blog/tags/norsk/norsk.rss

   1 <?xml version="1.0" encoding="utf-8"?>
   2 <rss version='2.0' xmlns:lj='http://www.livejournal.org/rss/lj/1.0/'>
   3         <channel>
   4                 <title>Petter Reinholdtsen - Entries tagged norsk</title>
   5                 <description>Entries tagged norsk</description>
   6                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/</link>
   7
   8
   9         <item>
  10                 <title>Osloskolen bryter loven når de sender politihunder inn i klasserom med elever</title>
  11                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Osloskolen_bryter_loven_n_r_de_sender_politihunder_inn_i_klasserom_med_elever.html</link>
  12                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Osloskolen_bryter_loven_n_r_de_sender_politihunder_inn_i_klasserom_med_elever.html</guid>
  13                 <pubDate>Sun, 10 Mar 2013 21:10:00 +0100</pubDate>
  14                 <description>&lt;p&gt;Om noen år skal mine barn antagelig begynne på skolen i Oslo.  Der
  15 skal de blant annet lære seg å verdsette og håndheve sine egne grenser
  16 og beskytte sin personlige integritet og privatsfære.  Det blir ikke
  17 enkelt når ledelsen i Osloskolen med vitende og vilje legger opp til å
  18 krenke elevenes privatsfære ved å la politiet ransake elevene med
  19 narkohund i klasserommet.  Jon Wessel-Aas har publisert noen
  20 interessante kommentarer om hvorfor dette er ulovlig.
  21
  22 &lt;ul&gt;
  23
  24   &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.uhuru.biz/?p=1293&quot;&gt;Bruk av narkohund i
  25     klasserom – fra vondt til verre&lt;/a&gt; (2013-03-09)&lt;/li&gt;
  26
  27   &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.uhuru.biz/?p=1018&quot;&gt;Ulovlig og
  28     menneskerettsstridig bruk av narkohund i klasserom&lt;/a&gt;
  29     (2012-03-12)&lt;/li&gt;
  30
  31 &lt;/ul&gt;
  32
  33 &lt;p&gt;Jeg er veldig glad for at han bidrar med argumenter og forklaringer
  34 vi foreldre kan ta med oss når vi skal protestere på og få en slutt på
  35 denne forkastelige praksisen.  Narkotikaproblemet må adresseres på
  36 andre måter som ikke krenker barn og ungdoms integritet.  Jeg ønsker
  37 ikke at mine barn skal læres opp til å akseptere radering av
  38 privatlivets fred, men heller at de skal læres opp til å sloss imot
  39 den innføringen av stadig mer totalitær overvåkning som har pågått
  40 over mange år i Norge.  &lt;/p&gt;
  41 </description>
  42         </item>
  43
  44         <item>
  45                 <title>Skolelinux-intervju: Helge Tore Høyland</title>
  46                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Helge_Tore_H_yland.html</link>
  47                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Helge_Tore_H_yland.html</guid>
  48                 <pubDate>Fri, 22 Feb 2013 08:10:00 +0100</pubDate>
  49                 <description>&lt;p&gt;Etter en lang pause og travle uker har jeg endelig klart å få
  50 samlet et nytt intervju med en av folkene i
  51 &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux&lt;/a&gt;-miljøet.
  52 Denne gang er det Helge Tore Høyland, en mangeårig bidragsyter på
  53 epostlistene og ellers i prosjektet.&lt;/p&gt;
  54
  55 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvem er du, og hva driver du med til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
  56
  57 &lt;p&gt;Eg er IT-konsulent/teknikker hjå eit firma i Steinkjer med navn
  58 &lt;a href=&quot;http://unoit.no/&quot;&gt;Uno IT&lt;/a&gt;.  Uno IT er eit lite firma som
  59 drifter nettverk og maskiner for små og mellomstore firma
  60 Steinkjer-området. Per dags dato er me 2 ansatte. Min faglege bakgrunn
  61 er Fagbrev som it-teknikker, samt nokre fag innen nettverk- og
  62 server-drift frå HiST og NTNU. Dagleg arbeid består i oppsett av nye
  63 maskiner og hjelp til sluttbrukere, samt oppsett og vedlikehold av eit
  64 vidt spekter av fagsystemer ute hjå kunder. Erfaring med Skolelinux
  65 har eg hatt i forbindelse med drifting av
  66 &lt;a href=&quot;http://www.bjorkly.no/&quot;&gt;Bjørkly skule&lt;/a&gt;, ein privat
  67 grunnskule i Namsos-området.  I dag har skulen 65 elever, 15 lærere, 1
  68 hovedserver og ca 60 klienter som kjører halvtjukt.  Eg har bygd og
  69 driftet systemet sidan summaren 2006.&lt;/p&gt;
  70
  71 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
  72
  73 &lt;p&gt;Eg kom i kontakt med Skolelinux-prosjektet via ein artikkel i eit
  74 fagblad, som eg ikkje lenger hugsar namnet på.  I og med at eg allereie
  75 hadde pusla med nettverk for ein annan skule, fatta eg straks
  76 interesse for prosjektet.&lt;/p&gt;
  77
  78 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
  79
  80 &lt;p&gt;Fordelane med Skolelinux er sentralisert administrasjon og svært
  81 mange gode verktøy «ut av boksen». Veldig kjekt å kunne drifte 60
  82 klientar med berre å «bry» seg med ein server. Levetid for systemets
  83 hardware er og ein veldig fin effekt. I tillegg kjem fordelar som økt
  84 sikkerhet og mindre lisenskostnader. Etter min erfaring er det og
  85 mykje mindre driftskostnader med eit slikt system enn konkurrerande
  86 system, pga enkelhet med sentralisert administrasjon. På grunn av at
  87 Skolelinux er basert på Debian er det òg svært stabilt.&lt;/p&gt;
  88
  89 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
  90
  91 &lt;p&gt;Ulemper er mangel på vilje til å følge standarer ute i markedet,
  92 som fører til mangel på støtte til nokre mykje brukte ting. Flash og
  93 Java er typiske eksempel. Sidan Debian satsar på stabilitet framfor å
  94 ha nyeste pakke av eit program, kan ein i nokre tilfeller kome borti
  95 at program vert «for gamle». Det er spesielt nettlesaren som er
  96 utsett. Mangel på vilje til å utvikle pedagogisk programvare, i Noreg,
  97 for «alle» platformer fører òg til noko hovudbry.&lt;/p&gt;
  98
  99 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken fri programvare bruker du til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 100
 101 &lt;p&gt;Til dagleg bruker eg svært mange forskjellige «fri programvare»
 102 program.  Firefox, Thunderbird, Freecommander, ImgBurn, Clonezilla,
 103 OCS inventory, Icinga, Skolelinux, SystemRescueCD og mykje meir.&lt;/p&gt;
 104
 105 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
 106 skoler til å ta i bruk fri programvare?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 107
 108 &lt;p&gt;Strategisk må ein fokusere på at sluttbruker eigentleg ikkje er så
 109 fokusert på at det er fri programvare men at det skal «berre fungere».
 110 Gjer det enkelt å bruker og ikkje minst å administrere. For Skolelinux
 111 sin del må ein få eit betre fokus på overganger. Utbytting av servere
 112 må gå meir automatisk, import og eksport av brukerbase og maskinbase
 113 med meir må kunne gå enkelt og oppgradering til neste versjon må bli
 114 mykje meir automatisk og gjennomtesta. Ein må unngå at ein må sette
 115 opp frå start når ein byter ut ein server eller oppgraderer til neste
 116 versjon. For å få Skolelinux til å bli eit betre alternativ for skular
 117 må ein ha fokus på nettlesaren. Denne må bli «up to date» og støtte
 118 dei protokollar og tillegg som vert brukt av forlag med meir.  Etter
 119 kvart som meir og meir blir flytta ut i «skya» vert dette viktigare og
 120 viktigare. Ein kunne ynskje og jobbe for at forlag med fleire tar i
 121 bruk opne standarer, men inntil det skjer, må systemet kunne brukast
 122 mot desse fagsystema.&lt;/p&gt;
 123
 124 &lt;p&gt;For meg har prosjektet med Skolelinux vore ein svært artig og
 125 lærerik prosess. Miljøet rundt er ikkje enormt stort, dog stort nok,
 126 men det er svært hjelpevillig og engasjert.&lt;/p&gt;
 127 </description>
 128         </item>
 129
 130         <item>
 131                 <title>Litt statistikk over offentlige anbud annonsert via Doffin siden 2008</title>
 132                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_statistikk_over_offentlige_anbud_annonsert_via_Doffin_siden_2008.html</link>
 133                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_statistikk_over_offentlige_anbud_annonsert_via_Doffin_siden_2008.html</guid>
 134                 <pubDate>Mon, 11 Feb 2013 14:40:00 +0100</pubDate>
 135                 <description>&lt;p&gt;For et halvt år siden
 136 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/SQL_database_med_anbud_publisert_p__Doffin.html&quot;&gt;satte
 137 jeg opp et system for å lage en database&lt;/a&gt; med informasjon om
 138 offentlige anbud fra &lt;a href=&quot;http://www.doffin.no/&quot;&gt;Doffin&lt;/a&gt; ved
 139 &lt;a href=&quot;https://scraperwiki.com/scrapers/norwegian-doffin/&quot;&gt;hjelp av
 140 Scraperwiki&lt;/a&gt;.  Nå er databasen så vidt jeg kan se komplett, med
 141 data helt tilbake til 2008.  Her er litt statistikk over
 142 &lt;a href=&quot;https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&amp;name=norwegian-doffin&amp;query=select%20strftime(%22%25Y-%25m%22%2C%20publishdate)%20as%20publishmonth%2C%20count(*)%20from%20%60swdata%60%20group%20by%20publishmonth%20order%20by%20publishmonth%20desc&quot;&gt;antall
 143 anbud publisert hver måned&lt;/a&gt;:&lt;/p&gt;
 144
 145 &lt;p&gt;&lt;table border=&quot;1&quot;&gt;
 146 &lt;tr&gt; &lt;th&gt;Publiseringsmåned&lt;/th&gt; &lt;th&gt;Antall&lt;/th&gt; &lt;/tr&gt;
 147 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2013-01&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1015&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
 148 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2012-12&lt;/td&gt; &lt;td&gt;756&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
 149 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2012-11&lt;/td&gt; &lt;td&gt;979&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
 150 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2012-10&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1093&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
 151 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2012-09&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1023&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
 152 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2012-08&lt;/td&gt; &lt;td&gt;951&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
 153 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2012-07&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1103&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
 154 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2012-06&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1334&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
 155 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2012-05&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1435&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
 156 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2012-04&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1169&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
 157 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2012-03&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1573&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
 158 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2012-02&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1335&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
 159 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2012-01&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1147&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
 160 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2011-12&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1045&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
 161 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2011-11&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1114&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
 162 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2011-10&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1230&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
 163 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2011-09&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1165&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
 164 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2011-08&lt;/td&gt; &lt;td&gt;966&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
 165 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2011-07&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1148&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
 166 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2011-06&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1410&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
 167 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2011-05&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1536&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
 168 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2011-04&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1350&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
 169 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2011-03&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1574&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
 170 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2011-02&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1370&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
 171 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2011-01&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1049&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
 172 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2010-12&lt;/td&gt; &lt;td&gt;992&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
 173 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2010-11&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1089&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
 174 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2010-10&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1110&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
 175 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2010-09&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1132&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
 176 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2010-08&lt;/td&gt; &lt;td&gt;883&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
 177 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2010-07&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1126&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
 178 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2010-06&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1440&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
 179 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2010-05&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1236&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
 180 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2010-04&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1249&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
 181 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2010-03&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1556&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
 182 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2010-02&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1256&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
 183 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2010-01&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1140&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
 184 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2009-12&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1013&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
 185 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2009-11&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1220&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
 186 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2009-10&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1320&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
 187 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2009-09&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1294&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
 188 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2009-08&lt;/td&gt; &lt;td&gt;953&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
 189 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2009-07&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1162&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
 190 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2009-06&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1605&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
 191 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2009-05&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1568&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
 192 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2009-04&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1522&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
 193 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2009-03&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1599&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
 194 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2009-02&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1376&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
 195 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2009-01&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1080&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
 196 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2008-12&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1028&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
 197 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2008-11&lt;/td&gt; &lt;td&gt;949&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
 198 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2008-10&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1047&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
 199 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2008-09&lt;/td&gt; &lt;td&gt;965&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
 200 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2008-08&lt;/td&gt; &lt;td&gt;725&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
 201 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2008-07&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1015&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
 202 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2008-06&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1304&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
 203 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2008-05&lt;/td&gt; &lt;td&gt;323&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
 204 &lt;/table&gt;&lt;/p&gt;
 205
 206 &lt;p&gt;Her er tilsvarende
 207 &lt;a href=&quot;https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&amp;name=norwegian-doffin&amp;query=select%20strftime(%22%25Y%22%2C%20publishdate)%20as%20publishyear%2C%20count(*)%20from%20%60swdata%60%20group%20by%20publishyear%20order%20by%20publishyear%20desc&quot;&gt;tall
 208 per år&lt;/a&gt;, som viser en liten nedgang i antall anbud:&lt;/p&gt;
 209
 210 &lt;table border=&quot;1&quot;&gt;
 211 &lt;tr&gt; &lt;th&gt;Publiseringsår&lt;/th&gt; &lt;th&gt;Antall&lt;/th&gt; &lt;/tr&gt;
 212 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2012&lt;/td&gt; &lt;td&gt;13898&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
 213 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2011&lt;/td&gt; &lt;td&gt;14957&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
 214 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2010&lt;/td&gt; &lt;td&gt;14209&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
 215 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2009&lt;/td&gt; &lt;td&gt;15712&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
 216 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2008&lt;/td&gt; &lt;td&gt;7356&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
 217 &lt;/table&gt;&lt;/p&gt;
 218
 219 &lt;p&gt;Jeg droppet den ufullstendige måneden og året fra tabellen.  Se
 220 lenken for oppdaterte tall.&lt;/p&gt;
 221 </description>
 222         </item>
 223
 224         <item>
 225                 <title>Hva stemte hver stortingsrepresentant i voteringene om datalagringsdirektivet?</title>
 226                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_stemte_hver_stortingsrepresentant_i_voteringene_om_datalagringsdirektivet_.html</link>
 227                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_stemte_hver_stortingsrepresentant_i_voteringene_om_datalagringsdirektivet_.html</guid>
 228                 <pubDate>Sat, 9 Feb 2013 18:10:00 +0100</pubDate>
 229                 <description>&lt;p&gt;Nytt stortingsvalg er på trappene, og folket får igjen mulighet til
 230 å påvirke sammensetningen i vår lovgivende forsamling.  Da er det
 231 relevant å vite hvilke representanter og partier som har støttet
 232 innføringen av brev- og besøkskontroll av hele den norske
 233 befolkningen, det vil si datalagringsdirektivet.&lt;/p&gt;
 234
 235 &lt;p&gt;Hvis du vil vite hva hver enkelt stortingsrepresentant har stemt i
 236 stortingsvoteringene om datalagringsdirektivet, så har nettstedet til
 237 &lt;a href=&quot;http://www.holderdeord.no/&quot;&gt;Holder De Ord&lt;/a&gt; den (så vidt jeg
 238 vet) eneste komplette oversikten på sin temaside om
 239 &lt;a href=&quot;http://beta.holderdeord.no/issues/innfore-datalagringsdirektivet&quot;&gt;innføringen
 240 av datalagringsdirektivet&lt;/a&gt;.  Den har detaljene fra de 11 relevante
 241 forslagene som har vært fremmet så lagt.  De har vært votert over
 242 2011-04-04, 2011-04-11, 2012-06-11, 2012-10-05 og 2012-12-06.&lt;/p&gt;
 243
 244 &lt;p&gt;Hvis du lurer på hva som er problemet med datalagringsdirektivet,
 245 anbefaler jeg å lese &lt;a href=&quot;http://www.uhuru.biz/?cat=84&quot;&gt;artiklene
 246 fra Jon Wessel-Aas&lt;/a&gt; om temaet, samt informasjon fra foreningen
 247 &lt;a href=&quot;http://www.digitaltpersonvern.no/&quot;&gt;Digitalt
 248 Personvern&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
 249 </description>
 250         </item>
 251
 252         <item>
 253                 <title>Økt overvåkning applauderes igjen av Arbeiderpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet</title>
 254                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/_kt_overv_kning_applauderes_igjen_av_Arbeiderpartiet__H_yre_og_Fremskrittspartiet.html</link>
 255                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/_kt_overv_kning_applauderes_igjen_av_Arbeiderpartiet__H_yre_og_Fremskrittspartiet.html</guid>
 256                 <pubDate>Mon, 4 Feb 2013 00:30:00 +0100</pubDate>
 257                 <description>&lt;p&gt;Jeg ser med gru at Arbeiderpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet
 258 &lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Positive-til-mer-smuglerovervaking-7110348.html&quot;&gt;applauderer
 259 tollvesenets forslag&lt;/a&gt; om å øke overvåkningen i Norge nok et hakk.
 260 Det er ikke så rart, da de som uttaler seg jo også har støttet
 261 innføringen av datalagringsdirektivet eller i hvert fall ikke veldig
 262 aktivt har motarbeidet det.  Innføringen av datalagringsdirektivet er
 263 en lovendring som innebærer brev og besøkskontroll for hele
 264 befolkningen.&lt;/p&gt;
 265
 266 &lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=48717&quot;&gt;Datalagringsdirektivet&lt;/a&gt;
 267 har vært oppe til votering i stortinget tre ganger så langt.  Det ble
 268 &lt;a href=&quot;http://svartelisten.org/&quot;&gt;vedtatt første gang 2011-04-04&lt;/a&gt;
 269 og
 270 &lt;a href=&quot;https://github.com/holderdeord/hdo-folketingparser/blob/master/data/votering-2011-04-11.xml&quot;&gt;andre
 271 gang 2011-04-11&lt;/a&gt; (lovendringer voteres to ganger), og forslag om å
 272 stoppe loven ble
 273 &lt;a href=&quot;http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/Voteringsoversikt/?p=53844&amp;dnid=1&quot;&gt;nedstemt
 274 2012-12-06&lt;/a&gt; (se også
 275 &lt;a href=&quot;http://beta.holderdeord.no/issues/innfore-datalagringsdirektivet&quot;&gt;oversikt fra Holder De
 276 Ord&lt;/a&gt;).&lt;/p&gt;
 277
 278 &lt;p&gt;Jan Bøhler i Arbeiderpartiet stemte for å innføre
 279 datalagringsdirektivet i lovverket i første votering, var ikke
 280 tilstede i andre votering og støttet loven i tredje votering.  André
 281 Oktay Dahl i Høyre var ikke til stede i første og andre votering men
 282 støttet loven i tredje votering.  Ulf Leirstein i Fremskrittspartiet
 283 stemte mot loven i første votering men var ikke til stede i andre og
 284 tredje votering.&lt;/p&gt;
 285
 286 &lt;p&gt;Hvis du lurer på hva som er problemet med datalagringsdirektivet,
 287 anbefaler jeg å lese &lt;a href=&quot;http://www.uhuru.biz/?cat=84&quot;&gt;artiklene
 288 fra Jon Wessel-Aas&lt;/a&gt; om temaet, samt informasjon fra foreningen
 289 &lt;a href=&quot;http://www.digitaltpersonvern.no/&quot;&gt;Digitalt
 290 Personvern&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
 291
 292 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Oppdatering 2013-03-09&lt;/strong&gt;: Endret lenke til Holder De
 293 Ord, som har byttet mange lenker i forbindelse med import av
 294 voteringsdata for 2010-2011.&lt;/p&gt;
 295 </description>
 296         </item>
 297
 298         <item>
 299                 <title>Lenker for 2013-01-01</title>
 300                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_for_2013_01_01.html</link>
 301                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_for_2013_01_01.html</guid>
 302                 <pubDate>Tue, 1 Jan 2013 09:20:00 +0100</pubDate>
 303                 <description>&lt;p&gt;Her er noen lenker til tekster jeg har satt pris på å lese den
 304 siste måneden.&lt;/p&gt;
 305
 306 &lt;ul&gt;
 307
 308 &lt;li&gt;2012-12-07
 309   &lt;a href=&quot;http://www.idg.no/computerworld/article262047.ece&quot;&gt;Myter og
 310   FUD om fri programvare&lt;/a&gt; av min venn Christer Gundersen som
 311   kommenterer noen av de påstandene som er spredt via Computerworld
 312   Norge de siste månedene.&lt;/li&gt;
 313
 314 &lt;li&gt;BankID er et opplegg der utsteder (dvs. banken eller dens
 315   leverandør) sitter på alt som trengs for å bruke BankID, men har
 316   lovet å ikke bruke den unntatt på oppdrag fra deg.  Det er greit nok
 317   for banktjenester, der banken allerede har full kontroll over
 318   resultatet, men problematisk når det gjelder tilgang til
 319   helseopplysninger og avtaleinngåelse med andre enn banken.  Jeg
 320   håper protestene brer om seg.
 321
 322   &lt;ul&gt;
 323
 324   &lt;li&gt;2012-12-11 &lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/BankID-blottlegger-helseopplysninger-7067148.html&quot;&gt;BankID
 325     blottlegger helseopplysninger&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
 326
 327   &lt;li&gt;2012-12-07 &lt;a href=&quot;http://www.nrk.no/nyheter/norge/1.9695027&quot;&gt;-
 328     Helseopplysningene ikke sikre med Bank-ID&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
 329
 330   &lt;li&gt;2012-12-07
 331     &lt;a href=&quot;https://www.bankid.no/Presse-og-nyheter/Nyhetsarkiv/2012/Papeker-alvorlige-men-kjente-utfordringer/&quot;&gt;Påpeker
 332     alvorlige, men kjente utfordringer&lt;/a&gt; er den offisielle
 333     holdningen til de som lager BankID.&lt;/li&gt;
 334
 335   &lt;li&gt;2012-12-08
 336     &lt;a href=&quot;http://www.tnp.no/norway/panorama/3419-ntnu-researcher-warns-against-security-of-bank-id-password&quot;&gt;NTNU
 337       Researcher Warns against Security of Bank ID Password&lt;/a&gt;
 338
 339   &lt;/ul&gt;
 340
 341 &lt;li&gt;2012-12-11 &lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Norske-elever-er-darligst-i-Europa-pa-algebra-7066752.html&quot;&gt;Norske elever er dårligst i Europa på algebra&lt;/a&gt;
 342
 343 &lt;li&gt;2012-12-11
 344   &lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/Realfagsdodaren-7067173.html&quot;&gt;Realfagsdødaren&lt;/a&gt;
 345
 346 &lt;li&gt;2012-12-21
 347   &lt;a href=&quot;http://www.bt.no/nyheter/innenriks/112/--Forventningene-er-for-hoye-2816450.html&quot;&gt;-
 348   Noen må bli skuffet&lt;/a&gt; - Politiet i Bergen forteller hvor lavt de
 349   prioriterer hverdagskriminalitet.&lt;/li&gt;
 350
 351 &lt;li&gt;2012-05-03
 352   &lt;a href=&quot;http://e24.no/jobb/kripos-ansatt-doemt-for-snoking-for-venn/20208585&quot;&gt;
 353   Kripos-ansatt dømt for snoking for venn&lt;/A&gt; - viser hvor svak
 354   reaksjonen blir når politiet misbruker innsamlet informasjon.  En
 355   forvarsel på konsekvensene av nasjonal brev- og besøkskontroll -
 356   ofte kalt Datalagringsdirektivet.&lt;/li&gt;
 357
 358 &lt;li&gt;2012-12-14
 359   &lt;a href=&quot;http://www.dagbladet.no/2012/12/14/kultur/debatt/kronikk/jul/ensomhet/24838541/&quot;&gt;Å
 360   smøre en forskjell&lt;/a&gt; - om ensomhet og jul.&lt;/li&gt;
 361
 362 &lt;li&gt;2012-12-18
 363   &lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/n-krise-av-gangen_-takk-7072452.html&quot;&gt;Én
 364   krise av gangen, takk!&lt;/a&gt;
 365
 366
 367 &lt;li&gt;2012-12-17
 368   &lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/meninger/NAV-Et-mangehodet-monster--7072165.html&quot;&gt;NAV:
 369   Et mangehodet monster&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
 370
 371 &lt;li&gt;2011-01-12
 372   &lt;a href=&quot;http://www.dagbladet.no/2011/01/12/kultur/debatt/kronikk/personvern/15027203/&quot;&gt;Pasienter
 373   uten vern&lt;/a&gt; - forteller litt om hvordan Norsk Pasientregister og
 374   andre helseregister raderer bort pasienters privatsfære.&lt;/li&gt;
 375
 376
 377 &lt;li&gt;2012-12-19
 378   &lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/Hvorfor-er-barnefamilier-fattige-7073951.html&quot;&gt;Hvorfor
 379   er barnefamilier fattige?&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
 380
 381 &lt;li&gt;2012-12-25
 382   &lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/meninger/spaltister/Den-skjulte-minoriteten--konservative-kristne-i-Norge-7075518.html&quot;&gt;Den
 383   skjulte minoriteten – konservative kristne i Norge&lt;/a&gt; - kronikk av
 384   Bjørn Stærk fra aftenposten&lt;/li&gt;
 385
 386 &lt;li&gt;2009-05-04
 387   &lt;a href=&quot;http://deltemeninger.no/-/bulletin/show/303429_folkebiblioteket-2-0?ref=checkpoint&quot;&gt;Folkebiblioteket
 388   2.0&lt;/a&gt; - Min venn Sturle om opphavsrett og Internett, i debatt med
 389   Olav Torvund.&lt;/li&gt;
 390
 391 &lt;/ul&gt;
 392
 393 &lt;p&gt;Og et godt nytt år til dere alle!&lt;/p&gt;
 394 </description>
 395         </item>
 396
 397         <item>
 398                 <title>Piratpartiet på opphavs-retrett?</title>
 399                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Piratpartiet_p__opphavs_retrett_.html</link>
 400                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Piratpartiet_p__opphavs_retrett_.html</guid>
 401                 <pubDate>Wed, 19 Dec 2012 13:10:00 +0100</pubDate>
 402                 <description>&lt;p&gt;Jeg ble overrasket over å se at Piratpartiet i
 403 &lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/kultur/Piratpartiet-stiller-til-Stortingsvalget-7073298.html&quot;&gt;Aftenposten&lt;/a&gt;
 404 er referert på følgende:&lt;/p&gt;
 405
 406 &lt;blockquote&gt;
 407 Når det gjelder retten til opphavsrett for kulturproduktene, mener
 408 Piratpartiet av levetid + 14 år er tilfredsstillende.
 409 &lt;/blockquote&gt;
 410
 411 &lt;p&gt;Det betyr en vernetid langt ut over det kommersielle livet til de
 412 aller fleste opphavsrettsbeskyttede verker, og er i strid med slik i
 413 hvert fall jeg har tolket punkt 5 i
 414 &lt;a href=&quot;http://people.opera.com/howcome/2012/piratpartiet/kjerneprogram.html&quot;&gt;kjerneprogrammet
 415 til Piratpartiet&lt;/a&gt;:&lt;/p&gt;
 416
 417 &lt;blockquote&gt;
 418 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;5: Åndsverk og patenter: tilbake til start&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 419
 420 &lt;table border=&quot;1&quot;&gt;
 421 &lt;tr&gt;&lt;th&gt;forslag:&lt;/th&gt;&lt;td&gt;14 års opphavsrett og ingen
 422 programvarepatenter&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
 423
 424 &lt;tr&gt;&lt;th&gt;grunn:&lt;/th&gt;&lt;td&gt;Den første loven om opphavsrett spesifiserte 14
 425 års vernetid. Senere har mediabransjens lobbyister stadig presset
 426 loven mot lengre vern, nå er det 70 år etter forfatters død. Dette
 427 gjør at mange verk glemmes og går tapt, noe som er skadelig for norsk
 428 språk og kultur. Vi til tilbake til start: 14 års
 429 vernetid. Patentloven sier klart at dataprogrammer ikke kan
 430 patenteres. Likevel klarer patentadvokater å lure gjennom
 431 programvarepatenter. Slike patenter gjør dingsene våre dyrere og kan i
 432 enkelte tilfelle stoppe dem helt.&lt;/th&gt;&lt;/tr&gt;
 433 &lt;/table&gt;
 434 &lt;/blockquote&gt;
 435
 436 &lt;p&gt;Den opprinnelige opphavsretten var på 14 år totalt, ikke 14 år
 437 etter opphavspersonens død.  Jeg tenkte først dette kanskje var
 438 feilsitering fra Aftenposten, men jeg finner samme påstand i en &lt;a
 439 href=&quot;http://piratpartietnorge.org/om-gramo-og-piratpolitikken/&quot;&gt;bloggpost
 440 fra Geir Aaslid&lt;/a&gt; på Piratpartietes offisielle nettsider.  Der
 441 skriver han følgende:&lt;/p&gt;
 442
 443 &lt;blockquote&gt;
 444 Hva vi gjør med opphavsretten er mer komplisert fordi den omfavner så
 445 mange bransjer, med ulike behov. Enhver reform er en forbedring men
 446 det er nærliggende å anta at en opphavsrett på levetid + 14 år er
 447 fullt ut tilfredstillende for musikk, film, litteratur og spill.
 448 &lt;/blockquote&gt;
 449
 450 &lt;p&gt;Det virker dermed på meg som om Piratpartiet allerede har gjort
 451 retrett fra sin beundringsverdige holdning om at det holdt med 14 års
 452 total vernetid, til sin nye som tar utgangspunkt i levetiden til
 453 opphavspersonen.  Jeg håper det baserer seg på en misforståelse hos
 454 piratlederen som blir korrigert tilbake til 14 års total vernetid før
 455 partiet stiller til valg.&lt;/p&gt;
 456
 457 &lt;p&gt;Hvis du lurer på hvilke problemer lang vernetid bringer med seg,
 458 anbefaler jeg å lese boken &lt;a href=&quot;http://free-culture.cc/&quot;&gt;Free
 459 Culture&lt;/a&gt; av Lawrence Lessig.  Jeg og en liten gruppe andre er igang
 460 med å
 461 &lt;a href=&quot;https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig&quot;&gt;oversette
 462 boken til bokmål&lt;/a&gt; og tar gjerne imot hjelp med oversettelse og
 463 korrekturlesing.&lt;/p&gt;
 464
 465 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Oppdatering 2012-12-20&lt;/strong&gt;: Oppdaget at
 466 &lt;a href=&quot;http://piratpartietnorge.org/om-gramo-og-piratpolitikken/&quot;&gt;bloggposten
 467 til Geir Aaslid&lt;/a&gt; er endret siden i går, og nå inneholder følgende
 468 avsnitt i stedet for det jeg siterte over:&lt;/p&gt;
 469
 470 &lt;blockquote&gt;
 471 Hva vi gjør med opphavsretten er mer komplisert fordi den omfavner så
 472 mange bransjer, med ulike behov. Enhver reform er en forbedring men
 473 det er nærliggende å anta at en opphavsrett lik levetiden, evt + 14 år
 474 er fullt ut tilfredstillende for mange skapere av musikk, film,
 475 litteratur og spill. Det er for det meste de store forlagene som er
 476 imot enhver reform.
 477 &lt;/blockquote&gt;
 478
 479 &lt;p&gt;I tillegg har det dukket opp en setning nederst &quot;Dette dokumentet
 480 er et utkast til svar på et angrep på Piratpartiet fra Gramo. Det
 481 endrer seg derfor over tid og den endelige versjonen er det som blir
 482 publisert på Hardware.no&quot;, som tyder på at originalformuleringen ikke
 483 var veloverveid og sitatet i Aftenposten kanskje var basert på en
 484 misforståelse.&lt;/p&gt;
 485 </description>
 486         </item>
 487
 488         <item>
 489                 <title>61 kommuner lenker nå til FiksGataMi fra sine nettsider</title>
 490                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/61_kommuner_lenker_n__til_FiksGataMi_fra_sine_nettsider.html</link>
 491                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/61_kommuner_lenker_n__til_FiksGataMi_fra_sine_nettsider.html</guid>
 492                 <pubDate>Tue, 11 Dec 2012 23:55:00 +0100</pubDate>
 493                 <description>&lt;p&gt;For noen dager siden omfavnet nok en kommune NUUGs
 494 &lt;a href=&quot;http://www.fiksgatami.no/&quot;&gt;FiksGataMi&lt;/a&gt;.  Med 61 kommuner
 495 som lenker til FiksGataMi fra sine hjemmesider er «markedsandelen» 14%
 496 (av 429 kommuner).  Siden
 497 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/59_kommuner_omfavner_n__FiksGataMi.html&quot;&gt;siste
 498 oppdatering i november&lt;/a&gt; har kommunene Re og Vågsøy kommet til og
 499 slår følge med kommunene Askim, Askøy, Audnedal, Aure, Balestrand,
 500 Bærum, Eide, Farsund, Flekkefjord, Folldal, Gran, Grue, Hadsel,
 501 Halden, Halsa, Hamar, Hobøl, Holtålen, Hægebostad, Høyanger,
 502 Kongsberg, Kristiansund, Kvinesdal, Kviteseid, Levanger, Lindesnes,
 503 Luster, Lyngdal, Løten, Mandal, Marnardal, Moss, Namsos, Nissedal,
 504 Nordreisa, Randaberg, Rindal, Sel, Sirdal, Skiptvet, Sortland,
 505 Spydeberg, Stange, Stjørdal, Stord, Søgne, Sør-Odal, Tolga, Trysil,
 506 Tynset, Tysvær, Ullensvang Herad, Utsira, Vennesla, Verdal, Vågan,
 507 Vågå, Våler og Åseral.  Oppdatert liste er tilgjengelig fra
 508 &lt;a href=&quot;http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/positivemottakere&quot;&gt;NUUGs
 509 wiki&lt;/a&gt;.  Kartet er dog ikke oppdatert med de siste kommunene.&lt;/p&gt;
 510
 511 &lt;p&gt;Kanskje du bør høre med din kommune om de vil bli mer aktive
 512 brukere av FiksGataMi?  Se
 513 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/40_kommuner_lenker_n__til_FiksGataMi_fra_sine_nettsider___gj_r_din_.html&quot;&gt;en
 514 tidligere bloggpost&lt;/a&gt; med tips om hvordan det kan gjøres.&lt;/p&gt;
 515
 516 &lt;p&gt;I snitt rapporteres det nå via FiksGataMi ca. 60 meldinger fra
 517 innbyggerne i uka om feil på offentlig infrastruktur.&lt;/p&gt;
 518 </description>
 519         </item>
 520
 521         <item>
 522                 <title>Lenker for 2012-11-28</title>
 523                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_for_2012_11_28.html</link>
 524                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_for_2012_11_28.html</guid>
 525                 <pubDate>Wed, 28 Nov 2012 21:00:00 +0100</pubDate>
 526                 <description>&lt;p&gt;Mye interessant har skjedd de siste ukene.  Her er noen dokumenter
 527 jeg har hatt glede av å lese.&lt;/p&gt;
 528
 529 &lt;p&gt;&lt;ul&gt;
 530
 531 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.digi.no/906843/kan-du-hjelpe-piratpartiet&quot;&gt;-
 532 Kan du hjelpe Piratpartiet?&lt;/a&gt; - Piratpartiet mangler 600
 533 borgersignaturer for å kunne stille til stortingsvalg neste år.  Jeg
 534 har samlet 20 signaturer.  Har du gjort ditt?&lt;/li&gt;
 535
 536 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://geekfeminism.wikia.com/wiki/Who_is_harmed_by_a_%22Real_Names%22_policy%3F&quot;&gt;Who
 537 is harmed by a &quot;Real Names&quot; policy?&lt;/a&gt; - en fin oversikt over hvem
 538 som blir skadelidende når nett-tjenester og aviser innfører krav om
 539 &quot;ekte navn&quot; for å delta.&lt;/li&gt;
 540
 541 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Kan-vi-stole-pa-alle-i-politiet-7056453.html&quot;&gt;Kan
 542 vi stole på alle i politiet?&lt;/a&gt; - Advokat Sigurd J. Klomsæt skriver
 543 litt om hvor merkelig det er å bli anklaget for å ha lekket
 544 informasjon fra et politi som åpenbart lekker selv.&lt;/li&gt;
 545
 546 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.digi.no/906576/opphavsretten-maa-vekk&quot;&gt;-
 547 Opphavsretten må vekk&lt;/a&gt; - En av stifterne til
 548 &lt;a href=&quot;http://www.eff.org/&quot;&gt;EFF&lt;/a&gt; besøkte Oslo i forrige uke, og
 549 ble i den forbindelsen intervjuet av Digi.
 550
 551 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.idg.no/computerworld/article261391.ece&quot;&gt;Sparer
 552 100 millioner kroner med Linux&lt;/a&gt; - München har beregnet hvor mye de
 553 har spart på sin overgang til Linux.&lt;/li&gt;
 554
 555 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.idg.no/computerworld/article259803.ece&quot;&gt;Oslo
 556 Børs kjøres nå på Linux&lt;/a&gt; - Børsen gikk nylig over fra .NET-basert
 557 løsning til Linux-basert løsning, for å få et system med akseptabel
 558 kvalitet.&lt;/li&gt;
 559
 560 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.idg.no/computerworld/article261219.ece&quot;&gt;It-milliardær
 561 vil bygge Mars-koloni&lt;/a&gt; - inspirerende for oss som savner en
 562 selvforsynt koloni på Mars.&lt;/li&gt;
 563
 564 &lt;/ul&gt;&lt;/p&gt;
 565 </description>
 566         </item>
 567
 568         <item>
 569                 <title>1.4 millioner potensielle journalistsamtaler i politiets hender</title>
 570                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/1_4_millioner_potensielle_journalistsamtaler_i_politiets_hender.html</link>
 571                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/1_4_millioner_potensielle_journalistsamtaler_i_politiets_hender.html</guid>
 572                 <pubDate>Tue, 27 Nov 2012 15:20:00 +0100</pubDate>
 573                 <description>&lt;p&gt;I fjor meldte Dagbladet og andre medier at
 574 &lt;a href=&quot;http://www.dagbladet.no/2011/09/27/nyheter/innenriks/terror/anders_behring_breivik/18323147/&quot;&gt;politiet
 575 hadde samlet inn informasjon om 1.4 millioner telefonsamtaler&lt;/a&gt; i
 576 området rundt Akersgata, regjeringskvartalet og Utøya, i forbindelse
 577 med etterforskningen rundt bombeattentatet og massemordet 22. juli
 578 2011.  Politiadvokat Pål-Fredrik Hjort Kraby fortalte i følge
 579 artikkelen at&lt;/p&gt;
 580
 581 &lt;blockquote&gt;
 582 - «Dette er ikke kun samtaler som knyttes til Breivik. Dette er alle
 583 samtaler som er registrert på basestasjoner i tilknytning til både
 584 bomba i Regjeringskvartalet og aksjonen på Utøya. Vi må analysere tid,
 585 lengde og fra hvilke basestasjoner de er registrert på. Vi prøver å
 586 finne ut hvem som har ringt til en hver tid, også i dagene før.»
 587 &lt;/blockquote&gt;
 588
 589 &lt;p&gt;Det triste og merkelige er at ingen presseoppslag tok opp hva dette
 590 egentlig betød for kildevernet.  Et stenkast fra regjeringskvartalet
 591 befinner redaksjonene til blant annet VG, Dagbladet og Aftenposten
 592 seg.  Det betyr at et betydelig antall av journalisters samtaler var
 593 og er tilgjengelig for politiet.  Og dette var ikke en unik hendelse.
 594 Politiet henter rutinemessig ut informasjon om telefonsamtaler i
 595 kriminaletterforskningen, og en kan gå ut ifra at det ofte vil være
 596 noe kriminelt å undersøke nær en redaksjon da redaksjoner holder til i
 597 sentrum og tettsteder, der det meste av annen aktivitet i et område
 598 også foregår.  F.eks. befinner Aftenposten seg like ved Oslo
 599 Sentralstasjon, et ganske kriminelt belastet område, der jeg mistenker
 600 politiet ofte hente ut samtaleinformasjon.  Og avisen Aftenposten
 601 annonserte jo for noen år siden at ansatte kun skulle ha mobiltelefon
 602 (noe de kanskje angret på
 603 &lt;a href=&quot;http://www.digi.no/216833/raadlose-bedrifter-uten-sikkerhetsnett&quot;&gt;da
 604 mobilnettet brøt sammen&lt;/a&gt;), hvilket betyr at alle samtaler
 605 journalistene gjennomfører går via nabolagets mobilbasestasjoner og
 606 dermed blir med og analysert når politiet ber om informasjon om
 607 mobilsamtaler i området.  Det samme gjelder antagelig de fleste
 608 mediehus nå for tiden.&lt;/p&gt;
 609
 610 &lt;p&gt;Konsekvensen er at en må gå ut i fra at politiet kan få tilgang til
 611 informasjon om alle samtaler med journalister, hvilket bør få varslere
 612 og andre som vil tipse journalister til å tenke seg to ganger før de
 613 ringer en journalist.  Det er for meg en svært uheldig situasjon.&lt;/p&gt;
 614
 615 &lt;p&gt;Anders Brenne tipset meg om dette tidligere i år, og har skrevet om
 616 problemstillingen i sin bok
 617 &lt;a href=&quot;http://www.hoyskoleforlaget.no/index.asp?template=40&amp;bokId=978-82-7147-358-7&quot;&gt;Digitalt
 618 kildevern&lt;/a&gt; som ble lansert i år og
 619 &lt;a href=&quot;http://www.netthoder.no/2012/04/dette-ma-du-vite-om-du-vil-sikre-kildevernet-referat/&quot;&gt;presentert
 620 på et NONA-møte i april&lt;/a&gt;.  Oppsummeringen fra møtet inneholder
 621 flere detaljer og bakgrunnsinformasjon.  Jeg synes det er besynderlig
 622 at så få journalister tar opp denne problemstillingen, og ikke stiller
 623 flere kritiske spørsmål til innføringen av datalagringsdirektivet og
 624 den raderingen av personvernet som har foregått i Norge i løpet av
 625 mange år nå.&lt;/p&gt;
 626 </description>
 627         </item>
 628
 629         <item>
 630                 <title>FAD tvinger igjennom BankID-tilgang til personsensitiv informasjon om meg</title>
 631                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/FAD_tvinger_igjennom_BankID_tilgang_til_personsensitiv_informasjon_om_meg.html</link>
 632                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/FAD_tvinger_igjennom_BankID_tilgang_til_personsensitiv_informasjon_om_meg.html</guid>
 633                 <pubDate>Wed, 21 Nov 2012 17:10:00 +0100</pubDate>
 634                 <description>&lt;p&gt;I dag fikk jeg svar fra fornyingsdepartementet på min
 635 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/BankID_skal_ikke_gi_tilgang_til_min_personsensitive_informasjon.html&quot;&gt;forespørsel
 636 om å reservere meg mot at BankID&lt;/a&gt; brukes til å få tilgang til
 637 informasjon om meg via ID-porten.  Like etter at svaret kom fikk jeg
 638 beskjed om at min henvendelse har fått
 639 &lt;a href=&quot;http://www.oep.no/search/result.html?caseNumber=2012/3446&amp;searchType=advanced&amp;list2=94&amp;caseSearch=true&amp;sortField=doknr&quot;&gt;saksnummer
 640 12/3446 hos FAD&lt;/a&gt;, som dessverre ikke har dukket opp i Offentlig
 641 Elektronisk Postjournal ennå.  Her er svaret jeg fikk:&lt;/p&gt;
 642
 643 &lt;blockquote&gt;
 644 &lt;p&gt;Date: Wed, 21 Nov 2012 11:18:52 +0000
 645 &lt;br&gt;From: Hornnes Stig &amp;lt;Stig.Hornnes (at) fad.dep.no&amp;gt;
 646 &lt;br&gt;To: Petter Reinholdtsen
 647 &lt;br&gt;Subject: Reservasjon mot BankID&lt;/p&gt;
 648
 649 &lt;p&gt;Hei Petter,&lt;/p&gt;
 650
 651 &lt;p&gt;Du har sendt oss forespørsel om at din bruker blir reservert mot bruk
 652 av BankID i ID-porten. Det er ikke lagt opp til at enkeltpersoner kan
 653 reservere seg på denne måten.&lt;/p&gt;
 654
 655 &lt;p&gt;Tanken bak ID-porten er at innbyggerne skal kunne velge hvilken eID de
 656 ønsker å bruke for å logge på offentlige tjenester. For å sikre
 657 valgfriheten har vi inngått avtaler med BankID, Buypass og
 658 Commfides. I tillegg har vi den offentlige MinID, men hvor utstedelse
 659 skjer til adresse registrert i folkeregisteret, og derfor ikke er
 660 egnet til tjenestene med det høyeste sikkerhetsbehovet.&lt;/p&gt;
 661
 662 &lt;p&gt;Sikkerhet er et viktig tema for oss. Alle leverandørene som er i
 663 ID-porten i dag, inkl. BankID, har oppfylt både kravene som fremgår av
 664 Kravspek PKI (pluss noen tilleggskrav fra Difi i anskaffelsen) og er
 665 selvdeklarerte hos Post og Teletilsynet (PT) som har tilsynsansvar for
 666 denne typen virksomheter. For BankID sin del ble det gjennomført
 667 revisjon av løsningen i 2009, på bestilling fra PT etter en del
 668 negative oppslag knyttet til nettopp sikkerheten i løsningen. Det
 669 fremkom ingen alvorlige sikkerhetsproblemer i revisjonen.&lt;/p&gt;
 670
 671 &lt;p&gt;Når dette er sagt; Ingen løsninger er 100 prosent sikre, verken
 672 papirbaserte systemer eller elektroniske. Eksempelvis vil misbruk av
 673 identitetsbevis for å urettmessig skaffe seg en e-ID, alltid være en
 674 risiko. Men det er en generell risiko for alle nivå 4-e-id-er vi har i
 675 Norge per i dag.  Det er kriminelt, men det er umulig å være ett
 676 hundre prosent sikker på at det ikke kan skje. Vi har imidlertid fokus
 677 på å redusere risikoen så mye som mulig, og skal jobbe videre sammen
 678 med blant annet Justisdepartementet med ulike tiltak som vil bidra til
 679 bedre grunnidentifisering av innbyggere.&lt;/p&gt;
 680
 681 &lt;p&gt;Mvh
 682 &lt;br&gt;Stig Hornnes
 683 &lt;br&gt;Rådgiver - FAD&lt;/p&gt;
 684 &lt;/blockquote&gt;
 685
 686 &lt;p&gt;Litt merkelig at de har glemt å legge opp til at enkeltpersoner kan
 687 reservere seg på denne måten.  FAD burde være klar over
 688 problemstillingen med reservasjon, da jeg tok det opp med dem da de
 689 presenterte MinID på en presentasjon de holdt på Gardermoen for noen
 690 år siden.  Det burde jo også være teknisk svært enkelt å få støtte for
 691 slikt i en ID-portal.  Her må det visst tyngre virkemidler til enn en
 692 vennlig forespørsel om å reservere seg.  Får tenke igjennom neste
 693 steg.&lt;/p&gt;
 694
 695 &lt;p&gt;Du lurer kanskje på hva som er problemet med BankID?  For å
 696 forklare det, er det greit å gå et steg tilbake og beskrive offentlig
 697 nøkkel-kryptering, eller
 698 &lt;a href=&quot;http://snl.no/asymmetrisk_kryptografi&quot;&gt;asymmetrisk
 699 kryptografi&lt;/a&gt; som det også kalles.  En fin beskrivelse
 700 &lt;a href=&quot;http://www.matematikk.org/artikkel.html?tid=63068&quot;&gt;finnes på
 701 matematikk.org&lt;/a&gt;:&lt;/p&gt;
 702
 703 &lt;blockquote&gt;
 704 Se for deg at person A har en hengelås og at han sender den til deg (i
 705 åpen tilstand), men beholder nøkkelen. Du kan dermed låse inn en
 706 hemmelighet ved hjelp av hengelåsen og sende den til A. Bare A kan
 707 låse opp igjen, siden bare A har den riktige nøkkelen.
 708 &lt;/blockquote&gt;
 709
 710 &lt;p&gt;Signering med asymmetrisk kryptering gjør at en kan vite at kun de
 711 som har tilgang til nøkkelen har signert et gitt dokument.  Mitt
 712 problem med BankID er det er utformet slik at banken beholder nøkkelen
 713 til hengelåsen og kontraktsmessig har lovet å kun bruke den når jeg
 714 ber om det.  Det er ikke godt nok for meg.  Jeg forventer et system
 715 der kun jeg har nøkkelen hvis det skal kunne brukes til å inngå
 716 avtaler på mine vegne eller få tilgang til min personsensitive
 717 informasjon.  Jeg forventer at det velges en teknisk løsning der det
 718 er tvingende nødvendig at jeg er involvert når det skal signeres noe
 719 på mine vegne.  BankID er ikke en slik.&lt;/p&gt;
 720 </description>
 721         </item>
 722
 723         <item>
 724                 <title>BankID skal ikke gi tilgang til min personsensitive informasjon</title>
 725                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/BankID_skal_ikke_gi_tilgang_til_min_personsensitive_informasjon.html</link>
 726                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/BankID_skal_ikke_gi_tilgang_til_min_personsensitive_informasjon.html</guid>
 727                 <pubDate>Fri, 16 Nov 2012 12:30:00 +0100</pubDate>
 728                 <description>&lt;p&gt;Onsdag i denne uka annonserte
 729 &lt;a href=&quot;http://www.fad.dep.no/&quot;&gt;Fornyingsdepartementet&lt;/a&gt; at de har
 730 inngått kontrakt med BankID Norge om bruk av BankID for å la borgerne
 731 logge inn på offentlige nettsider der en kan få tilgang til
 732 personsensitiv informasjon.  Jeg skrev i 2009 litt om
 733 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_vil_ikke_ha_BankID.html&quot;&gt;hvorfor
 734 jeg ikke vil ha BankID&lt;/a&gt; &amp;mdash; jeg stoler ikke nok på en bank til
 735 å gi dem mulighet til å inngå avtaler på mine vegne.  Jeg forlanger at
 736 jeg skal være involvert når det skal inngås avtaler på mine vegne.&lt;/p&gt;
 737
 738 &lt;p&gt;Jeg har derfor valgt å bruke
 739 &lt;a href=&quot;http://www.skandibanken.no/&quot;&gt;Skandiabanken&lt;/a&gt; (det er flere
 740 banker som ikke krever BankID, se
 741 &lt;a href=&quot;http://no.wikipedia.org/wiki/BankID&quot;&gt;Wikipedia for en
 742 liste&lt;/a&gt;) på grunn av at de ikke tvinger sine kunder til å bruke
 743 BankID.  I motsetning til Postbanken, som løy til meg i 2009 da
 744 kundestøtten der sa at det var blitt et krav fra Kreditttilsynet og
 745 BBS om at norske banker måtte innføre BankID, har ikke Skandiabanken
 746 forsøkt å tvinge meg til å ta i bruk BankID.  Jeg fikk nylig endelig
 747 spurt Finanstilsynet (de har byttet navn siden 2009), og fikk beskjed
 748 fra Frank Robert Berg hos Finanstilsynet i epost 2012-09-17 at
 749 Finanstilsynet ikke har fremsatt slike krav.  Med andre ord snakket
 750 ikke Postbankens kundestøtte sant i 2009.&lt;/p&gt;
 751
 752 &lt;p&gt;Når en i tillegg fra
 753 &lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Tyver-kan-tappe-kontoen-din---selv-uten-passord-og-pinkode--6989793.html&quot;&gt;oppslag
 754 i Aftenposten&lt;/a&gt; vet at de som jobber i alle bankene som bruker
 755 BankID i dag, det være seg utro tjenere, eller de som lar seg lure av
 756 falsk legitimasjon, kan lage og dele ut en BankID som gir tilgang til
 757 mine kontoer og rett til å inngå avtaler på mine vegne, blir det
 758 viktigere enn noen gang å få reservert seg mot BankID.  Det holder
 759 ikke å la være å bruke det selv.  Jeg sendte derfor følgende
 760 epost-brev til Fornyingsdepartementet i går:&lt;/p&gt;
 761
 762 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
 763 &lt;p&gt;Date: Thu, 15 Nov 2012 11:08:31 +0100
 764 &lt;br&gt;From: Petter Reinholdtsen &amp;lt;pere (at) hungry.com&amp;gt;
 765 &lt;br&gt;To: postmottak (at) fad.dep.no
 766 &lt;br&gt;Subject: Forespørsel om reservasjon mot bruk av BankID i ID-porten&lt;/p&gt;
 767
 768 &lt;p&gt;Jeg viser til nyheten om at staten har tildelt kontrakt for å
 769 levere elektronisk ID for offentlige digitale tjenester til BankID
 770 Norge, referert til blant annet i Digi[1] og i FADs
 771 pressemelding[2].&lt;/p&gt;
 772
 773 &lt;p&gt;1) &amp;lt;URL: &lt;a href=&quot;http://www.digi.no/906093/staten-gaar-for-bankid&quot;&gt;http://www.digi.no/906093/staten-gaar-for-bankid&lt;/a&gt; &amp;gt;
 774 &lt;br&gt;2) &amp;lt;URL: &lt;a href=&quot;http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/pressesenter/pressemeldinger/2012/staten-inngar-avtale-med-bankid.html&quot;&gt;http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/pressesenter/pressemeldinger/2012/staten-inngar-avtale-med-bankid.html&lt;/a&gt; &amp;gt;&lt;/p&gt;
 775
 776 &lt;p&gt;Gitt BankIDs utforming, der BankID-utsteder har både privat og
 777 offentlig del av kundens nøkkel hos seg, er jeg ikke villig til å gi
 778 tilgang til informasjon som hører til min min privatsfære ved hjelp av
 779 innlogging med BankID.&lt;/p&gt;
 780
 781 &lt;p&gt;Jeg ber derfor herved om at løsningen settes opp slik at ingen kan
 782 logge inn som meg på offentlige digitale tjenester ved hjelp av
 783 BankID, det vil si at jeg reserverer meg mot enhver bruk av BankID for
 784 å logge meg inn på slike tjenester som kan inneholde personsensitiv
 785 informasjon om meg.&lt;/p&gt;
 786
 787 &lt;p&gt;Jeg har ikke BankID i dag, men som en kan se i oppslag i Aftenposten
 788 2012-09-13[3] er det ikke til hindrer for at andre kan bruke BankID på
 789 mine vegne for å få tilgang.  Det sikkerhetsproblemet kommer i tillegg
 790 til utformingsproblemet omtalt over, og forsterker bare mitt syn på at
 791 BankID ikke er aktuelt for meg til noe annet enn å logge inn i en
 792 nettbank der banken i større grad bærer risikoen ved misbruk.&lt;/p&gt;
 793
 794 &lt;p&gt;3) &amp;lt;URL: &lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Tyver-kan-tappe-kontoen-din---selv-uten-passord-og-pinkode--6989793.html&quot;&gt;http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Tyver-kan-tappe-kontoen-din---selv-uten-passord-og-pinkode--6989793.html&lt;/a&gt; &amp;gt;&lt;/p&gt;
 795
 796 &lt;p&gt;Jeg ber om rask tilbakemelding med saksnummer for min henvendelse.
 797 Jeg ber videre om bekreftelse på at BankID-innlogging er blokkert når
 798 det gjelder tilgang til &quot;min&quot; informasjon hos det offentlige, i
 799 forkant av BankID-integrasjon mot ID-porten som i følge
 800 pressemeldingen skal komme på plass i løpet av et par uker.&lt;/p&gt;
 801
 802 &lt;p&gt;--
 803 &lt;br&gt;Vennlig hilsen
 804 &lt;br&gt;Petter Reinholdtsen&lt;/p&gt;
 805 &lt;/blockquote&gt;
 806
 807 &lt;p&gt;Jeg venter spent på svaret.  Jeg mistenker jeg må sende tilsvarende
 808 beskjed til mine bankforbindelser for å sikre mine bankkontoer.&lt;/p&gt;
 809
 810 &lt;p&gt;Hvis det skal brukes offentlig nøkkel-teknologi til å inngå avtaler
 811 på mine vegne og skaffe seg personsensitiv informasjon om meg, så er
 812 mitt krav at det kun er jeg som har tilgang på min private nøkkel.
 813 Alt annet blir å gi for mye tillit til andre.  Med BankID sitter andre
 814 på både &quot;min&quot; offentlige og private nøkkel.&lt;/p&gt;
 815 </description>
 816         </item>
 817
 818         <item>
 819                 <title>RFID-pass deler bilder av fingeravtrykkene dine ved enhver grensepassering</title>
 820                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/RFID_pass_deler_bilder_av_fingeravtrykkene_dine_ved_enhver_grensepassering.html</link>
 821                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/RFID_pass_deler_bilder_av_fingeravtrykkene_dine_ved_enhver_grensepassering.html</guid>
 822                 <pubDate>Sun, 11 Nov 2012 23:40:00 +0100</pubDate>
 823                 <description>&lt;p&gt;Leste nettopp
 824 &lt;a href=&quot;http://www.digi.no/905822/fikk-koffert-avtale&quot;&gt;Digiartikkel om
 825 Idex&lt;/a&gt;, som stolt fortalte at de hadde fått en stor ny kunde av
 826 fingeravtrykksløsningen de lager:
 827
 828 &lt;blockquote&gt;
 829 Kunden skal utvikle sikkerhetslåser til bruk på kofferter som skal
 830 produseres av markedsledende produsenter. Idexs fingeravtrykksensor og
 831 tilhørende programvare vil bli en del av den elektroniske låsen, som
 832 erstatning for nøkkel eller kode. Brukeren «innrullerer» fingeravtrykk
 833 direkte på låsen og mekanismen vil låses opp bare dersom brukeren
 834 sveiper en innrullert finger over sensoren.
 835 &lt;/blockquote&gt;
 836
 837 &lt;p&gt;Det fascinerer meg at noen i Norge tror fingeravtrykk kan brukes
 838 til å sikre noe som helst, gitt at elektroniske pass har bilder av
 839 fingeravtrykkene elektronisk lesbart via RFID, og en må anta bildene
 840 blir lest og arkivert ved enhver grensepassering en foretar seg.  I
 841 tillegg kan RFID-pass leses på betydelig avstand (10-20 meter sier de
 842 som har testet, f.eks.
 843 &lt;a href=&quot;http://www.papersplease.org/wp/2009/02/03/drive-by-reader-for-rfid-drivers-licenses-and-passport-cards/&quot;&gt;Chris
 844 Paget&lt;/a&gt;), slik at en ikke lenger trenger å invitere noen på et glass
 845 eller en kaffe for å kunne få tak i vedkommendes fingeravtrykk.  Det
 846 holder å ta med seg en RFID-leser til utenfor huset til vedkommende
 847 eller kontrollere en passkontroll.  F.eks. skryter
 848 &lt;a href=&quot;http://en.wikipedia.org/wiki/United_Arab_Emirates&quot;&gt;De forente
 849 Arabiske Emirater&lt;/a&gt; av at
 850 &lt;a href=&quot;http://yro.slashdot.org/story/12/10/15/1651216/the-uae-claims-to-hold-the-worlds-largest-biometric-database&quot;&gt;de
 851 har verdens største biometriske database&lt;/a&gt;, der databasen inneholder
 852 103 millioner digitale fingeravtrykk.  Med en befolkning i følge
 853 Wikipedia estimert i 2010 til 8.3 millioner har jeg vanskelig for å
 854 tro at det kun er landets innbyggere de har fingeravtrykkene til.
 855 Innbyggerne har neppe mer enn 10 fingre hver...&lt;/p&gt;
 856
 857 &lt;p&gt;RFID-pass med fingeravtrykk betyr at bilder av ens fingeravtrykk er
 858 på vidvanke, og en kan dermed ikke i god tro anta at fingeravtrykk kun
 859 befinner seg hos fingerens eier.  Jeg vil ikke ha et slikt pass.&lt;/p&gt;
 860 </description>
 861         </item>
 862
 863         <item>
 864                 <title>59 kommuner omfavner nå FiksGataMi</title>
 865                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/59_kommuner_omfavner_n__FiksGataMi.html</link>
 866                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/59_kommuner_omfavner_n__FiksGataMi.html</guid>
 867                 <pubDate>Mon, 5 Nov 2012 23:00:00 +0100</pubDate>
 868                 <description>&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://maps.google.com/?q=http://www.nuug.no/prosjekt/fiksgatami/fiksgatami-municipalities-201210.kml&quot;&gt;&lt;img src=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-10-17-fiksgatami.png&quot;&gt;&lt;/a&gt;&lt;/p&gt;
 869
 870 &lt;p&gt;For noen dager siden omfavnet to nye kommuner NUUGs
 871 &lt;a href=&quot;http://www.fiksgatami.no/&quot;&gt;FiksGataMi&lt;/a&gt;.  Med 59 kommuner
 872 som lenker til FiksGataMi fra sine hjemmesider er &quot;markedsandelen&quot;
 873 13,8 % (av 429 kommuner).  Sist ut er Stange og Utsira kommune, som
 874 slår følge med kommunene Askim, Askøy, Audnedal, Aure, Balestrand,
 875 Bærum, Eide, Farsund, Flekkefjord, Folldal, Gran, Grue, Hadsel,
 876 Halden, Halsa, Hamar, Hobøl, Holtålen, Hægebostad, Høyanger,
 877 Kongsberg, Kristiansund, Kvinesdal, Kviteseid, Levanger, Lindesnes,
 878 Luster, Lyngdal, Løten, Mandal, Marnardal, Moss, Namsos, Nissedal,
 879 Nordreisa, Randaberg, Rindal, Sel, Sirdal, Skiptvet, Sortland,
 880 Spydeberg, Stjørdal, Stord, Søgne, Sør-Odal, Tolga, Trysil, Tynset,
 881 Tysvær, Ullensvang Herad, Vennesla, Verdal, Vågan, Vågå, Våler og
 882 Åseral.  Oppdatert liste er tilgjengelig fra
 883 &lt;a href=&quot;http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/positivemottakere&quot;&gt;NUUGs
 884 wiki&lt;/a&gt;.  Kartet er dog ikke oppdatert med de siste kommunene.&lt;/p&gt;
 885
 886 &lt;p&gt;Kanskje du bør høre med din kommune om de vil bli mer aktive
 887 brukere av FiksGataMi?  Se
 888 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/40_kommuner_lenker_n__til_FiksGataMi_fra_sine_nettsider___gj_r_din_.html&quot;&gt;en
 889 tidligere bloggpost&lt;/a&gt; med tips om hvordan det kan gjøres.&lt;/p&gt;
 890
 891 &lt;p&gt;I snitt rapporteres det nå via FiksGataMi ca. 100 meldinger i uka fra
 892 innbyggerne om feil på offentlig infrastruktur.&lt;/p&gt;
 893 </description>
 894         </item>
 895
 896         <item>
 897                 <title>Ode til Frikanalen...</title>
 898                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Ode_til_Frikanalen___.html</link>
 899                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Ode_til_Frikanalen___.html</guid>
 900                 <pubDate>Fri, 2 Nov 2012 23:00:00 +0100</pubDate>
 901                 <description>&lt;p&gt;I 2009 bidro vi i &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/&quot;&gt;NUUG&lt;/a&gt; til at
 902 &lt;a href=&quot;http://www.frikanalen.no/&quot;&gt;Frikanalen&lt;/a&gt; ble
 903 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_og_jul_i_studentr_det.html&quot;&gt;tilgjengelig
 904 i et fritt og åpent standardisert videoformat&lt;/a&gt;.  Bakgrunnen var at
 905 vi i NUUG likte tanken på «Youtube på TV», der enhver borger kunne få
 906 mulighet til å kringkaste sin video på TV, og NUUG ble medlem i
 907 Frikanalen for å støtte dette arbeidet.  Frikanalen er borger-TV, der
 908 alle kan være sin egen redaktør og lage TV uten solid finansielle
 909 muskler.  Siden den gang har vi bistått kanalen på ulikt vis, blant
 910 annet med å hjelpe til med å utvikle en løsning basert på fri
 911 programvare for drift av TV-kanalen.  Dette utviklingsarbeidet pågår
 912 fortsatt, men det er god fremgang og godt håp om å få på plass en
 913 webbasert løsning for styring av TV-kanalen basert på fri programvare.
 914 Dagens produksjonsløsning er basert på Windows og proprietær
 915 programvare, et resultat av at kulturdepartementet krevde at
 916 Frikanalen kom på lufta veldig raskt da departementet overtalte
 917 Frivillighet Norge til å snappe opp konseptet.  Dagens
 918 produksjonsløsning er dyr i drift, og en fri programvareløsning bør
 919 kutte kostnadene litt.  Men det er fortsatt dyrt å kjøpe tilgang til å
 920 sende ut på RiksTV og andre TV-distributører, noe som spiser av
 921 kanalens begrensede midler.&lt;/p&gt;
 922
 923 &lt;p&gt;Nytt for 2013 er dessverre at kulturdepartementet kutter all støtte
 924 til Frikanalen.  Mens det i
 925 &lt;a href=&quot;http://www.regjeringen.no/pages/35168579/PDFS/PRP201120120001KUDDDDPDFS.pdf&quot;&gt;statsbudsjettet
 926 for 2012&lt;/a&gt; sto følgende (side 55):&lt;/p&gt;
 927
 928 &lt;blockquote&gt;
 929
 930 Det foreslås et driftstilskudd på 1 mill. kroner i 2012 til
 931 Frikanalen. Kulturdepartementet har inngått avtale om investerings- og
 932 driftsstøtte til Frikanalen som gir et økonomisk grunnlag for kanalen
 933 i oppstartsårene. En forutsetning for støtten er bl.a. at Frikanalen
 934 tilstreber å være en reell ytringskanal for samtlige partier og lister
 935 i forbindelse med valg.
 936
 937 &lt;/blockquote&gt;
 938
 939 &lt;p&gt;Så har kulturdepartementet
 940 &lt;a href=&quot;http://www.knif.no/Innkjop/Knif-Samfunn/Informasjonsbrev/Informasjonsbrev-2012/Frikanalen&quot;&gt;kuttet
 941 all støtte for 2013&lt;/a&gt;:&lt;/p&gt;
 942
 943 &lt;blockquote&gt;
 944
 945 &lt;p&gt;Statsbudsjettet 2013: Frikanalen&lt;/p&gt;
 946 &lt;p&gt;Det er ikke satt av penger i statsbudsjettet for 2013 til Frikanalen.&lt;/p&gt;
 947
 948 &lt;p&gt;Frivillighet Norge var fødselshjelper for foreningen Frikanalen i
 949 2007. Kanalen har fått 1 mill kr i altfor lav bevilgning hvis kanalen
 950 skulle klare å realisere målet om å være en opplæringsarena for
 951 frivillige organisasjoner som ville lære å bruke billedspråk.&lt;/p&gt;
 952
 953 &lt;p&gt;TV-mediets posisjon som kommunikasjonskanal har endret seg
 954 betydelig siden Frikanalen ble etablert. Det er supplert og til dels
 955 erstattet av andre kommunikasjonskanaler, som det også er
 956 ressurskrevende for organisasjonene å ta i bruk.&lt;/p&gt;
 957
 958 &lt;/blockquote&gt;
 959
 960 &lt;p&gt;Når en ser bort fra den merkelige begrunnelsen, da Frikanalen så
 961 vidt jeg vet aldri har tatt mål av seg «å være en opplæringsarena for
 962 frivillige organisasjoner som ville lære å bruke billedspråk», så er
 963 det veldig trist at kulturdepartementet kutter støtten.&lt;/p&gt;
 964
 965 &lt;p&gt;Fundamentet for Frikanalen ble lagt da Stortinget vedtok
 966 innføringen av det digitale bakkenettet.  En oversikt over
 967 &lt;a href=&quot;http://www.openchannel.no/stortinget.html&quot;&gt;det Stortinget
 968 skrev&lt;/a&gt; da finnes på nettsidene til åpen kanal.  Der het det blant
 969 annet om «åpne kanaler»:&lt;/p&gt;
 970
 971 &lt;blockquote&gt;
 972
 973 Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil
 974 også peke på at man ut fra ønsket om en bredt anlagt offentlig debatt,
 975 må se på den faktiske tilgjengelighet allmennheten har til
 976 TV-mediet. I mange land har man ønsket å sikre denne tilgangen gjennom
 977 egen lovgivning som forplikter allmennkringkastere eller distributører
 978 å holde av en del av sendekapasiteten til livssynskanaler, ideelle
 979 organisasjoner og lignende. I Norden betegnes dette gjerne som åpne
 980 kanaler. Dette flertallet mener dette er et interessant område sett i
 981 et ytringsfrihetsperspektiv. Dette flertallet mener derfor at staten
 982 bør legge til rette for dette når man ved innføring av nye
 983 distribusjonskanaler skal utarbeide regelverk og gi konsesjoner.
 984 &lt;/blockquote&gt;
 985
 986 &lt;p&gt;Veien frem har gått over svært ulendt terreng, noe en kan se litt
 987 av konturene av i en artikkel hos Vox Publica med tittel
 988 «&lt;a href=&quot;http://voxpublica.no/2007/03/hvor-apen-blir-frikanalen/&quot;&gt;Hvor
 989 åpen blir “Frikanalen”?&lt;/a&gt;».  Begge tekstene er nyttig lesning for å
 990 forstå mer om hva Frikanalen er. Jeg anbefaler alle å støtte opp om
 991 Frikanalen, bli medlem, lage og sende programmer der.&lt;/p&gt;
 992 </description>
 993         </item>
 994
 995         <item>
 996                 <title>57 kommuner omfavner nå FiksGataMi</title>
 997                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/57_kommuner_omfavner_n__FiksGataMi.html</link>
 998                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/57_kommuner_omfavner_n__FiksGataMi.html</guid>
 999                 <pubDate>Wed, 17 Oct 2012 23:40:00 +0200</pubDate>
1000                 <description>&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://maps.google.com/?q=http://www.nuug.no/prosjekt/fiksgatami/fiksgatami-municipalities-201210.kml&quot;&gt;&lt;img src=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-10-17-fiksgatami.png&quot;&gt;&lt;/a&gt;&lt;/p&gt;
1001
1002 &lt;p&gt;For noen dager siden omfavnet nok en kommune NUUGs
1003 &lt;a href=&quot;http://www.fiksgatami.no/&quot;&gt;FiksGataMi&lt;/a&gt;.  Med 57 kommuner
1004 som lenker til FiksGataMi fra sine hjemmesider er &quot;markedsandelen&quot;
1005 13% (av 429 kommuner).  Sist ut er Våler kommune, som slår
1006 følge med kommunene Askim, Askøy, Audnedal, Aure, Balestrand, Bærum,
1007 Eide, Farsund, Flekkefjord, Folldal, Gran, Grue, Hadsel, Halden,
1008 Halsa, Hamar, Hobøl, Holtålen, Hægebostad, Høyanger, Kongsberg,
1009 Kristiansund, Kvinesdal, Kviteseid, Levanger, Lindesnes, Luster,
1010 Lyngdal, Løten, Mandal, Marnardal, Moss, Namsos, Nissedal, Nordreisa,
1011 Randaberg, Rindal, Sel, Sirdal, Skiptvet, Sortland, Spydeberg,
1012 Stjørdal, Stord, Søgne, Sør-Odal, Tolga, Trysil, Tynset, Tysvær,
1013 Ullensvang Herad, Vennesla, Verdal, Vågan, Vågå og Åseral.  Oppdatert
1014 liste og kart er tilgjengelig fra
1015 &lt;a href=&quot;http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/positivemottakere&quot;&gt;NUUGs
1016 wiki&lt;/a&gt;.
1017
1018 &lt;p&gt;I snitt rapporteres det nå via FiksGataMi ca. 110 meldinger fra
1019 innbyggerne i uka om feil på offentlig infrastruktur.&lt;/p&gt;
1020 </description>
1021         </item>
1022
1023         <item>
1024                 <title>Netflix krever at du frasier deg dine forbrukerrettigheter...</title>
1025                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Netflix_krever_at_du_frasier_deg_dine_forbrukerrettigheter___.html</link>
1026                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Netflix_krever_at_du_frasier_deg_dine_forbrukerrettigheter___.html</guid>
1027                 <pubDate>Wed, 17 Oct 2012 15:30:00 +0200</pubDate>
1028                 <description>&lt;p&gt;Filmtjenesten Netflix lanseres i Norge, med en jublende presse på
1029 sidelinjen.  Men har journalistene lest bruksvilkårene?  Synes de
1030 avsnitt nummer to i
1031 «&lt;a href=&quot;https://signup.netflix.com/TermsOfUse?locale=nb-NO&quot;&gt;Vilkår
1032 for bruk&lt;/a&gt;» høres greit ut for en forbrukertjeneste i Norge?
1033 Avsnittet lyder slik:
1034
1035 &lt;blockquote&gt;
1036
1037 «Disse vilkårene for bruk innebærer at alle tvister mellom deg og
1038 Netflix vil bli løst ved BINDENDE VOLDGIFT. DU SAMTYKKER I AT DU
1039 FRASIER DEG ENHVER RETT TIL RETTSLIGE SKRITT for å hevde eller
1040 forsvare rettighetene dine under denne kontrakten (med unntak for
1041 mindre saker som kan avgjøres i forliksretten). Rettighetene dine vil
1042 bli bestemt av en NØYTRAL VOLDGIFTSMANN/MEKLER og IKKE en dommer eller
1043 jury, og krav kan ikke framstilles i form av gruppesøksmål. Les
1044 gjennom voldgiftsavtalen nedenfor for å finne alle detaljer vedrørende
1045 avtalen, slik at du kan se hvordan en eventuell konflikt med Netflix
1046 skal håndteres og vil avgjøres.»
1047
1048 &lt;/blockquote&gt;
1049
1050 &lt;p&gt;Ikke nok med det, men må akseptere at det er USAs lov som skal
1051 regulere bruken, og dermed akseptere å miste norsk forbruker- og
1052 personvernlovgiving (hvilket så vidt jeg vet ikke kan gjøres i
1053 Norge).&lt;/p&gt;
1054
1055 &lt;blockquote&gt;
1056 «Gjennom å godta disse vilkår for bruk samtykker du i at tolkingen og
1057 håndhevelsen av denne voldgiftsavtalen er underlagt den føderale
1058 voldgiftsloven i USA, U.S. Federal Arbitration Act, og at både du og
1059 Netflix frasier dere retten til en juryprosess eller deltakelse i
1060 gruppesøksmål. Denne voldgiftsbetingelsen gjelder selv etter at denne
1061 avtalen er oppsagt og Netflix-medlemskapet ditt har opphørt.»
1062 &lt;/blockquote&gt;
1063
1064 &lt;p&gt;En må altså si ja til å frasi seg de vanlige forbrukerrettighetene
1065 i Norge for å bruke Netflix.  Vilkårene til Netflix vil neppe stå seg
1066 i norsk rett, men det er usedvanlig frekt å bare foreslå det, da de
1067 aller fleste som leser dem vil anta at vilkårene gjelder med mindre de
1068 er svært godt kjent med norsk forbrukerrett.  Skal en frasi seg
1069 muligheten til å hevde sin rett hvis Netflix lekker personopplysninger
1070 (USAs lovgiving er svært mangelfull i forhold til den norske
1071 personvernlovgivingen) eller leverer en tjeneste som ikke holder mål?
1072 Nei takk.  Med slike bruksvilkår takker jeg høflig nei til tilbudet,
1073 og de får ikke meg som kunde før de har en helt annen tilnærming mot
1074 sine kunder.&lt;/p&gt;
1075
1076 &lt;p&gt;Oppdatering 2012-10-18: Både
1077 &lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/digital/Netflix-krever-at-du-sier-fra-deg-norske-forbrukerrettigheter-7021182.html&quot;&gt;Aftenposten&lt;/a&gt;,
1078 &lt;a href=&quot;http://nrk.no/helse-forbruk-og-livsstil/1.8362951&quot;&gt;NRK&lt;/a&gt; og
1079 &lt;a href=&quot;http://www.teknofil.no/artikler/forbrukerradet-slakter-netflix/113679&quot;&gt;Teknofil&lt;/a&gt;
1080 har snappet opp saken (dog nevner ikke NRK kilde, så de kan jo ha
1081 oppdaget det selv).  Veldig bra at flere blir oppmerksom på slike
1082 ting.  «- Helt hinsides, mener Forbrukerrådet om Netflix&#39;
1083 brukervilkår», siterer Aftenposten.  Og
1084 &lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/Forbrukerombudet-vil-granske-TV-markedet-7021465.html&quot;&gt;Aftenposten&lt;/a&gt;
1085 melder videre at Forbrukerrådet vil granske TV-bransjen med bakgrunn i
1086 dette.&lt;/p&gt;
1087 </description>
1088         </item>
1089
1090         <item>
1091                 <title>Alternativindustrien og NRKs Folkeopplysningen - debatten så langt</title>
1092                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Alternativindustrien_og_NRKs_Folkeopplysningen___debatten_s__langt.html</link>
1093                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Alternativindustrien_og_NRKs_Folkeopplysningen___debatten_s__langt.html</guid>
1094                 <pubDate>Tue, 16 Oct 2012 19:40:00 +0200</pubDate>
1095                 <description>&lt;p&gt;NRKs program
1096 &lt;a href=&quot;http://www.nrk.no/programmer/sider/folkeopplysningen/&quot;&gt;Folkeopplysningen&lt;/a&gt;
1097 har tatt en vitenskapelig titt på alternativindustrien, og dette har
1098 skapt debatt.  Merkelig nok liten debatt om hva alternativindustiren
1099 driver med, og mer debatt om hva NRKs program driver med, men slik er
1100 det vel i et land som flyter av melk og honning.  Jeg har lest
1101 artikler og innlegg relatert til programmene med interesse, og har
1102 forsøkt å samle alle debattinnleggene her.&lt;/p&gt;
1103
1104 &lt;ul&gt;
1105
1106 &lt;li&gt;
1107 2012-10-25
1108 &lt;a href=&quot;http://morgenbladet.no/debatt/2012/hvem_bor_i_tomannsboliger&quot;&gt;Hvem bor i tomannsboliger?&lt;/a&gt; - morgenbladet.no
1109
1110 &lt;li&gt;2012-10-18
1111 &lt;a href=&quot;http://morgenbladet.no/debatt/2012/postmodernisme&quot;&gt;Postmodernisme?&lt;/a&gt; - morgenbladet.no&lt;/li&gt;
1112
1113 &lt;li&gt;2012-10-16
1114 &lt;a href=&quot;http://fritanke.no/index.php?page=vis_nyhet&amp;NyhetID=8936&quot;&gt;Sukkerpiller
1115 og silkehansker&lt;/a&gt; - fritanke.no&lt;/li&gt;
1116
1117 &lt;li&gt;2012-10-15
1118 &lt;a href=&quot;http://www.aftenbladet.no/meninger/Vitenskapelig-mobbing-3049983.html&quot;&gt;«Vitenskapelig»
1119 mobbing&lt;/a&gt; - aftenbladet.no&lt;/li&gt;
1120
1121 &lt;li&gt;2012-10-14
1122 &lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Alternativt-pa-alvor-7016267.html&quot;&gt;Alternativt på alvor&lt;/a&gt; - aftenposten.no&lt;/li&gt;
1123
1124 &lt;li&gt;2012-10-12
1125 &lt;a href=&quot;http://www.dagbladet.no/2012/10/12/kultur/debatt/debattinnlegg/vitenskap/folkeopplysningen/23839180/&quot;&gt;Folkeopplysningen
1126 gjør ting de bør&lt;/a&gt; - dagbladet.no&lt;/li&gt;
1127
1128 &lt;li&gt;2012-10-12
1129 &lt;a href=&quot;http://morgenbladet.no/debatt/2012/resirkulert_vitenskapsrelativisme&quot;&gt;Resirkulert
1130 vitenskapsrelativisme&lt;/a&gt; - morgenbladet.no&lt;/li&gt;
1131
1132 &lt;li&gt;2012-10-12
1133 &lt;a href=&quot;http://www.verdidebatt.no/debatt/cat1/subcat8/thread321612/&quot;&gt;«Vitenskaplig»
1134 mobbing av alternativ medisin&lt;/a&gt; - verdidebatt.no&lt;/li&gt;
1135
1136 &lt;li&gt;2012-10-12
1137 &lt;a href=&quot;http://skepsis.no/blog/?p=8178&quot;&gt;«One may throw sand in the
1138 bull’s eyes». Retoriske strategier og «Folkeopplysningen»&lt;/a&gt; -
1139 skepsis.no blogg&lt;/li&gt;
1140
1141 &lt;li&gt;2012-10-12
1142 &lt;a href=&quot;http://morgenbladet.no/debatt/2012/kvakksalveriets_apologet&quot;&gt;Kvakksalveriets apologet&lt;/a&gt; - morgenbladet.no&lt;/li&gt;
1143
1144 &lt;li&gt;2012-10-09
1145 &lt;a href=&quot;http://www.nordlys.no/kultur/article6277180.ece&quot;&gt;- Vår bransje
1146 trenger å kvalitetssikres&lt;/a&gt; - nordlys.no&lt;/li&gt;
1147
1148 &lt;li&gt;2012-10-09
1149 &lt;a href=&quot;http://www.oa.no/lesernes_oa/leserbrev/article6276725.ece&quot;&gt;Rett
1150 og slett et pinlig program&lt;/a&gt; - oa.no&lt;/li&gt;
1151
1152 &lt;li&gt;2012-10-06
1153 &lt;a href=&quot;http://www.rb.no/lokale_nyheter/article6271250.ece&quot;&gt;Raser mot
1154 NRK-program&lt;/a&gt; - rb.no&lt;/li&gt;
1155
1156 &lt;li&gt;2012-10-05
1157 &lt;a href=&quot;http://morgenbladet.no/debatt/2012/den_nye_entydigheten&quot;&gt;Den
1158 nye entydigheten&lt;/a&gt; - morgenbladet.no&lt;/li&gt;
1159
1160 &lt;li&gt;2012-10-05
1161 &lt;a href=&quot;http://www.dagbladet.no/2012/10/05/kultur/debatt/debattinnlegg/tv/folkeopplysningen/23731242/&quot;&gt;Folkeopplysning
1162 eller heksejakt?&lt;/a&gt; - dagbladet.no&lt;/li&gt;
1163
1164 &lt;li&gt;2012-10-04
1165 &lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/NRK-programleder---Vi-har-ikke-provd-a-drite-ut-noen-7008656.html&quot;&gt;NRK-programleder:
1166 - Vi har ikke prøvd å drite ut noen&lt;/a&gt; - aftenposten.no&lt;/li&gt;
1167
1168 &lt;li&gt;2012-10-04
1169 &lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/meninger/Ondskapsfull-harselas-7008319.html&quot;&gt;Ondskapsfull
1170 harselas&lt;/a&gt; - aftenposten.no&lt;/li&gt;
1171
1172 &lt;li&gt;2012-10-03
1173 &lt;a href=&quot;http://www.dagbladet.no/2012/10/03/kultur/debatt/kronikk/tv/folkeopplysning/23702976/&quot;&gt;Andreas
1174 Wahl gjør ting han ikke kan&lt;/a&gt; - dagbladet.no&lt;/li&gt;
1175
1176 &lt;li&gt;2012-10-01
1177 &lt;a href=&quot;http://www.nrk.no/ytring/unnga-skyttergravskrig-1.8338317&quot;&gt;Unngå
1178 skyttergravskrig&lt;/a&gt; - nrk.no&lt;/li&gt;
1179
1180 &lt;li&gt;2012-09-29
1181 &lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Et-skeptisk-forsvar-for-det-alternative-7004309.html&quot;&gt;Et
1182 skeptisk forsvar for det alternative&lt;/a&gt; - aftenposten.no&lt;/li&gt;
1183
1184 &lt;li&gt;2012-09-27
1185 &lt;a href=&quot;http://morgenbladet.no/ideer/2012/ekte_placebo&quot;&gt;Ekte placebo&lt;/a&gt; - morgenbladet.no&lt;/li&gt;
1186
1187 &lt;li&gt;2012-09-27
1188 &lt;a href=&quot;http://www.nrk.no/ytring/folkeopplysningens-feilgrep-1.8337842&quot;&gt;Folkeopplysning
1189 med galt utgangspunkt&lt;/a&gt; - nrk.no&lt;/li&gt;
1190
1191 &lt;li&gt;2012-09-27
1192 &lt;a href=&quot;http://tjomlid.com/2012/09/27/folkeopplysningen-akupunkturforeningen-pynter-pa-sannheten/&quot;&gt;Folkeopplysningen:
1193 Akupunkturforeningen pynter på sannheten&lt;/a&gt; - tjomlid.com blogg&lt;/li&gt;
1194
1195 &lt;li&gt;2012-09-26
1196 &lt;a href=&quot;http://skepsis.no/blog/?p=8168&quot;&gt;Avklaring om Skepsis og
1197 «Folkeopplysningen»&lt;/a&gt; - skepsis.no blogg&lt;/li&gt;
1198
1199 &lt;li&gt;2012-09-24
1200 &lt;a href=&quot;http://fritanke.no/index.php?page=vis_nyhet&amp;NyhetID=8919&quot;&gt;Klager
1201 Folkeopplysningen inn for PFU&lt;/a&gt; - fritanke.no&lt;/li&gt;
1202
1203 &lt;li&gt;2012-09-24
1204 &lt;a href=&quot;http://www.nrk.no/ytring/homeopati-er-kommet-for-a-bli-1.8333981&quot;&gt;Homeopati
1205 er kommet for å bli&lt;/a&gt; - nrk.no&lt;/li&gt;
1206
1207 &lt;li&gt;2012-09-24
1208 &lt;a href=&quot;http://www.nrk.no/kultur-og-underholdning/1.8330793&quot;&gt;Homeopater
1209 ble advart mot Folkeopplysningen&lt;/a&gt; - nrk.no&lt;/li&gt;
1210
1211 &lt;li&gt;2012-09-22
1212 &lt;a href=&quot;http://tjomlid.com/2012/09/22/folkeopplysningen-alt-du-trenger-a-vite-om-homeopati/&quot;&gt;Folkeopplysningen:
1213 Alt du trenger å vite om homeopati!&lt;/a&gt; - tjomlid.com blogg&lt;/li&gt;
1214
1215 &lt;li&gt;2012-09-22
1216 &lt;a href=&quot;http://www.aftenbladet.no/meninger/kommentar/Om-tolkning-og-tullball-3034026.html&quot;&gt;Alternativbransjen:
1217 Om tolkning og tullball&lt;/a&gt; - aftenbladet.no&lt;/li&gt;
1218
1219 &lt;li&gt;2012-09-21
1220 &lt;a href=&quot;http://www.aftenbladet.no/nyheter/lokalt/stavanger/Mange-liker-a-bli-lurt-3034048.html&quot;&gt;Mange liker å bli lurt?&lt;/a&gt; - aftenbladet.no&lt;/li&gt;
1221
1222 &lt;li&gt;2012-09-17
1223 &lt;a href=&quot;http://www.nrk.no/ytring/folkeopplysning-som-ironi-1.8324854&quot;&gt;Folkeopplysning
1224 som ironi&lt;/a&gt; - nrk.no&lt;/li&gt;
1225
1226 &lt;li&gt;2012-09-11
1227 &lt;a href=&quot;http://www.dagbladet.no/2012/09/11/kultur/helse/debatt/alternativ_medisin/alternativ_behandling/23352599/&quot;&gt;Bortskjemt
1228 på helse&lt;/a&gt; - dagbladet.no&lt;/li&gt;
1229
1230 &lt;li&gt;2012-09-06
1231 &lt;a href=&quot;http://www.fysio.no/AKTUELT/Nyheter/Fysioterapi-omfatter-ikke-alternativ-behandling&quot;&gt;Fysioterapi omfatter ikke alternativ behandling&lt;/a&gt; - fysio.no&lt;/li&gt;
1232
1233 &lt;li&gt;2012-09-03
1234 &lt;a href=&quot;http://www.nrk.no/ytring/_det-blir-verre-for-det-blir-bedre_-1.8303843&quot;&gt;«Det
1235 blir verre før det blir bedre»&lt;/a&gt; - nrk.no&lt;/li&gt;
1236
1237 &lt;/ul&gt;
1238
1239 &lt;p&gt;Jeg har forsøkt å begrense meg til kronikker og leserinnlegg, men
1240 endel artikler og bloggposter klarte jeg ikke la være å ta med.  Vet
1241 du om noen flere, ta kontakt, så skal jeg oppdatere listen.&lt;/p&gt;
1242
1243 &lt;p&gt;Jeg er en stor takk skylding til
1244 &lt;a href=&quot;http://mylder.no/?drill=folkeopplysningen&quot;&gt;Mylder&lt;/a&gt; og
1245 &lt;a href=&quot;https://twitter.com/i/#!/search/realtime/folkeopplysningen&quot;&gt;Twitter&lt;/a&gt;
1246 for å ha hjulpet meg å følge debatten.&lt;/p&gt;
1247
1248 &lt;p&gt;Bonuslenke til deg som lurer på om det er så farlig med alternativ
1249 behandling.  Sjekk «&lt;a href=&quot;http://whatstheharm.net/&quot;&gt;What&#39;s the
1250 harm&lt;/a&gt;» for informasjon om hva som kan gå galt.&lt;/a&gt;
1251
1252 &lt;p&gt;Oppdatering 2012-10-30: Lagt inn to nye debattinnlegg publisert
1253 etter 2012-10-16.&lt;/p&gt;
1254 </description>
1255         </item>
1256
1257         <item>
1258                 <title>Version2: Danske kommuner leie av Microsofts lisenspoliti</title>
1259                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Version2__Danske_kommuner_leie_av_Microsofts_lisenspoliti.html</link>
1260                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Version2__Danske_kommuner_leie_av_Microsofts_lisenspoliti.html</guid>
1261                 <pubDate>Mon, 15 Oct 2012 22:40:00 +0200</pubDate>
1262                 <description>&lt;p&gt;Ett oppslag i danske versjon2.dk med tittelen
1263 &quot;&lt;a href=&quot;http://www.version2.dk/artikel/kommuner-traette-af-microsofts-licens-politi-koster-skatteborgerne-millioner-til-advokater&quot;&gt;Kommuner
1264 trætte af Microsofts licens-politi: Koster skatteborgerne millioner
1265 til advokater&lt;/a&gt;&quot; forteller at&lt;/p&gt;
1266
1267 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
1268 Det kan være en hård kamp, hvis man får besøg af Microsofts
1269 licens-politi fra KPMG. Flere kommuner har brugt halve og hele år og
1270 mange skattepenge på de juridiske slagsmål.
1271 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
1272
1273 &lt;p&gt;Mon tro hvordan de norske kommunene og andre offentlige etater
1274 opplever dette?  I følge NRK måtte
1275 &lt;a href=&quot;http://nrk.no/nyheter/distrikt/nordland/1.6356880&quot;&gt;Helse Nord
1276 i 2008 betale 40 millioner ekstra etter lisensrevisjon&lt;/a&gt;.  Det har
1277 også vært andre historier, uten at jeg rakk spore opp referanser i
1278 kveld.  Her tror jeg det er mang en interessant historie å
1279 fortelle.&lt;/p&gt;
1280 </description>
1281         </item>
1282
1283         <item>
1284                 <title>Venstre møtte ikke opp mannsterke for å stoppe datalagringsdirektivet sist fredag...</title>
1285                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Venstre_m_tte_ikke_opp_mannsterke_for___stoppe_datalagringsdirektivet_sist_fredag___.html</link>
1286                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Venstre_m_tte_ikke_opp_mannsterke_for___stoppe_datalagringsdirektivet_sist_fredag___.html</guid>
1287                 <pubDate>Sun, 14 Oct 2012 22:00:00 +0200</pubDate>
1288                 <description>&lt;p&gt;Venstres Trine Skei Grande gikk friskt ut i forbindelse med
1289 trontaledebatten forrige uke, og fortalte at Venstre la frem forslag
1290 om at &quot;Stortinget ber regjeringen stanse implementeringen av
1291 datalagringsdirektivet&quot; som ble votert over 2012-10-05.  Saken ble
1292 referert i blant annet
1293 &lt;a href=&quot;http://www.digi.no/903550/ber-regjeringen-stanse-dld&quot;&gt;Digi&lt;/a&gt;.
1294 Jeg ble så glad at jeg planla å gi Venstre penger til
1295 valgkampstøtte.&lt;/p&gt;
1296
1297 &lt;p&gt;I dag tok jeg en titt på hvordan det gikk med forslaget.  Våre venner
1298 i &lt;a href=&quot;http://beta.holderdeord.no/votes/2715&quot;&gt;Holder De Ord&lt;/a&gt; og
1299 hos
1300 &lt;a href=&quot;http://stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/Voteringsoversikt/?p=54624&amp;dnid=1&quot;&gt;Stortinget&lt;/a&gt; (votering 6)
1301 viser hvem som stemte for og mot forslaget.  Ingen i Høyre stemte for
1302 mens 18 høyrerepresentanter stemte mot, men det som overrasket meg
1303 mest var at kun en av representantene fra Venstre stilte opp og stemte
1304 over saken.  Venstre har fire representanter (to faste, to vara).
1305 Forslagstiller, Trine Skei Grande, deltok ikke i voteringen.  Dette på
1306 tross av at hun til Digi uttalte &quot;Vi får håpe vi får med oss noen. Frp
1307 har i hvert fall signalisert støtte.&quot;  Hun kunne stilt opp og støttet
1308 forslaget selv...&lt;/p&gt;
1309
1310 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Oppdatering 2012-10-15&lt;/strong&gt;: Via
1311 &lt;a href=&quot;https://twitter.com/Trinesg/status/257721256030396416&quot;&gt;Twitter&lt;/a&gt;
1312 har noen spurt Venstre hvordan dette kan ha seg, og Trine Skei Grande
1313 forteller at &quot;selvfølgelig er det tull. Venstre kan bare stemme med en
1314 representant&quot;, og at dette gjelder &quot;i alle saker. Det er fordi 2/3
1315 bare stemmer slik at det skal være mulig å møte velgere utenfor
1316 huset&quot;, samt forsøker seg på å avvise problemstillingen med at jeg
1317 burde lære meg mer om stortinget og sette meg inn i utbyttingssystemet
1318 før jeg skriver slikt tull.  Hun henviser videre til
1319 &lt;a href=&quot;http://www.stortinget.no/no/Stottemeny/Ordbok/?diid=STU&quot;&gt;stortingets
1320 ordbok&lt;/a&gt;.  Hun burde kanskje heller henvist til
1321 &lt;a href=&quot;http://stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Arbeidet/Voteringer/#utbyttingssystemet&quot;&gt;stortingets
1322 informasjon om voteringer&lt;/a&gt; som forteller mer i detalj om
1323 systemet.&lt;/p&gt;
1324
1325 &lt;p&gt;For jeg kjenner til utbyttingssystemet, og det er et frivillig system
1326 som partiene har avtalt seg imellom av behagelighetshensyn.  Det var
1327 derimot nytt for meg at partiene har avtalt at en hel tredjedel av
1328 alle representantene kan gjøre noe annet enn sin borgerplikt ved
1329 voteringer i stortinget.  Jeg trodde ikke tallet var så høyt.  For
1330 selvfølgelig kan venstre stille med begge sine stemmer.  Venstre
1331 valgte å ikke stille med alle sine representanter av
1332 behagelighetshensyn, for å fortsatt kunne nyte godt av fordelene
1333 representantene får med å delta i utbyttingssystemet på Stortinget.  Da
1334 DLD ble votert over første gang (2011-04-04) valgte venstre å avlegge
1335 begge sine stemmer, mens de uka etter i andre gangs votering
1336 (2011-04-11) kun stilte med én representant.  Det er dermed
1337 dokumentert at det er fullt mulig for Venstre å stille med begge sine
1338 representanter i en votering.  Fremover tror jeg alle
1339 stortingsrepresentantene må forvente at de i større grad holdes
1340 ansvarlig for å ikke delta på avstemminger, og at utbyttingssystemet
1341 dermed ikke kan utøves like diskret som tidligere.&lt;/p&gt;
1342
1343 &lt;p&gt;Hvis Venstre og alle motstanderne av det nasjonale brev- og
1344 besøkskontrollsystemet som datalagringsdirektivet innebærer hadde
1345 deltatt på voteringen, så ville det vært flere av forkjemperne for DLD
1346 som måtte votert og dermed demonstrert hva de er laget av, i stedet
1347 for at de nå kunne slippe å stemme.&lt;/p&gt;
1348
1349 &lt;p&gt;Men jeg er fortsatt glad for at venstre fremmet forslaget for
1350 votering, i en situasjon der det ville vært enklere å la være. :)&lt;/p&gt;
1351 </description>
1352         </item>
1353
1354         <item>
1355                 <title>Skolelinux noe for Ballangen? (Leserinnlegg til avisen Fremover)</title>
1356                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_noe_for_Ballangen___Leserinnlegg_til_avisen_Fremover_.html</link>
1357                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_noe_for_Ballangen___Leserinnlegg_til_avisen_Fremover_.html</guid>
1358                 <pubDate>Sun, 14 Oct 2012 20:00:00 +0200</pubDate>
1359                 <description>&lt;p&gt;Tirsdag 2012-10-09 sendte jeg følgende leserinnlegg til avisen
1360 &lt;a href=&quot;http://www.fremover.no/&quot;&gt;Fremover&lt;/a&gt;, etter å ha vært nordpå
1361 noen dager og lest noen gamle aviser.  Publiserer den her i sin helhet
1362 for fremtidig referanse.  Fremover publiserer dessverre ikke
1363 leserinnlegg på nett.&lt;/p&gt;
1364
1365 &lt;blockquote&gt;
1366 &lt;p&gt;To: redaksjon (at) fremover.no
1367 &lt;br&gt;Subject: Leserinnlegg til Fremover: Skolelinux noe for Ballangen?&lt;/p&gt;
1368
1369 &lt;p&gt;Ærede redaktør&lt;/p&gt;
1370
1371 &lt;p&gt;I sommer (2012-07-23) hadde Fremover et oppslag om at Narvik
1372 kommune hadde spart mellom 10 og 20 millioner kroner de siste årene på
1373 å bruke Skolelinux på sine skoler.  Harstad har også tatt i bruk
1374 Skolelinux på alle sine skoler.  Som tidligere Ballangsværing gledet
1375 det meg stort å se at skoleløsningen vi har utviklet siden 2001 tas i
1376 bruk i området der jeg vokste opp, og dermed bidrar til en bedre og
1377 billigere skolehverdag.&lt;/p&gt;
1378
1379 &lt;p&gt;Skolelinux er en komplett IT-løsning for elevnettverket på en
1380 skole, med både nettverkstjenester og løsning for elevmaskiner med
1381 pedagogisk programvare, som tillater en å øke levetiden på en
1382 datamaskin i skolen med mange år.  En undersøkelse publisert i mars
1383 2012 viste at de 56 norske skolene som har offentliggjort at de bruker
1384 Skolelinux eller annen Linuxutgave hadde 36% større PC-tetthet enn
1385 landsgjennomsnittet, når en ser på tall rapportert til Grunnskolens
1386 Informasjonssystem.  I følge Paul Reidar Løsnesløkken, IKT-konsulent i
1387 Nord-Odal, fungerer datamaskiner godt til de er 8 til 10 år gamle.&lt;/p&gt;
1388
1389 &lt;p&gt;I høst (2012-09-29) fortalte Fremover hvordan Ballangen kommune har
1390 opparbeidet seg 20 millioner i underskudd og nok havner på Robek-lista
1391 fra nyttår.  Kanskje Ballangen også burde ta i bruk Skolelinux for å
1392 spare penger?  Hvis kommunen mangler kompetanse lokalt på Linux finnes
1393 det kommersielle selskaper som tilbyr driftstjenester rundt
1394 Skolelinux, og jeg bør vel avsløre at jeg selv er involvert i et av
1395 dem, Skolelinux Drift AS.  Kommunen kan dermed få hjelp hvis de ikke
1396 ønsker å bygge opp egen kompetanse.&lt;/p&gt;
1397
1398 &lt;p&gt;Vennlig hilsen
1399 &lt;br&gt;Petter Reinholdtsen
1400 &lt;br&gt;Fri programvareutvikler&lt;/p&gt;
1401
1402 &lt;p&gt;Referanser:&lt;/p&gt;
1403
1404 &lt;ul&gt;
1405
1406 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Linux_skoler_har_h_yere_PC_tetthet_enn_landsgjennomsnittet___pressemelding_fra_FRiSK.html&quot;&gt;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Linux_skoler_har_h_yere_PC_tetthet_enn_landsgjennomsnittet___pressemelding_fra_FRiSK.html&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
1407 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gladoppslag_om_Skolelinux_i_avisen_Fremover.html&quot;&gt;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gladoppslag_om_Skolelinux_i_avisen_Fremover.html&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
1408
1409 &lt;/ul&gt;
1410
1411 &lt;/blockquote&gt;
1412
1413 &lt;p&gt;Innlegget ble så vidt jeg vet trykket i papirutgaven et par dager
1414 senere, men jeg har ikke sett det selv.&lt;/p&gt;
1415 </description>
1416         </item>
1417
1418         <item>
1419                 <title>Trengs flere frivillige til korrektur av den frie norske stavekontrollen</title>
1420                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trengs_flere_frivillige_til_korrektur_av_den_frie_norske_stavekontrollen.html</link>
1421                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trengs_flere_frivillige_til_korrektur_av_den_frie_norske_stavekontrollen.html</guid>
1422                 <pubDate>Sat, 13 Oct 2012 12:10:00 +0200</pubDate>
1423                 <description>&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://no.speling.org/&quot;&gt;Den frie norske stavekontrollen&lt;/a&gt;
1424 består av ca. 1,3 millioner bokmåls- og nynorskord.  Det er mange
1425 kilder til ordene, f.eks. den norske ordbanken, norske nett-aviser,
1426 stavekontrollbrukere og korrekturlesere, og endel feil har sneket seg
1427 inn i databasen over ord.  For å finne og fikse feilene trengs det
1428 korrekturlesing.  Her kommer frivillige inn.&lt;/p&gt;
1429
1430 &lt;p&gt;Hvis du vil bidra med korrektur av orddatabasen, kan du melde deg
1431 frivillig som bokmåls- eller nynorskkorrekturleser og få tilsendt en
1432 liten bunke ord på epost hver dag, lese over og sende inn på epost
1433 tilbake til korrekturlesing-systemet.  Jo flere som sjekker, jo
1434 raskere kommer vi igjennom hele databasen.  Så langt har vi oppdaget
1435 341 bokmålsord og 50 nynorskord som ikke skal vært med i databasen.
1436 Det er nok noen flere.  I tillegg har korrekturleserne oppdaget flere
1437 ord som manglet, og fått lagt dem inn i stavekontrollen.&lt;/p&gt;
1438
1439 &lt;p&gt;Hvis du vil bidra, følg instruksene på
1440 &lt;a href=&quot;http://no.speling.org/dokumentasjon.html&quot;&gt;prosjektsidene&lt;/a&gt;
1441
1442 for nye bidragsytere, og ta kontakt med Håvard eller epostlisten
1443 &lt;a href=&quot;https://lister.ping.uio.no/mailman/listinfo/i18n-no&quot;&gt;i18n-no&lt;/a&gt;.
1444 Gode norskkunnskaper er en fordel, og vilje til å sjekke
1445 &lt;a href=&quot;http://www.nob-ordbok.uio.no/perl/ordbok.cgi&quot;&gt;ordboka&lt;/a&gt; et
1446 krav!&lt;/p&gt;
1447 </description>
1448         </item>
1449
1450         <item>
1451                 <title>Kontant betaling, takk!</title>
1452                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kontant_betaling__takk_.html</link>
1453                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kontant_betaling__takk_.html</guid>
1454                 <pubDate>Thu, 11 Oct 2012 22:40:00 +0200</pubDate>
1455                 <description>&lt;p&gt;Jeg har tidligere nevnt at jeg foretrekker å betale med kontanter,
1456 da jeg anser det som en borgerrett å kunne handle anonymt uten at det
1457 blir registrert noe sted.  Mine handlevaner tilhører privatsfæren, og
1458 ikke jeg ønsker å dele dem med banken og andre.  For meg er det et
1459 angrep på mitt personvern å nekte meg å ta imot kontanter.  Det er
1460 litt av bakgrunnen for følgende epostutveksling mellom meg og
1461 Ballangen kommune, som jeg håper kan inspirere andre til å sikre at
1462 &lt;a href=&quot;http://www.lovdata.no/all/hl-19850524-028.html#14&quot;&gt;sentralbanklovens
1463 paragraf 14&lt;/a&gt; overholdes.  Dette er en historie om forvirring,
1464 bløff, og merkelig håndtering av unntak fra offentlighetsloven.  Jeg
1465 er dog veldig glad for at kommunen fikk ryddet opp i sitt brudd på
1466 sentralbankloven, og håper denne epostutvekslingen kan inspirere andre
1467 til å hjelpe flere offentlige etater til å følge loven.&lt;/p&gt;
1468
1469 &lt;p&gt;Det hele startet i romjula 2011, da vi tok en tur innom legen med
1470 ungene for å sikre at alt skulle gå greit på flyturen hjem igjen fra
1471 Ofoten.  Jeg ønsket å gjøre opp kontant, men personen bak skranken
1472 nektet å ta imot, og lot seg ikke påvirke av at jeg fortalte at jeg
1473 mente dette var i strid med sentralbankloven.  Sendte derfor en epost
1474 til kommunen da jeg kom hjem, og satte ordføreren som jeg kjenner
1475 såvidt fra oppveksten i samme nabolag på CC.&lt;/p&gt;
1476
1477 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
1478 &lt;p&gt;Date: Tue, 27 Dec 2011 16:10:57 +0100
1479 &lt;br&gt;From: Petter Reinholdtsen &amp;lt;pere (at) hungry.com&amp;gt;
1480 &lt;br&gt;To: post (at) ballangen.kommune.no
1481 &lt;br&gt;Cc: Anne-Rita Nicklasson &amp;lt;anne-rita.nicklasson (at) ballangen.kommune.no&amp;gt;
1482 &lt;br&gt;Subject: Brudd på sentralbankloven hos legevakten i Ballangen?&lt;/p&gt;
1483
1484 &lt;p&gt;I dag var vi innom legevakten i Ballangen, og oppdaget noe som for
1485 oss virker å være et brudd på sentralbankloven.  Etter undersøkelsen
1486 skulle vi kjøpe medisin i skranken, men ble avvist da vi forsøkte å
1487 betale kontant, med beskjed om at kun direktebetaling med kort var
1488 mulig og at vi kunne få faktura hvis det ikke var aktuelt.  Da jeg
1489 spurte om det ikke var krav i følge sentralbankloven å ta imot
1490 kontanter fikk jeg beskjed om at de i skranken hadde fått beskjed om
1491 at kun kort skulle godtas og at hun var ukjent med noe lov som sa at
1492 kontanter måtte godtas.&lt;/p&gt;
1493
1494 &lt;p&gt;Så vidt jeg vet fra sentralbanklovens paragraf 14 er kontanter
1495 tvunget betalingsmiddel, hvilket betyr at alle er pliktig å oppgjør i
1496 kontanter.  Se
1497 &amp;lt;URL:&amp;nbsp;&lt;a href=&quot;http://www.lovdata.no/all/hl-19850524-028.html#14&quot;&gt;http://www.lovdata.no/all/hl-19850524-028.html#14&lt;/a&gt;&amp;nbsp;&amp;gt;
1498 for å se hva jeg baserer dette på.&lt;/p&gt;
1499
1500 &lt;p&gt;Jeg ber herved om å få tilsendt kopi av beskjeden som er gitt til
1501 legevaktmottaket om å nekte bruk av kontanter.  Hvilken hjemmel har
1502 legevakten i Ballangen til å nekte å ta i mot kontant betaling i strid
1503 med sentralbanklovens paragraf 14?&lt;/p&gt;
1504
1505 &lt;p&gt;Jeg ber om rask tilbakemelding med saksreferansen min henvendelse
1506 har fått og hvordan henvendelsen vil bli behandlet videre av kommunen,
1507 for å være sikker på at henvendelsen er registrert mottatt.  Jeg ber
1508 videre om svar eller midlertidig svar innen onsdag 11. januar slik at
1509 jeg slipper å ta saken videre.&lt;/p&gt;
1510
1511 &lt;p&gt;Det er fint om svar sendes på epost til pere (at) hungry.com.&lt;/p&gt;
1512
1513 &lt;p&gt;--
1514 &lt;br&gt;Vennlig hilsen
1515 &lt;br&gt;Petter Reinholdtsen&lt;/p&gt;
1516 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
1517
1518 &lt;p&gt;I første omgang så jeg ikke noe poeng i å be kommunen endre
1519 praksis, da det raskt kan ende i en diskusjon rundt hva som er riktig
1520 og galt, og jeg som tilfeldig innbygger neppe anses som en autoritet
1521 på området.  I stedet spurte jeg kommunen om dokumenter jeg antok de
1522 hadde skrevet og vurderinger jeg antok de hadde gjort, når de avviker
1523 fra sentralbanklovens bokstav.  Slike dokumenter har en i følge
1524 offentlighetsloven rett til å få innsyn i og kopi av.  Svaret fulgte
1525 raskt første dag etter ferien.&lt;/p&gt;
1526
1527 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
1528 &lt;p&gt;Date: Mon, 2 Jan 2012 11:12:50 +0100
1529 &lt;br&gt;From: svenn.ole.wiik (at) ballangen.kommune.no
1530 &lt;br&gt;To: Anne-Rita Nicklasson &amp;lt;an-ritn (at) online.no&amp;gt;,
1531 &lt;br&gt;  Petter Reinholdtsen &amp;lt;pere (at) hungry.com&amp;gt;
1532 &lt;br&gt;Cc: post (at) ballangen.kommune.no
1533 &lt;br&gt;  anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
1534 &lt;br&gt;  anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no
1535 &lt;br&gt;Subject: Ad: Fwd: Brudd på sentralbankloven hos legevakten i Ballangen?&lt;/p&gt;
1536
1537 &lt;p&gt;Hei og GODT NYTTÅR!&lt;/p&gt;
1538
1539 &lt;p&gt;Ordningen med betaling enten ved bruk av kort (debet eller
1540 kredittkort) eller ved tilksending av faktura er innført for å få
1541 bedre kontroll med kassefunksjonen som er utfordringen i forhold til
1542 regnskapsførsel og intern kontroll. Dette er en ordning som er
1543 godkjent av revisjonen og der vi unngår daglige kassetellinger,
1544 z-strimler og lignende.&lt;/p&gt;
1545
1546 &lt;p&gt;Kontantbetaling kan skje til servicetorget.&lt;/p&gt;
1547
1548 &lt;p&gt;Med vennlig hilsen,&lt;/p&gt;
1549
1550 &lt;p&gt;Svenn Ole Wiik
1551 &lt;br&gt;rådmann&lt;/p&gt;
1552 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
1553
1554 &lt;p&gt;I og med at jeg ikke fikk svar på det jeg spurte om, fulgte jeg
1555 raskt opp med en klargjøring.&lt;/p&gt;
1556
1557 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
1558 &lt;p&gt;Date: Mon, 2 Jan 2012 11:27:19 +0100
1559 &lt;br&gt;From: Petter Reinholdtsen &amp;lt;pere (at) hungry.com&amp;gt;
1560 &lt;br&gt;To: svenn.ole.wiik (at) ballangen.kommune.no
1561 &lt;br&gt;Cc: Anne-Rita Nicklasson &amp;lt;an-ritn (at) online.no&amp;gt;,
1562 &lt;br&gt;  post (at) ballangen.kommune.no,
1563 &lt;br&gt;  anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
1564 &lt;br&gt;  anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no
1565 &lt;br&gt;Subject: Re: Ad: Fwd: Brudd på sentralbankloven hos legevakten i
1566 &lt;br&gt;  Ballangen?&lt;/p&gt;
1567
1568 &lt;p&gt;[Svenn Ole Wiik]
1569 &lt;br&gt;&amp;gt; Hei og GODT NYTTÅR!&lt;/p&gt;
1570
1571 &lt;p&gt;Hei, og godt nyttår til deg også. :) Håper du har hatt en fortryllende
1572 ferie. :)&lt;/p&gt;
1573
1574 &lt;p&gt;&amp;gt; Ordningen med betaling enten ved bruk av kort (debet eller
1575 &lt;br&gt;&amp;gt; kredittkort) eller ved tilksending av faktura er innført for å få
1576 &lt;br&gt;&amp;gt; bedre kontroll med kassefunksjonen som er utfordringen i forhold til
1577 &lt;br&gt;&amp;gt; regnskapsførsel og intern kontroll. Dette er en ordning som er
1578 &lt;br&gt;&amp;gt; godkjent av revisjonen og der vi unngår daglige kassetellinger,
1579 &lt;br&gt;&amp;gt; z-strimler og lignende.
1580 &lt;br&gt;&amp;gt;
1581 &lt;br&gt;&amp;gt; Kontantbetaling kan skje til servicetorget.&lt;/p&gt;
1582
1583 &lt;p&gt;Takk for raskt respons.  Jeg er ikke i tvil om at praksisen er innført
1584 med gode intensjoner, så det du skriver er litt på siden av det jeg
1585 spurte om.&lt;/p&gt;
1586
1587 &lt;p&gt;Jeg ønsker derfor gjerne fortsatt svar på min henvendelse der jeg
1588 spurte om saksreferansen til min henvendelse, kopi av beskjed som er
1589 gitt til legevaktmottaket om å nekte å ta imot kontanter og hvilken
1590 hjemmel legevakten har til å nekte å ta i mot kontant betaling i strid
1591 med sentralbanklovens paragraf 14?&lt;/p&gt;
1592
1593 &lt;p&gt;--
1594 &lt;br&gt;Vennlig hilsen
1595 &lt;br&gt;Petter Reinholdtsen&lt;/p&gt;
1596 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
1597
1598 &lt;p&gt;Ti dager gikk så uten noe mer svar, så jeg ble nødt til å purre
1599 etter at min originale frist var overskredet.&lt;/p&gt;
1600
1601 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
1602 &lt;p&gt;Date: Thu, 12 Jan 2012 11:02:22 +0100
1603 &lt;br&gt;From: Petter Reinholdtsen &amp;lt;pere (at) hungry.com&amp;gt;
1604 &lt;br&gt;To: post (at) ballangen.kommune.no
1605 &lt;br&gt;Cc: svenn.ole.wiik (at) ballangen.kommune.no,
1606 &lt;br&gt;  Anne-Rita Nicklasson &amp;lt;an-ritn (at) online.no&amp;gt;, anne.lundberg (at)
1607 &lt;br&gt;  ballangen-helseetat.no, anne.dahlberg (at)
1608 &lt;br&gt;  ballangen-helseetat.no
1609 &lt;br&gt;Subject: Purring på henvendelse om mulig brudd på sentralbankloven hos
1610 &lt;br&gt;        legevakten i Ballangen&lt;/p&gt;
1611
1612 &lt;p&gt;Til Ballangen kommune.&lt;/p&gt;
1613
1614 &lt;p&gt;Den 27. desember sendte jeg epost til Ballangen kommune der jeg
1615 spurte om følgende og ba om svar innen onsdag 11. januar:&lt;/p&gt;
1616
1617 &lt;ol&gt;
1618
1619 &lt;li&gt;Saksreferanse for min henvendelse slik at jeg vet den er mottatt
1620     og registrert hos kommunen, samt informasjon om hvordan
1621     henvendelsen vil bli behandlet videre av kommunen.&lt;/p&gt;
1622
1623 &lt;li&gt;Kopi av beskjed gitt til legevaktmottaket i Ballangen om å nekte å
1624     ta imot kontant betaling.  Jeg går ut fra at slikt pålegg er gitt
1625     skriftlig og ber altså om kopi av det dokumentet.&lt;/li&gt;
1626
1627 &lt;li&gt;Avklaring av hvilken hjemmel legevakten har til å nekte å ta imot
1628     kontant betalig, som for meg virker å være i strid med
1629     sentralbanklovens paragraf 14.&lt;/li&gt;
1630 &lt;/ol&gt;
1631
1632 &lt;p&gt;Jeg har ikke mottatt svar på det jeg spurte om, og derfor denne
1633 purringen.&lt;/p&gt;
1634
1635 &lt;p&gt;Jeg har derimot mottatt epost fra Svenn Ole Wiik med litt
1636 informasjon om motivasjonen kommunen har hatt for å nekte å ta imot
1637 kontant betaling, men det besvarte ikke det min henvendelse handlet
1638 om.&lt;/p&gt;
1639
1640 &lt;p&gt;Retten til å bruke kontanter er prinsipielt viktig for meg, da jeg
1641 mener det må være mulig å bruke legevakten og å være i kontakt med
1642 kommunen uten at min bankforbindelse registrerer elektroniske spor om
1643 dette.  Å nekte å ta imot kontanter er dermed til betydelig
1644 ulempe.&lt;/p&gt;
1645
1646 &lt;p&gt;Jeg ber om svar innen onsdag 18. januar.&lt;/p&gt;
1647
1648 &lt;p&gt;CC til alle som fikk eposten fra Svenn Ole Wiik, slik at alle han
1649 mente burde ha beskjed er kjent med status for min henvendelse.&lt;/p&gt;
1650
1651 &lt;p&gt;Det er fint om svar sendes på epost til pere (at) hungry.com.&lt;/p&gt;
1652
1653 &lt;p&gt;--
1654 &lt;br&gt;Vennlig hilsen
1655 &lt;br&gt;Petter Reinholdtsen&lt;/p&gt;
1656 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
1657
1658 &lt;p&gt;Jeg fikk raskt to epost i retur, men ikke noe svar på det jeg hadde
1659 spurt om.&lt;/p&gt;
1660
1661 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
1662 &lt;p&gt;Date: Thu, 12 Jan 2012 11:27:52 +0100
1663 &lt;br&gt;From: post (at) ballangen.kommune.no
1664 &lt;br&gt;To: Petter Reinholdtsen &amp;lt;pere (at) hungry.com&amp;gt;
1665 &lt;br&gt;Subject: Ad: Purring på henvendelse om mulig brudd på sentralbankloven
1666   hos legevakten i Ballangen&lt;/p&gt;
1667
1668 &lt;p&gt;Hei!&lt;/p&gt;
1669
1670 &lt;p&gt;Eposten er mottatt.&lt;/p&gt;
1671
1672 &lt;p&gt;Mvh
1673 &lt;br&gt;Ballangen kommune
1674 &lt;br&gt;H. Pedersen&lt;/p&gt;
1675 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
1676
1677 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
1678 &lt;p&gt;Date: Thu, 12 Jan 2012 02:31:48 -0800 (PST)
1679 &lt;br&gt;From: Svenn Ole Wiik &amp;lt;svennole2000 (at) yahoo.com&amp;gt;
1680 &lt;br&gt;To: Petter Reinholdtsen &amp;lt;pere (at) hungry.com&amp;gt;
1681 &lt;br&gt;Subject: Vedr: Purring på henvendelse om mulig brudd på sentralbankloven hos legevakten i Ballangen
1682
1683 &lt;p&gt;Hei&lt;/p&gt;
1684
1685 &lt;p&gt;Jeg er paa ferie paa Madeira frem til og med den 29.01.2012 og kan
1686 ikke besvare deg foer jeg er tilbake.&lt;/p&gt;
1687
1688 &lt;p&gt;Med vennlig hilsen
1689 &lt;br&gt;Svenn Ole Wiik
1690 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
1691
1692 &lt;p&gt;Jeg var veldig i tvil om jeg skulle sende klage på manglende svar
1693 på mine spørsmål innen fristen jeg hadde satt eller om jeg skulle være
1694 litt fleksibel når de ikke ga inntrykk av at det var vondt vilje som
1695 gjorde at jeg ikke fikk svar.  Fikk jo heller ikke svar innen
1696 30-dagersfristen gitt i forvaltningslovens m/forskrift.  Men det var
1697 travelt på hjemmebane, så det ble til at jeg ventet litt.  Så kommer
1698 endelig noe som svarer på det jeg har spurt om.
1699
1700 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
1701 &lt;p&gt;Date: Mon, 6 Feb 2012 11:45:30 +0100
1702 &lt;br&gt;From: svenn.ole.wiik (at) ballangen.kommune.no
1703 &lt;br&gt;To: Petter Reinholdtsen &amp;lt;pere (at) hungry.com&amp;gt;
1704 &lt;br&gt;Cc: Anne-Rita Nicklasson &amp;lt;an-ritn (at) online.no&amp;gt;,
1705 &lt;br&gt;  anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
1706 &lt;br&gt;  anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
1707 &lt;br&gt;  post (at) ballangen.kommune.no, per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no
1708 &lt;br&gt;Subject: Ad: Purring på henvendelse om mulig brudd på sentralbankloven
1709         hos legevakten i Ballangen&lt;/p&gt;
1710
1711 &lt;p&gt;Hei&lt;/p&gt;
1712
1713 &lt;p&gt;Jeg viser til din epost og mitt foreløpige svar av 12.01.2012 fra
1714 Madeira.&lt;/p&gt;
1715
1716 &lt;p&gt;Så til dine spørsmål:&lt;/p&gt;
1717
1718 &lt;ol&gt;
1719
1720 &lt;li&gt;Saksreferansen er 11/71.
1721 &lt;li&gt;Det er ikke sendt noen slik beskjed.
1722 &lt;li&gt;Vi har ingen hjemmel for å nekte å ta imot kontant
1723 betaling. Ordningen med faktura eller betaling ved kort fungerer
1724 imidlertid meget bra.
1725 &lt;li&gt;For fremtidige besøk ved Ballangen legekontor skal du kunne betale
1726 ved hjelp av kontanter selv om dette vil påføre oss ekstra arbeid. Det
1727 skal nå utarbeides nye rutiner (eller rettere sagt skriftliggjøring av
1728 eksisterende rutiner med tillegg av hva som skal skje når kunden
1729 forlanger å betale kontant).
1730
1731 &lt;/ol&gt;
1732
1733 &lt;p&gt;Med vennlig hilsen,&lt;/p&gt;
1734
1735 &lt;p&gt;Svenn Ole Wiik
1736 &lt;br&gt;rådmann&lt;/p&gt;
1737 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
1738
1739 &lt;p&gt;Svaret var konkret og godt, så jeg takket for det og la den tråden
1740 på is inntil videre, og takket for tilbakemeldingen fra kommunen.&lt;/p&gt;
1741
1742 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
1743 Date: Mon, 06 Feb 2012 14:12:15 +0100
1744 &lt;br&gt;From: Petter Reinholdtsen &amp;lt;pere (at) hungry.com&amp;gt;
1745 &lt;br&gt;To: post (at) ballangen.kommune.no
1746 &lt;br&gt;Cc: svenn.ole.wiik (at) ballangen.kommune.no,
1747 &lt;br&gt;    Anne-Rita Nicklasson &amp;lt;an-ritn (at) online.no&amp;gt;,
1748 &lt;br&gt;    anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
1749 &lt;br&gt;    anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
1750 &lt;br&gt;    per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no
1751 &lt;br&gt;Subject: Re: Purring på henvendelse om mulig brudd på sentralbankloven hos legevakten i Ballangen
1752
1753 &lt;p&gt;[Svenn Ole Wiik]
1754 &lt;br&gt;&amp;gt; Hei
1755 &lt;br&gt;&amp;gt;
1756 &lt;br&gt;&amp;gt; Jeg viser til din epost og mitt foreløpige svar av 12.01.2012 fra Madeira.
1757 &lt;br&gt;&amp;gt;
1758 &lt;br&gt;&amp;gt; Så til dine spørsmål:
1759 &lt;br&gt;&amp;gt;
1760 &lt;br&gt;&amp;gt; 1: Saksreferansen er 11/71.
1761 &lt;br&gt;&amp;gt; 2: Det er ikke sendt noen slik beskjed.
1762 &lt;br&gt;&amp;gt; 3: Vi har ingen hjemmel for å nekte å ta imot kontant betaling.
1763 &lt;br&gt;&amp;gt;    Ordningen med faktura eller betaling ved kort fungerer imidlertid
1764 &lt;br&gt;&amp;gt;    meget bra.
1765
1766 &lt;p&gt;Takk for nyttig svar.  Da har jeg svar på det jeg lurte på i min
1767 opprinnelige henvendelse.&lt;/p&gt;
1768
1769 &lt;p&gt;&amp;gt; 4: For fremtidige besøk ved Ballangen legekontor skal du kunne
1770 &lt;br&gt;&amp;gt;    betale ved hjelp av kontanter selv om dette vil påføre oss ekstra
1771 &lt;br&gt;&amp;gt;    arbeid. Det skal nå utarbeides nye rutiner (eller rettere sagt
1772 &lt;br&gt;&amp;gt;    skriftliggjøring av eksisterende rutiner med tillegg av hva som
1773 &lt;br&gt;&amp;gt;    skal skje når kunden forlanger å betale kontant).&lt;/p&gt;
1774
1775 &lt;p&gt;Det høres veldig bra ut.  Kan jeg få tilsendt kopi av disse
1776 skriftlige rutinene når de sendes over til legevakten?&lt;/p&gt;
1777
1778 &lt;p&gt;--
1779 &lt;br&gt;Vennlig hilsen
1780 &lt;br&gt;Petter Reinholdtsen&lt;/p&gt;
1781 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
1782
1783 &lt;p&gt;Men det var en litt merkelig ting som fikk meg til å undres.  Det
1784 første svaret fra rådmannen fortalte at praksisen om å nekte å ta imot
1785 kontanter var godkjent av revisjonen.  Hvordan kunne det ha seg, når
1786 det ikke fantes en ny instruks.  Jeg sendte derfor en ny forespørsel
1787 om innsyn.  Da jeg trodde dette var en enkel forespørsel om to
1788 dokumenter kommunen hadde skrevet allerede, nøyde jeg meg med å kun
1789 sende til postmottaket i kommunen.&lt;/p&gt;
1790
1791 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
1792 Date: Wed, 8 Feb 2012 11:02:23 +0100
1793 &lt;br&gt;From: Petter Reinholdtsen &amp;lt;pere (at) hungry.com&amp;gt;
1794 &lt;br&gt;To: post (at) ballangen.kommune.no
1795 &lt;br&gt;Subject: Kopi av godkjenning fra kommunerevisjonen om håndtering av betaling hos legevakten
1796
1797 &lt;p&gt;Hei.  I sak 11/71 om mulig brudd på sentralbankloven skriver
1798 rådmann Svenn Ole Wiik i epost til meg datert 2011-01-02 følgende:&lt;/p&gt;
1799
1800 &lt;blockquote&gt;
1801   Ordningen med betaling enten ved bruk av kort (debet eller
1802   kredittkort) eller ved tilksending av faktura er innført for å få
1803   bedre kontroll med kassefunksjonen som er utfordringen i forhold til
1804   regnskapsførsel og intern kontroll. Dette er en ordning som er
1805   godkjent av revisjonen og der vi unngår daglige kassetellinger,
1806   z-strimler og lignende.
1807 &lt;/blockquote&gt;
1808
1809 &lt;p&gt;Kan jeg få tilsendt kopi av dokumentet der revisjonen skriver at de
1810 godkjenner denne ordningen?  Kan jeg også få kopi av forespørselen til
1811 revisjonen om å godkjenne denne ordningen?&lt;/p&gt;
1812
1813 &lt;p&gt;Det er fint om svar sendes på epost til pere (at) hungry.com.&lt;/p&gt;
1814
1815 &lt;p&gt;--
1816 &lt;br&gt;Vennlig hilsen
1817 &lt;br&gt;Petter Reinholdtsen
1818 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
1819
1820 &lt;p&gt;Svaret lot vente på seg, så jeg endte opp med å sende en
1821 purring.&lt;/p&gt;
1822
1823 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
1824
1825 Date: Wed, 22 Feb 2012 12:21:13 +0100
1826 &lt;br&gt;From: Petter Reinholdtsen &amp;lt;pere (at) hungry.com&amp;gt;
1827 &lt;br&gt;To: post (at) ballangen.kommune.no
1828 &lt;br&gt;Subject: Purring på forespørsel om Kopi av godkjenning fra kommunerevisjonen om håndtering av betaling hos legevakten
1829
1830 &lt;p&gt;Hei.  Jeg har ikke fått svar på min forespørsel om kopi av
1831 dokumenter til og fra revisjonen, som jeg sendte inn for 2 uker siden.
1832 Ble forespørselen mottatt, og når kan jeg vente å motta kopi av disse
1833 dokumentene?&lt;/p&gt;
1834
1835 &lt;p&gt;Her er kopi av eposten jeg sendte:&lt;/p&gt;
1836
1837 &lt;p&gt;[Petter Reinholdtsen 2012-02-08]
1838 &lt;br&gt;[... kopi av forrige epost... ]&lt;/p&gt;
1839
1840 &lt;p&gt;--
1841 &lt;br&gt;Vennlig hilsen
1842 &lt;br&gt;Petter Reinholdtsen
1843 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
1844
1845 &lt;p&gt;Nå fikk jeg raskt svar fra det jeg pr. nå antar er vedkommende som
1846 håndterer postmottaket i kommunen.&lt;/p&gt;
1847
1848 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
1849 Date: Wed, 22 Feb 2012 13:51:25 +0100
1850 &lt;br&gt;From: post (at) ballangen.kommune.no
1851 &lt;br&gt;To: Petter Reinholdtsen &amp;lt;pere (at) hungry.com&amp;gt;
1852 &lt;br&gt;Subject: Ad: Purring på forespørsel om Kopi av godkjenning fra kommunerevisjonen om håndtering av betaling hos legevakten
1853
1854 &lt;p&gt;Hei!&lt;/p&gt;
1855
1856 &lt;p&gt;Til orientering:&lt;/p&gt;
1857
1858 &lt;p&gt;Dine eposter er mottatt, saksbehandler blir Kjell Mentzen.&lt;/p&gt;
1859
1860 &lt;p&gt;Mvh
1861 &lt;br&gt;Ballangen kommune
1862 &lt;br&gt;H. Pedersen&lt;/p&gt;
1863 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
1864
1865 &lt;p&gt;Men fortsatt ikke noe svar på min forespørsel om kopi av
1866 dokumenter, så jeg endte nok en gang med å etterlyse svar.&lt;/p&gt;
1867
1868 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
1869 Date: Tue, 28 Feb 2012 12:11:00 +0100
1870 &lt;br&gt;From: Petter Reinholdtsen &amp;lt;pere (at) hungry.com&amp;gt;
1871 &lt;br&gt;To: post (at) ballangen.kommune.no
1872 &lt;br&gt;Subject: Re: Purring på forespørsel om Kopi av godkjenning fra kommunerevisjonen om håndtering av betaling hos legevakten
1873
1874 &lt;p&gt;[H. Pedersen]
1875 &lt;br&gt;&amp;gt; Hei!
1876 &lt;br&gt;&amp;gt;
1877 &lt;br&gt;&amp;gt; Til orientering:
1878 &lt;br&gt;&amp;gt; Dine eposter er mottatt, saksbehandler blir Kjell Mentzen.&lt;/p&gt;
1879
1880 &lt;p&gt;Takk for beskjed.  Hvilket saksreferanse har denne henvendelsen
1881 fått?  Jeg finer ikke spor etter den i postlisten til kommunen.&lt;/p&gt;
1882
1883 &lt;p&gt;Jeg håper kommunen denne gangen svarer innen svarfristene satt i
1884 forvaltningslovens § 11 a og tilhørende forskrift.  I min siste
1885 henvendelse fikk jeg ikke svar på det jeg spurte innen en måned.  Hvis
1886 det skjer igjen er det vanskelig å tro at det var et uhell.&lt;/p&gt;
1887
1888 &lt;p&gt;--
1889 &lt;br&gt;Vennlig hilsen
1890 &lt;br&gt;Petter Reinholdtsen&lt;/p&gt;
1891 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
1892
1893 &lt;p&gt;Bekreftelse på at meldingen var journalført kom raskt, men svar på
1894 henvendelsen lot vente på seg.&lt;/p&gt;
1895
1896 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
1897 &lt;p&gt;Date: Wed, 29 Feb 2012 09:14:59 +0100
1898 &lt;br&gt;From: post (at) ballangen.kommune.no
1899 &lt;br&gt;To: Petter Reinholdtsen &amp;lt;pere (at) hungry.com&amp;gt;
1900 &lt;br&gt;Cc: kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no
1901 &lt;br&gt;Subject: Ad: Re: Purring på forespørsel om Kopi av godkjenning fra
1902         kommunerevisjonen om håndtering av betaling hos legevakten&lt;/p&gt;
1903
1904 &lt;p&gt;Hei!&lt;/p&gt;
1905
1906 &lt;p&gt;Korrespondanse vedr. denne saken har fått saksnr. 11/71.&lt;/p&gt;
1907
1908 &lt;p&gt;Mvh
1909 &lt;br&gt;H. Pedersen
1910 &lt;br&gt;Ballangen kommune&lt;/p&gt;
1911 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
1912
1913 &lt;p&gt;Omtrent på denne tiden var det mye intern uro i administrasjonen i
1914 Ballangen Kommune.  Rådmannen hadde blitt anklaget for korrupsjon i en
1915 sak som ikke var relatert til min henvendelse, og det hele endte opp
1916 med kommunen sto uten rådman.  Det gjorde at fremgangen stoppet litt
1917 opp.  Men til slutt fikk jeg svar fra kommunen:&lt;/p&gt;
1918
1919 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
1920 Date: Mon, 12 Mar 2012 13:00:39 +0100
1921 &lt;br&gt;From: lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no
1922 &lt;br&gt;To: pere (at) hungry.com, kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no
1923 &lt;br&gt;Cc: post (at) ballangen.kommune.no
1924 &lt;br&gt;Subject: Svar: Sak 11/71-14
1925
1926 &lt;p&gt;Hei.&lt;/p&gt;
1927
1928 &lt;p&gt;Viser til ditt brev av 22.02.2012.&lt;/p&gt;
1929
1930 &lt;p&gt;Da rådmann Svenn Ole Wiik er sagt opp har fungerende rådmann Kjell-
1931 Inge Mentzen bedt meg om å oversende et svar på vegne av han.&lt;/p&gt;
1932
1933 &lt;p&gt;En skriftlig rutinebeskrivelse for kontantomsetning ved Ballangen
1934 legekontor er under utarbeiding, etter annmodning fra KomRev Nord, men
1935 da vi for tiden står uten en rådmann med økonomikompetanse i kommunen,
1936 og kommunens økonomiansvarlige er i omplassering, er dette inn til
1937 videre nedprioritert.&lt;/p&gt;
1938
1939 &lt;p&gt;Hva gjelder ditt ønske om å kunne betale med kontanter ved
1940 legebesøk, er dette mulig å gjøre på servicekontoret her på rådhuset.
1941 Dette gjelder inntil vi har utarbeidet og fått på plass en skriftlig
1942 rutinebeskrivelse som blir godkjent av KomRev Nord.&lt;/p&gt;
1943
1944 &lt;p&gt;Med vennlig hilsen&lt;/p&gt;
1945
1946 &lt;p&gt;Lillian Sletteng
1947 &lt;br&gt;Kontor- og administrasjonsfaglærling.&lt;/p&gt;
1948 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
1949
1950 &lt;p&gt;Dette var dog severre fortsatt ikke svar på det jeg hadde spurt om,
1951 så jeg fulgte umiddelbart opp med en ny purring.&lt;/p&gt;
1952
1953 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
1954 Date: Wed, 14 Mar 2012 04:12:55 +0100
1955 &lt;br&gt;From: Petter Reinholdtsen &amp;lt;pere (at) hungry.com&amp;gt;
1956 &lt;br&gt;To: lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no,
1957 &lt;br&gt;        kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no
1958 &lt;br&gt;Cc: post (at) ballangen.kommune.no
1959 &lt;br&gt;Subject: Re: Svar: Sak 11/71-14
1960
1961 &lt;p&gt;[Lillian Sletteng]
1962 &lt;br&gt;&amp;gt; Hei.
1963 &lt;br&gt;&amp;gt;
1964 &lt;br&gt;&amp;gt; Viser til ditt brev av 22.02.2012.  Da rådmann Svenn Ole Wiik er
1965 &lt;br&gt;&amp;gt; sagt opp har fungerende rådmann Kjell- Inge Mentzen bedt meg om å
1966 &lt;br&gt;&amp;gt; oversende et svar på vegne av han.
1967 &lt;br&gt;&amp;gt;
1968 &lt;br&gt;&amp;gt; En skriftlig rutinebeskrivelse for kontantomsetning ved Ballangen
1969 &lt;br&gt;&amp;gt; legekontor er under utarbeiding, etter annmodning fra KomRev Nord,
1970 &lt;br&gt;&amp;gt; men da vi for tiden står uten en rådmann med økonomikompetanse i
1971 &lt;br&gt;&amp;gt; kommunen, og kommunens økonomiansvarlige er i omplassering, er dette
1972 &lt;br&gt;&amp;gt; inn til videre nedprioritert.
1973 &lt;br&gt;&amp;gt;
1974 &lt;br&gt;&amp;gt; Hva gjelder ditt ønske om å kunne betale med kontanter ved
1975 &lt;br&gt;&amp;gt; legebesøk, er dette mulig å gjøre på servicekontoret her på
1976 &lt;br&gt;&amp;gt; rådhuset.  Dette gjelder inntil vi har utarbeidet og fått på plass
1977 &lt;br&gt;&amp;gt; en skriftlig rutinebeskrivelse som blir godkjent av KomRev Nord.&lt;/p&gt;
1978
1979 &lt;p&gt;Takk for svar, men her må det være en misforståelse et sted.  Det
1980 jeg venter på i første omgang er kopi av eksisterende dokumenter, ikke
1981 utarbeidelsen av nye.  Jeg har bedt om kopi av følgende:&lt;/p&gt;
1982
1983 &lt;ul&gt;
1984
1985 &lt;li&gt;Dokument der revisjonen godkjenner dagens rutiner ved legekontoret
1986    i Ballangen om å nekte å ta imot kontant betaling.  Slik
1987    godkjenning ble omtalt av Svenn Ole Wiik i epost til meg datert
1988    2011-01-02, og jeg antar at revisjonens godkjenning eksisterer i
1989    skriftlig form.&lt;/p&gt;
1990
1991 &lt;li&gt;Bakgrunnsdokument der revisjonen ble bedt om å godkjenne dagens
1992    rutiner.&lt;/li&gt;
1993
1994 &lt;/ul&gt;
1995
1996 &lt;p&gt;Jeg har ikke mottatt noen av disse dokumentene som jeg ba om kopi
1997 av i epost sendt 2012-02-08, og heller ingen beskjed om at jeg nektes
1998 innsyn i disse dokumentene.  Eksister disse dokumentene?  Hvis de ikke
1999 eksisterer, er det andre dokumenter som ligger til grunn for
2000 legekontorets praksis om å nekte å ta imot kontant betaling?  Hvis det
2001 er andre dokumenter som ligger til grunn, vil jeg gjerne ha kopi av
2002 disse.&lt;/p&gt;
2003
2004 &lt;p&gt;Jeg har også bedt om kopi av følgende så snart det er utarbeidet:&lt;/p&gt;
2005
2006 &lt;ul&gt;
2007
2008 &lt;li&gt;Skriftlig rutinebeskrivelse for legekontorets håndtering av
2009    betaling når den er utarbeidet.&lt;/p&gt;
2010
2011 &lt;/ul&gt;
2012
2013 &lt;p&gt;Jeg har fått bekreftet fra noen som var innom legekontoret i uke 9
2014 at en der fortsatt nektet å ta imot kontant betaling.  I følge
2015 rådmannen i epost til meg 2012-02-06 skriver han at en ved fremtidige
2016 besøk vil kunne betale med kontanter og at en ikke har hjemmel til å
2017 nekte å ta imot kontant betaling, og det virker dermed som om
2018 legekontoret ikke har rettet seg etter instruksen fra rådmannen om å
2019 følge sentralbanklovens paragraf 14.&lt;/p&gt;
2020
2021 &lt;p&gt;--
2022 &lt;br&gt;Vennlig hilsen
2023 &lt;br&gt;Petter Reinholdtsen&lt;/p&gt;
2024 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
2025
2026 &lt;p&gt;Fem dager sendere får jeg endelig en konkret svar på det jeg har
2027 spurt om.&lt;/p&gt;
2028
2029 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
2030 &lt;p&gt;Date: Mon, 19 Mar 2012 13:29:22 +0100
2031 &lt;br&gt;From: lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no
2032 &lt;br&gt;To: pere (at) hungry.com
2033 &lt;br&gt;Subject: sak 11/71&lt;/p&gt;
2034
2035 &lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-03-19-ballangen-sak-2011-71.pdf&quot;&gt;Vedlagt følger
2036 svar på din henvendelse&lt;/a&gt;&lt;/p&gt;
2037
2038 &lt;p&gt;Med vennlig hilsen&lt;/p&gt;
2039
2040 &lt;p&gt;Lillian Sletteng&lt;/p&gt;
2041
2042 &lt;p&gt;Kontor- og administrasjonsfaglærling.&lt;/p&gt;
2043 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
2044
2045 &lt;p&gt;Her er innholdet i vedlegget, (skrevet av for hånd av meg, så
2046 skrivefeil er antagelig mine), som underlig nok var merket &quot;Unntatt
2047 offentlig ofl paragraf 13&quot;, som jo er en paragraf som krever at det
2048 henvises til en annen paragraf for å kunne brukes til å unndra noe
2049 offentlighet.  Jeg har dog fått den utlevert fra en offentlig instans,
2050 og anser den for å være omfattet av offentlighetslovens rett til å
2051 gjøre hva en vil med dokumenter en har fått utlevert.&lt;/p&gt;
2052
2053 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
2054 &lt;p&gt;Hei&lt;/p&gt;
2055
2056 &lt;p&gt;Viser til din epost av 14.03.2012 ang. sak 11/71.&lt;/p&gt;
2057
2058 &lt;p&gt;Jeg beklager at svarene du har fått tidligere ikke har vært
2059 tilfredsstillende for deg og vil komme med følgende avklaringer.&lt;/p&gt;
2060
2061 &lt;p&gt;Det eksisterer ingen dokumenter hvor revisjonen godkjenner dagens
2062 rutiner ved legekontoret i Ballangen om å nekte å ta imot kontant
2063 betaling.&lt;/p&gt;
2064
2065 &lt;p&gt;Det eksisterer ikke noe dokument der revisjonen er bedt om å
2066 godkjenne dagens rutiner.&lt;/p&gt;
2067
2068 &lt;p&gt;Det eksisterer heller ikke noen dokumenter som ligger til grunn for
2069 praksis med å nekte å ta imot kontant betaling.&lt;/p&gt;
2070
2071 &lt;p&gt;Det er imidlertid utarbeidet en rutinebeskrivelse for kasse som har
2072 vært i bruk på legekontoret før kontantbetaling ble avviklet (se
2073 vedlegg)&lt;/p&gt;
2074
2075 &lt;p&gt;I og med rådmannens epost til deg av 6.2.2012 punkt 4 som du henviser
2076 til i siste avsnitt, vil kontantkasse bli gjenopprettet ved
2077 legekontoret og denne rutinebeskrivelsen vil igjen være gjeldende.&lt;/p&gt;
2078
2079 &lt;p&gt;Kopi av dette brevet sendes til legekontoret.&lt;/p&gt;
2080
2081 &lt;p&gt;Vedlegg: Ballangen legekontor, Rutine for kasse&lt;/p&gt;
2082
2083 &lt;p&gt;Med vennlig hilsen&lt;/p&gt;
2084
2085 &lt;p&gt;Lillian Sletteng
2086 &lt;br&gt;lærling kontorfag&lt;/p&gt;
2087 &lt;hr&gt;
2088 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Ballangen Legekontor&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
2089
2090 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Rutine for kasse&lt;/strong&gt;
2091
2092 &lt;p&gt;Registrering av betalinger skal skje på et kasseapparat, terminal
2093 eller tilsvarende system.  Betaler skal alltid gis kvittering.
2094 Kassens kontantbeholdning består av den fastsatte sum av vekslepenger.
2095 Beløp ut over vekslepenger utgjør dagens kontantomsetning
2096 (dagsoppgjør).  Kassen skal gjøres opp daglig ved telling og
2097 dagsoppgjøret legges i safe.  Dagsoppgjørene settes inn på bankkonti
2098 4607.05.00310.  Ved åpning av kasseapparatet påfølgende dag skal det
2099 kun inneholde vekslepenger.  Dagsoppgjørsskjemaet skal alltid vise
2100 antall sedler og mynter for hver valør, samt total sum av kassen
2101 pr. telledato.  Det må være ett skjema pr. kasse, dvs. kontantkasser
2102 skal ikke slås sammen.&lt;/p&gt;
2103
2104 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Det skal aldri tas ut kontanter fra kassa til kjøp av varer
2105 og tjenester.  Lån fra kasse skal aldri forekomme.&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
2106
2107 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Oppbevaring av kontanter:&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
2108
2109 &lt;p&gt;Kontanter skal oppbevares på en forsvarlig måte.  Miste krav til
2110 oppbevaringsenhet er en brannsikker pengesafe med sikkerhetslåser og
2111 nummererte nøkler.  Enheter som har kontantkasser/kontantbeholdninger
2112 skal ha en godkjent liste over kasseansvarlige som har rett til å
2113 disponere slike kasser/beholdninger samt oversikt over hvem som til
2114 enhver tid innehar hvilke nøkler.
2115
2116 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Ved mistanke om misligheter:&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
2117
2118 &lt;p&gt;Ved slike tilfeller skal det meldes fra til nærmeste overordnet og
2119 Regnskapsseksjonen (v/enhetsleder) umiddelbart.  Nærmeste overordnet
2120 ivaretar de personalmessige sidene av saken mens regnskapsseksjonen
2121 ivaretar de økonomiske.&lt;/p&gt;
2122 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
2123
2124 &lt;p&gt;Etter dette skulle en tro at kommunen hadde ting på stell.  Men i
2125 forbindelse med mitt prosjekt om å gjøre postjournaler enklere
2126 tilgjengelig for journalister og alle oss andre borgerne hadde jeg
2127 samlet inn hele postjournalen til Ballangen kommune og kunne bruke
2128 denne til å spore opp alle dokumenter i sak 2011/71, og oppdaget da at
2129 denne saken hadde startet allerede 2011-02-07, da en brev unndratt
2130 offentligheten ble mottatt av kommunen.  Dokumentoversikten i saken
2131 gjorde meg så nysgjerrig av jeg sendte inn en ny innsynsbegjæring for
2132 å få se hva saken opprinnelig hadde handlet om.&lt;/p&gt;
2133
2134 &lt;p&gt;&lt;img src=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-05-02-ballangen-kontant-plakat.jpeg&quot; width=&quot;70%&quot;&gt;&lt;/p&gt;
2135
2136 &lt;p&gt;I tillegg fikk jeg 1. mai 2012 vite at legekontoret fortsatt nektet
2137 å ta imot kontanter, i strid med det kommunen hadde fortalt meg.  Det
2138 var fortsatt oppslått samme
2139 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-05-02-ballangen-kontant-plakat.jpeg&quot;&gt;plakat&lt;/a&gt;
2140 som tidligere.&lt;/p&gt;
2141
2142 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
2143 &lt;p&gt;Date: Wed, 02 May 2012 23:44:07 +0200
2144 &lt;br&gt;From: Petter Reinholdtsen &amp;lt;pere (at) hungry.com&amp;gt;
2145 &lt;br&gt;To: post (at) ballangen.kommune.no
2146 &lt;br&gt;Subject: Forespørsel om innsyn i korrespondanse i sak 11/00071&lt;/p&gt;
2147
2148 &lt;p&gt;Hei.  Jeg ber med dette om innsyn i Ballangen kommunes dokumenter.
2149 Kan jeg få tilsendt kopi av noen av de første dokumentene i sak
2150 11/00071.  Jeg ønsker kopi av følgende i denne omgang:&lt;/p&gt;
2151
2152 &lt;ul&gt;
2153 &lt;li&gt;Løpenummer 000710/11 tittel &quot;Kontantomsetning&quot;
2154 &lt;li&gt;Løpenummer 005237/11 tittel &quot;Kontantomsetning - Ballangen
2155    legekontor&quot;
2156 &lt;li&gt;Løpenummer 005323/11 tittel &quot;Kontantomsetning&quot;&lt;/li&gt;
2157 &lt;/ul&gt;
2158
2159 &lt;p&gt;Hvis kommunen anser at noen av disse er unndratt offentlighet,
2160 ønsker jeg primært at kommunen vurderer å gjøre dem offentlig
2161 tilgjengelig likevel (dvs. at kommunen praktiserer meroffentlighet).
2162 Hvis kommunen fastholder at noen av dokumentene er unndratt
2163 offentlighet ønsker jeg skriftlig begrunnelse om hvorfor dokumentet er
2164 unndratt offentlighet med referanse til lovhjemmel.&lt;/p&gt;
2165
2166 &lt;p&gt;--
2167 &lt;br&gt;Vennlig hilsen
2168 &lt;br&gt;Petter Reinholdtsen&lt;/p&gt;
2169 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
2170
2171 &lt;p&gt;Svaret kom denne gangen raskt.&lt;/p&gt;
2172
2173 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
2174 &lt;p&gt;Date: Fri, 4 May 2012 15:00:12 +0200
2175 &lt;br&gt;From: post (at) ballangen.kommune.no
2176 &lt;br&gt;To: Petter Reinholdtsen &amp;lt;pere (at) hungry.com&amp;gt;
2177 &lt;br&gt;Subject: Ad: Forespørsel om innsyn i korrespondanse i sak 11/00071&lt;/p&gt;
2178
2179 &lt;p&gt;Hei!&lt;/p&gt;
2180
2181 &lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-05-04-ballangen-sak-2011-71-kopier.pdf&quot;&gt;Vedlagt
2182 sendes bestilte dokumenter&lt;/a&gt; fra postjournalen.&lt;/p&gt;
2183
2184 Mvh
2185 Ballangen kommune
2186 H: Pedersen
2187 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
2188
2189 &lt;p&gt;Her oppdaget jeg at saken startet da kommunerevisjonen ba om at
2190 legekontoret endret rutiner rundt håndtering av kontanter, og blant
2191 annet ba om at det ble skaffet et kasseapparat.  Det var interessant
2192 som bakgrunnsinformasjon, men ikke helt relevant for min henvendelse
2193 om brudd på sentralbankloven.  Så ble det hektisk igjen på hjemmebane,
2194 og jeg rakk ikke følge opp saken igjen før godt over en måned senere.
2195 Jeg var også litt usikker på hvordan jeg burde gå videre, så jeg
2196 brukte litt tid på å forfatte neste henvendelse.&lt;/p&gt;
2197
2198 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
2199 &lt;p&gt;Date: Sat, 23 Jun 2012 14:51:52 +0200
2200 &lt;br&gt;From: Petter Reinholdtsen &amp;lt;pere (at) hungry.com&amp;gt;
2201 &lt;br&gt;To: post (at) ballangen.kommune.no
2202 &lt;br&gt;Cc: Anne-Rita Nicklasson &amp;lt;anne-rita.nicklasson (at) ballangen.kommune.no&amp;gt;,
2203 &lt;br&gt;  anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
2204 &lt;br&gt;  anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
2205 &lt;br&gt;  lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no,
2206 &lt;br&gt;  kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no,
2207 &lt;br&gt;  per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no
2208 &lt;br&gt;Subject: Kontantbetaling på legekontoret: Avvik fra likhetsprinsippet og fortsatt lovbrudd?&lt;/p&gt;
2209
2210 &lt;p&gt;Denne eposten er oppfølging av vår tidligere korrespondanse i
2211 kommunens sak 11/71.&lt;/p&gt;
2212
2213 &lt;p&gt;Legekontoret i Ballangen nekter fortsatt å ta imot kontant
2214 betaling, men har i tillegg innført en praksis der dette ikke gjelder
2215 alle innbyggere.&lt;/p&gt;
2216
2217 &lt;p&gt;I rådmannens svar til meg i sak 11/71 datert 2012-02-06
2218 (journalnr. 974/12) slås det fast at kommunen &quot;har ingen hjemmel for å
2219 nekte å ta imot kontant betaling&quot;, i strid med samme rådmanns svar
2220 datert 2012-01-02 om at praksisen med å nekte kontant betaling var
2221 godkjent av revisjonen (muligens journalnr. 30/12).  At kommunen ikke
2222 har hjemmel til å nekte kontakt betaling bekreftes også i kommunens
2223 svar datert 2012-03-19 (journalnr. 1911/12) der jeg blir fortalt at
2224 legekontoret igjen skal begynne å akseptere kontant betaling i tråd
2225 med dokumenterte og vedtatte rutiner.&lt;/p&gt;
2226
2227 &lt;p&gt;Men i skranken på legekontoret er det fortsatt en plakat oppslått som
2228 sier følgende:&lt;/p&gt;
2229 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
2230   &lt;p&gt;&quot;Fra 1. mai 2011 oppbevares ingen kontanter her.&lt;/p&gt;
2231
2232   &lt;p&gt;Du kan fremdeles betale med bankkort, evt. motta faktura fra
2233   kommunen.&lt;/p&gt;
2234
2235   &lt;p&gt;OBS!  Dette gjelder ikke legevakten på ettermiddagen.  Da kan bare
2236   kontanter brukes.&lt;/p&gt;
2237
2238   &lt;p&gt;Vennlig hilsen ekspedisjonen&quot;&lt;/p&gt;
2239 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
2240
2241 &lt;p&gt;Observert praksis på legekontoret er derimot at dette oppslaget
2242 ikke gjelder for alle.  I hvert fall har mine foreldre fått lov å
2243 gjøre opp kontant i vår, mens andre innbyggere nektes å gjøre opp sitt
2244 besøk med kontant betaling.  Denne praksis virker å være et avvik fra
2245 den ulovfestet forvaltningsrettslig rettsregel likhetsprinsippet,
2246 &amp;lt;URL: http://snl.no/likhetsprinsippet &amp;gt;.&lt;/p&gt;
2247
2248 &lt;p&gt;På den bakgrunn vil jeg gjerne ha svar på følgende spørsmål fra
2249 kommunen:&lt;/p&gt;
2250
2251 &lt;ul&gt;
2252
2253 &lt;li&gt;Er kommunens administrasjon kjent med legekontorets praksis om å
2254     kun tillate noen av innbyggerne å gjøre opp kontant?&lt;/li&gt;
2255
2256 &lt;li&gt;Er kommunen enig i at å nekte noen innbyggere å betale kontant på
2257     legekontoret mens andre innbyggere får lov til å betale kontant
2258     både er i strid med sentralbanklovens paragraf 14 og
2259     likhetsprinsippet?&lt;/li&gt;
2260
2261 &lt;li&gt;Hva er årsaken til at legekontoret i følge sitt eget oppslag har
2262     ulik praksis på dagtid og på ettermiddagen, dvs. hvorfor sier
2263     oppslaget at bare kontanter kan brukes på legevakten på
2264     ettermiddagen?&lt;/li&gt;
2265
2266 &lt;li&gt;Drives legevakten på ettermiddagstid i kommunal eller privat
2267 regi?&lt;/li&gt;
2268
2269 &lt;li&gt;Jeg har lagt merke til at det er registrert et privat
2270     enkeltmannsforetak (org. nr. 883 454 162) med besøksadresse
2271     &quot;Legekontoret I Ballangen, 8540 Ballangen&quot;.  Har kommunen avtale
2272     med dette foretaket om bruk av kommunens lokaler?&lt;/li&gt;
2273
2274 &lt;/ul&gt;
2275
2276 &lt;p&gt;Vedlegg: Bilde av plakat fra legekontoret.&lt;/p&gt;
2277
2278 &lt;p&gt;Kopi til ordføreren som tidligere har vist interesse for saken, samt
2279   alle som har vært med på epost-CC i tidligere epostutveksling, da
2280   jeg antar disse ble involvert tidligere pga. kunnskap som kan bidra
2281   til gi svar på mine spørsmål.&lt;/p&gt;
2282
2283 &lt;p&gt;--
2284 &lt;br&gt;Vennlig hilsen
2285 &lt;br&gt;Petter Reinholdtsen&lt;/p&gt;
2286 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
2287
2288 &lt;p&gt;I vanvare klarte jeg å glemme å ta med vedlegget, så jeg måtte
2289 følge opp med en ny epost.&lt;/p&gt;
2290
2291 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
2292 &lt;p&gt;Date: Sat, 23 Jun 2012 15:07:21 +0200
2293 &lt;br&gt;From: Petter Reinholdtsen &amp;lt;pere (at) hungry.com&amp;gt;
2294 &lt;br&gt;To: post (at) ballangen.kommune.no
2295 &lt;br&gt;Cc: Anne-Rita Nicklasson &amp;lt;anne-rita.nicklasson (at) ballangen.kommune.no&amp;gt;,
2296 &lt;br&gt;        anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
2297 &lt;br&gt;        anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
2298 &lt;br&gt;        lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no,
2299 &lt;br&gt;        kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no,
2300 &lt;br&gt;        per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no
2301 &lt;br&gt;Subject: Re: Kontantbetaling på legekontoret: Avvik fra likhetsprinsippet og fortsatt lovbrudd?&lt;/p&gt;
2302
2303 &lt;p&gt;[Petter Reinholdtsen]
2304 &lt;br&gt;&amp;gt; Vedlegg: Bilde av plakat fra legekontoret.&lt;/p&gt;
2305
2306 &lt;p&gt;Huffda, klarte å unngå å legge ved bildet.  Følger her
2307 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-05-02-ballangen-kontant-plakat.jpeg&quot;&gt;vedlagt&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
2308
2309 &lt;p&gt;--
2310 &lt;br&gt;Vennlig hilsen
2311 &lt;br&gt;Petter Reinholdtsen&lt;/p&gt;
2312 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
2313
2314 &lt;p&gt;Svaret fra kommunen kom nå første virkedag, men inneholdt ikke svar
2315 på mine spørsmål.&lt;/p&gt;
2316
2317 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
2318 &lt;p&gt;Date: Mon, 25 Jun 2012 11:00:30 +0200
2319 &lt;br&gt;From: Anne Lundberg &amp;lt;anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no&amp;gt;
2320 &lt;br&gt;To: &#39;Petter Reinholdtsen&#39; &amp;lt;pere (at) hungry.com&amp;gt;
2321 &lt;br&gt;Subject: SV: Kontantbetaling på legekontoret: Avvik fra
2322         likhetsprinsippet og fortsatt lovbrudd?&lt;/p&gt;
2323
2324 &lt;p&gt;Hei&lt;/p&gt;
2325
2326 &lt;p&gt;Plakaten er fjernet og vi tar imot kontanter hos de som måtte ønske
2327 det - men vi sier at vi foretrekker at de betaler med kort når de
2328 kan.&lt;/p&gt;
2329
2330 &lt;p&gt;Med ønske om en uproblematisk sommer anser jeg saken som avsluttet
2331 fra oss.&lt;/p&gt;
2332
2333 &lt;p&gt;Med vennlig hilsen
2334 &lt;br&gt;Anne Lundberg&lt;/p&gt;
2335 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
2336
2337 &lt;p&gt;Jeg fulgte derfor raskt opp med forsikring om at jeg ønsket svar på
2338 det jeg lurte på, ikke noe annet.&lt;/p&gt;
2339
2340 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
2341 &lt;p&gt;Date: Mon, 25 Jun 2012 11:15:59 +0200
2342 &lt;br&gt;From: Petter Reinholdtsen &amp;lt;pere (at) hungry.com&amp;gt;
2343 &lt;br&gt;To: Anne Lundberg &amp;lt;anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no&amp;gt;
2344 &lt;br&gt;Cc: post (at) ballangen.kommune.no,
2345 &lt;br&gt;  Anne-Rita Nicklasson &amp;lt;anne-rita.nicklasson (at) ballangen.kommune.no&amp;gt;,
2346 &lt;br&gt;  anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
2347 &lt;br&gt;  lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no,
2348 &lt;br&gt;  kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no,
2349 &lt;br&gt;  per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no
2350 &lt;br&gt;Subject: Re: Kontantbetaling på legekontoret: Avvik fra
2351         likhetsprinsippet og fortsatt lovbrudd?&lt;/p&gt;
2352
2353 &lt;p&gt;[Anne Lundberg]
2354 &lt;br&gt;&amp;gt; Hei
2355 &lt;br&gt;&amp;gt;
2356 &lt;br&gt;&amp;gt; Plakaten er fjernet og vi tar imot kontanter hos de som måtte ønske
2357 &lt;br&gt;&amp;gt; det - men vi sier at vi foretrekker at de betaler med kort når de
2358 &lt;br&gt;&amp;gt; kan.
2359 &lt;br&gt;&amp;gt;
2360 &lt;br&gt;&amp;gt; Med ønske om en uproblematisk sommer anser jeg saken som avsluttet
2361 &lt;br&gt;&amp;gt; fra oss.
2362 &lt;br&gt;&amp;gt;
2363 &lt;br&gt;&amp;gt; Med vennlig hilsen
2364 &lt;br&gt;&amp;gt; Anne Lundberg&lt;/p&gt;
2365
2366 &lt;p&gt;Det var hyggelig å høre.  Gledelig å høre at praksis fremover er i
2367 tråd med det kommunen fortalte skulle være praksis fra 2012-02-06.&lt;/p&gt;
2368
2369 &lt;p&gt;Litt usikker på hvem &quot;oss&quot; er i kommentaren om at asken er &quot;avsluttet
2370 fra oss&quot;, men antar det menes legekontoret.&lt;/p&gt;
2371
2372 &lt;p&gt;Jeg venter dog fortsatt spent på offisielt svar på fra kommunen, på
2373 mine spørsmål i henvendelsen datert 2012-06-23.&lt;/p&gt;
2374
2375 &lt;p&gt;Cc til alle de som fikk kopi sist, også offisielt postmottak, slik
2376 at de er kjent med ditt svar som kun gikk til meg, og slik at arkivet
2377 kan vurdere om dette skal registreres i kommunens offentlige
2378 postjournal.&lt;/p&gt;
2379
2380 &lt;p&gt;--
2381 &lt;br&gt;Vennlig hilsen
2382 &lt;br&lt;Petter Reinholdtsen&lt;/p&gt;
2383 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
2384
2385
2386 &lt;p&gt;Dette førte til oppfølging fra ordføreren.&lt;/p&gt;
2387
2388 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
2389 &lt;p&gt;Date: Mon, 25 Jun 2012 13:55:57 +0200
2390 &lt;br&gt;From: anne-rita.nicklasson (at) ballangen.kommune.no
2391 &lt;br&gt;To: Petter Reinholdtsen &amp;lt;pere (at) hungry.com&amp;gt;
2392 &lt;br&gt;Cc: anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
2393 &lt;br&gt;  Anne Lundberg &amp;lt;anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no&amp;gt;,
2394 &lt;br&gt;  kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no,
2395 &lt;br&gt;  lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no,
2396 &lt;br&gt;  per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no,
2397 &lt;br&gt;  Petter Reinholdtsen &amp;lt;petter.reinholdtsen (at) ... &amp;gt;,
2398 &lt;br&gt;  post (at) ballangen.kommune.no
2399 &lt;br&gt;Subject: Ad: Re: Kontantbetaling på legekontoret: Avvik fra
2400         likhetsprinsippet og fortsatt lovbrudd?&lt;/p&gt;
2401
2402 &lt;p&gt;Hei, på vegne av Ballangen kommune takker jeg for at du har påminnet
2403 oss om en åpenbar feil vi har gjort.&lt;/p&gt;
2404 &lt;p&gt;Jeg beklager den ulempen dette måtte ha påført våre kunder.&lt;/p&gt;
2405 &lt;p&gt;Jeg takker samtidig administrasjonen for at forglemmelsen nå er rettet
2406 opp.&lt;/p&gt;
2407 &lt;p&gt;Jeg ønsker samtlige en fin sommer!&lt;/p&gt;
2408
2409 &lt;p&gt;Vennlig hilsen fra Anne-Rita&lt;/p&gt;
2410
2411 &lt;p&gt;Anne-Rita Nicklasson
2412 &lt;br&gt;Ordfører&lt;/p&gt;
2413 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
2414
2415 &lt;p&gt;Jeg har ennå ikke fått svar på spørsmålene mine i den siste
2416 henvendelsen min, men ikke hatt tid til å følge opp saken videre.&lt;/p&gt;
2417 </description>
2418         </item>
2419
2420         <item>
2421                 <title>NUUGs spørreundersøkelse for 2012 endelig åpnet</title>
2422                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_sp_rreunders_kelse_for_2012_endelig__pnet.html</link>
2423                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_sp_rreunders_kelse_for_2012_endelig__pnet.html</guid>
2424                 <pubDate>Wed, 10 Oct 2012 23:00:00 +0200</pubDate>
2425                 <description>&lt;p&gt;Etter flere års pause fikk vi i NUUG endelig i dag
2426 &lt;a href=&quot;http://lists.nuug.no/pipermail/interesserte/2012-October/000505.html&quot;&gt;annonsert
2427 spørreundersøkelse&lt;/a&gt; for medlemmer og likesinnede personer.  Siste
2428 undersøkelse var i 2009, så det blir interessant å se hvordan svarene
2429 har endret seg siden da.&lt;/p&gt;
2430
2431 &lt;p&gt;Alle kan delta.
2432 &lt;a href=&quot;https://nettskjema.uio.no/answer/45826.html&quot;&gt;Skjemaet&lt;/a&gt; har
2433 har 27 spørsmål og vil ta om lag fem minutt å fylle ut.&lt;/p&gt;
2434 </description>
2435         </item>
2436
2437         <item>
2438                 <title>Må kommuner journalføre og svare på henvendelser fra innbyggerne?</title>
2439                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/M__kommuner_journalf_re_og_svare_p__henvendelser_fra_innbyggerne_.html</link>
2440                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/M__kommuner_journalf_re_og_svare_p__henvendelser_fra_innbyggerne_.html</guid>
2441                 <pubDate>Mon, 8 Oct 2012 20:20:00 +0200</pubDate>
2442                 <description>&lt;p&gt;Et av grunnlagene for
2443 &lt;a href=&quot;http://www.fiksgatami.no/&quot;&gt;FiksGataMi&lt;/a&gt; er at det offentlige
2444 er underlagt forvaltningsloven og må følge god forvaltningsskikk,
2445 hvilket for FiksGataMi betyr at de må ta imot henvendelser fra
2446 innbyggerne og svare på dem innen 30 dager eller sende den videre og
2447 orientere innbyggeren om dette hvis de mener henvendelsen er
2448 feilsendt.  Det har vist seg at dette er ukjent for endel offentlige
2449 etater, og det var derfor interessant å se en artikkel i Bladet
2450 Vesterålen om at
2451 &lt;a href=&quot;http://www.blv.no/lokalsider/lodingen/article6165681.ece&quot;&gt;Lødingen
2452 kommune tiltrekker seg oppmerksomheten fra sivilombudsmannen for å ha
2453 nektet å svare på en skriftlig henvendelse (epost) fra en
2454 innbygger&lt;/a&gt;.  Ikke bare det, kommunen har latt være å journalføre
2455 henvendelsen.&lt;/p&gt;
2456
2457 &lt;p&gt;Slo opp saken i postjournalen til Sivilombudsmannen, og den har
2458 fått saksnummer 2012/1638 der.  Så langt er det journalført fem brev i
2459 saken hos Sivilombudsmannen (dokumentdato, inn/ut, dokumenttittel og
2460 journal-ID):
2461
2462 &lt;table&gt;
2463 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;2012-07-05&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Inn&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Sak om manglende svar fra Lødingen kmmune (2012/13059)&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
2464 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;2012-07-25&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Ut&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Foreleggelse - manglende svar fra Lødingen kommune (2012/13052)&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
2465 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;2012-07-27&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Inn&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Foreleggelse - Manglende svar fra Lødningen kommune - Foreløpig svar (2012/14432)&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
2466 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;2012-07-30&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Ut&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Vedrørnede utsatt frist - Manglende svar fra Lødingen kommune (2012/14445)&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
2467 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;2012-09-24&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Ut&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Påminnelse - Manglende svar fra Lødingen kommune (2012/17986)&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
2468 &lt;/table&gt;
2469
2470 &lt;p&gt;Det blir interessant å følge denne saken videre.  Jeg har ikke
2471 rukket be om innsyn, men regner med at jeg tar opp tråden når den
2472 nærmer seg en konklusjon.  Jeg håper konklusjonen blir at kommunen
2473 også må svare på henvendelser fra folk de ikke ønsker å ha kontakt
2474 med.&lt;/p&gt;
2475 </description>
2476         </item>
2477
2478         <item>
2479                 <title>Ny utgave (v2.1) av den frie norske stavekontrollen gitt ut</title>
2480                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Ny_utgave__v2_1__av_den_frie_norske_stavekontrollen_gitt_ut.html</link>
2481                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Ny_utgave__v2_1__av_den_frie_norske_stavekontrollen_gitt_ut.html</guid>
2482                 <pubDate>Tue, 2 Oct 2012 09:20:00 +0200</pubDate>
2483                 <description>&lt;p&gt;I helga fikk jeg endelig pakket sammen en ny versjon av den norske
2484 stavekontrollen, og gikk ut versjon 2.1 etter at det var gått fire og
2485 et halvt år siden sist.  I dag fikk vi sendt ut annonseringen.  Her er
2486 det vi sendte ut:&lt;/p&gt;
2487
2488 &lt;p&gt;Oslo, 2012-10-02&lt;/p&gt;
2489
2490 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Pressemelding: Ny utgave av norsk stavekontroll med
2491 synonymordliste&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
2492
2493 &lt;p&gt;Mer enn fire år etter at forrige utgave av den frie norske
2494 stavekontrollen ble utgitt, er en ny og forbedret versjon klar. Dette er
2495 noe utviklerne er veldig glade for.&lt;/p&gt;
2496
2497 &lt;p&gt;Den største endringen er at byggesystemet for stavekontrollen er
2498 skrevet om til å akseptere ord med bindestrek (f.eks. «e-post»). Litt
2499 over 10.000 slike ordformer er lagt til i orddatabasen. I tillegg er
2500 det kommet en del nye ord og rettelser rapportert inn av de frivillige
2501 som gjennomfører korrektur av orddatabasen i prosjektet. For å få
2502 fortgang i dette korrekturarbeidet er det fint med flere frivillige
2503 som kan bidra i prosjektet.&lt;/p&gt;
2504
2505 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
2506  - En god og fritt tilgjengelig stavekontroll er en viktig byggestein
2507    for å fremme bruken av korrekt norsk språk, sier prosjektdeltager
2508    Petter Reinholdtsen.
2509 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
2510
2511 &lt;p&gt;Takket være samarbeidet med synonymordlisteprosjektet er
2512 synonymordlista for bokmål tilgjengelig sammen med ordlista for bokmål
2513 og nynorsk. En synonymordliste for nynorsk er også med, men den er på
2514 prøvestadiet og meget liten.&lt;/p&gt;
2515
2516 &lt;p&gt;Stavekontrollpakken og synonymordlistene brukes i
2517 LibreOffice/OpenOffice.org, Koffice, Mozilla Thunderbird, Firefox og
2518 en rekke andre programmer, og på både Windows, Mac OS X, Linux og
2519 BSD.&lt;/p&gt;
2520
2521 &lt;p&gt;Det hele utgis under den frie lisensen GPL og kan fritt lastes ned
2522 fra prosjektsidene på
2523 &lt;a href=&quot;http://no.speling.org&quot;&gt;no.speling.org&lt;/a&gt;. Ferdige pakker for
2524 LibreOffice/OpenOffice.org er også tilgjengelige fra samme sted.&lt;/p&gt;
2525
2526 &lt;p&gt;Det norske stavekontrollprosjektet er i kontakt med lignende
2527 prosjekter for blant annet å forbedre stavekontrollteknologien, å
2528 utveksle verktøy for vedlikehold av orddatabasen og å få tilgang til
2529 relevante datasett. Et av disse prosjektene er et separat prosjekt ved
2530 Sametinget som er i gang med å utvikle samisk stavekontroll for blant
2531 annet Microsoft Word og OpenOffice.org.&lt;/p&gt;
2532
2533 &lt;p&gt;Et søsterprosjekt for å lage grammatikk-kontroll for
2534 LibreOffice/OpenOffice.org er igangsatt, men har ennå ikke kommet
2535 langt nok til å brukes. Frivillige til å bidra i dette prosjektet er
2536 også svært velkomne.&lt;/p&gt;
2537
2538 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Kontaktperson&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
2539
2540 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
2541 Axel Bojer, prosjektdeltager
2542 &lt;br&gt;E-post: fri_programvare (at) bojer.no
2543 &lt;br&gt;Tlf: +47 954 32 417
2544 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
2545
2546 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Referanser&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
2547
2548 &lt;ul&gt;
2549
2550 &lt;li&gt;Det frie norske stavekontrollprosjektet for bokmål og nynorsk:
2551     &lt;a href=&quot;http://no.speling.org&quot;&gt;http://no.speling.org&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
2552 &lt;li&gt;Samiske korrekturverktøy:
2553     &lt;a href=&quot;http://divvun.no/&quot;&gt;http://divvun.no/&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
2554 &lt;li&gt;Ordlistene fra Norsk ordbank:
2555     &lt;a href=&quot;http://www.edd.uio.no/prosjekt/ordbanken/&quot;&gt;http://www.edd.uio.no/prosjekt/ordbanken/&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
2556 &lt;li&gt;Last ned ordlistene:
2557     &lt;a href=&quot;http://alioth.debian.org/frs/?group_id=30577&quot;&gt;http://alioth.debian.org/frs/?group_id=30577&lt;/a&gt;
2558     (PS: no_NO-pack2 for OOo 2.x))&lt;/li&gt;
2559 &lt;/ul&gt;
2560
2561 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Fra NEWS-fila i kildekodepakken&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
2562
2563 &lt;p&gt;Release 2.1 (2012-09-30)&lt;/p&gt;
2564
2565 &lt;ul&gt;
2566
2567 &lt;li&gt;Switch to new version scheme. Make new version 2.1, not 2.0.11. We do not
2568     release often enough to justify three digits.&lt;/li&gt;
2569 &lt;li&gt;Switch build rules to build OOo v2 thesaurus files, as the v1 build rules
2570     no longer work. This require the libmythes-dev package on Debian.&lt;/li&gt;
2571 &lt;li&gt;Introduce new Makefile variables hyphendir and thesdir to make it easier to
2572     control where to install these.&lt;/li&gt;
2573 &lt;li&gt;Change script used to import from no.speling.org, to load new word
2574     boundaries if at least two people believed the boundaries was correct.&lt;/li&gt;
2575 &lt;li&gt;Added word boundaries for several words (around 500 words) using the
2576     updated script.&lt;/li&gt;
2577 &lt;li&gt;Imported thesarus for bokmål from synonymer.merg.net.&lt;/li&gt;
2578 &lt;li&gt;Rewrote build rules to use = instead of - as combined word marker, thus
2579     allowing words like e-post.&lt;/li&gt;
2580 &lt;li&gt;Imported a lot (around 10k words) of new words with dash (-) in them from
2581     no.speling.org now that it is handled by the build system.&lt;/li&gt;
2582 &lt;/ul&gt;
2583 </description>
2584         </item>
2585
2586         <item>
2587                 <title>NUUGs høringsuttalelse til DIFIs forslag om å kaste ut ODF fra statens standardkatalog</title>
2588                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_h_ringsuttalelse_til_DIFIs_forslag_om___kaste_ut_ODF_fra_statens_standardkatalog.html</link>
2589                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_h_ringsuttalelse_til_DIFIs_forslag_om___kaste_ut_ODF_fra_statens_standardkatalog.html</guid>
2590                 <pubDate>Mon, 1 Oct 2012 08:20:00 +0200</pubDate>
2591                 <description>&lt;p&gt;Som jeg
2592 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html&quot;&gt;skrev
2593 i juni&lt;/a&gt; har DIFI foreslått å fjerne krav om å bruke ODF til
2594 utveksling av redigerbare dokumenter med det offentlige, og
2595 derigjennom tvinge innbyggerne til å forholde seg til formatene til MS
2596 Office når en kommuniserer med det offentlige.&lt;/p&gt;
2597
2598 &lt;p&gt;I går kveld fikk vi i &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/&quot;&gt;NUUG&lt;/a&gt;
2599 fullført vår høringsuttalelse og sendt den inn til DIFI.  Du finner
2600 &lt;a href=&quot;http://wiki.nuug.no/uttalelser/201209-forskrift-standardkatalog&quot;&gt;uttalelsen
2601 på wikien&lt;/a&gt;.  Ta en titt.  Fristen for å sende inn uttalelse var i
2602 går søndag, men en får kanskje sitt innspill med hvis en sender i
2603 dag.&lt;/p&gt;
2604 </description>
2605         </item>
2606
2607         <item>
2608                 <title>Etterprøvbar kunnskap under press, alle mann til pumpene!</title>
2609                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Etterpr_vbar_kunnskap_under_press__alle_mann_til_pumpene_.html</link>
2610                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Etterpr_vbar_kunnskap_under_press__alle_mann_til_pumpene_.html</guid>
2611                 <pubDate>Mon, 24 Sep 2012 21:20:00 +0200</pubDate>
2612                 <description>&lt;p&gt;Jeg har sterk tro på vitenskap, som er et annet navn på
2613 etterprøvbar kunnskap, som metode for å sikre et velfungerende
2614 samfunn.  Eller som en fantastisk reklamekampanje i England formulerte
2615 det, &lt;a href=&quot;http://old.richarddawkins.net/articles/3567&quot;&gt;vitenskap
2616 flyr deg til månen, religion flyr deg inn i bygninger&lt;/a&gt;.  Men den
2617 vitenskapelige metode trenger folk med kunnskap, evne og vilje til å
2618 gjøre sitt beste, og settes under press av et samfunn som ikke akkurat
2619 belønner slike egenskaper.  Her er noen skremmende og oppmuntrende
2620 lenker relatert jeg anbefaler alle å lese:&lt;/p&gt;
2621
2622 &lt;ul&gt;
2623
2624 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.guardian.co.uk/business/2012/sep/21/drugs-industry-scandal-ben-goldacre&quot;&gt;The
2625 drugs don&#39;t work: a modern medical scandal&lt;/a&gt; - Ben Goldacre i The Guardian
2626 2012-09-21&lt;/li&gt;
2627
2628 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.dagbladet.no/2012/09/22/kultur/debatt/debattinnlegg/utdanning/realfag/23535203/&quot;&gt;Norsk
2629 skole har ikke realfag&lt;/a&gt; - kronikk av Hege Tunstad i Dagbladet
2630 2012-09-22, basert på
2631 &lt;a href=&quot;http://hegetunstad.wordpress.com/2012/09/19/norsk-skole-har-ikke-realfag/&quot;&gt;en bloggpost 2012-09-19&lt;/a&gt;.&lt;/li&gt;
2632
2633 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://tjomlid.com/2012/09/22/folkeopplysningen-alt-du-trenger-a-vite-om-homeopati/&quot;&gt;Folkeopplysningen:
2634   Alt du trenger å vite om homeopati!&lt;/a&gt; - bloggpost av Gunnar R. Tjomlid
2635   2012-09-22.&lt;/li&gt;
2636
2637 &lt;/ul&gt;
2638
2639 &lt;p&gt;Ingen tvil om at alle gode krefter må jobbe sammen for å sikre at
2640 vi vet hvor vi skal fly.&lt;/p&gt;
2641 </description>
2642         </item>
2643
2644         <item>
2645                 <title>Vitenskaplig metode i politikken?</title>
2646                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vitenskaplig_metode_i_politikken_.html</link>
2647                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vitenskaplig_metode_i_politikken_.html</guid>
2648                 <pubDate>Thu, 20 Sep 2012 20:00:00 +0200</pubDate>
2649                 <description>&lt;p&gt;Jeg ble for noen dager siden tipset om en rapport utarbeidet av
2650 Cabinet Office i England ved navn
2651 &lt;a href=&quot;http://www.cabinetoffice.gov.uk/resource-library/test-learn-adapt-developing-public-policy-randomised-controlled-trials&quot;&gt;Test,
2652 Learn, Adapt: Developing Public Policy with Randomised Controlled
2653 Trials&lt;/a&gt;, skrevet av blant annet Ben Goldacre (som jeg først ble
2654 klar over da han holdt et veldig interessant TED-foredrag med tittel
2655 &lt;a href=&quot;http://archive.org/details/BenGoldacre_2011G&quot;&gt;Battling bad
2656 science&lt;/a&gt;).  Rapporten handler om hvordan det offentlige burde bruke
2657 vitenskaplige metoder i større grad for å finne ut hvilke virkemidler
2658 som er mest effektive når en skal regulere samfunnet.  Her er et sitat
2659 fra starten av rapporten:&lt;/p&gt;
2660
2661 &lt;blockquote&gt;
2662 &lt;p&gt;Randomised controlled trials (RCTs) are the best way to determine
2663   wheather a policy is working.  They are now used extensively in
2664   international development, medicine, and business to identify which
2665   policy, drug or sales method is most effective.  They are also at
2666   the heart of the Behavioural Insights Team&#39;s methodology.&lt;/p&gt;
2667
2668 &lt;p&gt;However, RCTs are not rutinely used to test the effectiveness of
2669   public policy interventions in the UK.  We think they should be.&lt;/p&gt;
2670 &lt;/blockquote&gt;
2671
2672 &lt;p&gt;Her tror jeg også Norge har noe å lære.  Det offentlige bruker mye
2673 penger på aktiviteter der det ikke er åpenbart (og heller ikke blir
2674 målt) at den reelle effekten er det en ønsker å oppnå.  Ruters
2675 elektroniske billettsystem, NAV-reformen, økt bruk av penger på
2676 politiet og sykehussammenslåinger kommer meg i hug.&lt;/p&gt;
2677 </description>
2678         </item>
2679
2680         <item>
2681                 <title>Naturvernforbundet i Oslo bruker OpenStreetmap i sin kalender</title>
2682                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Naturvernforbundet_i_Oslo_bruker_OpenStreetmap_i_sin_kalender.html</link>
2683                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Naturvernforbundet_i_Oslo_bruker_OpenStreetmap_i_sin_kalender.html</guid>
2684                 <pubDate>Sun, 16 Sep 2012 12:00:00 +0200</pubDate>
2685                 <description>&lt;p&gt;Veldig morsomt å se at
2686 &lt;a href=&quot;http://naturvernforbundet.no/noa/&quot;&gt;Naturvernforbundet Oslo og
2687 Akershus&lt;/a&gt; bruker kart fra
2688 &lt;a href=&quot;http://www.openstreetmap.no/&quot;&gt;OpenStreetmap.org&lt;a/&gt; i
2689 &lt;a href=&quot;http://naturvernforbundet.no/noa/bestill-markakalenderen-2013-article24039-1939.html&quot;&gt;sine
2690 kalendere&lt;/a&gt;.  Vidar Gundersen i kartgruppa
2691 &lt;a href=&quot;http://lists.nuug.no/pipermail/kart/2012-September/003696.html&quot;&gt;forteller
2692 på den norske epostlisten&lt;/a&gt; til prosjektet at hvert blad i
2693 kalenderen har et turforslag på baksiden, med kart fra OpenStreetmap.
2694 Tidligere kjøpte de visst kart fra kartverket, men nå slipper de
2695 det.&lt;/p&gt;
2696
2697 &lt;p&gt;Denne nyheten synes jeg er fantastisk bra, og jeg håper de får
2698 følge av flere, slik at det potensielle og fryktede inntektstapet for
2699 kartverket ved frigjøring av kartdata blir mindre, og forhåpentligvis
2700 til slutt så lite at frykten for å frigjøre data overvinnes.&lt;/p&gt;
2701 </description>
2702         </item>
2703
2704         <item>
2705                 <title>E-valg, fortsatt en dårlig idé (evaluering legges frem i Oslo)</title>
2706                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/E_valg__fortsatt_en_d_rlig_id___evaluering_legges_frem_i_Oslo_.html</link>
2707                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/E_valg__fortsatt_en_d_rlig_id___evaluering_legges_frem_i_Oslo_.html</guid>
2708                 <pubDate>Tue, 11 Sep 2012 10:30:00 +0200</pubDate>
2709                 <description>&lt;p&gt;I 2006 var forslaget om å gjennomføre politiske valg over Internet
2710 ute på høring, og
2711 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-2006-09.pdf&quot;&gt;NUUG
2712 skrev en høringsuttalelse&lt;/a&gt; (som EFN endte opp med å støtte), som
2713 fortsatt er like aktuell.  Jeg ble minnet på om den da jeg leste et
2714 innlegg i Bergens Tidende med tittelen
2715 &lt;a href=&quot;http://blogg.bt.no/preik/2012/09/11/e-valg/&quot;&gt;En dårlig idé&lt;/a&gt;
2716 som poengterer hvor viktig det er å holde fast ved at vi skal ha
2717 hemmelige valg i Norge, og at det nødvendigvis fører til at vi ikke
2718 kan ha valg over Internet.&lt;/p&gt;
2719
2720 &lt;p&gt;Innlegget i BT forteller at det skal være et
2721 &lt;a href=&quot;http://www.samfunnsforskning.no/ISF-intern/ISF-Agenda/E-valg-i-et-demokratisk-perspektiv&quot;&gt;seminar
2722 om evalueringen av e-valgforsøket&lt;/a&gt; på Litteraturhuset i morgen
2723 2012-09-12 9-11:45.  Jeg hadde ikke fått med meg dette før nå, og
2724 kommer meg nok dessverre ikke innom, men håper det møter mange som
2725 fortsatt kan bidra til å få skutt ned e-valgsgalskapen.&lt;/p&gt;
2726
2727 &lt;p&gt;Det er lenge siden 2006, og jeg regner med at de fleste av mine
2728 lesere har glemt eller ikke har lest høringsuttalelsen fra NUUG.  Jeg
2729 gjengir den derfor her i sin helhet.&lt;/p&gt;
2730
2731 &lt;blockquote&gt;
2732 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Høringsuttalelse fra NUUG og EFN om elektronisk
2733 stemmegivning&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
2734
2735 &lt;p&gt;Petter Reinholdtsen
2736 &lt;br&gt;Leder i foreningen NUUG
2737 &lt;br&gt;2006-09-30&lt;/p&gt;
2738
2739 &lt;p&gt;Foreningene NUUG og EFN er glade for å ha blitt invitert til å
2740 kommentere utredningen om elektronisk stemmegivning, og håper våre
2741 innspill kan komme til nytte. Denne uttalelsen er ført i pennen av
2742 NUUGs leder Petter Reinholdtsen med innspill fra Tore Audun Høie, Erik
2743 Naggum og Håvard Fosseng.&lt;/p&gt;
2744
2745 &lt;p&gt;Når en vurderer elektronisk stemmegivning, så tror vi det er viktig
2746 å ha prinsippene for gode valg i bakhodet. Vi har tatt utgangspunkt i
2747 listen fra Cranor, L.F. og Cytron, R.K. i &quot;Design and Implementation
2748 of a Security-Conscious Electronic Polling System&quot;, som oppsummerer
2749 hvilke egenskaper som er viktige:&lt;/p&gt;
2750
2751 &lt;ul&gt;
2752
2753 &lt;li&gt;Nøyaktig - et system er nøyaktig hvis det ikke er mulig å endre en
2754 stemme, det ikke er mulig å fjerne en gyldig stemme fra den endelige
2755 opptellingen og det ikke er mulig for en ugyldig stemme å bli talt med
2756 i den endelige opptellingen. Fullstendig nøyaktige systemer sikrer at
2757 den endelige opptellingen er perfekt, enten ved sikre at
2758 unøyaktigheter ikke kan bli introdusert eller kan oppdages og
2759 korrigert for. Delvis nøyaktige systemer kan oppdage men ikke
2760 nødvendigvis korrigere unøyaktigheter.&lt;/li&gt;
2761
2762 &lt;li&gt;Demokratisk - et system er demokratisk hvis kun de som har lov til
2763 å stemme kan stemme, og det sikrer at hver av dem kun kan stemme en
2764 gang.&lt;/li&gt;
2765
2766 &lt;li&gt;Hemmelig - et system er hemmelig hvis ingen, hverken de som
2767 arrangerer valget eller noen andre kan knytte en stemmeseddel til den
2768 som avga den, og ingen stemmegiver kan bevise at han eller hun stemte
2769 på en bestemt måte. Dette er spesielt viktig for å hindre kjøp og salg
2770 av stemmer og at personer kan tvinges til å stemme på en bestemt
2771 måte.&lt;/li&gt;
2772
2773 &lt;li&gt;Etterprøvbart - et system er etterprøvbart hvis hvem som helst
2774 uavhengig kan kontrollere at opptellingen er korrekt.&lt;/li&gt;
2775
2776 &lt;/ul&gt;
2777
2778 &lt;p&gt;Et demokratisk valg må sikre at disse punktene er oppfylt. Det er
2779 med den bakgrunn vi vurderer elektronisk stemmegivning.&lt;/p&gt;
2780
2781 &lt;p&gt;Nøyaktig opptelling kan kun oppnås hvis alle steg i
2782 opptellingsprosessen kan kontrolleres og verifiseres. Det må ikke må
2783 være mulig å fjerne eller endre avgitte stemmer, og heller ikke mulig
2784 å legge inn flere stemmer enn det som faktisk er avgitt. Elektronisk
2785 lagring av avgitte stemmer kan gjør det svært enkelt å endre på
2786 avgitte stemmer uten at det er mulig å oppdage det i
2787 ettertid. Elektronisk lagring vil også gjøre det mulig å lagre en
2788 annen stemme enn det som er blitt avgitt, selv om det så korrekt ut
2789 for den som avga stemmen. Vi mener derfor det er viktig at elektronisk
2790 stemmegivning gjøres via papir eller tilsvarende, slik at de som
2791 stemmer kan kontrollere at den stemmen de har avgitt er den som blir
2792 talt opp. I Australia brukes det et system der de som stemmer gjør
2793 sitt valg på en skjerm, og stemmen så skrives ut på en papirrull som
2794 sjekkes av den som stemmer før papirrullen leses inn av
2795 opptellingssystemet. En sikrer slik at hver enkelt stemme kan
2796 kontrolleres på nytt.&lt;/p&gt;
2797
2798 &lt;p&gt;Etterprøvbarhet kan kun oppnås hvis hver enkelt stemmegiver kan
2799 kontrollere hele systemet som brukes for stemmegivning. For at dette
2800 skal være mulig er en nødvendig betingelse at en har innsyn i hvordan
2801 systemene er satt sammen, og hvordan de brukes. Selv om de aller
2802 fleste ikke selv vil kunne gjennomføre en slik kontroll, er det viktig
2803 at flere uavhengige eksperter kan sjekke systemet. Velgerne bør kunne
2804 velge hvilke eksperter de vil stole på. Dette forutsetter blant annet
2805 tilgang til kildekoden og informasjon om hvordan de ulike delene av
2806 det totale stemmegivingssystemet er koblet. Lukkede systemer der
2807 kildekoden ikke er tilgjengelig og en ikke kan kontrollere systemene
2808 som brukes under selve valgene, er sårbare for trojanere (programvare
2809 som gjør noe annet og/eller mer enn det leverandøren sier den skal,
2810 f.eks. endre sluttresulatet av en opptelling) og påvirkning fra
2811 leverandøren. Det er påstander om slikt i USA på maskiner fra Diebold
2812 og Siebel allerede. Det finnes i dag flere tilgjengelige fri
2813 programvaresystemer for elektronisk stemmegiving og opptelling. Fri
2814 programvare sikrer brukeren kontroll over datasystemene. Slike
2815 systemer er tilgjengelig fra OpenSourceVoting og ACTs elektroniske
2816 valgsystem som ble brukt i det australske parlamentvalget 2001 og
2817 2004. For å sikre at det er mulig å gjennomføre omtellinger må hver
2818 enkelt stemme lagres på ikke-elektronisk format (f.eks. papir), og et
2819 slikt papirspor må sikres slik at de ikke kan endres i ettertid.
2820
2821 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Vellykkede elektroniske valgsystemer&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
2822
2823 &lt;p&gt;I Venezuela fungerte avstemmingsmaskinene slik at de som stemte
2824 markerte det de stemte på en skjerm, og valgene ble skrevet på en
2825 papirrull som den som stemmer så de kunne sjekke for å kontrollere at
2826 de valgene som ble gjort kom med på papirrullen. Deretter ble
2827 voteringstallene sendt elektronisk fra hver maskin til tre uavhengige
2828 opptellingsgrupper (hvorav en av dem var Carter-senteret), som talte
2829 opp stemmene. Alle måtte være enige for å godkjenne resultatet. Hvis
2830 det var avvik så kunne en gå helt ned på papirrull-nivå for å sjekke
2831 resultatet. Det har dog blitt hevdet at oppbevaringen av papirrullene
2832 ble overlatt til regimet, slik at kontrollmuligheten ble fjernet. Det
2833 er likevel mulig å organisere seg slik at det blir vanskelig å
2834 forfalske valgresultatet ved å bytte ut eller endre rullene.&lt;/p&gt;
2835
2836 &lt;p&gt;India har et elektronisk voteringssystem som ble tatt i bruk i
2837 1989. Det består av to ulike enheter, en opptellingsenhet og en
2838 avstemmingsenhet. Systemet sikrer hemmelig valg, er vanskelig å
2839 påvirke, men mangler oppbevaring av hver enkelt stemme på et
2840 ikke-elektronisk format, noe som gjør omtelling umulig.&lt;/p&gt;
2841
2842 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Mindre vellykkede elektroniske valgsystemer&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
2843
2844 &lt;p&gt;I USA finnes en rekke ulike leverandører av elektroniske
2845 valgsystemer, og det er dokumentert svakheter med flere av
2846 dem. F.eks. har forskerne Ariel J. Feldman, J. Alex Halderman, og
2847 Edward W. Felten ved Universitetet i Princeton dokumentert hvordan
2848 systemet fra Diebold kan manipuleres til gi uriktig
2849 avstemmingsresultat. Det er også indikasjoner på at noen av systemene
2850 kan påvirkes av leverandøren via telelinjer. Robert F. Kennedy Jr. har
2851 nylig i en artikkel fortalt om flere avvik fra valget i 2004. Norge
2852 bør unngå systemer som kan manipuleres slik det rapporteres om fra
2853 USA.&lt;/p&gt;
2854
2855 &lt;p&gt;Universitetet i Oslo skal denne høsten gjennomføre elektronisk valg
2856 på Dekan ved Det teologiske fakultet. Universitetsstyret har godkjent
2857 et valgsystem der de som arrangerer valget har mulighet til å se hvem
2858 som har stemt hva, samt hver deltager i valget kan endre sin stemme i
2859 ettertid (ikke-hemmelig), de som administrerer datasystemet kan
2860 påvirke valgresultatet ved å endre, trekke fra eller legge til stemmer
2861 (ikke-nøyaktig), og det ikke nødvendigvis er mulig å oppdage at slik
2862 påvirkning har funnet sted (ikke etterprøvbart). Webbaserte
2863 valgsystemer uten spesiell klientprogramvare vil ha flere av disse
2864 problemene.&lt;/p&gt;
2865
2866 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Konkrete kommentarer til rapporten&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
2867
2868 &lt;p&gt;Rapporten nevner ikke muligheten for å påvirke valgresultatet via
2869 trojansk type kode. Siebel blir beskyldt for dette i USA. Vi advarer
2870 mot bruk av lukket kildekode, fordi dette i prinsippet innebærer å
2871 stole blindt på leverandøren. Det bør ikke vere begrenset hvem som kan
2872 kontrollere at systemet gjør det det skal, og dette tilsier bruk av
2873 fri programvare.&lt;/p&gt;
2874
2875 &lt;p&gt;Rapporten anbefaler lukket kode fordi kjeltringer kan finne ut
2876 sikkerhetsmekanismene ved å lese kode. Det er ikke en god idé å basere
2877 seg på at sikkerhetsmekanismene er beskyttet pga. at ingen kjenner til
2878 hvordan de fungerer. Som eksempelet fra USA viser, kan man godt
2879 mistenke leverandøren for å jukse med systemet. Selve det at en slik
2880 mistanke eksisterer, og ikke kan fjernes/reduseres ved uavhengig
2881 inspeksjon, er et problem for demokratiet. Et sikkert system må være
2882 sikkert selv om noen med uærlige hensikter kjenner til hvordan det
2883 fungerer. Australia har allerede gjennomført vellykkede valg basert på
2884 et fri programvaresystem.&lt;/p&gt;
2885
2886 &lt;p&gt;Driften av totalsystemet blir ofret liten oppmerksomhet i
2887 rapporten. I et driftopplegg ligger mange sikkerhetsutfordringer som
2888 bør vurderes nøye.&lt;/p&gt;
2889
2890 &lt;p&gt;Definisjonen av brannmur i rapporten er feil, for eksempel sies at
2891 &quot;brannmuren er selv immun mot inntrengning&quot;. Dette er ikke riktig. Det
2892 er fullt mulig å ha brannmurer med sikkerhetsproblemer som utnyttes
2893 til å trenge inn i dem. I tillegg antar man at all trafikk går gjennom
2894 brannmuren. I store applikasjoner, som et valgsystem vil være, kreves
2895 et system av brannmurer og andre tiltak som vi kaller
2896 sikkerhetsarkitektur. Rapporten burde komme inn på behovet for en
2897 sikkerhetsarkitektur.. Selv med en gjennomarbeidet
2898 sikkerhetsarkitektur kan det være at man overser muligheter for å
2899 unngå brannmurene. Rapporten snakker om brannmur i entall, mens det
2900 nok er nødvendig å sikre et valgsystem med flere lag av
2901 sikringstiltak, og dermed vil være behov for flere brannmurer. En
2902 brannmur kan være bygd basert på visse antagelser og standarder. En
2903 annen brannmur kan bygge på et annet sett antagelser, og stoppe
2904 trafikk som den første ikke tar høyde for.
2905
2906 &lt;p&gt;Rapporten indikerer dårlige kunnskaper om brannmur, og dette igjen
2907 antyder dårlige kunnskaper om datasikkerhet generelt, og dette bør
2908 forbedres. For eksempel er driften ansvarlig for operativ
2909 sikkerhetsarkitektur, og vi har hatt adskillige diskusjoner i NUUG om
2910 hvor vanskelig dette er. Hva hjelper en brannmur hvis den er feil
2911 konfigurert eller ikke oppdatert?&lt;/p&gt;
2912
2913 &lt;p&gt;Muligheten for sikkerhetsovervåkning kan vi ikke se er nevnt i
2914 rapporten. Dette er vanskelig og dyrt, men bør vurderes for å kunne
2915 oppdage systemavvik under valget. Sikkerhetsovervåkning kan inngå som
2916 ledd i sikkerhetsarkitekturen.&lt;/p&gt;
2917
2918 &lt;p&gt;Det har blitt rapportert i pressen at USA ikke bør kjøpe
2919 Lenovo-maskiner etter at selskapet som lager dem ble solgt fra IBM til
2920 et kinesisk selskap. I Norge kan vi ikke trekke tingene like langt da
2921 vi mangler nødvendig dataindustri, men vi bør satse på at
2922 applikasjoner viktige for rikets sikkerhet i størst mulig utstrekning
2923 kjører programvare der vi har innsyn i hvordan den er satt sammen. Det
2924 er viktig at vi sikrer at programvare viktige for rikets sikkerhet kan
2925 sjekkes/verifiseres av eksperter vi selv velger. Når det gjelder
2926 valgsystemer må «vi» være velgerne, ikke bare myndighetsapparatet. I
2927 tilfelle en ikke kan bruke fri programvare, bør en ivareta en sunn
2928 kritisk sans med hensyn til hvorfra og av hvem vi kjøper. På grunn av
2929 tendenser i USA til å i uheldig stor grad fokusere på
2930 kontrollmekanismer som eksempelvis Echelon og Palladium kan det hevdes
2931 at det hefter betenkeligheter ved innkjøp herfra.&lt;/p&gt;
2932
2933 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Referanser&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
2934
2935 &lt;ul&gt;
2936
2937 &lt;li&gt;Cranor, L.F. og Cytron, R.K., &quot;Design and Implementation of a
2938 Security-Conscious Electronic Polling System&quot; Washington University
2939 Computer Science Technical Report WUCS-96-02. February 1996
2940 http://www.cs.wustl.edu/cs/techreports/1996/wucs-96-02.ps.Z&lt;/li&gt;
2941
2942 &lt;li&gt;Det australske valgsystemet, inkludert kildekoden tilgjengelig som
2943 fri programvare http://www.elections.act.gov.au/Elecvote.html&lt;/li&gt;
2944
2945 &lt;li&gt;Smartmatics SAES voting system used in venesuela 2004
2946 http://www.smartmatic.com/solutions_03-1.htm&lt;/li&gt;
2947
2948 &lt;li&gt;Blackboxvoting, interessegruppe i USA med fokus på valgfusk
2949 vha. elektroniske valgsystemer http://www.blackboxvoting.org/&lt;/li&gt;
2950
2951 &lt;li&gt;VerifiedVoting, interessegruppe i USA med fokus på at også
2952 elektroniske valgsystemer må være
2953 etterprøvbare. http://www.verifiedvoting.org/&lt;/li&gt;
2954
2955 &lt;li&gt;Blue Screen Democracy - fri programvareprosjekt som har utviklet
2956 elektronisk stemmegivingssystem
2957 http://bluescreen.sourceforge.net/&lt;/li&gt;
2958
2959 &lt;li&gt;Indias elektroniske avstemmingssystem (Wikipedia)
2960 http://en.wikipedia.org/wiki/Indian_voting_machines&lt;/li&gt;
2961
2962 &lt;li&gt;Security Analysis of the Diebold AccuVote-TS Voting Machine av
2963 Ariel J. Feldman, J. Alex Halderman, og Edward
2964 W. Felten. http://itpolicy.princeton.edu/voting/
2965 http://coblitz.codeen.org:3125/itpolicy.princeton.edu/voting/videos/ts-voting.wmv&lt;/li&gt;
2966
2967 &lt;li&gt;Was the 2004 Election Stolen? av Robert F. Kennedy
2968 Jr. http://www.rollingstone.com/news/story/10432334/was_the_2004_election_stolen&lt;/li&gt;
2969
2970 &lt;li&gt;Styreframlegg om elektronisk votering ved
2971 UiO. http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/protokoll.xml
2972 http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/vsak-14.pdf
2973 http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/vsak-14-vedlegg.pdf&lt;/li&gt;
2974
2975 &lt;li&gt;Elektroniske valg - muligheter, problemer og noen løsninger
2976 Semesteroppgave i STV620 - Demokratiske valg
2977 http://www.afin.uio.no/forskning/notater/4_01.html&lt;/li&gt;
2978
2979 &lt;li&gt;NUUG - Norwegian Unix User Group http://www.nuug.no/&lt;/li&gt;
2980
2981 &lt;li&gt;EFN - Elektronisk forpost Norge http://www.efn.no/&lt;/li&gt;
2982
2983 &lt;/ul&gt;
2984 &lt;/blockquote&gt;
2985
2986 &lt;p&gt;Som alltid med valg er det ikke viktigst hva folk stemmer på, men
2987 hvem som teller opp stemmene...  Hvis du er interessert i temaet
2988 e-valg, så har NUUG siden 2006 oppdatert
2989 &lt;a href=&quot;http://wiki.nuug.no/uttalelser/2006-elektronisk-stemmegiving&quot;&gt;NUUGs
2990 wikiside om høringen&lt;/a&gt; med aktuelle og interessante referanser og
2991 artikler.  Ta en titt der hvis du vil lese mer. :)&lt;/p&gt;
2992 </description>
2993         </item>
2994
2995         <item>
2996                 <title>Da er det norske piratpartiet i gang med å samle underskrifter</title>
2997                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Da_er_det_norske_piratpartiet_i_gang_med___samle_underskrifter.html</link>
2998                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Da_er_det_norske_piratpartiet_i_gang_med___samle_underskrifter.html</guid>
2999                 <pubDate>Fri, 24 Aug 2012 10:30:00 +0200</pubDate>
3000                 <description>&lt;p&gt;I dag har Digi en artikkel om at initiativet for å få et norsk
3001 Piratparti er
3002 &lt;a href=&quot;http://www.digi.no/900904/derfor-er-haakon-wium-lie-pirat&quot;&gt;i
3003 gang med å samle inn sine 5000 underskrifter&lt;/a&gt; for å få registrert
3004 seg som parti til neste års stortingsvalg.  Initiativet ble
3005 &lt;a href=&quot;http://www.digi.no/897296/piratene-vil-innta-stortinget&quot;&gt;annonsert
3006 i sommer&lt;/a&gt;, og har nå kommet så langt at det er på tide å signere
3007 (på papir, med penn og frimerke for innsending. :).&lt;/p&gt;
3008
3009 &lt;p&gt;Dagens partier har i stor grad spilt fallitt på det digitale
3010 området, så jeg er positiv til at det kommer en ny aktør på området
3011 som kan ruske opp litt i gamle strukturer og holdninger, og
3012 forhåpentligvis få gjennomslag for noen av sine saker.  Piratpartiet
3013 har laget og publisert
3014 &lt;a href=&quot;http://people.opera.com/howcome/2012/piratpartiet/kjerneprogram.html&quot;&gt;et
3015 kjerneprogram&lt;/a&gt; som inneholder mange punkter en kan si seg enig
3016 i.&lt;/p&gt;
3017
3018 &lt;p&gt;Jeg er ikke sikker på om jeg kommer til å stemme på dem, men jeg
3019 stiller meg helt klart bak at de bør få lov til å stille til valg, og
3020 har selv begynt å samle inn underskrifter.  Jeg oppfordrer herved alle
3021 mine lesere til å gjøre det samme.  Det trengs 5000 underskrifter før
3022 nyttår, hvilket betyr at det må samles inn minst 40 underskrifter hver
3023 eneste dag frem til 31. desember.  Her er det mye arbeide som det
3024 haster med å få gjort.&lt;/p&gt;
3025
3026 &lt;p&gt;Min venn Håkon Wium Lie fronter initiativet, og
3027 &lt;a href=&quot;http://www.princexml.com/howcome/2012/pp/&quot;&gt;skjema for
3028 individuell signering&lt;/a&gt; finnes på hans websider.  Hvis en vil få
3029 andre til å signere er det
3030 &lt;a href=&quot;http://people.opera.com/howcome/2012/piratpartiet/skjema.pdf&quot;&gt;et
3031 egen skjema i PDF-format&lt;/a&gt; en kan skrive ut og sende inn. Her er det
3032 bare å sette igang!&lt;/p&gt;
3033 </description>
3034         </item>
3035
3036         <item>
3037                 <title>Gratulerer med 19-årsdagen, Debian!</title>
3038                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gratulerer_med_19__rsdagen__Debian_.html</link>
3039                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gratulerer_med_19__rsdagen__Debian_.html</guid>
3040                 <pubDate>Thu, 16 Aug 2012 11:20:00 +0200</pubDate>
3041                 <description>&lt;p&gt;I dag fyller
3042 &lt;a href=&quot;http://www.debian.org/News/2012/20120813&quot;&gt;Debian-prosjektet 19
3043 år&lt;/a&gt;.  Jeg har fulgt det de siste 12 årene, og er veldig glad for å kunne
3044 si gratulerer med dagen, Debian!&lt;/p&gt;
3045 </description>
3046         </item>
3047
3048         <item>
3049                 <title>Gladoppslag om Skolelinux i avisen Fremover</title>
3050                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gladoppslag_om_Skolelinux_i_avisen_Fremover.html</link>
3051                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gladoppslag_om_Skolelinux_i_avisen_Fremover.html</guid>
3052                 <pubDate>Wed, 15 Aug 2012 10:20:00 +0200</pubDate>
3053                 <description>&lt;p&gt;I sommer hadde avisen &lt;a href=&quot;http://www.fremover.no/&quot;&gt;Fremover&lt;/a&gt;
3054 et flott oppslag om bruken av
3055 &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux&lt;/a&gt; på alle skolene
3056 der.  Artikkelen var på trykk på side 4 og 5 i papirutgaven
3057 2012-07-23, men mangler dessverre i nettutgaven av avisen.  Mine
3058 henvendelser til avisen for å få artikkelen på nett har så langt ikke
3059 vært vellykket.&lt;/p&gt;
3060
3061 &lt;p&gt;Artikkelen med tittelen &quot;Narvik kommune bruker gratisprogram i
3062 skolen - Har spart millioner&quot;, forteller om hvordan bruken av
3063 Skolelinux er en stor suksess i Narvik siden det ble tatt i bruk i
3064 2004.  Her er noen fine sitater:&lt;/p&gt;
3065
3066 &lt;blockquote&gt;
3067 &quot;- Skolelinux har spart kommunen for store pengesummer, millionbeløp,
3068   som de heller kan bruke på andre ting, sier IKT-konsulent Viggo
3069   Fedreheim.&quot;
3070 &lt;/blockquote&gt;
3071
3072 &lt;p&gt;Avisen forteller at de har fått tilgang til beregninger som viser
3073 at Narvik kommune har spart noe mellom 10 og 20 millioner kroner de
3074 siste 8 årene på å bruke Skolelinux, og fortsetter:&lt;/p&gt;
3075
3076 &lt;blockquote&gt;
3077
3078 &quot;Regnestykket tar høyde for sparte kostnader til lisenser som medfølger
3079 de alternative operativsystemene, lavere driftskostnader og lengre
3080 levetid på datautstyret.  Totalt har Narvikskolen en maskinpark på
3081 1600 maskiner fordelt på de 11 skolene fra Skjomen i sør til Bjerkvik
3082 i nord.&quot;
3083
3084 &lt;/blockquote&gt;
3085
3086 &lt;p&gt;Viggo Fedreheim sier dette om hvor noe av gevinsten kommer fra:&lt;/p&gt;
3087
3088 &lt;blockquote&gt;
3089 &quot;- Vi kan gjenbruke gamle maskiner i skolen som er for dårlig andre
3090   steder i kommunen der de ikke bruker Skolelinux.  Levetiden på en
3091   datamaskin blir 3-5 år lenger med Skolelinux.  Vi kaller det for
3092   grønn IT, miljøvennlig IT.&quot;
3093 &lt;/blockquote&gt;
3094
3095 &lt;p&gt;Her er det mulighet for flere kommuner å få et godt IT-system på
3096 skolene, hvis de er villige til å forsøke.  De som ikke har kompetanse
3097 innomhus kan kjøpe det fra en av de kommersielle leverandørene av
3098 Skolelinux-tjenester, som &lt;a href=&quot;http://www.slxdrift.no/&quot;&gt;Skolelinux
3099 Drift AS&lt;/a&gt; (der jeg er styremedlem).  Komplett liste er tilgjengelig
3100 via
3101 &lt;a href=&quot;http://wiki.debian.org/DebianEdu/Help/ProfessionalHelp&quot;&gt;wikien&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
3102
3103 &lt;p&gt;Update 2012-08-16: Today I was allowed by Fremover to put the PDF I
3104 received from them with a copy of the article on the Internet.  It is
3105 &lt;a href=&quot;http://ftp.skolelinux.org/skolelinux/press/2012-07-23-fremover-narvik.pdf&quot;&gt;now
3106 available&lt;/a&gt; in the Skolelinux press archive.&lt;/p&gt;
3107 </description>
3108         </item>
3109
3110         <item>
3111                 <title>OOXML og standardisering</title>
3112                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/OOXML_og_standardisering.html</link>
3113                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/OOXML_og_standardisering.html</guid>
3114                 <pubDate>Wed, 25 Jul 2012 21:10:00 +0200</pubDate>
3115                 <description>&lt;p&gt;DIFI har
3116 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html&quot;&gt;en
3117 høring gående&lt;/a&gt; om ny versjon av statens standardkatalog, med frist
3118 2012-09-30, der det foreslås å fjerne ODF fra katalogen og ta inn ISO
3119 OOXML.  I den anledning minnes jeg
3120 &lt;a href=&quot;http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Refkat_v2.pdf&quot;&gt;notatet
3121 FAD skrev&lt;/a&gt; da versjon 2 av standardkatalogen var under
3122 utarbeidelse, da FAD og DIFI fortsatt forsto poenget med og verdien av
3123 frie og åpne standarder.&lt;/p&gt;
3124
3125 &lt;p&gt;Det er mange som tror at OOXML er ett spesifikt format, men det
3126 brukes ofte som fellesbetegnelse for både formatet spesifisert av
3127 ECMA, ISO, og formatet produsert av Microsoft Office (aka docx), som
3128 dessverre ikke er det samme formatet.  Fra en av de som implementerte
3129 støtte for docx-formatet i KDE fikk jeg høre at ISO-spesifikasjonen
3130 var en nyttig referanse, men at det var mange avvik som gjorde at en
3131 ikke kunne gå ut ifra at Microsoft Office produserte dokumenter i
3132 henhold til ISO-spesifikasjonen.&lt;/p&gt;
3133
3134 &lt;p&gt;ISOs OOXML-spesifikasjon har (eller hadde, usikker på om
3135 kommentaren er oppdatert) i følge
3136 &lt;a href=&quot;http://surguy.net/articles/ooxml-validation-and-technical-review.xml&quot;&gt;Inigo
3137 Surguy&lt;/a&gt; feil i mer enn 10% av eksemplene, noe som i tillegg gjør
3138 det vanskelig å bruke spesifikasjonen til å implementere støtte for
3139 ISO OOXML.  Jeg har ingen erfaring med å validere OOXML-dokumenter
3140 selv, men ser at
3141 &lt;a href=&quot;http://www.microsoft.com/en-us/download/details.aspx?id=5124&quot;&gt;Microsoft
3142 har laget en validator&lt;/a&gt; som jeg ikke kan teste da den kun er
3143 tilgjengelig på MS Windows.  Finner også en annen kalt
3144 &lt;a href=&quot;http://code.google.com/p/officeotron/&quot;&gt;Office-O-Tron&lt;/A&gt; som
3145 er oppdatert i fjor.  Lurer på om de validerer at dokumenter er i
3146 formatet til Microsoft office, eller om de validerer at de er i
3147 henhold til formatene spesifisert av ECMA og ISO. Det hadde også vært
3148 interessant å se om docx-dokumentene publisert av det offentlige er
3149 gyldige ISO OOXML-dokumenter.&lt;/p&gt;
3150 </description>
3151         </item>
3152
3153         <item>
3154                 <title>Tips for å bli med i Skolelinux-prosjektet (som faktisk er aktivt)</title>
3155                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Tips_for___bli_med_i_Skolelinux_prosjektet__som_faktisk_er_aktivt_.html</link>
3156                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Tips_for___bli_med_i_Skolelinux_prosjektet__som_faktisk_er_aktivt_.html</guid>
3157                 <pubDate>Thu, 19 Jul 2012 20:30:00 +0200</pubDate>
3158                 <description>&lt;p&gt;Jeg fikk nettopp spørsmål på epost om Skolelinux-prosjektet lever
3159 fra en som var interessert i å bidra, og måtte jo konstatere at i og
3160 med at spørsmålet ble stilt har prosjektet ikke lyktes med å formidle
3161 sin aktivitet.  Her er det jeg svarte:&lt;/p&gt;
3162
3163 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
3164 &lt;p&gt;Jada, &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux-prosjektet&lt;/a&gt;
3165 lever, men det meste av utvikling foregår nå under paraplyen
3166 &lt;a href=&quot;http://wiki.debian.org/DebianEdu/&quot;&gt;Debian Edu&lt;/a&gt; som er det
3167 internasjonale navnet på prosjektet.  Dugnaden i Norge organiseres av
3168 medlemsforeningen
3169 &lt;a href=&quot;http://www.friprogramvareiskolen.no/&quot;&gt;Fri programvare i
3170 Skolen&lt;/a&gt;, og det finnes minst ett selskap som selger kommersiell
3171 support på løsningen (&lt;a href=&quot;http://www.slxdrift.no/&quot;&gt;Skolelinux
3172 Drift AS&lt;/a&gt;, der jeg er styremedlem).  Anbefaler at du melder deg på
3173 epostlisten
3174 &lt;a href=&quot;http://lists.debian.org/debian-edu/&quot;&gt;debian-edu@lists.debian.org&lt;/a&gt;
3175 (og debian-edu-announce) og
3176 &lt;a href=&quot;http://medlem.friprogramvareiskolen.no/&quot;&gt;melder deg inn i
3177 foreningen&lt;/a&gt; for å få beskjed om aktivitet som planlegges.  Det
3178 planlegges
3179 &lt;a href=&quot;http://www.friprogramvareiskolen.no/Gathering&quot;&gt;utviklersamlinger
3180 i august&lt;/a&gt; og utover høsten.&lt;/p&gt;
3181
3182 &lt;p&gt;Bidra gjerne med å spre ordet om Skolelinux.  Det er alt for få som
3183 bidrar til pressedekning, bloggposter, twittermeldinger, etc. :)&lt;/p&gt;
3184
3185 &lt;p&gt;Jeg antar du har funnet
3186 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju/&quot;&gt;bloggserien
3187 min med intervjuer&lt;/a&gt;.  Det er antagelig også interessant for deg å
3188 følge med på &lt;a href=&quot;http://planet.skolelinux.org/&quot;&gt;Planet
3189 Skolelinux&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
3190
3191 &lt;p&gt;Hm, jeg burde vel blogge alle disse lenkene slik at de blir enklere
3192 å finne...&lt;/p&gt;
3193 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
3194 &lt;p&gt;Herved gjort. :)&lt;/p&gt;
3195 </description>
3196         </item>
3197
3198         <item>
3199                 <title>Fri programvare - &quot;fri&quot; som i &quot;talefrihet&quot;, ikke som i &quot;fri bar&quot;</title>
3200                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_programvare____fri__som_i__talefrihet___ikke_som_i__fri_bar_.html</link>
3201                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_programvare____fri__som_i__talefrihet___ikke_som_i__fri_bar_.html</guid>
3202                 <pubDate>Sun, 15 Jul 2012 21:20:00 +0200</pubDate>
3203                 <description>&lt;p&gt;Et ofte brukt sitat i fri programvareverden er Stallman-sitatet
3204 «&lt;a href=&quot;http://www.gnu.org/philosophy/free-sw.html.en&quot;&gt;Free Software,
3205 &quot;free&quot; as in &quot;free speech&quot;, not as in &quot;free beer&quot;&lt;/a&gt;».  Men det er
3206 ikke direkte overførbart til norsk, da det baserer seg på koblingen
3207 gratis/fri på engelsk.  En direkte oversettelse ville være «Fri
3208 programvare, &quot;fri&quot; som i &quot;talefrihet&quot;, ikke som &quot;gratis øl&quot;», og det
3209 går jo glipp av poenget.  I forbindelse med at vi er
3210 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html&quot;&gt;igang
3211 med å oversette&lt;/a&gt; &lt;a href=&quot;http://free-culture.cc/&quot;&gt;Free Culture&lt;/a&gt;
3212 av Lawrence Lessig, måtte jeg forsøke a finne en bedre
3213 oversettelse.&lt;/p&gt;
3214
3215 &lt;p&gt;Mitt forslag til oversettelse blir dermed å droppe ølet, og heller
3216 fokusere på det kjente norske uttrykket &quot;fri bar&quot;.  Dermed blir
3217 oversettelsen «Fri programvare - &quot;fri&quot; som i &quot;talefrihet&quot;, ikke som i
3218 &quot;fri bar&quot;».&lt;/p&gt;
3219
3220 &lt;p&gt;Noen som har bedre forslag?&lt;/p&gt;
3221
3222 &lt;p&gt;Forøvrig bruker jeg fri programvare som et samlebegrep på norsk for
3223 begge de engelske uttrykkene Free Software og Open Source, jamfør
3224 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/dokumenter/folder-friprogramvare.pdf&quot;&gt;NUUGs
3225 lille folder om temaet&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
3226 </description>
3227         </item>
3228
3229         <item>
3230                 <title>Dugnad for å sende norsk versjon av Free Culture til stortingets representanter!</title>
3231                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html</link>
3232                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html</guid>
3233                 <pubDate>Wed, 11 Jul 2012 09:00:00 +0200</pubDate>
3234                 <description>&lt;p&gt;Da opphavsrettsloven ble revidert i forrige runde rundt 2005, var
3235 det skummelt å se hvor lite stortingsrepresentantene forsto hvordan
3236 Internet påvirket folks forhold til kulturuttrykk, og min venn Vidar
3237 og jeg spekulert på at det hadde kanskje vært fornuftig om samtlige
3238 representanter fikk en norsk utgave av boken
3239 &lt;a href=&quot;http://free-culture.cc/&quot;&gt;Free Culture&lt;/a&gt; av Lawrence Lessig
3240 som forklarte litt om problemstillingene.  Vi endte opp med å
3241 prioritere utvikling i
3242 &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux&lt;/a&gt;-prosjektet i
3243 stedet, så den oversatte boken så aldri dagens lys.  Men i forrige uke
3244 ble jeg inspirert til å ta opp tråden og se om det er mulig å få til
3245 bokprosjektet denne gang, da det er tydelig at kulturdepartementet i
3246 sitt nye forsøk på å gjøre opphavsrettsloven enda mer ubalansert til
3247 fordel for forlag og store mediehus fortsatt trenger en annen vinkling
3248 i debatten.&lt;/p&gt;
3249
3250 &lt;p&gt;Planen min er å oversette boka på dugnad, sette den opp for
3251 trykking med en av de mange
3252 &lt;a href=&quot;http://no.wikipedia.org/wiki/Trykk_på_forespørsel&quot;&gt;trykk på
3253 forespørsel&lt;/a&gt;-tjenestene, skaffe sponsor til å finansiere trykking
3254 til stortingsrepresentantene og alle som har bidratt med
3255 oversettelser.  Kanskje vi også kan få en avtale med et forlag om
3256 publisering når boka er ferdig?  Kommentarene til
3257 &lt;a href=&quot;http://newth.net/eirik/2011/04/01/e-selvpublisering/&quot;&gt;Eirik
3258 Newth&lt;/a&gt; og
3259 &lt;a href=&quot;http://www.espen.com/norskblogg/archives/2008/09/erfaringer_med_publishing_on_demand.html&quot;&gt;Espen
3260 Andersen&lt;/a&gt; om erfaringene med selvpublisering og trykk på
3261 forespørsel er interessante og ikke avskrekkende, og jeg mistenker at
3262 &lt;a href=&quot;http://www.lulu.com/&quot;&gt;Lulu&lt;/a&gt; er en grei leverandør av
3263 trykketjenester til prosjektet.&lt;/p&gt;
3264
3265 &lt;p&gt;Jeg har satt opp
3266 &lt;a href=&quot;https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig&quot;&gt;et
3267 Github-prosjekt&lt;/a&gt; for a lage boken, basert på Docbook-utgaven jeg
3268 fant fra Hans Schou.  Skolelinux har hatt byggesystem for å lage
3269 oversatt HTML og PDF-utgave av Docbook-bøker i en årrekke, så jeg har
3270 kopiert og utvidet dette oppsettet.  Originalteksten er i Docbook, og
3271 oversettelsen gjøres i .po-filer med hjelp av vanlige
3272 oversetterverktøy brukt i fri programvareverden.  Dernest tar
3273 byggesystemet over og lager PDF og EPUB-utgave av den oversatte
3274 teksten.  Resultatet kan ses i Github-prosjektet.  For å komme raskt
3275 igang har jeg brukt maskinoversettelse av alle tekstbitene fra engelsk
3276 til norsk, noe som grovoversatte ca. 1300 av de ca. 1700 tekstbitene
3277 boken består av.  Jeg håper nå at flere kan bidra med å få
3278 oversettelsen på plass, slik at teksten kan være klar i løpet av
3279 høsten.  Når alt er oversatt må teksten gjennomgås for feil og
3280 konsistent språk.  Totalt er det nok mange timer som trengs for å
3281 gjennomføre oversettelsen.&lt;/p&gt;
3282
3283 &lt;p&gt;Økonomien i dette er ikke avskrekkende.  169
3284 stortingsrepresentanter og nesten like mange varamedlemmer bør få
3285 bøker, og estimert produduksjonskostnad for hver bok er rundt 6 EURO i
3286 følge et raskt estimat fra Lulu.  Jeg vet ennå ikke hvor mange sider
3287 det blir i størrelsen 5,5&quot; x 8.5&quot; (det er ca. 140 sider i A4-format),
3288 så jeg gjettet på 400 sider.  Jeg tror originalutgaven har nesten 400
3289 sider.  For 169*2 eksemplarer snakker vi om en trykkekostnad på
3290 ca. 2000 EURO, dvs. ca 15 000 NOK.  Det burde være mulig å finne en
3291 sponsor for å dekke en slik sum.  I tillegg kommer distribusjon og
3292 porto, som antagelig kommer på like mye.&lt;/p&gt;
3293
3294 &lt;p&gt;Kan du bidra med oversettelse og docbook-typesetting?  Ta kontakt
3295 og send patcher i github.  Jeg legger gjerne inn folk i prosjektet
3296 slik at du kan oppdatere direkte.&lt;/p&gt;
3297 </description>
3298         </item>
3299
3300         <item>
3301                 <title>Mer oppfølging fra MPEG-LA om avtale med dem for å kringkaste og publisere H.264-video</title>
3302                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_oppf_lging_fra_MPEG_LA_om_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html</link>
3303                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_oppf_lging_fra_MPEG_LA_om_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html</guid>
3304                 <pubDate>Thu, 5 Jul 2012 23:50:00 +0200</pubDate>
3305                 <description>&lt;p&gt;I føljetongen om H.264
3306 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/MPEG_LA_mener_NRK_m__ha_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html&quot;&gt;forlot
3307 jeg leserne i undring&lt;/a&gt; om hvor pakken fra MPEG-LA tok veien, og om
3308 hvilke selskaper i Norge som har avtale med MPEG-LA.  Da Ryan hos
3309 MPEG-LA dro på ferie sendte jeg min melding videre til hans kollega,
3310 og dagen etter fikk jeg følgende svar derfra:&lt;/p&gt;
3311
3312 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
3313 &lt;p&gt;Date: Fri, 29 Jun 2012 18:32:34 +0000
3314 &lt;br&gt;From: Sidney Wolf &amp;lt;SWolf (at) mpegla.com&amp;gt;
3315 &lt;br&gt;To: Petter Reinholdtsen &amp;lt;pere (at) hungry.com&amp;gt;
3316 &lt;br&gt;Cc: Ryan Rodriguez &amp;lt;RRodriguez (at) mpegla.com&amp;gt;
3317 &lt;br&gt;Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?&lt;/p&gt;
3318
3319 &lt;p&gt;Dear Mr. Reinholdtsen,&lt;/p&gt;
3320
3321 &lt;p&gt;Thank you for your message. As you know, Ryan is currently our of the
3322 office, so it will be my pleasure to assist you.&lt;/p&gt;
3323
3324 &lt;p&gt;Per your request, attached please find an electronic copy of the
3325 AVC Patent Portfolio License. Please note that the electronic copy of
3326 the License is provided as a convenience and for informational
3327 purposes only. When concluding the Licenses, only the hard copies
3328 provided by MPEG LA may be used.&lt;/p&gt;
3329
3330 &lt;p&gt;To your question, MPEG LA lists our Licensees on our website
3331 according to each program.  The lists are in alphabetical order, so it
3332 is very easy to search.&lt;/p&gt;
3333
3334 &lt;p&gt;I hope that this was helpful. If we can be of additional
3335 assistance, please let me know.&lt;/p&gt;
3336
3337 &lt;p&gt;Kind regards,&lt;/p&gt;
3338
3339 &lt;p&gt;Sidney A. Wolf
3340 &lt;br&gt;Manager, Global Licensing
3341 &lt;br&gt;MPEG LA&lt;/p&gt;
3342 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
3343
3344 &lt;p&gt;Selv om et epostvedlegg er nyttig for mottakeren, så håpet jeg å få
3345 et dokument jeg kunne dele med alle leserne av bloggen min, og ikke et
3346 som må deles på individuell basis.  Opphavsretten krever godkjenning
3347 fra rettighetsinnehaver før en kan gjøre slikt, så dermed fulgte jeg
3348 opp med et spørsmål om dette var greit.&lt;/p&gt;
3349
3350 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
3351 &lt;p&gt;Date: Wed, 4 Jul 2012 20:25:06 +0200
3352 &lt;br&gt;From: Petter Reinholdtsen &amp;lt;pere (at) hungry.com&amp;gt;
3353 &lt;br&gt;To: Sidney Wolf &amp;lt;SWolf (at) mpegla.com&amp;gt;
3354 &lt;br&gt;Cc: Ryan Rodriguez &amp;lt;RRodriguez (at) mpegla.com&amp;gt;
3355 &lt;br&gt;Subject: Re: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?&lt;/p&gt;
3356
3357 &lt;p&gt;Thank you for your reply.&lt;/p&gt;
3358
3359 &lt;p&gt;[Sidney Wolf]
3360 &lt;br&gt;&amp;gt; Per your request, attached please find an electronic copy of the AVC
3361 &lt;br&gt;&amp;gt; Patent Portfolio License. Please note that the electronic copy of
3362 &lt;br&gt;&amp;gt; the License is provided as a convenience and for informational
3363 &lt;br&gt;&amp;gt; purposes only. When concluding the Licenses, only the hard copies
3364 &lt;br&gt;&amp;gt; provided by MPEG LA may be used.&lt;/p&gt;
3365
3366 &lt;p&gt;This is useful for me to learn, but the reason I asked for the
3367 Internet address of the licensing document was to ensure I could
3368 publish a link to it when I discuss the topic of H.264 licensing here
3369 in Norway, and allow others to verify my observations.  I can not do
3370 the same with an email attachment.  Thus I would like to ask you if it
3371 is OK with MPEG LA that I publish this document on the Internet for
3372 others to read?&lt;/p&gt;
3373
3374 &lt;p&gt;&amp;gt; To your question, MPEG LA lists our Licensees on our website
3375 &lt;br&gt;&amp;gt; according to each program. The lists are in alphabetical order, so
3376 &lt;br&gt;&amp;gt; it is very easy to search.&lt;/p&gt;
3377
3378 &lt;p&gt;I am afraid this do not help me locate Norwegian companies in the
3379 list of Licensees.  I do not know the name of all companies and
3380 organisations in Norway, and thus do not know how to locate the
3381 Norwegian ones on that list.&lt;/p&gt;
3382
3383 &lt;p&gt;&amp;gt; I hope that this was helpful. If we can be of additional assistance,
3384 &lt;br&gt;&amp;gt; please let me know.&lt;/p&gt;
3385
3386 &lt;p&gt;Absoutely helpful to learn more about how MPEG LA handle licensing.&lt;/p&gt;
3387
3388 &lt;p&gt;--
3389 &lt;br&gt;Happy hacking
3390 &lt;br&gt;Petter Reinholdtsen&lt;/p&gt;
3391 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
3392
3393 &lt;p&gt;Jeg håpet også at det skulle være mulig å få vite hvilke av de
3394 mange hundre som har avtale med MPEG-LA om bruk av H.264 som holdt til
3395 i Norge.  Begge mine håp falt i grus med svaret fra MPEG-LA.
3396
3397 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
3398 &lt;p&gt;Date: Thu, 5 Jul 2012 17:42:39 +0000
3399 &lt;br&gt;From: Sidney Wolf &amp;lt;SWolf (at) mpegla.com&amp;gt;
3400 &lt;br&gt;To: &#39;Petter Reinholdtsen&#39; &amp;lt;pere (at) hungry.com&amp;gt;
3401 &lt;br&gt;Cc: Ryan Rodriguez &amp;lt;RRodriguez (at) mpegla.com&amp;gt;
3402 &lt;br&gt;Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?&lt;/p&gt;
3403
3404 &lt;p&gt;Dear Mr. Reinholdtsen,&lt;/p&gt;
3405
3406 &lt;p&gt;Thank you for your reply.&lt;/p&gt;
3407
3408 &lt;p&gt;We appreciate the additional explanation you have provided and for
3409 asking our permission to publish the electronic copy of the License in
3410 advance of doing so.  Typically, MPEG LA prefers to distribute the
3411 electronic copies of our Licenses to interested parties. Therefore,
3412 please feel free to send interested parties to the AVC portion of our
3413 website, http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Intro.aspx for
3414 their further reference.&lt;/p&gt;
3415
3416 &lt;p&gt;As previously mentioned, MPEG LA maintains a list of Licensees in good
3417 standing on our website according to each program. Due to the large
3418 volume of Licensees, it would be administratively impractical to
3419 provide this level of detail to interested parties.  Therefore, I am
3420 afraid we are not in a position to assist you with your request.&lt;/p&gt;
3421
3422 &lt;p&gt;Kind regards,&lt;/p&gt;
3423
3424 &lt;p&gt;Sidney A. Wolf
3425 &lt;br&gt;Manager, Global Licensing
3426 &lt;br&gt;MPEG LA&lt;/p&gt;
3427 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
3428
3429 &lt;p&gt;Men takket være epostvedlegget kunne jeg søke på Google etter
3430 setningen &quot;WHEREAS, a video standard commonly referred to as AVC has
3431 been defined and is referred to in this Agreement as the “AVC
3432 Standard” (as more fully defined herein below)&quot; som finnes i avtalen,
3433 og lokalisere en kopi fra 2007 av
3434 &lt;a href=&quot;http://www.sec.gov/Archives/edgar/data/1342960/000119312509050004/dex1024.htm&quot;&gt;lisensavtalen
3435 mellom MPEG-LA og DivX, Inc.&lt;/a&gt;, slik at mine lesere kan se hvordan
3436 avtalen så ut da.  Jeg har ikke sammenlignet tekstene for å se om noe
3437 har endret seg siden den tid, men satser på at teksten er representativ.&lt;/p&gt;
3438
3439 &lt;p&gt;Jeg aner fortsatt ikke hvor FedEx tok veien med pakken fra
3440 MPEG-LA.&lt;/p&gt;
3441
3442 &lt;p&gt;Update 2012-07-06: Jeg er visst ikke den første som forsøker å få
3443 klarhet i problemstillinger rundt H.264, og kom nettopp over en veldig
3444 interessant bloggpost fra 2010 hos LibreVideo med tittelen
3445 &quot;&lt;a href=&quot;http://www.librevideo.org/blog/2010/06/14/mpeg-la-answers-some-questions-about-avch-264-licensing/&quot;&gt;MPEG-LA
3446 answers some questions about AVC/H.264 licensing&lt;/a&gt;.  Anbefales!&lt;/p&gt;
3447 </description>
3448         </item>
3449
3450         <item>
3451                 <title>Hvorfor leverer noen sent til Offentlig Elektronisk postjournal?</title>
3452                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_leverer_noen_sent_til_Offentlig_Elektronisk_postjournal_.html</link>
3453                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_leverer_noen_sent_til_Offentlig_Elektronisk_postjournal_.html</guid>
3454                 <pubDate>Thu, 5 Jul 2012 10:40:00 +0200</pubDate>
3455                 <description>&lt;p&gt;I forbindelse med NUUG-prosjektet for å
3456 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Postjournaler_i_det_offentlige___vanskelig_med_vilje_.html&quot;&gt;lage
3457 en samlet postjournal&lt;/a&gt;, har jeg som tidligere nevnt
3458 &lt;a href=&quot;https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep-deliverydates/&quot;&gt;samlet
3459 inn leveringstidspunkt&lt;/a&gt; for de ulike leverandørene av postjournaler
3460 til DIFIs &lt;a href=&quot;http://www.oep.no/&quot;&gt;Offentlig Elektronisk
3461 Postjournal&lt;/a&gt;.
3462 &lt;a href=&quot;https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&amp;name=postliste-oep-deliverydates&amp;query=select%20agency%2C%0A(julianday(datetime(&#39;now&#39;))%20-%20%0A%20julianday(min(%60deliverydate%60)))%2Fcount(*)%20as%20dayfreq%2C%0A%20count(*),max(deliverydate)%20as%20lastdelivery%0Afrom%20%60swdata%60%20group%20by%20agency%20order%20by%20dayfreq%20desc&quot;&gt;Leveringsfrekvensen&lt;/a&gt;
3463 ser i dag slik ut for de som har brukt mer enn 10 dager i snitt siden
3464 jeg startet innsamling av leveringsdato 2012-05-14&lt;/p&gt;
3465
3466 &lt;table border=&quot;1&quot;&gt;
3467 &lt;tr&gt; &lt;th&gt;agency&lt;/th&gt; &lt;th&gt;dayfreq&lt;/th&gt; &lt;th&gt;count(*)&lt;/th&gt; &lt;th&gt;lastdelivery&lt;/th&gt; &lt;/tr&gt;
3468 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Norges geologiske undersøkelse&lt;/td&gt; &lt;td&gt;27.0866579862&lt;/td&gt; &lt;td&gt;4&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2012-07-02T00:00:00&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
3469 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Kompetansesenter for distriktsutvikling&lt;/td&gt; &lt;td&gt;18.4488773149&lt;/td&gt; &lt;td&gt;3&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2012-06-20T00:00:00&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
3470 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Toll- og avgiftsdirektoratet&lt;/td&gt; &lt;td&gt;18.4488773149&lt;/td&gt; &lt;td&gt;3&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2012-07-04T00:00:00&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
3471 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Departementenes servicesenter&lt;/td&gt; &lt;td&gt;18.0866579862&lt;/td&gt; &lt;td&gt;4&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2012-06-29T00:00:00&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
3472 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Medietilsynet&lt;/td&gt; &lt;td&gt;14.5866579862&lt;/td&gt; &lt;td&gt;4&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2012-07-04T00:00:00&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
3473 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Politidirektoratet&lt;/td&gt; &lt;td&gt;14.3366579862&lt;/td&gt; &lt;td&gt;4&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2012-06-20T00:00:00&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
3474 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Fredskorpset&lt;/td&gt; &lt;td&gt;12.4693263889&lt;/td&gt; &lt;td&gt;5&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2012-06-22T00:00:00&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
3475 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Kunnskapsdepartementet&lt;/td&gt; &lt;td&gt;11.2693263889&lt;/td&gt; &lt;td&gt;5&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2012-07-05T00:00:00&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
3476 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Statens legemiddelverk&lt;/td&gt; &lt;td&gt;10.4780902778&lt;/td&gt; &lt;td&gt;7&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2012-06-29T00:00:00&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
3477 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Norsk Akkreditering&lt;/td&gt; &lt;td&gt;10.4488773149&lt;/td&gt; &lt;td&gt;3&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2012-07-02T00:00:00&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
3478 &lt;/table&gt;
3479
3480 &lt;p&gt;Basert på innsamlet leveringsfrekvens har jeg så sendt spørsmål til
3481 den offisielle epostadressen til de som har lavest leveringsfrekvens,
3482 og spurt dem hva som skjer.  Her er svarene jeg har fått så langt, som
3483 et knippe forklaringer til hvorfor det kan gå lang tid før offentlige
3484 postjournaler blir tilgjengelig for innbyggerne og pressen.&lt;/p&gt;
3485
3486 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Norges geologiske undersøkelse&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
3487
3488 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
3489 &lt;p&gt;Subject: Hvor ofte leverer Norges geologiske undersøkelse til Offentlig Elektronisk postjournal?
3490 &lt;br&gt;Date: Fri, 08 Jun 2012 09:20:57 +0200&lt;/p&gt;
3491
3492 &lt;p&gt;Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til Offentlig
3493 Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det er lenge siden NGU leverte
3494 postjournalen sin sist.  Hvor ofte pleier NGU å levere til Offentlig
3495 Eletronisk Postjournal?  Er dere fornøyd med dagens leveringfrekvens?&lt;/p&gt;
3496
3497 &lt;hr/&gt;
3498
3499 &lt;p&gt;Subject: SV: Hvor ofte leverer Norges geologiske undersøkelse til Offentlig Elektronisk postjournal?
3500 &lt;br&gt;Date: Fri, 8 Jun 2012 12:49:35 +0200&lt;/p&gt;
3501
3502 &lt;p&gt;Hei&lt;/p&gt;
3503
3504 &lt;p&gt;NGUS fravær på OEP skyldes problemer vi har i forbindelse med
3505 oppgradering til ny versjon i vårt arkivsystem. Det jobbes med saken
3506 og jeg tror og håper at det snart skal være i orden. Normalt leverer
3507 vi til OEP 1 gang i uken.&lt;/p&gt;
3508 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
3509
3510 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Medietilsynet&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
3511 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
3512 &lt;p&gt;Subject: Hvor ofte leverer Medietilsynet til Offentlig Elektronisk postjournal?
3513 &lt;br&gt;Date: Mon, 11 Jun 2012 13:29:23 +0200&lt;/p&gt;
3514
3515 &lt;p&gt;Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til Offentlig
3516 Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det er lenge siden Medietilsynet
3517 leverte postjournalen sin sist.  Hvor ofte pleier Medietilsynet å levere
3518 til Offentlig Eletronisk Postjournal?  Er dere fornøyd med dagens
3519 leveringfrekvens?&lt;/p&gt;
3520
3521 &lt;hr&gt;
3522 &lt;p&gt;Subject: SV: Hvor ofte leverer Medietilsynet til Offentlig Elektronisk postjournal?
3523 &lt;br&gt;Date: Tue, 12 Jun 2012 04:55:42 +0000&lt;/p&gt;
3524
3525 &lt;p&gt;Hei!&lt;/p&gt;
3526
3527 &lt;p&gt;Medietilsynet leverer normalt postlister en gang i uka.  Nå har vi
3528 tekniske problemer, derfor er vi forsinket.  Vi regner med å levere i
3529 løpet av denne uken. Ellers er vi fornøyd med dagens
3530 leveringsfrekvens.&lt;/p&gt;
3531 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
3532
3533 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Kunnskapsdepartementet&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
3534 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
3535 &lt;p&gt;Subject: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
3536 &lt;br&gt;Date: Fri, 22 Jun 2012 21:03:01 +0200&lt;/p&gt;
3537
3538 &lt;p&gt;Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til Offentlig
3539 Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg at Kunnskapsdepartementet har levert
3540 postjournalen sin to ganger siden 2012-05-10, og sist 2012-05-16.  Hvor
3541 ofte pleier Kunnskapsdepartementet å levere til Offentlig Eletronisk
3542 Postjournal?  Er dere fornøyd med dagens leveringfrekvens?&lt;/p&gt;
3543
3544 &lt;hr/&gt;
3545
3546 &lt;p&gt;Subject: Re: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
3547 &lt;br&gt;Date: Wed, 27 Jun 2012 14:42:23 +0200&lt;/p&gt;
3548
3549 &lt;p&gt;Hei.  Kom denne eposten frem?  Har ikke sett noe svar, og andre
3550 institusjoner jeg har spurt om tilsvarende har svart i løpet av under en
3551 dag på tilsvarende spørsmål, så jeg begynner å lurer på om meldingen
3552 gikk tapt.&lt;/p&gt;
3553
3554 &lt;p&gt;[... kopi av opprinnelig epost ...]&lt;/p&gt;
3555
3556 &lt;hr/&gt;
3557 &lt;p&gt;Subject: Re: VS: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
3558 &lt;br&gt;Date: Wed, 27 Jun 2012 14:33:20 +0000&lt;/p&gt;
3559
3560 &lt;p&gt;Hei!&lt;/p&gt;
3561
3562 &lt;p&gt;Normalt leverer vi hver virkedag til OEP, med fem virkedagers
3563 forsinkelse.  Kunnskapsdepartementet har imidlertid ikke kunnet levere
3564 OEP pga innføringen av nytt saksbehandlingssystem 7. Mai.  Den
3565 etterfølgende streiken medførte så et større etterslep på
3566 journalføring som har gjort at vi har måttet prioritere dette fremfor
3567 offentlig journal.  Dette arbeidet har av flere sammenfallende årsaker
3568 tatt noe tid.  Vi håper imidlertid på at vi kan begynne å publisere
3569 offentlig journal igjen i løpet av denne uken, senest neste uke.  Vi
3570 gjenopptar da vår vanlige publiseringsfrekvens i tillegg til å få på
3571 plass de manglende journalene.&lt;/p&gt;
3572
3573 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
3574
3575
3576 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Norsk Akkreditering&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
3577 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
3578 &lt;p&gt;Subject: Hvor ofte leverer Norsk Akkreditering til Offentlig Elektronisk postjournal?
3579 &lt;br&gt;Date: Thu, 28 Jun 2012 07:35:43 +0200&lt;/p&gt;
3580
3581 &lt;p&gt;Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til
3582 Offentlig Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det går lenge hver gang
3583 Norsk Akkreditering leverer postjournalen sin.  Hvor ofte pleier Norsk
3584 Akkreditering å levere til Offentlig Eletronisk Postjournal?  Er dere
3585 fornøyd med dagens leveringfrekvens?&lt;/p&gt;
3586
3587 &lt;hr/&gt;
3588
3589 &lt;p&gt;Subject: SV: Hvor ofte leverer Norsk Akkreditering til Offentlig Elektronisk postjournal?
3590 &lt;br&gt;Date: Mon, 2 Jul 2012 08:32:06 +0200&lt;/p&gt;
3591
3592 &lt;p&gt;Hei,&lt;/p&gt;
3593
3594 &lt;p&gt;Norsk Akkreditering har som ambisjon å levere til OEP 2 ganger i
3595 uken. Pga sykdom har dette vært vanskelig å gjennomføre i juni.&lt;/p&gt;
3596 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
3597
3598 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Toll- og avgiftsdirektoratet&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
3599 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
3600 &lt;p&gt;Date: Tue, 03 Jul 2012 11:55:07 +0200
3601 &lt;br&gt;Subject: Hvor ofte leverer Toll- og avgiftsdirektoratet til Offentlig Elektronisk postjournal?&lt;/p&gt;
3602
3603
3604 &lt;p&gt;Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til
3605 Offentlig Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det går lenge hver gang
3606 Toll- og avgiftsdirektoratet leverer postjournalen sin til OEP, og at
3607 siste levering var 2012-06-06.  Hvor ofte pleier Toll- og
3608 avgiftsdirektoratet å levere til OEP?  Er dere fornøyd med dagens
3609 leveringfrekvens?&lt;/p&gt;
3610
3611 &lt;hr&gt;
3612
3613 &lt;p&gt;Date: Wed, 4 Jul 2012 09:33:18 +0000
3614 &lt;br&gt;Subject: SV: Hvor ofte leverer Toll- og avgiftsdirektoratet til Offentlig Elektronisk postjournal?&lt;/p&gt;
3615
3616 &lt;p&gt;Til: Petter Reinholdtsen&lt;/p&gt;
3617
3618 &lt;p&gt;Det vises til din e-post av 3. juli 2012.&lt;/p&gt;
3619
3620 &lt;p&gt;Våre rutiner tilsier at vår journal skal publiseres en gang pr. uke
3621 (hver torsdag). Vi søker så langt det er mulig å få dette til og har
3622 stort sett publisert iht rutinene siden vi kom opp på OEP.&lt;/p&gt;
3623
3624 &lt;p&gt;Pga ekstraordinære forhold ved vårt arkiv har vi i de siste ukene
3625 ikke hatt kapasitet til å opprettholde den publiseringsfrekvensen vi
3626 har fastsatt. Det er et begrenset antall medarbeidere som kan og skal
3627 kunne publisere våre journaler. Vi håper imidlertid at dette raskt vil
3628 bedres og vi er tilbake til den frekvens vi har satt oss som mål å ha.&lt;/p&gt;
3629
3630 &lt;p&gt;Vi beklager hvis dette har skapt vanskeligheter.&lt;/p&gt;
3631 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
3632
3633 &lt;p&gt;Like etter at jeg fikk svar ble OEP oppdatert med postjournaler fra
3634 alle disse etatene.  Antagelig tilfeldig, men jeg ser ikke bort fra at
3635 det kan ha virket motiverende for å få på plass leveringen at de ser
3636 at det er interesse for leveringen til OEP.&lt;/p&gt;
3637 </description>
3638         </item>
3639
3640         <item>
3641                 <title>Medietilsynets syn på om Frikanalen bør være ukryptert på det digitale bakkenettet</title>
3642                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Medietilsynets_syn_p__om_Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html</link>
3643                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Medietilsynets_syn_p__om_Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html</guid>
3644                 <pubDate>Wed, 4 Jul 2012 14:20:00 +0200</pubDate>
3645                 <description>I forgårs fikk jeg endelig svar fra Medietilsynet på min epost med
3646 spørmål om hvorfor &lt;a href=&quot;http://www.frikanalen.no/&quot;&gt;Frikanalen&lt;/a&gt;
3647 er kryptert på RiksTV.  De toer sine hender:
3648
3649 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
3650 &lt;p&gt;Date: Mon, 2 Jul 2012 08:15:38 +0000
3651 &lt;br&gt;From: Arve Lindboe &amp;lt;Arve.Lindboe (at) medietilsynet.no&amp;gt;
3652 &lt;br&gt;To: Petter Reinholdtsen
3653 &lt;br&gt;CC: Arthur Garnes &amp;lt;Arthur.Garnes (at) rikstv.no&amp;gt;,
3654    postmottak (at) sd.dep.no, post (at) frikanalen.no
3655 &lt;br&gt;Subject: Spørsmål om kryptering av Frikanalen i det digitale bakkenetttet for fjernsyn&lt;/p&gt;
3656
3657 &lt;p&gt;Vi viser til Deres spørsmål av 27. mai i år til RiksTV,
3658 Samferdselsdepartementet og Medietilsynet, og til RiksTVs svar av
3659 1. juli til Dem, som vi har mottatt i kopi.&lt;/p&gt;
3660
3661 &lt;p&gt;For ordens skyld vil vi orientere om at Medietilsynet har visse
3662 tilsynsoppgaver knyttet til kapittel 3 i NTVs konsesjon for
3663 opprettelse og drift av det digitale bakkenettet for fjernsyn. Av
3664 pkt. 3.5 i denne konsesjonen går det bl.a. fram at NRKs
3665 kjernetilbud/allmennkringkastingstilbud... «skal være tilgjengelig
3666 uten betaling og ha lik dekning.» For distribusjon av innhold utenfor
3667 NRKs tilbud er det ikke tatt inn noen tilsvarende forutsetning i
3668 konsesjonen.&lt;/p&gt;
3669
3670 &lt;p&gt;Medietilsynets mandat omfatter ikke spørsmålet om kryptering og
3671 administrasjon av engangsavgift knyttet til adgangskontrollsystem for
3672 NTVs formidling, og tilsynet kan derfor ikke ta stilling til de
3673 spørsmålene De reiser i tilknytning til det.&lt;/p&gt;
3674
3675 &lt;p&gt;Mvh&lt;/p&gt;
3676
3677 &lt;p&gt;Arve Lindboe&lt;/p&gt;
3678
3679 &lt;p&gt;rådgiver,
3680 &lt;br&gt;Medietilsynet&lt;/p&gt;
3681 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
3682
3683 &lt;p&gt;Her må det tydeligvis andre aktører i sving for å bli kvitt
3684 krypteringen av Frikanalen.&lt;/p&gt;
3685 </description>
3686         </item>
3687
3688         <item>
3689                 <title>Xocai - sjokolade uten helse i hver bit</title>
3690                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Xocai___sjokolade_uten_helse_i_hver_bit.html</link>
3691                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Xocai___sjokolade_uten_helse_i_hver_bit.html</guid>
3692                 <pubDate>Tue, 3 Jul 2012 20:40:00 +0200</pubDate>
3693                 <description>&lt;p&gt;Via Skepsis-bloggen kom jeg i dag over en skremmende og interessant
3694 historie om hvordan norske selgere av sjokoladen Xoçai legger frem
3695 helsepåstander de ikke kan støtte opp med beviser, og kommer med
3696 trusler for å stilne sine kritikere.  Her er et knippe bloggposter som
3697 forteller historien:&lt;/p&gt;
3698
3699 &lt;p&gt;&lt;ul&gt;
3700
3701 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://skepsis.no/blog/?p=6522&quot;&gt;Ulovlige
3702   sjokoladepåstander&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
3703
3704 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://tjomlid.com/2012/06/26/xocai-en-stygg-historie-om-norsk-sjokolademafia/&quot;&gt;Xocai
3705   – en stygg historie om norsk sjokolademafia&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
3706
3707 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://tjomlid.com/?p=6659&quot;&gt;Xocai, en sunn sjokolade? Er
3708   det helse i hver bit?&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
3709
3710 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://tjomlid.com/?p=6654&quot;&gt;30 punkter du bør undersøke
3711   før du starter som Xocai distributør&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
3712
3713 &lt;/ul&gt;&lt;/p&gt;
3714
3715 &lt;p&gt;Historien er så interessant at selgerne fortjener
3716 Streisand-effekten&lt;/p&gt;
3717 </description>
3718         </item>
3719
3720         <item>
3721                 <title>Hvem samler inn flest bensinpriser?</title>
3722                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_samler_inn_flest_bensinpriser_.html</link>
3723                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_samler_inn_flest_bensinpriser_.html</guid>
3724                 <pubDate>Mon, 2 Jul 2012 14:30:00 +0200</pubDate>
3725                 <description>&lt;p&gt;For ca. en måned siden så jeg på tjenester som forsøker å gjøre det
3726 enklere å ta informerte valg om hvor en skal kjøpe drivstoff, for å
3727 bedre konkurransesituasjonen i drivstoffmarkedet.  Det er tre aktive
3728 tjenester jeg kjenner til.  NAF Bergens
3729 &lt;a href=&quot;http://www.drivstoffpriser.no/&quot;&gt;Drivstoffpriser.no&lt;/a&gt;,
3730 Bitfactorys
3731 &lt;a href=&quot;http://www.bitfactory.no/bensinpris.html&quot;&gt;Bensinpris-app&lt;/a&gt;,
3732 og Dinsides
3733 &lt;a href=&quot;http://www.dinside.no/php/oko/bensin/vis_prisliste.php&quot;&gt;prisliste&lt;/a&gt;.
3734 Nå har jeg holdt øye med alle disse i over en måned, og kan fortelle
3735 hvor mange priser for 95-oktan bensin de har klart å samle inn i juni
3736 2012:&lt;/p&gt;
3737
3738 &lt;table border=&quot;1&quot;&gt;
3739 &lt;tr&gt;&lt;th&gt;Tjeneste&lt;/th&gt;&lt;th&gt;Antall målinger i juni 2012&lt;/th&gt;&lt;/tr&gt;
3740 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;Bitfactorys bensinpris-app&lt;/td&gt;&lt;td&gt;7687&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
3741 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;Drivstoffpriser.no&lt;/td&gt;&lt;td&gt;1788&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
3742 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;Dinsides prisliste&lt;/td&gt;&lt;td&gt;322&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
3743 &lt;table&gt;
3744
3745 &lt;p&gt;Det er dermed åpenbart at Dinsides tjeneste henger langt etter de
3746 andre to, og at Bitfactorys løsning er den som har størst sjanse for å
3747 gi bileiere gode råd ved kjøp av drivstoff.  Det er ca. 1600
3748 bensinstasjoner i Norge, så optimalt sett burde det vært samlet inn 30
3749 * 1600 = 48 000 priser for å ha maksimalt en dag gamle priser for alle
3750 bensinstasjoner i Norge.  Ingen av tjenestene er i nærheten av å ha
3751 komplett dekning.  Og kun Dinside og NAF Bergens Drivstoffpriser gjør
3752 prisinformasjonen tilgjengelig for alle på Internet.&lt;/p&gt;
3753
3754 &lt;p&gt;Den store fordelen med Drivstoffpriser.no er at de også har
3755 historiske priser liggende ute på åpne nettsider, slik at det er mulig
3756 å se alle prisdata de har samlet inn så langt.  Jeg har laget
3757 &lt;a href=&quot;https://scraperwiki.com/scrapers/naf-drivstoffpriser/&quot;&gt;en
3758 SQLite-database&lt;/a&gt; med alle prisene samlet inn der, som oppdateres
3759 jevnlig hos Scraperwiki.  Tidligere anbefalte jeg å registrere priser
3760 hos Dinside, men etter å ha utvekslet noen epost med dem og konkludert
3761 med at der kommer det neppe til å skje noen videreutvikling med det
3762 første, anbefaler jeg nå å registrere prisene hos NAF Bergens
3763 drivstoffpriser.no.  Jeg foretrekker å bidra til tjenester som åpent
3764 deler data med andre, og det gjør ikke Bitfactory.&lt;/p&gt;
3765 </description>
3766         </item>
3767
3768         <item>
3769                 <title>Frikanalen bør være ukryptert på det digitale bakkenettet</title>
3770                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html</link>
3771                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html</guid>
3772                 <pubDate>Sun, 1 Jul 2012 15:20:00 +0200</pubDate>
3773                 <description>&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.frikanalen.no&quot;&gt;Frikanalen&lt;/a&gt; er Norges
3774 landsdekkende &lt;a href=&quot;http://no.wikipedia.org/wiki/Åpen_kanal&quot;&gt;åpne
3775 kanal&lt;/a&gt;, der alle innbyggerne kan sende sine innslag ut på
3776 TV-mediet, slik at alle kan se det de har laget.  Det er demokratisk
3777 TV i sin mest ekstreme form, og en kan nesten si at det er Youtube på
3778 TV.  NUUG har vært involvert i Frikanalen i mange år, og har bidratt
3779 til å lansere en
3780 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi&quot;&gt;løsning
3781 basert på åpne standarder&lt;/a&gt; i tillegg til den originale løsningen
3782 som er basert på Silverlight.&lt;/p&gt;
3783
3784 &lt;p&gt;Frikanalen skal være tilgjengelig for alle uten hindringer, men
3785 RiksTV har av en eller annen grunn tvunget kanalen til å sendes
3786 kryptert ut på det digitale bakkenettet, og dermed tvinges de som skal
3787 se på kanalen via dette nettet å skaffe seg et kundeforhold til
3788 RiksTV.  Det synes jeg er svært urimelig, og mistenker det er i strid
3789 med Stortingets intensjon fra da Stortinget vedtok at det skulle være
3790 en åpen kanal på det digitale bakkenettet.  Jeg sendte derfor en epost
3791 til RiksTV, Samferdselsdepartementet og Medietilsynet, og tok opp
3792 problemstillingen.  Her er det som har vært av oppfølging så
3793 langt.&lt;/p&gt;
3794
3795 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
3796
3797 &lt;p&gt;From: Petter Reinholdtsen
3798 &lt;br&gt;Subject: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?
3799 &lt;br&gt;To: post (at) rikstv.no, postmottak (at) sd.dep.no, post (at) medietilsynet.no
3800 &lt;br&gt;Cc: post (at) frikanalen.no
3801 &lt;br&gt;Date: Sun, 27 May 2012 00:28:10 +0200&lt;/p&gt;
3802
3803 &lt;p&gt;Hvorfor er det så dyrt a motta Frikanalen i det digitale
3804 bakkenettet?  I følge nettsidene til Frikanalen er kanalen gratis, men
3805 den sendes kryptert ut på RiksTV, mens f.eks. NRK ikke er kryptert.
3806 For å få tilgang til de krypterte sendingene må en ha programkort som
3807 koster flere hundre kroner for hvert fjernsyn.  Dette er jo langt fra
3808 gratis.&lt;/p&gt;
3809
3810 &lt;p&gt;I Stortingsmelding 39 2007 står det:&lt;/p&gt;
3811
3812 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
3813   NTVs søsterselskap RiksTV skal stå for betal-tv-operasjonen på
3814   plattformen. RiksTV har lagt opp til at det ikke-kommersielle
3815   tilbudet i bakkenettet skal distribueres som en enkeltkanal utenfor
3816   selskapets betal-tv-pakke.  Kanalen vil gå som et gratistilbud til
3817   seerne og vil dele sendeflate med lokal-tv. Det er lagt opp til at
3818   de ikke-kommersielle aktørene i første omgang skal ha sendetid i
3819   perioden kl. 12 til kl. 17.30.  Tilbudet vil bli sendt kryptert, men
3820   RiksTV vil påta seg å dekke alle utgifter for kundene (seerne),
3821   dvs. at programkortet seerne må ha for å kunne ta inn de krypterte
3822   sendingene vil være gratis i dette tilfellet. RiksTV vil også dekke
3823   distribusjonskostnadene for den åpne kanalen. Alle disse avtalene
3824   vil gjelde fram til midten av 2010.
3825 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
3826
3827 &lt;p&gt;Hva gjelder så etter midten av 2010?  Betyr det som står i
3828 stortingsmeldingen at RiksTV fra midten av 2010 kan kreve hvilken som
3829 helst pris fra folk som ønsker å se på Frikanalen, derfor RiksTV
3830 velger å distribuere Frikanalen?  Eller var det tillatelsen til å
3831 sende Frikanalen kryptert som gikk ut i 2010?&lt;/p&gt;
3832
3833 &lt;p&gt;--
3834 &lt;br&gt;Vennlig hilsen
3835 &lt;br&gt;Petter Reinholdtsen&lt;/p&gt;
3836 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
3837
3838 &lt;p&gt;Jeg har ikke fått svar hverken fra departement eller medietilsyn,
3839 men har fått to svar fra RiksTV.&lt;/p&gt;
3840
3841 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
3842 &lt;p&gt;From: post (at) rikstv.no
3843 &lt;br&gt;Subject: RE:Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?--ActionID:[92641] Hvis du svarer på denne henvendelsen, ikke forandre subjektet
3844 &lt;br&gt;To: Petter Reinholdtsen
3845 &lt;br&gt;Date: Mon, 28 May 2012 14:30:27 +0200&lt;/p&gt;
3846
3847 &lt;p&gt;Takk for din henvendelse&lt;/p&gt;
3848
3849 &lt;p&gt;Som det fremgår i Stortingsmeldingen gjelder avtalen om at RiksTV
3850 dekker kostnadene for Programkort frem til midten av 2010. Avtalen er
3851 gjengitt i sin helhet på denne lenken:
3852 &lt;a href=&quot;http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/2006-2007/Stmeld-nr-39-2007-/28/4.html?id=478517&quot;&gt;http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/2006-2007/Stmeld-nr-39-2007-/28/4.html?id=478517&lt;/a&gt;
3853
3854 &lt;p&gt;Dersom du ønsker tilgang til Frikanalen via det digitale
3855 bakkenettet per idag trenger du et Programkort og RiksTV godkjent
3856 dekoder. Programkortet har en engangsavgift på kr 225,- og er å regne
3857 som en del av utstyret du trenger for å motta krypterte signaler.&lt;/p&gt;
3858
3859 &lt;p&gt;Vennligst se mer informasjon om Programkort på denne lenken:
3860 &lt;a href=&quot;https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/&quot;&gt;https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/&lt;/a&gt;&lt;/p&gt;
3861
3862 &lt;p&gt;For mer informasjon om våre produkter og priser se, www.rikstv.no &lt;/p&gt;
3863
3864 &lt;p&gt;Ha en fin dag.&lt;/p&gt;
3865
3866 &lt;p&gt;Med vennlig hilsen
3867 &lt;br&gt;Thomas Eikeland
3868 &lt;br&gt;RiksTV AS
3869 &lt;br&gt;Kundeservice
3870 &lt;br&gt;Telefonnummer: 09595
3871 &lt;br&gt;www.rikstv.no&lt;/p&gt;
3872 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
3873
3874 &lt;p&gt;Meldingen fra RiksTV svarte ikke helt på det jeg spurte om, så jeg
3875 fulgte opp med en ny epost:&lt;/p&gt;
3876
3877 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
3878 &lt;p&gt;From: Petter Reinholdtsen
3879 &lt;br&gt;Subject: Re: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?--ActionID:[92641] Hvis&lt;br&gt; du svarer på denne henvendelsen, ikke forandre subjektet
3880 &lt;br&gt;To: post (at) rikstv.no
3881 &lt;br&gt;Date: Fri, 08 Jun 2012 10:14:49 +0200&lt;/p&gt;
3882
3883 &lt;p&gt;[Thomas Eikeland]
3884 &lt;br&gt;&amp;gt; Takk for din henvendelse&lt;/p&gt;
3885
3886 &lt;p&gt;Takk for svaret.&lt;/p&gt;
3887
3888 &lt;p&gt;&amp;gt; Som det fremgår i Stortingsmeldingen gjelder avtalen om at RiksTV dekker
3889 &lt;br&gt;&amp;gt; kostnadene for Programkort frem til midten av 2010. Avtalen er gjengitt
3890 &lt;br&gt;&amp;gt; i sin helhet på denne lenken:
3891 &lt;br&gt;&amp;gt; http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/2006-2007/Stmeld
3892 &lt;br&gt;&amp;gt; -nr-39-2007-/28/4.html?id=478517&lt;/p&gt;
3893
3894 &lt;p&gt;Jeg lurer altså på hva som gjelder etter at denne avtaleperioden er
3895 over.  Er den erstattet med en ny avtale?&lt;/p&gt;
3896
3897 &lt;ul&gt;
3898
3899 &lt;li&gt;Kan RiksTV nå kreve hvilken som helst pris fra folk som ønsker å se
3900    på Frikanalen, eller var det tillatelsen til å sende Frikanalen
3901    kryptert som gikk ut i 2010?&lt;/li&gt;
3902
3903 &lt;/ul&gt;
3904
3905 &lt;p&gt;&amp;gt; Dersom du ønsker tilgang til Frikanalen via det digitale bakkenettet
3906 &lt;br&gt;&amp;gt; per idag trenger du et Programkort og RiksTV godkjent
3907 &lt;br&gt;&amp;gt; dekoder. Programkortet har en engangsavgift på kr 225,- og er å regne
3908 &lt;br&gt;&amp;gt; som en del av utstyret du trenger for å motta krypterte signaler.
3909 &lt;br&gt;&amp;gt;
3910 &lt;br&gt;&amp;gt; Vennligst se mer informasjon om Programkort på denne lenken:
3911 &lt;br&gt;&amp;gt; https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/&lt;/p&gt;
3912
3913 &lt;p&gt;Dette er litt på siden av det jeg lurte på, som er hva slags
3914 reguleringer departementet har gitt når det gjelder Frikanalen og RiksTV
3915 etter 2010.&lt;/p&gt;
3916
3917 &lt;p&gt;--
3918 &lt;br&gt;Vennlig hilsen
3919 &lt;br&gt;Petter Reinholdtsen&lt;/p&gt;
3920 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
3921
3922 &lt;p&gt;Etter mange uker fikk jeg så på fredag følgende tilbakemelding.&lt;/p&gt;
3923
3924 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
3925 &lt;p&gt;From: Arthur Garnes
3926 &lt;br&gt;Subject: RE: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV
3927 &lt;br&gt;To: Petter Reinholdtsen
3928 &lt;br&gt;Date: Fri, 29 Jun 2012 13:02:38 +0200&lt;/p&gt;
3929
3930 &lt;p&gt;Hei,&lt;/p&gt;
3931
3932 &lt;p&gt;Det vises til din henvendelse av 27.5.2012.  Vi beklager at din
3933 henvendelse har tatt noe tid å besvare.&lt;/p&gt;
3934
3935 &lt;p&gt;RiksTV har en distribusjonsavtale med Frikanalen, hvor Frikanalen
3936 vederlagsfritt får distribusjon i det digitale bakkenettet. At
3937 signalet er kryptert bygger på RiksTVs avtale med Frikanalen. At alle
3938 kanalene som RiksTV distribuerer som en del av sitt tilbud skal være
3939 kryptert har også vært forutsetningen for NTV, RiksTV, myndighetene og
3940 Frikanalen hele tiden. RiksTV og NTV har kostnader knyttet til å ha et
3941 adgangskontrollsystem og utstedelse, distribusjon og administrasjon av
3942 programkort og trenger som en kommersiell aktør å få dekket disse
3943 kostnadene.&lt;/p&gt;
3944
3945 &lt;p&gt;Skulle du ha noen ytterligere spørsmål så er det selvsagt bare å ta
3946 kontakt.&lt;/p&gt;
3947
3948 &lt;p&gt;Med vennlig hilsen
3949 &lt;br&gt;Arthur Garnes
3950 &lt;br&gt;Product Manager&lt;/p&gt;
3951
3952 &lt;p&gt;Mobil:     +47 98234224
3953 &lt;p&gt;E-post:    arthur.garnes (at) rikstv.no
3954 &lt;br&gt;RiksTV AS
3955 &lt;br&gt;Besøk:     Økernveien 145, 17. etg, Oslo
3956 &lt;br&gt;Post:        Postboks 393 Økern, 0513 Oslo&lt;/p&gt;
3957
3958 &lt;p&gt;Web: rikstv.no rikstvbloggen.no facebook.com/rikstv twitter:@rikstv&lt;/p&gt;
3959
3960 &lt;p&gt;Denne e-post og informasjonen den inneholder er konfidensiell og
3961 ment kun for den korrekte adressaten.  This e-mail and the information
3962 it contains is confidential and intended only for the right
3963 addressee.&lt;/p&gt;
3964 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
3965
3966 &lt;p&gt;Her var det mye å ta tak i, men jeg vet ikke når jeg rekker følge
3967 opp.&lt;/p&gt;
3968 </description>
3969         </item>
3970
3971         <item>
3972                 <title>Skolelinux-intervju: Markus Gamenius</title>
3973                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Markus_Gamenius.html</link>
3974                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Markus_Gamenius.html</guid>
3975                 <pubDate>Sat, 30 Jun 2012 12:50:00 +0200</pubDate>
3976                 <description>&lt;p&gt;Tidligere leder av
3977 &lt;a href=&quot;http://www.friprogramvareiskolen.no&quot;&gt;foreningen som
3978 organiserer Skolelinux-dugnaden&lt;/a&gt;, Markus Gamenius , har i vår vært
3979 i media og
3980 &lt;a href=&quot;http://www.dn.no/privatokonomi/article2345489.ece&quot;&gt;debattert
3981 skattepolitikk&lt;/a&gt;, og det fikk meg til å høre om han kunne lokkes til
3982 å fortelle om hans inntrykk nå, etter at han ble lokket bort fra
3983 Linux- og &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux&lt;/a&gt;-verden
3984 for å overta familiebedriften.  Her har vi hans betraktninger i dag,
3985 noen måneder etter at
3986 &lt;a href=&quot;http://www.debian.org/News/2012/20120311.html&quot;&gt;Skolelinux
3987 Squeeze&lt;/a&gt;-utgaven ble gitt ut.&lt;/p&gt;
3988
3989 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvem er du, og hva driver du med til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
3990
3991 &lt;p&gt;Jeg heter Markus Gamenius og er 40 år.  Utdannet biolog med ymse
3992 fag på siden.  Har jobbet som lærer der jeg var driftsansvarlig på
3993 Ulsrud VGS i Oslo.  Senere eide og jobbet jeg flere år i Linuxlabs AS,
3994 som jeg solgte til Redpill Linpro AS (den gangen Linpro AS).  I dag
3995 jobber jeg med ulike investeringer, hovedsaklig i eiendom, men også i
3996 en del ulike IT-relaterte bedrifter.&lt;/p&gt;
3997
3998 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
3999
4000 &lt;p&gt;Fruen og jeg dro på en lengre seiltur i 2000, der jeg måtte ha &quot;noe
4001 å gjøre&quot; under hjemturen over Atlanteren.  Jeg kjøpte et par bøker om
4002 Linux i en bokhandel i New York og ble veldig fascinert.  Etter
4003 hjemkomsten begynte jeg å jobbe på Ulsrud VGS, som naturfagslærer, men
4004 som IT-interessert ble jeg fort en del av den nye IT-satsningen som
4005 skulle løfte Ulsrud og gi skolen en bedre rykte.  Vi hadde ganske
4006 mange maskiner, som gikk på Win98 og to servere som ble oppgradert til
4007 Win2000.  Systemene var ustabil og dårlige.  På leting etter noe
4008 bedre, uten å knekke ryggen økonomisk, kom jeg over &quot;Linux i Skolen&quot;
4009 og Skolelinux.  Jeg tok kontakt med miljøet og en gjeng møtte opp på
4010 skolen, der vi gjorde en liten testinstallasjon.  Etter et par år var
4011 ryggraden på skolen Linux (Skolelinux) og vi hadde flere hundre
4012 maskiner, både tynne klienter (gamle og nye), bærbare (Debian) og noen
4013 stasjonære (Win2000).  På et tidspunkt var Ulsrud den råeste IT-skolen
4014 og det irriterte skolesjefen i Oslo, da de satset hardt på
4015 Windows.&lt;/p&gt;
4016
4017 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
4018
4019 &lt;p&gt;Det som gjorde at vi fikk inn Skolelinux var ene og alene
4020 økonomiske.  Det faktum at vi slapp å kjøpe masse nye lisenser og at
4021 vi kunne bruke gammel hardware.  Alt i alt gjorde dette at vi sparte
4022 mye, men i stede for å bruke mindre på IT brukte vi det vi sparte på å
4023 skaffe mer hardware og på den måten gi det beste tilbudet i landet til
4024 våre elever.  For oss som driftet var det himmel å ha et system som
4025 gikk å administrere sentralt og effektivt.  Det var heller ikke så
4026 dumt at vi kunne &quot;låse&quot; maskinene mer effektivt enn vi kunne med
4027 Microsoft Windows, slik at vi slapp mye feil og problemer som ble
4028 forårsaket av &quot;kreative&quot; elever.&lt;/p&gt;
4029
4030 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
4031
4032 &lt;p&gt;Det vi slet med var mangelen av en del programmer lærerne ville ha.
4033 Husker ikke alle, men det var et knippe med pedagogiske programmer de
4034 ikke fikk.  I dag tror jeg det problemet er langt mindre da det meste
4035 av disse kjøres gjennom nettleseren.&lt;/p&gt;
4036
4037 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken fri programvare bruker du til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
4038
4039 &lt;p&gt;Jeg bruker mye Apple i dag og er ikke så stolt av det, men jeg har
4040 både OpenOffice, Firefox og en del andre programmer på den bærbare.
4041 Firefox brukes mest av disse.  På Apple-serveren hjemme bruker jeg
4042 HandBrake mye, og jeg har installert OpenWRT på flere av
4043 basestasjonene både hjemme og på jobben.  I tillegg til det har jeg i
4044 flere år finansiert et prosjekt som heter
4045 &lt;a href=&quot;http://www.found.no/&quot;&gt;Found IT&lt;/a&gt;.  Dette er et prosjekt der
4046 vi lager et rammeverk for søk, der alt vi bruker fri programvare.  Det
4047 er Alex Brasetvik som er daglig leder i Found IT.&lt;/p&gt;
4048
4049 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
4050 skoler til å ta i bruk fri programvare?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
4051
4052 &lt;p&gt;Når det gjelder IT og skole er fortsatt økonomi veldig viktig.  Så
4053 man må oppfylle minimumskravene (ikke være best, men bra nok) og selge
4054 seg inn på hvor mye man sparer.  Det betyr selvsagt at man sparer på
4055 lisenser, men også på driftsinnsats.  Men nå når jeg ikke er en aktiv
4056 del av miljøet lenger hører jeg nesten ingen ting om fri programvare.
4057 Jeg stiller meg da spørsmålet om det har blitt stille rundt miljøet,
4058 eller om jeg kun så det tydeligere før når jeg var aktiv? Uansett er
4059 det for stille rundt Skolelinux-prosjektet nå.&lt;/p&gt;
4060 </description>
4061         </item>
4062
4063         <item>
4064                 <title>DIFI foreslår å kaste ut ODF og ta inn OOXML fra statens standardkatalog</title>
4065                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html</link>
4066                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html</guid>
4067                 <pubDate>Fri, 29 Jun 2012 18:00:00 +0200</pubDate>
4068                 <description>&lt;p&gt;DIFI har nettopp annonsert høring om revisjon av
4069 &lt;a href=&quot;http://www.standard.difi.no/forvaltningsstandarder&quot;&gt;standardkatalogen&lt;/a&gt;,
4070 og endelig har Microsoft fått viljen sin.  Se
4071 &lt;a href=&quot;http://www.standard.difi.no/hoyring/forslag-om-endring-av-forskrift-om-it-standarder-i-offentlig-forvaltning&quot;&gt;høringssiden&lt;/a&gt;
4072 for hele teksten.&lt;/p&gt;
4073
4074 &lt;p&gt;Her er forslaget i sin helhet:&lt;/p&gt;
4075
4076 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
4077 &lt;p&gt;3.2 Revisjon av krav til redigerbare dokumenter&lt;/p&gt;
4078
4079 &lt;p&gt;I første versjon av referansekatalogen i 2007 ble det satt krav om
4080 Open Document Format (ODF), versjon 1.1 (OASIS, 1.2.2007) for
4081 redigerbare dokumenter. Kravet var obligatorisk for stat og sterkt
4082 anbefalt for kommunal sektor. I 2009 ble kravet gjort obligatorisk for
4083 hele offentlig sektor i
4084 &lt;a href=&quot;http://www.lovdata.no/for/sf/fa/xa-20090925-1222.html&quot;&gt;forskrift
4085 om IT-standarder i forvaltningen&lt;/a&gt;. Anvendelsesområdet for kravet
4086 har vært begrenset til publisering av dokumenter som skal bearbeides
4087 videre (§ 4 nr. 1 andre ledd). I 2011 ble anvendelsesområdet utvidet
4088 til å omfatte utveksling av dokumenter beregnet for redigering som
4089 vedlegg til e-post (§4 nr.  2).&lt;/p&gt;
4090
4091 &lt;p&gt;Office Open XML ISO/IEC 29500:2011 (OOXML) er et dokumentformat
4092 opprinnelig utviklet av Microsoft med tilsvarende anvendelsesområde
4093 som ODF. Formatet er blant annet tatt i bruk i nyere versjoner av
4094 kontorstøtteprogamvaren MS Office.  Difi har foretatt en
4095 &lt;a href=&quot;http://www.standard.difi.no/filearchive/revisjonsvurdering-standarder-for-redigerbare-dokumenter-v1-0.pdf&quot;&gt;revisjonsvurdering&lt;/a&gt;
4096 av krav som stilles til redigerbare dokumenter i Forskrift om
4097 IT-standarder i forvaltningen, og anbefaler at kravet til ODF
4098 fjernes. Dette innebærer at det ikke stilles krav til dokumentformater
4099 for redigerbare dokumenter ved publisering på offentlige virksomheters
4100 nettsider og for redigerbare vedlegg til e-post som sendes fra
4101 offentlige virksomheter til innbyggere og næringsliv. Offentlige
4102 virksomheter vil dermed stå fritt til å publisere eller sende
4103 redigerbare dokumenter i det format som ivaretar brukernes behov
4104 best.&lt;/p&gt;
4105
4106 &lt;p&gt;Forslaget innebærer at krav til ODF utgår § 4 nr. 1 tredje ledd og
4107 § 4 nr. 2 første ledd&lt;/p&gt;
4108
4109 &lt;P&gt;Imidlertid bør det stilles strengere krav til hvilke formater
4110 offentlige virksomheter plikter å motta redigerbare dokumenter. Vi
4111 mener at det ikke bør skilles mellom mottak av redigerbare dokumenter
4112 som sendes i ODF eller OOXML3, som begge er åpne standarder. Dette
4113 medfører at innbyggere og næringsliv skal kunne basere sitt valg av
4114 programvare på egne behov og ikke på de valg offentlige virksomheter
4115 tar. Kravet vil omfatte hele offentlig sektor, herunder
4116 utdanningssektoren, hvor det kanskje er størst bruk av ODF. Kravet er
4117 foreslått som ny § 4 nr.2 andre ledd&lt;/p&gt;
4118 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
4119
4120 &lt;P&gt;De satser vel på at det hele blir glemt over sommeren, og at de
4121 fleste har glemt Standard Norge og ISOs fallitt fra da OOXML ble
4122 jukset igjennom som ISO-standard.  Jeg håper mine lesere sender inn
4123 høringsuttalelser til høringen.&lt;/p&gt;
4124
4125 &lt;p&gt;Anbefaler alle å friske opp sine argumenter ved å lese
4126 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_reply_from_Edgar_Villanueva_to_Microsoft_in_Peru.html&quot;&gt;svaret
4127 fra senator Edgar Villanueva til Microsoft i Peru&lt;/a&gt;.  Det er en
4128 klassisk tekst som er like gyldig i dag som da det ble skrevet.&lt;/p&gt;
4129
4130 </description>
4131         </item>
4132
4133         <item>
4134                 <title>Departementenes servicesenter har ingen avtale om bruk av H.264 med MPEG-LA</title>
4135                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Departementenes_servicesenter_har_ingen_avtale_om_bruk_av_H_264_med_MPEG_LA.html</link>
4136                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Departementenes_servicesenter_har_ingen_avtale_om_bruk_av_H_264_med_MPEG_LA.html</guid>
4137                 <pubDate>Fri, 29 Jun 2012 09:40:00 +0200</pubDate>
4138                 <description>&lt;p&gt;Da fikk jeg nettopp svar fra
4139 &lt;a href=&quot;http://www.dss.dep.no/&quot;&gt;Departementenes servicesenter&lt;/a&gt;
4140 (DSS) på
4141 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html&quot;&gt;mitt
4142 spørsmål om avtale rundt bruk av H.264&lt;/a&gt;.  De har ingen avtale med
4143 MPEG LA eller dets representanter.  Her er svaret.
4144
4145 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
4146
4147 &lt;p&gt;Date: Fri, 29 Jun 2012 07:04:42 +0000
4148 &lt;br&gt;From: Nielsen Mette Haga &amp;lt;Mette-Haga.Nielsen (at) dss.dep.no&amp;gt;
4149 &lt;br&gt;To: Petter Reinholdtsen &amp;lt;petter.reinholdtsen (at) ...&amp;gt;
4150 &lt;br&gt;CC: Postmottak &amp;lt;Postmottak (at) dss.dep.no&amp;gt;
4151 &lt;br&gt;Subject: SV: Innsynsbegjæring om MPEG/H.264-relaterte avtaler&lt;/p&gt;
4152
4153 &lt;p&gt;DSS har ikke inngått noen egen lisensavtale med MPEG-LA eller noen som
4154 representerer MPEG-LA i Norge. Videoløsningen på regjeringen.no er
4155 levert av Smartcom:tv. Lisensforholdet rundt H.264 er ikke omtalt i
4156 vår avtale med Smartcom.&lt;/p&gt;
4157
4158 &lt;p&gt;Vennlig hilsen&lt;/p&gt;
4159
4160 &lt;p&gt;Mette Haga Nielsen
4161 &lt;br&gt;Fung. seksjonssjef&lt;/p&gt;
4162
4163 &lt;p&gt;Departementenes servicesenter&lt;/p&gt;
4164
4165 &lt;p&gt;Informasjonsforvaltning
4166
4167 &lt;p&gt;Mobil 93 09 83 51
4168 &lt;br&gt;E-post mette-haga.nielsen (at) dss.dep.no&lt;/p&gt;
4169 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
4170
4171 &lt;p&gt;Hvis den norske regjeringen representert ved DSS ikke har slik
4172 avtale, så kan en kanskje konkludere med at det ikke trengs?  Jeg er
4173 ikke trygg på at det er god juridisk grunn å stå på, men det er i det
4174 minste interessant å vite at hverken NRK eller DSS har funnet det
4175 nødvendig å ha avtale om bruk av H.264.&lt;/p&gt;
4176
4177 &lt;p&gt;Det forklarer ikke hvordan de kan ignorere bruksvilkårene knyttet
4178 til bruk av opphavsrettsbeskyttet materiale de bruker til
4179 videoproduksjon, med mindre slike vilkår kan ignoreres av selskaper og
4180 privatpersoner i Norge.  Har de lov til å bryte vilkårene, eller har
4181 de brutt dem og så langt sluppet unna med det?  Jeg aner ikke.&lt;/p&gt;
4182 </description>
4183         </item>
4184
4185         <item>
4186                 <title>MPEG-LA mener NRK må ha avtale med dem for å kringkaste og publisere H.264-video</title>
4187                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/MPEG_LA_mener_NRK_m__ha_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html</link>
4188                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/MPEG_LA_mener_NRK_m__ha_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html</guid>
4189                 <pubDate>Thu, 28 Jun 2012 20:00:00 +0200</pubDate>
4190                 <description>&lt;p&gt;Etter at NRK
4191 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/NRK_nekter___finne_og_utlevere_eventuell_avtale_med_MPEG_LA.html&quot;&gt;nektet
4192 å spore opp eventuell avtale med MPEG-LA&lt;/a&gt; eller andre om bruk av
4193 MPEG/H.264-video etter at jeg &lt;a
4194 href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html&quot;&gt;ba
4195 om innsyn i slike avtaler&lt;/a&gt;, tenkte jeg at i stedet for å forsøke å
4196 få NRK til å finne en slik avtale, så burde det være like enkelt å
4197 spørre MPEG-LA om de hadde avtale med NRK.  Spørsmålet ble sendt før
4198 jeg fikk tips fra Kieran Kunhya om hvor listen over lisensinnehavere
4199 &quot;in Good Standing&quot; befant seg.  MPEG-LA svarte meg i dag, og kan
4200 fortelle at NRK ikke har noen avtale med dem, så da er i det minste det
4201 slått fast.  Ikke overraskende mener MPEG-LA at det trengs en avtale
4202 med MPEG-LA for å streame H.264, men deres rammer er jo
4203 rettstilstanden i USA og ikke Norge.  Jeg tar dermed den delen av
4204 svaret med en klype salt.  Jeg er dermed fortsatt ikke klok på om det
4205 trengs en avtale, og hvis det trengs en avtale her i Norge, heller
4206 ikke sikker på om NRK har en avtale med noen andre enn MPEG-LA som
4207 gjør at de ikke trenger avtale direkte med MPEG-LA.  Jeg håper NRKs
4208 jurister har vurdert dette, og at det er mulig å få tilgang til
4209 vurderingen uansett om de trenger en avtale eller ikke.&lt;/p&gt;
4210
4211 &lt;p&gt;Her er epostutvekslingen med MPEG-LA så langt.  Håper ikke
4212 utvekslingen fører til NRK plutselig får en litt uventet pakke fra
4213 MPEG-LA.&lt;/p&gt;
4214
4215 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
4216 &lt;p&gt;Date: Mon, 25 Jun 2012 15:29:37 +0200
4217 &lt;br&gt;From: Petter Reinholdtsen &amp;lt;pere (at) hungry.com&amp;gt;
4218 &lt;br&gt;To: licensing-web (at) mpegla.com
4219 &lt;br&gt;Subject: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?&lt;/p&gt;
4220
4221 &lt;p&gt;Hi.  I have a small question for you, that I hope it is OK that I
4222 ask.&lt;/p&gt;
4223
4224 &lt;p&gt;Is there any license agreements between MPEG-LA and NRK, &amp;lt;URL:
4225 &lt;a href=&quot;http://www.nrk.no/&quot;&gt;http://www.nrk.no/&lt;/a&gt; &amp;gt;, the
4226 Norwegian national broadcasting cooperation?  I am not sure if they
4227 need one, and am just curious if such agreeement exist.&lt;/p&gt;
4228
4229 &lt;p&gt;The postal address is&lt;/p&gt;
4230
4231 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
4232   NRK
4233   &lt;br&gt;Postbox 8500, Majorstuen
4234   &lt;br&gt;0340 Oslo
4235   &lt;br&gt;Norway
4236 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
4237
4238 &lt;p&gt;if it make it easier for you to locate such agreement.&lt;/p&gt;
4239
4240 &lt;p&gt;Can you tell me how many entities in Norway have an agreement with
4241 MPEG-LA, and the name of these entities?&lt;/p&gt;
4242
4243 &lt;p&gt;--
4244 &lt;br&gt;Happy hacking
4245 &lt;br&gt;Petter Reinholdtsen
4246 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
4247
4248 &lt;p&gt;I dag, to dager senere, fikk jeg følgende svar:&lt;/p&gt;
4249
4250 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
4251 &lt;p&gt;Date: Thu, 28 Jun 2012 14:11:17 +0000
4252 &lt;br&gt;From: Ryan Rodriguez &amp;lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt;
4253 &lt;br&gt;To: Petter Reinholdtsen &amp;lt;pere (at) hungry.com&gt;
4254 &lt;br&gt;CC: MD Administration &amp;lt;MDAdministration (at) mpegla.com&gt;
4255 &lt;br&gt;Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?&lt;/p&gt;
4256
4257 &lt;p&gt;Dear Mr. Reinholdtsen,&lt;/p&gt;
4258
4259 &lt;p&gt;Thank you for your message and for your interest in MPEG LA. We
4260 appreciate hearing from you and I will be happy to assist you.&lt;/p&gt;
4261
4262 &lt;p&gt;To begin, I will assume that you are referring to AVC/H.264
4263 technology in your message below, as this technology is commonly used
4264 in the transmission of video content.  In that case, please allow me
4265 to briefly summarize the coverage provided by our AVC Patent Portfolio
4266 License.&lt;/p&gt;
4267
4268 &lt;P&gt;Our AVC License provides coverage for end products and video
4269 services that make use of AVC/H.264 technology.  Accordingly, the
4270 party offering such end products and video to End Users concludes the
4271 AVC License and is responsible for paying the applicable royalties
4272 associated with the end products/video they offer.&lt;/p&gt;
4273
4274 &lt;p&gt;While the Norwegian Broadcast Corporation (NRK) is not currently a
4275 Licensee to MPEG LA&#39;s AVC License (or any other Portfolio License
4276 offered by MPEG LA), if NRK offers AVC Video to End Users for
4277 remuneration (for example, Title-by-Title, Subscription, Free
4278 Television, or Internet Broadcast AVC Video), then NRK will need to
4279 conclude the AVC License and may be responsible for paying applicable
4280 royalties associated with the AVC Video it distributes.&lt;/p&gt;
4281
4282 &lt;p&gt;Today I will send you a FedEx package containing a copy of our AVC
4283 License for your review.  You should receive the License document
4284 within the next few days.&lt;/p&gt;
4285
4286 &lt;p&gt;Meanwhile, MPEG LA currently has several Norwegian Licensees that
4287 can be found under the &quot;Licensees&quot; header within the respective
4288 portion of our website.  For example, you may find our list of
4289 Licensees in Good Standing to our AVC License in the AVC portion of
4290 our website,
4291 &lt;a href=&quot;http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx&quot;&gt;http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx&lt;/a&gt;&lt;/p&gt;
4292
4293 &lt;p&gt;I hope the above information is helpful.  If you have additional
4294 questions or need further assistance with the AVC License, please feel
4295 free to contact me directly.  I look forward to hearing from you again
4296 soon.&lt;/p&gt;
4297
4298 &lt;p&gt;Best regards,&lt;/p&gt;
4299
4300 &lt;p&gt;Ryan&lt;/p&gt;
4301
4302 &lt;p&gt;Ryan M. Rodriguez
4303 &lt;br&gt;Licensing Associate
4304 &lt;br&gt;MPEG LA
4305 &lt;br&gt;5425 Wisconsin Avenue
4306 &lt;br&gt;Suite 801
4307 &lt;br&gt;Chevy Chase, MD 20815
4308 &lt;br&gt;U.S.A.
4309 &lt;br&gt;Phone:  +1 (301) 986-6660 x211
4310 &lt;br&gt;Fax:    +1 (301) 986-8575
4311 &lt;br&gt;Email: rrodriguez (at) mpegla.com&lt;/p&gt;
4312
4313 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
4314
4315 &lt;p&gt;Meldingen om utsendt FedEx-pakke var så merkelig at jeg
4316 øyeblikkelig sendte svar tilbake og spurte hva i alle dager han mente,
4317 da han jo ikke hadde fått noen postadresse som nådde meg.&lt;/p&gt;
4318
4319 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
4320
4321 &lt;p&gt;Date: Thu, 28 Jun 2012 16:36:15 +0200
4322 &lt;br&gt;From: Petter Reinholdtsen &amp;lt;pere (at) hungry.com&amp;gt;
4323 &lt;br&gt;To: Ryan Rodriguez &amp;lt;RRodriguez (at) mpegla.com&amp;gt;
4324 &lt;br&gt;Cc: MD Administration &amp;lt;MDAdministration (at) mpegla.com&amp;gt;
4325 &lt;br&gt;Subject: Re: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?&lt;/p&gt;
4326
4327 &lt;p&gt;[Ryan Rodriguez]
4328 &lt;br&gt;&amp;gt; Dear Mr. Reinholdtsen,&lt;/p&gt;
4329
4330 &lt;p&gt;Thank you for your quick reply.&lt;/p&gt;
4331
4332 &lt;p&gt;&amp;gt; Today I will send you a FedEx package containing a copy of our AVC
4333 &lt;br&gt;&amp;gt; License for your review.  You should receive the License document
4334 &lt;br&gt;&amp;gt; within the next few days.&lt;/p&gt;
4335
4336 &lt;p&gt;The part about sending a FedEx package confused me, though.  I did not
4337 &lt;br&gt;give you my address, nor am I associated with NRK in any way, so I hope
4338 &lt;br&gt;you did not try to send me a package using the address of NRK.  If you
4339 &lt;br&gt;would send me the Internet address of to the document, it would be more
4340 &lt;br&gt;useful to me to be able to download it as an electronic document.&lt;/p&gt;
4341
4342 &lt;p&gt;&amp;gt; Meanwhile, MPEG LA currently has several Norwegian Licensees that can
4343 &lt;br&gt;&amp;gt; be found under the &quot;Licensees&quot; header within the respective portion
4344 &lt;br&gt;&amp;gt; of our website.  For example, you may find our list of Licensees in
4345 &lt;br&gt;&amp;gt; Good Standing to our AVC License in the AVC portion of our website,
4346 &lt;br&gt;&amp;gt; http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx&lt;/p&gt;
4347
4348 &lt;p&gt;How can I recognize the Norwegian licensees?&lt;/p&gt;
4349
4350 &lt;p&gt;--
4351 &lt;br&gt;Happy hacking
4352 &lt;br&gt;Petter Reinholdtsen&lt;/p&gt;
4353 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
4354
4355 &lt;p&gt;Selv om jeg svarte kun noen minutter etter at jeg fikk eposten fra
4356 MPEG-LA, fikk jeg eposten under som automatisk var beskjed på min
4357 siste epost.  Får håpe noen likevel følger opp &quot;FedEx-pakken&quot;.  For å
4358 øke sjansen for at noen revurderer utsending av pakke uten mottaker,
4359 videresendte jeg min epost til swolf (at) mpegla.com, så får vi se.
4360 Har ikke hørt noe mer 3 timer senere, så jeg mistenker at ingen leste
4361 min epost tidsnok.&lt;/p&gt;
4362
4363 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
4364
4365 &lt;p&gt;Date: Thu, 28 Jun 2012 14:36:20 +0000
4366 &lt;br&gt;From: Ryan Rodriguez &amp;lt;RRodriguez (at) mpegla.com&amp;gt;
4367 &lt;br&gt;To: Petter Reinholdtsen &amp;lt;pere (at) hungry.com&amp;gt;
4368 &lt;br&gt;Subject: Automatic reply: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?&lt;/p&gt;
4369
4370 &lt;p&gt;Thank you for your message.&lt;/p&gt;
4371
4372 &lt;p&gt;I will be out of the office until Thursday, July 5 and will respond
4373 to all messages upon my return.  If this is a matter that requires
4374 immediate attention, please contact Sidney Wolf (swolf (at)
4375 mpegla.com)&lt;/p&gt;
4376
4377 &lt;p&gt;Best regards,&lt;/p&gt;
4378
4379 &lt;p&gt;Ryan&lt;/p&gt;
4380
4381 &lt;p&gt;Ryan M. Rodriguez
4382 &lt;br&gt;Licensing Associate
4383 &lt;br&gt;MPEG LA&lt;/p&gt;
4384
4385 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
4386
4387 &lt;p&gt;Litt klokere, men fortsatt ikke klok på mitt opprinnelige spørsmål,
4388 som er om en trenger avtale med MPEG-LA for å publisere eller
4389 kringkaste H.264-video i Norge.&lt;/p&gt;
4390 </description>
4391         </item>
4392
4393         <item>
4394                 <title>Postjournaler i det offentlige - vanskelig med vilje?</title>
4395                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Postjournaler_i_det_offentlige___vanskelig_med_vilje_.html</link>
4396                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Postjournaler_i_det_offentlige___vanskelig_med_vilje_.html</guid>
4397                 <pubDate>Wed, 27 Jun 2012 21:20:00 +0200</pubDate>
4398                 <description>&lt;p&gt;Den norske
4399 &lt;a href=&quot;http://www.lovdata.no/all/nl-20060519-016.html&quot;&gt;offentlighetsloven&lt;/a&gt;
4400 er ganske bra, og inneholder rettigheter som sikrer at borgerne (og
4401 journalister) i stor grad kan holde øye med hva fellesskapets
4402 representanter i det offentlige holder på med.  En kan be om kopi av
4403 alle dokumenter som finnes i offentlige etater, kommuner,
4404 departementer etc, og det kreves en konkret lovhjemmel for å nekte å
4405 levere ut en kopi.  Men for å vite hva en skal be om, må en vite hva
4406 som finnes, og det er der de offentlige postjournalene kommer inn.
4407 Alle underlagt offentlighetsloven, som er alle offentlige kontorer
4408 samt selskaper som er kontrollert av det offentlige, er pliktig å føre
4409 postjournal og utlevere den på forespørsel.  Underlig nok forteller
4410 Uninett AS meg at de som aksjeselskap ikke er underlagt krav om å
4411 publisere postjournalen på web når jeg spurte hvor postjournalen kan
4412 finnes, så det virker å være et hull i denne plikten hvis målet er at
4413 innbyggerne skal ha enkel mulighet til å kontrollere våre
4414 representanter.  Men de må føre journal og utlevere den på
4415 forespørsel.&lt;/p&gt;
4416
4417 &lt;p&gt;Men tema for denne bloggposten er hvordan en får tak i de
4418 offentlige postjournaler som finnes, og her er det mye som kunne vært
4419 bedre.  Det finnes en &lt;a href=&quot;http://www.oep.no/&quot;&gt;felles portal for
4420 postjournaler&lt;/a&gt; til alle departementer, nasjonale direktorater,
4421 fylkesmenn etc (ca. 100 kilder), men for alle kommuner,
4422 fylkeskommuner, helseregioner, universiteter og høgskoler, offentlig
4423 styret stiftelser og selskaper, må en innom hver enkelt organisasjons
4424 nettsider og se etter postjournalen.  Noen har laget fine
4425 søketjenester, andre har laget dårlige søketjenester.  De fleste har
4426 kun lagt ut datobaserte lister over journaloppføringer, av og til
4427 HTML-basert, men ofte PDF-basert.  Noen har kun innskannede bilder av
4428 dokumenter (f.eks i PDF-innpakning).  Alt dette gjør det veldig
4429 vanskelig å holde et øye med det som skjer over hele Norge.  En er
4430 nødt til å besøke flere hundre nettsteder, og lese mange tusen sider
4431 hver dag for å holde rede på hva som skjer, og resultatet er at det i
4432 stor grad ikke skjer.&lt;/p&gt;
4433
4434 &lt;p&gt;Men datakildene ligger der, de er bare knot å bruke.  En naturlig
4435 løsning på det problemet som det er utrolig og trist at presse-Norge
4436 ikke allerede har gjennomført, er å lage automatiske systemer for å
4437 samle inn og strukturere den tilgjengelige informasjonen og lage en
4438 innbygger og journalist-vennlig portal.  I en slik portal bør en kunne
4439 søke etter nøkkelord, saker og andre egenskaper (f.eks. dokumenter som
4440 det tok lang tid å journalføre).  Når informasjonen er samlet inn kan
4441 en analysere og finne ut hvilke organisasjoner som er trege til å
4442 publisere journalen sin, og hvilke som er mer flinke.  En kan også
4443 koble saker på tvers av organisasjoner, når et brev i en sak sendes
4444 mellom organisasjonene, og dermed få en mer komplett oversikt over hva
4445 som blir gjort på vegne av oss alle i det offentlige.  Det hadde vært
4446 morsomt å vite om alle brev som blir sendt mellom departementer eller
4447 kommuner blir journalført begge steder, og om det hender at sender og
4448 mottaker er uenige om et dokument kan unndras offentligheten.  En
4449 slipper også å måtte forholde seg til når den journalførende enhet
4450 velger å fjerne journalen fra web.  Her er praksis sprikende, og noen
4451 er flinke og har journalen liggende ute fra første dag publiseringen
4452 på web startet, mens andre fjerner den etter noen få dager.&lt;/p&gt;
4453
4454 &lt;p&gt;Det er personvernutfordringer rundt tilgjengeliggjøring av
4455 postjournaler, da den offentlige informasjonen som er tilgjengelig i
4456 postjournalene kan gi ganske mye informasjon om enkeltpersoners
4457 kontakt med det offentlige Norge.  En kan se når det bygges, søkes,
4458 klages og sertifiseres, blant mange andre aktiviteter en tvinges til å
4459 kontakte det offentlige Norge for å få gjort.  Men det må veies opp
4460 mot behovet til å holde &quot;makta&quot; i Norge under oppsikt, og der må jeg
4461 innrømme at jeg tror behovet i Norge er enormt.&lt;/p&gt;
4462
4463 &lt;p&gt;Uansett, dette er bakgrunnen for at vi i NUUG-regi har startet et
4464 prosjekt for å gjøre postjournalene tilgjengelig som åpne data på
4465 strukturert format, og bidra til at pressen og innbyggerne får en
4466 portal som gjør det mulig å bruke den innsynsmakten offentlighetsloven
4467 gir oss.  Hvis du er interessert i å bidra, stikk innom IRC (#nuug på
4468 irc.freenode.net) og meld deg. :) Det innebærer å lage skrapere for
4469 flere hundre kilder.  Noen er enkle og tar 10-20 minutter (hvis de
4470 f.eks. bruker ePhortes PDF-eksport), mens andre tar mer tid.  Her
4471 trengs det programører. :)&lt;/p&gt;
4472
4473 &lt;p&gt;PS: Hvis du vil lære litt mer om hva vi har mulighet til å få
4474 innsyn i hos det offentlige Norge, ta en titt på
4475 &lt;a href=&quot;http://www.offentlighet.no/&quot;&gt;offentlighet.no&lt;/a&gt;, et
4476 samarbeidsprosjekt mellom Norsk Presseforbund, Norsk Redaktørforening,
4477 Norsk Journalistlag og Institutt for Journalistikk.&lt;/p&gt;
4478 </description>
4479         </item>
4480
4481         <item>
4482                 <title>NRK nekter å finne og utlevere eventuell avtale med MPEG-LA</title>
4483                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/NRK_nekter___finne_og_utlevere_eventuell_avtale_med_MPEG_LA.html</link>
4484                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/NRK_nekter___finne_og_utlevere_eventuell_avtale_med_MPEG_LA.html</guid>
4485                 <pubDate>Mon, 25 Jun 2012 15:10:00 +0200</pubDate>
4486                 <description>&lt;p&gt;Jeg fikk nettopp svar fra NRK på
4487 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html&quot;&gt;min
4488 forespørsel om kopi av avtale&lt;/a&gt; med MPEG-LA eller andre om bruk av
4489 MPEG og/eller H.264.  Svaret har fått saksreferanse 2011/371 (mon tro
4490 hva slags sak fra 2011 dette er?) hos NRK og lyder som følger:&lt;/p&gt;
4491
4492 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
4493
4494 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Svar på innsynsbegjæring i MPEG / H.264-relaterte
4495 avtaler&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
4496
4497 &lt;p&gt;Viser til innsynsbegjæring av 19. juni 2012. Kravet om innsyn
4498 gjelder avtale som gjør at NRK «ikke er begrenset av de generelle
4499 bruksvilkårene som gjelder for utstyr som bruker MPEG og/eller
4500 H.264».&lt;/p&gt;
4501
4502 &lt;p&gt;I henhold til offentleglova § 28 annet ledd må innsynskravet gjelde
4503 en bestemt sak eller i rimelig utstrekning saker av en bestemt
4504 sak. Det er på det rene at det aktuelle innsynskravet ikke gjelder en
4505 bestemt sak. Spørsmålet som reiser seg er om identifiseringsgraden er
4506 tilstrekkelig. I Justisdepartementets «Rettleiar til offentleglova»
4507 står følgende:&lt;/p&gt;
4508
4509 &lt;p&gt;«Kravet om at innsynskravet må gjelde ei bestemt sak er til hinder
4510 for at eit innsynskrav kan gjelde alle saker av ein bestemt art, utan
4511 at den enkelte saka blir identifisert.  Ein kan med andre ord i
4512 utgangspunktet ikkje krevje innsyn i til dømes alle saker om
4513 utsleppsløyve hos Statens forureiningstilsyn frå dei siste tre åra,
4514 med mindre ein identifiserer kvar enkelt sak, til dømes med tilvising
4515 til dato, partar eller liknande.»&lt;/p&gt;
4516
4517 &lt;p&gt;Vedrørende denne begrensningen har Justisdepartementet uttalt
4518 følgende (Lovavdelingens uttalelser JDLOV-2010-3295):&lt;/p&gt;
4519
4520 &lt;p&gt;&lt;em&gt;«Bakgrunnen for avgrensinga av kva innsynskravet kan gjelde,
4521 er fyrst og fremst at meir generelle innsynskrav, utan noka form for
4522 identifikasjon av kva ein eigentleg ynskjer, ville vere svært
4523 vanskelege å handsame for forvaltninga.»&lt;/em&gt;&lt;/p&gt;
4524
4525 &lt;p&gt;I samme sak uttaler Lovavdelingen følgende:&lt;/p&gt;
4526
4527 &lt;p&gt;&lt;em&gt;«Det følgjer vidare av offentleglova § 28 andre ledd at det `i
4528 rimeleg utstrekning&#39; kan krevjast innsyn i `saker av ein bestemt
4529 art&#39;. Vilkåret om at eit innsynskrav berre `i rimeleg utstrekning&#39; kan
4530 gjelde saker av ein bestemt art, er i hovudsak knytt til kor
4531 arbeidskrevjande det vil vere å finne fram til dei aktuelle
4532 dokumenta. I tillegg reknar vi med at vilkåret kan gje grunnlag for å
4533 nekte innsyn i tilfelle der innsynskravet er så omfattande (gjeld så
4534 mange dokument) at arbeidsmengda som ville gått med til å handsame
4535 det, er større enn det ein `i rimeleg utstrekning&#39; kan krevje (sjølv
4536 om det nok skal mykje til).»&lt;/em&gt;&lt;/p&gt;
4537
4538 &lt;p&gt;NRK har ikke noen egen sammenstilling over avtaler innenfor
4539 bestemte områder som omtales i innsynsbegjæringen. De måtte søkes på
4540 vanlig måte. I tillegg finnes ikke noen automatisert måte å finne
4541 avtaler som «ikke er begrenset av de generelle bruksvilkårene som
4542 gjelder for utstyr som bruker MPEG og/eller H.264». En slik
4543 gjennomgang av avtaler måtte gjøres manuelt av en person med
4544 spesialistkunnskap. Dette vil kreve at NRK avsetter omfattende
4545 ressurser for å finne frem relevante avtaler og for deretter å vurdere
4546 om de dekkes av det innsynsbegjæringen omfattes.&lt;/p&gt;
4547
4548 &lt;p&gt;På bakgrunn av dette nekter NRK innsyn, med den begrunnelsen at
4549 innsynskravet er så omfattende at arbeidsmengden for å håndtere kravet
4550 vil være langt større enn det som i rimelig utstrekning kan kreves i
4551 henhold til offentleglova § 28 annet ledd.&lt;/p&gt;
4552
4553 &lt;p&gt;Avslag på deres innsynsbegjæring kan påklages til Kultur- og
4554 kirkedepartementet innen tre uker fra det tidspunkt avslaget kommer
4555 frem til mottakeren, i henhold til reglene i offentleglova § 32,
4556 jf. forvaltningsloven kapittel VI. Klagen skal stiles til Kultur- og
4557 kirkedepartementet, og sendes til NRK.&lt;/p&gt;
4558
4559 &lt;p&gt;NRK er imidlertid etter Offentleglova forpliktet å gi ut journaler,
4560 slik at en eventuell søknad om innsyn kan tydeligere identifisere
4561 hvilke dokumenter som det ønskes innsyn i. NRKs offentlige journaler
4562 for inneværende og forrige måned ligger ute på
4563 NRK.no/innsyn. Journaler som går lengre tilbake i tid, kan sendes ut
4564 på forespørsel til innsyn (at) nrk.no.&lt;/p&gt;
4565
4566 &lt;p&gt;Med hilsen
4567 &lt;br&gt;Dokumentarkivet i NRK
4568 &lt;br&gt;v/ Elin Brandsrud
4569 &lt;br&gt;Tel. direkte: 23 04 29 29
4570 &lt;br&gt;Post: RBM3, Postboks 8500 Majorstuen, 0340 Oslo
4571 &lt;br&gt;innsyn (at) nrk.no&lt;/p&gt;
4572
4573 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
4574
4575 &lt;p&gt;Svaret kom
4576 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-06-25-video-mpegla-nrk.pdf&quot;&gt;i
4577 PDF-form som vedlegg på epost&lt;/a&gt;.  Jeg er litt usikker på hvordan jeg
4578 best går videre for å bli klok, men jeg har jo i hvert fall tre uker
4579 på å vurdere om jeg skal klage.  Enten må nok forespørselen
4580 reformuleres eller så må jeg vel klage.  Synes jo det er merkelig at
4581 NRK ikke har bedre kontroll med hvilke avtaler de har inngått.  Det
4582 burde jo være noen i ledelsen som vet om de har signert en avtale med
4583 MPEG-LA eller ikke...&lt;/p&gt;
4584
4585 &lt;p&gt;Oppdatering 2012-06-25 20:20: Et google-søk på &quot;2011/371 nrk&quot;
4586 sendte meg til postjournalen for
4587 &lt;a href=&quot;http://nrk.no/contentfile/file/1.8212365!offentligjournal19062012.pdf&quot;&gt;2012-06-19&lt;/a&gt;
4588 og
4589 &lt;a href=&quot;http://nrk.no/contentfile/file/1.8214156!offentligjournal20062012.pdf&quot;&gt;2012-06-20&lt;/a&gt;
4590 hos NRK som viser mine forespørsler og viser at sakens tittel hos NRK
4591 er &quot;Graphic Systems Regions MA 2378/10E&quot;.  Videre søk etter &quot;Graphic
4592 Systems Regions&quot; viser at dette er saken til et anbud om
4593 &quot;&lt;a href=&quot;http://no.mercell.com/m/mts/Tender/27179412.aspx&quot;&gt;a graphics
4594 system for 12 or 13 sites broadcasting regional news&lt;/a&gt;&quot; hos Mercell
4595 Sourcing Service, også omtalt på
4596 &lt;a href=&quot;http://www.publictenders.net/tender/595705&quot;&gt;Public
4597 Tenders&lt;/a&gt; og
4598 &lt;a href=&quot;http://www.doffin.no/search/show/search_view.aspx?ID=JAN155521&quot;&gt;Doffin&lt;/a&gt;.
4599 Jeg er dog usikker på hvordan dette er relatert til min
4600 forespørsel.&lt;/p&gt;
4601
4602 &lt;p&gt;Oppdatering 2012-06-25 22:40: Ble tipset av Kieran Kunhya, fra
4603 miljøet rundt
4604 &lt;a href=&quot;http://code.google.com/p/open-broadcast-encoder/&quot;&gt;Open
4605 Broadcast Encoder&lt;/a&gt;, at listen over de som har lisensavtale med
4606 MPEG-LA er
4607 &lt;a href=&quot;http://www.mpeg-la.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx&quot;&gt;tilgjengelig
4608 på web&lt;/a&gt;.  Veldig fint å oppdage hvor den finnes, da jeg må ha lett
4609 etter feil ting da jeg forsøke å finne den.  Der står ikke NRK, men
4610 flere andre &quot;Broadcasting Company&quot;-oppføringer.  Lurer på om det betyr
4611 at NRK ikke trenger avtale, eller noe helt annet?&lt;/p&gt;
4612 </description>
4613         </item>
4614
4615         <item>
4616                 <title>Lovlig piratkopiering av den Østeriske landsbyen Hallstatt</title>
4617                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lovlig_piratkopiering_av_den__steriske_landsbyen_Hallstatt.html</link>
4618                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lovlig_piratkopiering_av_den__steriske_landsbyen_Hallstatt.html</guid>
4619                 <pubDate>Sat, 23 Jun 2012 12:20:00 +0200</pubDate>
4620                 <description>&lt;p&gt;Det er gledelig å se at store norske redaksjoner nå omtaler lovlig
4621 virksomhet som piratkopiering, og slik bidrar til å ufarliggjøre
4622 uttrykket.  Det kan bidra til at de som omtaler kundene sine som
4623 pirater og presser penger ut av dem får mindre støtte i befolkningen.
4624 De siste dagene har
4625 &lt;a href=&quot;http://www.vg.no/reise/artikkel.php?artid=10050744&quot;&gt;VG&lt;/a&gt;
4626 (16. juni),
4627 &lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/Kina-kopierte-en-hel-osteriksk-alpelandsby-6847771.html#xtor=RSS-3&quot;&gt;Aftenposten
4628 Utenriks&lt;/a&gt; (11. juni),
4629 &lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/reise/article4281102.ece&quot;&gt;Aftenposten
4630 Reise&lt;/a&gt; (22. juni),
4631 &lt;a href=&quot;http://reise.adressa.no/reise/article4281102.ece&quot;&gt;Adressseavisa&lt;/a&gt;
4632 (22. juni) og
4633 &lt;a href=&quot;http://reise.bt.no/reise/article4281102.ece&quot;&gt;Bergens
4634 Tidene&lt;/a&gt; (22. juni) fortalt om hvordan en utbygger i Kina har bygget
4635 en kopi av den Østeriske
4636 &lt;a href=&quot;http://en.wikipedia.org/wiki/Hallstatt&quot;&gt;landsbyen
4637 Hallstatt&lt;/a&gt; i Guangdong-provinsen rundt 60 kilometer nordøst for
4638 Hong Kong (i følge VG).  Til og med
4639 &lt;a href=&quot;http://idle.slashdot.org/story/12/06/22/0022251/china-pirates-austrian-village&quot;&gt;Slashdot&lt;/a&gt;
4640 har hatt en sak i dag i tillegg til en
4641 &lt;a href=&quot;http://news.slashdot.org/story/12/06/05/2332224/china-secretly-clones-austrian-village&quot;&gt;for
4642 to uker siden&lt;/a&gt; der de ikke brukte ordet piratkopiering.&lt;/p&gt;
4643
4644 &lt;p&gt;Jeg kjenner ikke opphavsrettslovene i Østerike og Kina, men for
4645 Norges del er hus i en by beskyttet i
4646 &lt;a href=&quot;http://www.lovdata.no/all/nl-19610512-002.html&quot;&gt;åndsverkloven&lt;/a&gt;
4647 som &quot;bygningskunst, så vel tegninger og modeller som selve byggverket&quot;
4648 (§ 1 punkt 9).  Vernetiden er hele opphavsmannens (dvs. arkitektens)
4649 levetid og 70 år etter utløpet av hans dødsår.  Det betyr at kun hus
4650 tegnet av arkitekter som døde etter 1942 er vernet av
4651 åndsverkloven.&lt;/p&gt;
4652
4653 &lt;p&gt;Hallstatt står på
4654 &lt;a href=&quot;http://whc.unesco.org/en/list/806/&quot;&gt;UNESCOs
4655 verdensarvliste&lt;/a&gt; pga. gamle hus og lang historie.  Jeg har ikke
4656 klart å finne kilde til hvem som har tegnet husene, men gitt at de ble
4657 bygget før midten av 1800-tallet, er de ikke lenger beskyttet av
4658 åndsverkloven og enhver kan lovlig lage kopier av husene hvor de
4659 vil.&lt;/p&gt;
4660 </description>
4661         </item>
4662
4663         <item>
4664                 <title>Trenger en avtale med MPEG-LA for å publisere og kringkaste H.264-video?</title>
4665                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html</link>
4666                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html</guid>
4667                 <pubDate>Thu, 21 Jun 2012 13:40:00 +0200</pubDate>
4668                 <description>&lt;p&gt;Trengs det avtale med MPEG-LA for å ha lovlig rett til å
4669 distribuere og kringkaste video i MPEG4 eller med videokodingen H.264?
4670 &lt;a href=&quot;http://webmink.com/essays/h-264/&quot;&gt;H.264 og MPEG4 er jo ikke en
4671 fri og åpen standard&lt;/a&gt; i henhold til
4672 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html&quot;&gt;definisjonen
4673 til Digistan&lt;/a&gt;, så i enkelte land er det ingen tvil om at du må ha
4674 en slik avtale, men jeg må innrømme at jeg ikke vet om det også
4675 gjelder Norge.  Det ser uansett ut til å være en juridisk interessant
4676 problemstilling.  Men jeg tenkte her om dagen som så, at hvis det er
4677 nødvendig, så har store aktører som
4678 &lt;a href=&quot;http://www.nrk.no/&quot;&gt;NRK&lt;/a&gt; og
4679 &lt;a href=&quot;http://www.regjeringen.no/&quot;&gt;regjeringen&lt;/a&gt; skaffet seg en
4680 slik avtale.  Jeg har derfor sendt forespørsel til begge (for
4681 regjeringen sin del er det Departementenes Servicesenter som gjør
4682 jobben), og bedt om kopi av eventuelle avtaler de har om bruk av MPEG
4683 og/eller H.264 med MPEG-LA eller andre aktører som opererer på vegne
4684 av MPEG-LA.  Her er kopi av eposten jeg har sendt til
4685 &lt;a href=&quot;http://www.dss.dep.no/&quot;&gt;Departementenes Servicesenter&lt;/a&gt;.
4686 Forespørselen til NRK er veldig lik.&lt;/p&gt;
4687
4688 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
4689
4690 &lt;p&gt;Date: Tue, 19 Jun 2012 15:18:33 +0200
4691 &lt;br&gt;From: Petter Reinholdtsen
4692 &lt;br&gt;To: postmottak@dss.dep.no
4693 &lt;br&gt;Subject: Innsynsbegjæring om MPEG/H.264-relaterte avtaler
4694
4695 &lt;p&gt;Hei.  Jeg ber herved om innsyn og kopi av dokumenter i DSS relatert
4696 til avtaler rundt bruk av videoformatene MPEG og H.264.  Jeg er
4697 spesielt interessert i å vite om DSS har lisensavtale med MPEG-LA
4698 eller noen som representerer MPEG-LA i Norge.&lt;/p&gt;
4699
4700 &lt;p&gt;MPEG og H.264 er videoformater som brukes både til kringkasting
4701 (f.eks. i bakkenett og kabel-TV) og videopublisering på web, deriblant
4702 via Adobe Flash.  MPEG-LA, &amp;lt;URL:
4703 &lt;a href=&quot;http://www.mpeg-la.com/&quot;&gt;http://www.mpeg-la.com/&lt;/a&gt; &amp;gt;, er
4704 en organisasjon som har fått oppgaven, av de kjente rettighetshavere
4705 av immaterielle rettigheter knyttet til MPEG og H.264, å selge
4706 bruksrett for MPEG og H.264.&lt;/p&gt;
4707
4708 &lt;p&gt;Via regjeringen.no kringkastes med MPEG og H.264-baserte
4709 videoformater, og dette ser ut til å være organisert av DSS.  Jeg
4710 antar dermed at DSS har avtale med en eller annen aktør om dette.&lt;/p&gt;
4711
4712 &lt;p&gt;F.eks. har Adobe Premiere Pro har følgende klausul i følge &amp;lt;URL:
4713 &lt;a href=&quot;http://news.cnet.com/8301-30685_3-20000101-264.html&quot;&gt;http://news.cnet.com/8301-30685_3-20000101-264.html&lt;/a&gt;
4714 &amp;gt;:&lt;/p&gt;
4715
4716 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
4717
4718   &lt;p&gt;6.17. AVC DISTRIBUTION. The following notice applies to software
4719   containing AVC import and export functionality: THIS PRODUCT IS
4720   LICENSED UNDER THE AVC PATENT PORTFOLIO LICENSE FOR THE PERSONAL AND
4721   NON-COMMERCIAL USE OF A CONSUMER TO (a) ENCODE VIDEO IN COMPLIANCE
4722   WITH THE AVC STANDARD (&quot;AVC VIDEO&quot;) AND/OR (b) DECODE AVC VIDEO THAT
4723   WAS ENCODED BY A CONSUMER ENGAGED IN A PERSONAL AND NON-COMMERCIAL
4724   ACTIVITY AND/OR AVC VIDEO THAT WAS OBTAINED FROM A VIDEO PROVIDER
4725   LICENSED TO PROVIDE AVC VIDEO. NO LICENSE IS GRANTED OR SHALL BE
4726   IMPLIED FOR ANY OTHER USE. ADDITIONAL INFORMATION MAY BE OBTAINED
4727   FROM MPEG LA L.L.C. SEE
4728   &lt;a href=&quot;http://www.mpegla.com&quot;&gt;http://www.mpegla.com&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
4729
4730 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
4731
4732 &lt;p&gt;Her er det kun &quot;non-commercial&quot; og &quot;personal and non-commercial&quot;
4733 aktivitet som er tillatt uten ekstra avtale med MPEG-LA.&lt;/p&gt;
4734
4735 &lt;p&gt;Et annet tilsvarende eksempel er Apple Final Cut Pro, som har
4736 følgende klausul i følge &amp;lt;URL:
4737 &lt;a href=&quot;http://images.apple.com/legal/sla/docs/finalcutstudio2.pdf&quot;&gt;http://images.apple.com/legal/sla/docs/finalcutstudio2.pdf&lt;/a&gt;
4738 &amp;gt;:&lt;/p&gt;
4739
4740 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
4741
4742   &lt;p&gt;15. Merknad om H.264/AVC. Hvis Apple-programvaren inneholder
4743   funksjonalitet for AVC-koding og/eller AVC-dekoding, krever
4744   kommersiell bruk ekstra lisensiering og følgende gjelder:
4745   AVC-FUNKSJONALITETEN I DETTE PRODUKTET KAN KUN ANVENDES AV
4746   FORBRUKERE OG KUN FOR PERSONLIG OG IKKE- KOMMERSIELL BRUK TIL (i)
4747   KODING AV VIDEO I OVERENSSTEMMELSE MED AVC-STANDARDEN (&quot;AVC-VIDEO&quot;)
4748   OG/ELLER (ii) DEKODING AV AVC-VIDEO SOM ER KODET AV EN FORBRUKER TIL
4749   PERSONLIG OG IKKE-KOMMERSIELL BRUK OG/ELLER DEKODING AV AVC-VIDEO
4750   FRA EN VIDEOLEVERANDØR SOM HAR LISENS TIL Å TILBY
4751   AVC-VIDEO. INFORMASJON OM ANNEN BRUK OG LISENSIERING KAN INNHENTES
4752   FRA MPEG LA L.L.C. SE HTTP://WWW.MPEGLA.COM.&lt;/p&gt;
4753 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
4754
4755 &lt;p&gt;Tilsvarende gjelder for andre programvarepakker, kamera, etc som
4756 bruker MPEG og H.264, at en må ha en avtale med MPEG-LA for å ha lov
4757 til å bruke programmet/utstyret hvis en skal lage noe annet enn
4758 private filmer og i ikke-kommersiell virksomhet.&lt;/p&gt;
4759
4760 &lt;p&gt;Jeg er altså interessert i kopi av avtaler DSS har som gjør at en
4761 ikke er begrenset av de generelle bruksvilkårene som gjelder for
4762 utstyr som bruker MPEG og/eller H.264.&lt;/p&gt;
4763 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
4764
4765 &lt;p&gt;Nå venter jeg spent på svaret.  Jeg planlegger å blogge om svaret
4766 her.&lt;/p&gt;
4767 </description>
4768         </item>
4769
4770         <item>
4771                 <title>Gatemagasinet =Oslo får konkurrent fra Folk er Folk</title>
4772                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gatemagasinet__Oslo_f_r_konkurrent_fra_Folk_er_Folk.html</link>
4773                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gatemagasinet__Oslo_f_r_konkurrent_fra_Folk_er_Folk.html</guid>
4774                 <pubDate>Tue, 19 Jun 2012 10:00:00 +0200</pubDate>
4775                 <description>&lt;p&gt;Aftenposten melder i dag at selgerne av
4776 &lt;a href=&quot;http://www.erlikoslo.no/&quot;&gt;gatemagasinet =Oslo&lt;/a&gt; er
4777 &lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Oslo-selgerne-irritert-pa-nytt-gatemagasin-6850970.html&quot;&gt;irritert
4778 på at det er kommet en konkurrent på banen&lt;/a&gt; fra organisasjonen
4779 &lt;a href=&quot;http://oslo.folkerfolk.no/&quot;&gt;Folk er Folk&lt;/a&gt;,
4780 som støtter “rumenerne”, de mest uglesette av tiggerne i Norge.  Min
4781 første tanke da jeg leste nyheten er at slik må =Oslo-selgerne tåle
4782 når de nekter &quot;rumenerne&quot; og andre utenlandske tiggere å selge
4783 gatemagasinet sitt.  Det ble rapportert for noen år siden at
4784 &lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Ikke-rom-i-herberget-6677803.html&quot;&gt;utenlandske
4785 tiggere ikke var velkomne som selgere&lt;/a&gt;, og å opprette en konkurrent
4786 virker da for meg som et rasjonelt alternativ.  Og at &quot;rumerene&quot;
4787 utelukkes gjelder visst ikke bare i Oslo.  I Adresseavisen fant jeg en
4788 artikkel om at selgerne av
4789 &lt;a href=&quot;http://www.gatemagasinetsorgenfri.no/&quot;&gt;gateavisen
4790 Sorgenfri&lt;/a&gt; i Trondheim også
4791 &lt;a href=&quot;http://www.adressa.no/nyheter/trondheim/article1122005.ece?index=20&quot;&gt;utelukker
4792 utenlandske selgere&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
4793
4794 &lt;p&gt;Men situasjonen er visst ikke så rett frem som opprinnelige
4795 artikler kunne tyde på.  Mens jeg søkte opp gamle artikler og
4796 referanser om temaet, fant jeg et
4797 &lt;a href=&quot;http://www.dagbladet.no/kultur/2008/07/29/542041.html&quot;&gt;leserbrev
4798 fra en av stifterne av =Oslo&lt;/a&gt;, som protesterte på
4799 &lt;a href=&quot;http://www.dagbladet.no/nyheter/2008/07/23/541530.html&quot;&gt;påstander
4800 fra likestillingsombudet om diskriminering&lt;/a&gt; og forteller at =Oslo
4801 krever at de som selger magasinet skal kunne kommunisere med kundene
4802 for å kunne representere magasinet utad, og at &quot;rumererne&quot; ikke
4803 ekskluderes for å være utlendinger men pga. at de ikke kan snakke
4804 norsk.  Det er jo ikke urimelig å kreve at en selger skal kunne
4805 kommunisere med kundene, men som kjøper har jeg ikke snakket så mye
4806 med =Oslo-selgerne at det ville vært et problem for meg om selgeren
4807 ikke kunne snakke norsk.  Jeg er dermed i tvil om hvorvidt
4808 argumentasjonen holder når effekten er at de mest uglesette tiggerne i
4809 Norge ekskluderes.&lt;/p&gt;
4810
4811 &lt;p&gt;Uansett tror jeg ikke markedet for gatemagasiner i Oslo er mettet.
4812 Personlig kunne jeg godt tenkte meg å kjøpe flere, men gidder ikke
4813 kjøpe den samme utgaven av =Oslo flere ganger.  En konkurrent som Folk
4814 er Folk kan dermed ende opp med å gjøre markedet større i stedet for å
4815 spise av markedsandelene til =Oslo.&lt;/p&gt;
4816 </description>
4817         </item>
4818
4819         <item>
4820                 <title>SQL-database med anbud publisert på Doffin</title>
4821                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/SQL_database_med_anbud_publisert_p__Doffin.html</link>
4822                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/SQL_database_med_anbud_publisert_p__Doffin.html</guid>
4823                 <pubDate>Fri, 15 Jun 2012 13:30:00 +0200</pubDate>
4824                 <description>&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.doffin.no/&quot;&gt;Doffin&lt;/a&gt; er det offentlige Norges
4825 portal for annonsering av anbudsutlysninger.  Nettstedet er mye brukt,
4826 men rådataene er ikke enkelt tilgjengelig for almenheten.  For å bøte
4827 på det har jeg som et &lt;a href=&quot;htt://www.nuug.no/&quot;&gt;NUUG-prosjekt&lt;/a&gt;
4828 laget en &lt;a href=&quot;http://scraperwiki.com/&quot;&gt;Scraperwiki&lt;/a&gt;-skraper som
4829 lager en
4830 &lt;a href=&quot;https://scraperwiki.com/scrapers/norwegian-doffin/&quot;&gt;SQL-database
4831 med nøkkelinformasjonen fra Doffin&lt;/a&gt;, slik at det er mulig å søke og
4832 analysere Doffin-oppføringene.  Det publiseres mellom 900-1500 anbud
4833 hver måned via Doffin.  Jeg har ingen konkrete planer for analyse, men
4834 håper enklere tilgjengelighet gjør at flere griper sjansen.  På sikt
4835 håper jeg å bruke denne databasen som grunnlag for å lage en database
4836 over anbudsdokumenter, som i dag ikke er tilgjengelig fra doffin, men
4837 må bestilles fra hver enkelt utlyser.&lt;/p&gt;
4838
4839 &lt;p&gt;Jeg var litt usikker på om det var rettighetsproblemer knyttet til
4840 skraping av informasjon fra Doffin, men ser i
4841 &lt;a href=&quot;http://www.doffin.no/sitehelp/help_terms.aspx&quot;&gt;vilkårene til
4842 Doffin&lt;/a&gt; følgende:&lt;/p&gt;
4843
4844 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
4845
4846 &lt;p&gt;Opphavsrett mv&lt;/p&gt;
4847
4848 &lt;p&gt;Ved innleggig av kunngjøringer på Doffin aksepterer Oppdragsgiver
4849 at opphavsrett og andre rettigheter til materialet overføres til
4850 Fornyings- og administrasjonsdepartementet, eller den departementet
4851 utnevner.  Oppdragsgiver har imidlertid bruksrett til materialet, og
4852 kan benytte det til de formål de måtte ønske.&lt;/p&gt;
4853
4854 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
4855
4856 &lt;p&gt;Hvis informasjonen er vernet av opphavsrettsloven (hvilket jeg
4857 tviler på, gitt lovens begrensninger om informasjon fra det
4858 offentlige), så er det FAD som har de immaterielle rettighetene.  FAD
4859 er en del av staten, som opererer på vegne av folket, og enhver borger
4860 skulle dermed ha rett til å videreformidle informasjonen.  Ingen av
4861 offentlighetslovens unntak kommer til anvendelse, i og med at
4862 informasjonen allerede er publisert.&lt;/p&gt;
4863 </description>
4864         </item>
4865
4866         <item>
4867                 <title>Litt statistikk fra Offentlig Elektronisk postjournal</title>
4868                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_statistikk_fra_Offentlig_Elektronisk_postjournal.html</link>
4869                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_statistikk_fra_Offentlig_Elektronisk_postjournal.html</guid>
4870                 <pubDate>Sun, 10 Jun 2012 20:30:00 +0200</pubDate>
4871                 <description>&lt;p&gt;De siste månedene har jeg sammen med andre i NUUG jobbet med å
4872 gjøre det enklere å få innsyn i offentlige dokumenter, og dette
4873 inkluderer å gjøre postjournaler enklere tilgjengelig for maskinell
4874 analyse og søk.  I den forbindelse tok jeg i dag å tittet litt på
4875 &lt;a href=&quot;http://www.oep.no/&quot;&gt;Offentlig Elektronisk Postjournal
4876 (OEP)&lt;/a&gt;, FAD/DIFIs fellesløsning for departementer og statlige
4877 etater.&lt;/p&gt;
4878
4879 &lt;p&gt;Her er antall oppføringer pr. måned det siste året,
4880 &lt;a href=&quot;https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&amp;name=postliste-oep&amp;query=select%20strftime(%22%25Y-%25m%22%2C%20%60recordpublishdate%60)%20as%20oeppubmonth%2C%20count(*)%20from%20%60swdata%60%20group%20by%20oeppubmonth%20order%20by%20oeppubmonth&quot;&gt;summert
4881 opp&lt;/a&gt; ved hjelp av
4882 &lt;a href=&quot;https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep/&quot;&gt;en
4883 Scraperwiki-database&lt;/a&gt;.  Merk at denne Scraperwikien har
4884 ytelsesproblemer pga. mengden data. &lt;/p&gt;
4885
4886 &lt;p&gt;&lt;table border=&quot;1&quot;&gt;
4887 &lt;tr&gt;&lt;th&gt;Måned&lt;/th&gt;&lt;th&gt;Antall&lt;/th&gt;&lt;/tr&gt;
4888 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;2011-07&lt;/td&gt;&lt;td&gt;164355&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
4889 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;2011-08&lt;/td&gt;&lt;td&gt;153662&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
4890 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;2011-09&lt;/td&gt;&lt;td&gt;173134&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
4891 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;2011-10&lt;/td&gt;&lt;td&gt;170665&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
4892 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;2011-11&lt;/td&gt;&lt;td&gt;198409&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
4893 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;2011-12&lt;/td&gt;&lt;td&gt;175908&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
4894 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;2012-01&lt;/td&gt;&lt;td&gt;206875&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
4895 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;2012-02&lt;/td&gt;&lt;td&gt;202862&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
4896 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;2012-03&lt;/td&gt;&lt;td&gt;204225&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
4897 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;2012-04&lt;/td&gt;&lt;td&gt;207931&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
4898 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;2012-05&lt;/td&gt;&lt;td&gt;223754&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
4899 &lt;/table&gt;&lt;/p&gt;
4900
4901 &lt;p&gt;Det er også interessant å se hvor ofte ulike etater sender inn sine
4902 journaloppføringer til OEP.  OEP inneholder en liste med sist
4903 innrapporteringsdato for alle som sender til OEP, og ved å se når og
4904 hvor ofte det blir sendt inn fra etatene kan
4905 &lt;a href=&quot;https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&amp;name=postliste-oep-deliverydates&amp;query=select%20agency%2C%0A(julianday(datetime(&#39;now&#39;))%20-%20%0A%20julianday(min(%60deliverydate%60)))%2Fcount(*)%20as%20dayfreq%2C%0A%20count(*)%0Afrom%20%60swdata%60%20group%20by%20agency%20order%20by%20dayfreq%20desc&quot;&gt;frekvensen
4906 beregnes&lt;/a&gt;.  Her er bunnlista, dvs. de som leverer sjeldnere enn hver 10.
4907 dag beregnet fra
4908 &lt;a href=&quot;https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep-deliverydates/&quot;&gt;en
4909 Scraperwiki-database&lt;/a&gt;:&lt;/p&gt;
4910
4911 &lt;p&gt;&lt;table border=&quot;1&quot;&gt;
4912
4913 &lt;tr&gt; &lt;th&gt;Etat&lt;/th&gt; &lt;th&gt;Frekvens&lt;/th&gt; &lt;th&gt;Leveringer&lt;/th&gt; &lt;/tr&gt;
4914 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Norges geologiske undersøkelse&lt;/td&gt; &lt;td&gt;83.7527546296&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
4915 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Medietilsynet&lt;/td&gt; &lt;td&gt;33.7527546296&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
4916 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Departementenes servicesenter&lt;/td&gt; &lt;td&gt;23.8763773148&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
4917 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Kunnskapsdepartementet&lt;/td&gt; &lt;td&gt;15.8763773148&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
4918 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Kompetansesenter for distriktsutvikling&lt;/td&gt; &lt;td&gt;15.3763773148&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
4919 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Toll- og avgiftsdirektoratet&lt;/td&gt; &lt;td&gt;15.3763773148&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
4920 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Fredskorpset&lt;/td&gt; &lt;td&gt;12.5842515432&lt;/td&gt; &lt;td&gt;3&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
4921 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Statens legemiddelverk&lt;/td&gt; &lt;td&gt;12.1881886574&lt;/td&gt; &lt;td&gt;4&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
4922 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Utlendingsnemnda&lt;/td&gt; &lt;td&gt;11.5842515432&lt;/td&gt; &lt;td&gt;3&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
4923 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Politidirektoratet&lt;/td&gt; &lt;td&gt;10.9175848765&lt;/td&gt; &lt;td&gt;3&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
4924 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Skattedirektoratet&lt;/td&gt; &lt;td&gt;10.9175848765&lt;/td&gt; &lt;td&gt;3&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
4925 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Statens innkrevingssentral&lt;/td&gt; &lt;td&gt;10.5842515432&lt;/td&gt; &lt;td&gt;3&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
4926 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet&lt;/td&gt; &lt;td&gt;10.2509182099&lt;/td&gt; &lt;td&gt;3&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
4927 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Kunst i offentlige rom&lt;/td&gt; &lt;td&gt;10.2509182099&lt;/td&gt; &lt;td&gt;3&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
4928
4929 &lt;/table&gt;&lt;/p&gt;
4930
4931 &lt;p&gt;En kan beregne lignende frekvenser ved å sammenligne
4932 journalføringsdato med publiseringsdato for hver enkelt oppføring i
4933 OEP, men den lenken legger jeg ikke ved her for å unngå at
4934 søkemotorroboter begynner å overbelaste Scraperwiki-databasen.&lt;/p&gt;
4935
4936 &lt;p&gt;Jeg har spurt Norges geologiske undersøkelse om hvorfor de leverer
4937 så sjelden, og det kommer av at de har problemer etter oppgradering av
4938 arkivsystemet sitt og jobber med å fikse det slik at de kan gå tilbake
4939 til å levere hver uke.  Har ikke undersøkt noen av de andre.&lt;/p&gt;
4940 </description>
4941         </item>
4942
4943         <item>
4944                 <title>Kommentar til artikkel i Adresseavisa som omtaler FiksGataMi</title>
4945                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kommentar_til_artikkel_i_Adresseavisa_som_omtaler_FiksGataMi.html</link>
4946                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kommentar_til_artikkel_i_Adresseavisa_som_omtaler_FiksGataMi.html</guid>
4947                 <pubDate>Sat, 2 Jun 2012 19:30:00 +0200</pubDate>
4948                 <description>&lt;p&gt;Jeg oppdaget nylig en
4949 &lt;a href=&quot;http://www.adressa.no/nyheter/trondheim/article1831198.ece&quot;&gt;artikkel
4950 i Adresseavisa&lt;/a&gt; i Trondheim som nevner FiksGataMi, og der Trondheim
4951 kommune ser ut til å fortelle at de ikke følger forvaltningslovens
4952 krav ved mottak av meldinger sendt inn via FiksGataMi.  La derfor
4953 nettopp inn denne kommentaren til artikkelen:&lt;p&gt;
4954
4955 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
4956
4957 &lt;p&gt;Her er en liten faktaoppdatering om FiksGataMi-tjenesten, da noen
4958 ser ut til å ha misforstått hvordan den fungerer.&lt;/p&gt;
4959
4960 &lt;p&gt;FiksGataMi er et privat initiativ opprettet og drevet av
4961 medlemsforeningen NUUG.  FiksGataMi tar imot meldinger om feil i
4962 offentlig infrastruktur, og sender meldingen skriftlig videre på vegne
4963 av innmelder til aktuell aktør i det offentlige, det være seg kommune,
4964 fylke eller vegvesenregion.  Offentlig etat blir valgt ut fra
4965 geografisk plassering og kategori valgt av innsender.  Offentlige
4966 etater er i følge forvaltningsloven pliktig å følge opp og besvare
4967 skriftlige henvendelser, og hvis noen av mottakerne ikke gjør dette
4968 kan en klage på lovbrudd i det offentlige.  FiksGataMi fungerer dermed
4969 som en slags epostklient for innbyggerne der kopi av innsendte
4970 meldinger gjøres tilgjengelig og knyttes til kartplassering for enkel
4971 gjenfinning.  Å sende inn nye problemrapporter via FiksGataMi er
4972 dermed ikke avhengig av at kommunen aktivt må følge med på meldinger
4973 hos FiksGataMi, da de får dem tilsendt på sine offisielle
4974 epostmottakspunkter.  Hvorvidt noe blir fikset og om innbyggerne er
4975 opp til mottaker av meldingene.  For Trondheim kommune er
4976 mottaksadressen bydrift.vegdrift@trondheim.kommune.no, en adresse jeg
4977 inntil jeg leste denne artikkelen trodde ble håndtert i henhold til
4978 forvaltningslovens krav.&lt;/p&gt;
4979
4980 &lt;p&gt;Kan ellers fortelle at 57 kommuner lenker til FiksGataMi fra sine
4981 nettsider, og at 37 % (4182 av 11266 ) av problemrapportene sendt inn
4982 via FiksGataMi er markert som løst i løsningen.  Trondheim kommune har
4983 fått tilbud om å få rapportene levert på datamaskinlesbart format i
4984 stedet for epost, men har ikke takket ja så langt.&lt;/p&gt;
4985
4986 &lt;p&gt;Vennlig hilsen Petter Reinholdtsen, en av NUUG-folkene bak FiksGataMi.no&lt;/p&gt;
4987
4988 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
4989
4990 &lt;p&gt;Det høres for meg ut som om innbyggerne i Trondheim burde klage på
4991 kommunens potensielle lovbrudd.&lt;/p&gt;
4992 </description>
4993         </item>
4994
4995         <item>
4996                 <title>Veileder fra DIFI om publisering av offentlige data</title>
4997                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Veileder_fra_DIFI_om_publisering_av_offentlige_data.html</link>
4998                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Veileder_fra_DIFI_om_publisering_av_offentlige_data.html</guid>
4999                 <pubDate>Fri, 1 Jun 2012 10:40:00 +0200</pubDate>
5000                 <description>&lt;p&gt;På onsdag rakk jeg såvidt innom
5001 &lt;a href=&quot;http://www.meetup.com/osloopendata/&quot;&gt;Oslo Open Data Forums&lt;/a&gt;
5002 møte, og fikk lagt hendene mine på DIFIs helt nye veileder
5003 &quot;&lt;a href=&quot;http://veileder.data.norge.no/&quot;&gt;Åpne data.  Del og skap
5004 verdier.  Veileder i tilgjengeliggjøring av offentlig data&lt;/a&gt;&quot; (også
5005 &lt;a href=&quot;http://www.difi.no/filearchive/veileder-i-tilgjengeliggjoring-av-offentlig-data-web.pdf&quot;&gt;tilgjengelig
5006 som PDF&lt;/a&gt; fra DIFI).&lt;/p&gt;
5007
5008 &lt;p&gt;Veilederen er veldig bra, og nevner viktige problemstillinger og
5009 skisserer f.eks. både verdiskapningspotensialet og formatmulighetene
5010 som en bør ha i bakhodet når en publiserer offentlig informasjon på
5011 maskinlesbart format.  Kildekoden til veilederen er
5012 &lt;a href=&quot;https://github.com/difi/veileder-opnedata&quot;&gt;tilgjengelig via
5013 github&lt;/a&gt;, og en kan rapportere tilbakemeldinger og forslag til
5014 forbedringer der (eller via epost og twitter for de som ønsker
5015 det).&lt;/p&gt;
5016
5017 &lt;p&gt;Det eneste jeg virkelig savnet i veilederen var omtale av
5018 &lt;a href=&quot;http://www.w3.org/DesignIssues/LinkedData.html&quot;&gt;w3cs
5019 stjerneklassifisering&lt;/a&gt; av åpne datakilder, som jeg tror ville være
5020 nyttige mentale knagger for de som vurderer å publisere sin
5021 informasjon på som åpne data.  Jeg har
5022 &lt;a href=&quot;https://github.com/difi/veileder-opnedata/issues/1&quot;&gt;rapportert
5023 en github-bug&lt;/a&gt; om dette, så får vi se hvordan den blir behandlet.&lt;/p&gt;
5024
5025 &lt;p&gt;Det slo meg at det var veldig lite konkret i veilederen om valg av
5026 bruksvilkår ved publisering (aka lisens), men jeg er ikke sikker på om
5027 det hører hjemme der, da det er et vanskelig tema som kanskje heller
5028 hører hjemme i sin egen veileder.  Uansett, anbefaler alle å ta en
5029 titt på veilederen og sikre at alle offentlige etater en har kontakt
5030 med får en kopi.&lt;/p&gt;
5031 </description>
5032         </item>
5033
5034         <item>
5035                 <title>Hvor samles det inn bensinpriser for Norge?</title>
5036                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_samles_det_inn_bensinpriser_for_Norge_.html</link>
5037                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_samles_det_inn_bensinpriser_for_Norge_.html</guid>
5038                 <pubDate>Thu, 31 May 2012 13:30:00 +0200</pubDate>
5039                 <description>&lt;p&gt;Det finnes i følge de som har talt ca. 1600 bensinstasjoner i
5040 Norge.  Daglig innsamling av informasjon fra alle disse vil antagelig
5041 kreve noen tusen frivillige.  Dugnadsbasert innsamling av bensinpriser
5042 for å gjøre det enklere å sammenligne priser og dermed bedre
5043 konkurransen i bensinmarkedet er en idé som mange har gjennomført de
5044 siste årene.  Her er et forsøk på en oversikt over de som finnes i
5045 dag.&lt;/p&gt;
5046
5047 &lt;dl&gt;
5048
5049 &lt;dt&gt;Dinside.no nettside&lt;/dt&gt;
5050
5051 &lt;dd&gt;Nettavisen dinside startet for noen år siden en dugnad for å
5052 &lt;a href=&quot;http://www.dinside.no/1931/her-faar-du-billigst-bensin-diesel&quot;&gt;samle
5053 inn drivstoffpriser&lt;/a&gt;.  Tjenesten samler inn med et nettsideskjema
5054 der en må registrere seg for å delta.  En SMS-tjeneste har visst
5055 eksistert tidligere, men er ute av drift 2012-05-31.  Listen over
5056 bensinstasjoner er kun tilgjengelig for registrerte brukere, og
5057 mangler geografiske koordinater for fremvisning på kart.  Listen over
5058 innsamlede bensinpriser er tilgjengelig som nettside i litt over 24
5059 timer etter registrering.  Antall innsamlede priser pr. dag ligger i
5060 området 10-35, og jeg har startet på
5061 &lt;a href=&quot;https://scraperwiki.com/scrapers/dinside-bensinpriser/&quot;&gt;en
5062 database over de publiserte prisene&lt;/a&gt; hos Scraperwiki.&lt;/dd&gt;
5063
5064 &lt;dt&gt;Bitfactorys mobilapp&lt;/dt&gt;
5065
5066 &lt;dd&gt;I fjor lanserte
5067 &lt;a href=&quot;http://www.bitfactory.no/bensinpris.html&quot;&gt;selskapet Bitfactory
5068 sin landsdekkende mobilapp&lt;/a&gt; (først for iphone, siden også for
5069 Android) for å samle inn drivstoffpriser og gjøre det enkelt å finne
5070 billigste stasjon i nærområdet ved hjelp av smarttelefon.  Den
5071 innsamlede informasjonen er ikke publisert på web, men dagens priser
5072 kan hentes ut ved hjelp av et
5073 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_informasjon_om_Bitfactorys_Bensinpris_API.html&quot;&gt;web-API
5074 som jeg har dokumentert med reversutvikling&lt;/a&gt;.  Stasjonslisten
5075 inneholder geografiske koordinater for fremvisning på kart.  Antall
5076 innsamlede priser pr. dag ser ut til å ligge rundt 200.&lt;/dd&gt;
5077
5078
5079
5080 &lt;dt&gt;NAF Bergens nettside og iphone-app&lt;/dt&gt;
5081
5082 &lt;dd&gt;I år lanserte NAF Bergen &lt;a href=&quot;http://www.drivstoffpriser.no/&quot;&gt;en
5083 landsdekkende iphone-app&lt;/a&gt; koblet til NAF Bergens tjeneste for å
5084 samle inn og varsle brukerne om bensinpriser.  Nettstedet har
5085 publisert listen over bensinstasjoner, men ikke en komplett oversikt
5086 over innsamlede priser.  De har interessant statistikk over
5087 prisutviklingen som går tilbake til 2009.&lt;/dd&gt;
5088
5089 &lt;dt&gt;bensinpris.net&lt;/dt&gt;
5090
5091 &lt;dd&gt;Nettside med prisinformasjon for Trondheimsområdet.  Informasjonen
5092 registreres via web og SMS, og krever ikke registrering.  Nettsiden
5093 viser de tre siste prisene registret for bensin og disel.  Har liste
5094 over kjente stasjoner tilgjengelig.  Svært lite oppdatert for
5095 tiden.&lt;/dd&gt;
5096
5097 &lt;/dl&gt;
5098
5099 &lt;p&gt;I tillegg er jeg kjent med drivstoffguiden.no som ser ut til å være
5100 nedlagt, og at SSB som del av beregningen av konsumprisindeksen samler
5101 inn driftstoffpriser hver måned og
5102 &lt;a href=&quot;http://www.ssb.no/petroleumsalg/&quot;&gt;legger dem ut i
5103 PDF-format&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
5104
5105 &lt;p&gt;Det jeg ikke forstår er hvorfor det stadig opprettes nye nett- og
5106 mobiltjenester for å samle inn bensinpriser, i stedet for å samarbeide
5107 med de eksisterende løsninger for å gjøre de gode nok til nye
5108 bruksområder.  Jobben med å samle inn priser er formidabel, og hvis
5109 målet er bedre konkurranse på bensinmarkedet ville jeg tro det beste
5110 var om kundene samlet seg om _ett_ nettsted og samlet alle prisene
5111 der, i stedet for å spre innsatsen på mange nettsteder.  Jeg mistenker
5112 årsaken ligger i at de aktørene som har satt opp tjenester så langt
5113 ikke har lagt opp til deling og samarbeid på like vilkår med andre
5114 aktører, og dermed gjort det vanskelig å legge til funksjonalitet som
5115 presentasjon på kart, statistisk analyse eller kvalitetssikring av
5116 bensinstasjonslisten og prisinformasjonen.&lt;/p&gt;
5117
5118 &lt;table&gt;
5119
5120 &lt;tr&gt;
5121 &lt;th&gt;Tjeneste&lt;/th&gt;
5122 &lt;th&gt;Offentlig stasjons-liste&lt;/th&gt;
5123 &lt;th&gt;Publisert stasjons-geopunkt&lt;/th&gt;
5124 &lt;th&gt;Publisert API for inn-legging&lt;/th&gt;
5125 &lt;th&gt;Publisert API for ut-henting&lt;/th&gt;
5126 &lt;th&gt;Publisert alle priser&lt;/th&gt;
5127 &lt;th&gt;Publisert database&lt;/th&gt;
5128 &lt;th&gt;Lands-dekkende&lt;/th&gt;
5129 &lt;/tr&gt;
5130
5131 &lt;tr&gt;
5132 &lt;td&gt;Dinside&lt;/td&gt;
5133 &lt;td&gt;(ja)&lt;/td&gt;
5134 &lt;td&gt;nei&lt;/td&gt;
5135 &lt;td&gt;nei&lt;/td&gt;
5136 &lt;td&gt;nei&lt;/td&gt;
5137 &lt;td&gt;ja&lt;/td&gt;
5138 &lt;td&gt;(ja)&lt;/td&gt;
5139 &lt;td&gt;ja&lt;/td&gt;
5140 &lt;/tr&gt;
5141
5142 &lt;tr&gt;
5143 &lt;td&gt;Bitfactorys mobilapp&lt;/td&gt;
5144 &lt;td&gt;nei&lt;/td&gt;
5145 &lt;td&gt;ja&lt;/td&gt;
5146 &lt;td&gt;(ja)&lt;/td&gt;
5147 &lt;td&gt;(ja)&lt;/td&gt;
5148 &lt;td&gt;nei&lt;/td&gt;
5149 &lt;td&gt;nei&lt;/td&gt;
5150 &lt;td&gt;ja&lt;/td&gt;
5151 &lt;/tr&gt;
5152
5153 &lt;tr&gt;
5154 &lt;td&gt;drivstoffpriser.no&lt;/td&gt;
5155 &lt;td&gt;ja&lt;/td&gt;
5156 &lt;td&gt;ja&lt;/td&gt;
5157 &lt;td&gt;nei&lt;/td&gt;
5158 &lt;td&gt;nei&lt;/td&gt;
5159 &lt;td&gt;nei&lt;/td&gt;
5160 &lt;td&gt;nei&lt;/td&gt;
5161 &lt;td&gt;ja&lt;/td&gt;
5162 &lt;/tr&gt;
5163
5164 &lt;tr&gt;
5165 &lt;td&gt;bensinpris.net&lt;/td&gt;
5166 &lt;td&gt;ja&lt;/td&gt;
5167 &lt;td&gt;nei&lt;/td&gt;
5168 &lt;td&gt;nei&lt;/td&gt;
5169 &lt;td&gt;nei&lt;/td&gt;
5170 &lt;td&gt;nei&lt;/td&gt;
5171 &lt;td&gt;nei&lt;/td&gt;
5172 &lt;td&gt;nei&lt;/td&gt;
5173 &lt;/tr&gt;
5174
5175 &lt;/table&gt;
5176
5177 &lt;p&gt;Dinside mangler dugnadsbasert kvalitetssikring av stasjonslista,
5178 georeferert informasjon og API for innlegging og uthenting av
5179 informasjon.  Bitfactory mangler publisering av all innsamlet
5180 informasjon, dugnadsbasert kvalitetssikring av stasjonslista og
5181 dokumentert API for innlegging og uthenting av informasjon.  NAFs
5182 løsning mangler publisering av all innsamlet informasjon og API for
5183 innlegging og uthenting av informasjon.&lt;/p&gt;
5184
5185 &lt;p&gt;Jeg har nylig spurt folkene bak dinside.nos oversikt og
5186 drivstoffpriser.no om de er villige til å gi ut sine innsamlede data
5187 uten bruksbegresninger og tilby et dokumentert og publisert API for å
5188 legge inn og hente ut informasjon.  Så får vi se hva de sier.&lt;/p&gt;
5189 </description>
5190         </item>
5191
5192         <item>
5193                 <title>Database over bensinpriser fra dinside.no</title>
5194                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Database_over_bensinpriser_fra_dinside_no.html</link>
5195                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Database_over_bensinpriser_fra_dinside_no.html</guid>
5196                 <pubDate>Wed, 30 May 2012 14:30:00 +0200</pubDate>
5197                 <description>&lt;p&gt;En god og offentlig kilde til bensinpriser i Norge er
5198 &lt;a href=&quot;http://www.dinside.no/1931/her-faar-du-billigst-bensin-diesel&quot;&gt;dinside.no
5199 sin prisoversikt&lt;/a&gt; samlet inn på dugnad fra frivillige over hele
5200 landet.  Den har ikke like mange priser rapportert inn som Bitfactorys
5201 mobil-app, men informasjonen som samles inn er enkelt offentlig
5202 tilgjengelig på web.  Dessverre forsvinner prisene fra web etter noen
5203 dager, så for å kunne lage analyser og se trender må en lage en
5204 database ved å hente ut informasjon fra dinside.no sine nettsider over
5205 en lengre periode.  Jeg startet for litt over en uke siden en
5206 innsamlingstjeneste som gjør nettopp dette.  Jeg har de siste ukene
5207 lært meg å bruke &lt;a href=&quot;http://www.scraperwiki.com/&quot;&gt;Scraperwiki&lt;/a&gt;,
5208 et nytt og nyttig verktøy for å hente ut og strukturere informasjon
5209 tilgjengelig fra nettsider, PDF-er og andre kilder og som trenger
5210 strukturering.  Hvis du vil se hvordan prisene har utviklet seg, ta en
5211 titt på
5212 &lt;a href=&quot;https://scraperwiki.com/scrapers/dinside-bensinpriser/&quot;&gt;scraperwiki-siden
5213 med databasen&lt;/a&gt; over bensinpriser.  Den henter ned priser fra
5214 dinside.no hver time.  Hvis du vil bidra til å bedre oversikt over
5215 bensinprisene i Norge
5216 &lt;a href=&quot;http://www.dinside.no/php/int/vis_endre.php?ny=1&quot;&gt;registrer
5217 deg&lt;/a&gt; hos dinside.no og legg inn prisene fra dine lokale
5218 bensinstasjoner.&lt;/p&gt;
5219
5220 &lt;p&gt;Jeg har kun gjort dette med informasjonen fra dinside.no og ikke
5221 informasjonen fra Bitfactory pga. bekymring rundt opphavsrettslige
5222 problemstillinger.  Faktainformasjonen samlet inn av brukerene av
5223 dinside.no nettsider er åpenbart publisert offentlig, mens jeg
5224 mistenker det er en juridisk gråsone om det samme gjelder
5225 informasjonen samlet inn av brukerne av bitfactorys mobilapp.  Derfor
5226 bidrar jeg med å samle inn priser hos dinside.no, og anbefaler andre å
5227 gjøre det samme.  Jeg prioriterer å bidra hos de som forstår verdien
5228 av å dele informasjon med andre uten bruksbegresninger.&lt;/p&gt;
5229 </description>
5230         </item>
5231
5232         <item>
5233                 <title>Litt informasjon om Bitfactorys Bensinpris-API</title>
5234                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_informasjon_om_Bitfactorys_Bensinpris_API.html</link>
5235                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_informasjon_om_Bitfactorys_Bensinpris_API.html</guid>
5236                 <pubDate>Mon, 28 May 2012 23:55:00 +0200</pubDate>
5237                 <description>&lt;p&gt;I fjor lanserte Bitfactory en
5238 &lt;a href=&quot;http://www.bitfactory.no/bensinpris.html&quot;&gt;mobilapp for å få
5239 tilgang til bensinpriser&lt;/a&gt; på landets bensinstasjoner ved å samle
5240 inn prisene på dugnad ved hjelp av mobilapp-ens brukere.
5241 Informasjonen app-ens brukere har samlet inn har så langt kun vært
5242 tilgjengelig for brukerne av app-ene, og API for å hente ut
5243 informasjonen fra andre plattformer har ikke vært publisert.  Da
5244 løsningen kom spurte jeg utviklerne om de kunne publisere
5245 API-dokumentasjon og de skulle se på saken, men det har ikke skjedd så
5246 langt.  Jeg antar de har vært for travelt opptatt til å publisere
5247 API-dokumentasjon.&lt;/p&gt;
5248
5249 &lt;p&gt;Utrolig nok er det i følge
5250 &lt;a href=&quot;http://www.dn.no/energi/article2194526.ece&quot;&gt;Dagens
5251 Næringsliv&lt;/a&gt; og
5252 &lt;a href=&quot;http://www.finnmarkdagblad.no/nyheter/article5323140.ece&quot;&gt;Finnmark
5253 Dagblad&lt;/a&gt; bensinstasjoner som nekter å oppgi prisene sine på
5254 telefon, slik at det ikke finnes en fornuftig måte å få tak i prisene
5255 på uten å samle dem inn på stedet.  Flere har dugnader på gang for å
5256 samle inn prisinformasjon om bensin, men så vidt jeg kan se er det kun
5257 &lt;a href=&quot;http://www.dinside.no/php/oko/bensin/vis_prisliste.php&quot;&gt;dinside.no&lt;/a&gt;
5258 og Bitfactorys App som får regelmessige oppdateringer.  Dinsides
5259 oversikt er tilgjengelig på web for de som vil følge med, mens
5260 bitfactorys informasjon ikke er like enkelt tilgjengelig.&lt;p&gt;
5261
5262 &lt;p&gt;Jeg tok meg derfor litt tid for å revers-utvikle protokollen for
5263 Bitfactorys mobilapp for å gjøre den innsamlede informasjonen mer
5264 tilgjengelig for flere.  Protokollen bruker HTTP og normal
5265 forms-notasjon for POST.  Jeg lot en telefon koble seg til mitt
5266 trådløsnett, og satte opp tcpdump til å samle all trafikken mot
5267 www.bitfactory.no, og deretter tittet på alle HTTP-kallene ved hjelp
5268 av wireshark.  Her er API-kallene jeg har identifisert så langt.&lt;/p&gt;
5269
5270 &lt;p&gt;&lt;b&gt;stasjonsDatabaseUpdateStamp&lt;/b&gt;&lt;/p&gt;
5271
5272 &lt;p&gt;&lt;tt&gt;GET http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.stasjonsDatabaseUpdateStamp&lt;/tt&gt;&lt;/p&gt;
5273
5274 &lt;p&gt;Vet ikke helt hva dette API-kallet gjør, men navnet gjør at jeg
5275 tror den rapporterer når listen over stasjoner sist ble endret.
5276 Returverdien er et tall som pr. 2011-12-09 er 1319145491 og
5277 pr. 2012-05-28 er 1336420693.  Mitt gjett er at dette er sekunder
5278 siden 1. januar 1970 ala det en finner på Linux, som kan konverteres
5279 til en leselig dato med &lt;tt&gt;perl -e &#39;print
5280 scalar(localtime(1319145491)), &quot;\n&quot;&#39;&lt;/tt&gt;.  Den første verdien
5281 konverterer da til &quot;Thu Oct 20 23:18:11 2011&quot;, mens den andre
5282 konverteres til &quot;Mon May 7 21:58:13 2012&quot;.&lt;/p&gt;
5283
5284 &lt;p&gt;&lt;b&gt;GetXMLDatabase&lt;/b&gt;&lt;/p&gt;
5285
5286 &lt;p&gt;&lt;tt&gt;echo password=XYZXYZXYZXYZX | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/GetXMLDatabase.php&lt;/tt&gt;&lt;/p&gt;
5287
5288 &lt;p&gt;Henter ned listen med stasjoner på XML-format.  Argumentet er
5289 password som muligens følger med i programpakken og eventuelt
5290 genereres av app-en.  Nedlasting med samme passord flere ganger ser
5291 ikke ut til å fungere.  Innholdet er ca. 1600 stasjoner, men manglet
5292 bensinstasjonen i min hjemkommune Ballangen da jeg sjekket, så den er
5293 ikke komplett.  Formatet på selve listen ser slik ut (klippet):&lt;/p&gt;
5294
5295 &lt;p&gt;&lt;pre&gt;
5296 &amp;lt;?xml version=&quot;1.0&quot; encoding=&quot;UTF-8&quot;?&amp;gt;
5297 &amp;lt;STASJONSDATABASE&amp;gt;
5298 &amp;lt;STASJON&amp;gt;
5299 &amp;lt;NAME&amp;gt;&amp;lt;/NAME&amp;gt;
5300 &amp;lt;ADDRESS&amp;gt;&amp;lt;/ADDRESS&amp;gt;
5301 &amp;lt;ID&amp;gt;0&amp;lt;/ID&amp;gt;
5302 &amp;lt;LATITUDE&amp;gt;0.000000&amp;lt;/LATITUDE&amp;gt;
5303 &amp;lt;LONGITUDE&amp;gt;0.000000&amp;lt;/LONGITUDE&amp;gt;
5304 &amp;lt;COMPANY&amp;gt;&amp;lt;/COMPANY&amp;gt;
5305 &amp;lt;/STASJON&amp;gt;
5306 &amp;lt;STASJON&amp;gt;
5307 &amp;lt;NAME&amp;gt;Statoil Best Eidsvoll Verk&amp;lt;/NAME&amp;gt;
5308 &amp;lt;ADDRESS&amp;gt;Gamle Trondheimsvei 339 2074 Eidsvoll Verk&amp;lt;/ADDRESS&amp;gt;
5309 &amp;lt;ID&amp;gt;1&amp;lt;/ID&amp;gt;
5310 &amp;lt;LATITUDE&amp;gt;60.303902&amp;lt;/LATITUDE&amp;gt;
5311 &amp;lt;LONGITUDE&amp;gt;11.168100&amp;lt;/LONGITUDE&amp;gt;
5312 &amp;lt;COMPANY&amp;gt;Best&amp;lt;/COMPANY&amp;gt;
5313 &amp;lt;/STASJON&amp;gt;
5314 [...]
5315 &amp;lt;STASJON&amp;gt;
5316 &amp;lt;NAME&amp;gt;Esso Andenes&amp;lt;/NAME&amp;gt;
5317 &amp;lt;ADDRESS&amp;gt;Falcksgate 9, 8480 Andenes&amp;lt;/ADDRESS&amp;gt;
5318 &amp;lt;ID&amp;gt;1822&amp;lt;/ID&amp;gt;
5319 &amp;lt;LATITUDE&amp;gt;69.320999&amp;lt;/LATITUDE&amp;gt;
5320 &amp;lt;LONGITUDE&amp;gt;16.118700&amp;lt;/LONGITUDE&amp;gt;
5321 &amp;lt;COMPANY&amp;gt;Esso&amp;lt;/COMPANY&amp;gt;
5322 &amp;lt;/STASJON&amp;gt;
5323 &amp;lt;/STASJONSDATABASE&amp;gt;
5324 &lt;/pre&gt;&lt;/p&gt;
5325
5326 &lt;p&gt;&lt;b&gt;GetBanStatus&lt;/b&gt;&lt;/p&gt;
5327
5328 &lt;p&gt;&lt;tt&gt;echo UDID=Android-123456789012345 | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.GetBanStatus.php&lt;/tt&gt;&lt;/p&gt;
5329
5330 &lt;p&gt;Vet heller ikke helt hva dette API-kallet gjør.  Navnet gjør at jeg
5331 tror den rapporterer om telefonen med UDID oppgitt som argument er
5332 bannlyst fra tjenesten.  Bannlysning gjør antagelig at telefonen ikke
5333 kan brukes til å registrere bensinpriser, men det er også mulig det
5334 blokkerer for å se på priser.  Eneste POST-argument er UDID, som ser
5335 ut til å være den unike ID-en til en mobil-enhet.  Returnverdi er &#39;NO&#39;
5336 for alle UDID-verdier jeg har testet.  Gjetter på at alternativ
5337 returverdi er &#39;YES&#39;, men har ikke sett en slik verdi så langt.&lt;/p&gt;
5338
5339 &lt;p&gt;&lt;b&gt;PriserVedStasjoner&lt;/b&gt;&lt;/p&gt;
5340
5341 &lt;p&gt;&lt;tt&gt;echo &#39;stasjoner=810,364&amp;day=0&#39; | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.PriserVedStasjoner.php&lt;/tt&gt;&lt;/p&gt;
5342
5343 &lt;p&gt;Dette kallet henter ut priser registrert på en eller flere
5344 bensinstasjoner.  Den tar to POST-argumenter, &quot;stasjoner&quot; som er
5345 kommaseparert liste over stasjons-IDer (numeriske), og &quot;day&quot; som bør
5346 settes til &quot;0&quot; for å få ut informasjon om priser.  Usikker på hva
5347 day-tallet betyr, men mistenker det har med hvor langt tilbake i tid
5348 det skal hentes ut informasjon.&lt;/p&gt;
5349
5350 &lt;p&gt;Resultatet som kommer tilbake er en kommaseparert liste for hver
5351 enkelt stasjon, med &amp;lt;br&amp;gt; som skillemarkør mellom hver stasjon.
5352 Ikke helt sikker på hva alle feltene er.  Her er mine gjett:&lt;/p&gt;
5353
5354 &lt;p&gt;&lt;table&gt;
5355 &lt;tr&gt;&lt;ht&gt;Felt&lt;/ht&gt;&lt;ht&gt;Beskrivelse&lt;/ht&gt;&lt;/tr&gt;
5356 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;1&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Bensinstasjons-ID&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
5357 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;2&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Pris for blyfri 95 oktan, flyttall med punktum som desimalskille.&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
5358 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;3&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Klokkeslett da prisen ble oppdatert, format HH:MM.  &lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
5359 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;4&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Telefon-ID på formen Android-123456789012345 eller hex-kodet streng/MD5-sum&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
5360 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;5&lt;/td&gt;&lt;td&gt;tall, uviss betydning.  muligens relatert til day-verdien. &lt;b&gt;Oppdatering 2012-06-02: Denne verdien er antall bekreftelser en gitt pris har fått.&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
5361 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;6&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Pris for blyfri 98-oktan?&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
5362 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;7&lt;/td&gt;&lt;td&gt;samme som felt 3&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
5363 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;8&lt;/td&gt;&lt;td&gt;samme som felt 4&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
5364 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;9&lt;/td&gt;&lt;td&gt;samme som felt 5&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
5365 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;10&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Pris for disel&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
5366 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;11&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Samme som felt 3&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
5367 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;12&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Samme som felt 4&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
5368 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;13&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Samme som felt 5&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
5369 &lt;/table&gt;&lt;/p&gt;
5370
5371 &lt;p&gt;En stasjonsoppføring består dermed av av bensinstasjons-ID og
5372 deretter tre blokker for 95-oktan bensin, 98-oktan bensin og
5373 disel.&lt;/p&gt;
5374
5375 &lt;p&gt;&lt;b&gt;PriserVedStasjon&lt;/b&gt;&lt;/p&gt;
5376
5377 &lt;p&gt;&lt;tt&gt;echo &#39;id=736&amp;day=0&#39; | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.PriserVedStasjon.php&lt;/tt&gt;&lt;/p&gt;
5378
5379 &lt;p&gt;Ser ut til å returnere informasjon for en enkelt bensinstasjon.
5380 Formatet er dato på formen &quot;08_12_2011&quot; for 2011-12-08, og noe som ser
5381 ut som samme format som fra PriserVedStasjoner.  For stasjoner der
5382 intet er registrert returnerer den &quot;NO RESULTS&quot;.&lt;/p&gt;
5383
5384 &lt;p&gt;&lt;b&gt;AllePriser&lt;/b&gt;&lt;/p&gt;
5385
5386 &lt;p&gt;&lt;tt&gt;echo day=0 | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.AllePriser.php&lt;/tt&gt;&lt;/p&gt;
5387
5388 &lt;p&gt;Returnere liste med av alle stasjoner det er registrert oppdaterte
5389 priser på siste 24 timer (eller er det fra ca. midnatt dagen før?).
5390 Returnerer &quot;NO RESULTS&quot; når listen er tom.  Ellers returnerer den en
5391 dato på formen &quot;Thursday_09_12_2011&quot; fulgt av &amp;lt;br&amp;gt; og deretter
5392 en liste med stasjoner på samme format som PriserVedStasjoner.&lt;/p&gt;
5393 </description>
5394         </item>
5395
5396         <item>
5397                 <title>OpenOffice.org fungerer da fint for blinde?</title>
5398                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/OpenOffice_org_fungerer_da_fint_for_blinde_.html</link>
5399                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/OpenOffice_org_fungerer_da_fint_for_blinde_.html</guid>
5400                 <pubDate>Mon, 21 May 2012 23:20:00 +0200</pubDate>
5401                 <description>&lt;p&gt;De siste dagene har høringsuttalelsene om DIFIs forslag til
5402 standardkatalog v3.1 blitt
5403 &lt;a href=&quot;http://www.standard.difi.no/hoyring/hoyring-om-nye-anbefalte-it-standarder?tab=comments&quot;&gt;publisert
5404 på DIFIs nettside&lt;/a&gt;, og jeg kunne der glede meg over at
5405 &lt;a href=&quot;http://wiki.nuug.no/uttalelser/201204-standardkatalog-v3.1&quot;&gt;NUUGs&lt;/a&gt;
5406 uttalelse er kommet med.  En uttalelse som overrasker og forvirrer meg
5407 er
5408 &lt;a href=&quot;http://www.standard.difi.no/filearchive/norges-blindeforbund.pdf&quot;&gt;den
5409 fra Norges Blindeforbund&lt;/a&gt;, som 5 år etter at Klaus Knopper sammen
5410 med sin blinde kone blant annet
5411 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/aktiviteter/20071211-accessibility/&quot;&gt;demonstrerte
5412 høyttalende OpenOffice.org på nynorsk for blinde&lt;/a&gt; på et NUUG-møte.&lt;/p&gt;
5413
5414 &lt;p&gt;&lt;a href=&quot;https://www.blindeforbundet.no/&quot;&gt;Norges Blindeforbund&lt;/a&gt;
5415 skriver følgende, som for meg virker å være formulert på sviktende
5416 grunnlag:&lt;/p&gt;
5417
5418 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
5419 &lt;p&gt;Bruk av fri programvare
5420
5421 &lt;p&gt;I FRIPROGSENTERET, RAPPORT 2009-02: Universell utforming
5422 &lt;a href=&quot;http://www.kunnskapsbazaren.no/filer/Friprogsenteret-Rapport-Universell_utforming.pdf&quot;&gt;http://www.kunnskapsbazaren.no/filer/Friprogsenteret-Rapport-Universell_utforming.pdf&lt;/a&gt;
5423 sies det &quot;Det finnes i dag ikke mange fri programvare-rammeverk eller
5424 generelle løsninger som støtter tilgjengelighet eller som er
5425 universelt utformet.&quot;&lt;/p&gt;
5426
5427 &lt;p&gt;Til tross for at det gjennom prinsippene i fri programvare åpnes
5428 for større frihet til selv å påvirke programvareløsninger i retning av
5429 universell utforming viser praksis at virkeligheten er en annen.
5430 Mange av de mest alminnelige frie programvarepakkene mangler delvis
5431 eller fullstendig tilgjengelighet for mennesker med nedsatt
5432 syn. Eksempler på dette er OpenOffice og LibreOffice m.fl.&lt;/p&gt;
5433
5434 &lt;p&gt;En annen utfordring ved bruk av fri programvare kan være manglende
5435 kundestøtte og muligheter til opplæring i bruk av løsningen. Svaksynte
5436 og blinde har et høyere behov for denne typen støtte enn andre brukere
5437 ettersom mange av dem har behov for tilleggsprogramvare som skal
5438 fungere sammen med den opprinnelige programvaren, og ettersom man ikke
5439 har de samme muligheter for overblikk over grensesnittet som en seende
5440 bruker. I tillegg til dette kommer de mer tilgjengelighetstekniske
5441 utfordringene som ofte må løses i samarbeid med
5442 programvareleverandør/produsent.&lt;/p&gt;
5443
5444 &lt;p&gt;Fri programvare er ikke på samme måte underlagt lovgivning gjennom
5445 for eksempel diskriminerings og tilgjengelighetsloven ettersom det
5446 ikke alltid finnes en produsent/tilbyder av tjenesten eller produktet.&lt;/p&gt;
5447
5448 &lt;p&gt;Norges Blindeforbund krever at universell utforming og
5449 brukskvalitet tas med som viktige hensyn i utredninger som ligger til
5450 grunn for valg av standarder som primært leder brukeren mot fri
5451 programvare. Et eksempel på dette er bruk av dokumentformatet ODF som
5452 leder brukeren i retning av OpenOffice, som er helt eller delvis
5453 utilgjengelig for svaksynte og blinde – noe avhengig av plattform og
5454 hjelpemiddelprogramvare.&lt;/p&gt;
5455
5456 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
5457
5458 &lt;p&gt;Jeg håper noen involvert i OpenOffice.org og/eller LibreOffice tar
5459 kontakt med Norges Blindeforbund og oppklarer det som for meg virker å
5460 være en misforståelse, i og med at OpenOffice.org så vidt jeg vet
5461 fungerer fint også for blinde.&lt;/p&gt;
5462
5463 &lt;p&gt;Jeg ble minnet på problemstillingen da jeg leste Slashdot-saken om
5464 &quot;&lt;a href=&quot;http://linux.slashdot.org/story/12/05/21/1417221/the-state-of-linux-accessibility&quot;&gt;The
5465 State of Linux Accessibility&lt;/a&gt;&quot;, som også hevder at Linux fungerer
5466 utmerket for blinde.&lt;/p&gt;
5467 </description>
5468         </item>
5469
5470         <item>
5471                 <title>Skolelinux-intervju: Alf Tonny Bätz</title>
5472                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Alf_Tonny_B_tz.html</link>
5473                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Alf_Tonny_B_tz.html</guid>
5474                 <pubDate>Sun, 20 May 2012 11:50:00 +0200</pubDate>
5475                 <description>&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux-prosjektets&lt;/a&gt;
5476 musiker og mannen bak
5477 &lt;a href=&quot;http://wiki.debian.org/DebianEdu/Documentation/Manuals/Rosegarden/&quot;&gt;opplæringsdokumentene
5478 i Rosegarden&lt;/a&gt;
5479 (&lt;a href=&quot;http://maintainer.skolelinux.org/debian-edu-doc/nb/rosegarden-manual.html&quot;&gt;norsk
5480 utgave&lt;/a&gt;) for musikklærere, Alf Tonny Bätz, er neste mann ut i min
5481 intervjurunde av folkene bak Skolelinux-løsningen.  Jeg har kjent Alf
5482 Tonny siden vi møttes som barn på påskefjellet i Ofoten, og ble
5483 gledelig overrasket da han dukket opp i Skolelinux-prosjektet etter å
5484 ikke ha sett noe til ham på mange år.&lt;/p&gt;
5485
5486 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvem er du, og hva driver du med til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
5487
5488 &lt;p&gt;Jeg er utdannet kokk av yrke, og har utøvet yrket i 12 år.  Men
5489 etter at ryggen sa takk før seg, studerte jeg nettverksadministrasjon
5490 ved Næringsakademiet i Bergen årene 2008-2009 slik at jeg kunne
5491 forfølge en av mine største interesser - data.  Til daglig jobber jeg
5492 ved &lt;a href=&quot;http://www.narvikskolen.no/parken/&quot;&gt;Parken
5493 ungdomsskole&lt;/a&gt; med å drifte skolens PC-er. Har også litt
5494 musikkundervisning.&lt;/p&gt;
5495
5496 &lt;p&gt;Mitt mål er å bevisstgjøre musikklærene mulighetene med de frie
5497 programmene som finnes i Skolelinux, blant annet Rosegarden.&lt;/p&gt;
5498
5499 &lt;p&gt;Har i mange år drevet med musikk og en av grunnen til at Rosegarden
5500 falt i smak for min del, var fordi denne fungere og ligner mest på
5501 Windows-programmet (cubase) jeg jobbet mye med da jeg i mine yngre
5502 dager var «Windows fanatiker».  Ble introdusert til Linux av en kompis
5503 av meg for omtrent 14 år siden, og har bare blitt mer og mer glad i
5504 dette operativsystemet.&lt;/p&gt;
5505
5506 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
5507
5508 &lt;p&gt;Da jeg ble sykemeldt fra min gamle jobb, og måtte omskoleres,
5509 havnet jeg i 2007 sammen med Viggo Fedreheim på IKT-avdelingen i
5510 Narvik kommune, der ble jeg for første gang introdusert til
5511 Skolelinuxprosjektet.&lt;/p&gt;
5512
5513 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
5514
5515 &lt;p&gt;Skolelinux er enkelt å holde i drift og masse flotte programmer som
5516 geogebra, ktouch og kgeografi følger med pakken.  Man kan ta i bruk
5517 gamle PC-er igjen, slik at skoler med dårlig råd får opp en brukbar
5518 PC-park.  PC-er som er ca 6-9 år gamle fungere tilfredstillende, bare
5519 de har 512 MB RAM eller mer.&lt;/p&gt;
5520
5521 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
5522
5523 &lt;p&gt;Ulempene er at noen av de pedagogiske programmene som lærene ønsker
5524 å bruke fungere dårlig med Linux.  Mye pga. av at disse programmene
5525 blir ikke laget til Linuxbaserte operativsystemer.&lt;/p&gt;
5526
5527 &lt;p&gt;Video- og bilde-redigering har dessverre en del mangler, mange av
5528 programmene har en tendens til og krasje.  Det gjelder blant annet
5529 &lt;a href=&quot;http://www.kdenlive.org/&quot;&gt;kdenlive&lt;/a&gt; og
5530 &lt;a href=&quot;http://www.openshotvideo.com/&quot;&gt;openshot&lt;/a&gt;, for å nevne
5531 noen.  De er ikke stabile nok.  Når elevene kommer med filmsnutter de
5532 ønsker og jobbe med, så godtar ikke programmene filene, og når elevene
5533 jobber med redigering bare krasjer programmene uten forvarsel.  Det er
5534 for vanskelig å få noe som bare fungerer ut av boksen her. Når en elev
5535 plugger inn et videokamera eller fotoapparat så er det alltid noe som
5536 ikke vil fungere.  Programmene godtar ikke format, godtar ikke
5537 kameraet, osv., osv. Det er dessverre med på og dra ned en positiv
5538 opplevelse av bruk av fri programvare.&lt;/p&gt;
5539
5540 &lt;p&gt;Man må ofte bruke flere en et video redigerings program før og få
5541 fullført en ønsket oppgave.&lt;/p&gt;
5542
5543 &lt;p&gt;Eksempel:&lt;/p&gt;
5544
5545 &lt;p&gt;Hvis det ene programmet ikke vil ta i mot videofilen klarer et
5546 annet det, men det programmet som klarer det kan ikke gjøre de samme
5547 oppgavene som det programmet som ikke ville ta i mot filen,
5548 Tilsvarende er det med foto, man må bruke flere programmer for å få
5549 et ferdig resultat. Til dags dato har jeg enda ikke funnet et video-
5550 og fotoprogram som kan tilfredstillende fullføre en oppgave.&lt;/p&gt;
5551
5552 &lt;p&gt;Så man kan klare og fullføre en oppgave, men i verste fall må man
5553 innom 3-4 programmer for å få det til.  Så jeg har enda ikke til dags
5554 dato sett at et program fungere 100% til alt.&lt;/p&gt;
5555
5556 &lt;p&gt;Det programmet jeg har best erfaring til er
5557 &lt;a href=&quot;http://cinelerra.org/&quot;&gt;cinelerra&lt;/a&gt;, men dessverre har det
5558 også tendenser og krasje av og til uten grunn.&lt;/p&gt;
5559
5560 Lydsystemet kan også være et mareritt.  Konkret snakker jeg om når du
5561 bruker for eksempel et smartboard, så følger det med USB-lydkort på
5562 disse.  Problemet ligger her i at systemet ikke vil velge rett
5563 lydkort, så man må inn med padevchooser for å sette opp PulseAudio
5564 til og velge at USB-lydkortet skal brukes.  Det blir for tungvindt for
5565 lærene, de ønsker at ting skal fungere med en gang. (min løsning på
5566 det problemet ble at jeg måtte deaktivere lydkortet som fantes på
5567 maskinen) men da må man bestandig slå på smartboard-tavla.
5568
5569 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken fri programvare bruker du til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
5570
5571 Programmene jeg bruker mest av er: Rosegarden, jack, qsynth, audacity,
5572 k3b, openttd og libreoffice.
5573
5574 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
5575 skoler til å ta i bruk fri programvare?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
5576
5577 Jeg tror det må bevisstgjøring av Skolene til, dvs. reklamere høylytt
5578 og fortelle og vise de andre skolene at frie programvarer faktisk
5579 fungere.  Jeg trur faktisk mange ikke vet at det finnes frie
5580 alternativer.
5581 </description>
5582         </item>
5583
5584         <item>
5585                 <title>Dør Unix, eller lever den videre som Linux?</title>
5586                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/D_r_Unix__eller_lever_den_videre_som_Linux_.html</link>
5587                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/D_r_Unix__eller_lever_den_videre_som_Linux_.html</guid>
5588                 <pubDate>Tue, 15 May 2012 10:20:00 +0200</pubDate>
5589                 <description>&lt;p&gt;Peter Hidas fra Gartner melder i Computerworld at
5590 &lt;a href=&quot;http://www.idg.no/computerworld/article245011.ece&quot;&gt;Unix
5591 nedkjempes av Linux og Windows&lt;/a&gt;.  For meg er påstanden meningsløs,
5592 da Linux er en variant av Unix, og hele diskusjonen om Linux er Unix
5593 eller ikke er utdatert og uinteressant.  Jeg ser at Helge Skrivervik
5594 deler mitt syn på saken i sin kommentar fra i går om at
5595 &quot;&lt;a href=&quot;http://www.mymayday.com/blogs/2012/unix-linux&quot;&gt;Unix vs. Linux
5596 = uinteressant&quot;&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
5597
5598 &lt;p&gt;I &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/&quot;&gt;NUUG&lt;/a&gt;-sammenheng møter jeg av og
5599 til folk som tror NUUG er for avdankede folk som driver med den samme
5600 Unix-varianten som Peter Hidas skriver om i sin kommentar, og dermed
5601 er en foreningen for avdankede teknologer interessert i døende
5602 teknologi.  Intet kunne være lengre fra sannheten.&lt;/p&gt;
5603
5604 &lt;p&gt;NUUG er en forening for oss som har sans for fri programvare, åpne
5605 standarder og Unix-lignende operativsystemer, som Ubuntu, FreeBSD,
5606 Debian, Mint, Gentoo, Android, Gnome, KDE, LXDE, Firefox, LibreOffice,
5607 ODF, HTML, C++, ECMA-Script, etc.  Kort sagt der nyskapning skjer på
5608 IT-fronten i dag.  Det innebærer selvfølgelig også de som er
5609 interessert i de &quot;gamle&quot; Unix-ene som Solaris og HP-UX, men de er bare
5610 et lite mindretall blant NUUGs medlemmer.  De aller fleste medlemmene
5611 har i dag fokus på Linux.&lt;/p&gt;
5612 </description>
5613         </item>
5614
5615         <item>
5616                 <title>Intervju med digi.no om Norge Digitalt og Openstreetmap</title>
5617                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Intervju_med_digi_no_om_Norge_Digitalt_og_Openstreetmap.html</link>
5618                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Intervju_med_digi_no_om_Norge_Digitalt_og_Openstreetmap.html</guid>
5619                 <pubDate>Fri, 11 May 2012 23:40:00 +0200</pubDate>
5620                 <description>&lt;p&gt;I går ble jeg kontaktet på epost av
5621 &lt;a href=&quot;http://www.digi.no&quot;&gt;digi.no&lt;/a&gt;s Eirik Rossen som lurte på om
5622 jeg hadde noen kommentarer til
5623 &lt;a href=&quot;http://www.statkart.no/statkart.ny.no/nor/Statens_kartverk/Om_Statens_kartverk/Pressesenter/Nyhetsarkiv/Nyheter_2012/mai/Norge+i+tet+på+digitale+kartdata.d25-SwZLMWg.ips&quot;&gt;kartverkets
5624 pressemelding&lt;/a&gt; om Norges tetplassering når det gjelder
5625 kart-tilgjengelighet.  Jeg svarte følgende, som resulterte i noen
5626 sitater i
5627 &lt;a href=&quot;http://www.digi.no/895420/norge-i-tet-paa-digitale-kartdata#debatt&quot;&gt;Digis
5628 dekning&lt;/a&gt; av kartverkets pressemelding.&lt;/p&gt;
5629
5630 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
5631 &lt;p&gt;Takk for muligheten til å kommentere.&lt;/p&gt;
5632
5633 &lt;p&gt;Pressemeldingen omhandler tilgjengeligheten av kart for aktører som er
5634 medlem i kartellet Norge Digitalt.  Det er ingen overraskelse for meg
5635 at tilgjengeligheten til kart hos disse medlemmene er god.  Men for
5636 oss på utsiden av kartellet er tilgjengelighet av det som burde være
5637 felleskapets og innbyggernes kart dårlig.&lt;/p&gt;
5638
5639 &lt;p&gt;Bruksvilkårene til kartene fra medlemmene i Norge Digital hindrer
5640 nyskapning og selv om en er villig til å betale den ublu prisen som
5641 forlanges får en fortsatt ikke tilgang til kartdata uten
5642 bruksbegresninger.  Derfor bruker jeg heller tid på å gjøre
5643 fribrukskartet OpenStreetmap bedre.  Der fremmer bruksvilkårene
5644 nyskapning og lar meg skape nye tjenester uten å måtte søke om
5645 tillatelse fra det offentlige.&lt;/p&gt;
5646
5647 &lt;p&gt;En annen problemstilling er jo sikkerhet til fjells og til sjøs.
5648 Mon tro hvor mange ulykker på sjøen som kunne vært unngått hvis
5649 sjøkartdata var tilgjengelig uten bruksbegrensninger, slik at enhver
5650 med GPS eller kartplotter tilnærmet kostnadsfritt kunne sikre seg mest
5651 mulig oppdaterte sjøkart?  Det hjelper jo ikke at offentlige etater
5652 har enkel tilgang til sjøkartene når det samme ikke gjelder hver
5653 båtkaptein og småbåtfører.  Jeg tror samfunnet som helhet hadde tjent
5654 på å unngå kostnadene ved disse ulykkene ved å tvinge sjøkartverket
5655 til å publisere sine kartdata på Internet uten bruksbegresninger.&lt;/p&gt;
5656 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
5657 </description>
5658         </item>
5659
5660         <item>
5661                 <title>NUUGs leverer høringsuttalelse om v3.1 av statens referansekatalog</title>
5662                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_leverer_h_ringsuttalelse_om_v3_1_av_statens_referansekatalog.html</link>
5663                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_leverer_h_ringsuttalelse_om_v3_1_av_statens_referansekatalog.html</guid>
5664                 <pubDate>Fri, 27 Apr 2012 15:30:00 +0200</pubDate>
5665                 <description>&lt;p&gt;NUUG-styremedlem Hans-Petter Fjeld
5666 &lt;a href=&quot;https://plus.google.com/u/0/110394259537201279374/posts/AGzRmAuFdW1&quot;&gt;meldte
5667 nettopp&lt;/a&gt; at han har sendt inn &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/&quot;&gt;NUUG&lt;/a&gt;s
5668 høringsuttalelse angående Difi sin standardkatalog v3.1.  Jeg er veldig
5669 glad for at så mange bidro og sikret at vår stemme blir hørt i denne
5670 høringen.  Anbefaler alle å lese våre
5671 &lt;a href=&quot;http://wiki.nuug.no/uttalelser/201204-standardkatalog-v3.1&quot;&gt;to
5672 sider med innspill&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
5673 </description>
5674         </item>
5675
5676         <item>
5677                 <title>Holder de ord og NUUG lanserer testtjeneste med stortingsinformasjon</title>
5678                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Holder_de_ord_og_NUUG_lanserer_testtjeneste_med_stortingsinformasjon.html</link>
5679                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Holder_de_ord_og_NUUG_lanserer_testtjeneste_med_stortingsinformasjon.html</guid>
5680                 <pubDate>Sun, 22 Apr 2012 15:45:00 +0200</pubDate>
5681                 <description>&lt;p&gt;I
5682 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_har_mine_representanter_stemt_i_Storinget_.html&quot;&gt;januar
5683 i fjor&lt;/a&gt; startet vi i NUUG arbeid med å gjøre informasjon om hvem
5684 som har stemt hva på &lt;a href=&quot;http://www.stortinget.no/&quot;&gt;Stortinget&lt;/a&gt;
5685 enklere tilgjengelig.  I løpet av få måneder fant vi sammen med
5686 organisasjonen &lt;a href=&quot;http://www.holderdeord.no/&quot;&gt;Holder de ord&lt;/a&gt;
5687 som arbeidet mot et lignende mål.&lt;/p&gt;
5688
5689 &lt;p&gt;Siden den gang har vi fått tak i maskinelt lesbart informasjon om
5690 hvem som stemte hva mellom 1990 og våren 2010, og tilgang til
5691 stortingets nye datatjeneste som har informasjon fra høsten 2011 til i
5692 dag.  Det gjenstår litt arbeid med det første datasettet, men
5693 datasettet fra høsten 2011 er klart til bruk.  Begge datasettene er
5694 tilgjengelig &lt;a href=&quot;https://gitorious.org/nuug/folketingparser&quot;&gt;via
5695 git&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
5696
5697 &lt;p&gt;På
5698 &lt;a href=&quot;http://www.goopen.no/holder-de-ord-datadrevet-oppfolging-av-politiske-lofter/&quot;&gt;Go Open&lt;/a&gt; i morgen lanserer
5699 NUUG sammen med Holder de ord &lt;a href=&quot;http://beta.holderdeord.no/&quot;&gt;en
5700 test-tjeneste&lt;/a&gt; som viser hva som er og blir behandlet på Stortinget og
5701 hvem som har stemt hva siden oktober i fjor.  Du får herved mulighet
5702 til å ta en sniktitt.&lt;/p&gt;
5703 </description>
5704         </item>
5705
5706         <item>
5707                 <title>Forskning: &quot;GPL gir lokal frihet og kontroll gjennom omfordeling av makt fra produsent til bruker&quot;</title>
5708                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forskning___GPL_gir_lokal_frihet_og_kontroll_gjennom_omfordeling_av_makt_fra_produsent_til_bruker_.html</link>
5709                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forskning___GPL_gir_lokal_frihet_og_kontroll_gjennom_omfordeling_av_makt_fra_produsent_til_bruker_.html</guid>
5710                 <pubDate>Sun, 15 Apr 2012 13:00:00 +0200</pubDate>
5711                 <description>&lt;p&gt;Da jeg googlet etter noe annet kom jeg tilfeldigvis over
5712 &lt;a href=&quot;http://www.duo.uio.no/sok/work.html?WORKID=58309&quot;&gt;en
5713 hovedfagsoppgave&lt;/a&gt; ved Universitetet i Oslo som diskuterer verdien
5714 av GPLs fire friheter for brukerne av IT-systemer.  Jeg ble fascinert
5715 over det som presenteres der.  Her er sammendraget:&lt;/p&gt;
5716
5717 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
5718
5719 &lt;p&gt;Motivasjonen til å skrive denne oppgaven er en personlig undring
5720 over hvorfor det primært, og ofte eksklusivt, fokuseres på det
5721 økonomiske aspektet ved utredninger om fri programvare er et godt valg
5722 for det offentlige. Fri og produsenteid programvare bygger på
5723 fundamentalt forskjellige ideologier som kan ha implikasjoner utover
5724 økonomiske kostnader. Kunnskapskulturen som er med på å definere fri
5725 programvare er basert på åpenhet, og er en verdi i seg selv.&lt;/p&gt;
5726
5727 &lt;p&gt;Oppgavens tema er programvarelisensen GPL og frihet. GPL-lisensiert
5728 programvare gir visse friheter i forhold til produsenteid
5729 programvare. Mitt spørsmål er om, og eventuelt i hvilken utstrekning,
5730 disse frihetene blir benyttet av ulike brukere og hvordan de
5731 manifesterer seg for disse brukerne. Sentrale spørsmål i oppgaven
5732 er:&lt;/p&gt;
5733
5734 &lt;ul&gt;
5735 &lt;li&gt;Hvordan fordeles handlekraft gjennom lisensieringen av programvaren?&lt;/li&gt;
5736 &lt;li&gt;Hvilke konsekvenser har programvarelisensen for de ulike brukere? &lt;/li&gt;
5737 &lt;/ul&gt;
5738
5739 &lt;p&gt;Fri programvare gir blant annet brukeren mulighet til å studere og
5740 modifisere kildekoden. Denne formen for frihet erverves gjennom
5741 kunnskap og krever at brukeren også er en ekspert. Hva skjer med
5742 frihetene til GPL når sluttbrukeren er en annen? Dette diskuteres i
5743 dialog med informantene.&lt;/p&gt;
5744
5745 &lt;p&gt;Jeg har i denne oppgaven samlet inn intervjudata fra IKT-ansvarlige
5746 ved grunnskolene i Nittedal kommune, driftsansvarlig og IKT-veilederen
5747 for skolene i kommunen, samt IKT-koordinator for utdanning i Akershus
5748 fylkeskommune og bokmåloversettere av OpenOffice.org. Den empiriske
5749 delen av oppgaven er delt inn i to seksjoner; den første omhandler
5750 operativsystemet Skolelinux, den andre kontorprogrampakken
5751 OpenOffice.org.&lt;/p&gt;
5752
5753 &lt;p&gt;Som vi vil se gir GPL lokal frihet og kontroll gjennom omfordeling
5754 av makt fra produsent til bruker. Brukerens makt analyseres gjennom
5755 begrepene brukermedvirkning og handlingsfrihet. Det blir også lagt
5756 vekt på strukturelle forhold rundt bruken av teknologi, og spesielt de
5757 økonomiske begrepene nettverkseksternaliteter, innlåsing og
5758 stiavhengighet. Dette er begreper av spesiell nytte når objektet som
5759 omsettes eller distribueres er et kommunikasjonsprodukt, fordi verdien
5760 til et slikt gode for en potensiell bruker avhenger av antall
5761 eksisterende brukere av godet. I tilknytning til denne problematikken
5762 inneholder oppgaven også en diskusjon rundt åpne standarder og
5763 formater.&lt;/p&gt;
5764
5765 &lt;p&gt;Oppgaven konkluderer med at de «fire frihetene» som GPL-lisensen er
5766 laget for å beskytte er av avgjørende betydning for bruken av
5767 OpenOffice.org og Skolelinux, i Akershus fylkeskommune såvel som i
5768 skolene i Nittedal. Distribusjonen av handlekraft er ikke helt
5769 symmetrisk. Det er først og fremst de profesjonelle utviklerne i
5770 Skolelinux som direkte kan nyttiggjøre seg friheten til å endre kode,
5771 mens en sluttbruker som Nittedal kommune nyttiggjør seg den økonomiske
5772 friheten til å kunne distribuere programmene. Det er imidlertid også
5773 slik at ingen aktør klarer seg uten alle disse «frihetene».&lt;/p&gt;
5774 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
5775
5776 &lt;p&gt;Jeg fant også en masteroppgave fra 2006, men der ligger ikke
5777 komplett oppgave tilgjengelig.  På tide å holde et øye med
5778 &lt;a href=&quot;http://www.duo.uio.no/sok/search.html?q=skolelinux&quot;&gt;Skolelinux-søket&lt;/a&gt;
5779 til DUO...&lt;/p&gt;
5780
5781 </description>
5782         </item>
5783
5784         <item>
5785                 <title>Jeg skal på konferansen Go Open 2012</title>
5786                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_skal_p__konferansen_Go_Open_2012.html</link>
5787                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_skal_p__konferansen_Go_Open_2012.html</guid>
5788                 <pubDate>Fri, 13 Apr 2012 11:30:00 +0200</pubDate>
5789                 <description>&lt;p&gt;Jeg har tenkt meg på konferansen &lt;a href=&quot;http://www.goopen.no/&quot;&gt;Go
5790 Open 2012&lt;/a&gt; i Oslo 23. april.
5791 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/&quot;&gt;Medlemsforeningen NUUG&lt;/a&gt; deler ut
5792 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/prisen/&quot;&gt;prisen for fremme av fri
5793 programvare i Norge&lt;/a&gt; der i år.  Kommer du?&lt;/p&gt;
5794 </description>
5795         </item>
5796
5797         <item>
5798                 <title>56 kommuner omfavner FiksGataMi</title>
5799                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/56_kommuner_omfavner_FiksGataMi.html</link>
5800                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/56_kommuner_omfavner_FiksGataMi.html</guid>
5801                 <pubDate>Fri, 30 Mar 2012 21:40:00 +0200</pubDate>
5802                 <description>&lt;p&gt;I dag omfavnet nok en kommune NUUGs
5803 &lt;a href=&quot;http://www.fiksgatami.no/&quot;&gt;FiksGataMi&lt;/a&gt;.  Med 56 kommuner
5804 som lenker til FiksGataMi fra sine hjemmesider er &quot;markedsandelen&quot;
5805 oppe i 13% (av 429 kommuner).  Sist ut er Sel kommune, som slår følge
5806 med kommunene Askim, Askøy, Audnedal, Aure, Bærum, Eide, Farsund,
5807 Flekkefjord, Folldal, Gran, Grue, Hadsel, Halden, Halsa, Hamar, Hobøl,
5808 Holtålen, Hægebostad, Høyanger, Kongsberg, Kristiansund, Kvinesdal,
5809 Kviteseid, Levanger, Lindesnes, Luster, Lyngdal, Lørenskog, Løten,
5810 Mandal, Marnardal, Moss, Namsos, Nissedal, Nordreisa, Randaberg,
5811 Rindal, Sirdal, Skiptvet, Sortland, Spydeberg, Stjørdal, Stord, Søgne,
5812 Sør-Odal, Tolga, Trysil, Tynset, Tysvær, Ullensvang Herad, Vennesla,
5813 Verdal, Vågan, Vågå og Åseral.&lt;/p&gt;
5814
5815 &lt;p&gt;I snitt rapporteres det nå 150 meldinger fra innbyggerne i uka via
5816 FiksGataMi.&lt;/p&gt;
5817 </description>
5818         </item>
5819
5820         <item>
5821                 <title>Linux-skoler har høyere PC-tetthet enn landsgjennomsnittet - pressemelding fra FRiSK</title>
5822                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Linux_skoler_har_h_yere_PC_tetthet_enn_landsgjennomsnittet___pressemelding_fra_FRiSK.html</link>
5823                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Linux_skoler_har_h_yere_PC_tetthet_enn_landsgjennomsnittet___pressemelding_fra_FRiSK.html</guid>
5824                 <pubDate>Fri, 30 Mar 2012 19:30:00 +0200</pubDate>
5825                 <description>&lt;p&gt;I dag har &lt;a href=&quot;http://www.friprogramvareiskolen.no&quot;&gt;FRiSK&lt;/a&gt;
5826 sendt ut følgende pressemelding basert på mine beregninger av
5827 PC-tetthet på Linux-skoler:&lt;/p&gt;
5828
5829 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Linux-skoler har høyere PC-tetthet enn
5830 landsgjennomsnittet&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
5831
5832 &lt;p&gt;Oslo, 30 Mars 2012&lt;/p&gt;
5833
5834 &lt;p&gt;Det er store forskjeller på skolenes digitale tilstand, viser
5835 undersøkelsen Monitor 2011 som er laget på oppdrag fra
5836 Kunnskapsdepartementet. Dette har ført til debatt om PC-tilgangen i
5837 skolen, og om de med Linux i skolen gjør det bedre bedre eller
5838 dårligere enn snittet i landet.&lt;/p&gt;
5839
5840 &lt;p&gt;Nå har vi tallene. Skoler med Linux har 36% større PC-tetthet en
5841 landsgjennomsnittet. På spørsmål hvorfor skoler med Linux har større
5842 PC-tetthet, observerer Paul Reidar Løsnesløkken som er IKT-konsulent i
5843 Nord-Odal:&lt;/p&gt;
5844
5845 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;&quot;Vi erfarer at klienter med Skolelinux har god funksjon
5846 til de er 8 til 10 år gamle. Dette er omtrent dobbelt så lenge som
5847 andre løsninger, og skolene får mer datautstyr for
5848 pengene.&quot;&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
5849
5850 &lt;p&gt;Undersøkelsen baserer seg på 56 skoler som har gjort det offentlig
5851 at de kjører Skolelinux eller annen Linux-utgave. De kan også ha PC-er
5852 med Windows i skolenettet. Når en sammenligner PC-tetthetene på
5853 skolene i kommunene Flora, Harstad, Kongsvinger, Narvik, Nittedal,
5854 Nord-Odal og Randaberg, er det i snitt 2,28 elev pr. PC på skolene med
5855 Linux. På landsbasis er det 3.11 elev per PC i grunnskolen, i følge
5856 side 95 i Monitor-rapporten for 2011. Målingen viser dermed 36% større
5857 PC-tetthet i skoler med Linux.&lt;/p&gt;
5858
5859 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Om Skolelinux/Debian Edu&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
5860
5861 &lt;p&gt;Skolelinux har til hensikt å gi alle barn full tilgang til
5862 skoleaktuelle dataprogram på sitt eget morsmål. Derfor følger det med
5863 godt over 100 skoleaktuelle programmene laget for læring. De fleste
5864 programmene er oversatt til over 50 språk. Elevene skal også kunne
5865 studere alle sider av dataprogrammene. Derfor følger også kildekode
5866 med. Elever med interesse kan lære av eksperter som har laget
5867 systemet. Dette med enkelt programmering i læreprogram som KTurtle,
5868 til profesjonelle verktøy som Qt Creator eller Java.&lt;/p&gt;
5869
5870 &lt;p&gt;Skolelinux er laget for sentralisert drift, der alt teknisk
5871 administrasjon av alle skolene kan gjøres sentralt fra kommunehuset
5872 eller sentralt i en region.  F.eks. drifter to-tre personer 70.000
5873 skoledatamaskiner på 200 skoler i delstaten Extremadura i
5874 Spania. Etter velykket bruk av Debian Edu i skolen, legger delstaten
5875 over til Debian på 40.000 datamaskiner i administrasjonen. Det er idag
5876 mange selskap som tilbyr profesjonell støtte til innføring og drift i
5877 Norge og verden.&lt;/p&gt;
5878
5879 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Om FRiSK&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
5880
5881 &lt;p&gt;Medlemsforeningen Fri Programvare i Skolen organiserer
5882 dugnadsprosjektet som står bak Skolelinux.&lt;/p&gt;
5883
5884 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Kontaktperson&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
5885
5886 &lt;p&gt;Knut Yrvin&lt;/p&gt;
5887
5888 &lt;p&gt;Leder av Fri Programvare i Skolen (FRISK)&lt;/p&gt;
5889
5890 &lt;p&gt;Epost: knuty at skolelinux.no
5891 &lt;br&gt;Mobil: +47 93 479 561&lt;/p&gt;
5892
5893 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Referanser&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
5894
5895 &lt;p&gt;&lt;ul&gt;
5896
5897  &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;http://www.skolelinux.org/&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
5898  &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.friprogramvareiskolen.no/&quot;&gt;http://www.friprogramvareiskolen.no/&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
5899  &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://wiki.debian.org/DebianEdu/Download&quot;&gt;http://wiki.debian.org/DebianEdu/Download&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
5900  &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;https://www.wis.no/gsi&quot;&gt;https://www.wis.no/gsi&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
5901  &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://iktsenteret.no/sites/iktsenteret.no/files/attachments/monitor2011.pdf&quot;&gt;http://iktsenteret.no/sites/iktsenteret.no/files/attachments/monitor2011.pdf&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
5902  &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_rre_PC_tetthet_i_skolen_med_Skolelinux_.html&quot;&gt;http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_rre_PC_tetthet_i_skolen_med_Skolelinux_.html&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
5903  &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;https://init.linpro.no/pipermail/skolelinux.no/linuxiskolen/2012-March/018500.html&quot;&gt;https://init.linpro.no/pipermail/skolelinux.no/linuxiskolen/2012-March/018500.html&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
5904
5905 &lt;/ul&gt;&lt;/p&gt;
5906 </description>
5907         </item>
5908
5909         <item>
5910                 <title>Skolelinux-intervju: Roy-Arne Myhre</title>
5911                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Roy_Arne_Myhre.html</link>
5912                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Roy_Arne_Myhre.html</guid>
5913                 <pubDate>Wed, 28 Mar 2012 15:15:00 +0200</pubDate>
5914                 <description>&lt;p&gt;I serien med intervjuer av folk i
5915 &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux&lt;/a&gt;-miljøet, får vi
5916 denne gangen høre fra en IKT-ansvarlig som har brukt Skolelinux i
5917 mange år, og vært storfornøyd med erfaringene så langt.&lt;/p&gt;
5918
5919 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvem er du, og hva driver du med til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
5920
5921 &lt;p&gt;Mitt navn er Roy-Arne Myhre og jeg er 42 år.  Jeg er ansatt hos
5922 &lt;a href=&quot;http://www.sandskole.no/&quot;&gt;Sand skole&lt;/a&gt; (Balsfjord kommune)
5923 og har stort sett vært det siden 1990.  Jeg er IKT ansvarlig ved
5924 skolen i 40% stilling – 10% undervisning – musikk.&lt;/p&gt;
5925
5926 &lt;p&gt;Ved skolen er det ca 100 elever og ca 18 lærere + 4 assistenter i
5927 hele og delte stillinger. Alle lærerne har bærbar PC (dessverre med
5928 Win Vista) – assistenter har tilgang til egne. Vi benytter Fronter i
5929 det daglige arbeidet.  Vi har ca 90 elevmaskiner som fungerer til
5930 daglig opp mot Linux server (XFCE) som driftes av
5931 &lt;a href=&quot;http://www.bzz.no/&quot;&gt;BzzWare AS&lt;/a&gt; via nett. Maskinparken
5932 består kun av brukt utstyr for elevene – og noe av dette begynner å
5933 bli vel gammelt selv som halvtykke klienter.&lt;/p&gt;
5934
5935 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvordan kom du i kontakt med
5936 Skolelinux-prosjektet?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
5937
5938 &lt;p&gt;Vi kom første gang i kontakt med Skolelinux rundt 1997. Den gang
5939 var det oppstart-disketter i hver maskin, ikke mulighet for lyd og
5940 video, gamle nettverkskort og mye plundring.  Vi hadde en ihuga
5941 forelder med som pådriver, forsker og inspirator for hele opplegget.
5942 Selv ante jeg knapt at Skolelinux fantes, men han var av den
5943 utforskende typen, og fikk både meg og skolelederen i trua på at dette
5944 var ting som kunne fungere.  Etter dette har det gått gradvis
5945 framover; flere maskiner er hentet inn gjennom bl.a
5946 &lt;a href=&quot;http://www.greentech.no/&quot;&gt;Greentech&lt;/a&gt; og utrangert utstyr
5947 fra høgskole / Avinor og private givere. Når maskinene ble for trege
5948 for nye Windows-versjoner, sto vi klare til å putte dem i nettverket
5949 vårt.  Dette betyr at vi i dag har 1:1 dekning av maskiner på
5950 ungdomstrinnet og bedre enn 1:2 på barnetrinnet. Dette er vi veldig
5951 fornøyd med, og vi kan ikke se for oss hverdagen som ville vært
5952 alternativet ved bruk av Windows med sine lisenser pr. Bruker/maskin.
5953 Da ville vi nok vært tilbake til 1-2 maskiner pr klasserom med de
5954 negative konsekvenser det ville hatt for undervisningsformene våre. Vi
5955 kan ha en hel klasse i prosjektjobbing eller individuell jobbing
5956 samtidig – vi kan avholde tentamen og eksamen uten
5957 logistikkproblemer.&lt;/p&gt;
5958
5959 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
5960
5961 Hvor skal jeg begynne... Stabiliteten er et nøkkelord - det bare
5962 virker.  Har du først fått en server med Skolelinux opp og gå, så må
5963 det en maskinarefeil eller sabotasje til for å stoppe den.  Det at man
5964 kan bruke eldre maskiner som normalt sett ville gått på dynga, er også
5965 glimrende - billig for skoler med dårlig økonomi og bra for miljøet
5966 siden vi gjenbruker utstyr i stedet for å skaffe nytt. Vi ville aldri
5967 hatt mulighet til å operere med det maskinantallet vi har pr i dag
5968 hvis det ikke var for Skolelinux - så tilgjengelighet er et annet
5969 nøkkelord. Et tredje moment er sikkerhet og brukertilgang. Alle
5970 brukerer opererer med egne brukernavn og passord, samt egne
5971 brukerområder som kan tilpasses for både enbrukertilgang og for
5972 samarbeid med andre.
5973
5974 Elever har godt av å se at det finnes andre alternativer enn de som
5975 storindustrien selger på lisensbasis - på den måten trenes de opp til
5976 å se flere muligheter og å foreta valg ut fra flere opsjoner.
5977
5978 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
5979
5980 &lt;p&gt;Ulempene med Skolelinux er nok utbredelsen og mangelen på kjennskap
5981 til dette i skolenorge.  De som skal ta økonomiske avgjørelser rynker
5982 på nesen og vil gå for det kjente og «sikre» selv om det koster mye
5983 mer. Man får rett og slett litt hetta av å ikke kunne noe – og unngår
5984 dette for enhver pris.&lt;/p&gt;
5985
5986 &lt;p&gt;I tillegg er mye av linux-systemet administrert av tekstkommandoer
5987 og er lite intuitiv/visuell for oss som ikke er «inne i»
5988 kildekodene». Så problemet er nok mye godt at de som
5989 utarbeider/drifter Skolelinux ikke helt klarer å sette seg ned på
5990 skoleadministratorens nivå når det gjelder problemer og
5991 utfordringer. Men dette er nok en utfordring alle administratorer
5992 sliter med uansett OS.&lt;/p&gt;
5993
5994 &lt;p&gt;Derfor har vi valgt å støtte oss til BzzWare AS for assistanse i
5995 drifta slik at jeg har kunnet konsentrere meg mer om kabling, skifting
5996 av komponenter, veiledning av lærere og elever, vedlikehold av
5997 skrivere og annen daglig drift.&lt;/p&gt;
5998
5999 &lt;p&gt;Elevene mestrer Skolelinux helt fint.  Så lenge Internett
6000 (Iceweasel) og Libreoffice (Openoffice) fungerer er 90% av
6001 skolehverdagen velfungerende. I tillegg brukes jo en del av den
6002 pedagogiske programpakken bla. i forhold til matematikk og geografi,
6003 men det er såpass mye bra på nett om dagen, så disse programmene er
6004 mer som krydder å regne.&lt;/p&gt;
6005
6006 &lt;p&gt;Jeg skulle ønske neste versjon av Skolelinux kunne komme litt
6007 mindre stappet med programmer, for halvparten blir aldri brukt, eller
6008 fungerer ikke uansett.  Hva med et pedagogisk panel av lærere/IKT
6009 ansvarlige som kunne sagt: disse programmene skal være standard, så
6010 får resten være slike man kan legge til ved behov – det kan lett bli
6011 en jungel å bevege seg i.&lt;/p&gt;
6012
6013 &lt;p&gt;Jeg ønsker meg også en mer grafisk versjon av
6014 &lt;a href=&quot;http://bzz.no/lwat/trac/trac.cgi&quot;&gt;Lwat&lt;/a&gt; hvor man kan krysse
6015 ut de som f.eks ikke skal ha internett-tilgang en dag pga
6016 eksamen/tentamen, samt en noe enklere brannmurløsning hvor man kan
6017 stenge for en del (få) sider på en enkel måte.  Jeg liker godt
6018 Skolelinux sin ideologi om at filteret skal trenes i hodet på eleven –
6019 men av og til skulle jeg ønske at f.eks Facebook og Youtube kunne vært
6020 koblet vekk en periode for å få bedre utnyttelse av tid og
6021 ressurser. Disse to nettstedene er nok mye av årsaken til at mange
6022 lærere holder igjen databruken noe mer enn man kunne ønske.&lt;/p&gt;
6023
6024 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken fri programvare bruker du til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
6025
6026 Jeg benytter nesten bare fri programvare til daglig. LibreOffice,
6027 Iceweasel (Firefox), Thunderbird til e-post og Gimp til
6028 bildebehandling.  Vi har PHP-Nuke-oppsatt hjemmeside. Det eneste som
6029 jeg ikke har fått helt til enda er videoredigering - her må man vel
6030 innrømme at Mac er hakket over, men da er vi igjen over på å se hva
6031 som egner seg best, og ta valg ut fra det. Folk flest lever i
6032 villfarelsen om at regneark HETER Excel og tekstbehandling HETER
6033 Word. Dette er en misforståelse som jeg bruker mye energi på å
6034 diskutere og &quot;åpne sinn&quot; på Microsoft-slaver.  Dessverre er det mange
6035 IKT-ansvarlige som også har låst seg på at det eneste saliggjørende er
6036 Bill G sine produkter.
6037
6038 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
6039 skoler til å ta i bruk fri programvare?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
6040
6041 &lt;p&gt;For å komme lenger i utbredelsen av Skolelinux tror jeg det må mer
6042 fram i nasjonale medier, samt komme bedre fram hva økonomien i dette
6043 valget vil være – samt mulighetene. Fri programvare er en berikelse og
6044 gjør oss i stand til å utføre arbeidet i skolen uten å måtte legge
6045 igjen tusener på tusener i Bill Gates lomme.. Få ETT nettsted med
6046 forståelig veiledning av installasjon/oppgradering og ETT forum med
6047 konkrete feilrettinger og problemer, så tror jeg vi kunne kommet et
6048 par skritt framover. Ellers tror jeg bare at ildsjelene må fortsette å
6049 skinne – kanskje flere enn oss følger etter på veien.&lt;/p&gt;
6050 </description>
6051         </item>
6052
6053         <item>
6054                 <title>Faktasjekk: Trond Giske hevder Henry Ford sa at hvis du spør folk hva de vil ha så svarer de ”en større hest”</title>
6055                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Faktasjekk__Trond_Giske_hevder_Henry_Ford_sa_at_hvis_du_sp_r_folk_hva_de_vil_ha_s__svarer_de__en_st_rre_hest_.html</link>
6056                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Faktasjekk__Trond_Giske_hevder_Henry_Ford_sa_at_hvis_du_sp_r_folk_hva_de_vil_ha_s__svarer_de__en_st_rre_hest_.html</guid>
6057                 <pubDate>Tue, 27 Mar 2012 22:12:54 GMT</pubDate>
6058                 <description>&lt;p&gt;Næringsminister Trond Giske er av
6059 &lt;a href=&quot;http://www.dn.no/forsiden/naringsliv/article2361916.ece&quot;&gt;Dagens
6060 Næringsliv&lt;/a&gt; i dag sitert på å ha sagt følgende:&lt;/p&gt;
6061
6062 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
6063 Henry Ford sa at hvis du spør folk hva de vil ha så svarer de ”en
6064 større hest”
6065 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
6066
6067 &lt;p&gt;Det syntes jeg var en så merkelig ting for Henry Ford å si at jeg
6068 sjekket litt rundt sitatet.  Det Giske ser ut til å feilsitere, er et
6069 sitat kreditert Henry Ford som lyder &quot;If I had asked people what they
6070 wanted, they would have said faster horses&quot;.  Altså ikke større hest,
6071 men raskere hester.&lt;/p&gt;
6072
6073 &lt;p&gt;I følge
6074 &lt;a href=&quot;http://blogs.hbr.org/cs/2011/08/henry_ford_never_said_the_fast.html&quot;&gt;Patrick
6075 Vlaskovits i en blogg&lt;/a&gt; i Stanford Business Review, har Henry Ford
6076 aldri sagt dette, og den tidligste referansen han klarte å finne til
6077 sitatet er en bok fra 2002.  Jeg finner
6078 &lt;a href=&quot;http://280group.com/blog/?p=1443&quot;&gt;andre kilder&lt;/a&gt; som også
6079 hevder at det ikke er påvist at Henry Ford faktisk har uttalt at
6080 kundene ville bedt om raskere hester .&lt;/p&gt;
6081
6082 &lt;p&gt;Konklusjonen min blir at Trond Giske ikke har fakta på sin side når
6083 det gjelder dette sitatet.  Med forbehold om at journalisten i Dagens
6084 Næringsliv skrev det som ble sagt, og ikke det journalisten hørte.&lt;/p&gt;
6085 </description>
6086         </item>
6087
6088         <item>
6089                 <title>Større PC-tetthet i skolen med Skolelinux?</title>
6090                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_rre_PC_tetthet_i_skolen_med_Skolelinux_.html</link>
6091                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_rre_PC_tetthet_i_skolen_med_Skolelinux_.html</guid>
6092                 <pubDate>Mon, 19 Mar 2012 23:25:00 +0100</pubDate>
6093                 <description>&lt;p&gt;Den siste uka har det vært en del skriverier om hvor store
6094 forskjeller det er mellom skolene når det gjelder digital kompetanse.
6095 Et eksempel er
6096 &lt;a href=&quot;http://www.digi.no/891660/bekymret-for-it-i-skolen&quot;&gt;oppslaget
6097 i Digi&lt;/a&gt;.  Diskusjonen fikk meg til å bli litt nysgjerrig på om
6098 Linux-skoler har større PC-tettet enn snittet i landet.  Grunnlaget
6099 for diskusjonen har vært undersøkelsen
6100 &lt;a href=&quot;https://iktsenteret.no/ressurser/monitor-2011-skolens-digitale-tilstand&quot;&gt;Monitor
6101 2011&lt;/a&gt;, som bruker informasjon fra
6102 &lt;a href=&quot;https://www.wis.no/gsi&quot;&gt;Grunnskolens Informasjonssystem&lt;/a&gt;
6103 (GSI).  GSI-data kan lastes ned fra web og jeg lastet ned en Excel-fil
6104 (intet åpen standard-valg tilgjengelig) med navn på alle skoler,
6105 hvilke kommune de befinner seg i og hvor mange elever pr. elev-PC de
6106 har rapportert inn.  For å få en ide om svaret trenger jeg deretter å
6107 vite hvilke skoler i landet som bruker Linux, slik at jeg kan slå dem
6108 opp i GSI og finne ut hvor stor PC-tetthet de har.&lt;/p&gt;
6109
6110 &lt;p&gt;Jeg vet om skoler i Balsfjord, Flora, Harstad, Kongsvinger, Narvik,
6111 Nittedal, Nord-Odal, Randaberg og Sunndal som bruker Skolelinux eller
6112 andre Linux-varianter.  Jeg tror det er flere enn de 56 skolene jeg
6113 har klart å identifisere de siste dagene, men har ikke klart å få det
6114 bekreftet med offentlige kilder.&lt;/p&gt;
6115
6116 &lt;p&gt;Monitor 2011-rapporteres side 95 forteller at det &quot;ifølge GSI
6117 (20120-2011) er det 3,11 elever per datamaskin når vi tar med alle
6118 grunnskoler (1.-10.trinn)&quot;.  For de 56 Linux-skolene jeg har klart å
6119 koble mot informasjon i GSI er det 2,28 elever per elevdatamaskin,
6120 hvilket betyr at det er 36% høyere PC-tetthet på Linux-skoler enn
6121 landsgjennomsnittet.  Linux-skolen med høyest tettet blant de jeg har
6122 notert -skole er Flora ungdomsskule i Flora kommune med 0.82 elev
6123 pr. PC (482 elever, 588 elevdatamaskiner).&lt;/p&gt;
6124
6125 &lt;p&gt;Skolelinux gir datamaskiner lengre levetid, og en kan dermed få
6126 flere operative datamaskiner for samme budsjett, i tillegg til en
6127 rekke andre fordeler.  Kan det være forklaringen på forskjellen?&lt;/p&gt;
6128
6129 &lt;p&gt;Tallene må tas med en liten klype, da GSI ser ut til å ha endel
6130 feilføringer.  Jeg synes i hvert fall en skole med 423 elever og 9
6131 elevmaskiner ser mistenkelig ut.  Eller en skole med 346 elever, 0
6132 elevmaskiner, som er et annet ekstremt eksempel jeg fant.&lt;/p&gt;
6133
6134 &lt;p&gt;Takk til Sturle Sunde, Klaus Ade Johnstad, Ole-Anders Andreassen og
6135 Trond Mæhlum for innspill om skoler med Linux.&lt;/p&gt;
6136 </description>
6137         </item>
6138
6139         <item>
6140                 <title>NUUG-presentasjon: Skolelinux - ferdig oppsatt skolenettløsning</title>
6141                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUG_presentasjon__Skolelinux___ferdig_oppsatt_skolenettl_sning.html</link>
6142                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUG_presentasjon__Skolelinux___ferdig_oppsatt_skolenettl_sning.html</guid>
6143                 <pubDate>Tue, 13 Mar 2012 23:55:00 +0100</pubDate>
6144                 <description>&lt;p&gt;I dag presenterte jeg ny versjon av Skolelinux for NUUGs medlemmer.
6145 &lt;a href=&quot;http://www.hungry.com/~pere/mypapers/20120313-skolelinux-squeeze.html&quot;&gt;Lysark&lt;/a&gt;
6146 er tilgjengelige allerede og
6147 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/aktiviteter/20120313-skolelinux/&quot;&gt;video-opptak&lt;/a&gt;
6148 kommer så snart videogruppa til NUUG får publisert den.  Jeg kom på
6149 endel punkter om nye ting i Squeeze-utgaven under veis som jeg burde
6150 hatt med, og har sikkert skrevet noe tull på lysarkene som jeg ennå
6151 ikke har oppdaget.  Denne presentasjonen ble smurt ihop på veldig kort
6152 tid, og jeg rakk ikke finpusse den.  Håper den kan være lærerik
6153 likevel.&lt;/p&gt;
6154 </description>
6155         </item>
6156
6157         <item>
6158                 <title>Skolelinux-intervju: Kåre Nordby</title>
6159                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__K_re_Nordby.html</link>
6160                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__K_re_Nordby.html</guid>
6161                 <pubDate>Mon, 12 Mar 2012 21:10:00 +0100</pubDate>
6162                 <description>&lt;p&gt;Første ut i serien med intervjuer av folk i
6163 &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux&lt;/a&gt;-miljøet etter at
6164 &lt;a href=&quot;http://lists.debian.org/debian-edu-announce/2012/03/msg00001.html&quot;&gt;ny
6165 versjon av Skolelinux&lt;/a&gt; ble lansert i helga, er nylig valgte
6166 styremedlem i foreningen
6167 &lt;a href=&quot;http://www.friprogramvareiskolen.no/&quot;&gt;Fri programvare i
6168 Skolen&lt;/a&gt; (FRiSK) som organiserer
6169 Skolelinux-utviklingen og daglig leder i
6170 &lt;a href=&quot;http://www.slxdrift.no/&quot;&gt;Skolelinux Drift AS&lt;/a&gt;, selskapet
6171 prosjektet opprettet som et tilbud til skoler som ønsket en
6172 kommersiell samarbeidsparter.  Det bør nevnes at jeg er styremedlem i
6173 Skolelinux Drift AS og styreleder i selskapets hovedeier stiftelsen
6174 &lt;a href=&quot;http://www.linuxiskolen.no/slxdebianlabs/&quot;&gt;SLX Debian Labs&lt;/a&gt;
6175 som beskytter verdiene til Skolelinux-prosjektet, og kjenner Kåre den
6176 veien.&lt;/p&gt;
6177
6178 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvem er du, og hva driver du med til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
6179
6180 &lt;p&gt;Jeg har siden januar 2010 vært daglig leder i Skolelinux Drift AS,
6181 som leverer support, installasjon, tilpasning, drift, og opplæring på
6182 Debian Edu / Skolelinux. Fra 2012 er jeg valgt inn som styremedlem i
6183 FRiSK.  Min forrige jobb var som KAM i Redpill Linpro (som er en av
6184 eierne i Skolelinux Drift).  Før det var jeg daglig leder i et eget 7
6185 manns konsulent selskap som også startet med fri programvare mot
6186 slutten.&lt;/p&gt;
6187
6188 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
6189
6190 &lt;p&gt;Jeg hørte om det først når jeg jobbet i Redpill Linpro.  Men jeg
6191 har også en datter som går på en friskole, som også bruker Skolelinux.
6192 Som kjent har ikke friskoler de samme økonomiske rammebetingelsene som
6193 offentlige skoler, så for dem var det det absolutt beste alternativet.
6194 De anser også Skolelinux som et stabilt system, som bare går og går (i
6195 motsetning til det lille Windows-baserte nettverket de har på
6196 admin-siden).&lt;/p&gt;
6197
6198 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
6199
6200 &lt;p&gt;Sentralisert drift av tynne og diskløse arbeidsstasjoner. Således
6201 lydløse og raskere arbeidsstasjoner som er bedre i klasserommet.
6202 Lengre levetid på PC&#39;er.  Store besparelser på maskinvare og drift. Og
6203 så klart fjerning av alle lisenskostnader. Personlig synes jeg også at
6204 mange av programmene er bedre enn alternativene. Men dette er ofte en
6205 smakssak og avhengig om man må ha det man er vant til fra før.&lt;/p&gt;
6206
6207 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
6208
6209 &lt;p&gt;For lite kjentskap til løsningen.  Noen ganger for dårlig
6210 kompatibilitet med arbeidsstasjoners/bærbare maskiner sine
6211 nettverksdrivere eller skjermkort. Men dette løser vi i skolene ved
6212 standardisering. Ellers er det få, om nesten ingen, av de kjente
6213 maskinvare / infrastruktur leverandørene til fylkes- / kommuner som
6214 tilbyr denne plattformen.  Skal dette endre seg så må kommunene selv
6215 sette slike krav til leverandørene.&lt;/p&gt;
6216
6217 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken fri programvare bruker du til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
6218
6219 &lt;p&gt;Har brukt OpenOffice.org siden starten (2001 ?), Kun Linux på
6220 desktop siden 2005. Bruker i dag Kubuntu, Libreoffice og ymse annet
6221 programvare til ulik kontorbruk som er lett å installere / teste via
6222 alle programarkivene som finnes.&lt;/p&gt;
6223
6224 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
6225 skoler til å ta i bruk fri programvare?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
6226
6227 &lt;p&gt;Fortsette å presentere flere av de gode eksemplene hvor Debian Edu
6228 / Skolelinux brukes i kommuner og enkeltskoler.  Vi må få bedre frem
6229 at det er mulig tilknytte både Windows og Mac klienter på denne
6230 plattformen (selv om det vil øke driftskostnadene).  Dette gjøres
6231 mange steder.  Spesielt er det mange lærere som ønsker å bruke
6232 Windows/Mac-bærbare, gjerne som sin private PC også. Det er også mulig
6233 for kommunen å integrere med Active Directory i stedet for OpenLDAP
6234 som kommer med ut av boksen (selv om også dette øker kostnadene).
6235 Dette vil muligens bidra til å fjerne noe motstand hos noen
6236 potensielle brukere / driftpersonell for å ta i bruk noe
6237 nytt. Fremveksten av mobile brukere og nettbrett går i vår favør.
6238 Brukerne blir kjent og vant til flere nye operativsystemer /
6239 brukergrensesnitt. Så utviklerfellesskapet bør jobbe videre med å
6240 integrere flere nye klienttyper, som ultra lav-kostklienter og
6241 nettbrett (blant annet fri programvare-alternativet
6242 &lt;a href=&quot;http://makeplaylive.com/&quot;&gt;Spark&lt;/a&gt; med
6243 &lt;a href=&quot;http://www.merproject.org/&quot;&gt;Mer OS&lt;/a&gt; og
6244 &lt;a href=&quot;http://plasma-active.org/&quot;&gt;KDE Active Plasma&lt;/a&gt;).&lt;/p&gt;
6245 </description>
6246         </item>
6247
6248         <item>
6249                 <title>Hamar kommune imponerer i FiksGataMi-rapportert problem i dag</title>
6250                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hamar_kommune_imponerer_i_FiksGataMi_rapportert_problem_i_dag.html</link>
6251                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hamar_kommune_imponerer_i_FiksGataMi_rapportert_problem_i_dag.html</guid>
6252                 <pubDate>Mon, 5 Mar 2012 21:20:00 +0100</pubDate>
6253                 <description>&lt;p&gt;Tok nettopp en titt på listen over løste problemer i
6254 &lt;a href=&quot;http://www.fiksgatami.no/&quot;&gt;FiksGataMi&lt;/a&gt; (hentet via
6255 &lt;a href=&quot;http://www.fiksgatami.no/open311&quot;&gt;Open311-søkegrensesnittet&lt;/a&gt;),
6256 og lot meg imponere over Hamar kommunes raske respons.  Sjekk
6257 &lt;a href=&quot;http://www.fiksgatami.no/report/10791&quot;&gt;rapport #10791&lt;/a&gt;, der
6258 Hamar kommune kl. 10:19 i dag får beskjed om at det er dårlig
6259 brøyting, allerede 10:50 melder kommunen tilbake at de er på saken.
6260 18:26 samme dag melder så innsender at problemet er løst.  Hatten av
6261 for folkene i Hamar kommune!&lt;/p&gt;
6262
6263 &lt;p&gt;Apropos bra respons.  En bruker sendte for noen dager inn følgende
6264 tilbakemelding til oss som står bak tjenesten.&lt;/p&gt;
6265
6266 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;Rapporterte inn slukte gatelys på Torsnesveien, og to
6267 uker etterpå er lysene tilbake. Flott service!&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
6268
6269 &lt;p&gt;Det er veldig hyggelig å høre at FiksGataMi fungerer bra for
6270 innbyggerne.  Måtte alle landets innbyggere få samme gode erfaring med
6271 FiksGataMi og det offentlige.  I dag er det 52 kommuner som har lenke
6272 til FiksGataMi fra sine nettsider, og dermed indikerer at de liker vår
6273 tjeneste.  Måtte de få følge av resten av landets kommuner snart. :)&lt;/p&gt;
6274 </description>
6275         </item>
6276
6277         <item>
6278                 <title>Er billettautomatene til kollektivtrafikken i Oslo uten sikkerhetsoppdateringer?</title>
6279                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Er_billettautomatene_til_kollektivtrafikken_i_Oslo_uten_sikkerhetsoppdateringer_.html</link>
6280                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Er_billettautomatene_til_kollektivtrafikken_i_Oslo_uten_sikkerhetsoppdateringer_.html</guid>
6281                 <pubDate>Fri, 2 Mar 2012 10:00:00 +0100</pubDate>
6282                 <description>&lt;p&gt;På tur mot jobb i dag fikk jeg se en av Ruters billettautomater i
6283 Nydalen som var brutt sammen.  Tok bilde av det hele, og lot meg
6284 overraske over at den så ut til å kjøre
6285 &lt;a href=&quot;http://en.wikipedia.org/wiki/Windows_2000&quot;&gt;Windows 2000
6286 Professional&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
6287
6288 &lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-03-02-ruter-win2000pro.jpeg&quot;&gt;&lt;img width=&quot;40%&quot; src=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-03-02-ruter-win2000pro.jpeg&quot; alt=&quot;[foto av billettautomat]&quot;&gt;&lt;/a&gt;&lt;/p&gt;
6289
6290 &lt;p&gt;Jeg ble overrasket da den versjonen av operativsystemene til
6291 Microsoft så vidt jeg vet ikke lenger mottar sikkerhetsoppdateringer.
6292 I følge Wikipedia og
6293 &lt;a href=&quot;http://support.microsoft.com/lifecycle/search/?sort=PN&amp;alpha=Windows+2000&amp;Filter=FilterNO&quot;&gt;Microsoft&lt;/a&gt;
6294 har den ikke hatt støtte fra Microsoft siden 2010-07-13.  Det er en
6295 ganske stor sikkerhetsrisiko å bruke operativsystemer i et og et halvt
6296 år etter at de ikke lenger blir tatt vare på sikkerhetsmessig.&lt;/p&gt;
6297
6298 &lt;p&gt;Bildet er tilgjengelig for bruk med bruksvilkårene til
6299 &lt;a href=&quot;http://creativecommons.org/licenses/by/3.0/no/&quot;&gt;Creative
6300 Commons Navngivelse 3.0 Norge (CC BY 3.0)&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
6301 </description>
6302         </item>
6303
6304         <item>
6305                 <title>Skolelinux-intervju: Frode Danielsen</title>
6306                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Frode_Danielsen.html</link>
6307                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Frode_Danielsen.html</guid>
6308                 <pubDate>Mon, 27 Feb 2012 14:35:00 +0100</pubDate>
6309                 <description>&lt;p&gt;I serien med intervjuer av folk i
6310 &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux&lt;/a&gt;-miljøet møter vi
6311 denne gangen Frode Danielsen, som er leder for en IT-virksomhet som
6312 passer på IT-løsningen til flere kommuner i Hedmark-området, der noen
6313 av dem bruker Skolelinux i dag.&lt;/p&gt;
6314
6315 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvem er du, og hva driver du med til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
6316
6317 &lt;p&gt;Daglig leder i &lt;a href=&quot;http://www.hedmarken-ikt.no/&quot;&gt;Hedmark
6318 IKT&lt;/a&gt;. En interkommunal IKT-virksomhet for Stange, Nord-Odal,
6319 Kongsvinger, Grue, Løten og Hamar kommuner. Vi er 32 ansatte&lt;/p&gt;
6320
6321 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
6322
6323 &lt;p&gt;Vi har vært i kontakt med Skolelinux-prosjektet i flere
6324 sammenhenger, blant annet gjennom et par piloter som ikke har ført til
6325 noe konkret resultat.  Nå sist gjennom satsingen på skolelinux i Grue,
6326 Kongsvinger og Nord-Odal.&lt;/p&gt;
6327
6328 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;
6329 &lt;br&gt;&lt;strong&gt;Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
6330
6331 &lt;p&gt;Jeg tror alle løsninger har fordeler og ulemper, litt avhengig av
6332 hvilket ståsted du selv har, så jeg unnlater å svare på dette.&lt;/p&gt;
6333
6334 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken fri programvare bruker du til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
6335
6336 &lt;p&gt;Ingen for min egen del, men vi har noe fri programvare i våre
6337 løsninger.&lt;/p&gt;
6338
6339 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
6340 skoler til å ta i bruk fri programvare?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
6341
6342 &lt;p&gt;Jeg tror ikke man skal ha en slik strategi.  Man bør ha en strategi
6343 basert på å løse fremtidige behov, og velge løsninger som støtter opp
6344 under dette.&lt;/p&gt;
6345 </description>
6346         </item>
6347
6348         <item>
6349                 <title>Skolelinux-intervju: Knut Yrvin</title>
6350                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Knut_Yrvin.html</link>
6351                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Knut_Yrvin.html</guid>
6352                 <pubDate>Tue, 21 Feb 2012 07:40:00 +0100</pubDate>
6353                 <description>&lt;p&gt;I serien med intervjuer av folk i
6354 &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux&lt;/a&gt;-miljøet, får vi nå
6355 høre fra nyvalgt leder i foreningen
6356 &lt;a href=&quot;http://www.friprogramvareiskolen.no/&quot;&gt;Fri programvare i
6357 Skolen&lt;/a&gt; og en av stifterne av Skolelinux-prosjektet.&lt;/p&gt;
6358
6359 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvem er du, og hva driver du med til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
6360
6361 &lt;p&gt;Knut Yrvin her. Jobber i Nokia med å fremme rammeverket Qt og QML
6362 med tilhørende utviklerverktøy. Rollen er som leder av
6363 friprog-samfunn. I fjor var jeg med å legge om utviklingen av Qt til
6364 åpen forvaltning.  På den måten kan alle som bidrar til Qt gjøre det
6365 på like vilkår.  Nå er det
6366 &lt;a href=&quot;http://labs.qt.nokia.com/2011/12/22/qt-5-%E2%80%93-a-look-back-at-the-numbers/&quot;&gt;over
6367 1000 utviklere&lt;/a&gt; som bidrar til Qt. Med overgangen til åpen
6368 forvaltning er utviklingen av Qt mer åpen enn Linux-kjernen.&lt;/p&gt;
6369
6370 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
6371
6372 &lt;p&gt;Jeg var en av initiativtagerne til Skolelinux i 2001. Skolene slet
6373 med både utstyr og Internett-tilgang. De klarte ikke å møte
6374 forventningene til data i skolen. Driften av PC-ene var uholdbar. Som
6375 regel hadde rektor pekt ut en ivrig lærer til å passe på PC-ene,
6376 gjerne naturfaglæreren. Mange lærere jobbet mye ubetalt overtid for å
6377 vedlikeholde 30-40 datamaskiner på hver sin skole. Med 300 elever og
6378 lærere som brukere, blir det fort mye mer arbeid enn de 4-8 timene de
6379 kunne bruke på PC-drift. Skolene hadde kun en femtedel av
6380 IT-budsjettet som ble brukt på PC-ene i rådhuset.&lt;/p&gt;
6381
6382 &lt;p&gt;Vi erfarte at skolene hadde mye datautstyr som stod ubrukt. Skolene
6383 manglet penger til Microsoft-lisenser. Selv med solide skolerabatter,
6384 kostet Microsoft-lisensene gjerne like mye som PC-ene i seg selv over
6385 en periode på 5-6 år.&lt;/p&gt;
6386
6387 &lt;p&gt;Viktigheten av språklig mangfold og pedagogiske programmer var også
6388 viktig for oss. Vi oversatte mange skoleaktuelle programmer til
6389 nynorsk, nordsamisk og bokmål. Dette lenge før andre tok denne
6390 oppgaven seriøst.  Allerede etter ett år hadde vi etablert et helt
6391 arsenal av skoleaktuelle programmer på nynorsk, bokmål og
6392 nordsamisk. Vi spredde vår ide om språklig mangfold til de andre frie
6393 prosjekter internasjonalt. Resultatene ser vi i mange land. Det er de
6394 frie programmene som kommer på brukernes morsmål. Det er en av flere
6395 gode grunner til at fri programvare som LibreOffice, VLC, KDE og
6396 Firefox konkurrerer ut godseid programvare mange steder i verden.&lt;/p&gt;
6397
6398 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
6399
6400 &lt;p&gt;Fordelene er at Skolelinux tilbyr over 100 skoleaktuelle programmer
6401 på de norske språkene, uten ett øre i lisenskostnader. Systemet gir
6402 enormt lave driftskostnader med diskløse arbeidsstasjoner og bærbare
6403 med roaming.  Skolelinux krever også mindre av maskinvaren.&lt;/p&gt;
6404
6405 &lt;p&gt;Man kan fint kjøre systemet med 512 MB RAM på en bærbar PC sammen
6406 med en nettvideo i nettleseren og en presentasjon med
6407 LibreOffice. Konkurrerende system krever fort 2 GB RAM for å få til
6408 noe tilsvarende uten at det går ufattelig tregt. Skal man gjøre noe
6409 nyttig, krever konkurrentene til Linux mye større harddisk. Skoler har
6410 rapportert at de fort har fått 50% flere nye maskiner om de velger
6411 Linux. Dette i tillegg til de årlige besparelsene ved å unngå
6412 lisensbetaling til godseid programvare.&lt;/p&gt;
6413
6414 &lt;p&gt;De lave driftskostnadene gjør at delstater i Europa har titusener
6415 av datamaskiner med Skolelinux i skolen. F.eks. er det under ti
6416 personer som drifter 70.000 PC-systemer i skolene i Extremadura i
6417 Spania. Det er slett ikke uvanlig at norske kommuner har 1500-2000
6418 datamaskiner med Skolelinux.  Driften tar ett årsverk. Slår flere
6419 kommuner seg sammen, kan de få samme sentraliserte stordriftsfordeler
6420 som delstater i Tyskland og Spania.  Delstater som kjører Skolelinux
6421 på alle skolene. Bare noen få personer sentraldrifter titusenvis av
6422 PC-er.&lt;/p&gt;
6423
6424 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
6425
6426 &lt;p&gt;Den største ulempen for Skolelinux er motstand mot Linux fra
6427 IT-sjefer i det offentlige. Dette er ledere som holder innlegg som
6428 snytt ut av evangelist-håndboka til Microsoft. Dette gjøres i ett
6429 arbeidsmarked med stor vekst i etterspørselen etter Linux-fagfolk i
6430 privat sektor.  Etterspørselen har økt mer enn noe annet tekniske yrke
6431 siste tiåret.  Åtte av ti ledere vil ansette Linux-fagfolk i 2012,
6432 rapporterer jobbnettstedet Dice.com på oppdrag av Linux
6433 Foundation.&lt;/p&gt;
6434
6435 &lt;p&gt;Det mangler 16.000 ingeniører og IKT-fagfolk i Norge rapporterte
6436 arbeids- og velferdsetaten NAV. Linux-fagfolk kan velge svært
6437 interessante jobber med alt fra apps på ledende mobilsystem laget med
6438 Linux, sky- tjenester eller web-applikasjoner. De raskest voksende
6439 teknologiselskapene i verden er ute etter Linux-fagfolk. Det være seg
6440 Amazon, Google, Facebook og IBM for å nevne noen. Linux er kritisk
6441 for å sikre veksten i markedet. Det sier seg selv at lønningene og
6442 jobbmulighetene er bedre enn for andre tekniske yrker.&lt;/p&gt;
6443
6444 &lt;p&gt;Skal man lage apps for mobilen, smart-TV-en eller
6445 underholdningssystemet i bilen eller på flyet, er det Linux som
6446 gjelder. Med en slik konkurranse om Linux-kompetansen, kombinert med
6447 motstanden mot Linux hos mange IT-sjefer i offentlig sektor, så
6448 hindrer kommunene rekruttering av flere Linux- fagfolk. Skolene blir
6449 tvunget til å velge dyrere og mindre komplette IT-system. De har
6450 blitt hengende igjen slik IT var på begynnelsen av 2000- tallet. Dette
6451 fordi IT-ledere ikke har tilpasset seg markedet det siste tiåret.&lt;/p&gt;
6452
6453 &lt;p&gt;Når det er sagt, er Skolelinux svært enkelt å lære seg også for de
6454 som ikke kan. Det viser alle lærerne som drifter systemet for
6455 hundrevis og tusenvis av systemer. Det meste er på plass rett ut av
6456 boksen. I tillegg er det solid med dokumentasjon med god hjelp på
6457 nettet. Det er mange kommuner som har ansatt en lærer som først lærte
6458 Skolelinux på sin skole, for så å drifte alle PC-ene i kommunen med
6459 Skolelinux. Det kan fort være snakk om 1000-3000 datamaskiner på 10-15
6460 skoler som sentraldriftes med en stilling.  Står man ordentlig fast,
6461 kan man også kjøpe profesjonell hjelp fra selskap som støtter
6462 Skolelinux. Det er flere slike selskap i Norge og i utlandet.&lt;/p&gt;
6463
6464 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken fri programvare bruker du til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
6465
6466 &lt;p&gt;Qt SDK, LibreOffice, Firefox, VLC og KDE-skrivebordet. Dette på et
6467 Debian-basert GNU/Linux-system. Jeg bruker også noen morsomme
6468 3D-spill. Idag kan jeg velge mellom over 30.000 Linux-programmer. Det
6469 finnes ikke tid i livet å undersøke alle valgmulighetene. Derfor er
6470 det bra med Skolelinux i skolen, da utvalget av programmer er
6471 begrenset til hva som er aktuelt i skolefagene.&lt;/p&gt;
6472
6473 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
6474 skoler til å ta i bruk fri programvare?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
6475
6476 &lt;p&gt;Vi må selge hele Skolelinux forhåndsinstallert på maskinvare i hele
6477 pakker med 50-100-1000 PC-klienter med servere. Dette kan selges til
6478 enkeltskoler eller hele kommuner. Pakken må inneholde tjenermaskiner,
6479 svært rimelige diskløse arbeidsstasjoner, nettbrett med Plasma Active,
6480 og bærbare med roaming. Alt er godt testet med Debian. I et slikt
6481 anbud er det mulig å legge til sentraliserte drifts- og
6482 støttetjenester.&lt;/p&gt;
6483
6484 &lt;p&gt;Man bør også selge sky-tjenester som læreadministrative systemet
6485 Moodle og driftsovervåking. I tillegg så bør man slenge seg på med
6486 presentasjoner de gangene LibreOffice og andre friprog-produkter
6487 selges til kommuner.&lt;/p&gt;
6488 </description>
6489         </item>
6490
6491         <item>
6492                 <title>Skolelinux-intervju: Olav Dahlum</title>
6493                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Olav_Dahlum.html</link>
6494                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Olav_Dahlum.html</guid>
6495                 <pubDate>Sat, 18 Feb 2012 10:40:00 +0100</pubDate>
6496                 <description>&lt;p&gt;I serien med intervjuer av folk i
6497 &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux&lt;/a&gt;-miljøet, får vi nå
6498 høre fra et nyvalgt medlem i foreningen
6499 &lt;a href=&quot;http://www.friprogramvareiskolen.no/&quot;&gt;Fri programvare i
6500 Skolen&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
6501
6502 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvem er du, og hva driver du med til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
6503
6504 &lt;p&gt;Jeg heter Olav Dahlum, og er frilans oversetter, tester,
6505 prosjektleder og bruker av fri og åpen programvare som
6506 LibreOffice. Jeg er også et av styremedlemmene i FRISK.&lt;/p&gt;
6507
6508 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
6509
6510 &lt;p&gt;Jeg kom i kontakt med prosjektet i 2009, da jeg ble ansatt i
6511 stiftelsen Åpne kontorprogram på norsk for å oversette og teste den
6512 norske utgaven av OpenOffice.org. Arbeidet har hele tiden vært
6513 koordinert sammen med Skolelinux, og mange av de samme menneskene er
6514 involvert, så på den måten ble jeg en del av den utvidede
6515 familien.&lt;/p&gt;
6516
6517 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
6518
6519 &lt;p&gt;Skolelinux handler i likhet med utdanningssektoren om å dele
6520 kunnskap med andre, og det er dette som er hovedstyrken til
6521 prosjektet.  Selv om Skolelinux hovedsaklig er involvert i utvikling
6522 av programvare, er det også et sted der man kan utfolde seg uavhengig
6523 av bakgrunn og ferdigheter.&lt;/p&gt;
6524
6525 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
6526
6527 &lt;p&gt;Liten utbredelse og manglende støtte fra leverandører som leverer
6528 pedagogisk programvare til skolebruk.  Kunne kanskje hatt flere
6529 verktøy som letter administrasjonen ytterligere, slik at også mindre
6530 erfarne databrukere kan utføre lett vedlikehold og rutinejobber.&lt;/p&gt;
6531
6532 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken fri programvare bruker du til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
6533
6534 &lt;p&gt;Jeg er nesten forpliktet til å si at jeg bruker LibreOffice... Jeg
6535 bruker forøvrig frie og åpne operativsystemer basert på
6536 operativsystemkjernen Linux, for tiden openSUSE 12,1 med KDE4.  Men
6537 hvis jeg skal dra fram noen flere eksempler så er nok Mozilla Firefox
6538 og Thunderbird to av de jeg bruker mest. I tillegg er jeg en flittig
6539 bruker av OpenSSH, Irssi, Midnight Commander, Git, Subversion,
6540 Translation Toolkit og Super Maryo Chronicles (litt gøy skal man ha,
6541 og med to håndkontroller liggende er det ikke til å unngå).&lt;/p&gt;
6542
6543 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
6544 skoler til å ta i bruk fri programvare?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
6545
6546 &lt;p&gt;Vi må få leverandører av pedagogisk programvare med på laget, men
6547 også utvikle vår egen tilpasset det norske markedet.  Det er også
6548 mulig å involvere utdanningssektoren direkte i arbeidet, for eksempel
6549 gjennom studentprosjekter der elevene selv er med å utforme
6550 programvare direkte eller indirekte gjennom aktive bidrag.  Dette gjør
6551 ikke bare samarbeidet tettere, men fokuset på standarder og friheten
6552 til å velge sin egen løsning vil kanskje stimulere interessen for
6553 framtidig deltakelse i bransjen.  Vi som driver med fri og åpen
6554 programvare ønsker oss ikke rene konsumenter, men tenkende og
6555 selvstendige individer som kan være med å skape sin egen fremtid.&lt;/p&gt;
6556 </description>
6557         </item>
6558
6559         <item>
6560                 <title>Skolelinux-intervju: Axel Bojer</title>
6561                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Axel_Bojer.html</link>
6562                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Axel_Bojer.html</guid>
6563                 <pubDate>Tue, 7 Feb 2012 14:50:00 +0100</pubDate>
6564                 <description>&lt;p&gt;I serien med intervjuer av folk i
6565 &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux&lt;/a&gt;-miljøet har jeg
6566 fått en av oversetterne som har vært med siden starten i tale.&lt;/p&gt;
6567
6568 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvem er du, og hva driver du med til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
6569
6570 &lt;p&gt;Jeg heter Axel Bojer og er datalærer, tysklærer, oversetter med
6571 mere.&lt;/p&gt;
6572
6573 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
6574
6575 &lt;p&gt;Tror jeg så en annonsering på nettet i slutten av 2001 og ville
6576 være med som oversetter.  Jeg kom med på en utviklersamling og
6577 prosjektet var da helt i starten.  Det var spennende å være med mens
6578 prosjektet vokste til og utviklet seg.&lt;/p&gt;
6579
6580 &lt;p&gt;Jeg har «alltid» vært språkinteressert og hadde nettopp startet med
6581 Linux og tror jeg tenkte det passet å bidra.  Var også glad for å få
6582 en Debian-distribusjon, og ville gjerne bruke den selv.  Til å begynne
6583 med brukte jeg først Mandrake og så Debian. Og siden jeg oppdaget at
6584 det ikke var noen mulighet for å bruke den som enkeltstående i lang
6585 tid, så gikk jeg etterhvert over til Kubuntu&lt;/p&gt;
6586
6587 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
6588
6589 &lt;p&gt;Løsningen er forholdsvis lett å sette opp, gratis, fri programvare
6590 og gjør det mulig å gjenbruke eldre maskiner.  Det fine med Debian er
6591 at det er stabilt og har en veldig stor mengde programmer. Jeg liker
6592 også apt.  :-) Jeg liker også friheten ved Linux og muligheten til å
6593 delta og forme sin egen datahverdag.&lt;/p&gt;
6594
6595 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
6596
6597 &lt;p&gt;Skolelinux er for lite kjent og for sent ute med å gi ut nye
6598 versjoner.&lt;/p&gt;
6599
6600 &lt;p&gt;Da jeg selv i hovedsak bruker Kubuntu, så kan jeg egentlig ikke
6601 svare så detaljert rundt ulempene med Skolelinux.  Hovedårsaken til at
6602 jeg bruker Kubuntu er nok at da vi begynte med det mener jeg det ikke
6603 var noen annen løsning.  «Vandrende arbeidsstasjon» mener jeg ikke
6604 fantes da.  Dessuten ville jeg ha siste versjon, da den KDE-versjonen
6605 som var i Skolelinux den gangen var en god del enklere (tror det var
6606 KDE 2) var dårligere i mine øyne enn versjon 3.&lt;/p&gt;
6607
6608 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken fri programvare bruker du til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
6609
6610 &lt;p&gt;Jeg bruker blant annet Kubuntu, LibreOffice, Thunderbird, Firefox,
6611 Kate, &lt;a href=&quot;http://comix.sourceforge.net/&quot;&gt;Comix&lt;/a&gt; og Konsole.  Og
6612 en hel haug andre ved behov :-)&lt;/p&gt;
6613
6614 &lt;p&gt;Har oversatt Comix selv, men det er jo ikke skjedd noe med Comix
6615 siden 2009, så den er det nok bare jeg som har.  Om andre vil ha den
6616 gir jeg den gjerne videre.  Ser at noen har startet på
6617 &lt;a href=&quot;http://mcomix.sourceforge.net/&quot;&gt;MComix&lt;/a&gt; siden jeg så på så
6618 på dette sist, så nå er jeg igang med å teste og oversette den
6619 også.&lt;/p&gt;
6620
6621 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
6622 skoler til å ta i bruk fri programvare?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
6623
6624 &lt;p&gt;Det viktigste er å forankre beslutningen i kollegiet og med de som
6625 er ansvarlige for å vedlikeholde og bruke datamaskinene.  Flest mulig
6626 bør være med på å holde det (sosialt) vedlike, kjenne og støtte
6627 prinsippene. Som enkeltmannsprosjekt blir det lett veldig sårbart,
6628 særlig når (Skole)linux ennå i stor grad er en motkultur og ikke noe
6629 en stor nok andel av beslutningstakere, brukere osv kjenner til og
6630 bruker.&lt;/p&gt;
6631
6632 &lt;p&gt;Jeg tror det viktigste er å fortsette å holde fri programvare godt,
6633 oppdatert, minimere antall feil, ha en god kontakt med brukerne og
6634 attraktivt og spennende programmer. Beholde alt som er bra og ha det
6635 tilgjengelig samtidig som man tilbyr det nyeste og rareste for de som
6636 vil ha det.&lt;/p&gt;
6637 </description>
6638         </item>
6639
6640         <item>
6641                 <title>Skjermbilder fra nordsamisk installasjon av Skolelinux/Squeeze</title>
6642                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skjermbilder_fra_nordsamisk_installasjon_av_Skolelinux_Squeeze.html</link>
6643                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skjermbilder_fra_nordsamisk_installasjon_av_Skolelinux_Squeeze.html</guid>
6644                 <pubDate>Thu, 26 Jan 2012 20:00:00 +0100</pubDate>
6645                 <description>&lt;p&gt;For morro skyld har jeg gjennomført en nordsamisk installasjon for
6646 neste utgave av &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux&lt;/a&gt;
6647 (Squeeze) og knipset skjermbilder av resultatet.&lt;/p&gt;
6648
6649 &lt;p&gt;Som en kan se der er det noen oversettelser som mangler.  Det hadde
6650 vært hyggelig hvis alle tekstene som vises i Skolelinux-installasjonen
6651 ble oversatt til nordsamisk, men for å få det til må noen som forstår
6652 språket melde seg til dyst.  Det er mangel på nordsamiske oversettere
6653 av fri programvare.  Hvis noen starter raskt, så bør en rekke å
6654 fullføre Wheezy-utgaven før den gis ut. :)&lt;/p&gt;
6655
6656 &lt;p&gt;Se &lt;a href=&quot;http://d-i.debian.org/l10n-stats/&quot;&gt;oversetterstatistikk for
6657 debian installer&lt;/a&gt; for detaljert status.  Jeg har tipset
6658 &lt;a href=&quot;https://lister.ping.uio.no/mailman/listinfo/i18n-sme&quot;&gt;epostlisten for samiskoversettelser&lt;/a&gt;,
6659 men det har vært veldig liten aktivitet der de siste årene.&lt;/p&gt;
6660
6661 &lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/01-isomenu.png&quot;&gt;&lt;img src=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/01-isomenu.png&quot; width=&quot;40%&quot;&gt;&lt;/a&gt;
6662 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/02-sme-lang.png&quot;&gt;&lt;img src=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/02-sme-lang.png&quot; width=&quot;40%&quot;&gt;&lt;/a&gt;
6663 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/03-sme-place.png&quot;&gt;&lt;img src=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/03-sme-place.png&quot; width=&quot;40%&quot;&gt;&lt;/a&gt;
6664 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/04-sme-keymap.png&quot;&gt;&lt;img src=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/04-sme-keymap.png&quot; width=&quot;40%&quot;&gt;&lt;/a&gt;
6665 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/05-sme-profile.png&quot;&gt;&lt;img src=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/05-sme-profile.png&quot; width=&quot;40%&quot;&gt;&lt;/a&gt;
6666 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/06-sme-autopart.png&quot;&gt;&lt;img src=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/06-sme-autopart.png&quot; width=&quot;40%&quot;&gt;&lt;/a&gt;
6667 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/07-sme-popcon.png&quot;&gt;&lt;img src=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/07-sme-popcon.png&quot; width=&quot;40%&quot;&gt;&lt;/a&gt;
6668 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/08-sme-rootpw1.png&quot;&gt;&lt;img src=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/08-sme-rootpw1.png&quot; width=&quot;40%&quot;&gt;&lt;/a&gt;
6669 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/09-sme-rootpw2.png&quot;&gt;&lt;img src=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/09-sme-rootpw2.png&quot; width=&quot;40%&quot;&gt;&lt;/a&gt;
6670 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/10-sme-firstuser.png&quot;&gt;&lt;img src=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/10-sme-firstuser.png&quot; width=&quot;40%&quot;&gt;&lt;/a&gt;
6671 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/11-sme-firstusername.png&quot;&gt;&lt;img src=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/11-sme-firstusername.png&quot; width=&quot;40%&quot;&gt;&lt;/a&gt;
6672 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/12-sme-firstuserpw1.png&quot;&gt;&lt;img src=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/12-sme-firstuserpw1.png&quot; width=&quot;40%&quot;&gt;&lt;/a&gt;
6673 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/13-sme-firstuserpw2.png&quot;&gt;&lt;img src=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/13-sme-firstuserpw2.png&quot; width=&quot;40%&quot;&gt;&lt;/a&gt;
6674 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/14-sme-part.png&quot;&gt;&lt;img src=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/14-sme-part.png&quot; width=&quot;40%&quot;&gt;&lt;/a&gt;
6675 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/15-sme-debootstrap.png&quot;&gt;&lt;img src=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/15-sme-debootstrap.png&quot; width=&quot;40%&quot;&gt;&lt;/a&gt;
6676 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/16-sme-tasksel.png&quot;&gt;&lt;img src=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/16-sme-tasksel.png&quot; width=&quot;40%&quot;&gt;&lt;/a&gt;
6677 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/17-sme-wordlist.png&quot;&gt;&lt;img src=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/17-sme-wordlist.png&quot; width=&quot;40%&quot;&gt;&lt;/a&gt;
6678 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/18-sme-tasksel.png&quot;&gt;&lt;img src=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/18-sme-tasksel.png&quot; width=&quot;40%&quot;&gt;&lt;/a&gt;
6679 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/19-sme-ltsp.png&quot;&gt;&lt;img src=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/19-sme-ltsp.png&quot; width=&quot;40%&quot;&gt;&lt;/a&gt;
6680 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/20-sme-grub.png&quot;&gt;&lt;img src=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/20-sme-grub.png&quot; width=&quot;40%&quot;&gt;&lt;/a&gt;
6681 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/21-sme-finish-install.png&quot;&gt;&lt;img src=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/21-sme-finish-install.png&quot; width=&quot;40%&quot;&gt;&lt;/a&gt;
6682 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/22-sme-finish-message.png&quot;&gt;&lt;img src=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/22-sme-finish-message.png&quot; width=&quot;40%&quot;&gt;&lt;/a&gt;&lt;/p&gt;
6683 </description>
6684         </item>
6685
6686         <item>
6687                 <title>Skolelinux-intervju: Paul Reidar Løsnesløkken</title>
6688                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Paul_Reidar_L_snesl_kken.html</link>
6689                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Paul_Reidar_L_snesl_kken.html</guid>
6690                 <pubDate>Wed, 18 Jan 2012 14:30:00 +0100</pubDate>
6691                 <description>&lt;p&gt;I serien med intervjuer av folk i
6692 &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux&lt;/a&gt;-miljøet, har jeg nå
6693 lyktes med å få tak i en skolemann som ikke er aktiv med utviklingen,
6694 men likevel har vært med nesten siden starten av prosjektet.  Jeg
6695 ønsker derfor velkommen til Paul Reidar Løsnesløkken, en mann med
6696 mange års erfaring i bruk av Skolelinux.&lt;/p&gt;
6697
6698 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvem er du, og hva driver du med til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
6699
6700 &lt;p&gt;Jeg driftet tidligere IKT løsningen for skolene i
6701 &lt;a href=&quot;http://www.nord-odal.kommune.no/&quot;&gt;Nord-Odal&lt;/a&gt;.  I dag er jeg
6702 IKT-konsulent for hele kommunen og samarbeider med
6703 &lt;a href=&quot;http://www.hedmarken-ikt.no/&quot;&gt;Hedmark-IKT&lt;/a&gt; for best mulig
6704 tjenester til kommunen. Jeg har bakgrunn som elektronikkreparatør og
6705 grunnskolelærer og har tatt en del fag innen IKT, i hovedsak
6706 driftsfag. IKT i Nord-Odal kommune blir i dag driftet av Hedmark IKT
6707 som er et samarbeid mellom Løten, Stange, Grue, Hamar, Kongsvinger og
6708 Nord-Odal. Jeg er fortsatt &quot;IKT-personen&quot; på skolene i kommunen og
6709 følger opp og gjør enkelte mindre endringer der.&lt;/p&gt;
6710
6711 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
6712
6713 &lt;p&gt;Kommunen satset på Skolelinux i 2004.  Jeg var ikke med i
6714 beslutningsprosessen den gang, men ble likevel med fra starten når
6715 dette ble levert.&lt;/p&gt;
6716
6717 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
6718
6719 &lt;p&gt;Fordelene med Skolelinux er rask oppstart, sentral drift av
6720 klientene, klienter som jobber raskt og effektivt, bedre
6721 funksjonalitet på eldre utstyr og en ganske god programpakke med fri
6722 programvare som følger med.  Løsningen med halvtykke klienter gjør at
6723 prosessering skjer lokalt med alltid ferske maskiner.&lt;/p&gt;
6724
6725 &lt;p&gt;Skolelinux kan fungere godt på gammelt utstyr, men det er klart at
6726 utstyr også blir for gammelt selv for Skolelinux.  I forbindelese med
6727 at vi nylig fikk nye servere og ny installasjon kastet jeg ut ca 60
6728 klienter som fortsatt var i drift etter at de var kjøpt godt brukt i
6729 2004.  Noe var rundt 15 år gammelt, men var fortsatt i bruk. Noen
6730 klaget på at det nå gikk veldig tregt på en del pedagogiske nettsider
6731 med flash o.l. Det er fullt forståelig.&lt;/p&gt;
6732
6733 &lt;p&gt;Jeg fikk nylig et spørsmål fra ungdomsskolens rektor om jeg kunne
6734 legge inn &lt;a href=&quot;http://freemind.sourceforge.net/&quot;&gt;FreeMind&lt;/a&gt;, et
6735 tankekartprogram , på skolens elev-Windowsmaskiner. Lærerne hadde
6736 vært på kurs og ville ta dette i bruk. Skolen har ca halvparten av
6737 elevmaskinene på bærbare Windowsmaskiner. Da kunne jeg fortelle at
6738 dette programmet allerede lå inne på den nye Skolelinuxløsningen
6739 som nettopp var satt i drift, klart til bruk.&lt;/p&gt;
6740
6741 &lt;p&gt;Vi har de bærbare maskinene på ungdomsskolen i domene med
6742 Skolelinux.  Dette fungerer også meget bra nå. Elevene får opp en
6743 midlertidig windowsprofil når de logger på.  Denne profilen slettes
6744 etter at de logger av, noe som medfører rene profiler hver gang de
6745 starter opp en maskin.  De må lagre i sin Skolelinprofil, noe som
6746 medfører at de får tak i sine filer uavhengig av om de starter en
6747 Windowsmaskin eller en Skolelinuxklient. Det er mye mindre trafikk i
6748 det trådløse nettet etter at ikke hele profiler blir lastet opp til de
6749 enkelte Windowsmaskinene og tilbake når man avslutter. Jeg vet ikke om
6750 dette er standardoppsett i Skolelinux, men slik er vårt oppsett
6751 nå.&lt;/p&gt;
6752
6753 &lt;p&gt;Vi har i flere år satt opp vår løsning slik at skriverkøer slettes
6754 og skrivere startes hver natt.  Hyggelig å høre at dette nå skal bli
6755 en standard i Skolelinuxløsningen.  Dette har vært en god hjelp for
6756 oss.&lt;/p&gt;
6757
6758 &lt;p&gt;Elevene er lite opptatt av om de jobber på en Skolelinux eller en
6759 Windowsmaskin bare de har de programmene de trenger og at det virker
6760 når det skal brukes. Vi kjører mest mulig de samme programmene på
6761 Windows som i Skolelinux, som f.eks Audacity og LibreOffice.&lt;/p&gt;
6762
6763 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
6764
6765 &lt;p&gt;Lærere bruker hos oss Windows. Dette fordi de da selv har mer
6766 kontroll over sin maskin, kan bruke den overalt, og kan legge inn
6767 programmer selv når de trenger noe i forhold til kurs o.l de er
6768 på. Jeg tror lærernes selvstendighet her gjør dem tryggere på IKT-bruk
6769 generelt. Det at de av og til får opp advarsler og lignende gjør også
6770 at de må tenke igjennom og spørre om ting rundt datasikkerhet.&lt;/p&gt;
6771
6772 &lt;p&gt;Det er en del programmer vi bruker som ikke finnes for Linux.  Mest
6773 brukt er nok Photostory3 som brukes i mange sammenhenger, særlig på
6774 ungdomsskolen, bl.a. til å lage herbarier (plantesamling) .  Dette
6775 finnes gratis for Windows, men er ikke fri programvare.  Vi er opptatt
6776 av at programmer elevene bruker på skolen også kan brukes gratis
6777 hjemme. Det er også en del programmer som brukes til spesielle elever
6778 som bare går i Windows. Det er viktig med fokus på funksjoner og ikke
6779 på hvilket OS man bruker.&lt;/p&gt;
6780
6781 &lt;p&gt;For oss er det kombinasjonen mellom Skolelinux og Windows som gir
6782 oss en god og hel løsning. Skolelinux er best der de er gode.&lt;/p&gt;
6783
6784 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken fri programvare bruker du til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
6785
6786 &lt;p&gt;Selv er det LibreOffice jeg bruker til daglig.  Jeg bruker selv en
6787 Windowsmaskin. Jeg har benyttet en del fri programvare i forbindelse
6788 med sjekking av trafikk i nettverk, slik som Wireshark, men dette er
6789 jo ikke aktuelt for skolene. Jeg er generelt glad i programmer som
6790 fungerer på både Linux og Windows og gjerne MAC.&lt;/p&gt;
6791
6792 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
6793 skoler til å ta i bruk fri programvare?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
6794
6795 &lt;p&gt;Det er viktig at det benyttes programmer som elevene også kan ta i
6796 bruk hjemme.  Det skal da være enkelt, lovlig og gratis for
6797 elevene. Da er jeg ikke lenger veldig opptatt av om det kalles &quot;fri
6798 programvare&quot;.  For skolene tror jeg &quot;gratis&quot; og &quot;funksjonelt&quot; er bedre
6799 begreper enn &quot;fri&quot; i forhold til programmer.  De fleste skiller nok
6800 ikke mellom &quot;fri&quot; og &quot;gratis&quot;. Det er nå svært mange elever som
6801 benytter OpenOffice eller LibreOffice som sin primære kontorpakke
6802 hjemme.&lt;/p&gt;
6803 </description>
6804         </item>
6805
6806         <item>
6807                 <title>Skolelinux-intervju: Peter Hansteen</title>
6808                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Peter_Hansteen.html</link>
6809                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Peter_Hansteen.html</guid>
6810                 <pubDate>Sun, 11 Dec 2011 23:10:00 +0100</pubDate>
6811                 <description>&lt;p&gt;Etter en lang pause er det klart for neste mann ut i min serie med
6812 intervjuer av
6813 &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux&lt;/a&gt;-relaterte personer.
6814
6815 Denne gangen har jeg besøk av et avtroppende styremedlem i
6816 &lt;a href=&quot;http://www.friprogramvareiskolen.no/&quot;&gt;FRISK&lt;/a&gt;, og en mann
6817 som har vært aktiv i Linux-miljøet i Bergen siden 90-tallet.&lt;/p&gt;
6818
6819 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvem er du, og hva driver du med til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
6820
6821 &lt;p&gt;Jeg heter Peter Hansteen, og jobber til daglig som seniorkonsulent
6822 i EDB ErgoGroup i Bergen.  I praksis betyr det systemadministrasjon på
6823 Unix (primært Solaris, men en viss komponent av Linux).  Men Solaris
6824 er for meg et relativt nytt bekjentskap, hovedplattformen min har
6825 generelt vært OpenBSD og til dels FreeBSD.&lt;/p&gt;
6826
6827 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
6828
6829 &lt;p&gt;Jeg husker ikke helt alle detaljene mer ;) - men jeg tror det var
6830 gjennom news-gruppen no.it.os.unix.linux.diverse, efn-listen og
6831 etterhvert også BLUG-miljøet her i Bergen.  Vi hadde et par
6832 Skolelinux-sentrerte BLUG-møter for noen år siden, og det har vært et
6833 par Skolelinux-utviklersamlinger her.&lt;/p&gt;
6834
6835 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
6836
6837 &lt;p&gt;Jeg bruker dessverre ikke Skolelinux daglig. Men slik jeg kjenner
6838 prosjektet har det vært i stand til å ta opp i seg det beste av fri
6839 programvare i mange kategorier, så fra et sysadmin-perspektiv ser det
6840 ut som en svært behagelig sak.  For brukerne er det vel både en fordel
6841 og en ulempe at det ikke er Windows. Men vi håper at fordelene med et
6842 fritt system etterhvert vil bli åpenbare for både elever, lærekrefter
6843 og foreldre.&lt;/p&gt;
6844
6845 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
6846
6847 &lt;p&gt;Vel, ulempen er vel først og fremst at andre aktører med mer
6848 kapitalmuskel har klart å etablere seg som det både lærere og foreldre
6849 føler seg trygge på, selv om det etter mitt hode ikke er noen grunn
6850 til å være spesielt trygg på de kommersielle alternativene.&lt;/p&gt;
6851
6852 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken fri programvare bruker du til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
6853
6854 &lt;p&gt;Når jeg får bestemme helt selv, bruker jeg kun fri programvare. Da
6855 helst med vekt på ting som kjører greit på OpenBSD.  Hjemme er det
6856 OpenBSD, Ubuntu eller FreeBSD vi bruker.  På skrivebordet er det en
6857 avveining mellom Gnome, KDE eller hva-det-nå-heter som er
6858 standardvalget i Ubuntu, ellers er det de kjente tingene som
6859 LibreOffice, Emacs, mplayer.  På server er det selvfølgelig Apache,
6860 for overvåking både OpenNMS og Nagios (det bare ble sånn, og
6861 forskjellige siter).  Jeg skriver til tider om slikt jeg holder på med
6862 på
6863 &lt;a href=&quot;http://bsdly.blogspot.com&quot;&gt;http://bsdly.blogspot.com&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
6864
6865 &lt;p&gt;Men vi må nevne at selv vi har en Microsoft-ting som vi slår på når
6866 vi av en eller annen grunn må. Det betyr igjen vanligvis når en
6867 mobiltelefon eller en annen lukket elektronisk dings krever kontakt
6868 via en slik for å få oppdateringene sine.&lt;/p&gt;
6869
6870 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
6871 skoler til å ta i bruk fri programvare?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
6872
6873 &lt;p&gt;Hadde vi hatt det rette svaret på det spørsmålet, så hadde vi
6874 gjerne hatt Skolelinux som førstevalg på alle skoler ;)&lt;/p&gt;
6875
6876 &lt;p&gt;Men jeg tror vi må legge vekt på flere forskjellige ting.  En helt
6877 sentral sak er å fokusere på fri programvare og åpne standarder som de
6878 demokratiske verdiene de faktisk er.  Det har kanskje kommet litt for
6879 mye i bakgrunnen i forhold til strevet etter å lage det mest mulig
6880 &#39;brukervennlige&#39; systemet.  Det er en tung vei å gå, så det er
6881 forståelig at freenix-aktivister heller velger å skrive kode og annet
6882 som er mer lystbetont. Mer praktisk tror jeg vi må gjøre i alle fall
6883 to ting: For det første sørge for å fortsette med å levere det best
6884 mulige frie produktet, slik at det er lett å både komme i gang og
6885 holde systemene i daglig drift, og for det andre 2) spore opp mulige
6886 aktivister der de finnes, via lokale brukergrupper, sosiale medier
6887 eller annet og sørge for at de fortsetter å være aktive.  Mer og
6888 mindre uformelle treff kan være nyttig i tillegg til de mer
6889 organiserte møtene med foredrag, konferanser og utviklersamlinger.&lt;/p&gt;
6890 </description>
6891         </item>
6892
6893         <item>
6894                 <title>Støtt Digitalt Personvern!</title>
6895                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_tt_Digitalt_Personvern_.html</link>
6896                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_tt_Digitalt_Personvern_.html</guid>
6897                 <pubDate>Wed, 9 Nov 2011 22:10:00 +0100</pubDate>
6898                 <description>&lt;p&gt;Datalagringsdirektivet er et grotesk angrep på rettsstaten og da
6899 det ble vedtatt i Stortinget ble det klart at alle som mener det
6900 liberale demokrati bør forsvares måtte stå sammen for å kjempe tilbake
6901 de totalitære strømninger i landet.  Jeg ble derfor glad over å se at
6902 den nyopprettede foreningen Digitalt Personvern startet innsamling
6903 2011-10-18 for å gå til sak for å få prøvd lovligheten av direktivet.
6904 Direktivet er så langt prøvd for retten i flere land, blant annet
6905 Tsjekkia, Romania og Tyskland, og så vidt jeg vet har det hver gang
6906 blitt kjent ulovlig av høyesterett eller forfatningsdomstolen i
6907 landene.  Jeg håper og tror det samme vil skje her i Norge.&lt;/p&gt;
6908
6909 &lt;p&gt;Men for å finne ut av det må det finansiering til.  Foreningen
6910 Digitalt Personvern tror det trengs minst 2 millioner kroner for å gå
6911 til sak og følge saken helt til ende, og i går fikk jeg endelig tid
6912 til å overføre min skjerv.  Jeg har overført 3000,- til kampanjen, og
6913 oppfordrer hver og en av mine lesere å overføre minst like mye.&lt;/p&gt;
6914
6915 &lt;p&gt;Besøk
6916 &lt;a href=&quot;http://www.digitaltpersonvern.no/bidra/&quot;&gt;donasjonssiden&lt;/a&gt;
6917 til Digitalt Personvern for å finne kontonummer som kan brukes for å
6918 bidra.&lt;/p&gt;
6919
6920 &lt;p&gt;Jeg rekker ikke skrive så mye om hvorfor datalagringsdirektivet må
6921 stoppes, så jeg nøyer meg denne gangen med en liten liste med lenker
6922 til aktuelle artikler og innlegg om temaet.&lt;/p&gt;
6923
6924 &lt;ul&gt;
6925
6926 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.uhuru.biz/?p=662&quot;&gt;Skal Telenor forsvare statens
6927   bevisregister i retten?&lt;/a&gt; - bloggen til Jon Wessel-Aas,
6928   bidragsyter til foreningen Digitalt Personvern&lt;/li&gt;
6929
6930 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://voxpublica.no/2011/10/varslere-bør-støtte-kampanjen-digital-personvern/&quot;&gt;Varslere
6931   bør støtte kampanjen Digitalt Personvern&lt;/a&gt; - Vox Publica&lt;/li&gt;
6932
6933 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.digi.no/880520/georg-apenes-starter-%ABdigitalt-personvern%BB&quot;&gt;Georg
6934   Apenes starter «Digitalt personvern»&lt;/a&gt; - Digi.no&lt;/li&gt;
6935
6936 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://blogg.abrenna.com/foredrag-om-digitalt-personvern/&quot;&gt;Foredrag
6937   om Digitalt Personvern&lt;/a&gt; - bloggen til Anders Brenna, styremedlem
6938   i foreningen Digitalt Personvern&lt;/li&gt;
6939
6940 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.nationen.no/2011/10/17/politikk/datalagringsdirektivet/eu/eu-direktiv/regjeringen/6990171/&quot;&gt;Organisasjon
6941   vil prøve datalagringsdirektivet for retten&lt;/a&gt; - artikkel i Nationen&lt;/li&gt;
6942
6943 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Martin_Bekkelund__En_stille_b_nn_om_Datalagringsdirektivet.html&quot;&gt;Martin
6944   Bekkelund: En stille bønn om Datalagringsdirektivet&lt;/a&gt; - min
6945   blogg&lt;/li&gt;
6946
6947 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://tversover.wordpress.com/2011/10/21/digitalt-personvern-i-praksis/&quot;&gt;Digitalt
6948   personvern i praksis&lt;/a&gt; - bloggen til Espen Andersen&lt;/li&gt;
6949
6950 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.dagbladet.no/2011/10/22/kultur/data_og_teknologi/datalagringsdirektivet/tekno/personvern/18692696/&quot;&gt;Tar
6951   kampen for personvernet til rettsalen&lt;/a&gt; - Dagbladet&lt;/li&gt;
6952
6953 &lt;/ul&gt;
6954 </description>
6955         </item>
6956
6957         <item>
6958                 <title>Hvordan enkelt laste ned filmer fra NRK</title>
6959                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_enkelt_laste_ned_filmer_fra_NRK.html</link>
6960                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_enkelt_laste_ned_filmer_fra_NRK.html</guid>
6961                 <pubDate>Sat, 5 Nov 2011 15:20:00 +0100</pubDate>
6962                 <description>&lt;p&gt;Ofte har jeg lyst til å laste ned et innslag fra NRKs nettsted for
6963 å se det senere når jeg ikke er på nett, eller for å ha det
6964 tilgjengelig når jeg en gang i fremtiden ønsker å referere til
6965 innslaget selv om NRK har fjernet det fra sine nettsider.  I dag fant
6966 jeg et lite script som fikser jobben.&lt;/p&gt;
6967
6968 &lt;p&gt;Scriptet er laget av Jan Henning Thorsen og tilgjengelig fra
6969 &lt;a href=&quot;http://jhthorsen.github.com/snippets/nrk-downloader/&quot;&gt;github&lt;/a&gt;,
6970 og gjør det veldig enkelt å laste ned.  Kjør &lt;tt&gt;nrk-downloader.sh
6971 http://www1.nrk.no/nett-tv/klipp/582810&lt;/tt&gt; for å hente ned et enkelt
6972 innslag eller &lt;tt&gt;nrk-downloader.sh
6973 http://www1.nrk.no/nett-tv/kategori/3521&lt;/tt&gt; for å laste ned alle
6974 episodene i en serie.&lt;/p&gt;
6975
6976 &lt;p&gt;Det er ikke rakettforskning å laste ned NRK-&quot;strømmer&quot;, og
6977 tidligere gjorde jeg dette manuelt med mplayer.  Scriptet til
6978 Hr. Thorsen gjør det raskere og enklere for meg, men jeg vil ikke si
6979 at det er en revolusjonerende løsning.  Jeg mener jo fortsatt at
6980 påstanden fra NRKs ansatte om at det er
6981 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Best___ikke_fortelle_noen_at_streaming_er_nedlasting___.html&quot;&gt;vesensforskjellig
6982 å legge tilgjengelig for nedlasting og for streaming&lt;/a&gt; er
6983 meningsløs.&lt;/p&gt;
6984 </description>
6985         </item>
6986
6987         <item>
6988                 <title>40 kommuner lenker nå til FiksGataMi fra sine nettsider - gjør din?</title>
6989                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/40_kommuner_lenker_n__til_FiksGataMi_fra_sine_nettsider___gj_r_din_.html</link>
6990                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/40_kommuner_lenker_n__til_FiksGataMi_fra_sine_nettsider___gj_r_din_.html</guid>
6991                 <pubDate>Fri, 28 Oct 2011 10:00:00 +0200</pubDate>
6992                 <description>&lt;p&gt;Siden lansering av NUUGs tjeneste
6993 &lt;a href=&quot;http://www.fiksgatami.no/&quot;&gt;FiksGataMi&lt;/a&gt;, en tjeneste for å
6994 gjøre det enkelt for innbyggerne og rapportere og holde rede på status
6995 for rapporter om problemer med offentlig infrastruktur, har tusenvis
6996 av innbyggere bidratt med meldinger.  Og spesielt gledelig er det at
6997 det at de fleste i offentlige selv ser verdien av tjenesten.  For noen
6998 dager siden oppdaget jeg nok en kommune som hadde lagt inn lenke til
6999 FiksGataMi fra forsiden sine nettsider, og slik omfavnet tjenesten som
7000 sin egen.  Det er dermed 40 kommuner som lenker til FiksGataMi, og det
7001 utgjør nesten 10 prosent av kommunene i Norge. :)&lt;/p&gt;
7002
7003 &lt;p&gt;Det gjelder så langt Askøy kommune, Audnedal kommune, Aure kommune,
7004 Bærum kommune, Farsund kommune, Flekkefjord kommune, Folldal kommune,
7005 Grue kommune, Hadsel kommune, Hamar, Hægebostad kommune, Kongsberg
7006 kommune, Kristiansund kommune, Kvinesdal kommune, Kviteseid kommune,
7007 Levanger kommune, Lindesnes kommune, Lyngdal kommune, Lørenskog
7008 kommune, Løten kommune, Mandal kommune, Marnardal kommune, Moss
7009 kommune, Namsos kommune, Nissedal kommune, Sirdal kommune, Spydeberg
7010 kommune, Stjørdal kommune, Stord kommune, Søgne kommune, Sør-Odal
7011 kommune, Tolga kommune, Tynset kommune, Tysvær kommune, Ullensvang
7012 Herad, Vennesla kommune, Verdal kommune, Vågan kommune, Vågå kommune
7013 og Åseral kommune.  Hvis din kommune ikke er på listen, hva med å
7014 sende dem en epost og foreslå at de også lenker til FiksGataMi?&lt;/p&gt;
7015
7016 &lt;p&gt;Her er et generalisert eksempel til meldingen kan sende til sin
7017 kommune basert på en epost utvikleren Ørjan Vøllestad sendte til sin
7018 kommune og som fikk kommunen til å lenke til FiksGataMi:&lt;/p&gt;
7019
7020 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
7021 &lt;pre&gt;
7022 Subject: Gjøre FiksGataMi tilgjengelig fra kommune websiden
7023 To: kontakt@min.kommune.no
7024
7025 Hei,
7026
7027 Jeg bor i Min kommune og lurte på om Min kommune kunne lagt en link
7028 til FiksGataMi på forsiden, lett tilgjengelig slik andre kommuner har
7029 gjort. Se eksempler under på hvordan det er gjort tilgjengelig og en
7030 liste over kommuner som har tilgjengeliggjort fiksgatami.no fra
7031 kommune-siden.
7032
7033 Hvis det ikke er ønskelig, ønsker jeg en tilbakemelding på hvorfor
7034 ikke. Jeg liker fiksgatami og synes tjenesten er super og gjør det
7035 lettere for kommuner å følge opp innmeldte saker fra innbyggerne.
7036
7037 Se &lt;a href=&quot;http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/tips&quot;&gt;http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/tips&lt;/a&gt; for spørsmål og svar mellom
7038 andre kommuner og fiksgatami.
7039 Se hovedsiden for tjenesten, &lt;a href=&quot;http://www.fiksgatami.no/&quot;&gt;http://www.fiksgatami.no/&lt;/a&gt;
7040 De har allerede en Android applikasjon som kan promoteres,
7041 &lt;a href=&quot;https://market.android.com/details?id=no.fiksgatami&quot;&gt;https://market.android.com/details?id=no.fiksgatami&lt;/a&gt;
7042
7043 F.eks. &lt;a href=&quot;http://www.mandal.kommune.no/&quot;&gt;Mandal&lt;/a&gt; har lenke til FiksGataMi på alle sine sider under
7044 overskriften &quot;Min side / Selvbetjening&quot;.
7045
7046 Mange andre kommuner har også omfavnet FiksGataMi, og lenket inn til
7047 tjenesten fra sine sider. Det gjelder så langt:
7048
7049    1. Askøy kommune, https://www.askoy.kommune.no/
7050    2. Audnedal kommune, http://www.audnedal.kommune.no/
7051    3. Aure kommune, http://www.aure.kommune.no/
7052    4. Bærum kommune, https://www.baerum.kommune.no/
7053    5. Farsund kommune, http://www.farsund.kommune.no/
7054    6. Flekkefjord kommune, http://www.flekkefjord.kommune.no/
7055    7. Folldal kommune, http://folldal.kommune.no/
7056    8. Grue kommune, http://www.grue.kommune.no/
7057    9. Hadsel kommune, http://www.hadsel.kommune.no/
7058   10. Hamar, http://www.hamar.kommune.no/category.php?categoryID=1198
7059   11. Hægebostad kommune, http://www.haegebostad.kommune.no/
7060   12. Kongsberg kommune, http://www.kongsberg.kommune.no/
7061   13. Kristiansund kommune, http://www.kristiansund.kommune.no/
7062   14. Kvinesdal kommune, http://www.kvinesdal.kommune.no/
7063   15. Kviteseid kommune, http://www.kviteseid.kommune.no/
7064   16. Levanger kommune, http://www.levanger.kommune.no/
7065   17. Lindesnes kommune, http://www.lindesnes.kommune.no/
7066   18. Lyngdal kommune, http://www.lyngdal.kommune.no/
7067   19. Lørenskog kommune, http://www.lorenskog.kommune.no/
7068   20. Løten kommune, http://www.loten.kommune.no/
7069   21. Mandal kommune, http://www.mandal.kommune.no/
7070   22. Marnardal kommune, http://www.marnardal.kommune.no/
7071   23. Moss kommune, http://www.moss.kommune.no/
7072   24. Namsos kommune, http://www.namsos.kommune.no/
7073   25. Nissedal kommune,
7074       http://www.nissedal.kommune.no/Tenester/Lokalt/Trygge%20Nissedal.aspx
7075   26. Sirdal kommune, http://sirdal.kommune.be/
7076   27. Spydeberg kommune, http://www.spydeberg.kommune.no/
7077   28. Stjørdal kommune, https://www.stjordal.kommune.no/
7078   29. Stord kommune, http://www.stord.kommune.no/
7079   30. Søgne kommune, http://www.sogne.kommune.no/
7080   31. Sør-Odal kommune, http://www.sor-odal.kommune.no/
7081   32. Tolga kommune, http://tolga.kommune.no/
7082   33. Tynset kommune, http://www.tynset.kommune.no/
7083   34. Tysvær kommune, http://www.tysver.kommune.no/
7084   35. Ullensvang Herad,
7085       http://www.ullensvang.herad.no/index.php?option=com_content&amp;view=article&amp;id=184:fiksgatami&amp;catid=1:naering-og-utvikling&amp;Itemid=174
7086   36. Vennesla kommune, http://www.vennesla.kommune.no/
7087   37. Verdal kommune, http://www.verdal.kommune.no/
7088   38. Vågan kommune, http://www.vagan.kommune.no/
7089   39. Vågå kommune, http://www.vaga.kommune.no/
7090   40. Åseral kommune, http://www.aseral.kommune.no/
7091 &lt;/pre&gt;
7092 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
7093
7094 &lt;p&gt;Ellers kan jeg melde at FiksGataMi har fått støtte for å rapportere
7095 inn via &lt;a href=&quot;http://www.open311.org/&quot;&gt;Open311&lt;/a&gt;-grensesnittet i
7096 tillegg til å bruke epost.  Det betyr at hvis det offentlige
7097 implementerer Open311-grensesnitt på sin interne database for å
7098 håndtere henvendelser, så kan FiksGataMi-rapporterer sendes direkte
7099 dit uten å gå via epost.  Det kan spare litt arbeidstid hos kommuner,
7100 fylker og vegvesen.  Støtten er utviklet av
7101 &lt;a href=&quot;http://www.mysociety.org/&quot;&gt;mySociety&lt;/a&gt; i England og allerede
7102 i bruk der.  Vi håper en norsk etat melder sin interesse for å bruke
7103 Open311 og dermed slippe å håndtere meldingene som epost.&lt;/p&gt;
7104 </description>
7105         </item>
7106
7107         <item>
7108                 <title>Kommunevalget må visst kontrollregnes på</title>
7109                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kommunevalget_m__visst_kontrollregnes_p_.html</link>
7110                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kommunevalget_m__visst_kontrollregnes_p_.html</guid>
7111                 <pubDate>Wed, 14 Sep 2011 10:35:00 +0200</pubDate>
7112                 <description>&lt;p&gt;En artikkel i aftenbladet påstår at valgsystemet til EDB Ergogroup
7113 &lt;a href=&quot;http://www.aftenbladet.no/innenriks/politikk/valg/De-Grnne-regner-seg-inn-i-bystyret-2864487.html&quot;&gt;ikke
7114 regner riktig mandatfordeling&lt;/a&gt; i Stavanger.  Det høres for meg ut
7115 som om innbyggerne i Norge er nødt til å kontrollregne på
7116 mandatfordelingen for å sikre at valget går riktig for seg.  Det tar
7117 jeg som nok et argument for nøyere kontroll av det norske
7118 valgsystemet.&lt;/p&gt;
7119 </description>
7120         </item>
7121
7122         <item>
7123                 <title>Noen problemer rundt unikt nummererte stemmesedler i norske valg</title>
7124                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Noen_problemer_rundt_unikt_nummererte_stemmesedler_i_norske_valg.html</link>
7125                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Noen_problemer_rundt_unikt_nummererte_stemmesedler_i_norske_valg.html</guid>
7126                 <pubDate>Tue, 13 Sep 2011 16:00:00 +0200</pubDate>
7127                 <description>&lt;p&gt;I digi.no forklarer Ergo Group at gårdagens problemer med
7128 opptelling av stemmesedler ved kommunevalget var at
7129 &lt;a href=&quot;http://www.digi.no/877938/ikke-programmeringsshy%3Bfeil-i-valgshy%3Bsystemet&quot;&gt;noen
7130 stemmesedler ikke hadde unike løpenummer&lt;/a&gt;, og at programvaren som
7131 ble brukt til telling ikke var laget for å håndtere dette.  Jeg ble
7132 svært overrasket over å lese at norske stemmesedler har unike
7133 løpenummer, da min forståelse er at det går på bekostning av kravet om
7134 hemmelige valg.&lt;/p&gt;
7135
7136 &lt;p&gt;Jeg har ikke god oversikt over hvilke problemer dette kan skape for
7137 hemmelig valg, men her er noen scenarier som virker problematiske for
7138 meg:&lt;/p&gt;
7139
7140 &lt;p&gt;(1) Jomar og Bertil avtaler at Bertil skal stemme på Lurepartiet
7141 med stemmeseddelen som Bertil får utlevert fra Jomar, og belønnes for
7142 dette.  Stemmeseddelen har et unikt løpenummer, og ved opptellingen
7143 sjekker Jomar at stemmeseddelen til Lurepartiet det unike løpenummeret
7144 er med i stemmesedlene som ble talt opp før Bertil får sin belønning.
7145 Unike løpenummer legger så vidt jeg kan forstå opp til kjøp og salg av
7146 stemmer.&lt;/p&gt;
7147
7148 &lt;p&gt;(2) Jomar har også jobb som valgobservatør, og har gått igjennom
7149 avlukkene og notert parti og løpenummer for alle stemmesedlene i
7150 avlukkene.  Har er i tillegg jevnlig innom og sjekker hvilke
7151 løpenummer som er igjen i avlukkene (lar seg ganske raskt og enkelt
7152 gjøre med en mobiltelefon med kamera som kan ta bilder av alle
7153 løpenumrene).  Når en person han vil vite hva stemmer kommer innom,
7154 sammenligner han stemmesedler i avlukkene før og etter at vedkommende
7155 har vært innom, og sjekker så om løpenummeret som var på stemmeseddel
7156 (eller sedlene) som forsvant fra avlukket dukker opp under
7157 opptellingen.  Det kan på den måten være mulig å finne ut hva en
7158 person stemte.  Hvis personen tar med seg en stemmeseddel fra alle
7159 partiene vil det fortsatt være mulig å finne ut hvilken av disse som
7160 ble talt opp, slik at en ikke kan beskytte seg på det viset.&lt;/p&gt;
7161
7162 &lt;p&gt;Jeg er ikke sikker på hvor realistiske disse scenariene er i dag,
7163 dvs. hvilke andre prosedyrer som finnes i det norske valget for å
7164 hindre dette.&lt;/p&gt;
7165
7166 &lt;p&gt;Det er dog ingen tvil om at det er lurt å nummerere stemmesedler
7167 ved opptelling for å sikre at ingen forsvinner i prosessen med å telle
7168 opp stemmer, men det må gjøres når stemmeurnene åpnes og ikke før
7169 innbyggerne avgir sin stemme.&lt;/p&gt;
7170
7171 &lt;p&gt;Under Go Open 2009 presenterte Mitch Trachtenberg fra Humboldt
7172 County, California hvordan
7173 &lt;a href=&quot;http://goopen2009.friprog.no/program/48-freevalg&quot;&gt;de laget et
7174 system som kontrolltalte stemmene&lt;/a&gt; der ved hjelp av en scanner med
7175 arkmater og fri programvare.  Der ble stemmesedlene unikt nummerert
7176 før scanning, og det er laget en CD med bilder av alle stemmesedler
7177 slik at enhver kan kontrolltelle stemmene selv hvis de ønsker det.
7178 Kanskje en ide også for Norge?  Programvaren er så vidt jeg vet fri
7179 programvare, og tilgjengelig fra
7180 &lt;a href=&quot;http://www.tevsystems.com/&quot;&gt;hans nettsted&lt;/a&gt;&lt;/p&gt;
7181 </description>
7182         </item>
7183
7184         <item>
7185                 <title>Mer løgnpropaganda fra BSA</title>
7186                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_l_gnpropaganda_fra_BSA.html</link>
7187                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_l_gnpropaganda_fra_BSA.html</guid>
7188                 <pubDate>Fri, 9 Sep 2011 11:00:00 +0200</pubDate>
7189                 <description>&lt;p&gt;I år igjen er Microsoft-politiet BSA ute med løgnpropagandaen sin.
7190 Hvert år de siste årene har BSA, lobbyfronten til de store
7191 programvareselskapene som Microsoft og Apple, publisert en rapport der
7192 de gjetter på hvor mye piratkopiering påfører i tapte inntekter i
7193 ulike land rundt om i verden.  Resultatene er alltid tendensiøse.
7194 Den siste rapporten er tilgjengelig fra
7195 &lt;a href=&quot;http://portal.bsa.org/globalpiracy2010/downloads/opinionsurvey/survey_global.pdf&quot;&gt;deres
7196 nettsted&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
7197
7198 &lt;p&gt;Den har fått endel dekning av journalister som åpenbart ikke har
7199 tenkt på å stille kritiske spørsmål om resultatene.  Se f.eks.
7200 &lt;a href=&quot;http://www.digi.no/877642/halvparten-bruker-pirat-program&quot;&gt;digi.no&lt;/a&gt;,
7201 &lt;a href=&quot;http://www.hardware.no/artikler/halvparten_av_alle_pc-brukere_er_pirater/101791&quot;&gt;hardware.no&lt;/a&gt;
7202 og
7203 &lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/forbruker/digital/article4220787.ece&quot;&gt;aftenposten.no&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
7204
7205 &lt;p&gt;BSA-undersøkelsene er søppel som inneholder oppblåste tall, og
7206 har gjentatte ganger blitt tatt for dette.  Her er noen interessante
7207 referanser med bakgrunnsinformasjon.&lt;/p&gt;
7208
7209 &lt;p&gt;&lt;ul&gt;
7210
7211 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.idg.no/selskaper/article190966.ece&quot;&gt;Fnyser av
7212   nye pirattall fra BSA&lt;/a&gt; Computerworld Norge 2011.&lt;/li&gt;
7213
7214 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.idg.se/2.1085/1.229795/bsa-hoftade-sverigesiffror&quot;&gt;BSA
7215 höftade Sverigesiffror&lt;/a&gt; Computerworld Sverige 2009.&lt;/li&gt;
7216
7217 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.v3.co.uk/v3-uk/opinion/1972843/bsa-piracy-figures-shot-reality&quot;&gt;BSA
7218   piracy figures need a shot of reality&lt;/a&gt; v3.co.uk 2009&lt;/li&gt;
7219
7220 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.michaelgeist.ca/content/view/3958/125/&quot;&gt;Does The WIPO Copyright Treaty Work? The Business Software Association Piracy Data&lt;/a&gt; Michael Geist blogg 2009&lt;/li&gt;
7221
7222 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://torrentfreak.com/australian-govt-draft-says-piracy-stats-made-up/&quot;&gt;Australian
7223   govt draft says piracy stats are made up&lt;/a&gt; Torrentfreak 2006.&lt;/li&gt;
7224
7225 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.boingboing.net/2006/05/19/is_one_months_piracy.html&quot;&gt;Is
7226   one month&#39;s piracy worth more than France&#39;s GDP?&lt;/a&gt; Boing Boing
7227   2006.&lt;/li&gt;
7228
7229 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.idg.no/bransje/bransjenyheter/article6603.ece&quot;&gt;Sviende
7230   kritikk mot pirat-tall&lt;/a&gt; Computerworld Norge 2005.&lt;/li&gt;
7231
7232 &lt;/ul&gt;&lt;/p&gt;
7233
7234 &lt;p&gt;Personlig skulle jeg ønske BSA var enda mer ivrig og mer hardhendt
7235 i å håndheve de ikke-frie programvarelisensene (og de er ganske ivrige
7236 allerede), slik at brukerne av disse forsto vilkårene bedre.  Jeg tror
7237 nemlig ingen som forstår vilkårene vil akseptere dem og at det vil
7238 føre til at flere tar i bruk fri programvare.&lt;/p&gt;
7239 </description>
7240         </item>
7241
7242         <item>
7243                 <title>Flytting er et tidssluk</title>
7244                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Flytting_er_et_tidssluk.html</link>
7245                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Flytting_er_et_tidssluk.html</guid>
7246                 <pubDate>Tue, 23 Aug 2011 10:30:00 +0200</pubDate>
7247                 <description>&lt;p&gt;I sommer kom plutselig en veldig fint hus til salgs i Nydalen, så
7248 vi ble brått eier av et hus og skal
7249 &lt;a href=&quot;http://www.finn.no/finn/realestate/homes/object?finnkode=30237179&quot;&gt;selge
7250 vår leilighet i Nydalen Allé&lt;/a&gt; (visning 2011-08-28), pakke for
7251 flytting, fotografering og visning, og generelt omstrukturere alt vi
7252 holder på med i noen måneder.  Det har pågått siden i sommer, og er
7253 for øyeblikket forklaringen om hvorfor jeg er så lite aktiv med
7254 blogging, fri programvareutvikling, NUUG-foreningsarbeide og annet.
7255 Jeg håper det blir bedre etter flytting i oktober.&lt;/p&gt;
7256 </description>
7257         </item>
7258
7259         <item>
7260                 <title>Elektronisk stemmegiving over Internet og datalagringsdirektivet</title>
7261                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronisk_stemmegiving_over_Internet_og_datalagringsdirektivet.html</link>
7262                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronisk_stemmegiving_over_Internet_og_datalagringsdirektivet.html</guid>
7263                 <pubDate>Sun, 7 Aug 2011 10:00:00 +0200</pubDate>
7264                 <description>&lt;p&gt;I dag slo det meg hvordan Datalagringsdirektivet vil kunne gjøre
7265 det enklere å vite hvem som har stemt hva med elektronisk stemmegiving
7266 slik den planlegges gjennomført i Norge i høst.&lt;/p&gt;
7267
7268 &lt;p&gt;Litt bakgrunnsinformasjon er kanskje nødvendig.  Siden før 2006 har
7269 &lt;a href=&quot;http://www.regjeringen.no/nb/dep/krd/prosjekter/E-valg-2011-prosjektet.html&quot;&gt;staten
7270 jobbet med å få på plass elektronisk stemmegiving&lt;/a&gt; i Norge, der
7271 borgerne kan stemme via en datamaskin i et stemmelokale eller via en
7272 nettleser over Internet.  Slike valg
7273 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-2006-09.pdf&quot;&gt;er
7274 mindre demokratiske&lt;/a&gt; enn de valgene vi har hatt i Norge de siste
7275 årene.  En kan anta at for hver stemme som blir registrert i et slikt
7276 system vil det notert tidspunktet stemmen ble registrert.&lt;/p&gt;
7277
7278 &lt;p&gt;I mars i år vedtok stortinget å innføre
7279 &lt;a href=&quot;http://bsdly.blogspot.com/2010/12/ikke-styrket-personvern-men-brev-og.html&quot;&gt;elektronisk
7280 brev- og besøkskontroll av hele Norges befolkning&lt;/a&gt;, da en vedtok at
7281 EUs datalagringsdirektiv skulle innlemmes i det norske lovverket.
7282 Denne kommunikasjonskontrollen innebærer blant annet at oppkoblinger
7283 med nettleser blir registert.  Det som ble vedtatt i mars innebærer
7284 ikke at det blir registrert hvilken nettside en besøkte, men det vil
7285 bli registrert en forbindelse mellom datamaskinene som er involvert.
7286 Dvs. når en besøker http://www.nuug.no/aktiviteter/20110809-forgerock/
7287 fra sin maskin med adressen cm-84.208.83.178.getinternet.no (tilfeldig
7288 valgt adresse for Get-kunde), så vil tidspunktet, og adressene
7289 www.nuug.no og cm-84.208.83.178.getinternet.no bli registrert.  En kan
7290 bruke adressen cm-*.getinternet.no til å identifisere
7291 kunde/husstand.&lt;/p&gt;
7292
7293 &lt;p&gt;Gitt at elektronisk stemmegiving via nettleser over Internet vil
7294 koble seg opp til datamaskinen som samler inn stemmer, så vil en altså
7295 ha et register over hver enkelt stemme knyttet mot tidspunkt, og et
7296 annet register som viser når kunder/husstander koblet seg opp mot
7297 datamaskinen som samler inn stemmer.  Ved å koble disse registrene ved
7298 hjelp av tidspunktet registrert i begge vil det ofte være mulig å
7299 finne ut hva kunder/husstander har stemt, uten å måtte knekke
7300 kryptering involvert i selve stemmesankingsystemet.  Det vil være
7301 mindre treffsikkert hvis flere stemmer blir registrert på samme
7302 tidspunkt, hvis stemmene er gitt til forskjellige partier, men en vil
7303 ha en viss ide hvilke partier det må ha vært ved å se hvilke partier
7304 som fikk stemmer på det aktuelle tidspunktet.&lt;/p&gt;
7305
7306 &lt;p&gt;Hvordan kan en vite at dette ikke blir gjort i dag?  Det vil være
7307 umulig for en borger å kontrollere hva som skjer på datamaskinen som
7308 samler inn stemmer.  De som står bak den norske elektroniske
7309 stemmegivingsløsningen har gitt ut kildekode som hevdes å være
7310 identisk med den som brukes til innsamling av stemmer, men det er ikke
7311 mulig for innbyggerne i Norge å kontrollere at den kildekoden er brukt
7312 til å lage programmene som brukes.  Det vil f.eks. være trivielt for
7313 de som kontrollerer denne datamaskinen å legge inn ekstra kode som
7314 sender kopi av alle stemmer til en annen database utenfor valgstyrenes
7315 kontroll.  Det påstås fra USA at det ble gjort med noen av de
7316 elektroniske stemmegivingsboksene der.  Kanskje det påstås at
7317 stemmetellings-systemet ikke vil notere tidspunkt for hver enkelt
7318 stemme, men også dette vil det være umulig for oss innbyggerne å
7319 egenhendig kontrollere.  Jeg vil ha valgsystemer som hver enkelt
7320 innbygger kan kontrollere, ikke et der vi må stole på påstander om
7321 systemet som ikke kan kontrolleres av hver enkelt innbygger.&lt;/p&gt;
7322 </description>
7323         </item>
7324
7325         <item>
7326                 <title>Et bilde på problemet med programvarepatenter</title>
7327                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Et_bilde_p__problemet_med_programvarepatenter.html</link>
7328                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Et_bilde_p__problemet_med_programvarepatenter.html</guid>
7329                 <pubDate>Sat, 6 Aug 2011 21:45:00 +0200</pubDate>
7330                 <description>&lt;p&gt;Via
7331 &lt;a href=&quot;http://www.huffingtonpost.com/2011/08/04/patent-reform-congress_n_906278.html&quot;&gt;en
7332 artikkel i Huffington Post om patentreform i USA&lt;/a&gt; fikk jeg et
7333 interessant bilde på problemet med programvarepatenter.  Problemet er
7334 at staten deler ut usynlige &quot;eiendommer&quot; med uklare eiendomsgrenser,
7335 som gjør det umulig å vite om en er på annen manns grunn hvis en ikke
7336 har kjennskap til at &quot;eiendommen&quot; finnes, og selv når en vet om den
7337 usynlige &quot;eiendommen&quot; er det umulig å vite på hvilken side av grensen
7338 en befinner seg.&lt;/p&gt;
7339
7340 &lt;p&gt;Hvis du er interessert i problemområdet programvarepatenter, så har
7341 NUUG en
7342 &lt;a href=&quot;http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/patent&quot;&gt;epostliste om
7343 temaet&lt;/a&gt;.  Alle er hjertelig velkomne som abonnenter.&lt;/p&gt;
7344 </description>
7345         </item>
7346
7347         <item>
7348                 <title>Fint at militæret ikke ble aktivisert 22. juli</title>
7349                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fint_at_milit_ret_ikke_ble_aktivisert_22__juli.html</link>
7350                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fint_at_milit_ret_ikke_ble_aktivisert_22__juli.html</guid>
7351                 <pubDate>Tue, 2 Aug 2011 09:35:00 +0200</pubDate>
7352                 <description>&lt;p&gt;I &lt;a href=&quot;http://www.dagsavisen.no/innenriks/article518719.ece&quot;&gt;gårdagens
7353 dagsavis&lt;/a&gt; gjøres det et poeng av at Forsvarets spesialkommando ikke
7354 ble tatt i bruk da en rykket ut under aksjonene 22. juli.  Personlig
7355 må jeg innrømme at jeg et glad for at militæret ikke ble tatt i bruk,
7356 og ser ikke det som et problem slik journalisten legger opp til.
7357 Politi er trent opp til å forholde seg til sivile regler, mens
7358 militæret er trent opp til å forholde seg til militære regler.  For å
7359 si det litt flåsete, så skal politiet spørre først og skyte etterpå,
7360 mens militæret skal skyte først og spørre etterpå.  Jeg vil helst kun
7361 ha den første gjengen i aktiv operasjon blant sivile i Norge.&lt;/p&gt;
7362
7363 &lt;p&gt;Ikke at jeg egentlig tror våre folk i militæret er mer skyteglade
7364 enn folk i politiet, men de er trent forskjellig og med forskjellig
7365 mål for treningen.  Politiet er trent på å operere blant sin egen
7366 sivilbefolkning, mens militære er trent på å operere blant fiendtlige
7367 tropper.  Jeg tror det er en vesentlig forskjell.&lt;/p&gt;
7368 </description>
7369         </item>
7370
7371         <item>
7372                 <title>Fin minnemarkering på Stortinget i dag</title>
7373                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fin_minnemarkering_p__Stortinget_i_dag.html</link>
7374                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fin_minnemarkering_p__Stortinget_i_dag.html</guid>
7375                 <pubDate>Mon, 1 Aug 2011 16:40:00 +0200</pubDate>
7376                 <description>&lt;p&gt;Jeg hadde anledning, så jeg deltok på
7377 &lt;a href=&quot;http://www.stortinget.no/no/Hva-skjer-pa-Stortinget/Nyhetsarkiv/Forsidenyheter/2010-2011/Minnemote-mandag-1-august-kl-12/&quot;&gt;minnemarkeringen
7378 på Stortinget&lt;/a&gt; i dag.  Det var en fin markering, og jeg likte talene.
7379 For meg er demokrati, åpenhet og humanitet fundert på frihet, som jeg
7380 håper vi alle vil bidra til å beskytte i tiden som kommer.  Jeg
7381 registrerer at det i Danmark
7382 &lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article4189002.ece&quot;&gt;diskuteres
7383 å redusere friheten&lt;/a&gt;.  Vi bør vite bedre her i Norge.  Stoltenberg
7384 berørte retten til å feile, og den er nært knyttet til muligheten til
7385 å lykkes.  Begge deler krever at en har friheten til å prøve, og den
7386 er viktig i et samfunn.  Friheten til å prøve begrenses når kontroll
7387 innføres.&lt;/p&gt;
7388
7389 &lt;p&gt;Det at noen av stolene i stortingssalen var tomme ga en litt
7390 uventet ramme til markeringen.  Jeg hadde regnet med at
7391 stortingsrepresentanter, regjeringsmedlemmer og kongehus til sammen
7392 ville fylle alle setene.  Vet ikke hvem som skulle sittet der det var
7393 ledige plasser, men antar noen var opptatt andre steder.  Kanskje i
7394 begravelser, eller rett og slett var blitt drept (har ikke hørt at
7395 noen i Stortinget ble drept, men kan ha gått glipp av noe).  Det at
7396 noen manglet synes jeg illustrerte minnestundens poeng godt.  Vi
7397 mangler noen som skulle ha vært blant oss.  Det kan aldri gjøres om,
7398 og bør aldri glemmes.&lt;/p&gt;
7399 </description>
7400         </item>
7401
7402         <item>
7403                 <title>Skolelinux-intervju: Frode Jemtland</title>
7404                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Frode_Jemtland.html</link>
7405                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Frode_Jemtland.html</guid>
7406                 <pubDate>Wed, 27 Jul 2011 08:50:00 +0200</pubDate>
7407                 <description>&lt;p&gt;Neste mann ut i min serie med intervjuer av Skolelinux-relaterte
7408 personer er en tidligere styreleder i
7409 &lt;a href=&quot;http://www.friprogramvareiskolen.no/&quot;&gt;FRISK&lt;/a&gt; som var med
7410 fra starten av
7411 &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux&lt;/a&gt;-prosjektet.&lt;/p&gt;
7412
7413 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvem er du, og hva driver du med til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
7414
7415 &lt;p&gt;Mitt navn er Frode Jemtland, og jeg jobber i Hedmark IKT, som er et
7416 driftsselskap for Grue, Hamar, Kongsvinger, Løten, Nord-Odal og Stange
7417 kommuner. Her er jeg leder for avdelingen Løsninger og Arkitektur. Vi
7418 har i hovedansvar for servere, infrastruktur og løsninger som
7419 helhet.&lt;/p&gt;
7420
7421 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
7422
7423 &lt;p&gt;Jobbet i IBM fra 2000, og da spesielt med Linux. Dette var da et av
7424 de mest tydelige linux prosjektene i Norge, og her ønsket jeg å
7425 bidra. Var aktivt med i prosjektet i 4-5 år.&lt;/p&gt;
7426
7427 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
7428
7429 &lt;p&gt;Fordelene slik jeg ser det er den sentraliserte driftmodellen, og
7430 alle de vel gjennomtenkte løsningene som er inkludert i denne
7431 løsningen. Samtidig er det basert på en stabil, og godt kjent
7432 plattform. Dette vil si at man har en løsning som skal være mye
7433 tilgjengelig, og hvor det er relativt enkelt å få tak i personer som
7434 kan mye om den grunnleggende plattformen.&lt;/p&gt;
7435
7436 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
7437
7438 &lt;p&gt;De største utfordringene med en løsningen er at den er intensiv på f.eks
7439 nettverk. I seg selv ikke et problem for en enkelt skole, men skal løsningen
7440 kjøres i større skala, med sentraliserte servere, så gir dette noen
7441 utfordringer.&lt;/p&gt;
7442
7443 &lt;p&gt;Utifra hva jeg har sett på større installasjoner så er det ikke så
7444 enkelt å skjønne, hva som bør gjøres for at den skal skaleres opp, og
7445 da ta godt vare på alle sider av dette, ikke bare mer server å fordele
7446 last/trykk, men hvordan også beholde robustheten og fleksibiliteten i
7447 løsningen.&lt;/p&gt;
7448
7449 &lt;p&gt;En annen utfordring er at stadig flere produkter som skal brukes i
7450 skoleløsningen ikke er laget til å kunne brukes i en
7451 skolelinuxløsning. Det blir derfor fort mye skreddersøm i de
7452 forskjellige installasjonene, for å få diverse pedagogiske programmer,
7453 webløsninger, smartboards, m.m. til å fungere.  Man er også en for
7454 liten kundebase til at leverandørene ønsker å gjøre noe med
7455 utfordringen. Problemet overlates til oss.&lt;/p&gt;
7456
7457 &lt;p&gt;Det er også en kontinuerlig utfordring rundt problemet med å holde
7458 programvare på stabile versjoner, kontra å få ny funksjonalitet. Dette
7459 er jo en konflikt mellom oss som ønsker å drifte en stabil, og
7460 kostnadseffektiv løsning, mot sluttbrukerne som ønsker seg funksjoner
7461 det er vant med fra andre løsninger, eller som de må ha for at et
7462 eller annet nytt produkt skal fungere i løsningen. Dette er en
7463 utfordring også for andre plattformer.&lt;/p&gt;
7464
7465 &lt;p&gt;En siste utfordring som ikke har noe med løsningen å gjøre, men med
7466 det omkringliggende miljøet denne skal kjøre i, er at de enhetene som
7467 skal drifte dataløsninger for kommuner og fylkeskommuner begynner å
7468 profesjonaliseres, og er da avhengig av å ha standard løsninger for å
7469 drifte store brukermasser. MS er selvsagt klar over dette, og har jo
7470 nå flere områder de begynner å bli veldig dominerende på. Den største,
7471 og mest problematiske er katalogtjenesten.  Man får snart ikke tak i
7472 større løsninger som ikke krever en AD. Når man da har store enheter
7473 som drifter både kommunalt ansatte og skoler, så vil det være et
7474 stordriftargument å standardisere på en katalog tjeneste, og da har
7475 man ikke noe valg. Her er alle slike driftsenheter for små til å få
7476 gjort om på dette. Her burde konkurransemyndighetene kommet på
7477 banen. Men konkurransetilsynet i USA griper sjeldent (og ikke før det
7478 har gått veldig lang tid) inn i monopolsituasjoner så lenge
7479 monopolisten er et amerikansk firma, så da har vel ikke andre
7480 myndigheter så mye de skulle ha sagt....&lt;/p&gt;
7481
7482 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken fri programvare bruker du til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
7483
7484 &lt;p&gt;Privat kjører jeg Debian på alle mine datamaskiner. Det gjør jeg
7485 også på min jobbmaskin. Vi har også 15-20 linux servere av typene
7486 SuSE, Debian, Redhat, CentOS m.m. Jeg bruker derfor mye fri
7487 programvare. Av enkelt programmer kan sikkert masse nevnes. Hvis vi
7488 skal begrense oss til daglig, så må jeg si: OpenOffice, Firefox,
7489 Kontact, Kopete, Amarok,
7490 &lt;a href=&quot;http://gramps-project.org/&quot;&gt;Gramps&lt;/a&gt;, Kate, ssh, bash,
7491 rsync, backuppc m.m.&lt;/p&gt;
7492
7493 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
7494 skoler til å ta i bruk fri programvare?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
7495
7496 &lt;p&gt;Det er et godt spørsmål, som jeg har lurt på selv.&lt;/p&gt;
7497
7498 &lt;p&gt;Argumentene som ofte har vært brukt om at ting koster mindre holder
7499 ikke mål når man ser på hva som faktisk koster penger. Det er de
7500 ansatte som er en kostnadsdriver. Det vil si at hvis man har et system
7501 som den ansatte kan, så vil en kostnad på dette systemet kunne
7502 forsvares ganske mye ved at den ansatte gjør dette raskere og
7503 effektivt. Også uten å måtte eventuelt leie inn folk.&lt;/p&gt;
7504
7505 &lt;p&gt;Jeg syns det er viktigere å fokusere på prinsippet med å velge fri
7506 programvare, men det er også et felt hvor man fort møter lite
7507 forståelse blant de ansatte i skolen.&lt;/p&gt;
7508
7509 &lt;p&gt;Her må nok strategien fortsette å være at de sentrale myndighetene
7510 må sende tydelige signaler for hva de ønsker at offentlige enheter
7511 skal gjøre. Det var mye positivt på gang ang. dette for et par år
7512 siden. Både med eNorge og eKommune planene, men dette syns jeg har
7513 stoppet opp. En del av dette kan jo kanskje være usikkerheten som
7514 etter hvert har blitt, når man har sett kompleksiteten i de
7515 prosjektene som har blitt igangsatt. Det har også blitt noe usikkerhet
7516 i markedet ref. Sun, Oracle, Novell, Microsoft m.m.  Samtidig har jo
7517 også de proprietære programleverandørene sørget for å endre sine
7518 lisenser slik at man uansett ikke slipper unna kostnaden til deres
7519 produkter, selv om man skulle velge alternativer. Da er det økonomiske
7520 argumentet, som jeg nevnte tidligere, spilt ganske godt ut over
7521 sidelinjen.&lt;/p&gt;
7522 </description>
7523         </item>
7524
7525         <item>
7526                 <title>Overvåkningslogikkens fallitt</title>
7527                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Overv_kningslogikkens_fallitt.html</link>
7528                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Overv_kningslogikkens_fallitt.html</guid>
7529                 <pubDate>Sat, 23 Jul 2011 10:45:00 +0200</pubDate>
7530                 <description>&lt;p&gt;Det er vanskelig å få gjort noe fornuftig i dag, etter gårdagens
7531 tragiske hendelse.  Tankene går til de som har mistet sine nærmeste.
7532 Jeg kan ikke forstille meg hvor tungt de har det nå, og jeg håper alle
7533 jeg kjenner har klart seg.&lt;/p&gt;
7534
7535 &lt;p&gt;Jeg undres på hva motivasjonen til de som står bak kan være?  Jeg
7536 tror en må være ganske desperat for å ty til slike midler, og oppleve
7537 at alle andre påvirkningsmuligheter er blokkert.  Mon tro om
7538 Stortingets totalitære vedtak 4. april i år om å lovfeste massiv
7539 overvåkning av hele befolkningen bidro?  Jeg undres også på om at
7540 gårdagens bombing og massedrap er resultat av de fremmedfiendtlige
7541 holdninger som har spredt seg i Norge i mange år, kombinert med
7542 Stortingets og regjeringens villighet til å forlate de verdier som
7543 vårt liberale demokrati er tuftet på (ved å legge opp til registrering
7544 og overvåkning av borgere som _ikke_ er mistenkt for noe
7545 kriminelt).&lt;/p&gt;
7546
7547 &lt;p&gt;En ting er ganske klart, dog.  Massiv kameraovervåkning bidrar ikke
7548 til å hindre slik grotesk kriminalitet.  Regjeringskvartalet er et av
7549 de mest kameraovervåkede områdene i Oslo, og hindret ikke at
7550 sprengingen fant sted.  Registrering av posisjonen til alle
7551 mobiltelefoner som politiet har hatt tilgang til i flere år nå ser
7552 ikke ut til å ha hjulpet det heller.  De som tror at massiv
7553 kommunikasjonskontroll av hele befolkningen vil hindre ekstremister i
7554 å skade oss i Norge tror jeg tar feil.  Til det tror jeg det må mer
7555 åpenhet, mindre kontroll og mer tillit til hver enkelt innbygger, da
7556 jeg tror bidrar til å holde ekstreme holdninger i sjakk.&lt;/p&gt;
7557 </description>
7558         </item>
7559
7560         <item>
7561                 <title>Bombing og skyting</title>
7562                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bombing_og_skyting.html</link>
7563                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bombing_og_skyting.html</guid>
7564                 <pubDate>Fri, 22 Jul 2011 21:55:00 +0200</pubDate>
7565                 <description>&lt;p&gt;I dag har det blitt bombet i regjeringskvartalet og skutt på AUFs
7566 sommerleir.  Hvem kan stå bak?  Hvem har fordeler av at dette har
7567 skjedd?  Jeg håper de kriminelle som står bak blir funnet og straffet,
7568 og at dette blir gjort på et måte som gjør at demokrati, de mistenktes
7569 borgerrettigheter og samfunnets anstendighet blir ivaretatt.  Jeg
7570 frykter dog at moralpanikk vil føre til at våre alles
7571 borgerrettigheter og det norske demokratiet blir skadelidende.  Vi får
7572 se.  Vi bør i passe oss for å gjøre det såkalte terrorister ønsker,
7573 dvs.  å gjøre samfunnet vårt verre for innbyggerne.&lt;/p&gt;
7574 </description>
7575         </item>
7576
7577         <item>
7578                 <title>Voteringsdata fra stortinget på plass, mye igjen</title>
7579                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Voteringsdata_fra_stortinget_p__plass__mye_igjen.html</link>
7580                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Voteringsdata_fra_stortinget_p__plass__mye_igjen.html</guid>
7581                 <pubDate>Thu, 21 Jul 2011 12:10:00 +0200</pubDate>
7582                 <description>&lt;p&gt;Arbeidet med et nettsted som viser frem hva hver enkelt av våre
7583 folkevalgte har stemt går sakte fremover.  Det har gått to måneder
7584 siden
7585 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_stemte_hva_p__Stortinget_.html&quot;&gt;jeg
7586 skrev om prosjektet&lt;/a&gt;.  Siden sist har vi fått kontakt med
7587 organisasjonen &lt;a href=&quot;http://www.holderdeord.no&quot;&gt;Holder De Ord&lt;/a&gt;
7588 som holder på med et lignende prosjekt, samt fått tilgang til endel
7589 voteringsinformasjon fra Stortinget.&lt;/p&gt;
7590
7591 &lt;p&gt;Har fått tilgang til to datasett fra Stortinget.  Det ene er en CD
7592 med voteringsdetaljer mellom 1990 og 2009, det andre er tilgang til
7593 stortingets kommende data-API der en kan hente ut informasjon om
7594 representanter, saker og voteringer.  Jeg har ikke rukket se nok på
7595 noen av dem til å laste dem inn i min prototype, men jeg håper begge
7596 datasettene kan brukes.&lt;/p&gt;
7597
7598 &lt;p&gt;Det første datasettet er kopiert og publisert
7599 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/pub/stortingsinnsyn/&quot;&gt;på NUUGs
7600 filtjener&lt;/a&gt;, og består av to filer pr. votering.  En fil med
7601 tidspunkt og hver enkelt stemme, og en annen med hvem som stemte og
7602 hvilket parti og fylke de representerte.  Tegnsettet er så vidt jeg
7603 kan se Codepage 865, og jeg håper det er enkelt å koble sammen person
7604 og stemme.  Har ikke rukket forsøke dette ennå.  Jeg tror en god
7605 strategi her er å parse råfilene fra Stortinget og sammenstille dem
7606 med databasen over representanter, og ved hjelp av denne koble de
7607 unike ID-ene til representantene med hver enkelt stemme og publisere
7608 resultatet i XML-format.  Antar det er en par dagers programmering,
7609 men har ikke funnet tid til det.&lt;/p&gt;
7610
7611 &lt;p&gt;Hvis du vil bidra, ta kontakt med meg på IRC (#nuug på
7612 irc.freenode.net) eller bli med på epostlisten
7613 &lt;a href=&quot;http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/aktive&quot;&gt;aktive@nuug&lt;/a&gt;.
7614 Det trengs både manne-timer for skraping og finansiering av
7615 utviklingstimer for å en norsk portal på plass.&lt;/p&gt;
7616 </description>
7617         </item>
7618
7619         <item>
7620                 <title>Kartverkets lansering av tjenesten Se Eiendom har potensiale, hvis bruksvilkårene ikke blokkerer</title>
7621                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kartverkets_lansering_av_tjenesten_Se_Eiendom_har_potensiale__hvis_bruksvilk_rene_ikke_blokkerer.html</link>
7622                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kartverkets_lansering_av_tjenesten_Se_Eiendom_har_potensiale__hvis_bruksvilk_rene_ikke_blokkerer.html</guid>
7623                 <pubDate>Sat, 18 Jun 2011 01:00:00 +0200</pubDate>
7624                 <description>&lt;p&gt;På torsdag lanserte kartverket en ny nett-tjeneste kalt
7625 &lt;a href=&quot;http://www.seeiendom.no/&quot;&gt;Se Eiendom&lt;/a&gt;, der en får innsyn i
7626 det norske eiendomsregisteret (Matrikkelen) og kan slå opp
7627 grunnleggende informasjon om hver eiendom.  En kan slå opp et
7628 koordinat og finne ut hvilken eiendom punktet befinner se på og så slå
7629 opp eiendommen i matrikkelen og finne ut nøkkelinformasjon om
7630 eiendommen.&lt;/p&gt;
7631
7632 &lt;p&gt;Det slo meg at dette kan brukes til å gjenskape kommunegrenser, ved
7633 å slå opp punkter langs grenselinja og dermed bestemme hvor
7634 grenselinjen befinner seg.  En kan bestemme den vilkårlig nøyaktig ved
7635 å gjøre et geometrisk søk.
7636
7637 &lt;p&gt;Sniffet i kveld på trafikken til tjenesten, og det er i korte trekk
7638 tre relevante tjenestekall som returnerer JSON-data.&lt;/p&gt;
7639
7640 &lt;p&gt;Først en som konverterer mellom koordinater, som i mitt eksempel
7641 konverterer fra UTM sone 33 til UTM sone 32:&lt;/p&gt;
7642
7643 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
7644 % GET &#39;http://www.seeiendom.no/services/geoport.svc/GetTransformJsonp?nord=6648308.4755859&amp;ost=248316.38085938&amp;fromEpsg=EPSG:32633&amp;toEpsg=EPSG:32632&#39;
7645 {&quot;x&quot;:583905.90433579613,&quot;y&quot;:6640700.79711847}
7646 %
7647 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
7648
7649 &lt;p&gt;Koordinatene i UTM sone 32 kan så gis til tjenesten som slår opp
7650 eiendom basert på koordinat:&lt;/p&gt;
7651
7652 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
7653 % echo | POST &#39;http://www.seeiendom.no/services/geoport.svc/PerformPropertySearchFromPolygonCoordinatesJsonp?polygonCoordinatesString=583905.9043357961,6640700.79711847&#39;
7654 {&quot;error&quot;:&quot;&quot;,&quot;wfsTeigInfo&quot;:{&quot;TeigId&quot;:128010625,&quot;Areal&quot;:&quot;6128.7&quot;,&quot;GardsNr&quot;:&quot;300&quot;,&quot;BruksNr&quot;:&quot;2384&quot;,&quot;FesteNr&quot;:&quot;0&quot;,&quot;SeksjonsNr&quot;:&quot;0&quot;,&quot;MatrikkelNr&quot;:&quot;300/2384&quot;,&quot;HovedTeig&quot;:true,&quot;KommuneNavn&quot;:&quot;Bærum&quot;,&quot;Adresses&quot;:null,&quot;ArealMerknadsKoder&quot;:null,&quot;UregistrertJordsameie&quot;:false,&quot;AvklartEiere&quot;:false,&quot;TeigMedFlereMatrikkelEnheter&quot;:false,&quot;Tvist&quot;:false,&quot;KommuneNr&quot;:&quot;0219&quot;}}
7655 %
7656 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
7657
7658 &lt;p&gt;Etter dette kallet har en kommunenavn og kommunenummer, noe som er
7659 tilstrekkelig til å gjenskape kommunegrenser.  Hvis en ønsker å vite
7660 detaljene om eiendommen kan en slå opp i selve matrikkelen, og få ut
7661 en HTML-side med informasjon:&lt;/p&gt;
7662
7663 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
7664 % GET &#39;http://www.seeiendom.no/services/Matrikkel.svc/GetDetailPage?type=property&amp;knr=0219&amp;gnr=300&amp;bnr=2384&amp;fnr=0&amp;snr=0&amp;showpwm=false&amp;customer=kartverket&#39;
7665 &amp;lt;!DOCTYPE html PUBLIC &quot;-//W3C//DTD XHTML 1.0 Transitional//EN&quot; &quot;http://www.w3.org/TR/xhtml1/DTD/xhtml1-transitional.dtd&quot;&gt;
7666 &amp;lt;html xmlns=&quot;http://www.w3.org/1999/xhtml&quot;&gt;
7667     &amp;lt;head&gt;
7668         &amp;lt;title&gt;Matrikkel informasjon&amp;lt;/title&gt;
7669 [...]
7670 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
7671
7672 &lt;p&gt;Informasjon om hva en kan hente ut ved hjelp av Matrikkel.svc er
7673 dokumentert og tilgjengelig på
7674 &lt;a href=&quot;http://www.seeiendom.no/services/Matrikkel.svc/help&quot;&gt;en egen
7675 hjelpeside&lt;/a&gt;.  Hvis en vil ha XML- eller JSON-formattert informasjon
7676 kan GetMatrikkelinfo-funksjonen brukes.  Hvis en f.eks. bruker den slik
7677 får en masse informasjon om en eiendom:&lt;/p&gt;
7678
7679 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
7680 % echo &#39;{&quot;knr&quot;: 1601, &quot;gnr&quot;: 27, &quot;bnr&quot;: 2, &quot;fnr&quot;: 0, &quot;snr&quot;: 0, &quot;customer&quot;: &quot;kartverket&quot;}&#39; | \
7681   POST -c application/json http://www.seeiendom.no/services/Matrikkel.svc/GetMatrikkelinfo
7682 [...]
7683 %
7684 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
7685
7686 &lt;p&gt;Dette ser ut som en svært nyttig tjeneste som kan gjøre FiksGataMi
7687 mer treffsikker når den skal finne ut hvilken kommune og fylke som
7688 skal ha problemrapporter.  Da eierinformasjon ikke er tilgjengelig, må
7689 vi i så fall bygge opp vår egen database over eiere av eiendommer
7690 knyttet til vei for å kunne skille på veinivå om kommune eller
7691 vegvesen skal ha beskjed.  Har ikke funnet informasjon om hvilke
7692 bruksvilkår tjenesten har, så jeg er ennå ikke sikker på om dette er
7693 trygt å gjøre.  Håper det blir klart etter hvert som tjenesten tar
7694 form.&lt;/p&gt;
7695
7696 &lt;p&gt;Tillegg 2011-06-24: Har oppdaget at en også kan hente ut geografisk
7697 beskrivelse av eiendommen (dvs. et polygon som omkretser eiendommen),
7698 ved hjelp av følgende forespørsel.&lt;/p&gt;
7699
7700 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
7701 % echo | POST &#39;http://www.seeiendom.no/services/geoport.svc/GetPropertyBorderJsonp?kommunenr=1663&amp;gardsnr=4&amp;bruksnr=182&amp;festenr=0&amp;seksjonsnr=0&amp;gateAdresseId=&amp;address=&amp;showPopUp=true&#39;
7702 [...]
7703 %
7704 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
7705
7706 &lt;p&gt;Da blir det straks veldig nyttig for å klassifisere eierskap på
7707 veier og andre offentlige områder.  Det er dog en eller annen feil som
7708 gjør at oppslag på store eiendommer (som Nordmarka i Oslo og
7709 Finnmarksvidda) ikke fungerer.  Vet ikke hva det kommer av.&lt;/p&gt;
7710
7711 </description>
7712         </item>
7713
7714         <item>
7715                 <title>Regjeringen vil gjøre offentlighetsloven mer tannløs</title>
7716                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjeringen_vil_gj_re_offentlighetsloven_mer_tannl_s.html</link>
7717                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjeringen_vil_gj_re_offentlighetsloven_mer_tannl_s.html</guid>
7718                 <pubDate>Sat, 21 May 2011 12:50:00 +0200</pubDate>
7719                 <description>&lt;p&gt;Oppdaget ved en tilfeldighet &lt;a
7720 href=&quot;http://twitter.com/#!/Kriho/status/71568395132338176&quot;&gt;via
7721 twitter&lt;/a&gt; at regjeringen i går annonserte at de planlegger å &lt;a
7722 href=&quot;http://www.regjeringen.no/nb/dep/jd/pressesenter/pressemeldinger/2011/vil-endre-innsynsretten.html?id=643893&quot;&gt;gjøre
7723 offentlighetsloven og innsynsretten mer tannløs&lt;/a&gt;.  Forslaget ble
7724 &lt;a href=&quot;http://www.regjeringen.no/nn/dep/jd/Dokument/proposisjonar-og-meldingar/prop/2010-2011/prop-125-l-20102011.html?id=643820&quot;&gt;vedtatt
7725 i går&lt;/a&gt; av regjeringen uten høring og de planlegger visst å
7726 oversende til stortinget uten å be om innspill fra berørte parter i
7727 forkant.  Personlig ser jeg innsynsretten som en viktig rett som kan
7728 bidra til å holde maktpersoner i det offentlige under kontroll.  Det
7729 er ingen privatsak å jobbe for folket, noe enhver som er ansatt i det
7730 offentlige eller valgt inn i posisjoner jo faktisk gjør, og det er
7731 viktig at enhver borger har mulighet til å se det offentlige i
7732 kortene.&lt;/p&gt;
7733
7734 &lt;p&gt;Forslaget bør skytes ned og ethvert forsøk på å gjøre det
7735 vanskeligere for innbyggerne å holde et øye med hva som skjer i det
7736 offentlige bør skrinlegges.&lt;/p&gt;
7737 </description>
7738         </item>
7739
7740         <item>
7741                 <title>Hvem stemte hva på Stortinget?</title>
7742                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_stemte_hva_p__Stortinget_.html</link>
7743                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_stemte_hva_p__Stortinget_.html</guid>
7744                 <pubDate>Fri, 20 May 2011 21:20:00 +0200</pubDate>
7745                 <description>&lt;p&gt;To britiske tjenester som jeg har veldig stor sans for er
7746 &lt;a href=&quot;http://www.theyworkforyou.com/&quot;&gt;TheyWorkForYou&lt;/a&gt; og
7747 &lt;a href=&quot;http://www.publicwhip.org.uk/&quot;&gt;Public Whip&lt;/a&gt;, som gir enkel
7748 og tilgjengelig oppdatering om hva som skjer i de britiske
7749 parlamentene.  Jeg har lenge hatt lyst på noe slikt for det norske
7750 Stortinget, for å synliggjøre og ansvarliggjøre hver enkelt
7751 stortingsrepresentant.  Voteringen over datalagringsdirektivet
7752 forsterket motivasjonen min tilstrekkelig til at jeg når har gått
7753 igang med å få dette på plass, og noen flere har meldt seg på.
7754 Utgangspunktet er å lage det som et NUUG-prosjekt på samme måte som
7755 med FiksGataMi.&lt;/p&gt;
7756
7757 &lt;p&gt;TheyWorkForYou gir en tilgang til informasjon om hver enkelt
7758 representant, og lar en f.eks. abonnere via epost på alt en
7759 representant har sagt i stortinget.  En kan også abonnere via epost på
7760 alle som har nevnt ord en er interessert i.  Public Whip lar en ser
7761 hva enkeltrepresentanter har stemt i voteringer i parlamentene, lar en
7762 se hvordan representantene forholder seg til relaterte voteringer, og
7763 kan se hvem som er utbrytere og hvilke voteringer som er spesielt
7764 kontroversielle (mange utbrytere).&lt;/p&gt;
7765
7766 &lt;p&gt;Hovedutfordringen nå er å få tilgang til nødvendig informasjon på
7767 strukturert og maskinlesbart format.  Bak de to britiske tjenestene er
7768 skrapeprosjektet
7769 &lt;a href=&quot;http://ukparse.kforge.net/parlparse/&quot;&gt;Parlament Parser&lt;/a&gt;, og
7770 det trengs en tilsvarende tjeneste for Stortinget som kan hente ut
7771 referater og informasjon om representanter og saker som er behandlet.
7772 På Stortingets nettsted mangler det informasjon om hvem som har stemt
7773 hva, så den informasjonen må en be eksplisitt om fra Stortinget.  Jeg
7774 er i dialog med Stortingets informasjonsseksjon og håper de vil
7775 begynne å publisere denne informasjon på sikt.  En annen kilde til
7776 relevant informasjon er
7777 &lt;a href=&quot;http://www.nsd.uib.no/polsys/&quot;&gt;PolSys-databasen&lt;/a&gt; til Norsk
7778 samfunnsvitenskapelig datatjeneste AS, men bruksvilkårene de har valgt
7779 på sine data umuliggjør at enhver kan bruke informasjonen om
7780 stortinget til hva som helst og det er et mål for meg at alle skal
7781 kunne gjøre hva som helst med datasettene når jeg lager tjenesten.&lt;/p&gt;
7782
7783 &lt;p&gt;Første
7784 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/stortingsinnsyn/prototype.cgi&quot;&gt;demonstrasjon
7785 av konseptet&lt;/a&gt; er nå tilgjengelig med de voteringsdata jeg har fått
7786 tak i så langt.  Jeg regner med å kaste den koden når mer data er på
7787 plass, og heller basere tjenesten på lignende prosjekter som de to
7788 forannevnte, eller den polske
7789 &lt;a href=&quot;http://sejmometr.pl/&quot;&gt;Sejmometr&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
7790
7791 &lt;p&gt;Hvis du vil bidra, ta kontakt med meg på IRC (#nuug på
7792 irc.freenode.net) eller bli med på epostlisten
7793 &lt;a href=&quot;http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/aktive&quot;&gt;aktive@nuug&lt;/a&gt;.
7794 Det trengs både manne-timer for skraping og finansiering av
7795 utviklingstimer for å tilpasse eksisterende portal til norsk.&lt;/p&gt;
7796 </description>
7797         </item>
7798
7799         <item>
7800                 <title>Hva utgjør en vellykket offentlig tjeneste?</title>
7801                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_utgj_r_en_vellykket_offentlig_tjeneste_.html</link>
7802                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_utgj_r_en_vellykket_offentlig_tjeneste_.html</guid>
7803                 <pubDate>Wed, 4 May 2011 09:10:00 +0200</pubDate>
7804                 <description>&lt;p&gt;Artikkelen i Aftenposten i dag om de som fikk
7805 &lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/oslo/article4110329.ece&quot;&gt;tauet
7806 bort bilen&lt;/a&gt; etter å ha trodd på Oslo kommunes oversikt over når
7807 ulike gater skulle feies i påsken, fikk meg til å ta en titt på
7808 &lt;a href=&quot;http://www.samferdselsetaten.oslo.kommune.no/miljo/renhold/varrengjoring&quot;&gt;kommunens
7809 oversikt&lt;/a&gt;, og der ble jeg fascinert over følgende lille gullkorn:&lt;/p&gt;
7810
7811 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
7812 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvorfor har dere ikke SMS-varsling?&lt;/strong&gt;
7813 &lt;br&gt;Forsøksordningen i 2005 viste dessverre at SMS-varsling i liten
7814 grad reduserte antallet borttauede biler. De som abonnerte på
7815 ordningen unngikk naturligvis feilparkeringer, men plassene ble brukt
7816 av &quot;fremmede&quot; biler altså av bileiere som ikke abonnerte og dermed
7817 ikke ble varslet.&lt;/p&gt;
7818 &lt;/blockquote&gt;
7819
7820 &lt;p&gt;Det gir inntrykk av at kommunen i stedet for å se på SMS-varsling
7821 som en tjeneste for innbyggerne, som kunne gjøre at de innbyggerne som
7822 benyttet seg av tjenesten slapp å få tauet bilen sin, så på det som en
7823 tjeneste for seg selv for å redusere antall tauinger.  Forklaringen
7824 synes jeg illustrerer veldig godt hvorfor det er så viktig å se på hva
7825 som er fokus for tjenester som leveres og hva som er
7826 suksesskriteriene.  Jeg mistenker at hvis suksesskriteriet for
7827 SMS-tjenesten hadde vært hvor fornøyd brukerne av SMS-tjenesten var,
7828 så ville den blitt videreført.  Eller hvis suksesskriteriet var økt
7829 bruk av tjenesten.  Jeg vet i hvert fall mange som gjerne vil slippe å
7830 både daglig besøke bilen sin der den er parkert i Oslo, og som gjerne
7831 vil varsles i stedet for å oppdage at bilen er tauet bort når de
7832 trenger den.&lt;/p&gt;
7833
7834 &lt;p&gt;Mon tro hvor mange som må bruke en slik tjeneste før andelen
7835 bort-tauinger blir redusert?  Jeg mistenker den må være godt over 50%
7836 av alle med bil i Oslo, før det er større sannsynlighet for at en
7837 ledig men risikofylt parkeringsplass blir stående ledig enn at den blir
7838 tatt umiddelbart.  Det er for stort press på parkeringsplasser i Oslo
7839 i dag til å tro at en ledig parkeringsplass blir stående ubrukt med
7840 mindre sjåføren vet at det er risikabelt å stå der.  Hvis reduksjon i
7841 antall bort-tauinger var suksesskriteriet for SMS-tjenesten var en
7842 dermed garantert å konkludere med at den feilet, da det er umulig å få
7843 så stor bruksprosent i en prøvedrift.&lt;/p&gt;
7844
7845 &lt;p&gt;Fokus for &lt;a href=&quot;http://www.fiksgatami.no/&quot;&gt;FiksGataMi&lt;/a&gt; er
7846 innbyggeren, og et av suksesskriteriene er at innbyggerne som bruker
7847 tjenesten er fornøyde med at rapportene blir synliggjort og levert til
7848 relevant offentlig myndighet.  Det er naturligvis fint om de som
7849 mottar meldingene også har nytte av tjenesten, og at problemene blir
7850 fikset, men det viktigste er innbyggernes opplevelse.  Innbyggerne
7851 skal oppleve tjenesten som enkel og effektiv, slik at vi sikrer at
7852 flest mulig klarer å bidra til å forbedre offentlig infrastruktur.&lt;/p&gt;
7853 </description>
7854         </item>
7855
7856         <item>
7857                 <title>FiksGataMi - fylkesoversikt på kart</title>
7858                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/FiksGataMi___fylkesoversikt_p__kart.html</link>
7859                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/FiksGataMi___fylkesoversikt_p__kart.html</guid>
7860                 <pubDate>Fri, 15 Apr 2011 13:15:00 +0200</pubDate>
7861                 <description>&lt;p&gt;Det er morsomt å følge med hvordan bruken av FiksGataMi sprer seg
7862 over det ganske land.  Her er lenkene til fylkesoversikt på kart over
7863 de (for tiden) 200 siste problemene.  Bruker her GeoRSS-kilden i
7864 FiksGataMi og presenterer enten via Google Maps eller en
7865 GeoRSS-fremviser jeg fant for OpenStreetmap.&lt;/p&gt;
7866
7867 &lt;ul&gt;
7868
7869   &lt;li&gt;Østfold [ &lt;a href=&quot;http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Østfold&quot;&gt;Google Maps&lt;/a&gt; ] | [ &lt;a href=&quot;http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Østfold&quot;&gt;OpenStreetmap&lt;/a&gt; ]&lt;/li&gt;
7870   &lt;li&gt;Akershus [ &lt;a href=&quot;http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Akershus&quot;&gt;Google Maps&lt;/a&gt; ] | [ &lt;a href=&quot;http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Akershus&quot;&gt;OpenStreetmap&lt;/a&gt; ]&lt;/li&gt;
7871   &lt;li&gt;Oslo [ &lt;a href=&quot;http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Oslo&quot;&gt;Google Maps&lt;/a&gt; ] | [ &lt;a href=&quot;http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Oslo&quot;&gt;OpenStreetmap&lt;/a&gt; ]&lt;/li&gt;
7872   &lt;li&gt;Hedmark [ &lt;a href=&quot;http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Hedmark&quot;&gt;Google Maps&lt;/a&gt; ] | [ &lt;a href=&quot;http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Hedmark&quot;&gt;OpenStreetmap&lt;/a&gt; ]&lt;/li&gt;
7873   &lt;li&gt;Oppland [ &lt;a href=&quot;http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Oppland&quot;&gt;Google Maps&lt;/a&gt; ] | [ &lt;a href=&quot;http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Oppland&quot;&gt;OpenStreetmap&lt;/a&gt; ]&lt;/li&gt;
7874   &lt;li&gt;Buskerud [ &lt;a href=&quot;http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Buskerud&quot;&gt;Google Maps&lt;/a&gt; ] | [ &lt;a href=&quot;http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Buskerud&quot;&gt;OpenStreetmap&lt;/a&gt; ]&lt;/li&gt;
7875   &lt;li&gt;Vestfold [ &lt;a href=&quot;http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Vestfold&quot;&gt;Google Maps&lt;/a&gt; ] | [ &lt;a href=&quot;http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Vestfold&quot;&gt;OpenStreetmap&lt;/a&gt; ]&lt;/li&gt;
7876   &lt;li&gt;Telemark [ &lt;a href=&quot;http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Telemark&quot;&gt;Google Maps&lt;/a&gt; ] | [ &lt;a href=&quot;http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Telemark&quot;&gt;OpenStreetmap&lt;/a&gt; ]&lt;/li&gt;
7877   &lt;li&gt;Aust-Agder [ &lt;a href=&quot;http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Aust-Agder&quot;&gt;Google Maps&lt;/a&gt; ] | [ &lt;a href=&quot;http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Aust-Agder&quot;&gt;OpenStreetmap&lt;/a&gt; ]&lt;/li&gt;
7878   &lt;li&gt;Vest-Agder [ &lt;a href=&quot;http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Vest-Agder&quot;&gt;Google Maps&lt;/a&gt; ] | [ &lt;a href=&quot;http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Vest-Agder&quot;&gt;OpenStreetmap&lt;/a&gt; ]&lt;/li&gt;
7879   &lt;li&gt;Rogaland [ &lt;a href=&quot;http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Rogaland&quot;&gt;Google Maps&lt;/a&gt; ] | [ &lt;a href=&quot;http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Rogaland&quot;&gt;OpenStreetmap&lt;/a&gt; ]&lt;/li&gt;
7880   &lt;li&gt;Hordaland [ &lt;a href=&quot;http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Hordaland&quot;&gt;Google Maps&lt;/a&gt; ] | [ &lt;a href=&quot;http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Hordaland&quot;&gt;OpenStreetmap&lt;/a&gt; ]&lt;/li&gt;
7881   &lt;li&gt;Sogn og Fjordane [ &lt;a href=&quot;http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Sogn%2Bog%2BFjordane&quot;&gt;Google Maps&lt;/a&gt; ] | [ &lt;a href=&quot;http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Sogn%2Bog%2BFjordane&quot;&gt;OpenStreetmap&lt;/a&gt; ]&lt;/li&gt;
7882   &lt;li&gt;Møre og Romsdal [ &lt;a href=&quot;http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Møre%2Bog%2BRomsdal&quot;&gt;Google Maps&lt;/a&gt; ] | [ &lt;a href=&quot;http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Møre%2Bog%2BRomsdal&quot;&gt;OpenStreetmap&lt;/a&gt; ]&lt;/li&gt;
7883   &lt;li&gt;Sør-Trøndelag [ &lt;a href=&quot;http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Sør-Trøndelag&quot;&gt;Google Maps&lt;/a&gt; ] | [ &lt;a href=&quot;http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Sør-Trøndelag&quot;&gt;OpenStreetmap&lt;/a&gt; ]&lt;/li&gt;
7884   &lt;li&gt;Nord-Trøndelag [ &lt;a href=&quot;http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Nord-Trøndelag&quot;&gt;Google Maps&lt;/a&gt; ] | [ &lt;a href=&quot;http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Nord-Trøndelag&quot;&gt;OpenStreetmap&lt;/a&gt; ]&lt;/li&gt;
7885   &lt;li&gt;Nordland [ &lt;a href=&quot;http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Nordland&quot;&gt;Google Maps&lt;/a&gt; ] | [ &lt;a href=&quot;http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Nordland&quot;&gt;OpenStreetmap&lt;/a&gt; ]&lt;/li&gt;
7886   &lt;li&gt;Troms [ &lt;a href=&quot;http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Troms&quot;&gt;Google Maps&lt;/a&gt; ] | [ &lt;a href=&quot;http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Troms&quot;&gt;OpenStreetmap&lt;/a&gt; ]&lt;/li&gt;
7887   &lt;li&gt;Finnmark [ &lt;a href=&quot;http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Finnmark&quot;&gt;Google Maps&lt;/a&gt; ] | [ &lt;a href=&quot;http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Finnmark&quot;&gt;OpenStreetmap&lt;/a&gt; ]&lt;/li&gt;
7888
7889 &lt;/ul&gt;
7890
7891 &lt;p&gt;Antall problemer returnert i GeoRSS-kildene justeres over tid etter
7892 hvert som vi får mer erfaring med hvilken belastning det gir på
7893 tjenesten.&lt;/p&gt;
7894
7895 &lt;p&gt;Oppdatering 2011-04-27: Endret URL til fylker med mellomrom i
7896 navnene fra %20 til %2B, slik at de fungerer i flere nettlesere.&lt;/p&gt;
7897 </description>
7898         </item>
7899
7900         <item>
7901                 <title>Skolelinux-intervju: Marius Kotsbak</title>
7902                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Marius_Kotsbak.html</link>
7903                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Marius_Kotsbak.html</guid>
7904                 <pubDate>Sun, 10 Apr 2011 11:00:00 +0200</pubDate>
7905                 <description>&lt;p&gt;Neste mann ut er Marius Kotsbak, styremedlem i
7906 &lt;a href=&quot;http://www.friprogramvareiskolen.no/&quot;&gt;FRISK&lt;/a&gt; og mangeårig
7907 bidragsyter i
7908 &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux&lt;/a&gt;-prosjektet.&lt;/p&gt;
7909
7910 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvem er du, og hva driver du med til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
7911
7912 &lt;p&gt;Jeg er en systemutvikler/kybernetiker og jobber med dette til
7913 daglig. På fritiden tester jeg ut/bruker mye fri programvare, og
7914 bidrar med testing og utvikling når jeg ser stort nok behov for det og
7915 jeg har noe å bidra med.&lt;/p&gt;
7916
7917 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
7918
7919 &lt;p&gt;Hmm, det er lenge siden, så det er nesten så jeg ikke husker. Jeg
7920 hadde vel hørt om prosjektet i media før en gjeng i Trondheim startet
7921 opp SPIST, Skolelinux-prosjektet i Sør-Trøndelag, hvor vi hjalp noen
7922 skoler i nærområdet med å installere Skolelinux og finne brukt
7923 IT-utstyr til disse. Det var moro å gjøre noe praktisk for å spre
7924 Skolelinux, og å se hvor fort gjort det var å sette opp utrangerte
7925 klientmaskiner og få disse opp som tynnklienter på helt nye datasaler
7926 på skolene, kun med kostnaden til servere.&lt;/p&gt;
7927
7928 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
7929
7930 &lt;p&gt;Det er et system spesielt skreddersydd for drift av et stort antall
7931 klienter mot servere, og da spesielt i henhold til skolers behov.  Det
7932 er enkelt og billig å installere og drifte, og det trenger ikke ny
7933 maskinvare for god ytelse.&lt;/p&gt;
7934
7935 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
7936
7937 &lt;p&gt;Hardwarestøtten kunne vært bedre og i enda større grad
7938 installerbart rett ut av boksen.  Distribusjonen har til tider hatt
7939 litt gammel programvare pga. at den følger Debian sine utgivelser.
7940 Kanskje man skulle vurdert en versjon basert på Ubuntu eller andre
7941 distribusjoner i tillegg?&lt;/p&gt;
7942
7943 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken fri programvare bruker du til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
7944
7945 &lt;p&gt;Oi, det er ikke lite. Her er det jeg kommer på i farta.  Jeg bruker
7946 Linux og Ubuntu, og på Ubuntu programene Firefox, Thunderbird,
7947 Chromium, Pidgin, Digikam, OpenOffice, Wireshark, git og irssi.
7948 Telefonen min er en Android, og der bruker jeg programmene K-9 Mail,
7949 OI Shopping list, Shuffle, ZXing, OI Notepad og ADW Desktop.  På jobb
7950 bruker jeg JBoss, Eclipse, uCLinux for Blackfin, RCF-CPP, Qt, Maven,
7951 og boost-bibliotekene for C++.&lt;/p&gt;
7952
7953 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
7954 skoler til å ta i bruk fri programvare?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
7955
7956 &lt;p&gt;En bør fokusere på totalkostnader inkludert driftsbehov,
7957 fleksibilitet, åpenhet og ikke låsing til en leverandør framfor sparte
7958 lisenskostnader, samt programvarens kvalitet og fortrinn, og at den
7959 fritt kan brukes på et ubegrenset antall PC-er, også hjemme hos
7960 elevene.  En bør også forbedre den fri programvaren ved testing,
7961 bugrapportering og kodebidrag om man kan, og ikke anbefale programvare
7962 uten at man har forsikret seg at den har tilstrekkelig kvalitet,
7963 ellers kan man lett oppnå det motsatte.  Tror en bør selge inn
7964 konseptet til fylkes-/statsnivå, kanskje med bidrag til
7965 utviklingsarbeid fra disse som alle landets skoler kan få glede
7966 av.&lt;/p&gt;
7967 </description>
7968         </item>
7969
7970         <item>
7971                 <title>I dag skal Stortinget votere over datalagringsdirektivet</title>
7972                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/I_dag_skal_Stortinget_votere_over_datalagringsdirektivet.html</link>
7973                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/I_dag_skal_Stortinget_votere_over_datalagringsdirektivet.html</guid>
7974                 <pubDate>Mon, 4 Apr 2011 07:40:00 +0200</pubDate>
7975                 <description>&lt;p&gt;I dag ligger an til å bli en trist dag for Norge.  I dag skal etter
7976 planen Stortinget stemme over om det skal innføres elektronisk brev-
7977 og besøkskontroll for hele folket, og Arbeiderpartiet og Høyre utgjør
7978 et flertall som har annonsert at de er enige om at dette skal gjøres.
7979 Konsekvensene for journaliststikken, organisasjonslivet,
7980 samfunnsikkerheten, personvernet og demokratiet er alvorlige, og jeg
7981 er bekymret hvor vi går etter dette.&lt;/p&gt;
7982
7983 &lt;p&gt;Både Høyre og Arbeiderpartiet forsøker seg på nytale og forklarer
7984 gang på gang å få folk til å tro at dette styrker personvernet, selv
7985 etter at datatilsynet som faginstans på området slo fast i januar
7986 &lt;a href=&quot;http://www.datatilsynet.no/templates/Page____3661.aspx&quot;&gt;at
7987 innføring av datalagringsdirektivet vil svekke personvernet&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
7988
7989 &lt;p&gt;Hva innebærer datalagringsdirektivet i praksis?  Jeg kopierer
7990 likegodt
7991 &lt;ahref=&quot;http://www.bekkelund.net/2011/02/16/den-usynlige-mannen/&quot;&gt;en
7992 tekst fra Martin Bekkelund&lt;/a&gt; i sin helhet:&lt;p&gt;
7993
7994 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
7995
7996 &lt;p&gt;Fordi teknologien er usynlig, abstrakt, komplisert og utformet av
7997 mennesker, er det få som reflekterer over at teknologi kan være noe
7998 negativt, til tross for at intensjonene kanskje er gode.&lt;/p&gt;
7999
8000 &lt;p&gt;Det er mandag morgen, og du skal på jobb. Idet du kommer ut døra
8001 treffer du en velkledd mann i sort dress, hvit skjorte og et tynt,
8002 sort slips. Du ser på ham og han ser på deg gjennom et par store,
8003 mørke solbriller. I den venstre hånden holder han en notisblokk, i den
8004 høyre en penn. Han noterer noe på notisblokken og stikker den i
8005 lommen.&lt;/p&gt;
8006
8007 &lt;p&gt;Når du går nedover veien legger du merke til at mannen følger etter
8008 deg, mens han stadig noterer på notisblokken.&lt;/p&gt;
8009
8010 &lt;p&gt;Etter en stund har du fått nok og bestemmer deg for å konfrontere
8011 mannen med hans oppførsel. Hvorfor følger han etter deg? Og hva er det
8012 han noterer i notisblokken sin? Mannen gir deg et ignorant
8013 tusenmetersblikk gjennom de mørke solbrillene. Han svarer ikke.&lt;/p&gt;
8014
8015 &lt;p&gt;Det du ikke vet er at mannen er fra politiet, og er et ledd i
8016 myndighetenes nye satsing for å forhindre terror og alvorlig
8017 kriminalitet. De skal overvåke alle mennesker, uansett om de har gjort
8018 noe galt eller ei, for å sikre seg beviser i tilfelle du skulle gjøre
8019 noe galt.&lt;/p&gt;
8020
8021 &lt;p&gt;For oss som bor i et fritt samfunn hvor rettssikkerheten står
8022 sterkt høres dette helt usannsynlig ut. Vi ville aldri akseptert menn
8023 som følger etter og overvåker oss.&lt;/p&gt;
8024
8025 &lt;p&gt;Problemet er at mannen allerede eksisterer. Men det er en liten
8026 forskjell på mannen beskrevet i denne historien og mannen som allerede
8027 eksisterer. Han er usynlig, og finnes foreløpig kun i EU. Mannen som
8028 overvåker oss er ikke en mann av kjøtt og blod, men en usynlig robot
8029 som samler inn informasjon om hvordan vi bruker våre elektroniske
8030 hjelpemidler. Hver gang du ringer noen er han der og noterer seg hvem
8031 du ringer, når du ringer og hvor du befinner deg når samtalen tas. Det
8032 samme når du sender SMS, e-post eller bruker internett. Og med en
8033 smarttelefon i lomma blir vi gjenstand for kontinuerlig overvåking.&lt;/p&gt;
8034
8035 &lt;p&gt;Menn i mørke dresser og solbriller som overvåker oss i gatene er
8036 selvfølgelig uakseptabelt. Hvorfor skulle det være mer akseptabelt med
8037 samme overvåking bare fordi mannen er usynlig? Det er derfor du skal
8038 si nei til Datalagringsdirektivet som Arbeiderpartiet ønsker å innføre
8039 i disse dager.&lt;/p&gt;
8040 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
8041
8042 &lt;p&gt;Det har kommet noen nye innspill i debatten de siste dagene.  Her
8043 er noen aktuelle lenker, både nye og gamle:&lt;/p&gt;
8044
8045 &lt;p&gt;&lt;ul&gt;
8046
8047 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.digi.no/866595/dld-kan-utvides-i-det-stille&quot;&gt;-
8048   DLD kan utvides i det stille&lt;/a&gt; - artikkel på digi.no der
8049   jusprofessor Dag Wiese Schartum forteller at lovforslaget for å
8050   innføre datalagringsdirektivet baserer seg på illusjoner og at
8051   formuleringen om at det kan utvides med endring i forskrift og ved
8052   enkeltvedtak gjør at omfanget av overvåkning kan gjøres i det stille
8053   uten offentlige debatt.&lt;/li&gt;
8054
8055 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.digi.no/866530/stopper-dld-i-tsjekkia&quot;&gt;Stopper
8056   DLD i Tsjekkia&lt;/a&gt; - artikkel på digi.no som forteller at
8057   Grunnlovsdomstolen i Tsjekkia har avvist EUs kontroversielle
8058   datalagringsarkiv.&lt;/li&gt;
8059
8060 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.digi.no/866305/slik-er-seks-maaneders-dld-data-i-praksis&quot;&gt;Slik
8061   er seks måneders DLD-data i praksis&lt;/a&gt; - artikkel på digi.no som
8062   forteller om en tysk politiker som har fått visualisert på kart med
8063   kommentarer hva slags informasjonen som vil bli samlet inn hvis
8064   datalagringsdirektivet innføres i Norge.&lt;/li&gt;
8065
8066 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.uhuru.biz/?p=685&quot;&gt;Om å la politimyndigheter
8067   avgjøre rettsstatens grenser – ny forskning&lt;/a&gt; - bloggpost fra Jon
8068   Wessel-Aas om hva som ligger bak forslag som
8069   datalagringsdirektivet.&lt;/li&gt;
8070
8071 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.bekkelund.net/2011/04/01/styrke-personvernet/&quot;&gt;Styrke
8072   personvernet&lt;/a&gt; - bloggpost hos Martin Bekkelund som i korte trekk
8073   forklarer hvorfor datalagringsdirektivet ikke bedrer
8074   personvernet.&lt;/li&gt;
8075
8076 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.uhuru.biz/?p=617&quot;&gt;PST argumenterer selv best
8077   mot datalagringsdirektivet&lt;/a&gt; - bloggpost fra Jon Wessel-Aas om
8078   hvordan PST motsier seg selv når de hevder det er en god ide å
8079   innføre datalagringdirektivet.&lt;/li&gt;
8080
8081 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.digi.no/866580/feil-at-piratjakt-er-dld-motiv&quot;&gt;-
8082   Feil at piratjakt er DLD-motiv&lt;/a&gt; - artikkel på digi.no der Høyre
8083   som svar på observasjon fra Jon Wessel-Aas om at DLD vil bli brukt
8084   til å ramme varslere og brudd på opphavsretten er at det ikke er
8085   motivasjonen.  Motivasjonen til Høyre er her irrelevant når det jo
8086   snakkes om konsekvensen.
8087
8088 &lt;/ul&gt;&lt;/p&gt;
8089 </description>
8090         </item>
8091
8092         <item>
8093                 <title>Datalagringsdirektivet, et angrep på demokratiet</title>
8094                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datalagringsdirektivet__et_angrep_p__demokratiet.html</link>
8095                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datalagringsdirektivet__et_angrep_p__demokratiet.html</guid>
8096                 <pubDate>Wed, 30 Mar 2011 14:40:00 +0200</pubDate>
8097                 <description>&lt;p&gt;I 2005 fortalte
8098 &lt;a href=&quot;http://liberal.no/2010/03/politiets-fellesforbund-taler-med-to-tunger-om-datalagringsdirektivet/&quot;&gt;politiets
8099 fellesforbund&lt;/a&gt; til stortinget at de måtte få lov til å bruke
8100 romavlytting pga. at de som drev med alvorlig kriminalitet ikke brukte
8101 telefon og elektronisk kommunikasjon til å planlegge og gjennomføre sine
8102 forbrytelser, mens i 2011 forsøker de å få oss til å tro at slik bruk
8103 gjør at datalagringsdirektivet er nødvendig.  Jeg tror mer på dem i
8104 2005 enn i dag.&lt;/p&gt;
8105
8106 &lt;p&gt;Det er ingen forskning som dokumenterer at datalagringsdirektivet
8107 vil øke oppklaringsprosenten for politiet, mens det er mye forskning
8108 som dokumentere at det vil ha negativ effekt på det frie demokratiske
8109 samfunnet.&lt;/p&gt;
8110
8111 &lt;p&gt;Nok tørrprat, her er en liten lenkeliste med interessante tekster
8112 om datalagring og kriminalitetsbekjempelse.&lt;/p&gt;
8113
8114 &lt;ul&gt;
8115
8116 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.digi.no/866306/dld-et-vaapen-mot-varslere&quot;&gt;DLD
8117    - et våpen mot varslere&lt;/a&gt; artikkel på digi.no om innspill fra
8118    advokan Jon Wessel-Aas.&lt;/li&gt;
8119
8120 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.uhuru.biz/?p=662&quot;&gt;Skal Telenor forsvare statens
8121   bevisregister i retten?&lt;/a&gt; - bloggpost fra Jon Wessel-Aas om
8122   hvordan det vil arte seg når kundene saksøker sin ISP for brudd på
8123   personvernreglene og menneskerettighetene hvis de følger ekomloven
8124   om datalagringsdirektivet blir innført&lt;/li&gt;
8125
8126 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.uhuru.biz/?p=666&quot;&gt;Per Kristian Foss og Bent
8127   Høie forsøker å forsvare DLD&lt;/a&gt; - blogpost fra Jon Wessel-Aas om
8128   det dårlige forsvaret for DLD fra dets forkjempere.&lt;/li&gt;
8129
8130 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://vampus.blogspot.com/2011/03/politi-og-overgripere-en-hemmelig.html&quot;&gt;Politi
8131   og overgripere - en hemmelig historie&lt;/a&gt; - blogpost fra Heidi
8132   Nordby Lunde om hvordan politiet ikke bruker de mulighetene de har i
8133   dag.&lt;/li&gt;
8134
8135 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://batcheeba93.blogspot.com/2011/03/hvem-svikter-barna.html&quot;&gt;Hvem
8136   svikter barna?&lt;/a&gt;- blogpost fra &quot;Batcheeba&quot; om hvordan innføring
8137   av DLD vil stille sårbare barn i en enda vanskeligere
8138   situasjon.&lt;/li&gt;
8139
8140 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.digi.no/866369/intet-aa-skjule-%3D-intet-aa-frykte&quot;&gt;Intet
8141   å skjule = intet å frykte?&lt;a&gt; - kronikk av Sigbjørn Vik hos digi.no som
8142   forklarer litt om hvorfor datalagringsdirektivet er et angrep på
8143   demokratiet.&lt;/li&gt;
8144
8145 &lt;/ul&gt;
8146
8147 &lt;p&gt;Det er demonstrasjon mot datalagringsdirektivet i flere norske byer
8148 i dag.  Ta en titt på
8149 &lt;a href=&quot;http://stoppdld.no/2011/03/28/demonstrasjon-mot-dld/&quot;&gt;informasjon
8150 fra Stopp DLD-organisasjonen&lt;/a&gt; for mer informasjon om dette.&lt;/p&gt;
8151 </description>
8152         </item>
8153
8154         <item>
8155                 <title>Det totalitære samfunn kommer stadig nærmere</title>
8156                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Det_totalit_re_samfunn_kommer_stadig_n_rmere.html</link>
8157                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Det_totalit_re_samfunn_kommer_stadig_n_rmere.html</guid>
8158                 <pubDate>Mon, 28 Mar 2011 14:10:00 +0200</pubDate>
8159                 <description>&lt;p&gt;Høyre har i dag annonsert at
8160 &lt;a href=&quot;http://www.vg.no/nyheter/innenriks/norsk-politikk/artikkel.php?artid=10099645&quot;&gt;de
8161 ønsker det totalitære samfunn velkommen&lt;/a&gt;, der innbyggerne overvåkes
8162 og hvem en kommuniserer med registreres av myndighetene i tilfelle vi
8163 gjør noe galt.  Ingenting tyder på at datalagringsdirektivet har
8164 kriminalforebyggende effekt, og en må dermed gå ut ifra at det ikke er
8165 det som er den egentlige begrunnelsen til Arbeiderpartiet og Høyre når
8166 de velger å støtte slik massiv overvåkning av borgere som ikke er
8167 mistenkt for noe kriminelt.&lt;/p&gt;
8168
8169 &lt;p&gt;Mitt lille prosjekt for å motvirke overvåkningssamfunnet,
8170 innsamling av informasjon om alle overvåkningskamera i det offentlige
8171 rom, rusler videre.  Nå er det 96 automatiske trafikkkontroll-kamera
8172 registrert og 105 andre overvåkningskamera.  Kun 29 personer har så
8173 langt bidratt, og det er bare toppen av isfjellet som er registrert.
8174 Hvis du vet om et overvåkningskamera i ditt lokalområde, sjekk kartet
8175 og få det registrert i OpenStreetmap hvis det mangler.&lt;/p&gt;
8176
8177 &lt;p&gt;For noen dager siden ble jeg oppmerksom på en undersøkelse som
8178 datatilsynet gjorde i 2009, der de oppdaget at 81% av alle
8179 overvåkningskamera i Oslo sentrum var satt opp i strid med reglene.
8180 Basert på den undersøkelsen kan en dermed gå ut ifra at de aller
8181 fleste overvåkningskamera er lovstridige.  Jeg håper vi kan få
8182 kartlagt alle lovstridige kamera og bruke denne informasjonen til å få
8183 gjort noe med dagens massive overvåkning.&lt;/p&gt;
8184
8185 &lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://nrkbeta.no/2009/10/15/kamera-overalt/&quot;&gt;En
8186 undersøkelse fra Ås i fjor&lt;/a&gt; viste at det er umulig å gå inn til
8187 Oslo sentrum uten å bli overvåket.  Det er blitt verre siden den gang.
8188 F.eks. vet jeg at politiet har montert overvåkningskamera på
8189 Nasjonalteateret og Universitetesbygningen ved Karl Johansgate i
8190 forbindelse med VM på ski.  Det er intet som tyder på at de kommer til
8191 å fjerne dem nå når VM er over.&lt;/p&gt;
8192
8193 &lt;p&gt;Mitt utgangspunkt er at overvåkningskamera ikke har dokumentert
8194 kriminalitetsbekjempende effekt (hvis de fungerte skulle Oslo
8195 Sentralstasjon være det minst kriminelt belastede området i Norge),
8196 men derimot angriper borgernes rett til å ferdes anonymt i det
8197 offentlige rom.&lt;/p&gt;
8198
8199 &lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/&quot;&gt;Kartet
8200 over overvåkningskamera&lt;/a&gt; er fortsatt ikke komplett, så hvis du ser
8201 noen kamera som mangler, legg inn ved å følge instruksene fra &lt;a
8202 href=&quot;http://personvern.no/wiki/index.php/Kameraovervåkning&quot;&gt;prosjektsiden&lt;/a&gt;.
8203 Hvis du vet om noen flere måter å merke overvåkningskamera i OSM,
8204 ta kontakt slik at jeg kan få med også disse.&lt;/p&gt;
8205 </description>
8206         </item>
8207
8208         <item>
8209                 <title>Skolelinux-intervju: Odin Hetland Nøsen</title>
8210                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Odin_Hetland_N_sen.html</link>
8211                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Odin_Hetland_N_sen.html</guid>
8212                 <pubDate>Mon, 28 Mar 2011 13:30:00 +0200</pubDate>
8213                 <description>&lt;p&gt;Mine bloggposter om Linux i skolene i Norge førte til at inspektør
8214 og ildsjel på Harestad skole tok kontakt og fortalte at de bruker
8215 Linux på sin skole, og lurte på om de kunne bidra til å gjøre
8216 fordelene kjent.  Riktig nok bruker de ikke
8217 &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux&lt;/a&gt; på denne skolen,
8218 men jeg synes dette er en god anledning til å gjøre flere fasetter
8219 rundt Linux-økosystemet kjent, og tok et lite intervju.&lt;/p&gt;
8220
8221 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvem er du, og hva driver du med til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
8222
8223 &lt;p&gt;Mitt navn er Odin Hetland Nøsen og er en 70-modell. Jeg er bosatt i
8224 Stavanger og jobber nå på 9. året som undervisninginspektør på
8225 Harestad skole i Randaberg kommune (nabokommune til Stavanger).&lt;/p&gt;
8226
8227 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
8228
8229 &lt;p&gt;I 2002 begynte daværende IKT-ansvarlige og jeg et arbeid på skolen
8230 med å gå over fra Win98 til... noe annet. Vi testet en rekke
8231 forskjellige løsninger, deriblant Skolelinux, men endte opp med
8232 RedHat. Skolelinux var den gang ikke modent for det vi ville ha.  Jeg
8233 har siden fulgt jevnlig med på hva skolelinux holder på med, men har
8234 hele tiden vært bedre fornøyd med vår egen &quot;standardiserte&quot; løsning på
8235 RedHat/CentOS og Fedora. Vi snuser for tiden på Ubuntu som løsning på
8236 klientsiden.&lt;/p&gt;
8237
8238 &lt;p&gt;I dag har vi på skolen vår en større linux-løsning med 400 klienter
8239 som kjører en blanding av LTSP (tynnklient) og DRBL (tykk klient uten
8240 harddisk) med en masse tjenere på serverrommet. Vi drifter hele
8241 sulamitten selv med webtjener, eposttjener, webmail, filtjenere,
8242 virtuelle tjenere osv.  Og IT-ansvarlig har en 80% stilling som
8243 IT-ansvarlig - og så er han KoH-lærer i de resterende 20% :-)&lt;/p&gt;
8244
8245 &lt;p&gt;Du kan få en ide om hva vi holder på med om du går inn på
8246 &lt;a href=&quot;http://www.gnuskole.no/&quot;&gt;http://www.gnuskole.no/&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
8247
8248 &lt;p&gt;For å ta brodden av frykten for at ildsjeler gjør skolen sårbar om
8249 ildsjelene falle fra, har jeg forsikret kommunen og skolesjefen i
8250 Randaberg om at det finnes godt kommersielle tjenester vi kan benytte
8251 oss av - om det skulle bli nødvendig. Vi er tre stykker i kommunen som
8252 nå har &lt;strong&gt;god&lt;/strong&gt; linux-kompetanse ift. å drifte et større
8253 system.  IT-avdelingen i kommunen vil ikke ta på oss med ildtang -
8254 selv om vi nok har større IT-kompetanse mot linux enn det de selv har
8255 mot windows (de kjøper en &lt;strong&gt;masse&lt;/strong&gt; konsulenttjenester
8256 fra ErgoGroup).&lt;/p&gt;
8257
8258 &lt;p&gt;I kvantitet er Harestad og Grødem skole tilsammen et større
8259 IT-system enn resten av Randaberg kommune + Kvitsøy og Rennesøy, som
8260 kommunen også har driftsansvar for.  Vi har som sagt rundt 800
8261 maskiner, mens kommunen med sitt driftsansvar har ansvar for rundt 500
8262 maskiner. Det er selvfølgelig litt forskjell i hvor kritiske
8263 tjenestene våre er, men det gir allikevel et litt rart bilde når
8264 IT-avdelingen overhode ikke er interessert i å snakke med oss om
8265 hvordan vi gjør ting :-)&lt;/p&gt;
8266
8267 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
8268
8269 &lt;p&gt;Fra linux-perspektivet (ikke bare Skolelinux) er det en fordel av
8270 systemet er basert på fri programvare - og dermed fritt i ordets mange
8271 betydninger. Det er alt vi trenger: stabilt, relativt enkelt å drifte
8272 (tross alt - et større windowssystem er ikke enkelt å holde live det
8273 heller), rimelig i innkjøp og drift, og sist, men ikke minst, det er
8274 moderne for sluttbruker! Linux, i sine mange varianter,
8275 &lt;strong&gt;ser&lt;/strong&gt; nytt ut, fordi det hele tiden blir
8276 oppdatert. Derfor lever systemet opp til hvordan elever forventer at
8277 et moderne GUI skal være (i motsetning til WinXP :-).&lt;/p&gt;
8278
8279 &lt;p&gt;Vi var veldig pragmatiske da vi begynte med linux i skolen. Det var
8280 billig, det fungerte og kunne bruke alle de gamle windows-maskinene
8281 som &quot;nye&quot; tynne klienter.  I dag er vi mer bevisste fri
8282 programvare-tilhengere.  Vi har oppdaget hva det er - og vi liker
8283 det!&lt;/p&gt;
8284
8285 &lt;p&gt;En av de &lt;strong&gt;store&lt;/strong&gt; fordelene med fri programvare er at
8286 vi kan installere tjenester vi ønsker å tilby brukerne våre - uten å
8287 måtte tenke på om vi har råd til lisensene (fordi det er ingen). Alt
8288 vi setter i produksjon er ut i fra brukernes behov og vår kapasitet
8289 til å drifte dem. Vi skreddersyr tjenestene etter behovet og dermed
8290 trenger vi ikke ende opp med å kjøpe en pakke der vi egentlig bare var
8291 interessert i en liten del av den.&lt;/p&gt;
8292
8293 &lt;p&gt;Bruk av linux frigjør ikke økonomiske midler, fordi midlene til IKT
8294 i skole er for få i utgangspunktet - men vi får så
8295 &lt;strong&gt;mye&lt;/strong&gt; mer igjen for dem når vi bruker en linux-løsning
8296 fremfor en windows-løsning. I praksis ser vi at vi måtte ut med det
8297 dobbelte på budsjettet vårt om vi skulle hatt en tilsvarende
8298 windows-løsning, som det vi i dag drifter med linux.&lt;/p&gt;
8299
8300 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
8301
8302 &lt;p&gt;Ikke all pedagogisk programvare er tilgjengelig. Det er en del
8303 programvare i skolen som er laget med utviklerverktøy som bare virker
8304 i windows, f.eks. Drillpro, LingDys/LingWrite. Det er også
8305 &quot;programmer&quot; som bare virker om du har tilgang til Microsoft Office,
8306 f.eks. AskiRaski.&lt;/p&gt;
8307
8308 &lt;p&gt;Vi sliter også litt med at video-codecer ikke alltid er like lett å
8309 få opp å gå på klientene. Det er alltid en eller annen videosnutt fra
8310 nrk.no som ikke er så samarbeidsvillig, uansett mediaplayer.&lt;/p&gt;
8311
8312 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken fri programvare bruker du til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
8313
8314 &lt;p&gt;Alt :-) På skolen bruker vi det som finnes og som er nyttig. Det vi
8315 bruker mest er Firefox (jobber med Chrome, fordi det er
8316 &lt;strong&gt;mye&lt;/strong&gt; raskere med Flash enn Firefox), OpenOffice (skal
8317 over til LibreOffice), GIMP osv. Standardpakken av
8318 sluttbrukerprogrammer.&lt;/p&gt;
8319
8320 &lt;p&gt;På tjenernivå bruker vi OpenWebMail (skal over til Zimbra), Exim
8321 osv.&lt;/p&gt;
8322
8323 &lt;p&gt;Personlig bruker jeg de fleste programmer over flere plattformer,
8324 men jeg har lagt meg til en vane å prioritere bruken av fri
8325 programvare også i Windows 7 og OSX.&lt;/p&gt;
8326
8327 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
8328 skoler til å ta i bruk fri programvare?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
8329
8330 &lt;p&gt;Jeg er langt i fra sikker. For det første handler det mye om at
8331 IKT-avdelingen i kommunen ofte er de som styrer hva som er IKT på
8332 skolene - og de liker å bruke avtalene med Microsoft, som de garantert
8333 har fra før.  Dessuten - Select 6-avtalen til skolene gjør Microsoft
8334 skvettbillig.&lt;/p&gt;
8335
8336 &lt;p&gt;Vi la vekt på effektiv drift av systemet - og at vi kunne øke
8337 antall maskiner uten å måtte øke budsjett for utstyr eller personell
8338 særlig mye, enn om vi hadde gått for en Microsoft-løsning. I praksis
8339 ser vi at en ren linux-installasjon driftes til halve prisen av en
8340 Microsoft-løsning.&lt;/p&gt;
8341
8342 &lt;p&gt;Vi har i praksis også sett at det lærerne (og elevene) liker er at
8343 vi tilbyr &lt;strong&gt;veldig&lt;/strong&gt; mange tjenester som ikke er så
8344 vanlige i en Microsoft-løsning. Det er ikke så vanlig at
8345 &lt;strong&gt;elevene&lt;/strong&gt; også har epost, hjemmekontor osv. Det har vi
8346 også brukt som et vellykket argument mot Microsoft.&lt;/p&gt;
8347
8348 &lt;p&gt;Den beste måten er selvfølgelig at noen bare bestemmer
8349 det. Problemet er å få dem som har makt til å bestemme det til faktisk
8350 å gjøre det ;-)&lt;/p&gt;
8351 </description>
8352         </item>
8353
8354         <item>
8355                 <title>Kort innspill til norsk lisens for offentlige data</title>
8356                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kort_innspill_til_norsk_lisens_for_offentlige_data.html</link>
8357                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kort_innspill_til_norsk_lisens_for_offentlige_data.html</guid>
8358                 <pubDate>Thu, 24 Mar 2011 23:00:00 +0100</pubDate>
8359                 <description>&lt;p&gt;FAD er igang med å publisere et forslag til norsk lisens for
8360 offentlige data (NLOD), og jeg fikk i kveld lest igjennom teksten.
8361 Jeg la inn to kommentarer på
8362 &lt;a href=&quot;http://data.norge.no/blogg/2011/03/norsk-lisens-for-offentlige-data-nlod-skal-pa-høring/&quot;&gt;bloggen
8363 der forslaget ble lansert&lt;/a&gt; som jeg vil dele med mine lesere:&lt;/p&gt;
8364
8365 &lt;blockquote&gt;
8366
8367 &lt;p&gt;Jeg håper en sikrer at georefererte data som publiseres med
8368 bruksvilkår i henhold til denne lisensen kan importeres inn i
8369 OpenStreetmap. Jeg har ikke full oversikt over hva dette innebærer av
8370 konkrete krav til lisensen, og rekker heller ikke sjekke det opp, men
8371 nevner det her for å øke sjansen for at det blir tatt hensyn til.&lt;/p&gt;
8372
8373 &lt;p&gt;Etter å ha lest forslag til lisens, er det to ting som slår meg. En
8374 forsøker å løse utfordringer relatert til kildekritikk med
8375 opphavsrettslige midler, og det tror jeg er en tabbe. I stedet for å
8376 kreve navngivelse og at informasjonen ikke skal brukes til å villede,
8377 som vil gjøre det problematisk å bruke informasjonen i enkelte
8378 sammenhenger, så bør en akseptere at informasjonen kan brukes uten
8379 navngivelse og til å villede, og legge opp til at de som vil være
8380 sikker på at den informasjonen de har fått en kopi av er den
8381 “offisielle” bør hente den fra offisielle kilder med metoder som
8382 sikrer at en får den “offisielle” versjonen
8383 (dvs. vha. krypto-signaturer).&lt;/p&gt;
8384
8385 &lt;p&gt;I kortet er det jeg sier at en bør gjøre lisensen mer i tråd med
8386 &quot;public domain&quot;, og bruke potensielle mottakeres evne til å sjekke
8387 hvor datafiler kommer fra for å sikre at korrekt informasjon kommer
8388 frem til de som trenger det. Motivasjonen min for å ikke kreve
8389 navngivelse er å unngå de problemer som potensielle prosjekter får
8390 hvis det skal kombineres mange kilder som alle krever navngivelse
8391 (tenk et kart der flere hundre tusen bidrag skal navngis på kartet).
8392 Motivasjonen for å ikke nekte bruk som er “villedende”, er at det
8393 åpner for &quot;gummilover&quot; og vilkårlig håndhevelse, og kan gjøre det
8394 vanskelig/risikabelt å bruke data gitt ut med denne lisensen til å
8395 kritisere de som har gitt ut data. En kritiker kan bli forsøkt kneblet
8396 ved å påstå at informasjonen brukes til å villede, og på den bakgrunn
8397 trekke bruksretten til datakilden tilbake.&lt;/p&gt;
8398
8399 &lt;/blockquote&gt;
8400
8401 &lt;p&gt;Anbefaler alle å ta en titt på lisensen og gi innspill enten via
8402 blogg-kommentarer eller via høringen som snart starter.  Lisensen er
8403 allerede tatt i bruk av Trafikanten til å publisere ruteinformasjon
8404 for Østlandet, og jeg mistenker flere offentlige aktører vil ta den i
8405 bruk.  Det er dermed viktig å sikre at lisensen muliggjør mest mulig
8406 gjenbruk av offentlige data.&lt;/p&gt;
8407 </description>
8408         </item>
8409
8410         <item>
8411                 <title>1000 problemer rapportert via FiksGataMi på litt over to dager</title>
8412                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/1000_problemer_rapportert_via_FiksGataMi_p__litt_over_to_dager.html</link>
8413                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/1000_problemer_rapportert_via_FiksGataMi_p__litt_over_to_dager.html</guid>
8414                 <pubDate>Wed, 9 Mar 2011 23:45:00 +0100</pubDate>
8415                 <description>&lt;p&gt;Etter mandagens lansering av
8416 &lt;a href=&quot;http://www.fiksgatami.no/&quot;&gt;FiksGataMi&lt;/a&gt; har responsen vært
8417 enorm, og de første 1000 problemene er allerede rapportert.  Noen
8418 saker er allerede løst, og responstiden til
8419 &lt;a href=&quot;http://www.fiksgatami.no/report/490&quot;&gt;Bø i Nordland&lt;/a&gt; og
8420 &lt;a href=&quot;http://www.fiksgatami.no/report/550&quot;&gt;Melhus&lt;/a&gt; imponerer
8421 stort.  Slikt burde gjøre innbyggerne der stolte. :)&lt;/p&gt;
8422
8423 &lt;p&gt;En utfordring for FiksGataMi er håndtering av fylkes- og riksveier
8424 som ikke skal til kommunen men til fylket eller staten.  Problemet er
8425 at vi mangler en datakilde som kan brukes til å identifisere hvilket
8426 geografisk område som administreres av fylket og staten (dvs. vei,
8427 grøfter, gjerder og slikt).  Det vi trenger er maskinlesbare
8428 georefererte eiendomsgrenser over eiendommene som hører til fylkes- og
8429 riksveier.  Når vi har det, kan vi videreutvikle fiksgatami til å
8430 håndtere eiendomsgrenser i tillegg til dagens kommune- og
8431 fylkesgrenser.  Så vi trenger datakilder uten bruksbegrensninger og
8432 litt finansiering for å ta dem i bruk.&lt;/p&gt;
8433
8434 &lt;p&gt;Men noen kommuner håndterer denne utfordringen elegant likevel og
8435 til det beste for innsender ved å sende saken videre til riktig
8436 instans og notere dette i FiksGataMi.  De første som gjorde dette var
8437 så vidt jeg kan se
8438 &lt;a href=&quot;http://www.fiksgatami.no/report/385&quot;&gt;Lørenskog&lt;/a&gt;.  All kudos
8439 til dem!&lt;/p&gt;
8440
8441 &lt;p&gt;I morgen tidlig skal Christer på NRK Østlandssendingen og snakke om
8442 FiksGataMi.  Jeg gleder meg til å høre opptaket og se hvilken respons
8443 det fører til på innrapporteringen.  Jeg forsøker å holde
8444 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/imedia.shtml&quot;&gt;oversikt over omtalen&lt;/a&gt;
8445 NUUG og FiksGataMi på NUUGs websider, og responsen så langt har vært
8446 veldig god.  De fleste kommunene er veldig positive til tjenesten.  De
8447 som hadde lignende løsninger er ikke så fornøyde, noe jeg kan forstå.
8448 På den positive siden får innbyggerne i disse kommunene nå et valg om
8449 hvilken løsning de vil benytte seg av, og konkurranse er en fin ting
8450 for å dyrke frem de beste løsningene. :)&lt;/p&gt;
8451 </description>
8452         </item>
8453
8454         <item>
8455                 <title>FiksGataMi lansert, og responsen har vært overveldende</title>
8456                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/FiksGataMi_lansert__og_responsen_har_v_rt_overveldende.html</link>
8457                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/FiksGataMi_lansert__og_responsen_har_v_rt_overveldende.html</guid>
8458                 <pubDate>Tue, 8 Mar 2011 15:30:00 +0100</pubDate>
8459                 <description>&lt;p&gt;I går lanserte vi i &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/&quot;&gt;foreningen NUUG&lt;/a&gt;
8460 &lt;a href=&quot;http://www.fiksgatami.no/&quot;&gt;FiksGataMi&lt;/a&gt;, med
8461 &lt;a href=&quot;http://lists.nuug.no/pipermail/interesserte/2011-March/000457.html&quot;&gt;pressemelding
8462 på epost&lt;/a&gt; til alle NUUGs annonseringsliste, medlemmene, alle
8463 landets redaksjoner og alle landets kommuner og fylkeskommuner.
8464 Responsen har vært formidabel, og vi har en enorm baklogg av
8465 henvendelser å følge opp.  Vi jobber oss sakte men sikkert igjennom
8466 stabelen.  Alt sendes til NUUGs RT-instans slik at ingen blir glemt.
8467 Hvis du har kommentarer og spørsmål, bruk
8468 &lt;a href=&quot;http://www.fiksgatami.no/contact&quot;&gt;kontaktfeltet&lt;/a&gt; på
8469 FiksGatami, eller send epost til adressen som er oppgitt der.&lt;/p&gt;
8470
8471 &lt;p&gt;Pr nå er det kommet inn over 600 problemer som er rapportert videre
8472 til kommuner og fylker.  Jeg hentet ut fordelingen på kategorier nå
8473 nettopp, for å se hva som opptar innbyggerne rundt om i det ganske
8474 land.  Det er mest aktivitet i Trondheim, fulgt av Oslo og Bergen, men
8475 godt over 100 kommuner og fylker har fått meldinger fra innbyggerne
8476 via FiksGatami så langt.&lt;/p&gt;
8477
8478 &lt;table&gt;
8479 &lt;tr&gt;&lt;th&gt;count&lt;/th&gt;&lt;th&gt;category&lt;/th&gt;&lt;/tr&gt;
8480 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;398&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Hull i vei&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
8481 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 83&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Gater/Veier&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
8482 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 65&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Snøbrøyting&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
8483 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 54&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Gatelys&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
8484 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 46&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Annet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
8485 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 30&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Fortau/gangstier&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
8486 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 17&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Tette avløpsrister&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
8487 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 10&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Trafikkskilter&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
8488 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;  7&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Parkering&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
8489 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;  7&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Forlatte kjøretøy&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
8490 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;  4&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Trafikklys&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
8491 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;  4&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Sykkelveier&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
8492 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;  4&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Forsøpling&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
8493 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;  3&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Buss- og togstopp&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
8494 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;  3&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Vannforsyning&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
8495 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;  3&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Universell utforming&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
8496 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;  3&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Trær&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
8497 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;  2&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Graffiti/tagging&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
8498 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;  2&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Dumpet skrot&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
8499 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;  1&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Park/landskap&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
8500 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;  1&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Ulovlige oppslag&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
8501 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;  1&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Offentlige toaletter&lt;/td&gt;&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
8502 &lt;/table&gt;
8503
8504 &lt;p&gt;Det gjenstår endel jobb med skalering før vi er fornøyd med
8505 ytelsen, og så må vi få skrevet litt mer informasjon til kommunene om
8506 hvordan systemet fungerer, slik at de vet mer hvordan de kan bidra til
8507 å gjøre brukeropplevelsen for innbyggerne enda bedre.&lt;/p&gt;
8508
8509 &lt;p&gt;Til de som synes sitt lokalområde har dårlig kart, så er det bare
8510 en ting å si.  Bidra til å gjør &lt;a href=&quot;&quot;&gt;OpenStreetmap&lt;/a&gt; bedre ved
8511 å tegne inn ditt lokalområde!  Eller få det offentlige til å gi ut
8512 bedre kartdata uten bruksbegrensninger. :)&lt;/p&gt;
8513
8514 &lt;p&gt;Jeg vil presentere FiksGataMi under
8515 &lt;a href=&quot;http://www.goopen.no/fiksgatami-no/&quot;&gt;Go Open 2011&lt;/a&gt;, så vi
8516 ses kanskje der?&lt;/p&gt;
8517 </description>
8518         </item>
8519
8520         <item>
8521                 <title>Skolelinux-intervju: Astri Sletteng</title>
8522                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Astri_Sletteng.html</link>
8523                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Astri_Sletteng.html</guid>
8524                 <pubDate>Sun, 27 Feb 2011 12:50:00 +0100</pubDate>
8525                 <description>&lt;p&gt;En dame som har bidratt lenge til fri programvare i skoleverket og
8526 i foreningen som organiserer skolelinux-utviklersamlinger,
8527 &lt;a href=&quot;http://www.friprogramvareiskolen.no/&quot;&gt;FRISK&lt;/a&gt;, er neste
8528 intervjuoffer.  Det er en glede å her presentere en lærer fra Håkvik.&lt;/p&gt;
8529
8530 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvem er du, og hva driver du med til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
8531
8532 &lt;p&gt;Jeg heter Astri Sletteng. Jeg er lærer og IKT veileder ved Håkvik
8533 skole i Narvik kommune.  Min bakgrunn når det gjelder IKT: Av formell
8534 utdannelse har jeg lærerutdanning, Master i skoleledelse og IKT for
8535 lærere. Har jobba som IKT veileder siden 2002.&lt;/p&gt;
8536
8537 &lt;p&gt;Det viktigste for meg som IKT veileder er å få fundamentert den
8538 5. basisferdigheten, digital kompetanse ved skolen min på en god måte
8539 slik at hele skolesamfunnet tar i bruk IKT i alle fag. Dette arbeidet
8540 gjøres i nært samarbeid med skolens ledelse.&lt;/p&gt;
8541
8542 &lt;p&gt;Min viktigste jobb som IKT veileder er å være motivator og pådriver
8543 i IKT arbeidet ved skolen.&lt;/p&gt;
8544
8545 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
8546
8547 &lt;p&gt;Jobber i en kommune hvor vi satser på Fri programvare. I 2004 ble
8548 det gjort et politisk vedtak om at vi skulle innføre Skolelinux ved
8549 alle skolene i kommunen. Jeg har dermed en god del erfaring med
8550 Skolelinux, samt annen fri programvare som Open Office, Joomla, Moodle
8551 etc.&lt;/p&gt;
8552
8553 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
8554
8555 &lt;p&gt;Siden vi jobber med åpen kildekode kan vi få programmene og
8556 produktene tilpasset vår bruk. Det er jo heller ikke en ulempe at
8557 skolen kommer bedre ut økonomisk, men først og fremst er det viktig
8558 for oss at vi har digitale systemer som gjør at vi kan følge
8559 læreplanen i alle fag. Det syns jeg at vi kan gjøre gjennom
8560 Skolelinux.&lt;/p&gt;
8561
8562 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
8563
8564 &lt;p&gt;Skolen er avhengige av å ha folk på IT avdelinga i kommunen som kan
8565 drive support, og være tilgjengelige når vi trenger hjelp. Det er en
8566 ulempe at ikke alle på denne avdelingen nødvendigvis er god på
8567 Linux.&lt;/p&gt;
8568
8569 &lt;p&gt;Vi har også noen utfordringer når det kommer til spesielle
8570 programmer som enkelte elever er avhengige av ? og som ikke er
8571 plattform uavhengige. Her har vi i Friprog-verden, men også
8572 departement en jobb å gjøre.&lt;/p&gt;
8573
8574 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken fri programvare bruker du til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
8575
8576 &lt;p&gt;Skolen vår bruker Skolelinux, Open Office, Iceweazel (Mozilla),
8577 VLC, Tux paint, Scribus, FreeMind, GIMP, digiKam, Ksnapshot, GeoGebra,
8578 Moodle (innført på alle klassetrinn + som et administrativt verktøy)
8579 og Joomla som hjemmeside.&lt;p&gt;
8580
8581 &lt;p&gt;Det er de jeg kommer på i farten. I tillegg har vi Smartboard
8582 installert på server, men det regnes vel ikke som fri programvare?&lt;/p&gt;
8583
8584 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
8585 skoler til å ta i bruk fri programvare?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
8586
8587 &lt;p&gt;Først og fremst trenger skolen oppetider på sine datasystemer. Syns
8588 også at det at vi kan få tilpasset plattform og systemer til vår bruk
8589 er en god strategi å bruke.&lt;/p&gt;
8590 </description>
8591         </item>
8592
8593         <item>
8594                 <title>Kategorisering av problemer på FiksGatami</title>
8595                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kategorisering_av_problemer_p__FiksGatami.html</link>
8596                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kategorisering_av_problemer_p__FiksGatami.html</guid>
8597                 <pubDate>Sun, 27 Feb 2011 10:15:00 +0100</pubDate>
8598                 <description>&lt;p&gt;Det nærmer seg lansering av NUUGs
8599 &lt;a href=&quot;http://www.fiksgatami.no/&quot;&gt;Fiksgatami-tjeneste&lt;/a&gt;, og siste
8600 finpuss på kategorisering gjøres i disse dager.  Jeg har konkludert
8601 med at ideen om
8602 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_tar_form___snart_klar_for_test.html&quot;&gt;å
8603 ta utgangspunkt i eksisterende kommunale tjenesters kategorisering&lt;/a&gt;
8604 er en dårlig ide da det er viktigere å kategorisere fra et
8605 brukersynspunkt enn å kategorisere ut fra hvordan kommunene er
8606 organisert internt.  Måtte dermed starte på nytt med
8607 kategoriarbeidet.&lt;/p&gt;
8608
8609 &lt;p&gt;Nå har jeg kommet opp med følgende forslag til kategorier, basert
8610 på de som er i bruk på den britiske originalen, innspill på
8611 IRC-kanalen til NUUG og folk rundt meg.  Tar gjerne imot innspill på
8612 kategoriene til epostlisten for prosjektet,
8613 &lt;a href=&quot;http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/fiksgatami&quot;&gt;fiksgatami
8614 (at) nuug.no&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
8615
8616 &lt;p&gt;Av tekniske årsaker kan kun bokmålsoversettelsen av det engelske
8617 ordet &#39;Other&#39; brukes som fellesbetegnelse for andre kategorier,
8618 dvs. at også nynorsk-kommuner ender opp med &#39;Annet&#39; som samlekategori.
8619 Oversettelse av applikasjonen til nynorsk og nordsamisk får vente til
8620 noen sponser den utviklingen som trengs for å få det til.&lt;/p&gt;
8621
8622 &lt;p&gt;Her er så lista med kategorier jeg tror vi går i produksjon
8623 med:&lt;/p&gt;
8624
8625 &lt;ul&gt;
8626
8627   &lt;li&gt;Hull i veien&lt;/li&gt;
8628   &lt;li&gt;Gater/Veier&lt;/li&gt;
8629   &lt;li&gt;Fortau/gangstier&lt;/li&gt;
8630   &lt;li&gt;Veinavn-skilt&lt;/li&gt;
8631   &lt;li&gt;Sykkelvei&lt;/li&gt;
8632   &lt;li&gt;Glatt vei&lt;/li&gt;
8633   &lt;li&gt;Snøbrøyting&lt;/li&gt;
8634   &lt;li&gt;Gatelys&lt;/li&gt;
8635   &lt;li&gt;Dumpet skrot&lt;/li&gt;
8636   &lt;li&gt;Forsøpling&lt;/li&gt;
8637   &lt;li&gt;Parkering&lt;/li&gt;
8638   &lt;li&gt;Grafitti/tagging&lt;/li&gt;
8639   &lt;li&gt;Hundedritt&lt;/li&gt;
8640   &lt;li&gt;Gaterydding&lt;/li&gt;
8641   &lt;li&gt;Trafikkskilter&lt;/li&gt;
8642   &lt;li&gt;Forlatte kjøretøy&lt;/li&gt;
8643   &lt;li&gt;Trær&lt;/li&gt;
8644   &lt;li&gt;Trafikklys&lt;/li&gt;
8645   &lt;li&gt;Park/landskap&lt;/li&gt;
8646   &lt;li&gt;Ulovlige oppslag&lt;/li&gt;
8647   &lt;li&gt;Buss- og togstopp&lt;/li&gt;
8648   &lt;li&gt;Offentlige toalett&lt;/li&gt;
8649   &lt;li&gt;Vannforsyning&lt;/li&gt;
8650   &lt;li&gt;Tett avløpsrist&lt;/li&gt;
8651   &lt;li&gt;Oljesøl&lt;/li&gt;
8652   &lt;li&gt;Annet&lt;/li&gt;
8653
8654 &lt;/ul&gt;
8655
8656 &lt;p&gt;Er disse forståelige?  Er det noen uforståelige overlapp?  Noen
8657 kategorier vi mangler som burde skilles ut fra &#39;Annet&#39;?  Er det noen
8658 av disse kategoriene som ikke skal varsles til offentlig myndighet?
8659 Gi tilbakemelding innen midten av kommende uke hvis du vil ha et ord
8660 med i laget når det gjelder kategorisering.&lt;/p&gt;
8661
8662 </description>
8663         </item>
8664
8665         <item>
8666                 <title>Konsekvenser av unøyaktige kommunesgrenser for FiksGataMi</title>
8667                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Konsekvenser_av_un_yaktige_kommunesgrenser_for_FiksGataMi.html</link>
8668                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Konsekvenser_av_un_yaktige_kommunesgrenser_for_FiksGataMi.html</guid>
8669                 <pubDate>Tue, 22 Feb 2011 14:00:00 +0100</pubDate>
8670                 <description>&lt;p&gt;Arbeidet med å få på plass NUUGs
8671 &lt;a href=&quot;http://www.fiksgatami.no/&quot;&gt;Fiksgatami-tjeneste&lt;/a&gt; går videre
8672 uten stans.  Den vil som tidligere nevnt bruke de beste
8673 kommunegrensene vi har klart å få tak i, fra OpenStreetmap.org.  Ofte
8674 vil unøyaktighetene ikke har mye konsekvenser, da kommunegrenser ofte
8675 går lagt fra der det bor mye folk, men av og til vil det påvirke
8676 flere.  Kom over et eksempel i dag, der grensestreken går midt i
8677 tettbygd strøk og henvendelser via FiksGataMi nok vil bli feilsendt
8678 pga. at det offentlige nekter å fortelle oss på maskinlesbart format
8679 hvor kommunegrensa går.&lt;/p&gt;
8680
8681 &lt;p&gt;Grensa mellom Tønsberg og Nøtterøy er
8682 &lt;a href=&quot;http://www.openstreetmap.org/?zoom=14&amp;lat=59.25634&amp;lon=10.41679&amp;layers=B00000&quot;&gt;i
8683 dag tegnet opp&lt;/a&gt; slik at den går midt igjennom Ollebukta marina og
8684 lar Ørsnes ligge i en kommune mens Ørsnesalleen går over to kommuner.
8685 Min erfaring med kommuneoppdeling får meg til å tro at dette neppe
8686 stemmer.&lt;/p
8687
8688 &lt;p&gt;Vi får bare håpe at noen med lokalkunnskap går inn og korrigerer
8689 grensestreken i OpenStreetmap.org slik at den blir mer nøyaktig, eller
8690 at det offentlige snur og publiserer i hvert fall
8691 kommunegrenseinformasjonen på maskinlesbart format uten
8692 bruksbegresninger, slik at FiksGataMi har større sjanse til å sende
8693 informasjon til riktig kommune.&lt;p&gt;
8694
8695 &lt;p&gt;Det går mot at det settes hardt mot hardt og en rettsak om temaet,
8696 og
8697 &lt;a href=&quot;http://lists.nuug.no/pipermail/kart/2011-February/002310.html&quot;&gt;i
8698 går ble det kjent&lt;/a&gt; at &lt;a href=&quot;http://www.nuug-foundation.no/&quot;&gt;NUUG
8699 Foundation&lt;/a&gt; støtter &lt;a href=&quot;http://www.frigeonorge.net/&quot;&gt;Fri Geo
8700 Norge&lt;/a&gt;-prosjektet med deler av kostnadene forbundet med en rettsak
8701 for å få tilgang til kommunegrensene fra kartverket.  Jeg gleder meg til
8702 fortsettelsen.&lt;/p&gt;
8703 </description>
8704         </item>
8705
8706         <item>
8707                 <title>Skolelinux-intervju: Rubén Romero y Cordero</title>
8708                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Rub_n_Romero_y_Cordero.html</link>
8709                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Rub_n_Romero_y_Cordero.html</guid>
8710                 <pubDate>Wed, 16 Feb 2011 12:00:00 +0100</pubDate>
8711                 <description>&lt;p&gt;Styret i foreningen som organiserer skolelinux-utviklersamlinger,
8712 &lt;a href=&quot;http://www.friprogramvareiskolen.no/&quot;&gt;FRISK&lt;/a&gt;, er fullt av
8713 flinke folk.  Denne gangen har jeg fått et ferskt styremedlem som
8714 kommer fra Ubuntu-miljøet i tale.&lt;/p&gt;
8715
8716 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvem er du, og hva driver du med til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
8717
8718 &lt;p&gt;Rubén Romero y Cordero, 81-modell, deltidspappa (50%) for en jente
8719 på 6 år. Jobber i Oslo som Global Sales Executive hos Varnish Software
8720 og til daglig har jeg kontakt med kunder fra hele verden. Min
8721 forkjærlighet for fri programvare har gjort at jeg har nå flere års
8722 erfaring med salg av slike løsninger (bl.a. fra Redpill Linpro og
8723 Freecode) og mye innsikt og kunnskap om det globale IT-markedet.
8724 Ellers er jeg involvert i flere prosjekter bl.a. er jeg Ubuntu
8725 Community medlem, kontaktpersonen for Ubuntu Norge og driveren av
8726 SpreadUbuntu marketing prosjektet og nå fersk styremedlem i FRISK. Jeg
8727 har brukt GNU/Linux siden 1997.&lt;/p&gt;
8728
8729 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
8730
8731 &lt;p&gt;Som Debian bruker siden slutten av 90-tallet var det uunngåelig å
8732 ikke komme bort i Skolelinux. Dette var vel i slutten av 2001 når jeg
8733 var student ved UiO. Flere år senere fikk jeg lastet og testet Venus
8734 (Skolelinux 1.0) på release dagen.&lt;/p&gt;
8735
8736 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
8737
8738 &lt;p&gt;Fri programvare bygges sten for sten i det åpne, slik at koden og
8739 prosessen den lages på kan gjennomskues av andre enn de som har laget
8740 det. Det er et vitenskapelig og gjennomsiktig måte å lage programvare
8741 på.&lt;/p&gt;
8742
8743 &lt;p&gt;Skoler i vårt samfunn skal være steder hvor vitenskapelig kunnskap
8744 deles til alle.  I dag har vi ikke et vitenskapelig tilnærming til
8745 hvordan programvaren som brukes på skolen lages. Skolelinux bringer
8746 inn at slik tilnærming i skoleverkets klasserom, siden
8747 operativsystemet er en åpent platform som gir skolene muligheten til å
8748 dra nytte av programvare som er laget av tusenvis av mennesker verden
8749 rundt og som gir elevene så vel som lærerne muligheten til å bruke,
8750 dele, forandre og forbedre OSet sitt uten begrensninger. I den
8751 forbindelsen representerer Skolelinux også konkrete resultater utfra
8752 samhandling på tvers av grenser.&lt;/p&gt;
8753
8754 &lt;p&gt;Når det gjelder de tekniske fordelene av Skolelinux er jeg sikker
8755 på at andre enn meg har allerede beskrevet disse bedre enn det jeg
8756 kan.  Men jeg kan likevel tilføye noe: Skolelinux som sådan er en
8757 community-drevet operativsystemplatform. Som i ethvert
8758 community-prosjekt har alle Skolelinux brukere muligheten til å
8759 påvirke retning av prosjektet og resultatet som gjenspeiles i
8760 programvaren. Dette kommer sjeldent frem og jeg mener at det er noe
8761 som burde fokuseres mer på.&lt;/p&gt;
8762
8763 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
8764
8765 &lt;p&gt;De største ulempene er:&lt;/p&gt;
8766
8767 &lt;ul&gt;
8768 &lt;li&gt;Mangel på kompetanse&lt;/li&gt;
8769 &lt;li&gt;Mangel av administrative verktøy som kunne hjelpe lokale IT
8770   avdelinger å bruke Skolelinux til mer enn bare en tjener for
8771   terminalklienter. Et eksempel: Zentyal sin web-dashboard.&lt;/li&gt;
8772 &lt;/ul&gt;
8773
8774 &lt;p&gt;Bedre og mer intuitive administrative verktøy kunne løst deler av
8775 problemet, men det er unektelig at ved bruk av Skolelinux må
8776 IT-personalet vite hva de gjør for å få ting gjort riktig, eller i det
8777 hele tatt. Med andre platformer er kompetansen enklere tilgjengelig og
8778 løsningene kan fungere på en tilfredstillende, om ikke riktig
8779 måte.&lt;/p&gt;
8780
8781 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken fri programvare bruker du til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
8782
8783 &lt;p&gt;Har brukt GNU/Linux utelukkende sommitt skrivebord OS siden 2000. I
8784 dag bruker jeg Ubuntu og gjør det meste med friprogramvare verktøyene
8785 som er tilgjengelige der. Med over 20.000 programmer å velge mellom er
8786 dette mer enn nok for de fleste brukerne.&lt;/p&gt;
8787
8788 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
8789 skoler til å ta i bruk fri programvare?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
8790
8791 &lt;p&gt;Opplysning og pragmatikk.  Vi prøver å løse problemer med bruk av
8792 programvare. De fleste utfordringene skolene har på IKT-siden kan
8793 løses ved hjelp av friprogramvareverktøy i dag. Det som trenges er
8794 opplysning, kunnskap og kompetanse.&lt;/p&gt;
8795 </description>
8796         </item>
8797
8798         <item>
8799                 <title>Fiksgatami tar form - snart klar for test</title>
8800                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_tar_form___snart_klar_for_test.html</link>
8801                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_tar_form___snart_klar_for_test.html</guid>
8802                 <pubDate>Sun, 13 Feb 2011 21:10:00 +0100</pubDate>
8803                 <description>&lt;p&gt;NUUGs &lt;a href=&quot;http://www.fiksgatami.no/&quot;&gt;Fiksgatami-tjeneste&lt;/a&gt;
8804 tar sakte form, og den siste uka har vi betalt
8805 &lt;a href=&quot;http://www.mysociety.org/&quot;&gt;mySociety&lt;/a&gt; i England for å
8806 tilpasse kildekoden til deres tjeneste slik at den skal fungere for
8807 Norge.  I løpet av kommende uke regner jeg at vi skal i gang med
8808 testing.&lt;/p&gt;
8809
8810 &lt;p&gt;For å forberede testing, har jeg tatt en titt på hva slags
8811 informasjon som samles inn av kommuner som har lignende tjeneste for
8812 sin kommune allerede på plass.  Jeg har tittet på tjenestene til
8813 &lt;a href=&quot;http://www.gatami.no/&quot;&gt;Tromsø&lt;/a&gt;,
8814 &lt;a href=&quot;http://www.porsgrunn.kommune.no/Hovedmeny/Selvbetjening/MinGate/&quot;&gt;Porsgrunn&lt;/a&gt;
8815 og &lt;a href=&quot;http://fiksgata.kongsvinger.no/&quot;&gt;Kongsvinger&lt;/a&gt;.  Jeg
8816 tittet også på
8817 &lt;a href=&quot;http://www.asker.kommune.no/Dialog/Kontakt-oss/AskerDialogen/&quot;&gt;Askers&lt;/a&gt;,
8818 som er litt på siden at det jeg skriver om her&lt;/p&gt;
8819
8820 &lt;p&gt;Om problemet samles alle tjenestene inn plassering, enten som
8821 adresse eller som kartkoordinat.  De samler også inn en
8822 oppsummering/overskrift og en lengre beskrivelse, og noen av dem
8823 tillater bilde og vedlegg lagt ved.  Alle problemene tildeles en
8824 kategori, og det er stort overlapp i kategoriseringen:&lt;/p&gt;
8825
8826 &lt;table&gt;
8827 &lt;tr&gt;&lt;th&gt;Tromsø&lt;/th&gt;        &lt;th&gt;Porsgrunn&lt;/th&gt;           &lt;th&gt;Kongsvinger&lt;/th&gt;&lt;/tr&gt;
8828 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;Vei&lt;/td&gt;           &lt;td&gt;Hull i veg&lt;/td&gt;          &lt;td&gt;Veg/Vegvedlikehold&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
8829 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;&lt;/td&gt;              &lt;td&gt;&lt;/td&gt;                    &lt;td&gt;Skilt/Trafikksikkerhet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
8830 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;Gatelys&lt;/td&gt;       &lt;td&gt;Gatelys virker ikke&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Gatelys&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
8831 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;Vann og avløp&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Vann og avløp&lt;/td&gt;       &lt;td&gt;Vann/Avløp&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
8832 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;Park&lt;/td&gt;          &lt;td&gt;Park&lt;/td&gt;                &lt;td&gt;Park/Grønt&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
8833 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;Friluftsliv&lt;/td&gt;   &lt;td&gt;Friluft&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
8834 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;Renovasjon&lt;/td&gt;    &lt;td&gt;Renovasjon&lt;/td&gt;          &lt;td&gt;Renovasjon/Avfall&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
8835 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;                   &lt;td&gt;Grafitti-Tagging&lt;/td&gt;    &lt;td&gt;Grafitti/Tagging&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
8836 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;&lt;/td&gt;              &lt;td&gt;&lt;/td&gt;                    &lt;td&gt;Forsøpling&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
8837 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;Annet&lt;/td&gt;         &lt;td&gt;Annet&lt;/td&gt;               &lt;td&gt;Annet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
8838 &lt;/table&gt;
8839
8840 &lt;p&gt;Om de som rapporterer inn problemet, blir det samlet inn navn,
8841 epostadresse, et eller to telefonnummer og for Asker postadresse.
8842 Noen vil også vite hvordan tilbakemelding ønskes, dvs. epost, telefon
8843 eller via post.&lt;/p&gt;
8844
8845 &lt;p&gt;Fiksgatami skulle kunne håndtere innsending til disse kommunene
8846 uten større problemer, tror jeg.  Kategorier defineres per område,
8847 slik at kommunene kan få meldinger inndelt i de kategoriene de
8848 trenger.  Fiksgatami samler i utgangspunktet kun inn navn og
8849 epostadresse for innsender, og det tror jeg vi skal fortsette med.&lt;/p&gt;
8850 </description>
8851         </item>
8852
8853         <item>
8854                 <title>Bedre kommunegrense for Oslo i OpenStreetmap.org</title>
8855                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bedre_kommunegrense_for_Oslo_i_OpenStreetmap_org.html</link>
8856                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bedre_kommunegrense_for_Oslo_i_OpenStreetmap_org.html</guid>
8857                 <pubDate>Mon, 7 Feb 2011 10:35:00 +0100</pubDate>
8858                 <description>&lt;p&gt;Tidlig i januar oppdaget vi i
8859 &lt;a href=&quot;http://www.openstreetmap.no/&quot;&gt;OpenStreetmap.org-prosjektet&lt;/a&gt;
8860 at Oslo kommune har tatt i bruk OpenStreetmap.org for å vise frem
8861 &lt;a href=&quot;http://www.samferdselsetaten.oslo.kommune.no/miljo/piggdekkgebyr/&quot;&gt;hvor
8862 piggdekkavgiften gjelder&lt;/a&gt;, dvs. kommunegrensa.  Årsaken til at
8863 denne siden bruker OpenStreetmap.org og ikke kommunens eget
8864 kartgrunnlag, er ganske absurd.  Kommunens kart vedlikeholdes og
8865 styres av Plan og Bygningsetaten, mens det er Samferdselsetaten som
8866 styrer med piggdekkavgift og som har laget siden om piggdekkavgiften.
8867 I avtalen mellom Samferdselsetatet og Plan og Bygningsetaten om bruk
8868 av kommunens kart står det at kartet kun kan brukes internt, og dermed
8869 ikke publiseres på Internet.  Oslo kommune forbyr altså Oslo kommune å
8870 publisere informasjon om sin kommunegrense på Internet.  Ironien er
8871 upåklagelig, og årsaken er som alltid penger.&lt;/p&gt;
8872
8873 &lt;p&gt;Vi i OpenStreetmap.org-prosjektet synes det er veldig gledelig at
8874 Oslo kommune vil bruke kartet vårt, men det var et lite problem rundt
8875 bruken av kommunegrensen.  Den kommer fra kartverkets N5000-kart, som
8876 i følge kartverket har nøyaktighet på 2 km.  Et kart over hvor
8877 piggdekkavgiften gjelder bør ha høyere nøyaktighet enn det for å unngå
8878 konflikter, så det var dermed viktig for oss å forbedre nøyaktigheten
8879 for Oslogrensa.&lt;/p&gt;
8880
8881 &lt;p&gt;For litt over 2 uker siden ringte jeg derfor til Kartverket, for å
8882 høre om de kunne bidra.  Jeg lurte på om de enten hadde noen
8883 datakilder med kommunegrensen i Oslo som vi ikke kjente til, eller om
8884 de kunne forklare hvordan vi kunne gjenskape kommunegrensen på bakken
8885 ved å følge en beskrivelse av grensen eller finne grensepunkter
8886 etc.&lt;/p&gt;
8887
8888 &lt;p&gt;For å ta det siste først, så var det beste forslaget der å bruke
8889 kartet tilgjengelig fra
8890 &lt;a href=&quot;http://www.norgeskart.no/&quot;&gt;norgeskart.no&lt;/a&gt; til å slå opp
8891 gårds- og bruksnummer for eiendommer som grenset til kommunegrensa, og
8892 så be om innsyn i matrikkelen for hver av disse eiendommene og gå opp
8893 grensen basert på informasjon fra matrikkelen.  Det fantes antagelig
8894 også noen grensesteiner som var merket på bakken, men de kjente ikke
8895 til noen offentlig kilde med informasjon om hvor disse steinene sto.
8896 Dette er en ganske arbeidskrevende oppgave, som får vente til en annen
8897 gang.&lt;p&gt;
8898
8899 &lt;p&gt;For alternative datakilder vi ikke kjente til, så var det ingen som
8900 hadde gode forslag når det gjaldt datakilder fra kartverket.  Men en
8901 nevnte at det kunne være enklere å få ut data fra veidatabasen til
8902 vegvesenet, f.eks. de punktene der veier inn og ut av Oslo byttet
8903 kommune.  Dette ble jeg forklart var trivielt å hente ut (mindre enn 1
8904 minutts jobb), men vedkommende jeg snakket med kunne ikke avgjøre om
8905 vi kunne få disse punktene uten bruksbegrensninger.&lt;/p&gt;
8906
8907 &lt;p&gt;Og tilgang uten bruksbegrensninger er viktig for OpenStreetmap.org,
8908 da det skal være tillatt å bruke OpenStreetmap.org-data til å lage
8909 kommersielle tjenester og kopiere, endre og distribuere
8910 OpenStreetmap.org-data uten begrensninger.  Jeg gjorde det derfor
8911 klart for de jeg snakket med hos Kartverket at jeg kun var interessert
8912 i å motta data som kunne legges inn i OpenStreetmap.org uten
8913 bindinger.  Fikk f.eks. tilbud om å få &quot;test-data&quot; av kommunegrensen
8914 for Oslo til internt bruk og måtte takke nei.&lt;/p&gt;
8915
8916 &lt;p&gt;Ideen om veidatabasen var interessant, og jeg fulgte den opp
8917 videre.  Ble satt videre til noen som kanskje kunne avgjøre om jeg
8918 fikk disse punktene uten bruksbegresninger, og etter en kort og
8919 interessant samtale fikk jeg ja til å få kopi av punktene der
8920 Oslogrensa krysser vei.  De ble
8921 &lt;a href=&quot;http://lists.nuug.no/pipermail/kart/2011-January/002242.html&quot;&gt;sendt
8922 til kart-listen&lt;/a&gt; i SOSI-format, og i løpet av noen dager brukt til
8923 å justere kommunegrensa for Oslo slik at den nå har nøyaktighet på
8924 noen meter der den krysser vei.  Har fått tilbakemelding fra noen som
8925 har tilgang til Oslo kommunes kart at nøyaktigheten var blitt mye
8926 bedre. :)&lt;/p&gt;
8927
8928 &lt;p&gt;Det burde ikke være nødvendig å gjøre en slik innsats for å få vite
8929 hvor kommunegrensene går.  En skulle jo tro dette var offentlig
8930 informasjon uten bruksbegrensing, og Gustav Fosseid og Magne Mæhre har
8931 et prosjekt gående for å be om innsyn i nettopp denne informasjonen.
8932 De har bedt om elektronisk kopi av kartkoordinatene for
8933 kommunegrensene i endel kommuner på østlandet i sitt &lt;a
8934 href=&quot;http://www.frigeonorge.net/&quot;&gt;Fri Geo Norge-prosjekt&lt;/a&gt;, og har
8935 fått avslag i første instans og klagesvar fra fylkesmannen i sin klage
8936 på avslaget.  Er spent på fortsettelsen, og gir dem all min hjelp og
8937 støtte i arbeidet med å få frigjort det som burde vært offentlig
8938 informasjon.&lt;/p&gt;
8939 </description>
8940         </item>
8941
8942         <item>
8943                 <title>Skolelinux-intervju: Morten Amundsen</title>
8944                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Morten_Amundsen.html</link>
8945                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Morten_Amundsen.html</guid>
8946                 <pubDate>Sun, 23 Jan 2011 12:00:00 +0100</pubDate>
8947                 <description>&lt;p&gt;Denne gangen er det Tromsøkontoret til Friprog-senteret, og nyvalgt
8948 styremedlem i &lt;a href=&quot;http://www.friprogramvareiskolen.no/&quot;&gt;foreningen
8949 FRISK&lt;/a&gt; jeg har fått i tale i min intervjuserie med
8950 &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux&lt;/a&gt;-folk.&lt;/p&gt;
8951
8952 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvem er du, og hva driver du med til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
8953
8954 &lt;p&gt;Jeg heter Morten Amundsen og jobber i
8955 &lt;a href=&quot;http://www.friprog.no/&quot;&gt;Friprog.no&lt;/a&gt;, men er for tiden leid
8956 ut til &lt;a href=&quot;http://www.bredbandsfylket.no/&quot;&gt;Bredbåndsfylket
8957 Troms&lt;/a&gt; der jeg jobber med ett prosjekt som heter
8958 &quot;&lt;a href=&quot;http://www.bredbandsfylket.no/skolefjoela.157417.no.html&quot;&gt;Skolefjøla&lt;/a&gt;&quot;
8959 Vi ser på en åpen løsning som integrerer eksisterende lukkete
8960 løsninger sammen med fri programvare. Målet er å gi elever og lærere
8961 en plattform som de kan tilpasse utfra behov.&lt;/p&gt;
8962
8963 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
8964
8965 &lt;p&gt;Skolelinux har jeg møtt ved flere anledninger opp gjennom åra, både gjennom
8966 entusiastiske skolelinuxbrukere og skeptiske &quot;forståsegpåere&quot; :-)&lt;/p&gt;
8967
8968 &lt;p&gt;Jeg husker en leverandør av et stort OS for noen år siden mente at
8969 Skolelinux var kun for hackere og nerder og at ingen seriøse skoler
8970 kunne ta dette i bruk.  Heldigvis er kunnskapen større nå og
8971 skikkelige &quot;IT-folk&quot; søker alltid å utvide sin kunnskap.
8972
8973 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
8974
8975 &lt;p&gt;Ja det er mange fordeler. Uavhengighet, stabilitet, åpenhet, standarder
8976 osv. Tror det er viktig at man ikke begrenser mulighetene på den plattformen
8977 elevene skal jobbe.&lt;/p&gt;
8978
8979 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
8980
8981 &lt;p&gt;Det største hinderet er det vi opplever på andre områder rundt
8982 fri programvare, nemlig kunnskap. For mange er det trygt å velge det vi
8983 alltid har valgt. Fordi leverandørene rundt oss sitter på den kunnskapen og
8984 de vi støtter oss på har den samme.  Hvis vi klarer å riste løs litt og
8985 glemme gamle kriger mellom operativsystemer og  leverandører, men sette ned
8986 hva som er viktig og velge ut fra det, så hadde man kanskje kommet ut med
8987 litt andre resultat. Jeg tror IT-folk er konservative og velger tradisjonelt
8988 og det er synd.&lt;/p&gt;
8989
8990 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken fri programvare bruker du til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
8991
8992 &lt;p&gt;Jeg bruker Ubuntu, Android, Jolicloud, Open Office, Zimbra, Picasa
8993 og Firefox samt en bråte med tjenester som er webbasert. Det eneste
8994 som er betalingslisens for er OSX.  Ser at jeg jobber mer og mer i
8995 skyen og setter pris på alt jeg slipper egen klient til.  Derfor er
8996 jeg veldig sjarmert av små kjappe operativsystemer som krever minimalt
8997 av maskinvaren.&lt;/p&gt;
8998
8999 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
9000 skoler til å ta i bruk fri programvare?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
9001
9002 &lt;p&gt;Tror en blanding av krav og informasjon er veien å gå. Krav om
9003 sikkerhet, oppetid og åpne standarder.  Informasjon om muligheter og
9004 alternativer. Her har leverandører, IT-avdelinger og pedagoger en vei
9005 å gå sammen. Det er til slutt LÆRING det dreier seg om, og da må man
9006 få mest mulig læring for pengene man har.&lt;/p&gt;
9007 </description>
9008         </item>
9009
9010         <item>
9011                 <title>Skolelinux-intervju: Sturle Sunde</title>
9012                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Sturle_Sunde.html</link>
9013                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Sturle_Sunde.html</guid>
9014                 <pubDate>Wed, 19 Jan 2011 12:00:00 +0100</pubDate>
9015                 <description>&lt;p&gt;Denne gang har jeg fått tak i en mangeårig unix-mann som etter
9016 mange år ved Universitetet i Oslo, der jeg først traff ham, har
9017 flyttet tilbake til vestlandet, og der bidratt til å revitalisere
9018 &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux&lt;/a&gt;-oppsettet i
9019 Florø.&lt;/p&gt;
9020
9021 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvem er du, og hva driver du med til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
9022
9023 &lt;p&gt;Sturle Sunde, ansvarleg for skulenettet i Flora kommune.  Eg driv,
9024 vidareutviklar og er andrelinje brukarstøtte for datanettet ved
9025 skulane i Flora kommune.  10 skular og meir enn 700 maskiner med
9026 Linux, medrekna tynnklientar.  Tidlegare jobba eg i mange år med
9027 unix-drift ved Universitetets senter for informasjonsteknologi ved
9028 Universitetet i Oslo.&lt;/p&gt;
9029
9030 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
9031
9032 &lt;p&gt;Det er vanskeleg å svare konkret på.  Eg har drive med Unix og Linux i
9033 alle år, og Skulelinux er eit godt kjent prosjekt i miljøet.  Det var
9034 først i 2008, då eg tok til i min noverande jobb, at eg fekk bruk for
9035 Skulelinux for alvor.&lt;/p&gt;
9036
9037 &lt;p&gt;Jobben min skulle vere drift av eit nytt skulenett i Flora kommune,
9038 levert av eit firma eg ikkje vil reklamere for.  Systemet skulle vere
9039 ferdig levert i september året før.  Dette viste seg å ta mykje lenger
9040 tid, og i haustferien 2008 hadde dei endå ikkje klart å få opp ei
9041 fungerande løysing.  Situasjonen var prekær for den største skulen i
9042 kommunen med meir enn 500 elevar på ungdomssteget.  Skulen hadde brukt
9043 Skulelinux før, og var tilfredse med det.  No hadde dei vore utan
9044 fungerande datasystem i nesten eit år.  Difor fekk eg opp ein ny tenar
9045 utanfor prosjektet og installerte Skulelinux på den.  Etter litt
9046 justering av konfigurasjonen med god hjelp av #skolelinux på IRC, var
9047 den nye tenaren oppe og gjekk med både tynne og halv-tjukke klientar.
9048 Autentisering gjekk mot det nye systemet, slik at elevar og lærarar
9049 framleis har same brukarnamn og passord over alt.  Dette berre
9050 fungerte, og vi bestemte oss for å erstatte delar av løysinga vi
9051 skulle få levert med Skulelinux.&lt;/p&gt;
9052
9053 &lt;p&gt;Det høyrer med til historia at det nye systemet eg skulle drive frå
9054 januar 2008 endå ikkje er ferdig levert.  Dei jobbar med saka, seier
9055 dei, og har von om å fullføre leveransen i løpet av 2011.&lt;/p&gt;
9056
9057 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
9058
9059 &lt;p&gt;Det er veldig mange.  Eg skal ta nokre få.&lt;/p&gt;
9060
9061 &lt;p&gt;Den viktigaste fordelen er at det igrunn berre er ei maskin å passe
9062 på, og det er tenaren.  Med andre løysingar har ein gjerne programvare
9063 og anna som skal vedlikehaldast på kvar enkelt maskin.  Med Skulelinux
9064 kan alle feil rettast og alle program oppgraderast på alle maskiner
9065 samstundes ved å gjere endringa som må til på tenaren.  Eg kan sitje
9066 på kontoret og passe på alle tenarane i kommunen derifrå.&lt;/p&gt;
9067
9068 &lt;ul&gt;
9069
9070 &lt;li&gt;Tynne klientar gjer det mogleg å bruke eldre utstyr lenge, so lenge
9071 tenaren er sterk nok.  Ein liten tenar med eit par halv-moderne CPUar
9072 og 2 GiB RAM held lenge for eit typisk klasserom med 30 tynnklientar,
9073 og det er lett å utvide med fleire.
9074
9075 &lt;li&gt;Halvtjukke klientar gjer det mogleg å utnytte kapasiteten i litt
9076 nyare maskiner betre, og avlaste tenaren.  Ingenting vert installert
9077 lokalt på desse heller, og harddisken kan gjerne koblast frå.  Gode
9078 halvtjukke klientar kan kjøpast brukt for under 1000-lappen, og det er
9079 heile kostnaden.  Ingen lisensar eller anna på toppen, og det er ikkje
9080 krav til kraftigare tenar heller.
9081
9082 &lt;li&gt;Det er Linux.  Vi har ikkje noko kluss med drivarar, dei berre er
9083 der.  Heller ikkje med virus, dei finst i realiteten ikkje.  Eller med
9084 elevar som klussar med installert programvare, for dei klarar ikkje å
9085 øydeleggje for nokon andre enn seg sjølve.
9086
9087 &lt;/ul&gt;
9088
9089 &lt;p&gt;Skulelinux er lagt opp til å vere veldig lett å installere rett ut
9090 av boksen på ein heil skule av ein interessert lærar.  Det er ofte ei
9091 god løysing for skulen.  Å ha nokon til stades som kjenner systemet og
9092 kan forklare enkle ting eller løyse problem der og då, er uvurderleg
9093 viktig for ein stressa lærar fem minutt før det ringer inn.&lt;/p&gt;
9094
9095 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
9096
9097 &lt;p&gt;All den ferdige konfigurasjonen gjer det tungvint å tilpasse
9098 Skulelinux til eit system som skal fungere saman med mange andre
9099 installasjonar i eit felles datanett for skulane i ein kommune.  Det
9100 heile er prekonfigurert for ein skule, og utviding til mange skular
9101 med eigne tenarar er ikkje berre enkelt.&lt;/p&gt;
9102
9103 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken fri programvare bruker du til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
9104
9105 &lt;p&gt;Eg brukar mest alle små hjelpeprogram som føl med operativsystemet,
9106 samt scriptspråket perl.  Elles er Firefox/Iceweasel, Gnome-terminal
9107 og ssh i kontinuerleg bruk.  Av Linux-distribusjonar brukar eg både
9108 Debian, Ubuntu, SuSE og RedHat dagleg.  Eg prøvar å finne det verktyet
9109 som passar best til kvar del av jobben.&lt;/p&gt;
9110
9111 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
9112 skoler til å ta i bruk fri programvare?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
9113
9114 &lt;p&gt;Det er to målgrupper ein må sikte mot.  Det eine er alle skulane som
9115 manglar eller har eit lite tilfredsstillande opplegg i dag, og ikkje
9116 har råd til å kjøpe noko nytt og blankpussa opplegg.  Der er det om å
9117 gjere å gjere det enkelt for skulane å finne Skulelinux, og gjere det
9118 enkelt for dei å få hjelp til installasjon på skulen.  Gjerne med
9119 lokale kontaktpersonar.  Her er det dugnadsinnsats som må til, for
9120 desse skulane har ikkje råd til å betale for dette.&lt;/p&gt;
9121
9122 &lt;p&gt;Den andre og kanskje viktigare målgruppa er dei meir eller mindre
9123 profesjonelle kundane.  Alle store offentlege innkjøp, inkludert
9124 innkjøp av nytt datasystem for skular, må ut på offentleg anbod.
9125 Offentlege anbod er mykje meir lukka enn dei gjev inntrykk av, og både
9126 regelboka og boka med triks for å sminke tilbodet er tjukk.  Det er
9127 vanskeleg å komme inn utan eit solid salsapparat i ryggen.  Kanskje
9128 Skulelinux skulle prøve aktivt å få seg eit partnarskap med eit av dei
9129 store som gjerne vil sterkare inn på den offentlege IT-marknaden?
9130 Nokon som kjenner triksa og har krefter til å ta opp kampen mot både
9131 dårlege anbod og Rudolf Blostrupmoen IT AS.  Leveranse til skulane i
9132 ein kommune er ein god måte å få ein fot inn døra som leverandør til
9133 ein lukrativ kommunemarknad som kjøper alle tenester.  Ta kontakt med
9134 nokon som er passeleg store og ikkje er Microsoft-partnar, og fortell:
9135 «Vi har eit ferdig produkt som du kan selje.  Nei vi skal ikkje ha for
9136 det.  Du kan gjerne gjere kva du vil med det, berre vi får lov til å
9137 hjelpe deg.  Målgruppa er alle kommunar, og det er noko dei vil ha.
9138 Det er eit godt produkt, brukt av mange og godt likt.»&lt;/p&gt;
9139 </description>
9140         </item>
9141
9142         <item>
9143                 <title>Masteroppgave fra UiO om RFID-sikkerhet</title>
9144                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Masteroppgave_fra_UiO_om_RFID_sikkerhet.html</link>
9145                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Masteroppgave_fra_UiO_om_RFID_sikkerhet.html</guid>
9146                 <pubDate>Tue, 18 Jan 2011 15:10:00 +0100</pubDate>
9147                 <description>&lt;p&gt;Mens jeg forsetter famlingen rundt i RFID-verden, kom jeg over en
9148 masteroppgave fra Institutt for Informatikk ved Universitetet i Oslo
9149 med tittelen
9150 &quot;&lt;a href=&quot;http://www.duo.uio.no/sok/work.html?WORKID=86475&quot;&gt;Investigation
9151 of security features in Near-field communication (NFC)&lt;/a&gt;&quot; og følgende
9152 oppsummering:&lt;/p&gt;
9153
9154 &lt;blockquote&gt;
9155 &lt;p&gt;With the increasing use of NFC and RFID technology it is important
9156 to look at the security, both for the user and for the system owner to
9157 see that the system is reliable. NFC is a standard inheriting some of
9158 the RFID standards and it is important to see how the old standards
9159 have handled security and how it is handled in NFC. There are certain
9160 RFID systems that are already in use, which is especially close to
9161 NFC. For example is
9162 &lt;a href=&quot;http://en.wikipedia.org/wiki/MIFARE&quot;&gt;Mifare&lt;/a&gt; a system used
9163 in many public transportation systems as ticket and in contactless
9164 access cards. Another example is
9165 &lt;a href=&quot;http://en.wikipedia.org/wiki/Biometric_passport&quot;&gt;electronic
9166 passports&lt;/a&gt; which uses a standard which is included in
9167 NFC. Examining the security in these and also investigate the use of
9168 NFC tags to make secure use of them is the focus in this thesis.&lt;/p&gt;
9169 &lt;/blockquote&gt;
9170
9171 &lt;p&gt;Rapportens analyse av MiFare Classic, som tilfeldigvis er systemet
9172 som brukes Universitetet i Oslos nye student- og ansattkort, er
9173 spesielt interessant for meg som jobber her.  Sikkerheten i MiFare
9174 Classic ble reversutviklet og problemene i sikkerheten presentert for
9175 &lt;a href=&quot;http://events.ccc.de/congress/2007/Fahrplan/events/2378.en.html&quot;&gt;CCC
9176 i 2007&lt;/a&gt;.  Det er i dag mulig å klone slike kort.&lt;/p&gt;
9177 </description>
9178         </item>
9179
9180         <item>
9181                 <title>Skolelinux-intervju: Embrik Kaslegard</title>
9182                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Embrik_Kaslegard.html</link>
9183                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Embrik_Kaslegard.html</guid>
9184                 <pubDate>Sun, 16 Jan 2011 12:00:00 +0100</pubDate>
9185                 <description>&lt;p&gt;Neste ut i min intervjuserie med folk i
9186 &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinuxprosjektet&lt;/a&gt; er
9187 lærer, mangeårig bidragsyter på epostlistene og tidligere
9188 Skolelinux-administrator på en skole i Hemsedal.&lt;/p&gt;
9189
9190 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvem er du, og hva driver du med til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
9191
9192 &lt;p&gt;Embrik Kaslegard, 1964-modell, fire barn (7-20 år). Begynte som
9193 lærer i 1989 - har hatt IKT-ansvar siden første året i jobb. Har
9194 jobbet som lærer/IKT-ansvarlig uavbrutt siden 1989. Jobbet med
9195 Skolelinux fra 2004 til 2010. Nå har jeg fått ny arbeidsplass og er
9196 40% lærer og 60% IKT med Windows XP, Win2003 server og et regionalt
9197 IKT-regime som legger premissene og begrensingene for hva vi kan gjøre
9198 på skolen.&lt;/p&gt;
9199
9200 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
9201
9202 &lt;p&gt;Jeg leste en artikkel om en dugnadsinstallasjon av Skolelinux på en
9203 skole på Jæren et sted. Tanken om dugnad og frihet appellerte til
9204 meg. Da vi skulle bygge ny skole var det en del vi måtte spare på,
9205 fordi vi beveget oss mot en kostnadssprekk. Kabling og investering i
9206 PC-er var en av tingene vi sparte på. Derfor kjøpe vi 72 pc-er for 390
9207 pr stk. En filtjener og en applikasjonsserver.&lt;/p&gt;
9208
9209 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
9210
9211 &lt;p&gt;Fordelen er at så mye er satt opp fra starten. I tillegg er det
9212 tydelig at pakka er laga for skoleverket. Brukerne har egne
9213 skrivebord, tilgang på mange gode verktøyprogrammer. Vi slipper å
9214 tenke på virus. Brukerne har ikke mulighet til å ødelegge
9215 klientoppsett, men har gode muligheter til å endre eget oppsett. Dette
9216 tror jeg er inspirerende og kjekt for mange brukere.  Mappestrukturen
9217 er ferdig og det er &quot;enkelt&quot; å designe lokale mappestrukturer via
9218 skeleton.  Noen av oss i skoleverket mener skolen skal være en
9219 &quot;mot-kultur&quot;. Da er Skolelinux et av valgene man kan ta. Et annet er å
9220 spise på indisk restaurant i stedet for Mc Donald&#39;s når vi er på bytur
9221 osv.. Ordene deling, frihet, dugnad osv er positive ord i
9222 skoleverket. Det er viktig at elevene blir bevisst dette.&lt;/p&gt;
9223
9224 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
9225
9226 &lt;p&gt;Kompabiliteten er selvsagt et problem, selv om det er mindre nå enn
9227 før.  For IKT-personer på skolene som skal drifte dette er det
9228 problematisk med kommandoer i terminalen.  I tillegg er det alt for
9229 mange programmer i Skolelinux som ikke blir brukt.  Jeg tror
9230 Skolelinux er tjent med å tone ned begrepet pedagogisk programvare.
9231 Slik jeg ser det finnes ikke denne kategorien programmer lengre slik
9232 de gjorde før, som frittsående programmer som installeres på en
9233 datamaskin eller på serveren.  Det finnes en del spesialpedagogiske
9234 programmer, som Textpilot, LingDys, LingRight, AskiRaski, Ny i Norge
9235 osv.  Men dette er programmer for enkelt-elever eller små grupper av
9236 elever.  Det som bør være fokus er at alle undervisningsressurser som
9237 lages for nettet skal være nettleseruavhengig.&lt;/p&gt;
9238
9239 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken fri programvare bruker du til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
9240
9241 &lt;p&gt;OpenOffice bruker jeg til vanlig kontorarbeide.  VLC bruker jeg som
9242 videoavspiller og av og til streaming av film.  Gimp bruker jeg i
9243 undervisningen til bildemanipulering. Firefox og Chrome er mine
9244 favoritt-nettlesere.  Firefox har lenge vært førstevalget mitt, nå
9245 bruker jeg mest Chrome.  Opplever den som raskere og smidigere enn
9246 Firefox.  Ubuntu bruker jeg som dualboot på jobb-maskinen min i
9247 tillegg til at alle PCer hjemme har en eller annen Ubuntu-distribusjon
9248 installert.  Jeg bruker Clonezilla på Ubuntu 10.04 til kloning av
9249 datamaskiner på jobb.  Det er selvsagt en haug andre frie programmer
9250 jeg bruker men jeg bruker dem ikke daglig.  Jeg kan ramse opp:
9251 recordmydesktop, cinelerra, acidrip, soundjuicer, audacity, NX
9252 (no-machine), Kino, Rythmbox...&lt;/p&gt;
9253
9254 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
9255 skoler til å ta i bruk fri programvare?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
9256
9257 &lt;p&gt;Jeg tror oppsøkende virksomhet er den rette strategien.
9258 Ressurspersoner gjør avtaler med rådmenn, skolesjefer, rektorer.  Det
9259 er slik konkurrentene gjør det.  Fokuset i slike samtaler bør være
9260 kost-nytte.  Dersom personer med økonomisk ansvar ser at de kan få
9261 like godt tilbud til mindre utgifter, tror jeg det er mulighet til å
9262 få innpass.  Dersom de også kan få konkrete tilbud på drift i slike
9263 samtaler, vil de kanskje bli litt mer interesserte i hvor mye penger
9264 som faktisk går til IKT i skolene.  Det er også viktig at vi ikke
9265 firer for mye på krav til datamaskiner.  Det er flott at Skolelinux
9266 går på &quot;utrangert&quot; utstyr, men dette bør bare presenteres som et
9267 alternativ.  Skolelinux-installasjoner med utrangert utstyr er ikke å
9268 foretrekke dersom man kan unngå det. Det skaper ikke entusiasme hos
9269 brukerne (elever og lærere) når de bruker gamle datamaskiner som går
9270 tregt.  Det er kjempefint med skoler som har kommet seg frem til
9271 Skolelinux og fri programvare av seg selv, men de lever på nåde.
9272 Slike valg må fundamenteres hos skoleeier.&lt;/p&gt;
9273
9274 &lt;p&gt;Oppdatering 2011-01-16 22:40: Oppdatert svarene for de tre siste
9275 spørsmålene litt mer tekst fra Embrik.&lt;/p&gt;
9276 </description>
9277         </item>
9278
9279         <item>
9280                 <title>Radiomerking med RFID</title>
9281                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Radiomerking_med_RFID.html</link>
9282                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Radiomerking_med_RFID.html</guid>
9283                 <pubDate>Sun, 16 Jan 2011 11:40:00 +0100</pubDate>
9284                 <description>&lt;p&gt;Bruken av RFID brer om seg.  Klær, matvarer, borgere, elever,
9285 studenter og ansatte blir radiomerket på en måte som gjør det enkelt å
9286 følge med på hvor de beveger seg.
9287 &lt;a href=&quot;http://www.wired.com/science/discoveries/news/2003/10/60898&quot;&gt;Historien
9288 fra Enterprise Charter School&lt;/A&gt; i Buffalo, New York beskriver
9289 drømmen om massiv overvåkning av bevegelsesmønsteret til elevene
9290 vha. RFID.  For de fleste får jeg inntrykk av at overgangen virker
9291 ganske liten, da de allerede er radiomerket med GSM-telefoner som
9292 rapporterer hvor de er til enhver tid.  Personlig ser jeg på retten
9293 til å ferdes anonymt og uten å bli overvåket som fundamental for å
9294 beholde et demokratisk og fritt samfunn, og tror denne retten kun
9295 overlever hvis den blir brukt av borgerne, og velger derfor å ikke gå
9296 rundt med radiopeilesender på meg.&lt;/p&gt;
9297
9298 &lt;p&gt;RFID-merking av folk, det være seg med busskort fra Ruter, student-
9299 og ansattkort for Universitetet i Oslo, nyere pass eller i klær som
9300 folk går med er radiomerking av befolkningen.&lt;/p&gt;
9301
9302 &lt;p&gt;For å kunne sette meg inn i RFID-teknologi ser jeg etter en norsk
9303 leverandør som kan selge meg en RFID leser/skriver med USB-tilkobling
9304 som kan brukes til å se hva som er RFID-merket i dag.  Jeg er fortalt
9305 at Ruter sitt
9306 &lt;a href=&quot;http://www.kollektivanbud.no/dokumenter/20100928%20Travelcard%20Production%20Specification%20_2_.pdf&quot;&gt;Flexus-kort&lt;/a&gt;
9307 bruker 13,56 MHz som kan leses og skrives til, mens andre dinger
9308 typisk bruker 125 kHz som i utgangspunktet kun kan leses fra.  Det
9309 finnes også andre frekvenser i bruk.  Vet ikke hva som finnes av
9310 rimelig utstyr for lesing og skriving, men ble tipset om at
9311 &lt;a href=&quot;http://www.robonor.no/mag/default/rfid-2.html&quot;&gt;Robonor&lt;/a&gt; har
9312 endel slike deler.  Programvare på Linux for å lese og skrive mot RFID
9313 er tilgjengelig fra blant andre &lt;a href=&quot;http://www.openpcd.org/&quot;&gt;Open
9314 Proximity Coupling Devices&lt;/a&gt;-prosjektet og
9315 &lt;a href=&quot;http://www.rfdump.org/&quot;&gt;RFDump&lt;/a&gt;-prosjektet.&lt;/p&gt;
9316
9317 &lt;p&gt;Blokkering av RFID-signaler ser ut til å være mulig ved å plassere
9318 kort med RFID i en metallboks.  Min kortmappe med metall-plate for å
9319 stive av, lot i hvert fall til å blokkere for Ruters avlesning av
9320 Flexus-kort.  Er også blitt fortalt at det fungerer å bruke en liten
9321 metall-boks.  Er ikke sikker på om dette også blokkerer for mer
9322 følsomme lesere som kan lese av RFID-signaler på mange meters
9323 avstand.&lt;/p&gt;
9324
9325 &lt;p&gt;De nye norske biometriske passene kan enkelt leses av på avstand og
9326 kopieres med RFID, slik at de som ønsker det kan å se bilde av
9327 nordmenn i nærheten, og informasjon om fingeravtrykk, høyde, hårfarge
9328 og det meste av informasjon om innehaveren.  For meg virker det som en
9329 massiv sikkerhetsrisko, og det er meg et komplett mysterium at
9330 Stortinget og regjeringen har gått med på RFID-merking av pass.
9331 &lt;a href=&quot;http://en.wikipedia.org/wiki/Biometric_passport&quot;&gt;wikipedia har
9332 mer&lt;/a&gt; om de nye biometriske passene.&lt;/p&gt;
9333 </description>
9334         </item>
9335
9336         <item>
9337                 <title>Skolelinux-intervju: Viggo Fedreheim</title>
9338                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Viggo_Fedreheim.html</link>
9339                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Viggo_Fedreheim.html</guid>
9340                 <pubDate>Wed, 12 Jan 2011 12:00:00 +0100</pubDate>
9341                 <description>&lt;p&gt;Jeg fortsetter min intervjuserie med folk i
9342 &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinuxprosjektet&lt;/a&gt;.  Denne
9343 gang er det en av folkene som har vært med lenge og som har tatt i
9344 bruk Skolelinux på alle skolene i Narvik kommune som skal i ilden.
9345 Han er styremedlem i
9346 &lt;a href=&quot;http://www.friprogramvareiskolen.no/&quot;&gt;foreningen
9347 FRISK&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
9348
9349 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvem er du, og hva driver du med til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
9350
9351 &lt;p&gt;Mitt navn er Viggo Fedreheim, og jeg er pedagogisk og teknisk
9352 IKT-veileder for alle skoler i Narvik kommune.  Jeg drifter totalt 17
9353 servere basert på Skolelinux og Debian. Jeg holder i tillegg noen kurs
9354 mellom all driftingen. For tiden arbeider jeg med en sentral
9355 LDAP-tjener for alle skoleservere samt våre Moodle- og
9356 Joomla-installasjoner.&lt;/p&gt;
9357
9358 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
9359
9360 &lt;p&gt;Gjennom en eller annen nettavis i 2001 der var det skrevet om
9361 Skolelinux.  Artikkelen ga meg lyst til å prøve ut systemet.&lt;/p&gt;
9362
9363 &lt;p&gt;Det startet i 2002 ved at jeg installerte en av de første utgavene
9364 av Skolelinux på en standard pc på Solneset skole i Tromsø.  Denne var
9365 oppe fram til desember 2003 da jeg sluttet på den skolen og begynte i
9366 ny jobb i Narvik kommune.&lt;/p&gt;
9367
9368 &lt;p&gt; I Narvik kommune var det i 2004 kun 2 servere på da totalt 15
9369 skoler. Disse var Windows NT baserte. På disse to skolene var det lite
9370 med maskiner.  Jobben med å få Narvik Kommune opp på akseptabelt nivå
9371 virket å være formidabel.  Men med hjelp av gode kollegaer og leder
9372 skrev jeg en IKT plan for Narvik kommune som ble vedtatt av politikere
9373 i august 2004. I denne planen ble det bestemt at Narvik kommune skulle
9374 bruke Skolelinux.  Her ble det også satt av midler til kabling av god
9375 infrastruktur på alle skoler samt innkjøp av nye datamaskiner.  Så i
9376 dag har vi 17 servere hvorav 13 er på Skolelinux, med ca 1500 klienter
9377 basert på tynne, &quot;halvtykke&quot; og et stort antall bærbare pcer basert på
9378 Kubuntu.&lt;/p&gt;
9379
9380 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
9381
9382 &lt;p&gt;Lisenskostnader, driftkostnader og hardwarekrav som er mye lavere
9383 enn for andre systemer.&lt;/p&gt;
9384
9385 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
9386
9387 &lt;p&gt;Pedagogiske programvare som ikke fungerer mot Linux. En Stoooor
9388 flaskehals og som gjør at Linux kanskje ikke blir valgt andre
9389 plasser.&lt;/p&gt;
9390
9391 &lt;p&gt;Eksempler er Relemo, Lindys (lingit sine programmer), 5plus
9392 (matematikk).  Disse er programmer som ikke lar seg kjøre i Linux.&lt;/p&gt;
9393
9394 &lt;p&gt; Men det ser ut for at mange leverandører går over til mer
9395 nettbaserte programmer istedet for å installere lokalt.  Dette med
9396 enkelte leverandører som ikke kan levere programmer til Linux er et
9397 lite problem og over tid tror jeg at denne barrieren er borte.&lt;/p&gt;
9398
9399 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken fri programvare bruker du til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
9400
9401 &lt;p&gt;Kjører Kubuntu på laptoper, Debian squeeze på stasjonær
9402 kontorpc. Ut over dette arbeder jeg svært mye via konsoll mot andre
9403 servere.&lt;/p&gt;
9404 </description>
9405         </item>
9406
9407         <item>
9408                 <title>Hva har mine representanter stemt i Storinget?</title>
9409                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_har_mine_representanter_stemt_i_Storinget_.html</link>
9410                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_har_mine_representanter_stemt_i_Storinget_.html</guid>
9411                 <pubDate>Tue, 11 Jan 2011 14:25:00 +0100</pubDate>
9412                 <description>&lt;p&gt;I England har &lt;a href=&quot;http://www.mysociety.org/&quot;&gt;MySociety&lt;/a&gt;
9413 laget en genial tjeneste for å holde øye med parlamentet.  Tjenesten
9414 &lt;a href=&quot;http://www.theyworkforyou.com/&quot;&gt;They Work For You&lt;/a&gt; lar
9415 borgerne få direkte og sanntidsoppdatert innsyn i sine representanters
9416 gjøren og laden i parlamentet.  En kan kan få kopi av det en gitt
9417 representant har sagt på talerstolen, og få vite hva hver enkelt
9418 representant har stemt i hver enkelt sak som er tatt opp.  Jeg skulle
9419 gjerne hatt en slik tjeneste for Stortinget i Norge.&lt;/p&gt;
9420
9421 &lt;p&gt;Endel &lt;a href=&quot;http://www.nsd.uib.no/polsys/storting/&quot;&gt;statistikk
9422 over representantenes stemmegivning&lt;/a&gt; er tilgjengelig fra Norsk
9423 sammfunnsvitenskaplig datatjeneste, men ingenting av dette er
9424 detaljert nok til at en han holde hver enkelt stortingsrepresentant
9425 ansvarlig.&lt;/p&gt;
9426
9427 &lt;p&gt;For å få en idé om det finnes en datakilde fra Stortinget som kan
9428 brukes til å få oversikt over hvordan hver enkelt representant har
9429 stemt, sendte jeg et spørsmål til Stortinget:&lt;/p&gt;
9430
9431 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
9432 Fra: Petter Reinholdtsen
9433 Sendt: 11. januar 2011 10:42
9434 Til: info (at) stortinget.no
9435 Emne: Hvem stemte hva i de ulike sakene?
9436
9437 Hei.  Er det informasjon tilgjengelig på web om hvilke
9438 stortingsrepresentanter som stemte hva i sakene som er til votering i
9439 Stortinget?
9440
9441 Vennlig hilsen,
9442 --
9443 Petter Reinholdtsen
9444 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
9445
9446 &lt;p&gt;Svaret kom noen timer senere:&lt;/p&gt;
9447
9448 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
9449 From: Postmottak Informasjonshjornet
9450 To: Petter Reinholdtsen
9451 Subject: RE: Hvem stemte hva i de ulike sakene?
9452 Date: Tue, 11 Jan 2011 12:46:25 +0000
9453
9454 Hei.
9455 Takk for henvendelsen.
9456
9457 Sommeren 2010 fikk vi nytt voteringsanlegg i stortingssalen som
9458 muliggjør publisering av voteringsresultat på nett. dette er et
9459 pågående prosjekt 1. halvår 2011.  Kan ikke si nøyaktig når det er i
9460 funksjon.
9461 &lt;a href=&quot;http://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/Nytt-konferanseanlegg-i-stortingssalen/&quot;&gt;http://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/Nytt-konferanseanlegg-i-stortingssalen/&lt;/a&gt;
9462
9463 Foreløpig må du finne voteringsresultatet i referatet etter at saken
9464 har vært behandlet i Stortinget.
9465
9466 Ønsker du å vite hvem som stemte hva i en bestemt sak,(og hvem som
9467 ikke var til stede), kan du kontakte oss og vi kan sende deg en
9468 utskrift.
9469
9470 Med vennlig hilsen
9471 Elin B. Relander Tømte
9472 Stortingets Informasjonsseksjon
9473 tlf 23313596
9474
9475 www.stortinget.no
9476 www.tinget.no
9477 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
9478
9479 &lt;p&gt;Det ser dermed ut at det i fjor ble mulig å hente ut informasjonen
9480 fra Stortinget, men at Stortinget ikke legger denne informasjonen ut
9481 på web ennå.  En liten brikke er dermed på plass, men mye
9482 gjenstår.  Kanskje jeg får tid til å se på en norsk utgave etter
9483 at vi i NUUG har fått operativ en norsk utgave av
9484 &lt;a href=&quot;http://www.fixmystreet.com/&quot;&gt;FixMyStreet&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
9485 </description>
9486         </item>
9487
9488         <item>
9489                 <title>Skolelinux-intervju: Arnt Ove Gregersen</title>
9490                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Arnt_Ove_Gregersen.html</link>
9491                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Arnt_Ove_Gregersen.html</guid>
9492                 <pubDate>Sun, 9 Jan 2011 12:00:00 +0100</pubDate>
9493                 <description>&lt;p&gt;Inspirert av
9494 &lt;a href=&quot;http://raphaelhertzog.com/tag/interview/&quot;&gt;intervjurunden&lt;/a&gt;
9495 som Raphael Hertzog har startet med folk i Debianprosjektet, fikk jeg
9496 lyst til å gjøre det samme med folk i
9497 &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinuxprosjektet&lt;/a&gt;.  Håpet
9498 er at de som til daglig bidrar til å fremme fri programvare i
9499 skoleverket og utvikler en linux-distribusjon spesiallaget for
9500 skolebruk kan bli bedre kjent og kanskje inspirere flere til å bidra
9501 til Skolelinux-prosjektet.&lt;/p&gt;
9502
9503 &lt;p&gt;Først ut er nyvalgt leder i
9504 &lt;a href=&quot;http://www.friprogramvareiskolen.no/&quot;&gt;foreningen FRISK&lt;/a&gt; som
9505 organiserer utviklingen av Skolelinux-distribusjonen.  FRISK trenger
9506 alltid flere medlemmer, så
9507 &lt;a href=&quot;http://medlem.friprogramvareiskolen.no/index.php?page=signup&quot;&gt;meld
9508 deg gjerne inn&lt;/a&gt; hvis du vil støtte oss.&lt;/p&gt;
9509
9510 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvem er du, og hva driver du med til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
9511
9512 &lt;p&gt;&lt;!-- Mitt navn er Arnt Ove Gregersen, jeg er en småbarnfar på 32 år som
9513 for tiden bor Trondheim. --&gt;
9514 Mitt navn er Arnt Ove Gregersen, jeg er 32 år og bor for tiden i Trondheim.
9515
9516 Her jobber jeg som systemutvikler i et firma
9517 som heter &lt;a href=&quot;http://www.geomatikk-ikt.no/&quot;&gt;Geomatikk IKT AS&lt;/a&gt;,
9518 hvor jeg er på et Vegmeldings-prosjekt for Statens Vegvesen. På
9519 fritiden er jeg styreleder i FRISK (Fri programvare i skolen) og
9520 bidrar til bl.a. Skolelinux-prosjektet når jeg får tid til det. Det er
9521 primært hjemmesiden til Skolelinux-prosjektet og
9522 &lt;a href=&quot;http://linuxveiviseren.no/&quot;&gt;Linux-veiviseren&lt;/a&gt; jeg har
9523 jobbet med her, men jeg har også gjort en del arbeid i forhold til
9524 FRISK sin hjemmeside.&lt;/p&gt;
9525
9526 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
9527
9528 &lt;p&gt;Jeg var på en presentasjon av prosjektet i regi av Knut Yrvin på
9529 Gløshaugen i Trondheim, hvor jeg fattet stor interesse for prosjektet
9530 og ville hjelpe til så godt jeg kunne.  Dette var vel i 2002 eller
9531 2003.&lt;/p&gt;
9532
9533 &lt;p&gt;Jeg hadde fra før hørt om prosjektet fra før og syntes tanken bak var
9534 ganske fin, men hadde ikke noen interesse av bruke min egen fritid på
9535 det selv.&lt;/p&gt;
9536
9537 &lt;p&gt;I etterkant av presentasjonen startet jeg og noen andre fra
9538 Trondheim &quot;Skolelinux-prosjektet i Sør-Trøndelag&quot; . Hvor vi var med å
9539 bidra til at Trondheim kommune satte igang Selsbakk ungdomskole som et
9540 pilotprosjekt med Skolelinux, som egentlig var og er en stor suksess,
9541 men det virker ut som det ikke skjer noe mer på. I tillegg var vi med
9542 på dugnad på Brundalen videregående skole hvor vi installerte
9543 Skolelinux som såvidt jeg vet fortsatt kjører på Skolelinux.&lt;/p&gt;
9544
9545 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
9546
9547 &lt;p&gt;Det bygger på fri programvare og har lav kostnad i forhold til
9548 nytteverdien. Dette fordi det har forholdsvis lav inngangsum og bruker
9549 en arkitektur med sentral-drift som gir mange driftfordeler.  I
9550 tillegg vil det kunne frigjøre kostnader for skolene slik at de kan
9551 bruke dem til å ansette f,eks flere lærere om det er ønskelig.&lt;/p&gt;
9552
9553 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
9554
9555 &lt;P&gt;Ikke all pedagogisk programvare er tilgjengelig der, som f.eks
9556 Drillpro om jeg ikke husker feil.&lt;/p&gt;
9557
9558 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken fri programvare bruker du til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
9559
9560 &lt;p&gt;Til utvikling av Java-applikasjoner og Android bruker jeg Eclipse og
9561 Quanta til web-utvikling via php. For all bildebehandling bruker jeg
9562 GIMP og Blender til 3d-modellering . Dessverre har Blender en bratt
9563 læringskurve i starten, men det er absolutt verdt det.
9564
9565 &lt;p&gt;Til musikk bruker jeg stort Rhytmbox. Firefox til surfing på nettet og
9566 Thunderbird og Evolution til e-post,
9567
9568 &lt;p&gt;På database-siden bruker jeg PostgreSQL, Postgis og av og til Mysql.
9569
9570 &lt;p&gt;Når jeg får tid til å spille bruker jeg som regel et strategi-spill
9571 som er basert på TA Spring-motoren (springrts.com), her er det et
9572 veldig bra utvalg av gratis spill som er av høy kvalitet. Veldig lett
9573 å bli hektet :)&lt;/p&gt;
9574 </description>
9575         </item>
9576
9577         <item>
9578                 <title>Noen lenker om Datalagringsdirektivet</title>
9579                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Noen_lenker_om_Datalagringsdirektivet.html</link>
9580                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Noen_lenker_om_Datalagringsdirektivet.html</guid>
9581                 <pubDate>Sun, 9 Jan 2011 01:10:00 +0100</pubDate>
9582                 <description>&lt;p&gt;Arbeiderpartiet har tvunget igjennom et forslag i regjeringen om
9583 at alle borgere i Norge skal overvåkes kontinuerlig i tilfelle vi gjør
9584 noe galt, slik at politiet får det enklere under etterforskningen.
9585 Sikkerhetstjenesten vil få tilgang uten at noen er mistenkt, mens
9586 politiet i starten må ha mistanke om noe kriminelt.  Forslaget omtales
9587 generelt som datalagringsdirektivet eller DLD, da det kommer på
9588 bakgrunn av et direktiv fra EU.&lt;/p
9589
9590 &lt;p&gt;Det er diskutabelt om slik datalagring er nyttig i
9591 kriminalitetsbekjemping. Når oppgaven er å finne nåla i høystakken, er
9592 det slett ikke sikkert at det hjelper å hive på mere høy. Og det er
9593 nettopp dette lagring av informasjon om alle i landet vil gjøre.
9594 Politiet har flere ganger demonstrert manglende evne til å håndtere de
9595 datamengdene de har tilgang til i dag, og det er grunn til å tro at de
9596 vil få større problemer hvis de må håndtere større datamengder. Dermed
9597 kan faktisk DLD gjøre politiet mindre effektive.&lt;/p&gt;
9598
9599 &lt;p&gt;Her følger endel aktuelle lenker om saken, for deg som vil lære
9600 mer.&lt;/p&gt;
9601
9602 &lt;ul&gt;
9603
9604 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://stoppdld.no/&quot;&gt;Stopp DLD&lt;/a&gt; er en organisasjon
9605   opprettet for å hindre at DLD blir innført i Norge.  14 tusen
9606   stykker har signert oppropet til Stopp DLD så langt.  Jeg anbefaler
9607   deg å gjøre det samme&lt;/li&gt;
9608
9609 &lt;li&gt;Det planlegges en demonstrasjon mot DLD
9610   &lt;a href=&quot;http://stoppdld.no/2011/01/06/demonstrasjon-mot-datalagringsdirektivet/&quot;&gt;tirsdag
9611   2011-01-11 kl. 17:00&lt;/a&gt; utenfor stortinget.  Det kan være en
9612   god start på ettermiddagen før en besøker NUUGs
9613   &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/aktiviteter/20110111-semantic-web/&quot;&gt;presentasjon
9614   av semantisk web&lt;/a&gt; kl. 18:30.
9615
9616 &lt;li&gt;Stopp DLD har fått et
9617   &lt;a href=&quot;http://stoppdld.no/2010/12/17/regjeringen-datamisbruk/&quot;&gt;Svarbrev
9618   fra regjeringen &lt;/a&gt; der regjeringen innrømmer at en må regne med
9619   misbruk av informasjonen samlet inn på bakgrunn av DLD.  Får meg til
9620   å minnes det norske forsvaret som i sin høringsuttalelse anbefalte å
9621   ikke innføre DLD av sikkerhetshensyn.&lt;/li&gt;
9622
9623 &lt;li&gt;I romjula 2010 gikk justisminister Storberget ut og forklarte at
9624   innføring av DLD vil styrke personvernet.  For noen dager siden gikk
9625   derfor Datatilsynet ut og forklarte at
9626   &lt;a href=&quot;http://www.datatilsynet.no/templates/Page____3661.aspx&quot;&gt;DLD
9627   uten tvil vil svekke personvernet&lt;/a&gt; og at justisministeren tar
9628   feil.&lt;/li&gt;
9629
9630 &lt;li&gt;I Tyskland har grunnlovsdomstolen besluttet at DLD strider mot
9631   grunnloven i Tyskland, og
9632   &lt;a href=&quot;http://linux1.no/artikkel/4638/tysklands-justisminister-nekter-gjeninnfore-dld&quot;&gt;en
9633   artikkel i linux1.no&lt;/a&gt; forteller at Tysklands justisminister ikke
9634   vil forsøke på nytt å få DLD innført i Tyskland, men heller basere
9635   seg på regler om frysing av data om enkeltpersoner når politiet har
9636   konkrete mistanker.  Jeg lurer på hvorfor DLD er i strid med den
9637   tyske grunnloven, men ikke den norske.
9638
9639 &lt;li&gt;Det er flere EU- og EØS-land som ikke har innført DLD så langt.
9640   &lt;a href=&quot;http://wiki.vorratsdatenspeicherung.de/Overview_of_national_data_retention_policies&quot;&gt;En
9641   liste&lt;/a&gt; er tilgjengelig fra
9642   &lt;a href=&quot;http://www.vorratsdatenspeicherung.de/&quot;&gt;Stoppt die
9643   Vorratsdatenspeicherung&lt;/a&gt; i Tyskland.&lt;/li&gt;
9644
9645 &lt;li&gt;Det er ikke bare mobiltelefoni og Internet-bruk som planlegges
9646   overvåket i Norge.  Et mindre kjent forslag som planlegges
9647   gjennomført er mer massiv overvåkning av biler, der hver bil
9648   utstyres med en sort boks omtalt som eCall som både holder rede på
9649   hvor bilen er til enhver tid, og som kan aktivisere telefonisk
9650   forbindelse inne i bilen (dvs. høytaler og mikrofon) kontrollert av
9651   folk som ikke sitter i bilen.  Mer informasjon om dette finner en &lt;a
9652   href=&quot;http://datatilsynet.no/templates/article____1827.aspx&quot;&gt;på
9653   datatilsynets sider&lt;/a&gt;.
9654
9655 &lt;li&gt;Hvis du lurer på om DLD kan omgås for mobiltelefoner, anbefaler
9656   jeg at du tar en titt på
9657   &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=5095&quot;&gt;en
9658   liten video&lt;/a&gt; som NUUG har begynt å sende på Frikanalen nå i jula.&lt;/li&gt;
9659
9660 &lt;/ul&gt;
9661 </description>
9662         </item>
9663
9664         <item>
9665                 <title>Hvordan kringkaster T-banen i Oslo sine overvåkningskamerasignaler?</title>
9666                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_kringkaster_T_banen_i_Oslo_sine_overv_kningskamerasignaler_.html</link>
9667                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_kringkaster_T_banen_i_Oslo_sine_overv_kningskamerasignaler_.html</guid>
9668                 <pubDate>Wed, 5 Jan 2011 18:30:00 +0100</pubDate>
9669                 <description>&lt;p&gt;Jeg er den fornøyde eier av en håndholdt trådløs kamerascanner,
9670 dvs. en radioscanner som automatisk scanner frekvensområdet 900 - 2500
9671 MHz og snapper opp radiokilder med PAL eller NTCS TV-signal og viser
9672 signalet frem på en liten skjerm.  Veldig morsom å ha med seg for å se
9673 hva som finnes av trådløse overvåkningskamera.  En får se bildet som
9674 kameraet tar opp. :)&lt;/p&gt;
9675
9676 &lt;p&gt;Men en kilde har den ikke klart å snappe opp: Sporveiens
9677 overvåkningskamera på T-banestasjonene.  Bildet sendes åpenbart
9678 trådløst til T-baneføreren, men min scanner har ikke klart å ta inn
9679 signalet.  For å forsøke å finne ut av dette tok jeg i dag en nærmere
9680 titt på en av boksene som sto på Forskningsparken T-banestasjon for å
9681 se hva det er som sendes ut.&lt;/p&gt;
9682
9683 &lt;p&gt;Boksen hadde følgende tekst:&lt;/p&gt;
9684
9685 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
9686 SupraLink
9687 Outdoor Transmitter 5.8 GHz
9688
9689 default channel [ ]
9690   identity code [ ]
9691
9692 VTQ Videotronik
9693 06268 Querfurt
9694 &lt;a href=&quot;http://www.vtq.de/&quot;&gt;www.vtq.de&lt;/a&gt;
9695 Made in Germany
9696
9697 AC 230V   [strekkode]
9698 max 10W   84230936
9699 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
9700
9701 &lt;p&gt;Det var hyggelig av produsenten å legge inn lenke til nettsiden
9702 sin.  Der hadde de mye stilig elektronikk.  Og forklaringen på hvorfor
9703 min scanner ikke tar inn signalet er åpenbar ut fra merkelappen.  5.8
9704 GHz er langt over min scanners grense på 2.5 GHz.  Trenger visst en
9705 kraftigere scanner. :)&lt;/p&gt;
9706 </description>
9707         </item>
9708
9709         <item>
9710                 <title>Inspirerende fra en ukjent Skolelinux-skole</title>
9711                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Inspirerende_fra_en_ukjent_Skolelinux_skole.html</link>
9712                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Inspirerende_fra_en_ukjent_Skolelinux_skole.html</guid>
9713                 <pubDate>Tue, 4 Jan 2011 07:50:00 +0100</pubDate>
9714                 <description>&lt;p&gt;Følgende inspirerende historie fant jeg i
9715 &lt;a href=&quot;http://www.digi.no/php/ny_debatt.php?id=858869#innlegg_770926&quot;&gt;kommentarfeltet
9716 hos digi.no&lt;/a&gt; i forbindelse med en trist sak om hvordan
9717 &lt;a href=&quot;http://www.digi.no/858869/datakaos-etter-linux-satsing&quot;&gt;skolen
9718 i Hemsedal har fått ødelagt&lt;/a&gt; sin Skolelinux-installasjon.  Jeg har
9719 fikset endel åpenbare skrivefeil for lesbarhetens skyld.&lt;/p&gt;
9720
9721 &lt;blockquote&gt;
9722 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Lignende situasjon i annen kommune, se bare her:&lt;/strong&gt;
9723 &lt;br&gt;av Inspektør Siri (gjest)
9724
9725 &lt;p&gt;Kommunen min har to omtrent jevnstore tettsteder, og en
9726 ungdomsskole i hvert av tettstedene. Den minste av disse har ca 300
9727 elever og til denne sogner det 3 barneskoler. Den største har ca 350
9728 elever og til denne sogner det 4 barneskoler.&lt;/p&gt;
9729
9730 &lt;ul&gt;
9731
9732 &lt;li&gt;Kommunen har i veldig lang tid forsømt IKT i skolen, og det har
9733 bare blitt gitt smuler i ny og ne. Det er kun den største av
9734 ungdomsskolene som har hatt en skikkelig datapark, og dette takket
9735 være en naturfaglærer som ble lei av å vente på kommunen. Det gjorde
9736 at vi bestemte oss for å ta ting i egne hender, og da vha
9737 skolelinux. En testinstallasjon med 10 gamle PCer ble gjort, og vi så
9738 raskt at dette var veldig lovende. Neste etappe var å gi alle lærere
9739 egen PC på arbeidsplassene sine (2004), og så sette opp 16 PCer på to
9740 datarom. Vi har kun basert oss på å kjøpe inn brukte maskiner, og
9741 aldri dyrere enn 1000 kr pr klient. For to år siden så hadde vi
9742 klienter i alle klasserom, og totalt hadde vi da rundt 250 stk. Rundt
9743 40 klienter brukes av lærerne og kjører på en egen server. Elvene har
9744 resten, og kjører også en egen server. Servere har vi også kjøpt
9745 brukt, 2 år gamle servere koster 6-7000 kroner.&lt;/li&gt;
9746
9747 &lt;li&gt;Skolen vår er et relativt gammelt bygg, men en meget dyktig
9748 vaktmester har sammen med IKT-ansvarlig/Naturfaglærer lagt kabler til alle
9749 rom. Gradvis har vi byttet ut billige svitsjer med mer solide saker
9750 som er mulig å fjernstyre.&lt;/li&gt;
9751
9752 &lt;li&gt;Vi har i all hovedsak greid å få dette til over eget budsjett, men
9753 vi har også passet på å få penger når de andre skolene har fått
9754 bærbare PCer til lærere osv.&lt;/li&gt;
9755
9756 &lt;li&gt;Vår IKT-ansvarlig har gjort (og gjør) en fenomenal jobb, og vi har
9757 en maskinpark som de andre av kommunens skoler bare kan drømme
9758 om.&lt;/li&gt;
9759
9760 &lt;/ul&gt;
9761
9762 &lt;p&gt;Så skjer det som ofte skjer. Det kommer en eller annen
9763 selger/blåruss og skal fikse ALT. I vårt tilfelle betyr dette også
9764 sentralisering av drift. Den ny-ansatte på kommunens IT-avdelingen
9765 skal også ha jobb, og ser for seg å ta over skoledriften. Kommunen
9766 kjøper inn eksterne driftstjenester, og nekter i samme slengen å ta
9767 hensyn til skolen vår. Dette til tross for at vi alene har like mange
9768 datamaskiner som de andre til sammen. &lt;/p&gt;
9769
9770 &lt;ul&gt;
9771
9772 &lt;li&gt;Det blir krevd at vi skal innlemmes i de kommunale systemet, og
9773 det er VI som får ansvar for at dette kommer på plass. Og det er her
9774 de horrible tingene begynner å skje. &lt;/li&gt;
9775
9776 &lt;li&gt;Det settes opp en lukket Exchange server som gjør av vi ikke kan
9777 hente epost for våre ansatte. Og det kreves at vi finner løsning på
9778 dette.&lt;/li&gt;
9779
9780 &lt;li&gt;Det velges sak arkivsystem som vi pålegges å bruke, noe som gjør
9781 at vi må bruke en terminalløsning mot kommunal server. Ikke i seg selv
9782 et problem i følge IKT-ansvarlig hos oss. Men kommunens IT-avd nektet
9783 faktisk å åpne de porter OSV som vi måtte bruke.&lt;/li&gt;
9784
9785 &lt;li&gt;Vi blir pålagt å flytte på innsiden av det kommunale
9786 nettverket. Dette gjorde at vi mistet hjemmekontor for lærere og
9787 elever. Å få åpnet porter i kommunal brannmur var ikke
9788 aktuelt. Mulighet for fjerndrift ble også vekk i samme slengen. &lt;/li&gt;
9789
9790 &lt;li&gt;Vår LMS Moodle er ikke mulig å nå for elevene og lærerne.
9791
9792 &lt;/ul&gt;
9793
9794 &lt;p&gt;Den andre ungdomsskolen i kommunen begynner så å kreve at de skal
9795 få bedre datatetthet, og komme opp på et nivå som ligner det vi
9796 har. De ser at vi kan avholde eksamen hvor alle 10. klassingene får
9797 sitte ved hver sin PC. Og de har fått tilbakemelding (klager) fra VGS
9798 om manglende datakompetanse på elevene som kommer fra dem. Dette fører
9799 videre til at kommunen endelig innser at de må ta grep. &lt;/p&gt;
9800
9801 &lt;p&gt;Grepet betyr sentralisering, og farvel til vår plattform får vi
9802 høre. Det blir gjort en rekke bestemmelser og vedtak som vi ikke får
9803 være en del av. Det blir helt klart at vi må redusere antall maskiner,
9804 og det skal satses på bærbare maskiner. Siden vi ikke har fått tatt
9805 del i prosessene som angår oss, så bruker vi fagforening. Vi har ikke
9806 blitt hørt i forbindelse med endringer som er betydelig for vår
9807 hverdag, og greier å stoppe omlegging. I tillegg så har vi et politisk
9808 vedtak i kommunen på at vi skal kjøre Linux på elevnett, og dette
9809 vedtaket kan ikke administrasjonen i kommunene helt uten videre
9810 tilsidesette. &lt;/p&gt;
9811
9812 &lt;p&gt;I sum har dette gjort at vi har fått jobbe videre i fred. Og en del
9813 runder i kommunens kontrollutvalg har gjort det tydelig at vi har blitt
9814 systematisk motarbeidet. &lt;/p&gt;
9815
9816 &lt;p&gt;I dag har de andre skolene fått sine bærbare maskiner til elever og
9817 lærere, men etter 2 år med innkjøring er det fremdeles problemer
9818 her. &lt;/p&gt;
9819
9820 &lt;ul&gt;
9821
9822 &lt;li&gt;Ungdomsskolen med windows kan ikke kjøre eksamen med sine bærbare,
9823 det er for mye arbeid å renske disse for innhold slik at juks ikke er
9824 mulig.&lt;/li&gt;
9825
9826 &lt;li&gt;Utskrift er et mareritt, etter sigende pga at utskrift først
9827 sendes til sentral server, og så sendes ut til rett skriver. I snitt
9828 så tar det 7-8 minutter før utskrift starter på enkelte av
9829 skolene.&lt;/li&gt;
9830
9831 &lt;li&gt;Trådløst skaper store problemer, og det er i perioder helt umulig
9832 å komme seg på nett. Og lagring på felles server er bare å glemme i
9833 perioder.&lt;/li&gt;
9834
9835 &lt;/ul&gt;
9836
9837 &lt;p&gt;Vi har slitt mye, kranglet og sloss. Ikke med tekniske problemer,
9838 men med omgivelsene rundt som vil oss til livs. Men det har vært verdt
9839 hver dråpe med svette, og timer med irritasjon. Men vi har begynt å få
9840 rutine her nå. &lt;/p&gt;
9841
9842 &lt;ul&gt;
9843
9844 &lt;li&gt;Vi har fremdeles et system som vi styrer helt selv. &lt;/li&gt;
9845 &lt;li&gt;Vi har vist at argumentet med at vår IKT-ansvarlig kan finne seg annen jobb ikke holder mål. Vi har kjøpt driftskonto hos et firma i tilfelle krise, og vi har kjørt opplæring på flere av de yngre lærerne. &lt;/li&gt;
9846 &lt;li&gt;Vi har til enhver tid en lærling IKT driftsfag, og velger selvsagt ut dem som satser på Linux. Vi har nå begynt å få tilbake av våre tidligere elever som vil til oss nettopp fordi vi har Linux.&lt;/li&gt;
9847 &lt;li&gt;Vi har vist at vi greier å opprettholde en dobbelt så stor datapark som naboskolen, og det til en billigere penge. &lt;/li&gt;
9848 &lt;li&gt;Vi har datastøtte og support på huset, ALLTID tilgjengelig. De andre skolene må vente flere dager hvis det ikke er noe kritisk. &lt;/li&gt;
9849 &lt;li&gt;Vår IKT-ansvarlig har 50% stilling som lærer og 50% som IKT-ansvarlig. &lt;/li&gt;
9850 &lt;li&gt;Vi har en lærer på hvert trinn som har 3 timer i uka til å drive support/støtte til de andre lærerne. &lt;/li&gt;
9851 &lt;li&gt;Vi opplever at de yngste lærerne ved den andre ungdomsskolen ønsker seg over til oss. &lt;/li&gt;
9852
9853 &lt;/ul&gt;
9854
9855 &lt;p&gt;Vi skal i løpet av året starte prosess med å planlegge ny skole, og vi har fått gjennomslag for at jeg (inspektør) og IKT-ansvarlig skal ha det fulle og hele ansvar for IKT/Infrastruktur. Begrunnelsen vår som ble avgjørende her, var at IT-avd i kommunen ikke kan noe om data i skolen. &lt;/p&gt;
9856
9857 &lt;p&gt;Beklager hvis dette ble litt usammenhengende, men det ble tastet i
9858 fei, og jeg har ikke lest gjennom&lt;/p&gt;
9859 &lt;/blockquote&gt;
9860
9861 &lt;p&gt;Det kom raskt et lite svar:&lt;/p&gt;
9862
9863 &lt;blockquote&gt;
9864 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;SV: Lignende situasjon i annen kommune, se bare her:&lt;/strong&gt;
9865 &lt;br&gt;av captain_obvious&lt;/p&gt;
9866
9867 &lt;p&gt;Inspirerende å lese. Har dere gjort noe for å fortelle denne
9868 historien videre?&lt;/p&gt;
9869
9870 &lt;p&gt;Hadde vært svært interessant om dere tok kontakt med dokument 2 eller
9871 lignende for å fortelle hvordan det egentlig står til med
9872 IT-satsningen i kommune-Norge. Om ikke annet kan du begynner med å
9873 raffinere innlegget ditt og få en gjesteartikkel på digi.no&lt;/p&gt;
9874 &lt;/blockquote&gt;
9875
9876 &lt;p&gt;Og deretter en lengre oppfølging.&lt;/p&gt;
9877
9878 &lt;blockquote&gt;
9879 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;SV: Lignende situasjon i annen kommune, se bare her:&lt;/strong&gt;
9880 &lt;br&gt;av Inspektør Siri (gjest)
9881
9882 &lt;p&gt;Joda, vi har lekt med tanken, og vi har t.o.m skrevet flere lengre
9883 leserinnlegg myntet på aviser. Disse er ikke sendt til aviser, men
9884 brukt internt i forbindelse med møter med kommune. Vår IKT-ansvarlig
9885 har også truet med å si opp jobben sin hvis det ikke ble tatt hensyn i
9886 større grad enn hva som har vært tilfelle. VI kan også dokumentere
9887 flere brudd på anbudsregler, og vi kjenner til at relativt store
9888 IT-leverandører som ikke har fått tatt del i disse anbudene, rett og
9889 slett ikke tør melde fra av redsel for å få et dårlig rykte. &lt;/p&gt;
9890
9891 &lt;p&gt;Alt ser ut til å roe seg ned, og vi har fått opp øynene på
9892 politikerne. I sum gjør dette at vi ikke ønsker for mye publisitet nå,
9893 det vil bare rote til igjen. &lt;/p&gt;
9894
9895 &lt;p&gt;Jeg glemte å nevne at vi nå nesten ikke bruker tid på å drifte
9896 systemet vårt, noe som gjør at det aller meste av tid blir brukt til å
9897 støtte lærerne og elevene. F.eks så bruker vår IKT-ansvarlig den
9898 første timen på jobb, 0730-0830 kun til å gå ute på arbeidsplassene
9899 til læreren. Dette for å kunne svare på små og store problem, gi tips
9900 og råd, eller bare for å plukke opp hva som er behovet ute i
9901 undervisningsarealene. Det er dessverre ikke slik at alle lærerne har
9902 nok digital kompetanse til å kunne formulere alle spørsmålene de har,
9903 men ved å kunne få vise eller lufte tanker med IKT-ansvarlig så er det
9904 utrolig hva som kommer fram. &lt;/p&gt;
9905
9906 &lt;ul&gt;
9907
9908 &lt;li&gt;Jeg ser at mange bruker økonomi som argument i forhold til å bruke
9909 SkoleLinux, og jeg skal ikke legge skjul på at det var dette som i
9910 utgangspunktet var årsaken til vårt valg. Men diskusjonene og kampen
9911 med kommunens IT-avdeling har gjort at vi har fått et noe annet
9912 fokus. Fordelene med drift og stabilitet, gjør at vi ville ha valgt
9913 samme løsning selv om den var dyrere. At vi slipper langt billigere
9914 unna, som følge av 0,- lisenskostnader og lave maskinvarekostnader, er
9915 bare en bonus. &lt;/li&gt;
9916
9917 &lt;li&gt;Etter å ha kranglet oss til å få skikkelig oversikt over hva de
9918 andre skolene i kommunen bruker på IT, så har vi fått gehør for å få
9919 samme midler til innkjøp. Dette har gjort at vi nå kan kjøpe inn
9920 utstyr som de andre skolene bare kan se langt etter. Vi har nettopp
9921 kjøpt inn 3 videokamera i semiproff-klassen for å kunne lage film,
9922 samt sende live fra skoleteater/konserter. Vi har kjøpt inn digitale
9923 kompaktkamera til alle klassene. Vi har et team av lærere som skal i
9924 gang med å teste ut tablets på svake elever. Håpet et at teknologien
9925 kan være med på å gi noen av elevene litt mer motivasjon. Vi har kjøpt
9926 inn et halvt klassesett med pulsklokker, noe som har vist seg å være
9927 overraskende inspirerende for en del av elevene. Vi har også oss på
9928 fag på en høyskole litt lengre sør for oss, slik at 3 av oss nå skal
9929 ta faget &quot;Linux tjenestedrift&quot;. Som inspektør og en del av skolens
9930 administrasjon er det veldig praktisk å kunne trå til hvis det
9931 kniper. Men IKT-ansvarlig har vært UTROLIG flink til å lage rene
9932 smørbrødlister for hvordan de mest vanlige driftsproblem løses, så det
9933 er lett for flere av oss å ta del i den daglige driften. Vi har svært
9934 stor nytte av lærling (som også hjelper to av naboskolene), men det er
9935 nesten blitt slik at det er om å gjøre å komme til først for å få løse
9936 problem. Det å få fingrene på problem og utfordringer er den aller
9937 beste læremester. &lt;/li&gt;
9938
9939 &lt;/ul&gt;
9940
9941 &lt;p&gt;Når vi nå tar til med planlegging av ny skole, så vil det være med
9942 tanke på at det skal være mulig med datautstyr på alle plasser. Vi
9943 kommer i all hovedsak til å legge kabel til alle tenkelige og
9944 utenkelige plasser. WiFi koster tilnærmet NULL å sette opp i
9945 ettertid.&lt;/p&gt;
9946
9947 &lt;p&gt;Vi har ikke vært noe flink til å bidra til SkoleLinux-prosjektet,
9948 vi har rett og slett vært for opptatt med vår egen kamp. Vi har hentet
9949 mye inspirasjon fra diskusjoner som har gått i det miljøet, og vi
9950 håper at vi nå framover kan få tid til å bidra. Vi er i ferd med å
9951 bytte ut en av serverne våre, og da vil denne trolig bli satt opp som
9952 testserver for neste versjon av Skolelinux. På den måten vil vi i alle
9953 fall kunne gi tilbakemeldinger og rapportere feil. I tillegg så vil
9954 det kanskje gi oss noen nye utfordringer, for som lærlingen vår sier:
9955 &quot;Skolelinux er noe herk, det skjer jo ikke noe galt og hvordan skal
9956 jeg da lære?&quot;&lt;/p&gt;
9957
9958 &lt;/blockquote&gt;
9959
9960 &lt;p&gt;Det er veldig hyggelig å høre at
9961 &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux&lt;/a&gt; fungerer så bra i
9962 skoleverdagen etter å ha jobbet med det i 10 år.&lt;/p&gt;
9963 </description>
9964         </item>
9965
9966         <item>
9967                 <title>Støtte for forskjellige kamera-ikoner på overvåkningskamerakartet</title>
9968                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_tte_for_forskjellige_kamera_ikoner_p__overv_kningskamerakartet.html</link>
9969                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_tte_for_forskjellige_kamera_ikoner_p__overv_kningskamerakartet.html</guid>
9970                 <pubDate>Sun, 2 Jan 2011 11:05:00 +0100</pubDate>
9971                 <description>&lt;p&gt;I dag har jeg justert litt på kartet over overvåkningskamera, og
9972 laget støtte for å gi fotobokser (automatisk trafikk-kontroll) og
9973 andre overvåkningskamera forskjellige symboler på kartet, slik at det
9974 er enklere å se forskjell på kamera som vegvesenet kontrollerer og
9975 andre kamera.  Resultatet er lagt ut på
9976 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/surveillance-norway/&quot;&gt;kartet
9977 over overvåkningskamera i Norge&lt;/a&gt;.  Det er nå 93 fotobokser av 380
9978 totalt
9979 &lt;a href=&quot;http://www.vegvesen.no/Fag/Fokusomrader/Trafikksikkerhet/Automatisk+trafikkontroll+ATK&quot;&gt;i
9980 følge vegvesenet&lt;/a&gt; og 80 andre kamera på kartet, totalt 173 kamera.
9981 Takk til de 26 stykkene som har bidratt til kamerainformasjonen så
9982 langt.&lt;/p&gt;
9983 </description>
9984         </item>
9985
9986         <item>
9987                 <title>165 norske overvåkningskamera registert så langt i OpenStreetmap.org</title>
9988                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/165_norske_overv_kningskamera_registert_s__langt_i_OpenStreetmap_org.html</link>
9989                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/165_norske_overv_kningskamera_registert_s__langt_i_OpenStreetmap_org.html</guid>
9990                 <pubDate>Fri, 24 Dec 2010 11:20:00 +0100</pubDate>
9991                 <description>&lt;p&gt;Jeg flikket litt på OpenStreetmap.org i går, og oppdaget ved en
9992 tilfeldighet at det er en rekke noder som representerer
9993 overvåkningskamera som ikke blir med på kartet med overvåkningskamera
9994 i Norge som
9995 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kart_over_overv__kningskamera_i_Norge.html&quot;&gt;jeg
9996 laget&lt;/a&gt; for snart to år siden.  Fra før tok jeg med noder merket med
9997 man_made=surveillance, mens det er en rekke noder som kun er merket
9998 med highway=speed_camera.  Endret på koden som henter ut kameralisten
9999 fra OSM, og vips er antall kamera økt til 165.&lt;/p&gt;
10000
10001 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/&quot;&gt;Kartet&lt;/a&gt;
10002 er fortsatt ikke komplett, så hvis du ser noen kamera som mangler,
10003 legg inn ved å følge instruksene fra
10004 &lt;a href=&quot;http://personvern.no/wiki/index.php/Kameraovervåkning&quot;&gt;prosjektsiden&lt;/a&gt;.
10005 Hvis du vet om noen flere måter å merke overvåkningskamera i OSM, ta
10006 kontakt slik at jeg kan få med også disse.&lt;/p&gt;
10007 </description>
10008         </item>
10009
10010         <item>
10011                 <title>Pornoskannerne på flyplassene bedrer visst ikke sikkerheten</title>
10012                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Pornoskannerne_p__flyplassene_bedrer_visst_ikke_sikkerheten.html</link>
10013                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Pornoskannerne_p__flyplassene_bedrer_visst_ikke_sikkerheten.html</guid>
10014                 <pubDate>Sat, 11 Dec 2010 10:45:00 +0100</pubDate>
10015                 <description>&lt;p&gt;Via &lt;a href=&quot;http://webmink.com/2010/12/10/links-for-2010-12-10/&quot;&gt;en
10016 blogpost fra Simon Phipps i går&lt;/a&gt;, fant jeg en referanse til
10017 &lt;a href=&quot;http://www.washingtontimes.com/news/2010/dec/9/exposed-tsas-x-rated-scanner-fraud/&quot;&gt;en
10018 artikkel i Washington Times&lt;/a&gt; som igjen refererer til en artikkel i
10019 det fagfellevurderte tidsskriftet Journal of Transportation Security
10020 med tittelen
10021 &quot;&lt;a href=&quot;http://springerlink.com/content/g6620thk08679160/fulltext.html&quot;&gt;An
10022 evaluation of airport x-ray backscatter units based on image
10023 characteristics&lt;/a&gt;&quot; som enkelt konstaterer at
10024 &lt;a href=&quot;http://www.dailysquib.co.uk/?a=2389&amp;c=124&quot;&gt;pornoscannerne&lt;/a&gt;
10025 som kler av reisende på flyplasser ikke er i stand til å avsløre det
10026 produsenten og amerikanske myndigheter sier de skal avsløre.  Kort
10027 sagt, de bedrer ikke sikkerheten.  Reisende må altså la ansatte på
10028 flyplasser &lt;a href=&quot;http://www.thousandsstandingaround.org/&quot;&gt;se dem
10029 nakne eller la seg beføle i skrittet&lt;/a&gt; uten grunn.  Jeg vil
10030 fortsette å nekte å bruke disse pornoskannerne, unngå flyplasser der
10031 de er tatt i bruk, og reise med andre transportmidler enn fly hvis jeg
10032 kan.&lt;/p&gt;
10033 </description>
10034         </item>
10035
10036         <item>
10037                 <title>Martin Bekkelund: En stille bønn om Datalagringsdirektivet</title>
10038                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Martin_Bekkelund__En_stille_b_nn_om_Datalagringsdirektivet.html</link>
10039                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Martin_Bekkelund__En_stille_b_nn_om_Datalagringsdirektivet.html</guid>
10040                 <pubDate>Thu, 9 Dec 2010 21:25:00 +0100</pubDate>
10041                 <description>&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.bekkelund.net/&quot;&gt;Martin Bekkelund&lt;/a&gt; ved
10042 &lt;a href=&quot;http://www.friprog.no/&quot;&gt;friprog-senteret&lt;/a&gt; har skrevet
10043 følgende
10044 &lt;a href=&quot;http://www.bekkelund.net/2010/12/09/en-stille-bonn/&quot;&gt;korte
10045 oppsummering&lt;/a&gt; rundt datalagringsdirektivet, som jeg videreformidler
10046 her.&lt;/p&gt;
10047
10048 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;&lt;strong&gt;Det pågår i disse dager en intens diskusjon om
10049 innføring av Datalagringsdirektivet (&lt;acronym
10050 title=&quot;Datalagringsdirektivet&quot;&gt;DLD&lt;/acronym&gt;) i norsk rett. Kanskje
10051 har du gjort deg opp en mening, kanskje er du usikker. I begge
10052 tilfeller ber jeg deg lese videre.&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
10053
10054 &lt;p&gt;Samtlige fagmiljøer, både i Norge og EU, har konkludert med at
10055 &lt;acronym title=&quot;Datalagringsdirektivet&quot;&gt;DLD&lt;/acronym&gt; ikke bør
10056 innføres på nåværende tidspunkt. Den tekniske kvaliteten på direktivet
10057 er dårlig, det griper uforholdsmessig inn i personvernet, det har
10058 store mangler og viktige spørsmål som hvem som skal ha tilgang og
10059 hvordan data skal lagres er fortsatt uavklart.&lt;/p&gt;
10060
10061 &lt;ul&gt;
10062 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://ikt-norge.no/norge-kan-slippe-datalagringsdirektivet/&quot;&gt;EU-ekspertene sier&lt;/a&gt; at konsekvensene av å benytte vetoretten er minimale&lt;/li&gt;
10063 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.regjeringen.no/pages/2281080/Deninternasjonalejuristkommisjon.pdf&quot;&gt;Juristene påpeker&lt;/a&gt; at direktivet er i strid med EMK&lt;/li&gt;
10064 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.dagbladet.no/2010/12/06/kultur/debatt/kronikk/dld/personvern/14594699/&quot;&gt;Datatilsynet sier&lt;/a&gt; direktivet får store konsekvenser for personvernet og at direktivet er irreversibelt&lt;/li&gt;
10065 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.bekkelund.net/?s=dld&quot;&gt;Teknologene sier&lt;/a&gt; at sikker lagring ikke er mulig, at det er svært enkelt å omgå og mulig å manipulere data og produsere falske beviser&lt;/li&gt;
10066 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.regjeringen.no/pages/2281080/NJ_247460_1_P.pdf&quot;&gt;Pressen sier&lt;/a&gt; nei av hensyn til kildevernet&lt;/li&gt;
10067 &lt;li&gt;Det er store &lt;a href=&quot;http://tetzschner.blogspot.com/2010/03/den-tyske-forfatningsdomstol.html&quot;&gt;interne&lt;/a&gt; &lt;a href=&quot;http://stoppdld.no/2010/03/02/datalagring-stoppet-av-tysk-forfatningsdomstol/&quot;&gt;stridigheter&lt;/a&gt; i EU. Blant annet har den tyske forfatningsdomstolen funnet at måten &lt;acronym title=&quot;Datalagringsdirektivet&quot;&gt;DLD&lt;/acronym&gt; er innført på er i strid med tysk grunnlov&lt;/li&gt;
10068 &lt;li&gt;Alle de store &lt;a href=&quot;http://www.bekkelund.net/2010/12/08/lokasjonsdata-og-datalagringsdirektivet/&quot;&gt;operatørene og tilbyderne sier nei&lt;/a&gt;, av tekniske og personvernmessige årsaker&lt;/li&gt;
10069 &lt;/ul&gt;
10070
10071 &lt;p&gt;Jeg liker å tro at jeg er en hyggelig fyr. Jeg har et rent
10072 rulleblad, og med unntak av to fartsbøter har jeg aldri vært en byrde
10073 for samfunnet. Det akter jeg å fortsette med. Det er mange som meg,
10074 lovlydige, pliktoppfyllende borgere som aldri vil utgjøre en trussel
10075 mot noe som helst. Vi synes derfor det er trist og sårende at all vår
10076 atferd skal overvåkes døgnkontinuerlig.&lt;/p&gt;
10077
10078 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Understøttet av faglige vurderinger kan du trygt si nei til
10079 &lt;acronym title=&quot;Datalagringsdirektivet&quot;&gt;DLD&lt;/acronym&gt;.&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
10080
10081 &lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.bekkelund.net/kontakt/&quot;&gt;Ta kontakt med meg&lt;/a&gt;
10082 hvis du har spørsmål om &lt;acronym
10083 title=&quot;Datalagringsdirektivet&quot;&gt;DLD&lt;/acronym&gt;, uansett hva det måtte
10084 gjelde.&lt;/p&gt;
10085
10086 &lt;p class=&quot;info&quot;&gt;Denne teksten er å anse som &lt;a
10087 href=&quot;http://creativecommons.org/licenses/publicdomain/&quot;&gt;&lt;em&gt;Public
10088 Domain&lt;/em&gt;&lt;/a&gt;. Spre den videre til alle som kan ha nytte av
10089 den!&lt;/p&gt;
10090 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
10091
10092 &lt;p&gt;Siste &lt;a href=&quot;http://www.nettavisen.no/it/article3043918.ece&quot;&gt;melding
10093 fra Nettavisen&lt;/a&gt; er at regjeringen planlegger å fremme sitt forslag
10094 til implementering av datalagringsdirektivet i morgen, i ly av
10095 fredprisutdelingen for å få minst mulig pressedekning om saken.  Vi
10096 får snart se om det stemmer.&lt;/p&gt;
10097 </description>
10098         </item>
10099
10100         <item>
10101                 <title>DND hedrer overvåkning av barn med Rosingsprisen</title>
10102                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/DND_hedrer_overv_kning_av_barn_med_Rosingsprisen.html</link>
10103                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/DND_hedrer_overv_kning_av_barn_med_Rosingsprisen.html</guid>
10104                 <pubDate>Tue, 23 Nov 2010 14:15:00 +0100</pubDate>
10105                 <description>&lt;p&gt;Jeg registrerer med vond smak i munnen at Den Norske Dataforening
10106 &lt;a
10107 href=&quot;http://www.dataforeningen.no/hedret-med-rosingprisen.4849070-133913.html&quot;&gt;hedrer
10108 overvåkning av barn med Rosingsprisen for kreativitet i år&lt;/a&gt;.  Jeg
10109 er glad jeg nå er meldt ut av DND.&lt;/p&gt;
10110
10111 &lt;p&gt;Å elektronisk overvåke sine barn er ikke å gjøre dem en tjeneste,
10112 men et overgrep mot individer i utvikling som bør læres opp til å ta
10113 egne valg.&lt;/p&gt;
10114
10115 &lt;p&gt;For å sitere Datatilsynets nye leder, Bjørn Erik Thon, i
10116 &lt;a href=&quot;http://www.idg.no/computerworld/article174262.ece&quot;&gt;et intervju
10117 med Computerworld Norge&lt;/A&gt;:&lt;/p&gt;
10118
10119 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
10120 - For alle som har barn, meg selv inkludert, er førstetanken at det
10121 hadde vært fint å vite hvor barnet sitt er til enhver tid. Men ungene
10122 har ikke godt av det. De er små individer som skal søke rundt og finne
10123 sine små gjemmesteder og utvide horisonten, uten at foreldrene ser dem
10124 i kortene. Det kan være fristende, men jeg ville ikke gått inn i
10125 dette.
10126 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
10127
10128 &lt;p&gt;Det er skremmende å se at DND mener en tjeneste som legger opp til
10129 slike overgrep bør hedres.  Å flytte oppveksten for barn inn i en
10130 virtuell
10131 &lt;a href=&quot;http://en.wikipedia.org/wiki/Panopticon&quot;&gt;Panopticon&lt;/a&gt; er et
10132 grovt overgrep og vil gjøre skade på barnenes utvikling, og foreldre
10133 burde tenke seg godt om før de gir etter for sine instinkter her.&lt;/p&gt;
10134
10135 &lt;p&gt;Blipper-tjenesten får meg til å tenke på bøkene til
10136 &lt;a href=&quot;http://en.wikipedia.org/wiki/John_Twelve_Hawks&quot;&gt;John Twelve
10137 Hawks&lt;/a&gt;, som forbilledlig beskriver hvordan et totalitært
10138 overvåkningssamfunn bygges sakte men sikkert rundt oss, satt sammen av
10139 gode intensjoner og manglende bevissthet om hvilke prinsipper et
10140 liberalt demokrati er fundamentert på.  Jeg har hatt stor glede av å
10141 lese alle de tre bøkene.&lt;/p&gt;
10142 </description>
10143         </item>
10144
10145         <item>
10146                 <title>Nå er 74 norske overvåkningskamera registert i OpenStreetmap.org</title>
10147                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/N__er_74_norske_overv_kningskamera_registert_i_OpenStreetmap_org.html</link>
10148                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/N__er_74_norske_overv_kningskamera_registert_i_OpenStreetmap_org.html</guid>
10149                 <pubDate>Thu, 18 Nov 2010 11:25:00 +0100</pubDate>
10150                 <description>&lt;p&gt;Jeg oppdaterte nettopp kartet med overvåkningskamera som
10151 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kart_over_overv__kningskamera_i_Norge.html&quot;&gt;jeg
10152 startet&lt;/a&gt; for ca. et og et halvt år siden, og nå er det 74 kamera på
10153 plass.  I prosessen med å oppdatere kartet oppdaget jeg ved en
10154 tilfeldighet at webreferansen til registermeldingen hos Datatilsynet
10155 nå ikke lenger er gyldig (se
10156 &lt;a href=&quot;http://hetti.datatilsynet.no/melding/report_view.pl?id=31062&quot;&gt;tidligere
10157 melding&lt;/a&gt;).  Antar Datatilsynet fjerner utdaterte meldinger fra
10158 databasen.  Konsekvensen blir at kameraoversikten i OSM må ha med
10159 søkekriteriene som ble brukt for å finne registermeldingen
10160 (dvs. virksomhetsnavn og organisasjonsnummer), slik at eventuelt nye
10161 meldinger for samme kamera kan finnes igjen.&lt;/p&gt;
10162
10163 &lt;p&gt;Det er dukket opp kamera på
10164 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/&quot;&gt;kartet&lt;/a&gt;
10165 i Bergensområdet, Stavangerområdet, Osloområdet, Gjøvikområdet og i
10166 Troms.  Mange områder og kamera mangler, og jeg er overbevist om at
10167 bare en brøkdel av den enorme mengden kamera som nå finnes i det
10168 offentlige rom er registrert så langt.  Instrukser for å legge inn
10169 kamera finnes på websiden for kartet hos
10170 &lt;a href=&quot;http://personvern.no/wiki/index.php/Kameraovervåkning&quot;&gt;personvernforeningen&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
10171 </description>
10172         </item>
10173
10174         <item>
10175                 <title>Gjendikte sangen &quot;Copying Is Not Theft&quot; på Norsk?</title>
10176                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gjendikte_sangen__Copying_Is_Not_Theft__p__Norsk_.html</link>
10177                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gjendikte_sangen__Copying_Is_Not_Theft__p__Norsk_.html</guid>
10178                 <pubDate>Wed, 10 Nov 2010 14:40:00 +0100</pubDate>
10179                 <description>&lt;p&gt;En genial liten sang om kopiering og tyveri er
10180 &lt;a href=&quot;http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft&quot;&gt;Copying Is
10181 Not Theft&lt;/a&gt; av Nina Paley.  Den vil jeg at
10182 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/&quot;&gt;NUUG&lt;/a&gt; skal sende på
10183 &lt;a href=&quot;http://www.frikanalen.no/&quot;&gt;Frikanalen&lt;/a&gt;, men først må vi
10184 fikse norske undertekster eller dubbing.  Og i og med at det er en
10185 sang, tror jeg den kanskje bør gjendiktes.
10186
10187 Selve teksten finner en på bloggen til
10188 &lt;a href=&quot;http://blog.ninapaley.com/2009/12/15/minute-meme-1-copying-is-not-theft/&quot;&gt;tekstforfatteren&lt;/a&gt; og den ser slik ut:
10189
10190 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
10191 &lt;p&gt;Copying is not theft.
10192 &lt;br&gt;Stealing a thing leaves one less left
10193 &lt;br&gt;Copying it makes one thing more;
10194 &lt;br&gt;that&#39;s what copying&#39;s for.&lt;/p&gt;
10195
10196 &lt;p&gt;Copying is not theft.
10197 &lt;br&gt;If I copy yours you have it too
10198 &lt;br&gt;One for me and one for you
10199 &lt;br&gt;That&#39;s what copies can do&lt;/p&gt;
10200
10201 &lt;p&gt;If I steal your bicycle
10202 &lt;br&gt;you have to take the bus,
10203 &lt;br&gt;but if I just copy it
10204 &lt;br&gt;there&#39;s one for each of us!&lt;/p&gt;
10205
10206 &lt;p&gt;Making more of a thing,
10207 &lt;br&gt;that is what we call &quot;copying&quot;
10208 &lt;br&gt;Sharing ideas with everyone
10209 &lt;br&gt;That&#39;s why copying
10210 &lt;br&gt;is
10211 &lt;br&gt;FUN!&lt;/p&gt;
10212 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
10213
10214 &lt;p&gt;Her er et naivt forsøk på oversettelse, uten noe forsøk på
10215 gjendiktning eller få det til å flyte sammen med melodien.&lt;/p&gt;
10216
10217 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
10218 &lt;p&gt;Kopiering er ikke tyveri.
10219 &lt;br&gt;Stjeler du en ting er det en mindre igjen
10220 &lt;br&gt;Kopier den og det er ting til.
10221 &lt;br&gt;det er derfor vi har kopiering.&lt;/p&gt;
10222
10223 &lt;p&gt;Kopiering er ikke tyveri.
10224 &lt;br&gt;Hvis jeg kopierer din så har du den fortsatt
10225 &lt;br&gt;En for meg og en for deg.
10226 &lt;br&gt;Det er det kopier gir oss&lt;/p&gt;
10227
10228 &lt;p&gt;Hvis jeg stjeler sykkelen din
10229 &lt;br&gt;så må du ta bussen,
10230 &lt;br&gt;men hvis jeg bare kopierer den,
10231 &lt;br&gt;så får vi hver vår!&lt;/p&gt;
10232
10233 &lt;p&gt;Lage mer av en ting,
10234 &lt;br&gt;det er det vi kaller &quot;kopiering&quot;.
10235 &lt;br&gt;Deler ideer med enhver
10236 &lt;br&gt;Det er derfor kopiering
10237 &lt;br&gt;er
10238 &lt;br&gt;MORSOMT!&lt;/p&gt;
10239 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
10240
10241 &lt;p&gt;Hvis du har forslag til bedre oversettelse eller lyst til å bidra
10242 til å få denne sangen over i norsk språkdrakt, ta kontakt med video
10243 (at) nuug.no.&lt;/p&gt;
10244 </description>
10245         </item>
10246
10247         <item>
10248                 <title>Datatilsynet mangler verktøyet som trengs for å kontrollere kameraovervåkning</title>
10249                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datatilsynet_mangler_verkt_yet_som_trengs_for___kontrollere_kameraoverv_kning.html</link>
10250                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datatilsynet_mangler_verkt_yet_som_trengs_for___kontrollere_kameraoverv_kning.html</guid>
10251                 <pubDate>Tue, 9 Nov 2010 14:35:00 +0100</pubDate>
10252                 <description>&lt;p&gt;En stund tilbake ble jeg oppmerksom på at Datatilsynets verktøy for
10253 å holde rede på overvåkningskamera i Norge ikke var egnet til annet
10254 enn å lage statistikk, og ikke kunne brukes for å kontrollere om et
10255 overvåkningskamera i det offentlige rom er lovlig satt opp og
10256 registrert.  For å teste hypotesen sendte jeg for noen dager siden
10257 følgende spørsmål til datatilsynet.  Det omtalte kameraet står litt
10258 merkelig plassert i veigrøften ved gangstien langs Sandakerveien, og
10259 jeg lurer oppriktig på om det er lovlig plassert og registrert.&lt;/p&gt;
10260
10261 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
10262 &lt;p&gt;Date: Tue, 2 Nov 2010 16:08:20 +0100
10263 &lt;br&gt;From: Petter Reinholdtsen &amp;lt;pere (at) hungry.com&amp;gt;
10264 &lt;br&gt;To: postkasse (at) datatilsynet.no
10265 &lt;br&gt;Subject: Er overvåkningskameraet korrekt registrert?&lt;/p&gt;
10266
10267 &lt;p&gt;Hei.&lt;/p&gt;
10268
10269 &lt;p&gt;I Nydalen i Oslo er det mange overvåkningskamera, og et av dem er
10270 spesielt merkelig plassert like over et kumlokk.  Jeg lurer på om
10271 dette kameraet er korrekt registrert og i henhold til lovverket.&lt;/p&gt;
10272
10273 &lt;p&gt;Finner ingen eierinformasjon på kameraet, og dermed heller ingenting å
10274 søke på i &amp;lt;URL:
10275 &lt;a href=&quot;http://hetti.datatilsynet.no/melding/report_search.pl&quot;&gt;http://hetti.datatilsynet.no/melding/report_search.pl&lt;/a&gt; &amp;gt;.
10276 Kartreferanse for kameraet er tilgjengelig fra
10277 &amp;lt;URL:
10278 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/?zoom=17&amp;lat=59.94918&amp;lon=10.76962&amp;layers=B0T&quot;&gt;http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/?zoom=17&amp;lat=59.94918&amp;lon=10.76962&amp;layers=B0T&lt;/a&gt; &amp;gt;.
10279
10280 &lt;p&gt;Kan dere fortelle meg om dette kameraet er registrert hos
10281 Datatilsynet som det skal være i henhold til lovverket?&lt;/p&gt;
10282
10283 &lt;p&gt;Det hadde forresten vært fint om rådata fra kameraregisteret var
10284 tilgjengelig på web og regelmessig oppdatert, for å kunne søke på
10285 andre ting enn organisasjonsnavn og -nummer ved å laste det ned og
10286 gjøre egne søk.&lt;/p&gt;
10287
10288 &lt;p&gt;Vennlig hilsen,
10289 &lt;br&gt;--
10290 &lt;br&gt;Petter Reinholdtsen
10291 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
10292
10293 &lt;p&gt;Her er svaret som kom dagen etter:&lt;/p&gt;
10294
10295 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
10296 &lt;p&gt;Date: Wed, 3 Nov 2010 14:44:09 +0100
10297 &lt;br&gt;From: &quot;juridisk&quot; &amp;lt;juridisk (at) Datatilsynet.no&amp;gt;
10298 &lt;br&gt;To: Petter Reinholdtsen
10299 &lt;br&gt;Subject: VS: Er overvåkningskameraet korrekt registrert?
10300
10301 &lt;p&gt;Viser til e-post av 2. november.
10302
10303 &lt;p&gt;Datatilsynet er det forvaltningsorganet som skal kontrollere at
10304 personopplysningsloven blir fulgt. Formålet med loven er å verne
10305 enkeltpersoner mot krenking av personvernet gjennom behandling av
10306 personopplysninger.&lt;/p&gt;
10307
10308 &lt;p&gt;Juridisk veiledningstjeneste hos Datatilsynet gir råd og veiledning
10309 omkring personopplysningslovens regler på generelt grunnlag.&lt;/p&gt;
10310
10311 &lt;p&gt;Datatilsynet har dessverre ikke en fullstendig oversikt over alle
10312 kameraer, den oversikten som finner er i vår meldingsdatabase som du
10313 finner her:
10314 &lt;a href=&quot;http://www.datatilsynet.no/templates/article____211.aspx&quot;&gt;http://www.datatilsynet.no/templates/article____211.aspx&lt;/a&gt;&lt;/p&gt;
10315
10316 &lt;p&gt;Denne databasen gir en oversikt over virksomheter som har meldt inn
10317 kameraovervåkning. Dersom man ikek vet hvilken virksomhet som er
10318 ansvarlig, er det heller ikke mulig for Datatilsynet å søke dette
10319 opp.&lt;/p&gt;
10320
10321 &lt;p&gt;Webkameraer som har så dårlig oppløsning at man ikke kan gjenkjenne
10322 enkeltpersoner er ikke meldepliktige, da dette ikke anses som
10323 kameraovervåkning i personopplysningslovens forstand. Dersom kameraet
10324 du sikter til er et slikt webkamera, vil det kanskje ikke finnes i
10325 meldingsdatabasen på grunn av dette.  Også dersom et kamera med god
10326 oppløsning ikke filmer mennesker, faller det utenfor loven.&lt;/p&gt;
10327
10328 &lt;p&gt;Datatilsynet har laget en veileder som gjennomgår når det er lov å
10329 overvåke med kamera, se lenke:
10330 &lt;a href=&quot;http://www.datatilsynet.no/templates/article____401.aspx&quot;&gt;http://www.datatilsynet.no/templates/article____401.aspx&lt;/a&gt;&lt;/p&gt;
10331
10332 &lt;p&gt;Dersom det ikke er klart hvem som er ansvarlig for kameraet, er det
10333 vanskelig for Datatilsynet å ta kontakt med den ansvarlige for å få
10334 avklart om kameraet er satt opp i tråd med tilsynets regelverk. Dersom
10335 du mener at kameraet ikke er lovlig ut fra informasjonen ovenfor, kan
10336 kameraet anmeldes til politiet.&lt;/p&gt;
10337
10338 &lt;p&gt;Med vennlig hilsen&lt;/p&gt;
10339
10340 &lt;p&gt;Maria Bakke
10341 &lt;br&gt;Juridisk veiledningstjeneste
10342 &lt;br&gt;Datatilsynet&lt;/p&gt;
10343 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
10344
10345 &lt;p&gt;Personlig synes jeg det bør være krav om å registrere hvert eneste
10346 overvåkningskamera i det offentlige rom hos Datatilsynet, med
10347 kartreferanse og begrunnelse om hvorfor det er satt opp, slik at
10348 enhver borger enkelt kan hente ut kart over områder vi er interessert
10349 i og sjekke om det er overvåkningskamera der som er satt opp uten å
10350 være registert.  Slike registreringer skal jo i dag fornyes
10351 regelmessing, noe jeg mistenker ikke blir gjort.  Dermed kan kamera
10352 som en gang var korrekt registrert nå være ulovlig satt opp.  Det
10353 burde også være bøter for å ha kamera som ikke er korrekt registrert,
10354 slik at en ikke kan ignorere registrering uten at det får
10355 konsekvenser.&lt;/p&gt;
10356
10357 &lt;p&gt;En ide fra England som jeg har sans (lite annet jeg har sans for
10358 når det gjelder overvåkningskamera i England) for er at enhver borger
10359 kan be om å få kopi av det som er tatt opp med et overvåkningskamera i
10360 det offentlige rom, noe som gjør at det kan komme løpende utgifter ved
10361 å sette overvåkningskamera.  Jeg tror alt som gjør det mindre
10362 attraktivt å ha overvåkningskamera i det offentlige rom er en god
10363 ting, så et slikt lovverk i Norge tror jeg hadde vært nyttig.&lt;/p&gt;
10364 </description>
10365         </item>
10366
10367         <item>
10368                 <title>Norgeskartet på mange vis - via OpenStreetmap.org</title>
10369                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Norgeskartet_p__mange_vis___via_OpenStreetmap_org.html</link>
10370                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Norgeskartet_p__mange_vis___via_OpenStreetmap_org.html</guid>
10371                 <pubDate>Mon, 1 Nov 2010 11:15:00 +0100</pubDate>
10372                 <description>&lt;p&gt;Har oppdaget at mange ikke er klar over at OpenStreetmap.org er
10373 tilgjengelig i en rekke forskjellige formater.  Her er en liste med
10374 eksporter jeg kjenner til for Norge, for de som trenger et
10375 fribrukskart til sine tjenester:&lt;/p&gt;
10376
10377 &lt;p&gt;&lt;ul&gt;
10378
10379 &lt;li&gt;Cloudmade tilbyr OSM XML, Garmin Map Files, Osmosis country
10380 bounding polygon, Shapefile, Navit maps, GPX POI, TomTom POI og OSM
10381 XML feature extracts via
10382 &lt;a href=&quot;http://downloads.cloudmade.com/europe/norway&quot;&gt;sine
10383 nedlastingssider&lt;/a&gt;.&lt;/li&gt;
10384
10385 &lt;li&gt;Geofabric tilbyr
10386 &lt;a href=&quot;http://download.geofabrik.de/osm/europe/norway.osm.bz2&quot;&gt;OSM
10387 XML&lt;/a&gt;,
10388 &lt;a href=&quot;http://download.geofabrik.de/osm/europe/norway.osm.pbf&quot;&gt;OSM
10389 protobuf binærformat&lt;/a&gt; og
10390 &lt;a href=&quot;http://download.geofabrik.de/osm/europe/norway.shp.zip&quot;&gt;ESRI
10391 Shapefile (EPSG:4326)&lt;/a&gt; fra sine nedlastingssider.&lt;/li&gt;
10392
10393 &lt;li&gt;Frikart.no tilbyr
10394 &lt;a href=&quot;http://www.frikart.no/garmin/&quot;&gt;Garmin-kart&lt;/a&gt; i uike
10395 varianter for veibruk og turbruk sommer og vinter.&lt;/li&gt;
10396
10397 &lt;/ul&gt;&lt;/p&gt;
10398
10399 &lt;p&gt;Kartene oppdateres regelmessig, som oftest hver uke.  Det skulle
10400 dermed være noe for enhver smak.&lt;/p&gt;
10401 </description>
10402         </item>
10403
10404         <item>
10405                 <title>Best å ikke fortelle noen at streaming er nedlasting...</title>
10406                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Best___ikke_fortelle_noen_at_streaming_er_nedlasting___.html</link>
10407                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Best___ikke_fortelle_noen_at_streaming_er_nedlasting___.html</guid>
10408                 <pubDate>Sat, 30 Oct 2010 11:20:00 +0200</pubDate>
10409                 <description>&lt;p&gt;I dag la jeg inn en kommentar på en sak hos NRKBeta
10410 &lt;a href=&quot;http://nrkbeta.no/2010/10/27/bakom-blindpassasjer-del-1/&quot;&gt;om
10411 hvordan TV-serien Blindpassasjer ble laget&lt;/a&gt; i forbindelse med at
10412 filmene NRK la ut ikke var tilgjengelig i et
10413 &lt;a href=&quot;http://www.digistan.org/open-standard:definition&quot;&gt;fritt og
10414 åpent format&lt;/a&gt;.  Dette var det jeg skrev publiserte der 07:39.&lt;/p&gt;
10415
10416 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
10417 &lt;p&gt;&quot;Vi fikk en kommentar rundt måten streamet innhold er beskyttet fra
10418 nedlasting.  Mange av oss som kan mer enn gjennomsnittet om systemer
10419 som dette, vet at det stort sett er mulig å lure ut ting med den
10420 nødvendige forkunnskapen.&quot;&lt;/p&gt;
10421
10422 &lt;p&gt;Haha.  Å streame innhold er det samme som å laste ned innhold, så å
10423 beskytte en stream mot nedlasting er ikke mulig.  Å skrive noe slikt
10424 er å forlede leseren.&lt;/p&gt;
10425
10426 &lt;p&gt;Med den bakgrunn blir forklaringen om at noen rettighetshavere kun
10427 vil tillate streaming men ikke nedlasting meningsløs.&lt;/p&gt;
10428
10429 &lt;p&gt;Anbefaler forresten å lese
10430 &lt;a href=&quot;http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/2010/10/drm-is-toxic-to-culture/index.htm&quot;&gt;http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/2010/10/drm-is-toxic-to-culture/index.htm&lt;/a&gt;
10431 om hva som ville være konsekvensen hvis digitale avspillingssperrer
10432 (DRM) fungerte.  Det gjør de naturligvis ikke teknisk - det er jo
10433 derfor de må ha totalitære juridiske beskyttelsesmekanismer på plass,
10434 men det er skremmende hva samfunnet tillater og NRK er med på å bygge
10435 opp under.&lt;/p&gt;
10436 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
10437
10438 &lt;p&gt;Ca. 20 minutter senere får jeg følgende epost fra Anders Hofseth i
10439 NRKBeta:&lt;/p&gt;
10440
10441 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
10442 &lt;p&gt;From: Anders Hofseth &amp;lt;XXX@gmail.com&gt;
10443 &lt;br&gt;To: &quot;pere@hungry.com&quot; &amp;lt;pere@hungry.com&gt;
10444 &lt;br&gt;Cc: Eirik Solheim &amp;lt;XXX@gmail.com&gt;, Jon Ståle Carlsen &amp;lt;XXX@gmail.com&gt;, Henrik Lied &amp;lt;XXX@gmail.com&gt;
10445 &lt;br&gt;Subject: Re: [NRKbeta] Kommentar: &quot;Bakom Blindpassasjer: del 1&quot;
10446 &lt;br&gt;Date: Sat, 30 Oct 2010 07:58:44 +0200&lt;/p&gt;
10447
10448 &lt;p&gt;Hei Petter.
10449 &lt;br&gt;Det du forsøker dra igang er egentlig en interessant diskusjon,
10450 men om vi skal kjøre den i kommentarfeltet her, vil vi kunne bli bedt
10451 om å fjerne blindpassasjer fra nett- tv og det vil heller ikke bli
10452 særlig lett å klarere ut noe annet arkivmateriale på lang tid.&lt;/p&gt;
10453
10454 &lt;p&gt;Dette er en situasjon NRKbeta ikke ønsker, så kommentaren er
10455 fjernet og den delen av diskusjonen er avsluttet på nrkbeta, vi antar
10456 konsekvensene vi beskriver ikke er noe du ønsker heller...&lt;/p&gt;
10457
10458 &lt;p&gt;Med hilsen,
10459 &lt;br&gt;-anders&lt;/p&gt;
10460
10461 &lt;p&gt;Ring meg om noe er uklart: 95XXXXXXX&lt;/p&gt;
10462 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
10463
10464 &lt;p&gt;Ble så fascinert over denne holdningen, at jeg forfattet og sendte
10465 over følgende svar.  I og med at debatten er fjernet fra NRK Betas
10466 kommentarfelt, så velger jeg å publisere her på bloggen min i stedet.
10467 Har fjernet epostadresser og telefonnummer til de involverte, for å
10468 unngå at de tiltrekker seg uønskede direkte kontaktforsøk.&lt;/p&gt;
10469
10470 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
10471 &lt;p&gt;From: Petter Reinholdtsen &amp;lt;pere@hungry.com&gt;
10472 &lt;br&gt;To: Anders Hofseth &amp;lt;XXX@gmail.com&gt;
10473 &lt;br&gt;Cc: Eirik Solheim &amp;lt;XXX@gmail.com&gt;,
10474 &lt;br&gt;        Jon Ståle Carlsen &amp;lt;XXX@gmail.com&gt;,
10475 &lt;br&gt;        Henrik Lied &amp;lt;XXX@gmail.com&gt;
10476 &lt;br&gt;Subject: Re: [NRKbeta] Kommentar: &quot;Bakom Blindpassasjer: del 1&quot;
10477 &lt;br&gt;Date: Sat, 30 Oct 2010 08:24:34 +0200&lt;/p&gt;
10478
10479 &lt;p&gt;[Anders Hofseth]
10480 &lt;br&gt;&gt; Hei Petter.&lt;/p&gt;
10481
10482 &lt;p&gt;Hei.&lt;/p&gt;
10483
10484 &lt;p&gt;&gt; Det du forsøker dra igang er egentlig en interessant diskusjon, men
10485 &lt;br&gt;&gt; om vi skal kjøre den i kommentarfeltet her, vil vi kunne bli bedt om
10486 &lt;br&gt;&gt; å fjerne blindpassasjer fra nett- tv og det vil heller ikke bli
10487 &lt;br&gt;&gt; særlig lett å klarere ut noe annet arkivmateriale på lang tid.&lt;/p&gt;
10488
10489 &lt;p&gt;Godt å se at du er enig i at dette er en interessant diskusjon.  Den
10490 vil nok fortsette en stund til.  :)&lt;/p&gt;
10491
10492 &lt;p&gt;Må innrømme at jeg synes det er merkelig å lese at dere i NRK med
10493 vitende og vilje ønsker å forlede rettighetshaverne for å kunne
10494 fortsette å legge ut arkivmateriale.&lt;/p&gt;
10495
10496 &lt;p&gt;Kommentarer og diskusjoner i bloggene til NRK Beta påvirker jo ikke
10497 faktum, som er at streaming er det samme som nedlasting, og at innhold
10498 som er lagt ut på nett kan lagres lokalt for avspilling når en ønsker
10499 det.&lt;/p&gt;
10500
10501 &lt;p&gt;Det du sier er jo at klarering av arkivmateriale for publisering på
10502 web krever at en holder faktum skjult fra debattfeltet på NRKBeta.
10503 Det er ikke et argument som holder vann. :)&lt;/p&gt;
10504
10505 &lt;p&gt;&gt; Dette er en situasjon NRKbeta ikke ønsker, så kommentaren er fjernet
10506 &lt;br&gt;&gt; og den delen av diskusjonen er avsluttet på nrkbeta, vi antar
10507 &lt;br&gt;&gt; konsekvensene vi beskriver ikke er noe du ønsker heller...&lt;/p&gt;
10508
10509 &lt;p&gt;Personlig ønsker jeg at NRK skal slutte å stikke hodet i sanden og
10510 heller være åpne på hvordan virkeligheten fungerer, samt ta opp kampen
10511 mot de som vil låse kulturen inne.  Jeg synes det er en skam at NRK
10512 godtar å forlede publikum.  Ville heller at NRK krever at innhold som
10513 skal sendes skal være uten bruksbegresninger og kan publiseres i
10514 formater som heller ikke har bruksbegresninger (bruksbegresningene til
10515 H.264 burde få varselbjellene i NRK til å ringe).&lt;/p&gt;
10516
10517 &lt;p&gt;At NRK er med på DRM-tåkeleggingen og at det kommer feilaktive
10518 påstander om at &quot;streaming beskytter mot nedlasting&quot; som bare er egnet
10519 til å bygge opp om en myte som er skadelig for samfunnet som helhet.&lt;/p&gt;
10520
10521 &lt;p&gt;Anbefaler &amp;lt;URL:&lt;a href=&quot;http://webmink.com/2010/09/03/h-264-and-foss/&quot;&gt;http://webmink.com/2010/09/03/h-264-and-foss/&lt;/a&gt;&gt; og en
10522 titt på
10523 &amp;lt;URL: &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html&quot;&gt;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html&lt;/a&gt; &gt;.
10524 for å se hva slags bruksbegresninger H.264 innebærer.&lt;/p&gt;
10525
10526 &lt;p&gt;Hvis dette innebærer at NRK må være åpne med at arkivmaterialet ikke
10527 kan brukes før rettighetshaverene også innser at de er med på å skade
10528 samfunnets kultur og kollektive hukommelse, så får en i hvert fall
10529 synliggjort konsekvensene og antagelig mer flammer på en debatt som er
10530 langt på overtid.&lt;/p&gt;
10531
10532 &lt;p&gt;&gt; Ring meg om noe er uklart: XXX&lt;/p&gt;
10533
10534 &lt;p&gt;Intet uklart, men ikke imponert over måten dere håndterer debatten på.
10535 Hadde du i stedet kommet med et tilsvar i kommentarfeltet der en
10536 gjorde det klart at blindpassasjer-blogpostingen ikke var riktig sted
10537 for videre diskusjon hadde dere i mine øyne kommet fra det med
10538 ryggraden på plass.&lt;/p&gt;
10539
10540 &lt;p&gt;PS: Interessant å se at NRK-ansatte ikke bruker NRK-epostadresser.&lt;/p&gt;
10541
10542 &lt;p&gt;Som en liten avslutning, her er noen litt morsomme innslag om temaet.
10543 &amp;lt;URL: &lt;a href=&quot;http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft&quot;&gt;http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft&lt;/a&gt; &gt; og
10544 &amp;lt;URL: &lt;a href=&quot;http://patentabsurdity.com/&quot;&gt;http://patentabsurdity.com/&lt;/a&gt; &gt; hadde vært noe å kringkaste på
10545 NRK1. :)&lt;/p&gt;
10546
10547 &lt;p&gt;Vennlig hilsen,
10548 &lt;br&gt;--
10549 &lt;br&gt;Petter Reinholdtsen&lt;/p&gt;
10550 </description>
10551         </item>
10552
10553         <item>
10554                 <title>Standardkrav inn i anbudstekster?</title>
10555                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standardkrav_inn_i_anbudstekster_.html</link>
10556                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standardkrav_inn_i_anbudstekster_.html</guid>
10557                 <pubDate>Sun, 17 Oct 2010 19:30:00 +0200</pubDate>
10558                 <description>&lt;p&gt;Hvis det å følge standarder skal ha noen effekt overfor
10559 leverandører, så må slike krav og ønsker komme inn i anbudstekster når
10560 systemer kjøpes inn.  Har ikke sett noen slike formuleringer i anbud
10561 så langt, men har tenkt litt på hva som bør inn.  Her er noen ideer og
10562 forslag.  Min drøm er at en kan sette krav til slik støtte i
10563 anbudstekster, men så langt er det nok mer sannsynlig at en må nøye
10564 seg med å skrive at det er en fordel om slik støtte er tilstede i
10565 leveranser.&lt;/p&gt;
10566
10567 &lt;p&gt;Som systemadministrator på Universitetet er det typisk to områder
10568 som er problematiske for meg.  Det ene er admin-grensesnittene på
10569 tjenermaskiner, som vi ønsker å bruke via ssh.  Det andre er nettsider
10570 som vi ønsker å bruke via en nettleser.  For begge deler er det viktig
10571 at protokollene og formatene som brukes følger standarder våre verktøy
10572 støtter.&lt;/p&gt;
10573
10574 &lt;p&gt;De fleste har nå støtte for SSH som overføringsprotkoll for
10575 admin-grensesnittet, men det er ikke tilstrekkelig for å kunne stille
10576 inn f.eks BIOS og RAID-kontroller via ssh-forbindelsen.  Det er flere
10577 aktuelle protokoller for fremvisning av BIOS-oppsett og
10578 oppstartmeldinger, og min anbefaling ville være å kreve
10579 VT100-kompatibel protokoll, for å sikre at flest mulig
10580 terminalemulatorer kan forstå hva som kommer fra admin-grensesnittet
10581 via ssh.  Andre aktuelle alternativer er ANSI-terminalemulering og
10582 VT220.  Kanskje en formulering ala dette i anbudsutlysninger vil
10583 fungere:&lt;/p&gt;
10584
10585 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
10586 BIOS og oppstartmeldinger i administrasjonsgrensesnittet til maskinen
10587 bør/skal være tilgjengelig via SSH-protokollen som definert av IETF
10588 (RFC 4251 mfl.) og følge terminalfremvisningprotokollen VT100 (ref?)
10589 når en kobler seg til oppstart via ssh.
10590 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
10591
10592 &lt;p&gt;Har ikke lykkes med å finne en god referanse for
10593 VT100-spesifikasjonen.&lt;/p&gt;
10594
10595 &lt;p&gt;Når det gjelder nettsider, så er det det HTML, CSS og
10596 JavaScript-spesifikasjonen til W3C som gjelder.&lt;/p&gt;
10597
10598 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
10599 Alle systemets nettsider bør/skal være i henhold til statens
10600 standardkatalogs krav om nettsider og følge HTML-standarden som
10601 definert av W3C, og validere uten feil hos W3Cs HTML-validator
10602 (http://validator.w3.org).  Hvis det brukes CSS så bør/skal denne
10603 validere uten feil hos W3Cs CSS-validator
10604 (http://jigsaw.w3.org/css-validator/).  Eventuelle JavaScript skal
10605 være i henhold til EcmaScript-standarden.  I tillegg til å følge de
10606 overnevnte standardene skal websidene fungere i nettleserne (fyll inn
10607 relevant liste for organisasjonen) Firefox 3.5, Internet Explorer 8,
10608 Opera 9, etc.
10609 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
10610
10611 &lt;p&gt;Vil et slikt avsnitt være konkret nok til å få leverandørene til å
10612 lage nettsider som følger standardene og fungerer i flere
10613 nettlesere?&lt;/p&gt;
10614
10615 &lt;p&gt;Tar svært gjerne imot innspill på dette temaet til aktive (at)
10616 nuug.no, og er spesielt interessert i hva andre skriver i sine anbud
10617 for å oppmuntre leverandører til å følge standardene.  Kanskje NUUG
10618 burde lage et dokument med forslag til standardformuleringer å ta med
10619 i anbudsutlysninger?&lt;/p&gt;
10620
10621 &lt;p&gt;Oppdatering 2010-12-03: I følge Wikipedias oppføring om
10622 &lt;a href=&quot;http://en.wikipedia.org/wiki/ANSI_escape_code&quot;&gt;ANSI escape
10623 code&lt;/a&gt;, så bruker VT100-terminaler ECMA-48-spesifikasjonen som
10624 basis for sin oppførsel.  Det kan dermed være et alternativ når en
10625 skal spesifisere hvordan seriell-konsoll skal fungere.&lt;/p&gt;
10626 </description>
10627         </item>
10628
10629         <item>
10630                 <title>Datatilsynet svarer om Bilkollektivets ønske om GPS-sporing</title>
10631                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datatilsynet_svarer_om_Bilkollektivets__nske_om_GPS_sporing.html</link>
10632                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datatilsynet_svarer_om_Bilkollektivets__nske_om_GPS_sporing.html</guid>
10633                 <pubDate>Thu, 14 Oct 2010 15:00:00 +0200</pubDate>
10634                 <description>&lt;p&gt;I forbindelse med Bilkollektivets plan om å skaffe seg mulighet til
10635 å GPS-spore sine medlemmers bevegelser
10636 (&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bilkollektivet_vil_ha_retten_til____se_hvor_jeg_kj__rer___.html&quot;&gt;omtalt
10637 tidligere&lt;/a&gt;), sendte jeg avgårde et spørsmål til &lt;a
10638 href=&quot;http://www.datatilsynet.no/&quot;&gt;Datatilsynet&lt;/a&gt; for å gjøre dem
10639 oppmerksom på saken og høre hva de hadde å si.  Her er korrespondansen
10640 så langt.&lt;/p&gt;
10641
10642 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
10643 Date: Thu, 23 Sep 2010 13:38:55 +0200
10644 &lt;br&gt;From: Petter Reinholdtsen
10645 &lt;br&gt;To: postkasse@datatilsynet.no
10646 &lt;br&gt;Subject: GPS-sporing av privatpersoners bruk av bil?
10647
10648 &lt;p&gt;Hei.  Jeg er med i Bilkollektivet[1] her i Oslo, og ble i dag
10649 orientert om at de har tenkt å innføre GPS-sporing av bilene og krever
10650 at en for fremtidig bruk skal godkjenne følgende klausul i
10651 bruksvilkårene[2]:&lt;/p&gt;
10652
10653 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
10654   Andelseier er med dette gjort kjent med at bilene er utstyrt med
10655   sporingsutstyr, som kan benyttes av Bilkollektivet til å spore biler
10656   som brukes utenfor gyldig reservasjon.
10657 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
10658
10659 &lt;p&gt;Er slik sporing meldepliktig til datatilsynet?  Har Bilkollektivet
10660 meldt dette til Datatilsynet?  Forsøkte å søke på orgnr. 874 538 892
10661 på søkesiden for meldinger[3], men fant intet der.&lt;/p&gt;
10662
10663 &lt;p&gt;Hva er datatilsynets syn på slik sporing av privatpersoners bruk av
10664 bil?&lt;/p&gt;
10665
10666 &lt;p&gt;Jeg må innrømme at jeg forventer å kunne ferdes anonymt og uten
10667 radiomerking i Norge, og synes GPS-sporing av bilen jeg ønsker å bruke
10668 i så måte er et overgrep mot privatlivets fred.  For meg er det et
10669 prinsipielt spørsmål og det er underordnet hvem og med hvilket formål
10670 som i første omgang sies å skulle ha tilgang til
10671 sporingsinformasjonen.  Jeg vil ikke ha mulighet til å sjekke eller
10672 kontrollere når bruksområdene utvides, og erfaring viser jo at
10673 bruksområder utvides når informasjon først er samlet inn.&lt;p&gt;
10674
10675 &lt;p&gt;1 &amp;lt;URL: http://www.bilkollektivet.no/ &gt;
10676 &lt;br&gt;2 &amp;lt;URL: http://www.bilkollektivet.no/bilbruksregler.26256.no.html &gt;
10677 &lt;br&gt;3 &amp;lt;URL: http://hetti.datatilsynet.no/melding/report_search.pl &gt;
10678
10679 &lt;p&gt;Vennlig hilsen,
10680 &lt;br&gt;--
10681 &lt;br&gt;Petter Reinholdtsen
10682 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
10683
10684 &lt;p&gt;Svaret fra Datatilsynet kom dagen etter:&lt;/p&gt;
10685
10686 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
10687 Date: Fri, 24 Sep 2010 11:24:17 +0200
10688 &lt;br&gt;From: Henok Tesfazghi
10689 &lt;br&gt;To: Petter Reinholdtsen
10690 &lt;br&gt;Subject: VS: GPS-sporing av privatpersoners bruk av bil?
10691
10692 &lt;p&gt;Viser til e-post av 23. september 2010.&lt;/p&gt;
10693
10694 &lt;p&gt;Datatilsynet er det forvaltningsorganet som skal kontrollere at
10695 personopplysningsloven blir fulgt. Formålet med loven er å verne
10696 enkeltpersoner mot krenking av personvernet gjennom behandling av
10697 personopplysninger. Vi gjør oppmerksom på at vår e-post svartjeneste
10698 er ment å være en kortfattet rådgivningstjeneste, slik at vi av den
10699 grunn ikke kan konkludere i din sak, men gi deg innledende råd og
10700 veiledning. Vårt syn er basert på din fremstilling av saksforholdet,
10701 andre opplysninger vi eventuelt ikke kjenner til og som kan være
10702 relevante, vil kunne medføre et annet resultat.&lt;/p&gt;
10703
10704 &lt;p&gt;Det er uklart for Datatilsynet hva slags GPS-sporing Bilkollektivet
10705 her legger opp til. Dette skyldes blant annet manglende informasjon i
10706 forhold til hvilket formål GPS-sporingen har, hvordan det er ment å
10707 fungere, hvilket behandlingsgrunnlag som ligger til grunn, samt om
10708 opplysningene skal lagres eller ikke.&lt;/p&gt;
10709
10710 &lt;p&gt;Behandlingen vil i utgangspunket være meldepliktig etter
10711 personopplysningslovens § 31. Det finnes en rekke unntak fra
10712 meldeplikten som er hjemlet i personopplysningsforskriftens kapittel
10713 7. Da dette er et andelslag, og andelseiere i en utstrekning også kan
10714 karakteriseres som kunder, vil unntak etter
10715 personopplysningsforskriftens § 7-7 kunne komme til anvendelse, se
10716 lenke: &lt;a href=&quot;http://lovdata.no/for/sf/fa/ta-20001215-1265-009.html#7-7&quot;&gt;http://lovdata.no/for/sf/fa/ta-20001215-1265-009.html#7-7&lt;/a&gt;&lt;/p&gt;
10717
10718 &lt;p&gt;Datatilsynet har til orientering en rekke artikler som omhandler
10719 henholdsvis sporing og lokalisering, samt trafikanter og passasjerer,
10720 se lenke:
10721 &lt;br&gt;&lt;a href=&quot;http://www.datatilsynet.no/templates/article____1730.aspx&quot;&gt;http://www.datatilsynet.no/templates/article____1730.aspx&lt;/a&gt; og
10722 &lt;br&gt;&lt;a href=&quot;http://www.datatilsynet.no/templates/article____1098.aspx&quot;&gt;http://www.datatilsynet.no/templates/article____1098.aspx&lt;/a&gt;&lt;/p&gt;
10723
10724
10725 &lt;p&gt;Vennlig hilsen
10726 &lt;br&gt;Henok Tesfazghi
10727 &lt;br&gt;Rådgiver, Datatilsynet
10728 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
10729
10730 &lt;p&gt;Vet ennå ikke om jeg har overskudd til å ta opp kampen i
10731 Bilkollektivet, mellom barnepass og alt det andre som spiser opp
10732 dagene, eller om jeg bare finner et annet alternativ.&lt;/p&gt;
10733 </description>
10734         </item>
10735
10736         <item>
10737                 <title>Links for 2010-10-14</title>
10738                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Links_for_2010_10_14.html</link>
10739                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Links_for_2010_10_14.html</guid>
10740                 <pubDate>Thu, 14 Oct 2010 14:45:00 +0200</pubDate>
10741                 <description>&lt;p&gt;Personvernet et under kontinuerlig og kraftig angrep.  Her er noen
10742 stemmer i debatten.&lt;/p&gt;
10743
10744 &lt;p&gt;&lt;ul&gt;
10745
10746 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://efn.no/hemmelig-retthaversk.txt&quot;&gt;Hemmelig
10747   &quot;Retthaversk&quot; notat vil amputere person- og rettsvernet&lt;/a&gt; -
10748   pressemelding fra EFN etter at de ble kjent med hårreisende
10749   lovforslag fra &quot;Dele, ikke stjele&quot;-kampanjen.
10750
10751 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://borud2.borud.no/2010/10/verdidebatt.html&quot;&gt;Verdidebatt&lt;/a&gt;
10752   av Bjørn Borud.  Klargjørende omramming av debatten med bakgrunn i
10753   oppdagelsen fra EFN.&lt;/li&gt;
10754
10755 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.dagbladet.no/2010/10/14/kultur/data_og_teknologi/tekno/personvern/opphavsrett/13804298/&quot;&gt;Må
10756   personvernet vike for opphavsretten?&lt;/a&gt; av Jan Omdahl i
10757   Dagbladet&lt;/li&gt;
10758
10759 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft&quot;&gt;Copying
10760   Is Not Theft&lt;/a&gt; - fin jingle om opphavsrett vs. eiendom&lt;/li&gt;
10761
10762 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://cleanternet.org/&quot;&gt;Cleanternet&lt;/a&gt; - satire om
10763 forslag for et rent og sikkert Internet.&lt;/li&gt;
10764
10765 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.dubistterrorist.de/en/&quot;&gt;You are a
10766   terrorist!&lt;/a&gt; - innspill om den massive overvåkningen som er
10767   gjennomført i Tysland og resten av den vestlige verden de siste
10768   årene.&lt;/li&gt;
10769
10770 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.dagbladet.no/2010/10/12/kultur/debatt/debattinnlegg/13787554/&quot;&gt;Farlig
10771   hemmelighold&lt;/a&gt; - debattinnlegg i Dagbladet fra Thomas Gramstad og
10772   Bjørn Remseth i EFN&lt;/li&gt;
10773
10774 &lt;/ul&gt;&lt;/p&gt;
10775 </description>
10776         </item>
10777
10778         <item>
10779                 <title>TED talks på norsk og NUUG-foredrag - frivillige trengs til teksting</title>
10780                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/TED_talks_p__norsk_og_NUUG_foredrag___frivillige_trengs_til_teksting.html</link>
10781                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/TED_talks_p__norsk_og_NUUG_foredrag___frivillige_trengs_til_teksting.html</guid>
10782                 <pubDate>Fri, 1 Oct 2010 11:00:00 +0200</pubDate>
10783                 <description>&lt;p&gt;Frikanalen og NUUG jobber for å få &lt;a href=&quot;http://www.ted.com&quot;&gt;TED
10784 talks&lt;/a&gt; kringkastet på
10785 &lt;a href=&quot;http://www.frikanalen.no/&quot;&gt;Frikanalen&lt;/a&gt;, for å gi et mer
10786 variert innhold på kanalen som i dag sendes på RiksTV, Lyse og
10787 Uninett.  Før innslagene kan sendes må det lages norske undertekster,
10788 og dette her trengs det frivillige.  Det er hundrevis av innslag, men
10789 mine favoritter er
10790 &lt;a href=&quot;http://www.ted.com/talks/james_randi.html&quot;&gt;James Randi&lt;/a&gt; og
10791 &lt;a href=&quot;http://www.ted.com/talks/lang/eng/michael_specter_the_danger_of_science_denial.html&quot;&gt;Michael
10792 Specter&lt;/a&gt;.  Hvis du har litt tid til overs, bli med på å oversette
10793 TED-foredragene til norsk og få på plass undertekster.  TED har
10794 allerede opplegg på plass for å håndtere oversettelser og
10795 undertekster.  Registrer deg på
10796 &lt;a href=&quot;http://www.ted.com/translate/forted&quot;&gt;sidene til TED&lt;/a&gt; i
10797 dag!&lt;/p&gt;
10798
10799 &lt;p&gt;NUUG holder også på å få alle opptakene fra NUUG-presentasjonene
10800 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi?organization=NUUG&quot;&gt;publisert
10801 på Frikanalen&lt;/a&gt;.  Foredrag på engelsk må også her tekstes og
10802 oversettes.  Ta kontakt med video@nuug.no hvis du vil bidra med
10803 teksting og oversetting.  Arbeidet koordineres på epostlisten og på
10804 IRC (#nuug-video på irc.oftc.org), og &lt;a
10805 href=&quot;http://wiki.nuug.no/grupper/video/frikanalen&quot;&gt;en wikiside&lt;/a&gt;
10806 brukes som notatblokk for arbeidet.  Mest lovende verktøy for dette
10807 ser i dag ut til å være
10808 &lt;a href=&quot;http://universalsubtitles.org/&quot;&gt;Universal Subtitles&lt;/a&gt;, som
10809 lar en bidra med teksting via en nettleser.&lt;/p&gt;
10810 </description>
10811         </item>
10812
10813         <item>
10814                 <title>Bilkollektivet vil ha retten til å se hvor jeg kjører...</title>
10815                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bilkollektivet_vil_ha_retten_til___se_hvor_jeg_kj_rer___.html</link>
10816                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bilkollektivet_vil_ha_retten_til___se_hvor_jeg_kj_rer___.html</guid>
10817                 <pubDate>Thu, 23 Sep 2010 11:55:00 +0200</pubDate>
10818                 <description>&lt;p&gt;Jeg er med i
10819 &lt;a href=&quot;http://www.bilkollektivet.no/&quot;&gt;Bilkollektivet&lt;/a&gt; her i Oslo,
10820 og har inntil i dag vært fornøyd med opplegget.  I dag kom det brev
10821 fra bilkollektivet, der de forteller om nytt webopplegg og nye
10822 rutiner, og at de har tenkt å angripe min rett til å ferdes anonymt
10823 som bruker av Bilkollektivet.  Det gjorde meg virkelig trist å
10824 lese.&lt;/p&gt;
10825
10826 &lt;p&gt;Brevet datert 2010-09-16 forteller at Bilkollektivet har tenkt å gå
10827 over til biler med &quot;bilcomputer&quot; og innebygget sporings-GPS som lar
10828 administrasjonen i bilkollektivet se hvor bilene er til en hver tid,
10829 noe som betyr at de også kan se hvor jeg kjører når jeg bruker
10830 Bilkollektivet.
10831 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Anonym_ferdsel_er_en_menneskerett.html&quot;&gt;Retten
10832 til å ferdes anonymt&lt;/a&gt; er som tidligere nevnt viktig for meg, og jeg
10833 finner det uakseptabelt å måtte godta å bli radiomerket for å kunne
10834 bruke bil.  Har ikke satt meg inn i hva som er historien for denne
10835 endringen, så jeg vet ikke om det er godkjent av
10836 f.eks. andelseiermøtet.  Ser at
10837 &lt;a href=&quot;http://www.bilkollektivet.no/bilbruksregler.26256.no.html&quot;&gt;nye
10838 bilbruksregler&lt;/a&gt; med følgende klausul ble vedtatt av styret
10839 2010-08-26:&lt;/p&gt;
10840
10841 &lt;blockquote&gt;&lt;p&gt;Andelseier er med dette gjort kjent med at bilene er
10842 utstyrt med sporingsutstyr, som kan benyttes av Bilkollektivet til å
10843 spore biler som brukes utenfor gyldig reservasjon.&lt;/p&gt;&lt;/blockquote&gt;
10844
10845 &lt;p&gt;For meg er det prinsipielt uakseptabelt av Bilkollektivet å skaffe
10846 seg muligheten til å se hvor jeg befinner meg, og det er underordnet
10847 når informasjonen blir brukt og hvem som får tilgang til den.  Får se
10848 om jeg har energi til å forsøke å endre planene til Bilkollektivet
10849 eller bare ser meg om etter alternativer.&lt;/p&gt;
10850 </description>
10851         </item>
10852
10853         <item>
10854                 <title>Oppdatert kart over overvåkningskamera i Norge</title>
10855                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Oppdatert_kart_over_overv_kningskamera_i_Norge.html</link>
10856                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Oppdatert_kart_over_overv_kningskamera_i_Norge.html</guid>
10857                 <pubDate>Wed, 22 Sep 2010 20:50:00 +0200</pubDate>
10858                 <description>&lt;p&gt;For ca. et og et halvt år siden
10859 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kart_over_overv__kningskamera_i_Norge.html&quot;&gt;startet
10860 jeg på et kart over overvåkningskamera i Norge&lt;/a&gt;, i regi av
10861 &lt;a href=&quot;http://www.personvern.no/&quot;&gt;personvernforeningen&lt;/a&gt;.  Det har
10862 blitt oppdatert regelmessing, og jeg oppdaterte det nettopp.  Fra den
10863 spede start med 22 kamera registrert er det nå registrert 54 kamera.
10864 Det er bare en brøkdel av de kamera som finnes i Norge, men det går
10865 sakte men sikkert i riktig retning.&lt;/p&gt;
10866
10867 &lt;p&gt;Informasjonen registreres fortsatt direkte inn i
10868 &lt;a href=&quot;http://www.openstreetmap.org/&quot;&gt;OpenStreetmap&lt;/a&gt;, og hentes
10869 automatisk over i
10870 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/&quot;&gt;spesialkartet&lt;/a&gt;
10871 når jeg kjører et script for å filtrere ut overvåkningskamera fra
10872 OSM-dumpen for Norge.&lt;/p&gt;
10873 </description>
10874         </item>
10875
10876         <item>
10877                 <title>Anonym ferdsel er en menneskerett</title>
10878                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Anonym_ferdsel_er_en_menneskerett.html</link>
10879                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Anonym_ferdsel_er_en_menneskerett.html</guid>
10880                 <pubDate>Wed, 15 Sep 2010 12:15:00 +0200</pubDate>
10881                 <description>&lt;p&gt;Debatten rundt sporveiselskapet i Oslos (Ruter AS) ønske om
10882 &lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3808135.ece&quot;&gt;å
10883 radiomerke med RFID&lt;/a&gt; alle sine kunder og
10884 &lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/article3809746.ece&quot;&gt;registrere
10885 hvor hver og en av oss beveger oss&lt;/a&gt; pågår, og en ting som har
10886 kommet lite frem i debatten er at det faktisk er en menneskerett å
10887 kunne ferdes anonymt internt i ens eget land.&lt;/p&gt;
10888
10889 &lt;p&gt;Fant en grei kilde for dette i et
10890 &lt;a href=&quot;http://www.datatilsynet.no/upload/Microsoft%20Word%20-%2009-01399-2%20H+%C2%A9ringsnotat%20-%20Samferdselsdepartementet%20-%20Utkas%C3%94%C3%87%C2%AA.pdf&quot;&gt;skriv
10891 fra Datatilsynet&lt;/a&gt; til Samferdselsdepartementet om tema:&lt;/p&gt;
10892
10893 &lt;blockquote&gt;&lt;p&gt;Retten til å ferdes anonymt kan utledes av
10894 menneskerettskonvensjonen artikkel 8 og av EUs personverndirektiv.
10895 Her heter det at enkeltpersoners grunnleggende rettigheter og frihet
10896 må respekteres, særlig retten til privatlivets fred.  I både
10897 personverndirektivet og i den norske personopplysningsloven er
10898 selvråderetten til hver enkelt et av grunnprinsippene, hovedsaklig
10899 uttrykt ved at en må gi et frivillig, informert og uttrykkelig
10900 samtykke til behandling av personopplysninger.&lt;/p&gt;&lt;/blockquote&gt;
10901
10902 &lt;p&gt;For meg er det viktig at jeg kan ferdes anonymt, og det er litt av
10903 bakgrunnen til at jeg handler med kontanter, ikke har mobiltelefon og
10904 forventer å kunne reise med bil og kollektivtrafikk uten at det blir
10905 registrert hvor jeg har vært.  Ruter angriper min rett til å ferdes
10906 uten radiopeiler med sin innføring av RFID-kort, og dokumenterer sitt
10907 ønske om å registrere hvor kundene befant seg ved å ønske å gebyrlegge
10908 oss som ikke registrerer oss hver gang vi beveger oss med
10909 kollektivtrafikken i Oslo.  Jeg synes det er hårreisende.&lt;/p&gt;
10910 </description>
10911         </item>
10912
10913         <item>
10914                 <title>Navteq bruker 3-12 måneder, OpenStreetmap.org trenger noen dager</title>
10915                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Navteq_bruker_3_12_m_neder__OpenStreetmap_org_trenger_noen_dager.html</link>
10916                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Navteq_bruker_3_12_m_neder__OpenStreetmap_org_trenger_noen_dager.html</guid>
10917                 <pubDate>Tue, 7 Sep 2010 21:40:00 +0200</pubDate>
10918                 <description>&lt;p&gt;Jeg ble riktig fascinert av
10919 &lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3800967.ece&quot;&gt;en
10920 artikkel i Aftenposten&lt;/a&gt; om hvor hardt Navteq jobber for å oppdatere
10921 kartene som brukes i navigasjons-GPSer, der det blant annet heter at
10922 &quot;på grunn av teknikken tar det alt fra tre til tolv måneder før
10923 kartene er oppdatert&quot;.  Når en kjenner hva slags oppdateringshastighet
10924 som er tilgjengelig på
10925 &lt;a href=&quot;http://www.openstreetmap.org/&quot;&gt;OpenStreetmap&lt;/a&gt; som
10926 oppdateres på dugnad, blir det litt trist å se hva noe av det beste en
10927 kan kjøpe for penger får til.&lt;/p&gt;
10928
10929 &lt;p&gt;Fra en endrer kartdataene i databasen til OpenStreetmap tar det
10930 ca. 15 minutter før endringen er synlig på kartet som alle kan se på
10931 web.  Dernest overføres det daglig til en kartdump som lastes ned av
10932 personen som lager Garmin-kart for Norge ca. en gang i uken.  Med
10933 OpenStreetmap.org og &lt;a href=&quot;http://www.frikart.no/&quot;&gt;Frikart.no&lt;/a&gt;
10934 kan en altså ha korreksjonene på plass i sin Garmin-GPS i løpet av en
10935 uke.  Det er også av tekniske årsaker at det tar så langt tid.
10936 Jobbene som tegner kartene, henter ut kartdumpene og konverterer til
10937 Garmin-format tar minutter og timer å gjennomføre, slik at de ikke
10938 gjøres kontinuerlig men kun regelmessing.&lt;/p&gt;
10939 </description>
10940         </item>
10941
10942         <item>
10943                 <title>Forslag i stortinget om å stoppe elektronisk stemmegiving i Norge</title>
10944                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forslag_i_stortinget_om___stoppe_elektronisk_stemmegiving_i_Norge.html</link>
10945                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forslag_i_stortinget_om___stoppe_elektronisk_stemmegiving_i_Norge.html</guid>
10946                 <pubDate>Tue, 31 Aug 2010 21:00:00 +0200</pubDate>
10947                 <description>&lt;p&gt;Ble tipset i dag om at et forslag om å stoppe forsøkene med
10948 elektronisk stemmegiving utenfor valglokaler er
10949 &lt;a href=&quot;http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=46616&quot;&gt;til
10950 behandling&lt;/a&gt; i Stortinget.
10951 &lt;a href=&quot;http://www.stortinget.no/Global/pdf/Representantforslag/2009-2010/dok8-200910-128.pdf&quot;&gt;Forslaget&lt;/a&gt;
10952 er fremmet av Erna Solberg, Michael Tetzschner og Trond Helleland.&lt;/p&gt;
10953
10954 &lt;p&gt;Håper det får flertall.&lt;/p&gt;
10955 </description>
10956         </item>
10957
10958         <item>
10959                 <title>Sikkerhetsteateret på flyplassene fortsetter</title>
10960                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhetsteateret_p__flyplassene_fortsetter.html</link>
10961                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhetsteateret_p__flyplassene_fortsetter.html</guid>
10962                 <pubDate>Sat, 28 Aug 2010 10:40:00 +0200</pubDate>
10963                 <description>&lt;p&gt;Jeg skrev for et halvt år siden hvordan
10964 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet__teater__og_hvordan_gj__re_verden_sikrere.html&quot;&gt;samfunnet
10965 kaster bort ressurser på sikkerhetstiltak som ikke fungerer&lt;/a&gt;.  Kom
10966 nettopp over en
10967 &lt;a href=&quot;http://www.askthepilot.com/essays-and-stories/terrorism-tweezers-and-terminal-madness-an-essay-on-security/&quot;&gt;historie
10968 fra en pilot fra USA&lt;/a&gt; som kommenterer det samme.  Jeg mistenker det
10969 kun er uvitenhet og autoritetstro som gjør at så få protesterer.  Har
10970 veldig sans for piloten omtalt i &lt;a
10971 href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article2057501.ece&quot;&gt;Aftenposten&lt;/a&gt; 2007-10-23,
10972 og skulle ønske flere rettet oppmerksomhet mot problemet.  Det gir
10973 ikke meg trygghetsfølelse på flyplassene når jeg ser at
10974 flyplassadministrasjonen kaster bort folk, penger og tid på tull i
10975 stedet for ting som bidrar til reell økning av sikkerheten.  Det
10976 forteller meg jo at vurderingsevnen til de som burde bidra til økt
10977 sikkerhet er svært sviktende, noe som ikke taler godt for de andre
10978 tiltakene.&lt;/p&gt;
10979
10980 &lt;p&gt;Mon tro hva som skjer hvis det fantes en enkel brosjyre å skrive ut
10981 fra Internet som forklarte hva som er galt med sikkerhetsopplegget på
10982 flyplassene, og folk skrev ut og la en bunke på flyplassene når de
10983 passerte.  Kanskje det ville fått flere til å få øynene opp for
10984 problemet.&lt;/p&gt;
10985
10986 &lt;p&gt;Personlig synes jeg flyopplevelsen er blitt så avskyelig at jeg
10987 forsøker å klare meg med tog, bil og båt for å slippe ubehaget.  Det
10988 er dog noe vanskelig i det langstrakte Norge og for å kunne besøke de
10989 delene av verden jeg ønsker å nå.  Mistenker at flere har det slik, og
10990 at dette går ut over inntjeningen til flyselskapene.  Det er antagelig
10991 en god ting sett fra et miljøperspektiv, men det er en annen sak.&lt;/p&gt;
10992 </description>
10993         </item>
10994
10995         <item>
10996                 <title>Skolelinux i Osloskolen</title>
10997                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_i_Osloskolen.html</link>
10998                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_i_Osloskolen.html</guid>
10999                 <pubDate>Thu, 26 Aug 2010 22:25:00 +0200</pubDate>
11000                 <description>&lt;p&gt;Denne høsten skal endelig alle Osloskolene få mulighet til å bruke
11001 &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux&lt;/a&gt;.  Ny IT-løsning
11002 har vært rullet ut i noen måneder nå, og så vidt jeg fikk vite før
11003 sommeren skulle alle skoler ha nytt opplegg på plass før oppstart nå i
11004 høst.  På alle skolene skal en kunne velge ved installasjon om en skal
11005 ha Windows eller Skolelinux på maskinene, og en kan i tillegg
11006 PXE-boote maskinene over nett som tynne klienter eller diskløse
11007 arbeidsstasjoner. Jeg er spent på hvor mange skoler som velger å ta i
11008 bruk Skolelinux, og gleder meg til å se hvordan dette utvikler seg.
11009 Løsningen leveres av
11010 &lt;a href=&quot;http://www.logica.no/&quot;&gt;Logica&lt;/a&gt; med
11011 &lt;a href=&quot;http://www.slxdrift.no/&quot;&gt;Skolelinux Drift AS&lt;/a&gt; som
11012 underleverandør, og jeg har vært involvert i utviklingen av løsningen
11013 via Skolelinux Drift AS siden prosjektet starter.  Jeg synes det er
11014 fantastisk at Skolelinux er kommet så langt siden vi startet i 2001 at
11015 alle elevene i Osloskolene nå skal få mulighet til å bruke
11016 løsningen.  Jeg håper de vil sette pris på alle de
11017 &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.no/linux-signpost/&quot;&gt;fantastiske
11018 brukerprogrammene&lt;/a&gt; som er tilgjengelig i Skolelinux.&lt;/p&gt;
11019 </description>
11020         </item>
11021
11022         <item>
11023                 <title>Elektronisk stemmegiving er ikke til å stole på - heller ikke i Norge</title>
11024                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronisk_stemmegiving_er_ikke_til___stole_p____heller_ikke_i_Norge.html</link>
11025                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronisk_stemmegiving_er_ikke_til___stole_p____heller_ikke_i_Norge.html</guid>
11026                 <pubDate>Mon, 23 Aug 2010 19:30:00 +0200</pubDate>
11027                 <description>&lt;p&gt;I Norge pågår en prosess for å
11028 &lt;a href=&quot;http://www.e-valg.dep.no/&quot;&gt;innføre elektronisk
11029 stemmegiving&lt;/a&gt; ved kommune- og stortingsvalg.  Dette skal
11030 introduseres i 2011.  Det er all grunn til å tro at valg i Norge ikke
11031 vil være til å stole på hvis dette blir gjennomført.  Da det hele var
11032 oppe til høring i 2006 forfattet jeg
11033 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-2006-09.pdf&quot;&gt;en
11034 høringsuttalelse fra NUUG&lt;/a&gt; (og EFN som hengte seg på) som skisserte
11035 hvilke punkter som må oppfylles for at en skal kunne stole på et valg,
11036 og elektronisk stemmegiving mangler flere av disse.  Elektronisk
11037 stemmegiving er for alle praktiske formål å putte ens stemme i en sort
11038 boks under andres kontroll, og satse på at de som har kontroll med
11039 boksen er til å stole på - uten at en har mulighet til å verifisere
11040 dette selv.  Det er ikke slik en gjennomfører demokratiske valg.&lt;/p&gt;
11041
11042 &lt;p&gt;Da problemet er fundamentalt med hvordan elektronisk stemmegiving
11043 må fungere for at også ikke-krypografer skal kunne delta, har det vært
11044 mange rapporter om hvordan elektronisk stemmegiving har sviktet i land
11045 etter land.  En
11046 &lt;a href=&quot;http://wiki.nuug.no/uttalelser/2006-elektronisk-stemmegiving&quot;&gt;liten
11047 samling referanser&lt;/a&gt; finnes på NUUGs wiki.  Den siste er fra India,
11048 der valgkomisjonen har valgt
11049 &lt;a href=&quot;http://www.freedom-to-tinker.com/blog/jhalderm/electronic-voting-researcher-arrested-over-anonymous-source&quot;&gt;å
11050 pusse politiet på en forsker&lt;/a&gt; som har dokumentert svakheter i
11051 valgsystemet.&lt;/p&gt;
11052
11053 &lt;p&gt;Her i Norge har en valgt en annen tilnærming, der en forsøker seg
11054 med teknobabbel for å få befolkningen til å tro at dette skal bli
11055 sikkert.  Husk, elektronisk stemmegiving underminerer de demokratiske
11056 valgene i Norge, og bør ikke innføres.&lt;/p&gt;
11057
11058 &lt;p&gt;Den offentlige diskusjonen blir litt vanskelig av at media har
11059 valgt å kalle dette &quot;evalg&quot;, som kan sies å både gjelde elektronisk
11060 opptelling av valget som Norge har gjort siden 60-tallet og som er en
11061 svært god ide, og elektronisk opptelling som er en svært dårlig ide.
11062 Diskusjonen gir ikke mening hvis en skal diskutere om en er for eller
11063 mot &quot;evalg&quot;, og jeg forsøker derfor å være klar på at jeg snakker om
11064 elektronisk stemmegiving og unngå begrepet &quot;evalg&quot;.&lt;/p&gt;
11065 </description>
11066         </item>
11067
11068         <item>
11069                 <title>Robot, reis deg...</title>
11070                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Robot__reis_deg___.html</link>
11071                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Robot__reis_deg___.html</guid>
11072                 <pubDate>Sat, 21 Aug 2010 22:10:00 +0200</pubDate>
11073                 <description>&lt;p&gt;I dag fikk jeg endelig tittet litt på mine nyinnkjøpte roboter, og
11074 har brukt noen timer til å google etter interessante referanser og
11075 aktuell kildekode for bruk på Linux.  Det mest lovende så langt er
11076 &lt;a href=&quot;http://ispykee.toyz.org/&quot;&gt;ispykee&lt;/a&gt;, som har en
11077 BSD-lisensiert linux-daemon som står som mellomledd mellom roboter på
11078 lokalnettet og en sentral tjeneste der en iPhone kan koble seg opp for
11079 å fjernstyre roboten.  Linux-daemonen implementerer deler av
11080 protokollen som roboten forstår.  Etter å ha knotet litt med å oppnå
11081 kontakt med roboten (den oppretter et eget ad-hoc wifi-nett, så jeg
11082 måtte gå av mitt vanlige nett for å få kontakt), og kommet frem til at
11083 den lytter på IP-port 9000 og 9001, gikk jeg i gang med å finne ut
11084 hvordan jeg kunne snakke med roboten vha. disse portene.  Robotbiten
11085 av protokollen er publisert av produsenten med GPL-lisens, slik at det
11086 er mulig å se hvordan protokollen fungerer.  Det finnes en java-klient
11087 for Android som så ganske snasen ut, men fant ingen kildekode for
11088 denne.  Derimot hadde iphone-løsningen kildekode, så jeg tok
11089 utgangspunkt i den.&lt;/p&gt;
11090
11091 &lt;p&gt;Daemonen ville i utgangspunktet forsøke å kontakte den sentrale
11092 tjenesten som iphone-programmet kobler seg til.  Jeg skrev dette om
11093 til i stedet å sette opp en nettverkstjeneste på min lokale maskin,
11094 som jeg kan koble meg opp til med telnet og gi kommandoer til roboten
11095 (act, forward, right, left, etc).  Det involverte i praksis å bytte ut
11096 socket()/connect() med socket()/bind()/listen()/accept() for å gjøre
11097 klienten om til en tjener.&lt;/p&gt;
11098
11099 &lt;p&gt;Mens jeg har forsøkt å få roboten til å bevege seg har min samboer
11100 skrudd sammen resten av roboten for å få montert kamera og plastpynten
11101 (armer, plastfiber for lys).  Nå er det hele montert, og roboten er
11102 klar til bruk.  Må få flyttet den over til mitt vanlige trådløsnett
11103 før det blir praktisk, men de bitene av protokollen er ikke
11104 implementert i ispykee-daemonen, så der må jeg enten få tak i en mac
11105 eller en windows-maskin, eller implementere det selv.&lt;/p&gt;
11106
11107 &lt;p&gt;Vi var tre som kjøpte slike roboter, og vi har blitt enige om å
11108 samle notater og referanser på &lt;a
11109 href=&quot;http://wiki.nuug.no/grupper/robot/&quot;&gt;NUUGs wiki&lt;/a&gt;.  Ta en titt
11110 der hvis du er nysgjerrig.&lt;/p&gt;
11111 </description>
11112         </item>
11113
11114         <item>
11115                 <title>2 Spykee-roboter i hus, nå skal det lekes</title>
11116                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/2_Spykee_roboter_i_hus__n__skal_det_lekes.html</link>
11117                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/2_Spykee_roboter_i_hus__n__skal_det_lekes.html</guid>
11118                 <pubDate>Wed, 18 Aug 2010 13:30:00 +0200</pubDate>
11119                 <description>&lt;p&gt;Jeg kjøpte nettopp to
11120 &lt;a href=&quot;http://www.spykee-robot.com/&quot;&gt;Spykee&lt;/a&gt;-roboter, for test og
11121 leking.  Kjøpte to da det var så billige, og gir meg mulighet til å
11122 eksperimentere uten å være veldig redd for å ødelegge alt ved å bytte
11123 ut firmware og slikt.  Oppdaget at lekebutikken på Bryn senter hadde
11124 en liten stabel på lager som de ikke hadde klart å selge ut etter
11125 fjorårets juleinnkjøp, og var villig til å selge for en femtedel av
11126 vanlig pris.  Jeg, Ronny og Jarle har skaffet oss restbeholdningen, og
11127 det blir morsomt å se hva vi får ut av dette.&lt;/p&gt;
11128
11129 &lt;p&gt;Roboten har belter styrt av to motorer, kamera, høytaler, mikrofon
11130 og wifi-tilkobling.  Det hele styrt av en GPL-lisensiert databoks som
11131 jeg mistenker kjører linux.  Firmware-kildekoden ble visst publisert i
11132 mai.  Eneste utfordringen er at kontroller-programvaren kun finnes til
11133 Windows, men det må en kunne jobbe seg rundt når vi har kildekoden til
11134 firmwaren. :)&lt;/p&gt;
11135
11136 &lt;ul&gt;
11137 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://en.wikipedia.org/wiki/Spykee&quot;&gt;Wikipedia-oppføring&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
11138 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.spykeeworld.com/spykee/US/freeSoftware.html&quot;&gt;Nedlasting av firmware-kilden&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
11139 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://wiki.nuug.no/grupper/robot&quot;&gt;prosjektwiki hos NUUG&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
11140 &lt;/ul&gt;
11141 </description>
11142         </item>
11143
11144         <item>
11145                 <title>Digitale restriksjonsmekanismer fikk meg til å slutte å kjøpe musikk</title>
11146                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Digitale_restriksjonsmekanismer_fikk_meg_til___slutte___kj_pe_musikk.html</link>
11147                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Digitale_restriksjonsmekanismer_fikk_meg_til___slutte___kj_pe_musikk.html</guid>
11148                 <pubDate>Thu, 22 Jul 2010 23:50:00 +0200</pubDate>
11149                 <description>&lt;p&gt;For mange år siden slutte jeg å kjøpe musikk-CDer. Årsaken var at
11150 musikkbransjen var godt i gang med å selge platene sine med DRM som
11151 gjorde at jeg ikke fikk spilt av musikken jeg kjøpte på utstyret jeg
11152 hadde tilgjengelig, dvs. min datamaskin. Det var umulig å se på en
11153 plate om den var ødelagt eller ikke, og jeg hadde jo allerede en
11154 anseelig samling med plater, så jeg bestemme meg for å slutte å gi
11155 penger til en bransje som åpenbart ikke respekterte meg.&lt;/p&gt;
11156
11157 &lt;p&gt;Jeg har mange titalls dager med musikk på CD i dag. Det meste er
11158 lagt i et stort arkiv som kan spilles av fra husets datamaskiner (har
11159 ikke rukket rippe alt). Jeg ser dermed ikke behovet for å skaffe mer
11160 musikk. De fleste av mine favoritter er i hus, og jeg er dermed godt
11161 fornøyd.&lt;/p&gt;
11162
11163 &lt;p&gt;Hvis musikkbransjen ønsker mine penger, så må de demonstrere at de
11164 setter pris på meg som kunde, og ikke skremme meg bort med DRM og
11165 antydninger om at kundene er kriminelle.&lt;/p&gt;
11166
11167 &lt;p&gt;Filmbransjen er like ille, men mens musikk gjerne varer lenge, er
11168 filmer mer ferskvare. Har dermed ikke helt sluttet å kjøpe filmer, men
11169 holder meg til DVD-filmer som kan spilles av på mine Linuxbokser.
11170 Kommer neppe til å ta i bruk Blueray, og ei heller de nye DRM-greiene
11171 «Ultraviolet» som be annonsert her om dagen.&lt;/p&gt;
11172 </description>
11173         </item>
11174
11175         <item>
11176                 <title>MS Word krøller det til for politiet?</title>
11177                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/MS_Word_kr_ller_det_til_for_politiet_.html</link>
11178                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/MS_Word_kr_ller_det_til_for_politiet_.html</guid>
11179                 <pubDate>Thu, 8 Jul 2010 14:00:00 +0200</pubDate>
11180                 <description>&lt;p&gt;De siste dagene har Aftenposten
11181 &lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3718597.ece&quot;&gt;fortalt&lt;/a&gt;
11182 &lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3724249.ece&quot;&gt;hvordan&lt;/a&gt;
11183 politet har brukt skriveverktøy som ikke håndterer arabisk tekst og
11184 tekst som skal skrives fra høyre mot venstre når de har laget
11185 løpeseddel for å be om informasjon fra publikum.  Resultatet har vært
11186 en uleselig arabisk-bit på løpeseddelen.  Feilen har oppstått når
11187 teksten har blitt &quot;kopiert inn i programvare som ikke har støtte for
11188 språk som skrives fra høyre mot venstre&quot;, og jeg er ganske sikker på
11189 at det er snakk om Microsoft Office i dette tilfellet.  Er det slik at
11190 MS Office i norsk språkdrakt ikke har støtte for tekst som skal
11191 skrives fra høyre mot venstre?  Jeg tror alle utgaver av
11192 OpenOffice.org har slik støtte, og det er jo ikke veldig vanskelig å
11193 la slik støtte finnes i alle utgaver av et program hvis støtten først
11194 er utviklet.  Aftenpostens melding får meg til å undre om problemet
11195 ville vært unngått hvis politiet brukte OpenOffice.org i stedet for MS
11196 Office.&lt;/p&gt;
11197
11198 &lt;p&gt;Mon tro om det er flere eksempler på at MS Office har ødelagt for
11199 offentlig myndighet?&lt;/p&gt;
11200 </description>
11201         </item>
11202
11203         <item>
11204                 <title>Vinmonopolet bryter loven åpenlyst - og flere planlegger å gjøre det samme</title>
11205                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vinmonopolet_bryter_loven__penlyst___og_flere_planlegger___gj_re_det_samme.html</link>
11206                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vinmonopolet_bryter_loven__penlyst___og_flere_planlegger___gj_re_det_samme.html</guid>
11207                 <pubDate>Wed, 16 Jun 2010 11:00:00 +0200</pubDate>
11208                 <description>&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.dagbladet.no/2010/06/16/nyheter/innenriks/streik/arbeidsliv/12157858/&quot;&gt;Dagbladet
11209 melder&lt;/a&gt; at Vinmonopolet med bakgrunn i vekterstreiken som pågår i
11210 Norge for tiden, har bestemt seg for med vitende og vilje å bryte
11211 sentralbanklovens paragraf 14 ved å nekte folk å betale med
11212 kontanter, og at flere butikker planlegger å følge deres eksempel.
11213 Jeg synes det er hårreisende hvis de slipper unna med et slikt
11214 soleklart lovbrudd, og lurer på hva slags muligheter jeg vil ha hvis
11215 jeg blir nektet å handle med kontanter.  Jeg handler i hovedsak med
11216 kontanter selv, da jeg anser det som en borgerrett å kunne handle
11217 anonymt uten at det blir registrert.  For meg er det et angrep på mitt
11218 personvern å nekte å ta imot kontant betaling.&lt;/p&gt;
11219
11220 &lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.lovdata.no/all/tl-19850524-028-003.html#14&quot;&gt;Paragrafen
11221 i sentralbankloven&lt;/a&gt; lyder:&lt;/p&gt;
11222
11223 &lt;blockquote&gt;
11224 &lt;p&gt;§ 14. Tvungent betalingsmiddel&lt;/p&gt;
11225
11226 &lt;p&gt;Bankens sedler og mynter er tvungent betalingsmiddel i Norge. Ingen
11227 er pliktig til i én betaling å ta imot mer enn femogtyve mynter av
11228 hver enhet.&lt;/p&gt;
11229
11230 &lt;p&gt;Sterkt skadde sedler og mynter er ikke tvungent
11231 betalingsmiddel. Banken gir nærmere forskrifter om erstatning for
11232 bortkomne, brente eller skadde sedler og mynter.&lt;/p&gt;
11233
11234 &lt;p&gt;Selv om en avtale inneholder klausul om betaling av en
11235 pengeforpliktelse i gullverdi, kan skyldneren frigjøre seg med tvungne
11236 betalingsmidler uten hensyn til denne klausul.&lt;/p&gt;
11237 &lt;/blockquote&gt;
11238
11239 &lt;p&gt;Det er med bakgrunn i denne lovet ikke tillatt å nekte å ta imot
11240 kontakt betaling.  Det er en lov jeg har sans for, og som jeg mener må
11241 håndheves strengt.&lt;/p&gt;
11242 </description>
11243         </item>
11244
11245         <item>
11246                 <title>Åpne trådløsnett er et samfunnsgode</title>
11247                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/_pne_tr_dl_snett_er_et_samfunnsgode.html</link>
11248                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/_pne_tr_dl_snett_er_et_samfunnsgode.html</guid>
11249                 <pubDate>Sat, 12 Jun 2010 12:45:00 +0200</pubDate>
11250                 <description>&lt;p&gt;Veldig glad for å oppdage via
11251 &lt;a href=&quot;http://yro.slashdot.org/story/10/06/11/1841256/Finland-To-Legalize-Use-of-Unsecured-Wi-Fi&quot;&gt;Slashdot&lt;/a&gt;
11252 at folk i Finland har forstått at åpne trådløsnett er et samfunnsgode.
11253 Jeg ser på åpne trådløsnett som et fellesgode på linje med retten til
11254 ferdsel i utmark og retten til å bevege seg i strandsonen.  Jeg har
11255 glede av åpne trådløsnett når jeg finner dem, og deler gladelig nett
11256 med andre så lenge de ikke forstyrrer min bruk av eget nett.
11257 Nettkapasiteten er sjelden en begrensning ved normal browsing og enkel
11258 SSH-innlogging (som er min vanligste nettbruk), og nett kan brukes til
11259 så mye positivt og nyttig (som nyhetslesing, sjekke været, kontakte
11260 slekt og venner, holde seg oppdatert om politiske saker, kontakte
11261 organisasjoner og politikere, etc), at det for meg er helt urimelig å
11262 blokkere dette for alle som ikke gjør en flue fortred.  De som mener
11263 at potensialet for misbruk er grunn nok til å hindre all den positive
11264 og lovlydige bruken av et åpent trådløsnett har jeg dermed ingen
11265 forståelse for.  En kan ikke la eksistensen av forbrytere styre hvordan
11266 samfunnet skal organiseres.  Da får en et kontrollsamfunn de færreste
11267 ønsker å leve i, og det at vi har et samfunn i Norge der tilliten til
11268 hverandre er høy gjør at samfunnet fungerer ganske godt.  Det bør vi
11269 anstrenge oss for å beholde.&lt;/p&gt;
11270 </description>
11271         </item>
11272
11273         <item>
11274                 <title>Skolelinux er laget for sentraldrifting, naturligvis</title>
11275                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_er_laget_for_sentraldrifting__naturligvis.html</link>
11276                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_er_laget_for_sentraldrifting__naturligvis.html</guid>
11277                 <pubDate>Wed, 9 Jun 2010 12:30:00 +0200</pubDate>
11278                 <description>&lt;p&gt;Det er merkelig hvordan myter om Skolelinux overlever.  En slik
11279 myte er at Skolelinux ikke kan sentraldriftes og ha sentralt plasserte
11280 tjenermaskiner.  I siste Computerworld Norge er
11281 &lt;a href=&quot;http://www.idg.no/computerworld/article169432.ece&quot;&gt;IT-sjef
11282 Viggo Billdal i Steinkjer intervjuet&lt;/a&gt;, og forteller uten
11283 blygsel:&lt;/p&gt;
11284
11285 &lt;blockquote&gt;&lt;p&gt;Vi hadde Skolelinux, men det har vi sluttet med. Vi testet
11286 om det lønte seg med Microsoft eller en åpen plattform. Vi fant ut at
11287 Microsoft egentlig var totalt sett bedre egnet. Det var store
11288 driftskostnader med Skolelinux, blant annet på grunn av
11289 desentraliserte servere. Det var komplisert, så vi gikk vekk fra det
11290 og bruker nå bare Windows.&lt;/p&gt;&lt;/blockquote&gt;
11291
11292 &lt;p&gt;En &lt;a
11293 href=&quot;https://init.linpro.no/pipermail/skolelinux.no/bruker/2010-June/009101.html&quot;&gt;rask
11294 sjekk&lt;/a&gt; mot den norske brukerlista i Skolelinuxprosjektet forteller
11295 at Steinkjers forsøk foregikk fram til 2004/2005, og at Røysing skole
11296 i Steinkjer skal ha vært svært fornøyd med Skolelinux men at kommunen
11297 overkjørte skolen og krevde at de gikk over til Windows.  Et søk på
11298 nettet sendte meg til
11299 &lt;a href=&quot;http://www.dn.no/multimedia/archive/00090/Dagens_it_nr__18_90826a.pdf&quot;&gt;Dagens
11300 IT nr. 18 2005&lt;/a&gt; hvor en kan lese på side 18:&lt;/p&gt;
11301
11302 &lt;blockquote&gt;&lt;p&gt;Inge Tømmerås ved Røysing skole i Steinkjer kjører ennå
11303 Microsoft, men forteller at kompetanseutfordringen med Skolelinux ikke
11304 var så stor.   Jeg syntes Skolelinux var utrolig lett å drifte uten
11305 forkunnskaper. Men man må jo selvsagt ha tilgang på ekstern kompetanse
11306 til installasjoner og maskinvarefeil, sier Tømmerås.&lt;/p&gt;&lt;/blockquote&gt;
11307
11308 &lt;p&gt;Som systemarkitekten bak Skolelinux, kan jeg bare riste på hodet
11309 over påstanden om at Skolelinux krever desentraliserte tjenere.
11310 Skolelinux-arkitekturen er laget for sentralisert drift og plassering
11311 av tjenerne lokalt eller sentralt alt etter behov og nettkapasitet.
11312 Den er modellert på nettverks- og tjenerløsningen som brukes på
11313 Universitetet i Tromsø og Oslo, der jeg jobber med utvikling av
11314 driftstjenester.  Dette er det heldigvis noen som har fått med seg, og
11315 jeg er glad for å kunne sitere fra en kommentar på den overnevnte
11316 artikkelen.  Min venn og gamle kollega Sturle Sunde forteller der:
11317
11318 &lt;blockquote&gt;
11319 &lt;p&gt;I Flora kommune køyrer vi Skulelinux på skular med alt frå 15 til
11320 meir enn 500 elevar. Dei store skulane har eigen tenar, for det er
11321 mest praktisk. Eg, som er driftsansvarleg for heile nettet, ser
11322 sjeldan dei tenarane fysisk, men at dei står der gjer skulane mindre
11323 avhengige av eksterne linjer som er trege eller dyre. Dei minste
11324 skulane har ikkje eigen tenar. Å bruke sentral tenar er heller ikkje
11325 noko problem. Småskulane klarar seg fint med 1 mbit-linje til ein
11326 sentral tenar eller tenaren på ein større skule.&lt;/p&gt;
11327
11328 &lt;p&gt;Det beste med Skulelinux er halvtjukke klientar. Dei treng ikkje
11329 harddisk og brukar minimalt med ressursar på tenaren fordi dei køyrer
11330 programma lokalt. Eit klasserom med 30 sju-åtte år gamle maskiner har
11331 mykje meir CPU og RAM totalt enn nokon moderne tenar til under
11332 millionen. Det trengst to kommandoar på den sentrale tenaren for å
11333 oppdatere alle klientane, både tynne og halvtjukke. Vi har ingen
11334 problem med diskar som ryk heller, som var eit problem før fordi
11335 elevane sat og sparka i maskinene. Og dei krev lite bandbreidde i
11336 nettet, so det er fullt mogleg å køyre slike på småskular med trege
11337 linjer mot tenaren på ein større skule.&lt;/p&gt;
11338
11339 &lt;p&gt;Flora kommune har nesten 800 Linux-maskiner i sitt skulenett, og
11340 ein person som tek seg av drift av heile nettet, inkludert tenarar,
11341 klientar, operativsystem, programvare, heimekontorløysing og
11342 administrasjon av brukarar.&lt;/p&gt;
11343
11344 &lt;p&gt;No skal det seiast at vi ikkje køyrer rein Skulelinux ut av
11345 boksen. Vi har gjort ein del tilpassingar mot noko Novell-greier som
11346 var der frå før, og som har komplisert installasjonen vår. Etter at
11347 oppsettet var gjort har løysinga vore stabil og kravd minimalt med
11348 arbeid.&lt;/p&gt;
11349 &lt;/blockquote&gt;
11350
11351 &lt;p&gt;Jeg vet at Narvik, Harstad og Oslo er kommuner der Skolelinux
11352 sentraldriftes med sentrale tjenere.  Det forteller meg at Steinkjers
11353 IT-sjef neppe bør skylde på Skolelinux-løsningen for sine 5 år gamle
11354 minner.&lt;/p&gt;
11355 </description>
11356         </item>
11357
11358         <item>
11359                 <title>Togsatsing på norsk, mot sykkel</title>
11360                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Togsatsing_p__norsk__mot_sykkel.html</link>
11361                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Togsatsing_p__norsk__mot_sykkel.html</guid>
11362                 <pubDate>Wed, 2 Jun 2010 23:45:00 +0200</pubDate>
11363                 <description>&lt;p&gt;Det står dårlig til med toget når en finner på å la det
11364 &lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3677060.ece&quot;&gt;kappkjøre
11365 med sykkel&lt;/a&gt;...  Jeg tror det trengs strukturendringer for å få
11366 fikset på togproblemene i Norge.&lt;/p&gt;
11367
11368 &lt;p&gt;Mon tro hva toglinje mellom Narvik og Tromsø ville hatt slags
11369 effekt på området der?&lt;/p&gt;
11370 </description>
11371         </item>
11372
11373         <item>
11374                 <title>Magnetstripeinnhold i billetter fra Flytoget og Hurtigruten</title>
11375                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Magnetstripeinnhold_i_billetter_fra_Flytoget_og_Hurtigruten.html</link>
11376                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Magnetstripeinnhold_i_billetter_fra_Flytoget_og_Hurtigruten.html</guid>
11377                 <pubDate>Fri, 21 May 2010 16:00:00 +0200</pubDate>
11378                 <description>&lt;p&gt;For en stund tilbake kjøpte jeg en magnetkortleser for å kunne
11379 titte på hva som er skrevet inn på magnetstripene til ulike kort.  Har
11380 ikke hatt tid til å analysere mange kort så langt, men tenkte jeg
11381 skulle dele innholdet på to kort med mine lesere.&lt;/p&gt;
11382
11383 &lt;p&gt;For noen dager siden tok jeg flyet til Harstad og Hurtigruten til
11384 Bergen.  Flytoget fra Oslo S til flyplassen ga meg en billett med
11385 magnetstripe.  Påtrykket finner jeg følgende informasjon:&lt;/p&gt;
11386
11387 &lt;pre&gt;
11388 Flytoget Airport Express Train
11389
11390 Fra - Til        : Oslo Sentralstasjon
11391 Kategori         : Voksen
11392 Pris             : Nok 170,00
11393 Herav mva. 8,00% : NOK 12,59
11394 Betaling         : Kontant
11395 Til - Fra        : Oslo Lufthavn
11396 Utstedt:         : 08.05.10
11397 Gyldig Fra-Til   : 08.05.10-07.11.10
11398 Billetttype      : Enkeltbillett
11399
11400 102-1015-100508-48382-01-08
11401 &lt;/pre&gt;
11402
11403 &lt;p&gt;På selve magnetstripen er innholdet
11404 &lt;tt&gt;;E?+900120011=23250996541068112619257138248441708433322932704083389389062603279671261502492655?&lt;/tt&gt;.
11405 Aner ikke hva innholdet representerer, og det er lite overlapp mellom
11406 det jeg ser trykket på billetten og det jeg ser av tegn i
11407 magnetstripen.  Håper det betyr at de bruker kryptografiske metoder
11408 for å gjøre det vanskelig å forfalske billetter.&lt;/p&gt;
11409
11410 &lt;p&gt;Den andre billetten er fra Hurtigruten, der jeg mistenker at
11411 strekkoden på fronten er mer brukt enn magnetstripen (det var i hvert
11412 fall den biten vi stakk inn i dørlåsen).&lt;/p&gt;
11413
11414 &lt;p&gt;Påtrykket forsiden er følgende:&lt;/p&gt;
11415
11416 &lt;pre&gt;
11417 Romnummer 727
11418 Hurtigruten
11419 Midnatsol
11420 Reinholdtsen
11421 Petter
11422 Bookingno: SAX69   0742193
11423 Harstad-Bergen
11424 Dep: 09.05.2010 Arr: 12.05.2010
11425 Lugar fra Risøyhamn
11426 Kost: FRO=4
11427 &lt;/pre&gt;
11428
11429 &lt;p&gt;På selve magnetstripen er innholdet
11430 &lt;tt&gt;;1316010007421930=00000000000000000000?+E?&lt;/tt&gt;.  Heller ikke her
11431 ser jeg mye korrespondanse mellom påtrykk og magnetstripe.&lt;/p&gt;
11432 </description>
11433         </item>
11434
11435         <item>
11436                 <title>På vegne av vanvitting mange, Aftenposten!</title>
11437                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/P__vegne_av_vanvitting_mange__Aftenposten_.html</link>
11438                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/P__vegne_av_vanvitting_mange__Aftenposten_.html</guid>
11439                 <pubDate>Sat, 6 Mar 2010 21:15:00 +0100</pubDate>
11440                 <description>&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://fotball.aftenposten.no/incoming/article163000.ece&quot;&gt;Aftenposten
11441 melder&lt;/a&gt; på forsiden av webavisen sin at de tror Erling Fossen
11442 provoserer nordlendinger med sine uttalelser på
11443 fotballtinget.  Jeg er utflyttet nordlending, og må innrømme at jeg
11444 ikke kjennet så mye som et snev av provokasjon fra denne litt morsomme
11445 uttalelsen til Hr. Fossen.  Lurer på om Aftenposten har noen kilder
11446 utenom redaksjonen for sin påstand om at nordledinger er provosert av
11447 Hr. Fossen.  Må innrømme at jeg tviler på det.&lt;/p&gt;
11448
11449 &lt;p&gt;Det hele bringer tankene tilbake til Sture Hansen i Hallo i Uken.&lt;/p&gt;
11450 </description>
11451         </item>
11452
11453         <item>
11454                 <title>Digitale bøker uten digitale restriksjonsmekanismer (DRM) bør få mva-fritak</title>
11455                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Digitale_b_ker_uten_digitale_restriksjonsmekanismer__DRM__b_r_f__mva_fritak.html</link>
11456                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Digitale_b_ker_uten_digitale_restriksjonsmekanismer__DRM__b_r_f__mva_fritak.html</guid>
11457                 <pubDate>Wed, 3 Mar 2010 19:00:00 +0100</pubDate>
11458                 <description>&lt;p&gt;Den norske bokbransjen har
11459 &lt;a href=&quot;http://www.digi.no/823912/nei-til-moms-paa-e-boker&quot;&gt;bedt om at
11460 digitale bøker må få mva-fritak&lt;/a&gt; slik papirbøker har det, og
11461 &lt;a href=&quot;http://www.digi.no/836875/moms-paa-alt-digitalt-innhold&quot;&gt;finansdepartementet
11462 har sagt nei&lt;/a&gt;.  Det er et interessant spørsmål om digitale bøker
11463 bør ha mva-fritak eller ikke, og svaret er ikke så enkelt som et ja
11464 eller nei.
11465 &lt;a href=&quot;http://www.digi.no/836925/norske-e-boker-truet-av-moms&quot;&gt;Enkelte
11466 medlemmer&lt;/a&gt; av bokbransjen truer med å droppe den planlagte
11467 lanseringen av norske digitale bøker med digitale restriksjonsmekanismer
11468 (DRM) som de har snakket om å gjennomføre nå i vår, og det må de
11469 gjerne gjøre for min del.&lt;/p&gt;
11470
11471 &lt;p&gt;Papirbøker har mva-fritak pga. at de fremmer kultur- og
11472 kunnskapsspredning.  Digitale bøker uten digitale
11473 restriksjonsmekanismer (DRM) fremmer kultur- og kunnskapsspredning,
11474 mens digitale bøker med DRM hindrer kultur og kunnskapsspredning.
11475 Digitale bøker uten DRM bør få mva-fritak da det er salg av bøker på
11476 lik linje med salg av papirbøker, mens digitale bøker med DRM ikke bør
11477 få det da det er utleie av bøker og ikke salg.&lt;/p&gt;
11478
11479 &lt;p&gt;Jeg foretrekker å kjøpe bøker, og velger dermed å la være å bruke
11480 DRM-belastede digitale bøker.  Vet ikke helt hva jeg ville være villig
11481 til å betale for å leie en bok, men tror ikke det er mange kronene.
11482 Heldigvis er det mye bøker tilgjengelig uten slike restriksjoner, og
11483 de som vil ha tak i engelske bøker kan laste ned bøker som er
11484 tilgjengelig uten bruksbegresninger fra &lt;a href=&quot;http://www.archive.org/&quot;&gt;The
11485 Internet Archive&lt;/a&gt;. Der er det pr. i dag 1 889 313 bøker
11486 tilgjengelig. De er tilgjengelig i flere formater. Besøk
11487 &lt;a href=&quot;http://www.archive.org/details/texts&quot;&gt;oversikten over tekster
11488 der&lt;/a&gt; for å se hva de har.
11489 </description>
11490         </item>
11491
11492         <item>
11493                 <title>Danmark går for ODF?</title>
11494                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Danmark_g_r_for_ODF_.html</link>
11495                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Danmark_g_r_for_ODF_.html</guid>
11496                 <pubDate>Fri, 29 Jan 2010 12:00:00 +0100</pubDate>
11497                 <description>&lt;p&gt;Ble nettopp gjort oppmerksom på en
11498 &lt;a href=&quot;http://www.version2.dk/artikel/13690-breaking-odf-vinder-dokumentformat-krigen &quot;&gt;nyhet fra Version2&lt;/a&gt;
11499 fra Danmark, der det hevdes at Folketinget har vedtatt at ODF skal
11500 brukes som dokumentutvekslingsformat i Staten.&lt;/p&gt;
11501
11502 &lt;p&gt;Hyggelig lesning, spesielt hvis det viser seg at de av vedtatt
11503 kravlisten for hva som skal aksepteres som referert i kommentarfeltet
11504 til artikkelen og
11505 &lt;a href=&quot;http://www.version2.dk/artikel/13693-er-ooxml-doemt-ude-her-er-kravene-til-en-offentlig-dokumentstandard&quot;&gt;en
11506 annen artikkel&lt;/a&gt; i samme nett-avis.  Liker spesielt godt denne:&lt;/p&gt;
11507
11508 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt; Det skal demonstreres, at standarden i sin helhed kan
11509 implementeres af alle direkte i sin helhed på flere
11510 platforme.&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
11511
11512 &lt;p&gt;Noe slikt burde være et krav også i Norge.&lt;/p&gt;
11513 </description>
11514         </item>
11515
11516         <item>
11517                 <title>Sikkerhet, teater, og hvordan gjøre verden sikrere</title>
11518                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet__teater__og_hvordan_gj_re_verden_sikrere.html</link>
11519                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet__teater__og_hvordan_gj_re_verden_sikrere.html</guid>
11520                 <pubDate>Wed, 30 Dec 2009 16:35:00 +0100</pubDate>
11521                 <description>&lt;p&gt;Via Slashdot fant jeg en
11522 &lt;a href=&quot;http://www.cnn.com/2009/OPINION/12/29/schneier.air.travel.security.theater/index.html&quot;&gt;nydelig
11523 kommentar fra Bruce Schneier&lt;/a&gt; som ble publisert hos CNN i går.  Den
11524 forklarer forbilledlig hvorfor sikkerhetsteater og innføring av
11525 totalitære politistatmetoder ikke er løsningen for å gjøre verden
11526 sikrere.  Anbefales på det varmeste.&lt;/p&gt;
11527
11528 &lt;p&gt;Oppdatering: Kom over
11529 &lt;a href=&quot;http://gizmodo.com/5435675/president-obama-its-time-to-fire-the-tsa&quot;&gt;nok
11530 en kommentar&lt;/a&gt; om den manglende effekten av dagens sikkerhetsteater
11531 på flyplassene.&lt;/p&gt;
11532 </description>
11533         </item>
11534
11535         <item>
11536                 <title>Opphavet til Skolelinux-prosjektet</title>
11537                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Opphavet_til_Skolelinux_prosjektet.html</link>
11538                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Opphavet_til_Skolelinux_prosjektet.html</guid>
11539                 <pubDate>Thu, 17 Dec 2009 10:50:00 +0100</pubDate>
11540                 <description>&lt;p&gt;De færreste er klar over at Skolelinux-prosjektet kom som et resultat
11541 av en avgjørelse på årsmøtet i
11542 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/&quot;&gt;NUUG&lt;/a&gt; i 2000-06-29, der Håkon Wium
11543 Lie, da varamedlem i styret, tok på seg oppdraget om å starte et
11544 initiativ kalt &quot;Teach the Teacher&quot;, som skulle være et initiativ for
11545 å få fri programvare og unix-lignende operativsystemer inn i Skolen.
11546 Tanken var at en måtte starte med lærerne for at ungene skulle få
11547 mulighet til å møte en bedre IT-hverdag.  Jeg var tilstede på
11548 møtet, og hadde sans for ideen, men intet skjedde.  På vårparten
11549 2001 ble det arrangert en demonstrasjon i anledning at First Tuesday
11550 hadde invitert Microsoft til et møte for å fortelle om fremtidens
11551 Internet.  Dette provoserte endel av oss, og EFN og NUUG tok initiativ
11552 til å arrangere
11553 &lt;a href=&quot;http://www.digi.no/60982/first-tuesday-mote-med-microsoft-protest&quot;&gt;en
11554 demonstrasjon utenfor lokalene 2001-05-21&lt;/a&gt;.  Blant de som sto bak
11555 demonstrasjonen var Vidar Bakke fra NUUG og Håkon W. Lie fra EFN.
11556 Etter demonstrasjonen arrangerte Håkon en fest hjemme hos seg der alle
11557 som hadde vært aktive i demonstrasjonsplanlegging og gjennomføringen
11558 deltok.  Før festen var jeg blitt lei av å vente på at Håkon skulle ta
11559 initiativ til &quot;Teach the Teacher&quot;, og for å forsøke å få litt fremgang
11560 besteme jeg meg for å benytte anledningen hos Håkon til å snakke om
11561 behovet for å hjelpe skolene i gang med bedre datasystemer bestående
11562 av fri programvare og unix-lignende operativsystemer.  Flere var
11563 interessert, og Knut Yrvin tenkte på ideen.  Han
11564 &lt;a href=&quot;http://developer.skolelinux.no/brev/2001-06-28-invitasjon-skolelinux.txt&quot;&gt;ropte
11565 sammen&lt;/a&gt; til et stiftelsesmøte i prosjektet i sin arbeidsgivers
11566 Objectwares lokaler ved Ullevål stadion 2001-07-02, og jeg ble med.
11567 Resten er historie. :)&lt;/p&gt;
11568 </description>
11569         </item>
11570
11571         <item>
11572                 <title>Første NUUG-fordrag sendt på TV</title>
11573                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_NUUG_fordrag_sendt_p__TV.html</link>
11574                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_NUUG_fordrag_sendt_p__TV.html</guid>
11575                 <pubDate>Tue, 8 Dec 2009 12:00:00 +0100</pubDate>
11576                 <description>&lt;p&gt;Endelig har NUUG klart å få kringkastet ut et av sine fordrag på
11577 TV.  Foredraget om
11578 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/aktiviteter/20090512-bifrost/&quot;&gt;utskriftsløsningen
11579 Biforst&lt;/a&gt; var først ute, pga. at det var det nyeste foredraget som
11580 var holdt på norsk, og dermed slapp vi å finne ut av hvordan
11581 teksting av video skulle gjøres.&lt;/p&gt;
11582
11583 &lt;p&gt;NUUG har vært involvert i
11584 &lt;a href=&quot;http://www.frikanalen.no/&quot;&gt;Frikanalen&lt;/a&gt; en stund nå, for å
11585 forsøke å få ut budskapet vårt også på TV, og dette første foredraget
11586 er en sped start på det vi har planlagt.&lt;/p&gt;
11587
11588 &lt;p&gt;NUUGs første foredrag sendes ut via frikanelen på digitalt
11589 bakkenett, og alle abonnenter av riks-TV skal dermed ha mulighet til å
11590 ta inn sendingen.  Slå på TVen 5/12 16:05 (for sent), 12/12 14:00,
11591 19/12 16:00, 24/12 15:37 eller 26/12 16:11 i år, så skal du få se
11592 meg, Tollef og alle andre de som deltok på møtet på TV.&lt;p&gt;
11593 </description>
11594         </item>
11595
11596         <item>
11597                 <title>Kartverket &quot;frigjør&quot; data men er fortsatt ikke interessante</title>
11598                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kartverket__frigj_r__data_men_er_fortsatt_ikke_interessante.html</link>
11599                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kartverket__frigj_r__data_men_er_fortsatt_ikke_interessante.html</guid>
11600                 <pubDate>Thu, 12 Nov 2009 10:10:00 +0100</pubDate>
11601                 <description>&lt;p&gt;Dagens
11602 &lt;a href=&quot;http://www.statkart.no/Gratis+karttjenester.d25-SwJfY1-.ips&quot;&gt;kartnyhet&lt;/a&gt;
11603 er at kartverket gir ikke-kommersiell tilgang til
11604 en WMS-tjeneste der en til privat bruk kan hente ut bilder av
11605 kartutsnitt så lenge disse ikke lagres lokalt, brukes i begrenset
11606 oppløsning og ikke skader kartverket og rettighetshavernes omdømme og
11607 interesse.&lt;/p&gt;
11608
11609 &lt;p&gt;I går publiserte Ivan Sanchez
11610 &lt;a href=&quot;http://www.opengeodata.org/2009/11/11/921/&quot;&gt;kaketesten&lt;/a&gt;
11611 som et forslag til en (av forhåpentligvis flere) måter å teste om kart
11612 eller kartdata er fritt tilgjengelige på.  Testen er enkel, og sier
11613 enkelt (oversatt av meg): Et sett med geodata, eller en kart, er kun
11614 fritt tilgjengelig hvis noen kan gi deg en kake med det kartet på
11615 toppen, som en gave.  Kartverkets publisering av kart feiler så vidt
11616 jeg kan se denne testen fullstendig.  En kan slik jeg leser vilkårene
11617 ikke be en konditor om å lage en kake (brudd på kravet om
11618 ikke-kommersiell bruk) med kartverkets kart.&lt;/p&gt;
11619
11620 &lt;p&gt;De som vil lage karttjenester basert på denne nye tjenesten fra
11621 kartverket vil gjøre det på kartverkets nåde og med sterke bindinger
11622 og begresninger.  Det blir dermed helt uinteressant for meg.  Jeg vil
11623 nok fortsette å bruke data fra
11624 &lt;a href=&quot;http://www.openstreetmap.org&quot;&gt;OpenStreetmap.org&lt;/a&gt;, der jeg
11625 har kontrollen med tilgang til kartdataene, og kan endre på de
11626 underliggende dataene som jeg ønsker.&lt;/p&gt;
11627
11628 &lt;p&gt;Som et eksempel, så trenger vi til en norsk
11629 &lt;a href=&quot;http://www.fixmystreet.com/&quot;&gt;FixMyStreet-installasjon&lt;/a&gt;
11630 tilgang til vektorutgaven av kommunegrensene.  Denne nye karttjenesten
11631 er ubrukelig til dette.&lt;/p&gt;
11632
11633 &lt;p&gt;Oppdatering 2011-01-14: Link til kaketesten er forsvunnet, bruk
11634 &lt;a href=&quot;http://blog.okfn.org/2010/03/15/the-cake-test-of-freedom/&quot;&gt;denne
11635 nye i stedet&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
11636 </description>
11637         </item>
11638
11639         <item>
11640                 <title>Internet-leverandører er ikke vokterne av sine kunders nettbruk</title>
11641                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Internet_leverand_rer_er_ikke_vokterne_av_sine_kunders_nettbruk.html</link>
11642                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Internet_leverand_rer_er_ikke_vokterne_av_sine_kunders_nettbruk.html</guid>
11643                 <pubDate>Fri, 6 Nov 2009 18:45:00 +0100</pubDate>
11644                 <description>&lt;p&gt;Det er svært gledelig å se at
11645 &lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3360796.ece&quot;&gt;retten
11646 fant at Telenor ikke skal fungere som Internet-voktere&lt;/a&gt; på vegne av
11647 opphavsrettsmafiaen.  TONO påstår ikke overraskende &quot;rettighetshaverne
11648 er rettsløse&quot;.  De burde jo vite alt om hvordan rettighetshaverne blir
11649 behandlet, som har
11650 &lt;a href=&quot;http://www.ballade.no/nmi.nsf/doc/art2009042008430427192492&quot;&gt;nektet
11651 å hjelpe et av sine medlemmer i en plagiatsak&lt;/a&gt; mot Universal i
11652 Polen.&lt;/p&gt;
11653
11654 &lt;p&gt;Ved opphavsrettsbrudd så er det jo den som offentliggjort
11655 kulturuttrykk ulovlig som må stilles til ansvar, og ikke noen andre.
11656 Hverken Telenor eller Pirate Bay publiserer innholdet.  Telenor lager
11657 en Internet-tjeneste som brukes av borgerne til sitt daglige virke,
11658 det være seg å holde kontakt med barnebarn, skaffe medisinsk viten
11659 eller holde seg orientert i samfunnsdebatten.  Det bør de gjøre uten å
11660 tvinges til å være overvåkningsinstans.  Og Pirate Bay lager en
11661 katalog over hvor lovlig og ulovlig innhold på Internet er å få tak i.
11662 De publiserer ikke innholdet, de lager kun en katalog over det.  Hvis
11663 en ikke liker det som blir publisert, så må det tas opp med den som
11664 publiserer, ikke noen andre.&lt;/p&gt;
11665
11666 &lt;p&gt;Personlig velger jeg å stort sett bruke kulturuttrykk som
11667 publiseres med mer brukervennlige vilkår, som CC-BY og lignende.&lt;/p&gt;
11668 </description>
11669         </item>
11670
11671         <item>
11672                 <title>Endelig operativt webbasert medlemsregister for Fri programvare i skolen</title>
11673                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Endelig_operativt_webbasert_medlemsregister_for_Fri_programvare_i_skolen.html</link>
11674                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Endelig_operativt_webbasert_medlemsregister_for_Fri_programvare_i_skolen.html</guid>
11675                 <pubDate>Mon, 2 Nov 2009 22:40:00 +0100</pubDate>
11676                 <description>&lt;p&gt;Under helgens utviklersamling i
11677 &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.no/&quot;&gt;Skolelinux&lt;/a&gt; fikk jeg endelig
11678 satt meg ned sammen med Ronny Aasen i styret for å få et webbasert
11679 medlemsregister tilbake på plass for foreningen som passer på
11680 skolelinuxprosjektet.  Etter flere års knot og problemer, er nå
11681 memberdb satt opp og klart til bruk.  Import av det gamle
11682 medlemsregisteret har vist seg vanskelig, så alle medlemmer bes om å
11683 registrere seg på nytt.  Hvis du støtter FRiSKs formål så er du
11684 hjertelig velkommen til
11685 &lt;a href=&quot;http://medlem.friprogramvareiskolen.no/&quot;&gt;å melde deg
11686 inn&lt;/a&gt;. Formålet lyder:&lt;/p&gt;
11687
11688 &lt;blockquote&gt;Linux i skolen skal tilrettelegge for og informere om bruk
11689 av fri programvare, i henhold til Debian Free Software Guidelines av
11690 2002-02-03, i den norske skolen, slik som f.eks. Linux og
11691 GNU.&lt;/blockquote&gt;
11692 </description>
11693         </item>
11694
11695         <item>
11696                 <title>Jeg vil ikke ha BankID</title>
11697                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_vil_ikke_ha_BankID.html</link>
11698                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_vil_ikke_ha_BankID.html</guid>
11699                 <pubDate>Fri, 30 Oct 2009 13:05:00 +0100</pubDate>
11700                 <description>&lt;p&gt;Min hovedbankforbindelse,
11701 &lt;a href=&quot;http://www.postbanken.no/&quot;&gt;Postbanken&lt;/a&gt;, har fra 1. oktober
11702 blokkert tilgangen min til nettbanken hvis jeg ikke godtar vilkårene
11703 for &lt;a href=&quot;https://www.bankid.no/&quot;&gt;BankID&lt;/a&gt; og går over til å
11704 bruke BankID for tilgangskontroll.  Tidligere kunne jeg bruke en
11705 kodekalkulator som ga tilgang til nettbanken, men nå er dette ikke
11706 lenger mulig.  Jeg blokkeres ute fra nettbanken og mine egne penger
11707 hvis jeg ikke godtar det jeg anser som urimelige vilkår i
11708 BankID-avtalen.&lt;/p&gt;
11709
11710 &lt;p&gt;BankID er en løsning der banken gis rett til å handle på vegne av
11711 meg, med avtalemessig forutsetning at jeg i hvert enkelt tilfelle har
11712 bedt banken gjøre dette.  BankID kan brukes til å signere avtaler,
11713 oppta lån og andre handlinger som har alvorlige følger for meg.
11714 Problemet slik jeg ser det er at BankID er lagt opp slik at banken har
11715 all informasjon og tilgang som den trenger for å bruke BankID, også
11716 uten at jeg er involvert.  Avtalemessing og juridisk skal de kun bruke
11717 min BankID når jeg har oppgitt pinkode og passord, men praktisk og
11718 konkret kan de gjøre dette også uten at min pinkode eller mitt passord
11719 er oppgitt, da de allerede har min pinkode og passord tilgjengelig hos
11720 seg for å kunne sjekke at riktig pinkode og passord er oppgitt av meg
11721 (eller kan skaffe seg det ved behov).  Jeg ønsker ikke å gi banken
11722 rett til å inngå avtaler på vegne av meg.&lt;/p&gt;
11723
11724 &lt;p&gt;Rent teknisk er BankID et offentlig nøkkelpar, en privat og en
11725 offentlig nøkkel, der den private nøkkelen er nødvendig for å
11726 &quot;signere&quot; på vegne av den nøkkelen gjelder for, og den offentlige
11727 nøkkelen er nødvendig for å sjekke hvem som har signert.  Banken
11728 sitter på både den private og den offentlige nøkkelen, og sier de kun
11729 skal bruke den private hvis kunden ber dem om det og oppgir pinkode og
11730 passord.&lt;/p&gt;
11731
11732
11733 &lt;p&gt;I postbankens
11734 &lt;a href=&quot;https://www.postbanken.no//portalfront/nedlast/no/person/avtaler/BankID_avtale.pdf&quot;&gt;vilkår
11735 for BankID&lt;/a&gt; står følgende:&lt;/p&gt;
11736
11737 &lt;blockquote&gt;
11738   &lt;p&gt;&quot;6. Anvendelsesområdet for BankID&lt;/p&gt;
11739
11740   &lt;p&gt;PersonBankID kan benyttes fra en datamaskin, eller etter nærmere
11741   avtale fra en mobiltelefon/SIM-kort, for pålogging i nettbank og til
11742   identifisering og signering i forbindelse med elektronisk
11743   meldingsforsendelse, avtaleinngåelse og annen form for nettbasert
11744   elektronisk kommunikasjon med Banken og andre brukersteder som har
11745   tilrettelagt for bruk av BankID. Dette forutsetter at brukerstedet
11746   har inngått avtale med bank om bruk av BankID.&quot;&lt;/p&gt;
11747 &lt;/blockquote&gt;
11748
11749 &lt;p&gt;Det er spesielt retten til &quot;avtaleinngåelse&quot; jeg synes er urimelig
11750 å kreve for at jeg skal få tilgang til mine penger via nettbanken, men
11751 også retten til å kommunisere på vegne av meg med andre brukersteder og
11752 signering av meldinger synes jeg er problematisk.  Jeg må godta at
11753 banken skal kunne signere for meg på avtaler og annen kommunikasjon
11754 for å få BankID.&lt;/p&gt;
11755
11756 &lt;p&gt;På spørsmål om hvordan jeg kan få tilgang til nettbank uten å gi
11757 banken rett til å inngå avtaler på vegne av meg svarer Postbankens
11758 kundestøtte at &quot;Postbanken har valgt BankID for bl.a. pålogging i
11759 nettbank , så her må du nok ha hele denne løsningen&quot;.  Jeg nektes
11760 altså tilgang til nettbanken inntil jeg godtar at Postbanken kan
11761 signere avtaler på vegne av meg.&lt;/p&gt;
11762
11763 &lt;p&gt;Postbankens kundestøtte sier videre at &quot;Det har blitt et krav til
11764 alle norske banker om å innføre BankID, bl.a på grunn av
11765 sikkerhet&quot;, uten at jeg her helt sikker på hvem som har framsatt
11766 dette kravet. [Oppdatering: Postbankens kundestøtte sier kravet er
11767 fastsatt av &lt;a href=&quot;http://www.kredittilsynet.no/&quot;&gt;kreditttilsynet&lt;/a&gt;
11768 og &lt;a href=&quot;http://www.bbs.no/&quot;&gt;BBS&lt;/a&gt;.]  Det som er situasjonen er
11769 dog at det er svært få banker igjen som ikke bruker BankID, og jeg
11770 vet ikke hvilken bank som er et godt alternativ for meg som ikke vil
11771 gi banken rett til å signere avtaler på mine vegne.&lt;/p&gt;
11772
11773 &lt;p&gt;Jeg ønsker mulighet til å reservere meg mot at min BankID brukes
11774 til annet enn å identifisere meg overfor nettbanken før jeg vil ta i
11775 bruk BankID.  Ved nettbankbruk er det begrenset hvor store skader som
11776 kan oppstå ved misbruk, mens avtaleinngåelse ikke har tilsvarende
11777 begrensing.&lt;/p&gt;
11778
11779 &lt;p&gt;Jeg har klaget vilkårene inn for &lt;a
11780 href=&quot;http://www.forbrukerombudet.no/&quot;&gt;forbrukerombudet&lt;/a&gt;, men
11781 regner ikke med at de vil kunne bidra til en rask løsning som gir meg
11782 nettbankkontroll over egne midler. :(
11783
11784 &lt;p&gt;Oppdatering 2012-09-13: Aftenposten melder i dag at det er
11785 &lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Tyver-kan-tappe-kontoen-din---selv-uten-passord-og-pinkode--6989793.html&quot;&gt;sikkerhetsproblem
11786 med BankID&lt;/a&gt; som gjør at ens bankkonto kan tappes helt uten at en
11787 har delt passord og pinkode med noen.  Dette illustrerer veldig bra
11788 mitt poeng om at banken kan operere på kontoen (og signere avtaler
11789 etc) helt uten at jeg er involvert.  Jeg takker derfor fortsatt nei
11790 til BankID-modellen.&lt;/p&gt;
11791 </description>
11792         </item>
11793
11794         <item>
11795                 <title>Internet-sensur skal i retten på mandag</title>
11796                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Internet_sensur_skal_i_retten_p__mandag.html</link>
11797                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Internet_sensur_skal_i_retten_p__mandag.html</guid>
11798                 <pubDate>Sat, 10 Oct 2009 22:00:00 +0200</pubDate>
11799                 <description>&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.dagensit.no/bransje/article1757755.ece&quot;&gt;DagensIT&lt;/a&gt;
11800 melder at Telenor og Tono skal i retten på mandag for å diskutere
11801 hvorvidt Tonos krav om at Telenor skal blokkere for tilgang til The
11802 Pirate Bay er i tråd med norsk rett.  Det blir interessant å se
11803 resultatet fra den rettsaken.&lt;/p&gt;
11804
11805 &lt;p&gt;Jeg bet meg dog merke i en av påstandene fra Tonos advokat Cato
11806 Strøm, som forteller at &quot;Pirate Bay inneholder 95 prosent ulovlig
11807 utlagt materiale, og å stanse tilgangen til det kan ikke kalles
11808 sensur&quot;.  Jeg tok en titt på
11809 &lt;a href=&quot;http://thepiratebay.org/&quot;&gt;forsiden til The Pirate Bay&lt;/a&gt;,
11810 som forteller at det pr. i dag er 1 884 694 torrenter på trackeren.
11811 Dette tilsvarer antall filer en kan søke blant og hente ned ved hjelp
11812 av The Pirate Bay.  5% av dette antallet er 94 235.  Det kan dermed
11813 virke som om Tonos advokat mener at det ikke er sensur å blokkere for
11814 tilgang til nesten 100 000 lovlige filer.  Jeg lurer på om han er
11815 korrekt sitert.&lt;/p&gt;
11816
11817 &lt;p&gt;Lurer også på hvor 95%-tallet kommer fram.  Er det seriøs og
11818 etterprøvbar forskning på området som viser at dette er andelen
11819 ulovlige filer tilgjengelig via The Pirate Bay, eller er det
11820 musikkbransjenes egne tall?  De har
11821 &lt;a href=&quot;http://www.guardian.co.uk/music/2009/oct/06/edwyn-collins-sharing-music&quot;&gt;jo
11822 demonstrert&lt;/a&gt; at de ikke er i stand til å skille lovlig og ulovlig
11823 bruk av musikk.&lt;/p&gt;
11824 </description>
11825         </item>
11826
11827         <item>
11828                 <title>MVA på bøker med DRM, ikke MVA på bøker uten DRM?</title>
11829                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/MVA_p__b_ker_med_DRM__ikke_MVA_p__b_ker_uten_DRM_.html</link>
11830                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/MVA_p__b_ker_med_DRM__ikke_MVA_p__b_ker_uten_DRM_.html</guid>
11831                 <pubDate>Wed, 23 Sep 2009 10:00:00 +0200</pubDate>
11832                 <description>&lt;p&gt;Elektroniske bøker diskuteres for tiden, etter at
11833 &lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/kul_und/litteratur/article3280914.ece&quot;&gt;bokbransjen
11834 hevder&lt;/a&gt; det er usikkert om de kommer til å gi ut elektroniske
11835 bøker så lenge det er merverdiavgift på elektroniske bøker og ikke
11836 på papirbøker.  I den forbindelse så jeg et interessant forslag i
11837 en
11838 &lt;a href=&quot;http://www.digi.no/php/ny_debatt.php?id=823912&quot;&gt;digi-debatt&lt;/a&gt;
11839 jeg hadde sans for. &quot;einarr&quot; foreslo at DRM-infiserte elektroniske
11840 bøker bør ha merverdiavgift, da &quot;de ikke bidrar til
11841 kunnskapsspredning på samme måte&quot; som papirbøker og dermed går
11842 imot intensjonene bak mva-fritaket.  Bøker uten DRM derimot bør ha
11843 mva-fritak da de &quot;kan overføres mellom enheter, leses på ulike
11844 plattformer, lånes ut og siteres og kopieres fra&quot; slik en kan med
11845 papirbøker.&lt;/p&gt;
11846
11847 &lt;p&gt;En oppfølgerkommentar sier seg enig i dette, da DRM-infisert
11848 materiale må anses som leid og dermed en tjeneste, mens materiale uten
11849 DRM må anses som et kjøp.&lt;/p&gt;
11850 </description>
11851         </item>
11852
11853         <item>
11854                 <title>Sikkerhet til sjøs trenger sjøkart uten bruksbegresninger</title>
11855                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet_til_sj_s_trenger_sj_kart_uten_bruksbegresninger.html</link>
11856                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet_til_sj_s_trenger_sj_kart_uten_bruksbegresninger.html</guid>
11857                 <pubDate>Sun, 23 Aug 2009 10:00:00 +0200</pubDate>
11858                 <description>&lt;p&gt;Sikkerhet til sjøs burde være noe som opptar mange etter den siste
11859 oljeutslippsulykken med Full City, som har drept mye liv langs sjøen.
11860 En viktig faktor for å bedre sikkerheten til sjøs er at alle som
11861 ferdes på sjøen har tilgang til oppdaterte sjøkart som forteller hvor
11862 det grunner og annet en må ta hensyn til på sjøen.&lt;/p&gt;
11863
11864 &lt;p&gt;Hvis en er enig i at tilgang til oppdaterte sjøkart er viktig for
11865 sikkerheten på sjøen, så er det godt å vite at det i dag er teknisk
11866 mulig å sikre alle enkel tilgang til oppdaterte digitale kart over
11867 Internet.  Det trenger heller ikke være spesielt kostbart.&lt;/p&gt;
11868
11869 &lt;p&gt;Både ved Rocknes-ulykken i Vatlestraumen, der 18 mennesker mistet
11870 livet, og ved Full City-ulykken utenfor Langesund, der mange tonn olje
11871 lekket ut i havet, var det registrert problemer relatert til
11872 oppdaterte sjøkart.  Ved Rocknes-ulykken var de elektroniske kartene
11873 som ble brukt ikke oppdatert med informasjon om nyoppdagede grunner og
11874 losen kjente visst ikke til disse nye grunnene.  Papirkartene var dog
11875 oppdaterte.  Ved Full City-ulykken hadde en kontroll av skipet noen
11876 uker tidligere konstatert manglende sjøkart.&lt;/p&gt;
11877
11878 &lt;p&gt;Jeg tror en løsning der digitale sjøkart kunne lastes ned direkte
11879 fra sjøkartverket av alle som ønsket oppdaterte sjøkart, uten
11880 brukerbetaling og uten bruksbegresninger knyttet til kartene, vil
11881 gjøre at flere folk på sjøen vil holde seg med oppdaterte sjøkart,
11882 eller sjøkart i det hele tatt.  Resultatet av dette vil være økt
11883 sikkerhet på sjøen.  En undersøkelse gjennomført av Opinion for
11884 Gjensidige i 2008 fortalte at halvparten av alle båteierne i landet
11885 ikke har sjøkart i båten.&lt;/p&gt;
11886
11887 &lt;p&gt;Formatet på de digitale sjøkartene som gjøres tilgjengelig fra
11888 sjøkartverket må være i henhold til en fri og åpen standard, slik at
11889 en ikke er låst til enkeltaktørers godvilje når datafilene skal tolkes
11890 og forstås, men trenger ikke publiseres fra sjøkartverket i alle
11891 formatene til verdens skips-GPS-er i tillegg.  Hvis det ikke er
11892 kostbart for sjøkartverket bør de gjerne gjøre det selv, men slik
11893 konvertering kan andre ta seg av hvis det er et marked for det.&lt;/p&gt;
11894
11895 &lt;p&gt;Hvis staten mener alvor med å forbedre sikkerheten til sjøs, må de
11896 gjøre sitt for at alle båteiere har oppdaterte kart, ikke bare snakke
11897 om hvor viktig det er at de har oppdaterte kart.  Det bør være
11898 viktigere for staten at båtene &lt;strong&gt;har&lt;/strong&gt; oppdaterte kart
11899 enn at de er pålagt å ha oppdaterte kart.&lt;/p&gt;
11900
11901 &lt;p&gt;Sjøkartene er &lt;a href=&quot;http://kart.kystverket.no/&quot;&gt;tilgjengelig på web
11902 fra kystverket&lt;/a&gt;, men så vidt jeg har klart å finne, uten
11903 bruksvilkår som muliggjør gjenbruk uten bruksbegresninger.&lt;/p&gt;
11904
11905 &lt;p&gt;OpenStreetmap.org-folk er lei av mangel på sjøkart, og har startet
11906 på et dugnadsbasert fribrukskart for havet,
11907 &lt;a href=&quot;http://openseamap.org/&quot;&gt;OpenSeaMap&lt;/a&gt;.  Datagrunnlaget er
11908 OpenStreetmap, mens framvisningen er tilpasset bruk på sjøen.  Det
11909 gjenstår mye før en kan bruke dette til å seile sikkert på havet, men
11910 det viser at behovet for fribruks-sjøkart er til stedet.&lt;/p&gt;
11911 </description>
11912         </item>
11913
11914         <item>
11915                 <title>Regjerningens oppsummering av høringen om standardkatalogen versjon 2</title>
11916                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningens_oppsummering_av_h_ringen_om_standardkatalogen_versjon_2.html</link>
11917                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningens_oppsummering_av_h_ringen_om_standardkatalogen_versjon_2.html</guid>
11918                 <pubDate>Thu, 9 Jul 2009 14:40:00 +0200</pubDate>
11919                 <description>&lt;p&gt;For å forstå mer om hvorfor standardkatalogens versjon 2 ble som
11920 den ble, har jeg bedt om kopi fra FAD av dokumentene som ble lagt frem
11921 for regjeringen da de tok sin avgjørelse.  De er nå lagt ut på NUUGs
11922 wiki, direkte tilgjengelig via &quot;&lt;a
11923 href=&quot;http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile&amp;do=get&amp;target=kongelig-resolusjon.pdf&quot;&gt;Referansekatalogen
11924 v2.0 - Oppsummering av høring&lt;/a&gt;&quot; og &quot;&lt;a
11925 href=&quot;http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile&amp;do=get&amp;target=kongelig-resolusjon-katalogutkast.pdf&quot;&gt;Referansekatalog
11926 for IT-standarder i offentlig sektor Versjon 2.0, dd.mm.åååå -
11927 UTKAST&lt;/a&gt;&quot;.&lt;/p&gt;
11928
11929 &lt;p&gt;Det er tre ting jeg merker meg i oppsummeringen fra
11930 høringsuttalelsen da jeg skummet igjennom den.  Det første er at
11931 forståelsen av hvordan programvarepatenter påvirker fri
11932 programvareutvikling også i Norge når en argumenterer med at
11933 royalty-betaling ikke er et relevant problem i Norge.  Det andre er at
11934 FAD ikke har en prinsipiell forståelse av verdien av en enkelt
11935 standard innenfor hvert område.  Det siste er at påstander i
11936 høringsuttalelsene ikke blir etterprøvd (f.eks. påstanden fra
11937 Microsoft om hvordan Ogg blir standardisert og påstanden fra
11938 politidirektoratet om patentproblemer i Theora).&lt;/p&gt;
11939 </description>
11940         </item>
11941
11942         <item>
11943                 <title>Regjerningen forlater prinsippet om ingen royalty-betaling i standardkatalogen versjon 2</title>
11944                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningen_forlater_prinsippet_om_ingen_royalty_betaling_i_standardkatalogen_versjon_2.html</link>
11945                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningen_forlater_prinsippet_om_ingen_royalty_betaling_i_standardkatalogen_versjon_2.html</guid>
11946                 <pubDate>Mon, 6 Jul 2009 21:00:00 +0200</pubDate>
11947                 <description>&lt;p&gt;Jeg ble glad da regjeringen
11948 &lt;a href=&quot;http://www.digi.no/817635/her-er-statens-nye-it-standarder&quot;&gt;annonserte&lt;/a&gt;
11949 versjon 2 av
11950 &lt;a href=&quot;http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Referansekatalogen_versjon2.pdf&quot;&gt;statens
11951 referansekatalog over standarder&lt;/a&gt;, men trist da jeg leste hva som
11952 faktisk var vedtatt etter
11953 &lt;a href=&quot;http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2.html&quot;&gt;høringen&lt;/a&gt;.
11954 De fleste av de valgte åpne standardene er gode og vil bidra til at
11955 alle kan delta på like vilkår i å lage løsninger for staten, men
11956 noen av dem blokkerer for de som ikke har anledning til å benytte
11957 spesifikasjoner som krever betaling for bruk (såkalt
11958 royalty-betaling).  Det gjelder spesifikt for H.264 for video og MP3
11959 for lyd.  Så lenge bruk av disse var valgfritt mens Ogg Theora og Ogg
11960 Vorbis var påkrevd, kunne alle som ønsket å spille av video og lyd
11961 fra statens websider gjøre dette uten å måtte bruke programmer der
11962 betaling for bruk var nødvendig.  Når det nå er gjort valgfritt for
11963 de statlige etatene å bruke enten H.264 eller Theora (og MP3 eler
11964 Vorbis), så vil en bli tvunget til å forholde seg til
11965 royalty-belastede standarder for å få tilgang til videoen og
11966 lyden.&lt;/p&gt;
11967
11968 &lt;p&gt;Det gjør meg veldig trist at regjeringen har forlatt prinsippet om
11969 at alle standarder som ble valgt til å være påkrevd i katalogen skulle
11970 være uten royalty-betaling.  Jeg håper det ikke betyr at en har mistet
11971 all forståelse for hvilke prinsipper som må følges for å oppnå
11972 likeverdig konkurranse mellom aktørene i IT-bransjen.  NUUG advarte
11973 mot dette i
11974 &lt;a href=&quot;http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2&quot;&gt;sin
11975 høringsuttalelse&lt;/a&gt;, men ser ut til å ha blitt ignorert.&lt;/p&gt;
11976
11977 &lt;p&gt;Oppdatering 2012-06-29: Kom over &lt;ahref=&quot;
11978 http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Refkat_v2.pdf&quot;&gt;en
11979 rapport til FAD&lt;/a&gt; fra da versjon 1 av katalogen ble vedtatt, og der
11980 er det tydelig at problemstillingen var kjent og forstått.&lt;/p&gt;
11981 </description>
11982         </item>
11983
11984         <item>
11985                 <title>Microsofts misvisende argumentasjon rundt multimediaformater</title>
11986                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Microsofts_misvisende_argumentasjon_rundt_multimediaformater.html</link>
11987                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Microsofts_misvisende_argumentasjon_rundt_multimediaformater.html</guid>
11988                 <pubDate>Fri, 26 Jun 2009 13:30:00 +0200</pubDate>
11989                 <description>&lt;p&gt;I
11990 &lt;a href=&quot;http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/Hoeringer/Refkat_V2/MicrosoftNorge.pdf&quot;&gt;Microsoft
11991 sin høringsuttalelse&lt;/a&gt; til
11992 &lt;a href=&quot;http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2.html?id=549422&quot;&gt;forslag
11993 til versjon 2 av statens referansekatalog over standarder&lt;/a&gt;, lirer
11994 de av seg følgende FUD-perle:&lt;/p&gt;
11995
11996 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;&quot;Vorbis, OGG, Theora og FLAC er alle tekniske
11997   spesifikasjoner overordnet styrt av xiph.org, som er en
11998   ikke-kommersiell organisasjon.  Etablerte og anerkjente
11999   standardiseringsorganisasjoner, som Oasis, W3C og Ecma, har en godt
12000   innarbeidet vedlikeholds- og forvaltningsprosess av en standard.
12001   Det er derimot helt opp til hver enkelt organisasjon å bestemme
12002   hvordan tekniske spesifikasjoner videreutvikles og endres, og disse
12003   spesifikasjonene bør derfor ikke defineres som åpne
12004   standarder.&quot;&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
12005
12006 &lt;p&gt;De vokter seg vel for å nevne den anerkjente
12007 standardiseringsorganisasjonen IETF, som er organisasjonen bak HTTP,
12008 IP og det meste av protokoller på Internet, og RFC-standardene som
12009 IETF står bak.  Ogg er spesifisert i
12010 &lt;a href=&quot;http://ietf.org/rfc/rfc3533.txt&quot;&gt;RFC 3533&lt;/a&gt;, og er uten
12011 tvil å anse som en åpen standard.  Vorbis er
12012 &lt;a href=&quot;http://ietf.org/rfc/rfc5215.txt&quot;&gt;RFC 5215&lt;/a&gt;.  Theora er
12013
12014 under standardisering via IETF, med
12015 &lt;a href=&quot;http://svn.xiph.org/trunk/theora/doc/draft-ietf-avt-rtp-theora-00.txt&quot;&gt;siste
12016 utkast publisert 2006-07-21&lt;/a&gt; (riktignok er dermed teksten ikke
12017 skrevet i stein ennå, men det blir neppe endringer som ikke er
12018 bakoverkompatibel).  De kan være inne på noe når det gjelder FLAC da
12019 jeg ikke finner tegn til at &lt;a
12020 href=&quot;http://flac.sourceforge.net/format.html&quot;&gt;spesifikasjonen
12021 tilgjengelig på web&lt;/a&gt; er på tur via noen
12022 standardiseringsorganisasjon, men i og med at folkene bak Ogg, Theora
12023 og Vorbis også har involvert seg i Flac siden 2003, så ser jeg ikke
12024 bort fra at også den organiseres via IETF.  Jeg kjenner personlig lite
12025 til FLAC.&lt;/p&gt;
12026
12027 &lt;p&gt;Uredelig argumentasjon bør en holde seg for god til å komme med,
12028 spesielt når det er så enkelt i dagens Internet-hverdag å gå
12029 misvisende påstander etter i sømmene.&lt;/p&gt;
12030 </description>
12031         </item>
12032
12033         <item>
12034                 <title>Litt om valgfusk og problemet med elektronisk stemmegiving</title>
12035                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_om_valgfusk_og_problemet_med_elektronisk_stemmegiving.html</link>
12036                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_om_valgfusk_og_problemet_med_elektronisk_stemmegiving.html</guid>
12037                 <pubDate>Wed, 17 Jun 2009 14:20:00 +0200</pubDate>
12038                 <description>&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/article3127058.ece&quot;&gt;Aftenposten
12039 melder&lt;/a&gt; at det kan se ut til at Iran ikke har lært av USA når det
12040 gjelder valgfusk.  En bør endre tallene før de publiseres, slik at en
12041 kandidat aldri får færre stemmer under opptellingen, ellers blir det
12042 veldig tydelig at tallene ikke er til å stole på.  I USA er det
12043 derimot &lt;a href=&quot;http://www.blackboxvoting.org/&quot;&gt;rapporter om at
12044 tallene har vært endret&lt;/a&gt; på tur mot opptellingen, ikke etter at
12045 tallene er publiserte (i tillegg til en rekke andre irregulariteter).
12046 En ting Iran åpenbart har forstått, er verdien av å kunne
12047 kontrolltelle stemmer.  Det ligger an til kontrolltelling i hvert fall
12048 i noen områder.  Hvorvidt det har verdi, kommer an på hvordan
12049 stemmene har vært oppbevart.&lt;/p&gt;
12050
12051 &lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://universitas.no/kronikk/48334/kan-vi-stole-pa-universitetets-elektroniske-valgsystem-/&quot;&gt;Universitetet
12052 i Oslo derimot&lt;/a&gt;, har ikke forstått verdien av å kunne
12053 kontrolltelle.  Her har en valgt å ta i bruk elektronisk stemmegiving
12054 over Internet, med et system som ikke kan kontrolltelles hvis det
12055 kommer anklager om juks med stemmene.  Systemet har flere kjente
12056 problemer og er i mine øyne ikke bedre enn en spørreundersøkelse, og
12057 jeg har derfor latt være å stemme ved valg på UiO siden det ble
12058 innført.&lt;/p&gt;
12059
12060 &lt;p&gt;Universitet i Bergen derimot har klart det kunststykket å aktivt gå
12061 inn for å gjøre det kjent at det elektroniske stemmegivingssystemet
12062 over Internet &lt;a href=&quot;http://nyheter.uib.no/?modus=vis_nyhet&amp;id=43404&quot;&gt;kan
12063 spore hvem som stemmer hva&lt;/a&gt; (det kan en forøvrig også ved UiO), og tatt
12064 kontakt med stemmegivere for å spørre hvorfor de stemte som de gjorde.
12065 Hemmelige valg står for fall.  Mon tro hva stemmesedlenne hadde
12066 inneholdt i Iran hvis de ikke hadde hemmelige valg?&lt;/p&gt;
12067 </description>
12068         </item>
12069
12070         <item>
12071                 <title>Standarder fungerer best når en samler seg rundt dem</title>
12072                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standarder_fungerer_best_n_r_en_samler_seg_rundt_dem.html</link>
12073                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standarder_fungerer_best_n_r_en_samler_seg_rundt_dem.html</guid>
12074                 <pubDate>Tue, 19 May 2009 11:30:00 +0200</pubDate>
12075                 <description>&lt;p&gt;En standard er noe man samler seg rundt, ut fra ideen om at en får
12076 fordeler når mange står sammen.  Jo flere som står sammen, jo
12077 bedre.  Når en vet dette, blir det litt merkelig å lese noen av
12078 uttalelsene som er kommet inn til
12079 &lt;a href=&quot;http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2/horingsuttalelser.html?id=549423&quot;&gt;høringen
12080 om versjon 2 av statens referansekatalog over standarder&lt;/a&gt;.  Blant
12081 annet Abelia, NHO og Microsoft tror det er lurt med flere standarder
12082 innenfor samme område.  Det blir som å si at det er fint om Norge
12083 standardiserte både på A4- og Letter-størrelser på arkene, ulik
12084 sporvidde på jernbaneskinnene, meter og fot som lengemål, eller
12085 høyre- og venstrekjøring - slik at en kan konkurrere på hvilken
12086 standard som er best.  De fleste forstår heldigvis at dette ikke
12087 bidrar positivt.&lt;/p&gt;
12088 </description>
12089         </item>
12090
12091         <item>
12092                 <title>BSAs påstander om piratkopiering møter motstand</title>
12093                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/BSAs_p_stander_om_piratkopiering_m_ter_motstand.html</link>
12094                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/BSAs_p_stander_om_piratkopiering_m_ter_motstand.html</guid>
12095                 <pubDate>Sun, 17 May 2009 23:05:00 +0200</pubDate>
12096                 <description>&lt;p&gt;Hvert år de siste årene har BSA, lobbyfronten til de store
12097 programvareselskapene som Microsoft og Apple, publisert en rapport der
12098 de gjetter på hvor mye piratkopiering påfører i tapte inntekter i
12099 ulike land rundt om i verden.  Resultatene er tendensiøse.  For noen
12100 dager siden kom
12101 &lt;a href=&quot;http://global.bsa.org/globalpiracy2008/studies/globalpiracy2008.pdf&quot;&gt;siste
12102 rapport&lt;/a&gt;, og det er flere kritiske kommentarer publisert de siste
12103 dagene.  Et spesielt interessant kommentar fra Sverige,
12104 &lt;a href=&quot;http://www.idg.se/2.1085/1.229795/bsa-hoftade-sverigesiffror&quot;&gt;BSA
12105 höftade Sverigesiffror&lt;/a&gt;, oppsummeres slik:&lt;/p&gt;
12106
12107 &lt;blockquote&gt;
12108 I sin senaste rapport slår BSA fast att 25 procent av all mjukvara i
12109 Sverige är piratkopierad. Det utan att ha pratat med ett enda svenskt
12110 företag. &quot;Man bör nog kanske inte se de här siffrorna som helt
12111 exakta&quot;, säger BSAs Sverigechef John Hugosson.
12112 &lt;/blockquote&gt;
12113
12114 &lt;p&gt;Mon tro om de er like metodiske når de gjetter på andelen piratkopiering i Norge?  To andre kommentarer er &lt;a
12115 href=&quot;http://www.vnunet.com/vnunet/comment/2242134/bsa-piracy-figures-shot-reality&quot;&gt;BSA
12116 piracy figures need a shot of reality&lt;/a&gt; og &lt;a
12117 href=&quot;http://www.michaelgeist.ca/content/view/3958/125/&quot;&gt;Does The WIPO
12118 Copyright Treaty Work?&lt;/a&gt;&lt;/p&gt;
12119
12120 &lt;p&gt;Fant lenkene via &lt;a
12121 href=&quot;http://tech.slashdot.org/article.pl?sid=09/05/17/1632242&quot;&gt;oppslag
12122 på Slashdot&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
12123 </description>
12124         </item>
12125
12126         <item>
12127                 <title>Webbasert tegneseriearkiv på trappene</title>
12128                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Webbasert_tegneseriearkiv_p__trappene.html</link>
12129                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Webbasert_tegneseriearkiv_p__trappene.html</guid>
12130                 <pubDate>Sat, 16 May 2009 19:05:00 +0200</pubDate>
12131                 <description>&lt;p&gt;For noen dager siden ble jeg tipset om en ny norsk webtjeneste for
12132 å holde styr på ens tegneseriesamling.  Har så smått begynt å
12133 teste den og lagt inn noen hundre oppføringer, og det ser ut til å
12134 fungere fint.  Utvikleren, Trond Hallstensen, er selv ivrig samler og
12135 har laget systemet i første omgang for seg selv, men altså gjort det
12136 mulig også for andre å bidra.  Tjenesten har potensiale til å bli
12137 en komplett og verdifull tegneserieindeks over norske serier.  Da jeg
12138 oppdaget tjenesten var det endel mangler som gjorde meg skeptisk til
12139 å registrere min samling der.  Det var nemlig ingen måte å hente ut
12140 en maskinlesbar oversikt over det jeg registrerte, slik at mine data
12141 ville være innelåst i tjenesten.  Siden den gang har Trond lagt til
12142 en eksportfunksjon til CSV-format, slik at i hvert fall noen av
12143 feltene i databasen kan hentes ut for mine serier.  Pr. i dag er det
12144 serie, seriegruppe, år, nr og tittel_på_forside.&lt;/p&gt;
12145
12146 &lt;p&gt;Prinsipielt ønsker jeg å kunne hente ut alle feltene om en
12147 tegneserie, for å unngå repetisjon av det som skjedde med IMDB og
12148 CDDB på 90-tallet.  Begge begynte som fellesskapsprosjekter der
12149 brukerne bidro på like vilkår, og ble lukket inne da
12150 initiativtageren og innehaveren av maskinen der tjenesten kjørte
12151 hadde fått nok innhold til at de ikke lenger følte at de trengte å
12152 behandle brukerne som likemenn.  Trond har skrevet til meg at flere
12153 felter vil bli lagt inn i eksporten (blant annet strekkode), men
12154 uttrykt skepsis til å gjøre all informasjonen tilgjengelig (han
12155 ønsker slik jeg forsto han å kontrollere tjenesten og ikke gjøre
12156 det mulig å lage konkurrerende tjeneste).  Holdningen gjør meg ennå
12157 mer skeptisk, men tjenesten fungerer fint, så jeg har bestemt meg for
12158 å ta den i bruk, men begrense meg til å registrere informasjon som
12159 er tilgjengelig i eksporten.&lt;/p&gt;
12160
12161 &lt;p&gt;Har ennå ikke begynt masseregistrering, da jeg venter på støtte for
12162 strekkoder i tjenesten.  Har strekkodeleser, og vil spare litt tid i
12163 registreringen når jeg går løs på mine esker.  Foreløbig har jeg
12164 registrert litt tilfeldige serier som ligger rundt om i huset, men for
12165 å få et komplett arkiv må nok noen tusen tegneserier registreres.&lt;/p&gt;
12166
12167 &lt;p&gt;Løsningen er i følge utvikleren laget med et Oracle-spesifikt
12168 verktøy for å lage webtjenester, og ikke fri programvare.
12169 Utvikleren tar imot innspill men det hørtes ikke ut som om utvikling
12170 av systemet var enkelt å dele mellom flere, slik at det må via
12171 ham.&lt;/p&gt;
12172
12173 &lt;p&gt;Høres dette interessant ut, besøk
12174 &lt;a href=&quot;http://www.mineserier.no/&quot;&gt;mineserier.no&lt;/a&gt; og ta en
12175 titt.&lt;/p&gt;
12176 </description>
12177         </item>
12178
12179         <item>
12180                 <title>Massiv overvåkning av kollektivtrafikken i Oslo planlegges</title>
12181                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Massiv_overv_kning_av_kollektivtrafikken_i_Oslo_planlegges.html</link>
12182                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Massiv_overv_kning_av_kollektivtrafikken_i_Oslo_planlegges.html</guid>
12183                 <pubDate>Sat, 16 May 2009 09:30:00 +0200</pubDate>
12184                 <description>&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/oslo/article3078919.ece&quot;&gt;Flere&lt;/a&gt;
12185 og
12186 &lt;a href=&quot;http://blogg.karlsbakk.net/2009/02/28/nsb-ruter-og-flexus/&quot;&gt;flere&lt;/a&gt;
12187 protesterer på den massive overvåkningen og registrering av
12188 trafikkmønster i kollektivtrafikken som planlegges i Oslo.  Det er
12189 bra.  Jeg mister lysten til å bruke kollektivtransport når jeg ser
12190 hvordan trafikkselskapet holder på.  Jeg forventer og forlanger å
12191 ikke bli overvåket med mindre jeg mistenkes for å ha gjort noe
12192 alvorlig galt.  Den massive registreringen av hvor og når
12193 passasjerene reiser med kollektivtrafikk som planegges av Ruter i Oslo
12194 er et grotesk overgrep mot alle som bruker buss, trikk T-bane og tog i
12195 Osloområdet.&lt;/p&gt;
12196 </description>
12197         </item>
12198
12199         <item>
12200                 <title>3D-printing brer om seg - fabrikkene består</title>
12201                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/3D_printing_brer_om_seg___fabrikkene_best_r.html</link>
12202                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/3D_printing_brer_om_seg___fabrikkene_best_r.html</guid>
12203                 <pubDate>Sun, 10 May 2009 16:50:00 +0200</pubDate>
12204                 <description>&lt;p&gt;I 2004 fikk jeg med meg en forelesning om 3D-printing under &lt;a
12205 href=&quot;http://wiki.oreillynet.com/eurofoo/index.cgi&quot;&gt;euro foo camp&lt;/a&gt;
12206 der jeg lærte mye nytt om 3D-printing.  Fikk se et lite sjakktårn
12207 skrevet ut i plast, med vindeltrapp på innsiden av tårnet, og en hul
12208 gummiball som også var skrevet ut (med et lite hull for å få ut
12209 fyllmassen).  Ble fortalt at det amerikanske kavaleriet skriver ut
12210 reservedeler i metall i felt, og at det fantes amerikanske husbyggere
12211 som eksperimenterer med utskrift av hus.  De to siste har jeg ikke
12212 funnet noen referanser til i ettertid, og har derfor lurt på om det
12213 stemmer.  Teknologisk skulle det ikke være noe i veien for slike
12214 løsninger, det er kun et spørmål om pris på skrivehoder og
12215 skrivere.  I dag ble jeg tipset om en løsning som
12216 &lt;a href=&quot;http://www.shapeways.com/blog/archives/217-3D-printing-buildings-interview-with-Enrico-Dini-of-D_Shape.html&quot;&gt;kan
12217 skrive ut hus&lt;/a&gt;, med sand og bindemiddel i 25 DPI oppløsning.  Mon
12218 tro om det er fremtidens byggemetode.&lt;/p&gt;
12219
12220 &lt;p&gt;Jeg er ikke i tvil om at 3D-utskrift vil føre til endringer i
12221 hvordan produksjon gjøres, og at tilgjengeligheten på en rekke produkter
12222 som i dag er vanskelig eller umulig å få tak i vil bedre seg.  Men de
12223 som tror at 3D-skrivere vil gjøre fabrikkene overflødige, tror jeg har
12224 forregnet seg.  3D-skrivere er fantastisk bra til å lage spesielle
12225 dingser på forespørsel, f.eks. etter å ha lastet ned et 3D-design fra
12226 tjenester som &lt;a href=&quot;http://www.thingiverse.com/&quot;&gt;Thingiverse&lt;/a&gt;.
12227 De er derimot ikke spesielt bra til å lage mange eksemplarer av samme
12228 dings.  Lav pris pr. enhet er fabrikkenes fortrinn.  Hvis det skal
12229 lages tusenvis, eller millioner av en dings, så vil fabrikkene
12230 sannsynligvis fortsette å slå 3D-skriving ned i støvlene
12231 økonomisk, selv om en tar hensyn til transport og logistikk.  Hvis
12232 det derimot skal lages en håndfull, så vil 3D-skriving fremstå som
12233 et suverent alternativ.  3D-skriving er i så måte løsning for
12234 &lt;a href=&quot;http://en.wikipedia.org/wiki/The_Long_Tail&quot;&gt;den lange
12235 halen&lt;/a&gt;, mens fabrikker nok fortsatt vil være løsningen for
12236 massemarkedet.&lt;/p&gt;
12237 </description>
12238         </item>
12239
12240         <item>
12241                 <title>Lenker samlet 2009-05-09</title>
12242                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_samlet_2009_05_09.html</link>
12243                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_samlet_2009_05_09.html</guid>
12244                 <pubDate>Sat, 9 May 2009 22:40:00 +0200</pubDate>
12245                 <description>&lt;ul&gt;
12246
12247 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/article3066834.ece&quot;&gt;Jeg, et offer&lt;/a&gt;
12248 &lt;br&gt;Aage Borchgrevink drodler om offerrollens framvekst i den norske
12249 offentligheten.&lt;/li&gt;
12250
12251 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/pub/video/published/200904-goopen.html&quot;&gt;Opptak fra Go Open 2009 på web&lt;/a&gt;
12252 &lt;br&gt;Endelig kan jeg få med meg foredragene jeg gikk glipp av.&lt;/li&gt;
12253
12254 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.robweir.com/blog/2009/05/update-on-odf-spreadsheet.html&quot;&gt;MS Excel 2007 håndterer ODF dårlig&lt;/a&gt;
12255 &lt;br&gt;Microsoft har lykkes med å implementere ODF slik at de ikke
12256 samhandler med noen av de andre som håndterer ODF-regneark.&lt;/li&gt;
12257
12258 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.groklaw.net/article.php?story=20090503215045379&quot;&gt;MS
12259 Word 2007 håndterer ODF dårlig&lt;/a&gt;
12260 &lt;br&gt;Fotnoter laget i MS Office blir merkelige i OpenOffice.org.&lt;/li&gt;
12261
12262 &lt;/ul&gt;
12263 </description>
12264         </item>
12265
12266         <item>
12267                 <title>IDG mener linux i servermarkedet vil vokse med 21% i 2009</title>
12268                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/IDG_mener_linux_i_servermarkedet_vil_vokse_med_21__i_2009.html</link>
12269                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/IDG_mener_linux_i_servermarkedet_vil_vokse_med_21__i_2009.html</guid>
12270                 <pubDate>Thu, 7 May 2009 22:30:00 +0200</pubDate>
12271                 <description>&lt;p&gt;Kom over
12272 &lt;a href=&quot;http://news.cnet.com/8301-13505_3-10216873-16.html&quot;&gt;interessante
12273 tall&lt;/a&gt; fra IDG om utviklingen av linuxservermarkedet.  Fikk meg til
12274 å tenke på antall tjenermaskiner ved Universitetet i Oslo der jeg
12275 jobber til daglig.  En rask opptelling forteller meg at vi har 490
12276 (61%) fysiske unix-tjener (mest linux men også noen solaris) og 196
12277 (25%) windowstjenere, samt 112 (14%) virtuelle unix-tjenere.  Med den
12278 bakgrunnskunnskapen kan jeg godt tro at IDG er inne på noe.&lt;/p&gt;
12279 </description>
12280         </item>
12281
12282         <item>
12283                 <title>Kryptert harddisk - naturligvis</title>
12284                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kryptert_harddisk___naturligvis.html</link>
12285                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kryptert_harddisk___naturligvis.html</guid>
12286                 <pubDate>Sat, 2 May 2009 15:30:00 +0200</pubDate>
12287                 <description>&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.dagensit.no/trender/article1658676.ece&quot;&gt;Dagens
12288 IT melder&lt;/a&gt; at Intel hevder at det er dyrt å miste en datamaskin,
12289 når en tar tap av arbeidstid, fortrolige dokumenter,
12290 personopplysninger og alt annet det innebærer.  Det er ingen tvil om
12291 at det er en kostbar affære å miste sin datamaskin, og det er årsaken
12292 til at jeg har kryptert harddisken på både kontormaskinen og min
12293 bærbare.  Begge inneholder personopplysninger jeg ikke ønsker skal
12294 komme på avveie, den første informasjon relatert til jobben min ved
12295 Universitetet i Oslo, og den andre relatert til blant annet
12296 foreningsarbeide.  Kryptering av diskene gjør at det er lite
12297 sannsynlig at dophoder som kan finne på å rappe maskinene får noe ut
12298 av dem.  Maskinene låses automatisk etter noen minutter uten bruk,
12299 og en reboot vil gjøre at de ber om passord før de vil starte opp.
12300 Jeg bruker Debian på begge maskinene, og installasjonssystemet der
12301 gjør det trivielt å sette opp krypterte disker.  Jeg har LVM på toppen
12302 av krypterte partisjoner, slik at alt av datapartisjoner er kryptert.
12303 Jeg anbefaler alle å kryptere diskene på sine bærbare.  Kostnaden når
12304 det er gjort slik jeg gjør det er minimale, og gevinstene er
12305 betydelige.  En bør dog passe på passordet.  Hvis det går tapt, må
12306 maskinen reinstalleres og alt er tapt.&lt;/p&gt;
12307
12308 &lt;p&gt;Krypteringen vil ikke stoppe kompetente angripere som f.eks. kjøler
12309 ned minnebrikkene før maskinen rebootes med programvare for å hente ut
12310 krypteringsnøklene.  Kostnaden med å forsvare seg mot slike angripere
12311 er for min del høyere enn gevinsten.  Jeg tror oddsene for at
12312 f.eks. etteretningsorganisasjoner har glede av å titte på mine
12313 maskiner er minimale, og ulempene jeg ville oppnå ved å forsøke å
12314 gjøre det vanskeligere for angripere med kompetanse og ressurser er
12315 betydelige.&lt;/p&gt;
12316 </description>
12317         </item>
12318
12319         <item>
12320                 <title>EU-parlamentet raner fellesskapet for musikk</title>
12321                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/EU_parlamentet_raner_fellesskapet_for_musikk.html</link>
12322                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/EU_parlamentet_raner_fellesskapet_for_musikk.html</guid>
12323                 <pubDate>Sun, 26 Apr 2009 08:30:00 +0200</pubDate>
12324                 <description>&lt;p&gt;Slashdot melder at EU-parlamentet har vedtatt
12325 &lt;a href=&quot;http://www.europarl.europa.eu/news/expert/infopress_page/058-54192-111-04-17-909-20090422IPR54191-21-04-2009-2009-false/default_en.htm&quot;&gt;å
12326 øke vernetiden for musikkopptak fra 50 til 70 år&lt;/a&gt;, og dermed rane
12327 fellesskapet for 20 år med musikk som ville vært tilgjengelig uten
12328 bruksbegresninger.  Mon tro hvor mye musikk som vil gå tapt pga. at
12329 ingen tar vare på den (opphavsrettsinnehaver er forsvunnet), mens
12330 ingen andre har lov til å kopiere og distribuere den.  Mon tro hvor
12331 mange musikkstykker som ikke kan brukes uten bruksbegresninger av
12332 folket, som skulle falt i det fri men som i stedet forblir under
12333 rettighetshavers monopol.  Opphavsrettslovgivingen blir mer og mer
12334 urimelig.  Tenke seg til at vernetiden startet i USA med 7 år og
12335 mulighet for forlengelse med 7 år.  Nå er den 95 år der, og en stor
12336 mengde verk blir foreldreløse og umulig å få tak i.  Har ikke lykkes
12337 med å finne ut hvor lang opphavsretten var i utgangspunktet i Norge.
12338 I dag er den 70 år.&lt;/p&gt;
12339
12340 &lt;p&gt;Jeg er glad det finnes &lt;a href=&quot;http://www.jamendo.com/&quot;&gt;så mye
12341 musikk tilgjengelig uten bruksbegresninger&lt;/a&gt; at en kan klare seg
12342 uten musikk med bruksbegresninger.&lt;/p&gt;
12343 </description>
12344         </item>
12345
12346         <item>
12347                 <title>Hvor flyter Microsofts penger?</title>
12348                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_flyter_Microsofts_penger_.html</link>
12349                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_flyter_Microsofts_penger_.html</guid>
12350                 <pubDate>Fri, 24 Apr 2009 11:10:00 +0200</pubDate>
12351                 <description>&lt;p&gt;Dagens nyhet er at omsetningen til Microsoft for første gang er
12352 synkende.  Ikke spesielt uventet med den generelle nedgangen i
12353 økonomien som vi ser verden over.  Det fikk meg dog til å tenke på en
12354 ting fra noen år tilbake.&lt;/p&gt;
12355
12356 &lt;p&gt;Da jeg besøkte en kamerat i Beijing sommeren 2000, ble jeg fortalt
12357 at påstanden til Microsoft om at de brakte inn enorme pengesummer til
12358 USA nok var litt overdrevet, da de fleste inntektene fra lisenssalg
12359 rundt om i verden ble kanalisert inn til skatteparadiset
12360 &lt;a href=&quot;http://en.wikipedia.org/wiki/Cayman_Islands&quot;&gt;Cayman
12361 Island&lt;/a&gt;.  Jeg har aldri lykkes med å få bekreftet dette påstanden,
12362 men tok i dag en titt på hvilke selskaper som eier de norske delene av
12363 Microsoft som jeg kjenner til, dvs.
12364 &lt;a href=&quot;http://www.proff.no/proff/search/companyRoles.c?freeText=microsoft&amp;bc=0&amp;c=Z001YP4Y&amp;org=957485030&quot;&gt;Microsoft
12365 Norge AS&lt;/a&gt; og
12366 &lt;a href=&quot;http://www.proff.no/proff/search/companyRoles.c?freeText=fast&amp;bc=348&amp;c=Z0HR5KDT&amp;org=979158831&quot;&gt;FAST,
12367 A Microsoft Subsidiary&lt;/a&gt; (tidligere FAST Search &amp; Transfer ASA).&lt;/p&gt;
12368
12369 &lt;p&gt;Førstnevnte er eid av &quot;Microsoft International Holdings Spain
12370 S.R.L.&quot;, mens sistnevnte i følge Wikipedia nå eies av
12371 Microsoft-underselskapet &quot;MACS Holdings Limited&quot;.  Jeg har ikke klart
12372 å finne mer informasjon om noen av disse.  Mon tro om noen av dem
12373 sender pengene til Cayman Island?  Finner det jeg tror er
12374 &lt;a href=&quot;http://www.informacion-empresas.com/Empresa_MICROSOFT-INTERNATIONAL-HOLDINGS-SPAIN.html&quot;&gt;informasjon
12375 om spaniaselskapet på spansk&lt;/a&gt;, men jeg kan ikke lese spansk. :(&lt;/p&gt;
12376 </description>
12377         </item>
12378
12379         <item>
12380                 <title>Hvorfor jeg ikke bruker eFaktura</title>
12381                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_jeg_ikke_bruker_eFaktura.html</link>
12382                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_jeg_ikke_bruker_eFaktura.html</guid>
12383                 <pubDate>Thu, 23 Apr 2009 23:00:00 +0200</pubDate>
12384                 <description>&lt;p&gt;Telenors annonsering om å kreve 35 kroner i gebyr fra alle som
12385 ønsker papirfaktura har satt sinnene i kok, og pressedekningen så
12386 langt snakker om at eldre og folk som ikke behersker data vil få en
12387 urimelig ekstrakostnad.  Jeg tror ikke jeg passer inn i noen av de
12388 kategoriene, men velger å holde meg unna eFaktura - som er det
12389 Telenor ønsker å få folk over på - pga. systemets egenskaper.&lt;/p&gt;
12390
12391 &lt;p&gt;Slik jeg har sett eFaktura til forbrukere så langt, så sender
12392 selger en elektronisk beskjed til kundens bank, som legger ut
12393 informasjon om fakturaen i nettbanken for godkjenning.  Personlig
12394 ville jeg sett det som mer naturlig at det gikk en elektronisk beskjed
12395 fra selger til kunde, dvs meg, og at jeg så kunne bruke den videre
12396 mot banken eller andre hvis jeg ønsket dette.  Mine innkjøp og
12397 regninger er jo en sak mellom meg og mine leverandører, ikke en sak
12398 mellom min bank og mine leverandører.  Kun hvis jeg ønsker å betale
12399 fakturaen skal banken involveres.  En faktura bør jo inn i
12400 regnskapet, og jeg ønsker mulighet til å legge det inn der.  Når
12401 fakturaen sendes til banken i stedet for meg, blir det vanskeligere.
12402 Hele eFaktura-modellen virker på meg som en umyndiggjøring av meg
12403 som kunde.&lt;/p&gt;
12404
12405 &lt;p&gt;I tillegg har jeg ikke vært i stand til å finne
12406 eFaktura-formatets spesifikasjon, og det ser ut til at utsending av
12407 slike krever dyre avtaler med bankene for å få lov til å sende ut
12408 eFaktura til kunder.  Jeg ser vel helst at fakturering på
12409 elektroniske formater kan gjøres f.eks. via epost eller HTTP uten å
12410 måtte betale mellommenn for retten til å lever ut en faktura, og
12411 liker rett og slett ikke dagens faktureringsmodeller.&lt;/p&gt;
12412 </description>
12413         </item>
12414
12415         <item>
12416                 <title>Nasjonalbiblioteket legger ut bøker på web</title>
12417                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Nasjonalbiblioteket_legger_ut_b_ker_p__web.html</link>
12418                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Nasjonalbiblioteket_legger_ut_b_ker_p__web.html</guid>
12419                 <pubDate>Thu, 23 Apr 2009 19:40:00 +0200</pubDate>
12420                 <description>&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/kul_und/litteratur/article3042382.ece&quot;&gt;Aftenposten
12421 melder&lt;/a&gt; at
12422 &lt;a href=&quot;http://www.nb.no/aktuelt/50_000_norske_boeker_gratis_tilgjengelig_paa_nett_helt_lovlig&quot;&gt;nasjonalbiblioteket
12423 og Kopinor har gjort en avtale&lt;/a&gt; som gjør at eldre bøker kan gjøres
12424 digitalt tilgjengelig fra nasjonalbiblioteket mot at Kopinor får 56
12425 øre for hver side som legges ut.  Utvalget er litt merkelig: 1790-,
12426 1890- og 1990-tallet.  Jeg synes det er absurd hvis det er slik at
12427 Kopinor skal ha betalt for utlegging av bøker som ikke lenger er
12428 beskyttet av opphavsretten.  Jeg antar her at det er mer enn 90 år
12429 siden forfatterne av bøker som ble publisert 1790-1799 døde, slik at
12430 disse bøkene er falt i det fri og enhver kan kopiere så mye de vil fra
12431 dem uten å bryte opphavsrettsloven.  Bruk av slike verk har ikke
12432 Kopinor noe med å gjøre.  Jeg håper jeg har misforstått.
12433 &lt;a href=&quot;http://www.nb.no/aktuelt/no_er_vi_i_gang_med_aa_digitalisere_samlingane_vaare_og_formidle_digitalt&quot;&gt;En
12434 melding fra nasjonalbiblioteket i 2007&lt;/a&gt; tyder på at tekster i det
12435 fri ikke trenger avtale med Kopinor.&lt;/p&gt;
12436
12437 &lt;p&gt;Et annet problem er at bøkene kun legges ut som bildefiler, noe som
12438 vil gjøre at søketjenester ikke vil finne disse bøkene når en søker
12439 etter fragmenter i teksten.  En risikerer dermed at de blir liggende
12440 på en slik måte at folk som bruker Google ikke finner dem.&lt;/p&gt;
12441
12442 &lt;p&gt;Da skulle jeg heller sett at nasjonalbiblioteket gjorde alvor av
12443 sin aprilspøk, og la ut bøkene som faller i det fri
12444 fortløpende.&lt;/p&gt;
12445
12446 </description>
12447         </item>
12448
12449         <item>
12450                 <title>Korrupsjon på høyeste nivå?</title>
12451                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Korrupsjon_p__h_yeste_niv__.html</link>
12452                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Korrupsjon_p__h_yeste_niv__.html</guid>
12453                 <pubDate>Tue, 21 Apr 2009 10:00:00 +0200</pubDate>
12454                 <description>&lt;p&gt;USAs &lt;a href=&quot;http://www.eff.org/issues/nsa-spying&quot;&gt;massive
12455 avlytting av egne borgere uten lov og dom&lt;/a&gt; er en sak som har
12456 pågått en stund, og siste nytt i den saken er at NSAs avlytting skal
12457 ha avslørt korrupsjon mellom kongressmedlem
12458 &lt;a href=&quot;http://www.house.gov/harman/&quot;&gt;Jane Harman&lt;/a&gt; og den
12459 Israelsfremmende lobbyorganisasjon
12460 &lt;a href=&quot;http://www.aipac.org/&quot;&gt;AIPAC&lt;/a&gt;, men at etterforskningen ble
12461 stoppet av Bush-administrasjonens statsadvokat på det tidspunktet
12462 Alberto Gonzales, for å unngå å diskreditere Harman.  Årsaken skal ha
12463 vært at Harman var en av de viktigste støttespillerne til NSAs
12464 avlytting i det demokratiske partiet, og en ønsket ikke å miste en
12465 viktig alliert.  Hvis dette stemmer var det korrupsjon på høyeste nivå
12466 i Bush-regjeringen.  Les mer i
12467 &lt;a href=&quot;http://www.salon.com/opinion/greenwald/2009/04/20/harman/&quot;&gt;en
12468 kommentar fra Glenn Greenwald&lt;/a&gt;.  Overvåkningshistoriene fra
12469 Sverige blir søndagskolefortellinger i sammenligning.&lt;/p&gt;
12470 </description>
12471         </item>
12472
12473         <item>
12474                 <title>Fildeling er lovlig - ulovlig fildeling er ulovlig</title>
12475                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fildeling_er_lovlig___ulovlig_fildeling_er_ulovlig.html</link>
12476                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fildeling_er_lovlig___ulovlig_fildeling_er_ulovlig.html</guid>
12477                 <pubDate>Fri, 17 Apr 2009 20:00:00 +0200</pubDate>
12478                 <description>&lt;p&gt;Jeg hadde glede av å overvære FADs lansering av
12479 &lt;a href=&quot;http://www.deltemeninger.no/&quot;&gt;Debattsentralen
12480 deltemeninger.no&lt;/a&gt; under Go Open 2009, og må si jeg ble skuffet over
12481 en kommentar fra podiet om ulovlig fildeling.  Fikk ikke med meg hvem
12482 som holdt innlegget, men det startet med å snakke om ulovlig fildeling
12483 og gikk så over til å snakke om fildeling som om fildeling i seg er
12484 ulovlig.  Intet er lengre fra sannheten.  Fildeling er en nyttig
12485 teknologi som benyttes av NRK, Debian, Ubuntu, NUUG og andre for
12486 distribusjon av filer.  Det er ingenting med denne fildelingen som
12487 gjør den ulovlig.  Fildeling er i seg selv en fullt ut lovlig
12488 teknologisk anvendelse.  Noe fildeling er ulovlig, og noe er lovlig.
12489 De som tror at fildeling er ulovlig har misforstått grovt.  Hvorvidt
12490 den er ulovlig kommer jo an på hvem som har opphavsretten til filene
12491 som deles og hvilke bruksbegrensninger som gjelder for filene.  En
12492 rekke filer er lagt ut av rettighetsinnehaver for deling på Internet,
12493 og fildeling av slike filer er fullt ut lovlig.&lt;/p&gt;
12494 </description>
12495         </item>
12496
12497         <item>
12498                 <title>Reprap-bygging i påsken</title>
12499                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Reprap_bygging_i_p_sken.html</link>
12500                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Reprap_bygging_i_p_sken.html</guid>
12501                 <pubDate>Sun, 12 Apr 2009 10:00:00 +0200</pubDate>
12502                 <description>&lt;p&gt;Vi har brukt påsken til å bygge Reprap, i håp om å ha den operativ
12503 til &lt;a href=&quot;http://www.goopen.no/&quot;&gt;Go Open 2009&lt;/a&gt; uka etter påske.
12504 Da første test med motorkjøring avslørte at motorvibrasjonene fikk
12505 skruer og muttere til å løsne, så var første punkt på programmet å
12506 skru til alle skruer slik at det ble mindre sjanse for slikt.  Det er
12507 nå nesten komplett (X-aksen gjenstår, men der må det justeres litt på
12508 montering i tillegg).  Må også lime Z-aksebandet.  Har skaffet Loctite
12509 Super Attak Flex Gel elastisk superlim som jeg håper vil fungere til
12510 dette formålet.  I prosessen har jeg blitt bitt av den sprø plasten
12511 noen ganger.  Har knekket/sprukket 3 plastbiter så langt.  Håper jeg
12512 får skrevet ut nye før skriveren bryter sammen pga. dette. :)&lt;/p&gt;
12513
12514 &lt;p&gt;I prosessen har jeg oppdaget en svakhet med Z-aksen, og funnet en måte
12515 å jobbe meg rundt det.  Etter tegningen, skal tannhjulene på Z-aksene
12516 være tett omslynget av et par stjernehjul som holder båndet mellom
12517 alle Z-aksene på plass.  Problemet er at båndet er 6mm, mens alle
12518 plastdelene er 5mm brede.  Det betyr at et 6mm band skal inn i et 5mm
12519 spor, noe som ikke passer spesielt godt.  Jeg har løst dette ved å
12520 legge en 1mm skive mellom tannhjulene og stjernehjulene over
12521 tannhjulet, slik at det blir plass til båndet.&lt;/p&gt;
12522
12523 &lt;p&gt;Skrivehodet er har vi så vidt startet på.  Mari har oppdaget at
12524 hullene i baseplaten er for grunn, slik at skruen som skal inn i disse
12525 hullene ikke får plass.  Har avtalt å låne en Dremel for å frese unna
12526 litt plast for å løse dette problemet.  Da vi begynte å se på
12527 skrivehodet, oppdaget vi et alvorlig problem.  Det varmesikre
12528 sparkelen som skal brukes til å holde varmetråden på plass er stivnet.
12529 Var ikke klar over at dette er ferskvare, men
12530 &lt;a href=&quot;http://forums.reprap.org/read.php?70,16250&quot;&gt;en
12531 forumposting&lt;/a&gt; viser at dette er et kjent problem.  Det var ikke
12532 helt enkelt å finne ut hva &quot;Fire cement&quot; heter på norsk.  Mange
12533 Google-søk senere var jeg fortsatt like blank.  Hadde funnet flere
12534 alternativer som kunne fungere, som eksosmonteringspasta,
12535 brannfugemasse, klebemørtel for pipe, ildmørtel og ildfast sparkel,
12536 men ingen av disse så ut til å være helt riktige for dette bruket.
12537 Fire cement håndterer temperaturer opp til 1200 grader celsius, og
12538 krever ikke utblanding i vann.  Konsulterte,
12539 &lt;a href=&quot;http://robot.hiof.no/node/5&quot;&gt;våre
12540 venner ved Høgskolen i Halden&lt;/a&gt;, og det viste seg at de hadde hatt samme
12541 problem.  De hadde besøkt en peisbutikk og kjøpt ildfast sparkel.  Jeg
12542 sjekket med Maxbo, og de hadde noe slikt som het ovnskitt, og det ser
12543 ut til å være det norske navnet på det jeg er ute etter.  Dro så innom
12544 Clas Olsson (som er nærmere meg enn Maxbo), og kjøpte
12545 &lt;a href=&quot;http://www.unipak.dk/UK/stovex.html&quot;&gt;Stovex&lt;/a&gt; ovnskitt, og
12546 er nå klar til å lage varmeelement til skrivehodet.
12547 Like før jeg dro ut for å kjøpe ovnskitt, fant jeg en
12548 &lt;a href=&quot;http://blog.reprap.org/2009/04/by-your-powers-combined-i-am-kapton.html&quot;&gt;reprap-blogpost&lt;/a&gt;
12549 som fortalte om et bedre vidundermiddel for å lage varmeelement,
12550 Kapton tape, men dette hadde de ikke på Clas Olsson, så det får bli
12551 til neste gang.  En reprap-variant ved navn
12552 &lt;a href=&quot;http://wiki.makerbot.com/plastruder-mk3&quot;&gt;Plastruder MK3&lt;/a&gt;
12553 kommer til å bruke denne plasttypen som håndterer temperaturer mellom
12554 -100 og +400 grader og brukes av astronautene for å tette drakten.&lt;/p&gt;
12555 </description>
12556         </item>
12557
12558         <item>
12559                 <title>Fransk idiotlovforslag hinker gjennom parlamentet</title>
12560                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fransk_idiotlovforslag_hinker_gjennom_parlamentet.html</link>
12561                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fransk_idiotlovforslag_hinker_gjennom_parlamentet.html</guid>
12562                 <pubDate>Fri, 10 Apr 2009 00:10:00 +0200</pubDate>
12563                 <description>&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.dagbladet.no/2009/04/09/kultur/musikk/fildeling/tekno/5689356/&quot;&gt;Dagbladet
12564 melder at det franske idiotforslaget om å kutte Internet-forbindelsen
12565 til alle som blir anklaget for å ha brutt opphavsretten 3 ganger&lt;/a&gt;
12566 ble nedstemt i dag med 21 mot 15 stemmer.  Vinklingen i Dagbladet er
12567 litt merkelig når en vet at det samme forslaget ble vedtatt i
12568 parlamentets andre kammer med 12 mot 4 stemmer, etter at det
12569 &lt;a href=&quot;http://opendotdotdot.blogspot.com/2009/04/hadopi-law-passed-by-12-votes-to-4.html&quot;&gt;overraskende
12570 ble foreslått å ta saken opp til votering 22:45 sist torsdag&lt;/a&gt;,
12571 etter sigende i strid med vanlige rutiner i det franske parlamentet.&lt;/p&gt;
12572
12573 &lt;p&gt;Det hele blir ennå mer komisk når et vet at
12574 &lt;a href=&quot;http://www.zeropaid.com/news/10034/political_hypocrisy_french_president_sued_for_copyright_infringement/&quot;&gt;presidentens
12575 parti er blitt anklaget for å ha brutt opphavsretten&lt;/a&gt;.  Mon tro om
12576 partet skal miste internet-forbindelsen hvis de får 2 anklager til
12577 rettet mot seg.&lt;/p&gt;
12578 </description>
12579         </item>
12580
12581         <item>
12582                 <title>Hva er egentlig en åpen standard?</title>
12583                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_er_egentlig_en__pen_standard_.html</link>
12584                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_er_egentlig_en__pen_standard_.html</guid>
12585                 <pubDate>Sat, 28 Mar 2009 10:50:00 +0100</pubDate>
12586                 <description>&lt;p&gt;Jeg møter alle slags interessante mennesker på min vei, og et møte
12587 jeg lærte mye av var å treffe på en svært kompetent IT-fyr som
12588 benektet ting jeg anser som åpenbart og selvfølgelig når det gjelder
12589 standarder.  Det var interessant, da det fikk meg til å tenke litt
12590 nøyere på hvilke mekanismer som ligger til grunn for at noe oppfattes
12591 som en standard.  Det hele startet med arbeid rundt integrering av NSS
12592 LDAP mot Active Directory, og problemer som oppstår pga. at Active
12593 Directory ikke følger LDAP-spesifikasjonen som dokumentert i RFCer fra
12594 IETF (konkret, AD returnerer kun et subset av attributter hvis det er
12595 mer enn 1500 atributter av en gitt type i et LDAP-objekt, og en må be
12596 om resten i bolker av 1500).  Jeg hevdet måten dette ble gjort på brøt
12597 med LDAP-spesifikasjonen, og henviste til hvor i LDAP-spesifikasjonen
12598 fra IETF det sto at oppførselen til AD ikke fulgte
12599 LDAP-spesifikasjonen.  AD-spesialisten overrasket meg da ved å
12600 fortelle at IETF var ikke de som definerte LDAP-spesifikasjonen, og at
12601 Active Directory ikke brøt den virkelige LDAP-spesifikasjonen som han
12602 mente lå til grunn.  Jeg ble spesielt overrasket over denne
12603 tilnærmingen til problemstillingen, da til og med Microsoft så vidt
12604 jeg kan se anerkjenner IETF som organisasjonen som definerer
12605 LDAP-spesifikasjonen.  Jeg fikk aldri spurt hvem han mente sto bak den
12606 egentlige LDAP-spesifikasjonen, da det var irrelevant for problemet vi
12607 måtte løse (få Linux og AD til å fungere sammen).  Dette møtet
12608 fortalte meg uansett at det ikke er gitt at alle aktører er enige om
12609 hva en standard er, og hva som er kilden til en gitt standard.  Det er
12610 vanskelig å enes om felles standarder før en først enes om hvem som
12611 bestemmer hva en gitt standard innebærer.&lt;/p&gt;
12612
12613 &lt;p&gt;Hva er så en standard?  I sin abstrakte form er det noe å samles
12614 om.  På engelsk er en av betydningene fane brukt i krig, du vet, den
12615 type fane en samlet seg rundt på kamplassen i riddertiden.  En
12616 standard definerer altså et felleskap, noen som har noe felles.  Det
12617 er naturligvis mange måter å utgjøre et felleskap på.  En kan
12618 f.eks. enes om å gjøre alt slik som Ole gjør det, og dermed si at Oles
12619 oppførsel er standard.  Hver gang Ole endrer oppførsel endrer også
12620 standarden seg uten noe mer organisering og prosedyre.  En variant av
12621 dette er å gjøre slik som Ole har gjort det i stedet for slik Ole til
12622 enhver til gjør noe.  Dette er ofte litt enklere å forholde seg til,
12623 da en slipper å sjekke med Ole hver gang for å vite hvordan ting skal
12624 gjøres nå, men hvis det Ole gjorde noe dumt den gang en bestemte seg
12625 for å følge Ole, så er det vanskeligere å få endret oppførsel for å
12626 unngå dette dumme.&lt;/p&gt;
12627
12628 &lt;p&gt;En kan også ta det et skritt videre, og istedet for å basere seg på
12629 enkeltpersoners oppførsel sette seg ned og bli enige om hvordan en
12630 skal gjøre ting, dvs. lage et felleskap basert på konsensus.  Dette
12631 tar naturligvis litt mer tid (en må diskutere ting i forkant før en
12632 kan sette igang), men det kan bidra til at den oppførselen en
12633 planlegger å benytte seg av er mer gjennomtenkt.  Det ender også
12634 typisk opp med en beskrivelse av ønsket oppførsel som flere kan forstå
12635 - da flere har vært involvert i å utarbeide beskrivelsen.&lt;/p&gt;
12636
12637 &lt;p&gt;Dette er dessverre ikke alt som trengs for å forstå hva en åpen
12638 standard er for noe.  Der alle kan se på hvordan folk oppfører seg, og
12639 dermed har valget om de vil oppføre seg likt eller ikke, så er det
12640 endel juridiske faktorer som gjør det hele mer komplisert -
12641 opphavsretten og patentlovgivningen for å være helt konkret.  For å gi
12642 et eksempel. Hvis noen blir enige om å alltid plystre en bestemt
12643 melodi når de møtes, for å identifisere hverandre, så kan
12644 opphavsretten brukes til å styre hvem som får lov til å gjøre dette.
12645 De har standardisert hvordan de kjenner igjen alle som følger denne
12646 standarden, men ikke alle har nødvendigvis lov til å følge den.
12647 Musikk er opphavsrettsbeskyttet, og fremføring av musikk i
12648 offentligheten er opphavsmannens enerett (dvs. et monopol).  Det vil i
12649 sin ytterste konsekvens si at alle som skal plystre en
12650 opphavsrettsbeskyttet melodi i det offentlige rom må ha godkjenning
12651 fra opphavsmannen.  Har en ikke dette, så bryter en loven og kan
12652 straffes.  Det er dermed mulig for opphavsmannen å kontrollere hvem
12653 som får lov til å benytte seg av denne standarden.  En annen variant
12654 er hvis en standard er dokumentert, så er dokumentet som definerer
12655 standarden (spesifikasjonen) beskyttet av opphavsretten, og det er
12656 dermed mulig for rettighetsinnehaver å begrense tilgang til
12657 spesifikasjonen, og slik styre hvem som kan ta i bruk standarden på
12658 den måten.&lt;/p&gt;
12659
12660 &lt;p&gt;Der opphavsretten innvilger et monopol på kunstneriske uttrykk med
12661 verkshøyde, innvilger patentlovgivningen monopol på ideer.  Hvis en
12662 slik patentert idé (fortrinnsvis uttrykt i en teknisk innretning, men
12663 det er kompliserende faktorer som gjør at det ikke er et krav) trengs
12664 for å ta i bruk en standard, så vil den som innehar patent kunne styre
12665 hvem som får ta i bruk standarden.  Det er dermed ikke gitt at alle
12666 kan delta i et standard-felleskap, og hvis de kan delta, så er det
12667 ikke sikkert at det er på like vilkår.  F.eks. kan rettighetsinnehaver
12668 sette vilkår som gjør at noen faller utenfor, det være seg av
12669 finansielle, avtalemessige eller prinsipielle årsaker.  Vanlige slike
12670 vilkår er &quot;må betale litt for hver kunde/bruker&quot; som utelukker de som
12671 gir bort en løsning gratis og &quot;må gi fra seg retten til å håndheve
12672 sine egne patentrettigheter ovenfor rettighetshaver&quot; som utelukker
12673 alle som ønsker å beholde den muligheten.&lt;/p&gt;
12674
12675 &lt;p&gt;En åpen standard innebærer for meg at alle kan få innsikt i en
12676 komplett beskrivelse av oppførsel som standarden skal dekke, og at
12677 ingen kan nektes å benytte seg av standarden.  Noen mener at det
12678 holder at alle med tilstrekkelig finansiering kan få tilgang til
12679 spesifikasjonen og at en kun har finansielle krav til bruk.
12680 Pga. denne konflikten har et nytt begrep spredt seg de siste årene,
12681 nemlig fri og åpen standard, der en har gjort det klart at alle må ha
12682 komplett og lik tilgang til spesifikasjoner og retten til å gjøre bruk
12683 av en standard for at en standard skal kunne kalles fri og åpen.&lt;/p&gt;
12684 </description>
12685         </item>
12686
12687         <item>
12688                 <title>Vitenskapens dogmer...</title>
12689                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vitenskapens_dogmer___.html</link>
12690                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vitenskapens_dogmer___.html</guid>
12691                 <pubDate>Fri, 27 Mar 2009 11:30:00 +0100</pubDate>
12692                 <description>&lt;p&gt;Handspåleggere og andre tilhengere av ikke-etterprøvbar medisin,
12693 samt de som mener at verden ikke utviklet seg i henhold til
12694 evolusjonsteorien, hevder ofte at vitenskapen er dogmatisk og at
12695 vitenskapsfolk velger å ignorere alt vitenskapsfolk ikke kan
12696 forklare.  Intet kunne være lenger fra sannheten.  En interessant
12697 observasjon dog, er hvilke &quot;dogmer&quot; som ligger til grunn for
12698 vitenskapen.  Her er et forsøk på å nevne noen av de grunnleggende
12699 antagelsene som legges til grunn.&lt;/p&gt;
12700
12701 &lt;p&gt;Først og fremst ligger det til grunn en tro om at verden,
12702 verdensrommet og universet har de samme egenskapene overalt.  Dvs. at
12703 en ikke tror at virkeligheten oppfører seg forskjellig f.eks. på
12704 jorden og i verdensrommet.  Dette er ingen selvfølgelig antagelse, da
12705 f.eks. de gamle grekerne antok at virkeligheten var forskjellig på
12706 jorden og i himmelen.  Antagelsen om at virkeligheten oppfører seg
12707 etter de samme &quot;reglene&quot; overalt skjøt først fart etter
12708 middelalderen.&lt;/p&gt;
12709
12710 &lt;p&gt;Når en så har begynt å tro at virkeligheten oppfører seg likt
12711 overalt, så kan en begynne å tro at det er mulig å observere
12712 virkeligheten, og ut fra observasjoner kunne finne en forklaring, et
12713 sett med &quot;regler&quot;, som kan brukes til å forutse hva som kommer til å
12714 skje i fremtiden basert på observasjoner gjort i fortiden.  Eksempler
12715 på dette er at en kan beregne hvor lang tid en sten som er sluppet
12716 ned fra et hus vil bruke før den treffer bakken (og ikke tror at den
12717 i noen tilfeller vil fly oppover i stedet for nedover).  En kan altså
12718 lage en mental modell over sammenhenger i virkeligheten, og bruke
12719 denne modellen til å, enten ved hjelp av logiske argumentasjonsrekker
12720 eller matematiske beregninger, forklare hva som kommer til å skje.
12721 Hvis modellen viser seg å fungere bra for observasjoner i dag, så
12722 kan en på tilsvarende vis beregne eller logisk sette sammen hva som
12723 har foregått i fortiden som ledet frem til det vi kan observere i
12724 dag.&lt;/p&gt;
12725
12726 &lt;p&gt;Sist, men ikke minst, så tror vitenskapsfolk på at det er mulig
12727 å observere virkeligheten, og å tro på disse observasjonene
12728 (innenfor rimelig feilmargin som følger av måten observasjonen er
12729 gjort på).  En tror altså ikke på at noen bakenfor virkeligheten
12730 forsøker å lure oss til å observere noe som ikke eksisterer.  Det
12731 er naturligvis umulig (eller kanskje til nød svært vanskelig) å
12732 motbevise at vi lever i Matrix-aktige omgivelser, der vi observerer
12733 noe som eksisterer kun som en simulering i datamaskiner.  Det at noe
12734 er umulig å motbevise gjør dog ikke at det blir spesielt interessant
12735 å ta utgangspunkt i.  Det er antagelig ikke grenser for hvor mange
12736 måter det er mulig å tenke seg at vi blir lurt til å oppleve en
12737 virkelighet som &quot;egentlig&quot; ikke eksisterer, men i og med at den
12738 eksisterer for oss, så er det i hovedsak et filosofisk spørsmål om
12739 hva det betyr å eksistere.  Det er ikke spesielt relevant for
12740 vitenskapen, som altså tar utgangspunkt i at den virkeligheten vi
12741 observerer eksisterer, virker likt overalt, og kan forstås med logikk
12742 og matematikk.&lt;/p&gt;
12743
12744 &lt;p&gt;Det kan virke som om de som hevder at vitenskapen er ute av stand
12745 til å ta inn over seg Snåsamannens evner, homeopatiske
12746 forklaringsmodeller og en skapende gud, ikke tror på det samme som
12747 vitenskapsfolk.  De kan ikke tro at den virkeligheten vi observerer
12748 eksisterer, virker likt overalt, og kan forstås med logikk og
12749 matematikk.  Mitt problem med å tro på på det samme, er at hvis
12750 disse forutsetningene ikke ligger til grunn, så er det ingen grenser
12751 for hva en kan komme opp med av ideer til hvordan virkeligheten
12752 fungerer.  Både Harry Potters magi, kreasjonistenes allmektige
12753 skaper, det flygende spagettimonsteret, Snåsamannens helbredelser,
12754 Haitis voodo, samenes ganding og middelalderens hekserier blir like
12755 gyldige.  Jeg tror ikke noen av disse er spesielt sannsynlige, og
12756 velger derfor å ta utgangspunkt i vitenskapens rammer for hvordan
12757 virkeligheten skal forstås.  For å sitere en reklamekampanje fra
12758 England: Vitenskap sender deg til månen.  Religion sender deg inn i
12759 skyskrapere.  Takke meg til en tur til månen.&lt;/p&gt;
12760 </description>
12761         </item>
12762
12763         <item>
12764                 <title>Første reprap-integreringsforsøk - Z-aksen beveger seg</title>
12765                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_reprap_integreringsfors_k___Z_aksen_beveger_seg.html</link>
12766                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_reprap_integreringsfors_k___Z_aksen_beveger_seg.html</guid>
12767                 <pubDate>Thu, 19 Mar 2009 22:15:00 +0100</pubDate>
12768                 <description>&lt;p&gt;I går tok jeg mot til meg, og løste problemet med
12769 z-aksen ved å borre i delen som manglet feste mot tannjulet som
12770 skal drive z-aksereimen.  Dermed var det klart for å montere
12771 z-akse-akslingen på motoren og komme et steg videre med
12772 reprap-monteringen.  Prøvekjørte den i dag med
12773 testprogrammet til stepmotoren, og kunne glad konstatere at det hele
12774 fungerte.  I hvert fall når stepmotoren ikke forsøkte
12775 å snurre for raskt rundt.  Ved høy hastighet roterte
12776 ikke akslingen i det hele tatt.  Motoren ble bare stående
12777 å vibrere.  Usikker på hvorfor, men antar motoren ikke
12778 har nok kraft til å få hele akslingen til å
12779 rotere så raskt.  Denne øvelsen avslørte dog et
12780 annet problem med monteringen så langt.  Under testingen
12781 begynte skruer og muttere å ry ned fra ulike deler av
12782 reprap-konstruksjonen.  Jeg har ikke skrudd alt hard nok sammen til
12783 å tåle slike vibrasjoner.  Tror en 5-6 skruver og/eller
12784 muttere løsnet.  Brukte ganske lang tid på å
12785 finne ut hvor det manglet deler og skru ting sammen igjen.  Antar alt
12786 må strammes skikkelig til før første
12787 utskrift.&lt;/p&gt;
12788
12789 &lt;p&gt;Neste steg er å få laget z-aksebåndet.  Der trenger jeg
12790 egnet lim og en konstruksjon for å klemme bandet sammen under
12791 limingen, som
12792 &lt;a href=&quot;http://reprap.org/bin/view/Main/AssemblingDarwinMachinery#Z_belt&quot;&gt;beskrevet
12793 på reprap-wikien&lt;/a&gt;.  Er blitt tipset om svart superlim som er
12794 elastisk også etter at det tørket, og dro ned til Small Size
12795 Hobbyland på Lilletorget som skulle ha slikt, men da jeg var innom
12796 fikk jeg høre at de ikke lenger hadde slikt lim.  Må finne ut
12797 hvor i Oslo jeg kan skaffe slikt.  Kanskje Panduro har?  Vet ikke hva
12798 limet egentlig heter, så det er vanskelig å søke på nett.&lt;/p&gt;
12799 </description>
12800         </item>
12801
12802         <item>
12803                 <title>Avisene i endring</title>
12804                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Avisene_i_endring.html</link>
12805                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Avisene_i_endring.html</guid>
12806                 <pubDate>Sun, 15 Mar 2009 22:15:00 +0100</pubDate>
12807                 <description>&lt;p&gt;Jeg kom over bloggposten
12808 &quot;&lt;a href=&quot;http://www.shirky.com/weblog/2009/03/newspapers-and-thinking-the-unthinkable/&quot;&gt;Newspapers
12809 and Thinking the Unthinkable&lt;/a&gt;&quot; som jeg synes forklarer godt hva som
12810 skjer med aviser, og fikk meg til å tenke litt rundt andre utdøende
12811 forretningsmodeller basert på å løse problemer som ikke lenger
12812 eksisterer.  Det blir spennende å se hva vi ender opp med.&lt;/p&gt;
12813 </description>
12814         </item>
12815
12816         <item>
12817                 <title>En skam at det ikke finnes ordrett referat fra norske domstoler</title>
12818                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/En_skam_at_det_ikke_finnes_ordrett_referat_fra_norske_domstoler.html</link>
12819                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/En_skam_at_det_ikke_finnes_ordrett_referat_fra_norske_domstoler.html</guid>
12820                 <pubDate>Fri, 13 Mar 2009 18:00:00 +0100</pubDate>
12821                 <description>&lt;p&gt;Advokatene jobber i disse dager hardt for å bli kvitt juryordningen
12822 fra norske domstoler.  Det har de forsåvidt jobbet med i mange år.
12823 Personlig tror jeg det er å starte i feil ende, og en dårlig ide.&lt;/p&gt;
12824
12825 &lt;p&gt;Visst du at det ikke lages ordrett referat fra norske domstoler?
12826 Det er ingen som skriver ned alt som sies i en norsk rettsal slik en
12827 ser i TV-serier fra USA.  Det som publiseres er dommerens
12828 oppsummering, og alt som ikke blir med i den oppsummeringen er det
12829 vanskelig å få dokumentert i ettertid.  Konsekvensen er at en kan
12830 lyve så mye en vil fra vitneboksen uten å bli tatt for det i
12831 ettertid, hvis dommeren ikke syntes det som ble sagt var så
12832 interessant at det ble med i dokumentet som dokumenterer
12833 domsavsigelsen.  Mens alt som sies fra Stortingets talerstol er
12834 tilgjengelig på web etter kort tid for kontroll og kritikk, er det
12835 ingen tilsvarende mulighet for det som sies fra vitneboksen i en norsk
12836 domstol.  Kan dette føre til at en sak varer lengre enn nødvendig i
12837 rettssystemet?  Jeg tror det, og synes det er en skam at det ikke
12838 publiseres ordrette referater fra norske rettsaler.&lt;/p&gt;
12839
12840 &lt;p&gt;En relatert observasjon er at det i utvalgte deler av landet
12841 eksperimenteres med lydopptak fra rettsalen, men disse opptakene er
12842 kun tilgjengelig for dommeren til hjelp når oppsummeringen skrives.
12843 Jeg synes som et minimum at disse lydopptakene som en regel burde vært
12844 publisert offentlig på web.&lt;/p&gt;
12845 </description>
12846         </item>
12847
12848         <item>
12849                 <title>Testing av reprap-elektronikken igang</title>
12850                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Testing_av_reprap_elektronikken_igang.html</link>
12851                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Testing_av_reprap_elektronikken_igang.html</guid>
12852                 <pubDate>Thu, 12 Mar 2009 16:00:00 +0100</pubDate>
12853                 <description>&lt;p&gt;Lenge siden det var en oppdatering av status for min 3D-skriver og
12854 i mellomtiden har det skjedd en god del.  Reprap-en er nesten ferdig
12855 montert, og elektronikken er også nesten ferdig loddet.  Det ser ut
12856 til at bits-from-bytes sitt byggesett versjon 2.01 hadde noen småfeil,
12857 der en del manglet og en annen hadde suboptimalt design.  Jeg løser
12858 antagelig det ene problemet med å borre noen ekstra hull til skruver i
12859 en plastdelen som trenger å festes.  Det andre problemet håper jeg å
12860 få hjelp fra Audun Vaaler ved Høgskolen i Østfold til å løse.
12861 Høgskolen er igang med å bygge en tilsvarende reprap i versjon 2.0, og
12862 er kommet litt lenger enn meg.  De kan forhåpentligvis skrive ut den
12863 delen jeg mangler på denne.&lt;/p&gt;
12864
12865 &lt;p&gt;Når det gjelder elektronikken, så er mye allerede loddet sammen av
12866 min venn Anders Rosnes, som har mer peiling på elektronikk og lodding
12867 enn meg.  Jeg fikk i dag testet
12868 &lt;a href=&quot;http://reprap.org/bin/view/Main/Stepper_Motor_Driver_1_1&quot;&gt;stepper
12869 motordriveren (v1.1)&lt;/a&gt;, og det fungerte.  Jeg møtte et lite problem
12870 med strømforsyningen, en standard ATX-strømforsyning som nektet å
12871 fungere før jeg hadde satt en ledning mellom GRD og PS_ON som
12872 beskrevet på
12873 &lt;a href=&quot;http://dev.www.reprap.org/bin/view/Main/PCPowerSupply&quot;&gt;reprap-sidene
12874 om PC-strømforsyninger&lt;/a&gt;.  Jeg møtte også et annet problem med
12875 Arduino-programvaren.  Versjon 0013 fungerer visst ikke på
12876 Debian/Etch.  Den kompilerte binæren ble på 0 bytes.  En side jeg fant
12877 vha. et Google-søk
12878 &lt;a href=&quot;http://www.arduino.cc/cgi-bin/yabb2/YaBB.pl?num=1234153046/5&quot;&gt;tipset
12879 meg&lt;/A&gt; om at en nedgradering
12880 til &lt;a href=&quot;http://arduino.googlecode.com/files/arduino-0012-linux.tgz&quot;&gt;versjon
12881 0012&lt;/a&gt; kunne løse problemet, og endelig ser jeg motorakslingen
12882 snurre.  Nå er det å koble sammen mekanikk og elektronikk for å se om
12883 reprap-en kvikner til.&lt;/p&gt;
12884 </description>
12885         </item>
12886
12887         <item>
12888                 <title>Frikanalen og jul i studentrådet</title>
12889                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_og_jul_i_studentr_det.html</link>
12890                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_og_jul_i_studentr_det.html</guid>
12891                 <pubDate>Wed, 11 Mar 2009 23:40:00 +0100</pubDate>
12892                 <description>&lt;p&gt;I går
12893 &lt;a href=&quot;http://lists.nuug.no/pipermail/interesserte/2009-March/000387.html&quot;&gt;lanserte&lt;/a&gt;
12894 NUUGs videogruppe
12895 &lt;a href=&quot;http://www.frikanalen.no&quot;&gt;Frikanalen&lt;/a&gt; med
12896 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi&quot;&gt;åpne
12897 standarder&lt;/a&gt;, og resultatet av noen intense uker med arbeide kunne
12898 endelig presenteres.  Jeg har tro på åpen kanalkonseptet som
12899 Frikanalen er et eksempel på, der borgerne får anledning til å
12900 kringkaste sitt syn på en åpen og demokratisk måte.  Jeg er veldig
12901 glad vi har fått gjort kanalen tilgjengelig i Ogg Theora, slik at alle
12902 kan få tilgang til opptakene på web, og slipper å måtte installere MS
12903 Silverlight for å spille av opptakene.&lt;/p&gt;
12904
12905 &lt;p&gt;Frikanalen har en brokete historie, og dagens inkarnasjon er ikke
12906 helt slik foreningen Åpen kanal planla det for mange år siden, noe som
12907 er bakgrunnen for at det fredag 13. mars 2009 kl 09:00 starter en
12908 rettsak i Oslo tingrett der Kringkasterforeningen (tidligere
12909 foreningen Åpen kanal) har saksøkt kulturdepartementet over
12910 konsesjonsvilkårene til Frikanalen.  Jeg er spent på resultatet.&lt;/p&gt;
12911
12912 &lt;p&gt;I arbeidet med Frikanalen med åpne standarder, så har vi hatt glede
12913 av å se en rekke av innslagene som er tilgjengelig.  Her er mye
12914 religiøst sludder, fra
12915 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=720&quot;&gt;vandring
12916 i jerusalem&lt;/a&gt; via
12917 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=779&quot;&gt;religiøst
12918 vinklede nyheter&lt;/a&gt; til
12919 &lt;a
12920 href=&quot;http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=2077&quot;&gt;kreasjonisk
12921 retorikk&lt;/a&gt;, men også fine
12922 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=407&quot;&gt;dokumentarer
12923 om redningsselskapet&lt;/a&gt; og
12924 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=2204&quot;&gt;interessante
12925 tegneserieanmeldelser&lt;/a&gt;.  Det jeg derimot har hatt størst glede av,
12926 er
12927
12928 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=1556&quot;&gt;jul
12929 i studentrådet&lt;/a&gt;, der hver episode var en fest å se på.  Jeg håper
12930 NUUG lykkes med å få ut sine opptak med like stor suksess.&lt;/p&gt;
12931 </description>
12932         </item>
12933
12934         <item>
12935                 <title>Lisensvalg for NUUG-opptakene endelig på plass</title>
12936                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lisensvalg_for_NUUG_opptakene_endelig_p__plass.html</link>
12937                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lisensvalg_for_NUUG_opptakene_endelig_p__plass.html</guid>
12938                 <pubDate>Fri, 6 Mar 2009 21:20:00 +0100</pubDate>
12939                 <description>&lt;p&gt;Etter mange års meditasjon over temaet, har NUUG endelig klart å
12940 bestemme seg for hvilken lisens vi skal bruke på videoopptakene som
12941 gjøres av NUUGs videogruppe.  Ole Kristian har annonsert at lisensen
12942 blir &lt;a href=&quot;http://creativecommons.org/licenses/by-sa/3.0/no/&quot;&gt;Creative
12943 Commons Navngivelse-Del på samme vilkår 3.0 Norge&lt;/a&gt;.  Jeg er veldig
12944 glad for at denne saken endelig er landet.  Lisensen for opptaket til
12945 Stallman-foredraget ble en annen pga. at lisensvalget ikke var avklart
12946 på forhånd og IFI og PING ønsket CC-BY-ND, og må ses på som et unntak
12947 i denne sammenhengen.&lt;/p&gt;
12948 </description>
12949         </item>
12950
12951         <item>
12952                 <title>Teknisk program for Go Open 2009 er nesten ferdig</title>
12953                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Teknisk_program_for_Go_Open_2009_er_nesten_ferdig.html</link>
12954                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Teknisk_program_for_Go_Open_2009_er_nesten_ferdig.html</guid>
12955                 <pubDate>Thu, 5 Mar 2009 22:30:00 +0100</pubDate>
12956                 <description>&lt;p&gt;Etter lang tids jobbing begynner endelig programmet til det
12957 tekniske sporet på konferansen &lt;a href=&quot;http://www.goopen.no/&quot;&gt;Go Open
12958 2009&lt;/a&gt; å bli ferdig.  Det blir 9 punkter på programmet, og etter alt
12959 å dømme blir det disse 9:&lt;/p&gt;
12960
12961 &lt;ul&gt;
12962
12963 &lt;li&gt;&quot;Open Telephony: A solution greater than the sum of its parts&quot; med
12964   Jon &quot;maddog&quot; Hall&lt;/li&gt;
12965 &lt;li&gt;OpenSolaris-relatert med Ian Murdock fra SUN&lt;/li&gt;
12966 &lt;li&gt;&quot;The inner workings of the OpenStreetmap project and the
12967   technology used&quot; med Andy Allan &lt;/li&gt;
12968 &lt;li&gt;Coreboot-relatert med Peter Stuge&lt;/li&gt;
12969 &lt;li&gt;&quot;Gratis værdata fra Meteorologisk institutt&quot; med Trond Michelsen&lt;/li&gt;
12970 &lt;li&gt;RRDtool/Nagios-relatert med Tobias Oetiker&lt;/li&gt;
12971 &lt;li&gt;&quot;Developers guide to server-side productivity and fun using open
12972   source platforms and frameworks&quot; med en gjeng folk fra
12973   JavaBin-miljøet&lt;/li&gt;
12974 &lt;li&gt;&quot;G(et)it Nå!&quot; med Marcus Ramberg&lt;/li&gt;
12975 &lt;li&gt;Om kontrolltelling av valgresultater med fri programvare med Mitch
12976   Trachtenberg&lt;/li&gt;
12977
12978 &lt;/ul&gt;
12979
12980 &lt;p&gt;De siste bekreftelsene og overskrifter mangler og kommer
12981 forhåpentlig på plass før mandag, men jeg håper dette blir et program
12982 flere enn meg vil sette pris på.  Jeg gleder meg i hvert fall
12983 stort.&lt;/p&gt;
12984 </description>
12985         </item>
12986
12987         <item>
12988                 <title>Kart over overvåkningskamera i Norge</title>
12989                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kart_over_overv_kningskamera_i_Norge.html</link>
12990                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kart_over_overv_kningskamera_i_Norge.html</guid>
12991                 <pubDate>Sun, 15 Feb 2009 22:30:00 +0100</pubDate>
12992                 <description>&lt;p&gt;I regi av
12993 &lt;a href=&quot;http://www.personvern.no/&quot;&gt;personvernforeningen&lt;/a&gt; har jeg
12994 startet på
12995 &lt;a href=&quot;http://personvern.no/wiki/index.php/Kameraovervåkning&quot;&gt;et
12996 kart over overvåkningskamera i Norge&lt;/a&gt;.  Bakgrunnen er at det etter
12997 min mening bærer galt avsted med den massive overvåkningen som
12998 finner sted i Norge i dag, og at flere og flere overvåkningskamera
12999 gjør det vanskeligere og vanskeligere å gå igjennom livet uten at
13000 små og store brødre trenger inn i ens private sfære.  Datatilsynet
13001 har et register over kameraovervåkning, men det viser seg å være
13002 ubrukelig både til å finne ut hvor det er kamera plassert, og til å
13003 sjekke om et kamera en kommer over er registrert.  Dette nye kartet
13004 fikser en av disse manglene, men det vil fortsatt være umulig å vite
13005 om et kamera er registrert etter lovens krav eller ikke.  Pr. nå er
13006 22 kamera i Oslo registrert, og det trengs flere til å registrere
13007 alle.  Informasjonen registreres direkte inn i &lt;a
13008 href=&quot;http://www.openstreetmap.org/&quot;&gt;OpenStreetmap&lt;/a&gt;, så hentes det
13009 automatisk over i spesialkartet.&lt;/p&gt;
13010 </description>
13011         </item>
13012
13013         <item>
13014                 <title>Endelig er Debian Lenny gitt ut</title>
13015                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Endelig_er_Debian_Lenny_gitt_ut.html</link>
13016                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Endelig_er_Debian_Lenny_gitt_ut.html</guid>
13017                 <pubDate>Sun, 15 Feb 2009 11:50:00 +0100</pubDate>
13018                 <description>&lt;p&gt;Endelig er &lt;a href=&quot;http://www.debian.org/&quot;&gt;Debian&lt;/a&gt;
13019 &lt;a href=&quot;http://www.debian.org/News/2009/20090214&quot;&gt;Lenny&lt;/a&gt; gitt ut.
13020 Et langt steg videre for Debian-prosjektet, og en rekke nye
13021 programpakker blir nå tilgjengelig for de av oss som bruker den
13022 stabile utgaven av Debian.  Neste steg er nå å få
13023 &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux&lt;/a&gt; /
13024 &lt;a href=&quot;http://wiki.debian.org/DebianEdu/&quot;&gt;Debian Edu&lt;/a&gt; ferdig
13025 oppdatert for den nye utgaven, slik at en oppdatert versjon kan
13026 slippes løs på skolene.  Takk til alle debian-utviklerne som har
13027 gjort dette mulig.  Endelig er f.eks. fungerende avhengighetsstyrt
13028 bootsekvens tilgjengelig i stabil utgave, vha pakken
13029 &lt;tt&gt;insserv&lt;/tt&gt;.&lt;/p&gt;
13030 </description>
13031         </item>
13032
13033         <item>
13034                 <title>Første vellykkede videostrøm fra NUUG</title>
13035                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_vellykkede_videostr_m_fra_NUUG.html</link>
13036                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_vellykkede_videostr_m_fra_NUUG.html</guid>
13037                 <pubDate>Wed, 11 Feb 2009 06:30:00 +0100</pubDate>
13038                 <description>&lt;p&gt;Jeg ble glad for å se under
13039 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/aktiviteter/20090210-compiz/&quot;&gt;gårdagens
13040 medlemsmøte&lt;/a&gt; i NUUG Oslo at utsending av live-video fra møtet
13041 fungerte for første gang.  Forrige gang ble det ved en teknisk tabbe
13042 sendt video uten lyd.  Vi kan takke Ole Kristian Lien og resten av
13043 videogruppen i NUUG for at nå NUUG-medlemmer over det ganske land
13044 kunne se foredraget samtidig med oss i Oslo.  Vi opplevde til og med
13045 under møtet å motta spørsmål via IRC som ble besvart der og da.
13046 Opptaket publiseres så snart det er kopiert over til NUUGs
13047 webserver og komprimert.&lt;/p&gt;
13048 </description>
13049         </item>
13050
13051         <item>
13052                 <title>Min reprap tar sakte form</title>
13053                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Min_reprap_tar_sakte_form.html</link>
13054                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Min_reprap_tar_sakte_form.html</guid>
13055                 <pubDate>Tue, 3 Feb 2009 13:30:00 +0100</pubDate>
13056                 <description>&lt;p&gt;Min reprap begynner å ta form.  Den er nå kommet så langt at den er
13057 blitt en kubisk ramme.  Z-aksen er montert men ikke kalibrert, og det
13058 hele er klart for litt enkel testing.  Har møtt på to problemer som
13059 blokkerer videre montering, men har oppnått kontakt med Audun Vaaler
13060 ved Høgskolen i Østfold som forteller at de er nesten ferdig med et
13061 tilsvarende byggesett som det jeg tar utgangspunkt i, og håper de kan
13062 forklare hvordan de kom rundt problemene.  De to problemene er
13063 relatert til Z-aksen og Y-aksen.  &lt;/p&gt;
13064
13065 &lt;p&gt;For Z-aksen, er det et stjernehjul som festes på motoraksen ved
13066 tannjulet som driver z-aksebåndet og som skal holde båndet på plass.
13067 Problemet med det nederste stjernejulet er at det er helt løst, og
13068 blir liggende på motoren 5 mm nedenfor tannjulet, i stedet for å ligge
13069 inntil tannjulet slik det skal.  Mulig løsningen er å borre i
13070 stjernehjulet, eller lime det fast.&lt;/p&gt;
13071
13072 &lt;p&gt;For Y-aksen, er det en plastdel som ser ut til å mangle som skulle
13073 dekket to skruver som kommer i veien for kraftoverføringsmekanismen
13074 fra motoren til selve aksen, slik at mekanismen kan snurre fritt.&lt;/p&gt;
13075
13076 &lt;p&gt;Når det gjelder elektronikken til min reprap, så er min gode venn
13077 Anders Rosnes igang med å lodde sammen delene og han forteller at
13078 koblingsbordet for Arduino er klart, og en temperatursensor og en
13079 optoswitch er også klar.  Gleder meg til å teste dem.  Må bare finne
13080 ut hvordan jeg laster opp firmware i Arduino-en. :)&lt;/p&gt;
13081
13082 &lt;p&gt;Når det gjelder NUUGs reprap-prosjekt, så er det framgang og Ole
13083 Kristian, Tollef og Ketil besøke IFI for å få fortgang i produksjon av
13084 plastdeler, og Ole Kristian forteller at han har funnet en kilde til
13085 de fleste metalldelene.  Gleder meg til å se resultaten av det
13086 arbeidet.&lt;/p&gt;
13087 </description>
13088         </item>
13089
13090         <item>
13091                 <title>Norge trenger en personvernforening</title>
13092                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Norge_trenger_en_personvernforening.html</link>
13093                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Norge_trenger_en_personvernforening.html</guid>
13094                 <pubDate>Sun, 1 Feb 2009 18:35:00 +0100</pubDate>
13095                 <description>&lt;p&gt;De siste årene har jeg forsøkt å få liv i
13096 &lt;a href=&quot;http://www.personvern.no/&quot;&gt;foreningen Personvern i Norge&lt;/a&gt;.  Norge
13097 trenger en organisasjon som jobber med å sette personvern på agendaen
13098 og som kan være en motvekt til de mange som gjerne raderer bort
13099 personvernet av behagelighetshensyn eller ut fra villfarelsen om at en
13100 får økt sikkerhet av å redusere personvernet.  Foreløbig har det ikke
13101 lykkes å få på plass kritisk masse av interesserte på epostlisten, og
13102 nå tror jeg det er på tide å endre tilnærming.  I stedet for å forsøke
13103 å rekruttere folk til epostlisten og håpe at når nok folk er samlet
13104 vil noen ta initiativ og sørge for at det begynner å skje ting, så
13105 tror jeg det er en ide å ta utgangspunkt i de som er der i dag og
13106 sette sammen et interrimstyre.  Forslaget er sendt til epostlisten, så
13107 nå får vi se om noen er enig.&lt;/p&gt;
13108 </description>
13109         </item>
13110
13111         <item>
13112                 <title>Intellektuelt privilegium - et bedre IP-begrep</title>
13113                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Intellektuelt_privilegium___et_bedre_IP_begrep.html</link>
13114                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Intellektuelt_privilegium___et_bedre_IP_begrep.html</guid>
13115                 <pubDate>Sun, 1 Feb 2009 15:06:00 +0100</pubDate>
13116                 <description>&lt;p&gt;Ofte brukes intellektuell eiendom som samlebegrep for opphavsrett,
13117 patenter, varemerker og forretningshemmeligheter.  Problemet med dette
13118 begrepet er at det er svært misvisende.  For det første er ingen av de
13119 begrensede monopolene det her er snakk om som kan kalles eiendom, og
13120 for det andre er egenskapene til de ulike monopolene så forskjellige
13121 at det er mer tilslørende enn opplysende å gruppere dem sammen i et
13122 sekkebegrep.  Blant annet Richard Stallman har
13123 &lt;a href=&quot;http://www.gnu.org/philosophy/not-ipr.html&quot;&gt;skrevet litt om dette&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
13124
13125 &lt;p&gt;I dag kom jeg over
13126 &lt;a href=&quot;http://blogs.sun.com/webmink/entry/intellectual_privilege&quot;&gt;en
13127 bloggpost fra Simon Phipps&lt;/a&gt; som foreslår å bruke intellektuelt
13128 privilegium som begrep i stedet, da det gjør det klarere at det ikke
13129 er snakk om eiendom, men et tidsbegrenset monopol.  Simon Phipps
13130 forteller videre at noen jobber med å skrive
13131 &lt;a href=&quot;http://www.intellectualprivilege.com/book.html&quot;&gt;en bok med
13132 tittel Intellectual Privilege&lt;/a&gt;, og at boken er anbefalt av Lawrence
13133 Lessig.  Jeg tror jeg skal begynne å bruke begrepet intellektuelt
13134 privilegium når jeg snakker om opphavsrett, patenter, varemerker og
13135 forretningshemmeligheter framover.&lt;/p&gt;
13136 </description>
13137         </item>
13138
13139         <item>
13140                 <title>Fri og åpen standard, slik Digistan ser det</title>
13141                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html</link>
13142                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html</guid>
13143                 <pubDate>Sat, 31 Jan 2009 23:10:00 +0100</pubDate>
13144                 <description>&lt;p&gt;Det er mange ulike definisjoner om hva en åpen standard er for noe,
13145 og NUUG hadde &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/dokumenter/standard-presse-def-200506.txt&quot;&gt;en
13146 pressemelding om dette sommeren 2005&lt;/a&gt;.  Der ble definisjonen til
13147 &lt;a href=&quot;http://www.aaben-standard.dk/&quot;&gt;DKUUG&lt;/a&gt;,
13148 &lt;a href=&quot;http://europa.eu.int/idabc/servlets/Doc?id=19529&quot;&gt;EU-kommissionens
13149 European Interoperability Framework ( side 9)&lt;/a&gt; og
13150 &lt;a href=&quot;http://www.teknologiradet.no/files/7polert_copy.htm&quot;&gt;teknologirådet&lt;/a&gt; omtalt.&lt;/p&gt;
13151
13152 &lt;p&gt;Siden den gang har regjeringens standardiseringsråd dukket opp, og de
13153 ser ut til å har tatt utgangspunkt i EU-kommisjonens definisjon i
13154 &lt;a href=&quot;http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/kampanjer/standardiseringsradet/arbeidsmetodikk.html?id=476407&quot;&gt;sin
13155 arbeidsmetodikk&lt;/a&gt;.  Personlig synes jeg det er en god ide, da
13156 kravene som stilles der gjør at alle markedsaktører får like vilkår,
13157 noe som kommer kundene til gode ved hjelp av økt konkurranse.&lt;/p&gt;
13158
13159 &lt;p&gt;I sommer kom det en ny definisjon på banen.
13160 &lt;a href=&quot;http://www.digistan.org/&quot;&gt;Digistan&lt;/a&gt; lanserte
13161 &lt;a href=&quot;http://www.digistan.org/open-standard:definition&quot;&gt;en
13162 definisjon på en fri og åpen standard&lt;/a&gt;.  Jeg liker måten de bryter
13163 ut av diskusjonen om hva som kreves for å kalle noe en åpen standard
13164 ved å legge på et ord og poengtere at en standard som er både åpen og
13165 fri har noen spesielle krav.  Her er den definisjonen etter rask
13166 oversettelse fra engelsk til norsk av meg:&lt;/p&gt;
13167
13168 &lt;blockquote&gt;
13169 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Definisjonen av en fri og åpen standard&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
13170
13171 &lt;p&gt;Den digitale standardorganisasjonen definierer fri og åpen standard
13172 som følger:&lt;/p&gt;
13173 &lt;ul&gt;
13174 &lt;li&gt;En fri og åpen standard er immun for leverandørinnlåsing i alle
13175 stadier av dens livssyklus.  Immuniteten fra leverandørinnlåsing gjør
13176 det mulig å fritt bruke, forbedre, stole på og utvide en standard over
13177 tid.&lt;/li&gt;
13178 &lt;li&gt;Standarden er adoptert og vil bli vedlikeholdt av en ikke-kommersiell
13179 organisasjon, og dens pågående utvikling gjøres med en åpen
13180 beslutningsprosedyre som er tilgjengelig for alle som er interessert i
13181 å delta.&lt;/li&gt;
13182 &lt;li&gt;Standarden er publisert og spesifikasjonsdokumentet er fritt
13183 tilgjengelig.  Det må være tillatt for alle å kopiere, distribuere og
13184 bruke den uten begresninger.&lt;/li&gt;
13185 &lt;li&gt;Patentene som muligens gjelder (deler av) standarden er gjort
13186 ugjenkallelig tilgjengelig uten krav om betaling.&lt;/li&gt;
13187 &lt;li&gt;Det er ingen begresninger i gjenbruk av standarden.&lt;/li&gt;
13188 &lt;/ul&gt;
13189 &lt;p&gt;Det økonomiske resultatet av en fri og åpen standard, som kan
13190 måles, er at det muliggjør perfekt konkurranse mellom leverandører av
13191 produkter basert på standarden.&lt;/p&gt;
13192 &lt;/blockquote&gt;
13193
13194 &lt;p&gt;(Tar gjerne imot forbedringer av oversettelsen.)&lt;/p&gt;
13195 </description>
13196         </item>
13197
13198         <item>
13199                 <title>Transendentalt tullball og en funksjonell tilnærming</title>
13200                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Transendentalt_tullball_og_en_funksjonell_tiln_rming.html</link>
13201                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Transendentalt_tullball_og_en_funksjonell_tiln_rming.html</guid>
13202                 <pubDate>Sat, 24 Jan 2009 15:00:00 +0100</pubDate>
13203                 <description>&lt;p&gt;Kom over
13204 &lt;a href=&quot;http://debian-administration.org/users/dkg/weblog/39&quot;&gt;en
13205 bloggpost fra Daniel Kahn Gillmor&lt;/a&gt; som forteller at
13206 Eben Moglen, juridisk rådgiver for FSF og stifteren av Software Fredom
13207 Law Center, i sitt kurs har referert Felix Cohen sin artikkel
13208 &lt;a href=&quot;http://moglen.law.columbia.edu/LCS/cohen-transcendental.pdf&quot;&gt;Trancendental
13209 Nonsense and the Functional Approach&lt;/a&gt; fra 1935.  Det må jeg si var
13210 svært interessant for å forstå hvordan og hvorfor immaterialretten har
13211 utvidet sitt virkeområde og hvor lenge det har pågått.&lt;/p&gt;
13212
13213 &lt;p&gt;Innlegget minner meg på
13214 &lt;a href=&quot;https://penta.debconf.org/~joerg/events/161.en.html&quot;&gt;en
13215 presentasjon jeg overvar&lt;/a&gt; på Debconf 7 om hvordan innføring og
13216 utvidelse av opphavsretten ble debattert på 1700-tallet.  Anbefaler å
13217 se den presentasjonen som er tilgjengelig på video i
13218 &lt;a href=&quot;http://meetings-archive.debian.net/pub/debian-meetings/2007/debconf7/low/072_Free_as_in_Market_the_misunderstood_entanglement_of_ethics_software_and_profits.ogg&quot;&gt;lav&lt;/a&gt;
13219 og
13220 &lt;a href=&quot;http://meetings-archive.debian.net/pub/debian-meetings/2007/debconf7/high/072_Free_as_in_Market_the_misunderstood_entanglement_of_ethics_software_and_profits.ogg&quot;&gt;høy&lt;/a&gt;
13221 oppløsning.&lt;/p&gt;
13222 </description>
13223         </item>
13224
13225         <item>
13226                 <title>ODF-bruk i staten, ikke helt på plass</title>
13227                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/ODF_bruk_i_staten__ikke_helt_p__plass.html</link>
13228                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/ODF_bruk_i_staten__ikke_helt_p__plass.html</guid>
13229                 <pubDate>Thu, 22 Jan 2009 23:00:00 +0100</pubDate>
13230                 <description>&lt;p&gt;I går publiserte
13231 &lt;a href=&quot;http://universitas.no/nyhet/52776/&quot;&gt;Universitas&lt;/a&gt;,
13232 &lt;a href=&quot;http://www.dagensit.no/trender/article1588462.ece&quot;&gt;Dagens-IT&lt;/a&gt;
13233 og &lt;a href=&quot;http://www.idg.no/computerworld/article118622.ece&quot;&gt;Computerworld
13234 Norge&lt;/a&gt; en sak om at de ansatte ved Universitetet i Oslo ikke følger
13235 regjeringens pålegg om å publisere i HTML, PDF eller ODF.  Det er bra
13236 at det kommer litt fokus på dette, og jeg håper noen journalister tar
13237 en titt på de andre statlige instansene også.&lt;/p&gt;
13238
13239 &lt;p&gt;Skulle ønske det var en enkel måte å sjekke om ODF-dokumenter er i
13240 henholdt til ODF-spesifikasjonen, og en måte å teste om programmer som
13241 hevder å støtte ODF forstår alle delene av ODF-spesifikasjonen.
13242 Kjenner kun til ufullstendige løsninger for slikt.&lt;/p&gt;
13243 </description>
13244         </item>
13245
13246         <item>
13247                 <title>Det vanskelige Lisensvalget - ikke lag din egen</title>
13248                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Det_vanskelige_Lisensvalget___ikke_lag_din_egen.html</link>
13249                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Det_vanskelige_Lisensvalget___ikke_lag_din_egen.html</guid>
13250                 <pubDate>Thu, 22 Jan 2009 22:15:00 +0100</pubDate>
13251                 <description>&lt;p&gt;Min mormor har intet dypt forhold til opphavsrettsloven.  Hun eier
13252 ingen kopimaskin eller datamaskin.  Hun kan ikke bruke videoopptaker,
13253 og er generelt sjelden i en situasjon der hun kunne tenkes å kopiere
13254 noe som er opphavsrettslig vernet.  Da jeg en gang forklarte at jeg
13255 var involvert i
13256 &lt;a href=&quot;http://www.openstreetmap.org/&quot;&gt;OpenStreetmap-prosjektet&lt;/a&gt;
13257 (hun lurte på hvorfor jeg kjørte rundt i nabolaget med GPS), var
13258 &quot;hvorfor ikke bruke de offisielle kartene fra kartverket &quot; det første
13259 hun spurte om.  Jeg er usikker på om svaret ga mening, i og med at
13260 hun aldri har tenkt nøye over bruksrettigheter og slikt.  Hva skulle
13261 hun med retten til videredistribusjon av nye kartkopier, som ikke
13262 kopierer kart?  Hva skulle hun med retten til å publisere endrede
13263 utgaver som aldri har hatt behov for annet enn å notere litt på en
13264 kartkopi?  Det er altså mulig å gå igjennom livet (og det har vært
13265 et langt og innholdsrikt liv for min mormor) uten å forholde seg til
13266 opphavsrettsloven.&lt;/p&gt;
13267
13268 &lt;p&gt;Andre igjen trenger solid kunnskap om konsekvensene av paragrafene
13269 i opphavsrettsloven i sitt daglige virke, men har av ulike årsaker
13270 ikke satt seg nøye inn i lovens konsekvens.  Denne teksten er tiltenkt
13271 slike lesere.&lt;/p&gt;
13272
13273 &lt;p&gt;Når en publiserer programvare eller annet opphavsrettsbeskyttet
13274 materiale (eller &quot;verk&quot; som loven kaller det), så er det endel ting
13275 som er lurt å tenke på.  Hvis en ikke sier noe spesifikt om vilkårene
13276 for publiseringen, så er det opphavsrettens grunnregler som gjelder.
13277 De sier blant annet at ingen andre enn rettighetshaver kan publisere,
13278 kopiere og endre verket.  Hvis en ønsker å publisere noe uten
13279 bruksbegrensninger for mottaker (f.eks. fri programvare eller fritt
13280 tilgjengelige data), så må en altså eksplisitt gi tillatelse for andre
13281 til å gjøre disse tingene.  Slike eksplisitte tillatelser kalles
13282 gjerne lisenser.  Det er en god del å tenke på når en lager lisenser,
13283 og det er enkelt å gjøre feil, slik at lisensen ikke uttrykker
13284 intensjonen med publiseringen.  Det er derfor lurt å gjenbruke en
13285 eksisterende lisenstekst hvis det er mulig.&lt;/p&gt;
13286
13287 &lt;p&gt;Av flere årsaker er det lurt å ikke finne på sin egen lisenstekst.
13288 For det første gir det jobb for de som ønsker å bruke verket å sette
13289 seg inn i, forstå og vurdere hver enkelt lisens, for å finne ut om den
13290 dekker bruksbehovet.  Hver ny lisensvariant gir dermed ekstra arbeide
13291 for de organisasjoner og individer som vurderer å ta i bruk et
13292 opphavsrettsbeskyttet verk.  Gjenbruk forutsetter gjerne bruk sammen
13293 med andre verk, f.eks. programmer og biblioteker skal settes sammen
13294 til et hele, eller datafiler skal brukes sammen med programmer.  Det
13295 er fort gjort å lage en hjemmesnekret lisens som ikke tillater bruk
13296 sammen med andre komponenter hvis en ikke er påpasselig med
13297 utformingen av lisensen (såkalte inkompatible lisenser), spesielt hvis
13298 det ikke er intensjonen ved publisering.  Og for det andre, så er det
13299 fort gjort å glemme noe når en lager lisensteksten, slik at
13300 rettigheter en ønsket å gi til brukerne ikke blir nevnt og lovens
13301 begresninger gjelder..  &lt;strong&gt;Første regel ved lisensvalg er derfor
13302 å unngå å lage sin egen, men forsøke så langt som mulig å bruke en av
13303 de utallige eksisterende lisensene.&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
13304
13305 &lt;p&gt;Et lite eksempel på problemer som kan oppstå er
13306 &lt;a href=&quot;http://api.met.no/lisens.html&quot;&gt;betingelsene som Meteorologisk
13307 institutt har gjort sine data tilgjengelig under&lt;/a&gt;.  De ser pr. i
13308 dag slik ut (kopiert hit for å sikre at framtidige lesere kjenner
13309 innholdet hvis de endres):&lt;/p&gt;
13310
13311 &lt;blockquote&gt;&lt;p&gt;Betingelser for bruk av data
13312 &lt;br/&gt;Meteorologisk institutt innehar immaterielle- og
13313 eiendomsrettigheter til data og produkter produsert av instituttet
13314 (heretter omtalt som PRODUKTER/PRODUKTENE). Selv om et utvalg
13315 PRODUKTER er tilgjengelige her for nedlasting og bruk, medfører ikke
13316 dette på noen måte overdragelse av disse rettighetene. PRODUKTENE kan
13317 brukes til ethvert formål som ikke er i strid med norsk lov. Dersom
13318 PRODUKTENE videreformidles i opprinnelig form eller i en form hvor de
13319 opprinnelige PRODUKTENE utgjør en vesentlig og/eller en lett
13320 gjenkjennelig del, skal Meteorologisk institutt oppgies som
13321 kilde. Dette må gjøres på en godt synlig måte. Meteorologisk institutt
13322 kan ikke holdes ansvarlig for eventuelle konsekvenser av bruken av
13323 PRODUKTENE. Meteorologisk institutt garanterer ikke regelmessighet i
13324 oppdateringen av PRODUKTENE, og endringer i PRODUKTENE kan forekomme
13325 uten varsel. For direkte leveranse av spesifisert produktsett,
13326 vennligst kontakt Meteorologisk institutt.&lt;/p&gt;&lt;/blockquote&gt;
13327
13328 &lt;p&gt;Meteorologisk institutt hevder at dette skal gjøre dem &quot;fritt
13329 tilgjengelige&quot;, og det gjør at jeg mistenker at betingelsene ikke
13330 reflekterer intensjonen bak publiseringen.  I lisensen står det ikke
13331 at en har rett til å endre dataene og publisere det endrede
13332 resultatet.  Det står heller ingenting om hvorvidt en har rett til
13333 videredistribusjon.  Mangelen på tillatelse til slik bruk gjør at jeg
13334 ikke ville omtale datagrunnlaget som fritt tilgjengelig.  Det er i
13335 strid med kriteriene for Free Software
13336 &lt;a href=&quot;http://www.fsf.org/licensing/essays/free-sw.html&quot;&gt;publisert
13337 av FSF&lt;/a&gt;,
13338 &lt;a href=&quot;http://www.debian.org/social_contract#guidelines&quot;&gt;Debian Free
13339 Software Guidelines&lt;/a&gt; og NUUGs beskrivelse av fri programvare
13340 publisert i
13341 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/dokumenter/folder-friprogramvare.pdf&quot;&gt;NUUGs
13342 folder om dette&lt;/a&gt;.  Jeg lurer på hvorfor Meteorologisk institutt
13343 ikke valgte noen kjent lisens?  Skulle tro at en Creative
13344 Commons-lisens eller en av de mest brukte fri programvarelisensene som
13345 GPL og BSD kunne duge.  Jeg håper Meteorologisk institutt revurderer
13346 og endrer på betingelsene.&lt;/p&gt;
13347 </description>
13348         </item>
13349
13350         <item>
13351                 <title>Fiksgatami begynner å ta form</title>
13352                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_begynner___ta_form.html</link>
13353                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_begynner___ta_form.html</guid>
13354                 <pubDate>Thu, 15 Jan 2009 23:15:00 +0100</pubDate>
13355                 <description>&lt;p&gt;For noen uker siden bestemte noen av oss seg for at det var på tide
13356 med en norsk utgave av
13357 &lt;a href=&quot;http://www.fixmystreet.com/&quot;&gt;FixMyStreet&lt;/a&gt;, og satte igang
13358 et prosjekt i NUUG-regi.  Konseptet er å gjøre det enklere å
13359 rapportere til rette instans om ting som er galt i offentligheten, ved
13360 å bruke kart og web.  &lt;a href=&quot;http://www.fiksgatami.no&quot;&gt;En
13361 testinstans&lt;/a&gt; er på plass på en maskin donert av min arbeidsplass
13362 USIT ved Universitetet i Oslo, og den begynner så smått å fungere.
13363 Det gjenstår å fullføre støtten for norsk språk, bytte ut kartet og
13364 finne kilde for å slå opp adresser før første versjon er operativ.
13365 Når den er operativ, håper vi å forbedre utseendet litt, samt legge
13366 til ny funksjonalitet.
13367 &lt;a href=&quot;http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami&quot;&gt;Prosjektet&lt;/a&gt;
13368 trenger flere folk, både utviklere og folk til å bidra med å finne ut
13369 hvor feilene som rapporteres skal sendes videre.  Vi har kommet i
13370 kontakt med naturvernmiljøet i Bergen som allerede var igang med
13371 lignende planer, og det ser ut til at vi kan slå våre pjalter sammen
13372 med dem.  Dette blir bra.&lt;/p&gt;
13373 </description>
13374         </item>
13375
13376         <item>
13377                 <title>Jeg vil beholde tusenlappen - jeg bruker den</title>
13378                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_vil_beholde_tusenlappen___jeg_bruker_den.html</link>
13379                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_vil_beholde_tusenlappen___jeg_bruker_den.html</guid>
13380                 <pubDate>Thu, 8 Jan 2009 11:20:00 +0100</pubDate>
13381                 <description>&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article2855272.ece&quot;&gt;I
13382 følge Aftenposten&lt;/a&gt; vil Finansdepartementet fjerne tusenlappen, ut
13383 fra teorien om at kriminelle er avhengig av den for å omsette sine
13384 verdier, og etter å ha observert at det er veldig få som bruker
13385 tusenlappen til vanlig.  Jeg er en flittig bruker av tusenlappen, og
13386 synes dette angrepet på retten til å kjøpe ting uten å bli overvåket
13387 er skammelig.&lt;/p&gt;
13388
13389 &lt;p&gt;Jeg bruker stort sett kontanter til innkjøp, for å unngå
13390 registrering av mitt forbruksmønster.  Det er borgernes demokratiske rett å
13391 kunne bevege seg rundt i Norge uten å bli overvåket, og jeg tror det
13392 er viktig at så mange som mulig benytter seg av denne retten for at vi
13393 skal beholde den.  Retten til å bevege seg uten overvåkning er under
13394 intenst angrep i dagens Norge, med registrering av bilkjøring,
13395 flyreiser, mobiltelefonbevegelser og kameraovervåkning av snart hvert
13396 et hushjørne.  Kollektivtrafikken i Oslo håper kommunen snart å få
13397 totalovervåket, slik at det også der blir vanskeligere (eller mer
13398 konkret dyrere) å bevege seg uten å bli overvåket i Oslo.  De som
13399 ønsker tusenlappen bort har gjort det klart at dette er første steg i
13400 arbeidet med å få alle til å bruke sporbare transaksjoner som
13401 direktebelastning mot minibankkort, og det er litt av bakgrunnen for at
13402 jeg misliker forsøket på å bli kvitt tusenlappen.&lt;/p&gt;
13403
13404 &lt;p&gt;Det er ingen tvil om at veldig få bruker tusenlappen for tiden, og
13405 at bruken er på hell.  Årsaken er enkel - tilgjengelighet.  De fleste
13406 henter ut kontanter via minibanker, og disse inneholder så vidt jeg
13407 har observert, aldri tusenlapper (ofte kun tohundre- eller til nød
13408 femhundresedler).  Det er dermed svært ubeleilig for borgerne å få tak
13409 i tusenlapper, og de fleste ender i stedet opp med en større og mer
13410 uhåndterlig bunke sedler enn de hadde trengt.  Personlig tar jeg ut
13411 penger over skranke i posten, og der har det den siste tiden blitt
13412 vanskelig å få ut tusenlapper.  Jeg ber alltid om å få deler av
13413 beløpet jeg tar ut som tusenlapper, og de siste to-tre gangene har jeg
13414 blitt fortalt at de ikke har noen tusenlapper å gi meg.  Jeg antar
13415 den mangelen på tusenlapper er bevisst fra postens side, inntil det
13416 motsatte er bevist.&lt;/p&gt;
13417
13418 &lt;p&gt;Personlig finner jeg teorien om at kriminelle får det vanskeligere
13419 når en bestemt seddelvalør fjernes svært naivt.  Det er jo ikke slik
13420 at det er vanskelig å få tak i andre lett omsettelige verdier, som
13421 femhundrelapper, verdipapirer, edelstener og -metall, etc.
13422 Argumentasjonen virker dermed useriøs på meg.  Jeg verdsetter den
13423 direkte verdien av å kunne handle uten å bli overvåket høyere enn
13424 en naiv og usannsynlig gevinst av å gjøre det vanskeligere for
13425 kriminelle, og håper derfor forslaget blir skutt ned også denne
13426 gangen.&lt;/p&gt;
13427
13428 &lt;p&gt;Oppdatering 2009-01-15: Posten hadde tusenlapper da jeg tok ut
13429 kontanter for noen dager siden.&lt;/p&gt;
13430 </description>
13431         </item>
13432
13433         <item>
13434                 <title>Elektronikkbyggesettet kommer fram på andre forsøk</title>
13435                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronikkbyggesettet_kommer_fram_p__andre_fors_k.html</link>
13436                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronikkbyggesettet_kommer_fram_p__andre_fors_k.html</guid>
13437                 <pubDate>Fri, 2 Jan 2009 13:55:00 +0100</pubDate>
13438                 <description>&lt;p&gt;Et langt hopp fremover for &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/&quot;&gt;NUUG&lt;/a&gt;s
13439 &lt;a href=&quot;http://wiki.nuug.no/grupper/replikator&quot;&gt;replikator-prosjekt&lt;/a&gt;
13440 i dag.&lt;/p&gt;
13441
13442 &lt;p&gt;I dag klarte posten det de ikke klarte før jul, nemlig å få fram
13443 elektronikkbyggesettet for 3D-skriveren min.  Fikk pakkelapp i dag som
13444 sist, og dro til min lokale post-i-butikk for å hente pakken.  Ingen
13445 pakke der, som sist.  Ringte så direkte til til postens kundeservice
13446 som fortalte at de hadde snakket med min lokale post-i-butikk, og nå
13447 lå pakken der.  Ruslet så tilbake og nå fant de den.  Fikk inntrykk
13448 av at pakken hadde annet referansenummer enn det som var på
13449 utleveringsbilaget jeg hadde fått i posten.  Lurer på om det samme
13450 skjedde sist, og om pakken også da lå her og ventet på meg uten at
13451 posten klarte å gi meg den ved oppmøte.  Uansett, glad og lykkelig
13452 ruslet jeg hjem igjen med elektronikkbyggesettet.&lt;/p&gt;
13453
13454 &lt;p&gt;Da er det bare å gå igang med å lodde sammen alle kretskortene.
13455 Det er en solid stabel deler, selv om esken ikke var så stor (ca
13456 20x20x20 cm).  Her skal min gode venn Anders hjelpe til.  Han er
13457 fysikker og jobber med elektronikk til daglig, og har sagt ja til å
13458 bidra med sin kompetanse. :)&lt;/p&gt;
13459
13460 &lt;p&gt;Ellers er det god framgang med bygging av mekanikksettet som ankom
13461 før jul.  Har brukt romjulen til å bygge, og er ferdig med alle
13462 hjørnestykkene, Z-aksene og i gang med delene til Y-aksen.  Når
13463 siste del av Y-aksen er ferdig kan det hele monteres sammen med stag
13464 slik at rammeverket til &lt;a href=&quot;http://www.reprap.org/&quot;&gt;reprap&lt;/a&gt;-en
13465 kan monteres.  Det blir interessant å få alt nøyaktig nok montert.
13466 Z-aksen skal ha festene til utskriftsplaten i samme høyde innenfor en
13467 feilmargin på 0.25 mm, over en avstand på 40 cm.  Håper vater kan
13468 bidra her.  Regner med at det blir enklere å komme opp med løsninger
13469 når rammen begynner å ta form.&lt;/p&gt;
13470
13471 &lt;p&gt;Her om dagen kom jeg forresten over en alternativ 3D-skriver som
13472 ikke skriver ut plastikk, men i stedet bruker papir, kniv og lim.
13473 &lt;a href=&quot;http://blog.wired.com/gadgets/2008/11/3d-printer-feed.html&quot;&gt;Mcor
13474 Matrix&lt;/a&gt; heter vidunderet, men det er ikke i salg ennå, selv om
13475 &lt;a href=&quot;http://www.mcortechnologies.com/&quot;&gt;produsentens websider&lt;/a&gt;
13476 påstår det skulle skje i 2008.&lt;/p&gt;
13477 </description>
13478         </item>
13479
13480         <item>
13481                 <title>Endelig norsk stavekontroll med støtte for ord med bindestrek</title>
13482                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Endelig_norsk_stavekontroll_med_st_tte_for_ord_med_bindestrek.html</link>
13483                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Endelig_norsk_stavekontroll_med_st_tte_for_ord_med_bindestrek.html</guid>
13484                 <pubDate>Fri, 26 Dec 2008 11:00:00 +0100</pubDate>
13485                 <description>&lt;p&gt;Etter flere års mislykkede forsøk på å skrive om byggesystemet for
13486 &lt;a href=&quot;http://no.speling.org/&quot;&gt;den norske stavekontrollen for bokmål
13487 og nynorsk&lt;/a&gt; til å ikke bruke bindestrek som ordskillemarkør, lyktes jeg
13488 endelig første juledag.  Bruken av bindestrek som ordskillemarkør har
13489 gjort det umulig å få med ord med bindestrek i
13490 stavekontrolldatagrunnlaget, slik at ord som e-post og CD-spiller ikke
13491 kunne godtas av stavekontrollen.  Hadde litt tid til overs å bruke på
13492 stavekontrollen, og satte meg ned med to kopier av byggsystemet og en
13493 liten testdatafil, og byttet ut - med = på utvalgte steder i
13494 byggsystemet og datafilen helt til jeg fikk samme resultat med det
13495 gamle og det nye byggsystemet.  Dette tror jeg var forsøk 4, der de
13496 foregående har feilet uten at jeg klarte å forstå hvorfor.  Det sier
13497 kanskje litt om kompleksiteten i det originale byggsystemet som Rune
13498 Kleveland laget i sin tid.&lt;/p&gt;
13499
13500 &lt;p&gt;Etter å ha endret byggsystemet, var neste steg å importere ordene
13501 med bindestrek.  Vi har en rekke slike i databasene for
13502 &lt;a href=&quot;http://tyge.sslug.dk/~korsvoll/nb.speling.org/htdocs/&quot;&gt;bokmål&lt;/a&gt;
13503 og
13504 &lt;a href=&quot;http://tyge.sslug.dk/~korsvoll/nn.speling.org/htdocs/&quot;&gt;nynorsk&lt;/a&gt;
13505 for korrektur av datagrunnlaget for stavekontrollen, og etter importen
13506 skulle nå 10350 nye ord bli godkjent som korrekt stavede ord av
13507 stavekontrollen.&lt;/p&gt;
13508 </description>
13509         </item>
13510
13511         <item>
13512                 <title>FAD lanserer reiseregningsskjema som fri programvare</title>
13513                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/FAD_lanserer_reiseregningsskjema_som_fri_programvare.html</link>
13514                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/FAD_lanserer_reiseregningsskjema_som_fri_programvare.html</guid>
13515                 <pubDate>Wed, 17 Dec 2008 15:00:00 +0100</pubDate>
13516                 <description>&lt;p&gt;Jeg overvar i dag &lt;a href=&quot;http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/Tema/Lonns-_og_personalpolitikk/statens_reiseregulativ/reiseregningenno-som-fri-programvare.html&quot;&gt;FADs pressepresentasjon&lt;/a&gt; av arbeidet med ny
13517 programvare for &lt;a href=&quot;http://www.reiseregningen.no/&quot;&gt;skriving av
13518 reiseregninger&lt;/a&gt;, som de gir ut som fri programvare.  Den gode
13519 nyheten er at FAD med dette prosjektet demonstrerer vilje til å gå
13520 foran i å etablere en delingskultur i offentlig sektor, og denne gang
13521 har hatt fokus på å lage en løsning som fungerer på flere platformer,
13522 konkret Linux, MacOS X og Windows.  Løsningen er utviklet av
13523 &lt;a href=&quot;http://makingwaves.no&quot;&gt;Making Waves&lt;/a&gt; på oppdrag fra FAD, og
13524 kildekoden er tilgjengelig fra
13525 &lt;a href=&quot;https://www.coderesort.com/p/reiseregningen&quot;&gt;CodeResort&lt;/a&gt;.
13526 En får lesetilgang til kode og dokumentasjon uten å registrere seg,
13527 men må registrere seg for f.eks. å melde inn feil og skrive i wikien.
13528 FAD håper å få erfaring med fri programvareprosjekter vha. dette
13529 prosjektet, som er første gang de gir ut kildekode fra et
13530 &quot;egenutviklet&quot; prosjekt.&lt;/p&gt;
13531
13532 &lt;p&gt;Løsningen er BSD-lisensiert, og basert på Adobe Flash, konkret
13533 Adobe Flex.  Den bruker Flash 9, og fungerer ikke med Gnash.  I
13534 tillegg til at selve flash-binæren ikke fungerer med Gnash, så er det
13535 lagt JavaScript-kode foran web-programmet som nekter å starte
13536 flash-programmet hvis ikke Adobe Flash 9 er installert.  Det var
13537 irriterende, og jeg måtte hente ut URL til Flash-binæren fra
13538 HTML-siden og lage min egen testside for å sjekke om den fungerte med
13539 gnash.  Fikk bare en blank flate der programmet skulle startet. Laget
13540 en side med følgende HTML-snutt for å laste programmet
13541 &lt;pre&gt;&lt;blockquote&gt;&amp;lt;object
13542   data=&quot;http://213.225.125.209/kunder/dss/Reiseregningen.swf&quot;
13543   width=&quot;100%&quot;
13544   height=&quot;100%&quot;
13545 &amp;gt;&lt;/blockquote&gt;&lt;/pre&gt;&lt;/p&gt;
13546
13547 &lt;p&gt;Bruken av Adobe Flash er spesielt problematisk da Adobes
13548 Flash-utgave har en lisens som ikke tillater andre en Adobe å
13549 distribuere deres programpakke.  Det gjør det umulig for
13550 linux-distribusjoner som Debian, Ubuntu og RedHat å legge ved Adobes
13551 Flash i sine distribusjoner.  Adobe Flash er ikke fri programvare.
13552 Det finnes noen ikke-komplette Flash-implementasjoner som er fri
13553 programvare, som &lt;a href=&quot;http://www.getgnash.org/&quot;&gt;Gnash&lt;/a&gt; og
13554 &lt;a href=&quot;http://swfdec.freedesktop.org/&quot;&gt;swfdec&lt;/a&gt;.  Jeg spurte
13555 utviklerne om de hadde testet med alternative utgaver av Flash som
13556 Gnash og swfdec, men utviklerne hadde ikke hørt om alternativer og
13557 heller ikke testet løsningen mot disse.&lt;/p&gt;
13558
13559 &lt;p&gt;Videreutvikling av reiseregningsprogrammet vil kreve aksept for
13560 lisensen til Adobe Flex.  I følge Adobe finnes Adobe Flax som
13561 Eclipse-utvidelse i
13562 &lt;a href=&quot;http://labs.adobe.com/technologies/flex/flexbuilder_linux/&quot;&gt;en
13563 betautgave for Linux&lt;/a&gt;, men jeg vet ikke om denne er tilstrekkelig
13564 for å bygge reiseregningsprogrammet.  Jeg mistenker at valg av
13565 teknologi gjør at svært få fri programvareutviklere ser det som
13566 interessant å involvere seg i videreutvikling av dette prosjektet.
13567 Personlig begrenser jeg meg til å jobbe med prosjekter som kan bygges
13568 og videreutvikles ved hjelp av fri programvare.  Andre utviklere av
13569 fri programvare ser det åpenbart annerledes, da det jo finnes fri
13570 programvare på Windows.  Vi får se om det er tilstrekkelig mange av
13571 dem til at FAD får bidragsytere utenfra.  Prosjektet bærer litt preg
13572 av &quot;kast det over gjerdet&quot;-metoden for deling, der en legger ut koden
13573 men det ikke er klart hvem som skal skape fellesskapet som trengs for
13574 å få et fungerende fri programvareutviklingsmiljø.&lt;/p&gt;
13575
13576 &lt;p&gt;Systemet viser fram et dynamisk skjema som fylles ut fortløpende,
13577 og der tidligere svar styrer hvilke alternativer en må fylle ut
13578 senere.  Det henter informasjon om takster og regler fra FADs sider,
13579 der informasjonen skal være lagt ut i maskinlesbart format.  Når en er
13580 ferdig med å fylle ut kan en hente ut en PDF og en XML-fil for
13581 utskrift eller videre lagring/behandling.  Skjemaet er kun
13582 klientbiten, og eventuell integrering mot økonomisystemer følger ikke
13583 med.  FAD lovte at de skulle bidra til at takster og regelfilene
13584 skulle holdes oppdatert.  Konvertering til PDF var visst .NET-basert.
13585 Utviklerne hadde ingen idé om dette fungerte med fri
13586 programvareutgaver som Mono.  .NET-utgaven skulle være en begrenset
13587 del av løsningen, og visstnok ble .NET valgt for å integreres med FADs
13588 eksisterende tjenerløsning.  Løsningen kunne gjenbruke
13589 personinformasjon vha. XML-filer lagret lokalt på brukerens maskin,
13590 slik at en slapp å skrive inn samme informasjon hver gang.  Sentralt
13591 lagring var ikke ønsket for å unngå personvernspørsmål, selv om dette
13592 gjorde det litt vanskeligere for brukeren.&lt;/p&gt;
13593 </description>
13594         </item>
13595
13596         <item>
13597                 <title>Elektronikkbyggesettet for reprapen sporet opp</title>
13598                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronikkbyggesettet_for_reprapen_sporet_opp.html</link>
13599                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronikkbyggesettet_for_reprapen_sporet_opp.html</guid>
13600                 <pubDate>Tue, 16 Dec 2008 08:00:00 +0100</pubDate>
13601                 <description>&lt;p&gt;I dag fikk jeg endelig vite hva posten hadde gjort med
13602 elektronikkbyggesettet mitt.  Fikk epost fra avsenderen, Zach &#39;Hoeken&#39;
13603 Smith, som fortalte at posten hadde returnert pakken til ham.  Ingen
13604 aning om hvorfor de klarte å sende pakkelappen til meg, men ikke selve
13605 pakken.  De gode nyhetene er at vi forsøker igjen, og håper det går
13606 bedre denne gangen.&lt;/p&gt;
13607
13608 &lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/&quot;&gt;NUUG&lt;/a&gt;s
13609 &lt;a href=&quot;http://wiki.nuug.no/grupper/replikator&quot;&gt;replikator-prosjekt&lt;/a&gt;
13610 har de siste ukene fått et nytt medlem.  Ole Kristian Lien har meldt
13611 seg for å bygge en reprap ved hjelp av plastdeler vi får skrevet ut
13612 på 3D-skriveren til Institutt for Informatikk i Oslo.  Han er igang
13613 med å skaffe seg oversikt over hvilke deler som trengs derfra, og
13614 hvilke som kan skaffes fra jernvarehandel og f.eks.  Clas Ohlson.  Det
13615 er dermed gode håp om at vi har to 3D-skrivere operative over
13616 jul.&lt;/p&gt;
13617 </description>
13618         </item>
13619
13620         <item>
13621                 <title>Mekanikk-delen av reprap-byggesettet i hus</title>
13622                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mekanikk_delen_av_reprap_byggesettet_i_hus.html</link>
13623                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mekanikk_delen_av_reprap_byggesettet_i_hus.html</guid>
13624                 <pubDate>Tue, 9 Dec 2008 12:30:00 +0100</pubDate>
13625                 <description>&lt;p&gt;NUUG-prosjektet for å lage 3D-skrivere gjorde et lite hopp forover
13626 i dag. Jeg har som tidliger enevnt bestilt de to ferdige byggesettene
13627 for elektronikk og mekanikk, og i dag, endelig, ankom mekanikk-settet.
13628 Hurra.  Håper å starte byggingen av mekanikksettet i romjula.&lt;/p&gt;
13629
13630 &lt;p&gt;Når det gjelder bygging av reprap basert på deler fra IFIs
13631 3D-skriver, så har NUUG avtale om at de lager plast-delene basert på
13632 STL-filer vi sender dem der, og printeransvarlig der har fått første
13633 dump av filer.  Etter dette har jeg ikke klart å få tak i ham, så
13634 jeg tror han fortsatt er travelt opptatt.  Håper det ordner seg
13635 snart.  Det trengs frivillige for å bygge denne.  Det innebærer
13636 blant annet å skaffe seg oversikt over hvilke plastdeler som må
13637 skrives ut, samt finne leverandør for skruver, mutt, metallstag,
13638 steppermotorer etc.  Antar Clas Olsson og ELFA kan skaffe mye av
13639 dette, men har ingen plan om å sette meg inn i dette selv med det
13640 første.  Frivillig til å skaffe seg sin egen 3D-skriver etterlyses,
13641 og kan melde seg på aktive@nuug.no.&lt;/p&gt;
13642 </description>
13643         </item>
13644
13645         <item>
13646                 <title>Mekanikk-delen av reprap-byggesettet på vei</title>
13647                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mekanikk_delen_av_reprap_byggesettet_p__vei.html</link>
13648                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mekanikk_delen_av_reprap_byggesettet_p__vei.html</guid>
13649                 <pubDate>Tue, 2 Dec 2008 12:00:00 +0100</pubDate>
13650                 <description>&lt;p&gt;Endelig fikk jeg beskjed om at mekanikkbyggesettet er sendt fra
13651 England.  Jeg kan følge pakkens bevegelser via web, og den er nå
13652 kommet fram til tollen i London.  Da bør jeg ha den i hus om noen
13653 dager, hvis alt går bra.&lt;/p&gt;
13654
13655 &lt;p&gt;Elekronikkbyggesettet ser det derimot dårligere ut for.  Rette
13656 vedkommende i USA er på ferie, så jeg har ikke fått noe tilbakemelding
13657 på hvordan jeg får ordnet opp i kaoset posten etterlot da de rotet
13658 bort første pakke.&lt;/p&gt;
13659 </description>
13660         </item>
13661
13662         <item>
13663                 <title>Reprap-pakke tapt i posten</title>
13664                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Reprap_pakke_tapt_i_posten.html</link>
13665                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Reprap_pakke_tapt_i_posten.html</guid>
13666                 <pubDate>Thu, 27 Nov 2008 21:20:00 +0100</pubDate>
13667                 <description>&lt;p&gt;Siste nytt om reprap-pakken med elektronikk jeg har ventet på, er
13668 at posten har sendt meg et brev der de beklager at den er tapt.  Da er
13669 det bare å bestille ny pakke og kreve erstatning fra Posten.  Får
13670 håpe det går bedre denne gangen.&lt;/p&gt;
13671
13672 &lt;p&gt;Mekanikkpakken har så vidt jeg kan se ennå ikke blitt sendt fra
13673 England, så også der spøker det for å få alt i hus før jul.  Så
13674 lenge alt er klart til &lt;a href=&quot;http://www.goopen.no/&quot;&gt;Go Open
13675 2009&lt;/a&gt; i april, så er det greit.&lt;/p&gt;
13676 </description>
13677         </item>
13678
13679         <item>
13680                 <title>Amigafolket holder ut</title>
13681                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Amigafolket_holder_ut.html</link>
13682                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Amigafolket_holder_ut.html</guid>
13683                 <pubDate>Wed, 26 Nov 2008 06:05:00 +0100</pubDate>
13684                 <description>&lt;p&gt;En sak på &lt;a href=&quot;http://www.linuxtoday.com/&quot;&gt;Linux Today&lt;/a&gt; om
13685 &lt;a href=&quot;http://www.linuxtoday.com/developer/2008112600335OPLLDV&quot;&gt;Amiga&lt;/a&gt;
13686 og hva som kunne skjedd hvis den originale Amiga-koden hadde vært GPL,
13687 minnet meg på prosjektet Aros.
13688 &lt;a href=&quot;http://aros.sourceforge.net/&quot;&gt;Aros-prosjektet&lt;/a&gt; går ut på å
13689 lage en klone av operativsystemet fra Amiga, slik at Amiga-folkene kan
13690 fortsette å bruke sine programmer på nyere maskinvare.  Gledelig å se
13691 at det forsatt kommer nye utgaver og at de nærmer seg en komplett
13692 pakke.  Kanskje Aros kunne vært interessant for et NUUG-foredrag?&lt;/p&gt;
13693 </description>
13694         </item>
13695
13696         <item>
13697                 <title>Mens vi venter på 3D-skriveren</title>
13698                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mens_vi_venter_p__3D_skriveren.html</link>
13699                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mens_vi_venter_p__3D_skriveren.html</guid>
13700                 <pubDate>Mon, 24 Nov 2008 20:00:00 +0100</pubDate>
13701                 <description>&lt;p&gt;Jeg synes ethvert møblert hjem bør ha sin egen replikator.  Og for
13702 å få min replikator på plass, har jeg som del av
13703 &lt;a href=&quot;http://wiki.nuug.no/grupper/replikator&quot;&gt;NUUGs
13704 3D-skriverprosjekt&lt;/a&gt; bestilt deler til en
13705 &lt;a href=&quot;http://www.reprap.org/&quot;&gt;reprap&lt;/a&gt; fra utlandet, som skal
13706 bygges sammen slik at den kan demonstreres på Go Open 2009 i april.
13707 Foreløbig plan er å bygge to i parallell, en basert på byggesett
13708 fra utlandet, og en basert på deler skrevet ut på 3D-skriveren til
13709 Institutt for Informatikk ved Universitetet i Oslo.  Jeg har fokusert
13710 på byggesettet, og håper noen andre vil ta ansvar for den
13711 hjemmelagede utgaven. :)&lt;/p&gt;
13712
13713 &lt;p&gt;Nå er det den lange ventetiden som rår, etter at begge
13714 byggesettene er bestilt og betalt.  Dog har visst den første pakken
13715 gått tapt etter at postens fikk den utlevert i Norge.  Den er ferdig
13716 fortollet, og pakkelapp kom i postkassen før pakken var klar til
13717 henting.  Det var 2008-11-07.  Postens sporingssystem forteller at
13718 pakken ikke har beveget seg siden 2008-11-05, da den var innom
13719 omlastingsterminalen i Oslo.  Dette var elektronikkbyggesettet som kom
13720 fra USA.  Mekanikkbyggesettet er ennå ikke sendt fra England, og jeg
13721 håper det ikke går tapt på samme vis.&lt;/p&gt;
13722 </description>
13723         </item>
13724
13725         <item>
13726                 <title>Tester blog</title>
13727                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Tester_blog.html</link>
13728                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Tester_blog.html</guid>
13729                 <pubDate>Tue, 4 Nov 2008 11:00:00 +0100</pubDate>
13730                 <description>&lt;p&gt;Kanskje en blog kunne være noe også for meg.  chronicle ser ut til
13731 å være en grei måte å skrive en blog på.  Dette er første
13732 forsøk.&lt;/p&gt;
13733 </description>
13734         </item>
13735
13736         </channel>
13737 </rss>