blog/tags/norsk/index.html

   1 <!DOCTYPE html PUBLIC "-//W3C//DTD XHTML 1.0 Strict//EN"
   2           "http://www.w3.org/TR/xhtml1/DTD/xhtml1-strict.dtd">
   3 <html xmlns="http://www.w3.org/1999/xhtml" dir="ltr">
   4   <head>
   5     <meta http-equiv="Content-Type" content="text/html;charset=utf-8" />
   6     <title>Petter Reinholdtsen: Entries Tagged norsk</title>
   7     <link rel="stylesheet" type="text/css" media="screen" href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/style.css" />
   8     <link rel="stylesheet" type="text/css" media="screen" href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/vim.css" />
   9     <link rel="alternate" title="RSS Feed" href="norsk.rss" type="application/rss+xml" />
  10   </head>
  11   <body>
  12     <div class="title">
  13  <h1>
  14      <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/">Petter Reinholdtsen</a>
  15
  16  </h1>
  17
  18 </div>
  19
  20
  21     <h3>Entries tagged "norsk".</h3>
  22
  23     <div class="entry">
  24       <div class="title">
  25         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Osloskolen_bryter_loven_n_r_de_sender_politihunder_inn_i_klasserom_med_elever.html">Osloskolen bryter loven når de sender politihunder inn i klasserom med elever</a>
  26       </div>
  27       <div class="date">
  28         10th March 2013
  29       </div>
  30       <div class="body">
  31         <p>Om noen år skal mine barn antagelig begynne på skolen i Oslo.  Der
  32 skal de blant annet lære seg å verdsette og håndheve sine egne grenser
  33 og beskytte sin personlige integritet og privatsfære.  Det blir ikke
  34 enkelt når ledelsen i Osloskolen med vitende og vilje legger opp til å
  35 krenke elevenes privatsfære ved å la politiet ransake elevene med
  36 narkohund i klasserommet.  Jon Wessel-Aas har publisert noen
  37 interessante kommentarer om hvorfor dette er ulovlig.
  38
  39 <ul>
  40
  41   <li><a href="http://www.uhuru.biz/?p=1293">Bruk av narkohund i
  42     klasserom – fra vondt til verre</a> (2013-03-09)</li>
  43
  44   <li><a href="http://www.uhuru.biz/?p=1018">Ulovlig og
  45     menneskerettsstridig bruk av narkohund i klasserom</a>
  46     (2012-03-12)</li>
  47
  48 </ul>
  49
  50 <p>Jeg er veldig glad for at han bidrar med argumenter og forklaringer
  51 vi foreldre kan ta med oss når vi skal protestere på og få en slutt på
  52 denne forkastelige praksisen.  Narkotikaproblemet må adresseres på
  53 andre måter som ikke krenker barn og ungdoms integritet.  Jeg ønsker
  54 ikke at mine barn skal læres opp til å akseptere radering av
  55 privatlivets fred, men heller at de skal læres opp til å sloss imot
  56 den innføringen av stadig mer totalitær overvåkning som har pågått
  57 over mange år i Norge.  </p>
  58
  59       </div>
  60       <div class="tags">
  61
  62
  63         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
  64
  65
  66       </div>
  67     </div>
  68     <div class="padding"></div>
  69
  70     <div class="entry">
  71       <div class="title">
  72         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Helge_Tore_H_yland.html">Skolelinux-intervju: Helge Tore Høyland</a>
  73       </div>
  74       <div class="date">
  75         22nd February 2013
  76       </div>
  77       <div class="body">
  78         <p>Etter en lang pause og travle uker har jeg endelig klart å få
  79 samlet et nytt intervju med en av folkene i
  80 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet.
  81 Denne gang er det Helge Tore Høyland, en mangeårig bidragsyter på
  82 epostlistene og ellers i prosjektet.</p>
  83
  84 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
  85
  86 <p>Eg er IT-konsulent/teknikker hjå eit firma i Steinkjer med navn
  87 <a href="http://unoit.no/">Uno IT</a>.  Uno IT er eit lite firma som
  88 drifter nettverk og maskiner for små og mellomstore firma
  89 Steinkjer-området. Per dags dato er me 2 ansatte. Min faglege bakgrunn
  90 er Fagbrev som it-teknikker, samt nokre fag innen nettverk- og
  91 server-drift frå HiST og NTNU. Dagleg arbeid består i oppsett av nye
  92 maskiner og hjelp til sluttbrukere, samt oppsett og vedlikehold av eit
  93 vidt spekter av fagsystemer ute hjå kunder. Erfaring med Skolelinux
  94 har eg hatt i forbindelse med drifting av
  95 <a href="http://www.bjorkly.no/">Bjørkly skule</a>, ein privat
  96 grunnskule i Namsos-området.  I dag har skulen 65 elever, 15 lærere, 1
  97 hovedserver og ca 60 klienter som kjører halvtjukt.  Eg har bygd og
  98 driftet systemet sidan summaren 2006.</p>
  99
 100 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
 101
 102 <p>Eg kom i kontakt med Skolelinux-prosjektet via ein artikkel i eit
 103 fagblad, som eg ikkje lenger hugsar namnet på.  I og med at eg allereie
 104 hadde pusla med nettverk for ein annan skule, fatta eg straks
 105 interesse for prosjektet.</p>
 106
 107 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
 108
 109 <p>Fordelane med Skolelinux er sentralisert administrasjon og svært
 110 mange gode verktøy «ut av boksen». Veldig kjekt å kunne drifte 60
 111 klientar med berre å «bry» seg med ein server. Levetid for systemets
 112 hardware er og ein veldig fin effekt. I tillegg kjem fordelar som økt
 113 sikkerhet og mindre lisenskostnader. Etter min erfaring er det og
 114 mykje mindre driftskostnader med eit slikt system enn konkurrerande
 115 system, pga enkelhet med sentralisert administrasjon. På grunn av at
 116 Skolelinux er basert på Debian er det òg svært stabilt.</p>
 117
 118 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
 119
 120 <p>Ulemper er mangel på vilje til å følge standarer ute i markedet,
 121 som fører til mangel på støtte til nokre mykje brukte ting. Flash og
 122 Java er typiske eksempel. Sidan Debian satsar på stabilitet framfor å
 123 ha nyeste pakke av eit program, kan ein i nokre tilfeller kome borti
 124 at program vert «for gamle». Det er spesielt nettlesaren som er
 125 utsett. Mangel på vilje til å utvikle pedagogisk programvare, i Noreg,
 126 for «alle» platformer fører òg til noko hovudbry.</p>
 127
 128 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
 129
 130 <p>Til dagleg bruker eg svært mange forskjellige «fri programvare»
 131 program.  Firefox, Thunderbird, Freecommander, ImgBurn, Clonezilla,
 132 OCS inventory, Icinga, Skolelinux, SystemRescueCD og mykje meir.</p>
 133
 134 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
 135 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
 136
 137 <p>Strategisk må ein fokusere på at sluttbruker eigentleg ikkje er så
 138 fokusert på at det er fri programvare men at det skal «berre fungere».
 139 Gjer det enkelt å bruker og ikkje minst å administrere. For Skolelinux
 140 sin del må ein få eit betre fokus på overganger. Utbytting av servere
 141 må gå meir automatisk, import og eksport av brukerbase og maskinbase
 142 med meir må kunne gå enkelt og oppgradering til neste versjon må bli
 143 mykje meir automatisk og gjennomtesta. Ein må unngå at ein må sette
 144 opp frå start når ein byter ut ein server eller oppgraderer til neste
 145 versjon. For å få Skolelinux til å bli eit betre alternativ for skular
 146 må ein ha fokus på nettlesaren. Denne må bli «up to date» og støtte
 147 dei protokollar og tillegg som vert brukt av forlag med meir.  Etter
 148 kvart som meir og meir blir flytta ut i «skya» vert dette viktigare og
 149 viktigare. Ein kunne ynskje og jobbe for at forlag med fleire tar i
 150 bruk opne standarer, men inntil det skjer, må systemet kunne brukast
 151 mot desse fagsystema.</p>
 152
 153 <p>For meg har prosjektet med Skolelinux vore ein svært artig og
 154 lærerik prosess. Miljøet rundt er ikkje enormt stort, dog stort nok,
 155 men det er svært hjelpevillig og engasjert.</p>
 156
 157       </div>
 158       <div class="tags">
 159
 160
 161         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
 162
 163
 164       </div>
 165     </div>
 166     <div class="padding"></div>
 167
 168     <div class="entry">
 169       <div class="title">
 170         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_statistikk_over_offentlige_anbud_annonsert_via_Doffin_siden_2008.html">Litt statistikk over offentlige anbud annonsert via Doffin siden 2008</a>
 171       </div>
 172       <div class="date">
 173         11th February 2013
 174       </div>
 175       <div class="body">
 176         <p>For et halvt år siden
 177 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/SQL_database_med_anbud_publisert_p__Doffin.html">satte
 178 jeg opp et system for å lage en database</a> med informasjon om
 179 offentlige anbud fra <a href="http://www.doffin.no/">Doffin</a> ved
 180 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/norwegian-doffin/">hjelp av
 181 Scraperwiki</a>.  Nå er databasen så vidt jeg kan se komplett, med
 182 data helt tilbake til 2008.  Her er litt statistikk over
 183 <a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&name=norwegian-doffin&query=select%20strftime(%22%25Y-%25m%22%2C%20publishdate)%20as%20publishmonth%2C%20count(*)%20from%20%60swdata%60%20group%20by%20publishmonth%20order%20by%20publishmonth%20desc">antall
 184 anbud publisert hver måned</a>:</p>
 185
 186 <p><table border="1">
 187 <tr> <th>Publiseringsmåned</th> <th>Antall</th> </tr>
 188 <tr> <td>2013-01</td> <td>1015</td> </tr>
 189 <tr> <td>2012-12</td> <td>756</td> </tr>
 190 <tr> <td>2012-11</td> <td>979</td> </tr>
 191 <tr> <td>2012-10</td> <td>1093</td> </tr>
 192 <tr> <td>2012-09</td> <td>1023</td> </tr>
 193 <tr> <td>2012-08</td> <td>951</td> </tr>
 194 <tr> <td>2012-07</td> <td>1103</td> </tr>
 195 <tr> <td>2012-06</td> <td>1334</td> </tr>
 196 <tr> <td>2012-05</td> <td>1435</td> </tr>
 197 <tr> <td>2012-04</td> <td>1169</td> </tr>
 198 <tr> <td>2012-03</td> <td>1573</td> </tr>
 199 <tr> <td>2012-02</td> <td>1335</td> </tr>
 200 <tr> <td>2012-01</td> <td>1147</td> </tr>
 201 <tr> <td>2011-12</td> <td>1045</td> </tr>
 202 <tr> <td>2011-11</td> <td>1114</td> </tr>
 203 <tr> <td>2011-10</td> <td>1230</td> </tr>
 204 <tr> <td>2011-09</td> <td>1165</td> </tr>
 205 <tr> <td>2011-08</td> <td>966</td> </tr>
 206 <tr> <td>2011-07</td> <td>1148</td> </tr>
 207 <tr> <td>2011-06</td> <td>1410</td> </tr>
 208 <tr> <td>2011-05</td> <td>1536</td> </tr>
 209 <tr> <td>2011-04</td> <td>1350</td> </tr>
 210 <tr> <td>2011-03</td> <td>1574</td> </tr>
 211 <tr> <td>2011-02</td> <td>1370</td> </tr>
 212 <tr> <td>2011-01</td> <td>1049</td> </tr>
 213 <tr> <td>2010-12</td> <td>992</td> </tr>
 214 <tr> <td>2010-11</td> <td>1089</td> </tr>
 215 <tr> <td>2010-10</td> <td>1110</td> </tr>
 216 <tr> <td>2010-09</td> <td>1132</td> </tr>
 217 <tr> <td>2010-08</td> <td>883</td> </tr>
 218 <tr> <td>2010-07</td> <td>1126</td> </tr>
 219 <tr> <td>2010-06</td> <td>1440</td> </tr>
 220 <tr> <td>2010-05</td> <td>1236</td> </tr>
 221 <tr> <td>2010-04</td> <td>1249</td> </tr>
 222 <tr> <td>2010-03</td> <td>1556</td> </tr>
 223 <tr> <td>2010-02</td> <td>1256</td> </tr>
 224 <tr> <td>2010-01</td> <td>1140</td> </tr>
 225 <tr> <td>2009-12</td> <td>1013</td> </tr>
 226 <tr> <td>2009-11</td> <td>1220</td> </tr>
 227 <tr> <td>2009-10</td> <td>1320</td> </tr>
 228 <tr> <td>2009-09</td> <td>1294</td> </tr>
 229 <tr> <td>2009-08</td> <td>953</td> </tr>
 230 <tr> <td>2009-07</td> <td>1162</td> </tr>
 231 <tr> <td>2009-06</td> <td>1605</td> </tr>
 232 <tr> <td>2009-05</td> <td>1568</td> </tr>
 233 <tr> <td>2009-04</td> <td>1522</td> </tr>
 234 <tr> <td>2009-03</td> <td>1599</td> </tr>
 235 <tr> <td>2009-02</td> <td>1376</td> </tr>
 236 <tr> <td>2009-01</td> <td>1080</td> </tr>
 237 <tr> <td>2008-12</td> <td>1028</td> </tr>
 238 <tr> <td>2008-11</td> <td>949</td> </tr>
 239 <tr> <td>2008-10</td> <td>1047</td> </tr>
 240 <tr> <td>2008-09</td> <td>965</td> </tr>
 241 <tr> <td>2008-08</td> <td>725</td> </tr>
 242 <tr> <td>2008-07</td> <td>1015</td> </tr>
 243 <tr> <td>2008-06</td> <td>1304</td> </tr>
 244 <tr> <td>2008-05</td> <td>323</td> </tr>
 245 </table></p>
 246
 247 <p>Her er tilsvarende
 248 <a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&name=norwegian-doffin&query=select%20strftime(%22%25Y%22%2C%20publishdate)%20as%20publishyear%2C%20count(*)%20from%20%60swdata%60%20group%20by%20publishyear%20order%20by%20publishyear%20desc">tall
 249 per år</a>, som viser en liten nedgang i antall anbud:</p>
 250
 251 <table border="1">
 252 <tr> <th>Publiseringsår</th> <th>Antall</th> </tr>
 253 <tr> <td>2012</td> <td>13898</td> </tr>
 254 <tr> <td>2011</td> <td>14957</td> </tr>
 255 <tr> <td>2010</td> <td>14209</td> </tr>
 256 <tr> <td>2009</td> <td>15712</td> </tr>
 257 <tr> <td>2008</td> <td>7356</td> </tr>
 258 </table></p>
 259
 260 <p>Jeg droppet den ufullstendige måneden og året fra tabellen.  Se
 261 lenken for oppdaterte tall.</p>
 262
 263       </div>
 264       <div class="tags">
 265
 266
 267         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
 268
 269
 270       </div>
 271     </div>
 272     <div class="padding"></div>
 273
 274     <div class="entry">
 275       <div class="title">
 276         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_stemte_hver_stortingsrepresentant_i_voteringene_om_datalagringsdirektivet_.html">Hva stemte hver stortingsrepresentant i voteringene om datalagringsdirektivet?</a>
 277       </div>
 278       <div class="date">
 279          9th February 2013
 280       </div>
 281       <div class="body">
 282         <p>Nytt stortingsvalg er på trappene, og folket får igjen mulighet til
 283 å påvirke sammensetningen i vår lovgivende forsamling.  Da er det
 284 relevant å vite hvilke representanter og partier som har støttet
 285 innføringen av brev- og besøkskontroll av hele den norske
 286 befolkningen, det vil si datalagringsdirektivet.</p>
 287
 288 <p>Hvis du vil vite hva hver enkelt stortingsrepresentant har stemt i
 289 stortingsvoteringene om datalagringsdirektivet, så har nettstedet til
 290 <a href="http://www.holderdeord.no/">Holder De Ord</a> den (så vidt jeg
 291 vet) eneste komplette oversikten på sin temaside om
 292 <a href="http://beta.holderdeord.no/issues/innfore-datalagringsdirektivet">innføringen
 293 av datalagringsdirektivet</a>.  Den har detaljene fra de 11 relevante
 294 forslagene som har vært fremmet så lagt.  De har vært votert over
 295 2011-04-04, 2011-04-11, 2012-06-11, 2012-10-05 og 2012-12-06.</p>
 296
 297 <p>Hvis du lurer på hva som er problemet med datalagringsdirektivet,
 298 anbefaler jeg å lese <a href="http://www.uhuru.biz/?cat=84">artiklene
 299 fra Jon Wessel-Aas</a> om temaet, samt informasjon fra foreningen
 300 <a href="http://www.digitaltpersonvern.no/">Digitalt
 301 Personvern</a>.</p>
 302
 303       </div>
 304       <div class="tags">
 305
 306
 307         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
 308
 309
 310       </div>
 311     </div>
 312     <div class="padding"></div>
 313
 314     <div class="entry">
 315       <div class="title">
 316         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/_kt_overv_kning_applauderes_igjen_av_Arbeiderpartiet__H_yre_og_Fremskrittspartiet.html">Økt overvåkning applauderes igjen av Arbeiderpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet</a>
 317       </div>
 318       <div class="date">
 319          4th February 2013
 320       </div>
 321       <div class="body">
 322         <p>Jeg ser med gru at Arbeiderpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet
 323 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Positive-til-mer-smuglerovervaking-7110348.html">applauderer
 324 tollvesenets forslag</a> om å øke overvåkningen i Norge nok et hakk.
 325 Det er ikke så rart, da de som uttaler seg jo også har støttet
 326 innføringen av datalagringsdirektivet eller i hvert fall ikke veldig
 327 aktivt har motarbeidet det.  Innføringen av datalagringsdirektivet er
 328 en lovendring som innebærer brev og besøkskontroll for hele
 329 befolkningen.</p>
 330
 331 <p><a href="http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=48717">Datalagringsdirektivet</a>
 332 har vært oppe til votering i stortinget tre ganger så langt.  Det ble
 333 <a href="http://svartelisten.org/">vedtatt første gang 2011-04-04</a>
 334 og
 335 <a href="https://github.com/holderdeord/hdo-folketingparser/blob/master/data/votering-2011-04-11.xml">andre
 336 gang 2011-04-11</a> (lovendringer voteres to ganger), og forslag om å
 337 stoppe loven ble
 338 <a href="http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/Voteringsoversikt/?p=53844&dnid=1">nedstemt
 339 2012-12-06</a> (se også
 340 <a href="http://beta.holderdeord.no/issues/innfore-datalagringsdirektivet">oversikt fra Holder De
 341 Ord</a>).</p>
 342
 343 <p>Jan Bøhler i Arbeiderpartiet stemte for å innføre
 344 datalagringsdirektivet i lovverket i første votering, var ikke
 345 tilstede i andre votering og støttet loven i tredje votering.  André
 346 Oktay Dahl i Høyre var ikke til stede i første og andre votering men
 347 støttet loven i tredje votering.  Ulf Leirstein i Fremskrittspartiet
 348 stemte mot loven i første votering men var ikke til stede i andre og
 349 tredje votering.</p>
 350
 351 <p>Hvis du lurer på hva som er problemet med datalagringsdirektivet,
 352 anbefaler jeg å lese <a href="http://www.uhuru.biz/?cat=84">artiklene
 353 fra Jon Wessel-Aas</a> om temaet, samt informasjon fra foreningen
 354 <a href="http://www.digitaltpersonvern.no/">Digitalt
 355 Personvern</a>.</p>
 356
 357 <p><strong>Oppdatering 2013-03-09</strong>: Endret lenke til Holder De
 358 Ord, som har byttet mange lenker i forbindelse med import av
 359 voteringsdata for 2010-2011.</p>
 360
 361       </div>
 362       <div class="tags">
 363
 364
 365         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
 366
 367
 368       </div>
 369     </div>
 370     <div class="padding"></div>
 371
 372     <div class="entry">
 373       <div class="title">
 374         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_for_2013_01_01.html">Lenker for 2013-01-01</a>
 375       </div>
 376       <div class="date">
 377          1st January 2013
 378       </div>
 379       <div class="body">
 380         <p>Her er noen lenker til tekster jeg har satt pris på å lese den
 381 siste måneden.</p>
 382
 383 <ul>
 384
 385 <li>2012-12-07
 386   <a href="http://www.idg.no/computerworld/article262047.ece">Myter og
 387   FUD om fri programvare</a> av min venn Christer Gundersen som
 388   kommenterer noen av de påstandene som er spredt via Computerworld
 389   Norge de siste månedene.</li>
 390
 391 <li>BankID er et opplegg der utsteder (dvs. banken eller dens
 392   leverandør) sitter på alt som trengs for å bruke BankID, men har
 393   lovet å ikke bruke den unntatt på oppdrag fra deg.  Det er greit nok
 394   for banktjenester, der banken allerede har full kontroll over
 395   resultatet, men problematisk når det gjelder tilgang til
 396   helseopplysninger og avtaleinngåelse med andre enn banken.  Jeg
 397   håper protestene brer om seg.
 398
 399   <ul>
 400
 401   <li>2012-12-11 <a href="http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/BankID-blottlegger-helseopplysninger-7067148.html">BankID
 402     blottlegger helseopplysninger</a></li>
 403
 404   <li>2012-12-07 <a href="http://www.nrk.no/nyheter/norge/1.9695027">-
 405     Helseopplysningene ikke sikre med Bank-ID</a></li>
 406
 407   <li>2012-12-07
 408     <a href="https://www.bankid.no/Presse-og-nyheter/Nyhetsarkiv/2012/Papeker-alvorlige-men-kjente-utfordringer/">Påpeker
 409     alvorlige, men kjente utfordringer</a> er den offisielle
 410     holdningen til de som lager BankID.</li>
 411
 412   <li>2012-12-08
 413     <a href="http://www.tnp.no/norway/panorama/3419-ntnu-researcher-warns-against-security-of-bank-id-password">NTNU
 414       Researcher Warns against Security of Bank ID Password</a>
 415
 416   </ul>
 417
 418 <li>2012-12-11 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Norske-elever-er-darligst-i-Europa-pa-algebra-7066752.html">Norske elever er dårligst i Europa på algebra</a>
 419
 420 <li>2012-12-11
 421   <a href="http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/Realfagsdodaren-7067173.html">Realfagsdødaren</a>
 422
 423 <li>2012-12-21
 424   <a href="http://www.bt.no/nyheter/innenriks/112/--Forventningene-er-for-hoye-2816450.html">-
 425   Noen må bli skuffet</a> - Politiet i Bergen forteller hvor lavt de
 426   prioriterer hverdagskriminalitet.</li>
 427
 428 <li>2012-05-03
 429   <a href="http://e24.no/jobb/kripos-ansatt-doemt-for-snoking-for-venn/20208585">
 430   Kripos-ansatt dømt for snoking for venn</A> - viser hvor svak
 431   reaksjonen blir når politiet misbruker innsamlet informasjon.  En
 432   forvarsel på konsekvensene av nasjonal brev- og besøkskontroll -
 433   ofte kalt Datalagringsdirektivet.</li>
 434
 435 <li>2012-12-14
 436   <a href="http://www.dagbladet.no/2012/12/14/kultur/debatt/kronikk/jul/ensomhet/24838541/">Å
 437   smøre en forskjell</a> - om ensomhet og jul.</li>
 438
 439 <li>2012-12-18
 440   <a href="http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/n-krise-av-gangen_-takk-7072452.html">Én
 441   krise av gangen, takk!</a>
 442
 443
 444 <li>2012-12-17
 445   <a href="http://www.aftenposten.no/meninger/NAV-Et-mangehodet-monster--7072165.html">NAV:
 446   Et mangehodet monster</a></li>
 447
 448 <li>2011-01-12
 449   <a href="http://www.dagbladet.no/2011/01/12/kultur/debatt/kronikk/personvern/15027203/">Pasienter
 450   uten vern</a> - forteller litt om hvordan Norsk Pasientregister og
 451   andre helseregister raderer bort pasienters privatsfære.</li>
 452
 453
 454 <li>2012-12-19
 455   <a href="http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/Hvorfor-er-barnefamilier-fattige-7073951.html">Hvorfor
 456   er barnefamilier fattige?</a></li>
 457
 458 <li>2012-12-25
 459   <a href="http://www.aftenposten.no/meninger/spaltister/Den-skjulte-minoriteten--konservative-kristne-i-Norge-7075518.html">Den
 460   skjulte minoriteten – konservative kristne i Norge</a> - kronikk av
 461   Bjørn Stærk fra aftenposten</li>
 462
 463 <li>2009-05-04
 464   <a href="http://deltemeninger.no/-/bulletin/show/303429_folkebiblioteket-2-0?ref=checkpoint">Folkebiblioteket
 465   2.0</a> - Min venn Sturle om opphavsrett og Internett, i debatt med
 466   Olav Torvund.</li>
 467
 468 </ul>
 469
 470 <p>Og et godt nytt år til dere alle!</p>
 471
 472       </div>
 473       <div class="tags">
 474
 475
 476         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bankid">bankid</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
 477
 478
 479       </div>
 480     </div>
 481     <div class="padding"></div>
 482
 483     <div class="entry">
 484       <div class="title">
 485         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Piratpartiet_p__opphavs_retrett_.html">Piratpartiet på opphavs-retrett?</a>
 486       </div>
 487       <div class="date">
 488         19th December 2012
 489       </div>
 490       <div class="body">
 491         <p>Jeg ble overrasket over å se at Piratpartiet i
 492 <a href="http://www.aftenposten.no/kultur/Piratpartiet-stiller-til-Stortingsvalget-7073298.html">Aftenposten</a>
 493 er referert på følgende:</p>
 494
 495 <blockquote>
 496 Når det gjelder retten til opphavsrett for kulturproduktene, mener
 497 Piratpartiet av levetid + 14 år er tilfredsstillende.
 498 </blockquote>
 499
 500 <p>Det betyr en vernetid langt ut over det kommersielle livet til de
 501 aller fleste opphavsrettsbeskyttede verker, og er i strid med slik i
 502 hvert fall jeg har tolket punkt 5 i
 503 <a href="http://people.opera.com/howcome/2012/piratpartiet/kjerneprogram.html">kjerneprogrammet
 504 til Piratpartiet</a>:</p>
 505
 506 <blockquote>
 507 <p><strong>5: Åndsverk og patenter: tilbake til start</strong></p>
 508
 509 <table border="1">
 510 <tr><th>forslag:</th><td>14 års opphavsrett og ingen
 511 programvarepatenter</td></tr>
 512
 513 <tr><th>grunn:</th><td>Den første loven om opphavsrett spesifiserte 14
 514 års vernetid. Senere har mediabransjens lobbyister stadig presset
 515 loven mot lengre vern, nå er det 70 år etter forfatters død. Dette
 516 gjør at mange verk glemmes og går tapt, noe som er skadelig for norsk
 517 språk og kultur. Vi til tilbake til start: 14 års
 518 vernetid. Patentloven sier klart at dataprogrammer ikke kan
 519 patenteres. Likevel klarer patentadvokater å lure gjennom
 520 programvarepatenter. Slike patenter gjør dingsene våre dyrere og kan i
 521 enkelte tilfelle stoppe dem helt.</th></tr>
 522 </table>
 523 </blockquote>
 524
 525 <p>Den opprinnelige opphavsretten var på 14 år totalt, ikke 14 år
 526 etter opphavspersonens død.  Jeg tenkte først dette kanskje var
 527 feilsitering fra Aftenposten, men jeg finner samme påstand i en <a
 528 href="http://piratpartietnorge.org/om-gramo-og-piratpolitikken/">bloggpost
 529 fra Geir Aaslid</a> på Piratpartietes offisielle nettsider.  Der
 530 skriver han følgende:</p>
 531
 532 <blockquote>
 533 Hva vi gjør med opphavsretten er mer komplisert fordi den omfavner så
 534 mange bransjer, med ulike behov. Enhver reform er en forbedring men
 535 det er nærliggende å anta at en opphavsrett på levetid + 14 år er
 536 fullt ut tilfredstillende for musikk, film, litteratur og spill.
 537 </blockquote>
 538
 539 <p>Det virker dermed på meg som om Piratpartiet allerede har gjort
 540 retrett fra sin beundringsverdige holdning om at det holdt med 14 års
 541 total vernetid, til sin nye som tar utgangspunkt i levetiden til
 542 opphavspersonen.  Jeg håper det baserer seg på en misforståelse hos
 543 piratlederen som blir korrigert tilbake til 14 års total vernetid før
 544 partiet stiller til valg.</p>
 545
 546 <p>Hvis du lurer på hvilke problemer lang vernetid bringer med seg,
 547 anbefaler jeg å lese boken <a href="http://free-culture.cc/">Free
 548 Culture</a> av Lawrence Lessig.  Jeg og en liten gruppe andre er igang
 549 med å
 550 <a href="https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig">oversette
 551 boken til bokmål</a> og tar gjerne imot hjelp med oversettelse og
 552 korrekturlesing.</p>
 553
 554 <p><strong>Oppdatering 2012-12-20</strong>: Oppdaget at
 555 <a href="http://piratpartietnorge.org/om-gramo-og-piratpolitikken/">bloggposten
 556 til Geir Aaslid</a> er endret siden i går, og nå inneholder følgende
 557 avsnitt i stedet for det jeg siterte over:</p>
 558
 559 <blockquote>
 560 Hva vi gjør med opphavsretten er mer komplisert fordi den omfavner så
 561 mange bransjer, med ulike behov. Enhver reform er en forbedring men
 562 det er nærliggende å anta at en opphavsrett lik levetiden, evt + 14 år
 563 er fullt ut tilfredstillende for mange skapere av musikk, film,
 564 litteratur og spill. Det er for det meste de store forlagene som er
 565 imot enhver reform.
 566 </blockquote>
 567
 568 <p>I tillegg har det dukket opp en setning nederst "Dette dokumentet
 569 er et utkast til svar på et angrep på Piratpartiet fra Gramo. Det
 570 endrer seg derfor over tid og den endelige versjonen er det som blir
 571 publisert på Hardware.no", som tyder på at originalformuleringen ikke
 572 var veloverveid og sitatet i Aftenposten kanskje var basert på en
 573 misforståelse.</p>
 574
 575       </div>
 576       <div class="tags">
 577
 578
 579         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
 580
 581
 582       </div>
 583     </div>
 584     <div class="padding"></div>
 585
 586     <div class="entry">
 587       <div class="title">
 588         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/61_kommuner_lenker_n__til_FiksGataMi_fra_sine_nettsider.html">61 kommuner lenker nå til FiksGataMi fra sine nettsider</a>
 589       </div>
 590       <div class="date">
 591         11th December 2012
 592       </div>
 593       <div class="body">
 594         <p>For noen dager siden omfavnet nok en kommune NUUGs
 595 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a>.  Med 61 kommuner
 596 som lenker til FiksGataMi fra sine hjemmesider er «markedsandelen» 14%
 597 (av 429 kommuner).  Siden
 598 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/59_kommuner_omfavner_n__FiksGataMi.html">siste
 599 oppdatering i november</a> har kommunene Re og Vågsøy kommet til og
 600 slår følge med kommunene Askim, Askøy, Audnedal, Aure, Balestrand,
 601 Bærum, Eide, Farsund, Flekkefjord, Folldal, Gran, Grue, Hadsel,
 602 Halden, Halsa, Hamar, Hobøl, Holtålen, Hægebostad, Høyanger,
 603 Kongsberg, Kristiansund, Kvinesdal, Kviteseid, Levanger, Lindesnes,
 604 Luster, Lyngdal, Løten, Mandal, Marnardal, Moss, Namsos, Nissedal,
 605 Nordreisa, Randaberg, Rindal, Sel, Sirdal, Skiptvet, Sortland,
 606 Spydeberg, Stange, Stjørdal, Stord, Søgne, Sør-Odal, Tolga, Trysil,
 607 Tynset, Tysvær, Ullensvang Herad, Utsira, Vennesla, Verdal, Vågan,
 608 Vågå, Våler og Åseral.  Oppdatert liste er tilgjengelig fra
 609 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/positivemottakere">NUUGs
 610 wiki</a>.  Kartet er dog ikke oppdatert med de siste kommunene.</p>
 611
 612 <p>Kanskje du bør høre med din kommune om de vil bli mer aktive
 613 brukere av FiksGataMi?  Se
 614 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/40_kommuner_lenker_n__til_FiksGataMi_fra_sine_nettsider___gj_r_din_.html">en
 615 tidligere bloggpost</a> med tips om hvordan det kan gjøres.</p>
 616
 617 <p>I snitt rapporteres det nå via FiksGataMi ca. 60 meldinger fra
 618 innbyggerne i uka om feil på offentlig infrastruktur.</p>
 619
 620       </div>
 621       <div class="tags">
 622
 623
 624         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
 625
 626
 627       </div>
 628     </div>
 629     <div class="padding"></div>
 630
 631     <div class="entry">
 632       <div class="title">
 633         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_for_2012_11_28.html">Lenker for 2012-11-28</a>
 634       </div>
 635       <div class="date">
 636         28th November 2012
 637       </div>
 638       <div class="body">
 639         <p>Mye interessant har skjedd de siste ukene.  Her er noen dokumenter
 640 jeg har hatt glede av å lese.</p>
 641
 642 <p><ul>
 643
 644 <li><a href="http://www.digi.no/906843/kan-du-hjelpe-piratpartiet">-
 645 Kan du hjelpe Piratpartiet?</a> - Piratpartiet mangler 600
 646 borgersignaturer for å kunne stille til stortingsvalg neste år.  Jeg
 647 har samlet 20 signaturer.  Har du gjort ditt?</li>
 648
 649 <li><a href="http://geekfeminism.wikia.com/wiki/Who_is_harmed_by_a_%22Real_Names%22_policy%3F">Who
 650 is harmed by a "Real Names" policy?</a> - en fin oversikt over hvem
 651 som blir skadelidende når nett-tjenester og aviser innfører krav om
 652 "ekte navn" for å delta.</li>
 653
 654 <li><a href="http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Kan-vi-stole-pa-alle-i-politiet-7056453.html">Kan
 655 vi stole på alle i politiet?</a> - Advokat Sigurd J. Klomsæt skriver
 656 litt om hvor merkelig det er å bli anklaget for å ha lekket
 657 informasjon fra et politi som åpenbart lekker selv.</li>
 658
 659 <li><a href="http://www.digi.no/906576/opphavsretten-maa-vekk">-
 660 Opphavsretten må vekk</a> - En av stifterne til
 661 <a href="http://www.eff.org/">EFF</a> besøkte Oslo i forrige uke, og
 662 ble i den forbindelsen intervjuet av Digi.
 663
 664 <li><a href="http://www.idg.no/computerworld/article261391.ece">Sparer
 665 100 millioner kroner med Linux</a> - München har beregnet hvor mye de
 666 har spart på sin overgang til Linux.</li>
 667
 668 <li><a href="http://www.idg.no/computerworld/article259803.ece">Oslo
 669 Børs kjøres nå på Linux</a> - Børsen gikk nylig over fra .NET-basert
 670 løsning til Linux-basert løsning, for å få et system med akseptabel
 671 kvalitet.</li>
 672
 673 <li><a href="http://www.idg.no/computerworld/article261219.ece">It-milliardær
 674 vil bygge Mars-koloni</a> - inspirerende for oss som savner en
 675 selvforsynt koloni på Mars.</li>
 676
 677 </ul></p>
 678
 679       </div>
 680       <div class="tags">
 681
 682
 683         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
 684
 685
 686       </div>
 687     </div>
 688     <div class="padding"></div>
 689
 690     <div class="entry">
 691       <div class="title">
 692         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/1_4_millioner_potensielle_journalistsamtaler_i_politiets_hender.html">1.4 millioner potensielle journalistsamtaler i politiets hender</a>
 693       </div>
 694       <div class="date">
 695         27th November 2012
 696       </div>
 697       <div class="body">
 698         <p>I fjor meldte Dagbladet og andre medier at
 699 <a href="http://www.dagbladet.no/2011/09/27/nyheter/innenriks/terror/anders_behring_breivik/18323147/">politiet
 700 hadde samlet inn informasjon om 1.4 millioner telefonsamtaler</a> i
 701 området rundt Akersgata, regjeringskvartalet og Utøya, i forbindelse
 702 med etterforskningen rundt bombeattentatet og massemordet 22. juli
 703 2011.  Politiadvokat Pål-Fredrik Hjort Kraby fortalte i følge
 704 artikkelen at</p>
 705
 706 <blockquote>
 707 - «Dette er ikke kun samtaler som knyttes til Breivik. Dette er alle
 708 samtaler som er registrert på basestasjoner i tilknytning til både
 709 bomba i Regjeringskvartalet og aksjonen på Utøya. Vi må analysere tid,
 710 lengde og fra hvilke basestasjoner de er registrert på. Vi prøver å
 711 finne ut hvem som har ringt til en hver tid, også i dagene før.»
 712 </blockquote>
 713
 714 <p>Det triste og merkelige er at ingen presseoppslag tok opp hva dette
 715 egentlig betød for kildevernet.  Et stenkast fra regjeringskvartalet
 716 befinner redaksjonene til blant annet VG, Dagbladet og Aftenposten
 717 seg.  Det betyr at et betydelig antall av journalisters samtaler var
 718 og er tilgjengelig for politiet.  Og dette var ikke en unik hendelse.
 719 Politiet henter rutinemessig ut informasjon om telefonsamtaler i
 720 kriminaletterforskningen, og en kan gå ut ifra at det ofte vil være
 721 noe kriminelt å undersøke nær en redaksjon da redaksjoner holder til i
 722 sentrum og tettsteder, der det meste av annen aktivitet i et område
 723 også foregår.  F.eks. befinner Aftenposten seg like ved Oslo
 724 Sentralstasjon, et ganske kriminelt belastet område, der jeg mistenker
 725 politiet ofte hente ut samtaleinformasjon.  Og avisen Aftenposten
 726 annonserte jo for noen år siden at ansatte kun skulle ha mobiltelefon
 727 (noe de kanskje angret på
 728 <a href="http://www.digi.no/216833/raadlose-bedrifter-uten-sikkerhetsnett">da
 729 mobilnettet brøt sammen</a>), hvilket betyr at alle samtaler
 730 journalistene gjennomfører går via nabolagets mobilbasestasjoner og
 731 dermed blir med og analysert når politiet ber om informasjon om
 732 mobilsamtaler i området.  Det samme gjelder antagelig de fleste
 733 mediehus nå for tiden.</p>
 734
 735 <p>Konsekvensen er at en må gå ut i fra at politiet kan få tilgang til
 736 informasjon om alle samtaler med journalister, hvilket bør få varslere
 737 og andre som vil tipse journalister til å tenke seg to ganger før de
 738 ringer en journalist.  Det er for meg en svært uheldig situasjon.</p>
 739
 740 <p>Anders Brenne tipset meg om dette tidligere i år, og har skrevet om
 741 problemstillingen i sin bok
 742 <a href="http://www.hoyskoleforlaget.no/index.asp?template=40&bokId=978-82-7147-358-7">Digitalt
 743 kildevern</a> som ble lansert i år og
 744 <a href="http://www.netthoder.no/2012/04/dette-ma-du-vite-om-du-vil-sikre-kildevernet-referat/">presentert
 745 på et NONA-møte i april</a>.  Oppsummeringen fra møtet inneholder
 746 flere detaljer og bakgrunnsinformasjon.  Jeg synes det er besynderlig
 747 at så få journalister tar opp denne problemstillingen, og ikke stiller
 748 flere kritiske spørsmål til innføringen av datalagringsdirektivet og
 749 den raderingen av personvernet som har foregått i Norge i løpet av
 750 mange år nå.</p>
 751
 752       </div>
 753       <div class="tags">
 754
 755
 756         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
 757
 758
 759       </div>
 760     </div>
 761     <div class="padding"></div>
 762
 763     <div class="entry">
 764       <div class="title">
 765         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/FAD_tvinger_igjennom_BankID_tilgang_til_personsensitiv_informasjon_om_meg.html">FAD tvinger igjennom BankID-tilgang til personsensitiv informasjon om meg</a>
 766       </div>
 767       <div class="date">
 768         21st November 2012
 769       </div>
 770       <div class="body">
 771         <p>I dag fikk jeg svar fra fornyingsdepartementet på min
 772 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/BankID_skal_ikke_gi_tilgang_til_min_personsensitive_informasjon.html">forespørsel
 773 om å reservere meg mot at BankID</a> brukes til å få tilgang til
 774 informasjon om meg via ID-porten.  Like etter at svaret kom fikk jeg
 775 beskjed om at min henvendelse har fått
 776 <a href="http://www.oep.no/search/result.html?caseNumber=2012/3446&searchType=advanced&list2=94&caseSearch=true&sortField=doknr">saksnummer
 777 12/3446 hos FAD</a>, som dessverre ikke har dukket opp i Offentlig
 778 Elektronisk Postjournal ennå.  Her er svaret jeg fikk:</p>
 779
 780 <blockquote>
 781 <p>Date: Wed, 21 Nov 2012 11:18:52 +0000
 782 <br>From: Hornnes Stig &lt;Stig.Hornnes (at) fad.dep.no&gt;
 783 <br>To: Petter Reinholdtsen
 784 <br>Subject: Reservasjon mot BankID</p>
 785
 786 <p>Hei Petter,</p>
 787
 788 <p>Du har sendt oss forespørsel om at din bruker blir reservert mot bruk
 789 av BankID i ID-porten. Det er ikke lagt opp til at enkeltpersoner kan
 790 reservere seg på denne måten.</p>
 791
 792 <p>Tanken bak ID-porten er at innbyggerne skal kunne velge hvilken eID de
 793 ønsker å bruke for å logge på offentlige tjenester. For å sikre
 794 valgfriheten har vi inngått avtaler med BankID, Buypass og
 795 Commfides. I tillegg har vi den offentlige MinID, men hvor utstedelse
 796 skjer til adresse registrert i folkeregisteret, og derfor ikke er
 797 egnet til tjenestene med det høyeste sikkerhetsbehovet.</p>
 798
 799 <p>Sikkerhet er et viktig tema for oss. Alle leverandørene som er i
 800 ID-porten i dag, inkl. BankID, har oppfylt både kravene som fremgår av
 801 Kravspek PKI (pluss noen tilleggskrav fra Difi i anskaffelsen) og er
 802 selvdeklarerte hos Post og Teletilsynet (PT) som har tilsynsansvar for
 803 denne typen virksomheter. For BankID sin del ble det gjennomført
 804 revisjon av løsningen i 2009, på bestilling fra PT etter en del
 805 negative oppslag knyttet til nettopp sikkerheten i løsningen. Det
 806 fremkom ingen alvorlige sikkerhetsproblemer i revisjonen.</p>
 807
 808 <p>Når dette er sagt; Ingen løsninger er 100 prosent sikre, verken
 809 papirbaserte systemer eller elektroniske. Eksempelvis vil misbruk av
 810 identitetsbevis for å urettmessig skaffe seg en e-ID, alltid være en
 811 risiko. Men det er en generell risiko for alle nivå 4-e-id-er vi har i
 812 Norge per i dag.  Det er kriminelt, men det er umulig å være ett
 813 hundre prosent sikker på at det ikke kan skje. Vi har imidlertid fokus
 814 på å redusere risikoen så mye som mulig, og skal jobbe videre sammen
 815 med blant annet Justisdepartementet med ulike tiltak som vil bidra til
 816 bedre grunnidentifisering av innbyggere.</p>
 817
 818 <p>Mvh
 819 <br>Stig Hornnes
 820 <br>Rådgiver - FAD</p>
 821 </blockquote>
 822
 823 <p>Litt merkelig at de har glemt å legge opp til at enkeltpersoner kan
 824 reservere seg på denne måten.  FAD burde være klar over
 825 problemstillingen med reservasjon, da jeg tok det opp med dem da de
 826 presenterte MinID på en presentasjon de holdt på Gardermoen for noen
 827 år siden.  Det burde jo også være teknisk svært enkelt å få støtte for
 828 slikt i en ID-portal.  Her må det visst tyngre virkemidler til enn en
 829 vennlig forespørsel om å reservere seg.  Får tenke igjennom neste
 830 steg.</p>
 831
 832 <p>Du lurer kanskje på hva som er problemet med BankID?  For å
 833 forklare det, er det greit å gå et steg tilbake og beskrive offentlig
 834 nøkkel-kryptering, eller
 835 <a href="http://snl.no/asymmetrisk_kryptografi">asymmetrisk
 836 kryptografi</a> som det også kalles.  En fin beskrivelse
 837 <a href="http://www.matematikk.org/artikkel.html?tid=63068">finnes på
 838 matematikk.org</a>:</p>
 839
 840 <blockquote>
 841 Se for deg at person A har en hengelås og at han sender den til deg (i
 842 åpen tilstand), men beholder nøkkelen. Du kan dermed låse inn en
 843 hemmelighet ved hjelp av hengelåsen og sende den til A. Bare A kan
 844 låse opp igjen, siden bare A har den riktige nøkkelen.
 845 </blockquote>
 846
 847 <p>Signering med asymmetrisk kryptering gjør at en kan vite at kun de
 848 som har tilgang til nøkkelen har signert et gitt dokument.  Mitt
 849 problem med BankID er det er utformet slik at banken beholder nøkkelen
 850 til hengelåsen og kontraktsmessig har lovet å kun bruke den når jeg
 851 ber om det.  Det er ikke godt nok for meg.  Jeg forventer et system
 852 der kun jeg har nøkkelen hvis det skal kunne brukes til å inngå
 853 avtaler på mine vegne eller få tilgang til min personsensitive
 854 informasjon.  Jeg forventer at det velges en teknisk løsning der det
 855 er tvingende nødvendig at jeg er involvert når det skal signeres noe
 856 på mine vegne.  BankID er ikke en slik.</p>
 857
 858       </div>
 859       <div class="tags">
 860
 861
 862         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bankid">bankid</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
 863
 864
 865       </div>
 866     </div>
 867     <div class="padding"></div>
 868
 869     <div class="entry">
 870       <div class="title">
 871         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/BankID_skal_ikke_gi_tilgang_til_min_personsensitive_informasjon.html">BankID skal ikke gi tilgang til min personsensitive informasjon</a>
 872       </div>
 873       <div class="date">
 874         16th November 2012
 875       </div>
 876       <div class="body">
 877         <p>Onsdag i denne uka annonserte
 878 <a href="http://www.fad.dep.no/">Fornyingsdepartementet</a> at de har
 879 inngått kontrakt med BankID Norge om bruk av BankID for å la borgerne
 880 logge inn på offentlige nettsider der en kan få tilgang til
 881 personsensitiv informasjon.  Jeg skrev i 2009 litt om
 882 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_vil_ikke_ha_BankID.html">hvorfor
 883 jeg ikke vil ha BankID</a> &mdash; jeg stoler ikke nok på en bank til
 884 å gi dem mulighet til å inngå avtaler på mine vegne.  Jeg forlanger at
 885 jeg skal være involvert når det skal inngås avtaler på mine vegne.</p>
 886
 887 <p>Jeg har derfor valgt å bruke
 888 <a href="http://www.skandibanken.no/">Skandiabanken</a> (det er flere
 889 banker som ikke krever BankID, se
 890 <a href="http://no.wikipedia.org/wiki/BankID">Wikipedia for en
 891 liste</a>) på grunn av at de ikke tvinger sine kunder til å bruke
 892 BankID.  I motsetning til Postbanken, som løy til meg i 2009 da
 893 kundestøtten der sa at det var blitt et krav fra Kreditttilsynet og
 894 BBS om at norske banker måtte innføre BankID, har ikke Skandiabanken
 895 forsøkt å tvinge meg til å ta i bruk BankID.  Jeg fikk nylig endelig
 896 spurt Finanstilsynet (de har byttet navn siden 2009), og fikk beskjed
 897 fra Frank Robert Berg hos Finanstilsynet i epost 2012-09-17 at
 898 Finanstilsynet ikke har fremsatt slike krav.  Med andre ord snakket
 899 ikke Postbankens kundestøtte sant i 2009.</p>
 900
 901 <p>Når en i tillegg fra
 902 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Tyver-kan-tappe-kontoen-din---selv-uten-passord-og-pinkode--6989793.html">oppslag
 903 i Aftenposten</a> vet at de som jobber i alle bankene som bruker
 904 BankID i dag, det være seg utro tjenere, eller de som lar seg lure av
 905 falsk legitimasjon, kan lage og dele ut en BankID som gir tilgang til
 906 mine kontoer og rett til å inngå avtaler på mine vegne, blir det
 907 viktigere enn noen gang å få reservert seg mot BankID.  Det holder
 908 ikke å la være å bruke det selv.  Jeg sendte derfor følgende
 909 epost-brev til Fornyingsdepartementet i går:</p>
 910
 911 <p><blockquote>
 912 <p>Date: Thu, 15 Nov 2012 11:08:31 +0100
 913 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
 914 <br>To: postmottak (at) fad.dep.no
 915 <br>Subject: Forespørsel om reservasjon mot bruk av BankID i ID-porten</p>
 916
 917 <p>Jeg viser til nyheten om at staten har tildelt kontrakt for å
 918 levere elektronisk ID for offentlige digitale tjenester til BankID
 919 Norge, referert til blant annet i Digi[1] og i FADs
 920 pressemelding[2].</p>
 921
 922 <p>1) &lt;URL: <a href="http://www.digi.no/906093/staten-gaar-for-bankid">http://www.digi.no/906093/staten-gaar-for-bankid</a> &gt;
 923 <br>2) &lt;URL: <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/pressesenter/pressemeldinger/2012/staten-inngar-avtale-med-bankid.html">http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/pressesenter/pressemeldinger/2012/staten-inngar-avtale-med-bankid.html</a> &gt;</p>
 924
 925 <p>Gitt BankIDs utforming, der BankID-utsteder har både privat og
 926 offentlig del av kundens nøkkel hos seg, er jeg ikke villig til å gi
 927 tilgang til informasjon som hører til min min privatsfære ved hjelp av
 928 innlogging med BankID.</p>
 929
 930 <p>Jeg ber derfor herved om at løsningen settes opp slik at ingen kan
 931 logge inn som meg på offentlige digitale tjenester ved hjelp av
 932 BankID, det vil si at jeg reserverer meg mot enhver bruk av BankID for
 933 å logge meg inn på slike tjenester som kan inneholde personsensitiv
 934 informasjon om meg.</p>
 935
 936 <p>Jeg har ikke BankID i dag, men som en kan se i oppslag i Aftenposten
 937 2012-09-13[3] er det ikke til hindrer for at andre kan bruke BankID på
 938 mine vegne for å få tilgang.  Det sikkerhetsproblemet kommer i tillegg
 939 til utformingsproblemet omtalt over, og forsterker bare mitt syn på at
 940 BankID ikke er aktuelt for meg til noe annet enn å logge inn i en
 941 nettbank der banken i større grad bærer risikoen ved misbruk.</p>
 942
 943 <p>3) &lt;URL: <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Tyver-kan-tappe-kontoen-din---selv-uten-passord-og-pinkode--6989793.html">http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Tyver-kan-tappe-kontoen-din---selv-uten-passord-og-pinkode--6989793.html</a> &gt;</p>
 944
 945 <p>Jeg ber om rask tilbakemelding med saksnummer for min henvendelse.
 946 Jeg ber videre om bekreftelse på at BankID-innlogging er blokkert når
 947 det gjelder tilgang til "min" informasjon hos det offentlige, i
 948 forkant av BankID-integrasjon mot ID-porten som i følge
 949 pressemeldingen skal komme på plass i løpet av et par uker.</p>
 950
 951 <p>--
 952 <br>Vennlig hilsen
 953 <br>Petter Reinholdtsen</p>
 954 </blockquote>
 955
 956 <p>Jeg venter spent på svaret.  Jeg mistenker jeg må sende tilsvarende
 957 beskjed til mine bankforbindelser for å sikre mine bankkontoer.</p>
 958
 959 <p>Hvis det skal brukes offentlig nøkkel-teknologi til å inngå avtaler
 960 på mine vegne og skaffe seg personsensitiv informasjon om meg, så er
 961 mitt krav at det kun er jeg som har tilgang på min private nøkkel.
 962 Alt annet blir å gi for mye tillit til andre.  Med BankID sitter andre
 963 på både "min" offentlige og private nøkkel.</p>
 964
 965       </div>
 966       <div class="tags">
 967
 968
 969         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bankid">bankid</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
 970
 971
 972       </div>
 973     </div>
 974     <div class="padding"></div>
 975
 976     <div class="entry">
 977       <div class="title">
 978         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/RFID_pass_deler_bilder_av_fingeravtrykkene_dine_ved_enhver_grensepassering.html">RFID-pass deler bilder av fingeravtrykkene dine ved enhver grensepassering</a>
 979       </div>
 980       <div class="date">
 981         11th November 2012
 982       </div>
 983       <div class="body">
 984         <p>Leste nettopp
 985 <a href="http://www.digi.no/905822/fikk-koffert-avtale">Digiartikkel om
 986 Idex</a>, som stolt fortalte at de hadde fått en stor ny kunde av
 987 fingeravtrykksløsningen de lager:
 988
 989 <blockquote>
 990 Kunden skal utvikle sikkerhetslåser til bruk på kofferter som skal
 991 produseres av markedsledende produsenter. Idexs fingeravtrykksensor og
 992 tilhørende programvare vil bli en del av den elektroniske låsen, som
 993 erstatning for nøkkel eller kode. Brukeren «innrullerer» fingeravtrykk
 994 direkte på låsen og mekanismen vil låses opp bare dersom brukeren
 995 sveiper en innrullert finger over sensoren.
 996 </blockquote>
 997
 998 <p>Det fascinerer meg at noen i Norge tror fingeravtrykk kan brukes
 999 til å sikre noe som helst, gitt at elektroniske pass har bilder av
1000 fingeravtrykkene elektronisk lesbart via RFID, og en må anta bildene
1001 blir lest og arkivert ved enhver grensepassering en foretar seg.  I
1002 tillegg kan RFID-pass leses på betydelig avstand (10-20 meter sier de
1003 som har testet, f.eks.
1004 <a href="http://www.papersplease.org/wp/2009/02/03/drive-by-reader-for-rfid-drivers-licenses-and-passport-cards/">Chris
1005 Paget</a>), slik at en ikke lenger trenger å invitere noen på et glass
1006 eller en kaffe for å kunne få tak i vedkommendes fingeravtrykk.  Det
1007 holder å ta med seg en RFID-leser til utenfor huset til vedkommende
1008 eller kontrollere en passkontroll.  F.eks. skryter
1009 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/United_Arab_Emirates">De forente
1010 Arabiske Emirater</a> av at
1011 <a href="http://yro.slashdot.org/story/12/10/15/1651216/the-uae-claims-to-hold-the-worlds-largest-biometric-database">de
1012 har verdens største biometriske database</a>, der databasen inneholder
1013 103 millioner digitale fingeravtrykk.  Med en befolkning i følge
1014 Wikipedia estimert i 2010 til 8.3 millioner har jeg vanskelig for å
1015 tro at det kun er landets innbyggere de har fingeravtrykkene til.
1016 Innbyggerne har neppe mer enn 10 fingre hver...</p>
1017
1018 <p>RFID-pass med fingeravtrykk betyr at bilder av ens fingeravtrykk er
1019 på vidvanke, og en kan dermed ikke i god tro anta at fingeravtrykk kun
1020 befinner seg hos fingerens eier.  Jeg vil ikke ha et slikt pass.</p>
1021
1022       </div>
1023       <div class="tags">
1024
1025
1026         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
1027
1028
1029       </div>
1030     </div>
1031     <div class="padding"></div>
1032
1033     <div class="entry">
1034       <div class="title">
1035         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/59_kommuner_omfavner_n__FiksGataMi.html">59 kommuner omfavner nå FiksGataMi</a>
1036       </div>
1037       <div class="date">
1038          5th November 2012
1039       </div>
1040       <div class="body">
1041         <p><a href="http://maps.google.com/?q=http://www.nuug.no/prosjekt/fiksgatami/fiksgatami-municipalities-201210.kml"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-10-17-fiksgatami.png"></a></p>
1042
1043 <p>For noen dager siden omfavnet to nye kommuner NUUGs
1044 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a>.  Med 59 kommuner
1045 som lenker til FiksGataMi fra sine hjemmesider er "markedsandelen"
1046 13,8 % (av 429 kommuner).  Sist ut er Stange og Utsira kommune, som
1047 slår følge med kommunene Askim, Askøy, Audnedal, Aure, Balestrand,
1048 Bærum, Eide, Farsund, Flekkefjord, Folldal, Gran, Grue, Hadsel,
1049 Halden, Halsa, Hamar, Hobøl, Holtålen, Hægebostad, Høyanger,
1050 Kongsberg, Kristiansund, Kvinesdal, Kviteseid, Levanger, Lindesnes,
1051 Luster, Lyngdal, Løten, Mandal, Marnardal, Moss, Namsos, Nissedal,
1052 Nordreisa, Randaberg, Rindal, Sel, Sirdal, Skiptvet, Sortland,
1053 Spydeberg, Stjørdal, Stord, Søgne, Sør-Odal, Tolga, Trysil, Tynset,
1054 Tysvær, Ullensvang Herad, Vennesla, Verdal, Vågan, Vågå, Våler og
1055 Åseral.  Oppdatert liste er tilgjengelig fra
1056 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/positivemottakere">NUUGs
1057 wiki</a>.  Kartet er dog ikke oppdatert med de siste kommunene.</p>
1058
1059 <p>Kanskje du bør høre med din kommune om de vil bli mer aktive
1060 brukere av FiksGataMi?  Se
1061 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/40_kommuner_lenker_n__til_FiksGataMi_fra_sine_nettsider___gj_r_din_.html">en
1062 tidligere bloggpost</a> med tips om hvordan det kan gjøres.</p>
1063
1064 <p>I snitt rapporteres det nå via FiksGataMi ca. 100 meldinger i uka fra
1065 innbyggerne om feil på offentlig infrastruktur.</p>
1066
1067       </div>
1068       <div class="tags">
1069
1070
1071         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
1072
1073
1074       </div>
1075     </div>
1076     <div class="padding"></div>
1077
1078     <div class="entry">
1079       <div class="title">
1080         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Ode_til_Frikanalen___.html">Ode til Frikanalen...</a>
1081       </div>
1082       <div class="date">
1083          2nd November 2012
1084       </div>
1085       <div class="body">
1086         <p>I 2009 bidro vi i <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a> til at
1087 <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a> ble
1088 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_og_jul_i_studentr_det.html">tilgjengelig
1089 i et fritt og åpent standardisert videoformat</a>.  Bakgrunnen var at
1090 vi i NUUG likte tanken på «Youtube på TV», der enhver borger kunne få
1091 mulighet til å kringkaste sin video på TV, og NUUG ble medlem i
1092 Frikanalen for å støtte dette arbeidet.  Frikanalen er borger-TV, der
1093 alle kan være sin egen redaktør og lage TV uten solid finansielle
1094 muskler.  Siden den gang har vi bistått kanalen på ulikt vis, blant
1095 annet med å hjelpe til med å utvikle en løsning basert på fri
1096 programvare for drift av TV-kanalen.  Dette utviklingsarbeidet pågår
1097 fortsatt, men det er god fremgang og godt håp om å få på plass en
1098 webbasert løsning for styring av TV-kanalen basert på fri programvare.
1099 Dagens produksjonsløsning er basert på Windows og proprietær
1100 programvare, et resultat av at kulturdepartementet krevde at
1101 Frikanalen kom på lufta veldig raskt da departementet overtalte
1102 Frivillighet Norge til å snappe opp konseptet.  Dagens
1103 produksjonsløsning er dyr i drift, og en fri programvareløsning bør
1104 kutte kostnadene litt.  Men det er fortsatt dyrt å kjøpe tilgang til å
1105 sende ut på RiksTV og andre TV-distributører, noe som spiser av
1106 kanalens begrensede midler.</p>
1107
1108 <p>Nytt for 2013 er dessverre at kulturdepartementet kutter all støtte
1109 til Frikanalen.  Mens det i
1110 <a href="http://www.regjeringen.no/pages/35168579/PDFS/PRP201120120001KUDDDDPDFS.pdf">statsbudsjettet
1111 for 2012</a> sto følgende (side 55):</p>
1112
1113 <blockquote>
1114
1115 Det foreslås et driftstilskudd på 1 mill. kroner i 2012 til
1116 Frikanalen. Kulturdepartementet har inngått avtale om investerings- og
1117 driftsstøtte til Frikanalen som gir et økonomisk grunnlag for kanalen
1118 i oppstartsårene. En forutsetning for støtten er bl.a. at Frikanalen
1119 tilstreber å være en reell ytringskanal for samtlige partier og lister
1120 i forbindelse med valg.
1121
1122 </blockquote>
1123
1124 <p>Så har kulturdepartementet
1125 <a href="http://www.knif.no/Innkjop/Knif-Samfunn/Informasjonsbrev/Informasjonsbrev-2012/Frikanalen">kuttet
1126 all støtte for 2013</a>:</p>
1127
1128 <blockquote>
1129
1130 <p>Statsbudsjettet 2013: Frikanalen</p>
1131 <p>Det er ikke satt av penger i statsbudsjettet for 2013 til Frikanalen.</p>
1132
1133 <p>Frivillighet Norge var fødselshjelper for foreningen Frikanalen i
1134 2007. Kanalen har fått 1 mill kr i altfor lav bevilgning hvis kanalen
1135 skulle klare å realisere målet om å være en opplæringsarena for
1136 frivillige organisasjoner som ville lære å bruke billedspråk.</p>
1137
1138 <p>TV-mediets posisjon som kommunikasjonskanal har endret seg
1139 betydelig siden Frikanalen ble etablert. Det er supplert og til dels
1140 erstattet av andre kommunikasjonskanaler, som det også er
1141 ressurskrevende for organisasjonene å ta i bruk.</p>
1142
1143 </blockquote>
1144
1145 <p>Når en ser bort fra den merkelige begrunnelsen, da Frikanalen så
1146 vidt jeg vet aldri har tatt mål av seg «å være en opplæringsarena for
1147 frivillige organisasjoner som ville lære å bruke billedspråk», så er
1148 det veldig trist at kulturdepartementet kutter støtten.</p>
1149
1150 <p>Fundamentet for Frikanalen ble lagt da Stortinget vedtok
1151 innføringen av det digitale bakkenettet.  En oversikt over
1152 <a href="http://www.openchannel.no/stortinget.html">det Stortinget
1153 skrev</a> da finnes på nettsidene til åpen kanal.  Der het det blant
1154 annet om «åpne kanaler»:</p>
1155
1156 <blockquote>
1157
1158 Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil
1159 også peke på at man ut fra ønsket om en bredt anlagt offentlig debatt,
1160 må se på den faktiske tilgjengelighet allmennheten har til
1161 TV-mediet. I mange land har man ønsket å sikre denne tilgangen gjennom
1162 egen lovgivning som forplikter allmennkringkastere eller distributører
1163 å holde av en del av sendekapasiteten til livssynskanaler, ideelle
1164 organisasjoner og lignende. I Norden betegnes dette gjerne som åpne
1165 kanaler. Dette flertallet mener dette er et interessant område sett i
1166 et ytringsfrihetsperspektiv. Dette flertallet mener derfor at staten
1167 bør legge til rette for dette når man ved innføring av nye
1168 distribusjonskanaler skal utarbeide regelverk og gi konsesjoner.
1169 </blockquote>
1170
1171 <p>Veien frem har gått over svært ulendt terreng, noe en kan se litt
1172 av konturene av i en artikkel hos Vox Publica med tittel
1173 «<a href="http://voxpublica.no/2007/03/hvor-apen-blir-frikanalen/">Hvor
1174 åpen blir “Frikanalen”?</a>».  Begge tekstene er nyttig lesning for å
1175 forstå mer om hva Frikanalen er. Jeg anbefaler alle å støtte opp om
1176 Frikanalen, bli medlem, lage og sende programmer der.</p>
1177
1178       </div>
1179       <div class="tags">
1180
1181
1182         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
1183
1184
1185       </div>
1186     </div>
1187     <div class="padding"></div>
1188
1189     <div class="entry">
1190       <div class="title">
1191         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/57_kommuner_omfavner_n__FiksGataMi.html">57 kommuner omfavner nå FiksGataMi</a>
1192       </div>
1193       <div class="date">
1194         17th October 2012
1195       </div>
1196       <div class="body">
1197         <p><a href="http://maps.google.com/?q=http://www.nuug.no/prosjekt/fiksgatami/fiksgatami-municipalities-201210.kml"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-10-17-fiksgatami.png"></a></p>
1198
1199 <p>For noen dager siden omfavnet nok en kommune NUUGs
1200 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a>.  Med 57 kommuner
1201 som lenker til FiksGataMi fra sine hjemmesider er "markedsandelen"
1202 13% (av 429 kommuner).  Sist ut er Våler kommune, som slår
1203 følge med kommunene Askim, Askøy, Audnedal, Aure, Balestrand, Bærum,
1204 Eide, Farsund, Flekkefjord, Folldal, Gran, Grue, Hadsel, Halden,
1205 Halsa, Hamar, Hobøl, Holtålen, Hægebostad, Høyanger, Kongsberg,
1206 Kristiansund, Kvinesdal, Kviteseid, Levanger, Lindesnes, Luster,
1207 Lyngdal, Løten, Mandal, Marnardal, Moss, Namsos, Nissedal, Nordreisa,
1208 Randaberg, Rindal, Sel, Sirdal, Skiptvet, Sortland, Spydeberg,
1209 Stjørdal, Stord, Søgne, Sør-Odal, Tolga, Trysil, Tynset, Tysvær,
1210 Ullensvang Herad, Vennesla, Verdal, Vågan, Vågå og Åseral.  Oppdatert
1211 liste og kart er tilgjengelig fra
1212 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/positivemottakere">NUUGs
1213 wiki</a>.
1214
1215 <p>I snitt rapporteres det nå via FiksGataMi ca. 110 meldinger fra
1216 innbyggerne i uka om feil på offentlig infrastruktur.</p>
1217
1218       </div>
1219       <div class="tags">
1220
1221
1222         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
1223
1224
1225       </div>
1226     </div>
1227     <div class="padding"></div>
1228
1229     <div class="entry">
1230       <div class="title">
1231         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Netflix_krever_at_du_frasier_deg_dine_forbrukerrettigheter___.html">Netflix krever at du frasier deg dine forbrukerrettigheter...</a>
1232       </div>
1233       <div class="date">
1234         17th October 2012
1235       </div>
1236       <div class="body">
1237         <p>Filmtjenesten Netflix lanseres i Norge, med en jublende presse på
1238 sidelinjen.  Men har journalistene lest bruksvilkårene?  Synes de
1239 avsnitt nummer to i
1240 «<a href="https://signup.netflix.com/TermsOfUse?locale=nb-NO">Vilkår
1241 for bruk</a>» høres greit ut for en forbrukertjeneste i Norge?
1242 Avsnittet lyder slik:
1243
1244 <blockquote>
1245
1246 «Disse vilkårene for bruk innebærer at alle tvister mellom deg og
1247 Netflix vil bli løst ved BINDENDE VOLDGIFT. DU SAMTYKKER I AT DU
1248 FRASIER DEG ENHVER RETT TIL RETTSLIGE SKRITT for å hevde eller
1249 forsvare rettighetene dine under denne kontrakten (med unntak for
1250 mindre saker som kan avgjøres i forliksretten). Rettighetene dine vil
1251 bli bestemt av en NØYTRAL VOLDGIFTSMANN/MEKLER og IKKE en dommer eller
1252 jury, og krav kan ikke framstilles i form av gruppesøksmål. Les
1253 gjennom voldgiftsavtalen nedenfor for å finne alle detaljer vedrørende
1254 avtalen, slik at du kan se hvordan en eventuell konflikt med Netflix
1255 skal håndteres og vil avgjøres.»
1256
1257 </blockquote>
1258
1259 <p>Ikke nok med det, men må akseptere at det er USAs lov som skal
1260 regulere bruken, og dermed akseptere å miste norsk forbruker- og
1261 personvernlovgiving (hvilket så vidt jeg vet ikke kan gjøres i
1262 Norge).</p>
1263
1264 <blockquote>
1265 «Gjennom å godta disse vilkår for bruk samtykker du i at tolkingen og
1266 håndhevelsen av denne voldgiftsavtalen er underlagt den føderale
1267 voldgiftsloven i USA, U.S. Federal Arbitration Act, og at både du og
1268 Netflix frasier dere retten til en juryprosess eller deltakelse i
1269 gruppesøksmål. Denne voldgiftsbetingelsen gjelder selv etter at denne
1270 avtalen er oppsagt og Netflix-medlemskapet ditt har opphørt.»
1271 </blockquote>
1272
1273 <p>En må altså si ja til å frasi seg de vanlige forbrukerrettighetene
1274 i Norge for å bruke Netflix.  Vilkårene til Netflix vil neppe stå seg
1275 i norsk rett, men det er usedvanlig frekt å bare foreslå det, da de
1276 aller fleste som leser dem vil anta at vilkårene gjelder med mindre de
1277 er svært godt kjent med norsk forbrukerrett.  Skal en frasi seg
1278 muligheten til å hevde sin rett hvis Netflix lekker personopplysninger
1279 (USAs lovgiving er svært mangelfull i forhold til den norske
1280 personvernlovgivingen) eller leverer en tjeneste som ikke holder mål?
1281 Nei takk.  Med slike bruksvilkår takker jeg høflig nei til tilbudet,
1282 og de får ikke meg som kunde før de har en helt annen tilnærming mot
1283 sine kunder.</p>
1284
1285 <p>Oppdatering 2012-10-18: Både
1286 <a href="http://www.aftenposten.no/digital/Netflix-krever-at-du-sier-fra-deg-norske-forbrukerrettigheter-7021182.html">Aftenposten</a>,
1287 <a href="http://nrk.no/helse-forbruk-og-livsstil/1.8362951">NRK</a> og
1288 <a href="http://www.teknofil.no/artikler/forbrukerradet-slakter-netflix/113679">Teknofil</a>
1289 har snappet opp saken (dog nevner ikke NRK kilde, så de kan jo ha
1290 oppdaget det selv).  Veldig bra at flere blir oppmerksom på slike
1291 ting.  «- Helt hinsides, mener Forbrukerrådet om Netflix'
1292 brukervilkår», siterer Aftenposten.  Og
1293 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/Forbrukerombudet-vil-granske-TV-markedet-7021465.html">Aftenposten</a>
1294 melder videre at Forbrukerrådet vil granske TV-bransjen med bakgrunn i
1295 dette.</p>
1296
1297       </div>
1298       <div class="tags">
1299
1300
1301         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
1302
1303
1304       </div>
1305     </div>
1306     <div class="padding"></div>
1307
1308     <div class="entry">
1309       <div class="title">
1310         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Alternativindustrien_og_NRKs_Folkeopplysningen___debatten_s__langt.html">Alternativindustrien og NRKs Folkeopplysningen - debatten så langt</a>
1311       </div>
1312       <div class="date">
1313         16th October 2012
1314       </div>
1315       <div class="body">
1316         <p>NRKs program
1317 <a href="http://www.nrk.no/programmer/sider/folkeopplysningen/">Folkeopplysningen</a>
1318 har tatt en vitenskapelig titt på alternativindustrien, og dette har
1319 skapt debatt.  Merkelig nok liten debatt om hva alternativindustiren
1320 driver med, og mer debatt om hva NRKs program driver med, men slik er
1321 det vel i et land som flyter av melk og honning.  Jeg har lest
1322 artikler og innlegg relatert til programmene med interesse, og har
1323 forsøkt å samle alle debattinnleggene her.</p>
1324
1325 <ul>
1326
1327 <li>
1328 2012-10-25
1329 <a href="http://morgenbladet.no/debatt/2012/hvem_bor_i_tomannsboliger">Hvem bor i tomannsboliger?</a> - morgenbladet.no
1330
1331 <li>2012-10-18
1332 <a href="http://morgenbladet.no/debatt/2012/postmodernisme">Postmodernisme?</a> - morgenbladet.no</li>
1333
1334 <li>2012-10-16
1335 <a href="http://fritanke.no/index.php?page=vis_nyhet&NyhetID=8936">Sukkerpiller
1336 og silkehansker</a> - fritanke.no</li>
1337
1338 <li>2012-10-15
1339 <a href="http://www.aftenbladet.no/meninger/Vitenskapelig-mobbing-3049983.html">«Vitenskapelig»
1340 mobbing</a> - aftenbladet.no</li>
1341
1342 <li>2012-10-14
1343 <a href="http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Alternativt-pa-alvor-7016267.html">Alternativt på alvor</a> - aftenposten.no</li>
1344
1345 <li>2012-10-12
1346 <a href="http://www.dagbladet.no/2012/10/12/kultur/debatt/debattinnlegg/vitenskap/folkeopplysningen/23839180/">Folkeopplysningen
1347 gjør ting de bør</a> - dagbladet.no</li>
1348
1349 <li>2012-10-12
1350 <a href="http://morgenbladet.no/debatt/2012/resirkulert_vitenskapsrelativisme">Resirkulert
1351 vitenskapsrelativisme</a> - morgenbladet.no</li>
1352
1353 <li>2012-10-12
1354 <a href="http://www.verdidebatt.no/debatt/cat1/subcat8/thread321612/">«Vitenskaplig»
1355 mobbing av alternativ medisin</a> - verdidebatt.no</li>
1356
1357 <li>2012-10-12
1358 <a href="http://skepsis.no/blog/?p=8178">«One may throw sand in the
1359 bull’s eyes». Retoriske strategier og «Folkeopplysningen»</a> -
1360 skepsis.no blogg</li>
1361
1362 <li>2012-10-12
1363 <a href="http://morgenbladet.no/debatt/2012/kvakksalveriets_apologet">Kvakksalveriets apologet</a> - morgenbladet.no</li>
1364
1365 <li>2012-10-09
1366 <a href="http://www.nordlys.no/kultur/article6277180.ece">- Vår bransje
1367 trenger å kvalitetssikres</a> - nordlys.no</li>
1368
1369 <li>2012-10-09
1370 <a href="http://www.oa.no/lesernes_oa/leserbrev/article6276725.ece">Rett
1371 og slett et pinlig program</a> - oa.no</li>
1372
1373 <li>2012-10-06
1374 <a href="http://www.rb.no/lokale_nyheter/article6271250.ece">Raser mot
1375 NRK-program</a> - rb.no</li>
1376
1377 <li>2012-10-05
1378 <a href="http://morgenbladet.no/debatt/2012/den_nye_entydigheten">Den
1379 nye entydigheten</a> - morgenbladet.no</li>
1380
1381 <li>2012-10-05
1382 <a href="http://www.dagbladet.no/2012/10/05/kultur/debatt/debattinnlegg/tv/folkeopplysningen/23731242/">Folkeopplysning
1383 eller heksejakt?</a> - dagbladet.no</li>
1384
1385 <li>2012-10-04
1386 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/NRK-programleder---Vi-har-ikke-provd-a-drite-ut-noen-7008656.html">NRK-programleder:
1387 - Vi har ikke prøvd å drite ut noen</a> - aftenposten.no</li>
1388
1389 <li>2012-10-04
1390 <a href="http://www.aftenposten.no/meninger/Ondskapsfull-harselas-7008319.html">Ondskapsfull
1391 harselas</a> - aftenposten.no</li>
1392
1393 <li>2012-10-03
1394 <a href="http://www.dagbladet.no/2012/10/03/kultur/debatt/kronikk/tv/folkeopplysning/23702976/">Andreas
1395 Wahl gjør ting han ikke kan</a> - dagbladet.no</li>
1396
1397 <li>2012-10-01
1398 <a href="http://www.nrk.no/ytring/unnga-skyttergravskrig-1.8338317">Unngå
1399 skyttergravskrig</a> - nrk.no</li>
1400
1401 <li>2012-09-29
1402 <a href="http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Et-skeptisk-forsvar-for-det-alternative-7004309.html">Et
1403 skeptisk forsvar for det alternative</a> - aftenposten.no</li>
1404
1405 <li>2012-09-27
1406 <a href="http://morgenbladet.no/ideer/2012/ekte_placebo">Ekte placebo</a> - morgenbladet.no</li>
1407
1408 <li>2012-09-27
1409 <a href="http://www.nrk.no/ytring/folkeopplysningens-feilgrep-1.8337842">Folkeopplysning
1410 med galt utgangspunkt</a> - nrk.no</li>
1411
1412 <li>2012-09-27
1413 <a href="http://tjomlid.com/2012/09/27/folkeopplysningen-akupunkturforeningen-pynter-pa-sannheten/">Folkeopplysningen:
1414 Akupunkturforeningen pynter på sannheten</a> - tjomlid.com blogg</li>
1415
1416 <li>2012-09-26
1417 <a href="http://skepsis.no/blog/?p=8168">Avklaring om Skepsis og
1418 «Folkeopplysningen»</a> - skepsis.no blogg</li>
1419
1420 <li>2012-09-24
1421 <a href="http://fritanke.no/index.php?page=vis_nyhet&NyhetID=8919">Klager
1422 Folkeopplysningen inn for PFU</a> - fritanke.no</li>
1423
1424 <li>2012-09-24
1425 <a href="http://www.nrk.no/ytring/homeopati-er-kommet-for-a-bli-1.8333981">Homeopati
1426 er kommet for å bli</a> - nrk.no</li>
1427
1428 <li>2012-09-24
1429 <a href="http://www.nrk.no/kultur-og-underholdning/1.8330793">Homeopater
1430 ble advart mot Folkeopplysningen</a> - nrk.no</li>
1431
1432 <li>2012-09-22
1433 <a href="http://tjomlid.com/2012/09/22/folkeopplysningen-alt-du-trenger-a-vite-om-homeopati/">Folkeopplysningen:
1434 Alt du trenger å vite om homeopati!</a> - tjomlid.com blogg</li>
1435
1436 <li>2012-09-22
1437 <a href="http://www.aftenbladet.no/meninger/kommentar/Om-tolkning-og-tullball-3034026.html">Alternativbransjen:
1438 Om tolkning og tullball</a> - aftenbladet.no</li>
1439
1440 <li>2012-09-21
1441 <a href="http://www.aftenbladet.no/nyheter/lokalt/stavanger/Mange-liker-a-bli-lurt-3034048.html">Mange liker å bli lurt?</a> - aftenbladet.no</li>
1442
1443 <li>2012-09-17
1444 <a href="http://www.nrk.no/ytring/folkeopplysning-som-ironi-1.8324854">Folkeopplysning
1445 som ironi</a> - nrk.no</li>
1446
1447 <li>2012-09-11
1448 <a href="http://www.dagbladet.no/2012/09/11/kultur/helse/debatt/alternativ_medisin/alternativ_behandling/23352599/">Bortskjemt
1449 på helse</a> - dagbladet.no</li>
1450
1451 <li>2012-09-06
1452 <a href="http://www.fysio.no/AKTUELT/Nyheter/Fysioterapi-omfatter-ikke-alternativ-behandling">Fysioterapi omfatter ikke alternativ behandling</a> - fysio.no</li>
1453
1454 <li>2012-09-03
1455 <a href="http://www.nrk.no/ytring/_det-blir-verre-for-det-blir-bedre_-1.8303843">«Det
1456 blir verre før det blir bedre»</a> - nrk.no</li>
1457
1458 </ul>
1459
1460 <p>Jeg har forsøkt å begrense meg til kronikker og leserinnlegg, men
1461 endel artikler og bloggposter klarte jeg ikke la være å ta med.  Vet
1462 du om noen flere, ta kontakt, så skal jeg oppdatere listen.</p>
1463
1464 <p>Jeg er en stor takk skylding til
1465 <a href="http://mylder.no/?drill=folkeopplysningen">Mylder</a> og
1466 <a href="https://twitter.com/i/#!/search/realtime/folkeopplysningen">Twitter</a>
1467 for å ha hjulpet meg å følge debatten.</p>
1468
1469 <p>Bonuslenke til deg som lurer på om det er så farlig med alternativ
1470 behandling.  Sjekk «<a href="http://whatstheharm.net/">What's the
1471 harm</a>» for informasjon om hva som kan gå galt.</a>
1472
1473 <p>Oppdatering 2012-10-30: Lagt inn to nye debattinnlegg publisert
1474 etter 2012-10-16.</p>
1475
1476       </div>
1477       <div class="tags">
1478
1479
1480         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/skepsis">skepsis</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap</a>.
1481
1482
1483       </div>
1484     </div>
1485     <div class="padding"></div>
1486
1487     <div class="entry">
1488       <div class="title">
1489         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Version2__Danske_kommuner_leie_av_Microsofts_lisenspoliti.html">Version2: Danske kommuner leie av Microsofts lisenspoliti</a>
1490       </div>
1491       <div class="date">
1492         15th October 2012
1493       </div>
1494       <div class="body">
1495         <p>Ett oppslag i danske versjon2.dk med tittelen
1496 "<a href="http://www.version2.dk/artikel/kommuner-traette-af-microsofts-licens-politi-koster-skatteborgerne-millioner-til-advokater">Kommuner
1497 trætte af Microsofts licens-politi: Koster skatteborgerne millioner
1498 til advokater</a>" forteller at</p>
1499
1500 <p><blockquote>
1501 Det kan være en hård kamp, hvis man får besøg af Microsofts
1502 licens-politi fra KPMG. Flere kommuner har brugt halve og hele år og
1503 mange skattepenge på de juridiske slagsmål.
1504 </blockquote></p>
1505
1506 <p>Mon tro hvordan de norske kommunene og andre offentlige etater
1507 opplever dette?  I følge NRK måtte
1508 <a href="http://nrk.no/nyheter/distrikt/nordland/1.6356880">Helse Nord
1509 i 2008 betale 40 millioner ekstra etter lisensrevisjon</a>.  Det har
1510 også vært andre historier, uten at jeg rakk spore opp referanser i
1511 kveld.  Her tror jeg det er mang en interessant historie å
1512 fortelle.</p>
1513
1514       </div>
1515       <div class="tags">
1516
1517
1518         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
1519
1520
1521       </div>
1522     </div>
1523     <div class="padding"></div>
1524
1525     <div class="entry">
1526       <div class="title">
1527         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Venstre_m_tte_ikke_opp_mannsterke_for___stoppe_datalagringsdirektivet_sist_fredag___.html">Venstre møtte ikke opp mannsterke for å stoppe datalagringsdirektivet sist fredag...</a>
1528       </div>
1529       <div class="date">
1530         14th October 2012
1531       </div>
1532       <div class="body">
1533         <p>Venstres Trine Skei Grande gikk friskt ut i forbindelse med
1534 trontaledebatten forrige uke, og fortalte at Venstre la frem forslag
1535 om at "Stortinget ber regjeringen stanse implementeringen av
1536 datalagringsdirektivet" som ble votert over 2012-10-05.  Saken ble
1537 referert i blant annet
1538 <a href="http://www.digi.no/903550/ber-regjeringen-stanse-dld">Digi</a>.
1539 Jeg ble så glad at jeg planla å gi Venstre penger til
1540 valgkampstøtte.</p>
1541
1542 <p>I dag tok jeg en titt på hvordan det gikk med forslaget.  Våre venner
1543 i <a href="http://beta.holderdeord.no/votes/2715">Holder De Ord</a> og
1544 hos
1545 <a href="http://stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/Voteringsoversikt/?p=54624&dnid=1">Stortinget</a> (votering 6)
1546 viser hvem som stemte for og mot forslaget.  Ingen i Høyre stemte for
1547 mens 18 høyrerepresentanter stemte mot, men det som overrasket meg
1548 mest var at kun en av representantene fra Venstre stilte opp og stemte
1549 over saken.  Venstre har fire representanter (to faste, to vara).
1550 Forslagstiller, Trine Skei Grande, deltok ikke i voteringen.  Dette på
1551 tross av at hun til Digi uttalte "Vi får håpe vi får med oss noen. Frp
1552 har i hvert fall signalisert støtte."  Hun kunne stilt opp og støttet
1553 forslaget selv...</p>
1554
1555 <p><strong>Oppdatering 2012-10-15</strong>: Via
1556 <a href="https://twitter.com/Trinesg/status/257721256030396416">Twitter</a>
1557 har noen spurt Venstre hvordan dette kan ha seg, og Trine Skei Grande
1558 forteller at "selvfølgelig er det tull. Venstre kan bare stemme med en
1559 representant", og at dette gjelder "i alle saker. Det er fordi 2/3
1560 bare stemmer slik at det skal være mulig å møte velgere utenfor
1561 huset", samt forsøker seg på å avvise problemstillingen med at jeg
1562 burde lære meg mer om stortinget og sette meg inn i utbyttingssystemet
1563 før jeg skriver slikt tull.  Hun henviser videre til
1564 <a href="http://www.stortinget.no/no/Stottemeny/Ordbok/?diid=STU">stortingets
1565 ordbok</a>.  Hun burde kanskje heller henvist til
1566 <a href="http://stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Arbeidet/Voteringer/#utbyttingssystemet">stortingets
1567 informasjon om voteringer</a> som forteller mer i detalj om
1568 systemet.</p>
1569
1570 <p>For jeg kjenner til utbyttingssystemet, og det er et frivillig system
1571 som partiene har avtalt seg imellom av behagelighetshensyn.  Det var
1572 derimot nytt for meg at partiene har avtalt at en hel tredjedel av
1573 alle representantene kan gjøre noe annet enn sin borgerplikt ved
1574 voteringer i stortinget.  Jeg trodde ikke tallet var så høyt.  For
1575 selvfølgelig kan venstre stille med begge sine stemmer.  Venstre
1576 valgte å ikke stille med alle sine representanter av
1577 behagelighetshensyn, for å fortsatt kunne nyte godt av fordelene
1578 representantene får med å delta i utbyttingssystemet på Stortinget.  Da
1579 DLD ble votert over første gang (2011-04-04) valgte venstre å avlegge
1580 begge sine stemmer, mens de uka etter i andre gangs votering
1581 (2011-04-11) kun stilte med én representant.  Det er dermed
1582 dokumentert at det er fullt mulig for Venstre å stille med begge sine
1583 representanter i en votering.  Fremover tror jeg alle
1584 stortingsrepresentantene må forvente at de i større grad holdes
1585 ansvarlig for å ikke delta på avstemminger, og at utbyttingssystemet
1586 dermed ikke kan utøves like diskret som tidligere.</p>
1587
1588 <p>Hvis Venstre og alle motstanderne av det nasjonale brev- og
1589 besøkskontrollsystemet som datalagringsdirektivet innebærer hadde
1590 deltatt på voteringen, så ville det vært flere av forkjemperne for DLD
1591 som måtte votert og dermed demonstrert hva de er laget av, i stedet
1592 for at de nå kunne slippe å stemme.</p>
1593
1594 <p>Men jeg er fortsatt glad for at venstre fremmet forslaget for
1595 votering, i en situasjon der det ville vært enklere å la være. :)</p>
1596
1597       </div>
1598       <div class="tags">
1599
1600
1601         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>.
1602
1603
1604       </div>
1605     </div>
1606     <div class="padding"></div>
1607
1608     <div class="entry">
1609       <div class="title">
1610         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_noe_for_Ballangen___Leserinnlegg_til_avisen_Fremover_.html">Skolelinux noe for Ballangen? (Leserinnlegg til avisen Fremover)</a>
1611       </div>
1612       <div class="date">
1613         14th October 2012
1614       </div>
1615       <div class="body">
1616         <p>Tirsdag 2012-10-09 sendte jeg følgende leserinnlegg til avisen
1617 <a href="http://www.fremover.no/">Fremover</a>, etter å ha vært nordpå
1618 noen dager og lest noen gamle aviser.  Publiserer den her i sin helhet
1619 for fremtidig referanse.  Fremover publiserer dessverre ikke
1620 leserinnlegg på nett.</p>
1621
1622 <blockquote>
1623 <p>To: redaksjon (at) fremover.no
1624 <br>Subject: Leserinnlegg til Fremover: Skolelinux noe for Ballangen?</p>
1625
1626 <p>Ærede redaktør</p>
1627
1628 <p>I sommer (2012-07-23) hadde Fremover et oppslag om at Narvik
1629 kommune hadde spart mellom 10 og 20 millioner kroner de siste årene på
1630 å bruke Skolelinux på sine skoler.  Harstad har også tatt i bruk
1631 Skolelinux på alle sine skoler.  Som tidligere Ballangsværing gledet
1632 det meg stort å se at skoleløsningen vi har utviklet siden 2001 tas i
1633 bruk i området der jeg vokste opp, og dermed bidrar til en bedre og
1634 billigere skolehverdag.</p>
1635
1636 <p>Skolelinux er en komplett IT-løsning for elevnettverket på en
1637 skole, med både nettverkstjenester og løsning for elevmaskiner med
1638 pedagogisk programvare, som tillater en å øke levetiden på en
1639 datamaskin i skolen med mange år.  En undersøkelse publisert i mars
1640 2012 viste at de 56 norske skolene som har offentliggjort at de bruker
1641 Skolelinux eller annen Linuxutgave hadde 36% større PC-tetthet enn
1642 landsgjennomsnittet, når en ser på tall rapportert til Grunnskolens
1643 Informasjonssystem.  I følge Paul Reidar Løsnesløkken, IKT-konsulent i
1644 Nord-Odal, fungerer datamaskiner godt til de er 8 til 10 år gamle.</p>
1645
1646 <p>I høst (2012-09-29) fortalte Fremover hvordan Ballangen kommune har
1647 opparbeidet seg 20 millioner i underskudd og nok havner på Robek-lista
1648 fra nyttår.  Kanskje Ballangen også burde ta i bruk Skolelinux for å
1649 spare penger?  Hvis kommunen mangler kompetanse lokalt på Linux finnes
1650 det kommersielle selskaper som tilbyr driftstjenester rundt
1651 Skolelinux, og jeg bør vel avsløre at jeg selv er involvert i et av
1652 dem, Skolelinux Drift AS.  Kommunen kan dermed få hjelp hvis de ikke
1653 ønsker å bygge opp egen kompetanse.</p>
1654
1655 <p>Vennlig hilsen
1656 <br>Petter Reinholdtsen
1657 <br>Fri programvareutvikler</p>
1658
1659 <p>Referanser:</p>
1660
1661 <ul>
1662
1663 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Linux_skoler_har_h_yere_PC_tetthet_enn_landsgjennomsnittet___pressemelding_fra_FRiSK.html">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Linux_skoler_har_h_yere_PC_tetthet_enn_landsgjennomsnittet___pressemelding_fra_FRiSK.html</a></li>
1664 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gladoppslag_om_Skolelinux_i_avisen_Fremover.html">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gladoppslag_om_Skolelinux_i_avisen_Fremover.html</a></li>
1665
1666 </ul>
1667
1668 </blockquote>
1669
1670 <p>Innlegget ble så vidt jeg vet trykket i papirutgaven et par dager
1671 senere, men jeg har ikke sett det selv.</p>
1672
1673       </div>
1674       <div class="tags">
1675
1676
1677         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
1678
1679
1680       </div>
1681     </div>
1682     <div class="padding"></div>
1683
1684     <div class="entry">
1685       <div class="title">
1686         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trengs_flere_frivillige_til_korrektur_av_den_frie_norske_stavekontrollen.html">Trengs flere frivillige til korrektur av den frie norske stavekontrollen</a>
1687       </div>
1688       <div class="date">
1689         13th October 2012
1690       </div>
1691       <div class="body">
1692         <p><a href="http://no.speling.org/">Den frie norske stavekontrollen</a>
1693 består av ca. 1,3 millioner bokmåls- og nynorskord.  Det er mange
1694 kilder til ordene, f.eks. den norske ordbanken, norske nett-aviser,
1695 stavekontrollbrukere og korrekturlesere, og endel feil har sneket seg
1696 inn i databasen over ord.  For å finne og fikse feilene trengs det
1697 korrekturlesing.  Her kommer frivillige inn.</p>
1698
1699 <p>Hvis du vil bidra med korrektur av orddatabasen, kan du melde deg
1700 frivillig som bokmåls- eller nynorskkorrekturleser og få tilsendt en
1701 liten bunke ord på epost hver dag, lese over og sende inn på epost
1702 tilbake til korrekturlesing-systemet.  Jo flere som sjekker, jo
1703 raskere kommer vi igjennom hele databasen.  Så langt har vi oppdaget
1704 341 bokmålsord og 50 nynorskord som ikke skal vært med i databasen.
1705 Det er nok noen flere.  I tillegg har korrekturleserne oppdaget flere
1706 ord som manglet, og fått lagt dem inn i stavekontrollen.</p>
1707
1708 <p>Hvis du vil bidra, følg instruksene på
1709 <a href="http://no.speling.org/dokumentasjon.html">prosjektsidene</a>
1710
1711 for nye bidragsytere, og ta kontakt med Håvard eller epostlisten
1712 <a href="https://lister.ping.uio.no/mailman/listinfo/i18n-no">i18n-no</a>.
1713 Gode norskkunnskaper er en fordel, og vilje til å sjekke
1714 <a href="http://www.nob-ordbok.uio.no/perl/ordbok.cgi">ordboka</a> et
1715 krav!</p>
1716
1717       </div>
1718       <div class="tags">
1719
1720
1721         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stavekontroll">stavekontroll</a>.
1722
1723
1724       </div>
1725     </div>
1726     <div class="padding"></div>
1727
1728     <div class="entry">
1729       <div class="title">
1730         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kontant_betaling__takk_.html">Kontant betaling, takk!</a>
1731       </div>
1732       <div class="date">
1733         11th October 2012
1734       </div>
1735       <div class="body">
1736         <p>Jeg har tidligere nevnt at jeg foretrekker å betale med kontanter,
1737 da jeg anser det som en borgerrett å kunne handle anonymt uten at det
1738 blir registrert noe sted.  Mine handlevaner tilhører privatsfæren, og
1739 ikke jeg ønsker å dele dem med banken og andre.  For meg er det et
1740 angrep på mitt personvern å nekte meg å ta imot kontanter.  Det er
1741 litt av bakgrunnen for følgende epostutveksling mellom meg og
1742 Ballangen kommune, som jeg håper kan inspirere andre til å sikre at
1743 <a href="http://www.lovdata.no/all/hl-19850524-028.html#14">sentralbanklovens
1744 paragraf 14</a> overholdes.  Dette er en historie om forvirring,
1745 bløff, og merkelig håndtering av unntak fra offentlighetsloven.  Jeg
1746 er dog veldig glad for at kommunen fikk ryddet opp i sitt brudd på
1747 sentralbankloven, og håper denne epostutvekslingen kan inspirere andre
1748 til å hjelpe flere offentlige etater til å følge loven.</p>
1749
1750 <p>Det hele startet i romjula 2011, da vi tok en tur innom legen med
1751 ungene for å sikre at alt skulle gå greit på flyturen hjem igjen fra
1752 Ofoten.  Jeg ønsket å gjøre opp kontant, men personen bak skranken
1753 nektet å ta imot, og lot seg ikke påvirke av at jeg fortalte at jeg
1754 mente dette var i strid med sentralbankloven.  Sendte derfor en epost
1755 til kommunen da jeg kom hjem, og satte ordføreren som jeg kjenner
1756 såvidt fra oppveksten i samme nabolag på CC.</p>
1757
1758 <p><blockquote>
1759 <p>Date: Tue, 27 Dec 2011 16:10:57 +0100
1760 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
1761 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
1762 <br>Cc: Anne-Rita Nicklasson &lt;anne-rita.nicklasson (at) ballangen.kommune.no&gt;
1763 <br>Subject: Brudd på sentralbankloven hos legevakten i Ballangen?</p>
1764
1765 <p>I dag var vi innom legevakten i Ballangen, og oppdaget noe som for
1766 oss virker å være et brudd på sentralbankloven.  Etter undersøkelsen
1767 skulle vi kjøpe medisin i skranken, men ble avvist da vi forsøkte å
1768 betale kontant, med beskjed om at kun direktebetaling med kort var
1769 mulig og at vi kunne få faktura hvis det ikke var aktuelt.  Da jeg
1770 spurte om det ikke var krav i følge sentralbankloven å ta imot
1771 kontanter fikk jeg beskjed om at de i skranken hadde fått beskjed om
1772 at kun kort skulle godtas og at hun var ukjent med noe lov som sa at
1773 kontanter måtte godtas.</p>
1774
1775 <p>Så vidt jeg vet fra sentralbanklovens paragraf 14 er kontanter
1776 tvunget betalingsmiddel, hvilket betyr at alle er pliktig å oppgjør i
1777 kontanter.  Se
1778 &lt;URL:&nbsp;<a href="http://www.lovdata.no/all/hl-19850524-028.html#14">http://www.lovdata.no/all/hl-19850524-028.html#14</a>&nbsp;&gt;
1779 for å se hva jeg baserer dette på.</p>
1780
1781 <p>Jeg ber herved om å få tilsendt kopi av beskjeden som er gitt til
1782 legevaktmottaket om å nekte bruk av kontanter.  Hvilken hjemmel har
1783 legevakten i Ballangen til å nekte å ta i mot kontant betaling i strid
1784 med sentralbanklovens paragraf 14?</p>
1785
1786 <p>Jeg ber om rask tilbakemelding med saksreferansen min henvendelse
1787 har fått og hvordan henvendelsen vil bli behandlet videre av kommunen,
1788 for å være sikker på at henvendelsen er registrert mottatt.  Jeg ber
1789 videre om svar eller midlertidig svar innen onsdag 11. januar slik at
1790 jeg slipper å ta saken videre.</p>
1791
1792 <p>Det er fint om svar sendes på epost til pere (at) hungry.com.</p>
1793
1794 <p>--
1795 <br>Vennlig hilsen
1796 <br>Petter Reinholdtsen</p>
1797 </blockquote></p>
1798
1799 <p>I første omgang så jeg ikke noe poeng i å be kommunen endre
1800 praksis, da det raskt kan ende i en diskusjon rundt hva som er riktig
1801 og galt, og jeg som tilfeldig innbygger neppe anses som en autoritet
1802 på området.  I stedet spurte jeg kommunen om dokumenter jeg antok de
1803 hadde skrevet og vurderinger jeg antok de hadde gjort, når de avviker
1804 fra sentralbanklovens bokstav.  Slike dokumenter har en i følge
1805 offentlighetsloven rett til å få innsyn i og kopi av.  Svaret fulgte
1806 raskt første dag etter ferien.</p>
1807
1808 <p><blockquote>
1809 <p>Date: Mon, 2 Jan 2012 11:12:50 +0100
1810 <br>From: svenn.ole.wiik (at) ballangen.kommune.no
1811 <br>To: Anne-Rita Nicklasson &lt;an-ritn (at) online.no&gt;,
1812 <br>  Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
1813 <br>Cc: post (at) ballangen.kommune.no
1814 <br>  anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
1815 <br>  anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no
1816 <br>Subject: Ad: Fwd: Brudd på sentralbankloven hos legevakten i Ballangen?</p>
1817
1818 <p>Hei og GODT NYTTÅR!</p>
1819
1820 <p>Ordningen med betaling enten ved bruk av kort (debet eller
1821 kredittkort) eller ved tilksending av faktura er innført for å få
1822 bedre kontroll med kassefunksjonen som er utfordringen i forhold til
1823 regnskapsførsel og intern kontroll. Dette er en ordning som er
1824 godkjent av revisjonen og der vi unngår daglige kassetellinger,
1825 z-strimler og lignende.</p>
1826
1827 <p>Kontantbetaling kan skje til servicetorget.</p>
1828
1829 <p>Med vennlig hilsen,</p>
1830
1831 <p>Svenn Ole Wiik
1832 <br>rådmann</p>
1833 </blockquote></p>
1834
1835 <p>I og med at jeg ikke fikk svar på det jeg spurte om, fulgte jeg
1836 raskt opp med en klargjøring.</p>
1837
1838 <p><blockquote>
1839 <p>Date: Mon, 2 Jan 2012 11:27:19 +0100
1840 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
1841 <br>To: svenn.ole.wiik (at) ballangen.kommune.no
1842 <br>Cc: Anne-Rita Nicklasson &lt;an-ritn (at) online.no&gt;,
1843 <br>  post (at) ballangen.kommune.no,
1844 <br>  anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
1845 <br>  anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no
1846 <br>Subject: Re: Ad: Fwd: Brudd på sentralbankloven hos legevakten i
1847 <br>  Ballangen?</p>
1848
1849 <p>[Svenn Ole Wiik]
1850 <br>&gt; Hei og GODT NYTTÅR!</p>
1851
1852 <p>Hei, og godt nyttår til deg også. :) Håper du har hatt en fortryllende
1853 ferie. :)</p>
1854
1855 <p>&gt; Ordningen med betaling enten ved bruk av kort (debet eller
1856 <br>&gt; kredittkort) eller ved tilksending av faktura er innført for å få
1857 <br>&gt; bedre kontroll med kassefunksjonen som er utfordringen i forhold til
1858 <br>&gt; regnskapsførsel og intern kontroll. Dette er en ordning som er
1859 <br>&gt; godkjent av revisjonen og der vi unngår daglige kassetellinger,
1860 <br>&gt; z-strimler og lignende.
1861 <br>&gt;
1862 <br>&gt; Kontantbetaling kan skje til servicetorget.</p>
1863
1864 <p>Takk for raskt respons.  Jeg er ikke i tvil om at praksisen er innført
1865 med gode intensjoner, så det du skriver er litt på siden av det jeg
1866 spurte om.</p>
1867
1868 <p>Jeg ønsker derfor gjerne fortsatt svar på min henvendelse der jeg
1869 spurte om saksreferansen til min henvendelse, kopi av beskjed som er
1870 gitt til legevaktmottaket om å nekte å ta imot kontanter og hvilken
1871 hjemmel legevakten har til å nekte å ta i mot kontant betaling i strid
1872 med sentralbanklovens paragraf 14?</p>
1873
1874 <p>--
1875 <br>Vennlig hilsen
1876 <br>Petter Reinholdtsen</p>
1877 </blockquote></p>
1878
1879 <p>Ti dager gikk så uten noe mer svar, så jeg ble nødt til å purre
1880 etter at min originale frist var overskredet.</p>
1881
1882 <p><blockquote>
1883 <p>Date: Thu, 12 Jan 2012 11:02:22 +0100
1884 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
1885 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
1886 <br>Cc: svenn.ole.wiik (at) ballangen.kommune.no,
1887 <br>  Anne-Rita Nicklasson &lt;an-ritn (at) online.no&gt;, anne.lundberg (at)
1888 <br>  ballangen-helseetat.no, anne.dahlberg (at)
1889 <br>  ballangen-helseetat.no
1890 <br>Subject: Purring på henvendelse om mulig brudd på sentralbankloven hos
1891 <br>        legevakten i Ballangen</p>
1892
1893 <p>Til Ballangen kommune.</p>
1894
1895 <p>Den 27. desember sendte jeg epost til Ballangen kommune der jeg
1896 spurte om følgende og ba om svar innen onsdag 11. januar:</p>
1897
1898 <ol>
1899
1900 <li>Saksreferanse for min henvendelse slik at jeg vet den er mottatt
1901     og registrert hos kommunen, samt informasjon om hvordan
1902     henvendelsen vil bli behandlet videre av kommunen.</p>
1903
1904 <li>Kopi av beskjed gitt til legevaktmottaket i Ballangen om å nekte å
1905     ta imot kontant betaling.  Jeg går ut fra at slikt pålegg er gitt
1906     skriftlig og ber altså om kopi av det dokumentet.</li>
1907
1908 <li>Avklaring av hvilken hjemmel legevakten har til å nekte å ta imot
1909     kontant betalig, som for meg virker å være i strid med
1910     sentralbanklovens paragraf 14.</li>
1911 </ol>
1912
1913 <p>Jeg har ikke mottatt svar på det jeg spurte om, og derfor denne
1914 purringen.</p>
1915
1916 <p>Jeg har derimot mottatt epost fra Svenn Ole Wiik med litt
1917 informasjon om motivasjonen kommunen har hatt for å nekte å ta imot
1918 kontant betaling, men det besvarte ikke det min henvendelse handlet
1919 om.</p>
1920
1921 <p>Retten til å bruke kontanter er prinsipielt viktig for meg, da jeg
1922 mener det må være mulig å bruke legevakten og å være i kontakt med
1923 kommunen uten at min bankforbindelse registrerer elektroniske spor om
1924 dette.  Å nekte å ta imot kontanter er dermed til betydelig
1925 ulempe.</p>
1926
1927 <p>Jeg ber om svar innen onsdag 18. januar.</p>
1928
1929 <p>CC til alle som fikk eposten fra Svenn Ole Wiik, slik at alle han
1930 mente burde ha beskjed er kjent med status for min henvendelse.</p>
1931
1932 <p>Det er fint om svar sendes på epost til pere (at) hungry.com.</p>
1933
1934 <p>--
1935 <br>Vennlig hilsen
1936 <br>Petter Reinholdtsen</p>
1937 </blockquote></p>
1938
1939 <p>Jeg fikk raskt to epost i retur, men ikke noe svar på det jeg hadde
1940 spurt om.</p>
1941
1942 <p><blockquote>
1943 <p>Date: Thu, 12 Jan 2012 11:27:52 +0100
1944 <br>From: post (at) ballangen.kommune.no
1945 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
1946 <br>Subject: Ad: Purring på henvendelse om mulig brudd på sentralbankloven
1947   hos legevakten i Ballangen</p>
1948
1949 <p>Hei!</p>
1950
1951 <p>Eposten er mottatt.</p>
1952
1953 <p>Mvh
1954 <br>Ballangen kommune
1955 <br>H. Pedersen</p>
1956 </blockquote></p>
1957
1958 <p><blockquote>
1959 <p>Date: Thu, 12 Jan 2012 02:31:48 -0800 (PST)
1960 <br>From: Svenn Ole Wiik &lt;svennole2000 (at) yahoo.com&gt;
1961 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
1962 <br>Subject: Vedr: Purring på henvendelse om mulig brudd på sentralbankloven hos legevakten i Ballangen
1963
1964 <p>Hei</p>
1965
1966 <p>Jeg er paa ferie paa Madeira frem til og med den 29.01.2012 og kan
1967 ikke besvare deg foer jeg er tilbake.</p>
1968
1969 <p>Med vennlig hilsen
1970 <br>Svenn Ole Wiik
1971 </blockquote></p>
1972
1973 <p>Jeg var veldig i tvil om jeg skulle sende klage på manglende svar
1974 på mine spørsmål innen fristen jeg hadde satt eller om jeg skulle være
1975 litt fleksibel når de ikke ga inntrykk av at det var vondt vilje som
1976 gjorde at jeg ikke fikk svar.  Fikk jo heller ikke svar innen
1977 30-dagersfristen gitt i forvaltningslovens m/forskrift.  Men det var
1978 travelt på hjemmebane, så det ble til at jeg ventet litt.  Så kommer
1979 endelig noe som svarer på det jeg har spurt om.
1980
1981 <p><blockquote>
1982 <p>Date: Mon, 6 Feb 2012 11:45:30 +0100
1983 <br>From: svenn.ole.wiik (at) ballangen.kommune.no
1984 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
1985 <br>Cc: Anne-Rita Nicklasson &lt;an-ritn (at) online.no&gt;,
1986 <br>  anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
1987 <br>  anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
1988 <br>  post (at) ballangen.kommune.no, per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no
1989 <br>Subject: Ad: Purring på henvendelse om mulig brudd på sentralbankloven
1990         hos legevakten i Ballangen</p>
1991
1992 <p>Hei</p>
1993
1994 <p>Jeg viser til din epost og mitt foreløpige svar av 12.01.2012 fra
1995 Madeira.</p>
1996
1997 <p>Så til dine spørsmål:</p>
1998
1999 <ol>
2000
2001 <li>Saksreferansen er 11/71.
2002 <li>Det er ikke sendt noen slik beskjed.
2003 <li>Vi har ingen hjemmel for å nekte å ta imot kontant
2004 betaling. Ordningen med faktura eller betaling ved kort fungerer
2005 imidlertid meget bra.
2006 <li>For fremtidige besøk ved Ballangen legekontor skal du kunne betale
2007 ved hjelp av kontanter selv om dette vil påføre oss ekstra arbeid. Det
2008 skal nå utarbeides nye rutiner (eller rettere sagt skriftliggjøring av
2009 eksisterende rutiner med tillegg av hva som skal skje når kunden
2010 forlanger å betale kontant).
2011
2012 </ol>
2013
2014 <p>Med vennlig hilsen,</p>
2015
2016 <p>Svenn Ole Wiik
2017 <br>rådmann</p>
2018 </blockquote></p>
2019
2020 <p>Svaret var konkret og godt, så jeg takket for det og la den tråden
2021 på is inntil videre, og takket for tilbakemeldingen fra kommunen.</p>
2022
2023 <p><blockquote>
2024 Date: Mon, 06 Feb 2012 14:12:15 +0100
2025 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
2026 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
2027 <br>Cc: svenn.ole.wiik (at) ballangen.kommune.no,
2028 <br>    Anne-Rita Nicklasson &lt;an-ritn (at) online.no&gt;,
2029 <br>    anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
2030 <br>    anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
2031 <br>    per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no
2032 <br>Subject: Re: Purring på henvendelse om mulig brudd på sentralbankloven hos legevakten i Ballangen
2033
2034 <p>[Svenn Ole Wiik]
2035 <br>&gt; Hei
2036 <br>&gt;
2037 <br>&gt; Jeg viser til din epost og mitt foreløpige svar av 12.01.2012 fra Madeira.
2038 <br>&gt;
2039 <br>&gt; Så til dine spørsmål:
2040 <br>&gt;
2041 <br>&gt; 1: Saksreferansen er 11/71.
2042 <br>&gt; 2: Det er ikke sendt noen slik beskjed.
2043 <br>&gt; 3: Vi har ingen hjemmel for å nekte å ta imot kontant betaling.
2044 <br>&gt;    Ordningen med faktura eller betaling ved kort fungerer imidlertid
2045 <br>&gt;    meget bra.
2046
2047 <p>Takk for nyttig svar.  Da har jeg svar på det jeg lurte på i min
2048 opprinnelige henvendelse.</p>
2049
2050 <p>&gt; 4: For fremtidige besøk ved Ballangen legekontor skal du kunne
2051 <br>&gt;    betale ved hjelp av kontanter selv om dette vil påføre oss ekstra
2052 <br>&gt;    arbeid. Det skal nå utarbeides nye rutiner (eller rettere sagt
2053 <br>&gt;    skriftliggjøring av eksisterende rutiner med tillegg av hva som
2054 <br>&gt;    skal skje når kunden forlanger å betale kontant).</p>
2055
2056 <p>Det høres veldig bra ut.  Kan jeg få tilsendt kopi av disse
2057 skriftlige rutinene når de sendes over til legevakten?</p>
2058
2059 <p>--
2060 <br>Vennlig hilsen
2061 <br>Petter Reinholdtsen</p>
2062 </blockquote></p>
2063
2064 <p>Men det var en litt merkelig ting som fikk meg til å undres.  Det
2065 første svaret fra rådmannen fortalte at praksisen om å nekte å ta imot
2066 kontanter var godkjent av revisjonen.  Hvordan kunne det ha seg, når
2067 det ikke fantes en ny instruks.  Jeg sendte derfor en ny forespørsel
2068 om innsyn.  Da jeg trodde dette var en enkel forespørsel om to
2069 dokumenter kommunen hadde skrevet allerede, nøyde jeg meg med å kun
2070 sende til postmottaket i kommunen.</p>
2071
2072 <p><blockquote>
2073 Date: Wed, 8 Feb 2012 11:02:23 +0100
2074 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
2075 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
2076 <br>Subject: Kopi av godkjenning fra kommunerevisjonen om håndtering av betaling hos legevakten
2077
2078 <p>Hei.  I sak 11/71 om mulig brudd på sentralbankloven skriver
2079 rådmann Svenn Ole Wiik i epost til meg datert 2011-01-02 følgende:</p>
2080
2081 <blockquote>
2082   Ordningen med betaling enten ved bruk av kort (debet eller
2083   kredittkort) eller ved tilksending av faktura er innført for å få
2084   bedre kontroll med kassefunksjonen som er utfordringen i forhold til
2085   regnskapsførsel og intern kontroll. Dette er en ordning som er
2086   godkjent av revisjonen og der vi unngår daglige kassetellinger,
2087   z-strimler og lignende.
2088 </blockquote>
2089
2090 <p>Kan jeg få tilsendt kopi av dokumentet der revisjonen skriver at de
2091 godkjenner denne ordningen?  Kan jeg også få kopi av forespørselen til
2092 revisjonen om å godkjenne denne ordningen?</p>
2093
2094 <p>Det er fint om svar sendes på epost til pere (at) hungry.com.</p>
2095
2096 <p>--
2097 <br>Vennlig hilsen
2098 <br>Petter Reinholdtsen
2099 </blockquote></p>
2100
2101 <p>Svaret lot vente på seg, så jeg endte opp med å sende en
2102 purring.</p>
2103
2104 <p><blockquote>
2105
2106 Date: Wed, 22 Feb 2012 12:21:13 +0100
2107 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
2108 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
2109 <br>Subject: Purring på forespørsel om Kopi av godkjenning fra kommunerevisjonen om håndtering av betaling hos legevakten
2110
2111 <p>Hei.  Jeg har ikke fått svar på min forespørsel om kopi av
2112 dokumenter til og fra revisjonen, som jeg sendte inn for 2 uker siden.
2113 Ble forespørselen mottatt, og når kan jeg vente å motta kopi av disse
2114 dokumentene?</p>
2115
2116 <p>Her er kopi av eposten jeg sendte:</p>
2117
2118 <p>[Petter Reinholdtsen 2012-02-08]
2119 <br>[... kopi av forrige epost... ]</p>
2120
2121 <p>--
2122 <br>Vennlig hilsen
2123 <br>Petter Reinholdtsen
2124 </blockquote></p>
2125
2126 <p>Nå fikk jeg raskt svar fra det jeg pr. nå antar er vedkommende som
2127 håndterer postmottaket i kommunen.</p>
2128
2129 <p><blockquote>
2130 Date: Wed, 22 Feb 2012 13:51:25 +0100
2131 <br>From: post (at) ballangen.kommune.no
2132 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
2133 <br>Subject: Ad: Purring på forespørsel om Kopi av godkjenning fra kommunerevisjonen om håndtering av betaling hos legevakten
2134
2135 <p>Hei!</p>
2136
2137 <p>Til orientering:</p>
2138
2139 <p>Dine eposter er mottatt, saksbehandler blir Kjell Mentzen.</p>
2140
2141 <p>Mvh
2142 <br>Ballangen kommune
2143 <br>H. Pedersen</p>
2144 </blockquote></p>
2145
2146 <p>Men fortsatt ikke noe svar på min forespørsel om kopi av
2147 dokumenter, så jeg endte nok en gang med å etterlyse svar.</p>
2148
2149 <p><blockquote>
2150 Date: Tue, 28 Feb 2012 12:11:00 +0100
2151 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
2152 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
2153 <br>Subject: Re: Purring på forespørsel om Kopi av godkjenning fra kommunerevisjonen om håndtering av betaling hos legevakten
2154
2155 <p>[H. Pedersen]
2156 <br>&gt; Hei!
2157 <br>&gt;
2158 <br>&gt; Til orientering:
2159 <br>&gt; Dine eposter er mottatt, saksbehandler blir Kjell Mentzen.</p>
2160
2161 <p>Takk for beskjed.  Hvilket saksreferanse har denne henvendelsen
2162 fått?  Jeg finer ikke spor etter den i postlisten til kommunen.</p>
2163
2164 <p>Jeg håper kommunen denne gangen svarer innen svarfristene satt i
2165 forvaltningslovens § 11 a og tilhørende forskrift.  I min siste
2166 henvendelse fikk jeg ikke svar på det jeg spurte innen en måned.  Hvis
2167 det skjer igjen er det vanskelig å tro at det var et uhell.</p>
2168
2169 <p>--
2170 <br>Vennlig hilsen
2171 <br>Petter Reinholdtsen</p>
2172 </blockquote></p>
2173
2174 <p>Bekreftelse på at meldingen var journalført kom raskt, men svar på
2175 henvendelsen lot vente på seg.</p>
2176
2177 <p><blockquote>
2178 <p>Date: Wed, 29 Feb 2012 09:14:59 +0100
2179 <br>From: post (at) ballangen.kommune.no
2180 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
2181 <br>Cc: kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no
2182 <br>Subject: Ad: Re: Purring på forespørsel om Kopi av godkjenning fra
2183         kommunerevisjonen om håndtering av betaling hos legevakten</p>
2184
2185 <p>Hei!</p>
2186
2187 <p>Korrespondanse vedr. denne saken har fått saksnr. 11/71.</p>
2188
2189 <p>Mvh
2190 <br>H. Pedersen
2191 <br>Ballangen kommune</p>
2192 </blockquote></p>
2193
2194 <p>Omtrent på denne tiden var det mye intern uro i administrasjonen i
2195 Ballangen Kommune.  Rådmannen hadde blitt anklaget for korrupsjon i en
2196 sak som ikke var relatert til min henvendelse, og det hele endte opp
2197 med kommunen sto uten rådman.  Det gjorde at fremgangen stoppet litt
2198 opp.  Men til slutt fikk jeg svar fra kommunen:</p>
2199
2200 <p><blockquote>
2201 Date: Mon, 12 Mar 2012 13:00:39 +0100
2202 <br>From: lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no
2203 <br>To: pere (at) hungry.com, kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no
2204 <br>Cc: post (at) ballangen.kommune.no
2205 <br>Subject: Svar: Sak 11/71-14
2206
2207 <p>Hei.</p>
2208
2209 <p>Viser til ditt brev av 22.02.2012.</p>
2210
2211 <p>Da rådmann Svenn Ole Wiik er sagt opp har fungerende rådmann Kjell-
2212 Inge Mentzen bedt meg om å oversende et svar på vegne av han.</p>
2213
2214 <p>En skriftlig rutinebeskrivelse for kontantomsetning ved Ballangen
2215 legekontor er under utarbeiding, etter annmodning fra KomRev Nord, men
2216 da vi for tiden står uten en rådmann med økonomikompetanse i kommunen,
2217 og kommunens økonomiansvarlige er i omplassering, er dette inn til
2218 videre nedprioritert.</p>
2219
2220 <p>Hva gjelder ditt ønske om å kunne betale med kontanter ved
2221 legebesøk, er dette mulig å gjøre på servicekontoret her på rådhuset.
2222 Dette gjelder inntil vi har utarbeidet og fått på plass en skriftlig
2223 rutinebeskrivelse som blir godkjent av KomRev Nord.</p>
2224
2225 <p>Med vennlig hilsen</p>
2226
2227 <p>Lillian Sletteng
2228 <br>Kontor- og administrasjonsfaglærling.</p>
2229 </blockquote></p>
2230
2231 <p>Dette var dog severre fortsatt ikke svar på det jeg hadde spurt om,
2232 så jeg fulgte umiddelbart opp med en ny purring.</p>
2233
2234 <p><blockquote>
2235 Date: Wed, 14 Mar 2012 04:12:55 +0100
2236 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
2237 <br>To: lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no,
2238 <br>        kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no
2239 <br>Cc: post (at) ballangen.kommune.no
2240 <br>Subject: Re: Svar: Sak 11/71-14
2241
2242 <p>[Lillian Sletteng]
2243 <br>&gt; Hei.
2244 <br>&gt;
2245 <br>&gt; Viser til ditt brev av 22.02.2012.  Da rådmann Svenn Ole Wiik er
2246 <br>&gt; sagt opp har fungerende rådmann Kjell- Inge Mentzen bedt meg om å
2247 <br>&gt; oversende et svar på vegne av han.
2248 <br>&gt;
2249 <br>&gt; En skriftlig rutinebeskrivelse for kontantomsetning ved Ballangen
2250 <br>&gt; legekontor er under utarbeiding, etter annmodning fra KomRev Nord,
2251 <br>&gt; men da vi for tiden står uten en rådmann med økonomikompetanse i
2252 <br>&gt; kommunen, og kommunens økonomiansvarlige er i omplassering, er dette
2253 <br>&gt; inn til videre nedprioritert.
2254 <br>&gt;
2255 <br>&gt; Hva gjelder ditt ønske om å kunne betale med kontanter ved
2256 <br>&gt; legebesøk, er dette mulig å gjøre på servicekontoret her på
2257 <br>&gt; rådhuset.  Dette gjelder inntil vi har utarbeidet og fått på plass
2258 <br>&gt; en skriftlig rutinebeskrivelse som blir godkjent av KomRev Nord.</p>
2259
2260 <p>Takk for svar, men her må det være en misforståelse et sted.  Det
2261 jeg venter på i første omgang er kopi av eksisterende dokumenter, ikke
2262 utarbeidelsen av nye.  Jeg har bedt om kopi av følgende:</p>
2263
2264 <ul>
2265
2266 <li>Dokument der revisjonen godkjenner dagens rutiner ved legekontoret
2267    i Ballangen om å nekte å ta imot kontant betaling.  Slik
2268    godkjenning ble omtalt av Svenn Ole Wiik i epost til meg datert
2269    2011-01-02, og jeg antar at revisjonens godkjenning eksisterer i
2270    skriftlig form.</p>
2271
2272 <li>Bakgrunnsdokument der revisjonen ble bedt om å godkjenne dagens
2273    rutiner.</li>
2274
2275 </ul>
2276
2277 <p>Jeg har ikke mottatt noen av disse dokumentene som jeg ba om kopi
2278 av i epost sendt 2012-02-08, og heller ingen beskjed om at jeg nektes
2279 innsyn i disse dokumentene.  Eksister disse dokumentene?  Hvis de ikke
2280 eksisterer, er det andre dokumenter som ligger til grunn for
2281 legekontorets praksis om å nekte å ta imot kontant betaling?  Hvis det
2282 er andre dokumenter som ligger til grunn, vil jeg gjerne ha kopi av
2283 disse.</p>
2284
2285 <p>Jeg har også bedt om kopi av følgende så snart det er utarbeidet:</p>
2286
2287 <ul>
2288
2289 <li>Skriftlig rutinebeskrivelse for legekontorets håndtering av
2290    betaling når den er utarbeidet.</p>
2291
2292 </ul>
2293
2294 <p>Jeg har fått bekreftet fra noen som var innom legekontoret i uke 9
2295 at en der fortsatt nektet å ta imot kontant betaling.  I følge
2296 rådmannen i epost til meg 2012-02-06 skriver han at en ved fremtidige
2297 besøk vil kunne betale med kontanter og at en ikke har hjemmel til å
2298 nekte å ta imot kontant betaling, og det virker dermed som om
2299 legekontoret ikke har rettet seg etter instruksen fra rådmannen om å
2300 følge sentralbanklovens paragraf 14.</p>
2301
2302 <p>--
2303 <br>Vennlig hilsen
2304 <br>Petter Reinholdtsen</p>
2305 </blockquote></p>
2306
2307 <p>Fem dager sendere får jeg endelig en konkret svar på det jeg har
2308 spurt om.</p>
2309
2310 <p><blockquote>
2311 <p>Date: Mon, 19 Mar 2012 13:29:22 +0100
2312 <br>From: lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no
2313 <br>To: pere (at) hungry.com
2314 <br>Subject: sak 11/71</p>
2315
2316 <p><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-03-19-ballangen-sak-2011-71.pdf">Vedlagt følger
2317 svar på din henvendelse</a></p>
2318
2319 <p>Med vennlig hilsen</p>
2320
2321 <p>Lillian Sletteng</p>
2322
2323 <p>Kontor- og administrasjonsfaglærling.</p>
2324 </blockquote></p>
2325
2326 <p>Her er innholdet i vedlegget, (skrevet av for hånd av meg, så
2327 skrivefeil er antagelig mine), som underlig nok var merket "Unntatt
2328 offentlig ofl paragraf 13", som jo er en paragraf som krever at det
2329 henvises til en annen paragraf for å kunne brukes til å unndra noe
2330 offentlighet.  Jeg har dog fått den utlevert fra en offentlig instans,
2331 og anser den for å være omfattet av offentlighetslovens rett til å
2332 gjøre hva en vil med dokumenter en har fått utlevert.</p>
2333
2334 <p><blockquote>
2335 <p>Hei</p>
2336
2337 <p>Viser til din epost av 14.03.2012 ang. sak 11/71.</p>
2338
2339 <p>Jeg beklager at svarene du har fått tidligere ikke har vært
2340 tilfredsstillende for deg og vil komme med følgende avklaringer.</p>
2341
2342 <p>Det eksisterer ingen dokumenter hvor revisjonen godkjenner dagens
2343 rutiner ved legekontoret i Ballangen om å nekte å ta imot kontant
2344 betaling.</p>
2345
2346 <p>Det eksisterer ikke noe dokument der revisjonen er bedt om å
2347 godkjenne dagens rutiner.</p>
2348
2349 <p>Det eksisterer heller ikke noen dokumenter som ligger til grunn for
2350 praksis med å nekte å ta imot kontant betaling.</p>
2351
2352 <p>Det er imidlertid utarbeidet en rutinebeskrivelse for kasse som har
2353 vært i bruk på legekontoret før kontantbetaling ble avviklet (se
2354 vedlegg)</p>
2355
2356 <p>I og med rådmannens epost til deg av 6.2.2012 punkt 4 som du henviser
2357 til i siste avsnitt, vil kontantkasse bli gjenopprettet ved
2358 legekontoret og denne rutinebeskrivelsen vil igjen være gjeldende.</p>
2359
2360 <p>Kopi av dette brevet sendes til legekontoret.</p>
2361
2362 <p>Vedlegg: Ballangen legekontor, Rutine for kasse</p>
2363
2364 <p>Med vennlig hilsen</p>
2365
2366 <p>Lillian Sletteng
2367 <br>lærling kontorfag</p>
2368 <hr>
2369 <p><strong>Ballangen Legekontor</strong></p>
2370
2371 <p><strong>Rutine for kasse</strong>
2372
2373 <p>Registrering av betalinger skal skje på et kasseapparat, terminal
2374 eller tilsvarende system.  Betaler skal alltid gis kvittering.
2375 Kassens kontantbeholdning består av den fastsatte sum av vekslepenger.
2376 Beløp ut over vekslepenger utgjør dagens kontantomsetning
2377 (dagsoppgjør).  Kassen skal gjøres opp daglig ved telling og
2378 dagsoppgjøret legges i safe.  Dagsoppgjørene settes inn på bankkonti
2379 4607.05.00310.  Ved åpning av kasseapparatet påfølgende dag skal det
2380 kun inneholde vekslepenger.  Dagsoppgjørsskjemaet skal alltid vise
2381 antall sedler og mynter for hver valør, samt total sum av kassen
2382 pr. telledato.  Det må være ett skjema pr. kasse, dvs. kontantkasser
2383 skal ikke slås sammen.</p>
2384
2385 <p><strong>Det skal aldri tas ut kontanter fra kassa til kjøp av varer
2386 og tjenester.  Lån fra kasse skal aldri forekomme.</strong></p>
2387
2388 <p><strong>Oppbevaring av kontanter:</strong></p>
2389
2390 <p>Kontanter skal oppbevares på en forsvarlig måte.  Miste krav til
2391 oppbevaringsenhet er en brannsikker pengesafe med sikkerhetslåser og
2392 nummererte nøkler.  Enheter som har kontantkasser/kontantbeholdninger
2393 skal ha en godkjent liste over kasseansvarlige som har rett til å
2394 disponere slike kasser/beholdninger samt oversikt over hvem som til
2395 enhver tid innehar hvilke nøkler.
2396
2397 <p><strong>Ved mistanke om misligheter:</strong></p>
2398
2399 <p>Ved slike tilfeller skal det meldes fra til nærmeste overordnet og
2400 Regnskapsseksjonen (v/enhetsleder) umiddelbart.  Nærmeste overordnet
2401 ivaretar de personalmessige sidene av saken mens regnskapsseksjonen
2402 ivaretar de økonomiske.</p>
2403 </blockquote></p>
2404
2405 <p>Etter dette skulle en tro at kommunen hadde ting på stell.  Men i
2406 forbindelse med mitt prosjekt om å gjøre postjournaler enklere
2407 tilgjengelig for journalister og alle oss andre borgerne hadde jeg
2408 samlet inn hele postjournalen til Ballangen kommune og kunne bruke
2409 denne til å spore opp alle dokumenter i sak 2011/71, og oppdaget da at
2410 denne saken hadde startet allerede 2011-02-07, da en brev unndratt
2411 offentligheten ble mottatt av kommunen.  Dokumentoversikten i saken
2412 gjorde meg så nysgjerrig av jeg sendte inn en ny innsynsbegjæring for
2413 å få se hva saken opprinnelig hadde handlet om.</p>
2414
2415 <p><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-05-02-ballangen-kontant-plakat.jpeg" width="70%"></p>
2416
2417 <p>I tillegg fikk jeg 1. mai 2012 vite at legekontoret fortsatt nektet
2418 å ta imot kontanter, i strid med det kommunen hadde fortalt meg.  Det
2419 var fortsatt oppslått samme
2420 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-05-02-ballangen-kontant-plakat.jpeg">plakat</a>
2421 som tidligere.</p>
2422
2423 <p><blockquote>
2424 <p>Date: Wed, 02 May 2012 23:44:07 +0200
2425 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
2426 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
2427 <br>Subject: Forespørsel om innsyn i korrespondanse i sak 11/00071</p>
2428
2429 <p>Hei.  Jeg ber med dette om innsyn i Ballangen kommunes dokumenter.
2430 Kan jeg få tilsendt kopi av noen av de første dokumentene i sak
2431 11/00071.  Jeg ønsker kopi av følgende i denne omgang:</p>
2432
2433 <ul>
2434 <li>Løpenummer 000710/11 tittel "Kontantomsetning"
2435 <li>Løpenummer 005237/11 tittel "Kontantomsetning - Ballangen
2436    legekontor"
2437 <li>Løpenummer 005323/11 tittel "Kontantomsetning"</li>
2438 </ul>
2439
2440 <p>Hvis kommunen anser at noen av disse er unndratt offentlighet,
2441 ønsker jeg primært at kommunen vurderer å gjøre dem offentlig
2442 tilgjengelig likevel (dvs. at kommunen praktiserer meroffentlighet).
2443 Hvis kommunen fastholder at noen av dokumentene er unndratt
2444 offentlighet ønsker jeg skriftlig begrunnelse om hvorfor dokumentet er
2445 unndratt offentlighet med referanse til lovhjemmel.</p>
2446
2447 <p>--
2448 <br>Vennlig hilsen
2449 <br>Petter Reinholdtsen</p>
2450 </blockquote></p>
2451
2452 <p>Svaret kom denne gangen raskt.</p>
2453
2454 <p><blockquote>
2455 <p>Date: Fri, 4 May 2012 15:00:12 +0200
2456 <br>From: post (at) ballangen.kommune.no
2457 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
2458 <br>Subject: Ad: Forespørsel om innsyn i korrespondanse i sak 11/00071</p>
2459
2460 <p>Hei!</p>
2461
2462 <p><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-05-04-ballangen-sak-2011-71-kopier.pdf">Vedlagt
2463 sendes bestilte dokumenter</a> fra postjournalen.</p>
2464
2465 Mvh
2466 Ballangen kommune
2467 H: Pedersen
2468 </blockquote></p>
2469
2470 <p>Her oppdaget jeg at saken startet da kommunerevisjonen ba om at
2471 legekontoret endret rutiner rundt håndtering av kontanter, og blant
2472 annet ba om at det ble skaffet et kasseapparat.  Det var interessant
2473 som bakgrunnsinformasjon, men ikke helt relevant for min henvendelse
2474 om brudd på sentralbankloven.  Så ble det hektisk igjen på hjemmebane,
2475 og jeg rakk ikke følge opp saken igjen før godt over en måned senere.
2476 Jeg var også litt usikker på hvordan jeg burde gå videre, så jeg
2477 brukte litt tid på å forfatte neste henvendelse.</p>
2478
2479 <p><blockquote>
2480 <p>Date: Sat, 23 Jun 2012 14:51:52 +0200
2481 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
2482 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
2483 <br>Cc: Anne-Rita Nicklasson &lt;anne-rita.nicklasson (at) ballangen.kommune.no&gt;,
2484 <br>  anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
2485 <br>  anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
2486 <br>  lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no,
2487 <br>  kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no,
2488 <br>  per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no
2489 <br>Subject: Kontantbetaling på legekontoret: Avvik fra likhetsprinsippet og fortsatt lovbrudd?</p>
2490
2491 <p>Denne eposten er oppfølging av vår tidligere korrespondanse i
2492 kommunens sak 11/71.</p>
2493
2494 <p>Legekontoret i Ballangen nekter fortsatt å ta imot kontant
2495 betaling, men har i tillegg innført en praksis der dette ikke gjelder
2496 alle innbyggere.</p>
2497
2498 <p>I rådmannens svar til meg i sak 11/71 datert 2012-02-06
2499 (journalnr. 974/12) slås det fast at kommunen "har ingen hjemmel for å
2500 nekte å ta imot kontant betaling", i strid med samme rådmanns svar
2501 datert 2012-01-02 om at praksisen med å nekte kontant betaling var
2502 godkjent av revisjonen (muligens journalnr. 30/12).  At kommunen ikke
2503 har hjemmel til å nekte kontakt betaling bekreftes også i kommunens
2504 svar datert 2012-03-19 (journalnr. 1911/12) der jeg blir fortalt at
2505 legekontoret igjen skal begynne å akseptere kontant betaling i tråd
2506 med dokumenterte og vedtatte rutiner.</p>
2507
2508 <p>Men i skranken på legekontoret er det fortsatt en plakat oppslått som
2509 sier følgende:</p>
2510 <p><blockquote>
2511   <p>"Fra 1. mai 2011 oppbevares ingen kontanter her.</p>
2512
2513   <p>Du kan fremdeles betale med bankkort, evt. motta faktura fra
2514   kommunen.</p>
2515
2516   <p>OBS!  Dette gjelder ikke legevakten på ettermiddagen.  Da kan bare
2517   kontanter brukes.</p>
2518
2519   <p>Vennlig hilsen ekspedisjonen"</p>
2520 </blockquote></p>
2521
2522 <p>Observert praksis på legekontoret er derimot at dette oppslaget
2523 ikke gjelder for alle.  I hvert fall har mine foreldre fått lov å
2524 gjøre opp kontant i vår, mens andre innbyggere nektes å gjøre opp sitt
2525 besøk med kontant betaling.  Denne praksis virker å være et avvik fra
2526 den ulovfestet forvaltningsrettslig rettsregel likhetsprinsippet,
2527 &lt;URL: http://snl.no/likhetsprinsippet &gt;.</p>
2528
2529 <p>På den bakgrunn vil jeg gjerne ha svar på følgende spørsmål fra
2530 kommunen:</p>
2531
2532 <ul>
2533
2534 <li>Er kommunens administrasjon kjent med legekontorets praksis om å
2535     kun tillate noen av innbyggerne å gjøre opp kontant?</li>
2536
2537 <li>Er kommunen enig i at å nekte noen innbyggere å betale kontant på
2538     legekontoret mens andre innbyggere får lov til å betale kontant
2539     både er i strid med sentralbanklovens paragraf 14 og
2540     likhetsprinsippet?</li>
2541
2542 <li>Hva er årsaken til at legekontoret i følge sitt eget oppslag har
2543     ulik praksis på dagtid og på ettermiddagen, dvs. hvorfor sier
2544     oppslaget at bare kontanter kan brukes på legevakten på
2545     ettermiddagen?</li>
2546
2547 <li>Drives legevakten på ettermiddagstid i kommunal eller privat
2548 regi?</li>
2549
2550 <li>Jeg har lagt merke til at det er registrert et privat
2551     enkeltmannsforetak (org. nr. 883 454 162) med besøksadresse
2552     "Legekontoret I Ballangen, 8540 Ballangen".  Har kommunen avtale
2553     med dette foretaket om bruk av kommunens lokaler?</li>
2554
2555 </ul>
2556
2557 <p>Vedlegg: Bilde av plakat fra legekontoret.</p>
2558
2559 <p>Kopi til ordføreren som tidligere har vist interesse for saken, samt
2560   alle som har vært med på epost-CC i tidligere epostutveksling, da
2561   jeg antar disse ble involvert tidligere pga. kunnskap som kan bidra
2562   til gi svar på mine spørsmål.</p>
2563
2564 <p>--
2565 <br>Vennlig hilsen
2566 <br>Petter Reinholdtsen</p>
2567 </blockquote></p>
2568
2569 <p>I vanvare klarte jeg å glemme å ta med vedlegget, så jeg måtte
2570 følge opp med en ny epost.</p>
2571
2572 <p><blockquote>
2573 <p>Date: Sat, 23 Jun 2012 15:07:21 +0200
2574 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
2575 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
2576 <br>Cc: Anne-Rita Nicklasson &lt;anne-rita.nicklasson (at) ballangen.kommune.no&gt;,
2577 <br>        anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
2578 <br>        anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
2579 <br>        lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no,
2580 <br>        kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no,
2581 <br>        per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no
2582 <br>Subject: Re: Kontantbetaling på legekontoret: Avvik fra likhetsprinsippet og fortsatt lovbrudd?</p>
2583
2584 <p>[Petter Reinholdtsen]
2585 <br>&gt; Vedlegg: Bilde av plakat fra legekontoret.</p>
2586
2587 <p>Huffda, klarte å unngå å legge ved bildet.  Følger her
2588 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-05-02-ballangen-kontant-plakat.jpeg">vedlagt</a>.</p>
2589
2590 <p>--
2591 <br>Vennlig hilsen
2592 <br>Petter Reinholdtsen</p>
2593 </blockquote></p>
2594
2595 <p>Svaret fra kommunen kom nå første virkedag, men inneholdt ikke svar
2596 på mine spørsmål.</p>
2597
2598 <p><blockquote>
2599 <p>Date: Mon, 25 Jun 2012 11:00:30 +0200
2600 <br>From: Anne Lundberg &lt;anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no&gt;
2601 <br>To: 'Petter Reinholdtsen' &lt;pere (at) hungry.com&gt;
2602 <br>Subject: SV: Kontantbetaling på legekontoret: Avvik fra
2603         likhetsprinsippet og fortsatt lovbrudd?</p>
2604
2605 <p>Hei</p>
2606
2607 <p>Plakaten er fjernet og vi tar imot kontanter hos de som måtte ønske
2608 det - men vi sier at vi foretrekker at de betaler med kort når de
2609 kan.</p>
2610
2611 <p>Med ønske om en uproblematisk sommer anser jeg saken som avsluttet
2612 fra oss.</p>
2613
2614 <p>Med vennlig hilsen
2615 <br>Anne Lundberg</p>
2616 </blockquote></p>
2617
2618 <p>Jeg fulgte derfor raskt opp med forsikring om at jeg ønsket svar på
2619 det jeg lurte på, ikke noe annet.</p>
2620
2621 <p><blockquote>
2622 <p>Date: Mon, 25 Jun 2012 11:15:59 +0200
2623 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
2624 <br>To: Anne Lundberg &lt;anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no&gt;
2625 <br>Cc: post (at) ballangen.kommune.no,
2626 <br>  Anne-Rita Nicklasson &lt;anne-rita.nicklasson (at) ballangen.kommune.no&gt;,
2627 <br>  anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
2628 <br>  lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no,
2629 <br>  kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no,
2630 <br>  per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no
2631 <br>Subject: Re: Kontantbetaling på legekontoret: Avvik fra
2632         likhetsprinsippet og fortsatt lovbrudd?</p>
2633
2634 <p>[Anne Lundberg]
2635 <br>&gt; Hei
2636 <br>&gt;
2637 <br>&gt; Plakaten er fjernet og vi tar imot kontanter hos de som måtte ønske
2638 <br>&gt; det - men vi sier at vi foretrekker at de betaler med kort når de
2639 <br>&gt; kan.
2640 <br>&gt;
2641 <br>&gt; Med ønske om en uproblematisk sommer anser jeg saken som avsluttet
2642 <br>&gt; fra oss.
2643 <br>&gt;
2644 <br>&gt; Med vennlig hilsen
2645 <br>&gt; Anne Lundberg</p>
2646
2647 <p>Det var hyggelig å høre.  Gledelig å høre at praksis fremover er i
2648 tråd med det kommunen fortalte skulle være praksis fra 2012-02-06.</p>
2649
2650 <p>Litt usikker på hvem "oss" er i kommentaren om at asken er "avsluttet
2651 fra oss", men antar det menes legekontoret.</p>
2652
2653 <p>Jeg venter dog fortsatt spent på offisielt svar på fra kommunen, på
2654 mine spørsmål i henvendelsen datert 2012-06-23.</p>
2655
2656 <p>Cc til alle de som fikk kopi sist, også offisielt postmottak, slik
2657 at de er kjent med ditt svar som kun gikk til meg, og slik at arkivet
2658 kan vurdere om dette skal registreres i kommunens offentlige
2659 postjournal.</p>
2660
2661 <p>--
2662 <br>Vennlig hilsen
2663 <br<Petter Reinholdtsen</p>
2664 </blockquote></p>
2665
2666
2667 <p>Dette førte til oppfølging fra ordføreren.</p>
2668
2669 <p><blockquote>
2670 <p>Date: Mon, 25 Jun 2012 13:55:57 +0200
2671 <br>From: anne-rita.nicklasson (at) ballangen.kommune.no
2672 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
2673 <br>Cc: anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
2674 <br>  Anne Lundberg &lt;anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no&gt;,
2675 <br>  kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no,
2676 <br>  lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no,
2677 <br>  per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no,
2678 <br>  Petter Reinholdtsen &lt;petter.reinholdtsen (at) ... &gt;,
2679 <br>  post (at) ballangen.kommune.no
2680 <br>Subject: Ad: Re: Kontantbetaling på legekontoret: Avvik fra
2681         likhetsprinsippet og fortsatt lovbrudd?</p>
2682
2683 <p>Hei, på vegne av Ballangen kommune takker jeg for at du har påminnet
2684 oss om en åpenbar feil vi har gjort.</p>
2685 <p>Jeg beklager den ulempen dette måtte ha påført våre kunder.</p>
2686 <p>Jeg takker samtidig administrasjonen for at forglemmelsen nå er rettet
2687 opp.</p>
2688 <p>Jeg ønsker samtlige en fin sommer!</p>
2689
2690 <p>Vennlig hilsen fra Anne-Rita</p>
2691
2692 <p>Anne-Rita Nicklasson
2693 <br>Ordfører</p>
2694 </blockquote></p>
2695
2696 <p>Jeg har ennå ikke fått svar på spørsmålene mine i den siste
2697 henvendelsen min, men ikke hatt tid til å følge opp saken videre.</p>
2698
2699       </div>
2700       <div class="tags">
2701
2702
2703         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
2704
2705
2706       </div>
2707     </div>
2708     <div class="padding"></div>
2709
2710     <div class="entry">
2711       <div class="title">
2712         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_sp_rreunders_kelse_for_2012_endelig__pnet.html">NUUGs spørreundersøkelse for 2012 endelig åpnet</a>
2713       </div>
2714       <div class="date">
2715         10th October 2012
2716       </div>
2717       <div class="body">
2718         <p>Etter flere års pause fikk vi i NUUG endelig i dag
2719 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/interesserte/2012-October/000505.html">annonsert
2720 spørreundersøkelse</a> for medlemmer og likesinnede personer.  Siste
2721 undersøkelse var i 2009, så det blir interessant å se hvordan svarene
2722 har endret seg siden da.</p>
2723
2724 <p>Alle kan delta.
2725 <a href="https://nettskjema.uio.no/answer/45826.html">Skjemaet</a> har
2726 har 27 spørsmål og vil ta om lag fem minutt å fylle ut.</p>
2727
2728       </div>
2729       <div class="tags">
2730
2731
2732         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
2733
2734
2735       </div>
2736     </div>
2737     <div class="padding"></div>
2738
2739     <div class="entry">
2740       <div class="title">
2741         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/M__kommuner_journalf_re_og_svare_p__henvendelser_fra_innbyggerne_.html">Må kommuner journalføre og svare på henvendelser fra innbyggerne?</a>
2742       </div>
2743       <div class="date">
2744          8th October 2012
2745       </div>
2746       <div class="body">
2747         <p>Et av grunnlagene for
2748 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a> er at det offentlige
2749 er underlagt forvaltningsloven og må følge god forvaltningsskikk,
2750 hvilket for FiksGataMi betyr at de må ta imot henvendelser fra
2751 innbyggerne og svare på dem innen 30 dager eller sende den videre og
2752 orientere innbyggeren om dette hvis de mener henvendelsen er
2753 feilsendt.  Det har vist seg at dette er ukjent for endel offentlige
2754 etater, og det var derfor interessant å se en artikkel i Bladet
2755 Vesterålen om at
2756 <a href="http://www.blv.no/lokalsider/lodingen/article6165681.ece">Lødingen
2757 kommune tiltrekker seg oppmerksomheten fra sivilombudsmannen for å ha
2758 nektet å svare på en skriftlig henvendelse (epost) fra en
2759 innbygger</a>.  Ikke bare det, kommunen har latt være å journalføre
2760 henvendelsen.</p>
2761
2762 <p>Slo opp saken i postjournalen til Sivilombudsmannen, og den har
2763 fått saksnummer 2012/1638 der.  Så langt er det journalført fem brev i
2764 saken hos Sivilombudsmannen (dokumentdato, inn/ut, dokumenttittel og
2765 journal-ID):
2766
2767 <table>
2768 <tr><td>2012-07-05</td><td>Inn</td><td>Sak om manglende svar fra Lødingen kmmune (2012/13059)</td></tr>
2769 <tr><td>2012-07-25</td><td>Ut</td><td>Foreleggelse - manglende svar fra Lødingen kommune (2012/13052)</td></tr>
2770 <tr><td>2012-07-27</td><td>Inn</td><td>Foreleggelse - Manglende svar fra Lødningen kommune - Foreløpig svar (2012/14432)</td></tr>
2771 <tr><td>2012-07-30</td><td>Ut</td><td>Vedrørnede utsatt frist - Manglende svar fra Lødingen kommune (2012/14445)</td></tr>
2772 <tr><td>2012-09-24</td><td>Ut</td><td>Påminnelse - Manglende svar fra Lødingen kommune (2012/17986)</td></tr>
2773 </table>
2774
2775 <p>Det blir interessant å følge denne saken videre.  Jeg har ikke
2776 rukket be om innsyn, men regner med at jeg tar opp tråden når den
2777 nærmer seg en konklusjon.  Jeg håper konklusjonen blir at kommunen
2778 også må svare på henvendelser fra folk de ikke ønsker å ha kontakt
2779 med.</p>
2780
2781       </div>
2782       <div class="tags">
2783
2784
2785         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
2786
2787
2788       </div>
2789     </div>
2790     <div class="padding"></div>
2791
2792     <div class="entry">
2793       <div class="title">
2794         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Ny_utgave__v2_1__av_den_frie_norske_stavekontrollen_gitt_ut.html">Ny utgave (v2.1) av den frie norske stavekontrollen gitt ut</a>
2795       </div>
2796       <div class="date">
2797          2nd October 2012
2798       </div>
2799       <div class="body">
2800         <p>I helga fikk jeg endelig pakket sammen en ny versjon av den norske
2801 stavekontrollen, og gikk ut versjon 2.1 etter at det var gått fire og
2802 et halvt år siden sist.  I dag fikk vi sendt ut annonseringen.  Her er
2803 det vi sendte ut:</p>
2804
2805 <p>Oslo, 2012-10-02</p>
2806
2807 <p><strong>Pressemelding: Ny utgave av norsk stavekontroll med
2808 synonymordliste</strong></p>
2809
2810 <p>Mer enn fire år etter at forrige utgave av den frie norske
2811 stavekontrollen ble utgitt, er en ny og forbedret versjon klar. Dette er
2812 noe utviklerne er veldig glade for.</p>
2813
2814 <p>Den største endringen er at byggesystemet for stavekontrollen er
2815 skrevet om til å akseptere ord med bindestrek (f.eks. «e-post»). Litt
2816 over 10.000 slike ordformer er lagt til i orddatabasen. I tillegg er
2817 det kommet en del nye ord og rettelser rapportert inn av de frivillige
2818 som gjennomfører korrektur av orddatabasen i prosjektet. For å få
2819 fortgang i dette korrekturarbeidet er det fint med flere frivillige
2820 som kan bidra i prosjektet.</p>
2821
2822 <p><blockquote>
2823  - En god og fritt tilgjengelig stavekontroll er en viktig byggestein
2824    for å fremme bruken av korrekt norsk språk, sier prosjektdeltager
2825    Petter Reinholdtsen.
2826 </blockquote></p>
2827
2828 <p>Takket være samarbeidet med synonymordlisteprosjektet er
2829 synonymordlista for bokmål tilgjengelig sammen med ordlista for bokmål
2830 og nynorsk. En synonymordliste for nynorsk er også med, men den er på
2831 prøvestadiet og meget liten.</p>
2832
2833 <p>Stavekontrollpakken og synonymordlistene brukes i
2834 LibreOffice/OpenOffice.org, Koffice, Mozilla Thunderbird, Firefox og
2835 en rekke andre programmer, og på både Windows, Mac OS X, Linux og
2836 BSD.</p>
2837
2838 <p>Det hele utgis under den frie lisensen GPL og kan fritt lastes ned
2839 fra prosjektsidene på
2840 <a href="http://no.speling.org">no.speling.org</a>. Ferdige pakker for
2841 LibreOffice/OpenOffice.org er også tilgjengelige fra samme sted.</p>
2842
2843 <p>Det norske stavekontrollprosjektet er i kontakt med lignende
2844 prosjekter for blant annet å forbedre stavekontrollteknologien, å
2845 utveksle verktøy for vedlikehold av orddatabasen og å få tilgang til
2846 relevante datasett. Et av disse prosjektene er et separat prosjekt ved
2847 Sametinget som er i gang med å utvikle samisk stavekontroll for blant
2848 annet Microsoft Word og OpenOffice.org.</p>
2849
2850 <p>Et søsterprosjekt for å lage grammatikk-kontroll for
2851 LibreOffice/OpenOffice.org er igangsatt, men har ennå ikke kommet
2852 langt nok til å brukes. Frivillige til å bidra i dette prosjektet er
2853 også svært velkomne.</p>
2854
2855 <p><strong>Kontaktperson</strong></p>
2856
2857 <p><blockquote>
2858 Axel Bojer, prosjektdeltager
2859 <br>E-post: fri_programvare (at) bojer.no
2860 <br>Tlf: +47 954 32 417
2861 </blockquote></p>
2862
2863 <p><strong>Referanser</strong></p>
2864
2865 <ul>
2866
2867 <li>Det frie norske stavekontrollprosjektet for bokmål og nynorsk:
2868     <a href="http://no.speling.org">http://no.speling.org</a></li>
2869 <li>Samiske korrekturverktøy:
2870     <a href="http://divvun.no/">http://divvun.no/</a></li>
2871 <li>Ordlistene fra Norsk ordbank:
2872     <a href="http://www.edd.uio.no/prosjekt/ordbanken/">http://www.edd.uio.no/prosjekt/ordbanken/</a></li>
2873 <li>Last ned ordlistene:
2874     <a href="http://alioth.debian.org/frs/?group_id=30577">http://alioth.debian.org/frs/?group_id=30577</a>
2875     (PS: no_NO-pack2 for OOo 2.x))</li>
2876 </ul>
2877
2878 <p><strong>Fra NEWS-fila i kildekodepakken</strong></p>
2879
2880 <p>Release 2.1 (2012-09-30)</p>
2881
2882 <ul>
2883
2884 <li>Switch to new version scheme. Make new version 2.1, not 2.0.11. We do not
2885     release often enough to justify three digits.</li>
2886 <li>Switch build rules to build OOo v2 thesaurus files, as the v1 build rules
2887     no longer work. This require the libmythes-dev package on Debian.</li>
2888 <li>Introduce new Makefile variables hyphendir and thesdir to make it easier to
2889     control where to install these.</li>
2890 <li>Change script used to import from no.speling.org, to load new word
2891     boundaries if at least two people believed the boundaries was correct.</li>
2892 <li>Added word boundaries for several words (around 500 words) using the
2893     updated script.</li>
2894 <li>Imported thesarus for bokmål from synonymer.merg.net.</li>
2895 <li>Rewrote build rules to use = instead of - as combined word marker, thus
2896     allowing words like e-post.</li>
2897 <li>Imported a lot (around 10k words) of new words with dash (-) in them from
2898     no.speling.org now that it is handled by the build system.</li>
2899 </ul>
2900
2901       </div>
2902       <div class="tags">
2903
2904
2905         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stavekontroll">stavekontroll</a>.
2906
2907
2908       </div>
2909     </div>
2910     <div class="padding"></div>
2911
2912     <div class="entry">
2913       <div class="title">
2914         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_h_ringsuttalelse_til_DIFIs_forslag_om___kaste_ut_ODF_fra_statens_standardkatalog.html">NUUGs høringsuttalelse til DIFIs forslag om å kaste ut ODF fra statens standardkatalog</a>
2915       </div>
2916       <div class="date">
2917          1st October 2012
2918       </div>
2919       <div class="body">
2920         <p>Som jeg
2921 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html">skrev
2922 i juni</a> har DIFI foreslått å fjerne krav om å bruke ODF til
2923 utveksling av redigerbare dokumenter med det offentlige, og
2924 derigjennom tvinge innbyggerne til å forholde seg til formatene til MS
2925 Office når en kommuniserer med det offentlige.</p>
2926
2927 <p>I går kveld fikk vi i <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>
2928 fullført vår høringsuttalelse og sendt den inn til DIFI.  Du finner
2929 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/201209-forskrift-standardkatalog">uttalelsen
2930 på wikien</a>.  Ta en titt.  Fristen for å sende inn uttalelse var i
2931 går søndag, men en får kanskje sitt innspill med hvis en sender i
2932 dag.</p>
2933
2934       </div>
2935       <div class="tags">
2936
2937
2938         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
2939
2940
2941       </div>
2942     </div>
2943     <div class="padding"></div>
2944
2945     <div class="entry">
2946       <div class="title">
2947         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Etterpr_vbar_kunnskap_under_press__alle_mann_til_pumpene_.html">Etterprøvbar kunnskap under press, alle mann til pumpene!</a>
2948       </div>
2949       <div class="date">
2950         24th September 2012
2951       </div>
2952       <div class="body">
2953         <p>Jeg har sterk tro på vitenskap, som er et annet navn på
2954 etterprøvbar kunnskap, som metode for å sikre et velfungerende
2955 samfunn.  Eller som en fantastisk reklamekampanje i England formulerte
2956 det, <a href="http://old.richarddawkins.net/articles/3567">vitenskap
2957 flyr deg til månen, religion flyr deg inn i bygninger</a>.  Men den
2958 vitenskapelige metode trenger folk med kunnskap, evne og vilje til å
2959 gjøre sitt beste, og settes under press av et samfunn som ikke akkurat
2960 belønner slike egenskaper.  Her er noen skremmende og oppmuntrende
2961 lenker relatert jeg anbefaler alle å lese:</p>
2962
2963 <ul>
2964
2965 <li><a href="http://www.guardian.co.uk/business/2012/sep/21/drugs-industry-scandal-ben-goldacre">The
2966 drugs don't work: a modern medical scandal</a> - Ben Goldacre i The Guardian
2967 2012-09-21</li>
2968
2969 <li><a href="http://www.dagbladet.no/2012/09/22/kultur/debatt/debattinnlegg/utdanning/realfag/23535203/">Norsk
2970 skole har ikke realfag</a> - kronikk av Hege Tunstad i Dagbladet
2971 2012-09-22, basert på
2972 <a href="http://hegetunstad.wordpress.com/2012/09/19/norsk-skole-har-ikke-realfag/">en bloggpost 2012-09-19</a>.</li>
2973
2974 <li><a href="http://tjomlid.com/2012/09/22/folkeopplysningen-alt-du-trenger-a-vite-om-homeopati/">Folkeopplysningen:
2975   Alt du trenger å vite om homeopati!</a> - bloggpost av Gunnar R. Tjomlid
2976   2012-09-22.</li>
2977
2978 </ul>
2979
2980 <p>Ingen tvil om at alle gode krefter må jobbe sammen for å sikre at
2981 vi vet hvor vi skal fly.</p>
2982
2983       </div>
2984       <div class="tags">
2985
2986
2987         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap</a>.
2988
2989
2990       </div>
2991     </div>
2992     <div class="padding"></div>
2993
2994     <div class="entry">
2995       <div class="title">
2996         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vitenskaplig_metode_i_politikken_.html">Vitenskaplig metode i politikken?</a>
2997       </div>
2998       <div class="date">
2999         20th September 2012
3000       </div>
3001       <div class="body">
3002         <p>Jeg ble for noen dager siden tipset om en rapport utarbeidet av
3003 Cabinet Office i England ved navn
3004 <a href="http://www.cabinetoffice.gov.uk/resource-library/test-learn-adapt-developing-public-policy-randomised-controlled-trials">Test,
3005 Learn, Adapt: Developing Public Policy with Randomised Controlled
3006 Trials</a>, skrevet av blant annet Ben Goldacre (som jeg først ble
3007 klar over da han holdt et veldig interessant TED-foredrag med tittel
3008 <a href="http://archive.org/details/BenGoldacre_2011G">Battling bad
3009 science</a>).  Rapporten handler om hvordan det offentlige burde bruke
3010 vitenskaplige metoder i større grad for å finne ut hvilke virkemidler
3011 som er mest effektive når en skal regulere samfunnet.  Her er et sitat
3012 fra starten av rapporten:</p>
3013
3014 <blockquote>
3015 <p>Randomised controlled trials (RCTs) are the best way to determine
3016   wheather a policy is working.  They are now used extensively in
3017   international development, medicine, and business to identify which
3018   policy, drug or sales method is most effective.  They are also at
3019   the heart of the Behavioural Insights Team's methodology.</p>
3020
3021 <p>However, RCTs are not rutinely used to test the effectiveness of
3022   public policy interventions in the UK.  We think they should be.</p>
3023 </blockquote>
3024
3025 <p>Her tror jeg også Norge har noe å lære.  Det offentlige bruker mye
3026 penger på aktiviteter der det ikke er åpenbart (og heller ikke blir
3027 målt) at den reelle effekten er det en ønsker å oppnå.  Ruters
3028 elektroniske billettsystem, NAV-reformen, økt bruk av penger på
3029 politiet og sykehussammenslåinger kommer meg i hug.</p>
3030
3031       </div>
3032       <div class="tags">
3033
3034
3035         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap</a>.
3036
3037
3038       </div>
3039     </div>
3040     <div class="padding"></div>
3041
3042     <div class="entry">
3043       <div class="title">
3044         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Naturvernforbundet_i_Oslo_bruker_OpenStreetmap_i_sin_kalender.html">Naturvernforbundet i Oslo bruker OpenStreetmap i sin kalender</a>
3045       </div>
3046       <div class="date">
3047         16th September 2012
3048       </div>
3049       <div class="body">
3050         <p>Veldig morsomt å se at
3051 <a href="http://naturvernforbundet.no/noa/">Naturvernforbundet Oslo og
3052 Akershus</a> bruker kart fra
3053 <a href="http://www.openstreetmap.no/">OpenStreetmap.org<a/> i
3054 <a href="http://naturvernforbundet.no/noa/bestill-markakalenderen-2013-article24039-1939.html">sine
3055 kalendere</a>.  Vidar Gundersen i kartgruppa
3056 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/kart/2012-September/003696.html">forteller
3057 på den norske epostlisten</a> til prosjektet at hvert blad i
3058 kalenderen har et turforslag på baksiden, med kart fra OpenStreetmap.
3059 Tidligere kjøpte de visst kart fra kartverket, men nå slipper de
3060 det.</p>
3061
3062 <p>Denne nyheten synes jeg er fantastisk bra, og jeg håper de får
3063 følge av flere, slik at det potensielle og fryktede inntektstapet for
3064 kartverket ved frigjøring av kartdata blir mindre, og forhåpentligvis
3065 til slutt så lite at frykten for å frigjøre data overvinnes.</p>
3066
3067       </div>
3068       <div class="tags">
3069
3070
3071         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
3072
3073
3074       </div>
3075     </div>
3076     <div class="padding"></div>
3077
3078     <div class="entry">
3079       <div class="title">
3080         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/E_valg__fortsatt_en_d_rlig_id___evaluering_legges_frem_i_Oslo_.html">E-valg, fortsatt en dårlig idé (evaluering legges frem i Oslo)</a>
3081       </div>
3082       <div class="date">
3083         11th September 2012
3084       </div>
3085       <div class="body">
3086         <p>I 2006 var forslaget om å gjennomføre politiske valg over Internet
3087 ute på høring, og
3088 <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-2006-09.pdf">NUUG
3089 skrev en høringsuttalelse</a> (som EFN endte opp med å støtte), som
3090 fortsatt er like aktuell.  Jeg ble minnet på om den da jeg leste et
3091 innlegg i Bergens Tidende med tittelen
3092 <a href="http://blogg.bt.no/preik/2012/09/11/e-valg/">En dårlig idé</a>
3093 som poengterer hvor viktig det er å holde fast ved at vi skal ha
3094 hemmelige valg i Norge, og at det nødvendigvis fører til at vi ikke
3095 kan ha valg over Internet.</p>
3096
3097 <p>Innlegget i BT forteller at det skal være et
3098 <a href="http://www.samfunnsforskning.no/ISF-intern/ISF-Agenda/E-valg-i-et-demokratisk-perspektiv">seminar
3099 om evalueringen av e-valgforsøket</a> på Litteraturhuset i morgen
3100 2012-09-12 9-11:45.  Jeg hadde ikke fått med meg dette før nå, og
3101 kommer meg nok dessverre ikke innom, men håper det møter mange som
3102 fortsatt kan bidra til å få skutt ned e-valgsgalskapen.</p>
3103
3104 <p>Det er lenge siden 2006, og jeg regner med at de fleste av mine
3105 lesere har glemt eller ikke har lest høringsuttalelsen fra NUUG.  Jeg
3106 gjengir den derfor her i sin helhet.</p>
3107
3108 <blockquote>
3109 <p><strong>Høringsuttalelse fra NUUG og EFN om elektronisk
3110 stemmegivning</strong></p>
3111
3112 <p>Petter Reinholdtsen
3113 <br>Leder i foreningen NUUG
3114 <br>2006-09-30</p>
3115
3116 <p>Foreningene NUUG og EFN er glade for å ha blitt invitert til å
3117 kommentere utredningen om elektronisk stemmegivning, og håper våre
3118 innspill kan komme til nytte. Denne uttalelsen er ført i pennen av
3119 NUUGs leder Petter Reinholdtsen med innspill fra Tore Audun Høie, Erik
3120 Naggum og Håvard Fosseng.</p>
3121
3122 <p>Når en vurderer elektronisk stemmegivning, så tror vi det er viktig
3123 å ha prinsippene for gode valg i bakhodet. Vi har tatt utgangspunkt i
3124 listen fra Cranor, L.F. og Cytron, R.K. i "Design and Implementation
3125 of a Security-Conscious Electronic Polling System", som oppsummerer
3126 hvilke egenskaper som er viktige:</p>
3127
3128 <ul>
3129
3130 <li>Nøyaktig - et system er nøyaktig hvis det ikke er mulig å endre en
3131 stemme, det ikke er mulig å fjerne en gyldig stemme fra den endelige
3132 opptellingen og det ikke er mulig for en ugyldig stemme å bli talt med
3133 i den endelige opptellingen. Fullstendig nøyaktige systemer sikrer at
3134 den endelige opptellingen er perfekt, enten ved sikre at
3135 unøyaktigheter ikke kan bli introdusert eller kan oppdages og
3136 korrigert for. Delvis nøyaktige systemer kan oppdage men ikke
3137 nødvendigvis korrigere unøyaktigheter.</li>
3138
3139 <li>Demokratisk - et system er demokratisk hvis kun de som har lov til
3140 å stemme kan stemme, og det sikrer at hver av dem kun kan stemme en
3141 gang.</li>
3142
3143 <li>Hemmelig - et system er hemmelig hvis ingen, hverken de som
3144 arrangerer valget eller noen andre kan knytte en stemmeseddel til den
3145 som avga den, og ingen stemmegiver kan bevise at han eller hun stemte
3146 på en bestemt måte. Dette er spesielt viktig for å hindre kjøp og salg
3147 av stemmer og at personer kan tvinges til å stemme på en bestemt
3148 måte.</li>
3149
3150 <li>Etterprøvbart - et system er etterprøvbart hvis hvem som helst
3151 uavhengig kan kontrollere at opptellingen er korrekt.</li>
3152
3153 </ul>
3154
3155 <p>Et demokratisk valg må sikre at disse punktene er oppfylt. Det er
3156 med den bakgrunn vi vurderer elektronisk stemmegivning.</p>
3157
3158 <p>Nøyaktig opptelling kan kun oppnås hvis alle steg i
3159 opptellingsprosessen kan kontrolleres og verifiseres. Det må ikke må
3160 være mulig å fjerne eller endre avgitte stemmer, og heller ikke mulig
3161 å legge inn flere stemmer enn det som faktisk er avgitt. Elektronisk
3162 lagring av avgitte stemmer kan gjør det svært enkelt å endre på
3163 avgitte stemmer uten at det er mulig å oppdage det i
3164 ettertid. Elektronisk lagring vil også gjøre det mulig å lagre en
3165 annen stemme enn det som er blitt avgitt, selv om det så korrekt ut
3166 for den som avga stemmen. Vi mener derfor det er viktig at elektronisk
3167 stemmegivning gjøres via papir eller tilsvarende, slik at de som
3168 stemmer kan kontrollere at den stemmen de har avgitt er den som blir
3169 talt opp. I Australia brukes det et system der de som stemmer gjør
3170 sitt valg på en skjerm, og stemmen så skrives ut på en papirrull som
3171 sjekkes av den som stemmer før papirrullen leses inn av
3172 opptellingssystemet. En sikrer slik at hver enkelt stemme kan
3173 kontrolleres på nytt.</p>
3174
3175 <p>Etterprøvbarhet kan kun oppnås hvis hver enkelt stemmegiver kan
3176 kontrollere hele systemet som brukes for stemmegivning. For at dette
3177 skal være mulig er en nødvendig betingelse at en har innsyn i hvordan
3178 systemene er satt sammen, og hvordan de brukes. Selv om de aller
3179 fleste ikke selv vil kunne gjennomføre en slik kontroll, er det viktig
3180 at flere uavhengige eksperter kan sjekke systemet. Velgerne bør kunne
3181 velge hvilke eksperter de vil stole på. Dette forutsetter blant annet
3182 tilgang til kildekoden og informasjon om hvordan de ulike delene av
3183 det totale stemmegivingssystemet er koblet. Lukkede systemer der
3184 kildekoden ikke er tilgjengelig og en ikke kan kontrollere systemene
3185 som brukes under selve valgene, er sårbare for trojanere (programvare
3186 som gjør noe annet og/eller mer enn det leverandøren sier den skal,
3187 f.eks. endre sluttresulatet av en opptelling) og påvirkning fra
3188 leverandøren. Det er påstander om slikt i USA på maskiner fra Diebold
3189 og Siebel allerede. Det finnes i dag flere tilgjengelige fri
3190 programvaresystemer for elektronisk stemmegiving og opptelling. Fri
3191 programvare sikrer brukeren kontroll over datasystemene. Slike
3192 systemer er tilgjengelig fra OpenSourceVoting og ACTs elektroniske
3193 valgsystem som ble brukt i det australske parlamentvalget 2001 og
3194 2004. For å sikre at det er mulig å gjennomføre omtellinger må hver
3195 enkelt stemme lagres på ikke-elektronisk format (f.eks. papir), og et
3196 slikt papirspor må sikres slik at de ikke kan endres i ettertid.
3197
3198 <p><strong>Vellykkede elektroniske valgsystemer</strong></p>
3199
3200 <p>I Venezuela fungerte avstemmingsmaskinene slik at de som stemte
3201 markerte det de stemte på en skjerm, og valgene ble skrevet på en
3202 papirrull som den som stemmer så de kunne sjekke for å kontrollere at
3203 de valgene som ble gjort kom med på papirrullen. Deretter ble
3204 voteringstallene sendt elektronisk fra hver maskin til tre uavhengige
3205 opptellingsgrupper (hvorav en av dem var Carter-senteret), som talte
3206 opp stemmene. Alle måtte være enige for å godkjenne resultatet. Hvis
3207 det var avvik så kunne en gå helt ned på papirrull-nivå for å sjekke
3208 resultatet. Det har dog blitt hevdet at oppbevaringen av papirrullene
3209 ble overlatt til regimet, slik at kontrollmuligheten ble fjernet. Det
3210 er likevel mulig å organisere seg slik at det blir vanskelig å
3211 forfalske valgresultatet ved å bytte ut eller endre rullene.</p>
3212
3213 <p>India har et elektronisk voteringssystem som ble tatt i bruk i
3214 1989. Det består av to ulike enheter, en opptellingsenhet og en
3215 avstemmingsenhet. Systemet sikrer hemmelig valg, er vanskelig å
3216 påvirke, men mangler oppbevaring av hver enkelt stemme på et
3217 ikke-elektronisk format, noe som gjør omtelling umulig.</p>
3218
3219 <p><strong>Mindre vellykkede elektroniske valgsystemer</strong></p>
3220
3221 <p>I USA finnes en rekke ulike leverandører av elektroniske
3222 valgsystemer, og det er dokumentert svakheter med flere av
3223 dem. F.eks. har forskerne Ariel J. Feldman, J. Alex Halderman, og
3224 Edward W. Felten ved Universitetet i Princeton dokumentert hvordan
3225 systemet fra Diebold kan manipuleres til gi uriktig
3226 avstemmingsresultat. Det er også indikasjoner på at noen av systemene
3227 kan påvirkes av leverandøren via telelinjer. Robert F. Kennedy Jr. har
3228 nylig i en artikkel fortalt om flere avvik fra valget i 2004. Norge
3229 bør unngå systemer som kan manipuleres slik det rapporteres om fra
3230 USA.</p>
3231
3232 <p>Universitetet i Oslo skal denne høsten gjennomføre elektronisk valg
3233 på Dekan ved Det teologiske fakultet. Universitetsstyret har godkjent
3234 et valgsystem der de som arrangerer valget har mulighet til å se hvem
3235 som har stemt hva, samt hver deltager i valget kan endre sin stemme i
3236 ettertid (ikke-hemmelig), de som administrerer datasystemet kan
3237 påvirke valgresultatet ved å endre, trekke fra eller legge til stemmer
3238 (ikke-nøyaktig), og det ikke nødvendigvis er mulig å oppdage at slik
3239 påvirkning har funnet sted (ikke etterprøvbart). Webbaserte
3240 valgsystemer uten spesiell klientprogramvare vil ha flere av disse
3241 problemene.</p>
3242
3243 <p><strong>Konkrete kommentarer til rapporten</strong></p>
3244
3245 <p>Rapporten nevner ikke muligheten for å påvirke valgresultatet via
3246 trojansk type kode. Siebel blir beskyldt for dette i USA. Vi advarer
3247 mot bruk av lukket kildekode, fordi dette i prinsippet innebærer å
3248 stole blindt på leverandøren. Det bør ikke vere begrenset hvem som kan
3249 kontrollere at systemet gjør det det skal, og dette tilsier bruk av
3250 fri programvare.</p>
3251
3252 <p>Rapporten anbefaler lukket kode fordi kjeltringer kan finne ut
3253 sikkerhetsmekanismene ved å lese kode. Det er ikke en god idé å basere
3254 seg på at sikkerhetsmekanismene er beskyttet pga. at ingen kjenner til
3255 hvordan de fungerer. Som eksempelet fra USA viser, kan man godt
3256 mistenke leverandøren for å jukse med systemet. Selve det at en slik
3257 mistanke eksisterer, og ikke kan fjernes/reduseres ved uavhengig
3258 inspeksjon, er et problem for demokratiet. Et sikkert system må være
3259 sikkert selv om noen med uærlige hensikter kjenner til hvordan det
3260 fungerer. Australia har allerede gjennomført vellykkede valg basert på
3261 et fri programvaresystem.</p>
3262
3263 <p>Driften av totalsystemet blir ofret liten oppmerksomhet i
3264 rapporten. I et driftopplegg ligger mange sikkerhetsutfordringer som
3265 bør vurderes nøye.</p>
3266
3267 <p>Definisjonen av brannmur i rapporten er feil, for eksempel sies at
3268 "brannmuren er selv immun mot inntrengning". Dette er ikke riktig. Det
3269 er fullt mulig å ha brannmurer med sikkerhetsproblemer som utnyttes
3270 til å trenge inn i dem. I tillegg antar man at all trafikk går gjennom
3271 brannmuren. I store applikasjoner, som et valgsystem vil være, kreves
3272 et system av brannmurer og andre tiltak som vi kaller
3273 sikkerhetsarkitektur. Rapporten burde komme inn på behovet for en
3274 sikkerhetsarkitektur.. Selv med en gjennomarbeidet
3275 sikkerhetsarkitektur kan det være at man overser muligheter for å
3276 unngå brannmurene. Rapporten snakker om brannmur i entall, mens det
3277 nok er nødvendig å sikre et valgsystem med flere lag av
3278 sikringstiltak, og dermed vil være behov for flere brannmurer. En
3279 brannmur kan være bygd basert på visse antagelser og standarder. En
3280 annen brannmur kan bygge på et annet sett antagelser, og stoppe
3281 trafikk som den første ikke tar høyde for.
3282
3283 <p>Rapporten indikerer dårlige kunnskaper om brannmur, og dette igjen
3284 antyder dårlige kunnskaper om datasikkerhet generelt, og dette bør
3285 forbedres. For eksempel er driften ansvarlig for operativ
3286 sikkerhetsarkitektur, og vi har hatt adskillige diskusjoner i NUUG om
3287 hvor vanskelig dette er. Hva hjelper en brannmur hvis den er feil
3288 konfigurert eller ikke oppdatert?</p>
3289
3290 <p>Muligheten for sikkerhetsovervåkning kan vi ikke se er nevnt i
3291 rapporten. Dette er vanskelig og dyrt, men bør vurderes for å kunne
3292 oppdage systemavvik under valget. Sikkerhetsovervåkning kan inngå som
3293 ledd i sikkerhetsarkitekturen.</p>
3294
3295 <p>Det har blitt rapportert i pressen at USA ikke bør kjøpe
3296 Lenovo-maskiner etter at selskapet som lager dem ble solgt fra IBM til
3297 et kinesisk selskap. I Norge kan vi ikke trekke tingene like langt da
3298 vi mangler nødvendig dataindustri, men vi bør satse på at
3299 applikasjoner viktige for rikets sikkerhet i størst mulig utstrekning
3300 kjører programvare der vi har innsyn i hvordan den er satt sammen. Det
3301 er viktig at vi sikrer at programvare viktige for rikets sikkerhet kan
3302 sjekkes/verifiseres av eksperter vi selv velger. Når det gjelder
3303 valgsystemer må «vi» være velgerne, ikke bare myndighetsapparatet. I
3304 tilfelle en ikke kan bruke fri programvare, bør en ivareta en sunn
3305 kritisk sans med hensyn til hvorfra og av hvem vi kjøper. På grunn av
3306 tendenser i USA til å i uheldig stor grad fokusere på
3307 kontrollmekanismer som eksempelvis Echelon og Palladium kan det hevdes
3308 at det hefter betenkeligheter ved innkjøp herfra.</p>
3309
3310 <p><strong>Referanser</strong></p>
3311
3312 <ul>
3313
3314 <li>Cranor, L.F. og Cytron, R.K., "Design and Implementation of a
3315 Security-Conscious Electronic Polling System" Washington University
3316 Computer Science Technical Report WUCS-96-02. February 1996
3317 http://www.cs.wustl.edu/cs/techreports/1996/wucs-96-02.ps.Z</li>
3318
3319 <li>Det australske valgsystemet, inkludert kildekoden tilgjengelig som
3320 fri programvare http://www.elections.act.gov.au/Elecvote.html</li>
3321
3322 <li>Smartmatics SAES voting system used in venesuela 2004
3323 http://www.smartmatic.com/solutions_03-1.htm</li>
3324
3325 <li>Blackboxvoting, interessegruppe i USA med fokus på valgfusk
3326 vha. elektroniske valgsystemer http://www.blackboxvoting.org/</li>
3327
3328 <li>VerifiedVoting, interessegruppe i USA med fokus på at også
3329 elektroniske valgsystemer må være
3330 etterprøvbare. http://www.verifiedvoting.org/</li>
3331
3332 <li>Blue Screen Democracy - fri programvareprosjekt som har utviklet
3333 elektronisk stemmegivingssystem
3334 http://bluescreen.sourceforge.net/</li>
3335
3336 <li>Indias elektroniske avstemmingssystem (Wikipedia)
3337 http://en.wikipedia.org/wiki/Indian_voting_machines</li>
3338
3339 <li>Security Analysis of the Diebold AccuVote-TS Voting Machine av
3340 Ariel J. Feldman, J. Alex Halderman, og Edward
3341 W. Felten. http://itpolicy.princeton.edu/voting/
3342 http://coblitz.codeen.org:3125/itpolicy.princeton.edu/voting/videos/ts-voting.wmv</li>
3343
3344 <li>Was the 2004 Election Stolen? av Robert F. Kennedy
3345 Jr. http://www.rollingstone.com/news/story/10432334/was_the_2004_election_stolen</li>
3346
3347 <li>Styreframlegg om elektronisk votering ved
3348 UiO. http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/protokoll.xml
3349 http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/vsak-14.pdf
3350 http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/vsak-14-vedlegg.pdf</li>
3351
3352 <li>Elektroniske valg - muligheter, problemer og noen løsninger
3353 Semesteroppgave i STV620 - Demokratiske valg
3354 http://www.afin.uio.no/forskning/notater/4_01.html</li>
3355
3356 <li>NUUG - Norwegian Unix User Group http://www.nuug.no/</li>
3357
3358 <li>EFN - Elektronisk forpost Norge http://www.efn.no/</li>
3359
3360 </ul>
3361 </blockquote>
3362
3363 <p>Som alltid med valg er det ikke viktigst hva folk stemmer på, men
3364 hvem som teller opp stemmene...  Hvis du er interessert i temaet
3365 e-valg, så har NUUG siden 2006 oppdatert
3366 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/2006-elektronisk-stemmegiving">NUUGs
3367 wikiside om høringen</a> med aktuelle og interessante referanser og
3368 artikler.  Ta en titt der hvis du vil lese mer. :)</p>
3369
3370       </div>
3371       <div class="tags">
3372
3373
3374         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
3375
3376
3377       </div>
3378     </div>
3379     <div class="padding"></div>
3380
3381     <div class="entry">
3382       <div class="title">
3383         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Da_er_det_norske_piratpartiet_i_gang_med___samle_underskrifter.html">Da er det norske piratpartiet i gang med å samle underskrifter</a>
3384       </div>
3385       <div class="date">
3386         24th August 2012
3387       </div>
3388       <div class="body">
3389         <p>I dag har Digi en artikkel om at initiativet for å få et norsk
3390 Piratparti er
3391 <a href="http://www.digi.no/900904/derfor-er-haakon-wium-lie-pirat">i
3392 gang med å samle inn sine 5000 underskrifter</a> for å få registrert
3393 seg som parti til neste års stortingsvalg.  Initiativet ble
3394 <a href="http://www.digi.no/897296/piratene-vil-innta-stortinget">annonsert
3395 i sommer</a>, og har nå kommet så langt at det er på tide å signere
3396 (på papir, med penn og frimerke for innsending. :).</p>
3397
3398 <p>Dagens partier har i stor grad spilt fallitt på det digitale
3399 området, så jeg er positiv til at det kommer en ny aktør på området
3400 som kan ruske opp litt i gamle strukturer og holdninger, og
3401 forhåpentligvis få gjennomslag for noen av sine saker.  Piratpartiet
3402 har laget og publisert
3403 <a href="http://people.opera.com/howcome/2012/piratpartiet/kjerneprogram.html">et
3404 kjerneprogram</a> som inneholder mange punkter en kan si seg enig
3405 i.</p>
3406
3407 <p>Jeg er ikke sikker på om jeg kommer til å stemme på dem, men jeg
3408 stiller meg helt klart bak at de bør få lov til å stille til valg, og
3409 har selv begynt å samle inn underskrifter.  Jeg oppfordrer herved alle
3410 mine lesere til å gjøre det samme.  Det trengs 5000 underskrifter før
3411 nyttår, hvilket betyr at det må samles inn minst 40 underskrifter hver
3412 eneste dag frem til 31. desember.  Her er det mye arbeide som det
3413 haster med å få gjort.</p>
3414
3415 <p>Min venn Håkon Wium Lie fronter initiativet, og
3416 <a href="http://www.princexml.com/howcome/2012/pp/">skjema for
3417 individuell signering</a> finnes på hans websider.  Hvis en vil få
3418 andre til å signere er det
3419 <a href="http://people.opera.com/howcome/2012/piratpartiet/skjema.pdf">et
3420 egen skjema i PDF-format</a> en kan skrive ut og sende inn. Her er det
3421 bare å sette igang!</p>
3422
3423       </div>
3424       <div class="tags">
3425
3426
3427         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
3428
3429
3430       </div>
3431     </div>
3432     <div class="padding"></div>
3433
3434     <div class="entry">
3435       <div class="title">
3436         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gratulerer_med_19__rsdagen__Debian_.html">Gratulerer med 19-årsdagen, Debian!</a>
3437       </div>
3438       <div class="date">
3439         16th August 2012
3440       </div>
3441       <div class="body">
3442         <p>I dag fyller
3443 <a href="http://www.debian.org/News/2012/20120813">Debian-prosjektet 19
3444 år</a>.  Jeg har fulgt det de siste 12 årene, og er veldig glad for å kunne
3445 si gratulerer med dagen, Debian!</p>
3446
3447       </div>
3448       <div class="tags">
3449
3450
3451         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
3452
3453
3454       </div>
3455     </div>
3456     <div class="padding"></div>
3457
3458     <div class="entry">
3459       <div class="title">
3460         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gladoppslag_om_Skolelinux_i_avisen_Fremover.html">Gladoppslag om Skolelinux i avisen Fremover</a>
3461       </div>
3462       <div class="date">
3463         15th August 2012
3464       </div>
3465       <div class="body">
3466         <p>I sommer hadde avisen <a href="http://www.fremover.no/">Fremover</a>
3467 et flott oppslag om bruken av
3468 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a> på alle skolene
3469 der.  Artikkelen var på trykk på side 4 og 5 i papirutgaven
3470 2012-07-23, men mangler dessverre i nettutgaven av avisen.  Mine
3471 henvendelser til avisen for å få artikkelen på nett har så langt ikke
3472 vært vellykket.</p>
3473
3474 <p>Artikkelen med tittelen "Narvik kommune bruker gratisprogram i
3475 skolen - Har spart millioner", forteller om hvordan bruken av
3476 Skolelinux er en stor suksess i Narvik siden det ble tatt i bruk i
3477 2004.  Her er noen fine sitater:</p>
3478
3479 <blockquote>
3480 "- Skolelinux har spart kommunen for store pengesummer, millionbeløp,
3481   som de heller kan bruke på andre ting, sier IKT-konsulent Viggo
3482   Fedreheim."
3483 </blockquote>
3484
3485 <p>Avisen forteller at de har fått tilgang til beregninger som viser
3486 at Narvik kommune har spart noe mellom 10 og 20 millioner kroner de
3487 siste 8 årene på å bruke Skolelinux, og fortsetter:</p>
3488
3489 <blockquote>
3490
3491 "Regnestykket tar høyde for sparte kostnader til lisenser som medfølger
3492 de alternative operativsystemene, lavere driftskostnader og lengre
3493 levetid på datautstyret.  Totalt har Narvikskolen en maskinpark på
3494 1600 maskiner fordelt på de 11 skolene fra Skjomen i sør til Bjerkvik
3495 i nord."
3496
3497 </blockquote>
3498
3499 <p>Viggo Fedreheim sier dette om hvor noe av gevinsten kommer fra:</p>
3500
3501 <blockquote>
3502 "- Vi kan gjenbruke gamle maskiner i skolen som er for dårlig andre
3503   steder i kommunen der de ikke bruker Skolelinux.  Levetiden på en
3504   datamaskin blir 3-5 år lenger med Skolelinux.  Vi kaller det for
3505   grønn IT, miljøvennlig IT."
3506 </blockquote>
3507
3508 <p>Her er det mulighet for flere kommuner å få et godt IT-system på
3509 skolene, hvis de er villige til å forsøke.  De som ikke har kompetanse
3510 innomhus kan kjøpe det fra en av de kommersielle leverandørene av
3511 Skolelinux-tjenester, som <a href="http://www.slxdrift.no/">Skolelinux
3512 Drift AS</a> (der jeg er styremedlem).  Komplett liste er tilgjengelig
3513 via
3514 <a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/Help/ProfessionalHelp">wikien</a>.</p>
3515
3516 <p>Update 2012-08-16: Today I was allowed by Fremover to put the PDF I
3517 received from them with a copy of the article on the Internet.  It is
3518 <a href="http://ftp.skolelinux.org/skolelinux/press/2012-07-23-fremover-narvik.pdf">now
3519 available</a> in the Skolelinux press archive.</p>
3520
3521       </div>
3522       <div class="tags">
3523
3524
3525         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
3526
3527
3528       </div>
3529     </div>
3530     <div class="padding"></div>
3531
3532     <div class="entry">
3533       <div class="title">
3534         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/OOXML_og_standardisering.html">OOXML og standardisering</a>
3535       </div>
3536       <div class="date">
3537         25th July 2012
3538       </div>
3539       <div class="body">
3540         <p>DIFI har
3541 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html">en
3542 høring gående</a> om ny versjon av statens standardkatalog, med frist
3543 2012-09-30, der det foreslås å fjerne ODF fra katalogen og ta inn ISO
3544 OOXML.  I den anledning minnes jeg
3545 <a href="http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Refkat_v2.pdf">notatet
3546 FAD skrev</a> da versjon 2 av standardkatalogen var under
3547 utarbeidelse, da FAD og DIFI fortsatt forsto poenget med og verdien av
3548 frie og åpne standarder.</p>
3549
3550 <p>Det er mange som tror at OOXML er ett spesifikt format, men det
3551 brukes ofte som fellesbetegnelse for både formatet spesifisert av
3552 ECMA, ISO, og formatet produsert av Microsoft Office (aka docx), som
3553 dessverre ikke er det samme formatet.  Fra en av de som implementerte
3554 støtte for docx-formatet i KDE fikk jeg høre at ISO-spesifikasjonen
3555 var en nyttig referanse, men at det var mange avvik som gjorde at en
3556 ikke kunne gå ut ifra at Microsoft Office produserte dokumenter i
3557 henhold til ISO-spesifikasjonen.</p>
3558
3559 <p>ISOs OOXML-spesifikasjon har (eller hadde, usikker på om
3560 kommentaren er oppdatert) i følge
3561 <a href="http://surguy.net/articles/ooxml-validation-and-technical-review.xml">Inigo
3562 Surguy</a> feil i mer enn 10% av eksemplene, noe som i tillegg gjør
3563 det vanskelig å bruke spesifikasjonen til å implementere støtte for
3564 ISO OOXML.  Jeg har ingen erfaring med å validere OOXML-dokumenter
3565 selv, men ser at
3566 <a href="http://www.microsoft.com/en-us/download/details.aspx?id=5124">Microsoft
3567 har laget en validator</a> som jeg ikke kan teste da den kun er
3568 tilgjengelig på MS Windows.  Finner også en annen kalt
3569 <a href="http://code.google.com/p/officeotron/">Office-O-Tron</A> som
3570 er oppdatert i fjor.  Lurer på om de validerer at dokumenter er i
3571 formatet til Microsoft office, eller om de validerer at de er i
3572 henhold til formatene spesifisert av ECMA og ISO. Det hadde også vært
3573 interessant å se om docx-dokumentene publisert av det offentlige er
3574 gyldige ISO OOXML-dokumenter.</p>
3575
3576       </div>
3577       <div class="tags">
3578
3579
3580         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
3581
3582
3583       </div>
3584     </div>
3585     <div class="padding"></div>
3586
3587     <div class="entry">
3588       <div class="title">
3589         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Tips_for___bli_med_i_Skolelinux_prosjektet__som_faktisk_er_aktivt_.html">Tips for å bli med i Skolelinux-prosjektet (som faktisk er aktivt)</a>
3590       </div>
3591       <div class="date">
3592         19th July 2012
3593       </div>
3594       <div class="body">
3595         <p>Jeg fikk nettopp spørsmål på epost om Skolelinux-prosjektet lever
3596 fra en som var interessert i å bidra, og måtte jo konstatere at i og
3597 med at spørsmålet ble stilt har prosjektet ikke lyktes med å formidle
3598 sin aktivitet.  Her er det jeg svarte:</p>
3599
3600 <p><blockquote>
3601 <p>Jada, <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux-prosjektet</a>
3602 lever, men det meste av utvikling foregår nå under paraplyen
3603 <a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/">Debian Edu</a> som er det
3604 internasjonale navnet på prosjektet.  Dugnaden i Norge organiseres av
3605 medlemsforeningen
3606 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">Fri programvare i
3607 Skolen</a>, og det finnes minst ett selskap som selger kommersiell
3608 support på løsningen (<a href="http://www.slxdrift.no/">Skolelinux
3609 Drift AS</a>, der jeg er styremedlem).  Anbefaler at du melder deg på
3610 epostlisten
3611 <a href="http://lists.debian.org/debian-edu/">debian-edu@lists.debian.org</a>
3612 (og debian-edu-announce) og
3613 <a href="http://medlem.friprogramvareiskolen.no/">melder deg inn i
3614 foreningen</a> for å få beskjed om aktivitet som planlegges.  Det
3615 planlegges
3616 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/Gathering">utviklersamlinger
3617 i august</a> og utover høsten.</p>
3618
3619 <p>Bidra gjerne med å spre ordet om Skolelinux.  Det er alt for få som
3620 bidrar til pressedekning, bloggposter, twittermeldinger, etc. :)</p>
3621
3622 <p>Jeg antar du har funnet
3623 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju/">bloggserien
3624 min med intervjuer</a>.  Det er antagelig også interessant for deg å
3625 følge med på <a href="http://planet.skolelinux.org/">Planet
3626 Skolelinux</a>.</p>
3627
3628 <p>Hm, jeg burde vel blogge alle disse lenkene slik at de blir enklere
3629 å finne...</p>
3630 </blockquote></p>
3631 <p>Herved gjort. :)</p>
3632
3633       </div>
3634       <div class="tags">
3635
3636
3637         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
3638
3639
3640       </div>
3641     </div>
3642     <div class="padding"></div>
3643
3644     <div class="entry">
3645       <div class="title">
3646         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_programvare____fri__som_i__talefrihet___ikke_som_i__fri_bar_.html">Fri programvare - "fri" som i "talefrihet", ikke som i "fri bar"</a>
3647       </div>
3648       <div class="date">
3649         15th July 2012
3650       </div>
3651       <div class="body">
3652         <p>Et ofte brukt sitat i fri programvareverden er Stallman-sitatet
3653 «<a href="http://www.gnu.org/philosophy/free-sw.html.en">Free Software,
3654 "free" as in "free speech", not as in "free beer"</a>».  Men det er
3655 ikke direkte overførbart til norsk, da det baserer seg på koblingen
3656 gratis/fri på engelsk.  En direkte oversettelse ville være «Fri
3657 programvare, "fri" som i "talefrihet", ikke som "gratis øl"», og det
3658 går jo glipp av poenget.  I forbindelse med at vi er
3659 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html">igang
3660 med å oversette</a> <a href="http://free-culture.cc/">Free Culture</a>
3661 av Lawrence Lessig, måtte jeg forsøke a finne en bedre
3662 oversettelse.</p>
3663
3664 <p>Mitt forslag til oversettelse blir dermed å droppe ølet, og heller
3665 fokusere på det kjente norske uttrykket "fri bar".  Dermed blir
3666 oversettelsen «Fri programvare - "fri" som i "talefrihet", ikke som i
3667 "fri bar"».</p>
3668
3669 <p>Noen som har bedre forslag?</p>
3670
3671 <p>Forøvrig bruker jeg fri programvare som et samlebegrep på norsk for
3672 begge de engelske uttrykkene Free Software og Open Source, jamfør
3673 <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/folder-friprogramvare.pdf">NUUGs
3674 lille folder om temaet</a>.</p>
3675
3676       </div>
3677       <div class="tags">
3678
3679
3680         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
3681
3682
3683       </div>
3684     </div>
3685     <div class="padding"></div>
3686
3687     <div class="entry">
3688       <div class="title">
3689         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html">Dugnad for å sende norsk versjon av Free Culture til stortingets representanter!</a>
3690       </div>
3691       <div class="date">
3692         11th July 2012
3693       </div>
3694       <div class="body">
3695         <p>Da opphavsrettsloven ble revidert i forrige runde rundt 2005, var
3696 det skummelt å se hvor lite stortingsrepresentantene forsto hvordan
3697 Internet påvirket folks forhold til kulturuttrykk, og min venn Vidar
3698 og jeg spekulert på at det hadde kanskje vært fornuftig om samtlige
3699 representanter fikk en norsk utgave av boken
3700 <a href="http://free-culture.cc/">Free Culture</a> av Lawrence Lessig
3701 som forklarte litt om problemstillingene.  Vi endte opp med å
3702 prioritere utvikling i
3703 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-prosjektet i
3704 stedet, så den oversatte boken så aldri dagens lys.  Men i forrige uke
3705 ble jeg inspirert til å ta opp tråden og se om det er mulig å få til
3706 bokprosjektet denne gang, da det er tydelig at kulturdepartementet i
3707 sitt nye forsøk på å gjøre opphavsrettsloven enda mer ubalansert til
3708 fordel for forlag og store mediehus fortsatt trenger en annen vinkling
3709 i debatten.</p>
3710
3711 <p>Planen min er å oversette boka på dugnad, sette den opp for
3712 trykking med en av de mange
3713 <a href="http://no.wikipedia.org/wiki/Trykk_på_forespørsel">trykk på
3714 forespørsel</a>-tjenestene, skaffe sponsor til å finansiere trykking
3715 til stortingsrepresentantene og alle som har bidratt med
3716 oversettelser.  Kanskje vi også kan få en avtale med et forlag om
3717 publisering når boka er ferdig?  Kommentarene til
3718 <a href="http://newth.net/eirik/2011/04/01/e-selvpublisering/">Eirik
3719 Newth</a> og
3720 <a href="http://www.espen.com/norskblogg/archives/2008/09/erfaringer_med_publishing_on_demand.html">Espen
3721 Andersen</a> om erfaringene med selvpublisering og trykk på
3722 forespørsel er interessante og ikke avskrekkende, og jeg mistenker at
3723 <a href="http://www.lulu.com/">Lulu</a> er en grei leverandør av
3724 trykketjenester til prosjektet.</p>
3725
3726 <p>Jeg har satt opp
3727 <a href="https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig">et
3728 Github-prosjekt</a> for a lage boken, basert på Docbook-utgaven jeg
3729 fant fra Hans Schou.  Skolelinux har hatt byggesystem for å lage
3730 oversatt HTML og PDF-utgave av Docbook-bøker i en årrekke, så jeg har
3731 kopiert og utvidet dette oppsettet.  Originalteksten er i Docbook, og
3732 oversettelsen gjøres i .po-filer med hjelp av vanlige
3733 oversetterverktøy brukt i fri programvareverden.  Dernest tar
3734 byggesystemet over og lager PDF og EPUB-utgave av den oversatte
3735 teksten.  Resultatet kan ses i Github-prosjektet.  For å komme raskt
3736 igang har jeg brukt maskinoversettelse av alle tekstbitene fra engelsk
3737 til norsk, noe som grovoversatte ca. 1300 av de ca. 1700 tekstbitene
3738 boken består av.  Jeg håper nå at flere kan bidra med å få
3739 oversettelsen på plass, slik at teksten kan være klar i løpet av
3740 høsten.  Når alt er oversatt må teksten gjennomgås for feil og
3741 konsistent språk.  Totalt er det nok mange timer som trengs for å
3742 gjennomføre oversettelsen.</p>
3743
3744 <p>Økonomien i dette er ikke avskrekkende.  169
3745 stortingsrepresentanter og nesten like mange varamedlemmer bør få
3746 bøker, og estimert produduksjonskostnad for hver bok er rundt 6 EURO i
3747 følge et raskt estimat fra Lulu.  Jeg vet ennå ikke hvor mange sider
3748 det blir i størrelsen 5,5" x 8.5" (det er ca. 140 sider i A4-format),
3749 så jeg gjettet på 400 sider.  Jeg tror originalutgaven har nesten 400
3750 sider.  For 169*2 eksemplarer snakker vi om en trykkekostnad på
3751 ca. 2000 EURO, dvs. ca 15 000 NOK.  Det burde være mulig å finne en
3752 sponsor for å dekke en slik sum.  I tillegg kommer distribusjon og
3753 porto, som antagelig kommer på like mye.</p>
3754
3755 <p>Kan du bidra med oversettelse og docbook-typesetting?  Ta kontakt
3756 og send patcher i github.  Jeg legger gjerne inn folk i prosjektet
3757 slik at du kan oppdatere direkte.</p>
3758
3759       </div>
3760       <div class="tags">
3761
3762
3763         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/docbook">docbook</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
3764
3765
3766       </div>
3767     </div>
3768     <div class="padding"></div>
3769
3770     <div class="entry">
3771       <div class="title">
3772         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_oppf_lging_fra_MPEG_LA_om_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html">Mer oppfølging fra MPEG-LA om avtale med dem for å kringkaste og publisere H.264-video</a>
3773       </div>
3774       <div class="date">
3775          5th July 2012
3776       </div>
3777       <div class="body">
3778         <p>I føljetongen om H.264
3779 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/MPEG_LA_mener_NRK_m__ha_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html">forlot
3780 jeg leserne i undring</a> om hvor pakken fra MPEG-LA tok veien, og om
3781 hvilke selskaper i Norge som har avtale med MPEG-LA.  Da Ryan hos
3782 MPEG-LA dro på ferie sendte jeg min melding videre til hans kollega,
3783 og dagen etter fikk jeg følgende svar derfra:</p>
3784
3785 <p><blockquote>
3786 <p>Date: Fri, 29 Jun 2012 18:32:34 +0000
3787 <br>From: Sidney Wolf &lt;SWolf (at) mpegla.com&gt;
3788 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
3789 <br>Cc: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt;
3790 <br>Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
3791
3792 <p>Dear Mr. Reinholdtsen,</p>
3793
3794 <p>Thank you for your message. As you know, Ryan is currently our of the
3795 office, so it will be my pleasure to assist you.</p>
3796
3797 <p>Per your request, attached please find an electronic copy of the
3798 AVC Patent Portfolio License. Please note that the electronic copy of
3799 the License is provided as a convenience and for informational
3800 purposes only. When concluding the Licenses, only the hard copies
3801 provided by MPEG LA may be used.</p>
3802
3803 <p>To your question, MPEG LA lists our Licensees on our website
3804 according to each program.  The lists are in alphabetical order, so it
3805 is very easy to search.</p>
3806
3807 <p>I hope that this was helpful. If we can be of additional
3808 assistance, please let me know.</p>
3809
3810 <p>Kind regards,</p>
3811
3812 <p>Sidney A. Wolf
3813 <br>Manager, Global Licensing
3814 <br>MPEG LA</p>
3815 </blockquote></p>
3816
3817 <p>Selv om et epostvedlegg er nyttig for mottakeren, så håpet jeg å få
3818 et dokument jeg kunne dele med alle leserne av bloggen min, og ikke et
3819 som må deles på individuell basis.  Opphavsretten krever godkjenning
3820 fra rettighetsinnehaver før en kan gjøre slikt, så dermed fulgte jeg
3821 opp med et spørsmål om dette var greit.</p>
3822
3823 <p><blockquote>
3824 <p>Date: Wed, 4 Jul 2012 20:25:06 +0200
3825 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
3826 <br>To: Sidney Wolf &lt;SWolf (at) mpegla.com&gt;
3827 <br>Cc: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt;
3828 <br>Subject: Re: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
3829
3830 <p>Thank you for your reply.</p>
3831
3832 <p>[Sidney Wolf]
3833 <br>&gt; Per your request, attached please find an electronic copy of the AVC
3834 <br>&gt; Patent Portfolio License. Please note that the electronic copy of
3835 <br>&gt; the License is provided as a convenience and for informational
3836 <br>&gt; purposes only. When concluding the Licenses, only the hard copies
3837 <br>&gt; provided by MPEG LA may be used.</p>
3838
3839 <p>This is useful for me to learn, but the reason I asked for the
3840 Internet address of the licensing document was to ensure I could
3841 publish a link to it when I discuss the topic of H.264 licensing here
3842 in Norway, and allow others to verify my observations.  I can not do
3843 the same with an email attachment.  Thus I would like to ask you if it
3844 is OK with MPEG LA that I publish this document on the Internet for
3845 others to read?</p>
3846
3847 <p>&gt; To your question, MPEG LA lists our Licensees on our website
3848 <br>&gt; according to each program. The lists are in alphabetical order, so
3849 <br>&gt; it is very easy to search.</p>
3850
3851 <p>I am afraid this do not help me locate Norwegian companies in the
3852 list of Licensees.  I do not know the name of all companies and
3853 organisations in Norway, and thus do not know how to locate the
3854 Norwegian ones on that list.</p>
3855
3856 <p>&gt; I hope that this was helpful. If we can be of additional assistance,
3857 <br>&gt; please let me know.</p>
3858
3859 <p>Absoutely helpful to learn more about how MPEG LA handle licensing.</p>
3860
3861 <p>--
3862 <br>Happy hacking
3863 <br>Petter Reinholdtsen</p>
3864 </blockquote></p>
3865
3866 <p>Jeg håpet også at det skulle være mulig å få vite hvilke av de
3867 mange hundre som har avtale med MPEG-LA om bruk av H.264 som holdt til
3868 i Norge.  Begge mine håp falt i grus med svaret fra MPEG-LA.
3869
3870 <p><blockquote>
3871 <p>Date: Thu, 5 Jul 2012 17:42:39 +0000
3872 <br>From: Sidney Wolf &lt;SWolf (at) mpegla.com&gt;
3873 <br>To: 'Petter Reinholdtsen' &lt;pere (at) hungry.com&gt;
3874 <br>Cc: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt;
3875 <br>Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
3876
3877 <p>Dear Mr. Reinholdtsen,</p>
3878
3879 <p>Thank you for your reply.</p>
3880
3881 <p>We appreciate the additional explanation you have provided and for
3882 asking our permission to publish the electronic copy of the License in
3883 advance of doing so.  Typically, MPEG LA prefers to distribute the
3884 electronic copies of our Licenses to interested parties. Therefore,
3885 please feel free to send interested parties to the AVC portion of our
3886 website, http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Intro.aspx for
3887 their further reference.</p>
3888
3889 <p>As previously mentioned, MPEG LA maintains a list of Licensees in good
3890 standing on our website according to each program. Due to the large
3891 volume of Licensees, it would be administratively impractical to
3892 provide this level of detail to interested parties.  Therefore, I am
3893 afraid we are not in a position to assist you with your request.</p>
3894
3895 <p>Kind regards,</p>
3896
3897 <p>Sidney A. Wolf
3898 <br>Manager, Global Licensing
3899 <br>MPEG LA</p>
3900 </blockquote></p>
3901
3902 <p>Men takket være epostvedlegget kunne jeg søke på Google etter
3903 setningen "WHEREAS, a video standard commonly referred to as AVC has
3904 been defined and is referred to in this Agreement as the “AVC
3905 Standard” (as more fully defined herein below)" som finnes i avtalen,
3906 og lokalisere en kopi fra 2007 av
3907 <a href="http://www.sec.gov/Archives/edgar/data/1342960/000119312509050004/dex1024.htm">lisensavtalen
3908 mellom MPEG-LA og DivX, Inc.</a>, slik at mine lesere kan se hvordan
3909 avtalen så ut da.  Jeg har ikke sammenlignet tekstene for å se om noe
3910 har endret seg siden den tid, men satser på at teksten er representativ.</p>
3911
3912 <p>Jeg aner fortsatt ikke hvor FedEx tok veien med pakken fra
3913 MPEG-LA.</p>
3914
3915 <p>Update 2012-07-06: Jeg er visst ikke den første som forsøker å få
3916 klarhet i problemstillinger rundt H.264, og kom nettopp over en veldig
3917 interessant bloggpost fra 2010 hos LibreVideo med tittelen
3918 "<a href="http://www.librevideo.org/blog/2010/06/14/mpeg-la-answers-some-questions-about-avch-264-licensing/">MPEG-LA
3919 answers some questions about AVC/H.264 licensing</a>.  Anbefales!</p>
3920
3921       </div>
3922       <div class="tags">
3923
3924
3925         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
3926
3927
3928       </div>
3929     </div>
3930     <div class="padding"></div>
3931
3932     <div class="entry">
3933       <div class="title">
3934         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_leverer_noen_sent_til_Offentlig_Elektronisk_postjournal_.html">Hvorfor leverer noen sent til Offentlig Elektronisk postjournal?</a>
3935       </div>
3936       <div class="date">
3937          5th July 2012
3938       </div>
3939       <div class="body">
3940         <p>I forbindelse med NUUG-prosjektet for å
3941 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Postjournaler_i_det_offentlige___vanskelig_med_vilje_.html">lage
3942 en samlet postjournal</a>, har jeg som tidligere nevnt
3943 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep-deliverydates/">samlet
3944 inn leveringstidspunkt</a> for de ulike leverandørene av postjournaler
3945 til DIFIs <a href="http://www.oep.no/">Offentlig Elektronisk
3946 Postjournal</a>.
3947 <a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&name=postliste-oep-deliverydates&query=select%20agency%2C%0A(julianday(datetime('now'))%20-%20%0A%20julianday(min(%60deliverydate%60)))%2Fcount(*)%20as%20dayfreq%2C%0A%20count(*),max(deliverydate)%20as%20lastdelivery%0Afrom%20%60swdata%60%20group%20by%20agency%20order%20by%20dayfreq%20desc">Leveringsfrekvensen</a>
3948 ser i dag slik ut for de som har brukt mer enn 10 dager i snitt siden
3949 jeg startet innsamling av leveringsdato 2012-05-14</p>
3950
3951 <table border="1">
3952 <tr> <th>agency</th> <th>dayfreq</th> <th>count(*)</th> <th>lastdelivery</th> </tr>
3953 <tr> <td>Norges geologiske undersøkelse</td> <td>27.0866579862</td> <td>4</td> <td>2012-07-02T00:00:00</td> </tr>
3954 <tr> <td>Kompetansesenter for distriktsutvikling</td> <td>18.4488773149</td> <td>3</td> <td>2012-06-20T00:00:00</td> </tr>
3955 <tr> <td>Toll- og avgiftsdirektoratet</td> <td>18.4488773149</td> <td>3</td> <td>2012-07-04T00:00:00</td> </tr>
3956 <tr> <td>Departementenes servicesenter</td> <td>18.0866579862</td> <td>4</td> <td>2012-06-29T00:00:00</td> </tr>
3957 <tr> <td>Medietilsynet</td> <td>14.5866579862</td> <td>4</td> <td>2012-07-04T00:00:00</td> </tr>
3958 <tr> <td>Politidirektoratet</td> <td>14.3366579862</td> <td>4</td> <td>2012-06-20T00:00:00</td> </tr>
3959 <tr> <td>Fredskorpset</td> <td>12.4693263889</td> <td>5</td> <td>2012-06-22T00:00:00</td> </tr>
3960 <tr> <td>Kunnskapsdepartementet</td> <td>11.2693263889</td> <td>5</td> <td>2012-07-05T00:00:00</td> </tr>
3961 <tr> <td>Statens legemiddelverk</td> <td>10.4780902778</td> <td>7</td> <td>2012-06-29T00:00:00</td> </tr>
3962 <tr> <td>Norsk Akkreditering</td> <td>10.4488773149</td> <td>3</td> <td>2012-07-02T00:00:00</td> </tr>
3963 </table>
3964
3965 <p>Basert på innsamlet leveringsfrekvens har jeg så sendt spørsmål til
3966 den offisielle epostadressen til de som har lavest leveringsfrekvens,
3967 og spurt dem hva som skjer.  Her er svarene jeg har fått så langt, som
3968 et knippe forklaringer til hvorfor det kan gå lang tid før offentlige
3969 postjournaler blir tilgjengelig for innbyggerne og pressen.</p>
3970
3971 <p><strong>Norges geologiske undersøkelse</strong></p>
3972
3973 <p><blockquote>
3974 <p>Subject: Hvor ofte leverer Norges geologiske undersøkelse til Offentlig Elektronisk postjournal?
3975 <br>Date: Fri, 08 Jun 2012 09:20:57 +0200</p>
3976
3977 <p>Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til Offentlig
3978 Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det er lenge siden NGU leverte
3979 postjournalen sin sist.  Hvor ofte pleier NGU å levere til Offentlig
3980 Eletronisk Postjournal?  Er dere fornøyd med dagens leveringfrekvens?</p>
3981
3982 <hr/>
3983
3984 <p>Subject: SV: Hvor ofte leverer Norges geologiske undersøkelse til Offentlig Elektronisk postjournal?
3985 <br>Date: Fri, 8 Jun 2012 12:49:35 +0200</p>
3986
3987 <p>Hei</p>
3988
3989 <p>NGUS fravær på OEP skyldes problemer vi har i forbindelse med
3990 oppgradering til ny versjon i vårt arkivsystem. Det jobbes med saken
3991 og jeg tror og håper at det snart skal være i orden. Normalt leverer
3992 vi til OEP 1 gang i uken.</p>
3993 </blockquote></p>
3994
3995 <p><strong>Medietilsynet</strong></p>
3996 <p><blockquote>
3997 <p>Subject: Hvor ofte leverer Medietilsynet til Offentlig Elektronisk postjournal?
3998 <br>Date: Mon, 11 Jun 2012 13:29:23 +0200</p>
3999
4000 <p>Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til Offentlig
4001 Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det er lenge siden Medietilsynet
4002 leverte postjournalen sin sist.  Hvor ofte pleier Medietilsynet å levere
4003 til Offentlig Eletronisk Postjournal?  Er dere fornøyd med dagens
4004 leveringfrekvens?</p>
4005
4006 <hr>
4007 <p>Subject: SV: Hvor ofte leverer Medietilsynet til Offentlig Elektronisk postjournal?
4008 <br>Date: Tue, 12 Jun 2012 04:55:42 +0000</p>
4009
4010 <p>Hei!</p>
4011
4012 <p>Medietilsynet leverer normalt postlister en gang i uka.  Nå har vi
4013 tekniske problemer, derfor er vi forsinket.  Vi regner med å levere i
4014 løpet av denne uken. Ellers er vi fornøyd med dagens
4015 leveringsfrekvens.</p>
4016 </blockquote></p>
4017
4018 <p><strong>Kunnskapsdepartementet</strong></p>
4019 <p><blockquote>
4020 <p>Subject: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
4021 <br>Date: Fri, 22 Jun 2012 21:03:01 +0200</p>
4022
4023 <p>Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til Offentlig
4024 Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg at Kunnskapsdepartementet har levert
4025 postjournalen sin to ganger siden 2012-05-10, og sist 2012-05-16.  Hvor
4026 ofte pleier Kunnskapsdepartementet å levere til Offentlig Eletronisk
4027 Postjournal?  Er dere fornøyd med dagens leveringfrekvens?</p>
4028
4029 <hr/>
4030
4031 <p>Subject: Re: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
4032 <br>Date: Wed, 27 Jun 2012 14:42:23 +0200</p>
4033
4034 <p>Hei.  Kom denne eposten frem?  Har ikke sett noe svar, og andre
4035 institusjoner jeg har spurt om tilsvarende har svart i løpet av under en
4036 dag på tilsvarende spørsmål, så jeg begynner å lurer på om meldingen
4037 gikk tapt.</p>
4038
4039 <p>[... kopi av opprinnelig epost ...]</p>
4040
4041 <hr/>
4042 <p>Subject: Re: VS: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
4043 <br>Date: Wed, 27 Jun 2012 14:33:20 +0000</p>
4044
4045 <p>Hei!</p>
4046
4047 <p>Normalt leverer vi hver virkedag til OEP, med fem virkedagers
4048 forsinkelse.  Kunnskapsdepartementet har imidlertid ikke kunnet levere
4049 OEP pga innføringen av nytt saksbehandlingssystem 7. Mai.  Den
4050 etterfølgende streiken medførte så et større etterslep på
4051 journalføring som har gjort at vi har måttet prioritere dette fremfor
4052 offentlig journal.  Dette arbeidet har av flere sammenfallende årsaker
4053 tatt noe tid.  Vi håper imidlertid på at vi kan begynne å publisere
4054 offentlig journal igjen i løpet av denne uken, senest neste uke.  Vi
4055 gjenopptar da vår vanlige publiseringsfrekvens i tillegg til å få på
4056 plass de manglende journalene.</p>
4057
4058 </blockquote></p>
4059
4060
4061 <p><strong>Norsk Akkreditering</strong></p>
4062 <p><blockquote>
4063 <p>Subject: Hvor ofte leverer Norsk Akkreditering til Offentlig Elektronisk postjournal?
4064 <br>Date: Thu, 28 Jun 2012 07:35:43 +0200</p>
4065
4066 <p>Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til
4067 Offentlig Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det går lenge hver gang
4068 Norsk Akkreditering leverer postjournalen sin.  Hvor ofte pleier Norsk
4069 Akkreditering å levere til Offentlig Eletronisk Postjournal?  Er dere
4070 fornøyd med dagens leveringfrekvens?</p>
4071
4072 <hr/>
4073
4074 <p>Subject: SV: Hvor ofte leverer Norsk Akkreditering til Offentlig Elektronisk postjournal?
4075 <br>Date: Mon, 2 Jul 2012 08:32:06 +0200</p>
4076
4077 <p>Hei,</p>
4078
4079 <p>Norsk Akkreditering har som ambisjon å levere til OEP 2 ganger i
4080 uken. Pga sykdom har dette vært vanskelig å gjennomføre i juni.</p>
4081 </blockquote></p>
4082
4083 <p><strong>Toll- og avgiftsdirektoratet</strong></p>
4084 <p><blockquote>
4085 <p>Date: Tue, 03 Jul 2012 11:55:07 +0200
4086 <br>Subject: Hvor ofte leverer Toll- og avgiftsdirektoratet til Offentlig Elektronisk postjournal?</p>
4087
4088
4089 <p>Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til
4090 Offentlig Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det går lenge hver gang
4091 Toll- og avgiftsdirektoratet leverer postjournalen sin til OEP, og at
4092 siste levering var 2012-06-06.  Hvor ofte pleier Toll- og
4093 avgiftsdirektoratet å levere til OEP?  Er dere fornøyd med dagens
4094 leveringfrekvens?</p>
4095
4096 <hr>
4097
4098 <p>Date: Wed, 4 Jul 2012 09:33:18 +0000
4099 <br>Subject: SV: Hvor ofte leverer Toll- og avgiftsdirektoratet til Offentlig Elektronisk postjournal?</p>
4100
4101 <p>Til: Petter Reinholdtsen</p>
4102
4103 <p>Det vises til din e-post av 3. juli 2012.</p>
4104
4105 <p>Våre rutiner tilsier at vår journal skal publiseres en gang pr. uke
4106 (hver torsdag). Vi søker så langt det er mulig å få dette til og har
4107 stort sett publisert iht rutinene siden vi kom opp på OEP.</p>
4108
4109 <p>Pga ekstraordinære forhold ved vårt arkiv har vi i de siste ukene
4110 ikke hatt kapasitet til å opprettholde den publiseringsfrekvensen vi
4111 har fastsatt. Det er et begrenset antall medarbeidere som kan og skal
4112 kunne publisere våre journaler. Vi håper imidlertid at dette raskt vil
4113 bedres og vi er tilbake til den frekvens vi har satt oss som mål å ha.</p>
4114
4115 <p>Vi beklager hvis dette har skapt vanskeligheter.</p>
4116 </blockquote></p>
4117
4118 <p>Like etter at jeg fikk svar ble OEP oppdatert med postjournaler fra
4119 alle disse etatene.  Antagelig tilfeldig, men jeg ser ikke bort fra at
4120 det kan ha virket motiverende for å få på plass leveringen at de ser
4121 at det er interesse for leveringen til OEP.</p>
4122
4123       </div>
4124       <div class="tags">
4125
4126
4127         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
4128
4129
4130       </div>
4131     </div>
4132     <div class="padding"></div>
4133
4134     <div class="entry">
4135       <div class="title">
4136         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Medietilsynets_syn_p__om_Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html">Medietilsynets syn på om Frikanalen bør være ukryptert på det digitale bakkenettet</a>
4137       </div>
4138       <div class="date">
4139          4th July 2012
4140       </div>
4141       <div class="body">
4142         I forgårs fikk jeg endelig svar fra Medietilsynet på min epost med
4143 spørmål om hvorfor <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a>
4144 er kryptert på RiksTV.  De toer sine hender:
4145
4146 <p><blockquote>
4147 <p>Date: Mon, 2 Jul 2012 08:15:38 +0000
4148 <br>From: Arve Lindboe &lt;Arve.Lindboe (at) medietilsynet.no&gt;
4149 <br>To: Petter Reinholdtsen
4150 <br>CC: Arthur Garnes &lt;Arthur.Garnes (at) rikstv.no&gt;,
4151    postmottak (at) sd.dep.no, post (at) frikanalen.no
4152 <br>Subject: Spørsmål om kryptering av Frikanalen i det digitale bakkenetttet for fjernsyn</p>
4153
4154 <p>Vi viser til Deres spørsmål av 27. mai i år til RiksTV,
4155 Samferdselsdepartementet og Medietilsynet, og til RiksTVs svar av
4156 1. juli til Dem, som vi har mottatt i kopi.</p>
4157
4158 <p>For ordens skyld vil vi orientere om at Medietilsynet har visse
4159 tilsynsoppgaver knyttet til kapittel 3 i NTVs konsesjon for
4160 opprettelse og drift av det digitale bakkenettet for fjernsyn. Av
4161 pkt. 3.5 i denne konsesjonen går det bl.a. fram at NRKs
4162 kjernetilbud/allmennkringkastingstilbud... «skal være tilgjengelig
4163 uten betaling og ha lik dekning.» For distribusjon av innhold utenfor
4164 NRKs tilbud er det ikke tatt inn noen tilsvarende forutsetning i
4165 konsesjonen.</p>
4166
4167 <p>Medietilsynets mandat omfatter ikke spørsmålet om kryptering og
4168 administrasjon av engangsavgift knyttet til adgangskontrollsystem for
4169 NTVs formidling, og tilsynet kan derfor ikke ta stilling til de
4170 spørsmålene De reiser i tilknytning til det.</p>
4171
4172 <p>Mvh</p>
4173
4174 <p>Arve Lindboe</p>
4175
4176 <p>rådgiver,
4177 <br>Medietilsynet</p>
4178 </blockquote></p>
4179
4180 <p>Her må det tydeligvis andre aktører i sving for å bli kvitt
4181 krypteringen av Frikanalen.</p>
4182
4183       </div>
4184       <div class="tags">
4185
4186
4187         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
4188
4189
4190       </div>
4191     </div>
4192     <div class="padding"></div>
4193
4194     <div class="entry">
4195       <div class="title">
4196         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Xocai___sjokolade_uten_helse_i_hver_bit.html">Xocai - sjokolade uten helse i hver bit</a>
4197       </div>
4198       <div class="date">
4199          3rd July 2012
4200       </div>
4201       <div class="body">
4202         <p>Via Skepsis-bloggen kom jeg i dag over en skremmende og interessant
4203 historie om hvordan norske selgere av sjokoladen Xoçai legger frem
4204 helsepåstander de ikke kan støtte opp med beviser, og kommer med
4205 trusler for å stilne sine kritikere.  Her er et knippe bloggposter som
4206 forteller historien:</p>
4207
4208 <p><ul>
4209
4210 <li><a href="http://skepsis.no/blog/?p=6522">Ulovlige
4211   sjokoladepåstander</a></li>
4212
4213 <li><a href="http://tjomlid.com/2012/06/26/xocai-en-stygg-historie-om-norsk-sjokolademafia/">Xocai
4214   – en stygg historie om norsk sjokolademafia</a></li>
4215
4216 <li><a href="http://tjomlid.com/?p=6659">Xocai, en sunn sjokolade? Er
4217   det helse i hver bit?</a></li>
4218
4219 <li><a href="http://tjomlid.com/?p=6654">30 punkter du bør undersøke
4220   før du starter som Xocai distributør</a></li>
4221
4222 </ul></p>
4223
4224 <p>Historien er så interessant at selgerne fortjener
4225 Streisand-effekten</p>
4226
4227       </div>
4228       <div class="tags">
4229
4230
4231         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/skepsis">skepsis</a>.
4232
4233
4234       </div>
4235     </div>
4236     <div class="padding"></div>
4237
4238     <div class="entry">
4239       <div class="title">
4240         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_samler_inn_flest_bensinpriser_.html">Hvem samler inn flest bensinpriser?</a>
4241       </div>
4242       <div class="date">
4243          2nd July 2012
4244       </div>
4245       <div class="body">
4246         <p>For ca. en måned siden så jeg på tjenester som forsøker å gjøre det
4247 enklere å ta informerte valg om hvor en skal kjøpe drivstoff, for å
4248 bedre konkurransesituasjonen i drivstoffmarkedet.  Det er tre aktive
4249 tjenester jeg kjenner til.  NAF Bergens
4250 <a href="http://www.drivstoffpriser.no/">Drivstoffpriser.no</a>,
4251 Bitfactorys
4252 <a href="http://www.bitfactory.no/bensinpris.html">Bensinpris-app</a>,
4253 og Dinsides
4254 <a href="http://www.dinside.no/php/oko/bensin/vis_prisliste.php">prisliste</a>.
4255 Nå har jeg holdt øye med alle disse i over en måned, og kan fortelle
4256 hvor mange priser for 95-oktan bensin de har klart å samle inn i juni
4257 2012:</p>
4258
4259 <table border="1">
4260 <tr><th>Tjeneste</th><th>Antall målinger i juni 2012</th></tr>
4261 <tr><td>Bitfactorys bensinpris-app</td><td>7687</td></tr>
4262 <tr><td>Drivstoffpriser.no</td><td>1788</td></tr>
4263 <tr><td>Dinsides prisliste</td><td>322</td></tr>
4264 <table>
4265
4266 <p>Det er dermed åpenbart at Dinsides tjeneste henger langt etter de
4267 andre to, og at Bitfactorys løsning er den som har størst sjanse for å
4268 gi bileiere gode råd ved kjøp av drivstoff.  Det er ca. 1600
4269 bensinstasjoner i Norge, så optimalt sett burde det vært samlet inn 30
4270 * 1600 = 48 000 priser for å ha maksimalt en dag gamle priser for alle
4271 bensinstasjoner i Norge.  Ingen av tjenestene er i nærheten av å ha
4272 komplett dekning.  Og kun Dinside og NAF Bergens Drivstoffpriser gjør
4273 prisinformasjonen tilgjengelig for alle på Internet.</p>
4274
4275 <p>Den store fordelen med Drivstoffpriser.no er at de også har
4276 historiske priser liggende ute på åpne nettsider, slik at det er mulig
4277 å se alle prisdata de har samlet inn så langt.  Jeg har laget
4278 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/naf-drivstoffpriser/">en
4279 SQLite-database</a> med alle prisene samlet inn der, som oppdateres
4280 jevnlig hos Scraperwiki.  Tidligere anbefalte jeg å registrere priser
4281 hos Dinside, men etter å ha utvekslet noen epost med dem og konkludert
4282 med at der kommer det neppe til å skje noen videreutvikling med det
4283 første, anbefaler jeg nå å registrere prisene hos NAF Bergens
4284 drivstoffpriser.no.  Jeg foretrekker å bidra til tjenester som åpent
4285 deler data med andre, og det gjør ikke Bitfactory.</p>
4286
4287       </div>
4288       <div class="tags">
4289
4290
4291         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/drivstoffpriser">drivstoffpriser</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/scraperwiki">scraperwiki</a>.
4292
4293
4294       </div>
4295     </div>
4296     <div class="padding"></div>
4297
4298     <div class="entry">
4299       <div class="title">
4300         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html">Frikanalen bør være ukryptert på det digitale bakkenettet</a>
4301       </div>
4302       <div class="date">
4303          1st July 2012
4304       </div>
4305       <div class="body">
4306         <p><a href="http://www.frikanalen.no">Frikanalen</a> er Norges
4307 landsdekkende <a href="http://no.wikipedia.org/wiki/Åpen_kanal">åpne
4308 kanal</a>, der alle innbyggerne kan sende sine innslag ut på
4309 TV-mediet, slik at alle kan se det de har laget.  Det er demokratisk
4310 TV i sin mest ekstreme form, og en kan nesten si at det er Youtube på
4311 TV.  NUUG har vært involvert i Frikanalen i mange år, og har bidratt
4312 til å lansere en
4313 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi">løsning
4314 basert på åpne standarder</a> i tillegg til den originale løsningen
4315 som er basert på Silverlight.</p>
4316
4317 <p>Frikanalen skal være tilgjengelig for alle uten hindringer, men
4318 RiksTV har av en eller annen grunn tvunget kanalen til å sendes
4319 kryptert ut på det digitale bakkenettet, og dermed tvinges de som skal
4320 se på kanalen via dette nettet å skaffe seg et kundeforhold til
4321 RiksTV.  Det synes jeg er svært urimelig, og mistenker det er i strid
4322 med Stortingets intensjon fra da Stortinget vedtok at det skulle være
4323 en åpen kanal på det digitale bakkenettet.  Jeg sendte derfor en epost
4324 til RiksTV, Samferdselsdepartementet og Medietilsynet, og tok opp
4325 problemstillingen.  Her er det som har vært av oppfølging så
4326 langt.</p>
4327
4328 <p><blockquote>
4329
4330 <p>From: Petter Reinholdtsen
4331 <br>Subject: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?
4332 <br>To: post (at) rikstv.no, postmottak (at) sd.dep.no, post (at) medietilsynet.no
4333 <br>Cc: post (at) frikanalen.no
4334 <br>Date: Sun, 27 May 2012 00:28:10 +0200</p>
4335
4336 <p>Hvorfor er det så dyrt a motta Frikanalen i det digitale
4337 bakkenettet?  I følge nettsidene til Frikanalen er kanalen gratis, men
4338 den sendes kryptert ut på RiksTV, mens f.eks. NRK ikke er kryptert.
4339 For å få tilgang til de krypterte sendingene må en ha programkort som
4340 koster flere hundre kroner for hvert fjernsyn.  Dette er jo langt fra
4341 gratis.</p>
4342
4343 <p>I Stortingsmelding 39 2007 står det:</p>
4344
4345 <p><blockquote>
4346   NTVs søsterselskap RiksTV skal stå for betal-tv-operasjonen på
4347   plattformen. RiksTV har lagt opp til at det ikke-kommersielle
4348   tilbudet i bakkenettet skal distribueres som en enkeltkanal utenfor
4349   selskapets betal-tv-pakke.  Kanalen vil gå som et gratistilbud til
4350   seerne og vil dele sendeflate med lokal-tv. Det er lagt opp til at
4351   de ikke-kommersielle aktørene i første omgang skal ha sendetid i
4352   perioden kl. 12 til kl. 17.30.  Tilbudet vil bli sendt kryptert, men
4353   RiksTV vil påta seg å dekke alle utgifter for kundene (seerne),
4354   dvs. at programkortet seerne må ha for å kunne ta inn de krypterte
4355   sendingene vil være gratis i dette tilfellet. RiksTV vil også dekke
4356   distribusjonskostnadene for den åpne kanalen. Alle disse avtalene
4357   vil gjelde fram til midten av 2010.
4358 </blockquote></p>
4359
4360 <p>Hva gjelder så etter midten av 2010?  Betyr det som står i
4361 stortingsmeldingen at RiksTV fra midten av 2010 kan kreve hvilken som
4362 helst pris fra folk som ønsker å se på Frikanalen, derfor RiksTV
4363 velger å distribuere Frikanalen?  Eller var det tillatelsen til å
4364 sende Frikanalen kryptert som gikk ut i 2010?</p>
4365
4366 <p>--
4367 <br>Vennlig hilsen
4368 <br>Petter Reinholdtsen</p>
4369 </blockquote></p>
4370
4371 <p>Jeg har ikke fått svar hverken fra departement eller medietilsyn,
4372 men har fått to svar fra RiksTV.</p>
4373
4374 <p><blockquote>
4375 <p>From: post (at) rikstv.no
4376 <br>Subject: RE:Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?--ActionID:[92641] Hvis du svarer på denne henvendelsen, ikke forandre subjektet
4377 <br>To: Petter Reinholdtsen
4378 <br>Date: Mon, 28 May 2012 14:30:27 +0200</p>
4379
4380 <p>Takk for din henvendelse</p>
4381
4382 <p>Som det fremgår i Stortingsmeldingen gjelder avtalen om at RiksTV
4383 dekker kostnadene for Programkort frem til midten av 2010. Avtalen er
4384 gjengitt i sin helhet på denne lenken:
4385 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/2006-2007/Stmeld-nr-39-2007-/28/4.html?id=478517">http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/2006-2007/Stmeld-nr-39-2007-/28/4.html?id=478517</a>
4386
4387 <p>Dersom du ønsker tilgang til Frikanalen via det digitale
4388 bakkenettet per idag trenger du et Programkort og RiksTV godkjent
4389 dekoder. Programkortet har en engangsavgift på kr 225,- og er å regne
4390 som en del av utstyret du trenger for å motta krypterte signaler.</p>
4391
4392 <p>Vennligst se mer informasjon om Programkort på denne lenken:
4393 <a href="https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/">https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/</a></p>
4394
4395 <p>For mer informasjon om våre produkter og priser se, www.rikstv.no </p>
4396
4397 <p>Ha en fin dag.</p>
4398
4399 <p>Med vennlig hilsen
4400 <br>Thomas Eikeland
4401 <br>RiksTV AS
4402 <br>Kundeservice
4403 <br>Telefonnummer: 09595
4404 <br>www.rikstv.no</p>
4405 </blockquote></p>
4406
4407 <p>Meldingen fra RiksTV svarte ikke helt på det jeg spurte om, så jeg
4408 fulgte opp med en ny epost:</p>
4409
4410 <p><blockquote>
4411 <p>From: Petter Reinholdtsen
4412 <br>Subject: Re: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?--ActionID:[92641] Hvis<br> du svarer på denne henvendelsen, ikke forandre subjektet
4413 <br>To: post (at) rikstv.no
4414 <br>Date: Fri, 08 Jun 2012 10:14:49 +0200</p>
4415
4416 <p>[Thomas Eikeland]
4417 <br>&gt; Takk for din henvendelse</p>
4418
4419 <p>Takk for svaret.</p>
4420
4421 <p>&gt; Som det fremgår i Stortingsmeldingen gjelder avtalen om at RiksTV dekker
4422 <br>&gt; kostnadene for Programkort frem til midten av 2010. Avtalen er gjengitt
4423 <br>&gt; i sin helhet på denne lenken:
4424 <br>&gt; http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/2006-2007/Stmeld
4425 <br>&gt; -nr-39-2007-/28/4.html?id=478517</p>
4426
4427 <p>Jeg lurer altså på hva som gjelder etter at denne avtaleperioden er
4428 over.  Er den erstattet med en ny avtale?</p>
4429
4430 <ul>
4431
4432 <li>Kan RiksTV nå kreve hvilken som helst pris fra folk som ønsker å se
4433    på Frikanalen, eller var det tillatelsen til å sende Frikanalen
4434    kryptert som gikk ut i 2010?</li>
4435
4436 </ul>
4437
4438 <p>&gt; Dersom du ønsker tilgang til Frikanalen via det digitale bakkenettet
4439 <br>&gt; per idag trenger du et Programkort og RiksTV godkjent
4440 <br>&gt; dekoder. Programkortet har en engangsavgift på kr 225,- og er å regne
4441 <br>&gt; som en del av utstyret du trenger for å motta krypterte signaler.
4442 <br>&gt;
4443 <br>&gt; Vennligst se mer informasjon om Programkort på denne lenken:
4444 <br>&gt; https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/</p>
4445
4446 <p>Dette er litt på siden av det jeg lurte på, som er hva slags
4447 reguleringer departementet har gitt når det gjelder Frikanalen og RiksTV
4448 etter 2010.</p>
4449
4450 <p>--
4451 <br>Vennlig hilsen
4452 <br>Petter Reinholdtsen</p>
4453 </blockquote></p>
4454
4455 <p>Etter mange uker fikk jeg så på fredag følgende tilbakemelding.</p>
4456
4457 <p><blockquote>
4458 <p>From: Arthur Garnes
4459 <br>Subject: RE: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV
4460 <br>To: Petter Reinholdtsen
4461 <br>Date: Fri, 29 Jun 2012 13:02:38 +0200</p>
4462
4463 <p>Hei,</p>
4464
4465 <p>Det vises til din henvendelse av 27.5.2012.  Vi beklager at din
4466 henvendelse har tatt noe tid å besvare.</p>
4467
4468 <p>RiksTV har en distribusjonsavtale med Frikanalen, hvor Frikanalen
4469 vederlagsfritt får distribusjon i det digitale bakkenettet. At
4470 signalet er kryptert bygger på RiksTVs avtale med Frikanalen. At alle
4471 kanalene som RiksTV distribuerer som en del av sitt tilbud skal være
4472 kryptert har også vært forutsetningen for NTV, RiksTV, myndighetene og
4473 Frikanalen hele tiden. RiksTV og NTV har kostnader knyttet til å ha et
4474 adgangskontrollsystem og utstedelse, distribusjon og administrasjon av
4475 programkort og trenger som en kommersiell aktør å få dekket disse
4476 kostnadene.</p>
4477
4478 <p>Skulle du ha noen ytterligere spørsmål så er det selvsagt bare å ta
4479 kontakt.</p>
4480
4481 <p>Med vennlig hilsen
4482 <br>Arthur Garnes
4483 <br>Product Manager</p>
4484
4485 <p>Mobil:     +47 98234224
4486 <p>E-post:    arthur.garnes (at) rikstv.no
4487 <br>RiksTV AS
4488 <br>Besøk:     Økernveien 145, 17. etg, Oslo
4489 <br>Post:        Postboks 393 Økern, 0513 Oslo</p>
4490
4491 <p>Web: rikstv.no rikstvbloggen.no facebook.com/rikstv twitter:@rikstv</p>
4492
4493 <p>Denne e-post og informasjonen den inneholder er konfidensiell og
4494 ment kun for den korrekte adressaten.  This e-mail and the information
4495 it contains is confidential and intended only for the right
4496 addressee.</p>
4497 </blockquote></p>
4498
4499 <p>Her var det mye å ta tak i, men jeg vet ikke når jeg rekker følge
4500 opp.</p>
4501
4502       </div>
4503       <div class="tags">
4504
4505
4506         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
4507
4508
4509       </div>
4510     </div>
4511     <div class="padding"></div>
4512
4513     <div class="entry">
4514       <div class="title">
4515         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Markus_Gamenius.html">Skolelinux-intervju: Markus Gamenius</a>
4516       </div>
4517       <div class="date">
4518         30th June 2012
4519       </div>
4520       <div class="body">
4521         <p>Tidligere leder av
4522 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no">foreningen som
4523 organiserer Skolelinux-dugnaden</a>, Markus Gamenius , har i vår vært
4524 i media og
4525 <a href="http://www.dn.no/privatokonomi/article2345489.ece">debattert
4526 skattepolitikk</a>, og det fikk meg til å høre om han kunne lokkes til
4527 å fortelle om hans inntrykk nå, etter at han ble lokket bort fra
4528 Linux- og <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-verden
4529 for å overta familiebedriften.  Her har vi hans betraktninger i dag,
4530 noen måneder etter at
4531 <a href="http://www.debian.org/News/2012/20120311.html">Skolelinux
4532 Squeeze</a>-utgaven ble gitt ut.</p>
4533
4534 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
4535
4536 <p>Jeg heter Markus Gamenius og er 40 år.  Utdannet biolog med ymse
4537 fag på siden.  Har jobbet som lærer der jeg var driftsansvarlig på
4538 Ulsrud VGS i Oslo.  Senere eide og jobbet jeg flere år i Linuxlabs AS,
4539 som jeg solgte til Redpill Linpro AS (den gangen Linpro AS).  I dag
4540 jobber jeg med ulike investeringer, hovedsaklig i eiendom, men også i
4541 en del ulike IT-relaterte bedrifter.</p>
4542
4543 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
4544
4545 <p>Fruen og jeg dro på en lengre seiltur i 2000, der jeg måtte ha "noe
4546 å gjøre" under hjemturen over Atlanteren.  Jeg kjøpte et par bøker om
4547 Linux i en bokhandel i New York og ble veldig fascinert.  Etter
4548 hjemkomsten begynte jeg å jobbe på Ulsrud VGS, som naturfagslærer, men
4549 som IT-interessert ble jeg fort en del av den nye IT-satsningen som
4550 skulle løfte Ulsrud og gi skolen en bedre rykte.  Vi hadde ganske
4551 mange maskiner, som gikk på Win98 og to servere som ble oppgradert til
4552 Win2000.  Systemene var ustabil og dårlige.  På leting etter noe
4553 bedre, uten å knekke ryggen økonomisk, kom jeg over "Linux i Skolen"
4554 og Skolelinux.  Jeg tok kontakt med miljøet og en gjeng møtte opp på
4555 skolen, der vi gjorde en liten testinstallasjon.  Etter et par år var
4556 ryggraden på skolen Linux (Skolelinux) og vi hadde flere hundre
4557 maskiner, både tynne klienter (gamle og nye), bærbare (Debian) og noen
4558 stasjonære (Win2000).  På et tidspunkt var Ulsrud den råeste IT-skolen
4559 og det irriterte skolesjefen i Oslo, da de satset hardt på
4560 Windows.</p>
4561
4562 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
4563
4564 <p>Det som gjorde at vi fikk inn Skolelinux var ene og alene
4565 økonomiske.  Det faktum at vi slapp å kjøpe masse nye lisenser og at
4566 vi kunne bruke gammel hardware.  Alt i alt gjorde dette at vi sparte
4567 mye, men i stede for å bruke mindre på IT brukte vi det vi sparte på å
4568 skaffe mer hardware og på den måten gi det beste tilbudet i landet til
4569 våre elever.  For oss som driftet var det himmel å ha et system som
4570 gikk å administrere sentralt og effektivt.  Det var heller ikke så
4571 dumt at vi kunne "låse" maskinene mer effektivt enn vi kunne med
4572 Microsoft Windows, slik at vi slapp mye feil og problemer som ble
4573 forårsaket av "kreative" elever.</p>
4574
4575 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
4576
4577 <p>Det vi slet med var mangelen av en del programmer lærerne ville ha.
4578 Husker ikke alle, men det var et knippe med pedagogiske programmer de
4579 ikke fikk.  I dag tror jeg det problemet er langt mindre da det meste
4580 av disse kjøres gjennom nettleseren.</p>
4581
4582 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
4583
4584 <p>Jeg bruker mye Apple i dag og er ikke så stolt av det, men jeg har
4585 både OpenOffice, Firefox og en del andre programmer på den bærbare.
4586 Firefox brukes mest av disse.  På Apple-serveren hjemme bruker jeg
4587 HandBrake mye, og jeg har installert OpenWRT på flere av
4588 basestasjonene både hjemme og på jobben.  I tillegg til det har jeg i
4589 flere år finansiert et prosjekt som heter
4590 <a href="http://www.found.no/">Found IT</a>.  Dette er et prosjekt der
4591 vi lager et rammeverk for søk, der alt vi bruker fri programvare.  Det
4592 er Alex Brasetvik som er daglig leder i Found IT.</p>
4593
4594 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
4595 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
4596
4597 <p>Når det gjelder IT og skole er fortsatt økonomi veldig viktig.  Så
4598 man må oppfylle minimumskravene (ikke være best, men bra nok) og selge
4599 seg inn på hvor mye man sparer.  Det betyr selvsagt at man sparer på
4600 lisenser, men også på driftsinnsats.  Men nå når jeg ikke er en aktiv
4601 del av miljøet lenger hører jeg nesten ingen ting om fri programvare.
4602 Jeg stiller meg da spørsmålet om det har blitt stille rundt miljøet,
4603 eller om jeg kun så det tydeligere før når jeg var aktiv? Uansett er
4604 det for stille rundt Skolelinux-prosjektet nå.</p>
4605
4606       </div>
4607       <div class="tags">
4608
4609
4610         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
4611
4612
4613       </div>
4614     </div>
4615     <div class="padding"></div>
4616
4617     <div class="entry">
4618       <div class="title">
4619         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html">DIFI foreslår å kaste ut ODF og ta inn OOXML fra statens standardkatalog</a>
4620       </div>
4621       <div class="date">
4622         29th June 2012
4623       </div>
4624       <div class="body">
4625         <p>DIFI har nettopp annonsert høring om revisjon av
4626 <a href="http://www.standard.difi.no/forvaltningsstandarder">standardkatalogen</a>,
4627 og endelig har Microsoft fått viljen sin.  Se
4628 <a href="http://www.standard.difi.no/hoyring/forslag-om-endring-av-forskrift-om-it-standarder-i-offentlig-forvaltning">høringssiden</a>
4629 for hele teksten.</p>
4630
4631 <p>Her er forslaget i sin helhet:</p>
4632
4633 <p><blockquote>
4634 <p>3.2 Revisjon av krav til redigerbare dokumenter</p>
4635
4636 <p>I første versjon av referansekatalogen i 2007 ble det satt krav om
4637 Open Document Format (ODF), versjon 1.1 (OASIS, 1.2.2007) for
4638 redigerbare dokumenter. Kravet var obligatorisk for stat og sterkt
4639 anbefalt for kommunal sektor. I 2009 ble kravet gjort obligatorisk for
4640 hele offentlig sektor i
4641 <a href="http://www.lovdata.no/for/sf/fa/xa-20090925-1222.html">forskrift
4642 om IT-standarder i forvaltningen</a>. Anvendelsesområdet for kravet
4643 har vært begrenset til publisering av dokumenter som skal bearbeides
4644 videre (§ 4 nr. 1 andre ledd). I 2011 ble anvendelsesområdet utvidet
4645 til å omfatte utveksling av dokumenter beregnet for redigering som
4646 vedlegg til e-post (§4 nr.  2).</p>
4647
4648 <p>Office Open XML ISO/IEC 29500:2011 (OOXML) er et dokumentformat
4649 opprinnelig utviklet av Microsoft med tilsvarende anvendelsesområde
4650 som ODF. Formatet er blant annet tatt i bruk i nyere versjoner av
4651 kontorstøtteprogamvaren MS Office.  Difi har foretatt en
4652 <a href="http://www.standard.difi.no/filearchive/revisjonsvurdering-standarder-for-redigerbare-dokumenter-v1-0.pdf">revisjonsvurdering</a>
4653 av krav som stilles til redigerbare dokumenter i Forskrift om
4654 IT-standarder i forvaltningen, og anbefaler at kravet til ODF
4655 fjernes. Dette innebærer at det ikke stilles krav til dokumentformater
4656 for redigerbare dokumenter ved publisering på offentlige virksomheters
4657 nettsider og for redigerbare vedlegg til e-post som sendes fra
4658 offentlige virksomheter til innbyggere og næringsliv. Offentlige
4659 virksomheter vil dermed stå fritt til å publisere eller sende
4660 redigerbare dokumenter i det format som ivaretar brukernes behov
4661 best.</p>
4662
4663 <p>Forslaget innebærer at krav til ODF utgår § 4 nr. 1 tredje ledd og
4664 § 4 nr. 2 første ledd</p>
4665
4666 <P>Imidlertid bør det stilles strengere krav til hvilke formater
4667 offentlige virksomheter plikter å motta redigerbare dokumenter. Vi
4668 mener at det ikke bør skilles mellom mottak av redigerbare dokumenter
4669 som sendes i ODF eller OOXML3, som begge er åpne standarder. Dette
4670 medfører at innbyggere og næringsliv skal kunne basere sitt valg av
4671 programvare på egne behov og ikke på de valg offentlige virksomheter
4672 tar. Kravet vil omfatte hele offentlig sektor, herunder
4673 utdanningssektoren, hvor det kanskje er størst bruk av ODF. Kravet er
4674 foreslått som ny § 4 nr.2 andre ledd</p>
4675 </blockquote></p>
4676
4677 <P>De satser vel på at det hele blir glemt over sommeren, og at de
4678 fleste har glemt Standard Norge og ISOs fallitt fra da OOXML ble
4679 jukset igjennom som ISO-standard.  Jeg håper mine lesere sender inn
4680 høringsuttalelser til høringen.</p>
4681
4682 <p>Anbefaler alle å friske opp sine argumenter ved å lese
4683 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_reply_from_Edgar_Villanueva_to_Microsoft_in_Peru.html">svaret
4684 fra senator Edgar Villanueva til Microsoft i Peru</a>.  Det er en
4685 klassisk tekst som er like gyldig i dag som da det ble skrevet.</p>
4686
4687
4688       </div>
4689       <div class="tags">
4690
4691
4692         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
4693
4694
4695       </div>
4696     </div>
4697     <div class="padding"></div>
4698
4699     <div class="entry">
4700       <div class="title">
4701         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Departementenes_servicesenter_har_ingen_avtale_om_bruk_av_H_264_med_MPEG_LA.html">Departementenes servicesenter har ingen avtale om bruk av H.264 med MPEG-LA</a>
4702       </div>
4703       <div class="date">
4704         29th June 2012
4705       </div>
4706       <div class="body">
4707         <p>Da fikk jeg nettopp svar fra
4708 <a href="http://www.dss.dep.no/">Departementenes servicesenter</a>
4709 (DSS) på
4710 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html">mitt
4711 spørsmål om avtale rundt bruk av H.264</a>.  De har ingen avtale med
4712 MPEG LA eller dets representanter.  Her er svaret.
4713
4714 <p><blockquote>
4715
4716 <p>Date: Fri, 29 Jun 2012 07:04:42 +0000
4717 <br>From: Nielsen Mette Haga &lt;Mette-Haga.Nielsen (at) dss.dep.no&gt;
4718 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;petter.reinholdtsen (at) ...&gt;
4719 <br>CC: Postmottak &lt;Postmottak (at) dss.dep.no&gt;
4720 <br>Subject: SV: Innsynsbegjæring om MPEG/H.264-relaterte avtaler</p>
4721
4722 <p>DSS har ikke inngått noen egen lisensavtale med MPEG-LA eller noen som
4723 representerer MPEG-LA i Norge. Videoløsningen på regjeringen.no er
4724 levert av Smartcom:tv. Lisensforholdet rundt H.264 er ikke omtalt i
4725 vår avtale med Smartcom.</p>
4726
4727 <p>Vennlig hilsen</p>
4728
4729 <p>Mette Haga Nielsen
4730 <br>Fung. seksjonssjef</p>
4731
4732 <p>Departementenes servicesenter</p>
4733
4734 <p>Informasjonsforvaltning
4735
4736 <p>Mobil 93 09 83 51
4737 <br>E-post mette-haga.nielsen (at) dss.dep.no</p>
4738 </blockquote></p>
4739
4740 <p>Hvis den norske regjeringen representert ved DSS ikke har slik
4741 avtale, så kan en kanskje konkludere med at det ikke trengs?  Jeg er
4742 ikke trygg på at det er god juridisk grunn å stå på, men det er i det
4743 minste interessant å vite at hverken NRK eller DSS har funnet det
4744 nødvendig å ha avtale om bruk av H.264.</p>
4745
4746 <p>Det forklarer ikke hvordan de kan ignorere bruksvilkårene knyttet
4747 til bruk av opphavsrettsbeskyttet materiale de bruker til
4748 videoproduksjon, med mindre slike vilkår kan ignoreres av selskaper og
4749 privatpersoner i Norge.  Har de lov til å bryte vilkårene, eller har
4750 de brutt dem og så langt sluppet unna med det?  Jeg aner ikke.</p>
4751
4752       </div>
4753       <div class="tags">
4754
4755
4756         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
4757
4758
4759       </div>
4760     </div>
4761     <div class="padding"></div>
4762
4763     <div class="entry">
4764       <div class="title">
4765         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/MPEG_LA_mener_NRK_m__ha_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html">MPEG-LA mener NRK må ha avtale med dem for å kringkaste og publisere H.264-video</a>
4766       </div>
4767       <div class="date">
4768         28th June 2012
4769       </div>
4770       <div class="body">
4771         <p>Etter at NRK
4772 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NRK_nekter___finne_og_utlevere_eventuell_avtale_med_MPEG_LA.html">nektet
4773 å spore opp eventuell avtale med MPEG-LA</a> eller andre om bruk av
4774 MPEG/H.264-video etter at jeg <a
4775 href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html">ba
4776 om innsyn i slike avtaler</a>, tenkte jeg at i stedet for å forsøke å
4777 få NRK til å finne en slik avtale, så burde det være like enkelt å
4778 spørre MPEG-LA om de hadde avtale med NRK.  Spørsmålet ble sendt før
4779 jeg fikk tips fra Kieran Kunhya om hvor listen over lisensinnehavere
4780 "in Good Standing" befant seg.  MPEG-LA svarte meg i dag, og kan
4781 fortelle at NRK ikke har noen avtale med dem, så da er i det minste det
4782 slått fast.  Ikke overraskende mener MPEG-LA at det trengs en avtale
4783 med MPEG-LA for å streame H.264, men deres rammer er jo
4784 rettstilstanden i USA og ikke Norge.  Jeg tar dermed den delen av
4785 svaret med en klype salt.  Jeg er dermed fortsatt ikke klok på om det
4786 trengs en avtale, og hvis det trengs en avtale her i Norge, heller
4787 ikke sikker på om NRK har en avtale med noen andre enn MPEG-LA som
4788 gjør at de ikke trenger avtale direkte med MPEG-LA.  Jeg håper NRKs
4789 jurister har vurdert dette, og at det er mulig å få tilgang til
4790 vurderingen uansett om de trenger en avtale eller ikke.</p>
4791
4792 <p>Her er epostutvekslingen med MPEG-LA så langt.  Håper ikke
4793 utvekslingen fører til NRK plutselig får en litt uventet pakke fra
4794 MPEG-LA.</p>
4795
4796 <p><blockquote>
4797 <p>Date: Mon, 25 Jun 2012 15:29:37 +0200
4798 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
4799 <br>To: licensing-web (at) mpegla.com
4800 <br>Subject: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
4801
4802 <p>Hi.  I have a small question for you, that I hope it is OK that I
4803 ask.</p>
4804
4805 <p>Is there any license agreements between MPEG-LA and NRK, &lt;URL:
4806 <a href="http://www.nrk.no/">http://www.nrk.no/</a> &gt;, the
4807 Norwegian national broadcasting cooperation?  I am not sure if they
4808 need one, and am just curious if such agreeement exist.</p>
4809
4810 <p>The postal address is</p>
4811
4812 <p><blockquote>
4813   NRK
4814   <br>Postbox 8500, Majorstuen
4815   <br>0340 Oslo
4816   <br>Norway
4817 </blockquote></p>
4818
4819 <p>if it make it easier for you to locate such agreement.</p>
4820
4821 <p>Can you tell me how many entities in Norway have an agreement with
4822 MPEG-LA, and the name of these entities?</p>
4823
4824 <p>--
4825 <br>Happy hacking
4826 <br>Petter Reinholdtsen
4827 </blockquote></p>
4828
4829 <p>I dag, to dager senere, fikk jeg følgende svar:</p>
4830
4831 <p><blockquote>
4832 <p>Date: Thu, 28 Jun 2012 14:11:17 +0000
4833 <br>From: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com>
4834 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com>
4835 <br>CC: MD Administration &lt;MDAdministration (at) mpegla.com>
4836 <br>Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
4837
4838 <p>Dear Mr. Reinholdtsen,</p>
4839
4840 <p>Thank you for your message and for your interest in MPEG LA. We
4841 appreciate hearing from you and I will be happy to assist you.</p>
4842
4843 <p>To begin, I will assume that you are referring to AVC/H.264
4844 technology in your message below, as this technology is commonly used
4845 in the transmission of video content.  In that case, please allow me
4846 to briefly summarize the coverage provided by our AVC Patent Portfolio
4847 License.</p>
4848
4849 <P>Our AVC License provides coverage for end products and video
4850 services that make use of AVC/H.264 technology.  Accordingly, the
4851 party offering such end products and video to End Users concludes the
4852 AVC License and is responsible for paying the applicable royalties
4853 associated with the end products/video they offer.</p>
4854
4855 <p>While the Norwegian Broadcast Corporation (NRK) is not currently a
4856 Licensee to MPEG LA's AVC License (or any other Portfolio License
4857 offered by MPEG LA), if NRK offers AVC Video to End Users for
4858 remuneration (for example, Title-by-Title, Subscription, Free
4859 Television, or Internet Broadcast AVC Video), then NRK will need to
4860 conclude the AVC License and may be responsible for paying applicable
4861 royalties associated with the AVC Video it distributes.</p>
4862
4863 <p>Today I will send you a FedEx package containing a copy of our AVC
4864 License for your review.  You should receive the License document
4865 within the next few days.</p>
4866
4867 <p>Meanwhile, MPEG LA currently has several Norwegian Licensees that
4868 can be found under the "Licensees" header within the respective
4869 portion of our website.  For example, you may find our list of
4870 Licensees in Good Standing to our AVC License in the AVC portion of
4871 our website,
4872 <a href="http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx">http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx</a></p>
4873
4874 <p>I hope the above information is helpful.  If you have additional
4875 questions or need further assistance with the AVC License, please feel
4876 free to contact me directly.  I look forward to hearing from you again
4877 soon.</p>
4878
4879 <p>Best regards,</p>
4880
4881 <p>Ryan</p>
4882
4883 <p>Ryan M. Rodriguez
4884 <br>Licensing Associate
4885 <br>MPEG LA
4886 <br>5425 Wisconsin Avenue
4887 <br>Suite 801
4888 <br>Chevy Chase, MD 20815
4889 <br>U.S.A.
4890 <br>Phone:  +1 (301) 986-6660 x211
4891 <br>Fax:    +1 (301) 986-8575
4892 <br>Email: rrodriguez (at) mpegla.com</p>
4893
4894 </blockquote></p>
4895
4896 <p>Meldingen om utsendt FedEx-pakke var så merkelig at jeg
4897 øyeblikkelig sendte svar tilbake og spurte hva i alle dager han mente,
4898 da han jo ikke hadde fått noen postadresse som nådde meg.</p>
4899
4900 <p><blockquote>
4901
4902 <p>Date: Thu, 28 Jun 2012 16:36:15 +0200
4903 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
4904 <br>To: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt;
4905 <br>Cc: MD Administration &lt;MDAdministration (at) mpegla.com&gt;
4906 <br>Subject: Re: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
4907
4908 <p>[Ryan Rodriguez]
4909 <br>&gt; Dear Mr. Reinholdtsen,</p>
4910
4911 <p>Thank you for your quick reply.</p>
4912
4913 <p>&gt; Today I will send you a FedEx package containing a copy of our AVC
4914 <br>&gt; License for your review.  You should receive the License document
4915 <br>&gt; within the next few days.</p>
4916
4917 <p>The part about sending a FedEx package confused me, though.  I did not
4918 <br>give you my address, nor am I associated with NRK in any way, so I hope
4919 <br>you did not try to send me a package using the address of NRK.  If you
4920 <br>would send me the Internet address of to the document, it would be more
4921 <br>useful to me to be able to download it as an electronic document.</p>
4922
4923 <p>&gt; Meanwhile, MPEG LA currently has several Norwegian Licensees that can
4924 <br>&gt; be found under the "Licensees" header within the respective portion
4925 <br>&gt; of our website.  For example, you may find our list of Licensees in
4926 <br>&gt; Good Standing to our AVC License in the AVC portion of our website,
4927 <br>&gt; http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx</p>
4928
4929 <p>How can I recognize the Norwegian licensees?</p>
4930
4931 <p>--
4932 <br>Happy hacking
4933 <br>Petter Reinholdtsen</p>
4934 </blockquote></p>
4935
4936 <p>Selv om jeg svarte kun noen minutter etter at jeg fikk eposten fra
4937 MPEG-LA, fikk jeg eposten under som automatisk var beskjed på min
4938 siste epost.  Får håpe noen likevel følger opp "FedEx-pakken".  For å
4939 øke sjansen for at noen revurderer utsending av pakke uten mottaker,
4940 videresendte jeg min epost til swolf (at) mpegla.com, så får vi se.
4941 Har ikke hørt noe mer 3 timer senere, så jeg mistenker at ingen leste
4942 min epost tidsnok.</p>
4943
4944 <p><blockquote>
4945
4946 <p>Date: Thu, 28 Jun 2012 14:36:20 +0000
4947 <br>From: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt;
4948 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
4949 <br>Subject: Automatic reply: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
4950
4951 <p>Thank you for your message.</p>
4952
4953 <p>I will be out of the office until Thursday, July 5 and will respond
4954 to all messages upon my return.  If this is a matter that requires
4955 immediate attention, please contact Sidney Wolf (swolf (at)
4956 mpegla.com)</p>
4957
4958 <p>Best regards,</p>
4959
4960 <p>Ryan</p>
4961
4962 <p>Ryan M. Rodriguez
4963 <br>Licensing Associate
4964 <br>MPEG LA</p>
4965
4966 </blockquote></p>
4967
4968 <p>Litt klokere, men fortsatt ikke klok på mitt opprinnelige spørsmål,
4969 som er om en trenger avtale med MPEG-LA for å publisere eller
4970 kringkaste H.264-video i Norge.</p>
4971
4972       </div>
4973       <div class="tags">
4974
4975
4976         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
4977
4978
4979       </div>
4980     </div>
4981     <div class="padding"></div>
4982
4983     <div class="entry">
4984       <div class="title">
4985         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Postjournaler_i_det_offentlige___vanskelig_med_vilje_.html">Postjournaler i det offentlige - vanskelig med vilje?</a>
4986       </div>
4987       <div class="date">
4988         27th June 2012
4989       </div>
4990       <div class="body">
4991         <p>Den norske
4992 <a href="http://www.lovdata.no/all/nl-20060519-016.html">offentlighetsloven</a>
4993 er ganske bra, og inneholder rettigheter som sikrer at borgerne (og
4994 journalister) i stor grad kan holde øye med hva fellesskapets
4995 representanter i det offentlige holder på med.  En kan be om kopi av
4996 alle dokumenter som finnes i offentlige etater, kommuner,
4997 departementer etc, og det kreves en konkret lovhjemmel for å nekte å
4998 levere ut en kopi.  Men for å vite hva en skal be om, må en vite hva
4999 som finnes, og det er der de offentlige postjournalene kommer inn.
5000 Alle underlagt offentlighetsloven, som er alle offentlige kontorer
5001 samt selskaper som er kontrollert av det offentlige, er pliktig å føre
5002 postjournal og utlevere den på forespørsel.  Underlig nok forteller
5003 Uninett AS meg at de som aksjeselskap ikke er underlagt krav om å
5004 publisere postjournalen på web når jeg spurte hvor postjournalen kan
5005 finnes, så det virker å være et hull i denne plikten hvis målet er at
5006 innbyggerne skal ha enkel mulighet til å kontrollere våre
5007 representanter.  Men de må føre journal og utlevere den på
5008 forespørsel.</p>
5009
5010 <p>Men tema for denne bloggposten er hvordan en får tak i de
5011 offentlige postjournaler som finnes, og her er det mye som kunne vært
5012 bedre.  Det finnes en <a href="http://www.oep.no/">felles portal for
5013 postjournaler</a> til alle departementer, nasjonale direktorater,
5014 fylkesmenn etc (ca. 100 kilder), men for alle kommuner,
5015 fylkeskommuner, helseregioner, universiteter og høgskoler, offentlig
5016 styret stiftelser og selskaper, må en innom hver enkelt organisasjons
5017 nettsider og se etter postjournalen.  Noen har laget fine
5018 søketjenester, andre har laget dårlige søketjenester.  De fleste har
5019 kun lagt ut datobaserte lister over journaloppføringer, av og til
5020 HTML-basert, men ofte PDF-basert.  Noen har kun innskannede bilder av
5021 dokumenter (f.eks i PDF-innpakning).  Alt dette gjør det veldig
5022 vanskelig å holde et øye med det som skjer over hele Norge.  En er
5023 nødt til å besøke flere hundre nettsteder, og lese mange tusen sider
5024 hver dag for å holde rede på hva som skjer, og resultatet er at det i
5025 stor grad ikke skjer.</p>
5026
5027 <p>Men datakildene ligger der, de er bare knot å bruke.  En naturlig
5028 løsning på det problemet som det er utrolig og trist at presse-Norge
5029 ikke allerede har gjennomført, er å lage automatiske systemer for å
5030 samle inn og strukturere den tilgjengelige informasjonen og lage en
5031 innbygger og journalist-vennlig portal.  I en slik portal bør en kunne
5032 søke etter nøkkelord, saker og andre egenskaper (f.eks. dokumenter som
5033 det tok lang tid å journalføre).  Når informasjonen er samlet inn kan
5034 en analysere og finne ut hvilke organisasjoner som er trege til å
5035 publisere journalen sin, og hvilke som er mer flinke.  En kan også
5036 koble saker på tvers av organisasjoner, når et brev i en sak sendes
5037 mellom organisasjonene, og dermed få en mer komplett oversikt over hva
5038 som blir gjort på vegne av oss alle i det offentlige.  Det hadde vært
5039 morsomt å vite om alle brev som blir sendt mellom departementer eller
5040 kommuner blir journalført begge steder, og om det hender at sender og
5041 mottaker er uenige om et dokument kan unndras offentligheten.  En
5042 slipper også å måtte forholde seg til når den journalførende enhet
5043 velger å fjerne journalen fra web.  Her er praksis sprikende, og noen
5044 er flinke og har journalen liggende ute fra første dag publiseringen
5045 på web startet, mens andre fjerner den etter noen få dager.</p>
5046
5047 <p>Det er personvernutfordringer rundt tilgjengeliggjøring av
5048 postjournaler, da den offentlige informasjonen som er tilgjengelig i
5049 postjournalene kan gi ganske mye informasjon om enkeltpersoners
5050 kontakt med det offentlige Norge.  En kan se når det bygges, søkes,
5051 klages og sertifiseres, blant mange andre aktiviteter en tvinges til å
5052 kontakte det offentlige Norge for å få gjort.  Men det må veies opp
5053 mot behovet til å holde "makta" i Norge under oppsikt, og der må jeg
5054 innrømme at jeg tror behovet i Norge er enormt.</p>
5055
5056 <p>Uansett, dette er bakgrunnen for at vi i NUUG-regi har startet et
5057 prosjekt for å gjøre postjournalene tilgjengelig som åpne data på
5058 strukturert format, og bidra til at pressen og innbyggerne får en
5059 portal som gjør det mulig å bruke den innsynsmakten offentlighetsloven
5060 gir oss.  Hvis du er interessert i å bidra, stikk innom IRC (#nuug på
5061 irc.freenode.net) og meld deg. :) Det innebærer å lage skrapere for
5062 flere hundre kilder.  Noen er enkle og tar 10-20 minutter (hvis de
5063 f.eks. bruker ePhortes PDF-eksport), mens andre tar mer tid.  Her
5064 trengs det programører. :)</p>
5065
5066 <p>PS: Hvis du vil lære litt mer om hva vi har mulighet til å få
5067 innsyn i hos det offentlige Norge, ta en titt på
5068 <a href="http://www.offentlighet.no/">offentlighet.no</a>, et
5069 samarbeidsprosjekt mellom Norsk Presseforbund, Norsk Redaktørforening,
5070 Norsk Journalistlag og Institutt for Journalistikk.</p>
5071
5072       </div>
5073       <div class="tags">
5074
5075
5076         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
5077
5078
5079       </div>
5080     </div>
5081     <div class="padding"></div>
5082
5083     <div class="entry">
5084       <div class="title">
5085         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NRK_nekter___finne_og_utlevere_eventuell_avtale_med_MPEG_LA.html">NRK nekter å finne og utlevere eventuell avtale med MPEG-LA</a>
5086       </div>
5087       <div class="date">
5088         25th June 2012
5089       </div>
5090       <div class="body">
5091         <p>Jeg fikk nettopp svar fra NRK på
5092 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html">min
5093 forespørsel om kopi av avtale</a> med MPEG-LA eller andre om bruk av
5094 MPEG og/eller H.264.  Svaret har fått saksreferanse 2011/371 (mon tro
5095 hva slags sak fra 2011 dette er?) hos NRK og lyder som følger:</p>
5096
5097 <p><blockquote>
5098
5099 <p><strong>Svar på innsynsbegjæring i MPEG / H.264-relaterte
5100 avtaler</strong></p>
5101
5102 <p>Viser til innsynsbegjæring av 19. juni 2012. Kravet om innsyn
5103 gjelder avtale som gjør at NRK «ikke er begrenset av de generelle
5104 bruksvilkårene som gjelder for utstyr som bruker MPEG og/eller
5105 H.264».</p>
5106
5107 <p>I henhold til offentleglova § 28 annet ledd må innsynskravet gjelde
5108 en bestemt sak eller i rimelig utstrekning saker av en bestemt
5109 sak. Det er på det rene at det aktuelle innsynskravet ikke gjelder en
5110 bestemt sak. Spørsmålet som reiser seg er om identifiseringsgraden er
5111 tilstrekkelig. I Justisdepartementets «Rettleiar til offentleglova»
5112 står følgende:</p>
5113
5114 <p>«Kravet om at innsynskravet må gjelde ei bestemt sak er til hinder
5115 for at eit innsynskrav kan gjelde alle saker av ein bestemt art, utan
5116 at den enkelte saka blir identifisert.  Ein kan med andre ord i
5117 utgangspunktet ikkje krevje innsyn i til dømes alle saker om
5118 utsleppsløyve hos Statens forureiningstilsyn frå dei siste tre åra,
5119 med mindre ein identifiserer kvar enkelt sak, til dømes med tilvising
5120 til dato, partar eller liknande.»</p>
5121
5122 <p>Vedrørende denne begrensningen har Justisdepartementet uttalt
5123 følgende (Lovavdelingens uttalelser JDLOV-2010-3295):</p>
5124
5125 <p><em>«Bakgrunnen for avgrensinga av kva innsynskravet kan gjelde,
5126 er fyrst og fremst at meir generelle innsynskrav, utan noka form for
5127 identifikasjon av kva ein eigentleg ynskjer, ville vere svært
5128 vanskelege å handsame for forvaltninga.»</em></p>
5129
5130 <p>I samme sak uttaler Lovavdelingen følgende:</p>
5131
5132 <p><em>«Det følgjer vidare av offentleglova § 28 andre ledd at det `i
5133 rimeleg utstrekning' kan krevjast innsyn i `saker av ein bestemt
5134 art'. Vilkåret om at eit innsynskrav berre `i rimeleg utstrekning' kan
5135 gjelde saker av ein bestemt art, er i hovudsak knytt til kor
5136 arbeidskrevjande det vil vere å finne fram til dei aktuelle
5137 dokumenta. I tillegg reknar vi med at vilkåret kan gje grunnlag for å
5138 nekte innsyn i tilfelle der innsynskravet er så omfattande (gjeld så
5139 mange dokument) at arbeidsmengda som ville gått med til å handsame
5140 det, er større enn det ein `i rimeleg utstrekning' kan krevje (sjølv
5141 om det nok skal mykje til).»</em></p>
5142
5143 <p>NRK har ikke noen egen sammenstilling over avtaler innenfor
5144 bestemte områder som omtales i innsynsbegjæringen. De måtte søkes på
5145 vanlig måte. I tillegg finnes ikke noen automatisert måte å finne
5146 avtaler som «ikke er begrenset av de generelle bruksvilkårene som
5147 gjelder for utstyr som bruker MPEG og/eller H.264». En slik
5148 gjennomgang av avtaler måtte gjøres manuelt av en person med
5149 spesialistkunnskap. Dette vil kreve at NRK avsetter omfattende
5150 ressurser for å finne frem relevante avtaler og for deretter å vurdere
5151 om de dekkes av det innsynsbegjæringen omfattes.</p>
5152
5153 <p>På bakgrunn av dette nekter NRK innsyn, med den begrunnelsen at
5154 innsynskravet er så omfattende at arbeidsmengden for å håndtere kravet
5155 vil være langt større enn det som i rimelig utstrekning kan kreves i
5156 henhold til offentleglova § 28 annet ledd.</p>
5157
5158 <p>Avslag på deres innsynsbegjæring kan påklages til Kultur- og
5159 kirkedepartementet innen tre uker fra det tidspunkt avslaget kommer
5160 frem til mottakeren, i henhold til reglene i offentleglova § 32,
5161 jf. forvaltningsloven kapittel VI. Klagen skal stiles til Kultur- og
5162 kirkedepartementet, og sendes til NRK.</p>
5163
5164 <p>NRK er imidlertid etter Offentleglova forpliktet å gi ut journaler,
5165 slik at en eventuell søknad om innsyn kan tydeligere identifisere
5166 hvilke dokumenter som det ønskes innsyn i. NRKs offentlige journaler
5167 for inneværende og forrige måned ligger ute på
5168 NRK.no/innsyn. Journaler som går lengre tilbake i tid, kan sendes ut
5169 på forespørsel til innsyn (at) nrk.no.</p>
5170
5171 <p>Med hilsen
5172 <br>Dokumentarkivet i NRK
5173 <br>v/ Elin Brandsrud
5174 <br>Tel. direkte: 23 04 29 29
5175 <br>Post: RBM3, Postboks 8500 Majorstuen, 0340 Oslo
5176 <br>innsyn (at) nrk.no</p>
5177
5178 </blockquote></p>
5179
5180 <p>Svaret kom
5181 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-06-25-video-mpegla-nrk.pdf">i
5182 PDF-form som vedlegg på epost</a>.  Jeg er litt usikker på hvordan jeg
5183 best går videre for å bli klok, men jeg har jo i hvert fall tre uker
5184 på å vurdere om jeg skal klage.  Enten må nok forespørselen
5185 reformuleres eller så må jeg vel klage.  Synes jo det er merkelig at
5186 NRK ikke har bedre kontroll med hvilke avtaler de har inngått.  Det
5187 burde jo være noen i ledelsen som vet om de har signert en avtale med
5188 MPEG-LA eller ikke...</p>
5189
5190 <p>Oppdatering 2012-06-25 20:20: Et google-søk på "2011/371 nrk"
5191 sendte meg til postjournalen for
5192 <a href="http://nrk.no/contentfile/file/1.8212365!offentligjournal19062012.pdf">2012-06-19</a>
5193 og
5194 <a href="http://nrk.no/contentfile/file/1.8214156!offentligjournal20062012.pdf">2012-06-20</a>
5195 hos NRK som viser mine forespørsler og viser at sakens tittel hos NRK
5196 er "Graphic Systems Regions MA 2378/10E".  Videre søk etter "Graphic
5197 Systems Regions" viser at dette er saken til et anbud om
5198 "<a href="http://no.mercell.com/m/mts/Tender/27179412.aspx">a graphics
5199 system for 12 or 13 sites broadcasting regional news</a>" hos Mercell
5200 Sourcing Service, også omtalt på
5201 <a href="http://www.publictenders.net/tender/595705">Public
5202 Tenders</a> og
5203 <a href="http://www.doffin.no/search/show/search_view.aspx?ID=JAN155521">Doffin</a>.
5204 Jeg er dog usikker på hvordan dette er relatert til min
5205 forespørsel.</p>
5206
5207 <p>Oppdatering 2012-06-25 22:40: Ble tipset av Kieran Kunhya, fra
5208 miljøet rundt
5209 <a href="http://code.google.com/p/open-broadcast-encoder/">Open
5210 Broadcast Encoder</a>, at listen over de som har lisensavtale med
5211 MPEG-LA er
5212 <a href="http://www.mpeg-la.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx">tilgjengelig
5213 på web</a>.  Veldig fint å oppdage hvor den finnes, da jeg må ha lett
5214 etter feil ting da jeg forsøke å finne den.  Der står ikke NRK, men
5215 flere andre "Broadcasting Company"-oppføringer.  Lurer på om det betyr
5216 at NRK ikke trenger avtale, eller noe helt annet?</p>
5217
5218       </div>
5219       <div class="tags">
5220
5221
5222         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
5223
5224
5225       </div>
5226     </div>
5227     <div class="padding"></div>
5228
5229     <div class="entry">
5230       <div class="title">
5231         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lovlig_piratkopiering_av_den__steriske_landsbyen_Hallstatt.html">Lovlig piratkopiering av den Østeriske landsbyen Hallstatt</a>
5232       </div>
5233       <div class="date">
5234         23rd June 2012
5235       </div>
5236       <div class="body">
5237         <p>Det er gledelig å se at store norske redaksjoner nå omtaler lovlig
5238 virksomhet som piratkopiering, og slik bidrar til å ufarliggjøre
5239 uttrykket.  Det kan bidra til at de som omtaler kundene sine som
5240 pirater og presser penger ut av dem får mindre støtte i befolkningen.
5241 De siste dagene har
5242 <a href="http://www.vg.no/reise/artikkel.php?artid=10050744">VG</a>
5243 (16. juni),
5244 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/Kina-kopierte-en-hel-osteriksk-alpelandsby-6847771.html#xtor=RSS-3">Aftenposten
5245 Utenriks</a> (11. juni),
5246 <a href="http://www.aftenposten.no/reise/article4281102.ece">Aftenposten
5247 Reise</a> (22. juni),
5248 <a href="http://reise.adressa.no/reise/article4281102.ece">Adressseavisa</a>
5249 (22. juni) og
5250 <a href="http://reise.bt.no/reise/article4281102.ece">Bergens
5251 Tidene</a> (22. juni) fortalt om hvordan en utbygger i Kina har bygget
5252 en kopi av den Østeriske
5253 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Hallstatt">landsbyen
5254 Hallstatt</a> i Guangdong-provinsen rundt 60 kilometer nordøst for
5255 Hong Kong (i følge VG).  Til og med
5256 <a href="http://idle.slashdot.org/story/12/06/22/0022251/china-pirates-austrian-village">Slashdot</a>
5257 har hatt en sak i dag i tillegg til en
5258 <a href="http://news.slashdot.org/story/12/06/05/2332224/china-secretly-clones-austrian-village">for
5259 to uker siden</a> der de ikke brukte ordet piratkopiering.</p>
5260
5261 <p>Jeg kjenner ikke opphavsrettslovene i Østerike og Kina, men for
5262 Norges del er hus i en by beskyttet i
5263 <a href="http://www.lovdata.no/all/nl-19610512-002.html">åndsverkloven</a>
5264 som "bygningskunst, så vel tegninger og modeller som selve byggverket"
5265 (§ 1 punkt 9).  Vernetiden er hele opphavsmannens (dvs. arkitektens)
5266 levetid og 70 år etter utløpet av hans dødsår.  Det betyr at kun hus
5267 tegnet av arkitekter som døde etter 1942 er vernet av
5268 åndsverkloven.</p>
5269
5270 <p>Hallstatt står på
5271 <a href="http://whc.unesco.org/en/list/806/">UNESCOs
5272 verdensarvliste</a> pga. gamle hus og lang historie.  Jeg har ikke
5273 klart å finne kilde til hvem som har tegnet husene, men gitt at de ble
5274 bygget før midten av 1800-tallet, er de ikke lenger beskyttet av
5275 åndsverkloven og enhver kan lovlig lage kopier av husene hvor de
5276 vil.</p>
5277
5278       </div>
5279       <div class="tags">
5280
5281
5282         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
5283
5284
5285       </div>
5286     </div>
5287     <div class="padding"></div>
5288
5289     <div class="entry">
5290       <div class="title">
5291         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html">Trenger en avtale med MPEG-LA for å publisere og kringkaste H.264-video?</a>
5292       </div>
5293       <div class="date">
5294         21st June 2012
5295       </div>
5296       <div class="body">
5297         <p>Trengs det avtale med MPEG-LA for å ha lovlig rett til å
5298 distribuere og kringkaste video i MPEG4 eller med videokodingen H.264?
5299 <a href="http://webmink.com/essays/h-264/">H.264 og MPEG4 er jo ikke en
5300 fri og åpen standard</a> i henhold til
5301 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html">definisjonen
5302 til Digistan</a>, så i enkelte land er det ingen tvil om at du må ha
5303 en slik avtale, men jeg må innrømme at jeg ikke vet om det også
5304 gjelder Norge.  Det ser uansett ut til å være en juridisk interessant
5305 problemstilling.  Men jeg tenkte her om dagen som så, at hvis det er
5306 nødvendig, så har store aktører som
5307 <a href="http://www.nrk.no/">NRK</a> og
5308 <a href="http://www.regjeringen.no/">regjeringen</a> skaffet seg en
5309 slik avtale.  Jeg har derfor sendt forespørsel til begge (for
5310 regjeringen sin del er det Departementenes Servicesenter som gjør
5311 jobben), og bedt om kopi av eventuelle avtaler de har om bruk av MPEG
5312 og/eller H.264 med MPEG-LA eller andre aktører som opererer på vegne
5313 av MPEG-LA.  Her er kopi av eposten jeg har sendt til
5314 <a href="http://www.dss.dep.no/">Departementenes Servicesenter</a>.
5315 Forespørselen til NRK er veldig lik.</p>
5316
5317 <p><blockquote>
5318
5319 <p>Date: Tue, 19 Jun 2012 15:18:33 +0200
5320 <br>From: Petter Reinholdtsen
5321 <br>To: postmottak@dss.dep.no
5322 <br>Subject: Innsynsbegjæring om MPEG/H.264-relaterte avtaler
5323
5324 <p>Hei.  Jeg ber herved om innsyn og kopi av dokumenter i DSS relatert
5325 til avtaler rundt bruk av videoformatene MPEG og H.264.  Jeg er
5326 spesielt interessert i å vite om DSS har lisensavtale med MPEG-LA
5327 eller noen som representerer MPEG-LA i Norge.</p>
5328
5329 <p>MPEG og H.264 er videoformater som brukes både til kringkasting
5330 (f.eks. i bakkenett og kabel-TV) og videopublisering på web, deriblant
5331 via Adobe Flash.  MPEG-LA, &lt;URL:
5332 <a href="http://www.mpeg-la.com/">http://www.mpeg-la.com/</a> &gt;, er
5333 en organisasjon som har fått oppgaven, av de kjente rettighetshavere
5334 av immaterielle rettigheter knyttet til MPEG og H.264, å selge
5335 bruksrett for MPEG og H.264.</p>
5336
5337 <p>Via regjeringen.no kringkastes med MPEG og H.264-baserte
5338 videoformater, og dette ser ut til å være organisert av DSS.  Jeg
5339 antar dermed at DSS har avtale med en eller annen aktør om dette.</p>
5340
5341 <p>F.eks. har Adobe Premiere Pro har følgende klausul i følge &lt;URL:
5342 <a href="http://news.cnet.com/8301-30685_3-20000101-264.html">http://news.cnet.com/8301-30685_3-20000101-264.html</a>
5343 &gt;:</p>
5344
5345 <p><blockquote>
5346
5347   <p>6.17. AVC DISTRIBUTION. The following notice applies to software
5348   containing AVC import and export functionality: THIS PRODUCT IS
5349   LICENSED UNDER THE AVC PATENT PORTFOLIO LICENSE FOR THE PERSONAL AND
5350   NON-COMMERCIAL USE OF A CONSUMER TO (a) ENCODE VIDEO IN COMPLIANCE
5351   WITH THE AVC STANDARD ("AVC VIDEO") AND/OR (b) DECODE AVC VIDEO THAT
5352   WAS ENCODED BY A CONSUMER ENGAGED IN A PERSONAL AND NON-COMMERCIAL
5353   ACTIVITY AND/OR AVC VIDEO THAT WAS OBTAINED FROM A VIDEO PROVIDER
5354   LICENSED TO PROVIDE AVC VIDEO. NO LICENSE IS GRANTED OR SHALL BE
5355   IMPLIED FOR ANY OTHER USE. ADDITIONAL INFORMATION MAY BE OBTAINED
5356   FROM MPEG LA L.L.C. SEE
5357   <a href="http://www.mpegla.com">http://www.mpegla.com</a>.</p>
5358
5359 </blockquote></p>
5360
5361 <p>Her er det kun "non-commercial" og "personal and non-commercial"
5362 aktivitet som er tillatt uten ekstra avtale med MPEG-LA.</p>
5363
5364 <p>Et annet tilsvarende eksempel er Apple Final Cut Pro, som har
5365 følgende klausul i følge &lt;URL:
5366 <a href="http://images.apple.com/legal/sla/docs/finalcutstudio2.pdf">http://images.apple.com/legal/sla/docs/finalcutstudio2.pdf</a>
5367 &gt;:</p>
5368
5369 <p><blockquote>
5370
5371   <p>15. Merknad om H.264/AVC. Hvis Apple-programvaren inneholder
5372   funksjonalitet for AVC-koding og/eller AVC-dekoding, krever
5373   kommersiell bruk ekstra lisensiering og følgende gjelder:
5374   AVC-FUNKSJONALITETEN I DETTE PRODUKTET KAN KUN ANVENDES AV
5375   FORBRUKERE OG KUN FOR PERSONLIG OG IKKE- KOMMERSIELL BRUK TIL (i)
5376   KODING AV VIDEO I OVERENSSTEMMELSE MED AVC-STANDARDEN ("AVC-VIDEO")
5377   OG/ELLER (ii) DEKODING AV AVC-VIDEO SOM ER KODET AV EN FORBRUKER TIL
5378   PERSONLIG OG IKKE-KOMMERSIELL BRUK OG/ELLER DEKODING AV AVC-VIDEO
5379   FRA EN VIDEOLEVERANDØR SOM HAR LISENS TIL Å TILBY
5380   AVC-VIDEO. INFORMASJON OM ANNEN BRUK OG LISENSIERING KAN INNHENTES
5381   FRA MPEG LA L.L.C. SE HTTP://WWW.MPEGLA.COM.</p>
5382 </blockquote></p>
5383
5384 <p>Tilsvarende gjelder for andre programvarepakker, kamera, etc som
5385 bruker MPEG og H.264, at en må ha en avtale med MPEG-LA for å ha lov
5386 til å bruke programmet/utstyret hvis en skal lage noe annet enn
5387 private filmer og i ikke-kommersiell virksomhet.</p>
5388
5389 <p>Jeg er altså interessert i kopi av avtaler DSS har som gjør at en
5390 ikke er begrenset av de generelle bruksvilkårene som gjelder for
5391 utstyr som bruker MPEG og/eller H.264.</p>
5392 </blockquote></p>
5393
5394 <p>Nå venter jeg spent på svaret.  Jeg planlegger å blogge om svaret
5395 her.</p>
5396
5397       </div>
5398       <div class="tags">
5399
5400
5401         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
5402
5403
5404       </div>
5405     </div>
5406     <div class="padding"></div>
5407
5408     <div class="entry">
5409       <div class="title">
5410         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gatemagasinet__Oslo_f_r_konkurrent_fra_Folk_er_Folk.html">Gatemagasinet =Oslo får konkurrent fra Folk er Folk</a>
5411       </div>
5412       <div class="date">
5413         19th June 2012
5414       </div>
5415       <div class="body">
5416         <p>Aftenposten melder i dag at selgerne av
5417 <a href="http://www.erlikoslo.no/">gatemagasinet =Oslo</a> er
5418 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Oslo-selgerne-irritert-pa-nytt-gatemagasin-6850970.html">irritert
5419 på at det er kommet en konkurrent på banen</a> fra organisasjonen
5420 <a href="http://oslo.folkerfolk.no/">Folk er Folk</a>,
5421 som støtter “rumenerne”, de mest uglesette av tiggerne i Norge.  Min
5422 første tanke da jeg leste nyheten er at slik må =Oslo-selgerne tåle
5423 når de nekter "rumenerne" og andre utenlandske tiggere å selge
5424 gatemagasinet sitt.  Det ble rapportert for noen år siden at
5425 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Ikke-rom-i-herberget-6677803.html">utenlandske
5426 tiggere ikke var velkomne som selgere</a>, og å opprette en konkurrent
5427 virker da for meg som et rasjonelt alternativ.  Og at "rumerene"
5428 utelukkes gjelder visst ikke bare i Oslo.  I Adresseavisen fant jeg en
5429 artikkel om at selgerne av
5430 <a href="http://www.gatemagasinetsorgenfri.no/">gateavisen
5431 Sorgenfri</a> i Trondheim også
5432 <a href="http://www.adressa.no/nyheter/trondheim/article1122005.ece?index=20">utelukker
5433 utenlandske selgere</a>.</p>
5434
5435 <p>Men situasjonen er visst ikke så rett frem som opprinnelige
5436 artikler kunne tyde på.  Mens jeg søkte opp gamle artikler og
5437 referanser om temaet, fant jeg et
5438 <a href="http://www.dagbladet.no/kultur/2008/07/29/542041.html">leserbrev
5439 fra en av stifterne av =Oslo</a>, som protesterte på
5440 <a href="http://www.dagbladet.no/nyheter/2008/07/23/541530.html">påstander
5441 fra likestillingsombudet om diskriminering</a> og forteller at =Oslo
5442 krever at de som selger magasinet skal kunne kommunisere med kundene
5443 for å kunne representere magasinet utad, og at "rumererne" ikke
5444 ekskluderes for å være utlendinger men pga. at de ikke kan snakke
5445 norsk.  Det er jo ikke urimelig å kreve at en selger skal kunne
5446 kommunisere med kundene, men som kjøper har jeg ikke snakket så mye
5447 med =Oslo-selgerne at det ville vært et problem for meg om selgeren
5448 ikke kunne snakke norsk.  Jeg er dermed i tvil om hvorvidt
5449 argumentasjonen holder når effekten er at de mest uglesette tiggerne i
5450 Norge ekskluderes.</p>
5451
5452 <p>Uansett tror jeg ikke markedet for gatemagasiner i Oslo er mettet.
5453 Personlig kunne jeg godt tenkte meg å kjøpe flere, men gidder ikke
5454 kjøpe den samme utgaven av =Oslo flere ganger.  En konkurrent som Folk
5455 er Folk kan dermed ende opp med å gjøre markedet større i stedet for å
5456 spise av markedsandelene til =Oslo.</p>
5457
5458       </div>
5459       <div class="tags">
5460
5461
5462         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
5463
5464
5465       </div>
5466     </div>
5467     <div class="padding"></div>
5468
5469     <div class="entry">
5470       <div class="title">
5471         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/SQL_database_med_anbud_publisert_p__Doffin.html">SQL-database med anbud publisert på Doffin</a>
5472       </div>
5473       <div class="date">
5474         15th June 2012
5475       </div>
5476       <div class="body">
5477         <p><a href="http://www.doffin.no/">Doffin</a> er det offentlige Norges
5478 portal for annonsering av anbudsutlysninger.  Nettstedet er mye brukt,
5479 men rådataene er ikke enkelt tilgjengelig for almenheten.  For å bøte
5480 på det har jeg som et <a href="htt://www.nuug.no/">NUUG-prosjekt</a>
5481 laget en <a href="http://scraperwiki.com/">Scraperwiki</a>-skraper som
5482 lager en
5483 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/norwegian-doffin/">SQL-database
5484 med nøkkelinformasjonen fra Doffin</a>, slik at det er mulig å søke og
5485 analysere Doffin-oppføringene.  Det publiseres mellom 900-1500 anbud
5486 hver måned via Doffin.  Jeg har ingen konkrete planer for analyse, men
5487 håper enklere tilgjengelighet gjør at flere griper sjansen.  På sikt
5488 håper jeg å bruke denne databasen som grunnlag for å lage en database
5489 over anbudsdokumenter, som i dag ikke er tilgjengelig fra doffin, men
5490 må bestilles fra hver enkelt utlyser.</p>
5491
5492 <p>Jeg var litt usikker på om det var rettighetsproblemer knyttet til
5493 skraping av informasjon fra Doffin, men ser i
5494 <a href="http://www.doffin.no/sitehelp/help_terms.aspx">vilkårene til
5495 Doffin</a> følgende:</p>
5496
5497 <p><blockquote>
5498
5499 <p>Opphavsrett mv</p>
5500
5501 <p>Ved innleggig av kunngjøringer på Doffin aksepterer Oppdragsgiver
5502 at opphavsrett og andre rettigheter til materialet overføres til
5503 Fornyings- og administrasjonsdepartementet, eller den departementet
5504 utnevner.  Oppdragsgiver har imidlertid bruksrett til materialet, og
5505 kan benytte det til de formål de måtte ønske.</p>
5506
5507 </blockquote></p>
5508
5509 <p>Hvis informasjonen er vernet av opphavsrettsloven (hvilket jeg
5510 tviler på, gitt lovens begrensninger om informasjon fra det
5511 offentlige), så er det FAD som har de immaterielle rettighetene.  FAD
5512 er en del av staten, som opererer på vegne av folket, og enhver borger
5513 skulle dermed ha rett til å videreformidle informasjonen.  Ingen av
5514 offentlighetslovens unntak kommer til anvendelse, i og med at
5515 informasjonen allerede er publisert.</p>
5516
5517       </div>
5518       <div class="tags">
5519
5520
5521         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
5522
5523
5524       </div>
5525     </div>
5526     <div class="padding"></div>
5527
5528     <div class="entry">
5529       <div class="title">
5530         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_statistikk_fra_Offentlig_Elektronisk_postjournal.html">Litt statistikk fra Offentlig Elektronisk postjournal</a>
5531       </div>
5532       <div class="date">
5533         10th June 2012
5534       </div>
5535       <div class="body">
5536         <p>De siste månedene har jeg sammen med andre i NUUG jobbet med å
5537 gjøre det enklere å få innsyn i offentlige dokumenter, og dette
5538 inkluderer å gjøre postjournaler enklere tilgjengelig for maskinell
5539 analyse og søk.  I den forbindelse tok jeg i dag å tittet litt på
5540 <a href="http://www.oep.no/">Offentlig Elektronisk Postjournal
5541 (OEP)</a>, FAD/DIFIs fellesløsning for departementer og statlige
5542 etater.</p>
5543
5544 <p>Her er antall oppføringer pr. måned det siste året,
5545 <a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&name=postliste-oep&query=select%20strftime(%22%25Y-%25m%22%2C%20%60recordpublishdate%60)%20as%20oeppubmonth%2C%20count(*)%20from%20%60swdata%60%20group%20by%20oeppubmonth%20order%20by%20oeppubmonth">summert
5546 opp</a> ved hjelp av
5547 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep/">en
5548 Scraperwiki-database</a>.  Merk at denne Scraperwikien har
5549 ytelsesproblemer pga. mengden data. </p>
5550
5551 <p><table border="1">
5552 <tr><th>Måned</th><th>Antall</th></tr>
5553 <tr><td>2011-07</td><td>164355</td></tr>
5554 <tr><td>2011-08</td><td>153662</td></tr>
5555 <tr><td>2011-09</td><td>173134</td></tr>
5556 <tr><td>2011-10</td><td>170665</td></tr>
5557 <tr><td>2011-11</td><td>198409</td></tr>
5558 <tr><td>2011-12</td><td>175908</td></tr>
5559 <tr><td>2012-01</td><td>206875</td></tr>
5560 <tr><td>2012-02</td><td>202862</td></tr>
5561 <tr><td>2012-03</td><td>204225</td></tr>
5562 <tr><td>2012-04</td><td>207931</td></tr>
5563 <tr><td>2012-05</td><td>223754</td></tr>
5564 </table></p>
5565
5566 <p>Det er også interessant å se hvor ofte ulike etater sender inn sine
5567 journaloppføringer til OEP.  OEP inneholder en liste med sist
5568 innrapporteringsdato for alle som sender til OEP, og ved å se når og
5569 hvor ofte det blir sendt inn fra etatene kan
5570 <a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&name=postliste-oep-deliverydates&query=select%20agency%2C%0A(julianday(datetime('now'))%20-%20%0A%20julianday(min(%60deliverydate%60)))%2Fcount(*)%20as%20dayfreq%2C%0A%20count(*)%0Afrom%20%60swdata%60%20group%20by%20agency%20order%20by%20dayfreq%20desc">frekvensen
5571 beregnes</a>.  Her er bunnlista, dvs. de som leverer sjeldnere enn hver 10.
5572 dag beregnet fra
5573 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep-deliverydates/">en
5574 Scraperwiki-database</a>:</p>
5575
5576 <p><table border="1">
5577
5578 <tr> <th>Etat</th> <th>Frekvens</th> <th>Leveringer</th> </tr>
5579 <tr> <td>Norges geologiske undersøkelse</td> <td>83.7527546296</td> <td>1</td> </tr>
5580 <tr> <td>Medietilsynet</td> <td>33.7527546296</td> <td>1</td> </tr>
5581 <tr> <td>Departementenes servicesenter</td> <td>23.8763773148</td> <td>2</td> </tr>
5582 <tr> <td>Kunnskapsdepartementet</td> <td>15.8763773148</td> <td>2</td> </tr>
5583 <tr> <td>Kompetansesenter for distriktsutvikling</td> <td>15.3763773148</td> <td>2</td> </tr>
5584 <tr> <td>Toll- og avgiftsdirektoratet</td> <td>15.3763773148</td> <td>2</td> </tr>
5585 <tr> <td>Fredskorpset</td> <td>12.5842515432</td> <td>3</td> </tr>
5586 <tr> <td>Statens legemiddelverk</td> <td>12.1881886574</td> <td>4</td> </tr>
5587 <tr> <td>Utlendingsnemnda</td> <td>11.5842515432</td> <td>3</td> </tr>
5588 <tr> <td>Politidirektoratet</td> <td>10.9175848765</td> <td>3</td> </tr>
5589 <tr> <td>Skattedirektoratet</td> <td>10.9175848765</td> <td>3</td> </tr>
5590 <tr> <td>Statens innkrevingssentral</td> <td>10.5842515432</td> <td>3</td> </tr>
5591 <tr> <td>Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet</td> <td>10.2509182099</td> <td>3</td> </tr>
5592 <tr> <td>Kunst i offentlige rom</td> <td>10.2509182099</td> <td>3</td> </tr>
5593
5594 </table></p>
5595
5596 <p>En kan beregne lignende frekvenser ved å sammenligne
5597 journalføringsdato med publiseringsdato for hver enkelt oppføring i
5598 OEP, men den lenken legger jeg ikke ved her for å unngå at
5599 søkemotorroboter begynner å overbelaste Scraperwiki-databasen.</p>
5600
5601 <p>Jeg har spurt Norges geologiske undersøkelse om hvorfor de leverer
5602 så sjelden, og det kommer av at de har problemer etter oppgradering av
5603 arkivsystemet sitt og jobber med å fikse det slik at de kan gå tilbake
5604 til å levere hver uke.  Har ikke undersøkt noen av de andre.</p>
5605
5606       </div>
5607       <div class="tags">
5608
5609
5610         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
5611
5612
5613       </div>
5614     </div>
5615     <div class="padding"></div>
5616
5617     <div class="entry">
5618       <div class="title">
5619         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kommentar_til_artikkel_i_Adresseavisa_som_omtaler_FiksGataMi.html">Kommentar til artikkel i Adresseavisa som omtaler FiksGataMi</a>
5620       </div>
5621       <div class="date">
5622          2nd June 2012
5623       </div>
5624       <div class="body">
5625         <p>Jeg oppdaget nylig en
5626 <a href="http://www.adressa.no/nyheter/trondheim/article1831198.ece">artikkel
5627 i Adresseavisa</a> i Trondheim som nevner FiksGataMi, og der Trondheim
5628 kommune ser ut til å fortelle at de ikke følger forvaltningslovens
5629 krav ved mottak av meldinger sendt inn via FiksGataMi.  La derfor
5630 nettopp inn denne kommentaren til artikkelen:<p>
5631
5632 <p><blockquote>
5633
5634 <p>Her er en liten faktaoppdatering om FiksGataMi-tjenesten, da noen
5635 ser ut til å ha misforstått hvordan den fungerer.</p>
5636
5637 <p>FiksGataMi er et privat initiativ opprettet og drevet av
5638 medlemsforeningen NUUG.  FiksGataMi tar imot meldinger om feil i
5639 offentlig infrastruktur, og sender meldingen skriftlig videre på vegne
5640 av innmelder til aktuell aktør i det offentlige, det være seg kommune,
5641 fylke eller vegvesenregion.  Offentlig etat blir valgt ut fra
5642 geografisk plassering og kategori valgt av innsender.  Offentlige
5643 etater er i følge forvaltningsloven pliktig å følge opp og besvare
5644 skriftlige henvendelser, og hvis noen av mottakerne ikke gjør dette
5645 kan en klage på lovbrudd i det offentlige.  FiksGataMi fungerer dermed
5646 som en slags epostklient for innbyggerne der kopi av innsendte
5647 meldinger gjøres tilgjengelig og knyttes til kartplassering for enkel
5648 gjenfinning.  Å sende inn nye problemrapporter via FiksGataMi er
5649 dermed ikke avhengig av at kommunen aktivt må følge med på meldinger
5650 hos FiksGataMi, da de får dem tilsendt på sine offisielle
5651 epostmottakspunkter.  Hvorvidt noe blir fikset og om innbyggerne er
5652 opp til mottaker av meldingene.  For Trondheim kommune er
5653 mottaksadressen bydrift.vegdrift@trondheim.kommune.no, en adresse jeg
5654 inntil jeg leste denne artikkelen trodde ble håndtert i henhold til
5655 forvaltningslovens krav.</p>
5656
5657 <p>Kan ellers fortelle at 57 kommuner lenker til FiksGataMi fra sine
5658 nettsider, og at 37 % (4182 av 11266 ) av problemrapportene sendt inn
5659 via FiksGataMi er markert som løst i løsningen.  Trondheim kommune har
5660 fått tilbud om å få rapportene levert på datamaskinlesbart format i
5661 stedet for epost, men har ikke takket ja så langt.</p>
5662
5663 <p>Vennlig hilsen Petter Reinholdtsen, en av NUUG-folkene bak FiksGataMi.no</p>
5664
5665 </blockquote></p>
5666
5667 <p>Det høres for meg ut som om innbyggerne i Trondheim burde klage på
5668 kommunens potensielle lovbrudd.</p>
5669
5670       </div>
5671       <div class="tags">
5672
5673
5674         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
5675
5676
5677       </div>
5678     </div>
5679     <div class="padding"></div>
5680
5681     <div class="entry">
5682       <div class="title">
5683         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Veileder_fra_DIFI_om_publisering_av_offentlige_data.html">Veileder fra DIFI om publisering av offentlige data</a>
5684       </div>
5685       <div class="date">
5686          1st June 2012
5687       </div>
5688       <div class="body">
5689         <p>På onsdag rakk jeg såvidt innom
5690 <a href="http://www.meetup.com/osloopendata/">Oslo Open Data Forums</a>
5691 møte, og fikk lagt hendene mine på DIFIs helt nye veileder
5692 "<a href="http://veileder.data.norge.no/">Åpne data.  Del og skap
5693 verdier.  Veileder i tilgjengeliggjøring av offentlig data</a>" (også
5694 <a href="http://www.difi.no/filearchive/veileder-i-tilgjengeliggjoring-av-offentlig-data-web.pdf">tilgjengelig
5695 som PDF</a> fra DIFI).</p>
5696
5697 <p>Veilederen er veldig bra, og nevner viktige problemstillinger og
5698 skisserer f.eks. både verdiskapningspotensialet og formatmulighetene
5699 som en bør ha i bakhodet når en publiserer offentlig informasjon på
5700 maskinlesbart format.  Kildekoden til veilederen er
5701 <a href="https://github.com/difi/veileder-opnedata">tilgjengelig via
5702 github</a>, og en kan rapportere tilbakemeldinger og forslag til
5703 forbedringer der (eller via epost og twitter for de som ønsker
5704 det).</p>
5705
5706 <p>Det eneste jeg virkelig savnet i veilederen var omtale av
5707 <a href="http://www.w3.org/DesignIssues/LinkedData.html">w3cs
5708 stjerneklassifisering</a> av åpne datakilder, som jeg tror ville være
5709 nyttige mentale knagger for de som vurderer å publisere sin
5710 informasjon på som åpne data.  Jeg har
5711 <a href="https://github.com/difi/veileder-opnedata/issues/1">rapportert
5712 en github-bug</a> om dette, så får vi se hvordan den blir behandlet.</p>
5713
5714 <p>Det slo meg at det var veldig lite konkret i veilederen om valg av
5715 bruksvilkår ved publisering (aka lisens), men jeg er ikke sikker på om
5716 det hører hjemme der, da det er et vanskelig tema som kanskje heller
5717 hører hjemme i sin egen veileder.  Uansett, anbefaler alle å ta en
5718 titt på veilederen og sikre at alle offentlige etater en har kontakt
5719 med får en kopi.</p>
5720
5721       </div>
5722       <div class="tags">
5723
5724
5725         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
5726
5727
5728       </div>
5729     </div>
5730     <div class="padding"></div>
5731
5732     <div class="entry">
5733       <div class="title">
5734         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_samles_det_inn_bensinpriser_for_Norge_.html">Hvor samles det inn bensinpriser for Norge?</a>
5735       </div>
5736       <div class="date">
5737         31st May 2012
5738       </div>
5739       <div class="body">
5740         <p>Det finnes i følge de som har talt ca. 1600 bensinstasjoner i
5741 Norge.  Daglig innsamling av informasjon fra alle disse vil antagelig
5742 kreve noen tusen frivillige.  Dugnadsbasert innsamling av bensinpriser
5743 for å gjøre det enklere å sammenligne priser og dermed bedre
5744 konkurransen i bensinmarkedet er en idé som mange har gjennomført de
5745 siste årene.  Her er et forsøk på en oversikt over de som finnes i
5746 dag.</p>
5747
5748 <dl>
5749
5750 <dt>Dinside.no nettside</dt>
5751
5752 <dd>Nettavisen dinside startet for noen år siden en dugnad for å
5753 <a href="http://www.dinside.no/1931/her-faar-du-billigst-bensin-diesel">samle
5754 inn drivstoffpriser</a>.  Tjenesten samler inn med et nettsideskjema
5755 der en må registrere seg for å delta.  En SMS-tjeneste har visst
5756 eksistert tidligere, men er ute av drift 2012-05-31.  Listen over
5757 bensinstasjoner er kun tilgjengelig for registrerte brukere, og
5758 mangler geografiske koordinater for fremvisning på kart.  Listen over
5759 innsamlede bensinpriser er tilgjengelig som nettside i litt over 24
5760 timer etter registrering.  Antall innsamlede priser pr. dag ligger i
5761 området 10-35, og jeg har startet på
5762 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/dinside-bensinpriser/">en
5763 database over de publiserte prisene</a> hos Scraperwiki.</dd>
5764
5765 <dt>Bitfactorys mobilapp</dt>
5766
5767 <dd>I fjor lanserte
5768 <a href="http://www.bitfactory.no/bensinpris.html">selskapet Bitfactory
5769 sin landsdekkende mobilapp</a> (først for iphone, siden også for
5770 Android) for å samle inn drivstoffpriser og gjøre det enkelt å finne
5771 billigste stasjon i nærområdet ved hjelp av smarttelefon.  Den
5772 innsamlede informasjonen er ikke publisert på web, men dagens priser
5773 kan hentes ut ved hjelp av et
5774 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_informasjon_om_Bitfactorys_Bensinpris_API.html">web-API
5775 som jeg har dokumentert med reversutvikling</a>.  Stasjonslisten
5776 inneholder geografiske koordinater for fremvisning på kart.  Antall
5777 innsamlede priser pr. dag ser ut til å ligge rundt 200.</dd>
5778
5779
5780
5781 <dt>NAF Bergens nettside og iphone-app</dt>
5782
5783 <dd>I år lanserte NAF Bergen <a href="http://www.drivstoffpriser.no/">en
5784 landsdekkende iphone-app</a> koblet til NAF Bergens tjeneste for å
5785 samle inn og varsle brukerne om bensinpriser.  Nettstedet har
5786 publisert listen over bensinstasjoner, men ikke en komplett oversikt
5787 over innsamlede priser.  De har interessant statistikk over
5788 prisutviklingen som går tilbake til 2009.</dd>
5789
5790 <dt>bensinpris.net</dt>
5791
5792 <dd>Nettside med prisinformasjon for Trondheimsområdet.  Informasjonen
5793 registreres via web og SMS, og krever ikke registrering.  Nettsiden
5794 viser de tre siste prisene registret for bensin og disel.  Har liste
5795 over kjente stasjoner tilgjengelig.  Svært lite oppdatert for
5796 tiden.</dd>
5797
5798 </dl>
5799
5800 <p>I tillegg er jeg kjent med drivstoffguiden.no som ser ut til å være
5801 nedlagt, og at SSB som del av beregningen av konsumprisindeksen samler
5802 inn driftstoffpriser hver måned og
5803 <a href="http://www.ssb.no/petroleumsalg/">legger dem ut i
5804 PDF-format</a>.</p>
5805
5806 <p>Det jeg ikke forstår er hvorfor det stadig opprettes nye nett- og
5807 mobiltjenester for å samle inn bensinpriser, i stedet for å samarbeide
5808 med de eksisterende løsninger for å gjøre de gode nok til nye
5809 bruksområder.  Jobben med å samle inn priser er formidabel, og hvis
5810 målet er bedre konkurranse på bensinmarkedet ville jeg tro det beste
5811 var om kundene samlet seg om _ett_ nettsted og samlet alle prisene
5812 der, i stedet for å spre innsatsen på mange nettsteder.  Jeg mistenker
5813 årsaken ligger i at de aktørene som har satt opp tjenester så langt
5814 ikke har lagt opp til deling og samarbeid på like vilkår med andre
5815 aktører, og dermed gjort det vanskelig å legge til funksjonalitet som
5816 presentasjon på kart, statistisk analyse eller kvalitetssikring av
5817 bensinstasjonslisten og prisinformasjonen.</p>
5818
5819 <table>
5820
5821 <tr>
5822 <th>Tjeneste</th>
5823 <th>Offentlig stasjons-liste</th>
5824 <th>Publisert stasjons-geopunkt</th>
5825 <th>Publisert API for inn-legging</th>
5826 <th>Publisert API for ut-henting</th>
5827 <th>Publisert alle priser</th>
5828 <th>Publisert database</th>
5829 <th>Lands-dekkende</th>
5830 </tr>
5831
5832 <tr>
5833 <td>Dinside</td>
5834 <td>(ja)</td>
5835 <td>nei</td>
5836 <td>nei</td>
5837 <td>nei</td>
5838 <td>ja</td>
5839 <td>(ja)</td>
5840 <td>ja</td>
5841 </tr>
5842
5843 <tr>
5844 <td>Bitfactorys mobilapp</td>
5845 <td>nei</td>
5846 <td>ja</td>
5847 <td>(ja)</td>
5848 <td>(ja)</td>
5849 <td>nei</td>
5850 <td>nei</td>
5851 <td>ja</td>
5852 </tr>
5853
5854 <tr>
5855 <td>drivstoffpriser.no</td>
5856 <td>ja</td>
5857 <td>ja</td>
5858 <td>nei</td>
5859 <td>nei</td>
5860 <td>nei</td>
5861 <td>nei</td>
5862 <td>ja</td>
5863 </tr>
5864
5865 <tr>
5866 <td>bensinpris.net</td>
5867 <td>ja</td>
5868 <td>nei</td>
5869 <td>nei</td>
5870 <td>nei</td>
5871 <td>nei</td>
5872 <td>nei</td>
5873 <td>nei</td>
5874 </tr>
5875
5876 </table>
5877
5878 <p>Dinside mangler dugnadsbasert kvalitetssikring av stasjonslista,
5879 georeferert informasjon og API for innlegging og uthenting av
5880 informasjon.  Bitfactory mangler publisering av all innsamlet
5881 informasjon, dugnadsbasert kvalitetssikring av stasjonslista og
5882 dokumentert API for innlegging og uthenting av informasjon.  NAFs
5883 løsning mangler publisering av all innsamlet informasjon og API for
5884 innlegging og uthenting av informasjon.</p>
5885
5886 <p>Jeg har nylig spurt folkene bak dinside.nos oversikt og
5887 drivstoffpriser.no om de er villige til å gi ut sine innsamlede data
5888 uten bruksbegresninger og tilby et dokumentert og publisert API for å
5889 legge inn og hente ut informasjon.  Så får vi se hva de sier.</p>
5890
5891       </div>
5892       <div class="tags">
5893
5894
5895         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/drivstoffpriser">drivstoffpriser</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
5896
5897
5898       </div>
5899     </div>
5900     <div class="padding"></div>
5901
5902     <div class="entry">
5903       <div class="title">
5904         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Database_over_bensinpriser_fra_dinside_no.html">Database over bensinpriser fra dinside.no</a>
5905       </div>
5906       <div class="date">
5907         30th May 2012
5908       </div>
5909       <div class="body">
5910         <p>En god og offentlig kilde til bensinpriser i Norge er
5911 <a href="http://www.dinside.no/1931/her-faar-du-billigst-bensin-diesel">dinside.no
5912 sin prisoversikt</a> samlet inn på dugnad fra frivillige over hele
5913 landet.  Den har ikke like mange priser rapportert inn som Bitfactorys
5914 mobil-app, men informasjonen som samles inn er enkelt offentlig
5915 tilgjengelig på web.  Dessverre forsvinner prisene fra web etter noen
5916 dager, så for å kunne lage analyser og se trender må en lage en
5917 database ved å hente ut informasjon fra dinside.no sine nettsider over
5918 en lengre periode.  Jeg startet for litt over en uke siden en
5919 innsamlingstjeneste som gjør nettopp dette.  Jeg har de siste ukene
5920 lært meg å bruke <a href="http://www.scraperwiki.com/">Scraperwiki</a>,
5921 et nytt og nyttig verktøy for å hente ut og strukturere informasjon
5922 tilgjengelig fra nettsider, PDF-er og andre kilder og som trenger
5923 strukturering.  Hvis du vil se hvordan prisene har utviklet seg, ta en
5924 titt på
5925 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/dinside-bensinpriser/">scraperwiki-siden
5926 med databasen</a> over bensinpriser.  Den henter ned priser fra
5927 dinside.no hver time.  Hvis du vil bidra til å bedre oversikt over
5928 bensinprisene i Norge
5929 <a href="http://www.dinside.no/php/int/vis_endre.php?ny=1">registrer
5930 deg</a> hos dinside.no og legg inn prisene fra dine lokale
5931 bensinstasjoner.</p>
5932
5933 <p>Jeg har kun gjort dette med informasjonen fra dinside.no og ikke
5934 informasjonen fra Bitfactory pga. bekymring rundt opphavsrettslige
5935 problemstillinger.  Faktainformasjonen samlet inn av brukerene av
5936 dinside.no nettsider er åpenbart publisert offentlig, mens jeg
5937 mistenker det er en juridisk gråsone om det samme gjelder
5938 informasjonen samlet inn av brukerne av bitfactorys mobilapp.  Derfor
5939 bidrar jeg med å samle inn priser hos dinside.no, og anbefaler andre å
5940 gjøre det samme.  Jeg prioriterer å bidra hos de som forstår verdien
5941 av å dele informasjon med andre uten bruksbegresninger.</p>
5942
5943       </div>
5944       <div class="tags">
5945
5946
5947         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/drivstoffpriser">drivstoffpriser</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/scraperwiki">scraperwiki</a>.
5948
5949
5950       </div>
5951     </div>
5952     <div class="padding"></div>
5953
5954     <div class="entry">
5955       <div class="title">
5956         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_informasjon_om_Bitfactorys_Bensinpris_API.html">Litt informasjon om Bitfactorys Bensinpris-API</a>
5957       </div>
5958       <div class="date">
5959         28th May 2012
5960       </div>
5961       <div class="body">
5962         <p>I fjor lanserte Bitfactory en
5963 <a href="http://www.bitfactory.no/bensinpris.html">mobilapp for å få
5964 tilgang til bensinpriser</a> på landets bensinstasjoner ved å samle
5965 inn prisene på dugnad ved hjelp av mobilapp-ens brukere.
5966 Informasjonen app-ens brukere har samlet inn har så langt kun vært
5967 tilgjengelig for brukerne av app-ene, og API for å hente ut
5968 informasjonen fra andre plattformer har ikke vært publisert.  Da
5969 løsningen kom spurte jeg utviklerne om de kunne publisere
5970 API-dokumentasjon og de skulle se på saken, men det har ikke skjedd så
5971 langt.  Jeg antar de har vært for travelt opptatt til å publisere
5972 API-dokumentasjon.</p>
5973
5974 <p>Utrolig nok er det i følge
5975 <a href="http://www.dn.no/energi/article2194526.ece">Dagens
5976 Næringsliv</a> og
5977 <a href="http://www.finnmarkdagblad.no/nyheter/article5323140.ece">Finnmark
5978 Dagblad</a> bensinstasjoner som nekter å oppgi prisene sine på
5979 telefon, slik at det ikke finnes en fornuftig måte å få tak i prisene
5980 på uten å samle dem inn på stedet.  Flere har dugnader på gang for å
5981 samle inn prisinformasjon om bensin, men så vidt jeg kan se er det kun
5982 <a href="http://www.dinside.no/php/oko/bensin/vis_prisliste.php">dinside.no</a>
5983 og Bitfactorys App som får regelmessige oppdateringer.  Dinsides
5984 oversikt er tilgjengelig på web for de som vil følge med, mens
5985 bitfactorys informasjon ikke er like enkelt tilgjengelig.<p>
5986
5987 <p>Jeg tok meg derfor litt tid for å revers-utvikle protokollen for
5988 Bitfactorys mobilapp for å gjøre den innsamlede informasjonen mer
5989 tilgjengelig for flere.  Protokollen bruker HTTP og normal
5990 forms-notasjon for POST.  Jeg lot en telefon koble seg til mitt
5991 trådløsnett, og satte opp tcpdump til å samle all trafikken mot
5992 www.bitfactory.no, og deretter tittet på alle HTTP-kallene ved hjelp
5993 av wireshark.  Her er API-kallene jeg har identifisert så langt.</p>
5994
5995 <p><b>stasjonsDatabaseUpdateStamp</b></p>
5996
5997 <p><tt>GET http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.stasjonsDatabaseUpdateStamp</tt></p>
5998
5999 <p>Vet ikke helt hva dette API-kallet gjør, men navnet gjør at jeg
6000 tror den rapporterer når listen over stasjoner sist ble endret.
6001 Returverdien er et tall som pr. 2011-12-09 er 1319145491 og
6002 pr. 2012-05-28 er 1336420693.  Mitt gjett er at dette er sekunder
6003 siden 1. januar 1970 ala det en finner på Linux, som kan konverteres
6004 til en leselig dato med <tt>perl -e 'print
6005 scalar(localtime(1319145491)), "\n"'</tt>.  Den første verdien
6006 konverterer da til "Thu Oct 20 23:18:11 2011", mens den andre
6007 konverteres til "Mon May 7 21:58:13 2012".</p>
6008
6009 <p><b>GetXMLDatabase</b></p>
6010
6011 <p><tt>echo password=XYZXYZXYZXYZX | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/GetXMLDatabase.php</tt></p>
6012
6013 <p>Henter ned listen med stasjoner på XML-format.  Argumentet er
6014 password som muligens følger med i programpakken og eventuelt
6015 genereres av app-en.  Nedlasting med samme passord flere ganger ser
6016 ikke ut til å fungere.  Innholdet er ca. 1600 stasjoner, men manglet
6017 bensinstasjonen i min hjemkommune Ballangen da jeg sjekket, så den er
6018 ikke komplett.  Formatet på selve listen ser slik ut (klippet):</p>
6019
6020 <p><pre>
6021 &lt;?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?&gt;
6022 &lt;STASJONSDATABASE&gt;
6023 &lt;STASJON&gt;
6024 &lt;NAME&gt;&lt;/NAME&gt;
6025 &lt;ADDRESS&gt;&lt;/ADDRESS&gt;
6026 &lt;ID&gt;0&lt;/ID&gt;
6027 &lt;LATITUDE&gt;0.000000&lt;/LATITUDE&gt;
6028 &lt;LONGITUDE&gt;0.000000&lt;/LONGITUDE&gt;
6029 &lt;COMPANY&gt;&lt;/COMPANY&gt;
6030 &lt;/STASJON&gt;
6031 &lt;STASJON&gt;
6032 &lt;NAME&gt;Statoil Best Eidsvoll Verk&lt;/NAME&gt;
6033 &lt;ADDRESS&gt;Gamle Trondheimsvei 339 2074 Eidsvoll Verk&lt;/ADDRESS&gt;
6034 &lt;ID&gt;1&lt;/ID&gt;
6035 &lt;LATITUDE&gt;60.303902&lt;/LATITUDE&gt;
6036 &lt;LONGITUDE&gt;11.168100&lt;/LONGITUDE&gt;
6037 &lt;COMPANY&gt;Best&lt;/COMPANY&gt;
6038 &lt;/STASJON&gt;
6039 [...]
6040 &lt;STASJON&gt;
6041 &lt;NAME&gt;Esso Andenes&lt;/NAME&gt;
6042 &lt;ADDRESS&gt;Falcksgate 9, 8480 Andenes&lt;/ADDRESS&gt;
6043 &lt;ID&gt;1822&lt;/ID&gt;
6044 &lt;LATITUDE&gt;69.320999&lt;/LATITUDE&gt;
6045 &lt;LONGITUDE&gt;16.118700&lt;/LONGITUDE&gt;
6046 &lt;COMPANY&gt;Esso&lt;/COMPANY&gt;
6047 &lt;/STASJON&gt;
6048 &lt;/STASJONSDATABASE&gt;
6049 </pre></p>
6050
6051 <p><b>GetBanStatus</b></p>
6052
6053 <p><tt>echo UDID=Android-123456789012345 | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.GetBanStatus.php</tt></p>
6054
6055 <p>Vet heller ikke helt hva dette API-kallet gjør.  Navnet gjør at jeg
6056 tror den rapporterer om telefonen med UDID oppgitt som argument er
6057 bannlyst fra tjenesten.  Bannlysning gjør antagelig at telefonen ikke
6058 kan brukes til å registrere bensinpriser, men det er også mulig det
6059 blokkerer for å se på priser.  Eneste POST-argument er UDID, som ser
6060 ut til å være den unike ID-en til en mobil-enhet.  Returnverdi er 'NO'
6061 for alle UDID-verdier jeg har testet.  Gjetter på at alternativ
6062 returverdi er 'YES', men har ikke sett en slik verdi så langt.</p>
6063
6064 <p><b>PriserVedStasjoner</b></p>
6065
6066 <p><tt>echo 'stasjoner=810,364&day=0' | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.PriserVedStasjoner.php</tt></p>
6067
6068 <p>Dette kallet henter ut priser registrert på en eller flere
6069 bensinstasjoner.  Den tar to POST-argumenter, "stasjoner" som er
6070 kommaseparert liste over stasjons-IDer (numeriske), og "day" som bør
6071 settes til "0" for å få ut informasjon om priser.  Usikker på hva
6072 day-tallet betyr, men mistenker det har med hvor langt tilbake i tid
6073 det skal hentes ut informasjon.</p>
6074
6075 <p>Resultatet som kommer tilbake er en kommaseparert liste for hver
6076 enkelt stasjon, med &lt;br&gt; som skillemarkør mellom hver stasjon.
6077 Ikke helt sikker på hva alle feltene er.  Her er mine gjett:</p>
6078
6079 <p><table>
6080 <tr><ht>Felt</ht><ht>Beskrivelse</ht></tr>
6081 <tr><td>1</td><td>Bensinstasjons-ID</td></tr>
6082 <tr><td>2</td><td>Pris for blyfri 95 oktan, flyttall med punktum som desimalskille.</td></tr>
6083 <tr><td>3</td><td>Klokkeslett da prisen ble oppdatert, format HH:MM.  </td></tr>
6084 <tr><td>4</td><td>Telefon-ID på formen Android-123456789012345 eller hex-kodet streng/MD5-sum</td></tr>
6085 <tr><td>5</td><td>tall, uviss betydning.  muligens relatert til day-verdien. <b>Oppdatering 2012-06-02: Denne verdien er antall bekreftelser en gitt pris har fått.</td></tr>
6086 <tr><td>6</td><td>Pris for blyfri 98-oktan?</td></tr>
6087 <tr><td>7</td><td>samme som felt 3</td></tr>
6088 <tr><td>8</td><td>samme som felt 4</td></tr>
6089 <tr><td>9</td><td>samme som felt 5</td></tr>
6090 <tr><td>10</td><td>Pris for disel</td></tr>
6091 <tr><td>11</td><td>Samme som felt 3</td></tr>
6092 <tr><td>12</td><td>Samme som felt 4</td></tr>
6093 <tr><td>13</td><td>Samme som felt 5</td></tr>
6094 </table></p>
6095
6096 <p>En stasjonsoppføring består dermed av av bensinstasjons-ID og
6097 deretter tre blokker for 95-oktan bensin, 98-oktan bensin og
6098 disel.</p>
6099
6100 <p><b>PriserVedStasjon</b></p>
6101
6102 <p><tt>echo 'id=736&day=0' | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.PriserVedStasjon.php</tt></p>
6103
6104 <p>Ser ut til å returnere informasjon for en enkelt bensinstasjon.
6105 Formatet er dato på formen "08_12_2011" for 2011-12-08, og noe som ser
6106 ut som samme format som fra PriserVedStasjoner.  For stasjoner der
6107 intet er registrert returnerer den "NO RESULTS".</p>
6108
6109 <p><b>AllePriser</b></p>
6110
6111 <p><tt>echo day=0 | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.AllePriser.php</tt></p>
6112
6113 <p>Returnere liste med av alle stasjoner det er registrert oppdaterte
6114 priser på siste 24 timer (eller er det fra ca. midnatt dagen før?).
6115 Returnerer "NO RESULTS" når listen er tom.  Ellers returnerer den en
6116 dato på formen "Thursday_09_12_2011" fulgt av &lt;br&gt; og deretter
6117 en liste med stasjoner på samme format som PriserVedStasjoner.</p>
6118
6119       </div>
6120       <div class="tags">
6121
6122
6123         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/drivstoffpriser">drivstoffpriser</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
6124
6125
6126       </div>
6127     </div>
6128     <div class="padding"></div>
6129
6130     <div class="entry">
6131       <div class="title">
6132         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/OpenOffice_org_fungerer_da_fint_for_blinde_.html">OpenOffice.org fungerer da fint for blinde?</a>
6133       </div>
6134       <div class="date">
6135         21st May 2012
6136       </div>
6137       <div class="body">
6138         <p>De siste dagene har høringsuttalelsene om DIFIs forslag til
6139 standardkatalog v3.1 blitt
6140 <a href="http://www.standard.difi.no/hoyring/hoyring-om-nye-anbefalte-it-standarder?tab=comments">publisert
6141 på DIFIs nettside</a>, og jeg kunne der glede meg over at
6142 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/201204-standardkatalog-v3.1">NUUGs</a>
6143 uttalelse er kommet med.  En uttalelse som overrasker og forvirrer meg
6144 er
6145 <a href="http://www.standard.difi.no/filearchive/norges-blindeforbund.pdf">den
6146 fra Norges Blindeforbund</a>, som 5 år etter at Klaus Knopper sammen
6147 med sin blinde kone blant annet
6148 <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20071211-accessibility/">demonstrerte
6149 høyttalende OpenOffice.org på nynorsk for blinde</a> på et NUUG-møte.</p>
6150
6151 <p><a href="https://www.blindeforbundet.no/">Norges Blindeforbund</a>
6152 skriver følgende, som for meg virker å være formulert på sviktende
6153 grunnlag:</p>
6154
6155 <p><blockquote>
6156 <p>Bruk av fri programvare
6157
6158 <p>I FRIPROGSENTERET, RAPPORT 2009-02: Universell utforming
6159 <a href="http://www.kunnskapsbazaren.no/filer/Friprogsenteret-Rapport-Universell_utforming.pdf">http://www.kunnskapsbazaren.no/filer/Friprogsenteret-Rapport-Universell_utforming.pdf</a>
6160 sies det "Det finnes i dag ikke mange fri programvare-rammeverk eller
6161 generelle løsninger som støtter tilgjengelighet eller som er
6162 universelt utformet."</p>
6163
6164 <p>Til tross for at det gjennom prinsippene i fri programvare åpnes
6165 for større frihet til selv å påvirke programvareløsninger i retning av
6166 universell utforming viser praksis at virkeligheten er en annen.
6167 Mange av de mest alminnelige frie programvarepakkene mangler delvis
6168 eller fullstendig tilgjengelighet for mennesker med nedsatt
6169 syn. Eksempler på dette er OpenOffice og LibreOffice m.fl.</p>
6170
6171 <p>En annen utfordring ved bruk av fri programvare kan være manglende
6172 kundestøtte og muligheter til opplæring i bruk av løsningen. Svaksynte
6173 og blinde har et høyere behov for denne typen støtte enn andre brukere
6174 ettersom mange av dem har behov for tilleggsprogramvare som skal
6175 fungere sammen med den opprinnelige programvaren, og ettersom man ikke
6176 har de samme muligheter for overblikk over grensesnittet som en seende
6177 bruker. I tillegg til dette kommer de mer tilgjengelighetstekniske
6178 utfordringene som ofte må løses i samarbeid med
6179 programvareleverandør/produsent.</p>
6180
6181 <p>Fri programvare er ikke på samme måte underlagt lovgivning gjennom
6182 for eksempel diskriminerings og tilgjengelighetsloven ettersom det
6183 ikke alltid finnes en produsent/tilbyder av tjenesten eller produktet.</p>
6184
6185 <p>Norges Blindeforbund krever at universell utforming og
6186 brukskvalitet tas med som viktige hensyn i utredninger som ligger til
6187 grunn for valg av standarder som primært leder brukeren mot fri
6188 programvare. Et eksempel på dette er bruk av dokumentformatet ODF som
6189 leder brukeren i retning av OpenOffice, som er helt eller delvis
6190 utilgjengelig for svaksynte og blinde – noe avhengig av plattform og
6191 hjelpemiddelprogramvare.</p>
6192
6193 </blockquote></p>
6194
6195 <p>Jeg håper noen involvert i OpenOffice.org og/eller LibreOffice tar
6196 kontakt med Norges Blindeforbund og oppklarer det som for meg virker å
6197 være en misforståelse, i og med at OpenOffice.org så vidt jeg vet
6198 fungerer fint også for blinde.</p>
6199
6200 <p>Jeg ble minnet på problemstillingen da jeg leste Slashdot-saken om
6201 "<a href="http://linux.slashdot.org/story/12/05/21/1417221/the-state-of-linux-accessibility">The
6202 State of Linux Accessibility</a>", som også hevder at Linux fungerer
6203 utmerket for blinde.</p>
6204
6205       </div>
6206       <div class="tags">
6207
6208
6209         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
6210
6211
6212       </div>
6213     </div>
6214     <div class="padding"></div>
6215
6216     <div class="entry">
6217       <div class="title">
6218         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Alf_Tonny_B_tz.html">Skolelinux-intervju: Alf Tonny Bätz</a>
6219       </div>
6220       <div class="date">
6221         20th May 2012
6222       </div>
6223       <div class="body">
6224         <p><a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux-prosjektets</a>
6225 musiker og mannen bak
6226 <a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/Documentation/Manuals/Rosegarden/">opplæringsdokumentene
6227 i Rosegarden</a>
6228 (<a href="http://maintainer.skolelinux.org/debian-edu-doc/nb/rosegarden-manual.html">norsk
6229 utgave</a>) for musikklærere, Alf Tonny Bätz, er neste mann ut i min
6230 intervjurunde av folkene bak Skolelinux-løsningen.  Jeg har kjent Alf
6231 Tonny siden vi møttes som barn på påskefjellet i Ofoten, og ble
6232 gledelig overrasket da han dukket opp i Skolelinux-prosjektet etter å
6233 ikke ha sett noe til ham på mange år.</p>
6234
6235 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
6236
6237 <p>Jeg er utdannet kokk av yrke, og har utøvet yrket i 12 år.  Men
6238 etter at ryggen sa takk før seg, studerte jeg nettverksadministrasjon
6239 ved Næringsakademiet i Bergen årene 2008-2009 slik at jeg kunne
6240 forfølge en av mine største interesser - data.  Til daglig jobber jeg
6241 ved <a href="http://www.narvikskolen.no/parken/">Parken
6242 ungdomsskole</a> med å drifte skolens PC-er. Har også litt
6243 musikkundervisning.</p>
6244
6245 <p>Mitt mål er å bevisstgjøre musikklærene mulighetene med de frie
6246 programmene som finnes i Skolelinux, blant annet Rosegarden.</p>
6247
6248 <p>Har i mange år drevet med musikk og en av grunnen til at Rosegarden
6249 falt i smak for min del, var fordi denne fungere og ligner mest på
6250 Windows-programmet (cubase) jeg jobbet mye med da jeg i mine yngre
6251 dager var «Windows fanatiker».  Ble introdusert til Linux av en kompis
6252 av meg for omtrent 14 år siden, og har bare blitt mer og mer glad i
6253 dette operativsystemet.</p>
6254
6255 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
6256
6257 <p>Da jeg ble sykemeldt fra min gamle jobb, og måtte omskoleres,
6258 havnet jeg i 2007 sammen med Viggo Fedreheim på IKT-avdelingen i
6259 Narvik kommune, der ble jeg for første gang introdusert til
6260 Skolelinuxprosjektet.</p>
6261
6262 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
6263
6264 <p>Skolelinux er enkelt å holde i drift og masse flotte programmer som
6265 geogebra, ktouch og kgeografi følger med pakken.  Man kan ta i bruk
6266 gamle PC-er igjen, slik at skoler med dårlig råd får opp en brukbar
6267 PC-park.  PC-er som er ca 6-9 år gamle fungere tilfredstillende, bare
6268 de har 512 MB RAM eller mer.</p>
6269
6270 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
6271
6272 <p>Ulempene er at noen av de pedagogiske programmene som lærene ønsker
6273 å bruke fungere dårlig med Linux.  Mye pga. av at disse programmene
6274 blir ikke laget til Linuxbaserte operativsystemer.</p>
6275
6276 <p>Video- og bilde-redigering har dessverre en del mangler, mange av
6277 programmene har en tendens til og krasje.  Det gjelder blant annet
6278 <a href="http://www.kdenlive.org/">kdenlive</a> og
6279 <a href="http://www.openshotvideo.com/">openshot</a>, for å nevne
6280 noen.  De er ikke stabile nok.  Når elevene kommer med filmsnutter de
6281 ønsker og jobbe med, så godtar ikke programmene filene, og når elevene
6282 jobber med redigering bare krasjer programmene uten forvarsel.  Det er
6283 for vanskelig å få noe som bare fungerer ut av boksen her. Når en elev
6284 plugger inn et videokamera eller fotoapparat så er det alltid noe som
6285 ikke vil fungere.  Programmene godtar ikke format, godtar ikke
6286 kameraet, osv., osv. Det er dessverre med på og dra ned en positiv
6287 opplevelse av bruk av fri programvare.</p>
6288
6289 <p>Man må ofte bruke flere en et video redigerings program før og få
6290 fullført en ønsket oppgave.</p>
6291
6292 <p>Eksempel:</p>
6293
6294 <p>Hvis det ene programmet ikke vil ta i mot videofilen klarer et
6295 annet det, men det programmet som klarer det kan ikke gjøre de samme
6296 oppgavene som det programmet som ikke ville ta i mot filen,
6297 Tilsvarende er det med foto, man må bruke flere programmer for å få
6298 et ferdig resultat. Til dags dato har jeg enda ikke funnet et video-
6299 og fotoprogram som kan tilfredstillende fullføre en oppgave.</p>
6300
6301 <p>Så man kan klare og fullføre en oppgave, men i verste fall må man
6302 innom 3-4 programmer for å få det til.  Så jeg har enda ikke til dags
6303 dato sett at et program fungere 100% til alt.</p>
6304
6305 <p>Det programmet jeg har best erfaring til er
6306 <a href="http://cinelerra.org/">cinelerra</a>, men dessverre har det
6307 også tendenser og krasje av og til uten grunn.</p>
6308
6309 Lydsystemet kan også være et mareritt.  Konkret snakker jeg om når du
6310 bruker for eksempel et smartboard, så følger det med USB-lydkort på
6311 disse.  Problemet ligger her i at systemet ikke vil velge rett
6312 lydkort, så man må inn med padevchooser for å sette opp PulseAudio
6313 til og velge at USB-lydkortet skal brukes.  Det blir for tungvindt for
6314 lærene, de ønsker at ting skal fungere med en gang. (min løsning på
6315 det problemet ble at jeg måtte deaktivere lydkortet som fantes på
6316 maskinen) men da må man bestandig slå på smartboard-tavla.
6317
6318 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
6319
6320 Programmene jeg bruker mest av er: Rosegarden, jack, qsynth, audacity,
6321 k3b, openttd og libreoffice.
6322
6323 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
6324 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
6325
6326 Jeg tror det må bevisstgjøring av Skolene til, dvs. reklamere høylytt
6327 og fortelle og vise de andre skolene at frie programvarer faktisk
6328 fungere.  Jeg trur faktisk mange ikke vet at det finnes frie
6329 alternativer.
6330
6331       </div>
6332       <div class="tags">
6333
6334
6335         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
6336
6337
6338       </div>
6339     </div>
6340     <div class="padding"></div>
6341
6342     <div class="entry">
6343       <div class="title">
6344         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/D_r_Unix__eller_lever_den_videre_som_Linux_.html">Dør Unix, eller lever den videre som Linux?</a>
6345       </div>
6346       <div class="date">
6347         15th May 2012
6348       </div>
6349       <div class="body">
6350         <p>Peter Hidas fra Gartner melder i Computerworld at
6351 <a href="http://www.idg.no/computerworld/article245011.ece">Unix
6352 nedkjempes av Linux og Windows</a>.  For meg er påstanden meningsløs,
6353 da Linux er en variant av Unix, og hele diskusjonen om Linux er Unix
6354 eller ikke er utdatert og uinteressant.  Jeg ser at Helge Skrivervik
6355 deler mitt syn på saken i sin kommentar fra i går om at
6356 "<a href="http://www.mymayday.com/blogs/2012/unix-linux">Unix vs. Linux
6357 = uinteressant"</a>.</p>
6358
6359 <p>I <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>-sammenheng møter jeg av og
6360 til folk som tror NUUG er for avdankede folk som driver med den samme
6361 Unix-varianten som Peter Hidas skriver om i sin kommentar, og dermed
6362 er en foreningen for avdankede teknologer interessert i døende
6363 teknologi.  Intet kunne være lengre fra sannheten.</p>
6364
6365 <p>NUUG er en forening for oss som har sans for fri programvare, åpne
6366 standarder og Unix-lignende operativsystemer, som Ubuntu, FreeBSD,
6367 Debian, Mint, Gentoo, Android, Gnome, KDE, LXDE, Firefox, LibreOffice,
6368 ODF, HTML, C++, ECMA-Script, etc.  Kort sagt der nyskapning skjer på
6369 IT-fronten i dag.  Det innebærer selvfølgelig også de som er
6370 interessert i de "gamle" Unix-ene som Solaris og HP-UX, men de er bare
6371 et lite mindretall blant NUUGs medlemmer.  De aller fleste medlemmene
6372 har i dag fokus på Linux.</p>
6373
6374       </div>
6375       <div class="tags">
6376
6377
6378         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
6379
6380
6381       </div>
6382     </div>
6383     <div class="padding"></div>
6384
6385     <div class="entry">
6386       <div class="title">
6387         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Intervju_med_digi_no_om_Norge_Digitalt_og_Openstreetmap.html">Intervju med digi.no om Norge Digitalt og Openstreetmap</a>
6388       </div>
6389       <div class="date">
6390         11th May 2012
6391       </div>
6392       <div class="body">
6393         <p>I går ble jeg kontaktet på epost av
6394 <a href="http://www.digi.no">digi.no</a>s Eirik Rossen som lurte på om
6395 jeg hadde noen kommentarer til
6396 <a href="http://www.statkart.no/statkart.ny.no/nor/Statens_kartverk/Om_Statens_kartverk/Pressesenter/Nyhetsarkiv/Nyheter_2012/mai/Norge+i+tet+på+digitale+kartdata.d25-SwZLMWg.ips">kartverkets
6397 pressemelding</a> om Norges tetplassering når det gjelder
6398 kart-tilgjengelighet.  Jeg svarte følgende, som resulterte i noen
6399 sitater i
6400 <a href="http://www.digi.no/895420/norge-i-tet-paa-digitale-kartdata#debatt">Digis
6401 dekning</a> av kartverkets pressemelding.</p>
6402
6403 <p><blockquote>
6404 <p>Takk for muligheten til å kommentere.</p>
6405
6406 <p>Pressemeldingen omhandler tilgjengeligheten av kart for aktører som er
6407 medlem i kartellet Norge Digitalt.  Det er ingen overraskelse for meg
6408 at tilgjengeligheten til kart hos disse medlemmene er god.  Men for
6409 oss på utsiden av kartellet er tilgjengelighet av det som burde være
6410 felleskapets og innbyggernes kart dårlig.</p>
6411
6412 <p>Bruksvilkårene til kartene fra medlemmene i Norge Digital hindrer
6413 nyskapning og selv om en er villig til å betale den ublu prisen som
6414 forlanges får en fortsatt ikke tilgang til kartdata uten
6415 bruksbegresninger.  Derfor bruker jeg heller tid på å gjøre
6416 fribrukskartet OpenStreetmap bedre.  Der fremmer bruksvilkårene
6417 nyskapning og lar meg skape nye tjenester uten å måtte søke om
6418 tillatelse fra det offentlige.</p>
6419
6420 <p>En annen problemstilling er jo sikkerhet til fjells og til sjøs.
6421 Mon tro hvor mange ulykker på sjøen som kunne vært unngått hvis
6422 sjøkartdata var tilgjengelig uten bruksbegrensninger, slik at enhver
6423 med GPS eller kartplotter tilnærmet kostnadsfritt kunne sikre seg mest
6424 mulig oppdaterte sjøkart?  Det hjelper jo ikke at offentlige etater
6425 har enkel tilgang til sjøkartene når det samme ikke gjelder hver
6426 båtkaptein og småbåtfører.  Jeg tror samfunnet som helhet hadde tjent
6427 på å unngå kostnadene ved disse ulykkene ved å tvinge sjøkartverket
6428 til å publisere sine kartdata på Internet uten bruksbegresninger.</p>
6429 </blockquote></p>
6430
6431       </div>
6432       <div class="tags">
6433
6434
6435         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
6436
6437
6438       </div>
6439     </div>
6440     <div class="padding"></div>
6441
6442     <div class="entry">
6443       <div class="title">
6444         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_leverer_h_ringsuttalelse_om_v3_1_av_statens_referansekatalog.html">NUUGs leverer høringsuttalelse om v3.1 av statens referansekatalog</a>
6445       </div>
6446       <div class="date">
6447         27th April 2012
6448       </div>
6449       <div class="body">
6450         <p>NUUG-styremedlem Hans-Petter Fjeld
6451 <a href="https://plus.google.com/u/0/110394259537201279374/posts/AGzRmAuFdW1">meldte
6452 nettopp</a> at han har sendt inn <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>s
6453 høringsuttalelse angående Difi sin standardkatalog v3.1.  Jeg er veldig
6454 glad for at så mange bidro og sikret at vår stemme blir hørt i denne
6455 høringen.  Anbefaler alle å lese våre
6456 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/201204-standardkatalog-v3.1">to
6457 sider med innspill</a>.</p>
6458
6459       </div>
6460       <div class="tags">
6461
6462
6463         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
6464
6465
6466       </div>
6467     </div>
6468     <div class="padding"></div>
6469
6470     <div class="entry">
6471       <div class="title">
6472         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Holder_de_ord_og_NUUG_lanserer_testtjeneste_med_stortingsinformasjon.html">Holder de ord og NUUG lanserer testtjeneste med stortingsinformasjon</a>
6473       </div>
6474       <div class="date">
6475         22nd April 2012
6476       </div>
6477       <div class="body">
6478         <p>I
6479 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_har_mine_representanter_stemt_i_Storinget_.html">januar
6480 i fjor</a> startet vi i NUUG arbeid med å gjøre informasjon om hvem
6481 som har stemt hva på <a href="http://www.stortinget.no/">Stortinget</a>
6482 enklere tilgjengelig.  I løpet av få måneder fant vi sammen med
6483 organisasjonen <a href="http://www.holderdeord.no/">Holder de ord</a>
6484 som arbeidet mot et lignende mål.</p>
6485
6486 <p>Siden den gang har vi fått tak i maskinelt lesbart informasjon om
6487 hvem som stemte hva mellom 1990 og våren 2010, og tilgang til
6488 stortingets nye datatjeneste som har informasjon fra høsten 2011 til i
6489 dag.  Det gjenstår litt arbeid med det første datasettet, men
6490 datasettet fra høsten 2011 er klart til bruk.  Begge datasettene er
6491 tilgjengelig <a href="https://gitorious.org/nuug/folketingparser">via
6492 git</a>.</p>
6493
6494 <p>På
6495 <a href="http://www.goopen.no/holder-de-ord-datadrevet-oppfolging-av-politiske-lofter/">Go Open</a> i morgen lanserer
6496 NUUG sammen med Holder de ord <a href="http://beta.holderdeord.no/">en
6497 test-tjeneste</a> som viser hva som er og blir behandlet på Stortinget og
6498 hvem som har stemt hva siden oktober i fjor.  Du får herved mulighet
6499 til å ta en sniktitt.</p>
6500
6501       </div>
6502       <div class="tags">
6503
6504
6505         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>.
6506
6507
6508       </div>
6509     </div>
6510     <div class="padding"></div>
6511
6512     <div class="entry">
6513       <div class="title">
6514         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forskning___GPL_gir_lokal_frihet_og_kontroll_gjennom_omfordeling_av_makt_fra_produsent_til_bruker_.html">Forskning: "GPL gir lokal frihet og kontroll gjennom omfordeling av makt fra produsent til bruker"</a>
6515       </div>
6516       <div class="date">
6517         15th April 2012
6518       </div>
6519       <div class="body">
6520         <p>Da jeg googlet etter noe annet kom jeg tilfeldigvis over
6521 <a href="http://www.duo.uio.no/sok/work.html?WORKID=58309">en
6522 hovedfagsoppgave</a> ved Universitetet i Oslo som diskuterer verdien
6523 av GPLs fire friheter for brukerne av IT-systemer.  Jeg ble fascinert
6524 over det som presenteres der.  Her er sammendraget:</p>
6525
6526 <p><blockquote>
6527
6528 <p>Motivasjonen til å skrive denne oppgaven er en personlig undring
6529 over hvorfor det primært, og ofte eksklusivt, fokuseres på det
6530 økonomiske aspektet ved utredninger om fri programvare er et godt valg
6531 for det offentlige. Fri og produsenteid programvare bygger på
6532 fundamentalt forskjellige ideologier som kan ha implikasjoner utover
6533 økonomiske kostnader. Kunnskapskulturen som er med på å definere fri
6534 programvare er basert på åpenhet, og er en verdi i seg selv.</p>
6535
6536 <p>Oppgavens tema er programvarelisensen GPL og frihet. GPL-lisensiert
6537 programvare gir visse friheter i forhold til produsenteid
6538 programvare. Mitt spørsmål er om, og eventuelt i hvilken utstrekning,
6539 disse frihetene blir benyttet av ulike brukere og hvordan de
6540 manifesterer seg for disse brukerne. Sentrale spørsmål i oppgaven
6541 er:</p>
6542
6543 <ul>
6544 <li>Hvordan fordeles handlekraft gjennom lisensieringen av programvaren?</li>
6545 <li>Hvilke konsekvenser har programvarelisensen for de ulike brukere? </li>
6546 </ul>
6547
6548 <p>Fri programvare gir blant annet brukeren mulighet til å studere og
6549 modifisere kildekoden. Denne formen for frihet erverves gjennom
6550 kunnskap og krever at brukeren også er en ekspert. Hva skjer med
6551 frihetene til GPL når sluttbrukeren er en annen? Dette diskuteres i
6552 dialog med informantene.</p>
6553
6554 <p>Jeg har i denne oppgaven samlet inn intervjudata fra IKT-ansvarlige
6555 ved grunnskolene i Nittedal kommune, driftsansvarlig og IKT-veilederen
6556 for skolene i kommunen, samt IKT-koordinator for utdanning i Akershus
6557 fylkeskommune og bokmåloversettere av OpenOffice.org. Den empiriske
6558 delen av oppgaven er delt inn i to seksjoner; den første omhandler
6559 operativsystemet Skolelinux, den andre kontorprogrampakken
6560 OpenOffice.org.</p>
6561
6562 <p>Som vi vil se gir GPL lokal frihet og kontroll gjennom omfordeling
6563 av makt fra produsent til bruker. Brukerens makt analyseres gjennom
6564 begrepene brukermedvirkning og handlingsfrihet. Det blir også lagt
6565 vekt på strukturelle forhold rundt bruken av teknologi, og spesielt de
6566 økonomiske begrepene nettverkseksternaliteter, innlåsing og
6567 stiavhengighet. Dette er begreper av spesiell nytte når objektet som
6568 omsettes eller distribueres er et kommunikasjonsprodukt, fordi verdien
6569 til et slikt gode for en potensiell bruker avhenger av antall
6570 eksisterende brukere av godet. I tilknytning til denne problematikken
6571 inneholder oppgaven også en diskusjon rundt åpne standarder og
6572 formater.</p>
6573
6574 <p>Oppgaven konkluderer med at de «fire frihetene» som GPL-lisensen er
6575 laget for å beskytte er av avgjørende betydning for bruken av
6576 OpenOffice.org og Skolelinux, i Akershus fylkeskommune såvel som i
6577 skolene i Nittedal. Distribusjonen av handlekraft er ikke helt
6578 symmetrisk. Det er først og fremst de profesjonelle utviklerne i
6579 Skolelinux som direkte kan nyttiggjøre seg friheten til å endre kode,
6580 mens en sluttbruker som Nittedal kommune nyttiggjør seg den økonomiske
6581 friheten til å kunne distribuere programmene. Det er imidlertid også
6582 slik at ingen aktør klarer seg uten alle disse «frihetene».</p>
6583 </blockquote></p>
6584
6585 <p>Jeg fant også en masteroppgave fra 2006, men der ligger ikke
6586 komplett oppgave tilgjengelig.  På tide å holde et øye med
6587 <a href="http://www.duo.uio.no/sok/search.html?q=skolelinux">Skolelinux-søket</a>
6588 til DUO...</p>
6589
6590
6591       </div>
6592       <div class="tags">
6593
6594
6595         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
6596
6597
6598       </div>
6599     </div>
6600     <div class="padding"></div>
6601
6602     <div class="entry">
6603       <div class="title">
6604         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_skal_p__konferansen_Go_Open_2012.html">Jeg skal på konferansen Go Open 2012</a>
6605       </div>
6606       <div class="date">
6607         13th April 2012
6608       </div>
6609       <div class="body">
6610         <p>Jeg har tenkt meg på konferansen <a href="http://www.goopen.no/">Go
6611 Open 2012</a> i Oslo 23. april.
6612 <a href="http://www.nuug.no/">Medlemsforeningen NUUG</a> deler ut
6613 <a href="http://www.nuug.no/prisen/">prisen for fremme av fri
6614 programvare i Norge</a> der i år.  Kommer du?</p>
6615
6616       </div>
6617       <div class="tags">
6618
6619
6620         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
6621
6622
6623       </div>
6624     </div>
6625     <div class="padding"></div>
6626
6627     <div class="entry">
6628       <div class="title">
6629         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/56_kommuner_omfavner_FiksGataMi.html">56 kommuner omfavner FiksGataMi</a>
6630       </div>
6631       <div class="date">
6632         30th March 2012
6633       </div>
6634       <div class="body">
6635         <p>I dag omfavnet nok en kommune NUUGs
6636 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a>.  Med 56 kommuner
6637 som lenker til FiksGataMi fra sine hjemmesider er "markedsandelen"
6638 oppe i 13% (av 429 kommuner).  Sist ut er Sel kommune, som slår følge
6639 med kommunene Askim, Askøy, Audnedal, Aure, Bærum, Eide, Farsund,
6640 Flekkefjord, Folldal, Gran, Grue, Hadsel, Halden, Halsa, Hamar, Hobøl,
6641 Holtålen, Hægebostad, Høyanger, Kongsberg, Kristiansund, Kvinesdal,
6642 Kviteseid, Levanger, Lindesnes, Luster, Lyngdal, Lørenskog, Løten,
6643 Mandal, Marnardal, Moss, Namsos, Nissedal, Nordreisa, Randaberg,
6644 Rindal, Sirdal, Skiptvet, Sortland, Spydeberg, Stjørdal, Stord, Søgne,
6645 Sør-Odal, Tolga, Trysil, Tynset, Tysvær, Ullensvang Herad, Vennesla,
6646 Verdal, Vågan, Vågå og Åseral.</p>
6647
6648 <p>I snitt rapporteres det nå 150 meldinger fra innbyggerne i uka via
6649 FiksGataMi.</p>
6650
6651       </div>
6652       <div class="tags">
6653
6654
6655         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
6656
6657
6658       </div>
6659     </div>
6660     <div class="padding"></div>
6661
6662     <div class="entry">
6663       <div class="title">
6664         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Linux_skoler_har_h_yere_PC_tetthet_enn_landsgjennomsnittet___pressemelding_fra_FRiSK.html">Linux-skoler har høyere PC-tetthet enn landsgjennomsnittet - pressemelding fra FRiSK</a>
6665       </div>
6666       <div class="date">
6667         30th March 2012
6668       </div>
6669       <div class="body">
6670         <p>I dag har <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no">FRiSK</a>
6671 sendt ut følgende pressemelding basert på mine beregninger av
6672 PC-tetthet på Linux-skoler:</p>
6673
6674 <p><strong>Linux-skoler har høyere PC-tetthet enn
6675 landsgjennomsnittet</strong></p>
6676
6677 <p>Oslo, 30 Mars 2012</p>
6678
6679 <p>Det er store forskjeller på skolenes digitale tilstand, viser
6680 undersøkelsen Monitor 2011 som er laget på oppdrag fra
6681 Kunnskapsdepartementet. Dette har ført til debatt om PC-tilgangen i
6682 skolen, og om de med Linux i skolen gjør det bedre bedre eller
6683 dårligere enn snittet i landet.</p>
6684
6685 <p>Nå har vi tallene. Skoler med Linux har 36% større PC-tetthet en
6686 landsgjennomsnittet. På spørsmål hvorfor skoler med Linux har større
6687 PC-tetthet, observerer Paul Reidar Løsnesløkken som er IKT-konsulent i
6688 Nord-Odal:</p>
6689
6690 <p><blockquote>"Vi erfarer at klienter med Skolelinux har god funksjon
6691 til de er 8 til 10 år gamle. Dette er omtrent dobbelt så lenge som
6692 andre løsninger, og skolene får mer datautstyr for
6693 pengene."</blockquote></p>
6694
6695 <p>Undersøkelsen baserer seg på 56 skoler som har gjort det offentlig
6696 at de kjører Skolelinux eller annen Linux-utgave. De kan også ha PC-er
6697 med Windows i skolenettet. Når en sammenligner PC-tetthetene på
6698 skolene i kommunene Flora, Harstad, Kongsvinger, Narvik, Nittedal,
6699 Nord-Odal og Randaberg, er det i snitt 2,28 elev pr. PC på skolene med
6700 Linux. På landsbasis er det 3.11 elev per PC i grunnskolen, i følge
6701 side 95 i Monitor-rapporten for 2011. Målingen viser dermed 36% større
6702 PC-tetthet i skoler med Linux.</p>
6703
6704 <p><strong>Om Skolelinux/Debian Edu</strong></p>
6705
6706 <p>Skolelinux har til hensikt å gi alle barn full tilgang til
6707 skoleaktuelle dataprogram på sitt eget morsmål. Derfor følger det med
6708 godt over 100 skoleaktuelle programmene laget for læring. De fleste
6709 programmene er oversatt til over 50 språk. Elevene skal også kunne
6710 studere alle sider av dataprogrammene. Derfor følger også kildekode
6711 med. Elever med interesse kan lære av eksperter som har laget
6712 systemet. Dette med enkelt programmering i læreprogram som KTurtle,
6713 til profesjonelle verktøy som Qt Creator eller Java.</p>
6714
6715 <p>Skolelinux er laget for sentralisert drift, der alt teknisk
6716 administrasjon av alle skolene kan gjøres sentralt fra kommunehuset
6717 eller sentralt i en region.  F.eks. drifter to-tre personer 70.000
6718 skoledatamaskiner på 200 skoler i delstaten Extremadura i
6719 Spania. Etter velykket bruk av Debian Edu i skolen, legger delstaten
6720 over til Debian på 40.000 datamaskiner i administrasjonen. Det er idag
6721 mange selskap som tilbyr profesjonell støtte til innføring og drift i
6722 Norge og verden.</p>
6723
6724 <p><strong>Om FRiSK</strong></p>
6725
6726 <p>Medlemsforeningen Fri Programvare i Skolen organiserer
6727 dugnadsprosjektet som står bak Skolelinux.</p>
6728
6729 <p><strong>Kontaktperson</strong></p>
6730
6731 <p>Knut Yrvin</p>
6732
6733 <p>Leder av Fri Programvare i Skolen (FRISK)</p>
6734
6735 <p>Epost: knuty at skolelinux.no
6736 <br>Mobil: +47 93 479 561</p>
6737
6738 <p><strong>Referanser</strong></p>
6739
6740 <p><ul>
6741
6742  <li><a href="http://www.skolelinux.org/">http://www.skolelinux.org/</a></li>
6743  <li><a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">http://www.friprogramvareiskolen.no/</a></li>
6744  <li><a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/Download">http://wiki.debian.org/DebianEdu/Download</a></li>
6745  <li><a href="https://www.wis.no/gsi">https://www.wis.no/gsi</a></li>
6746  <li><a href="http://iktsenteret.no/sites/iktsenteret.no/files/attachments/monitor2011.pdf">http://iktsenteret.no/sites/iktsenteret.no/files/attachments/monitor2011.pdf</a></li>
6747  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_rre_PC_tetthet_i_skolen_med_Skolelinux_.html">http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_rre_PC_tetthet_i_skolen_med_Skolelinux_.html</a></li>
6748  <li><a href="https://init.linpro.no/pipermail/skolelinux.no/linuxiskolen/2012-March/018500.html">https://init.linpro.no/pipermail/skolelinux.no/linuxiskolen/2012-March/018500.html</a></li>
6749
6750 </ul></p>
6751
6752       </div>
6753       <div class="tags">
6754
6755
6756         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
6757
6758
6759       </div>
6760     </div>
6761     <div class="padding"></div>
6762
6763     <div class="entry">
6764       <div class="title">
6765         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Roy_Arne_Myhre.html">Skolelinux-intervju: Roy-Arne Myhre</a>
6766       </div>
6767       <div class="date">
6768         28th March 2012
6769       </div>
6770       <div class="body">
6771         <p>I serien med intervjuer av folk i
6772 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet, får vi
6773 denne gangen høre fra en IKT-ansvarlig som har brukt Skolelinux i
6774 mange år, og vært storfornøyd med erfaringene så langt.</p>
6775
6776 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
6777
6778 <p>Mitt navn er Roy-Arne Myhre og jeg er 42 år.  Jeg er ansatt hos
6779 <a href="http://www.sandskole.no/">Sand skole</a> (Balsfjord kommune)
6780 og har stort sett vært det siden 1990.  Jeg er IKT ansvarlig ved
6781 skolen i 40% stilling – 10% undervisning – musikk.</p>
6782
6783 <p>Ved skolen er det ca 100 elever og ca 18 lærere + 4 assistenter i
6784 hele og delte stillinger. Alle lærerne har bærbar PC (dessverre med
6785 Win Vista) – assistenter har tilgang til egne. Vi benytter Fronter i
6786 det daglige arbeidet.  Vi har ca 90 elevmaskiner som fungerer til
6787 daglig opp mot Linux server (XFCE) som driftes av
6788 <a href="http://www.bzz.no/">BzzWare AS</a> via nett. Maskinparken
6789 består kun av brukt utstyr for elevene – og noe av dette begynner å
6790 bli vel gammelt selv som halvtykke klienter.</p>
6791
6792 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med
6793 Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
6794
6795 <p>Vi kom første gang i kontakt med Skolelinux rundt 1997. Den gang
6796 var det oppstart-disketter i hver maskin, ikke mulighet for lyd og
6797 video, gamle nettverkskort og mye plundring.  Vi hadde en ihuga
6798 forelder med som pådriver, forsker og inspirator for hele opplegget.
6799 Selv ante jeg knapt at Skolelinux fantes, men han var av den
6800 utforskende typen, og fikk både meg og skolelederen i trua på at dette
6801 var ting som kunne fungere.  Etter dette har det gått gradvis
6802 framover; flere maskiner er hentet inn gjennom bl.a
6803 <a href="http://www.greentech.no/">Greentech</a> og utrangert utstyr
6804 fra høgskole / Avinor og private givere. Når maskinene ble for trege
6805 for nye Windows-versjoner, sto vi klare til å putte dem i nettverket
6806 vårt.  Dette betyr at vi i dag har 1:1 dekning av maskiner på
6807 ungdomstrinnet og bedre enn 1:2 på barnetrinnet. Dette er vi veldig
6808 fornøyd med, og vi kan ikke se for oss hverdagen som ville vært
6809 alternativet ved bruk av Windows med sine lisenser pr. Bruker/maskin.
6810 Da ville vi nok vært tilbake til 1-2 maskiner pr klasserom med de
6811 negative konsekvenser det ville hatt for undervisningsformene våre. Vi
6812 kan ha en hel klasse i prosjektjobbing eller individuell jobbing
6813 samtidig – vi kan avholde tentamen og eksamen uten
6814 logistikkproblemer.</p>
6815
6816 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
6817
6818 Hvor skal jeg begynne... Stabiliteten er et nøkkelord - det bare
6819 virker.  Har du først fått en server med Skolelinux opp og gå, så må
6820 det en maskinarefeil eller sabotasje til for å stoppe den.  Det at man
6821 kan bruke eldre maskiner som normalt sett ville gått på dynga, er også
6822 glimrende - billig for skoler med dårlig økonomi og bra for miljøet
6823 siden vi gjenbruker utstyr i stedet for å skaffe nytt. Vi ville aldri
6824 hatt mulighet til å operere med det maskinantallet vi har pr i dag
6825 hvis det ikke var for Skolelinux - så tilgjengelighet er et annet
6826 nøkkelord. Et tredje moment er sikkerhet og brukertilgang. Alle
6827 brukerer opererer med egne brukernavn og passord, samt egne
6828 brukerområder som kan tilpasses for både enbrukertilgang og for
6829 samarbeid med andre.
6830
6831 Elever har godt av å se at det finnes andre alternativer enn de som
6832 storindustrien selger på lisensbasis - på den måten trenes de opp til
6833 å se flere muligheter og å foreta valg ut fra flere opsjoner.
6834
6835 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
6836
6837 <p>Ulempene med Skolelinux er nok utbredelsen og mangelen på kjennskap
6838 til dette i skolenorge.  De som skal ta økonomiske avgjørelser rynker
6839 på nesen og vil gå for det kjente og «sikre» selv om det koster mye
6840 mer. Man får rett og slett litt hetta av å ikke kunne noe – og unngår
6841 dette for enhver pris.</p>
6842
6843 <p>I tillegg er mye av linux-systemet administrert av tekstkommandoer
6844 og er lite intuitiv/visuell for oss som ikke er «inne i»
6845 kildekodene». Så problemet er nok mye godt at de som
6846 utarbeider/drifter Skolelinux ikke helt klarer å sette seg ned på
6847 skoleadministratorens nivå når det gjelder problemer og
6848 utfordringer. Men dette er nok en utfordring alle administratorer
6849 sliter med uansett OS.</p>
6850
6851 <p>Derfor har vi valgt å støtte oss til BzzWare AS for assistanse i
6852 drifta slik at jeg har kunnet konsentrere meg mer om kabling, skifting
6853 av komponenter, veiledning av lærere og elever, vedlikehold av
6854 skrivere og annen daglig drift.</p>
6855
6856 <p>Elevene mestrer Skolelinux helt fint.  Så lenge Internett
6857 (Iceweasel) og Libreoffice (Openoffice) fungerer er 90% av
6858 skolehverdagen velfungerende. I tillegg brukes jo en del av den
6859 pedagogiske programpakken bla. i forhold til matematikk og geografi,
6860 men det er såpass mye bra på nett om dagen, så disse programmene er
6861 mer som krydder å regne.</p>
6862
6863 <p>Jeg skulle ønske neste versjon av Skolelinux kunne komme litt
6864 mindre stappet med programmer, for halvparten blir aldri brukt, eller
6865 fungerer ikke uansett.  Hva med et pedagogisk panel av lærere/IKT
6866 ansvarlige som kunne sagt: disse programmene skal være standard, så
6867 får resten være slike man kan legge til ved behov – det kan lett bli
6868 en jungel å bevege seg i.</p>
6869
6870 <p>Jeg ønsker meg også en mer grafisk versjon av
6871 <a href="http://bzz.no/lwat/trac/trac.cgi">Lwat</a> hvor man kan krysse
6872 ut de som f.eks ikke skal ha internett-tilgang en dag pga
6873 eksamen/tentamen, samt en noe enklere brannmurløsning hvor man kan
6874 stenge for en del (få) sider på en enkel måte.  Jeg liker godt
6875 Skolelinux sin ideologi om at filteret skal trenes i hodet på eleven –
6876 men av og til skulle jeg ønske at f.eks Facebook og Youtube kunne vært
6877 koblet vekk en periode for å få bedre utnyttelse av tid og
6878 ressurser. Disse to nettstedene er nok mye av årsaken til at mange
6879 lærere holder igjen databruken noe mer enn man kunne ønske.</p>
6880
6881 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
6882
6883 Jeg benytter nesten bare fri programvare til daglig. LibreOffice,
6884 Iceweasel (Firefox), Thunderbird til e-post og Gimp til
6885 bildebehandling.  Vi har PHP-Nuke-oppsatt hjemmeside. Det eneste som
6886 jeg ikke har fått helt til enda er videoredigering - her må man vel
6887 innrømme at Mac er hakket over, men da er vi igjen over på å se hva
6888 som egner seg best, og ta valg ut fra det. Folk flest lever i
6889 villfarelsen om at regneark HETER Excel og tekstbehandling HETER
6890 Word. Dette er en misforståelse som jeg bruker mye energi på å
6891 diskutere og "åpne sinn" på Microsoft-slaver.  Dessverre er det mange
6892 IKT-ansvarlige som også har låst seg på at det eneste saliggjørende er
6893 Bill G sine produkter.
6894
6895 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
6896 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
6897
6898 <p>For å komme lenger i utbredelsen av Skolelinux tror jeg det må mer
6899 fram i nasjonale medier, samt komme bedre fram hva økonomien i dette
6900 valget vil være – samt mulighetene. Fri programvare er en berikelse og
6901 gjør oss i stand til å utføre arbeidet i skolen uten å måtte legge
6902 igjen tusener på tusener i Bill Gates lomme.. Få ETT nettsted med
6903 forståelig veiledning av installasjon/oppgradering og ETT forum med
6904 konkrete feilrettinger og problemer, så tror jeg vi kunne kommet et
6905 par skritt framover. Ellers tror jeg bare at ildsjelene må fortsette å
6906 skinne – kanskje flere enn oss følger etter på veien.</p>
6907
6908       </div>
6909       <div class="tags">
6910
6911
6912         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
6913
6914
6915       </div>
6916     </div>
6917     <div class="padding"></div>
6918
6919     <div class="entry">
6920       <div class="title">
6921         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Faktasjekk__Trond_Giske_hevder_Henry_Ford_sa_at_hvis_du_sp_r_folk_hva_de_vil_ha_s__svarer_de__en_st_rre_hest_.html">Faktasjekk: Trond Giske hevder Henry Ford sa at hvis du spør folk hva de vil ha så svarer de ”en større hest”</a>
6922       </div>
6923       <div class="date">
6924         27th March 2012
6925       </div>
6926       <div class="body">
6927         <p>Næringsminister Trond Giske er av
6928 <a href="http://www.dn.no/forsiden/naringsliv/article2361916.ece">Dagens
6929 Næringsliv</a> i dag sitert på å ha sagt følgende:</p>
6930
6931 <p><blockquote>
6932 Henry Ford sa at hvis du spør folk hva de vil ha så svarer de ”en
6933 større hest”
6934 </blockquote></p>
6935
6936 <p>Det syntes jeg var en så merkelig ting for Henry Ford å si at jeg
6937 sjekket litt rundt sitatet.  Det Giske ser ut til å feilsitere, er et
6938 sitat kreditert Henry Ford som lyder "If I had asked people what they
6939 wanted, they would have said faster horses".  Altså ikke større hest,
6940 men raskere hester.</p>
6941
6942 <p>I følge
6943 <a href="http://blogs.hbr.org/cs/2011/08/henry_ford_never_said_the_fast.html">Patrick
6944 Vlaskovits i en blogg</a> i Stanford Business Review, har Henry Ford
6945 aldri sagt dette, og den tidligste referansen han klarte å finne til
6946 sitatet er en bok fra 2002.  Jeg finner
6947 <a href="http://280group.com/blog/?p=1443">andre kilder</a> som også
6948 hevder at det ikke er påvist at Henry Ford faktisk har uttalt at
6949 kundene ville bedt om raskere hester .</p>
6950
6951 <p>Konklusjonen min blir at Trond Giske ikke har fakta på sin side når
6952 det gjelder dette sitatet.  Med forbehold om at journalisten i Dagens
6953 Næringsliv skrev det som ble sagt, og ikke det journalisten hørte.</p>
6954
6955       </div>
6956       <div class="tags">
6957
6958
6959         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
6960
6961
6962       </div>
6963     </div>
6964     <div class="padding"></div>
6965
6966     <div class="entry">
6967       <div class="title">
6968         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_rre_PC_tetthet_i_skolen_med_Skolelinux_.html">Større PC-tetthet i skolen med Skolelinux?</a>
6969       </div>
6970       <div class="date">
6971         19th March 2012
6972       </div>
6973       <div class="body">
6974         <p>Den siste uka har det vært en del skriverier om hvor store
6975 forskjeller det er mellom skolene når det gjelder digital kompetanse.
6976 Et eksempel er
6977 <a href="http://www.digi.no/891660/bekymret-for-it-i-skolen">oppslaget
6978 i Digi</a>.  Diskusjonen fikk meg til å bli litt nysgjerrig på om
6979 Linux-skoler har større PC-tettet enn snittet i landet.  Grunnlaget
6980 for diskusjonen har vært undersøkelsen
6981 <a href="https://iktsenteret.no/ressurser/monitor-2011-skolens-digitale-tilstand">Monitor
6982 2011</a>, som bruker informasjon fra
6983 <a href="https://www.wis.no/gsi">Grunnskolens Informasjonssystem</a>
6984 (GSI).  GSI-data kan lastes ned fra web og jeg lastet ned en Excel-fil
6985 (intet åpen standard-valg tilgjengelig) med navn på alle skoler,
6986 hvilke kommune de befinner seg i og hvor mange elever pr. elev-PC de
6987 har rapportert inn.  For å få en ide om svaret trenger jeg deretter å
6988 vite hvilke skoler i landet som bruker Linux, slik at jeg kan slå dem
6989 opp i GSI og finne ut hvor stor PC-tetthet de har.</p>
6990
6991 <p>Jeg vet om skoler i Balsfjord, Flora, Harstad, Kongsvinger, Narvik,
6992 Nittedal, Nord-Odal, Randaberg og Sunndal som bruker Skolelinux eller
6993 andre Linux-varianter.  Jeg tror det er flere enn de 56 skolene jeg
6994 har klart å identifisere de siste dagene, men har ikke klart å få det
6995 bekreftet med offentlige kilder.</p>
6996
6997 <p>Monitor 2011-rapporteres side 95 forteller at det "ifølge GSI
6998 (20120-2011) er det 3,11 elever per datamaskin når vi tar med alle
6999 grunnskoler (1.-10.trinn)".  For de 56 Linux-skolene jeg har klart å
7000 koble mot informasjon i GSI er det 2,28 elever per elevdatamaskin,
7001 hvilket betyr at det er 36% høyere PC-tetthet på Linux-skoler enn
7002 landsgjennomsnittet.  Linux-skolen med høyest tettet blant de jeg har
7003 notert -skole er Flora ungdomsskule i Flora kommune med 0.82 elev
7004 pr. PC (482 elever, 588 elevdatamaskiner).</p>
7005
7006 <p>Skolelinux gir datamaskiner lengre levetid, og en kan dermed få
7007 flere operative datamaskiner for samme budsjett, i tillegg til en
7008 rekke andre fordeler.  Kan det være forklaringen på forskjellen?</p>
7009
7010 <p>Tallene må tas med en liten klype, da GSI ser ut til å ha endel
7011 feilføringer.  Jeg synes i hvert fall en skole med 423 elever og 9
7012 elevmaskiner ser mistenkelig ut.  Eller en skole med 346 elever, 0
7013 elevmaskiner, som er et annet ekstremt eksempel jeg fant.</p>
7014
7015 <p>Takk til Sturle Sunde, Klaus Ade Johnstad, Ole-Anders Andreassen og
7016 Trond Mæhlum for innspill om skoler med Linux.</p>
7017
7018       </div>
7019       <div class="tags">
7020
7021
7022         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
7023
7024
7025       </div>
7026     </div>
7027     <div class="padding"></div>
7028
7029     <div class="entry">
7030       <div class="title">
7031         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUG_presentasjon__Skolelinux___ferdig_oppsatt_skolenettl_sning.html">NUUG-presentasjon: Skolelinux - ferdig oppsatt skolenettløsning</a>
7032       </div>
7033       <div class="date">
7034         13th March 2012
7035       </div>
7036       <div class="body">
7037         <p>I dag presenterte jeg ny versjon av Skolelinux for NUUGs medlemmer.
7038 <a href="http://www.hungry.com/~pere/mypapers/20120313-skolelinux-squeeze.html">Lysark</a>
7039 er tilgjengelige allerede og
7040 <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20120313-skolelinux/">video-opptak</a>
7041 kommer så snart videogruppa til NUUG får publisert den.  Jeg kom på
7042 endel punkter om nye ting i Squeeze-utgaven under veis som jeg burde
7043 hatt med, og har sikkert skrevet noe tull på lysarkene som jeg ennå
7044 ikke har oppdaget.  Denne presentasjonen ble smurt ihop på veldig kort
7045 tid, og jeg rakk ikke finpusse den.  Håper den kan være lærerik
7046 likevel.</p>
7047
7048       </div>
7049       <div class="tags">
7050
7051
7052         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
7053
7054
7055       </div>
7056     </div>
7057     <div class="padding"></div>
7058
7059     <div class="entry">
7060       <div class="title">
7061         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__K_re_Nordby.html">Skolelinux-intervju: Kåre Nordby</a>
7062       </div>
7063       <div class="date">
7064         12th March 2012
7065       </div>
7066       <div class="body">
7067         <p>Første ut i serien med intervjuer av folk i
7068 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet etter at
7069 <a href="http://lists.debian.org/debian-edu-announce/2012/03/msg00001.html">ny
7070 versjon av Skolelinux</a> ble lansert i helga, er nylig valgte
7071 styremedlem i foreningen
7072 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">Fri programvare i
7073 Skolen</a> (FRiSK) som organiserer
7074 Skolelinux-utviklingen og daglig leder i
7075 <a href="http://www.slxdrift.no/">Skolelinux Drift AS</a>, selskapet
7076 prosjektet opprettet som et tilbud til skoler som ønsket en
7077 kommersiell samarbeidsparter.  Det bør nevnes at jeg er styremedlem i
7078 Skolelinux Drift AS og styreleder i selskapets hovedeier stiftelsen
7079 <a href="http://www.linuxiskolen.no/slxdebianlabs/">SLX Debian Labs</a>
7080 som beskytter verdiene til Skolelinux-prosjektet, og kjenner Kåre den
7081 veien.</p>
7082
7083 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
7084
7085 <p>Jeg har siden januar 2010 vært daglig leder i Skolelinux Drift AS,
7086 som leverer support, installasjon, tilpasning, drift, og opplæring på
7087 Debian Edu / Skolelinux. Fra 2012 er jeg valgt inn som styremedlem i
7088 FRiSK.  Min forrige jobb var som KAM i Redpill Linpro (som er en av
7089 eierne i Skolelinux Drift).  Før det var jeg daglig leder i et eget 7
7090 manns konsulent selskap som også startet med fri programvare mot
7091 slutten.</p>
7092
7093 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
7094
7095 <p>Jeg hørte om det først når jeg jobbet i Redpill Linpro.  Men jeg
7096 har også en datter som går på en friskole, som også bruker Skolelinux.
7097 Som kjent har ikke friskoler de samme økonomiske rammebetingelsene som
7098 offentlige skoler, så for dem var det det absolutt beste alternativet.
7099 De anser også Skolelinux som et stabilt system, som bare går og går (i
7100 motsetning til det lille Windows-baserte nettverket de har på
7101 admin-siden).</p>
7102
7103 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
7104
7105 <p>Sentralisert drift av tynne og diskløse arbeidsstasjoner. Således
7106 lydløse og raskere arbeidsstasjoner som er bedre i klasserommet.
7107 Lengre levetid på PC'er.  Store besparelser på maskinvare og drift. Og
7108 så klart fjerning av alle lisenskostnader. Personlig synes jeg også at
7109 mange av programmene er bedre enn alternativene. Men dette er ofte en
7110 smakssak og avhengig om man må ha det man er vant til fra før.</p>
7111
7112 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
7113
7114 <p>For lite kjentskap til løsningen.  Noen ganger for dårlig
7115 kompatibilitet med arbeidsstasjoners/bærbare maskiner sine
7116 nettverksdrivere eller skjermkort. Men dette løser vi i skolene ved
7117 standardisering. Ellers er det få, om nesten ingen, av de kjente
7118 maskinvare / infrastruktur leverandørene til fylkes- / kommuner som
7119 tilbyr denne plattformen.  Skal dette endre seg så må kommunene selv
7120 sette slike krav til leverandørene.</p>
7121
7122 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
7123
7124 <p>Har brukt OpenOffice.org siden starten (2001 ?), Kun Linux på
7125 desktop siden 2005. Bruker i dag Kubuntu, Libreoffice og ymse annet
7126 programvare til ulik kontorbruk som er lett å installere / teste via
7127 alle programarkivene som finnes.</p>
7128
7129 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
7130 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
7131
7132 <p>Fortsette å presentere flere av de gode eksemplene hvor Debian Edu
7133 / Skolelinux brukes i kommuner og enkeltskoler.  Vi må få bedre frem
7134 at det er mulig tilknytte både Windows og Mac klienter på denne
7135 plattformen (selv om det vil øke driftskostnadene).  Dette gjøres
7136 mange steder.  Spesielt er det mange lærere som ønsker å bruke
7137 Windows/Mac-bærbare, gjerne som sin private PC også. Det er også mulig
7138 for kommunen å integrere med Active Directory i stedet for OpenLDAP
7139 som kommer med ut av boksen (selv om også dette øker kostnadene).
7140 Dette vil muligens bidra til å fjerne noe motstand hos noen
7141 potensielle brukere / driftpersonell for å ta i bruk noe
7142 nytt. Fremveksten av mobile brukere og nettbrett går i vår favør.
7143 Brukerne blir kjent og vant til flere nye operativsystemer /
7144 brukergrensesnitt. Så utviklerfellesskapet bør jobbe videre med å
7145 integrere flere nye klienttyper, som ultra lav-kostklienter og
7146 nettbrett (blant annet fri programvare-alternativet
7147 <a href="http://makeplaylive.com/">Spark</a> med
7148 <a href="http://www.merproject.org/">Mer OS</a> og
7149 <a href="http://plasma-active.org/">KDE Active Plasma</a>).</p>
7150
7151       </div>
7152       <div class="tags">
7153
7154
7155         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
7156
7157
7158       </div>
7159     </div>
7160     <div class="padding"></div>
7161
7162     <div class="entry">
7163       <div class="title">
7164         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hamar_kommune_imponerer_i_FiksGataMi_rapportert_problem_i_dag.html">Hamar kommune imponerer i FiksGataMi-rapportert problem i dag</a>
7165       </div>
7166       <div class="date">
7167          5th March 2012
7168       </div>
7169       <div class="body">
7170         <p>Tok nettopp en titt på listen over løste problemer i
7171 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a> (hentet via
7172 <a href="http://www.fiksgatami.no/open311">Open311-søkegrensesnittet</a>),
7173 og lot meg imponere over Hamar kommunes raske respons.  Sjekk
7174 <a href="http://www.fiksgatami.no/report/10791">rapport #10791</a>, der
7175 Hamar kommune kl. 10:19 i dag får beskjed om at det er dårlig
7176 brøyting, allerede 10:50 melder kommunen tilbake at de er på saken.
7177 18:26 samme dag melder så innsender at problemet er løst.  Hatten av
7178 for folkene i Hamar kommune!</p>
7179
7180 <p>Apropos bra respons.  En bruker sendte for noen dager inn følgende
7181 tilbakemelding til oss som står bak tjenesten.</p>
7182
7183 <p><blockquote>Rapporterte inn slukte gatelys på Torsnesveien, og to
7184 uker etterpå er lysene tilbake. Flott service!</blockquote></p>
7185
7186 <p>Det er veldig hyggelig å høre at FiksGataMi fungerer bra for
7187 innbyggerne.  Måtte alle landets innbyggere få samme gode erfaring med
7188 FiksGataMi og det offentlige.  I dag er det 52 kommuner som har lenke
7189 til FiksGataMi fra sine nettsider, og dermed indikerer at de liker vår
7190 tjeneste.  Måtte de få følge av resten av landets kommuner snart. :)</p>
7191
7192       </div>
7193       <div class="tags">
7194
7195
7196         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
7197
7198
7199       </div>
7200     </div>
7201     <div class="padding"></div>
7202
7203     <div class="entry">
7204       <div class="title">
7205         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Er_billettautomatene_til_kollektivtrafikken_i_Oslo_uten_sikkerhetsoppdateringer_.html">Er billettautomatene til kollektivtrafikken i Oslo uten sikkerhetsoppdateringer?</a>
7206       </div>
7207       <div class="date">
7208          2nd March 2012
7209       </div>
7210       <div class="body">
7211         <p>På tur mot jobb i dag fikk jeg se en av Ruters billettautomater i
7212 Nydalen som var brutt sammen.  Tok bilde av det hele, og lot meg
7213 overraske over at den så ut til å kjøre
7214 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Windows_2000">Windows 2000
7215 Professional</a>.</p>
7216
7217 <p><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-03-02-ruter-win2000pro.jpeg"><img width="40%" src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-03-02-ruter-win2000pro.jpeg" alt="[foto av billettautomat]"></a></p>
7218
7219 <p>Jeg ble overrasket da den versjonen av operativsystemene til
7220 Microsoft så vidt jeg vet ikke lenger mottar sikkerhetsoppdateringer.
7221 I følge Wikipedia og
7222 <a href="http://support.microsoft.com/lifecycle/search/?sort=PN&alpha=Windows+2000&Filter=FilterNO">Microsoft</a>
7223 har den ikke hatt støtte fra Microsoft siden 2010-07-13.  Det er en
7224 ganske stor sikkerhetsrisiko å bruke operativsystemer i et og et halvt
7225 år etter at de ikke lenger blir tatt vare på sikkerhetsmessig.</p>
7226
7227 <p>Bildet er tilgjengelig for bruk med bruksvilkårene til
7228 <a href="http://creativecommons.org/licenses/by/3.0/no/">Creative
7229 Commons Navngivelse 3.0 Norge (CC BY 3.0)</a>.</p>
7230
7231       </div>
7232       <div class="tags">
7233
7234
7235         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter</a>.
7236
7237
7238       </div>
7239     </div>
7240     <div class="padding"></div>
7241
7242     <div class="entry">
7243       <div class="title">
7244         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Frode_Danielsen.html">Skolelinux-intervju: Frode Danielsen</a>
7245       </div>
7246       <div class="date">
7247         27th February 2012
7248       </div>
7249       <div class="body">
7250         <p>I serien med intervjuer av folk i
7251 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet møter vi
7252 denne gangen Frode Danielsen, som er leder for en IT-virksomhet som
7253 passer på IT-løsningen til flere kommuner i Hedmark-området, der noen
7254 av dem bruker Skolelinux i dag.</p>
7255
7256 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
7257
7258 <p>Daglig leder i <a href="http://www.hedmarken-ikt.no/">Hedmark
7259 IKT</a>. En interkommunal IKT-virksomhet for Stange, Nord-Odal,
7260 Kongsvinger, Grue, Løten og Hamar kommuner. Vi er 32 ansatte</p>
7261
7262 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
7263
7264 <p>Vi har vært i kontakt med Skolelinux-prosjektet i flere
7265 sammenhenger, blant annet gjennom et par piloter som ikke har ført til
7266 noe konkret resultat.  Nå sist gjennom satsingen på skolelinux i Grue,
7267 Kongsvinger og Nord-Odal.</p>
7268
7269 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong>
7270 <br><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
7271
7272 <p>Jeg tror alle løsninger har fordeler og ulemper, litt avhengig av
7273 hvilket ståsted du selv har, så jeg unnlater å svare på dette.</p>
7274
7275 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
7276
7277 <p>Ingen for min egen del, men vi har noe fri programvare i våre
7278 løsninger.</p>
7279
7280 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
7281 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
7282
7283 <p>Jeg tror ikke man skal ha en slik strategi.  Man bør ha en strategi
7284 basert på å løse fremtidige behov, og velge løsninger som støtter opp
7285 under dette.</p>
7286
7287       </div>
7288       <div class="tags">
7289
7290
7291         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
7292
7293
7294       </div>
7295     </div>
7296     <div class="padding"></div>
7297
7298     <div class="entry">
7299       <div class="title">
7300         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Knut_Yrvin.html">Skolelinux-intervju: Knut Yrvin</a>
7301       </div>
7302       <div class="date">
7303         21st February 2012
7304       </div>
7305       <div class="body">
7306         <p>I serien med intervjuer av folk i
7307 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet, får vi nå
7308 høre fra nyvalgt leder i foreningen
7309 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">Fri programvare i
7310 Skolen</a> og en av stifterne av Skolelinux-prosjektet.</p>
7311
7312 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
7313
7314 <p>Knut Yrvin her. Jobber i Nokia med å fremme rammeverket Qt og QML
7315 med tilhørende utviklerverktøy. Rollen er som leder av
7316 friprog-samfunn. I fjor var jeg med å legge om utviklingen av Qt til
7317 åpen forvaltning.  På den måten kan alle som bidrar til Qt gjøre det
7318 på like vilkår.  Nå er det
7319 <a href="http://labs.qt.nokia.com/2011/12/22/qt-5-%E2%80%93-a-look-back-at-the-numbers/">over
7320 1000 utviklere</a> som bidrar til Qt. Med overgangen til åpen
7321 forvaltning er utviklingen av Qt mer åpen enn Linux-kjernen.</p>
7322
7323 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
7324
7325 <p>Jeg var en av initiativtagerne til Skolelinux i 2001. Skolene slet
7326 med både utstyr og Internett-tilgang. De klarte ikke å møte
7327 forventningene til data i skolen. Driften av PC-ene var uholdbar. Som
7328 regel hadde rektor pekt ut en ivrig lærer til å passe på PC-ene,
7329 gjerne naturfaglæreren. Mange lærere jobbet mye ubetalt overtid for å
7330 vedlikeholde 30-40 datamaskiner på hver sin skole. Med 300 elever og
7331 lærere som brukere, blir det fort mye mer arbeid enn de 4-8 timene de
7332 kunne bruke på PC-drift. Skolene hadde kun en femtedel av
7333 IT-budsjettet som ble brukt på PC-ene i rådhuset.</p>
7334
7335 <p>Vi erfarte at skolene hadde mye datautstyr som stod ubrukt. Skolene
7336 manglet penger til Microsoft-lisenser. Selv med solide skolerabatter,
7337 kostet Microsoft-lisensene gjerne like mye som PC-ene i seg selv over
7338 en periode på 5-6 år.</p>
7339
7340 <p>Viktigheten av språklig mangfold og pedagogiske programmer var også
7341 viktig for oss. Vi oversatte mange skoleaktuelle programmer til
7342 nynorsk, nordsamisk og bokmål. Dette lenge før andre tok denne
7343 oppgaven seriøst.  Allerede etter ett år hadde vi etablert et helt
7344 arsenal av skoleaktuelle programmer på nynorsk, bokmål og
7345 nordsamisk. Vi spredde vår ide om språklig mangfold til de andre frie
7346 prosjekter internasjonalt. Resultatene ser vi i mange land. Det er de
7347 frie programmene som kommer på brukernes morsmål. Det er en av flere
7348 gode grunner til at fri programvare som LibreOffice, VLC, KDE og
7349 Firefox konkurrerer ut godseid programvare mange steder i verden.</p>
7350
7351 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
7352
7353 <p>Fordelene er at Skolelinux tilbyr over 100 skoleaktuelle programmer
7354 på de norske språkene, uten ett øre i lisenskostnader. Systemet gir
7355 enormt lave driftskostnader med diskløse arbeidsstasjoner og bærbare
7356 med roaming.  Skolelinux krever også mindre av maskinvaren.</p>
7357
7358 <p>Man kan fint kjøre systemet med 512 MB RAM på en bærbar PC sammen
7359 med en nettvideo i nettleseren og en presentasjon med
7360 LibreOffice. Konkurrerende system krever fort 2 GB RAM for å få til
7361 noe tilsvarende uten at det går ufattelig tregt. Skal man gjøre noe
7362 nyttig, krever konkurrentene til Linux mye større harddisk. Skoler har
7363 rapportert at de fort har fått 50% flere nye maskiner om de velger
7364 Linux. Dette i tillegg til de årlige besparelsene ved å unngå
7365 lisensbetaling til godseid programvare.</p>
7366
7367 <p>De lave driftskostnadene gjør at delstater i Europa har titusener
7368 av datamaskiner med Skolelinux i skolen. F.eks. er det under ti
7369 personer som drifter 70.000 PC-systemer i skolene i Extremadura i
7370 Spania. Det er slett ikke uvanlig at norske kommuner har 1500-2000
7371 datamaskiner med Skolelinux.  Driften tar ett årsverk. Slår flere
7372 kommuner seg sammen, kan de få samme sentraliserte stordriftsfordeler
7373 som delstater i Tyskland og Spania.  Delstater som kjører Skolelinux
7374 på alle skolene. Bare noen få personer sentraldrifter titusenvis av
7375 PC-er.</p>
7376
7377 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
7378
7379 <p>Den største ulempen for Skolelinux er motstand mot Linux fra
7380 IT-sjefer i det offentlige. Dette er ledere som holder innlegg som
7381 snytt ut av evangelist-håndboka til Microsoft. Dette gjøres i ett
7382 arbeidsmarked med stor vekst i etterspørselen etter Linux-fagfolk i
7383 privat sektor.  Etterspørselen har økt mer enn noe annet tekniske yrke
7384 siste tiåret.  Åtte av ti ledere vil ansette Linux-fagfolk i 2012,
7385 rapporterer jobbnettstedet Dice.com på oppdrag av Linux
7386 Foundation.</p>
7387
7388 <p>Det mangler 16.000 ingeniører og IKT-fagfolk i Norge rapporterte
7389 arbeids- og velferdsetaten NAV. Linux-fagfolk kan velge svært
7390 interessante jobber med alt fra apps på ledende mobilsystem laget med
7391 Linux, sky- tjenester eller web-applikasjoner. De raskest voksende
7392 teknologiselskapene i verden er ute etter Linux-fagfolk. Det være seg
7393 Amazon, Google, Facebook og IBM for å nevne noen. Linux er kritisk
7394 for å sikre veksten i markedet. Det sier seg selv at lønningene og
7395 jobbmulighetene er bedre enn for andre tekniske yrker.</p>
7396
7397 <p>Skal man lage apps for mobilen, smart-TV-en eller
7398 underholdningssystemet i bilen eller på flyet, er det Linux som
7399 gjelder. Med en slik konkurranse om Linux-kompetansen, kombinert med
7400 motstanden mot Linux hos mange IT-sjefer i offentlig sektor, så
7401 hindrer kommunene rekruttering av flere Linux- fagfolk. Skolene blir
7402 tvunget til å velge dyrere og mindre komplette IT-system. De har
7403 blitt hengende igjen slik IT var på begynnelsen av 2000- tallet. Dette
7404 fordi IT-ledere ikke har tilpasset seg markedet det siste tiåret.</p>
7405
7406 <p>Når det er sagt, er Skolelinux svært enkelt å lære seg også for de
7407 som ikke kan. Det viser alle lærerne som drifter systemet for
7408 hundrevis og tusenvis av systemer. Det meste er på plass rett ut av
7409 boksen. I tillegg er det solid med dokumentasjon med god hjelp på
7410 nettet. Det er mange kommuner som har ansatt en lærer som først lærte
7411 Skolelinux på sin skole, for så å drifte alle PC-ene i kommunen med
7412 Skolelinux. Det kan fort være snakk om 1000-3000 datamaskiner på 10-15
7413 skoler som sentraldriftes med en stilling.  Står man ordentlig fast,
7414 kan man også kjøpe profesjonell hjelp fra selskap som støtter
7415 Skolelinux. Det er flere slike selskap i Norge og i utlandet.</p>
7416
7417 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
7418
7419 <p>Qt SDK, LibreOffice, Firefox, VLC og KDE-skrivebordet. Dette på et
7420 Debian-basert GNU/Linux-system. Jeg bruker også noen morsomme
7421 3D-spill. Idag kan jeg velge mellom over 30.000 Linux-programmer. Det
7422 finnes ikke tid i livet å undersøke alle valgmulighetene. Derfor er
7423 det bra med Skolelinux i skolen, da utvalget av programmer er
7424 begrenset til hva som er aktuelt i skolefagene.</p>
7425
7426 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
7427 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
7428
7429 <p>Vi må selge hele Skolelinux forhåndsinstallert på maskinvare i hele
7430 pakker med 50-100-1000 PC-klienter med servere. Dette kan selges til
7431 enkeltskoler eller hele kommuner. Pakken må inneholde tjenermaskiner,
7432 svært rimelige diskløse arbeidsstasjoner, nettbrett med Plasma Active,
7433 og bærbare med roaming. Alt er godt testet med Debian. I et slikt
7434 anbud er det mulig å legge til sentraliserte drifts- og
7435 støttetjenester.</p>
7436
7437 <p>Man bør også selge sky-tjenester som læreadministrative systemet
7438 Moodle og driftsovervåking. I tillegg så bør man slenge seg på med
7439 presentasjoner de gangene LibreOffice og andre friprog-produkter
7440 selges til kommuner.</p>
7441
7442       </div>
7443       <div class="tags">
7444
7445
7446         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
7447
7448
7449       </div>
7450     </div>
7451     <div class="padding"></div>
7452
7453     <div class="entry">
7454       <div class="title">
7455         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Olav_Dahlum.html">Skolelinux-intervju: Olav Dahlum</a>
7456       </div>
7457       <div class="date">
7458         18th February 2012
7459       </div>
7460       <div class="body">
7461         <p>I serien med intervjuer av folk i
7462 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet, får vi nå
7463 høre fra et nyvalgt medlem i foreningen
7464 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">Fri programvare i
7465 Skolen</a>.</p>
7466
7467 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
7468
7469 <p>Jeg heter Olav Dahlum, og er frilans oversetter, tester,
7470 prosjektleder og bruker av fri og åpen programvare som
7471 LibreOffice. Jeg er også et av styremedlemmene i FRISK.</p>
7472
7473 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
7474
7475 <p>Jeg kom i kontakt med prosjektet i 2009, da jeg ble ansatt i
7476 stiftelsen Åpne kontorprogram på norsk for å oversette og teste den
7477 norske utgaven av OpenOffice.org. Arbeidet har hele tiden vært
7478 koordinert sammen med Skolelinux, og mange av de samme menneskene er
7479 involvert, så på den måten ble jeg en del av den utvidede
7480 familien.</p>
7481
7482 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
7483
7484 <p>Skolelinux handler i likhet med utdanningssektoren om å dele
7485 kunnskap med andre, og det er dette som er hovedstyrken til
7486 prosjektet.  Selv om Skolelinux hovedsaklig er involvert i utvikling
7487 av programvare, er det også et sted der man kan utfolde seg uavhengig
7488 av bakgrunn og ferdigheter.</p>
7489
7490 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
7491
7492 <p>Liten utbredelse og manglende støtte fra leverandører som leverer
7493 pedagogisk programvare til skolebruk.  Kunne kanskje hatt flere
7494 verktøy som letter administrasjonen ytterligere, slik at også mindre
7495 erfarne databrukere kan utføre lett vedlikehold og rutinejobber.</p>
7496
7497 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
7498
7499 <p>Jeg er nesten forpliktet til å si at jeg bruker LibreOffice... Jeg
7500 bruker forøvrig frie og åpne operativsystemer basert på
7501 operativsystemkjernen Linux, for tiden openSUSE 12,1 med KDE4.  Men
7502 hvis jeg skal dra fram noen flere eksempler så er nok Mozilla Firefox
7503 og Thunderbird to av de jeg bruker mest. I tillegg er jeg en flittig
7504 bruker av OpenSSH, Irssi, Midnight Commander, Git, Subversion,
7505 Translation Toolkit og Super Maryo Chronicles (litt gøy skal man ha,
7506 og med to håndkontroller liggende er det ikke til å unngå).</p>
7507
7508 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
7509 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
7510
7511 <p>Vi må få leverandører av pedagogisk programvare med på laget, men
7512 også utvikle vår egen tilpasset det norske markedet.  Det er også
7513 mulig å involvere utdanningssektoren direkte i arbeidet, for eksempel
7514 gjennom studentprosjekter der elevene selv er med å utforme
7515 programvare direkte eller indirekte gjennom aktive bidrag.  Dette gjør
7516 ikke bare samarbeidet tettere, men fokuset på standarder og friheten
7517 til å velge sin egen løsning vil kanskje stimulere interessen for
7518 framtidig deltakelse i bransjen.  Vi som driver med fri og åpen
7519 programvare ønsker oss ikke rene konsumenter, men tenkende og
7520 selvstendige individer som kan være med å skape sin egen fremtid.</p>
7521
7522       </div>
7523       <div class="tags">
7524
7525
7526         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
7527
7528
7529       </div>
7530     </div>
7531     <div class="padding"></div>
7532
7533     <div class="entry">
7534       <div class="title">
7535         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Axel_Bojer.html">Skolelinux-intervju: Axel Bojer</a>
7536       </div>
7537       <div class="date">
7538          7th February 2012
7539       </div>
7540       <div class="body">
7541         <p>I serien med intervjuer av folk i
7542 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet har jeg
7543 fått en av oversetterne som har vært med siden starten i tale.</p>
7544
7545 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
7546
7547 <p>Jeg heter Axel Bojer og er datalærer, tysklærer, oversetter med
7548 mere.</p>
7549
7550 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
7551
7552 <p>Tror jeg så en annonsering på nettet i slutten av 2001 og ville
7553 være med som oversetter.  Jeg kom med på en utviklersamling og
7554 prosjektet var da helt i starten.  Det var spennende å være med mens
7555 prosjektet vokste til og utviklet seg.</p>
7556
7557 <p>Jeg har «alltid» vært språkinteressert og hadde nettopp startet med
7558 Linux og tror jeg tenkte det passet å bidra.  Var også glad for å få
7559 en Debian-distribusjon, og ville gjerne bruke den selv.  Til å begynne
7560 med brukte jeg først Mandrake og så Debian. Og siden jeg oppdaget at
7561 det ikke var noen mulighet for å bruke den som enkeltstående i lang
7562 tid, så gikk jeg etterhvert over til Kubuntu</p>
7563
7564 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
7565
7566 <p>Løsningen er forholdsvis lett å sette opp, gratis, fri programvare
7567 og gjør det mulig å gjenbruke eldre maskiner.  Det fine med Debian er
7568 at det er stabilt og har en veldig stor mengde programmer. Jeg liker
7569 også apt.  :-) Jeg liker også friheten ved Linux og muligheten til å
7570 delta og forme sin egen datahverdag.</p>
7571
7572 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
7573
7574 <p>Skolelinux er for lite kjent og for sent ute med å gi ut nye
7575 versjoner.</p>
7576
7577 <p>Da jeg selv i hovedsak bruker Kubuntu, så kan jeg egentlig ikke
7578 svare så detaljert rundt ulempene med Skolelinux.  Hovedårsaken til at
7579 jeg bruker Kubuntu er nok at da vi begynte med det mener jeg det ikke
7580 var noen annen løsning.  «Vandrende arbeidsstasjon» mener jeg ikke
7581 fantes da.  Dessuten ville jeg ha siste versjon, da den KDE-versjonen
7582 som var i Skolelinux den gangen var en god del enklere (tror det var
7583 KDE 2) var dårligere i mine øyne enn versjon 3.</p>
7584
7585 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
7586
7587 <p>Jeg bruker blant annet Kubuntu, LibreOffice, Thunderbird, Firefox,
7588 Kate, <a href="http://comix.sourceforge.net/">Comix</a> og Konsole.  Og
7589 en hel haug andre ved behov :-)</p>
7590
7591 <p>Har oversatt Comix selv, men det er jo ikke skjedd noe med Comix
7592 siden 2009, så den er det nok bare jeg som har.  Om andre vil ha den
7593 gir jeg den gjerne videre.  Ser at noen har startet på
7594 <a href="http://mcomix.sourceforge.net/">MComix</a> siden jeg så på så
7595 på dette sist, så nå er jeg igang med å teste og oversette den
7596 også.</p>
7597
7598 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
7599 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
7600
7601 <p>Det viktigste er å forankre beslutningen i kollegiet og med de som
7602 er ansvarlige for å vedlikeholde og bruke datamaskinene.  Flest mulig
7603 bør være med på å holde det (sosialt) vedlike, kjenne og støtte
7604 prinsippene. Som enkeltmannsprosjekt blir det lett veldig sårbart,
7605 særlig når (Skole)linux ennå i stor grad er en motkultur og ikke noe
7606 en stor nok andel av beslutningstakere, brukere osv kjenner til og
7607 bruker.</p>
7608
7609 <p>Jeg tror det viktigste er å fortsette å holde fri programvare godt,
7610 oppdatert, minimere antall feil, ha en god kontakt med brukerne og
7611 attraktivt og spennende programmer. Beholde alt som er bra og ha det
7612 tilgjengelig samtidig som man tilbyr det nyeste og rareste for de som
7613 vil ha det.</p>
7614
7615       </div>
7616       <div class="tags">
7617
7618
7619         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
7620
7621
7622       </div>
7623     </div>
7624     <div class="padding"></div>
7625
7626     <div class="entry">
7627       <div class="title">
7628         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skjermbilder_fra_nordsamisk_installasjon_av_Skolelinux_Squeeze.html">Skjermbilder fra nordsamisk installasjon av Skolelinux/Squeeze</a>
7629       </div>
7630       <div class="date">
7631         26th January 2012
7632       </div>
7633       <div class="body">
7634         <p>For morro skyld har jeg gjennomført en nordsamisk installasjon for
7635 neste utgave av <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>
7636 (Squeeze) og knipset skjermbilder av resultatet.</p>
7637
7638 <p>Som en kan se der er det noen oversettelser som mangler.  Det hadde
7639 vært hyggelig hvis alle tekstene som vises i Skolelinux-installasjonen
7640 ble oversatt til nordsamisk, men for å få det til må noen som forstår
7641 språket melde seg til dyst.  Det er mangel på nordsamiske oversettere
7642 av fri programvare.  Hvis noen starter raskt, så bør en rekke å
7643 fullføre Wheezy-utgaven før den gis ut. :)</p>
7644
7645 <p>Se <a href="http://d-i.debian.org/l10n-stats/">oversetterstatistikk for
7646 debian installer</a> for detaljert status.  Jeg har tipset
7647 <a href="https://lister.ping.uio.no/mailman/listinfo/i18n-sme">epostlisten for samiskoversettelser</a>,
7648 men det har vært veldig liten aktivitet der de siste årene.</p>
7649
7650 <p><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/01-isomenu.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/01-isomenu.png" width="40%"></a>
7651 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/02-sme-lang.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/02-sme-lang.png" width="40%"></a>
7652 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/03-sme-place.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/03-sme-place.png" width="40%"></a>
7653 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/04-sme-keymap.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/04-sme-keymap.png" width="40%"></a>
7654 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/05-sme-profile.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/05-sme-profile.png" width="40%"></a>
7655 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/06-sme-autopart.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/06-sme-autopart.png" width="40%"></a>
7656 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/07-sme-popcon.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/07-sme-popcon.png" width="40%"></a>
7657 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/08-sme-rootpw1.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/08-sme-rootpw1.png" width="40%"></a>
7658 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/09-sme-rootpw2.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/09-sme-rootpw2.png" width="40%"></a>
7659 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/10-sme-firstuser.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/10-sme-firstuser.png" width="40%"></a>
7660 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/11-sme-firstusername.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/11-sme-firstusername.png" width="40%"></a>
7661 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/12-sme-firstuserpw1.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/12-sme-firstuserpw1.png" width="40%"></a>
7662 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/13-sme-firstuserpw2.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/13-sme-firstuserpw2.png" width="40%"></a>
7663 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/14-sme-part.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/14-sme-part.png" width="40%"></a>
7664 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/15-sme-debootstrap.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/15-sme-debootstrap.png" width="40%"></a>
7665 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/16-sme-tasksel.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/16-sme-tasksel.png" width="40%"></a>
7666 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/17-sme-wordlist.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/17-sme-wordlist.png" width="40%"></a>
7667 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/18-sme-tasksel.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/18-sme-tasksel.png" width="40%"></a>
7668 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/19-sme-ltsp.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/19-sme-ltsp.png" width="40%"></a>
7669 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/20-sme-grub.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/20-sme-grub.png" width="40%"></a>
7670 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/21-sme-finish-install.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/21-sme-finish-install.png" width="40%"></a>
7671 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/22-sme-finish-message.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/22-sme-finish-message.png" width="40%"></a></p>
7672
7673       </div>
7674       <div class="tags">
7675
7676
7677         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
7678
7679
7680       </div>
7681     </div>
7682     <div class="padding"></div>
7683
7684     <div class="entry">
7685       <div class="title">
7686         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Paul_Reidar_L_snesl_kken.html">Skolelinux-intervju: Paul Reidar Løsnesløkken</a>
7687       </div>
7688       <div class="date">
7689         18th January 2012
7690       </div>
7691       <div class="body">
7692         <p>I serien med intervjuer av folk i
7693 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet, har jeg nå
7694 lyktes med å få tak i en skolemann som ikke er aktiv med utviklingen,
7695 men likevel har vært med nesten siden starten av prosjektet.  Jeg
7696 ønsker derfor velkommen til Paul Reidar Løsnesløkken, en mann med
7697 mange års erfaring i bruk av Skolelinux.</p>
7698
7699 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
7700
7701 <p>Jeg driftet tidligere IKT løsningen for skolene i
7702 <a href="http://www.nord-odal.kommune.no/">Nord-Odal</a>.  I dag er jeg
7703 IKT-konsulent for hele kommunen og samarbeider med
7704 <a href="http://www.hedmarken-ikt.no/">Hedmark-IKT</a> for best mulig
7705 tjenester til kommunen. Jeg har bakgrunn som elektronikkreparatør og
7706 grunnskolelærer og har tatt en del fag innen IKT, i hovedsak
7707 driftsfag. IKT i Nord-Odal kommune blir i dag driftet av Hedmark IKT
7708 som er et samarbeid mellom Løten, Stange, Grue, Hamar, Kongsvinger og
7709 Nord-Odal. Jeg er fortsatt "IKT-personen" på skolene i kommunen og
7710 følger opp og gjør enkelte mindre endringer der.</p>
7711
7712 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
7713
7714 <p>Kommunen satset på Skolelinux i 2004.  Jeg var ikke med i
7715 beslutningsprosessen den gang, men ble likevel med fra starten når
7716 dette ble levert.</p>
7717
7718 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
7719
7720 <p>Fordelene med Skolelinux er rask oppstart, sentral drift av
7721 klientene, klienter som jobber raskt og effektivt, bedre
7722 funksjonalitet på eldre utstyr og en ganske god programpakke med fri
7723 programvare som følger med.  Løsningen med halvtykke klienter gjør at
7724 prosessering skjer lokalt med alltid ferske maskiner.</p>
7725
7726 <p>Skolelinux kan fungere godt på gammelt utstyr, men det er klart at
7727 utstyr også blir for gammelt selv for Skolelinux.  I forbindelese med
7728 at vi nylig fikk nye servere og ny installasjon kastet jeg ut ca 60
7729 klienter som fortsatt var i drift etter at de var kjøpt godt brukt i
7730 2004.  Noe var rundt 15 år gammelt, men var fortsatt i bruk. Noen
7731 klaget på at det nå gikk veldig tregt på en del pedagogiske nettsider
7732 med flash o.l. Det er fullt forståelig.</p>
7733
7734 <p>Jeg fikk nylig et spørsmål fra ungdomsskolens rektor om jeg kunne
7735 legge inn <a href="http://freemind.sourceforge.net/">FreeMind</a>, et
7736 tankekartprogram , på skolens elev-Windowsmaskiner. Lærerne hadde
7737 vært på kurs og ville ta dette i bruk. Skolen har ca halvparten av
7738 elevmaskinene på bærbare Windowsmaskiner. Da kunne jeg fortelle at
7739 dette programmet allerede lå inne på den nye Skolelinuxløsningen
7740 som nettopp var satt i drift, klart til bruk.</p>
7741
7742 <p>Vi har de bærbare maskinene på ungdomsskolen i domene med
7743 Skolelinux.  Dette fungerer også meget bra nå. Elevene får opp en
7744 midlertidig windowsprofil når de logger på.  Denne profilen slettes
7745 etter at de logger av, noe som medfører rene profiler hver gang de
7746 starter opp en maskin.  De må lagre i sin Skolelinprofil, noe som
7747 medfører at de får tak i sine filer uavhengig av om de starter en
7748 Windowsmaskin eller en Skolelinuxklient. Det er mye mindre trafikk i
7749 det trådløse nettet etter at ikke hele profiler blir lastet opp til de
7750 enkelte Windowsmaskinene og tilbake når man avslutter. Jeg vet ikke om
7751 dette er standardoppsett i Skolelinux, men slik er vårt oppsett
7752 nå.</p>
7753
7754 <p>Vi har i flere år satt opp vår løsning slik at skriverkøer slettes
7755 og skrivere startes hver natt.  Hyggelig å høre at dette nå skal bli
7756 en standard i Skolelinuxløsningen.  Dette har vært en god hjelp for
7757 oss.</p>
7758
7759 <p>Elevene er lite opptatt av om de jobber på en Skolelinux eller en
7760 Windowsmaskin bare de har de programmene de trenger og at det virker
7761 når det skal brukes. Vi kjører mest mulig de samme programmene på
7762 Windows som i Skolelinux, som f.eks Audacity og LibreOffice.</p>
7763
7764 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
7765
7766 <p>Lærere bruker hos oss Windows. Dette fordi de da selv har mer
7767 kontroll over sin maskin, kan bruke den overalt, og kan legge inn
7768 programmer selv når de trenger noe i forhold til kurs o.l de er
7769 på. Jeg tror lærernes selvstendighet her gjør dem tryggere på IKT-bruk
7770 generelt. Det at de av og til får opp advarsler og lignende gjør også
7771 at de må tenke igjennom og spørre om ting rundt datasikkerhet.</p>
7772
7773 <p>Det er en del programmer vi bruker som ikke finnes for Linux.  Mest
7774 brukt er nok Photostory3 som brukes i mange sammenhenger, særlig på
7775 ungdomsskolen, bl.a. til å lage herbarier (plantesamling) .  Dette
7776 finnes gratis for Windows, men er ikke fri programvare.  Vi er opptatt
7777 av at programmer elevene bruker på skolen også kan brukes gratis
7778 hjemme. Det er også en del programmer som brukes til spesielle elever
7779 som bare går i Windows. Det er viktig med fokus på funksjoner og ikke
7780 på hvilket OS man bruker.</p>
7781
7782 <p>For oss er det kombinasjonen mellom Skolelinux og Windows som gir
7783 oss en god og hel løsning. Skolelinux er best der de er gode.</p>
7784
7785 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
7786
7787 <p>Selv er det LibreOffice jeg bruker til daglig.  Jeg bruker selv en
7788 Windowsmaskin. Jeg har benyttet en del fri programvare i forbindelse
7789 med sjekking av trafikk i nettverk, slik som Wireshark, men dette er
7790 jo ikke aktuelt for skolene. Jeg er generelt glad i programmer som
7791 fungerer på både Linux og Windows og gjerne MAC.</p>
7792
7793 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
7794 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
7795
7796 <p>Det er viktig at det benyttes programmer som elevene også kan ta i
7797 bruk hjemme.  Det skal da være enkelt, lovlig og gratis for
7798 elevene. Da er jeg ikke lenger veldig opptatt av om det kalles "fri
7799 programvare".  For skolene tror jeg "gratis" og "funksjonelt" er bedre
7800 begreper enn "fri" i forhold til programmer.  De fleste skiller nok
7801 ikke mellom "fri" og "gratis". Det er nå svært mange elever som
7802 benytter OpenOffice eller LibreOffice som sin primære kontorpakke
7803 hjemme.</p>
7804
7805       </div>
7806       <div class="tags">
7807
7808
7809         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
7810
7811
7812       </div>
7813     </div>
7814     <div class="padding"></div>
7815
7816     <div class="entry">
7817       <div class="title">
7818         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Peter_Hansteen.html">Skolelinux-intervju: Peter Hansteen</a>
7819       </div>
7820       <div class="date">
7821         11th December 2011
7822       </div>
7823       <div class="body">
7824         <p>Etter en lang pause er det klart for neste mann ut i min serie med
7825 intervjuer av
7826 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-relaterte personer.
7827
7828 Denne gangen har jeg besøk av et avtroppende styremedlem i
7829 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK</a>, og en mann
7830 som har vært aktiv i Linux-miljøet i Bergen siden 90-tallet.</p>
7831
7832 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
7833
7834 <p>Jeg heter Peter Hansteen, og jobber til daglig som seniorkonsulent
7835 i EDB ErgoGroup i Bergen.  I praksis betyr det systemadministrasjon på
7836 Unix (primært Solaris, men en viss komponent av Linux).  Men Solaris
7837 er for meg et relativt nytt bekjentskap, hovedplattformen min har
7838 generelt vært OpenBSD og til dels FreeBSD.</p>
7839
7840 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
7841
7842 <p>Jeg husker ikke helt alle detaljene mer ;) - men jeg tror det var
7843 gjennom news-gruppen no.it.os.unix.linux.diverse, efn-listen og
7844 etterhvert også BLUG-miljøet her i Bergen.  Vi hadde et par
7845 Skolelinux-sentrerte BLUG-møter for noen år siden, og det har vært et
7846 par Skolelinux-utviklersamlinger her.</p>
7847
7848 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
7849
7850 <p>Jeg bruker dessverre ikke Skolelinux daglig. Men slik jeg kjenner
7851 prosjektet har det vært i stand til å ta opp i seg det beste av fri
7852 programvare i mange kategorier, så fra et sysadmin-perspektiv ser det
7853 ut som en svært behagelig sak.  For brukerne er det vel både en fordel
7854 og en ulempe at det ikke er Windows. Men vi håper at fordelene med et
7855 fritt system etterhvert vil bli åpenbare for både elever, lærekrefter
7856 og foreldre.</p>
7857
7858 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
7859
7860 <p>Vel, ulempen er vel først og fremst at andre aktører med mer
7861 kapitalmuskel har klart å etablere seg som det både lærere og foreldre
7862 føler seg trygge på, selv om det etter mitt hode ikke er noen grunn
7863 til å være spesielt trygg på de kommersielle alternativene.</p>
7864
7865 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
7866
7867 <p>Når jeg får bestemme helt selv, bruker jeg kun fri programvare. Da
7868 helst med vekt på ting som kjører greit på OpenBSD.  Hjemme er det
7869 OpenBSD, Ubuntu eller FreeBSD vi bruker.  På skrivebordet er det en
7870 avveining mellom Gnome, KDE eller hva-det-nå-heter som er
7871 standardvalget i Ubuntu, ellers er det de kjente tingene som
7872 LibreOffice, Emacs, mplayer.  På server er det selvfølgelig Apache,
7873 for overvåking både OpenNMS og Nagios (det bare ble sånn, og
7874 forskjellige siter).  Jeg skriver til tider om slikt jeg holder på med
7875 på
7876 <a href="http://bsdly.blogspot.com">http://bsdly.blogspot.com</a>.</p>
7877
7878 <p>Men vi må nevne at selv vi har en Microsoft-ting som vi slår på når
7879 vi av en eller annen grunn må. Det betyr igjen vanligvis når en
7880 mobiltelefon eller en annen lukket elektronisk dings krever kontakt
7881 via en slik for å få oppdateringene sine.</p>
7882
7883 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
7884 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
7885
7886 <p>Hadde vi hatt det rette svaret på det spørsmålet, så hadde vi
7887 gjerne hatt Skolelinux som førstevalg på alle skoler ;)</p>
7888
7889 <p>Men jeg tror vi må legge vekt på flere forskjellige ting.  En helt
7890 sentral sak er å fokusere på fri programvare og åpne standarder som de
7891 demokratiske verdiene de faktisk er.  Det har kanskje kommet litt for
7892 mye i bakgrunnen i forhold til strevet etter å lage det mest mulig
7893 'brukervennlige' systemet.  Det er en tung vei å gå, så det er
7894 forståelig at freenix-aktivister heller velger å skrive kode og annet
7895 som er mer lystbetont. Mer praktisk tror jeg vi må gjøre i alle fall
7896 to ting: For det første sørge for å fortsette med å levere det best
7897 mulige frie produktet, slik at det er lett å både komme i gang og
7898 holde systemene i daglig drift, og for det andre 2) spore opp mulige
7899 aktivister der de finnes, via lokale brukergrupper, sosiale medier
7900 eller annet og sørge for at de fortsetter å være aktive.  Mer og
7901 mindre uformelle treff kan være nyttig i tillegg til de mer
7902 organiserte møtene med foredrag, konferanser og utviklersamlinger.</p>
7903
7904       </div>
7905       <div class="tags">
7906
7907
7908         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
7909
7910
7911       </div>
7912     </div>
7913     <div class="padding"></div>
7914
7915     <div class="entry">
7916       <div class="title">
7917         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_tt_Digitalt_Personvern_.html">Støtt Digitalt Personvern!</a>
7918       </div>
7919       <div class="date">
7920          9th November 2011
7921       </div>
7922       <div class="body">
7923         <p>Datalagringsdirektivet er et grotesk angrep på rettsstaten og da
7924 det ble vedtatt i Stortinget ble det klart at alle som mener det
7925 liberale demokrati bør forsvares måtte stå sammen for å kjempe tilbake
7926 de totalitære strømninger i landet.  Jeg ble derfor glad over å se at
7927 den nyopprettede foreningen Digitalt Personvern startet innsamling
7928 2011-10-18 for å gå til sak for å få prøvd lovligheten av direktivet.
7929 Direktivet er så langt prøvd for retten i flere land, blant annet
7930 Tsjekkia, Romania og Tyskland, og så vidt jeg vet har det hver gang
7931 blitt kjent ulovlig av høyesterett eller forfatningsdomstolen i
7932 landene.  Jeg håper og tror det samme vil skje her i Norge.</p>
7933
7934 <p>Men for å finne ut av det må det finansiering til.  Foreningen
7935 Digitalt Personvern tror det trengs minst 2 millioner kroner for å gå
7936 til sak og følge saken helt til ende, og i går fikk jeg endelig tid
7937 til å overføre min skjerv.  Jeg har overført 3000,- til kampanjen, og
7938 oppfordrer hver og en av mine lesere å overføre minst like mye.</p>
7939
7940 <p>Besøk
7941 <a href="http://www.digitaltpersonvern.no/bidra/">donasjonssiden</a>
7942 til Digitalt Personvern for å finne kontonummer som kan brukes for å
7943 bidra.</p>
7944
7945 <p>Jeg rekker ikke skrive så mye om hvorfor datalagringsdirektivet må
7946 stoppes, så jeg nøyer meg denne gangen med en liten liste med lenker
7947 til aktuelle artikler og innlegg om temaet.</p>
7948
7949 <ul>
7950
7951 <li><a href="http://www.uhuru.biz/?p=662">Skal Telenor forsvare statens
7952   bevisregister i retten?</a> - bloggen til Jon Wessel-Aas,
7953   bidragsyter til foreningen Digitalt Personvern</li>
7954
7955 <li><a href="http://voxpublica.no/2011/10/varslere-bør-støtte-kampanjen-digital-personvern/">Varslere
7956   bør støtte kampanjen Digitalt Personvern</a> - Vox Publica</li>
7957
7958 <li><a href="http://www.digi.no/880520/georg-apenes-starter-%ABdigitalt-personvern%BB">Georg
7959   Apenes starter «Digitalt personvern»</a> - Digi.no</li>
7960
7961 <li><a href="http://blogg.abrenna.com/foredrag-om-digitalt-personvern/">Foredrag
7962   om Digitalt Personvern</a> - bloggen til Anders Brenna, styremedlem
7963   i foreningen Digitalt Personvern</li>
7964
7965 <li><a href="http://www.nationen.no/2011/10/17/politikk/datalagringsdirektivet/eu/eu-direktiv/regjeringen/6990171/">Organisasjon
7966   vil prøve datalagringsdirektivet for retten</a> - artikkel i Nationen</li>
7967
7968 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Martin_Bekkelund__En_stille_b_nn_om_Datalagringsdirektivet.html">Martin
7969   Bekkelund: En stille bønn om Datalagringsdirektivet</a> - min
7970   blogg</li>
7971
7972 <li><a href="http://tversover.wordpress.com/2011/10/21/digitalt-personvern-i-praksis/">Digitalt
7973   personvern i praksis</a> - bloggen til Espen Andersen</li>
7974
7975 <li><a href="http://www.dagbladet.no/2011/10/22/kultur/data_og_teknologi/datalagringsdirektivet/tekno/personvern/18692696/">Tar
7976   kampen for personvernet til rettsalen</a> - Dagbladet</li>
7977
7978 </ul>
7979
7980       </div>
7981       <div class="tags">
7982
7983
7984         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
7985
7986
7987       </div>
7988     </div>
7989     <div class="padding"></div>
7990
7991     <div class="entry">
7992       <div class="title">
7993         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_enkelt_laste_ned_filmer_fra_NRK.html">Hvordan enkelt laste ned filmer fra NRK</a>
7994       </div>
7995       <div class="date">
7996          5th November 2011
7997       </div>
7998       <div class="body">
7999         <p>Ofte har jeg lyst til å laste ned et innslag fra NRKs nettsted for
8000 å se det senere når jeg ikke er på nett, eller for å ha det
8001 tilgjengelig når jeg en gang i fremtiden ønsker å referere til
8002 innslaget selv om NRK har fjernet det fra sine nettsider.  I dag fant
8003 jeg et lite script som fikser jobben.</p>
8004
8005 <p>Scriptet er laget av Jan Henning Thorsen og tilgjengelig fra
8006 <a href="http://jhthorsen.github.com/snippets/nrk-downloader/">github</a>,
8007 og gjør det veldig enkelt å laste ned.  Kjør <tt>nrk-downloader.sh
8008 http://www1.nrk.no/nett-tv/klipp/582810</tt> for å hente ned et enkelt
8009 innslag eller <tt>nrk-downloader.sh
8010 http://www1.nrk.no/nett-tv/kategori/3521</tt> for å laste ned alle
8011 episodene i en serie.</p>
8012
8013 <p>Det er ikke rakettforskning å laste ned NRK-"strømmer", og
8014 tidligere gjorde jeg dette manuelt med mplayer.  Scriptet til
8015 Hr. Thorsen gjør det raskere og enklere for meg, men jeg vil ikke si
8016 at det er en revolusjonerende løsning.  Jeg mener jo fortsatt at
8017 påstanden fra NRKs ansatte om at det er
8018 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Best___ikke_fortelle_noen_at_streaming_er_nedlasting___.html">vesensforskjellig
8019 å legge tilgjengelig for nedlasting og for streaming</a> er
8020 meningsløs.</p>
8021
8022       </div>
8023       <div class="tags">
8024
8025
8026         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
8027
8028
8029       </div>
8030     </div>
8031     <div class="padding"></div>
8032
8033     <div class="entry">
8034       <div class="title">
8035         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/40_kommuner_lenker_n__til_FiksGataMi_fra_sine_nettsider___gj_r_din_.html">40 kommuner lenker nå til FiksGataMi fra sine nettsider - gjør din?</a>
8036       </div>
8037       <div class="date">
8038         28th October 2011
8039       </div>
8040       <div class="body">
8041         <p>Siden lansering av NUUGs tjeneste
8042 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a>, en tjeneste for å
8043 gjøre det enkelt for innbyggerne og rapportere og holde rede på status
8044 for rapporter om problemer med offentlig infrastruktur, har tusenvis
8045 av innbyggere bidratt med meldinger.  Og spesielt gledelig er det at
8046 det at de fleste i offentlige selv ser verdien av tjenesten.  For noen
8047 dager siden oppdaget jeg nok en kommune som hadde lagt inn lenke til
8048 FiksGataMi fra forsiden sine nettsider, og slik omfavnet tjenesten som
8049 sin egen.  Det er dermed 40 kommuner som lenker til FiksGataMi, og det
8050 utgjør nesten 10 prosent av kommunene i Norge. :)</p>
8051
8052 <p>Det gjelder så langt Askøy kommune, Audnedal kommune, Aure kommune,
8053 Bærum kommune, Farsund kommune, Flekkefjord kommune, Folldal kommune,
8054 Grue kommune, Hadsel kommune, Hamar, Hægebostad kommune, Kongsberg
8055 kommune, Kristiansund kommune, Kvinesdal kommune, Kviteseid kommune,
8056 Levanger kommune, Lindesnes kommune, Lyngdal kommune, Lørenskog
8057 kommune, Løten kommune, Mandal kommune, Marnardal kommune, Moss
8058 kommune, Namsos kommune, Nissedal kommune, Sirdal kommune, Spydeberg
8059 kommune, Stjørdal kommune, Stord kommune, Søgne kommune, Sør-Odal
8060 kommune, Tolga kommune, Tynset kommune, Tysvær kommune, Ullensvang
8061 Herad, Vennesla kommune, Verdal kommune, Vågan kommune, Vågå kommune
8062 og Åseral kommune.  Hvis din kommune ikke er på listen, hva med å
8063 sende dem en epost og foreslå at de også lenker til FiksGataMi?</p>
8064
8065 <p>Her er et generalisert eksempel til meldingen kan sende til sin
8066 kommune basert på en epost utvikleren Ørjan Vøllestad sendte til sin
8067 kommune og som fikk kommunen til å lenke til FiksGataMi:</p>
8068
8069 <p><blockquote>
8070 <pre>
8071 Subject: Gjøre FiksGataMi tilgjengelig fra kommune websiden
8072 To: kontakt@min.kommune.no
8073
8074 Hei,
8075
8076 Jeg bor i Min kommune og lurte på om Min kommune kunne lagt en link
8077 til FiksGataMi på forsiden, lett tilgjengelig slik andre kommuner har
8078 gjort. Se eksempler under på hvordan det er gjort tilgjengelig og en
8079 liste over kommuner som har tilgjengeliggjort fiksgatami.no fra
8080 kommune-siden.
8081
8082 Hvis det ikke er ønskelig, ønsker jeg en tilbakemelding på hvorfor
8083 ikke. Jeg liker fiksgatami og synes tjenesten er super og gjør det
8084 lettere for kommuner å følge opp innmeldte saker fra innbyggerne.
8085
8086 Se <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/tips">http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/tips</a> for spørsmål og svar mellom
8087 andre kommuner og fiksgatami.
8088 Se hovedsiden for tjenesten, <a href="http://www.fiksgatami.no/">http://www.fiksgatami.no/</a>
8089 De har allerede en Android applikasjon som kan promoteres,
8090 <a href="https://market.android.com/details?id=no.fiksgatami">https://market.android.com/details?id=no.fiksgatami</a>
8091
8092 F.eks. <a href="http://www.mandal.kommune.no/">Mandal</a> har lenke til FiksGataMi på alle sine sider under
8093 overskriften "Min side / Selvbetjening".
8094
8095 Mange andre kommuner har også omfavnet FiksGataMi, og lenket inn til
8096 tjenesten fra sine sider. Det gjelder så langt:
8097
8098    1. Askøy kommune, https://www.askoy.kommune.no/
8099    2. Audnedal kommune, http://www.audnedal.kommune.no/
8100    3. Aure kommune, http://www.aure.kommune.no/
8101    4. Bærum kommune, https://www.baerum.kommune.no/
8102    5. Farsund kommune, http://www.farsund.kommune.no/
8103    6. Flekkefjord kommune, http://www.flekkefjord.kommune.no/
8104    7. Folldal kommune, http://folldal.kommune.no/
8105    8. Grue kommune, http://www.grue.kommune.no/
8106    9. Hadsel kommune, http://www.hadsel.kommune.no/
8107   10. Hamar, http://www.hamar.kommune.no/category.php?categoryID=1198
8108   11. Hægebostad kommune, http://www.haegebostad.kommune.no/
8109   12. Kongsberg kommune, http://www.kongsberg.kommune.no/
8110   13. Kristiansund kommune, http://www.kristiansund.kommune.no/
8111   14. Kvinesdal kommune, http://www.kvinesdal.kommune.no/
8112   15. Kviteseid kommune, http://www.kviteseid.kommune.no/
8113   16. Levanger kommune, http://www.levanger.kommune.no/
8114   17. Lindesnes kommune, http://www.lindesnes.kommune.no/
8115   18. Lyngdal kommune, http://www.lyngdal.kommune.no/
8116   19. Lørenskog kommune, http://www.lorenskog.kommune.no/
8117   20. Løten kommune, http://www.loten.kommune.no/
8118   21. Mandal kommune, http://www.mandal.kommune.no/
8119   22. Marnardal kommune, http://www.marnardal.kommune.no/
8120   23. Moss kommune, http://www.moss.kommune.no/
8121   24. Namsos kommune, http://www.namsos.kommune.no/
8122   25. Nissedal kommune,
8123       http://www.nissedal.kommune.no/Tenester/Lokalt/Trygge%20Nissedal.aspx
8124   26. Sirdal kommune, http://sirdal.kommune.be/
8125   27. Spydeberg kommune, http://www.spydeberg.kommune.no/
8126   28. Stjørdal kommune, https://www.stjordal.kommune.no/
8127   29. Stord kommune, http://www.stord.kommune.no/
8128   30. Søgne kommune, http://www.sogne.kommune.no/
8129   31. Sør-Odal kommune, http://www.sor-odal.kommune.no/
8130   32. Tolga kommune, http://tolga.kommune.no/
8131   33. Tynset kommune, http://www.tynset.kommune.no/
8132   34. Tysvær kommune, http://www.tysver.kommune.no/
8133   35. Ullensvang Herad,
8134       http://www.ullensvang.herad.no/index.php?option=com_content&view=article&id=184:fiksgatami&catid=1:naering-og-utvikling&Itemid=174
8135   36. Vennesla kommune, http://www.vennesla.kommune.no/
8136   37. Verdal kommune, http://www.verdal.kommune.no/
8137   38. Vågan kommune, http://www.vagan.kommune.no/
8138   39. Vågå kommune, http://www.vaga.kommune.no/
8139   40. Åseral kommune, http://www.aseral.kommune.no/
8140 </pre>
8141 </blockquote></p>
8142
8143 <p>Ellers kan jeg melde at FiksGataMi har fått støtte for å rapportere
8144 inn via <a href="http://www.open311.org/">Open311</a>-grensesnittet i
8145 tillegg til å bruke epost.  Det betyr at hvis det offentlige
8146 implementerer Open311-grensesnitt på sin interne database for å
8147 håndtere henvendelser, så kan FiksGataMi-rapporterer sendes direkte
8148 dit uten å gå via epost.  Det kan spare litt arbeidstid hos kommuner,
8149 fylker og vegvesen.  Støtten er utviklet av
8150 <a href="http://www.mysociety.org/">mySociety</a> i England og allerede
8151 i bruk der.  Vi håper en norsk etat melder sin interesse for å bruke
8152 Open311 og dermed slippe å håndtere meldingene som epost.</p>
8153
8154       </div>
8155       <div class="tags">
8156
8157
8158         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
8159
8160
8161       </div>
8162     </div>
8163     <div class="padding"></div>
8164
8165     <div class="entry">
8166       <div class="title">
8167         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kommunevalget_m__visst_kontrollregnes_p_.html">Kommunevalget må visst kontrollregnes på</a>
8168       </div>
8169       <div class="date">
8170         14th September 2011
8171       </div>
8172       <div class="body">
8173         <p>En artikkel i aftenbladet påstår at valgsystemet til EDB Ergogroup
8174 <a href="http://www.aftenbladet.no/innenriks/politikk/valg/De-Grnne-regner-seg-inn-i-bystyret-2864487.html">ikke
8175 regner riktig mandatfordeling</a> i Stavanger.  Det høres for meg ut
8176 som om innbyggerne i Norge er nødt til å kontrollregne på
8177 mandatfordelingen for å sikre at valget går riktig for seg.  Det tar
8178 jeg som nok et argument for nøyere kontroll av det norske
8179 valgsystemet.</p>
8180
8181       </div>
8182       <div class="tags">
8183
8184
8185         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
8186
8187
8188       </div>
8189     </div>
8190     <div class="padding"></div>
8191
8192     <div class="entry">
8193       <div class="title">
8194         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Noen_problemer_rundt_unikt_nummererte_stemmesedler_i_norske_valg.html">Noen problemer rundt unikt nummererte stemmesedler i norske valg</a>
8195       </div>
8196       <div class="date">
8197         13th September 2011
8198       </div>
8199       <div class="body">
8200         <p>I digi.no forklarer Ergo Group at gårdagens problemer med
8201 opptelling av stemmesedler ved kommunevalget var at
8202 <a href="http://www.digi.no/877938/ikke-programmeringsshy%3Bfeil-i-valgshy%3Bsystemet">noen
8203 stemmesedler ikke hadde unike løpenummer</a>, og at programvaren som
8204 ble brukt til telling ikke var laget for å håndtere dette.  Jeg ble
8205 svært overrasket over å lese at norske stemmesedler har unike
8206 løpenummer, da min forståelse er at det går på bekostning av kravet om
8207 hemmelige valg.</p>
8208
8209 <p>Jeg har ikke god oversikt over hvilke problemer dette kan skape for
8210 hemmelig valg, men her er noen scenarier som virker problematiske for
8211 meg:</p>
8212
8213 <p>(1) Jomar og Bertil avtaler at Bertil skal stemme på Lurepartiet
8214 med stemmeseddelen som Bertil får utlevert fra Jomar, og belønnes for
8215 dette.  Stemmeseddelen har et unikt løpenummer, og ved opptellingen
8216 sjekker Jomar at stemmeseddelen til Lurepartiet det unike løpenummeret
8217 er med i stemmesedlene som ble talt opp før Bertil får sin belønning.
8218 Unike løpenummer legger så vidt jeg kan forstå opp til kjøp og salg av
8219 stemmer.</p>
8220
8221 <p>(2) Jomar har også jobb som valgobservatør, og har gått igjennom
8222 avlukkene og notert parti og løpenummer for alle stemmesedlene i
8223 avlukkene.  Har er i tillegg jevnlig innom og sjekker hvilke
8224 løpenummer som er igjen i avlukkene (lar seg ganske raskt og enkelt
8225 gjøre med en mobiltelefon med kamera som kan ta bilder av alle
8226 løpenumrene).  Når en person han vil vite hva stemmer kommer innom,
8227 sammenligner han stemmesedler i avlukkene før og etter at vedkommende
8228 har vært innom, og sjekker så om løpenummeret som var på stemmeseddel
8229 (eller sedlene) som forsvant fra avlukket dukker opp under
8230 opptellingen.  Det kan på den måten være mulig å finne ut hva en
8231 person stemte.  Hvis personen tar med seg en stemmeseddel fra alle
8232 partiene vil det fortsatt være mulig å finne ut hvilken av disse som
8233 ble talt opp, slik at en ikke kan beskytte seg på det viset.</p>
8234
8235 <p>Jeg er ikke sikker på hvor realistiske disse scenariene er i dag,
8236 dvs. hvilke andre prosedyrer som finnes i det norske valget for å
8237 hindre dette.</p>
8238
8239 <p>Det er dog ingen tvil om at det er lurt å nummerere stemmesedler
8240 ved opptelling for å sikre at ingen forsvinner i prosessen med å telle
8241 opp stemmer, men det må gjøres når stemmeurnene åpnes og ikke før
8242 innbyggerne avgir sin stemme.</p>
8243
8244 <p>Under Go Open 2009 presenterte Mitch Trachtenberg fra Humboldt
8245 County, California hvordan
8246 <a href="http://goopen2009.friprog.no/program/48-freevalg">de laget et
8247 system som kontrolltalte stemmene</a> der ved hjelp av en scanner med
8248 arkmater og fri programvare.  Der ble stemmesedlene unikt nummerert
8249 før scanning, og det er laget en CD med bilder av alle stemmesedler
8250 slik at enhver kan kontrolltelle stemmene selv hvis de ønsker det.
8251 Kanskje en ide også for Norge?  Programvaren er så vidt jeg vet fri
8252 programvare, og tilgjengelig fra
8253 <a href="http://www.tevsystems.com/">hans nettsted</a></p>
8254
8255       </div>
8256       <div class="tags">
8257
8258
8259         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
8260
8261
8262       </div>
8263     </div>
8264     <div class="padding"></div>
8265
8266     <div class="entry">
8267       <div class="title">
8268         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_l_gnpropaganda_fra_BSA.html">Mer løgnpropaganda fra BSA</a>
8269       </div>
8270       <div class="date">
8271          9th September 2011
8272       </div>
8273       <div class="body">
8274         <p>I år igjen er Microsoft-politiet BSA ute med løgnpropagandaen sin.
8275 Hvert år de siste årene har BSA, lobbyfronten til de store
8276 programvareselskapene som Microsoft og Apple, publisert en rapport der
8277 de gjetter på hvor mye piratkopiering påfører i tapte inntekter i
8278 ulike land rundt om i verden.  Resultatene er alltid tendensiøse.
8279 Den siste rapporten er tilgjengelig fra
8280 <a href="http://portal.bsa.org/globalpiracy2010/downloads/opinionsurvey/survey_global.pdf">deres
8281 nettsted</a>.</p>
8282
8283 <p>Den har fått endel dekning av journalister som åpenbart ikke har
8284 tenkt på å stille kritiske spørsmål om resultatene.  Se f.eks.
8285 <a href="http://www.digi.no/877642/halvparten-bruker-pirat-program">digi.no</a>,
8286 <a href="http://www.hardware.no/artikler/halvparten_av_alle_pc-brukere_er_pirater/101791">hardware.no</a>
8287 og
8288 <a href="http://www.aftenposten.no/forbruker/digital/article4220787.ece">aftenposten.no</a>.</p>
8289
8290 <p>BSA-undersøkelsene er søppel som inneholder oppblåste tall, og
8291 har gjentatte ganger blitt tatt for dette.  Her er noen interessante
8292 referanser med bakgrunnsinformasjon.</p>
8293
8294 <p><ul>
8295
8296 <li><a href="http://www.idg.no/selskaper/article190966.ece">Fnyser av
8297   nye pirattall fra BSA</a> Computerworld Norge 2011.</li>
8298
8299 <li><a href="http://www.idg.se/2.1085/1.229795/bsa-hoftade-sverigesiffror">BSA
8300 höftade Sverigesiffror</a> Computerworld Sverige 2009.</li>
8301
8302 <li><a href="http://www.v3.co.uk/v3-uk/opinion/1972843/bsa-piracy-figures-shot-reality">BSA
8303   piracy figures need a shot of reality</a> v3.co.uk 2009</li>
8304
8305 <li><a href="http://www.michaelgeist.ca/content/view/3958/125/">Does The WIPO Copyright Treaty Work? The Business Software Association Piracy Data</a> Michael Geist blogg 2009</li>
8306
8307 <li><a href="http://torrentfreak.com/australian-govt-draft-says-piracy-stats-made-up/">Australian
8308   govt draft says piracy stats are made up</a> Torrentfreak 2006.</li>
8309
8310 <li><a href="http://www.boingboing.net/2006/05/19/is_one_months_piracy.html">Is
8311   one month's piracy worth more than France's GDP?</a> Boing Boing
8312   2006.</li>
8313
8314 <li><a href="http://www.idg.no/bransje/bransjenyheter/article6603.ece">Sviende
8315   kritikk mot pirat-tall</a> Computerworld Norge 2005.</li>
8316
8317 </ul></p>
8318
8319 <p>Personlig skulle jeg ønske BSA var enda mer ivrig og mer hardhendt
8320 i å håndheve de ikke-frie programvarelisensene (og de er ganske ivrige
8321 allerede), slik at brukerne av disse forsto vilkårene bedre.  Jeg tror
8322 nemlig ingen som forstår vilkårene vil akseptere dem og at det vil
8323 føre til at flere tar i bruk fri programvare.</p>
8324
8325       </div>
8326       <div class="tags">
8327
8328
8329         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bsa">bsa</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
8330
8331
8332       </div>
8333     </div>
8334     <div class="padding"></div>
8335
8336     <div class="entry">
8337       <div class="title">
8338         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Flytting_er_et_tidssluk.html">Flytting er et tidssluk</a>
8339       </div>
8340       <div class="date">
8341         23rd August 2011
8342       </div>
8343       <div class="body">
8344         <p>I sommer kom plutselig en veldig fint hus til salgs i Nydalen, så
8345 vi ble brått eier av et hus og skal
8346 <a href="http://www.finn.no/finn/realestate/homes/object?finnkode=30237179">selge
8347 vår leilighet i Nydalen Allé</a> (visning 2011-08-28), pakke for
8348 flytting, fotografering og visning, og generelt omstrukturere alt vi
8349 holder på med i noen måneder.  Det har pågått siden i sommer, og er
8350 for øyeblikket forklaringen om hvorfor jeg er så lite aktiv med
8351 blogging, fri programvareutvikling, NUUG-foreningsarbeide og annet.
8352 Jeg håper det blir bedre etter flytting i oktober.</p>
8353
8354       </div>
8355       <div class="tags">
8356
8357
8358         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
8359
8360
8361       </div>
8362     </div>
8363     <div class="padding"></div>
8364
8365     <div class="entry">
8366       <div class="title">
8367         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronisk_stemmegiving_over_Internet_og_datalagringsdirektivet.html">Elektronisk stemmegiving over Internet og datalagringsdirektivet</a>
8368       </div>
8369       <div class="date">
8370          7th August 2011
8371       </div>
8372       <div class="body">
8373         <p>I dag slo det meg hvordan Datalagringsdirektivet vil kunne gjøre
8374 det enklere å vite hvem som har stemt hva med elektronisk stemmegiving
8375 slik den planlegges gjennomført i Norge i høst.</p>
8376
8377 <p>Litt bakgrunnsinformasjon er kanskje nødvendig.  Siden før 2006 har
8378 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/krd/prosjekter/E-valg-2011-prosjektet.html">staten
8379 jobbet med å få på plass elektronisk stemmegiving</a> i Norge, der
8380 borgerne kan stemme via en datamaskin i et stemmelokale eller via en
8381 nettleser over Internet.  Slike valg
8382 <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-2006-09.pdf">er
8383 mindre demokratiske</a> enn de valgene vi har hatt i Norge de siste
8384 årene.  En kan anta at for hver stemme som blir registrert i et slikt
8385 system vil det notert tidspunktet stemmen ble registrert.</p>
8386
8387 <p>I mars i år vedtok stortinget å innføre
8388 <a href="http://bsdly.blogspot.com/2010/12/ikke-styrket-personvern-men-brev-og.html">elektronisk
8389 brev- og besøkskontroll av hele Norges befolkning</a>, da en vedtok at
8390 EUs datalagringsdirektiv skulle innlemmes i det norske lovverket.
8391 Denne kommunikasjonskontrollen innebærer blant annet at oppkoblinger
8392 med nettleser blir registert.  Det som ble vedtatt i mars innebærer
8393 ikke at det blir registrert hvilken nettside en besøkte, men det vil
8394 bli registrert en forbindelse mellom datamaskinene som er involvert.
8395 Dvs. når en besøker http://www.nuug.no/aktiviteter/20110809-forgerock/
8396 fra sin maskin med adressen cm-84.208.83.178.getinternet.no (tilfeldig
8397 valgt adresse for Get-kunde), så vil tidspunktet, og adressene
8398 www.nuug.no og cm-84.208.83.178.getinternet.no bli registrert.  En kan
8399 bruke adressen cm-*.getinternet.no til å identifisere
8400 kunde/husstand.</p>
8401
8402 <p>Gitt at elektronisk stemmegiving via nettleser over Internet vil
8403 koble seg opp til datamaskinen som samler inn stemmer, så vil en altså
8404 ha et register over hver enkelt stemme knyttet mot tidspunkt, og et
8405 annet register som viser når kunder/husstander koblet seg opp mot
8406 datamaskinen som samler inn stemmer.  Ved å koble disse registrene ved
8407 hjelp av tidspunktet registrert i begge vil det ofte være mulig å
8408 finne ut hva kunder/husstander har stemt, uten å måtte knekke
8409 kryptering involvert i selve stemmesankingsystemet.  Det vil være
8410 mindre treffsikkert hvis flere stemmer blir registrert på samme
8411 tidspunkt, hvis stemmene er gitt til forskjellige partier, men en vil
8412 ha en viss ide hvilke partier det må ha vært ved å se hvilke partier
8413 som fikk stemmer på det aktuelle tidspunktet.</p>
8414
8415 <p>Hvordan kan en vite at dette ikke blir gjort i dag?  Det vil være
8416 umulig for en borger å kontrollere hva som skjer på datamaskinen som
8417 samler inn stemmer.  De som står bak den norske elektroniske
8418 stemmegivingsløsningen har gitt ut kildekode som hevdes å være
8419 identisk med den som brukes til innsamling av stemmer, men det er ikke
8420 mulig for innbyggerne i Norge å kontrollere at den kildekoden er brukt
8421 til å lage programmene som brukes.  Det vil f.eks. være trivielt for
8422 de som kontrollerer denne datamaskinen å legge inn ekstra kode som
8423 sender kopi av alle stemmer til en annen database utenfor valgstyrenes
8424 kontroll.  Det påstås fra USA at det ble gjort med noen av de
8425 elektroniske stemmegivingsboksene der.  Kanskje det påstås at
8426 stemmetellings-systemet ikke vil notere tidspunkt for hver enkelt
8427 stemme, men også dette vil det være umulig for oss innbyggerne å
8428 egenhendig kontrollere.  Jeg vil ha valgsystemer som hver enkelt
8429 innbygger kan kontrollere, ikke et der vi må stole på påstander om
8430 systemet som ikke kan kontrolleres av hver enkelt innbygger.</p>
8431
8432       </div>
8433       <div class="tags">
8434
8435
8436         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
8437
8438
8439       </div>
8440     </div>
8441     <div class="padding"></div>
8442
8443     <div class="entry">
8444       <div class="title">
8445         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Et_bilde_p__problemet_med_programvarepatenter.html">Et bilde på problemet med programvarepatenter</a>
8446       </div>
8447       <div class="date">
8448          6th August 2011
8449       </div>
8450       <div class="body">
8451         <p>Via
8452 <a href="http://www.huffingtonpost.com/2011/08/04/patent-reform-congress_n_906278.html">en
8453 artikkel i Huffington Post om patentreform i USA</a> fikk jeg et
8454 interessant bilde på problemet med programvarepatenter.  Problemet er
8455 at staten deler ut usynlige "eiendommer" med uklare eiendomsgrenser,
8456 som gjør det umulig å vite om en er på annen manns grunn hvis en ikke
8457 har kjennskap til at "eiendommen" finnes, og selv når en vet om den
8458 usynlige "eiendommen" er det umulig å vite på hvilken side av grensen
8459 en befinner seg.</p>
8460
8461 <p>Hvis du er interessert i problemområdet programvarepatenter, så har
8462 NUUG en
8463 <a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/patent">epostliste om
8464 temaet</a>.  Alle er hjertelig velkomne som abonnenter.</p>
8465
8466       </div>
8467       <div class="tags">
8468
8469
8470         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
8471
8472
8473       </div>
8474     </div>
8475     <div class="padding"></div>
8476
8477     <div class="entry">
8478       <div class="title">
8479         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fint_at_milit_ret_ikke_ble_aktivisert_22__juli.html">Fint at militæret ikke ble aktivisert 22. juli</a>
8480       </div>
8481       <div class="date">
8482          2nd August 2011
8483       </div>
8484       <div class="body">
8485         <p>I <a href="http://www.dagsavisen.no/innenriks/article518719.ece">gårdagens
8486 dagsavis</a> gjøres det et poeng av at Forsvarets spesialkommando ikke
8487 ble tatt i bruk da en rykket ut under aksjonene 22. juli.  Personlig
8488 må jeg innrømme at jeg et glad for at militæret ikke ble tatt i bruk,
8489 og ser ikke det som et problem slik journalisten legger opp til.
8490 Politi er trent opp til å forholde seg til sivile regler, mens
8491 militæret er trent opp til å forholde seg til militære regler.  For å
8492 si det litt flåsete, så skal politiet spørre først og skyte etterpå,
8493 mens militæret skal skyte først og spørre etterpå.  Jeg vil helst kun
8494 ha den første gjengen i aktiv operasjon blant sivile i Norge.</p>
8495
8496 <p>Ikke at jeg egentlig tror våre folk i militæret er mer skyteglade
8497 enn folk i politiet, men de er trent forskjellig og med forskjellig
8498 mål for treningen.  Politiet er trent på å operere blant sin egen
8499 sivilbefolkning, mens militære er trent på å operere blant fiendtlige
8500 tropper.  Jeg tror det er en vesentlig forskjell.</p>
8501
8502       </div>
8503       <div class="tags">
8504
8505
8506         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
8507
8508
8509       </div>
8510     </div>
8511     <div class="padding"></div>
8512
8513     <div class="entry">
8514       <div class="title">
8515         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fin_minnemarkering_p__Stortinget_i_dag.html">Fin minnemarkering på Stortinget i dag</a>
8516       </div>
8517       <div class="date">
8518          1st August 2011
8519       </div>
8520       <div class="body">
8521         <p>Jeg hadde anledning, så jeg deltok på
8522 <a href="http://www.stortinget.no/no/Hva-skjer-pa-Stortinget/Nyhetsarkiv/Forsidenyheter/2010-2011/Minnemote-mandag-1-august-kl-12/">minnemarkeringen
8523 på Stortinget</a> i dag.  Det var en fin markering, og jeg likte talene.
8524 For meg er demokrati, åpenhet og humanitet fundert på frihet, som jeg
8525 håper vi alle vil bidra til å beskytte i tiden som kommer.  Jeg
8526 registrerer at det i Danmark
8527 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article4189002.ece">diskuteres
8528 å redusere friheten</a>.  Vi bør vite bedre her i Norge.  Stoltenberg
8529 berørte retten til å feile, og den er nært knyttet til muligheten til
8530 å lykkes.  Begge deler krever at en har friheten til å prøve, og den
8531 er viktig i et samfunn.  Friheten til å prøve begrenses når kontroll
8532 innføres.</p>
8533
8534 <p>Det at noen av stolene i stortingssalen var tomme ga en litt
8535 uventet ramme til markeringen.  Jeg hadde regnet med at
8536 stortingsrepresentanter, regjeringsmedlemmer og kongehus til sammen
8537 ville fylle alle setene.  Vet ikke hvem som skulle sittet der det var
8538 ledige plasser, men antar noen var opptatt andre steder.  Kanskje i
8539 begravelser, eller rett og slett var blitt drept (har ikke hørt at
8540 noen i Stortinget ble drept, men kan ha gått glipp av noe).  Det at
8541 noen manglet synes jeg illustrerte minnestundens poeng godt.  Vi
8542 mangler noen som skulle ha vært blant oss.  Det kan aldri gjøres om,
8543 og bør aldri glemmes.</p>
8544
8545       </div>
8546       <div class="tags">
8547
8548
8549         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
8550
8551
8552       </div>
8553     </div>
8554     <div class="padding"></div>
8555
8556     <div class="entry">
8557       <div class="title">
8558         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Frode_Jemtland.html">Skolelinux-intervju: Frode Jemtland</a>
8559       </div>
8560       <div class="date">
8561         27th July 2011
8562       </div>
8563       <div class="body">
8564         <p>Neste mann ut i min serie med intervjuer av Skolelinux-relaterte
8565 personer er en tidligere styreleder i
8566 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK</a> som var med
8567 fra starten av
8568 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-prosjektet.</p>
8569
8570 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
8571
8572 <p>Mitt navn er Frode Jemtland, og jeg jobber i Hedmark IKT, som er et
8573 driftsselskap for Grue, Hamar, Kongsvinger, Løten, Nord-Odal og Stange
8574 kommuner. Her er jeg leder for avdelingen Løsninger og Arkitektur. Vi
8575 har i hovedansvar for servere, infrastruktur og løsninger som
8576 helhet.</p>
8577
8578 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
8579
8580 <p>Jobbet i IBM fra 2000, og da spesielt med Linux. Dette var da et av
8581 de mest tydelige linux prosjektene i Norge, og her ønsket jeg å
8582 bidra. Var aktivt med i prosjektet i 4-5 år.</p>
8583
8584 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
8585
8586 <p>Fordelene slik jeg ser det er den sentraliserte driftmodellen, og
8587 alle de vel gjennomtenkte løsningene som er inkludert i denne
8588 løsningen. Samtidig er det basert på en stabil, og godt kjent
8589 plattform. Dette vil si at man har en løsning som skal være mye
8590 tilgjengelig, og hvor det er relativt enkelt å få tak i personer som
8591 kan mye om den grunnleggende plattformen.</p>
8592
8593 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
8594
8595 <p>De største utfordringene med en løsningen er at den er intensiv på f.eks
8596 nettverk. I seg selv ikke et problem for en enkelt skole, men skal løsningen
8597 kjøres i større skala, med sentraliserte servere, så gir dette noen
8598 utfordringer.</p>
8599
8600 <p>Utifra hva jeg har sett på større installasjoner så er det ikke så
8601 enkelt å skjønne, hva som bør gjøres for at den skal skaleres opp, og
8602 da ta godt vare på alle sider av dette, ikke bare mer server å fordele
8603 last/trykk, men hvordan også beholde robustheten og fleksibiliteten i
8604 løsningen.</p>
8605
8606 <p>En annen utfordring er at stadig flere produkter som skal brukes i
8607 skoleløsningen ikke er laget til å kunne brukes i en
8608 skolelinuxløsning. Det blir derfor fort mye skreddersøm i de
8609 forskjellige installasjonene, for å få diverse pedagogiske programmer,
8610 webløsninger, smartboards, m.m. til å fungere.  Man er også en for
8611 liten kundebase til at leverandørene ønsker å gjøre noe med
8612 utfordringen. Problemet overlates til oss.</p>
8613
8614 <p>Det er også en kontinuerlig utfordring rundt problemet med å holde
8615 programvare på stabile versjoner, kontra å få ny funksjonalitet. Dette
8616 er jo en konflikt mellom oss som ønsker å drifte en stabil, og
8617 kostnadseffektiv løsning, mot sluttbrukerne som ønsker seg funksjoner
8618 det er vant med fra andre løsninger, eller som de må ha for at et
8619 eller annet nytt produkt skal fungere i løsningen. Dette er en
8620 utfordring også for andre plattformer.</p>
8621
8622 <p>En siste utfordring som ikke har noe med løsningen å gjøre, men med
8623 det omkringliggende miljøet denne skal kjøre i, er at de enhetene som
8624 skal drifte dataløsninger for kommuner og fylkeskommuner begynner å
8625 profesjonaliseres, og er da avhengig av å ha standard løsninger for å
8626 drifte store brukermasser. MS er selvsagt klar over dette, og har jo
8627 nå flere områder de begynner å bli veldig dominerende på. Den største,
8628 og mest problematiske er katalogtjenesten.  Man får snart ikke tak i
8629 større løsninger som ikke krever en AD. Når man da har store enheter
8630 som drifter både kommunalt ansatte og skoler, så vil det være et
8631 stordriftargument å standardisere på en katalog tjeneste, og da har
8632 man ikke noe valg. Her er alle slike driftsenheter for små til å få
8633 gjort om på dette. Her burde konkurransemyndighetene kommet på
8634 banen. Men konkurransetilsynet i USA griper sjeldent (og ikke før det
8635 har gått veldig lang tid) inn i monopolsituasjoner så lenge
8636 monopolisten er et amerikansk firma, så da har vel ikke andre
8637 myndigheter så mye de skulle ha sagt....</p>
8638
8639 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
8640
8641 <p>Privat kjører jeg Debian på alle mine datamaskiner. Det gjør jeg
8642 også på min jobbmaskin. Vi har også 15-20 linux servere av typene
8643 SuSE, Debian, Redhat, CentOS m.m. Jeg bruker derfor mye fri
8644 programvare. Av enkelt programmer kan sikkert masse nevnes. Hvis vi
8645 skal begrense oss til daglig, så må jeg si: OpenOffice, Firefox,
8646 Kontact, Kopete, Amarok,
8647 <a href="http://gramps-project.org/">Gramps</a>, Kate, ssh, bash,
8648 rsync, backuppc m.m.</p>
8649
8650 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
8651 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
8652
8653 <p>Det er et godt spørsmål, som jeg har lurt på selv.</p>
8654
8655 <p>Argumentene som ofte har vært brukt om at ting koster mindre holder
8656 ikke mål når man ser på hva som faktisk koster penger. Det er de
8657 ansatte som er en kostnadsdriver. Det vil si at hvis man har et system
8658 som den ansatte kan, så vil en kostnad på dette systemet kunne
8659 forsvares ganske mye ved at den ansatte gjør dette raskere og
8660 effektivt. Også uten å måtte eventuelt leie inn folk.</p>
8661
8662 <p>Jeg syns det er viktigere å fokusere på prinsippet med å velge fri
8663 programvare, men det er også et felt hvor man fort møter lite
8664 forståelse blant de ansatte i skolen.</p>
8665
8666 <p>Her må nok strategien fortsette å være at de sentrale myndighetene
8667 må sende tydelige signaler for hva de ønsker at offentlige enheter
8668 skal gjøre. Det var mye positivt på gang ang. dette for et par år
8669 siden. Både med eNorge og eKommune planene, men dette syns jeg har
8670 stoppet opp. En del av dette kan jo kanskje være usikkerheten som
8671 etter hvert har blitt, når man har sett kompleksiteten i de
8672 prosjektene som har blitt igangsatt. Det har også blitt noe usikkerhet
8673 i markedet ref. Sun, Oracle, Novell, Microsoft m.m.  Samtidig har jo
8674 også de proprietære programleverandørene sørget for å endre sine
8675 lisenser slik at man uansett ikke slipper unna kostnaden til deres
8676 produkter, selv om man skulle velge alternativer. Da er det økonomiske
8677 argumentet, som jeg nevnte tidligere, spilt ganske godt ut over
8678 sidelinjen.</p>
8679
8680       </div>
8681       <div class="tags">
8682
8683
8684         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
8685
8686
8687       </div>
8688     </div>
8689     <div class="padding"></div>
8690
8691     <div class="entry">
8692       <div class="title">
8693         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Overv_kningslogikkens_fallitt.html">Overvåkningslogikkens fallitt</a>
8694       </div>
8695       <div class="date">
8696         23rd July 2011
8697       </div>
8698       <div class="body">
8699         <p>Det er vanskelig å få gjort noe fornuftig i dag, etter gårdagens
8700 tragiske hendelse.  Tankene går til de som har mistet sine nærmeste.
8701 Jeg kan ikke forstille meg hvor tungt de har det nå, og jeg håper alle
8702 jeg kjenner har klart seg.</p>
8703
8704 <p>Jeg undres på hva motivasjonen til de som står bak kan være?  Jeg
8705 tror en må være ganske desperat for å ty til slike midler, og oppleve
8706 at alle andre påvirkningsmuligheter er blokkert.  Mon tro om
8707 Stortingets totalitære vedtak 4. april i år om å lovfeste massiv
8708 overvåkning av hele befolkningen bidro?  Jeg undres også på om at
8709 gårdagens bombing og massedrap er resultat av de fremmedfiendtlige
8710 holdninger som har spredt seg i Norge i mange år, kombinert med
8711 Stortingets og regjeringens villighet til å forlate de verdier som
8712 vårt liberale demokrati er tuftet på (ved å legge opp til registrering
8713 og overvåkning av borgere som _ikke_ er mistenkt for noe
8714 kriminelt).</p>
8715
8716 <p>En ting er ganske klart, dog.  Massiv kameraovervåkning bidrar ikke
8717 til å hindre slik grotesk kriminalitet.  Regjeringskvartalet er et av
8718 de mest kameraovervåkede områdene i Oslo, og hindret ikke at
8719 sprengingen fant sted.  Registrering av posisjonen til alle
8720 mobiltelefoner som politiet har hatt tilgang til i flere år nå ser
8721 ikke ut til å ha hjulpet det heller.  De som tror at massiv
8722 kommunikasjonskontroll av hele befolkningen vil hindre ekstremister i
8723 å skade oss i Norge tror jeg tar feil.  Til det tror jeg det må mer
8724 åpenhet, mindre kontroll og mer tillit til hver enkelt innbygger, da
8725 jeg tror bidrar til å holde ekstreme holdninger i sjakk.</p>
8726
8727       </div>
8728       <div class="tags">
8729
8730
8731         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
8732
8733
8734       </div>
8735     </div>
8736     <div class="padding"></div>
8737
8738     <div class="entry">
8739       <div class="title">
8740         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bombing_og_skyting.html">Bombing og skyting</a>
8741       </div>
8742       <div class="date">
8743         22nd July 2011
8744       </div>
8745       <div class="body">
8746         <p>I dag har det blitt bombet i regjeringskvartalet og skutt på AUFs
8747 sommerleir.  Hvem kan stå bak?  Hvem har fordeler av at dette har
8748 skjedd?  Jeg håper de kriminelle som står bak blir funnet og straffet,
8749 og at dette blir gjort på et måte som gjør at demokrati, de mistenktes
8750 borgerrettigheter og samfunnets anstendighet blir ivaretatt.  Jeg
8751 frykter dog at moralpanikk vil føre til at våre alles
8752 borgerrettigheter og det norske demokratiet blir skadelidende.  Vi får
8753 se.  Vi bør i passe oss for å gjøre det såkalte terrorister ønsker,
8754 dvs.  å gjøre samfunnet vårt verre for innbyggerne.</p>
8755
8756       </div>
8757       <div class="tags">
8758
8759
8760         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
8761
8762
8763       </div>
8764     </div>
8765     <div class="padding"></div>
8766
8767     <div class="entry">
8768       <div class="title">
8769         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Voteringsdata_fra_stortinget_p__plass__mye_igjen.html">Voteringsdata fra stortinget på plass, mye igjen</a>
8770       </div>
8771       <div class="date">
8772         21st July 2011
8773       </div>
8774       <div class="body">
8775         <p>Arbeidet med et nettsted som viser frem hva hver enkelt av våre
8776 folkevalgte har stemt går sakte fremover.  Det har gått to måneder
8777 siden
8778 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_stemte_hva_p__Stortinget_.html">jeg
8779 skrev om prosjektet</a>.  Siden sist har vi fått kontakt med
8780 organisasjonen <a href="http://www.holderdeord.no">Holder De Ord</a>
8781 som holder på med et lignende prosjekt, samt fått tilgang til endel
8782 voteringsinformasjon fra Stortinget.</p>
8783
8784 <p>Har fått tilgang til to datasett fra Stortinget.  Det ene er en CD
8785 med voteringsdetaljer mellom 1990 og 2009, det andre er tilgang til
8786 stortingets kommende data-API der en kan hente ut informasjon om
8787 representanter, saker og voteringer.  Jeg har ikke rukket se nok på
8788 noen av dem til å laste dem inn i min prototype, men jeg håper begge
8789 datasettene kan brukes.</p>
8790
8791 <p>Det første datasettet er kopiert og publisert
8792 <a href="http://www.nuug.no/pub/stortingsinnsyn/">på NUUGs
8793 filtjener</a>, og består av to filer pr. votering.  En fil med
8794 tidspunkt og hver enkelt stemme, og en annen med hvem som stemte og
8795 hvilket parti og fylke de representerte.  Tegnsettet er så vidt jeg
8796 kan se Codepage 865, og jeg håper det er enkelt å koble sammen person
8797 og stemme.  Har ikke rukket forsøke dette ennå.  Jeg tror en god
8798 strategi her er å parse råfilene fra Stortinget og sammenstille dem
8799 med databasen over representanter, og ved hjelp av denne koble de
8800 unike ID-ene til representantene med hver enkelt stemme og publisere
8801 resultatet i XML-format.  Antar det er en par dagers programmering,
8802 men har ikke funnet tid til det.</p>
8803
8804 <p>Hvis du vil bidra, ta kontakt med meg på IRC (#nuug på
8805 irc.freenode.net) eller bli med på epostlisten
8806 <a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/aktive">aktive@nuug</a>.
8807 Det trengs både manne-timer for skraping og finansiering av
8808 utviklingstimer for å en norsk portal på plass.</p>
8809
8810       </div>
8811       <div class="tags">
8812
8813
8814         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>.
8815
8816
8817       </div>
8818     </div>
8819     <div class="padding"></div>
8820
8821     <div class="entry">
8822       <div class="title">
8823         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kartverkets_lansering_av_tjenesten_Se_Eiendom_har_potensiale__hvis_bruksvilk_rene_ikke_blokkerer.html">Kartverkets lansering av tjenesten Se Eiendom har potensiale, hvis bruksvilkårene ikke blokkerer</a>
8824       </div>
8825       <div class="date">
8826         18th June 2011
8827       </div>
8828       <div class="body">
8829         <p>På torsdag lanserte kartverket en ny nett-tjeneste kalt
8830 <a href="http://www.seeiendom.no/">Se Eiendom</a>, der en får innsyn i
8831 det norske eiendomsregisteret (Matrikkelen) og kan slå opp
8832 grunnleggende informasjon om hver eiendom.  En kan slå opp et
8833 koordinat og finne ut hvilken eiendom punktet befinner se på og så slå
8834 opp eiendommen i matrikkelen og finne ut nøkkelinformasjon om
8835 eiendommen.</p>
8836
8837 <p>Det slo meg at dette kan brukes til å gjenskape kommunegrenser, ved
8838 å slå opp punkter langs grenselinja og dermed bestemme hvor
8839 grenselinjen befinner seg.  En kan bestemme den vilkårlig nøyaktig ved
8840 å gjøre et geometrisk søk.
8841
8842 <p>Sniffet i kveld på trafikken til tjenesten, og det er i korte trekk
8843 tre relevante tjenestekall som returnerer JSON-data.</p>
8844
8845 <p>Først en som konverterer mellom koordinater, som i mitt eksempel
8846 konverterer fra UTM sone 33 til UTM sone 32:</p>
8847
8848 <blockquote><pre>
8849 % GET 'http://www.seeiendom.no/services/geoport.svc/GetTransformJsonp?nord=6648308.4755859&ost=248316.38085938&fromEpsg=EPSG:32633&toEpsg=EPSG:32632'
8850 {"x":583905.90433579613,"y":6640700.79711847}
8851 %
8852 </pre></blockquote>
8853
8854 <p>Koordinatene i UTM sone 32 kan så gis til tjenesten som slår opp
8855 eiendom basert på koordinat:</p>
8856
8857 <blockquote><pre>
8858 % echo | POST 'http://www.seeiendom.no/services/geoport.svc/PerformPropertySearchFromPolygonCoordinatesJsonp?polygonCoordinatesString=583905.9043357961,6640700.79711847'
8859 {"error":"","wfsTeigInfo":{"TeigId":128010625,"Areal":"6128.7","GardsNr":"300","BruksNr":"2384","FesteNr":"0","SeksjonsNr":"0","MatrikkelNr":"300/2384","HovedTeig":true,"KommuneNavn":"Bærum","Adresses":null,"ArealMerknadsKoder":null,"UregistrertJordsameie":false,"AvklartEiere":false,"TeigMedFlereMatrikkelEnheter":false,"Tvist":false,"KommuneNr":"0219"}}
8860 %
8861 </pre></blockquote>
8862
8863 <p>Etter dette kallet har en kommunenavn og kommunenummer, noe som er
8864 tilstrekkelig til å gjenskape kommunegrenser.  Hvis en ønsker å vite
8865 detaljene om eiendommen kan en slå opp i selve matrikkelen, og få ut
8866 en HTML-side med informasjon:</p>
8867
8868 <blockquote><pre>
8869 % GET 'http://www.seeiendom.no/services/Matrikkel.svc/GetDetailPage?type=property&knr=0219&gnr=300&bnr=2384&fnr=0&snr=0&showpwm=false&customer=kartverket'
8870 &lt;!DOCTYPE html PUBLIC "-//W3C//DTD XHTML 1.0 Transitional//EN" "http://www.w3.org/TR/xhtml1/DTD/xhtml1-transitional.dtd">
8871 &lt;html xmlns="http://www.w3.org/1999/xhtml">
8872     &lt;head>
8873         &lt;title>Matrikkel informasjon&lt;/title>
8874 [...]
8875 </pre></blockquote>
8876
8877 <p>Informasjon om hva en kan hente ut ved hjelp av Matrikkel.svc er
8878 dokumentert og tilgjengelig på
8879 <a href="http://www.seeiendom.no/services/Matrikkel.svc/help">en egen
8880 hjelpeside</a>.  Hvis en vil ha XML- eller JSON-formattert informasjon
8881 kan GetMatrikkelinfo-funksjonen brukes.  Hvis en f.eks. bruker den slik
8882 får en masse informasjon om en eiendom:</p>
8883
8884 <blockquote><pre>
8885 % echo '{"knr": 1601, "gnr": 27, "bnr": 2, "fnr": 0, "snr": 0, "customer": "kartverket"}' | \
8886   POST -c application/json http://www.seeiendom.no/services/Matrikkel.svc/GetMatrikkelinfo
8887 [...]
8888 %
8889 </pre></blockquote>
8890
8891 <p>Dette ser ut som en svært nyttig tjeneste som kan gjøre FiksGataMi
8892 mer treffsikker når den skal finne ut hvilken kommune og fylke som
8893 skal ha problemrapporter.  Da eierinformasjon ikke er tilgjengelig, må
8894 vi i så fall bygge opp vår egen database over eiere av eiendommer
8895 knyttet til vei for å kunne skille på veinivå om kommune eller
8896 vegvesen skal ha beskjed.  Har ikke funnet informasjon om hvilke
8897 bruksvilkår tjenesten har, så jeg er ennå ikke sikker på om dette er
8898 trygt å gjøre.  Håper det blir klart etter hvert som tjenesten tar
8899 form.</p>
8900
8901 <p>Tillegg 2011-06-24: Har oppdaget at en også kan hente ut geografisk
8902 beskrivelse av eiendommen (dvs. et polygon som omkretser eiendommen),
8903 ved hjelp av følgende forespørsel.</p>
8904
8905 <blockquote><pre>
8906 % echo | POST 'http://www.seeiendom.no/services/geoport.svc/GetPropertyBorderJsonp?kommunenr=1663&gardsnr=4&bruksnr=182&festenr=0&seksjonsnr=0&gateAdresseId=&address=&showPopUp=true'
8907 [...]
8908 %
8909 </pre></blockquote>
8910
8911 <p>Da blir det straks veldig nyttig for å klassifisere eierskap på
8912 veier og andre offentlige områder.  Det er dog en eller annen feil som
8913 gjør at oppslag på store eiendommer (som Nordmarka i Oslo og
8914 Finnmarksvidda) ikke fungerer.  Vet ikke hva det kommer av.</p>
8915
8916
8917       </div>
8918       <div class="tags">
8919
8920
8921         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
8922
8923
8924       </div>
8925     </div>
8926     <div class="padding"></div>
8927
8928     <div class="entry">
8929       <div class="title">
8930         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjeringen_vil_gj_re_offentlighetsloven_mer_tannl_s.html">Regjeringen vil gjøre offentlighetsloven mer tannløs</a>
8931       </div>
8932       <div class="date">
8933         21st May 2011
8934       </div>
8935       <div class="body">
8936         <p>Oppdaget ved en tilfeldighet <a
8937 href="http://twitter.com/#!/Kriho/status/71568395132338176">via
8938 twitter</a> at regjeringen i går annonserte at de planlegger å <a
8939 href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/jd/pressesenter/pressemeldinger/2011/vil-endre-innsynsretten.html?id=643893">gjøre
8940 offentlighetsloven og innsynsretten mer tannløs</a>.  Forslaget ble
8941 <a href="http://www.regjeringen.no/nn/dep/jd/Dokument/proposisjonar-og-meldingar/prop/2010-2011/prop-125-l-20102011.html?id=643820">vedtatt
8942 i går</a> av regjeringen uten høring og de planlegger visst å
8943 oversende til stortinget uten å be om innspill fra berørte parter i
8944 forkant.  Personlig ser jeg innsynsretten som en viktig rett som kan
8945 bidra til å holde maktpersoner i det offentlige under kontroll.  Det
8946 er ingen privatsak å jobbe for folket, noe enhver som er ansatt i det
8947 offentlige eller valgt inn i posisjoner jo faktisk gjør, og det er
8948 viktig at enhver borger har mulighet til å se det offentlige i
8949 kortene.</p>
8950
8951 <p>Forslaget bør skytes ned og ethvert forsøk på å gjøre det
8952 vanskeligere for innbyggerne å holde et øye med hva som skjer i det
8953 offentlige bør skrinlegges.</p>
8954
8955       </div>
8956       <div class="tags">
8957
8958
8959         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
8960
8961
8962       </div>
8963     </div>
8964     <div class="padding"></div>
8965
8966     <div class="entry">
8967       <div class="title">
8968         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_stemte_hva_p__Stortinget_.html">Hvem stemte hva på Stortinget?</a>
8969       </div>
8970       <div class="date">
8971         20th May 2011
8972       </div>
8973       <div class="body">
8974         <p>To britiske tjenester som jeg har veldig stor sans for er
8975 <a href="http://www.theyworkforyou.com/">TheyWorkForYou</a> og
8976 <a href="http://www.publicwhip.org.uk/">Public Whip</a>, som gir enkel
8977 og tilgjengelig oppdatering om hva som skjer i de britiske
8978 parlamentene.  Jeg har lenge hatt lyst på noe slikt for det norske
8979 Stortinget, for å synliggjøre og ansvarliggjøre hver enkelt
8980 stortingsrepresentant.  Voteringen over datalagringsdirektivet
8981 forsterket motivasjonen min tilstrekkelig til at jeg når har gått
8982 igang med å få dette på plass, og noen flere har meldt seg på.
8983 Utgangspunktet er å lage det som et NUUG-prosjekt på samme måte som
8984 med FiksGataMi.</p>
8985
8986 <p>TheyWorkForYou gir en tilgang til informasjon om hver enkelt
8987 representant, og lar en f.eks. abonnere via epost på alt en
8988 representant har sagt i stortinget.  En kan også abonnere via epost på
8989 alle som har nevnt ord en er interessert i.  Public Whip lar en ser
8990 hva enkeltrepresentanter har stemt i voteringer i parlamentene, lar en
8991 se hvordan representantene forholder seg til relaterte voteringer, og
8992 kan se hvem som er utbrytere og hvilke voteringer som er spesielt
8993 kontroversielle (mange utbrytere).</p>
8994
8995 <p>Hovedutfordringen nå er å få tilgang til nødvendig informasjon på
8996 strukturert og maskinlesbart format.  Bak de to britiske tjenestene er
8997 skrapeprosjektet
8998 <a href="http://ukparse.kforge.net/parlparse/">Parlament Parser</a>, og
8999 det trengs en tilsvarende tjeneste for Stortinget som kan hente ut
9000 referater og informasjon om representanter og saker som er behandlet.
9001 På Stortingets nettsted mangler det informasjon om hvem som har stemt
9002 hva, så den informasjonen må en be eksplisitt om fra Stortinget.  Jeg
9003 er i dialog med Stortingets informasjonsseksjon og håper de vil
9004 begynne å publisere denne informasjon på sikt.  En annen kilde til
9005 relevant informasjon er
9006 <a href="http://www.nsd.uib.no/polsys/">PolSys-databasen</a> til Norsk
9007 samfunnsvitenskapelig datatjeneste AS, men bruksvilkårene de har valgt
9008 på sine data umuliggjør at enhver kan bruke informasjonen om
9009 stortinget til hva som helst og det er et mål for meg at alle skal
9010 kunne gjøre hva som helst med datasettene når jeg lager tjenesten.</p>
9011
9012 <p>Første
9013 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/stortingsinnsyn/prototype.cgi">demonstrasjon
9014 av konseptet</a> er nå tilgjengelig med de voteringsdata jeg har fått
9015 tak i så langt.  Jeg regner med å kaste den koden når mer data er på
9016 plass, og heller basere tjenesten på lignende prosjekter som de to
9017 forannevnte, eller den polske
9018 <a href="http://sejmometr.pl/">Sejmometr</a>.</p>
9019
9020 <p>Hvis du vil bidra, ta kontakt med meg på IRC (#nuug på
9021 irc.freenode.net) eller bli med på epostlisten
9022 <a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/aktive">aktive@nuug</a>.
9023 Det trengs både manne-timer for skraping og finansiering av
9024 utviklingstimer for å tilpasse eksisterende portal til norsk.</p>
9025
9026       </div>
9027       <div class="tags">
9028
9029
9030         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>.
9031
9032
9033       </div>
9034     </div>
9035     <div class="padding"></div>
9036
9037     <div class="entry">
9038       <div class="title">
9039         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_utgj_r_en_vellykket_offentlig_tjeneste_.html">Hva utgjør en vellykket offentlig tjeneste?</a>
9040       </div>
9041       <div class="date">
9042          4th May 2011
9043       </div>
9044       <div class="body">
9045         <p>Artikkelen i Aftenposten i dag om de som fikk
9046 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/oslo/article4110329.ece">tauet
9047 bort bilen</a> etter å ha trodd på Oslo kommunes oversikt over når
9048 ulike gater skulle feies i påsken, fikk meg til å ta en titt på
9049 <a href="http://www.samferdselsetaten.oslo.kommune.no/miljo/renhold/varrengjoring">kommunens
9050 oversikt</a>, og der ble jeg fascinert over følgende lille gullkorn:</p>
9051
9052 <p><blockquote>
9053 <p><strong>Hvorfor har dere ikke SMS-varsling?</strong>
9054 <br>Forsøksordningen i 2005 viste dessverre at SMS-varsling i liten
9055 grad reduserte antallet borttauede biler. De som abonnerte på
9056 ordningen unngikk naturligvis feilparkeringer, men plassene ble brukt
9057 av "fremmede" biler altså av bileiere som ikke abonnerte og dermed
9058 ikke ble varslet.</p>
9059 </blockquote>
9060
9061 <p>Det gir inntrykk av at kommunen i stedet for å se på SMS-varsling
9062 som en tjeneste for innbyggerne, som kunne gjøre at de innbyggerne som
9063 benyttet seg av tjenesten slapp å få tauet bilen sin, så på det som en
9064 tjeneste for seg selv for å redusere antall tauinger.  Forklaringen
9065 synes jeg illustrerer veldig godt hvorfor det er så viktig å se på hva
9066 som er fokus for tjenester som leveres og hva som er
9067 suksesskriteriene.  Jeg mistenker at hvis suksesskriteriet for
9068 SMS-tjenesten hadde vært hvor fornøyd brukerne av SMS-tjenesten var,
9069 så ville den blitt videreført.  Eller hvis suksesskriteriet var økt
9070 bruk av tjenesten.  Jeg vet i hvert fall mange som gjerne vil slippe å
9071 både daglig besøke bilen sin der den er parkert i Oslo, og som gjerne
9072 vil varsles i stedet for å oppdage at bilen er tauet bort når de
9073 trenger den.</p>
9074
9075 <p>Mon tro hvor mange som må bruke en slik tjeneste før andelen
9076 bort-tauinger blir redusert?  Jeg mistenker den må være godt over 50%
9077 av alle med bil i Oslo, før det er større sannsynlighet for at en
9078 ledig men risikofylt parkeringsplass blir stående ledig enn at den blir
9079 tatt umiddelbart.  Det er for stort press på parkeringsplasser i Oslo
9080 i dag til å tro at en ledig parkeringsplass blir stående ubrukt med
9081 mindre sjåføren vet at det er risikabelt å stå der.  Hvis reduksjon i
9082 antall bort-tauinger var suksesskriteriet for SMS-tjenesten var en
9083 dermed garantert å konkludere med at den feilet, da det er umulig å få
9084 så stor bruksprosent i en prøvedrift.</p>
9085
9086 <p>Fokus for <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a> er
9087 innbyggeren, og et av suksesskriteriene er at innbyggerne som bruker
9088 tjenesten er fornøyde med at rapportene blir synliggjort og levert til
9089 relevant offentlig myndighet.  Det er naturligvis fint om de som
9090 mottar meldingene også har nytte av tjenesten, og at problemene blir
9091 fikset, men det viktigste er innbyggernes opplevelse.  Innbyggerne
9092 skal oppleve tjenesten som enkel og effektiv, slik at vi sikrer at
9093 flest mulig klarer å bidra til å forbedre offentlig infrastruktur.</p>
9094
9095       </div>
9096       <div class="tags">
9097
9098
9099         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
9100
9101
9102       </div>
9103     </div>
9104     <div class="padding"></div>
9105
9106     <div class="entry">
9107       <div class="title">
9108         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/FiksGataMi___fylkesoversikt_p__kart.html">FiksGataMi - fylkesoversikt på kart</a>
9109       </div>
9110       <div class="date">
9111         15th April 2011
9112       </div>
9113       <div class="body">
9114         <p>Det er morsomt å følge med hvordan bruken av FiksGataMi sprer seg
9115 over det ganske land.  Her er lenkene til fylkesoversikt på kart over
9116 de (for tiden) 200 siste problemene.  Bruker her GeoRSS-kilden i
9117 FiksGataMi og presenterer enten via Google Maps eller en
9118 GeoRSS-fremviser jeg fant for OpenStreetmap.</p>
9119
9120 <ul>
9121
9122   <li>Østfold [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Østfold">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Østfold">OpenStreetmap</a> ]</li>
9123   <li>Akershus [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Akershus">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Akershus">OpenStreetmap</a> ]</li>
9124   <li>Oslo [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Oslo">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Oslo">OpenStreetmap</a> ]</li>
9125   <li>Hedmark [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Hedmark">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Hedmark">OpenStreetmap</a> ]</li>
9126   <li>Oppland [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Oppland">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Oppland">OpenStreetmap</a> ]</li>
9127   <li>Buskerud [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Buskerud">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Buskerud">OpenStreetmap</a> ]</li>
9128   <li>Vestfold [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Vestfold">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Vestfold">OpenStreetmap</a> ]</li>
9129   <li>Telemark [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Telemark">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Telemark">OpenStreetmap</a> ]</li>
9130   <li>Aust-Agder [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Aust-Agder">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Aust-Agder">OpenStreetmap</a> ]</li>
9131   <li>Vest-Agder [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Vest-Agder">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Vest-Agder">OpenStreetmap</a> ]</li>
9132   <li>Rogaland [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Rogaland">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Rogaland">OpenStreetmap</a> ]</li>
9133   <li>Hordaland [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Hordaland">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Hordaland">OpenStreetmap</a> ]</li>
9134   <li>Sogn og Fjordane [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Sogn%2Bog%2BFjordane">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Sogn%2Bog%2BFjordane">OpenStreetmap</a> ]</li>
9135   <li>Møre og Romsdal [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Møre%2Bog%2BRomsdal">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Møre%2Bog%2BRomsdal">OpenStreetmap</a> ]</li>
9136   <li>Sør-Trøndelag [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Sør-Trøndelag">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Sør-Trøndelag">OpenStreetmap</a> ]</li>
9137   <li>Nord-Trøndelag [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Nord-Trøndelag">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Nord-Trøndelag">OpenStreetmap</a> ]</li>
9138   <li>Nordland [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Nordland">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Nordland">OpenStreetmap</a> ]</li>
9139   <li>Troms [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Troms">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Troms">OpenStreetmap</a> ]</li>
9140   <li>Finnmark [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Finnmark">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Finnmark">OpenStreetmap</a> ]</li>
9141
9142 </ul>
9143
9144 <p>Antall problemer returnert i GeoRSS-kildene justeres over tid etter
9145 hvert som vi får mer erfaring med hvilken belastning det gir på
9146 tjenesten.</p>
9147
9148 <p>Oppdatering 2011-04-27: Endret URL til fylker med mellomrom i
9149 navnene fra %20 til %2B, slik at de fungerer i flere nettlesere.</p>
9150
9151       </div>
9152       <div class="tags">
9153
9154
9155         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
9156
9157
9158       </div>
9159     </div>
9160     <div class="padding"></div>
9161
9162     <div class="entry">
9163       <div class="title">
9164         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Marius_Kotsbak.html">Skolelinux-intervju: Marius Kotsbak</a>
9165       </div>
9166       <div class="date">
9167         10th April 2011
9168       </div>
9169       <div class="body">
9170         <p>Neste mann ut er Marius Kotsbak, styremedlem i
9171 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK</a> og mangeårig
9172 bidragsyter i
9173 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-prosjektet.</p>
9174
9175 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
9176
9177 <p>Jeg er en systemutvikler/kybernetiker og jobber med dette til
9178 daglig. På fritiden tester jeg ut/bruker mye fri programvare, og
9179 bidrar med testing og utvikling når jeg ser stort nok behov for det og
9180 jeg har noe å bidra med.</p>
9181
9182 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
9183
9184 <p>Hmm, det er lenge siden, så det er nesten så jeg ikke husker. Jeg
9185 hadde vel hørt om prosjektet i media før en gjeng i Trondheim startet
9186 opp SPIST, Skolelinux-prosjektet i Sør-Trøndelag, hvor vi hjalp noen
9187 skoler i nærområdet med å installere Skolelinux og finne brukt
9188 IT-utstyr til disse. Det var moro å gjøre noe praktisk for å spre
9189 Skolelinux, og å se hvor fort gjort det var å sette opp utrangerte
9190 klientmaskiner og få disse opp som tynnklienter på helt nye datasaler
9191 på skolene, kun med kostnaden til servere.</p>
9192
9193 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
9194
9195 <p>Det er et system spesielt skreddersydd for drift av et stort antall
9196 klienter mot servere, og da spesielt i henhold til skolers behov.  Det
9197 er enkelt og billig å installere og drifte, og det trenger ikke ny
9198 maskinvare for god ytelse.</p>
9199
9200 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
9201
9202 <p>Hardwarestøtten kunne vært bedre og i enda større grad
9203 installerbart rett ut av boksen.  Distribusjonen har til tider hatt
9204 litt gammel programvare pga. at den følger Debian sine utgivelser.
9205 Kanskje man skulle vurdert en versjon basert på Ubuntu eller andre
9206 distribusjoner i tillegg?</p>
9207
9208 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
9209
9210 <p>Oi, det er ikke lite. Her er det jeg kommer på i farta.  Jeg bruker
9211 Linux og Ubuntu, og på Ubuntu programene Firefox, Thunderbird,
9212 Chromium, Pidgin, Digikam, OpenOffice, Wireshark, git og irssi.
9213 Telefonen min er en Android, og der bruker jeg programmene K-9 Mail,
9214 OI Shopping list, Shuffle, ZXing, OI Notepad og ADW Desktop.  På jobb
9215 bruker jeg JBoss, Eclipse, uCLinux for Blackfin, RCF-CPP, Qt, Maven,
9216 og boost-bibliotekene for C++.</p>
9217
9218 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
9219 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
9220
9221 <p>En bør fokusere på totalkostnader inkludert driftsbehov,
9222 fleksibilitet, åpenhet og ikke låsing til en leverandør framfor sparte
9223 lisenskostnader, samt programvarens kvalitet og fortrinn, og at den
9224 fritt kan brukes på et ubegrenset antall PC-er, også hjemme hos
9225 elevene.  En bør også forbedre den fri programvaren ved testing,
9226 bugrapportering og kodebidrag om man kan, og ikke anbefale programvare
9227 uten at man har forsikret seg at den har tilstrekkelig kvalitet,
9228 ellers kan man lett oppnå det motsatte.  Tror en bør selge inn
9229 konseptet til fylkes-/statsnivå, kanskje med bidrag til
9230 utviklingsarbeid fra disse som alle landets skoler kan få glede
9231 av.</p>
9232
9233       </div>
9234       <div class="tags">
9235
9236
9237         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
9238
9239
9240       </div>
9241     </div>
9242     <div class="padding"></div>
9243
9244     <div class="entry">
9245       <div class="title">
9246         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/I_dag_skal_Stortinget_votere_over_datalagringsdirektivet.html">I dag skal Stortinget votere over datalagringsdirektivet</a>
9247       </div>
9248       <div class="date">
9249          4th April 2011
9250       </div>
9251       <div class="body">
9252         <p>I dag ligger an til å bli en trist dag for Norge.  I dag skal etter
9253 planen Stortinget stemme over om det skal innføres elektronisk brev-
9254 og besøkskontroll for hele folket, og Arbeiderpartiet og Høyre utgjør
9255 et flertall som har annonsert at de er enige om at dette skal gjøres.
9256 Konsekvensene for journaliststikken, organisasjonslivet,
9257 samfunnsikkerheten, personvernet og demokratiet er alvorlige, og jeg
9258 er bekymret hvor vi går etter dette.</p>
9259
9260 <p>Både Høyre og Arbeiderpartiet forsøker seg på nytale og forklarer
9261 gang på gang å få folk til å tro at dette styrker personvernet, selv
9262 etter at datatilsynet som faginstans på området slo fast i januar
9263 <a href="http://www.datatilsynet.no/templates/Page____3661.aspx">at
9264 innføring av datalagringsdirektivet vil svekke personvernet</a>.</p>
9265
9266 <p>Hva innebærer datalagringsdirektivet i praksis?  Jeg kopierer
9267 likegodt
9268 <ahref="http://www.bekkelund.net/2011/02/16/den-usynlige-mannen/">en
9269 tekst fra Martin Bekkelund</a> i sin helhet:<p>
9270
9271 <p><blockquote>
9272
9273 <p>Fordi teknologien er usynlig, abstrakt, komplisert og utformet av
9274 mennesker, er det få som reflekterer over at teknologi kan være noe
9275 negativt, til tross for at intensjonene kanskje er gode.</p>
9276
9277 <p>Det er mandag morgen, og du skal på jobb. Idet du kommer ut døra
9278 treffer du en velkledd mann i sort dress, hvit skjorte og et tynt,
9279 sort slips. Du ser på ham og han ser på deg gjennom et par store,
9280 mørke solbriller. I den venstre hånden holder han en notisblokk, i den
9281 høyre en penn. Han noterer noe på notisblokken og stikker den i
9282 lommen.</p>
9283
9284 <p>Når du går nedover veien legger du merke til at mannen følger etter
9285 deg, mens han stadig noterer på notisblokken.</p>
9286
9287 <p>Etter en stund har du fått nok og bestemmer deg for å konfrontere
9288 mannen med hans oppførsel. Hvorfor følger han etter deg? Og hva er det
9289 han noterer i notisblokken sin? Mannen gir deg et ignorant
9290 tusenmetersblikk gjennom de mørke solbrillene. Han svarer ikke.</p>
9291
9292 <p>Det du ikke vet er at mannen er fra politiet, og er et ledd i
9293 myndighetenes nye satsing for å forhindre terror og alvorlig
9294 kriminalitet. De skal overvåke alle mennesker, uansett om de har gjort
9295 noe galt eller ei, for å sikre seg beviser i tilfelle du skulle gjøre
9296 noe galt.</p>
9297
9298 <p>For oss som bor i et fritt samfunn hvor rettssikkerheten står
9299 sterkt høres dette helt usannsynlig ut. Vi ville aldri akseptert menn
9300 som følger etter og overvåker oss.</p>
9301
9302 <p>Problemet er at mannen allerede eksisterer. Men det er en liten
9303 forskjell på mannen beskrevet i denne historien og mannen som allerede
9304 eksisterer. Han er usynlig, og finnes foreløpig kun i EU. Mannen som
9305 overvåker oss er ikke en mann av kjøtt og blod, men en usynlig robot
9306 som samler inn informasjon om hvordan vi bruker våre elektroniske
9307 hjelpemidler. Hver gang du ringer noen er han der og noterer seg hvem
9308 du ringer, når du ringer og hvor du befinner deg når samtalen tas. Det
9309 samme når du sender SMS, e-post eller bruker internett. Og med en
9310 smarttelefon i lomma blir vi gjenstand for kontinuerlig overvåking.</p>
9311
9312 <p>Menn i mørke dresser og solbriller som overvåker oss i gatene er
9313 selvfølgelig uakseptabelt. Hvorfor skulle det være mer akseptabelt med
9314 samme overvåking bare fordi mannen er usynlig? Det er derfor du skal
9315 si nei til Datalagringsdirektivet som Arbeiderpartiet ønsker å innføre
9316 i disse dager.</p>
9317 </blockquote></p>
9318
9319 <p>Det har kommet noen nye innspill i debatten de siste dagene.  Her
9320 er noen aktuelle lenker, både nye og gamle:</p>
9321
9322 <p><ul>
9323
9324 <li><a href="http://www.digi.no/866595/dld-kan-utvides-i-det-stille">-
9325   DLD kan utvides i det stille</a> - artikkel på digi.no der
9326   jusprofessor Dag Wiese Schartum forteller at lovforslaget for å
9327   innføre datalagringsdirektivet baserer seg på illusjoner og at
9328   formuleringen om at det kan utvides med endring i forskrift og ved
9329   enkeltvedtak gjør at omfanget av overvåkning kan gjøres i det stille
9330   uten offentlige debatt.</li>
9331
9332 <li><a href="http://www.digi.no/866530/stopper-dld-i-tsjekkia">Stopper
9333   DLD i Tsjekkia</a> - artikkel på digi.no som forteller at
9334   Grunnlovsdomstolen i Tsjekkia har avvist EUs kontroversielle
9335   datalagringsarkiv.</li>
9336
9337 <li><a href="http://www.digi.no/866305/slik-er-seks-maaneders-dld-data-i-praksis">Slik
9338   er seks måneders DLD-data i praksis</a> - artikkel på digi.no som
9339   forteller om en tysk politiker som har fått visualisert på kart med
9340   kommentarer hva slags informasjonen som vil bli samlet inn hvis
9341   datalagringsdirektivet innføres i Norge.</li>
9342
9343 <li><a href="http://www.uhuru.biz/?p=685">Om å la politimyndigheter
9344   avgjøre rettsstatens grenser – ny forskning</a> - bloggpost fra Jon
9345   Wessel-Aas om hva som ligger bak forslag som
9346   datalagringsdirektivet.</li>
9347
9348 <li><a href="http://www.bekkelund.net/2011/04/01/styrke-personvernet/">Styrke
9349   personvernet</a> - bloggpost hos Martin Bekkelund som i korte trekk
9350   forklarer hvorfor datalagringsdirektivet ikke bedrer
9351   personvernet.</li>
9352
9353 <li><a href="http://www.uhuru.biz/?p=617">PST argumenterer selv best
9354   mot datalagringsdirektivet</a> - bloggpost fra Jon Wessel-Aas om
9355   hvordan PST motsier seg selv når de hevder det er en god ide å
9356   innføre datalagringdirektivet.</li>
9357
9358 <li><a href="http://www.digi.no/866580/feil-at-piratjakt-er-dld-motiv">-
9359   Feil at piratjakt er DLD-motiv</a> - artikkel på digi.no der Høyre
9360   som svar på observasjon fra Jon Wessel-Aas om at DLD vil bli brukt
9361   til å ramme varslere og brudd på opphavsretten er at det ikke er
9362   motivasjonen.  Motivasjonen til Høyre er her irrelevant når det jo
9363   snakkes om konsekvensen.
9364
9365 </ul></p>
9366
9367       </div>
9368       <div class="tags">
9369
9370
9371         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
9372
9373
9374       </div>
9375     </div>
9376     <div class="padding"></div>
9377
9378     <div class="entry">
9379       <div class="title">
9380         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datalagringsdirektivet__et_angrep_p__demokratiet.html">Datalagringsdirektivet, et angrep på demokratiet</a>
9381       </div>
9382       <div class="date">
9383         30th March 2011
9384       </div>
9385       <div class="body">
9386         <p>I 2005 fortalte
9387 <a href="http://liberal.no/2010/03/politiets-fellesforbund-taler-med-to-tunger-om-datalagringsdirektivet/">politiets
9388 fellesforbund</a> til stortinget at de måtte få lov til å bruke
9389 romavlytting pga. at de som drev med alvorlig kriminalitet ikke brukte
9390 telefon og elektronisk kommunikasjon til å planlegge og gjennomføre sine
9391 forbrytelser, mens i 2011 forsøker de å få oss til å tro at slik bruk
9392 gjør at datalagringsdirektivet er nødvendig.  Jeg tror mer på dem i
9393 2005 enn i dag.</p>
9394
9395 <p>Det er ingen forskning som dokumenterer at datalagringsdirektivet
9396 vil øke oppklaringsprosenten for politiet, mens det er mye forskning
9397 som dokumentere at det vil ha negativ effekt på det frie demokratiske
9398 samfunnet.</p>
9399
9400 <p>Nok tørrprat, her er en liten lenkeliste med interessante tekster
9401 om datalagring og kriminalitetsbekjempelse.</p>
9402
9403 <ul>
9404
9405 <li><a href="http://www.digi.no/866306/dld-et-vaapen-mot-varslere">DLD
9406    - et våpen mot varslere</a> artikkel på digi.no om innspill fra
9407    advokan Jon Wessel-Aas.</li>
9408
9409 <li><a href="http://www.uhuru.biz/?p=662">Skal Telenor forsvare statens
9410   bevisregister i retten?</a> - bloggpost fra Jon Wessel-Aas om
9411   hvordan det vil arte seg når kundene saksøker sin ISP for brudd på
9412   personvernreglene og menneskerettighetene hvis de følger ekomloven
9413   om datalagringsdirektivet blir innført</li>
9414
9415 <li><a href="http://www.uhuru.biz/?p=666">Per Kristian Foss og Bent
9416   Høie forsøker å forsvare DLD</a> - blogpost fra Jon Wessel-Aas om
9417   det dårlige forsvaret for DLD fra dets forkjempere.</li>
9418
9419 <li><a href="http://vampus.blogspot.com/2011/03/politi-og-overgripere-en-hemmelig.html">Politi
9420   og overgripere - en hemmelig historie</a> - blogpost fra Heidi
9421   Nordby Lunde om hvordan politiet ikke bruker de mulighetene de har i
9422   dag.</li>
9423
9424 <li><a href="http://batcheeba93.blogspot.com/2011/03/hvem-svikter-barna.html">Hvem
9425   svikter barna?</a>- blogpost fra "Batcheeba" om hvordan innføring
9426   av DLD vil stille sårbare barn i en enda vanskeligere
9427   situasjon.</li>
9428
9429 <li><a href="http://www.digi.no/866369/intet-aa-skjule-%3D-intet-aa-frykte">Intet
9430   å skjule = intet å frykte?<a> - kronikk av Sigbjørn Vik hos digi.no som
9431   forklarer litt om hvorfor datalagringsdirektivet er et angrep på
9432   demokratiet.</li>
9433
9434 </ul>
9435
9436 <p>Det er demonstrasjon mot datalagringsdirektivet i flere norske byer
9437 i dag.  Ta en titt på
9438 <a href="http://stoppdld.no/2011/03/28/demonstrasjon-mot-dld/">informasjon
9439 fra Stopp DLD-organisasjonen</a> for mer informasjon om dette.</p>
9440
9441       </div>
9442       <div class="tags">
9443
9444
9445         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
9446
9447
9448       </div>
9449     </div>
9450     <div class="padding"></div>
9451
9452     <div class="entry">
9453       <div class="title">
9454         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Det_totalit_re_samfunn_kommer_stadig_n_rmere.html">Det totalitære samfunn kommer stadig nærmere</a>
9455       </div>
9456       <div class="date">
9457         28th March 2011
9458       </div>
9459       <div class="body">
9460         <p>Høyre har i dag annonsert at
9461 <a href="http://www.vg.no/nyheter/innenriks/norsk-politikk/artikkel.php?artid=10099645">de
9462 ønsker det totalitære samfunn velkommen</a>, der innbyggerne overvåkes
9463 og hvem en kommuniserer med registreres av myndighetene i tilfelle vi
9464 gjør noe galt.  Ingenting tyder på at datalagringsdirektivet har
9465 kriminalforebyggende effekt, og en må dermed gå ut ifra at det ikke er
9466 det som er den egentlige begrunnelsen til Arbeiderpartiet og Høyre når
9467 de velger å støtte slik massiv overvåkning av borgere som ikke er
9468 mistenkt for noe kriminelt.</p>
9469
9470 <p>Mitt lille prosjekt for å motvirke overvåkningssamfunnet,
9471 innsamling av informasjon om alle overvåkningskamera i det offentlige
9472 rom, rusler videre.  Nå er det 96 automatiske trafikkkontroll-kamera
9473 registrert og 105 andre overvåkningskamera.  Kun 29 personer har så
9474 langt bidratt, og det er bare toppen av isfjellet som er registrert.
9475 Hvis du vet om et overvåkningskamera i ditt lokalområde, sjekk kartet
9476 og få det registrert i OpenStreetmap hvis det mangler.</p>
9477
9478 <p>For noen dager siden ble jeg oppmerksom på en undersøkelse som
9479 datatilsynet gjorde i 2009, der de oppdaget at 81% av alle
9480 overvåkningskamera i Oslo sentrum var satt opp i strid med reglene.
9481 Basert på den undersøkelsen kan en dermed gå ut ifra at de aller
9482 fleste overvåkningskamera er lovstridige.  Jeg håper vi kan få
9483 kartlagt alle lovstridige kamera og bruke denne informasjonen til å få
9484 gjort noe med dagens massive overvåkning.</p>
9485
9486 <p><a href="http://nrkbeta.no/2009/10/15/kamera-overalt/">En
9487 undersøkelse fra Ås i fjor</a> viste at det er umulig å gå inn til
9488 Oslo sentrum uten å bli overvåket.  Det er blitt verre siden den gang.
9489 F.eks. vet jeg at politiet har montert overvåkningskamera på
9490 Nasjonalteateret og Universitetesbygningen ved Karl Johansgate i
9491 forbindelse med VM på ski.  Det er intet som tyder på at de kommer til
9492 å fjerne dem nå når VM er over.</p>
9493
9494 <p>Mitt utgangspunkt er at overvåkningskamera ikke har dokumentert
9495 kriminalitetsbekjempende effekt (hvis de fungerte skulle Oslo
9496 Sentralstasjon være det minst kriminelt belastede området i Norge),
9497 men derimot angriper borgernes rett til å ferdes anonymt i det
9498 offentlige rom.</p>
9499
9500 <p><a href="http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/">Kartet
9501 over overvåkningskamera</a> er fortsatt ikke komplett, så hvis du ser
9502 noen kamera som mangler, legg inn ved å følge instruksene fra <a
9503 href="http://personvern.no/wiki/index.php/Kameraovervåkning">prosjektsiden</a>.
9504 Hvis du vet om noen flere måter å merke overvåkningskamera i OSM,
9505 ta kontakt slik at jeg kan få med også disse.</p>
9506
9507       </div>
9508       <div class="tags">
9509
9510
9511         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
9512
9513
9514       </div>
9515     </div>
9516     <div class="padding"></div>
9517
9518     <div class="entry">
9519       <div class="title">
9520         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Odin_Hetland_N_sen.html">Skolelinux-intervju: Odin Hetland Nøsen</a>
9521       </div>
9522       <div class="date">
9523         28th March 2011
9524       </div>
9525       <div class="body">
9526         <p>Mine bloggposter om Linux i skolene i Norge førte til at inspektør
9527 og ildsjel på Harestad skole tok kontakt og fortalte at de bruker
9528 Linux på sin skole, og lurte på om de kunne bidra til å gjøre
9529 fordelene kjent.  Riktig nok bruker de ikke
9530 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a> på denne skolen,
9531 men jeg synes dette er en god anledning til å gjøre flere fasetter
9532 rundt Linux-økosystemet kjent, og tok et lite intervju.</p>
9533
9534 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
9535
9536 <p>Mitt navn er Odin Hetland Nøsen og er en 70-modell. Jeg er bosatt i
9537 Stavanger og jobber nå på 9. året som undervisninginspektør på
9538 Harestad skole i Randaberg kommune (nabokommune til Stavanger).</p>
9539
9540 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
9541
9542 <p>I 2002 begynte daværende IKT-ansvarlige og jeg et arbeid på skolen
9543 med å gå over fra Win98 til... noe annet. Vi testet en rekke
9544 forskjellige løsninger, deriblant Skolelinux, men endte opp med
9545 RedHat. Skolelinux var den gang ikke modent for det vi ville ha.  Jeg
9546 har siden fulgt jevnlig med på hva skolelinux holder på med, men har
9547 hele tiden vært bedre fornøyd med vår egen "standardiserte" løsning på
9548 RedHat/CentOS og Fedora. Vi snuser for tiden på Ubuntu som løsning på
9549 klientsiden.</p>
9550
9551 <p>I dag har vi på skolen vår en større linux-løsning med 400 klienter
9552 som kjører en blanding av LTSP (tynnklient) og DRBL (tykk klient uten
9553 harddisk) med en masse tjenere på serverrommet. Vi drifter hele
9554 sulamitten selv med webtjener, eposttjener, webmail, filtjenere,
9555 virtuelle tjenere osv.  Og IT-ansvarlig har en 80% stilling som
9556 IT-ansvarlig - og så er han KoH-lærer i de resterende 20% :-)</p>
9557
9558 <p>Du kan få en ide om hva vi holder på med om du går inn på
9559 <a href="http://www.gnuskole.no/">http://www.gnuskole.no/</a>.</p>
9560
9561 <p>For å ta brodden av frykten for at ildsjeler gjør skolen sårbar om
9562 ildsjelene falle fra, har jeg forsikret kommunen og skolesjefen i
9563 Randaberg om at det finnes godt kommersielle tjenester vi kan benytte
9564 oss av - om det skulle bli nødvendig. Vi er tre stykker i kommunen som
9565 nå har <strong>god</strong> linux-kompetanse ift. å drifte et større
9566 system.  IT-avdelingen i kommunen vil ikke ta på oss med ildtang -
9567 selv om vi nok har større IT-kompetanse mot linux enn det de selv har
9568 mot windows (de kjøper en <strong>masse</strong> konsulenttjenester
9569 fra ErgoGroup).</p>
9570
9571 <p>I kvantitet er Harestad og Grødem skole tilsammen et større
9572 IT-system enn resten av Randaberg kommune + Kvitsøy og Rennesøy, som
9573 kommunen også har driftsansvar for.  Vi har som sagt rundt 800
9574 maskiner, mens kommunen med sitt driftsansvar har ansvar for rundt 500
9575 maskiner. Det er selvfølgelig litt forskjell i hvor kritiske
9576 tjenestene våre er, men det gir allikevel et litt rart bilde når
9577 IT-avdelingen overhode ikke er interessert i å snakke med oss om
9578 hvordan vi gjør ting :-)</p>
9579
9580 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
9581
9582 <p>Fra linux-perspektivet (ikke bare Skolelinux) er det en fordel av
9583 systemet er basert på fri programvare - og dermed fritt i ordets mange
9584 betydninger. Det er alt vi trenger: stabilt, relativt enkelt å drifte
9585 (tross alt - et større windowssystem er ikke enkelt å holde live det
9586 heller), rimelig i innkjøp og drift, og sist, men ikke minst, det er
9587 moderne for sluttbruker! Linux, i sine mange varianter,
9588 <strong>ser</strong> nytt ut, fordi det hele tiden blir
9589 oppdatert. Derfor lever systemet opp til hvordan elever forventer at
9590 et moderne GUI skal være (i motsetning til WinXP :-).</p>
9591
9592 <p>Vi var veldig pragmatiske da vi begynte med linux i skolen. Det var
9593 billig, det fungerte og kunne bruke alle de gamle windows-maskinene
9594 som "nye" tynne klienter.  I dag er vi mer bevisste fri
9595 programvare-tilhengere.  Vi har oppdaget hva det er - og vi liker
9596 det!</p>
9597
9598 <p>En av de <strong>store</strong> fordelene med fri programvare er at
9599 vi kan installere tjenester vi ønsker å tilby brukerne våre - uten å
9600 måtte tenke på om vi har råd til lisensene (fordi det er ingen). Alt
9601 vi setter i produksjon er ut i fra brukernes behov og vår kapasitet
9602 til å drifte dem. Vi skreddersyr tjenestene etter behovet og dermed
9603 trenger vi ikke ende opp med å kjøpe en pakke der vi egentlig bare var
9604 interessert i en liten del av den.</p>
9605
9606 <p>Bruk av linux frigjør ikke økonomiske midler, fordi midlene til IKT
9607 i skole er for få i utgangspunktet - men vi får så
9608 <strong>mye</strong> mer igjen for dem når vi bruker en linux-løsning
9609 fremfor en windows-løsning. I praksis ser vi at vi måtte ut med det
9610 dobbelte på budsjettet vårt om vi skulle hatt en tilsvarende
9611 windows-løsning, som det vi i dag drifter med linux.</p>
9612
9613 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
9614
9615 <p>Ikke all pedagogisk programvare er tilgjengelig. Det er en del
9616 programvare i skolen som er laget med utviklerverktøy som bare virker
9617 i windows, f.eks. Drillpro, LingDys/LingWrite. Det er også
9618 "programmer" som bare virker om du har tilgang til Microsoft Office,
9619 f.eks. AskiRaski.</p>
9620
9621 <p>Vi sliter også litt med at video-codecer ikke alltid er like lett å
9622 få opp å gå på klientene. Det er alltid en eller annen videosnutt fra
9623 nrk.no som ikke er så samarbeidsvillig, uansett mediaplayer.</p>
9624
9625 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
9626
9627 <p>Alt :-) På skolen bruker vi det som finnes og som er nyttig. Det vi
9628 bruker mest er Firefox (jobber med Chrome, fordi det er
9629 <strong>mye</strong> raskere med Flash enn Firefox), OpenOffice (skal
9630 over til LibreOffice), GIMP osv. Standardpakken av
9631 sluttbrukerprogrammer.</p>
9632
9633 <p>På tjenernivå bruker vi OpenWebMail (skal over til Zimbra), Exim
9634 osv.</p>
9635
9636 <p>Personlig bruker jeg de fleste programmer over flere plattformer,
9637 men jeg har lagt meg til en vane å prioritere bruken av fri
9638 programvare også i Windows 7 og OSX.</p>
9639
9640 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
9641 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
9642
9643 <p>Jeg er langt i fra sikker. For det første handler det mye om at
9644 IKT-avdelingen i kommunen ofte er de som styrer hva som er IKT på
9645 skolene - og de liker å bruke avtalene med Microsoft, som de garantert
9646 har fra før.  Dessuten - Select 6-avtalen til skolene gjør Microsoft
9647 skvettbillig.</p>
9648
9649 <p>Vi la vekt på effektiv drift av systemet - og at vi kunne øke
9650 antall maskiner uten å måtte øke budsjett for utstyr eller personell
9651 særlig mye, enn om vi hadde gått for en Microsoft-løsning. I praksis
9652 ser vi at en ren linux-installasjon driftes til halve prisen av en
9653 Microsoft-løsning.</p>
9654
9655 <p>Vi har i praksis også sett at det lærerne (og elevene) liker er at
9656 vi tilbyr <strong>veldig</strong> mange tjenester som ikke er så
9657 vanlige i en Microsoft-løsning. Det er ikke så vanlig at
9658 <strong>elevene</strong> også har epost, hjemmekontor osv. Det har vi
9659 også brukt som et vellykket argument mot Microsoft.</p>
9660
9661 <p>Den beste måten er selvfølgelig at noen bare bestemmer
9662 det. Problemet er å få dem som har makt til å bestemme det til faktisk
9663 å gjøre det ;-)</p>
9664
9665       </div>
9666       <div class="tags">
9667
9668
9669         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
9670
9671
9672       </div>
9673     </div>
9674     <div class="padding"></div>
9675
9676     <div class="entry">
9677       <div class="title">
9678         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kort_innspill_til_norsk_lisens_for_offentlige_data.html">Kort innspill til norsk lisens for offentlige data</a>
9679       </div>
9680       <div class="date">
9681         24th March 2011
9682       </div>
9683       <div class="body">
9684         <p>FAD er igang med å publisere et forslag til norsk lisens for
9685 offentlige data (NLOD), og jeg fikk i kveld lest igjennom teksten.
9686 Jeg la inn to kommentarer på
9687 <a href="http://data.norge.no/blogg/2011/03/norsk-lisens-for-offentlige-data-nlod-skal-pa-høring/">bloggen
9688 der forslaget ble lansert</a> som jeg vil dele med mine lesere:</p>
9689
9690 <blockquote>
9691
9692 <p>Jeg håper en sikrer at georefererte data som publiseres med
9693 bruksvilkår i henhold til denne lisensen kan importeres inn i
9694 OpenStreetmap. Jeg har ikke full oversikt over hva dette innebærer av
9695 konkrete krav til lisensen, og rekker heller ikke sjekke det opp, men
9696 nevner det her for å øke sjansen for at det blir tatt hensyn til.</p>
9697
9698 <p>Etter å ha lest forslag til lisens, er det to ting som slår meg. En
9699 forsøker å løse utfordringer relatert til kildekritikk med
9700 opphavsrettslige midler, og det tror jeg er en tabbe. I stedet for å
9701 kreve navngivelse og at informasjonen ikke skal brukes til å villede,
9702 som vil gjøre det problematisk å bruke informasjonen i enkelte
9703 sammenhenger, så bør en akseptere at informasjonen kan brukes uten
9704 navngivelse og til å villede, og legge opp til at de som vil være
9705 sikker på at den informasjonen de har fått en kopi av er den
9706 “offisielle” bør hente den fra offisielle kilder med metoder som
9707 sikrer at en får den “offisielle” versjonen
9708 (dvs. vha. krypto-signaturer).</p>
9709
9710 <p>I kortet er det jeg sier at en bør gjøre lisensen mer i tråd med
9711 "public domain", og bruke potensielle mottakeres evne til å sjekke
9712 hvor datafiler kommer fra for å sikre at korrekt informasjon kommer
9713 frem til de som trenger det. Motivasjonen min for å ikke kreve
9714 navngivelse er å unngå de problemer som potensielle prosjekter får
9715 hvis det skal kombineres mange kilder som alle krever navngivelse
9716 (tenk et kart der flere hundre tusen bidrag skal navngis på kartet).
9717 Motivasjonen for å ikke nekte bruk som er “villedende”, er at det
9718 åpner for "gummilover" og vilkårlig håndhevelse, og kan gjøre det
9719 vanskelig/risikabelt å bruke data gitt ut med denne lisensen til å
9720 kritisere de som har gitt ut data. En kritiker kan bli forsøkt kneblet
9721 ved å påstå at informasjonen brukes til å villede, og på den bakgrunn
9722 trekke bruksretten til datakilden tilbake.</p>
9723
9724 </blockquote>
9725
9726 <p>Anbefaler alle å ta en titt på lisensen og gi innspill enten via
9727 blogg-kommentarer eller via høringen som snart starter.  Lisensen er
9728 allerede tatt i bruk av Trafikanten til å publisere ruteinformasjon
9729 for Østlandet, og jeg mistenker flere offentlige aktører vil ta den i
9730 bruk.  Det er dermed viktig å sikre at lisensen muliggjør mest mulig
9731 gjenbruk av offentlige data.</p>
9732
9733       </div>
9734       <div class="tags">
9735
9736
9737         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
9738
9739
9740       </div>
9741     </div>
9742     <div class="padding"></div>
9743
9744     <div class="entry">
9745       <div class="title">
9746         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/1000_problemer_rapportert_via_FiksGataMi_p__litt_over_to_dager.html">1000 problemer rapportert via FiksGataMi på litt over to dager</a>
9747       </div>
9748       <div class="date">
9749          9th March 2011
9750       </div>
9751       <div class="body">
9752         <p>Etter mandagens lansering av
9753 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a> har responsen vært
9754 enorm, og de første 1000 problemene er allerede rapportert.  Noen
9755 saker er allerede løst, og responstiden til
9756 <a href="http://www.fiksgatami.no/report/490">Bø i Nordland</a> og
9757 <a href="http://www.fiksgatami.no/report/550">Melhus</a> imponerer
9758 stort.  Slikt burde gjøre innbyggerne der stolte. :)</p>
9759
9760 <p>En utfordring for FiksGataMi er håndtering av fylkes- og riksveier
9761 som ikke skal til kommunen men til fylket eller staten.  Problemet er
9762 at vi mangler en datakilde som kan brukes til å identifisere hvilket
9763 geografisk område som administreres av fylket og staten (dvs. vei,
9764 grøfter, gjerder og slikt).  Det vi trenger er maskinlesbare
9765 georefererte eiendomsgrenser over eiendommene som hører til fylkes- og
9766 riksveier.  Når vi har det, kan vi videreutvikle fiksgatami til å
9767 håndtere eiendomsgrenser i tillegg til dagens kommune- og
9768 fylkesgrenser.  Så vi trenger datakilder uten bruksbegrensninger og
9769 litt finansiering for å ta dem i bruk.</p>
9770
9771 <p>Men noen kommuner håndterer denne utfordringen elegant likevel og
9772 til det beste for innsender ved å sende saken videre til riktig
9773 instans og notere dette i FiksGataMi.  De første som gjorde dette var
9774 så vidt jeg kan se
9775 <a href="http://www.fiksgatami.no/report/385">Lørenskog</a>.  All kudos
9776 til dem!</p>
9777
9778 <p>I morgen tidlig skal Christer på NRK Østlandssendingen og snakke om
9779 FiksGataMi.  Jeg gleder meg til å høre opptaket og se hvilken respons
9780 det fører til på innrapporteringen.  Jeg forsøker å holde
9781 <a href="http://www.nuug.no/imedia.shtml">oversikt over omtalen</a>
9782 NUUG og FiksGataMi på NUUGs websider, og responsen så langt har vært
9783 veldig god.  De fleste kommunene er veldig positive til tjenesten.  De
9784 som hadde lignende løsninger er ikke så fornøyde, noe jeg kan forstå.
9785 På den positive siden får innbyggerne i disse kommunene nå et valg om
9786 hvilken løsning de vil benytte seg av, og konkurranse er en fin ting
9787 for å dyrke frem de beste løsningene. :)</p>
9788
9789       </div>
9790       <div class="tags">
9791
9792
9793         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
9794
9795
9796       </div>
9797     </div>
9798     <div class="padding"></div>
9799
9800     <div class="entry">
9801       <div class="title">
9802         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/FiksGataMi_lansert__og_responsen_har_v_rt_overveldende.html">FiksGataMi lansert, og responsen har vært overveldende</a>
9803       </div>
9804       <div class="date">
9805          8th March 2011
9806       </div>
9807       <div class="body">
9808         <p>I går lanserte vi i <a href="http://www.nuug.no/">foreningen NUUG</a>
9809 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a>, med
9810 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/interesserte/2011-March/000457.html">pressemelding
9811 på epost</a> til alle NUUGs annonseringsliste, medlemmene, alle
9812 landets redaksjoner og alle landets kommuner og fylkeskommuner.
9813 Responsen har vært formidabel, og vi har en enorm baklogg av
9814 henvendelser å følge opp.  Vi jobber oss sakte men sikkert igjennom
9815 stabelen.  Alt sendes til NUUGs RT-instans slik at ingen blir glemt.
9816 Hvis du har kommentarer og spørsmål, bruk
9817 <a href="http://www.fiksgatami.no/contact">kontaktfeltet</a> på
9818 FiksGatami, eller send epost til adressen som er oppgitt der.</p>
9819
9820 <p>Pr nå er det kommet inn over 600 problemer som er rapportert videre
9821 til kommuner og fylker.  Jeg hentet ut fordelingen på kategorier nå
9822 nettopp, for å se hva som opptar innbyggerne rundt om i det ganske
9823 land.  Det er mest aktivitet i Trondheim, fulgt av Oslo og Bergen, men
9824 godt over 100 kommuner og fylker har fått meldinger fra innbyggerne
9825 via FiksGatami så langt.</p>
9826
9827 <table>
9828 <tr><th>count</th><th>category</th></tr>
9829 <tr><td>398</td><td>Hull i vei</td></tr>
9830 <tr><td> 83</td><td>Gater/Veier</td></tr>
9831 <tr><td> 65</td><td>Snøbrøyting</td></tr>
9832 <tr><td> 54</td><td>Gatelys</td></tr>
9833 <tr><td> 46</td><td>Annet</td></tr>
9834 <tr><td> 30</td><td>Fortau/gangstier</td></tr>
9835 <tr><td> 17</td><td>Tette avløpsrister</td></tr>
9836 <tr><td> 10</td><td>Trafikkskilter</td></tr>
9837 <tr><td>  7</td><td>Parkering</td></tr>
9838 <tr><td>  7</td><td>Forlatte kjøretøy</td></tr>
9839 <tr><td>  4</td><td>Trafikklys</td></tr>
9840 <tr><td>  4</td><td>Sykkelveier</td></tr>
9841 <tr><td>  4</td><td>Forsøpling</td></tr>
9842 <tr><td>  3</td><td>Buss- og togstopp</td></tr>
9843 <tr><td>  3</td><td>Vannforsyning</td></tr>
9844 <tr><td>  3</td><td>Universell utforming</td></tr>
9845 <tr><td>  3</td><td>Trær</td></tr>
9846 <tr><td>  2</td><td>Graffiti/tagging</td></tr>
9847 <tr><td>  2</td><td>Dumpet skrot</td></tr>
9848 <tr><td>  1</td><td>Park/landskap</td></tr>
9849 <tr><td>  1</td><td>Ulovlige oppslag</td></tr>
9850 <tr><td>  1</td><td>Offentlige toaletter</td></td></tr>
9851 </table>
9852
9853 <p>Det gjenstår endel jobb med skalering før vi er fornøyd med
9854 ytelsen, og så må vi få skrevet litt mer informasjon til kommunene om
9855 hvordan systemet fungerer, slik at de vet mer hvordan de kan bidra til
9856 å gjøre brukeropplevelsen for innbyggerne enda bedre.</p>
9857
9858 <p>Til de som synes sitt lokalområde har dårlig kart, så er det bare
9859 en ting å si.  Bidra til å gjør <a href="">OpenStreetmap</a> bedre ved
9860 å tegne inn ditt lokalområde!  Eller få det offentlige til å gi ut
9861 bedre kartdata uten bruksbegrensninger. :)</p>
9862
9863 <p>Jeg vil presentere FiksGataMi under
9864 <a href="http://www.goopen.no/fiksgatami-no/">Go Open 2011</a>, så vi
9865 ses kanskje der?</p>
9866
9867       </div>
9868       <div class="tags">
9869
9870
9871         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
9872
9873
9874       </div>
9875     </div>
9876     <div class="padding"></div>
9877
9878     <div class="entry">
9879       <div class="title">
9880         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Astri_Sletteng.html">Skolelinux-intervju: Astri Sletteng</a>
9881       </div>
9882       <div class="date">
9883         27th February 2011
9884       </div>
9885       <div class="body">
9886         <p>En dame som har bidratt lenge til fri programvare i skoleverket og
9887 i foreningen som organiserer skolelinux-utviklersamlinger,
9888 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK</a>, er neste
9889 intervjuoffer.  Det er en glede å her presentere en lærer fra Håkvik.</p>
9890
9891 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
9892
9893 <p>Jeg heter Astri Sletteng. Jeg er lærer og IKT veileder ved Håkvik
9894 skole i Narvik kommune.  Min bakgrunn når det gjelder IKT: Av formell
9895 utdannelse har jeg lærerutdanning, Master i skoleledelse og IKT for
9896 lærere. Har jobba som IKT veileder siden 2002.</p>
9897
9898 <p>Det viktigste for meg som IKT veileder er å få fundamentert den
9899 5. basisferdigheten, digital kompetanse ved skolen min på en god måte
9900 slik at hele skolesamfunnet tar i bruk IKT i alle fag. Dette arbeidet
9901 gjøres i nært samarbeid med skolens ledelse.</p>
9902
9903 <p>Min viktigste jobb som IKT veileder er å være motivator og pådriver
9904 i IKT arbeidet ved skolen.</p>
9905
9906 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
9907
9908 <p>Jobber i en kommune hvor vi satser på Fri programvare. I 2004 ble
9909 det gjort et politisk vedtak om at vi skulle innføre Skolelinux ved
9910 alle skolene i kommunen. Jeg har dermed en god del erfaring med
9911 Skolelinux, samt annen fri programvare som Open Office, Joomla, Moodle
9912 etc.</p>
9913
9914 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
9915
9916 <p>Siden vi jobber med åpen kildekode kan vi få programmene og
9917 produktene tilpasset vår bruk. Det er jo heller ikke en ulempe at
9918 skolen kommer bedre ut økonomisk, men først og fremst er det viktig
9919 for oss at vi har digitale systemer som gjør at vi kan følge
9920 læreplanen i alle fag. Det syns jeg at vi kan gjøre gjennom
9921 Skolelinux.</p>
9922
9923 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
9924
9925 <p>Skolen er avhengige av å ha folk på IT avdelinga i kommunen som kan
9926 drive support, og være tilgjengelige når vi trenger hjelp. Det er en
9927 ulempe at ikke alle på denne avdelingen nødvendigvis er god på
9928 Linux.</p>
9929
9930 <p>Vi har også noen utfordringer når det kommer til spesielle
9931 programmer som enkelte elever er avhengige av ? og som ikke er
9932 plattform uavhengige. Her har vi i Friprog-verden, men også
9933 departement en jobb å gjøre.</p>
9934
9935 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
9936
9937 <p>Skolen vår bruker Skolelinux, Open Office, Iceweazel (Mozilla),
9938 VLC, Tux paint, Scribus, FreeMind, GIMP, digiKam, Ksnapshot, GeoGebra,
9939 Moodle (innført på alle klassetrinn + som et administrativt verktøy)
9940 og Joomla som hjemmeside.<p>
9941
9942 <p>Det er de jeg kommer på i farten. I tillegg har vi Smartboard
9943 installert på server, men det regnes vel ikke som fri programvare?</p>
9944
9945 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
9946 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
9947
9948 <p>Først og fremst trenger skolen oppetider på sine datasystemer. Syns
9949 også at det at vi kan få tilpasset plattform og systemer til vår bruk
9950 er en god strategi å bruke.</p>
9951
9952       </div>
9953       <div class="tags">
9954
9955
9956         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
9957
9958
9959       </div>
9960     </div>
9961     <div class="padding"></div>
9962
9963     <div class="entry">
9964       <div class="title">
9965         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kategorisering_av_problemer_p__FiksGatami.html">Kategorisering av problemer på FiksGatami</a>
9966       </div>
9967       <div class="date">
9968         27th February 2011
9969       </div>
9970       <div class="body">
9971         <p>Det nærmer seg lansering av NUUGs
9972 <a href="http://www.fiksgatami.no/">Fiksgatami-tjeneste</a>, og siste
9973 finpuss på kategorisering gjøres i disse dager.  Jeg har konkludert
9974 med at ideen om
9975 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_tar_form___snart_klar_for_test.html">å
9976 ta utgangspunkt i eksisterende kommunale tjenesters kategorisering</a>
9977 er en dårlig ide da det er viktigere å kategorisere fra et
9978 brukersynspunkt enn å kategorisere ut fra hvordan kommunene er
9979 organisert internt.  Måtte dermed starte på nytt med
9980 kategoriarbeidet.</p>
9981
9982 <p>Nå har jeg kommet opp med følgende forslag til kategorier, basert
9983 på de som er i bruk på den britiske originalen, innspill på
9984 IRC-kanalen til NUUG og folk rundt meg.  Tar gjerne imot innspill på
9985 kategoriene til epostlisten for prosjektet,
9986 <a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/fiksgatami">fiksgatami
9987 (at) nuug.no</a>.</p>
9988
9989 <p>Av tekniske årsaker kan kun bokmålsoversettelsen av det engelske
9990 ordet 'Other' brukes som fellesbetegnelse for andre kategorier,
9991 dvs. at også nynorsk-kommuner ender opp med 'Annet' som samlekategori.
9992 Oversettelse av applikasjonen til nynorsk og nordsamisk får vente til
9993 noen sponser den utviklingen som trengs for å få det til.</p>
9994
9995 <p>Her er så lista med kategorier jeg tror vi går i produksjon
9996 med:</p>
9997
9998 <ul>
9999
10000   <li>Hull i veien</li>
10001   <li>Gater/Veier</li>
10002   <li>Fortau/gangstier</li>
10003   <li>Veinavn-skilt</li>
10004   <li>Sykkelvei</li>
10005   <li>Glatt vei</li>
10006   <li>Snøbrøyting</li>
10007   <li>Gatelys</li>
10008   <li>Dumpet skrot</li>
10009   <li>Forsøpling</li>
10010   <li>Parkering</li>
10011   <li>Grafitti/tagging</li>
10012   <li>Hundedritt</li>
10013   <li>Gaterydding</li>
10014   <li>Trafikkskilter</li>
10015   <li>Forlatte kjøretøy</li>
10016   <li>Trær</li>
10017   <li>Trafikklys</li>
10018   <li>Park/landskap</li>
10019   <li>Ulovlige oppslag</li>
10020   <li>Buss- og togstopp</li>
10021   <li>Offentlige toalett</li>
10022   <li>Vannforsyning</li>
10023   <li>Tett avløpsrist</li>
10024   <li>Oljesøl</li>
10025   <li>Annet</li>
10026
10027 </ul>
10028
10029 <p>Er disse forståelige?  Er det noen uforståelige overlapp?  Noen
10030 kategorier vi mangler som burde skilles ut fra 'Annet'?  Er det noen
10031 av disse kategoriene som ikke skal varsles til offentlig myndighet?
10032 Gi tilbakemelding innen midten av kommende uke hvis du vil ha et ord
10033 med i laget når det gjelder kategorisering.</p>
10034
10035
10036       </div>
10037       <div class="tags">
10038
10039
10040         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
10041
10042
10043       </div>
10044     </div>
10045     <div class="padding"></div>
10046
10047     <div class="entry">
10048       <div class="title">
10049         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Konsekvenser_av_un_yaktige_kommunesgrenser_for_FiksGataMi.html">Konsekvenser av unøyaktige kommunesgrenser for FiksGataMi</a>
10050       </div>
10051       <div class="date">
10052         22nd February 2011
10053       </div>
10054       <div class="body">
10055         <p>Arbeidet med å få på plass NUUGs
10056 <a href="http://www.fiksgatami.no/">Fiksgatami-tjeneste</a> går videre
10057 uten stans.  Den vil som tidligere nevnt bruke de beste
10058 kommunegrensene vi har klart å få tak i, fra OpenStreetmap.org.  Ofte
10059 vil unøyaktighetene ikke har mye konsekvenser, da kommunegrenser ofte
10060 går lagt fra der det bor mye folk, men av og til vil det påvirke
10061 flere.  Kom over et eksempel i dag, der grensestreken går midt i
10062 tettbygd strøk og henvendelser via FiksGataMi nok vil bli feilsendt
10063 pga. at det offentlige nekter å fortelle oss på maskinlesbart format
10064 hvor kommunegrensa går.</p>
10065
10066 <p>Grensa mellom Tønsberg og Nøtterøy er
10067 <a href="http://www.openstreetmap.org/?zoom=14&lat=59.25634&lon=10.41679&layers=B00000">i
10068 dag tegnet opp</a> slik at den går midt igjennom Ollebukta marina og
10069 lar Ørsnes ligge i en kommune mens Ørsnesalleen går over to kommuner.
10070 Min erfaring med kommuneoppdeling får meg til å tro at dette neppe
10071 stemmer.</p
10072
10073 <p>Vi får bare håpe at noen med lokalkunnskap går inn og korrigerer
10074 grensestreken i OpenStreetmap.org slik at den blir mer nøyaktig, eller
10075 at det offentlige snur og publiserer i hvert fall
10076 kommunegrenseinformasjonen på maskinlesbart format uten
10077 bruksbegresninger, slik at FiksGataMi har større sjanse til å sende
10078 informasjon til riktig kommune.<p>
10079
10080 <p>Det går mot at det settes hardt mot hardt og en rettsak om temaet,
10081 og
10082 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/kart/2011-February/002310.html">i
10083 går ble det kjent</a> at <a href="http://www.nuug-foundation.no/">NUUG
10084 Foundation</a> støtter <a href="http://www.frigeonorge.net/">Fri Geo
10085 Norge</a>-prosjektet med deler av kostnadene forbundet med en rettsak
10086 for å få tilgang til kommunegrensene fra kartverket.  Jeg gleder meg til
10087 fortsettelsen.</p>
10088
10089       </div>
10090       <div class="tags">
10091
10092
10093         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
10094
10095
10096       </div>
10097     </div>
10098     <div class="padding"></div>
10099
10100     <div class="entry">
10101       <div class="title">
10102         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Rub_n_Romero_y_Cordero.html">Skolelinux-intervju: Rubén Romero y Cordero</a>
10103       </div>
10104       <div class="date">
10105         16th February 2011
10106       </div>
10107       <div class="body">
10108         <p>Styret i foreningen som organiserer skolelinux-utviklersamlinger,
10109 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK</a>, er fullt av
10110 flinke folk.  Denne gangen har jeg fått et ferskt styremedlem som
10111 kommer fra Ubuntu-miljøet i tale.</p>
10112
10113 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
10114
10115 <p>Rubén Romero y Cordero, 81-modell, deltidspappa (50%) for en jente
10116 på 6 år. Jobber i Oslo som Global Sales Executive hos Varnish Software
10117 og til daglig har jeg kontakt med kunder fra hele verden. Min
10118 forkjærlighet for fri programvare har gjort at jeg har nå flere års
10119 erfaring med salg av slike løsninger (bl.a. fra Redpill Linpro og
10120 Freecode) og mye innsikt og kunnskap om det globale IT-markedet.
10121 Ellers er jeg involvert i flere prosjekter bl.a. er jeg Ubuntu
10122 Community medlem, kontaktpersonen for Ubuntu Norge og driveren av
10123 SpreadUbuntu marketing prosjektet og nå fersk styremedlem i FRISK. Jeg
10124 har brukt GNU/Linux siden 1997.</p>
10125
10126 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
10127
10128 <p>Som Debian bruker siden slutten av 90-tallet var det uunngåelig å
10129 ikke komme bort i Skolelinux. Dette var vel i slutten av 2001 når jeg
10130 var student ved UiO. Flere år senere fikk jeg lastet og testet Venus
10131 (Skolelinux 1.0) på release dagen.</p>
10132
10133 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
10134
10135 <p>Fri programvare bygges sten for sten i det åpne, slik at koden og
10136 prosessen den lages på kan gjennomskues av andre enn de som har laget
10137 det. Det er et vitenskapelig og gjennomsiktig måte å lage programvare
10138 på.</p>
10139
10140 <p>Skoler i vårt samfunn skal være steder hvor vitenskapelig kunnskap
10141 deles til alle.  I dag har vi ikke et vitenskapelig tilnærming til
10142 hvordan programvaren som brukes på skolen lages. Skolelinux bringer
10143 inn at slik tilnærming i skoleverkets klasserom, siden
10144 operativsystemet er en åpent platform som gir skolene muligheten til å
10145 dra nytte av programvare som er laget av tusenvis av mennesker verden
10146 rundt og som gir elevene så vel som lærerne muligheten til å bruke,
10147 dele, forandre og forbedre OSet sitt uten begrensninger. I den
10148 forbindelsen representerer Skolelinux også konkrete resultater utfra
10149 samhandling på tvers av grenser.</p>
10150
10151 <p>Når det gjelder de tekniske fordelene av Skolelinux er jeg sikker
10152 på at andre enn meg har allerede beskrevet disse bedre enn det jeg
10153 kan.  Men jeg kan likevel tilføye noe: Skolelinux som sådan er en
10154 community-drevet operativsystemplatform. Som i ethvert
10155 community-prosjekt har alle Skolelinux brukere muligheten til å
10156 påvirke retning av prosjektet og resultatet som gjenspeiles i
10157 programvaren. Dette kommer sjeldent frem og jeg mener at det er noe
10158 som burde fokuseres mer på.</p>
10159
10160 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
10161
10162 <p>De største ulempene er:</p>
10163
10164 <ul>
10165 <li>Mangel på kompetanse</li>
10166 <li>Mangel av administrative verktøy som kunne hjelpe lokale IT
10167   avdelinger å bruke Skolelinux til mer enn bare en tjener for
10168   terminalklienter. Et eksempel: Zentyal sin web-dashboard.</li>
10169 </ul>
10170
10171 <p>Bedre og mer intuitive administrative verktøy kunne løst deler av
10172 problemet, men det er unektelig at ved bruk av Skolelinux må
10173 IT-personalet vite hva de gjør for å få ting gjort riktig, eller i det
10174 hele tatt. Med andre platformer er kompetansen enklere tilgjengelig og
10175 løsningene kan fungere på en tilfredstillende, om ikke riktig
10176 måte.</p>
10177
10178 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
10179
10180 <p>Har brukt GNU/Linux utelukkende sommitt skrivebord OS siden 2000. I
10181 dag bruker jeg Ubuntu og gjør det meste med friprogramvare verktøyene
10182 som er tilgjengelige der. Med over 20.000 programmer å velge mellom er
10183 dette mer enn nok for de fleste brukerne.</p>
10184
10185 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
10186 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
10187
10188 <p>Opplysning og pragmatikk.  Vi prøver å løse problemer med bruk av
10189 programvare. De fleste utfordringene skolene har på IKT-siden kan
10190 løses ved hjelp av friprogramvareverktøy i dag. Det som trenges er
10191 opplysning, kunnskap og kompetanse.</p>
10192
10193       </div>
10194       <div class="tags">
10195
10196
10197         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
10198
10199
10200       </div>
10201     </div>
10202     <div class="padding"></div>
10203
10204     <div class="entry">
10205       <div class="title">
10206         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_tar_form___snart_klar_for_test.html">Fiksgatami tar form - snart klar for test</a>
10207       </div>
10208       <div class="date">
10209         13th February 2011
10210       </div>
10211       <div class="body">
10212         <p>NUUGs <a href="http://www.fiksgatami.no/">Fiksgatami-tjeneste</a>
10213 tar sakte form, og den siste uka har vi betalt
10214 <a href="http://www.mysociety.org/">mySociety</a> i England for å
10215 tilpasse kildekoden til deres tjeneste slik at den skal fungere for
10216 Norge.  I løpet av kommende uke regner jeg at vi skal i gang med
10217 testing.</p>
10218
10219 <p>For å forberede testing, har jeg tatt en titt på hva slags
10220 informasjon som samles inn av kommuner som har lignende tjeneste for
10221 sin kommune allerede på plass.  Jeg har tittet på tjenestene til
10222 <a href="http://www.gatami.no/">Tromsø</a>,
10223 <a href="http://www.porsgrunn.kommune.no/Hovedmeny/Selvbetjening/MinGate/">Porsgrunn</a>
10224 og <a href="http://fiksgata.kongsvinger.no/">Kongsvinger</a>.  Jeg
10225 tittet også på
10226 <a href="http://www.asker.kommune.no/Dialog/Kontakt-oss/AskerDialogen/">Askers</a>,
10227 som er litt på siden at det jeg skriver om her</p>
10228
10229 <p>Om problemet samles alle tjenestene inn plassering, enten som
10230 adresse eller som kartkoordinat.  De samler også inn en
10231 oppsummering/overskrift og en lengre beskrivelse, og noen av dem
10232 tillater bilde og vedlegg lagt ved.  Alle problemene tildeles en
10233 kategori, og det er stort overlapp i kategoriseringen:</p>
10234
10235 <table>
10236 <tr><th>Tromsø</th>        <th>Porsgrunn</th>           <th>Kongsvinger</th></tr>
10237 <tr><td>Vei</td>           <td>Hull i veg</td>          <td>Veg/Vegvedlikehold</td></tr>
10238 <tr><td></td>              <td></td>                    <td>Skilt/Trafikksikkerhet</td></tr>
10239 <tr><td>Gatelys</td>       <td>Gatelys virker ikke</td> <td>Gatelys</td></tr>
10240 <tr><td>Vann og avløp</td> <td>Vann og avløp</td>       <td>Vann/Avløp</td></tr>
10241 <tr><td>Park</td>          <td>Park</td>                <td>Park/Grønt</td></tr>
10242 <tr><td>Friluftsliv</td>   <td>Friluft</td></tr>
10243 <tr><td>Renovasjon</td>    <td>Renovasjon</td>          <td>Renovasjon/Avfall</td></tr>
10244 <tr><td>                   <td>Grafitti-Tagging</td>    <td>Grafitti/Tagging</td></tr>
10245 <tr><td></td>              <td></td>                    <td>Forsøpling</td></tr>
10246 <tr><td>Annet</td>         <td>Annet</td>               <td>Annet</td></tr>
10247 </table>
10248
10249 <p>Om de som rapporterer inn problemet, blir det samlet inn navn,
10250 epostadresse, et eller to telefonnummer og for Asker postadresse.
10251 Noen vil også vite hvordan tilbakemelding ønskes, dvs. epost, telefon
10252 eller via post.</p>
10253
10254 <p>Fiksgatami skulle kunne håndtere innsending til disse kommunene
10255 uten større problemer, tror jeg.  Kategorier defineres per område,
10256 slik at kommunene kan få meldinger inndelt i de kategoriene de
10257 trenger.  Fiksgatami samler i utgangspunktet kun inn navn og
10258 epostadresse for innsender, og det tror jeg vi skal fortsette med.</p>
10259
10260       </div>
10261       <div class="tags">
10262
10263
10264         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
10265
10266
10267       </div>
10268     </div>
10269     <div class="padding"></div>
10270
10271     <div class="entry">
10272       <div class="title">
10273         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bedre_kommunegrense_for_Oslo_i_OpenStreetmap_org.html">Bedre kommunegrense for Oslo i OpenStreetmap.org</a>
10274       </div>
10275       <div class="date">
10276          7th February 2011
10277       </div>
10278       <div class="body">
10279         <p>Tidlig i januar oppdaget vi i
10280 <a href="http://www.openstreetmap.no/">OpenStreetmap.org-prosjektet</a>
10281 at Oslo kommune har tatt i bruk OpenStreetmap.org for å vise frem
10282 <a href="http://www.samferdselsetaten.oslo.kommune.no/miljo/piggdekkgebyr/">hvor
10283 piggdekkavgiften gjelder</a>, dvs. kommunegrensa.  Årsaken til at
10284 denne siden bruker OpenStreetmap.org og ikke kommunens eget
10285 kartgrunnlag, er ganske absurd.  Kommunens kart vedlikeholdes og
10286 styres av Plan og Bygningsetaten, mens det er Samferdselsetaten som
10287 styrer med piggdekkavgift og som har laget siden om piggdekkavgiften.
10288 I avtalen mellom Samferdselsetatet og Plan og Bygningsetaten om bruk
10289 av kommunens kart står det at kartet kun kan brukes internt, og dermed
10290 ikke publiseres på Internet.  Oslo kommune forbyr altså Oslo kommune å
10291 publisere informasjon om sin kommunegrense på Internet.  Ironien er
10292 upåklagelig, og årsaken er som alltid penger.</p>
10293
10294 <p>Vi i OpenStreetmap.org-prosjektet synes det er veldig gledelig at
10295 Oslo kommune vil bruke kartet vårt, men det var et lite problem rundt
10296 bruken av kommunegrensen.  Den kommer fra kartverkets N5000-kart, som
10297 i følge kartverket har nøyaktighet på 2 km.  Et kart over hvor
10298 piggdekkavgiften gjelder bør ha høyere nøyaktighet enn det for å unngå
10299 konflikter, så det var dermed viktig for oss å forbedre nøyaktigheten
10300 for Oslogrensa.</p>
10301
10302 <p>For litt over 2 uker siden ringte jeg derfor til Kartverket, for å
10303 høre om de kunne bidra.  Jeg lurte på om de enten hadde noen
10304 datakilder med kommunegrensen i Oslo som vi ikke kjente til, eller om
10305 de kunne forklare hvordan vi kunne gjenskape kommunegrensen på bakken
10306 ved å følge en beskrivelse av grensen eller finne grensepunkter
10307 etc.</p>
10308
10309 <p>For å ta det siste først, så var det beste forslaget der å bruke
10310 kartet tilgjengelig fra
10311 <a href="http://www.norgeskart.no/">norgeskart.no</a> til å slå opp
10312 gårds- og bruksnummer for eiendommer som grenset til kommunegrensa, og
10313 så be om innsyn i matrikkelen for hver av disse eiendommene og gå opp
10314 grensen basert på informasjon fra matrikkelen.  Det fantes antagelig
10315 også noen grensesteiner som var merket på bakken, men de kjente ikke
10316 til noen offentlig kilde med informasjon om hvor disse steinene sto.
10317 Dette er en ganske arbeidskrevende oppgave, som får vente til en annen
10318 gang.<p>
10319
10320 <p>For alternative datakilder vi ikke kjente til, så var det ingen som
10321 hadde gode forslag når det gjaldt datakilder fra kartverket.  Men en
10322 nevnte at det kunne være enklere å få ut data fra veidatabasen til
10323 vegvesenet, f.eks. de punktene der veier inn og ut av Oslo byttet
10324 kommune.  Dette ble jeg forklart var trivielt å hente ut (mindre enn 1
10325 minutts jobb), men vedkommende jeg snakket med kunne ikke avgjøre om
10326 vi kunne få disse punktene uten bruksbegrensninger.</p>
10327
10328 <p>Og tilgang uten bruksbegrensninger er viktig for OpenStreetmap.org,
10329 da det skal være tillatt å bruke OpenStreetmap.org-data til å lage
10330 kommersielle tjenester og kopiere, endre og distribuere
10331 OpenStreetmap.org-data uten begrensninger.  Jeg gjorde det derfor
10332 klart for de jeg snakket med hos Kartverket at jeg kun var interessert
10333 i å motta data som kunne legges inn i OpenStreetmap.org uten
10334 bindinger.  Fikk f.eks. tilbud om å få "test-data" av kommunegrensen
10335 for Oslo til internt bruk og måtte takke nei.</p>
10336
10337 <p>Ideen om veidatabasen var interessant, og jeg fulgte den opp
10338 videre.  Ble satt videre til noen som kanskje kunne avgjøre om jeg
10339 fikk disse punktene uten bruksbegresninger, og etter en kort og
10340 interessant samtale fikk jeg ja til å få kopi av punktene der
10341 Oslogrensa krysser vei.  De ble
10342 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/kart/2011-January/002242.html">sendt
10343 til kart-listen</a> i SOSI-format, og i løpet av noen dager brukt til
10344 å justere kommunegrensa for Oslo slik at den nå har nøyaktighet på
10345 noen meter der den krysser vei.  Har fått tilbakemelding fra noen som
10346 har tilgang til Oslo kommunes kart at nøyaktigheten var blitt mye
10347 bedre. :)</p>
10348
10349 <p>Det burde ikke være nødvendig å gjøre en slik innsats for å få vite
10350 hvor kommunegrensene går.  En skulle jo tro dette var offentlig
10351 informasjon uten bruksbegrensing, og Gustav Fosseid og Magne Mæhre har
10352 et prosjekt gående for å be om innsyn i nettopp denne informasjonen.
10353 De har bedt om elektronisk kopi av kartkoordinatene for
10354 kommunegrensene i endel kommuner på østlandet i sitt <a
10355 href="http://www.frigeonorge.net/">Fri Geo Norge-prosjekt</a>, og har
10356 fått avslag i første instans og klagesvar fra fylkesmannen i sin klage
10357 på avslaget.  Er spent på fortsettelsen, og gir dem all min hjelp og
10358 støtte i arbeidet med å få frigjort det som burde vært offentlig
10359 informasjon.</p>
10360
10361       </div>
10362       <div class="tags">
10363
10364
10365         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
10366
10367
10368       </div>
10369     </div>
10370     <div class="padding"></div>
10371
10372     <div class="entry">
10373       <div class="title">
10374         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Morten_Amundsen.html">Skolelinux-intervju: Morten Amundsen</a>
10375       </div>
10376       <div class="date">
10377         23rd January 2011
10378       </div>
10379       <div class="body">
10380         <p>Denne gangen er det Tromsøkontoret til Friprog-senteret, og nyvalgt
10381 styremedlem i <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">foreningen
10382 FRISK</a> jeg har fått i tale i min intervjuserie med
10383 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-folk.</p>
10384
10385 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
10386
10387 <p>Jeg heter Morten Amundsen og jobber i
10388 <a href="http://www.friprog.no/">Friprog.no</a>, men er for tiden leid
10389 ut til <a href="http://www.bredbandsfylket.no/">Bredbåndsfylket
10390 Troms</a> der jeg jobber med ett prosjekt som heter
10391 "<a href="http://www.bredbandsfylket.no/skolefjoela.157417.no.html">Skolefjøla</a>"
10392 Vi ser på en åpen løsning som integrerer eksisterende lukkete
10393 løsninger sammen med fri programvare. Målet er å gi elever og lærere
10394 en plattform som de kan tilpasse utfra behov.</p>
10395
10396 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
10397
10398 <p>Skolelinux har jeg møtt ved flere anledninger opp gjennom åra, både gjennom
10399 entusiastiske skolelinuxbrukere og skeptiske "forståsegpåere" :-)</p>
10400
10401 <p>Jeg husker en leverandør av et stort OS for noen år siden mente at
10402 Skolelinux var kun for hackere og nerder og at ingen seriøse skoler
10403 kunne ta dette i bruk.  Heldigvis er kunnskapen større nå og
10404 skikkelige "IT-folk" søker alltid å utvide sin kunnskap.
10405
10406 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
10407
10408 <p>Ja det er mange fordeler. Uavhengighet, stabilitet, åpenhet, standarder
10409 osv. Tror det er viktig at man ikke begrenser mulighetene på den plattformen
10410 elevene skal jobbe.</p>
10411
10412 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
10413
10414 <p>Det største hinderet er det vi opplever på andre områder rundt
10415 fri programvare, nemlig kunnskap. For mange er det trygt å velge det vi
10416 alltid har valgt. Fordi leverandørene rundt oss sitter på den kunnskapen og
10417 de vi støtter oss på har den samme.  Hvis vi klarer å riste løs litt og
10418 glemme gamle kriger mellom operativsystemer og  leverandører, men sette ned
10419 hva som er viktig og velge ut fra det, så hadde man kanskje kommet ut med
10420 litt andre resultat. Jeg tror IT-folk er konservative og velger tradisjonelt
10421 og det er synd.</p>
10422
10423 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
10424
10425 <p>Jeg bruker Ubuntu, Android, Jolicloud, Open Office, Zimbra, Picasa
10426 og Firefox samt en bråte med tjenester som er webbasert. Det eneste
10427 som er betalingslisens for er OSX.  Ser at jeg jobber mer og mer i
10428 skyen og setter pris på alt jeg slipper egen klient til.  Derfor er
10429 jeg veldig sjarmert av små kjappe operativsystemer som krever minimalt
10430 av maskinvaren.</p>
10431
10432 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
10433 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
10434
10435 <p>Tror en blanding av krav og informasjon er veien å gå. Krav om
10436 sikkerhet, oppetid og åpne standarder.  Informasjon om muligheter og
10437 alternativer. Her har leverandører, IT-avdelinger og pedagoger en vei
10438 å gå sammen. Det er til slutt LÆRING det dreier seg om, og da må man
10439 få mest mulig læring for pengene man har.</p>
10440
10441       </div>
10442       <div class="tags">
10443
10444
10445         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
10446
10447
10448       </div>
10449     </div>
10450     <div class="padding"></div>
10451
10452     <div class="entry">
10453       <div class="title">
10454         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Sturle_Sunde.html">Skolelinux-intervju: Sturle Sunde</a>
10455       </div>
10456       <div class="date">
10457         19th January 2011
10458       </div>
10459       <div class="body">
10460         <p>Denne gang har jeg fått tak i en mangeårig unix-mann som etter
10461 mange år ved Universitetet i Oslo, der jeg først traff ham, har
10462 flyttet tilbake til vestlandet, og der bidratt til å revitalisere
10463 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-oppsettet i
10464 Florø.</p>
10465
10466 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
10467
10468 <p>Sturle Sunde, ansvarleg for skulenettet i Flora kommune.  Eg driv,
10469 vidareutviklar og er andrelinje brukarstøtte for datanettet ved
10470 skulane i Flora kommune.  10 skular og meir enn 700 maskiner med
10471 Linux, medrekna tynnklientar.  Tidlegare jobba eg i mange år med
10472 unix-drift ved Universitetets senter for informasjonsteknologi ved
10473 Universitetet i Oslo.</p>
10474
10475 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
10476
10477 <p>Det er vanskeleg å svare konkret på.  Eg har drive med Unix og Linux i
10478 alle år, og Skulelinux er eit godt kjent prosjekt i miljøet.  Det var
10479 først i 2008, då eg tok til i min noverande jobb, at eg fekk bruk for
10480 Skulelinux for alvor.</p>
10481
10482 <p>Jobben min skulle vere drift av eit nytt skulenett i Flora kommune,
10483 levert av eit firma eg ikkje vil reklamere for.  Systemet skulle vere
10484 ferdig levert i september året før.  Dette viste seg å ta mykje lenger
10485 tid, og i haustferien 2008 hadde dei endå ikkje klart å få opp ei
10486 fungerande løysing.  Situasjonen var prekær for den største skulen i
10487 kommunen med meir enn 500 elevar på ungdomssteget.  Skulen hadde brukt
10488 Skulelinux før, og var tilfredse med det.  No hadde dei vore utan
10489 fungerande datasystem i nesten eit år.  Difor fekk eg opp ein ny tenar
10490 utanfor prosjektet og installerte Skulelinux på den.  Etter litt
10491 justering av konfigurasjonen med god hjelp av #skolelinux på IRC, var
10492 den nye tenaren oppe og gjekk med både tynne og halv-tjukke klientar.
10493 Autentisering gjekk mot det nye systemet, slik at elevar og lærarar
10494 framleis har same brukarnamn og passord over alt.  Dette berre
10495 fungerte, og vi bestemte oss for å erstatte delar av løysinga vi
10496 skulle få levert med Skulelinux.</p>
10497
10498 <p>Det høyrer med til historia at det nye systemet eg skulle drive frå
10499 januar 2008 endå ikkje er ferdig levert.  Dei jobbar med saka, seier
10500 dei, og har von om å fullføre leveransen i løpet av 2011.</p>
10501
10502 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
10503
10504 <p>Det er veldig mange.  Eg skal ta nokre få.</p>
10505
10506 <p>Den viktigaste fordelen er at det igrunn berre er ei maskin å passe
10507 på, og det er tenaren.  Med andre løysingar har ein gjerne programvare
10508 og anna som skal vedlikehaldast på kvar enkelt maskin.  Med Skulelinux
10509 kan alle feil rettast og alle program oppgraderast på alle maskiner
10510 samstundes ved å gjere endringa som må til på tenaren.  Eg kan sitje
10511 på kontoret og passe på alle tenarane i kommunen derifrå.</p>
10512
10513 <ul>
10514
10515 <li>Tynne klientar gjer det mogleg å bruke eldre utstyr lenge, so lenge
10516 tenaren er sterk nok.  Ein liten tenar med eit par halv-moderne CPUar
10517 og 2 GiB RAM held lenge for eit typisk klasserom med 30 tynnklientar,
10518 og det er lett å utvide med fleire.
10519
10520 <li>Halvtjukke klientar gjer det mogleg å utnytte kapasiteten i litt
10521 nyare maskiner betre, og avlaste tenaren.  Ingenting vert installert
10522 lokalt på desse heller, og harddisken kan gjerne koblast frå.  Gode
10523 halvtjukke klientar kan kjøpast brukt for under 1000-lappen, og det er
10524 heile kostnaden.  Ingen lisensar eller anna på toppen, og det er ikkje
10525 krav til kraftigare tenar heller.
10526
10527 <li>Det er Linux.  Vi har ikkje noko kluss med drivarar, dei berre er
10528 der.  Heller ikkje med virus, dei finst i realiteten ikkje.  Eller med
10529 elevar som klussar med installert programvare, for dei klarar ikkje å
10530 øydeleggje for nokon andre enn seg sjølve.
10531
10532 </ul>
10533
10534 <p>Skulelinux er lagt opp til å vere veldig lett å installere rett ut
10535 av boksen på ein heil skule av ein interessert lærar.  Det er ofte ei
10536 god løysing for skulen.  Å ha nokon til stades som kjenner systemet og
10537 kan forklare enkle ting eller løyse problem der og då, er uvurderleg
10538 viktig for ein stressa lærar fem minutt før det ringer inn.</p>
10539
10540 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
10541
10542 <p>All den ferdige konfigurasjonen gjer det tungvint å tilpasse
10543 Skulelinux til eit system som skal fungere saman med mange andre
10544 installasjonar i eit felles datanett for skulane i ein kommune.  Det
10545 heile er prekonfigurert for ein skule, og utviding til mange skular
10546 med eigne tenarar er ikkje berre enkelt.</p>
10547
10548 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
10549
10550 <p>Eg brukar mest alle små hjelpeprogram som føl med operativsystemet,
10551 samt scriptspråket perl.  Elles er Firefox/Iceweasel, Gnome-terminal
10552 og ssh i kontinuerleg bruk.  Av Linux-distribusjonar brukar eg både
10553 Debian, Ubuntu, SuSE og RedHat dagleg.  Eg prøvar å finne det verktyet
10554 som passar best til kvar del av jobben.</p>
10555
10556 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
10557 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
10558
10559 <p>Det er to målgrupper ein må sikte mot.  Det eine er alle skulane som
10560 manglar eller har eit lite tilfredsstillande opplegg i dag, og ikkje
10561 har råd til å kjøpe noko nytt og blankpussa opplegg.  Der er det om å
10562 gjere å gjere det enkelt for skulane å finne Skulelinux, og gjere det
10563 enkelt for dei å få hjelp til installasjon på skulen.  Gjerne med
10564 lokale kontaktpersonar.  Her er det dugnadsinnsats som må til, for
10565 desse skulane har ikkje råd til å betale for dette.</p>
10566
10567 <p>Den andre og kanskje viktigare målgruppa er dei meir eller mindre
10568 profesjonelle kundane.  Alle store offentlege innkjøp, inkludert
10569 innkjøp av nytt datasystem for skular, må ut på offentleg anbod.
10570 Offentlege anbod er mykje meir lukka enn dei gjev inntrykk av, og både
10571 regelboka og boka med triks for å sminke tilbodet er tjukk.  Det er
10572 vanskeleg å komme inn utan eit solid salsapparat i ryggen.  Kanskje
10573 Skulelinux skulle prøve aktivt å få seg eit partnarskap med eit av dei
10574 store som gjerne vil sterkare inn på den offentlege IT-marknaden?
10575 Nokon som kjenner triksa og har krefter til å ta opp kampen mot både
10576 dårlege anbod og Rudolf Blostrupmoen IT AS.  Leveranse til skulane i
10577 ein kommune er ein god måte å få ein fot inn døra som leverandør til
10578 ein lukrativ kommunemarknad som kjøper alle tenester.  Ta kontakt med
10579 nokon som er passeleg store og ikkje er Microsoft-partnar, og fortell:
10580 «Vi har eit ferdig produkt som du kan selje.  Nei vi skal ikkje ha for
10581 det.  Du kan gjerne gjere kva du vil med det, berre vi får lov til å
10582 hjelpe deg.  Målgruppa er alle kommunar, og det er noko dei vil ha.
10583 Det er eit godt produkt, brukt av mange og godt likt.»</p>
10584
10585       </div>
10586       <div class="tags">
10587
10588
10589         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
10590
10591
10592       </div>
10593     </div>
10594     <div class="padding"></div>
10595
10596     <div class="entry">
10597       <div class="title">
10598         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Masteroppgave_fra_UiO_om_RFID_sikkerhet.html">Masteroppgave fra UiO om RFID-sikkerhet</a>
10599       </div>
10600       <div class="date">
10601         18th January 2011
10602       </div>
10603       <div class="body">
10604         <p>Mens jeg forsetter famlingen rundt i RFID-verden, kom jeg over en
10605 masteroppgave fra Institutt for Informatikk ved Universitetet i Oslo
10606 med tittelen
10607 "<a href="http://www.duo.uio.no/sok/work.html?WORKID=86475">Investigation
10608 of security features in Near-field communication (NFC)</a>" og følgende
10609 oppsummering:</p>
10610
10611 <blockquote>
10612 <p>With the increasing use of NFC and RFID technology it is important
10613 to look at the security, both for the user and for the system owner to
10614 see that the system is reliable. NFC is a standard inheriting some of
10615 the RFID standards and it is important to see how the old standards
10616 have handled security and how it is handled in NFC. There are certain
10617 RFID systems that are already in use, which is especially close to
10618 NFC. For example is
10619 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/MIFARE">Mifare</a> a system used
10620 in many public transportation systems as ticket and in contactless
10621 access cards. Another example is
10622 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Biometric_passport">electronic
10623 passports</a> which uses a standard which is included in
10624 NFC. Examining the security in these and also investigate the use of
10625 NFC tags to make secure use of them is the focus in this thesis.</p>
10626 </blockquote>
10627
10628 <p>Rapportens analyse av MiFare Classic, som tilfeldigvis er systemet
10629 som brukes Universitetet i Oslos nye student- og ansattkort, er
10630 spesielt interessant for meg som jobber her.  Sikkerheten i MiFare
10631 Classic ble reversutviklet og problemene i sikkerheten presentert for
10632 <a href="http://events.ccc.de/congress/2007/Fahrplan/events/2378.en.html">CCC
10633 i 2007</a>.  Det er i dag mulig å klone slike kort.</p>
10634
10635       </div>
10636       <div class="tags">
10637
10638
10639         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rfid">rfid</a>.
10640
10641
10642       </div>
10643     </div>
10644     <div class="padding"></div>
10645
10646     <div class="entry">
10647       <div class="title">
10648         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Embrik_Kaslegard.html">Skolelinux-intervju: Embrik Kaslegard</a>
10649       </div>
10650       <div class="date">
10651         16th January 2011
10652       </div>
10653       <div class="body">
10654         <p>Neste ut i min intervjuserie med folk i
10655 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinuxprosjektet</a> er
10656 lærer, mangeårig bidragsyter på epostlistene og tidligere
10657 Skolelinux-administrator på en skole i Hemsedal.</p>
10658
10659 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
10660
10661 <p>Embrik Kaslegard, 1964-modell, fire barn (7-20 år). Begynte som
10662 lærer i 1989 - har hatt IKT-ansvar siden første året i jobb. Har
10663 jobbet som lærer/IKT-ansvarlig uavbrutt siden 1989. Jobbet med
10664 Skolelinux fra 2004 til 2010. Nå har jeg fått ny arbeidsplass og er
10665 40% lærer og 60% IKT med Windows XP, Win2003 server og et regionalt
10666 IKT-regime som legger premissene og begrensingene for hva vi kan gjøre
10667 på skolen.</p>
10668
10669 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
10670
10671 <p>Jeg leste en artikkel om en dugnadsinstallasjon av Skolelinux på en
10672 skole på Jæren et sted. Tanken om dugnad og frihet appellerte til
10673 meg. Da vi skulle bygge ny skole var det en del vi måtte spare på,
10674 fordi vi beveget oss mot en kostnadssprekk. Kabling og investering i
10675 PC-er var en av tingene vi sparte på. Derfor kjøpe vi 72 pc-er for 390
10676 pr stk. En filtjener og en applikasjonsserver.</p>
10677
10678 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
10679
10680 <p>Fordelen er at så mye er satt opp fra starten. I tillegg er det
10681 tydelig at pakka er laga for skoleverket. Brukerne har egne
10682 skrivebord, tilgang på mange gode verktøyprogrammer. Vi slipper å
10683 tenke på virus. Brukerne har ikke mulighet til å ødelegge
10684 klientoppsett, men har gode muligheter til å endre eget oppsett. Dette
10685 tror jeg er inspirerende og kjekt for mange brukere.  Mappestrukturen
10686 er ferdig og det er "enkelt" å designe lokale mappestrukturer via
10687 skeleton.  Noen av oss i skoleverket mener skolen skal være en
10688 "mot-kultur". Da er Skolelinux et av valgene man kan ta. Et annet er å
10689 spise på indisk restaurant i stedet for Mc Donald's når vi er på bytur
10690 osv.. Ordene deling, frihet, dugnad osv er positive ord i
10691 skoleverket. Det er viktig at elevene blir bevisst dette.</p>
10692
10693 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
10694
10695 <p>Kompabiliteten er selvsagt et problem, selv om det er mindre nå enn
10696 før.  For IKT-personer på skolene som skal drifte dette er det
10697 problematisk med kommandoer i terminalen.  I tillegg er det alt for
10698 mange programmer i Skolelinux som ikke blir brukt.  Jeg tror
10699 Skolelinux er tjent med å tone ned begrepet pedagogisk programvare.
10700 Slik jeg ser det finnes ikke denne kategorien programmer lengre slik
10701 de gjorde før, som frittsående programmer som installeres på en
10702 datamaskin eller på serveren.  Det finnes en del spesialpedagogiske
10703 programmer, som Textpilot, LingDys, LingRight, AskiRaski, Ny i Norge
10704 osv.  Men dette er programmer for enkelt-elever eller små grupper av
10705 elever.  Det som bør være fokus er at alle undervisningsressurser som
10706 lages for nettet skal være nettleseruavhengig.</p>
10707
10708 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
10709
10710 <p>OpenOffice bruker jeg til vanlig kontorarbeide.  VLC bruker jeg som
10711 videoavspiller og av og til streaming av film.  Gimp bruker jeg i
10712 undervisningen til bildemanipulering. Firefox og Chrome er mine
10713 favoritt-nettlesere.  Firefox har lenge vært førstevalget mitt, nå
10714 bruker jeg mest Chrome.  Opplever den som raskere og smidigere enn
10715 Firefox.  Ubuntu bruker jeg som dualboot på jobb-maskinen min i
10716 tillegg til at alle PCer hjemme har en eller annen Ubuntu-distribusjon
10717 installert.  Jeg bruker Clonezilla på Ubuntu 10.04 til kloning av
10718 datamaskiner på jobb.  Det er selvsagt en haug andre frie programmer
10719 jeg bruker men jeg bruker dem ikke daglig.  Jeg kan ramse opp:
10720 recordmydesktop, cinelerra, acidrip, soundjuicer, audacity, NX
10721 (no-machine), Kino, Rythmbox...</p>
10722
10723 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
10724 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
10725
10726 <p>Jeg tror oppsøkende virksomhet er den rette strategien.
10727 Ressurspersoner gjør avtaler med rådmenn, skolesjefer, rektorer.  Det
10728 er slik konkurrentene gjør det.  Fokuset i slike samtaler bør være
10729 kost-nytte.  Dersom personer med økonomisk ansvar ser at de kan få
10730 like godt tilbud til mindre utgifter, tror jeg det er mulighet til å
10731 få innpass.  Dersom de også kan få konkrete tilbud på drift i slike
10732 samtaler, vil de kanskje bli litt mer interesserte i hvor mye penger
10733 som faktisk går til IKT i skolene.  Det er også viktig at vi ikke
10734 firer for mye på krav til datamaskiner.  Det er flott at Skolelinux
10735 går på "utrangert" utstyr, men dette bør bare presenteres som et
10736 alternativ.  Skolelinux-installasjoner med utrangert utstyr er ikke å
10737 foretrekke dersom man kan unngå det. Det skaper ikke entusiasme hos
10738 brukerne (elever og lærere) når de bruker gamle datamaskiner som går
10739 tregt.  Det er kjempefint med skoler som har kommet seg frem til
10740 Skolelinux og fri programvare av seg selv, men de lever på nåde.
10741 Slike valg må fundamenteres hos skoleeier.</p>
10742
10743 <p>Oppdatering 2011-01-16 22:40: Oppdatert svarene for de tre siste
10744 spørsmålene litt mer tekst fra Embrik.</p>
10745
10746       </div>
10747       <div class="tags">
10748
10749
10750         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
10751
10752
10753       </div>
10754     </div>
10755     <div class="padding"></div>
10756
10757     <div class="entry">
10758       <div class="title">
10759         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Radiomerking_med_RFID.html">Radiomerking med RFID</a>
10760       </div>
10761       <div class="date">
10762         16th January 2011
10763       </div>
10764       <div class="body">
10765         <p>Bruken av RFID brer om seg.  Klær, matvarer, borgere, elever,
10766 studenter og ansatte blir radiomerket på en måte som gjør det enkelt å
10767 følge med på hvor de beveger seg.
10768 <a href="http://www.wired.com/science/discoveries/news/2003/10/60898">Historien
10769 fra Enterprise Charter School</A> i Buffalo, New York beskriver
10770 drømmen om massiv overvåkning av bevegelsesmønsteret til elevene
10771 vha. RFID.  For de fleste får jeg inntrykk av at overgangen virker
10772 ganske liten, da de allerede er radiomerket med GSM-telefoner som
10773 rapporterer hvor de er til enhver tid.  Personlig ser jeg på retten
10774 til å ferdes anonymt og uten å bli overvåket som fundamental for å
10775 beholde et demokratisk og fritt samfunn, og tror denne retten kun
10776 overlever hvis den blir brukt av borgerne, og velger derfor å ikke gå
10777 rundt med radiopeilesender på meg.</p>
10778
10779 <p>RFID-merking av folk, det være seg med busskort fra Ruter, student-
10780 og ansattkort for Universitetet i Oslo, nyere pass eller i klær som
10781 folk går med er radiomerking av befolkningen.</p>
10782
10783 <p>For å kunne sette meg inn i RFID-teknologi ser jeg etter en norsk
10784 leverandør som kan selge meg en RFID leser/skriver med USB-tilkobling
10785 som kan brukes til å se hva som er RFID-merket i dag.  Jeg er fortalt
10786 at Ruter sitt
10787 <a href="http://www.kollektivanbud.no/dokumenter/20100928%20Travelcard%20Production%20Specification%20_2_.pdf">Flexus-kort</a>
10788 bruker 13,56 MHz som kan leses og skrives til, mens andre dinger
10789 typisk bruker 125 kHz som i utgangspunktet kun kan leses fra.  Det
10790 finnes også andre frekvenser i bruk.  Vet ikke hva som finnes av
10791 rimelig utstyr for lesing og skriving, men ble tipset om at
10792 <a href="http://www.robonor.no/mag/default/rfid-2.html">Robonor</a> har
10793 endel slike deler.  Programvare på Linux for å lese og skrive mot RFID
10794 er tilgjengelig fra blant andre <a href="http://www.openpcd.org/">Open
10795 Proximity Coupling Devices</a>-prosjektet og
10796 <a href="http://www.rfdump.org/">RFDump</a>-prosjektet.</p>
10797
10798 <p>Blokkering av RFID-signaler ser ut til å være mulig ved å plassere
10799 kort med RFID i en metallboks.  Min kortmappe med metall-plate for å
10800 stive av, lot i hvert fall til å blokkere for Ruters avlesning av
10801 Flexus-kort.  Er også blitt fortalt at det fungerer å bruke en liten
10802 metall-boks.  Er ikke sikker på om dette også blokkerer for mer
10803 følsomme lesere som kan lese av RFID-signaler på mange meters
10804 avstand.</p>
10805
10806 <p>De nye norske biometriske passene kan enkelt leses av på avstand og
10807 kopieres med RFID, slik at de som ønsker det kan å se bilde av
10808 nordmenn i nærheten, og informasjon om fingeravtrykk, høyde, hårfarge
10809 og det meste av informasjon om innehaveren.  For meg virker det som en
10810 massiv sikkerhetsrisko, og det er meg et komplett mysterium at
10811 Stortinget og regjeringen har gått med på RFID-merking av pass.
10812 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Biometric_passport">wikipedia har
10813 mer</a> om de nye biometriske passene.</p>
10814
10815       </div>
10816       <div class="tags">
10817
10818
10819         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rfid">rfid</a>.
10820
10821
10822       </div>
10823     </div>
10824     <div class="padding"></div>
10825
10826     <div class="entry">
10827       <div class="title">
10828         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Viggo_Fedreheim.html">Skolelinux-intervju: Viggo Fedreheim</a>
10829       </div>
10830       <div class="date">
10831         12th January 2011
10832       </div>
10833       <div class="body">
10834         <p>Jeg fortsetter min intervjuserie med folk i
10835 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinuxprosjektet</a>.  Denne
10836 gang er det en av folkene som har vært med lenge og som har tatt i
10837 bruk Skolelinux på alle skolene i Narvik kommune som skal i ilden.
10838 Han er styremedlem i
10839 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">foreningen
10840 FRISK</a>.</p>
10841
10842 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
10843
10844 <p>Mitt navn er Viggo Fedreheim, og jeg er pedagogisk og teknisk
10845 IKT-veileder for alle skoler i Narvik kommune.  Jeg drifter totalt 17
10846 servere basert på Skolelinux og Debian. Jeg holder i tillegg noen kurs
10847 mellom all driftingen. For tiden arbeider jeg med en sentral
10848 LDAP-tjener for alle skoleservere samt våre Moodle- og
10849 Joomla-installasjoner.</p>
10850
10851 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
10852
10853 <p>Gjennom en eller annen nettavis i 2001 der var det skrevet om
10854 Skolelinux.  Artikkelen ga meg lyst til å prøve ut systemet.</p>
10855
10856 <p>Det startet i 2002 ved at jeg installerte en av de første utgavene
10857 av Skolelinux på en standard pc på Solneset skole i Tromsø.  Denne var
10858 oppe fram til desember 2003 da jeg sluttet på den skolen og begynte i
10859 ny jobb i Narvik kommune.</p>
10860
10861 <p> I Narvik kommune var det i 2004 kun 2 servere på da totalt 15
10862 skoler. Disse var Windows NT baserte. På disse to skolene var det lite
10863 med maskiner.  Jobben med å få Narvik Kommune opp på akseptabelt nivå
10864 virket å være formidabel.  Men med hjelp av gode kollegaer og leder
10865 skrev jeg en IKT plan for Narvik kommune som ble vedtatt av politikere
10866 i august 2004. I denne planen ble det bestemt at Narvik kommune skulle
10867 bruke Skolelinux.  Her ble det også satt av midler til kabling av god
10868 infrastruktur på alle skoler samt innkjøp av nye datamaskiner.  Så i
10869 dag har vi 17 servere hvorav 13 er på Skolelinux, med ca 1500 klienter
10870 basert på tynne, "halvtykke" og et stort antall bærbare pcer basert på
10871 Kubuntu.</p>
10872
10873 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
10874
10875 <p>Lisenskostnader, driftkostnader og hardwarekrav som er mye lavere
10876 enn for andre systemer.</p>
10877
10878 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
10879
10880 <p>Pedagogiske programvare som ikke fungerer mot Linux. En Stoooor
10881 flaskehals og som gjør at Linux kanskje ikke blir valgt andre
10882 plasser.</p>
10883
10884 <p>Eksempler er Relemo, Lindys (lingit sine programmer), 5plus
10885 (matematikk).  Disse er programmer som ikke lar seg kjøre i Linux.</p>
10886
10887 <p> Men det ser ut for at mange leverandører går over til mer
10888 nettbaserte programmer istedet for å installere lokalt.  Dette med
10889 enkelte leverandører som ikke kan levere programmer til Linux er et
10890 lite problem og over tid tror jeg at denne barrieren er borte.</p>
10891
10892 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
10893
10894 <p>Kjører Kubuntu på laptoper, Debian squeeze på stasjonær
10895 kontorpc. Ut over dette arbeder jeg svært mye via konsoll mot andre
10896 servere.</p>
10897
10898       </div>
10899       <div class="tags">
10900
10901
10902         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
10903
10904
10905       </div>
10906     </div>
10907     <div class="padding"></div>
10908
10909     <div class="entry">
10910       <div class="title">
10911         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_har_mine_representanter_stemt_i_Storinget_.html">Hva har mine representanter stemt i Storinget?</a>
10912       </div>
10913       <div class="date">
10914         11th January 2011
10915       </div>
10916       <div class="body">
10917         <p>I England har <a href="http://www.mysociety.org/">MySociety</a>
10918 laget en genial tjeneste for å holde øye med parlamentet.  Tjenesten
10919 <a href="http://www.theyworkforyou.com/">They Work For You</a> lar
10920 borgerne få direkte og sanntidsoppdatert innsyn i sine representanters
10921 gjøren og laden i parlamentet.  En kan kan få kopi av det en gitt
10922 representant har sagt på talerstolen, og få vite hva hver enkelt
10923 representant har stemt i hver enkelt sak som er tatt opp.  Jeg skulle
10924 gjerne hatt en slik tjeneste for Stortinget i Norge.</p>
10925
10926 <p>Endel <a href="http://www.nsd.uib.no/polsys/storting/">statistikk
10927 over representantenes stemmegivning</a> er tilgjengelig fra Norsk
10928 sammfunnsvitenskaplig datatjeneste, men ingenting av dette er
10929 detaljert nok til at en han holde hver enkelt stortingsrepresentant
10930 ansvarlig.</p>
10931
10932 <p>For å få en idé om det finnes en datakilde fra Stortinget som kan
10933 brukes til å få oversikt over hvordan hver enkelt representant har
10934 stemt, sendte jeg et spørsmål til Stortinget:</p>
10935
10936 <p><blockquote><pre>
10937 Fra: Petter Reinholdtsen
10938 Sendt: 11. januar 2011 10:42
10939 Til: info (at) stortinget.no
10940 Emne: Hvem stemte hva i de ulike sakene?
10941
10942 Hei.  Er det informasjon tilgjengelig på web om hvilke
10943 stortingsrepresentanter som stemte hva i sakene som er til votering i
10944 Stortinget?
10945
10946 Vennlig hilsen,
10947 --
10948 Petter Reinholdtsen
10949 </pre></blockquote></p>
10950
10951 <p>Svaret kom noen timer senere:</p>
10952
10953 <p><blockquote><pre>
10954 From: Postmottak Informasjonshjornet
10955 To: Petter Reinholdtsen
10956 Subject: RE: Hvem stemte hva i de ulike sakene?
10957 Date: Tue, 11 Jan 2011 12:46:25 +0000
10958
10959 Hei.
10960 Takk for henvendelsen.
10961
10962 Sommeren 2010 fikk vi nytt voteringsanlegg i stortingssalen som
10963 muliggjør publisering av voteringsresultat på nett. dette er et
10964 pågående prosjekt 1. halvår 2011.  Kan ikke si nøyaktig når det er i
10965 funksjon.
10966 <a href="http://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/Nytt-konferanseanlegg-i-stortingssalen/">http://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/Nytt-konferanseanlegg-i-stortingssalen/</a>
10967
10968 Foreløpig må du finne voteringsresultatet i referatet etter at saken
10969 har vært behandlet i Stortinget.
10970
10971 Ønsker du å vite hvem som stemte hva i en bestemt sak,(og hvem som
10972 ikke var til stede), kan du kontakte oss og vi kan sende deg en
10973 utskrift.
10974
10975 Med vennlig hilsen
10976 Elin B. Relander Tømte
10977 Stortingets Informasjonsseksjon
10978 tlf 23313596
10979
10980 www.stortinget.no
10981 www.tinget.no
10982 </pre></blockquote></p>
10983
10984 <p>Det ser dermed ut at det i fjor ble mulig å hente ut informasjonen
10985 fra Stortinget, men at Stortinget ikke legger denne informasjonen ut
10986 på web ennå.  En liten brikke er dermed på plass, men mye
10987 gjenstår.  Kanskje jeg får tid til å se på en norsk utgave etter
10988 at vi i NUUG har fått operativ en norsk utgave av
10989 <a href="http://www.fixmystreet.com/">FixMyStreet</a>.</p>
10990
10991       </div>
10992       <div class="tags">
10993
10994
10995         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>.
10996
10997
10998       </div>
10999     </div>
11000     <div class="padding"></div>
11001
11002     <div class="entry">
11003       <div class="title">
11004         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Arnt_Ove_Gregersen.html">Skolelinux-intervju: Arnt Ove Gregersen</a>
11005       </div>
11006       <div class="date">
11007          9th January 2011
11008       </div>
11009       <div class="body">
11010         <p>Inspirert av
11011 <a href="http://raphaelhertzog.com/tag/interview/">intervjurunden</a>
11012 som Raphael Hertzog har startet med folk i Debianprosjektet, fikk jeg
11013 lyst til å gjøre det samme med folk i
11014 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinuxprosjektet</a>.  Håpet
11015 er at de som til daglig bidrar til å fremme fri programvare i
11016 skoleverket og utvikler en linux-distribusjon spesiallaget for
11017 skolebruk kan bli bedre kjent og kanskje inspirere flere til å bidra
11018 til Skolelinux-prosjektet.</p>
11019
11020 <p>Først ut er nyvalgt leder i
11021 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">foreningen FRISK</a> som
11022 organiserer utviklingen av Skolelinux-distribusjonen.  FRISK trenger
11023 alltid flere medlemmer, så
11024 <a href="http://medlem.friprogramvareiskolen.no/index.php?page=signup">meld
11025 deg gjerne inn</a> hvis du vil støtte oss.</p>
11026
11027 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
11028
11029 <p><!-- Mitt navn er Arnt Ove Gregersen, jeg er en småbarnfar på 32 år som
11030 for tiden bor Trondheim. -->
11031 Mitt navn er Arnt Ove Gregersen, jeg er 32 år og bor for tiden i Trondheim.
11032
11033 Her jobber jeg som systemutvikler i et firma
11034 som heter <a href="http://www.geomatikk-ikt.no/">Geomatikk IKT AS</a>,
11035 hvor jeg er på et Vegmeldings-prosjekt for Statens Vegvesen. På
11036 fritiden er jeg styreleder i FRISK (Fri programvare i skolen) og
11037 bidrar til bl.a. Skolelinux-prosjektet når jeg får tid til det. Det er
11038 primært hjemmesiden til Skolelinux-prosjektet og
11039 <a href="http://linuxveiviseren.no/">Linux-veiviseren</a> jeg har
11040 jobbet med her, men jeg har også gjort en del arbeid i forhold til
11041 FRISK sin hjemmeside.</p>
11042
11043 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
11044
11045 <p>Jeg var på en presentasjon av prosjektet i regi av Knut Yrvin på
11046 Gløshaugen i Trondheim, hvor jeg fattet stor interesse for prosjektet
11047 og ville hjelpe til så godt jeg kunne.  Dette var vel i 2002 eller
11048 2003.</p>
11049
11050 <p>Jeg hadde fra før hørt om prosjektet fra før og syntes tanken bak var
11051 ganske fin, men hadde ikke noen interesse av bruke min egen fritid på
11052 det selv.</p>
11053
11054 <p>I etterkant av presentasjonen startet jeg og noen andre fra
11055 Trondheim "Skolelinux-prosjektet i Sør-Trøndelag" . Hvor vi var med å
11056 bidra til at Trondheim kommune satte igang Selsbakk ungdomskole som et
11057 pilotprosjekt med Skolelinux, som egentlig var og er en stor suksess,
11058 men det virker ut som det ikke skjer noe mer på. I tillegg var vi med
11059 på dugnad på Brundalen videregående skole hvor vi installerte
11060 Skolelinux som såvidt jeg vet fortsatt kjører på Skolelinux.</p>
11061
11062 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
11063
11064 <p>Det bygger på fri programvare og har lav kostnad i forhold til
11065 nytteverdien. Dette fordi det har forholdsvis lav inngangsum og bruker
11066 en arkitektur med sentral-drift som gir mange driftfordeler.  I
11067 tillegg vil det kunne frigjøre kostnader for skolene slik at de kan
11068 bruke dem til å ansette f,eks flere lærere om det er ønskelig.</p>
11069
11070 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
11071
11072 <P>Ikke all pedagogisk programvare er tilgjengelig der, som f.eks
11073 Drillpro om jeg ikke husker feil.</p>
11074
11075 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
11076
11077 <p>Til utvikling av Java-applikasjoner og Android bruker jeg Eclipse og
11078 Quanta til web-utvikling via php. For all bildebehandling bruker jeg
11079 GIMP og Blender til 3d-modellering . Dessverre har Blender en bratt
11080 læringskurve i starten, men det er absolutt verdt det.
11081
11082 <p>Til musikk bruker jeg stort Rhytmbox. Firefox til surfing på nettet og
11083 Thunderbird og Evolution til e-post,
11084
11085 <p>På database-siden bruker jeg PostgreSQL, Postgis og av og til Mysql.
11086
11087 <p>Når jeg får tid til å spille bruker jeg som regel et strategi-spill
11088 som er basert på TA Spring-motoren (springrts.com), her er det et
11089 veldig bra utvalg av gratis spill som er av høy kvalitet. Veldig lett
11090 å bli hektet :)</p>
11091
11092       </div>
11093       <div class="tags">
11094
11095
11096         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
11097
11098
11099       </div>
11100     </div>
11101     <div class="padding"></div>
11102
11103     <div class="entry">
11104       <div class="title">
11105         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Noen_lenker_om_Datalagringsdirektivet.html">Noen lenker om Datalagringsdirektivet</a>
11106       </div>
11107       <div class="date">
11108          9th January 2011
11109       </div>
11110       <div class="body">
11111         <p>Arbeiderpartiet har tvunget igjennom et forslag i regjeringen om
11112 at alle borgere i Norge skal overvåkes kontinuerlig i tilfelle vi gjør
11113 noe galt, slik at politiet får det enklere under etterforskningen.
11114 Sikkerhetstjenesten vil få tilgang uten at noen er mistenkt, mens
11115 politiet i starten må ha mistanke om noe kriminelt.  Forslaget omtales
11116 generelt som datalagringsdirektivet eller DLD, da det kommer på
11117 bakgrunn av et direktiv fra EU.</p
11118
11119 <p>Det er diskutabelt om slik datalagring er nyttig i
11120 kriminalitetsbekjemping. Når oppgaven er å finne nåla i høystakken, er
11121 det slett ikke sikkert at det hjelper å hive på mere høy. Og det er
11122 nettopp dette lagring av informasjon om alle i landet vil gjøre.
11123 Politiet har flere ganger demonstrert manglende evne til å håndtere de
11124 datamengdene de har tilgang til i dag, og det er grunn til å tro at de
11125 vil få større problemer hvis de må håndtere større datamengder. Dermed
11126 kan faktisk DLD gjøre politiet mindre effektive.</p>
11127
11128 <p>Her følger endel aktuelle lenker om saken, for deg som vil lære
11129 mer.</p>
11130
11131 <ul>
11132
11133 <li><a href="http://stoppdld.no/">Stopp DLD</a> er en organisasjon
11134   opprettet for å hindre at DLD blir innført i Norge.  14 tusen
11135   stykker har signert oppropet til Stopp DLD så langt.  Jeg anbefaler
11136   deg å gjøre det samme</li>
11137
11138 <li>Det planlegges en demonstrasjon mot DLD
11139   <a href="http://stoppdld.no/2011/01/06/demonstrasjon-mot-datalagringsdirektivet/">tirsdag
11140   2011-01-11 kl. 17:00</a> utenfor stortinget.  Det kan være en
11141   god start på ettermiddagen før en besøker NUUGs
11142   <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20110111-semantic-web/">presentasjon
11143   av semantisk web</a> kl. 18:30.
11144
11145 <li>Stopp DLD har fått et
11146   <a href="http://stoppdld.no/2010/12/17/regjeringen-datamisbruk/">Svarbrev
11147   fra regjeringen </a> der regjeringen innrømmer at en må regne med
11148   misbruk av informasjonen samlet inn på bakgrunn av DLD.  Får meg til
11149   å minnes det norske forsvaret som i sin høringsuttalelse anbefalte å
11150   ikke innføre DLD av sikkerhetshensyn.</li>
11151
11152 <li>I romjula 2010 gikk justisminister Storberget ut og forklarte at
11153   innføring av DLD vil styrke personvernet.  For noen dager siden gikk
11154   derfor Datatilsynet ut og forklarte at
11155   <a href="http://www.datatilsynet.no/templates/Page____3661.aspx">DLD
11156   uten tvil vil svekke personvernet</a> og at justisministeren tar
11157   feil.</li>
11158
11159 <li>I Tyskland har grunnlovsdomstolen besluttet at DLD strider mot
11160   grunnloven i Tyskland, og
11161   <a href="http://linux1.no/artikkel/4638/tysklands-justisminister-nekter-gjeninnfore-dld">en
11162   artikkel i linux1.no</a> forteller at Tysklands justisminister ikke
11163   vil forsøke på nytt å få DLD innført i Tyskland, men heller basere
11164   seg på regler om frysing av data om enkeltpersoner når politiet har
11165   konkrete mistanker.  Jeg lurer på hvorfor DLD er i strid med den
11166   tyske grunnloven, men ikke den norske.
11167
11168 <li>Det er flere EU- og EØS-land som ikke har innført DLD så langt.
11169   <a href="http://wiki.vorratsdatenspeicherung.de/Overview_of_national_data_retention_policies">En
11170   liste</a> er tilgjengelig fra
11171   <a href="http://www.vorratsdatenspeicherung.de/">Stoppt die
11172   Vorratsdatenspeicherung</a> i Tyskland.</li>
11173
11174 <li>Det er ikke bare mobiltelefoni og Internet-bruk som planlegges
11175   overvåket i Norge.  Et mindre kjent forslag som planlegges
11176   gjennomført er mer massiv overvåkning av biler, der hver bil
11177   utstyres med en sort boks omtalt som eCall som både holder rede på
11178   hvor bilen er til enhver tid, og som kan aktivisere telefonisk
11179   forbindelse inne i bilen (dvs. høytaler og mikrofon) kontrollert av
11180   folk som ikke sitter i bilen.  Mer informasjon om dette finner en <a
11181   href="http://datatilsynet.no/templates/article____1827.aspx">på
11182   datatilsynets sider</a>.
11183
11184 <li>Hvis du lurer på om DLD kan omgås for mobiltelefoner, anbefaler
11185   jeg at du tar en titt på
11186   <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=5095">en
11187   liten video</a> som NUUG har begynt å sende på Frikanalen nå i jula.</li>
11188
11189 </ul>
11190
11191       </div>
11192       <div class="tags">
11193
11194
11195         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
11196
11197
11198       </div>
11199     </div>
11200     <div class="padding"></div>
11201
11202     <div class="entry">
11203       <div class="title">
11204         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_kringkaster_T_banen_i_Oslo_sine_overv_kningskamerasignaler_.html">Hvordan kringkaster T-banen i Oslo sine overvåkningskamerasignaler?</a>
11205       </div>
11206       <div class="date">
11207          5th January 2011
11208       </div>
11209       <div class="body">
11210         <p>Jeg er den fornøyde eier av en håndholdt trådløs kamerascanner,
11211 dvs. en radioscanner som automatisk scanner frekvensområdet 900 - 2500
11212 MHz og snapper opp radiokilder med PAL eller NTCS TV-signal og viser
11213 signalet frem på en liten skjerm.  Veldig morsom å ha med seg for å se
11214 hva som finnes av trådløse overvåkningskamera.  En får se bildet som
11215 kameraet tar opp. :)</p>
11216
11217 <p>Men en kilde har den ikke klart å snappe opp: Sporveiens
11218 overvåkningskamera på T-banestasjonene.  Bildet sendes åpenbart
11219 trådløst til T-baneføreren, men min scanner har ikke klart å ta inn
11220 signalet.  For å forsøke å finne ut av dette tok jeg i dag en nærmere
11221 titt på en av boksene som sto på Forskningsparken T-banestasjon for å
11222 se hva det er som sendes ut.</p>
11223
11224 <p>Boksen hadde følgende tekst:</p>
11225
11226 <blockquote><pre>
11227 SupraLink
11228 Outdoor Transmitter 5.8 GHz
11229
11230 default channel [ ]
11231   identity code [ ]
11232
11233 VTQ Videotronik
11234 06268 Querfurt
11235 <a href="http://www.vtq.de/">www.vtq.de</a>
11236 Made in Germany
11237
11238 AC 230V   [strekkode]
11239 max 10W   84230936
11240 </pre></blockquote>
11241
11242 <p>Det var hyggelig av produsenten å legge inn lenke til nettsiden
11243 sin.  Der hadde de mye stilig elektronikk.  Og forklaringen på hvorfor
11244 min scanner ikke tar inn signalet er åpenbar ut fra merkelappen.  5.8
11245 GHz er langt over min scanners grense på 2.5 GHz.  Trenger visst en
11246 kraftigere scanner. :)</p>
11247
11248       </div>
11249       <div class="tags">
11250
11251
11252         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
11253
11254
11255       </div>
11256     </div>
11257     <div class="padding"></div>
11258
11259     <div class="entry">
11260       <div class="title">
11261         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Inspirerende_fra_en_ukjent_Skolelinux_skole.html">Inspirerende fra en ukjent Skolelinux-skole</a>
11262       </div>
11263       <div class="date">
11264          4th January 2011
11265       </div>
11266       <div class="body">
11267         <p>Følgende inspirerende historie fant jeg i
11268 <a href="http://www.digi.no/php/ny_debatt.php?id=858869#innlegg_770926">kommentarfeltet
11269 hos digi.no</a> i forbindelse med en trist sak om hvordan
11270 <a href="http://www.digi.no/858869/datakaos-etter-linux-satsing">skolen
11271 i Hemsedal har fått ødelagt</a> sin Skolelinux-installasjon.  Jeg har
11272 fikset endel åpenbare skrivefeil for lesbarhetens skyld.</p>
11273
11274 <blockquote>
11275 <p><strong>Lignende situasjon i annen kommune, se bare her:</strong>
11276 <br>av Inspektør Siri (gjest)
11277
11278 <p>Kommunen min har to omtrent jevnstore tettsteder, og en
11279 ungdomsskole i hvert av tettstedene. Den minste av disse har ca 300
11280 elever og til denne sogner det 3 barneskoler. Den største har ca 350
11281 elever og til denne sogner det 4 barneskoler.</p>
11282
11283 <ul>
11284
11285 <li>Kommunen har i veldig lang tid forsømt IKT i skolen, og det har
11286 bare blitt gitt smuler i ny og ne. Det er kun den største av
11287 ungdomsskolene som har hatt en skikkelig datapark, og dette takket
11288 være en naturfaglærer som ble lei av å vente på kommunen. Det gjorde
11289 at vi bestemte oss for å ta ting i egne hender, og da vha
11290 skolelinux. En testinstallasjon med 10 gamle PCer ble gjort, og vi så
11291 raskt at dette var veldig lovende. Neste etappe var å gi alle lærere
11292 egen PC på arbeidsplassene sine (2004), og så sette opp 16 PCer på to
11293 datarom. Vi har kun basert oss på å kjøpe inn brukte maskiner, og
11294 aldri dyrere enn 1000 kr pr klient. For to år siden så hadde vi
11295 klienter i alle klasserom, og totalt hadde vi da rundt 250 stk. Rundt
11296 40 klienter brukes av lærerne og kjører på en egen server. Elvene har
11297 resten, og kjører også en egen server. Servere har vi også kjøpt
11298 brukt, 2 år gamle servere koster 6-7000 kroner.</li>
11299
11300 <li>Skolen vår er et relativt gammelt bygg, men en meget dyktig
11301 vaktmester har sammen med IKT-ansvarlig/Naturfaglærer lagt kabler til alle
11302 rom. Gradvis har vi byttet ut billige svitsjer med mer solide saker
11303 som er mulig å fjernstyre.</li>
11304
11305 <li>Vi har i all hovedsak greid å få dette til over eget budsjett, men
11306 vi har også passet på å få penger når de andre skolene har fått
11307 bærbare PCer til lærere osv.</li>
11308
11309 <li>Vår IKT-ansvarlig har gjort (og gjør) en fenomenal jobb, og vi har
11310 en maskinpark som de andre av kommunens skoler bare kan drømme
11311 om.</li>
11312
11313 </ul>
11314
11315 <p>Så skjer det som ofte skjer. Det kommer en eller annen
11316 selger/blåruss og skal fikse ALT. I vårt tilfelle betyr dette også
11317 sentralisering av drift. Den ny-ansatte på kommunens IT-avdelingen
11318 skal også ha jobb, og ser for seg å ta over skoledriften. Kommunen
11319 kjøper inn eksterne driftstjenester, og nekter i samme slengen å ta
11320 hensyn til skolen vår. Dette til tross for at vi alene har like mange
11321 datamaskiner som de andre til sammen. </p>
11322
11323 <ul>
11324
11325 <li>Det blir krevd at vi skal innlemmes i de kommunale systemet, og
11326 det er VI som får ansvar for at dette kommer på plass. Og det er her
11327 de horrible tingene begynner å skje. </li>
11328
11329 <li>Det settes opp en lukket Exchange server som gjør av vi ikke kan
11330 hente epost for våre ansatte. Og det kreves at vi finner løsning på
11331 dette.</li>
11332
11333 <li>Det velges sak arkivsystem som vi pålegges å bruke, noe som gjør
11334 at vi må bruke en terminalløsning mot kommunal server. Ikke i seg selv
11335 et problem i følge IKT-ansvarlig hos oss. Men kommunens IT-avd nektet
11336 faktisk å åpne de porter OSV som vi måtte bruke.</li>
11337
11338 <li>Vi blir pålagt å flytte på innsiden av det kommunale
11339 nettverket. Dette gjorde at vi mistet hjemmekontor for lærere og
11340 elever. Å få åpnet porter i kommunal brannmur var ikke
11341 aktuelt. Mulighet for fjerndrift ble også vekk i samme slengen. </li>
11342
11343 <li>Vår LMS Moodle er ikke mulig å nå for elevene og lærerne.
11344
11345 </ul>
11346
11347 <p>Den andre ungdomsskolen i kommunen begynner så å kreve at de skal
11348 få bedre datatetthet, og komme opp på et nivå som ligner det vi
11349 har. De ser at vi kan avholde eksamen hvor alle 10. klassingene får
11350 sitte ved hver sin PC. Og de har fått tilbakemelding (klager) fra VGS
11351 om manglende datakompetanse på elevene som kommer fra dem. Dette fører
11352 videre til at kommunen endelig innser at de må ta grep. </p>
11353
11354 <p>Grepet betyr sentralisering, og farvel til vår plattform får vi
11355 høre. Det blir gjort en rekke bestemmelser og vedtak som vi ikke får
11356 være en del av. Det blir helt klart at vi må redusere antall maskiner,
11357 og det skal satses på bærbare maskiner. Siden vi ikke har fått tatt
11358 del i prosessene som angår oss, så bruker vi fagforening. Vi har ikke
11359 blitt hørt i forbindelse med endringer som er betydelig for vår
11360 hverdag, og greier å stoppe omlegging. I tillegg så har vi et politisk
11361 vedtak i kommunen på at vi skal kjøre Linux på elevnett, og dette
11362 vedtaket kan ikke administrasjonen i kommunene helt uten videre
11363 tilsidesette. </p>
11364
11365 <p>I sum har dette gjort at vi har fått jobbe videre i fred. Og en del
11366 runder i kommunens kontrollutvalg har gjort det tydelig at vi har blitt
11367 systematisk motarbeidet. </p>
11368
11369 <p>I dag har de andre skolene fått sine bærbare maskiner til elever og
11370 lærere, men etter 2 år med innkjøring er det fremdeles problemer
11371 her. </p>
11372
11373 <ul>
11374
11375 <li>Ungdomsskolen med windows kan ikke kjøre eksamen med sine bærbare,
11376 det er for mye arbeid å renske disse for innhold slik at juks ikke er
11377 mulig.</li>
11378
11379 <li>Utskrift er et mareritt, etter sigende pga at utskrift først
11380 sendes til sentral server, og så sendes ut til rett skriver. I snitt
11381 så tar det 7-8 minutter før utskrift starter på enkelte av
11382 skolene.</li>
11383
11384 <li>Trådløst skaper store problemer, og det er i perioder helt umulig
11385 å komme seg på nett. Og lagring på felles server er bare å glemme i
11386 perioder.</li>
11387
11388 </ul>
11389
11390 <p>Vi har slitt mye, kranglet og sloss. Ikke med tekniske problemer,
11391 men med omgivelsene rundt som vil oss til livs. Men det har vært verdt
11392 hver dråpe med svette, og timer med irritasjon. Men vi har begynt å få
11393 rutine her nå. </p>
11394
11395 <ul>
11396
11397 <li>Vi har fremdeles et system som vi styrer helt selv. </li>
11398 <li>Vi har vist at argumentet med at vår IKT-ansvarlig kan finne seg annen jobb ikke holder mål. Vi har kjøpt driftskonto hos et firma i tilfelle krise, og vi har kjørt opplæring på flere av de yngre lærerne. </li>
11399 <li>Vi har til enhver tid en lærling IKT driftsfag, og velger selvsagt ut dem som satser på Linux. Vi har nå begynt å få tilbake av våre tidligere elever som vil til oss nettopp fordi vi har Linux.</li>
11400 <li>Vi har vist at vi greier å opprettholde en dobbelt så stor datapark som naboskolen, og det til en billigere penge. </li>
11401 <li>Vi har datastøtte og support på huset, ALLTID tilgjengelig. De andre skolene må vente flere dager hvis det ikke er noe kritisk. </li>
11402 <li>Vår IKT-ansvarlig har 50% stilling som lærer og 50% som IKT-ansvarlig. </li>
11403 <li>Vi har en lærer på hvert trinn som har 3 timer i uka til å drive support/støtte til de andre lærerne. </li>
11404 <li>Vi opplever at de yngste lærerne ved den andre ungdomsskolen ønsker seg over til oss. </li>
11405
11406 </ul>
11407
11408 <p>Vi skal i løpet av året starte prosess med å planlegge ny skole, og vi har fått gjennomslag for at jeg (inspektør) og IKT-ansvarlig skal ha det fulle og hele ansvar for IKT/Infrastruktur. Begrunnelsen vår som ble avgjørende her, var at IT-avd i kommunen ikke kan noe om data i skolen. </p>
11409
11410 <p>Beklager hvis dette ble litt usammenhengende, men det ble tastet i
11411 fei, og jeg har ikke lest gjennom</p>
11412 </blockquote>
11413
11414 <p>Det kom raskt et lite svar:</p>
11415
11416 <blockquote>
11417 <p><strong>SV: Lignende situasjon i annen kommune, se bare her:</strong>
11418 <br>av captain_obvious</p>
11419
11420 <p>Inspirerende å lese. Har dere gjort noe for å fortelle denne
11421 historien videre?</p>
11422
11423 <p>Hadde vært svært interessant om dere tok kontakt med dokument 2 eller
11424 lignende for å fortelle hvordan det egentlig står til med
11425 IT-satsningen i kommune-Norge. Om ikke annet kan du begynner med å
11426 raffinere innlegget ditt og få en gjesteartikkel på digi.no</p>
11427 </blockquote>
11428
11429 <p>Og deretter en lengre oppfølging.</p>
11430
11431 <blockquote>
11432 <p><strong>SV: Lignende situasjon i annen kommune, se bare her:</strong>
11433 <br>av Inspektør Siri (gjest)
11434
11435 <p>Joda, vi har lekt med tanken, og vi har t.o.m skrevet flere lengre
11436 leserinnlegg myntet på aviser. Disse er ikke sendt til aviser, men
11437 brukt internt i forbindelse med møter med kommune. Vår IKT-ansvarlig
11438 har også truet med å si opp jobben sin hvis det ikke ble tatt hensyn i
11439 større grad enn hva som har vært tilfelle. VI kan også dokumentere
11440 flere brudd på anbudsregler, og vi kjenner til at relativt store
11441 IT-leverandører som ikke har fått tatt del i disse anbudene, rett og
11442 slett ikke tør melde fra av redsel for å få et dårlig rykte. </p>
11443
11444 <p>Alt ser ut til å roe seg ned, og vi har fått opp øynene på
11445 politikerne. I sum gjør dette at vi ikke ønsker for mye publisitet nå,
11446 det vil bare rote til igjen. </p>
11447
11448 <p>Jeg glemte å nevne at vi nå nesten ikke bruker tid på å drifte
11449 systemet vårt, noe som gjør at det aller meste av tid blir brukt til å
11450 støtte lærerne og elevene. F.eks så bruker vår IKT-ansvarlig den
11451 første timen på jobb, 0730-0830 kun til å gå ute på arbeidsplassene
11452 til læreren. Dette for å kunne svare på små og store problem, gi tips
11453 og råd, eller bare for å plukke opp hva som er behovet ute i
11454 undervisningsarealene. Det er dessverre ikke slik at alle lærerne har
11455 nok digital kompetanse til å kunne formulere alle spørsmålene de har,
11456 men ved å kunne få vise eller lufte tanker med IKT-ansvarlig så er det
11457 utrolig hva som kommer fram. </p>
11458
11459 <ul>
11460
11461 <li>Jeg ser at mange bruker økonomi som argument i forhold til å bruke
11462 SkoleLinux, og jeg skal ikke legge skjul på at det var dette som i
11463 utgangspunktet var årsaken til vårt valg. Men diskusjonene og kampen
11464 med kommunens IT-avdeling har gjort at vi har fått et noe annet
11465 fokus. Fordelene med drift og stabilitet, gjør at vi ville ha valgt
11466 samme løsning selv om den var dyrere. At vi slipper langt billigere
11467 unna, som følge av 0,- lisenskostnader og lave maskinvarekostnader, er
11468 bare en bonus. </li>
11469
11470 <li>Etter å ha kranglet oss til å få skikkelig oversikt over hva de
11471 andre skolene i kommunen bruker på IT, så har vi fått gehør for å få
11472 samme midler til innkjøp. Dette har gjort at vi nå kan kjøpe inn
11473 utstyr som de andre skolene bare kan se langt etter. Vi har nettopp
11474 kjøpt inn 3 videokamera i semiproff-klassen for å kunne lage film,
11475 samt sende live fra skoleteater/konserter. Vi har kjøpt inn digitale
11476 kompaktkamera til alle klassene. Vi har et team av lærere som skal i
11477 gang med å teste ut tablets på svake elever. Håpet et at teknologien
11478 kan være med på å gi noen av elevene litt mer motivasjon. Vi har kjøpt
11479 inn et halvt klassesett med pulsklokker, noe som har vist seg å være
11480 overraskende inspirerende for en del av elevene. Vi har også oss på
11481 fag på en høyskole litt lengre sør for oss, slik at 3 av oss nå skal
11482 ta faget "Linux tjenestedrift". Som inspektør og en del av skolens
11483 administrasjon er det veldig praktisk å kunne trå til hvis det
11484 kniper. Men IKT-ansvarlig har vært UTROLIG flink til å lage rene
11485 smørbrødlister for hvordan de mest vanlige driftsproblem løses, så det
11486 er lett for flere av oss å ta del i den daglige driften. Vi har svært
11487 stor nytte av lærling (som også hjelper to av naboskolene), men det er
11488 nesten blitt slik at det er om å gjøre å komme til først for å få løse
11489 problem. Det å få fingrene på problem og utfordringer er den aller
11490 beste læremester. </li>
11491
11492 </ul>
11493
11494 <p>Når vi nå tar til med planlegging av ny skole, så vil det være med
11495 tanke på at det skal være mulig med datautstyr på alle plasser. Vi
11496 kommer i all hovedsak til å legge kabel til alle tenkelige og
11497 utenkelige plasser. WiFi koster tilnærmet NULL å sette opp i
11498 ettertid.</p>
11499
11500 <p>Vi har ikke vært noe flink til å bidra til SkoleLinux-prosjektet,
11501 vi har rett og slett vært for opptatt med vår egen kamp. Vi har hentet
11502 mye inspirasjon fra diskusjoner som har gått i det miljøet, og vi
11503 håper at vi nå framover kan få tid til å bidra. Vi er i ferd med å
11504 bytte ut en av serverne våre, og da vil denne trolig bli satt opp som
11505 testserver for neste versjon av Skolelinux. På den måten vil vi i alle
11506 fall kunne gi tilbakemeldinger og rapportere feil. I tillegg så vil
11507 det kanskje gi oss noen nye utfordringer, for som lærlingen vår sier:
11508 "Skolelinux er noe herk, det skjer jo ikke noe galt og hvordan skal
11509 jeg da lære?"</p>
11510
11511 </blockquote>
11512
11513 <p>Det er veldig hyggelig å høre at
11514 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a> fungerer så bra i
11515 skoleverdagen etter å ha jobbet med det i 10 år.</p>
11516
11517       </div>
11518       <div class="tags">
11519
11520
11521         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
11522
11523
11524       </div>
11525     </div>
11526     <div class="padding"></div>
11527
11528     <div class="entry">
11529       <div class="title">
11530         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_tte_for_forskjellige_kamera_ikoner_p__overv_kningskamerakartet.html">Støtte for forskjellige kamera-ikoner på overvåkningskamerakartet</a>
11531       </div>
11532       <div class="date">
11533          2nd January 2011
11534       </div>
11535       <div class="body">
11536         <p>I dag har jeg justert litt på kartet over overvåkningskamera, og
11537 laget støtte for å gi fotobokser (automatisk trafikk-kontroll) og
11538 andre overvåkningskamera forskjellige symboler på kartet, slik at det
11539 er enklere å se forskjell på kamera som vegvesenet kontrollerer og
11540 andre kamera.  Resultatet er lagt ut på
11541 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/surveillance-norway/">kartet
11542 over overvåkningskamera i Norge</a>.  Det er nå 93 fotobokser av 380
11543 totalt
11544 <a href="http://www.vegvesen.no/Fag/Fokusomrader/Trafikksikkerhet/Automatisk+trafikkontroll+ATK">i
11545 følge vegvesenet</a> og 80 andre kamera på kartet, totalt 173 kamera.
11546 Takk til de 26 stykkene som har bidratt til kamerainformasjonen så
11547 langt.</p>
11548
11549       </div>
11550       <div class="tags">
11551
11552
11553         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
11554
11555
11556       </div>
11557     </div>
11558     <div class="padding"></div>
11559
11560     <div class="entry">
11561       <div class="title">
11562         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/165_norske_overv_kningskamera_registert_s__langt_i_OpenStreetmap_org.html">165 norske overvåkningskamera registert så langt i OpenStreetmap.org</a>
11563       </div>
11564       <div class="date">
11565         24th December 2010
11566       </div>
11567       <div class="body">
11568         <p>Jeg flikket litt på OpenStreetmap.org i går, og oppdaget ved en
11569 tilfeldighet at det er en rekke noder som representerer
11570 overvåkningskamera som ikke blir med på kartet med overvåkningskamera
11571 i Norge som
11572 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kart_over_overv__kningskamera_i_Norge.html">jeg
11573 laget</a> for snart to år siden.  Fra før tok jeg med noder merket med
11574 man_made=surveillance, mens det er en rekke noder som kun er merket
11575 med highway=speed_camera.  Endret på koden som henter ut kameralisten
11576 fra OSM, og vips er antall kamera økt til 165.</p>
11577
11578 <a href="http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/">Kartet</a>
11579 er fortsatt ikke komplett, så hvis du ser noen kamera som mangler,
11580 legg inn ved å følge instruksene fra
11581 <a href="http://personvern.no/wiki/index.php/Kameraovervåkning">prosjektsiden</a>.
11582 Hvis du vet om noen flere måter å merke overvåkningskamera i OSM, ta
11583 kontakt slik at jeg kan få med også disse.</p>
11584
11585       </div>
11586       <div class="tags">
11587
11588
11589         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
11590
11591
11592       </div>
11593     </div>
11594     <div class="padding"></div>
11595
11596     <div class="entry">
11597       <div class="title">
11598         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Pornoskannerne_p__flyplassene_bedrer_visst_ikke_sikkerheten.html">Pornoskannerne på flyplassene bedrer visst ikke sikkerheten</a>
11599       </div>
11600       <div class="date">
11601         11th December 2010
11602       </div>
11603       <div class="body">
11604         <p>Via <a href="http://webmink.com/2010/12/10/links-for-2010-12-10/">en
11605 blogpost fra Simon Phipps i går</a>, fant jeg en referanse til
11606 <a href="http://www.washingtontimes.com/news/2010/dec/9/exposed-tsas-x-rated-scanner-fraud/">en
11607 artikkel i Washington Times</a> som igjen refererer til en artikkel i
11608 det fagfellevurderte tidsskriftet Journal of Transportation Security
11609 med tittelen
11610 "<a href="http://springerlink.com/content/g6620thk08679160/fulltext.html">An
11611 evaluation of airport x-ray backscatter units based on image
11612 characteristics</a>" som enkelt konstaterer at
11613 <a href="http://www.dailysquib.co.uk/?a=2389&c=124">pornoscannerne</a>
11614 som kler av reisende på flyplasser ikke er i stand til å avsløre det
11615 produsenten og amerikanske myndigheter sier de skal avsløre.  Kort
11616 sagt, de bedrer ikke sikkerheten.  Reisende må altså la ansatte på
11617 flyplasser <a href="http://www.thousandsstandingaround.org/">se dem
11618 nakne eller la seg beføle i skrittet</a> uten grunn.  Jeg vil
11619 fortsette å nekte å bruke disse pornoskannerne, unngå flyplasser der
11620 de er tatt i bruk, og reise med andre transportmidler enn fly hvis jeg
11621 kan.</p>
11622
11623       </div>
11624       <div class="tags">
11625
11626
11627         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
11628
11629
11630       </div>
11631     </div>
11632     <div class="padding"></div>
11633
11634     <div class="entry">
11635       <div class="title">
11636         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Martin_Bekkelund__En_stille_b_nn_om_Datalagringsdirektivet.html">Martin Bekkelund: En stille bønn om Datalagringsdirektivet</a>
11637       </div>
11638       <div class="date">
11639          9th December 2010
11640       </div>
11641       <div class="body">
11642         <p><a href="http://www.bekkelund.net/">Martin Bekkelund</a> ved
11643 <a href="http://www.friprog.no/">friprog-senteret</a> har skrevet
11644 følgende
11645 <a href="http://www.bekkelund.net/2010/12/09/en-stille-bonn/">korte
11646 oppsummering</a> rundt datalagringsdirektivet, som jeg videreformidler
11647 her.</p>
11648
11649 <p><blockquote><strong>Det pågår i disse dager en intens diskusjon om
11650 innføring av Datalagringsdirektivet (<acronym
11651 title="Datalagringsdirektivet">DLD</acronym>) i norsk rett. Kanskje
11652 har du gjort deg opp en mening, kanskje er du usikker. I begge
11653 tilfeller ber jeg deg lese videre.</strong></p>
11654
11655 <p>Samtlige fagmiljøer, både i Norge og EU, har konkludert med at
11656 <acronym title="Datalagringsdirektivet">DLD</acronym> ikke bør
11657 innføres på nåværende tidspunkt. Den tekniske kvaliteten på direktivet
11658 er dårlig, det griper uforholdsmessig inn i personvernet, det har
11659 store mangler og viktige spørsmål som hvem som skal ha tilgang og
11660 hvordan data skal lagres er fortsatt uavklart.</p>
11661
11662 <ul>
11663 <li><a href="http://ikt-norge.no/norge-kan-slippe-datalagringsdirektivet/">EU-ekspertene sier</a> at konsekvensene av å benytte vetoretten er minimale</li>
11664 <li><a href="http://www.regjeringen.no/pages/2281080/Deninternasjonalejuristkommisjon.pdf">Juristene påpeker</a> at direktivet er i strid med EMK</li>
11665 <li><a href="http://www.dagbladet.no/2010/12/06/kultur/debatt/kronikk/dld/personvern/14594699/">Datatilsynet sier</a> direktivet får store konsekvenser for personvernet og at direktivet er irreversibelt</li>
11666 <li><a href="http://www.bekkelund.net/?s=dld">Teknologene sier</a> at sikker lagring ikke er mulig, at det er svært enkelt å omgå og mulig å manipulere data og produsere falske beviser</li>
11667 <li><a href="http://www.regjeringen.no/pages/2281080/NJ_247460_1_P.pdf">Pressen sier</a> nei av hensyn til kildevernet</li>
11668 <li>Det er store <a href="http://tetzschner.blogspot.com/2010/03/den-tyske-forfatningsdomstol.html">interne</a> <a href="http://stoppdld.no/2010/03/02/datalagring-stoppet-av-tysk-forfatningsdomstol/">stridigheter</a> i EU. Blant annet har den tyske forfatningsdomstolen funnet at måten <acronym title="Datalagringsdirektivet">DLD</acronym> er innført på er i strid med tysk grunnlov</li>
11669 <li>Alle de store <a href="http://www.bekkelund.net/2010/12/08/lokasjonsdata-og-datalagringsdirektivet/">operatørene og tilbyderne sier nei</a>, av tekniske og personvernmessige årsaker</li>
11670 </ul>
11671
11672 <p>Jeg liker å tro at jeg er en hyggelig fyr. Jeg har et rent
11673 rulleblad, og med unntak av to fartsbøter har jeg aldri vært en byrde
11674 for samfunnet. Det akter jeg å fortsette med. Det er mange som meg,
11675 lovlydige, pliktoppfyllende borgere som aldri vil utgjøre en trussel
11676 mot noe som helst. Vi synes derfor det er trist og sårende at all vår
11677 atferd skal overvåkes døgnkontinuerlig.</p>
11678
11679 <p><strong>Understøttet av faglige vurderinger kan du trygt si nei til
11680 <acronym title="Datalagringsdirektivet">DLD</acronym>.</strong></p>
11681
11682 <p><a href="http://www.bekkelund.net/kontakt/">Ta kontakt med meg</a>
11683 hvis du har spørsmål om <acronym
11684 title="Datalagringsdirektivet">DLD</acronym>, uansett hva det måtte
11685 gjelde.</p>
11686
11687 <p class="info">Denne teksten er å anse som <a
11688 href="http://creativecommons.org/licenses/publicdomain/"><em>Public
11689 Domain</em></a>. Spre den videre til alle som kan ha nytte av
11690 den!</p>
11691 </blockquote></p>
11692
11693 <p>Siste <a href="http://www.nettavisen.no/it/article3043918.ece">melding
11694 fra Nettavisen</a> er at regjeringen planlegger å fremme sitt forslag
11695 til implementering av datalagringsdirektivet i morgen, i ly av
11696 fredprisutdelingen for å få minst mulig pressedekning om saken.  Vi
11697 får snart se om det stemmer.</p>
11698
11699       </div>
11700       <div class="tags">
11701
11702
11703         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
11704
11705
11706       </div>
11707     </div>
11708     <div class="padding"></div>
11709
11710     <div class="entry">
11711       <div class="title">
11712         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/DND_hedrer_overv_kning_av_barn_med_Rosingsprisen.html">DND hedrer overvåkning av barn med Rosingsprisen</a>
11713       </div>
11714       <div class="date">
11715         23rd November 2010
11716       </div>
11717       <div class="body">
11718         <p>Jeg registrerer med vond smak i munnen at Den Norske Dataforening
11719 <a
11720 href="http://www.dataforeningen.no/hedret-med-rosingprisen.4849070-133913.html">hedrer
11721 overvåkning av barn med Rosingsprisen for kreativitet i år</a>.  Jeg
11722 er glad jeg nå er meldt ut av DND.</p>
11723
11724 <p>Å elektronisk overvåke sine barn er ikke å gjøre dem en tjeneste,
11725 men et overgrep mot individer i utvikling som bør læres opp til å ta
11726 egne valg.</p>
11727
11728 <p>For å sitere Datatilsynets nye leder, Bjørn Erik Thon, i
11729 <a href="http://www.idg.no/computerworld/article174262.ece">et intervju
11730 med Computerworld Norge</A>:</p>
11731
11732 <p><blockquote>
11733 - For alle som har barn, meg selv inkludert, er førstetanken at det
11734 hadde vært fint å vite hvor barnet sitt er til enhver tid. Men ungene
11735 har ikke godt av det. De er små individer som skal søke rundt og finne
11736 sine små gjemmesteder og utvide horisonten, uten at foreldrene ser dem
11737 i kortene. Det kan være fristende, men jeg ville ikke gått inn i
11738 dette.
11739 </blockquote></p>
11740
11741 <p>Det er skremmende å se at DND mener en tjeneste som legger opp til
11742 slike overgrep bør hedres.  Å flytte oppveksten for barn inn i en
11743 virtuell
11744 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Panopticon">Panopticon</a> er et
11745 grovt overgrep og vil gjøre skade på barnenes utvikling, og foreldre
11746 burde tenke seg godt om før de gir etter for sine instinkter her.</p>
11747
11748 <p>Blipper-tjenesten får meg til å tenke på bøkene til
11749 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/John_Twelve_Hawks">John Twelve
11750 Hawks</a>, som forbilledlig beskriver hvordan et totalitært
11751 overvåkningssamfunn bygges sakte men sikkert rundt oss, satt sammen av
11752 gode intensjoner og manglende bevissthet om hvilke prinsipper et
11753 liberalt demokrati er fundamentert på.  Jeg har hatt stor glede av å
11754 lese alle de tre bøkene.</p>
11755
11756       </div>
11757       <div class="tags">
11758
11759
11760         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
11761
11762
11763       </div>
11764     </div>
11765     <div class="padding"></div>
11766
11767     <div class="entry">
11768       <div class="title">
11769         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/N__er_74_norske_overv_kningskamera_registert_i_OpenStreetmap_org.html">Nå er 74 norske overvåkningskamera registert i OpenStreetmap.org</a>
11770       </div>
11771       <div class="date">
11772         18th November 2010
11773       </div>
11774       <div class="body">
11775         <p>Jeg oppdaterte nettopp kartet med overvåkningskamera som
11776 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kart_over_overv__kningskamera_i_Norge.html">jeg
11777 startet</a> for ca. et og et halvt år siden, og nå er det 74 kamera på
11778 plass.  I prosessen med å oppdatere kartet oppdaget jeg ved en
11779 tilfeldighet at webreferansen til registermeldingen hos Datatilsynet
11780 nå ikke lenger er gyldig (se
11781 <a href="http://hetti.datatilsynet.no/melding/report_view.pl?id=31062">tidligere
11782 melding</a>).  Antar Datatilsynet fjerner utdaterte meldinger fra
11783 databasen.  Konsekvensen blir at kameraoversikten i OSM må ha med
11784 søkekriteriene som ble brukt for å finne registermeldingen
11785 (dvs. virksomhetsnavn og organisasjonsnummer), slik at eventuelt nye
11786 meldinger for samme kamera kan finnes igjen.</p>
11787
11788 <p>Det er dukket opp kamera på
11789 <a href="http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/">kartet</a>
11790 i Bergensområdet, Stavangerområdet, Osloområdet, Gjøvikområdet og i
11791 Troms.  Mange områder og kamera mangler, og jeg er overbevist om at
11792 bare en brøkdel av den enorme mengden kamera som nå finnes i det
11793 offentlige rom er registrert så langt.  Instrukser for å legge inn
11794 kamera finnes på websiden for kartet hos
11795 <a href="http://personvern.no/wiki/index.php/Kameraovervåkning">personvernforeningen</a>.</p>
11796
11797       </div>
11798       <div class="tags">
11799
11800
11801         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
11802
11803
11804       </div>
11805     </div>
11806     <div class="padding"></div>
11807
11808     <div class="entry">
11809       <div class="title">
11810         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gjendikte_sangen__Copying_Is_Not_Theft__p__Norsk_.html">Gjendikte sangen "Copying Is Not Theft" på Norsk?</a>
11811       </div>
11812       <div class="date">
11813         10th November 2010
11814       </div>
11815       <div class="body">
11816         <p>En genial liten sang om kopiering og tyveri er
11817 <a href="http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft">Copying Is
11818 Not Theft</a> av Nina Paley.  Den vil jeg at
11819 <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a> skal sende på
11820 <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a>, men først må vi
11821 fikse norske undertekster eller dubbing.  Og i og med at det er en
11822 sang, tror jeg den kanskje bør gjendiktes.
11823
11824 Selve teksten finner en på bloggen til
11825 <a href="http://blog.ninapaley.com/2009/12/15/minute-meme-1-copying-is-not-theft/">tekstforfatteren</a> og den ser slik ut:
11826
11827 <p><blockquote>
11828 <p>Copying is not theft.
11829 <br>Stealing a thing leaves one less left
11830 <br>Copying it makes one thing more;
11831 <br>that's what copying's for.</p>
11832
11833 <p>Copying is not theft.
11834 <br>If I copy yours you have it too
11835 <br>One for me and one for you
11836 <br>That's what copies can do</p>
11837
11838 <p>If I steal your bicycle
11839 <br>you have to take the bus,
11840 <br>but if I just copy it
11841 <br>there's one for each of us!</p>
11842
11843 <p>Making more of a thing,
11844 <br>that is what we call "copying"
11845 <br>Sharing ideas with everyone
11846 <br>That's why copying
11847 <br>is
11848 <br>FUN!</p>
11849 </blockquote></p>
11850
11851 <p>Her er et naivt forsøk på oversettelse, uten noe forsøk på
11852 gjendiktning eller få det til å flyte sammen med melodien.</p>
11853
11854 <p><blockquote>
11855 <p>Kopiering er ikke tyveri.
11856 <br>Stjeler du en ting er det en mindre igjen
11857 <br>Kopier den og det er ting til.
11858 <br>det er derfor vi har kopiering.</p>
11859
11860 <p>Kopiering er ikke tyveri.
11861 <br>Hvis jeg kopierer din så har du den fortsatt
11862 <br>En for meg og en for deg.
11863 <br>Det er det kopier gir oss</p>
11864
11865 <p>Hvis jeg stjeler sykkelen din
11866 <br>så må du ta bussen,
11867 <br>men hvis jeg bare kopierer den,
11868 <br>så får vi hver vår!</p>
11869
11870 <p>Lage mer av en ting,
11871 <br>det er det vi kaller "kopiering".
11872 <br>Deler ideer med enhver
11873 <br>Det er derfor kopiering
11874 <br>er
11875 <br>MORSOMT!</p>
11876 </blockquote></p>
11877
11878 <p>Hvis du har forslag til bedre oversettelse eller lyst til å bidra
11879 til å få denne sangen over i norsk språkdrakt, ta kontakt med video
11880 (at) nuug.no.</p>
11881
11882       </div>
11883       <div class="tags">
11884
11885
11886         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
11887
11888
11889       </div>
11890     </div>
11891     <div class="padding"></div>
11892
11893     <div class="entry">
11894       <div class="title">
11895         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datatilsynet_mangler_verkt_yet_som_trengs_for___kontrollere_kameraoverv_kning.html">Datatilsynet mangler verktøyet som trengs for å kontrollere kameraovervåkning</a>
11896       </div>
11897       <div class="date">
11898          9th November 2010
11899       </div>
11900       <div class="body">
11901         <p>En stund tilbake ble jeg oppmerksom på at Datatilsynets verktøy for
11902 å holde rede på overvåkningskamera i Norge ikke var egnet til annet
11903 enn å lage statistikk, og ikke kunne brukes for å kontrollere om et
11904 overvåkningskamera i det offentlige rom er lovlig satt opp og
11905 registrert.  For å teste hypotesen sendte jeg for noen dager siden
11906 følgende spørsmål til datatilsynet.  Det omtalte kameraet står litt
11907 merkelig plassert i veigrøften ved gangstien langs Sandakerveien, og
11908 jeg lurer oppriktig på om det er lovlig plassert og registrert.</p>
11909
11910 <p><blockquote>
11911 <p>Date: Tue, 2 Nov 2010 16:08:20 +0100
11912 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
11913 <br>To: postkasse (at) datatilsynet.no
11914 <br>Subject: Er overvåkningskameraet korrekt registrert?</p>
11915
11916 <p>Hei.</p>
11917
11918 <p>I Nydalen i Oslo er det mange overvåkningskamera, og et av dem er
11919 spesielt merkelig plassert like over et kumlokk.  Jeg lurer på om
11920 dette kameraet er korrekt registrert og i henhold til lovverket.</p>
11921
11922 <p>Finner ingen eierinformasjon på kameraet, og dermed heller ingenting å
11923 søke på i &lt;URL:
11924 <a href="http://hetti.datatilsynet.no/melding/report_search.pl">http://hetti.datatilsynet.no/melding/report_search.pl</a> &gt;.
11925 Kartreferanse for kameraet er tilgjengelig fra
11926 &lt;URL:
11927 <a href="http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/?zoom=17&lat=59.94918&lon=10.76962&layers=B0T">http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/?zoom=17&lat=59.94918&lon=10.76962&layers=B0T</a> &gt;.
11928
11929 <p>Kan dere fortelle meg om dette kameraet er registrert hos
11930 Datatilsynet som det skal være i henhold til lovverket?</p>
11931
11932 <p>Det hadde forresten vært fint om rådata fra kameraregisteret var
11933 tilgjengelig på web og regelmessig oppdatert, for å kunne søke på
11934 andre ting enn organisasjonsnavn og -nummer ved å laste det ned og
11935 gjøre egne søk.</p>
11936
11937 <p>Vennlig hilsen,
11938 <br>--
11939 <br>Petter Reinholdtsen
11940 </blockquote></p>
11941
11942 <p>Her er svaret som kom dagen etter:</p>
11943
11944 <p><blockquote>
11945 <p>Date: Wed, 3 Nov 2010 14:44:09 +0100
11946 <br>From: "juridisk" &lt;juridisk (at) Datatilsynet.no&gt;
11947 <br>To: Petter Reinholdtsen
11948 <br>Subject: VS: Er overvåkningskameraet korrekt registrert?
11949
11950 <p>Viser til e-post av 2. november.
11951
11952 <p>Datatilsynet er det forvaltningsorganet som skal kontrollere at
11953 personopplysningsloven blir fulgt. Formålet med loven er å verne
11954 enkeltpersoner mot krenking av personvernet gjennom behandling av
11955 personopplysninger.</p>
11956
11957 <p>Juridisk veiledningstjeneste hos Datatilsynet gir råd og veiledning
11958 omkring personopplysningslovens regler på generelt grunnlag.</p>
11959
11960 <p>Datatilsynet har dessverre ikke en fullstendig oversikt over alle
11961 kameraer, den oversikten som finner er i vår meldingsdatabase som du
11962 finner her:
11963 <a href="http://www.datatilsynet.no/templates/article____211.aspx">http://www.datatilsynet.no/templates/article____211.aspx</a></p>
11964
11965 <p>Denne databasen gir en oversikt over virksomheter som har meldt inn
11966 kameraovervåkning. Dersom man ikek vet hvilken virksomhet som er
11967 ansvarlig, er det heller ikke mulig for Datatilsynet å søke dette
11968 opp.</p>
11969
11970 <p>Webkameraer som har så dårlig oppløsning at man ikke kan gjenkjenne
11971 enkeltpersoner er ikke meldepliktige, da dette ikke anses som
11972 kameraovervåkning i personopplysningslovens forstand. Dersom kameraet
11973 du sikter til er et slikt webkamera, vil det kanskje ikke finnes i
11974 meldingsdatabasen på grunn av dette.  Også dersom et kamera med god
11975 oppløsning ikke filmer mennesker, faller det utenfor loven.</p>
11976
11977 <p>Datatilsynet har laget en veileder som gjennomgår når det er lov å
11978 overvåke med kamera, se lenke:
11979 <a href="http://www.datatilsynet.no/templates/article____401.aspx">http://www.datatilsynet.no/templates/article____401.aspx</a></p>
11980
11981 <p>Dersom det ikke er klart hvem som er ansvarlig for kameraet, er det
11982 vanskelig for Datatilsynet å ta kontakt med den ansvarlige for å få
11983 avklart om kameraet er satt opp i tråd med tilsynets regelverk. Dersom
11984 du mener at kameraet ikke er lovlig ut fra informasjonen ovenfor, kan
11985 kameraet anmeldes til politiet.</p>
11986
11987 <p>Med vennlig hilsen</p>
11988
11989 <p>Maria Bakke
11990 <br>Juridisk veiledningstjeneste
11991 <br>Datatilsynet</p>
11992 </blockquote></p>
11993
11994 <p>Personlig synes jeg det bør være krav om å registrere hvert eneste
11995 overvåkningskamera i det offentlige rom hos Datatilsynet, med
11996 kartreferanse og begrunnelse om hvorfor det er satt opp, slik at
11997 enhver borger enkelt kan hente ut kart over områder vi er interessert
11998 i og sjekke om det er overvåkningskamera der som er satt opp uten å
11999 være registert.  Slike registreringer skal jo i dag fornyes
12000 regelmessing, noe jeg mistenker ikke blir gjort.  Dermed kan kamera
12001 som en gang var korrekt registrert nå være ulovlig satt opp.  Det
12002 burde også være bøter for å ha kamera som ikke er korrekt registrert,
12003 slik at en ikke kan ignorere registrering uten at det får
12004 konsekvenser.</p>
12005
12006 <p>En ide fra England som jeg har sans (lite annet jeg har sans for
12007 når det gjelder overvåkningskamera i England) for er at enhver borger
12008 kan be om å få kopi av det som er tatt opp med et overvåkningskamera i
12009 det offentlige rom, noe som gjør at det kan komme løpende utgifter ved
12010 å sette overvåkningskamera.  Jeg tror alt som gjør det mindre
12011 attraktivt å ha overvåkningskamera i det offentlige rom er en god
12012 ting, så et slikt lovverk i Norge tror jeg hadde vært nyttig.</p>
12013
12014       </div>
12015       <div class="tags">
12016
12017
12018         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
12019
12020
12021       </div>
12022     </div>
12023     <div class="padding"></div>
12024
12025     <div class="entry">
12026       <div class="title">
12027         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Norgeskartet_p__mange_vis___via_OpenStreetmap_org.html">Norgeskartet på mange vis - via OpenStreetmap.org</a>
12028       </div>
12029       <div class="date">
12030          1st November 2010
12031       </div>
12032       <div class="body">
12033         <p>Har oppdaget at mange ikke er klar over at OpenStreetmap.org er
12034 tilgjengelig i en rekke forskjellige formater.  Her er en liste med
12035 eksporter jeg kjenner til for Norge, for de som trenger et
12036 fribrukskart til sine tjenester:</p>
12037
12038 <p><ul>
12039
12040 <li>Cloudmade tilbyr OSM XML, Garmin Map Files, Osmosis country
12041 bounding polygon, Shapefile, Navit maps, GPX POI, TomTom POI og OSM
12042 XML feature extracts via
12043 <a href="http://downloads.cloudmade.com/europe/norway">sine
12044 nedlastingssider</a>.</li>
12045
12046 <li>Geofabric tilbyr
12047 <a href="http://download.geofabrik.de/osm/europe/norway.osm.bz2">OSM
12048 XML</a>,
12049 <a href="http://download.geofabrik.de/osm/europe/norway.osm.pbf">OSM
12050 protobuf binærformat</a> og
12051 <a href="http://download.geofabrik.de/osm/europe/norway.shp.zip">ESRI
12052 Shapefile (EPSG:4326)</a> fra sine nedlastingssider.</li>
12053
12054 <li>Frikart.no tilbyr
12055 <a href="http://www.frikart.no/garmin/">Garmin-kart</a> i uike
12056 varianter for veibruk og turbruk sommer og vinter.</li>
12057
12058 </ul></p>
12059
12060 <p>Kartene oppdateres regelmessig, som oftest hver uke.  Det skulle
12061 dermed være noe for enhver smak.</p>
12062
12063       </div>
12064       <div class="tags">
12065
12066
12067         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
12068
12069
12070       </div>
12071     </div>
12072     <div class="padding"></div>
12073
12074     <div class="entry">
12075       <div class="title">
12076         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Best___ikke_fortelle_noen_at_streaming_er_nedlasting___.html">Best å ikke fortelle noen at streaming er nedlasting...</a>
12077       </div>
12078       <div class="date">
12079         30th October 2010
12080       </div>
12081       <div class="body">
12082         <p>I dag la jeg inn en kommentar på en sak hos NRKBeta
12083 <a href="http://nrkbeta.no/2010/10/27/bakom-blindpassasjer-del-1/">om
12084 hvordan TV-serien Blindpassasjer ble laget</a> i forbindelse med at
12085 filmene NRK la ut ikke var tilgjengelig i et
12086 <a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition">fritt og
12087 åpent format</a>.  Dette var det jeg skrev publiserte der 07:39.</p>
12088
12089 <p><blockquote>
12090 <p>"Vi fikk en kommentar rundt måten streamet innhold er beskyttet fra
12091 nedlasting.  Mange av oss som kan mer enn gjennomsnittet om systemer
12092 som dette, vet at det stort sett er mulig å lure ut ting med den
12093 nødvendige forkunnskapen."</p>
12094
12095 <p>Haha.  Å streame innhold er det samme som å laste ned innhold, så å
12096 beskytte en stream mot nedlasting er ikke mulig.  Å skrive noe slikt
12097 er å forlede leseren.</p>
12098
12099 <p>Med den bakgrunn blir forklaringen om at noen rettighetshavere kun
12100 vil tillate streaming men ikke nedlasting meningsløs.</p>
12101
12102 <p>Anbefaler forresten å lese
12103 <a href="http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/2010/10/drm-is-toxic-to-culture/index.htm">http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/2010/10/drm-is-toxic-to-culture/index.htm</a>
12104 om hva som ville være konsekvensen hvis digitale avspillingssperrer
12105 (DRM) fungerte.  Det gjør de naturligvis ikke teknisk - det er jo
12106 derfor de må ha totalitære juridiske beskyttelsesmekanismer på plass,
12107 men det er skremmende hva samfunnet tillater og NRK er med på å bygge
12108 opp under.</p>
12109 </blockquote></p>
12110
12111 <p>Ca. 20 minutter senere får jeg følgende epost fra Anders Hofseth i
12112 NRKBeta:</p>
12113
12114 <p><blockquote>
12115 <p>From: Anders Hofseth &lt;XXX@gmail.com>
12116 <br>To: "pere@hungry.com" &lt;pere@hungry.com>
12117 <br>Cc: Eirik Solheim &lt;XXX@gmail.com>, Jon Ståle Carlsen &lt;XXX@gmail.com>, Henrik Lied &lt;XXX@gmail.com>
12118 <br>Subject: Re: [NRKbeta] Kommentar: "Bakom Blindpassasjer: del 1"
12119 <br>Date: Sat, 30 Oct 2010 07:58:44 +0200</p>
12120
12121 <p>Hei Petter.
12122 <br>Det du forsøker dra igang er egentlig en interessant diskusjon,
12123 men om vi skal kjøre den i kommentarfeltet her, vil vi kunne bli bedt
12124 om å fjerne blindpassasjer fra nett- tv og det vil heller ikke bli
12125 særlig lett å klarere ut noe annet arkivmateriale på lang tid.</p>
12126
12127 <p>Dette er en situasjon NRKbeta ikke ønsker, så kommentaren er
12128 fjernet og den delen av diskusjonen er avsluttet på nrkbeta, vi antar
12129 konsekvensene vi beskriver ikke er noe du ønsker heller...</p>
12130
12131 <p>Med hilsen,
12132 <br>-anders</p>
12133
12134 <p>Ring meg om noe er uklart: 95XXXXXXX</p>
12135 </blockquote></p>
12136
12137 <p>Ble så fascinert over denne holdningen, at jeg forfattet og sendte
12138 over følgende svar.  I og med at debatten er fjernet fra NRK Betas
12139 kommentarfelt, så velger jeg å publisere her på bloggen min i stedet.
12140 Har fjernet epostadresser og telefonnummer til de involverte, for å
12141 unngå at de tiltrekker seg uønskede direkte kontaktforsøk.</p>
12142
12143 <p><blockquote>
12144 <p>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere@hungry.com>
12145 <br>To: Anders Hofseth &lt;XXX@gmail.com>
12146 <br>Cc: Eirik Solheim &lt;XXX@gmail.com>,
12147 <br>        Jon Ståle Carlsen &lt;XXX@gmail.com>,
12148 <br>        Henrik Lied &lt;XXX@gmail.com>
12149 <br>Subject: Re: [NRKbeta] Kommentar: "Bakom Blindpassasjer: del 1"
12150 <br>Date: Sat, 30 Oct 2010 08:24:34 +0200</p>
12151
12152 <p>[Anders Hofseth]
12153 <br>> Hei Petter.</p>
12154
12155 <p>Hei.</p>
12156
12157 <p>> Det du forsøker dra igang er egentlig en interessant diskusjon, men
12158 <br>> om vi skal kjøre den i kommentarfeltet her, vil vi kunne bli bedt om
12159 <br>> å fjerne blindpassasjer fra nett- tv og det vil heller ikke bli
12160 <br>> særlig lett å klarere ut noe annet arkivmateriale på lang tid.</p>
12161
12162 <p>Godt å se at du er enig i at dette er en interessant diskusjon.  Den
12163 vil nok fortsette en stund til.  :)</p>
12164
12165 <p>Må innrømme at jeg synes det er merkelig å lese at dere i NRK med
12166 vitende og vilje ønsker å forlede rettighetshaverne for å kunne
12167 fortsette å legge ut arkivmateriale.</p>
12168
12169 <p>Kommentarer og diskusjoner i bloggene til NRK Beta påvirker jo ikke
12170 faktum, som er at streaming er det samme som nedlasting, og at innhold
12171 som er lagt ut på nett kan lagres lokalt for avspilling når en ønsker
12172 det.</p>
12173
12174 <p>Det du sier er jo at klarering av arkivmateriale for publisering på
12175 web krever at en holder faktum skjult fra debattfeltet på NRKBeta.
12176 Det er ikke et argument som holder vann. :)</p>
12177
12178 <p>> Dette er en situasjon NRKbeta ikke ønsker, så kommentaren er fjernet
12179 <br>> og den delen av diskusjonen er avsluttet på nrkbeta, vi antar
12180 <br>> konsekvensene vi beskriver ikke er noe du ønsker heller...</p>
12181
12182 <p>Personlig ønsker jeg at NRK skal slutte å stikke hodet i sanden og
12183 heller være åpne på hvordan virkeligheten fungerer, samt ta opp kampen
12184 mot de som vil låse kulturen inne.  Jeg synes det er en skam at NRK
12185 godtar å forlede publikum.  Ville heller at NRK krever at innhold som
12186 skal sendes skal være uten bruksbegresninger og kan publiseres i
12187 formater som heller ikke har bruksbegresninger (bruksbegresningene til
12188 H.264 burde få varselbjellene i NRK til å ringe).</p>
12189
12190 <p>At NRK er med på DRM-tåkeleggingen og at det kommer feilaktive
12191 påstander om at "streaming beskytter mot nedlasting" som bare er egnet
12192 til å bygge opp om en myte som er skadelig for samfunnet som helhet.</p>
12193
12194 <p>Anbefaler &lt;URL:<a href="http://webmink.com/2010/09/03/h-264-and-foss/">http://webmink.com/2010/09/03/h-264-and-foss/</a>> og en
12195 titt på
12196 &lt;URL: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html</a> >.
12197 for å se hva slags bruksbegresninger H.264 innebærer.</p>
12198
12199 <p>Hvis dette innebærer at NRK må være åpne med at arkivmaterialet ikke
12200 kan brukes før rettighetshaverene også innser at de er med på å skade
12201 samfunnets kultur og kollektive hukommelse, så får en i hvert fall
12202 synliggjort konsekvensene og antagelig mer flammer på en debatt som er
12203 langt på overtid.</p>
12204
12205 <p>> Ring meg om noe er uklart: XXX</p>
12206
12207 <p>Intet uklart, men ikke imponert over måten dere håndterer debatten på.
12208 Hadde du i stedet kommet med et tilsvar i kommentarfeltet der en
12209 gjorde det klart at blindpassasjer-blogpostingen ikke var riktig sted
12210 for videre diskusjon hadde dere i mine øyne kommet fra det med
12211 ryggraden på plass.</p>
12212
12213 <p>PS: Interessant å se at NRK-ansatte ikke bruker NRK-epostadresser.</p>
12214
12215 <p>Som en liten avslutning, her er noen litt morsomme innslag om temaet.
12216 &lt;URL: <a href="http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft">http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft</a> > og
12217 &lt;URL: <a href="http://patentabsurdity.com/">http://patentabsurdity.com/</a> > hadde vært noe å kringkaste på
12218 NRK1. :)</p>
12219
12220 <p>Vennlig hilsen,
12221 <br>--
12222 <br>Petter Reinholdtsen</p>
12223
12224       </div>
12225       <div class="tags">
12226
12227
12228         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
12229
12230
12231       </div>
12232     </div>
12233     <div class="padding"></div>
12234
12235     <div class="entry">
12236       <div class="title">
12237         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standardkrav_inn_i_anbudstekster_.html">Standardkrav inn i anbudstekster?</a>
12238       </div>
12239       <div class="date">
12240         17th October 2010
12241       </div>
12242       <div class="body">
12243         <p>Hvis det å følge standarder skal ha noen effekt overfor
12244 leverandører, så må slike krav og ønsker komme inn i anbudstekster når
12245 systemer kjøpes inn.  Har ikke sett noen slike formuleringer i anbud
12246 så langt, men har tenkt litt på hva som bør inn.  Her er noen ideer og
12247 forslag.  Min drøm er at en kan sette krav til slik støtte i
12248 anbudstekster, men så langt er det nok mer sannsynlig at en må nøye
12249 seg med å skrive at det er en fordel om slik støtte er tilstede i
12250 leveranser.</p>
12251
12252 <p>Som systemadministrator på Universitetet er det typisk to områder
12253 som er problematiske for meg.  Det ene er admin-grensesnittene på
12254 tjenermaskiner, som vi ønsker å bruke via ssh.  Det andre er nettsider
12255 som vi ønsker å bruke via en nettleser.  For begge deler er det viktig
12256 at protokollene og formatene som brukes følger standarder våre verktøy
12257 støtter.</p>
12258
12259 <p>De fleste har nå støtte for SSH som overføringsprotkoll for
12260 admin-grensesnittet, men det er ikke tilstrekkelig for å kunne stille
12261 inn f.eks BIOS og RAID-kontroller via ssh-forbindelsen.  Det er flere
12262 aktuelle protokoller for fremvisning av BIOS-oppsett og
12263 oppstartmeldinger, og min anbefaling ville være å kreve
12264 VT100-kompatibel protokoll, for å sikre at flest mulig
12265 terminalemulatorer kan forstå hva som kommer fra admin-grensesnittet
12266 via ssh.  Andre aktuelle alternativer er ANSI-terminalemulering og
12267 VT220.  Kanskje en formulering ala dette i anbudsutlysninger vil
12268 fungere:</p>
12269
12270 <p><blockquote>
12271 BIOS og oppstartmeldinger i administrasjonsgrensesnittet til maskinen
12272 bør/skal være tilgjengelig via SSH-protokollen som definert av IETF
12273 (RFC 4251 mfl.) og følge terminalfremvisningprotokollen VT100 (ref?)
12274 når en kobler seg til oppstart via ssh.
12275 </blockquote></p>
12276
12277 <p>Har ikke lykkes med å finne en god referanse for
12278 VT100-spesifikasjonen.</p>
12279
12280 <p>Når det gjelder nettsider, så er det det HTML, CSS og
12281 JavaScript-spesifikasjonen til W3C som gjelder.</p>
12282
12283 <p><blockquote>
12284 Alle systemets nettsider bør/skal være i henhold til statens
12285 standardkatalogs krav om nettsider og følge HTML-standarden som
12286 definert av W3C, og validere uten feil hos W3Cs HTML-validator
12287 (http://validator.w3.org).  Hvis det brukes CSS så bør/skal denne
12288 validere uten feil hos W3Cs CSS-validator
12289 (http://jigsaw.w3.org/css-validator/).  Eventuelle JavaScript skal
12290 være i henhold til EcmaScript-standarden.  I tillegg til å følge de
12291 overnevnte standardene skal websidene fungere i nettleserne (fyll inn
12292 relevant liste for organisasjonen) Firefox 3.5, Internet Explorer 8,
12293 Opera 9, etc.
12294 </blockquote></p>
12295
12296 <p>Vil et slikt avsnitt være konkret nok til å få leverandørene til å
12297 lage nettsider som følger standardene og fungerer i flere
12298 nettlesere?</p>
12299
12300 <p>Tar svært gjerne imot innspill på dette temaet til aktive (at)
12301 nuug.no, og er spesielt interessert i hva andre skriver i sine anbud
12302 for å oppmuntre leverandører til å følge standardene.  Kanskje NUUG
12303 burde lage et dokument med forslag til standardformuleringer å ta med
12304 i anbudsutlysninger?</p>
12305
12306 <p>Oppdatering 2010-12-03: I følge Wikipedias oppføring om
12307 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/ANSI_escape_code">ANSI escape
12308 code</a>, så bruker VT100-terminaler ECMA-48-spesifikasjonen som
12309 basis for sin oppførsel.  Det kan dermed være et alternativ når en
12310 skal spesifisere hvordan seriell-konsoll skal fungere.</p>
12311
12312       </div>
12313       <div class="tags">
12314
12315
12316         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
12317
12318
12319       </div>
12320     </div>
12321     <div class="padding"></div>
12322
12323     <div class="entry">
12324       <div class="title">
12325         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datatilsynet_svarer_om_Bilkollektivets__nske_om_GPS_sporing.html">Datatilsynet svarer om Bilkollektivets ønske om GPS-sporing</a>
12326       </div>
12327       <div class="date">
12328         14th October 2010
12329       </div>
12330       <div class="body">
12331         <p>I forbindelse med Bilkollektivets plan om å skaffe seg mulighet til
12332 å GPS-spore sine medlemmers bevegelser
12333 (<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bilkollektivet_vil_ha_retten_til____se_hvor_jeg_kj__rer___.html">omtalt
12334 tidligere</a>), sendte jeg avgårde et spørsmål til <a
12335 href="http://www.datatilsynet.no/">Datatilsynet</a> for å gjøre dem
12336 oppmerksom på saken og høre hva de hadde å si.  Her er korrespondansen
12337 så langt.</p>
12338
12339 <p><blockquote>
12340 Date: Thu, 23 Sep 2010 13:38:55 +0200
12341 <br>From: Petter Reinholdtsen
12342 <br>To: postkasse@datatilsynet.no
12343 <br>Subject: GPS-sporing av privatpersoners bruk av bil?
12344
12345 <p>Hei.  Jeg er med i Bilkollektivet[1] her i Oslo, og ble i dag
12346 orientert om at de har tenkt å innføre GPS-sporing av bilene og krever
12347 at en for fremtidig bruk skal godkjenne følgende klausul i
12348 bruksvilkårene[2]:</p>
12349
12350 <p><blockquote>
12351   Andelseier er med dette gjort kjent med at bilene er utstyrt med
12352   sporingsutstyr, som kan benyttes av Bilkollektivet til å spore biler
12353   som brukes utenfor gyldig reservasjon.
12354 </blockquote></p>
12355
12356 <p>Er slik sporing meldepliktig til datatilsynet?  Har Bilkollektivet
12357 meldt dette til Datatilsynet?  Forsøkte å søke på orgnr. 874 538 892
12358 på søkesiden for meldinger[3], men fant intet der.</p>
12359
12360 <p>Hva er datatilsynets syn på slik sporing av privatpersoners bruk av
12361 bil?</p>
12362
12363 <p>Jeg må innrømme at jeg forventer å kunne ferdes anonymt og uten
12364 radiomerking i Norge, og synes GPS-sporing av bilen jeg ønsker å bruke
12365 i så måte er et overgrep mot privatlivets fred.  For meg er det et
12366 prinsipielt spørsmål og det er underordnet hvem og med hvilket formål
12367 som i første omgang sies å skulle ha tilgang til
12368 sporingsinformasjonen.  Jeg vil ikke ha mulighet til å sjekke eller
12369 kontrollere når bruksområdene utvides, og erfaring viser jo at
12370 bruksområder utvides når informasjon først er samlet inn.<p>
12371
12372 <p>1 &lt;URL: http://www.bilkollektivet.no/ >
12373 <br>2 &lt;URL: http://www.bilkollektivet.no/bilbruksregler.26256.no.html >
12374 <br>3 &lt;URL: http://hetti.datatilsynet.no/melding/report_search.pl >
12375
12376 <p>Vennlig hilsen,
12377 <br>--
12378 <br>Petter Reinholdtsen
12379 </blockquote></p>
12380
12381 <p>Svaret fra Datatilsynet kom dagen etter:</p>
12382
12383 <p><blockquote>
12384 Date: Fri, 24 Sep 2010 11:24:17 +0200
12385 <br>From: Henok Tesfazghi
12386 <br>To: Petter Reinholdtsen
12387 <br>Subject: VS: GPS-sporing av privatpersoners bruk av bil?
12388
12389 <p>Viser til e-post av 23. september 2010.</p>
12390
12391 <p>Datatilsynet er det forvaltningsorganet som skal kontrollere at
12392 personopplysningsloven blir fulgt. Formålet med loven er å verne
12393 enkeltpersoner mot krenking av personvernet gjennom behandling av
12394 personopplysninger. Vi gjør oppmerksom på at vår e-post svartjeneste
12395 er ment å være en kortfattet rådgivningstjeneste, slik at vi av den
12396 grunn ikke kan konkludere i din sak, men gi deg innledende råd og
12397 veiledning. Vårt syn er basert på din fremstilling av saksforholdet,
12398 andre opplysninger vi eventuelt ikke kjenner til og som kan være
12399 relevante, vil kunne medføre et annet resultat.</p>
12400
12401 <p>Det er uklart for Datatilsynet hva slags GPS-sporing Bilkollektivet
12402 her legger opp til. Dette skyldes blant annet manglende informasjon i
12403 forhold til hvilket formål GPS-sporingen har, hvordan det er ment å
12404 fungere, hvilket behandlingsgrunnlag som ligger til grunn, samt om
12405 opplysningene skal lagres eller ikke.</p>
12406
12407 <p>Behandlingen vil i utgangspunket være meldepliktig etter
12408 personopplysningslovens § 31. Det finnes en rekke unntak fra
12409 meldeplikten som er hjemlet i personopplysningsforskriftens kapittel
12410 7. Da dette er et andelslag, og andelseiere i en utstrekning også kan
12411 karakteriseres som kunder, vil unntak etter
12412 personopplysningsforskriftens § 7-7 kunne komme til anvendelse, se
12413 lenke: <a href="http://lovdata.no/for/sf/fa/ta-20001215-1265-009.html#7-7">http://lovdata.no/for/sf/fa/ta-20001215-1265-009.html#7-7</a></p>
12414
12415 <p>Datatilsynet har til orientering en rekke artikler som omhandler
12416 henholdsvis sporing og lokalisering, samt trafikanter og passasjerer,
12417 se lenke:
12418 <br><a href="http://www.datatilsynet.no/templates/article____1730.aspx">http://www.datatilsynet.no/templates/article____1730.aspx</a> og
12419 <br><a href="http://www.datatilsynet.no/templates/article____1098.aspx">http://www.datatilsynet.no/templates/article____1098.aspx</a></p>
12420
12421
12422 <p>Vennlig hilsen
12423 <br>Henok Tesfazghi
12424 <br>Rådgiver, Datatilsynet
12425 </blockquote></p>
12426
12427 <p>Vet ennå ikke om jeg har overskudd til å ta opp kampen i
12428 Bilkollektivet, mellom barnepass og alt det andre som spiser opp
12429 dagene, eller om jeg bare finner et annet alternativ.</p>
12430
12431       </div>
12432       <div class="tags">
12433
12434
12435         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
12436
12437
12438       </div>
12439     </div>
12440     <div class="padding"></div>
12441
12442     <div class="entry">
12443       <div class="title">
12444         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Links_for_2010_10_14.html">Links for 2010-10-14</a>
12445       </div>
12446       <div class="date">
12447         14th October 2010
12448       </div>
12449       <div class="body">
12450         <p>Personvernet et under kontinuerlig og kraftig angrep.  Her er noen
12451 stemmer i debatten.</p>
12452
12453 <p><ul>
12454
12455 <li><a href="http://efn.no/hemmelig-retthaversk.txt">Hemmelig
12456   "Retthaversk" notat vil amputere person- og rettsvernet</a> -
12457   pressemelding fra EFN etter at de ble kjent med hårreisende
12458   lovforslag fra "Dele, ikke stjele"-kampanjen.
12459
12460 <li><a href="http://borud2.borud.no/2010/10/verdidebatt.html">Verdidebatt</a>
12461   av Bjørn Borud.  Klargjørende omramming av debatten med bakgrunn i
12462   oppdagelsen fra EFN.</li>
12463
12464 <li><a href="http://www.dagbladet.no/2010/10/14/kultur/data_og_teknologi/tekno/personvern/opphavsrett/13804298/">Må
12465   personvernet vike for opphavsretten?</a> av Jan Omdahl i
12466   Dagbladet</li>
12467
12468 <li><a href="http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft">Copying
12469   Is Not Theft</a> - fin jingle om opphavsrett vs. eiendom</li>
12470
12471 <li><a href="http://cleanternet.org/">Cleanternet</a> - satire om
12472 forslag for et rent og sikkert Internet.</li>
12473
12474 <li><a href="http://www.dubistterrorist.de/en/">You are a
12475   terrorist!</a> - innspill om den massive overvåkningen som er
12476   gjennomført i Tysland og resten av den vestlige verden de siste
12477   årene.</li>
12478
12479 <li><a href="http://www.dagbladet.no/2010/10/12/kultur/debatt/debattinnlegg/13787554/">Farlig
12480   hemmelighold</a> - debattinnlegg i Dagbladet fra Thomas Gramstad og
12481   Bjørn Remseth i EFN</li>
12482
12483 </ul></p>
12484
12485       </div>
12486       <div class="tags">
12487
12488
12489         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
12490
12491
12492       </div>
12493     </div>
12494     <div class="padding"></div>
12495
12496     <div class="entry">
12497       <div class="title">
12498         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/TED_talks_p__norsk_og_NUUG_foredrag___frivillige_trengs_til_teksting.html">TED talks på norsk og NUUG-foredrag - frivillige trengs til teksting</a>
12499       </div>
12500       <div class="date">
12501          1st October 2010
12502       </div>
12503       <div class="body">
12504         <p>Frikanalen og NUUG jobber for å få <a href="http://www.ted.com">TED
12505 talks</a> kringkastet på
12506 <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a>, for å gi et mer
12507 variert innhold på kanalen som i dag sendes på RiksTV, Lyse og
12508 Uninett.  Før innslagene kan sendes må det lages norske undertekster,
12509 og dette her trengs det frivillige.  Det er hundrevis av innslag, men
12510 mine favoritter er
12511 <a href="http://www.ted.com/talks/james_randi.html">James Randi</a> og
12512 <a href="http://www.ted.com/talks/lang/eng/michael_specter_the_danger_of_science_denial.html">Michael
12513 Specter</a>.  Hvis du har litt tid til overs, bli med på å oversette
12514 TED-foredragene til norsk og få på plass undertekster.  TED har
12515 allerede opplegg på plass for å håndtere oversettelser og
12516 undertekster.  Registrer deg på
12517 <a href="http://www.ted.com/translate/forted">sidene til TED</a> i
12518 dag!</p>
12519
12520 <p>NUUG holder også på å få alle opptakene fra NUUG-presentasjonene
12521 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi?organization=NUUG">publisert
12522 på Frikanalen</a>.  Foredrag på engelsk må også her tekstes og
12523 oversettes.  Ta kontakt med video@nuug.no hvis du vil bidra med
12524 teksting og oversetting.  Arbeidet koordineres på epostlisten og på
12525 IRC (#nuug-video på irc.oftc.org), og <a
12526 href="http://wiki.nuug.no/grupper/video/frikanalen">en wikiside</a>
12527 brukes som notatblokk for arbeidet.  Mest lovende verktøy for dette
12528 ser i dag ut til å være
12529 <a href="http://universalsubtitles.org/">Universal Subtitles</a>, som
12530 lar en bidra med teksting via en nettleser.</p>
12531
12532       </div>
12533       <div class="tags">
12534
12535
12536         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
12537
12538
12539       </div>
12540     </div>
12541     <div class="padding"></div>
12542
12543     <div class="entry">
12544       <div class="title">
12545         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bilkollektivet_vil_ha_retten_til___se_hvor_jeg_kj_rer___.html">Bilkollektivet vil ha retten til å se hvor jeg kjører...</a>
12546       </div>
12547       <div class="date">
12548         23rd September 2010
12549       </div>
12550       <div class="body">
12551         <p>Jeg er med i
12552 <a href="http://www.bilkollektivet.no/">Bilkollektivet</a> her i Oslo,
12553 og har inntil i dag vært fornøyd med opplegget.  I dag kom det brev
12554 fra bilkollektivet, der de forteller om nytt webopplegg og nye
12555 rutiner, og at de har tenkt å angripe min rett til å ferdes anonymt
12556 som bruker av Bilkollektivet.  Det gjorde meg virkelig trist å
12557 lese.</p>
12558
12559 <p>Brevet datert 2010-09-16 forteller at Bilkollektivet har tenkt å gå
12560 over til biler med "bilcomputer" og innebygget sporings-GPS som lar
12561 administrasjonen i bilkollektivet se hvor bilene er til en hver tid,
12562 noe som betyr at de også kan se hvor jeg kjører når jeg bruker
12563 Bilkollektivet.
12564 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Anonym_ferdsel_er_en_menneskerett.html">Retten
12565 til å ferdes anonymt</a> er som tidligere nevnt viktig for meg, og jeg
12566 finner det uakseptabelt å måtte godta å bli radiomerket for å kunne
12567 bruke bil.  Har ikke satt meg inn i hva som er historien for denne
12568 endringen, så jeg vet ikke om det er godkjent av
12569 f.eks. andelseiermøtet.  Ser at
12570 <a href="http://www.bilkollektivet.no/bilbruksregler.26256.no.html">nye
12571 bilbruksregler</a> med følgende klausul ble vedtatt av styret
12572 2010-08-26:</p>
12573
12574 <blockquote><p>Andelseier er med dette gjort kjent med at bilene er
12575 utstyrt med sporingsutstyr, som kan benyttes av Bilkollektivet til å
12576 spore biler som brukes utenfor gyldig reservasjon.</p></blockquote>
12577
12578 <p>For meg er det prinsipielt uakseptabelt av Bilkollektivet å skaffe
12579 seg muligheten til å se hvor jeg befinner meg, og det er underordnet
12580 når informasjonen blir brukt og hvem som får tilgang til den.  Får se
12581 om jeg har energi til å forsøke å endre planene til Bilkollektivet
12582 eller bare ser meg om etter alternativer.</p>
12583
12584       </div>
12585       <div class="tags">
12586
12587
12588         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
12589
12590
12591       </div>
12592     </div>
12593     <div class="padding"></div>
12594
12595     <div class="entry">
12596       <div class="title">
12597         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Oppdatert_kart_over_overv_kningskamera_i_Norge.html">Oppdatert kart over overvåkningskamera i Norge</a>
12598       </div>
12599       <div class="date">
12600         22nd September 2010
12601       </div>
12602       <div class="body">
12603         <p>For ca. et og et halvt år siden
12604 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kart_over_overv__kningskamera_i_Norge.html">startet
12605 jeg på et kart over overvåkningskamera i Norge</a>, i regi av
12606 <a href="http://www.personvern.no/">personvernforeningen</a>.  Det har
12607 blitt oppdatert regelmessing, og jeg oppdaterte det nettopp.  Fra den
12608 spede start med 22 kamera registrert er det nå registrert 54 kamera.
12609 Det er bare en brøkdel av de kamera som finnes i Norge, men det går
12610 sakte men sikkert i riktig retning.</p>
12611
12612 <p>Informasjonen registreres fortsatt direkte inn i
12613 <a href="http://www.openstreetmap.org/">OpenStreetmap</a>, og hentes
12614 automatisk over i
12615 <a href="http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/">spesialkartet</a>
12616 når jeg kjører et script for å filtrere ut overvåkningskamera fra
12617 OSM-dumpen for Norge.</p>
12618
12619       </div>
12620       <div class="tags">
12621
12622
12623         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
12624
12625
12626       </div>
12627     </div>
12628     <div class="padding"></div>
12629
12630     <div class="entry">
12631       <div class="title">
12632         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Anonym_ferdsel_er_en_menneskerett.html">Anonym ferdsel er en menneskerett</a>
12633       </div>
12634       <div class="date">
12635         15th September 2010
12636       </div>
12637       <div class="body">
12638         <p>Debatten rundt sporveiselskapet i Oslos (Ruter AS) ønske om
12639 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3808135.ece">å
12640 radiomerke med RFID</a> alle sine kunder og
12641 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/article3809746.ece">registrere
12642 hvor hver og en av oss beveger oss</a> pågår, og en ting som har
12643 kommet lite frem i debatten er at det faktisk er en menneskerett å
12644 kunne ferdes anonymt internt i ens eget land.</p>
12645
12646 <p>Fant en grei kilde for dette i et
12647 <a href="http://www.datatilsynet.no/upload/Microsoft%20Word%20-%2009-01399-2%20H+%C2%A9ringsnotat%20-%20Samferdselsdepartementet%20-%20Utkas%C3%94%C3%87%C2%AA.pdf">skriv
12648 fra Datatilsynet</a> til Samferdselsdepartementet om tema:</p>
12649
12650 <blockquote><p>Retten til å ferdes anonymt kan utledes av
12651 menneskerettskonvensjonen artikkel 8 og av EUs personverndirektiv.
12652 Her heter det at enkeltpersoners grunnleggende rettigheter og frihet
12653 må respekteres, særlig retten til privatlivets fred.  I både
12654 personverndirektivet og i den norske personopplysningsloven er
12655 selvråderetten til hver enkelt et av grunnprinsippene, hovedsaklig
12656 uttrykt ved at en må gi et frivillig, informert og uttrykkelig
12657 samtykke til behandling av personopplysninger.</p></blockquote>
12658
12659 <p>For meg er det viktig at jeg kan ferdes anonymt, og det er litt av
12660 bakgrunnen til at jeg handler med kontanter, ikke har mobiltelefon og
12661 forventer å kunne reise med bil og kollektivtrafikk uten at det blir
12662 registrert hvor jeg har vært.  Ruter angriper min rett til å ferdes
12663 uten radiopeiler med sin innføring av RFID-kort, og dokumenterer sitt
12664 ønske om å registrere hvor kundene befant seg ved å ønske å gebyrlegge
12665 oss som ikke registrerer oss hver gang vi beveger oss med
12666 kollektivtrafikken i Oslo.  Jeg synes det er hårreisende.</p>
12667
12668       </div>
12669       <div class="tags">
12670
12671
12672         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
12673
12674
12675       </div>
12676     </div>
12677     <div class="padding"></div>
12678
12679     <div class="entry">
12680       <div class="title">
12681         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Navteq_bruker_3_12_m_neder__OpenStreetmap_org_trenger_noen_dager.html">Navteq bruker 3-12 måneder, OpenStreetmap.org trenger noen dager</a>
12682       </div>
12683       <div class="date">
12684          7th September 2010
12685       </div>
12686       <div class="body">
12687         <p>Jeg ble riktig fascinert av
12688 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3800967.ece">en
12689 artikkel i Aftenposten</a> om hvor hardt Navteq jobber for å oppdatere
12690 kartene som brukes i navigasjons-GPSer, der det blant annet heter at
12691 "på grunn av teknikken tar det alt fra tre til tolv måneder før
12692 kartene er oppdatert".  Når en kjenner hva slags oppdateringshastighet
12693 som er tilgjengelig på
12694 <a href="http://www.openstreetmap.org/">OpenStreetmap</a> som
12695 oppdateres på dugnad, blir det litt trist å se hva noe av det beste en
12696 kan kjøpe for penger får til.</p>
12697
12698 <p>Fra en endrer kartdataene i databasen til OpenStreetmap tar det
12699 ca. 15 minutter før endringen er synlig på kartet som alle kan se på
12700 web.  Dernest overføres det daglig til en kartdump som lastes ned av
12701 personen som lager Garmin-kart for Norge ca. en gang i uken.  Med
12702 OpenStreetmap.org og <a href="http://www.frikart.no/">Frikart.no</a>
12703 kan en altså ha korreksjonene på plass i sin Garmin-GPS i løpet av en
12704 uke.  Det er også av tekniske årsaker at det tar så langt tid.
12705 Jobbene som tegner kartene, henter ut kartdumpene og konverterer til
12706 Garmin-format tar minutter og timer å gjennomføre, slik at de ikke
12707 gjøres kontinuerlig men kun regelmessing.</p>
12708
12709       </div>
12710       <div class="tags">
12711
12712
12713         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
12714
12715
12716       </div>
12717     </div>
12718     <div class="padding"></div>
12719
12720     <div class="entry">
12721       <div class="title">
12722         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forslag_i_stortinget_om___stoppe_elektronisk_stemmegiving_i_Norge.html">Forslag i stortinget om å stoppe elektronisk stemmegiving i Norge</a>
12723       </div>
12724       <div class="date">
12725         31st August 2010
12726       </div>
12727       <div class="body">
12728         <p>Ble tipset i dag om at et forslag om å stoppe forsøkene med
12729 elektronisk stemmegiving utenfor valglokaler er
12730 <a href="http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=46616">til
12731 behandling</a> i Stortinget.
12732 <a href="http://www.stortinget.no/Global/pdf/Representantforslag/2009-2010/dok8-200910-128.pdf">Forslaget</a>
12733 er fremmet av Erna Solberg, Michael Tetzschner og Trond Helleland.</p>
12734
12735 <p>Håper det får flertall.</p>
12736
12737       </div>
12738       <div class="tags">
12739
12740
12741         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
12742
12743
12744       </div>
12745     </div>
12746     <div class="padding"></div>
12747
12748     <div class="entry">
12749       <div class="title">
12750         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhetsteateret_p__flyplassene_fortsetter.html">Sikkerhetsteateret på flyplassene fortsetter</a>
12751       </div>
12752       <div class="date">
12753         28th August 2010
12754       </div>
12755       <div class="body">
12756         <p>Jeg skrev for et halvt år siden hvordan
12757 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet__teater__og_hvordan_gj__re_verden_sikrere.html">samfunnet
12758 kaster bort ressurser på sikkerhetstiltak som ikke fungerer</a>.  Kom
12759 nettopp over en
12760 <a href="http://www.askthepilot.com/essays-and-stories/terrorism-tweezers-and-terminal-madness-an-essay-on-security/">historie
12761 fra en pilot fra USA</a> som kommenterer det samme.  Jeg mistenker det
12762 kun er uvitenhet og autoritetstro som gjør at så få protesterer.  Har
12763 veldig sans for piloten omtalt i <a
12764 href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article2057501.ece">Aftenposten</a> 2007-10-23,
12765 og skulle ønske flere rettet oppmerksomhet mot problemet.  Det gir
12766 ikke meg trygghetsfølelse på flyplassene når jeg ser at
12767 flyplassadministrasjonen kaster bort folk, penger og tid på tull i
12768 stedet for ting som bidrar til reell økning av sikkerheten.  Det
12769 forteller meg jo at vurderingsevnen til de som burde bidra til økt
12770 sikkerhet er svært sviktende, noe som ikke taler godt for de andre
12771 tiltakene.</p>
12772
12773 <p>Mon tro hva som skjer hvis det fantes en enkel brosjyre å skrive ut
12774 fra Internet som forklarte hva som er galt med sikkerhetsopplegget på
12775 flyplassene, og folk skrev ut og la en bunke på flyplassene når de
12776 passerte.  Kanskje det ville fått flere til å få øynene opp for
12777 problemet.</p>
12778
12779 <p>Personlig synes jeg flyopplevelsen er blitt så avskyelig at jeg
12780 forsøker å klare meg med tog, bil og båt for å slippe ubehaget.  Det
12781 er dog noe vanskelig i det langstrakte Norge og for å kunne besøke de
12782 delene av verden jeg ønsker å nå.  Mistenker at flere har det slik, og
12783 at dette går ut over inntjeningen til flyselskapene.  Det er antagelig
12784 en god ting sett fra et miljøperspektiv, men det er en annen sak.</p>
12785
12786       </div>
12787       <div class="tags">
12788
12789
12790         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
12791
12792
12793       </div>
12794     </div>
12795     <div class="padding"></div>
12796
12797     <div class="entry">
12798       <div class="title">
12799         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_i_Osloskolen.html">Skolelinux i Osloskolen</a>
12800       </div>
12801       <div class="date">
12802         26th August 2010
12803       </div>
12804       <div class="body">
12805         <p>Denne høsten skal endelig alle Osloskolene få mulighet til å bruke
12806 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>.  Ny IT-løsning
12807 har vært rullet ut i noen måneder nå, og så vidt jeg fikk vite før
12808 sommeren skulle alle skoler ha nytt opplegg på plass før oppstart nå i
12809 høst.  På alle skolene skal en kunne velge ved installasjon om en skal
12810 ha Windows eller Skolelinux på maskinene, og en kan i tillegg
12811 PXE-boote maskinene over nett som tynne klienter eller diskløse
12812 arbeidsstasjoner. Jeg er spent på hvor mange skoler som velger å ta i
12813 bruk Skolelinux, og gleder meg til å se hvordan dette utvikler seg.
12814 Løsningen leveres av
12815 <a href="http://www.logica.no/">Logica</a> med
12816 <a href="http://www.slxdrift.no/">Skolelinux Drift AS</a> som
12817 underleverandør, og jeg har vært involvert i utviklingen av løsningen
12818 via Skolelinux Drift AS siden prosjektet starter.  Jeg synes det er
12819 fantastisk at Skolelinux er kommet så langt siden vi startet i 2001 at
12820 alle elevene i Osloskolene nå skal få mulighet til å bruke
12821 løsningen.  Jeg håper de vil sette pris på alle de
12822 <a href="http://www.skolelinux.no/linux-signpost/">fantastiske
12823 brukerprogrammene</a> som er tilgjengelig i Skolelinux.</p>
12824
12825       </div>
12826       <div class="tags">
12827
12828
12829         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
12830
12831
12832       </div>
12833     </div>
12834     <div class="padding"></div>
12835
12836     <div class="entry">
12837       <div class="title">
12838         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronisk_stemmegiving_er_ikke_til___stole_p____heller_ikke_i_Norge.html">Elektronisk stemmegiving er ikke til å stole på - heller ikke i Norge</a>
12839       </div>
12840       <div class="date">
12841         23rd August 2010
12842       </div>
12843       <div class="body">
12844         <p>I Norge pågår en prosess for å
12845 <a href="http://www.e-valg.dep.no/">innføre elektronisk
12846 stemmegiving</a> ved kommune- og stortingsvalg.  Dette skal
12847 introduseres i 2011.  Det er all grunn til å tro at valg i Norge ikke
12848 vil være til å stole på hvis dette blir gjennomført.  Da det hele var
12849 oppe til høring i 2006 forfattet jeg
12850 <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-2006-09.pdf">en
12851 høringsuttalelse fra NUUG</a> (og EFN som hengte seg på) som skisserte
12852 hvilke punkter som må oppfylles for at en skal kunne stole på et valg,
12853 og elektronisk stemmegiving mangler flere av disse.  Elektronisk
12854 stemmegiving er for alle praktiske formål å putte ens stemme i en sort
12855 boks under andres kontroll, og satse på at de som har kontroll med
12856 boksen er til å stole på - uten at en har mulighet til å verifisere
12857 dette selv.  Det er ikke slik en gjennomfører demokratiske valg.</p>
12858
12859 <p>Da problemet er fundamentalt med hvordan elektronisk stemmegiving
12860 må fungere for at også ikke-krypografer skal kunne delta, har det vært
12861 mange rapporter om hvordan elektronisk stemmegiving har sviktet i land
12862 etter land.  En
12863 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/2006-elektronisk-stemmegiving">liten
12864 samling referanser</a> finnes på NUUGs wiki.  Den siste er fra India,
12865 der valgkomisjonen har valgt
12866 <a href="http://www.freedom-to-tinker.com/blog/jhalderm/electronic-voting-researcher-arrested-over-anonymous-source">å
12867 pusse politiet på en forsker</a> som har dokumentert svakheter i
12868 valgsystemet.</p>
12869
12870 <p>Her i Norge har en valgt en annen tilnærming, der en forsøker seg
12871 med teknobabbel for å få befolkningen til å tro at dette skal bli
12872 sikkert.  Husk, elektronisk stemmegiving underminerer de demokratiske
12873 valgene i Norge, og bør ikke innføres.</p>
12874
12875 <p>Den offentlige diskusjonen blir litt vanskelig av at media har
12876 valgt å kalle dette "evalg", som kan sies å både gjelde elektronisk
12877 opptelling av valget som Norge har gjort siden 60-tallet og som er en
12878 svært god ide, og elektronisk opptelling som er en svært dårlig ide.
12879 Diskusjonen gir ikke mening hvis en skal diskutere om en er for eller
12880 mot "evalg", og jeg forsøker derfor å være klar på at jeg snakker om
12881 elektronisk stemmegiving og unngå begrepet "evalg".</p>
12882
12883       </div>
12884       <div class="tags">
12885
12886
12887         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
12888
12889
12890       </div>
12891     </div>
12892     <div class="padding"></div>
12893
12894     <div class="entry">
12895       <div class="title">
12896         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Robot__reis_deg___.html">Robot, reis deg...</a>
12897       </div>
12898       <div class="date">
12899         21st August 2010
12900       </div>
12901       <div class="body">
12902         <p>I dag fikk jeg endelig tittet litt på mine nyinnkjøpte roboter, og
12903 har brukt noen timer til å google etter interessante referanser og
12904 aktuell kildekode for bruk på Linux.  Det mest lovende så langt er
12905 <a href="http://ispykee.toyz.org/">ispykee</a>, som har en
12906 BSD-lisensiert linux-daemon som står som mellomledd mellom roboter på
12907 lokalnettet og en sentral tjeneste der en iPhone kan koble seg opp for
12908 å fjernstyre roboten.  Linux-daemonen implementerer deler av
12909 protokollen som roboten forstår.  Etter å ha knotet litt med å oppnå
12910 kontakt med roboten (den oppretter et eget ad-hoc wifi-nett, så jeg
12911 måtte gå av mitt vanlige nett for å få kontakt), og kommet frem til at
12912 den lytter på IP-port 9000 og 9001, gikk jeg i gang med å finne ut
12913 hvordan jeg kunne snakke med roboten vha. disse portene.  Robotbiten
12914 av protokollen er publisert av produsenten med GPL-lisens, slik at det
12915 er mulig å se hvordan protokollen fungerer.  Det finnes en java-klient
12916 for Android som så ganske snasen ut, men fant ingen kildekode for
12917 denne.  Derimot hadde iphone-løsningen kildekode, så jeg tok
12918 utgangspunkt i den.</p>
12919
12920 <p>Daemonen ville i utgangspunktet forsøke å kontakte den sentrale
12921 tjenesten som iphone-programmet kobler seg til.  Jeg skrev dette om
12922 til i stedet å sette opp en nettverkstjeneste på min lokale maskin,
12923 som jeg kan koble meg opp til med telnet og gi kommandoer til roboten
12924 (act, forward, right, left, etc).  Det involverte i praksis å bytte ut
12925 socket()/connect() med socket()/bind()/listen()/accept() for å gjøre
12926 klienten om til en tjener.</p>
12927
12928 <p>Mens jeg har forsøkt å få roboten til å bevege seg har min samboer
12929 skrudd sammen resten av roboten for å få montert kamera og plastpynten
12930 (armer, plastfiber for lys).  Nå er det hele montert, og roboten er
12931 klar til bruk.  Må få flyttet den over til mitt vanlige trådløsnett
12932 før det blir praktisk, men de bitene av protokollen er ikke
12933 implementert i ispykee-daemonen, så der må jeg enten få tak i en mac
12934 eller en windows-maskin, eller implementere det selv.</p>
12935
12936 <p>Vi var tre som kjøpte slike roboter, og vi har blitt enige om å
12937 samle notater og referanser på <a
12938 href="http://wiki.nuug.no/grupper/robot/">NUUGs wiki</a>.  Ta en titt
12939 der hvis du er nysgjerrig.</p>
12940
12941       </div>
12942       <div class="tags">
12943
12944
12945         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot</a>.
12946
12947
12948       </div>
12949     </div>
12950     <div class="padding"></div>
12951
12952     <div class="entry">
12953       <div class="title">
12954         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/2_Spykee_roboter_i_hus__n__skal_det_lekes.html">2 Spykee-roboter i hus, nå skal det lekes</a>
12955       </div>
12956       <div class="date">
12957         18th August 2010
12958       </div>
12959       <div class="body">
12960         <p>Jeg kjøpte nettopp to
12961 <a href="http://www.spykee-robot.com/">Spykee</a>-roboter, for test og
12962 leking.  Kjøpte to da det var så billige, og gir meg mulighet til å
12963 eksperimentere uten å være veldig redd for å ødelegge alt ved å bytte
12964 ut firmware og slikt.  Oppdaget at lekebutikken på Bryn senter hadde
12965 en liten stabel på lager som de ikke hadde klart å selge ut etter
12966 fjorårets juleinnkjøp, og var villig til å selge for en femtedel av
12967 vanlig pris.  Jeg, Ronny og Jarle har skaffet oss restbeholdningen, og
12968 det blir morsomt å se hva vi får ut av dette.</p>
12969
12970 <p>Roboten har belter styrt av to motorer, kamera, høytaler, mikrofon
12971 og wifi-tilkobling.  Det hele styrt av en GPL-lisensiert databoks som
12972 jeg mistenker kjører linux.  Firmware-kildekoden ble visst publisert i
12973 mai.  Eneste utfordringen er at kontroller-programvaren kun finnes til
12974 Windows, men det må en kunne jobbe seg rundt når vi har kildekoden til
12975 firmwaren. :)</p>
12976
12977 <ul>
12978 <li><a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Spykee">Wikipedia-oppføring</a></li>
12979 <li><a href="http://www.spykeeworld.com/spykee/US/freeSoftware.html">Nedlasting av firmware-kilden</a></li>
12980 <li><a href="http://wiki.nuug.no/grupper/robot">prosjektwiki hos NUUG</a></li>
12981 </ul>
12982
12983       </div>
12984       <div class="tags">
12985
12986
12987         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot</a>.
12988
12989
12990       </div>
12991     </div>
12992     <div class="padding"></div>
12993
12994     <div class="entry">
12995       <div class="title">
12996         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Digitale_restriksjonsmekanismer_fikk_meg_til___slutte___kj_pe_musikk.html">Digitale restriksjonsmekanismer fikk meg til å slutte å kjøpe musikk</a>
12997       </div>
12998       <div class="date">
12999         22nd July 2010
13000       </div>
13001       <div class="body">
13002         <p>For mange år siden slutte jeg å kjøpe musikk-CDer. Årsaken var at
13003 musikkbransjen var godt i gang med å selge platene sine med DRM som
13004 gjorde at jeg ikke fikk spilt av musikken jeg kjøpte på utstyret jeg
13005 hadde tilgjengelig, dvs. min datamaskin. Det var umulig å se på en
13006 plate om den var ødelagt eller ikke, og jeg hadde jo allerede en
13007 anseelig samling med plater, så jeg bestemme meg for å slutte å gi
13008 penger til en bransje som åpenbart ikke respekterte meg.</p>
13009
13010 <p>Jeg har mange titalls dager med musikk på CD i dag. Det meste er
13011 lagt i et stort arkiv som kan spilles av fra husets datamaskiner (har
13012 ikke rukket rippe alt). Jeg ser dermed ikke behovet for å skaffe mer
13013 musikk. De fleste av mine favoritter er i hus, og jeg er dermed godt
13014 fornøyd.</p>
13015
13016 <p>Hvis musikkbransjen ønsker mine penger, så må de demonstrere at de
13017 setter pris på meg som kunde, og ikke skremme meg bort med DRM og
13018 antydninger om at kundene er kriminelle.</p>
13019
13020 <p>Filmbransjen er like ille, men mens musikk gjerne varer lenge, er
13021 filmer mer ferskvare. Har dermed ikke helt sluttet å kjøpe filmer, men
13022 holder meg til DVD-filmer som kan spilles av på mine Linuxbokser.
13023 Kommer neppe til å ta i bruk Blueray, og ei heller de nye DRM-greiene
13024 «Ultraviolet» som be annonsert her om dagen.</p>
13025
13026       </div>
13027       <div class="tags">
13028
13029
13030         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
13031
13032
13033       </div>
13034     </div>
13035     <div class="padding"></div>
13036
13037     <div class="entry">
13038       <div class="title">
13039         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/MS_Word_kr_ller_det_til_for_politiet_.html">MS Word krøller det til for politiet?</a>
13040       </div>
13041       <div class="date">
13042          8th July 2010
13043       </div>
13044       <div class="body">
13045         <p>De siste dagene har Aftenposten
13046 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3718597.ece">fortalt</a>
13047 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3724249.ece">hvordan</a>
13048 politet har brukt skriveverktøy som ikke håndterer arabisk tekst og
13049 tekst som skal skrives fra høyre mot venstre når de har laget
13050 løpeseddel for å be om informasjon fra publikum.  Resultatet har vært
13051 en uleselig arabisk-bit på løpeseddelen.  Feilen har oppstått når
13052 teksten har blitt "kopiert inn i programvare som ikke har støtte for
13053 språk som skrives fra høyre mot venstre", og jeg er ganske sikker på
13054 at det er snakk om Microsoft Office i dette tilfellet.  Er det slik at
13055 MS Office i norsk språkdrakt ikke har støtte for tekst som skal
13056 skrives fra høyre mot venstre?  Jeg tror alle utgaver av
13057 OpenOffice.org har slik støtte, og det er jo ikke veldig vanskelig å
13058 la slik støtte finnes i alle utgaver av et program hvis støtten først
13059 er utviklet.  Aftenpostens melding får meg til å undre om problemet
13060 ville vært unngått hvis politiet brukte OpenOffice.org i stedet for MS
13061 Office.</p>
13062
13063 <p>Mon tro om det er flere eksempler på at MS Office har ødelagt for
13064 offentlig myndighet?</p>
13065
13066       </div>
13067       <div class="tags">
13068
13069
13070         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
13071
13072
13073       </div>
13074     </div>
13075     <div class="padding"></div>
13076
13077     <div class="entry">
13078       <div class="title">
13079         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vinmonopolet_bryter_loven__penlyst___og_flere_planlegger___gj_re_det_samme.html">Vinmonopolet bryter loven åpenlyst - og flere planlegger å gjøre det samme</a>
13080       </div>
13081       <div class="date">
13082         16th June 2010
13083       </div>
13084       <div class="body">
13085         <p><a href="http://www.dagbladet.no/2010/06/16/nyheter/innenriks/streik/arbeidsliv/12157858/">Dagbladet
13086 melder</a> at Vinmonopolet med bakgrunn i vekterstreiken som pågår i
13087 Norge for tiden, har bestemt seg for med vitende og vilje å bryte
13088 sentralbanklovens paragraf 14 ved å nekte folk å betale med
13089 kontanter, og at flere butikker planlegger å følge deres eksempel.
13090 Jeg synes det er hårreisende hvis de slipper unna med et slikt
13091 soleklart lovbrudd, og lurer på hva slags muligheter jeg vil ha hvis
13092 jeg blir nektet å handle med kontanter.  Jeg handler i hovedsak med
13093 kontanter selv, da jeg anser det som en borgerrett å kunne handle
13094 anonymt uten at det blir registrert.  For meg er det et angrep på mitt
13095 personvern å nekte å ta imot kontant betaling.</p>
13096
13097 <p><a href="http://www.lovdata.no/all/tl-19850524-028-003.html#14">Paragrafen
13098 i sentralbankloven</a> lyder:</p>
13099
13100 <blockquote>
13101 <p>§ 14. Tvungent betalingsmiddel</p>
13102
13103 <p>Bankens sedler og mynter er tvungent betalingsmiddel i Norge. Ingen
13104 er pliktig til i én betaling å ta imot mer enn femogtyve mynter av
13105 hver enhet.</p>
13106
13107 <p>Sterkt skadde sedler og mynter er ikke tvungent
13108 betalingsmiddel. Banken gir nærmere forskrifter om erstatning for
13109 bortkomne, brente eller skadde sedler og mynter.</p>
13110
13111 <p>Selv om en avtale inneholder klausul om betaling av en
13112 pengeforpliktelse i gullverdi, kan skyldneren frigjøre seg med tvungne
13113 betalingsmidler uten hensyn til denne klausul.</p>
13114 </blockquote>
13115
13116 <p>Det er med bakgrunn i denne lovet ikke tillatt å nekte å ta imot
13117 kontakt betaling.  Det er en lov jeg har sans for, og som jeg mener må
13118 håndheves strengt.</p>
13119
13120       </div>
13121       <div class="tags">
13122
13123
13124         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
13125
13126
13127       </div>
13128     </div>
13129     <div class="padding"></div>
13130
13131     <div class="entry">
13132       <div class="title">
13133         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/_pne_tr_dl_snett_er_et_samfunnsgode.html">Åpne trådløsnett er et samfunnsgode</a>
13134       </div>
13135       <div class="date">
13136         12th June 2010
13137       </div>
13138       <div class="body">
13139         <p>Veldig glad for å oppdage via
13140 <a href="http://yro.slashdot.org/story/10/06/11/1841256/Finland-To-Legalize-Use-of-Unsecured-Wi-Fi">Slashdot</a>
13141 at folk i Finland har forstått at åpne trådløsnett er et samfunnsgode.
13142 Jeg ser på åpne trådløsnett som et fellesgode på linje med retten til
13143 ferdsel i utmark og retten til å bevege seg i strandsonen.  Jeg har
13144 glede av åpne trådløsnett når jeg finner dem, og deler gladelig nett
13145 med andre så lenge de ikke forstyrrer min bruk av eget nett.
13146 Nettkapasiteten er sjelden en begrensning ved normal browsing og enkel
13147 SSH-innlogging (som er min vanligste nettbruk), og nett kan brukes til
13148 så mye positivt og nyttig (som nyhetslesing, sjekke været, kontakte
13149 slekt og venner, holde seg oppdatert om politiske saker, kontakte
13150 organisasjoner og politikere, etc), at det for meg er helt urimelig å
13151 blokkere dette for alle som ikke gjør en flue fortred.  De som mener
13152 at potensialet for misbruk er grunn nok til å hindre all den positive
13153 og lovlydige bruken av et åpent trådløsnett har jeg dermed ingen
13154 forståelse for.  En kan ikke la eksistensen av forbrytere styre hvordan
13155 samfunnet skal organiseres.  Da får en et kontrollsamfunn de færreste
13156 ønsker å leve i, og det at vi har et samfunn i Norge der tilliten til
13157 hverandre er høy gjør at samfunnet fungerer ganske godt.  Det bør vi
13158 anstrenge oss for å beholde.</p>
13159
13160       </div>
13161       <div class="tags">
13162
13163
13164         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
13165
13166
13167       </div>
13168     </div>
13169     <div class="padding"></div>
13170
13171     <div class="entry">
13172       <div class="title">
13173         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_er_laget_for_sentraldrifting__naturligvis.html">Skolelinux er laget for sentraldrifting, naturligvis</a>
13174       </div>
13175       <div class="date">
13176          9th June 2010
13177       </div>
13178       <div class="body">
13179         <p>Det er merkelig hvordan myter om Skolelinux overlever.  En slik
13180 myte er at Skolelinux ikke kan sentraldriftes og ha sentralt plasserte
13181 tjenermaskiner.  I siste Computerworld Norge er
13182 <a href="http://www.idg.no/computerworld/article169432.ece">IT-sjef
13183 Viggo Billdal i Steinkjer intervjuet</a>, og forteller uten
13184 blygsel:</p>
13185
13186 <blockquote><p>Vi hadde Skolelinux, men det har vi sluttet med. Vi testet
13187 om det lønte seg med Microsoft eller en åpen plattform. Vi fant ut at
13188 Microsoft egentlig var totalt sett bedre egnet. Det var store
13189 driftskostnader med Skolelinux, blant annet på grunn av
13190 desentraliserte servere. Det var komplisert, så vi gikk vekk fra det
13191 og bruker nå bare Windows.</p></blockquote>
13192
13193 <p>En <a
13194 href="https://init.linpro.no/pipermail/skolelinux.no/bruker/2010-June/009101.html">rask
13195 sjekk</a> mot den norske brukerlista i Skolelinuxprosjektet forteller
13196 at Steinkjers forsøk foregikk fram til 2004/2005, og at Røysing skole
13197 i Steinkjer skal ha vært svært fornøyd med Skolelinux men at kommunen
13198 overkjørte skolen og krevde at de gikk over til Windows.  Et søk på
13199 nettet sendte meg til
13200 <a href="http://www.dn.no/multimedia/archive/00090/Dagens_it_nr__18_90826a.pdf">Dagens
13201 IT nr. 18 2005</a> hvor en kan lese på side 18:</p>
13202
13203 <blockquote><p>Inge Tømmerås ved Røysing skole i Steinkjer kjører ennå
13204 Microsoft, men forteller at kompetanseutfordringen med Skolelinux ikke
13205 var så stor.   Jeg syntes Skolelinux var utrolig lett å drifte uten
13206 forkunnskaper. Men man må jo selvsagt ha tilgang på ekstern kompetanse
13207 til installasjoner og maskinvarefeil, sier Tømmerås.</p></blockquote>
13208
13209 <p>Som systemarkitekten bak Skolelinux, kan jeg bare riste på hodet
13210 over påstanden om at Skolelinux krever desentraliserte tjenere.
13211 Skolelinux-arkitekturen er laget for sentralisert drift og plassering
13212 av tjenerne lokalt eller sentralt alt etter behov og nettkapasitet.
13213 Den er modellert på nettverks- og tjenerløsningen som brukes på
13214 Universitetet i Tromsø og Oslo, der jeg jobber med utvikling av
13215 driftstjenester.  Dette er det heldigvis noen som har fått med seg, og
13216 jeg er glad for å kunne sitere fra en kommentar på den overnevnte
13217 artikkelen.  Min venn og gamle kollega Sturle Sunde forteller der:
13218
13219 <blockquote>
13220 <p>I Flora kommune køyrer vi Skulelinux på skular med alt frå 15 til
13221 meir enn 500 elevar. Dei store skulane har eigen tenar, for det er
13222 mest praktisk. Eg, som er driftsansvarleg for heile nettet, ser
13223 sjeldan dei tenarane fysisk, men at dei står der gjer skulane mindre
13224 avhengige av eksterne linjer som er trege eller dyre. Dei minste
13225 skulane har ikkje eigen tenar. Å bruke sentral tenar er heller ikkje
13226 noko problem. Småskulane klarar seg fint med 1 mbit-linje til ein
13227 sentral tenar eller tenaren på ein større skule.</p>
13228
13229 <p>Det beste med Skulelinux er halvtjukke klientar. Dei treng ikkje
13230 harddisk og brukar minimalt med ressursar på tenaren fordi dei køyrer
13231 programma lokalt. Eit klasserom med 30 sju-åtte år gamle maskiner har
13232 mykje meir CPU og RAM totalt enn nokon moderne tenar til under
13233 millionen. Det trengst to kommandoar på den sentrale tenaren for å
13234 oppdatere alle klientane, både tynne og halvtjukke. Vi har ingen
13235 problem med diskar som ryk heller, som var eit problem før fordi
13236 elevane sat og sparka i maskinene. Og dei krev lite bandbreidde i
13237 nettet, so det er fullt mogleg å køyre slike på småskular med trege
13238 linjer mot tenaren på ein større skule.</p>
13239
13240 <p>Flora kommune har nesten 800 Linux-maskiner i sitt skulenett, og
13241 ein person som tek seg av drift av heile nettet, inkludert tenarar,
13242 klientar, operativsystem, programvare, heimekontorløysing og
13243 administrasjon av brukarar.</p>
13244
13245 <p>No skal det seiast at vi ikkje køyrer rein Skulelinux ut av
13246 boksen. Vi har gjort ein del tilpassingar mot noko Novell-greier som
13247 var der frå før, og som har komplisert installasjonen vår. Etter at
13248 oppsettet var gjort har løysinga vore stabil og kravd minimalt med
13249 arbeid.</p>
13250 </blockquote>
13251
13252 <p>Jeg vet at Narvik, Harstad og Oslo er kommuner der Skolelinux
13253 sentraldriftes med sentrale tjenere.  Det forteller meg at Steinkjers
13254 IT-sjef neppe bør skylde på Skolelinux-løsningen for sine 5 år gamle
13255 minner.</p>
13256
13257       </div>
13258       <div class="tags">
13259
13260
13261         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
13262
13263
13264       </div>
13265     </div>
13266     <div class="padding"></div>
13267
13268     <div class="entry">
13269       <div class="title">
13270         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Togsatsing_p__norsk__mot_sykkel.html">Togsatsing på norsk, mot sykkel</a>
13271       </div>
13272       <div class="date">
13273          2nd June 2010
13274       </div>
13275       <div class="body">
13276         <p>Det står dårlig til med toget når en finner på å la det
13277 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3677060.ece">kappkjøre
13278 med sykkel</a>...  Jeg tror det trengs strukturendringer for å få
13279 fikset på togproblemene i Norge.</p>
13280
13281 <p>Mon tro hva toglinje mellom Narvik og Tromsø ville hatt slags
13282 effekt på området der?</p>
13283
13284       </div>
13285       <div class="tags">
13286
13287
13288         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
13289
13290
13291       </div>
13292     </div>
13293     <div class="padding"></div>
13294
13295     <div class="entry">
13296       <div class="title">
13297         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Magnetstripeinnhold_i_billetter_fra_Flytoget_og_Hurtigruten.html">Magnetstripeinnhold i billetter fra Flytoget og Hurtigruten</a>
13298       </div>
13299       <div class="date">
13300         21st May 2010
13301       </div>
13302       <div class="body">
13303         <p>For en stund tilbake kjøpte jeg en magnetkortleser for å kunne
13304 titte på hva som er skrevet inn på magnetstripene til ulike kort.  Har
13305 ikke hatt tid til å analysere mange kort så langt, men tenkte jeg
13306 skulle dele innholdet på to kort med mine lesere.</p>
13307
13308 <p>For noen dager siden tok jeg flyet til Harstad og Hurtigruten til
13309 Bergen.  Flytoget fra Oslo S til flyplassen ga meg en billett med
13310 magnetstripe.  Påtrykket finner jeg følgende informasjon:</p>
13311
13312 <pre>
13313 Flytoget Airport Express Train
13314
13315 Fra - Til        : Oslo Sentralstasjon
13316 Kategori         : Voksen
13317 Pris             : Nok 170,00
13318 Herav mva. 8,00% : NOK 12,59
13319 Betaling         : Kontant
13320 Til - Fra        : Oslo Lufthavn
13321 Utstedt:         : 08.05.10
13322 Gyldig Fra-Til   : 08.05.10-07.11.10
13323 Billetttype      : Enkeltbillett
13324
13325 102-1015-100508-48382-01-08
13326 </pre>
13327
13328 <p>På selve magnetstripen er innholdet
13329 <tt>;E?+900120011=23250996541068112619257138248441708433322932704083389389062603279671261502492655?</tt>.
13330 Aner ikke hva innholdet representerer, og det er lite overlapp mellom
13331 det jeg ser trykket på billetten og det jeg ser av tegn i
13332 magnetstripen.  Håper det betyr at de bruker kryptografiske metoder
13333 for å gjøre det vanskelig å forfalske billetter.</p>
13334
13335 <p>Den andre billetten er fra Hurtigruten, der jeg mistenker at
13336 strekkoden på fronten er mer brukt enn magnetstripen (det var i hvert
13337 fall den biten vi stakk inn i dørlåsen).</p>
13338
13339 <p>Påtrykket forsiden er følgende:</p>
13340
13341 <pre>
13342 Romnummer 727
13343 Hurtigruten
13344 Midnatsol
13345 Reinholdtsen
13346 Petter
13347 Bookingno: SAX69   0742193
13348 Harstad-Bergen
13349 Dep: 09.05.2010 Arr: 12.05.2010
13350 Lugar fra Risøyhamn
13351 Kost: FRO=4
13352 </pre>
13353
13354 <p>På selve magnetstripen er innholdet
13355 <tt>;1316010007421930=00000000000000000000?+E?</tt>.  Heller ikke her
13356 ser jeg mye korrespondanse mellom påtrykk og magnetstripe.</p>
13357
13358       </div>
13359       <div class="tags">
13360
13361
13362         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
13363
13364
13365       </div>
13366     </div>
13367     <div class="padding"></div>
13368
13369     <div class="entry">
13370       <div class="title">
13371         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/P__vegne_av_vanvitting_mange__Aftenposten_.html">På vegne av vanvitting mange, Aftenposten!</a>
13372       </div>
13373       <div class="date">
13374          6th March 2010
13375       </div>
13376       <div class="body">
13377         <p><a href="http://fotball.aftenposten.no/incoming/article163000.ece">Aftenposten
13378 melder</a> på forsiden av webavisen sin at de tror Erling Fossen
13379 provoserer nordlendinger med sine uttalelser på
13380 fotballtinget.  Jeg er utflyttet nordlending, og må innrømme at jeg
13381 ikke kjennet så mye som et snev av provokasjon fra denne litt morsomme
13382 uttalelsen til Hr. Fossen.  Lurer på om Aftenposten har noen kilder
13383 utenom redaksjonen for sin påstand om at nordledinger er provosert av
13384 Hr. Fossen.  Må innrømme at jeg tviler på det.</p>
13385
13386 <p>Det hele bringer tankene tilbake til Sture Hansen i Hallo i Uken.</p>
13387
13388       </div>
13389       <div class="tags">
13390
13391
13392         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
13393
13394
13395       </div>
13396     </div>
13397     <div class="padding"></div>
13398
13399     <div class="entry">
13400       <div class="title">
13401         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Digitale_b_ker_uten_digitale_restriksjonsmekanismer__DRM__b_r_f__mva_fritak.html">Digitale bøker uten digitale restriksjonsmekanismer (DRM) bør få mva-fritak</a>
13402       </div>
13403       <div class="date">
13404          3rd March 2010
13405       </div>
13406       <div class="body">
13407         <p>Den norske bokbransjen har
13408 <a href="http://www.digi.no/823912/nei-til-moms-paa-e-boker">bedt om at
13409 digitale bøker må få mva-fritak</a> slik papirbøker har det, og
13410 <a href="http://www.digi.no/836875/moms-paa-alt-digitalt-innhold">finansdepartementet
13411 har sagt nei</a>.  Det er et interessant spørsmål om digitale bøker
13412 bør ha mva-fritak eller ikke, og svaret er ikke så enkelt som et ja
13413 eller nei.
13414 <a href="http://www.digi.no/836925/norske-e-boker-truet-av-moms">Enkelte
13415 medlemmer</a> av bokbransjen truer med å droppe den planlagte
13416 lanseringen av norske digitale bøker med digitale restriksjonsmekanismer
13417 (DRM) som de har snakket om å gjennomføre nå i vår, og det må de
13418 gjerne gjøre for min del.</p>
13419
13420 <p>Papirbøker har mva-fritak pga. at de fremmer kultur- og
13421 kunnskapsspredning.  Digitale bøker uten digitale
13422 restriksjonsmekanismer (DRM) fremmer kultur- og kunnskapsspredning,
13423 mens digitale bøker med DRM hindrer kultur og kunnskapsspredning.
13424 Digitale bøker uten DRM bør få mva-fritak da det er salg av bøker på
13425 lik linje med salg av papirbøker, mens digitale bøker med DRM ikke bør
13426 få det da det er utleie av bøker og ikke salg.</p>
13427
13428 <p>Jeg foretrekker å kjøpe bøker, og velger dermed å la være å bruke
13429 DRM-belastede digitale bøker.  Vet ikke helt hva jeg ville være villig
13430 til å betale for å leie en bok, men tror ikke det er mange kronene.
13431 Heldigvis er det mye bøker tilgjengelig uten slike restriksjoner, og
13432 de som vil ha tak i engelske bøker kan laste ned bøker som er
13433 tilgjengelig uten bruksbegresninger fra <a href="http://www.archive.org/">The
13434 Internet Archive</a>. Der er det pr. i dag 1 889 313 bøker
13435 tilgjengelig. De er tilgjengelig i flere formater. Besøk
13436 <a href="http://www.archive.org/details/texts">oversikten over tekster
13437 der</a> for å se hva de har.
13438
13439       </div>
13440       <div class="tags">
13441
13442
13443         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
13444
13445
13446       </div>
13447     </div>
13448     <div class="padding"></div>
13449
13450     <div class="entry">
13451       <div class="title">
13452         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Danmark_g_r_for_ODF_.html">Danmark går for ODF?</a>
13453       </div>
13454       <div class="date">
13455         29th January 2010
13456       </div>
13457       <div class="body">
13458         <p>Ble nettopp gjort oppmerksom på en
13459 <a href="http://www.version2.dk/artikel/13690-breaking-odf-vinder-dokumentformat-krigen ">nyhet fra Version2</a>
13460 fra Danmark, der det hevdes at Folketinget har vedtatt at ODF skal
13461 brukes som dokumentutvekslingsformat i Staten.</p>
13462
13463 <p>Hyggelig lesning, spesielt hvis det viser seg at de av vedtatt
13464 kravlisten for hva som skal aksepteres som referert i kommentarfeltet
13465 til artikkelen og
13466 <a href="http://www.version2.dk/artikel/13693-er-ooxml-doemt-ude-her-er-kravene-til-en-offentlig-dokumentstandard">en
13467 annen artikkel</a> i samme nett-avis.  Liker spesielt godt denne:</p>
13468
13469 <p><blockquote> Det skal demonstreres, at standarden i sin helhed kan
13470 implementeres af alle direkte i sin helhed på flere
13471 platforme.</blockquote></p>
13472
13473 <p>Noe slikt burde være et krav også i Norge.</p>
13474
13475       </div>
13476       <div class="tags">
13477
13478
13479         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
13480
13481
13482       </div>
13483     </div>
13484     <div class="padding"></div>
13485
13486     <div class="entry">
13487       <div class="title">
13488         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet__teater__og_hvordan_gj_re_verden_sikrere.html">Sikkerhet, teater, og hvordan gjøre verden sikrere</a>
13489       </div>
13490       <div class="date">
13491         30th December 2009
13492       </div>
13493       <div class="body">
13494         <p>Via Slashdot fant jeg en
13495 <a href="http://www.cnn.com/2009/OPINION/12/29/schneier.air.travel.security.theater/index.html">nydelig
13496 kommentar fra Bruce Schneier</a> som ble publisert hos CNN i går.  Den
13497 forklarer forbilledlig hvorfor sikkerhetsteater og innføring av
13498 totalitære politistatmetoder ikke er løsningen for å gjøre verden
13499 sikrere.  Anbefales på det varmeste.</p>
13500
13501 <p>Oppdatering: Kom over
13502 <a href="http://gizmodo.com/5435675/president-obama-its-time-to-fire-the-tsa">nok
13503 en kommentar</a> om den manglende effekten av dagens sikkerhetsteater
13504 på flyplassene.</p>
13505
13506       </div>
13507       <div class="tags">
13508
13509
13510         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
13511
13512
13513       </div>
13514     </div>
13515     <div class="padding"></div>
13516
13517     <div class="entry">
13518       <div class="title">
13519         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Opphavet_til_Skolelinux_prosjektet.html">Opphavet til Skolelinux-prosjektet</a>
13520       </div>
13521       <div class="date">
13522         17th December 2009
13523       </div>
13524       <div class="body">
13525         <p>De færreste er klar over at Skolelinux-prosjektet kom som et resultat
13526 av en avgjørelse på årsmøtet i
13527 <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a> i 2000-06-29, der Håkon Wium
13528 Lie, da varamedlem i styret, tok på seg oppdraget om å starte et
13529 initiativ kalt "Teach the Teacher", som skulle være et initiativ for
13530 å få fri programvare og unix-lignende operativsystemer inn i Skolen.
13531 Tanken var at en måtte starte med lærerne for at ungene skulle få
13532 mulighet til å møte en bedre IT-hverdag.  Jeg var tilstede på
13533 møtet, og hadde sans for ideen, men intet skjedde.  På vårparten
13534 2001 ble det arrangert en demonstrasjon i anledning at First Tuesday
13535 hadde invitert Microsoft til et møte for å fortelle om fremtidens
13536 Internet.  Dette provoserte endel av oss, og EFN og NUUG tok initiativ
13537 til å arrangere
13538 <a href="http://www.digi.no/60982/first-tuesday-mote-med-microsoft-protest">en
13539 demonstrasjon utenfor lokalene 2001-05-21</a>.  Blant de som sto bak
13540 demonstrasjonen var Vidar Bakke fra NUUG og Håkon W. Lie fra EFN.
13541 Etter demonstrasjonen arrangerte Håkon en fest hjemme hos seg der alle
13542 som hadde vært aktive i demonstrasjonsplanlegging og gjennomføringen
13543 deltok.  Før festen var jeg blitt lei av å vente på at Håkon skulle ta
13544 initiativ til "Teach the Teacher", og for å forsøke å få litt fremgang
13545 besteme jeg meg for å benytte anledningen hos Håkon til å snakke om
13546 behovet for å hjelpe skolene i gang med bedre datasystemer bestående
13547 av fri programvare og unix-lignende operativsystemer.  Flere var
13548 interessert, og Knut Yrvin tenkte på ideen.  Han
13549 <a href="http://developer.skolelinux.no/brev/2001-06-28-invitasjon-skolelinux.txt">ropte
13550 sammen</a> til et stiftelsesmøte i prosjektet i sin arbeidsgivers
13551 Objectwares lokaler ved Ullevål stadion 2001-07-02, og jeg ble med.
13552 Resten er historie. :)</p>
13553
13554       </div>
13555       <div class="tags">
13556
13557
13558         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
13559
13560
13561       </div>
13562     </div>
13563     <div class="padding"></div>
13564
13565     <div class="entry">
13566       <div class="title">
13567         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_NUUG_fordrag_sendt_p__TV.html">Første NUUG-fordrag sendt på TV</a>
13568       </div>
13569       <div class="date">
13570          8th December 2009
13571       </div>
13572       <div class="body">
13573         <p>Endelig har NUUG klart å få kringkastet ut et av sine fordrag på
13574 TV.  Foredraget om
13575 <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20090512-bifrost/">utskriftsløsningen
13576 Biforst</a> var først ute, pga. at det var det nyeste foredraget som
13577 var holdt på norsk, og dermed slapp vi å finne ut av hvordan
13578 teksting av video skulle gjøres.</p>
13579
13580 <p>NUUG har vært involvert i
13581 <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a> en stund nå, for å
13582 forsøke å få ut budskapet vårt også på TV, og dette første foredraget
13583 er en sped start på det vi har planlagt.</p>
13584
13585 <p>NUUGs første foredrag sendes ut via frikanelen på digitalt
13586 bakkenett, og alle abonnenter av riks-TV skal dermed ha mulighet til å
13587 ta inn sendingen.  Slå på TVen 5/12 16:05 (for sent), 12/12 14:00,
13588 19/12 16:00, 24/12 15:37 eller 26/12 16:11 i år, så skal du få se
13589 meg, Tollef og alle andre de som deltok på møtet på TV.<p>
13590
13591       </div>
13592       <div class="tags">
13593
13594
13595         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
13596
13597
13598       </div>
13599     </div>
13600     <div class="padding"></div>
13601
13602     <div class="entry">
13603       <div class="title">
13604         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kartverket__frigj_r__data_men_er_fortsatt_ikke_interessante.html">Kartverket "frigjør" data men er fortsatt ikke interessante</a>
13605       </div>
13606       <div class="date">
13607         12th November 2009
13608       </div>
13609       <div class="body">
13610         <p>Dagens
13611 <a href="http://www.statkart.no/Gratis+karttjenester.d25-SwJfY1-.ips">kartnyhet</a>
13612 er at kartverket gir ikke-kommersiell tilgang til
13613 en WMS-tjeneste der en til privat bruk kan hente ut bilder av
13614 kartutsnitt så lenge disse ikke lagres lokalt, brukes i begrenset
13615 oppløsning og ikke skader kartverket og rettighetshavernes omdømme og
13616 interesse.</p>
13617
13618 <p>I går publiserte Ivan Sanchez
13619 <a href="http://www.opengeodata.org/2009/11/11/921/">kaketesten</a>
13620 som et forslag til en (av forhåpentligvis flere) måter å teste om kart
13621 eller kartdata er fritt tilgjengelige på.  Testen er enkel, og sier
13622 enkelt (oversatt av meg): Et sett med geodata, eller en kart, er kun
13623 fritt tilgjengelig hvis noen kan gi deg en kake med det kartet på
13624 toppen, som en gave.  Kartverkets publisering av kart feiler så vidt
13625 jeg kan se denne testen fullstendig.  En kan slik jeg leser vilkårene
13626 ikke be en konditor om å lage en kake (brudd på kravet om
13627 ikke-kommersiell bruk) med kartverkets kart.</p>
13628
13629 <p>De som vil lage karttjenester basert på denne nye tjenesten fra
13630 kartverket vil gjøre det på kartverkets nåde og med sterke bindinger
13631 og begresninger.  Det blir dermed helt uinteressant for meg.  Jeg vil
13632 nok fortsette å bruke data fra
13633 <a href="http://www.openstreetmap.org">OpenStreetmap.org</a>, der jeg
13634 har kontrollen med tilgang til kartdataene, og kan endre på de
13635 underliggende dataene som jeg ønsker.</p>
13636
13637 <p>Som et eksempel, så trenger vi til en norsk
13638 <a href="http://www.fixmystreet.com/">FixMyStreet-installasjon</a>
13639 tilgang til vektorutgaven av kommunegrensene.  Denne nye karttjenesten
13640 er ubrukelig til dette.</p>
13641
13642 <p>Oppdatering 2011-01-14: Link til kaketesten er forsvunnet, bruk
13643 <a href="http://blog.okfn.org/2010/03/15/the-cake-test-of-freedom/">denne
13644 nye i stedet</a>.</p>
13645
13646       </div>
13647       <div class="tags">
13648
13649
13650         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
13651
13652
13653       </div>
13654     </div>
13655     <div class="padding"></div>
13656
13657     <div class="entry">
13658       <div class="title">
13659         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Internet_leverand_rer_er_ikke_vokterne_av_sine_kunders_nettbruk.html">Internet-leverandører er ikke vokterne av sine kunders nettbruk</a>
13660       </div>
13661       <div class="date">
13662          6th November 2009
13663       </div>
13664       <div class="body">
13665         <p>Det er svært gledelig å se at
13666 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3360796.ece">retten
13667 fant at Telenor ikke skal fungere som Internet-voktere</a> på vegne av
13668 opphavsrettsmafiaen.  TONO påstår ikke overraskende "rettighetshaverne
13669 er rettsløse".  De burde jo vite alt om hvordan rettighetshaverne blir
13670 behandlet, som har
13671 <a href="http://www.ballade.no/nmi.nsf/doc/art2009042008430427192492">nektet
13672 å hjelpe et av sine medlemmer i en plagiatsak</a> mot Universal i
13673 Polen.</p>
13674
13675 <p>Ved opphavsrettsbrudd så er det jo den som offentliggjort
13676 kulturuttrykk ulovlig som må stilles til ansvar, og ikke noen andre.
13677 Hverken Telenor eller Pirate Bay publiserer innholdet.  Telenor lager
13678 en Internet-tjeneste som brukes av borgerne til sitt daglige virke,
13679 det være seg å holde kontakt med barnebarn, skaffe medisinsk viten
13680 eller holde seg orientert i samfunnsdebatten.  Det bør de gjøre uten å
13681 tvinges til å være overvåkningsinstans.  Og Pirate Bay lager en
13682 katalog over hvor lovlig og ulovlig innhold på Internet er å få tak i.
13683 De publiserer ikke innholdet, de lager kun en katalog over det.  Hvis
13684 en ikke liker det som blir publisert, så må det tas opp med den som
13685 publiserer, ikke noen andre.</p>
13686
13687 <p>Personlig velger jeg å stort sett bruke kulturuttrykk som
13688 publiseres med mer brukervennlige vilkår, som CC-BY og lignende.</p>
13689
13690       </div>
13691       <div class="tags">
13692
13693
13694         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
13695
13696
13697       </div>
13698     </div>
13699     <div class="padding"></div>
13700
13701     <div class="entry">
13702       <div class="title">
13703         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Endelig_operativt_webbasert_medlemsregister_for_Fri_programvare_i_skolen.html">Endelig operativt webbasert medlemsregister for Fri programvare i skolen</a>
13704       </div>
13705       <div class="date">
13706          2nd November 2009
13707       </div>
13708       <div class="body">
13709         <p>Under helgens utviklersamling i
13710 <a href="http://www.skolelinux.no/">Skolelinux</a> fikk jeg endelig
13711 satt meg ned sammen med Ronny Aasen i styret for å få et webbasert
13712 medlemsregister tilbake på plass for foreningen som passer på
13713 skolelinuxprosjektet.  Etter flere års knot og problemer, er nå
13714 memberdb satt opp og klart til bruk.  Import av det gamle
13715 medlemsregisteret har vist seg vanskelig, så alle medlemmer bes om å
13716 registrere seg på nytt.  Hvis du støtter FRiSKs formål så er du
13717 hjertelig velkommen til
13718 <a href="http://medlem.friprogramvareiskolen.no/">å melde deg
13719 inn</a>. Formålet lyder:</p>
13720
13721 <blockquote>Linux i skolen skal tilrettelegge for og informere om bruk
13722 av fri programvare, i henhold til Debian Free Software Guidelines av
13723 2002-02-03, i den norske skolen, slik som f.eks. Linux og
13724 GNU.</blockquote>
13725
13726       </div>
13727       <div class="tags">
13728
13729
13730         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
13731
13732
13733       </div>
13734     </div>
13735     <div class="padding"></div>
13736
13737     <div class="entry">
13738       <div class="title">
13739         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_vil_ikke_ha_BankID.html">Jeg vil ikke ha BankID</a>
13740       </div>
13741       <div class="date">
13742         30th October 2009
13743       </div>
13744       <div class="body">
13745         <p>Min hovedbankforbindelse,
13746 <a href="http://www.postbanken.no/">Postbanken</a>, har fra 1. oktober
13747 blokkert tilgangen min til nettbanken hvis jeg ikke godtar vilkårene
13748 for <a href="https://www.bankid.no/">BankID</a> og går over til å
13749 bruke BankID for tilgangskontroll.  Tidligere kunne jeg bruke en
13750 kodekalkulator som ga tilgang til nettbanken, men nå er dette ikke
13751 lenger mulig.  Jeg blokkeres ute fra nettbanken og mine egne penger
13752 hvis jeg ikke godtar det jeg anser som urimelige vilkår i
13753 BankID-avtalen.</p>
13754
13755 <p>BankID er en løsning der banken gis rett til å handle på vegne av
13756 meg, med avtalemessig forutsetning at jeg i hvert enkelt tilfelle har
13757 bedt banken gjøre dette.  BankID kan brukes til å signere avtaler,
13758 oppta lån og andre handlinger som har alvorlige følger for meg.
13759 Problemet slik jeg ser det er at BankID er lagt opp slik at banken har
13760 all informasjon og tilgang som den trenger for å bruke BankID, også
13761 uten at jeg er involvert.  Avtalemessing og juridisk skal de kun bruke
13762 min BankID når jeg har oppgitt pinkode og passord, men praktisk og
13763 konkret kan de gjøre dette også uten at min pinkode eller mitt passord
13764 er oppgitt, da de allerede har min pinkode og passord tilgjengelig hos
13765 seg for å kunne sjekke at riktig pinkode og passord er oppgitt av meg
13766 (eller kan skaffe seg det ved behov).  Jeg ønsker ikke å gi banken
13767 rett til å inngå avtaler på vegne av meg.</p>
13768
13769 <p>Rent teknisk er BankID et offentlig nøkkelpar, en privat og en
13770 offentlig nøkkel, der den private nøkkelen er nødvendig for å
13771 "signere" på vegne av den nøkkelen gjelder for, og den offentlige
13772 nøkkelen er nødvendig for å sjekke hvem som har signert.  Banken
13773 sitter på både den private og den offentlige nøkkelen, og sier de kun
13774 skal bruke den private hvis kunden ber dem om det og oppgir pinkode og
13775 passord.</p>
13776
13777
13778 <p>I postbankens
13779 <a href="https://www.postbanken.no//portalfront/nedlast/no/person/avtaler/BankID_avtale.pdf">vilkår
13780 for BankID</a> står følgende:</p>
13781
13782 <blockquote>
13783   <p>"6. Anvendelsesområdet for BankID</p>
13784
13785   <p>PersonBankID kan benyttes fra en datamaskin, eller etter nærmere
13786   avtale fra en mobiltelefon/SIM-kort, for pålogging i nettbank og til
13787   identifisering og signering i forbindelse med elektronisk
13788   meldingsforsendelse, avtaleinngåelse og annen form for nettbasert
13789   elektronisk kommunikasjon med Banken og andre brukersteder som har
13790   tilrettelagt for bruk av BankID. Dette forutsetter at brukerstedet
13791   har inngått avtale med bank om bruk av BankID."</p>
13792 </blockquote>
13793
13794 <p>Det er spesielt retten til "avtaleinngåelse" jeg synes er urimelig
13795 å kreve for at jeg skal få tilgang til mine penger via nettbanken, men
13796 også retten til å kommunisere på vegne av meg med andre brukersteder og
13797 signering av meldinger synes jeg er problematisk.  Jeg må godta at
13798 banken skal kunne signere for meg på avtaler og annen kommunikasjon
13799 for å få BankID.</p>
13800
13801 <p>På spørsmål om hvordan jeg kan få tilgang til nettbank uten å gi
13802 banken rett til å inngå avtaler på vegne av meg svarer Postbankens
13803 kundestøtte at "Postbanken har valgt BankID for bl.a. pålogging i
13804 nettbank , så her må du nok ha hele denne løsningen".  Jeg nektes
13805 altså tilgang til nettbanken inntil jeg godtar at Postbanken kan
13806 signere avtaler på vegne av meg.</p>
13807
13808 <p>Postbankens kundestøtte sier videre at "Det har blitt et krav til
13809 alle norske banker om å innføre BankID, bl.a på grunn av
13810 sikkerhet", uten at jeg her helt sikker på hvem som har framsatt
13811 dette kravet. [Oppdatering: Postbankens kundestøtte sier kravet er
13812 fastsatt av <a href="http://www.kredittilsynet.no/">kreditttilsynet</a>
13813 og <a href="http://www.bbs.no/">BBS</a>.]  Det som er situasjonen er
13814 dog at det er svært få banker igjen som ikke bruker BankID, og jeg
13815 vet ikke hvilken bank som er et godt alternativ for meg som ikke vil
13816 gi banken rett til å signere avtaler på mine vegne.</p>
13817
13818 <p>Jeg ønsker mulighet til å reservere meg mot at min BankID brukes
13819 til annet enn å identifisere meg overfor nettbanken før jeg vil ta i
13820 bruk BankID.  Ved nettbankbruk er det begrenset hvor store skader som
13821 kan oppstå ved misbruk, mens avtaleinngåelse ikke har tilsvarende
13822 begrensing.</p>
13823
13824 <p>Jeg har klaget vilkårene inn for <a
13825 href="http://www.forbrukerombudet.no/">forbrukerombudet</a>, men
13826 regner ikke med at de vil kunne bidra til en rask løsning som gir meg
13827 nettbankkontroll over egne midler. :(
13828
13829 <p>Oppdatering 2012-09-13: Aftenposten melder i dag at det er
13830 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Tyver-kan-tappe-kontoen-din---selv-uten-passord-og-pinkode--6989793.html">sikkerhetsproblem
13831 med BankID</a> som gjør at ens bankkonto kan tappes helt uten at en
13832 har delt passord og pinkode med noen.  Dette illustrerer veldig bra
13833 mitt poeng om at banken kan operere på kontoen (og signere avtaler
13834 etc) helt uten at jeg er involvert.  Jeg takker derfor fortsatt nei
13835 til BankID-modellen.</p>
13836
13837       </div>
13838       <div class="tags">
13839
13840
13841         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bankid">bankid</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
13842
13843
13844       </div>
13845     </div>
13846     <div class="padding"></div>
13847
13848     <div class="entry">
13849       <div class="title">
13850         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Internet_sensur_skal_i_retten_p__mandag.html">Internet-sensur skal i retten på mandag</a>
13851       </div>
13852       <div class="date">
13853         10th October 2009
13854       </div>
13855       <div class="body">
13856         <p><a href="http://www.dagensit.no/bransje/article1757755.ece">DagensIT</a>
13857 melder at Telenor og Tono skal i retten på mandag for å diskutere
13858 hvorvidt Tonos krav om at Telenor skal blokkere for tilgang til The
13859 Pirate Bay er i tråd med norsk rett.  Det blir interessant å se
13860 resultatet fra den rettsaken.</p>
13861
13862 <p>Jeg bet meg dog merke i en av påstandene fra Tonos advokat Cato
13863 Strøm, som forteller at "Pirate Bay inneholder 95 prosent ulovlig
13864 utlagt materiale, og å stanse tilgangen til det kan ikke kalles
13865 sensur".  Jeg tok en titt på
13866 <a href="http://thepiratebay.org/">forsiden til The Pirate Bay</a>,
13867 som forteller at det pr. i dag er 1 884 694 torrenter på trackeren.
13868 Dette tilsvarer antall filer en kan søke blant og hente ned ved hjelp
13869 av The Pirate Bay.  5% av dette antallet er 94 235.  Det kan dermed
13870 virke som om Tonos advokat mener at det ikke er sensur å blokkere for
13871 tilgang til nesten 100 000 lovlige filer.  Jeg lurer på om han er
13872 korrekt sitert.</p>
13873
13874 <p>Lurer også på hvor 95%-tallet kommer fram.  Er det seriøs og
13875 etterprøvbar forskning på området som viser at dette er andelen
13876 ulovlige filer tilgjengelig via The Pirate Bay, eller er det
13877 musikkbransjenes egne tall?  De har
13878 <a href="http://www.guardian.co.uk/music/2009/oct/06/edwyn-collins-sharing-music">jo
13879 demonstrert</a> at de ikke er i stand til å skille lovlig og ulovlig
13880 bruk av musikk.</p>
13881
13882       </div>
13883       <div class="tags">
13884
13885
13886         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
13887
13888
13889       </div>
13890     </div>
13891     <div class="padding"></div>
13892
13893     <div class="entry">
13894       <div class="title">
13895         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/MVA_p__b_ker_med_DRM__ikke_MVA_p__b_ker_uten_DRM_.html">MVA på bøker med DRM, ikke MVA på bøker uten DRM?</a>
13896       </div>
13897       <div class="date">
13898         23rd September 2009
13899       </div>
13900       <div class="body">
13901         <p>Elektroniske bøker diskuteres for tiden, etter at
13902 <a href="http://www.aftenposten.no/kul_und/litteratur/article3280914.ece">bokbransjen
13903 hevder</a> det er usikkert om de kommer til å gi ut elektroniske
13904 bøker så lenge det er merverdiavgift på elektroniske bøker og ikke
13905 på papirbøker.  I den forbindelse så jeg et interessant forslag i
13906 en
13907 <a href="http://www.digi.no/php/ny_debatt.php?id=823912">digi-debatt</a>
13908 jeg hadde sans for. "einarr" foreslo at DRM-infiserte elektroniske
13909 bøker bør ha merverdiavgift, da "de ikke bidrar til
13910 kunnskapsspredning på samme måte" som papirbøker og dermed går
13911 imot intensjonene bak mva-fritaket.  Bøker uten DRM derimot bør ha
13912 mva-fritak da de "kan overføres mellom enheter, leses på ulike
13913 plattformer, lånes ut og siteres og kopieres fra" slik en kan med
13914 papirbøker.</p>
13915
13916 <p>En oppfølgerkommentar sier seg enig i dette, da DRM-infisert
13917 materiale må anses som leid og dermed en tjeneste, mens materiale uten
13918 DRM må anses som et kjøp.</p>
13919
13920       </div>
13921       <div class="tags">
13922
13923
13924         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
13925
13926
13927       </div>
13928     </div>
13929     <div class="padding"></div>
13930
13931     <div class="entry">
13932       <div class="title">
13933         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet_til_sj_s_trenger_sj_kart_uten_bruksbegresninger.html">Sikkerhet til sjøs trenger sjøkart uten bruksbegresninger</a>
13934       </div>
13935       <div class="date">
13936         23rd August 2009
13937       </div>
13938       <div class="body">
13939         <p>Sikkerhet til sjøs burde være noe som opptar mange etter den siste
13940 oljeutslippsulykken med Full City, som har drept mye liv langs sjøen.
13941 En viktig faktor for å bedre sikkerheten til sjøs er at alle som
13942 ferdes på sjøen har tilgang til oppdaterte sjøkart som forteller hvor
13943 det grunner og annet en må ta hensyn til på sjøen.</p>
13944
13945 <p>Hvis en er enig i at tilgang til oppdaterte sjøkart er viktig for
13946 sikkerheten på sjøen, så er det godt å vite at det i dag er teknisk
13947 mulig å sikre alle enkel tilgang til oppdaterte digitale kart over
13948 Internet.  Det trenger heller ikke være spesielt kostbart.</p>
13949
13950 <p>Både ved Rocknes-ulykken i Vatlestraumen, der 18 mennesker mistet
13951 livet, og ved Full City-ulykken utenfor Langesund, der mange tonn olje
13952 lekket ut i havet, var det registrert problemer relatert til
13953 oppdaterte sjøkart.  Ved Rocknes-ulykken var de elektroniske kartene
13954 som ble brukt ikke oppdatert med informasjon om nyoppdagede grunner og
13955 losen kjente visst ikke til disse nye grunnene.  Papirkartene var dog
13956 oppdaterte.  Ved Full City-ulykken hadde en kontroll av skipet noen
13957 uker tidligere konstatert manglende sjøkart.</p>
13958
13959 <p>Jeg tror en løsning der digitale sjøkart kunne lastes ned direkte
13960 fra sjøkartverket av alle som ønsket oppdaterte sjøkart, uten
13961 brukerbetaling og uten bruksbegresninger knyttet til kartene, vil
13962 gjøre at flere folk på sjøen vil holde seg med oppdaterte sjøkart,
13963 eller sjøkart i det hele tatt.  Resultatet av dette vil være økt
13964 sikkerhet på sjøen.  En undersøkelse gjennomført av Opinion for
13965 Gjensidige i 2008 fortalte at halvparten av alle båteierne i landet
13966 ikke har sjøkart i båten.</p>
13967
13968 <p>Formatet på de digitale sjøkartene som gjøres tilgjengelig fra
13969 sjøkartverket må være i henhold til en fri og åpen standard, slik at
13970 en ikke er låst til enkeltaktørers godvilje når datafilene skal tolkes
13971 og forstås, men trenger ikke publiseres fra sjøkartverket i alle
13972 formatene til verdens skips-GPS-er i tillegg.  Hvis det ikke er
13973 kostbart for sjøkartverket bør de gjerne gjøre det selv, men slik
13974 konvertering kan andre ta seg av hvis det er et marked for det.</p>
13975
13976 <p>Hvis staten mener alvor med å forbedre sikkerheten til sjøs, må de
13977 gjøre sitt for at alle båteiere har oppdaterte kart, ikke bare snakke
13978 om hvor viktig det er at de har oppdaterte kart.  Det bør være
13979 viktigere for staten at båtene <strong>har</strong> oppdaterte kart
13980 enn at de er pålagt å ha oppdaterte kart.</p>
13981
13982 <p>Sjøkartene er <a href="http://kart.kystverket.no/">tilgjengelig på web
13983 fra kystverket</a>, men så vidt jeg har klart å finne, uten
13984 bruksvilkår som muliggjør gjenbruk uten bruksbegresninger.</p>
13985
13986 <p>OpenStreetmap.org-folk er lei av mangel på sjøkart, og har startet
13987 på et dugnadsbasert fribrukskart for havet,
13988 <a href="http://openseamap.org/">OpenSeaMap</a>.  Datagrunnlaget er
13989 OpenStreetmap, mens framvisningen er tilpasset bruk på sjøen.  Det
13990 gjenstår mye før en kan bruke dette til å seile sikkert på havet, men
13991 det viser at behovet for fribruks-sjøkart er til stedet.</p>
13992
13993       </div>
13994       <div class="tags">
13995
13996
13997         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
13998
13999
14000       </div>
14001     </div>
14002     <div class="padding"></div>
14003
14004     <div class="entry">
14005       <div class="title">
14006         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningens_oppsummering_av_h_ringen_om_standardkatalogen_versjon_2.html">Regjerningens oppsummering av høringen om standardkatalogen versjon 2</a>
14007       </div>
14008       <div class="date">
14009          9th July 2009
14010       </div>
14011       <div class="body">
14012         <p>For å forstå mer om hvorfor standardkatalogens versjon 2 ble som
14013 den ble, har jeg bedt om kopi fra FAD av dokumentene som ble lagt frem
14014 for regjeringen da de tok sin avgjørelse.  De er nå lagt ut på NUUGs
14015 wiki, direkte tilgjengelig via "<a
14016 href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile&do=get&target=kongelig-resolusjon.pdf">Referansekatalogen
14017 v2.0 - Oppsummering av høring</a>" og "<a
14018 href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile&do=get&target=kongelig-resolusjon-katalogutkast.pdf">Referansekatalog
14019 for IT-standarder i offentlig sektor Versjon 2.0, dd.mm.åååå -
14020 UTKAST</a>".</p>
14021
14022 <p>Det er tre ting jeg merker meg i oppsummeringen fra
14023 høringsuttalelsen da jeg skummet igjennom den.  Det første er at
14024 forståelsen av hvordan programvarepatenter påvirker fri
14025 programvareutvikling også i Norge når en argumenterer med at
14026 royalty-betaling ikke er et relevant problem i Norge.  Det andre er at
14027 FAD ikke har en prinsipiell forståelse av verdien av en enkelt
14028 standard innenfor hvert område.  Det siste er at påstander i
14029 høringsuttalelsene ikke blir etterprøvd (f.eks. påstanden fra
14030 Microsoft om hvordan Ogg blir standardisert og påstanden fra
14031 politidirektoratet om patentproblemer i Theora).</p>
14032
14033       </div>
14034       <div class="tags">
14035
14036
14037         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
14038
14039
14040       </div>
14041     </div>
14042     <div class="padding"></div>
14043
14044     <div class="entry">
14045       <div class="title">
14046         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningen_forlater_prinsippet_om_ingen_royalty_betaling_i_standardkatalogen_versjon_2.html">Regjerningen forlater prinsippet om ingen royalty-betaling i standardkatalogen versjon 2</a>
14047       </div>
14048       <div class="date">
14049          6th July 2009
14050       </div>
14051       <div class="body">
14052         <p>Jeg ble glad da regjeringen
14053 <a href="http://www.digi.no/817635/her-er-statens-nye-it-standarder">annonserte</a>
14054 versjon 2 av
14055 <a href="http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Referansekatalogen_versjon2.pdf">statens
14056 referansekatalog over standarder</a>, men trist da jeg leste hva som
14057 faktisk var vedtatt etter
14058 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2.html">høringen</a>.
14059 De fleste av de valgte åpne standardene er gode og vil bidra til at
14060 alle kan delta på like vilkår i å lage løsninger for staten, men
14061 noen av dem blokkerer for de som ikke har anledning til å benytte
14062 spesifikasjoner som krever betaling for bruk (såkalt
14063 royalty-betaling).  Det gjelder spesifikt for H.264 for video og MP3
14064 for lyd.  Så lenge bruk av disse var valgfritt mens Ogg Theora og Ogg
14065 Vorbis var påkrevd, kunne alle som ønsket å spille av video og lyd
14066 fra statens websider gjøre dette uten å måtte bruke programmer der
14067 betaling for bruk var nødvendig.  Når det nå er gjort valgfritt for
14068 de statlige etatene å bruke enten H.264 eller Theora (og MP3 eler
14069 Vorbis), så vil en bli tvunget til å forholde seg til
14070 royalty-belastede standarder for å få tilgang til videoen og
14071 lyden.</p>
14072
14073 <p>Det gjør meg veldig trist at regjeringen har forlatt prinsippet om
14074 at alle standarder som ble valgt til å være påkrevd i katalogen skulle
14075 være uten royalty-betaling.  Jeg håper det ikke betyr at en har mistet
14076 all forståelse for hvilke prinsipper som må følges for å oppnå
14077 likeverdig konkurranse mellom aktørene i IT-bransjen.  NUUG advarte
14078 mot dette i
14079 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2">sin
14080 høringsuttalelse</a>, men ser ut til å ha blitt ignorert.</p>
14081
14082 <p>Oppdatering 2012-06-29: Kom over <ahref="
14083 http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Refkat_v2.pdf">en
14084 rapport til FAD</a> fra da versjon 1 av katalogen ble vedtatt, og der
14085 er det tydelig at problemstillingen var kjent og forstått.</p>
14086
14087       </div>
14088       <div class="tags">
14089
14090
14091         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
14092
14093
14094       </div>
14095     </div>
14096     <div class="padding"></div>
14097
14098     <div class="entry">
14099       <div class="title">
14100         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Microsofts_misvisende_argumentasjon_rundt_multimediaformater.html">Microsofts misvisende argumentasjon rundt multimediaformater</a>
14101       </div>
14102       <div class="date">
14103         26th June 2009
14104       </div>
14105       <div class="body">
14106         <p>I
14107 <a href="http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/Hoeringer/Refkat_V2/MicrosoftNorge.pdf">Microsoft
14108 sin høringsuttalelse</a> til
14109 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2.html?id=549422">forslag
14110 til versjon 2 av statens referansekatalog over standarder</a>, lirer
14111 de av seg følgende FUD-perle:</p>
14112
14113 <p><blockquote>"Vorbis, OGG, Theora og FLAC er alle tekniske
14114   spesifikasjoner overordnet styrt av xiph.org, som er en
14115   ikke-kommersiell organisasjon.  Etablerte og anerkjente
14116   standardiseringsorganisasjoner, som Oasis, W3C og Ecma, har en godt
14117   innarbeidet vedlikeholds- og forvaltningsprosess av en standard.
14118   Det er derimot helt opp til hver enkelt organisasjon å bestemme
14119   hvordan tekniske spesifikasjoner videreutvikles og endres, og disse
14120   spesifikasjonene bør derfor ikke defineres som åpne
14121   standarder."</blockquote></p>
14122
14123 <p>De vokter seg vel for å nevne den anerkjente
14124 standardiseringsorganisasjonen IETF, som er organisasjonen bak HTTP,
14125 IP og det meste av protokoller på Internet, og RFC-standardene som
14126 IETF står bak.  Ogg er spesifisert i
14127 <a href="http://ietf.org/rfc/rfc3533.txt">RFC 3533</a>, og er uten
14128 tvil å anse som en åpen standard.  Vorbis er
14129 <a href="http://ietf.org/rfc/rfc5215.txt">RFC 5215</a>.  Theora er
14130
14131 under standardisering via IETF, med
14132 <a href="http://svn.xiph.org/trunk/theora/doc/draft-ietf-avt-rtp-theora-00.txt">siste
14133 utkast publisert 2006-07-21</a> (riktignok er dermed teksten ikke
14134 skrevet i stein ennå, men det blir neppe endringer som ikke er
14135 bakoverkompatibel).  De kan være inne på noe når det gjelder FLAC da
14136 jeg ikke finner tegn til at <a
14137 href="http://flac.sourceforge.net/format.html">spesifikasjonen
14138 tilgjengelig på web</a> er på tur via noen
14139 standardiseringsorganisasjon, men i og med at folkene bak Ogg, Theora
14140 og Vorbis også har involvert seg i Flac siden 2003, så ser jeg ikke
14141 bort fra at også den organiseres via IETF.  Jeg kjenner personlig lite
14142 til FLAC.</p>
14143
14144 <p>Uredelig argumentasjon bør en holde seg for god til å komme med,
14145 spesielt når det er så enkelt i dagens Internet-hverdag å gå
14146 misvisende påstander etter i sømmene.</p>
14147
14148       </div>
14149       <div class="tags">
14150
14151
14152         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
14153
14154
14155       </div>
14156     </div>
14157     <div class="padding"></div>
14158
14159     <div class="entry">
14160       <div class="title">
14161         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_om_valgfusk_og_problemet_med_elektronisk_stemmegiving.html">Litt om valgfusk og problemet med elektronisk stemmegiving</a>
14162       </div>
14163       <div class="date">
14164         17th June 2009
14165       </div>
14166       <div class="body">
14167         <p><a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/article3127058.ece">Aftenposten
14168 melder</a> at det kan se ut til at Iran ikke har lært av USA når det
14169 gjelder valgfusk.  En bør endre tallene før de publiseres, slik at en
14170 kandidat aldri får færre stemmer under opptellingen, ellers blir det
14171 veldig tydelig at tallene ikke er til å stole på.  I USA er det
14172 derimot <a href="http://www.blackboxvoting.org/">rapporter om at
14173 tallene har vært endret</a> på tur mot opptellingen, ikke etter at
14174 tallene er publiserte (i tillegg til en rekke andre irregulariteter).
14175 En ting Iran åpenbart har forstått, er verdien av å kunne
14176 kontrolltelle stemmer.  Det ligger an til kontrolltelling i hvert fall
14177 i noen områder.  Hvorvidt det har verdi, kommer an på hvordan
14178 stemmene har vært oppbevart.</p>
14179
14180 <p><a href="http://universitas.no/kronikk/48334/kan-vi-stole-pa-universitetets-elektroniske-valgsystem-/">Universitetet
14181 i Oslo derimot</a>, har ikke forstått verdien av å kunne
14182 kontrolltelle.  Her har en valgt å ta i bruk elektronisk stemmegiving
14183 over Internet, med et system som ikke kan kontrolltelles hvis det
14184 kommer anklager om juks med stemmene.  Systemet har flere kjente
14185 problemer og er i mine øyne ikke bedre enn en spørreundersøkelse, og
14186 jeg har derfor latt være å stemme ved valg på UiO siden det ble
14187 innført.</p>
14188
14189 <p>Universitet i Bergen derimot har klart det kunststykket å aktivt gå
14190 inn for å gjøre det kjent at det elektroniske stemmegivingssystemet
14191 over Internet <a href="http://nyheter.uib.no/?modus=vis_nyhet&id=43404">kan
14192 spore hvem som stemmer hva</a> (det kan en forøvrig også ved UiO), og tatt
14193 kontakt med stemmegivere for å spørre hvorfor de stemte som de gjorde.
14194 Hemmelige valg står for fall.  Mon tro hva stemmesedlenne hadde
14195 inneholdt i Iran hvis de ikke hadde hemmelige valg?</p>
14196
14197       </div>
14198       <div class="tags">
14199
14200
14201         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
14202
14203
14204       </div>
14205     </div>
14206     <div class="padding"></div>
14207
14208     <div class="entry">
14209       <div class="title">
14210         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standarder_fungerer_best_n_r_en_samler_seg_rundt_dem.html">Standarder fungerer best når en samler seg rundt dem</a>
14211       </div>
14212       <div class="date">
14213         19th May 2009
14214       </div>
14215       <div class="body">
14216         <p>En standard er noe man samler seg rundt, ut fra ideen om at en får
14217 fordeler når mange står sammen.  Jo flere som står sammen, jo
14218 bedre.  Når en vet dette, blir det litt merkelig å lese noen av
14219 uttalelsene som er kommet inn til
14220 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2/horingsuttalelser.html?id=549423">høringen
14221 om versjon 2 av statens referansekatalog over standarder</a>.  Blant
14222 annet Abelia, NHO og Microsoft tror det er lurt med flere standarder
14223 innenfor samme område.  Det blir som å si at det er fint om Norge
14224 standardiserte både på A4- og Letter-størrelser på arkene, ulik
14225 sporvidde på jernbaneskinnene, meter og fot som lengemål, eller
14226 høyre- og venstrekjøring - slik at en kan konkurrere på hvilken
14227 standard som er best.  De fleste forstår heldigvis at dette ikke
14228 bidrar positivt.</p>
14229
14230       </div>
14231       <div class="tags">
14232
14233
14234         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
14235
14236
14237       </div>
14238     </div>
14239     <div class="padding"></div>
14240
14241     <div class="entry">
14242       <div class="title">
14243         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/BSAs_p_stander_om_piratkopiering_m_ter_motstand.html">BSAs påstander om piratkopiering møter motstand</a>
14244       </div>
14245       <div class="date">
14246         17th May 2009
14247       </div>
14248       <div class="body">
14249         <p>Hvert år de siste årene har BSA, lobbyfronten til de store
14250 programvareselskapene som Microsoft og Apple, publisert en rapport der
14251 de gjetter på hvor mye piratkopiering påfører i tapte inntekter i
14252 ulike land rundt om i verden.  Resultatene er tendensiøse.  For noen
14253 dager siden kom
14254 <a href="http://global.bsa.org/globalpiracy2008/studies/globalpiracy2008.pdf">siste
14255 rapport</a>, og det er flere kritiske kommentarer publisert de siste
14256 dagene.  Et spesielt interessant kommentar fra Sverige,
14257 <a href="http://www.idg.se/2.1085/1.229795/bsa-hoftade-sverigesiffror">BSA
14258 höftade Sverigesiffror</a>, oppsummeres slik:</p>
14259
14260 <blockquote>
14261 I sin senaste rapport slår BSA fast att 25 procent av all mjukvara i
14262 Sverige är piratkopierad. Det utan att ha pratat med ett enda svenskt
14263 företag. "Man bör nog kanske inte se de här siffrorna som helt
14264 exakta", säger BSAs Sverigechef John Hugosson.
14265 </blockquote>
14266
14267 <p>Mon tro om de er like metodiske når de gjetter på andelen piratkopiering i Norge?  To andre kommentarer er <a
14268 href="http://www.vnunet.com/vnunet/comment/2242134/bsa-piracy-figures-shot-reality">BSA
14269 piracy figures need a shot of reality</a> og <a
14270 href="http://www.michaelgeist.ca/content/view/3958/125/">Does The WIPO
14271 Copyright Treaty Work?</a></p>
14272
14273 <p>Fant lenkene via <a
14274 href="http://tech.slashdot.org/article.pl?sid=09/05/17/1632242">oppslag
14275 på Slashdot</a>.</p>
14276
14277       </div>
14278       <div class="tags">
14279
14280
14281         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bsa">bsa</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
14282
14283
14284       </div>
14285     </div>
14286     <div class="padding"></div>
14287
14288     <div class="entry">
14289       <div class="title">
14290         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Webbasert_tegneseriearkiv_p__trappene.html">Webbasert tegneseriearkiv på trappene</a>
14291       </div>
14292       <div class="date">
14293         16th May 2009
14294       </div>
14295       <div class="body">
14296         <p>For noen dager siden ble jeg tipset om en ny norsk webtjeneste for
14297 å holde styr på ens tegneseriesamling.  Har så smått begynt å
14298 teste den og lagt inn noen hundre oppføringer, og det ser ut til å
14299 fungere fint.  Utvikleren, Trond Hallstensen, er selv ivrig samler og
14300 har laget systemet i første omgang for seg selv, men altså gjort det
14301 mulig også for andre å bidra.  Tjenesten har potensiale til å bli
14302 en komplett og verdifull tegneserieindeks over norske serier.  Da jeg
14303 oppdaget tjenesten var det endel mangler som gjorde meg skeptisk til
14304 å registrere min samling der.  Det var nemlig ingen måte å hente ut
14305 en maskinlesbar oversikt over det jeg registrerte, slik at mine data
14306 ville være innelåst i tjenesten.  Siden den gang har Trond lagt til
14307 en eksportfunksjon til CSV-format, slik at i hvert fall noen av
14308 feltene i databasen kan hentes ut for mine serier.  Pr. i dag er det
14309 serie, seriegruppe, år, nr og tittel_på_forside.</p>
14310
14311 <p>Prinsipielt ønsker jeg å kunne hente ut alle feltene om en
14312 tegneserie, for å unngå repetisjon av det som skjedde med IMDB og
14313 CDDB på 90-tallet.  Begge begynte som fellesskapsprosjekter der
14314 brukerne bidro på like vilkår, og ble lukket inne da
14315 initiativtageren og innehaveren av maskinen der tjenesten kjørte
14316 hadde fått nok innhold til at de ikke lenger følte at de trengte å
14317 behandle brukerne som likemenn.  Trond har skrevet til meg at flere
14318 felter vil bli lagt inn i eksporten (blant annet strekkode), men
14319 uttrykt skepsis til å gjøre all informasjonen tilgjengelig (han
14320 ønsker slik jeg forsto han å kontrollere tjenesten og ikke gjøre
14321 det mulig å lage konkurrerende tjeneste).  Holdningen gjør meg ennå
14322 mer skeptisk, men tjenesten fungerer fint, så jeg har bestemt meg for
14323 å ta den i bruk, men begrense meg til å registrere informasjon som
14324 er tilgjengelig i eksporten.</p>
14325
14326 <p>Har ennå ikke begynt masseregistrering, da jeg venter på støtte for
14327 strekkoder i tjenesten.  Har strekkodeleser, og vil spare litt tid i
14328 registreringen når jeg går løs på mine esker.  Foreløbig har jeg
14329 registrert litt tilfeldige serier som ligger rundt om i huset, men for
14330 å få et komplett arkiv må nok noen tusen tegneserier registreres.</p>
14331
14332 <p>Løsningen er i følge utvikleren laget med et Oracle-spesifikt
14333 verktøy for å lage webtjenester, og ikke fri programvare.
14334 Utvikleren tar imot innspill men det hørtes ikke ut som om utvikling
14335 av systemet var enkelt å dele mellom flere, slik at det må via
14336 ham.</p>
14337
14338 <p>Høres dette interessant ut, besøk
14339 <a href="http://www.mineserier.no/">mineserier.no</a> og ta en
14340 titt.</p>
14341
14342       </div>
14343       <div class="tags">
14344
14345
14346         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
14347
14348
14349       </div>
14350     </div>
14351     <div class="padding"></div>
14352
14353     <div class="entry">
14354       <div class="title">
14355         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Massiv_overv_kning_av_kollektivtrafikken_i_Oslo_planlegges.html">Massiv overvåkning av kollektivtrafikken i Oslo planlegges</a>
14356       </div>
14357       <div class="date">
14358         16th May 2009
14359       </div>
14360       <div class="body">
14361         <p><a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/oslo/article3078919.ece">Flere</a>
14362 og
14363 <a href="http://blogg.karlsbakk.net/2009/02/28/nsb-ruter-og-flexus/">flere</a>
14364 protesterer på den massive overvåkningen og registrering av
14365 trafikkmønster i kollektivtrafikken som planlegges i Oslo.  Det er
14366 bra.  Jeg mister lysten til å bruke kollektivtransport når jeg ser
14367 hvordan trafikkselskapet holder på.  Jeg forventer og forlanger å
14368 ikke bli overvåket med mindre jeg mistenkes for å ha gjort noe
14369 alvorlig galt.  Den massive registreringen av hvor og når
14370 passasjerene reiser med kollektivtrafikk som planegges av Ruter i Oslo
14371 er et grotesk overgrep mot alle som bruker buss, trikk T-bane og tog i
14372 Osloområdet.</p>
14373
14374       </div>
14375       <div class="tags">
14376
14377
14378         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter</a>.
14379
14380
14381       </div>
14382     </div>
14383     <div class="padding"></div>
14384
14385     <div class="entry">
14386       <div class="title">
14387         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/3D_printing_brer_om_seg___fabrikkene_best_r.html">3D-printing brer om seg - fabrikkene består</a>
14388       </div>
14389       <div class="date">
14390         10th May 2009
14391       </div>
14392       <div class="body">
14393         <p>I 2004 fikk jeg med meg en forelesning om 3D-printing under <a
14394 href="http://wiki.oreillynet.com/eurofoo/index.cgi">euro foo camp</a>
14395 der jeg lærte mye nytt om 3D-printing.  Fikk se et lite sjakktårn
14396 skrevet ut i plast, med vindeltrapp på innsiden av tårnet, og en hul
14397 gummiball som også var skrevet ut (med et lite hull for å få ut
14398 fyllmassen).  Ble fortalt at det amerikanske kavaleriet skriver ut
14399 reservedeler i metall i felt, og at det fantes amerikanske husbyggere
14400 som eksperimenterer med utskrift av hus.  De to siste har jeg ikke
14401 funnet noen referanser til i ettertid, og har derfor lurt på om det
14402 stemmer.  Teknologisk skulle det ikke være noe i veien for slike
14403 løsninger, det er kun et spørmål om pris på skrivehoder og
14404 skrivere.  I dag ble jeg tipset om en løsning som
14405 <a href="http://www.shapeways.com/blog/archives/217-3D-printing-buildings-interview-with-Enrico-Dini-of-D_Shape.html">kan
14406 skrive ut hus</a>, med sand og bindemiddel i 25 DPI oppløsning.  Mon
14407 tro om det er fremtidens byggemetode.</p>
14408
14409 <p>Jeg er ikke i tvil om at 3D-utskrift vil føre til endringer i
14410 hvordan produksjon gjøres, og at tilgjengeligheten på en rekke produkter
14411 som i dag er vanskelig eller umulig å få tak i vil bedre seg.  Men de
14412 som tror at 3D-skrivere vil gjøre fabrikkene overflødige, tror jeg har
14413 forregnet seg.  3D-skrivere er fantastisk bra til å lage spesielle
14414 dingser på forespørsel, f.eks. etter å ha lastet ned et 3D-design fra
14415 tjenester som <a href="http://www.thingiverse.com/">Thingiverse</a>.
14416 De er derimot ikke spesielt bra til å lage mange eksemplarer av samme
14417 dings.  Lav pris pr. enhet er fabrikkenes fortrinn.  Hvis det skal
14418 lages tusenvis, eller millioner av en dings, så vil fabrikkene
14419 sannsynligvis fortsette å slå 3D-skriving ned i støvlene
14420 økonomisk, selv om en tar hensyn til transport og logistikk.  Hvis
14421 det derimot skal lages en håndfull, så vil 3D-skriving fremstå som
14422 et suverent alternativ.  3D-skriving er i så måte løsning for
14423 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/The_Long_Tail">den lange
14424 halen</a>, mens fabrikker nok fortsatt vil være løsningen for
14425 massemarkedet.</p>
14426
14427       </div>
14428       <div class="tags">
14429
14430
14431         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
14432
14433
14434       </div>
14435     </div>
14436     <div class="padding"></div>
14437
14438     <div class="entry">
14439       <div class="title">
14440         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_samlet_2009_05_09.html">Lenker samlet 2009-05-09</a>
14441       </div>
14442       <div class="date">
14443          9th May 2009
14444       </div>
14445       <div class="body">
14446         <ul>
14447
14448 <li><a href="http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/article3066834.ece">Jeg, et offer</a>
14449 <br>Aage Borchgrevink drodler om offerrollens framvekst i den norske
14450 offentligheten.</li>
14451
14452 <li><a href="http://www.nuug.no/pub/video/published/200904-goopen.html">Opptak fra Go Open 2009 på web</a>
14453 <br>Endelig kan jeg få med meg foredragene jeg gikk glipp av.</li>
14454
14455 <li><a href="http://www.robweir.com/blog/2009/05/update-on-odf-spreadsheet.html">MS Excel 2007 håndterer ODF dårlig</a>
14456 <br>Microsoft har lykkes med å implementere ODF slik at de ikke
14457 samhandler med noen av de andre som håndterer ODF-regneark.</li>
14458
14459 <li><a href="http://www.groklaw.net/article.php?story=20090503215045379">MS
14460 Word 2007 håndterer ODF dårlig</a>
14461 <br>Fotnoter laget i MS Office blir merkelige i OpenOffice.org.</li>
14462
14463 </ul>
14464
14465       </div>
14466       <div class="tags">
14467
14468
14469         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
14470
14471
14472       </div>
14473     </div>
14474     <div class="padding"></div>
14475
14476     <div class="entry">
14477       <div class="title">
14478         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/IDG_mener_linux_i_servermarkedet_vil_vokse_med_21__i_2009.html">IDG mener linux i servermarkedet vil vokse med 21% i 2009</a>
14479       </div>
14480       <div class="date">
14481          7th May 2009
14482       </div>
14483       <div class="body">
14484         <p>Kom over
14485 <a href="http://news.cnet.com/8301-13505_3-10216873-16.html">interessante
14486 tall</a> fra IDG om utviklingen av linuxservermarkedet.  Fikk meg til
14487 å tenke på antall tjenermaskiner ved Universitetet i Oslo der jeg
14488 jobber til daglig.  En rask opptelling forteller meg at vi har 490
14489 (61%) fysiske unix-tjener (mest linux men også noen solaris) og 196
14490 (25%) windowstjenere, samt 112 (14%) virtuelle unix-tjenere.  Med den
14491 bakgrunnskunnskapen kan jeg godt tro at IDG er inne på noe.</p>
14492
14493       </div>
14494       <div class="tags">
14495
14496
14497         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
14498
14499
14500       </div>
14501     </div>
14502     <div class="padding"></div>
14503
14504     <div class="entry">
14505       <div class="title">
14506         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kryptert_harddisk___naturligvis.html">Kryptert harddisk - naturligvis</a>
14507       </div>
14508       <div class="date">
14509          2nd May 2009
14510       </div>
14511       <div class="body">
14512         <p><a href="http://www.dagensit.no/trender/article1658676.ece">Dagens
14513 IT melder</a> at Intel hevder at det er dyrt å miste en datamaskin,
14514 når en tar tap av arbeidstid, fortrolige dokumenter,
14515 personopplysninger og alt annet det innebærer.  Det er ingen tvil om
14516 at det er en kostbar affære å miste sin datamaskin, og det er årsaken
14517 til at jeg har kryptert harddisken på både kontormaskinen og min
14518 bærbare.  Begge inneholder personopplysninger jeg ikke ønsker skal
14519 komme på avveie, den første informasjon relatert til jobben min ved
14520 Universitetet i Oslo, og den andre relatert til blant annet
14521 foreningsarbeide.  Kryptering av diskene gjør at det er lite
14522 sannsynlig at dophoder som kan finne på å rappe maskinene får noe ut
14523 av dem.  Maskinene låses automatisk etter noen minutter uten bruk,
14524 og en reboot vil gjøre at de ber om passord før de vil starte opp.
14525 Jeg bruker Debian på begge maskinene, og installasjonssystemet der
14526 gjør det trivielt å sette opp krypterte disker.  Jeg har LVM på toppen
14527 av krypterte partisjoner, slik at alt av datapartisjoner er kryptert.
14528 Jeg anbefaler alle å kryptere diskene på sine bærbare.  Kostnaden når
14529 det er gjort slik jeg gjør det er minimale, og gevinstene er
14530 betydelige.  En bør dog passe på passordet.  Hvis det går tapt, må
14531 maskinen reinstalleres og alt er tapt.</p>
14532
14533 <p>Krypteringen vil ikke stoppe kompetente angripere som f.eks. kjøler
14534 ned minnebrikkene før maskinen rebootes med programvare for å hente ut
14535 krypteringsnøklene.  Kostnaden med å forsvare seg mot slike angripere
14536 er for min del høyere enn gevinsten.  Jeg tror oddsene for at
14537 f.eks. etteretningsorganisasjoner har glede av å titte på mine
14538 maskiner er minimale, og ulempene jeg ville oppnå ved å forsøke å
14539 gjøre det vanskeligere for angripere med kompetanse og ressurser er
14540 betydelige.</p>
14541
14542       </div>
14543       <div class="tags">
14544
14545
14546         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
14547
14548
14549       </div>
14550     </div>
14551     <div class="padding"></div>
14552
14553     <div class="entry">
14554       <div class="title">
14555         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/EU_parlamentet_raner_fellesskapet_for_musikk.html">EU-parlamentet raner fellesskapet for musikk</a>
14556       </div>
14557       <div class="date">
14558         26th April 2009
14559       </div>
14560       <div class="body">
14561         <p>Slashdot melder at EU-parlamentet har vedtatt
14562 <a href="http://www.europarl.europa.eu/news/expert/infopress_page/058-54192-111-04-17-909-20090422IPR54191-21-04-2009-2009-false/default_en.htm">å
14563 øke vernetiden for musikkopptak fra 50 til 70 år</a>, og dermed rane
14564 fellesskapet for 20 år med musikk som ville vært tilgjengelig uten
14565 bruksbegresninger.  Mon tro hvor mye musikk som vil gå tapt pga. at
14566 ingen tar vare på den (opphavsrettsinnehaver er forsvunnet), mens
14567 ingen andre har lov til å kopiere og distribuere den.  Mon tro hvor
14568 mange musikkstykker som ikke kan brukes uten bruksbegresninger av
14569 folket, som skulle falt i det fri men som i stedet forblir under
14570 rettighetshavers monopol.  Opphavsrettslovgivingen blir mer og mer
14571 urimelig.  Tenke seg til at vernetiden startet i USA med 7 år og
14572 mulighet for forlengelse med 7 år.  Nå er den 95 år der, og en stor
14573 mengde verk blir foreldreløse og umulig å få tak i.  Har ikke lykkes
14574 med å finne ut hvor lang opphavsretten var i utgangspunktet i Norge.
14575 I dag er den 70 år.</p>
14576
14577 <p>Jeg er glad det finnes <a href="http://www.jamendo.com/">så mye
14578 musikk tilgjengelig uten bruksbegresninger</a> at en kan klare seg
14579 uten musikk med bruksbegresninger.</p>
14580
14581       </div>
14582       <div class="tags">
14583
14584
14585         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
14586
14587
14588       </div>
14589     </div>
14590     <div class="padding"></div>
14591
14592     <div class="entry">
14593       <div class="title">
14594         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_flyter_Microsofts_penger_.html">Hvor flyter Microsofts penger?</a>
14595       </div>
14596       <div class="date">
14597         24th April 2009
14598       </div>
14599       <div class="body">
14600         <p>Dagens nyhet er at omsetningen til Microsoft for første gang er
14601 synkende.  Ikke spesielt uventet med den generelle nedgangen i
14602 økonomien som vi ser verden over.  Det fikk meg dog til å tenke på en
14603 ting fra noen år tilbake.</p>
14604
14605 <p>Da jeg besøkte en kamerat i Beijing sommeren 2000, ble jeg fortalt
14606 at påstanden til Microsoft om at de brakte inn enorme pengesummer til
14607 USA nok var litt overdrevet, da de fleste inntektene fra lisenssalg
14608 rundt om i verden ble kanalisert inn til skatteparadiset
14609 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Cayman_Islands">Cayman
14610 Island</a>.  Jeg har aldri lykkes med å få bekreftet dette påstanden,
14611 men tok i dag en titt på hvilke selskaper som eier de norske delene av
14612 Microsoft som jeg kjenner til, dvs.
14613 <a href="http://www.proff.no/proff/search/companyRoles.c?freeText=microsoft&bc=0&c=Z001YP4Y&org=957485030">Microsoft
14614 Norge AS</a> og
14615 <a href="http://www.proff.no/proff/search/companyRoles.c?freeText=fast&bc=348&c=Z0HR5KDT&org=979158831">FAST,
14616 A Microsoft Subsidiary</a> (tidligere FAST Search & Transfer ASA).</p>
14617
14618 <p>Førstnevnte er eid av "Microsoft International Holdings Spain
14619 S.R.L.", mens sistnevnte i følge Wikipedia nå eies av
14620 Microsoft-underselskapet "MACS Holdings Limited".  Jeg har ikke klart
14621 å finne mer informasjon om noen av disse.  Mon tro om noen av dem
14622 sender pengene til Cayman Island?  Finner det jeg tror er
14623 <a href="http://www.informacion-empresas.com/Empresa_MICROSOFT-INTERNATIONAL-HOLDINGS-SPAIN.html">informasjon
14624 om spaniaselskapet på spansk</a>, men jeg kan ikke lese spansk. :(</p>
14625
14626       </div>
14627       <div class="tags">
14628
14629
14630         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
14631
14632
14633       </div>
14634     </div>
14635     <div class="padding"></div>
14636
14637     <div class="entry">
14638       <div class="title">
14639         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_jeg_ikke_bruker_eFaktura.html">Hvorfor jeg ikke bruker eFaktura</a>
14640       </div>
14641       <div class="date">
14642         23rd April 2009
14643       </div>
14644       <div class="body">
14645         <p>Telenors annonsering om å kreve 35 kroner i gebyr fra alle som
14646 ønsker papirfaktura har satt sinnene i kok, og pressedekningen så
14647 langt snakker om at eldre og folk som ikke behersker data vil få en
14648 urimelig ekstrakostnad.  Jeg tror ikke jeg passer inn i noen av de
14649 kategoriene, men velger å holde meg unna eFaktura - som er det
14650 Telenor ønsker å få folk over på - pga. systemets egenskaper.</p>
14651
14652 <p>Slik jeg har sett eFaktura til forbrukere så langt, så sender
14653 selger en elektronisk beskjed til kundens bank, som legger ut
14654 informasjon om fakturaen i nettbanken for godkjenning.  Personlig
14655 ville jeg sett det som mer naturlig at det gikk en elektronisk beskjed
14656 fra selger til kunde, dvs meg, og at jeg så kunne bruke den videre
14657 mot banken eller andre hvis jeg ønsket dette.  Mine innkjøp og
14658 regninger er jo en sak mellom meg og mine leverandører, ikke en sak
14659 mellom min bank og mine leverandører.  Kun hvis jeg ønsker å betale
14660 fakturaen skal banken involveres.  En faktura bør jo inn i
14661 regnskapet, og jeg ønsker mulighet til å legge det inn der.  Når
14662 fakturaen sendes til banken i stedet for meg, blir det vanskeligere.
14663 Hele eFaktura-modellen virker på meg som en umyndiggjøring av meg
14664 som kunde.</p>
14665
14666 <p>I tillegg har jeg ikke vært i stand til å finne
14667 eFaktura-formatets spesifikasjon, og det ser ut til at utsending av
14668 slike krever dyre avtaler med bankene for å få lov til å sende ut
14669 eFaktura til kunder.  Jeg ser vel helst at fakturering på
14670 elektroniske formater kan gjøres f.eks. via epost eller HTTP uten å
14671 måtte betale mellommenn for retten til å lever ut en faktura, og
14672 liker rett og slett ikke dagens faktureringsmodeller.</p>
14673
14674       </div>
14675       <div class="tags">
14676
14677
14678         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
14679
14680
14681       </div>
14682     </div>
14683     <div class="padding"></div>
14684
14685     <div class="entry">
14686       <div class="title">
14687         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Nasjonalbiblioteket_legger_ut_b_ker_p__web.html">Nasjonalbiblioteket legger ut bøker på web</a>
14688       </div>
14689       <div class="date">
14690         23rd April 2009
14691       </div>
14692       <div class="body">
14693         <p><a href="http://www.aftenposten.no/kul_und/litteratur/article3042382.ece">Aftenposten
14694 melder</a> at
14695 <a href="http://www.nb.no/aktuelt/50_000_norske_boeker_gratis_tilgjengelig_paa_nett_helt_lovlig">nasjonalbiblioteket
14696 og Kopinor har gjort en avtale</a> som gjør at eldre bøker kan gjøres
14697 digitalt tilgjengelig fra nasjonalbiblioteket mot at Kopinor får 56
14698 øre for hver side som legges ut.  Utvalget er litt merkelig: 1790-,
14699 1890- og 1990-tallet.  Jeg synes det er absurd hvis det er slik at
14700 Kopinor skal ha betalt for utlegging av bøker som ikke lenger er
14701 beskyttet av opphavsretten.  Jeg antar her at det er mer enn 90 år
14702 siden forfatterne av bøker som ble publisert 1790-1799 døde, slik at
14703 disse bøkene er falt i det fri og enhver kan kopiere så mye de vil fra
14704 dem uten å bryte opphavsrettsloven.  Bruk av slike verk har ikke
14705 Kopinor noe med å gjøre.  Jeg håper jeg har misforstått.
14706 <a href="http://www.nb.no/aktuelt/no_er_vi_i_gang_med_aa_digitalisere_samlingane_vaare_og_formidle_digitalt">En
14707 melding fra nasjonalbiblioteket i 2007</a> tyder på at tekster i det
14708 fri ikke trenger avtale med Kopinor.</p>
14709
14710 <p>Et annet problem er at bøkene kun legges ut som bildefiler, noe som
14711 vil gjøre at søketjenester ikke vil finne disse bøkene når en søker
14712 etter fragmenter i teksten.  En risikerer dermed at de blir liggende
14713 på en slik måte at folk som bruker Google ikke finner dem.</p>
14714
14715 <p>Da skulle jeg heller sett at nasjonalbiblioteket gjorde alvor av
14716 sin aprilspøk, og la ut bøkene som faller i det fri
14717 fortløpende.</p>
14718
14719
14720       </div>
14721       <div class="tags">
14722
14723
14724         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
14725
14726
14727       </div>
14728     </div>
14729     <div class="padding"></div>
14730
14731     <div class="entry">
14732       <div class="title">
14733         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Korrupsjon_p__h_yeste_niv__.html">Korrupsjon på høyeste nivå?</a>
14734       </div>
14735       <div class="date">
14736         21st April 2009
14737       </div>
14738       <div class="body">
14739         <p>USAs <a href="http://www.eff.org/issues/nsa-spying">massive
14740 avlytting av egne borgere uten lov og dom</a> er en sak som har
14741 pågått en stund, og siste nytt i den saken er at NSAs avlytting skal
14742 ha avslørt korrupsjon mellom kongressmedlem
14743 <a href="http://www.house.gov/harman/">Jane Harman</a> og den
14744 Israelsfremmende lobbyorganisasjon
14745 <a href="http://www.aipac.org/">AIPAC</a>, men at etterforskningen ble
14746 stoppet av Bush-administrasjonens statsadvokat på det tidspunktet
14747 Alberto Gonzales, for å unngå å diskreditere Harman.  Årsaken skal ha
14748 vært at Harman var en av de viktigste støttespillerne til NSAs
14749 avlytting i det demokratiske partiet, og en ønsket ikke å miste en
14750 viktig alliert.  Hvis dette stemmer var det korrupsjon på høyeste nivå
14751 i Bush-regjeringen.  Les mer i
14752 <a href="http://www.salon.com/opinion/greenwald/2009/04/20/harman/">en
14753 kommentar fra Glenn Greenwald</a>.  Overvåkningshistoriene fra
14754 Sverige blir søndagskolefortellinger i sammenligning.</p>
14755
14756       </div>
14757       <div class="tags">
14758
14759
14760         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
14761
14762
14763       </div>
14764     </div>
14765     <div class="padding"></div>
14766
14767     <div class="entry">
14768       <div class="title">
14769         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fildeling_er_lovlig___ulovlig_fildeling_er_ulovlig.html">Fildeling er lovlig - ulovlig fildeling er ulovlig</a>
14770       </div>
14771       <div class="date">
14772         17th April 2009
14773       </div>
14774       <div class="body">
14775         <p>Jeg hadde glede av å overvære FADs lansering av
14776 <a href="http://www.deltemeninger.no/">Debattsentralen
14777 deltemeninger.no</a> under Go Open 2009, og må si jeg ble skuffet over
14778 en kommentar fra podiet om ulovlig fildeling.  Fikk ikke med meg hvem
14779 som holdt innlegget, men det startet med å snakke om ulovlig fildeling
14780 og gikk så over til å snakke om fildeling som om fildeling i seg er
14781 ulovlig.  Intet er lengre fra sannheten.  Fildeling er en nyttig
14782 teknologi som benyttes av NRK, Debian, Ubuntu, NUUG og andre for
14783 distribusjon av filer.  Det er ingenting med denne fildelingen som
14784 gjør den ulovlig.  Fildeling er i seg selv en fullt ut lovlig
14785 teknologisk anvendelse.  Noe fildeling er ulovlig, og noe er lovlig.
14786 De som tror at fildeling er ulovlig har misforstått grovt.  Hvorvidt
14787 den er ulovlig kommer jo an på hvem som har opphavsretten til filene
14788 som deles og hvilke bruksbegrensninger som gjelder for filene.  En
14789 rekke filer er lagt ut av rettighetsinnehaver for deling på Internet,
14790 og fildeling av slike filer er fullt ut lovlig.</p>
14791
14792       </div>
14793       <div class="tags">
14794
14795
14796         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
14797
14798
14799       </div>
14800     </div>
14801     <div class="padding"></div>
14802
14803     <div class="entry">
14804       <div class="title">
14805         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Reprap_bygging_i_p_sken.html">Reprap-bygging i påsken</a>
14806       </div>
14807       <div class="date">
14808         12th April 2009
14809       </div>
14810       <div class="body">
14811         <p>Vi har brukt påsken til å bygge Reprap, i håp om å ha den operativ
14812 til <a href="http://www.goopen.no/">Go Open 2009</a> uka etter påske.
14813 Da første test med motorkjøring avslørte at motorvibrasjonene fikk
14814 skruer og muttere til å løsne, så var første punkt på programmet å
14815 skru til alle skruer slik at det ble mindre sjanse for slikt.  Det er
14816 nå nesten komplett (X-aksen gjenstår, men der må det justeres litt på
14817 montering i tillegg).  Må også lime Z-aksebandet.  Har skaffet Loctite
14818 Super Attak Flex Gel elastisk superlim som jeg håper vil fungere til
14819 dette formålet.  I prosessen har jeg blitt bitt av den sprø plasten
14820 noen ganger.  Har knekket/sprukket 3 plastbiter så langt.  Håper jeg
14821 får skrevet ut nye før skriveren bryter sammen pga. dette. :)</p>
14822
14823 <p>I prosessen har jeg oppdaget en svakhet med Z-aksen, og funnet en måte
14824 å jobbe meg rundt det.  Etter tegningen, skal tannhjulene på Z-aksene
14825 være tett omslynget av et par stjernehjul som holder båndet mellom
14826 alle Z-aksene på plass.  Problemet er at båndet er 6mm, mens alle
14827 plastdelene er 5mm brede.  Det betyr at et 6mm band skal inn i et 5mm
14828 spor, noe som ikke passer spesielt godt.  Jeg har løst dette ved å
14829 legge en 1mm skive mellom tannhjulene og stjernehjulene over
14830 tannhjulet, slik at det blir plass til båndet.</p>
14831
14832 <p>Skrivehodet er har vi så vidt startet på.  Mari har oppdaget at
14833 hullene i baseplaten er for grunn, slik at skruen som skal inn i disse
14834 hullene ikke får plass.  Har avtalt å låne en Dremel for å frese unna
14835 litt plast for å løse dette problemet.  Da vi begynte å se på
14836 skrivehodet, oppdaget vi et alvorlig problem.  Det varmesikre
14837 sparkelen som skal brukes til å holde varmetråden på plass er stivnet.
14838 Var ikke klar over at dette er ferskvare, men
14839 <a href="http://forums.reprap.org/read.php?70,16250">en
14840 forumposting</a> viser at dette er et kjent problem.  Det var ikke
14841 helt enkelt å finne ut hva "Fire cement" heter på norsk.  Mange
14842 Google-søk senere var jeg fortsatt like blank.  Hadde funnet flere
14843 alternativer som kunne fungere, som eksosmonteringspasta,
14844 brannfugemasse, klebemørtel for pipe, ildmørtel og ildfast sparkel,
14845 men ingen av disse så ut til å være helt riktige for dette bruket.
14846 Fire cement håndterer temperaturer opp til 1200 grader celsius, og
14847 krever ikke utblanding i vann.  Konsulterte,
14848 <a href="http://robot.hiof.no/node/5">våre
14849 venner ved Høgskolen i Halden</a>, og det viste seg at de hadde hatt samme
14850 problem.  De hadde besøkt en peisbutikk og kjøpt ildfast sparkel.  Jeg
14851 sjekket med Maxbo, og de hadde noe slikt som het ovnskitt, og det ser
14852 ut til å være det norske navnet på det jeg er ute etter.  Dro så innom
14853 Clas Olsson (som er nærmere meg enn Maxbo), og kjøpte
14854 <a href="http://www.unipak.dk/UK/stovex.html">Stovex</a> ovnskitt, og
14855 er nå klar til å lage varmeelement til skrivehodet.
14856 Like før jeg dro ut for å kjøpe ovnskitt, fant jeg en
14857 <a href="http://blog.reprap.org/2009/04/by-your-powers-combined-i-am-kapton.html">reprap-blogpost</a>
14858 som fortalte om et bedre vidundermiddel for å lage varmeelement,
14859 Kapton tape, men dette hadde de ikke på Clas Olsson, så det får bli
14860 til neste gang.  En reprap-variant ved navn
14861 <a href="http://wiki.makerbot.com/plastruder-mk3">Plastruder MK3</a>
14862 kommer til å bruke denne plasttypen som håndterer temperaturer mellom
14863 -100 og +400 grader og brukes av astronautene for å tette drakten.</p>
14864
14865       </div>
14866       <div class="tags">
14867
14868
14869         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
14870
14871
14872       </div>
14873     </div>
14874     <div class="padding"></div>
14875
14876     <div class="entry">
14877       <div class="title">
14878         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fransk_idiotlovforslag_hinker_gjennom_parlamentet.html">Fransk idiotlovforslag hinker gjennom parlamentet</a>
14879       </div>
14880       <div class="date">
14881         10th April 2009
14882       </div>
14883       <div class="body">
14884         <p><a href="http://www.dagbladet.no/2009/04/09/kultur/musikk/fildeling/tekno/5689356/">Dagbladet
14885 melder at det franske idiotforslaget om å kutte Internet-forbindelsen
14886 til alle som blir anklaget for å ha brutt opphavsretten 3 ganger</a>
14887 ble nedstemt i dag med 21 mot 15 stemmer.  Vinklingen i Dagbladet er
14888 litt merkelig når en vet at det samme forslaget ble vedtatt i
14889 parlamentets andre kammer med 12 mot 4 stemmer, etter at det
14890 <a href="http://opendotdotdot.blogspot.com/2009/04/hadopi-law-passed-by-12-votes-to-4.html">overraskende
14891 ble foreslått å ta saken opp til votering 22:45 sist torsdag</a>,
14892 etter sigende i strid med vanlige rutiner i det franske parlamentet.</p>
14893
14894 <p>Det hele blir ennå mer komisk når et vet at
14895 <a href="http://www.zeropaid.com/news/10034/political_hypocrisy_french_president_sued_for_copyright_infringement/">presidentens
14896 parti er blitt anklaget for å ha brutt opphavsretten</a>.  Mon tro om
14897 partet skal miste internet-forbindelsen hvis de får 2 anklager til
14898 rettet mot seg.</p>
14899
14900       </div>
14901       <div class="tags">
14902
14903
14904         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
14905
14906
14907       </div>
14908     </div>
14909     <div class="padding"></div>
14910
14911     <div class="entry">
14912       <div class="title">
14913         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_er_egentlig_en__pen_standard_.html">Hva er egentlig en åpen standard?</a>
14914       </div>
14915       <div class="date">
14916         28th March 2009
14917       </div>
14918       <div class="body">
14919         <p>Jeg møter alle slags interessante mennesker på min vei, og et møte
14920 jeg lærte mye av var å treffe på en svært kompetent IT-fyr som
14921 benektet ting jeg anser som åpenbart og selvfølgelig når det gjelder
14922 standarder.  Det var interessant, da det fikk meg til å tenke litt
14923 nøyere på hvilke mekanismer som ligger til grunn for at noe oppfattes
14924 som en standard.  Det hele startet med arbeid rundt integrering av NSS
14925 LDAP mot Active Directory, og problemer som oppstår pga. at Active
14926 Directory ikke følger LDAP-spesifikasjonen som dokumentert i RFCer fra
14927 IETF (konkret, AD returnerer kun et subset av attributter hvis det er
14928 mer enn 1500 atributter av en gitt type i et LDAP-objekt, og en må be
14929 om resten i bolker av 1500).  Jeg hevdet måten dette ble gjort på brøt
14930 med LDAP-spesifikasjonen, og henviste til hvor i LDAP-spesifikasjonen
14931 fra IETF det sto at oppførselen til AD ikke fulgte
14932 LDAP-spesifikasjonen.  AD-spesialisten overrasket meg da ved å
14933 fortelle at IETF var ikke de som definerte LDAP-spesifikasjonen, og at
14934 Active Directory ikke brøt den virkelige LDAP-spesifikasjonen som han
14935 mente lå til grunn.  Jeg ble spesielt overrasket over denne
14936 tilnærmingen til problemstillingen, da til og med Microsoft så vidt
14937 jeg kan se anerkjenner IETF som organisasjonen som definerer
14938 LDAP-spesifikasjonen.  Jeg fikk aldri spurt hvem han mente sto bak den
14939 egentlige LDAP-spesifikasjonen, da det var irrelevant for problemet vi
14940 måtte løse (få Linux og AD til å fungere sammen).  Dette møtet
14941 fortalte meg uansett at det ikke er gitt at alle aktører er enige om
14942 hva en standard er, og hva som er kilden til en gitt standard.  Det er
14943 vanskelig å enes om felles standarder før en først enes om hvem som
14944 bestemmer hva en gitt standard innebærer.</p>
14945
14946 <p>Hva er så en standard?  I sin abstrakte form er det noe å samles
14947 om.  På engelsk er en av betydningene fane brukt i krig, du vet, den
14948 type fane en samlet seg rundt på kamplassen i riddertiden.  En
14949 standard definerer altså et felleskap, noen som har noe felles.  Det
14950 er naturligvis mange måter å utgjøre et felleskap på.  En kan
14951 f.eks. enes om å gjøre alt slik som Ole gjør det, og dermed si at Oles
14952 oppførsel er standard.  Hver gang Ole endrer oppførsel endrer også
14953 standarden seg uten noe mer organisering og prosedyre.  En variant av
14954 dette er å gjøre slik som Ole har gjort det i stedet for slik Ole til
14955 enhver til gjør noe.  Dette er ofte litt enklere å forholde seg til,
14956 da en slipper å sjekke med Ole hver gang for å vite hvordan ting skal
14957 gjøres nå, men hvis det Ole gjorde noe dumt den gang en bestemte seg
14958 for å følge Ole, så er det vanskeligere å få endret oppførsel for å
14959 unngå dette dumme.</p>
14960
14961 <p>En kan også ta det et skritt videre, og istedet for å basere seg på
14962 enkeltpersoners oppførsel sette seg ned og bli enige om hvordan en
14963 skal gjøre ting, dvs. lage et felleskap basert på konsensus.  Dette
14964 tar naturligvis litt mer tid (en må diskutere ting i forkant før en
14965 kan sette igang), men det kan bidra til at den oppførselen en
14966 planlegger å benytte seg av er mer gjennomtenkt.  Det ender også
14967 typisk opp med en beskrivelse av ønsket oppførsel som flere kan forstå
14968 - da flere har vært involvert i å utarbeide beskrivelsen.</p>
14969
14970 <p>Dette er dessverre ikke alt som trengs for å forstå hva en åpen
14971 standard er for noe.  Der alle kan se på hvordan folk oppfører seg, og
14972 dermed har valget om de vil oppføre seg likt eller ikke, så er det
14973 endel juridiske faktorer som gjør det hele mer komplisert -
14974 opphavsretten og patentlovgivningen for å være helt konkret.  For å gi
14975 et eksempel. Hvis noen blir enige om å alltid plystre en bestemt
14976 melodi når de møtes, for å identifisere hverandre, så kan
14977 opphavsretten brukes til å styre hvem som får lov til å gjøre dette.
14978 De har standardisert hvordan de kjenner igjen alle som følger denne
14979 standarden, men ikke alle har nødvendigvis lov til å følge den.
14980 Musikk er opphavsrettsbeskyttet, og fremføring av musikk i
14981 offentligheten er opphavsmannens enerett (dvs. et monopol).  Det vil i
14982 sin ytterste konsekvens si at alle som skal plystre en
14983 opphavsrettsbeskyttet melodi i det offentlige rom må ha godkjenning
14984 fra opphavsmannen.  Har en ikke dette, så bryter en loven og kan
14985 straffes.  Det er dermed mulig for opphavsmannen å kontrollere hvem
14986 som får lov til å benytte seg av denne standarden.  En annen variant
14987 er hvis en standard er dokumentert, så er dokumentet som definerer
14988 standarden (spesifikasjonen) beskyttet av opphavsretten, og det er
14989 dermed mulig for rettighetsinnehaver å begrense tilgang til
14990 spesifikasjonen, og slik styre hvem som kan ta i bruk standarden på
14991 den måten.</p>
14992
14993 <p>Der opphavsretten innvilger et monopol på kunstneriske uttrykk med
14994 verkshøyde, innvilger patentlovgivningen monopol på ideer.  Hvis en
14995 slik patentert idé (fortrinnsvis uttrykt i en teknisk innretning, men
14996 det er kompliserende faktorer som gjør at det ikke er et krav) trengs
14997 for å ta i bruk en standard, så vil den som innehar patent kunne styre
14998 hvem som får ta i bruk standarden.  Det er dermed ikke gitt at alle
14999 kan delta i et standard-felleskap, og hvis de kan delta, så er det
15000 ikke sikkert at det er på like vilkår.  F.eks. kan rettighetsinnehaver
15001 sette vilkår som gjør at noen faller utenfor, det være seg av
15002 finansielle, avtalemessige eller prinsipielle årsaker.  Vanlige slike
15003 vilkår er "må betale litt for hver kunde/bruker" som utelukker de som
15004 gir bort en løsning gratis og "må gi fra seg retten til å håndheve
15005 sine egne patentrettigheter ovenfor rettighetshaver" som utelukker
15006 alle som ønsker å beholde den muligheten.</p>
15007
15008 <p>En åpen standard innebærer for meg at alle kan få innsikt i en
15009 komplett beskrivelse av oppførsel som standarden skal dekke, og at
15010 ingen kan nektes å benytte seg av standarden.  Noen mener at det
15011 holder at alle med tilstrekkelig finansiering kan få tilgang til
15012 spesifikasjonen og at en kun har finansielle krav til bruk.
15013 Pga. denne konflikten har et nytt begrep spredt seg de siste årene,
15014 nemlig fri og åpen standard, der en har gjort det klart at alle må ha
15015 komplett og lik tilgang til spesifikasjoner og retten til å gjøre bruk
15016 av en standard for at en standard skal kunne kalles fri og åpen.</p>
15017
15018       </div>
15019       <div class="tags">
15020
15021
15022         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
15023
15024
15025       </div>
15026     </div>
15027     <div class="padding"></div>
15028
15029     <div class="entry">
15030       <div class="title">
15031         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vitenskapens_dogmer___.html">Vitenskapens dogmer...</a>
15032       </div>
15033       <div class="date">
15034         27th March 2009
15035       </div>
15036       <div class="body">
15037         <p>Handspåleggere og andre tilhengere av ikke-etterprøvbar medisin,
15038 samt de som mener at verden ikke utviklet seg i henhold til
15039 evolusjonsteorien, hevder ofte at vitenskapen er dogmatisk og at
15040 vitenskapsfolk velger å ignorere alt vitenskapsfolk ikke kan
15041 forklare.  Intet kunne være lenger fra sannheten.  En interessant
15042 observasjon dog, er hvilke "dogmer" som ligger til grunn for
15043 vitenskapen.  Her er et forsøk på å nevne noen av de grunnleggende
15044 antagelsene som legges til grunn.</p>
15045
15046 <p>Først og fremst ligger det til grunn en tro om at verden,
15047 verdensrommet og universet har de samme egenskapene overalt.  Dvs. at
15048 en ikke tror at virkeligheten oppfører seg forskjellig f.eks. på
15049 jorden og i verdensrommet.  Dette er ingen selvfølgelig antagelse, da
15050 f.eks. de gamle grekerne antok at virkeligheten var forskjellig på
15051 jorden og i himmelen.  Antagelsen om at virkeligheten oppfører seg
15052 etter de samme "reglene" overalt skjøt først fart etter
15053 middelalderen.</p>
15054
15055 <p>Når en så har begynt å tro at virkeligheten oppfører seg likt
15056 overalt, så kan en begynne å tro at det er mulig å observere
15057 virkeligheten, og ut fra observasjoner kunne finne en forklaring, et
15058 sett med "regler", som kan brukes til å forutse hva som kommer til å
15059 skje i fremtiden basert på observasjoner gjort i fortiden.  Eksempler
15060 på dette er at en kan beregne hvor lang tid en sten som er sluppet
15061 ned fra et hus vil bruke før den treffer bakken (og ikke tror at den
15062 i noen tilfeller vil fly oppover i stedet for nedover).  En kan altså
15063 lage en mental modell over sammenhenger i virkeligheten, og bruke
15064 denne modellen til å, enten ved hjelp av logiske argumentasjonsrekker
15065 eller matematiske beregninger, forklare hva som kommer til å skje.
15066 Hvis modellen viser seg å fungere bra for observasjoner i dag, så
15067 kan en på tilsvarende vis beregne eller logisk sette sammen hva som
15068 har foregått i fortiden som ledet frem til det vi kan observere i
15069 dag.</p>
15070
15071 <p>Sist, men ikke minst, så tror vitenskapsfolk på at det er mulig
15072 å observere virkeligheten, og å tro på disse observasjonene
15073 (innenfor rimelig feilmargin som følger av måten observasjonen er
15074 gjort på).  En tror altså ikke på at noen bakenfor virkeligheten
15075 forsøker å lure oss til å observere noe som ikke eksisterer.  Det
15076 er naturligvis umulig (eller kanskje til nød svært vanskelig) å
15077 motbevise at vi lever i Matrix-aktige omgivelser, der vi observerer
15078 noe som eksisterer kun som en simulering i datamaskiner.  Det at noe
15079 er umulig å motbevise gjør dog ikke at det blir spesielt interessant
15080 å ta utgangspunkt i.  Det er antagelig ikke grenser for hvor mange
15081 måter det er mulig å tenke seg at vi blir lurt til å oppleve en
15082 virkelighet som "egentlig" ikke eksisterer, men i og med at den
15083 eksisterer for oss, så er det i hovedsak et filosofisk spørsmål om
15084 hva det betyr å eksistere.  Det er ikke spesielt relevant for
15085 vitenskapen, som altså tar utgangspunkt i at den virkeligheten vi
15086 observerer eksisterer, virker likt overalt, og kan forstås med logikk
15087 og matematikk.</p>
15088
15089 <p>Det kan virke som om de som hevder at vitenskapen er ute av stand
15090 til å ta inn over seg Snåsamannens evner, homeopatiske
15091 forklaringsmodeller og en skapende gud, ikke tror på det samme som
15092 vitenskapsfolk.  De kan ikke tro at den virkeligheten vi observerer
15093 eksisterer, virker likt overalt, og kan forstås med logikk og
15094 matematikk.  Mitt problem med å tro på på det samme, er at hvis
15095 disse forutsetningene ikke ligger til grunn, så er det ingen grenser
15096 for hva en kan komme opp med av ideer til hvordan virkeligheten
15097 fungerer.  Både Harry Potters magi, kreasjonistenes allmektige
15098 skaper, det flygende spagettimonsteret, Snåsamannens helbredelser,
15099 Haitis voodo, samenes ganding og middelalderens hekserier blir like
15100 gyldige.  Jeg tror ikke noen av disse er spesielt sannsynlige, og
15101 velger derfor å ta utgangspunkt i vitenskapens rammer for hvordan
15102 virkeligheten skal forstås.  For å sitere en reklamekampanje fra
15103 England: Vitenskap sender deg til månen.  Religion sender deg inn i
15104 skyskrapere.  Takke meg til en tur til månen.</p>
15105
15106       </div>
15107       <div class="tags">
15108
15109
15110         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/skepsis">skepsis</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap</a>.
15111
15112
15113       </div>
15114     </div>
15115     <div class="padding"></div>
15116
15117     <div class="entry">
15118       <div class="title">
15119         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_reprap_integreringsfors_k___Z_aksen_beveger_seg.html">Første reprap-integreringsforsøk - Z-aksen beveger seg</a>
15120       </div>
15121       <div class="date">
15122         19th March 2009
15123       </div>
15124       <div class="body">
15125         <p>I går tok jeg mot til meg, og løste problemet med
15126 z-aksen ved å borre i delen som manglet feste mot tannjulet som
15127 skal drive z-aksereimen.  Dermed var det klart for å montere
15128 z-akse-akslingen på motoren og komme et steg videre med
15129 reprap-monteringen.  Prøvekjørte den i dag med
15130 testprogrammet til stepmotoren, og kunne glad konstatere at det hele
15131 fungerte.  I hvert fall når stepmotoren ikke forsøkte
15132 å snurre for raskt rundt.  Ved høy hastighet roterte
15133 ikke akslingen i det hele tatt.  Motoren ble bare stående
15134 å vibrere.  Usikker på hvorfor, men antar motoren ikke
15135 har nok kraft til å få hele akslingen til å
15136 rotere så raskt.  Denne øvelsen avslørte dog et
15137 annet problem med monteringen så langt.  Under testingen
15138 begynte skruer og muttere å ry ned fra ulike deler av
15139 reprap-konstruksjonen.  Jeg har ikke skrudd alt hard nok sammen til
15140 å tåle slike vibrasjoner.  Tror en 5-6 skruver og/eller
15141 muttere løsnet.  Brukte ganske lang tid på å
15142 finne ut hvor det manglet deler og skru ting sammen igjen.  Antar alt
15143 må strammes skikkelig til før første
15144 utskrift.</p>
15145
15146 <p>Neste steg er å få laget z-aksebåndet.  Der trenger jeg
15147 egnet lim og en konstruksjon for å klemme bandet sammen under
15148 limingen, som
15149 <a href="http://reprap.org/bin/view/Main/AssemblingDarwinMachinery#Z_belt">beskrevet
15150 på reprap-wikien</a>.  Er blitt tipset om svart superlim som er
15151 elastisk også etter at det tørket, og dro ned til Small Size
15152 Hobbyland på Lilletorget som skulle ha slikt, men da jeg var innom
15153 fikk jeg høre at de ikke lenger hadde slikt lim.  Må finne ut
15154 hvor i Oslo jeg kan skaffe slikt.  Kanskje Panduro har?  Vet ikke hva
15155 limet egentlig heter, så det er vanskelig å søke på nett.</p>
15156
15157       </div>
15158       <div class="tags">
15159
15160
15161         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
15162
15163
15164       </div>
15165     </div>
15166     <div class="padding"></div>
15167
15168     <div class="entry">
15169       <div class="title">
15170         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Avisene_i_endring.html">Avisene i endring</a>
15171       </div>
15172       <div class="date">
15173         15th March 2009
15174       </div>
15175       <div class="body">
15176         <p>Jeg kom over bloggposten
15177 "<a href="http://www.shirky.com/weblog/2009/03/newspapers-and-thinking-the-unthinkable/">Newspapers
15178 and Thinking the Unthinkable</a>" som jeg synes forklarer godt hva som
15179 skjer med aviser, og fikk meg til å tenke litt rundt andre utdøende
15180 forretningsmodeller basert på å løse problemer som ikke lenger
15181 eksisterer.  Det blir spennende å se hva vi ender opp med.</p>
15182
15183       </div>
15184       <div class="tags">
15185
15186
15187         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
15188
15189
15190       </div>
15191     </div>
15192     <div class="padding"></div>
15193
15194     <div class="entry">
15195       <div class="title">
15196         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/En_skam_at_det_ikke_finnes_ordrett_referat_fra_norske_domstoler.html">En skam at det ikke finnes ordrett referat fra norske domstoler</a>
15197       </div>
15198       <div class="date">
15199         13th March 2009
15200       </div>
15201       <div class="body">
15202         <p>Advokatene jobber i disse dager hardt for å bli kvitt juryordningen
15203 fra norske domstoler.  Det har de forsåvidt jobbet med i mange år.
15204 Personlig tror jeg det er å starte i feil ende, og en dårlig ide.</p>
15205
15206 <p>Visst du at det ikke lages ordrett referat fra norske domstoler?
15207 Det er ingen som skriver ned alt som sies i en norsk rettsal slik en
15208 ser i TV-serier fra USA.  Det som publiseres er dommerens
15209 oppsummering, og alt som ikke blir med i den oppsummeringen er det
15210 vanskelig å få dokumentert i ettertid.  Konsekvensen er at en kan
15211 lyve så mye en vil fra vitneboksen uten å bli tatt for det i
15212 ettertid, hvis dommeren ikke syntes det som ble sagt var så
15213 interessant at det ble med i dokumentet som dokumenterer
15214 domsavsigelsen.  Mens alt som sies fra Stortingets talerstol er
15215 tilgjengelig på web etter kort tid for kontroll og kritikk, er det
15216 ingen tilsvarende mulighet for det som sies fra vitneboksen i en norsk
15217 domstol.  Kan dette føre til at en sak varer lengre enn nødvendig i
15218 rettssystemet?  Jeg tror det, og synes det er en skam at det ikke
15219 publiseres ordrette referater fra norske rettsaler.</p>
15220
15221 <p>En relatert observasjon er at det i utvalgte deler av landet
15222 eksperimenteres med lydopptak fra rettsalen, men disse opptakene er
15223 kun tilgjengelig for dommeren til hjelp når oppsummeringen skrives.
15224 Jeg synes som et minimum at disse lydopptakene som en regel burde vært
15225 publisert offentlig på web.</p>
15226
15227       </div>
15228       <div class="tags">
15229
15230
15231         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
15232
15233
15234       </div>
15235     </div>
15236     <div class="padding"></div>
15237
15238     <div class="entry">
15239       <div class="title">
15240         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Testing_av_reprap_elektronikken_igang.html">Testing av reprap-elektronikken igang</a>
15241       </div>
15242       <div class="date">
15243         12th March 2009
15244       </div>
15245       <div class="body">
15246         <p>Lenge siden det var en oppdatering av status for min 3D-skriver og
15247 i mellomtiden har det skjedd en god del.  Reprap-en er nesten ferdig
15248 montert, og elektronikken er også nesten ferdig loddet.  Det ser ut
15249 til at bits-from-bytes sitt byggesett versjon 2.01 hadde noen småfeil,
15250 der en del manglet og en annen hadde suboptimalt design.  Jeg løser
15251 antagelig det ene problemet med å borre noen ekstra hull til skruver i
15252 en plastdelen som trenger å festes.  Det andre problemet håper jeg å
15253 få hjelp fra Audun Vaaler ved Høgskolen i Østfold til å løse.
15254 Høgskolen er igang med å bygge en tilsvarende reprap i versjon 2.0, og
15255 er kommet litt lenger enn meg.  De kan forhåpentligvis skrive ut den
15256 delen jeg mangler på denne.</p>
15257
15258 <p>Når det gjelder elektronikken, så er mye allerede loddet sammen av
15259 min venn Anders Rosnes, som har mer peiling på elektronikk og lodding
15260 enn meg.  Jeg fikk i dag testet
15261 <a href="http://reprap.org/bin/view/Main/Stepper_Motor_Driver_1_1">stepper
15262 motordriveren (v1.1)</a>, og det fungerte.  Jeg møtte et lite problem
15263 med strømforsyningen, en standard ATX-strømforsyning som nektet å
15264 fungere før jeg hadde satt en ledning mellom GRD og PS_ON som
15265 beskrevet på
15266 <a href="http://dev.www.reprap.org/bin/view/Main/PCPowerSupply">reprap-sidene
15267 om PC-strømforsyninger</a>.  Jeg møtte også et annet problem med
15268 Arduino-programvaren.  Versjon 0013 fungerer visst ikke på
15269 Debian/Etch.  Den kompilerte binæren ble på 0 bytes.  En side jeg fant
15270 vha. et Google-søk
15271 <a href="http://www.arduino.cc/cgi-bin/yabb2/YaBB.pl?num=1234153046/5">tipset
15272 meg</A> om at en nedgradering
15273 til <a href="http://arduino.googlecode.com/files/arduino-0012-linux.tgz">versjon
15274 0012</a> kunne løse problemet, og endelig ser jeg motorakslingen
15275 snurre.  Nå er det å koble sammen mekanikk og elektronikk for å se om
15276 reprap-en kvikner til.</p>
15277
15278       </div>
15279       <div class="tags">
15280
15281
15282         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
15283
15284
15285       </div>
15286     </div>
15287     <div class="padding"></div>
15288
15289     <div class="entry">
15290       <div class="title">
15291         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_og_jul_i_studentr_det.html">Frikanalen og jul i studentrådet</a>
15292       </div>
15293       <div class="date">
15294         11th March 2009
15295       </div>
15296       <div class="body">
15297         <p>I går
15298 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/interesserte/2009-March/000387.html">lanserte</a>
15299 NUUGs videogruppe
15300 <a href="http://www.frikanalen.no">Frikanalen</a> med
15301 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi">åpne
15302 standarder</a>, og resultatet av noen intense uker med arbeide kunne
15303 endelig presenteres.  Jeg har tro på åpen kanalkonseptet som
15304 Frikanalen er et eksempel på, der borgerne får anledning til å
15305 kringkaste sitt syn på en åpen og demokratisk måte.  Jeg er veldig
15306 glad vi har fått gjort kanalen tilgjengelig i Ogg Theora, slik at alle
15307 kan få tilgang til opptakene på web, og slipper å måtte installere MS
15308 Silverlight for å spille av opptakene.</p>
15309
15310 <p>Frikanalen har en brokete historie, og dagens inkarnasjon er ikke
15311 helt slik foreningen Åpen kanal planla det for mange år siden, noe som
15312 er bakgrunnen for at det fredag 13. mars 2009 kl 09:00 starter en
15313 rettsak i Oslo tingrett der Kringkasterforeningen (tidligere
15314 foreningen Åpen kanal) har saksøkt kulturdepartementet over
15315 konsesjonsvilkårene til Frikanalen.  Jeg er spent på resultatet.</p>
15316
15317 <p>I arbeidet med Frikanalen med åpne standarder, så har vi hatt glede
15318 av å se en rekke av innslagene som er tilgjengelig.  Her er mye
15319 religiøst sludder, fra
15320 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=720">vandring
15321 i jerusalem</a> via
15322 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=779">religiøst
15323 vinklede nyheter</a> til
15324 <a
15325 href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=2077">kreasjonisk
15326 retorikk</a>, men også fine
15327 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=407">dokumentarer
15328 om redningsselskapet</a> og
15329 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=2204">interessante
15330 tegneserieanmeldelser</a>.  Det jeg derimot har hatt størst glede av,
15331 er
15332
15333 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=1556">jul
15334 i studentrådet</a>, der hver episode var en fest å se på.  Jeg håper
15335 NUUG lykkes med å få ut sine opptak med like stor suksess.</p>
15336
15337       </div>
15338       <div class="tags">
15339
15340
15341         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
15342
15343
15344       </div>
15345     </div>
15346     <div class="padding"></div>
15347
15348     <div class="entry">
15349       <div class="title">
15350         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lisensvalg_for_NUUG_opptakene_endelig_p__plass.html">Lisensvalg for NUUG-opptakene endelig på plass</a>
15351       </div>
15352       <div class="date">
15353          6th March 2009
15354       </div>
15355       <div class="body">
15356         <p>Etter mange års meditasjon over temaet, har NUUG endelig klart å
15357 bestemme seg for hvilken lisens vi skal bruke på videoopptakene som
15358 gjøres av NUUGs videogruppe.  Ole Kristian har annonsert at lisensen
15359 blir <a href="http://creativecommons.org/licenses/by-sa/3.0/no/">Creative
15360 Commons Navngivelse-Del på samme vilkår 3.0 Norge</a>.  Jeg er veldig
15361 glad for at denne saken endelig er landet.  Lisensen for opptaket til
15362 Stallman-foredraget ble en annen pga. at lisensvalget ikke var avklart
15363 på forhånd og IFI og PING ønsket CC-BY-ND, og må ses på som et unntak
15364 i denne sammenhengen.</p>
15365
15366       </div>
15367       <div class="tags">
15368
15369
15370         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
15371
15372
15373       </div>
15374     </div>
15375     <div class="padding"></div>
15376
15377     <div class="entry">
15378       <div class="title">
15379         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Teknisk_program_for_Go_Open_2009_er_nesten_ferdig.html">Teknisk program for Go Open 2009 er nesten ferdig</a>
15380       </div>
15381       <div class="date">
15382          5th March 2009
15383       </div>
15384       <div class="body">
15385         <p>Etter lang tids jobbing begynner endelig programmet til det
15386 tekniske sporet på konferansen <a href="http://www.goopen.no/">Go Open
15387 2009</a> å bli ferdig.  Det blir 9 punkter på programmet, og etter alt
15388 å dømme blir det disse 9:</p>
15389
15390 <ul>
15391
15392 <li>"Open Telephony: A solution greater than the sum of its parts" med
15393   Jon "maddog" Hall</li>
15394 <li>OpenSolaris-relatert med Ian Murdock fra SUN</li>
15395 <li>"The inner workings of the OpenStreetmap project and the
15396   technology used" med Andy Allan </li>
15397 <li>Coreboot-relatert med Peter Stuge</li>
15398 <li>"Gratis værdata fra Meteorologisk institutt" med Trond Michelsen</li>
15399 <li>RRDtool/Nagios-relatert med Tobias Oetiker</li>
15400 <li>"Developers guide to server-side productivity and fun using open
15401   source platforms and frameworks" med en gjeng folk fra
15402   JavaBin-miljøet</li>
15403 <li>"G(et)it Nå!" med Marcus Ramberg</li>
15404 <li>Om kontrolltelling av valgresultater med fri programvare med Mitch
15405   Trachtenberg</li>
15406
15407 </ul>
15408
15409 <p>De siste bekreftelsene og overskrifter mangler og kommer
15410 forhåpentlig på plass før mandag, men jeg håper dette blir et program
15411 flere enn meg vil sette pris på.  Jeg gleder meg i hvert fall
15412 stort.</p>
15413
15414       </div>
15415       <div class="tags">
15416
15417
15418         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
15419
15420
15421       </div>
15422     </div>
15423     <div class="padding"></div>
15424
15425     <div class="entry">
15426       <div class="title">
15427         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kart_over_overv_kningskamera_i_Norge.html">Kart over overvåkningskamera i Norge</a>
15428       </div>
15429       <div class="date">
15430         15th February 2009
15431       </div>
15432       <div class="body">
15433         <p>I regi av
15434 <a href="http://www.personvern.no/">personvernforeningen</a> har jeg
15435 startet på
15436 <a href="http://personvern.no/wiki/index.php/Kameraovervåkning">et
15437 kart over overvåkningskamera i Norge</a>.  Bakgrunnen er at det etter
15438 min mening bærer galt avsted med den massive overvåkningen som
15439 finner sted i Norge i dag, og at flere og flere overvåkningskamera
15440 gjør det vanskeligere og vanskeligere å gå igjennom livet uten at
15441 små og store brødre trenger inn i ens private sfære.  Datatilsynet
15442 har et register over kameraovervåkning, men det viser seg å være
15443 ubrukelig både til å finne ut hvor det er kamera plassert, og til å
15444 sjekke om et kamera en kommer over er registrert.  Dette nye kartet
15445 fikser en av disse manglene, men det vil fortsatt være umulig å vite
15446 om et kamera er registrert etter lovens krav eller ikke.  Pr. nå er
15447 22 kamera i Oslo registrert, og det trengs flere til å registrere
15448 alle.  Informasjonen registreres direkte inn i <a
15449 href="http://www.openstreetmap.org/">OpenStreetmap</a>, så hentes det
15450 automatisk over i spesialkartet.</p>
15451
15452       </div>
15453       <div class="tags">
15454
15455
15456         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
15457
15458
15459       </div>
15460     </div>
15461     <div class="padding"></div>
15462
15463     <div class="entry">
15464       <div class="title">
15465         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Endelig_er_Debian_Lenny_gitt_ut.html">Endelig er Debian Lenny gitt ut</a>
15466       </div>
15467       <div class="date">
15468         15th February 2009
15469       </div>
15470       <div class="body">
15471         <p>Endelig er <a href="http://www.debian.org/">Debian</a>
15472 <a href="http://www.debian.org/News/2009/20090214">Lenny</a> gitt ut.
15473 Et langt steg videre for Debian-prosjektet, og en rekke nye
15474 programpakker blir nå tilgjengelig for de av oss som bruker den
15475 stabile utgaven av Debian.  Neste steg er nå å få
15476 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a> /
15477 <a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/">Debian Edu</a> ferdig
15478 oppdatert for den nye utgaven, slik at en oppdatert versjon kan
15479 slippes løs på skolene.  Takk til alle debian-utviklerne som har
15480 gjort dette mulig.  Endelig er f.eks. fungerende avhengighetsstyrt
15481 bootsekvens tilgjengelig i stabil utgave, vha pakken
15482 <tt>insserv</tt>.</p>
15483
15484       </div>
15485       <div class="tags">
15486
15487
15488         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
15489
15490
15491       </div>
15492     </div>
15493     <div class="padding"></div>
15494
15495     <div class="entry">
15496       <div class="title">
15497         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_vellykkede_videostr_m_fra_NUUG.html">Første vellykkede videostrøm fra NUUG</a>
15498       </div>
15499       <div class="date">
15500         11th February 2009
15501       </div>
15502       <div class="body">
15503         <p>Jeg ble glad for å se under
15504 <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20090210-compiz/">gårdagens
15505 medlemsmøte</a> i NUUG Oslo at utsending av live-video fra møtet
15506 fungerte for første gang.  Forrige gang ble det ved en teknisk tabbe
15507 sendt video uten lyd.  Vi kan takke Ole Kristian Lien og resten av
15508 videogruppen i NUUG for at nå NUUG-medlemmer over det ganske land
15509 kunne se foredraget samtidig med oss i Oslo.  Vi opplevde til og med
15510 under møtet å motta spørsmål via IRC som ble besvart der og da.
15511 Opptaket publiseres så snart det er kopiert over til NUUGs
15512 webserver og komprimert.</p>
15513
15514       </div>
15515       <div class="tags">
15516
15517
15518         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
15519
15520
15521       </div>
15522     </div>
15523     <div class="padding"></div>
15524
15525     <div class="entry">
15526       <div class="title">
15527         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Min_reprap_tar_sakte_form.html">Min reprap tar sakte form</a>
15528       </div>
15529       <div class="date">
15530          3rd February 2009
15531       </div>
15532       <div class="body">
15533         <p>Min reprap begynner å ta form.  Den er nå kommet så langt at den er
15534 blitt en kubisk ramme.  Z-aksen er montert men ikke kalibrert, og det
15535 hele er klart for litt enkel testing.  Har møtt på to problemer som
15536 blokkerer videre montering, men har oppnått kontakt med Audun Vaaler
15537 ved Høgskolen i Østfold som forteller at de er nesten ferdig med et
15538 tilsvarende byggesett som det jeg tar utgangspunkt i, og håper de kan
15539 forklare hvordan de kom rundt problemene.  De to problemene er
15540 relatert til Z-aksen og Y-aksen.  </p>
15541
15542 <p>For Z-aksen, er det et stjernehjul som festes på motoraksen ved
15543 tannjulet som driver z-aksebåndet og som skal holde båndet på plass.
15544 Problemet med det nederste stjernejulet er at det er helt løst, og
15545 blir liggende på motoren 5 mm nedenfor tannjulet, i stedet for å ligge
15546 inntil tannjulet slik det skal.  Mulig løsningen er å borre i
15547 stjernehjulet, eller lime det fast.</p>
15548
15549 <p>For Y-aksen, er det en plastdel som ser ut til å mangle som skulle
15550 dekket to skruver som kommer i veien for kraftoverføringsmekanismen
15551 fra motoren til selve aksen, slik at mekanismen kan snurre fritt.</p>
15552
15553 <p>Når det gjelder elektronikken til min reprap, så er min gode venn
15554 Anders Rosnes igang med å lodde sammen delene og han forteller at
15555 koblingsbordet for Arduino er klart, og en temperatursensor og en
15556 optoswitch er også klar.  Gleder meg til å teste dem.  Må bare finne
15557 ut hvordan jeg laster opp firmware i Arduino-en. :)</p>
15558
15559 <p>Når det gjelder NUUGs reprap-prosjekt, så er det framgang og Ole
15560 Kristian, Tollef og Ketil besøke IFI for å få fortgang i produksjon av
15561 plastdeler, og Ole Kristian forteller at han har funnet en kilde til
15562 de fleste metalldelene.  Gleder meg til å se resultaten av det
15563 arbeidet.</p>
15564
15565       </div>
15566       <div class="tags">
15567
15568
15569         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
15570
15571
15572       </div>
15573     </div>
15574     <div class="padding"></div>
15575
15576     <div class="entry">
15577       <div class="title">
15578         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Norge_trenger_en_personvernforening.html">Norge trenger en personvernforening</a>
15579       </div>
15580       <div class="date">
15581          1st February 2009
15582       </div>
15583       <div class="body">
15584         <p>De siste årene har jeg forsøkt å få liv i
15585 <a href="http://www.personvern.no/">foreningen Personvern i Norge</a>.  Norge
15586 trenger en organisasjon som jobber med å sette personvern på agendaen
15587 og som kan være en motvekt til de mange som gjerne raderer bort
15588 personvernet av behagelighetshensyn eller ut fra villfarelsen om at en
15589 får økt sikkerhet av å redusere personvernet.  Foreløbig har det ikke
15590 lykkes å få på plass kritisk masse av interesserte på epostlisten, og
15591 nå tror jeg det er på tide å endre tilnærming.  I stedet for å forsøke
15592 å rekruttere folk til epostlisten og håpe at når nok folk er samlet
15593 vil noen ta initiativ og sørge for at det begynner å skje ting, så
15594 tror jeg det er en ide å ta utgangspunkt i de som er der i dag og
15595 sette sammen et interrimstyre.  Forslaget er sendt til epostlisten, så
15596 nå får vi se om noen er enig.</p>
15597
15598       </div>
15599       <div class="tags">
15600
15601
15602         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
15603
15604
15605       </div>
15606     </div>
15607     <div class="padding"></div>
15608
15609     <div class="entry">
15610       <div class="title">
15611         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Intellektuelt_privilegium___et_bedre_IP_begrep.html">Intellektuelt privilegium - et bedre IP-begrep</a>
15612       </div>
15613       <div class="date">
15614          1st February 2009
15615       </div>
15616       <div class="body">
15617         <p>Ofte brukes intellektuell eiendom som samlebegrep for opphavsrett,
15618 patenter, varemerker og forretningshemmeligheter.  Problemet med dette
15619 begrepet er at det er svært misvisende.  For det første er ingen av de
15620 begrensede monopolene det her er snakk om som kan kalles eiendom, og
15621 for det andre er egenskapene til de ulike monopolene så forskjellige
15622 at det er mer tilslørende enn opplysende å gruppere dem sammen i et
15623 sekkebegrep.  Blant annet Richard Stallman har
15624 <a href="http://www.gnu.org/philosophy/not-ipr.html">skrevet litt om dette</a>.</p>
15625
15626 <p>I dag kom jeg over
15627 <a href="http://blogs.sun.com/webmink/entry/intellectual_privilege">en
15628 bloggpost fra Simon Phipps</a> som foreslår å bruke intellektuelt
15629 privilegium som begrep i stedet, da det gjør det klarere at det ikke
15630 er snakk om eiendom, men et tidsbegrenset monopol.  Simon Phipps
15631 forteller videre at noen jobber med å skrive
15632 <a href="http://www.intellectualprivilege.com/book.html">en bok med
15633 tittel Intellectual Privilege</a>, og at boken er anbefalt av Lawrence
15634 Lessig.  Jeg tror jeg skal begynne å bruke begrepet intellektuelt
15635 privilegium når jeg snakker om opphavsrett, patenter, varemerker og
15636 forretningshemmeligheter framover.</p>
15637
15638       </div>
15639       <div class="tags">
15640
15641
15642         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
15643
15644
15645       </div>
15646     </div>
15647     <div class="padding"></div>
15648
15649     <div class="entry">
15650       <div class="title">
15651         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html">Fri og åpen standard, slik Digistan ser det</a>
15652       </div>
15653       <div class="date">
15654         31st January 2009
15655       </div>
15656       <div class="body">
15657         <p>Det er mange ulike definisjoner om hva en åpen standard er for noe,
15658 og NUUG hadde <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/standard-presse-def-200506.txt">en
15659 pressemelding om dette sommeren 2005</a>.  Der ble definisjonen til
15660 <a href="http://www.aaben-standard.dk/">DKUUG</a>,
15661 <a href="http://europa.eu.int/idabc/servlets/Doc?id=19529">EU-kommissionens
15662 European Interoperability Framework ( side 9)</a> og
15663 <a href="http://www.teknologiradet.no/files/7polert_copy.htm">teknologirådet</a> omtalt.</p>
15664
15665 <p>Siden den gang har regjeringens standardiseringsråd dukket opp, og de
15666 ser ut til å har tatt utgangspunkt i EU-kommisjonens definisjon i
15667 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/kampanjer/standardiseringsradet/arbeidsmetodikk.html?id=476407">sin
15668 arbeidsmetodikk</a>.  Personlig synes jeg det er en god ide, da
15669 kravene som stilles der gjør at alle markedsaktører får like vilkår,
15670 noe som kommer kundene til gode ved hjelp av økt konkurranse.</p>
15671
15672 <p>I sommer kom det en ny definisjon på banen.
15673 <a href="http://www.digistan.org/">Digistan</a> lanserte
15674 <a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition">en
15675 definisjon på en fri og åpen standard</a>.  Jeg liker måten de bryter
15676 ut av diskusjonen om hva som kreves for å kalle noe en åpen standard
15677 ved å legge på et ord og poengtere at en standard som er både åpen og
15678 fri har noen spesielle krav.  Her er den definisjonen etter rask
15679 oversettelse fra engelsk til norsk av meg:</p>
15680
15681 <blockquote>
15682 <p><strong>Definisjonen av en fri og åpen standard</strong></p>
15683
15684 <p>Den digitale standardorganisasjonen definierer fri og åpen standard
15685 som følger:</p>
15686 <ul>
15687 <li>En fri og åpen standard er immun for leverandørinnlåsing i alle
15688 stadier av dens livssyklus.  Immuniteten fra leverandørinnlåsing gjør
15689 det mulig å fritt bruke, forbedre, stole på og utvide en standard over
15690 tid.</li>
15691 <li>Standarden er adoptert og vil bli vedlikeholdt av en ikke-kommersiell
15692 organisasjon, og dens pågående utvikling gjøres med en åpen
15693 beslutningsprosedyre som er tilgjengelig for alle som er interessert i
15694 å delta.</li>
15695 <li>Standarden er publisert og spesifikasjonsdokumentet er fritt
15696 tilgjengelig.  Det må være tillatt for alle å kopiere, distribuere og
15697 bruke den uten begresninger.</li>
15698 <li>Patentene som muligens gjelder (deler av) standarden er gjort
15699 ugjenkallelig tilgjengelig uten krav om betaling.</li>
15700 <li>Det er ingen begresninger i gjenbruk av standarden.</li>
15701 </ul>
15702 <p>Det økonomiske resultatet av en fri og åpen standard, som kan
15703 måles, er at det muliggjør perfekt konkurranse mellom leverandører av
15704 produkter basert på standarden.</p>
15705 </blockquote>
15706
15707 <p>(Tar gjerne imot forbedringer av oversettelsen.)</p>
15708
15709       </div>
15710       <div class="tags">
15711
15712
15713         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
15714
15715
15716       </div>
15717     </div>
15718     <div class="padding"></div>
15719
15720     <div class="entry">
15721       <div class="title">
15722         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Transendentalt_tullball_og_en_funksjonell_tiln_rming.html">Transendentalt tullball og en funksjonell tilnærming</a>
15723       </div>
15724       <div class="date">
15725         24th January 2009
15726       </div>
15727       <div class="body">
15728         <p>Kom over
15729 <a href="http://debian-administration.org/users/dkg/weblog/39">en
15730 bloggpost fra Daniel Kahn Gillmor</a> som forteller at
15731 Eben Moglen, juridisk rådgiver for FSF og stifteren av Software Fredom
15732 Law Center, i sitt kurs har referert Felix Cohen sin artikkel
15733 <a href="http://moglen.law.columbia.edu/LCS/cohen-transcendental.pdf">Trancendental
15734 Nonsense and the Functional Approach</a> fra 1935.  Det må jeg si var
15735 svært interessant for å forstå hvordan og hvorfor immaterialretten har
15736 utvidet sitt virkeområde og hvor lenge det har pågått.</p>
15737
15738 <p>Innlegget minner meg på
15739 <a href="https://penta.debconf.org/~joerg/events/161.en.html">en
15740 presentasjon jeg overvar</a> på Debconf 7 om hvordan innføring og
15741 utvidelse av opphavsretten ble debattert på 1700-tallet.  Anbefaler å
15742 se den presentasjonen som er tilgjengelig på video i
15743 <a href="http://meetings-archive.debian.net/pub/debian-meetings/2007/debconf7/low/072_Free_as_in_Market_the_misunderstood_entanglement_of_ethics_software_and_profits.ogg">lav</a>
15744 og
15745 <a href="http://meetings-archive.debian.net/pub/debian-meetings/2007/debconf7/high/072_Free_as_in_Market_the_misunderstood_entanglement_of_ethics_software_and_profits.ogg">høy</a>
15746 oppløsning.</p>
15747
15748       </div>
15749       <div class="tags">
15750
15751
15752         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
15753
15754
15755       </div>
15756     </div>
15757     <div class="padding"></div>
15758
15759     <div class="entry">
15760       <div class="title">
15761         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/ODF_bruk_i_staten__ikke_helt_p__plass.html">ODF-bruk i staten, ikke helt på plass</a>
15762       </div>
15763       <div class="date">
15764         22nd January 2009
15765       </div>
15766       <div class="body">
15767         <p>I går publiserte
15768 <a href="http://universitas.no/nyhet/52776/">Universitas</a>,
15769 <a href="http://www.dagensit.no/trender/article1588462.ece">Dagens-IT</a>
15770 og <a href="http://www.idg.no/computerworld/article118622.ece">Computerworld
15771 Norge</a> en sak om at de ansatte ved Universitetet i Oslo ikke følger
15772 regjeringens pålegg om å publisere i HTML, PDF eller ODF.  Det er bra
15773 at det kommer litt fokus på dette, og jeg håper noen journalister tar
15774 en titt på de andre statlige instansene også.</p>
15775
15776 <p>Skulle ønske det var en enkel måte å sjekke om ODF-dokumenter er i
15777 henholdt til ODF-spesifikasjonen, og en måte å teste om programmer som
15778 hevder å støtte ODF forstår alle delene av ODF-spesifikasjonen.
15779 Kjenner kun til ufullstendige løsninger for slikt.</p>
15780
15781       </div>
15782       <div class="tags">
15783
15784
15785         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
15786
15787
15788       </div>
15789     </div>
15790     <div class="padding"></div>
15791
15792     <div class="entry">
15793       <div class="title">
15794         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Det_vanskelige_Lisensvalget___ikke_lag_din_egen.html">Det vanskelige Lisensvalget - ikke lag din egen</a>
15795       </div>
15796       <div class="date">
15797         22nd January 2009
15798       </div>
15799       <div class="body">
15800         <p>Min mormor har intet dypt forhold til opphavsrettsloven.  Hun eier
15801 ingen kopimaskin eller datamaskin.  Hun kan ikke bruke videoopptaker,
15802 og er generelt sjelden i en situasjon der hun kunne tenkes å kopiere
15803 noe som er opphavsrettslig vernet.  Da jeg en gang forklarte at jeg
15804 var involvert i
15805 <a href="http://www.openstreetmap.org/">OpenStreetmap-prosjektet</a>
15806 (hun lurte på hvorfor jeg kjørte rundt i nabolaget med GPS), var
15807 "hvorfor ikke bruke de offisielle kartene fra kartverket " det første
15808 hun spurte om.  Jeg er usikker på om svaret ga mening, i og med at
15809 hun aldri har tenkt nøye over bruksrettigheter og slikt.  Hva skulle
15810 hun med retten til videredistribusjon av nye kartkopier, som ikke
15811 kopierer kart?  Hva skulle hun med retten til å publisere endrede
15812 utgaver som aldri har hatt behov for annet enn å notere litt på en
15813 kartkopi?  Det er altså mulig å gå igjennom livet (og det har vært
15814 et langt og innholdsrikt liv for min mormor) uten å forholde seg til
15815 opphavsrettsloven.</p>
15816
15817 <p>Andre igjen trenger solid kunnskap om konsekvensene av paragrafene
15818 i opphavsrettsloven i sitt daglige virke, men har av ulike årsaker
15819 ikke satt seg nøye inn i lovens konsekvens.  Denne teksten er tiltenkt
15820 slike lesere.</p>
15821
15822 <p>Når en publiserer programvare eller annet opphavsrettsbeskyttet
15823 materiale (eller "verk" som loven kaller det), så er det endel ting
15824 som er lurt å tenke på.  Hvis en ikke sier noe spesifikt om vilkårene
15825 for publiseringen, så er det opphavsrettens grunnregler som gjelder.
15826 De sier blant annet at ingen andre enn rettighetshaver kan publisere,
15827 kopiere og endre verket.  Hvis en ønsker å publisere noe uten
15828 bruksbegrensninger for mottaker (f.eks. fri programvare eller fritt
15829 tilgjengelige data), så må en altså eksplisitt gi tillatelse for andre
15830 til å gjøre disse tingene.  Slike eksplisitte tillatelser kalles
15831 gjerne lisenser.  Det er en god del å tenke på når en lager lisenser,
15832 og det er enkelt å gjøre feil, slik at lisensen ikke uttrykker
15833 intensjonen med publiseringen.  Det er derfor lurt å gjenbruke en
15834 eksisterende lisenstekst hvis det er mulig.</p>
15835
15836 <p>Av flere årsaker er det lurt å ikke finne på sin egen lisenstekst.
15837 For det første gir det jobb for de som ønsker å bruke verket å sette
15838 seg inn i, forstå og vurdere hver enkelt lisens, for å finne ut om den
15839 dekker bruksbehovet.  Hver ny lisensvariant gir dermed ekstra arbeide
15840 for de organisasjoner og individer som vurderer å ta i bruk et
15841 opphavsrettsbeskyttet verk.  Gjenbruk forutsetter gjerne bruk sammen
15842 med andre verk, f.eks. programmer og biblioteker skal settes sammen
15843 til et hele, eller datafiler skal brukes sammen med programmer.  Det
15844 er fort gjort å lage en hjemmesnekret lisens som ikke tillater bruk
15845 sammen med andre komponenter hvis en ikke er påpasselig med
15846 utformingen av lisensen (såkalte inkompatible lisenser), spesielt hvis
15847 det ikke er intensjonen ved publisering.  Og for det andre, så er det
15848 fort gjort å glemme noe når en lager lisensteksten, slik at
15849 rettigheter en ønsket å gi til brukerne ikke blir nevnt og lovens
15850 begresninger gjelder..  <strong>Første regel ved lisensvalg er derfor
15851 å unngå å lage sin egen, men forsøke så langt som mulig å bruke en av
15852 de utallige eksisterende lisensene.</strong></p>
15853
15854 <p>Et lite eksempel på problemer som kan oppstå er
15855 <a href="http://api.met.no/lisens.html">betingelsene som Meteorologisk
15856 institutt har gjort sine data tilgjengelig under</a>.  De ser pr. i
15857 dag slik ut (kopiert hit for å sikre at framtidige lesere kjenner
15858 innholdet hvis de endres):</p>
15859
15860 <blockquote><p>Betingelser for bruk av data
15861 <br/>Meteorologisk institutt innehar immaterielle- og
15862 eiendomsrettigheter til data og produkter produsert av instituttet
15863 (heretter omtalt som PRODUKTER/PRODUKTENE). Selv om et utvalg
15864 PRODUKTER er tilgjengelige her for nedlasting og bruk, medfører ikke
15865 dette på noen måte overdragelse av disse rettighetene. PRODUKTENE kan
15866 brukes til ethvert formål som ikke er i strid med norsk lov. Dersom
15867 PRODUKTENE videreformidles i opprinnelig form eller i en form hvor de
15868 opprinnelige PRODUKTENE utgjør en vesentlig og/eller en lett
15869 gjenkjennelig del, skal Meteorologisk institutt oppgies som
15870 kilde. Dette må gjøres på en godt synlig måte. Meteorologisk institutt
15871 kan ikke holdes ansvarlig for eventuelle konsekvenser av bruken av
15872 PRODUKTENE. Meteorologisk institutt garanterer ikke regelmessighet i
15873 oppdateringen av PRODUKTENE, og endringer i PRODUKTENE kan forekomme
15874 uten varsel. For direkte leveranse av spesifisert produktsett,
15875 vennligst kontakt Meteorologisk institutt.</p></blockquote>
15876
15877 <p>Meteorologisk institutt hevder at dette skal gjøre dem "fritt
15878 tilgjengelige", og det gjør at jeg mistenker at betingelsene ikke
15879 reflekterer intensjonen bak publiseringen.  I lisensen står det ikke
15880 at en har rett til å endre dataene og publisere det endrede
15881 resultatet.  Det står heller ingenting om hvorvidt en har rett til
15882 videredistribusjon.  Mangelen på tillatelse til slik bruk gjør at jeg
15883 ikke ville omtale datagrunnlaget som fritt tilgjengelig.  Det er i
15884 strid med kriteriene for Free Software
15885 <a href="http://www.fsf.org/licensing/essays/free-sw.html">publisert
15886 av FSF</a>,
15887 <a href="http://www.debian.org/social_contract#guidelines">Debian Free
15888 Software Guidelines</a> og NUUGs beskrivelse av fri programvare
15889 publisert i
15890 <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/folder-friprogramvare.pdf">NUUGs
15891 folder om dette</a>.  Jeg lurer på hvorfor Meteorologisk institutt
15892 ikke valgte noen kjent lisens?  Skulle tro at en Creative
15893 Commons-lisens eller en av de mest brukte fri programvarelisensene som
15894 GPL og BSD kunne duge.  Jeg håper Meteorologisk institutt revurderer
15895 og endrer på betingelsene.</p>
15896
15897       </div>
15898       <div class="tags">
15899
15900
15901         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
15902
15903
15904       </div>
15905     </div>
15906     <div class="padding"></div>
15907
15908     <div class="entry">
15909       <div class="title">
15910         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_begynner___ta_form.html">Fiksgatami begynner å ta form</a>
15911       </div>
15912       <div class="date">
15913         15th January 2009
15914       </div>
15915       <div class="body">
15916         <p>For noen uker siden bestemte noen av oss seg for at det var på tide
15917 med en norsk utgave av
15918 <a href="http://www.fixmystreet.com/">FixMyStreet</a>, og satte igang
15919 et prosjekt i NUUG-regi.  Konseptet er å gjøre det enklere å
15920 rapportere til rette instans om ting som er galt i offentligheten, ved
15921 å bruke kart og web.  <a href="http://www.fiksgatami.no">En
15922 testinstans</a> er på plass på en maskin donert av min arbeidsplass
15923 USIT ved Universitetet i Oslo, og den begynner så smått å fungere.
15924 Det gjenstår å fullføre støtten for norsk språk, bytte ut kartet og
15925 finne kilde for å slå opp adresser før første versjon er operativ.
15926 Når den er operativ, håper vi å forbedre utseendet litt, samt legge
15927 til ny funksjonalitet.
15928 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami">Prosjektet</a>
15929 trenger flere folk, både utviklere og folk til å bidra med å finne ut
15930 hvor feilene som rapporteres skal sendes videre.  Vi har kommet i
15931 kontakt med naturvernmiljøet i Bergen som allerede var igang med
15932 lignende planer, og det ser ut til at vi kan slå våre pjalter sammen
15933 med dem.  Dette blir bra.</p>
15934
15935       </div>
15936       <div class="tags">
15937
15938
15939         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
15940
15941
15942       </div>
15943     </div>
15944     <div class="padding"></div>
15945
15946     <div class="entry">
15947       <div class="title">
15948         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_vil_beholde_tusenlappen___jeg_bruker_den.html">Jeg vil beholde tusenlappen - jeg bruker den</a>
15949       </div>
15950       <div class="date">
15951          8th January 2009
15952       </div>
15953       <div class="body">
15954         <p><a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article2855272.ece">I
15955 følge Aftenposten</a> vil Finansdepartementet fjerne tusenlappen, ut
15956 fra teorien om at kriminelle er avhengig av den for å omsette sine
15957 verdier, og etter å ha observert at det er veldig få som bruker
15958 tusenlappen til vanlig.  Jeg er en flittig bruker av tusenlappen, og
15959 synes dette angrepet på retten til å kjøpe ting uten å bli overvåket
15960 er skammelig.</p>
15961
15962 <p>Jeg bruker stort sett kontanter til innkjøp, for å unngå
15963 registrering av mitt forbruksmønster.  Det er borgernes demokratiske rett å
15964 kunne bevege seg rundt i Norge uten å bli overvåket, og jeg tror det
15965 er viktig at så mange som mulig benytter seg av denne retten for at vi
15966 skal beholde den.  Retten til å bevege seg uten overvåkning er under
15967 intenst angrep i dagens Norge, med registrering av bilkjøring,
15968 flyreiser, mobiltelefonbevegelser og kameraovervåkning av snart hvert
15969 et hushjørne.  Kollektivtrafikken i Oslo håper kommunen snart å få
15970 totalovervåket, slik at det også der blir vanskeligere (eller mer
15971 konkret dyrere) å bevege seg uten å bli overvåket i Oslo.  De som
15972 ønsker tusenlappen bort har gjort det klart at dette er første steg i
15973 arbeidet med å få alle til å bruke sporbare transaksjoner som
15974 direktebelastning mot minibankkort, og det er litt av bakgrunnen for at
15975 jeg misliker forsøket på å bli kvitt tusenlappen.</p>
15976
15977 <p>Det er ingen tvil om at veldig få bruker tusenlappen for tiden, og
15978 at bruken er på hell.  Årsaken er enkel - tilgjengelighet.  De fleste
15979 henter ut kontanter via minibanker, og disse inneholder så vidt jeg
15980 har observert, aldri tusenlapper (ofte kun tohundre- eller til nød
15981 femhundresedler).  Det er dermed svært ubeleilig for borgerne å få tak
15982 i tusenlapper, og de fleste ender i stedet opp med en større og mer
15983 uhåndterlig bunke sedler enn de hadde trengt.  Personlig tar jeg ut
15984 penger over skranke i posten, og der har det den siste tiden blitt
15985 vanskelig å få ut tusenlapper.  Jeg ber alltid om å få deler av
15986 beløpet jeg tar ut som tusenlapper, og de siste to-tre gangene har jeg
15987 blitt fortalt at de ikke har noen tusenlapper å gi meg.  Jeg antar
15988 den mangelen på tusenlapper er bevisst fra postens side, inntil det
15989 motsatte er bevist.</p>
15990
15991 <p>Personlig finner jeg teorien om at kriminelle får det vanskeligere
15992 når en bestemt seddelvalør fjernes svært naivt.  Det er jo ikke slik
15993 at det er vanskelig å få tak i andre lett omsettelige verdier, som
15994 femhundrelapper, verdipapirer, edelstener og -metall, etc.
15995 Argumentasjonen virker dermed useriøs på meg.  Jeg verdsetter den
15996 direkte verdien av å kunne handle uten å bli overvåket høyere enn
15997 en naiv og usannsynlig gevinst av å gjøre det vanskeligere for
15998 kriminelle, og håper derfor forslaget blir skutt ned også denne
15999 gangen.</p>
16000
16001 <p>Oppdatering 2009-01-15: Posten hadde tusenlapper da jeg tok ut
16002 kontanter for noen dager siden.</p>
16003
16004       </div>
16005       <div class="tags">
16006
16007
16008         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
16009
16010
16011       </div>
16012     </div>
16013     <div class="padding"></div>
16014
16015     <div class="entry">
16016       <div class="title">
16017         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronikkbyggesettet_kommer_fram_p__andre_fors_k.html">Elektronikkbyggesettet kommer fram på andre forsøk</a>
16018       </div>
16019       <div class="date">
16020          2nd January 2009
16021       </div>
16022       <div class="body">
16023         <p>Et langt hopp fremover for <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>s
16024 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/replikator">replikator-prosjekt</a>
16025 i dag.</p>
16026
16027 <p>I dag klarte posten det de ikke klarte før jul, nemlig å få fram
16028 elektronikkbyggesettet for 3D-skriveren min.  Fikk pakkelapp i dag som
16029 sist, og dro til min lokale post-i-butikk for å hente pakken.  Ingen
16030 pakke der, som sist.  Ringte så direkte til til postens kundeservice
16031 som fortalte at de hadde snakket med min lokale post-i-butikk, og nå
16032 lå pakken der.  Ruslet så tilbake og nå fant de den.  Fikk inntrykk
16033 av at pakken hadde annet referansenummer enn det som var på
16034 utleveringsbilaget jeg hadde fått i posten.  Lurer på om det samme
16035 skjedde sist, og om pakken også da lå her og ventet på meg uten at
16036 posten klarte å gi meg den ved oppmøte.  Uansett, glad og lykkelig
16037 ruslet jeg hjem igjen med elektronikkbyggesettet.</p>
16038
16039 <p>Da er det bare å gå igang med å lodde sammen alle kretskortene.
16040 Det er en solid stabel deler, selv om esken ikke var så stor (ca
16041 20x20x20 cm).  Her skal min gode venn Anders hjelpe til.  Han er
16042 fysikker og jobber med elektronikk til daglig, og har sagt ja til å
16043 bidra med sin kompetanse. :)</p>
16044
16045 <p>Ellers er det god framgang med bygging av mekanikksettet som ankom
16046 før jul.  Har brukt romjulen til å bygge, og er ferdig med alle
16047 hjørnestykkene, Z-aksene og i gang med delene til Y-aksen.  Når
16048 siste del av Y-aksen er ferdig kan det hele monteres sammen med stag
16049 slik at rammeverket til <a href="http://www.reprap.org/">reprap</a>-en
16050 kan monteres.  Det blir interessant å få alt nøyaktig nok montert.
16051 Z-aksen skal ha festene til utskriftsplaten i samme høyde innenfor en
16052 feilmargin på 0.25 mm, over en avstand på 40 cm.  Håper vater kan
16053 bidra her.  Regner med at det blir enklere å komme opp med løsninger
16054 når rammen begynner å ta form.</p>
16055
16056 <p>Her om dagen kom jeg forresten over en alternativ 3D-skriver som
16057 ikke skriver ut plastikk, men i stedet bruker papir, kniv og lim.
16058 <a href="http://blog.wired.com/gadgets/2008/11/3d-printer-feed.html">Mcor
16059 Matrix</a> heter vidunderet, men det er ikke i salg ennå, selv om
16060 <a href="http://www.mcortechnologies.com/">produsentens websider</a>
16061 påstår det skulle skje i 2008.</p>
16062
16063       </div>
16064       <div class="tags">
16065
16066
16067         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
16068
16069
16070       </div>
16071     </div>
16072     <div class="padding"></div>
16073
16074     <div class="entry">
16075       <div class="title">
16076         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Endelig_norsk_stavekontroll_med_st_tte_for_ord_med_bindestrek.html">Endelig norsk stavekontroll med støtte for ord med bindestrek</a>
16077       </div>
16078       <div class="date">
16079         26th December 2008
16080       </div>
16081       <div class="body">
16082         <p>Etter flere års mislykkede forsøk på å skrive om byggesystemet for
16083 <a href="http://no.speling.org/">den norske stavekontrollen for bokmål
16084 og nynorsk</a> til å ikke bruke bindestrek som ordskillemarkør, lyktes jeg
16085 endelig første juledag.  Bruken av bindestrek som ordskillemarkør har
16086 gjort det umulig å få med ord med bindestrek i
16087 stavekontrolldatagrunnlaget, slik at ord som e-post og CD-spiller ikke
16088 kunne godtas av stavekontrollen.  Hadde litt tid til overs å bruke på
16089 stavekontrollen, og satte meg ned med to kopier av byggsystemet og en
16090 liten testdatafil, og byttet ut - med = på utvalgte steder i
16091 byggsystemet og datafilen helt til jeg fikk samme resultat med det
16092 gamle og det nye byggsystemet.  Dette tror jeg var forsøk 4, der de
16093 foregående har feilet uten at jeg klarte å forstå hvorfor.  Det sier
16094 kanskje litt om kompleksiteten i det originale byggsystemet som Rune
16095 Kleveland laget i sin tid.</p>
16096
16097 <p>Etter å ha endret byggsystemet, var neste steg å importere ordene
16098 med bindestrek.  Vi har en rekke slike i databasene for
16099 <a href="http://tyge.sslug.dk/~korsvoll/nb.speling.org/htdocs/">bokmål</a>
16100 og
16101 <a href="http://tyge.sslug.dk/~korsvoll/nn.speling.org/htdocs/">nynorsk</a>
16102 for korrektur av datagrunnlaget for stavekontrollen, og etter importen
16103 skulle nå 10350 nye ord bli godkjent som korrekt stavede ord av
16104 stavekontrollen.</p>
16105
16106       </div>
16107       <div class="tags">
16108
16109
16110         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stavekontroll">stavekontroll</a>.
16111
16112
16113       </div>
16114     </div>
16115     <div class="padding"></div>
16116
16117     <div class="entry">
16118       <div class="title">
16119         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/FAD_lanserer_reiseregningsskjema_som_fri_programvare.html">FAD lanserer reiseregningsskjema som fri programvare</a>
16120       </div>
16121       <div class="date">
16122         17th December 2008
16123       </div>
16124       <div class="body">
16125         <p>Jeg overvar i dag <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/Tema/Lonns-_og_personalpolitikk/statens_reiseregulativ/reiseregningenno-som-fri-programvare.html">FADs pressepresentasjon</a> av arbeidet med ny
16126 programvare for <a href="http://www.reiseregningen.no/">skriving av
16127 reiseregninger</a>, som de gir ut som fri programvare.  Den gode
16128 nyheten er at FAD med dette prosjektet demonstrerer vilje til å gå
16129 foran i å etablere en delingskultur i offentlig sektor, og denne gang
16130 har hatt fokus på å lage en løsning som fungerer på flere platformer,
16131 konkret Linux, MacOS X og Windows.  Løsningen er utviklet av
16132 <a href="http://makingwaves.no">Making Waves</a> på oppdrag fra FAD, og
16133 kildekoden er tilgjengelig fra
16134 <a href="https://www.coderesort.com/p/reiseregningen">CodeResort</a>.
16135 En får lesetilgang til kode og dokumentasjon uten å registrere seg,
16136 men må registrere seg for f.eks. å melde inn feil og skrive i wikien.
16137 FAD håper å få erfaring med fri programvareprosjekter vha. dette
16138 prosjektet, som er første gang de gir ut kildekode fra et
16139 "egenutviklet" prosjekt.</p>
16140
16141 <p>Løsningen er BSD-lisensiert, og basert på Adobe Flash, konkret
16142 Adobe Flex.  Den bruker Flash 9, og fungerer ikke med Gnash.  I
16143 tillegg til at selve flash-binæren ikke fungerer med Gnash, så er det
16144 lagt JavaScript-kode foran web-programmet som nekter å starte
16145 flash-programmet hvis ikke Adobe Flash 9 er installert.  Det var
16146 irriterende, og jeg måtte hente ut URL til Flash-binæren fra
16147 HTML-siden og lage min egen testside for å sjekke om den fungerte med
16148 gnash.  Fikk bare en blank flate der programmet skulle startet. Laget
16149 en side med følgende HTML-snutt for å laste programmet
16150 <pre><blockquote>&lt;object
16151   data="http://213.225.125.209/kunder/dss/Reiseregningen.swf"
16152   width="100%"
16153   height="100%"
16154 &gt;</blockquote></pre></p>
16155
16156 <p>Bruken av Adobe Flash er spesielt problematisk da Adobes
16157 Flash-utgave har en lisens som ikke tillater andre en Adobe å
16158 distribuere deres programpakke.  Det gjør det umulig for
16159 linux-distribusjoner som Debian, Ubuntu og RedHat å legge ved Adobes
16160 Flash i sine distribusjoner.  Adobe Flash er ikke fri programvare.
16161 Det finnes noen ikke-komplette Flash-implementasjoner som er fri
16162 programvare, som <a href="http://www.getgnash.org/">Gnash</a> og
16163 <a href="http://swfdec.freedesktop.org/">swfdec</a>.  Jeg spurte
16164 utviklerne om de hadde testet med alternative utgaver av Flash som
16165 Gnash og swfdec, men utviklerne hadde ikke hørt om alternativer og
16166 heller ikke testet løsningen mot disse.</p>
16167
16168 <p>Videreutvikling av reiseregningsprogrammet vil kreve aksept for
16169 lisensen til Adobe Flex.  I følge Adobe finnes Adobe Flax som
16170 Eclipse-utvidelse i
16171 <a href="http://labs.adobe.com/technologies/flex/flexbuilder_linux/">en
16172 betautgave for Linux</a>, men jeg vet ikke om denne er tilstrekkelig
16173 for å bygge reiseregningsprogrammet.  Jeg mistenker at valg av
16174 teknologi gjør at svært få fri programvareutviklere ser det som
16175 interessant å involvere seg i videreutvikling av dette prosjektet.
16176 Personlig begrenser jeg meg til å jobbe med prosjekter som kan bygges
16177 og videreutvikles ved hjelp av fri programvare.  Andre utviklere av
16178 fri programvare ser det åpenbart annerledes, da det jo finnes fri
16179 programvare på Windows.  Vi får se om det er tilstrekkelig mange av
16180 dem til at FAD får bidragsytere utenfra.  Prosjektet bærer litt preg
16181 av "kast det over gjerdet"-metoden for deling, der en legger ut koden
16182 men det ikke er klart hvem som skal skape fellesskapet som trengs for
16183 å få et fungerende fri programvareutviklingsmiljø.</p>
16184
16185 <p>Systemet viser fram et dynamisk skjema som fylles ut fortløpende,
16186 og der tidligere svar styrer hvilke alternativer en må fylle ut
16187 senere.  Det henter informasjon om takster og regler fra FADs sider,
16188 der informasjonen skal være lagt ut i maskinlesbart format.  Når en er
16189 ferdig med å fylle ut kan en hente ut en PDF og en XML-fil for
16190 utskrift eller videre lagring/behandling.  Skjemaet er kun
16191 klientbiten, og eventuell integrering mot økonomisystemer følger ikke
16192 med.  FAD lovte at de skulle bidra til at takster og regelfilene
16193 skulle holdes oppdatert.  Konvertering til PDF var visst .NET-basert.
16194 Utviklerne hadde ingen idé om dette fungerte med fri
16195 programvareutgaver som Mono.  .NET-utgaven skulle være en begrenset
16196 del av løsningen, og visstnok ble .NET valgt for å integreres med FADs
16197 eksisterende tjenerløsning.  Løsningen kunne gjenbruke
16198 personinformasjon vha. XML-filer lagret lokalt på brukerens maskin,
16199 slik at en slapp å skrive inn samme informasjon hver gang.  Sentralt
16200 lagring var ikke ønsket for å unngå personvernspørsmål, selv om dette
16201 gjorde det litt vanskeligere for brukeren.</p>
16202
16203       </div>
16204       <div class="tags">
16205
16206
16207         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
16208
16209
16210       </div>
16211     </div>
16212     <div class="padding"></div>
16213
16214     <div class="entry">
16215       <div class="title">
16216         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronikkbyggesettet_for_reprapen_sporet_opp.html">Elektronikkbyggesettet for reprapen sporet opp</a>
16217       </div>
16218       <div class="date">
16219         16th December 2008
16220       </div>
16221       <div class="body">
16222         <p>I dag fikk jeg endelig vite hva posten hadde gjort med
16223 elektronikkbyggesettet mitt.  Fikk epost fra avsenderen, Zach 'Hoeken'
16224 Smith, som fortalte at posten hadde returnert pakken til ham.  Ingen
16225 aning om hvorfor de klarte å sende pakkelappen til meg, men ikke selve
16226 pakken.  De gode nyhetene er at vi forsøker igjen, og håper det går
16227 bedre denne gangen.</p>
16228
16229 <p><a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>s
16230 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/replikator">replikator-prosjekt</a>
16231 har de siste ukene fått et nytt medlem.  Ole Kristian Lien har meldt
16232 seg for å bygge en reprap ved hjelp av plastdeler vi får skrevet ut
16233 på 3D-skriveren til Institutt for Informatikk i Oslo.  Han er igang
16234 med å skaffe seg oversikt over hvilke deler som trengs derfra, og
16235 hvilke som kan skaffes fra jernvarehandel og f.eks.  Clas Ohlson.  Det
16236 er dermed gode håp om at vi har to 3D-skrivere operative over
16237 jul.</p>
16238
16239       </div>
16240       <div class="tags">
16241
16242
16243         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
16244
16245
16246       </div>
16247     </div>
16248     <div class="padding"></div>
16249
16250     <div class="entry">
16251       <div class="title">
16252         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mekanikk_delen_av_reprap_byggesettet_i_hus.html">Mekanikk-delen av reprap-byggesettet i hus</a>
16253       </div>
16254       <div class="date">
16255          9th December 2008
16256       </div>
16257       <div class="body">
16258         <p>NUUG-prosjektet for å lage 3D-skrivere gjorde et lite hopp forover
16259 i dag. Jeg har som tidliger enevnt bestilt de to ferdige byggesettene
16260 for elektronikk og mekanikk, og i dag, endelig, ankom mekanikk-settet.
16261 Hurra.  Håper å starte byggingen av mekanikksettet i romjula.</p>
16262
16263 <p>Når det gjelder bygging av reprap basert på deler fra IFIs
16264 3D-skriver, så har NUUG avtale om at de lager plast-delene basert på
16265 STL-filer vi sender dem der, og printeransvarlig der har fått første
16266 dump av filer.  Etter dette har jeg ikke klart å få tak i ham, så
16267 jeg tror han fortsatt er travelt opptatt.  Håper det ordner seg
16268 snart.  Det trengs frivillige for å bygge denne.  Det innebærer
16269 blant annet å skaffe seg oversikt over hvilke plastdeler som må
16270 skrives ut, samt finne leverandør for skruver, mutt, metallstag,
16271 steppermotorer etc.  Antar Clas Olsson og ELFA kan skaffe mye av
16272 dette, men har ingen plan om å sette meg inn i dette selv med det
16273 første.  Frivillig til å skaffe seg sin egen 3D-skriver etterlyses,
16274 og kan melde seg på aktive@nuug.no.</p>
16275
16276       </div>
16277       <div class="tags">
16278
16279
16280         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
16281
16282
16283       </div>
16284     </div>
16285     <div class="padding"></div>
16286
16287     <div class="entry">
16288       <div class="title">
16289         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mekanikk_delen_av_reprap_byggesettet_p__vei.html">Mekanikk-delen av reprap-byggesettet på vei</a>
16290       </div>
16291       <div class="date">
16292          2nd December 2008
16293       </div>
16294       <div class="body">
16295         <p>Endelig fikk jeg beskjed om at mekanikkbyggesettet er sendt fra
16296 England.  Jeg kan følge pakkens bevegelser via web, og den er nå
16297 kommet fram til tollen i London.  Da bør jeg ha den i hus om noen
16298 dager, hvis alt går bra.</p>
16299
16300 <p>Elekronikkbyggesettet ser det derimot dårligere ut for.  Rette
16301 vedkommende i USA er på ferie, så jeg har ikke fått noe tilbakemelding
16302 på hvordan jeg får ordnet opp i kaoset posten etterlot da de rotet
16303 bort første pakke.</p>
16304
16305       </div>
16306       <div class="tags">
16307
16308
16309         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
16310
16311
16312       </div>
16313     </div>
16314     <div class="padding"></div>
16315
16316     <div class="entry">
16317       <div class="title">
16318         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Reprap_pakke_tapt_i_posten.html">Reprap-pakke tapt i posten</a>
16319       </div>
16320       <div class="date">
16321         27th November 2008
16322       </div>
16323       <div class="body">
16324         <p>Siste nytt om reprap-pakken med elektronikk jeg har ventet på, er
16325 at posten har sendt meg et brev der de beklager at den er tapt.  Da er
16326 det bare å bestille ny pakke og kreve erstatning fra Posten.  Får
16327 håpe det går bedre denne gangen.</p>
16328
16329 <p>Mekanikkpakken har så vidt jeg kan se ennå ikke blitt sendt fra
16330 England, så også der spøker det for å få alt i hus før jul.  Så
16331 lenge alt er klart til <a href="http://www.goopen.no/">Go Open
16332 2009</a> i april, så er det greit.</p>
16333
16334       </div>
16335       <div class="tags">
16336
16337
16338         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
16339
16340
16341       </div>
16342     </div>
16343     <div class="padding"></div>
16344
16345     <div class="entry">
16346       <div class="title">
16347         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Amigafolket_holder_ut.html">Amigafolket holder ut</a>
16348       </div>
16349       <div class="date">
16350         26th November 2008
16351       </div>
16352       <div class="body">
16353         <p>En sak på <a href="http://www.linuxtoday.com/">Linux Today</a> om
16354 <a href="http://www.linuxtoday.com/developer/2008112600335OPLLDV">Amiga</a>
16355 og hva som kunne skjedd hvis den originale Amiga-koden hadde vært GPL,
16356 minnet meg på prosjektet Aros.
16357 <a href="http://aros.sourceforge.net/">Aros-prosjektet</a> går ut på å
16358 lage en klone av operativsystemet fra Amiga, slik at Amiga-folkene kan
16359 fortsette å bruke sine programmer på nyere maskinvare.  Gledelig å se
16360 at det forsatt kommer nye utgaver og at de nærmer seg en komplett
16361 pakke.  Kanskje Aros kunne vært interessant for et NUUG-foredrag?</p>
16362
16363       </div>
16364       <div class="tags">
16365
16366
16367         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/amiga">amiga</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/aros">aros</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
16368
16369
16370       </div>
16371     </div>
16372     <div class="padding"></div>
16373
16374     <div class="entry">
16375       <div class="title">
16376         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mens_vi_venter_p__3D_skriveren.html">Mens vi venter på 3D-skriveren</a>
16377       </div>
16378       <div class="date">
16379         24th November 2008
16380       </div>
16381       <div class="body">
16382         <p>Jeg synes ethvert møblert hjem bør ha sin egen replikator.  Og for
16383 å få min replikator på plass, har jeg som del av
16384 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/replikator">NUUGs
16385 3D-skriverprosjekt</a> bestilt deler til en
16386 <a href="http://www.reprap.org/">reprap</a> fra utlandet, som skal
16387 bygges sammen slik at den kan demonstreres på Go Open 2009 i april.
16388 Foreløbig plan er å bygge to i parallell, en basert på byggesett
16389 fra utlandet, og en basert på deler skrevet ut på 3D-skriveren til
16390 Institutt for Informatikk ved Universitetet i Oslo.  Jeg har fokusert
16391 på byggesettet, og håper noen andre vil ta ansvar for den
16392 hjemmelagede utgaven. :)</p>
16393
16394 <p>Nå er det den lange ventetiden som rår, etter at begge
16395 byggesettene er bestilt og betalt.  Dog har visst den første pakken
16396 gått tapt etter at postens fikk den utlevert i Norge.  Den er ferdig
16397 fortollet, og pakkelapp kom i postkassen før pakken var klar til
16398 henting.  Det var 2008-11-07.  Postens sporingssystem forteller at
16399 pakken ikke har beveget seg siden 2008-11-05, da den var innom
16400 omlastingsterminalen i Oslo.  Dette var elektronikkbyggesettet som kom
16401 fra USA.  Mekanikkbyggesettet er ennå ikke sendt fra England, og jeg
16402 håper det ikke går tapt på samme vis.</p>
16403
16404       </div>
16405       <div class="tags">
16406
16407
16408         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
16409
16410
16411       </div>
16412     </div>
16413     <div class="padding"></div>
16414
16415     <div class="entry">
16416       <div class="title">
16417         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Tester_blog.html">Tester blog</a>
16418       </div>
16419       <div class="date">
16420          4th November 2008
16421       </div>
16422       <div class="body">
16423         <p>Kanskje en blog kunne være noe også for meg.  chronicle ser ut til
16424 å være en grei måte å skrive en blog på.  Dette er første
16425 forsøk.</p>
16426
16427       </div>
16428       <div class="tags">
16429
16430
16431         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rss">rss</a>.
16432
16433
16434       </div>
16435     </div>
16436     <div class="padding"></div>
16437
16438     <p style="text-align: right;"><a href="norsk.rss"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/xml.gif" alt="RSS Feed" width="36" height="14" /></a></p>
16439     <div id="sidebar">
16440
16441
16442
16443 <h2>Archive</h2>
16444 <ul>
16445
16446 <li>2013
16447 <ul>
16448
16449 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/01/">January (11)</a></li>
16450
16451 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/02/">February (9)</a></li>
16452
16453 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/03/">March (3)</a></li>
16454
16455 </ul></li>
16456
16457 <li>2012
16458 <ul>
16459
16460 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/01/">January (7)</a></li>
16461
16462 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/02/">February (10)</a></li>
16463
16464 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/03/">March (17)</a></li>
16465
16466 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/04/">April (12)</a></li>
16467
16468 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/05/">May (12)</a></li>
16469
16470 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/06/">June (20)</a></li>
16471
16472 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/07/">July (17)</a></li>
16473
16474 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/08/">August (6)</a></li>
16475
16476 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/09/">September (9)</a></li>
16477
16478 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/10/">October (17)</a></li>
16479
16480 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/11/">November (10)</a></li>
16481
16482 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/12/">December (7)</a></li>
16483
16484 </ul></li>
16485
16486 <li>2011
16487 <ul>
16488
16489 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/01/">January (16)</a></li>
16490
16491 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/02/">February (6)</a></li>
16492
16493 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/03/">March (6)</a></li>
16494
16495 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/04/">April (7)</a></li>
16496
16497 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/05/">May (3)</a></li>
16498
16499 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/06/">June (2)</a></li>
16500
16501 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/07/">July (7)</a></li>
16502
16503 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/08/">August (6)</a></li>
16504
16505 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/09/">September (4)</a></li>
16506
16507 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/10/">October (2)</a></li>
16508
16509 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/11/">November (3)</a></li>
16510
16511 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/12/">December (1)</a></li>
16512
16513 </ul></li>
16514
16515 <li>2010
16516 <ul>
16517
16518 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/01/">January (2)</a></li>
16519
16520 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/02/">February (1)</a></li>
16521
16522 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/03/">March (3)</a></li>
16523
16524 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/04/">April (3)</a></li>
16525
16526 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/05/">May (9)</a></li>
16527
16528 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/06/">June (14)</a></li>
16529
16530 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/07/">July (12)</a></li>
16531
16532 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/08/">August (13)</a></li>
16533
16534 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/09/">September (7)</a></li>
16535
16536 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/10/">October (9)</a></li>
16537
16538 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/11/">November (13)</a></li>
16539
16540 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/12/">December (12)</a></li>
16541
16542 </ul></li>
16543
16544 <li>2009
16545 <ul>
16546
16547 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/01/">January (8)</a></li>
16548
16549 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/02/">February (8)</a></li>
16550
16551 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/03/">March (12)</a></li>
16552
16553 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/04/">April (10)</a></li>
16554
16555 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/05/">May (9)</a></li>
16556
16557 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/06/">June (3)</a></li>
16558
16559 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/07/">July (4)</a></li>
16560
16561 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/08/">August (3)</a></li>
16562
16563 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/09/">September (1)</a></li>
16564
16565 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/10/">October (2)</a></li>
16566
16567 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/11/">November (3)</a></li>
16568
16569 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/12/">December (3)</a></li>
16570
16571 </ul></li>
16572
16573 <li>2008
16574 <ul>
16575
16576 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2008/11/">November (5)</a></li>
16577
16578 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2008/12/">December (7)</a></li>
16579
16580 </ul></li>
16581
16582 </ul>
16583
16584
16585
16586 <h2>Tags</h2>
16587 <ul>
16588
16589  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer (13)</a></li>
16590
16591  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/amiga">amiga (1)</a></li>
16592
16593  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/aros">aros (1)</a></li>
16594
16595  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bankid">bankid (4)</a></li>
16596
16597  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bitcoin">bitcoin (6)</a></li>
16598
16599  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bootsystem">bootsystem (12)</a></li>
16600
16601  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bsa">bsa (2)</a></li>
16602
16603  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian (70)</a></li>
16604
16605  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu (120)</a></li>
16606
16607  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan (9)</a></li>
16608
16609  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/docbook">docbook (7)</a></li>
16610
16611  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/drivstoffpriser">drivstoffpriser (4)</a></li>
16612
16613  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english (182)</a></li>
16614
16615  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami (21)</a></li>
16616
16617  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling (12)</a></li>
16618
16619  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture (10)</a></li>
16620
16621  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen (10)</a></li>
16622
16623  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju (33)</a></li>
16624
16625  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/isenkram">isenkram (5)</a></li>
16626
16627  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart (18)</a></li>
16628
16629  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ldap">ldap (8)</a></li>
16630
16631  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker (6)</a></li>
16632
16633  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ltsp">ltsp (1)</a></li>
16634
16635  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia (25)</a></li>
16636
16637  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk (224)</a></li>
16638
16639  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug (150)</a></li>
16640
16641  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn (7)</a></li>
16642
16643  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/open311">open311 (2)</a></li>
16644
16645  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett (42)</a></li>
16646
16647  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern (65)</a></li>
16648
16649  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/raid">raid (1)</a></li>
16650
16651  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap (11)</a></li>
16652
16653  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rfid">rfid (2)</a></li>
16654
16655  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot (6)</a></li>
16656
16657  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rss">rss (1)</a></li>
16658
16659  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter (4)</a></li>
16660
16661  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/scraperwiki">scraperwiki (2)</a></li>
16662
16663  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet (29)</a></li>
16664
16665  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sitesummary">sitesummary (4)</a></li>
16666
16667  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/skepsis">skepsis (4)</a></li>
16668
16669  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard (40)</a></li>
16670
16671  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stavekontroll">stavekontroll (3)</a></li>
16672
16673  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget (6)</a></li>
16674
16675  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance (15)</a></li>
16676
16677  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sysadmin">sysadmin (1)</a></li>
16678
16679  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg (7)</a></li>
16680
16681  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video (36)</a></li>
16682
16683  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap (4)</a></li>
16684
16685  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web (26)</a></li>
16686
16687 </ul>
16688
16689
16690     </div>
16691     <p style="text-align: right">
16692  Created by <a href="http://steve.org.uk/Software/chronicle">Chronicle v4.6</a>
16693 </p>
16694
16695   </body>
16696 </html>