blog/tags/nuug/nuug.rss

   1 <?xml version="1.0" encoding="utf-8"?>
   2 <rss version='2.0' xmlns:lj='http://www.livejournal.org/rss/lj/1.0/'>
   3         <channel>
   4                 <title>Petter Reinholdtsen - Entries tagged nuug</title>
   5                 <description>Entries tagged nuug</description>
   6                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/</link>
   7
   8
   9         <item>
  10                 <title>NUUGs spørreundersøkelse for 2012 endelig åpnet</title>
  11                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_sp_rreunders_kelse_for_2012_endelig__pnet.html</link>
  12                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_sp_rreunders_kelse_for_2012_endelig__pnet.html</guid>
  13                 <pubDate>Wed, 10 Oct 2012 23:00:00 +0200</pubDate>
  14                 <description>&lt;p&gt;Etter flere års pause fikk vi i NUUG endelig i dag
  15 &lt;a href=&quot;http://lists.nuug.no/pipermail/interesserte/2012-October/000505.html&quot;&gt;annonsert
  16 spørreundersøkelse&lt;/a&gt; for medlemmer og likesinnede personer.  Siste
  17 undersøkelse var i 2009, så det blir interessant å se hvordan svarene
  18 har endret seg siden da.&lt;/p&gt;
  19
  20 &lt;p&gt;Alle kan delta.
  21 &lt;a href=&quot;https://nettskjema.uio.no/answer/45826.html&quot;&gt;Skjemaet&lt;/a&gt; har
  22 har 27 spørsmål og vil ta om lag fem minutt å fylle ut.&lt;/p&gt;
  23 </description>
  24         </item>
  25
  26         <item>
  27                 <title>NUUGs høringsuttalelse til DIFIs forslag om å kaste ut ODF fra statens standardkatalog</title>
  28                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_h_ringsuttalelse_til_DIFIs_forslag_om___kaste_ut_ODF_fra_statens_standardkatalog.html</link>
  29                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_h_ringsuttalelse_til_DIFIs_forslag_om___kaste_ut_ODF_fra_statens_standardkatalog.html</guid>
  30                 <pubDate>Mon, 1 Oct 2012 08:20:00 +0200</pubDate>
  31                 <description>&lt;p&gt;Som jeg
  32 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html&quot;&gt;skrev
  33 i juni&lt;/a&gt; har DIFI foreslått å fjerne krav om å bruke ODF til
  34 utveksling av redigerbare dokumenter med det offentlige, og
  35 derigjennom tvinge innbyggerne til å forholde seg til formatene til MS
  36 Office når en kommuniserer med det offentlige.&lt;/p&gt;
  37
  38 &lt;p&gt;I går kveld fikk vi i &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/&quot;&gt;NUUG&lt;/a&gt;
  39 fullført vår høringsuttalelse og sendt den inn til DIFI.  Du finner
  40 &lt;a href=&quot;http://wiki.nuug.no/uttalelser/201209-forskrift-standardkatalog&quot;&gt;uttalelsen
  41 på wikien&lt;/a&gt;.  Ta en titt.  Fristen for å sende inn uttalelse var i
  42 går søndag, men en får kanskje sitt innspill med hvis en sender i
  43 dag.&lt;/p&gt;
  44 </description>
  45         </item>
  46
  47         <item>
  48                 <title>E-valg, fortsatt en dårlig idé (evaluering legges frem i Oslo)</title>
  49                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/E_valg__fortsatt_en_d_rlig_id___evaluering_legges_frem_i_Oslo_.html</link>
  50                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/E_valg__fortsatt_en_d_rlig_id___evaluering_legges_frem_i_Oslo_.html</guid>
  51                 <pubDate>Tue, 11 Sep 2012 10:30:00 +0200</pubDate>
  52                 <description>&lt;p&gt;I 2006 var forslaget om å gjennomføre politiske valg over Internet
  53 ute på høring, og
  54 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-2006-09.pdf&quot;&gt;NUUG
  55 skrev en høringsuttalelse&lt;/a&gt; (som EFN endte opp med å støtte), som
  56 fortsatt er like aktuell.  Jeg ble minnet på om den da jeg leste et
  57 innlegg i Bergens Tidende med tittelen
  58 &lt;a href=&quot;http://blogg.bt.no/preik/2012/09/11/e-valg/&quot;&gt;En dårlig idé&lt;/a&gt;
  59 som poengterer hvor viktig det er å holde fast ved at vi skal ha
  60 hemmelige valg i Norge, og at det nødvendigvis fører til at vi ikke
  61 kan ha valg over Internet.&lt;/p&gt;
  62
  63 &lt;p&gt;Innlegget i BT forteller at det skal være et
  64 &lt;a href=&quot;http://www.samfunnsforskning.no/ISF-intern/ISF-Agenda/E-valg-i-et-demokratisk-perspektiv&quot;&gt;seminar
  65 om evalueringen av e-valgforsøket&lt;/a&gt; på Litteraturhuset i morgen
  66 2012-09-12 9-11:45.  Jeg hadde ikke fått med meg dette før nå, og
  67 kommer meg nok dessverre ikke innom, men håper det møter mange som
  68 fortsatt kan bidra til å få skutt ned e-valgsgalskapen.&lt;/p&gt;
  69
  70 &lt;p&gt;Det er lenge siden 2006, og jeg regner med at de fleste av mine
  71 lesere har glemt eller ikke har lest høringsuttalelsen fra NUUG.  Jeg
  72 gjengir den derfor her i sin helhet.&lt;/p&gt;
  73
  74 &lt;blockquote&gt;
  75 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Høringsuttalelse fra NUUG og EFN om elektronisk
  76 stemmegivning&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
  77
  78 &lt;p&gt;Petter Reinholdtsen
  79 &lt;br&gt;Leder i foreningen NUUG
  80 &lt;br&gt;2006-09-30&lt;/p&gt;
  81
  82 &lt;p&gt;Foreningene NUUG og EFN er glade for å ha blitt invitert til å
  83 kommentere utredningen om elektronisk stemmegivning, og håper våre
  84 innspill kan komme til nytte. Denne uttalelsen er ført i pennen av
  85 NUUGs leder Petter Reinholdtsen med innspill fra Tore Audun Høie, Erik
  86 Naggum og Håvard Fosseng.&lt;/p&gt;
  87
  88 &lt;p&gt;Når en vurderer elektronisk stemmegivning, så tror vi det er viktig
  89 å ha prinsippene for gode valg i bakhodet. Vi har tatt utgangspunkt i
  90 listen fra Cranor, L.F. og Cytron, R.K. i &quot;Design and Implementation
  91 of a Security-Conscious Electronic Polling System&quot;, som oppsummerer
  92 hvilke egenskaper som er viktige:&lt;/p&gt;
  93
  94 &lt;ul&gt;
  95
  96 &lt;li&gt;Nøyaktig - et system er nøyaktig hvis det ikke er mulig å endre en
  97 stemme, det ikke er mulig å fjerne en gyldig stemme fra den endelige
  98 opptellingen og det ikke er mulig for en ugyldig stemme å bli talt med
  99 i den endelige opptellingen. Fullstendig nøyaktige systemer sikrer at
 100 den endelige opptellingen er perfekt, enten ved sikre at
 101 unøyaktigheter ikke kan bli introdusert eller kan oppdages og
 102 korrigert for. Delvis nøyaktige systemer kan oppdage men ikke
 103 nødvendigvis korrigere unøyaktigheter.&lt;/li&gt;
 104
 105 &lt;li&gt;Demokratisk - et system er demokratisk hvis kun de som har lov til
 106 å stemme kan stemme, og det sikrer at hver av dem kun kan stemme en
 107 gang.&lt;/li&gt;
 108
 109 &lt;li&gt;Hemmelig - et system er hemmelig hvis ingen, hverken de som
 110 arrangerer valget eller noen andre kan knytte en stemmeseddel til den
 111 som avga den, og ingen stemmegiver kan bevise at han eller hun stemte
 112 på en bestemt måte. Dette er spesielt viktig for å hindre kjøp og salg
 113 av stemmer og at personer kan tvinges til å stemme på en bestemt
 114 måte.&lt;/li&gt;
 115
 116 &lt;li&gt;Etterprøvbart - et system er etterprøvbart hvis hvem som helst
 117 uavhengig kan kontrollere at opptellingen er korrekt.&lt;/li&gt;
 118
 119 &lt;/ul&gt;
 120
 121 &lt;p&gt;Et demokratisk valg må sikre at disse punktene er oppfylt. Det er
 122 med den bakgrunn vi vurderer elektronisk stemmegivning.&lt;/p&gt;
 123
 124 &lt;p&gt;Nøyaktig opptelling kan kun oppnås hvis alle steg i
 125 opptellingsprosessen kan kontrolleres og verifiseres. Det må ikke må
 126 være mulig å fjerne eller endre avgitte stemmer, og heller ikke mulig
 127 å legge inn flere stemmer enn det som faktisk er avgitt. Elektronisk
 128 lagring av avgitte stemmer kan gjør det svært enkelt å endre på
 129 avgitte stemmer uten at det er mulig å oppdage det i
 130 ettertid. Elektronisk lagring vil også gjøre det mulig å lagre en
 131 annen stemme enn det som er blitt avgitt, selv om det så korrekt ut
 132 for den som avga stemmen. Vi mener derfor det er viktig at elektronisk
 133 stemmegivning gjøres via papir eller tilsvarende, slik at de som
 134 stemmer kan kontrollere at den stemmen de har avgitt er den som blir
 135 talt opp. I Australia brukes det et system der de som stemmer gjør
 136 sitt valg på en skjerm, og stemmen så skrives ut på en papirrull som
 137 sjekkes av den som stemmer før papirrullen leses inn av
 138 opptellingssystemet. En sikrer slik at hver enkelt stemme kan
 139 kontrolleres på nytt.&lt;/p&gt;
 140
 141 &lt;p&gt;Etterprøvbarhet kan kun oppnås hvis hver enkelt stemmegiver kan
 142 kontrollere hele systemet som brukes for stemmegivning. For at dette
 143 skal være mulig er en nødvendig betingelse at en har innsyn i hvordan
 144 systemene er satt sammen, og hvordan de brukes. Selv om de aller
 145 fleste ikke selv vil kunne gjennomføre en slik kontroll, er det viktig
 146 at flere uavhengige eksperter kan sjekke systemet. Velgerne bør kunne
 147 velge hvilke eksperter de vil stole på. Dette forutsetter blant annet
 148 tilgang til kildekoden og informasjon om hvordan de ulike delene av
 149 det totale stemmegivingssystemet er koblet. Lukkede systemer der
 150 kildekoden ikke er tilgjengelig og en ikke kan kontrollere systemene
 151 som brukes under selve valgene, er sårbare for trojanere (programvare
 152 som gjør noe annet og/eller mer enn det leverandøren sier den skal,
 153 f.eks. endre sluttresulatet av en opptelling) og påvirkning fra
 154 leverandøren. Det er påstander om slikt i USA på maskiner fra Diebold
 155 og Siebel allerede. Det finnes i dag flere tilgjengelige fri
 156 programvaresystemer for elektronisk stemmegiving og opptelling. Fri
 157 programvare sikrer brukeren kontroll over datasystemene. Slike
 158 systemer er tilgjengelig fra OpenSourceVoting og ACTs elektroniske
 159 valgsystem som ble brukt i det australske parlamentvalget 2001 og
 160 2004. For å sikre at det er mulig å gjennomføre omtellinger må hver
 161 enkelt stemme lagres på ikke-elektronisk format (f.eks. papir), og et
 162 slikt papirspor må sikres slik at de ikke kan endres i ettertid.
 163
 164 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Vellykkede elektroniske valgsystemer&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 165
 166 &lt;p&gt;I Venezuela fungerte avstemmingsmaskinene slik at de som stemte
 167 markerte det de stemte på en skjerm, og valgene ble skrevet på en
 168 papirrull som den som stemmer så de kunne sjekke for å kontrollere at
 169 de valgene som ble gjort kom med på papirrullen. Deretter ble
 170 voteringstallene sendt elektronisk fra hver maskin til tre uavhengige
 171 opptellingsgrupper (hvorav en av dem var Carter-senteret), som talte
 172 opp stemmene. Alle måtte være enige for å godkjenne resultatet. Hvis
 173 det var avvik så kunne en gå helt ned på papirrull-nivå for å sjekke
 174 resultatet. Det har dog blitt hevdet at oppbevaringen av papirrullene
 175 ble overlatt til regimet, slik at kontrollmuligheten ble fjernet. Det
 176 er likevel mulig å organisere seg slik at det blir vanskelig å
 177 forfalske valgresultatet ved å bytte ut eller endre rullene.&lt;/p&gt;
 178
 179 &lt;p&gt;India har et elektronisk voteringssystem som ble tatt i bruk i
 180 1989. Det består av to ulike enheter, en opptellingsenhet og en
 181 avstemmingsenhet. Systemet sikrer hemmelig valg, er vanskelig å
 182 påvirke, men mangler oppbevaring av hver enkelt stemme på et
 183 ikke-elektronisk format, noe som gjør omtelling umulig.&lt;/p&gt;
 184
 185 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Mindre vellykkede elektroniske valgsystemer&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 186
 187 &lt;p&gt;I USA finnes en rekke ulike leverandører av elektroniske
 188 valgsystemer, og det er dokumentert svakheter med flere av
 189 dem. F.eks. har forskerne Ariel J. Feldman, J. Alex Halderman, og
 190 Edward W. Felten ved Universitetet i Princeton dokumentert hvordan
 191 systemet fra Diebold kan manipuleres til gi uriktig
 192 avstemmingsresultat. Det er også indikasjoner på at noen av systemene
 193 kan påvirkes av leverandøren via telelinjer. Robert F. Kennedy Jr. har
 194 nylig i en artikkel fortalt om flere avvik fra valget i 2004. Norge
 195 bør unngå systemer som kan manipuleres slik det rapporteres om fra
 196 USA.&lt;/p&gt;
 197
 198 &lt;p&gt;Universitetet i Oslo skal denne høsten gjennomføre elektronisk valg
 199 på Dekan ved Det teologiske fakultet. Universitetsstyret har godkjent
 200 et valgsystem der de som arrangerer valget har mulighet til å se hvem
 201 som har stemt hva, samt hver deltager i valget kan endre sin stemme i
 202 ettertid (ikke-hemmelig), de som administrerer datasystemet kan
 203 påvirke valgresultatet ved å endre, trekke fra eller legge til stemmer
 204 (ikke-nøyaktig), og det ikke nødvendigvis er mulig å oppdage at slik
 205 påvirkning har funnet sted (ikke etterprøvbart). Webbaserte
 206 valgsystemer uten spesiell klientprogramvare vil ha flere av disse
 207 problemene.&lt;/p&gt;
 208
 209 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Konkrete kommentarer til rapporten&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 210
 211 &lt;p&gt;Rapporten nevner ikke muligheten for å påvirke valgresultatet via
 212 trojansk type kode. Siebel blir beskyldt for dette i USA. Vi advarer
 213 mot bruk av lukket kildekode, fordi dette i prinsippet innebærer å
 214 stole blindt på leverandøren. Det bør ikke vere begrenset hvem som kan
 215 kontrollere at systemet gjør det det skal, og dette tilsier bruk av
 216 fri programvare.&lt;/p&gt;
 217
 218 &lt;p&gt;Rapporten anbefaler lukket kode fordi kjeltringer kan finne ut
 219 sikkerhetsmekanismene ved å lese kode. Det er ikke en god idé å basere
 220 seg på at sikkerhetsmekanismene er beskyttet pga. at ingen kjenner til
 221 hvordan de fungerer. Som eksempelet fra USA viser, kan man godt
 222 mistenke leverandøren for å jukse med systemet. Selve det at en slik
 223 mistanke eksisterer, og ikke kan fjernes/reduseres ved uavhengig
 224 inspeksjon, er et problem for demokratiet. Et sikkert system må være
 225 sikkert selv om noen med uærlige hensikter kjenner til hvordan det
 226 fungerer. Australia har allerede gjennomført vellykkede valg basert på
 227 et fri programvaresystem.&lt;/p&gt;
 228
 229 &lt;p&gt;Driften av totalsystemet blir ofret liten oppmerksomhet i
 230 rapporten. I et driftopplegg ligger mange sikkerhetsutfordringer som
 231 bør vurderes nøye.&lt;/p&gt;
 232
 233 &lt;p&gt;Definisjonen av brannmur i rapporten er feil, for eksempel sies at
 234 &quot;brannmuren er selv immun mot inntrengning&quot;. Dette er ikke riktig. Det
 235 er fullt mulig å ha brannmurer med sikkerhetsproblemer som utnyttes
 236 til å trenge inn i dem. I tillegg antar man at all trafikk går gjennom
 237 brannmuren. I store applikasjoner, som et valgsystem vil være, kreves
 238 et system av brannmurer og andre tiltak som vi kaller
 239 sikkerhetsarkitektur. Rapporten burde komme inn på behovet for en
 240 sikkerhetsarkitektur.. Selv med en gjennomarbeidet
 241 sikkerhetsarkitektur kan det være at man overser muligheter for å
 242 unngå brannmurene. Rapporten snakker om brannmur i entall, mens det
 243 nok er nødvendig å sikre et valgsystem med flere lag av
 244 sikringstiltak, og dermed vil være behov for flere brannmurer. En
 245 brannmur kan være bygd basert på visse antagelser og standarder. En
 246 annen brannmur kan bygge på et annet sett antagelser, og stoppe
 247 trafikk som den første ikke tar høyde for.
 248
 249 &lt;p&gt;Rapporten indikerer dårlige kunnskaper om brannmur, og dette igjen
 250 antyder dårlige kunnskaper om datasikkerhet generelt, og dette bør
 251 forbedres. For eksempel er driften ansvarlig for operativ
 252 sikkerhetsarkitektur, og vi har hatt adskillige diskusjoner i NUUG om
 253 hvor vanskelig dette er. Hva hjelper en brannmur hvis den er feil
 254 konfigurert eller ikke oppdatert?&lt;/p&gt;
 255
 256 &lt;p&gt;Muligheten for sikkerhetsovervåkning kan vi ikke se er nevnt i
 257 rapporten. Dette er vanskelig og dyrt, men bør vurderes for å kunne
 258 oppdage systemavvik under valget. Sikkerhetsovervåkning kan inngå som
 259 ledd i sikkerhetsarkitekturen.&lt;/p&gt;
 260
 261 &lt;p&gt;Det har blitt rapportert i pressen at USA ikke bør kjøpe
 262 Lenovo-maskiner etter at selskapet som lager dem ble solgt fra IBM til
 263 et kinesisk selskap. I Norge kan vi ikke trekke tingene like langt da
 264 vi mangler nødvendig dataindustri, men vi bør satse på at
 265 applikasjoner viktige for rikets sikkerhet i størst mulig utstrekning
 266 kjører programvare der vi har innsyn i hvordan den er satt sammen. Det
 267 er viktig at vi sikrer at programvare viktige for rikets sikkerhet kan
 268 sjekkes/verifiseres av eksperter vi selv velger. Når det gjelder
 269 valgsystemer må «vi» være velgerne, ikke bare myndighetsapparatet. I
 270 tilfelle en ikke kan bruke fri programvare, bør en ivareta en sunn
 271 kritisk sans med hensyn til hvorfra og av hvem vi kjøper. På grunn av
 272 tendenser i USA til å i uheldig stor grad fokusere på
 273 kontrollmekanismer som eksempelvis Echelon og Palladium kan det hevdes
 274 at det hefter betenkeligheter ved innkjøp herfra.&lt;/p&gt;
 275
 276 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Referanser&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 277
 278 &lt;ul&gt;
 279
 280 &lt;li&gt;Cranor, L.F. og Cytron, R.K., &quot;Design and Implementation of a
 281 Security-Conscious Electronic Polling System&quot; Washington University
 282 Computer Science Technical Report WUCS-96-02. February 1996
 283 http://www.cs.wustl.edu/cs/techreports/1996/wucs-96-02.ps.Z&lt;/li&gt;
 284
 285 &lt;li&gt;Det australske valgsystemet, inkludert kildekoden tilgjengelig som
 286 fri programvare http://www.elections.act.gov.au/Elecvote.html&lt;/li&gt;
 287
 288 &lt;li&gt;Smartmatics SAES voting system used in venesuela 2004
 289 http://www.smartmatic.com/solutions_03-1.htm&lt;/li&gt;
 290
 291 &lt;li&gt;Blackboxvoting, interessegruppe i USA med fokus på valgfusk
 292 vha. elektroniske valgsystemer http://www.blackboxvoting.org/&lt;/li&gt;
 293
 294 &lt;li&gt;VerifiedVoting, interessegruppe i USA med fokus på at også
 295 elektroniske valgsystemer må være
 296 etterprøvbare. http://www.verifiedvoting.org/&lt;/li&gt;
 297
 298 &lt;li&gt;Blue Screen Democracy - fri programvareprosjekt som har utviklet
 299 elektronisk stemmegivingssystem
 300 http://bluescreen.sourceforge.net/&lt;/li&gt;
 301
 302 &lt;li&gt;Indias elektroniske avstemmingssystem (Wikipedia)
 303 http://en.wikipedia.org/wiki/Indian_voting_machines&lt;/li&gt;
 304
 305 &lt;li&gt;Security Analysis of the Diebold AccuVote-TS Voting Machine av
 306 Ariel J. Feldman, J. Alex Halderman, og Edward
 307 W. Felten. http://itpolicy.princeton.edu/voting/
 308 http://coblitz.codeen.org:3125/itpolicy.princeton.edu/voting/videos/ts-voting.wmv&lt;/li&gt;
 309
 310 &lt;li&gt;Was the 2004 Election Stolen? av Robert F. Kennedy
 311 Jr. http://www.rollingstone.com/news/story/10432334/was_the_2004_election_stolen&lt;/li&gt;
 312
 313 &lt;li&gt;Styreframlegg om elektronisk votering ved
 314 UiO. http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/protokoll.xml
 315 http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/vsak-14.pdf
 316 http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/vsak-14-vedlegg.pdf&lt;/li&gt;
 317
 318 &lt;li&gt;Elektroniske valg - muligheter, problemer og noen løsninger
 319 Semesteroppgave i STV620 - Demokratiske valg
 320 http://www.afin.uio.no/forskning/notater/4_01.html&lt;/li&gt;
 321
 322 &lt;li&gt;NUUG - Norwegian Unix User Group http://www.nuug.no/&lt;/li&gt;
 323
 324 &lt;li&gt;EFN - Elektronisk forpost Norge http://www.efn.no/&lt;/li&gt;
 325
 326 &lt;/ul&gt;
 327 &lt;/blockquote&gt;
 328
 329 &lt;p&gt;Som alltid med valg er det ikke viktigst hva folk stemmer på, men
 330 hvem som teller opp stemmene...  Hvis du er interessert i temaet
 331 e-valg, så har NUUG siden 2006 oppdatert
 332 &lt;a href=&quot;http://wiki.nuug.no/uttalelser/2006-elektronisk-stemmegiving&quot;&gt;NUUGs
 333 wikiside om høringen&lt;/a&gt; med aktuelle og interessante referanser og
 334 artikler.  Ta en titt der hvis du vil lese mer. :)&lt;/p&gt;
 335 </description>
 336         </item>
 337
 338         <item>
 339                 <title>OOXML og standardisering</title>
 340                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/OOXML_og_standardisering.html</link>
 341                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/OOXML_og_standardisering.html</guid>
 342                 <pubDate>Wed, 25 Jul 2012 21:10:00 +0200</pubDate>
 343                 <description>&lt;p&gt;DIFI har
 344 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html&quot;&gt;en
 345 høring gående&lt;/a&gt; om ny versjon av statens standardkatalog, med frist
 346 2012-09-30, der det foreslås å fjerne ODF fra katalogen og ta inn ISO
 347 OOXML.  I den anledning minnes jeg
 348 &lt;a href=&quot;http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Refkat_v2.pdf&quot;&gt;notatet
 349 FAD skrev&lt;/a&gt; da versjon 2 av standardkatalogen var under
 350 utarbeidelse, da FAD og DIFI fortsatt forsto poenget med og verdien av
 351 frie og åpne standarder.&lt;/p&gt;
 352
 353 &lt;p&gt;Det er mange som tror at OOXML er ett spesifikt format, men det
 354 brukes ofte som fellesbetegnelse for både formatet spesifisert av
 355 ECMA, ISO, og formatet produsert av Microsoft Office (aka docx), som
 356 dessverre ikke er det samme formatet.  Fra en av de som implementerte
 357 støtte for docx-formatet i KDE fikk jeg høre at ISO-spesifikasjonen
 358 var en nyttig referanse, men at det var mange avvik som gjorde at en
 359 ikke kunne gå ut ifra at Microsoft Office produserte dokumenter i
 360 henhold til ISO-spesifikasjonen.&lt;/p&gt;
 361
 362 &lt;p&gt;ISOs OOXML-spesifikasjon har (eller hadde, usikker på om
 363 kommentaren er oppdatert) i følge
 364 &lt;a href=&quot;http://surguy.net/articles/ooxml-validation-and-technical-review.xml&quot;&gt;Inigo
 365 Surguy&lt;/a&gt; feil i mer enn 10% av eksemplene, noe som i tillegg gjør
 366 det vanskelig å bruke spesifikasjonen til å implementere støtte for
 367 ISO OOXML.  Jeg har ingen erfaring med å validere OOXML-dokumenter
 368 selv, men ser at
 369 &lt;a href=&quot;http://www.microsoft.com/en-us/download/details.aspx?id=5124&quot;&gt;Microsoft
 370 har laget en validator&lt;/a&gt; som jeg ikke kan teste da den kun er
 371 tilgjengelig på MS Windows.  Finner også en annen kalt
 372 &lt;a href=&quot;http://code.google.com/p/officeotron/&quot;&gt;Office-O-Tron&lt;/A&gt; som
 373 er oppdatert i fjor.  Lurer på om de validerer at dokumenter er i
 374 formatet til Microsoft office, eller om de validerer at de er i
 375 henhold til formatene spesifisert av ECMA og ISO. Det hadde også vært
 376 interessant å se om docx-dokumentene publisert av det offentlige er
 377 gyldige ISO OOXML-dokumenter.&lt;/p&gt;
 378 </description>
 379         </item>
 380
 381         <item>
 382                 <title>Free Culture in Norwegian - 5 chapters done, 74 percent left to do</title>
 383                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Free_Culture_in_Norwegian___5_chapters_done__74_percent_left_to_do.html</link>
 384                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Free_Culture_in_Norwegian___5_chapters_done__74_percent_left_to_do.html</guid>
 385                 <pubDate>Sat, 21 Jul 2012 20:00:00 +0200</pubDate>
 386                 <description>&lt;p&gt;I reported earlier that I am working on
 387 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html&quot;&gt;a
 388 norwegian version&lt;/a&gt; of the book
 389 &lt;a href=&quot;http://free-culture.cc/&quot;&gt;Free Culture&lt;/a&gt; by Lawrence Lessig.
 390 Progress is good, and yesterday I got a major contribution from Anders
 391 Hagen Jarmund completing chapter six.  The source files as well as a
 392 PDF and EPUB version of this book are available from
 393 &lt;a href=&quot;https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig&quot;&gt;github&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
 394
 395 &lt;p&gt;I am happy to report that the draft for the first two chapters
 396 (preface, introduction) is complete, and three other chapters are also
 397 completely translated.  This completes 26 percent of the number of
 398 strings (equivalent to paragraphs) in the book, and there is thus 74
 399 percent left to translate.  A graph of the progress is present at the
 400 bottom of the github project page.  There is still room for more
 401 contributors.  Get in touch or send github pull requests with fixes if
 402 you got time and are willing to help make this book make it to
 403 print. :)&lt;/p&gt;
 404
 405 &lt;p&gt;The book translation framework could also be a good basis for other
 406 translations, if you want the book to be available in your
 407 language.&lt;/p&gt;
 408 </description>
 409         </item>
 410
 411         <item>
 412                 <title>Call for help from docbook expert to tag Free Culture by Lawrence Lessig</title>
 413                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Call_for_help_from_docbook_expert_to_tag_Free_Culture_by_Lawrence_Lessig.html</link>
 414                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Call_for_help_from_docbook_expert_to_tag_Free_Culture_by_Lawrence_Lessig.html</guid>
 415                 <pubDate>Mon, 16 Jul 2012 22:50:00 +0200</pubDate>
 416                 <description>&lt;p&gt;I am currently working on a
 417 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html&quot;&gt;project
 418 to translate&lt;/a&gt; the book
 419 &lt;a href=&quot;http://free-culture.cc/&quot;&gt;Free Culture&lt;/a&gt; by Lawrence Lessig
 420 to Norwegian.  And the source we base our translation on is the
 421 &lt;a href=&quot;http://en.wikipedia.org/wiki/DocBook&quot;&gt;docbook&lt;/a&gt; version, to
 422 allow us to use po4a and .po files to handle the translation, and for
 423 this to work well the docbook source document need to be properly
 424 tagged.  The source files of this project is available from
 425 &lt;a href=&quot;https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig&quot;&gt;github&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
 426
 427 &lt;p&gt;The problem is that the docbook source have flaws, and we have
 428 no-one involved in the project that is a docbook expert.  Is there a
 429 docbook expert somewhere that is interested in helping us create a
 430 well tagged docbook version of the book, and adjust our build process
 431 for the PDF, EPUB and HTML version of the book?  This will provide a
 432 well tagged English version (our source document), and make it a lot
 433 easier for us to create a good Norwegian version.  If you can and want
 434 to help, please get in touch with me or fork the github project and
 435 send pull requests with fixes. :)&lt;/p&gt;
 436 </description>
 437         </item>
 438
 439         <item>
 440                 <title>Fri programvare - &quot;fri&quot; som i &quot;talefrihet&quot;, ikke som i &quot;fri bar&quot;</title>
 441                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_programvare____fri__som_i__talefrihet___ikke_som_i__fri_bar_.html</link>
 442                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_programvare____fri__som_i__talefrihet___ikke_som_i__fri_bar_.html</guid>
 443                 <pubDate>Sun, 15 Jul 2012 21:20:00 +0200</pubDate>
 444                 <description>&lt;p&gt;Et ofte brukt sitat i fri programvareverden er Stallman-sitatet
 445 «&lt;a href=&quot;http://www.gnu.org/philosophy/free-sw.html.en&quot;&gt;Free Software,
 446 &quot;free&quot; as in &quot;free speech&quot;, not as in &quot;free beer&quot;&lt;/a&gt;».  Men det er
 447 ikke direkte overførbart til norsk, da det baserer seg på koblingen
 448 gratis/fri på engelsk.  En direkte oversettelse ville være «Fri
 449 programvare, &quot;fri&quot; som i &quot;talefrihet&quot;, ikke som &quot;gratis øl&quot;», og det
 450 går jo glipp av poenget.  I forbindelse med at vi er
 451 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html&quot;&gt;igang
 452 med å oversette&lt;/a&gt; &lt;a href=&quot;http://free-culture.cc/&quot;&gt;Free Culture&lt;/a&gt;
 453 av Lawrence Lessig, måtte jeg forsøke a finne en bedre
 454 oversettelse.&lt;/p&gt;
 455
 456 &lt;p&gt;Mitt forslag til oversettelse blir dermed å droppe ølet, og heller
 457 fokusere på det kjente norske uttrykket &quot;fri bar&quot;.  Dermed blir
 458 oversettelsen «Fri programvare - &quot;fri&quot; som i &quot;talefrihet&quot;, ikke som i
 459 &quot;fri bar&quot;».&lt;/p&gt;
 460
 461 &lt;p&gt;Noen som har bedre forslag?&lt;/p&gt;
 462
 463 &lt;p&gt;Forøvrig bruker jeg fri programvare som et samlebegrep på norsk for
 464 begge de engelske uttrykkene Free Software og Open Source, jamfør
 465 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/dokumenter/folder-friprogramvare.pdf&quot;&gt;NUUGs
 466 lille folder om temaet&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
 467 </description>
 468         </item>
 469
 470         <item>
 471                 <title>Dugnad for å sende norsk versjon av Free Culture til stortingets representanter!</title>
 472                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html</link>
 473                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html</guid>
 474                 <pubDate>Wed, 11 Jul 2012 09:00:00 +0200</pubDate>
 475                 <description>&lt;p&gt;Da opphavsrettsloven ble revidert i forrige runde rundt 2005, var
 476 det skummelt å se hvor lite stortingsrepresentantene forsto hvordan
 477 Internet påvirket folks forhold til kulturuttrykk, og min venn Vidar
 478 og jeg spekulert på at det hadde kanskje vært fornuftig om samtlige
 479 representanter fikk en norsk utgave av boken
 480 &lt;a href=&quot;http://free-culture.cc/&quot;&gt;Free Culture&lt;/a&gt; av Lawrence Lessig
 481 som forklarte litt om problemstillingene.  Vi endte opp med å
 482 prioritere utvikling i
 483 &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux&lt;/a&gt;-prosjektet i
 484 stedet, så den oversatte boken så aldri dagens lys.  Men i forrige uke
 485 ble jeg inspirert til å ta opp tråden og se om det er mulig å få til
 486 bokprosjektet denne gang, da det er tydelig at kulturdepartementet i
 487 sitt nye forsøk på å gjøre opphavsrettsloven enda mer ubalansert til
 488 fordel for forlag og store mediehus fortsatt trenger en annen vinkling
 489 i debatten.&lt;/p&gt;
 490
 491 &lt;p&gt;Planen min er å oversette boka på dugnad, sette den opp for
 492 trykking med en av de mange
 493 &lt;a href=&quot;http://no.wikipedia.org/wiki/Trykk_på_forespørsel&quot;&gt;trykk på
 494 forespørsel&lt;/a&gt;-tjenestene, skaffe sponsor til å finansiere trykking
 495 til stortingsrepresentantene og alle som har bidratt med
 496 oversettelser.  Kanskje vi også kan få en avtale med et forlag om
 497 publisering når boka er ferdig?  Kommentarene til
 498 &lt;a href=&quot;http://newth.net/eirik/2011/04/01/e-selvpublisering/&quot;&gt;Eirik
 499 Newth&lt;/a&gt; og
 500 &lt;a href=&quot;http://www.espen.com/norskblogg/archives/2008/09/erfaringer_med_publishing_on_demand.html&quot;&gt;Espen
 501 Andersen&lt;/a&gt; om erfaringene med selvpublisering og trykk på
 502 forespørsel er interessante og ikke avskrekkende, og jeg mistenker at
 503 &lt;a href=&quot;http://www.lulu.com/&quot;&gt;Lulu&lt;/a&gt; er en grei leverandør av
 504 trykketjenester til prosjektet.&lt;/p&gt;
 505
 506 &lt;p&gt;Jeg har satt opp
 507 &lt;a href=&quot;https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig&quot;&gt;et
 508 Github-prosjekt&lt;/a&gt; for a lage boken, basert på Docbook-utgaven jeg
 509 fant fra Hans Schou.  Skolelinux har hatt byggesystem for å lage
 510 oversatt HTML og PDF-utgave av Docbook-bøker i en årrekke, så jeg har
 511 kopiert og utvidet dette oppsettet.  Originalteksten er i Docbook, og
 512 oversettelsen gjøres i .po-filer med hjelp av vanlige
 513 oversetterverktøy brukt i fri programvareverden.  Dernest tar
 514 byggesystemet over og lager PDF og EPUB-utgave av den oversatte
 515 teksten.  Resultatet kan ses i Github-prosjektet.  For å komme raskt
 516 igang har jeg brukt maskinoversettelse av alle tekstbitene fra engelsk
 517 til norsk, noe som grovoversatte ca. 1300 av de ca. 1700 tekstbitene
 518 boken består av.  Jeg håper nå at flere kan bidra med å få
 519 oversettelsen på plass, slik at teksten kan være klar i løpet av
 520 høsten.  Når alt er oversatt må teksten gjennomgås for feil og
 521 konsistent språk.  Totalt er det nok mange timer som trengs for å
 522 gjennomføre oversettelsen.&lt;/p&gt;
 523
 524 &lt;p&gt;Økonomien i dette er ikke avskrekkende.  169
 525 stortingsrepresentanter og nesten like mange varamedlemmer bør få
 526 bøker, og estimert produduksjonskostnad for hver bok er rundt 6 EURO i
 527 følge et raskt estimat fra Lulu.  Jeg vet ennå ikke hvor mange sider
 528 det blir i størrelsen 5,5&quot; x 8.5&quot; (det er ca. 140 sider i A4-format),
 529 så jeg gjettet på 400 sider.  Jeg tror originalutgaven har nesten 400
 530 sider.  For 169*2 eksemplarer snakker vi om en trykkekostnad på
 531 ca. 2000 EURO, dvs. ca 15 000 NOK.  Det burde være mulig å finne en
 532 sponsor for å dekke en slik sum.  I tillegg kommer distribusjon og
 533 porto, som antagelig kommer på like mye.&lt;/p&gt;
 534
 535 &lt;p&gt;Kan du bidra med oversettelse og docbook-typesetting?  Ta kontakt
 536 og send patcher i github.  Jeg legger gjerne inn folk i prosjektet
 537 slik at du kan oppdatere direkte.&lt;/p&gt;
 538 </description>
 539         </item>
 540
 541         <item>
 542                 <title>Hvorfor leverer noen sent til Offentlig Elektronisk postjournal?</title>
 543                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_leverer_noen_sent_til_Offentlig_Elektronisk_postjournal_.html</link>
 544                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_leverer_noen_sent_til_Offentlig_Elektronisk_postjournal_.html</guid>
 545                 <pubDate>Thu, 5 Jul 2012 10:40:00 +0200</pubDate>
 546                 <description>&lt;p&gt;I forbindelse med NUUG-prosjektet for å
 547 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Postjournaler_i_det_offentlige___vanskelig_med_vilje_.html&quot;&gt;lage
 548 en samlet postjournal&lt;/a&gt;, har jeg som tidligere nevnt
 549 &lt;a href=&quot;https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep-deliverydates/&quot;&gt;samlet
 550 inn leveringstidspunkt&lt;/a&gt; for de ulike leverandørene av postjournaler
 551 til DIFIs &lt;a href=&quot;http://www.oep.no/&quot;&gt;Offentlig Elektronisk
 552 Postjournal&lt;/a&gt;.
 553 &lt;a href=&quot;https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&amp;name=postliste-oep-deliverydates&amp;query=select%20agency%2C%0A(julianday(datetime(&#39;now&#39;))%20-%20%0A%20julianday(min(%60deliverydate%60)))%2Fcount(*)%20as%20dayfreq%2C%0A%20count(*),max(deliverydate)%20as%20lastdelivery%0Afrom%20%60swdata%60%20group%20by%20agency%20order%20by%20dayfreq%20desc&quot;&gt;Leveringsfrekvensen&lt;/a&gt;
 554 ser i dag slik ut for de som har brukt mer enn 10 dager i snitt siden
 555 jeg startet innsamling av leveringsdato 2012-05-14&lt;/p&gt;
 556
 557 &lt;table border=&quot;1&quot;&gt;
 558 &lt;tr&gt; &lt;th&gt;agency&lt;/th&gt; &lt;th&gt;dayfreq&lt;/th&gt; &lt;th&gt;count(*)&lt;/th&gt; &lt;th&gt;lastdelivery&lt;/th&gt; &lt;/tr&gt;
 559 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Norges geologiske undersøkelse&lt;/td&gt; &lt;td&gt;27.0866579862&lt;/td&gt; &lt;td&gt;4&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2012-07-02T00:00:00&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
 560 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Kompetansesenter for distriktsutvikling&lt;/td&gt; &lt;td&gt;18.4488773149&lt;/td&gt; &lt;td&gt;3&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2012-06-20T00:00:00&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
 561 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Toll- og avgiftsdirektoratet&lt;/td&gt; &lt;td&gt;18.4488773149&lt;/td&gt; &lt;td&gt;3&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2012-07-04T00:00:00&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
 562 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Departementenes servicesenter&lt;/td&gt; &lt;td&gt;18.0866579862&lt;/td&gt; &lt;td&gt;4&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2012-06-29T00:00:00&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
 563 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Medietilsynet&lt;/td&gt; &lt;td&gt;14.5866579862&lt;/td&gt; &lt;td&gt;4&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2012-07-04T00:00:00&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
 564 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Politidirektoratet&lt;/td&gt; &lt;td&gt;14.3366579862&lt;/td&gt; &lt;td&gt;4&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2012-06-20T00:00:00&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
 565 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Fredskorpset&lt;/td&gt; &lt;td&gt;12.4693263889&lt;/td&gt; &lt;td&gt;5&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2012-06-22T00:00:00&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
 566 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Kunnskapsdepartementet&lt;/td&gt; &lt;td&gt;11.2693263889&lt;/td&gt; &lt;td&gt;5&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2012-07-05T00:00:00&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
 567 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Statens legemiddelverk&lt;/td&gt; &lt;td&gt;10.4780902778&lt;/td&gt; &lt;td&gt;7&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2012-06-29T00:00:00&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
 568 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Norsk Akkreditering&lt;/td&gt; &lt;td&gt;10.4488773149&lt;/td&gt; &lt;td&gt;3&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2012-07-02T00:00:00&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
 569 &lt;/table&gt;
 570
 571 &lt;p&gt;Basert på innsamlet leveringsfrekvens har jeg så sendt spørsmål til
 572 den offisielle epostadressen til de som har lavest leveringsfrekvens,
 573 og spurt dem hva som skjer.  Her er svarene jeg har fått så langt, som
 574 et knippe forklaringer til hvorfor det kan gå lang tid før offentlige
 575 postjournaler blir tilgjengelig for innbyggerne og pressen.&lt;/p&gt;
 576
 577 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Norges geologiske undersøkelse&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 578
 579 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
 580 &lt;p&gt;Subject: Hvor ofte leverer Norges geologiske undersøkelse til Offentlig Elektronisk postjournal?
 581 &lt;br&gt;Date: Fri, 08 Jun 2012 09:20:57 +0200&lt;/p&gt;
 582
 583 &lt;p&gt;Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til Offentlig
 584 Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det er lenge siden NGU leverte
 585 postjournalen sin sist.  Hvor ofte pleier NGU å levere til Offentlig
 586 Eletronisk Postjournal?  Er dere fornøyd med dagens leveringfrekvens?&lt;/p&gt;
 587
 588 &lt;hr/&gt;
 589
 590 &lt;p&gt;Subject: SV: Hvor ofte leverer Norges geologiske undersøkelse til Offentlig Elektronisk postjournal?
 591 &lt;br&gt;Date: Fri, 8 Jun 2012 12:49:35 +0200&lt;/p&gt;
 592
 593 &lt;p&gt;Hei&lt;/p&gt;
 594
 595 &lt;p&gt;NGUS fravær på OEP skyldes problemer vi har i forbindelse med
 596 oppgradering til ny versjon i vårt arkivsystem. Det jobbes med saken
 597 og jeg tror og håper at det snart skal være i orden. Normalt leverer
 598 vi til OEP 1 gang i uken.&lt;/p&gt;
 599 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
 600
 601 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Medietilsynet&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 602 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
 603 &lt;p&gt;Subject: Hvor ofte leverer Medietilsynet til Offentlig Elektronisk postjournal?
 604 &lt;br&gt;Date: Mon, 11 Jun 2012 13:29:23 +0200&lt;/p&gt;
 605
 606 &lt;p&gt;Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til Offentlig
 607 Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det er lenge siden Medietilsynet
 608 leverte postjournalen sin sist.  Hvor ofte pleier Medietilsynet å levere
 609 til Offentlig Eletronisk Postjournal?  Er dere fornøyd med dagens
 610 leveringfrekvens?&lt;/p&gt;
 611
 612 &lt;hr&gt;
 613 &lt;p&gt;Subject: SV: Hvor ofte leverer Medietilsynet til Offentlig Elektronisk postjournal?
 614 &lt;br&gt;Date: Tue, 12 Jun 2012 04:55:42 +0000&lt;/p&gt;
 615
 616 &lt;p&gt;Hei!&lt;/p&gt;
 617
 618 &lt;p&gt;Medietilsynet leverer normalt postlister en gang i uka.  Nå har vi
 619 tekniske problemer, derfor er vi forsinket.  Vi regner med å levere i
 620 løpet av denne uken. Ellers er vi fornøyd med dagens
 621 leveringsfrekvens.&lt;/p&gt;
 622 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
 623
 624 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Kunnskapsdepartementet&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 625 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
 626 &lt;p&gt;Subject: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
 627 &lt;br&gt;Date: Fri, 22 Jun 2012 21:03:01 +0200&lt;/p&gt;
 628
 629 &lt;p&gt;Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til Offentlig
 630 Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg at Kunnskapsdepartementet har levert
 631 postjournalen sin to ganger siden 2012-05-10, og sist 2012-05-16.  Hvor
 632 ofte pleier Kunnskapsdepartementet å levere til Offentlig Eletronisk
 633 Postjournal?  Er dere fornøyd med dagens leveringfrekvens?&lt;/p&gt;
 634
 635 &lt;hr/&gt;
 636
 637 &lt;p&gt;Subject: Re: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
 638 &lt;br&gt;Date: Wed, 27 Jun 2012 14:42:23 +0200&lt;/p&gt;
 639
 640 &lt;p&gt;Hei.  Kom denne eposten frem?  Har ikke sett noe svar, og andre
 641 institusjoner jeg har spurt om tilsvarende har svart i løpet av under en
 642 dag på tilsvarende spørsmål, så jeg begynner å lurer på om meldingen
 643 gikk tapt.&lt;/p&gt;
 644
 645 &lt;p&gt;[... kopi av opprinnelig epost ...]&lt;/p&gt;
 646
 647 &lt;hr/&gt;
 648 &lt;p&gt;Subject: Re: VS: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
 649 &lt;br&gt;Date: Wed, 27 Jun 2012 14:33:20 +0000&lt;/p&gt;
 650
 651 &lt;p&gt;Hei!&lt;/p&gt;
 652
 653 &lt;p&gt;Normalt leverer vi hver virkedag til OEP, med fem virkedagers
 654 forsinkelse.  Kunnskapsdepartementet har imidlertid ikke kunnet levere
 655 OEP pga innføringen av nytt saksbehandlingssystem 7. Mai.  Den
 656 etterfølgende streiken medførte så et større etterslep på
 657 journalføring som har gjort at vi har måttet prioritere dette fremfor
 658 offentlig journal.  Dette arbeidet har av flere sammenfallende årsaker
 659 tatt noe tid.  Vi håper imidlertid på at vi kan begynne å publisere
 660 offentlig journal igjen i løpet av denne uken, senest neste uke.  Vi
 661 gjenopptar da vår vanlige publiseringsfrekvens i tillegg til å få på
 662 plass de manglende journalene.&lt;/p&gt;
 663
 664 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
 665
 666
 667 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Norsk Akkreditering&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 668 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
 669 &lt;p&gt;Subject: Hvor ofte leverer Norsk Akkreditering til Offentlig Elektronisk postjournal?
 670 &lt;br&gt;Date: Thu, 28 Jun 2012 07:35:43 +0200&lt;/p&gt;
 671
 672 &lt;p&gt;Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til
 673 Offentlig Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det går lenge hver gang
 674 Norsk Akkreditering leverer postjournalen sin.  Hvor ofte pleier Norsk
 675 Akkreditering å levere til Offentlig Eletronisk Postjournal?  Er dere
 676 fornøyd med dagens leveringfrekvens?&lt;/p&gt;
 677
 678 &lt;hr/&gt;
 679
 680 &lt;p&gt;Subject: SV: Hvor ofte leverer Norsk Akkreditering til Offentlig Elektronisk postjournal?
 681 &lt;br&gt;Date: Mon, 2 Jul 2012 08:32:06 +0200&lt;/p&gt;
 682
 683 &lt;p&gt;Hei,&lt;/p&gt;
 684
 685 &lt;p&gt;Norsk Akkreditering har som ambisjon å levere til OEP 2 ganger i
 686 uken. Pga sykdom har dette vært vanskelig å gjennomføre i juni.&lt;/p&gt;
 687 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
 688
 689 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Toll- og avgiftsdirektoratet&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 690 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
 691 &lt;p&gt;Date: Tue, 03 Jul 2012 11:55:07 +0200
 692 &lt;br&gt;Subject: Hvor ofte leverer Toll- og avgiftsdirektoratet til Offentlig Elektronisk postjournal?&lt;/p&gt;
 693
 694
 695 &lt;p&gt;Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til
 696 Offentlig Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det går lenge hver gang
 697 Toll- og avgiftsdirektoratet leverer postjournalen sin til OEP, og at
 698 siste levering var 2012-06-06.  Hvor ofte pleier Toll- og
 699 avgiftsdirektoratet å levere til OEP?  Er dere fornøyd med dagens
 700 leveringfrekvens?&lt;/p&gt;
 701
 702 &lt;hr&gt;
 703
 704 &lt;p&gt;Date: Wed, 4 Jul 2012 09:33:18 +0000
 705 &lt;br&gt;Subject: SV: Hvor ofte leverer Toll- og avgiftsdirektoratet til Offentlig Elektronisk postjournal?&lt;/p&gt;
 706
 707 &lt;p&gt;Til: Petter Reinholdtsen&lt;/p&gt;
 708
 709 &lt;p&gt;Det vises til din e-post av 3. juli 2012.&lt;/p&gt;
 710
 711 &lt;p&gt;Våre rutiner tilsier at vår journal skal publiseres en gang pr. uke
 712 (hver torsdag). Vi søker så langt det er mulig å få dette til og har
 713 stort sett publisert iht rutinene siden vi kom opp på OEP.&lt;/p&gt;
 714
 715 &lt;p&gt;Pga ekstraordinære forhold ved vårt arkiv har vi i de siste ukene
 716 ikke hatt kapasitet til å opprettholde den publiseringsfrekvensen vi
 717 har fastsatt. Det er et begrenset antall medarbeidere som kan og skal
 718 kunne publisere våre journaler. Vi håper imidlertid at dette raskt vil
 719 bedres og vi er tilbake til den frekvens vi har satt oss som mål å ha.&lt;/p&gt;
 720
 721 &lt;p&gt;Vi beklager hvis dette har skapt vanskeligheter.&lt;/p&gt;
 722 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
 723
 724 &lt;p&gt;Like etter at jeg fikk svar ble OEP oppdatert med postjournaler fra
 725 alle disse etatene.  Antagelig tilfeldig, men jeg ser ikke bort fra at
 726 det kan ha virket motiverende for å få på plass leveringen at de ser
 727 at det er interesse for leveringen til OEP.&lt;/p&gt;
 728 </description>
 729         </item>
 730
 731         <item>
 732                 <title>Medietilsynets syn på om Frikanalen bør være ukryptert på det digitale bakkenettet</title>
 733                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Medietilsynets_syn_p__om_Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html</link>
 734                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Medietilsynets_syn_p__om_Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html</guid>
 735                 <pubDate>Wed, 4 Jul 2012 14:20:00 +0200</pubDate>
 736                 <description>I forgårs fikk jeg endelig svar fra Medietilsynet på min epost med
 737 spørmål om hvorfor &lt;a href=&quot;http://www.frikanalen.no/&quot;&gt;Frikanalen&lt;/a&gt;
 738 er kryptert på RiksTV.  De toer sine hender:
 739
 740 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
 741 &lt;p&gt;Date: Mon, 2 Jul 2012 08:15:38 +0000
 742 &lt;br&gt;From: Arve Lindboe &amp;lt;Arve.Lindboe (at) medietilsynet.no&amp;gt;
 743 &lt;br&gt;To: Petter Reinholdtsen
 744 &lt;br&gt;CC: Arthur Garnes &amp;lt;Arthur.Garnes (at) rikstv.no&amp;gt;,
 745    postmottak (at) sd.dep.no, post (at) frikanalen.no
 746 &lt;br&gt;Subject: Spørsmål om kryptering av Frikanalen i det digitale bakkenetttet for fjernsyn&lt;/p&gt;
 747
 748 &lt;p&gt;Vi viser til Deres spørsmål av 27. mai i år til RiksTV,
 749 Samferdselsdepartementet og Medietilsynet, og til RiksTVs svar av
 750 1. juli til Dem, som vi har mottatt i kopi.&lt;/p&gt;
 751
 752 &lt;p&gt;For ordens skyld vil vi orientere om at Medietilsynet har visse
 753 tilsynsoppgaver knyttet til kapittel 3 i NTVs konsesjon for
 754 opprettelse og drift av det digitale bakkenettet for fjernsyn. Av
 755 pkt. 3.5 i denne konsesjonen går det bl.a. fram at NRKs
 756 kjernetilbud/allmennkringkastingstilbud... «skal være tilgjengelig
 757 uten betaling og ha lik dekning.» For distribusjon av innhold utenfor
 758 NRKs tilbud er det ikke tatt inn noen tilsvarende forutsetning i
 759 konsesjonen.&lt;/p&gt;
 760
 761 &lt;p&gt;Medietilsynets mandat omfatter ikke spørsmålet om kryptering og
 762 administrasjon av engangsavgift knyttet til adgangskontrollsystem for
 763 NTVs formidling, og tilsynet kan derfor ikke ta stilling til de
 764 spørsmålene De reiser i tilknytning til det.&lt;/p&gt;
 765
 766 &lt;p&gt;Mvh&lt;/p&gt;
 767
 768 &lt;p&gt;Arve Lindboe&lt;/p&gt;
 769
 770 &lt;p&gt;rådgiver,
 771 &lt;br&gt;Medietilsynet&lt;/p&gt;
 772 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
 773
 774 &lt;p&gt;Her må det tydeligvis andre aktører i sving for å bli kvitt
 775 krypteringen av Frikanalen.&lt;/p&gt;
 776 </description>
 777         </item>
 778
 779         <item>
 780                 <title>Can Zimbra be told to send autoreplies to the From: address?</title>
 781                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Can_Zimbra_be_told_to_send_autoreplies_to_the_From__address_.html</link>
 782                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Can_Zimbra_be_told_to_send_autoreplies_to_the_From__address_.html</guid>
 783                 <pubDate>Tue, 3 Jul 2012 23:30:00 +0200</pubDate>
 784                 <description>&lt;p&gt;In the NUUG &lt;a href=&quot;http://www.fiksgatami.no/&quot;&gt;FiksGataMi&lt;/a&gt;
 785 project (Norwegian version of
 786 &lt;a href=&quot;http://www.fixmystreet.com/&quot;&gt;FixMyStreet&lt;/a&gt; from
 787 &lt;a href=&quot;http://www.mysociety.org/&quot;&gt;mySociety&lt;/a&gt;), we have discovered
 788 a problem with the municipalities using
 789 &lt;a href=&quot;http://www.zimbra.com/&quot;&gt;Zimbra&lt;/a&gt;.  When FiksGataMi send a
 790 problem report to the government, the email From: address is set to
 791 the address of the person reporting the problem, while envelope sender
 792 is set to the FiksGataMi contact address.  The intention is to make
 793 sure the municipality send any replies to the person reporting the
 794 problem, while any email delivery problems are sent to us in NUUG.
 795 This work well in most cases, but not for Karmøy municipality using
 796 Zimbra.  Karmøy is using the vacation message function in Zimbra to
 797 send an automatic reply to report that the message has been received,
 798 and this message is sent to the envelope sender and not the address in
 799 the From: header.&lt;/p&gt;
 800
 801 &lt;p&gt;This causes the automatic message from Karmøy to go to NUUGs
 802 request-tracker instance instead of to the person reporting the
 803 problem.  We can not really change the envelope sender address, as
 804 this would make it impossible for us to discover when there are
 805 problems with the MTAs receiving problem reports.  We have been in
 806 contact with the people at Karmøy municipality, and they are willing
 807 to adjust Zimbra if something can be changed there to get a better
 808 behaviour.&lt;/p&gt;
 809
 810 &lt;p&gt;The default behaviour of Zimbra is as far as I can tell according
 811 to the specification in RFC 3834, which recommend that vacation
 812 messages are sent to the envelope sender and not to the From: address.
 813 But I wonder if it is possible to adjust or configure Zimbra to behave
 814 differently.  Anyone know?  Please let us know at
 815 &lt;a href=&quot;http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/fiksgatami&quot;&gt;fiksgatami
 816 (at) nuug.no&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
 817 </description>
 818         </item>
 819
 820         <item>
 821                 <title>Frikanalen bør være ukryptert på det digitale bakkenettet</title>
 822                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html</link>
 823                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html</guid>
 824                 <pubDate>Sun, 1 Jul 2012 15:20:00 +0200</pubDate>
 825                 <description>&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.frikanalen.no&quot;&gt;Frikanalen&lt;/a&gt; er Norges
 826 landsdekkende &lt;a href=&quot;http://no.wikipedia.org/wiki/Åpen_kanal&quot;&gt;åpne
 827 kanal&lt;/a&gt;, der alle innbyggerne kan sende sine innslag ut på
 828 TV-mediet, slik at alle kan se det de har laget.  Det er demokratisk
 829 TV i sin mest ekstreme form, og en kan nesten si at det er Youtube på
 830 TV.  NUUG har vært involvert i Frikanalen i mange år, og har bidratt
 831 til å lansere en
 832 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi&quot;&gt;løsning
 833 basert på åpne standarder&lt;/a&gt; i tillegg til den originale løsningen
 834 som er basert på Silverlight.&lt;/p&gt;
 835
 836 &lt;p&gt;Frikanalen skal være tilgjengelig for alle uten hindringer, men
 837 RiksTV har av en eller annen grunn tvunget kanalen til å sendes
 838 kryptert ut på det digitale bakkenettet, og dermed tvinges de som skal
 839 se på kanalen via dette nettet å skaffe seg et kundeforhold til
 840 RiksTV.  Det synes jeg er svært urimelig, og mistenker det er i strid
 841 med Stortingets intensjon fra da Stortinget vedtok at det skulle være
 842 en åpen kanal på det digitale bakkenettet.  Jeg sendte derfor en epost
 843 til RiksTV, Samferdselsdepartementet og Medietilsynet, og tok opp
 844 problemstillingen.  Her er det som har vært av oppfølging så
 845 langt.&lt;/p&gt;
 846
 847 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
 848
 849 &lt;p&gt;From: Petter Reinholdtsen
 850 &lt;br&gt;Subject: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?
 851 &lt;br&gt;To: post (at) rikstv.no, postmottak (at) sd.dep.no, post (at) medietilsynet.no
 852 &lt;br&gt;Cc: post (at) frikanalen.no
 853 &lt;br&gt;Date: Sun, 27 May 2012 00:28:10 +0200&lt;/p&gt;
 854
 855 &lt;p&gt;Hvorfor er det så dyrt a motta Frikanalen i det digitale
 856 bakkenettet?  I følge nettsidene til Frikanalen er kanalen gratis, men
 857 den sendes kryptert ut på RiksTV, mens f.eks. NRK ikke er kryptert.
 858 For å få tilgang til de krypterte sendingene må en ha programkort som
 859 koster flere hundre kroner for hvert fjernsyn.  Dette er jo langt fra
 860 gratis.&lt;/p&gt;
 861
 862 &lt;p&gt;I Stortingsmelding 39 2007 står det:&lt;/p&gt;
 863
 864 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
 865   NTVs søsterselskap RiksTV skal stå for betal-tv-operasjonen på
 866   plattformen. RiksTV har lagt opp til at det ikke-kommersielle
 867   tilbudet i bakkenettet skal distribueres som en enkeltkanal utenfor
 868   selskapets betal-tv-pakke.  Kanalen vil gå som et gratistilbud til
 869   seerne og vil dele sendeflate med lokal-tv. Det er lagt opp til at
 870   de ikke-kommersielle aktørene i første omgang skal ha sendetid i
 871   perioden kl. 12 til kl. 17.30.  Tilbudet vil bli sendt kryptert, men
 872   RiksTV vil påta seg å dekke alle utgifter for kundene (seerne),
 873   dvs. at programkortet seerne må ha for å kunne ta inn de krypterte
 874   sendingene vil være gratis i dette tilfellet. RiksTV vil også dekke
 875   distribusjonskostnadene for den åpne kanalen. Alle disse avtalene
 876   vil gjelde fram til midten av 2010.
 877 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
 878
 879 &lt;p&gt;Hva gjelder så etter midten av 2010?  Betyr det som står i
 880 stortingsmeldingen at RiksTV fra midten av 2010 kan kreve hvilken som
 881 helst pris fra folk som ønsker å se på Frikanalen, derfor RiksTV
 882 velger å distribuere Frikanalen?  Eller var det tillatelsen til å
 883 sende Frikanalen kryptert som gikk ut i 2010?&lt;/p&gt;
 884
 885 &lt;p&gt;--
 886 &lt;br&gt;Vennlig hilsen
 887 &lt;br&gt;Petter Reinholdtsen&lt;/p&gt;
 888 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
 889
 890 &lt;p&gt;Jeg har ikke fått svar hverken fra departement eller medietilsyn,
 891 men har fått to svar fra RiksTV.&lt;/p&gt;
 892
 893 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
 894 &lt;p&gt;From: post (at) rikstv.no
 895 &lt;br&gt;Subject: RE:Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?--ActionID:[92641] Hvis du svarer på denne henvendelsen, ikke forandre subjektet
 896 &lt;br&gt;To: Petter Reinholdtsen
 897 &lt;br&gt;Date: Mon, 28 May 2012 14:30:27 +0200&lt;/p&gt;
 898
 899 &lt;p&gt;Takk for din henvendelse&lt;/p&gt;
 900
 901 &lt;p&gt;Som det fremgår i Stortingsmeldingen gjelder avtalen om at RiksTV
 902 dekker kostnadene for Programkort frem til midten av 2010. Avtalen er
 903 gjengitt i sin helhet på denne lenken:
 904 &lt;a href=&quot;http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/2006-2007/Stmeld-nr-39-2007-/28/4.html?id=478517&quot;&gt;http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/2006-2007/Stmeld-nr-39-2007-/28/4.html?id=478517&lt;/a&gt;
 905
 906 &lt;p&gt;Dersom du ønsker tilgang til Frikanalen via det digitale
 907 bakkenettet per idag trenger du et Programkort og RiksTV godkjent
 908 dekoder. Programkortet har en engangsavgift på kr 225,- og er å regne
 909 som en del av utstyret du trenger for å motta krypterte signaler.&lt;/p&gt;
 910
 911 &lt;p&gt;Vennligst se mer informasjon om Programkort på denne lenken:
 912 &lt;a href=&quot;https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/&quot;&gt;https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/&lt;/a&gt;&lt;/p&gt;
 913
 914 &lt;p&gt;For mer informasjon om våre produkter og priser se, www.rikstv.no &lt;/p&gt;
 915
 916 &lt;p&gt;Ha en fin dag.&lt;/p&gt;
 917
 918 &lt;p&gt;Med vennlig hilsen
 919 &lt;br&gt;Thomas Eikeland
 920 &lt;br&gt;RiksTV AS
 921 &lt;br&gt;Kundeservice
 922 &lt;br&gt;Telefonnummer: 09595
 923 &lt;br&gt;www.rikstv.no&lt;/p&gt;
 924 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
 925
 926 &lt;p&gt;Meldingen fra RiksTV svarte ikke helt på det jeg spurte om, så jeg
 927 fulgte opp med en ny epost:&lt;/p&gt;
 928
 929 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
 930 &lt;p&gt;From: Petter Reinholdtsen
 931 &lt;br&gt;Subject: Re: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?--ActionID:[92641] Hvis&lt;br&gt; du svarer på denne henvendelsen, ikke forandre subjektet
 932 &lt;br&gt;To: post (at) rikstv.no
 933 &lt;br&gt;Date: Fri, 08 Jun 2012 10:14:49 +0200&lt;/p&gt;
 934
 935 &lt;p&gt;[Thomas Eikeland]
 936 &lt;br&gt;&amp;gt; Takk for din henvendelse&lt;/p&gt;
 937
 938 &lt;p&gt;Takk for svaret.&lt;/p&gt;
 939
 940 &lt;p&gt;&amp;gt; Som det fremgår i Stortingsmeldingen gjelder avtalen om at RiksTV dekker
 941 &lt;br&gt;&amp;gt; kostnadene for Programkort frem til midten av 2010. Avtalen er gjengitt
 942 &lt;br&gt;&amp;gt; i sin helhet på denne lenken:
 943 &lt;br&gt;&amp;gt; http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/2006-2007/Stmeld
 944 &lt;br&gt;&amp;gt; -nr-39-2007-/28/4.html?id=478517&lt;/p&gt;
 945
 946 &lt;p&gt;Jeg lurer altså på hva som gjelder etter at denne avtaleperioden er
 947 over.  Er den erstattet med en ny avtale?&lt;/p&gt;
 948
 949 &lt;ul&gt;
 950
 951 &lt;li&gt;Kan RiksTV nå kreve hvilken som helst pris fra folk som ønsker å se
 952    på Frikanalen, eller var det tillatelsen til å sende Frikanalen
 953    kryptert som gikk ut i 2010?&lt;/li&gt;
 954
 955 &lt;/ul&gt;
 956
 957 &lt;p&gt;&amp;gt; Dersom du ønsker tilgang til Frikanalen via det digitale bakkenettet
 958 &lt;br&gt;&amp;gt; per idag trenger du et Programkort og RiksTV godkjent
 959 &lt;br&gt;&amp;gt; dekoder. Programkortet har en engangsavgift på kr 225,- og er å regne
 960 &lt;br&gt;&amp;gt; som en del av utstyret du trenger for å motta krypterte signaler.
 961 &lt;br&gt;&amp;gt;
 962 &lt;br&gt;&amp;gt; Vennligst se mer informasjon om Programkort på denne lenken:
 963 &lt;br&gt;&amp;gt; https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/&lt;/p&gt;
 964
 965 &lt;p&gt;Dette er litt på siden av det jeg lurte på, som er hva slags
 966 reguleringer departementet har gitt når det gjelder Frikanalen og RiksTV
 967 etter 2010.&lt;/p&gt;
 968
 969 &lt;p&gt;--
 970 &lt;br&gt;Vennlig hilsen
 971 &lt;br&gt;Petter Reinholdtsen&lt;/p&gt;
 972 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
 973
 974 &lt;p&gt;Etter mange uker fikk jeg så på fredag følgende tilbakemelding.&lt;/p&gt;
 975
 976 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
 977 &lt;p&gt;From: Arthur Garnes
 978 &lt;br&gt;Subject: RE: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV
 979 &lt;br&gt;To: Petter Reinholdtsen
 980 &lt;br&gt;Date: Fri, 29 Jun 2012 13:02:38 +0200&lt;/p&gt;
 981
 982 &lt;p&gt;Hei,&lt;/p&gt;
 983
 984 &lt;p&gt;Det vises til din henvendelse av 27.5.2012.  Vi beklager at din
 985 henvendelse har tatt noe tid å besvare.&lt;/p&gt;
 986
 987 &lt;p&gt;RiksTV har en distribusjonsavtale med Frikanalen, hvor Frikanalen
 988 vederlagsfritt får distribusjon i det digitale bakkenettet. At
 989 signalet er kryptert bygger på RiksTVs avtale med Frikanalen. At alle
 990 kanalene som RiksTV distribuerer som en del av sitt tilbud skal være
 991 kryptert har også vært forutsetningen for NTV, RiksTV, myndighetene og
 992 Frikanalen hele tiden. RiksTV og NTV har kostnader knyttet til å ha et
 993 adgangskontrollsystem og utstedelse, distribusjon og administrasjon av
 994 programkort og trenger som en kommersiell aktør å få dekket disse
 995 kostnadene.&lt;/p&gt;
 996
 997 &lt;p&gt;Skulle du ha noen ytterligere spørsmål så er det selvsagt bare å ta
 998 kontakt.&lt;/p&gt;
 999
1000 &lt;p&gt;Med vennlig hilsen
1001 &lt;br&gt;Arthur Garnes
1002 &lt;br&gt;Product Manager&lt;/p&gt;
1003
1004 &lt;p&gt;Mobil:     +47 98234224
1005 &lt;p&gt;E-post:    arthur.garnes (at) rikstv.no
1006 &lt;br&gt;RiksTV AS
1007 &lt;br&gt;Besøk:     Økernveien 145, 17. etg, Oslo
1008 &lt;br&gt;Post:        Postboks 393 Økern, 0513 Oslo&lt;/p&gt;
1009
1010 &lt;p&gt;Web: rikstv.no rikstvbloggen.no facebook.com/rikstv twitter:@rikstv&lt;/p&gt;
1011
1012 &lt;p&gt;Denne e-post og informasjonen den inneholder er konfidensiell og
1013 ment kun for den korrekte adressaten.  This e-mail and the information
1014 it contains is confidential and intended only for the right
1015 addressee.&lt;/p&gt;
1016 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
1017
1018 &lt;p&gt;Her var det mye å ta tak i, men jeg vet ikke når jeg rekker følge
1019 opp.&lt;/p&gt;
1020 </description>
1021         </item>
1022
1023         <item>
1024                 <title>DIFI foreslår å kaste ut ODF og ta inn OOXML fra statens standardkatalog</title>
1025                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html</link>
1026                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html</guid>
1027                 <pubDate>Fri, 29 Jun 2012 18:00:00 +0200</pubDate>
1028                 <description>&lt;p&gt;DIFI har nettopp annonsert høring om revisjon av
1029 &lt;a href=&quot;http://www.standard.difi.no/forvaltningsstandarder&quot;&gt;standardkatalogen&lt;/a&gt;,
1030 og endelig har Microsoft fått viljen sin.  Se
1031 &lt;a href=&quot;http://www.standard.difi.no/hoyring/forslag-om-endring-av-forskrift-om-it-standarder-i-offentlig-forvaltning&quot;&gt;høringssiden&lt;/a&gt;
1032 for hele teksten.&lt;/p&gt;
1033
1034 &lt;p&gt;Her er forslaget i sin helhet:&lt;/p&gt;
1035
1036 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
1037 &lt;p&gt;3.2 Revisjon av krav til redigerbare dokumenter&lt;/p&gt;
1038
1039 &lt;p&gt;I første versjon av referansekatalogen i 2007 ble det satt krav om
1040 Open Document Format (ODF), versjon 1.1 (OASIS, 1.2.2007) for
1041 redigerbare dokumenter. Kravet var obligatorisk for stat og sterkt
1042 anbefalt for kommunal sektor. I 2009 ble kravet gjort obligatorisk for
1043 hele offentlig sektor i
1044 &lt;a href=&quot;http://www.lovdata.no/for/sf/fa/xa-20090925-1222.html&quot;&gt;forskrift
1045 om IT-standarder i forvaltningen&lt;/a&gt;. Anvendelsesområdet for kravet
1046 har vært begrenset til publisering av dokumenter som skal bearbeides
1047 videre (§ 4 nr. 1 andre ledd). I 2011 ble anvendelsesområdet utvidet
1048 til å omfatte utveksling av dokumenter beregnet for redigering som
1049 vedlegg til e-post (§4 nr.  2).&lt;/p&gt;
1050
1051 &lt;p&gt;Office Open XML ISO/IEC 29500:2011 (OOXML) er et dokumentformat
1052 opprinnelig utviklet av Microsoft med tilsvarende anvendelsesområde
1053 som ODF. Formatet er blant annet tatt i bruk i nyere versjoner av
1054 kontorstøtteprogamvaren MS Office.  Difi har foretatt en
1055 &lt;a href=&quot;http://www.standard.difi.no/filearchive/revisjonsvurdering-standarder-for-redigerbare-dokumenter-v1-0.pdf&quot;&gt;revisjonsvurdering&lt;/a&gt;
1056 av krav som stilles til redigerbare dokumenter i Forskrift om
1057 IT-standarder i forvaltningen, og anbefaler at kravet til ODF
1058 fjernes. Dette innebærer at det ikke stilles krav til dokumentformater
1059 for redigerbare dokumenter ved publisering på offentlige virksomheters
1060 nettsider og for redigerbare vedlegg til e-post som sendes fra
1061 offentlige virksomheter til innbyggere og næringsliv. Offentlige
1062 virksomheter vil dermed stå fritt til å publisere eller sende
1063 redigerbare dokumenter i det format som ivaretar brukernes behov
1064 best.&lt;/p&gt;
1065
1066 &lt;p&gt;Forslaget innebærer at krav til ODF utgår § 4 nr. 1 tredje ledd og
1067 § 4 nr. 2 første ledd&lt;/p&gt;
1068
1069 &lt;P&gt;Imidlertid bør det stilles strengere krav til hvilke formater
1070 offentlige virksomheter plikter å motta redigerbare dokumenter. Vi
1071 mener at det ikke bør skilles mellom mottak av redigerbare dokumenter
1072 som sendes i ODF eller OOXML3, som begge er åpne standarder. Dette
1073 medfører at innbyggere og næringsliv skal kunne basere sitt valg av
1074 programvare på egne behov og ikke på de valg offentlige virksomheter
1075 tar. Kravet vil omfatte hele offentlig sektor, herunder
1076 utdanningssektoren, hvor det kanskje er størst bruk av ODF. Kravet er
1077 foreslått som ny § 4 nr.2 andre ledd&lt;/p&gt;
1078 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
1079
1080 &lt;P&gt;De satser vel på at det hele blir glemt over sommeren, og at de
1081 fleste har glemt Standard Norge og ISOs fallitt fra da OOXML ble
1082 jukset igjennom som ISO-standard.  Jeg håper mine lesere sender inn
1083 høringsuttalelser til høringen.&lt;/p&gt;
1084
1085 &lt;p&gt;Anbefaler alle å friske opp sine argumenter ved å lese
1086 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_reply_from_Edgar_Villanueva_to_Microsoft_in_Peru.html&quot;&gt;svaret
1087 fra senator Edgar Villanueva til Microsoft i Peru&lt;/a&gt;.  Det er en
1088 klassisk tekst som er like gyldig i dag som da det ble skrevet.&lt;/p&gt;
1089
1090 </description>
1091         </item>
1092
1093         <item>
1094                 <title>Postjournaler i det offentlige - vanskelig med vilje?</title>
1095                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Postjournaler_i_det_offentlige___vanskelig_med_vilje_.html</link>
1096                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Postjournaler_i_det_offentlige___vanskelig_med_vilje_.html</guid>
1097                 <pubDate>Wed, 27 Jun 2012 21:20:00 +0200</pubDate>
1098                 <description>&lt;p&gt;Den norske
1099 &lt;a href=&quot;http://www.lovdata.no/all/nl-20060519-016.html&quot;&gt;offentlighetsloven&lt;/a&gt;
1100 er ganske bra, og inneholder rettigheter som sikrer at borgerne (og
1101 journalister) i stor grad kan holde øye med hva fellesskapets
1102 representanter i det offentlige holder på med.  En kan be om kopi av
1103 alle dokumenter som finnes i offentlige etater, kommuner,
1104 departementer etc, og det kreves en konkret lovhjemmel for å nekte å
1105 levere ut en kopi.  Men for å vite hva en skal be om, må en vite hva
1106 som finnes, og det er der de offentlige postjournalene kommer inn.
1107 Alle underlagt offentlighetsloven, som er alle offentlige kontorer
1108 samt selskaper som er kontrollert av det offentlige, er pliktig å føre
1109 postjournal og utlevere den på forespørsel.  Underlig nok forteller
1110 Uninett AS meg at de som aksjeselskap ikke er underlagt krav om å
1111 publisere postjournalen på web når jeg spurte hvor postjournalen kan
1112 finnes, så det virker å være et hull i denne plikten hvis målet er at
1113 innbyggerne skal ha enkel mulighet til å kontrollere våre
1114 representanter.  Men de må føre journal og utlevere den på
1115 forespørsel.&lt;/p&gt;
1116
1117 &lt;p&gt;Men tema for denne bloggposten er hvordan en får tak i de
1118 offentlige postjournaler som finnes, og her er det mye som kunne vært
1119 bedre.  Det finnes en &lt;a href=&quot;http://www.oep.no/&quot;&gt;felles portal for
1120 postjournaler&lt;/a&gt; til alle departementer, nasjonale direktorater,
1121 fylkesmenn etc (ca. 100 kilder), men for alle kommuner,
1122 fylkeskommuner, helseregioner, universiteter og høgskoler, offentlig
1123 styret stiftelser og selskaper, må en innom hver enkelt organisasjons
1124 nettsider og se etter postjournalen.  Noen har laget fine
1125 søketjenester, andre har laget dårlige søketjenester.  De fleste har
1126 kun lagt ut datobaserte lister over journaloppføringer, av og til
1127 HTML-basert, men ofte PDF-basert.  Noen har kun innskannede bilder av
1128 dokumenter (f.eks i PDF-innpakning).  Alt dette gjør det veldig
1129 vanskelig å holde et øye med det som skjer over hele Norge.  En er
1130 nødt til å besøke flere hundre nettsteder, og lese mange tusen sider
1131 hver dag for å holde rede på hva som skjer, og resultatet er at det i
1132 stor grad ikke skjer.&lt;/p&gt;
1133
1134 &lt;p&gt;Men datakildene ligger der, de er bare knot å bruke.  En naturlig
1135 løsning på det problemet som det er utrolig og trist at presse-Norge
1136 ikke allerede har gjennomført, er å lage automatiske systemer for å
1137 samle inn og strukturere den tilgjengelige informasjonen og lage en
1138 innbygger og journalist-vennlig portal.  I en slik portal bør en kunne
1139 søke etter nøkkelord, saker og andre egenskaper (f.eks. dokumenter som
1140 det tok lang tid å journalføre).  Når informasjonen er samlet inn kan
1141 en analysere og finne ut hvilke organisasjoner som er trege til å
1142 publisere journalen sin, og hvilke som er mer flinke.  En kan også
1143 koble saker på tvers av organisasjoner, når et brev i en sak sendes
1144 mellom organisasjonene, og dermed få en mer komplett oversikt over hva
1145 som blir gjort på vegne av oss alle i det offentlige.  Det hadde vært
1146 morsomt å vite om alle brev som blir sendt mellom departementer eller
1147 kommuner blir journalført begge steder, og om det hender at sender og
1148 mottaker er uenige om et dokument kan unndras offentligheten.  En
1149 slipper også å måtte forholde seg til når den journalførende enhet
1150 velger å fjerne journalen fra web.  Her er praksis sprikende, og noen
1151 er flinke og har journalen liggende ute fra første dag publiseringen
1152 på web startet, mens andre fjerner den etter noen få dager.&lt;/p&gt;
1153
1154 &lt;p&gt;Det er personvernutfordringer rundt tilgjengeliggjøring av
1155 postjournaler, da den offentlige informasjonen som er tilgjengelig i
1156 postjournalene kan gi ganske mye informasjon om enkeltpersoners
1157 kontakt med det offentlige Norge.  En kan se når det bygges, søkes,
1158 klages og sertifiseres, blant mange andre aktiviteter en tvinges til å
1159 kontakte det offentlige Norge for å få gjort.  Men det må veies opp
1160 mot behovet til å holde &quot;makta&quot; i Norge under oppsikt, og der må jeg
1161 innrømme at jeg tror behovet i Norge er enormt.&lt;/p&gt;
1162
1163 &lt;p&gt;Uansett, dette er bakgrunnen for at vi i NUUG-regi har startet et
1164 prosjekt for å gjøre postjournalene tilgjengelig som åpne data på
1165 strukturert format, og bidra til at pressen og innbyggerne får en
1166 portal som gjør det mulig å bruke den innsynsmakten offentlighetsloven
1167 gir oss.  Hvis du er interessert i å bidra, stikk innom IRC (#nuug på
1168 irc.freenode.net) og meld deg. :) Det innebærer å lage skrapere for
1169 flere hundre kilder.  Noen er enkle og tar 10-20 minutter (hvis de
1170 f.eks. bruker ePhortes PDF-eksport), mens andre tar mer tid.  Her
1171 trengs det programører. :)&lt;/p&gt;
1172
1173 &lt;p&gt;PS: Hvis du vil lære litt mer om hva vi har mulighet til å få
1174 innsyn i hos det offentlige Norge, ta en titt på
1175 &lt;a href=&quot;http://www.offentlighet.no/&quot;&gt;offentlighet.no&lt;/a&gt;, et
1176 samarbeidsprosjekt mellom Norsk Presseforbund, Norsk Redaktørforening,
1177 Norsk Journalistlag og Institutt for Journalistikk.&lt;/p&gt;
1178 </description>
1179         </item>
1180
1181         <item>
1182                 <title>SQL-database med anbud publisert på Doffin</title>
1183                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/SQL_database_med_anbud_publisert_p__Doffin.html</link>
1184                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/SQL_database_med_anbud_publisert_p__Doffin.html</guid>
1185                 <pubDate>Fri, 15 Jun 2012 13:30:00 +0200</pubDate>
1186                 <description>&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.doffin.no/&quot;&gt;Doffin&lt;/a&gt; er det offentlige Norges
1187 portal for annonsering av anbudsutlysninger.  Nettstedet er mye brukt,
1188 men rådataene er ikke enkelt tilgjengelig for almenheten.  For å bøte
1189 på det har jeg som et &lt;a href=&quot;htt://www.nuug.no/&quot;&gt;NUUG-prosjekt&lt;/a&gt;
1190 laget en &lt;a href=&quot;http://scraperwiki.com/&quot;&gt;Scraperwiki&lt;/a&gt;-skraper som
1191 lager en
1192 &lt;a href=&quot;https://scraperwiki.com/scrapers/norwegian-doffin/&quot;&gt;SQL-database
1193 med nøkkelinformasjonen fra Doffin&lt;/a&gt;, slik at det er mulig å søke og
1194 analysere Doffin-oppføringene.  Det publiseres mellom 900-1500 anbud
1195 hver måned via Doffin.  Jeg har ingen konkrete planer for analyse, men
1196 håper enklere tilgjengelighet gjør at flere griper sjansen.  På sikt
1197 håper jeg å bruke denne databasen som grunnlag for å lage en database
1198 over anbudsdokumenter, som i dag ikke er tilgjengelig fra doffin, men
1199 må bestilles fra hver enkelt utlyser.&lt;/p&gt;
1200
1201 &lt;p&gt;Jeg var litt usikker på om det var rettighetsproblemer knyttet til
1202 skraping av informasjon fra Doffin, men ser i
1203 &lt;a href=&quot;http://www.doffin.no/sitehelp/help_terms.aspx&quot;&gt;vilkårene til
1204 Doffin&lt;/a&gt; følgende:&lt;/p&gt;
1205
1206 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
1207
1208 &lt;p&gt;Opphavsrett mv&lt;/p&gt;
1209
1210 &lt;p&gt;Ved innleggig av kunngjøringer på Doffin aksepterer Oppdragsgiver
1211 at opphavsrett og andre rettigheter til materialet overføres til
1212 Fornyings- og administrasjonsdepartementet, eller den departementet
1213 utnevner.  Oppdragsgiver har imidlertid bruksrett til materialet, og
1214 kan benytte det til de formål de måtte ønske.&lt;/p&gt;
1215
1216 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
1217
1218 &lt;p&gt;Hvis informasjonen er vernet av opphavsrettsloven (hvilket jeg
1219 tviler på, gitt lovens begrensninger om informasjon fra det
1220 offentlige), så er det FAD som har de immaterielle rettighetene.  FAD
1221 er en del av staten, som opererer på vegne av folket, og enhver borger
1222 skulle dermed ha rett til å videreformidle informasjonen.  Ingen av
1223 offentlighetslovens unntak kommer til anvendelse, i og med at
1224 informasjonen allerede er publisert.&lt;/p&gt;
1225 </description>
1226         </item>
1227
1228         <item>
1229                 <title>Litt statistikk fra Offentlig Elektronisk postjournal</title>
1230                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_statistikk_fra_Offentlig_Elektronisk_postjournal.html</link>
1231                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_statistikk_fra_Offentlig_Elektronisk_postjournal.html</guid>
1232                 <pubDate>Sun, 10 Jun 2012 20:30:00 +0200</pubDate>
1233                 <description>&lt;p&gt;De siste månedene har jeg sammen med andre i NUUG jobbet med å
1234 gjøre det enklere å få innsyn i offentlige dokumenter, og dette
1235 inkluderer å gjøre postjournaler enklere tilgjengelig for maskinell
1236 analyse og søk.  I den forbindelse tok jeg i dag å tittet litt på
1237 &lt;a href=&quot;http://www.oep.no/&quot;&gt;Offentlig Elektronisk Postjournal
1238 (OEP)&lt;/a&gt;, FAD/DIFIs fellesløsning for departementer og statlige
1239 etater.&lt;/p&gt;
1240
1241 &lt;p&gt;Her er antall oppføringer pr. måned det siste året,
1242 &lt;a href=&quot;https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&amp;name=postliste-oep&amp;query=select%20strftime(%22%25Y-%25m%22%2C%20%60recordpublishdate%60)%20as%20oeppubmonth%2C%20count(*)%20from%20%60swdata%60%20group%20by%20oeppubmonth%20order%20by%20oeppubmonth&quot;&gt;summert
1243 opp&lt;/a&gt; ved hjelp av
1244 &lt;a href=&quot;https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep/&quot;&gt;en
1245 Scraperwiki-database&lt;/a&gt;.  Merk at denne Scraperwikien har
1246 ytelsesproblemer pga. mengden data. &lt;/p&gt;
1247
1248 &lt;p&gt;&lt;table border=&quot;1&quot;&gt;
1249 &lt;tr&gt;&lt;th&gt;Måned&lt;/th&gt;&lt;th&gt;Antall&lt;/th&gt;&lt;/tr&gt;
1250 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;2011-07&lt;/td&gt;&lt;td&gt;164355&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
1251 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;2011-08&lt;/td&gt;&lt;td&gt;153662&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
1252 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;2011-09&lt;/td&gt;&lt;td&gt;173134&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
1253 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;2011-10&lt;/td&gt;&lt;td&gt;170665&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
1254 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;2011-11&lt;/td&gt;&lt;td&gt;198409&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
1255 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;2011-12&lt;/td&gt;&lt;td&gt;175908&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
1256 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;2012-01&lt;/td&gt;&lt;td&gt;206875&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
1257 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;2012-02&lt;/td&gt;&lt;td&gt;202862&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
1258 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;2012-03&lt;/td&gt;&lt;td&gt;204225&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
1259 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;2012-04&lt;/td&gt;&lt;td&gt;207931&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
1260 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;2012-05&lt;/td&gt;&lt;td&gt;223754&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
1261 &lt;/table&gt;&lt;/p&gt;
1262
1263 &lt;p&gt;Det er også interessant å se hvor ofte ulike etater sender inn sine
1264 journaloppføringer til OEP.  OEP inneholder en liste med sist
1265 innrapporteringsdato for alle som sender til OEP, og ved å se når og
1266 hvor ofte det blir sendt inn fra etatene kan
1267 &lt;a href=&quot;https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&amp;name=postliste-oep-deliverydates&amp;query=select%20agency%2C%0A(julianday(datetime(&#39;now&#39;))%20-%20%0A%20julianday(min(%60deliverydate%60)))%2Fcount(*)%20as%20dayfreq%2C%0A%20count(*)%0Afrom%20%60swdata%60%20group%20by%20agency%20order%20by%20dayfreq%20desc&quot;&gt;frekvensen
1268 beregnes&lt;/a&gt;.  Her er bunnlista, dvs. de som leverer sjeldnere enn hver 10.
1269 dag beregnet fra
1270 &lt;a href=&quot;https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep-deliverydates/&quot;&gt;en
1271 Scraperwiki-database&lt;/a&gt;:&lt;/p&gt;
1272
1273 &lt;p&gt;&lt;table border=&quot;1&quot;&gt;
1274
1275 &lt;tr&gt; &lt;th&gt;Etat&lt;/th&gt; &lt;th&gt;Frekvens&lt;/th&gt; &lt;th&gt;Leveringer&lt;/th&gt; &lt;/tr&gt;
1276 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Norges geologiske undersøkelse&lt;/td&gt; &lt;td&gt;83.7527546296&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
1277 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Medietilsynet&lt;/td&gt; &lt;td&gt;33.7527546296&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
1278 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Departementenes servicesenter&lt;/td&gt; &lt;td&gt;23.8763773148&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
1279 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Kunnskapsdepartementet&lt;/td&gt; &lt;td&gt;15.8763773148&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
1280 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Kompetansesenter for distriktsutvikling&lt;/td&gt; &lt;td&gt;15.3763773148&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
1281 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Toll- og avgiftsdirektoratet&lt;/td&gt; &lt;td&gt;15.3763773148&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
1282 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Fredskorpset&lt;/td&gt; &lt;td&gt;12.5842515432&lt;/td&gt; &lt;td&gt;3&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
1283 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Statens legemiddelverk&lt;/td&gt; &lt;td&gt;12.1881886574&lt;/td&gt; &lt;td&gt;4&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
1284 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Utlendingsnemnda&lt;/td&gt; &lt;td&gt;11.5842515432&lt;/td&gt; &lt;td&gt;3&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
1285 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Politidirektoratet&lt;/td&gt; &lt;td&gt;10.9175848765&lt;/td&gt; &lt;td&gt;3&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
1286 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Skattedirektoratet&lt;/td&gt; &lt;td&gt;10.9175848765&lt;/td&gt; &lt;td&gt;3&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
1287 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Statens innkrevingssentral&lt;/td&gt; &lt;td&gt;10.5842515432&lt;/td&gt; &lt;td&gt;3&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
1288 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet&lt;/td&gt; &lt;td&gt;10.2509182099&lt;/td&gt; &lt;td&gt;3&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
1289 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Kunst i offentlige rom&lt;/td&gt; &lt;td&gt;10.2509182099&lt;/td&gt; &lt;td&gt;3&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
1290
1291 &lt;/table&gt;&lt;/p&gt;
1292
1293 &lt;p&gt;En kan beregne lignende frekvenser ved å sammenligne
1294 journalføringsdato med publiseringsdato for hver enkelt oppføring i
1295 OEP, men den lenken legger jeg ikke ved her for å unngå at
1296 søkemotorroboter begynner å overbelaste Scraperwiki-databasen.&lt;/p&gt;
1297
1298 &lt;p&gt;Jeg har spurt Norges geologiske undersøkelse om hvorfor de leverer
1299 så sjelden, og det kommer av at de har problemer etter oppgradering av
1300 arkivsystemet sitt og jobber med å fikse det slik at de kan gå tilbake
1301 til å levere hver uke.  Har ikke undersøkt noen av de andre.&lt;/p&gt;
1302 </description>
1303         </item>
1304
1305         <item>
1306                 <title>Web service to look up HP and Dell computer hardware support status</title>
1307                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Web_service_to_look_up_HP_and_Dell_computer_hardware_support_status.html</link>
1308                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Web_service_to_look_up_HP_and_Dell_computer_hardware_support_status.html</guid>
1309                 <pubDate>Wed, 6 Jun 2012 23:15:00 +0200</pubDate>
1310                 <description>&lt;p&gt;A few days ago
1311 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/SOAP_based_webservice_from_Dell_to_check_server_support_status.html&quot;&gt;I
1312 reported how to get&lt;/a&gt; the support status out of Dell using an
1313 unofficial and undocumented SOAP API, which I since have found out was
1314 &lt;a href=&quot;http://lists.us.dell.com/pipermail/linux-poweredge/2012-February/045959.html&quot;&gt;discovered
1315 by Daniel De Marco in february&lt;/a&gt;.  Combined with my web scraping
1316 code for HP, Dell and IBM
1317 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Checking_server_hardware_support_status_for_Dell__HP_and_IBM_servers.html&quot;&gt;from
1318 2009&lt;/a&gt;, I got inspired and wrote
1319 &lt;a href=&quot;https://views.scraperwiki.com/run/computer-hardware-support-status/&quot;&gt;a
1320 web service&lt;/a&gt; based on Scraperwiki to make it easy to look up the
1321 support status and get a machine readable result back.&lt;/p&gt;
1322
1323 &lt;p&gt;This is what it look like at the moment when asking for the JSON
1324 output:
1325
1326 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
1327 % GET &lt;a href=&quot;https://views.scraperwiki.com/run/computer-hardware-support-status/?format=json&amp;vendor=Dell&amp;servicetag=2v1xwn1&quot;&gt;https://views.scraperwiki.com/run/computer-hardware-support-status/?format=json&amp;vendor=Dell&amp;servicetag=2v1xwn1&lt;/a&gt;
1328 supportstatus({&quot;servicetag&quot;: &quot;2v1xwn1&quot;, &quot;warrantyend&quot;: &quot;2013-11-24&quot;, &quot;shipped&quot;: &quot;2010-11-24&quot;, &quot;scrapestamputc&quot;: &quot;2012-06-06T20:26:56.965847&quot;, &quot;scrapedurl&quot;: &quot;http://143.166.84.118/services/assetservice.asmx?WSDL&quot;, &quot;vendor&quot;: &quot;Dell&quot;, &quot;productid&quot;: &quot;&quot;})
1329 %
1330 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
1331
1332 &lt;p&gt;It currently support Dell and HP, and I am hoping for help to add
1333 support for other vendors.  The python source is available on
1334 Scraperwiki and I welcome help with adding more features.&lt;/p&gt;
1335 </description>
1336         </item>
1337
1338         <item>
1339                 <title>SOAP based webservice from Dell to check server support status</title>
1340                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/SOAP_based_webservice_from_Dell_to_check_server_support_status.html</link>
1341                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/SOAP_based_webservice_from_Dell_to_check_server_support_status.html</guid>
1342                 <pubDate>Fri, 1 Jun 2012 15:20:00 +0200</pubDate>
1343                 <description>&lt;p&gt;A few years ago I wrote
1344 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Checking_server_hardware_support_status_for_Dell__HP_and_IBM_servers.html&quot;&gt;how
1345 to extract support status&lt;/a&gt; for your Dell and HP servers.  Recently
1346 I have learned from colleges here at the
1347 &lt;a href=&quot;http://www.uio.no/&quot;&gt;University of Oslo&lt;/a&gt; that Dell have
1348 made this even easier, by providing a SOAP based web service.  Given
1349 the service tag, one can now query the Dell servers and get machine
1350 readable information about the support status.  This perl code
1351 demonstrate how to do it:&lt;/p&gt;
1352
1353 &lt;p&gt;&lt;pre&gt;
1354 use strict;
1355 use warnings;
1356 use SOAP::Lite;
1357 use Data::Dumper;
1358 my $GUID = &#39;11111111-1111-1111-1111-111111111111&#39;;
1359 my $App = &#39;test&#39;;
1360 my $servicetag = $ARGV[0] or die &quot;Please supply a servicetag. $!\n&quot;;
1361 my ($deal, $latest, @dates);
1362 my $s = SOAP::Lite
1363     -&gt; uri(&#39;http://support.dell.com/WebServices/&#39;)
1364     -&gt; on_action( sub { join &#39;&#39;, @_ } )
1365     -&gt; proxy(&#39;http://xserv.dell.com/services/assetservice.asmx&#39;)
1366     ;
1367 my $a = $s-&gt;GetAssetInformation(
1368     SOAP::Data-&gt;name(&#39;guid&#39;)-&gt;value($GUID)-&gt;type(&#39;&#39;),
1369     SOAP::Data-&gt;name(&#39;applicationName&#39;)-&gt;value($App)-&gt;type(&#39;&#39;),
1370     SOAP::Data-&gt;name(&#39;serviceTags&#39;)-&gt;value($servicetag)-&gt;type(&#39;&#39;),
1371 );
1372 print Dumper($a -&gt; result) ;
1373 &lt;/pre&gt;&lt;/p&gt;
1374
1375 &lt;p&gt;The output can look like this:&lt;/p&gt;
1376
1377 &lt;p&gt;&lt;pre&gt;
1378 $VAR1 = {
1379           &#39;Asset&#39; =&gt; {
1380                      &#39;Entitlements&#39; =&gt; {
1381                                        &#39;EntitlementData&#39; =&gt; [
1382                                                             {
1383                                                               &#39;EntitlementType&#39; =&gt; &#39;Expired&#39;,
1384                                                               &#39;EndDate&#39; =&gt; &#39;2009-07-29T00:00:00&#39;,
1385                                                               &#39;Provider&#39; =&gt; &#39;&#39;,
1386                                                               &#39;StartDate&#39; =&gt; &#39;2006-07-29T00:00:00&#39;,
1387                                                               &#39;DaysLeft&#39; =&gt; &#39;0&#39;
1388                                                             },
1389                                                             {
1390                                                               &#39;EntitlementType&#39; =&gt; &#39;Expired&#39;,
1391                                                               &#39;EndDate&#39; =&gt; &#39;2009-07-29T00:00:00&#39;,
1392                                                               &#39;Provider&#39; =&gt; &#39;&#39;,
1393                                                               &#39;StartDate&#39; =&gt; &#39;2006-07-29T00:00:00&#39;,
1394                                                               &#39;DaysLeft&#39; =&gt; &#39;0&#39;
1395                                                             },
1396                                                             {
1397                                                               &#39;EntitlementType&#39; =&gt; &#39;Expired&#39;,
1398                                                               &#39;EndDate&#39; =&gt; &#39;2007-07-29T00:00:00&#39;,
1399                                                               &#39;Provider&#39; =&gt; &#39;&#39;,
1400                                                               &#39;StartDate&#39; =&gt; &#39;2006-07-29T00:00:00&#39;,
1401                                                               &#39;DaysLeft&#39; =&gt; &#39;0&#39;
1402                                                             }
1403                                                           ]
1404                                      },
1405                      &#39;AssetHeaderData&#39; =&gt; {
1406                                           &#39;SystemModel&#39; =&gt; &#39;GX620&#39;,
1407                                           &#39;ServiceTag&#39; =&gt; &#39;8DSGD2J&#39;,
1408                                           &#39;SystemShipDate&#39; =&gt; &#39;2006-07-29T19:00:00-05:00&#39;,
1409                                           &#39;Buid&#39; =&gt; &#39;2323&#39;,
1410                                           &#39;Region&#39; =&gt; &#39;Europe&#39;,
1411                                           &#39;SystemID&#39; =&gt; &#39;PLX_GX620&#39;,
1412                                           &#39;SystemType&#39; =&gt; &#39;OptiPlex&#39;
1413                                         }
1414                    }
1415         };
1416 &lt;/pre&gt;&lt;/p&gt;
1417
1418 &lt;p&gt;I have not been able to find any documentation from Dell about this
1419 service outside the
1420 &lt;a href=&quot;http://xserv.dell.com/services/assetservice.asmx?op=GetAssetInformation&quot;&gt;inline
1421 documentation&lt;/a&gt;, and according to
1422 &lt;a href=&quot;http://iboyd.net/index.php/2012/02/14/updated-dell-warranty-information-script/&quot;&gt;one
1423 comment&lt;/a&gt; it can have stability issues, but it is a lot better than
1424 scraping HTML pages. :)&lt;/p&gt;
1425
1426 &lt;p&gt;Wonder if HP and other server vendors have a similar service.  If
1427 you know of one, drop me an email. :)&lt;/p&gt;
1428 </description>
1429         </item>
1430
1431         <item>
1432                 <title>The cost of ODF and OOXML</title>
1433                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_cost_of_ODF_and_OOXML.html</link>
1434                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_cost_of_ODF_and_OOXML.html</guid>
1435                 <pubDate>Sat, 26 May 2012 18:00:00 +0200</pubDate>
1436                 <description>&lt;p&gt;I just come across a blog post from Glyn Moody reporting the
1437 claimed cost from Microsoft on requiring ODF to be used by the UK
1438 government.  I just sent him an email to let him know that his
1439 assumption are most likely wrong.  Sharing it here in case some of my
1440 blog readers have seem the same numbers float around in the UK.&lt;/p&gt;
1441
1442 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt; &lt;p&gt;Hi.  I just noted your
1443 &lt;a href=&quot;http://blogs.computerworlduk.com/open-enterprise/2012/04/does-microsoft-office-lock-in-cost-the-uk-government-500-million/index.htm&quot;&gt;http://blogs.computerworlduk.com/open-enterprise/2012/04/does-microsoft-office-lock-in-cost-the-uk-government-500-million/index.htm&lt;/a&gt;
1444 comment:&lt;/p&gt;
1445
1446 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;&quot;They&#39;re all in Danish, not unreasonably, but even
1447 with the help of Google Translate I can&#39;t find any figures about the
1448 savings of &quot;moving to a flexible two standard&quot; as claimed by the
1449 Microsoft email. But I assume it is backed up somewhere, so let&#39;s take
1450 it, and the £500 million figure for the UK, on trust.&quot;
1451 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
1452
1453 &lt;p&gt;I can tell you that the Danish reports are inflated.  I believe it is
1454 the same reports that were used in the Norwegian debate around 2007,
1455 and Gisle Hannemyr (a well known IT commentator in Norway) had a look
1456 at the content.  In short, the reason it is claimed that using ODF
1457 will be so costly, is based on the assumption that this mean every
1458 existing document need to be converted from one of the MS Office
1459 formats to ODF, transferred to the receiver, and converted back from
1460 ODF to one of the MS Office formats, and that the conversion will cost
1461 10 minutes of work time for both the sender and the receiver.  In
1462 reality the sender would have a tool capable of saving to ODF, and the
1463 receiver would have a tool capable of reading it, and the time spent
1464 would at most be a few seconds for saving and loading, not 20 minutes
1465 of wasted effort.&lt;/p&gt;
1466
1467 &lt;p&gt;Microsoft claimed all these costs were saved by allowing people to
1468 transfer the original files from MS Office instead of spending 10
1469 minutes converting to ODF. :)&lt;/p&gt;
1470
1471 &lt;p&gt;See
1472 &lt;a href=&quot;http://hannemyr.com/no/ms12_vl02.php&quot;&gt;http://hannemyr.com/no/ms12_vl02.php&lt;/a&gt;
1473 and
1474 &lt;a href=&quot;http://hannemyr.com/no/ms12.php&quot;&gt;http://hannemyr.com/no/ms12.php&lt;/a&gt;
1475 for background information.  Norwegian only, sorry. :)&lt;/p&gt;
1476 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
1477 </description>
1478         </item>
1479
1480         <item>
1481                 <title>OpenOffice.org fungerer da fint for blinde?</title>
1482                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/OpenOffice_org_fungerer_da_fint_for_blinde_.html</link>
1483                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/OpenOffice_org_fungerer_da_fint_for_blinde_.html</guid>
1484                 <pubDate>Mon, 21 May 2012 23:20:00 +0200</pubDate>
1485                 <description>&lt;p&gt;De siste dagene har høringsuttalelsene om DIFIs forslag til
1486 standardkatalog v3.1 blitt
1487 &lt;a href=&quot;http://www.standard.difi.no/hoyring/hoyring-om-nye-anbefalte-it-standarder?tab=comments&quot;&gt;publisert
1488 på DIFIs nettside&lt;/a&gt;, og jeg kunne der glede meg over at
1489 &lt;a href=&quot;http://wiki.nuug.no/uttalelser/201204-standardkatalog-v3.1&quot;&gt;NUUGs&lt;/a&gt;
1490 uttalelse er kommet med.  En uttalelse som overrasker og forvirrer meg
1491 er
1492 &lt;a href=&quot;http://www.standard.difi.no/filearchive/norges-blindeforbund.pdf&quot;&gt;den
1493 fra Norges Blindeforbund&lt;/a&gt;, som 5 år etter at Klaus Knopper sammen
1494 med sin blinde kone blant annet
1495 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/aktiviteter/20071211-accessibility/&quot;&gt;demonstrerte
1496 høyttalende OpenOffice.org på nynorsk for blinde&lt;/a&gt; på et NUUG-møte.&lt;/p&gt;
1497
1498 &lt;p&gt;&lt;a href=&quot;https://www.blindeforbundet.no/&quot;&gt;Norges Blindeforbund&lt;/a&gt;
1499 skriver følgende, som for meg virker å være formulert på sviktende
1500 grunnlag:&lt;/p&gt;
1501
1502 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
1503 &lt;p&gt;Bruk av fri programvare
1504
1505 &lt;p&gt;I FRIPROGSENTERET, RAPPORT 2009-02: Universell utforming
1506 &lt;a href=&quot;http://www.kunnskapsbazaren.no/filer/Friprogsenteret-Rapport-Universell_utforming.pdf&quot;&gt;http://www.kunnskapsbazaren.no/filer/Friprogsenteret-Rapport-Universell_utforming.pdf&lt;/a&gt;
1507 sies det &quot;Det finnes i dag ikke mange fri programvare-rammeverk eller
1508 generelle løsninger som støtter tilgjengelighet eller som er
1509 universelt utformet.&quot;&lt;/p&gt;
1510
1511 &lt;p&gt;Til tross for at det gjennom prinsippene i fri programvare åpnes
1512 for større frihet til selv å påvirke programvareløsninger i retning av
1513 universell utforming viser praksis at virkeligheten er en annen.
1514 Mange av de mest alminnelige frie programvarepakkene mangler delvis
1515 eller fullstendig tilgjengelighet for mennesker med nedsatt
1516 syn. Eksempler på dette er OpenOffice og LibreOffice m.fl.&lt;/p&gt;
1517
1518 &lt;p&gt;En annen utfordring ved bruk av fri programvare kan være manglende
1519 kundestøtte og muligheter til opplæring i bruk av løsningen. Svaksynte
1520 og blinde har et høyere behov for denne typen støtte enn andre brukere
1521 ettersom mange av dem har behov for tilleggsprogramvare som skal
1522 fungere sammen med den opprinnelige programvaren, og ettersom man ikke
1523 har de samme muligheter for overblikk over grensesnittet som en seende
1524 bruker. I tillegg til dette kommer de mer tilgjengelighetstekniske
1525 utfordringene som ofte må løses i samarbeid med
1526 programvareleverandør/produsent.&lt;/p&gt;
1527
1528 &lt;p&gt;Fri programvare er ikke på samme måte underlagt lovgivning gjennom
1529 for eksempel diskriminerings og tilgjengelighetsloven ettersom det
1530 ikke alltid finnes en produsent/tilbyder av tjenesten eller produktet.&lt;/p&gt;
1531
1532 &lt;p&gt;Norges Blindeforbund krever at universell utforming og
1533 brukskvalitet tas med som viktige hensyn i utredninger som ligger til
1534 grunn for valg av standarder som primært leder brukeren mot fri
1535 programvare. Et eksempel på dette er bruk av dokumentformatet ODF som
1536 leder brukeren i retning av OpenOffice, som er helt eller delvis
1537 utilgjengelig for svaksynte og blinde – noe avhengig av plattform og
1538 hjelpemiddelprogramvare.&lt;/p&gt;
1539
1540 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
1541
1542 &lt;p&gt;Jeg håper noen involvert i OpenOffice.org og/eller LibreOffice tar
1543 kontakt med Norges Blindeforbund og oppklarer det som for meg virker å
1544 være en misforståelse, i og med at OpenOffice.org så vidt jeg vet
1545 fungerer fint også for blinde.&lt;/p&gt;
1546
1547 &lt;p&gt;Jeg ble minnet på problemstillingen da jeg leste Slashdot-saken om
1548 &quot;&lt;a href=&quot;http://linux.slashdot.org/story/12/05/21/1417221/the-state-of-linux-accessibility&quot;&gt;The
1549 State of Linux Accessibility&lt;/a&gt;&quot;, som også hevder at Linux fungerer
1550 utmerket for blinde.&lt;/p&gt;
1551 </description>
1552         </item>
1553
1554         <item>
1555                 <title>Dør Unix, eller lever den videre som Linux?</title>
1556                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/D_r_Unix__eller_lever_den_videre_som_Linux_.html</link>
1557                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/D_r_Unix__eller_lever_den_videre_som_Linux_.html</guid>
1558                 <pubDate>Tue, 15 May 2012 10:20:00 +0200</pubDate>
1559                 <description>&lt;p&gt;Peter Hidas fra Gartner melder i Computerworld at
1560 &lt;a href=&quot;http://www.idg.no/computerworld/article245011.ece&quot;&gt;Unix
1561 nedkjempes av Linux og Windows&lt;/a&gt;.  For meg er påstanden meningsløs,
1562 da Linux er en variant av Unix, og hele diskusjonen om Linux er Unix
1563 eller ikke er utdatert og uinteressant.  Jeg ser at Helge Skrivervik
1564 deler mitt syn på saken i sin kommentar fra i går om at
1565 &quot;&lt;a href=&quot;http://www.mymayday.com/blogs/2012/unix-linux&quot;&gt;Unix vs. Linux
1566 = uinteressant&quot;&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
1567
1568 &lt;p&gt;I &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/&quot;&gt;NUUG&lt;/a&gt;-sammenheng møter jeg av og
1569 til folk som tror NUUG er for avdankede folk som driver med den samme
1570 Unix-varianten som Peter Hidas skriver om i sin kommentar, og dermed
1571 er en foreningen for avdankede teknologer interessert i døende
1572 teknologi.  Intet kunne være lengre fra sannheten.&lt;/p&gt;
1573
1574 &lt;p&gt;NUUG er en forening for oss som har sans for fri programvare, åpne
1575 standarder og Unix-lignende operativsystemer, som Ubuntu, FreeBSD,
1576 Debian, Mint, Gentoo, Android, Gnome, KDE, LXDE, Firefox, LibreOffice,
1577 ODF, HTML, C++, ECMA-Script, etc.  Kort sagt der nyskapning skjer på
1578 IT-fronten i dag.  Det innebærer selvfølgelig også de som er
1579 interessert i de &quot;gamle&quot; Unix-ene som Solaris og HP-UX, men de er bare
1580 et lite mindretall blant NUUGs medlemmer.  De aller fleste medlemmene
1581 har i dag fokus på Linux.&lt;/p&gt;
1582 </description>
1583         </item>
1584
1585         <item>
1586                 <title>NUUGs leverer høringsuttalelse om v3.1 av statens referansekatalog</title>
1587                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_leverer_h_ringsuttalelse_om_v3_1_av_statens_referansekatalog.html</link>
1588                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_leverer_h_ringsuttalelse_om_v3_1_av_statens_referansekatalog.html</guid>
1589                 <pubDate>Fri, 27 Apr 2012 15:30:00 +0200</pubDate>
1590                 <description>&lt;p&gt;NUUG-styremedlem Hans-Petter Fjeld
1591 &lt;a href=&quot;https://plus.google.com/u/0/110394259537201279374/posts/AGzRmAuFdW1&quot;&gt;meldte
1592 nettopp&lt;/a&gt; at han har sendt inn &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/&quot;&gt;NUUG&lt;/a&gt;s
1593 høringsuttalelse angående Difi sin standardkatalog v3.1.  Jeg er veldig
1594 glad for at så mange bidro og sikret at vår stemme blir hørt i denne
1595 høringen.  Anbefaler alle å lese våre
1596 &lt;a href=&quot;http://wiki.nuug.no/uttalelser/201204-standardkatalog-v3.1&quot;&gt;to
1597 sider med innspill&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
1598 </description>
1599         </item>
1600
1601         <item>
1602                 <title>Holder de ord og NUUG lanserer testtjeneste med stortingsinformasjon</title>
1603                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Holder_de_ord_og_NUUG_lanserer_testtjeneste_med_stortingsinformasjon.html</link>
1604                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Holder_de_ord_og_NUUG_lanserer_testtjeneste_med_stortingsinformasjon.html</guid>
1605                 <pubDate>Sun, 22 Apr 2012 15:45:00 +0200</pubDate>
1606                 <description>&lt;p&gt;I
1607 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_har_mine_representanter_stemt_i_Storinget_.html&quot;&gt;januar
1608 i fjor&lt;/a&gt; startet vi i NUUG arbeid med å gjøre informasjon om hvem
1609 som har stemt hva på &lt;a href=&quot;http://www.stortinget.no/&quot;&gt;Stortinget&lt;/a&gt;
1610 enklere tilgjengelig.  I løpet av få måneder fant vi sammen med
1611 organisasjonen &lt;a href=&quot;http://www.holderdeord.no/&quot;&gt;Holder de ord&lt;/a&gt;
1612 som arbeidet mot et lignende mål.&lt;/p&gt;
1613
1614 &lt;p&gt;Siden den gang har vi fått tak i maskinelt lesbart informasjon om
1615 hvem som stemte hva mellom 1990 og våren 2010, og tilgang til
1616 stortingets nye datatjeneste som har informasjon fra høsten 2011 til i
1617 dag.  Det gjenstår litt arbeid med det første datasettet, men
1618 datasettet fra høsten 2011 er klart til bruk.  Begge datasettene er
1619 tilgjengelig &lt;a href=&quot;https://gitorious.org/nuug/folketingparser&quot;&gt;via
1620 git&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
1621
1622 &lt;p&gt;På
1623 &lt;a href=&quot;http://www.goopen.no/holder-de-ord-datadrevet-oppfolging-av-politiske-lofter/&quot;&gt;Go Open&lt;/a&gt; i morgen lanserer
1624 NUUG sammen med Holder de ord &lt;a href=&quot;http://beta.holderdeord.no/&quot;&gt;en
1625 test-tjeneste&lt;/a&gt; som viser hva som er og blir behandlet på Stortinget og
1626 hvem som har stemt hva siden oktober i fjor.  Du får herved mulighet
1627 til å ta en sniktitt.&lt;/p&gt;
1628 </description>
1629         </item>
1630
1631         <item>
1632                 <title>RAND terms - non-reasonable and discriminatory</title>
1633                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/RAND_terms___non_reasonable_and_discriminatory.html</link>
1634                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/RAND_terms___non_reasonable_and_discriminatory.html</guid>
1635                 <pubDate>Thu, 19 Apr 2012 22:20:00 +0200</pubDate>
1636                 <description>&lt;p&gt;Here in Norway, the
1637 &lt;a href=&quot;http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad.html?id=339&quot;&gt; Ministry of
1638 Government Administration, Reform and Church Affairs&lt;/a&gt; is behind
1639 a &lt;a href=&quot;http://standard.difi.no/forvaltningsstandarder&quot;&gt;directory of
1640 standards&lt;/a&gt; that are recommended or mandatory for use by the
1641 government.  When the directory was created, the people behind it made
1642 an effort to ensure that everyone would be able to implement the
1643 standards and compete on equal terms to supply software and solutions
1644 to the government.  Free software and non-free software could compete
1645 on the same level.&lt;/p&gt;
1646
1647 &lt;p&gt;But recently, some standards with RAND
1648 (&lt;a href=&quot;http://en.wikipedia.org/wiki/Reasonable_and_non-discriminatory_licensing&quot;&gt;Reasonable
1649 And Non-Discriminatory&lt;/a&gt;) terms have made their way into the
1650 directory.  And while this might not sound too bad, the fact is that
1651 standard specifications with RAND terms often block free software from
1652 implementing them.  The reasonable part of RAND mean that the cost per
1653 user/unit is low,and the non-discriminatory part mean that everyone
1654 willing to pay will get a license.  Both sound great in theory.  In
1655 practice, to get such license one need to be able to count users, and
1656 be able to pay a small amount of money per unit or user.  By
1657 definition, users of free software do not need to register their use.
1658 So counting users or units is not possible for free software projects.
1659 And given that people will use the software without handing any money
1660 to the author, it is not really economically possible for a free
1661 software author to pay a small amount of money to license the rights
1662 to implement a standard when the income available is zero.  The result
1663 in these situations is that free software are locked out from
1664 implementing standards with RAND terms.&lt;/p&gt;
1665
1666 &lt;p&gt;Because of this, when I see someone claiming the terms of a
1667 standard is reasonable and non-discriminatory, all I can think of is
1668 how this really is non-reasonable and discriminatory.  Because free
1669 software developers are working in a global market, it does not really
1670 help to know that software patents are not supposed to be enforceable
1671 in Norway.  The patent regimes in other countries affect us even here.
1672 I really hope the people behind the standard directory will pay more
1673 attention to these issues in the future.&lt;/p&gt;
1674
1675 &lt;p&gt;You can find more on the issues with RAND, FRAND and RAND-Z terms
1676 from Simon Phipps
1677 (&lt;a href=&quot;http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/2010/11/rand-not-so-reasonable/&quot;&gt;RAND:
1678 Not So Reasonable?&lt;/a&gt;).&lt;/p&gt;
1679
1680 &lt;p&gt;Update 2012-04-21: Just came across a
1681 &lt;a href=&quot;http://blogs.computerworlduk.com/open-enterprise/2012/04/of-microsoft-netscape-patents-and-open-standards/index.htm&quot;&gt;blog
1682 post from Glyn Moody&lt;/a&gt; over at Computer World UK warning about the
1683 same issue, and urging people to speak out to the UK government.  I
1684 can only urge Norwegian users to do the same for
1685 &lt;a href=&quot;http://www.standard.difi.no/hoyring/hoyring-om-nye-anbefalte-it-standarder&quot;&gt;the
1686 hearing taking place at the moment&lt;/a&gt; (respond before 2012-04-27).
1687 It proposes to require video conferencing standards including
1688 specifications with RAND terms.&lt;/p&gt;
1689 </description>
1690         </item>
1691
1692         <item>
1693                 <title>Jeg skal på konferansen Go Open 2012</title>
1694                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_skal_p__konferansen_Go_Open_2012.html</link>
1695                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_skal_p__konferansen_Go_Open_2012.html</guid>
1696                 <pubDate>Fri, 13 Apr 2012 11:30:00 +0200</pubDate>
1697                 <description>&lt;p&gt;Jeg har tenkt meg på konferansen &lt;a href=&quot;http://www.goopen.no/&quot;&gt;Go
1698 Open 2012&lt;/a&gt; i Oslo 23. april.
1699 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/&quot;&gt;Medlemsforeningen NUUG&lt;/a&gt; deler ut
1700 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/prisen/&quot;&gt;prisen for fremme av fri
1701 programvare i Norge&lt;/a&gt; der i år.  Kommer du?&lt;/p&gt;
1702 </description>
1703         </item>
1704
1705         <item>
1706                 <title>NUUG-presentasjon: Skolelinux - ferdig oppsatt skolenettløsning</title>
1707                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUG_presentasjon__Skolelinux___ferdig_oppsatt_skolenettl_sning.html</link>
1708                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUG_presentasjon__Skolelinux___ferdig_oppsatt_skolenettl_sning.html</guid>
1709                 <pubDate>Tue, 13 Mar 2012 23:55:00 +0100</pubDate>
1710                 <description>&lt;p&gt;I dag presenterte jeg ny versjon av Skolelinux for NUUGs medlemmer.
1711 &lt;a href=&quot;http://www.hungry.com/~pere/mypapers/20120313-skolelinux-squeeze.html&quot;&gt;Lysark&lt;/a&gt;
1712 er tilgjengelige allerede og
1713 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/aktiviteter/20120313-skolelinux/&quot;&gt;video-opptak&lt;/a&gt;
1714 kommer så snart videogruppa til NUUG får publisert den.  Jeg kom på
1715 endel punkter om nye ting i Squeeze-utgaven under veis som jeg burde
1716 hatt med, og har sikkert skrevet noe tull på lysarkene som jeg ennå
1717 ikke har oppdaget.  Denne presentasjonen ble smurt ihop på veldig kort
1718 tid, og jeg rakk ikke finpusse den.  Håper den kan være lærerik
1719 likevel.&lt;/p&gt;
1720 </description>
1721         </item>
1722
1723         <item>
1724                 <title>Et bilde på problemet med programvarepatenter</title>
1725                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Et_bilde_p__problemet_med_programvarepatenter.html</link>
1726                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Et_bilde_p__problemet_med_programvarepatenter.html</guid>
1727                 <pubDate>Sat, 6 Aug 2011 21:45:00 +0200</pubDate>
1728                 <description>&lt;p&gt;Via
1729 &lt;a href=&quot;http://www.huffingtonpost.com/2011/08/04/patent-reform-congress_n_906278.html&quot;&gt;en
1730 artikkel i Huffington Post om patentreform i USA&lt;/a&gt; fikk jeg et
1731 interessant bilde på problemet med programvarepatenter.  Problemet er
1732 at staten deler ut usynlige &quot;eiendommer&quot; med uklare eiendomsgrenser,
1733 som gjør det umulig å vite om en er på annen manns grunn hvis en ikke
1734 har kjennskap til at &quot;eiendommen&quot; finnes, og selv når en vet om den
1735 usynlige &quot;eiendommen&quot; er det umulig å vite på hvilken side av grensen
1736 en befinner seg.&lt;/p&gt;
1737
1738 &lt;p&gt;Hvis du er interessert i problemområdet programvarepatenter, så har
1739 NUUG en
1740 &lt;a href=&quot;http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/patent&quot;&gt;epostliste om
1741 temaet&lt;/a&gt;.  Alle er hjertelig velkomne som abonnenter.&lt;/p&gt;
1742 </description>
1743         </item>
1744
1745         <item>
1746                 <title>Voteringsdata fra stortinget på plass, mye igjen</title>
1747                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Voteringsdata_fra_stortinget_p__plass__mye_igjen.html</link>
1748                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Voteringsdata_fra_stortinget_p__plass__mye_igjen.html</guid>
1749                 <pubDate>Thu, 21 Jul 2011 12:10:00 +0200</pubDate>
1750                 <description>&lt;p&gt;Arbeidet med et nettsted som viser frem hva hver enkelt av våre
1751 folkevalgte har stemt går sakte fremover.  Det har gått to måneder
1752 siden
1753 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_stemte_hva_p__Stortinget_.html&quot;&gt;jeg
1754 skrev om prosjektet&lt;/a&gt;.  Siden sist har vi fått kontakt med
1755 organisasjonen &lt;a href=&quot;http://www.holderdeord.no&quot;&gt;Holder De Ord&lt;/a&gt;
1756 som holder på med et lignende prosjekt, samt fått tilgang til endel
1757 voteringsinformasjon fra Stortinget.&lt;/p&gt;
1758
1759 &lt;p&gt;Har fått tilgang til to datasett fra Stortinget.  Det ene er en CD
1760 med voteringsdetaljer mellom 1990 og 2009, det andre er tilgang til
1761 stortingets kommende data-API der en kan hente ut informasjon om
1762 representanter, saker og voteringer.  Jeg har ikke rukket se nok på
1763 noen av dem til å laste dem inn i min prototype, men jeg håper begge
1764 datasettene kan brukes.&lt;/p&gt;
1765
1766 &lt;p&gt;Det første datasettet er kopiert og publisert
1767 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/pub/stortingsinnsyn/&quot;&gt;på NUUGs
1768 filtjener&lt;/a&gt;, og består av to filer pr. votering.  En fil med
1769 tidspunkt og hver enkelt stemme, og en annen med hvem som stemte og
1770 hvilket parti og fylke de representerte.  Tegnsettet er så vidt jeg
1771 kan se Codepage 865, og jeg håper det er enkelt å koble sammen person
1772 og stemme.  Har ikke rukket forsøke dette ennå.  Jeg tror en god
1773 strategi her er å parse råfilene fra Stortinget og sammenstille dem
1774 med databasen over representanter, og ved hjelp av denne koble de
1775 unike ID-ene til representantene med hver enkelt stemme og publisere
1776 resultatet i XML-format.  Antar det er en par dagers programmering,
1777 men har ikke funnet tid til det.&lt;/p&gt;
1778
1779 &lt;p&gt;Hvis du vil bidra, ta kontakt med meg på IRC (#nuug på
1780 irc.freenode.net) eller bli med på epostlisten
1781 &lt;a href=&quot;http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/aktive&quot;&gt;aktive@nuug&lt;/a&gt;.
1782 Det trengs både manne-timer for skraping og finansiering av
1783 utviklingstimer for å en norsk portal på plass.&lt;/p&gt;
1784 </description>
1785         </item>
1786
1787         <item>
1788                 <title>Hvem stemte hva på Stortinget?</title>
1789                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_stemte_hva_p__Stortinget_.html</link>
1790                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_stemte_hva_p__Stortinget_.html</guid>
1791                 <pubDate>Fri, 20 May 2011 21:20:00 +0200</pubDate>
1792                 <description>&lt;p&gt;To britiske tjenester som jeg har veldig stor sans for er
1793 &lt;a href=&quot;http://www.theyworkforyou.com/&quot;&gt;TheyWorkForYou&lt;/a&gt; og
1794 &lt;a href=&quot;http://www.publicwhip.org.uk/&quot;&gt;Public Whip&lt;/a&gt;, som gir enkel
1795 og tilgjengelig oppdatering om hva som skjer i de britiske
1796 parlamentene.  Jeg har lenge hatt lyst på noe slikt for det norske
1797 Stortinget, for å synliggjøre og ansvarliggjøre hver enkelt
1798 stortingsrepresentant.  Voteringen over datalagringsdirektivet
1799 forsterket motivasjonen min tilstrekkelig til at jeg når har gått
1800 igang med å få dette på plass, og noen flere har meldt seg på.
1801 Utgangspunktet er å lage det som et NUUG-prosjekt på samme måte som
1802 med FiksGataMi.&lt;/p&gt;
1803
1804 &lt;p&gt;TheyWorkForYou gir en tilgang til informasjon om hver enkelt
1805 representant, og lar en f.eks. abonnere via epost på alt en
1806 representant har sagt i stortinget.  En kan også abonnere via epost på
1807 alle som har nevnt ord en er interessert i.  Public Whip lar en ser
1808 hva enkeltrepresentanter har stemt i voteringer i parlamentene, lar en
1809 se hvordan representantene forholder seg til relaterte voteringer, og
1810 kan se hvem som er utbrytere og hvilke voteringer som er spesielt
1811 kontroversielle (mange utbrytere).&lt;/p&gt;
1812
1813 &lt;p&gt;Hovedutfordringen nå er å få tilgang til nødvendig informasjon på
1814 strukturert og maskinlesbart format.  Bak de to britiske tjenestene er
1815 skrapeprosjektet
1816 &lt;a href=&quot;http://ukparse.kforge.net/parlparse/&quot;&gt;Parlament Parser&lt;/a&gt;, og
1817 det trengs en tilsvarende tjeneste for Stortinget som kan hente ut
1818 referater og informasjon om representanter og saker som er behandlet.
1819 På Stortingets nettsted mangler det informasjon om hvem som har stemt
1820 hva, så den informasjonen må en be eksplisitt om fra Stortinget.  Jeg
1821 er i dialog med Stortingets informasjonsseksjon og håper de vil
1822 begynne å publisere denne informasjon på sikt.  En annen kilde til
1823 relevant informasjon er
1824 &lt;a href=&quot;http://www.nsd.uib.no/polsys/&quot;&gt;PolSys-databasen&lt;/a&gt; til Norsk
1825 samfunnsvitenskapelig datatjeneste AS, men bruksvilkårene de har valgt
1826 på sine data umuliggjør at enhver kan bruke informasjonen om
1827 stortinget til hva som helst og det er et mål for meg at alle skal
1828 kunne gjøre hva som helst med datasettene når jeg lager tjenesten.&lt;/p&gt;
1829
1830 &lt;p&gt;Første
1831 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/stortingsinnsyn/prototype.cgi&quot;&gt;demonstrasjon
1832 av konseptet&lt;/a&gt; er nå tilgjengelig med de voteringsdata jeg har fått
1833 tak i så langt.  Jeg regner med å kaste den koden når mer data er på
1834 plass, og heller basere tjenesten på lignende prosjekter som de to
1835 forannevnte, eller den polske
1836 &lt;a href=&quot;http://sejmometr.pl/&quot;&gt;Sejmometr&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
1837
1838 &lt;p&gt;Hvis du vil bidra, ta kontakt med meg på IRC (#nuug på
1839 irc.freenode.net) eller bli med på epostlisten
1840 &lt;a href=&quot;http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/aktive&quot;&gt;aktive@nuug&lt;/a&gt;.
1841 Det trengs både manne-timer for skraping og finansiering av
1842 utviklingstimer for å tilpasse eksisterende portal til norsk.&lt;/p&gt;
1843 </description>
1844         </item>
1845
1846         <item>
1847                 <title>The video format most supported in web browsers?</title>
1848                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_video_format_most_supported_in_web_browsers_.html</link>
1849                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_video_format_most_supported_in_web_browsers_.html</guid>
1850                 <pubDate>Sun, 16 Jan 2011 00:20:00 +0100</pubDate>
1851                 <description>&lt;p&gt;The video format struggle on the web continues, and the three
1852 contenders seem to be Ogg Theora, H.264 and WebM.  Most video sites
1853 seem to use H.264, while others use Ogg Theora.  Interestingly enough,
1854 the comments I see give me the feeling that a lot of people believe
1855 H.264 is the most supported video format in browsers, but according to
1856 the Wikipedia article on
1857 &lt;a href=&quot;http://en.wikipedia.org/wiki/HTML5_video&quot;&gt;HTML5 video&lt;/a&gt;,
1858 this is not true.  Check out the nice table of supprted formats in
1859 different browsers there.  The format supported by most browsers is
1860 Ogg Theora, supported by released versions of Mozilla Firefox, Google
1861 Chrome, Chromium, Opera, Konqueror, Epiphany, Origyn Web Browser and
1862 BOLT browser, while not supported by Internet Explorer nor Safari.
1863 The runner up is WebM supported by released versions of Google Chrome
1864 Chromium Opera and Origyn Web Browser, and test versions of Mozilla
1865 Firefox.  H.264 is supported by released versions of Safari, Origyn
1866 Web Browser and BOLT browser, and the test version of Internet
1867 Explorer.  Those wanting Ogg Theora support in Internet Explorer and
1868 Safari can install plugins to get it.&lt;/p&gt;
1869
1870 &lt;p&gt;To me, the simple conclusion from this is that to reach most users
1871 without any extra software installed, one uses Ogg Theora with the
1872 HTML5 video tag.   Of course to reach all those without a browser
1873 handling HTML5, one need fallback mechanisms.  In
1874 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/&quot;&gt;NUUG&lt;/a&gt;, we provide first fallback to a
1875 plugin capable of playing MPEG1 video, and those without such support
1876 we have a second fallback to the Cortado java applet playing Ogg
1877 Theora.  This seem to work quite well, as can be seen in an &lt;a
1878 href=&quot;http://www.nuug.no/aktiviteter/20110111-semantic-web/&quot;&gt;example
1879 from last week&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
1880
1881 &lt;p&gt;The reason Ogg Theora is the most supported format, and H.264 is
1882 the least supported is simple.  Implementing and using H.264
1883 require royalty payment to MPEG-LA, and the terms of use from MPEG-LA
1884 are incompatible with free software licensing.  If you believed H.264
1885 was without royalties and license terms, check out
1886 &quot;&lt;a href=&quot;http://webmink.com/essays/h-264/&quot;&gt;H.264 – Not The Kind Of
1887 Free That Matters&lt;/a&gt;&quot; by Simon Phipps.&lt;/p&gt;
1888
1889 &lt;p&gt;A incomplete list of sites providing video in Ogg Theora is
1890 available from
1891 &lt;a href=&quot;http://wiki.xiph.org/index.php/List_of_Theora_videos&quot;&gt;the
1892 Xiph.org wiki&lt;/a&gt;, if you want to have a look.  I&#39;m not aware of a
1893 similar list for WebM nor H.264.&lt;/p&gt;
1894
1895 &lt;p&gt;Update 2011-01-16 09:40: A question from Tollef on IRC made me
1896 realise that I failed to make it clear enough this text is about the
1897 &amp;lt;video&amp;gt; tag support in browsers and not the video support
1898 provided by external plugins like the Flash plugins.&lt;/p&gt;
1899 </description>
1900         </item>
1901
1902         <item>
1903                 <title>Hva har mine representanter stemt i Storinget?</title>
1904                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_har_mine_representanter_stemt_i_Storinget_.html</link>
1905                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_har_mine_representanter_stemt_i_Storinget_.html</guid>
1906                 <pubDate>Tue, 11 Jan 2011 14:25:00 +0100</pubDate>
1907                 <description>&lt;p&gt;I England har &lt;a href=&quot;http://www.mysociety.org/&quot;&gt;MySociety&lt;/a&gt;
1908 laget en genial tjeneste for å holde øye med parlamentet.  Tjenesten
1909 &lt;a href=&quot;http://www.theyworkforyou.com/&quot;&gt;They Work For You&lt;/a&gt; lar
1910 borgerne få direkte og sanntidsoppdatert innsyn i sine representanters
1911 gjøren og laden i parlamentet.  En kan kan få kopi av det en gitt
1912 representant har sagt på talerstolen, og få vite hva hver enkelt
1913 representant har stemt i hver enkelt sak som er tatt opp.  Jeg skulle
1914 gjerne hatt en slik tjeneste for Stortinget i Norge.&lt;/p&gt;
1915
1916 &lt;p&gt;Endel &lt;a href=&quot;http://www.nsd.uib.no/polsys/storting/&quot;&gt;statistikk
1917 over representantenes stemmegivning&lt;/a&gt; er tilgjengelig fra Norsk
1918 sammfunnsvitenskaplig datatjeneste, men ingenting av dette er
1919 detaljert nok til at en han holde hver enkelt stortingsrepresentant
1920 ansvarlig.&lt;/p&gt;
1921
1922 &lt;p&gt;For å få en idé om det finnes en datakilde fra Stortinget som kan
1923 brukes til å få oversikt over hvordan hver enkelt representant har
1924 stemt, sendte jeg et spørsmål til Stortinget:&lt;/p&gt;
1925
1926 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
1927 Fra: Petter Reinholdtsen
1928 Sendt: 11. januar 2011 10:42
1929 Til: info (at) stortinget.no
1930 Emne: Hvem stemte hva i de ulike sakene?
1931
1932 Hei.  Er det informasjon tilgjengelig på web om hvilke
1933 stortingsrepresentanter som stemte hva i sakene som er til votering i
1934 Stortinget?
1935
1936 Vennlig hilsen,
1937 --
1938 Petter Reinholdtsen
1939 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
1940
1941 &lt;p&gt;Svaret kom noen timer senere:&lt;/p&gt;
1942
1943 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
1944 From: Postmottak Informasjonshjornet
1945 To: Petter Reinholdtsen
1946 Subject: RE: Hvem stemte hva i de ulike sakene?
1947 Date: Tue, 11 Jan 2011 12:46:25 +0000
1948
1949 Hei.
1950 Takk for henvendelsen.
1951
1952 Sommeren 2010 fikk vi nytt voteringsanlegg i stortingssalen som
1953 muliggjør publisering av voteringsresultat på nett. dette er et
1954 pågående prosjekt 1. halvår 2011.  Kan ikke si nøyaktig når det er i
1955 funksjon.
1956 &lt;a href=&quot;http://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/Nytt-konferanseanlegg-i-stortingssalen/&quot;&gt;http://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/Nytt-konferanseanlegg-i-stortingssalen/&lt;/a&gt;
1957
1958 Foreløpig må du finne voteringsresultatet i referatet etter at saken
1959 har vært behandlet i Stortinget.
1960
1961 Ønsker du å vite hvem som stemte hva i en bestemt sak,(og hvem som
1962 ikke var til stede), kan du kontakte oss og vi kan sende deg en
1963 utskrift.
1964
1965 Med vennlig hilsen
1966 Elin B. Relander Tømte
1967 Stortingets Informasjonsseksjon
1968 tlf 23313596
1969
1970 www.stortinget.no
1971 www.tinget.no
1972 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
1973
1974 &lt;p&gt;Det ser dermed ut at det i fjor ble mulig å hente ut informasjonen
1975 fra Stortinget, men at Stortinget ikke legger denne informasjonen ut
1976 på web ennå.  En liten brikke er dermed på plass, men mye
1977 gjenstår.  Kanskje jeg får tid til å se på en norsk utgave etter
1978 at vi i NUUG har fått operativ en norsk utgave av
1979 &lt;a href=&quot;http://www.fixmystreet.com/&quot;&gt;FixMyStreet&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
1980 </description>
1981         </item>
1982
1983         <item>
1984                 <title>Debian Edu development gathering and General Assembly for FRiSK</title>
1985                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_development_gathering_and_General_Assembly_for_FRiSK.html</link>
1986                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_development_gathering_and_General_Assembly_for_FRiSK.html</guid>
1987                 <pubDate>Mon, 29 Nov 2010 18:40:00 +0100</pubDate>
1988                 <description>&lt;p&gt;On friday, the first Debian Edu / Skolelinux
1989 &lt;a href=&quot;http://www.friprogramvareiskolen.no/Gathering/2010-12-03-05-Oslo&quot;&gt;development
1990 gathering&lt;/a&gt; in a long time take place here in Oslo, Norway.  I
1991 really look forward to seeing all the good people working on the
1992 Squeeze release.  The gathering is open for everyone interested in
1993 learning more about Debian Edu / Skolelinux.&lt;/p&gt;
1994
1995 &lt;p&gt;On Saturday, the Norwegian member organization taking care of
1996 organizing these development gatherings, Fri Programvare i Skolen,
1997 will hold its
1998 &lt;a href=&quot;http://friprogramvareiskolen.no/Genfors/2010&quot;&gt;General Assembly
1999 for 2010&lt;/a&gt;.  Membership is open for all, and currently there are 388
2000 people registered as members.  Last year 32 members cast their vote in
2001 the memberdb based election system.  I hope more people find time to
2002 vote this year.&lt;/p&gt;
2003 </description>
2004         </item>
2005
2006         <item>
2007                 <title>Gnash buildbot slave and Debian kfreebsd</title>
2008                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gnash_buildbot_slave_and_Debian_kfreebsd.html</link>
2009                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gnash_buildbot_slave_and_Debian_kfreebsd.html</guid>
2010                 <pubDate>Sat, 20 Nov 2010 07:20:00 +0100</pubDate>
2011                 <description>&lt;p&gt;Answering
2012 &lt;a href=&quot;http://www.listware.net/201011/gnash-dev/67431-gnash-dev-buildbot-looking-for-slaves.html&quot;&gt;the
2013 call from the Gnash project&lt;/a&gt; for
2014 &lt;a href=&quot;http://www.gnashdev.org:8010&quot;&gt;buildbot&lt;/a&gt; slaves to test the
2015 current source, I have set up a virtual KVM machine on the Debian
2016 Edu/Skolelinux virtualization host to test the git source on
2017 Debian/Squeeze.  I hope this can help the developers in getting new
2018 releases out more often.&lt;/p&gt;
2019
2020 &lt;p&gt;As the developers want less main-stream build platforms tested to,
2021 I have considered setting up a &lt;a
2022 href=&quot;http://www.debian.org/ports/kfreebsd-gnu/&quot;&gt;Debian/kfreebsd&lt;/a&gt;
2023 machine as well.  I have also considered using the kfreebsd
2024 architecture in Debian as a file server in NUUG to get access to the 5
2025 TB zfs volume we currently use to store DV video.  Because of this, I
2026 finally got around to do a test installation of Debian/Squeeze with
2027 kfreebsd.  Installation went fairly smooth, thought I noticed some
2028 visual glitches in the cdebconf dialogs (black cursor left on the
2029 screen at random locations).  Have not gotten very far with the
2030 testing.  Noticed cfdisk did not work, but fdisk did so it was not a
2031 fatal problem.  Have to spend some more time on it to see if it is
2032 useful as a file server for NUUG.  Will try to find time to set up a
2033 gnash buildbot slave on the Debian Edu/Skolelinux this weekend.&lt;/p&gt;
2034 </description>
2035         </item>
2036
2037         <item>
2038                 <title>Gjendikte sangen &quot;Copying Is Not Theft&quot; på Norsk?</title>
2039                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gjendikte_sangen__Copying_Is_Not_Theft__p__Norsk_.html</link>
2040                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gjendikte_sangen__Copying_Is_Not_Theft__p__Norsk_.html</guid>
2041                 <pubDate>Wed, 10 Nov 2010 14:40:00 +0100</pubDate>
2042                 <description>&lt;p&gt;En genial liten sang om kopiering og tyveri er
2043 &lt;a href=&quot;http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft&quot;&gt;Copying Is
2044 Not Theft&lt;/a&gt; av Nina Paley.  Den vil jeg at
2045 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/&quot;&gt;NUUG&lt;/a&gt; skal sende på
2046 &lt;a href=&quot;http://www.frikanalen.no/&quot;&gt;Frikanalen&lt;/a&gt;, men først må vi
2047 fikse norske undertekster eller dubbing.  Og i og med at det er en
2048 sang, tror jeg den kanskje bør gjendiktes.
2049
2050 Selve teksten finner en på bloggen til
2051 &lt;a href=&quot;http://blog.ninapaley.com/2009/12/15/minute-meme-1-copying-is-not-theft/&quot;&gt;tekstforfatteren&lt;/a&gt; og den ser slik ut:
2052
2053 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
2054 &lt;p&gt;Copying is not theft.
2055 &lt;br&gt;Stealing a thing leaves one less left
2056 &lt;br&gt;Copying it makes one thing more;
2057 &lt;br&gt;that&#39;s what copying&#39;s for.&lt;/p&gt;
2058
2059 &lt;p&gt;Copying is not theft.
2060 &lt;br&gt;If I copy yours you have it too
2061 &lt;br&gt;One for me and one for you
2062 &lt;br&gt;That&#39;s what copies can do&lt;/p&gt;
2063
2064 &lt;p&gt;If I steal your bicycle
2065 &lt;br&gt;you have to take the bus,
2066 &lt;br&gt;but if I just copy it
2067 &lt;br&gt;there&#39;s one for each of us!&lt;/p&gt;
2068
2069 &lt;p&gt;Making more of a thing,
2070 &lt;br&gt;that is what we call &quot;copying&quot;
2071 &lt;br&gt;Sharing ideas with everyone
2072 &lt;br&gt;That&#39;s why copying
2073 &lt;br&gt;is
2074 &lt;br&gt;FUN!&lt;/p&gt;
2075 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
2076
2077 &lt;p&gt;Her er et naivt forsøk på oversettelse, uten noe forsøk på
2078 gjendiktning eller få det til å flyte sammen med melodien.&lt;/p&gt;
2079
2080 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
2081 &lt;p&gt;Kopiering er ikke tyveri.
2082 &lt;br&gt;Stjeler du en ting er det en mindre igjen
2083 &lt;br&gt;Kopier den og det er ting til.
2084 &lt;br&gt;det er derfor vi har kopiering.&lt;/p&gt;
2085
2086 &lt;p&gt;Kopiering er ikke tyveri.
2087 &lt;br&gt;Hvis jeg kopierer din så har du den fortsatt
2088 &lt;br&gt;En for meg og en for deg.
2089 &lt;br&gt;Det er det kopier gir oss&lt;/p&gt;
2090
2091 &lt;p&gt;Hvis jeg stjeler sykkelen din
2092 &lt;br&gt;så må du ta bussen,
2093 &lt;br&gt;men hvis jeg bare kopierer den,
2094 &lt;br&gt;så får vi hver vår!&lt;/p&gt;
2095
2096 &lt;p&gt;Lage mer av en ting,
2097 &lt;br&gt;det er det vi kaller &quot;kopiering&quot;.
2098 &lt;br&gt;Deler ideer med enhver
2099 &lt;br&gt;Det er derfor kopiering
2100 &lt;br&gt;er
2101 &lt;br&gt;MORSOMT!&lt;/p&gt;
2102 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
2103
2104 &lt;p&gt;Hvis du har forslag til bedre oversettelse eller lyst til å bidra
2105 til å få denne sangen over i norsk språkdrakt, ta kontakt med video
2106 (at) nuug.no.&lt;/p&gt;
2107 </description>
2108         </item>
2109
2110         <item>
2111                 <title>Making room on the Debian Edu/Sqeeze DVD</title>
2112                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Making_room_on_the_Debian_Edu_Sqeeze_DVD.html</link>
2113                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Making_room_on_the_Debian_Edu_Sqeeze_DVD.html</guid>
2114                 <pubDate>Sun, 7 Nov 2010 11:45:00 +0100</pubDate>
2115                 <description>&lt;p&gt;Prioritising packages for the Debian Edu /
2116 &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux&lt;/a&gt; DVD, which is
2117 supposed provide a school with all the services and user applications
2118 needed on the pupils computer network has always been hard.  Even
2119 schools without Internet connections should be able to get Debian Edu
2120 working using this DVD.&lt;/p&gt;
2121
2122 &lt;p&gt;The job became a lot harder when apt and aptitude started
2123 installing recommended packages by default.  We want the same set of
2124 packages to be installed when using the DVD and the netinst CD, and
2125 that means all recommended packages need to be on the DVD.  I created
2126 a patch for debian-cd in &lt;a href=&quot;http://bugs.debian.org/601203&quot;&gt;BTS
2127 report #601203&lt;/a&gt; to do this, and since this change was applied to
2128 the Debian Edu DVD build, we have been seriously short on space.&lt;/p&gt;
2129
2130 &lt;p&gt;A few days ago we decided to drop blender, wxmaxima and kicad from
2131 the default installation to save space on the DVD, believing that
2132 those needing these applications are few and can get them from the
2133 Debian archive.&lt;/p&gt;
2134
2135 &lt;p&gt;Yesterday, I had a look what source packages to see which packages
2136 were using most space.  A few large packages are well know;
2137 openoffice.org, openclipart and fluid-soundfont.  But I also
2138 discovered that lilypond used 106 MiB and fglrx-driver used 53 MiB.
2139 The lilypond package is pulled in as a dependency for rosegarden, and
2140 when looking a bit closer I discovered that 99 MiB of the 106 MiB were
2141 the documentation package, which is recommended by the binary package.
2142 I decided to drop this documentation package from our DVD, as most of
2143 our users will use the GUI front-ends and do not need the lilypond
2144 documentation.  Similarly, I dropped the non-free fglrx-driver package
2145 which might be installed by d-i when its hardware is detected, as the
2146 free X driver should work.&lt;/p&gt;
2147
2148 &lt;p&gt;With this change, we finally got space for the LXDE and Gnome
2149 desktop packages as well as the language specific packages making the
2150 DVD more useful again.&lt;/p&gt;
2151 </description>
2152         </item>
2153
2154         <item>
2155                 <title>Pledge for funding to the Gnash project to get AVM2 support</title>
2156                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Pledge_for_funding_to_the_Gnash_project_to_get_AVM2_support.html</link>
2157                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Pledge_for_funding_to_the_Gnash_project_to_get_AVM2_support.html</guid>
2158                 <pubDate>Tue, 19 Oct 2010 14:45:00 +0200</pubDate>
2159                 <description>&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.getgnash.org/&quot;&gt;The Gnash project&lt;/a&gt; is the
2160 most promising solution for a Free Software Flash implementation. It
2161 has done great so far, but there is still far to go, and recently its
2162 funding has dried up.  I believe AVM2 support in Gnash is vital to the
2163 continued progress of the project, as more and more sites show up with
2164 AVM2 flash files.&lt;/p&gt;
2165
2166 &lt;p&gt;To try to get funding for developing such support, I have started
2167 &lt;a href=&quot;http://www.pledgebank.com/gnash-avm2&quot;&gt;a pledge&lt;/a&gt; with the
2168 following text:&lt;/P&gt;
2169
2170 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
2171
2172   &lt;p&gt;&quot;I will pay 100$ to the Gnash project to develop AVM2 support but
2173   only if 10 other people will do the same.&quot;&lt;/p&gt;
2174
2175   &lt;p&gt;- Petter Reinholdtsen, free software developer&lt;/p&gt;
2176
2177   &lt;p&gt;Deadline to sign up by: 24th December 2010&lt;/p&gt;
2178
2179   &lt;p&gt;The Gnash project need to get support for the new Flash file
2180   format AVM2 to work with a lot of sites using Flash on the
2181   web. Gnash already work with a lot of Flash sites using the old AVM1
2182   format, but more and more sites are using the AVM2 format these
2183   days. The project web page is available from
2184   http://www.getgnash.org/ . Gnash is a free software implementation
2185   of Adobe Flash, allowing those of us that do not accept the terms of
2186   the Adobe Flash license to get access to Flash sites.&lt;/p&gt;
2187
2188   &lt;p&gt;The project need funding to get developers to put aside enough
2189   time to develop the AVM2 support, and this pledge is my way to try
2190   to get this to happen.&lt;/p&gt;
2191
2192   &lt;p&gt;The project accept donations via the OpenMediaNow foundation,
2193   &lt;a href=&quot;http://www.openmedianow.org/?q=node/32&quot;&gt;http://www.openmedianow.org/?q=node/32&lt;/a&gt; .&lt;/p&gt;
2194
2195 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
2196
2197 &lt;p&gt;I hope you will support this effort too.  I hope more than 10
2198 people will participate to make this happen.  The more money the
2199 project gets, the more features it can develop using these funds.
2200 :)&lt;/p&gt;
2201 </description>
2202         </item>
2203
2204         <item>
2205                 <title>Standardkrav inn i anbudstekster?</title>
2206                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standardkrav_inn_i_anbudstekster_.html</link>
2207                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standardkrav_inn_i_anbudstekster_.html</guid>
2208                 <pubDate>Sun, 17 Oct 2010 19:30:00 +0200</pubDate>
2209                 <description>&lt;p&gt;Hvis det å følge standarder skal ha noen effekt overfor
2210 leverandører, så må slike krav og ønsker komme inn i anbudstekster når
2211 systemer kjøpes inn.  Har ikke sett noen slike formuleringer i anbud
2212 så langt, men har tenkt litt på hva som bør inn.  Her er noen ideer og
2213 forslag.  Min drøm er at en kan sette krav til slik støtte i
2214 anbudstekster, men så langt er det nok mer sannsynlig at en må nøye
2215 seg med å skrive at det er en fordel om slik støtte er tilstede i
2216 leveranser.&lt;/p&gt;
2217
2218 &lt;p&gt;Som systemadministrator på Universitetet er det typisk to områder
2219 som er problematiske for meg.  Det ene er admin-grensesnittene på
2220 tjenermaskiner, som vi ønsker å bruke via ssh.  Det andre er nettsider
2221 som vi ønsker å bruke via en nettleser.  For begge deler er det viktig
2222 at protokollene og formatene som brukes følger standarder våre verktøy
2223 støtter.&lt;/p&gt;
2224
2225 &lt;p&gt;De fleste har nå støtte for SSH som overføringsprotkoll for
2226 admin-grensesnittet, men det er ikke tilstrekkelig for å kunne stille
2227 inn f.eks BIOS og RAID-kontroller via ssh-forbindelsen.  Det er flere
2228 aktuelle protokoller for fremvisning av BIOS-oppsett og
2229 oppstartmeldinger, og min anbefaling ville være å kreve
2230 VT100-kompatibel protokoll, for å sikre at flest mulig
2231 terminalemulatorer kan forstå hva som kommer fra admin-grensesnittet
2232 via ssh.  Andre aktuelle alternativer er ANSI-terminalemulering og
2233 VT220.  Kanskje en formulering ala dette i anbudsutlysninger vil
2234 fungere:&lt;/p&gt;
2235
2236 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
2237 BIOS og oppstartmeldinger i administrasjonsgrensesnittet til maskinen
2238 bør/skal være tilgjengelig via SSH-protokollen som definert av IETF
2239 (RFC 4251 mfl.) og følge terminalfremvisningprotokollen VT100 (ref?)
2240 når en kobler seg til oppstart via ssh.
2241 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
2242
2243 &lt;p&gt;Har ikke lykkes med å finne en god referanse for
2244 VT100-spesifikasjonen.&lt;/p&gt;
2245
2246 &lt;p&gt;Når det gjelder nettsider, så er det det HTML, CSS og
2247 JavaScript-spesifikasjonen til W3C som gjelder.&lt;/p&gt;
2248
2249 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
2250 Alle systemets nettsider bør/skal være i henhold til statens
2251 standardkatalogs krav om nettsider og følge HTML-standarden som
2252 definert av W3C, og validere uten feil hos W3Cs HTML-validator
2253 (http://validator.w3.org).  Hvis det brukes CSS så bør/skal denne
2254 validere uten feil hos W3Cs CSS-validator
2255 (http://jigsaw.w3.org/css-validator/).  Eventuelle JavaScript skal
2256 være i henhold til EcmaScript-standarden.  I tillegg til å følge de
2257 overnevnte standardene skal websidene fungere i nettleserne (fyll inn
2258 relevant liste for organisasjonen) Firefox 3.5, Internet Explorer 8,
2259 Opera 9, etc.
2260 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
2261
2262 &lt;p&gt;Vil et slikt avsnitt være konkret nok til å få leverandørene til å
2263 lage nettsider som følger standardene og fungerer i flere
2264 nettlesere?&lt;/p&gt;
2265
2266 &lt;p&gt;Tar svært gjerne imot innspill på dette temaet til aktive (at)
2267 nuug.no, og er spesielt interessert i hva andre skriver i sine anbud
2268 for å oppmuntre leverandører til å følge standardene.  Kanskje NUUG
2269 burde lage et dokument med forslag til standardformuleringer å ta med
2270 i anbudsutlysninger?&lt;/p&gt;
2271
2272 &lt;p&gt;Oppdatering 2010-12-03: I følge Wikipedias oppføring om
2273 &lt;a href=&quot;http://en.wikipedia.org/wiki/ANSI_escape_code&quot;&gt;ANSI escape
2274 code&lt;/a&gt;, så bruker VT100-terminaler ECMA-48-spesifikasjonen som
2275 basis for sin oppførsel.  Det kan dermed være et alternativ når en
2276 skal spesifisere hvordan seriell-konsoll skal fungere.&lt;/p&gt;
2277 </description>
2278         </item>
2279
2280         <item>
2281                 <title>Links for 2010-10-14</title>
2282                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Links_for_2010_10_14.html</link>
2283                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Links_for_2010_10_14.html</guid>
2284                 <pubDate>Thu, 14 Oct 2010 14:45:00 +0200</pubDate>
2285                 <description>&lt;p&gt;Personvernet et under kontinuerlig og kraftig angrep.  Her er noen
2286 stemmer i debatten.&lt;/p&gt;
2287
2288 &lt;p&gt;&lt;ul&gt;
2289
2290 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://efn.no/hemmelig-retthaversk.txt&quot;&gt;Hemmelig
2291   &quot;Retthaversk&quot; notat vil amputere person- og rettsvernet&lt;/a&gt; -
2292   pressemelding fra EFN etter at de ble kjent med hårreisende
2293   lovforslag fra &quot;Dele, ikke stjele&quot;-kampanjen.
2294
2295 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://borud2.borud.no/2010/10/verdidebatt.html&quot;&gt;Verdidebatt&lt;/a&gt;
2296   av Bjørn Borud.  Klargjørende omramming av debatten med bakgrunn i
2297   oppdagelsen fra EFN.&lt;/li&gt;
2298
2299 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.dagbladet.no/2010/10/14/kultur/data_og_teknologi/tekno/personvern/opphavsrett/13804298/&quot;&gt;Må
2300   personvernet vike for opphavsretten?&lt;/a&gt; av Jan Omdahl i
2301   Dagbladet&lt;/li&gt;
2302
2303 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft&quot;&gt;Copying
2304   Is Not Theft&lt;/a&gt; - fin jingle om opphavsrett vs. eiendom&lt;/li&gt;
2305
2306 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://cleanternet.org/&quot;&gt;Cleanternet&lt;/a&gt; - satire om
2307 forslag for et rent og sikkert Internet.&lt;/li&gt;
2308
2309 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.dubistterrorist.de/en/&quot;&gt;You are a
2310   terrorist!&lt;/a&gt; - innspill om den massive overvåkningen som er
2311   gjennomført i Tysland og resten av den vestlige verden de siste
2312   årene.&lt;/li&gt;
2313
2314 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.dagbladet.no/2010/10/12/kultur/debatt/debattinnlegg/13787554/&quot;&gt;Farlig
2315   hemmelighold&lt;/a&gt; - debattinnlegg i Dagbladet fra Thomas Gramstad og
2316   Bjørn Remseth i EFN&lt;/li&gt;
2317
2318 &lt;/ul&gt;&lt;/p&gt;
2319 </description>
2320         </item>
2321
2322         <item>
2323                 <title>First version of a Perl library to control the Spykee robot</title>
2324                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/First_version_of_a_Perl_library_to_control_the_Spykee_robot.html</link>
2325                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/First_version_of_a_Perl_library_to_control_the_Spykee_robot.html</guid>
2326                 <pubDate>Sat, 9 Oct 2010 14:00:00 +0200</pubDate>
2327                 <description>&lt;p&gt;This summer I got the chance to buy cheap Spykee robots, and since
2328 then I have worked on getting Linux software in place to control them.
2329 The firmware for the robot is available from the producer, and using
2330 that source it was trivial to figure out the protocol specification.
2331 I&#39;ve started on a perl library to control it, and made some demo
2332 programs using this perl library to allow one to control the
2333 robots.&lt;/p&gt;
2334
2335 &lt;p&gt;The library is quite functional already, and capable of controlling
2336 the driving, fetching video, uploading MP3s and play them.  There are
2337 a few less important features too.&lt;/p&gt;
2338
2339 &lt;p&gt;Since a few weeks ago, I ran out of time to spend on this project,
2340 but I never got around to releasing the current source.  I decided
2341 today that it was time to do something about it, and uploaded the
2342 source to my Debian package store at people.skolelinux.org.&lt;/p&gt;
2343
2344 &lt;p&gt;Because it was simpler for me, I made a Debian package and
2345 published the source and deb.  If you got a spykee robot, grab the
2346 source or binary package:&lt;/p&gt;
2347
2348 &lt;p&gt;&lt;ul&gt;
2349 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/~pere/debian/packages/lenny/libspykee-perl_0.0.20101009-1.tar.gz&quot;&gt;libspykee-perl_0.0.20101009-1.tar.gz&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
2350 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/~pere/debian/packages/lenny/libspykee-perl_0.0.20101009-1.dsc&quot;&gt;libspykee-perl_0.0.20101009-1.dsc&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
2351 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/~pere/debian/packages/lenny/libspykee-perl_0.0.20101009-1_all.deb&quot;&gt;libspykee-perl_0.0.20101009-1_all.deb&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
2352 &lt;/ul&gt;&lt;/p&gt;
2353
2354 &lt;p&gt;If you are interested in helping out with developing this library,
2355 please let me know.&lt;/p&gt;
2356 </description>
2357         </item>
2358
2359         <item>
2360                 <title>Links for 2010-10-03</title>
2361                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Links_for_2010_10_03.html</link>
2362                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Links_for_2010_10_03.html</guid>
2363                 <pubDate>Sun, 3 Oct 2010 22:30:00 +0200</pubDate>
2364                 <description>&lt;p&gt;&lt;ul&gt;
2365
2366 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://arstechnica.com/business/news/2010/09/there-is-no-plan-b-why-the-ipv4-to-ipv6-transition-will-be-ugly.ars&quot;&gt;There
2367 is no Plan B: why the IPv4-to-IPv6 transition will be ugly&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
2368
2369 &lt;li&gt;Scanner looking under clothes
2370 &lt;a href=&quot;http://www.dagbladet.no/2010/10/03/nyheter/utenriks/reise/overvakingskamera/flyplasser/13667192/&quot;&gt;has
2371 already been misused at Heathrow&lt;/a&gt;.&lt;/li&gt;
2372
2373 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://wiki.softwarelivre.org/Landell&quot;&gt;Landell
2374 Webcasting&lt;/a&gt; - interesting alternative for
2375 &lt;ahref=&quot;http://dvswitch.alioth.debian.org/wiki/&quot;&gt;DVSwitch&lt;/a&gt; with
2376 simple setup.
2377
2378 &lt;/ul&gt;&lt;/p&gt;
2379 </description>
2380         </item>
2381
2382         <item>
2383                 <title>TED talks på norsk og NUUG-foredrag - frivillige trengs til teksting</title>
2384                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/TED_talks_p__norsk_og_NUUG_foredrag___frivillige_trengs_til_teksting.html</link>
2385                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/TED_talks_p__norsk_og_NUUG_foredrag___frivillige_trengs_til_teksting.html</guid>
2386                 <pubDate>Fri, 1 Oct 2010 11:00:00 +0200</pubDate>
2387                 <description>&lt;p&gt;Frikanalen og NUUG jobber for å få &lt;a href=&quot;http://www.ted.com&quot;&gt;TED
2388 talks&lt;/a&gt; kringkastet på
2389 &lt;a href=&quot;http://www.frikanalen.no/&quot;&gt;Frikanalen&lt;/a&gt;, for å gi et mer
2390 variert innhold på kanalen som i dag sendes på RiksTV, Lyse og
2391 Uninett.  Før innslagene kan sendes må det lages norske undertekster,
2392 og dette her trengs det frivillige.  Det er hundrevis av innslag, men
2393 mine favoritter er
2394 &lt;a href=&quot;http://www.ted.com/talks/james_randi.html&quot;&gt;James Randi&lt;/a&gt; og
2395 &lt;a href=&quot;http://www.ted.com/talks/lang/eng/michael_specter_the_danger_of_science_denial.html&quot;&gt;Michael
2396 Specter&lt;/a&gt;.  Hvis du har litt tid til overs, bli med på å oversette
2397 TED-foredragene til norsk og få på plass undertekster.  TED har
2398 allerede opplegg på plass for å håndtere oversettelser og
2399 undertekster.  Registrer deg på
2400 &lt;a href=&quot;http://www.ted.com/translate/forted&quot;&gt;sidene til TED&lt;/a&gt; i
2401 dag!&lt;/p&gt;
2402
2403 &lt;p&gt;NUUG holder også på å få alle opptakene fra NUUG-presentasjonene
2404 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi?organization=NUUG&quot;&gt;publisert
2405 på Frikanalen&lt;/a&gt;.  Foredrag på engelsk må også her tekstes og
2406 oversettes.  Ta kontakt med video@nuug.no hvis du vil bidra med
2407 teksting og oversetting.  Arbeidet koordineres på epostlisten og på
2408 IRC (#nuug-video på irc.oftc.org), og &lt;a
2409 href=&quot;http://wiki.nuug.no/grupper/video/frikanalen&quot;&gt;en wikiside&lt;/a&gt;
2410 brukes som notatblokk for arbeidet.  Mest lovende verktøy for dette
2411 ser i dag ut til å være
2412 &lt;a href=&quot;http://universalsubtitles.org/&quot;&gt;Universal Subtitles&lt;/a&gt;, som
2413 lar en bidra med teksting via en nettleser.&lt;/p&gt;
2414 </description>
2415         </item>
2416
2417         <item>
2418                 <title>Anonym ferdsel er en menneskerett</title>
2419                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Anonym_ferdsel_er_en_menneskerett.html</link>
2420                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Anonym_ferdsel_er_en_menneskerett.html</guid>
2421                 <pubDate>Wed, 15 Sep 2010 12:15:00 +0200</pubDate>
2422                 <description>&lt;p&gt;Debatten rundt sporveiselskapet i Oslos (Ruter AS) ønske om
2423 &lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3808135.ece&quot;&gt;å
2424 radiomerke med RFID&lt;/a&gt; alle sine kunder og
2425 &lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/article3809746.ece&quot;&gt;registrere
2426 hvor hver og en av oss beveger oss&lt;/a&gt; pågår, og en ting som har
2427 kommet lite frem i debatten er at det faktisk er en menneskerett å
2428 kunne ferdes anonymt internt i ens eget land.&lt;/p&gt;
2429
2430 &lt;p&gt;Fant en grei kilde for dette i et
2431 &lt;a href=&quot;http://www.datatilsynet.no/upload/Microsoft%20Word%20-%2009-01399-2%20H+%C2%A9ringsnotat%20-%20Samferdselsdepartementet%20-%20Utkas%C3%94%C3%87%C2%AA.pdf&quot;&gt;skriv
2432 fra Datatilsynet&lt;/a&gt; til Samferdselsdepartementet om tema:&lt;/p&gt;
2433
2434 &lt;blockquote&gt;&lt;p&gt;Retten til å ferdes anonymt kan utledes av
2435 menneskerettskonvensjonen artikkel 8 og av EUs personverndirektiv.
2436 Her heter det at enkeltpersoners grunnleggende rettigheter og frihet
2437 må respekteres, særlig retten til privatlivets fred.  I både
2438 personverndirektivet og i den norske personopplysningsloven er
2439 selvråderetten til hver enkelt et av grunnprinsippene, hovedsaklig
2440 uttrykt ved at en må gi et frivillig, informert og uttrykkelig
2441 samtykke til behandling av personopplysninger.&lt;/p&gt;&lt;/blockquote&gt;
2442
2443 &lt;p&gt;For meg er det viktig at jeg kan ferdes anonymt, og det er litt av
2444 bakgrunnen til at jeg handler med kontanter, ikke har mobiltelefon og
2445 forventer å kunne reise med bil og kollektivtrafikk uten at det blir
2446 registrert hvor jeg har vært.  Ruter angriper min rett til å ferdes
2447 uten radiopeiler med sin innføring av RFID-kort, og dokumenterer sitt
2448 ønske om å registrere hvor kundene befant seg ved å ønske å gebyrlegge
2449 oss som ikke registrerer oss hver gang vi beveger oss med
2450 kollektivtrafikken i Oslo.  Jeg synes det er hårreisende.&lt;/p&gt;
2451 </description>
2452         </item>
2453
2454         <item>
2455                 <title>Terms of use for video produced by a Canon IXUS 130 digital camera</title>
2456                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html</link>
2457                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html</guid>
2458                 <pubDate>Thu, 9 Sep 2010 23:55:00 +0200</pubDate>
2459                 <description>&lt;p&gt;A few days ago I had the mixed pleasure of bying a new digital
2460 camera, a Canon IXUS 130.  It was instructive and very disturbing to
2461 be able to verify that also this camera producer have the nerve to
2462 specify how I can or can not use the videos produced with the camera.
2463 Even thought I was aware of the issue, the options with new cameras
2464 are limited and I ended up bying the camera anyway.  What is the
2465 problem, you might ask?  It is software patents, MPEG-4, H.264 and the
2466 MPEG-LA that is the problem, and our right to record our experiences
2467 without asking for permissions that is at risk.
2468
2469 &lt;p&gt;On page 27 of the Danish instruction manual, this section is
2470 written:&lt;/p&gt;
2471
2472 &lt;blockquote&gt;
2473 &lt;p&gt;This product is licensed under AT&amp;T patents for the MPEG-4 standard
2474 and may be used for encoding MPEG-4 compliant video and/or decoding
2475 MPEG-4 compliant video that was encoded only (1) for a personal and
2476 non-commercial purpose or (2) by a video provider licensed under the
2477 AT&amp;T patents to provide MPEG-4 compliant video.&lt;/p&gt;
2478
2479 &lt;p&gt;No license is granted or implied for any other use for MPEG-4
2480 standard.&lt;/p&gt;
2481 &lt;/blockquote&gt;
2482
2483 &lt;p&gt;In short, the camera producer have chosen to use technology
2484 (MPEG-4/H.264) that is only provided if I used it for personal and
2485 non-commercial purposes, or ask for permission from the organisations
2486 holding the knowledge monopoly (patent) for technology used.&lt;/p&gt;
2487
2488 &lt;p&gt;This issue has been brewing for a while, and I recommend you to
2489 read
2490 &quot;&lt;a href=&quot;http://www.osnews.com/story/23236/Why_Our_Civilization_s_Video_Art_and_Culture_is_Threatened_by_the_MPEG-LA&quot;&gt;Why
2491 Our Civilization&#39;s Video Art and Culture is Threatened by the
2492 MPEG-LA&lt;/a&gt;&quot; by Eugenia Loli-Queru and
2493 &quot;&lt;a href=&quot;http://webmink.com/2010/09/03/h-264-and-foss/&quot;&gt;H.264 Is Not
2494 The Sort Of Free That Matters&lt;/a&gt;&quot; by Simon Phipps to learn more about
2495 the issue.  The solution is to support the
2496 &lt;a href=&quot;http://www.digistan.org/open-standard:definition&quot;&gt;free and
2497 open standards&lt;/a&gt; for video, like &lt;a href=&quot;http://www.theora.org/&quot;&gt;Ogg
2498 Theora&lt;/a&gt;, and avoid MPEG-4 and H.264 if you can.&lt;/p&gt;
2499 </description>
2500         </item>
2501
2502         <item>
2503                 <title>Navteq bruker 3-12 måneder, OpenStreetmap.org trenger noen dager</title>
2504                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Navteq_bruker_3_12_m_neder__OpenStreetmap_org_trenger_noen_dager.html</link>
2505                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Navteq_bruker_3_12_m_neder__OpenStreetmap_org_trenger_noen_dager.html</guid>
2506                 <pubDate>Tue, 7 Sep 2010 21:40:00 +0200</pubDate>
2507                 <description>&lt;p&gt;Jeg ble riktig fascinert av
2508 &lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3800967.ece&quot;&gt;en
2509 artikkel i Aftenposten&lt;/a&gt; om hvor hardt Navteq jobber for å oppdatere
2510 kartene som brukes i navigasjons-GPSer, der det blant annet heter at
2511 &quot;på grunn av teknikken tar det alt fra tre til tolv måneder før
2512 kartene er oppdatert&quot;.  Når en kjenner hva slags oppdateringshastighet
2513 som er tilgjengelig på
2514 &lt;a href=&quot;http://www.openstreetmap.org/&quot;&gt;OpenStreetmap&lt;/a&gt; som
2515 oppdateres på dugnad, blir det litt trist å se hva noe av det beste en
2516 kan kjøpe for penger får til.&lt;/p&gt;
2517
2518 &lt;p&gt;Fra en endrer kartdataene i databasen til OpenStreetmap tar det
2519 ca. 15 minutter før endringen er synlig på kartet som alle kan se på
2520 web.  Dernest overføres det daglig til en kartdump som lastes ned av
2521 personen som lager Garmin-kart for Norge ca. en gang i uken.  Med
2522 OpenStreetmap.org og &lt;a href=&quot;http://www.frikart.no/&quot;&gt;Frikart.no&lt;/a&gt;
2523 kan en altså ha korreksjonene på plass i sin Garmin-GPS i løpet av en
2524 uke.  Det er også av tekniske årsaker at det tar så langt tid.
2525 Jobbene som tegner kartene, henter ut kartdumpene og konverterer til
2526 Garmin-format tar minutter og timer å gjennomføre, slik at de ikke
2527 gjøres kontinuerlig men kun regelmessing.&lt;/p&gt;
2528 </description>
2529         </item>
2530
2531         <item>
2532                 <title>My first perl GUI application - controlling a Spykee robot</title>
2533                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/My_first_perl_GUI_application___controlling_a_Spykee_robot.html</link>
2534                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/My_first_perl_GUI_application___controlling_a_Spykee_robot.html</guid>
2535                 <pubDate>Wed, 1 Sep 2010 21:00:00 +0200</pubDate>
2536                 <description>&lt;p&gt;This evening I made my first Perl GUI application.  The last few
2537 days I have worked on a Perl module for controlling my recently
2538 aquired Spykee robots, and the module is now getting complete enought
2539 that it is possible to use it to control the robot driving at least.
2540 It was now time to figure out how to use it to create some GUI to
2541 allow me to drive the robot around.  I picked PerlQt as I have had
2542 positive experiences with the Qt API before, and spent a few minutes
2543 browsing the web for examples.  Using Qt Designer seemed like a short
2544 cut, so I ended up writing the perl GUI using Qt Designer and
2545 compiling it into a perl program using the puic program from
2546 libqt-perl.  Nothing fancy yet, but it got buttons to connect and
2547 drive around.&lt;/p&gt;
2548
2549 &lt;p&gt;The perl module I have written provide a object oriented API for
2550 controlling the robot.  Here is an small example on how to use it:&lt;/p&gt;
2551
2552 &lt;p&gt;&lt;pre&gt;
2553 use Spykee;
2554 Spykee::discover(sub {$robot{$_[0]} = $_[1]});
2555 my $host = (keys %robot)[0];
2556 my $spykee = Spykee-&gt;new();
2557 $spykee-&gt;contact($host, &quot;admin&quot;, &quot;admin&quot;);
2558 $spykee-&gt;left();
2559 sleep 2;
2560 $spykee-&gt;right();
2561 sleep 2;
2562 $spykee-&gt;forward();
2563 sleep 2;
2564 $spykee-&gt;back();
2565 sleep 2;
2566 $spykee-&gt;stop();
2567 &lt;/pre&gt;&lt;/p&gt;
2568
2569 &lt;p&gt;Thanks to the release of the source of the robot firmware, I could
2570 peek into the implementation at the other end to figure out how to
2571 implement the protocol used by the robot.  I&#39;ve implemented several of
2572 the commands the robot understand, but is still missing the camera
2573 support to make it possible to control the robot from remote.  First I
2574 want to implement support for uploading new firmware and configuring
2575 the wireless network, to make it possible to bootstrap a Spykee robot
2576 without the producers Windows and MacOSX software (I only have Linux,
2577 so I had to ask a friend to come over to get the robot testing
2578 going. :).&lt;/p&gt;
2579
2580 &lt;p&gt;Will release the source to the public soon, but need to figure out
2581 where to make it available first.  I will add a link to
2582 &lt;a href=&quot;http://wiki.nuug.no/grupper/robot/&quot;&gt;the NUUG wiki&lt;/a&gt; for
2583 those that want to check back later to find it.&lt;/p&gt;
2584 </description>
2585         </item>
2586
2587         <item>
2588                 <title>Forslag i stortinget om å stoppe elektronisk stemmegiving i Norge</title>
2589                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forslag_i_stortinget_om___stoppe_elektronisk_stemmegiving_i_Norge.html</link>
2590                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forslag_i_stortinget_om___stoppe_elektronisk_stemmegiving_i_Norge.html</guid>
2591                 <pubDate>Tue, 31 Aug 2010 21:00:00 +0200</pubDate>
2592                 <description>&lt;p&gt;Ble tipset i dag om at et forslag om å stoppe forsøkene med
2593 elektronisk stemmegiving utenfor valglokaler er
2594 &lt;a href=&quot;http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=46616&quot;&gt;til
2595 behandling&lt;/a&gt; i Stortinget.
2596 &lt;a href=&quot;http://www.stortinget.no/Global/pdf/Representantforslag/2009-2010/dok8-200910-128.pdf&quot;&gt;Forslaget&lt;/a&gt;
2597 er fremmet av Erna Solberg, Michael Tetzschner og Trond Helleland.&lt;/p&gt;
2598
2599 &lt;p&gt;Håper det får flertall.&lt;/p&gt;
2600 </description>
2601         </item>
2602
2603         <item>
2604                 <title>Broken hard link handling with sshfs</title>
2605                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Broken_hard_link_handling_with_sshfs.html</link>
2606                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Broken_hard_link_handling_with_sshfs.html</guid>
2607                 <pubDate>Mon, 30 Aug 2010 19:30:00 +0200</pubDate>
2608                 <description>&lt;p&gt;Just got an email from Tobias Gruetzmacher as a followup on my
2609 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Broken_umask_handling_with_sshfs.html&quot;&gt;previous
2610 post about sshfs&lt;/a&gt;.  He reported another problem with sshfs.  It
2611 fail to handle hard links properly.  A simple way to spot this is to
2612 look at the . and .. entries in the directory tree.  These should have
2613 a link count &gt;1, but on sshfs the count is 1.  I just tested to see
2614 what happen when trying to hardlink, and this fail as well:&lt;/p&gt;
2615
2616 &lt;pre&gt;
2617 % ln foo bar
2618 ln: creating hard link `bar&#39; =&gt; `foo&#39;: Function not implemented
2619 %
2620 &lt;/pre&gt;
2621
2622 &lt;p&gt;I have not yet found time to implement a test for this in my file
2623 system test code, but believe having working hard links is useful to
2624 avoid surprised unix programs.  Not as useful as working file locking
2625 and symlinks, which are required to get a working desktop, but useful
2626 nevertheless. :)&lt;/p&gt;
2627
2628 &lt;p&gt;The latest version of the file system test code is available via
2629 git from
2630 &lt;a href=&quot;http://github.com/gebi/fs-test&quot;&gt;http://github.com/gebi/fs-test&lt;/a&gt;&lt;/p&gt;
2631 </description>
2632         </item>
2633
2634         <item>
2635                 <title>Sikkerhetsteateret på flyplassene fortsetter</title>
2636                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhetsteateret_p__flyplassene_fortsetter.html</link>
2637                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhetsteateret_p__flyplassene_fortsetter.html</guid>
2638                 <pubDate>Sat, 28 Aug 2010 10:40:00 +0200</pubDate>
2639                 <description>&lt;p&gt;Jeg skrev for et halvt år siden hvordan
2640 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet__teater__og_hvordan_gj__re_verden_sikrere.html&quot;&gt;samfunnet
2641 kaster bort ressurser på sikkerhetstiltak som ikke fungerer&lt;/a&gt;.  Kom
2642 nettopp over en
2643 &lt;a href=&quot;http://www.askthepilot.com/essays-and-stories/terrorism-tweezers-and-terminal-madness-an-essay-on-security/&quot;&gt;historie
2644 fra en pilot fra USA&lt;/a&gt; som kommenterer det samme.  Jeg mistenker det
2645 kun er uvitenhet og autoritetstro som gjør at så få protesterer.  Har
2646 veldig sans for piloten omtalt i &lt;a
2647 href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article2057501.ece&quot;&gt;Aftenposten&lt;/a&gt; 2007-10-23,
2648 og skulle ønske flere rettet oppmerksomhet mot problemet.  Det gir
2649 ikke meg trygghetsfølelse på flyplassene når jeg ser at
2650 flyplassadministrasjonen kaster bort folk, penger og tid på tull i
2651 stedet for ting som bidrar til reell økning av sikkerheten.  Det
2652 forteller meg jo at vurderingsevnen til de som burde bidra til økt
2653 sikkerhet er svært sviktende, noe som ikke taler godt for de andre
2654 tiltakene.&lt;/p&gt;
2655
2656 &lt;p&gt;Mon tro hva som skjer hvis det fantes en enkel brosjyre å skrive ut
2657 fra Internet som forklarte hva som er galt med sikkerhetsopplegget på
2658 flyplassene, og folk skrev ut og la en bunke på flyplassene når de
2659 passerte.  Kanskje det ville fått flere til å få øynene opp for
2660 problemet.&lt;/p&gt;
2661
2662 &lt;p&gt;Personlig synes jeg flyopplevelsen er blitt så avskyelig at jeg
2663 forsøker å klare meg med tog, bil og båt for å slippe ubehaget.  Det
2664 er dog noe vanskelig i det langstrakte Norge og for å kunne besøke de
2665 delene av verden jeg ønsker å nå.  Mistenker at flere har det slik, og
2666 at dette går ut over inntjeningen til flyselskapene.  Det er antagelig
2667 en god ting sett fra et miljøperspektiv, men det er en annen sak.&lt;/p&gt;
2668 </description>
2669         </item>
2670
2671         <item>
2672                 <title>Broken umask handling with sshfs</title>
2673                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Broken_umask_handling_with_sshfs.html</link>
2674                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Broken_umask_handling_with_sshfs.html</guid>
2675                 <pubDate>Thu, 26 Aug 2010 13:30:00 +0200</pubDate>
2676                 <description>&lt;p&gt;My file system sematics program
2677 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Testing_if_a_file_system_can_be_used_for_home_directories___.html&quot;&gt;presented
2678 a few days ago&lt;/a&gt; is very useful to verify that a file system can
2679 work as a unix home directory,and today I had to extend it a bit.  I&#39;m
2680 looking into alternatives for home directory access here at the
2681 University of Oslo, and one of the options is sshfs.  My friend
2682 Finn-Arne mentioned a while back that they had used sshfs with Debian
2683 Edu, but stopped because of problems.  I asked today what the problems
2684 where, and he mentioned that sshfs failed to handle umask properly.
2685 Trying to detect the problem I wrote this addition to my fs testing
2686 script:&lt;/p&gt;
2687
2688 &lt;pre&gt;
2689 mode_t touch_get_mode(const char *name, mode_t mode) {
2690   mode_t retval = 0;
2691   int fd = open(name, O_RDWR|O_CREAT|O_LARGEFILE, mode);
2692   if (-1 != fd) {
2693     unlink(name);
2694     struct stat statbuf;
2695     if (-1 != fstat(fd, &amp;statbuf)) {
2696       retval = statbuf.st_mode &amp; 0x1ff;
2697     }
2698     close(fd);
2699   }
2700   return retval;
2701 }
2702
2703 /* Try to detect problem discovered using sshfs */
2704 int test_umask(void) {
2705   printf(&quot;info: testing umask effect on file creation\n&quot;);
2706
2707   mode_t orig_umask = umask(000);
2708   mode_t newmode;
2709   if (0666 != (newmode = touch_get_mode(&quot;foobar&quot;, 0666))) {
2710     printf(&quot;  error: Wrong file mode %o when creating using mode 666 and umask 000\n&quot;,
2711            newmode);
2712   }
2713   umask(007);
2714   if (0660 != (newmode = touch_get_mode(&quot;foobar&quot;, 0666))) {
2715     printf(&quot;  error: Wrong file mode %o when creating using mode 666 and umask 007\n&quot;,
2716            newmode);
2717   }
2718
2719   umask (orig_umask);
2720   return 0;
2721 }
2722
2723 int main(int argc, char **argv) {
2724   [...]
2725   test_umask();
2726   return 0;
2727 }
2728 &lt;/pre&gt;
2729
2730 &lt;p&gt;Sure enough.  On NFS to a netapp, I get this result:&lt;/p&gt;
2731
2732 &lt;pre&gt;
2733 Testing POSIX/Unix sematics on file system
2734 info: testing symlink creation
2735 info: testing subdirectory creation
2736 info: testing fcntl locking
2737   Read-locking 1 byte from 1073741824
2738   Read-locking 510 byte from 1073741826
2739   Unlocking 1 byte from 1073741824
2740   Write-locking 1 byte from 1073741824
2741   Write-locking 510 byte from 1073741826
2742   Unlocking 2 byte from 1073741824
2743 info: testing umask effect on file creation
2744 &lt;/pre&gt;
2745
2746 &lt;p&gt;When mounting the same directory using sshfs, I get this
2747 result:&lt;/p&gt;
2748
2749 &lt;pre&gt;
2750 Testing POSIX/Unix sematics on file system
2751 info: testing symlink creation
2752 info: testing subdirectory creation
2753 info: testing fcntl locking
2754   Read-locking 1 byte from 1073741824
2755   Read-locking 510 byte from 1073741826
2756   Unlocking 1 byte from 1073741824
2757   Write-locking 1 byte from 1073741824
2758   Write-locking 510 byte from 1073741826
2759   Unlocking 2 byte from 1073741824
2760 info: testing umask effect on file creation
2761   error: Wrong file mode 644 when creating using mode 666 and umask 000
2762   error: Wrong file mode 640 when creating using mode 666 and umask 007
2763 &lt;/pre&gt;
2764
2765 &lt;p&gt;So, I can conclude that sshfs is better than smb to a Netapp or a
2766 Windows server, but not good enough to be used as a home
2767 directory.&lt;/p&gt;
2768
2769 &lt;p&gt;Update 2010-08-26: Reported the issue in
2770 &lt;a href=&quot;http://bugs.debian.org/594498&quot;&gt;BTS report #594498&lt;/a&gt;&lt;/p&gt;
2771
2772 &lt;p&gt;Update 2010-08-27: Michael Gebetsroither report that he found the
2773 script so useful that he created a GIT repository and stored it in
2774 &lt;a href=&quot;http://github.com/gebi/fs-test&quot;&gt;http://github.com/gebi/fs-test&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
2775 </description>
2776         </item>
2777
2778         <item>
2779                 <title>Elektronisk stemmegiving er ikke til å stole på - heller ikke i Norge</title>
2780                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronisk_stemmegiving_er_ikke_til___stole_p____heller_ikke_i_Norge.html</link>
2781                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronisk_stemmegiving_er_ikke_til___stole_p____heller_ikke_i_Norge.html</guid>
2782                 <pubDate>Mon, 23 Aug 2010 19:30:00 +0200</pubDate>
2783                 <description>&lt;p&gt;I Norge pågår en prosess for å
2784 &lt;a href=&quot;http://www.e-valg.dep.no/&quot;&gt;innføre elektronisk
2785 stemmegiving&lt;/a&gt; ved kommune- og stortingsvalg.  Dette skal
2786 introduseres i 2011.  Det er all grunn til å tro at valg i Norge ikke
2787 vil være til å stole på hvis dette blir gjennomført.  Da det hele var
2788 oppe til høring i 2006 forfattet jeg
2789 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-2006-09.pdf&quot;&gt;en
2790 høringsuttalelse fra NUUG&lt;/a&gt; (og EFN som hengte seg på) som skisserte
2791 hvilke punkter som må oppfylles for at en skal kunne stole på et valg,
2792 og elektronisk stemmegiving mangler flere av disse.  Elektronisk
2793 stemmegiving er for alle praktiske formål å putte ens stemme i en sort
2794 boks under andres kontroll, og satse på at de som har kontroll med
2795 boksen er til å stole på - uten at en har mulighet til å verifisere
2796 dette selv.  Det er ikke slik en gjennomfører demokratiske valg.&lt;/p&gt;
2797
2798 &lt;p&gt;Da problemet er fundamentalt med hvordan elektronisk stemmegiving
2799 må fungere for at også ikke-krypografer skal kunne delta, har det vært
2800 mange rapporter om hvordan elektronisk stemmegiving har sviktet i land
2801 etter land.  En
2802 &lt;a href=&quot;http://wiki.nuug.no/uttalelser/2006-elektronisk-stemmegiving&quot;&gt;liten
2803 samling referanser&lt;/a&gt; finnes på NUUGs wiki.  Den siste er fra India,
2804 der valgkomisjonen har valgt
2805 &lt;a href=&quot;http://www.freedom-to-tinker.com/blog/jhalderm/electronic-voting-researcher-arrested-over-anonymous-source&quot;&gt;å
2806 pusse politiet på en forsker&lt;/a&gt; som har dokumentert svakheter i
2807 valgsystemet.&lt;/p&gt;
2808
2809 &lt;p&gt;Her i Norge har en valgt en annen tilnærming, der en forsøker seg
2810 med teknobabbel for å få befolkningen til å tro at dette skal bli
2811 sikkert.  Husk, elektronisk stemmegiving underminerer de demokratiske
2812 valgene i Norge, og bør ikke innføres.&lt;/p&gt;
2813
2814 &lt;p&gt;Den offentlige diskusjonen blir litt vanskelig av at media har
2815 valgt å kalle dette &quot;evalg&quot;, som kan sies å både gjelde elektronisk
2816 opptelling av valget som Norge har gjort siden 60-tallet og som er en
2817 svært god ide, og elektronisk opptelling som er en svært dårlig ide.
2818 Diskusjonen gir ikke mening hvis en skal diskutere om en er for eller
2819 mot &quot;evalg&quot;, og jeg forsøker derfor å være klar på at jeg snakker om
2820 elektronisk stemmegiving og unngå begrepet &quot;evalg&quot;.&lt;/p&gt;
2821 </description>
2822         </item>
2823
2824         <item>
2825                 <title>Robot, reis deg...</title>
2826                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Robot__reis_deg___.html</link>
2827                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Robot__reis_deg___.html</guid>
2828                 <pubDate>Sat, 21 Aug 2010 22:10:00 +0200</pubDate>
2829                 <description>&lt;p&gt;I dag fikk jeg endelig tittet litt på mine nyinnkjøpte roboter, og
2830 har brukt noen timer til å google etter interessante referanser og
2831 aktuell kildekode for bruk på Linux.  Det mest lovende så langt er
2832 &lt;a href=&quot;http://ispykee.toyz.org/&quot;&gt;ispykee&lt;/a&gt;, som har en
2833 BSD-lisensiert linux-daemon som står som mellomledd mellom roboter på
2834 lokalnettet og en sentral tjeneste der en iPhone kan koble seg opp for
2835 å fjernstyre roboten.  Linux-daemonen implementerer deler av
2836 protokollen som roboten forstår.  Etter å ha knotet litt med å oppnå
2837 kontakt med roboten (den oppretter et eget ad-hoc wifi-nett, så jeg
2838 måtte gå av mitt vanlige nett for å få kontakt), og kommet frem til at
2839 den lytter på IP-port 9000 og 9001, gikk jeg i gang med å finne ut
2840 hvordan jeg kunne snakke med roboten vha. disse portene.  Robotbiten
2841 av protokollen er publisert av produsenten med GPL-lisens, slik at det
2842 er mulig å se hvordan protokollen fungerer.  Det finnes en java-klient
2843 for Android som så ganske snasen ut, men fant ingen kildekode for
2844 denne.  Derimot hadde iphone-løsningen kildekode, så jeg tok
2845 utgangspunkt i den.&lt;/p&gt;
2846
2847 &lt;p&gt;Daemonen ville i utgangspunktet forsøke å kontakte den sentrale
2848 tjenesten som iphone-programmet kobler seg til.  Jeg skrev dette om
2849 til i stedet å sette opp en nettverkstjeneste på min lokale maskin,
2850 som jeg kan koble meg opp til med telnet og gi kommandoer til roboten
2851 (act, forward, right, left, etc).  Det involverte i praksis å bytte ut
2852 socket()/connect() med socket()/bind()/listen()/accept() for å gjøre
2853 klienten om til en tjener.&lt;/p&gt;
2854
2855 &lt;p&gt;Mens jeg har forsøkt å få roboten til å bevege seg har min samboer
2856 skrudd sammen resten av roboten for å få montert kamera og plastpynten
2857 (armer, plastfiber for lys).  Nå er det hele montert, og roboten er
2858 klar til bruk.  Må få flyttet den over til mitt vanlige trådløsnett
2859 før det blir praktisk, men de bitene av protokollen er ikke
2860 implementert i ispykee-daemonen, så der må jeg enten få tak i en mac
2861 eller en windows-maskin, eller implementere det selv.&lt;/p&gt;
2862
2863 &lt;p&gt;Vi var tre som kjøpte slike roboter, og vi har blitt enige om å
2864 samle notater og referanser på &lt;a
2865 href=&quot;http://wiki.nuug.no/grupper/robot/&quot;&gt;NUUGs wiki&lt;/a&gt;.  Ta en titt
2866 der hvis du er nysgjerrig.&lt;/p&gt;
2867 </description>
2868         </item>
2869
2870         <item>
2871                 <title>2 Spykee-roboter i hus, nå skal det lekes</title>
2872                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/2_Spykee_roboter_i_hus__n__skal_det_lekes.html</link>
2873                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/2_Spykee_roboter_i_hus__n__skal_det_lekes.html</guid>
2874                 <pubDate>Wed, 18 Aug 2010 13:30:00 +0200</pubDate>
2875                 <description>&lt;p&gt;Jeg kjøpte nettopp to
2876 &lt;a href=&quot;http://www.spykee-robot.com/&quot;&gt;Spykee&lt;/a&gt;-roboter, for test og
2877 leking.  Kjøpte to da det var så billige, og gir meg mulighet til å
2878 eksperimentere uten å være veldig redd for å ødelegge alt ved å bytte
2879 ut firmware og slikt.  Oppdaget at lekebutikken på Bryn senter hadde
2880 en liten stabel på lager som de ikke hadde klart å selge ut etter
2881 fjorårets juleinnkjøp, og var villig til å selge for en femtedel av
2882 vanlig pris.  Jeg, Ronny og Jarle har skaffet oss restbeholdningen, og
2883 det blir morsomt å se hva vi får ut av dette.&lt;/p&gt;
2884
2885 &lt;p&gt;Roboten har belter styrt av to motorer, kamera, høytaler, mikrofon
2886 og wifi-tilkobling.  Det hele styrt av en GPL-lisensiert databoks som
2887 jeg mistenker kjører linux.  Firmware-kildekoden ble visst publisert i
2888 mai.  Eneste utfordringen er at kontroller-programvaren kun finnes til
2889 Windows, men det må en kunne jobbe seg rundt når vi har kildekoden til
2890 firmwaren. :)&lt;/p&gt;
2891
2892 &lt;ul&gt;
2893 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://en.wikipedia.org/wiki/Spykee&quot;&gt;Wikipedia-oppføring&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
2894 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.spykeeworld.com/spykee/US/freeSoftware.html&quot;&gt;Nedlasting av firmware-kilden&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
2895 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://wiki.nuug.no/grupper/robot&quot;&gt;prosjektwiki hos NUUG&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
2896 &lt;/ul&gt;
2897 </description>
2898         </item>
2899
2900         <item>
2901                 <title>Rob Weir: How to Crush Dissent</title>
2902                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Rob_Weir__How_to_Crush_Dissent.html</link>
2903                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Rob_Weir__How_to_Crush_Dissent.html</guid>
2904                 <pubDate>Sun, 15 Aug 2010 22:20:00 +0200</pubDate>
2905                 <description>&lt;p&gt;I found the notes from Rob Weir on
2906 &lt;a href=&quot;http://feedproxy.google.com/~r/robweir/antic-atom/~3/VGb23-kta8c/how-to-crush-dissent.html&quot;&gt;how
2907 to crush dissent&lt;/a&gt; matching my own thoughts on the matter quite
2908 well.  Highly recommended for those wondering which road our society
2909 should go down.  In my view we have been heading the wrong way for a
2910 long time.&lt;/p&gt;
2911 </description>
2912         </item>
2913
2914         <item>
2915                 <title>No hardcoded config on Debian Edu clients</title>
2916                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/No_hardcoded_config_on_Debian_Edu_clients.html</link>
2917                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/No_hardcoded_config_on_Debian_Edu_clients.html</guid>
2918                 <pubDate>Mon, 9 Aug 2010 20:15:00 +0200</pubDate>
2919                 <description>&lt;p&gt;As reported earlier, the last few days I have looked at how Debian
2920 Edu clients are configured, and tried to get rid of all hardcoded
2921 configuration settings on the clients.  I believe the work to be
2922 mostly done, and the clients seem to work just fine with dynamically
2923 generated configuration.&lt;/p&gt;
2924
2925 &lt;p&gt;What is the point, you might ask?  The point is to allow a Debian
2926 Edu desktop to integrate into an existing network infrastructure
2927 without any manual configuration.&lt;/p&gt;
2928
2929 &lt;p&gt;This is what happens when installing a Debian Edu client here at
2930 the University of Oslo using PXE.  With the PXE installation, I am
2931 asked for language (Norwegian Bokmål), locality (Norway) and keyboard
2932 layout (no-latin1), Debian Edu profile (Roaming Workstation), if I
2933 accept to reformat the hard drive (yes), if I want to submit info to
2934 popcon.debian.org (no) and root password (secret).  After answering
2935 these questions, the installer goes ahead and does its thing, and
2936 after around 50 minutes it is done.  I press enter to finish the
2937 installation, and the machine reboots into KDE.  When the machine is
2938 ready and kdm asks for login information, I enter my university
2939 username and password, am told by kdm that a local home directory has
2940 been created and that I must log in again, and finally log in with the
2941 same username and password to the KDE 4.4 desktop.  At no point during
2942 this process did it ask for university specific settings, and all the
2943 required configuration was dynamically detected using information
2944 fetched via DHCP and DNS.  The roaming workstation is now ready for
2945 use.&lt;/p&gt;
2946
2947 &lt;p&gt;How was this done, you might wonder?  First of all, here is the
2948 list of things that need to be configured on the client to get it
2949 working properly out of the box:&lt;/p&gt;
2950
2951 &lt;ul&gt;
2952 &lt;li&gt;IP address/netmask and DNS server.&lt;/li&gt;
2953 &lt;li&gt;Web proxy URL.&lt;/li&gt;
2954 &lt;li&gt;LDAP server for NSS directory information (user, group, etc).&lt;/li&gt;
2955 &lt;li&gt;Kerberos server for PAM password checking.&lt;/li&gt;
2956 &lt;li&gt;SMB mount point to access the network home directory. (*)&lt;/li&gt;
2957 &lt;li&gt;Central syslog server to send syslog messages to. (*)&lt;/li&gt;
2958 &lt;li&gt;Sitesummary collector URL to submit info to central server. (*)&lt;/li&gt;
2959 &lt;/ul&gt;
2960
2961 &lt;p&gt;(Hm, did I forget anything?  Let me knew if I did.)&lt;/p&gt;
2962
2963 &lt;p&gt;The points marked (*) are not required to be able to use the
2964 machine, but needed to provide central storage and allowing system
2965 administrators to track their machines.  Since yesterday, everything
2966 but the sitesummary collector URL is dynamically discovered at boot
2967 and installation time in the svn version of Debian Edu.&lt;/p&gt;
2968
2969 &lt;p&gt;The IP and DNS setup is fetched during boot using DHCP as usual.
2970 When a DHCP update arrives, the proxy setup is updated by looking for
2971 http://wpat/wpad.dat and using the content of this WPAD file to
2972 configure the http and ftp proxy in /etc/environment and
2973 /etc/apt/apt.conf.  I decided to update the proxy setup using a DHCP
2974 hook to ensure that the client stops using the Debian Edu proxy when
2975 it is moved outside the Debian Edu network, and instead uses any local
2976 proxy present on the new network when it moves around.&lt;/p&gt;
2977
2978 &lt;p&gt;The DNS names of the LDAP, Kerberos and syslog server and related
2979 configuration are generated using DNS information at boot.  First the
2980 installer looks for a host named ldap in the current DNS domain.  If
2981 not found, it looks for _ldap._tcp SRV records in DNS instead.  If an
2982 LDAP server is found, its root DSE entry is requested and the
2983 attributes namingContexts and defaultNamingContext are used to
2984 determine which LDAP base to use for NSS.  If there are several
2985 namingContexts attibutes and the defaultNamingContext is present, that
2986 LDAP subtree is used as the base.  If defaultNamingContext is missing,
2987 the subtrees listed as namingContexts are searched in sequence for any
2988 object with class posixAccount or posixGroup, and the first one with
2989 such an object is used as the LDAP base.  For Kerberos, a similar
2990 search is done by first looking for a host named kerberos, and then
2991 for the _kerberos._tcp SRV record.  I&#39;ve been unable to find a way to
2992 look up the Kerberos realm, so for this the upper case string of the
2993 current DNS domain is used.&lt;/p&gt;
2994
2995 &lt;p&gt;For the syslog server, the hosts syslog and loghost are searched
2996 for, and the _syslog._udp SRV record is consulted if no such host is
2997 found.  This algorithm works for both Debian Edu and the University of
2998 Oslo.  A similar strategy would work for locating the sitesummary
2999 server, but have not been implemented yet.  I decided to fetch and
3000 save these settings during installation, to make sure moving to a
3001 different network does not change the set of users being allowed to
3002 log in nor the passwords required to log in.  Usernames and passwords
3003 will be cached by sssd when the user logs in on the Debian Edu
3004 network, and will not change as the laptop move around.  For a
3005 non-roaming machine, there is no caching, but given that it is
3006 supposed to stay in place it should not matter much.  Perhaps we
3007 should switch those to use sssd too?&lt;/p&gt;
3008
3009 &lt;p&gt;The user&#39;s SMB mount point for the network home directory is
3010 located when the user logs in for the first time.  The LDAP server is
3011 consulted to look for the user&#39;s LDAP object and the sambaHomePath
3012 attribute is used if found.  If it isn&#39;t found, the home directory
3013 path fetched from NSS is used instead.  Assuming the path is of the
3014 form /site/server/directory/username, the second part is looked up in
3015 DNS and used to generate a SMB URL of the form
3016 smb://server.domain/username.  This algorithm works for both Debian
3017 edu and the University of Oslo.  Perhaps there are better attributes
3018 to use or a better algorithm that works for more sites, but this will
3019 do for now. :)&lt;/p&gt;
3020
3021 &lt;p&gt;This work should make it easier to integrate the Debian Edu clients
3022 into any LDAP/Kerberos infrastructure, and make the current setup even
3023 more flexible than before.  I suspect it will also work for thin
3024 client servers, allowing one to easily set up LTSP and hook it into a
3025 existing network infrastructure, but I have not had time to test this
3026 yet.&lt;/p&gt;
3027
3028 &lt;p&gt;If you want to help out with implementing these things for Debian
3029 Edu, please contact us on debian-edu@lists.debian.org.&lt;/p&gt;
3030
3031 &lt;p&gt;Update 2010-08-09: Simon Farnsworth gave me a heads-up on how to
3032 detect Kerberos realm from DNS, by looking for _kerberos TXT entries
3033 before falling back to the upper case DNS domain name.  Will have to
3034 implement it for Debian Edu. :)&lt;/p&gt;
3035 </description>
3036         </item>
3037
3038         <item>
3039                 <title>Testing if a file system can be used for home directories...</title>
3040                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Testing_if_a_file_system_can_be_used_for_home_directories___.html</link>
3041                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Testing_if_a_file_system_can_be_used_for_home_directories___.html</guid>
3042                 <pubDate>Sun, 8 Aug 2010 21:20:00 +0200</pubDate>
3043                 <description>&lt;p&gt;A few years ago, I was involved in a project planning to use
3044 Windows file servers as home directory servers for Debian
3045 Edu/Skolelinux machines.  This was thought to be no problem, as the
3046 access would be through the SMB network file system protocol, and we
3047 knew other sites used SMB with unix and samba as the file server to
3048 mount home directories without any problems.  But, after months of
3049 struggling, we had to conclude that our goal was impossible.&lt;/p&gt;
3050
3051 &lt;p&gt;The reason is simply that while SMB can be used for home
3052 directories when the file server is Samba running on Unix, this only
3053 work because of Samba have some extensions and the fact that the
3054 underlying file system is a unix file system.  When using a Windows
3055 file server, the underlying file system do not have POSIX semantics,
3056 and several programs will fail if the users home directory where they
3057 want to store their configuration lack POSIX semantics.&lt;/p&gt;
3058
3059 &lt;p&gt;As part of this work, I wrote a small C program I want to share
3060 with you all, to replicate a few of the problematic applications (like
3061 OpenOffice.org and GCompris) and see if the file system was working as
3062 it should.  If you find yourself in spooky file system land, it might
3063 help you find your way out again.  This is the fs-test.c source:&lt;/p&gt;
3064
3065 &lt;pre&gt;
3066 /*
3067  * Some tests to check the file system sematics.  Used to verify that
3068  * CIFS from a windows server do not work properly as a linux home
3069  * directory.
3070  * License: GPL v2 or later
3071  *
3072  * needs libsqlite3-dev and build-essential installed
3073  * compile with: gcc -Wall -lsqlite3 -DTEST_SQLITE fs-test.c -o fs-test
3074 */
3075
3076 #define _FILE_OFFSET_BITS 64
3077 #define _LARGEFILE_SOURCE 1
3078 #define _LARGEFILE64_SOURCE 1
3079
3080 #define _GNU_SOURCE /* for asprintf() */
3081
3082 #include &amp;lt;errno.h&gt;
3083 #include &amp;lt;fcntl.h&gt;
3084 #include &amp;lt;stdio.h&gt;
3085 #include &amp;lt;string.h&gt;
3086 #include &amp;lt;stdlib.h&gt;
3087 #include &amp;lt;sys/file.h&gt;
3088 #include &amp;lt;sys/stat.h&gt;
3089 #include &amp;lt;sys/types.h&gt;
3090 #include &amp;lt;unistd.h&gt;
3091
3092 #ifdef TEST_SQLITE
3093 /*
3094  * Test sqlite open, as done by gcompris require the libsqlite3-dev
3095  * package and linking with -lsqlite3.  A more low level test is
3096  * below.
3097  * See also &amp;lt;URL: http://www.sqlite.org./faq.html#q5 &gt;.
3098  */
3099 #include &amp;lt;sqlite3.h&gt;
3100 #define CREATE_TABLE_USERS                                              \
3101   &quot;CREATE TABLE users (user_id INT UNIQUE, login TEXT, lastname TEXT, firstname TEXT, birthdate TEXT, class_id INT ); &quot;
3102 int test_sqlite_open(void) {
3103   char *zErrMsg;
3104   char *name = &quot;testsqlite.db&quot;;
3105   sqlite3 *db=NULL;
3106   unlink(name);
3107   int rc = sqlite3_open(name, &amp;db);
3108   if( rc ){
3109     printf(&quot;error: sqlite open of %s failed: %s\n&quot;, name, sqlite3_errmsg(db));
3110     sqlite3_close(db);
3111     return -1;
3112   }
3113
3114   /* create tables */
3115   rc = sqlite3_exec(db,CREATE_TABLE_USERS, NULL,  0, &amp;zErrMsg);
3116   if( rc != SQLITE_OK ){
3117     printf(&quot;error: sqlite table create failed: %s\n&quot;, zErrMsg);
3118     sqlite3_close(db);
3119     return -1;
3120   }
3121   printf(&quot;info: sqlite worked\n&quot;);
3122   sqlite3_close(db);
3123   return 0;
3124 }
3125 #endif /* TEST_SQLITE */
3126
3127 /*
3128  * Demonstrate locking issue found in gcompris using sqlite3.  This
3129  * work with ext3, but not with cifs server on Windows 2003.  This is
3130  * done in the sqlite3 library.
3131  * See also
3132  * &amp;lt;URL:http://www.cygwin.com/ml/cygwin/2001-08/msg00854.html&gt; and the
3133  * POSIX specification
3134  * &amp;lt;URL:http://www.opengroup.org/onlinepubs/009695399/functions/fcntl.html&gt;.
3135  */
3136 int test_gcompris_locking(void) {
3137   struct flock fl;
3138   char *name = &quot;testsqlite.db&quot;;
3139   unlink(name);
3140   int fd = open(name, O_RDWR|O_CREAT|O_LARGEFILE, 0644);
3141   printf(&quot;info: testing fcntl locking\n&quot;);
3142
3143   fl.l_whence = SEEK_SET;
3144   fl.l_pid    = getpid();
3145   printf(&quot;  Read-locking 1 byte from 1073741824&quot;);
3146   fl.l_start  = 1073741824;
3147   fl.l_len    = 1;
3148   fl.l_type   = F_RDLCK;
3149   if (0 != fcntl(fd, F_SETLK, &amp;fl) ) printf(&quot; - error!\n&quot;); else printf(&quot;\n&quot;);
3150
3151   printf(&quot;  Read-locking 510 byte from 1073741826&quot;);
3152   fl.l_start  = 1073741826;
3153   fl.l_len    = 510;
3154   fl.l_type   = F_RDLCK;
3155   if (0 != fcntl(fd, F_SETLK, &amp;fl) ) printf(&quot; - error!\n&quot;); else printf(&quot;\n&quot;);
3156
3157   printf(&quot;  Unlocking 1 byte from 1073741824&quot;);
3158   fl.l_start  = 1073741824;
3159   fl.l_len    = 1;
3160   fl.l_type   = F_UNLCK;
3161   if (0 != fcntl(fd, F_SETLK, &amp;fl) ) printf(&quot; - error!\n&quot;); else printf(&quot;\n&quot;);
3162
3163   printf(&quot;  Write-locking 1 byte from 1073741824&quot;);
3164   fl.l_start  = 1073741824;
3165   fl.l_len    = 1;
3166   fl.l_type   = F_WRLCK;
3167   if (0 != fcntl(fd, F_SETLK, &amp;fl) ) printf(&quot; - error!\n&quot;); else printf(&quot;\n&quot;);
3168
3169   printf(&quot;  Write-locking 510 byte from 1073741826&quot;);
3170   fl.l_start  = 1073741826;
3171   fl.l_len    = 510;
3172   if (0 != fcntl(fd, F_SETLK, &amp;fl) ) printf(&quot; - error!\n&quot;); else printf(&quot;\n&quot;);
3173
3174   printf(&quot;  Unlocking 2 byte from 1073741824&quot;);
3175   fl.l_start  = 1073741824;
3176   fl.l_len    = 2;
3177   fl.l_type   = F_UNLCK;
3178   if (0 != fcntl(fd, F_SETLK, &amp;fl) ) printf(&quot; - error!\n&quot;); else printf(&quot;\n&quot;);
3179
3180   close(fd);
3181   return 0;
3182 }
3183
3184 /*
3185  * Test if permissions of freshly created directories allow entries
3186  * below them.  This was a problem with OpenOffice.org and gcompris.
3187  * Mounting with option &#39;sync&#39; seem to solve this problem while
3188  * slowing down file operations.
3189  */
3190 int test_subdirectory_creation(void) {
3191 #define LEVELS 5
3192   char *path = strdup(&quot;test&quot;);
3193   char *dirs[LEVELS];
3194   int level;
3195   printf(&quot;info: testing subdirectory creation\n&quot;);
3196   for (level = 0; level &amp;lt; LEVELS; level++) {
3197     char *newpath = NULL;
3198     if (-1 == mkdir(path, 0777)) {
3199       printf(&quot;  error: Unable to create directory &#39;%s&#39;: %s\n&quot;,
3200              path, strerror(errno));
3201       break;
3202     }
3203     asprintf(&amp;newpath, &quot;%s/%s&quot;, path, &quot;test&quot;);
3204     free(path);
3205     path = newpath;
3206   }
3207   return 0;
3208 }
3209
3210 /*
3211  * Test if symlinks can be created.  This was a problem detected with
3212  * KDE.
3213  */
3214 int test_symlinks(void) {
3215   printf(&quot;info: testing symlink creation\n&quot;);
3216   unlink(&quot;symlink&quot;);
3217   if (-1 == symlink(&quot;file&quot;, &quot;symlink&quot;))
3218     printf(&quot;  error: Unable to create symlink\n&quot;);
3219   return 0;
3220 }
3221
3222 int main(int argc, char **argv) {
3223   printf(&quot;Testing POSIX/Unix sematics on file system\n&quot;);
3224   test_symlinks();
3225   test_subdirectory_creation();
3226 #ifdef TEST_SQLITE
3227   test_sqlite_open();
3228 #endif /* TEST_SQLITE */
3229   test_gcompris_locking();
3230   return 0;
3231 }
3232 &lt;/pre&gt;
3233
3234 &lt;p&gt;When everything is working, it should print something like
3235 this:&lt;/p&gt;
3236
3237 &lt;pre&gt;
3238 Testing POSIX/Unix sematics on file system
3239 info: testing symlink creation
3240 info: testing subdirectory creation
3241 info: sqlite worked
3242 info: testing fcntl locking
3243   Read-locking 1 byte from 1073741824
3244   Read-locking 510 byte from 1073741826
3245   Unlocking 1 byte from 1073741824
3246   Write-locking 1 byte from 1073741824
3247   Write-locking 510 byte from 1073741826
3248   Unlocking 2 byte from 1073741824
3249 &lt;/pre&gt;
3250
3251 &lt;p&gt;I do not remember the exact details of the problems we saw, but one
3252 of them was with locking, where if I remember correctly, POSIX allow a
3253 read-only lock to be upgraded to a read-write lock without unlocking
3254 the read-only lock (while Windows do not).  Another was a bug in the
3255 CIFS/SMB client implementation in the Linux kernel where directory
3256 meta information would be wrong for a fraction of a second, making
3257 OpenOffice.org fail to create its deep directory tree because it was
3258 not allowed to create files in its freshly created directory.&lt;/p&gt;
3259
3260 &lt;p&gt;Anyway, here is a nice tool for your tool box, might you never need
3261 it. :)&lt;/p&gt;
3262
3263 &lt;p&gt;Update 2010-08-27: Michael Gebetsroither report that he found the
3264 script so useful that he created a GIT repository and stored it in
3265 &lt;a href=&quot;http://github.com/gebi/fs-test&quot;&gt;http://github.com/gebi/fs-test&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
3266 </description>
3267         </item>
3268
3269         <item>
3270                 <title>Autodetecting Client setup for roaming workstations in Debian Edu</title>
3271                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Autodetecting_Client_setup_for_roaming_workstations_in_Debian_Edu.html</link>
3272                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Autodetecting_Client_setup_for_roaming_workstations_in_Debian_Edu.html</guid>
3273                 <pubDate>Sat, 7 Aug 2010 14:45:00 +0200</pubDate>
3274                 <description>&lt;p&gt;A few days ago, I
3275 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_roaming_workstation___at_the_university_of_Oslo.html&quot;&gt;tried
3276 to install&lt;/a&gt; a Roaming workation profile from Debian Edu/Squeeze
3277 while on the university network here at the University of Oslo, and
3278 noticed how much had to change to get it operational using the
3279 university infrastructure.  It was fairly easy, but it occured to me
3280 that Debian Edu would improve a lot if I could get the client to
3281 connect without any changes at all, and thus let the client configure
3282 itself during installation and first boot to use the infrastructure
3283 around it.  Now I am a huge step further along that road.&lt;/p&gt;
3284
3285 &lt;p&gt;With our current squeeze-test packages, I can select the roaming
3286 workstation profile and get a working laptop connecting to the
3287 university LDAP server for user and group and our active directory
3288 servers for Kerberos authentication.  All this without any
3289 configuration at all during installation.  My users home directory got
3290 a bookmark in the KDE menu to mount it via SMB, with the correct URL.
3291 In short, openldap and sssd is correctly configured.  In addition to
3292 this, the client look for http://wpad/wpad.dat to configure a web
3293 proxy, and when it fail to find it no proxy settings are stored in
3294 /etc/environment and /etc/apt/apt.conf.  Iceweasel and KDE is
3295 configured to look for the same wpad configuration and also do not use
3296 a proxy when at the university network.  If the machine is moved to a
3297 network with such wpad setup, it would automatically use it when DHCP
3298 gave it a IP address.&lt;/p&gt;
3299
3300 &lt;p&gt;The LDAP server is located using DNS, by first looking for the DNS
3301 entry ldap.$domain.  If this do not exist, it look for the
3302 _ldap._tcp.$domain SRV records and use the first one as the LDAP
3303 server.  Next, it connects to the LDAP server and search all
3304 namingContexts entries for posixAccount or posixGroup objects, and
3305 pick the first one as the LDAP base.  For Kerberos, a similar
3306 algorithm is used to locate the LDAP server, and the realm is the
3307 uppercase version of $domain.&lt;/p&gt;
3308
3309 &lt;p&gt;So, what is not working, you might ask.  SMB mounting my home
3310 directory do not work.  No idea why, but suspected the incorrect
3311 Kerberos settings in /etc/krb5.conf and /etc/samba/smb.conf might be
3312 the cause.  These are not properly configured during installation, and
3313 had to be hand-edited to get the correct Kerberos realm and server,
3314 but SMB mounting still do not work. :(&lt;/p&gt;
3315
3316 &lt;p&gt;With this automatic configuration in place, I expect a Debian Edu
3317 roaming profile installation would be able to automatically detect and
3318 connect to any site using LDAP and Kerberos for NSS directory and PAM
3319 authentication.  It should also work out of the box in a Active
3320 Directory environment providing posixAccount and posixGroup objects
3321 with UID and GID values.&lt;/p&gt;
3322
3323 &lt;p&gt;If you want to help out with implementing these things for Debian
3324 Edu, please contact us on debian-edu@lists.debian.org.&lt;/p&gt;
3325 </description>
3326         </item>
3327
3328         <item>
3329                 <title>Debian Edu roaming workstation - at the university of Oslo</title>
3330                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_roaming_workstation___at_the_university_of_Oslo.html</link>
3331                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_roaming_workstation___at_the_university_of_Oslo.html</guid>
3332                 <pubDate>Tue, 3 Aug 2010 23:30:00 +0200</pubDate>
3333                 <description>&lt;p&gt;The new roaming workstation profile in Debian Edu/Squeeze is fairly
3334 similar to the laptop setup am I working on using Ubuntu for the
3335 University of Oslo, and just for the heck of it, I tested today how
3336 hard it would be to integrate that profile into the university
3337 infrastructure.  In this case, it is the university LDAP server,
3338 Active Directory Kerberos server and SMB mounting from the Netapp file
3339 servers.&lt;/p&gt;
3340
3341 &lt;p&gt;I was pleasantly surprised that the only three files needed to be
3342 changed (/etc/sssd/sssd.conf, /etc/ldap.conf and
3343 /etc/mklocaluser.d/20-debian-edu-config) and one file had to be added
3344 (/usr/share/perl5/Debian/Edu_Local.pm), to get the client working.
3345 Most of the changes were to get the client to use the university LDAP
3346 for NSS and Kerberos server for PAM, but one was to change a hard
3347 coded DNS domain name in the mklocaluser hook from .intern to
3348 .uio.no.&lt;/p&gt;
3349
3350 &lt;p&gt;This testing was so encouraging, that I went ahead and adjusted the
3351 Debian Edu scripts and setup in subversion to centralise the roaming
3352 workstation setup a bit more and avoid the hardcoded DNS domain name,
3353 so that when I test this tomorrow, I expect to get away with modifying
3354 only /etc/sssd/sssd.conf and /etc/ldap.conf to get it to use the
3355 university servers.&lt;/p&gt;
3356
3357 &lt;p&gt;My goal is to get the clients to have no hardcoded settings and
3358 fetch all their initial setup during installation and first boot, to
3359 allow them to be inserted also into environments where the default
3360 setup in Debian Edu has been changed or as with the university, where
3361 the environment is different but provides the protocols Debian Edu
3362 uses.&lt;/p&gt;
3363 </description>
3364         </item>
3365
3366         <item>
3367                 <title>Circular package dependencies harms apt recovery</title>
3368                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Circular_package_dependencies_harms_apt_recovery.html</link>
3369                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Circular_package_dependencies_harms_apt_recovery.html</guid>
3370                 <pubDate>Tue, 27 Jul 2010 23:50:00 +0200</pubDate>
3371                 <description>&lt;p&gt;I discovered this while doing
3372 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Automatic_upgrade_testing_from_Lenny_to_Squeeze.html&quot;&gt;automated
3373 testing of upgrades from Debian Lenny to Squeeze&lt;/a&gt;.  A few packages
3374 in Debian still got circular dependencies, and it is often claimed
3375 that apt and aptitude should be able to handle this just fine, but
3376 some times these dependency loops causes apt to fail.&lt;/p&gt;
3377
3378 &lt;p&gt;An example is from todays
3379 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/~pere/debian-upgrade-testing//test-20100727-lenny-squeeze-kde-aptitude.txt&quot;&gt;upgrade
3380 of KDE using aptitude&lt;/a&gt;.  In it, a bug in kdebase-workspace-data
3381 causes perl-modules to fail to upgrade.  The cause is simple.  If a
3382 package fail to unpack, then only part of packages with the circular
3383 dependency might end up being unpacked when unpacking aborts, and the
3384 ones already unpacked will fail to configure in the recovery phase
3385 because its dependencies are unavailable.&lt;/p&gt;
3386
3387 &lt;p&gt;In this log, the problem manifest itself with this error:&lt;/p&gt;
3388
3389 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
3390 dpkg: dependency problems prevent configuration of perl-modules:
3391  perl-modules depends on perl (&gt;= 5.10.1-1); however:
3392   Version of perl on system is 5.10.0-19lenny2.
3393 dpkg: error processing perl-modules (--configure):
3394  dependency problems - leaving unconfigured
3395 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
3396
3397 &lt;p&gt;The perl/perl-modules circular dependency is already
3398 &lt;a href=&quot;http://bugs.debian.org/527917&quot;&gt;reported as a bug&lt;/a&gt;, and will
3399 hopefully be solved as soon as possible, but it is not the only one,
3400 and each one of these loops in the dependency tree can cause similar
3401 failures.  Of course, they only occur when there are bugs in other
3402 packages causing the unpacking to fail, but it is rather nasty when
3403 the failure of one package causes the problem to become worse because
3404 of dependency loops.&lt;/p&gt;
3405
3406 &lt;p&gt;Thanks to
3407 &lt;a href=&quot;http://lists.debian.org/debian-devel/2010/06/msg00116.html&quot;&gt;the
3408 tireless effort by Bill Allombert&lt;/a&gt;, the number of circular
3409 dependencies
3410 &lt;a href=&quot;http://debian.semistable.com/debgraph.out.html&quot;&gt;left in Debian
3411 is dropping&lt;/a&gt;, and perhaps it will reach zero one day. :)&lt;/p&gt;
3412
3413 &lt;p&gt;Todays testing also exposed a bug in
3414 &lt;a href=&quot;http://bugs.debian.org/590605&quot;&gt;update-notifier&lt;/a&gt; and
3415 &lt;a href=&quot;http://bugs.debian.org/590604&quot;&gt;different behaviour&lt;/a&gt; between
3416 apt-get and aptitude, the latter possibly caused by some circular
3417 dependency.  Reported both to BTS to try to get someone to look at
3418 it.&lt;/p&gt;
3419 </description>
3420         </item>
3421
3422         <item>
3423                 <title>First Debian Edu test release (alpha0) based on Squeeze is released</title>
3424                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/First_Debian_Edu_test_release__alpha0__based_on_Squeeze_is_released.html</link>
3425                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/First_Debian_Edu_test_release__alpha0__based_on_Squeeze_is_released.html</guid>
3426                 <pubDate>Tue, 27 Jul 2010 17:45:00 +0200</pubDate>
3427                 <description>&lt;p&gt;I just posted this announcement culminating several months of work
3428 with the next Debian Edu release.  Not nearly done, but one major step
3429 completed.&lt;/p&gt;
3430
3431 &lt;blockquote&gt;
3432 &lt;p&gt;This is the first test release based on Squeeze. The focus of this
3433 release is to test the user application selection. To have a look,
3434 install the standalone profile and let the developers know if the set
3435 of installed packages i.e. applications should be modified. If some
3436 user application is missing, or if there are some applications that no
3437 longer make sense to be included in Debian Edu, please let us know.
3438 Also, if a useful application is missing the translation for your
3439 language of choice, please let us know too.&lt;/p&gt;
3440
3441 &lt;p&gt;In addition, feedback and help to polish the desktop (menus,
3442 artwork, starters, etc.) is appreciated. We would like to ship a nice
3443 and handy KDE4 desktop targeted for schools out of the box.&lt;/p&gt;
3444
3445 &lt;p&gt;The other profiles should be installable, but there is a lot more
3446 work left to be done before they are ready, so do not expect to
3447 much.&lt;/p&gt;
3448
3449 &lt;p&gt;Changes compared to the lenny based version&lt;/p&gt;
3450
3451 &lt;ul&gt;
3452 &lt;li&gt;Everything from Debian Squeeze
3453 &lt;ul&gt;
3454   &lt;li&gt;Desktop environment KDE 4.4 =&gt; the new KDE desktop in
3455          combination with some new artwork
3456   &lt;li&gt;Web browser Iceweasel 3.5
3457   &lt;li&gt;OpenOffice.org 3.2
3458   &lt;li&gt;Educational toolbox GCompris 9.3
3459   &lt;li&gt;Music creator Rosegarden 10.04.2
3460   &lt;li&gt;Image editor Gimp 2.6.10
3461   &lt;li&gt;Virtual universe Celestia 1.6.0
3462   &lt;li&gt;Virtual stargazer Stellarium 0.10.4
3463   &lt;li&gt;3D modeler Blender 2.49.2 (new application)
3464   &lt;li&gt;Video editor Kdenlive 0.7.7 (new application)
3465 &lt;/ul&gt;&lt;/li&gt;
3466 &lt;li&gt;Now using Kerberos for password checking (migration not finished).
3467     Enabled for:
3468 &lt;ul&gt;
3469   &lt;li&gt;PAM
3470   &lt;li&gt;LDAP
3471   &lt;li&gt;IMAP
3472   &lt;li&gt;SMTP (sender verification)
3473 &lt;/ul&gt;
3474 &lt;/li&gt;
3475 &lt;li&gt;New experimental roaming workstation profile for laptops.&lt;/li&gt;
3476 &lt;li&gt;Show welcome page to users when they first log in. The URL is
3477     fetched from LDAP.&lt;/li&gt;
3478 &lt;li&gt;New LXDE desktop option, in addition to KDE (default) and Gnome.&lt;/li&gt;
3479 &lt;li&gt;General cleanup (not finished)&lt;/li&gt;
3480 &lt;/ul&gt;
3481 &lt;p&gt;The following features are not working as they should&lt;/p&gt;
3482
3483 &lt;ul&gt;
3484 &lt;li&gt;No web based administration tool for creating users and groups. The
3485     scripts ldap-createuser-krb and ldap-add-user-to-group can be used
3486     for testing.&lt;/li&gt;
3487 &lt;li&gt;DVD installs are missing debian-installer images for the PXE boot,
3488     and do not set up the PXE menu on eth0 because of this. LTSP
3489     clients should still boot from eth1 on thin client servers.&lt;/li&gt;
3490 &lt;li&gt;The restructured KDE menu is not implemented.&lt;/li&gt;
3491 &lt;li&gt;The LDAP server setup need to be reviewed for security.&lt;/li&gt;
3492 &lt;li&gt;The LDAP directory structure need to be reworked.&lt;/li&gt;
3493 &lt;li&gt;Different sets of packages are installed when using the DVD and the
3494     netinst CD. More packages are installed using the netinst CD.&lt;/li&gt;
3495 &lt;li&gt;The jackd package fail to install. This is believed to be caused by
3496     some ongoing transition, and hopefully should be solved soon. The
3497     jackd1 package can be installed manually for those that need it.&lt;/li&gt;
3498 &lt;li&gt;Some packages lack translations. See
3499     http://wiki.debian.org/DebianEdu/Status/Squeeze for updated status,
3500     and help out with translations.&lt;/li&gt;
3501 &lt;/ul&gt;
3502
3503 &lt;p&gt;To download this multiarch netinstall release you can use&lt;/p&gt;
3504
3505 &lt;ul&gt;
3506 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;ftp://ftp.skolelinux.org/skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-6.0.0+edua0-CD.iso&quot;&gt;ftp://ftp.skolelinux.org/skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-6.0.0+edua0-CD.iso&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
3507 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://ftp.skolelinux.org/skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-6.0.0+edua0-CD.iso&quot;&gt;http://ftp.skolelinux.org/skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-6.0.0+edua0-CD.iso&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
3508 &lt;li&gt;rsync -avzP ftp.skolelinux.org::skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-6.0.0+edua0-CD.iso&lt;/li&gt;
3509 &lt;/ul&gt;
3510 &lt;p&gt;To download this multiarch dvd release you can use&lt;/p&gt;
3511
3512 &lt;ul&gt;
3513 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;ftp://ftp.skolelinux.org/skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-6.0.0+edua0-DVD.iso&quot;&gt;ftp://ftp.skolelinux.org/skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-6.0.0+edua0-DVD.iso&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
3514 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://ftp.skolelinux.org/skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-6.0.0+edua0-DVD.iso&quot;&gt;http://ftp.skolelinux.org/skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-6.0.0+edua0-DVD.iso&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
3515 &lt;li&gt;rsync -avzP ftp.skolelinux.org::skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-6.0.0+edua0-DVD.iso&lt;/li&gt;
3516 &lt;/ul&gt;
3517
3518 &lt;p&gt;There is no source DVD available yet. It will be prepared when we
3519 get closer to the final release.&lt;/p&gt;
3520
3521 &lt;p&gt;The MD5SUM of these images are&lt;/p&gt;
3522
3523 &lt;ul&gt;
3524 &lt;li&gt;3dbf45d59f42a53518b6e3c9ec3b5eb6 debian-edu-6.0.0+edua0-CD.iso&lt;/li&gt;
3525 &lt;li&gt;22f2cbfce281d1c6e478be452638675d debian-edu-6.0.0+edua0-DVD.iso&lt;/li&gt;
3526 &lt;/ul&gt;
3527
3528 &lt;p&gt;The SHA1SUM of these images are&lt;/p&gt;
3529 &lt;ul&gt;
3530 &lt;li&gt;c53d1b69b40cf37cd27aefaf33f6f6a3821bedf0 debian-edu-6.0.0+edua0-CD.iso&lt;/li&gt;
3531 &lt;li&gt;2ec29d7db676d59d32197b05c277ffe16348376c debian-edu-6.0.0+edua0-DVD.iso&lt;/li&gt;
3532 &lt;/ul&gt;
3533 &lt;p&gt;How to report bugs:
3534 http://wiki.debian.org/DebianEdu/HowTo/ReportBugsInBugzilla&lt;/p&gt;
3535
3536 &lt;p&gt;Please direct replies to debian-edu@lists.debian.org&lt;/p&gt;
3537 &lt;/blockquote&gt;
3538 </description>
3539         </item>
3540
3541         <item>
3542                 <title>One step closer to single signon in Debian Edu</title>
3543                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/One_step_closer_to_single_signon_in_Debian_Edu.html</link>
3544                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/One_step_closer_to_single_signon_in_Debian_Edu.html</guid>
3545                 <pubDate>Sun, 25 Jul 2010 10:00:00 +0200</pubDate>
3546                 <description>&lt;p&gt;The last few months me and the other Debian Edu developers have
3547 been working hard to get the Debian/Squeeze based version of Debian
3548 Edu/Skolelinux into shape.  This future version will use Kerberos for
3549 authentication, and services are slowly migrated to single signon,
3550 getting rid of password questions one at the time.&lt;/p&gt;
3551
3552 &lt;p&gt;It will also feature a roaming workstation profile with local home
3553 directory, for laptops that are only some times on the Skolelinux
3554 network, and for this profile a shortcut is created in Gnome and KDE
3555 to gain access to the users home directory on the file server.  This
3556 shortcut uses SMB at the moment, and yesterday I had time to test if
3557 SMB mounting had started working in KDE after we added the cifs-utils
3558 package.  I was pleasantly surprised how well it worked.&lt;/p&gt;
3559
3560 &lt;p&gt;Thanks to the recent changes to our samba configuration to get it
3561 to use Kerberos for authentication, there were no question about user
3562 password when mounting the SMB volume.  A simple click on the shortcut
3563 in the KDE menu, and a window with the home directory popped
3564 up. :)&lt;/p&gt;
3565
3566 &lt;p&gt;One step closer to a single signon solution out of the box in
3567 Debian Edu.  We already had PAM, LDAP, IMAP and SMTP in place, and now
3568 also Samba.  Next step is Cups and hopefully also NFS.&lt;/p&gt;
3569
3570 &lt;p&gt;We had planned a alpha0 release of Debian Edu for today, but thanks
3571 to the autobuilder administrators for some architectures being slow to
3572 sign packages, we are still missing the fixed LTSP package we need for
3573 the release.  It was uploaded three days ago with urgency=high, and if
3574 it had entered testing yesterday we would have been able to test it in
3575 time for a alpha0 release today.  As the binaries for ia64 and powerpc
3576 still not uploaded to the Debian archive, we need to delay the alpha
3577 release another day.&lt;/p&gt;
3578
3579 &lt;p&gt;If you want to help out with implementing Kerberos for Debian Edu,
3580 please contact us on debian-edu@lists.debian.org.&lt;/p&gt;
3581 </description>
3582         </item>
3583
3584         <item>
3585                 <title>Digitale restriksjonsmekanismer fikk meg til å slutte å kjøpe musikk</title>
3586                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Digitale_restriksjonsmekanismer_fikk_meg_til___slutte___kj_pe_musikk.html</link>
3587                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Digitale_restriksjonsmekanismer_fikk_meg_til___slutte___kj_pe_musikk.html</guid>
3588                 <pubDate>Thu, 22 Jul 2010 23:50:00 +0200</pubDate>
3589                 <description>&lt;p&gt;For mange år siden slutte jeg å kjøpe musikk-CDer. Årsaken var at
3590 musikkbransjen var godt i gang med å selge platene sine med DRM som
3591 gjorde at jeg ikke fikk spilt av musikken jeg kjøpte på utstyret jeg
3592 hadde tilgjengelig, dvs. min datamaskin. Det var umulig å se på en
3593 plate om den var ødelagt eller ikke, og jeg hadde jo allerede en
3594 anseelig samling med plater, så jeg bestemme meg for å slutte å gi
3595 penger til en bransje som åpenbart ikke respekterte meg.&lt;/p&gt;
3596
3597 &lt;p&gt;Jeg har mange titalls dager med musikk på CD i dag. Det meste er
3598 lagt i et stort arkiv som kan spilles av fra husets datamaskiner (har
3599 ikke rukket rippe alt). Jeg ser dermed ikke behovet for å skaffe mer
3600 musikk. De fleste av mine favoritter er i hus, og jeg er dermed godt
3601 fornøyd.&lt;/p&gt;
3602
3603 &lt;p&gt;Hvis musikkbransjen ønsker mine penger, så må de demonstrere at de
3604 setter pris på meg som kunde, og ikke skremme meg bort med DRM og
3605 antydninger om at kundene er kriminelle.&lt;/p&gt;
3606
3607 &lt;p&gt;Filmbransjen er like ille, men mens musikk gjerne varer lenge, er
3608 filmer mer ferskvare. Har dermed ikke helt sluttet å kjøpe filmer, men
3609 holder meg til DVD-filmer som kan spilles av på mine Linuxbokser.
3610 Kommer neppe til å ta i bruk Blueray, og ei heller de nye DRM-greiene
3611 «Ultraviolet» som be annonsert her om dagen.&lt;/p&gt;
3612 </description>
3613         </item>
3614
3615         <item>
3616                 <title>What are they searching for - PowerDNS and ISC DHCP in LDAP</title>
3617                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/What_are_they_searching_for___PowerDNS_and_ISC_DHCP_in_LDAP.html</link>
3618                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/What_are_they_searching_for___PowerDNS_and_ISC_DHCP_in_LDAP.html</guid>
3619                 <pubDate>Sat, 17 Jul 2010 21:00:00 +0200</pubDate>
3620                 <description>&lt;p&gt;This is a
3621 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Time_for_new__LDAP_schemas_replacing_RFC_2307_.html&quot;&gt;followup&lt;/a&gt;
3622 on my
3623 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Idea_for_a_change_to_LDAP_schemas_allowing_DNS_and_DHCP_info_to_be_combined_into_one_object.html&quot;&gt;previous
3624 work&lt;/a&gt; on
3625 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Combining_PowerDNS_and_ISC_DHCP_LDAP_objects.html&quot;&gt;merging
3626 all&lt;/a&gt; the computer related LDAP objects in Debian Edu.&lt;/p&gt;
3627
3628 &lt;p&gt;As a step to try to see if it possible to merge the DNS and DHCP
3629 LDAP objects, I have had a look at how the packages pdns-backend-ldap
3630 and dhcp3-server-ldap in Debian use the LDAP server.  The two
3631 implementations are quite different in how they use LDAP.&lt;/p&gt;
3632
3633 To get this information, I started slapd with debugging enabled and
3634 dumped the debug output to a file to get the LDAP searches performed
3635 on a Debian Edu main-server.  Here is a summary.
3636
3637 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;powerdns&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
3638
3639 &lt;a href=&quot;http://www.linuxnetworks.de/doc/index.php/PowerDNS_LDAP_Backend&quot;&gt;Clues
3640 on how to&lt;/a&gt; set up PowerDNS to use a LDAP backend is available on
3641 the web.
3642
3643 &lt;p&gt;PowerDNS have two modes of operation using LDAP as its backend.
3644 One &quot;strict&quot; mode where the forward and reverse DNS lookups are done
3645 using the same LDAP objects, and a &quot;tree&quot; mode where the forward and
3646 reverse entries are in two different subtrees in LDAP with a structure
3647 based on the DNS names, as in tjener.intern and
3648 2.2.0.10.in-addr.arpa.&lt;/p&gt;
3649
3650 &lt;p&gt;In tree mode, the server is set up to use a LDAP subtree as its
3651 base, and uses a &quot;base&quot; scoped search for the DNS name by adding
3652 &quot;dc=tjener,dc=intern,&quot; to the base with a filter for
3653 &quot;(associateddomain=tjener.intern)&quot; for the forward entry and
3654 &quot;dc=2,dc=2,dc=0,dc=10,dc=in-addr,dc=arpa,&quot; with a filter for
3655 &quot;(associateddomain=2.2.0.10.in-addr.arpa)&quot; for the reverse entry.  For
3656 forward entries, it is looking for attributes named dnsttl, arecord,
3657 nsrecord, cnamerecord, soarecord, ptrrecord, hinforecord, mxrecord,
3658 txtrecord, rprecord, afsdbrecord, keyrecord, aaaarecord, locrecord,
3659 srvrecord, naptrrecord, kxrecord, certrecord, dsrecord, sshfprecord,
3660 ipseckeyrecord, rrsigrecord, nsecrecord, dnskeyrecord, dhcidrecord,
3661 spfrecord and modifytimestamp.  For reverse entries it is looking for
3662 the attributes dnsttl, arecord, nsrecord, cnamerecord, soarecord,
3663 ptrrecord, hinforecord, mxrecord, txtrecord, rprecord, aaaarecord,
3664 locrecord, srvrecord, naptrrecord and modifytimestamp.  The equivalent
3665 ldapsearch commands could look like this:&lt;/p&gt;
3666
3667 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
3668 ldapsearch -h ldap \
3669   -b dc=tjener,dc=intern,ou=hosts,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no \
3670   -s base -x &#39;(associateddomain=tjener.intern)&#39; dNSTTL aRecord nSRecord \
3671   cNAMERecord sOARecord pTRRecord hInfoRecord mXRecord tXTRecord \
3672   rPRecord aFSDBRecord KeyRecord aAAARecord lOCRecord sRVRecord \
3673   nAPTRRecord kXRecord certRecord dSRecord sSHFPRecord iPSecKeyRecord \
3674   rRSIGRecord nSECRecord dNSKeyRecord dHCIDRecord sPFRecord modifyTimestamp
3675
3676 ldapsearch -h ldap \
3677   -b dc=2,dc=2,dc=0,dc=10,dc=in-addr,dc=arpa,ou=hosts,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no \
3678   -s base -x &#39;(associateddomain=2.2.0.10.in-addr.arpa)&#39;
3679   dnsttl, arecord, nsrecord, cnamerecord soarecord ptrrecord \
3680   hinforecord mxrecord txtrecord rprecord aaaarecord locrecord \
3681   srvrecord naptrrecord modifytimestamp
3682 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
3683
3684 &lt;p&gt;In Debian Edu/Lenny, the PowerDNS tree mode is used with
3685 ou=hosts,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no as the base, and these are two
3686 example LDAP objects used there.  In addition to these objects, the
3687 parent objects all th way up to ou=hosts,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
3688 also exist.&lt;/p&gt;
3689
3690 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
3691 dn: dc=tjener,dc=intern,ou=hosts,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
3692 objectclass: top
3693 objectclass: dnsdomain
3694 objectclass: domainrelatedobject
3695 dc: tjener
3696 arecord: 10.0.2.2
3697 associateddomain: tjener.intern
3698
3699 dn: dc=2,dc=2,dc=0,dc=10,dc=in-addr,dc=arpa,ou=hosts,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
3700 objectclass: top
3701 objectclass: dnsdomain2
3702 objectclass: domainrelatedobject
3703 dc: 2
3704 ptrrecord: tjener.intern
3705 associateddomain: 2.2.0.10.in-addr.arpa
3706 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
3707
3708 &lt;p&gt;In strict mode, the server behaves differently.  When looking for
3709 forward DNS entries, it is doing a &quot;subtree&quot; scoped search with the
3710 same base as in the tree mode for a object with filter
3711 &quot;(associateddomain=tjener.intern)&quot; and requests the attributes dnsttl,
3712 arecord, nsrecord, cnamerecord, soarecord, ptrrecord, hinforecord,
3713 mxrecord, txtrecord, rprecord, aaaarecord, locrecord, srvrecord,
3714 naptrrecord and modifytimestamp.  For reverse entires it also do a
3715 subtree scoped search but this time the filter is &quot;(arecord=10.0.2.2)&quot;
3716 and the requested attributes are associateddomain, dnsttl and
3717 modifytimestamp.  In short, in strict mode the objects with ptrrecord
3718 go away, and the arecord attribute in the forward object is used
3719 instead.&lt;/p&gt;
3720
3721 &lt;p&gt;The forward and reverse searches can be simulated using ldapsearch
3722 like this:&lt;/p&gt;
3723
3724 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
3725 ldapsearch -h ldap -b ou=hosts,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no -s sub -x \
3726   &#39;(associateddomain=tjener.intern)&#39; dNSTTL aRecord nSRecord \
3727   cNAMERecord sOARecord pTRRecord hInfoRecord mXRecord tXTRecord \
3728   rPRecord aFSDBRecord KeyRecord aAAARecord lOCRecord sRVRecord \
3729   nAPTRRecord kXRecord certRecord dSRecord sSHFPRecord iPSecKeyRecord \
3730   rRSIGRecord nSECRecord dNSKeyRecord dHCIDRecord sPFRecord modifyTimestamp
3731
3732 ldapsearch -h ldap -b ou=hosts,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no -s sub -x \
3733   &#39;(arecord=10.0.2.2)&#39; associateddomain dnsttl modifytimestamp
3734 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
3735
3736 &lt;p&gt;In addition to the forward and reverse searches , there is also a
3737 search for SOA records, which behave similar to the forward and
3738 reverse lookups.&lt;/p&gt;
3739
3740 &lt;p&gt;A thing to note with the PowerDNS behaviour is that it do not
3741 specify any objectclass names, and instead look for the attributes it
3742 need to generate a DNS reply.  This make it able to work with any
3743 objectclass that provide the needed attributes.&lt;/p&gt;
3744
3745 &lt;p&gt;The attributes are normally provided in the cosine (RFC 1274) and
3746 dnsdomain2 schemas.  The latter is used for reverse entries like
3747 ptrrecord and recent DNS additions like aaaarecord and srvrecord.&lt;/p&gt;
3748
3749 &lt;p&gt;In Debian Edu, we have created DNS objects using the object classes
3750 dcobject (for dc), dnsdomain or dnsdomain2 (structural, for the DNS
3751 attributes) and domainrelatedobject (for associatedDomain).  The use
3752 of structural object classes make it impossible to combine these
3753 classes with the object classes used by DHCP.&lt;/p&gt;
3754
3755 &lt;p&gt;There are other schemas that could be used too, for example the
3756 dnszone structural object class used by Gosa and bind-sdb for the DNS
3757 attributes combined with the domainrelatedobject object class, but in
3758 this case some unused attributes would have to be included as well
3759 (zonename and relativedomainname).&lt;/p&gt;
3760
3761 &lt;p&gt;My proposal for Debian Edu would be to switch PowerDNS to strict
3762 mode and not use any of the existing objectclasses (dnsdomain,
3763 dnsdomain2 and dnszone) when one want to combine the DNS information
3764 with DHCP information, and instead create a auxiliary object class
3765 defined something like this (using the attributes defined for
3766 dnsdomain and dnsdomain2 or dnszone):&lt;/p&gt;
3767
3768 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
3769 objectclass ( some-oid NAME &#39;dnsDomainAux&#39;
3770     SUP top
3771     AUXILIARY
3772     MAY ( ARecord $ MDRecord $ MXRecord $ NSRecord $ SOARecord $ CNAMERecord $
3773           DNSTTL $ DNSClass $ PTRRecord $ HINFORecord $ MINFORecord $
3774           TXTRecord $ SIGRecord $ KEYRecord $ AAAARecord $ LOCRecord $
3775           NXTRecord $ SRVRecord $ NAPTRRecord $ KXRecord $ CERTRecord $
3776           A6Record $ DNAMERecord
3777     ))
3778 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
3779
3780 &lt;p&gt;This will allow any object to become a DNS entry when combined with
3781 the domainrelatedobject object class, and allow any entity to include
3782 all the attributes PowerDNS wants.  I&#39;ve sent an email to the PowerDNS
3783 developers asking for their view on this schema and if they are
3784 interested in providing such schema with PowerDNS, and I hope my
3785 message will be accepted into their mailing list soon.&lt;/p&gt;
3786
3787 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;ISC dhcp&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
3788
3789 &lt;p&gt;The DHCP server searches for specific objectclass and requests all
3790 the object attributes, and then uses the attributes it want.  This
3791 make it harder to figure out exactly what attributes are used, but
3792 thanks to the working example in Debian Edu I can at least get an idea
3793 what is needed without having to read the source code.&lt;/p&gt;
3794
3795 &lt;p&gt;In the DHCP server configuration, the LDAP base to use and the
3796 search filter to use to locate the correct dhcpServer entity is
3797 stored.  These are the relevant entries from
3798 /etc/dhcp3/dhcpd.conf:&lt;/p&gt;
3799
3800 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
3801 ldap-base-dn &quot;dc=skole,dc=skolelinux,dc=no&quot;;
3802 ldap-dhcp-server-cn &quot;dhcp&quot;;
3803 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
3804
3805 &lt;p&gt;The DHCP server uses this information to nest all the DHCP
3806 configuration it need.  The cn &quot;dhcp&quot; is located using the given LDAP
3807 base and the filter &quot;(&amp;(objectClass=dhcpServer)(cn=dhcp))&quot;.  The
3808 search result is this entry:&lt;/p&gt;
3809
3810 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
3811 dn: cn=dhcp,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
3812 cn: dhcp
3813 objectClass: top
3814 objectClass: dhcpServer
3815 dhcpServiceDN: cn=DHCP Config,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
3816 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
3817
3818 &lt;p&gt;The content of the dhcpServiceDN attribute is next used to locate the
3819 subtree with DHCP configuration.  The DHCP configuration subtree base
3820 is located using a base scope search with base &quot;cn=DHCP
3821 Config,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no&quot; and filter
3822 &quot;(&amp;(objectClass=dhcpService)(|(dhcpPrimaryDN=cn=dhcp,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no)(dhcpSecondaryDN=cn=dhcp,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no)))&quot;.
3823 The search result is this entry:&lt;/p&gt;
3824
3825 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
3826 dn: cn=DHCP Config,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
3827 cn: DHCP Config
3828 objectClass: top
3829 objectClass: dhcpService
3830 objectClass: dhcpOptions
3831 dhcpPrimaryDN: cn=dhcp, dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
3832 dhcpStatements: ddns-update-style none
3833 dhcpStatements: authoritative
3834 dhcpOption: smtp-server code 69 = array of ip-address
3835 dhcpOption: www-server code 72 = array of ip-address
3836 dhcpOption: wpad-url code 252 = text
3837 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
3838
3839 &lt;p&gt;Next, the entire subtree is processed, one level at the time.  When
3840 all the DHCP configuration is loaded, it is ready to receive requests.
3841 The subtree in Debian Edu contain objects with object classes
3842 top/dhcpService/dhcpOptions, top/dhcpSharedNetwork/dhcpOptions,
3843 top/dhcpSubnet, top/dhcpGroup and top/dhcpHost.  These provide options
3844 and information about netmasks, dynamic range etc.  Leaving out the
3845 details here because it is not relevant for the focus of my
3846 investigation, which is to see if it is possible to merge dns and dhcp
3847 related computer objects.&lt;/p&gt;
3848
3849 &lt;p&gt;When a DHCP request come in, LDAP is searched for the MAC address
3850 of the client (00:00:00:00:00:00 in this example), using a subtree
3851 scoped search with &quot;cn=DHCP Config,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no&quot; as
3852 the base and &quot;(&amp;(objectClass=dhcpHost)(dhcpHWAddress=ethernet
3853 00:00:00:00:00:00))&quot; as the filter.  This is what a host object look
3854 like:&lt;/p&gt;
3855
3856 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
3857 dn: cn=hostname,cn=group1,cn=THINCLIENTS,cn=DHCP Config,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
3858 cn: hostname
3859 objectClass: top
3860 objectClass: dhcpHost
3861 dhcpHWAddress: ethernet 00:00:00:00:00:00
3862 dhcpStatements: fixed-address hostname
3863 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
3864
3865 &lt;p&gt;There is less flexiblity in the way LDAP searches are done here.
3866 The object classes need to have fixed names, and the configuration
3867 need to be stored in a fairly specific LDAP structure.  On the
3868 positive side, the invidiual dhcpHost entires can be anywhere without
3869 the DN pointed to by the dhcpServer entries.  The latter should make
3870 it possible to group all host entries in a subtree next to the
3871 configuration entries, and this subtree can also be shared with the
3872 DNS server if the schema proposed above is combined with the dhcpHost
3873 structural object class.
3874
3875 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Conclusion&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
3876
3877 &lt;p&gt;The PowerDNS implementation seem to be very flexible when it come
3878 to which LDAP schemas to use.  While its &quot;tree&quot; mode is rigid when it
3879 come to the the LDAP structure, the &quot;strict&quot; mode is very flexible,
3880 allowing DNS objects to be stored anywhere under the base cn specified
3881 in the configuration.&lt;/p&gt;
3882
3883 &lt;p&gt;The DHCP implementation on the other hand is very inflexible, both
3884 regarding which LDAP schemas to use and which LDAP structure to use.
3885 I guess one could implement ones own schema, as long as the
3886 objectclasses and attributes have the names used, but this do not
3887 really help when the DHCP subtree need to have a fairly fixed
3888 structure.&lt;/p&gt;
3889
3890 &lt;p&gt;Based on the observed behaviour, I suspect a LDAP structure like
3891 this might work for Debian Edu:&lt;/p&gt;
3892
3893 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
3894 ou=services
3895   cn=machine-info (dhcpService) - dhcpServiceDN points here
3896     cn=dhcp (dhcpServer)
3897     cn=dhcp-internal (dhcpSharedNetwork/dhcpOptions)
3898       cn=10.0.2.0 (dhcpSubnet)
3899         cn=group1 (dhcpGroup/dhcpOptions)
3900     cn=dhcp-thinclients (dhcpSharedNetwork/dhcpOptions)
3901       cn=192.168.0.0 (dhcpSubnet)
3902         cn=group1 (dhcpGroup/dhcpOptions)
3903     ou=machines - PowerDNS base points here
3904       cn=hostname (dhcpHost/domainrelatedobject/dnsDomainAux)
3905 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
3906
3907 &lt;P&gt;This is not tested yet.  If the DHCP server require the dhcpHost
3908 entries to be in the dhcpGroup subtrees, the entries can be stored
3909 there instead of a common machines subtree, and the PowerDNS base
3910 would have to be moved one level up to the machine-info subtree.&lt;/p&gt;
3911
3912 &lt;p&gt;The combined object under the machines subtree would look something
3913 like this:&lt;/p&gt;
3914
3915 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
3916 dn: dc=hostname,ou=machines,cn=machine-info,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
3917 dc: hostname
3918 objectClass: top
3919 objectClass: dhcpHost
3920 objectclass: domainrelatedobject
3921 objectclass: dnsDomainAux
3922 associateddomain: hostname.intern
3923 arecord: 10.11.12.13
3924 dhcpHWAddress: ethernet 00:00:00:00:00:00
3925 dhcpStatements: fixed-address hostname.intern
3926 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
3927
3928 &lt;/p&gt;One could even add the LTSP configuration associated with a given
3929 machine, as long as the required attributes are available in a
3930 auxiliary object class.&lt;/p&gt;
3931 </description>
3932         </item>
3933
3934         <item>
3935                 <title>Combining PowerDNS and ISC DHCP LDAP objects</title>
3936                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Combining_PowerDNS_and_ISC_DHCP_LDAP_objects.html</link>
3937                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Combining_PowerDNS_and_ISC_DHCP_LDAP_objects.html</guid>
3938                 <pubDate>Wed, 14 Jul 2010 23:45:00 +0200</pubDate>
3939                 <description>&lt;p&gt;For a while now, I have wanted to find a way to change the DNS and
3940 DHCP services in Debian Edu to use the same LDAP objects for a given
3941 computer, to avoid the possibility of having a inconsistent state for
3942 a computer in LDAP (as in DHCP but no DNS entry or the other way
3943 around) and make it easier to add computers to LDAP.&lt;/p&gt;
3944
3945 &lt;p&gt;I&#39;ve looked at how powerdns and dhcpd is using LDAP, and using this
3946 information finally found a solution that seem to work.&lt;/p&gt;
3947
3948 &lt;p&gt;The old setup required three LDAP objects for a given computer.
3949 One forward DNS entry, one reverse DNS entry and one DHCP entry.  If
3950 we switch powerdns to use its strict LDAP method (ldap-method=strict
3951 in pdns-debian-edu.conf), the forward and reverse DNS entries are
3952 merged into one while making it impossible to transfer the reverse map
3953 to a slave DNS server.&lt;/p&gt;
3954
3955 &lt;p&gt;If we also replace the object class used to get the DNS related
3956 attributes to one allowing these attributes to be combined with the
3957 dhcphost object class, we can merge the DNS and DHCP entries into one.
3958 I&#39;ve written such object class in the dnsdomainaux.schema file (need
3959 proper OIDs, but that is a minor issue), and tested the setup.  It
3960 seem to work.&lt;/p&gt;
3961
3962 &lt;p&gt;With this test setup in place, we can get away with one LDAP object
3963 for both DNS and DHCP, and even the LTSP configuration I suggested in
3964 an earlier email.  The combined LDAP object will look something like
3965 this:&lt;/p&gt;
3966
3967 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
3968   dn: cn=hostname,cn=group1,cn=THINCLIENTS,cn=DHCP Config,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
3969   cn: hostname
3970   objectClass: dhcphost
3971   objectclass: domainrelatedobject
3972   objectclass: dnsdomainaux
3973   associateddomain: hostname.intern
3974   arecord: 10.11.12.13
3975   dhcphwaddress: ethernet 00:00:00:00:00:00
3976   dhcpstatements: fixed-address hostname
3977   ldapconfigsound: Y
3978 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
3979
3980 &lt;p&gt;The DNS server uses the associateddomain and arecord entries, while
3981 the DHCP server uses the dhcphwaddress and dhcpstatements entries
3982 before asking DNS to resolve the fixed-adddress.  LTSP will use
3983 dhcphwaddress or associateddomain and the ldapconfig* attributes.&lt;/p&gt;
3984
3985 &lt;p&gt;I am not yet sure if I can get the DHCP server to look for its
3986 dhcphost in a different location, to allow us to put the objects
3987 outside the &quot;DHCP Config&quot; subtree, but hope to figure out a way to do
3988 that.  If I can&#39;t figure out a way to do that, we can still get rid of
3989 the hosts subtree and move all its content into the DHCP Config tree
3990 (which probably should be renamed to be more related to the new
3991 content.  I suspect cn=dnsdhcp,ou=services or something like that
3992 might be a good place to put it.&lt;/p&gt;
3993
3994 &lt;p&gt;If you want to help out with implementing this for Debian Edu,
3995 please contact us on debian-edu@lists.debian.org.&lt;/p&gt;
3996 </description>
3997         </item>
3998
3999         <item>
4000                 <title>Idea for storing LTSP configuration in LDAP</title>
4001                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Idea_for_storing_LTSP_configuration_in_LDAP.html</link>
4002                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Idea_for_storing_LTSP_configuration_in_LDAP.html</guid>
4003                 <pubDate>Sun, 11 Jul 2010 22:00:00 +0200</pubDate>
4004                 <description>&lt;p&gt;Vagrant mentioned on IRC today that ltsp_config now support
4005 sourcing files from /usr/share/ltsp/ltsp_config.d/ on the thin
4006 clients, and that this can be used to fetch configuration from LDAP if
4007 Debian Edu choose to store configuration there.&lt;/p&gt;
4008
4009 &lt;p&gt;Armed with this information, I got inspired and wrote a test module
4010 to get configuration from LDAP.  The idea is to look up the MAC
4011 address of the client in LDAP, and look for attributes on the form
4012 ltspconfigsetting=value, and use this to export SETTING=value to the
4013 LTSP clients.&lt;/p&gt;
4014
4015 &lt;p&gt;The goal is to be able to store the LTSP configuration attributes
4016 in a &quot;computer&quot; LDAP object used by both DNS and DHCP, and thus
4017 allowing us to store all information about a computer in one place.&lt;/p&gt;
4018
4019 &lt;p&gt;This is a untested draft implementation, and I welcome feedback on
4020 this approach.  A real LDAP schema for the ltspClientAux objectclass
4021 need to be written.  Comments, suggestions, etc?&lt;/p&gt;
4022
4023 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
4024 # Store in /opt/ltsp/$arch/usr/share/ltsp/ltsp_config.d/ldap-config
4025 #
4026 # Fetch LTSP client settings from LDAP based on MAC address
4027 #
4028 # Uses ethernet address as stored in the dhcpHost objectclass using
4029 # the dhcpHWAddress attribute or ethernet address stored in the
4030 # ieee802Device objectclass with the macAddress attribute.
4031 #
4032 # This module is written to be schema agnostic, and only depend on the
4033 # existence of attribute names.
4034 #
4035 # The LTSP configuration variables are saved directly using a
4036 # ltspConfig prefix and uppercasing the rest of the attribute name.
4037 # To set the SERVER variable, set the ltspConfigServer attribute.
4038 #
4039 # Some LDAP schema should be created with all the relevant
4040 # configuration settings.  Something like this should work:
4041 #
4042 # objectclass ( 1.1.2.2 NAME &#39;ltspClientAux&#39;
4043 #     SUP top
4044 #     AUXILIARY
4045 #     MAY ( ltspConfigServer $ ltsConfigSound $ ... )
4046
4047 LDAPSERVER=$(debian-edu-ldapserver)
4048 if [ &quot;$LDAPSERVER&quot; ] ; then
4049     LDAPBASE=$(debian-edu-ldapserver -b)
4050     for MAC in $(LANG=C ifconfig |grep -i hwaddr| awk &#39;{print $5}&#39;|sort -u) ; do
4051         filter=&quot;(|(dhcpHWAddress=ethernet $MAC)(macAddress=$MAC))&quot;
4052         ldapsearch -h &quot;$LDAPSERVER&quot; -b &quot;$LDAPBASE&quot; -v -x &quot;$filter&quot; | \
4053             grep &#39;^ltspConfig&#39; | while read attr value ; do
4054             # Remove prefix and convert to upper case
4055             attr=$(echo $attr | sed &#39;s/^ltspConfig//i&#39; | tr a-z A-Z)
4056             # bass value on to clients
4057             eval &quot;$attr=$value; export $attr&quot;
4058         done
4059     done
4060 fi
4061 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
4062
4063 &lt;p&gt;I&#39;m not sure this shell construction will work, because I suspect
4064 the while block might end up in a subshell causing the variables set
4065 there to not show up in ltsp-config, but if that is the case I am sure
4066 the code can be restructured to make sure the variables are passed on.
4067 I expect that can be solved with some testing. :)&lt;/p&gt;
4068
4069 &lt;p&gt;If you want to help out with implementing this for Debian Edu,
4070 please contact us on debian-edu@lists.debian.org.&lt;/p&gt;
4071
4072 &lt;p&gt;Update 2010-07-17: I am aware of another effort to store LTSP
4073 configuration in LDAP that was created around year 2000 by
4074 &lt;a href=&quot;http://www.pcxperience.com/thinclient/documentation/ldap.html&quot;&gt;PC
4075 Xperience, Inc., 2000&lt;/a&gt;.  I found its
4076 &lt;a href=&quot;http://people.redhat.com/alikins/ltsp/ldap/&quot;&gt;files&lt;/a&gt; on a
4077 personal home page over at redhat.com.&lt;/p&gt;
4078 </description>
4079         </item>
4080
4081         <item>
4082                 <title>jXplorer, a very nice LDAP GUI</title>
4083                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/jXplorer__a_very_nice_LDAP_GUI.html</link>
4084                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/jXplorer__a_very_nice_LDAP_GUI.html</guid>
4085                 <pubDate>Fri, 9 Jul 2010 12:55:00 +0200</pubDate>
4086                 <description>&lt;p&gt;Since
4087 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/LUMA__a_very_nice_LDAP_GUI.html&quot;&gt;my
4088 last post&lt;/a&gt; about available LDAP tools in Debian, I was told about a
4089 LDAP GUI that is even better than luma.  The java application
4090 &lt;a href=&quot;http://jxplorer.org/&quot;&gt;jXplorer&lt;/a&gt; is claimed to be capable of
4091 moving LDAP objects and subtrees using drag-and-drop, and can
4092 authenticate using Kerberos.  I have only tested the Kerberos
4093 authentication, but do not have a LDAP setup allowing me to rewrite
4094 LDAP with my test user yet.  It is
4095 &lt;a href=&quot;http://packages.qa.debian.org/j/jxplorer.html&quot;&gt;available in
4096 Debian&lt;/a&gt; testing and unstable at the moment.  The only problem I
4097 have with it is how it handle errors.  If something go wrong, its
4098 non-intuitive behaviour require me to go through some query work list
4099 and remove the failing query.  Nothing big, but very annoying.&lt;/p&gt;
4100 </description>
4101         </item>
4102
4103         <item>
4104                 <title>Caching password, user and group on a roaming Debian laptop</title>
4105                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Caching_password__user_and_group_on_a_roaming_Debian_laptop.html</link>
4106                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Caching_password__user_and_group_on_a_roaming_Debian_laptop.html</guid>
4107                 <pubDate>Thu, 1 Jul 2010 11:40:00 +0200</pubDate>
4108                 <description>&lt;p&gt;For a laptop, centralized user directories and password checking is
4109 a bit troubling.  Laptops are typically used also when not connected
4110 to the network, and it is vital for a user to be able to log in or
4111 unlock the screen saver also when a central server is unavailable.
4112 This is possible by caching passwords and directory information (user
4113 and group attributes) locally, and the packages to do so are available
4114 in Debian.  Here follow two recipes to set this up in Debian/Squeeze.
4115 It is also possible to set up in Debian/Lenny, but require more manual
4116 setup there because pam-auth-update is missing in Lenny.&lt;/p&gt;
4117
4118 &lt;h2&gt;LDAP/Kerberos + nscd + libpam-ccreds + libpam-mklocaluser/pam_mkhomedir&lt;/h2&gt;
4119
4120 This is the traditional method with a twist.  The password caching is
4121 provided by libpam-ccreds (version 10-4 or later is needed on
4122 Squeeze), and the directory caching is done by nscd.  The directory
4123 lookup and password checking is done using LDAP.  If one want to use
4124 Kerberos for password checking the libpam-ldapd package can be
4125 replaced with libpam-krb5 or libpam-heimdal.  If one is happy having a
4126 local home directory with the path listed in LDAP, one can use the
4127 pam_mkhomedir module from pam-modules to make this happen instead of
4128 using libpam-mklocaluser.  A setup for pam-auth-update to enable
4129 pam_mkhomedir will have to be written until a fix for
4130 &lt;a href=&quot;http://bugs.debian.org/568577&quot;&gt;bug #568577&lt;/a&gt; is in the
4131 archive.  Because I believe it is a bad idea to have local home
4132 directories using misleading paths like /site/server/partition/, I
4133 prefer to create a local user with the home directory in /home/.  This
4134 is done using the libpam-mklocaluser package.&lt;/p&gt;
4135
4136 &lt;p&gt;These packages need to be installed and configured&lt;/p&gt;
4137
4138 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
4139 libnss-ldapd libpam-ldapd nscd libpam-ccreds libpam-mklocaluser
4140 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
4141
4142 &lt;p&gt;The ldapd packages will ask for LDAP connection information, and
4143 one have to fill in the values that fits ones own site.  Make sure the
4144 PAM part uses encrypted connections, to make sure the password is not
4145 sent in clear text to the LDAP server.  I&#39;ve been unable to get TLS
4146 certificate checking for a self signed certificate working, which make
4147 LDAP authentication unsafe for Debian Edu (nslcd is not checking if it
4148 is talking to the correct LDAP server), and very much welcome feedback
4149 on how to get this working.&lt;/p&gt;
4150
4151 &lt;p&gt;Because nscd do not have a default configuration fit for offline
4152 caching until &lt;a href=&quot;http://bugs.debian.org/485282&quot;&gt;bug #485282&lt;/a&gt;
4153 is fixed, this configuration should be used instead of the one
4154 currently in /etc/nscd.conf.  The changes are in the fields
4155 reload-count and positive-time-to-live, and is based on the
4156 instructions I found in the
4157 &lt;a href=&quot;http://www.flyn.org/laptopldap/&quot;&gt;LDAP for Mobile Laptops&lt;/a&gt;
4158 instructions by Flyn Computing.&lt;/p&gt;
4159
4160 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
4161         debug-level             0
4162         reload-count            unlimited
4163         paranoia                no
4164
4165         enable-cache            passwd          yes
4166         positive-time-to-live   passwd          2592000
4167         negative-time-to-live   passwd          20
4168         suggested-size          passwd          211
4169         check-files             passwd          yes
4170         persistent              passwd          yes
4171         shared                  passwd          yes
4172         max-db-size             passwd          33554432
4173         auto-propagate          passwd          yes
4174
4175         enable-cache            group           yes
4176         positive-time-to-live   group           2592000
4177         negative-time-to-live   group           20
4178         suggested-size          group           211
4179         check-files             group           yes
4180         persistent              group           yes
4181         shared                  group           yes
4182         max-db-size             group           33554432
4183         auto-propagate          group           yes
4184
4185         enable-cache            hosts           no
4186         positive-time-to-live   hosts           2592000
4187         negative-time-to-live   hosts           20
4188         suggested-size          hosts           211
4189         check-files             hosts           yes
4190         persistent              hosts           yes
4191         shared                  hosts           yes
4192         max-db-size             hosts           33554432
4193
4194         enable-cache            services        yes
4195         positive-time-to-live   services        2592000
4196         negative-time-to-live   services        20
4197         suggested-size          services        211
4198         check-files             services        yes
4199         persistent              services        yes
4200         shared                  services        yes
4201         max-db-size             services        33554432
4202 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
4203
4204 &lt;p&gt;While we wait for a mechanism to update /etc/nsswitch.conf
4205 automatically like the one provided in
4206 &lt;a href=&quot;http://bugs.debian.org/496915&quot;&gt;bug #496915&lt;/a&gt;, the file
4207 content need to be manually replaced to ensure LDAP is used as the
4208 directory service on the machine.  /etc/nsswitch.conf should normally
4209 look like this:&lt;/p&gt;
4210
4211 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
4212 passwd:         files ldap
4213 group:          files ldap
4214 shadow:         files ldap
4215 hosts:          files mdns4_minimal [NOTFOUND=return] dns mdns4
4216 networks:       files
4217 protocols:      files
4218 services:       files
4219 ethers:         files
4220 rpc:            files
4221 netgroup:       files ldap
4222 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
4223
4224 &lt;p&gt;The important parts are that ldap is listed last for passwd, group,
4225 shadow and netgroup.&lt;/p&gt;
4226
4227 &lt;p&gt;With these changes in place, any user in LDAP will be able to log
4228 in locally on the machine using for example kdm, get a local home
4229 directory created and have the password as well as user and group
4230 attributes cached.
4231
4232 &lt;h2&gt;LDAP/Kerberos + nss-updatedb + libpam-ccreds +
4233   libpam-mklocaluser/pam_mkhomedir&lt;/h2&gt;
4234
4235 &lt;p&gt;Because nscd have had its share of problems, and seem to have
4236 problems doing proper caching, I&#39;ve seen suggestions and recipes to
4237 use nss-updatedb to copy parts of the LDAP database locally when the
4238 LDAP database is available.  I have not tested such setup, because I
4239 discovered sssd.&lt;/p&gt;
4240
4241 &lt;h2&gt;LDAP/Kerberos + sssd + libpam-mklocaluser&lt;/h2&gt;
4242
4243 &lt;p&gt;A more flexible and robust setup than the nscd combination
4244 mentioned earlier that has shown up recently, is the
4245 &lt;a href=&quot;https://fedorahosted.org/sssd/&quot;&gt;sssd&lt;/a&gt; package from Redhat.
4246 It is part of the &lt;a href=&quot;http://www.freeipa.org/&quot;&gt;FreeIPA&lt;/A&gt; project
4247 to provide a Active Directory like directory service for Linux
4248 machines.  The sssd system combines the caching of passwords and user
4249 information into one package, and remove the need for nscd and
4250 libpam-ccreds.  It support LDAP and Kerberos, but not NIS.  Version
4251 1.2 do not support netgroups, but it is said that it will support this
4252 in version 1.5 expected to show up later in 2010.  Because the
4253 &lt;a href=&quot;http://packages.qa.debian.org/s/sssd.html&quot;&gt;sssd package&lt;/a&gt;
4254 was missing in Debian, I ended up co-maintaining it with Werner, and
4255 version 1.2 is now in testing.
4256
4257 &lt;p&gt;These packages need to be installed and configured to get the
4258 roaming setup I want&lt;/p&gt;
4259
4260 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
4261 libpam-sss libnss-sss libpam-mklocaluser
4262 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
4263
4264 The complete setup of sssd is done by editing/creating
4265 &lt;tt&gt;/etc/sssd/sssd.conf&lt;/tt&gt;.
4266
4267 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
4268 [sssd]
4269 config_file_version = 2
4270 reconnection_retries = 3
4271 sbus_timeout = 30
4272 services = nss, pam
4273 domains = INTERN
4274
4275 [nss]
4276 filter_groups = root
4277 filter_users = root
4278 reconnection_retries = 3
4279
4280 [pam]
4281 reconnection_retries = 3
4282
4283 [domain/INTERN]
4284 enumerate = false
4285 cache_credentials = true
4286
4287 id_provider = ldap
4288 auth_provider = ldap
4289 chpass_provider = ldap
4290
4291 ldap_uri = ldap://ldap
4292 ldap_search_base = dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
4293 ldap_tls_reqcert = never
4294 ldap_tls_cacert = /etc/ssl/certs/ca-certificates.crt
4295 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
4296
4297 &lt;p&gt;I got the same problem here with certificate checking.  Had to set
4298 &quot;ldap_tls_reqcert = never&quot; to get it working.&lt;/p&gt;
4299
4300 &lt;p&gt;With the libnss-sss package in testing at the moment, the
4301 nsswitch.conf file is update automatically, so there is no need to
4302 modify it manually.&lt;/p&gt;
4303
4304 &lt;p&gt;If you want to help out with implementing this for Debian Edu,
4305 please contact us on debian-edu@lists.debian.org.&lt;/p&gt;
4306 </description>
4307         </item>
4308
4309         <item>
4310                 <title>LUMA, a very nice LDAP GUI</title>
4311                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/LUMA__a_very_nice_LDAP_GUI.html</link>
4312                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/LUMA__a_very_nice_LDAP_GUI.html</guid>
4313                 <pubDate>Mon, 28 Jun 2010 00:30:00 +0200</pubDate>
4314                 <description>&lt;p&gt;The last few days I have been looking into the status of the LDAP
4315 directory in Debian Edu, and in the process I started to miss a GUI
4316 tool to browse the LDAP tree.  The only one I was able to find in
4317 Debian/Squeeze and Lenny is
4318 &lt;a href=&quot;http://luma.sourceforge.net/&quot;&gt;LUMA&lt;/a&gt;, which has proved to
4319 be a great tool to get a overview of the current LDAP directory
4320 populated by default in Skolelinux.  Thanks to it, I have been able to
4321 find empty and obsolete subtrees, misplaced objects and duplicate
4322 objects.  It will be installed by default in Debian/Squeeze.  If you
4323 are working with LDAP, give it a go. :)&lt;/p&gt;
4324
4325 &lt;p&gt;I did notice one problem with it I have not had time to report to
4326 the BTS yet.  There is no .desktop file in the package, so the tool do
4327 not show up in the Gnome and KDE menus, but only deep down in in the
4328 Debian submenu in KDE.  I hope that can be fixed before Squeeze is
4329 released.&lt;/p&gt;
4330
4331 &lt;p&gt;I have not yet been able to get it to modify the tree yet.  I would
4332 like to move objects and remove subtrees directly in the GUI, but have
4333 not found a way to do that with LUMA yet.  So in the mean time, I use
4334 &lt;a href=&quot;http://www.lichteblau.com/ldapvi/&quot;&gt;ldapvi&lt;/a&gt; for that.&lt;/p&gt;
4335
4336 &lt;p&gt;If you have tips on other GUI tools for LDAP that might be useful
4337 in Debian Edu, please contact us on debian-edu@lists.debian.org.&lt;/p&gt;
4338
4339 &lt;p&gt;Update 2010-06-29: Ross Reedstrom tipped us about the
4340 &lt;a href=&quot;http://packages.qa.debian.org/g/gq.html&quot;&gt;gq&lt;/a&gt; package as a
4341 useful GUI alternative.  It seem like a good tool, but is unmaintained
4342 in Debian and got a RC bug keeping it out of Squeeze.  Unless that
4343 changes, it will not be an option for Debian Edu based on Squeeze.&lt;/p&gt;
4344 </description>
4345         </item>
4346
4347         <item>
4348                 <title>Idea for a change to LDAP schemas allowing DNS and DHCP info to be combined into one object</title>
4349                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Idea_for_a_change_to_LDAP_schemas_allowing_DNS_and_DHCP_info_to_be_combined_into_one_object.html</link>
4350                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Idea_for_a_change_to_LDAP_schemas_allowing_DNS_and_DHCP_info_to_be_combined_into_one_object.html</guid>
4351                 <pubDate>Thu, 24 Jun 2010 00:35:00 +0200</pubDate>
4352                 <description>&lt;p&gt;A while back, I
4353 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Time_for_new__LDAP_schemas_replacing_RFC_2307_.html&quot;&gt;complained
4354 about the fact&lt;/a&gt; that it is not possible with the provided schemas
4355 for storing DNS and DHCP information in LDAP to combine the two sets
4356 of information into one LDAP object representing a computer.&lt;/p&gt;
4357
4358 &lt;p&gt;In the mean time, I discovered that a simple fix would be to make
4359 the dhcpHost object class auxiliary, to allow it to be combined with
4360 the dNSDomain object class, and thus forming one object for one
4361 computer when storing both DHCP and DNS information in LDAP.&lt;/p&gt;
4362
4363 &lt;p&gt;If I understand this correctly, it is not safe to do this change
4364 without also changing the assigned number for the object class, and I
4365 do not know enough about LDAP schema design to do that properly for
4366 Debian Edu.&lt;/p&gt;
4367
4368 &lt;p&gt;Anyway, for future reference, this is how I believe we could change
4369 the
4370 &lt;a href=&quot;http://tools.ietf.org/html/draft-ietf-dhc-ldap-schema-00&quot;&gt;DHCP
4371 schema&lt;/a&gt; to solve at least part of the problem with the LDAP schemas
4372 available today from IETF.&lt;/p&gt;
4373
4374 &lt;pre&gt;
4375 --- dhcp.schema    (revision 65192)
4376 +++ dhcp.schema    (working copy)
4377 @@ -376,7 +376,7 @@
4378  objectclass ( 2.16.840.1.113719.1.203.6.6
4379         NAME &#39;dhcpHost&#39;
4380         DESC &#39;This represents information about a particular client&#39;
4381 -       SUP top
4382 +       SUP top AUXILIARY
4383         MUST cn
4384         MAY  (dhcpLeaseDN $ dhcpHWAddress $ dhcpOptionsDN $ dhcpStatements $ dhcpComments $ dhcpOption)
4385         X-NDS_CONTAINMENT (&#39;dhcpService&#39; &#39;dhcpSubnet&#39; &#39;dhcpGroup&#39;) )
4386 &lt;/pre&gt;
4387
4388 &lt;p&gt;I very much welcome clues on how to do this properly for Debian
4389 Edu/Squeeze.  We provide the DHCP schema in our debian-edu-config
4390 package, and should thus be free to rewrite it as we see fit.&lt;/p&gt;
4391
4392 &lt;p&gt;If you want to help out with implementing this for Debian Edu,
4393 please contact us on debian-edu@lists.debian.org.&lt;/p&gt;
4394 </description>
4395         </item>
4396
4397         <item>
4398                 <title>Calling tasksel like the installer, while still getting useful output</title>
4399                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Calling_tasksel_like_the_installer__while_still_getting_useful_output.html</link>
4400                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Calling_tasksel_like_the_installer__while_still_getting_useful_output.html</guid>
4401                 <pubDate>Wed, 16 Jun 2010 14:55:00 +0200</pubDate>
4402                 <description>&lt;p&gt;A few times I have had the need to simulate the way tasksel
4403 installs packages during the normal debian-installer run.  Until now,
4404 I have ended up letting tasksel do the work, with the annoying problem
4405 of not getting any feedback at all when something fails (like a
4406 conffile question from dpkg or a download that fails), using code like
4407 this:
4408
4409 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
4410 export DEBIAN_FRONTEND=noninteractive
4411 tasksel --new-install
4412 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
4413
4414 This would invoke tasksel, let its automatic task selection pick the
4415 tasks to install, and continue to install the requested tasks without
4416 any output what so ever.
4417
4418 Recently I revisited this problem while working on the automatic
4419 package upgrade testing, because tasksel would some times hang without
4420 any useful feedback, and I want to see what is going on when it
4421 happen.  Then it occured to me, I can parse the output from tasksel
4422 when asked to run in test mode, and use that aptitude command line
4423 printed by tasksel then to simulate the tasksel run.  I ended up using
4424 code like this:
4425
4426 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
4427 export DEBIAN_FRONTEND=noninteractive
4428 cmd=&quot;$(in_target tasksel -t --new-install | sed &#39;s/debconf-apt-progress -- //&#39;)&quot;
4429 $cmd
4430 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
4431
4432 &lt;p&gt;The content of $cmd is typically something like &quot;&lt;tt&gt;aptitude -q
4433 --without-recommends -o APT::Install-Recommends=no -y install
4434 ~t^desktop$ ~t^gnome-desktop$ ~t^laptop$ ~pstandard ~prequired
4435 ~pimportant&lt;/tt&gt;&quot;, which will install the gnome desktop task, the
4436 laptop task and all packages with priority standard , required and
4437 important, just like tasksel would have done it during
4438 installation.&lt;/p&gt;
4439
4440 &lt;p&gt;A better approach is probably to extend tasksel to be able to
4441 install packages without using debconf-apt-progress, for use cases
4442 like this.&lt;/p&gt;
4443 </description>
4444         </item>
4445
4446         <item>
4447                 <title>Åpne trådløsnett er et samfunnsgode</title>
4448                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/_pne_tr_dl_snett_er_et_samfunnsgode.html</link>
4449                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/_pne_tr_dl_snett_er_et_samfunnsgode.html</guid>
4450                 <pubDate>Sat, 12 Jun 2010 12:45:00 +0200</pubDate>
4451                 <description>&lt;p&gt;Veldig glad for å oppdage via
4452 &lt;a href=&quot;http://yro.slashdot.org/story/10/06/11/1841256/Finland-To-Legalize-Use-of-Unsecured-Wi-Fi&quot;&gt;Slashdot&lt;/a&gt;
4453 at folk i Finland har forstått at åpne trådløsnett er et samfunnsgode.
4454 Jeg ser på åpne trådløsnett som et fellesgode på linje med retten til
4455 ferdsel i utmark og retten til å bevege seg i strandsonen.  Jeg har
4456 glede av åpne trådløsnett når jeg finner dem, og deler gladelig nett
4457 med andre så lenge de ikke forstyrrer min bruk av eget nett.
4458 Nettkapasiteten er sjelden en begrensning ved normal browsing og enkel
4459 SSH-innlogging (som er min vanligste nettbruk), og nett kan brukes til
4460 så mye positivt og nyttig (som nyhetslesing, sjekke været, kontakte
4461 slekt og venner, holde seg oppdatert om politiske saker, kontakte
4462 organisasjoner og politikere, etc), at det for meg er helt urimelig å
4463 blokkere dette for alle som ikke gjør en flue fortred.  De som mener
4464 at potensialet for misbruk er grunn nok til å hindre all den positive
4465 og lovlydige bruken av et åpent trådløsnett har jeg dermed ingen
4466 forståelse for.  En kan ikke la eksistensen av forbrytere styre hvordan
4467 samfunnet skal organiseres.  Da får en et kontrollsamfunn de færreste
4468 ønsker å leve i, og det at vi har et samfunn i Norge der tilliten til
4469 hverandre er høy gjør at samfunnet fungerer ganske godt.  Det bør vi
4470 anstrenge oss for å beholde.&lt;/p&gt;
4471 </description>
4472         </item>
4473
4474         <item>
4475                 <title>Skolelinux er laget for sentraldrifting, naturligvis</title>
4476                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_er_laget_for_sentraldrifting__naturligvis.html</link>
4477                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_er_laget_for_sentraldrifting__naturligvis.html</guid>
4478                 <pubDate>Wed, 9 Jun 2010 12:30:00 +0200</pubDate>
4479                 <description>&lt;p&gt;Det er merkelig hvordan myter om Skolelinux overlever.  En slik
4480 myte er at Skolelinux ikke kan sentraldriftes og ha sentralt plasserte
4481 tjenermaskiner.  I siste Computerworld Norge er
4482 &lt;a href=&quot;http://www.idg.no/computerworld/article169432.ece&quot;&gt;IT-sjef
4483 Viggo Billdal i Steinkjer intervjuet&lt;/a&gt;, og forteller uten
4484 blygsel:&lt;/p&gt;
4485
4486 &lt;blockquote&gt;&lt;p&gt;Vi hadde Skolelinux, men det har vi sluttet med. Vi testet
4487 om det lønte seg med Microsoft eller en åpen plattform. Vi fant ut at
4488 Microsoft egentlig var totalt sett bedre egnet. Det var store
4489 driftskostnader med Skolelinux, blant annet på grunn av
4490 desentraliserte servere. Det var komplisert, så vi gikk vekk fra det
4491 og bruker nå bare Windows.&lt;/p&gt;&lt;/blockquote&gt;
4492
4493 &lt;p&gt;En &lt;a
4494 href=&quot;https://init.linpro.no/pipermail/skolelinux.no/bruker/2010-June/009101.html&quot;&gt;rask
4495 sjekk&lt;/a&gt; mot den norske brukerlista i Skolelinuxprosjektet forteller
4496 at Steinkjers forsøk foregikk fram til 2004/2005, og at Røysing skole
4497 i Steinkjer skal ha vært svært fornøyd med Skolelinux men at kommunen
4498 overkjørte skolen og krevde at de gikk over til Windows.  Et søk på
4499 nettet sendte meg til
4500 &lt;a href=&quot;http://www.dn.no/multimedia/archive/00090/Dagens_it_nr__18_90826a.pdf&quot;&gt;Dagens
4501 IT nr. 18 2005&lt;/a&gt; hvor en kan lese på side 18:&lt;/p&gt;
4502
4503 &lt;blockquote&gt;&lt;p&gt;Inge Tømmerås ved Røysing skole i Steinkjer kjører ennå
4504 Microsoft, men forteller at kompetanseutfordringen med Skolelinux ikke
4505 var så stor.   Jeg syntes Skolelinux var utrolig lett å drifte uten
4506 forkunnskaper. Men man må jo selvsagt ha tilgang på ekstern kompetanse
4507 til installasjoner og maskinvarefeil, sier Tømmerås.&lt;/p&gt;&lt;/blockquote&gt;
4508
4509 &lt;p&gt;Som systemarkitekten bak Skolelinux, kan jeg bare riste på hodet
4510 over påstanden om at Skolelinux krever desentraliserte tjenere.
4511 Skolelinux-arkitekturen er laget for sentralisert drift og plassering
4512 av tjenerne lokalt eller sentralt alt etter behov og nettkapasitet.
4513 Den er modellert på nettverks- og tjenerløsningen som brukes på
4514 Universitetet i Tromsø og Oslo, der jeg jobber med utvikling av
4515 driftstjenester.  Dette er det heldigvis noen som har fått med seg, og
4516 jeg er glad for å kunne sitere fra en kommentar på den overnevnte
4517 artikkelen.  Min venn og gamle kollega Sturle Sunde forteller der:
4518
4519 &lt;blockquote&gt;
4520 &lt;p&gt;I Flora kommune køyrer vi Skulelinux på skular med alt frå 15 til
4521 meir enn 500 elevar. Dei store skulane har eigen tenar, for det er
4522 mest praktisk. Eg, som er driftsansvarleg for heile nettet, ser
4523 sjeldan dei tenarane fysisk, men at dei står der gjer skulane mindre
4524 avhengige av eksterne linjer som er trege eller dyre. Dei minste
4525 skulane har ikkje eigen tenar. Å bruke sentral tenar er heller ikkje
4526 noko problem. Småskulane klarar seg fint med 1 mbit-linje til ein
4527 sentral tenar eller tenaren på ein større skule.&lt;/p&gt;
4528
4529 &lt;p&gt;Det beste med Skulelinux er halvtjukke klientar. Dei treng ikkje
4530 harddisk og brukar minimalt med ressursar på tenaren fordi dei køyrer
4531 programma lokalt. Eit klasserom med 30 sju-åtte år gamle maskiner har
4532 mykje meir CPU og RAM totalt enn nokon moderne tenar til under
4533 millionen. Det trengst to kommandoar på den sentrale tenaren for å
4534 oppdatere alle klientane, både tynne og halvtjukke. Vi har ingen
4535 problem med diskar som ryk heller, som var eit problem før fordi
4536 elevane sat og sparka i maskinene. Og dei krev lite bandbreidde i
4537 nettet, so det er fullt mogleg å køyre slike på småskular med trege
4538 linjer mot tenaren på ein større skule.&lt;/p&gt;
4539
4540 &lt;p&gt;Flora kommune har nesten 800 Linux-maskiner i sitt skulenett, og
4541 ein person som tek seg av drift av heile nettet, inkludert tenarar,
4542 klientar, operativsystem, programvare, heimekontorløysing og
4543 administrasjon av brukarar.&lt;/p&gt;
4544
4545 &lt;p&gt;No skal det seiast at vi ikkje køyrer rein Skulelinux ut av
4546 boksen. Vi har gjort ein del tilpassingar mot noko Novell-greier som
4547 var der frå før, og som har komplisert installasjonen vår. Etter at
4548 oppsettet var gjort har løysinga vore stabil og kravd minimalt med
4549 arbeid.&lt;/p&gt;
4550 &lt;/blockquote&gt;
4551
4552 &lt;p&gt;Jeg vet at Narvik, Harstad og Oslo er kommuner der Skolelinux
4553 sentraldriftes med sentrale tjenere.  Det forteller meg at Steinkjers
4554 IT-sjef neppe bør skylde på Skolelinux-løsningen for sine 5 år gamle
4555 minner.&lt;/p&gt;
4556 </description>
4557         </item>
4558
4559         <item>
4560                 <title>Magnetstripeinnhold i billetter fra Flytoget og Hurtigruten</title>
4561                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Magnetstripeinnhold_i_billetter_fra_Flytoget_og_Hurtigruten.html</link>
4562                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Magnetstripeinnhold_i_billetter_fra_Flytoget_og_Hurtigruten.html</guid>
4563                 <pubDate>Fri, 21 May 2010 16:00:00 +0200</pubDate>
4564                 <description>&lt;p&gt;For en stund tilbake kjøpte jeg en magnetkortleser for å kunne
4565 titte på hva som er skrevet inn på magnetstripene til ulike kort.  Har
4566 ikke hatt tid til å analysere mange kort så langt, men tenkte jeg
4567 skulle dele innholdet på to kort med mine lesere.&lt;/p&gt;
4568
4569 &lt;p&gt;For noen dager siden tok jeg flyet til Harstad og Hurtigruten til
4570 Bergen.  Flytoget fra Oslo S til flyplassen ga meg en billett med
4571 magnetstripe.  Påtrykket finner jeg følgende informasjon:&lt;/p&gt;
4572
4573 &lt;pre&gt;
4574 Flytoget Airport Express Train
4575
4576 Fra - Til        : Oslo Sentralstasjon
4577 Kategori         : Voksen
4578 Pris             : Nok 170,00
4579 Herav mva. 8,00% : NOK 12,59
4580 Betaling         : Kontant
4581 Til - Fra        : Oslo Lufthavn
4582 Utstedt:         : 08.05.10
4583 Gyldig Fra-Til   : 08.05.10-07.11.10
4584 Billetttype      : Enkeltbillett
4585
4586 102-1015-100508-48382-01-08
4587 &lt;/pre&gt;
4588
4589 &lt;p&gt;På selve magnetstripen er innholdet
4590 &lt;tt&gt;;E?+900120011=23250996541068112619257138248441708433322932704083389389062603279671261502492655?&lt;/tt&gt;.
4591 Aner ikke hva innholdet representerer, og det er lite overlapp mellom
4592 det jeg ser trykket på billetten og det jeg ser av tegn i
4593 magnetstripen.  Håper det betyr at de bruker kryptografiske metoder
4594 for å gjøre det vanskelig å forfalske billetter.&lt;/p&gt;
4595
4596 &lt;p&gt;Den andre billetten er fra Hurtigruten, der jeg mistenker at
4597 strekkoden på fronten er mer brukt enn magnetstripen (det var i hvert
4598 fall den biten vi stakk inn i dørlåsen).&lt;/p&gt;
4599
4600 &lt;p&gt;Påtrykket forsiden er følgende:&lt;/p&gt;
4601
4602 &lt;pre&gt;
4603 Romnummer 727
4604 Hurtigruten
4605 Midnatsol
4606 Reinholdtsen
4607 Petter
4608 Bookingno: SAX69   0742193
4609 Harstad-Bergen
4610 Dep: 09.05.2010 Arr: 12.05.2010
4611 Lugar fra Risøyhamn
4612 Kost: FRO=4
4613 &lt;/pre&gt;
4614
4615 &lt;p&gt;På selve magnetstripen er innholdet
4616 &lt;tt&gt;;1316010007421930=00000000000000000000?+E?&lt;/tt&gt;.  Heller ikke her
4617 ser jeg mye korrespondanse mellom påtrykk og magnetstripe.&lt;/p&gt;
4618 </description>
4619         </item>
4620
4621         <item>
4622                 <title>Pieces of the roaming laptop puzzle in Debian</title>
4623                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Pieces_of_the_roaming_laptop_puzzle_in_Debian.html</link>
4624                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Pieces_of_the_roaming_laptop_puzzle_in_Debian.html</guid>
4625                 <pubDate>Wed, 19 May 2010 19:00:00 +0200</pubDate>
4626                 <description>&lt;p&gt;Today, the last piece of the puzzle for roaming laptops in Debian
4627 Edu finally entered the Debian archive.  Today, the new
4628 &lt;a href=&quot;http://packages.qa.debian.org/libp/libpam-mklocaluser.html&quot;&gt;libpam-mklocaluser&lt;/a&gt;
4629 package was accepted.  Two days ago, two other pieces was accepted
4630 into unstable.  The
4631 &lt;a href=&quot;http://packages.qa.debian.org/p/pam-python.html&quot;&gt;pam-python&lt;/a&gt;
4632 package needed by libpam-mklocaluser, and the
4633 &lt;a href=&quot;http://packages.qa.debian.org/s/sssd.html&quot;&gt;sssd&lt;/a&gt; package
4634 passed NEW on Monday.  In addition, the
4635 &lt;a href=&quot;http://packages.qa.debian.org/libp/libpam-ccreds.html&quot;&gt;libpam-ccreds&lt;/a&gt;
4636 package we need is in experimental (version 10-4) since Saturday, and
4637 hopefully will be moved to unstable soon.&lt;/p&gt;
4638
4639 &lt;p&gt;This collection of packages allow for two different setups for
4640 roaming laptops.  The traditional setup would be using libpam-ccreds,
4641 nscd and libpam-mklocaluser with LDAP or Kerberos authentication,
4642 which should work out of the box if the configuration changes proposed
4643 for nscd in &lt;a href=&quot;http://bugs.debian.org/485282&quot;&gt;BTS report
4644 #485282&lt;/a&gt; is implemented.  The alternative setup is to use sssd with
4645 libpam-mklocaluser to connect to LDAP or Kerberos and let sssd take
4646 care of the caching of passwords and group information.&lt;/p&gt;
4647
4648 &lt;p&gt;I have so far been unable to get sssd to work with the LDAP server
4649 at the University, but suspect the issue is some SSL/GnuTLS related
4650 problem with the server certificate.  I plan to update the Debian
4651 package to version 1.2, which is scheduled for next week, and hope to
4652 find time to make sure the next release will include both the
4653 Debian/Ubuntu specific patches.  Upstream is friendly and responsive,
4654 and I am sure we will find a good solution.&lt;/p&gt;
4655
4656 &lt;p&gt;The idea is to set up the roaming laptops to authenticate using
4657 LDAP or Kerberos and create a local user with home directory in /home/
4658 when a usre in LDAP logs in via KDM or GDM for the first time, and
4659 cache the password for offline checking, as well as caching group
4660 memberhips and other relevant LDAP information.  The
4661 libpam-mklocaluser package was created to make sure the local home
4662 directory is in /home/, instead of /site/server/directory/ which would
4663 be the home directory if pam_mkhomedir was used.  To avoid confusion
4664 with support requests and configuration, we do not want local laptops
4665 to have users in a path that is used for the same users home directory
4666 on the home directory servers.&lt;/p&gt;
4667
4668 &lt;p&gt;One annoying problem with gdm is that it do not show the PAM
4669 message passed to the user from libpam-mklocaluser when the local user
4670 is created.  Instead gdm simply reject the login with some generic
4671 message.  The message is shown in kdm, ssh and login, so I guess it is
4672 a bug in gdm.  Have not investigated if there is some other message
4673 type that can be used instead to get gdm to also show the message.&lt;/p&gt;
4674
4675 &lt;p&gt;If you want to help out with implementing this for Debian Edu,
4676 please contact us on debian-edu@lists.debian.org.&lt;/p&gt;
4677 </description>
4678         </item>
4679
4680         <item>
4681                 <title>systemd, an interesting alternative to upstart</title>
4682                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/systemd__an_interesting_alternative_to_upstart.html</link>
4683                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/systemd__an_interesting_alternative_to_upstart.html</guid>
4684                 <pubDate>Thu, 13 May 2010 22:20:00 +0200</pubDate>
4685                 <description>&lt;p&gt;The last few days a new boot system called
4686 &lt;a href=&quot;http://www.freedesktop.org/wiki/Software/systemd&quot;&gt;systemd&lt;/a&gt;
4687 has been
4688 &lt;a href=&quot;http://0pointer.de/blog/projects/systemd.html&quot;&gt;introduced&lt;/a&gt;
4689
4690 to the free software world.  I have not yet had time to play around
4691 with it, but it seem to be a very interesting alternative to
4692 &lt;a href=&quot;http://upstart.ubuntu.com/&quot;&gt;upstart&lt;/a&gt;, and might prove to be
4693 a good alternative for Debian when we are able to switch to an event
4694 based boot system.  Tollef is
4695 &lt;a href=&quot;http://bugs.debian.org/580814&quot;&gt;in the process&lt;/a&gt; of getting
4696 systemd into Debian, and I look forward to seeing how well it work.  I
4697 like the fact that systemd handles init.d scripts with dependency
4698 information natively, allowing them to run in parallel where upstart
4699 at the moment do not.&lt;/p&gt;
4700
4701 &lt;p&gt;Unfortunately do systemd have the same problem as upstart regarding
4702 platform support.  It only work on recent Linux kernels, and also need
4703 some new kernel features enabled to function properly.  This means
4704 kFreeBSD and Hurd ports of Debian will need a port or a different boot
4705 system.  Not sure how that will be handled if systemd proves to be the
4706 way forward.&lt;/p&gt;
4707
4708 &lt;p&gt;In the mean time, based on the
4709 &lt;a href=&quot;http://lists.debian.org/debian-devel/2010/05/msg00122.html&quot;&gt;input
4710 on debian-devel@&lt;/a&gt; regarding parallel booting in Debian, I have
4711 decided to enable full parallel booting as the default in Debian as
4712 soon as possible (probably this weekend or early next week), to see if
4713 there are any remaining serious bugs in the init.d dependencies.  A
4714 new version of the sysvinit package implementing this change is
4715 already in experimental.  If all go well, Squeeze will be released
4716 with parallel booting enabled by default.&lt;/p&gt;
4717 </description>
4718         </item>
4719
4720         <item>
4721                 <title>Forcing new users to change their password on first login</title>
4722                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forcing_new_users_to_change_their_password_on_first_login.html</link>
4723                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forcing_new_users_to_change_their_password_on_first_login.html</guid>
4724                 <pubDate>Sun, 2 May 2010 13:47:00 +0200</pubDate>
4725                 <description>&lt;p&gt;One interesting feature in Active Directory, is the ability to
4726 create a new user with an expired password, and thus force the user to
4727 change the password on the first login attempt.&lt;/p&gt;
4728
4729 &lt;p&gt;I&#39;m not quite sure how to do that with the LDAP setup in Debian
4730 Edu, but did some initial testing with a local account.  The account
4731 and password aging information is available in /etc/shadow, but
4732 unfortunately, it is not possible to specify an expiration time for
4733 passwords, only a maximum age for passwords.&lt;/p&gt;
4734
4735 &lt;p&gt;A freshly created account (using adduser test) will have these
4736 settings in /etc/shadow:&lt;/p&gt;
4737
4738 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
4739 root@tjener:~# chage -l test
4740 Last password change                                    : May 02, 2010
4741 Password expires                                        : never
4742 Password inactive                                       : never
4743 Account expires                                         : never
4744 Minimum number of days between password change          : 0
4745 Maximum number of days between password change          : 99999
4746 Number of days of warning before password expires       : 7
4747 root@tjener:~#
4748 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
4749
4750 &lt;p&gt;The only way I could come up with to create a user with an expired
4751 account, is to change the date of the last password change to the
4752 lowest value possible (January 1th 1970), and the maximum password age
4753 to the difference in days between that date and today.  To make it
4754 simple, I went for 30 years (30 * 365 = 10950) and January 2th (to
4755 avoid testing if 0 is a valid value).&lt;/p&gt;
4756
4757 &lt;p&gt;After using these commands to set it up, it seem to work as
4758 intended:&lt;/p&gt;
4759
4760 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
4761 root@tjener:~# chage -d 1 test; chage -M 10950 test
4762 root@tjener:~# chage -l test
4763 Last password change                                    : Jan 02, 1970
4764 Password expires                                        : never
4765 Password inactive                                       : never
4766 Account expires                                         : never
4767 Minimum number of days between password change          : 0
4768 Maximum number of days between password change          : 10950
4769 Number of days of warning before password expires       : 7
4770 root@tjener:~#
4771 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
4772
4773 &lt;p&gt;So far I have tested this with ssh and console, and kdm (in
4774 Squeeze) login, and all ask for a new password before login in the
4775 user (with ssh, I was thrown out and had to log in again).&lt;/p&gt;
4776
4777 &lt;p&gt;Perhaps we should set up something similar for Debian Edu, to make
4778 sure only the user itself have the account password?&lt;/p&gt;
4779
4780 &lt;p&gt;If you want to comment on or help out with implementing this for
4781 Debian Edu, please contact us on debian-edu@lists.debian.org.&lt;/p&gt;
4782
4783 &lt;p&gt;Update 2010-05-02 17:20: Paul Tötterman tells me on IRC that the
4784 shadow(8) page in Debian/testing now state that setting the date of
4785 last password change to zero (0) will force the password to be changed
4786 on the first login.  This was not mentioned in the manual in Lenny, so
4787 I did not notice this in my initial testing.  I have tested it on
4788 Squeeze, and &#39;&lt;tt&gt;chage -d 0 username&lt;/tt&gt;&#39; do work there.  I have not
4789 tested it on Lenny yet.&lt;/p&gt;
4790
4791 &lt;p&gt;Update 2010-05-02-19:05: Jim Paris tells me via email that an
4792 equivalent command to expire a password is &#39;&lt;tt&gt;passwd -e
4793 username&lt;/tt&gt;&#39;, which insert zero into the date of the last password
4794 change.&lt;/p&gt;
4795 </description>
4796         </item>
4797
4798         <item>
4799                 <title>Thoughts on roaming laptop setup for Debian Edu</title>
4800                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Thoughts_on_roaming_laptop_setup_for_Debian_Edu.html</link>
4801                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Thoughts_on_roaming_laptop_setup_for_Debian_Edu.html</guid>
4802                 <pubDate>Wed, 28 Apr 2010 20:40:00 +0200</pubDate>
4803                 <description>&lt;p&gt;For some years now, I have wondered how we should handle laptops in
4804 Debian Edu.  The Debian Edu infrastructure is mostly designed to
4805 handle stationary computers, and less suited for computers that come
4806 and go.&lt;/p&gt;
4807
4808 &lt;p&gt;Now I finally believe I have an sensible idea on how to adjust
4809 Debian Edu for laptops, by introducing a new profile for them, for
4810 example called Roaming Workstations.  Here are my thought on this.
4811 The setup would consist of the following:&lt;/p&gt;
4812
4813 &lt;ul&gt;
4814
4815  &lt;li&gt;During installation, the user name of the owner / primary user of
4816    the laptop is requested and a local home directory is set up for
4817    the user, with uid and gid information fetched from the LDAP
4818    server.  This allow the user to work also when offline.  The
4819    central home directory can be available in a subdirectory on
4820    request, for example mounted via CIFS.  It could be mounted
4821    automatically when a user log in while on the Debian Edu network,
4822    and unmounted when the machine is taken away (network down,
4823    hibernate, etc), it can be set up to do automatic mounting on
4824    request (using autofs), or perhaps some GUI button on the desktop
4825    can be used to access it when needed.  Perhaps it is enough to use
4826    the fish protocol in KDE?&lt;/li&gt;
4827
4828  &lt;li&gt;Password checking is set up to use LDAP or Kerberos
4829    authentication when the machine is on the Debian Edu network, and
4830    to cache the password for offline checking when the machine unable
4831    to reach the LDAP or Kerberos server.  This can be done using
4832    &lt;a href=&quot;http://www.padl.com/OSS/pam_ccreds.html&quot;&gt;libpam-ccreds&lt;/a&gt;
4833    or the Fedora developed
4834    &lt;a href=&quot;https://fedoraproject.org/wiki/Features/SSSD&quot;&gt;System
4835    Security Services Daemon&lt;/a&gt; packages.&lt;/li&gt;
4836
4837  &lt;li&gt;File synchronisation with the central home directory is set up
4838    using a shared directory in both the local and the central home
4839    directory, using unison.&lt;/li&gt;
4840
4841  &lt;li&gt;Printing should be set up to print to all printers broadcasting
4842    their existence on the local network, and should then work out of
4843    the box with CUPS.  For sites needing accurate printer quotas, some
4844    system with Kerberos authentication or printing via ssh could be
4845    implemented.&lt;/li&gt;
4846
4847  &lt;li&gt;For users that should have local root access to their laptop,
4848    sudo should be used to allow this to the local user.&lt;/li&gt;
4849
4850  &lt;li&gt;It would be nice if user and group information from LDAP is
4851    cached on the client, but given that there are entries for the
4852    local user and primary group in /etc/, it should not be needed.&lt;/li&gt;
4853
4854 &lt;/ul&gt;
4855
4856 &lt;p&gt;I believe all the pieces to implement this are in Debian/testing at
4857 the moment.  If we work quickly, we should be able to get this ready
4858 in time for the Squeeze release to freeze.  Some of the pieces need
4859 tweaking, like libpam-ccreds should get support for pam-auth-update
4860 (&lt;a href=&quot;http://bugs.debian.org/566718&quot;&gt;#566718&lt;/a&gt;) and nslcd (or
4861 perhaps debian-edu-config) should get some integration code to stop
4862 its daemon when the LDAP server is unavailable to avoid long timeouts
4863 when disconnected from the net.  If we get Kerberos enabled, we need
4864 to make sure we avoid long timeouts there too.&lt;/p&gt;
4865
4866 &lt;p&gt;If you want to help out with implementing this for Debian Edu,
4867 please contact us on debian-edu@lists.debian.org.&lt;/p&gt;
4868 </description>
4869         </item>
4870
4871         <item>
4872                 <title>Great book: &quot;Content: Selected Essays on Technology, Creativity, Copyright, and the Future of the Future&quot;</title>
4873                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Great_book___Content__Selected_Essays_on_Technology__Creativity__Copyright__and_the_Future_of_the_Future_.html</link>
4874                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Great_book___Content__Selected_Essays_on_Technology__Creativity__Copyright__and_the_Future_of_the_Future_.html</guid>
4875                 <pubDate>Mon, 19 Apr 2010 17:10:00 +0200</pubDate>
4876                 <description>&lt;p&gt;The last few weeks i have had the pleasure of reading a
4877 thought-provoking collection of essays by Cory Doctorow, on topics
4878 touching copyright, virtual worlds, the future of man when the
4879 conscience mind can be duplicated into a computer and many more. The
4880 book titled &quot;Content: Selected Essays on Technology, Creativity,
4881 Copyright, and the Future of the Future&quot; is available with few
4882 restrictions on the web, for example from
4883 &lt;a href=&quot;http://craphound.com/content/&quot;&gt;his own site&lt;/a&gt;. I read the
4884 epub-version from
4885 &lt;a href=&quot;http://www.feedbooks.com/book/2883&quot;&gt;feedbooks&lt;/a&gt; using
4886 &lt;a href=&quot;http://www.fbreader.org/&quot;&gt;fbreader&lt;/a&gt; and my N810. I
4887 strongly recommend this book.&lt;/p&gt;
4888 </description>
4889         </item>
4890
4891         <item>
4892                 <title>Kerberos for Debian Edu/Squeeze?</title>
4893                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kerberos_for_Debian_Edu_Squeeze_.html</link>
4894                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kerberos_for_Debian_Edu_Squeeze_.html</guid>
4895                 <pubDate>Wed, 14 Apr 2010 17:20:00 +0200</pubDate>
4896                 <description>&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/aktiviteter/20100413-kerberos/&quot;&gt;Yesterdays
4897 NUUG presentation&lt;/a&gt; about Kerberos was inspiring, and reminded me
4898 about the need to start using Kerberos in Skolelinux.  Setting up a
4899 Kerberos server seem to be straight forward, and if we get this in
4900 place a long time before the Squeeze version of Debian freezes, we
4901 have a chance to migrate Skolelinux away from NFSv3 for the home
4902 directories, and over to an architecture where the infrastructure do
4903 not have to trust IP addresses and machines, and instead can trust
4904 users and cryptographic keys instead.&lt;/p&gt;
4905
4906 &lt;p&gt;A challenge will be integration and administration.  Is there a
4907 Kerberos implementation for Debian where one can control the
4908 administration access in Kerberos using LDAP groups?  With it, the
4909 school administration will have to maintain access control using flat
4910 files on the main server, which give a huge potential for errors.&lt;/p&gt;
4911
4912 &lt;p&gt;A related question I would like to know is how well Kerberos and
4913 pam-ccreds (offline password check) work together.  Anyone know?&lt;/p&gt;
4914
4915 &lt;p&gt;Next step will be to use Kerberos for access control in Lwat and
4916 Nagios.  I have no idea how much work that will be to implement.  We
4917 would also need to document how to integrate with Windows AD, as such
4918 shared network will require two Kerberos realms that need to cooperate
4919 to work properly.&lt;/p&gt;
4920
4921 &lt;p&gt;I believe a good start would be to start using Kerberos on the
4922 skolelinux.no machines, and this way get ourselves experience with
4923 configuration and integration.  A natural starting point would be
4924 setting up ldap.skolelinux.no as the Kerberos server, and migrate the
4925 rest of the machines from PAM via LDAP to PAM via Kerberos one at the
4926 time.&lt;/p&gt;
4927
4928 &lt;p&gt;If you would like to contribute to get this working in Skolelinux,
4929 I recommend you to see the video recording from yesterdays NUUG
4930 presentation, and start using Kerberos at home.  The video show show
4931 up in a few days.&lt;/p&gt;
4932 </description>
4933         </item>
4934
4935         <item>
4936                 <title>After 6 years of waiting, the Xreset.d feature is implemented</title>
4937                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/After_6_years_of_waiting__the_Xreset_d_feature_is_implemented.html</link>
4938                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/After_6_years_of_waiting__the_Xreset_d_feature_is_implemented.html</guid>
4939                 <pubDate>Sat, 6 Mar 2010 18:15:00 +0100</pubDate>
4940                 <description>&lt;p&gt;6 years ago, as part of the Debian Edu development I am involved
4941 in, I asked for a hook in the kdm and gdm setup to run scripts as root
4942 when the user log out.  A bug was submitted against the xfree86-common
4943 package in 2004 (&lt;a href=&quot;http://bugs.debian.org/230422&quot;&gt;#230422&lt;/a&gt;),
4944 and revisited every time Debian Edu was working on a new release.
4945 Today, this finally paid off.&lt;/p&gt;
4946
4947 &lt;p&gt;The framework for this feature was today commited to the git
4948 repositry for the xorg package, and the git repository for xdm has
4949 been updated to use this framework.  Next on my agenda is to make sure
4950 kdm and gdm also add code to use this framework.&lt;/p&gt;
4951
4952 &lt;p&gt;In Debian Edu, we want to ability to run commands as root when the
4953 user log out, to get rid of runaway processes and do general cleanup
4954 after a user.  With this framework in place, we finally can do that in
4955 a generic way that work with all display managers using this
4956 framework.  My goal is to get all display managers in Debian use it,
4957 similar to how they use the Xsession.d framework today.&lt;p&gt;
4958 </description>
4959         </item>
4960
4961         <item>
4962                 <title>Digitale bøker uten digitale restriksjonsmekanismer (DRM) bør få mva-fritak</title>
4963                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Digitale_b_ker_uten_digitale_restriksjonsmekanismer__DRM__b_r_f__mva_fritak.html</link>
4964                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Digitale_b_ker_uten_digitale_restriksjonsmekanismer__DRM__b_r_f__mva_fritak.html</guid>
4965                 <pubDate>Wed, 3 Mar 2010 19:00:00 +0100</pubDate>
4966                 <description>&lt;p&gt;Den norske bokbransjen har
4967 &lt;a href=&quot;http://www.digi.no/823912/nei-til-moms-paa-e-boker&quot;&gt;bedt om at
4968 digitale bøker må få mva-fritak&lt;/a&gt; slik papirbøker har det, og
4969 &lt;a href=&quot;http://www.digi.no/836875/moms-paa-alt-digitalt-innhold&quot;&gt;finansdepartementet
4970 har sagt nei&lt;/a&gt;.  Det er et interessant spørsmål om digitale bøker
4971 bør ha mva-fritak eller ikke, og svaret er ikke så enkelt som et ja
4972 eller nei.
4973 &lt;a href=&quot;http://www.digi.no/836925/norske-e-boker-truet-av-moms&quot;&gt;Enkelte
4974 medlemmer&lt;/a&gt; av bokbransjen truer med å droppe den planlagte
4975 lanseringen av norske digitale bøker med digitale restriksjonsmekanismer
4976 (DRM) som de har snakket om å gjennomføre nå i vår, og det må de
4977 gjerne gjøre for min del.&lt;/p&gt;
4978
4979 &lt;p&gt;Papirbøker har mva-fritak pga. at de fremmer kultur- og
4980 kunnskapsspredning.  Digitale bøker uten digitale
4981 restriksjonsmekanismer (DRM) fremmer kultur- og kunnskapsspredning,
4982 mens digitale bøker med DRM hindrer kultur og kunnskapsspredning.
4983 Digitale bøker uten DRM bør få mva-fritak da det er salg av bøker på
4984 lik linje med salg av papirbøker, mens digitale bøker med DRM ikke bør
4985 få det da det er utleie av bøker og ikke salg.&lt;/p&gt;
4986
4987 &lt;p&gt;Jeg foretrekker å kjøpe bøker, og velger dermed å la være å bruke
4988 DRM-belastede digitale bøker.  Vet ikke helt hva jeg ville være villig
4989 til å betale for å leie en bok, men tror ikke det er mange kronene.
4990 Heldigvis er det mye bøker tilgjengelig uten slike restriksjoner, og
4991 de som vil ha tak i engelske bøker kan laste ned bøker som er
4992 tilgjengelig uten bruksbegresninger fra &lt;a href=&quot;http://www.archive.org/&quot;&gt;The
4993 Internet Archive&lt;/a&gt;. Der er det pr. i dag 1 889 313 bøker
4994 tilgjengelig. De er tilgjengelig i flere formater. Besøk
4995 &lt;a href=&quot;http://www.archive.org/details/texts&quot;&gt;oversikten over tekster
4996 der&lt;/a&gt; for å se hva de har.
4997 </description>
4998         </item>
4999
5000         <item>
5001                 <title>Debian Edu / Skolelinux based on Lenny released, work continues</title>
5002                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu___Skolelinux_based_on_Lenny_released__work_continues.html</link>
5003                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu___Skolelinux_based_on_Lenny_released__work_continues.html</guid>
5004                 <pubDate>Thu, 11 Feb 2010 17:15:00 +0100</pubDate>
5005                 <description>&lt;p&gt;On Tuesday, the Debian/Lenny based version of
5006 &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux&lt;/a&gt; was finally
5007 shipped.  This was a major leap forward for the project, and I am very
5008 pleased that we finally got the release wrapped up.  Work on the first
5009 point release starts imediately, as we plan to get that one out a
5010 month after the major release, to include all fixes for bugs we found
5011 and fixed too late in the release process to include last Tuesday.&lt;/p&gt;
5012
5013 &lt;p&gt;Perhaps it even is time for some partying?&lt;/p&gt;
5014
5015 &lt;p&gt;After this first point release, my plan is to focus again on the
5016 next major release, based on Squeeze.  We will try to get as many of
5017 the fixes we need into the official Debian packages before the freeze,
5018 and have just a few weeks or months to make it happen.&lt;/p&gt;
5019 </description>
5020         </item>
5021
5022         <item>
5023                 <title>Danmark går for ODF?</title>
5024                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Danmark_g_r_for_ODF_.html</link>
5025                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Danmark_g_r_for_ODF_.html</guid>
5026                 <pubDate>Fri, 29 Jan 2010 12:00:00 +0100</pubDate>
5027                 <description>&lt;p&gt;Ble nettopp gjort oppmerksom på en
5028 &lt;a href=&quot;http://www.version2.dk/artikel/13690-breaking-odf-vinder-dokumentformat-krigen &quot;&gt;nyhet fra Version2&lt;/a&gt;
5029 fra Danmark, der det hevdes at Folketinget har vedtatt at ODF skal
5030 brukes som dokumentutvekslingsformat i Staten.&lt;/p&gt;
5031
5032 &lt;p&gt;Hyggelig lesning, spesielt hvis det viser seg at de av vedtatt
5033 kravlisten for hva som skal aksepteres som referert i kommentarfeltet
5034 til artikkelen og
5035 &lt;a href=&quot;http://www.version2.dk/artikel/13693-er-ooxml-doemt-ude-her-er-kravene-til-en-offentlig-dokumentstandard&quot;&gt;en
5036 annen artikkel&lt;/a&gt; i samme nett-avis.  Liker spesielt godt denne:&lt;/p&gt;
5037
5038 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt; Det skal demonstreres, at standarden i sin helhed kan
5039 implementeres af alle direkte i sin helhed på flere
5040 platforme.&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
5041
5042 &lt;p&gt;Noe slikt burde være et krav også i Norge.&lt;/p&gt;
5043 </description>
5044         </item>
5045
5046         <item>
5047                 <title>Automatic Munin and Nagios configuration</title>
5048                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Automatic_Munin_and_Nagios_configuration.html</link>
5049                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Automatic_Munin_and_Nagios_configuration.html</guid>
5050                 <pubDate>Wed, 27 Jan 2010 15:15:00 +0100</pubDate>
5051                 <description>&lt;p&gt;One of the new features in the next Debian/Lenny based release of
5052 Debian Edu/Skolelinux, which is scheduled for release in the next few
5053 days, is automatic configuration of the service monitoring system
5054 Nagios.  The previous release had automatic configuration of trend
5055 analysis using Munin, and this Lenny based release take that a step
5056 further.&lt;/p&gt;
5057
5058 &lt;p&gt;When installing a Debian Edu Main-server, it is automatically
5059 configured as a Munin and Nagios server.  In addition, it is
5060 configured to be a server for the
5061 &lt;a href=&quot;http://wiki.debian.org/DebianEdu/HowTo/SiteSummary&quot;&gt;SiteSummary
5062 system&lt;/a&gt; I have written for use in Debian Edu.  The SiteSummary
5063 system is inspired by a system used by the University of Oslo where I
5064 work.  In short, the system provide a centralised collector of
5065 information about the computers on the network, and a client on each
5066 computer submitting information to this collector.  This allow for
5067 automatic information on which packages are installed on each machine,
5068 which kernel the machines are using, what kind of configuration the
5069 packages got etc.  This also allow us to automatically generate Munin
5070 and Nagios configuration.&lt;/p&gt;
5071
5072 &lt;p&gt;All computers reporting to the sitesummary collector with the
5073 munin-node package installed is automatically enabled as a Munin
5074 client and graphs from the statistics collected from that machine show
5075 up automatically on http://www/munin/ on the Main-server.&lt;/p&gt;
5076
5077 &lt;p&gt;All non-laptop computers reporting to the sitesummary collector are
5078 automatically monitored for network presence (ping and any network
5079 services detected).  In addition, all computers (also laptops) with
5080 the nagios-nrpe-server package installed and configured the way
5081 sitesummary would configure it, are monitored for full disks, software
5082 raid status, swap free and other checks that need to run locally on
5083 the machine.&lt;/p&gt;
5084
5085 &lt;p&gt;The result is that the administrator on a school using Debian Edu
5086 based on Lenny will be able to check the health of his installation
5087 with one look at the Nagios settings, without having to spend any time
5088 keeping the Nagios configuration up-to-date.&lt;/p&gt;
5089
5090 &lt;p&gt;The only configuration one need to do to get Nagios up and running
5091 is to set the password used to get access via HTTP.  The system
5092 administrator need to run &quot;&lt;tt&gt;htpasswd /etc/nagios3/htpasswd.users
5093 nagiosadmin&lt;/tt&gt;&quot; to create a nagiosadmin user and set a password for
5094 it to be able to log into the Nagios web pages.  After that,
5095 everything is taken care of.&lt;/p&gt;
5096 </description>
5097         </item>
5098
5099         <item>
5100                 <title>Sikkerhet, teater, og hvordan gjøre verden sikrere</title>
5101                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet__teater__og_hvordan_gj_re_verden_sikrere.html</link>
5102                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet__teater__og_hvordan_gj_re_verden_sikrere.html</guid>
5103                 <pubDate>Wed, 30 Dec 2009 16:35:00 +0100</pubDate>
5104                 <description>&lt;p&gt;Via Slashdot fant jeg en
5105 &lt;a href=&quot;http://www.cnn.com/2009/OPINION/12/29/schneier.air.travel.security.theater/index.html&quot;&gt;nydelig
5106 kommentar fra Bruce Schneier&lt;/a&gt; som ble publisert hos CNN i går.  Den
5107 forklarer forbilledlig hvorfor sikkerhetsteater og innføring av
5108 totalitære politistatmetoder ikke er løsningen for å gjøre verden
5109 sikrere.  Anbefales på det varmeste.&lt;/p&gt;
5110
5111 &lt;p&gt;Oppdatering: Kom over
5112 &lt;a href=&quot;http://gizmodo.com/5435675/president-obama-its-time-to-fire-the-tsa&quot;&gt;nok
5113 en kommentar&lt;/a&gt; om den manglende effekten av dagens sikkerhetsteater
5114 på flyplassene.&lt;/p&gt;
5115 </description>
5116         </item>
5117
5118         <item>
5119                 <title>Opphavet til Skolelinux-prosjektet</title>
5120                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Opphavet_til_Skolelinux_prosjektet.html</link>
5121                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Opphavet_til_Skolelinux_prosjektet.html</guid>
5122                 <pubDate>Thu, 17 Dec 2009 10:50:00 +0100</pubDate>
5123                 <description>&lt;p&gt;De færreste er klar over at Skolelinux-prosjektet kom som et resultat
5124 av en avgjørelse på årsmøtet i
5125 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/&quot;&gt;NUUG&lt;/a&gt; i 2000-06-29, der Håkon Wium
5126 Lie, da varamedlem i styret, tok på seg oppdraget om å starte et
5127 initiativ kalt &quot;Teach the Teacher&quot;, som skulle være et initiativ for
5128 å få fri programvare og unix-lignende operativsystemer inn i Skolen.
5129 Tanken var at en måtte starte med lærerne for at ungene skulle få
5130 mulighet til å møte en bedre IT-hverdag.  Jeg var tilstede på
5131 møtet, og hadde sans for ideen, men intet skjedde.  På vårparten
5132 2001 ble det arrangert en demonstrasjon i anledning at First Tuesday
5133 hadde invitert Microsoft til et møte for å fortelle om fremtidens
5134 Internet.  Dette provoserte endel av oss, og EFN og NUUG tok initiativ
5135 til å arrangere
5136 &lt;a href=&quot;http://www.digi.no/60982/first-tuesday-mote-med-microsoft-protest&quot;&gt;en
5137 demonstrasjon utenfor lokalene 2001-05-21&lt;/a&gt;.  Blant de som sto bak
5138 demonstrasjonen var Vidar Bakke fra NUUG og Håkon W. Lie fra EFN.
5139 Etter demonstrasjonen arrangerte Håkon en fest hjemme hos seg der alle
5140 som hadde vært aktive i demonstrasjonsplanlegging og gjennomføringen
5141 deltok.  Før festen var jeg blitt lei av å vente på at Håkon skulle ta
5142 initiativ til &quot;Teach the Teacher&quot;, og for å forsøke å få litt fremgang
5143 besteme jeg meg for å benytte anledningen hos Håkon til å snakke om
5144 behovet for å hjelpe skolene i gang med bedre datasystemer bestående
5145 av fri programvare og unix-lignende operativsystemer.  Flere var
5146 interessert, og Knut Yrvin tenkte på ideen.  Han
5147 &lt;a href=&quot;http://developer.skolelinux.no/brev/2001-06-28-invitasjon-skolelinux.txt&quot;&gt;ropte
5148 sammen&lt;/a&gt; til et stiftelsesmøte i prosjektet i sin arbeidsgivers
5149 Objectwares lokaler ved Ullevål stadion 2001-07-02, og jeg ble med.
5150 Resten er historie. :)&lt;/p&gt;
5151 </description>
5152         </item>
5153
5154         <item>
5155                 <title>Første NUUG-fordrag sendt på TV</title>
5156                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_NUUG_fordrag_sendt_p__TV.html</link>
5157                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_NUUG_fordrag_sendt_p__TV.html</guid>
5158                 <pubDate>Tue, 8 Dec 2009 12:00:00 +0100</pubDate>
5159                 <description>&lt;p&gt;Endelig har NUUG klart å få kringkastet ut et av sine fordrag på
5160 TV.  Foredraget om
5161 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/aktiviteter/20090512-bifrost/&quot;&gt;utskriftsløsningen
5162 Biforst&lt;/a&gt; var først ute, pga. at det var det nyeste foredraget som
5163 var holdt på norsk, og dermed slapp vi å finne ut av hvordan
5164 teksting av video skulle gjøres.&lt;/p&gt;
5165
5166 &lt;p&gt;NUUG har vært involvert i
5167 &lt;a href=&quot;http://www.frikanalen.no/&quot;&gt;Frikanalen&lt;/a&gt; en stund nå, for å
5168 forsøke å få ut budskapet vårt også på TV, og dette første foredraget
5169 er en sped start på det vi har planlagt.&lt;/p&gt;
5170
5171 &lt;p&gt;NUUGs første foredrag sendes ut via frikanelen på digitalt
5172 bakkenett, og alle abonnenter av riks-TV skal dermed ha mulighet til å
5173 ta inn sendingen.  Slå på TVen 5/12 16:05 (for sent), 12/12 14:00,
5174 19/12 16:00, 24/12 15:37 eller 26/12 16:11 i år, så skal du få se
5175 meg, Tollef og alle andre de som deltok på møtet på TV.&lt;p&gt;
5176 </description>
5177         </item>
5178
5179         <item>
5180                 <title>Kartverket &quot;frigjør&quot; data men er fortsatt ikke interessante</title>
5181                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kartverket__frigj_r__data_men_er_fortsatt_ikke_interessante.html</link>
5182                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kartverket__frigj_r__data_men_er_fortsatt_ikke_interessante.html</guid>
5183                 <pubDate>Thu, 12 Nov 2009 10:10:00 +0100</pubDate>
5184                 <description>&lt;p&gt;Dagens
5185 &lt;a href=&quot;http://www.statkart.no/Gratis+karttjenester.d25-SwJfY1-.ips&quot;&gt;kartnyhet&lt;/a&gt;
5186 er at kartverket gir ikke-kommersiell tilgang til
5187 en WMS-tjeneste der en til privat bruk kan hente ut bilder av
5188 kartutsnitt så lenge disse ikke lagres lokalt, brukes i begrenset
5189 oppløsning og ikke skader kartverket og rettighetshavernes omdømme og
5190 interesse.&lt;/p&gt;
5191
5192 &lt;p&gt;I går publiserte Ivan Sanchez
5193 &lt;a href=&quot;http://www.opengeodata.org/2009/11/11/921/&quot;&gt;kaketesten&lt;/a&gt;
5194 som et forslag til en (av forhåpentligvis flere) måter å teste om kart
5195 eller kartdata er fritt tilgjengelige på.  Testen er enkel, og sier
5196 enkelt (oversatt av meg): Et sett med geodata, eller en kart, er kun
5197 fritt tilgjengelig hvis noen kan gi deg en kake med det kartet på
5198 toppen, som en gave.  Kartverkets publisering av kart feiler så vidt
5199 jeg kan se denne testen fullstendig.  En kan slik jeg leser vilkårene
5200 ikke be en konditor om å lage en kake (brudd på kravet om
5201 ikke-kommersiell bruk) med kartverkets kart.&lt;/p&gt;
5202
5203 &lt;p&gt;De som vil lage karttjenester basert på denne nye tjenesten fra
5204 kartverket vil gjøre det på kartverkets nåde og med sterke bindinger
5205 og begresninger.  Det blir dermed helt uinteressant for meg.  Jeg vil
5206 nok fortsette å bruke data fra
5207 &lt;a href=&quot;http://www.openstreetmap.org&quot;&gt;OpenStreetmap.org&lt;/a&gt;, der jeg
5208 har kontrollen med tilgang til kartdataene, og kan endre på de
5209 underliggende dataene som jeg ønsker.&lt;/p&gt;
5210
5211 &lt;p&gt;Som et eksempel, så trenger vi til en norsk
5212 &lt;a href=&quot;http://www.fixmystreet.com/&quot;&gt;FixMyStreet-installasjon&lt;/a&gt;
5213 tilgang til vektorutgaven av kommunegrensene.  Denne nye karttjenesten
5214 er ubrukelig til dette.&lt;/p&gt;
5215
5216 &lt;p&gt;Oppdatering 2011-01-14: Link til kaketesten er forsvunnet, bruk
5217 &lt;a href=&quot;http://blog.okfn.org/2010/03/15/the-cake-test-of-freedom/&quot;&gt;denne
5218 nye i stedet&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
5219 </description>
5220         </item>
5221
5222         <item>
5223                 <title>Internet-leverandører er ikke vokterne av sine kunders nettbruk</title>
5224                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Internet_leverand_rer_er_ikke_vokterne_av_sine_kunders_nettbruk.html</link>
5225                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Internet_leverand_rer_er_ikke_vokterne_av_sine_kunders_nettbruk.html</guid>
5226                 <pubDate>Fri, 6 Nov 2009 18:45:00 +0100</pubDate>
5227                 <description>&lt;p&gt;Det er svært gledelig å se at
5228 &lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3360796.ece&quot;&gt;retten
5229 fant at Telenor ikke skal fungere som Internet-voktere&lt;/a&gt; på vegne av
5230 opphavsrettsmafiaen.  TONO påstår ikke overraskende &quot;rettighetshaverne
5231 er rettsløse&quot;.  De burde jo vite alt om hvordan rettighetshaverne blir
5232 behandlet, som har
5233 &lt;a href=&quot;http://www.ballade.no/nmi.nsf/doc/art2009042008430427192492&quot;&gt;nektet
5234 å hjelpe et av sine medlemmer i en plagiatsak&lt;/a&gt; mot Universal i
5235 Polen.&lt;/p&gt;
5236
5237 &lt;p&gt;Ved opphavsrettsbrudd så er det jo den som offentliggjort
5238 kulturuttrykk ulovlig som må stilles til ansvar, og ikke noen andre.
5239 Hverken Telenor eller Pirate Bay publiserer innholdet.  Telenor lager
5240 en Internet-tjeneste som brukes av borgerne til sitt daglige virke,
5241 det være seg å holde kontakt med barnebarn, skaffe medisinsk viten
5242 eller holde seg orientert i samfunnsdebatten.  Det bør de gjøre uten å
5243 tvinges til å være overvåkningsinstans.  Og Pirate Bay lager en
5244 katalog over hvor lovlig og ulovlig innhold på Internet er å få tak i.
5245 De publiserer ikke innholdet, de lager kun en katalog over det.  Hvis
5246 en ikke liker det som blir publisert, så må det tas opp med den som
5247 publiserer, ikke noen andre.&lt;/p&gt;
5248
5249 &lt;p&gt;Personlig velger jeg å stort sett bruke kulturuttrykk som
5250 publiseres med mer brukervennlige vilkår, som CC-BY og lignende.&lt;/p&gt;
5251 </description>
5252         </item>
5253
5254         <item>
5255                 <title>Jeg vil ikke ha BankID</title>
5256                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_vil_ikke_ha_BankID.html</link>
5257                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_vil_ikke_ha_BankID.html</guid>
5258                 <pubDate>Fri, 30 Oct 2009 13:05:00 +0100</pubDate>
5259                 <description>&lt;p&gt;Min hovedbankforbindelse,
5260 &lt;a href=&quot;http://www.postbanken.no/&quot;&gt;Postbanken&lt;/a&gt;, har fra 1. oktober
5261 blokkert tilgangen min til nettbanken hvis jeg ikke godtar vilkårene
5262 for &lt;a href=&quot;https://www.bankid.no/&quot;&gt;BankID&lt;/a&gt; og går over til å
5263 bruke BankID for tilgangskontroll.  Tidligere kunne jeg bruke en
5264 kodekalkulator som ga tilgang til nettbanken, men nå er dette ikke
5265 lenger mulig.  Jeg blokkeres ute fra nettbanken og mine egne penger
5266 hvis jeg ikke godtar det jeg anser som urimelige vilkår i
5267 BankID-avtalen.&lt;/p&gt;
5268
5269 &lt;p&gt;BankID er en løsning der banken gis rett til å handle på vegne av
5270 meg, med avtalemessig forutsetning at jeg i hvert enkelt tilfelle har
5271 bedt banken gjøre dette.  BankID kan brukes til å signere avtaler,
5272 oppta lån og andre handlinger som har alvorlige følger for meg.
5273 Problemet slik jeg ser det er at BankID er lagt opp slik at banken har
5274 all informasjon og tilgang som den trenger for å bruke BankID, også
5275 uten at jeg er involvert.  Avtalemessing og juridisk skal de kun bruke
5276 min BankID når jeg har oppgitt pinkode og passord, men praktisk og
5277 konkret kan de gjøre dette også uten at min pinkode eller mitt passord
5278 er oppgitt, da de allerede har min pinkode og passord tilgjengelig hos
5279 seg for å kunne sjekke at riktig pinkode og passord er oppgitt av meg
5280 (eller kan skaffe seg det ved behov).  Jeg ønsker ikke å gi banken
5281 rett til å inngå avtaler på vegne av meg.&lt;/p&gt;
5282
5283 &lt;p&gt;Rent teknisk er BankID et offentlig nøkkelpar, en privat og en
5284 offentlig nøkkel, der den private nøkkelen er nødvendig for å
5285 &quot;signere&quot; på vegne av den nøkkelen gjelder for, og den offentlige
5286 nøkkelen er nødvendig for å sjekke hvem som har signert.  Banken
5287 sitter på både den private og den offentlige nøkkelen, og sier de kun
5288 skal bruke den private hvis kunden ber dem om det og oppgir pinkode og
5289 passord.&lt;/p&gt;
5290
5291
5292 &lt;p&gt;I postbankens
5293 &lt;a href=&quot;https://www.postbanken.no//portalfront/nedlast/no/person/avtaler/BankID_avtale.pdf&quot;&gt;vilkår
5294 for BankID&lt;/a&gt; står følgende:&lt;/p&gt;
5295
5296 &lt;blockquote&gt;
5297   &lt;p&gt;&quot;6. Anvendelsesområdet for BankID&lt;/p&gt;
5298
5299   &lt;p&gt;PersonBankID kan benyttes fra en datamaskin, eller etter nærmere
5300   avtale fra en mobiltelefon/SIM-kort, for pålogging i nettbank og til
5301   identifisering og signering i forbindelse med elektronisk
5302   meldingsforsendelse, avtaleinngåelse og annen form for nettbasert
5303   elektronisk kommunikasjon med Banken og andre brukersteder som har
5304   tilrettelagt for bruk av BankID. Dette forutsetter at brukerstedet
5305   har inngått avtale med bank om bruk av BankID.&quot;&lt;/p&gt;
5306 &lt;/blockquote&gt;
5307
5308 &lt;p&gt;Det er spesielt retten til &quot;avtaleinngåelse&quot; jeg synes er urimelig
5309 å kreve for at jeg skal få tilgang til mine penger via nettbanken, men
5310 også retten til å kommunisere på vegne av meg med andre brukersteder og
5311 signering av meldinger synes jeg er problematisk.  Jeg må godta at
5312 banken skal kunne signere for meg på avtaler og annen kommunikasjon
5313 for å få BankID.&lt;/p&gt;
5314
5315 &lt;p&gt;På spørsmål om hvordan jeg kan få tilgang til nettbank uten å gi
5316 banken rett til å inngå avtaler på vegne av meg svarer Postbankens
5317 kundestøtte at &quot;Postbanken har valgt BankID for bl.a. pålogging i
5318 nettbank , så her må du nok ha hele denne løsningen&quot;.  Jeg nektes
5319 altså tilgang til nettbanken inntil jeg godtar at Postbanken kan
5320 signere avtaler på vegne av meg.&lt;/p&gt;
5321
5322 &lt;p&gt;Postbankens kundestøtte sier videre at &quot;Det har blitt et krav til
5323 alle norske banker om å innføre BankID, bl.a på grunn av
5324 sikkerhet&quot;, uten at jeg her helt sikker på hvem som har framsatt
5325 dette kravet. [Oppdatering: Postbankens kundestøtte sier kravet er
5326 fastsatt av &lt;a href=&quot;http://www.kredittilsynet.no/&quot;&gt;kreditttilsynet&lt;/a&gt;
5327 og &lt;a href=&quot;http://www.bbs.no/&quot;&gt;BBS&lt;/a&gt;.]  Det som er situasjonen er
5328 dog at det er svært få banker igjen som ikke bruker BankID, og jeg
5329 vet ikke hvilken bank som er et godt alternativ for meg som ikke vil
5330 gi banken rett til å signere avtaler på mine vegne.&lt;/p&gt;
5331
5332 &lt;p&gt;Jeg ønsker mulighet til å reservere meg mot at min BankID brukes
5333 til annet enn å identifisere meg overfor nettbanken før jeg vil ta i
5334 bruk BankID.  Ved nettbankbruk er det begrenset hvor store skader som
5335 kan oppstå ved misbruk, mens avtaleinngåelse ikke har tilsvarende
5336 begrensing.&lt;/p&gt;
5337
5338 &lt;p&gt;Jeg har klaget vilkårene inn for &lt;a
5339 href=&quot;http://www.forbrukerombudet.no/&quot;&gt;forbrukerombudet&lt;/a&gt;, men
5340 regner ikke med at de vil kunne bidra til en rask løsning som gir meg
5341 nettbankkontroll over egne midler. :(
5342
5343 &lt;p&gt;Oppdatering 2012-09-13: Aftenposten melder i dag at det er
5344 &lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Tyver-kan-tappe-kontoen-din---selv-uten-passord-og-pinkode--6989793.html&quot;&gt;sikkerhetsproblem
5345 med BankID&lt;/a&gt; som gjør at ens bankkonto kan tappes helt uten at en
5346 har delt passord og pinkode med noen.  Dette illustrerer veldig bra
5347 mitt poeng om at banken kan operere på kontoen (og signere avtaler
5348 etc) helt uten at jeg er involvert.  Jeg takker derfor fortsatt nei
5349 til BankID-modellen.&lt;/p&gt;
5350 </description>
5351         </item>
5352
5353         <item>
5354                 <title>Internet-sensur skal i retten på mandag</title>
5355                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Internet_sensur_skal_i_retten_p__mandag.html</link>
5356                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Internet_sensur_skal_i_retten_p__mandag.html</guid>
5357                 <pubDate>Sat, 10 Oct 2009 22:00:00 +0200</pubDate>
5358                 <description>&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.dagensit.no/bransje/article1757755.ece&quot;&gt;DagensIT&lt;/a&gt;
5359 melder at Telenor og Tono skal i retten på mandag for å diskutere
5360 hvorvidt Tonos krav om at Telenor skal blokkere for tilgang til The
5361 Pirate Bay er i tråd med norsk rett.  Det blir interessant å se
5362 resultatet fra den rettsaken.&lt;/p&gt;
5363
5364 &lt;p&gt;Jeg bet meg dog merke i en av påstandene fra Tonos advokat Cato
5365 Strøm, som forteller at &quot;Pirate Bay inneholder 95 prosent ulovlig
5366 utlagt materiale, og å stanse tilgangen til det kan ikke kalles
5367 sensur&quot;.  Jeg tok en titt på
5368 &lt;a href=&quot;http://thepiratebay.org/&quot;&gt;forsiden til The Pirate Bay&lt;/a&gt;,
5369 som forteller at det pr. i dag er 1 884 694 torrenter på trackeren.
5370 Dette tilsvarer antall filer en kan søke blant og hente ned ved hjelp
5371 av The Pirate Bay.  5% av dette antallet er 94 235.  Det kan dermed
5372 virke som om Tonos advokat mener at det ikke er sensur å blokkere for
5373 tilgang til nesten 100 000 lovlige filer.  Jeg lurer på om han er
5374 korrekt sitert.&lt;/p&gt;
5375
5376 &lt;p&gt;Lurer også på hvor 95%-tallet kommer fram.  Er det seriøs og
5377 etterprøvbar forskning på området som viser at dette er andelen
5378 ulovlige filer tilgjengelig via The Pirate Bay, eller er det
5379 musikkbransjenes egne tall?  De har
5380 &lt;a href=&quot;http://www.guardian.co.uk/music/2009/oct/06/edwyn-collins-sharing-music&quot;&gt;jo
5381 demonstrert&lt;/a&gt; at de ikke er i stand til å skille lovlig og ulovlig
5382 bruk av musikk.&lt;/p&gt;
5383 </description>
5384         </item>
5385
5386         <item>
5387                 <title>MVA på bøker med DRM, ikke MVA på bøker uten DRM?</title>
5388                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/MVA_p__b_ker_med_DRM__ikke_MVA_p__b_ker_uten_DRM_.html</link>
5389                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/MVA_p__b_ker_med_DRM__ikke_MVA_p__b_ker_uten_DRM_.html</guid>
5390                 <pubDate>Wed, 23 Sep 2009 10:00:00 +0200</pubDate>
5391                 <description>&lt;p&gt;Elektroniske bøker diskuteres for tiden, etter at
5392 &lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/kul_und/litteratur/article3280914.ece&quot;&gt;bokbransjen
5393 hevder&lt;/a&gt; det er usikkert om de kommer til å gi ut elektroniske
5394 bøker så lenge det er merverdiavgift på elektroniske bøker og ikke
5395 på papirbøker.  I den forbindelse så jeg et interessant forslag i
5396 en
5397 &lt;a href=&quot;http://www.digi.no/php/ny_debatt.php?id=823912&quot;&gt;digi-debatt&lt;/a&gt;
5398 jeg hadde sans for. &quot;einarr&quot; foreslo at DRM-infiserte elektroniske
5399 bøker bør ha merverdiavgift, da &quot;de ikke bidrar til
5400 kunnskapsspredning på samme måte&quot; som papirbøker og dermed går
5401 imot intensjonene bak mva-fritaket.  Bøker uten DRM derimot bør ha
5402 mva-fritak da de &quot;kan overføres mellom enheter, leses på ulike
5403 plattformer, lånes ut og siteres og kopieres fra&quot; slik en kan med
5404 papirbøker.&lt;/p&gt;
5405
5406 &lt;p&gt;En oppfølgerkommentar sier seg enig i dette, da DRM-infisert
5407 materiale må anses som leid og dermed en tjeneste, mens materiale uten
5408 DRM må anses som et kjøp.&lt;/p&gt;
5409 </description>
5410         </item>
5411
5412         <item>
5413                 <title>Sikkerhet til sjøs trenger sjøkart uten bruksbegresninger</title>
5414                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet_til_sj_s_trenger_sj_kart_uten_bruksbegresninger.html</link>
5415                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet_til_sj_s_trenger_sj_kart_uten_bruksbegresninger.html</guid>
5416                 <pubDate>Sun, 23 Aug 2009 10:00:00 +0200</pubDate>
5417                 <description>&lt;p&gt;Sikkerhet til sjøs burde være noe som opptar mange etter den siste
5418 oljeutslippsulykken med Full City, som har drept mye liv langs sjøen.
5419 En viktig faktor for å bedre sikkerheten til sjøs er at alle som
5420 ferdes på sjøen har tilgang til oppdaterte sjøkart som forteller hvor
5421 det grunner og annet en må ta hensyn til på sjøen.&lt;/p&gt;
5422
5423 &lt;p&gt;Hvis en er enig i at tilgang til oppdaterte sjøkart er viktig for
5424 sikkerheten på sjøen, så er det godt å vite at det i dag er teknisk
5425 mulig å sikre alle enkel tilgang til oppdaterte digitale kart over
5426 Internet.  Det trenger heller ikke være spesielt kostbart.&lt;/p&gt;
5427
5428 &lt;p&gt;Både ved Rocknes-ulykken i Vatlestraumen, der 18 mennesker mistet
5429 livet, og ved Full City-ulykken utenfor Langesund, der mange tonn olje
5430 lekket ut i havet, var det registrert problemer relatert til
5431 oppdaterte sjøkart.  Ved Rocknes-ulykken var de elektroniske kartene
5432 som ble brukt ikke oppdatert med informasjon om nyoppdagede grunner og
5433 losen kjente visst ikke til disse nye grunnene.  Papirkartene var dog
5434 oppdaterte.  Ved Full City-ulykken hadde en kontroll av skipet noen
5435 uker tidligere konstatert manglende sjøkart.&lt;/p&gt;
5436
5437 &lt;p&gt;Jeg tror en løsning der digitale sjøkart kunne lastes ned direkte
5438 fra sjøkartverket av alle som ønsket oppdaterte sjøkart, uten
5439 brukerbetaling og uten bruksbegresninger knyttet til kartene, vil
5440 gjøre at flere folk på sjøen vil holde seg med oppdaterte sjøkart,
5441 eller sjøkart i det hele tatt.  Resultatet av dette vil være økt
5442 sikkerhet på sjøen.  En undersøkelse gjennomført av Opinion for
5443 Gjensidige i 2008 fortalte at halvparten av alle båteierne i landet
5444 ikke har sjøkart i båten.&lt;/p&gt;
5445
5446 &lt;p&gt;Formatet på de digitale sjøkartene som gjøres tilgjengelig fra
5447 sjøkartverket må være i henhold til en fri og åpen standard, slik at
5448 en ikke er låst til enkeltaktørers godvilje når datafilene skal tolkes
5449 og forstås, men trenger ikke publiseres fra sjøkartverket i alle
5450 formatene til verdens skips-GPS-er i tillegg.  Hvis det ikke er
5451 kostbart for sjøkartverket bør de gjerne gjøre det selv, men slik
5452 konvertering kan andre ta seg av hvis det er et marked for det.&lt;/p&gt;
5453
5454 &lt;p&gt;Hvis staten mener alvor med å forbedre sikkerheten til sjøs, må de
5455 gjøre sitt for at alle båteiere har oppdaterte kart, ikke bare snakke
5456 om hvor viktig det er at de har oppdaterte kart.  Det bør være
5457 viktigere for staten at båtene &lt;strong&gt;har&lt;/strong&gt; oppdaterte kart
5458 enn at de er pålagt å ha oppdaterte kart.&lt;/p&gt;
5459
5460 &lt;p&gt;Sjøkartene er &lt;a href=&quot;http://kart.kystverket.no/&quot;&gt;tilgjengelig på web
5461 fra kystverket&lt;/a&gt;, men så vidt jeg har klart å finne, uten
5462 bruksvilkår som muliggjør gjenbruk uten bruksbegresninger.&lt;/p&gt;
5463
5464 &lt;p&gt;OpenStreetmap.org-folk er lei av mangel på sjøkart, og har startet
5465 på et dugnadsbasert fribrukskart for havet,
5466 &lt;a href=&quot;http://openseamap.org/&quot;&gt;OpenSeaMap&lt;/a&gt;.  Datagrunnlaget er
5467 OpenStreetmap, mens framvisningen er tilpasset bruk på sjøen.  Det
5468 gjenstår mye før en kan bruke dette til å seile sikkert på havet, men
5469 det viser at behovet for fribruks-sjøkart er til stedet.&lt;/p&gt;
5470 </description>
5471         </item>
5472
5473         <item>
5474                 <title>Relative popularity of document formats (MS Office vs. ODF)</title>
5475                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Relative_popularity_of_document_formats__MS_Office_vs__ODF_.html</link>
5476                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Relative_popularity_of_document_formats__MS_Office_vs__ODF_.html</guid>
5477                 <pubDate>Wed, 12 Aug 2009 15:50:00 +0200</pubDate>
5478                 <description>&lt;p&gt;Just for fun, I did a search right now on Google for a few file ODF
5479 and MS Office based formats (not to be mistaken for ISO or ECMA
5480 OOXML), to get an idea of their relative usage.  I searched using
5481 &#39;filetype:odt&#39; and equvalent terms, and got these results:&lt;/P&gt;
5482
5483 &lt;table&gt;
5484 &lt;tr&gt;&lt;th&gt;Type&lt;/th&gt;&lt;th&gt;ODF&lt;/th&gt;&lt;th&gt;MS Office&lt;/th&gt;&lt;/tr&gt;
5485 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;Tekst&lt;/td&gt; &lt;td&gt;odt:282000&lt;/td&gt; &lt;td&gt;docx:308000&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
5486 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;Presentasjon&lt;/td&gt; &lt;td&gt;odp:75600&lt;/td&gt; &lt;td&gt;pptx:183000&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
5487 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;Regneark&lt;/td&gt; &lt;td&gt;ods:26500     &lt;/td&gt; &lt;td&gt;xlsx:145000&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
5488 &lt;/table&gt;
5489
5490 &lt;p&gt;Next, I added a &#39;site:no&#39; limit to get the numbers for Norway, and
5491 got these numbers:&lt;/p&gt;
5492
5493 &lt;table&gt;
5494 &lt;tr&gt;&lt;th&gt;Type&lt;/th&gt;&lt;th&gt;ODF&lt;/th&gt;&lt;th&gt;MS Office&lt;/th&gt;&lt;/tr&gt;
5495 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;Tekst&lt;/td&gt; &lt;td&gt;odt:2480 &lt;/td&gt; &lt;td&gt;docx:4460&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
5496 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;Presentasjon&lt;/td&gt; &lt;td&gt;odp:299   &lt;/td&gt; &lt;td&gt;pptx:741&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
5497 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;Regneark&lt;/td&gt; &lt;td&gt;ods:187       &lt;/td&gt; &lt;td&gt;xlsx:372&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
5498 &lt;/table&gt;
5499
5500 &lt;p&gt;I wonder how these numbers change over time.&lt;/p&gt;
5501
5502 &lt;p&gt;I am aware of Google returning different results and numbers based
5503 on where the search is done, so I guess these numbers will differ if
5504 they are conduced in another country.  Because of this, I did the same
5505 search from a machine in California, USA, a few minutes after the
5506 search done from a machine here in Norway.&lt;/p&gt;
5507
5508
5509 &lt;table&gt;
5510 &lt;tr&gt;&lt;th&gt;Type&lt;/th&gt;&lt;th&gt;ODF&lt;/th&gt;&lt;th&gt;MS Office&lt;/th&gt;&lt;/tr&gt;
5511 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;Tekst&lt;/td&gt; &lt;td&gt;odt:129000&lt;/td&gt; &lt;td&gt;docx:308000&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
5512 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;Presentasjon&lt;/td&gt; &lt;td&gt;odp:44200&lt;/td&gt; &lt;td&gt;pptx:93900&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
5513 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;Regneark&lt;/td&gt; &lt;td&gt;ods:26500     &lt;/td&gt; &lt;td&gt;xlsx:82400&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
5514 &lt;/table&gt;
5515
5516 &lt;p&gt;And with &#39;site:no&#39;:
5517
5518 &lt;table&gt;
5519 &lt;tr&gt;&lt;th&gt;Type&lt;/th&gt;&lt;th&gt;ODF&lt;/th&gt;&lt;th&gt;MS Office&lt;/th&gt;&lt;/tr&gt;
5520 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;Tekst&lt;/td&gt; &lt;td&gt;odt:2480&lt;/td&gt; &lt;td&gt;docx:3410&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
5521 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;Presentasjon&lt;/td&gt; &lt;td&gt;odp:175&lt;/td&gt; &lt;td&gt;pptx:604&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
5522 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;Regneark&lt;/td&gt; &lt;td&gt;ods:186       &lt;/td&gt; &lt;td&gt;xlsx:296&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
5523 &lt;/table&gt;
5524
5525 &lt;p&gt;Interesting difference, not sure what to conclude from these
5526 numbers.&lt;/p&gt;
5527 </description>
5528         </item>
5529
5530         <item>
5531                 <title>ISO still hope to fix OOXML</title>
5532                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/ISO_still_hope_to_fix_OOXML.html</link>
5533                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/ISO_still_hope_to_fix_OOXML.html</guid>
5534                 <pubDate>Sat, 8 Aug 2009 14:00:00 +0200</pubDate>
5535                 <description>&lt;p&gt;According to &lt;a
5536 href=&quot;http://twerner.blogspot.com/2009/08/defects-of-office-open-xml.html&quot;&gt;a
5537 blog post from Torsten Werner&lt;/a&gt;, the current defect report for ISO
5538 29500 (ISO OOXML) is 809 pages.  His interesting point is that the
5539 defect report is 71 pages more than the full ODF 1.1 specification.
5540 Personally I find it more interesting that ISO still believe ISO OOXML
5541 can be fixed in ISO.  Personally, I believe it is broken beyon repair,
5542 and I completely lack any trust in ISO for being able to get anywhere
5543 close to solving the problems.  I was part of the Norwegian committee
5544 involved in the OOXML fast track process, and was not impressed with
5545 Standard Norway and ISO in how they handled it.&lt;/p&gt;
5546
5547 &lt;p&gt;These days I focus on ODF instead, which seem like a specification
5548 with the future ahead of it.  We are working in NUUG to organise a ODF
5549 seminar this autumn.&lt;/p&gt;
5550 </description>
5551         </item>
5552
5553         <item>
5554                 <title>Debian has switched to dependency based boot sequencing</title>
5555                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_has_switched_to_dependency_based_boot_sequencing.html</link>
5556                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_has_switched_to_dependency_based_boot_sequencing.html</guid>
5557                 <pubDate>Mon, 27 Jul 2009 23:50:00 +0200</pubDate>
5558                 <description>&lt;p&gt;Since this evening, with the upload of sysvinit version 2.87dsf-2,
5559 and the upload of insserv version 1.12.0-10 yesterday, Debian unstable
5560 have been migrated to using dependency based boot sequencing.  This
5561 conclude work me and others have been doing for the last three days.
5562 It feels great to see this finally part of the default Debian
5563 installation.  Now we just need to weed out the last few problems that
5564 are bound to show up, to get everything ready for Squeeze.&lt;/p&gt;
5565
5566 &lt;p&gt;The next step is migrating /sbin/init from sysvinit to upstart, and
5567 fixing the more fundamental problem of handing the event based
5568 non-predictable kernel in the early boot.&lt;/p&gt;
5569 </description>
5570         </item>
5571
5572         <item>
5573                 <title>Taking over sysvinit development</title>
5574                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Taking_over_sysvinit_development.html</link>
5575                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Taking_over_sysvinit_development.html</guid>
5576                 <pubDate>Wed, 22 Jul 2009 23:00:00 +0200</pubDate>
5577                 <description>&lt;p&gt;After several years of frustration with the lack of activity from
5578 the existing sysvinit upstream developer, I decided a few weeks ago to
5579 take over the package and become the new upstream.  The number of
5580 patches to track for the Debian package was becoming a burden, and the
5581 lack of synchronization between the distribution made it hard to keep
5582 the package up to date.&lt;/p&gt;
5583
5584 &lt;p&gt;On the new sysvinit team is the SuSe maintainer Dr. Werner Fink,
5585 and my Debian co-maintainer Kel Modderman.  About 10 days ago, I made
5586 a new upstream tarball with version number 2.87dsf (for Debian, SuSe
5587 and Fedora), based on the patches currently in use in these
5588 distributions.  We Debian maintainers plan to move to this tarball as
5589 the new upstream as soon as we find time to do the merge.  Since the
5590 new tarball was created, we agreed with Werner at SuSe to make a new
5591 upstream project at &lt;a href=&quot;http://savannah.nongnu.org/&quot;&gt;Savannah&lt;/a&gt;, and continue
5592 development there.  The project is registered and currently waiting
5593 for approval by the Savannah administrators, and as soon as it is
5594 approved, we will import the old versions from svn and continue
5595 working on the future release.&lt;/p&gt;
5596
5597 &lt;p&gt;It is a bit ironic that this is done now, when some of the involved
5598 distributions are moving to upstart as a syvinit replacement.&lt;/p&gt;
5599 </description>
5600         </item>
5601
5602         <item>
5603                 <title>Regjerningens oppsummering av høringen om standardkatalogen versjon 2</title>
5604                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningens_oppsummering_av_h_ringen_om_standardkatalogen_versjon_2.html</link>
5605                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningens_oppsummering_av_h_ringen_om_standardkatalogen_versjon_2.html</guid>
5606                 <pubDate>Thu, 9 Jul 2009 14:40:00 +0200</pubDate>
5607                 <description>&lt;p&gt;For å forstå mer om hvorfor standardkatalogens versjon 2 ble som
5608 den ble, har jeg bedt om kopi fra FAD av dokumentene som ble lagt frem
5609 for regjeringen da de tok sin avgjørelse.  De er nå lagt ut på NUUGs
5610 wiki, direkte tilgjengelig via &quot;&lt;a
5611 href=&quot;http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile&amp;do=get&amp;target=kongelig-resolusjon.pdf&quot;&gt;Referansekatalogen
5612 v2.0 - Oppsummering av høring&lt;/a&gt;&quot; og &quot;&lt;a
5613 href=&quot;http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile&amp;do=get&amp;target=kongelig-resolusjon-katalogutkast.pdf&quot;&gt;Referansekatalog
5614 for IT-standarder i offentlig sektor Versjon 2.0, dd.mm.åååå -
5615 UTKAST&lt;/a&gt;&quot;.&lt;/p&gt;
5616
5617 &lt;p&gt;Det er tre ting jeg merker meg i oppsummeringen fra
5618 høringsuttalelsen da jeg skummet igjennom den.  Det første er at
5619 forståelsen av hvordan programvarepatenter påvirker fri
5620 programvareutvikling også i Norge når en argumenterer med at
5621 royalty-betaling ikke er et relevant problem i Norge.  Det andre er at
5622 FAD ikke har en prinsipiell forståelse av verdien av en enkelt
5623 standard innenfor hvert område.  Det siste er at påstander i
5624 høringsuttalelsene ikke blir etterprøvd (f.eks. påstanden fra
5625 Microsoft om hvordan Ogg blir standardisert og påstanden fra
5626 politidirektoratet om patentproblemer i Theora).&lt;/p&gt;
5627 </description>
5628         </item>
5629
5630         <item>
5631                 <title>Regjerningen forlater prinsippet om ingen royalty-betaling i standardkatalogen versjon 2</title>
5632                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningen_forlater_prinsippet_om_ingen_royalty_betaling_i_standardkatalogen_versjon_2.html</link>
5633                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningen_forlater_prinsippet_om_ingen_royalty_betaling_i_standardkatalogen_versjon_2.html</guid>
5634                 <pubDate>Mon, 6 Jul 2009 21:00:00 +0200</pubDate>
5635                 <description>&lt;p&gt;Jeg ble glad da regjeringen
5636 &lt;a href=&quot;http://www.digi.no/817635/her-er-statens-nye-it-standarder&quot;&gt;annonserte&lt;/a&gt;
5637 versjon 2 av
5638 &lt;a href=&quot;http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Referansekatalogen_versjon2.pdf&quot;&gt;statens
5639 referansekatalog over standarder&lt;/a&gt;, men trist da jeg leste hva som
5640 faktisk var vedtatt etter
5641 &lt;a href=&quot;http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2.html&quot;&gt;høringen&lt;/a&gt;.
5642 De fleste av de valgte åpne standardene er gode og vil bidra til at
5643 alle kan delta på like vilkår i å lage løsninger for staten, men
5644 noen av dem blokkerer for de som ikke har anledning til å benytte
5645 spesifikasjoner som krever betaling for bruk (såkalt
5646 royalty-betaling).  Det gjelder spesifikt for H.264 for video og MP3
5647 for lyd.  Så lenge bruk av disse var valgfritt mens Ogg Theora og Ogg
5648 Vorbis var påkrevd, kunne alle som ønsket å spille av video og lyd
5649 fra statens websider gjøre dette uten å måtte bruke programmer der
5650 betaling for bruk var nødvendig.  Når det nå er gjort valgfritt for
5651 de statlige etatene å bruke enten H.264 eller Theora (og MP3 eler
5652 Vorbis), så vil en bli tvunget til å forholde seg til
5653 royalty-belastede standarder for å få tilgang til videoen og
5654 lyden.&lt;/p&gt;
5655
5656 &lt;p&gt;Det gjør meg veldig trist at regjeringen har forlatt prinsippet om
5657 at alle standarder som ble valgt til å være påkrevd i katalogen skulle
5658 være uten royalty-betaling.  Jeg håper det ikke betyr at en har mistet
5659 all forståelse for hvilke prinsipper som må følges for å oppnå
5660 likeverdig konkurranse mellom aktørene i IT-bransjen.  NUUG advarte
5661 mot dette i
5662 &lt;a href=&quot;http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2&quot;&gt;sin
5663 høringsuttalelse&lt;/a&gt;, men ser ut til å ha blitt ignorert.&lt;/p&gt;
5664
5665 &lt;p&gt;Oppdatering 2012-06-29: Kom over &lt;ahref=&quot;
5666 http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Refkat_v2.pdf&quot;&gt;en
5667 rapport til FAD&lt;/a&gt; fra da versjon 1 av katalogen ble vedtatt, og der
5668 er det tydelig at problemstillingen var kjent og forstått.&lt;/p&gt;
5669 </description>
5670         </item>
5671
5672         <item>
5673                 <title>Litt om valgfusk og problemet med elektronisk stemmegiving</title>
5674                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_om_valgfusk_og_problemet_med_elektronisk_stemmegiving.html</link>
5675                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_om_valgfusk_og_problemet_med_elektronisk_stemmegiving.html</guid>
5676                 <pubDate>Wed, 17 Jun 2009 14:20:00 +0200</pubDate>
5677                 <description>&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/article3127058.ece&quot;&gt;Aftenposten
5678 melder&lt;/a&gt; at det kan se ut til at Iran ikke har lært av USA når det
5679 gjelder valgfusk.  En bør endre tallene før de publiseres, slik at en
5680 kandidat aldri får færre stemmer under opptellingen, ellers blir det
5681 veldig tydelig at tallene ikke er til å stole på.  I USA er det
5682 derimot &lt;a href=&quot;http://www.blackboxvoting.org/&quot;&gt;rapporter om at
5683 tallene har vært endret&lt;/a&gt; på tur mot opptellingen, ikke etter at
5684 tallene er publiserte (i tillegg til en rekke andre irregulariteter).
5685 En ting Iran åpenbart har forstått, er verdien av å kunne
5686 kontrolltelle stemmer.  Det ligger an til kontrolltelling i hvert fall
5687 i noen områder.  Hvorvidt det har verdi, kommer an på hvordan
5688 stemmene har vært oppbevart.&lt;/p&gt;
5689
5690 &lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://universitas.no/kronikk/48334/kan-vi-stole-pa-universitetets-elektroniske-valgsystem-/&quot;&gt;Universitetet
5691 i Oslo derimot&lt;/a&gt;, har ikke forstått verdien av å kunne
5692 kontrolltelle.  Her har en valgt å ta i bruk elektronisk stemmegiving
5693 over Internet, med et system som ikke kan kontrolltelles hvis det
5694 kommer anklager om juks med stemmene.  Systemet har flere kjente
5695 problemer og er i mine øyne ikke bedre enn en spørreundersøkelse, og
5696 jeg har derfor latt være å stemme ved valg på UiO siden det ble
5697 innført.&lt;/p&gt;
5698
5699 &lt;p&gt;Universitet i Bergen derimot har klart det kunststykket å aktivt gå
5700 inn for å gjøre det kjent at det elektroniske stemmegivingssystemet
5701 over Internet &lt;a href=&quot;http://nyheter.uib.no/?modus=vis_nyhet&amp;id=43404&quot;&gt;kan
5702 spore hvem som stemmer hva&lt;/a&gt; (det kan en forøvrig også ved UiO), og tatt
5703 kontakt med stemmegivere for å spørre hvorfor de stemte som de gjorde.
5704 Hemmelige valg står for fall.  Mon tro hva stemmesedlenne hadde
5705 inneholdt i Iran hvis de ikke hadde hemmelige valg?&lt;/p&gt;
5706 </description>
5707         </item>
5708
5709         <item>
5710                 <title>Standarder fungerer best når en samler seg rundt dem</title>
5711                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standarder_fungerer_best_n_r_en_samler_seg_rundt_dem.html</link>
5712                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standarder_fungerer_best_n_r_en_samler_seg_rundt_dem.html</guid>
5713                 <pubDate>Tue, 19 May 2009 11:30:00 +0200</pubDate>
5714                 <description>&lt;p&gt;En standard er noe man samler seg rundt, ut fra ideen om at en får
5715 fordeler når mange står sammen.  Jo flere som står sammen, jo
5716 bedre.  Når en vet dette, blir det litt merkelig å lese noen av
5717 uttalelsene som er kommet inn til
5718 &lt;a href=&quot;http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2/horingsuttalelser.html?id=549423&quot;&gt;høringen
5719 om versjon 2 av statens referansekatalog over standarder&lt;/a&gt;.  Blant
5720 annet Abelia, NHO og Microsoft tror det er lurt med flere standarder
5721 innenfor samme område.  Det blir som å si at det er fint om Norge
5722 standardiserte både på A4- og Letter-størrelser på arkene, ulik
5723 sporvidde på jernbaneskinnene, meter og fot som lengemål, eller
5724 høyre- og venstrekjøring - slik at en kan konkurrere på hvilken
5725 standard som er best.  De fleste forstår heldigvis at dette ikke
5726 bidrar positivt.&lt;/p&gt;
5727 </description>
5728         </item>
5729
5730         <item>
5731                 <title>BSAs påstander om piratkopiering møter motstand</title>
5732                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/BSAs_p_stander_om_piratkopiering_m_ter_motstand.html</link>
5733                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/BSAs_p_stander_om_piratkopiering_m_ter_motstand.html</guid>
5734                 <pubDate>Sun, 17 May 2009 23:05:00 +0200</pubDate>
5735                 <description>&lt;p&gt;Hvert år de siste årene har BSA, lobbyfronten til de store
5736 programvareselskapene som Microsoft og Apple, publisert en rapport der
5737 de gjetter på hvor mye piratkopiering påfører i tapte inntekter i
5738 ulike land rundt om i verden.  Resultatene er tendensiøse.  For noen
5739 dager siden kom
5740 &lt;a href=&quot;http://global.bsa.org/globalpiracy2008/studies/globalpiracy2008.pdf&quot;&gt;siste
5741 rapport&lt;/a&gt;, og det er flere kritiske kommentarer publisert de siste
5742 dagene.  Et spesielt interessant kommentar fra Sverige,
5743 &lt;a href=&quot;http://www.idg.se/2.1085/1.229795/bsa-hoftade-sverigesiffror&quot;&gt;BSA
5744 höftade Sverigesiffror&lt;/a&gt;, oppsummeres slik:&lt;/p&gt;
5745
5746 &lt;blockquote&gt;
5747 I sin senaste rapport slår BSA fast att 25 procent av all mjukvara i
5748 Sverige är piratkopierad. Det utan att ha pratat med ett enda svenskt
5749 företag. &quot;Man bör nog kanske inte se de här siffrorna som helt
5750 exakta&quot;, säger BSAs Sverigechef John Hugosson.
5751 &lt;/blockquote&gt;
5752
5753 &lt;p&gt;Mon tro om de er like metodiske når de gjetter på andelen piratkopiering i Norge?  To andre kommentarer er &lt;a
5754 href=&quot;http://www.vnunet.com/vnunet/comment/2242134/bsa-piracy-figures-shot-reality&quot;&gt;BSA
5755 piracy figures need a shot of reality&lt;/a&gt; og &lt;a
5756 href=&quot;http://www.michaelgeist.ca/content/view/3958/125/&quot;&gt;Does The WIPO
5757 Copyright Treaty Work?&lt;/a&gt;&lt;/p&gt;
5758
5759 &lt;p&gt;Fant lenkene via &lt;a
5760 href=&quot;http://tech.slashdot.org/article.pl?sid=09/05/17/1632242&quot;&gt;oppslag
5761 på Slashdot&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
5762 </description>
5763         </item>
5764
5765         <item>
5766                 <title>Massiv overvåkning av kollektivtrafikken i Oslo planlegges</title>
5767                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Massiv_overv_kning_av_kollektivtrafikken_i_Oslo_planlegges.html</link>
5768                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Massiv_overv_kning_av_kollektivtrafikken_i_Oslo_planlegges.html</guid>
5769                 <pubDate>Sat, 16 May 2009 09:30:00 +0200</pubDate>
5770                 <description>&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/oslo/article3078919.ece&quot;&gt;Flere&lt;/a&gt;
5771 og
5772 &lt;a href=&quot;http://blogg.karlsbakk.net/2009/02/28/nsb-ruter-og-flexus/&quot;&gt;flere&lt;/a&gt;
5773 protesterer på den massive overvåkningen og registrering av
5774 trafikkmønster i kollektivtrafikken som planlegges i Oslo.  Det er
5775 bra.  Jeg mister lysten til å bruke kollektivtransport når jeg ser
5776 hvordan trafikkselskapet holder på.  Jeg forventer og forlanger å
5777 ikke bli overvåket med mindre jeg mistenkes for å ha gjort noe
5778 alvorlig galt.  Den massive registreringen av hvor og når
5779 passasjerene reiser med kollektivtrafikk som planegges av Ruter i Oslo
5780 er et grotesk overgrep mot alle som bruker buss, trikk T-bane og tog i
5781 Osloområdet.&lt;/p&gt;
5782 </description>
5783         </item>
5784
5785         <item>
5786                 <title>3D-printing brer om seg - fabrikkene består</title>
5787                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/3D_printing_brer_om_seg___fabrikkene_best_r.html</link>
5788                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/3D_printing_brer_om_seg___fabrikkene_best_r.html</guid>
5789                 <pubDate>Sun, 10 May 2009 16:50:00 +0200</pubDate>
5790                 <description>&lt;p&gt;I 2004 fikk jeg med meg en forelesning om 3D-printing under &lt;a
5791 href=&quot;http://wiki.oreillynet.com/eurofoo/index.cgi&quot;&gt;euro foo camp&lt;/a&gt;
5792 der jeg lærte mye nytt om 3D-printing.  Fikk se et lite sjakktårn
5793 skrevet ut i plast, med vindeltrapp på innsiden av tårnet, og en hul
5794 gummiball som også var skrevet ut (med et lite hull for å få ut
5795 fyllmassen).  Ble fortalt at det amerikanske kavaleriet skriver ut
5796 reservedeler i metall i felt, og at det fantes amerikanske husbyggere
5797 som eksperimenterer med utskrift av hus.  De to siste har jeg ikke
5798 funnet noen referanser til i ettertid, og har derfor lurt på om det
5799 stemmer.  Teknologisk skulle det ikke være noe i veien for slike
5800 løsninger, det er kun et spørmål om pris på skrivehoder og
5801 skrivere.  I dag ble jeg tipset om en løsning som
5802 &lt;a href=&quot;http://www.shapeways.com/blog/archives/217-3D-printing-buildings-interview-with-Enrico-Dini-of-D_Shape.html&quot;&gt;kan
5803 skrive ut hus&lt;/a&gt;, med sand og bindemiddel i 25 DPI oppløsning.  Mon
5804 tro om det er fremtidens byggemetode.&lt;/p&gt;
5805
5806 &lt;p&gt;Jeg er ikke i tvil om at 3D-utskrift vil føre til endringer i
5807 hvordan produksjon gjøres, og at tilgjengeligheten på en rekke produkter
5808 som i dag er vanskelig eller umulig å få tak i vil bedre seg.  Men de
5809 som tror at 3D-skrivere vil gjøre fabrikkene overflødige, tror jeg har
5810 forregnet seg.  3D-skrivere er fantastisk bra til å lage spesielle
5811 dingser på forespørsel, f.eks. etter å ha lastet ned et 3D-design fra
5812 tjenester som &lt;a href=&quot;http://www.thingiverse.com/&quot;&gt;Thingiverse&lt;/a&gt;.
5813 De er derimot ikke spesielt bra til å lage mange eksemplarer av samme
5814 dings.  Lav pris pr. enhet er fabrikkenes fortrinn.  Hvis det skal
5815 lages tusenvis, eller millioner av en dings, så vil fabrikkene
5816 sannsynligvis fortsette å slå 3D-skriving ned i støvlene
5817 økonomisk, selv om en tar hensyn til transport og logistikk.  Hvis
5818 det derimot skal lages en håndfull, så vil 3D-skriving fremstå som
5819 et suverent alternativ.  3D-skriving er i så måte løsning for
5820 &lt;a href=&quot;http://en.wikipedia.org/wiki/The_Long_Tail&quot;&gt;den lange
5821 halen&lt;/a&gt;, mens fabrikker nok fortsatt vil være løsningen for
5822 massemarkedet.&lt;/p&gt;
5823 </description>
5824         </item>
5825
5826         <item>
5827                 <title>Lenker samlet 2009-05-09</title>
5828                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_samlet_2009_05_09.html</link>
5829                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_samlet_2009_05_09.html</guid>
5830                 <pubDate>Sat, 9 May 2009 22:40:00 +0200</pubDate>
5831                 <description>&lt;ul&gt;
5832
5833 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/article3066834.ece&quot;&gt;Jeg, et offer&lt;/a&gt;
5834 &lt;br&gt;Aage Borchgrevink drodler om offerrollens framvekst i den norske
5835 offentligheten.&lt;/li&gt;
5836
5837 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/pub/video/published/200904-goopen.html&quot;&gt;Opptak fra Go Open 2009 på web&lt;/a&gt;
5838 &lt;br&gt;Endelig kan jeg få med meg foredragene jeg gikk glipp av.&lt;/li&gt;
5839
5840 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.robweir.com/blog/2009/05/update-on-odf-spreadsheet.html&quot;&gt;MS Excel 2007 håndterer ODF dårlig&lt;/a&gt;
5841 &lt;br&gt;Microsoft har lykkes med å implementere ODF slik at de ikke
5842 samhandler med noen av de andre som håndterer ODF-regneark.&lt;/li&gt;
5843
5844 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.groklaw.net/article.php?story=20090503215045379&quot;&gt;MS
5845 Word 2007 håndterer ODF dårlig&lt;/a&gt;
5846 &lt;br&gt;Fotnoter laget i MS Office blir merkelige i OpenOffice.org.&lt;/li&gt;
5847
5848 &lt;/ul&gt;
5849 </description>
5850         </item>
5851
5852         <item>
5853                 <title>IDG mener linux i servermarkedet vil vokse med 21% i 2009</title>
5854                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/IDG_mener_linux_i_servermarkedet_vil_vokse_med_21__i_2009.html</link>
5855                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/IDG_mener_linux_i_servermarkedet_vil_vokse_med_21__i_2009.html</guid>
5856                 <pubDate>Thu, 7 May 2009 22:30:00 +0200</pubDate>
5857                 <description>&lt;p&gt;Kom over
5858 &lt;a href=&quot;http://news.cnet.com/8301-13505_3-10216873-16.html&quot;&gt;interessante
5859 tall&lt;/a&gt; fra IDG om utviklingen av linuxservermarkedet.  Fikk meg til
5860 å tenke på antall tjenermaskiner ved Universitetet i Oslo der jeg
5861 jobber til daglig.  En rask opptelling forteller meg at vi har 490
5862 (61%) fysiske unix-tjener (mest linux men også noen solaris) og 196
5863 (25%) windowstjenere, samt 112 (14%) virtuelle unix-tjenere.  Med den
5864 bakgrunnskunnskapen kan jeg godt tro at IDG er inne på noe.&lt;/p&gt;
5865 </description>
5866         </item>
5867
5868         <item>
5869                 <title>Kryptert harddisk - naturligvis</title>
5870                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kryptert_harddisk___naturligvis.html</link>
5871                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kryptert_harddisk___naturligvis.html</guid>
5872                 <pubDate>Sat, 2 May 2009 15:30:00 +0200</pubDate>
5873                 <description>&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.dagensit.no/trender/article1658676.ece&quot;&gt;Dagens
5874 IT melder&lt;/a&gt; at Intel hevder at det er dyrt å miste en datamaskin,
5875 når en tar tap av arbeidstid, fortrolige dokumenter,
5876 personopplysninger og alt annet det innebærer.  Det er ingen tvil om
5877 at det er en kostbar affære å miste sin datamaskin, og det er årsaken
5878 til at jeg har kryptert harddisken på både kontormaskinen og min
5879 bærbare.  Begge inneholder personopplysninger jeg ikke ønsker skal
5880 komme på avveie, den første informasjon relatert til jobben min ved
5881 Universitetet i Oslo, og den andre relatert til blant annet
5882 foreningsarbeide.  Kryptering av diskene gjør at det er lite
5883 sannsynlig at dophoder som kan finne på å rappe maskinene får noe ut
5884 av dem.  Maskinene låses automatisk etter noen minutter uten bruk,
5885 og en reboot vil gjøre at de ber om passord før de vil starte opp.
5886 Jeg bruker Debian på begge maskinene, og installasjonssystemet der
5887 gjør det trivielt å sette opp krypterte disker.  Jeg har LVM på toppen
5888 av krypterte partisjoner, slik at alt av datapartisjoner er kryptert.
5889 Jeg anbefaler alle å kryptere diskene på sine bærbare.  Kostnaden når
5890 det er gjort slik jeg gjør det er minimale, og gevinstene er
5891 betydelige.  En bør dog passe på passordet.  Hvis det går tapt, må
5892 maskinen reinstalleres og alt er tapt.&lt;/p&gt;
5893
5894 &lt;p&gt;Krypteringen vil ikke stoppe kompetente angripere som f.eks. kjøler
5895 ned minnebrikkene før maskinen rebootes med programvare for å hente ut
5896 krypteringsnøklene.  Kostnaden med å forsvare seg mot slike angripere
5897 er for min del høyere enn gevinsten.  Jeg tror oddsene for at
5898 f.eks. etteretningsorganisasjoner har glede av å titte på mine
5899 maskiner er minimale, og ulempene jeg ville oppnå ved å forsøke å
5900 gjøre det vanskeligere for angripere med kompetanse og ressurser er
5901 betydelige.&lt;/p&gt;
5902 </description>
5903         </item>
5904
5905         <item>
5906                 <title>No patch is not better than a useless patch</title>
5907                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/No_patch_is_not_better_than_a_useless_patch.html</link>
5908                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/No_patch_is_not_better_than_a_useless_patch.html</guid>
5909                 <pubDate>Tue, 28 Apr 2009 09:30:00 +0200</pubDate>
5910                 <description>&lt;p&gt;Julien Blache
5911 &lt;a href=&quot;http://blog.technologeek.org/2009/04/12/214&quot;&gt;claim that no
5912 patch is better than a useless patch&lt;/a&gt;.  I completely disagree, as a
5913 patch allow one to discuss a concrete and proposed solution, and also
5914 prove that the issue at hand is important enough for someone to spent
5915 time on fixing it.  No patch do not provide any of these positive
5916 properties.&lt;/p&gt;
5917 </description>
5918         </item>
5919
5920         <item>
5921                 <title>EU-parlamentet raner fellesskapet for musikk</title>
5922                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/EU_parlamentet_raner_fellesskapet_for_musikk.html</link>
5923                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/EU_parlamentet_raner_fellesskapet_for_musikk.html</guid>
5924                 <pubDate>Sun, 26 Apr 2009 08:30:00 +0200</pubDate>
5925                 <description>&lt;p&gt;Slashdot melder at EU-parlamentet har vedtatt
5926 &lt;a href=&quot;http://www.europarl.europa.eu/news/expert/infopress_page/058-54192-111-04-17-909-20090422IPR54191-21-04-2009-2009-false/default_en.htm&quot;&gt;å
5927 øke vernetiden for musikkopptak fra 50 til 70 år&lt;/a&gt;, og dermed rane
5928 fellesskapet for 20 år med musikk som ville vært tilgjengelig uten
5929 bruksbegresninger.  Mon tro hvor mye musikk som vil gå tapt pga. at
5930 ingen tar vare på den (opphavsrettsinnehaver er forsvunnet), mens
5931 ingen andre har lov til å kopiere og distribuere den.  Mon tro hvor
5932 mange musikkstykker som ikke kan brukes uten bruksbegresninger av
5933 folket, som skulle falt i det fri men som i stedet forblir under
5934 rettighetshavers monopol.  Opphavsrettslovgivingen blir mer og mer
5935 urimelig.  Tenke seg til at vernetiden startet i USA med 7 år og
5936 mulighet for forlengelse med 7 år.  Nå er den 95 år der, og en stor
5937 mengde verk blir foreldreløse og umulig å få tak i.  Har ikke lykkes
5938 med å finne ut hvor lang opphavsretten var i utgangspunktet i Norge.
5939 I dag er den 70 år.&lt;/p&gt;
5940
5941 &lt;p&gt;Jeg er glad det finnes &lt;a href=&quot;http://www.jamendo.com/&quot;&gt;så mye
5942 musikk tilgjengelig uten bruksbegresninger&lt;/a&gt; at en kan klare seg
5943 uten musikk med bruksbegresninger.&lt;/p&gt;
5944 </description>
5945         </item>
5946
5947         <item>
5948                 <title>Hvor flyter Microsofts penger?</title>
5949                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_flyter_Microsofts_penger_.html</link>
5950                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_flyter_Microsofts_penger_.html</guid>
5951                 <pubDate>Fri, 24 Apr 2009 11:10:00 +0200</pubDate>
5952                 <description>&lt;p&gt;Dagens nyhet er at omsetningen til Microsoft for første gang er
5953 synkende.  Ikke spesielt uventet med den generelle nedgangen i
5954 økonomien som vi ser verden over.  Det fikk meg dog til å tenke på en
5955 ting fra noen år tilbake.&lt;/p&gt;
5956
5957 &lt;p&gt;Da jeg besøkte en kamerat i Beijing sommeren 2000, ble jeg fortalt
5958 at påstanden til Microsoft om at de brakte inn enorme pengesummer til
5959 USA nok var litt overdrevet, da de fleste inntektene fra lisenssalg
5960 rundt om i verden ble kanalisert inn til skatteparadiset
5961 &lt;a href=&quot;http://en.wikipedia.org/wiki/Cayman_Islands&quot;&gt;Cayman
5962 Island&lt;/a&gt;.  Jeg har aldri lykkes med å få bekreftet dette påstanden,
5963 men tok i dag en titt på hvilke selskaper som eier de norske delene av
5964 Microsoft som jeg kjenner til, dvs.
5965 &lt;a href=&quot;http://www.proff.no/proff/search/companyRoles.c?freeText=microsoft&amp;bc=0&amp;c=Z001YP4Y&amp;org=957485030&quot;&gt;Microsoft
5966 Norge AS&lt;/a&gt; og
5967 &lt;a href=&quot;http://www.proff.no/proff/search/companyRoles.c?freeText=fast&amp;bc=348&amp;c=Z0HR5KDT&amp;org=979158831&quot;&gt;FAST,
5968 A Microsoft Subsidiary&lt;/a&gt; (tidligere FAST Search &amp; Transfer ASA).&lt;/p&gt;
5969
5970 &lt;p&gt;Førstnevnte er eid av &quot;Microsoft International Holdings Spain
5971 S.R.L.&quot;, mens sistnevnte i følge Wikipedia nå eies av
5972 Microsoft-underselskapet &quot;MACS Holdings Limited&quot;.  Jeg har ikke klart
5973 å finne mer informasjon om noen av disse.  Mon tro om noen av dem
5974 sender pengene til Cayman Island?  Finner det jeg tror er
5975 &lt;a href=&quot;http://www.informacion-empresas.com/Empresa_MICROSOFT-INTERNATIONAL-HOLDINGS-SPAIN.html&quot;&gt;informasjon
5976 om spaniaselskapet på spansk&lt;/a&gt;, men jeg kan ikke lese spansk. :(&lt;/p&gt;
5977 </description>
5978         </item>
5979
5980         <item>
5981                 <title>Hvorfor jeg ikke bruker eFaktura</title>
5982                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_jeg_ikke_bruker_eFaktura.html</link>
5983                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_jeg_ikke_bruker_eFaktura.html</guid>
5984                 <pubDate>Thu, 23 Apr 2009 23:00:00 +0200</pubDate>
5985                 <description>&lt;p&gt;Telenors annonsering om å kreve 35 kroner i gebyr fra alle som
5986 ønsker papirfaktura har satt sinnene i kok, og pressedekningen så
5987 langt snakker om at eldre og folk som ikke behersker data vil få en
5988 urimelig ekstrakostnad.  Jeg tror ikke jeg passer inn i noen av de
5989 kategoriene, men velger å holde meg unna eFaktura - som er det
5990 Telenor ønsker å få folk over på - pga. systemets egenskaper.&lt;/p&gt;
5991
5992 &lt;p&gt;Slik jeg har sett eFaktura til forbrukere så langt, så sender
5993 selger en elektronisk beskjed til kundens bank, som legger ut
5994 informasjon om fakturaen i nettbanken for godkjenning.  Personlig
5995 ville jeg sett det som mer naturlig at det gikk en elektronisk beskjed
5996 fra selger til kunde, dvs meg, og at jeg så kunne bruke den videre
5997 mot banken eller andre hvis jeg ønsket dette.  Mine innkjøp og
5998 regninger er jo en sak mellom meg og mine leverandører, ikke en sak
5999 mellom min bank og mine leverandører.  Kun hvis jeg ønsker å betale
6000 fakturaen skal banken involveres.  En faktura bør jo inn i
6001 regnskapet, og jeg ønsker mulighet til å legge det inn der.  Når
6002 fakturaen sendes til banken i stedet for meg, blir det vanskeligere.
6003 Hele eFaktura-modellen virker på meg som en umyndiggjøring av meg
6004 som kunde.&lt;/p&gt;
6005
6006 &lt;p&gt;I tillegg har jeg ikke vært i stand til å finne
6007 eFaktura-formatets spesifikasjon, og det ser ut til at utsending av
6008 slike krever dyre avtaler med bankene for å få lov til å sende ut
6009 eFaktura til kunder.  Jeg ser vel helst at fakturering på
6010 elektroniske formater kan gjøres f.eks. via epost eller HTTP uten å
6011 måtte betale mellommenn for retten til å lever ut en faktura, og
6012 liker rett og slett ikke dagens faktureringsmodeller.&lt;/p&gt;
6013 </description>
6014         </item>
6015
6016         <item>
6017                 <title>Nasjonalbiblioteket legger ut bøker på web</title>
6018                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Nasjonalbiblioteket_legger_ut_b_ker_p__web.html</link>
6019                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Nasjonalbiblioteket_legger_ut_b_ker_p__web.html</guid>
6020                 <pubDate>Thu, 23 Apr 2009 19:40:00 +0200</pubDate>
6021                 <description>&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/kul_und/litteratur/article3042382.ece&quot;&gt;Aftenposten
6022 melder&lt;/a&gt; at
6023 &lt;a href=&quot;http://www.nb.no/aktuelt/50_000_norske_boeker_gratis_tilgjengelig_paa_nett_helt_lovlig&quot;&gt;nasjonalbiblioteket
6024 og Kopinor har gjort en avtale&lt;/a&gt; som gjør at eldre bøker kan gjøres
6025 digitalt tilgjengelig fra nasjonalbiblioteket mot at Kopinor får 56
6026 øre for hver side som legges ut.  Utvalget er litt merkelig: 1790-,
6027 1890- og 1990-tallet.  Jeg synes det er absurd hvis det er slik at
6028 Kopinor skal ha betalt for utlegging av bøker som ikke lenger er
6029 beskyttet av opphavsretten.  Jeg antar her at det er mer enn 90 år
6030 siden forfatterne av bøker som ble publisert 1790-1799 døde, slik at
6031 disse bøkene er falt i det fri og enhver kan kopiere så mye de vil fra
6032 dem uten å bryte opphavsrettsloven.  Bruk av slike verk har ikke
6033 Kopinor noe med å gjøre.  Jeg håper jeg har misforstått.
6034 &lt;a href=&quot;http://www.nb.no/aktuelt/no_er_vi_i_gang_med_aa_digitalisere_samlingane_vaare_og_formidle_digitalt&quot;&gt;En
6035 melding fra nasjonalbiblioteket i 2007&lt;/a&gt; tyder på at tekster i det
6036 fri ikke trenger avtale med Kopinor.&lt;/p&gt;
6037
6038 &lt;p&gt;Et annet problem er at bøkene kun legges ut som bildefiler, noe som
6039 vil gjøre at søketjenester ikke vil finne disse bøkene når en søker
6040 etter fragmenter i teksten.  En risikerer dermed at de blir liggende
6041 på en slik måte at folk som bruker Google ikke finner dem.&lt;/p&gt;
6042
6043 &lt;p&gt;Da skulle jeg heller sett at nasjonalbiblioteket gjorde alvor av
6044 sin aprilspøk, og la ut bøkene som faller i det fri
6045 fortløpende.&lt;/p&gt;
6046
6047 </description>
6048         </item>
6049
6050         <item>
6051                 <title>Fildeling er lovlig - ulovlig fildeling er ulovlig</title>
6052                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fildeling_er_lovlig___ulovlig_fildeling_er_ulovlig.html</link>
6053                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fildeling_er_lovlig___ulovlig_fildeling_er_ulovlig.html</guid>
6054                 <pubDate>Fri, 17 Apr 2009 20:00:00 +0200</pubDate>
6055                 <description>&lt;p&gt;Jeg hadde glede av å overvære FADs lansering av
6056 &lt;a href=&quot;http://www.deltemeninger.no/&quot;&gt;Debattsentralen
6057 deltemeninger.no&lt;/a&gt; under Go Open 2009, og må si jeg ble skuffet over
6058 en kommentar fra podiet om ulovlig fildeling.  Fikk ikke med meg hvem
6059 som holdt innlegget, men det startet med å snakke om ulovlig fildeling
6060 og gikk så over til å snakke om fildeling som om fildeling i seg er
6061 ulovlig.  Intet er lengre fra sannheten.  Fildeling er en nyttig
6062 teknologi som benyttes av NRK, Debian, Ubuntu, NUUG og andre for
6063 distribusjon av filer.  Det er ingenting med denne fildelingen som
6064 gjør den ulovlig.  Fildeling er i seg selv en fullt ut lovlig
6065 teknologisk anvendelse.  Noe fildeling er ulovlig, og noe er lovlig.
6066 De som tror at fildeling er ulovlig har misforstått grovt.  Hvorvidt
6067 den er ulovlig kommer jo an på hvem som har opphavsretten til filene
6068 som deles og hvilke bruksbegrensninger som gjelder for filene.  En
6069 rekke filer er lagt ut av rettighetsinnehaver for deling på Internet,
6070 og fildeling av slike filer er fullt ut lovlig.&lt;/p&gt;
6071 </description>
6072         </item>
6073
6074         <item>
6075                 <title>Reprap-bygging i påsken</title>
6076                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Reprap_bygging_i_p_sken.html</link>
6077                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Reprap_bygging_i_p_sken.html</guid>
6078                 <pubDate>Sun, 12 Apr 2009 10:00:00 +0200</pubDate>
6079                 <description>&lt;p&gt;Vi har brukt påsken til å bygge Reprap, i håp om å ha den operativ
6080 til &lt;a href=&quot;http://www.goopen.no/&quot;&gt;Go Open 2009&lt;/a&gt; uka etter påske.
6081 Da første test med motorkjøring avslørte at motorvibrasjonene fikk
6082 skruer og muttere til å løsne, så var første punkt på programmet å
6083 skru til alle skruer slik at det ble mindre sjanse for slikt.  Det er
6084 nå nesten komplett (X-aksen gjenstår, men der må det justeres litt på
6085 montering i tillegg).  Må også lime Z-aksebandet.  Har skaffet Loctite
6086 Super Attak Flex Gel elastisk superlim som jeg håper vil fungere til
6087 dette formålet.  I prosessen har jeg blitt bitt av den sprø plasten
6088 noen ganger.  Har knekket/sprukket 3 plastbiter så langt.  Håper jeg
6089 får skrevet ut nye før skriveren bryter sammen pga. dette. :)&lt;/p&gt;
6090
6091 &lt;p&gt;I prosessen har jeg oppdaget en svakhet med Z-aksen, og funnet en måte
6092 å jobbe meg rundt det.  Etter tegningen, skal tannhjulene på Z-aksene
6093 være tett omslynget av et par stjernehjul som holder båndet mellom
6094 alle Z-aksene på plass.  Problemet er at båndet er 6mm, mens alle
6095 plastdelene er 5mm brede.  Det betyr at et 6mm band skal inn i et 5mm
6096 spor, noe som ikke passer spesielt godt.  Jeg har løst dette ved å
6097 legge en 1mm skive mellom tannhjulene og stjernehjulene over
6098 tannhjulet, slik at det blir plass til båndet.&lt;/p&gt;
6099
6100 &lt;p&gt;Skrivehodet er har vi så vidt startet på.  Mari har oppdaget at
6101 hullene i baseplaten er for grunn, slik at skruen som skal inn i disse
6102 hullene ikke får plass.  Har avtalt å låne en Dremel for å frese unna
6103 litt plast for å løse dette problemet.  Da vi begynte å se på
6104 skrivehodet, oppdaget vi et alvorlig problem.  Det varmesikre
6105 sparkelen som skal brukes til å holde varmetråden på plass er stivnet.
6106 Var ikke klar over at dette er ferskvare, men
6107 &lt;a href=&quot;http://forums.reprap.org/read.php?70,16250&quot;&gt;en
6108 forumposting&lt;/a&gt; viser at dette er et kjent problem.  Det var ikke
6109 helt enkelt å finne ut hva &quot;Fire cement&quot; heter på norsk.  Mange
6110 Google-søk senere var jeg fortsatt like blank.  Hadde funnet flere
6111 alternativer som kunne fungere, som eksosmonteringspasta,
6112 brannfugemasse, klebemørtel for pipe, ildmørtel og ildfast sparkel,
6113 men ingen av disse så ut til å være helt riktige for dette bruket.
6114 Fire cement håndterer temperaturer opp til 1200 grader celsius, og
6115 krever ikke utblanding i vann.  Konsulterte,
6116 &lt;a href=&quot;http://robot.hiof.no/node/5&quot;&gt;våre
6117 venner ved Høgskolen i Halden&lt;/a&gt;, og det viste seg at de hadde hatt samme
6118 problem.  De hadde besøkt en peisbutikk og kjøpt ildfast sparkel.  Jeg
6119 sjekket med Maxbo, og de hadde noe slikt som het ovnskitt, og det ser
6120 ut til å være det norske navnet på det jeg er ute etter.  Dro så innom
6121 Clas Olsson (som er nærmere meg enn Maxbo), og kjøpte
6122 &lt;a href=&quot;http://www.unipak.dk/UK/stovex.html&quot;&gt;Stovex&lt;/a&gt; ovnskitt, og
6123 er nå klar til å lage varmeelement til skrivehodet.
6124 Like før jeg dro ut for å kjøpe ovnskitt, fant jeg en
6125 &lt;a href=&quot;http://blog.reprap.org/2009/04/by-your-powers-combined-i-am-kapton.html&quot;&gt;reprap-blogpost&lt;/a&gt;
6126 som fortalte om et bedre vidundermiddel for å lage varmeelement,
6127 Kapton tape, men dette hadde de ikke på Clas Olsson, så det får bli
6128 til neste gang.  En reprap-variant ved navn
6129 &lt;a href=&quot;http://wiki.makerbot.com/plastruder-mk3&quot;&gt;Plastruder MK3&lt;/a&gt;
6130 kommer til å bruke denne plasttypen som håndterer temperaturer mellom
6131 -100 og +400 grader og brukes av astronautene for å tette drakten.&lt;/p&gt;
6132 </description>
6133         </item>
6134
6135         <item>
6136                 <title>Fransk idiotlovforslag hinker gjennom parlamentet</title>
6137                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fransk_idiotlovforslag_hinker_gjennom_parlamentet.html</link>
6138                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fransk_idiotlovforslag_hinker_gjennom_parlamentet.html</guid>
6139                 <pubDate>Fri, 10 Apr 2009 00:10:00 +0200</pubDate>
6140                 <description>&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.dagbladet.no/2009/04/09/kultur/musikk/fildeling/tekno/5689356/&quot;&gt;Dagbladet
6141 melder at det franske idiotforslaget om å kutte Internet-forbindelsen
6142 til alle som blir anklaget for å ha brutt opphavsretten 3 ganger&lt;/a&gt;
6143 ble nedstemt i dag med 21 mot 15 stemmer.  Vinklingen i Dagbladet er
6144 litt merkelig når en vet at det samme forslaget ble vedtatt i
6145 parlamentets andre kammer med 12 mot 4 stemmer, etter at det
6146 &lt;a href=&quot;http://opendotdotdot.blogspot.com/2009/04/hadopi-law-passed-by-12-votes-to-4.html&quot;&gt;overraskende
6147 ble foreslått å ta saken opp til votering 22:45 sist torsdag&lt;/a&gt;,
6148 etter sigende i strid med vanlige rutiner i det franske parlamentet.&lt;/p&gt;
6149
6150 &lt;p&gt;Det hele blir ennå mer komisk når et vet at
6151 &lt;a href=&quot;http://www.zeropaid.com/news/10034/political_hypocrisy_french_president_sued_for_copyright_infringement/&quot;&gt;presidentens
6152 parti er blitt anklaget for å ha brutt opphavsretten&lt;/a&gt;.  Mon tro om
6153 partet skal miste internet-forbindelsen hvis de får 2 anklager til
6154 rettet mot seg.&lt;/p&gt;
6155 </description>
6156         </item>
6157
6158         <item>
6159                 <title>Recording video from cron using VLC</title>
6160                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Recording_video_from_cron_using_VLC.html</link>
6161                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Recording_video_from_cron_using_VLC.html</guid>
6162                 <pubDate>Sun, 5 Apr 2009 10:00:00 +0200</pubDate>
6163                 <description>&lt;p&gt;One think I have wanted to figure out for a along time is how to
6164 run vlc from cron to do recording of video streams on the net.  The
6165 task is trivial with mplayer, but I do not really trust the security
6166 of mplayer (it crashes too often on strange input), and thus prefer
6167 vlc.  I finally found a way to do it today.  I spent an hour or so
6168 searching the web for recipes and reading the documentation.  The
6169 hardest part was to get rid of the GUI window, but after finding the
6170 dummy interface, the command line finally presented itself:&lt;/p&gt;
6171
6172 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;URL=http://www.ping.uio.no/video/rms-oslo_2009.ogg
6173 SAVEFILE=rms.ogg
6174 DISPLAY= vlc -q $URL \
6175   --sout=&quot;#duplicate{dst=std{access=file,url=&#39;$SAVEFILE&#39;},dst=nodisplay}&quot; \
6176   --intf=dummy&lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
6177
6178 &lt;p&gt;The command stream the URL and store it in the SAVEFILE by
6179 duplicating the output stream to &quot;nodisplay&quot; and the file, using the
6180 dummy interface.  The dummy interface and the nodisplay output make
6181 sure no X interface is needed.&lt;/p&gt;
6182
6183 &lt;p&gt;The cron job then need to start this job with the appropriate URL
6184 and file name to save, sleep for the duration wanted, and then kill
6185 the vlc process with SIGTERM.  Here is a complete script
6186 &lt;tt&gt;vlc-record&lt;/tt&gt; to use from &lt;tt&gt;at&lt;/tt&gt; or &lt;tt&gt;cron&lt;/tt&gt;:&lt;/p&gt;
6187
6188 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;#!/bin/sh
6189 set -e
6190 URL=&quot;$1&quot;
6191 SAVEFILE=&quot;$2&quot;
6192 DURATION=&quot;$3&quot;
6193 DISPLAY= vlc -q &quot;$URL&quot; \
6194   --sout=&quot;#duplicate{dst=std{access=file,url=&#39;$SAVEFILE&#39;},dst=nodisplay}&quot; \
6195   --intf=dummy &lt; /dev/null &gt; /dev/null 2&gt;&amp;1 &amp;
6196 pid=$!
6197 sleep $DURATION
6198 kill $pid
6199 wait $pid&lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
6200 </description>
6201         </item>
6202
6203         <item>
6204                 <title>Standardize on protocols and formats, not vendors and applications</title>
6205                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standardize_on_protocols_and_formats__not_vendors_and_applications.html</link>
6206                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standardize_on_protocols_and_formats__not_vendors_and_applications.html</guid>
6207                 <pubDate>Mon, 30 Mar 2009 11:50:00 +0200</pubDate>
6208                 <description>&lt;p&gt;Where I work at the University of Oslo, one decision stand out as a
6209 very good one to form a long lived computer infrastructure.  It is the
6210 simple one, lost by many in todays computer industry: Standardize on
6211 open network protocols and open exchange/storage formats, not applications.
6212 Applications come and go, while protocols and files tend to stay, and
6213 thus one want to make it easy to change application and vendor, while
6214 avoiding conversion costs and locking users to a specific platform or
6215 application.&lt;/p&gt;
6216
6217 &lt;p&gt;This approach make it possible to replace the client applications
6218 independently of the server applications.  One can even allow users to
6219 use several different applications as long as they handle the selected
6220 protocol and format.  In the normal case, only one client application
6221 is recommended and users only get help if they choose to use this
6222 application, but those that want to deviate from the easy path are not
6223 blocked from doing so.&lt;/p&gt;
6224
6225 &lt;p&gt;It also allow us to replace the server side without forcing the
6226 users to replace their applications, and thus allow us to select the
6227 best server implementation at any moment, when scale and resouce
6228 requirements change.&lt;/p&gt;
6229
6230 &lt;p&gt;I strongly recommend standardizing - on open network protocols and
6231 open formats, but I would never recommend standardizing on a single
6232 application that do not use open network protocol or open formats.&lt;/p&gt;
6233 </description>
6234         </item>
6235
6236         <item>
6237                 <title>Returning from Skolelinux developer gathering</title>
6238                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Returning_from_Skolelinux_developer_gathering.html</link>
6239                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Returning_from_Skolelinux_developer_gathering.html</guid>
6240                 <pubDate>Sun, 29 Mar 2009 21:00:00 +0200</pubDate>
6241                 <description>&lt;p&gt;I&#39;m sitting on the train going home from this weekends Debian
6242 Edu/Skolelinux development gathering.  I got a bit done tuning the
6243 desktop, and looked into the dynamic service location protocol
6244 implementation avahi.  It look like it could be useful for us.  Almost
6245 30 people participated, and I believe it was a great environment to
6246 get to know the Skolelinux system.  Walter Bender, involved in the
6247 development of the Sugar educational platform, presented his stuff and
6248 also helped me improve my OLPC installation.  He also showed me that
6249 his Turtle Art application can be used in standalone mode, and we
6250 agreed that I would help getting it packaged for Debian.  As a
6251 standalone application it would be great for Debian Edu.  We also
6252 tried to get the video conferencing working with two OLPCs, but that
6253 proved to be too hard for us.  The application seem to need more work
6254 before it is ready for me.  I look forward to getting home and relax
6255 now. :)&lt;/p&gt;
6256 </description>
6257         </item>
6258
6259         <item>
6260                 <title>Time for new  LDAP schemas replacing RFC 2307?</title>
6261                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Time_for_new__LDAP_schemas_replacing_RFC_2307_.html</link>
6262                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Time_for_new__LDAP_schemas_replacing_RFC_2307_.html</guid>
6263                 <pubDate>Sun, 29 Mar 2009 20:30:00 +0200</pubDate>
6264                 <description>&lt;p&gt;The state of standardized LDAP schemas on Linux is far from
6265 optimal.  There is RFC 2307 documenting one way to store NIS maps in
6266 LDAP, and a modified version of this normally called RFC 2307bis, with
6267 some modifications to be compatible with Active Directory.  The RFC
6268 specification handle the content of a lot of system databases, but do
6269 not handle DNS zones and DHCP configuration.&lt;/p&gt;
6270
6271 &lt;p&gt;In &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Debian Edu/Skolelinux&lt;/a&gt;,
6272 we would like to store information about users, SMB clients/hosts,
6273 filegroups, netgroups (users and hosts), DHCP and DNS configuration,
6274 and LTSP configuration in LDAP.  These objects have a lot in common,
6275 but with the current LDAP schemas it is not possible to have one
6276 object per entity.  For example, one need to have at least three LDAP
6277 objects for a given computer, one with the SMB related stuff, one with
6278 DNS information and another with DHCP information.  The schemas
6279 provided for DNS and DHCP are impossible to combine into one LDAP
6280 object.  In addition, it is impossible to implement quick queries for
6281 netgroup membership, because of the way NIS triples are implemented.
6282 It just do not scale.  I believe it is time for a few RFC
6283 specifications to cleam up this mess.&lt;/p&gt;
6284
6285 &lt;p&gt;I would like to have one LDAP object representing each computer in
6286 the network, and this object can then keep the SMB (ie host key), DHCP
6287 (mac address/name) and DNS (name/IP address) settings in one place.
6288 It need to be efficently stored to make sure it scale well.&lt;/p&gt;
6289
6290 &lt;p&gt;I would also like to have a quick way to map from a user or
6291 computer and to the net group this user or computer is a member.&lt;/p&gt;
6292
6293 &lt;p&gt;Active Directory have done a better job than unix heads like myself
6294 in this regard, and the unix side need to catch up.  Time to start a
6295 new IETF work group?&lt;/p&gt;
6296 </description>
6297         </item>
6298
6299         <item>
6300                 <title>Hva er egentlig en åpen standard?</title>
6301                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_er_egentlig_en__pen_standard_.html</link>
6302                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_er_egentlig_en__pen_standard_.html</guid>
6303                 <pubDate>Sat, 28 Mar 2009 10:50:00 +0100</pubDate>
6304                 <description>&lt;p&gt;Jeg møter alle slags interessante mennesker på min vei, og et møte
6305 jeg lærte mye av var å treffe på en svært kompetent IT-fyr som
6306 benektet ting jeg anser som åpenbart og selvfølgelig når det gjelder
6307 standarder.  Det var interessant, da det fikk meg til å tenke litt
6308 nøyere på hvilke mekanismer som ligger til grunn for at noe oppfattes
6309 som en standard.  Det hele startet med arbeid rundt integrering av NSS
6310 LDAP mot Active Directory, og problemer som oppstår pga. at Active
6311 Directory ikke følger LDAP-spesifikasjonen som dokumentert i RFCer fra
6312 IETF (konkret, AD returnerer kun et subset av attributter hvis det er
6313 mer enn 1500 atributter av en gitt type i et LDAP-objekt, og en må be
6314 om resten i bolker av 1500).  Jeg hevdet måten dette ble gjort på brøt
6315 med LDAP-spesifikasjonen, og henviste til hvor i LDAP-spesifikasjonen
6316 fra IETF det sto at oppførselen til AD ikke fulgte
6317 LDAP-spesifikasjonen.  AD-spesialisten overrasket meg da ved å
6318 fortelle at IETF var ikke de som definerte LDAP-spesifikasjonen, og at
6319 Active Directory ikke brøt den virkelige LDAP-spesifikasjonen som han
6320 mente lå til grunn.  Jeg ble spesielt overrasket over denne
6321 tilnærmingen til problemstillingen, da til og med Microsoft så vidt
6322 jeg kan se anerkjenner IETF som organisasjonen som definerer
6323 LDAP-spesifikasjonen.  Jeg fikk aldri spurt hvem han mente sto bak den
6324 egentlige LDAP-spesifikasjonen, da det var irrelevant for problemet vi
6325 måtte løse (få Linux og AD til å fungere sammen).  Dette møtet
6326 fortalte meg uansett at det ikke er gitt at alle aktører er enige om
6327 hva en standard er, og hva som er kilden til en gitt standard.  Det er
6328 vanskelig å enes om felles standarder før en først enes om hvem som
6329 bestemmer hva en gitt standard innebærer.&lt;/p&gt;
6330
6331 &lt;p&gt;Hva er så en standard?  I sin abstrakte form er det noe å samles
6332 om.  På engelsk er en av betydningene fane brukt i krig, du vet, den
6333 type fane en samlet seg rundt på kamplassen i riddertiden.  En
6334 standard definerer altså et felleskap, noen som har noe felles.  Det
6335 er naturligvis mange måter å utgjøre et felleskap på.  En kan
6336 f.eks. enes om å gjøre alt slik som Ole gjør det, og dermed si at Oles
6337 oppførsel er standard.  Hver gang Ole endrer oppførsel endrer også
6338 standarden seg uten noe mer organisering og prosedyre.  En variant av
6339 dette er å gjøre slik som Ole har gjort det i stedet for slik Ole til
6340 enhver til gjør noe.  Dette er ofte litt enklere å forholde seg til,
6341 da en slipper å sjekke med Ole hver gang for å vite hvordan ting skal
6342 gjøres nå, men hvis det Ole gjorde noe dumt den gang en bestemte seg
6343 for å følge Ole, så er det vanskeligere å få endret oppførsel for å
6344 unngå dette dumme.&lt;/p&gt;
6345
6346 &lt;p&gt;En kan også ta det et skritt videre, og istedet for å basere seg på
6347 enkeltpersoners oppførsel sette seg ned og bli enige om hvordan en
6348 skal gjøre ting, dvs. lage et felleskap basert på konsensus.  Dette
6349 tar naturligvis litt mer tid (en må diskutere ting i forkant før en
6350 kan sette igang), men det kan bidra til at den oppførselen en
6351 planlegger å benytte seg av er mer gjennomtenkt.  Det ender også
6352 typisk opp med en beskrivelse av ønsket oppførsel som flere kan forstå
6353 - da flere har vært involvert i å utarbeide beskrivelsen.&lt;/p&gt;
6354
6355 &lt;p&gt;Dette er dessverre ikke alt som trengs for å forstå hva en åpen
6356 standard er for noe.  Der alle kan se på hvordan folk oppfører seg, og
6357 dermed har valget om de vil oppføre seg likt eller ikke, så er det
6358 endel juridiske faktorer som gjør det hele mer komplisert -
6359 opphavsretten og patentlovgivningen for å være helt konkret.  For å gi
6360 et eksempel. Hvis noen blir enige om å alltid plystre en bestemt
6361 melodi når de møtes, for å identifisere hverandre, så kan
6362 opphavsretten brukes til å styre hvem som får lov til å gjøre dette.
6363 De har standardisert hvordan de kjenner igjen alle som følger denne
6364 standarden, men ikke alle har nødvendigvis lov til å følge den.
6365 Musikk er opphavsrettsbeskyttet, og fremføring av musikk i
6366 offentligheten er opphavsmannens enerett (dvs. et monopol).  Det vil i
6367 sin ytterste konsekvens si at alle som skal plystre en
6368 opphavsrettsbeskyttet melodi i det offentlige rom må ha godkjenning
6369 fra opphavsmannen.  Har en ikke dette, så bryter en loven og kan
6370 straffes.  Det er dermed mulig for opphavsmannen å kontrollere hvem
6371 som får lov til å benytte seg av denne standarden.  En annen variant
6372 er hvis en standard er dokumentert, så er dokumentet som definerer
6373 standarden (spesifikasjonen) beskyttet av opphavsretten, og det er
6374 dermed mulig for rettighetsinnehaver å begrense tilgang til
6375 spesifikasjonen, og slik styre hvem som kan ta i bruk standarden på
6376 den måten.&lt;/p&gt;
6377
6378 &lt;p&gt;Der opphavsretten innvilger et monopol på kunstneriske uttrykk med
6379 verkshøyde, innvilger patentlovgivningen monopol på ideer.  Hvis en
6380 slik patentert idé (fortrinnsvis uttrykt i en teknisk innretning, men
6381 det er kompliserende faktorer som gjør at det ikke er et krav) trengs
6382 for å ta i bruk en standard, så vil den som innehar patent kunne styre
6383 hvem som får ta i bruk standarden.  Det er dermed ikke gitt at alle
6384 kan delta i et standard-felleskap, og hvis de kan delta, så er det
6385 ikke sikkert at det er på like vilkår.  F.eks. kan rettighetsinnehaver
6386 sette vilkår som gjør at noen faller utenfor, det være seg av
6387 finansielle, avtalemessige eller prinsipielle årsaker.  Vanlige slike
6388 vilkår er &quot;må betale litt for hver kunde/bruker&quot; som utelukker de som
6389 gir bort en løsning gratis og &quot;må gi fra seg retten til å håndheve
6390 sine egne patentrettigheter ovenfor rettighetshaver&quot; som utelukker
6391 alle som ønsker å beholde den muligheten.&lt;/p&gt;
6392
6393 &lt;p&gt;En åpen standard innebærer for meg at alle kan få innsikt i en
6394 komplett beskrivelse av oppførsel som standarden skal dekke, og at
6395 ingen kan nektes å benytte seg av standarden.  Noen mener at det
6396 holder at alle med tilstrekkelig finansiering kan få tilgang til
6397 spesifikasjonen og at en kun har finansielle krav til bruk.
6398 Pga. denne konflikten har et nytt begrep spredt seg de siste årene,
6399 nemlig fri og åpen standard, der en har gjort det klart at alle må ha
6400 komplett og lik tilgang til spesifikasjoner og retten til å gjøre bruk
6401 av en standard for at en standard skal kunne kalles fri og åpen.&lt;/p&gt;
6402 </description>
6403         </item>
6404
6405         <item>
6406                 <title>Første reprap-integreringsforsøk - Z-aksen beveger seg</title>
6407                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_reprap_integreringsfors_k___Z_aksen_beveger_seg.html</link>
6408                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_reprap_integreringsfors_k___Z_aksen_beveger_seg.html</guid>
6409                 <pubDate>Thu, 19 Mar 2009 22:15:00 +0100</pubDate>
6410                 <description>&lt;p&gt;I går tok jeg mot til meg, og løste problemet med
6411 z-aksen ved å borre i delen som manglet feste mot tannjulet som
6412 skal drive z-aksereimen.  Dermed var det klart for å montere
6413 z-akse-akslingen på motoren og komme et steg videre med
6414 reprap-monteringen.  Prøvekjørte den i dag med
6415 testprogrammet til stepmotoren, og kunne glad konstatere at det hele
6416 fungerte.  I hvert fall når stepmotoren ikke forsøkte
6417 å snurre for raskt rundt.  Ved høy hastighet roterte
6418 ikke akslingen i det hele tatt.  Motoren ble bare stående
6419 å vibrere.  Usikker på hvorfor, men antar motoren ikke
6420 har nok kraft til å få hele akslingen til å
6421 rotere så raskt.  Denne øvelsen avslørte dog et
6422 annet problem med monteringen så langt.  Under testingen
6423 begynte skruer og muttere å ry ned fra ulike deler av
6424 reprap-konstruksjonen.  Jeg har ikke skrudd alt hard nok sammen til
6425 å tåle slike vibrasjoner.  Tror en 5-6 skruver og/eller
6426 muttere løsnet.  Brukte ganske lang tid på å
6427 finne ut hvor det manglet deler og skru ting sammen igjen.  Antar alt
6428 må strammes skikkelig til før første
6429 utskrift.&lt;/p&gt;
6430
6431 &lt;p&gt;Neste steg er å få laget z-aksebåndet.  Der trenger jeg
6432 egnet lim og en konstruksjon for å klemme bandet sammen under
6433 limingen, som
6434 &lt;a href=&quot;http://reprap.org/bin/view/Main/AssemblingDarwinMachinery#Z_belt&quot;&gt;beskrevet
6435 på reprap-wikien&lt;/a&gt;.  Er blitt tipset om svart superlim som er
6436 elastisk også etter at det tørket, og dro ned til Small Size
6437 Hobbyland på Lilletorget som skulle ha slikt, men da jeg var innom
6438 fikk jeg høre at de ikke lenger hadde slikt lim.  Må finne ut
6439 hvor i Oslo jeg kan skaffe slikt.  Kanskje Panduro har?  Vet ikke hva
6440 limet egentlig heter, så det er vanskelig å søke på nett.&lt;/p&gt;
6441 </description>
6442         </item>
6443
6444         <item>
6445                 <title>Avisene i endring</title>
6446                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Avisene_i_endring.html</link>
6447                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Avisene_i_endring.html</guid>
6448                 <pubDate>Sun, 15 Mar 2009 22:15:00 +0100</pubDate>
6449                 <description>&lt;p&gt;Jeg kom over bloggposten
6450 &quot;&lt;a href=&quot;http://www.shirky.com/weblog/2009/03/newspapers-and-thinking-the-unthinkable/&quot;&gt;Newspapers
6451 and Thinking the Unthinkable&lt;/a&gt;&quot; som jeg synes forklarer godt hva som
6452 skjer med aviser, og fikk meg til å tenke litt rundt andre utdøende
6453 forretningsmodeller basert på å løse problemer som ikke lenger
6454 eksisterer.  Det blir spennende å se hva vi ender opp med.&lt;/p&gt;
6455 </description>
6456         </item>
6457
6458         <item>
6459                 <title>Testing av reprap-elektronikken igang</title>
6460                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Testing_av_reprap_elektronikken_igang.html</link>
6461                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Testing_av_reprap_elektronikken_igang.html</guid>
6462                 <pubDate>Thu, 12 Mar 2009 16:00:00 +0100</pubDate>
6463                 <description>&lt;p&gt;Lenge siden det var en oppdatering av status for min 3D-skriver og
6464 i mellomtiden har det skjedd en god del.  Reprap-en er nesten ferdig
6465 montert, og elektronikken er også nesten ferdig loddet.  Det ser ut
6466 til at bits-from-bytes sitt byggesett versjon 2.01 hadde noen småfeil,
6467 der en del manglet og en annen hadde suboptimalt design.  Jeg løser
6468 antagelig det ene problemet med å borre noen ekstra hull til skruver i
6469 en plastdelen som trenger å festes.  Det andre problemet håper jeg å
6470 få hjelp fra Audun Vaaler ved Høgskolen i Østfold til å løse.
6471 Høgskolen er igang med å bygge en tilsvarende reprap i versjon 2.0, og
6472 er kommet litt lenger enn meg.  De kan forhåpentligvis skrive ut den
6473 delen jeg mangler på denne.&lt;/p&gt;
6474
6475 &lt;p&gt;Når det gjelder elektronikken, så er mye allerede loddet sammen av
6476 min venn Anders Rosnes, som har mer peiling på elektronikk og lodding
6477 enn meg.  Jeg fikk i dag testet
6478 &lt;a href=&quot;http://reprap.org/bin/view/Main/Stepper_Motor_Driver_1_1&quot;&gt;stepper
6479 motordriveren (v1.1)&lt;/a&gt;, og det fungerte.  Jeg møtte et lite problem
6480 med strømforsyningen, en standard ATX-strømforsyning som nektet å
6481 fungere før jeg hadde satt en ledning mellom GRD og PS_ON som
6482 beskrevet på
6483 &lt;a href=&quot;http://dev.www.reprap.org/bin/view/Main/PCPowerSupply&quot;&gt;reprap-sidene
6484 om PC-strømforsyninger&lt;/a&gt;.  Jeg møtte også et annet problem med
6485 Arduino-programvaren.  Versjon 0013 fungerer visst ikke på
6486 Debian/Etch.  Den kompilerte binæren ble på 0 bytes.  En side jeg fant
6487 vha. et Google-søk
6488 &lt;a href=&quot;http://www.arduino.cc/cgi-bin/yabb2/YaBB.pl?num=1234153046/5&quot;&gt;tipset
6489 meg&lt;/A&gt; om at en nedgradering
6490 til &lt;a href=&quot;http://arduino.googlecode.com/files/arduino-0012-linux.tgz&quot;&gt;versjon
6491 0012&lt;/a&gt; kunne løse problemet, og endelig ser jeg motorakslingen
6492 snurre.  Nå er det å koble sammen mekanikk og elektronikk for å se om
6493 reprap-en kvikner til.&lt;/p&gt;
6494 </description>
6495         </item>
6496
6497         <item>
6498                 <title>Frikanalen og jul i studentrådet</title>
6499                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_og_jul_i_studentr_det.html</link>
6500                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_og_jul_i_studentr_det.html</guid>
6501                 <pubDate>Wed, 11 Mar 2009 23:40:00 +0100</pubDate>
6502                 <description>&lt;p&gt;I går
6503 &lt;a href=&quot;http://lists.nuug.no/pipermail/interesserte/2009-March/000387.html&quot;&gt;lanserte&lt;/a&gt;
6504 NUUGs videogruppe
6505 &lt;a href=&quot;http://www.frikanalen.no&quot;&gt;Frikanalen&lt;/a&gt; med
6506 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi&quot;&gt;åpne
6507 standarder&lt;/a&gt;, og resultatet av noen intense uker med arbeide kunne
6508 endelig presenteres.  Jeg har tro på åpen kanalkonseptet som
6509 Frikanalen er et eksempel på, der borgerne får anledning til å
6510 kringkaste sitt syn på en åpen og demokratisk måte.  Jeg er veldig
6511 glad vi har fått gjort kanalen tilgjengelig i Ogg Theora, slik at alle
6512 kan få tilgang til opptakene på web, og slipper å måtte installere MS
6513 Silverlight for å spille av opptakene.&lt;/p&gt;
6514
6515 &lt;p&gt;Frikanalen har en brokete historie, og dagens inkarnasjon er ikke
6516 helt slik foreningen Åpen kanal planla det for mange år siden, noe som
6517 er bakgrunnen for at det fredag 13. mars 2009 kl 09:00 starter en
6518 rettsak i Oslo tingrett der Kringkasterforeningen (tidligere
6519 foreningen Åpen kanal) har saksøkt kulturdepartementet over
6520 konsesjonsvilkårene til Frikanalen.  Jeg er spent på resultatet.&lt;/p&gt;
6521
6522 &lt;p&gt;I arbeidet med Frikanalen med åpne standarder, så har vi hatt glede
6523 av å se en rekke av innslagene som er tilgjengelig.  Her er mye
6524 religiøst sludder, fra
6525 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=720&quot;&gt;vandring
6526 i jerusalem&lt;/a&gt; via
6527 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=779&quot;&gt;religiøst
6528 vinklede nyheter&lt;/a&gt; til
6529 &lt;a
6530 href=&quot;http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=2077&quot;&gt;kreasjonisk
6531 retorikk&lt;/a&gt;, men også fine
6532 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=407&quot;&gt;dokumentarer
6533 om redningsselskapet&lt;/a&gt; og
6534 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=2204&quot;&gt;interessante
6535 tegneserieanmeldelser&lt;/a&gt;.  Det jeg derimot har hatt størst glede av,
6536 er
6537
6538 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=1556&quot;&gt;jul
6539 i studentrådet&lt;/a&gt;, der hver episode var en fest å se på.  Jeg håper
6540 NUUG lykkes med å få ut sine opptak med like stor suksess.&lt;/p&gt;
6541 </description>
6542         </item>
6543
6544         <item>
6545                 <title>Lisensvalg for NUUG-opptakene endelig på plass</title>
6546                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lisensvalg_for_NUUG_opptakene_endelig_p__plass.html</link>
6547                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lisensvalg_for_NUUG_opptakene_endelig_p__plass.html</guid>
6548                 <pubDate>Fri, 6 Mar 2009 21:20:00 +0100</pubDate>
6549                 <description>&lt;p&gt;Etter mange års meditasjon over temaet, har NUUG endelig klart å
6550 bestemme seg for hvilken lisens vi skal bruke på videoopptakene som
6551 gjøres av NUUGs videogruppe.  Ole Kristian har annonsert at lisensen
6552 blir &lt;a href=&quot;http://creativecommons.org/licenses/by-sa/3.0/no/&quot;&gt;Creative
6553 Commons Navngivelse-Del på samme vilkår 3.0 Norge&lt;/a&gt;.  Jeg er veldig
6554 glad for at denne saken endelig er landet.  Lisensen for opptaket til
6555 Stallman-foredraget ble en annen pga. at lisensvalget ikke var avklart
6556 på forhånd og IFI og PING ønsket CC-BY-ND, og må ses på som et unntak
6557 i denne sammenhengen.&lt;/p&gt;
6558 </description>
6559         </item>
6560
6561         <item>
6562                 <title>Teknisk program for Go Open 2009 er nesten ferdig</title>
6563                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Teknisk_program_for_Go_Open_2009_er_nesten_ferdig.html</link>
6564                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Teknisk_program_for_Go_Open_2009_er_nesten_ferdig.html</guid>
6565                 <pubDate>Thu, 5 Mar 2009 22:30:00 +0100</pubDate>
6566                 <description>&lt;p&gt;Etter lang tids jobbing begynner endelig programmet til det
6567 tekniske sporet på konferansen &lt;a href=&quot;http://www.goopen.no/&quot;&gt;Go Open
6568 2009&lt;/a&gt; å bli ferdig.  Det blir 9 punkter på programmet, og etter alt
6569 å dømme blir det disse 9:&lt;/p&gt;
6570
6571 &lt;ul&gt;
6572
6573 &lt;li&gt;&quot;Open Telephony: A solution greater than the sum of its parts&quot; med
6574   Jon &quot;maddog&quot; Hall&lt;/li&gt;
6575 &lt;li&gt;OpenSolaris-relatert med Ian Murdock fra SUN&lt;/li&gt;
6576 &lt;li&gt;&quot;The inner workings of the OpenStreetmap project and the
6577   technology used&quot; med Andy Allan &lt;/li&gt;
6578 &lt;li&gt;Coreboot-relatert med Peter Stuge&lt;/li&gt;
6579 &lt;li&gt;&quot;Gratis værdata fra Meteorologisk institutt&quot; med Trond Michelsen&lt;/li&gt;
6580 &lt;li&gt;RRDtool/Nagios-relatert med Tobias Oetiker&lt;/li&gt;
6581 &lt;li&gt;&quot;Developers guide to server-side productivity and fun using open
6582   source platforms and frameworks&quot; med en gjeng folk fra
6583   JavaBin-miljøet&lt;/li&gt;
6584 &lt;li&gt;&quot;G(et)it Nå!&quot; med Marcus Ramberg&lt;/li&gt;
6585 &lt;li&gt;Om kontrolltelling av valgresultater med fri programvare med Mitch
6586   Trachtenberg&lt;/li&gt;
6587
6588 &lt;/ul&gt;
6589
6590 &lt;p&gt;De siste bekreftelsene og overskrifter mangler og kommer
6591 forhåpentlig på plass før mandag, men jeg håper dette blir et program
6592 flere enn meg vil sette pris på.  Jeg gleder meg i hvert fall
6593 stort.&lt;/p&gt;
6594 </description>
6595         </item>
6596
6597         <item>
6598                 <title>Checking server hardware support status for Dell, HP and IBM servers</title>
6599                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Checking_server_hardware_support_status_for_Dell__HP_and_IBM_servers.html</link>
6600                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Checking_server_hardware_support_status_for_Dell__HP_and_IBM_servers.html</guid>
6601                 <pubDate>Sat, 28 Feb 2009 23:50:00 +0100</pubDate>
6602                 <description>&lt;p&gt;At work, we have a few hundred Linux servers, and with that amount
6603 of hardware it is important to keep track of when the hardware support
6604 contract expire for each server.  We have a machine (and service)
6605 register, which until recently did not contain much useful besides the
6606 machine room location and contact information for the system owner for
6607 each machine.  To make it easier for us to track support contract
6608 status, I&#39;ve recently spent time on extending the machine register to
6609 include information about when the support contract expire, and to tag
6610 machines with expired contracts to make it easy to get a list of such
6611 machines.  I extended a perl script already being used to import
6612 information about machines into the register, to also do some screen
6613 scraping off the sites of Dell, HP and IBM (our majority of machines
6614 are from these vendors), and automatically check the support status
6615 for the relevant machines.  This make the support status information
6616 easily available and I hope it will make it easier for the computer
6617 owner to know when to get new hardware or renew the support contract.
6618 The result of this work documented that 27% of the machines in the
6619 registry is without a support contract, and made it very easy to find
6620 them.  27% might seem like a lot, but I see it more as the case of us
6621 using machines a bit longer than the 3 years a normal support contract
6622 last, to have test machines and a platform for less important
6623 services.  After all, the machines without a contract are working fine
6624 at the moment and the lack of contract is only a problem if any of
6625 them break down.  When that happen, we can either fix it using spare
6626 parts from other machines or move the service to another old
6627 machine.&lt;/p&gt;
6628
6629 &lt;p&gt;I believe the code for screen scraping the Dell site was originally
6630 written by Trond Hasle Amundsen, and later adjusted by me and Morten
6631 Werner Forsbring.  The HP scraping was written by me after reading a
6632 nice article in ;login: about how to use WWW::Mechanize, and the IBM
6633 scraping was written by me based on the Dell code.  I know the HTML
6634 parsing could be done using nice libraries, but did not want to
6635 introduce more dependencies.  This is the current incarnation:&lt;/p&gt;
6636
6637 &lt;pre&gt;
6638 use LWP::Simple;
6639 use POSIX;
6640 use WWW::Mechanize;
6641 use Date::Parse;
6642 [...]
6643 sub get_support_info {
6644     my ($machine, $model, $serial, $productnumber) = @_;
6645     my $str;
6646
6647     if ( $model =~ m/^Dell / ) {
6648         # fetch website from Dell support
6649         my $url = &quot;http://support.euro.dell.com/support/topics/topic.aspx/emea/shared/support/my_systems_info/no/details?c=no&amp;amp;cs=nodhs1&amp;amp;l=no&amp;amp;s=dhs&amp;amp;ServiceTag=$serial&quot;;
6650         my $webpage = get($url);
6651         return undef unless ($webpage);
6652
6653         my $daysleft = -1;
6654         my @lines = split(/\n/, $webpage);
6655         foreach my $line (@lines) {
6656             next unless ($line =~ m/Beskrivelse/);
6657             $line =~ s/&amp;lt;[^&gt;]+?&gt;/;/gm;
6658             $line =~ s/^.+?;(Beskrivelse;)/$1/;
6659
6660             my @f = split(/\;/, $line);
6661             @f = @f[13 .. $#f];
6662             my $lastend = &quot;&quot;;
6663             while ($f[3] eq &quot;DELL&quot;) {
6664                 my ($type, $startstr, $endstr, $days) = @f[0, 5, 7, 10];
6665
6666                 my $start = POSIX::strftime(&quot;%Y-%m-%d&quot;,
6667                                             localtime(str2time($startstr)));
6668                 my $end = POSIX::strftime(&quot;%Y-%m-%d&quot;,
6669                                           localtime(str2time($endstr)));
6670                 $str .= &quot;$type $start -&gt; $end &quot;;
6671                 @f = @f[14 .. $#f];
6672                 $lastend = $end if ($end gt $lastend);
6673             }
6674             my $today = POSIX::strftime(&quot;%Y-%m-%d&quot;, localtime(time));
6675             tag_machine_unsupported($machine)
6676                 if ($lastend lt $today);
6677         }
6678     } elsif ( $model =~ m/^HP / ) {
6679         my $mech = WWW::Mechanize-&gt;new();
6680         my $url =
6681             &#39;http://www1.itrc.hp.com/service/ewarranty/warrantyInput.do&#39;;
6682         $mech-&gt;get($url);
6683         my $fields = {
6684             &#39;BODServiceID&#39; =&gt; &#39;NA&#39;,
6685             &#39;RegisteredPurchaseDate&#39; =&gt; &#39;&#39;,
6686             &#39;country&#39; =&gt; &#39;NO&#39;,
6687             &#39;productNumber&#39; =&gt; $productnumber,
6688             &#39;serialNumber1&#39; =&gt; $serial,
6689         };
6690         $mech-&gt;submit_form( form_number =&gt; 2,
6691                             fields      =&gt; $fields );
6692         # Next step is screen scraping
6693         my $content = $mech-&gt;content();
6694
6695         $content =~ s/&amp;lt;[^&gt;]+?&gt;/;/gm;
6696         $content =~ s/\s+/ /gm;
6697         $content =~ s/;\s*;/;;/gm;
6698         $content =~ s/;[\s;]+/;/gm;
6699
6700         my $today = POSIX::strftime(&quot;%Y-%m-%d&quot;, localtime(time));
6701
6702         while ($content =~ m/;Warranty Type;/) {
6703             my ($type, $status, $startstr, $stopstr) = $content =~
6704                 m/;Warranty Type;([^;]+);.+?;Status;(\w+);Start Date;([^;]+);End Date;([^;]+);/;
6705             $content =~ s/^.+?;Warranty Type;//;
6706             my $start = POSIX::strftime(&quot;%Y-%m-%d&quot;,
6707                                         localtime(str2time($startstr)));
6708             my $end = POSIX::strftime(&quot;%Y-%m-%d&quot;,
6709                                       localtime(str2time($stopstr)));
6710
6711             $str .= &quot;$type ($status) $start -&gt; $end &quot;;
6712
6713             tag_machine_unsupported($machine)
6714                 if ($end lt $today);
6715         }
6716     } elsif ( $model =~ m/^IBM / ) {
6717         # This code ignore extended support contracts.
6718         my ($producttype) = $model =~ m/.*-\[(.{4}).+\]-/;
6719         if ($producttype &amp;amp;&amp;amp; $serial) {
6720             my $content =
6721                 get(&quot;http://www-947.ibm.com/systems/support/supportsite.wss/warranty?action=warranty&amp;amp;brandind=5000008&amp;amp;Submit=Submit&amp;amp;type=$producttype&amp;amp;serial=$serial&quot;);
6722             if ($content) {
6723                 $content =~ s/&amp;lt;[^&gt;]+?&gt;/;/gm;
6724                 $content =~ s/\s+/ /gm;
6725                 $content =~ s/;\s*;/;;/gm;
6726                 $content =~ s/;[\s;]+/;/gm;
6727
6728                 $content =~ s/^.+?;Warranty status;//;
6729                 my ($status, $end) = $content =~ m/;Warranty status;([^;]+)\s*;Expiration date;(\S+) ;/;
6730
6731                 $str .= &quot;($status) -&gt; $end &quot;;
6732
6733                 my $today = POSIX::strftime(&quot;%Y-%m-%d&quot;, localtime(time));
6734                 tag_machine_unsupported($machine)
6735                     if ($end lt $today);
6736             }
6737         }
6738     }
6739     return $str;
6740 }
6741 &lt;/pre&gt;
6742
6743 &lt;p&gt;Here are some examples on how to use the function, using fake
6744 serial numbers.  The information passed in as arguments are fetched
6745 from dmidecode.&lt;/p&gt;
6746
6747 &lt;pre&gt;
6748 print get_support_info(&quot;hp.host&quot;, &quot;HP ProLiant BL460c G1&quot;, &quot;1234567890&quot;
6749                        &quot;447707-B21&quot;);
6750 print get_support_info(&quot;dell.host&quot;, &quot;Dell Inc. PowerEdge 2950&quot;, &quot;1234567&quot;);
6751 print get_support_info(&quot;ibm.host&quot;, &quot;IBM eserver xSeries 345 -[867061X]-&quot;,
6752                        &quot;1234567&quot;);
6753 &lt;/pre&gt;
6754
6755 &lt;p&gt;I would recommend this approach for tracking support contracts for
6756 everyone with more than a few computers to administer. :)&lt;/p&gt;
6757
6758 &lt;p&gt;Update 2009-03-06: The IBM page do not include extended support
6759 contracts, so it is useless in that case.  The original Dell code do
6760 not handle extended support contracts either, but has been updated to
6761 do so.&lt;/p&gt;
6762 </description>
6763         </item>
6764
6765         <item>
6766                 <title>Using bar codes at a computing center</title>
6767                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Using_bar_codes_at_a_computing_center.html</link>
6768                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Using_bar_codes_at_a_computing_center.html</guid>
6769                 <pubDate>Fri, 20 Feb 2009 08:50:00 +0100</pubDate>
6770                 <description>&lt;p&gt;At work with the University of Oslo, we have several hundred computers
6771 in our computing center.  This give us a challenge in tracking the
6772 location and cabling of the computers, when they are added, moved and
6773 removed.  Some times the location register is not updated when a
6774 computer is inserted or moved and we then have to search the room for
6775 the &quot;missing&quot; computer.&lt;/p&gt;
6776
6777 &lt;p&gt;In the last issue of Linux Journal, I came across a project
6778 &lt;a href=&quot;http://www.libdmtx.org/&quot;&gt;libdmtx&lt;/a&gt; to write and read bar
6779 code blocks as defined in the
6780 &lt;a href=&quot;http://en.wikipedia.org/wiki/Data_Matrix&quot;&gt;The Data Matrix
6781 Standard&lt;/a&gt;.  This is bar codes that can be read with a normal
6782 digital camera, for example that on a cell phone, and several such bar
6783 codes can be read by libdmtx from one picture.  The bar code standard
6784 allow up to 2 KiB to be written in the tag.  There is another project
6785 with &lt;a href=&quot;http://www.terryburton.co.uk/barcodewriter/&quot;&gt;a bar code
6786 writer written in postscript&lt;/a&gt; capable of creating such bar codes,
6787 but this was the first time I found a tool to read these bar
6788 codes.&lt;/p&gt;
6789
6790 &lt;p&gt;It occurred to me that this could be used to tag and track the
6791 machines in our computing center.  If both racks and computers are
6792 tagged this way, we can use a picture of the rack and all its
6793 computers to detect the rack location of any computer in that rack.
6794 If we do this regularly for the entire room, we will find all
6795 locations, and can detect movements and removals.&lt;/p&gt;
6796
6797 &lt;p&gt;I decided to test if this would work in practice, and picked a
6798 random rack and tagged all the machines with their names.  Next, I
6799 took pictures with my digital camera, and gave the dmtxread program
6800 these JPEG pictures to see how many tags it could read.  This worked
6801 fairly well.  If the pictures was well focused and not taken from the
6802 side, all tags in the image could be read.  Because of limited space
6803 between the racks, I was unable to get a good picture of the entire
6804 rack, but could without problem read all tags from a picture covering
6805 about half the rack.  I had to limit the search time used by dmtxread
6806 to 60000 ms to make sure it terminated in a reasonable time frame.&lt;/p&gt;
6807
6808 &lt;p&gt;My conclusion is that this could work, and we should probably look
6809 at adjusting our computer tagging procedures to use bar codes for
6810 easier automatic tracking of computers.&lt;/p&gt;
6811 </description>
6812         </item>
6813
6814         <item>
6815                 <title>Første vellykkede videostrøm fra NUUG</title>
6816                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_vellykkede_videostr_m_fra_NUUG.html</link>
6817                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_vellykkede_videostr_m_fra_NUUG.html</guid>
6818                 <pubDate>Wed, 11 Feb 2009 06:30:00 +0100</pubDate>
6819                 <description>&lt;p&gt;Jeg ble glad for å se under
6820 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/aktiviteter/20090210-compiz/&quot;&gt;gårdagens
6821 medlemsmøte&lt;/a&gt; i NUUG Oslo at utsending av live-video fra møtet
6822 fungerte for første gang.  Forrige gang ble det ved en teknisk tabbe
6823 sendt video uten lyd.  Vi kan takke Ole Kristian Lien og resten av
6824 videogruppen i NUUG for at nå NUUG-medlemmer over det ganske land
6825 kunne se foredraget samtidig med oss i Oslo.  Vi opplevde til og med
6826 under møtet å motta spørsmål via IRC som ble besvart der og da.
6827 Opptaket publiseres så snart det er kopiert over til NUUGs
6828 webserver og komprimert.&lt;/p&gt;
6829 </description>
6830         </item>
6831
6832         <item>
6833                 <title>Min reprap tar sakte form</title>
6834                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Min_reprap_tar_sakte_form.html</link>
6835                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Min_reprap_tar_sakte_form.html</guid>
6836                 <pubDate>Tue, 3 Feb 2009 13:30:00 +0100</pubDate>
6837                 <description>&lt;p&gt;Min reprap begynner å ta form.  Den er nå kommet så langt at den er
6838 blitt en kubisk ramme.  Z-aksen er montert men ikke kalibrert, og det
6839 hele er klart for litt enkel testing.  Har møtt på to problemer som
6840 blokkerer videre montering, men har oppnått kontakt med Audun Vaaler
6841 ved Høgskolen i Østfold som forteller at de er nesten ferdig med et
6842 tilsvarende byggesett som det jeg tar utgangspunkt i, og håper de kan
6843 forklare hvordan de kom rundt problemene.  De to problemene er
6844 relatert til Z-aksen og Y-aksen.  &lt;/p&gt;
6845
6846 &lt;p&gt;For Z-aksen, er det et stjernehjul som festes på motoraksen ved
6847 tannjulet som driver z-aksebåndet og som skal holde båndet på plass.
6848 Problemet med det nederste stjernejulet er at det er helt løst, og
6849 blir liggende på motoren 5 mm nedenfor tannjulet, i stedet for å ligge
6850 inntil tannjulet slik det skal.  Mulig løsningen er å borre i
6851 stjernehjulet, eller lime det fast.&lt;/p&gt;
6852
6853 &lt;p&gt;For Y-aksen, er det en plastdel som ser ut til å mangle som skulle
6854 dekket to skruver som kommer i veien for kraftoverføringsmekanismen
6855 fra motoren til selve aksen, slik at mekanismen kan snurre fritt.&lt;/p&gt;
6856
6857 &lt;p&gt;Når det gjelder elektronikken til min reprap, så er min gode venn
6858 Anders Rosnes igang med å lodde sammen delene og han forteller at
6859 koblingsbordet for Arduino er klart, og en temperatursensor og en
6860 optoswitch er også klar.  Gleder meg til å teste dem.  Må bare finne
6861 ut hvordan jeg laster opp firmware i Arduino-en. :)&lt;/p&gt;
6862
6863 &lt;p&gt;Når det gjelder NUUGs reprap-prosjekt, så er det framgang og Ole
6864 Kristian, Tollef og Ketil besøke IFI for å få fortgang i produksjon av
6865 plastdeler, og Ole Kristian forteller at han har funnet en kilde til
6866 de fleste metalldelene.  Gleder meg til å se resultaten av det
6867 arbeidet.&lt;/p&gt;
6868 </description>
6869         </item>
6870
6871         <item>
6872                 <title>Intellektuelt privilegium - et bedre IP-begrep</title>
6873                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Intellektuelt_privilegium___et_bedre_IP_begrep.html</link>
6874                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Intellektuelt_privilegium___et_bedre_IP_begrep.html</guid>
6875                 <pubDate>Sun, 1 Feb 2009 15:06:00 +0100</pubDate>
6876                 <description>&lt;p&gt;Ofte brukes intellektuell eiendom som samlebegrep for opphavsrett,
6877 patenter, varemerker og forretningshemmeligheter.  Problemet med dette
6878 begrepet er at det er svært misvisende.  For det første er ingen av de
6879 begrensede monopolene det her er snakk om som kan kalles eiendom, og
6880 for det andre er egenskapene til de ulike monopolene så forskjellige
6881 at det er mer tilslørende enn opplysende å gruppere dem sammen i et
6882 sekkebegrep.  Blant annet Richard Stallman har
6883 &lt;a href=&quot;http://www.gnu.org/philosophy/not-ipr.html&quot;&gt;skrevet litt om dette&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
6884
6885 &lt;p&gt;I dag kom jeg over
6886 &lt;a href=&quot;http://blogs.sun.com/webmink/entry/intellectual_privilege&quot;&gt;en
6887 bloggpost fra Simon Phipps&lt;/a&gt; som foreslår å bruke intellektuelt
6888 privilegium som begrep i stedet, da det gjør det klarere at det ikke
6889 er snakk om eiendom, men et tidsbegrenset monopol.  Simon Phipps
6890 forteller videre at noen jobber med å skrive
6891 &lt;a href=&quot;http://www.intellectualprivilege.com/book.html&quot;&gt;en bok med
6892 tittel Intellectual Privilege&lt;/a&gt;, og at boken er anbefalt av Lawrence
6893 Lessig.  Jeg tror jeg skal begynne å bruke begrepet intellektuelt
6894 privilegium når jeg snakker om opphavsrett, patenter, varemerker og
6895 forretningshemmeligheter framover.&lt;/p&gt;
6896 </description>
6897         </item>
6898
6899         <item>
6900                 <title>Fri og åpen standard, slik Digistan ser det</title>
6901                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html</link>
6902                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html</guid>
6903                 <pubDate>Sat, 31 Jan 2009 23:10:00 +0100</pubDate>
6904                 <description>&lt;p&gt;Det er mange ulike definisjoner om hva en åpen standard er for noe,
6905 og NUUG hadde &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/dokumenter/standard-presse-def-200506.txt&quot;&gt;en
6906 pressemelding om dette sommeren 2005&lt;/a&gt;.  Der ble definisjonen til
6907 &lt;a href=&quot;http://www.aaben-standard.dk/&quot;&gt;DKUUG&lt;/a&gt;,
6908 &lt;a href=&quot;http://europa.eu.int/idabc/servlets/Doc?id=19529&quot;&gt;EU-kommissionens
6909 European Interoperability Framework ( side 9)&lt;/a&gt; og
6910 &lt;a href=&quot;http://www.teknologiradet.no/files/7polert_copy.htm&quot;&gt;teknologirådet&lt;/a&gt; omtalt.&lt;/p&gt;
6911
6912 &lt;p&gt;Siden den gang har regjeringens standardiseringsråd dukket opp, og de
6913 ser ut til å har tatt utgangspunkt i EU-kommisjonens definisjon i
6914 &lt;a href=&quot;http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/kampanjer/standardiseringsradet/arbeidsmetodikk.html?id=476407&quot;&gt;sin
6915 arbeidsmetodikk&lt;/a&gt;.  Personlig synes jeg det er en god ide, da
6916 kravene som stilles der gjør at alle markedsaktører får like vilkår,
6917 noe som kommer kundene til gode ved hjelp av økt konkurranse.&lt;/p&gt;
6918
6919 &lt;p&gt;I sommer kom det en ny definisjon på banen.
6920 &lt;a href=&quot;http://www.digistan.org/&quot;&gt;Digistan&lt;/a&gt; lanserte
6921 &lt;a href=&quot;http://www.digistan.org/open-standard:definition&quot;&gt;en
6922 definisjon på en fri og åpen standard&lt;/a&gt;.  Jeg liker måten de bryter
6923 ut av diskusjonen om hva som kreves for å kalle noe en åpen standard
6924 ved å legge på et ord og poengtere at en standard som er både åpen og
6925 fri har noen spesielle krav.  Her er den definisjonen etter rask
6926 oversettelse fra engelsk til norsk av meg:&lt;/p&gt;
6927
6928 &lt;blockquote&gt;
6929 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Definisjonen av en fri og åpen standard&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
6930
6931 &lt;p&gt;Den digitale standardorganisasjonen definierer fri og åpen standard
6932 som følger:&lt;/p&gt;
6933 &lt;ul&gt;
6934 &lt;li&gt;En fri og åpen standard er immun for leverandørinnlåsing i alle
6935 stadier av dens livssyklus.  Immuniteten fra leverandørinnlåsing gjør
6936 det mulig å fritt bruke, forbedre, stole på og utvide en standard over
6937 tid.&lt;/li&gt;
6938 &lt;li&gt;Standarden er adoptert og vil bli vedlikeholdt av en ikke-kommersiell
6939 organisasjon, og dens pågående utvikling gjøres med en åpen
6940 beslutningsprosedyre som er tilgjengelig for alle som er interessert i
6941 å delta.&lt;/li&gt;
6942 &lt;li&gt;Standarden er publisert og spesifikasjonsdokumentet er fritt
6943 tilgjengelig.  Det må være tillatt for alle å kopiere, distribuere og
6944 bruke den uten begresninger.&lt;/li&gt;
6945 &lt;li&gt;Patentene som muligens gjelder (deler av) standarden er gjort
6946 ugjenkallelig tilgjengelig uten krav om betaling.&lt;/li&gt;
6947 &lt;li&gt;Det er ingen begresninger i gjenbruk av standarden.&lt;/li&gt;
6948 &lt;/ul&gt;
6949 &lt;p&gt;Det økonomiske resultatet av en fri og åpen standard, som kan
6950 måles, er at det muliggjør perfekt konkurranse mellom leverandører av
6951 produkter basert på standarden.&lt;/p&gt;
6952 &lt;/blockquote&gt;
6953
6954 &lt;p&gt;(Tar gjerne imot forbedringer av oversettelsen.)&lt;/p&gt;
6955 </description>
6956         </item>
6957
6958         <item>
6959                 <title>Transendentalt tullball og en funksjonell tilnærming</title>
6960                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Transendentalt_tullball_og_en_funksjonell_tiln_rming.html</link>
6961                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Transendentalt_tullball_og_en_funksjonell_tiln_rming.html</guid>
6962                 <pubDate>Sat, 24 Jan 2009 15:00:00 +0100</pubDate>
6963                 <description>&lt;p&gt;Kom over
6964 &lt;a href=&quot;http://debian-administration.org/users/dkg/weblog/39&quot;&gt;en
6965 bloggpost fra Daniel Kahn Gillmor&lt;/a&gt; som forteller at
6966 Eben Moglen, juridisk rådgiver for FSF og stifteren av Software Fredom
6967 Law Center, i sitt kurs har referert Felix Cohen sin artikkel
6968 &lt;a href=&quot;http://moglen.law.columbia.edu/LCS/cohen-transcendental.pdf&quot;&gt;Trancendental
6969 Nonsense and the Functional Approach&lt;/a&gt; fra 1935.  Det må jeg si var
6970 svært interessant for å forstå hvordan og hvorfor immaterialretten har
6971 utvidet sitt virkeområde og hvor lenge det har pågått.&lt;/p&gt;
6972
6973 &lt;p&gt;Innlegget minner meg på
6974 &lt;a href=&quot;https://penta.debconf.org/~joerg/events/161.en.html&quot;&gt;en
6975 presentasjon jeg overvar&lt;/a&gt; på Debconf 7 om hvordan innføring og
6976 utvidelse av opphavsretten ble debattert på 1700-tallet.  Anbefaler å
6977 se den presentasjonen som er tilgjengelig på video i
6978 &lt;a href=&quot;http://meetings-archive.debian.net/pub/debian-meetings/2007/debconf7/low/072_Free_as_in_Market_the_misunderstood_entanglement_of_ethics_software_and_profits.ogg&quot;&gt;lav&lt;/a&gt;
6979 og
6980 &lt;a href=&quot;http://meetings-archive.debian.net/pub/debian-meetings/2007/debconf7/high/072_Free_as_in_Market_the_misunderstood_entanglement_of_ethics_software_and_profits.ogg&quot;&gt;høy&lt;/a&gt;
6981 oppløsning.&lt;/p&gt;
6982 </description>
6983         </item>
6984
6985         <item>
6986                 <title>ODF-bruk i staten, ikke helt på plass</title>
6987                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/ODF_bruk_i_staten__ikke_helt_p__plass.html</link>
6988                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/ODF_bruk_i_staten__ikke_helt_p__plass.html</guid>
6989                 <pubDate>Thu, 22 Jan 2009 23:00:00 +0100</pubDate>
6990                 <description>&lt;p&gt;I går publiserte
6991 &lt;a href=&quot;http://universitas.no/nyhet/52776/&quot;&gt;Universitas&lt;/a&gt;,
6992 &lt;a href=&quot;http://www.dagensit.no/trender/article1588462.ece&quot;&gt;Dagens-IT&lt;/a&gt;
6993 og &lt;a href=&quot;http://www.idg.no/computerworld/article118622.ece&quot;&gt;Computerworld
6994 Norge&lt;/a&gt; en sak om at de ansatte ved Universitetet i Oslo ikke følger
6995 regjeringens pålegg om å publisere i HTML, PDF eller ODF.  Det er bra
6996 at det kommer litt fokus på dette, og jeg håper noen journalister tar
6997 en titt på de andre statlige instansene også.&lt;/p&gt;
6998
6999 &lt;p&gt;Skulle ønske det var en enkel måte å sjekke om ODF-dokumenter er i
7000 henholdt til ODF-spesifikasjonen, og en måte å teste om programmer som
7001 hevder å støtte ODF forstår alle delene av ODF-spesifikasjonen.
7002 Kjenner kun til ufullstendige løsninger for slikt.&lt;/p&gt;
7003 </description>
7004         </item>
7005
7006         <item>
7007                 <title>Det vanskelige Lisensvalget - ikke lag din egen</title>
7008                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Det_vanskelige_Lisensvalget___ikke_lag_din_egen.html</link>
7009                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Det_vanskelige_Lisensvalget___ikke_lag_din_egen.html</guid>
7010                 <pubDate>Thu, 22 Jan 2009 22:15:00 +0100</pubDate>
7011                 <description>&lt;p&gt;Min mormor har intet dypt forhold til opphavsrettsloven.  Hun eier
7012 ingen kopimaskin eller datamaskin.  Hun kan ikke bruke videoopptaker,
7013 og er generelt sjelden i en situasjon der hun kunne tenkes å kopiere
7014 noe som er opphavsrettslig vernet.  Da jeg en gang forklarte at jeg
7015 var involvert i
7016 &lt;a href=&quot;http://www.openstreetmap.org/&quot;&gt;OpenStreetmap-prosjektet&lt;/a&gt;
7017 (hun lurte på hvorfor jeg kjørte rundt i nabolaget med GPS), var
7018 &quot;hvorfor ikke bruke de offisielle kartene fra kartverket &quot; det første
7019 hun spurte om.  Jeg er usikker på om svaret ga mening, i og med at
7020 hun aldri har tenkt nøye over bruksrettigheter og slikt.  Hva skulle
7021 hun med retten til videredistribusjon av nye kartkopier, som ikke
7022 kopierer kart?  Hva skulle hun med retten til å publisere endrede
7023 utgaver som aldri har hatt behov for annet enn å notere litt på en
7024 kartkopi?  Det er altså mulig å gå igjennom livet (og det har vært
7025 et langt og innholdsrikt liv for min mormor) uten å forholde seg til
7026 opphavsrettsloven.&lt;/p&gt;
7027
7028 &lt;p&gt;Andre igjen trenger solid kunnskap om konsekvensene av paragrafene
7029 i opphavsrettsloven i sitt daglige virke, men har av ulike årsaker
7030 ikke satt seg nøye inn i lovens konsekvens.  Denne teksten er tiltenkt
7031 slike lesere.&lt;/p&gt;
7032
7033 &lt;p&gt;Når en publiserer programvare eller annet opphavsrettsbeskyttet
7034 materiale (eller &quot;verk&quot; som loven kaller det), så er det endel ting
7035 som er lurt å tenke på.  Hvis en ikke sier noe spesifikt om vilkårene
7036 for publiseringen, så er det opphavsrettens grunnregler som gjelder.
7037 De sier blant annet at ingen andre enn rettighetshaver kan publisere,
7038 kopiere og endre verket.  Hvis en ønsker å publisere noe uten
7039 bruksbegrensninger for mottaker (f.eks. fri programvare eller fritt
7040 tilgjengelige data), så må en altså eksplisitt gi tillatelse for andre
7041 til å gjøre disse tingene.  Slike eksplisitte tillatelser kalles
7042 gjerne lisenser.  Det er en god del å tenke på når en lager lisenser,
7043 og det er enkelt å gjøre feil, slik at lisensen ikke uttrykker
7044 intensjonen med publiseringen.  Det er derfor lurt å gjenbruke en
7045 eksisterende lisenstekst hvis det er mulig.&lt;/p&gt;
7046
7047 &lt;p&gt;Av flere årsaker er det lurt å ikke finne på sin egen lisenstekst.
7048 For det første gir det jobb for de som ønsker å bruke verket å sette
7049 seg inn i, forstå og vurdere hver enkelt lisens, for å finne ut om den
7050 dekker bruksbehovet.  Hver ny lisensvariant gir dermed ekstra arbeide
7051 for de organisasjoner og individer som vurderer å ta i bruk et
7052 opphavsrettsbeskyttet verk.  Gjenbruk forutsetter gjerne bruk sammen
7053 med andre verk, f.eks. programmer og biblioteker skal settes sammen
7054 til et hele, eller datafiler skal brukes sammen med programmer.  Det
7055 er fort gjort å lage en hjemmesnekret lisens som ikke tillater bruk
7056 sammen med andre komponenter hvis en ikke er påpasselig med
7057 utformingen av lisensen (såkalte inkompatible lisenser), spesielt hvis
7058 det ikke er intensjonen ved publisering.  Og for det andre, så er det
7059 fort gjort å glemme noe når en lager lisensteksten, slik at
7060 rettigheter en ønsket å gi til brukerne ikke blir nevnt og lovens
7061 begresninger gjelder..  &lt;strong&gt;Første regel ved lisensvalg er derfor
7062 å unngå å lage sin egen, men forsøke så langt som mulig å bruke en av
7063 de utallige eksisterende lisensene.&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
7064
7065 &lt;p&gt;Et lite eksempel på problemer som kan oppstå er
7066 &lt;a href=&quot;http://api.met.no/lisens.html&quot;&gt;betingelsene som Meteorologisk
7067 institutt har gjort sine data tilgjengelig under&lt;/a&gt;.  De ser pr. i
7068 dag slik ut (kopiert hit for å sikre at framtidige lesere kjenner
7069 innholdet hvis de endres):&lt;/p&gt;
7070
7071 &lt;blockquote&gt;&lt;p&gt;Betingelser for bruk av data
7072 &lt;br/&gt;Meteorologisk institutt innehar immaterielle- og
7073 eiendomsrettigheter til data og produkter produsert av instituttet
7074 (heretter omtalt som PRODUKTER/PRODUKTENE). Selv om et utvalg
7075 PRODUKTER er tilgjengelige her for nedlasting og bruk, medfører ikke
7076 dette på noen måte overdragelse av disse rettighetene. PRODUKTENE kan
7077 brukes til ethvert formål som ikke er i strid med norsk lov. Dersom
7078 PRODUKTENE videreformidles i opprinnelig form eller i en form hvor de
7079 opprinnelige PRODUKTENE utgjør en vesentlig og/eller en lett
7080 gjenkjennelig del, skal Meteorologisk institutt oppgies som
7081 kilde. Dette må gjøres på en godt synlig måte. Meteorologisk institutt
7082 kan ikke holdes ansvarlig for eventuelle konsekvenser av bruken av
7083 PRODUKTENE. Meteorologisk institutt garanterer ikke regelmessighet i
7084 oppdateringen av PRODUKTENE, og endringer i PRODUKTENE kan forekomme
7085 uten varsel. For direkte leveranse av spesifisert produktsett,
7086 vennligst kontakt Meteorologisk institutt.&lt;/p&gt;&lt;/blockquote&gt;
7087
7088 &lt;p&gt;Meteorologisk institutt hevder at dette skal gjøre dem &quot;fritt
7089 tilgjengelige&quot;, og det gjør at jeg mistenker at betingelsene ikke
7090 reflekterer intensjonen bak publiseringen.  I lisensen står det ikke
7091 at en har rett til å endre dataene og publisere det endrede
7092 resultatet.  Det står heller ingenting om hvorvidt en har rett til
7093 videredistribusjon.  Mangelen på tillatelse til slik bruk gjør at jeg
7094 ikke ville omtale datagrunnlaget som fritt tilgjengelig.  Det er i
7095 strid med kriteriene for Free Software
7096 &lt;a href=&quot;http://www.fsf.org/licensing/essays/free-sw.html&quot;&gt;publisert
7097 av FSF&lt;/a&gt;,
7098 &lt;a href=&quot;http://www.debian.org/social_contract#guidelines&quot;&gt;Debian Free
7099 Software Guidelines&lt;/a&gt; og NUUGs beskrivelse av fri programvare
7100 publisert i
7101 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/dokumenter/folder-friprogramvare.pdf&quot;&gt;NUUGs
7102 folder om dette&lt;/a&gt;.  Jeg lurer på hvorfor Meteorologisk institutt
7103 ikke valgte noen kjent lisens?  Skulle tro at en Creative
7104 Commons-lisens eller en av de mest brukte fri programvarelisensene som
7105 GPL og BSD kunne duge.  Jeg håper Meteorologisk institutt revurderer
7106 og endrer på betingelsene.&lt;/p&gt;
7107 </description>
7108         </item>
7109
7110         <item>
7111                 <title>When web browser developers make a video player...</title>
7112                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/When_web_browser_developers_make_a_video_player___.html</link>
7113                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/When_web_browser_developers_make_a_video_player___.html</guid>
7114                 <pubDate>Sat, 17 Jan 2009 18:50:00 +0100</pubDate>
7115                 <description>&lt;p&gt;As part of the work we do in &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no&quot;&gt;NUUG&lt;/a&gt;
7116 to publish video recordings of our monthly presentations, we provide a
7117 page with embedded video for easy access to the recording.  Putting a
7118 good set of HTML tags together to get working embedded video in all
7119 browsers and across all operating systems is not easy.  I hope this
7120 will become easier when the &amp;lt;video&amp;gt; tag is implemented in all
7121 browsers, but I am not sure.  We provide the recordings in several
7122 formats, MPEG1, Ogg Theora, H.264 and Quicktime, and want the
7123 browser/media plugin to pick one it support and use it to play the
7124 recording, using whatever embed mechanism the browser understand.
7125 There is at least four different tags to use for this, the new HTML5
7126 &amp;lt;video&amp;gt; tag, the &amp;lt;object&amp;gt; tag, the &amp;lt;embed&amp;gt; tag and
7127 the &amp;lt;applet&amp;gt; tag.  All of these take a lot of options, and
7128 finding the best options is a major challenge.&lt;/p&gt;
7129
7130 &lt;p&gt;I just tested the experimental Opera browser available from &lt;a
7131 href=&quot;http://labs.opera.com&quot;&gt;labs.opera.com&lt;/a&gt;, to see how it handled
7132 a &amp;lt;video&amp;gt; tag with a few video sources and no extra attributes.
7133 I was not very impressed.  The browser start by fetching a picture
7134 from the video stream.  Not sure if it is the first frame, but it is
7135 definitely very early in the recording.  So far, so good. Next,
7136 instead of streaming the 76 MiB video file, it start to download all
7137 of it, but do not start to play the video.  This mean I have to wait
7138 for several minutes for the downloading to finish.  When the download
7139 is done, the playing of the video do not start!  Waiting for the
7140 download, but I do not get to see the video?  Some testing later, I
7141 discover that I have to add the controls=&quot;true&quot; attribute to be able
7142 to get a play button to pres to start the video.  Adding
7143 autoplay=&quot;true&quot; did not help.  I sure hope this is a misfeature of the
7144 test version of Opera, and that future implementations of the
7145 &amp;lt;video&amp;gt; tag will stream recordings by default, or at least start
7146 playing when the download is done.&lt;/p&gt;
7147
7148 &lt;p&gt;The test page I used (since changed to add more attributes) is
7149 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/aktiviteter/20090113-foredrag-om-foredrag/&quot;&gt;available
7150 from the nuug site&lt;/a&gt;.  Will have to test it with the new Firefox
7151 too.&lt;/p&gt;
7152
7153 &lt;p&gt;In the test process, I discovered a missing feature.  I was unable
7154 to find a way to get the URL of the playing video out of Opera, so I
7155 am not quite sure it picked the Ogg Theora version of the video.  I
7156 sure hope it was using the announced Ogg Theora support. :)&lt;/p&gt;
7157 </description>
7158         </item>
7159
7160         <item>
7161                 <title>Fiksgatami begynner å ta form</title>
7162                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_begynner___ta_form.html</link>
7163                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_begynner___ta_form.html</guid>
7164                 <pubDate>Thu, 15 Jan 2009 23:15:00 +0100</pubDate>
7165                 <description>&lt;p&gt;For noen uker siden bestemte noen av oss seg for at det var på tide
7166 med en norsk utgave av
7167 &lt;a href=&quot;http://www.fixmystreet.com/&quot;&gt;FixMyStreet&lt;/a&gt;, og satte igang
7168 et prosjekt i NUUG-regi.  Konseptet er å gjøre det enklere å
7169 rapportere til rette instans om ting som er galt i offentligheten, ved
7170 å bruke kart og web.  &lt;a href=&quot;http://www.fiksgatami.no&quot;&gt;En
7171 testinstans&lt;/a&gt; er på plass på en maskin donert av min arbeidsplass
7172 USIT ved Universitetet i Oslo, og den begynner så smått å fungere.
7173 Det gjenstår å fullføre støtten for norsk språk, bytte ut kartet og
7174 finne kilde for å slå opp adresser før første versjon er operativ.
7175 Når den er operativ, håper vi å forbedre utseendet litt, samt legge
7176 til ny funksjonalitet.
7177 &lt;a href=&quot;http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami&quot;&gt;Prosjektet&lt;/a&gt;
7178 trenger flere folk, både utviklere og folk til å bidra med å finne ut
7179 hvor feilene som rapporteres skal sendes videre.  Vi har kommet i
7180 kontakt med naturvernmiljøet i Bergen som allerede var igang med
7181 lignende planer, og det ser ut til at vi kan slå våre pjalter sammen
7182 med dem.  Dette blir bra.&lt;/p&gt;
7183 </description>
7184         </item>
7185
7186         <item>
7187                 <title>Elektronikkbyggesettet kommer fram på andre forsøk</title>
7188                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronikkbyggesettet_kommer_fram_p__andre_fors_k.html</link>
7189                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronikkbyggesettet_kommer_fram_p__andre_fors_k.html</guid>
7190                 <pubDate>Fri, 2 Jan 2009 13:55:00 +0100</pubDate>
7191                 <description>&lt;p&gt;Et langt hopp fremover for &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/&quot;&gt;NUUG&lt;/a&gt;s
7192 &lt;a href=&quot;http://wiki.nuug.no/grupper/replikator&quot;&gt;replikator-prosjekt&lt;/a&gt;
7193 i dag.&lt;/p&gt;
7194
7195 &lt;p&gt;I dag klarte posten det de ikke klarte før jul, nemlig å få fram
7196 elektronikkbyggesettet for 3D-skriveren min.  Fikk pakkelapp i dag som
7197 sist, og dro til min lokale post-i-butikk for å hente pakken.  Ingen
7198 pakke der, som sist.  Ringte så direkte til til postens kundeservice
7199 som fortalte at de hadde snakket med min lokale post-i-butikk, og nå
7200 lå pakken der.  Ruslet så tilbake og nå fant de den.  Fikk inntrykk
7201 av at pakken hadde annet referansenummer enn det som var på
7202 utleveringsbilaget jeg hadde fått i posten.  Lurer på om det samme
7203 skjedde sist, og om pakken også da lå her og ventet på meg uten at
7204 posten klarte å gi meg den ved oppmøte.  Uansett, glad og lykkelig
7205 ruslet jeg hjem igjen med elektronikkbyggesettet.&lt;/p&gt;
7206
7207 &lt;p&gt;Da er det bare å gå igang med å lodde sammen alle kretskortene.
7208 Det er en solid stabel deler, selv om esken ikke var så stor (ca
7209 20x20x20 cm).  Her skal min gode venn Anders hjelpe til.  Han er
7210 fysikker og jobber med elektronikk til daglig, og har sagt ja til å
7211 bidra med sin kompetanse. :)&lt;/p&gt;
7212
7213 &lt;p&gt;Ellers er det god framgang med bygging av mekanikksettet som ankom
7214 før jul.  Har brukt romjulen til å bygge, og er ferdig med alle
7215 hjørnestykkene, Z-aksene og i gang med delene til Y-aksen.  Når
7216 siste del av Y-aksen er ferdig kan det hele monteres sammen med stag
7217 slik at rammeverket til &lt;a href=&quot;http://www.reprap.org/&quot;&gt;reprap&lt;/a&gt;-en
7218 kan monteres.  Det blir interessant å få alt nøyaktig nok montert.
7219 Z-aksen skal ha festene til utskriftsplaten i samme høyde innenfor en
7220 feilmargin på 0.25 mm, over en avstand på 40 cm.  Håper vater kan
7221 bidra her.  Regner med at det blir enklere å komme opp med løsninger
7222 når rammen begynner å ta form.&lt;/p&gt;
7223
7224 &lt;p&gt;Her om dagen kom jeg forresten over en alternativ 3D-skriver som
7225 ikke skriver ut plastikk, men i stedet bruker papir, kniv og lim.
7226 &lt;a href=&quot;http://blog.wired.com/gadgets/2008/11/3d-printer-feed.html&quot;&gt;Mcor
7227 Matrix&lt;/a&gt; heter vidunderet, men det er ikke i salg ennå, selv om
7228 &lt;a href=&quot;http://www.mcortechnologies.com/&quot;&gt;produsentens websider&lt;/a&gt;
7229 påstår det skulle skje i 2008.&lt;/p&gt;
7230 </description>
7231         </item>
7232
7233         <item>
7234                 <title>Software video mixer on a USB stick</title>
7235                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Software_video_mixer_on_a_USB_stick.html</link>
7236                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Software_video_mixer_on_a_USB_stick.html</guid>
7237                 <pubDate>Sun, 28 Dec 2008 15:40:00 +0100</pubDate>
7238                 <description>&lt;p&gt;The &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/&quot;&gt;Norwegian Unix User Group&lt;/a&gt; is
7239 recording our montly presentation on video, and recently we have
7240 worked on improving the quality of the recordings by mixing the slides
7241 directly with the video stream.  For this, we use the
7242 &lt;a href=&quot;http://dvswitch.alioth.debian.org/&quot;&gt;dvswitch&lt;/a&gt; package from
7243 the Debian video team.  As this require quite one computer per video
7244 source, and NUUG do not have enough laptops available, we need to
7245 borrow laptops.  And to avoid having to install extra software on
7246 these borrwed laptops, I have wrapped up all the programs needed on a
7247 bootable USB stick.  The software required is dvswitch with assosiated
7248 source, sink and mixer applications and
7249 &lt;a href=&quot;http://www.kinodv.org/&quot;&gt;dvgrab&lt;/a&gt;.  To allow this setup to
7250 work without any configuration, I&#39;ve patched dvswitch to use
7251 &lt;a href=&quot;http://www.avahi.org/&quot;&gt;avahi&lt;/a&gt; to connect the various parts
7252 together.  And to allow us to use laptops without firewire plugs, I
7253 upgraded dvgrab to the one from Debian/unstable to get one that work
7254 with USB sources.  We have not yet tested this setup in a production
7255 setup, but I hope it will work properly, and allow us to set up a
7256 video mixer in a very short time frame.  We will need it for
7257 &lt;a href=&quot;http://www.goopen.no/&quot;&gt;Go Open 2009&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
7258
7259 &lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/pub/video/bin/usbstick-dvswitch.img.gz&quot;&gt;The
7260 USB image&lt;/a&gt; is for a 1 GB memory stick, but can be used on any
7261 larger stick as well.&lt;/p&gt;
7262 </description>
7263         </item>
7264
7265         <item>
7266                 <title>FAD lanserer reiseregningsskjema som fri programvare</title>
7267                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/FAD_lanserer_reiseregningsskjema_som_fri_programvare.html</link>
7268                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/FAD_lanserer_reiseregningsskjema_som_fri_programvare.html</guid>
7269                 <pubDate>Wed, 17 Dec 2008 15:00:00 +0100</pubDate>
7270                 <description>&lt;p&gt;Jeg overvar i dag &lt;a href=&quot;http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/Tema/Lonns-_og_personalpolitikk/statens_reiseregulativ/reiseregningenno-som-fri-programvare.html&quot;&gt;FADs pressepresentasjon&lt;/a&gt; av arbeidet med ny
7271 programvare for &lt;a href=&quot;http://www.reiseregningen.no/&quot;&gt;skriving av
7272 reiseregninger&lt;/a&gt;, som de gir ut som fri programvare.  Den gode
7273 nyheten er at FAD med dette prosjektet demonstrerer vilje til å gå
7274 foran i å etablere en delingskultur i offentlig sektor, og denne gang
7275 har hatt fokus på å lage en løsning som fungerer på flere platformer,
7276 konkret Linux, MacOS X og Windows.  Løsningen er utviklet av
7277 &lt;a href=&quot;http://makingwaves.no&quot;&gt;Making Waves&lt;/a&gt; på oppdrag fra FAD, og
7278 kildekoden er tilgjengelig fra
7279 &lt;a href=&quot;https://www.coderesort.com/p/reiseregningen&quot;&gt;CodeResort&lt;/a&gt;.
7280 En får lesetilgang til kode og dokumentasjon uten å registrere seg,
7281 men må registrere seg for f.eks. å melde inn feil og skrive i wikien.
7282 FAD håper å få erfaring med fri programvareprosjekter vha. dette
7283 prosjektet, som er første gang de gir ut kildekode fra et
7284 &quot;egenutviklet&quot; prosjekt.&lt;/p&gt;
7285
7286 &lt;p&gt;Løsningen er BSD-lisensiert, og basert på Adobe Flash, konkret
7287 Adobe Flex.  Den bruker Flash 9, og fungerer ikke med Gnash.  I
7288 tillegg til at selve flash-binæren ikke fungerer med Gnash, så er det
7289 lagt JavaScript-kode foran web-programmet som nekter å starte
7290 flash-programmet hvis ikke Adobe Flash 9 er installert.  Det var
7291 irriterende, og jeg måtte hente ut URL til Flash-binæren fra
7292 HTML-siden og lage min egen testside for å sjekke om den fungerte med
7293 gnash.  Fikk bare en blank flate der programmet skulle startet. Laget
7294 en side med følgende HTML-snutt for å laste programmet
7295 &lt;pre&gt;&lt;blockquote&gt;&amp;lt;object
7296   data=&quot;http://213.225.125.209/kunder/dss/Reiseregningen.swf&quot;
7297   width=&quot;100%&quot;
7298   height=&quot;100%&quot;
7299 &amp;gt;&lt;/blockquote&gt;&lt;/pre&gt;&lt;/p&gt;
7300
7301 &lt;p&gt;Bruken av Adobe Flash er spesielt problematisk da Adobes
7302 Flash-utgave har en lisens som ikke tillater andre en Adobe å
7303 distribuere deres programpakke.  Det gjør det umulig for
7304 linux-distribusjoner som Debian, Ubuntu og RedHat å legge ved Adobes
7305 Flash i sine distribusjoner.  Adobe Flash er ikke fri programvare.
7306 Det finnes noen ikke-komplette Flash-implementasjoner som er fri
7307 programvare, som &lt;a href=&quot;http://www.getgnash.org/&quot;&gt;Gnash&lt;/a&gt; og
7308 &lt;a href=&quot;http://swfdec.freedesktop.org/&quot;&gt;swfdec&lt;/a&gt;.  Jeg spurte
7309 utviklerne om de hadde testet med alternative utgaver av Flash som
7310 Gnash og swfdec, men utviklerne hadde ikke hørt om alternativer og
7311 heller ikke testet løsningen mot disse.&lt;/p&gt;
7312
7313 &lt;p&gt;Videreutvikling av reiseregningsprogrammet vil kreve aksept for
7314 lisensen til Adobe Flex.  I følge Adobe finnes Adobe Flax som
7315 Eclipse-utvidelse i
7316 &lt;a href=&quot;http://labs.adobe.com/technologies/flex/flexbuilder_linux/&quot;&gt;en
7317 betautgave for Linux&lt;/a&gt;, men jeg vet ikke om denne er tilstrekkelig
7318 for å bygge reiseregningsprogrammet.  Jeg mistenker at valg av
7319 teknologi gjør at svært få fri programvareutviklere ser det som
7320 interessant å involvere seg i videreutvikling av dette prosjektet.
7321 Personlig begrenser jeg meg til å jobbe med prosjekter som kan bygges
7322 og videreutvikles ved hjelp av fri programvare.  Andre utviklere av
7323 fri programvare ser det åpenbart annerledes, da det jo finnes fri
7324 programvare på Windows.  Vi får se om det er tilstrekkelig mange av
7325 dem til at FAD får bidragsytere utenfra.  Prosjektet bærer litt preg
7326 av &quot;kast det over gjerdet&quot;-metoden for deling, der en legger ut koden
7327 men det ikke er klart hvem som skal skape fellesskapet som trengs for
7328 å få et fungerende fri programvareutviklingsmiljø.&lt;/p&gt;
7329
7330 &lt;p&gt;Systemet viser fram et dynamisk skjema som fylles ut fortløpende,
7331 og der tidligere svar styrer hvilke alternativer en må fylle ut
7332 senere.  Det henter informasjon om takster og regler fra FADs sider,
7333 der informasjonen skal være lagt ut i maskinlesbart format.  Når en er
7334 ferdig med å fylle ut kan en hente ut en PDF og en XML-fil for
7335 utskrift eller videre lagring/behandling.  Skjemaet er kun
7336 klientbiten, og eventuell integrering mot økonomisystemer følger ikke
7337 med.  FAD lovte at de skulle bidra til at takster og regelfilene
7338 skulle holdes oppdatert.  Konvertering til PDF var visst .NET-basert.
7339 Utviklerne hadde ingen idé om dette fungerte med fri
7340 programvareutgaver som Mono.  .NET-utgaven skulle være en begrenset
7341 del av løsningen, og visstnok ble .NET valgt for å integreres med FADs
7342 eksisterende tjenerløsning.  Løsningen kunne gjenbruke
7343 personinformasjon vha. XML-filer lagret lokalt på brukerens maskin,
7344 slik at en slapp å skrive inn samme informasjon hver gang.  Sentralt
7345 lagring var ikke ønsket for å unngå personvernspørsmål, selv om dette
7346 gjorde det litt vanskeligere for brukeren.&lt;/p&gt;
7347 </description>
7348         </item>
7349
7350         <item>
7351                 <title>Elektronikkbyggesettet for reprapen sporet opp</title>
7352                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronikkbyggesettet_for_reprapen_sporet_opp.html</link>
7353                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronikkbyggesettet_for_reprapen_sporet_opp.html</guid>
7354                 <pubDate>Tue, 16 Dec 2008 08:00:00 +0100</pubDate>
7355                 <description>&lt;p&gt;I dag fikk jeg endelig vite hva posten hadde gjort med
7356 elektronikkbyggesettet mitt.  Fikk epost fra avsenderen, Zach &#39;Hoeken&#39;
7357 Smith, som fortalte at posten hadde returnert pakken til ham.  Ingen
7358 aning om hvorfor de klarte å sende pakkelappen til meg, men ikke selve
7359 pakken.  De gode nyhetene er at vi forsøker igjen, og håper det går
7360 bedre denne gangen.&lt;/p&gt;
7361
7362 &lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/&quot;&gt;NUUG&lt;/a&gt;s
7363 &lt;a href=&quot;http://wiki.nuug.no/grupper/replikator&quot;&gt;replikator-prosjekt&lt;/a&gt;
7364 har de siste ukene fått et nytt medlem.  Ole Kristian Lien har meldt
7365 seg for å bygge en reprap ved hjelp av plastdeler vi får skrevet ut
7366 på 3D-skriveren til Institutt for Informatikk i Oslo.  Han er igang
7367 med å skaffe seg oversikt over hvilke deler som trengs derfra, og
7368 hvilke som kan skaffes fra jernvarehandel og f.eks.  Clas Ohlson.  Det
7369 er dermed gode håp om at vi har to 3D-skrivere operative over
7370 jul.&lt;/p&gt;
7371 </description>
7372         </item>
7373
7374         <item>
7375                 <title>Mekanikk-delen av reprap-byggesettet i hus</title>
7376                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mekanikk_delen_av_reprap_byggesettet_i_hus.html</link>
7377                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mekanikk_delen_av_reprap_byggesettet_i_hus.html</guid>
7378                 <pubDate>Tue, 9 Dec 2008 12:30:00 +0100</pubDate>
7379                 <description>&lt;p&gt;NUUG-prosjektet for å lage 3D-skrivere gjorde et lite hopp forover
7380 i dag. Jeg har som tidliger enevnt bestilt de to ferdige byggesettene
7381 for elektronikk og mekanikk, og i dag, endelig, ankom mekanikk-settet.
7382 Hurra.  Håper å starte byggingen av mekanikksettet i romjula.&lt;/p&gt;
7383
7384 &lt;p&gt;Når det gjelder bygging av reprap basert på deler fra IFIs
7385 3D-skriver, så har NUUG avtale om at de lager plast-delene basert på
7386 STL-filer vi sender dem der, og printeransvarlig der har fått første
7387 dump av filer.  Etter dette har jeg ikke klart å få tak i ham, så
7388 jeg tror han fortsatt er travelt opptatt.  Håper det ordner seg
7389 snart.  Det trengs frivillige for å bygge denne.  Det innebærer
7390 blant annet å skaffe seg oversikt over hvilke plastdeler som må
7391 skrives ut, samt finne leverandør for skruver, mutt, metallstag,
7392 steppermotorer etc.  Antar Clas Olsson og ELFA kan skaffe mye av
7393 dette, men har ingen plan om å sette meg inn i dette selv med det
7394 første.  Frivillig til å skaffe seg sin egen 3D-skriver etterlyses,
7395 og kan melde seg på aktive@nuug.no.&lt;/p&gt;
7396 </description>
7397         </item>
7398
7399         <item>
7400                 <title>Mekanikk-delen av reprap-byggesettet på vei</title>
7401                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mekanikk_delen_av_reprap_byggesettet_p__vei.html</link>
7402                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mekanikk_delen_av_reprap_byggesettet_p__vei.html</guid>
7403                 <pubDate>Tue, 2 Dec 2008 12:00:00 +0100</pubDate>
7404                 <description>&lt;p&gt;Endelig fikk jeg beskjed om at mekanikkbyggesettet er sendt fra
7405 England.  Jeg kan følge pakkens bevegelser via web, og den er nå
7406 kommet fram til tollen i London.  Da bør jeg ha den i hus om noen
7407 dager, hvis alt går bra.&lt;/p&gt;
7408
7409 &lt;p&gt;Elekronikkbyggesettet ser det derimot dårligere ut for.  Rette
7410 vedkommende i USA er på ferie, så jeg har ikke fått noe tilbakemelding
7411 på hvordan jeg får ordnet opp i kaoset posten etterlot da de rotet
7412 bort første pakke.&lt;/p&gt;
7413 </description>
7414         </item>
7415
7416         <item>
7417                 <title>Reprap-pakke tapt i posten</title>
7418                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Reprap_pakke_tapt_i_posten.html</link>
7419                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Reprap_pakke_tapt_i_posten.html</guid>
7420                 <pubDate>Thu, 27 Nov 2008 21:20:00 +0100</pubDate>
7421                 <description>&lt;p&gt;Siste nytt om reprap-pakken med elektronikk jeg har ventet på, er
7422 at posten har sendt meg et brev der de beklager at den er tapt.  Da er
7423 det bare å bestille ny pakke og kreve erstatning fra Posten.  Får
7424 håpe det går bedre denne gangen.&lt;/p&gt;
7425
7426 &lt;p&gt;Mekanikkpakken har så vidt jeg kan se ennå ikke blitt sendt fra
7427 England, så også der spøker det for å få alt i hus før jul.  Så
7428 lenge alt er klart til &lt;a href=&quot;http://www.goopen.no/&quot;&gt;Go Open
7429 2009&lt;/a&gt; i april, så er det greit.&lt;/p&gt;
7430 </description>
7431         </item>
7432
7433         <item>
7434                 <title>Amigafolket holder ut</title>
7435                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Amigafolket_holder_ut.html</link>
7436                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Amigafolket_holder_ut.html</guid>
7437                 <pubDate>Wed, 26 Nov 2008 06:05:00 +0100</pubDate>
7438                 <description>&lt;p&gt;En sak på &lt;a href=&quot;http://www.linuxtoday.com/&quot;&gt;Linux Today&lt;/a&gt; om
7439 &lt;a href=&quot;http://www.linuxtoday.com/developer/2008112600335OPLLDV&quot;&gt;Amiga&lt;/a&gt;
7440 og hva som kunne skjedd hvis den originale Amiga-koden hadde vært GPL,
7441 minnet meg på prosjektet Aros.
7442 &lt;a href=&quot;http://aros.sourceforge.net/&quot;&gt;Aros-prosjektet&lt;/a&gt; går ut på å
7443 lage en klone av operativsystemet fra Amiga, slik at Amiga-folkene kan
7444 fortsette å bruke sine programmer på nyere maskinvare.  Gledelig å se
7445 at det forsatt kommer nye utgaver og at de nærmer seg en komplett
7446 pakke.  Kanskje Aros kunne vært interessant for et NUUG-foredrag?&lt;/p&gt;
7447 </description>
7448         </item>
7449
7450         <item>
7451                 <title>Mens vi venter på 3D-skriveren</title>
7452                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mens_vi_venter_p__3D_skriveren.html</link>
7453                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mens_vi_venter_p__3D_skriveren.html</guid>
7454                 <pubDate>Mon, 24 Nov 2008 20:00:00 +0100</pubDate>
7455                 <description>&lt;p&gt;Jeg synes ethvert møblert hjem bør ha sin egen replikator.  Og for
7456 å få min replikator på plass, har jeg som del av
7457 &lt;a href=&quot;http://wiki.nuug.no/grupper/replikator&quot;&gt;NUUGs
7458 3D-skriverprosjekt&lt;/a&gt; bestilt deler til en
7459 &lt;a href=&quot;http://www.reprap.org/&quot;&gt;reprap&lt;/a&gt; fra utlandet, som skal
7460 bygges sammen slik at den kan demonstreres på Go Open 2009 i april.
7461 Foreløbig plan er å bygge to i parallell, en basert på byggesett
7462 fra utlandet, og en basert på deler skrevet ut på 3D-skriveren til
7463 Institutt for Informatikk ved Universitetet i Oslo.  Jeg har fokusert
7464 på byggesettet, og håper noen andre vil ta ansvar for den
7465 hjemmelagede utgaven. :)&lt;/p&gt;
7466
7467 &lt;p&gt;Nå er det den lange ventetiden som rår, etter at begge
7468 byggesettene er bestilt og betalt.  Dog har visst den første pakken
7469 gått tapt etter at postens fikk den utlevert i Norge.  Den er ferdig
7470 fortollet, og pakkelapp kom i postkassen før pakken var klar til
7471 henting.  Det var 2008-11-07.  Postens sporingssystem forteller at
7472 pakken ikke har beveget seg siden 2008-11-05, da den var innom
7473 omlastingsterminalen i Oslo.  Dette var elektronikkbyggesettet som kom
7474 fra USA.  Mekanikkbyggesettet er ennå ikke sendt fra England, og jeg
7475 håper det ikke går tapt på samme vis.&lt;/p&gt;
7476 </description>
7477         </item>
7478
7479         </channel>
7480 </rss>