1 <?xml version=
"1.0" encoding=
"utf-8"?>
2 <rss version='
2.0' xmlns:lj='http://www.livejournal.org/rss/lj/
1.0/'
>
4 <title>Petter Reinholdtsen - Entries tagged nuug
</title>
5 <description>Entries tagged nuug
</description>
6 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/
</link>
10 <title>Mimes brønn, norsk utgave av Alaveteli / WhatDoTheyKnow, endelig lansert
</title>
11 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mimes_br_nn__norsk_utgave_av_Alaveteli___WhatDoTheyKnow__endelig_lansert.html
</link>
12 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mimes_br_nn__norsk_utgave_av_Alaveteli___WhatDoTheyKnow__endelig_lansert.html
</guid>
13 <pubDate>Thu,
9 Jul
2015 11:
40:
00 +
0200</pubDate>
14 <description><p
>I går fikk vi endelig lansert en norsk version av mySocietys
15 <a href=
"https://www.whatdotheyknow.com/
">WhatDoTheyKnow
</a
>.
16 Tjenesten heter Mimes brønn, og ble
17 <a href=
"http://www.nuug.no/news/NUUG_lanserer_innsynstjenesten_Mimes_Br_nn.shtml
">annonsert
18 av NUUG
</a
> via blogg, epost og twitter til NUUG-assosierte personer.
19 Det har tatt noen år, men de siste dagene fikk vi endelig tid til å få
20 på plass de siste bitene. Vi er to, Gorm og meg selv, som har vært
21 primus motor for det hele, men vi har fått hjelp med oversettelser og
22 oppsett fra mange flere. Jeg vil si tusen takk til hver og en av dem,
23 og er veldig fornøyd med at vi klarte å få tjenesten opp å kjøre før
24 ferietiden slo inn for fullt.
</p
>
26 <p
>Vi er usikker på hvor mye belastning den virtuelle maskinen der
27 tjenesten kjører klarer, så vi har lansert litt i det stille og ikke
28 til for mange folk for å se hvordan maskinen klarer seg over sommeren,
29 før vi går mer aktivt ut og annonserer til høsten. Ta en titt, og se
30 om du kanskje har et spørsmål til det offentlige som er egnet å sende
31 inn via Mimes brønn.
</p
>
33 <p
>Hvis du lurer på hva i alle dager en slik tjenestes kan brukes til,
34 anbefaler jeg deg å se
35 <a href=
"http://beta.frikanalen.no/video/
625321">TED-foredraget til
36 Heather Brook
</a
> om hvordan hun brukte WhatDoTheyKnow til å lære
37 hvordan offentlige midler ble misbrukt. Det er en inspirerende
43 <title>I
'm going to the Open Source Developers
' Conference Nordic
2015!
</title>
44 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/I_m_going_to_the_Open_Source_Developers__Conference_Nordic_2015_.html
</link>
45 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/I_m_going_to_the_Open_Source_Developers__Conference_Nordic_2015_.html
</guid>
46 <pubDate>Tue,
7 Apr
2015 10:
30:
00 +
0200</pubDate>
47 <description><p
>I am happy to let you all know that I
'm going to the
<a
48 href=
"http://act.osdc.no/osdc2015no/
">Open Source Developers
'
49 Conference Nordic
2015</a
>!
</p
>
51 <p
>It take place Friday
8th to Sunday
10th of May in Oslo next to
52 where I work, and I finally got around to submitting
53 <a href=
"http://act.osdc.no/osdc2015no/talk/
6192">a talk proposal for
54 it
</a
> (dead link for most people until the talk is accepted). As
55 part of my involvement with the
56 <a href=
"http://www.nuug.no/
">Norwegian Unix User Group member
57 association
</a
> I have been slightly involved in the planning of this
58 conference for a while now, with a focus on organising a Civic Hacking
59 Hackathon with our friends
60 over at
<a href=
"http://www.mysociety.org/
">mySociety
</a
> and
61 <a href=
"http://www.holderdeord.no/
">Holder de ord
</a
>. This part is
62 named the
'My Society
' track in the program. There is still space for
63 more talks and participants. I hope to see you there.
</p
>
65 <p
>Check out
<a href=
"http://act.osdc.no/osdc2015no/talks
">the talks
66 submitted and accepted so far
</a
>.
</p
>
71 <title>Frikanalen, Norwegian TV channel for technical topics
</title>
72 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen__Norwegian_TV_channel_for_technical_topics.html
</link>
73 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen__Norwegian_TV_channel_for_technical_topics.html
</guid>
74 <pubDate>Mon,
9 Mar
2015 11:
10:
00 +
0100</pubDate>
75 <description><p
>The
<a href=
"http://www.nuug.no/
">Norwegian Unix User Group
</a
>,
76 where I am a member, and where people interested in free software,
77 open standards and UNIX like operating systems like Linux and the BSDs
78 come together, record our monthly technical presentations on video.
79 The purpose is to document the talks and spread them to a wider
80 audience. For this, the the Norwegian nationwide open channel
81 <a href=
"http://www.frikanalen.no/
">Frikanalen
</a
> is a useful venue.
82 Since a few days ago, when I figured out the
83 <a href=
"http://beta.frikanalen.no/api/
">REST API
</a
> to program the
84 <a href=
"http://beta.frikanalen.tv/guide/
">channel time schedule
</a
>,
85 the channel has been filled with NUUG talks, related recordings and
86 some Creative Commons licensed TED talks (from archive.org). I fill
87 all
"leftover bits
" on the channel with content from NUUG, which at
88 the moment is almost
17 of
24 hours every day.
</p
>
90 <p
>The list of NUUG videos
91 <a href=
"http://beta.frikanalen.tv/organization/
82">uploaded so far
</a
>
93 <a href=
"http://beta.frikanalen.tv/video/
625090">one hour talk by John
94 Perry Barlow when he visited Oslo
</a
>, a presentation of
95 <a href=
"http://beta.frikanalen.tv/video/
624275">Haiku, the BeOS
96 re-implementation
</a
>, the
97 <a href=
"http://beta.frikanalen.tv/video/
624493">history of FiksGataMi,
98 the Norwegian version of FixMyStreet
</a
>, the good old
99 <a href=
"http://beta.frikanalen.tv/video/
623566">Warriors of the net
100 video
</A
> and many others.
</p
>
102 <p
>We have a large backlog of NUUG talks not yet uploaded to
103 Frikanalen, and plan to upload every useful bit to the channel to
104 spread the word there. I also hope to find useful recordings from the
105 Chaos Computer Club and Debian conferences and spread them on the
106 channel as well. But this require locating the videos and their meta
107 information (title, description, license, etc), and preparing the
108 recordings for broadcast, and I have not yet had the spare time to
109 focus on this. Perhaps you want to help. Please join us on IRC,
110 <a href=
"irc://irc.freenode.net/%
23nuug
">#nuug on irc.freenode.net
</a
>
111 if you want to help make this happen.
</p
>
113 <p
>But as I said, already the channel is already almost exclusively
114 filled with technical topics, and if you want to learn something new
115 today, check out the
<a href=
"http://www.frikanalen.tv/se
">Ogg Theora
116 web stream
</a
> or use one of the other ways to get access to the
117 channel. Unfortunately the Ogg Theora recoding for distribution still
118 do not properly sync the video and sound. It is generated by recoding
119 a internal MPEG transport stream with MPEG4 coded video (ie H
.264) to
120 Ogg Theora / Vorbis, and we have not been able to find a way that
121 produces acceptable quality. Help needed, please get in touch if you
122 know how to fix it using free software.
</p
>
127 <title>The Citizenfour documentary on the Snowden confirmations to Norway
</title>
128 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_Citizenfour_documentary_on_the_Snowden_confirmations_to_Norway.html
</link>
129 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_Citizenfour_documentary_on_the_Snowden_confirmations_to_Norway.html
</guid>
130 <pubDate>Sat,
28 Feb
2015 22:
10:
00 +
0100</pubDate>
131 <description><p
>Today I was happy to learn that the documentary
132 <a href=
"https://citizenfourfilm.com/
">Citizenfour
</a
> by
133 <a href=
"https://en.wikipedia.org/wiki/Laura_Poitras
">Laura Poitras
</a
>
134 finally will show up in Norway. According to the magazine
135 <a href=
"http://montages.no/
">Montages
</a
>, a deal has finally been
137 <a href=
"http://montages.no/nyheter/snowden-dokumentaren-citizenfour-far-norsk-kinodistribusjon/
">Cinema
138 distribution in Norway
</a
> and the movie will have its premiere soon.
139 This is great news. As part of my involvement with
140 <a href=
"http://www.nuug.no/
">the Norwegian Unix User Group
</a
>, me and
142 <a href=
"http://www.nuug.no/news/Dokumentar_om_Snowdenbekreftelsene_til_Norge_.shtml
">tried
143 to get the movie to Norway
</a
> ourselves, but obviously
144 <a href=
"http://www.nuug.no/news/Dokumentar_om_Snowdenbekreftelsene_endelig_til_Norge_.shtml
">we
145 were too late
</a
> and Tor Fosse beat us to it. I am happy he did, as
146 the movie will make its way to the public and we do not have to make
148 <a href=
"https://www.youtube.com/watch?v=XiGwAvd5mvM
">The trailer
</a
>
149 can be seen on youtube, if you are curious what kind of film this
152 <p
>The whistle blower Edward Snowden really deserve political asylum
153 here in Norway, but I am afraid he would not be safe.
</p
>
158 <title>The Norwegian open channel Frikanalen -
24x7 on the Internet
</title>
159 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_Norwegian_open_channel_Frikanalen___24x7_on_the_Internet.html
</link>
160 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_Norwegian_open_channel_Frikanalen___24x7_on_the_Internet.html
</guid>
161 <pubDate>Wed,
25 Feb
2015 09:
10:
00 +
0100</pubDate>
162 <description><p
>The Norwegian nationwide open channel
163 <a href=
"http://www.frikanalen.no/
">Frikanalen
</a
> is still going
164 strong. It allow everyone to send the video they want on national
165 television. It is a TV station administrated completely using a web
166 browser, running only
<ahref=
"https://github.com/Frikanalen
">Free
167 Software
</a
>, providing
<ahref=
"http://beta.frikanalen.tv/api
">a REST
168 api
</a
> for administrators and members, and with distribution on the
169 national DVB-T distribution network RiksTV. But only between
12:
00
170 and
17:
30 Norwegian time. This has finally changed, after many years
171 with limited distribution. A few weeks ago, we set up a Ogg Theora
172 stream via icecast to allow everyone with Internet access to check out
173 the channel the rest of the day. This is presented on
174 <a href=
"http://www.frikanalen.tv/se
">the Frikanalen web site now
</a
>. And
175 since a few days ago, the channel is also available
176 via
<a href=
"https://www.uninett.no/iptv-tilgang
">multicast on
177 UNINETT
</a
>, available for those using IPTV TVs and set-top boxes in
178 the Norwegian National Research and Education network.
</p
>
180 <p
>If you want to see what is on the channel, point your media player
181 to one of these sources. The first should work with most players and
182 browsers, while as far as I know, the multicast UDP stream only work
186 <li
><a href=
"http://video.nuug.no/frikanalen.ogv
">http://video.nuug.no/frikanalen.ogv
</a
></li
>
187 <li
>udp://@
224.17.43.129:
1234</li
>
190 <p
>The Ogg Theora / icecast stream is not working well, as the video
191 and audio is slightly out of sync. We have not been able to figure
192 out how to fix it. It is generated by recoding a internal MPEG
193 transport stream with MPEG4 coded video (ie H
.264) to Ogg Theora /
194 Vorbis, and the result is less then stellar. If you have ideas how to
195 fix it, please let us know on frikanalen (at) nuug.no. We currently
196 use this with ffmpeg2theora
0.29:
</p
>
198 <blockquote
><pre
>
199 ./ffmpeg2theora.linux
&lt;OBE_gemini_URL.ts
&gt; -F
25 -x
720 -y
405 \
200 --deinterlace --inputfps
25 -c
1 -H
48000 --keyint
8 --buf-delay
100 \
201 --nosync -V
700 -o - | oggfwd video.nuug.no
8000 &lt;pw
&gt; /frikanalen.ogv
202 </pre
></blockquote
>
204 <p
>If you get the multicast UDP stream working, please let me know, as
205 I am curious how far the multicast stream reach. It do not make it to
206 my home network, nor any other commercially available network in
207 Norway that I am aware of.
</p
>
212 <title>Nagios module to check if the Frikanalen video stream is working
</title>
213 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Nagios_module_to_check_if_the_Frikanalen_video_stream_is_working.html
</link>
214 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Nagios_module_to_check_if_the_Frikanalen_video_stream_is_working.html
</guid>
215 <pubDate>Sun,
8 Feb
2015 13:
00:
00 +
0100</pubDate>
216 <description><p
>When running a TV station with both broadcast and web stream
217 distribution, it is useful to know that the stream is working. As I
218 am involved in the Norwegian open channel
219 <a href=
"http://www.frikanalen.no/
">Frikanalen
</a
> as part of my
220 activity in the
<a href=
"http://www.nuug.no/
">NUUG member
221 organisation
</a
>, I wrote a script to use mplayer to connect to a
222 video stream, pick two images
35 seconds apart and compare them. If
223 the images are missing or identical, something is probably wrong with
224 the stream and an alarm should be triggered. The script is written as
225 a Nagios plugin, allowing us to use Nagios to run the check regularly
226 and sound the alarm when something is wrong. It is able to detect
227 both a hanging and a broken video stream.
</p
>
229 <p
>I just uploaded the code for the script into the
230 <a href=
"https://github.com/Frikanalen/frikanalen/blob/master/nagios-plugin/check_video_stream_images
">Frikanalen
231 git repository
</a
> on github. If you run a TV station with web
232 streaming, perhaps you can find it useful too.
</p
>
234 <p
>Last year, the Frikanalen public TV station transformed into using
235 only Linux based free software to administrate, schedule and
236 distribute the TV content. The
237 <a href=
"https://github.com/Frikanalen
">source code for the entire TV
238 station
</a
> is available from the Github project page. Everyone can
239 use it to send their content on national TV, and we provide both a web
240 GUI and
<a href=
"http://beta.frikanalen.tv/api/
">a web API
</a
> to
241 <a href=
"http://beta.frikanalen.tv/login/?next=/members/video/
">add
</a
>
242 and
<a href=
"http://beta.frikanalen.tv/members/plan/
">schedule
243 content
</a
>. And thanks to last weeks developer gathering and
244 following activity, we now have the schedule
245 <a href=
"http://beta.frikanalen.tv/xmltv/
2015/
01/
01">available as
246 XMLTV
</a
> too. Still a lot of work left to do, especially with the
247 process to add videos and with the scheduling, so your contribution is
248 most welcome. Perhaps you want to set up your own TV station?
</p
>
250 <p
>Update
2015-
02-
25: Got a tip from Uninett about their
251 <a href=
"https://scm.uninett.no/maalepaaler/qstream/
">qstream
252 monitoring system
</a
>, which gather connection time, jitter, packet
253 loss and burst bandwidth usage. It look useful to check if UDP
254 streams are working as they should.
</p
>
259 <title>Hva «mangler» i OEP - litt statistikk utledet fra saksnummer og dokumentnummer
</title>
260 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva__mangler__i_OEP___litt_statistikk_utledet_fra_saksnummer_og_dokumentnummer.html
</link>
261 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva__mangler__i_OEP___litt_statistikk_utledet_fra_saksnummer_og_dokumentnummer.html
</guid>
262 <pubDate>Thu,
29 Jan
2015 20:
30:
00 +
0100</pubDate>
263 <description><p
>En ting jeg har lurt på når det gjelder offentlige postjournaler,
264 er hvor stor andel av det som ligger i de interne databasene kommer
265 ikke med i postjournalen. Dette er det mulig å finne ut basert på det
266 som ligger i postjournalen. For å forstå hva jeg mener, trengs det
267 litt bakgrunnsinformasjon. I henhold til
268 <a href=
"http://www.arkivverket.no/arkivverket/Offentleg-forvalting/Noark
">NOARK-standarden
</a
>
269 for norske offentlige arkiv skal enhver sak ha et årstall og et
270 løpenummer, og ethvert dokument i saken skal gis et
271 dokument-løpenummer. Det vil si at en ender opp med dokument-ID som
272 ser ut som ÅÅÅÅ/SAKNR-DOKNR, f.eks.
2014/
2-
1 eller
2014/
12312-
14.
273 Mange oppgir kun tosifret årstall, men prinsippet er det samme. Så
274 vidt jeg vet skal saksnummer og dokumentnummer tildeles løpende og i
275 stigende rekkefølge. Gitt en instans med følgende dokument-ID i
276 postjournalen, så kan en regne ut hvor mye som ikke finnes i
280 <li
>2014/
2-
1</li
>
281 <li
>2014/
5-
1</li
>
282 <li
>2014/
5-
3</li
>
285 <p
>Her ser en at saksnummer
2 og
5 finnes i postjournalen, mens
286 nummerene
1,
3 og
4 mangler. En ser også at i sak
2014/
5 mangler
287 dokument
2. Ved hjelp av denne informasjonen har jeg regnet ut hvor
288 stor andel av saksnummer og dokumentløpenummer som ikke har dukket opp
289 i
<a href=
"https://www.oep.no/
">Offentlig Elektronisk Postjournal
</a
>
290 (OEP). For saksnummer har jeg tatt utgangspunkt i at en ikke trenger
291 å starte på
1, og dermed regnet med området fra laveste til høyeste
292 saksnummer og talt antall unike saksnummer som forekommer i OEP. I
293 dette tilfellet betyr de at
2 av
4 saksnummer er ubrukte (
50%). For
294 dokumentløpenummer har jeg tilsvarende tatt utgangspunkt i laveste og
295 høyeste kjente dokumentløpenummer, for å handtere databaser der jeg
296 mangler komplett postjournal. For sak
2014/
5 her betyr det at
1 av
3
297 dokumenter mangler (
33%).
</p
>
299 <p
>Det er flere årsaker til at det kan bli hull i nummerseriene.
300 Feilføring der et dokument tildeles et nytt saksnummer ved en feil, og
301 deretter flyttes inn i riktig sak vil gi et ubrukt saksnummer, da
302 saksnummer skal tildeles i stigende rekkefølge og en ikke får opprette
303 nye saker innimellom gamle saker. Tilsvarende kan skje med
304 dokument-løpenummer. Det er jo heller ikke sikkert at et saksnummer i
305 OEP er det samme som løpenummeret som brukes som saksnummeret i
306 instansens interne datasystem. Kanskje snakker vi om ulike ontologier
307 der en delmengde av interne saksnummer tilsvarer saksnummer i OEP.
308 Hvis like nummer også tildeles andre ting enn saker som skal til OEP
309 vil en tilsvarende få «hull» i saksnumrene i postjournalen.
</p
>
311 <p
>Jeg er litt usikker på hva denne statistikken egentlig viser, og
312 heller ikke sikker på om det er reelt sett mangler i OEP (som kanskje
313 kunne anses å være kritikkverdig), bare er resultatet av hendelige
314 uhell i nummertildelingen eller resultat av ulik ontologi i OEP og
315 instansens datasystem. Men jeg syntes tallene og variasjonen var så
316 interessant at jeg hadde lyst til å dele dem med mine lesere. Jeg har
317 sortert listen på prosent upubliserte saksnummer for
2014.
</p
>
319 <table border=
"1">
320 <tr
><th colspan=
"6">Saksnummer
</th
><th colspan=
"3">Dokumentnummer
</th
><th rowspan=
"3">Instans
</th
></tr
>
321 <tr
><th colspan=
"3">2014</th
><th colspan=
"3">2013</th
><th colspan=
"3">2014</th
></tr
>
322 <tr
><th
>%
</th
><th
>Upubl. saksnr.
</th
><th
>Totalt
</th
>
323 <th
>%
</th
><th
>Upubl. saksnr
</th
><th
>Totalt
</th
>
324 <th
>%
</th
><th
>Upubl. dok.nr.
</th
><th
>Totalt
</th
>
327 <tr
><td
> 0.6</td
><td
> 8</td
><td
> 1282</td
><td
> 0.2</td
><td
> 2</td
><td
> 861</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 6105</td
><td
>Vox, nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk
</td
></tr
>
328 <tr
><td
> 0.9</td
><td
> 91</td
><td
> 9863</td
><td
> 2.7</td
><td
> 313</td
><td
> 11703</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 24029</td
><td
>Direktoratet for byggkvalitet
</td
></tr
>
329 <tr
><td
> 1.0</td
><td
> 161</td
><td
> 15663</td
><td
> 3.3</td
><td
> 558</td
><td
> 17045</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 41954</td
><td
>Justervesenet
</td
></tr
>
330 <tr
><td
> 1.1</td
><td
> 325</td
><td
> 28515</td
><td
> 1.2</td
><td
> 357</td
><td
> 29621</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 66871</td
><td
>Arkivverket
</td
></tr
>
331 <tr
><td
> 1.8</td
><td
> 28</td
><td
> 1568</td
><td
> 1.0</td
><td
> 17</td
><td
> 1722</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 9259</td
><td
>Statistisk sentralbyrå
</td
></tr
>
332 <tr
><td
> 1.8</td
><td
> 92</td
><td
> 5066</td
><td
>75.4</td
><td
>3144</td
><td
> 4169</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 17056</td
><td
>Arbeids- og sosialdepartementet
</td
></tr
>
333 <tr
><td
> 2.2</td
><td
> 32</td
><td
> 1470</td
><td
> 2.4</td
><td
> 36</td
><td
> 1471</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 9757</td
><td
>Norsk Filminstitutt
</td
></tr
>
334 <tr
><td
> 2.3</td
><td
> 34</td
><td
> 1478</td
><td
> 2.9</td
><td
> 41</td
><td
> 1425</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 4522</td
><td
>Datatilsynet
</td
></tr
>
335 <tr
><td
> 2.7</td
><td
> 49</td
><td
> 1795</td
><td
> 2.8</td
><td
> 34</td
><td
> 1199</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 5824</td
><td
>Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard
</td
></tr
>
336 <tr
><td
> 3.1</td
><td
> 134</td
><td
> 4326</td
><td
> 2.8</td
><td
> 144</td
><td
> 5119</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 12223</td
><td
>Brønnøysundregistrene
</td
></tr
>
337 <tr
><td
> 3.1</td
><td
> 201</td
><td
> 6571</td
><td
> 6.1</td
><td
> 603</td
><td
> 9870</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 22390</td
><td
>Statens kartverk
</td
></tr
>
338 <tr
><td
> 3.2</td
><td
> 228</td
><td
> 7092</td
><td
> 2.0</td
><td
> 143</td
><td
> 7032</td
><td
> 0.1</td
><td
> 14</td
><td
> 24491</td
><td
>Lotteri- og stiftelsestilsynet
</td
></tr
>
339 <tr
><td
> 3.6</td
><td
> 32</td
><td
> 891</td
><td
> 4.9</td
><td
> 37</td
><td
> 753</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 3055</td
><td
>Statens innkrevingssentral
</td
></tr
>
340 <tr
><td
> 3.8</td
><td
>1016</td
><td
> 26466</td
><td
> 2.5</td
><td
> 716</td
><td
> 28727</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 86951</td
><td
>Husbanken
</td
></tr
>
341 <tr
><td
> 3.9</td
><td
> 52</td
><td
> 1326</td
><td
>14.4</td
><td
> 180</td
><td
> 1247</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 4922</td
><td
>Sysselmannen på Svalbard
</td
></tr
>
342 <tr
><td
> 4.0</td
><td
> 248</td
><td
> 6250</td
><td
> 4.6</td
><td
> 332</td
><td
> 7159</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 22063</td
><td
>Post- og teletilsynet
</td
></tr
>
343 <tr
><td
> 4.1</td
><td
> 102</td
><td
> 2488</td
><td
> 2.7</td
><td
> 62</td
><td
> 2291</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 9707</td
><td
>Forbrukerombudet
</td
></tr
>
344 <tr
><td
> 4.8</td
><td
> 51</td
><td
> 1060</td
><td
>12.6</td
><td
> 132</td
><td
> 1046</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 3616</td
><td
>Statens strålevern
</td
></tr
>
345 <tr
><td
> 5.2</td
><td
> 924</td
><td
> 17781</td
><td
> 6.3</td
><td
>1184</td
><td
> 18665</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 59772</td
><td
>Fiskeridirektoratet
</td
></tr
>
346 <tr
><td
> 5.5</td
><td
> 254</td
><td
> 4638</td
><td
> 6.1</td
><td
> 315</td
><td
> 5168</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 15470</td
><td
>Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet
</td
></tr
>
347 <tr
><td
> 6.0</td
><td
> 80</td
><td
> 1336</td
><td
> 3.7</td
><td
> 48</td
><td
> 1314</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 2691</td
><td
>Medietilsynet
</td
></tr
>
348 <tr
><td
> 6.1</td
><td
> 91</td
><td
> 1486</td
><td
> 5.0</td
><td
> 83</td
><td
> 1651</td
><td
> 0.2</td
><td
> 17</td
><td
> 7473</td
><td
>Petroleumstilsynet
</td
></tr
>
349 <tr
><td
> 6.2</td
><td
> 248</td
><td
> 3997</td
><td
>73.7</td
><td
>3459</td
><td
> 4693</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 10963</td
><td
>Klima- og miljødepartementet
</td
></tr
>
350 <tr
><td
> 7.0</td
><td
> 190</td
><td
> 2700</td
><td
>10.2</td
><td
> 207</td
><td
> 2033</td
><td
> 0.0</td
><td
> 1</td
><td
> 14299</td
><td
>Samferdselsdepartementet
</td
></tr
>
351 <tr
><td
> 7.1</td
><td
> 35</td
><td
> 492</td
><td
> 4.5</td
><td
> 41</td
><td
> 909</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 2960</td
><td
>Konkurransetilsynet
</td
></tr
>
352 <tr
><td
> 7.1</td
><td
> 482</td
><td
> 6800</td
><td
> 6.4</td
><td
> 532</td
><td
> 8259</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 28684</td
><td
>Justis- og beredskapsdepartementet
</td
></tr
>
353 <tr
><td
> 7.2</td
><td
> 87</td
><td
> 1204</td
><td
> 4.2</td
><td
> 50</td
><td
> 1199</td
><td
> 0.0</td
><td
> 3</td
><td
> 7428</td
><td
>Oljedirektoratet
</td
></tr
>
354 <tr
><td
> 7.2</td
><td
> 106</td
><td
> 1478</td
><td
> 6.3</td
><td
> 129</td
><td
> 2045</td
><td
> 0.0</td
><td
> 2</td
><td
> 4987</td
><td
>Statens jernbanetilsyn
</td
></tr
>
355 <tr
><td
> 7.2</td
><td
> 131</td
><td
> 1813</td
><td
> 8.5</td
><td
> 124</td
><td
> 1452</td
><td
> 0.0</td
><td
> 2</td
><td
> 8758</td
><td
>Statsministerens kontor
</td
></tr
>
356 <tr
><td
> 7.3</td
><td
> 816</td
><td
> 11218</td
><td
> 6.1</td
><td
> 655</td
><td
> 10665</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 47160</td
><td
>Norges forskningsråd
</td
></tr
>
357 <tr
><td
> 7.8</td
><td
>1150</td
><td
> 14712</td
><td
> 6.7</td
><td
> 746</td
><td
> 11202</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 33794</td
><td
>Miljødirektoratet
</td
></tr
>
358 <tr
><td
> 7.9</td
><td
> 411</td
><td
> 5216</td
><td
> 8.3</td
><td
> 446</td
><td
> 5365</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 16441</td
><td
>Helse- og omsorgsdepartementet
</td
></tr
>
359 <tr
><td
> 8.3</td
><td
> 376</td
><td
> 4514</td
><td
> 8.2</td
><td
> 457</td
><td
> 5548</td
><td
> 0.0</td
><td
> 3</td
><td
> 20840</td
><td
>Luftfartstilsynet
</td
></tr
>
360 <tr
><td
> 8.5</td
><td
> 185</td
><td
> 2181</td
><td
> 9.8</td
><td
> 175</td
><td
> 1780</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 7669</td
><td
>Landbruks- og matdepartementet
</td
></tr
>
361 <tr
><td
> 8.6</td
><td
> 10</td
><td
> 116</td
><td
> 0.8</td
><td
> 1</td
><td
> 127</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 318</td
><td
>Statens institutt for rusmiddelforskning
</td
></tr
>
362 <tr
><td
> 9.0</td
><td
> 597</td
><td
> 6648</td
><td
> 9.7</td
><td
> 705</td
><td
> 7236</td
><td
> 0.0</td
><td
> 3</td
><td
> 35663</td
><td
>Utdanningsdirektoratet
</td
></tr
>
363 <tr
><td
> 9.0</td
><td
>1139</td
><td
> 12632</td
><td
> 8.2</td
><td
>1100</td
><td
> 13344</td
><td
> 0.0</td
><td
> 2</td
><td
> 36987</td
><td
>Finanstilsynet
</td
></tr
>
364 <tr
><td
> 9.1</td
><td
> 540</td
><td
> 5949</td
><td
>13.4</td
><td
> 769</td
><td
> 5743</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 13908</td
><td
>Finansdepartementet
</td
></tr
>
365 <tr
><td
> 9.2</td
><td
> 256</td
><td
> 2787</td
><td
> 6.5</td
><td
> 203</td
><td
> 3147</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 9487</td
><td
>Riksantikvaren - Direktoratet for kulturminneforvaltning
</td
></tr
>
366 <tr
><td
> 9.3</td
><td
>1596</td
><td
> 17209</td
><td
> 2.5</td
><td
> 463</td
><td
> 18438</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 53119</td
><td
>Statens legemiddelverk
</td
></tr
>
367 <tr
><td
> 9.7</td
><td
> 299</td
><td
> 3085</td
><td
>10.7</td
><td
> 329</td
><td
> 3072</td
><td
> 0.1</td
><td
> 6</td
><td
> 7579</td
><td
>Forsvarsdepartementet
</td
></tr
>
368 <tr
><td
>10.1</td
><td
> 167</td
><td
> 1650</td
><td
> 4.5</td
><td
> 65</td
><td
> 1445</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 11157</td
><td
>Statens helsetilsyn
</td
></tr
>
369 <tr
><td
>10.9</td
><td
> 59</td
><td
> 542</td
><td
> 7.7</td
><td
> 44</td
><td
> 569</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 1283</td
><td
>Statens arbeidsmiljøinstitutt
</td
></tr
>
370 <tr
><td
>11.3</td
><td
> 46</td
><td
> 407</td
><td
>96.1</td
><td
>2591</td
><td
> 2695</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 1489</td
><td
>Landbruksdirektoratet Alta
</td
></tr
>
371 <tr
><td
>11.4</td
><td
> 675</td
><td
> 5933</td
><td
>13.6</td
><td
> 613</td
><td
> 4492</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 24598</td
><td
>Kystverket
</td
></tr
>
372 <tr
><td
>11.6</td
><td
> 739</td
><td
> 6383</td
><td
>12.2</td
><td
> 748</td
><td
> 6121</td
><td
> 0.0</td
><td
> 1</td
><td
> 18605</td
><td
>Kunnskapsdepartementet
</td
></tr
>
373 <tr
><td
>11.9</td
><td
> 641</td
><td
> 5398</td
><td
> 9.3</td
><td
> 432</td
><td
> 4655</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 14438</td
><td
>Kulturdepartementet
</td
></tr
>
374 <tr
><td
>11.9</td
><td
> 934</td
><td
> 7835</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 0</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 33448</td
><td
>Kommunal- og moderniseringsdepartementet
</td
></tr
>
375 <tr
><td
>12.1</td
><td
> 588</td
><td
> 4860</td
><td
>12.2</td
><td
> 522</td
><td
> 4294</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 14173</td
><td
>Politidirektoratet
</td
></tr
>
376 <tr
><td
>12.1</td
><td
>1444</td
><td
> 11893</td
><td
>46.0</td
><td
>5212</td
><td
> 11331</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 51438</td
><td
>Helsedirektoratet
</td
></tr
>
377 <tr
><td
>12.6</td
><td
> 220</td
><td
> 1745</td
><td
>17.5</td
><td
> 112</td
><td
> 640</td
><td
> 0.1</td
><td
> 3</td
><td
> 4184</td
><td
>Språkrådet
</td
></tr
>
378 <tr
><td
>12.7</td
><td
> 211</td
><td
> 1664</td
><td
> 9.7</td
><td
> 226</td
><td
> 2318</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 9151</td
><td
>Direktoratet for utviklingssamarbeid
</td
></tr
>
379 <tr
><td
>13.9</td
><td
> 321</td
><td
> 2309</td
><td
>15.1</td
><td
> 329</td
><td
> 2185</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 6307</td
><td
>Olje- og energidepartementet
</td
></tr
>
380 <tr
><td
>14.3</td
><td
> 429</td
><td
> 2996</td
><td
>12.5</td
><td
> 303</td
><td
> 2432</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 7560</td
><td
>Nasjonalt folkehelseinstitutt
</td
></tr
>
381 <tr
><td
>14.4</td
><td
>1408</td
><td
> 9785</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 0</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 38923</td
><td
>Nærings- og fiskeridepartementet
</td
></tr
>
382 <tr
><td
>14.7</td
><td
> 143</td
><td
> 973</td
><td
> 7.7</td
><td
> 83</td
><td
> 1084</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 4130</td
><td
>Utlendingsnemnda
</td
></tr
>
383 <tr
><td
>15.8</td
><td
> 173</td
><td
> 1097</td
><td
>38.8</td
><td
> 621</td
><td
> 1602</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 7557</td
><td
>Direktoratet for forvaltning og IKT
</td
></tr
>
384 <tr
><td
>16.7</td
><td
>1345</td
><td
> 8069</td
><td
> 8.6</td
><td
> 703</td
><td
> 8219</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 20834</td
><td
>Norges vassdrags- og energidirektorat
</td
></tr
>
385 <tr
><td
>17.5</td
><td
> 61</td
><td
> 348</td
><td
>17.2</td
><td
> 67</td
><td
> 389</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 7732</td
><td
>Senter for internasjonalisering av utdanning
</td
></tr
>
386 <tr
><td
>18.9</td
><td
>3737</td
><td
> 19734</td
><td
> 4.4</td
><td
> 606</td
><td
> 13752</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 49938</td
><td
>Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap
</td
></tr
>
387 <tr
><td
>19.1</td
><td
>1392</td
><td
> 7269</td
><td
>19.1</td
><td
>1263</td
><td
> 6601</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 19869</td
><td
>Fylkesmannen i Troms
</td
></tr
>
388 <tr
><td
>20.4</td
><td
> 768</td
><td
> 3758</td
><td
>15.7</td
><td
> 471</td
><td
> 3008</td
><td
> 0.1</td
><td
> 9</td
><td
> 11280</td
><td
>Integrerings- og mangfoldsdirektoratet
</td
></tr
>
389 <tr
><td
>21.0</td
><td
> 995</td
><td
> 4737</td
><td
>17.8</td
><td
> 978</td
><td
> 5508</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 11260</td
><td
>Fylkesmannen i Sogn og Fjordane
</td
></tr
>
390 <tr
><td
>21.6</td
><td
> 16</td
><td
> 74</td
><td
>97.3</td
><td
>2626</td
><td
> 2698</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 155</td
><td
>Statens reindriftsforvaltning
</td
></tr
>
391 <tr
><td
>22.1</td
><td
> 96</td
><td
> 435</td
><td
>17.6</td
><td
> 81</td
><td
> 459</td
><td
> 0.2</td
><td
> 3</td
><td
> 1943</td
><td
>Norges geologiske undersøkelse
</td
></tr
>
392 <tr
><td
>22.3</td
><td
> 27</td
><td
> 121</td
><td
>10.6</td
><td
> 15</td
><td
> 141</td
><td
> 0.1</td
><td
> 1</td
><td
> 779</td
><td
>Kunst i offentlige rom
</td
></tr
>
393 <tr
><td
>22.4</td
><td
>1939</td
><td
> 8659</td
><td
>21.8</td
><td
>1992</td
><td
> 9120</td
><td
> 0.0</td
><td
> 1</td
><td
> 17738</td
><td
>Fylkesmannen i Nordland
</td
></tr
>
394 <tr
><td
>22.5</td
><td
> 52</td
><td
> 231</td
><td
>14.7</td
><td
> 32</td
><td
> 217</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 896</td
><td
>Fredskorpset
</td
></tr
>
395 <tr
><td
>22.5</td
><td
>2017</td
><td
> 8957</td
><td
>95.5</td
><td
>40498</td
><td
> 42425</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 14223</td
><td
>Statens landbruksforvaltning
</td
></tr
>
396 <tr
><td
>22.9</td
><td
> 116</td
><td
> 507</td
><td
>15.2</td
><td
> 81</td
><td
> 532</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 2069</td
><td
>Nasjonalbiblioteket
</td
></tr
>
397 <tr
><td
>25.5</td
><td
> 211</td
><td
> 829</td
><td
>20.8</td
><td
> 205</td
><td
> 987</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 3867</td
><td
>Direktoratet for økonomistyring
</td
></tr
>
398 <tr
><td
>26.1</td
><td
> 6</td
><td
> 23</td
><td
> 9.7</td
><td
> 3</td
><td
> 31</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 106</td
><td
>Kompetansesenter for distriktsutvikling
</td
></tr
>
399 <tr
><td
>26.6</td
><td
> 187</td
><td
> 702</td
><td
>28.5</td
><td
> 248</td
><td
> 871</td
><td
> 0.0</td
><td
> 1</td
><td
> 3154</td
><td
>Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen
</td
></tr
>
400 <tr
><td
>27.1</td
><td
> 90</td
><td
> 332</td
><td
>13.2</td
><td
> 41</td
><td
> 311</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 2400</td
><td
>Norsk Akkreditering
</td
></tr
>
401 <tr
><td
>28.3</td
><td
> 562</td
><td
> 1986</td
><td
>20.0</td
><td
> 518</td
><td
> 2586</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 6267</td
><td
>Statens lånekasse for utdanning
</td
></tr
>
402 <tr
><td
>28.8</td
><td
> 443</td
><td
> 1538</td
><td
>41.0</td
><td
> 688</td
><td
> 1679</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 5556</td
><td
>Havforskningsinstituttet
</td
></tr
>
403 <tr
><td
>29.8</td
><td
>1473</td
><td
> 4944</td
><td
>24.8</td
><td
>1047</td
><td
> 4230</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 9850</td
><td
>Utlendingsdirektoratet
</td
></tr
>
404 <tr
><td
>29.8</td
><td
>1563</td
><td
> 5249</td
><td
>31.0</td
><td
>1421</td
><td
> 4588</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 15660</td
><td
>Fylkesmannen i Finnmark
</td
></tr
>
405 <tr
><td
>30.8</td
><td
> 314</td
><td
> 1021</td
><td
>58.4</td
><td
> 941</td
><td
> 1610</td
><td
> 0.3</td
><td
> 13</td
><td
> 3979</td
><td
>Direktoratet for nødkommunikasjon
</td
></tr
>
406 <tr
><td
>31.4</td
><td
> 463</td
><td
> 1475</td
><td
>37.0</td
><td
> 280</td
><td
> 757</td
><td
> 0.1</td
><td
> 7</td
><td
> 4797</td
><td
>Domstoladministrasjonen
</td
></tr
>
407 <tr
><td
>31.8</td
><td
>4708</td
><td
> 14785</td
><td
>25.2</td
><td
>2236</td
><td
> 8879</td
><td
> 0.0</td
><td
> 2</td
><td
> 39313</td
><td
>Utenriksdepartementet
</td
></tr
>
408 <tr
><td
>36.1</td
><td
> 526</td
><td
> 1456</td
><td
>76.6</td
><td
>1364</td
><td
> 1781</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 4472</td
><td
>Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon
</td
></tr
>
409 <tr
><td
>36.7</td
><td
> 447</td
><td
> 1217</td
><td
>63.8</td
><td
>1503</td
><td
> 2355</td
><td
> 1.8</td
><td
> 92</td
><td
> 5121</td
><td
>Garantiinstituttet for eksportkreditt
</td
></tr
>
410 <tr
><td
>38.2</td
><td
>3341</td
><td
> 8744</td
><td
>34.7</td
><td
>3096</td
><td
> 8927</td
><td
> 0.0</td
><td
> 3</td
><td
> 15180</td
><td
>Fylkesmannen i Oppland
</td
></tr
>
411 <tr
><td
>39.3</td
><td
>6267</td
><td
> 15947</td
><td
>37.7</td
><td
>6262</td
><td
> 16606</td
><td
> 0.1</td
><td
> 15</td
><td
> 29707</td
><td
>Fylkesmannen i Hordaland
</td
></tr
>
412 <tr
><td
>39.6</td
><td
>2122</td
><td
> 5365</td
><td
>41.3</td
><td
>2242</td
><td
> 5428</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 12680</td
><td
>Fylkesmannen i Telemark
</td
></tr
>
413 <tr
><td
>40.8</td
><td
>3137</td
><td
> 7698</td
><td
>37.0</td
><td
>3059</td
><td
> 8272</td
><td
> 0.0</td
><td
> 5</td
><td
> 13848</td
><td
>Fylkesmannen i Nord-Trøndelag
</td
></tr
>
414 <tr
><td
>42.1</td
><td
>1528</td
><td
> 3627</td
><td
>19.2</td
><td
> 529</td
><td
> 2750</td
><td
> 0.0</td
><td
> 1</td
><td
> 13524</td
><td
>Statsbygg
</td
></tr
>
415 <tr
><td
>42.4</td
><td
>2844</td
><td
> 6700</td
><td
>42.4</td
><td
>2913</td
><td
> 6863</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 12090</td
><td
>Fylkesmannen i Vest-Agder
</td
></tr
>
416 <tr
><td
>42.9</td
><td
> 6</td
><td
> 14</td
><td
>88.9</td
><td
>2398</td
><td
> 2698</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 23</td
><td
>Reindriftsforvaltningen
</td
></tr
>
417 <tr
><td
>43.3</td
><td
>3310</td
><td
> 7645</td
><td
>42.6</td
><td
>3369</td
><td
> 7908</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 15739</td
><td
>Fylkesmannen i Vestfold
</td
></tr
>
418 <tr
><td
>43.4</td
><td
>3433</td
><td
> 7905</td
><td
>40.8</td
><td
>3508</td
><td
> 8594</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 12921</td
><td
>Fylkesmannen i Møre og Romsdal
</td
></tr
>
419 <tr
><td
>43.4</td
><td
>5540</td
><td
> 12773</td
><td
>40.1</td
><td
>5429</td
><td
> 13534</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 22389</td
><td
>Fylkesmannen i Rogaland
</td
></tr
>
420 <tr
><td
>43.6</td
><td
>2334</td
><td
> 5350</td
><td
>39.5</td
><td
>2314</td
><td
> 5861</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 9997</td
><td
>Fylkesmannen i Aust-Agder
</td
></tr
>
421 <tr
><td
>43.7</td
><td
>2656</td
><td
> 6079</td
><td
>23.1</td
><td
> 890</td
><td
> 3853</td
><td
> 0.1</td
><td
> 21</td
><td
> 18064</td
><td
>Forsvarsbygg
</td
></tr
>
422 <tr
><td
>48.9</td
><td
>4276</td
><td
> 8747</td
><td
>48.0</td
><td
>4189</td
><td
> 8734</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 16281</td
><td
>Fylkesmannen i Buskerud
</td
></tr
>
423 <tr
><td
>50.9</td
><td
>5106</td
><td
> 10024</td
><td
>45.7</td
><td
>4584</td
><td
> 10022</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 15340</td
><td
>Fylkesmannen i Sør-Trøndelag
</td
></tr
>
424 <tr
><td
>51.4</td
><td
>4477</td
><td
> 8703</td
><td
>45.8</td
><td
>4240</td
><td
> 9253</td
><td
> 0.0</td
><td
> 5</td
><td
> 12067</td
><td
>Fylkesmannen i Hedmark
</td
></tr
>
425 <tr
><td
>51.5</td
><td
> 210</td
><td
> 408</td
><td
>36.8</td
><td
> 656</td
><td
> 1785</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 658</td
><td
>Departementenes servicesenter
</td
></tr
>
426 <tr
><td
>52.7</td
><td
>4663</td
><td
> 8852</td
><td
>46.6</td
><td
>4110</td
><td
> 8824</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 13869</td
><td
>Fylkesmannen i Østfold
</td
></tr
>
427 <tr
><td
>59.7</td
><td
>14852</td
><td
> 24867</td
><td
>56.6</td
><td
>14366</td
><td
> 25404</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 38706</td
><td
>Fylkesmannen i Oslo og Akershus
</td
></tr
>
428 <tr
><td
>61.1</td
><td
>44900</td
><td
> 73495</td
><td
>95.1</td
><td
>40365</td
><td
> 42462</td
><td
> 0.0</td
><td
> 11</td
><td
> 63747</td
><td
>Landbruksdirektoratet Oslo
</td
></tr
>
429 <tr
><td
>63.8</td
><td
>68121</td
><td
>106802</td
><td
>18.5</td
><td
>7592</td
><td
> 41093</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
>144950</td
><td
>Arbeidstilsynet
</td
></tr
>
430 <tr
><td
>69.8</td
><td
>110225</td
><td
>157962</td
><td
>70.8</td
><td
>105811</td
><td
>149449</td
><td
> 0.0</td
><td
> 14</td
><td
>106772</td
><td
>Statens vegvesen Region øst
</td
></tr
>
431 <tr
><td
>72.2</td
><td
>16772</td
><td
> 23215</td
><td
>95.2</td
><td
>16409</td
><td
> 17238</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 16705</td
><td
>Norsk kulturråd
</td
></tr
>
432 <tr
><td
>78.6</td
><td
>124131</td
><td
>157956</td
><td
>77.6</td
><td
>115949</td
><td
>149462</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 77689</td
><td
>Statens vegvesen Region sør
</td
></tr
>
433 <tr
><td
>80.7</td
><td
>55587</td
><td
> 68896</td
><td
>71.9</td
><td
>36121</td
><td
> 50269</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 42152</td
><td
>Sjøfartsdirektoratet
</td
></tr
>
434 <tr
><td
>81.0</td
><td
>128006</td
><td
>157956</td
><td
>80.1</td
><td
>119743</td
><td
>149456</td
><td
> 0.0</td
><td
> 8</td
><td
> 74195</td
><td
>Statens vegvesen Region vest
</td
></tr
>
435 <tr
><td
>87.2</td
><td
>137798</td
><td
>157962</td
><td
>87.6</td
><td
>130971</td
><td
>149449</td
><td
> 0.0</td
><td
> 9</td
><td
> 50814</td
><td
>Statens vegvesen Region midt
</td
></tr
>
436 <tr
><td
>88.0</td
><td
>12239</td
><td
> 13902</td
><td
>86.1</td
><td
>19158</td
><td
> 22244</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 5492</td
><td
>Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet
</td
></tr
>
437 <tr
><td
>90.8</td
><td
>143453</td
><td
>157956</td
><td
>90.6</td
><td
>135441</td
><td
>149453</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 39961</td
><td
>Statens vegvesen Region nord
</td
></tr
>
438 <tr
><td
>93.8</td
><td
>5865</td
><td
> 6250</td
><td
>99.3</td
><td
>7093</td
><td
> 7140</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 984</td
><td
>Nasjonal kommunikasjonsmyndighet
</td
></tr
>
439 <tr
><td
>95.3</td
><td
>4655</td
><td
> 4883</td
><td
>94.3</td
><td
>3819</td
><td
> 4049</td
><td
> 0.1</td
><td
> 1</td
><td
> 967</td
><td
>Landinfo
</td
></tr
>
440 <tr
><td
>96.2</td
><td
>151935</td
><td
>157870</td
><td
>96.0</td
><td
>143497</td
><td
>149452</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 19555</td
><td
>Statens vegvesen Vegdirektoratet
</td
></tr
>
441 <tr
><td
>97.5</td
><td
>100799</td
><td
>103373</td
><td
>96.9</td
><td
>119802</td
><td
>123636</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 7605</td
><td
>Toll- og avgiftsdirektoratet
</td
></tr
>
442 <tr
><td
>97.7</td
><td
>24104</td
><td
> 24666</td
><td
>98.2</td
><td
>23640</td
><td
> 24062</td
><td
> 0.2</td
><td
> 5</td
><td
> 2108</td
><td
>Kriminalomsorgsdirektoratet
</td
></tr
>
443 <tr
><td
>98.3</td
><td
>60845</td
><td
> 61922</td
><td
>98.3</td
><td
>58575</td
><td
> 59605</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 2837</td
><td
>Statens pensjonskasse
</td
></tr
>
444 <tr
><td
>99.5</td
><td
>990661</td
><td
>995873</td
><td
>99.4</td
><td
>953094</td
><td
>958529</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 18246</td
><td
>Skattedirektoratet
</td
></tr
>
448 <p
>Det kunne vært interessant å se hva som skjedde hvis en ba om
449 innsyn i en dokument-ID som ikke finnes i OEP... :) Det hadde også
450 vært interessant å få vite hva årsaken til at noen saksnummer ikke
451 dukker opp i OEP der det er få og mange. Jeg mistenker jo at årsaken
452 ikke er den samme hos Skattedirektoratet og hos Landinfo, selv om
453 andelen upubliserte nummer er ganske lik.
</p
>
458 <title>Hvem er mest hemmelighetsfulle i Staten? OEP-statistikk for
2013 og
2014.
</title>
459 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_er_mest_hemmelighetsfulle_i_Staten___OEP_statistikk_for_2013_og_2014_.html
</link>
460 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_er_mest_hemmelighetsfulle_i_Staten___OEP_statistikk_for_2013_og_2014_.html
</guid>
461 <pubDate>Wed,
21 Jan
2015 14:
40:
00 +
0100</pubDate>
462 <description><p
>Ethvert dokument som føres i postlisten til en offentlig instans
463 skal vurderes etter offentlighetsloven, for å se om det skal gjøres
464 offentlig tilgjengelige eller ikke. Det noteres så i postlisten om
465 dokumentet er undratt offentlighet eller ikke. For moro skyld laget
466 jeg en oversikt over hvor hemmelighetsfull de ulike som rapporterer
467 til
<a href=
"https://www.oep.no/
">Offentlig Elektronisk
468 Postjournal
</a
> (OEP) er, basert på hvor stor andel av dokumentene som
469 er undratt offentlighet i postlisten. Jeg hentet ut for de siste to
470 årene, og sorterte på andelen undratt offentlighet i
2014. De minst
471 hemmelighetsfulle instansene i
2014 er på dermed på toppen av denne
472 lista, og en kan se om de er blitt mer eller mindre hemmelighetsfull
473 siden året før. Noen instanser, som Statens landbruksforvaltning,
474 begynte rapporteringen til OEP i
2014 og har dermed ufullstendig
475 statistikk for
2014 og ingen tall fra
2013. Andre begynte i
2013 og
476 har mangelfull statistikk bare for
2013. Instanser som kun
477 rapporterte til OEP i
2013 er ikke med i listen.
</p
>
479 <table border=
"1">
480 <tr
><th colspan=
"3">2014</th
><th colspan=
"3">2013</th
><th rowspan=
"2">Instans
</th
></tr
>
481 <tr
><th
>Prosent
</th
><th
>Antall u.off.
</th
><th
>Totalt
</th
>
482 <th
>Prosent
</th
><th
>Antall u.off.
</th
><th
>Totalt
</th
></tr
>
484 <tr
><td
> 0,
2</td
><td
> 8</td
><td
> 3589</td
><td
> 0,
9</td
><td
> 36</td
><td
> 3886</td
><td
>Medietilsynet
</td
></tr
>
485 <tr
><td
> 0,
9</td
><td
> 60</td
><td
> 6146</td
><td
> 4,
6</td
><td
> 386</td
><td
> 8274</td
><td
>Utlendingsnemnda
</td
></tr
>
486 <tr
><td
> 1,
6</td
><td
> 277</td
><td
> 17289</td
><td
> 0,
0</td
><td
> 0</td
><td
> 0</td
><td
>Statens landbruksforvaltning
</td
></tr
>
487 <tr
><td
> 2,
5</td
><td
> 42</td
><td
> 1648</td
><td
> 0,
5</td
><td
> 11</td
><td
> 1844</td
><td
>Fredskorpset
</td
></tr
>
488 <tr
><td
> 2,
5</td
><td
> 689</td
><td
> 26854</td
><td
> 3,
9</td
><td
>1181</td
><td
> 30043</td
><td
>Direktoratet for utviklingssamarbeid
</td
></tr
>
489 <tr
><td
> 2,
6</td
><td
>1817</td
><td
> 67600</td
><td
> 0,
0</td
><td
> 0</td
><td
> 0</td
><td
>Landbruksdirektoratet Oslo
</td
></tr
>
490 <tr
><td
> 2,
7</td
><td
> 719</td
><td
> 26367</td
><td
> 2,
0</td
><td
> 556</td
><td
> 27226</td
><td
>Direktoratet for byggkvalitet
</td
></tr
>
491 <tr
><td
> 2,
8</td
><td
>1472</td
><td
> 51147</td
><td
> 2,
7</td
><td
>1599</td
><td
> 58846</td
><td
>Norges vassdrags- og energidirektorat
</td
></tr
>
492 <tr
><td
> 3,
7</td
><td
> 402</td
><td
> 10778</td
><td
> 4,
8</td
><td
> 455</td
><td
> 9324</td
><td
>Forbrukerombudet
</td
></tr
>
493 <tr
><td
> 3,
7</td
><td
> 762</td
><td
> 20151</td
><td
> 4,
1</td
><td
> 745</td
><td
> 18004</td
><td
>Norsk Filminstitutt
</td
></tr
>
494 <tr
><td
> 4,
4</td
><td
> 465</td
><td
> 10493</td
><td
> 4,
4</td
><td
> 477</td
><td
> 10831</td
><td
>Petroleumstilsynet
</td
></tr
>
495 <tr
><td
> 4,
8</td
><td
> 385</td
><td
> 7971</td
><td
> 9,
7</td
><td
> 586</td
><td
> 6018</td
><td
>Sysselmannen på Svalbard
</td
></tr
>
496 <tr
><td
> 4,
9</td
><td
> 387</td
><td
> 7809</td
><td
> 3,
1</td
><td
> 200</td
><td
> 6276</td
><td
>Statens strålevern
</td
></tr
>
497 <tr
><td
> 6,
4</td
><td
> 795</td
><td
> 12300</td
><td
> 6,
3</td
><td
> 204</td
><td
> 3238</td
><td
>Direktoratet for forvaltning og IKT
</td
></tr
>
498 <tr
><td
> 6,
5</td
><td
>1349</td
><td
> 20712</td
><td
> 3,
7</td
><td
> 883</td
><td
> 23398</td
><td
>Riksantikvaren - Direktoratet for kulturminneforvaltning
</td
></tr
>
499 <tr
><td
> 6,
9</td
><td
>1241</td
><td
> 17972</td
><td
> 6,
7</td
><td
>1346</td
><td
> 20067</td
><td
>Brønnøysundregistrene
</td
></tr
>
500 <tr
><td
> 7,
4</td
><td
> 306</td
><td
> 4082</td
><td
>13,
9</td
><td
> 255</td
><td
> 1829</td
><td
>Språkrådet
</td
></tr
>
501 <tr
><td
> 7,
5</td
><td
>2775</td
><td
> 36626</td
><td
> 5,
6</td
><td
>2243</td
><td
> 39431</td
><td
>Forsvarsbygg
</td
></tr
>
502 <tr
><td
> 7,
9</td
><td
>5983</td
><td
> 75543</td
><td
> 9,
5</td
><td
>7414</td
><td
> 77455</td
><td
>Fiskeridirektoratet
</td
></tr
>
503 <tr
><td
> 8,
0</td
><td
>13686</td
><td
>170980</td
><td
>10,
0</td
><td
>15106</td
><td
>150603</td
><td
>Arbeidstilsynet
</td
></tr
>
504 <tr
><td
> 8,
4</td
><td
>3666</td
><td
> 43323</td
><td
> 8,
2</td
><td
>3566</td
><td
> 43303</td
><td
>Justervesenet
</td
></tr
>
505 <tr
><td
> 8,
8</td
><td
>6531</td
><td
> 74182</td
><td
> 7,
6</td
><td
>5635</td
><td
> 73902</td
><td
>Statens vegvesen Region midt
</td
></tr
>
506 <tr
><td
> 9,
8</td
><td
>2392</td
><td
> 24380</td
><td
> 7,
6</td
><td
>2231</td
><td
> 29174</td
><td
>Lotteri- og stiftelsestilsynet
</td
></tr
>
507 <tr
><td
>10,
5</td
><td
>7873</td
><td
> 74398</td
><td
>10,
8</td
><td
>8313</td
><td
> 76452</td
><td
>Arkivverket
</td
></tr
>
508 <tr
><td
>10,
8</td
><td
>2336</td
><td
> 21506</td
><td
> 9,
6</td
><td
>1829</td
><td
> 18877</td
><td
>Kulturdepartementet
</td
></tr
>
509 <tr
><td
>11,
0</td
><td
> 22</td
><td
> 200</td
><td
>17,
8</td
><td
> 68</td
><td
> 382</td
><td
>Kompetansesenter for distriktsutvikling
</td
></tr
>
510 <tr
><td
>11,
2</td
><td
>5174</td
><td
> 45965</td
><td
> 6,
2</td
><td
>2824</td
><td
> 45527</td
><td
>Statsbygg
</td
></tr
>
511 <tr
><td
>11,
5</td
><td
>4356</td
><td
> 37790</td
><td
>10,
7</td
><td
>3700</td
><td
> 34504</td
><td
>Statens vegvesen Vegdirektoratet
</td
></tr
>
512 <tr
><td
>11,
7</td
><td
>12431</td
><td
>105374</td
><td
>10,
5</td
><td
>11273</td
><td
>107145</td
><td
>Statens vegvesen Region vest
</td
></tr
>
513 <tr
><td
>11,
8</td
><td
>1077</td
><td
> 9097</td
><td
>20,
2</td
><td
>1661</td
><td
> 8196</td
><td
>Havforskningsinstituttet
</td
></tr
>
514 <tr
><td
>12,
5</td
><td
>6395</td
><td
> 50976</td
><td
> 9,
9</td
><td
>2095</td
><td
> 20957</td
><td
>Miljødirektoratet
</td
></tr
>
515 <tr
><td
>12,
6</td
><td
>19224</td
><td
>151481</td
><td
>12,
6</td
><td
>18766</td
><td
>148032</td
><td
>Statens vegvesen Region øst
</td
></tr
>
516 <tr
><td
>12,
7</td
><td
>1490</td
><td
> 11717</td
><td
>10,
5</td
><td
>1223</td
><td
> 11616</td
><td
>Landbruks- og matdepartementet
</td
></tr
>
517 <tr
><td
>12,
7</td
><td
>7831</td
><td
> 61404</td
><td
>12,
6</td
><td
>7609</td
><td
> 60384</td
><td
>Statens vegvesen Region nord
</td
></tr
>
518 <tr
><td
>13,
0</td
><td
>2183</td
><td
> 16735</td
><td
>16,
7</td
><td
>3038</td
><td
> 18163</td
><td
>Fylkesmannen i Hedmark
</td
></tr
>
519 <tr
><td
>13,
0</td
><td
>2941</td
><td
> 22554</td
><td
>11,
8</td
><td
>1929</td
><td
> 16312</td
><td
>Samferdselsdepartementet
</td
></tr
>
520 <tr
><td
>13,
3</td
><td
> 288</td
><td
> 2164</td
><td
>16,
2</td
><td
> 485</td
><td
> 2989</td
><td
>Kunst i offentlige rom
</td
></tr
>
521 <tr
><td
>14,
0</td
><td
>15523</td
><td
>110353</td
><td
>12,
1</td
><td
>13170</td
><td
>107995</td
><td
>Statens vegvesen Region sør
</td
></tr
>
522 <tr
><td
>14,
6</td
><td
>3661</td
><td
> 25006</td
><td
>14,
1</td
><td
>3233</td
><td
> 22814</td
><td
>Kunnskapsdepartementet
</td
></tr
>
523 <tr
><td
>15,
0</td
><td
>5820</td
><td
> 38701</td
><td
>20,
8</td
><td
>8640</td
><td
> 41441</td
><td
>Luftfartstilsynet
</td
></tr
>
524 <tr
><td
>16,
1</td
><td
> 184</td
><td
> 1140</td
><td
>10,
5</td
><td
> 95</td
><td
> 903</td
><td
>Landinfo
</td
></tr
>
525 <tr
><td
>17,
1</td
><td
>11103</td
><td
> 64829</td
><td
>14,
2</td
><td
>8005</td
><td
> 56273</td
><td
>Sjøfartsdirektoratet
</td
></tr
>
526 <tr
><td
>17,
5</td
><td
>6420</td
><td
> 36585</td
><td
>19,
6</td
><td
>7645</td
><td
> 38859</td
><td
>Statens kartverk
</td
></tr
>
527 <tr
><td
>18,
0</td
><td
>1850</td
><td
> 10223</td
><td
>12,
4</td
><td
> 980</td
><td
> 7861</td
><td
>Vox, nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk
</td
></tr
>
528 <tr
><td
>18,
3</td
><td
>2083</td
><td
> 11367</td
><td
>21,
3</td
><td
>2515</td
><td
> 11796</td
><td
>Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet
</td
></tr
>
529 <tr
><td
>18,
4</td
><td
>3211</td
><td
> 17444</td
><td
>23,
2</td
><td
>4056</td
><td
> 17444</td
><td
>Fylkesmannen i Telemark
</td
></tr
>
530 <tr
><td
>19,
1</td
><td
>1475</td
><td
> 7703</td
><td
>26,
1</td
><td
>1566</td
><td
> 5997</td
><td
>Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard
</td
></tr
>
531 <tr
><td
>20,
2</td
><td
>4845</td
><td
> 23941</td
><td
>23,
0</td
><td
>5049</td
><td
> 21949</td
><td
>Fylkesmannen i Oppland
</td
></tr
>
532 <tr
><td
>20,
3</td
><td
> 66</td
><td
> 324</td
><td
>32,
8</td
><td
>1411</td
><td
> 4291</td
><td
>Reindriftsforvaltningen
</td
></tr
>
533 <tr
><td
>20,
8</td
><td
>2887</td
><td
> 13851</td
><td
>19,
3</td
><td
>2657</td
><td
> 13748</td
><td
>Olje- og energidepartementet
</td
></tr
>
534 <tr
><td
>20,
9</td
><td
> 128</td
><td
> 610</td
><td
> 0,
0</td
><td
> 0</td
><td
> 0</td
><td
>Statens reindriftsforvaltning
</td
></tr
>
535 <tr
><td
>20,
9</td
><td
>11601</td
><td
> 55388</td
><td
>20,
3</td
><td
>10739</td
><td
> 52741</td
><td
>Utdanningsdirektoratet
</td
></tr
>
536 <tr
><td
>21,
1</td
><td
>2721</td
><td
> 12848</td
><td
>25,
8</td
><td
>3424</td
><td
> 13251</td
><td
>Statens jernbanetilsyn
</td
></tr
>
537 <tr
><td
>21,
2</td
><td
> 563</td
><td
> 2653</td
><td
>28,
8</td
><td
> 913</td
><td
> 3164</td
><td
>Norges geologiske undersøkelse
</td
></tr
>
538 <tr
><td
>21,
4</td
><td
>6142</td
><td
> 28625</td
><td
>19,
1</td
><td
>5079</td
><td
> 26526</td
><td
>Post- og teletilsynet
</td
></tr
>
539 <tr
><td
>21,
6</td
><td
>2600</td
><td
> 11993</td
><td
> 9,
5</td
><td
>1421</td
><td
> 14891</td
><td
>Senter for internasjonalisering av utdanning
</td
></tr
>
540 <tr
><td
>21,
6</td
><td
>3992</td
><td
> 18413</td
><td
>21,
9</td
><td
>4228</td
><td
> 19296</td
><td
>Fylkesmannen i Nord-Trøndelag
</td
></tr
>
541 <tr
><td
>22,
0</td
><td
>4128</td
><td
> 18754</td
><td
>18,
8</td
><td
> 67</td
><td
> 355</td
><td
>Klima- og miljødepartementet
</td
></tr
>
542 <tr
><td
>22,
5</td
><td
>3271</td
><td
> 14483</td
><td
>24,
0</td
><td
>3851</td
><td
> 16006</td
><td
>Fylkesmannen i Aust-Agder
</td
></tr
>
543 <tr
><td
>22,
6</td
><td
>1597</td
><td
> 7058</td
><td
>39,
4</td
><td
>2358</td
><td
> 5984</td
><td
>Norsk Akkreditering
</td
></tr
>
544 <tr
><td
>22,
6</td
><td
>4437</td
><td
> 19580</td
><td
>24,
0</td
><td
>5403</td
><td
> 22475</td
><td
>Fylkesmannen i Møre og Romsdal
</td
></tr
>
545 <tr
><td
>22,
8</td
><td
>1687</td
><td
> 7395</td
><td
>35,
1</td
><td
>2839</td
><td
> 8073</td
><td
>Domstoladministrasjonen
</td
></tr
>
546 <tr
><td
>23,
2</td
><td
>2019</td
><td
> 8695</td
><td
> 5,
2</td
><td
> 670</td
><td
> 12847</td
><td
>Statens lånekasse for utdanning
</td
></tr
>
547 <tr
><td
>23,
7</td
><td
>7712</td
><td
> 32425</td
><td
> 0,
0</td
><td
> 0</td
><td
> 0</td
><td
>Kommunal- og moderniseringsdepartementet
</td
></tr
>
548 <tr
><td
>24,
3</td
><td
>21335</td
><td
> 87574</td
><td
>12,
6</td
><td
>9324</td
><td
> 73780</td
><td
>Helsedirektoratet
</td
></tr
>
549 <tr
><td
>24,
3</td
><td
>9155</td
><td
> 37674</td
><td
>100,
0</td
><td
> 1</td
><td
> 1</td
><td
>Nærings- og fiskeridepartementet
</td
></tr
>
550 <tr
><td
>24,
4</td
><td
>4584</td
><td
> 18714</td
><td
>25,
6</td
><td
>5046</td
><td
> 19690</td
><td
>Fylkesmannen i Vest-Agder
</td
></tr
>
551 <tr
><td
>25,
3</td
><td
> 723</td
><td
> 2854</td
><td
> 0,
0</td
><td
> 0</td
><td
> 0</td
><td
>Landbruksdirektoratet Alta
</td
></tr
>
552 <tr
><td
>25,
7</td
><td
>3039</td
><td
> 11812</td
><td
>20,
8</td
><td
>2316</td
><td
> 11099</td
><td
>Oljedirektoratet
</td
></tr
>
553 <tr
><td
>27,
0</td
><td
>6532</td
><td
> 24176</td
><td
>35,
1</td
><td
>7221</td
><td
> 20556</td
><td
>Helse- og omsorgsdepartementet
</td
></tr
>
554 <tr
><td
>27,
2</td
><td
>1305</td
><td
> 4781</td
><td
>29,
6</td
><td
>1582</td
><td
> 5343</td
><td
>Konkurransetilsynet
</td
></tr
>
555 <tr
><td
>27,
4</td
><td
>5879</td
><td
> 21426</td
><td
>20,
9</td
><td
>4857</td
><td
> 23184</td
><td
>Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet
</td
></tr
>
556 <tr
><td
>28,
3</td
><td
>6420</td
><td
> 22606</td
><td
>31,
1</td
><td
>6842</td
><td
> 21963</td
><td
>Fylkesmannen i Sør-Trøndelag
</td
></tr
>
557 <tr
><td
>28,
7</td
><td
>5041</td
><td
> 17513</td
><td
>29,
7</td
><td
>5547</td
><td
> 18625</td
><td
>Fylkesmannen i Sogn og Fjordane
</td
></tr
>
558 <tr
><td
>29,
0</td
><td
>6074</td
><td
> 20910</td
><td
>27,
1</td
><td
>4543</td
><td
> 16760</td
><td
>Fylkesmannen i Finnmark
</td
></tr
>
559 <tr
><td
>29,
0</td
><td
>9437</td
><td
> 32529</td
><td
>33,
7</td
><td
>10389</td
><td
> 30826</td
><td
>Fylkesmannen i Rogaland
</td
></tr
>
560 <tr
><td
>29,
7</td
><td
>22583</td
><td
> 75955</td
><td
>29,
2</td
><td
>19174</td
><td
> 65534</td
><td
>Statens legemiddelverk
</td
></tr
>
561 <tr
><td
>30,
2</td
><td
>7225</td
><td
> 23881</td
><td
>34,
7</td
><td
>8433</td
><td
> 24247</td
><td
>Fylkesmannen i Buskerud
</td
></tr
>
562 <tr
><td
>31,
6</td
><td
> 196</td
><td
> 620</td
><td
>19,
7</td
><td
> 69</td
><td
> 350</td
><td
>Statens institutt for rusmiddelforskning
</td
></tr
>
563 <tr
><td
>31,
8</td
><td
>11830</td
><td
> 37188</td
><td
>33,
4</td
><td
>9805</td
><td
> 29344</td
><td
>Kystverket
</td
></tr
>
564 <tr
><td
>32,
3</td
><td
>12833</td
><td
> 39687</td
><td
>31,
9</td
><td
>13194</td
><td
> 41290</td
><td
>Fylkesmannen i Hordaland
</td
></tr
>
565 <tr
><td
>32,
3</td
><td
>3439</td
><td
> 10643</td
><td
>36,
1</td
><td
>3178</td
><td
> 8786</td
><td
>Statsministerens kontor
</td
></tr
>
566 <tr
><td
>32,
4</td
><td
>1261</td
><td
> 3883</td
><td
>44,
5</td
><td
>2477</td
><td
> 5566</td
><td
>Nasjonalbiblioteket
</td
></tr
>
567 <tr
><td
>32,
8</td
><td
>7466</td
><td
> 22731</td
><td
>30,
9</td
><td
>6799</td
><td
> 21948</td
><td
>Fylkesmannen i Vestfold
</td
></tr
>
568 <tr
><td
>32,
9</td
><td
>1301</td
><td
> 3949</td
><td
>40,
6</td
><td
>1462</td
><td
> 3594</td
><td
>Statens pensjonskasse
</td
></tr
>
569 <tr
><td
>33,
6</td
><td
>7060</td
><td
> 20950</td
><td
>28,
8</td
><td
>6075</td
><td
> 21080</td
><td
>Finansdepartementet
</td
></tr
>
570 <tr
><td
>34,
2</td
><td
>2082</td
><td
> 6072</td
><td
>24,
9</td
><td
>1253</td
><td
> 5021</td
><td
>Datatilsynet
</td
></tr
>
571 <tr
><td
>35,
9</td
><td
> 647</td
><td
> 1798</td
><td
>35,
9</td
><td
>2777</td
><td
> 7714</td
><td
>Departementenes servicesenter
</td
></tr
>
572 <tr
><td
>36,
6</td
><td
>7480</td
><td
> 20433</td
><td
>39,
0</td
><td
>8218</td
><td
> 21053</td
><td
>Fylkesmannen i Østfold
</td
></tr
>
573 <tr
><td
>39,
3</td
><td
>23978</td
><td
> 60897</td
><td
>18,
8</td
><td
>9950</td
><td
> 52772</td
><td
>Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap
</td
></tr
>
574 <tr
><td
>39,
8</td
><td
>5953</td
><td
> 14949</td
><td
>41,
5</td
><td
>5594</td
><td
> 13453</td
><td
>Statistisk sentralbyrå
</td
></tr
>
575 <tr
><td
>40,
0</td
><td
>3023</td
><td
> 7553</td
><td
> 0,
0</td
><td
> 0</td
><td
> 0</td
><td
>Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon
</td
></tr
>
576 <tr
><td
>40,
2</td
><td
>1816</td
><td
> 4515</td
><td
>32,
6</td
><td
>1386</td
><td
> 4246</td
><td
>Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen
</td
></tr
>
577 <tr
><td
>40,
5</td
><td
>17858</td
><td
> 43992</td
><td
>35,
9</td
><td
>16457</td
><td
> 45831</td
><td
>Finanstilsynet
</td
></tr
>
578 <tr
><td
>41,
3</td
><td
>11805</td
><td
> 28564</td
><td
>41,
4</td
><td
>10882</td
><td
> 26247</td
><td
>Fylkesmannen i Troms
</td
></tr
>
579 <tr
><td
>42,
6</td
><td
>20313</td
><td
> 47640</td
><td
>43,
8</td
><td
>21407</td
><td
> 48837</td
><td
>Justis- og beredskapsdepartementet
</td
></tr
>
580 <tr
><td
>42,
7</td
><td
>7416</td
><td
> 17343</td
><td
>42,
2</td
><td
>6995</td
><td
> 16553</td
><td
>Integrerings- og mangfoldsdirektoratet
</td
></tr
>
581 <tr
><td
>43,
9</td
><td
>10278</td
><td
> 23402</td
><td
>39,
2</td
><td
> 152</td
><td
> 387</td
><td
>Arbeids- og sosialdepartementet
</td
></tr
>
582 <tr
><td
>44,
1</td
><td
>28731</td
><td
> 65102</td
><td
>12,
1</td
><td
>8253</td
><td
> 67828</td
><td
>Utenriksdepartementet
</td
></tr
>
583 <tr
><td
>46,
3</td
><td
>5933</td
><td
> 12800</td
><td
>47,
6</td
><td
>5702</td
><td
> 11955</td
><td
>Forsvarsdepartementet
</td
></tr
>
584 <tr
><td
>46,
7</td
><td
>6270</td
><td
> 13414</td
><td
>41,
9</td
><td
>4651</td
><td
> 11095</td
><td
>Nasjonalt folkehelseinstitutt
</td
></tr
>
585 <tr
><td
>48,
2</td
><td
>2690</td
><td
> 5579</td
><td
>36,
1</td
><td
>1655</td
><td
> 4572</td
><td
>Direktoratet for økonomistyring
</td
></tr
>
586 <tr
><td
>48,
2</td
><td
>9352</td
><td
> 19398</td
><td
>42,
9</td
><td
>6769</td
><td
> 15766</td
><td
>Politidirektoratet
</td
></tr
>
587 <tr
><td
>49,
4</td
><td
>7472</td
><td
> 15122</td
><td
>52,
1</td
><td
>5979</td
><td
> 11471</td
><td
>Utlendingsdirektoratet
</td
></tr
>
588 <tr
><td
>49,
6</td
><td
>13751</td
><td
> 27719</td
><td
>52,
0</td
><td
>15890</td
><td
> 30552</td
><td
>Fylkesmannen i Nordland
</td
></tr
>
589 <tr
><td
>50,
0</td
><td
>24782</td
><td
> 49479</td
><td
>51,
0</td
><td
>26239</td
><td
> 51366</td
><td
>Fylkesmannen i Oslo og Akershus
</td
></tr
>
590 <tr
><td
>50,
3</td
><td
>2528</td
><td
> 5019</td
><td
> 0,
0</td
><td
> 0</td
><td
> 0</td
><td
>Norsk kulturråd
</td
></tr
>
591 <tr
><td
>56,
0</td
><td
>4779</td
><td
> 8520</td
><td
>54,
5</td
><td
>3234</td
><td
> 5931</td
><td
>Direktoratet for nødkommunikasjon
</td
></tr
>
592 <tr
><td
>60,
1</td
><td
>2575</td
><td
> 4283</td
><td
>35,
9</td
><td
> 476</td
><td
> 1324</td
><td
>Kriminalomsorgsdirektoratet
</td
></tr
>
593 <tr
><td
>68,
1</td
><td
>18020</td
><td
> 26457</td
><td
>72,
2</td
><td
>17108</td
><td
> 23665</td
><td
>Skattedirektoratet
</td
></tr
>
594 <tr
><td
>70,
2</td
><td
>3401</td
><td
> 4840</td
><td
>73,
3</td
><td
>2773</td
><td
> 3779</td
><td
>Statens innkrevingssentral
</td
></tr
>
595 <tr
><td
>70,
6</td
><td
>12556</td
><td
> 17777</td
><td
>60,
8</td
><td
>11650</td
><td
> 19151</td
><td
>Statens helsetilsyn
</td
></tr
>
596 <tr
><td
>75,
3</td
><td
>7878</td
><td
> 10451</td
><td
>69,
3</td
><td
>7756</td
><td
> 11182</td
><td
>Toll- og avgiftsdirektoratet
</td
></tr
>
597 <tr
><td
>76,
5</td
><td
>1160</td
><td
> 1516</td
><td
>78,
7</td
><td
>1176</td
><td
> 1493</td
><td
>Statens arbeidsmiljøinstitutt
</td
></tr
>
598 <tr
><td
>82,
2</td
><td
>112634</td
><td
>137014</td
><td
>81,
2</td
><td
>85210</td
><td
>104865</td
><td
>Husbanken
</td
></tr
>
599 <tr
><td
>87,
0</td
><td
>82220</td
><td
> 94471</td
><td
>88,
8</td
><td
>84903</td
><td
> 95532</td
><td
>Norges forskningsråd
</td
></tr
>
600 <tr
><td
>87,
1</td
><td
>10266</td
><td
> 11783</td
><td
>87,
2</td
><td
>1389</td
><td
> 1592</td
><td
>Garantiinstituttet for eksportkreditt
</td
></tr
>
603 <p
>Jeg synes det er interessant hvordan instanser som tilsynelatende
604 driver med det samme (som vegvesenet og fylkesmennene) har så stor
605 spredning i hemmeligholdet. Vegvesenet spenner fra
8,
8 til
14,
0
606 prosent, mens fylkesmennene spenner fra
13,
0 til
50,
0 prosent! Mon
607 tro om det er regionale forskjeller som ligger bak, eller om det er
608 kulturforskjeller internt i organisasjonene som er årsaken.
</p
>
610 <p
>Det er interessant å sammenligne hvor hemmelighetsfulle instansene
612 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_detaljert_OEP_statisikk_for_2014_over_journalf_rte__gamle__dokumenter.html
">oversikten
613 over hvor mange gamle dokumenter de journalfører
</a
> som jeg
614 publiserte for tre dager siden.
</p
>
619 <title>Mer detaljert OEP-statisikk for
2014 over journalførte
"gamle
" dokumenter
</title>
620 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_detaljert_OEP_statisikk_for_2014_over_journalf_rte__gamle__dokumenter.html
</link>
621 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_detaljert_OEP_statisikk_for_2014_over_journalf_rte__gamle__dokumenter.html
</guid>
622 <pubDate>Sun,
18 Jan
2015 09:
00:
00 +
0100</pubDate>
623 <description><p
>For to dager siden la jeg ut
624 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Over_et_halvt__r_f_r_offentlig_korrespondanse_journalf_res___statistikk_for_2014.html
">litt
625 statistikk
</a
> for
<a href=
"https://www.oep.no/
">Offentlig Elektronisk
626 Postjournal
</a
> som viste hvor stor andel av postjournalen til ulike
627 instanser som hadde mer enn
180 dager mellom oppført dokumentdato og
628 journalføringsdato (liggetid). Det var stor variasjon, men det er
629 uklart for meg hva det kommer av. Noe er åpenbart feilført, som
630 <a href=
"https://oep.no/search/resultSingle.html?journalPostId=
10864390">sykepleiertilbakekallingen
631 skrevet i år
7</a
>, mens andre ser ut til å være reelt gamle som
632 <a href=
"https://oep.no/search/resultSingle.html?journalPostId=
11221422">avleveringslista
633 fra
2001</a
> som ser ut til å være fra et skippertak for å få arkivert
634 gamle dokumenter. Men etter kommentarer fra leserne innså jeg at det
635 vil være nyttig å dele statistikken i inngående og utgående dokumenter,
636 samt interne notater.
</p
>
638 <p
>Her er samme statistikk for
2014 som for to dager siden, men delt
639 opp i tre ulike kategorier. Her kan en både se hvem som er flinke til
640 å journalføre egenproduserte dokumenter slik at liggetiden er mindre
641 enn
180 dager, men også hvem som ikke lager interne notater eller i
642 hvert fall ikke publiserer informasjon om dem på Offentlig Elektronisk
643 Postjournal. Jeg må si at jeg er veldig imponert over Fylkesmannen i
644 Oslo og Akershus, som ser ut til å ha kontroll over arkiveringen
647 <table border=
"1">
648 <tr
><th colspan=
"3">Utgående
</th
><th colspan=
"3">Innkommende
</th
><th colspan=
"3">Annet
</th
><th rowspan=
"2">Instans
</th
></tr
>
649 <tr
><th
>%
</th
><th
>#
> 180d liggetid
</th
><th
>Totalt
</th
>
650 <th
>%
</th
><th
>#
> 180d liggetid
</th
><th
>Totalt
</th
>
651 <th
>%
</th
><th
>#
> 180d liggetid
</th
><th
>Totalt
</th
>
653 <tr
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 16692</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 31778</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 1009</td
><td
>Fylkesmannen i Oslo og Akershus
</td
></tr
>
654 <tr
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 1140</td
><td
> 0.2</td
><td
> 5</td
><td
> 2343</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 1</td
><td
>Medietilsynet
</td
></tr
>
655 <tr
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 14</td
><td
> 1.6</td
><td
> 3</td
><td
> 186</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 0</td
><td
>Kompetansesenter for distriktsutvikling
</td
></tr
>
656 <tr
><td
> 0.0</td
><td
> 1</td
><td
> 1204</td
><td
> 0.5</td
><td
> 6</td
><td
> 1165</td
><td
> 3.2</td
><td
> 16</td
><td
> 485</td
><td
>Landbruksdirektoratet Alta
</td
></tr
>
657 <tr
><td
> 0.0</td
><td
> 2</td
><td
> 10618</td
><td
> 0.3</td
><td
> 35</td
><td
> 11608</td
><td
> 0.2</td
><td
> 4</td
><td
> 1412</td
><td
>Lotteri- og stiftelsestilsynet
</td
></tr
>
658 <tr
><td
> 0.0</td
><td
> 7</td
><td
> 9156</td
><td
> 0.2</td
><td
> 16</td
><td
> 7997</td
><td
> 1.4</td
><td
> 2</td
><td
> 136</td
><td
>Statens landbruksforvaltning
</td
></tr
>
659 <tr
><td
> 0.1</td
><td
> 2</td
><td
> 1141</td
><td
> 0.0</td
><td
> 1</td
><td
> 3758</td
><td
> 0.8</td
><td
> 1</td
><td
> 120</td
><td
>Norsk kulturråd
</td
></tr
>
660 <tr
><td
> 0.1</td
><td
> 2</td
><td
> 1709</td
><td
> 0.4</td
><td
> 14</td
><td
> 3072</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 0</td
><td
>Konkurransetilsynet
</td
></tr
>
661 <tr
><td
> 0.1</td
><td
> 3</td
><td
> 1814</td
><td
> 0.3</td
><td
> 9</td
><td
> 2701</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 0</td
><td
>Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen
</td
></tr
>
662 <tr
><td
> 0.1</td
><td
> 3</td
><td
> 2491</td
><td
> 0.4</td
><td
> 25</td
><td
> 5010</td
><td
> 7.4</td
><td
> 15</td
><td
> 202</td
><td
>Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard
</td
></tr
>
663 <tr
><td
> 0.1</td
><td
> 5</td
><td
> 3773</td
><td
> 1.2</td
><td
> 85</td
><td
> 6749</td
><td
> 0.3</td
><td
> 7</td
><td
> 2278</td
><td
>Forsvarsdepartementet
</td
></tr
>
664 <tr
><td
> 0.1</td
><td
> 8</td
><td
> 6799</td
><td
> 0.2</td
><td
> 31</td
><td
> 14139</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 12</td
><td
>Finansdepartementet
</td
></tr
>
665 <tr
><td
> 0.1</td
><td
> 10</td
><td
> 5143</td
><td
> 0.1</td
><td
> 14</td
><td
> 7507</td
><td
> 2.0</td
><td
> 4</td
><td
> 198</td
><td
>Statens jernbanetilsyn
</td
></tr
>
666 <tr
><td
> 0.1</td
><td
> 13</td
><td
> 7057</td
><td
> 0.0</td
><td
> 3</td
><td
> 12154</td
><td
> 0.2</td
><td
> 3</td
><td
> 1222</td
><td
>Fylkesmannen i Østfold
</td
></tr
>
667 <tr
><td
> 0.1</td
><td
> 16</td
><td
> 12382</td
><td
> 0.1</td
><td
> 20</td
><td
> 13510</td
><td
> 2.7</td
><td
> 13</td
><td
> 475</td
><td
>Direktoratet for byggkvalitet
</td
></tr
>
668 <tr
><td
> 0.1</td
><td
> 62</td
><td
> 39959</td
><td
> 3.5</td
><td
> 96</td
><td
> 2721</td
><td
> 6.2</td
><td
> 40</td
><td
> 643</td
><td
>Justervesenet
</td
></tr
>
669 <tr
><td
> 0.3</td
><td
> 1</td
><td
> 255</td
><td
> 2.0</td
><td
> 5</td
><td
> 242</td
><td
> 6.1</td
><td
> 7</td
><td
> 113</td
><td
>Statens reindriftsforvaltning
</td
></tr
>
670 <tr
><td
> 0.3</td
><td
> 9</td
><td
> 2605</td
><td
> 0.3</td
><td
> 12</td
><td
> 3464</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 3</td
><td
>Datatilsynet
</td
></tr
>
671 <tr
><td
> 0.3</td
><td
> 10</td
><td
> 2873</td
><td
> 0.1</td
><td
> 15</td
><td
> 7770</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 0</td
><td
>Statsministerens kontor
</td
></tr
>
672 <tr
><td
> 0.3</td
><td
> 11</td
><td
> 3415</td
><td
> 0.4</td
><td
> 29</td
><td
> 6875</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 0</td
><td
>Petroleumstilsynet
</td
></tr
>
673 <tr
><td
> 0.3</td
><td
> 24</td
><td
> 7058</td
><td
> 0.8</td
><td
> 105</td
><td
> 12406</td
><td
> 0.8</td
><td
> 13</td
><td
> 1446</td
><td
>Fylkesmannen i Finnmark
</td
></tr
>
674 <tr
><td
> 0.3</td
><td
> 112</td
><td
> 34376</td
><td
> 0.1</td
><td
> 63</td
><td
> 32452</td
><td
> 3.7</td
><td
> 29</td
><td
> 772</td
><td
>Landbruksdirektoratet Oslo
</td
></tr
>
675 <tr
><td
> 0.3</td
><td
> 378</td
><td
> 97805</td
><td
> 0.4</td
><td
> 337</td
><td
> 72449</td
><td
> 5.9</td
><td
> 43</td
><td
> 726</td
><td
>Arbeidstilsynet
</td
></tr
>
676 <tr
><td
> 0.4</td
><td
> 26</td
><td
> 6161</td
><td
> 0.6</td
><td
> 73</td
><td
> 11750</td
><td
> 5.9</td
><td
> 30</td
><td
> 502</td
><td
>Fylkesmannen i Nord-Trøndelag
</td
></tr
>
677 <tr
><td
> 0.4</td
><td
> 26</td
><td
> 6315</td
><td
> 0.4</td
><td
> 50</td
><td
> 12399</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 0</td
><td
>Fylkesmannen i Vest-Agder
</td
></tr
>
678 <tr
><td
> 0.4</td
><td
> 30</td
><td
> 6147</td
><td
> 0.3</td
><td
> 44</td
><td
> 11971</td
><td
> 2.0</td
><td
> 68</td
><td
> 3308</td
><td
>Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet
</td
></tr
>
679 <tr
><td
> 0.4</td
><td
> 58</td
><td
> 13614</td
><td
> 0.5</td
><td
> 135</td
><td
> 24906</td
><td
> 1.1</td
><td
> 2</td
><td
> 181</td
><td
>Luftfartstilsynet
</td
></tr
>
680 <tr
><td
> 0.5</td
><td
> 18</td
><td
> 3582</td
><td
> 0.6</td
><td
> 28</td
><td
> 4227</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 0</td
><td
>Statens strålevern
</td
></tr
>
681 <tr
><td
> 0.5</td
><td
> 32</td
><td
> 5617</td
><td
> 0.1</td
><td
> 22</td
><td
> 11219</td
><td
> 1.4</td
><td
> 10</td
><td
> 677</td
><td
>Fylkesmannen i Sogn og Fjordane
</td
></tr
>
682 <tr
><td
> 0.5</td
><td
> 42</td
><td
> 8092</td
><td
> 0.5</td
><td
> 71</td
><td
> 13955</td
><td
> 2.9</td
><td
> 20</td
><td
> 683</td
><td
>Fylkesmannen i Vestfold
</td
></tr
>
683 <tr
><td
> 0.5</td
><td
> 51</td
><td
> 9369</td
><td
> 1.8</td
><td
> 379</td
><td
> 20097</td
><td
> 1.5</td
><td
> 127</td
><td
> 8208</td
><td
>Nærings- og fiskeridepartementet
</td
></tr
>
684 <tr
><td
> 0.5</td
><td
> 131</td
><td
> 26078</td
><td
> 0.7</td
><td
> 288</td
><td
> 40744</td
><td
> 1.9</td
><td
> 169</td
><td
> 8720</td
><td
>Fiskeridirektoratet
</td
></tr
>
685 <tr
><td
> 0.6</td
><td
> 8</td
><td
> 1196</td
><td
> 2.8</td
><td
> 63</td
><td
> 2218</td
><td
> 0.4</td
><td
> 4</td
><td
> 869</td
><td
>Kriminalomsorgsdirektoratet
</td
></tr
>
686 <tr
><td
> 0.6</td
><td
> 21</td
><td
> 3346</td
><td
> 0.6</td
><td
> 52</td
><td
> 8466</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 0</td
><td
>Oljedirektoratet
</td
></tr
>
687 <tr
><td
> 0.6</td
><td
> 46</td
><td
> 6829</td
><td
> 0.2</td
><td
> 31</td
><td
> 12569</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 0</td
><td
>Politidirektoratet
</td
></tr
>
688 <tr
><td
> 0.6</td
><td
> 212</td
><td
> 31652</td
><td
> 0.2</td
><td
> 91</td
><td
> 40008</td
><td
> 4.8</td
><td
> 134</td
><td
> 2737</td
><td
>Arkivverket
</td
></tr
>
689 <tr
><td
> 0.7</td
><td
> 55</td
><td
> 7146</td
><td
> 1.0</td
><td
> 190</td
><td
> 18453</td
><td
> 0.2</td
><td
> 17</td
><td
> 6826</td
><td
>Kommunal- og moderniseringsdepartementet
</td
></tr
>
690 <tr
><td
> 0.7</td
><td
> 65</td
><td
> 8775</td
><td
> 0.3</td
><td
> 28</td
><td
> 9163</td
><td
> 8.8</td
><td
> 3</td
><td
> 34</td
><td
>Brønnøysundregistrene
</td
></tr
>
691 <tr
><td
> 0.7</td
><td
> 76</td
><td
> 10608</td
><td
> 0.8</td
><td
> 155</td
><td
> 17370</td
><td
> 3.4</td
><td
> 20</td
><td
> 586</td
><td
>Fylkesmannen i Troms
</td
></tr
>
692 <tr
><td
> 0.7</td
><td
> 133</td
><td
> 16654</td
><td
> 1.2</td
><td
> 361</td
><td
> 28621</td
><td
> 6.5</td
><td
> 343</td
><td
> 5260</td
><td
>Norges vassdrags- og energidirektorat
</td
></tr
>
693 <tr
><td
> 0.7</td
><td
> 259</td
><td
> 35560</td
><td
> 0.7</td
><td
> 314</td
><td
> 42109</td
><td
> 1.2</td
><td
> 359</td
><td
> 27705</td
><td
>Statens vegvesen Region vest
</td
></tr
>
694 <tr
><td
> 0.8</td
><td
> 6</td
><td
> 737</td
><td
> 1.2</td
><td
> 10</td
><td
> 779</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 0</td
><td
>Statens arbeidsmiljøinstitutt
</td
></tr
>
695 <tr
><td
> 0.8</td
><td
> 22</td
><td
> 2712</td
><td
> 0.3</td
><td
> 29</td
><td
> 7795</td
><td
> 0.7</td
><td
> 2</td
><td
> 270</td
><td
>Forbrukerombudet
</td
></tr
>
696 <tr
><td
> 0.8</td
><td
> 26</td
><td
> 2991</td
><td
> 0.8</td
><td
> 40</td
><td
> 4980</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 0</td
><td
>Sysselmannen på Svalbard
</td
></tr
>
697 <tr
><td
> 0.8</td
><td
> 36</td
><td
> 4024</td
><td
> 0.3</td
><td
> 27</td
><td
> 7660</td
><td
>50.0</td
><td
> 1</td
><td
> 2</td
><td
>Landbruks- og matdepartementet
</td
></tr
>
698 <tr
><td
> 0.8</td
><td
> 75</td
><td
> 8834</td
><td
> 0.7</td
><td
> 77</td
><td
> 10190</td
><td
>16.2</td
><td
> 183</td
><td
> 1127</td
><td
>Norsk Filminstitutt
</td
></tr
>
699 <tr
><td
> 0.8</td
><td
> 499</td
><td
> 57720</td
><td
> 0.5</td
><td
> 311</td
><td
> 61184</td
><td
> 1.5</td
><td
> 514</td
><td
> 32577</td
><td
>Statens vegvesen Region øst
</td
></tr
>
700 <tr
><td
> 0.9</td
><td
> 45</td
><td
> 4578</td
><td
> 0.3</td
><td
> 35</td
><td
> 9186</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 60</td
><td
>Olje- og energidepartementet
</td
></tr
>
701 <tr
><td
> 1.0</td
><td
> 56</td
><td
> 5121</td
><td
> 1.0</td
><td
> 54</td
><td
> 5316</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 14</td
><td
>Toll- og avgiftsdirektoratet
</td
></tr
>
702 <tr
><td
> 1.0</td
><td
> 71</td
><td
> 6736</td
><td
> 0.1</td
><td
> 29</td
><td
> 17332</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 0</td
><td
>Helse- og omsorgsdepartementet
</td
></tr
>
703 <tr
><td
> 1.0</td
><td
> 71</td
><td
> 6738</td
><td
> 0.2</td
><td
> 32</td
><td
> 12467</td
><td
>10.6</td
><td
> 40</td
><td
> 374</td
><td
>Fylkesmannen i Møre og Romsdal
</td
></tr
>
704 <tr
><td
> 1.1</td
><td
> 143</td
><td
> 12363</td
><td
> 0.2</td
><td
> 54</td
><td
> 24540</td
><td
> 6.4</td
><td
> 159</td
><td
> 2455</td
><td
>Fylkesmannen i Hordaland
</td
></tr
>
705 <tr
><td
> 1.1</td
><td
> 298</td
><td
> 25798</td
><td
> 0.8</td
><td
> 261</td
><td
> 29618</td
><td
> 2.1</td
><td
> 407</td
><td
> 18761</td
><td
>Statens vegvesen Region midt
</td
></tr
>
706 <tr
><td
> 1.2</td
><td
> 37</td
><td
> 2870</td
><td
> 1.0</td
><td
> 63</td
><td
> 6227</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 0</td
><td
>Havforskningsinstituttet
</td
></tr
>
707 <tr
><td
> 1.2</td
><td
> 99</td
><td
> 7791</td
><td
> 0.4</td
><td
> 65</td
><td
> 14762</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 1</td
><td
>Samferdselsdepartementet
</td
></tr
>
708 <tr
><td
> 1.2</td
><td
> 157</td
><td
> 12292</td
><td
> 4.6</td
><td
> 701</td
><td
> 15117</td
><td
> 2.5</td
><td
> 265</td
><td
> 10381</td
><td
>Statens vegvesen Vegdirektoratet
</td
></tr
>
709 <tr
><td
> 1.3</td
><td
> 12</td
><td
> 920</td
><td
> 0.8</td
><td
> 11</td
><td
> 1244</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 0</td
><td
>Kunst i offentlige rom
</td
></tr
>
710 <tr
><td
> 1.3</td
><td
> 215</td
><td
> 15828</td
><td
> 0.6</td
><td
> 186</td
><td
> 28164</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 0</td
><td
>Finanstilsynet
</td
></tr
>
711 <tr
><td
> 1.3</td
><td
> 302</td
><td
> 22933</td
><td
> 0.3</td
><td
> 90</td
><td
> 23240</td
><td
> 2.6</td
><td
> 398</td
><td
> 15231</td
><td
>Statens vegvesen Region nord
</td
></tr
>
712 <tr
><td
> 1.4</td
><td
> 25</td
><td
> 1715</td
><td
> 6.1</td
><td
> 133</td
><td
> 2168</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 0</td
><td
>Nasjonalbiblioteket
</td
></tr
>
713 <tr
><td
> 1.5</td
><td
> 98</td
><td
> 6156</td
><td
> 0.0</td
><td
> 20</td
><td
> 20593</td
><td
> 4.1</td
><td
> 40</td
><td
> 970</td
><td
>Fylkesmannen i Nordland
</td
></tr
>
714 <tr
><td
> 1.6</td
><td
> 18</td
><td
> 1125</td
><td
> 3.2</td
><td
> 49</td
><td
> 1528</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 0</td
><td
>Norges geologiske undersøkelse
</td
></tr
>
715 <tr
><td
> 1.6</td
><td
> 60</td
><td
> 3554</td
><td
> 1.4</td
><td
> 68</td
><td
> 4737</td
><td
> 7.9</td
><td
> 32</td
><td
> 404</td
><td
>Statens lånekasse for utdanning
</td
></tr
>
716 <tr
><td
> 1.6</td
><td
> 134</td
><td
> 8362</td
><td
> 0.4</td
><td
> 60</td
><td
> 14685</td
><td
> 1.9</td
><td
> 16</td
><td
> 834</td
><td
>Fylkesmannen i Buskerud
</td
></tr
>
717 <tr
><td
> 1.7</td
><td
> 91</td
><td
> 5179</td
><td
> 0.4</td
><td
> 43</td
><td
> 10584</td
><td
> 2.0</td
><td
> 20</td
><td
> 972</td
><td
>Fylkesmannen i Hedmark
</td
></tr
>
718 <tr
><td
> 1.8</td
><td
> 80</td
><td
> 4247</td
><td
> 0.9</td
><td
> 51</td
><td
> 5598</td
><td
> 3.4</td
><td
> 13</td
><td
> 378</td
><td
>Vox, nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk
</td
></tr
>
719 <tr
><td
> 1.9</td
><td
> 724</td
><td
> 37954</td
><td
> 0.7</td
><td
> 295</td
><td
> 40382</td
><td
> 2.7</td
><td
> 875</td
><td
> 32017</td
><td
>Statens vegvesen Region sør
</td
></tr
>
720 <tr
><td
> 2.1</td
><td
> 5</td
><td
> 230</td
><td
> 3.9</td
><td
> 11</td
><td
> 279</td
><td
> 5.4</td
><td
> 6</td
><td
> 111</td
><td
>Statens institutt for rusmiddelforskning
</td
></tr
>
721 <tr
><td
> 2.1</td
><td
> 197</td
><td
> 9135</td
><td
> 3.4</td
><td
> 648</td
><td
> 19009</td
><td
>10.3</td
><td
> 880</td
><td
> 8482</td
><td
>Forsvarsbygg
</td
></tr
>
722 <tr
><td
> 2.2</td
><td
> 146</td
><td
> 6439</td
><td
> 2.9</td
><td
> 201</td
><td
> 6800</td
><td
> 7.0</td
><td
> 121</td
><td
> 1710</td
><td
>Statistisk sentralbyrå
</td
></tr
>
723 <tr
><td
> 2.2</td
><td
> 600</td
><td
> 26724</td
><td
> 1.8</td
><td
> 493</td
><td
> 26246</td
><td
>12.8</td
><td
>1022</td
><td
> 7925</td
><td
>Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap
</td
></tr
>
724 <tr
><td
> 2.3</td
><td
> 61</td
><td
> 2648</td
><td
> 3.7</td
><td
> 104</td
><td
> 2758</td
><td
>14.4</td
><td
> 310</td
><td
> 2147</td
><td
>Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon
</td
></tr
>
725 <tr
><td
> 2.3</td
><td
> 166</td
><td
> 7039</td
><td
> 0.4</td
><td
> 61</td
><td
> 14467</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 0</td
><td
>Kulturdepartementet
</td
></tr
>
726 <tr
><td
> 2.4</td
><td
> 159</td
><td
> 6438</td
><td
> 0.4</td
><td
> 57</td
><td
> 12599</td
><td
> 2.0</td
><td
> 88</td
><td
> 4365</td
><td
>Arbeids- og sosialdepartementet
</td
></tr
>
727 <tr
><td
> 2.6</td
><td
> 122</td
><td
> 4630</td
><td
> 0.7</td
><td
> 66</td
><td
> 9346</td
><td
> 1.1</td
><td
> 6</td
><td
> 507</td
><td
>Fylkesmannen i Aust-Agder
</td
></tr
>
728 <tr
><td
> 2.6</td
><td
> 238</td
><td
> 9078</td
><td
> 0.5</td
><td
> 85</td
><td
> 15926</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 2</td
><td
>Kunnskapsdepartementet
</td
></tr
>
729 <tr
><td
> 2.7</td
><td
> 53</td
><td
> 1924</td
><td
> 4.8</td
><td
> 98</td
><td
> 2025</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 0</td
><td
>Statens pensjonskasse
</td
></tr
>
730 <tr
><td
> 2.7</td
><td
> 385</td
><td
> 14079</td
><td
> 1.6</td
><td
> 225</td
><td
> 13259</td
><td
> 7.6</td
><td
> 99</td
><td
> 1287</td
><td
>Post- og teletilsynet
</td
></tr
>
731 <tr
><td
> 2.8</td
><td
> 57</td
><td
> 2022</td
><td
> 3.5</td
><td
> 125</td
><td
> 3557</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 0</td
><td
>Direktoratet for økonomistyring
</td
></tr
>
732 <tr
><td
> 2.9</td
><td
> 92</td
><td
> 3087</td
><td
> 0.7</td
><td
> 31</td
><td
> 4294</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 14</td
><td
>Domstoladministrasjonen
</td
></tr
>
733 <tr
><td
> 3.0</td
><td
> 53</td
><td
> 1745</td
><td
> 4.0</td
><td
> 87</td
><td
> 2147</td
><td
> 4.7</td
><td
> 9</td
><td
> 190</td
><td
>Språkrådet
</td
></tr
>
734 <tr
><td
> 3.0</td
><td
> 163</td
><td
> 5292</td
><td
> 1.3</td
><td
> 79</td
><td
> 6075</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 0</td
><td
>Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet
</td
></tr
>
735 <tr
><td
> 3.1</td
><td
> 451</td
><td
> 14408</td
><td
> 1.9</td
><td
> 524</td
><td
> 26513</td
><td
> 7.0</td
><td
> 474</td
><td
> 6719</td
><td
>Justis- og beredskapsdepartementet
</td
></tr
>
736 <tr
><td
> 3.3</td
><td
> 719</td
><td
> 21150</td
><td
> 2.1</td
><td
> 641</td
><td
> 29824</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 0</td
><td
>Miljødirektoratet
</td
></tr
>
737 <tr
><td
> 3.4</td
><td
> 110</td
><td
> 3232</td
><td
> 3.6</td
><td
> 128</td
><td
> 3536</td
><td
>21.3</td
><td
> 62</td
><td
> 290</td
><td
>Norsk Akkreditering
</td
></tr
>
738 <tr
><td
> 3.4</td
><td
> 227</td
><td
> 6535</td
><td
> 2.8</td
><td
> 401</td
><td
> 14175</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 2</td
><td
>Riksantikvaren - Direktoratet for kulturminneforvaltning
</td
></tr
>
739 <tr
><td
> 3.7</td
><td
> 309</td
><td
> 8202</td
><td
> 2.2</td
><td
> 250</td
><td
> 10976</td
><td
>17.0</td
><td
>1243</td
><td
> 7279</td
><td
>Skattedirektoratet
</td
></tr
>
740 <tr
><td
> 3.8</td
><td
> 19</td
><td
> 499</td
><td
> 8.6</td
><td
> 67</td
><td
> 775</td
><td
> 5.3</td
><td
> 28</td
><td
> 524</td
><td
>Departementenes servicesenter
</td
></tr
>
741 <tr
><td
> 3.8</td
><td
> 617</td
><td
> 15934</td
><td
> 4.3</td
><td
> 715</td
><td
> 16533</td
><td
> 9.8</td
><td
> 407</td
><td
> 4118</td
><td
>Statens kartverk
</td
></tr
>
742 <tr
><td
> 4.0</td
><td
> 274</td
><td
> 6776</td
><td
> 0.3</td
><td
> 38</td
><td
> 9907</td
><td
> 2.4</td
><td
> 17</td
><td
> 687</td
><td
>Fylkesmannen i Telemark
</td
></tr
>
743 <tr
><td
> 4.1</td
><td
>2326</td
><td
> 56219</td
><td
> 8.5</td
><td
>5657</td
><td
> 66171</td
><td
> 5.8</td
><td
> 861</td
><td
> 14624</td
><td
>Husbanken
</td
></tr
>
744 <tr
><td
> 4.2</td
><td
> 223</td
><td
> 5190</td
><td
> 0.8</td
><td
> 60</td
><td
> 7456</td
><td
> 7.6</td
><td
> 392</td
><td
> 5131</td
><td
>Statens helsetilsyn
</td
></tr
>
745 <tr
><td
> 4.3</td
><td
> 273</td
><td
> 6232</td
><td
> 3.3</td
><td
> 238</td
><td
> 7050</td
><td
> 1.5</td
><td
> 2</td
><td
> 132</td
><td
>Nasjonalt folkehelseinstitutt
</td
></tr
>
746 <tr
><td
> 4.4</td
><td
> 151</td
><td
> 3381</td
><td
>12.6</td
><td
> 429</td
><td
> 3392</td
><td
>10.5</td
><td
> 185</td
><td
> 1747</td
><td
>Direktoratet for nødkommunikasjon
</td
></tr
>
747 <tr
><td
> 4.5</td
><td
> 27</td
><td
> 594</td
><td
> 5.9</td
><td
> 63</td
><td
> 1054</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 0</td
><td
>Fredskorpset
</td
></tr
>
748 <tr
><td
> 4.5</td
><td
> 157</td
><td
> 3471</td
><td
> 2.8</td
><td
> 209</td
><td
> 7407</td
><td
> 8.3</td
><td
> 76</td
><td
> 905</td
><td
>Garantiinstituttet for eksportkreditt
</td
></tr
>
749 <tr
><td
> 4.6</td
><td
> 86</td
><td
> 1841</td
><td
> 0.8</td
><td
> 31</td
><td
> 3543</td
><td
>18.6</td
><td
> 142</td
><td
> 762</td
><td
>Utlendingsnemnda
</td
></tr
>
750 <tr
><td
> 4.7</td
><td
> 198</td
><td
> 4203</td
><td
>17.9</td
><td
>1015</td
><td
> 5640</td
><td
>11.1</td
><td
> 273</td
><td
> 2457</td
><td
>Direktoratet for forvaltning og IKT
</td
></tr
>
751 <tr
><td
> 5.0</td
><td
> 455</td
><td
> 9044</td
><td
> 5.6</td
><td
> 771</td
><td
> 13717</td
><td
> 8.4</td
><td
> 346</td
><td
> 4093</td
><td
>Direktoratet for utviklingssamarbeid
</td
></tr
>
752 <tr
><td
> 5.0</td
><td
> 639</td
><td
> 12780</td
><td
> 6.8</td
><td
>1629</td
><td
> 23811</td
><td
> 5.4</td
><td
>1559</td
><td
> 28511</td
><td
>Utenriksdepartementet
</td
></tr
>
753 <tr
><td
> 5.7</td
><td
> 7</td
><td
> 122</td
><td
> 2.6</td
><td
> 3</td
><td
> 115</td
><td
>58.6</td
><td
> 51</td
><td
> 87</td
><td
>Reindriftsforvaltningen
</td
></tr
>
754 <tr
><td
> 5.7</td
><td
>1002</td
><td
> 17507</td
><td
> 0.9</td
><td
> 172</td
><td
> 18776</td
><td
> 6.5</td
><td
> 59</td
><td
> 905</td
><td
>Kystverket
</td
></tr
>
755 <tr
><td
> 6.1</td
><td
> 360</td
><td
> 5849</td
><td
> 3.2</td
><td
> 216</td
><td
> 6747</td
><td
>43.9</td
><td
>1110</td
><td
> 2526</td
><td
>Utlendingsdirektoratet
</td
></tr
>
756 <tr
><td
> 6.4</td
><td
> 140</td
><td
> 2161</td
><td
> 2.5</td
><td
> 61</td
><td
> 2407</td
><td
> 5.1</td
><td
> 14</td
><td
> 272</td
><td
>Statens innkrevingssentral
</td
></tr
>
757 <tr
><td
> 7.0</td
><td
> 329</td
><td
> 4658</td
><td
> 5.9</td
><td
> 432</td
><td
> 7313</td
><td
>36.3</td
><td
> 8</td
><td
> 22</td
><td
>Senter for internasjonalisering av utdanning
</td
></tr
>
758 <tr
><td
> 8.3</td
><td
>2038</td
><td
> 24504</td
><td
> 0.7</td
><td
> 194</td
><td
> 26862</td
><td
>11.2</td
><td
> 453</td
><td
> 4022</td
><td
>Utdanningsdirektoratet
</td
></tr
>
759 <tr
><td
> 8.8</td
><td
> 482</td
><td
> 5474</td
><td
> 0.8</td
><td
> 94</td
><td
> 11724</td
><td
>10.9</td
><td
> 170</td
><td
> 1556</td
><td
>Klima- og miljødepartementet
</td
></tr
>
760 <tr
><td
> 8.8</td
><td
>3400</td
><td
> 38523</td
><td
> 2.6</td
><td
>1237</td
><td
> 46100</td
><td
> 9.9</td
><td
> 979</td
><td
> 9848</td
><td
>Norges forskningsråd
</td
></tr
>
761 <tr
><td
> 9.5</td
><td
> 35</td
><td
> 365</td
><td
>17.2</td
><td
> 20</td
><td
> 116</td
><td
>27.4</td
><td
> 181</td
><td
> 659</td
><td
>Landinfo
</td
></tr
>
762 <tr
><td
> 9.7</td
><td
> 848</td
><td
> 8722</td
><td
> 1.7</td
><td
> 228</td
><td
> 13240</td
><td
>22.2</td
><td
> 143</td
><td
> 644</td
><td
>Fylkesmannen i Sør-Trøndelag
</td
></tr
>
763 <tr
><td
>10.1</td
><td
>1222</td
><td
> 12077</td
><td
> 0.7</td
><td
> 138</td
><td
> 18896</td
><td
>10.0</td
><td
> 157</td
><td
> 1556</td
><td
>Fylkesmannen i Rogaland
</td
></tr
>
764 <tr
><td
>12.8</td
><td
>2078</td
><td
> 16221</td
><td
> 1.0</td
><td
> 431</td
><td
> 40447</td
><td
> 1.8</td
><td
> 363</td
><td
> 19287</td
><td
>Statens legemiddelverk
</td
></tr
>
765 <tr
><td
>12.8</td
><td
>2683</td
><td
> 20887</td
><td
>14.1</td
><td
>2045</td
><td
> 14445</td
><td
>21.4</td
><td
>2283</td
><td
> 10633</td
><td
>Statsbygg
</td
></tr
>
766 <tr
><td
>13.0</td
><td
> 789</td
><td
> 6042</td
><td
> 1.5</td
><td
> 135</td
><td
> 8745</td
><td
>28.1</td
><td
> 719</td
><td
> 2556</td
><td
>Integrerings- og mangfoldsdirektoratet
</td
></tr
>
767 <tr
><td
>13.1</td
><td
>4057</td
><td
> 30897</td
><td
>11.8</td
><td
>5606</td
><td
> 47404</td
><td
>32.1</td
><td
>2977</td
><td
> 9273</td
><td
>Helsedirektoratet
</td
></tr
>
768 <tr
><td
>24.2</td
><td
>1878</td
><td
> 7744</td
><td
> 4.6</td
><td
> 685</td
><td
> 14843</td
><td
>19.2</td
><td
> 261</td
><td
> 1354</td
><td
>Fylkesmannen i Oppland
</td
></tr
>
769 <tr
><td
>28.8</td
><td
>6710</td
><td
> 23254</td
><td
> 0.6</td
><td
> 229</td
><td
> 35654</td
><td
>19.3</td
><td
>1060</td
><td
> 5491</td
><td
>Sjøfartsdirektoratet
</td
></tr
>
772 <p
>Jeg lurer virkelig på hva som gjør at det blir så langt tid mellom
773 dokumentdato og journalføringsdato for så stor andel av postjournalen
774 for endel offentlige kontorer, spesielt for utgående dokumenter og
775 interne notater. Gjør saksbehandlere eller arkivarer mye feil med
776 datoføringen, eller har de gjort en innsats for å få ryddet opp i
777 bakloggen av dokumenter som skulle vært journalført for lenge siden?
778 Eller finnes det andre forklaringer?
</p
>
783 <title>Over et halvt år før offentlig korrespondanse journalføres - statistikk for
2014</title>
784 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Over_et_halvt__r_f_r_offentlig_korrespondanse_journalf_res___statistikk_for_2014.html
</link>
785 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Over_et_halvt__r_f_r_offentlig_korrespondanse_journalf_res___statistikk_for_2014.html
</guid>
786 <pubDate>Fri,
16 Jan
2015 13:
10:
00 +
0100</pubDate>
787 <description><p
>Den norske tjenesten
<a href=
"https://www.oep.no/
">Offentlig
788 Elektronisk Postjournal
</a
> er en samlet webtjeneste som gir borgerne
789 innsyn i hva de ulike statlige aktørene har av post inn og ut. Jeg
790 har fulgt med på den en stund, og ville dele litt statistikk med mine
791 lesere om hvor flinke ulike instanser er til å holde postjournalen
794 <p
>Denne oversikt viser hvor stor andel av dokumentene journalført i
795 2014 som har mer enn
180 dagers differanse mellom dokumentdato og
796 journalføringsdato (liggetid). Dvs. hvor stor andel dokumenter som
797 blir journalført veldig sent. Et eksempel på en slik journalføring er
798 et
<a href=
"https://oep.no/search/resultSingle.html?journalPostId=
10232315">261
799 år gammelt hemmeligstemplet dokument
</a
> ført i postjournalen til
800 Forsvarsdepartementet
2014-
04-
23.
</p
>
802 <table border=
"1">
803 <tr
> <th
>Prosent
</th
> <th
>#
> 180d liggetid
</th
> <th
>Totalt
</th
> <th
>Instans
</th
> </tr
>
804 <tr
><td
>0.0</td
> <td
>0</td
> <td
>49478</td
> <td
>Fylkesmannen i Oslo og Akershus
</td
></tr
>
805 <tr
><td
>0.1</td
> <td
>4</td
> <td
>5019</td
> <td
>Norsk kulturråd
</td
></tr
>
806 <tr
><td
>0.1</td
> <td
>19</td
> <td
>20433</td
> <td
>Fylkesmannen i Østfold
</td
></tr
>
807 <tr
><td
>0.1</td
> <td
>5</td
> <td
>3484</td
> <td
>Medietilsynet
</td
></tr
>
808 <tr
><td
>0.1</td
> <td
>25</td
> <td
>17289</td
> <td
>Statens landbruksforvaltning
</td
></tr
>
809 <tr
><td
>0.2</td
> <td
>41</td
> <td
>23638</td
> <td
>Lotteri- og stiftelsestilsynet
</td
></tr
>
810 <tr
><td
>0.2</td
> <td
>49</td
> <td
>26367</td
> <td
>Direktoratet for byggkvalitet
</td
></tr
>
811 <tr
><td
>0.2</td
> <td
>39</td
> <td
>20950</td
> <td
>Finansdepartementet
</td
></tr
>
812 <tr
><td
>0.2</td
> <td
>28</td
> <td
>12848</td
> <td
>Statens jernbanetilsyn
</td
></tr
>
813 <tr
><td
>0.2</td
> <td
>25</td
> <td
>10643</td
> <td
>Statsministerens kontor
</td
></tr
>
814 <tr
><td
>0.3</td
> <td
>12</td
> <td
>4515</td
> <td
>Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen
</td
></tr
>
815 <tr
><td
>0.3</td
> <td
>204</td
> <td
>67600</td
> <td
>Landbruksdirektoratet Oslo
</td
></tr
>
816 <tr
><td
>0.3</td
> <td
>16</td
> <td
>4645</td
> <td
>Konkurransetilsynet
</td
></tr
>
817 <tr
><td
>0.3</td
> <td
>21</td
> <td
>6072</td
> <td
>Datatilsynet
</td
></tr
>
818 <tr
><td
>0.4</td
> <td
>64</td
> <td
>17513</td
> <td
>Fylkesmannen i Sogn og Fjordane
</td
></tr
>
819 <tr
><td
>0.4</td
> <td
>40</td
> <td
>10290</td
> <td
>Petroleumstilsynet
</td
></tr
>
820 <tr
><td
>0.4</td
> <td
>77</td
> <td
>19398</td
> <td
>Politidirektoratet
</td
></tr
>
821 <tr
><td
>0.4</td
> <td
>76</td
> <td
>18714</td
> <td
>Fylkesmannen i Vest-Agder
</td
></tr
>
822 <tr
><td
>0.4</td
> <td
>100</td
> <td
>24068</td
> <td
>Helse- og omsorgsdepartementet
</td
></tr
>
823 <tr
><td
>0.4</td
> <td
>758</td
> <td
>170980</td
> <td
>Arbeidstilsynet
</td
></tr
>
824 <tr
><td
>0.5</td
> <td
>198</td
> <td
>43323</td
> <td
>Justervesenet
</td
></tr
>
825 <tr
><td
>0.5</td
> <td
>53</td
> <td
>10777</td
> <td
>Forbrukerombudet
</td
></tr
>
826 <tr
><td
>0.5</td
> <td
>195</td
> <td
>38701</td
> <td
>Luftfartstilsynet
</td
></tr
>
827 <tr
><td
>0.5</td
> <td
>96</td
> <td
>17972</td
> <td
>Brønnøysundregistrene
</td
></tr
>
828 <tr
><td
>0.5</td
> <td
>64</td
> <td
>11686</td
> <td
>Landbruks- og matdepartementet
</td
></tr
>
829 <tr
><td
>0.6</td
> <td
>43</td
> <td
>7703</td
> <td
>Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard
</td
></tr
>
830 <tr
><td
>0.6</td
> <td
>158</td
> <td
>27719</td
> <td
>Fylkesmannen i Nordland
</td
></tr
>
831 <tr
><td
>0.6</td
> <td
>80</td
> <td
>13824</td
> <td
>Olje- og energidepartementet
</td
></tr
>
832 <tr
><td
>0.6</td
> <td
>133</td
> <td
>22730</td
> <td
>Fylkesmannen i Vestfold
</td
></tr
>
833 <tr
><td
>0.6</td
> <td
>437</td
> <td
>74397</td
> <td
>Arkivverket
</td
></tr
>
834 <tr
><td
>0.6</td
> <td
>46</td
> <td
>7809</td
> <td
>Statens strålevern
</td
></tr
>
835 <tr
><td
>0.6</td
> <td
>73</td
> <td
>11812</td
> <td
>Oljedirektoratet
</td
></tr
>
836 <tr
><td
>0.7</td
> <td
>142</td
> <td
>21423</td
> <td
>Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet
</td
></tr
>
837 <tr
><td
>0.7</td
> <td
>142</td
> <td
>20910</td
> <td
>Fylkesmannen i Finnmark
</td
></tr
>
838 <tr
><td
>0.7</td
> <td
>129</td
> <td
>18413</td
> <td
>Fylkesmannen i Nord-Trøndelag
</td
></tr
>
839 <tr
><td
>0.7</td
> <td
>164</td
> <td
>22554</td
> <td
>Samferdselsdepartementet
</td
></tr
>
840 <tr
><td
>0.7</td
> <td
>143</td
> <td
>19579</td
> <td
>Fylkesmannen i Møre og Romsdal
</td
></tr
>
841 <tr
><td
>0.8</td
> <td
>97</td
> <td
>12800</td
> <td
>Forsvarsdepartementet
</td
></tr
>
842 <tr
><td
>0.8</td
> <td
>588</td
> <td
>75542</td
> <td
>Fiskeridirektoratet
</td
></tr
>
843 <tr
><td
>0.8</td
> <td
>23</td
> <td
>2854</td
> <td
>Landbruksdirektoratet Alta
</td
></tr
>
844 <tr
><td
>0.8</td
> <td
>262</td
> <td
>32425</td
> <td
>Kommunal- og moderniseringsdepartementet
</td
></tr
>
845 <tr
><td
>0.8</td
> <td
>66</td
> <td
>7971</td
> <td
>Sysselmannen på Svalbard
</td
></tr
>
846 <tr
><td
>0.9</td
> <td
>1324</td
> <td
>151481</td
> <td
>Statens vegvesen Region øst
</td
></tr
>
847 <tr
><td
>0.9</td
> <td
>251</td
> <td
>28564</td
> <td
>Fylkesmannen i Troms
</td
></tr
>
848 <tr
><td
>0.9</td
> <td
>210</td
> <td
>23881</td
> <td
>Fylkesmannen i Buskerud
</td
></tr
>
849 <tr
><td
>0.9</td
> <td
>932</td
> <td
>105374</td
> <td
>Statens vegvesen Region vest
</td
></tr
>
850 <tr
><td
>0.9</td
> <td
>356</td
> <td
>39358</td
> <td
>Fylkesmannen i Hordaland
</td
></tr
>
851 <tr
><td
>0.9</td
> <td
>401</td
> <td
>43992</td
> <td
>Finanstilsynet
</td
></tr
>
852 <tr
><td
>0.9</td
> <td
>154</td
> <td
>16735</td
> <td
>Fylkesmannen i Hedmark
</td
></tr
>
853 <tr
><td
>1.1</td
> <td
>16</td
> <td
>1516</td
> <td
>Statens arbeidsmiljøinstitutt
</td
></tr
>
854 <tr
><td
>1.1</td
> <td
>227</td
> <td
>21506</td
> <td
>Kulturdepartementet
</td
></tr
>
855 <tr
><td
>1.1</td
> <td
>110</td
> <td
>10397</td
> <td
>Toll- og avgiftsdirektoratet
</td
></tr
>
856 <tr
><td
>1.1</td
> <td
>23</td
> <td
>2164</td
> <td
>Kunst i offentlige rom
</td
></tr
>
857 <tr
><td
>1.1</td
> <td
>100</td
> <td
>9097</td
> <td
>Havforskningsinstituttet
</td
></tr
>
858 <tr
><td
>1.3</td
> <td
>790</td
> <td
>61404</td
> <td
>Statens vegvesen Region nord
</td
></tr
>
859 <tr
><td
>1.3</td
> <td
>323</td
> <td
>25006</td
> <td
>Kunnskapsdepartementet
</td
></tr
>
860 <tr
><td
>1.3</td
> <td
>304</td
> <td
>23402</td
> <td
>Arbeids- og sosialdepartementet
</td
></tr
>
861 <tr
><td
>1.3</td
> <td
>966</td
> <td
>74177</td
> <td
>Statens vegvesen Region midt
</td
></tr
>
862 <tr
><td
>1.3</td
> <td
>194</td
> <td
>14483</td
> <td
>Fylkesmannen i Aust-Agder
</td
></tr
>
863 <tr
><td
>1.4</td
> <td
>144</td
> <td
>10223</td
> <td
>Vox, nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk
</td
></tr
>
864 <tr
><td
>1.5</td
> <td
>557</td
> <td
>37674</td
> <td
>Nærings- og fiskeridepartementet
</td
></tr
>
865 <tr
><td
>1.5</td
> <td
>3</td
> <td
>200</td
> <td
>Kompetansesenter for distriktsutvikling
</td
></tr
>
866 <tr
><td
>1.7</td
> <td
>837</td
> <td
>50535</td
> <td
>Norges vassdrags- og energidirektorat
</td
></tr
>
867 <tr
><td
>1.7</td
> <td
>335</td
> <td
>20151</td
> <td
>Norsk Filminstitutt
</td
></tr
>
868 <tr
><td
>1.7</td
> <td
>123</td
> <td
>7395</td
> <td
>Domstoladministrasjonen
</td
></tr
>
869 <tr
><td
>1.7</td
> <td
>1894</td
> <td
>110353</td
> <td
>Statens vegvesen Region sør
</td
></tr
>
870 <tr
><td
>1.8</td
> <td
>75</td
> <td
>4283</td
> <td
>Kriminalomsorgsdirektoratet
</td
></tr
>
871 <tr
><td
>1.8</td
> <td
>160</td
> <td
>8695</td
> <td
>Statens lånekasse for utdanning
</td
></tr
>
872 <tr
><td
>1.9</td
> <td
>329</td
> <td
>17370</td
> <td
>Fylkesmannen i Telemark
</td
></tr
>
873 <tr
><td
>2.1</td
> <td
>242</td
> <td
>11367</td
> <td
>Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet
</td
></tr
>
874 <tr
><td
>2.1</td
> <td
>13</td
> <td
>610</td
> <td
>Statens reindriftsforvaltning
</td
></tr
>
875 <tr
><td
>2.5</td
> <td
>709</td
> <td
>28625</td
> <td
>Post- og teletilsynet
</td
></tr
>
876 <tr
><td
>2.5</td
> <td
>67</td
> <td
>2653</td
> <td
>Norges geologiske undersøkelse
</td
></tr
>
877 <tr
><td
>2.7</td
> <td
>1360</td
> <td
>50974</td
> <td
>Miljødirektoratet
</td
></tr
>
878 <tr
><td
>3.0</td
> <td
>1123</td
> <td
>37790</td
> <td
>Statens vegvesen Vegdirektoratet
</td
></tr
>
879 <tr
><td
>3.0</td
> <td
>628</td
> <td
>20712</td
> <td
>Riksantikvaren - Direktoratet for kulturminneforvaltning
</td
></tr
>
880 <tr
><td
>3.0</td
> <td
>1449</td
> <td
>47640</td
> <td
>Justis- og beredskapsdepartementet
</td
></tr
>
881 <tr
><td
>3.1</td
> <td
>468</td
> <td
>14949</td
> <td
>Statistisk sentralbyrå
</td
></tr
>
882 <tr
><td
>3.3</td
> <td
>182</td
> <td
>5579</td
> <td
>Direktoratet for økonomistyring
</td
></tr
>
883 <tr
><td
>3.3</td
> <td
>1233</td
> <td
>37188</td
> <td
>Kystverket
</td
></tr
>
884 <tr
><td
>3.5</td
> <td
>2115</td
> <td
>60895</td
> <td
>Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap
</td
></tr
>
885 <tr
><td
>3.5</td
> <td
>22</td
> <td
>620</td
> <td
>Statens institutt for rusmiddelforskning
</td
></tr
>
886 <tr
><td
>3.7</td
> <td
>149</td
> <td
>4082</td
> <td
>Språkrådet
</td
></tr
>
887 <tr
><td
>3.6</td
> <td
>442</td
> <td
>11783</td
> <td
>Garantiinstituttet for eksportkreditt
</td
></tr
>
888 <tr
><td
>3.8</td
> <td
>2872</td
> <td
>75955</td
> <td
>Statens legemiddelverk
</td
></tr
>
889 <tr
><td
>3.8</td
> <td
>675</td
> <td
>17777</td
> <td
>Statens helsetilsyn
</td
></tr
>
890 <tr
><td
>3.8</td
> <td
>151</td
> <td
>3949</td
> <td
>Statens pensjonskasse
</td
></tr
>
891 <tr
><td
>3.8</td
> <td
>513</td
> <td
>13414</td
> <td
>Nasjonalt folkehelseinstitutt
</td
></tr
>
892 <tr
><td
>4.0</td
> <td
>746</td
> <td
>18754</td
> <td
>Klima- og miljødepartementet
</td
></tr
>
893 <tr
><td
>4.1</td
> <td
>158</td
> <td
>3883</td
> <td
>Nasjonalbiblioteket
</td
></tr
>
894 <tr
><td
>4.2</td
> <td
>259</td
> <td
>6146</td
> <td
>Utlendingsnemnda
</td
></tr
>
895 <tr
><td
>4.3</td
> <td
>300</td
> <td
>7058</td
> <td
>Norsk Akkreditering
</td
></tr
>
896 <tr
><td
>4.4</td
> <td
>215</td
> <td
>4840</td
> <td
>Statens innkrevingssentral
</td
></tr
>
897 <tr
><td
>4.7</td
> <td
>1517</td
> <td
>32464</td
> <td
>Fylkesmannen i Rogaland
</td
></tr
>
898 <tr
><td
>4.7</td
> <td
>1725</td
> <td
>36626</td
> <td
>Forsvarsbygg
</td
></tr
>
899 <tr
><td
>4.8</td
> <td
>1739</td
> <td
>36585</td
> <td
>Statens kartverk
</td
></tr
>
900 <tr
><td
>4.8</td
> <td
>2685</td
> <td
>55388</td
> <td
>Utdanningsdirektoratet
</td
></tr
>
901 <tr
><td
>5.4</td
> <td
>1219</td
> <td
>22606</td
> <td
>Fylkesmannen i Sør-Trøndelag
</td
></tr
>
902 <tr
><td
>5.5</td
> <td
>90</td
> <td
>1648</td
> <td
>Fredskorpset
</td
></tr
>
903 <tr
><td
>5.9</td
> <td
>1572</td
> <td
>26854</td
> <td
>Direktoratet for utviklingssamarbeid
</td
></tr
>
904 <tr
><td
>5.9</td
> <td
>3827</td
> <td
>65102</td
> <td
>Utenriksdepartementet
</td
></tr
>
905 <tr
><td
>5.9</td
> <td
>5616</td
> <td
>94471</td
> <td
>Norges forskningsråd
</td
></tr
>
906 <tr
><td
>6.3</td
> <td
>475</td
> <td
>7553</td
> <td
>Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon
</td
></tr
>
907 <tr
><td
>6.3</td
> <td
>114</td
> <td
>1798</td
> <td
>Departementenes servicesenter
</td
></tr
>
908 <tr
><td
>6.4</td
> <td
>769</td
> <td
>11993</td
> <td
>Senter for internasjonalisering av utdanning
</td
></tr
>
909 <tr
><td
>6.5</td
> <td
>8844</td
> <td
>137014</td
> <td
>Husbanken
</td
></tr
>
910 <tr
><td
>6.8</td
> <td
>1802</td
> <td
>26457</td
> <td
>Skattedirektoratet
</td
></tr
>
911 <tr
><td
>9.0</td
> <td
>765</td
> <td
>8520</td
> <td
>Direktoratet for nødkommunikasjon
</td
></tr
>
912 <tr
><td
>9.5</td
> <td
>1643</td
> <td
>17343</td
> <td
>Integrerings- og mangfoldsdirektoratet
</td
></tr
>
913 <tr
><td
>11.1</td
> <td
>1686</td
> <td
>15122</td
> <td
>Utlendingsdirektoratet
</td
></tr
>
914 <tr
><td
>11.8</td
> <td
>2824</td
> <td
>23941</td
> <td
>Fylkesmannen i Oppland
</td
></tr
>
915 <tr
><td
>12.1</td
> <td
>1486</td
> <td
>12300</td
> <td
>Direktoratet for forvaltning og IKT
</td
></tr
>
916 <tr
><td
>12.5</td
> <td
>7998</td
> <td
>64163</td
> <td
>Sjøfartsdirektoratet
</td
></tr
>
917 <tr
><td
>14.4</td
> <td
>12640</td
> <td
>87574</td
> <td
>Helsedirektoratet
</td
></tr
>
918 <tr
><td
>15.2</td
> <td
>7002</td
> <td
>45956</td
> <td
>Statsbygg
</td
></tr
>
919 <tr
><td
>18.8</td
> <td
>61</td
> <td
>324</td
> <td
>Reindriftsforvaltningen
</td
></tr
>
920 <tr
><td
>20.7</td
> <td
>236</td
> <td
>1140</td
> <td
>Landinfo
923 <p
>Som en ser fra tabellen, så ser de fleste ut til å journalføre det
924 meste ganske raskt, men noen har et betydelig antall dokumenter som
925 journalføres lenge etter at de er laget/sendt/mottatt. Jeg vet ikke
926 hva det kommer av, men antar at det finnes gode rasjonelle grunner for
927 å journalføre gamle dokumenter. Jeg er dog er overrasket over at
928 andelen er så stor i enkelte virksomheter. Kanskje noen burde se
929 nærmere på om det kan bli bedre?
</p
>
931 <p
>Oppdatering
2015-
01-
18: La ut
932 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_detaljert_OEP_statisikk_for_2014_over_journalf_rte__gamle__dokumenter.html
">mer
933 detaljert statistikk
</a
>, fordelt på inngående, utgående og interne
939 <title>Microsofts filming under Lær kidsa koding-arrangement, samtykke før og nå
</title>
940 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Microsofts_filming_under_L_r_kidsa_koding_arrangement__samtykke_f_r_og_n_.html
</link>
941 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Microsofts_filming_under_L_r_kidsa_koding_arrangement__samtykke_f_r_og_n_.html
</guid>
942 <pubDate>Wed,
7 Jan
2015 22:
25:
00 +
0100</pubDate>
943 <description><p
>Før jul lot jeg meg fascinere over
944 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Klarer_ikke_Microsoft___holde_p__hemmeligheter_.html
">Microsoft
945 og Ruseløkka skole sitt frisinnede forhold til samtykkerklæringer
</a
>,
946 og ba skolen og Microsoft om
947 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/L_r_kidsa_koding_har_vanligvis_ikke_samtykkeerkl_ringer.html
">innsyn
948 i ny og gammel erklæring
</a
> sendt til foreldrene slik at jeg kunne
949 bli klok på om det var noen flere problematiske klausuler i den første
950 avtalen, og om det var noen problematiske klausuler i den nye. Nå har
951 jeg fått svar fra skolen og kopi av avtalene, som jeg har glede av å
952 presentere her.
</p
>
954 <p
>Her er det opprinnelige skrivet som ble sendt ut til foreldrene i
955 forkant av lær kidsa koding-arrangementet:
</p
>
957 <p
><blockquote
>
958 <p
>Oslo kommune
959 <br
>Utdanningsetaten
960 <br
>Ruseløkka skole
</p
>
962 <p
>Til elever og foresatte i
5. klasse
</p
>
964 <p
><strong
>Lær kidsa koding
</strong
></p
>
966 <p
>Fredag
5.desember skal skolen arrangere en time med
"koding
" for
967 elevene på skolen. Dere har kanskje allerede hørt om
"Lær kidsa
968 koding
" i mediene? Dersom dere er nysgjerrige på hva dette er kan dere
970 <a href=
"http://www.kidsakoder.no/
">http://www.kidsakoder.no/
</a
></p
>
972 <p
>"Kodetimen
" skal gjennomføres sammen med folk fra Microsoft Norge,
973 som kommer og hjelper oss. I den forbindelse så ønsker Microsoft å
974 filme deler av økten, og skolen vil med dette innhente et samtykke til
975 at ditt barn blir filmet.
</p
>
977 <p
>Dersom du/dere ikke ønsker at ditt/deres barn skal filmes så vil
978 eleven likevel kunne delta i
"kodetimen
"</p
>
980 <p
>Ta kontakt dersom noe er uklart!
</p
>
982 <p
>Med vennlig hilsen
</p
>
984 <p
>Merete Hansen
985 <br
>Rektor
</p
>
988 <br
>undervisningsinspektør
</p
>
991 <p valign=
"center
"><strong
>Samtykke til bruk av video og bilder
992 fra ”Hour of Code”
</strong
></p
>
994 <p
>Takk for at du gir Microsoft Corporation og dets datterselskaper
995 («Microsoft») tillatelse til å benytte video og bilder av deg fra
996 arrangementet ”Hour of Code”. Nærmere detaljer om vår planlagte bruk
997 og de tillatelser du med dette gir, finner du nedenfor.
</p
>
1001 <li
>Du samtykker til at Microsoft eller deres partnere kan intervjue,
1002 ta bilder og gjøre lyd- og videoopptak av deg (samlet omtalt som
1003 ”Opptak”) i forbindelse med ”Hour of Code”, som arrangeres den
1004 5.12.2014 på Ruseløkka skole.
</li
>
1006 <li
>Du gir Microsoft rett til å bruke Opptakene og ditt navn i
1007 forbindelse med annonsering, salgsfremmende eller andre kommersielle
1008 formål
"Lær kidsa koding
"], herunder ved publisering på internett, i
1009 Europa eller ethvert annet sted, til enhver tid. Du har ikke krav på
1010 vederlag for slik bruk.
</li
>
1012 <li
>Du aksepterere ikke å bruke eller videreformidle til en tredjepart
1013 noen hemmelige eller fortrolige opplysninger som gis av Microsoft i
1014 løpet av elevens deltagelse.
</li
>
1016 <li
>Du gir samtykke til bruk av Opptak til og på vegne av Microsoft
1017 Norge AS, dets datterselskaper, assosierte selskaper og
1018 moderselskaber. Microsoft er også ansvarlig for bruken i henhold til
1019 dette dokumentet. Ved spørsmål eller andre henvendelser du kontakte:
1020 Christine Korme, kommunikasjonsdirektør i Microsoft Norge;
1021 [epostadresse fjernet fra bloggen]
</li
>
1023 <li
>Du bekrefter at du er
18 år eller eldre. Dersom du er under
18 år
1024 må dette samtykkeskjemaet fylles ut av en forelder eller
1025 foresatt.
</li
>
1029 <p
>Inngått med _____________________________ (Navn med blokkbokstaver)
1030 <br
>Dato: ________________________
</p
>
1032 <p
>Signatur (dersom du er over
18 år): _______________________
</p
>
1034 <p
><strong
>Samtykke fra forelder/foresatt (dersom du er under
18
1035 år)
</strong
></p
>
1037 <p
>Jeg er forelder/foresatt for ovennevnte deltaker i ”Hour of
1038 Code”. Jeg har lest og forstått innholdet i dette samtykkeskjemaet, og
1039 samtykker til slik bruk på vegne av deltakeren.
</p
>
1041 <p
>Forelder/foresattes navn: _______________________ (Navn med blokkbokstaver)
1042 <br
>Forelder/foresattes signatur: ___________________
</p
>
1043 </blockquote
></p
>
1047 <p
>Og her er den oppdaterte erklæringen:
</p
>
1051 <p
><blockquote
>
1052 <p valign=
"center
"><strong
>Samtykke til bruk av video og bilder
1053 <br
>fra ”Hour of Code”
</strong
></p
>
1055 <p
>Takk for at du gir Microsoft Corporation og dets datterselskaper
1056 («Microsoft») tillatelse til å benytte video og bilder av deg fra
1057 arrangementet ”Hour of Code”. Nærmere detaljer om vår planlagte bruk
1058 og de tillatelser du med dette gir, finner du nedenfor.
</p
>
1062 <li
>Du samtykker til at Microsoft eller deres partnere kan intervjue,
1063 ta bilder og gjøre lyd- og videoopptak av deg (samlet omtalt som
1064 ”Opptak”) i forbindelse med ”Hour of Code”, som ble arrangert den
1065 12. desember fra kl
10 til
11 på Ruseløkka skole i Oslo.
</li
>
1067 <li
>Du gir Microsoft rett til å bruke Opptakene og ditt navn i
1068 forbindelse med en
2-
3 minutters film om hvordan Microsoft jobber med
1069 koding for elever i Norden. Filmen vil bli vist internt i Microsoft
1070 og eksternt i forbindelse med arrangementer og diskusjoner som handler
1071 om undervisning i koding og informatikk. Filmen vil også være
1072 tilgjengelig på en Microsoft nettside som handler om koding og
1073 undervisning av elever.
</li
>
1075 <li
>Du gir samtykke til bruk av Opptak til og på vegne av Microsoft
1076 Norge. Microsoft er også ansvarlig for bruken i henhold til dette
1077 dokumentet. Ved spørsmål eller andre henvendelser kan
1078 Kommunikasjonsdirektør Christine Korme kontaktes på mobil
1079 [telefonnummer fjernet fra bloggen], [epostadresse fjernet fra
1080 bloggen].
</li
>
1082 <li
>Du bekrefter at du er
18 år eller eldre. Dersom du er under
18 år
1083 må dette samtykkeskjemaet fylles ut av en forelder eller
1084 foresatt.
</li
>
1088 <p
>Inngått med _____________________________ (Navn med blokkbokstaver)
1089 <br
>Dato: ________________________
</p
>
1091 <p
>Signatur (dersom du er over
18 år): _______________________
</p
>
1093 <p
><strong
>Samtykke fra forelder/foresatt (dersom du er under
18
1094 år)
</strong
></p
>
1096 <p
>Jeg er forelder/foresatt for ovennevnte deltaker i ”Hour of
1097 Code”. Jeg har lest og forstått innholdet i dette samtykkeskjemaet, og
1098 samtykker til slik bruk på vegne av deltakeren.
</p
>
1100 <p
>Forelder/foresattes navn: _______________________ (Navn med blokkbokstaver)
1101 <br
>Forelder/foresattes signatur: ___________________
</p
>
1102 </blockquote
></p
>
1104 <p
>Den nye er definitivt mye bedre enn den opprinnelige, og både
1105 kravet om hemmelighold og rett til kommersielt bruk er fjernet.
1106 Heldigvis!
</p
>
1111 <title>Vi kan selv avsløre mobiltelefonovervåkning
</title>
1112 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vi_kan_selv_avsl_re_mobiltelefonoverv_kning.html
</link>
1113 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vi_kan_selv_avsl_re_mobiltelefonoverv_kning.html
</guid>
1114 <pubDate>Sat,
3 Jan
2015 10:
00:
00 +
0100</pubDate>
1115 <description><p
>Jeg sendte inn følgende leserinnlegg
2014-
12-
26, og etter en uke
1116 synes jeg det er på tide å publisere teksten på bloggen min.
</p
>
1118 <p
><strong
>Vi kan selv avsløre mobiltelefonovervåkning
</strong
></p
>
1120 <p
>Det er fascinerende å lese hvordan
1121 <a href=
"http://mm.aftenposten.no/stortinget-og-statsministeren-overvakes/
">overvåkningen
1122 av mobiltelefoner med IMSI-fangere som Aftenposten avslørte
</a
> har
1123 blitt mottatt. Men det er spesielt to poeng som jeg synes har fått
1124 for liten oppmerksomhet.
</p
>
1126 <p
>Det ene er at innbyggerne nå selv kan avsløre når noen forsøker å
1127 overvåke oss. Det hele lar seg gjøre takket være en fribruksdatabase
1128 over plasseringen til kjente mobilbasestasjoner som heter
1129 OpenCellID. Enhver med en Android-basert mobiltelefon kan ta i bruk
1130 «
<a href=
"https://github.com/SecUpwN/Android-IMSI-Catcher-Detector
">Android
1131 IMSI Catcher Detector
</a
>» ved å laste den ned fra Internett og slik
1132 få tak i verktøyet som Aftenposten brukte for å oppdage de uoffisielle
1133 mobilbasestasjonene. Ved hjelp av dette verktøyet kan Android-brukere
1134 få varsel i smarttelefonen når slike oppdages, uansett om det er
1135 kriminelle, offisielle myndigheter eller utenlandske
1136 etterretningsorganisasjoner som står bak. Vi har dermed alle mulighet
1137 til å oppdage avlytting, og trenger ikke håpe på at PST, Post og
1138 Teletilsynet eller mobilselskapene gjør jobben for oss. De vil
1139 uansett måtte holde overvåkning fra offisielle myndigheter skjult for
1140 befolkningen.
</p
>
1142 <p
>Det andre er at den viktigste informasjonen IMSI-fangere samler inn
1143 er hvem som er i kontakt med hvem og hvor de befinner seg (også kalt
1144 metadata), ikke hva som blir sagt og skrevet når folk er i kontakt med
1145 hverandre. Den som f.eks. vet hvilke politikere som snakker med hvem
1146 kan få innsikt i hvordan politikere påvirkes og hvilke sårbare punkter
1147 de har. Forskerne ved senter for Internet og samfunn ved Stanford Law
1148 School har dokumenterte i sitt metadata-prosjekt
1149 <a href=
"https://cyberlaw.stanford.edu/blog/
2013/
12/spy-your-metadata
">at
1150 slik innsamlet informasjon blant annet kan avsløre medisinske
1151 tilstander, politiske sympatier, religiøse overbevisninger
</a
>. I
1152 tillegg har den pensjonerte generalen Michael Hayden i USA, som har
1153 ledet både CIA og NSA,
1154 <a href=
"http://www.thenewamerican.com/usnews/crime/item/
18244-we-kill-people-based-on-metadata-admits-former-cia-nsa-boss
">innrømmet
1155 at USA dreper folk basert på innsamlede metadata
</a
>. Begge deler
1157 <a href=
"http://kieranhealy.org/blog/archives/
2013/
06/
09/using-metadata-to-find-paul-revere/
">hvor
1158 verdifullt metadata er
</a
>, og gir grunn til å være mer bekymret for
1159 innsamling av metadata enn avlytting.
</p
>
1161 <p
>Seniorrådgiver Roar Thon i Nasjonal Sikkerhetsmyndighet sier ofte
1162 at hver og en av oss er ansvarlig for vår egen sikkerhet, og
1163 Aftenpostens avsløring har gjort flere kjent med verktøy vi har
1164 tilgjengelig for å ta dette ansvaret. Men det reelle problemet er jo
1165 ikke at det settes opp utstyr vi ikke kan stole på, men at
1166 telefonsystemet er laget slik at det er mulig å sette opp slik
1169 <p
>Vennlig hilsen
1170 <br
>Petter Reinholdtsen
1171 <br
>Medlem i
<a href=
"http://www.nuug.no/
">foreningen NUUG
</a
></p
>
1173 <p
>Etter at jeg skrev dette innlegget ble en ny Android-app,
1174 <a href=
"https://opensource.srlabs.de/projects/snoopsnitch
">SnoopSnitch
</a
>,
1175 som gjør tilsvarende sniffing etter uoffisielle mobilbasestasjoner
1176 lansert. Jeg vet ikke hvilke av dem som er best.
</p
>
1181 http://h-debatt.no/innlegg/vi-kan-selv-avslore-overvakning/
1182 Klassekampen
2014-
12-
31 side
39
1189 <title>Updated version of the Norwegian web service FiksGataMi
</title>
1190 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Updated_version_of_the_Norwegian_web_service_FiksGataMi.html
</link>
1191 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Updated_version_of_the_Norwegian_web_service_FiksGataMi.html
</guid>
1192 <pubDate>Tue,
30 Dec
2014 17:
55:
00 +
0100</pubDate>
1193 <description><p
>I am very happy that we in the
1194 <a href=
"http://www.nuug.no/
">Norwegian Unix User group (NUUG)
</a
>,
1195 spearheaded by Marius Halden from NUUG and Matthew Somerville from
1196 <a href=
"http://www.mysociety.org/
">mySociety
</a
>, finally managed to
1197 upgrade the code base for the Norwegian version of
1198 <a href=
"http://fixmystreet.org/
">FixMyStreet
</a
>. This
1199 was the first major update since
2011. The refurbished
1200 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/
">FiksGataMi
</a
> is already live, and
1201 seem to hold up the pressure. The
1202 <a href=
"http://www.nuug.no/news/Pressemelding__FiksGataMi_i_oppdatert_og_mobilvennlig_klesdrakt.shtml
">press
1203 release and announcement
</a
> went out this morning.
</p
>
1205 <p
>FixMyStreet is a web platform for allowing the citizens to easily
1206 report problems with public infrastructure to the responsible
1207 authorities. Think of it as a shared mail client with map support,
1208 allowing everyone to see what already was reported and comment on the
1209 reports in public.
</p
>
1214 <title>Klarer ikke Microsoft å holde på hemmeligheter?
</title>
1215 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Klarer_ikke_Microsoft___holde_p__hemmeligheter_.html
</link>
1216 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Klarer_ikke_Microsoft___holde_p__hemmeligheter_.html
</guid>
1217 <pubDate>Thu,
18 Dec
2014 10:
10:
00 +
0100</pubDate>
1218 <description><p
>Må Microsoft virkelig ha hjelp av unger for å holde på
1219 hemmelighetene sine?
</p
>
1221 <p
>I dag kom det en fascinerende artikkel i Aftenposten om
1222 <a href=
"http://www.osloby.no/nyheter/Microsoft-ba-om-a-fa-bruke-bilder-og-video-av-barna-dine-
7831036.html
">hva
1223 Microsoft har foreslått at foreldre går med på
</a
> for å la ungene
1224 delta på
<a href=
"http://www.kidsakoder.no/
">Lær kidsa koding
</a
> på
1225 skolen. De ber foreldrene om å få bruke bilder og video av ungene
1226 kommersielt og gratis i all fremtid, hvilket var så drøyt at
1227 Arbeiderpartiets bystyrerepresentant
1228 <a href=
"https://no.wikipedia.org/wiki/Per_Anders_Langerød
">Per Anders
1229 Torvik Langerød
</a
> tok opp saken opp under bystyrets muntlige
1230 spørretime onsdag. Resultatet av dette er at Microsoft har trukket
1231 tilbake teksten i samtykkeerklæringen og kommunikasjonsdirektør
1232 Christine Korme i Microsoft sier i artikkelen at «Vi vil presentere en
1233 ny erklæring som gjør det helt klart i hvilken forbindelse materialet
1234 skal brukes, altså ikke-kommersielt», hvilket jo er fint. Jeg lurer
1235 virkelig på hvordan teksten kunne slippe ut til foreldrene i første
1236 omgang. Her har noen på skolen ikke fulgt med i timen, eller mangler
1237 grunnleggende personverntrening.
</p
>
1239 <p
>Men bildet av samtykkeerklæringen inneholder også en annen
1240 problematisk klausul, som ikke omtales overhodet i
1241 Aftenposten-artikkelen. Neste punkt i erklæringen lyder:
</p
>
1243 <p
><blockquote
>
1244 «Du aksepterer ikke å bruke eller videreformidle til en tredjepart
1245 noen hemmelige eller fortrolige opplysninger som gis av Microsoft i
1246 løpet av elevens deltagelse.»
1247 </blockquote
></p
>
1249 <p
>Mener Microsoft virkelig at foreldre og barn skal ta ansvar for at
1250 Microsoft ikke klarer å holde hemmelig og fortrolig informasjon for
1251 seg selv når de besøker en offentlig norsk skole? Jeg ville nektet
1252 plent å signert på en avtale med en slik klausul, da det er Microsofts
1253 ansvar å holde på sine hemmeligheter, og ikke noe mine barn og min
1254 familie tar på oss erstatningsansvar for hvis de kommer på avveie.
</p
>
1256 <p
>Jeg lurer på om noen har fått se den nye samtykkeerklæringen?
1257 Inneholder den fortsatt klausul om hemmelighold? Hvor mange er det
1258 som hittil har signert på den gamle samtykkeerklæringen? Hvor har den
1259 vært brukt? Savnet svar på disse spørsmålene i artikkelen, da de som
1260 har signert på den gamle vel vil være bundet av den selv om ingen
1261 flere signerer på den.
</p
>
1263 <p
>Lær kidsa koding er et glimrende initiativ, og jeg skulle ønske
1264 noen av
<a href=
"http://www.nuug.no/
">foreningen NUUGs
</a
> medlemmer
1265 hadde kapasitet til å delta i initiativet på NUUGs vegne. Selv tar
1266 jobb, familie og eksisterende prosjekter allerede all tid. Slik
1267 Microsoft tydeligvis holder på er det behov for noen med et annet syn
1268 på livet som bidragsyter her.
</p
>
1273 <title>I spent last weekend recording MakerCon Nordic
</title>
1274 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/I_spent_last_weekend_recording_MakerCon_Nordic.html
</link>
1275 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/I_spent_last_weekend_recording_MakerCon_Nordic.html
</guid>
1276 <pubDate>Thu,
23 Oct
2014 23:
00:
00 +
0200</pubDate>
1277 <description><p
>I spent last weekend at
<a href=
"http://www.makercon.no/
">Makercon
1278 Nordic
</a
>, a great conference and workshop for makers in Norway and
1279 the surrounding countries. I had volunteered on behalf of the
1280 Norwegian Unix Users Group (NUUG) to video record the talks, and we
1281 had a great and exhausting time recording the entire day, two days in
1282 a row. There were only two of us, Hans-Petter and me, and we used the
1283 regular video equipment for NUUG, with a
1284 <a href=
"http://dvswitch.alioth.debian.org/wiki/
">dvswitch
</a
>, a
1285 camera and a VGA to DV convert box, and mixed video and slides
1288 <p
>Hans-Petter did the post-processing, consisting of uploading the
1289 around
180 GiB of raw video to Youtube, and the result is
1290 <a href=
"https://www.youtube.com/user/MakerConNordic/
">now becoming
1291 public
</a
> on the MakerConNordic account. The videos have the license
1292 NUUG always use on our recordings, which is
1293 <a href=
"http://creativecommons.org/licenses/by-sa/
3.0/no/
">Creative
1294 Commons Navngivelse-Del på samme vilkår
3.0 Norge
</a
>. Many great
1295 talks available. Check it out! :)
</p
>
1300 <title>Norsk utgave av Alaveteli / WhatDoTheyKnow på trappene
</title>
1301 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Norsk_utgave_av_Alaveteli___WhatDoTheyKnow_p__trappene.html
</link>
1302 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Norsk_utgave_av_Alaveteli___WhatDoTheyKnow_p__trappene.html
</guid>
1303 <pubDate>Sun,
16 Mar
2014 09:
30:
00 +
0100</pubDate>
1304 <description><p
>Det offentlige Norge har mye kunnskap og informasjon. Men hvordan
1305 kan en få tilgang til den på en enkel måte? Takket være et lite
1306 knippe lover og tilhørende forskrifter, blant annet
1307 <a href=
"http://lovdata.no/dokument/NL/lov/
2006-
05-
19-
16">offentlighetsloven
</a
>,
1308 <a href=
"http://lovdata.no/dokument/NL/lov/
2003-
05-
09-
31">miljøinformasjonsloven
</a
>
1310 <a href=
"http://lovdata.no/dokument/NL/lov/
1967-
02-
10/
">forvaltningsloven
</a
>
1311 har en rett til å spørre det offentlige og få svar. Men det finnes
1312 intet offentlig arkiv over hva andre har spurt om, og dermed risikerer en
1313 å måtte forstyrre myndighetene gang på gang for å få tak i samme
1314 informasjonen på nytt.
<a href=
"http://www.mysociety.org/
">Britiske
1315 mySociety
</a
> har laget tjenesten
1316 <a href=
"http://www.whatdotheyknow.com/
">WhatDoTheyKnow
</a
> som gjør
1317 noe med dette. I Storbritannia blir WhatdoTheyKnow brukt i
1318 <a href=
"http://www.mysociety.org/
2011/
07/
01/whatdotheyknows-share-of-central-government-foi-requests-q2-
2011/
">ca
1319 15% av alle innsynsforespørsler mot sentraladministrasjonen
</a
>.
1320 Prosjektet heter
<a href=
"http://www.alaveteli.org/
">Alaveteli
</A
>, og
1321 er takk i bruk en rekke steder etter at løsningen ble generalisert og
1322 gjort mulig å oversette. Den hjelper borgerne med å be om innsyn,
1323 rådgir ved purringer og klager og lar alle se hvilke henvendelser som
1324 er sendt til det offentlige og hvilke svar som er kommet inn, i et
1325 søkpart arkiv. Her i Norge holder vi i foreningen NUUG på å få opp en
1326 norsk utgave av Alaveteli, og her trenger vi din hjelp med
1327 oversettelsen.
</p
>
1329 <p
>Så langt er
76 % av Alaveteli oversatt til norsk bokmål, men vi
1330 skulle gjerne vært oppe i
100 % før lansering. Oversettelsen gjøres
1331 på
<a href=
"https://www.transifex.com/projects/p/alaveteli/
">Transifex,
1332 der enhver som registrerer seg
</a
> og ber om tilgang til
1333 bokmålsoversettelsen får bidra. Vi har satt opp en test av tjenesten
1334 (som ikke sender epost til det offentlige, kun til oss som holder på å
1335 sette opp tjenesten) på maskinen
1336 <a href=
"http://alaveteli-dev.nuug.no/
">alaveteli-dev.nuug.no
</a
>, der
1337 en kan se hvordan de oversatte meldingen blir seende ut på nettsiden.
1338 Når tjenesten lanseres vil den hete
1339 <a href=
"https://www.mimesbrønn.no/
">Mimes brønn
</a
>, etter
1340 visdomskilden som Odin måtte gi øyet sitt for å få drikke i. Den
1341 nettsiden er er ennå ikke klar til bruk.
</p
>
1343 <p
>Hvis noen vil oversette til nynorsk også, så skal vi finne ut
1344 hvordan vi lager en flerspråklig tjeneste. Men i første omgang er
1345 fokus på bokmålsoversettelsen, der vi selv har nok peiling til å ha
1346 fått oversatt
76%, men trenger hjelp for å komme helt i mål. :)
</p
>
1351 <title>Dugnadsnett for alle stiller på Oslo Maker Faire i januar
2014</title>
1352 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnadsnett_for_alle_stiller_p__Oslo_Maker_Faire_i_januar_2014.html
</link>
1353 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnadsnett_for_alle_stiller_p__Oslo_Maker_Faire_i_januar_2014.html
</guid>
1354 <pubDate>Tue,
10 Dec
2013 19:
20:
00 +
0100</pubDate>
1355 <description><p
>Helga
18. og
19. januar
2014 arrangeres
1356 <a href=
"http://makerfaireoslo.no/no/program/dugnadsnett
">Oslo Maker
1357 Faire
</a
>, og
<a href=
"http://www.dugnadsnett.no/
">Dugnadsnett for
1358 alle
</a
> har fått plass! Planen er å ha et bord med en plakat der vi
1359 forteller om hva Dugnadsnett for alle er for noe, og et lite verksted
1360 der vi hjelper folk som er interessert i å få opp sin egen mesh-node.
1361 Jeg gleder meg til å se hvordan prosjektet blir mottatt der.
</p
>
1363 <p
>Målet med dugnadsnett for alle i Oslo er å få på plass et datanett
1364 for kommunikasjon ved hjelp av radio-repeaterstasjoner (kalt
1365 mesh-noder) som gjør at en kan direkte kommunisere med slekt, venner
1366 og bekjente i Oslo via andre som deltar i dugnadsnettet, samt gjøre
1367 det mulig komme ut på internett via dugnadsnettet. Første delmål er å
1368 kunne sende SMS-meldinger vha. IP-telefoni løsningen
1369 <a href=
"http://www.servalproject.org/
">Serval project
</a
> mellom
1370 deltagerne i Dugnadsnett for alle i Oslo. Formålet er å ta tilbake
1371 kontrollen over egen nett-infrastruktur og gjøre det dyrere å bedrive
1372 massiv innsamling av informasjon om borgernes bruk av datanett.
</p
>
1374 <p
>Høres dette interessant ut? Bli med på prosjektet, fortell oss
1375 hvor du kunne tenke deg å sette opp en radio-repeater (slik at folk i
1376 nærheten kan finne hverandre ved hjelp av
1377 <a href=
"http://flynor.net/mesh/mesh.php
">kartet over planlagte og
1378 eksisterende radio-repeatere
</A
>), bli med på epostlisten
1379 <a href=
"http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/dugnadsnett
">dugnadsnett
1380 (at) nuug.no
</a
> og stikk innom
1381 <a href=
"irc://irc.freenode.net/#dugnadsnett.no
">IRC-kanalen
1382 #dugnadsnett.no
</a
>. Så langt er det planlagt over
40
1383 radio-repeatere, med VPN-forbindelser via Internet for å la de delene
1384 av nettet som ikke når hverandre via radio kunne snakke med hverandre
1390 <title>Dugnadsnett for alle, a wireless community network in Oslo, take shape
</title>
1391 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnadsnett_for_alle__a_wireless_community_network_in_Oslo__take_shape.html
</link>
1392 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnadsnett_for_alle__a_wireless_community_network_in_Oslo__take_shape.html
</guid>
1393 <pubDate>Sat,
30 Nov
2013 10:
10:
00 +
0100</pubDate>
1394 <description><p
>If you want the ability to electronically communicate directly with
1395 your neighbors and friends using a network controlled by your peers in
1396 stead of centrally controlled by a few corporations, or would like to
1397 experiment with interesting network technology, the
1398 <a href=
"http://www.dugnadsnett.no/
">Dugnasnett for alle i Oslo
</a
>
1399 might be project for you.
39 mesh nodes are currently being planned,
1400 in the freshly started initiative from NUUG and Hackeriet to create a
1401 wireless community network. The work is inspired by
1402 <a href=
"http://freifunk.net/
">Freifunk
</a
>,
1403 <a href=
"http://www.awmn.net/
">Athens Wireless Metropolitan
1404 Network
</a
>,
<a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/Roofnet
">Roofnet
</a
>
1405 and other successful mesh networks around the globe. Two days ago we
1406 held a workshop to try to get people started on setting up their own
1407 mesh node, and there we decided to create a new mailing list
1408 <a href=
"http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/dugnadsnett
">dugnadsnett
1409 (at) nuug.no
</a
> and IRC channel
1410 <a href=
"irc://irc.freenode.net/#dugnadsnett.no
">#dugnadsnett.no
</a
> to
1411 coordinate the work. See also the NUUG blog post
1412 <a href=
"http://www.nuug.no/news/E_postliste_og_IRC_kanal_for_Dugnadsnett_for_alle_i_Oslo.shtml
">announcing
1413 the mailing list and IRC channel
</a
>.
</p
>
1418 <title>RSS-kilde for fritekstsøk i offentlige anbud hos Doffin
</title>
1419 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/RSS_kilde_for_friteksts_k_i_offentlige_anbud_hos_Doffin.html
</link>
1420 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/RSS_kilde_for_friteksts_k_i_offentlige_anbud_hos_Doffin.html
</guid>
1421 <pubDate>Fri,
22 Nov
2013 13:
40:
00 +
0100</pubDate>
1422 <description><p
>I fjor sommer lagde jeg en
1423 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/SQL_database_med_anbud_publisert_p__Doffin.html
">offentlig
1424 tilgjengelig SQL-database over offentlig anbud
</a
> basert på skraping
1425 av HTML-data fra Doffin. Den har stått og gått siden da, og har nå
1426 ca.
28000 oppføringer. Jeg oppdaget da jeg tittet innom at noen
1427 oppføringer var ikke blitt med, antagelig på grunn av at de fikk
1428 tildelt sekvensnummer i Doffin en godt stund før de ble publisert,
1429 slik at min nettsideskraper som fortsatte skrapingen der den slapp
1430 sist ikke fikk dem med seg. Jeg har fikset litt slik at skraperen nå
1431 ser litt tilbake i tid for å se om den har gått glipp av noen
1432 oppføringer, og har skrapet på nytt fra midten av september
2013 og
1433 fremover. Det bør dermed bli en mer komplett database for kommende
1434 måneder. Hvis jeg får tid skal jeg forsøke å skrape
"glemte
" data fra
1435 før midten av september
2013, men tør ikke garantere at det blir
1436 prioritert med det første.
</p
>
1438 <p
>Men målet med denne bloggposten er å vise hvordan denne
1439 Doffin-databasen kan brukes og integreres med en RSS-leser, slik at en
1440 kan la datamaskinen holde et øye med Doffin-annonseringer etter
1441 nøkkelord. En kan lage sitt eget søk ved å besøke
1442 <ahref=
"https://classic.scraperwiki.com/docs/api?name=norwegian-doffin#sqlite
">API-et
1443 hos Scraperwiki
</a
>, velge format rss2 og så legge inn noe ala dette i
1444 "query in SQL
":
</p
>
1446 <p
><pre
>
1447 select title, scrapedurl as link, abstract as description,
1448 publishdate as pubDate from
'swdata
'
1449 where abstract like
'%linux%
' or title like
'%linux%
'
1450 order by seq desc limit
20
1451 </pre
></p
>
1453 <p
>Dette vil søke opp alle anbud med ordet linux i oppsummering eller
1454 tittel. En kan lage mer avanserte søk hvis en ønsker det. URL-en som
1455 dukker opp nederst på siden kan en så gi til sin RSS-leser (jeg bruker
1456 akregator selv), og så automatisk få beskjed hvis det dukker opp anbud
1457 med det aktuelle nøkkelordet i teksten. Merk at kapasiteten og
1458 ytelsen hos Scraperwiki er begrenset, så ikke be RSS-leseren hente ned
1459 oftere enn en gang hver dag.
</p
>
1461 <p
>Du lurer kanskje på hva slags informasjon en kan få ut fra denne
1462 databasen. Her er to RSS-kilder, med søkeordet
1463 "<a href=
"https://api.scraperwiki.com/api/
1.0/datastore/sqlite?format=rss2
&name=norwegian-doffin
&query=select%
20title%
2C%
20scrapedurl%
20as%
20link%
2C%
20abstract%
20as%
20description%
2C%
0A%
20%
20%
20%
20%
20%
20%
20publishdate%
20as%
20pubDate%
20from%
20'swdata
'%
0A%
20%
20%
20where%
20abstract%
20like%
20'%
25linux%
25'%
20or%
20title%
20like%
20'%
25linux%
25'%
0A%
20%
20%
20order%
20by%
20seq%
20desc%
20limit%
2020">linux
</a
>",
1465 "<a href=
"https://api.scraperwiki.com/api/
1.0/datastore/sqlite?format=rss2
&name=norwegian-doffin
&query=select%
20title%
2C%
20scrapedurl%
20as%
20link%
2C%
20abstract%
20as%
20description%
2C%
0A%
20%
20%
20%
20%
20%
20%
20publishdate%
20as%
20pubDate%
20from%
20'swdata
'%
0A%
20%
20%
20where%
20abstract%
20like%
20'%
25fri%
20programvare%
25'%
20or%
20title%
20like%
20'%
25fri%
20programvare%
25'%
0A%
20%
20%
20order%
20by%
20seq%
20desc%
20limit%
2020">fri
1466 programvare
</a
>"
1468 "<a href=
"https://api.scraperwiki.com/api/
1.0/datastore/sqlite?format=rss2
&name=norwegian-doffin
&query=select%
20title%
2C%
20scrapedurl%
20as%
20link%
2C%
20abstract%
20as%
20description%
2C%
0A%
20%
20%
20%
20%
20%
20%
20publishdate%
20as%
20pubDate%
20from%
20'swdata
'%
0A%
20%
20%
20where%
20abstract%
20like%
20'%
25odf%
25'%
20or%
20title%
20like%
20'%
25odf%
25'%
0A%
20%
20%
20order%
20by%
20seq%
20desc%
20limit%
2020">odf
</a
>".
1469 Det er bare å søke på det en er interessert i. Kopier gjerne
1470 datasettet og sett opp din egen tjeneste hvis du vil gjøre mer
1471 avanserte søk. SQLite-filen med Doffin-oppføringer kan lastes med fra
1472 Scraperwiki for de som vil grave dypere.
</p
>
1477 <title>Lets make a wireless community network in Oslo!
</title>
1478 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lets_make_a_wireless_community_network_in_Oslo_.html
</link>
1479 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lets_make_a_wireless_community_network_in_Oslo_.html
</guid>
1480 <pubDate>Wed,
13 Nov
2013 21:
00:
00 +
0100</pubDate>
1481 <description><p
>Today NUUG and Hackeriet announced
1482 <a href=
"http://www.nuug.no/news/Bli_med___bygge_dugnadsnett_for_alle_i_Oslo.shtml
">our
1483 plans to join forces and create a wireless community network in
1484 Oslo
</a
>. The workshop to help people get started will take place
1485 Thursday
2013-
11-
28, but we already are collecting the geolocation of
1486 people joining forces to make this happen. We have
1487 <a href=
"https://github.com/petterreinholdtsen/meshfx-node/blob/master/oslo-nodes.geojson
">9
1488 locations plotted on the map
</a
>, but we will need more before we have
1489 a connected mesh spread across Oslo. If this sound interesting to
1490 you, please join us at the workshop. If you are too impatient to wait
1491 15 days, please join us on the IRC channel
1492 <a href=
"irc://irc.freenode.net/%
23nuug
">#nuug on irc.freenode.net
</a
>
1493 right away. :)
</p
>
1498 <title>Running TP-Link MR3040 as a batman-adv mesh node using openwrt
</title>
1499 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Running_TP_Link_MR3040_as_a_batman_adv_mesh_node_using_openwrt.html
</link>
1500 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Running_TP_Link_MR3040_as_a_batman_adv_mesh_node_using_openwrt.html
</guid>
1501 <pubDate>Sun,
10 Nov
2013 23:
00:
00 +
0100</pubDate>
1502 <description><p
>Continuing my research into mesh networking, I was recommended to
1503 use TP-Link
3040 and
3600 access points as mesh nodes, and the pair I
1504 bought arrived on Friday. Here are my notes on how to set up the
1505 MR3040 as a mesh node using
1506 <a href=
"http://www.openwrt.org/
">OpenWrt
</a
>.
</p
>
1508 <p
>I started by following the instructions on the OpenWRT wiki for
1509 <a href=
"http://wiki.openwrt.org/toh/tp-link/tl-mr3040
">TL-MR3040
</a
>,
1511 <a href=
"http://downloads.openwrt.org/snapshots/trunk/ar71xx/openwrt-ar71xx-generic-tl-mr3040-v2-squashfs-factory.bin
">the
1512 recommended firmware image
</a
>
1513 (openwrt-ar71xx-generic-tl-mr3040-v2-squashfs-factory.bin) and
1514 uploaded it into the original web interface. The flashing went fine,
1515 and the machine was available via telnet on the ethernet port. After
1516 logging in and setting the root password, ssh was available and I
1517 could start to set it up as a batman-adv mesh node.
</p
>
1519 <p
>I started off by reading the instructions from
1520 <a href=
"http://wirelessafrica.meraka.org.za/wiki/index.php?title=Antoine
's_Research
">Wireless
1521 Africa
</a
>, which had quite a lot of useful information, but
1522 eventually I followed the recipe from the Open Mesh wiki for
1523 <a href=
"http://www.open-mesh.org/projects/batman-adv/wiki/Batman-adv-openwrt-config
">using
1524 batman-adv on OpenWrt
</a
>. A small snag was the fact that the
1525 <tt
>opkg install kmod-batman-adv
</tt
> command did not work as it
1526 should. The batman-adv kernel module would fail to load because its
1527 dependency crc16 was not already loaded. I
1528 <a href=
"https://dev.openwrt.org/ticket/
14452">reported the bug
</a
> to
1529 the openwrt project and hope it will be fixed soon. But the problem
1530 only seem to affect initial testing of batman-adv, as configuration
1531 seem to work when booting from scratch.
</p
>
1533 <p
>The setup is done using files in /etc/config/. I did not bridge
1534 the Ethernet and mesh interfaces this time, to be able to hook up the
1535 box on my local network and log into it for configuration updates.
1536 The following files were changed and look like this after modifying
1539 <p
><tt
>/etc/config/network
</tt
></p
>
1543 config interface
'loopback
'
1544 option ifname
'lo
'
1545 option proto
'static
'
1546 option ipaddr
'127.0.0.1'
1547 option netmask
'255.0.0.0'
1549 config globals
'globals
'
1550 option ula_prefix
'fdbf:
4c12:
3fed::/
48'
1552 config interface
'lan
'
1553 option ifname
'eth0
'
1554 option type
'bridge
'
1555 option proto
'dhcp
'
1556 option ipaddr
'192.168.1.1'
1557 option netmask
'255.255.255.0'
1558 option hostname
'tl-mr3040
'
1559 option ip6assign
'60'
1561 config interface
'mesh
'
1562 option ifname
'adhoc0
'
1563 option mtu
'1528'
1564 option proto
'batadv
'
1565 option mesh
'bat0
'
1568 <p
><tt
>/etc/config/wireless
</tt
></p
>
1571 config wifi-device
'radio0
'
1572 option type
'mac80211
'
1573 option channel
'11'
1574 option hwmode
'11ng
'
1575 option path
'platform/ar933x_wmac
'
1576 option htmode
'HT20
'
1577 list ht_capab
'SHORT-GI-
20'
1578 list ht_capab
'SHORT-GI-
40'
1579 list ht_capab
'RX-STBC1
'
1580 list ht_capab
'DSSS_CCK-
40'
1581 option disabled
'0'
1583 config wifi-iface
'wmesh
'
1584 option device
'radio0
'
1585 option ifname
'adhoc0
'
1586 option network
'mesh
'
1587 option encryption
'none
'
1588 option mode
'adhoc
'
1589 option bssid
'02:BA:
00:
00:
00:
01'
1590 option ssid
'meshfx@hackeriet
'
1592 <p
><tt
>/etc/config/batman-adv
</tt
></p
>
1595 config
'mesh
' 'bat0
'
1596 option interfaces
'adhoc0
'
1597 option
'aggregated_ogms
'
1598 option
'ap_isolation
'
1599 option
'bonding
'
1600 option
'fragmentation
'
1601 option
'gw_bandwidth
'
1602 option
'gw_mode
'
1603 option
'gw_sel_class
'
1604 option
'log_level
'
1605 option
'orig_interval
'
1606 option
'vis_mode
'
1607 option
'bridge_loop_avoidance
'
1608 option
'distributed_arp_table
'
1609 option
'network_coding
'
1610 option
'hop_penalty
'
1612 # yet another batX instance
1613 # config
'mesh
' 'bat5
'
1614 # option
'interfaces
' 'second_mesh
'
1617 <p
>The mesh node is now operational. I have yet to test its range,
1618 but I hope it is good. I have not yet tested the TP-Link
3600 box
1619 still wrapped up in plastic.
</p
>
1624 <title>A Raspberry Pi based batman-adv Mesh network node
</title>
1625 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/A_Raspberry_Pi_based_batman_adv_Mesh_network_node.html
</link>
1626 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/A_Raspberry_Pi_based_batman_adv_Mesh_network_node.html
</guid>
1627 <pubDate>Mon,
21 Oct
2013 11:
40:
00 +
0200</pubDate>
1628 <description><p
>The last few days I have been experimenting with
1629 <a href=
"http://www.open-mesh.org/projects/batman-adv/wiki
">the
1630 batman-adv mesh technology
</a
>. I want to gain some experience to see
1631 if it will fit
<a href=
"https://wiki.debian.org/FreedomBox
">the
1632 Freedombox project
</a
>, and together with my neighbors try to build a
1633 mesh network around the park where I live. Batman-adv is a layer
2
1634 mesh system (
"ethernet
" in other words), where the mesh network appear
1635 as if all the mesh clients are connected to the same switch.
</p
>
1637 <p
>My hardware of choice was the Linksys WRT54GL routers I had lying
1638 around, but I
've been unable to get them working with batman-adv. So
1639 instead, I started playing with a
1640 <a href=
"http://www.raspberrypi.org/
">Raspberry Pi
</a
>, and tried to
1641 get it working as a mesh node. My idea is to use it to create a mesh
1642 node which function as a switch port, where everything connected to
1643 the Raspberry Pi ethernet plug is connected (bridged) to the mesh
1644 network. This allow me to hook a wifi base station like the Linksys
1645 WRT54GL to the mesh by plugging it into a Raspberry Pi, and allow
1646 non-mesh clients to hook up to the mesh. This in turn is useful for
1647 Android phones using
<a href=
"http://servalproject.org/
">the Serval
1648 Project
</a
> voip client, allowing every one around the playground to
1649 phone and message each other for free. The reason is that Android
1650 phones do not see ad-hoc wifi networks (they are filtered away from
1651 the GUI view), and can not join the mesh without being rooted. But if
1652 they are connected using a normal wifi base station, they can talk to
1653 every client on the local network.
</p
>
1655 <p
>To get this working, I
've created a debian package
1656 <a href=
"https://github.com/petterreinholdtsen/meshfx-node
">meshfx-node
</a
>
1658 <a href=
"https://github.com/petterreinholdtsen/meshfx-node/blob/master/build-rpi-mesh-node
">build-rpi-mesh-node
</a
>
1659 to create the Raspberry Pi boot image. I
'm using Debian Jessie (and
1660 not Raspbian), to get more control over the packages available.
1661 Unfortunately a huge binary blob need to be inserted into the boot
1662 image to get it booting, but I
'll ignore that for now. Also, as
1663 Debian lack support for the CPU features available in the Raspberry
1664 Pi, the system do not use the hardware floating point unit. I hope
1665 the routing performance isn
't affected by the lack of hardware FPU
1668 <p
>To create an image, run the following with a sudo enabled user
1669 after inserting the target SD card into the build machine:
</p
>
1671 <p
><pre
>
1672 % wget -O build-rpi-mesh-node \
1673 https://raw.github.com/petterreinholdtsen/meshfx-node/master/build-rpi-mesh-node
1674 % sudo bash -x ./build-rpi-mesh-node
> build.log
2>&1
1675 % dd if=/root/rpi/rpi_basic_jessie_$(date +%Y%m%d).img of=/dev/mmcblk0 bs=
1M
1677 </pre
></p
>
1679 <p
>Booting with the resulting SD card on a Raspberry PI with a USB
1680 wifi card inserted should give you a mesh node. At least it does for
1681 me with a the wifi card I am using. The default mesh settings are the
1682 ones used by the Oslo mesh project at Hackeriet, as I mentioned in
1683 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Oslo_community_mesh_network___with_NUUG_and_Hackeriet_at_Hausmania.html
">an
1684 earlier blog post about this mesh testing
</a
>.
</p
>
1686 <p
>The mesh node was not horribly expensive either. I bought
1687 everything over the counter in shops nearby. If I had ordered online
1688 from the lowest bidder, the price should be significantly lower:
</p
>
1690 <p
><table
>
1692 <tr
><th
>Supplier
</th
><th
>Model
</th
><th
>NOK
</th
></tr
>
1693 <tr
><td
>Teknikkmagasinet
</td
><td
>Raspberry Pi model B
</td
><td
>349.90</td
></tr
>
1694 <tr
><td
>Teknikkmagasinet
</td
><td
>Raspberry Pi type B case
</td
><td
>99.90</td
></tr
>
1695 <tr
><td
>Lefdal
</td
><td
>Jensen Air:Link
25150</td
><td
>295.-
</td
></tr
>
1696 <tr
><td
>Clas Ohlson
</td
><td
>Kingston
16 GB SD card
</td
><td
>199.-
</td
></tr
>
1697 <tr
><td
>Total cost
</td
><td
></td
><td
>943.80</td
></tr
>
1699 </table
></p
>
1701 <p
>Now my mesh network at home consist of one laptop in the basement
1702 connected to my production network, one Raspberry Pi node on the
1th
1703 floor that can be seen by my neighbor across the park, and one
1704 play-node I use to develop the image building script. And some times
1705 I hook up my work horse laptop to the mesh to test it. I look forward
1706 to figuring out what kind of latency the batman-adv setup will give,
1707 and how much packet loss we will experience around the park. :)
</p
>
1712 <title>Perl library to control the Spykee robot moved to github
</title>
1713 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Perl_library_to_control_the_Spykee_robot_moved_to_github.html
</link>
1714 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Perl_library_to_control_the_Spykee_robot_moved_to_github.html
</guid>
1715 <pubDate>Sat,
19 Oct
2013 10:
20:
00 +
0200</pubDate>
1716 <description><p
>Back in
2010, I created a Perl library to talk to
1717 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/Spykee
">the Spykee robot
</a
>
1718 (with two belts, wifi, USB and Linux) and made it available from my
1719 web page. Today I concluded that it should move to a site that is
1720 easier to use to cooperate with others, and moved it to github. If
1721 you got a Spykee robot, you might want to check out
1722 <a href=
"https://github.com/petterreinholdtsen/libspykee-perl
">the
1723 libspykee-perl github repository
</a
>.
</p
>
1728 <title>Oslo community mesh network - with NUUG and Hackeriet at Hausmania
</title>
1729 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Oslo_community_mesh_network___with_NUUG_and_Hackeriet_at_Hausmania.html
</link>
1730 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Oslo_community_mesh_network___with_NUUG_and_Hackeriet_at_Hausmania.html
</guid>
1731 <pubDate>Fri,
11 Oct
2013 14:
10:
00 +
0200</pubDate>
1732 <description><p
>Wireless mesh networks are self organising and self healing
1733 networks that can be used to connect computers across small and large
1734 areas, depending on the radio technology used. Normal wifi equipment
1735 can be used to create home made radio networks, and there are several
1736 successful examples like
1737 <a href=
"http://www.freifunk.net/
">Freifunk
</a
> and
1738 <a href=
"http://www.awmn.net/
">Athens Wireless Metropolitan Network
</a
>
1740 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/List_of_wireless_community_networks_by_region#Greece
">wikipedia
1741 for a large list
</a
>) around the globe. To give you an idea how it
1742 work, check out the nice overview of the Kiel Freifunk community which
1743 can be seen from their
1744 <a href=
"http://freifunk.in-kiel.de/ffmap/nodes.html
">dynamically
1745 updated node graph and map
</a
>, where one can see how the mesh nodes
1746 automatically handle routing and recover from nodes disappearing.
1747 There is also a small community mesh network group in Oslo, Norway,
1748 and that is the main topic of this blog post.
</p
>
1750 <p
>I
've wanted to check out mesh networks for a while now, and hoped
1751 to do it as part of my involvement with the
<a
1752 href=
"http://www.nuug.no/
">NUUG member organisation
</a
> community, and
1753 my recent involvement in
1754 <a href=
"https://wiki.debian.org/FreedomBox
">the Freedombox project
</a
>
1755 finally lead me to give mesh networks some priority, as I suspect a
1756 Freedombox should use mesh networks to connect neighbours and family
1757 when possible, given that most communication between people are
1758 between those nearby (as shown for example by research on Facebook
1759 communication patterns). It also allow people to communicate without
1760 any central hub to tap into for those that want to listen in on the
1761 private communication of citizens, which have become more and more
1762 important over the years.
</p
>
1764 <p
>So far I have only been able to find one group of people in Oslo
1765 working on community mesh networks, over at the hack space
1766 <a href=
"http://hackeriet.no/
">Hackeriet
</a
> at Husmania. They seem to
1767 have started with some Freifunk based effort using OLSR, called
1768 <a href=
"http://oslo.freifunk.net/index.php?title=Main_Page
">the Oslo
1769 Freifunk project
</a
>, but that effort is now dead and the people
1770 behind it have moved on to a batman-adv based system called
1771 <a href=
"http://meshfx.org/trac
">meshfx
</a
>. Unfortunately the wiki
1772 site for the Oslo Freifunk project is no longer possible to update to
1773 reflect this fact, so the old project page can
't be updated to point to
1774 the new project. A while back, the people at Hackeriet invited people
1775 from the Freifunk community to Oslo to talk about mesh networks. I
1776 came across this video where Hans Jørgen Lysglimt interview the
1777 speakers about this talk (from
1778 <a href=
"https://www.youtube.com/watch?v=N2Kd7CLkhSY
">youtube
</a
>):
</p
>
1780 <p
><iframe width=
"420" height=
"315" src=
"https://www.youtube.com/embed/N2Kd7CLkhSY
" frameborder=
"0" allowfullscreen
></iframe
></p
>
1782 <p
>I mentioned OLSR and batman-adv, which are mesh routing protocols.
1783 There are heaps of different protocols, and I am still struggling to
1784 figure out which one would be
"best
" for some definitions of best, but
1785 given that the community mesh group in Oslo is so small, I believe it
1786 is best to hook up with the existing one instead of trying to create a
1787 completely different setup, and thus I have decided to focus on
1788 batman-adv for now. It sure help me to know that the very cool
1789 <a href=
"http://www.servalproject.org/
">Serval project in Australia
</a
>
1790 is using batman-adv as their meshing technology when it create a self
1791 organizing and self healing telephony system for disaster areas and
1792 less industrialized communities. Check out this cool video presenting
1794 <a href=
"https://www.youtube.com/watch?v=
30qNfzJCQOA
">youtube
</a
>):
</p
>
1796 <p
><iframe width=
"560" height=
"315" src=
"https://www.youtube.com/embed/
30qNfzJCQOA
" frameborder=
"0" allowfullscreen
></iframe
></p
>
1798 <p
>According to the wikipedia page on
1799 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/Wireless_mesh_network
">Wireless
1800 mesh network
</a
> there are around
70 competing schemes for routing
1801 packets across mesh networks, and OLSR, B.A.T.M.A.N. and
1802 B.A.T.M.A.N. advanced are protocols used by several free software
1803 based community mesh networks.
</p
>
1805 <p
>The batman-adv protocol is a bit special, as it provide layer
2
1806 (as in ethernet ) routing, allowing ipv4 and ipv6 to work on the same
1807 network. One way to think about it is that it provide a mesh based
1808 vlan you can bridge to or handle like any other vlan connected to your
1809 computer. The required drivers are already in the Linux kernel at
1810 least since Debian Wheezy, and it is fairly easy to set up. A
1811 <a href=
"http://www.open-mesh.org/projects/batman-adv/wiki/Quick-start-guide
">good
1812 introduction
</a
> is available from the Open Mesh project. These are
1813 the key settings needed to join the Oslo meshfx network:
</p
>
1815 <p
><table
>
1816 <tr
><th
>Setting
</th
><th
>Value
</th
></tr
>
1817 <tr
><td
>Protocol / kernel module
</td
><td
>batman-adv
</td
></tr
>
1818 <tr
><td
>ESSID
</td
><td
>meshfx@hackeriet
</td
></tr
>
1819 <td
>Channel / Frequency
</td
><td
>11 /
2462</td
></tr
>
1820 <td
>Cell ID
</td
><td
>02:BA:
00:
00:
00:
01</td
>
1821 </table
></p
>
1823 <p
>The reason for setting ad-hoc wifi Cell ID is to work around bugs
1824 in firmware used in wifi card and wifi drivers. (See a nice post from
1826 "<a href=
"http://tiebing.blogspot.no/
2009/
12/ad-hoc-cell-splitting-re-post-original.html
">Information
1827 about cell-id splitting, stuck beacons, and failed IBSS merges!
</a
>
1828 for details.) When these settings are activated and you have some
1829 other mesh node nearby, your computer will be connected to the mesh
1830 network and can communicate with any mesh node that is connected to
1831 any of the nodes in your network of nodes. :)
</p
>
1833 <p
>My initial plan was to reuse my old Linksys WRT54GL as a mesh node,
1834 but that seem to be very hard, as I have not been able to locate a
1835 firmware supporting batman-adv. If anyone know how to use that old
1836 wifi access point with batman-adv these days, please let me know.
</p
>
1838 <p
>If you find this project interesting and want to join, please join
1839 us on IRC, either channel
1840 <a href=
"irc://irc.freenode.net/#oslohackerspace
">#oslohackerspace
</a
>
1841 or
<a href=
"irc://irc.freenode.net/#nuug
">#nuug
</a
> on
1842 irc.freenode.net.
</p
>
1844 <p
>While investigating mesh networks in Oslo, I came across an old
1845 research paper from the university of Stavanger and Telenor Research
1846 and Innovation called
1847 <a href=
"http://folk.uio.no/paalee/publications/netrel-egeland-iswcs-
2008.pdf
">The
1848 reliability of wireless backhaul mesh networks
</a
> and elsewhere
1849 learned that Telenor have been experimenting with mesh networks at
1850 Grünerløkka in Oslo. So mesh networks are also interesting for
1851 commercial companies, even though Telenor discovered that it was hard
1852 to figure out a good business plan for mesh networking and as far as I
1853 know have closed down the experiment. Perhaps Telenor or others would
1854 be interested in a cooperation?
</p
>
1856 <p
><strong
>Update
2013-
10-
12</strong
>: I was just
1857 <a href=
"http://lists.alioth.debian.org/pipermail/freedombox-discuss/
2013-October/
005900.html
">told
1858 by the Serval project developers
</a
> that they no longer use
1859 batman-adv (but are compatible with it), but their own crypto based
1860 mesh system.
</p
>
1865 <title>July
13th: Debian/Ubuntu BSP and Skolelinux/Debian Edu developer gathering in Oslo
</title>
1866 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/July_13th__Debian_Ubuntu_BSP_and_Skolelinux_Debian_Edu_developer_gathering_in_Oslo.html
</link>
1867 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/July_13th__Debian_Ubuntu_BSP_and_Skolelinux_Debian_Edu_developer_gathering_in_Oslo.html
</guid>
1868 <pubDate>Tue,
9 Jul
2013 10:
40:
00 +
0200</pubDate>
1869 <description><p
>The upcoming Saturday,
2013-
07-
13, we are organising a combined
1870 Debian Edu developer gathering and Debian and Ubuntu bug squashing
1871 party in Oslo. It is organised by
<a href=
"http://www.nuug.no/
">the
1872 member assosiation NUUG
</a
> and
1873 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">the Debian Edu / Skolelinux
1874 project
</a
> together with
<a href=
"http://bitraf.no/
">the hack space
1875 Bitraf
</a
>.
</p
>
1877 <p
>It starts
10:
00 and continue until late evening. Everyone is
1878 welcome, and there is no fee to participate. There is on the other
1879 hand limited space, and only room for
30 people. Please put your name
1880 on
<a href=
"http://wiki.debian.org/BSP/
2013/
07/
13/no/Oslo
">the event
1881 wiki page
</a
> if you plan to join us.
</p
>
1886 <title>Vårt konkurransebidrag til #apps4norge bruker @opnedata
</title>
1887 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/V_rt_konkurransebidrag_til__apps4norge_bruker__opnedata.html
</link>
1888 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/V_rt_konkurransebidrag_til__apps4norge_bruker__opnedata.html
</guid>
1889 <pubDate>Wed,
1 May
2013 23:
45:
00 +
0200</pubDate>
1890 <description><p
>For noen uker siden, innen fristen
2013-
04-
15, leverte jeg og
1891 Morten Kjelkenes vårt bidrag til
1892 <a href=
"http://www.apps4norge.no/
">DIFIs apps4norge-konkurranse
</a
>
1893 under lagnavnet
<a href=
"http://www.nuug.no/
">NUUG
</a
>s tannlegeteam.
1894 Vi leverte følgende i idé-kategorien:
</p
>
1898 <p
><strong
>Tittel: Stikk innom tannlegen
</strong
><p
>
1900 <p
><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2013-
05-
01-tannlegeportal.jpeg
"><img width=
"70%
" src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2013-
05-
01-tannlegeportal.jpeg
"></a
></p
>
1902 <p
><strong
>Beskrivelse:
</strong
><p
>
1904 <p
><em
>Idéen
</em
>
1906 <p
>Gjøre det enklere å finne en tannlege som er praktisk for deg, der
1907 pris og reisetid med kollektivt, til fots eller med bil er tatt med i
1908 beregningen, ved å oppgi hvor en bor og jobber, og få forslag til
1909 tannleger både i nærheten og på veien mellom disse stedene.
</p
>
1911 <p
>Brukeren oppgir hjemmeadresse og jobbadresse, og kanskje også
1912 barnehage. Så kan en også oppgi egen timelønn (for å beregne taps
1913 arbeidsfortjeneste) og om en reiser med kollektivt, til fots eller
1914 kjører bil. Så trykker en søk, og får opp en todelt side med kart og
1915 tekstliste. I kartdelen vises aktuelle tannleger (for eksempel maks
1916 7), og i tekstdelen er de samme tannlegene listet opp, med pris og
1917 reisetid for kollektivtransport, og pris pluss reisekostnad hvis en
1918 reiser med bil. En kan endre sorteringsrekkefølge for listen ved å
1919 trykke på aktuell kolonne, og velge om en skal sortere på pris,
1920 reisetid eller totalkostnad. Kun tannleger som tar imot nye kunder tas
1921 i utganspunktet med i listen. Når brukeren trykker med musa en
1922 tannlegemarkør på kartet kommer det en popup med detaljer om
1923 tannlegen, den samme informasjonen som finnes i listen under kartet,
1924 og lenke til mer informasjon om tannlegen.
</p
>
1926 <p
>For hvert enkelt tannlegekontor er det tilgjengelig en
1927 informasjonsside med adresse, hjemmesideurl, telefonnummer, lenke til
1928 side for å finne reisebeskrivelse, åpningstider, etc.
</p
>
1930 <p
><em
>Nytteverdi for brukeren
</em
></p
>
1933 <li
>sparer tid på tannlegebesøk
</li
>
1934 <li
>kan utnytte normal reisevei mellom hjem/jobb/barnehage
</li
>
1935 <li
>kan finne aktuell tannlege basert på flere kriterier
</li
>
1936 <li
>sile bort tannleger som ikke tar imot flere kunder
</li
>
1937 <li
>får kart som viser tannleger i nærheten, på tvers av kommunegrenser
</li
>
1940 <p
><em
>Grad av innovasjon, nytenkning og kreativitet
</em
></p
>
1942 <p
>Enkel tjeneste som fokuserer på det vi selv mener er relevant ved valg
1943 av tannlege.
</p
>
1945 <p
>Tjenestekonseptet kan også brukes til andre næringer, f.eks. lege,
1946 butikk, leiebiler, hvis en har aktuell datakilde å koble med.
</p
>
1948 <p
>Skulle gjerne hatt med vurdering av tannlegene tilgjengelig, slik
1949 at en kunne finne
"flinke
" tannleger basert på et eller annet
1950 kriterium.
</p
>
1952 <p
><em
>Markedspotensiale - potensiale for å slå gjennom hos mange
1953 brukere
</em
></p
>
1956 <li
>Alle som ønsker eller vurderer å skaffe seg ny tannlege, f.eks. nyinnflyttede og studenter
</li
>
1957 <li
>Familier med en travel hverdag
</li
>
1960 <p
>Felles er at den gjør tannlegen lettere tilgjengelig for de som vil spare tid eller penger.
</p
>
1962 <p
><em
>Samfunnsøkonomisk nytte - bidrar til å løse
1963 samfunnsutfordringer
</em
></p
>
1965 <p
>Kutter tid brukt på tannlegebesøk, og penger frigjøres som kan brukes på andre områder. Oppfordrer til bedre bruk av kollektivtransport ved å gi tips om tannleger i nærheten av allerede brukt reisevei mellom hjemme og jobb når en reiser kollektivt.
</p
>
1967 <p
><em
>X-faktor - “Det lille ekstra...”
</em
></p
>
1969 <p
>Denne tjenesten gir det lille ekstra ved at den ikke slår opp
1970 avstand til tannlege fra et enkelt punkt men avstand fra en reisevei,
1971 slik at en får flere tannleger å velge imellom og kanskje kan spare
1972 enda mer tid og penger enn en ville gjort ved å sjekke kun de nærmest
1973 hjemme eller jobb.
</p
>
1975 <p
>Tjenesten gir informasjonen både som kart og som tekstlig oversikt, for å sikre at blinde og svaksynte kan få tilgang til informasjonen selv om de ikke får brukt kartvisningen.
</p
>
1977 <p
><em
>Datasett brukt
</em
></p
>
1981 <li
><a href=
"http://www.hvakostertannlegen.no/
">http://www.hvakostertannlegen.no/
</a
>
1982 (Ikke-publisert JSON-API), se f.eks. JSON-output fra
1983 <a href=
"http://www.hvakostertannlegen.no/services/klinikker/oslo/undersokelse-med-
2-rontgenbilder
">http://www.hvakostertannlegen.no/services/klinikker/oslo/undersokelse-med-
2-rontgenbilder
</a
></li
>
1986 <a href=
"http://www.openstreetmap.org/
">http://www.openstreetmap.org/
</a
>
1987 <a href=
"http://mapit.nuug.no/
">http://mapit.nuug.no/
</a
> (nabokommuner, postnummer)
</li
>
1989 <li
><a href=
"http://labs.trafikanten.no/how-to-use-the-api.aspx
">http://labs.trafikanten.no/how-to-use-the-api.aspx
</a
>
1990 (reisetid med kollektivtrafikk på Østlandet),
1991 <a href=
"http://data.norge.no/data/ruter-kollektivtrafikkdata
">http://data.norge.no/data/ruter-kollektivtrafikkdata
</a
></li
>
1993 <li
><a href=
"http://reiseregningen.no
">http://reiseregningen.no
</a
>
1994 (data om statens satser for biltransport)
</li
>
1996 <li
>Kollektivtrafikkkart,
1997 <a href=
"http://öpnvkarte.de/?zoom=
17&lat=
59.91056&lon=
10.75641&layers=BT
">http://öpnvkarte.de/?zoom=
17&lat=
59.91056&lon=
10.75641&layers=BT
</a
></li
>
1999 <li
>Routing med OpenStreetmap-data,
2000 <a href=
"http://wiki.openstreetmap.org/wiki/Routing/OnlineRouters
">http://wiki.openstreetmap.org/wiki/Routing/OnlineRouters
</a
></li
>
2002 <li
>Bilveiruting med OpenStreetmap-data,
<a href=
"http://map.project-osrm.org/
">http://map.project-osrm.org/
</a
></li
>
2003 <li
>Kollektivtrafikkruting for Norge med uviss datakilde,
<a href=
"http://dit.no/
">http://dit.no/
</a
></li
>
2006 <p
><strong
>Åpne offentlige datasett brukt i applikasjonen:
</strong
></p
>
2009 <li
>Reisetid med kollektivtrafikk på Østlandet
</li
>
2012 <p
><strong
>Øvrige datasett brukt i appen/tjenesten:
</strong
></p
>
2014 <li
>Fakta om tannleger, priser etc (upublisert JSON-API)
</li
>
2015 <li
>Data om statens satser for biltransport
</li
>
2016 <li
>Kartbilder, kartdata
</li
>
2017 <li
>Kommunegrenser, nabokommuner, postnummer
</li
>
2018 <li
>Bilveiruting med OpenStreetmap-data
</li
>
2019 <li
>Kollektivtrafikkkart
</li
>
2020 <li
>Routing med OpenStreetmap-data
</li
>
2021 <li
>Kollektivtrafikkruting for Norge med uviss dataopphav
</li
>
2024 <p
><strong
>Kategori:
</strong
></p
>
2026 <li
>Arbeid og velferd
</li
>
2027 <li
>Forbruker
</li
>
2028 <li
>Økonomi
</li
>
2031 <p
><strong
>Geografi (dekningsområde for app):
</strong
></p
>
2033 <p
>Hele landet
</p
>
2037 <p
>Vinneren annonseres
2013-
05-
08 ved
2038 <a href=
"http://www.apps4norge.no/arrangement/
2013-
05-
08-invitasjon-til-prisutdeling-apps4norge-
8mai-
2013">prisutdelingen
2039 hos DIFI
09:
00 til
12:
00</a
>. Konkurransen blir hard. Det meldes at
2040 38 apper og
50 ideer er registrert som kandidater. Jeg frykter at jeg
2041 ikke rekker innom selv, på grunn av jobb og forpliktelser på
2042 hjemmebanen.
</p
>
2047 <title>Til frikanalens støttespillere - fra styret i Frikanalen
</title>
2048 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Til_frikanalens_st_ttespillere___fra_styret_i_Frikanalen.html
</link>
2049 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Til_frikanalens_st_ttespillere___fra_styret_i_Frikanalen.html
</guid>
2050 <pubDate>Wed,
13 Mar
2013 11:
15:
00 +
0100</pubDate>
2051 <description><p
>Min venn Erik Vold har på vegne av styret i
2052 <a href=
"http://www.frikanalen.no/
">Frikanalen
</a
> sendt ut
2053 <a href=
"http://lists.nuug.no/pipermail/frikanalen/
2013-March/
000054.html
">følgende
2054 epost
</a
> til alle kanalens medlemmer og støttespillere, i et forsøk
2055 på å redde kanalen etter at kulturdepartementet kuttet all
2056 finansiering i fjor høst. Jeg fikk meldingen som
2057 <a href=
"http://www.nuug.no/
">NUUG
</a
>-styremedlem, og mener den
2058 trenger et større publikum. Jeg gjengir den derfor i sin helhet,
2059 inkludert lenken til budsjett og regnskapsutkast, etter
2060 <a href=
"http://lists.nuug.no/pipermail/frikanalen/
2013-March/
000061.html
">avtale
2061 med Erik
</a
>.
</p
>
2063 <p
><blockquote
>
2064 <p
>Til Frikanalens støttespillere
</p
>
2066 <p
>Frivillighetens TV kanal har med minimal støtte avviklet daglige
2067 sendinger siden
2009 og til tross for at statsstøtten uteble i år, er
2068 vi nå i full gang med å utvikle et nytt TV system som foreningen selv
2069 vil eie. Departementet fikk dessverre ikke med seg at nettet vil
2070 berike TV sendingen fremfor å gjøre den overflødig. De har nå overlatt
2071 finansieringen av videre drift til frivilligheten og vi håper derfor
2072 på deres hjelp til å søke om midler. På kjøpet får dere langt flere
2073 muligheter til å nå ut med deres budskap og med utbyggingen av Hybrid
2074 TV (nett på TV) kan vi sammen motbevise departementets påstand.
</p
>
2076 <p
>Kostnaden med denne utviklingen er svært lav ettersom de fleste
2077 programmererne jobber gratis og alt er basert på åpen kildekode der
2078 man deler hverandres bidrag til kringkastingsorienterte systemer. I
2079 samarbeid med flere europeiske kanaler i EBU (SVT, BBC, NRK, ZDF, ARD,
2080 France Televisions etc) ønsker vi å bygge opp et nettverk for delt
2081 support og åpen kildekode der Frikanalen er den eneste sandkassen hvor
2082 ny teknologi kan testes på luft. Riks TV åpner for annonsering av
2083 nettinnhold relatert til det du ser på TV (streamevents i HbbTV)
2084 allerede i sommer. Med støtte fra Media Netwerk som drifter Frikanalen
2085 samt Sofia Digital som stiller med Hybrid TV server er vi
& NRK sikret
2086 en sentral rolle i utprøvingen. Det vil da bli mulig og streame
2087 direkte til Riks TV sine nye mottakere (og nye IDTV
'er) i HD samt at
2088 TV
'n kan annonsere en link til deres organisasjonssider, med
2089 oppdaterte nyheter (RSS feeds), relaterte videoer etc., under
2090 avviklingen av deres innslag.
</p
>
2092 <p
>Vi tror sendingene på den nye nettstyrte TV-kanalen vil bli rikere enn
2093 på den kommersielle plattformen vi har vært på så langt. Brukerne vil
2094 nå få en tettere integrasjon med sosiale medier samt at innholdet
2095 etterhvert kommer ut på Hybrid TV og mobile enheter. Teknisk ansvarlig
2096 i Frikanalen, Erik Vold, er sentral i utviklingen av streamingdelen
2097 for tv.nrk.no (årets produkt i PC World) og erfaringen NRK har gjort
2098 på mobile enheter kan videreføres til oss. Det er heller ingen tvil om
2099 at Hybrid TV vil bli en suksess også i Norge. Erik sitter i Nordig som
2100 har vedtatt en felles standard for de nordiske kringkasterne basert på
2101 HbbTV. Denne standarden bruker web-protokoller som gjør det like
2102 enkelt og billig å utvikle tjenester for Hybrid TV som å lage en
2103 nettside. Samtlige nye TV apparater solgt i Norden vil ha støtte for
2104 HbbTV og med det tror vi oppslutningen vil bli like stor som ellers i
2105 Europa (Tyskland og Frankrike tredoblet antall HbbTV-brukere i
2106 fjor). Vi forventer også mye d rahjelp fra disse foregangslandene. Vår
2107 utvikler Tore Sinding Bekkedal er i skriv ende stund på en HbbTV
2108 workshop med EBU-medlemmer hos IRT i München der han på vegne av NRK
2109 tester og utvikler ny stremingteknologi (MPEG- DASH) for
2110 mobile enheter og hybrid TV.
</p
>
2112 <p
>Frikanalen har forøvrig flyttet inn i nye kostnadsfrie lokaler på
2113 Chateau Neuf. Med massiv hjelp fra frivillige får vi der en
2114 flerkameraregi i egnede lokaler. Dette åpner for debatter, konserter,
2115 events og mye spennende innhold i samarbeid med Student TV
'ene.
</p
>
2117 <p
>Med hjelp fra NUUG har også streamingdelen av systemet fått plass på
2118 Uninett (Forskningsparken) og dermed er vi på Norges beste
2119 internettlinjer. Vi åpner med dette for live mottak fra samtlige
2120 medlemmer og på sikt kan vi tilby HD på hybrid TV og PC / MAC / mobil.
</p
>
2122 <p
>Avvikling på luft skjer allerede med egenutviklede løsninger i åpen
2123 kildekode (playout og live-koding). Det er også mulig å se første
2124 byggetrinn med programoversikt og videoer på nett, men foreløpig kun
2125 for nettleserne Opera, Chrome og Firefox:
2126 <a href=
"http://beta.frikanalen.tv/guide/
">http://beta.frikanalen.tv/guide/
</a
>
2128 <a href=
"http://beta.frikanalen.tv/video/
">http://beta.frikanalen.tv/video/
</a
>. Kom
2129 gjerne med ønsker og tilbakemeldinger til vår hovedutvikler Benjamin
2130 Bruheim: grolgh (at) gmail.com
</p
>
2132 <p
>Med en tettere tilknytning til Akademia og NRK, er det god grunn til å
2133 tro at utviklingen vil skyte fart og at vi raskere kommer ut med
2134 dagsaktuelt innhold.
</p
>
2136 <p
>Vi sender i dag på Riks TV og Altibox, men ikke lenger på TV8. Det er
2137 viktig for våre brukere igjen å komme ut på Get og Canal Digital,
2138 dermed er det svært heldig at vi nå har formidlingsplikt på kabel. Til
2139 tross for at det tar noe tid å få nye avtaler på plass, med frivillig
2140 juridisk bistand, vil vi sannsynligvis komme bedre ut i andre enden
2141 også her. Formidlingsplikten gjelder samtlige kabeldistribusjoner i
2142 Norge, ikke bare de regionene TV8 hadde avtale med.
</p
>
2144 <p
>Om alt dette skal se dagens lys er vi avhengig av en
2145 grunnfinansiering. Deres medlemsavgifter er i så måte et svært viktig
2146 bidrag som vi er veldig takknemlige for. Vi ser oss likevel nødt til
2147 å be dere om å delta i arbeidet med å dekke de resterende
2148 driftskostnader. Frikanalen sin arbeidskapasitet er betydelig redusert
2149 etter at foreningen ikke lenger kunne finansiere en daglig leder, men
2150 allmøtet kan åpne for at flere bidrar til inntjening (Ekstraordinær
2151 generalforsamling foreslo å tillate sponsorplakater på sendeflaten og
2152 deler av disse inntektene kan tilfalle kanalen). Håper alle
2153 medlemmene kan hjelpe oss med å skrive søknader og skaffe sponsorer,
2154 eller i det minste komme med gode forslag til inntjening. Det er ikke
2155 mye som skal til for å klare videre drift, kun
0,
5 mill. pr år.
</p
>
2157 <p
>Med en støtte som tilsvarer en norsk kortfilm vil vi kunne redde
2158 sendearkivet for flere tusen videoer bygget opp av frivilligheten
2159 gjennom
5 år og vi dobler kapasiteten for å ta imot nye (De som
2160 leverer HD vil for øvrig kunne få HD på nett, mobil og hybrid TV).
</p
>
2162 <p
>Vi vil også kunne videreføre konsesjonen på Riks TV og realisere en
2163 formidlingsplikt på kabel som har en årlig verdi på ca.
5 millioner
2164 kroner (når over
2/
3 av Norges befolkning).
</p
>
2166 <p
>Uten støtte står verdens eneste nasjonale nettstyrte åpne TV kanal i
2167 fare for å forsvinne. En konkursbegjæring vil gjøre at utstyrsparken
2168 går til advokatsalærer i behandling av boet og kreditorene vil ikke
2169 kunne få dekket sine krav. Det mener vi ikke bare er urett ovenfor
2170 långiverne, men det er urett mot alle de som har bidratt med å bygge
2171 opp frivillighetens eneste sendearkiv og ikke minst alle de som i dag
2172 jobber frivillig med å videreutvikle TV-systemet.
</p
>
2174 <p
>Håper dere i likhet med styret ser verdien i videre drift og kan melde
2175 tilbake innen årsmøtet (Kontaktinformasjon til styret og frivillige
2176 utviklere er i kopifeltet).
</p
>
2178 <p
>Vennligst fyll ut det blå feltet i regnearket under med det dere tror
2179 er mulig å få inn. Det dere skriver her er ikke bindende, men gir
2180 styret en indikasjon på om videre drift er mulig. Det blir tatt
2181 stilling til av generalforsamlingen medio mars. Setter derfor pris på
2182 om alle kan bidra med forslag til støtte eller antatte verdier fra
2183 søknad/spons innen det.
</p
>
2185 <p
>Forhåpentligvis når vi også ønsket budsjett på
1 mill. pr år. Med det
2186 kan vi nedbetale gjelden raskere og sørge for en bedre
2187 tilgjengelighet, samt raskere utvikling:
</p
>
2189 <p
><a href=
"https://docs.google.com/spreadsheet/ccc?key=
0AouVL_e9_H1QdDgyX01kbElvcWI0UjFQbVNGbFIyUmc
&usp=sharing#gid=
0">https://docs.google.com/spreadsheet/ccc?key=
0AouVL_e9_H1QdDgyX01kbElvcWI0UjFQbVNGbFIyUmc
&usp=sharing#gid=
0</a
></p
>
2191 <p
>Med vennlig hilsen
2192 <br
>Styret i Frikanalen
</p
>
2193 </blockquote
></p
>
2195 <p
>Jeg håper noen av mine lesere med dette ser verdien av Frikanalen
2196 og melder seg inn for å sende sine videoer ut på TV til RiksTV og
2197 Altibox-seerne. Det haster. Årsmøtet i foreningen Frikanalen skal
2198 straks avholdes, og innen den tid må en redningsplan være på plass.
2199 NUUG bidrar allerede litt ved å organisere utviklersamlinger og
2200 finansiere litt mat og drikke til de frivillige som stiller opp på
2201 dugnadsbasis for å utvikle den tekniske løsningen. Det er ikke nok
2202 til å redde kanalen, men gir et lite steg i riktig retning.
</p
>
2204 <p
><strong
>Update
2013-
03-
13 13:
00</strong
>: Epostlistelenkene
2205 fungerer ikke lenger, da epostarkivet nå ikke lenger er tilgjengelig
2206 for ikke-abonnenter. Korrigerte teksten fra styret litt etter
2207 oppfordring fra Frikanalen-styret.
</p
>
2212 <title>Frikanalen - Complete TV station organised using the web
</title>
2213 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen___Complete_TV_station_organised_using_the_web.html
</link>
2214 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen___Complete_TV_station_organised_using_the_web.html
</guid>
2215 <pubDate>Sun,
3 Mar
2013 07:
15:
00 +
0100</pubDate>
2216 <description><p
>Do you want to set up your own TV station, schedule videos and
2217 broadcast them on the air? Using free software? With video on demand
2219 <a href=
"http://www.digistan.org/open-standard:definition
">free and
2220 open standards
</a
>? Included a web based video stream as well? And
2221 administrate it all in your web browser from anywhere in the world? A
2222 few years now the Norwegian public access TV-channel
2223 <a href=
"http://www.frikanalen.no/
">Frikanalen
</a
> have been building a
2224 system to do just this. The source code for the solution is licensed
2225 using the GNU LGPL, and
2226 <a href=
"http://github.com/Frikanalen
">available from github
</a
>.
</p
>
2228 <p
>The idea is simple. You upload a video file over the web, and
2229 attach meta information to the file. You select a time slot in the
2230 program schedule, and when the time come it is played on the air and
2231 in the web stream. It is also made available in a video on demand
2232 solution for anyone to see it also outside its scheduled time. All
2233 you need to run a TV station - using your web browser.
</p
>
2235 <p
>There are several parts to this web based solution. I
'll mention
2236 the three most important ones. The first part is the database of
2237 videos and the schedule. This is written in Django and include a REST
2238 API. The current database is SQLite, but the plan is to migrate it to
2239 PostgreSQL. At the moment this system can be tested on
2240 <a href=
"http://beta.frikanalen.tv/
">beta.frikanalen.tv
</a
>. The
2241 second part is the video playout, taking the schedule information from
2242 the database and providing a video stream to broadcast. This is done
2243 using
<a href=
"http://www.casparcg.com/
">CasparCG from SVT
</a
> and
2244 <a href=
"http://www.mltframework.org/
">Media Lovin
' Toolkit
</a
>. Video
2245 signal distribution is handled using
2246 <a href=
"http://www.ob-encoder.com/
">Open Broadcast Encoder
</a
>. The
2247 third part is the converter, handling the transformation of uploaded
2248 video files to a format useful for broadcasting, streaming and video
2249 on demand. It is still very much work in progress, so it is not yet
2250 decided what it will end up using. Note that the source of the latter
2251 two parts are not yet pushed to github. The lead author want to clean
2252 them up a bit more first.
</p
>
2254 <p
>The development is coordinated on the
2255 <a href=
"irc://irc.freenode.net/%
23frikanalen
">#frikanalen IRC
2256 channel
</a
> (irc.freenode.net), and discussed on
2257 <a href=
"http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/frikanalen
">the
2258 frikanalen mailing list
</a
>. The lead developer is Benjamin Bruheim
2259 (phed on IRC). Anyone is welcome to participate in the
2260 development.
</p
>
2265 <title>Litt statistikk over offentlige anbud annonsert via Doffin siden
2008</title>
2266 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_statistikk_over_offentlige_anbud_annonsert_via_Doffin_siden_2008.html
</link>
2267 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_statistikk_over_offentlige_anbud_annonsert_via_Doffin_siden_2008.html
</guid>
2268 <pubDate>Mon,
11 Feb
2013 14:
40:
00 +
0100</pubDate>
2269 <description><p
>For et halvt år siden
2270 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/SQL_database_med_anbud_publisert_p__Doffin.html
">satte
2271 jeg opp et system for å lage en database
</a
> med informasjon om
2272 offentlige anbud fra
<a href=
"http://www.doffin.no/
">Doffin
</a
> ved
2273 <a href=
"https://scraperwiki.com/scrapers/norwegian-doffin/
">hjelp av
2274 Scraperwiki
</a
>. Nå er databasen så vidt jeg kan se komplett, med
2275 data helt tilbake til
2008. Her er litt statistikk over
2276 <a href=
"https://api.scraperwiki.com/api/
1.0/datastore/sqlite?format=htmltable
&name=norwegian-doffin
&query=select%
20strftime(%
22%
25Y-%
25m%
22%
2C%
20publishdate)%
20as%
20publishmonth%
2C%
20count(*)%
20from%
20%
60swdata%
60%
20group%
20by%
20publishmonth%
20order%
20by%
20publishmonth%
20desc
">antall
2277 anbud publisert hver måned
</a
>:
</p
>
2279 <p
><table border=
"1">
2280 <tr
> <th
>Publiseringsmåned
</th
> <th
>Antall
</th
> </tr
>
2281 <tr
> <td
>2013-
01</td
> <td
>1015</td
> </tr
>
2282 <tr
> <td
>2012-
12</td
> <td
>756</td
> </tr
>
2283 <tr
> <td
>2012-
11</td
> <td
>979</td
> </tr
>
2284 <tr
> <td
>2012-
10</td
> <td
>1093</td
> </tr
>
2285 <tr
> <td
>2012-
09</td
> <td
>1023</td
> </tr
>
2286 <tr
> <td
>2012-
08</td
> <td
>951</td
> </tr
>
2287 <tr
> <td
>2012-
07</td
> <td
>1103</td
> </tr
>
2288 <tr
> <td
>2012-
06</td
> <td
>1334</td
> </tr
>
2289 <tr
> <td
>2012-
05</td
> <td
>1435</td
> </tr
>
2290 <tr
> <td
>2012-
04</td
> <td
>1169</td
> </tr
>
2291 <tr
> <td
>2012-
03</td
> <td
>1573</td
> </tr
>
2292 <tr
> <td
>2012-
02</td
> <td
>1335</td
> </tr
>
2293 <tr
> <td
>2012-
01</td
> <td
>1147</td
> </tr
>
2294 <tr
> <td
>2011-
12</td
> <td
>1045</td
> </tr
>
2295 <tr
> <td
>2011-
11</td
> <td
>1114</td
> </tr
>
2296 <tr
> <td
>2011-
10</td
> <td
>1230</td
> </tr
>
2297 <tr
> <td
>2011-
09</td
> <td
>1165</td
> </tr
>
2298 <tr
> <td
>2011-
08</td
> <td
>966</td
> </tr
>
2299 <tr
> <td
>2011-
07</td
> <td
>1148</td
> </tr
>
2300 <tr
> <td
>2011-
06</td
> <td
>1410</td
> </tr
>
2301 <tr
> <td
>2011-
05</td
> <td
>1536</td
> </tr
>
2302 <tr
> <td
>2011-
04</td
> <td
>1350</td
> </tr
>
2303 <tr
> <td
>2011-
03</td
> <td
>1574</td
> </tr
>
2304 <tr
> <td
>2011-
02</td
> <td
>1370</td
> </tr
>
2305 <tr
> <td
>2011-
01</td
> <td
>1049</td
> </tr
>
2306 <tr
> <td
>2010-
12</td
> <td
>992</td
> </tr
>
2307 <tr
> <td
>2010-
11</td
> <td
>1089</td
> </tr
>
2308 <tr
> <td
>2010-
10</td
> <td
>1110</td
> </tr
>
2309 <tr
> <td
>2010-
09</td
> <td
>1132</td
> </tr
>
2310 <tr
> <td
>2010-
08</td
> <td
>883</td
> </tr
>
2311 <tr
> <td
>2010-
07</td
> <td
>1126</td
> </tr
>
2312 <tr
> <td
>2010-
06</td
> <td
>1440</td
> </tr
>
2313 <tr
> <td
>2010-
05</td
> <td
>1236</td
> </tr
>
2314 <tr
> <td
>2010-
04</td
> <td
>1249</td
> </tr
>
2315 <tr
> <td
>2010-
03</td
> <td
>1556</td
> </tr
>
2316 <tr
> <td
>2010-
02</td
> <td
>1256</td
> </tr
>
2317 <tr
> <td
>2010-
01</td
> <td
>1140</td
> </tr
>
2318 <tr
> <td
>2009-
12</td
> <td
>1013</td
> </tr
>
2319 <tr
> <td
>2009-
11</td
> <td
>1220</td
> </tr
>
2320 <tr
> <td
>2009-
10</td
> <td
>1320</td
> </tr
>
2321 <tr
> <td
>2009-
09</td
> <td
>1294</td
> </tr
>
2322 <tr
> <td
>2009-
08</td
> <td
>953</td
> </tr
>
2323 <tr
> <td
>2009-
07</td
> <td
>1162</td
> </tr
>
2324 <tr
> <td
>2009-
06</td
> <td
>1605</td
> </tr
>
2325 <tr
> <td
>2009-
05</td
> <td
>1568</td
> </tr
>
2326 <tr
> <td
>2009-
04</td
> <td
>1522</td
> </tr
>
2327 <tr
> <td
>2009-
03</td
> <td
>1599</td
> </tr
>
2328 <tr
> <td
>2009-
02</td
> <td
>1376</td
> </tr
>
2329 <tr
> <td
>2009-
01</td
> <td
>1080</td
> </tr
>
2330 <tr
> <td
>2008-
12</td
> <td
>1028</td
> </tr
>
2331 <tr
> <td
>2008-
11</td
> <td
>949</td
> </tr
>
2332 <tr
> <td
>2008-
10</td
> <td
>1047</td
> </tr
>
2333 <tr
> <td
>2008-
09</td
> <td
>965</td
> </tr
>
2334 <tr
> <td
>2008-
08</td
> <td
>725</td
> </tr
>
2335 <tr
> <td
>2008-
07</td
> <td
>1015</td
> </tr
>
2336 <tr
> <td
>2008-
06</td
> <td
>1304</td
> </tr
>
2337 <tr
> <td
>2008-
05</td
> <td
>323</td
> </tr
>
2338 </table
></p
>
2340 <p
>Her er tilsvarende
2341 <a href=
"https://api.scraperwiki.com/api/
1.0/datastore/sqlite?format=htmltable
&name=norwegian-doffin
&query=select%
20strftime(%
22%
25Y%
22%
2C%
20publishdate)%
20as%
20publishyear%
2C%
20count(*)%
20from%
20%
60swdata%
60%
20group%
20by%
20publishyear%
20order%
20by%
20publishyear%
20desc
">tall
2342 per år
</a
>, som viser en liten nedgang i antall anbud:
</p
>
2344 <table border=
"1">
2345 <tr
> <th
>Publiseringsår
</th
> <th
>Antall
</th
> </tr
>
2346 <tr
> <td
>2012</td
> <td
>13898</td
> </tr
>
2347 <tr
> <td
>2011</td
> <td
>14957</td
> </tr
>
2348 <tr
> <td
>2010</td
> <td
>14209</td
> </tr
>
2349 <tr
> <td
>2009</td
> <td
>15712</td
> </tr
>
2350 <tr
> <td
>2008</td
> <td
>7356</td
> </tr
>
2351 </table
></p
>
2353 <p
>Jeg droppet den ufullstendige måneden og året fra tabellen. Se
2354 lenken for oppdaterte tall.
</p
>
2359 <title>Ledger - double-entry accounting using text based storage format
</title>
2360 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Ledger___double_entry_accounting_using_text_based_storage_format.html
</link>
2361 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Ledger___double_entry_accounting_using_text_based_storage_format.html
</guid>
2362 <pubDate>Tue,
18 Dec
2012 23:
30:
00 +
0100</pubDate>
2363 <description><p
>A few days ago I came across
2364 <a href=
"http://joeyh.name/blog/entry/hledger/
">a blog post from Joey
2365 Hess
</a
> describing
<a href=
"http://ledger-cli.org/
">ledger
</a
> and
2366 hledger, a text based system for double-entry accounting. I found it
2367 interesting, as I am involved with several organizations where
2368 accounting is an issue, and I have not really become too friendly with
2369 the different web based systems we use. I find it hard to find what I
2370 look for in the menus and even harder try to get sensible data out of
2371 the systems. Ledger seem different. The accounting data is kept in
2372 text files that can be stored in a version control system, and there
2374 are at least
<a href=
"https://github.com/ledger/ledger/wiki/Ports
">five
2375 different implementations
</a
> able to read the format. An example
2376 entry look like this, and is simple enough that it will be trivial to
2377 generate entries based on CVS files fetched from the bank:
</p
>
2379 <blockquote
><pre
>
2380 2004-
05-
27 Book Store
2381 Expenses:Books $
20.00
2383 </pre
></blockquote
>
2385 <p
>The concept seemed interesting enough for me to check it out and
2386 look for others using it. I found blog posts from
2387 <a href=
"http://blog.spang.cc/posts/hledger_rocks_my_world/
">Christine
2389 <a href=
"http://bugsplat.info/
2010-
05-
23-keeping-finances-with-ledger.html
">Pete
2391 <a href=
"http://blog.andrewcantino.com/blog/
2010/
11/
06/command-line-accounting-with-ledger-and-reckon/
">Andrew
2392 Cantino
</a
> and
2393 <a href=
"http://blog.iphoting.com/blog/
2012/
11/
29/command-line-double-entry-accounting/
">Ronald
2394 Ip
</a
> describing how they use it, as well as a post from
2395 <a href=
"https://groups.google.com/forum/?fromgroups=#!topic/ledger-cli/r0oWjwbQ9Bo
">Bradley
2396 M. Kuhn
</a
> at the Software Freedom Conservancy. All seemed like good
2397 recommendations fitting my need.
</p
>
2399 <p
>The
<a href=
"http://packages.qa.debian.org/l/ledger.html
">ledger
</a
>
2400 package is available in Debian Squeeze, while the
2401 <a href=
"http://packages.qa.debian.org/h/haskell-hledger.html
">hledger
</a
>
2402 package only is available in Debian Sid. As I use Squeeze, ledger
2403 seemed the best choice to get started.
</p
>
2405 <p
>To get some real data to test on, I wrote a
2406 <a href=
"http://www.nuug.no/tools/lodo2ledger
">web scraper
</a
> for
2407 <a href=
"http://www.lodo.no/
">LODO
</a
>, the accounting system used by
2408 the
<a href=
"http://www.nuug.no/
">NUUG
</a
> association, and started to
2409 play with the data set. I
'm not really deeply into accounting, but I
2410 am able to get a simple balance and accounting status for example
2411 using the
"<tt
>ledger balance
</tt
>" command. But I will have to
2412 gather more experience before I know if the ledger way is a good fit
2413 for the organisations I am involved in.
</p
>
2418 <title>59 kommuner omfavner nå FiksGataMi
</title>
2419 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/
59_kommuner_omfavner_n__FiksGataMi.html
</link>
2420 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/
59_kommuner_omfavner_n__FiksGataMi.html
</guid>
2421 <pubDate>Mon,
5 Nov
2012 23:
00:
00 +
0100</pubDate>
2422 <description><p
><a href=
"http://maps.google.com/?q=http://www.nuug.no/prosjekt/fiksgatami/fiksgatami-municipalities-
201210.kml
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
10-
17-fiksgatami.png
"></a
></p
>
2424 <p
>For noen dager siden omfavnet to nye kommuner NUUGs
2425 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/
">FiksGataMi
</a
>. Med
59 kommuner
2426 som lenker til FiksGataMi fra sine hjemmesider er
"markedsandelen
"
2427 13,
8 % (av
429 kommuner). Sist ut er Stange og Utsira kommune, som
2428 slår følge med kommunene Askim, Askøy, Audnedal, Aure, Balestrand,
2429 Bærum, Eide, Farsund, Flekkefjord, Folldal, Gran, Grue, Hadsel,
2430 Halden, Halsa, Hamar, Hobøl, Holtålen, Hægebostad, Høyanger,
2431 Kongsberg, Kristiansund, Kvinesdal, Kviteseid, Levanger, Lindesnes,
2432 Luster, Lyngdal, Løten, Mandal, Marnardal, Moss, Namsos, Nissedal,
2433 Nordreisa, Randaberg, Rindal, Sel, Sirdal, Skiptvet, Sortland,
2434 Spydeberg, Stjørdal, Stord, Søgne, Sør-Odal, Tolga, Trysil, Tynset,
2435 Tysvær, Ullensvang Herad, Vennesla, Verdal, Vågan, Vågå, Våler og
2436 Åseral. Oppdatert liste er tilgjengelig fra
2437 <a href=
"http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/positivemottakere
">NUUGs
2438 wiki
</a
>. Kartet er dog ikke oppdatert med de siste kommunene.
</p
>
2440 <p
>Kanskje du bør høre med din kommune om de vil bli mer aktive
2441 brukere av FiksGataMi? Se
2442 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/
40_kommuner_lenker_n__til_FiksGataMi_fra_sine_nettsider___gj_r_din_.html
">en
2443 tidligere bloggpost
</a
> med tips om hvordan det kan gjøres.
</p
>
2445 <p
>I snitt rapporteres det nå via FiksGataMi ca.
100 meldinger i uka fra
2446 innbyggerne om feil på offentlig infrastruktur.
</p
>
2451 <title>Ode til Frikanalen...
</title>
2452 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Ode_til_Frikanalen___.html
</link>
2453 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Ode_til_Frikanalen___.html
</guid>
2454 <pubDate>Fri,
2 Nov
2012 23:
00:
00 +
0100</pubDate>
2455 <description><p
>I
2009 bidro vi i
<a href=
"http://www.nuug.no/
">NUUG
</a
> til at
2456 <a href=
"http://www.frikanalen.no/
">Frikanalen
</a
> ble
2457 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_og_jul_i_studentr_det.html
">tilgjengelig
2458 i et fritt og åpent standardisert videoformat
</a
>. Bakgrunnen var at
2459 vi i NUUG likte tanken på «Youtube på TV», der enhver borger kunne få
2460 mulighet til å kringkaste sin video på TV, og NUUG ble medlem i
2461 Frikanalen for å støtte dette arbeidet. Frikanalen er borger-TV, der
2462 alle kan være sin egen redaktør og lage TV uten solid finansielle
2463 muskler. Siden den gang har vi bistått kanalen på ulikt vis, blant
2464 annet med å hjelpe til med å utvikle en løsning basert på fri
2465 programvare for drift av TV-kanalen. Dette utviklingsarbeidet pågår
2466 fortsatt, men det er god fremgang og godt håp om å få på plass en
2467 webbasert løsning for styring av TV-kanalen basert på fri programvare.
2468 Dagens produksjonsløsning er basert på Windows og proprietær
2469 programvare, et resultat av at kulturdepartementet krevde at
2470 Frikanalen kom på lufta veldig raskt da departementet overtalte
2471 Frivillighet Norge til å snappe opp konseptet. Dagens
2472 produksjonsløsning er dyr i drift, og en fri programvareløsning bør
2473 kutte kostnadene litt. Men det er fortsatt dyrt å kjøpe tilgang til å
2474 sende ut på RiksTV og andre TV-distributører, noe som spiser av
2475 kanalens begrensede midler.
</p
>
2477 <p
>Nytt for
2013 er dessverre at kulturdepartementet kutter all støtte
2478 til Frikanalen. Mens det i
2479 <a href=
"http://www.regjeringen.no/pages/
35168579/PDFS/PRP201120120001KUDDDDPDFS.pdf
">statsbudsjettet
2480 for
2012</a
> sto følgende (side
55):
</p
>
2484 Det foreslås et driftstilskudd på
1 mill. kroner i
2012 til
2485 Frikanalen. Kulturdepartementet har inngått avtale om investerings- og
2486 driftsstøtte til Frikanalen som gir et økonomisk grunnlag for kanalen
2487 i oppstartsårene. En forutsetning for støtten er bl.a. at Frikanalen
2488 tilstreber å være en reell ytringskanal for samtlige partier og lister
2489 i forbindelse med valg.
2493 <p
>Så har kulturdepartementet
2494 <a href=
"http://www.knif.no/Innkjop/Knif-Samfunn/Informasjonsbrev/Informasjonsbrev-
2012/Frikanalen
">kuttet
2495 all støtte for
2013</a
>:
</p
>
2499 <p
>Statsbudsjettet
2013: Frikanalen
</p
>
2500 <p
>Det er ikke satt av penger i statsbudsjettet for
2013 til Frikanalen.
</p
>
2502 <p
>Frivillighet Norge var fødselshjelper for foreningen Frikanalen i
2503 2007. Kanalen har fått
1 mill kr i altfor lav bevilgning hvis kanalen
2504 skulle klare å realisere målet om å være en opplæringsarena for
2505 frivillige organisasjoner som ville lære å bruke billedspråk.
</p
>
2507 <p
>TV-mediets posisjon som kommunikasjonskanal har endret seg
2508 betydelig siden Frikanalen ble etablert. Det er supplert og til dels
2509 erstattet av andre kommunikasjonskanaler, som det også er
2510 ressurskrevende for organisasjonene å ta i bruk.
</p
>
2514 <p
>Når en ser bort fra den merkelige begrunnelsen, da Frikanalen så
2515 vidt jeg vet aldri har tatt mål av seg «å være en opplæringsarena for
2516 frivillige organisasjoner som ville lære å bruke billedspråk», så er
2517 det veldig trist at kulturdepartementet kutter støtten.
</p
>
2519 <p
>Fundamentet for Frikanalen ble lagt da Stortinget vedtok
2520 innføringen av det digitale bakkenettet. En oversikt over
2521 <a href=
"http://www.openchannel.no/stortinget.html
">det Stortinget
2522 skrev
</a
> da finnes på nettsidene til åpen kanal. Der het det blant
2523 annet om «åpne kanaler»:
</p
>
2527 Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil
2528 også peke på at man ut fra ønsket om en bredt anlagt offentlig debatt,
2529 må se på den faktiske tilgjengelighet allmennheten har til
2530 TV-mediet. I mange land har man ønsket å sikre denne tilgangen gjennom
2531 egen lovgivning som forplikter allmennkringkastere eller distributører
2532 å holde av en del av sendekapasiteten til livssynskanaler, ideelle
2533 organisasjoner og lignende. I Norden betegnes dette gjerne som åpne
2534 kanaler. Dette flertallet mener dette er et interessant område sett i
2535 et ytringsfrihetsperspektiv. Dette flertallet mener derfor at staten
2536 bør legge til rette for dette når man ved innføring av nye
2537 distribusjonskanaler skal utarbeide regelverk og gi konsesjoner.
2540 <p
>Veien frem har gått over svært ulendt terreng, noe en kan se litt
2541 av konturene av i en artikkel hos Vox Publica med tittel
2542 «
<a href=
"http://voxpublica.no/
2007/
03/hvor-apen-blir-frikanalen/
">Hvor
2543 åpen blir “Frikanalen”?
</a
>». Begge tekstene er nyttig lesning for å
2544 forstå mer om hva Frikanalen er. Jeg anbefaler alle å støtte opp om
2545 Frikanalen, bli medlem, lage og sende programmer der.
</p
>
2550 <title>12 years of outages - summarised by Stuart Kendrick
</title>
2551 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/
12_years_of_outages___summarised_by_Stuart_Kendrick.html
</link>
2552 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/
12_years_of_outages___summarised_by_Stuart_Kendrick.html
</guid>
2553 <pubDate>Fri,
26 Oct
2012 14:
20:
00 +
0200</pubDate>
2554 <description><p
>I work at the
<a href=
"http://www.uio.no/
">University of Oslo
</a
>
2555 looking after the computers, mostly on the unix side, but in general
2556 all over the place. I am also a member (and currently leader) of
2557 <a href=
"http://www.nuug.no/
">the NUUG association
</a
>, which in turn
2558 make me a member of
<a href=
"http://www.usenix.org/
">USENIX
</a
>. NUUG
2559 is an member organisation for us in Norway interested in free
2560 software, open standards and unix like operating systems, and USENIX
2561 is a US based member organisation with similar targets. And thanks to
2562 these memberships, I get all issues of the great USENIX magazine
2563 <a href=
"https://www.usenix.org/publications/login
">;login:
</a
> in the
2564 mail several times a year. The magazine is great, and I read most of
2565 it every time.
</p
>
2567 <p
>In the last issue of the USENIX magazine ;login:, there is an
2568 article by
<a href=
"http://www.skendric.com/
">Stuart Kendrick
</a
> from
2569 Fred Hutchinson Cancer Research Center titled
2570 "<a href=
"https://www.usenix.org/publications/login/october-
2012-volume-
37-number-
5/what-takes-us-down
">What
2571 Takes Us Down
</a
>" (longer version also
2572 <a href=
"http://www.skendric.com/problem/incident-analysis/
2012-
06-
30/What-Takes-Us-Down.pdf
">available
2573 from his own site
</a
>), where he report what he found when he
2574 processed the outage reports (both planned and unplanned) from the
2575 last twelve years and classified them according to cause, time of day,
2576 etc etc. The article is a good read to get some empirical data on
2577 what kind of problems affect a data centre, but what really inspired
2578 me was the kind of reporting they had put in place since
2000.
<p
>
2580 <p
>The centre set up a mailing list, and started to send fairly
2581 standardised messages to this list when a outage was planned or when
2582 it already occurred, to announce the plan and get feedback on the
2583 assumtions on scope and user impact. Here is the two example from the
2584 article: First the unplanned outage:
2586 <blockquote
><pre
>
2587 Subject: Exchange
2003 Cluster Issues
2588 Severity: Critical (Unplanned)
2589 Start: Monday, May
7,
2012,
11:
58
2590 End: Monday, May
7,
2012,
12:
38
2591 Duration:
40 minutes
2592 Scope: Exchange
2003
2593 Description: The HTTPS service on the Exchange cluster crashed, triggering
2596 User Impact: During this period, all Exchange users were unable to
2597 access e-mail. Zimbra users were unaffected.
2599 </pre
></blockquote
>
2601 Next the planned outage:
2603 <blockquote
><pre
>
2604 Subject: H Building Switch Upgrades
2605 Severity: Major (Planned)
2606 Start: Saturday, June
16,
2012,
06:
00
2607 End: Saturday, June
16,
2012,
16:
00
2610 Description: Currently, Catalyst
4006s provide
10/
100 Ethernet to end-
2611 stations. We will replace these with newer Catalyst
2613 User Impact: All users on H2 will be isolated from the network during
2614 this work. Afterward, they will have gigabit
2617 </pre
></blockquote
>
2619 <p
>He notes in his article that the date formats and other fields have
2620 been a bit too free form to make it easy to automatically process them
2621 into a database for further analysis, and I would have used ISO
8601
2622 dates myself to make it easier to process (in other words I would ask
2623 people to write
'2012-
06-
16 06:
00 +
0000' instead of the start time
2624 format listed above). There are also other issues with the format
2625 that could be improved, read the article for the details.
</p
>
2627 <p
>I find the idea of standardising outage messages seem to be such a
2628 good idea that I would like to get it implemented here at the
2629 university too. We do register
2630 <a href=
"http://www.uio.no/tjenester/it/aktuelt/planlagte-tjenesteavbrudd/
">planned
2631 changes and outages in a calendar
</a
>, and report the to a mailing
2632 list, but we do not do so in a structured format and there is not a
2633 report to the same location for unplanned outages. Perhaps something
2634 for other sites to consider too?
</p
>
2639 <title>NUUGs spørreundersøkelse for
2012 endelig åpnet
</title>
2640 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_sp_rreunders_kelse_for_2012_endelig__pnet.html
</link>
2641 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_sp_rreunders_kelse_for_2012_endelig__pnet.html
</guid>
2642 <pubDate>Wed,
10 Oct
2012 23:
00:
00 +
0200</pubDate>
2643 <description><p
>Etter flere års pause fikk vi i NUUG endelig i dag
2644 <a href=
"http://lists.nuug.no/pipermail/interesserte/
2012-October/
000505.html
">annonsert
2645 spørreundersøkelse
</a
> for medlemmer og likesinnede personer. Siste
2646 undersøkelse var i
2009, så det blir interessant å se hvordan svarene
2647 har endret seg siden da.
</p
>
2649 <p
>Alle kan delta.
2650 <a href=
"https://nettskjema.uio.no/answer/
45826.html
">Skjemaet
</a
> har
2651 har
27 spørsmål og vil ta om lag fem minutt å fylle ut.
</p
>
2656 <title>NUUGs høringsuttalelse til DIFIs forslag om å kaste ut ODF fra statens standardkatalog
</title>
2657 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_h_ringsuttalelse_til_DIFIs_forslag_om___kaste_ut_ODF_fra_statens_standardkatalog.html
</link>
2658 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_h_ringsuttalelse_til_DIFIs_forslag_om___kaste_ut_ODF_fra_statens_standardkatalog.html
</guid>
2659 <pubDate>Mon,
1 Oct
2012 08:
20:
00 +
0200</pubDate>
2660 <description><p
>Som jeg
2661 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html
">skrev
2662 i juni
</a
> har DIFI foreslått å fjerne krav om å bruke ODF til
2663 utveksling av redigerbare dokumenter med det offentlige, og
2664 derigjennom tvinge innbyggerne til å forholde seg til formatene til MS
2665 Office når en kommuniserer med det offentlige.
</p
>
2667 <p
>I går kveld fikk vi i
<a href=
"http://www.nuug.no/
">NUUG
</a
>
2668 fullført vår høringsuttalelse og sendt den inn til DIFI. Du finner
2669 <a href=
"http://wiki.nuug.no/uttalelser/
201209-forskrift-standardkatalog
">uttalelsen
2670 på wikien
</a
>. Ta en titt. Fristen for å sende inn uttalelse var i
2671 går søndag, men en får kanskje sitt innspill med hvis en sender i
2677 <title>E-valg, fortsatt en dårlig idé (evaluering legges frem i Oslo)
</title>
2678 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/E_valg__fortsatt_en_d_rlig_id___evaluering_legges_frem_i_Oslo_.html
</link>
2679 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/E_valg__fortsatt_en_d_rlig_id___evaluering_legges_frem_i_Oslo_.html
</guid>
2680 <pubDate>Tue,
11 Sep
2012 10:
30:
00 +
0200</pubDate>
2681 <description><p
>I
2006 var forslaget om å gjennomføre politiske valg over Internet
2683 <a href=
"http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-
2006-
09.pdf
">NUUG
2684 skrev en høringsuttalelse
</a
> (som EFN endte opp med å støtte), som
2685 fortsatt er like aktuell. Jeg ble minnet på om den da jeg leste et
2686 innlegg i Bergens Tidende med tittelen
2687 <a href=
"http://blogg.bt.no/preik/
2012/
09/
11/e-valg/
">En dårlig idé
</a
>
2688 som poengterer hvor viktig det er å holde fast ved at vi skal ha
2689 hemmelige valg i Norge, og at det nødvendigvis fører til at vi ikke
2690 kan ha valg over Internet.
</p
>
2692 <p
>Innlegget i BT forteller at det skal være et
2693 <a href=
"http://www.samfunnsforskning.no/ISF-intern/ISF-Agenda/E-valg-i-et-demokratisk-perspektiv
">seminar
2694 om evalueringen av e-valgforsøket
</a
> på Litteraturhuset i morgen
2695 2012-
09-
12 9-
11:
45. Jeg hadde ikke fått med meg dette før nå, og
2696 kommer meg nok dessverre ikke innom, men håper det møter mange som
2697 fortsatt kan bidra til å få skutt ned e-valgsgalskapen.
</p
>
2699 <p
>Det er lenge siden
2006, og jeg regner med at de fleste av mine
2700 lesere har glemt eller ikke har lest høringsuttalelsen fra NUUG. Jeg
2701 gjengir den derfor her i sin helhet.
</p
>
2704 <p
><strong
>Høringsuttalelse fra NUUG og EFN om elektronisk
2705 stemmegivning
</strong
></p
>
2707 <p
>Petter Reinholdtsen
2708 <br
>Leder i foreningen NUUG
2709 <br
>2006-
09-
30</p
>
2711 <p
>Foreningene NUUG og EFN er glade for å ha blitt invitert til å
2712 kommentere utredningen om elektronisk stemmegivning, og håper våre
2713 innspill kan komme til nytte. Denne uttalelsen er ført i pennen av
2714 NUUGs leder Petter Reinholdtsen med innspill fra Tore Audun Høie, Erik
2715 Naggum og Håvard Fosseng.
</p
>
2717 <p
>Når en vurderer elektronisk stemmegivning, så tror vi det er viktig
2718 å ha prinsippene for gode valg i bakhodet. Vi har tatt utgangspunkt i
2719 listen fra Cranor, L.F. og Cytron, R.K. i
"Design and Implementation
2720 of a Security-Conscious Electronic Polling System
", som oppsummerer
2721 hvilke egenskaper som er viktige:
</p
>
2725 <li
>Nøyaktig - et system er nøyaktig hvis det ikke er mulig å endre en
2726 stemme, det ikke er mulig å fjerne en gyldig stemme fra den endelige
2727 opptellingen og det ikke er mulig for en ugyldig stemme å bli talt med
2728 i den endelige opptellingen. Fullstendig nøyaktige systemer sikrer at
2729 den endelige opptellingen er perfekt, enten ved sikre at
2730 unøyaktigheter ikke kan bli introdusert eller kan oppdages og
2731 korrigert for. Delvis nøyaktige systemer kan oppdage men ikke
2732 nødvendigvis korrigere unøyaktigheter.
</li
>
2734 <li
>Demokratisk - et system er demokratisk hvis kun de som har lov til
2735 å stemme kan stemme, og det sikrer at hver av dem kun kan stemme en
2738 <li
>Hemmelig - et system er hemmelig hvis ingen, hverken de som
2739 arrangerer valget eller noen andre kan knytte en stemmeseddel til den
2740 som avga den, og ingen stemmegiver kan bevise at han eller hun stemte
2741 på en bestemt måte. Dette er spesielt viktig for å hindre kjøp og salg
2742 av stemmer og at personer kan tvinges til å stemme på en bestemt
2745 <li
>Etterprøvbart - et system er etterprøvbart hvis hvem som helst
2746 uavhengig kan kontrollere at opptellingen er korrekt.
</li
>
2750 <p
>Et demokratisk valg må sikre at disse punktene er oppfylt. Det er
2751 med den bakgrunn vi vurderer elektronisk stemmegivning.
</p
>
2753 <p
>Nøyaktig opptelling kan kun oppnås hvis alle steg i
2754 opptellingsprosessen kan kontrolleres og verifiseres. Det må ikke må
2755 være mulig å fjerne eller endre avgitte stemmer, og heller ikke mulig
2756 å legge inn flere stemmer enn det som faktisk er avgitt. Elektronisk
2757 lagring av avgitte stemmer kan gjør det svært enkelt å endre på
2758 avgitte stemmer uten at det er mulig å oppdage det i
2759 ettertid. Elektronisk lagring vil også gjøre det mulig å lagre en
2760 annen stemme enn det som er blitt avgitt, selv om det så korrekt ut
2761 for den som avga stemmen. Vi mener derfor det er viktig at elektronisk
2762 stemmegivning gjøres via papir eller tilsvarende, slik at de som
2763 stemmer kan kontrollere at den stemmen de har avgitt er den som blir
2764 talt opp. I Australia brukes det et system der de som stemmer gjør
2765 sitt valg på en skjerm, og stemmen så skrives ut på en papirrull som
2766 sjekkes av den som stemmer før papirrullen leses inn av
2767 opptellingssystemet. En sikrer slik at hver enkelt stemme kan
2768 kontrolleres på nytt.
</p
>
2770 <p
>Etterprøvbarhet kan kun oppnås hvis hver enkelt stemmegiver kan
2771 kontrollere hele systemet som brukes for stemmegivning. For at dette
2772 skal være mulig er en nødvendig betingelse at en har innsyn i hvordan
2773 systemene er satt sammen, og hvordan de brukes. Selv om de aller
2774 fleste ikke selv vil kunne gjennomføre en slik kontroll, er det viktig
2775 at flere uavhengige eksperter kan sjekke systemet. Velgerne bør kunne
2776 velge hvilke eksperter de vil stole på. Dette forutsetter blant annet
2777 tilgang til kildekoden og informasjon om hvordan de ulike delene av
2778 det totale stemmegivingssystemet er koblet. Lukkede systemer der
2779 kildekoden ikke er tilgjengelig og en ikke kan kontrollere systemene
2780 som brukes under selve valgene, er sårbare for trojanere (programvare
2781 som gjør noe annet og/eller mer enn det leverandøren sier den skal,
2782 f.eks. endre sluttresulatet av en opptelling) og påvirkning fra
2783 leverandøren. Det er påstander om slikt i USA på maskiner fra Diebold
2784 og Siebel allerede. Det finnes i dag flere tilgjengelige fri
2785 programvaresystemer for elektronisk stemmegiving og opptelling. Fri
2786 programvare sikrer brukeren kontroll over datasystemene. Slike
2787 systemer er tilgjengelig fra OpenSourceVoting og ACTs elektroniske
2788 valgsystem som ble brukt i det australske parlamentvalget
2001 og
2789 2004. For å sikre at det er mulig å gjennomføre omtellinger må hver
2790 enkelt stemme lagres på ikke-elektronisk format (f.eks. papir), og et
2791 slikt papirspor må sikres slik at de ikke kan endres i ettertid.
2793 <p
><strong
>Vellykkede elektroniske valgsystemer
</strong
></p
>
2795 <p
>I Venezuela fungerte avstemmingsmaskinene slik at de som stemte
2796 markerte det de stemte på en skjerm, og valgene ble skrevet på en
2797 papirrull som den som stemmer så de kunne sjekke for å kontrollere at
2798 de valgene som ble gjort kom med på papirrullen. Deretter ble
2799 voteringstallene sendt elektronisk fra hver maskin til tre uavhengige
2800 opptellingsgrupper (hvorav en av dem var Carter-senteret), som talte
2801 opp stemmene. Alle måtte være enige for å godkjenne resultatet. Hvis
2802 det var avvik så kunne en gå helt ned på papirrull-nivå for å sjekke
2803 resultatet. Det har dog blitt hevdet at oppbevaringen av papirrullene
2804 ble overlatt til regimet, slik at kontrollmuligheten ble fjernet. Det
2805 er likevel mulig å organisere seg slik at det blir vanskelig å
2806 forfalske valgresultatet ved å bytte ut eller endre rullene.
</p
>
2808 <p
>India har et elektronisk voteringssystem som ble tatt i bruk i
2809 1989. Det består av to ulike enheter, en opptellingsenhet og en
2810 avstemmingsenhet. Systemet sikrer hemmelig valg, er vanskelig å
2811 påvirke, men mangler oppbevaring av hver enkelt stemme på et
2812 ikke-elektronisk format, noe som gjør omtelling umulig.
</p
>
2814 <p
><strong
>Mindre vellykkede elektroniske valgsystemer
</strong
></p
>
2816 <p
>I USA finnes en rekke ulike leverandører av elektroniske
2817 valgsystemer, og det er dokumentert svakheter med flere av
2818 dem. F.eks. har forskerne Ariel J. Feldman, J. Alex Halderman, og
2819 Edward W. Felten ved Universitetet i Princeton dokumentert hvordan
2820 systemet fra Diebold kan manipuleres til gi uriktig
2821 avstemmingsresultat. Det er også indikasjoner på at noen av systemene
2822 kan påvirkes av leverandøren via telelinjer. Robert F. Kennedy Jr. har
2823 nylig i en artikkel fortalt om flere avvik fra valget i
2004. Norge
2824 bør unngå systemer som kan manipuleres slik det rapporteres om fra
2827 <p
>Universitetet i Oslo skal denne høsten gjennomføre elektronisk valg
2828 på Dekan ved Det teologiske fakultet. Universitetsstyret har godkjent
2829 et valgsystem der de som arrangerer valget har mulighet til å se hvem
2830 som har stemt hva, samt hver deltager i valget kan endre sin stemme i
2831 ettertid (ikke-hemmelig), de som administrerer datasystemet kan
2832 påvirke valgresultatet ved å endre, trekke fra eller legge til stemmer
2833 (ikke-nøyaktig), og det ikke nødvendigvis er mulig å oppdage at slik
2834 påvirkning har funnet sted (ikke etterprøvbart). Webbaserte
2835 valgsystemer uten spesiell klientprogramvare vil ha flere av disse
2836 problemene.
</p
>
2838 <p
><strong
>Konkrete kommentarer til rapporten
</strong
></p
>
2840 <p
>Rapporten nevner ikke muligheten for å påvirke valgresultatet via
2841 trojansk type kode. Siebel blir beskyldt for dette i USA. Vi advarer
2842 mot bruk av lukket kildekode, fordi dette i prinsippet innebærer å
2843 stole blindt på leverandøren. Det bør ikke vere begrenset hvem som kan
2844 kontrollere at systemet gjør det det skal, og dette tilsier bruk av
2845 fri programvare.
</p
>
2847 <p
>Rapporten anbefaler lukket kode fordi kjeltringer kan finne ut
2848 sikkerhetsmekanismene ved å lese kode. Det er ikke en god idé å basere
2849 seg på at sikkerhetsmekanismene er beskyttet pga. at ingen kjenner til
2850 hvordan de fungerer. Som eksempelet fra USA viser, kan man godt
2851 mistenke leverandøren for å jukse med systemet. Selve det at en slik
2852 mistanke eksisterer, og ikke kan fjernes/reduseres ved uavhengig
2853 inspeksjon, er et problem for demokratiet. Et sikkert system må være
2854 sikkert selv om noen med uærlige hensikter kjenner til hvordan det
2855 fungerer. Australia har allerede gjennomført vellykkede valg basert på
2856 et fri programvaresystem.
</p
>
2858 <p
>Driften av totalsystemet blir ofret liten oppmerksomhet i
2859 rapporten. I et driftopplegg ligger mange sikkerhetsutfordringer som
2860 bør vurderes nøye.
</p
>
2862 <p
>Definisjonen av brannmur i rapporten er feil, for eksempel sies at
2863 "brannmuren er selv immun mot inntrengning
". Dette er ikke riktig. Det
2864 er fullt mulig å ha brannmurer med sikkerhetsproblemer som utnyttes
2865 til å trenge inn i dem. I tillegg antar man at all trafikk går gjennom
2866 brannmuren. I store applikasjoner, som et valgsystem vil være, kreves
2867 et system av brannmurer og andre tiltak som vi kaller
2868 sikkerhetsarkitektur. Rapporten burde komme inn på behovet for en
2869 sikkerhetsarkitektur.. Selv med en gjennomarbeidet
2870 sikkerhetsarkitektur kan det være at man overser muligheter for å
2871 unngå brannmurene. Rapporten snakker om brannmur i entall, mens det
2872 nok er nødvendig å sikre et valgsystem med flere lag av
2873 sikringstiltak, og dermed vil være behov for flere brannmurer. En
2874 brannmur kan være bygd basert på visse antagelser og standarder. En
2875 annen brannmur kan bygge på et annet sett antagelser, og stoppe
2876 trafikk som den første ikke tar høyde for.
2878 <p
>Rapporten indikerer dårlige kunnskaper om brannmur, og dette igjen
2879 antyder dårlige kunnskaper om datasikkerhet generelt, og dette bør
2880 forbedres. For eksempel er driften ansvarlig for operativ
2881 sikkerhetsarkitektur, og vi har hatt adskillige diskusjoner i NUUG om
2882 hvor vanskelig dette er. Hva hjelper en brannmur hvis den er feil
2883 konfigurert eller ikke oppdatert?
</p
>
2885 <p
>Muligheten for sikkerhetsovervåkning kan vi ikke se er nevnt i
2886 rapporten. Dette er vanskelig og dyrt, men bør vurderes for å kunne
2887 oppdage systemavvik under valget. Sikkerhetsovervåkning kan inngå som
2888 ledd i sikkerhetsarkitekturen.
</p
>
2890 <p
>Det har blitt rapportert i pressen at USA ikke bør kjøpe
2891 Lenovo-maskiner etter at selskapet som lager dem ble solgt fra IBM til
2892 et kinesisk selskap. I Norge kan vi ikke trekke tingene like langt da
2893 vi mangler nødvendig dataindustri, men vi bør satse på at
2894 applikasjoner viktige for rikets sikkerhet i størst mulig utstrekning
2895 kjører programvare der vi har innsyn i hvordan den er satt sammen. Det
2896 er viktig at vi sikrer at programvare viktige for rikets sikkerhet kan
2897 sjekkes/verifiseres av eksperter vi selv velger. Når det gjelder
2898 valgsystemer må «vi» være velgerne, ikke bare myndighetsapparatet. I
2899 tilfelle en ikke kan bruke fri programvare, bør en ivareta en sunn
2900 kritisk sans med hensyn til hvorfra og av hvem vi kjøper. På grunn av
2901 tendenser i USA til å i uheldig stor grad fokusere på
2902 kontrollmekanismer som eksempelvis Echelon og Palladium kan det hevdes
2903 at det hefter betenkeligheter ved innkjøp herfra.
</p
>
2905 <p
><strong
>Referanser
</strong
></p
>
2909 <li
>Cranor, L.F. og Cytron, R.K.,
"Design and Implementation of a
2910 Security-Conscious Electronic Polling System
" Washington University
2911 Computer Science Technical Report WUCS-
96-
02. February
1996
2912 <a href=
"http://www.cs.wustl.edu/cs/techreports/
1996/wucs-
96-
02.ps.Z
">http://www.cs.wustl.edu/cs/techreports/
1996/wucs-
96-
02.ps.Z
</a
></li
>
2914 <li
>Det australske valgsystemet, inkludert kildekoden tilgjengelig som
2916 <a href=
"http://www.elections.act.gov.au/Elecvote.html
">http://www.elections.act.gov.au/Elecvote.html
</a
></li
>
2918 <li
>Smartmatics SAES voting system used in venesuela
2004
2919 <a href=
"http://www.smartmatic.com/solutions_03-
1.htm
">http://www.smartmatic.com/solutions_03-
1.htm
</a
></li
>
2921 <li
>Blackboxvoting, interessegruppe i USA med fokus på valgfusk
2922 vha. elektroniske valgsystemer
<a href=
"http://www.blackboxvoting.org/
">http://www.blackboxvoting.org/
</a
></li
>
2924 <li
>VerifiedVoting, interessegruppe i USA med fokus på at også
2925 elektroniske valgsystemer må være
2926 etterprøvbare.
<a href=
"http://www.verifiedvoting.org/
">http://www.verifiedvoting.org/
</a
></li
>
2928 <li
>Blue Screen Democracy - fri programvareprosjekt som har utviklet
2929 elektronisk stemmegivingssystem
2930 <a href=
"http://bluescreen.sourceforge.net/
">http://bluescreen.sourceforge.net/
</a
></li
>
2932 <li
>Indias elektroniske avstemmingssystem (Wikipedia)
2933 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/Indian_voting_machines
">http://en.wikipedia.org/wiki/Indian_voting_machines
</a
></li
>
2935 <li
>Security Analysis of the Diebold AccuVote-TS Voting Machine av
2936 Ariel J. Feldman, J. Alex Halderman, og Edward
2937 W. Felten. http://itpolicy.princeton.edu/voting/
2938 <a href=
"http://coblitz.codeen.org:
3125/itpolicy.princeton.edu/voting/videos/ts-voting.wmv
">http://coblitz.codeen.org:
3125/itpolicy.princeton.edu/voting/videos/ts-voting.wmv
</a
></li
>
2940 <li
>Was the
2004 Election Stolen? av Robert F. Kennedy Jr.
2941 <a href=
"http://www.rollingstone.com/news/story/
10432334/was_the_2004_election_stolen
">http://www.rollingstone.com/news/story/
10432334/was_the_2004_election_stolen
</a
></li
>
2943 <li
>Styreframlegg om elektronisk votering ved
2944 UiO.
<a href=
"http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/
5/protokoll.xml
">http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/
5/protokoll.xml
</a
>
2945 <a href=
"http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/
5/vsak-
14.pdf
">http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/
5/vsak-
14.pdf
</a
>
2946 <a href=
"http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/
5/vsak-
14-vedlegg.pdf
">http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/
5/vsak-
14-vedlegg.pdf
</a
></li
>
2948 <li
>Elektroniske valg - muligheter, problemer og noen løsninger
2949 Semesteroppgave i STV620 - Demokratiske valg
2950 <a href=
"http://www.afin.uio.no/forskning/notater/
4_01.html
">http://www.afin.uio.no/forskning/notater/
4_01.html
</a
></li
>
2952 <li
>NUUG - Norwegian Unix User Group
2953 <a href=
"http://www.nuug.no/
">http://www.nuug.no/
</a
></li
>
2955 <li
>EFN - Elektronisk forpost Norge
2956 <a href=
"http://www.efn.no/
">http://www.efn.no/
</a
></li
>
2961 <p
>Som alltid med valg er det ikke viktigst hva folk stemmer på, men
2962 hvem som teller opp stemmene... Hvis du er interessert i temaet
2963 e-valg, så har NUUG siden
2006 oppdatert
2964 <a href=
"http://wiki.nuug.no/uttalelser/
2006-elektronisk-stemmegiving
">NUUGs
2965 wikiside om høringen
</a
> med aktuelle og interessante referanser og
2966 artikler. Ta en titt der hvis du vil lese mer. :)
</p
>
2971 <title>OOXML og standardisering
</title>
2972 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/OOXML_og_standardisering.html
</link>
2973 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/OOXML_og_standardisering.html
</guid>
2974 <pubDate>Wed,
25 Jul
2012 21:
10:
00 +
0200</pubDate>
2975 <description><p
>DIFI har
2976 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html
">en
2977 høring gående
</a
> om ny versjon av statens standardkatalog, med frist
2978 2012-
09-
30, der det foreslås å fjerne ODF fra katalogen og ta inn ISO
2979 OOXML. I den anledning minnes jeg
2980 <a href=
"http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Refkat_v2.pdf
">notatet
2981 FAD skrev
</a
> da versjon
2 av standardkatalogen var under
2982 utarbeidelse, da FAD og DIFI fortsatt forsto poenget med og verdien av
2983 frie og åpne standarder.
</p
>
2985 <p
>Det er mange som tror at OOXML er ett spesifikt format, men det
2986 brukes ofte som fellesbetegnelse for både formatet spesifisert av
2987 ECMA, ISO, og formatet produsert av Microsoft Office (aka docx), som
2988 dessverre ikke er det samme formatet. Fra en av de som implementerte
2989 støtte for docx-formatet i KDE fikk jeg høre at ISO-spesifikasjonen
2990 var en nyttig referanse, men at det var mange avvik som gjorde at en
2991 ikke kunne gå ut ifra at Microsoft Office produserte dokumenter i
2992 henhold til ISO-spesifikasjonen.
</p
>
2994 <p
>ISOs OOXML-spesifikasjon har (eller hadde, usikker på om
2995 kommentaren er oppdatert) i følge
2996 <a href=
"http://surguy.net/articles/ooxml-validation-and-technical-review.xml
">Inigo
2997 Surguy
</a
> feil i mer enn
10% av eksemplene, noe som i tillegg gjør
2998 det vanskelig å bruke spesifikasjonen til å implementere støtte for
2999 ISO OOXML. Jeg har ingen erfaring med å validere OOXML-dokumenter
3001 <a href=
"http://www.microsoft.com/en-us/download/details.aspx?id=
5124">Microsoft
3002 har laget en validator
</a
> som jeg ikke kan teste da den kun er
3003 tilgjengelig på MS Windows. Finner også en annen kalt
3004 <a href=
"http://code.google.com/p/officeotron/
">Office-O-Tron
</A
> som
3005 er oppdatert i fjor. Lurer på om de validerer at dokumenter er i
3006 formatet til Microsoft office, eller om de validerer at de er i
3007 henhold til formatene spesifisert av ECMA og ISO. Det hadde også vært
3008 interessant å se om docx-dokumentene publisert av det offentlige er
3009 gyldige ISO OOXML-dokumenter.
</p
>
3014 <title>Free Culture in Norwegian -
5 chapters done,
74 percent left to do
</title>
3015 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Free_Culture_in_Norwegian___5_chapters_done__74_percent_left_to_do.html
</link>
3016 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Free_Culture_in_Norwegian___5_chapters_done__74_percent_left_to_do.html
</guid>
3017 <pubDate>Sat,
21 Jul
2012 20:
00:
00 +
0200</pubDate>
3018 <description><p
>I reported earlier that I am working on
3019 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html
">a
3020 norwegian version
</a
> of the book
3021 <a href=
"http://free-culture.cc/
">Free Culture
</a
> by Lawrence Lessig.
3022 Progress is good, and yesterday I got a major contribution from Anders
3023 Hagen Jarmund completing chapter six. The source files as well as a
3024 PDF and EPUB version of this book are available from
3025 <a href=
"https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig
">github
</a
>.
</p
>
3027 <p
>I am happy to report that the draft for the first two chapters
3028 (preface, introduction) is complete, and three other chapters are also
3029 completely translated. This completes
26 percent of the number of
3030 strings (equivalent to paragraphs) in the book, and there is thus
74
3031 percent left to translate. A graph of the progress is present at the
3032 bottom of the github project page. There is still room for more
3033 contributors. Get in touch or send github pull requests with fixes if
3034 you got time and are willing to help make this book make it to
3037 <p
>The book translation framework could also be a good basis for other
3038 translations, if you want the book to be available in your
3044 <title>Call for help from docbook expert to tag Free Culture by Lawrence Lessig
</title>
3045 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Call_for_help_from_docbook_expert_to_tag_Free_Culture_by_Lawrence_Lessig.html
</link>
3046 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Call_for_help_from_docbook_expert_to_tag_Free_Culture_by_Lawrence_Lessig.html
</guid>
3047 <pubDate>Mon,
16 Jul
2012 22:
50:
00 +
0200</pubDate>
3048 <description><p
>I am currently working on a
3049 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html
">project
3050 to translate
</a
> the book
3051 <a href=
"http://free-culture.cc/
">Free Culture
</a
> by Lawrence Lessig
3052 to Norwegian. And the source we base our translation on is the
3053 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/DocBook
">docbook
</a
> version, to
3054 allow us to use po4a and .po files to handle the translation, and for
3055 this to work well the docbook source document need to be properly
3056 tagged. The source files of this project is available from
3057 <a href=
"https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig
">github
</a
>.
</p
>
3059 <p
>The problem is that the docbook source have flaws, and we have
3060 no-one involved in the project that is a docbook expert. Is there a
3061 docbook expert somewhere that is interested in helping us create a
3062 well tagged docbook version of the book, and adjust our build process
3063 for the PDF, EPUB and HTML version of the book? This will provide a
3064 well tagged English version (our source document), and make it a lot
3065 easier for us to create a good Norwegian version. If you can and want
3066 to help, please get in touch with me or fork the github project and
3067 send pull requests with fixes. :)
</p
>
3072 <title>Fri programvare -
"fri
" som i
"talefrihet
", ikke som i
"fri bar
"</title>
3073 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_programvare____fri__som_i__talefrihet___ikke_som_i__fri_bar_.html
</link>
3074 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_programvare____fri__som_i__talefrihet___ikke_som_i__fri_bar_.html
</guid>
3075 <pubDate>Sun,
15 Jul
2012 21:
20:
00 +
0200</pubDate>
3076 <description><p
>Et ofte brukt sitat i fri programvareverden er Stallman-sitatet
3077 «
<a href=
"http://www.gnu.org/philosophy/free-sw.html.en
">Free Software,
3078 "free
" as in
"free speech
", not as in
"free beer
"</a
>». Men det er
3079 ikke direkte overførbart til norsk, da det baserer seg på koblingen
3080 gratis/fri på engelsk. En direkte oversettelse ville være «Fri
3081 programvare,
"fri
" som i
"talefrihet
", ikke som
"gratis øl
"», og det
3082 går jo glipp av poenget. I forbindelse med at vi er
3083 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html
">igang
3084 med å oversette
</a
> <a href=
"http://free-culture.cc/
">Free Culture
</a
>
3085 av Lawrence Lessig, måtte jeg forsøke a finne en bedre
3086 oversettelse.
</p
>
3088 <p
>Mitt forslag til oversettelse blir dermed å droppe ølet, og heller
3089 fokusere på det kjente norske uttrykket
"fri bar
". Dermed blir
3090 oversettelsen «Fri programvare -
"fri
" som i
"talefrihet
", ikke som i
3091 "fri bar
"».
</p
>
3093 <p
>Noen som har bedre forslag?
</p
>
3095 <p
>Forøvrig bruker jeg fri programvare som et samlebegrep på norsk for
3096 begge de engelske uttrykkene Free Software og Open Source, jamfør
3097 <a href=
"http://www.nuug.no/dokumenter/folder-friprogramvare.pdf
">NUUGs
3098 lille folder om temaet
</a
>.
</p
>
3103 <title>Dugnad for å sende norsk versjon av Free Culture til stortingets representanter!
</title>
3104 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html
</link>
3105 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html
</guid>
3106 <pubDate>Wed,
11 Jul
2012 09:
00:
00 +
0200</pubDate>
3107 <description><p
>Da opphavsrettsloven ble revidert i forrige runde rundt
2005, var
3108 det skummelt å se hvor lite stortingsrepresentantene forsto hvordan
3109 Internet påvirket folks forhold til kulturuttrykk, og min venn Vidar
3110 og jeg spekulert på at det hadde kanskje vært fornuftig om samtlige
3111 representanter fikk en norsk utgave av boken
3112 <a href=
"http://free-culture.cc/
">Free Culture
</a
> av Lawrence Lessig
3113 som forklarte litt om problemstillingene. Vi endte opp med å
3114 prioritere utvikling i
3115 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
>-prosjektet i
3116 stedet, så den oversatte boken så aldri dagens lys. Men i forrige uke
3117 ble jeg inspirert til å ta opp tråden og se om det er mulig å få til
3118 bokprosjektet denne gang, da det er tydelig at kulturdepartementet i
3119 sitt nye forsøk på å gjøre opphavsrettsloven enda mer ubalansert til
3120 fordel for forlag og store mediehus fortsatt trenger en annen vinkling
3121 i debatten.
</p
>
3123 <p
>Planen min er å oversette boka på dugnad, sette den opp for
3124 trykking med en av de mange
3125 <a href=
"http://no.wikipedia.org/wiki/Trykk_på_forespørsel
">trykk på
3126 forespørsel
</a
>-tjenestene, skaffe sponsor til å finansiere trykking
3127 til stortingsrepresentantene og alle som har bidratt med
3128 oversettelser. Kanskje vi også kan få en avtale med et forlag om
3129 publisering når boka er ferdig? Kommentarene til
3130 <a href=
"http://newth.net/eirik/
2011/
04/
01/e-selvpublisering/
">Eirik
3132 <a href=
"http://www.espen.com/norskblogg/archives/
2008/
09/erfaringer_med_publishing_on_demand.html
">Espen
3133 Andersen
</a
> om erfaringene med selvpublisering og trykk på
3134 forespørsel er interessante og ikke avskrekkende, og jeg mistenker at
3135 <a href=
"http://www.lulu.com/
">Lulu
</a
> er en grei leverandør av
3136 trykketjenester til prosjektet.
</p
>
3138 <p
>Jeg har satt opp
3139 <a href=
"https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig
">et
3140 Github-prosjekt
</a
> for a lage boken, basert på Docbook-utgaven jeg
3141 fant fra Hans Schou. Skolelinux har hatt byggesystem for å lage
3142 oversatt HTML og PDF-utgave av Docbook-bøker i en årrekke, så jeg har
3143 kopiert og utvidet dette oppsettet. Originalteksten er i Docbook, og
3144 oversettelsen gjøres i .po-filer med hjelp av vanlige
3145 oversetterverktøy brukt i fri programvareverden. Dernest tar
3146 byggesystemet over og lager PDF og EPUB-utgave av den oversatte
3147 teksten. Resultatet kan ses i Github-prosjektet. For å komme raskt
3148 igang har jeg brukt maskinoversettelse av alle tekstbitene fra engelsk
3149 til norsk, noe som grovoversatte ca.
1300 av de ca.
1700 tekstbitene
3150 boken består av. Jeg håper nå at flere kan bidra med å få
3151 oversettelsen på plass, slik at teksten kan være klar i løpet av
3152 høsten. Når alt er oversatt må teksten gjennomgås for feil og
3153 konsistent språk. Totalt er det nok mange timer som trengs for å
3154 gjennomføre oversettelsen.
</p
>
3156 <p
>Økonomien i dette er ikke avskrekkende.
169
3157 stortingsrepresentanter og nesten like mange varamedlemmer bør få
3158 bøker, og estimert produduksjonskostnad for hver bok er rundt
6 EURO i
3159 følge et raskt estimat fra Lulu. Jeg vet ennå ikke hvor mange sider
3160 det blir i størrelsen
5,
5" x
8.5" (det er ca.
140 sider i A4-format),
3161 så jeg gjettet på
400 sider. Jeg tror originalutgaven har nesten
400
3162 sider. For
169*
2 eksemplarer snakker vi om en trykkekostnad på
3163 ca.
2000 EURO, dvs. ca
15 000 NOK. Det burde være mulig å finne en
3164 sponsor for å dekke en slik sum. I tillegg kommer distribusjon og
3165 porto, som antagelig kommer på like mye.
</p
>
3167 <p
>Kan du bidra med oversettelse og docbook-typesetting? Ta kontakt
3168 og send patcher i github. Jeg legger gjerne inn folk i prosjektet
3169 slik at du kan oppdatere direkte.
</p
>
3174 <title>Hvorfor leverer noen sent til Offentlig Elektronisk postjournal?
</title>
3175 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_leverer_noen_sent_til_Offentlig_Elektronisk_postjournal_.html
</link>
3176 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_leverer_noen_sent_til_Offentlig_Elektronisk_postjournal_.html
</guid>
3177 <pubDate>Thu,
5 Jul
2012 10:
40:
00 +
0200</pubDate>
3178 <description><p
>I forbindelse med NUUG-prosjektet for å
3179 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Postjournaler_i_det_offentlige___vanskelig_med_vilje_.html
">lage
3180 en samlet postjournal
</a
>, har jeg som tidligere nevnt
3181 <a href=
"https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep-deliverydates/
">samlet
3182 inn leveringstidspunkt
</a
> for de ulike leverandørene av postjournaler
3183 til DIFIs
<a href=
"http://www.oep.no/
">Offentlig Elektronisk
3184 Postjournal
</a
>.
3185 <a href=
"https://api.scraperwiki.com/api/
1.0/datastore/sqlite?format=htmltable
&name=postliste-oep-deliverydates
&query=select%
20agency%
2C%
0A(julianday(datetime(
'now
'))%
20-%
20%
0A%
20julianday(min(%
60deliverydate%
60)))%
2Fcount(*)%
20as%
20dayfreq%
2C%
0A%
20count(*),max(deliverydate)%
20as%
20lastdelivery%
0Afrom%
20%
60swdata%
60%
20group%
20by%
20agency%
20order%
20by%
20dayfreq%
20desc
">Leveringsfrekvensen
</a
>
3186 ser i dag slik ut for de som har brukt mer enn
10 dager i snitt siden
3187 jeg startet innsamling av leveringsdato
2012-
05-
14</p
>
3189 <table border=
"1">
3190 <tr
> <th
>agency
</th
> <th
>dayfreq
</th
> <th
>count(*)
</th
> <th
>lastdelivery
</th
> </tr
>
3191 <tr
> <td
>Norges geologiske undersøkelse
</td
> <td
>27.0866579862</td
> <td
>4</td
> <td
>2012-
07-
02T00:
00:
00</td
> </tr
>
3192 <tr
> <td
>Kompetansesenter for distriktsutvikling
</td
> <td
>18.4488773149</td
> <td
>3</td
> <td
>2012-
06-
20T00:
00:
00</td
> </tr
>
3193 <tr
> <td
>Toll- og avgiftsdirektoratet
</td
> <td
>18.4488773149</td
> <td
>3</td
> <td
>2012-
07-
04T00:
00:
00</td
> </tr
>
3194 <tr
> <td
>Departementenes servicesenter
</td
> <td
>18.0866579862</td
> <td
>4</td
> <td
>2012-
06-
29T00:
00:
00</td
> </tr
>
3195 <tr
> <td
>Medietilsynet
</td
> <td
>14.5866579862</td
> <td
>4</td
> <td
>2012-
07-
04T00:
00:
00</td
> </tr
>
3196 <tr
> <td
>Politidirektoratet
</td
> <td
>14.3366579862</td
> <td
>4</td
> <td
>2012-
06-
20T00:
00:
00</td
> </tr
>
3197 <tr
> <td
>Fredskorpset
</td
> <td
>12.4693263889</td
> <td
>5</td
> <td
>2012-
06-
22T00:
00:
00</td
> </tr
>
3198 <tr
> <td
>Kunnskapsdepartementet
</td
> <td
>11.2693263889</td
> <td
>5</td
> <td
>2012-
07-
05T00:
00:
00</td
> </tr
>
3199 <tr
> <td
>Statens legemiddelverk
</td
> <td
>10.4780902778</td
> <td
>7</td
> <td
>2012-
06-
29T00:
00:
00</td
> </tr
>
3200 <tr
> <td
>Norsk Akkreditering
</td
> <td
>10.4488773149</td
> <td
>3</td
> <td
>2012-
07-
02T00:
00:
00</td
> </tr
>
3203 <p
>Basert på innsamlet leveringsfrekvens har jeg så sendt spørsmål til
3204 den offisielle epostadressen til de som har lavest leveringsfrekvens,
3205 og spurt dem hva som skjer. Her er svarene jeg har fått så langt, som
3206 et knippe forklaringer til hvorfor det kan gå lang tid før offentlige
3207 postjournaler blir tilgjengelig for innbyggerne og pressen.
</p
>
3209 <p
><strong
>Norges geologiske undersøkelse
</strong
></p
>
3211 <p
><blockquote
>
3212 <p
>Subject: Hvor ofte leverer Norges geologiske undersøkelse til Offentlig Elektronisk postjournal?
3213 <br
>Date: Fri,
08 Jun
2012 09:
20:
57 +
0200</p
>
3215 <p
>Hei. Jeg har et lite spørsmål til dere. Fra statistikken til Offentlig
3216 Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det er lenge siden NGU leverte
3217 postjournalen sin sist. Hvor ofte pleier NGU å levere til Offentlig
3218 Eletronisk Postjournal? Er dere fornøyd med dagens leveringfrekvens?
</p
>
3222 <p
>Subject: SV: Hvor ofte leverer Norges geologiske undersøkelse til Offentlig Elektronisk postjournal?
3223 <br
>Date: Fri,
8 Jun
2012 12:
49:
35 +
0200</p
>
3225 <p
>Hei
</p
>
3227 <p
>NGUS fravær på OEP skyldes problemer vi har i forbindelse med
3228 oppgradering til ny versjon i vårt arkivsystem. Det jobbes med saken
3229 og jeg tror og håper at det snart skal være i orden. Normalt leverer
3230 vi til OEP
1 gang i uken.
</p
>
3231 </blockquote
></p
>
3233 <p
><strong
>Medietilsynet
</strong
></p
>
3234 <p
><blockquote
>
3235 <p
>Subject: Hvor ofte leverer Medietilsynet til Offentlig Elektronisk postjournal?
3236 <br
>Date: Mon,
11 Jun
2012 13:
29:
23 +
0200</p
>
3238 <p
>Hei. Jeg har et lite spørsmål til dere. Fra statistikken til Offentlig
3239 Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det er lenge siden Medietilsynet
3240 leverte postjournalen sin sist. Hvor ofte pleier Medietilsynet å levere
3241 til Offentlig Eletronisk Postjournal? Er dere fornøyd med dagens
3242 leveringfrekvens?
</p
>
3245 <p
>Subject: SV: Hvor ofte leverer Medietilsynet til Offentlig Elektronisk postjournal?
3246 <br
>Date: Tue,
12 Jun
2012 04:
55:
42 +
0000</p
>
3248 <p
>Hei!
</p
>
3250 <p
>Medietilsynet leverer normalt postlister en gang i uka. Nå har vi
3251 tekniske problemer, derfor er vi forsinket. Vi regner med å levere i
3252 løpet av denne uken. Ellers er vi fornøyd med dagens
3253 leveringsfrekvens.
</p
>
3254 </blockquote
></p
>
3256 <p
><strong
>Kunnskapsdepartementet
</strong
></p
>
3257 <p
><blockquote
>
3258 <p
>Subject: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
3259 <br
>Date: Fri,
22 Jun
2012 21:
03:
01 +
0200</p
>
3261 <p
>Hei. Jeg har et lite spørsmål til dere. Fra statistikken til Offentlig
3262 Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg at Kunnskapsdepartementet har levert
3263 postjournalen sin to ganger siden
2012-
05-
10, og sist
2012-
05-
16. Hvor
3264 ofte pleier Kunnskapsdepartementet å levere til Offentlig Eletronisk
3265 Postjournal? Er dere fornøyd med dagens leveringfrekvens?
</p
>
3269 <p
>Subject: Re: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
3270 <br
>Date: Wed,
27 Jun
2012 14:
42:
23 +
0200</p
>
3272 <p
>Hei. Kom denne eposten frem? Har ikke sett noe svar, og andre
3273 institusjoner jeg har spurt om tilsvarende har svart i løpet av under en
3274 dag på tilsvarende spørsmål, så jeg begynner å lurer på om meldingen
3275 gikk tapt.
</p
>
3277 <p
>[... kopi av opprinnelig epost ...]
</p
>
3280 <p
>Subject: Re: VS: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
3281 <br
>Date: Wed,
27 Jun
2012 14:
33:
20 +
0000</p
>
3283 <p
>Hei!
</p
>
3285 <p
>Normalt leverer vi hver virkedag til OEP, med fem virkedagers
3286 forsinkelse. Kunnskapsdepartementet har imidlertid ikke kunnet levere
3287 OEP pga innføringen av nytt saksbehandlingssystem
7. Mai. Den
3288 etterfølgende streiken medførte så et større etterslep på
3289 journalføring som har gjort at vi har måttet prioritere dette fremfor
3290 offentlig journal. Dette arbeidet har av flere sammenfallende årsaker
3291 tatt noe tid. Vi håper imidlertid på at vi kan begynne å publisere
3292 offentlig journal igjen i løpet av denne uken, senest neste uke. Vi
3293 gjenopptar da vår vanlige publiseringsfrekvens i tillegg til å få på
3294 plass de manglende journalene.
</p
>
3296 </blockquote
></p
>
3299 <p
><strong
>Norsk Akkreditering
</strong
></p
>
3300 <p
><blockquote
>
3301 <p
>Subject: Hvor ofte leverer Norsk Akkreditering til Offentlig Elektronisk postjournal?
3302 <br
>Date: Thu,
28 Jun
2012 07:
35:
43 +
0200</p
>
3304 <p
>Hei. Jeg har et lite spørsmål til dere. Fra statistikken til
3305 Offentlig Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det går lenge hver gang
3306 Norsk Akkreditering leverer postjournalen sin. Hvor ofte pleier Norsk
3307 Akkreditering å levere til Offentlig Eletronisk Postjournal? Er dere
3308 fornøyd med dagens leveringfrekvens?
</p
>
3312 <p
>Subject: SV: Hvor ofte leverer Norsk Akkreditering til Offentlig Elektronisk postjournal?
3313 <br
>Date: Mon,
2 Jul
2012 08:
32:
06 +
0200</p
>
3315 <p
>Hei,
</p
>
3317 <p
>Norsk Akkreditering har som ambisjon å levere til OEP
2 ganger i
3318 uken. Pga sykdom har dette vært vanskelig å gjennomføre i juni.
</p
>
3319 </blockquote
></p
>
3321 <p
><strong
>Toll- og avgiftsdirektoratet
</strong
></p
>
3322 <p
><blockquote
>
3323 <p
>Date: Tue,
03 Jul
2012 11:
55:
07 +
0200
3324 <br
>Subject: Hvor ofte leverer Toll- og avgiftsdirektoratet til Offentlig Elektronisk postjournal?
</p
>
3327 <p
>Hei. Jeg har et lite spørsmål til dere. Fra statistikken til
3328 Offentlig Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det går lenge hver gang
3329 Toll- og avgiftsdirektoratet leverer postjournalen sin til OEP, og at
3330 siste levering var
2012-
06-
06. Hvor ofte pleier Toll- og
3331 avgiftsdirektoratet å levere til OEP? Er dere fornøyd med dagens
3332 leveringfrekvens?
</p
>
3336 <p
>Date: Wed,
4 Jul
2012 09:
33:
18 +
0000
3337 <br
>Subject: SV: Hvor ofte leverer Toll- og avgiftsdirektoratet til Offentlig Elektronisk postjournal?
</p
>
3339 <p
>Til: Petter Reinholdtsen
</p
>
3341 <p
>Det vises til din e-post av
3. juli
2012.
</p
>
3343 <p
>Våre rutiner tilsier at vår journal skal publiseres en gang pr. uke
3344 (hver torsdag). Vi søker så langt det er mulig å få dette til og har
3345 stort sett publisert iht rutinene siden vi kom opp på OEP.
</p
>
3347 <p
>Pga ekstraordinære forhold ved vårt arkiv har vi i de siste ukene
3348 ikke hatt kapasitet til å opprettholde den publiseringsfrekvensen vi
3349 har fastsatt. Det er et begrenset antall medarbeidere som kan og skal
3350 kunne publisere våre journaler. Vi håper imidlertid at dette raskt vil
3351 bedres og vi er tilbake til den frekvens vi har satt oss som mål å ha.
</p
>
3353 <p
>Vi beklager hvis dette har skapt vanskeligheter.
</p
>
3354 </blockquote
></p
>
3356 <p
>Like etter at jeg fikk svar ble OEP oppdatert med postjournaler fra
3357 alle disse etatene. Antagelig tilfeldig, men jeg ser ikke bort fra at
3358 det kan ha virket motiverende for å få på plass leveringen at de ser
3359 at det er interesse for leveringen til OEP.
</p
>
3364 <title>Medietilsynets syn på om Frikanalen bør være ukryptert på det digitale bakkenettet
</title>
3365 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Medietilsynets_syn_p__om_Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html
</link>
3366 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Medietilsynets_syn_p__om_Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html
</guid>
3367 <pubDate>Wed,
4 Jul
2012 14:
20:
00 +
0200</pubDate>
3368 <description>I forgårs fikk jeg endelig svar fra Medietilsynet på min epost med
3369 spørmål om hvorfor
<a href=
"http://www.frikanalen.no/
">Frikanalen
</a
>
3370 er kryptert på RiksTV. De toer sine hender:
3372 <p
><blockquote
>
3373 <p
>Date: Mon,
2 Jul
2012 08:
15:
38 +
0000
3374 <br
>From: Arve Lindboe
&lt;Arve.Lindboe (at) medietilsynet.no
&gt;
3375 <br
>To: Petter Reinholdtsen
3376 <br
>CC: Arthur Garnes
&lt;Arthur.Garnes (at) rikstv.no
&gt;,
3377 postmottak (at) sd.dep.no, post (at) frikanalen.no
3378 <br
>Subject: Spørsmål om kryptering av Frikanalen i det digitale bakkenetttet for fjernsyn
</p
>
3380 <p
>Vi viser til Deres spørsmål av
27. mai i år til RiksTV,
3381 Samferdselsdepartementet og Medietilsynet, og til RiksTVs svar av
3382 1. juli til Dem, som vi har mottatt i kopi.
</p
>
3384 <p
>For ordens skyld vil vi orientere om at Medietilsynet har visse
3385 tilsynsoppgaver knyttet til kapittel
3 i NTVs konsesjon for
3386 opprettelse og drift av det digitale bakkenettet for fjernsyn. Av
3387 pkt.
3.5 i denne konsesjonen går det bl.a. fram at NRKs
3388 kjernetilbud/allmennkringkastingstilbud... «skal være tilgjengelig
3389 uten betaling og ha lik dekning.» For distribusjon av innhold utenfor
3390 NRKs tilbud er det ikke tatt inn noen tilsvarende forutsetning i
3391 konsesjonen.
</p
>
3393 <p
>Medietilsynets mandat omfatter ikke spørsmålet om kryptering og
3394 administrasjon av engangsavgift knyttet til adgangskontrollsystem for
3395 NTVs formidling, og tilsynet kan derfor ikke ta stilling til de
3396 spørsmålene De reiser i tilknytning til det.
</p
>
3398 <p
>Mvh
</p
>
3400 <p
>Arve Lindboe
</p
>
3403 <br
>Medietilsynet
</p
>
3404 </blockquote
></p
>
3406 <p
>Her må det tydeligvis andre aktører i sving for å bli kvitt
3407 krypteringen av Frikanalen.
</p
>
3412 <title>Can Zimbra be told to send autoreplies to the From: address?
</title>
3413 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Can_Zimbra_be_told_to_send_autoreplies_to_the_From__address_.html
</link>
3414 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Can_Zimbra_be_told_to_send_autoreplies_to_the_From__address_.html
</guid>
3415 <pubDate>Tue,
3 Jul
2012 23:
30:
00 +
0200</pubDate>
3416 <description><p
>In the NUUG
<a href=
"http://www.fiksgatami.no/
">FiksGataMi
</a
>
3417 project (Norwegian version of
3418 <a href=
"http://www.fixmystreet.com/
">FixMyStreet
</a
> from
3419 <a href=
"http://www.mysociety.org/
">mySociety
</a
>), we have discovered
3420 a problem with the municipalities using
3421 <a href=
"http://www.zimbra.com/
">Zimbra
</a
>. When FiksGataMi send a
3422 problem report to the government, the email From: address is set to
3423 the address of the person reporting the problem, while envelope sender
3424 is set to the FiksGataMi contact address. The intention is to make
3425 sure the municipality send any replies to the person reporting the
3426 problem, while any email delivery problems are sent to us in NUUG.
3427 This work well in most cases, but not for Karmøy municipality using
3428 Zimbra. Karmøy is using the vacation message function in Zimbra to
3429 send an automatic reply to report that the message has been received,
3430 and this message is sent to the envelope sender and not the address in
3431 the From: header.
</p
>
3433 <p
>This causes the automatic message from Karmøy to go to NUUGs
3434 request-tracker instance instead of to the person reporting the
3435 problem. We can not really change the envelope sender address, as
3436 this would make it impossible for us to discover when there are
3437 problems with the MTAs receiving problem reports. We have been in
3438 contact with the people at Karmøy municipality, and they are willing
3439 to adjust Zimbra if something can be changed there to get a better
3440 behaviour.
</p
>
3442 <p
>The default behaviour of Zimbra is as far as I can tell according
3443 to the specification in RFC
3834, which recommend that vacation
3444 messages are sent to the envelope sender and not to the From: address.
3445 But I wonder if it is possible to adjust or configure Zimbra to behave
3446 differently. Anyone know? Please let us know at
3447 <a href=
"http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/fiksgatami
">fiksgatami
3448 (at) nuug.no
</a
>.
</p
>
3453 <title>Frikanalen bør være ukryptert på det digitale bakkenettet
</title>
3454 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html
</link>
3455 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html
</guid>
3456 <pubDate>Sun,
1 Jul
2012 15:
20:
00 +
0200</pubDate>
3457 <description><p
><a href=
"http://www.frikanalen.no
">Frikanalen
</a
> er Norges
3458 landsdekkende
<a href=
"http://no.wikipedia.org/wiki/Åpen_kanal
">åpne
3459 kanal
</a
>, der alle innbyggerne kan sende sine innslag ut på
3460 TV-mediet, slik at alle kan se det de har laget. Det er demokratisk
3461 TV i sin mest ekstreme form, og en kan nesten si at det er Youtube på
3462 TV. NUUG har vært involvert i Frikanalen i mange år, og har bidratt
3464 <a href=
"http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi
">løsning
3465 basert på åpne standarder
</a
> i tillegg til den originale løsningen
3466 som er basert på Silverlight.
</p
>
3468 <p
>Frikanalen skal være tilgjengelig for alle uten hindringer, men
3469 RiksTV har av en eller annen grunn tvunget kanalen til å sendes
3470 kryptert ut på det digitale bakkenettet, og dermed tvinges de som skal
3471 se på kanalen via dette nettet å skaffe seg et kundeforhold til
3472 RiksTV. Det synes jeg er svært urimelig, og mistenker det er i strid
3473 med Stortingets intensjon fra da Stortinget vedtok at det skulle være
3474 en åpen kanal på det digitale bakkenettet. Jeg sendte derfor en epost
3475 til RiksTV, Samferdselsdepartementet og Medietilsynet, og tok opp
3476 problemstillingen. Her er det som har vært av oppfølging så
3479 <p
><blockquote
>
3481 <p
>From: Petter Reinholdtsen
3482 <br
>Subject: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?
3483 <br
>To: post (at) rikstv.no, postmottak (at) sd.dep.no, post (at) medietilsynet.no
3484 <br
>Cc: post (at) frikanalen.no
3485 <br
>Date: Sun,
27 May
2012 00:
28:
10 +
0200</p
>
3487 <p
>Hvorfor er det så dyrt a motta Frikanalen i det digitale
3488 bakkenettet? I følge nettsidene til Frikanalen er kanalen gratis, men
3489 den sendes kryptert ut på RiksTV, mens f.eks. NRK ikke er kryptert.
3490 For å få tilgang til de krypterte sendingene må en ha programkort som
3491 koster flere hundre kroner for hvert fjernsyn. Dette er jo langt fra
3494 <p
>I Stortingsmelding
39 2007 står det:
</p
>
3496 <p
><blockquote
>
3497 NTVs søsterselskap RiksTV skal stå for betal-tv-operasjonen på
3498 plattformen. RiksTV har lagt opp til at det ikke-kommersielle
3499 tilbudet i bakkenettet skal distribueres som en enkeltkanal utenfor
3500 selskapets betal-tv-pakke. Kanalen vil gå som et gratistilbud til
3501 seerne og vil dele sendeflate med lokal-tv. Det er lagt opp til at
3502 de ikke-kommersielle aktørene i første omgang skal ha sendetid i
3503 perioden kl.
12 til kl.
17.30. Tilbudet vil bli sendt kryptert, men
3504 RiksTV vil påta seg å dekke alle utgifter for kundene (seerne),
3505 dvs. at programkortet seerne må ha for å kunne ta inn de krypterte
3506 sendingene vil være gratis i dette tilfellet. RiksTV vil også dekke
3507 distribusjonskostnadene for den åpne kanalen. Alle disse avtalene
3508 vil gjelde fram til midten av
2010.
3509 </blockquote
></p
>
3511 <p
>Hva gjelder så etter midten av
2010? Betyr det som står i
3512 stortingsmeldingen at RiksTV fra midten av
2010 kan kreve hvilken som
3513 helst pris fra folk som ønsker å se på Frikanalen, derfor RiksTV
3514 velger å distribuere Frikanalen? Eller var det tillatelsen til å
3515 sende Frikanalen kryptert som gikk ut i
2010?
</p
>
3518 <br
>Vennlig hilsen
3519 <br
>Petter Reinholdtsen
</p
>
3520 </blockquote
></p
>
3522 <p
>Jeg har ikke fått svar hverken fra departement eller medietilsyn,
3523 men har fått to svar fra RiksTV.
</p
>
3525 <p
><blockquote
>
3526 <p
>From: post (at) rikstv.no
3527 <br
>Subject: RE:Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?--ActionID:[
92641] Hvis du svarer på denne henvendelsen, ikke forandre subjektet
3528 <br
>To: Petter Reinholdtsen
3529 <br
>Date: Mon,
28 May
2012 14:
30:
27 +
0200</p
>
3531 <p
>Takk for din henvendelse
</p
>
3533 <p
>Som det fremgår i Stortingsmeldingen gjelder avtalen om at RiksTV
3534 dekker kostnadene for Programkort frem til midten av
2010. Avtalen er
3535 gjengitt i sin helhet på denne lenken:
3536 <a href=
"http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/
2006-
2007/Stmeld-nr-
39-
2007-/
28/
4.html?id=
478517">http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/
2006-
2007/Stmeld-nr-
39-
2007-/
28/
4.html?id=
478517</a
>
3538 <p
>Dersom du ønsker tilgang til Frikanalen via det digitale
3539 bakkenettet per idag trenger du et Programkort og RiksTV godkjent
3540 dekoder. Programkortet har en engangsavgift på kr
225,- og er å regne
3541 som en del av utstyret du trenger for å motta krypterte signaler.
</p
>
3543 <p
>Vennligst se mer informasjon om Programkort på denne lenken:
3544 <a href=
"https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/
">https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/
</a
></p
>
3546 <p
>For mer informasjon om våre produkter og priser se, www.rikstv.no
</p
>
3548 <p
>Ha en fin dag.
</p
>
3550 <p
>Med vennlig hilsen
3551 <br
>Thomas Eikeland
3553 <br
>Kundeservice
3554 <br
>Telefonnummer:
09595
3555 <br
>www.rikstv.no
</p
>
3556 </blockquote
></p
>
3558 <p
>Meldingen fra RiksTV svarte ikke helt på det jeg spurte om, så jeg
3559 fulgte opp med en ny epost:
</p
>
3561 <p
><blockquote
>
3562 <p
>From: Petter Reinholdtsen
3563 <br
>Subject: Re: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?--ActionID:[
92641] Hvis
<br
> du svarer på denne henvendelsen, ikke forandre subjektet
3564 <br
>To: post (at) rikstv.no
3565 <br
>Date: Fri,
08 Jun
2012 10:
14:
49 +
0200</p
>
3567 <p
>[Thomas Eikeland]
3568 <br
>&gt; Takk for din henvendelse
</p
>
3570 <p
>Takk for svaret.
</p
>
3572 <p
>&gt; Som det fremgår i Stortingsmeldingen gjelder avtalen om at RiksTV dekker
3573 <br
>&gt; kostnadene for Programkort frem til midten av
2010. Avtalen er gjengitt
3574 <br
>&gt; i sin helhet på denne lenken:
3575 <br
>&gt; http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/
2006-
2007/Stmeld
3576 <br
>&gt; -nr-
39-
2007-/
28/
4.html?id=
478517</p
>
3578 <p
>Jeg lurer altså på hva som gjelder etter at denne avtaleperioden er
3579 over. Er den erstattet med en ny avtale?
</p
>
3583 <li
>Kan RiksTV nå kreve hvilken som helst pris fra folk som ønsker å se
3584 på Frikanalen, eller var det tillatelsen til å sende Frikanalen
3585 kryptert som gikk ut i
2010?
</li
>
3589 <p
>&gt; Dersom du ønsker tilgang til Frikanalen via det digitale bakkenettet
3590 <br
>&gt; per idag trenger du et Programkort og RiksTV godkjent
3591 <br
>&gt; dekoder. Programkortet har en engangsavgift på kr
225,- og er å regne
3592 <br
>&gt; som en del av utstyret du trenger for å motta krypterte signaler.
3594 <br
>&gt; Vennligst se mer informasjon om Programkort på denne lenken:
3595 <br
>&gt; https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/
</p
>
3597 <p
>Dette er litt på siden av det jeg lurte på, som er hva slags
3598 reguleringer departementet har gitt når det gjelder Frikanalen og RiksTV
3599 etter
2010.
</p
>
3602 <br
>Vennlig hilsen
3603 <br
>Petter Reinholdtsen
</p
>
3604 </blockquote
></p
>
3606 <p
>Etter mange uker fikk jeg så på fredag følgende tilbakemelding.
</p
>
3608 <p
><blockquote
>
3609 <p
>From: Arthur Garnes
3610 <br
>Subject: RE: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV
3611 <br
>To: Petter Reinholdtsen
3612 <br
>Date: Fri,
29 Jun
2012 13:
02:
38 +
0200</p
>
3614 <p
>Hei,
</p
>
3616 <p
>Det vises til din henvendelse av
27.5.2012. Vi beklager at din
3617 henvendelse har tatt noe tid å besvare.
</p
>
3619 <p
>RiksTV har en distribusjonsavtale med Frikanalen, hvor Frikanalen
3620 vederlagsfritt får distribusjon i det digitale bakkenettet. At
3621 signalet er kryptert bygger på RiksTVs avtale med Frikanalen. At alle
3622 kanalene som RiksTV distribuerer som en del av sitt tilbud skal være
3623 kryptert har også vært forutsetningen for NTV, RiksTV, myndighetene og
3624 Frikanalen hele tiden. RiksTV og NTV har kostnader knyttet til å ha et
3625 adgangskontrollsystem og utstedelse, distribusjon og administrasjon av
3626 programkort og trenger som en kommersiell aktør å få dekket disse
3627 kostnadene.
</p
>
3629 <p
>Skulle du ha noen ytterligere spørsmål så er det selvsagt bare å ta
3632 <p
>Med vennlig hilsen
3633 <br
>Arthur Garnes
3634 <br
>Product Manager
</p
>
3636 <p
>Mobil: +
47 98234224
3637 <p
>E-post: arthur.garnes (at) rikstv.no
3639 <br
>Besøk: Økernveien
145,
17. etg, Oslo
3640 <br
>Post: Postboks
393 Økern,
0513 Oslo
</p
>
3642 <p
>Web: rikstv.no rikstvbloggen.no facebook.com/rikstv twitter:@rikstv
</p
>
3644 <p
>Denne e-post og informasjonen den inneholder er konfidensiell og
3645 ment kun for den korrekte adressaten. This e-mail and the information
3646 it contains is confidential and intended only for the right
3647 addressee.
</p
>
3648 </blockquote
></p
>
3650 <p
>Her var det mye å ta tak i, men jeg vet ikke når jeg rekker følge
3656 <title>DIFI foreslår å kaste ut ODF og ta inn OOXML fra statens standardkatalog
</title>
3657 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html
</link>
3658 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html
</guid>
3659 <pubDate>Fri,
29 Jun
2012 18:
00:
00 +
0200</pubDate>
3660 <description><p
>DIFI har nettopp annonsert høring om revisjon av
3661 <a href=
"http://www.standard.difi.no/forvaltningsstandarder
">standardkatalogen
</a
>,
3662 og endelig har Microsoft fått viljen sin. Se
3663 <a href=
"http://www.standard.difi.no/hoyring/forslag-om-endring-av-forskrift-om-it-standarder-i-offentlig-forvaltning
">høringssiden
</a
>
3664 for hele teksten.
</p
>
3666 <p
>Her er forslaget i sin helhet:
</p
>
3668 <p
><blockquote
>
3669 <p
>3.2 Revisjon av krav til redigerbare dokumenter
</p
>
3671 <p
>I første versjon av referansekatalogen i
2007 ble det satt krav om
3672 Open Document Format (ODF), versjon
1.1 (OASIS,
1.2.2007) for
3673 redigerbare dokumenter. Kravet var obligatorisk for stat og sterkt
3674 anbefalt for kommunal sektor. I
2009 ble kravet gjort obligatorisk for
3675 hele offentlig sektor i
3676 <a href=
"http://www.lovdata.no/for/sf/fa/xa-
20090925-
1222.html
">forskrift
3677 om IT-standarder i forvaltningen
</a
>. Anvendelsesområdet for kravet
3678 har vært begrenset til publisering av dokumenter som skal bearbeides
3679 videre (§
4 nr.
1 andre ledd). I
2011 ble anvendelsesområdet utvidet
3680 til å omfatte utveksling av dokumenter beregnet for redigering som
3681 vedlegg til e-post (§
4 nr.
2).
</p
>
3683 <p
>Office Open XML ISO/IEC
29500:
2011 (OOXML) er et dokumentformat
3684 opprinnelig utviklet av Microsoft med tilsvarende anvendelsesområde
3685 som ODF. Formatet er blant annet tatt i bruk i nyere versjoner av
3686 kontorstøtteprogamvaren MS Office. Difi har foretatt en
3687 <a href=
"http://www.standard.difi.no/filearchive/revisjonsvurdering-standarder-for-redigerbare-dokumenter-v1-
0.pdf
">revisjonsvurdering
</a
>
3688 av krav som stilles til redigerbare dokumenter i Forskrift om
3689 IT-standarder i forvaltningen, og anbefaler at kravet til ODF
3690 fjernes. Dette innebærer at det ikke stilles krav til dokumentformater
3691 for redigerbare dokumenter ved publisering på offentlige virksomheters
3692 nettsider og for redigerbare vedlegg til e-post som sendes fra
3693 offentlige virksomheter til innbyggere og næringsliv. Offentlige
3694 virksomheter vil dermed stå fritt til å publisere eller sende
3695 redigerbare dokumenter i det format som ivaretar brukernes behov
3698 <p
>Forslaget innebærer at krav til ODF utgår §
4 nr.
1 tredje ledd og
3699 §
4 nr.
2 første ledd
</p
>
3701 <P
>Imidlertid bør det stilles strengere krav til hvilke formater
3702 offentlige virksomheter plikter å motta redigerbare dokumenter. Vi
3703 mener at det ikke bør skilles mellom mottak av redigerbare dokumenter
3704 som sendes i ODF eller OOXML3, som begge er åpne standarder. Dette
3705 medfører at innbyggere og næringsliv skal kunne basere sitt valg av
3706 programvare på egne behov og ikke på de valg offentlige virksomheter
3707 tar. Kravet vil omfatte hele offentlig sektor, herunder
3708 utdanningssektoren, hvor det kanskje er størst bruk av ODF. Kravet er
3709 foreslått som ny §
4 nr
.2 andre ledd
</p
>
3710 </blockquote
></p
>
3712 <P
>De satser vel på at det hele blir glemt over sommeren, og at de
3713 fleste har glemt Standard Norge og ISOs fallitt fra da OOXML ble
3714 jukset igjennom som ISO-standard. Jeg håper mine lesere sender inn
3715 høringsuttalelser til høringen.
</p
>
3717 <p
>Anbefaler alle å friske opp sine argumenter ved å lese
3718 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_reply_from_Edgar_Villanueva_to_Microsoft_in_Peru.html
">svaret
3719 fra senator Edgar Villanueva til Microsoft i Peru
</a
>. Det er en
3720 klassisk tekst som er like gyldig i dag som da det ble skrevet.
</p
>
3726 <title>Postjournaler i det offentlige - vanskelig med vilje?
</title>
3727 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Postjournaler_i_det_offentlige___vanskelig_med_vilje_.html
</link>
3728 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Postjournaler_i_det_offentlige___vanskelig_med_vilje_.html
</guid>
3729 <pubDate>Wed,
27 Jun
2012 21:
20:
00 +
0200</pubDate>
3730 <description><p
>Den norske
3731 <a href=
"http://www.lovdata.no/all/nl-
20060519-
016.html
">offentlighetsloven
</a
>
3732 er ganske bra, og inneholder rettigheter som sikrer at borgerne (og
3733 journalister) i stor grad kan holde øye med hva fellesskapets
3734 representanter i det offentlige holder på med. En kan be om kopi av
3735 alle dokumenter som finnes i offentlige etater, kommuner,
3736 departementer etc, og det kreves en konkret lovhjemmel for å nekte å
3737 levere ut en kopi. Men for å vite hva en skal be om, må en vite hva
3738 som finnes, og det er der de offentlige postjournalene kommer inn.
3739 Alle underlagt offentlighetsloven, som er alle offentlige kontorer
3740 samt selskaper som er kontrollert av det offentlige, er pliktig å føre
3741 postjournal og utlevere den på forespørsel. Underlig nok forteller
3742 Uninett AS meg at de som aksjeselskap ikke er underlagt krav om å
3743 publisere postjournalen på web når jeg spurte hvor postjournalen kan
3744 finnes, så det virker å være et hull i denne plikten hvis målet er at
3745 innbyggerne skal ha enkel mulighet til å kontrollere våre
3746 representanter. Men de må føre journal og utlevere den på
3747 forespørsel.
</p
>
3749 <p
>Men tema for denne bloggposten er hvordan en får tak i de
3750 offentlige postjournaler som finnes, og her er det mye som kunne vært
3751 bedre. Det finnes en
<a href=
"http://www.oep.no/
">felles portal for
3752 postjournaler
</a
> til alle departementer, nasjonale direktorater,
3753 fylkesmenn etc (ca.
100 kilder), men for alle kommuner,
3754 fylkeskommuner, helseregioner, universiteter og høgskoler, offentlig
3755 styret stiftelser og selskaper, må en innom hver enkelt organisasjons
3756 nettsider og se etter postjournalen. Noen har laget fine
3757 søketjenester, andre har laget dårlige søketjenester. De fleste har
3758 kun lagt ut datobaserte lister over journaloppføringer, av og til
3759 HTML-basert, men ofte PDF-basert. Noen har kun innskannede bilder av
3760 dokumenter (f.eks i PDF-innpakning). Alt dette gjør det veldig
3761 vanskelig å holde et øye med det som skjer over hele Norge. En er
3762 nødt til å besøke flere hundre nettsteder, og lese mange tusen sider
3763 hver dag for å holde rede på hva som skjer, og resultatet er at det i
3764 stor grad ikke skjer.
</p
>
3766 <p
>Men datakildene ligger der, de er bare knot å bruke. En naturlig
3767 løsning på det problemet som det er utrolig og trist at presse-Norge
3768 ikke allerede har gjennomført, er å lage automatiske systemer for å
3769 samle inn og strukturere den tilgjengelige informasjonen og lage en
3770 innbygger og journalist-vennlig portal. I en slik portal bør en kunne
3771 søke etter nøkkelord, saker og andre egenskaper (f.eks. dokumenter som
3772 det tok lang tid å journalføre). Når informasjonen er samlet inn kan
3773 en analysere og finne ut hvilke organisasjoner som er trege til å
3774 publisere journalen sin, og hvilke som er mer flinke. En kan også
3775 koble saker på tvers av organisasjoner, når et brev i en sak sendes
3776 mellom organisasjonene, og dermed få en mer komplett oversikt over hva
3777 som blir gjort på vegne av oss alle i det offentlige. Det hadde vært
3778 morsomt å vite om alle brev som blir sendt mellom departementer eller
3779 kommuner blir journalført begge steder, og om det hender at sender og
3780 mottaker er uenige om et dokument kan unndras offentligheten. En
3781 slipper også å måtte forholde seg til når den journalførende enhet
3782 velger å fjerne journalen fra web. Her er praksis sprikende, og noen
3783 er flinke og har journalen liggende ute fra første dag publiseringen
3784 på web startet, mens andre fjerner den etter noen få dager.
</p
>
3786 <p
>Det er personvernutfordringer rundt tilgjengeliggjøring av
3787 postjournaler, da den offentlige informasjonen som er tilgjengelig i
3788 postjournalene kan gi ganske mye informasjon om enkeltpersoners
3789 kontakt med det offentlige Norge. En kan se når det bygges, søkes,
3790 klages og sertifiseres, blant mange andre aktiviteter en tvinges til å
3791 kontakte det offentlige Norge for å få gjort. Men det må veies opp
3792 mot behovet til å holde
"makta
" i Norge under oppsikt, og der må jeg
3793 innrømme at jeg tror behovet i Norge er enormt.
</p
>
3795 <p
>Uansett, dette er bakgrunnen for at vi i NUUG-regi har startet et
3796 prosjekt for å gjøre postjournalene tilgjengelig som åpne data på
3797 strukturert format, og bidra til at pressen og innbyggerne får en
3798 portal som gjør det mulig å bruke den innsynsmakten offentlighetsloven
3799 gir oss. Hvis du er interessert i å bidra, stikk innom IRC (#nuug på
3800 irc.freenode.net) og meld deg. :) Det innebærer å lage skrapere for
3801 flere hundre kilder. Noen er enkle og tar
10-
20 minutter (hvis de
3802 f.eks. bruker ePhortes PDF-eksport), mens andre tar mer tid. Her
3803 trengs det programører. :)
</p
>
3805 <p
>PS: Hvis du vil lære litt mer om hva vi har mulighet til å få
3806 innsyn i hos det offentlige Norge, ta en titt på
3807 <a href=
"http://www.offentlighet.no/
">offentlighet.no
</a
>, et
3808 samarbeidsprosjekt mellom Norsk Presseforbund, Norsk Redaktørforening,
3809 Norsk Journalistlag og Institutt for Journalistikk.
</p
>
3814 <title>SQL-database med anbud publisert på Doffin
</title>
3815 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/SQL_database_med_anbud_publisert_p__Doffin.html
</link>
3816 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/SQL_database_med_anbud_publisert_p__Doffin.html
</guid>
3817 <pubDate>Fri,
15 Jun
2012 13:
30:
00 +
0200</pubDate>
3818 <description><p
><a href=
"http://www.doffin.no/
">Doffin
</a
> er det offentlige Norges
3819 portal for annonsering av anbudsutlysninger. Nettstedet er mye brukt,
3820 men rådataene er ikke enkelt tilgjengelig for almenheten. For å bøte
3821 på det har jeg som et
<a href=
"htt://www.nuug.no/
">NUUG-prosjekt
</a
>
3822 laget en
<a href=
"http://scraperwiki.com/
">Scraperwiki
</a
>-skraper som
3824 <a href=
"https://scraperwiki.com/scrapers/norwegian-doffin/
">SQL-database
3825 med nøkkelinformasjonen fra Doffin
</a
>, slik at det er mulig å søke og
3826 analysere Doffin-oppføringene. Det publiseres mellom
900-
1500 anbud
3827 hver måned via Doffin. Jeg har ingen konkrete planer for analyse, men
3828 håper enklere tilgjengelighet gjør at flere griper sjansen. På sikt
3829 håper jeg å bruke denne databasen som grunnlag for å lage en database
3830 over anbudsdokumenter, som i dag ikke er tilgjengelig fra doffin, men
3831 må bestilles fra hver enkelt utlyser.
</p
>
3833 <p
>Jeg var litt usikker på om det var rettighetsproblemer knyttet til
3834 skraping av informasjon fra Doffin, men ser i
3835 <a href=
"http://www.doffin.no/sitehelp/help_terms.aspx
">vilkårene til
3836 Doffin
</a
> følgende:
</p
>
3838 <p
><blockquote
>
3840 <p
>Opphavsrett mv
</p
>
3842 <p
>Ved innleggig av kunngjøringer på Doffin aksepterer Oppdragsgiver
3843 at opphavsrett og andre rettigheter til materialet overføres til
3844 Fornyings- og administrasjonsdepartementet, eller den departementet
3845 utnevner. Oppdragsgiver har imidlertid bruksrett til materialet, og
3846 kan benytte det til de formål de måtte ønske.
</p
>
3848 </blockquote
></p
>
3850 <p
>Hvis informasjonen er vernet av opphavsrettsloven (hvilket jeg
3851 tviler på, gitt lovens begrensninger om informasjon fra det
3852 offentlige), så er det FAD som har de immaterielle rettighetene. FAD
3853 er en del av staten, som opererer på vegne av folket, og enhver borger
3854 skulle dermed ha rett til å videreformidle informasjonen. Ingen av
3855 offentlighetslovens unntak kommer til anvendelse, i og med at
3856 informasjonen allerede er publisert.
</p
>
3861 <title>Litt statistikk fra Offentlig Elektronisk postjournal
</title>
3862 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_statistikk_fra_Offentlig_Elektronisk_postjournal.html
</link>
3863 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_statistikk_fra_Offentlig_Elektronisk_postjournal.html
</guid>
3864 <pubDate>Sun,
10 Jun
2012 20:
30:
00 +
0200</pubDate>
3865 <description><p
>De siste månedene har jeg sammen med andre i NUUG jobbet med å
3866 gjøre det enklere å få innsyn i offentlige dokumenter, og dette
3867 inkluderer å gjøre postjournaler enklere tilgjengelig for maskinell
3868 analyse og søk. I den forbindelse tok jeg i dag å tittet litt på
3869 <a href=
"http://www.oep.no/
">Offentlig Elektronisk Postjournal
3870 (OEP)
</a
>, FAD/DIFIs fellesløsning for departementer og statlige
3873 <p
>Her er antall oppføringer pr. måned det siste året,
3874 <a href=
"https://api.scraperwiki.com/api/
1.0/datastore/sqlite?format=htmltable
&name=postliste-oep
&query=select%
20strftime(%
22%
25Y-%
25m%
22%
2C%
20%
60recordpublishdate%
60)%
20as%
20oeppubmonth%
2C%
20count(*)%
20from%
20%
60swdata%
60%
20group%
20by%
20oeppubmonth%
20order%
20by%
20oeppubmonth
">summert
3875 opp
</a
> ved hjelp av
3876 <a href=
"https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep/
">en
3877 Scraperwiki-database
</a
>. Merk at denne Scraperwikien har
3878 ytelsesproblemer pga. mengden data.
</p
>
3880 <p
><table border=
"1">
3881 <tr
><th
>Måned
</th
><th
>Antall
</th
></tr
>
3882 <tr
><td
>2011-
07</td
><td
>164355</td
></tr
>
3883 <tr
><td
>2011-
08</td
><td
>153662</td
></tr
>
3884 <tr
><td
>2011-
09</td
><td
>173134</td
></tr
>
3885 <tr
><td
>2011-
10</td
><td
>170665</td
></tr
>
3886 <tr
><td
>2011-
11</td
><td
>198409</td
></tr
>
3887 <tr
><td
>2011-
12</td
><td
>175908</td
></tr
>
3888 <tr
><td
>2012-
01</td
><td
>206875</td
></tr
>
3889 <tr
><td
>2012-
02</td
><td
>202862</td
></tr
>
3890 <tr
><td
>2012-
03</td
><td
>204225</td
></tr
>
3891 <tr
><td
>2012-
04</td
><td
>207931</td
></tr
>
3892 <tr
><td
>2012-
05</td
><td
>223754</td
></tr
>
3893 </table
></p
>
3895 <p
>Det er også interessant å se hvor ofte ulike etater sender inn sine
3896 journaloppføringer til OEP. OEP inneholder en liste med sist
3897 innrapporteringsdato for alle som sender til OEP, og ved å se når og
3898 hvor ofte det blir sendt inn fra etatene kan
3899 <a href=
"https://api.scraperwiki.com/api/
1.0/datastore/sqlite?format=htmltable
&name=postliste-oep-deliverydates
&query=select%
20agency%
2C%
0A(julianday(datetime(
'now
'))%
20-%
20%
0A%
20julianday(min(%
60deliverydate%
60)))%
2Fcount(*)%
20as%
20dayfreq%
2C%
0A%
20count(*)%
0Afrom%
20%
60swdata%
60%
20group%
20by%
20agency%
20order%
20by%
20dayfreq%
20desc
">frekvensen
3900 beregnes
</a
>. Her er bunnlista, dvs. de som leverer sjeldnere enn hver
10.
3902 <a href=
"https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep-deliverydates/
">en
3903 Scraperwiki-database
</a
>:
</p
>
3905 <p
><table border=
"1">
3907 <tr
> <th
>Etat
</th
> <th
>Frekvens
</th
> <th
>Leveringer
</th
> </tr
>
3908 <tr
> <td
>Norges geologiske undersøkelse
</td
> <td
>83.7527546296</td
> <td
>1</td
> </tr
>
3909 <tr
> <td
>Medietilsynet
</td
> <td
>33.7527546296</td
> <td
>1</td
> </tr
>
3910 <tr
> <td
>Departementenes servicesenter
</td
> <td
>23.8763773148</td
> <td
>2</td
> </tr
>
3911 <tr
> <td
>Kunnskapsdepartementet
</td
> <td
>15.8763773148</td
> <td
>2</td
> </tr
>
3912 <tr
> <td
>Kompetansesenter for distriktsutvikling
</td
> <td
>15.3763773148</td
> <td
>2</td
> </tr
>
3913 <tr
> <td
>Toll- og avgiftsdirektoratet
</td
> <td
>15.3763773148</td
> <td
>2</td
> </tr
>
3914 <tr
> <td
>Fredskorpset
</td
> <td
>12.5842515432</td
> <td
>3</td
> </tr
>
3915 <tr
> <td
>Statens legemiddelverk
</td
> <td
>12.1881886574</td
> <td
>4</td
> </tr
>
3916 <tr
> <td
>Utlendingsnemnda
</td
> <td
>11.5842515432</td
> <td
>3</td
> </tr
>
3917 <tr
> <td
>Politidirektoratet
</td
> <td
>10.9175848765</td
> <td
>3</td
> </tr
>
3918 <tr
> <td
>Skattedirektoratet
</td
> <td
>10.9175848765</td
> <td
>3</td
> </tr
>
3919 <tr
> <td
>Statens innkrevingssentral
</td
> <td
>10.5842515432</td
> <td
>3</td
> </tr
>
3920 <tr
> <td
>Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet
</td
> <td
>10.2509182099</td
> <td
>3</td
> </tr
>
3921 <tr
> <td
>Kunst i offentlige rom
</td
> <td
>10.2509182099</td
> <td
>3</td
> </tr
>
3923 </table
></p
>
3925 <p
>En kan beregne lignende frekvenser ved å sammenligne
3926 journalføringsdato med publiseringsdato for hver enkelt oppføring i
3927 OEP, men den lenken legger jeg ikke ved her for å unngå at
3928 søkemotorroboter begynner å overbelaste Scraperwiki-databasen.
</p
>
3930 <p
>Jeg har spurt Norges geologiske undersøkelse om hvorfor de leverer
3931 så sjelden, og det kommer av at de har problemer etter oppgradering av
3932 arkivsystemet sitt og jobber med å fikse det slik at de kan gå tilbake
3933 til å levere hver uke. Har ikke undersøkt noen av de andre.
</p
>
3938 <title>Web service to look up HP and Dell computer hardware support status
</title>
3939 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Web_service_to_look_up_HP_and_Dell_computer_hardware_support_status.html
</link>
3940 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Web_service_to_look_up_HP_and_Dell_computer_hardware_support_status.html
</guid>
3941 <pubDate>Wed,
6 Jun
2012 23:
15:
00 +
0200</pubDate>
3942 <description><p
>A few days ago
3943 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/SOAP_based_webservice_from_Dell_to_check_server_support_status.html
">I
3944 reported how to get
</a
> the support status out of Dell using an
3945 unofficial and undocumented SOAP API, which I since have found out was
3946 <a href=
"http://lists.us.dell.com/pipermail/linux-poweredge/
2012-February/
045959.html
">discovered
3947 by Daniel De Marco in february
</a
>. Combined with my web scraping
3948 code for HP, Dell and IBM
3949 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Checking_server_hardware_support_status_for_Dell__HP_and_IBM_servers.html
">from
3950 2009</a
>, I got inspired and wrote
3951 <a href=
"https://views.scraperwiki.com/run/computer-hardware-support-status/
">a
3952 web service
</a
> based on Scraperwiki to make it easy to look up the
3953 support status and get a machine readable result back.
</p
>
3955 <p
>This is what it look like at the moment when asking for the JSON
3958 <blockquote
><pre
>
3959 % GET
<a href=
"https://views.scraperwiki.com/run/computer-hardware-support-status/?format=json
&vendor=Dell
&servicetag=
2v1xwn1
">https://views.scraperwiki.com/run/computer-hardware-support-status/?format=json
&vendor=Dell
&servicetag=
2v1xwn1
</a
>
3960 supportstatus({
"servicetag
":
"2v1xwn1
",
"warrantyend
":
"2013-
11-
24",
"shipped
":
"2010-
11-
24",
"scrapestamputc
":
"2012-
06-
06T20:
26:
56.965847",
"scrapedurl
":
"http://
143.166.84.118/services/assetservice.asmx?WSDL
",
"vendor
":
"Dell
",
"productid
":
""})
3962 </pre
></blockquote
>
3964 <p
>It currently support Dell and HP, and I am hoping for help to add
3965 support for other vendors. The python source is available on
3966 Scraperwiki and I welcome help with adding more features.
</p
>
3971 <title>SOAP based webservice from Dell to check server support status
</title>
3972 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/SOAP_based_webservice_from_Dell_to_check_server_support_status.html
</link>
3973 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/SOAP_based_webservice_from_Dell_to_check_server_support_status.html
</guid>
3974 <pubDate>Fri,
1 Jun
2012 15:
20:
00 +
0200</pubDate>
3975 <description><p
>A few years ago I wrote
3976 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Checking_server_hardware_support_status_for_Dell__HP_and_IBM_servers.html
">how
3977 to extract support status
</a
> for your Dell and HP servers. Recently
3978 I have learned from colleges here at the
3979 <a href=
"http://www.uio.no/
">University of Oslo
</a
> that Dell have
3980 made this even easier, by providing a SOAP based web service. Given
3981 the service tag, one can now query the Dell servers and get machine
3982 readable information about the support status. This perl code
3983 demonstrate how to do it:
</p
>
3985 <p
><pre
>
3990 my $GUID =
'11111111-
1111-
1111-
1111-
111111111111';
3991 my $App =
'test
';
3992 my $servicetag = $ARGV[
0] or die
"Please supply a servicetag. $!\n
";
3993 my ($deal, $latest, @dates);
3995 -
> uri(
'http://support.dell.com/WebServices/
')
3996 -
> on_action( sub { join
'', @_ } )
3997 -
> proxy(
'http://xserv.dell.com/services/assetservice.asmx
')
3999 my $a = $s-
>GetAssetInformation(
4000 SOAP::Data-
>name(
'guid
')-
>value($GUID)-
>type(
''),
4001 SOAP::Data-
>name(
'applicationName
')-
>value($App)-
>type(
''),
4002 SOAP::Data-
>name(
'serviceTags
')-
>value($servicetag)-
>type(
''),
4004 print Dumper($a -
> result) ;
4005 </pre
></p
>
4007 <p
>The output can look like this:
</p
>
4009 <p
><pre
>
4011 'Asset
' =
> {
4012 'Entitlements
' =
> {
4013 'EntitlementData
' =
> [
4015 'EntitlementType
' =
> 'Expired
',
4016 'EndDate
' =
> '2009-
07-
29T00:
00:
00',
4017 'Provider
' =
> '',
4018 'StartDate
' =
> '2006-
07-
29T00:
00:
00',
4019 'DaysLeft
' =
> '0'
4022 'EntitlementType
' =
> 'Expired
',
4023 'EndDate
' =
> '2009-
07-
29T00:
00:
00',
4024 'Provider
' =
> '',
4025 'StartDate
' =
> '2006-
07-
29T00:
00:
00',
4026 'DaysLeft
' =
> '0'
4029 'EntitlementType
' =
> 'Expired
',
4030 'EndDate
' =
> '2007-
07-
29T00:
00:
00',
4031 'Provider
' =
> '',
4032 'StartDate
' =
> '2006-
07-
29T00:
00:
00',
4033 'DaysLeft
' =
> '0'
4037 'AssetHeaderData
' =
> {
4038 'SystemModel
' =
> 'GX620
',
4039 'ServiceTag
' =
> '8DSGD2J
',
4040 'SystemShipDate
' =
> '2006-
07-
29T19:
00:
00-
05:
00',
4041 'Buid
' =
> '2323',
4042 'Region
' =
> 'Europe
',
4043 'SystemID
' =
> 'PLX_GX620
',
4044 'SystemType
' =
> 'OptiPlex
'
4048 </pre
></p
>
4050 <p
>I have not been able to find any documentation from Dell about this
4052 <a href=
"http://xserv.dell.com/services/assetservice.asmx?op=GetAssetInformation
">inline
4053 documentation
</a
>, and according to
4054 <a href=
"http://iboyd.net/index.php/
2012/
02/
14/updated-dell-warranty-information-script/
">one
4055 comment
</a
> it can have stability issues, but it is a lot better than
4056 scraping HTML pages. :)
</p
>
4058 <p
>Wonder if HP and other server vendors have a similar service. If
4059 you know of one, drop me an email. :)
</p
>
4064 <title>The cost of ODF and OOXML
</title>
4065 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_cost_of_ODF_and_OOXML.html
</link>
4066 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_cost_of_ODF_and_OOXML.html
</guid>
4067 <pubDate>Sat,
26 May
2012 18:
00:
00 +
0200</pubDate>
4068 <description><p
>I just come across a blog post from Glyn Moody reporting the
4069 claimed cost from Microsoft on requiring ODF to be used by the UK
4070 government. I just sent him an email to let him know that his
4071 assumption are most likely wrong. Sharing it here in case some of my
4072 blog readers have seem the same numbers float around in the UK.
</p
>
4074 <p
><blockquote
> <p
>Hi. I just noted your
4075 <a href=
"http://blogs.computerworlduk.com/open-enterprise/
2012/
04/does-microsoft-office-lock-in-cost-the-uk-government-
500-million/index.htm
">http://blogs.computerworlduk.com/open-enterprise/
2012/
04/does-microsoft-office-lock-in-cost-the-uk-government-
500-million/index.htm
</a
>
4078 <p
><blockquote
>"They
're all in Danish, not unreasonably, but even
4079 with the help of Google Translate I can
't find any figures about the
4080 savings of
"moving to a flexible two standard
" as claimed by the
4081 Microsoft email. But I assume it is backed up somewhere, so let
's take
4082 it, and the £
500 million figure for the UK, on trust.
"
4083 </blockquote
></p
>
4085 <p
>I can tell you that the Danish reports are inflated. I believe it is
4086 the same reports that were used in the Norwegian debate around
2007,
4087 and Gisle Hannemyr (a well known IT commentator in Norway) had a look
4088 at the content. In short, the reason it is claimed that using ODF
4089 will be so costly, is based on the assumption that this mean every
4090 existing document need to be converted from one of the MS Office
4091 formats to ODF, transferred to the receiver, and converted back from
4092 ODF to one of the MS Office formats, and that the conversion will cost
4093 10 minutes of work time for both the sender and the receiver. In
4094 reality the sender would have a tool capable of saving to ODF, and the
4095 receiver would have a tool capable of reading it, and the time spent
4096 would at most be a few seconds for saving and loading, not
20 minutes
4097 of wasted effort.
</p
>
4099 <p
>Microsoft claimed all these costs were saved by allowing people to
4100 transfer the original files from MS Office instead of spending
10
4101 minutes converting to ODF. :)
</p
>
4104 <a href=
"http://hannemyr.com/no/ms12_vl02.php
">http://hannemyr.com/no/ms12_vl02.php
</a
>
4106 <a href=
"http://hannemyr.com/no/ms12.php
">http://hannemyr.com/no/ms12.php
</a
>
4107 for background information. Norwegian only, sorry. :)
</p
>
4108 </blockquote
></p
>
4113 <title>OpenOffice.org fungerer da fint for blinde?
</title>
4114 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/OpenOffice_org_fungerer_da_fint_for_blinde_.html
</link>
4115 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/OpenOffice_org_fungerer_da_fint_for_blinde_.html
</guid>
4116 <pubDate>Mon,
21 May
2012 23:
20:
00 +
0200</pubDate>
4117 <description><p
>De siste dagene har høringsuttalelsene om DIFIs forslag til
4118 standardkatalog v3.1 blitt
4119 <a href=
"http://www.standard.difi.no/hoyring/hoyring-om-nye-anbefalte-it-standarder?tab=comments
">publisert
4120 på DIFIs nettside
</a
>, og jeg kunne der glede meg over at
4121 <a href=
"http://wiki.nuug.no/uttalelser/
201204-standardkatalog-v3.1
">NUUGs
</a
>
4122 uttalelse er kommet med. En uttalelse som overrasker og forvirrer meg
4124 <a href=
"http://www.standard.difi.no/filearchive/norges-blindeforbund.pdf
">den
4125 fra Norges Blindeforbund
</a
>, som
5 år etter at Klaus Knopper sammen
4126 med sin blinde kone blant annet
4127 <a href=
"http://www.nuug.no/aktiviteter/
20071211-accessibility/
">demonstrerte
4128 høyttalende OpenOffice.org på nynorsk for blinde
</a
> på et NUUG-møte.
</p
>
4130 <p
><a href=
"https://www.blindeforbundet.no/
">Norges Blindeforbund
</a
>
4131 skriver følgende, som for meg virker å være formulert på sviktende
4134 <p
><blockquote
>
4135 <p
>Bruk av fri programvare
4137 <p
>I FRIPROGSENTERET, RAPPORT
2009-
02: Universell utforming
4138 <a href=
"http://www.kunnskapsbazaren.no/filer/Friprogsenteret-Rapport-Universell_utforming.pdf
">http://www.kunnskapsbazaren.no/filer/Friprogsenteret-Rapport-Universell_utforming.pdf
</a
>
4139 sies det
"Det finnes i dag ikke mange fri programvare-rammeverk eller
4140 generelle løsninger som støtter tilgjengelighet eller som er
4141 universelt utformet.
"</p
>
4143 <p
>Til tross for at det gjennom prinsippene i fri programvare åpnes
4144 for større frihet til selv å påvirke programvareløsninger i retning av
4145 universell utforming viser praksis at virkeligheten er en annen.
4146 Mange av de mest alminnelige frie programvarepakkene mangler delvis
4147 eller fullstendig tilgjengelighet for mennesker med nedsatt
4148 syn. Eksempler på dette er OpenOffice og LibreOffice m.fl.
</p
>
4150 <p
>En annen utfordring ved bruk av fri programvare kan være manglende
4151 kundestøtte og muligheter til opplæring i bruk av løsningen. Svaksynte
4152 og blinde har et høyere behov for denne typen støtte enn andre brukere
4153 ettersom mange av dem har behov for tilleggsprogramvare som skal
4154 fungere sammen med den opprinnelige programvaren, og ettersom man ikke
4155 har de samme muligheter for overblikk over grensesnittet som en seende
4156 bruker. I tillegg til dette kommer de mer tilgjengelighetstekniske
4157 utfordringene som ofte må løses i samarbeid med
4158 programvareleverandør/produsent.
</p
>
4160 <p
>Fri programvare er ikke på samme måte underlagt lovgivning gjennom
4161 for eksempel diskriminerings og tilgjengelighetsloven ettersom det
4162 ikke alltid finnes en produsent/tilbyder av tjenesten eller produktet.
</p
>
4164 <p
>Norges Blindeforbund krever at universell utforming og
4165 brukskvalitet tas med som viktige hensyn i utredninger som ligger til
4166 grunn for valg av standarder som primært leder brukeren mot fri
4167 programvare. Et eksempel på dette er bruk av dokumentformatet ODF som
4168 leder brukeren i retning av OpenOffice, som er helt eller delvis
4169 utilgjengelig for svaksynte og blinde – noe avhengig av plattform og
4170 hjelpemiddelprogramvare.
</p
>
4172 </blockquote
></p
>
4174 <p
>Jeg håper noen involvert i OpenOffice.org og/eller LibreOffice tar
4175 kontakt med Norges Blindeforbund og oppklarer det som for meg virker å
4176 være en misforståelse, i og med at OpenOffice.org så vidt jeg vet
4177 fungerer fint også for blinde.
</p
>
4179 <p
>Jeg ble minnet på problemstillingen da jeg leste Slashdot-saken om
4180 "<a href=
"http://linux.slashdot.org/story/
12/
05/
21/
1417221/the-state-of-linux-accessibility
">The
4181 State of Linux Accessibility
</a
>", som også hevder at Linux fungerer
4182 utmerket for blinde.
</p
>
4187 <title>Dør Unix, eller lever den videre som Linux?
</title>
4188 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/D_r_Unix__eller_lever_den_videre_som_Linux_.html
</link>
4189 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/D_r_Unix__eller_lever_den_videre_som_Linux_.html
</guid>
4190 <pubDate>Tue,
15 May
2012 10:
20:
00 +
0200</pubDate>
4191 <description><p
>Peter Hidas fra Gartner melder i Computerworld at
4192 <a href=
"http://www.idg.no/computerworld/article245011.ece
">Unix
4193 nedkjempes av Linux og Windows
</a
>. For meg er påstanden meningsløs,
4194 da Linux er en variant av Unix, og hele diskusjonen om Linux er Unix
4195 eller ikke er utdatert og uinteressant. Jeg ser at Helge Skrivervik
4196 deler mitt syn på saken i sin kommentar fra i går om at
4197 "<a href=
"http://www.mymayday.com/blogs/
2012/unix-linux
">Unix vs. Linux
4198 = uinteressant
"</a
>.
</p
>
4200 <p
>I
<a href=
"http://www.nuug.no/
">NUUG
</a
>-sammenheng møter jeg av og
4201 til folk som tror NUUG er for avdankede folk som driver med den samme
4202 Unix-varianten som Peter Hidas skriver om i sin kommentar, og dermed
4203 er en foreningen for avdankede teknologer interessert i døende
4204 teknologi. Intet kunne være lengre fra sannheten.
</p
>
4206 <p
>NUUG er en forening for oss som har sans for fri programvare, åpne
4207 standarder og Unix-lignende operativsystemer, som Ubuntu, FreeBSD,
4208 Debian, Mint, Gentoo, Android, Gnome, KDE, LXDE, Firefox, LibreOffice,
4209 ODF, HTML, C++, ECMA-Script, etc. Kort sagt der nyskapning skjer på
4210 IT-fronten i dag. Det innebærer selvfølgelig også de som er
4211 interessert i de
"gamle
" Unix-ene som Solaris og HP-UX, men de er bare
4212 et lite mindretall blant NUUGs medlemmer. De aller fleste medlemmene
4213 har i dag fokus på Linux.
</p
>
4218 <title>NUUGs leverer høringsuttalelse om v3.1 av statens referansekatalog
</title>
4219 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_leverer_h_ringsuttalelse_om_v3_1_av_statens_referansekatalog.html
</link>
4220 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_leverer_h_ringsuttalelse_om_v3_1_av_statens_referansekatalog.html
</guid>
4221 <pubDate>Fri,
27 Apr
2012 15:
30:
00 +
0200</pubDate>
4222 <description><p
>NUUG-styremedlem Hans-Petter Fjeld
4223 <a href=
"https://plus.google.com/u/
0/
110394259537201279374/posts/AGzRmAuFdW1
">meldte
4224 nettopp
</a
> at han har sendt inn
<a href=
"http://www.nuug.no/
">NUUG
</a
>s
4225 høringsuttalelse angående Difi sin standardkatalog v3.1. Jeg er veldig
4226 glad for at så mange bidro og sikret at vår stemme blir hørt i denne
4227 høringen. Anbefaler alle å lese våre
4228 <a href=
"http://wiki.nuug.no/uttalelser/
201204-standardkatalog-v3.1
">to
4229 sider med innspill
</a
>.
</p
>
4234 <title>Holder de ord og NUUG lanserer testtjeneste med stortingsinformasjon
</title>
4235 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Holder_de_ord_og_NUUG_lanserer_testtjeneste_med_stortingsinformasjon.html
</link>
4236 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Holder_de_ord_og_NUUG_lanserer_testtjeneste_med_stortingsinformasjon.html
</guid>
4237 <pubDate>Sun,
22 Apr
2012 15:
45:
00 +
0200</pubDate>
4238 <description><p
>I
4239 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_har_mine_representanter_stemt_i_Storinget_.html
">januar
4240 i fjor
</a
> startet vi i NUUG arbeid med å gjøre informasjon om hvem
4241 som har stemt hva på
<a href=
"http://www.stortinget.no/
">Stortinget
</a
>
4242 enklere tilgjengelig. I løpet av få måneder fant vi sammen med
4243 organisasjonen
<a href=
"http://www.holderdeord.no/
">Holder de ord
</a
>
4244 som arbeidet mot et lignende mål.
</p
>
4246 <p
>Siden den gang har vi fått tak i maskinelt lesbart informasjon om
4247 hvem som stemte hva mellom
1990 og våren
2010, og tilgang til
4248 stortingets nye datatjeneste som har informasjon fra høsten
2011 til i
4249 dag. Det gjenstår litt arbeid med det første datasettet, men
4250 datasettet fra høsten
2011 er klart til bruk. Begge datasettene er
4251 tilgjengelig
<a href=
"https://gitorious.org/nuug/folketingparser
">via
4252 git
</a
>.
</p
>
4255 <a href=
"http://www.goopen.no/holder-de-ord-datadrevet-oppfolging-av-politiske-lofter/
">Go Open
</a
> i morgen lanserer
4256 NUUG sammen med Holder de ord
<a href=
"http://beta.holderdeord.no/
">en
4257 test-tjeneste
</a
> som viser hva som er og blir behandlet på Stortinget og
4258 hvem som har stemt hva siden oktober i fjor. Du får herved mulighet
4259 til å ta en sniktitt.
</p
>
4264 <title>RAND terms - non-reasonable and discriminatory
</title>
4265 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/RAND_terms___non_reasonable_and_discriminatory.html
</link>
4266 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/RAND_terms___non_reasonable_and_discriminatory.html
</guid>
4267 <pubDate>Thu,
19 Apr
2012 22:
20:
00 +
0200</pubDate>
4268 <description><p
>Here in Norway, the
4269 <a href=
"http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad.html?id=
339"> Ministry of
4270 Government Administration, Reform and Church Affairs
</a
> is behind
4271 a
<a href=
"http://standard.difi.no/forvaltningsstandarder
">directory of
4272 standards
</a
> that are recommended or mandatory for use by the
4273 government. When the directory was created, the people behind it made
4274 an effort to ensure that everyone would be able to implement the
4275 standards and compete on equal terms to supply software and solutions
4276 to the government. Free software and non-free software could compete
4277 on the same level.
</p
>
4279 <p
>But recently, some standards with RAND
4280 (
<a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/Reasonable_and_non-discriminatory_licensing
">Reasonable
4281 And Non-Discriminatory
</a
>) terms have made their way into the
4282 directory. And while this might not sound too bad, the fact is that
4283 standard specifications with RAND terms often block free software from
4284 implementing them. The reasonable part of RAND mean that the cost per
4285 user/unit is low,and the non-discriminatory part mean that everyone
4286 willing to pay will get a license. Both sound great in theory. In
4287 practice, to get such license one need to be able to count users, and
4288 be able to pay a small amount of money per unit or user. By
4289 definition, users of free software do not need to register their use.
4290 So counting users or units is not possible for free software projects.
4291 And given that people will use the software without handing any money
4292 to the author, it is not really economically possible for a free
4293 software author to pay a small amount of money to license the rights
4294 to implement a standard when the income available is zero. The result
4295 in these situations is that free software are locked out from
4296 implementing standards with RAND terms.
</p
>
4298 <p
>Because of this, when I see someone claiming the terms of a
4299 standard is reasonable and non-discriminatory, all I can think of is
4300 how this really is non-reasonable and discriminatory. Because free
4301 software developers are working in a global market, it does not really
4302 help to know that software patents are not supposed to be enforceable
4303 in Norway. The patent regimes in other countries affect us even here.
4304 I really hope the people behind the standard directory will pay more
4305 attention to these issues in the future.
</p
>
4307 <p
>You can find more on the issues with RAND, FRAND and RAND-Z terms
4309 (
<a href=
"http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/
2010/
11/rand-not-so-reasonable/
">RAND:
4310 Not So Reasonable?
</a
>).
</p
>
4312 <p
>Update
2012-
04-
21: Just came across a
4313 <a href=
"http://blogs.computerworlduk.com/open-enterprise/
2012/
04/of-microsoft-netscape-patents-and-open-standards/index.htm
">blog
4314 post from Glyn Moody
</a
> over at Computer World UK warning about the
4315 same issue, and urging people to speak out to the UK government. I
4316 can only urge Norwegian users to do the same for
4317 <a href=
"http://www.standard.difi.no/hoyring/hoyring-om-nye-anbefalte-it-standarder
">the
4318 hearing taking place at the moment
</a
> (respond before
2012-
04-
27).
4319 It proposes to require video conferencing standards including
4320 specifications with RAND terms.
</p
>
4325 <title>Jeg skal på konferansen Go Open
2012</title>
4326 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_skal_p__konferansen_Go_Open_2012.html
</link>
4327 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_skal_p__konferansen_Go_Open_2012.html
</guid>
4328 <pubDate>Fri,
13 Apr
2012 11:
30:
00 +
0200</pubDate>
4329 <description><p
>Jeg har tenkt meg på konferansen
<a href=
"http://www.goopen.no/
">Go
4330 Open
2012</a
> i Oslo
23. april.
4331 <a href=
"http://www.nuug.no/
">Medlemsforeningen NUUG
</a
> deler ut
4332 <a href=
"http://www.nuug.no/prisen/
">prisen for fremme av fri
4333 programvare i Norge
</a
> der i år. Kommer du?
</p
>
4338 <title>NUUG-presentasjon: Skolelinux - ferdig oppsatt skolenettløsning
</title>
4339 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUG_presentasjon__Skolelinux___ferdig_oppsatt_skolenettl_sning.html
</link>
4340 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUG_presentasjon__Skolelinux___ferdig_oppsatt_skolenettl_sning.html
</guid>
4341 <pubDate>Tue,
13 Mar
2012 23:
55:
00 +
0100</pubDate>
4342 <description><p
>I dag presenterte jeg ny versjon av Skolelinux for NUUGs medlemmer.
4343 <a href=
"http://www.hungry.com/~pere/mypapers/
20120313-skolelinux-squeeze.html
">Lysark
</a
>
4344 er tilgjengelige allerede og
4345 <a href=
"http://www.nuug.no/aktiviteter/
20120313-skolelinux/
">video-opptak
</a
>
4346 kommer så snart videogruppa til NUUG får publisert den. Jeg kom på
4347 endel punkter om nye ting i Squeeze-utgaven under veis som jeg burde
4348 hatt med, og har sikkert skrevet noe tull på lysarkene som jeg ennå
4349 ikke har oppdaget. Denne presentasjonen ble smurt ihop på veldig kort
4350 tid, og jeg rakk ikke finpusse den. Håper den kan være lærerik
4356 <title>Et bilde på problemet med programvarepatenter
</title>
4357 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Et_bilde_p__problemet_med_programvarepatenter.html
</link>
4358 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Et_bilde_p__problemet_med_programvarepatenter.html
</guid>
4359 <pubDate>Sat,
6 Aug
2011 21:
45:
00 +
0200</pubDate>
4360 <description><p
>Via
4361 <a href=
"http://www.huffingtonpost.com/
2011/
08/
04/patent-reform-congress_n_906278.html
">en
4362 artikkel i Huffington Post om patentreform i USA
</a
> fikk jeg et
4363 interessant bilde på problemet med programvarepatenter. Problemet er
4364 at staten deler ut usynlige
"eiendommer
" med uklare eiendomsgrenser,
4365 som gjør det umulig å vite om en er på annen manns grunn hvis en ikke
4366 har kjennskap til at
"eiendommen
" finnes, og selv når en vet om den
4367 usynlige
"eiendommen
" er det umulig å vite på hvilken side av grensen
4368 en befinner seg.
</p
>
4370 <p
>Hvis du er interessert i problemområdet programvarepatenter, så har
4372 <a href=
"http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/patent
">epostliste om
4373 temaet
</a
>. Alle er hjertelig velkomne som abonnenter.
</p
>
4378 <title>Voteringsdata fra stortinget på plass, mye igjen
</title>
4379 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Voteringsdata_fra_stortinget_p__plass__mye_igjen.html
</link>
4380 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Voteringsdata_fra_stortinget_p__plass__mye_igjen.html
</guid>
4381 <pubDate>Thu,
21 Jul
2011 12:
10:
00 +
0200</pubDate>
4382 <description><p
>Arbeidet med et nettsted som viser frem hva hver enkelt av våre
4383 folkevalgte har stemt går sakte fremover. Det har gått to måneder
4385 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_stemte_hva_p__Stortinget_.html
">jeg
4386 skrev om prosjektet
</a
>. Siden sist har vi fått kontakt med
4387 organisasjonen
<a href=
"http://www.holderdeord.no
">Holder De Ord
</a
>
4388 som holder på med et lignende prosjekt, samt fått tilgang til endel
4389 voteringsinformasjon fra Stortinget.
</p
>
4391 <p
>Har fått tilgang til to datasett fra Stortinget. Det ene er en CD
4392 med voteringsdetaljer mellom
1990 og
2009, det andre er tilgang til
4393 stortingets kommende data-API der en kan hente ut informasjon om
4394 representanter, saker og voteringer. Jeg har ikke rukket se nok på
4395 noen av dem til å laste dem inn i min prototype, men jeg håper begge
4396 datasettene kan brukes.
</p
>
4398 <p
>Det første datasettet er kopiert og publisert
4399 <a href=
"http://www.nuug.no/pub/stortingsinnsyn/
">på NUUGs
4400 filtjener
</a
>, og består av to filer pr. votering. En fil med
4401 tidspunkt og hver enkelt stemme, og en annen med hvem som stemte og
4402 hvilket parti og fylke de representerte. Tegnsettet er så vidt jeg
4403 kan se Codepage
865, og jeg håper det er enkelt å koble sammen person
4404 og stemme. Har ikke rukket forsøke dette ennå. Jeg tror en god
4405 strategi her er å parse råfilene fra Stortinget og sammenstille dem
4406 med databasen over representanter, og ved hjelp av denne koble de
4407 unike ID-ene til representantene med hver enkelt stemme og publisere
4408 resultatet i XML-format. Antar det er en par dagers programmering,
4409 men har ikke funnet tid til det.
</p
>
4411 <p
>Hvis du vil bidra, ta kontakt med meg på IRC (#nuug på
4412 irc.freenode.net) eller bli med på epostlisten
4413 <a href=
"http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/aktive
">aktive@nuug
</a
>.
4414 Det trengs både manne-timer for skraping og finansiering av
4415 utviklingstimer for å en norsk portal på plass.
</p
>
4420 <title>Hvem stemte hva på Stortinget?
</title>
4421 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_stemte_hva_p__Stortinget_.html
</link>
4422 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_stemte_hva_p__Stortinget_.html
</guid>
4423 <pubDate>Fri,
20 May
2011 21:
20:
00 +
0200</pubDate>
4424 <description><p
>To britiske tjenester som jeg har veldig stor sans for er
4425 <a href=
"http://www.theyworkforyou.com/
">TheyWorkForYou
</a
> og
4426 <a href=
"http://www.publicwhip.org.uk/
">Public Whip
</a
>, som gir enkel
4427 og tilgjengelig oppdatering om hva som skjer i de britiske
4428 parlamentene. Jeg har lenge hatt lyst på noe slikt for det norske
4429 Stortinget, for å synliggjøre og ansvarliggjøre hver enkelt
4430 stortingsrepresentant. Voteringen over datalagringsdirektivet
4431 forsterket motivasjonen min tilstrekkelig til at jeg når har gått
4432 igang med å få dette på plass, og noen flere har meldt seg på.
4433 Utgangspunktet er å lage det som et NUUG-prosjekt på samme måte som
4434 med FiksGataMi.
</p
>
4436 <p
>TheyWorkForYou gir en tilgang til informasjon om hver enkelt
4437 representant, og lar en f.eks. abonnere via epost på alt en
4438 representant har sagt i stortinget. En kan også abonnere via epost på
4439 alle som har nevnt ord en er interessert i. Public Whip lar en ser
4440 hva enkeltrepresentanter har stemt i voteringer i parlamentene, lar en
4441 se hvordan representantene forholder seg til relaterte voteringer, og
4442 kan se hvem som er utbrytere og hvilke voteringer som er spesielt
4443 kontroversielle (mange utbrytere).
</p
>
4445 <p
>Hovedutfordringen nå er å få tilgang til nødvendig informasjon på
4446 strukturert og maskinlesbart format. Bak de to britiske tjenestene er
4448 <a href=
"http://ukparse.kforge.net/parlparse/
">Parlament Parser
</a
>, og
4449 det trengs en tilsvarende tjeneste for Stortinget som kan hente ut
4450 referater og informasjon om representanter og saker som er behandlet.
4451 På Stortingets nettsted mangler det informasjon om hvem som har stemt
4452 hva, så den informasjonen må en be eksplisitt om fra Stortinget. Jeg
4453 er i dialog med Stortingets informasjonsseksjon og håper de vil
4454 begynne å publisere denne informasjon på sikt. En annen kilde til
4455 relevant informasjon er
4456 <a href=
"http://www.nsd.uib.no/polsys/
">PolSys-databasen
</a
> til Norsk
4457 samfunnsvitenskapelig datatjeneste AS, men bruksvilkårene de har valgt
4458 på sine data umuliggjør at enhver kan bruke informasjonen om
4459 stortinget til hva som helst og det er et mål for meg at alle skal
4460 kunne gjøre hva som helst med datasettene når jeg lager tjenesten.
</p
>
4463 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/stortingsinnsyn/prototype.cgi
">demonstrasjon
4464 av konseptet
</a
> er nå tilgjengelig med de voteringsdata jeg har fått
4465 tak i så langt. Jeg regner med å kaste den koden når mer data er på
4466 plass, og heller basere tjenesten på lignende prosjekter som de to
4467 forannevnte, eller den polske
4468 <a href=
"http://sejmometr.pl/
">Sejmometr
</a
>.
</p
>
4470 <p
>Hvis du vil bidra, ta kontakt med meg på IRC (#nuug på
4471 irc.freenode.net) eller bli med på epostlisten
4472 <a href=
"http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/aktive
">aktive@nuug
</a
>.
4473 Det trengs både manne-timer for skraping og finansiering av
4474 utviklingstimer for å tilpasse eksisterende portal til norsk.
</p
>
4479 <title>The video format most supported in web browsers?
</title>
4480 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_video_format_most_supported_in_web_browsers_.html
</link>
4481 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_video_format_most_supported_in_web_browsers_.html
</guid>
4482 <pubDate>Sun,
16 Jan
2011 00:
20:
00 +
0100</pubDate>
4483 <description><p
>The video format struggle on the web continues, and the three
4484 contenders seem to be Ogg Theora, H
.264 and WebM. Most video sites
4485 seem to use H
.264, while others use Ogg Theora. Interestingly enough,
4486 the comments I see give me the feeling that a lot of people believe
4487 H
.264 is the most supported video format in browsers, but according to
4488 the Wikipedia article on
4489 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/HTML5_video
">HTML5 video
</a
>,
4490 this is not true. Check out the nice table of supprted formats in
4491 different browsers there. The format supported by most browsers is
4492 Ogg Theora, supported by released versions of Mozilla Firefox, Google
4493 Chrome, Chromium, Opera, Konqueror, Epiphany, Origyn Web Browser and
4494 BOLT browser, while not supported by Internet Explorer nor Safari.
4495 The runner up is WebM supported by released versions of Google Chrome
4496 Chromium Opera and Origyn Web Browser, and test versions of Mozilla
4497 Firefox. H
.264 is supported by released versions of Safari, Origyn
4498 Web Browser and BOLT browser, and the test version of Internet
4499 Explorer. Those wanting Ogg Theora support in Internet Explorer and
4500 Safari can install plugins to get it.
</p
>
4502 <p
>To me, the simple conclusion from this is that to reach most users
4503 without any extra software installed, one uses Ogg Theora with the
4504 HTML5 video tag. Of course to reach all those without a browser
4505 handling HTML5, one need fallback mechanisms. In
4506 <a href=
"http://www.nuug.no/
">NUUG
</a
>, we provide first fallback to a
4507 plugin capable of playing MPEG1 video, and those without such support
4508 we have a second fallback to the Cortado java applet playing Ogg
4509 Theora. This seem to work quite well, as can be seen in an
<a
4510 href=
"http://www.nuug.no/aktiviteter/
20110111-semantic-web/
">example
4511 from last week
</a
>.
</p
>
4513 <p
>The reason Ogg Theora is the most supported format, and H
.264 is
4514 the least supported is simple. Implementing and using H
.264
4515 require royalty payment to MPEG-LA, and the terms of use from MPEG-LA
4516 are incompatible with free software licensing. If you believed H
.264
4517 was without royalties and license terms, check out
4518 "<a href=
"http://webmink.com/essays/h-
264/
">H
.264 – Not The Kind Of
4519 Free That Matters
</a
>" by Simon Phipps.
</p
>
4521 <p
>A incomplete list of sites providing video in Ogg Theora is
4523 <a href=
"http://wiki.xiph.org/index.php/List_of_Theora_videos
">the
4524 Xiph.org wiki
</a
>, if you want to have a look. I
'm not aware of a
4525 similar list for WebM nor H
.264.
</p
>
4527 <p
>Update
2011-
01-
16 09:
40: A question from Tollef on IRC made me
4528 realise that I failed to make it clear enough this text is about the
4529 &lt;video
&gt; tag support in browsers and not the video support
4530 provided by external plugins like the Flash plugins.
</p
>
4535 <title>Hva har mine representanter stemt i Storinget?
</title>
4536 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_har_mine_representanter_stemt_i_Storinget_.html
</link>
4537 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_har_mine_representanter_stemt_i_Storinget_.html
</guid>
4538 <pubDate>Tue,
11 Jan
2011 14:
25:
00 +
0100</pubDate>
4539 <description><p
>I England har
<a href=
"http://www.mysociety.org/
">MySociety
</a
>
4540 laget en genial tjeneste for å holde øye med parlamentet. Tjenesten
4541 <a href=
"http://www.theyworkforyou.com/
">They Work For You
</a
> lar
4542 borgerne få direkte og sanntidsoppdatert innsyn i sine representanters
4543 gjøren og laden i parlamentet. En kan kan få kopi av det en gitt
4544 representant har sagt på talerstolen, og få vite hva hver enkelt
4545 representant har stemt i hver enkelt sak som er tatt opp. Jeg skulle
4546 gjerne hatt en slik tjeneste for Stortinget i Norge.
</p
>
4548 <p
>Endel
<a href=
"http://www.nsd.uib.no/polsys/storting/
">statistikk
4549 over representantenes stemmegivning
</a
> er tilgjengelig fra Norsk
4550 sammfunnsvitenskaplig datatjeneste, men ingenting av dette er
4551 detaljert nok til at en han holde hver enkelt stortingsrepresentant
4552 ansvarlig.
</p
>
4554 <p
>For å få en idé om det finnes en datakilde fra Stortinget som kan
4555 brukes til å få oversikt over hvordan hver enkelt representant har
4556 stemt, sendte jeg et spørsmål til Stortinget:
</p
>
4558 <p
><blockquote
><pre
>
4559 Fra: Petter Reinholdtsen
4560 Sendt:
11. januar
2011 10:
42
4561 Til: info (at) stortinget.no
4562 Emne: Hvem stemte hva i de ulike sakene?
4564 Hei. Er det informasjon tilgjengelig på web om hvilke
4565 stortingsrepresentanter som stemte hva i sakene som er til votering i
4571 </pre
></blockquote
></p
>
4573 <p
>Svaret kom noen timer senere:
</p
>
4575 <p
><blockquote
><pre
>
4576 From: Postmottak Informasjonshjornet
4577 To: Petter Reinholdtsen
4578 Subject: RE: Hvem stemte hva i de ulike sakene?
4579 Date: Tue,
11 Jan
2011 12:
46:
25 +
0000
4582 Takk for henvendelsen.
4584 Sommeren
2010 fikk vi nytt voteringsanlegg i stortingssalen som
4585 muliggjør publisering av voteringsresultat på nett. dette er et
4586 pågående prosjekt
1. halvår
2011. Kan ikke si nøyaktig når det er i
4588 <a href=
"http://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/Nytt-konferanseanlegg-i-stortingssalen/
">http://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/Nytt-konferanseanlegg-i-stortingssalen/
</a
>
4590 Foreløpig må du finne voteringsresultatet i referatet etter at saken
4591 har vært behandlet i Stortinget.
4593 Ønsker du å vite hvem som stemte hva i en bestemt sak,(og hvem som
4594 ikke var til stede), kan du kontakte oss og vi kan sende deg en
4598 Elin B. Relander Tømte
4599 Stortingets Informasjonsseksjon
4604 </pre
></blockquote
></p
>
4606 <p
>Det ser dermed ut at det i fjor ble mulig å hente ut informasjonen
4607 fra Stortinget, men at Stortinget ikke legger denne informasjonen ut
4608 på web ennå. En liten brikke er dermed på plass, men mye
4609 gjenstår. Kanskje jeg får tid til å se på en norsk utgave etter
4610 at vi i NUUG har fått operativ en norsk utgave av
4611 <a href=
"http://www.fixmystreet.com/
">FixMyStreet
</a
>.
</p
>
4616 <title>Debian Edu development gathering and General Assembly for FRiSK
</title>
4617 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_development_gathering_and_General_Assembly_for_FRiSK.html
</link>
4618 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_development_gathering_and_General_Assembly_for_FRiSK.html
</guid>
4619 <pubDate>Mon,
29 Nov
2010 18:
40:
00 +
0100</pubDate>
4620 <description><p
>On friday, the first Debian Edu / Skolelinux
4621 <a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/Gathering/
2010-
12-
03-
05-Oslo
">development
4622 gathering
</a
> in a long time take place here in Oslo, Norway. I
4623 really look forward to seeing all the good people working on the
4624 Squeeze release. The gathering is open for everyone interested in
4625 learning more about Debian Edu / Skolelinux.
</p
>
4627 <p
>On Saturday, the Norwegian member organization taking care of
4628 organizing these development gatherings, Fri Programvare i Skolen,
4630 <a href=
"http://friprogramvareiskolen.no/Genfors/
2010">General Assembly
4631 for
2010</a
>. Membership is open for all, and currently there are
388
4632 people registered as members. Last year
32 members cast their vote in
4633 the memberdb based election system. I hope more people find time to
4634 vote this year.
</p
>
4639 <title>Gnash buildbot slave and Debian kfreebsd
</title>
4640 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gnash_buildbot_slave_and_Debian_kfreebsd.html
</link>
4641 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gnash_buildbot_slave_and_Debian_kfreebsd.html
</guid>
4642 <pubDate>Sat,
20 Nov
2010 07:
20:
00 +
0100</pubDate>
4643 <description><p
>Answering
4644 <a href=
"http://www.listware.net/
201011/gnash-dev/
67431-gnash-dev-buildbot-looking-for-slaves.html
">the
4645 call from the Gnash project
</a
> for
4646 <a href=
"http://www.gnashdev.org:
8010">buildbot
</a
> slaves to test the
4647 current source, I have set up a virtual KVM machine on the Debian
4648 Edu/Skolelinux virtualization host to test the git source on
4649 Debian/Squeeze. I hope this can help the developers in getting new
4650 releases out more often.
</p
>
4652 <p
>As the developers want less main-stream build platforms tested to,
4653 I have considered setting up a
<a
4654 href=
"http://www.debian.org/ports/kfreebsd-gnu/
">Debian/kfreebsd
</a
>
4655 machine as well. I have also considered using the kfreebsd
4656 architecture in Debian as a file server in NUUG to get access to the
5
4657 TB zfs volume we currently use to store DV video. Because of this, I
4658 finally got around to do a test installation of Debian/Squeeze with
4659 kfreebsd. Installation went fairly smooth, thought I noticed some
4660 visual glitches in the cdebconf dialogs (black cursor left on the
4661 screen at random locations). Have not gotten very far with the
4662 testing. Noticed cfdisk did not work, but fdisk did so it was not a
4663 fatal problem. Have to spend some more time on it to see if it is
4664 useful as a file server for NUUG. Will try to find time to set up a
4665 gnash buildbot slave on the Debian Edu/Skolelinux this weekend.
</p
>
4670 <title>Gjendikte sangen
"Copying Is Not Theft
" på Norsk?
</title>
4671 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gjendikte_sangen__Copying_Is_Not_Theft__p__Norsk_.html
</link>
4672 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gjendikte_sangen__Copying_Is_Not_Theft__p__Norsk_.html
</guid>
4673 <pubDate>Wed,
10 Nov
2010 14:
40:
00 +
0100</pubDate>
4674 <description><p
>En genial liten sang om kopiering og tyveri er
4675 <a href=
"http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft
">Copying Is
4676 Not Theft
</a
> av Nina Paley. Den vil jeg at
4677 <a href=
"http://www.nuug.no/
">NUUG
</a
> skal sende på
4678 <a href=
"http://www.frikanalen.no/
">Frikanalen
</a
>, men først må vi
4679 fikse norske undertekster eller dubbing. Og i og med at det er en
4680 sang, tror jeg den kanskje bør gjendiktes.
4682 Selve teksten finner en på bloggen til
4683 <a href=
"http://blog.ninapaley.com/
2009/
12/
15/minute-meme-
1-copying-is-not-theft/
">tekstforfatteren
</a
> og den ser slik ut:
4685 <p
><blockquote
>
4686 <p
>Copying is not theft.
4687 <br
>Stealing a thing leaves one less left
4688 <br
>Copying it makes one thing more;
4689 <br
>that
's what copying
's for.
</p
>
4691 <p
>Copying is not theft.
4692 <br
>If I copy yours you have it too
4693 <br
>One for me and one for you
4694 <br
>That
's what copies can do
</p
>
4696 <p
>If I steal your bicycle
4697 <br
>you have to take the bus,
4698 <br
>but if I just copy it
4699 <br
>there
's one for each of us!
</p
>
4701 <p
>Making more of a thing,
4702 <br
>that is what we call
"copying
"
4703 <br
>Sharing ideas with everyone
4704 <br
>That
's why copying
4706 <br
>FUN!
</p
>
4707 </blockquote
></p
>
4709 <p
>Her er et naivt forsøk på oversettelse, uten noe forsøk på
4710 gjendiktning eller få det til å flyte sammen med melodien.
</p
>
4712 <p
><blockquote
>
4713 <p
>Kopiering er ikke tyveri.
4714 <br
>Stjeler du en ting er det en mindre igjen
4715 <br
>Kopier den og det er ting til.
4716 <br
>det er derfor vi har kopiering.
</p
>
4718 <p
>Kopiering er ikke tyveri.
4719 <br
>Hvis jeg kopierer din så har du den fortsatt
4720 <br
>En for meg og en for deg.
4721 <br
>Det er det kopier gir oss
</p
>
4723 <p
>Hvis jeg stjeler sykkelen din
4724 <br
>så må du ta bussen,
4725 <br
>men hvis jeg bare kopierer den,
4726 <br
>så får vi hver vår!
</p
>
4728 <p
>Lage mer av en ting,
4729 <br
>det er det vi kaller
"kopiering
".
4730 <br
>Deler ideer med enhver
4731 <br
>Det er derfor kopiering
4733 <br
>MORSOMT!
</p
>
4734 </blockquote
></p
>
4736 <p
>Hvis du har forslag til bedre oversettelse eller lyst til å bidra
4737 til å få denne sangen over i norsk språkdrakt, ta kontakt med video
4738 (at) nuug.no.
</p
>
4743 <title>Making room on the Debian Edu/Sqeeze DVD
</title>
4744 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Making_room_on_the_Debian_Edu_Sqeeze_DVD.html
</link>
4745 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Making_room_on_the_Debian_Edu_Sqeeze_DVD.html
</guid>
4746 <pubDate>Sun,
7 Nov
2010 11:
45:
00 +
0100</pubDate>
4747 <description><p
>Prioritising packages for the Debian Edu /
4748 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
> DVD, which is
4749 supposed provide a school with all the services and user applications
4750 needed on the pupils computer network has always been hard. Even
4751 schools without Internet connections should be able to get Debian Edu
4752 working using this DVD.
</p
>
4754 <p
>The job became a lot harder when apt and aptitude started
4755 installing recommended packages by default. We want the same set of
4756 packages to be installed when using the DVD and the netinst CD, and
4757 that means all recommended packages need to be on the DVD. I created
4758 a patch for debian-cd in
<a href=
"http://bugs.debian.org/
601203">BTS
4759 report #
601203</a
> to do this, and since this change was applied to
4760 the Debian Edu DVD build, we have been seriously short on space.
</p
>
4762 <p
>A few days ago we decided to drop blender, wxmaxima and kicad from
4763 the default installation to save space on the DVD, believing that
4764 those needing these applications are few and can get them from the
4765 Debian archive.
</p
>
4767 <p
>Yesterday, I had a look what source packages to see which packages
4768 were using most space. A few large packages are well know;
4769 openoffice.org, openclipart and fluid-soundfont. But I also
4770 discovered that lilypond used
106 MiB and fglrx-driver used
53 MiB.
4771 The lilypond package is pulled in as a dependency for rosegarden, and
4772 when looking a bit closer I discovered that
99 MiB of the
106 MiB were
4773 the documentation package, which is recommended by the binary package.
4774 I decided to drop this documentation package from our DVD, as most of
4775 our users will use the GUI front-ends and do not need the lilypond
4776 documentation. Similarly, I dropped the non-free fglrx-driver package
4777 which might be installed by d-i when its hardware is detected, as the
4778 free X driver should work.
</p
>
4780 <p
>With this change, we finally got space for the LXDE and Gnome
4781 desktop packages as well as the language specific packages making the
4782 DVD more useful again.
</p
>
4787 <title>Pledge for funding to the Gnash project to get AVM2 support
</title>
4788 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Pledge_for_funding_to_the_Gnash_project_to_get_AVM2_support.html
</link>
4789 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Pledge_for_funding_to_the_Gnash_project_to_get_AVM2_support.html
</guid>
4790 <pubDate>Tue,
19 Oct
2010 14:
45:
00 +
0200</pubDate>
4791 <description><p
><a href=
"http://www.getgnash.org/
">The Gnash project
</a
> is the
4792 most promising solution for a Free Software Flash implementation. It
4793 has done great so far, but there is still far to go, and recently its
4794 funding has dried up. I believe AVM2 support in Gnash is vital to the
4795 continued progress of the project, as more and more sites show up with
4796 AVM2 flash files.
</p
>
4798 <p
>To try to get funding for developing such support, I have started
4799 <a href=
"http://www.pledgebank.com/gnash-avm2
">a pledge
</a
> with the
4800 following text:
</P
>
4802 <p
><blockquote
>
4804 <p
>"I will pay
100$ to the Gnash project to develop AVM2 support but
4805 only if
10 other people will do the same.
"</p
>
4807 <p
>- Petter Reinholdtsen, free software developer
</p
>
4809 <p
>Deadline to sign up by:
24th December
2010</p
>
4811 <p
>The Gnash project need to get support for the new Flash file
4812 format AVM2 to work with a lot of sites using Flash on the
4813 web. Gnash already work with a lot of Flash sites using the old AVM1
4814 format, but more and more sites are using the AVM2 format these
4815 days. The project web page is available from
4816 http://www.getgnash.org/ . Gnash is a free software implementation
4817 of Adobe Flash, allowing those of us that do not accept the terms of
4818 the Adobe Flash license to get access to Flash sites.
</p
>
4820 <p
>The project need funding to get developers to put aside enough
4821 time to develop the AVM2 support, and this pledge is my way to try
4822 to get this to happen.
</p
>
4824 <p
>The project accept donations via the OpenMediaNow foundation,
4825 <a href=
"http://www.openmedianow.org/?q=node/
32">http://www.openmedianow.org/?q=node/
32</a
> .
</p
>
4827 </blockquote
></p
>
4829 <p
>I hope you will support this effort too. I hope more than
10
4830 people will participate to make this happen. The more money the
4831 project gets, the more features it can develop using these funds.
4837 <title>Standardkrav inn i anbudstekster?
</title>
4838 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standardkrav_inn_i_anbudstekster_.html
</link>
4839 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standardkrav_inn_i_anbudstekster_.html
</guid>
4840 <pubDate>Sun,
17 Oct
2010 19:
30:
00 +
0200</pubDate>
4841 <description><p
>Hvis det å følge standarder skal ha noen effekt overfor
4842 leverandører, så må slike krav og ønsker komme inn i anbudstekster når
4843 systemer kjøpes inn. Har ikke sett noen slike formuleringer i anbud
4844 så langt, men har tenkt litt på hva som bør inn. Her er noen ideer og
4845 forslag. Min drøm er at en kan sette krav til slik støtte i
4846 anbudstekster, men så langt er det nok mer sannsynlig at en må nøye
4847 seg med å skrive at det er en fordel om slik støtte er tilstede i
4848 leveranser.
</p
>
4850 <p
>Som systemadministrator på Universitetet er det typisk to områder
4851 som er problematiske for meg. Det ene er admin-grensesnittene på
4852 tjenermaskiner, som vi ønsker å bruke via ssh. Det andre er nettsider
4853 som vi ønsker å bruke via en nettleser. For begge deler er det viktig
4854 at protokollene og formatene som brukes følger standarder våre verktøy
4857 <p
>De fleste har nå støtte for SSH som overføringsprotkoll for
4858 admin-grensesnittet, men det er ikke tilstrekkelig for å kunne stille
4859 inn f.eks BIOS og RAID-kontroller via ssh-forbindelsen. Det er flere
4860 aktuelle protokoller for fremvisning av BIOS-oppsett og
4861 oppstartmeldinger, og min anbefaling ville være å kreve
4862 VT100-kompatibel protokoll, for å sikre at flest mulig
4863 terminalemulatorer kan forstå hva som kommer fra admin-grensesnittet
4864 via ssh. Andre aktuelle alternativer er ANSI-terminalemulering og
4865 VT220. Kanskje en formulering ala dette i anbudsutlysninger vil
4868 <p
><blockquote
>
4869 BIOS og oppstartmeldinger i administrasjonsgrensesnittet til maskinen
4870 bør/skal være tilgjengelig via SSH-protokollen som definert av IETF
4871 (RFC
4251 mfl.) og følge terminalfremvisningprotokollen VT100 (ref?)
4872 når en kobler seg til oppstart via ssh.
4873 </blockquote
></p
>
4875 <p
>Har ikke lykkes med å finne en god referanse for
4876 VT100-spesifikasjonen.
</p
>
4878 <p
>Når det gjelder nettsider, så er det det HTML, CSS og
4879 JavaScript-spesifikasjonen til W3C som gjelder.
</p
>
4881 <p
><blockquote
>
4882 Alle systemets nettsider bør/skal være i henhold til statens
4883 standardkatalogs krav om nettsider og følge HTML-standarden som
4884 definert av W3C, og validere uten feil hos W3Cs HTML-validator
4885 (http://validator.w3.org). Hvis det brukes CSS så bør/skal denne
4886 validere uten feil hos W3Cs CSS-validator
4887 (http://jigsaw.w3.org/css-validator/). Eventuelle JavaScript skal
4888 være i henhold til EcmaScript-standarden. I tillegg til å følge de
4889 overnevnte standardene skal websidene fungere i nettleserne (fyll inn
4890 relevant liste for organisasjonen) Firefox
3.5, Internet Explorer
8,
4892 </blockquote
></p
>
4894 <p
>Vil et slikt avsnitt være konkret nok til å få leverandørene til å
4895 lage nettsider som følger standardene og fungerer i flere
4896 nettlesere?
</p
>
4898 <p
>Tar svært gjerne imot innspill på dette temaet til aktive (at)
4899 nuug.no, og er spesielt interessert i hva andre skriver i sine anbud
4900 for å oppmuntre leverandører til å følge standardene. Kanskje NUUG
4901 burde lage et dokument med forslag til standardformuleringer å ta med
4902 i anbudsutlysninger?
</p
>
4904 <p
>Oppdatering
2010-
12-
03: I følge Wikipedias oppføring om
4905 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/ANSI_escape_code
">ANSI escape
4906 code
</a
>, så bruker VT100-terminaler ECMA-
48-spesifikasjonen som
4907 basis for sin oppførsel. Det kan dermed være et alternativ når en
4908 skal spesifisere hvordan seriell-konsoll skal fungere.
</p
>
4913 <title>Links for
2010-
10-
14</title>
4914 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Links_for_2010_10_14.html
</link>
4915 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Links_for_2010_10_14.html
</guid>
4916 <pubDate>Thu,
14 Oct
2010 14:
45:
00 +
0200</pubDate>
4917 <description><p
>Personvernet et under kontinuerlig og kraftig angrep. Her er noen
4918 stemmer i debatten.
</p
>
4922 <li
><a href=
"http://efn.no/hemmelig-retthaversk.txt
">Hemmelig
4923 "Retthaversk
" notat vil amputere person- og rettsvernet
</a
> -
4924 pressemelding fra EFN etter at de ble kjent med hårreisende
4925 lovforslag fra
"Dele, ikke stjele
"-kampanjen.
4927 <li
><a href=
"http://borud2.borud.no/
2010/
10/verdidebatt.html
">Verdidebatt
</a
>
4928 av Bjørn Borud. Klargjørende omramming av debatten med bakgrunn i
4929 oppdagelsen fra EFN.
</li
>
4931 <li
><a href=
"http://www.dagbladet.no/
2010/
10/
14/kultur/data_og_teknologi/tekno/personvern/opphavsrett/
13804298/
">Må
4932 personvernet vike for opphavsretten?
</a
> av Jan Omdahl i
4933 Dagbladet
</li
>
4935 <li
><a href=
"http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft
">Copying
4936 Is Not Theft
</a
> - fin jingle om opphavsrett vs. eiendom
</li
>
4938 <li
><a href=
"http://cleanternet.org/
">Cleanternet
</a
> - satire om
4939 forslag for et rent og sikkert Internet.
</li
>
4941 <li
><a href=
"http://www.dubistterrorist.de/en/
">You are a
4942 terrorist!
</a
> - innspill om den massive overvåkningen som er
4943 gjennomført i Tysland og resten av den vestlige verden de siste
4946 <li
><a href=
"http://www.dagbladet.no/
2010/
10/
12/kultur/debatt/debattinnlegg/
13787554/
">Farlig
4947 hemmelighold
</a
> - debattinnlegg i Dagbladet fra Thomas Gramstad og
4948 Bjørn Remseth i EFN
</li
>
4950 </ul
></p
>
4955 <title>First version of a Perl library to control the Spykee robot
</title>
4956 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/First_version_of_a_Perl_library_to_control_the_Spykee_robot.html
</link>
4957 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/First_version_of_a_Perl_library_to_control_the_Spykee_robot.html
</guid>
4958 <pubDate>Sat,
9 Oct
2010 14:
00:
00 +
0200</pubDate>
4959 <description><p
>This summer I got the chance to buy cheap Spykee robots, and since
4960 then I have worked on getting Linux software in place to control them.
4961 The firmware for the robot is available from the producer, and using
4962 that source it was trivial to figure out the protocol specification.
4963 I
've started on a perl library to control it, and made some demo
4964 programs using this perl library to allow one to control the
4967 <p
>The library is quite functional already, and capable of controlling
4968 the driving, fetching video, uploading MP3s and play them. There are
4969 a few less important features too.
</p
>
4971 <p
>Since a few weeks ago, I ran out of time to spend on this project,
4972 but I never got around to releasing the current source. I decided
4973 today that it was time to do something about it, and uploaded the
4974 source to my Debian package store at people.skolelinux.org.
</p
>
4976 <p
>Because it was simpler for me, I made a Debian package and
4977 published the source and deb. If you got a spykee robot, grab the
4978 source or binary package:
</p
>
4981 <li
><a href=
"http://people.skolelinux.org/~pere/debian/packages/lenny/libspykee-perl_0.0
.20101009-
1.tar.gz
">libspykee-perl_0.0
.20101009-
1.tar.gz
</a
></li
>
4982 <li
><a href=
"http://people.skolelinux.org/~pere/debian/packages/lenny/libspykee-perl_0.0
.20101009-
1.dsc
">libspykee-perl_0.0
.20101009-
1.dsc
</a
></li
>
4983 <li
><a href=
"http://people.skolelinux.org/~pere/debian/packages/lenny/libspykee-perl_0.0
.20101009-
1_all.deb
">libspykee-perl_0.0
.20101009-
1_all.deb
</a
></li
>
4984 </ul
></p
>
4986 <p
>If you are interested in helping out with developing this library,
4987 please let me know.
</p
>
4992 <title>Links for
2010-
10-
03</title>
4993 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Links_for_2010_10_03.html
</link>
4994 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Links_for_2010_10_03.html
</guid>
4995 <pubDate>Sun,
3 Oct
2010 22:
30:
00 +
0200</pubDate>
4996 <description><p
><ul
>
4998 <li
><a href=
"http://arstechnica.com/business/news/
2010/
09/there-is-no-plan-b-why-the-ipv4-to-ipv6-transition-will-be-ugly.ars
">There
4999 is no Plan B: why the IPv4-to-IPv6 transition will be ugly
</a
></li
>
5001 <li
>Scanner looking under clothes
5002 <a href=
"http://www.dagbladet.no/
2010/
10/
03/nyheter/utenriks/reise/overvakingskamera/flyplasser/
13667192/
">has
5003 already been misused at Heathrow
</a
>.
</li
>
5005 <li
><a href=
"http://wiki.softwarelivre.org/Landell
">Landell
5006 Webcasting
</a
> - interesting alternative for
5007 <ahref=
"http://dvswitch.alioth.debian.org/wiki/
">DVSwitch
</a
> with
5010 </ul
></p
>
5015 <title>TED talks på norsk og NUUG-foredrag - frivillige trengs til teksting
</title>
5016 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/TED_talks_p__norsk_og_NUUG_foredrag___frivillige_trengs_til_teksting.html
</link>
5017 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/TED_talks_p__norsk_og_NUUG_foredrag___frivillige_trengs_til_teksting.html
</guid>
5018 <pubDate>Fri,
1 Oct
2010 11:
00:
00 +
0200</pubDate>
5019 <description><p
>Frikanalen og NUUG jobber for å få
<a href=
"http://www.ted.com
">TED
5020 talks
</a
> kringkastet på
5021 <a href=
"http://www.frikanalen.no/
">Frikanalen
</a
>, for å gi et mer
5022 variert innhold på kanalen som i dag sendes på RiksTV, Lyse og
5023 Uninett. Før innslagene kan sendes må det lages norske undertekster,
5024 og dette her trengs det frivillige. Det er hundrevis av innslag, men
5026 <a href=
"http://www.ted.com/talks/james_randi.html
">James Randi
</a
> og
5027 <a href=
"http://www.ted.com/talks/lang/eng/michael_specter_the_danger_of_science_denial.html
">Michael
5028 Specter
</a
>. Hvis du har litt tid til overs, bli med på å oversette
5029 TED-foredragene til norsk og få på plass undertekster. TED har
5030 allerede opplegg på plass for å håndtere oversettelser og
5031 undertekster. Registrer deg på
5032 <a href=
"http://www.ted.com/translate/forted
">sidene til TED
</a
> i
5035 <p
>NUUG holder også på å få alle opptakene fra NUUG-presentasjonene
5036 <a href=
"http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi?organization=NUUG
">publisert
5037 på Frikanalen
</a
>. Foredrag på engelsk må også her tekstes og
5038 oversettes. Ta kontakt med video@nuug.no hvis du vil bidra med
5039 teksting og oversetting. Arbeidet koordineres på epostlisten og på
5040 IRC (#nuug-video på irc.oftc.org), og
<a
5041 href=
"http://wiki.nuug.no/grupper/video/frikanalen
">en wikiside
</a
>
5042 brukes som notatblokk for arbeidet. Mest lovende verktøy for dette
5043 ser i dag ut til å være
5044 <a href=
"http://universalsubtitles.org/
">Universal Subtitles
</a
>, som
5045 lar en bidra med teksting via en nettleser.
</p
>
5050 <title>Anonym ferdsel er en menneskerett
</title>
5051 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Anonym_ferdsel_er_en_menneskerett.html
</link>
5052 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Anonym_ferdsel_er_en_menneskerett.html
</guid>
5053 <pubDate>Wed,
15 Sep
2010 12:
15:
00 +
0200</pubDate>
5054 <description><p
>Debatten rundt sporveiselskapet i Oslos (Ruter AS) ønske om
5055 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3808135.ece
">å
5056 radiomerke med RFID
</a
> alle sine kunder og
5057 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/article3809746.ece
">registrere
5058 hvor hver og en av oss beveger oss
</a
> pågår, og en ting som har
5059 kommet lite frem i debatten er at det faktisk er en menneskerett å
5060 kunne ferdes anonymt internt i ens eget land.
</p
>
5062 <p
>Fant en grei kilde for dette i et
5063 <a href=
"http://www.datatilsynet.no/upload/Microsoft%
20Word%
20-%
2009-
01399-
2%
20H+%C2%A9ringsnotat%
20-%
20Samferdselsdepartementet%
20-%
20Utkas%C3%
94%C3%
87%C2%AA.pdf
">skriv
5064 fra Datatilsynet
</a
> til Samferdselsdepartementet om tema:
</p
>
5066 <blockquote
><p
>Retten til å ferdes anonymt kan utledes av
5067 menneskerettskonvensjonen artikkel
8 og av EUs personverndirektiv.
5068 Her heter det at enkeltpersoners grunnleggende rettigheter og frihet
5069 må respekteres, særlig retten til privatlivets fred. I både
5070 personverndirektivet og i den norske personopplysningsloven er
5071 selvråderetten til hver enkelt et av grunnprinsippene, hovedsaklig
5072 uttrykt ved at en må gi et frivillig, informert og uttrykkelig
5073 samtykke til behandling av personopplysninger.
</p
></blockquote
>
5075 <p
>For meg er det viktig at jeg kan ferdes anonymt, og det er litt av
5076 bakgrunnen til at jeg handler med kontanter, ikke har mobiltelefon og
5077 forventer å kunne reise med bil og kollektivtrafikk uten at det blir
5078 registrert hvor jeg har vært. Ruter angriper min rett til å ferdes
5079 uten radiopeiler med sin innføring av RFID-kort, og dokumenterer sitt
5080 ønske om å registrere hvor kundene befant seg ved å ønske å gebyrlegge
5081 oss som ikke registrerer oss hver gang vi beveger oss med
5082 kollektivtrafikken i Oslo. Jeg synes det er hårreisende.
</p
>
5087 <title>Terms of use for video produced by a Canon IXUS
130 digital camera
</title>
5088 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html
</link>
5089 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html
</guid>
5090 <pubDate>Thu,
9 Sep
2010 23:
55:
00 +
0200</pubDate>
5091 <description><p
>A few days ago I had the mixed pleasure of bying a new digital
5092 camera, a Canon IXUS
130. It was instructive and very disturbing to
5093 be able to verify that also this camera producer have the nerve to
5094 specify how I can or can not use the videos produced with the camera.
5095 Even thought I was aware of the issue, the options with new cameras
5096 are limited and I ended up bying the camera anyway. What is the
5097 problem, you might ask? It is software patents, MPEG-
4, H
.264 and the
5098 MPEG-LA that is the problem, and our right to record our experiences
5099 without asking for permissions that is at risk.
5101 <p
>On page
27 of the Danish instruction manual, this section is
5105 <p
>This product is licensed under AT
&T patents for the MPEG-
4 standard
5106 and may be used for encoding MPEG-
4 compliant video and/or decoding
5107 MPEG-
4 compliant video that was encoded only (
1) for a personal and
5108 non-commercial purpose or (
2) by a video provider licensed under the
5109 AT
&T patents to provide MPEG-
4 compliant video.
</p
>
5111 <p
>No license is granted or implied for any other use for MPEG-
4
5115 <p
>In short, the camera producer have chosen to use technology
5116 (MPEG-
4/H
.264) that is only provided if I used it for personal and
5117 non-commercial purposes, or ask for permission from the organisations
5118 holding the knowledge monopoly (patent) for technology used.
</p
>
5120 <p
>This issue has been brewing for a while, and I recommend you to
5122 "<a href=
"http://www.osnews.com/story/
23236/Why_Our_Civilization_s_Video_Art_and_Culture_is_Threatened_by_the_MPEG-LA
">Why
5123 Our Civilization
's Video Art and Culture is Threatened by the
5124 MPEG-LA
</a
>" by Eugenia Loli-Queru and
5125 "<a href=
"http://webmink.com/
2010/
09/
03/h-
264-and-foss/
">H
.264 Is Not
5126 The Sort Of Free That Matters
</a
>" by Simon Phipps to learn more about
5127 the issue. The solution is to support the
5128 <a href=
"http://www.digistan.org/open-standard:definition
">free and
5129 open standards
</a
> for video, like
<a href=
"http://www.theora.org/
">Ogg
5130 Theora
</a
>, and avoid MPEG-
4 and H
.264 if you can.
</p
>
5135 <title>Navteq bruker
3-
12 måneder, OpenStreetmap.org trenger noen dager
</title>
5136 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Navteq_bruker_3_12_m_neder__OpenStreetmap_org_trenger_noen_dager.html
</link>
5137 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Navteq_bruker_3_12_m_neder__OpenStreetmap_org_trenger_noen_dager.html
</guid>
5138 <pubDate>Tue,
7 Sep
2010 21:
40:
00 +
0200</pubDate>
5139 <description><p
>Jeg ble riktig fascinert av
5140 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3800967.ece
">en
5141 artikkel i Aftenposten
</a
> om hvor hardt Navteq jobber for å oppdatere
5142 kartene som brukes i navigasjons-GPSer, der det blant annet heter at
5143 "på grunn av teknikken tar det alt fra tre til tolv måneder før
5144 kartene er oppdatert
". Når en kjenner hva slags oppdateringshastighet
5145 som er tilgjengelig på
5146 <a href=
"http://www.openstreetmap.org/
">OpenStreetmap
</a
> som
5147 oppdateres på dugnad, blir det litt trist å se hva noe av det beste en
5148 kan kjøpe for penger får til.
</p
>
5150 <p
>Fra en endrer kartdataene i databasen til OpenStreetmap tar det
5151 ca.
15 minutter før endringen er synlig på kartet som alle kan se på
5152 web. Dernest overføres det daglig til en kartdump som lastes ned av
5153 personen som lager Garmin-kart for Norge ca. en gang i uken. Med
5154 OpenStreetmap.org og
<a href=
"http://www.frikart.no/
">Frikart.no
</a
>
5155 kan en altså ha korreksjonene på plass i sin Garmin-GPS i løpet av en
5156 uke. Det er også av tekniske årsaker at det tar så langt tid.
5157 Jobbene som tegner kartene, henter ut kartdumpene og konverterer til
5158 Garmin-format tar minutter og timer å gjennomføre, slik at de ikke
5159 gjøres kontinuerlig men kun regelmessing.
</p
>
5164 <title>My first perl GUI application - controlling a Spykee robot
</title>
5165 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/My_first_perl_GUI_application___controlling_a_Spykee_robot.html
</link>
5166 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/My_first_perl_GUI_application___controlling_a_Spykee_robot.html
</guid>
5167 <pubDate>Wed,
1 Sep
2010 21:
00:
00 +
0200</pubDate>
5168 <description><p
>This evening I made my first Perl GUI application. The last few
5169 days I have worked on a Perl module for controlling my recently
5170 aquired Spykee robots, and the module is now getting complete enought
5171 that it is possible to use it to control the robot driving at least.
5172 It was now time to figure out how to use it to create some GUI to
5173 allow me to drive the robot around. I picked PerlQt as I have had
5174 positive experiences with the Qt API before, and spent a few minutes
5175 browsing the web for examples. Using Qt Designer seemed like a short
5176 cut, so I ended up writing the perl GUI using Qt Designer and
5177 compiling it into a perl program using the puic program from
5178 libqt-perl. Nothing fancy yet, but it got buttons to connect and
5179 drive around.
</p
>
5181 <p
>The perl module I have written provide a object oriented API for
5182 controlling the robot. Here is an small example on how to use it:
</p
>
5184 <p
><pre
>
5186 Spykee::discover(sub {$robot{$_[
0]} = $_[
1]});
5187 my $host = (keys %robot)[
0];
5188 my $spykee = Spykee-
>new();
5189 $spykee-
>contact($host,
"admin
",
"admin
");
5192 $spykee-
>right();
5194 $spykee-
>forward();
5199 </pre
></p
>
5201 <p
>Thanks to the release of the source of the robot firmware, I could
5202 peek into the implementation at the other end to figure out how to
5203 implement the protocol used by the robot. I
've implemented several of
5204 the commands the robot understand, but is still missing the camera
5205 support to make it possible to control the robot from remote. First I
5206 want to implement support for uploading new firmware and configuring
5207 the wireless network, to make it possible to bootstrap a Spykee robot
5208 without the producers Windows and MacOSX software (I only have Linux,
5209 so I had to ask a friend to come over to get the robot testing
5210 going. :).
</p
>
5212 <p
>Will release the source to the public soon, but need to figure out
5213 where to make it available first. I will add a link to
5214 <a href=
"http://wiki.nuug.no/grupper/robot/
">the NUUG wiki
</a
> for
5215 those that want to check back later to find it.
</p
>
5220 <title>Forslag i stortinget om å stoppe elektronisk stemmegiving i Norge
</title>
5221 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forslag_i_stortinget_om___stoppe_elektronisk_stemmegiving_i_Norge.html
</link>
5222 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forslag_i_stortinget_om___stoppe_elektronisk_stemmegiving_i_Norge.html
</guid>
5223 <pubDate>Tue,
31 Aug
2010 21:
00:
00 +
0200</pubDate>
5224 <description><p
>Ble tipset i dag om at et forslag om å stoppe forsøkene med
5225 elektronisk stemmegiving utenfor valglokaler er
5226 <a href=
"http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=
46616">til
5227 behandling
</a
> i Stortinget.
5228 <a href=
"http://www.stortinget.no/Global/pdf/Representantforslag/
2009-
2010/dok8-
200910-
128.pdf
">Forslaget
</a
>
5229 er fremmet av Erna Solberg, Michael Tetzschner og Trond Helleland.
</p
>
5231 <p
>Håper det får flertall.
</p
>
5236 <title>Broken hard link handling with sshfs
</title>
5237 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Broken_hard_link_handling_with_sshfs.html
</link>
5238 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Broken_hard_link_handling_with_sshfs.html
</guid>
5239 <pubDate>Mon,
30 Aug
2010 19:
30:
00 +
0200</pubDate>
5240 <description><p
>Just got an email from Tobias Gruetzmacher as a followup on my
5241 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Broken_umask_handling_with_sshfs.html
">previous
5242 post about sshfs
</a
>. He reported another problem with sshfs. It
5243 fail to handle hard links properly. A simple way to spot this is to
5244 look at the . and .. entries in the directory tree. These should have
5245 a link count
>1, but on sshfs the count is
1. I just tested to see
5246 what happen when trying to hardlink, and this fail as well:
</p
>
5250 ln: creating hard link `bar
' =
> `foo
': Function not implemented
5254 <p
>I have not yet found time to implement a test for this in my file
5255 system test code, but believe having working hard links is useful to
5256 avoid surprised unix programs. Not as useful as working file locking
5257 and symlinks, which are required to get a working desktop, but useful
5258 nevertheless. :)
</p
>
5260 <p
>The latest version of the file system test code is available via
5262 <a href=
"http://github.com/gebi/fs-test
">http://github.com/gebi/fs-test
</a
></p
>
5267 <title>Sikkerhetsteateret på flyplassene fortsetter
</title>
5268 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhetsteateret_p__flyplassene_fortsetter.html
</link>
5269 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhetsteateret_p__flyplassene_fortsetter.html
</guid>
5270 <pubDate>Sat,
28 Aug
2010 10:
40:
00 +
0200</pubDate>
5271 <description><p
>Jeg skrev for et halvt år siden hvordan
5272 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet__teater__og_hvordan_gj__re_verden_sikrere.html
">samfunnet
5273 kaster bort ressurser på sikkerhetstiltak som ikke fungerer
</a
>. Kom
5275 <a href=
"http://www.askthepilot.com/essays-and-stories/terrorism-tweezers-and-terminal-madness-an-essay-on-security/
">historie
5276 fra en pilot fra USA
</a
> som kommenterer det samme. Jeg mistenker det
5277 kun er uvitenhet og autoritetstro som gjør at så få protesterer. Har
5278 veldig sans for piloten omtalt i
<a
5279 href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article2057501.ece
">Aftenposten
</a
> 2007-
10-
23,
5280 og skulle ønske flere rettet oppmerksomhet mot problemet. Det gir
5281 ikke meg trygghetsfølelse på flyplassene når jeg ser at
5282 flyplassadministrasjonen kaster bort folk, penger og tid på tull i
5283 stedet for ting som bidrar til reell økning av sikkerheten. Det
5284 forteller meg jo at vurderingsevnen til de som burde bidra til økt
5285 sikkerhet er svært sviktende, noe som ikke taler godt for de andre
5286 tiltakene.
</p
>
5288 <p
>Mon tro hva som skjer hvis det fantes en enkel brosjyre å skrive ut
5289 fra Internet som forklarte hva som er galt med sikkerhetsopplegget på
5290 flyplassene, og folk skrev ut og la en bunke på flyplassene når de
5291 passerte. Kanskje det ville fått flere til å få øynene opp for
5292 problemet.
</p
>
5294 <p
>Personlig synes jeg flyopplevelsen er blitt så avskyelig at jeg
5295 forsøker å klare meg med tog, bil og båt for å slippe ubehaget. Det
5296 er dog noe vanskelig i det langstrakte Norge og for å kunne besøke de
5297 delene av verden jeg ønsker å nå. Mistenker at flere har det slik, og
5298 at dette går ut over inntjeningen til flyselskapene. Det er antagelig
5299 en god ting sett fra et miljøperspektiv, men det er en annen sak.
</p
>
5304 <title>Broken umask handling with sshfs
</title>
5305 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Broken_umask_handling_with_sshfs.html
</link>
5306 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Broken_umask_handling_with_sshfs.html
</guid>
5307 <pubDate>Thu,
26 Aug
2010 13:
30:
00 +
0200</pubDate>
5308 <description><p
>My file system sematics program
5309 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Testing_if_a_file_system_can_be_used_for_home_directories___.html
">presented
5310 a few days ago
</a
> is very useful to verify that a file system can
5311 work as a unix home directory,and today I had to extend it a bit. I
'm
5312 looking into alternatives for home directory access here at the
5313 University of Oslo, and one of the options is sshfs. My friend
5314 Finn-Arne mentioned a while back that they had used sshfs with Debian
5315 Edu, but stopped because of problems. I asked today what the problems
5316 where, and he mentioned that sshfs failed to handle umask properly.
5317 Trying to detect the problem I wrote this addition to my fs testing
5321 mode_t touch_get_mode(const char *name, mode_t mode) {
5323 int fd = open(name, O_RDWR|O_CREAT|O_LARGEFILE, mode);
5326 struct stat statbuf;
5327 if (-
1 != fstat(fd,
&statbuf)) {
5328 retval = statbuf.st_mode
& 0x1ff;
5335 /* Try to detect problem discovered using sshfs */
5336 int test_umask(void) {
5337 printf(
"info: testing umask effect on file creation\n
");
5339 mode_t orig_umask = umask(
000);
5341 if (
0666 != (newmode = touch_get_mode(
"foobar
",
0666))) {
5342 printf(
" error: Wrong file mode %o when creating using mode
666 and umask
000\n
",
5346 if (
0660 != (newmode = touch_get_mode(
"foobar
",
0666))) {
5347 printf(
" error: Wrong file mode %o when creating using mode
666 and umask
007\n
",
5355 int main(int argc, char **argv) {
5362 <p
>Sure enough. On NFS to a netapp, I get this result:
</p
>
5365 Testing POSIX/Unix sematics on file system
5366 info: testing symlink creation
5367 info: testing subdirectory creation
5368 info: testing fcntl locking
5369 Read-locking
1 byte from
1073741824
5370 Read-locking
510 byte from
1073741826
5371 Unlocking
1 byte from
1073741824
5372 Write-locking
1 byte from
1073741824
5373 Write-locking
510 byte from
1073741826
5374 Unlocking
2 byte from
1073741824
5375 info: testing umask effect on file creation
5378 <p
>When mounting the same directory using sshfs, I get this
5382 Testing POSIX/Unix sematics on file system
5383 info: testing symlink creation
5384 info: testing subdirectory creation
5385 info: testing fcntl locking
5386 Read-locking
1 byte from
1073741824
5387 Read-locking
510 byte from
1073741826
5388 Unlocking
1 byte from
1073741824
5389 Write-locking
1 byte from
1073741824
5390 Write-locking
510 byte from
1073741826
5391 Unlocking
2 byte from
1073741824
5392 info: testing umask effect on file creation
5393 error: Wrong file mode
644 when creating using mode
666 and umask
000
5394 error: Wrong file mode
640 when creating using mode
666 and umask
007
5397 <p
>So, I can conclude that sshfs is better than smb to a Netapp or a
5398 Windows server, but not good enough to be used as a home
5399 directory.
</p
>
5401 <p
>Update
2010-
08-
26: Reported the issue in
5402 <a href=
"http://bugs.debian.org/
594498">BTS report #
594498</a
></p
>
5404 <p
>Update
2010-
08-
27: Michael Gebetsroither report that he found the
5405 script so useful that he created a GIT repository and stored it in
5406 <a href=
"http://github.com/gebi/fs-test
">http://github.com/gebi/fs-test
</a
>.
</p
>
5411 <title>Elektronisk stemmegiving er ikke til å stole på - heller ikke i Norge
</title>
5412 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronisk_stemmegiving_er_ikke_til___stole_p____heller_ikke_i_Norge.html
</link>
5413 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronisk_stemmegiving_er_ikke_til___stole_p____heller_ikke_i_Norge.html
</guid>
5414 <pubDate>Mon,
23 Aug
2010 19:
30:
00 +
0200</pubDate>
5415 <description><p
>I Norge pågår en prosess for å
5416 <a href=
"http://www.e-valg.dep.no/
">innføre elektronisk
5417 stemmegiving
</a
> ved kommune- og stortingsvalg. Dette skal
5418 introduseres i
2011. Det er all grunn til å tro at valg i Norge ikke
5419 vil være til å stole på hvis dette blir gjennomført. Da det hele var
5420 oppe til høring i
2006 forfattet jeg
5421 <a href=
"http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-
2006-
09.pdf
">en
5422 høringsuttalelse fra NUUG
</a
> (og EFN som hengte seg på) som skisserte
5423 hvilke punkter som må oppfylles for at en skal kunne stole på et valg,
5424 og elektronisk stemmegiving mangler flere av disse. Elektronisk
5425 stemmegiving er for alle praktiske formål å putte ens stemme i en sort
5426 boks under andres kontroll, og satse på at de som har kontroll med
5427 boksen er til å stole på - uten at en har mulighet til å verifisere
5428 dette selv. Det er ikke slik en gjennomfører demokratiske valg.
</p
>
5430 <p
>Da problemet er fundamentalt med hvordan elektronisk stemmegiving
5431 må fungere for at også ikke-krypografer skal kunne delta, har det vært
5432 mange rapporter om hvordan elektronisk stemmegiving har sviktet i land
5434 <a href=
"http://wiki.nuug.no/uttalelser/
2006-elektronisk-stemmegiving
">liten
5435 samling referanser
</a
> finnes på NUUGs wiki. Den siste er fra India,
5436 der valgkomisjonen har valgt
5437 <a href=
"http://www.freedom-to-tinker.com/blog/jhalderm/electronic-voting-researcher-arrested-over-anonymous-source
">å
5438 pusse politiet på en forsker
</a
> som har dokumentert svakheter i
5439 valgsystemet.
</p
>
5441 <p
>Her i Norge har en valgt en annen tilnærming, der en forsøker seg
5442 med teknobabbel for å få befolkningen til å tro at dette skal bli
5443 sikkert. Husk, elektronisk stemmegiving underminerer de demokratiske
5444 valgene i Norge, og bør ikke innføres.
</p
>
5446 <p
>Den offentlige diskusjonen blir litt vanskelig av at media har
5447 valgt å kalle dette
"evalg
", som kan sies å både gjelde elektronisk
5448 opptelling av valget som Norge har gjort siden
60-tallet og som er en
5449 svært god ide, og elektronisk opptelling som er en svært dårlig ide.
5450 Diskusjonen gir ikke mening hvis en skal diskutere om en er for eller
5451 mot
"evalg
", og jeg forsøker derfor å være klar på at jeg snakker om
5452 elektronisk stemmegiving og unngå begrepet
"evalg
".
</p
>
5457 <title>Robot, reis deg...
</title>
5458 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Robot__reis_deg___.html
</link>
5459 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Robot__reis_deg___.html
</guid>
5460 <pubDate>Sat,
21 Aug
2010 22:
10:
00 +
0200</pubDate>
5461 <description><p
>I dag fikk jeg endelig tittet litt på mine nyinnkjøpte roboter, og
5462 har brukt noen timer til å google etter interessante referanser og
5463 aktuell kildekode for bruk på Linux. Det mest lovende så langt er
5464 <a href=
"http://ispykee.toyz.org/
">ispykee
</a
>, som har en
5465 BSD-lisensiert linux-daemon som står som mellomledd mellom roboter på
5466 lokalnettet og en sentral tjeneste der en iPhone kan koble seg opp for
5467 å fjernstyre roboten. Linux-daemonen implementerer deler av
5468 protokollen som roboten forstår. Etter å ha knotet litt med å oppnå
5469 kontakt med roboten (den oppretter et eget ad-hoc wifi-nett, så jeg
5470 måtte gå av mitt vanlige nett for å få kontakt), og kommet frem til at
5471 den lytter på IP-port
9000 og
9001, gikk jeg i gang med å finne ut
5472 hvordan jeg kunne snakke med roboten vha. disse portene. Robotbiten
5473 av protokollen er publisert av produsenten med GPL-lisens, slik at det
5474 er mulig å se hvordan protokollen fungerer. Det finnes en java-klient
5475 for Android som så ganske snasen ut, men fant ingen kildekode for
5476 denne. Derimot hadde iphone-løsningen kildekode, så jeg tok
5477 utgangspunkt i den.
</p
>
5479 <p
>Daemonen ville i utgangspunktet forsøke å kontakte den sentrale
5480 tjenesten som iphone-programmet kobler seg til. Jeg skrev dette om
5481 til i stedet å sette opp en nettverkstjeneste på min lokale maskin,
5482 som jeg kan koble meg opp til med telnet og gi kommandoer til roboten
5483 (act, forward, right, left, etc). Det involverte i praksis å bytte ut
5484 socket()/connect() med socket()/bind()/listen()/accept() for å gjøre
5485 klienten om til en tjener.
</p
>
5487 <p
>Mens jeg har forsøkt å få roboten til å bevege seg har min samboer
5488 skrudd sammen resten av roboten for å få montert kamera og plastpynten
5489 (armer, plastfiber for lys). Nå er det hele montert, og roboten er
5490 klar til bruk. Må få flyttet den over til mitt vanlige trådløsnett
5491 før det blir praktisk, men de bitene av protokollen er ikke
5492 implementert i ispykee-daemonen, så der må jeg enten få tak i en mac
5493 eller en windows-maskin, eller implementere det selv.
</p
>
5495 <p
>Vi var tre som kjøpte slike roboter, og vi har blitt enige om å
5496 samle notater og referanser på
<a
5497 href=
"http://wiki.nuug.no/grupper/robot/
">NUUGs wiki
</a
>. Ta en titt
5498 der hvis du er nysgjerrig.
</p
>
5503 <title>2 Spykee-roboter i hus, nå skal det lekes
</title>
5504 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/
2_Spykee_roboter_i_hus__n__skal_det_lekes.html
</link>
5505 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/
2_Spykee_roboter_i_hus__n__skal_det_lekes.html
</guid>
5506 <pubDate>Wed,
18 Aug
2010 13:
30:
00 +
0200</pubDate>
5507 <description><p
>Jeg kjøpte nettopp to
5508 <a href=
"http://www.spykee-robot.com/
">Spykee
</a
>-roboter, for test og
5509 leking. Kjøpte to da det var så billige, og gir meg mulighet til å
5510 eksperimentere uten å være veldig redd for å ødelegge alt ved å bytte
5511 ut firmware og slikt. Oppdaget at lekebutikken på Bryn senter hadde
5512 en liten stabel på lager som de ikke hadde klart å selge ut etter
5513 fjorårets juleinnkjøp, og var villig til å selge for en femtedel av
5514 vanlig pris. Jeg, Ronny og Jarle har skaffet oss restbeholdningen, og
5515 det blir morsomt å se hva vi får ut av dette.
</p
>
5517 <p
>Roboten har belter styrt av to motorer, kamera, høytaler, mikrofon
5518 og wifi-tilkobling. Det hele styrt av en GPL-lisensiert databoks som
5519 jeg mistenker kjører linux. Firmware-kildekoden ble visst publisert i
5520 mai. Eneste utfordringen er at kontroller-programvaren kun finnes til
5521 Windows, men det må en kunne jobbe seg rundt når vi har kildekoden til
5522 firmwaren. :)
</p
>
5525 <li
><a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/Spykee
">Wikipedia-oppføring
</a
></li
>
5526 <li
><a href=
"http://www.spykeeworld.com/spykee/US/freeSoftware.html
">Nedlasting av firmware-kilden
</a
></li
>
5527 <li
><a href=
"http://wiki.nuug.no/grupper/robot
">prosjektwiki hos NUUG
</a
></li
>
5533 <title>Rob Weir: How to Crush Dissent
</title>
5534 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Rob_Weir__How_to_Crush_Dissent.html
</link>
5535 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Rob_Weir__How_to_Crush_Dissent.html
</guid>
5536 <pubDate>Sun,
15 Aug
2010 22:
20:
00 +
0200</pubDate>
5537 <description><p
>I found the notes from Rob Weir on
5538 <a href=
"http://feedproxy.google.com/~r/robweir/antic-atom/~
3/VGb23-kta8c/how-to-crush-dissent.html
">how
5539 to crush dissent
</a
> matching my own thoughts on the matter quite
5540 well. Highly recommended for those wondering which road our society
5541 should go down. In my view we have been heading the wrong way for a
5542 long time.
</p
>
5547 <title>No hardcoded config on Debian Edu clients
</title>
5548 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/No_hardcoded_config_on_Debian_Edu_clients.html
</link>
5549 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/No_hardcoded_config_on_Debian_Edu_clients.html
</guid>
5550 <pubDate>Mon,
9 Aug
2010 20:
15:
00 +
0200</pubDate>
5551 <description><p
>As reported earlier, the last few days I have looked at how Debian
5552 Edu clients are configured, and tried to get rid of all hardcoded
5553 configuration settings on the clients. I believe the work to be
5554 mostly done, and the clients seem to work just fine with dynamically
5555 generated configuration.
</p
>
5557 <p
>What is the point, you might ask? The point is to allow a Debian
5558 Edu desktop to integrate into an existing network infrastructure
5559 without any manual configuration.
</p
>
5561 <p
>This is what happens when installing a Debian Edu client here at
5562 the University of Oslo using PXE. With the PXE installation, I am
5563 asked for language (Norwegian Bokmål), locality (Norway) and keyboard
5564 layout (no-latin1), Debian Edu profile (Roaming Workstation), if I
5565 accept to reformat the hard drive (yes), if I want to submit info to
5566 popcon.debian.org (no) and root password (secret). After answering
5567 these questions, the installer goes ahead and does its thing, and
5568 after around
50 minutes it is done. I press enter to finish the
5569 installation, and the machine reboots into KDE. When the machine is
5570 ready and kdm asks for login information, I enter my university
5571 username and password, am told by kdm that a local home directory has
5572 been created and that I must log in again, and finally log in with the
5573 same username and password to the KDE
4.4 desktop. At no point during
5574 this process did it ask for university specific settings, and all the
5575 required configuration was dynamically detected using information
5576 fetched via DHCP and DNS. The roaming workstation is now ready for
5579 <p
>How was this done, you might wonder? First of all, here is the
5580 list of things that need to be configured on the client to get it
5581 working properly out of the box:
</p
>
5584 <li
>IP address/netmask and DNS server.
</li
>
5585 <li
>Web proxy URL.
</li
>
5586 <li
>LDAP server for NSS directory information (user, group, etc).
</li
>
5587 <li
>Kerberos server for PAM password checking.
</li
>
5588 <li
>SMB mount point to access the network home directory. (*)
</li
>
5589 <li
>Central syslog server to send syslog messages to. (*)
</li
>
5590 <li
>Sitesummary collector URL to submit info to central server. (*)
</li
>
5593 <p
>(Hm, did I forget anything? Let me knew if I did.)
</p
>
5595 <p
>The points marked (*) are not required to be able to use the
5596 machine, but needed to provide central storage and allowing system
5597 administrators to track their machines. Since yesterday, everything
5598 but the sitesummary collector URL is dynamically discovered at boot
5599 and installation time in the svn version of Debian Edu.
</p
>
5601 <p
>The IP and DNS setup is fetched during boot using DHCP as usual.
5602 When a DHCP update arrives, the proxy setup is updated by looking for
5603 http://wpat/wpad.dat and using the content of this WPAD file to
5604 configure the http and ftp proxy in /etc/environment and
5605 /etc/apt/apt.conf. I decided to update the proxy setup using a DHCP
5606 hook to ensure that the client stops using the Debian Edu proxy when
5607 it is moved outside the Debian Edu network, and instead uses any local
5608 proxy present on the new network when it moves around.
</p
>
5610 <p
>The DNS names of the LDAP, Kerberos and syslog server and related
5611 configuration are generated using DNS information at boot. First the
5612 installer looks for a host named ldap in the current DNS domain. If
5613 not found, it looks for _ldap._tcp SRV records in DNS instead. If an
5614 LDAP server is found, its root DSE entry is requested and the
5615 attributes namingContexts and defaultNamingContext are used to
5616 determine which LDAP base to use for NSS. If there are several
5617 namingContexts attibutes and the defaultNamingContext is present, that
5618 LDAP subtree is used as the base. If defaultNamingContext is missing,
5619 the subtrees listed as namingContexts are searched in sequence for any
5620 object with class posixAccount or posixGroup, and the first one with
5621 such an object is used as the LDAP base. For Kerberos, a similar
5622 search is done by first looking for a host named kerberos, and then
5623 for the _kerberos._tcp SRV record. I
've been unable to find a way to
5624 look up the Kerberos realm, so for this the upper case string of the
5625 current DNS domain is used.
</p
>
5627 <p
>For the syslog server, the hosts syslog and loghost are searched
5628 for, and the _syslog._udp SRV record is consulted if no such host is
5629 found. This algorithm works for both Debian Edu and the University of
5630 Oslo. A similar strategy would work for locating the sitesummary
5631 server, but have not been implemented yet. I decided to fetch and
5632 save these settings during installation, to make sure moving to a
5633 different network does not change the set of users being allowed to
5634 log in nor the passwords required to log in. Usernames and passwords
5635 will be cached by sssd when the user logs in on the Debian Edu
5636 network, and will not change as the laptop move around. For a
5637 non-roaming machine, there is no caching, but given that it is
5638 supposed to stay in place it should not matter much. Perhaps we
5639 should switch those to use sssd too?
</p
>
5641 <p
>The user
's SMB mount point for the network home directory is
5642 located when the user logs in for the first time. The LDAP server is
5643 consulted to look for the user
's LDAP object and the sambaHomePath
5644 attribute is used if found. If it isn
't found, the home directory
5645 path fetched from NSS is used instead. Assuming the path is of the
5646 form /site/server/directory/username, the second part is looked up in
5647 DNS and used to generate a SMB URL of the form
5648 smb://server.domain/username. This algorithm works for both Debian
5649 edu and the University of Oslo. Perhaps there are better attributes
5650 to use or a better algorithm that works for more sites, but this will
5651 do for now. :)
</p
>
5653 <p
>This work should make it easier to integrate the Debian Edu clients
5654 into any LDAP/Kerberos infrastructure, and make the current setup even
5655 more flexible than before. I suspect it will also work for thin
5656 client servers, allowing one to easily set up LTSP and hook it into a
5657 existing network infrastructure, but I have not had time to test this
5660 <p
>If you want to help out with implementing these things for Debian
5661 Edu, please contact us on debian-edu@lists.debian.org.
</p
>
5663 <p
>Update
2010-
08-
09: Simon Farnsworth gave me a heads-up on how to
5664 detect Kerberos realm from DNS, by looking for _kerberos TXT entries
5665 before falling back to the upper case DNS domain name. Will have to
5666 implement it for Debian Edu. :)
</p
>
5671 <title>Testing if a file system can be used for home directories...
</title>
5672 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Testing_if_a_file_system_can_be_used_for_home_directories___.html
</link>
5673 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Testing_if_a_file_system_can_be_used_for_home_directories___.html
</guid>
5674 <pubDate>Sun,
8 Aug
2010 21:
20:
00 +
0200</pubDate>
5675 <description><p
>A few years ago, I was involved in a project planning to use
5676 Windows file servers as home directory servers for Debian
5677 Edu/Skolelinux machines. This was thought to be no problem, as the
5678 access would be through the SMB network file system protocol, and we
5679 knew other sites used SMB with unix and samba as the file server to
5680 mount home directories without any problems. But, after months of
5681 struggling, we had to conclude that our goal was impossible.
</p
>
5683 <p
>The reason is simply that while SMB can be used for home
5684 directories when the file server is Samba running on Unix, this only
5685 work because of Samba have some extensions and the fact that the
5686 underlying file system is a unix file system. When using a Windows
5687 file server, the underlying file system do not have POSIX semantics,
5688 and several programs will fail if the users home directory where they
5689 want to store their configuration lack POSIX semantics.
</p
>
5691 <p
>As part of this work, I wrote a small C program I want to share
5692 with you all, to replicate a few of the problematic applications (like
5693 OpenOffice.org and GCompris) and see if the file system was working as
5694 it should. If you find yourself in spooky file system land, it might
5695 help you find your way out again. This is the fs-test.c source:
</p
>
5699 * Some tests to check the file system sematics. Used to verify that
5700 * CIFS from a windows server do not work properly as a linux home
5702 * License: GPL v2 or later
5704 * needs libsqlite3-dev and build-essential installed
5705 * compile with: gcc -Wall -lsqlite3 -DTEST_SQLITE fs-test.c -o fs-test
5708 #define _FILE_OFFSET_BITS
64
5709 #define _LARGEFILE_SOURCE
1
5710 #define _LARGEFILE64_SOURCE
1
5712 #define _GNU_SOURCE /* for asprintf() */
5714 #include
&lt;errno.h
>
5715 #include
&lt;fcntl.h
>
5716 #include
&lt;stdio.h
>
5717 #include
&lt;string.h
>
5718 #include
&lt;stdlib.h
>
5719 #include
&lt;sys/file.h
>
5720 #include
&lt;sys/stat.h
>
5721 #include
&lt;sys/types.h
>
5722 #include
&lt;unistd.h
>
5726 * Test sqlite open, as done by gcompris require the libsqlite3-dev
5727 * package and linking with -lsqlite3. A more low level test is
5729 * See also
&lt;URL: http://www.sqlite.org./faq.html#q5
>.
5731 #include
&lt;sqlite3.h
>
5732 #define CREATE_TABLE_USERS \
5733 "CREATE TABLE users (user_id INT UNIQUE, login TEXT, lastname TEXT, firstname TEXT, birthdate TEXT, class_id INT );
"
5734 int test_sqlite_open(void) {
5736 char *name =
"testsqlite.db
";
5739 int rc = sqlite3_open(name,
&db);
5741 printf(
"error: sqlite open of %s failed: %s\n
", name, sqlite3_errmsg(db));
5747 rc = sqlite3_exec(db,CREATE_TABLE_USERS, NULL,
0,
&zErrMsg);
5748 if( rc != SQLITE_OK ){
5749 printf(
"error: sqlite table create failed: %s\n
", zErrMsg);
5753 printf(
"info: sqlite worked\n
");
5757 #endif /* TEST_SQLITE */
5760 * Demonstrate locking issue found in gcompris using sqlite3. This
5761 * work with ext3, but not with cifs server on Windows
2003. This is
5762 * done in the sqlite3 library.
5764 *
&lt;URL:http://www.cygwin.com/ml/cygwin/
2001-
08/msg00854.html
> and the
5765 * POSIX specification
5766 *
&lt;URL:http://www.opengroup.org/onlinepubs/
009695399/functions/fcntl.html
>.
5768 int test_gcompris_locking(void) {
5770 char *name =
"testsqlite.db
";
5772 int fd = open(name, O_RDWR|O_CREAT|O_LARGEFILE,
0644);
5773 printf(
"info: testing fcntl locking\n
");
5775 fl.l_whence = SEEK_SET;
5776 fl.l_pid = getpid();
5777 printf(
" Read-locking
1 byte from
1073741824");
5778 fl.l_start =
1073741824;
5780 fl.l_type = F_RDLCK;
5781 if (
0 != fcntl(fd, F_SETLK,
&fl) ) printf(
" - error!\n
"); else printf(
"\n
");
5783 printf(
" Read-locking
510 byte from
1073741826");
5784 fl.l_start =
1073741826;
5786 fl.l_type = F_RDLCK;
5787 if (
0 != fcntl(fd, F_SETLK,
&fl) ) printf(
" - error!\n
"); else printf(
"\n
");
5789 printf(
" Unlocking
1 byte from
1073741824");
5790 fl.l_start =
1073741824;
5792 fl.l_type = F_UNLCK;
5793 if (
0 != fcntl(fd, F_SETLK,
&fl) ) printf(
" - error!\n
"); else printf(
"\n
");
5795 printf(
" Write-locking
1 byte from
1073741824");
5796 fl.l_start =
1073741824;
5798 fl.l_type = F_WRLCK;
5799 if (
0 != fcntl(fd, F_SETLK,
&fl) ) printf(
" - error!\n
"); else printf(
"\n
");
5801 printf(
" Write-locking
510 byte from
1073741826");
5802 fl.l_start =
1073741826;
5804 if (
0 != fcntl(fd, F_SETLK,
&fl) ) printf(
" - error!\n
"); else printf(
"\n
");
5806 printf(
" Unlocking
2 byte from
1073741824");
5807 fl.l_start =
1073741824;
5809 fl.l_type = F_UNLCK;
5810 if (
0 != fcntl(fd, F_SETLK,
&fl) ) printf(
" - error!\n
"); else printf(
"\n
");
5817 * Test if permissions of freshly created directories allow entries
5818 * below them. This was a problem with OpenOffice.org and gcompris.
5819 * Mounting with option
'sync
' seem to solve this problem while
5820 * slowing down file operations.
5822 int test_subdirectory_creation(void) {
5824 char *path = strdup(
"test
");
5827 printf(
"info: testing subdirectory creation\n
");
5828 for (level =
0; level
&lt; LEVELS; level++) {
5829 char *newpath = NULL;
5830 if (-
1 == mkdir(path,
0777)) {
5831 printf(
" error: Unable to create directory
'%s
': %s\n
",
5832 path, strerror(errno));
5835 asprintf(
&newpath,
"%s/%s
", path,
"test
");
5843 * Test if symlinks can be created. This was a problem detected with
5846 int test_symlinks(void) {
5847 printf(
"info: testing symlink creation\n
");
5848 unlink(
"symlink
");
5849 if (-
1 == symlink(
"file
",
"symlink
"))
5850 printf(
" error: Unable to create symlink\n
");
5854 int main(int argc, char **argv) {
5855 printf(
"Testing POSIX/Unix sematics on file system\n
");
5857 test_subdirectory_creation();
5860 #endif /* TEST_SQLITE */
5861 test_gcompris_locking();
5866 <p
>When everything is working, it should print something like
5870 Testing POSIX/Unix sematics on file system
5871 info: testing symlink creation
5872 info: testing subdirectory creation
5874 info: testing fcntl locking
5875 Read-locking
1 byte from
1073741824
5876 Read-locking
510 byte from
1073741826
5877 Unlocking
1 byte from
1073741824
5878 Write-locking
1 byte from
1073741824
5879 Write-locking
510 byte from
1073741826
5880 Unlocking
2 byte from
1073741824
5883 <p
>I do not remember the exact details of the problems we saw, but one
5884 of them was with locking, where if I remember correctly, POSIX allow a
5885 read-only lock to be upgraded to a read-write lock without unlocking
5886 the read-only lock (while Windows do not). Another was a bug in the
5887 CIFS/SMB client implementation in the Linux kernel where directory
5888 meta information would be wrong for a fraction of a second, making
5889 OpenOffice.org fail to create its deep directory tree because it was
5890 not allowed to create files in its freshly created directory.
</p
>
5892 <p
>Anyway, here is a nice tool for your tool box, might you never need
5895 <p
>Update
2010-
08-
27: Michael Gebetsroither report that he found the
5896 script so useful that he created a GIT repository and stored it in
5897 <a href=
"http://github.com/gebi/fs-test
">http://github.com/gebi/fs-test
</a
>.
</p
>
5902 <title>Autodetecting Client setup for roaming workstations in Debian Edu
</title>
5903 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Autodetecting_Client_setup_for_roaming_workstations_in_Debian_Edu.html
</link>
5904 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Autodetecting_Client_setup_for_roaming_workstations_in_Debian_Edu.html
</guid>
5905 <pubDate>Sat,
7 Aug
2010 14:
45:
00 +
0200</pubDate>
5906 <description><p
>A few days ago, I
5907 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_roaming_workstation___at_the_university_of_Oslo.html
">tried
5908 to install
</a
> a Roaming workation profile from Debian Edu/Squeeze
5909 while on the university network here at the University of Oslo, and
5910 noticed how much had to change to get it operational using the
5911 university infrastructure. It was fairly easy, but it occured to me
5912 that Debian Edu would improve a lot if I could get the client to
5913 connect without any changes at all, and thus let the client configure
5914 itself during installation and first boot to use the infrastructure
5915 around it. Now I am a huge step further along that road.
</p
>
5917 <p
>With our current squeeze-test packages, I can select the roaming
5918 workstation profile and get a working laptop connecting to the
5919 university LDAP server for user and group and our active directory
5920 servers for Kerberos authentication. All this without any
5921 configuration at all during installation. My users home directory got
5922 a bookmark in the KDE menu to mount it via SMB, with the correct URL.
5923 In short, openldap and sssd is correctly configured. In addition to
5924 this, the client look for http://wpad/wpad.dat to configure a web
5925 proxy, and when it fail to find it no proxy settings are stored in
5926 /etc/environment and /etc/apt/apt.conf. Iceweasel and KDE is
5927 configured to look for the same wpad configuration and also do not use
5928 a proxy when at the university network. If the machine is moved to a
5929 network with such wpad setup, it would automatically use it when DHCP
5930 gave it a IP address.
</p
>
5932 <p
>The LDAP server is located using DNS, by first looking for the DNS
5933 entry ldap.$domain. If this do not exist, it look for the
5934 _ldap._tcp.$domain SRV records and use the first one as the LDAP
5935 server. Next, it connects to the LDAP server and search all
5936 namingContexts entries for posixAccount or posixGroup objects, and
5937 pick the first one as the LDAP base. For Kerberos, a similar
5938 algorithm is used to locate the LDAP server, and the realm is the
5939 uppercase version of $domain.
</p
>
5941 <p
>So, what is not working, you might ask. SMB mounting my home
5942 directory do not work. No idea why, but suspected the incorrect
5943 Kerberos settings in /etc/krb5.conf and /etc/samba/smb.conf might be
5944 the cause. These are not properly configured during installation, and
5945 had to be hand-edited to get the correct Kerberos realm and server,
5946 but SMB mounting still do not work. :(
</p
>
5948 <p
>With this automatic configuration in place, I expect a Debian Edu
5949 roaming profile installation would be able to automatically detect and
5950 connect to any site using LDAP and Kerberos for NSS directory and PAM
5951 authentication. It should also work out of the box in a Active
5952 Directory environment providing posixAccount and posixGroup objects
5953 with UID and GID values.
</p
>
5955 <p
>If you want to help out with implementing these things for Debian
5956 Edu, please contact us on debian-edu@lists.debian.org.
</p
>
5961 <title>Debian Edu roaming workstation - at the university of Oslo
</title>
5962 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_roaming_workstation___at_the_university_of_Oslo.html
</link>
5963 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_roaming_workstation___at_the_university_of_Oslo.html
</guid>
5964 <pubDate>Tue,
3 Aug
2010 23:
30:
00 +
0200</pubDate>
5965 <description><p
>The new roaming workstation profile in Debian Edu/Squeeze is fairly
5966 similar to the laptop setup am I working on using Ubuntu for the
5967 University of Oslo, and just for the heck of it, I tested today how
5968 hard it would be to integrate that profile into the university
5969 infrastructure. In this case, it is the university LDAP server,
5970 Active Directory Kerberos server and SMB mounting from the Netapp file
5973 <p
>I was pleasantly surprised that the only three files needed to be
5974 changed (/etc/sssd/sssd.conf, /etc/ldap.conf and
5975 /etc/mklocaluser.d/
20-debian-edu-config) and one file had to be added
5976 (/usr/share/perl5/Debian/Edu_Local.pm), to get the client working.
5977 Most of the changes were to get the client to use the university LDAP
5978 for NSS and Kerberos server for PAM, but one was to change a hard
5979 coded DNS domain name in the mklocaluser hook from .intern to
5982 <p
>This testing was so encouraging, that I went ahead and adjusted the
5983 Debian Edu scripts and setup in subversion to centralise the roaming
5984 workstation setup a bit more and avoid the hardcoded DNS domain name,
5985 so that when I test this tomorrow, I expect to get away with modifying
5986 only /etc/sssd/sssd.conf and /etc/ldap.conf to get it to use the
5987 university servers.
</p
>
5989 <p
>My goal is to get the clients to have no hardcoded settings and
5990 fetch all their initial setup during installation and first boot, to
5991 allow them to be inserted also into environments where the default
5992 setup in Debian Edu has been changed or as with the university, where
5993 the environment is different but provides the protocols Debian Edu
5999 <title>Circular package dependencies harms apt recovery
</title>
6000 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Circular_package_dependencies_harms_apt_recovery.html
</link>
6001 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Circular_package_dependencies_harms_apt_recovery.html
</guid>
6002 <pubDate>Tue,
27 Jul
2010 23:
50:
00 +
0200</pubDate>
6003 <description><p
>I discovered this while doing
6004 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Automatic_upgrade_testing_from_Lenny_to_Squeeze.html
">automated
6005 testing of upgrades from Debian Lenny to Squeeze
</a
>. A few packages
6006 in Debian still got circular dependencies, and it is often claimed
6007 that apt and aptitude should be able to handle this just fine, but
6008 some times these dependency loops causes apt to fail.
</p
>
6010 <p
>An example is from todays
6011 <a href=
"http://people.skolelinux.org/~pere/debian-upgrade-testing//test-
20100727-lenny-squeeze-kde-aptitude.txt
">upgrade
6012 of KDE using aptitude
</a
>. In it, a bug in kdebase-workspace-data
6013 causes perl-modules to fail to upgrade. The cause is simple. If a
6014 package fail to unpack, then only part of packages with the circular
6015 dependency might end up being unpacked when unpacking aborts, and the
6016 ones already unpacked will fail to configure in the recovery phase
6017 because its dependencies are unavailable.
</p
>
6019 <p
>In this log, the problem manifest itself with this error:
</p
>
6021 <blockquote
><pre
>
6022 dpkg: dependency problems prevent configuration of perl-modules:
6023 perl-modules depends on perl (
>=
5.10.1-
1); however:
6024 Version of perl on system is
5.10.0-
19lenny
2.
6025 dpkg: error processing perl-modules (--configure):
6026 dependency problems - leaving unconfigured
6027 </pre
></blockquote
>
6029 <p
>The perl/perl-modules circular dependency is already
6030 <a href=
"http://bugs.debian.org/
527917">reported as a bug
</a
>, and will
6031 hopefully be solved as soon as possible, but it is not the only one,
6032 and each one of these loops in the dependency tree can cause similar
6033 failures. Of course, they only occur when there are bugs in other
6034 packages causing the unpacking to fail, but it is rather nasty when
6035 the failure of one package causes the problem to become worse because
6036 of dependency loops.
</p
>
6039 <a href=
"http://lists.debian.org/debian-devel/
2010/
06/msg00116.html
">the
6040 tireless effort by Bill Allombert
</a
>, the number of circular
6042 <a href=
"http://debian.semistable.com/debgraph.out.html
">left in Debian
6043 is dropping
</a
>, and perhaps it will reach zero one day. :)
</p
>
6045 <p
>Todays testing also exposed a bug in
6046 <a href=
"http://bugs.debian.org/
590605">update-notifier
</a
> and
6047 <a href=
"http://bugs.debian.org/
590604">different behaviour
</a
> between
6048 apt-get and aptitude, the latter possibly caused by some circular
6049 dependency. Reported both to BTS to try to get someone to look at
6055 <title>First Debian Edu test release (alpha0) based on Squeeze is released
</title>
6056 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/First_Debian_Edu_test_release__alpha0__based_on_Squeeze_is_released.html
</link>
6057 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/First_Debian_Edu_test_release__alpha0__based_on_Squeeze_is_released.html
</guid>
6058 <pubDate>Tue,
27 Jul
2010 17:
45:
00 +
0200</pubDate>
6059 <description><p
>I just posted this announcement culminating several months of work
6060 with the next Debian Edu release. Not nearly done, but one major step
6061 completed.
</p
>
6064 <p
>This is the first test release based on Squeeze. The focus of this
6065 release is to test the user application selection. To have a look,
6066 install the standalone profile and let the developers know if the set
6067 of installed packages i.e. applications should be modified. If some
6068 user application is missing, or if there are some applications that no
6069 longer make sense to be included in Debian Edu, please let us know.
6070 Also, if a useful application is missing the translation for your
6071 language of choice, please let us know too.
</p
>
6073 <p
>In addition, feedback and help to polish the desktop (menus,
6074 artwork, starters, etc.) is appreciated. We would like to ship a nice
6075 and handy KDE4 desktop targeted for schools out of the box.
</p
>
6077 <p
>The other profiles should be installable, but there is a lot more
6078 work left to be done before they are ready, so do not expect to
6081 <p
>Changes compared to the lenny based version
</p
>
6084 <li
>Everything from Debian Squeeze
6086 <li
>Desktop environment KDE
4.4 =
> the new KDE desktop in
6087 combination with some new artwork
6088 <li
>Web browser Iceweasel
3.5
6089 <li
>OpenOffice.org
3.2
6090 <li
>Educational toolbox GCompris
9.3
6091 <li
>Music creator Rosegarden
10.04.2
6092 <li
>Image editor Gimp
2.6.10
6093 <li
>Virtual universe Celestia
1.6.0
6094 <li
>Virtual stargazer Stellarium
0.10.4
6095 <li
>3D modeler Blender
2.49.2 (new application)
6096 <li
>Video editor Kdenlive
0.7.7 (new application)
6097 </ul
></li
>
6098 <li
>Now using Kerberos for password checking (migration not finished).
6104 <li
>SMTP (sender verification)
6107 <li
>New experimental roaming workstation profile for laptops.
</li
>
6108 <li
>Show welcome page to users when they first log in. The URL is
6109 fetched from LDAP.
</li
>
6110 <li
>New LXDE desktop option, in addition to KDE (default) and Gnome.
</li
>
6111 <li
>General cleanup (not finished)
</li
>
6113 <p
>The following features are not working as they should
</p
>
6116 <li
>No web based administration tool for creating users and groups. The
6117 scripts ldap-createuser-krb and ldap-add-user-to-group can be used
6118 for testing.
</li
>
6119 <li
>DVD installs are missing debian-installer images for the PXE boot,
6120 and do not set up the PXE menu on eth0 because of this. LTSP
6121 clients should still boot from eth1 on thin client servers.
</li
>
6122 <li
>The restructured KDE menu is not implemented.
</li
>
6123 <li
>The LDAP server setup need to be reviewed for security.
</li
>
6124 <li
>The LDAP directory structure need to be reworked.
</li
>
6125 <li
>Different sets of packages are installed when using the DVD and the
6126 netinst CD. More packages are installed using the netinst CD.
</li
>
6127 <li
>The jackd package fail to install. This is believed to be caused by
6128 some ongoing transition, and hopefully should be solved soon. The
6129 jackd1 package can be installed manually for those that need it.
</li
>
6130 <li
>Some packages lack translations. See
6131 http://wiki.debian.org/DebianEdu/Status/Squeeze for updated status,
6132 and help out with translations.
</li
>
6135 <p
>To download this multiarch netinstall release you can use
</p
>
6138 <li
><a href=
"ftp://ftp.skolelinux.org/skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-
6.0.0+edua0-CD.iso
">ftp://ftp.skolelinux.org/skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-
6.0.0+edua0-CD.iso
</a
></li
>
6139 <li
><a href=
"http://ftp.skolelinux.org/skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-
6.0.0+edua0-CD.iso
">http://ftp.skolelinux.org/skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-
6.0.0+edua0-CD.iso
</a
></li
>
6140 <li
>rsync -avzP ftp.skolelinux.org::skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-
6.0.0+edua0-CD.iso
</li
>
6142 <p
>To download this multiarch dvd release you can use
</p
>
6145 <li
><a href=
"ftp://ftp.skolelinux.org/skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-
6.0.0+edua0-DVD.iso
">ftp://ftp.skolelinux.org/skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-
6.0.0+edua0-DVD.iso
</a
></li
>
6146 <li
><a href=
"http://ftp.skolelinux.org/skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-
6.0.0+edua0-DVD.iso
">http://ftp.skolelinux.org/skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-
6.0.0+edua0-DVD.iso
</a
></li
>
6147 <li
>rsync -avzP ftp.skolelinux.org::skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-
6.0.0+edua0-DVD.iso
</li
>
6150 <p
>There is no source DVD available yet. It will be prepared when we
6151 get closer to the final release.
</p
>
6153 <p
>The MD5SUM of these images are
</p
>
6156 <li
>3dbf45d59f42a53518b6e3c9ec3b5eb6 debian-edu-
6.0.0+edua0-CD.iso
</li
>
6157 <li
>22f2cbfce281d1c6e478be452638675d debian-edu-
6.0.0+edua0-DVD.iso
</li
>
6160 <p
>The SHA1SUM of these images are
</p
>
6162 <li
>c53d1b69b40cf37cd27aefaf33f6f6a3821bedf0 debian-edu-
6.0.0+edua0-CD.iso
</li
>
6163 <li
>2ec29d7db676d59d32197b05c277ffe16348376c debian-edu-
6.0.0+edua0-DVD.iso
</li
>
6165 <p
>How to report bugs:
6166 http://wiki.debian.org/DebianEdu/HowTo/ReportBugsInBugzilla
</p
>
6168 <p
>Please direct replies to debian-edu@lists.debian.org
</p
>
6174 <title>One step closer to single signon in Debian Edu
</title>
6175 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/One_step_closer_to_single_signon_in_Debian_Edu.html
</link>
6176 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/One_step_closer_to_single_signon_in_Debian_Edu.html
</guid>
6177 <pubDate>Sun,
25 Jul
2010 10:
00:
00 +
0200</pubDate>
6178 <description><p
>The last few months me and the other Debian Edu developers have
6179 been working hard to get the Debian/Squeeze based version of Debian
6180 Edu/Skolelinux into shape. This future version will use Kerberos for
6181 authentication, and services are slowly migrated to single signon,
6182 getting rid of password questions one at the time.
</p
>
6184 <p
>It will also feature a roaming workstation profile with local home
6185 directory, for laptops that are only some times on the Skolelinux
6186 network, and for this profile a shortcut is created in Gnome and KDE
6187 to gain access to the users home directory on the file server. This
6188 shortcut uses SMB at the moment, and yesterday I had time to test if
6189 SMB mounting had started working in KDE after we added the cifs-utils
6190 package. I was pleasantly surprised how well it worked.
</p
>
6192 <p
>Thanks to the recent changes to our samba configuration to get it
6193 to use Kerberos for authentication, there were no question about user
6194 password when mounting the SMB volume. A simple click on the shortcut
6195 in the KDE menu, and a window with the home directory popped
6198 <p
>One step closer to a single signon solution out of the box in
6199 Debian Edu. We already had PAM, LDAP, IMAP and SMTP in place, and now
6200 also Samba. Next step is Cups and hopefully also NFS.
</p
>
6202 <p
>We had planned a alpha0 release of Debian Edu for today, but thanks
6203 to the autobuilder administrators for some architectures being slow to
6204 sign packages, we are still missing the fixed LTSP package we need for
6205 the release. It was uploaded three days ago with urgency=high, and if
6206 it had entered testing yesterday we would have been able to test it in
6207 time for a alpha0 release today. As the binaries for ia64 and powerpc
6208 still not uploaded to the Debian archive, we need to delay the alpha
6209 release another day.
</p
>
6211 <p
>If you want to help out with implementing Kerberos for Debian Edu,
6212 please contact us on debian-edu@lists.debian.org.
</p
>
6217 <title>Digitale restriksjonsmekanismer fikk meg til å slutte å kjøpe musikk
</title>
6218 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Digitale_restriksjonsmekanismer_fikk_meg_til___slutte___kj_pe_musikk.html
</link>
6219 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Digitale_restriksjonsmekanismer_fikk_meg_til___slutte___kj_pe_musikk.html
</guid>
6220 <pubDate>Thu,
22 Jul
2010 23:
50:
00 +
0200</pubDate>
6221 <description><p
>For mange år siden slutte jeg å kjøpe musikk-CDer. Årsaken var at
6222 musikkbransjen var godt i gang med å selge platene sine med DRM som
6223 gjorde at jeg ikke fikk spilt av musikken jeg kjøpte på utstyret jeg
6224 hadde tilgjengelig, dvs. min datamaskin. Det var umulig å se på en
6225 plate om den var ødelagt eller ikke, og jeg hadde jo allerede en
6226 anseelig samling med plater, så jeg bestemme meg for å slutte å gi
6227 penger til en bransje som åpenbart ikke respekterte meg.
</p
>
6229 <p
>Jeg har mange titalls dager med musikk på CD i dag. Det meste er
6230 lagt i et stort arkiv som kan spilles av fra husets datamaskiner (har
6231 ikke rukket rippe alt). Jeg ser dermed ikke behovet for å skaffe mer
6232 musikk. De fleste av mine favoritter er i hus, og jeg er dermed godt
6235 <p
>Hvis musikkbransjen ønsker mine penger, så må de demonstrere at de
6236 setter pris på meg som kunde, og ikke skremme meg bort med DRM og
6237 antydninger om at kundene er kriminelle.
</p
>
6239 <p
>Filmbransjen er like ille, men mens musikk gjerne varer lenge, er
6240 filmer mer ferskvare. Har dermed ikke helt sluttet å kjøpe filmer, men
6241 holder meg til DVD-filmer som kan spilles av på mine Linuxbokser.
6242 Kommer neppe til å ta i bruk Blueray, og ei heller de nye DRM-greiene
6243 «Ultraviolet» som be annonsert her om dagen.
</p
>
6248 <title>What are they searching for - PowerDNS and ISC DHCP in LDAP
</title>
6249 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/What_are_they_searching_for___PowerDNS_and_ISC_DHCP_in_LDAP.html
</link>
6250 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/What_are_they_searching_for___PowerDNS_and_ISC_DHCP_in_LDAP.html
</guid>
6251 <pubDate>Sat,
17 Jul
2010 21:
00:
00 +
0200</pubDate>
6252 <description><p
>This is a
6253 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Time_for_new__LDAP_schemas_replacing_RFC_2307_.html
">followup
</a
>
6255 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Idea_for_a_change_to_LDAP_schemas_allowing_DNS_and_DHCP_info_to_be_combined_into_one_object.html
">previous
6257 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Combining_PowerDNS_and_ISC_DHCP_LDAP_objects.html
">merging
6258 all
</a
> the computer related LDAP objects in Debian Edu.
</p
>
6260 <p
>As a step to try to see if it possible to merge the DNS and DHCP
6261 LDAP objects, I have had a look at how the packages pdns-backend-ldap
6262 and dhcp3-server-ldap in Debian use the LDAP server. The two
6263 implementations are quite different in how they use LDAP.
</p
>
6265 To get this information, I started slapd with debugging enabled and
6266 dumped the debug output to a file to get the LDAP searches performed
6267 on a Debian Edu main-server. Here is a summary.
6269 <p
><strong
>powerdns
</strong
></p
>
6271 <a href=
"http://www.linuxnetworks.de/doc/index.php/PowerDNS_LDAP_Backend
">Clues
6272 on how to
</a
> set up PowerDNS to use a LDAP backend is available on
6275 <p
>PowerDNS have two modes of operation using LDAP as its backend.
6276 One
"strict
" mode where the forward and reverse DNS lookups are done
6277 using the same LDAP objects, and a
"tree
" mode where the forward and
6278 reverse entries are in two different subtrees in LDAP with a structure
6279 based on the DNS names, as in tjener.intern and
6280 2.2.0.10.in-addr.arpa.
</p
>
6282 <p
>In tree mode, the server is set up to use a LDAP subtree as its
6283 base, and uses a
"base
" scoped search for the DNS name by adding
6284 "dc=tjener,dc=intern,
" to the base with a filter for
6285 "(associateddomain=tjener.intern)
" for the forward entry and
6286 "dc=
2,dc=
2,dc=
0,dc=
10,dc=in-addr,dc=arpa,
" with a filter for
6287 "(associateddomain=
2.2.0.10.in-addr.arpa)
" for the reverse entry. For
6288 forward entries, it is looking for attributes named dnsttl, arecord,
6289 nsrecord, cnamerecord, soarecord, ptrrecord, hinforecord, mxrecord,
6290 txtrecord, rprecord, afsdbrecord, keyrecord, aaaarecord, locrecord,
6291 srvrecord, naptrrecord, kxrecord, certrecord, dsrecord, sshfprecord,
6292 ipseckeyrecord, rrsigrecord, nsecrecord, dnskeyrecord, dhcidrecord,
6293 spfrecord and modifytimestamp. For reverse entries it is looking for
6294 the attributes dnsttl, arecord, nsrecord, cnamerecord, soarecord,
6295 ptrrecord, hinforecord, mxrecord, txtrecord, rprecord, aaaarecord,
6296 locrecord, srvrecord, naptrrecord and modifytimestamp. The equivalent
6297 ldapsearch commands could look like this:
</p
>
6299 <blockquote
><pre
>
6300 ldapsearch -h ldap \
6301 -b dc=tjener,dc=intern,ou=hosts,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no \
6302 -s base -x
'(associateddomain=tjener.intern)
' dNSTTL aRecord nSRecord \
6303 cNAMERecord sOARecord pTRRecord hInfoRecord mXRecord tXTRecord \
6304 rPRecord aFSDBRecord KeyRecord aAAARecord lOCRecord sRVRecord \
6305 nAPTRRecord kXRecord certRecord dSRecord sSHFPRecord iPSecKeyRecord \
6306 rRSIGRecord nSECRecord dNSKeyRecord dHCIDRecord sPFRecord modifyTimestamp
6308 ldapsearch -h ldap \
6309 -b dc=
2,dc=
2,dc=
0,dc=
10,dc=in-addr,dc=arpa,ou=hosts,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no \
6310 -s base -x
'(associateddomain=
2.2.0.10.in-addr.arpa)
'
6311 dnsttl, arecord, nsrecord, cnamerecord soarecord ptrrecord \
6312 hinforecord mxrecord txtrecord rprecord aaaarecord locrecord \
6313 srvrecord naptrrecord modifytimestamp
6314 </pre
></blockquote
>
6316 <p
>In Debian Edu/Lenny, the PowerDNS tree mode is used with
6317 ou=hosts,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no as the base, and these are two
6318 example LDAP objects used there. In addition to these objects, the
6319 parent objects all th way up to ou=hosts,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
6320 also exist.
</p
>
6322 <blockquote
><pre
>
6323 dn: dc=tjener,dc=intern,ou=hosts,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
6325 objectclass: dnsdomain
6326 objectclass: domainrelatedobject
6329 associateddomain: tjener.intern
6331 dn: dc=
2,dc=
2,dc=
0,dc=
10,dc=in-addr,dc=arpa,ou=hosts,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
6333 objectclass: dnsdomain2
6334 objectclass: domainrelatedobject
6336 ptrrecord: tjener.intern
6337 associateddomain:
2.2.0.10.in-addr.arpa
6338 </pre
></blockquote
>
6340 <p
>In strict mode, the server behaves differently. When looking for
6341 forward DNS entries, it is doing a
"subtree
" scoped search with the
6342 same base as in the tree mode for a object with filter
6343 "(associateddomain=tjener.intern)
" and requests the attributes dnsttl,
6344 arecord, nsrecord, cnamerecord, soarecord, ptrrecord, hinforecord,
6345 mxrecord, txtrecord, rprecord, aaaarecord, locrecord, srvrecord,
6346 naptrrecord and modifytimestamp. For reverse entires it also do a
6347 subtree scoped search but this time the filter is
"(arecord=
10.0.2.2)
"
6348 and the requested attributes are associateddomain, dnsttl and
6349 modifytimestamp. In short, in strict mode the objects with ptrrecord
6350 go away, and the arecord attribute in the forward object is used
6353 <p
>The forward and reverse searches can be simulated using ldapsearch
6354 like this:
</p
>
6356 <blockquote
><pre
>
6357 ldapsearch -h ldap -b ou=hosts,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no -s sub -x \
6358 '(associateddomain=tjener.intern)
' dNSTTL aRecord nSRecord \
6359 cNAMERecord sOARecord pTRRecord hInfoRecord mXRecord tXTRecord \
6360 rPRecord aFSDBRecord KeyRecord aAAARecord lOCRecord sRVRecord \
6361 nAPTRRecord kXRecord certRecord dSRecord sSHFPRecord iPSecKeyRecord \
6362 rRSIGRecord nSECRecord dNSKeyRecord dHCIDRecord sPFRecord modifyTimestamp
6364 ldapsearch -h ldap -b ou=hosts,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no -s sub -x \
6365 '(arecord=
10.0.2.2)
' associateddomain dnsttl modifytimestamp
6366 </pre
></blockquote
>
6368 <p
>In addition to the forward and reverse searches , there is also a
6369 search for SOA records, which behave similar to the forward and
6370 reverse lookups.
</p
>
6372 <p
>A thing to note with the PowerDNS behaviour is that it do not
6373 specify any objectclass names, and instead look for the attributes it
6374 need to generate a DNS reply. This make it able to work with any
6375 objectclass that provide the needed attributes.
</p
>
6377 <p
>The attributes are normally provided in the cosine (RFC
1274) and
6378 dnsdomain2 schemas. The latter is used for reverse entries like
6379 ptrrecord and recent DNS additions like aaaarecord and srvrecord.
</p
>
6381 <p
>In Debian Edu, we have created DNS objects using the object classes
6382 dcobject (for dc), dnsdomain or dnsdomain2 (structural, for the DNS
6383 attributes) and domainrelatedobject (for associatedDomain). The use
6384 of structural object classes make it impossible to combine these
6385 classes with the object classes used by DHCP.
</p
>
6387 <p
>There are other schemas that could be used too, for example the
6388 dnszone structural object class used by Gosa and bind-sdb for the DNS
6389 attributes combined with the domainrelatedobject object class, but in
6390 this case some unused attributes would have to be included as well
6391 (zonename and relativedomainname).
</p
>
6393 <p
>My proposal for Debian Edu would be to switch PowerDNS to strict
6394 mode and not use any of the existing objectclasses (dnsdomain,
6395 dnsdomain2 and dnszone) when one want to combine the DNS information
6396 with DHCP information, and instead create a auxiliary object class
6397 defined something like this (using the attributes defined for
6398 dnsdomain and dnsdomain2 or dnszone):
</p
>
6400 <blockquote
><pre
>
6401 objectclass ( some-oid NAME
'dnsDomainAux
'
6404 MAY ( ARecord $ MDRecord $ MXRecord $ NSRecord $ SOARecord $ CNAMERecord $
6405 DNSTTL $ DNSClass $ PTRRecord $ HINFORecord $ MINFORecord $
6406 TXTRecord $ SIGRecord $ KEYRecord $ AAAARecord $ LOCRecord $
6407 NXTRecord $ SRVRecord $ NAPTRRecord $ KXRecord $ CERTRecord $
6408 A6Record $ DNAMERecord
6410 </pre
></blockquote
>
6412 <p
>This will allow any object to become a DNS entry when combined with
6413 the domainrelatedobject object class, and allow any entity to include
6414 all the attributes PowerDNS wants. I
've sent an email to the PowerDNS
6415 developers asking for their view on this schema and if they are
6416 interested in providing such schema with PowerDNS, and I hope my
6417 message will be accepted into their mailing list soon.
</p
>
6419 <p
><strong
>ISC dhcp
</strong
></p
>
6421 <p
>The DHCP server searches for specific objectclass and requests all
6422 the object attributes, and then uses the attributes it want. This
6423 make it harder to figure out exactly what attributes are used, but
6424 thanks to the working example in Debian Edu I can at least get an idea
6425 what is needed without having to read the source code.
</p
>
6427 <p
>In the DHCP server configuration, the LDAP base to use and the
6428 search filter to use to locate the correct dhcpServer entity is
6429 stored. These are the relevant entries from
6430 /etc/dhcp3/dhcpd.conf:
</p
>
6432 <blockquote
><pre
>
6433 ldap-base-dn
"dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
";
6434 ldap-dhcp-server-cn
"dhcp
";
6435 </pre
></blockquote
>
6437 <p
>The DHCP server uses this information to nest all the DHCP
6438 configuration it need. The cn
"dhcp
" is located using the given LDAP
6439 base and the filter
"(
&(objectClass=dhcpServer)(cn=dhcp))
". The
6440 search result is this entry:
</p
>
6442 <blockquote
><pre
>
6443 dn: cn=dhcp,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
6446 objectClass: dhcpServer
6447 dhcpServiceDN: cn=DHCP Config,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
6448 </pre
></blockquote
>
6450 <p
>The content of the dhcpServiceDN attribute is next used to locate the
6451 subtree with DHCP configuration. The DHCP configuration subtree base
6452 is located using a base scope search with base
"cn=DHCP
6453 Config,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
" and filter
6454 "(
&(objectClass=dhcpService)(|(dhcpPrimaryDN=cn=dhcp,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no)(dhcpSecondaryDN=cn=dhcp,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no)))
".
6455 The search result is this entry:
</p
>
6457 <blockquote
><pre
>
6458 dn: cn=DHCP Config,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
6461 objectClass: dhcpService
6462 objectClass: dhcpOptions
6463 dhcpPrimaryDN: cn=dhcp, dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
6464 dhcpStatements: ddns-update-style none
6465 dhcpStatements: authoritative
6466 dhcpOption: smtp-server code
69 = array of ip-address
6467 dhcpOption: www-server code
72 = array of ip-address
6468 dhcpOption: wpad-url code
252 = text
6469 </pre
></blockquote
>
6471 <p
>Next, the entire subtree is processed, one level at the time. When
6472 all the DHCP configuration is loaded, it is ready to receive requests.
6473 The subtree in Debian Edu contain objects with object classes
6474 top/dhcpService/dhcpOptions, top/dhcpSharedNetwork/dhcpOptions,
6475 top/dhcpSubnet, top/dhcpGroup and top/dhcpHost. These provide options
6476 and information about netmasks, dynamic range etc. Leaving out the
6477 details here because it is not relevant for the focus of my
6478 investigation, which is to see if it is possible to merge dns and dhcp
6479 related computer objects.
</p
>
6481 <p
>When a DHCP request come in, LDAP is searched for the MAC address
6482 of the client (
00:
00:
00:
00:
00:
00 in this example), using a subtree
6483 scoped search with
"cn=DHCP Config,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
" as
6484 the base and
"(
&(objectClass=dhcpHost)(dhcpHWAddress=ethernet
6485 00:
00:
00:
00:
00:
00))
" as the filter. This is what a host object look
6488 <blockquote
><pre
>
6489 dn: cn=hostname,cn=group1,cn=THINCLIENTS,cn=DHCP Config,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
6492 objectClass: dhcpHost
6493 dhcpHWAddress: ethernet
00:
00:
00:
00:
00:
00
6494 dhcpStatements: fixed-address hostname
6495 </pre
></blockquote
>
6497 <p
>There is less flexiblity in the way LDAP searches are done here.
6498 The object classes need to have fixed names, and the configuration
6499 need to be stored in a fairly specific LDAP structure. On the
6500 positive side, the invidiual dhcpHost entires can be anywhere without
6501 the DN pointed to by the dhcpServer entries. The latter should make
6502 it possible to group all host entries in a subtree next to the
6503 configuration entries, and this subtree can also be shared with the
6504 DNS server if the schema proposed above is combined with the dhcpHost
6505 structural object class.
6507 <p
><strong
>Conclusion
</strong
></p
>
6509 <p
>The PowerDNS implementation seem to be very flexible when it come
6510 to which LDAP schemas to use. While its
"tree
" mode is rigid when it
6511 come to the the LDAP structure, the
"strict
" mode is very flexible,
6512 allowing DNS objects to be stored anywhere under the base cn specified
6513 in the configuration.
</p
>
6515 <p
>The DHCP implementation on the other hand is very inflexible, both
6516 regarding which LDAP schemas to use and which LDAP structure to use.
6517 I guess one could implement ones own schema, as long as the
6518 objectclasses and attributes have the names used, but this do not
6519 really help when the DHCP subtree need to have a fairly fixed
6520 structure.
</p
>
6522 <p
>Based on the observed behaviour, I suspect a LDAP structure like
6523 this might work for Debian Edu:
</p
>
6525 <blockquote
><pre
>
6527 cn=machine-info (dhcpService) - dhcpServiceDN points here
6528 cn=dhcp (dhcpServer)
6529 cn=dhcp-internal (dhcpSharedNetwork/dhcpOptions)
6530 cn=
10.0.2.0 (dhcpSubnet)
6531 cn=group1 (dhcpGroup/dhcpOptions)
6532 cn=dhcp-thinclients (dhcpSharedNetwork/dhcpOptions)
6533 cn=
192.168.0.0 (dhcpSubnet)
6534 cn=group1 (dhcpGroup/dhcpOptions)
6535 ou=machines - PowerDNS base points here
6536 cn=hostname (dhcpHost/domainrelatedobject/dnsDomainAux)
6537 </pre
></blockquote
>
6539 <P
>This is not tested yet. If the DHCP server require the dhcpHost
6540 entries to be in the dhcpGroup subtrees, the entries can be stored
6541 there instead of a common machines subtree, and the PowerDNS base
6542 would have to be moved one level up to the machine-info subtree.
</p
>
6544 <p
>The combined object under the machines subtree would look something
6545 like this:
</p
>
6547 <blockquote
><pre
>
6548 dn: dc=hostname,ou=machines,cn=machine-info,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
6551 objectClass: dhcpHost
6552 objectclass: domainrelatedobject
6553 objectclass: dnsDomainAux
6554 associateddomain: hostname.intern
6555 arecord:
10.11.12.13
6556 dhcpHWAddress: ethernet
00:
00:
00:
00:
00:
00
6557 dhcpStatements: fixed-address hostname.intern
6558 </pre
></blockquote
>
6560 </p
>One could even add the LTSP configuration associated with a given
6561 machine, as long as the required attributes are available in a
6562 auxiliary object class.
</p
>
6567 <title>Combining PowerDNS and ISC DHCP LDAP objects
</title>
6568 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Combining_PowerDNS_and_ISC_DHCP_LDAP_objects.html
</link>
6569 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Combining_PowerDNS_and_ISC_DHCP_LDAP_objects.html
</guid>
6570 <pubDate>Wed,
14 Jul
2010 23:
45:
00 +
0200</pubDate>
6571 <description><p
>For a while now, I have wanted to find a way to change the DNS and
6572 DHCP services in Debian Edu to use the same LDAP objects for a given
6573 computer, to avoid the possibility of having a inconsistent state for
6574 a computer in LDAP (as in DHCP but no DNS entry or the other way
6575 around) and make it easier to add computers to LDAP.
</p
>
6577 <p
>I
've looked at how powerdns and dhcpd is using LDAP, and using this
6578 information finally found a solution that seem to work.
</p
>
6580 <p
>The old setup required three LDAP objects for a given computer.
6581 One forward DNS entry, one reverse DNS entry and one DHCP entry. If
6582 we switch powerdns to use its strict LDAP method (ldap-method=strict
6583 in pdns-debian-edu.conf), the forward and reverse DNS entries are
6584 merged into one while making it impossible to transfer the reverse map
6585 to a slave DNS server.
</p
>
6587 <p
>If we also replace the object class used to get the DNS related
6588 attributes to one allowing these attributes to be combined with the
6589 dhcphost object class, we can merge the DNS and DHCP entries into one.
6590 I
've written such object class in the dnsdomainaux.schema file (need
6591 proper OIDs, but that is a minor issue), and tested the setup. It
6592 seem to work.
</p
>
6594 <p
>With this test setup in place, we can get away with one LDAP object
6595 for both DNS and DHCP, and even the LTSP configuration I suggested in
6596 an earlier email. The combined LDAP object will look something like
6599 <blockquote
><pre
>
6600 dn: cn=hostname,cn=group1,cn=THINCLIENTS,cn=DHCP Config,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
6602 objectClass: dhcphost
6603 objectclass: domainrelatedobject
6604 objectclass: dnsdomainaux
6605 associateddomain: hostname.intern
6606 arecord:
10.11.12.13
6607 dhcphwaddress: ethernet
00:
00:
00:
00:
00:
00
6608 dhcpstatements: fixed-address hostname
6610 </pre
></blockquote
>
6612 <p
>The DNS server uses the associateddomain and arecord entries, while
6613 the DHCP server uses the dhcphwaddress and dhcpstatements entries
6614 before asking DNS to resolve the fixed-adddress. LTSP will use
6615 dhcphwaddress or associateddomain and the ldapconfig* attributes.
</p
>
6617 <p
>I am not yet sure if I can get the DHCP server to look for its
6618 dhcphost in a different location, to allow us to put the objects
6619 outside the
"DHCP Config
" subtree, but hope to figure out a way to do
6620 that. If I can
't figure out a way to do that, we can still get rid of
6621 the hosts subtree and move all its content into the DHCP Config tree
6622 (which probably should be renamed to be more related to the new
6623 content. I suspect cn=dnsdhcp,ou=services or something like that
6624 might be a good place to put it.
</p
>
6626 <p
>If you want to help out with implementing this for Debian Edu,
6627 please contact us on debian-edu@lists.debian.org.
</p
>
6632 <title>Idea for storing LTSP configuration in LDAP
</title>
6633 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Idea_for_storing_LTSP_configuration_in_LDAP.html
</link>
6634 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Idea_for_storing_LTSP_configuration_in_LDAP.html
</guid>
6635 <pubDate>Sun,
11 Jul
2010 22:
00:
00 +
0200</pubDate>
6636 <description><p
>Vagrant mentioned on IRC today that ltsp_config now support
6637 sourcing files from /usr/share/ltsp/ltsp_config.d/ on the thin
6638 clients, and that this can be used to fetch configuration from LDAP if
6639 Debian Edu choose to store configuration there.
</p
>
6641 <p
>Armed with this information, I got inspired and wrote a test module
6642 to get configuration from LDAP. The idea is to look up the MAC
6643 address of the client in LDAP, and look for attributes on the form
6644 ltspconfigsetting=value, and use this to export SETTING=value to the
6645 LTSP clients.
</p
>
6647 <p
>The goal is to be able to store the LTSP configuration attributes
6648 in a
"computer
" LDAP object used by both DNS and DHCP, and thus
6649 allowing us to store all information about a computer in one place.
</p
>
6651 <p
>This is a untested draft implementation, and I welcome feedback on
6652 this approach. A real LDAP schema for the ltspClientAux objectclass
6653 need to be written. Comments, suggestions, etc?
</p
>
6655 <blockquote
><pre
>
6656 # Store in /opt/ltsp/$arch/usr/share/ltsp/ltsp_config.d/ldap-config
6658 # Fetch LTSP client settings from LDAP based on MAC address
6660 # Uses ethernet address as stored in the dhcpHost objectclass using
6661 # the dhcpHWAddress attribute or ethernet address stored in the
6662 # ieee802Device objectclass with the macAddress attribute.
6664 # This module is written to be schema agnostic, and only depend on the
6665 # existence of attribute names.
6667 # The LTSP configuration variables are saved directly using a
6668 # ltspConfig prefix and uppercasing the rest of the attribute name.
6669 # To set the SERVER variable, set the ltspConfigServer attribute.
6671 # Some LDAP schema should be created with all the relevant
6672 # configuration settings. Something like this should work:
6674 # objectclass (
1.1.2.2 NAME
'ltspClientAux
'
6677 # MAY ( ltspConfigServer $ ltsConfigSound $ ... )
6679 LDAPSERVER=$(debian-edu-ldapserver)
6680 if [
"$LDAPSERVER
" ] ; then
6681 LDAPBASE=$(debian-edu-ldapserver -b)
6682 for MAC in $(LANG=C ifconfig |grep -i hwaddr| awk
'{print $
5}
'|sort -u) ; do
6683 filter=
"(|(dhcpHWAddress=ethernet $MAC)(macAddress=$MAC))
"
6684 ldapsearch -h
"$LDAPSERVER
" -b
"$LDAPBASE
" -v -x
"$filter
" | \
6685 grep
'^ltspConfig
' | while read attr value ; do
6686 # Remove prefix and convert to upper case
6687 attr=$(echo $attr | sed
's/^ltspConfig//i
' | tr a-z A-Z)
6688 # bass value on to clients
6689 eval
"$attr=$value; export $attr
"
6693 </pre
></blockquote
>
6695 <p
>I
'm not sure this shell construction will work, because I suspect
6696 the while block might end up in a subshell causing the variables set
6697 there to not show up in ltsp-config, but if that is the case I am sure
6698 the code can be restructured to make sure the variables are passed on.
6699 I expect that can be solved with some testing. :)
</p
>
6701 <p
>If you want to help out with implementing this for Debian Edu,
6702 please contact us on debian-edu@lists.debian.org.
</p
>
6704 <p
>Update
2010-
07-
17: I am aware of another effort to store LTSP
6705 configuration in LDAP that was created around year
2000 by
6706 <a href=
"http://www.pcxperience.com/thinclient/documentation/ldap.html
">PC
6707 Xperience, Inc.,
2000</a
>. I found its
6708 <a href=
"http://people.redhat.com/alikins/ltsp/ldap/
">files
</a
> on a
6709 personal home page over at redhat.com.
</p
>
6714 <title>jXplorer, a very nice LDAP GUI
</title>
6715 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/jXplorer__a_very_nice_LDAP_GUI.html
</link>
6716 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/jXplorer__a_very_nice_LDAP_GUI.html
</guid>
6717 <pubDate>Fri,
9 Jul
2010 12:
55:
00 +
0200</pubDate>
6718 <description><p
>Since
6719 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/LUMA__a_very_nice_LDAP_GUI.html
">my
6720 last post
</a
> about available LDAP tools in Debian, I was told about a
6721 LDAP GUI that is even better than luma. The java application
6722 <a href=
"http://jxplorer.org/
">jXplorer
</a
> is claimed to be capable of
6723 moving LDAP objects and subtrees using drag-and-drop, and can
6724 authenticate using Kerberos. I have only tested the Kerberos
6725 authentication, but do not have a LDAP setup allowing me to rewrite
6726 LDAP with my test user yet. It is
6727 <a href=
"http://packages.qa.debian.org/j/jxplorer.html
">available in
6728 Debian
</a
> testing and unstable at the moment. The only problem I
6729 have with it is how it handle errors. If something go wrong, its
6730 non-intuitive behaviour require me to go through some query work list
6731 and remove the failing query. Nothing big, but very annoying.
</p
>
6736 <title>Caching password, user and group on a roaming Debian laptop
</title>
6737 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Caching_password__user_and_group_on_a_roaming_Debian_laptop.html
</link>
6738 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Caching_password__user_and_group_on_a_roaming_Debian_laptop.html
</guid>
6739 <pubDate>Thu,
1 Jul
2010 11:
40:
00 +
0200</pubDate>
6740 <description><p
>For a laptop, centralized user directories and password checking is
6741 a bit troubling. Laptops are typically used also when not connected
6742 to the network, and it is vital for a user to be able to log in or
6743 unlock the screen saver also when a central server is unavailable.
6744 This is possible by caching passwords and directory information (user
6745 and group attributes) locally, and the packages to do so are available
6746 in Debian. Here follow two recipes to set this up in Debian/Squeeze.
6747 It is also possible to set up in Debian/Lenny, but require more manual
6748 setup there because pam-auth-update is missing in Lenny.
</p
>
6750 <h2
>LDAP/Kerberos + nscd + libpam-ccreds + libpam-mklocaluser/pam_mkhomedir
</h2
>
6752 This is the traditional method with a twist. The password caching is
6753 provided by libpam-ccreds (version
10-
4 or later is needed on
6754 Squeeze), and the directory caching is done by nscd. The directory
6755 lookup and password checking is done using LDAP. If one want to use
6756 Kerberos for password checking the libpam-ldapd package can be
6757 replaced with libpam-krb5 or libpam-heimdal. If one is happy having a
6758 local home directory with the path listed in LDAP, one can use the
6759 pam_mkhomedir module from pam-modules to make this happen instead of
6760 using libpam-mklocaluser. A setup for pam-auth-update to enable
6761 pam_mkhomedir will have to be written until a fix for
6762 <a href=
"http://bugs.debian.org/
568577">bug #
568577</a
> is in the
6763 archive. Because I believe it is a bad idea to have local home
6764 directories using misleading paths like /site/server/partition/, I
6765 prefer to create a local user with the home directory in /home/. This
6766 is done using the libpam-mklocaluser package.
</p
>
6768 <p
>These packages need to be installed and configured
</p
>
6770 <blockquote
><pre
>
6771 libnss-ldapd libpam-ldapd nscd libpam-ccreds libpam-mklocaluser
6772 </pre
></blockquote
>
6774 <p
>The ldapd packages will ask for LDAP connection information, and
6775 one have to fill in the values that fits ones own site. Make sure the
6776 PAM part uses encrypted connections, to make sure the password is not
6777 sent in clear text to the LDAP server. I
've been unable to get TLS
6778 certificate checking for a self signed certificate working, which make
6779 LDAP authentication unsafe for Debian Edu (nslcd is not checking if it
6780 is talking to the correct LDAP server), and very much welcome feedback
6781 on how to get this working.
</p
>
6783 <p
>Because nscd do not have a default configuration fit for offline
6784 caching until
<a href=
"http://bugs.debian.org/
485282">bug #
485282</a
>
6785 is fixed, this configuration should be used instead of the one
6786 currently in /etc/nscd.conf. The changes are in the fields
6787 reload-count and positive-time-to-live, and is based on the
6788 instructions I found in the
6789 <a href=
"http://www.flyn.org/laptopldap/
">LDAP for Mobile Laptops
</a
>
6790 instructions by Flyn Computing.
</p
>
6792 <blockquote
><pre
>
6794 reload-count unlimited
6797 enable-cache passwd yes
6798 positive-time-to-live passwd
2592000
6799 negative-time-to-live passwd
20
6800 suggested-size passwd
211
6801 check-files passwd yes
6802 persistent passwd yes
6804 max-db-size passwd
33554432
6805 auto-propagate passwd yes
6807 enable-cache group yes
6808 positive-time-to-live group
2592000
6809 negative-time-to-live group
20
6810 suggested-size group
211
6811 check-files group yes
6812 persistent group yes
6814 max-db-size group
33554432
6815 auto-propagate group yes
6817 enable-cache hosts no
6818 positive-time-to-live hosts
2592000
6819 negative-time-to-live hosts
20
6820 suggested-size hosts
211
6821 check-files hosts yes
6822 persistent hosts yes
6824 max-db-size hosts
33554432
6826 enable-cache services yes
6827 positive-time-to-live services
2592000
6828 negative-time-to-live services
20
6829 suggested-size services
211
6830 check-files services yes
6831 persistent services yes
6833 max-db-size services
33554432
6834 </pre
></blockquote
>
6836 <p
>While we wait for a mechanism to update /etc/nsswitch.conf
6837 automatically like the one provided in
6838 <a href=
"http://bugs.debian.org/
496915">bug #
496915</a
>, the file
6839 content need to be manually replaced to ensure LDAP is used as the
6840 directory service on the machine. /etc/nsswitch.conf should normally
6841 look like this:
</p
>
6843 <blockquote
><pre
>
6847 hosts: files mdns4_minimal [NOTFOUND=return] dns mdns4
6853 netgroup: files ldap
6854 </pre
></blockquote
>
6856 <p
>The important parts are that ldap is listed last for passwd, group,
6857 shadow and netgroup.
</p
>
6859 <p
>With these changes in place, any user in LDAP will be able to log
6860 in locally on the machine using for example kdm, get a local home
6861 directory created and have the password as well as user and group
6864 <h2
>LDAP/Kerberos + nss-updatedb + libpam-ccreds +
6865 libpam-mklocaluser/pam_mkhomedir
</h2
>
6867 <p
>Because nscd have had its share of problems, and seem to have
6868 problems doing proper caching, I
've seen suggestions and recipes to
6869 use nss-updatedb to copy parts of the LDAP database locally when the
6870 LDAP database is available. I have not tested such setup, because I
6871 discovered sssd.
</p
>
6873 <h2
>LDAP/Kerberos + sssd + libpam-mklocaluser
</h2
>
6875 <p
>A more flexible and robust setup than the nscd combination
6876 mentioned earlier that has shown up recently, is the
6877 <a href=
"https://fedorahosted.org/sssd/
">sssd
</a
> package from Redhat.
6878 It is part of the
<a href=
"http://www.freeipa.org/
">FreeIPA
</A
> project
6879 to provide a Active Directory like directory service for Linux
6880 machines. The sssd system combines the caching of passwords and user
6881 information into one package, and remove the need for nscd and
6882 libpam-ccreds. It support LDAP and Kerberos, but not NIS. Version
6883 1.2 do not support netgroups, but it is said that it will support this
6884 in version
1.5 expected to show up later in
2010. Because the
6885 <a href=
"http://packages.qa.debian.org/s/sssd.html
">sssd package
</a
>
6886 was missing in Debian, I ended up co-maintaining it with Werner, and
6887 version
1.2 is now in testing.
6889 <p
>These packages need to be installed and configured to get the
6890 roaming setup I want
</p
>
6892 <blockquote
><pre
>
6893 libpam-sss libnss-sss libpam-mklocaluser
6894 </pre
></blockquote
>
6896 The complete setup of sssd is done by editing/creating
6897 <tt
>/etc/sssd/sssd.conf
</tt
>.
6899 <blockquote
><pre
>
6901 config_file_version =
2
6902 reconnection_retries =
3
6908 filter_groups = root
6910 reconnection_retries =
3
6913 reconnection_retries =
3
6917 cache_credentials = true
6920 auth_provider = ldap
6921 chpass_provider = ldap
6923 ldap_uri = ldap://ldap
6924 ldap_search_base = dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
6925 ldap_tls_reqcert = never
6926 ldap_tls_cacert = /etc/ssl/certs/ca-certificates.crt
6927 </pre
></blockquote
>
6929 <p
>I got the same problem here with certificate checking. Had to set
6930 "ldap_tls_reqcert = never
" to get it working.
</p
>
6932 <p
>With the libnss-sss package in testing at the moment, the
6933 nsswitch.conf file is update automatically, so there is no need to
6934 modify it manually.
</p
>
6936 <p
>If you want to help out with implementing this for Debian Edu,
6937 please contact us on debian-edu@lists.debian.org.
</p
>
6942 <title>LUMA, a very nice LDAP GUI
</title>
6943 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/LUMA__a_very_nice_LDAP_GUI.html
</link>
6944 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/LUMA__a_very_nice_LDAP_GUI.html
</guid>
6945 <pubDate>Mon,
28 Jun
2010 00:
30:
00 +
0200</pubDate>
6946 <description><p
>The last few days I have been looking into the status of the LDAP
6947 directory in Debian Edu, and in the process I started to miss a GUI
6948 tool to browse the LDAP tree. The only one I was able to find in
6949 Debian/Squeeze and Lenny is
6950 <a href=
"http://luma.sourceforge.net/
">LUMA
</a
>, which has proved to
6951 be a great tool to get a overview of the current LDAP directory
6952 populated by default in Skolelinux. Thanks to it, I have been able to
6953 find empty and obsolete subtrees, misplaced objects and duplicate
6954 objects. It will be installed by default in Debian/Squeeze. If you
6955 are working with LDAP, give it a go. :)
</p
>
6957 <p
>I did notice one problem with it I have not had time to report to
6958 the BTS yet. There is no .desktop file in the package, so the tool do
6959 not show up in the Gnome and KDE menus, but only deep down in in the
6960 Debian submenu in KDE. I hope that can be fixed before Squeeze is
6963 <p
>I have not yet been able to get it to modify the tree yet. I would
6964 like to move objects and remove subtrees directly in the GUI, but have
6965 not found a way to do that with LUMA yet. So in the mean time, I use
6966 <a href=
"http://www.lichteblau.com/ldapvi/
">ldapvi
</a
> for that.
</p
>
6968 <p
>If you have tips on other GUI tools for LDAP that might be useful
6969 in Debian Edu, please contact us on debian-edu@lists.debian.org.
</p
>
6971 <p
>Update
2010-
06-
29: Ross Reedstrom tipped us about the
6972 <a href=
"http://packages.qa.debian.org/g/gq.html
">gq
</a
> package as a
6973 useful GUI alternative. It seem like a good tool, but is unmaintained
6974 in Debian and got a RC bug keeping it out of Squeeze. Unless that
6975 changes, it will not be an option for Debian Edu based on Squeeze.
</p
>
6980 <title>Idea for a change to LDAP schemas allowing DNS and DHCP info to be combined into one object
</title>
6981 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Idea_for_a_change_to_LDAP_schemas_allowing_DNS_and_DHCP_info_to_be_combined_into_one_object.html
</link>
6982 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Idea_for_a_change_to_LDAP_schemas_allowing_DNS_and_DHCP_info_to_be_combined_into_one_object.html
</guid>
6983 <pubDate>Thu,
24 Jun
2010 00:
35:
00 +
0200</pubDate>
6984 <description><p
>A while back, I
6985 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Time_for_new__LDAP_schemas_replacing_RFC_2307_.html
">complained
6986 about the fact
</a
> that it is not possible with the provided schemas
6987 for storing DNS and DHCP information in LDAP to combine the two sets
6988 of information into one LDAP object representing a computer.
</p
>
6990 <p
>In the mean time, I discovered that a simple fix would be to make
6991 the dhcpHost object class auxiliary, to allow it to be combined with
6992 the dNSDomain object class, and thus forming one object for one
6993 computer when storing both DHCP and DNS information in LDAP.
</p
>
6995 <p
>If I understand this correctly, it is not safe to do this change
6996 without also changing the assigned number for the object class, and I
6997 do not know enough about LDAP schema design to do that properly for
6998 Debian Edu.
</p
>
7000 <p
>Anyway, for future reference, this is how I believe we could change
7002 <a href=
"http://tools.ietf.org/html/draft-ietf-dhc-ldap-schema-
00">DHCP
7003 schema
</a
> to solve at least part of the problem with the LDAP schemas
7004 available today from IETF.
</p
>
7007 --- dhcp.schema (revision
65192)
7008 +++ dhcp.schema (working copy)
7010 objectclass (
2.16.840.1.113719.1.203.6.6
7011 NAME
'dhcpHost
'
7012 DESC
'This represents information about a particular client
'
7016 MAY (dhcpLeaseDN $ dhcpHWAddress $ dhcpOptionsDN $ dhcpStatements $ dhcpComments $ dhcpOption)
7017 X-NDS_CONTAINMENT (
'dhcpService
' 'dhcpSubnet
' 'dhcpGroup
') )
7020 <p
>I very much welcome clues on how to do this properly for Debian
7021 Edu/Squeeze. We provide the DHCP schema in our debian-edu-config
7022 package, and should thus be free to rewrite it as we see fit.
</p
>
7024 <p
>If you want to help out with implementing this for Debian Edu,
7025 please contact us on debian-edu@lists.debian.org.
</p
>
7030 <title>Calling tasksel like the installer, while still getting useful output
</title>
7031 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Calling_tasksel_like_the_installer__while_still_getting_useful_output.html
</link>
7032 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Calling_tasksel_like_the_installer__while_still_getting_useful_output.html
</guid>
7033 <pubDate>Wed,
16 Jun
2010 14:
55:
00 +
0200</pubDate>
7034 <description><p
>A few times I have had the need to simulate the way tasksel
7035 installs packages during the normal debian-installer run. Until now,
7036 I have ended up letting tasksel do the work, with the annoying problem
7037 of not getting any feedback at all when something fails (like a
7038 conffile question from dpkg or a download that fails), using code like
7041 <blockquote
><pre
>
7042 export DEBIAN_FRONTEND=noninteractive
7043 tasksel --new-install
7044 </pre
></blockquote
>
7046 This would invoke tasksel, let its automatic task selection pick the
7047 tasks to install, and continue to install the requested tasks without
7048 any output what so ever.
7050 Recently I revisited this problem while working on the automatic
7051 package upgrade testing, because tasksel would some times hang without
7052 any useful feedback, and I want to see what is going on when it
7053 happen. Then it occured to me, I can parse the output from tasksel
7054 when asked to run in test mode, and use that aptitude command line
7055 printed by tasksel then to simulate the tasksel run. I ended up using
7058 <blockquote
><pre
>
7059 export DEBIAN_FRONTEND=noninteractive
7060 cmd=
"$(in_target tasksel -t --new-install | sed
's/debconf-apt-progress -- //
')
"
7062 </pre
></blockquote
>
7064 <p
>The content of $cmd is typically something like
"<tt
>aptitude -q
7065 --without-recommends -o APT::Install-Recommends=no -y install
7066 ~t^desktop$ ~t^gnome-desktop$ ~t^laptop$ ~pstandard ~prequired
7067 ~pimportant
</tt
>", which will install the gnome desktop task, the
7068 laptop task and all packages with priority standard , required and
7069 important, just like tasksel would have done it during
7070 installation.
</p
>
7072 <p
>A better approach is probably to extend tasksel to be able to
7073 install packages without using debconf-apt-progress, for use cases
7074 like this.
</p
>
7079 <title>Åpne trådløsnett er et samfunnsgode
</title>
7080 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/_pne_tr_dl_snett_er_et_samfunnsgode.html
</link>
7081 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/_pne_tr_dl_snett_er_et_samfunnsgode.html
</guid>
7082 <pubDate>Sat,
12 Jun
2010 12:
45:
00 +
0200</pubDate>
7083 <description><p
>Veldig glad for å oppdage via
7084 <a href=
"http://yro.slashdot.org/story/
10/
06/
11/
1841256/Finland-To-Legalize-Use-of-Unsecured-Wi-Fi
">Slashdot
</a
>
7085 at folk i Finland har forstått at åpne trådløsnett er et samfunnsgode.
7086 Jeg ser på åpne trådløsnett som et fellesgode på linje med retten til
7087 ferdsel i utmark og retten til å bevege seg i strandsonen. Jeg har
7088 glede av åpne trådløsnett når jeg finner dem, og deler gladelig nett
7089 med andre så lenge de ikke forstyrrer min bruk av eget nett.
7090 Nettkapasiteten er sjelden en begrensning ved normal browsing og enkel
7091 SSH-innlogging (som er min vanligste nettbruk), og nett kan brukes til
7092 så mye positivt og nyttig (som nyhetslesing, sjekke været, kontakte
7093 slekt og venner, holde seg oppdatert om politiske saker, kontakte
7094 organisasjoner og politikere, etc), at det for meg er helt urimelig å
7095 blokkere dette for alle som ikke gjør en flue fortred. De som mener
7096 at potensialet for misbruk er grunn nok til å hindre all den positive
7097 og lovlydige bruken av et åpent trådløsnett har jeg dermed ingen
7098 forståelse for. En kan ikke la eksistensen av forbrytere styre hvordan
7099 samfunnet skal organiseres. Da får en et kontrollsamfunn de færreste
7100 ønsker å leve i, og det at vi har et samfunn i Norge der tilliten til
7101 hverandre er høy gjør at samfunnet fungerer ganske godt. Det bør vi
7102 anstrenge oss for å beholde.
</p
>
7107 <title>Skolelinux er laget for sentraldrifting, naturligvis
</title>
7108 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_er_laget_for_sentraldrifting__naturligvis.html
</link>
7109 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_er_laget_for_sentraldrifting__naturligvis.html
</guid>
7110 <pubDate>Wed,
9 Jun
2010 12:
30:
00 +
0200</pubDate>
7111 <description><p
>Det er merkelig hvordan myter om Skolelinux overlever. En slik
7112 myte er at Skolelinux ikke kan sentraldriftes og ha sentralt plasserte
7113 tjenermaskiner. I siste Computerworld Norge er
7114 <a href=
"http://www.idg.no/computerworld/article169432.ece
">IT-sjef
7115 Viggo Billdal i Steinkjer intervjuet
</a
>, og forteller uten
7118 <blockquote
><p
>Vi hadde Skolelinux, men det har vi sluttet med. Vi testet
7119 om det lønte seg med Microsoft eller en åpen plattform. Vi fant ut at
7120 Microsoft egentlig var totalt sett bedre egnet. Det var store
7121 driftskostnader med Skolelinux, blant annet på grunn av
7122 desentraliserte servere. Det var komplisert, så vi gikk vekk fra det
7123 og bruker nå bare Windows.
</p
></blockquote
>
7126 href=
"https://init.linpro.no/pipermail/skolelinux.no/bruker/
2010-June/
009101.html
">rask
7127 sjekk
</a
> mot den norske brukerlista i Skolelinuxprosjektet forteller
7128 at Steinkjers forsøk foregikk fram til
2004/
2005, og at Røysing skole
7129 i Steinkjer skal ha vært svært fornøyd med Skolelinux men at kommunen
7130 overkjørte skolen og krevde at de gikk over til Windows. Et søk på
7131 nettet sendte meg til
7132 <a href=
"http://www.dn.no/multimedia/archive/
00090/Dagens_it_nr__18_90826a.pdf
">Dagens
7133 IT nr.
18 2005</a
> hvor en kan lese på side
18:
</p
>
7135 <blockquote
><p
>Inge Tømmerås ved Røysing skole i Steinkjer kjører ennå
7136 Microsoft, men forteller at kompetanseutfordringen med Skolelinux ikke
7137 var så stor. Jeg syntes Skolelinux var utrolig lett å drifte uten
7138 forkunnskaper. Men man må jo selvsagt ha tilgang på ekstern kompetanse
7139 til installasjoner og maskinvarefeil, sier Tømmerås.
</p
></blockquote
>
7141 <p
>Som systemarkitekten bak Skolelinux, kan jeg bare riste på hodet
7142 over påstanden om at Skolelinux krever desentraliserte tjenere.
7143 Skolelinux-arkitekturen er laget for sentralisert drift og plassering
7144 av tjenerne lokalt eller sentralt alt etter behov og nettkapasitet.
7145 Den er modellert på nettverks- og tjenerløsningen som brukes på
7146 Universitetet i Tromsø og Oslo, der jeg jobber med utvikling av
7147 driftstjenester. Dette er det heldigvis noen som har fått med seg, og
7148 jeg er glad for å kunne sitere fra en kommentar på den overnevnte
7149 artikkelen. Min venn og gamle kollega Sturle Sunde forteller der:
7152 <p
>I Flora kommune køyrer vi Skulelinux på skular med alt frå
15 til
7153 meir enn
500 elevar. Dei store skulane har eigen tenar, for det er
7154 mest praktisk. Eg, som er driftsansvarleg for heile nettet, ser
7155 sjeldan dei tenarane fysisk, men at dei står der gjer skulane mindre
7156 avhengige av eksterne linjer som er trege eller dyre. Dei minste
7157 skulane har ikkje eigen tenar. Å bruke sentral tenar er heller ikkje
7158 noko problem. Småskulane klarar seg fint med
1 mbit-linje til ein
7159 sentral tenar eller tenaren på ein større skule.
</p
>
7161 <p
>Det beste med Skulelinux er halvtjukke klientar. Dei treng ikkje
7162 harddisk og brukar minimalt med ressursar på tenaren fordi dei køyrer
7163 programma lokalt. Eit klasserom med
30 sju-åtte år gamle maskiner har
7164 mykje meir CPU og RAM totalt enn nokon moderne tenar til under
7165 millionen. Det trengst to kommandoar på den sentrale tenaren for å
7166 oppdatere alle klientane, både tynne og halvtjukke. Vi har ingen
7167 problem med diskar som ryk heller, som var eit problem før fordi
7168 elevane sat og sparka i maskinene. Og dei krev lite bandbreidde i
7169 nettet, so det er fullt mogleg å køyre slike på småskular med trege
7170 linjer mot tenaren på ein større skule.
</p
>
7172 <p
>Flora kommune har nesten
800 Linux-maskiner i sitt skulenett, og
7173 ein person som tek seg av drift av heile nettet, inkludert tenarar,
7174 klientar, operativsystem, programvare, heimekontorløysing og
7175 administrasjon av brukarar.
</p
>
7177 <p
>No skal det seiast at vi ikkje køyrer rein Skulelinux ut av
7178 boksen. Vi har gjort ein del tilpassingar mot noko Novell-greier som
7179 var der frå før, og som har komplisert installasjonen vår. Etter at
7180 oppsettet var gjort har løysinga vore stabil og kravd minimalt med
7184 <p
>Jeg vet at Narvik, Harstad og Oslo er kommuner der Skolelinux
7185 sentraldriftes med sentrale tjenere. Det forteller meg at Steinkjers
7186 IT-sjef neppe bør skylde på Skolelinux-løsningen for sine
5 år gamle
7192 <title>Magnetstripeinnhold i billetter fra Flytoget og Hurtigruten
</title>
7193 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Magnetstripeinnhold_i_billetter_fra_Flytoget_og_Hurtigruten.html
</link>
7194 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Magnetstripeinnhold_i_billetter_fra_Flytoget_og_Hurtigruten.html
</guid>
7195 <pubDate>Fri,
21 May
2010 16:
00:
00 +
0200</pubDate>
7196 <description><p
>For en stund tilbake kjøpte jeg en magnetkortleser for å kunne
7197 titte på hva som er skrevet inn på magnetstripene til ulike kort. Har
7198 ikke hatt tid til å analysere mange kort så langt, men tenkte jeg
7199 skulle dele innholdet på to kort med mine lesere.
</p
>
7201 <p
>For noen dager siden tok jeg flyet til Harstad og Hurtigruten til
7202 Bergen. Flytoget fra Oslo S til flyplassen ga meg en billett med
7203 magnetstripe. Påtrykket finner jeg følgende informasjon:
</p
>
7206 Flytoget Airport Express Train
7208 Fra - Til : Oslo Sentralstasjon
7211 Herav mva.
8,
00% : NOK
12,
59
7213 Til - Fra : Oslo Lufthavn
7215 Gyldig Fra-Til :
08.05.10-
07.11.10
7216 Billetttype : Enkeltbillett
7218 102-
1015-
100508-
48382-
01-
08
7221 <p
>På selve magnetstripen er innholdet
7222 <tt
>;E?+
900120011=
23250996541068112619257138248441708433322932704083389389062603279671261502492655?
</tt
>.
7223 Aner ikke hva innholdet representerer, og det er lite overlapp mellom
7224 det jeg ser trykket på billetten og det jeg ser av tegn i
7225 magnetstripen. Håper det betyr at de bruker kryptografiske metoder
7226 for å gjøre det vanskelig å forfalske billetter.
</p
>
7228 <p
>Den andre billetten er fra Hurtigruten, der jeg mistenker at
7229 strekkoden på fronten er mer brukt enn magnetstripen (det var i hvert
7230 fall den biten vi stakk inn i dørlåsen).
</p
>
7232 <p
>Påtrykket forsiden er følgende:
</p
>
7240 Bookingno: SAX69
0742193
7242 Dep:
09.05.2010 Arr:
12.05.2010
7247 <p
>På selve magnetstripen er innholdet
7248 <tt
>;
1316010007421930=
00000000000000000000?+E?
</tt
>. Heller ikke her
7249 ser jeg mye korrespondanse mellom påtrykk og magnetstripe.
</p
>
7254 <title>Pieces of the roaming laptop puzzle in Debian
</title>
7255 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Pieces_of_the_roaming_laptop_puzzle_in_Debian.html
</link>
7256 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Pieces_of_the_roaming_laptop_puzzle_in_Debian.html
</guid>
7257 <pubDate>Wed,
19 May
2010 19:
00:
00 +
0200</pubDate>
7258 <description><p
>Today, the last piece of the puzzle for roaming laptops in Debian
7259 Edu finally entered the Debian archive. Today, the new
7260 <a href=
"http://packages.qa.debian.org/libp/libpam-mklocaluser.html
">libpam-mklocaluser
</a
>
7261 package was accepted. Two days ago, two other pieces was accepted
7263 <a href=
"http://packages.qa.debian.org/p/pam-python.html
">pam-python
</a
>
7264 package needed by libpam-mklocaluser, and the
7265 <a href=
"http://packages.qa.debian.org/s/sssd.html
">sssd
</a
> package
7266 passed NEW on Monday. In addition, the
7267 <a href=
"http://packages.qa.debian.org/libp/libpam-ccreds.html
">libpam-ccreds
</a
>
7268 package we need is in experimental (version
10-
4) since Saturday, and
7269 hopefully will be moved to unstable soon.
</p
>
7271 <p
>This collection of packages allow for two different setups for
7272 roaming laptops. The traditional setup would be using libpam-ccreds,
7273 nscd and libpam-mklocaluser with LDAP or Kerberos authentication,
7274 which should work out of the box if the configuration changes proposed
7275 for nscd in
<a href=
"http://bugs.debian.org/
485282">BTS report
7276 #
485282</a
> is implemented. The alternative setup is to use sssd with
7277 libpam-mklocaluser to connect to LDAP or Kerberos and let sssd take
7278 care of the caching of passwords and group information.
</p
>
7280 <p
>I have so far been unable to get sssd to work with the LDAP server
7281 at the University, but suspect the issue is some SSL/GnuTLS related
7282 problem with the server certificate. I plan to update the Debian
7283 package to version
1.2, which is scheduled for next week, and hope to
7284 find time to make sure the next release will include both the
7285 Debian/Ubuntu specific patches. Upstream is friendly and responsive,
7286 and I am sure we will find a good solution.
</p
>
7288 <p
>The idea is to set up the roaming laptops to authenticate using
7289 LDAP or Kerberos and create a local user with home directory in /home/
7290 when a usre in LDAP logs in via KDM or GDM for the first time, and
7291 cache the password for offline checking, as well as caching group
7292 memberhips and other relevant LDAP information. The
7293 libpam-mklocaluser package was created to make sure the local home
7294 directory is in /home/, instead of /site/server/directory/ which would
7295 be the home directory if pam_mkhomedir was used. To avoid confusion
7296 with support requests and configuration, we do not want local laptops
7297 to have users in a path that is used for the same users home directory
7298 on the home directory servers.
</p
>
7300 <p
>One annoying problem with gdm is that it do not show the PAM
7301 message passed to the user from libpam-mklocaluser when the local user
7302 is created. Instead gdm simply reject the login with some generic
7303 message. The message is shown in kdm, ssh and login, so I guess it is
7304 a bug in gdm. Have not investigated if there is some other message
7305 type that can be used instead to get gdm to also show the message.
</p
>
7307 <p
>If you want to help out with implementing this for Debian Edu,
7308 please contact us on debian-edu@lists.debian.org.
</p
>
7313 <title>systemd, an interesting alternative to upstart
</title>
7314 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/systemd__an_interesting_alternative_to_upstart.html
</link>
7315 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/systemd__an_interesting_alternative_to_upstart.html
</guid>
7316 <pubDate>Thu,
13 May
2010 22:
20:
00 +
0200</pubDate>
7317 <description><p
>The last few days a new boot system called
7318 <a href=
"http://www.freedesktop.org/wiki/Software/systemd
">systemd
</a
>
7320 <a href=
"http://
0pointer.de/blog/projects/systemd.html
">introduced
</a
>
7322 to the free software world. I have not yet had time to play around
7323 with it, but it seem to be a very interesting alternative to
7324 <a href=
"http://upstart.ubuntu.com/
">upstart
</a
>, and might prove to be
7325 a good alternative for Debian when we are able to switch to an event
7326 based boot system. Tollef is
7327 <a href=
"http://bugs.debian.org/
580814">in the process
</a
> of getting
7328 systemd into Debian, and I look forward to seeing how well it work. I
7329 like the fact that systemd handles init.d scripts with dependency
7330 information natively, allowing them to run in parallel where upstart
7331 at the moment do not.
</p
>
7333 <p
>Unfortunately do systemd have the same problem as upstart regarding
7334 platform support. It only work on recent Linux kernels, and also need
7335 some new kernel features enabled to function properly. This means
7336 kFreeBSD and Hurd ports of Debian will need a port or a different boot
7337 system. Not sure how that will be handled if systemd proves to be the
7338 way forward.
</p
>
7340 <p
>In the mean time, based on the
7341 <a href=
"http://lists.debian.org/debian-devel/
2010/
05/msg00122.html
">input
7342 on debian-devel@
</a
> regarding parallel booting in Debian, I have
7343 decided to enable full parallel booting as the default in Debian as
7344 soon as possible (probably this weekend or early next week), to see if
7345 there are any remaining serious bugs in the init.d dependencies. A
7346 new version of the sysvinit package implementing this change is
7347 already in experimental. If all go well, Squeeze will be released
7348 with parallel booting enabled by default.
</p
>
7353 <title>Forcing new users to change their password on first login
</title>
7354 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forcing_new_users_to_change_their_password_on_first_login.html
</link>
7355 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forcing_new_users_to_change_their_password_on_first_login.html
</guid>
7356 <pubDate>Sun,
2 May
2010 13:
47:
00 +
0200</pubDate>
7357 <description><p
>One interesting feature in Active Directory, is the ability to
7358 create a new user with an expired password, and thus force the user to
7359 change the password on the first login attempt.
</p
>
7361 <p
>I
'm not quite sure how to do that with the LDAP setup in Debian
7362 Edu, but did some initial testing with a local account. The account
7363 and password aging information is available in /etc/shadow, but
7364 unfortunately, it is not possible to specify an expiration time for
7365 passwords, only a maximum age for passwords.
</p
>
7367 <p
>A freshly created account (using adduser test) will have these
7368 settings in /etc/shadow:
</p
>
7370 <blockquote
><pre
>
7371 root@tjener:~# chage -l test
7372 Last password change : May
02,
2010
7373 Password expires : never
7374 Password inactive : never
7375 Account expires : never
7376 Minimum number of days between password change :
0
7377 Maximum number of days between password change :
99999
7378 Number of days of warning before password expires :
7
7380 </pre
></blockquote
>
7382 <p
>The only way I could come up with to create a user with an expired
7383 account, is to change the date of the last password change to the
7384 lowest value possible (January
1th
1970), and the maximum password age
7385 to the difference in days between that date and today. To make it
7386 simple, I went for
30 years (
30 *
365 =
10950) and January
2th (to
7387 avoid testing if
0 is a valid value).
</p
>
7389 <p
>After using these commands to set it up, it seem to work as
7392 <blockquote
><pre
>
7393 root@tjener:~# chage -d
1 test; chage -M
10950 test
7394 root@tjener:~# chage -l test
7395 Last password change : Jan
02,
1970
7396 Password expires : never
7397 Password inactive : never
7398 Account expires : never
7399 Minimum number of days between password change :
0
7400 Maximum number of days between password change :
10950
7401 Number of days of warning before password expires :
7
7403 </pre
></blockquote
>
7405 <p
>So far I have tested this with ssh and console, and kdm (in
7406 Squeeze) login, and all ask for a new password before login in the
7407 user (with ssh, I was thrown out and had to log in again).
</p
>
7409 <p
>Perhaps we should set up something similar for Debian Edu, to make
7410 sure only the user itself have the account password?
</p
>
7412 <p
>If you want to comment on or help out with implementing this for
7413 Debian Edu, please contact us on debian-edu@lists.debian.org.
</p
>
7415 <p
>Update
2010-
05-
02 17:
20: Paul Tötterman tells me on IRC that the
7416 shadow(
8) page in Debian/testing now state that setting the date of
7417 last password change to zero (
0) will force the password to be changed
7418 on the first login. This was not mentioned in the manual in Lenny, so
7419 I did not notice this in my initial testing. I have tested it on
7420 Squeeze, and
'<tt
>chage -d
0 username
</tt
>' do work there. I have not
7421 tested it on Lenny yet.
</p
>
7423 <p
>Update
2010-
05-
02-
19:
05: Jim Paris tells me via email that an
7424 equivalent command to expire a password is
'<tt
>passwd -e
7425 username
</tt
>', which insert zero into the date of the last password
7431 <title>Thoughts on roaming laptop setup for Debian Edu
</title>
7432 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Thoughts_on_roaming_laptop_setup_for_Debian_Edu.html
</link>
7433 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Thoughts_on_roaming_laptop_setup_for_Debian_Edu.html
</guid>
7434 <pubDate>Wed,
28 Apr
2010 20:
40:
00 +
0200</pubDate>
7435 <description><p
>For some years now, I have wondered how we should handle laptops in
7436 Debian Edu. The Debian Edu infrastructure is mostly designed to
7437 handle stationary computers, and less suited for computers that come
7440 <p
>Now I finally believe I have an sensible idea on how to adjust
7441 Debian Edu for laptops, by introducing a new profile for them, for
7442 example called Roaming Workstations. Here are my thought on this.
7443 The setup would consist of the following:
</p
>
7447 <li
>During installation, the user name of the owner / primary user of
7448 the laptop is requested and a local home directory is set up for
7449 the user, with uid and gid information fetched from the LDAP
7450 server. This allow the user to work also when offline. The
7451 central home directory can be available in a subdirectory on
7452 request, for example mounted via CIFS. It could be mounted
7453 automatically when a user log in while on the Debian Edu network,
7454 and unmounted when the machine is taken away (network down,
7455 hibernate, etc), it can be set up to do automatic mounting on
7456 request (using autofs), or perhaps some GUI button on the desktop
7457 can be used to access it when needed. Perhaps it is enough to use
7458 the fish protocol in KDE?
</li
>
7460 <li
>Password checking is set up to use LDAP or Kerberos
7461 authentication when the machine is on the Debian Edu network, and
7462 to cache the password for offline checking when the machine unable
7463 to reach the LDAP or Kerberos server. This can be done using
7464 <a href=
"http://www.padl.com/OSS/pam_ccreds.html
">libpam-ccreds
</a
>
7465 or the Fedora developed
7466 <a href=
"https://fedoraproject.org/wiki/Features/SSSD
">System
7467 Security Services Daemon
</a
> packages.
</li
>
7469 <li
>File synchronisation with the central home directory is set up
7470 using a shared directory in both the local and the central home
7471 directory, using unison.
</li
>
7473 <li
>Printing should be set up to print to all printers broadcasting
7474 their existence on the local network, and should then work out of
7475 the box with CUPS. For sites needing accurate printer quotas, some
7476 system with Kerberos authentication or printing via ssh could be
7477 implemented.
</li
>
7479 <li
>For users that should have local root access to their laptop,
7480 sudo should be used to allow this to the local user.
</li
>
7482 <li
>It would be nice if user and group information from LDAP is
7483 cached on the client, but given that there are entries for the
7484 local user and primary group in /etc/, it should not be needed.
</li
>
7488 <p
>I believe all the pieces to implement this are in Debian/testing at
7489 the moment. If we work quickly, we should be able to get this ready
7490 in time for the Squeeze release to freeze. Some of the pieces need
7491 tweaking, like libpam-ccreds should get support for pam-auth-update
7492 (
<a href=
"http://bugs.debian.org/
566718">#
566718</a
>) and nslcd (or
7493 perhaps debian-edu-config) should get some integration code to stop
7494 its daemon when the LDAP server is unavailable to avoid long timeouts
7495 when disconnected from the net. If we get Kerberos enabled, we need
7496 to make sure we avoid long timeouts there too.
</p
>
7498 <p
>If you want to help out with implementing this for Debian Edu,
7499 please contact us on debian-edu@lists.debian.org.
</p
>
7504 <title>Great book:
"Content: Selected Essays on Technology, Creativity, Copyright, and the Future of the Future
"</title>
7505 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Great_book___Content__Selected_Essays_on_Technology__Creativity__Copyright__and_the_Future_of_the_Future_.html
</link>
7506 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Great_book___Content__Selected_Essays_on_Technology__Creativity__Copyright__and_the_Future_of_the_Future_.html
</guid>
7507 <pubDate>Mon,
19 Apr
2010 17:
10:
00 +
0200</pubDate>
7508 <description><p
>The last few weeks i have had the pleasure of reading a
7509 thought-provoking collection of essays by Cory Doctorow, on topics
7510 touching copyright, virtual worlds, the future of man when the
7511 conscience mind can be duplicated into a computer and many more. The
7512 book titled
"Content: Selected Essays on Technology, Creativity,
7513 Copyright, and the Future of the Future
" is available with few
7514 restrictions on the web, for example from
7515 <a href=
"http://craphound.com/content/
">his own site
</a
>. I read the
7517 <a href=
"http://www.feedbooks.com/book/
2883">feedbooks
</a
> using
7518 <a href=
"http://www.fbreader.org/
">fbreader
</a
> and my N810. I
7519 strongly recommend this book.
</p
>
7524 <title>Kerberos for Debian Edu/Squeeze?
</title>
7525 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kerberos_for_Debian_Edu_Squeeze_.html
</link>
7526 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kerberos_for_Debian_Edu_Squeeze_.html
</guid>
7527 <pubDate>Wed,
14 Apr
2010 17:
20:
00 +
0200</pubDate>
7528 <description><p
><a href=
"http://www.nuug.no/aktiviteter/
20100413-kerberos/
">Yesterdays
7529 NUUG presentation
</a
> about Kerberos was inspiring, and reminded me
7530 about the need to start using Kerberos in Skolelinux. Setting up a
7531 Kerberos server seem to be straight forward, and if we get this in
7532 place a long time before the Squeeze version of Debian freezes, we
7533 have a chance to migrate Skolelinux away from NFSv3 for the home
7534 directories, and over to an architecture where the infrastructure do
7535 not have to trust IP addresses and machines, and instead can trust
7536 users and cryptographic keys instead.
</p
>
7538 <p
>A challenge will be integration and administration. Is there a
7539 Kerberos implementation for Debian where one can control the
7540 administration access in Kerberos using LDAP groups? With it, the
7541 school administration will have to maintain access control using flat
7542 files on the main server, which give a huge potential for errors.
</p
>
7544 <p
>A related question I would like to know is how well Kerberos and
7545 pam-ccreds (offline password check) work together. Anyone know?
</p
>
7547 <p
>Next step will be to use Kerberos for access control in Lwat and
7548 Nagios. I have no idea how much work that will be to implement. We
7549 would also need to document how to integrate with Windows AD, as such
7550 shared network will require two Kerberos realms that need to cooperate
7551 to work properly.
</p
>
7553 <p
>I believe a good start would be to start using Kerberos on the
7554 skolelinux.no machines, and this way get ourselves experience with
7555 configuration and integration. A natural starting point would be
7556 setting up ldap.skolelinux.no as the Kerberos server, and migrate the
7557 rest of the machines from PAM via LDAP to PAM via Kerberos one at the
7560 <p
>If you would like to contribute to get this working in Skolelinux,
7561 I recommend you to see the video recording from yesterdays NUUG
7562 presentation, and start using Kerberos at home. The video show show
7563 up in a few days.
</p
>
7568 <title>After
6 years of waiting, the Xreset.d feature is implemented
</title>
7569 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/After_6_years_of_waiting__the_Xreset_d_feature_is_implemented.html
</link>
7570 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/After_6_years_of_waiting__the_Xreset_d_feature_is_implemented.html
</guid>
7571 <pubDate>Sat,
6 Mar
2010 18:
15:
00 +
0100</pubDate>
7572 <description><p
>6 years ago, as part of the Debian Edu development I am involved
7573 in, I asked for a hook in the kdm and gdm setup to run scripts as root
7574 when the user log out. A bug was submitted against the xfree86-common
7575 package in
2004 (
<a href=
"http://bugs.debian.org/
230422">#
230422</a
>),
7576 and revisited every time Debian Edu was working on a new release.
7577 Today, this finally paid off.
</p
>
7579 <p
>The framework for this feature was today commited to the git
7580 repositry for the xorg package, and the git repository for xdm has
7581 been updated to use this framework. Next on my agenda is to make sure
7582 kdm and gdm also add code to use this framework.
</p
>
7584 <p
>In Debian Edu, we want to ability to run commands as root when the
7585 user log out, to get rid of runaway processes and do general cleanup
7586 after a user. With this framework in place, we finally can do that in
7587 a generic way that work with all display managers using this
7588 framework. My goal is to get all display managers in Debian use it,
7589 similar to how they use the Xsession.d framework today.
<p
>
7594 <title>Digitale bøker uten digitale restriksjonsmekanismer (DRM) bør få mva-fritak
</title>
7595 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Digitale_b_ker_uten_digitale_restriksjonsmekanismer__DRM__b_r_f__mva_fritak.html
</link>
7596 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Digitale_b_ker_uten_digitale_restriksjonsmekanismer__DRM__b_r_f__mva_fritak.html
</guid>
7597 <pubDate>Wed,
3 Mar
2010 19:
00:
00 +
0100</pubDate>
7598 <description><p
>Den norske bokbransjen har
7599 <a href=
"http://www.digi.no/
823912/nei-til-moms-paa-e-boker
">bedt om at
7600 digitale bøker må få mva-fritak
</a
> slik papirbøker har det, og
7601 <a href=
"http://www.digi.no/
836875/moms-paa-alt-digitalt-innhold
">finansdepartementet
7602 har sagt nei
</a
>. Det er et interessant spørsmål om digitale bøker
7603 bør ha mva-fritak eller ikke, og svaret er ikke så enkelt som et ja
7605 <a href=
"http://www.digi.no/
836925/norske-e-boker-truet-av-moms
">Enkelte
7606 medlemmer
</a
> av bokbransjen truer med å droppe den planlagte
7607 lanseringen av norske digitale bøker med digitale restriksjonsmekanismer
7608 (DRM) som de har snakket om å gjennomføre nå i vår, og det må de
7609 gjerne gjøre for min del.
</p
>
7611 <p
>Papirbøker har mva-fritak pga. at de fremmer kultur- og
7612 kunnskapsspredning. Digitale bøker uten digitale
7613 restriksjonsmekanismer (DRM) fremmer kultur- og kunnskapsspredning,
7614 mens digitale bøker med DRM hindrer kultur og kunnskapsspredning.
7615 Digitale bøker uten DRM bør få mva-fritak da det er salg av bøker på
7616 lik linje med salg av papirbøker, mens digitale bøker med DRM ikke bør
7617 få det da det er utleie av bøker og ikke salg.
</p
>
7619 <p
>Jeg foretrekker å kjøpe bøker, og velger dermed å la være å bruke
7620 DRM-belastede digitale bøker. Vet ikke helt hva jeg ville være villig
7621 til å betale for å leie en bok, men tror ikke det er mange kronene.
7622 Heldigvis er det mye bøker tilgjengelig uten slike restriksjoner, og
7623 de som vil ha tak i engelske bøker kan laste ned bøker som er
7624 tilgjengelig uten bruksbegresninger fra
<a href=
"http://www.archive.org/
">The
7625 Internet Archive
</a
>. Der er det pr. i dag
1 889 313 bøker
7626 tilgjengelig. De er tilgjengelig i flere formater. Besøk
7627 <a href=
"http://www.archive.org/details/texts
">oversikten over tekster
7628 der
</a
> for å se hva de har.
7633 <title>Debian Edu / Skolelinux based on Lenny released, work continues
</title>
7634 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu___Skolelinux_based_on_Lenny_released__work_continues.html
</link>
7635 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu___Skolelinux_based_on_Lenny_released__work_continues.html
</guid>
7636 <pubDate>Thu,
11 Feb
2010 17:
15:
00 +
0100</pubDate>
7637 <description><p
>On Tuesday, the Debian/Lenny based version of
7638 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
> was finally
7639 shipped. This was a major leap forward for the project, and I am very
7640 pleased that we finally got the release wrapped up. Work on the first
7641 point release starts imediately, as we plan to get that one out a
7642 month after the major release, to include all fixes for bugs we found
7643 and fixed too late in the release process to include last Tuesday.
</p
>
7645 <p
>Perhaps it even is time for some partying?
</p
>
7647 <p
>After this first point release, my plan is to focus again on the
7648 next major release, based on Squeeze. We will try to get as many of
7649 the fixes we need into the official Debian packages before the freeze,
7650 and have just a few weeks or months to make it happen.
</p
>
7655 <title>Danmark går for ODF?
</title>
7656 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Danmark_g_r_for_ODF_.html
</link>
7657 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Danmark_g_r_for_ODF_.html
</guid>
7658 <pubDate>Fri,
29 Jan
2010 12:
00:
00 +
0100</pubDate>
7659 <description><p
>Ble nettopp gjort oppmerksom på en
7660 <a href=
"http://www.version2.dk/artikel/
13690-breaking-odf-vinder-dokumentformat-krigen
">nyhet fra Version2
</a
>
7661 fra Danmark, der det hevdes at Folketinget har vedtatt at ODF skal
7662 brukes som dokumentutvekslingsformat i Staten.
</p
>
7664 <p
>Hyggelig lesning, spesielt hvis det viser seg at de av vedtatt
7665 kravlisten for hva som skal aksepteres som referert i kommentarfeltet
7667 <a href=
"http://www.version2.dk/artikel/
13693-er-ooxml-doemt-ude-her-er-kravene-til-en-offentlig-dokumentstandard
">en
7668 annen artikkel
</a
> i samme nett-avis. Liker spesielt godt denne:
</p
>
7670 <p
><blockquote
> Det skal demonstreres, at standarden i sin helhed kan
7671 implementeres af alle direkte i sin helhed på flere
7672 platforme.
</blockquote
></p
>
7674 <p
>Noe slikt burde være et krav også i Norge.
</p
>
7679 <title>Automatic Munin and Nagios configuration
</title>
7680 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Automatic_Munin_and_Nagios_configuration.html
</link>
7681 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Automatic_Munin_and_Nagios_configuration.html
</guid>
7682 <pubDate>Wed,
27 Jan
2010 15:
15:
00 +
0100</pubDate>
7683 <description><p
>One of the new features in the next Debian/Lenny based release of
7684 Debian Edu/Skolelinux, which is scheduled for release in the next few
7685 days, is automatic configuration of the service monitoring system
7686 Nagios. The previous release had automatic configuration of trend
7687 analysis using Munin, and this Lenny based release take that a step
7690 <p
>When installing a Debian Edu Main-server, it is automatically
7691 configured as a Munin and Nagios server. In addition, it is
7692 configured to be a server for the
7693 <a href=
"http://wiki.debian.org/DebianEdu/HowTo/SiteSummary
">SiteSummary
7694 system
</a
> I have written for use in Debian Edu. The SiteSummary
7695 system is inspired by a system used by the University of Oslo where I
7696 work. In short, the system provide a centralised collector of
7697 information about the computers on the network, and a client on each
7698 computer submitting information to this collector. This allow for
7699 automatic information on which packages are installed on each machine,
7700 which kernel the machines are using, what kind of configuration the
7701 packages got etc. This also allow us to automatically generate Munin
7702 and Nagios configuration.
</p
>
7704 <p
>All computers reporting to the sitesummary collector with the
7705 munin-node package installed is automatically enabled as a Munin
7706 client and graphs from the statistics collected from that machine show
7707 up automatically on http://www/munin/ on the Main-server.
</p
>
7709 <p
>All non-laptop computers reporting to the sitesummary collector are
7710 automatically monitored for network presence (ping and any network
7711 services detected). In addition, all computers (also laptops) with
7712 the nagios-nrpe-server package installed and configured the way
7713 sitesummary would configure it, are monitored for full disks, software
7714 raid status, swap free and other checks that need to run locally on
7715 the machine.
</p
>
7717 <p
>The result is that the administrator on a school using Debian Edu
7718 based on Lenny will be able to check the health of his installation
7719 with one look at the Nagios settings, without having to spend any time
7720 keeping the Nagios configuration up-to-date.
</p
>
7722 <p
>The only configuration one need to do to get Nagios up and running
7723 is to set the password used to get access via HTTP. The system
7724 administrator need to run
"<tt
>htpasswd /etc/nagios3/htpasswd.users
7725 nagiosadmin
</tt
>" to create a nagiosadmin user and set a password for
7726 it to be able to log into the Nagios web pages. After that,
7727 everything is taken care of.
</p
>
7732 <title>Sikkerhet, teater, og hvordan gjøre verden sikrere
</title>
7733 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet__teater__og_hvordan_gj_re_verden_sikrere.html
</link>
7734 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet__teater__og_hvordan_gj_re_verden_sikrere.html
</guid>
7735 <pubDate>Wed,
30 Dec
2009 16:
35:
00 +
0100</pubDate>
7736 <description><p
>Via Slashdot fant jeg en
7737 <a href=
"http://www.cnn.com/
2009/OPINION/
12/
29/schneier.air.travel.security.theater/index.html
">nydelig
7738 kommentar fra Bruce Schneier
</a
> som ble publisert hos CNN i går. Den
7739 forklarer forbilledlig hvorfor sikkerhetsteater og innføring av
7740 totalitære politistatmetoder ikke er løsningen for å gjøre verden
7741 sikrere. Anbefales på det varmeste.
</p
>
7743 <p
>Oppdatering: Kom over
7744 <a href=
"http://gizmodo.com/
5435675/president-obama-its-time-to-fire-the-tsa
">nok
7745 en kommentar
</a
> om den manglende effekten av dagens sikkerhetsteater
7746 på flyplassene.
</p
>
7751 <title>Opphavet til Skolelinux-prosjektet
</title>
7752 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Opphavet_til_Skolelinux_prosjektet.html
</link>
7753 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Opphavet_til_Skolelinux_prosjektet.html
</guid>
7754 <pubDate>Thu,
17 Dec
2009 10:
50:
00 +
0100</pubDate>
7755 <description><p
>De færreste er klar over at Skolelinux-prosjektet kom som et resultat
7756 av en avgjørelse på årsmøtet i
7757 <a href=
"http://www.nuug.no/
">NUUG
</a
> i
2000-
06-
29, der Håkon Wium
7758 Lie, da varamedlem i styret, tok på seg oppdraget om å starte et
7759 initiativ kalt
"Teach the Teacher
", som skulle være et initiativ for
7760 å få fri programvare og unix-lignende operativsystemer inn i Skolen.
7761 Tanken var at en måtte starte med lærerne for at ungene skulle få
7762 mulighet til å møte en bedre IT-hverdag. Jeg var tilstede på
7763 møtet, og hadde sans for ideen, men intet skjedde. På vårparten
7764 2001 ble det arrangert en demonstrasjon i anledning at First Tuesday
7765 hadde invitert Microsoft til et møte for å fortelle om fremtidens
7766 Internet. Dette provoserte endel av oss, og EFN og NUUG tok initiativ
7768 <a href=
"http://www.digi.no/
60982/first-tuesday-mote-med-microsoft-protest
">en
7769 demonstrasjon utenfor lokalene
2001-
05-
21</a
>. Blant de som sto bak
7770 demonstrasjonen var Vidar Bakke fra NUUG og Håkon W. Lie fra EFN.
7771 Etter demonstrasjonen arrangerte Håkon en fest hjemme hos seg der alle
7772 som hadde vært aktive i demonstrasjonsplanlegging og gjennomføringen
7773 deltok. Før festen var jeg blitt lei av å vente på at Håkon skulle ta
7774 initiativ til
"Teach the Teacher
", og for å forsøke å få litt fremgang
7775 besteme jeg meg for å benytte anledningen hos Håkon til å snakke om
7776 behovet for å hjelpe skolene i gang med bedre datasystemer bestående
7777 av fri programvare og unix-lignende operativsystemer. Flere var
7778 interessert, og Knut Yrvin tenkte på ideen. Han
7779 <a href=
"http://developer.skolelinux.no/brev/
2001-
06-
28-invitasjon-skolelinux.txt
">ropte
7780 sammen
</a
> til et stiftelsesmøte i prosjektet i sin arbeidsgivers
7781 Objectwares lokaler ved Ullevål stadion
2001-
07-
02, og jeg ble med.
7782 Resten er historie. :)
</p
>
7787 <title>Første NUUG-fordrag sendt på TV
</title>
7788 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_NUUG_fordrag_sendt_p__TV.html
</link>
7789 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_NUUG_fordrag_sendt_p__TV.html
</guid>
7790 <pubDate>Tue,
8 Dec
2009 12:
00:
00 +
0100</pubDate>
7791 <description><p
>Endelig har NUUG klart å få kringkastet ut et av sine fordrag på
7793 <a href=
"http://www.nuug.no/aktiviteter/
20090512-bifrost/
">utskriftsløsningen
7794 Biforst
</a
> var først ute, pga. at det var det nyeste foredraget som
7795 var holdt på norsk, og dermed slapp vi å finne ut av hvordan
7796 teksting av video skulle gjøres.
</p
>
7798 <p
>NUUG har vært involvert i
7799 <a href=
"http://www.frikanalen.no/
">Frikanalen
</a
> en stund nå, for å
7800 forsøke å få ut budskapet vårt også på TV, og dette første foredraget
7801 er en sped start på det vi har planlagt.
</p
>
7803 <p
>NUUGs første foredrag sendes ut via frikanelen på digitalt
7804 bakkenett, og alle abonnenter av riks-TV skal dermed ha mulighet til å
7805 ta inn sendingen. Slå på TVen
5/
12 16:
05 (for sent),
12/
12 14:
00,
7806 19/
12 16:
00,
24/
12 15:
37 eller
26/
12 16:
11 i år, så skal du få se
7807 meg, Tollef og alle andre de som deltok på møtet på TV.
<p
>
7812 <title>Kartverket
"frigjør
" data men er fortsatt ikke interessante
</title>
7813 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kartverket__frigj_r__data_men_er_fortsatt_ikke_interessante.html
</link>
7814 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kartverket__frigj_r__data_men_er_fortsatt_ikke_interessante.html
</guid>
7815 <pubDate>Thu,
12 Nov
2009 10:
10:
00 +
0100</pubDate>
7816 <description><p
>Dagens
7817 <a href=
"http://www.statkart.no/Gratis+karttjenester.d25-SwJfY1-.ips
">kartnyhet
</a
>
7818 er at kartverket gir ikke-kommersiell tilgang til
7819 en WMS-tjeneste der en til privat bruk kan hente ut bilder av
7820 kartutsnitt så lenge disse ikke lagres lokalt, brukes i begrenset
7821 oppløsning og ikke skader kartverket og rettighetshavernes omdømme og
7822 interesse.
</p
>
7824 <p
>I går publiserte Ivan Sanchez
7825 <a href=
"http://www.opengeodata.org/
2009/
11/
11/
921/
">kaketesten
</a
>
7826 som et forslag til en (av forhåpentligvis flere) måter å teste om kart
7827 eller kartdata er fritt tilgjengelige på. Testen er enkel, og sier
7828 enkelt (oversatt av meg): Et sett med geodata, eller en kart, er kun
7829 fritt tilgjengelig hvis noen kan gi deg en kake med det kartet på
7830 toppen, som en gave. Kartverkets publisering av kart feiler så vidt
7831 jeg kan se denne testen fullstendig. En kan slik jeg leser vilkårene
7832 ikke be en konditor om å lage en kake (brudd på kravet om
7833 ikke-kommersiell bruk) med kartverkets kart.
</p
>
7835 <p
>De som vil lage karttjenester basert på denne nye tjenesten fra
7836 kartverket vil gjøre det på kartverkets nåde og med sterke bindinger
7837 og begresninger. Det blir dermed helt uinteressant for meg. Jeg vil
7838 nok fortsette å bruke data fra
7839 <a href=
"http://www.openstreetmap.org
">OpenStreetmap.org
</a
>, der jeg
7840 har kontrollen med tilgang til kartdataene, og kan endre på de
7841 underliggende dataene som jeg ønsker.
</p
>
7843 <p
>Som et eksempel, så trenger vi til en norsk
7844 <a href=
"http://www.fixmystreet.com/
">FixMyStreet-installasjon
</a
>
7845 tilgang til vektorutgaven av kommunegrensene. Denne nye karttjenesten
7846 er ubrukelig til dette.
</p
>
7848 <p
>Oppdatering
2011-
01-
14: Link til kaketesten er forsvunnet, bruk
7849 <a href=
"http://blog.okfn.org/
2010/
03/
15/the-cake-test-of-freedom/
">denne
7850 nye i stedet
</a
>.
</p
>
7855 <title>Internet-leverandører er ikke vokterne av sine kunders nettbruk
</title>
7856 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Internet_leverand_rer_er_ikke_vokterne_av_sine_kunders_nettbruk.html
</link>
7857 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Internet_leverand_rer_er_ikke_vokterne_av_sine_kunders_nettbruk.html
</guid>
7858 <pubDate>Fri,
6 Nov
2009 18:
45:
00 +
0100</pubDate>
7859 <description><p
>Det er svært gledelig å se at
7860 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3360796.ece
">retten
7861 fant at Telenor ikke skal fungere som Internet-voktere
</a
> på vegne av
7862 opphavsrettsmafiaen. TONO påstår ikke overraskende
"rettighetshaverne
7863 er rettsløse
". De burde jo vite alt om hvordan rettighetshaverne blir
7865 <a href=
"http://www.ballade.no/nmi.nsf/doc/art2009042008430427192492
">nektet
7866 å hjelpe et av sine medlemmer i en plagiatsak
</a
> mot Universal i
7869 <p
>Ved opphavsrettsbrudd så er det jo den som offentliggjort
7870 kulturuttrykk ulovlig som må stilles til ansvar, og ikke noen andre.
7871 Hverken Telenor eller Pirate Bay publiserer innholdet. Telenor lager
7872 en Internet-tjeneste som brukes av borgerne til sitt daglige virke,
7873 det være seg å holde kontakt med barnebarn, skaffe medisinsk viten
7874 eller holde seg orientert i samfunnsdebatten. Det bør de gjøre uten å
7875 tvinges til å være overvåkningsinstans. Og Pirate Bay lager en
7876 katalog over hvor lovlig og ulovlig innhold på Internet er å få tak i.
7877 De publiserer ikke innholdet, de lager kun en katalog over det. Hvis
7878 en ikke liker det som blir publisert, så må det tas opp med den som
7879 publiserer, ikke noen andre.
</p
>
7881 <p
>Personlig velger jeg å stort sett bruke kulturuttrykk som
7882 publiseres med mer brukervennlige vilkår, som CC-BY og lignende.
</p
>
7887 <title>Internet-sensur skal i retten på mandag
</title>
7888 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Internet_sensur_skal_i_retten_p__mandag.html
</link>
7889 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Internet_sensur_skal_i_retten_p__mandag.html
</guid>
7890 <pubDate>Sat,
10 Oct
2009 22:
00:
00 +
0200</pubDate>
7891 <description><p
><a href=
"http://www.dagensit.no/bransje/article1757755.ece
">DagensIT
</a
>
7892 melder at Telenor og Tono skal i retten på mandag for å diskutere
7893 hvorvidt Tonos krav om at Telenor skal blokkere for tilgang til The
7894 Pirate Bay er i tråd med norsk rett. Det blir interessant å se
7895 resultatet fra den rettsaken.
</p
>
7897 <p
>Jeg bet meg dog merke i en av påstandene fra Tonos advokat Cato
7898 Strøm, som forteller at
"Pirate Bay inneholder
95 prosent ulovlig
7899 utlagt materiale, og å stanse tilgangen til det kan ikke kalles
7900 sensur
". Jeg tok en titt på
7901 <a href=
"http://thepiratebay.org/
">forsiden til The Pirate Bay
</a
>,
7902 som forteller at det pr. i dag er
1 884 694 torrenter på trackeren.
7903 Dette tilsvarer antall filer en kan søke blant og hente ned ved hjelp
7904 av The Pirate Bay.
5% av dette antallet er
94 235. Det kan dermed
7905 virke som om Tonos advokat mener at det ikke er sensur å blokkere for
7906 tilgang til nesten
100 000 lovlige filer. Jeg lurer på om han er
7907 korrekt sitert.
</p
>
7909 <p
>Lurer også på hvor
95%-tallet kommer fram. Er det seriøs og
7910 etterprøvbar forskning på området som viser at dette er andelen
7911 ulovlige filer tilgjengelig via The Pirate Bay, eller er det
7912 musikkbransjenes egne tall? De har
7913 <a href=
"http://www.guardian.co.uk/music/
2009/oct/
06/edwyn-collins-sharing-music
">jo
7914 demonstrert
</a
> at de ikke er i stand til å skille lovlig og ulovlig
7915 bruk av musikk.
</p
>
7920 <title>MVA på bøker med DRM, ikke MVA på bøker uten DRM?
</title>
7921 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/MVA_p__b_ker_med_DRM__ikke_MVA_p__b_ker_uten_DRM_.html
</link>
7922 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/MVA_p__b_ker_med_DRM__ikke_MVA_p__b_ker_uten_DRM_.html
</guid>
7923 <pubDate>Wed,
23 Sep
2009 10:
00:
00 +
0200</pubDate>
7924 <description><p
>Elektroniske bøker diskuteres for tiden, etter at
7925 <a href=
"http://www.aftenposten.no/kul_und/litteratur/article3280914.ece
">bokbransjen
7926 hevder
</a
> det er usikkert om de kommer til å gi ut elektroniske
7927 bøker så lenge det er merverdiavgift på elektroniske bøker og ikke
7928 på papirbøker. I den forbindelse så jeg et interessant forslag i
7930 <a href=
"http://www.digi.no/php/ny_debatt.php?id=
823912">digi-debatt
</a
>
7931 jeg hadde sans for.
"einarr
" foreslo at DRM-infiserte elektroniske
7932 bøker bør ha merverdiavgift, da
"de ikke bidrar til
7933 kunnskapsspredning på samme måte
" som papirbøker og dermed går
7934 imot intensjonene bak mva-fritaket. Bøker uten DRM derimot bør ha
7935 mva-fritak da de
"kan overføres mellom enheter, leses på ulike
7936 plattformer, lånes ut og siteres og kopieres fra
" slik en kan med
7937 papirbøker.
</p
>
7939 <p
>En oppfølgerkommentar sier seg enig i dette, da DRM-infisert
7940 materiale må anses som leid og dermed en tjeneste, mens materiale uten
7941 DRM må anses som et kjøp.
</p
>
7946 <title>Sikkerhet til sjøs trenger sjøkart uten bruksbegresninger
</title>
7947 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet_til_sj_s_trenger_sj_kart_uten_bruksbegresninger.html
</link>
7948 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet_til_sj_s_trenger_sj_kart_uten_bruksbegresninger.html
</guid>
7949 <pubDate>Sun,
23 Aug
2009 10:
00:
00 +
0200</pubDate>
7950 <description><p
>Sikkerhet til sjøs burde være noe som opptar mange etter den siste
7951 oljeutslippsulykken med Full City, som har drept mye liv langs sjøen.
7952 En viktig faktor for å bedre sikkerheten til sjøs er at alle som
7953 ferdes på sjøen har tilgang til oppdaterte sjøkart som forteller hvor
7954 det grunner og annet en må ta hensyn til på sjøen.
</p
>
7956 <p
>Hvis en er enig i at tilgang til oppdaterte sjøkart er viktig for
7957 sikkerheten på sjøen, så er det godt å vite at det i dag er teknisk
7958 mulig å sikre alle enkel tilgang til oppdaterte digitale kart over
7959 Internet. Det trenger heller ikke være spesielt kostbart.
</p
>
7961 <p
>Både ved Rocknes-ulykken i Vatlestraumen, der
18 mennesker mistet
7962 livet, og ved Full City-ulykken utenfor Langesund, der mange tonn olje
7963 lekket ut i havet, var det registrert problemer relatert til
7964 oppdaterte sjøkart. Ved Rocknes-ulykken var de elektroniske kartene
7965 som ble brukt ikke oppdatert med informasjon om nyoppdagede grunner og
7966 losen kjente visst ikke til disse nye grunnene. Papirkartene var dog
7967 oppdaterte. Ved Full City-ulykken hadde en kontroll av skipet noen
7968 uker tidligere konstatert manglende sjøkart.
</p
>
7970 <p
>Jeg tror en løsning der digitale sjøkart kunne lastes ned direkte
7971 fra sjøkartverket av alle som ønsket oppdaterte sjøkart, uten
7972 brukerbetaling og uten bruksbegresninger knyttet til kartene, vil
7973 gjøre at flere folk på sjøen vil holde seg med oppdaterte sjøkart,
7974 eller sjøkart i det hele tatt. Resultatet av dette vil være økt
7975 sikkerhet på sjøen. En undersøkelse gjennomført av Opinion for
7976 Gjensidige i
2008 fortalte at halvparten av alle båteierne i landet
7977 ikke har sjøkart i båten.
</p
>
7979 <p
>Formatet på de digitale sjøkartene som gjøres tilgjengelig fra
7980 sjøkartverket må være i henhold til en fri og åpen standard, slik at
7981 en ikke er låst til enkeltaktørers godvilje når datafilene skal tolkes
7982 og forstås, men trenger ikke publiseres fra sjøkartverket i alle
7983 formatene til verdens skips-GPS-er i tillegg. Hvis det ikke er
7984 kostbart for sjøkartverket bør de gjerne gjøre det selv, men slik
7985 konvertering kan andre ta seg av hvis det er et marked for det.
</p
>
7987 <p
>Hvis staten mener alvor med å forbedre sikkerheten til sjøs, må de
7988 gjøre sitt for at alle båteiere har oppdaterte kart, ikke bare snakke
7989 om hvor viktig det er at de har oppdaterte kart. Det bør være
7990 viktigere for staten at båtene
<strong
>har
</strong
> oppdaterte kart
7991 enn at de er pålagt å ha oppdaterte kart.
</p
>
7993 <p
>Sjøkartene er
<a href=
"http://kart.kystverket.no/
">tilgjengelig på web
7994 fra kystverket
</a
>, men så vidt jeg har klart å finne, uten
7995 bruksvilkår som muliggjør gjenbruk uten bruksbegresninger.
</p
>
7997 <p
>OpenStreetmap.org-folk er lei av mangel på sjøkart, og har startet
7998 på et dugnadsbasert fribrukskart for havet,
7999 <a href=
"http://openseamap.org/
">OpenSeaMap
</a
>. Datagrunnlaget er
8000 OpenStreetmap, mens framvisningen er tilpasset bruk på sjøen. Det
8001 gjenstår mye før en kan bruke dette til å seile sikkert på havet, men
8002 det viser at behovet for fribruks-sjøkart er til stedet.
</p
>
8007 <title>Relative popularity of document formats (MS Office vs. ODF)
</title>
8008 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Relative_popularity_of_document_formats__MS_Office_vs__ODF_.html
</link>
8009 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Relative_popularity_of_document_formats__MS_Office_vs__ODF_.html
</guid>
8010 <pubDate>Wed,
12 Aug
2009 15:
50:
00 +
0200</pubDate>
8011 <description><p
>Just for fun, I did a search right now on Google for a few file ODF
8012 and MS Office based formats (not to be mistaken for ISO or ECMA
8013 OOXML), to get an idea of their relative usage. I searched using
8014 'filetype:odt
' and equvalent terms, and got these results:
</P
>
8017 <tr
><th
>Type
</th
><th
>ODF
</th
><th
>MS Office
</th
></tr
>
8018 <tr
><td
>Tekst
</td
> <td
>odt:
282000</td
> <td
>docx:
308000</td
></tr
>
8019 <tr
><td
>Presentasjon
</td
> <td
>odp:
75600</td
> <td
>pptx:
183000</td
></tr
>
8020 <tr
><td
>Regneark
</td
> <td
>ods:
26500 </td
> <td
>xlsx:
145000</td
></tr
>
8023 <p
>Next, I added a
'site:no
' limit to get the numbers for Norway, and
8024 got these numbers:
</p
>
8027 <tr
><th
>Type
</th
><th
>ODF
</th
><th
>MS Office
</th
></tr
>
8028 <tr
><td
>Tekst
</td
> <td
>odt:
2480 </td
> <td
>docx:
4460</td
></tr
>
8029 <tr
><td
>Presentasjon
</td
> <td
>odp:
299 </td
> <td
>pptx:
741</td
></tr
>
8030 <tr
><td
>Regneark
</td
> <td
>ods:
187 </td
> <td
>xlsx:
372</td
></tr
>
8033 <p
>I wonder how these numbers change over time.
</p
>
8035 <p
>I am aware of Google returning different results and numbers based
8036 on where the search is done, so I guess these numbers will differ if
8037 they are conduced in another country. Because of this, I did the same
8038 search from a machine in California, USA, a few minutes after the
8039 search done from a machine here in Norway.
</p
>
8043 <tr
><th
>Type
</th
><th
>ODF
</th
><th
>MS Office
</th
></tr
>
8044 <tr
><td
>Tekst
</td
> <td
>odt:
129000</td
> <td
>docx:
308000</td
></tr
>
8045 <tr
><td
>Presentasjon
</td
> <td
>odp:
44200</td
> <td
>pptx:
93900</td
></tr
>
8046 <tr
><td
>Regneark
</td
> <td
>ods:
26500 </td
> <td
>xlsx:
82400</td
></tr
>
8049 <p
>And with
'site:no
':
8052 <tr
><th
>Type
</th
><th
>ODF
</th
><th
>MS Office
</th
></tr
>
8053 <tr
><td
>Tekst
</td
> <td
>odt:
2480</td
> <td
>docx:
3410</td
></tr
>
8054 <tr
><td
>Presentasjon
</td
> <td
>odp:
175</td
> <td
>pptx:
604</td
></tr
>
8055 <tr
><td
>Regneark
</td
> <td
>ods:
186 </td
> <td
>xlsx:
296</td
></tr
>
8058 <p
>Interesting difference, not sure what to conclude from these
8064 <title>ISO still hope to fix OOXML
</title>
8065 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/ISO_still_hope_to_fix_OOXML.html
</link>
8066 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/ISO_still_hope_to_fix_OOXML.html
</guid>
8067 <pubDate>Sat,
8 Aug
2009 14:
00:
00 +
0200</pubDate>
8068 <description><p
>According to
<a
8069 href=
"http://twerner.blogspot.com/
2009/
08/defects-of-office-open-xml.html
">a
8070 blog post from Torsten Werner
</a
>, the current defect report for ISO
8071 29500 (ISO OOXML) is
809 pages. His interesting point is that the
8072 defect report is
71 pages more than the full ODF
1.1 specification.
8073 Personally I find it more interesting that ISO still believe ISO OOXML
8074 can be fixed in ISO. Personally, I believe it is broken beyon repair,
8075 and I completely lack any trust in ISO for being able to get anywhere
8076 close to solving the problems. I was part of the Norwegian committee
8077 involved in the OOXML fast track process, and was not impressed with
8078 Standard Norway and ISO in how they handled it.
</p
>
8080 <p
>These days I focus on ODF instead, which seem like a specification
8081 with the future ahead of it. We are working in NUUG to organise a ODF
8082 seminar this autumn.
</p
>
8087 <title>Debian has switched to dependency based boot sequencing
</title>
8088 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_has_switched_to_dependency_based_boot_sequencing.html
</link>
8089 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_has_switched_to_dependency_based_boot_sequencing.html
</guid>
8090 <pubDate>Mon,
27 Jul
2009 23:
50:
00 +
0200</pubDate>
8091 <description><p
>Since this evening, with the upload of sysvinit version
2.87dsf-
2,
8092 and the upload of insserv version
1.12.0-
10 yesterday, Debian unstable
8093 have been migrated to using dependency based boot sequencing. This
8094 conclude work me and others have been doing for the last three days.
8095 It feels great to see this finally part of the default Debian
8096 installation. Now we just need to weed out the last few problems that
8097 are bound to show up, to get everything ready for Squeeze.
</p
>
8099 <p
>The next step is migrating /sbin/init from sysvinit to upstart, and
8100 fixing the more fundamental problem of handing the event based
8101 non-predictable kernel in the early boot.
</p
>
8106 <title>Taking over sysvinit development
</title>
8107 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Taking_over_sysvinit_development.html
</link>
8108 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Taking_over_sysvinit_development.html
</guid>
8109 <pubDate>Wed,
22 Jul
2009 23:
00:
00 +
0200</pubDate>
8110 <description><p
>After several years of frustration with the lack of activity from
8111 the existing sysvinit upstream developer, I decided a few weeks ago to
8112 take over the package and become the new upstream. The number of
8113 patches to track for the Debian package was becoming a burden, and the
8114 lack of synchronization between the distribution made it hard to keep
8115 the package up to date.
</p
>
8117 <p
>On the new sysvinit team is the SuSe maintainer Dr. Werner Fink,
8118 and my Debian co-maintainer Kel Modderman. About
10 days ago, I made
8119 a new upstream tarball with version number
2.87dsf (for Debian, SuSe
8120 and Fedora), based on the patches currently in use in these
8121 distributions. We Debian maintainers plan to move to this tarball as
8122 the new upstream as soon as we find time to do the merge. Since the
8123 new tarball was created, we agreed with Werner at SuSe to make a new
8124 upstream project at
<a href=
"http://savannah.nongnu.org/
">Savannah
</a
>, and continue
8125 development there. The project is registered and currently waiting
8126 for approval by the Savannah administrators, and as soon as it is
8127 approved, we will import the old versions from svn and continue
8128 working on the future release.
</p
>
8130 <p
>It is a bit ironic that this is done now, when some of the involved
8131 distributions are moving to upstart as a syvinit replacement.
</p
>
8136 <title>Regjerningens oppsummering av høringen om standardkatalogen versjon
2</title>
8137 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningens_oppsummering_av_h_ringen_om_standardkatalogen_versjon_2.html
</link>
8138 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningens_oppsummering_av_h_ringen_om_standardkatalogen_versjon_2.html
</guid>
8139 <pubDate>Thu,
9 Jul
2009 14:
40:
00 +
0200</pubDate>
8140 <description><p
>For å forstå mer om hvorfor standardkatalogens versjon
2 ble som
8141 den ble, har jeg bedt om kopi fra FAD av dokumentene som ble lagt frem
8142 for regjeringen da de tok sin avgjørelse. De er nå lagt ut på NUUGs
8143 wiki, direkte tilgjengelig via
"<a
8144 href=
"http://wiki.nuug.no/uttalelser/
200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile
&do=get
&target=kongelig-resolusjon.pdf
">Referansekatalogen
8145 v2.0 - Oppsummering av høring
</a
>" og
"<a
8146 href=
"http://wiki.nuug.no/uttalelser/
200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile
&do=get
&target=kongelig-resolusjon-katalogutkast.pdf
">Referansekatalog
8147 for IT-standarder i offentlig sektor Versjon
2.0, dd.mm.åååå -
8148 UTKAST
</a
>".
</p
>
8150 <p
>Det er tre ting jeg merker meg i oppsummeringen fra
8151 høringsuttalelsen da jeg skummet igjennom den. Det første er at
8152 forståelsen av hvordan programvarepatenter påvirker fri
8153 programvareutvikling også i Norge når en argumenterer med at
8154 royalty-betaling ikke er et relevant problem i Norge. Det andre er at
8155 FAD ikke har en prinsipiell forståelse av verdien av en enkelt
8156 standard innenfor hvert område. Det siste er at påstander i
8157 høringsuttalelsene ikke blir etterprøvd (f.eks. påstanden fra
8158 Microsoft om hvordan Ogg blir standardisert og påstanden fra
8159 politidirektoratet om patentproblemer i Theora).
</p
>
8164 <title>Regjerningen forlater prinsippet om ingen royalty-betaling i standardkatalogen versjon
2</title>
8165 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningen_forlater_prinsippet_om_ingen_royalty_betaling_i_standardkatalogen_versjon_2.html
</link>
8166 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningen_forlater_prinsippet_om_ingen_royalty_betaling_i_standardkatalogen_versjon_2.html
</guid>
8167 <pubDate>Mon,
6 Jul
2009 21:
00:
00 +
0200</pubDate>
8168 <description><p
>Jeg ble glad da regjeringen
8169 <a href=
"http://www.digi.no/
817635/her-er-statens-nye-it-standarder
">annonserte
</a
>
8171 <a href=
"http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Referansekatalogen_versjon2.pdf
">statens
8172 referansekatalog over standarder
</a
>, men trist da jeg leste hva som
8173 faktisk var vedtatt etter
8174 <a href=
"http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/
2009/horing---referansekatalog-versjon-
2.html
">høringen
</a
>.
8175 De fleste av de valgte åpne standardene er gode og vil bidra til at
8176 alle kan delta på like vilkår i å lage løsninger for staten, men
8177 noen av dem blokkerer for de som ikke har anledning til å benytte
8178 spesifikasjoner som krever betaling for bruk (såkalt
8179 royalty-betaling). Det gjelder spesifikt for H
.264 for video og MP3
8180 for lyd. Så lenge bruk av disse var valgfritt mens Ogg Theora og Ogg
8181 Vorbis var påkrevd, kunne alle som ønsket å spille av video og lyd
8182 fra statens websider gjøre dette uten å måtte bruke programmer der
8183 betaling for bruk var nødvendig. Når det nå er gjort valgfritt for
8184 de statlige etatene å bruke enten H
.264 eller Theora (og MP3 eler
8185 Vorbis), så vil en bli tvunget til å forholde seg til
8186 royalty-belastede standarder for å få tilgang til videoen og
8189 <p
>Det gjør meg veldig trist at regjeringen har forlatt prinsippet om
8190 at alle standarder som ble valgt til å være påkrevd i katalogen skulle
8191 være uten royalty-betaling. Jeg håper det ikke betyr at en har mistet
8192 all forståelse for hvilke prinsipper som må følges for å oppnå
8193 likeverdig konkurranse mellom aktørene i IT-bransjen. NUUG advarte
8195 <a href=
"http://wiki.nuug.no/uttalelser/
200901-standardkatalog-v2
">sin
8196 høringsuttalelse
</a
>, men ser ut til å ha blitt ignorert.
</p
>
8198 <p
>Oppdatering
2012-
06-
29: Kom over
<a href=
"http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Refkat_v2.pdf
">en
8199 rapport til FAD
</a
> fra da versjon
1 av katalogen ble vedtatt, og der
8200 er det tydelig at problemstillingen var kjent og forstått.
</p
>
8205 <title>Litt om valgfusk og problemet med elektronisk stemmegiving
</title>
8206 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_om_valgfusk_og_problemet_med_elektronisk_stemmegiving.html
</link>
8207 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_om_valgfusk_og_problemet_med_elektronisk_stemmegiving.html
</guid>
8208 <pubDate>Wed,
17 Jun
2009 14:
20:
00 +
0200</pubDate>
8209 <description><p
><a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/article3127058.ece
">Aftenposten
8210 melder
</a
> at det kan se ut til at Iran ikke har lært av USA når det
8211 gjelder valgfusk. En bør endre tallene før de publiseres, slik at en
8212 kandidat aldri får færre stemmer under opptellingen, ellers blir det
8213 veldig tydelig at tallene ikke er til å stole på. I USA er det
8214 derimot
<a href=
"http://www.blackboxvoting.org/
">rapporter om at
8215 tallene har vært endret
</a
> på tur mot opptellingen, ikke etter at
8216 tallene er publiserte (i tillegg til en rekke andre irregulariteter).
8217 En ting Iran åpenbart har forstått, er verdien av å kunne
8218 kontrolltelle stemmer. Det ligger an til kontrolltelling i hvert fall
8219 i noen områder. Hvorvidt det har verdi, kommer an på hvordan
8220 stemmene har vært oppbevart.
</p
>
8222 <p
><a href=
"http://universitas.no/kronikk/
48334/kan-vi-stole-pa-universitetets-elektroniske-valgsystem-/
">Universitetet
8223 i Oslo derimot
</a
>, har ikke forstått verdien av å kunne
8224 kontrolltelle. Her har en valgt å ta i bruk elektronisk stemmegiving
8225 over Internet, med et system som ikke kan kontrolltelles hvis det
8226 kommer anklager om juks med stemmene. Systemet har flere kjente
8227 problemer og er i mine øyne ikke bedre enn en spørreundersøkelse, og
8228 jeg har derfor latt være å stemme ved valg på UiO siden det ble
8231 <p
>Universitet i Bergen derimot har klart det kunststykket å aktivt gå
8232 inn for å gjøre det kjent at det elektroniske stemmegivingssystemet
8233 over Internet
<a href=
"http://nyheter.uib.no/?modus=vis_nyhet
&id=
43404">kan
8234 spore hvem som stemmer hva
</a
> (det kan en forøvrig også ved UiO), og tatt
8235 kontakt med stemmegivere for å spørre hvorfor de stemte som de gjorde.
8236 Hemmelige valg står for fall. Mon tro hva stemmesedlenne hadde
8237 inneholdt i Iran hvis de ikke hadde hemmelige valg?
</p
>
8242 <title>Standarder fungerer best når en samler seg rundt dem
</title>
8243 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standarder_fungerer_best_n_r_en_samler_seg_rundt_dem.html
</link>
8244 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standarder_fungerer_best_n_r_en_samler_seg_rundt_dem.html
</guid>
8245 <pubDate>Tue,
19 May
2009 11:
30:
00 +
0200</pubDate>
8246 <description><p
>En standard er noe man samler seg rundt, ut fra ideen om at en får
8247 fordeler når mange står sammen. Jo flere som står sammen, jo
8248 bedre. Når en vet dette, blir det litt merkelig å lese noen av
8249 uttalelsene som er kommet inn til
8250 <a href=
"http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/
2009/horing---referansekatalog-versjon-
2/horingsuttalelser.html?id=
549423">høringen
8251 om versjon
2 av statens referansekatalog over standarder
</a
>. Blant
8252 annet Abelia, NHO og Microsoft tror det er lurt med flere standarder
8253 innenfor samme område. Det blir som å si at det er fint om Norge
8254 standardiserte både på A4- og Letter-størrelser på arkene, ulik
8255 sporvidde på jernbaneskinnene, meter og fot som lengemål, eller
8256 høyre- og venstrekjøring - slik at en kan konkurrere på hvilken
8257 standard som er best. De fleste forstår heldigvis at dette ikke
8258 bidrar positivt.
</p
>
8263 <title>BSAs påstander om piratkopiering møter motstand
</title>
8264 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/BSAs_p_stander_om_piratkopiering_m_ter_motstand.html
</link>
8265 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/BSAs_p_stander_om_piratkopiering_m_ter_motstand.html
</guid>
8266 <pubDate>Sun,
17 May
2009 23:
05:
00 +
0200</pubDate>
8267 <description><p
>Hvert år de siste årene har BSA, lobbyfronten til de store
8268 programvareselskapene som Microsoft og Apple, publisert en rapport der
8269 de gjetter på hvor mye piratkopiering påfører i tapte inntekter i
8270 ulike land rundt om i verden. Resultatene er tendensiøse. For noen
8272 <a href=
"http://global.bsa.org/globalpiracy2008/studies/globalpiracy2008.pdf
">siste
8273 rapport
</a
>, og det er flere kritiske kommentarer publisert de siste
8274 dagene. Et spesielt interessant kommentar fra Sverige,
8275 <a href=
"http://www.idg.se/
2.1085/
1.229795/bsa-hoftade-sverigesiffror
">BSA
8276 höftade Sverigesiffror
</a
>, oppsummeres slik:
</p
>
8279 I sin senaste rapport slår BSA fast att
25 procent av all mjukvara i
8280 Sverige är piratkopierad. Det utan att ha pratat med ett enda svenskt
8281 företag.
"Man bör nog kanske inte se de här siffrorna som helt
8282 exakta
", säger BSAs Sverigechef John Hugosson.
8285 <p
>Mon tro om de er like metodiske når de gjetter på andelen piratkopiering i Norge? To andre kommentarer er
<a
8286 href=
"http://www.vnunet.com/vnunet/comment/
2242134/bsa-piracy-figures-shot-reality
">BSA
8287 piracy figures need a shot of reality
</a
> og
<a
8288 href=
"http://www.michaelgeist.ca/content/view/
3958/
125/
">Does The WIPO
8289 Copyright Treaty Work?
</a
></p
>
8291 <p
>Fant lenkene via
<a
8292 href=
"http://tech.slashdot.org/article.pl?sid=
09/
05/
17/
1632242">oppslag
8293 på Slashdot
</a
>.
</p
>
8298 <title>Massiv overvåkning av kollektivtrafikken i Oslo planlegges
</title>
8299 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Massiv_overv_kning_av_kollektivtrafikken_i_Oslo_planlegges.html
</link>
8300 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Massiv_overv_kning_av_kollektivtrafikken_i_Oslo_planlegges.html
</guid>
8301 <pubDate>Sat,
16 May
2009 09:
30:
00 +
0200</pubDate>
8302 <description><p
><a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/oslo/article3078919.ece
">Flere
</a
>
8304 <a href=
"http://blogg.karlsbakk.net/
2009/
02/
28/nsb-ruter-og-flexus/
">flere
</a
>
8305 protesterer på den massive overvåkningen og registrering av
8306 trafikkmønster i kollektivtrafikken som planlegges i Oslo. Det er
8307 bra. Jeg mister lysten til å bruke kollektivtransport når jeg ser
8308 hvordan trafikkselskapet holder på. Jeg forventer og forlanger å
8309 ikke bli overvåket med mindre jeg mistenkes for å ha gjort noe
8310 alvorlig galt. Den massive registreringen av hvor og når
8311 passasjerene reiser med kollektivtrafikk som planegges av Ruter i Oslo
8312 er et grotesk overgrep mot alle som bruker buss, trikk T-bane og tog i
8313 Osloområdet.
</p
>
8318 <title>3D-printing brer om seg - fabrikkene består
</title>
8319 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/
3D_printing_brer_om_seg___fabrikkene_best_r.html
</link>
8320 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/
3D_printing_brer_om_seg___fabrikkene_best_r.html
</guid>
8321 <pubDate>Sun,
10 May
2009 16:
50:
00 +
0200</pubDate>
8322 <description><p
>I
2004 fikk jeg med meg en forelesning om
3D-printing under
<a
8323 href=
"http://wiki.oreillynet.com/eurofoo/index.cgi
">euro foo camp
</a
>
8324 der jeg lærte mye nytt om
3D-printing. Fikk se et lite sjakktårn
8325 skrevet ut i plast, med vindeltrapp på innsiden av tårnet, og en hul
8326 gummiball som også var skrevet ut (med et lite hull for å få ut
8327 fyllmassen). Ble fortalt at det amerikanske kavaleriet skriver ut
8328 reservedeler i metall i felt, og at det fantes amerikanske husbyggere
8329 som eksperimenterer med utskrift av hus. De to siste har jeg ikke
8330 funnet noen referanser til i ettertid, og har derfor lurt på om det
8331 stemmer. Teknologisk skulle det ikke være noe i veien for slike
8332 løsninger, det er kun et spørmål om pris på skrivehoder og
8333 skrivere. I dag ble jeg tipset om en løsning som
8334 <a href=
"http://www.shapeways.com/blog/archives/
217-
3D-printing-buildings-interview-with-Enrico-Dini-of-D_Shape.html
">kan
8335 skrive ut hus
</a
>, med sand og bindemiddel i
25 DPI oppløsning. Mon
8336 tro om det er fremtidens byggemetode.
</p
>
8338 <p
>Jeg er ikke i tvil om at
3D-utskrift vil føre til endringer i
8339 hvordan produksjon gjøres, og at tilgjengeligheten på en rekke produkter
8340 som i dag er vanskelig eller umulig å få tak i vil bedre seg. Men de
8341 som tror at
3D-skrivere vil gjøre fabrikkene overflødige, tror jeg har
8342 forregnet seg.
3D-skrivere er fantastisk bra til å lage spesielle
8343 dingser på forespørsel, f.eks. etter å ha lastet ned et
3D-design fra
8344 tjenester som
<a href=
"http://www.thingiverse.com/
">Thingiverse
</a
>.
8345 De er derimot ikke spesielt bra til å lage mange eksemplarer av samme
8346 dings. Lav pris pr. enhet er fabrikkenes fortrinn. Hvis det skal
8347 lages tusenvis, eller millioner av en dings, så vil fabrikkene
8348 sannsynligvis fortsette å slå
3D-skriving ned i støvlene
8349 økonomisk, selv om en tar hensyn til transport og logistikk. Hvis
8350 det derimot skal lages en håndfull, så vil
3D-skriving fremstå som
8351 et suverent alternativ.
3D-skriving er i så måte løsning for
8352 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/The_Long_Tail
">den lange
8353 halen
</a
>, mens fabrikker nok fortsatt vil være løsningen for
8354 massemarkedet.
</p
>
8359 <title>Lenker samlet
2009-
05-
09</title>
8360 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_samlet_2009_05_09.html
</link>
8361 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_samlet_2009_05_09.html
</guid>
8362 <pubDate>Sat,
9 May
2009 22:
40:
00 +
0200</pubDate>
8363 <description><ul
>
8365 <li
><a href=
"http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/article3066834.ece
">Jeg, et offer
</a
>
8366 <br
>Aage Borchgrevink drodler om offerrollens framvekst i den norske
8367 offentligheten.
</li
>
8369 <li
><a href=
"http://www.nuug.no/pub/video/published/
200904-goopen.html
">Opptak fra Go Open
2009 på web
</a
>
8370 <br
>Endelig kan jeg få med meg foredragene jeg gikk glipp av.
</li
>
8372 <li
><a href=
"http://www.robweir.com/blog/
2009/
05/update-on-odf-spreadsheet.html
">MS Excel
2007 håndterer ODF dårlig
</a
>
8373 <br
>Microsoft har lykkes med å implementere ODF slik at de ikke
8374 samhandler med noen av de andre som håndterer ODF-regneark.
</li
>
8376 <li
><a href=
"http://www.groklaw.net/article.php?story=
20090503215045379">MS
8377 Word
2007 håndterer ODF dårlig
</a
>
8378 <br
>Fotnoter laget i MS Office blir merkelige i OpenOffice.org.
</li
>
8385 <title>IDG mener linux i servermarkedet vil vokse med
21% i
2009</title>
8386 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/IDG_mener_linux_i_servermarkedet_vil_vokse_med_21__i_2009.html
</link>
8387 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/IDG_mener_linux_i_servermarkedet_vil_vokse_med_21__i_2009.html
</guid>
8388 <pubDate>Thu,
7 May
2009 22:
30:
00 +
0200</pubDate>
8389 <description><p
>Kom over
8390 <a href=
"http://news.cnet.com/
8301-
13505_3-
10216873-
16.html
">interessante
8391 tall
</a
> fra IDG om utviklingen av linuxservermarkedet. Fikk meg til
8392 å tenke på antall tjenermaskiner ved Universitetet i Oslo der jeg
8393 jobber til daglig. En rask opptelling forteller meg at vi har
490
8394 (
61%) fysiske unix-tjener (mest linux men også noen solaris) og
196
8395 (
25%) windowstjenere, samt
112 (
14%) virtuelle unix-tjenere. Med den
8396 bakgrunnskunnskapen kan jeg godt tro at IDG er inne på noe.
</p
>
8401 <title>Kryptert harddisk - naturligvis
</title>
8402 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kryptert_harddisk___naturligvis.html
</link>
8403 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kryptert_harddisk___naturligvis.html
</guid>
8404 <pubDate>Sat,
2 May
2009 15:
30:
00 +
0200</pubDate>
8405 <description><p
><a href=
"http://www.dagensit.no/trender/article1658676.ece
">Dagens
8406 IT melder
</a
> at Intel hevder at det er dyrt å miste en datamaskin,
8407 når en tar tap av arbeidstid, fortrolige dokumenter,
8408 personopplysninger og alt annet det innebærer. Det er ingen tvil om
8409 at det er en kostbar affære å miste sin datamaskin, og det er årsaken
8410 til at jeg har kryptert harddisken på både kontormaskinen og min
8411 bærbare. Begge inneholder personopplysninger jeg ikke ønsker skal
8412 komme på avveie, den første informasjon relatert til jobben min ved
8413 Universitetet i Oslo, og den andre relatert til blant annet
8414 foreningsarbeide. Kryptering av diskene gjør at det er lite
8415 sannsynlig at dophoder som kan finne på å rappe maskinene får noe ut
8416 av dem. Maskinene låses automatisk etter noen minutter uten bruk,
8417 og en reboot vil gjøre at de ber om passord før de vil starte opp.
8418 Jeg bruker Debian på begge maskinene, og installasjonssystemet der
8419 gjør det trivielt å sette opp krypterte disker. Jeg har LVM på toppen
8420 av krypterte partisjoner, slik at alt av datapartisjoner er kryptert.
8421 Jeg anbefaler alle å kryptere diskene på sine bærbare. Kostnaden når
8422 det er gjort slik jeg gjør det er minimale, og gevinstene er
8423 betydelige. En bør dog passe på passordet. Hvis det går tapt, må
8424 maskinen reinstalleres og alt er tapt.
</p
>
8426 <p
>Krypteringen vil ikke stoppe kompetente angripere som f.eks. kjøler
8427 ned minnebrikkene før maskinen rebootes med programvare for å hente ut
8428 krypteringsnøklene. Kostnaden med å forsvare seg mot slike angripere
8429 er for min del høyere enn gevinsten. Jeg tror oddsene for at
8430 f.eks. etteretningsorganisasjoner har glede av å titte på mine
8431 maskiner er minimale, og ulempene jeg ville oppnå ved å forsøke å
8432 gjøre det vanskeligere for angripere med kompetanse og ressurser er
8433 betydelige.
</p
>
8438 <title>No patch is not better than a useless patch
</title>
8439 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/No_patch_is_not_better_than_a_useless_patch.html
</link>
8440 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/No_patch_is_not_better_than_a_useless_patch.html
</guid>
8441 <pubDate>Tue,
28 Apr
2009 09:
30:
00 +
0200</pubDate>
8442 <description><p
>Julien Blache
8443 <a href=
"http://blog.technologeek.org/
2009/
04/
12/
214">claim that no
8444 patch is better than a useless patch
</a
>. I completely disagree, as a
8445 patch allow one to discuss a concrete and proposed solution, and also
8446 prove that the issue at hand is important enough for someone to spent
8447 time on fixing it. No patch do not provide any of these positive
8448 properties.
</p
>
8453 <title>EU-parlamentet raner fellesskapet for musikk
</title>
8454 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/EU_parlamentet_raner_fellesskapet_for_musikk.html
</link>
8455 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/EU_parlamentet_raner_fellesskapet_for_musikk.html
</guid>
8456 <pubDate>Sun,
26 Apr
2009 08:
30:
00 +
0200</pubDate>
8457 <description><p
>Slashdot melder at EU-parlamentet har vedtatt
8458 <a href=
"http://www.europarl.europa.eu/news/expert/infopress_page/
058-
54192-
111-
04-
17-
909-
20090422IPR54191-
21-
04-
2009-
2009-false/default_en.htm
">å
8459 øke vernetiden for musikkopptak fra
50 til
70 år
</a
>, og dermed rane
8460 fellesskapet for
20 år med musikk som ville vært tilgjengelig uten
8461 bruksbegresninger. Mon tro hvor mye musikk som vil gå tapt pga. at
8462 ingen tar vare på den (opphavsrettsinnehaver er forsvunnet), mens
8463 ingen andre har lov til å kopiere og distribuere den. Mon tro hvor
8464 mange musikkstykker som ikke kan brukes uten bruksbegresninger av
8465 folket, som skulle falt i det fri men som i stedet forblir under
8466 rettighetshavers monopol. Opphavsrettslovgivingen blir mer og mer
8467 urimelig. Tenke seg til at vernetiden startet i USA med
7 år og
8468 mulighet for forlengelse med
7 år. Nå er den
95 år der, og en stor
8469 mengde verk blir foreldreløse og umulig å få tak i. Har ikke lykkes
8470 med å finne ut hvor lang opphavsretten var i utgangspunktet i Norge.
8471 I dag er den
70 år.
</p
>
8473 <p
>Jeg er glad det finnes
<a href=
"http://www.jamendo.com/
">så mye
8474 musikk tilgjengelig uten bruksbegresninger
</a
> at en kan klare seg
8475 uten musikk med bruksbegresninger.
</p
>
8480 <title>Hvor flyter Microsofts penger?
</title>
8481 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_flyter_Microsofts_penger_.html
</link>
8482 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_flyter_Microsofts_penger_.html
</guid>
8483 <pubDate>Fri,
24 Apr
2009 11:
10:
00 +
0200</pubDate>
8484 <description><p
>Dagens nyhet er at omsetningen til Microsoft for første gang er
8485 synkende. Ikke spesielt uventet med den generelle nedgangen i
8486 økonomien som vi ser verden over. Det fikk meg dog til å tenke på en
8487 ting fra noen år tilbake.
</p
>
8489 <p
>Da jeg besøkte en kamerat i Beijing sommeren
2000, ble jeg fortalt
8490 at påstanden til Microsoft om at de brakte inn enorme pengesummer til
8491 USA nok var litt overdrevet, da de fleste inntektene fra lisenssalg
8492 rundt om i verden ble kanalisert inn til skatteparadiset
8493 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/Cayman_Islands
">Cayman
8494 Island
</a
>. Jeg har aldri lykkes med å få bekreftet dette påstanden,
8495 men tok i dag en titt på hvilke selskaper som eier de norske delene av
8496 Microsoft som jeg kjenner til, dvs.
8497 <a href=
"http://www.proff.no/proff/search/companyRoles.c?freeText=microsoft
&bc=
0&c=Z001YP4Y
&org=
957485030">Microsoft
8498 Norge AS
</a
> og
8499 <a href=
"http://www.proff.no/proff/search/companyRoles.c?freeText=fast
&bc=
348&c=Z0HR5KDT
&org=
979158831">FAST,
8500 A Microsoft Subsidiary
</a
> (tidligere FAST Search
& Transfer ASA).
</p
>
8502 <p
>Førstnevnte er eid av
"Microsoft International Holdings Spain
8503 S.R.L.
", mens sistnevnte i følge Wikipedia nå eies av
8504 Microsoft-underselskapet
"MACS Holdings Limited
". Jeg har ikke klart
8505 å finne mer informasjon om noen av disse. Mon tro om noen av dem
8506 sender pengene til Cayman Island? Finner det jeg tror er
8507 <a href=
"http://www.informacion-empresas.com/Empresa_MICROSOFT-INTERNATIONAL-HOLDINGS-SPAIN.html
">informasjon
8508 om spaniaselskapet på spansk
</a
>, men jeg kan ikke lese spansk. :(
</p
>
8513 <title>Hvorfor jeg ikke bruker eFaktura
</title>
8514 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_jeg_ikke_bruker_eFaktura.html
</link>
8515 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_jeg_ikke_bruker_eFaktura.html
</guid>
8516 <pubDate>Thu,
23 Apr
2009 23:
00:
00 +
0200</pubDate>
8517 <description><p
>Telenors annonsering om å kreve
35 kroner i gebyr fra alle som
8518 ønsker papirfaktura har satt sinnene i kok, og pressedekningen så
8519 langt snakker om at eldre og folk som ikke behersker data vil få en
8520 urimelig ekstrakostnad. Jeg tror ikke jeg passer inn i noen av de
8521 kategoriene, men velger å holde meg unna eFaktura - som er det
8522 Telenor ønsker å få folk over på - pga. systemets egenskaper.
</p
>
8524 <p
>Slik jeg har sett eFaktura til forbrukere så langt, så sender
8525 selger en elektronisk beskjed til kundens bank, som legger ut
8526 informasjon om fakturaen i nettbanken for godkjenning. Personlig
8527 ville jeg sett det som mer naturlig at det gikk en elektronisk beskjed
8528 fra selger til kunde, dvs meg, og at jeg så kunne bruke den videre
8529 mot banken eller andre hvis jeg ønsket dette. Mine innkjøp og
8530 regninger er jo en sak mellom meg og mine leverandører, ikke en sak
8531 mellom min bank og mine leverandører. Kun hvis jeg ønsker å betale
8532 fakturaen skal banken involveres. En faktura bør jo inn i
8533 regnskapet, og jeg ønsker mulighet til å legge det inn der. Når
8534 fakturaen sendes til banken i stedet for meg, blir det vanskeligere.
8535 Hele eFaktura-modellen virker på meg som en umyndiggjøring av meg
8536 som kunde.
</p
>
8538 <p
>I tillegg har jeg ikke vært i stand til å finne
8539 eFaktura-formatets spesifikasjon, og det ser ut til at utsending av
8540 slike krever dyre avtaler med bankene for å få lov til å sende ut
8541 eFaktura til kunder. Jeg ser vel helst at fakturering på
8542 elektroniske formater kan gjøres f.eks. via epost eller HTTP uten å
8543 måtte betale mellommenn for retten til å lever ut en faktura, og
8544 liker rett og slett ikke dagens faktureringsmodeller.
</p
>
8549 <title>Nasjonalbiblioteket legger ut bøker på web
</title>
8550 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Nasjonalbiblioteket_legger_ut_b_ker_p__web.html
</link>
8551 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Nasjonalbiblioteket_legger_ut_b_ker_p__web.html
</guid>
8552 <pubDate>Thu,
23 Apr
2009 19:
40:
00 +
0200</pubDate>
8553 <description><p
><a href=
"http://www.aftenposten.no/kul_und/litteratur/article3042382.ece
">Aftenposten
8555 <a href=
"http://www.nb.no/aktuelt/
50_000_norske_boeker_gratis_tilgjengelig_paa_nett_helt_lovlig
">nasjonalbiblioteket
8556 og Kopinor har gjort en avtale
</a
> som gjør at eldre bøker kan gjøres
8557 digitalt tilgjengelig fra nasjonalbiblioteket mot at Kopinor får
56
8558 øre for hver side som legges ut. Utvalget er litt merkelig:
1790-,
8559 1890- og
1990-tallet. Jeg synes det er absurd hvis det er slik at
8560 Kopinor skal ha betalt for utlegging av bøker som ikke lenger er
8561 beskyttet av opphavsretten. Jeg antar her at det er mer enn
90 år
8562 siden forfatterne av bøker som ble publisert
1790-
1799 døde, slik at
8563 disse bøkene er falt i det fri og enhver kan kopiere så mye de vil fra
8564 dem uten å bryte opphavsrettsloven. Bruk av slike verk har ikke
8565 Kopinor noe med å gjøre. Jeg håper jeg har misforstått.
8566 <a href=
"http://www.nb.no/aktuelt/no_er_vi_i_gang_med_aa_digitalisere_samlingane_vaare_og_formidle_digitalt
">En
8567 melding fra nasjonalbiblioteket i
2007</a
> tyder på at tekster i det
8568 fri ikke trenger avtale med Kopinor.
</p
>
8570 <p
>Et annet problem er at bøkene kun legges ut som bildefiler, noe som
8571 vil gjøre at søketjenester ikke vil finne disse bøkene når en søker
8572 etter fragmenter i teksten. En risikerer dermed at de blir liggende
8573 på en slik måte at folk som bruker Google ikke finner dem.
</p
>
8575 <p
>Da skulle jeg heller sett at nasjonalbiblioteket gjorde alvor av
8576 sin aprilspøk, og la ut bøkene som faller i det fri
8577 fortløpende.
</p
>
8583 <title>Fildeling er lovlig - ulovlig fildeling er ulovlig
</title>
8584 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fildeling_er_lovlig___ulovlig_fildeling_er_ulovlig.html
</link>
8585 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fildeling_er_lovlig___ulovlig_fildeling_er_ulovlig.html
</guid>
8586 <pubDate>Fri,
17 Apr
2009 20:
00:
00 +
0200</pubDate>
8587 <description><p
>Jeg hadde glede av å overvære FADs lansering av
8588 <a href=
"http://www.deltemeninger.no/
">Debattsentralen
8589 deltemeninger.no
</a
> under Go Open
2009, og må si jeg ble skuffet over
8590 en kommentar fra podiet om ulovlig fildeling. Fikk ikke med meg hvem
8591 som holdt innlegget, men det startet med å snakke om ulovlig fildeling
8592 og gikk så over til å snakke om fildeling som om fildeling i seg er
8593 ulovlig. Intet er lengre fra sannheten. Fildeling er en nyttig
8594 teknologi som benyttes av NRK, Debian, Ubuntu, NUUG og andre for
8595 distribusjon av filer. Det er ingenting med denne fildelingen som
8596 gjør den ulovlig. Fildeling er i seg selv en fullt ut lovlig
8597 teknologisk anvendelse. Noe fildeling er ulovlig, og noe er lovlig.
8598 De som tror at fildeling er ulovlig har misforstått grovt. Hvorvidt
8599 den er ulovlig kommer jo an på hvem som har opphavsretten til filene
8600 som deles og hvilke bruksbegrensninger som gjelder for filene. En
8601 rekke filer er lagt ut av rettighetsinnehaver for deling på Internet,
8602 og fildeling av slike filer er fullt ut lovlig.
</p
>
8607 <title>Reprap-bygging i påsken
</title>
8608 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Reprap_bygging_i_p_sken.html
</link>
8609 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Reprap_bygging_i_p_sken.html
</guid>
8610 <pubDate>Sun,
12 Apr
2009 10:
00:
00 +
0200</pubDate>
8611 <description><p
>Vi har brukt påsken til å bygge Reprap, i håp om å ha den operativ
8612 til
<a href=
"http://www.goopen.no/
">Go Open
2009</a
> uka etter påske.
8613 Da første test med motorkjøring avslørte at motorvibrasjonene fikk
8614 skruer og muttere til å løsne, så var første punkt på programmet å
8615 skru til alle skruer slik at det ble mindre sjanse for slikt. Det er
8616 nå nesten komplett (X-aksen gjenstår, men der må det justeres litt på
8617 montering i tillegg). Må også lime Z-aksebandet. Har skaffet Loctite
8618 Super Attak Flex Gel elastisk superlim som jeg håper vil fungere til
8619 dette formålet. I prosessen har jeg blitt bitt av den sprø plasten
8620 noen ganger. Har knekket/sprukket
3 plastbiter så langt. Håper jeg
8621 får skrevet ut nye før skriveren bryter sammen pga. dette. :)
</p
>
8623 <p
>I prosessen har jeg oppdaget en svakhet med Z-aksen, og funnet en måte
8624 å jobbe meg rundt det. Etter tegningen, skal tannhjulene på Z-aksene
8625 være tett omslynget av et par stjernehjul som holder båndet mellom
8626 alle Z-aksene på plass. Problemet er at båndet er
6mm, mens alle
8627 plastdelene er
5mm brede. Det betyr at et
6mm band skal inn i et
5mm
8628 spor, noe som ikke passer spesielt godt. Jeg har løst dette ved å
8629 legge en
1mm skive mellom tannhjulene og stjernehjulene over
8630 tannhjulet, slik at det blir plass til båndet.
</p
>
8632 <p
>Skrivehodet er har vi så vidt startet på. Mari har oppdaget at
8633 hullene i baseplaten er for grunn, slik at skruen som skal inn i disse
8634 hullene ikke får plass. Har avtalt å låne en Dremel for å frese unna
8635 litt plast for å løse dette problemet. Da vi begynte å se på
8636 skrivehodet, oppdaget vi et alvorlig problem. Det varmesikre
8637 sparkelen som skal brukes til å holde varmetråden på plass er stivnet.
8638 Var ikke klar over at dette er ferskvare, men
8639 <a href=
"http://forums.reprap.org/read.php?
70,
16250">en
8640 forumposting
</a
> viser at dette er et kjent problem. Det var ikke
8641 helt enkelt å finne ut hva
"Fire cement
" heter på norsk. Mange
8642 Google-søk senere var jeg fortsatt like blank. Hadde funnet flere
8643 alternativer som kunne fungere, som eksosmonteringspasta,
8644 brannfugemasse, klebemørtel for pipe, ildmørtel og ildfast sparkel,
8645 men ingen av disse så ut til å være helt riktige for dette bruket.
8646 Fire cement håndterer temperaturer opp til
1200 grader celsius, og
8647 krever ikke utblanding i vann. Konsulterte,
8648 <a href=
"http://robot.hiof.no/node/
5">våre
8649 venner ved Høgskolen i Halden
</a
>, og det viste seg at de hadde hatt samme
8650 problem. De hadde besøkt en peisbutikk og kjøpt ildfast sparkel. Jeg
8651 sjekket med Maxbo, og de hadde noe slikt som het ovnskitt, og det ser
8652 ut til å være det norske navnet på det jeg er ute etter. Dro så innom
8653 Clas Olsson (som er nærmere meg enn Maxbo), og kjøpte
8654 <a href=
"http://www.unipak.dk/UK/stovex.html
">Stovex
</a
> ovnskitt, og
8655 er nå klar til å lage varmeelement til skrivehodet.
8656 Like før jeg dro ut for å kjøpe ovnskitt, fant jeg en
8657 <a href=
"http://blog.reprap.org/
2009/
04/by-your-powers-combined-i-am-kapton.html
">reprap-blogpost
</a
>
8658 som fortalte om et bedre vidundermiddel for å lage varmeelement,
8659 Kapton tape, men dette hadde de ikke på Clas Olsson, så det får bli
8660 til neste gang. En reprap-variant ved navn
8661 <a href=
"http://wiki.makerbot.com/plastruder-mk3
">Plastruder MK3
</a
>
8662 kommer til å bruke denne plasttypen som håndterer temperaturer mellom
8663 -
100 og +
400 grader og brukes av astronautene for å tette drakten.
</p
>
8668 <title>Fransk idiotlovforslag hinker gjennom parlamentet
</title>
8669 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fransk_idiotlovforslag_hinker_gjennom_parlamentet.html
</link>
8670 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fransk_idiotlovforslag_hinker_gjennom_parlamentet.html
</guid>
8671 <pubDate>Fri,
10 Apr
2009 00:
10:
00 +
0200</pubDate>
8672 <description><p
><a href=
"http://www.dagbladet.no/
2009/
04/
09/kultur/musikk/fildeling/tekno/
5689356/
">Dagbladet
8673 melder at det franske idiotforslaget om å kutte Internet-forbindelsen
8674 til alle som blir anklaget for å ha brutt opphavsretten
3 ganger
</a
>
8675 ble nedstemt i dag med
21 mot
15 stemmer. Vinklingen i Dagbladet er
8676 litt merkelig når en vet at det samme forslaget ble vedtatt i
8677 parlamentets andre kammer med
12 mot
4 stemmer, etter at det
8678 <a href=
"http://opendotdotdot.blogspot.com/
2009/
04/hadopi-law-passed-by-
12-votes-to-
4.html
">overraskende
8679 ble foreslått å ta saken opp til votering
22:
45 sist torsdag
</a
>,
8680 etter sigende i strid med vanlige rutiner i det franske parlamentet.
</p
>
8682 <p
>Det hele blir ennå mer komisk når et vet at
8683 <a href=
"http://www.zeropaid.com/news/
10034/political_hypocrisy_french_president_sued_for_copyright_infringement/
">presidentens
8684 parti er blitt anklaget for å ha brutt opphavsretten
</a
>. Mon tro om
8685 partet skal miste internet-forbindelsen hvis de får
2 anklager til
8686 rettet mot seg.
</p
>
8691 <title>Recording video from cron using VLC
</title>
8692 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Recording_video_from_cron_using_VLC.html
</link>
8693 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Recording_video_from_cron_using_VLC.html
</guid>
8694 <pubDate>Sun,
5 Apr
2009 10:
00:
00 +
0200</pubDate>
8695 <description><p
>One think I have wanted to figure out for a along time is how to
8696 run vlc from cron to do recording of video streams on the net. The
8697 task is trivial with mplayer, but I do not really trust the security
8698 of mplayer (it crashes too often on strange input), and thus prefer
8699 vlc. I finally found a way to do it today. I spent an hour or so
8700 searching the web for recipes and reading the documentation. The
8701 hardest part was to get rid of the GUI window, but after finding the
8702 dummy interface, the command line finally presented itself:
</p
>
8704 <blockquote
><pre
>URL=http://www.ping.uio.no/video/rms-oslo_2009.ogg
8706 DISPLAY= vlc -q $URL \
8707 --sout=
"#duplicate{dst=std{access=file,url=
'$SAVEFILE
'},dst=nodisplay}
" \
8708 --intf=dummy
</pre
></blockquote
>
8710 <p
>The command stream the URL and store it in the SAVEFILE by
8711 duplicating the output stream to
"nodisplay
" and the file, using the
8712 dummy interface. The dummy interface and the nodisplay output make
8713 sure no X interface is needed.
</p
>
8715 <p
>The cron job then need to start this job with the appropriate URL
8716 and file name to save, sleep for the duration wanted, and then kill
8717 the vlc process with SIGTERM. Here is a complete script
8718 <tt
>vlc-record
</tt
> to use from
<tt
>at
</tt
> or
<tt
>cron
</tt
>:
</p
>
8720 <blockquote
><pre
>#!/bin/sh
8723 SAVEFILE=
"$
2"
8724 DURATION=
"$
3"
8725 DISPLAY= vlc -q
"$URL
" \
8726 --sout=
"#duplicate{dst=std{access=file,url=
'$SAVEFILE
'},dst=nodisplay}
" \
8727 --intf=dummy
< /dev/null
> /dev/null
2>&1 &
8731 wait $pid
</pre
></blockquote
>
8736 <title>Standardize on protocols and formats, not vendors and applications
</title>
8737 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standardize_on_protocols_and_formats__not_vendors_and_applications.html
</link>
8738 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standardize_on_protocols_and_formats__not_vendors_and_applications.html
</guid>
8739 <pubDate>Mon,
30 Mar
2009 11:
50:
00 +
0200</pubDate>
8740 <description><p
>Where I work at the University of Oslo, one decision stand out as a
8741 very good one to form a long lived computer infrastructure. It is the
8742 simple one, lost by many in todays computer industry: Standardize on
8743 open network protocols and open exchange/storage formats, not applications.
8744 Applications come and go, while protocols and files tend to stay, and
8745 thus one want to make it easy to change application and vendor, while
8746 avoiding conversion costs and locking users to a specific platform or
8747 application.
</p
>
8749 <p
>This approach make it possible to replace the client applications
8750 independently of the server applications. One can even allow users to
8751 use several different applications as long as they handle the selected
8752 protocol and format. In the normal case, only one client application
8753 is recommended and users only get help if they choose to use this
8754 application, but those that want to deviate from the easy path are not
8755 blocked from doing so.
</p
>
8757 <p
>It also allow us to replace the server side without forcing the
8758 users to replace their applications, and thus allow us to select the
8759 best server implementation at any moment, when scale and resouce
8760 requirements change.
</p
>
8762 <p
>I strongly recommend standardizing - on open network protocols and
8763 open formats, but I would never recommend standardizing on a single
8764 application that do not use open network protocol or open formats.
</p
>
8769 <title>Returning from Skolelinux developer gathering
</title>
8770 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Returning_from_Skolelinux_developer_gathering.html
</link>
8771 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Returning_from_Skolelinux_developer_gathering.html
</guid>
8772 <pubDate>Sun,
29 Mar
2009 21:
00:
00 +
0200</pubDate>
8773 <description><p
>I
'm sitting on the train going home from this weekends Debian
8774 Edu/Skolelinux development gathering. I got a bit done tuning the
8775 desktop, and looked into the dynamic service location protocol
8776 implementation avahi. It look like it could be useful for us. Almost
8777 30 people participated, and I believe it was a great environment to
8778 get to know the Skolelinux system. Walter Bender, involved in the
8779 development of the Sugar educational platform, presented his stuff and
8780 also helped me improve my OLPC installation. He also showed me that
8781 his Turtle Art application can be used in standalone mode, and we
8782 agreed that I would help getting it packaged for Debian. As a
8783 standalone application it would be great for Debian Edu. We also
8784 tried to get the video conferencing working with two OLPCs, but that
8785 proved to be too hard for us. The application seem to need more work
8786 before it is ready for me. I look forward to getting home and relax
8792 <title>Time for new LDAP schemas replacing RFC
2307?
</title>
8793 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Time_for_new__LDAP_schemas_replacing_RFC_2307_.html
</link>
8794 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Time_for_new__LDAP_schemas_replacing_RFC_2307_.html
</guid>
8795 <pubDate>Sun,
29 Mar
2009 20:
30:
00 +
0200</pubDate>
8796 <description><p
>The state of standardized LDAP schemas on Linux is far from
8797 optimal. There is RFC
2307 documenting one way to store NIS maps in
8798 LDAP, and a modified version of this normally called RFC
2307bis, with
8799 some modifications to be compatible with Active Directory. The RFC
8800 specification handle the content of a lot of system databases, but do
8801 not handle DNS zones and DHCP configuration.
</p
>
8803 <p
>In
<a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Debian Edu/Skolelinux
</a
>,
8804 we would like to store information about users, SMB clients/hosts,
8805 filegroups, netgroups (users and hosts), DHCP and DNS configuration,
8806 and LTSP configuration in LDAP. These objects have a lot in common,
8807 but with the current LDAP schemas it is not possible to have one
8808 object per entity. For example, one need to have at least three LDAP
8809 objects for a given computer, one with the SMB related stuff, one with
8810 DNS information and another with DHCP information. The schemas
8811 provided for DNS and DHCP are impossible to combine into one LDAP
8812 object. In addition, it is impossible to implement quick queries for
8813 netgroup membership, because of the way NIS triples are implemented.
8814 It just do not scale. I believe it is time for a few RFC
8815 specifications to cleam up this mess.
</p
>
8817 <p
>I would like to have one LDAP object representing each computer in
8818 the network, and this object can then keep the SMB (ie host key), DHCP
8819 (mac address/name) and DNS (name/IP address) settings in one place.
8820 It need to be efficently stored to make sure it scale well.
</p
>
8822 <p
>I would also like to have a quick way to map from a user or
8823 computer and to the net group this user or computer is a member.
</p
>
8825 <p
>Active Directory have done a better job than unix heads like myself
8826 in this regard, and the unix side need to catch up. Time to start a
8827 new IETF work group?
</p
>
8832 <title>Hva er egentlig en åpen standard?
</title>
8833 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_er_egentlig_en__pen_standard_.html
</link>
8834 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_er_egentlig_en__pen_standard_.html
</guid>
8835 <pubDate>Sat,
28 Mar
2009 10:
50:
00 +
0100</pubDate>
8836 <description><p
>Jeg møter alle slags interessante mennesker på min vei, og et møte
8837 jeg lærte mye av var å treffe på en svært kompetent IT-fyr som
8838 benektet ting jeg anser som åpenbart og selvfølgelig når det gjelder
8839 standarder. Det var interessant, da det fikk meg til å tenke litt
8840 nøyere på hvilke mekanismer som ligger til grunn for at noe oppfattes
8841 som en standard. Det hele startet med arbeid rundt integrering av NSS
8842 LDAP mot Active Directory, og problemer som oppstår pga. at Active
8843 Directory ikke følger LDAP-spesifikasjonen som dokumentert i RFCer fra
8844 IETF (konkret, AD returnerer kun et subset av attributter hvis det er
8845 mer enn
1500 atributter av en gitt type i et LDAP-objekt, og en må be
8846 om resten i bolker av
1500). Jeg hevdet måten dette ble gjort på brøt
8847 med LDAP-spesifikasjonen, og henviste til hvor i LDAP-spesifikasjonen
8848 fra IETF det sto at oppførselen til AD ikke fulgte
8849 LDAP-spesifikasjonen. AD-spesialisten overrasket meg da ved å
8850 fortelle at IETF var ikke de som definerte LDAP-spesifikasjonen, og at
8851 Active Directory ikke brøt den virkelige LDAP-spesifikasjonen som han
8852 mente lå til grunn. Jeg ble spesielt overrasket over denne
8853 tilnærmingen til problemstillingen, da til og med Microsoft så vidt
8854 jeg kan se anerkjenner IETF som organisasjonen som definerer
8855 LDAP-spesifikasjonen. Jeg fikk aldri spurt hvem han mente sto bak den
8856 egentlige LDAP-spesifikasjonen, da det var irrelevant for problemet vi
8857 måtte løse (få Linux og AD til å fungere sammen). Dette møtet
8858 fortalte meg uansett at det ikke er gitt at alle aktører er enige om
8859 hva en standard er, og hva som er kilden til en gitt standard. Det er
8860 vanskelig å enes om felles standarder før en først enes om hvem som
8861 bestemmer hva en gitt standard innebærer.
</p
>
8863 <p
>Hva er så en standard? I sin abstrakte form er det noe å samles
8864 om. På engelsk er en av betydningene fane brukt i krig, du vet, den
8865 type fane en samlet seg rundt på kamplassen i riddertiden. En
8866 standard definerer altså et felleskap, noen som har noe felles. Det
8867 er naturligvis mange måter å utgjøre et felleskap på. En kan
8868 f.eks. enes om å gjøre alt slik som Ole gjør det, og dermed si at Oles
8869 oppførsel er standard. Hver gang Ole endrer oppførsel endrer også
8870 standarden seg uten noe mer organisering og prosedyre. En variant av
8871 dette er å gjøre slik som Ole har gjort det i stedet for slik Ole til
8872 enhver til gjør noe. Dette er ofte litt enklere å forholde seg til,
8873 da en slipper å sjekke med Ole hver gang for å vite hvordan ting skal
8874 gjøres nå, men hvis det Ole gjorde noe dumt den gang en bestemte seg
8875 for å følge Ole, så er det vanskeligere å få endret oppførsel for å
8876 unngå dette dumme.
</p
>
8878 <p
>En kan også ta det et skritt videre, og istedet for å basere seg på
8879 enkeltpersoners oppførsel sette seg ned og bli enige om hvordan en
8880 skal gjøre ting, dvs. lage et felleskap basert på konsensus. Dette
8881 tar naturligvis litt mer tid (en må diskutere ting i forkant før en
8882 kan sette igang), men det kan bidra til at den oppførselen en
8883 planlegger å benytte seg av er mer gjennomtenkt. Det ender også
8884 typisk opp med en beskrivelse av ønsket oppførsel som flere kan forstå
8885 - da flere har vært involvert i å utarbeide beskrivelsen.
</p
>
8887 <p
>Dette er dessverre ikke alt som trengs for å forstå hva en åpen
8888 standard er for noe. Der alle kan se på hvordan folk oppfører seg, og
8889 dermed har valget om de vil oppføre seg likt eller ikke, så er det
8890 endel juridiske faktorer som gjør det hele mer komplisert -
8891 opphavsretten og patentlovgivningen for å være helt konkret. For å gi
8892 et eksempel. Hvis noen blir enige om å alltid plystre en bestemt
8893 melodi når de møtes, for å identifisere hverandre, så kan
8894 opphavsretten brukes til å styre hvem som får lov til å gjøre dette.
8895 De har standardisert hvordan de kjenner igjen alle som følger denne
8896 standarden, men ikke alle har nødvendigvis lov til å følge den.
8897 Musikk er opphavsrettsbeskyttet, og fremføring av musikk i
8898 offentligheten er opphavsmannens enerett (dvs. et monopol). Det vil i
8899 sin ytterste konsekvens si at alle som skal plystre en
8900 opphavsrettsbeskyttet melodi i det offentlige rom må ha godkjenning
8901 fra opphavsmannen. Har en ikke dette, så bryter en loven og kan
8902 straffes. Det er dermed mulig for opphavsmannen å kontrollere hvem
8903 som får lov til å benytte seg av denne standarden. En annen variant
8904 er hvis en standard er dokumentert, så er dokumentet som definerer
8905 standarden (spesifikasjonen) beskyttet av opphavsretten, og det er
8906 dermed mulig for rettighetsinnehaver å begrense tilgang til
8907 spesifikasjonen, og slik styre hvem som kan ta i bruk standarden på
8908 den måten.
</p
>
8910 <p
>Der opphavsretten innvilger et monopol på kunstneriske uttrykk med
8911 verkshøyde, innvilger patentlovgivningen monopol på ideer. Hvis en
8912 slik patentert idé (fortrinnsvis uttrykt i en teknisk innretning, men
8913 det er kompliserende faktorer som gjør at det ikke er et krav) trengs
8914 for å ta i bruk en standard, så vil den som innehar patent kunne styre
8915 hvem som får ta i bruk standarden. Det er dermed ikke gitt at alle
8916 kan delta i et standard-felleskap, og hvis de kan delta, så er det
8917 ikke sikkert at det er på like vilkår. F.eks. kan rettighetsinnehaver
8918 sette vilkår som gjør at noen faller utenfor, det være seg av
8919 finansielle, avtalemessige eller prinsipielle årsaker. Vanlige slike
8920 vilkår er
"må betale litt for hver kunde/bruker
" som utelukker de som
8921 gir bort en løsning gratis og
"må gi fra seg retten til å håndheve
8922 sine egne patentrettigheter ovenfor rettighetshaver
" som utelukker
8923 alle som ønsker å beholde den muligheten.
</p
>
8925 <p
>En åpen standard innebærer for meg at alle kan få innsikt i en
8926 komplett beskrivelse av oppførsel som standarden skal dekke, og at
8927 ingen kan nektes å benytte seg av standarden. Noen mener at det
8928 holder at alle med tilstrekkelig finansiering kan få tilgang til
8929 spesifikasjonen og at en kun har finansielle krav til bruk.
8930 Pga. denne konflikten har et nytt begrep spredt seg de siste årene,
8931 nemlig fri og åpen standard, der en har gjort det klart at alle må ha
8932 komplett og lik tilgang til spesifikasjoner og retten til å gjøre bruk
8933 av en standard for at en standard skal kunne kalles fri og åpen.
</p
>
8938 <title>Første reprap-integreringsforsøk - Z-aksen beveger seg
</title>
8939 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_reprap_integreringsfors_k___Z_aksen_beveger_seg.html
</link>
8940 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_reprap_integreringsfors_k___Z_aksen_beveger_seg.html
</guid>
8941 <pubDate>Thu,
19 Mar
2009 22:
15:
00 +
0100</pubDate>
8942 <description><p
>I går tok jeg mot til meg, og løste problemet med
8943 z-aksen ved å borre i delen som manglet feste mot tannjulet som
8944 skal drive z-aksereimen. Dermed var det klart for å montere
8945 z-akse-akslingen på motoren og komme et steg videre med
8946 reprap-monteringen. Prøvekjørte den i dag med
8947 testprogrammet til stepmotoren, og kunne glad konstatere at det hele
8948 fungerte. I hvert fall når stepmotoren ikke forsøkte
8949 å snurre for raskt rundt. Ved høy hastighet roterte
8950 ikke akslingen i det hele tatt. Motoren ble bare stående
8951 å vibrere. Usikker på hvorfor, men antar motoren ikke
8952 har nok kraft til å få hele akslingen til å
8953 rotere så raskt. Denne øvelsen avslørte dog et
8954 annet problem med monteringen så langt. Under testingen
8955 begynte skruer og muttere å ry ned fra ulike deler av
8956 reprap-konstruksjonen. Jeg har ikke skrudd alt hard nok sammen til
8957 å tåle slike vibrasjoner. Tror en
5-
6 skruver og/eller
8958 muttere løsnet. Brukte ganske lang tid på å
8959 finne ut hvor det manglet deler og skru ting sammen igjen. Antar alt
8960 må strammes skikkelig til før første
8963 <p
>Neste steg er å få laget z-aksebåndet. Der trenger jeg
8964 egnet lim og en konstruksjon for å klemme bandet sammen under
8966 <a href=
"http://reprap.org/bin/view/Main/AssemblingDarwinMachinery#Z_belt
">beskrevet
8967 på reprap-wikien
</a
>. Er blitt tipset om svart superlim som er
8968 elastisk også etter at det tørket, og dro ned til Small Size
8969 Hobbyland på Lilletorget som skulle ha slikt, men da jeg var innom
8970 fikk jeg høre at de ikke lenger hadde slikt lim. Må finne ut
8971 hvor i Oslo jeg kan skaffe slikt. Kanskje Panduro har? Vet ikke hva
8972 limet egentlig heter, så det er vanskelig å søke på nett.
</p
>
8977 <title>Avisene i endring
</title>
8978 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Avisene_i_endring.html
</link>
8979 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Avisene_i_endring.html
</guid>
8980 <pubDate>Sun,
15 Mar
2009 22:
15:
00 +
0100</pubDate>
8981 <description><p
>Jeg kom over bloggposten
8982 "<a href=
"http://www.shirky.com/weblog/
2009/
03/newspapers-and-thinking-the-unthinkable/
">Newspapers
8983 and Thinking the Unthinkable
</a
>" som jeg synes forklarer godt hva som
8984 skjer med aviser, og fikk meg til å tenke litt rundt andre utdøende
8985 forretningsmodeller basert på å løse problemer som ikke lenger
8986 eksisterer. Det blir spennende å se hva vi ender opp med.
</p
>
8991 <title>Testing av reprap-elektronikken igang
</title>
8992 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Testing_av_reprap_elektronikken_igang.html
</link>
8993 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Testing_av_reprap_elektronikken_igang.html
</guid>
8994 <pubDate>Thu,
12 Mar
2009 16:
00:
00 +
0100</pubDate>
8995 <description><p
>Lenge siden det var en oppdatering av status for min
3D-skriver og
8996 i mellomtiden har det skjedd en god del. Reprap-en er nesten ferdig
8997 montert, og elektronikken er også nesten ferdig loddet. Det ser ut
8998 til at bits-from-bytes sitt byggesett versjon
2.01 hadde noen småfeil,
8999 der en del manglet og en annen hadde suboptimalt design. Jeg løser
9000 antagelig det ene problemet med å borre noen ekstra hull til skruver i
9001 en plastdelen som trenger å festes. Det andre problemet håper jeg å
9002 få hjelp fra Audun Vaaler ved Høgskolen i Østfold til å løse.
9003 Høgskolen er igang med å bygge en tilsvarende reprap i versjon
2.0, og
9004 er kommet litt lenger enn meg. De kan forhåpentligvis skrive ut den
9005 delen jeg mangler på denne.
</p
>
9007 <p
>Når det gjelder elektronikken, så er mye allerede loddet sammen av
9008 min venn Anders Rosnes, som har mer peiling på elektronikk og lodding
9009 enn meg. Jeg fikk i dag testet
9010 <a href=
"http://reprap.org/bin/view/Main/Stepper_Motor_Driver_1_1
">stepper
9011 motordriveren (v1.1)
</a
>, og det fungerte. Jeg møtte et lite problem
9012 med strømforsyningen, en standard ATX-strømforsyning som nektet å
9013 fungere før jeg hadde satt en ledning mellom GRD og PS_ON som
9015 <a href=
"http://dev.www.reprap.org/bin/view/Main/PCPowerSupply
">reprap-sidene
9016 om PC-strømforsyninger
</a
>. Jeg møtte også et annet problem med
9017 Arduino-programvaren. Versjon
0013 fungerer visst ikke på
9018 Debian/Etch. Den kompilerte binæren ble på
0 bytes. En side jeg fant
9020 <a href=
"http://www.arduino.cc/cgi-bin/yabb2/YaBB.pl?num=
1234153046/
5">tipset
9021 meg
</A
> om at en nedgradering
9022 til
<a href=
"http://arduino.googlecode.com/files/arduino-
0012-linux.tgz
">versjon
9023 0012</a
> kunne løse problemet, og endelig ser jeg motorakslingen
9024 snurre. Nå er det å koble sammen mekanikk og elektronikk for å se om
9025 reprap-en kvikner til.
</p
>
9030 <title>Frikanalen og jul i studentrådet
</title>
9031 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_og_jul_i_studentr_det.html
</link>
9032 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_og_jul_i_studentr_det.html
</guid>
9033 <pubDate>Wed,
11 Mar
2009 23:
40:
00 +
0100</pubDate>
9034 <description><p
>I går
9035 <a href=
"http://lists.nuug.no/pipermail/interesserte/
2009-March/
000387.html
">lanserte
</a
>
9037 <a href=
"http://www.frikanalen.no
">Frikanalen
</a
> med
9038 <a href=
"http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi
">åpne
9039 standarder
</a
>, og resultatet av noen intense uker med arbeide kunne
9040 endelig presenteres. Jeg har tro på åpen kanalkonseptet som
9041 Frikanalen er et eksempel på, der borgerne får anledning til å
9042 kringkaste sitt syn på en åpen og demokratisk måte. Jeg er veldig
9043 glad vi har fått gjort kanalen tilgjengelig i Ogg Theora, slik at alle
9044 kan få tilgang til opptakene på web, og slipper å måtte installere MS
9045 Silverlight for å spille av opptakene.
</p
>
9047 <p
>Frikanalen har en brokete historie, og dagens inkarnasjon er ikke
9048 helt slik foreningen Åpen kanal planla det for mange år siden, noe som
9049 er bakgrunnen for at det fredag
13. mars
2009 kl
09:
00 starter en
9050 rettsak i Oslo tingrett der Kringkasterforeningen (tidligere
9051 foreningen Åpen kanal) har saksøkt kulturdepartementet over
9052 konsesjonsvilkårene til Frikanalen. Jeg er spent på resultatet.
</p
>
9054 <p
>I arbeidet med Frikanalen med åpne standarder, så har vi hatt glede
9055 av å se en rekke av innslagene som er tilgjengelig. Her er mye
9056 religiøst sludder, fra
9057 <a href=
"http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=
720">vandring
9058 i jerusalem
</a
> via
9059 <a href=
"http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=
779">religiøst
9060 vinklede nyheter
</a
> til
9062 href=
"http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=
2077">kreasjonisk
9063 retorikk
</a
>, men også fine
9064 <a href=
"http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=
407">dokumentarer
9065 om redningsselskapet
</a
> og
9066 <a href=
"http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=
2204">interessante
9067 tegneserieanmeldelser
</a
>. Det jeg derimot har hatt størst glede av,
9070 <a href=
"http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=
1556">jul
9071 i studentrådet
</a
>, der hver episode var en fest å se på. Jeg håper
9072 NUUG lykkes med å få ut sine opptak med like stor suksess.
</p
>
9077 <title>Lisensvalg for NUUG-opptakene endelig på plass
</title>
9078 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lisensvalg_for_NUUG_opptakene_endelig_p__plass.html
</link>
9079 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lisensvalg_for_NUUG_opptakene_endelig_p__plass.html
</guid>
9080 <pubDate>Fri,
6 Mar
2009 21:
20:
00 +
0100</pubDate>
9081 <description><p
>Etter mange års meditasjon over temaet, har NUUG endelig klart å
9082 bestemme seg for hvilken lisens vi skal bruke på videoopptakene som
9083 gjøres av NUUGs videogruppe. Ole Kristian har annonsert at lisensen
9084 blir
<a href=
"http://creativecommons.org/licenses/by-sa/
3.0/no/
">Creative
9085 Commons Navngivelse-Del på samme vilkår
3.0 Norge
</a
>. Jeg er veldig
9086 glad for at denne saken endelig er landet. Lisensen for opptaket til
9087 Stallman-foredraget ble en annen pga. at lisensvalget ikke var avklart
9088 på forhånd og IFI og PING ønsket CC-BY-ND, og må ses på som et unntak
9089 i denne sammenhengen.
</p
>
9094 <title>Teknisk program for Go Open
2009 er nesten ferdig
</title>
9095 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Teknisk_program_for_Go_Open_2009_er_nesten_ferdig.html
</link>
9096 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Teknisk_program_for_Go_Open_2009_er_nesten_ferdig.html
</guid>
9097 <pubDate>Thu,
5 Mar
2009 22:
30:
00 +
0100</pubDate>
9098 <description><p
>Etter lang tids jobbing begynner endelig programmet til det
9099 tekniske sporet på konferansen
<a href=
"http://www.goopen.no/
">Go Open
9100 2009</a
> å bli ferdig. Det blir
9 punkter på programmet, og etter alt
9101 å dømme blir det disse
9:
</p
>
9105 <li
>"Open Telephony: A solution greater than the sum of its parts
" med
9106 Jon
"maddog
" Hall
</li
>
9107 <li
>OpenSolaris-relatert med Ian Murdock fra SUN
</li
>
9108 <li
>"The inner workings of the OpenStreetmap project and the
9109 technology used
" med Andy Allan
</li
>
9110 <li
>Coreboot-relatert med Peter Stuge
</li
>
9111 <li
>"Gratis værdata fra Meteorologisk institutt
" med Trond Michelsen
</li
>
9112 <li
>RRDtool/Nagios-relatert med Tobias Oetiker
</li
>
9113 <li
>"Developers guide to server-side productivity and fun using open
9114 source platforms and frameworks
" med en gjeng folk fra
9115 JavaBin-miljøet
</li
>
9116 <li
>"G(et)it Nå!
" med Marcus Ramberg
</li
>
9117 <li
>Om kontrolltelling av valgresultater med fri programvare med Mitch
9118 Trachtenberg
</li
>
9122 <p
>De siste bekreftelsene og overskrifter mangler og kommer
9123 forhåpentlig på plass før mandag, men jeg håper dette blir et program
9124 flere enn meg vil sette pris på. Jeg gleder meg i hvert fall
9130 <title>Checking server hardware support status for Dell, HP and IBM servers
</title>
9131 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Checking_server_hardware_support_status_for_Dell__HP_and_IBM_servers.html
</link>
9132 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Checking_server_hardware_support_status_for_Dell__HP_and_IBM_servers.html
</guid>
9133 <pubDate>Sat,
28 Feb
2009 23:
50:
00 +
0100</pubDate>
9134 <description><p
>At work, we have a few hundred Linux servers, and with that amount
9135 of hardware it is important to keep track of when the hardware support
9136 contract expire for each server. We have a machine (and service)
9137 register, which until recently did not contain much useful besides the
9138 machine room location and contact information for the system owner for
9139 each machine. To make it easier for us to track support contract
9140 status, I
've recently spent time on extending the machine register to
9141 include information about when the support contract expire, and to tag
9142 machines with expired contracts to make it easy to get a list of such
9143 machines. I extended a perl script already being used to import
9144 information about machines into the register, to also do some screen
9145 scraping off the sites of Dell, HP and IBM (our majority of machines
9146 are from these vendors), and automatically check the support status
9147 for the relevant machines. This make the support status information
9148 easily available and I hope it will make it easier for the computer
9149 owner to know when to get new hardware or renew the support contract.
9150 The result of this work documented that
27% of the machines in the
9151 registry is without a support contract, and made it very easy to find
9152 them.
27% might seem like a lot, but I see it more as the case of us
9153 using machines a bit longer than the
3 years a normal support contract
9154 last, to have test machines and a platform for less important
9155 services. After all, the machines without a contract are working fine
9156 at the moment and the lack of contract is only a problem if any of
9157 them break down. When that happen, we can either fix it using spare
9158 parts from other machines or move the service to another old
9161 <p
>I believe the code for screen scraping the Dell site was originally
9162 written by Trond Hasle Amundsen, and later adjusted by me and Morten
9163 Werner Forsbring. The HP scraping was written by me after reading a
9164 nice article in ;login: about how to use WWW::Mechanize, and the IBM
9165 scraping was written by me based on the Dell code. I know the HTML
9166 parsing could be done using nice libraries, but did not want to
9167 introduce more dependencies. This is the current incarnation:
</p
>
9175 sub get_support_info {
9176 my ($machine, $model, $serial, $productnumber) = @_;
9179 if ( $model =~ m/^Dell / ) {
9180 # fetch website from Dell support
9181 my $url =
"http://support.euro.dell.com/support/topics/topic.aspx/emea/shared/support/my_systems_info/no/details?c=no
&amp;cs=nodhs1
&amp;l=no
&amp;s=dhs
&amp;ServiceTag=$serial
";
9182 my $webpage = get($url);
9183 return undef unless ($webpage);
9186 my @lines = split(/\n/, $webpage);
9187 foreach my $line (@lines) {
9188 next unless ($line =~ m/Beskrivelse/);
9189 $line =~ s/
&lt;[^
>]+?
>/;/gm;
9190 $line =~ s/^.+?;(Beskrivelse;)/$
1/;
9192 my @f = split(/\;/, $line);
9194 my $lastend =
"";
9195 while ($f[
3] eq
"DELL
") {
9196 my ($type, $startstr, $endstr, $days) = @f[
0,
5,
7,
10];
9198 my $start = POSIX::strftime(
"%Y-%m-%d
",
9199 localtime(str2time($startstr)));
9200 my $end = POSIX::strftime(
"%Y-%m-%d
",
9201 localtime(str2time($endstr)));
9202 $str .=
"$type $start -
> $end
";
9204 $lastend = $end if ($end gt $lastend);
9206 my $today = POSIX::strftime(
"%Y-%m-%d
", localtime(time));
9207 tag_machine_unsupported($machine)
9208 if ($lastend lt $today);
9210 } elsif ( $model =~ m/^HP / ) {
9211 my $mech = WWW::Mechanize-
>new();
9213 'http://www1.itrc.hp.com/service/ewarranty/warrantyInput.do
';
9214 $mech-
>get($url);
9216 'BODServiceID
' =
> 'NA
',
9217 'RegisteredPurchaseDate
' =
> '',
9218 'country
' =
> 'NO
',
9219 'productNumber
' =
> $productnumber,
9220 'serialNumber1
' =
> $serial,
9222 $mech-
>submit_form( form_number =
> 2,
9223 fields =
> $fields );
9224 # Next step is screen scraping
9225 my $content = $mech-
>content();
9227 $content =~ s/
&lt;[^
>]+?
>/;/gm;
9228 $content =~ s/\s+/ /gm;
9229 $content =~ s/;\s*;/;;/gm;
9230 $content =~ s/;[\s;]+/;/gm;
9232 my $today = POSIX::strftime(
"%Y-%m-%d
", localtime(time));
9234 while ($content =~ m/;Warranty Type;/) {
9235 my ($type, $status, $startstr, $stopstr) = $content =~
9236 m/;Warranty Type;([^;]+);.+?;Status;(\w+);Start Date;([^;]+);End Date;([^;]+);/;
9237 $content =~ s/^.+?;Warranty Type;//;
9238 my $start = POSIX::strftime(
"%Y-%m-%d
",
9239 localtime(str2time($startstr)));
9240 my $end = POSIX::strftime(
"%Y-%m-%d
",
9241 localtime(str2time($stopstr)));
9243 $str .=
"$type ($status) $start -
> $end
";
9245 tag_machine_unsupported($machine)
9246 if ($end lt $today);
9248 } elsif ( $model =~ m/^IBM / ) {
9249 # This code ignore extended support contracts.
9250 my ($producttype) = $model =~ m/.*-\[(.{
4}).+\]-/;
9251 if ($producttype
&amp;
&amp; $serial) {
9253 get(
"http://www-
947.ibm.com/systems/support/supportsite.wss/warranty?action=warranty
&amp;brandind=
5000008&amp;Submit=Submit
&amp;type=$producttype
&amp;serial=$serial
");
9255 $content =~ s/
&lt;[^
>]+?
>/;/gm;
9256 $content =~ s/\s+/ /gm;
9257 $content =~ s/;\s*;/;;/gm;
9258 $content =~ s/;[\s;]+/;/gm;
9260 $content =~ s/^.+?;Warranty status;//;
9261 my ($status, $end) = $content =~ m/;Warranty status;([^;]+)\s*;Expiration date;(\S+) ;/;
9263 $str .=
"($status) -
> $end
";
9265 my $today = POSIX::strftime(
"%Y-%m-%d
", localtime(time));
9266 tag_machine_unsupported($machine)
9267 if ($end lt $today);
9275 <p
>Here are some examples on how to use the function, using fake
9276 serial numbers. The information passed in as arguments are fetched
9277 from dmidecode.
</p
>
9280 print get_support_info(
"hp.host
",
"HP ProLiant BL460c G1
",
"1234567890"
9281 "447707-B21
");
9282 print get_support_info(
"dell.host
",
"Dell Inc. PowerEdge
2950",
"1234567");
9283 print get_support_info(
"ibm.host
",
"IBM eserver xSeries
345 -[
867061X]-
",
9284 "1234567");
9287 <p
>I would recommend this approach for tracking support contracts for
9288 everyone with more than a few computers to administer. :)
</p
>
9290 <p
>Update
2009-
03-
06: The IBM page do not include extended support
9291 contracts, so it is useless in that case. The original Dell code do
9292 not handle extended support contracts either, but has been updated to
9298 <title>Using bar codes at a computing center
</title>
9299 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Using_bar_codes_at_a_computing_center.html
</link>
9300 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Using_bar_codes_at_a_computing_center.html
</guid>
9301 <pubDate>Fri,
20 Feb
2009 08:
50:
00 +
0100</pubDate>
9302 <description><p
>At work with the University of Oslo, we have several hundred computers
9303 in our computing center. This give us a challenge in tracking the
9304 location and cabling of the computers, when they are added, moved and
9305 removed. Some times the location register is not updated when a
9306 computer is inserted or moved and we then have to search the room for
9307 the
"missing
" computer.
</p
>
9309 <p
>In the last issue of Linux Journal, I came across a project
9310 <a href=
"http://www.libdmtx.org/
">libdmtx
</a
> to write and read bar
9311 code blocks as defined in the
9312 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/Data_Matrix
">The Data Matrix
9313 Standard
</a
>. This is bar codes that can be read with a normal
9314 digital camera, for example that on a cell phone, and several such bar
9315 codes can be read by libdmtx from one picture. The bar code standard
9316 allow up to
2 KiB to be written in the tag. There is another project
9317 with
<a href=
"http://www.terryburton.co.uk/barcodewriter/
">a bar code
9318 writer written in postscript
</a
> capable of creating such bar codes,
9319 but this was the first time I found a tool to read these bar
9322 <p
>It occurred to me that this could be used to tag and track the
9323 machines in our computing center. If both racks and computers are
9324 tagged this way, we can use a picture of the rack and all its
9325 computers to detect the rack location of any computer in that rack.
9326 If we do this regularly for the entire room, we will find all
9327 locations, and can detect movements and removals.
</p
>
9329 <p
>I decided to test if this would work in practice, and picked a
9330 random rack and tagged all the machines with their names. Next, I
9331 took pictures with my digital camera, and gave the dmtxread program
9332 these JPEG pictures to see how many tags it could read. This worked
9333 fairly well. If the pictures was well focused and not taken from the
9334 side, all tags in the image could be read. Because of limited space
9335 between the racks, I was unable to get a good picture of the entire
9336 rack, but could without problem read all tags from a picture covering
9337 about half the rack. I had to limit the search time used by dmtxread
9338 to
60000 ms to make sure it terminated in a reasonable time frame.
</p
>
9340 <p
>My conclusion is that this could work, and we should probably look
9341 at adjusting our computer tagging procedures to use bar codes for
9342 easier automatic tracking of computers.
</p
>
9347 <title>Første vellykkede videostrøm fra NUUG
</title>
9348 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_vellykkede_videostr_m_fra_NUUG.html
</link>
9349 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_vellykkede_videostr_m_fra_NUUG.html
</guid>
9350 <pubDate>Wed,
11 Feb
2009 06:
30:
00 +
0100</pubDate>
9351 <description><p
>Jeg ble glad for å se under
9352 <a href=
"http://www.nuug.no/aktiviteter/
20090210-compiz/
">gårdagens
9353 medlemsmøte
</a
> i NUUG Oslo at utsending av live-video fra møtet
9354 fungerte for første gang. Forrige gang ble det ved en teknisk tabbe
9355 sendt video uten lyd. Vi kan takke Ole Kristian Lien og resten av
9356 videogruppen i NUUG for at nå NUUG-medlemmer over det ganske land
9357 kunne se foredraget samtidig med oss i Oslo. Vi opplevde til og med
9358 under møtet å motta spørsmål via IRC som ble besvart der og da.
9359 Opptaket publiseres så snart det er kopiert over til NUUGs
9360 webserver og komprimert.
</p
>
9365 <title>Min reprap tar sakte form
</title>
9366 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Min_reprap_tar_sakte_form.html
</link>
9367 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Min_reprap_tar_sakte_form.html
</guid>
9368 <pubDate>Tue,
3 Feb
2009 13:
30:
00 +
0100</pubDate>
9369 <description><p
>Min reprap begynner å ta form. Den er nå kommet så langt at den er
9370 blitt en kubisk ramme. Z-aksen er montert men ikke kalibrert, og det
9371 hele er klart for litt enkel testing. Har møtt på to problemer som
9372 blokkerer videre montering, men har oppnått kontakt med Audun Vaaler
9373 ved Høgskolen i Østfold som forteller at de er nesten ferdig med et
9374 tilsvarende byggesett som det jeg tar utgangspunkt i, og håper de kan
9375 forklare hvordan de kom rundt problemene. De to problemene er
9376 relatert til Z-aksen og Y-aksen.
</p
>
9378 <p
>For Z-aksen, er det et stjernehjul som festes på motoraksen ved
9379 tannjulet som driver z-aksebåndet og som skal holde båndet på plass.
9380 Problemet med det nederste stjernejulet er at det er helt løst, og
9381 blir liggende på motoren
5 mm nedenfor tannjulet, i stedet for å ligge
9382 inntil tannjulet slik det skal. Mulig løsningen er å borre i
9383 stjernehjulet, eller lime det fast.
</p
>
9385 <p
>For Y-aksen, er det en plastdel som ser ut til å mangle som skulle
9386 dekket to skruver som kommer i veien for kraftoverføringsmekanismen
9387 fra motoren til selve aksen, slik at mekanismen kan snurre fritt.
</p
>
9389 <p
>Når det gjelder elektronikken til min reprap, så er min gode venn
9390 Anders Rosnes igang med å lodde sammen delene og han forteller at
9391 koblingsbordet for Arduino er klart, og en temperatursensor og en
9392 optoswitch er også klar. Gleder meg til å teste dem. Må bare finne
9393 ut hvordan jeg laster opp firmware i Arduino-en. :)
</p
>
9395 <p
>Når det gjelder NUUGs reprap-prosjekt, så er det framgang og Ole
9396 Kristian, Tollef og Ketil besøke IFI for å få fortgang i produksjon av
9397 plastdeler, og Ole Kristian forteller at han har funnet en kilde til
9398 de fleste metalldelene. Gleder meg til å se resultaten av det
9404 <title>Intellektuelt privilegium - et bedre IP-begrep
</title>
9405 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Intellektuelt_privilegium___et_bedre_IP_begrep.html
</link>
9406 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Intellektuelt_privilegium___et_bedre_IP_begrep.html
</guid>
9407 <pubDate>Sun,
1 Feb
2009 15:
06:
00 +
0100</pubDate>
9408 <description><p
>Ofte brukes intellektuell eiendom som samlebegrep for opphavsrett,
9409 patenter, varemerker og forretningshemmeligheter. Problemet med dette
9410 begrepet er at det er svært misvisende. For det første er ingen av de
9411 begrensede monopolene det her er snakk om som kan kalles eiendom, og
9412 for det andre er egenskapene til de ulike monopolene så forskjellige
9413 at det er mer tilslørende enn opplysende å gruppere dem sammen i et
9414 sekkebegrep. Blant annet Richard Stallman har
9415 <a href=
"http://www.gnu.org/philosophy/not-ipr.html
">skrevet litt om dette
</a
>.
</p
>
9417 <p
>I dag kom jeg over
9418 <a href=
"http://blogs.sun.com/webmink/entry/intellectual_privilege
">en
9419 bloggpost fra Simon Phipps
</a
> som foreslår å bruke intellektuelt
9420 privilegium som begrep i stedet, da det gjør det klarere at det ikke
9421 er snakk om eiendom, men et tidsbegrenset monopol. Simon Phipps
9422 forteller videre at noen jobber med å skrive
9423 <a href=
"http://www.intellectualprivilege.com/book.html
">en bok med
9424 tittel Intellectual Privilege
</a
>, og at boken er anbefalt av Lawrence
9425 Lessig. Jeg tror jeg skal begynne å bruke begrepet intellektuelt
9426 privilegium når jeg snakker om opphavsrett, patenter, varemerker og
9427 forretningshemmeligheter framover.
</p
>
9432 <title>Fri og åpen standard, slik Digistan ser det
</title>
9433 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html
</link>
9434 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html
</guid>
9435 <pubDate>Sat,
31 Jan
2009 23:
10:
00 +
0100</pubDate>
9436 <description><p
>Det er mange ulike definisjoner om hva en åpen standard er for noe,
9437 og NUUG hadde
<a href=
"http://www.nuug.no/dokumenter/standard-presse-def-
200506.txt
">en
9438 pressemelding om dette sommeren
2005</a
>. Der ble definisjonen til
9439 <a href=
"http://www.aaben-standard.dk/
">DKUUG
</a
>,
9440 <a href=
"http://europa.eu.int/idabc/servlets/Doc?id=
19529">EU-kommissionens
9441 European Interoperability Framework ( side
9)
</a
> og
9442 <a href=
"http://www.teknologiradet.no/files/
7polert_copy.htm
">teknologirådet
</a
> omtalt.
</p
>
9444 <p
>Siden den gang har regjeringens standardiseringsråd dukket opp, og de
9445 ser ut til å har tatt utgangspunkt i EU-kommisjonens definisjon i
9446 <a href=
"http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/kampanjer/standardiseringsradet/arbeidsmetodikk.html?id=
476407">sin
9447 arbeidsmetodikk
</a
>. Personlig synes jeg det er en god ide, da
9448 kravene som stilles der gjør at alle markedsaktører får like vilkår,
9449 noe som kommer kundene til gode ved hjelp av økt konkurranse.
</p
>
9451 <p
>I sommer kom det en ny definisjon på banen.
9452 <a href=
"http://www.digistan.org/
">Digistan
</a
> lanserte
9453 <a href=
"http://www.digistan.org/open-standard:definition
">en
9454 definisjon på en fri og åpen standard
</a
>. Jeg liker måten de bryter
9455 ut av diskusjonen om hva som kreves for å kalle noe en åpen standard
9456 ved å legge på et ord og poengtere at en standard som er både åpen og
9457 fri har noen spesielle krav. Her er den definisjonen etter rask
9458 oversettelse fra engelsk til norsk av meg:
</p
>
9461 <p
><strong
>Definisjonen av en fri og åpen standard
</strong
></p
>
9463 <p
>Den digitale standardorganisasjonen definierer fri og åpen standard
9464 som følger:
</p
>
9466 <li
>En fri og åpen standard er immun for leverandørinnlåsing i alle
9467 stadier av dens livssyklus. Immuniteten fra leverandørinnlåsing gjør
9468 det mulig å fritt bruke, forbedre, stole på og utvide en standard over
9470 <li
>Standarden er adoptert og vil bli vedlikeholdt av en ikke-kommersiell
9471 organisasjon, og dens pågående utvikling gjøres med en åpen
9472 beslutningsprosedyre som er tilgjengelig for alle som er interessert i
9474 <li
>Standarden er publisert og spesifikasjonsdokumentet er fritt
9475 tilgjengelig. Det må være tillatt for alle å kopiere, distribuere og
9476 bruke den uten begresninger.
</li
>
9477 <li
>Patentene som muligens gjelder (deler av) standarden er gjort
9478 ugjenkallelig tilgjengelig uten krav om betaling.
</li
>
9479 <li
>Det er ingen begresninger i gjenbruk av standarden.
</li
>
9481 <p
>Det økonomiske resultatet av en fri og åpen standard, som kan
9482 måles, er at det muliggjør perfekt konkurranse mellom leverandører av
9483 produkter basert på standarden.
</p
>
9486 <p
>(Tar gjerne imot forbedringer av oversettelsen.)
</p
>
9491 <title>Transendentalt tullball og en funksjonell tilnærming
</title>
9492 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Transendentalt_tullball_og_en_funksjonell_tiln_rming.html
</link>
9493 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Transendentalt_tullball_og_en_funksjonell_tiln_rming.html
</guid>
9494 <pubDate>Sat,
24 Jan
2009 15:
00:
00 +
0100</pubDate>
9495 <description><p
>Kom over
9496 <a href=
"http://debian-administration.org/users/dkg/weblog/
39">en
9497 bloggpost fra Daniel Kahn Gillmor
</a
> som forteller at
9498 Eben Moglen, juridisk rådgiver for FSF og stifteren av Software Fredom
9499 Law Center, i sitt kurs har referert Felix Cohen sin artikkel
9500 <a href=
"http://moglen.law.columbia.edu/LCS/cohen-transcendental.pdf
">Trancendental
9501 Nonsense and the Functional Approach
</a
> fra
1935. Det må jeg si var
9502 svært interessant for å forstå hvordan og hvorfor immaterialretten har
9503 utvidet sitt virkeområde og hvor lenge det har pågått.
</p
>
9505 <p
>Innlegget minner meg på
9506 <a href=
"https://penta.debconf.org/~joerg/events/
161.en.html
">en
9507 presentasjon jeg overvar
</a
> på Debconf
7 om hvordan innføring og
9508 utvidelse av opphavsretten ble debattert på
1700-tallet. Anbefaler å
9509 se den presentasjonen som er tilgjengelig på video i
9510 <a href=
"http://meetings-archive.debian.net/pub/debian-meetings/
2007/debconf7/low/
072_Free_as_in_Market_the_misunderstood_entanglement_of_ethics_software_and_profits.ogg
">lav
</a
>
9512 <a href=
"http://meetings-archive.debian.net/pub/debian-meetings/
2007/debconf7/high/
072_Free_as_in_Market_the_misunderstood_entanglement_of_ethics_software_and_profits.ogg
">høy
</a
>
9513 oppløsning.
</p
>
9518 <title>ODF-bruk i staten, ikke helt på plass
</title>
9519 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/ODF_bruk_i_staten__ikke_helt_p__plass.html
</link>
9520 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/ODF_bruk_i_staten__ikke_helt_p__plass.html
</guid>
9521 <pubDate>Thu,
22 Jan
2009 23:
00:
00 +
0100</pubDate>
9522 <description><p
>I går publiserte
9523 <a href=
"http://universitas.no/nyhet/
52776/
">Universitas
</a
>,
9524 <a href=
"http://www.dagensit.no/trender/article1588462.ece
">Dagens-IT
</a
>
9525 og
<a href=
"http://www.idg.no/computerworld/article118622.ece
">Computerworld
9526 Norge
</a
> en sak om at de ansatte ved Universitetet i Oslo ikke følger
9527 regjeringens pålegg om å publisere i HTML, PDF eller ODF. Det er bra
9528 at det kommer litt fokus på dette, og jeg håper noen journalister tar
9529 en titt på de andre statlige instansene også.
</p
>
9531 <p
>Skulle ønske det var en enkel måte å sjekke om ODF-dokumenter er i
9532 henholdt til ODF-spesifikasjonen, og en måte å teste om programmer som
9533 hevder å støtte ODF forstår alle delene av ODF-spesifikasjonen.
9534 Kjenner kun til ufullstendige løsninger for slikt.
</p
>
9539 <title>Det vanskelige Lisensvalget - ikke lag din egen
</title>
9540 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Det_vanskelige_Lisensvalget___ikke_lag_din_egen.html
</link>
9541 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Det_vanskelige_Lisensvalget___ikke_lag_din_egen.html
</guid>
9542 <pubDate>Thu,
22 Jan
2009 22:
15:
00 +
0100</pubDate>
9543 <description><p
>Min mormor har intet dypt forhold til opphavsrettsloven. Hun eier
9544 ingen kopimaskin eller datamaskin. Hun kan ikke bruke videoopptaker,
9545 og er generelt sjelden i en situasjon der hun kunne tenkes å kopiere
9546 noe som er opphavsrettslig vernet. Da jeg en gang forklarte at jeg
9548 <a href=
"http://www.openstreetmap.org/
">OpenStreetmap-prosjektet
</a
>
9549 (hun lurte på hvorfor jeg kjørte rundt i nabolaget med GPS), var
9550 "hvorfor ikke bruke de offisielle kartene fra kartverket
" det første
9551 hun spurte om. Jeg er usikker på om svaret ga mening, i og med at
9552 hun aldri har tenkt nøye over bruksrettigheter og slikt. Hva skulle
9553 hun med retten til videredistribusjon av nye kartkopier, som ikke
9554 kopierer kart? Hva skulle hun med retten til å publisere endrede
9555 utgaver som aldri har hatt behov for annet enn å notere litt på en
9556 kartkopi? Det er altså mulig å gå igjennom livet (og det har vært
9557 et langt og innholdsrikt liv for min mormor) uten å forholde seg til
9558 opphavsrettsloven.
</p
>
9560 <p
>Andre igjen trenger solid kunnskap om konsekvensene av paragrafene
9561 i opphavsrettsloven i sitt daglige virke, men har av ulike årsaker
9562 ikke satt seg nøye inn i lovens konsekvens. Denne teksten er tiltenkt
9563 slike lesere.
</p
>
9565 <p
>Når en publiserer programvare eller annet opphavsrettsbeskyttet
9566 materiale (eller
"verk
" som loven kaller det), så er det endel ting
9567 som er lurt å tenke på. Hvis en ikke sier noe spesifikt om vilkårene
9568 for publiseringen, så er det opphavsrettens grunnregler som gjelder.
9569 De sier blant annet at ingen andre enn rettighetshaver kan publisere,
9570 kopiere og endre verket. Hvis en ønsker å publisere noe uten
9571 bruksbegrensninger for mottaker (f.eks. fri programvare eller fritt
9572 tilgjengelige data), så må en altså eksplisitt gi tillatelse for andre
9573 til å gjøre disse tingene. Slike eksplisitte tillatelser kalles
9574 gjerne lisenser. Det er en god del å tenke på når en lager lisenser,
9575 og det er enkelt å gjøre feil, slik at lisensen ikke uttrykker
9576 intensjonen med publiseringen. Det er derfor lurt å gjenbruke en
9577 eksisterende lisenstekst hvis det er mulig.
</p
>
9579 <p
>Av flere årsaker er det lurt å ikke finne på sin egen lisenstekst.
9580 For det første gir det jobb for de som ønsker å bruke verket å sette
9581 seg inn i, forstå og vurdere hver enkelt lisens, for å finne ut om den
9582 dekker bruksbehovet. Hver ny lisensvariant gir dermed ekstra arbeide
9583 for de organisasjoner og individer som vurderer å ta i bruk et
9584 opphavsrettsbeskyttet verk. Gjenbruk forutsetter gjerne bruk sammen
9585 med andre verk, f.eks. programmer og biblioteker skal settes sammen
9586 til et hele, eller datafiler skal brukes sammen med programmer. Det
9587 er fort gjort å lage en hjemmesnekret lisens som ikke tillater bruk
9588 sammen med andre komponenter hvis en ikke er påpasselig med
9589 utformingen av lisensen (såkalte inkompatible lisenser), spesielt hvis
9590 det ikke er intensjonen ved publisering. Og for det andre, så er det
9591 fort gjort å glemme noe når en lager lisensteksten, slik at
9592 rettigheter en ønsket å gi til brukerne ikke blir nevnt og lovens
9593 begresninger gjelder..
<strong
>Første regel ved lisensvalg er derfor
9594 å unngå å lage sin egen, men forsøke så langt som mulig å bruke en av
9595 de utallige eksisterende lisensene.
</strong
></p
>
9597 <p
>Et lite eksempel på problemer som kan oppstå er
9598 <a href=
"http://api.met.no/lisens.html
">betingelsene som Meteorologisk
9599 institutt har gjort sine data tilgjengelig under
</a
>. De ser pr. i
9600 dag slik ut (kopiert hit for å sikre at framtidige lesere kjenner
9601 innholdet hvis de endres):
</p
>
9603 <blockquote
><p
>Betingelser for bruk av data
9604 <br/
>Meteorologisk institutt innehar immaterielle- og
9605 eiendomsrettigheter til data og produkter produsert av instituttet
9606 (heretter omtalt som PRODUKTER/PRODUKTENE). Selv om et utvalg
9607 PRODUKTER er tilgjengelige her for nedlasting og bruk, medfører ikke
9608 dette på noen måte overdragelse av disse rettighetene. PRODUKTENE kan
9609 brukes til ethvert formål som ikke er i strid med norsk lov. Dersom
9610 PRODUKTENE videreformidles i opprinnelig form eller i en form hvor de
9611 opprinnelige PRODUKTENE utgjør en vesentlig og/eller en lett
9612 gjenkjennelig del, skal Meteorologisk institutt oppgies som
9613 kilde. Dette må gjøres på en godt synlig måte. Meteorologisk institutt
9614 kan ikke holdes ansvarlig for eventuelle konsekvenser av bruken av
9615 PRODUKTENE. Meteorologisk institutt garanterer ikke regelmessighet i
9616 oppdateringen av PRODUKTENE, og endringer i PRODUKTENE kan forekomme
9617 uten varsel. For direkte leveranse av spesifisert produktsett,
9618 vennligst kontakt Meteorologisk institutt.
</p
></blockquote
>
9620 <p
>Meteorologisk institutt hevder at dette skal gjøre dem
"fritt
9621 tilgjengelige
", og det gjør at jeg mistenker at betingelsene ikke
9622 reflekterer intensjonen bak publiseringen. I lisensen står det ikke
9623 at en har rett til å endre dataene og publisere det endrede
9624 resultatet. Det står heller ingenting om hvorvidt en har rett til
9625 videredistribusjon. Mangelen på tillatelse til slik bruk gjør at jeg
9626 ikke ville omtale datagrunnlaget som fritt tilgjengelig. Det er i
9627 strid med kriteriene for Free Software
9628 <a href=
"http://www.fsf.org/licensing/essays/free-sw.html
">publisert
9630 <a href=
"http://www.debian.org/social_contract#guidelines
">Debian Free
9631 Software Guidelines
</a
> og NUUGs beskrivelse av fri programvare
9633 <a href=
"http://www.nuug.no/dokumenter/folder-friprogramvare.pdf
">NUUGs
9634 folder om dette
</a
>. Jeg lurer på hvorfor Meteorologisk institutt
9635 ikke valgte noen kjent lisens? Skulle tro at en Creative
9636 Commons-lisens eller en av de mest brukte fri programvarelisensene som
9637 GPL og BSD kunne duge. Jeg håper Meteorologisk institutt revurderer
9638 og endrer på betingelsene.
</p
>
9640 <p
><strong
>Oppdatering
2014-
04-
23:
</strong
> Meteorologisk institutt
9641 har siden jeg skrev denne teksten endret
9642 <ahref=
"http://api.met.no/lisens_data.html
">sine bruksvilkår for
9643 datasettet
</a
> til Creative Commons Navngivelse
3.0 Norge eller Norsk
9644 lisens for offentlige data etter eget valg, hvilket er et langt steg
9645 fremover i og med at de har sluttet å bruke sin egenlagde lisens, men
9646 jeg lurer litt på hvor gjennomtenkt valget er, gitt at datasettet jo
9647 er vernet etter databaserettighetene i åndsverklovens §
43, og den
9648 aktuelle Creative Commons-lisensen jo inneholder «Dersom lisensgiver
9649 innehar databaserettigheter eller lignende i henhold til
9650 åndsverklovens §
43 og EUs databasedirektiv, fraskriver lisensgiver
9651 seg disse rettigheter», hvilket jo vil si at en har frasagt seg alle
9652 rettigheter til datasettet når det ikke er et verk men en
9658 <title>When web browser developers make a video player...
</title>
9659 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/When_web_browser_developers_make_a_video_player___.html
</link>
9660 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/When_web_browser_developers_make_a_video_player___.html
</guid>
9661 <pubDate>Sat,
17 Jan
2009 18:
50:
00 +
0100</pubDate>
9662 <description><p
>As part of the work we do in
<a href=
"http://www.nuug.no
">NUUG
</a
>
9663 to publish video recordings of our monthly presentations, we provide a
9664 page with embedded video for easy access to the recording. Putting a
9665 good set of HTML tags together to get working embedded video in all
9666 browsers and across all operating systems is not easy. I hope this
9667 will become easier when the
&lt;video
&gt; tag is implemented in all
9668 browsers, but I am not sure. We provide the recordings in several
9669 formats, MPEG1, Ogg Theora, H
.264 and Quicktime, and want the
9670 browser/media plugin to pick one it support and use it to play the
9671 recording, using whatever embed mechanism the browser understand.
9672 There is at least four different tags to use for this, the new HTML5
9673 &lt;video
&gt; tag, the
&lt;object
&gt; tag, the
&lt;embed
&gt; tag and
9674 the
&lt;applet
&gt; tag. All of these take a lot of options, and
9675 finding the best options is a major challenge.
</p
>
9677 <p
>I just tested the experimental Opera browser available from
<a
9678 href=
"http://labs.opera.com
">labs.opera.com
</a
>, to see how it handled
9679 a
&lt;video
&gt; tag with a few video sources and no extra attributes.
9680 I was not very impressed. The browser start by fetching a picture
9681 from the video stream. Not sure if it is the first frame, but it is
9682 definitely very early in the recording. So far, so good. Next,
9683 instead of streaming the
76 MiB video file, it start to download all
9684 of it, but do not start to play the video. This mean I have to wait
9685 for several minutes for the downloading to finish. When the download
9686 is done, the playing of the video do not start! Waiting for the
9687 download, but I do not get to see the video? Some testing later, I
9688 discover that I have to add the controls=
"true
" attribute to be able
9689 to get a play button to pres to start the video. Adding
9690 autoplay=
"true
" did not help. I sure hope this is a misfeature of the
9691 test version of Opera, and that future implementations of the
9692 &lt;video
&gt; tag will stream recordings by default, or at least start
9693 playing when the download is done.
</p
>
9695 <p
>The test page I used (since changed to add more attributes) is
9696 <a href=
"http://www.nuug.no/aktiviteter/
20090113-foredrag-om-foredrag/
">available
9697 from the nuug site
</a
>. Will have to test it with the new Firefox
9700 <p
>In the test process, I discovered a missing feature. I was unable
9701 to find a way to get the URL of the playing video out of Opera, so I
9702 am not quite sure it picked the Ogg Theora version of the video. I
9703 sure hope it was using the announced Ogg Theora support. :)
</p
>
9708 <title>Fiksgatami begynner å ta form
</title>
9709 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_begynner___ta_form.html
</link>
9710 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_begynner___ta_form.html
</guid>
9711 <pubDate>Thu,
15 Jan
2009 23:
15:
00 +
0100</pubDate>
9712 <description><p
>For noen uker siden bestemte noen av oss seg for at det var på tide
9713 med en norsk utgave av
9714 <a href=
"http://www.fixmystreet.com/
">FixMyStreet
</a
>, og satte igang
9715 et prosjekt i NUUG-regi. Konseptet er å gjøre det enklere å
9716 rapportere til rette instans om ting som er galt i offentligheten, ved
9717 å bruke kart og web.
<a href=
"http://www.fiksgatami.no
">En
9718 testinstans
</a
> er på plass på en maskin donert av min arbeidsplass
9719 USIT ved Universitetet i Oslo, og den begynner så smått å fungere.
9720 Det gjenstår å fullføre støtten for norsk språk, bytte ut kartet og
9721 finne kilde for å slå opp adresser før første versjon er operativ.
9722 Når den er operativ, håper vi å forbedre utseendet litt, samt legge
9723 til ny funksjonalitet.
9724 <a href=
"http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami
">Prosjektet
</a
>
9725 trenger flere folk, både utviklere og folk til å bidra med å finne ut
9726 hvor feilene som rapporteres skal sendes videre. Vi har kommet i
9727 kontakt med naturvernmiljøet i Bergen som allerede var igang med
9728 lignende planer, og det ser ut til at vi kan slå våre pjalter sammen
9729 med dem. Dette blir bra.
</p
>
9734 <title>Elektronikkbyggesettet kommer fram på andre forsøk
</title>
9735 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronikkbyggesettet_kommer_fram_p__andre_fors_k.html
</link>
9736 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronikkbyggesettet_kommer_fram_p__andre_fors_k.html
</guid>
9737 <pubDate>Fri,
2 Jan
2009 13:
55:
00 +
0100</pubDate>
9738 <description><p
>Et langt hopp fremover for
<a href=
"http://www.nuug.no/
">NUUG
</a
>s
9739 <a href=
"http://wiki.nuug.no/grupper/replikator
">replikator-prosjekt
</a
>
9742 <p
>I dag klarte posten det de ikke klarte før jul, nemlig å få fram
9743 elektronikkbyggesettet for
3D-skriveren min. Fikk pakkelapp i dag som
9744 sist, og dro til min lokale post-i-butikk for å hente pakken. Ingen
9745 pakke der, som sist. Ringte så direkte til til postens kundeservice
9746 som fortalte at de hadde snakket med min lokale post-i-butikk, og nå
9747 lå pakken der. Ruslet så tilbake og nå fant de den. Fikk inntrykk
9748 av at pakken hadde annet referansenummer enn det som var på
9749 utleveringsbilaget jeg hadde fått i posten. Lurer på om det samme
9750 skjedde sist, og om pakken også da lå her og ventet på meg uten at
9751 posten klarte å gi meg den ved oppmøte. Uansett, glad og lykkelig
9752 ruslet jeg hjem igjen med elektronikkbyggesettet.
</p
>
9754 <p
>Da er det bare å gå igang med å lodde sammen alle kretskortene.
9755 Det er en solid stabel deler, selv om esken ikke var så stor (ca
9756 20x20x20 cm). Her skal min gode venn Anders hjelpe til. Han er
9757 fysikker og jobber med elektronikk til daglig, og har sagt ja til å
9758 bidra med sin kompetanse. :)
</p
>
9760 <p
>Ellers er det god framgang med bygging av mekanikksettet som ankom
9761 før jul. Har brukt romjulen til å bygge, og er ferdig med alle
9762 hjørnestykkene, Z-aksene og i gang med delene til Y-aksen. Når
9763 siste del av Y-aksen er ferdig kan det hele monteres sammen med stag
9764 slik at rammeverket til
<a href=
"http://www.reprap.org/
">reprap
</a
>-en
9765 kan monteres. Det blir interessant å få alt nøyaktig nok montert.
9766 Z-aksen skal ha festene til utskriftsplaten i samme høyde innenfor en
9767 feilmargin på
0.25 mm, over en avstand på
40 cm. Håper vater kan
9768 bidra her. Regner med at det blir enklere å komme opp med løsninger
9769 når rammen begynner å ta form.
</p
>
9771 <p
>Her om dagen kom jeg forresten over en alternativ
3D-skriver som
9772 ikke skriver ut plastikk, men i stedet bruker papir, kniv og lim.
9773 <a href=
"http://blog.wired.com/gadgets/
2008/
11/
3d-printer-feed.html
">Mcor
9774 Matrix
</a
> heter vidunderet, men det er ikke i salg ennå, selv om
9775 <a href=
"http://www.mcortechnologies.com/
">produsentens websider
</a
>
9776 påstår det skulle skje i
2008.
</p
>
9781 <title>Software video mixer on a USB stick
</title>
9782 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Software_video_mixer_on_a_USB_stick.html
</link>
9783 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Software_video_mixer_on_a_USB_stick.html
</guid>
9784 <pubDate>Sun,
28 Dec
2008 15:
40:
00 +
0100</pubDate>
9785 <description><p
>The
<a href=
"http://www.nuug.no/
">Norwegian Unix User Group
</a
> is
9786 recording our montly presentation on video, and recently we have
9787 worked on improving the quality of the recordings by mixing the slides
9788 directly with the video stream. For this, we use the
9789 <a href=
"http://dvswitch.alioth.debian.org/
">dvswitch
</a
> package from
9790 the Debian video team. As this require quite one computer per video
9791 source, and NUUG do not have enough laptops available, we need to
9792 borrow laptops. And to avoid having to install extra software on
9793 these borrwed laptops, I have wrapped up all the programs needed on a
9794 bootable USB stick. The software required is dvswitch with assosiated
9795 source, sink and mixer applications and
9796 <a href=
"http://www.kinodv.org/
">dvgrab
</a
>. To allow this setup to
9797 work without any configuration, I
've patched dvswitch to use
9798 <a href=
"http://www.avahi.org/
">avahi
</a
> to connect the various parts
9799 together. And to allow us to use laptops without firewire plugs, I
9800 upgraded dvgrab to the one from Debian/unstable to get one that work
9801 with USB sources. We have not yet tested this setup in a production
9802 setup, but I hope it will work properly, and allow us to set up a
9803 video mixer in a very short time frame. We will need it for
9804 <a href=
"http://www.goopen.no/
">Go Open
2009</a
>.
</p
>
9806 <p
><a href=
"http://www.nuug.no/pub/video/bin/usbstick-dvswitch.img.gz
">The
9807 USB image
</a
> is for a
1 GB memory stick, but can be used on any
9808 larger stick as well.
</p
>
9813 <title>FAD lanserer reiseregningsskjema som fri programvare
</title>
9814 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/FAD_lanserer_reiseregningsskjema_som_fri_programvare.html
</link>
9815 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/FAD_lanserer_reiseregningsskjema_som_fri_programvare.html
</guid>
9816 <pubDate>Wed,
17 Dec
2008 15:
00:
00 +
0100</pubDate>
9817 <description><p
>Jeg overvar i dag
<a href=
"http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/Tema/Lonns-_og_personalpolitikk/statens_reiseregulativ/reiseregningenno-som-fri-programvare.html
">FADs pressepresentasjon
</a
> av arbeidet med ny
9818 programvare for
<a href=
"http://www.reiseregningen.no/
">skriving av
9819 reiseregninger
</a
>, som de gir ut som fri programvare. Den gode
9820 nyheten er at FAD med dette prosjektet demonstrerer vilje til å gå
9821 foran i å etablere en delingskultur i offentlig sektor, og denne gang
9822 har hatt fokus på å lage en løsning som fungerer på flere platformer,
9823 konkret Linux, MacOS X og Windows. Løsningen er utviklet av
9824 <a href=
"http://makingwaves.no
">Making Waves
</a
> på oppdrag fra FAD, og
9825 kildekoden er tilgjengelig fra
9826 <a href=
"https://www.coderesort.com/p/reiseregningen
">CodeResort
</a
>.
9827 En får lesetilgang til kode og dokumentasjon uten å registrere seg,
9828 men må registrere seg for f.eks. å melde inn feil og skrive i wikien.
9829 FAD håper å få erfaring med fri programvareprosjekter vha. dette
9830 prosjektet, som er første gang de gir ut kildekode fra et
9831 "egenutviklet
" prosjekt.
</p
>
9833 <p
>Løsningen er BSD-lisensiert, og basert på Adobe Flash, konkret
9834 Adobe Flex. Den bruker Flash
9, og fungerer ikke med Gnash. I
9835 tillegg til at selve flash-binæren ikke fungerer med Gnash, så er det
9836 lagt JavaScript-kode foran web-programmet som nekter å starte
9837 flash-programmet hvis ikke Adobe Flash
9 er installert. Det var
9838 irriterende, og jeg måtte hente ut URL til Flash-binæren fra
9839 HTML-siden og lage min egen testside for å sjekke om den fungerte med
9840 gnash. Fikk bare en blank flate der programmet skulle startet. Laget
9841 en side med følgende HTML-snutt for å laste programmet
9842 <pre
><blockquote
>&lt;object
9843 data=
"http://
213.225.125.209/kunder/dss/Reiseregningen.swf
"
9844 width=
"100%
"
9845 height=
"100%
"
9846 &gt;
</blockquote
></pre
></p
>
9848 <p
>Bruken av Adobe Flash er spesielt problematisk da Adobes
9849 Flash-utgave har en lisens som ikke tillater andre en Adobe å
9850 distribuere deres programpakke. Det gjør det umulig for
9851 linux-distribusjoner som Debian, Ubuntu og RedHat å legge ved Adobes
9852 Flash i sine distribusjoner. Adobe Flash er ikke fri programvare.
9853 Det finnes noen ikke-komplette Flash-implementasjoner som er fri
9854 programvare, som
<a href=
"http://www.getgnash.org/
">Gnash
</a
> og
9855 <a href=
"http://swfdec.freedesktop.org/
">swfdec
</a
>. Jeg spurte
9856 utviklerne om de hadde testet med alternative utgaver av Flash som
9857 Gnash og swfdec, men utviklerne hadde ikke hørt om alternativer og
9858 heller ikke testet løsningen mot disse.
</p
>
9860 <p
>Videreutvikling av reiseregningsprogrammet vil kreve aksept for
9861 lisensen til Adobe Flex. I følge Adobe finnes Adobe Flax som
9863 <a href=
"http://labs.adobe.com/technologies/flex/flexbuilder_linux/
">en
9864 betautgave for Linux
</a
>, men jeg vet ikke om denne er tilstrekkelig
9865 for å bygge reiseregningsprogrammet. Jeg mistenker at valg av
9866 teknologi gjør at svært få fri programvareutviklere ser det som
9867 interessant å involvere seg i videreutvikling av dette prosjektet.
9868 Personlig begrenser jeg meg til å jobbe med prosjekter som kan bygges
9869 og videreutvikles ved hjelp av fri programvare. Andre utviklere av
9870 fri programvare ser det åpenbart annerledes, da det jo finnes fri
9871 programvare på Windows. Vi får se om det er tilstrekkelig mange av
9872 dem til at FAD får bidragsytere utenfra. Prosjektet bærer litt preg
9873 av
"kast det over gjerdet
"-metoden for deling, der en legger ut koden
9874 men det ikke er klart hvem som skal skape fellesskapet som trengs for
9875 å få et fungerende fri programvareutviklingsmiljø.
</p
>
9877 <p
>Systemet viser fram et dynamisk skjema som fylles ut fortløpende,
9878 og der tidligere svar styrer hvilke alternativer en må fylle ut
9879 senere. Det henter informasjon om takster og regler fra FADs sider,
9880 der informasjonen skal være lagt ut i maskinlesbart format. Når en er
9881 ferdig med å fylle ut kan en hente ut en PDF og en XML-fil for
9882 utskrift eller videre lagring/behandling. Skjemaet er kun
9883 klientbiten, og eventuell integrering mot økonomisystemer følger ikke
9884 med. FAD lovte at de skulle bidra til at takster og regelfilene
9885 skulle holdes oppdatert. Konvertering til PDF var visst .NET-basert.
9886 Utviklerne hadde ingen idé om dette fungerte med fri
9887 programvareutgaver som Mono. .NET-utgaven skulle være en begrenset
9888 del av løsningen, og visstnok ble .NET valgt for å integreres med FADs
9889 eksisterende tjenerløsning. Løsningen kunne gjenbruke
9890 personinformasjon vha. XML-filer lagret lokalt på brukerens maskin,
9891 slik at en slapp å skrive inn samme informasjon hver gang. Sentralt
9892 lagring var ikke ønsket for å unngå personvernspørsmål, selv om dette
9893 gjorde det litt vanskeligere for brukeren.
</p
>
9898 <title>Elektronikkbyggesettet for reprapen sporet opp
</title>
9899 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronikkbyggesettet_for_reprapen_sporet_opp.html
</link>
9900 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronikkbyggesettet_for_reprapen_sporet_opp.html
</guid>
9901 <pubDate>Tue,
16 Dec
2008 08:
00:
00 +
0100</pubDate>
9902 <description><p
>I dag fikk jeg endelig vite hva posten hadde gjort med
9903 elektronikkbyggesettet mitt. Fikk epost fra avsenderen, Zach
'Hoeken
'
9904 Smith, som fortalte at posten hadde returnert pakken til ham. Ingen
9905 aning om hvorfor de klarte å sende pakkelappen til meg, men ikke selve
9906 pakken. De gode nyhetene er at vi forsøker igjen, og håper det går
9907 bedre denne gangen.
</p
>
9909 <p
><a href=
"http://www.nuug.no/
">NUUG
</a
>s
9910 <a href=
"http://wiki.nuug.no/grupper/replikator
">replikator-prosjekt
</a
>
9911 har de siste ukene fått et nytt medlem. Ole Kristian Lien har meldt
9912 seg for å bygge en reprap ved hjelp av plastdeler vi får skrevet ut
9913 på
3D-skriveren til Institutt for Informatikk i Oslo. Han er igang
9914 med å skaffe seg oversikt over hvilke deler som trengs derfra, og
9915 hvilke som kan skaffes fra jernvarehandel og f.eks. Clas Ohlson. Det
9916 er dermed gode håp om at vi har to
3D-skrivere operative over
9922 <title>Mekanikk-delen av reprap-byggesettet i hus
</title>
9923 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mekanikk_delen_av_reprap_byggesettet_i_hus.html
</link>
9924 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mekanikk_delen_av_reprap_byggesettet_i_hus.html
</guid>
9925 <pubDate>Tue,
9 Dec
2008 12:
30:
00 +
0100</pubDate>
9926 <description><p
>NUUG-prosjektet for å lage
3D-skrivere gjorde et lite hopp forover
9927 i dag. Jeg har som tidliger enevnt bestilt de to ferdige byggesettene
9928 for elektronikk og mekanikk, og i dag, endelig, ankom mekanikk-settet.
9929 Hurra. Håper å starte byggingen av mekanikksettet i romjula.
</p
>
9931 <p
>Når det gjelder bygging av reprap basert på deler fra IFIs
9932 3D-skriver, så har NUUG avtale om at de lager plast-delene basert på
9933 STL-filer vi sender dem der, og printeransvarlig der har fått første
9934 dump av filer. Etter dette har jeg ikke klart å få tak i ham, så
9935 jeg tror han fortsatt er travelt opptatt. Håper det ordner seg
9936 snart. Det trengs frivillige for å bygge denne. Det innebærer
9937 blant annet å skaffe seg oversikt over hvilke plastdeler som må
9938 skrives ut, samt finne leverandør for skruver, mutt, metallstag,
9939 steppermotorer etc. Antar Clas Olsson og ELFA kan skaffe mye av
9940 dette, men har ingen plan om å sette meg inn i dette selv med det
9941 første. Frivillig til å skaffe seg sin egen
3D-skriver etterlyses,
9942 og kan melde seg på aktive@nuug.no.
</p
>
9947 <title>Mekanikk-delen av reprap-byggesettet på vei
</title>
9948 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mekanikk_delen_av_reprap_byggesettet_p__vei.html
</link>
9949 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mekanikk_delen_av_reprap_byggesettet_p__vei.html
</guid>
9950 <pubDate>Tue,
2 Dec
2008 12:
00:
00 +
0100</pubDate>
9951 <description><p
>Endelig fikk jeg beskjed om at mekanikkbyggesettet er sendt fra
9952 England. Jeg kan følge pakkens bevegelser via web, og den er nå
9953 kommet fram til tollen i London. Da bør jeg ha den i hus om noen
9954 dager, hvis alt går bra.
</p
>
9956 <p
>Elekronikkbyggesettet ser det derimot dårligere ut for. Rette
9957 vedkommende i USA er på ferie, så jeg har ikke fått noe tilbakemelding
9958 på hvordan jeg får ordnet opp i kaoset posten etterlot da de rotet
9959 bort første pakke.
</p
>
9964 <title>Reprap-pakke tapt i posten
</title>
9965 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Reprap_pakke_tapt_i_posten.html
</link>
9966 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Reprap_pakke_tapt_i_posten.html
</guid>
9967 <pubDate>Thu,
27 Nov
2008 21:
20:
00 +
0100</pubDate>
9968 <description><p
>Siste nytt om reprap-pakken med elektronikk jeg har ventet på, er
9969 at posten har sendt meg et brev der de beklager at den er tapt. Da er
9970 det bare å bestille ny pakke og kreve erstatning fra Posten. Får
9971 håpe det går bedre denne gangen.
</p
>
9973 <p
>Mekanikkpakken har så vidt jeg kan se ennå ikke blitt sendt fra
9974 England, så også der spøker det for å få alt i hus før jul. Så
9975 lenge alt er klart til
<a href=
"http://www.goopen.no/
">Go Open
9976 2009</a
> i april, så er det greit.
</p
>
9981 <title>Amigafolket holder ut
</title>
9982 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Amigafolket_holder_ut.html
</link>
9983 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Amigafolket_holder_ut.html
</guid>
9984 <pubDate>Wed,
26 Nov
2008 06:
05:
00 +
0100</pubDate>
9985 <description><p
>En sak på
<a href=
"http://www.linuxtoday.com/
">Linux Today
</a
> om
9986 <a href=
"http://www.linuxtoday.com/developer/
2008112600335OPLLDV
">Amiga
</a
>
9987 og hva som kunne skjedd hvis den originale Amiga-koden hadde vært GPL,
9988 minnet meg på prosjektet Aros.
9989 <a href=
"http://aros.sourceforge.net/
">Aros-prosjektet
</a
> går ut på å
9990 lage en klone av operativsystemet fra Amiga, slik at Amiga-folkene kan
9991 fortsette å bruke sine programmer på nyere maskinvare. Gledelig å se
9992 at det forsatt kommer nye utgaver og at de nærmer seg en komplett
9993 pakke. Kanskje Aros kunne vært interessant for et NUUG-foredrag?
</p
>
9998 <title>Mens vi venter på
3D-skriveren
</title>
9999 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mens_vi_venter_p__3D_skriveren.html
</link>
10000 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mens_vi_venter_p__3D_skriveren.html
</guid>
10001 <pubDate>Mon,
24 Nov
2008 20:
00:
00 +
0100</pubDate>
10002 <description><p
>Jeg synes ethvert møblert hjem bør ha sin egen replikator. Og for
10003 å få min replikator på plass, har jeg som del av
10004 <a href=
"http://wiki.nuug.no/grupper/replikator
">NUUGs
10005 3D-skriverprosjekt
</a
> bestilt deler til en
10006 <a href=
"http://www.reprap.org/
">reprap
</a
> fra utlandet, som skal
10007 bygges sammen slik at den kan demonstreres på Go Open
2009 i april.
10008 Foreløbig plan er å bygge to i parallell, en basert på byggesett
10009 fra utlandet, og en basert på deler skrevet ut på
3D-skriveren til
10010 Institutt for Informatikk ved Universitetet i Oslo. Jeg har fokusert
10011 på byggesettet, og håper noen andre vil ta ansvar for den
10012 hjemmelagede utgaven. :)
</p
>
10014 <p
>Nå er det den lange ventetiden som rår, etter at begge
10015 byggesettene er bestilt og betalt. Dog har visst den første pakken
10016 gått tapt etter at postens fikk den utlevert i Norge. Den er ferdig
10017 fortollet, og pakkelapp kom i postkassen før pakken var klar til
10018 henting. Det var
2008-
11-
07. Postens sporingssystem forteller at
10019 pakken ikke har beveget seg siden
2008-
11-
05, da den var innom
10020 omlastingsterminalen i Oslo. Dette var elektronikkbyggesettet som kom
10021 fra USA. Mekanikkbyggesettet er ennå ikke sendt fra England, og jeg
10022 håper det ikke går tapt på samme vis.
</p
>