blog/tags/norsk/index.html

   1 <!DOCTYPE html PUBLIC "-//W3C//DTD XHTML 1.0 Strict//EN"
   2           "http://www.w3.org/TR/xhtml1/DTD/xhtml1-strict.dtd">
   3 <html xmlns="http://www.w3.org/1999/xhtml" dir="ltr">
   4   <head>
   5     <meta http-equiv="Content-Type" content="text/html;charset=utf-8" />
   6     <title>Petter Reinholdtsen: Entries Tagged norsk</title>
   7     <link rel="stylesheet" type="text/css" media="screen" href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/style.css" />
   8     <link rel="stylesheet" type="text/css" media="screen" href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/vim.css" />
   9     <link rel="alternate" title="RSS Feed" href="norsk.rss" type="application/rss+xml" />
  10   </head>
  11   <body>
  12     <div class="title">
  13  <h1>
  14      <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/">Petter Reinholdtsen</a>
  15
  16  </h1>
  17
  18 </div>
  19
  20
  21     <h3>Entries tagged "norsk".</h3>
  22
  23     <div class="entry">
  24       <div class="title">
  25         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/_kt_overv_kning_applauderes_igjen_av_Arbeiderpartiet__H_yre_og_Fremskrittspartiet.html">Økt overvåkning applauderes igjen av Arbeiderpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet</a>
  26       </div>
  27       <div class="date">
  28          4th February 2013
  29       </div>
  30       <div class="body">
  31         <p>Jeg ser med gru at Arbeiderpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet
  32 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Positive-til-mer-smuglerovervaking-7110348.html">applauderer
  33 tollvesenets forslag</a> om å øke overvåkningen i Norge nok et hakk.
  34 Det er ikke så rart, da de som uttaler seg jo også har støttet
  35 innføringen av datalagringsdirektivet eller i hvert fall ikke veldig
  36 aktivt har motarbeidet det.  Innføringen av datalagringsdirektivet er
  37 en lovendring som innebærer brev og besøkskontroll for hele
  38 befolkningen.</p>
  39
  40 <p><a href="http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=48717">Datalagringsdirektivet</a>
  41 har vært oppe til votering i stortinget tre ganger så langt.  Det ble
  42 <a href="http://svartelisten.org/">vedtatt første gang 2011-04-04</a>
  43 og
  44 <a href="https://github.com/holderdeord/hdo-folketingparser/blob/master/data/votering-2011-04-11.xml">andre
  45 gang 2011-04-11</a> (lovendringer voteres to ganger), og forslag om å
  46 stoppe loven ble
  47 <a href="http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/Voteringsoversikt/?p=53844&dnid=1">nedstemt
  48 2012-12-06</a> (se også
  49 <a href="http://beta.holderdeord.no/issues/innfore-datalagringsdirektivet">oversikt fra Holder De
  50 Ord</a>).</p>
  51
  52 <p>Jan Bøhler i Arbeiderpartiet stemte for å innføre
  53 datalagringsdirektivet i lovverket i første votering, var ikke
  54 tilstede i andre votering og støttet loven i tredje votering.  André
  55 Oktay Dahl i Høyre var ikke til stede i første og andre votering men
  56 støttet loven i tredje votering.  Ulf Leirstein i Fremskrittspartiet
  57 stemte mot loven i første votering men var ikke til stede i andre og
  58 tredje votering.</p>
  59
  60 <p>Hvis du lurer på hva som er problemet med datalagringsdirektivet,
  61 anbefaler jeg å lese <a href="http://www.uhuru.biz/?cat=84">artiklene
  62 fra Jon Wessel-Aas</a> om temaet, samt informasjon fra foreningen
  63 <a href="http://www.digitaltpersonvern.no/">Digitalt
  64 Personvern</a>.</p>
  65
  66 <p><strong>Oppdatering 2013-03-09</strong>: Endret lenke til Holder De
  67 Ord, som har byttet mange lenker i forbindelse med import av
  68 voteringsdata for 2010-2011.</p>
  69
  70       </div>
  71       <div class="tags">
  72
  73
  74         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
  75
  76
  77       </div>
  78     </div>
  79     <div class="padding"></div>
  80
  81     <div class="entry">
  82       <div class="title">
  83         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_for_2013_01_01.html">Lenker for 2013-01-01</a>
  84       </div>
  85       <div class="date">
  86          1st January 2013
  87       </div>
  88       <div class="body">
  89         <p>Her er noen lenker til tekster jeg har satt pris på å lese den
  90 siste måneden.</p>
  91
  92 <ul>
  93
  94 <li>2012-12-07
  95   <a href="http://www.idg.no/computerworld/article262047.ece">Myter og
  96   FUD om fri programvare</a> av min venn Christer Gundersen som
  97   kommenterer noen av de påstandene som er spredt via Computerworld
  98   Norge de siste månedene.</li>
  99
 100 <li>BankID er et opplegg der utsteder (dvs. banken eller dens
 101   leverandør) sitter på alt som trengs for å bruke BankID, men har
 102   lovet å ikke bruke den unntatt på oppdrag fra deg.  Det er greit nok
 103   for banktjenester, der banken allerede har full kontroll over
 104   resultatet, men problematisk når det gjelder tilgang til
 105   helseopplysninger og avtaleinngåelse med andre enn banken.  Jeg
 106   håper protestene brer om seg.
 107
 108   <ul>
 109
 110   <li>2012-12-11 <a href="http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/BankID-blottlegger-helseopplysninger-7067148.html">BankID
 111     blottlegger helseopplysninger</a></li>
 112
 113   <li>2012-12-07 <a href="http://www.nrk.no/nyheter/norge/1.9695027">-
 114     Helseopplysningene ikke sikre med Bank-ID</a></li>
 115
 116   <li>2012-12-07
 117     <a href="https://www.bankid.no/Presse-og-nyheter/Nyhetsarkiv/2012/Papeker-alvorlige-men-kjente-utfordringer/">Påpeker
 118     alvorlige, men kjente utfordringer</a> er den offisielle
 119     holdningen til de som lager BankID.</li>
 120
 121   <li>2012-12-08
 122     <a href="http://www.tnp.no/norway/panorama/3419-ntnu-researcher-warns-against-security-of-bank-id-password">NTNU
 123       Researcher Warns against Security of Bank ID Password</a>
 124
 125   </ul>
 126
 127 <li>2012-12-11 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Norske-elever-er-darligst-i-Europa-pa-algebra-7066752.html">Norske elever er dårligst i Europa på algebra</a>
 128
 129 <li>2012-12-11
 130   <a href="http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/Realfagsdodaren-7067173.html">Realfagsdødaren</a>
 131
 132 <li>2012-12-21
 133   <a href="http://www.bt.no/nyheter/innenriks/112/--Forventningene-er-for-hoye-2816450.html">-
 134   Noen må bli skuffet</a> - Politiet i Bergen forteller hvor lavt de
 135   prioriterer hverdagskriminalitet.</li>
 136
 137 <li>2012-05-03
 138   <a href="http://e24.no/jobb/kripos-ansatt-doemt-for-snoking-for-venn/20208585">
 139   Kripos-ansatt dømt for snoking for venn</A> - viser hvor svak
 140   reaksjonen blir når politiet misbruker innsamlet informasjon.  En
 141   forvarsel på konsekvensene av nasjonal brev- og besøkskontroll -
 142   ofte kalt Datalagringsdirektivet.</li>
 143
 144 <li>2012-12-14
 145   <a href="http://www.dagbladet.no/2012/12/14/kultur/debatt/kronikk/jul/ensomhet/24838541/">Å
 146   smøre en forskjell</a> - om ensomhet og jul.</li>
 147
 148 <li>2012-12-18
 149   <a href="http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/n-krise-av-gangen_-takk-7072452.html">Én
 150   krise av gangen, takk!</a>
 151
 152
 153 <li>2012-12-17
 154   <a href="http://www.aftenposten.no/meninger/NAV-Et-mangehodet-monster--7072165.html">NAV:
 155   Et mangehodet monster</a></li>
 156
 157 <li>2011-01-12
 158   <a href="http://www.dagbladet.no/2011/01/12/kultur/debatt/kronikk/personvern/15027203/">Pasienter
 159   uten vern</a> - forteller litt om hvordan Norsk Pasientregister og
 160   andre helseregister raderer bort pasienters privatsfære.</li>
 161
 162
 163 <li>2012-12-19
 164   <a href="http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/Hvorfor-er-barnefamilier-fattige-7073951.html">Hvorfor
 165   er barnefamilier fattige?</a></li>
 166
 167 <li>2012-12-25
 168   <a href="http://www.aftenposten.no/meninger/spaltister/Den-skjulte-minoriteten--konservative-kristne-i-Norge-7075518.html">Den
 169   skjulte minoriteten – konservative kristne i Norge</a> - kronikk av
 170   Bjørn Stærk fra aftenposten</li>
 171
 172 <li>2009-05-04
 173   <a href="http://deltemeninger.no/-/bulletin/show/303429_folkebiblioteket-2-0?ref=checkpoint">Folkebiblioteket
 174   2.0</a> - Min venn Sturle om opphavsrett og Internett, i debatt med
 175   Olav Torvund.</li>
 176
 177 </ul>
 178
 179 <p>Og et godt nytt år til dere alle!</p>
 180
 181       </div>
 182       <div class="tags">
 183
 184
 185         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bankid">bankid</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
 186
 187
 188       </div>
 189     </div>
 190     <div class="padding"></div>
 191
 192     <div class="entry">
 193       <div class="title">
 194         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Piratpartiet_p__opphavs_retrett_.html">Piratpartiet på opphavs-retrett?</a>
 195       </div>
 196       <div class="date">
 197         19th December 2012
 198       </div>
 199       <div class="body">
 200         <p>Jeg ble overrasket over å se at Piratpartiet i
 201 <a href="http://www.aftenposten.no/kultur/Piratpartiet-stiller-til-Stortingsvalget-7073298.html">Aftenposten</a>
 202 er referert på følgende:</p>
 203
 204 <blockquote>
 205 Når det gjelder retten til opphavsrett for kulturproduktene, mener
 206 Piratpartiet av levetid + 14 år er tilfredsstillende.
 207 </blockquote>
 208
 209 <p>Det betyr en vernetid langt ut over det kommersielle livet til de
 210 aller fleste opphavsrettsbeskyttede verker, og er i strid med slik i
 211 hvert fall jeg har tolket punkt 5 i
 212 <a href="http://people.opera.com/howcome/2012/piratpartiet/kjerneprogram.html">kjerneprogrammet
 213 til Piratpartiet</a>:</p>
 214
 215 <blockquote>
 216 <p><strong>5: Åndsverk og patenter: tilbake til start</strong></p>
 217
 218 <table border="1">
 219 <tr><th>forslag:</th><td>14 års opphavsrett og ingen
 220 programvarepatenter</td></tr>
 221
 222 <tr><th>grunn:</th><td>Den første loven om opphavsrett spesifiserte 14
 223 års vernetid. Senere har mediabransjens lobbyister stadig presset
 224 loven mot lengre vern, nå er det 70 år etter forfatters død. Dette
 225 gjør at mange verk glemmes og går tapt, noe som er skadelig for norsk
 226 språk og kultur. Vi til tilbake til start: 14 års
 227 vernetid. Patentloven sier klart at dataprogrammer ikke kan
 228 patenteres. Likevel klarer patentadvokater å lure gjennom
 229 programvarepatenter. Slike patenter gjør dingsene våre dyrere og kan i
 230 enkelte tilfelle stoppe dem helt.</th></tr>
 231 </table>
 232 </blockquote>
 233
 234 <p>Den opprinnelige opphavsretten var på 14 år totalt, ikke 14 år
 235 etter opphavspersonens død.  Jeg tenkte først dette kanskje var
 236 feilsitering fra Aftenposten, men jeg finner samme påstand i en <a
 237 href="http://piratpartietnorge.org/om-gramo-og-piratpolitikken/">bloggpost
 238 fra Geir Aaslid</a> på Piratpartietes offisielle nettsider.  Der
 239 skriver han følgende:</p>
 240
 241 <blockquote>
 242 Hva vi gjør med opphavsretten er mer komplisert fordi den omfavner så
 243 mange bransjer, med ulike behov. Enhver reform er en forbedring men
 244 det er nærliggende å anta at en opphavsrett på levetid + 14 år er
 245 fullt ut tilfredstillende for musikk, film, litteratur og spill.
 246 </blockquote>
 247
 248 <p>Det virker dermed på meg som om Piratpartiet allerede har gjort
 249 retrett fra sin beundringsverdige holdning om at det holdt med 14 års
 250 total vernetid, til sin nye som tar utgangspunkt i levetiden til
 251 opphavspersonen.  Jeg håper det baserer seg på en misforståelse hos
 252 piratlederen som blir korrigert tilbake til 14 års total vernetid før
 253 partiet stiller til valg.</p>
 254
 255 <p>Hvis du lurer på hvilke problemer lang vernetid bringer med seg,
 256 anbefaler jeg å lese boken <a href="http://free-culture.cc/">Free
 257 Culture</a> av Lawrence Lessig.  Jeg og en liten gruppe andre er igang
 258 med å
 259 <a href="https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig">oversette
 260 boken til bokmål</a> og tar gjerne imot hjelp med oversettelse og
 261 korrekturlesing.</p>
 262
 263 <p><strong>Oppdatering 2012-12-20</strong>: Oppdaget at
 264 <a href="http://piratpartietnorge.org/om-gramo-og-piratpolitikken/">bloggposten
 265 til Geir Aaslid</a> er endret siden i går, og nå inneholder følgende
 266 avsnitt i stedet for det jeg siterte over:</p>
 267
 268 <blockquote>
 269 Hva vi gjør med opphavsretten er mer komplisert fordi den omfavner så
 270 mange bransjer, med ulike behov. Enhver reform er en forbedring men
 271 det er nærliggende å anta at en opphavsrett lik levetiden, evt + 14 år
 272 er fullt ut tilfredstillende for mange skapere av musikk, film,
 273 litteratur og spill. Det er for det meste de store forlagene som er
 274 imot enhver reform.
 275 </blockquote>
 276
 277 <p>I tillegg har det dukket opp en setning nederst "Dette dokumentet
 278 er et utkast til svar på et angrep på Piratpartiet fra Gramo. Det
 279 endrer seg derfor over tid og den endelige versjonen er det som blir
 280 publisert på Hardware.no", som tyder på at originalformuleringen ikke
 281 var veloverveid og sitatet i Aftenposten kanskje var basert på en
 282 misforståelse.</p>
 283
 284       </div>
 285       <div class="tags">
 286
 287
 288         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
 289
 290
 291       </div>
 292     </div>
 293     <div class="padding"></div>
 294
 295     <div class="entry">
 296       <div class="title">
 297         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/61_kommuner_lenker_n__til_FiksGataMi_fra_sine_nettsider.html">61 kommuner lenker nå til FiksGataMi fra sine nettsider</a>
 298       </div>
 299       <div class="date">
 300         11th December 2012
 301       </div>
 302       <div class="body">
 303         <p>For noen dager siden omfavnet nok en kommune NUUGs
 304 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a>.  Med 61 kommuner
 305 som lenker til FiksGataMi fra sine hjemmesider er «markedsandelen» 14%
 306 (av 429 kommuner).  Siden
 307 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/59_kommuner_omfavner_n__FiksGataMi.html">siste
 308 oppdatering i november</a> har kommunene Re og Vågsøy kommet til og
 309 slår følge med kommunene Askim, Askøy, Audnedal, Aure, Balestrand,
 310 Bærum, Eide, Farsund, Flekkefjord, Folldal, Gran, Grue, Hadsel,
 311 Halden, Halsa, Hamar, Hobøl, Holtålen, Hægebostad, Høyanger,
 312 Kongsberg, Kristiansund, Kvinesdal, Kviteseid, Levanger, Lindesnes,
 313 Luster, Lyngdal, Løten, Mandal, Marnardal, Moss, Namsos, Nissedal,
 314 Nordreisa, Randaberg, Rindal, Sel, Sirdal, Skiptvet, Sortland,
 315 Spydeberg, Stange, Stjørdal, Stord, Søgne, Sør-Odal, Tolga, Trysil,
 316 Tynset, Tysvær, Ullensvang Herad, Utsira, Vennesla, Verdal, Vågan,
 317 Vågå, Våler og Åseral.  Oppdatert liste er tilgjengelig fra
 318 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/positivemottakere">NUUGs
 319 wiki</a>.  Kartet er dog ikke oppdatert med de siste kommunene.</p>
 320
 321 <p>Kanskje du bør høre med din kommune om de vil bli mer aktive
 322 brukere av FiksGataMi?  Se
 323 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/40_kommuner_lenker_n__til_FiksGataMi_fra_sine_nettsider___gj_r_din_.html">en
 324 tidligere bloggpost</a> med tips om hvordan det kan gjøres.</p>
 325
 326 <p>I snitt rapporteres det nå via FiksGataMi ca. 60 meldinger fra
 327 innbyggerne i uka om feil på offentlig infrastruktur.</p>
 328
 329       </div>
 330       <div class="tags">
 331
 332
 333         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
 334
 335
 336       </div>
 337     </div>
 338     <div class="padding"></div>
 339
 340     <div class="entry">
 341       <div class="title">
 342         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_for_2012_11_28.html">Lenker for 2012-11-28</a>
 343       </div>
 344       <div class="date">
 345         28th November 2012
 346       </div>
 347       <div class="body">
 348         <p>Mye interessant har skjedd de siste ukene.  Her er noen dokumenter
 349 jeg har hatt glede av å lese.</p>
 350
 351 <p><ul>
 352
 353 <li><a href="http://www.digi.no/906843/kan-du-hjelpe-piratpartiet">-
 354 Kan du hjelpe Piratpartiet?</a> - Piratpartiet mangler 600
 355 borgersignaturer for å kunne stille til stortingsvalg neste år.  Jeg
 356 har samlet 20 signaturer.  Har du gjort ditt?</li>
 357
 358 <li><a href="http://geekfeminism.wikia.com/wiki/Who_is_harmed_by_a_%22Real_Names%22_policy%3F">Who
 359 is harmed by a "Real Names" policy?</a> - en fin oversikt over hvem
 360 som blir skadelidende når nett-tjenester og aviser innfører krav om
 361 "ekte navn" for å delta.</li>
 362
 363 <li><a href="http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Kan-vi-stole-pa-alle-i-politiet-7056453.html">Kan
 364 vi stole på alle i politiet?</a> - Advokat Sigurd J. Klomsæt skriver
 365 litt om hvor merkelig det er å bli anklaget for å ha lekket
 366 informasjon fra et politi som åpenbart lekker selv.</li>
 367
 368 <li><a href="http://www.digi.no/906576/opphavsretten-maa-vekk">-
 369 Opphavsretten må vekk</a> - En av stifterne til
 370 <a href="http://www.eff.org/">EFF</a> besøkte Oslo i forrige uke, og
 371 ble i den forbindelsen intervjuet av Digi.
 372
 373 <li><a href="http://www.idg.no/computerworld/article261391.ece">Sparer
 374 100 millioner kroner med Linux</a> - München har beregnet hvor mye de
 375 har spart på sin overgang til Linux.</li>
 376
 377 <li><a href="http://www.idg.no/computerworld/article259803.ece">Oslo
 378 Børs kjøres nå på Linux</a> - Børsen gikk nylig over fra .NET-basert
 379 løsning til Linux-basert løsning, for å få et system med akseptabel
 380 kvalitet.</li>
 381
 382 <li><a href="http://www.idg.no/computerworld/article261219.ece">It-milliardær
 383 vil bygge Mars-koloni</a> - inspirerende for oss som savner en
 384 selvforsynt koloni på Mars.</li>
 385
 386 </ul></p>
 387
 388       </div>
 389       <div class="tags">
 390
 391
 392         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
 393
 394
 395       </div>
 396     </div>
 397     <div class="padding"></div>
 398
 399     <div class="entry">
 400       <div class="title">
 401         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/1_4_millioner_potensielle_journalistsamtaler_i_politiets_hender.html">1.4 millioner potensielle journalistsamtaler i politiets hender</a>
 402       </div>
 403       <div class="date">
 404         27th November 2012
 405       </div>
 406       <div class="body">
 407         <p>I fjor meldte Dagbladet og andre medier at
 408 <a href="http://www.dagbladet.no/2011/09/27/nyheter/innenriks/terror/anders_behring_breivik/18323147/">politiet
 409 hadde samlet inn informasjon om 1.4 millioner telefonsamtaler</a> i
 410 området rundt Akersgata, regjeringskvartalet og Utøya, i forbindelse
 411 med etterforskningen rundt bombeattentatet og massemordet 22. juli
 412 2011.  Politiadvokat Pål-Fredrik Hjort Kraby fortalte i følge
 413 artikkelen at</p>
 414
 415 <blockquote>
 416 - «Dette er ikke kun samtaler som knyttes til Breivik. Dette er alle
 417 samtaler som er registrert på basestasjoner i tilknytning til både
 418 bomba i Regjeringskvartalet og aksjonen på Utøya. Vi må analysere tid,
 419 lengde og fra hvilke basestasjoner de er registrert på. Vi prøver å
 420 finne ut hvem som har ringt til en hver tid, også i dagene før.»
 421 </blockquote>
 422
 423 <p>Det triste og merkelige er at ingen presseoppslag tok opp hva dette
 424 egentlig betød for kildevernet.  Et stenkast fra regjeringskvartalet
 425 befinner redaksjonene til blant annet VG, Dagbladet og Aftenposten
 426 seg.  Det betyr at et betydelig antall av journalisters samtaler var
 427 og er tilgjengelig for politiet.  Og dette var ikke en unik hendelse.
 428 Politiet henter rutinemessig ut informasjon om telefonsamtaler i
 429 kriminaletterforskningen, og en kan gå ut ifra at det ofte vil være
 430 noe kriminelt å undersøke nær en redaksjon da redaksjoner holder til i
 431 sentrum og tettsteder, der det meste av annen aktivitet i et område
 432 også foregår.  F.eks. befinner Aftenposten seg like ved Oslo
 433 Sentralstasjon, et ganske kriminelt belastet område, der jeg mistenker
 434 politiet ofte hente ut samtaleinformasjon.  Og avisen Aftenposten
 435 annonserte jo for noen år siden at ansatte kun skulle ha mobiltelefon
 436 (noe de kanskje angret på
 437 <a href="http://www.digi.no/216833/raadlose-bedrifter-uten-sikkerhetsnett">da
 438 mobilnettet brøt sammen</a>), hvilket betyr at alle samtaler
 439 journalistene gjennomfører går via nabolagets mobilbasestasjoner og
 440 dermed blir med og analysert når politiet ber om informasjon om
 441 mobilsamtaler i området.  Det samme gjelder antagelig de fleste
 442 mediehus nå for tiden.</p>
 443
 444 <p>Konsekvensen er at en må gå ut i fra at politiet kan få tilgang til
 445 informasjon om alle samtaler med journalister, hvilket bør få varslere
 446 og andre som vil tipse journalister til å tenke seg to ganger før de
 447 ringer en journalist.  Det er for meg en svært uheldig situasjon.</p>
 448
 449 <p>Anders Brenne tipset meg om dette tidligere i år, og har skrevet om
 450 problemstillingen i sin bok
 451 <a href="http://www.hoyskoleforlaget.no/index.asp?template=40&bokId=978-82-7147-358-7">Digitalt
 452 kildevern</a> som ble lansert i år og
 453 <a href="http://www.netthoder.no/2012/04/dette-ma-du-vite-om-du-vil-sikre-kildevernet-referat/">presentert
 454 på et NONA-møte i april</a>.  Oppsummeringen fra møtet inneholder
 455 flere detaljer og bakgrunnsinformasjon.  Jeg synes det er besynderlig
 456 at så få journalister tar opp denne problemstillingen, og ikke stiller
 457 flere kritiske spørsmål til innføringen av datalagringsdirektivet og
 458 den raderingen av personvernet som har foregått i Norge i løpet av
 459 mange år nå.</p>
 460
 461       </div>
 462       <div class="tags">
 463
 464
 465         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
 466
 467
 468       </div>
 469     </div>
 470     <div class="padding"></div>
 471
 472     <div class="entry">
 473       <div class="title">
 474         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/FAD_tvinger_igjennom_BankID_tilgang_til_personsensitiv_informasjon_om_meg.html">FAD tvinger igjennom BankID-tilgang til personsensitiv informasjon om meg</a>
 475       </div>
 476       <div class="date">
 477         21st November 2012
 478       </div>
 479       <div class="body">
 480         <p>I dag fikk jeg svar fra fornyingsdepartementet på min
 481 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/BankID_skal_ikke_gi_tilgang_til_min_personsensitive_informasjon.html">forespørsel
 482 om å reservere meg mot at BankID</a> brukes til å få tilgang til
 483 informasjon om meg via ID-porten.  Like etter at svaret kom fikk jeg
 484 beskjed om at min henvendelse har fått
 485 <a href="http://www.oep.no/search/result.html?caseNumber=2012/3446&searchType=advanced&list2=94&caseSearch=true&sortField=doknr">saksnummer
 486 12/3446 hos FAD</a>, som dessverre ikke har dukket opp i Offentlig
 487 Elektronisk Postjournal ennå.  Her er svaret jeg fikk:</p>
 488
 489 <blockquote>
 490 <p>Date: Wed, 21 Nov 2012 11:18:52 +0000
 491 <br>From: Hornnes Stig &lt;Stig.Hornnes (at) fad.dep.no&gt;
 492 <br>To: Petter Reinholdtsen
 493 <br>Subject: Reservasjon mot BankID</p>
 494
 495 <p>Hei Petter,</p>
 496
 497 <p>Du har sendt oss forespørsel om at din bruker blir reservert mot bruk
 498 av BankID i ID-porten. Det er ikke lagt opp til at enkeltpersoner kan
 499 reservere seg på denne måten.</p>
 500
 501 <p>Tanken bak ID-porten er at innbyggerne skal kunne velge hvilken eID de
 502 ønsker å bruke for å logge på offentlige tjenester. For å sikre
 503 valgfriheten har vi inngått avtaler med BankID, Buypass og
 504 Commfides. I tillegg har vi den offentlige MinID, men hvor utstedelse
 505 skjer til adresse registrert i folkeregisteret, og derfor ikke er
 506 egnet til tjenestene med det høyeste sikkerhetsbehovet.</p>
 507
 508 <p>Sikkerhet er et viktig tema for oss. Alle leverandørene som er i
 509 ID-porten i dag, inkl. BankID, har oppfylt både kravene som fremgår av
 510 Kravspek PKI (pluss noen tilleggskrav fra Difi i anskaffelsen) og er
 511 selvdeklarerte hos Post og Teletilsynet (PT) som har tilsynsansvar for
 512 denne typen virksomheter. For BankID sin del ble det gjennomført
 513 revisjon av løsningen i 2009, på bestilling fra PT etter en del
 514 negative oppslag knyttet til nettopp sikkerheten i løsningen. Det
 515 fremkom ingen alvorlige sikkerhetsproblemer i revisjonen.</p>
 516
 517 <p>Når dette er sagt; Ingen løsninger er 100 prosent sikre, verken
 518 papirbaserte systemer eller elektroniske. Eksempelvis vil misbruk av
 519 identitetsbevis for å urettmessig skaffe seg en e-ID, alltid være en
 520 risiko. Men det er en generell risiko for alle nivå 4-e-id-er vi har i
 521 Norge per i dag.  Det er kriminelt, men det er umulig å være ett
 522 hundre prosent sikker på at det ikke kan skje. Vi har imidlertid fokus
 523 på å redusere risikoen så mye som mulig, og skal jobbe videre sammen
 524 med blant annet Justisdepartementet med ulike tiltak som vil bidra til
 525 bedre grunnidentifisering av innbyggere.</p>
 526
 527 <p>Mvh
 528 <br>Stig Hornnes
 529 <br>Rådgiver - FAD</p>
 530 </blockquote>
 531
 532 <p>Litt merkelig at de har glemt å legge opp til at enkeltpersoner kan
 533 reservere seg på denne måten.  FAD burde være klar over
 534 problemstillingen med reservasjon, da jeg tok det opp med dem da de
 535 presenterte MinID på en presentasjon de holdt på Gardermoen for noen
 536 år siden.  Det burde jo også være teknisk svært enkelt å få støtte for
 537 slikt i en ID-portal.  Her må det visst tyngre virkemidler til enn en
 538 vennlig forespørsel om å reservere seg.  Får tenke igjennom neste
 539 steg.</p>
 540
 541 <p>Du lurer kanskje på hva som er problemet med BankID?  For å
 542 forklare det, er det greit å gå et steg tilbake og beskrive offentlig
 543 nøkkel-kryptering, eller
 544 <a href="http://snl.no/asymmetrisk_kryptografi">asymmetrisk
 545 kryptografi</a> som det også kalles.  En fin beskrivelse
 546 <a href="http://www.matematikk.org/artikkel.html?tid=63068">finnes på
 547 matematikk.org</a>:</p>
 548
 549 <blockquote>
 550 Se for deg at person A har en hengelås og at han sender den til deg (i
 551 åpen tilstand), men beholder nøkkelen. Du kan dermed låse inn en
 552 hemmelighet ved hjelp av hengelåsen og sende den til A. Bare A kan
 553 låse opp igjen, siden bare A har den riktige nøkkelen.
 554 </blockquote>
 555
 556 <p>Signering med asymmetrisk kryptering gjør at en kan vite at kun de
 557 som har tilgang til nøkkelen har signert et gitt dokument.  Mitt
 558 problem med BankID er det er utformet slik at banken beholder nøkkelen
 559 til hengelåsen og kontraktsmessig har lovet å kun bruke den når jeg
 560 ber om det.  Det er ikke godt nok for meg.  Jeg forventer et system
 561 der kun jeg har nøkkelen hvis det skal kunne brukes til å inngå
 562 avtaler på mine vegne eller få tilgang til min personsensitive
 563 informasjon.  Jeg forventer at det velges en teknisk løsning der det
 564 er tvingende nødvendig at jeg er involvert når det skal signeres noe
 565 på mine vegne.  BankID er ikke en slik.</p>
 566
 567       </div>
 568       <div class="tags">
 569
 570
 571         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bankid">bankid</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
 572
 573
 574       </div>
 575     </div>
 576     <div class="padding"></div>
 577
 578     <div class="entry">
 579       <div class="title">
 580         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/BankID_skal_ikke_gi_tilgang_til_min_personsensitive_informasjon.html">BankID skal ikke gi tilgang til min personsensitive informasjon</a>
 581       </div>
 582       <div class="date">
 583         16th November 2012
 584       </div>
 585       <div class="body">
 586         <p>Onsdag i denne uka annonserte
 587 <a href="http://www.fad.dep.no/">Fornyingsdepartementet</a> at de har
 588 inngått kontrakt med BankID Norge om bruk av BankID for å la borgerne
 589 logge inn på offentlige nettsider der en kan få tilgang til
 590 personsensitiv informasjon.  Jeg skrev i 2009 litt om
 591 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_vil_ikke_ha_BankID.html">hvorfor
 592 jeg ikke vil ha BankID</a> &mdash; jeg stoler ikke nok på en bank til
 593 å gi dem mulighet til å inngå avtaler på mine vegne.  Jeg forlanger at
 594 jeg skal være involvert når det skal inngås avtaler på mine vegne.</p>
 595
 596 <p>Jeg har derfor valgt å bruke
 597 <a href="http://www.skandibanken.no/">Skandiabanken</a> (det er flere
 598 banker som ikke krever BankID, se
 599 <a href="http://no.wikipedia.org/wiki/BankID">Wikipedia for en
 600 liste</a>) på grunn av at de ikke tvinger sine kunder til å bruke
 601 BankID.  I motsetning til Postbanken, som løy til meg i 2009 da
 602 kundestøtten der sa at det var blitt et krav fra Kreditttilsynet og
 603 BBS om at norske banker måtte innføre BankID, har ikke Skandiabanken
 604 forsøkt å tvinge meg til å ta i bruk BankID.  Jeg fikk nylig endelig
 605 spurt Finanstilsynet (de har byttet navn siden 2009), og fikk beskjed
 606 fra Frank Robert Berg hos Finanstilsynet i epost 2012-09-17 at
 607 Finanstilsynet ikke har fremsatt slike krav.  Med andre ord snakket
 608 ikke Postbankens kundestøtte sant i 2009.</p>
 609
 610 <p>Når en i tillegg fra
 611 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Tyver-kan-tappe-kontoen-din---selv-uten-passord-og-pinkode--6989793.html">oppslag
 612 i Aftenposten</a> vet at de som jobber i alle bankene som bruker
 613 BankID i dag, det være seg utro tjenere, eller de som lar seg lure av
 614 falsk legitimasjon, kan lage og dele ut en BankID som gir tilgang til
 615 mine kontoer og rett til å inngå avtaler på mine vegne, blir det
 616 viktigere enn noen gang å få reservert seg mot BankID.  Det holder
 617 ikke å la være å bruke det selv.  Jeg sendte derfor følgende
 618 epost-brev til Fornyingsdepartementet i går:</p>
 619
 620 <p><blockquote>
 621 <p>Date: Thu, 15 Nov 2012 11:08:31 +0100
 622 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
 623 <br>To: postmottak (at) fad.dep.no
 624 <br>Subject: Forespørsel om reservasjon mot bruk av BankID i ID-porten</p>
 625
 626 <p>Jeg viser til nyheten om at staten har tildelt kontrakt for å
 627 levere elektronisk ID for offentlige digitale tjenester til BankID
 628 Norge, referert til blant annet i Digi[1] og i FADs
 629 pressemelding[2].</p>
 630
 631 <p>1) &lt;URL: <a href="http://www.digi.no/906093/staten-gaar-for-bankid">http://www.digi.no/906093/staten-gaar-for-bankid</a> &gt;
 632 <br>2) &lt;URL: <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/pressesenter/pressemeldinger/2012/staten-inngar-avtale-med-bankid.html">http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/pressesenter/pressemeldinger/2012/staten-inngar-avtale-med-bankid.html</a> &gt;</p>
 633
 634 <p>Gitt BankIDs utforming, der BankID-utsteder har både privat og
 635 offentlig del av kundens nøkkel hos seg, er jeg ikke villig til å gi
 636 tilgang til informasjon som hører til min min privatsfære ved hjelp av
 637 innlogging med BankID.</p>
 638
 639 <p>Jeg ber derfor herved om at løsningen settes opp slik at ingen kan
 640 logge inn som meg på offentlige digitale tjenester ved hjelp av
 641 BankID, det vil si at jeg reserverer meg mot enhver bruk av BankID for
 642 å logge meg inn på slike tjenester som kan inneholde personsensitiv
 643 informasjon om meg.</p>
 644
 645 <p>Jeg har ikke BankID i dag, men som en kan se i oppslag i Aftenposten
 646 2012-09-13[3] er det ikke til hindrer for at andre kan bruke BankID på
 647 mine vegne for å få tilgang.  Det sikkerhetsproblemet kommer i tillegg
 648 til utformingsproblemet omtalt over, og forsterker bare mitt syn på at
 649 BankID ikke er aktuelt for meg til noe annet enn å logge inn i en
 650 nettbank der banken i større grad bærer risikoen ved misbruk.</p>
 651
 652 <p>3) &lt;URL: <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Tyver-kan-tappe-kontoen-din---selv-uten-passord-og-pinkode--6989793.html">http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Tyver-kan-tappe-kontoen-din---selv-uten-passord-og-pinkode--6989793.html</a> &gt;</p>
 653
 654 <p>Jeg ber om rask tilbakemelding med saksnummer for min henvendelse.
 655 Jeg ber videre om bekreftelse på at BankID-innlogging er blokkert når
 656 det gjelder tilgang til "min" informasjon hos det offentlige, i
 657 forkant av BankID-integrasjon mot ID-porten som i følge
 658 pressemeldingen skal komme på plass i løpet av et par uker.</p>
 659
 660 <p>--
 661 <br>Vennlig hilsen
 662 <br>Petter Reinholdtsen</p>
 663 </blockquote>
 664
 665 <p>Jeg venter spent på svaret.  Jeg mistenker jeg må sende tilsvarende
 666 beskjed til mine bankforbindelser for å sikre mine bankkontoer.</p>
 667
 668 <p>Hvis det skal brukes offentlig nøkkel-teknologi til å inngå avtaler
 669 på mine vegne og skaffe seg personsensitiv informasjon om meg, så er
 670 mitt krav at det kun er jeg som har tilgang på min private nøkkel.
 671 Alt annet blir å gi for mye tillit til andre.  Med BankID sitter andre
 672 på både "min" offentlige og private nøkkel.</p>
 673
 674       </div>
 675       <div class="tags">
 676
 677
 678         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bankid">bankid</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
 679
 680
 681       </div>
 682     </div>
 683     <div class="padding"></div>
 684
 685     <div class="entry">
 686       <div class="title">
 687         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/RFID_pass_deler_bilder_av_fingeravtrykkene_dine_ved_enhver_grensepassering.html">RFID-pass deler bilder av fingeravtrykkene dine ved enhver grensepassering</a>
 688       </div>
 689       <div class="date">
 690         11th November 2012
 691       </div>
 692       <div class="body">
 693         <p>Leste nettopp
 694 <a href="http://www.digi.no/905822/fikk-koffert-avtale">Digiartikkel om
 695 Idex</a>, som stolt fortalte at de hadde fått en stor ny kunde av
 696 fingeravtrykksløsningen de lager:
 697
 698 <blockquote>
 699 Kunden skal utvikle sikkerhetslåser til bruk på kofferter som skal
 700 produseres av markedsledende produsenter. Idexs fingeravtrykksensor og
 701 tilhørende programvare vil bli en del av den elektroniske låsen, som
 702 erstatning for nøkkel eller kode. Brukeren «innrullerer» fingeravtrykk
 703 direkte på låsen og mekanismen vil låses opp bare dersom brukeren
 704 sveiper en innrullert finger over sensoren.
 705 </blockquote>
 706
 707 <p>Det fascinerer meg at noen i Norge tror fingeravtrykk kan brukes
 708 til å sikre noe som helst, gitt at elektroniske pass har bilder av
 709 fingeravtrykkene elektronisk lesbart via RFID, og en må anta bildene
 710 blir lest og arkivert ved enhver grensepassering en foretar seg.  I
 711 tillegg kan RFID-pass leses på betydelig avstand (10-20 meter sier de
 712 som har testet, f.eks.
 713 <a href="http://www.papersplease.org/wp/2009/02/03/drive-by-reader-for-rfid-drivers-licenses-and-passport-cards/">Chris
 714 Paget</a>), slik at en ikke lenger trenger å invitere noen på et glass
 715 eller en kaffe for å kunne få tak i vedkommendes fingeravtrykk.  Det
 716 holder å ta med seg en RFID-leser til utenfor huset til vedkommende
 717 eller kontrollere en passkontroll.  F.eks. skryter
 718 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/United_Arab_Emirates">De forente
 719 Arabiske Emirater</a> av at
 720 <a href="http://yro.slashdot.org/story/12/10/15/1651216/the-uae-claims-to-hold-the-worlds-largest-biometric-database">de
 721 har verdens største biometriske database</a>, der databasen inneholder
 722 103 millioner digitale fingeravtrykk.  Med en befolkning i følge
 723 Wikipedia estimert i 2010 til 8.3 millioner har jeg vanskelig for å
 724 tro at det kun er landets innbyggere de har fingeravtrykkene til.
 725 Innbyggerne har neppe mer enn 10 fingre hver...</p>
 726
 727 <p>RFID-pass med fingeravtrykk betyr at bilder av ens fingeravtrykk er
 728 på vidvanke, og en kan dermed ikke i god tro anta at fingeravtrykk kun
 729 befinner seg hos fingerens eier.  Jeg vil ikke ha et slikt pass.</p>
 730
 731       </div>
 732       <div class="tags">
 733
 734
 735         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
 736
 737
 738       </div>
 739     </div>
 740     <div class="padding"></div>
 741
 742     <div class="entry">
 743       <div class="title">
 744         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/59_kommuner_omfavner_n__FiksGataMi.html">59 kommuner omfavner nå FiksGataMi</a>
 745       </div>
 746       <div class="date">
 747          5th November 2012
 748       </div>
 749       <div class="body">
 750         <p><a href="http://maps.google.com/?q=http://www.nuug.no/prosjekt/fiksgatami/fiksgatami-municipalities-201210.kml"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-10-17-fiksgatami.png"></a></p>
 751
 752 <p>For noen dager siden omfavnet to nye kommuner NUUGs
 753 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a>.  Med 59 kommuner
 754 som lenker til FiksGataMi fra sine hjemmesider er "markedsandelen"
 755 13,8 % (av 429 kommuner).  Sist ut er Stange og Utsira kommune, som
 756 slår følge med kommunene Askim, Askøy, Audnedal, Aure, Balestrand,
 757 Bærum, Eide, Farsund, Flekkefjord, Folldal, Gran, Grue, Hadsel,
 758 Halden, Halsa, Hamar, Hobøl, Holtålen, Hægebostad, Høyanger,
 759 Kongsberg, Kristiansund, Kvinesdal, Kviteseid, Levanger, Lindesnes,
 760 Luster, Lyngdal, Løten, Mandal, Marnardal, Moss, Namsos, Nissedal,
 761 Nordreisa, Randaberg, Rindal, Sel, Sirdal, Skiptvet, Sortland,
 762 Spydeberg, Stjørdal, Stord, Søgne, Sør-Odal, Tolga, Trysil, Tynset,
 763 Tysvær, Ullensvang Herad, Vennesla, Verdal, Vågan, Vågå, Våler og
 764 Åseral.  Oppdatert liste er tilgjengelig fra
 765 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/positivemottakere">NUUGs
 766 wiki</a>.  Kartet er dog ikke oppdatert med de siste kommunene.</p>
 767
 768 <p>Kanskje du bør høre med din kommune om de vil bli mer aktive
 769 brukere av FiksGataMi?  Se
 770 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/40_kommuner_lenker_n__til_FiksGataMi_fra_sine_nettsider___gj_r_din_.html">en
 771 tidligere bloggpost</a> med tips om hvordan det kan gjøres.</p>
 772
 773 <p>I snitt rapporteres det nå via FiksGataMi ca. 100 meldinger i uka fra
 774 innbyggerne om feil på offentlig infrastruktur.</p>
 775
 776       </div>
 777       <div class="tags">
 778
 779
 780         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
 781
 782
 783       </div>
 784     </div>
 785     <div class="padding"></div>
 786
 787     <div class="entry">
 788       <div class="title">
 789         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Ode_til_Frikanalen___.html">Ode til Frikanalen...</a>
 790       </div>
 791       <div class="date">
 792          2nd November 2012
 793       </div>
 794       <div class="body">
 795         <p>I 2009 bidro vi i <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a> til at
 796 <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a> ble
 797 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_og_jul_i_studentr_det.html">tilgjengelig
 798 i et fritt og åpent standardisert videoformat</a>.  Bakgrunnen var at
 799 vi i NUUG likte tanken på «Youtube på TV», der enhver borger kunne få
 800 mulighet til å kringkaste sin video på TV, og NUUG ble medlem i
 801 Frikanalen for å støtte dette arbeidet.  Frikanalen er borger-TV, der
 802 alle kan være sin egen redaktør og lage TV uten solid finansielle
 803 muskler.  Siden den gang har vi bistått kanalen på ulikt vis, blant
 804 annet med å hjelpe til med å utvikle en løsning basert på fri
 805 programvare for drift av TV-kanalen.  Dette utviklingsarbeidet pågår
 806 fortsatt, men det er god fremgang og godt håp om å få på plass en
 807 webbasert løsning for styring av TV-kanalen basert på fri programvare.
 808 Dagens produksjonsløsning er basert på Windows og proprietær
 809 programvare, et resultat av at kulturdepartementet krevde at
 810 Frikanalen kom på lufta veldig raskt da departementet overtalte
 811 Frivillighet Norge til å snappe opp konseptet.  Dagens
 812 produksjonsløsning er dyr i drift, og en fri programvareløsning bør
 813 kutte kostnadene litt.  Men det er fortsatt dyrt å kjøpe tilgang til å
 814 sende ut på RiksTV og andre TV-distributører, noe som spiser av
 815 kanalens begrensede midler.</p>
 816
 817 <p>Nytt for 2013 er dessverre at kulturdepartementet kutter all støtte
 818 til Frikanalen.  Mens det i
 819 <a href="http://www.regjeringen.no/pages/35168579/PDFS/PRP201120120001KUDDDDPDFS.pdf">statsbudsjettet
 820 for 2012</a> sto følgende (side 55):</p>
 821
 822 <blockquote>
 823
 824 Det foreslås et driftstilskudd på 1 mill. kroner i 2012 til
 825 Frikanalen. Kulturdepartementet har inngått avtale om investerings- og
 826 driftsstøtte til Frikanalen som gir et økonomisk grunnlag for kanalen
 827 i oppstartsårene. En forutsetning for støtten er bl.a. at Frikanalen
 828 tilstreber å være en reell ytringskanal for samtlige partier og lister
 829 i forbindelse med valg.
 830
 831 </blockquote>
 832
 833 <p>Så har kulturdepartementet
 834 <a href="http://www.knif.no/Innkjop/Knif-Samfunn/Informasjonsbrev/Informasjonsbrev-2012/Frikanalen">kuttet
 835 all støtte for 2013</a>:</p>
 836
 837 <blockquote>
 838
 839 <p>Statsbudsjettet 2013: Frikanalen</p>
 840 <p>Det er ikke satt av penger i statsbudsjettet for 2013 til Frikanalen.</p>
 841
 842 <p>Frivillighet Norge var fødselshjelper for foreningen Frikanalen i
 843 2007. Kanalen har fått 1 mill kr i altfor lav bevilgning hvis kanalen
 844 skulle klare å realisere målet om å være en opplæringsarena for
 845 frivillige organisasjoner som ville lære å bruke billedspråk.</p>
 846
 847 <p>TV-mediets posisjon som kommunikasjonskanal har endret seg
 848 betydelig siden Frikanalen ble etablert. Det er supplert og til dels
 849 erstattet av andre kommunikasjonskanaler, som det også er
 850 ressurskrevende for organisasjonene å ta i bruk.</p>
 851
 852 </blockquote>
 853
 854 <p>Når en ser bort fra den merkelige begrunnelsen, da Frikanalen så
 855 vidt jeg vet aldri har tatt mål av seg «å være en opplæringsarena for
 856 frivillige organisasjoner som ville lære å bruke billedspråk», så er
 857 det veldig trist at kulturdepartementet kutter støtten.</p>
 858
 859 <p>Fundamentet for Frikanalen ble lagt da Stortinget vedtok
 860 innføringen av det digitale bakkenettet.  En oversikt over
 861 <a href="http://www.openchannel.no/stortinget.html">det Stortinget
 862 skrev</a> da finnes på nettsidene til åpen kanal.  Der het det blant
 863 annet om «åpne kanaler»:</p>
 864
 865 <blockquote>
 866
 867 Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil
 868 også peke på at man ut fra ønsket om en bredt anlagt offentlig debatt,
 869 må se på den faktiske tilgjengelighet allmennheten har til
 870 TV-mediet. I mange land har man ønsket å sikre denne tilgangen gjennom
 871 egen lovgivning som forplikter allmennkringkastere eller distributører
 872 å holde av en del av sendekapasiteten til livssynskanaler, ideelle
 873 organisasjoner og lignende. I Norden betegnes dette gjerne som åpne
 874 kanaler. Dette flertallet mener dette er et interessant område sett i
 875 et ytringsfrihetsperspektiv. Dette flertallet mener derfor at staten
 876 bør legge til rette for dette når man ved innføring av nye
 877 distribusjonskanaler skal utarbeide regelverk og gi konsesjoner.
 878 </blockquote>
 879
 880 <p>Veien frem har gått over svært ulendt terreng, noe en kan se litt
 881 av konturene av i en artikkel hos Vox Publica med tittel
 882 «<a href="http://voxpublica.no/2007/03/hvor-apen-blir-frikanalen/">Hvor
 883 åpen blir “Frikanalen”?</a>».  Begge tekstene er nyttig lesning for å
 884 forstå mer om hva Frikanalen er. Jeg anbefaler alle å støtte opp om
 885 Frikanalen, bli medlem, lage og sende programmer der.</p>
 886
 887       </div>
 888       <div class="tags">
 889
 890
 891         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
 892
 893
 894       </div>
 895     </div>
 896     <div class="padding"></div>
 897
 898     <div class="entry">
 899       <div class="title">
 900         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/57_kommuner_omfavner_n__FiksGataMi.html">57 kommuner omfavner nå FiksGataMi</a>
 901       </div>
 902       <div class="date">
 903         17th October 2012
 904       </div>
 905       <div class="body">
 906         <p><a href="http://maps.google.com/?q=http://www.nuug.no/prosjekt/fiksgatami/fiksgatami-municipalities-201210.kml"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-10-17-fiksgatami.png"></a></p>
 907
 908 <p>For noen dager siden omfavnet nok en kommune NUUGs
 909 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a>.  Med 57 kommuner
 910 som lenker til FiksGataMi fra sine hjemmesider er "markedsandelen"
 911 13% (av 429 kommuner).  Sist ut er Våler kommune, som slår
 912 følge med kommunene Askim, Askøy, Audnedal, Aure, Balestrand, Bærum,
 913 Eide, Farsund, Flekkefjord, Folldal, Gran, Grue, Hadsel, Halden,
 914 Halsa, Hamar, Hobøl, Holtålen, Hægebostad, Høyanger, Kongsberg,
 915 Kristiansund, Kvinesdal, Kviteseid, Levanger, Lindesnes, Luster,
 916 Lyngdal, Løten, Mandal, Marnardal, Moss, Namsos, Nissedal, Nordreisa,
 917 Randaberg, Rindal, Sel, Sirdal, Skiptvet, Sortland, Spydeberg,
 918 Stjørdal, Stord, Søgne, Sør-Odal, Tolga, Trysil, Tynset, Tysvær,
 919 Ullensvang Herad, Vennesla, Verdal, Vågan, Vågå og Åseral.  Oppdatert
 920 liste og kart er tilgjengelig fra
 921 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/positivemottakere">NUUGs
 922 wiki</a>.
 923
 924 <p>I snitt rapporteres det nå via FiksGataMi ca. 110 meldinger fra
 925 innbyggerne i uka om feil på offentlig infrastruktur.</p>
 926
 927       </div>
 928       <div class="tags">
 929
 930
 931         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
 932
 933
 934       </div>
 935     </div>
 936     <div class="padding"></div>
 937
 938     <div class="entry">
 939       <div class="title">
 940         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Netflix_krever_at_du_frasier_deg_dine_forbrukerrettigheter___.html">Netflix krever at du frasier deg dine forbrukerrettigheter...</a>
 941       </div>
 942       <div class="date">
 943         17th October 2012
 944       </div>
 945       <div class="body">
 946         <p>Filmtjenesten Netflix lanseres i Norge, med en jublende presse på
 947 sidelinjen.  Men har journalistene lest bruksvilkårene?  Synes de
 948 avsnitt nummer to i
 949 «<a href="https://signup.netflix.com/TermsOfUse?locale=nb-NO">Vilkår
 950 for bruk</a>» høres greit ut for en forbrukertjeneste i Norge?
 951 Avsnittet lyder slik:
 952
 953 <blockquote>
 954
 955 «Disse vilkårene for bruk innebærer at alle tvister mellom deg og
 956 Netflix vil bli løst ved BINDENDE VOLDGIFT. DU SAMTYKKER I AT DU
 957 FRASIER DEG ENHVER RETT TIL RETTSLIGE SKRITT for å hevde eller
 958 forsvare rettighetene dine under denne kontrakten (med unntak for
 959 mindre saker som kan avgjøres i forliksretten). Rettighetene dine vil
 960 bli bestemt av en NØYTRAL VOLDGIFTSMANN/MEKLER og IKKE en dommer eller
 961 jury, og krav kan ikke framstilles i form av gruppesøksmål. Les
 962 gjennom voldgiftsavtalen nedenfor for å finne alle detaljer vedrørende
 963 avtalen, slik at du kan se hvordan en eventuell konflikt med Netflix
 964 skal håndteres og vil avgjøres.»
 965
 966 </blockquote>
 967
 968 <p>Ikke nok med det, men må akseptere at det er USAs lov som skal
 969 regulere bruken, og dermed akseptere å miste norsk forbruker- og
 970 personvernlovgiving (hvilket så vidt jeg vet ikke kan gjøres i
 971 Norge).</p>
 972
 973 <blockquote>
 974 «Gjennom å godta disse vilkår for bruk samtykker du i at tolkingen og
 975 håndhevelsen av denne voldgiftsavtalen er underlagt den føderale
 976 voldgiftsloven i USA, U.S. Federal Arbitration Act, og at både du og
 977 Netflix frasier dere retten til en juryprosess eller deltakelse i
 978 gruppesøksmål. Denne voldgiftsbetingelsen gjelder selv etter at denne
 979 avtalen er oppsagt og Netflix-medlemskapet ditt har opphørt.»
 980 </blockquote>
 981
 982 <p>En må altså si ja til å frasi seg de vanlige forbrukerrettighetene
 983 i Norge for å bruke Netflix.  Vilkårene til Netflix vil neppe stå seg
 984 i norsk rett, men det er usedvanlig frekt å bare foreslå det, da de
 985 aller fleste som leser dem vil anta at vilkårene gjelder med mindre de
 986 er svært godt kjent med norsk forbrukerrett.  Skal en frasi seg
 987 muligheten til å hevde sin rett hvis Netflix lekker personopplysninger
 988 (USAs lovgiving er svært mangelfull i forhold til den norske
 989 personvernlovgivingen) eller leverer en tjeneste som ikke holder mål?
 990 Nei takk.  Med slike bruksvilkår takker jeg høflig nei til tilbudet,
 991 og de får ikke meg som kunde før de har en helt annen tilnærming mot
 992 sine kunder.</p>
 993
 994 <p>Oppdatering 2012-10-18: Både
 995 <a href="http://www.aftenposten.no/digital/Netflix-krever-at-du-sier-fra-deg-norske-forbrukerrettigheter-7021182.html">Aftenposten</a>,
 996 <a href="http://nrk.no/helse-forbruk-og-livsstil/1.8362951">NRK</a> og
 997 <a href="http://www.teknofil.no/artikler/forbrukerradet-slakter-netflix/113679">Teknofil</a>
 998 har snappet opp saken (dog nevner ikke NRK kilde, så de kan jo ha
 999 oppdaget det selv).  Veldig bra at flere blir oppmerksom på slike
1000 ting.  «- Helt hinsides, mener Forbrukerrådet om Netflix'
1001 brukervilkår», siterer Aftenposten.  Og
1002 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/Forbrukerombudet-vil-granske-TV-markedet-7021465.html">Aftenposten</a>
1003 melder videre at Forbrukerrådet vil granske TV-bransjen med bakgrunn i
1004 dette.</p>
1005
1006       </div>
1007       <div class="tags">
1008
1009
1010         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
1011
1012
1013       </div>
1014     </div>
1015     <div class="padding"></div>
1016
1017     <div class="entry">
1018       <div class="title">
1019         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Alternativindustrien_og_NRKs_Folkeopplysningen___debatten_s__langt.html">Alternativindustrien og NRKs Folkeopplysningen - debatten så langt</a>
1020       </div>
1021       <div class="date">
1022         16th October 2012
1023       </div>
1024       <div class="body">
1025         <p>NRKs program
1026 <a href="http://www.nrk.no/programmer/sider/folkeopplysningen/">Folkeopplysningen</a>
1027 har tatt en vitenskapelig titt på alternativindustrien, og dette har
1028 skapt debatt.  Merkelig nok liten debatt om hva alternativindustiren
1029 driver med, og mer debatt om hva NRKs program driver med, men slik er
1030 det vel i et land som flyter av melk og honning.  Jeg har lest
1031 artikler og innlegg relatert til programmene med interesse, og har
1032 forsøkt å samle alle debattinnleggene her.</p>
1033
1034 <ul>
1035
1036 <li>
1037 2012-10-25
1038 <a href="http://morgenbladet.no/debatt/2012/hvem_bor_i_tomannsboliger">Hvem bor i tomannsboliger?</a> - morgenbladet.no
1039
1040 <li>2012-10-18
1041 <a href="http://morgenbladet.no/debatt/2012/postmodernisme">Postmodernisme?</a> - morgenbladet.no</li>
1042
1043 <li>2012-10-16
1044 <a href="http://fritanke.no/index.php?page=vis_nyhet&NyhetID=8936">Sukkerpiller
1045 og silkehansker</a> - fritanke.no</li>
1046
1047 <li>2012-10-15
1048 <a href="http://www.aftenbladet.no/meninger/Vitenskapelig-mobbing-3049983.html">«Vitenskapelig»
1049 mobbing</a> - aftenbladet.no</li>
1050
1051 <li>2012-10-14
1052 <a href="http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Alternativt-pa-alvor-7016267.html">Alternativt på alvor</a> - aftenposten.no</li>
1053
1054 <li>2012-10-12
1055 <a href="http://www.dagbladet.no/2012/10/12/kultur/debatt/debattinnlegg/vitenskap/folkeopplysningen/23839180/">Folkeopplysningen
1056 gjør ting de bør</a> - dagbladet.no</li>
1057
1058 <li>2012-10-12
1059 <a href="http://morgenbladet.no/debatt/2012/resirkulert_vitenskapsrelativisme">Resirkulert
1060 vitenskapsrelativisme</a> - morgenbladet.no</li>
1061
1062 <li>2012-10-12
1063 <a href="http://www.verdidebatt.no/debatt/cat1/subcat8/thread321612/">«Vitenskaplig»
1064 mobbing av alternativ medisin</a> - verdidebatt.no</li>
1065
1066 <li>2012-10-12
1067 <a href="http://skepsis.no/blog/?p=8178">«One may throw sand in the
1068 bull’s eyes». Retoriske strategier og «Folkeopplysningen»</a> -
1069 skepsis.no blogg</li>
1070
1071 <li>2012-10-12
1072 <a href="http://morgenbladet.no/debatt/2012/kvakksalveriets_apologet">Kvakksalveriets apologet</a> - morgenbladet.no</li>
1073
1074 <li>2012-10-09
1075 <a href="http://www.nordlys.no/kultur/article6277180.ece">- Vår bransje
1076 trenger å kvalitetssikres</a> - nordlys.no</li>
1077
1078 <li>2012-10-09
1079 <a href="http://www.oa.no/lesernes_oa/leserbrev/article6276725.ece">Rett
1080 og slett et pinlig program</a> - oa.no</li>
1081
1082 <li>2012-10-06
1083 <a href="http://www.rb.no/lokale_nyheter/article6271250.ece">Raser mot
1084 NRK-program</a> - rb.no</li>
1085
1086 <li>2012-10-05
1087 <a href="http://morgenbladet.no/debatt/2012/den_nye_entydigheten">Den
1088 nye entydigheten</a> - morgenbladet.no</li>
1089
1090 <li>2012-10-05
1091 <a href="http://www.dagbladet.no/2012/10/05/kultur/debatt/debattinnlegg/tv/folkeopplysningen/23731242/">Folkeopplysning
1092 eller heksejakt?</a> - dagbladet.no</li>
1093
1094 <li>2012-10-04
1095 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/NRK-programleder---Vi-har-ikke-provd-a-drite-ut-noen-7008656.html">NRK-programleder:
1096 - Vi har ikke prøvd å drite ut noen</a> - aftenposten.no</li>
1097
1098 <li>2012-10-04
1099 <a href="http://www.aftenposten.no/meninger/Ondskapsfull-harselas-7008319.html">Ondskapsfull
1100 harselas</a> - aftenposten.no</li>
1101
1102 <li>2012-10-03
1103 <a href="http://www.dagbladet.no/2012/10/03/kultur/debatt/kronikk/tv/folkeopplysning/23702976/">Andreas
1104 Wahl gjør ting han ikke kan</a> - dagbladet.no</li>
1105
1106 <li>2012-10-01
1107 <a href="http://www.nrk.no/ytring/unnga-skyttergravskrig-1.8338317">Unngå
1108 skyttergravskrig</a> - nrk.no</li>
1109
1110 <li>2012-09-29
1111 <a href="http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Et-skeptisk-forsvar-for-det-alternative-7004309.html">Et
1112 skeptisk forsvar for det alternative</a> - aftenposten.no</li>
1113
1114 <li>2012-09-27
1115 <a href="http://morgenbladet.no/ideer/2012/ekte_placebo">Ekte placebo</a> - morgenbladet.no</li>
1116
1117 <li>2012-09-27
1118 <a href="http://www.nrk.no/ytring/folkeopplysningens-feilgrep-1.8337842">Folkeopplysning
1119 med galt utgangspunkt</a> - nrk.no</li>
1120
1121 <li>2012-09-27
1122 <a href="http://tjomlid.com/2012/09/27/folkeopplysningen-akupunkturforeningen-pynter-pa-sannheten/">Folkeopplysningen:
1123 Akupunkturforeningen pynter på sannheten</a> - tjomlid.com blogg</li>
1124
1125 <li>2012-09-26
1126 <a href="http://skepsis.no/blog/?p=8168">Avklaring om Skepsis og
1127 «Folkeopplysningen»</a> - skepsis.no blogg</li>
1128
1129 <li>2012-09-24
1130 <a href="http://fritanke.no/index.php?page=vis_nyhet&NyhetID=8919">Klager
1131 Folkeopplysningen inn for PFU</a> - fritanke.no</li>
1132
1133 <li>2012-09-24
1134 <a href="http://www.nrk.no/ytring/homeopati-er-kommet-for-a-bli-1.8333981">Homeopati
1135 er kommet for å bli</a> - nrk.no</li>
1136
1137 <li>2012-09-24
1138 <a href="http://www.nrk.no/kultur-og-underholdning/1.8330793">Homeopater
1139 ble advart mot Folkeopplysningen</a> - nrk.no</li>
1140
1141 <li>2012-09-22
1142 <a href="http://tjomlid.com/2012/09/22/folkeopplysningen-alt-du-trenger-a-vite-om-homeopati/">Folkeopplysningen:
1143 Alt du trenger å vite om homeopati!</a> - tjomlid.com blogg</li>
1144
1145 <li>2012-09-22
1146 <a href="http://www.aftenbladet.no/meninger/kommentar/Om-tolkning-og-tullball-3034026.html">Alternativbransjen:
1147 Om tolkning og tullball</a> - aftenbladet.no</li>
1148
1149 <li>2012-09-21
1150 <a href="http://www.aftenbladet.no/nyheter/lokalt/stavanger/Mange-liker-a-bli-lurt-3034048.html">Mange liker å bli lurt?</a> - aftenbladet.no</li>
1151
1152 <li>2012-09-17
1153 <a href="http://www.nrk.no/ytring/folkeopplysning-som-ironi-1.8324854">Folkeopplysning
1154 som ironi</a> - nrk.no</li>
1155
1156 <li>2012-09-11
1157 <a href="http://www.dagbladet.no/2012/09/11/kultur/helse/debatt/alternativ_medisin/alternativ_behandling/23352599/">Bortskjemt
1158 på helse</a> - dagbladet.no</li>
1159
1160 <li>2012-09-06
1161 <a href="http://www.fysio.no/AKTUELT/Nyheter/Fysioterapi-omfatter-ikke-alternativ-behandling">Fysioterapi omfatter ikke alternativ behandling</a> - fysio.no</li>
1162
1163 <li>2012-09-03
1164 <a href="http://www.nrk.no/ytring/_det-blir-verre-for-det-blir-bedre_-1.8303843">«Det
1165 blir verre før det blir bedre»</a> - nrk.no</li>
1166
1167 </ul>
1168
1169 <p>Jeg har forsøkt å begrense meg til kronikker og leserinnlegg, men
1170 endel artikler og bloggposter klarte jeg ikke la være å ta med.  Vet
1171 du om noen flere, ta kontakt, så skal jeg oppdatere listen.</p>
1172
1173 <p>Jeg er en stor takk skylding til
1174 <a href="http://mylder.no/?drill=folkeopplysningen">Mylder</a> og
1175 <a href="https://twitter.com/i/#!/search/realtime/folkeopplysningen">Twitter</a>
1176 for å ha hjulpet meg å følge debatten.</p>
1177
1178 <p>Bonuslenke til deg som lurer på om det er så farlig med alternativ
1179 behandling.  Sjekk «<a href="http://whatstheharm.net/">What's the
1180 harm</a>» for informasjon om hva som kan gå galt.</a>
1181
1182 <p>Oppdatering 2012-10-30: Lagt inn to nye debattinnlegg publisert
1183 etter 2012-10-16.</p>
1184
1185       </div>
1186       <div class="tags">
1187
1188
1189         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/skepsis">skepsis</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap</a>.
1190
1191
1192       </div>
1193     </div>
1194     <div class="padding"></div>
1195
1196     <div class="entry">
1197       <div class="title">
1198         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Version2__Danske_kommuner_leie_av_Microsofts_lisenspoliti.html">Version2: Danske kommuner leie av Microsofts lisenspoliti</a>
1199       </div>
1200       <div class="date">
1201         15th October 2012
1202       </div>
1203       <div class="body">
1204         <p>Ett oppslag i danske versjon2.dk med tittelen
1205 "<a href="http://www.version2.dk/artikel/kommuner-traette-af-microsofts-licens-politi-koster-skatteborgerne-millioner-til-advokater">Kommuner
1206 trætte af Microsofts licens-politi: Koster skatteborgerne millioner
1207 til advokater</a>" forteller at</p>
1208
1209 <p><blockquote>
1210 Det kan være en hård kamp, hvis man får besøg af Microsofts
1211 licens-politi fra KPMG. Flere kommuner har brugt halve og hele år og
1212 mange skattepenge på de juridiske slagsmål.
1213 </blockquote></p>
1214
1215 <p>Mon tro hvordan de norske kommunene og andre offentlige etater
1216 opplever dette?  I følge NRK måtte
1217 <a href="http://nrk.no/nyheter/distrikt/nordland/1.6356880">Helse Nord
1218 i 2008 betale 40 millioner ekstra etter lisensrevisjon</a>.  Det har
1219 også vært andre historier, uten at jeg rakk spore opp referanser i
1220 kveld.  Her tror jeg det er mang en interessant historie å
1221 fortelle.</p>
1222
1223       </div>
1224       <div class="tags">
1225
1226
1227         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
1228
1229
1230       </div>
1231     </div>
1232     <div class="padding"></div>
1233
1234     <div class="entry">
1235       <div class="title">
1236         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Venstre_m_tte_ikke_opp_mannsterke_for___stoppe_datalagringsdirektivet_sist_fredag___.html">Venstre møtte ikke opp mannsterke for å stoppe datalagringsdirektivet sist fredag...</a>
1237       </div>
1238       <div class="date">
1239         14th October 2012
1240       </div>
1241       <div class="body">
1242         <p>Venstres Trine Skei Grande gikk friskt ut i forbindelse med
1243 trontaledebatten forrige uke, og fortalte at Venstre la frem forslag
1244 om at "Stortinget ber regjeringen stanse implementeringen av
1245 datalagringsdirektivet" som ble votert over 2012-10-05.  Saken ble
1246 referert i blant annet
1247 <a href="http://www.digi.no/903550/ber-regjeringen-stanse-dld">Digi</a>.
1248 Jeg ble så glad at jeg planla å gi Venstre penger til
1249 valgkampstøtte.</p>
1250
1251 <p>I dag tok jeg en titt på hvordan det gikk med forslaget.  Våre venner
1252 i <a href="http://beta.holderdeord.no/votes/2715">Holder De Ord</a> og
1253 hos
1254 <a href="http://stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/Voteringsoversikt/?p=54624&dnid=1">Stortinget</a> (votering 6)
1255 viser hvem som stemte for og mot forslaget.  Ingen i Høyre stemte for
1256 mens 18 høyrerepresentanter stemte mot, men det som overrasket meg
1257 mest var at kun en av representantene fra Venstre stilte opp og stemte
1258 over saken.  Venstre har fire representanter (to faste, to vara).
1259 Forslagstiller, Trine Skei Grande, deltok ikke i voteringen.  Dette på
1260 tross av at hun til Digi uttalte "Vi får håpe vi får med oss noen. Frp
1261 har i hvert fall signalisert støtte."  Hun kunne stilt opp og støttet
1262 forslaget selv...</p>
1263
1264 <p><strong>Oppdatering 2012-10-15</strong>: Via
1265 <a href="https://twitter.com/Trinesg/status/257721256030396416">Twitter</a>
1266 har noen spurt Venstre hvordan dette kan ha seg, og Trine Skei Grande
1267 forteller at "selvfølgelig er det tull. Venstre kan bare stemme med en
1268 representant", og at dette gjelder "i alle saker. Det er fordi 2/3
1269 bare stemmer slik at det skal være mulig å møte velgere utenfor
1270 huset", samt forsøker seg på å avvise problemstillingen med at jeg
1271 burde lære meg mer om stortinget og sette meg inn i utbyttingssystemet
1272 før jeg skriver slikt tull.  Hun henviser videre til
1273 <a href="http://www.stortinget.no/no/Stottemeny/Ordbok/?diid=STU">stortingets
1274 ordbok</a>.  Hun burde kanskje heller henvist til
1275 <a href="http://stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Arbeidet/Voteringer/#utbyttingssystemet">stortingets
1276 informasjon om voteringer</a> som forteller mer i detalj om
1277 systemet.</p>
1278
1279 <p>For jeg kjenner til utbyttingssystemet, og det er et frivillig system
1280 som partiene har avtalt seg imellom av behagelighetshensyn.  Det var
1281 derimot nytt for meg at partiene har avtalt at en hel tredjedel av
1282 alle representantene kan gjøre noe annet enn sin borgerplikt ved
1283 voteringer i stortinget.  Jeg trodde ikke tallet var så høyt.  For
1284 selvfølgelig kan venstre stille med begge sine stemmer.  Venstre
1285 valgte å ikke stille med alle sine representanter av
1286 behagelighetshensyn, for å fortsatt kunne nyte godt av fordelene
1287 representantene får med å delta i utbyttingssystemet på Stortinget.  Da
1288 DLD ble votert over første gang (2011-04-04) valgte venstre å avlegge
1289 begge sine stemmer, mens de uka etter i andre gangs votering
1290 (2011-04-11) kun stilte med én representant.  Det er dermed
1291 dokumentert at det er fullt mulig for Venstre å stille med begge sine
1292 representanter i en votering.  Fremover tror jeg alle
1293 stortingsrepresentantene må forvente at de i større grad holdes
1294 ansvarlig for å ikke delta på avstemminger, og at utbyttingssystemet
1295 dermed ikke kan utøves like diskret som tidligere.</p>
1296
1297 <p>Hvis Venstre og alle motstanderne av det nasjonale brev- og
1298 besøkskontrollsystemet som datalagringsdirektivet innebærer hadde
1299 deltatt på voteringen, så ville det vært flere av forkjemperne for DLD
1300 som måtte votert og dermed demonstrert hva de er laget av, i stedet
1301 for at de nå kunne slippe å stemme.</p>
1302
1303 <p>Men jeg er fortsatt glad for at venstre fremmet forslaget for
1304 votering, i en situasjon der det ville vært enklere å la være. :)</p>
1305
1306       </div>
1307       <div class="tags">
1308
1309
1310         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>.
1311
1312
1313       </div>
1314     </div>
1315     <div class="padding"></div>
1316
1317     <div class="entry">
1318       <div class="title">
1319         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_noe_for_Ballangen___Leserinnlegg_til_avisen_Fremover_.html">Skolelinux noe for Ballangen? (Leserinnlegg til avisen Fremover)</a>
1320       </div>
1321       <div class="date">
1322         14th October 2012
1323       </div>
1324       <div class="body">
1325         <p>Tirsdag 2012-10-09 sendte jeg følgende leserinnlegg til avisen
1326 <a href="http://www.fremover.no/">Fremover</a>, etter å ha vært nordpå
1327 noen dager og lest noen gamle aviser.  Publiserer den her i sin helhet
1328 for fremtidig referanse.  Fremover publiserer dessverre ikke
1329 leserinnlegg på nett.</p>
1330
1331 <blockquote>
1332 <p>To: redaksjon (at) fremover.no
1333 <br>Subject: Leserinnlegg til Fremover: Skolelinux noe for Ballangen?</p>
1334
1335 <p>Ærede redaktør</p>
1336
1337 <p>I sommer (2012-07-23) hadde Fremover et oppslag om at Narvik
1338 kommune hadde spart mellom 10 og 20 millioner kroner de siste årene på
1339 å bruke Skolelinux på sine skoler.  Harstad har også tatt i bruk
1340 Skolelinux på alle sine skoler.  Som tidligere Ballangsværing gledet
1341 det meg stort å se at skoleløsningen vi har utviklet siden 2001 tas i
1342 bruk i området der jeg vokste opp, og dermed bidrar til en bedre og
1343 billigere skolehverdag.</p>
1344
1345 <p>Skolelinux er en komplett IT-løsning for elevnettverket på en
1346 skole, med både nettverkstjenester og løsning for elevmaskiner med
1347 pedagogisk programvare, som tillater en å øke levetiden på en
1348 datamaskin i skolen med mange år.  En undersøkelse publisert i mars
1349 2012 viste at de 56 norske skolene som har offentliggjort at de bruker
1350 Skolelinux eller annen Linuxutgave hadde 36% større PC-tetthet enn
1351 landsgjennomsnittet, når en ser på tall rapportert til Grunnskolens
1352 Informasjonssystem.  I følge Paul Reidar Løsnesløkken, IKT-konsulent i
1353 Nord-Odal, fungerer datamaskiner godt til de er 8 til 10 år gamle.</p>
1354
1355 <p>I høst (2012-09-29) fortalte Fremover hvordan Ballangen kommune har
1356 opparbeidet seg 20 millioner i underskudd og nok havner på Robek-lista
1357 fra nyttår.  Kanskje Ballangen også burde ta i bruk Skolelinux for å
1358 spare penger?  Hvis kommunen mangler kompetanse lokalt på Linux finnes
1359 det kommersielle selskaper som tilbyr driftstjenester rundt
1360 Skolelinux, og jeg bør vel avsløre at jeg selv er involvert i et av
1361 dem, Skolelinux Drift AS.  Kommunen kan dermed få hjelp hvis de ikke
1362 ønsker å bygge opp egen kompetanse.</p>
1363
1364 <p>Vennlig hilsen
1365 <br>Petter Reinholdtsen
1366 <br>Fri programvareutvikler</p>
1367
1368 <p>Referanser:</p>
1369
1370 <ul>
1371
1372 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Linux_skoler_har_h_yere_PC_tetthet_enn_landsgjennomsnittet___pressemelding_fra_FRiSK.html">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Linux_skoler_har_h_yere_PC_tetthet_enn_landsgjennomsnittet___pressemelding_fra_FRiSK.html</a></li>
1373 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gladoppslag_om_Skolelinux_i_avisen_Fremover.html">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gladoppslag_om_Skolelinux_i_avisen_Fremover.html</a></li>
1374
1375 </ul>
1376
1377 </blockquote>
1378
1379 <p>Innlegget ble så vidt jeg vet trykket i papirutgaven et par dager
1380 senere, men jeg har ikke sett det selv.</p>
1381
1382       </div>
1383       <div class="tags">
1384
1385
1386         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
1387
1388
1389       </div>
1390     </div>
1391     <div class="padding"></div>
1392
1393     <div class="entry">
1394       <div class="title">
1395         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trengs_flere_frivillige_til_korrektur_av_den_frie_norske_stavekontrollen.html">Trengs flere frivillige til korrektur av den frie norske stavekontrollen</a>
1396       </div>
1397       <div class="date">
1398         13th October 2012
1399       </div>
1400       <div class="body">
1401         <p><a href="http://no.speling.org/">Den frie norske stavekontrollen</a>
1402 består av ca. 1,3 millioner bokmåls- og nynorskord.  Det er mange
1403 kilder til ordene, f.eks. den norske ordbanken, norske nett-aviser,
1404 stavekontrollbrukere og korrekturlesere, og endel feil har sneket seg
1405 inn i databasen over ord.  For å finne og fikse feilene trengs det
1406 korrekturlesing.  Her kommer frivillige inn.</p>
1407
1408 <p>Hvis du vil bidra med korrektur av orddatabasen, kan du melde deg
1409 frivillig som bokmåls- eller nynorskkorrekturleser og få tilsendt en
1410 liten bunke ord på epost hver dag, lese over og sende inn på epost
1411 tilbake til korrekturlesing-systemet.  Jo flere som sjekker, jo
1412 raskere kommer vi igjennom hele databasen.  Så langt har vi oppdaget
1413 341 bokmålsord og 50 nynorskord som ikke skal vært med i databasen.
1414 Det er nok noen flere.  I tillegg har korrekturleserne oppdaget flere
1415 ord som manglet, og fått lagt dem inn i stavekontrollen.</p>
1416
1417 <p>Hvis du vil bidra, følg instruksene på
1418 <a href="http://no.speling.org/dokumentasjon.html">prosjektsidene</a>
1419
1420 for nye bidragsytere, og ta kontakt med Håvard eller epostlisten
1421 <a href="https://lister.ping.uio.no/mailman/listinfo/i18n-no">i18n-no</a>.
1422 Gode norskkunnskaper er en fordel, og vilje til å sjekke
1423 <a href="http://www.nob-ordbok.uio.no/perl/ordbok.cgi">ordboka</a> et
1424 krav!</p>
1425
1426       </div>
1427       <div class="tags">
1428
1429
1430         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stavekontroll">stavekontroll</a>.
1431
1432
1433       </div>
1434     </div>
1435     <div class="padding"></div>
1436
1437     <div class="entry">
1438       <div class="title">
1439         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kontant_betaling__takk_.html">Kontant betaling, takk!</a>
1440       </div>
1441       <div class="date">
1442         11th October 2012
1443       </div>
1444       <div class="body">
1445         <p>Jeg har tidligere nevnt at jeg foretrekker å betale med kontanter,
1446 da jeg anser det som en borgerrett å kunne handle anonymt uten at det
1447 blir registrert noe sted.  Mine handlevaner tilhører privatsfæren, og
1448 ikke jeg ønsker å dele dem med banken og andre.  For meg er det et
1449 angrep på mitt personvern å nekte meg å ta imot kontanter.  Det er
1450 litt av bakgrunnen for følgende epostutveksling mellom meg og
1451 Ballangen kommune, som jeg håper kan inspirere andre til å sikre at
1452 <a href="http://www.lovdata.no/all/hl-19850524-028.html#14">sentralbanklovens
1453 paragraf 14</a> overholdes.  Dette er en historie om forvirring,
1454 bløff, og merkelig håndtering av unntak fra offentlighetsloven.  Jeg
1455 er dog veldig glad for at kommunen fikk ryddet opp i sitt brudd på
1456 sentralbankloven, og håper denne epostutvekslingen kan inspirere andre
1457 til å hjelpe flere offentlige etater til å følge loven.</p>
1458
1459 <p>Det hele startet i romjula 2011, da vi tok en tur innom legen med
1460 ungene for å sikre at alt skulle gå greit på flyturen hjem igjen fra
1461 Ofoten.  Jeg ønsket å gjøre opp kontant, men personen bak skranken
1462 nektet å ta imot, og lot seg ikke påvirke av at jeg fortalte at jeg
1463 mente dette var i strid med sentralbankloven.  Sendte derfor en epost
1464 til kommunen da jeg kom hjem, og satte ordføreren som jeg kjenner
1465 såvidt fra oppveksten i samme nabolag på CC.</p>
1466
1467 <p><blockquote>
1468 <p>Date: Tue, 27 Dec 2011 16:10:57 +0100
1469 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
1470 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
1471 <br>Cc: Anne-Rita Nicklasson &lt;anne-rita.nicklasson (at) ballangen.kommune.no&gt;
1472 <br>Subject: Brudd på sentralbankloven hos legevakten i Ballangen?</p>
1473
1474 <p>I dag var vi innom legevakten i Ballangen, og oppdaget noe som for
1475 oss virker å være et brudd på sentralbankloven.  Etter undersøkelsen
1476 skulle vi kjøpe medisin i skranken, men ble avvist da vi forsøkte å
1477 betale kontant, med beskjed om at kun direktebetaling med kort var
1478 mulig og at vi kunne få faktura hvis det ikke var aktuelt.  Da jeg
1479 spurte om det ikke var krav i følge sentralbankloven å ta imot
1480 kontanter fikk jeg beskjed om at de i skranken hadde fått beskjed om
1481 at kun kort skulle godtas og at hun var ukjent med noe lov som sa at
1482 kontanter måtte godtas.</p>
1483
1484 <p>Så vidt jeg vet fra sentralbanklovens paragraf 14 er kontanter
1485 tvunget betalingsmiddel, hvilket betyr at alle er pliktig å oppgjør i
1486 kontanter.  Se
1487 &lt;URL:&nbsp;<a href="http://www.lovdata.no/all/hl-19850524-028.html#14">http://www.lovdata.no/all/hl-19850524-028.html#14</a>&nbsp;&gt;
1488 for å se hva jeg baserer dette på.</p>
1489
1490 <p>Jeg ber herved om å få tilsendt kopi av beskjeden som er gitt til
1491 legevaktmottaket om å nekte bruk av kontanter.  Hvilken hjemmel har
1492 legevakten i Ballangen til å nekte å ta i mot kontant betaling i strid
1493 med sentralbanklovens paragraf 14?</p>
1494
1495 <p>Jeg ber om rask tilbakemelding med saksreferansen min henvendelse
1496 har fått og hvordan henvendelsen vil bli behandlet videre av kommunen,
1497 for å være sikker på at henvendelsen er registrert mottatt.  Jeg ber
1498 videre om svar eller midlertidig svar innen onsdag 11. januar slik at
1499 jeg slipper å ta saken videre.</p>
1500
1501 <p>Det er fint om svar sendes på epost til pere (at) hungry.com.</p>
1502
1503 <p>--
1504 <br>Vennlig hilsen
1505 <br>Petter Reinholdtsen</p>
1506 </blockquote></p>
1507
1508 <p>I første omgang så jeg ikke noe poeng i å be kommunen endre
1509 praksis, da det raskt kan ende i en diskusjon rundt hva som er riktig
1510 og galt, og jeg som tilfeldig innbygger neppe anses som en autoritet
1511 på området.  I stedet spurte jeg kommunen om dokumenter jeg antok de
1512 hadde skrevet og vurderinger jeg antok de hadde gjort, når de avviker
1513 fra sentralbanklovens bokstav.  Slike dokumenter har en i følge
1514 offentlighetsloven rett til å få innsyn i og kopi av.  Svaret fulgte
1515 raskt første dag etter ferien.</p>
1516
1517 <p><blockquote>
1518 <p>Date: Mon, 2 Jan 2012 11:12:50 +0100
1519 <br>From: svenn.ole.wiik (at) ballangen.kommune.no
1520 <br>To: Anne-Rita Nicklasson &lt;an-ritn (at) online.no&gt;,
1521 <br>  Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
1522 <br>Cc: post (at) ballangen.kommune.no
1523 <br>  anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
1524 <br>  anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no
1525 <br>Subject: Ad: Fwd: Brudd på sentralbankloven hos legevakten i Ballangen?</p>
1526
1527 <p>Hei og GODT NYTTÅR!</p>
1528
1529 <p>Ordningen med betaling enten ved bruk av kort (debet eller
1530 kredittkort) eller ved tilksending av faktura er innført for å få
1531 bedre kontroll med kassefunksjonen som er utfordringen i forhold til
1532 regnskapsførsel og intern kontroll. Dette er en ordning som er
1533 godkjent av revisjonen og der vi unngår daglige kassetellinger,
1534 z-strimler og lignende.</p>
1535
1536 <p>Kontantbetaling kan skje til servicetorget.</p>
1537
1538 <p>Med vennlig hilsen,</p>
1539
1540 <p>Svenn Ole Wiik
1541 <br>rådmann</p>
1542 </blockquote></p>
1543
1544 <p>I og med at jeg ikke fikk svar på det jeg spurte om, fulgte jeg
1545 raskt opp med en klargjøring.</p>
1546
1547 <p><blockquote>
1548 <p>Date: Mon, 2 Jan 2012 11:27:19 +0100
1549 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
1550 <br>To: svenn.ole.wiik (at) ballangen.kommune.no
1551 <br>Cc: Anne-Rita Nicklasson &lt;an-ritn (at) online.no&gt;,
1552 <br>  post (at) ballangen.kommune.no,
1553 <br>  anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
1554 <br>  anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no
1555 <br>Subject: Re: Ad: Fwd: Brudd på sentralbankloven hos legevakten i
1556 <br>  Ballangen?</p>
1557
1558 <p>[Svenn Ole Wiik]
1559 <br>&gt; Hei og GODT NYTTÅR!</p>
1560
1561 <p>Hei, og godt nyttår til deg også. :) Håper du har hatt en fortryllende
1562 ferie. :)</p>
1563
1564 <p>&gt; Ordningen med betaling enten ved bruk av kort (debet eller
1565 <br>&gt; kredittkort) eller ved tilksending av faktura er innført for å få
1566 <br>&gt; bedre kontroll med kassefunksjonen som er utfordringen i forhold til
1567 <br>&gt; regnskapsførsel og intern kontroll. Dette er en ordning som er
1568 <br>&gt; godkjent av revisjonen og der vi unngår daglige kassetellinger,
1569 <br>&gt; z-strimler og lignende.
1570 <br>&gt;
1571 <br>&gt; Kontantbetaling kan skje til servicetorget.</p>
1572
1573 <p>Takk for raskt respons.  Jeg er ikke i tvil om at praksisen er innført
1574 med gode intensjoner, så det du skriver er litt på siden av det jeg
1575 spurte om.</p>
1576
1577 <p>Jeg ønsker derfor gjerne fortsatt svar på min henvendelse der jeg
1578 spurte om saksreferansen til min henvendelse, kopi av beskjed som er
1579 gitt til legevaktmottaket om å nekte å ta imot kontanter og hvilken
1580 hjemmel legevakten har til å nekte å ta i mot kontant betaling i strid
1581 med sentralbanklovens paragraf 14?</p>
1582
1583 <p>--
1584 <br>Vennlig hilsen
1585 <br>Petter Reinholdtsen</p>
1586 </blockquote></p>
1587
1588 <p>Ti dager gikk så uten noe mer svar, så jeg ble nødt til å purre
1589 etter at min originale frist var overskredet.</p>
1590
1591 <p><blockquote>
1592 <p>Date: Thu, 12 Jan 2012 11:02:22 +0100
1593 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
1594 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
1595 <br>Cc: svenn.ole.wiik (at) ballangen.kommune.no,
1596 <br>  Anne-Rita Nicklasson &lt;an-ritn (at) online.no&gt;, anne.lundberg (at)
1597 <br>  ballangen-helseetat.no, anne.dahlberg (at)
1598 <br>  ballangen-helseetat.no
1599 <br>Subject: Purring på henvendelse om mulig brudd på sentralbankloven hos
1600 <br>        legevakten i Ballangen</p>
1601
1602 <p>Til Ballangen kommune.</p>
1603
1604 <p>Den 27. desember sendte jeg epost til Ballangen kommune der jeg
1605 spurte om følgende og ba om svar innen onsdag 11. januar:</p>
1606
1607 <ol>
1608
1609 <li>Saksreferanse for min henvendelse slik at jeg vet den er mottatt
1610     og registrert hos kommunen, samt informasjon om hvordan
1611     henvendelsen vil bli behandlet videre av kommunen.</p>
1612
1613 <li>Kopi av beskjed gitt til legevaktmottaket i Ballangen om å nekte å
1614     ta imot kontant betaling.  Jeg går ut fra at slikt pålegg er gitt
1615     skriftlig og ber altså om kopi av det dokumentet.</li>
1616
1617 <li>Avklaring av hvilken hjemmel legevakten har til å nekte å ta imot
1618     kontant betalig, som for meg virker å være i strid med
1619     sentralbanklovens paragraf 14.</li>
1620 </ol>
1621
1622 <p>Jeg har ikke mottatt svar på det jeg spurte om, og derfor denne
1623 purringen.</p>
1624
1625 <p>Jeg har derimot mottatt epost fra Svenn Ole Wiik med litt
1626 informasjon om motivasjonen kommunen har hatt for å nekte å ta imot
1627 kontant betaling, men det besvarte ikke det min henvendelse handlet
1628 om.</p>
1629
1630 <p>Retten til å bruke kontanter er prinsipielt viktig for meg, da jeg
1631 mener det må være mulig å bruke legevakten og å være i kontakt med
1632 kommunen uten at min bankforbindelse registrerer elektroniske spor om
1633 dette.  Å nekte å ta imot kontanter er dermed til betydelig
1634 ulempe.</p>
1635
1636 <p>Jeg ber om svar innen onsdag 18. januar.</p>
1637
1638 <p>CC til alle som fikk eposten fra Svenn Ole Wiik, slik at alle han
1639 mente burde ha beskjed er kjent med status for min henvendelse.</p>
1640
1641 <p>Det er fint om svar sendes på epost til pere (at) hungry.com.</p>
1642
1643 <p>--
1644 <br>Vennlig hilsen
1645 <br>Petter Reinholdtsen</p>
1646 </blockquote></p>
1647
1648 <p>Jeg fikk raskt to epost i retur, men ikke noe svar på det jeg hadde
1649 spurt om.</p>
1650
1651 <p><blockquote>
1652 <p>Date: Thu, 12 Jan 2012 11:27:52 +0100
1653 <br>From: post (at) ballangen.kommune.no
1654 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
1655 <br>Subject: Ad: Purring på henvendelse om mulig brudd på sentralbankloven
1656   hos legevakten i Ballangen</p>
1657
1658 <p>Hei!</p>
1659
1660 <p>Eposten er mottatt.</p>
1661
1662 <p>Mvh
1663 <br>Ballangen kommune
1664 <br>H. Pedersen</p>
1665 </blockquote></p>
1666
1667 <p><blockquote>
1668 <p>Date: Thu, 12 Jan 2012 02:31:48 -0800 (PST)
1669 <br>From: Svenn Ole Wiik &lt;svennole2000 (at) yahoo.com&gt;
1670 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
1671 <br>Subject: Vedr: Purring på henvendelse om mulig brudd på sentralbankloven hos legevakten i Ballangen
1672
1673 <p>Hei</p>
1674
1675 <p>Jeg er paa ferie paa Madeira frem til og med den 29.01.2012 og kan
1676 ikke besvare deg foer jeg er tilbake.</p>
1677
1678 <p>Med vennlig hilsen
1679 <br>Svenn Ole Wiik
1680 </blockquote></p>
1681
1682 <p>Jeg var veldig i tvil om jeg skulle sende klage på manglende svar
1683 på mine spørsmål innen fristen jeg hadde satt eller om jeg skulle være
1684 litt fleksibel når de ikke ga inntrykk av at det var vondt vilje som
1685 gjorde at jeg ikke fikk svar.  Fikk jo heller ikke svar innen
1686 30-dagersfristen gitt i forvaltningslovens m/forskrift.  Men det var
1687 travelt på hjemmebane, så det ble til at jeg ventet litt.  Så kommer
1688 endelig noe som svarer på det jeg har spurt om.
1689
1690 <p><blockquote>
1691 <p>Date: Mon, 6 Feb 2012 11:45:30 +0100
1692 <br>From: svenn.ole.wiik (at) ballangen.kommune.no
1693 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
1694 <br>Cc: Anne-Rita Nicklasson &lt;an-ritn (at) online.no&gt;,
1695 <br>  anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
1696 <br>  anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
1697 <br>  post (at) ballangen.kommune.no, per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no
1698 <br>Subject: Ad: Purring på henvendelse om mulig brudd på sentralbankloven
1699         hos legevakten i Ballangen</p>
1700
1701 <p>Hei</p>
1702
1703 <p>Jeg viser til din epost og mitt foreløpige svar av 12.01.2012 fra
1704 Madeira.</p>
1705
1706 <p>Så til dine spørsmål:</p>
1707
1708 <ol>
1709
1710 <li>Saksreferansen er 11/71.
1711 <li>Det er ikke sendt noen slik beskjed.
1712 <li>Vi har ingen hjemmel for å nekte å ta imot kontant
1713 betaling. Ordningen med faktura eller betaling ved kort fungerer
1714 imidlertid meget bra.
1715 <li>For fremtidige besøk ved Ballangen legekontor skal du kunne betale
1716 ved hjelp av kontanter selv om dette vil påføre oss ekstra arbeid. Det
1717 skal nå utarbeides nye rutiner (eller rettere sagt skriftliggjøring av
1718 eksisterende rutiner med tillegg av hva som skal skje når kunden
1719 forlanger å betale kontant).
1720
1721 </ol>
1722
1723 <p>Med vennlig hilsen,</p>
1724
1725 <p>Svenn Ole Wiik
1726 <br>rådmann</p>
1727 </blockquote></p>
1728
1729 <p>Svaret var konkret og godt, så jeg takket for det og la den tråden
1730 på is inntil videre, og takket for tilbakemeldingen fra kommunen.</p>
1731
1732 <p><blockquote>
1733 Date: Mon, 06 Feb 2012 14:12:15 +0100
1734 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
1735 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
1736 <br>Cc: svenn.ole.wiik (at) ballangen.kommune.no,
1737 <br>    Anne-Rita Nicklasson &lt;an-ritn (at) online.no&gt;,
1738 <br>    anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
1739 <br>    anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
1740 <br>    per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no
1741 <br>Subject: Re: Purring på henvendelse om mulig brudd på sentralbankloven hos legevakten i Ballangen
1742
1743 <p>[Svenn Ole Wiik]
1744 <br>&gt; Hei
1745 <br>&gt;
1746 <br>&gt; Jeg viser til din epost og mitt foreløpige svar av 12.01.2012 fra Madeira.
1747 <br>&gt;
1748 <br>&gt; Så til dine spørsmål:
1749 <br>&gt;
1750 <br>&gt; 1: Saksreferansen er 11/71.
1751 <br>&gt; 2: Det er ikke sendt noen slik beskjed.
1752 <br>&gt; 3: Vi har ingen hjemmel for å nekte å ta imot kontant betaling.
1753 <br>&gt;    Ordningen med faktura eller betaling ved kort fungerer imidlertid
1754 <br>&gt;    meget bra.
1755
1756 <p>Takk for nyttig svar.  Da har jeg svar på det jeg lurte på i min
1757 opprinnelige henvendelse.</p>
1758
1759 <p>&gt; 4: For fremtidige besøk ved Ballangen legekontor skal du kunne
1760 <br>&gt;    betale ved hjelp av kontanter selv om dette vil påføre oss ekstra
1761 <br>&gt;    arbeid. Det skal nå utarbeides nye rutiner (eller rettere sagt
1762 <br>&gt;    skriftliggjøring av eksisterende rutiner med tillegg av hva som
1763 <br>&gt;    skal skje når kunden forlanger å betale kontant).</p>
1764
1765 <p>Det høres veldig bra ut.  Kan jeg få tilsendt kopi av disse
1766 skriftlige rutinene når de sendes over til legevakten?</p>
1767
1768 <p>--
1769 <br>Vennlig hilsen
1770 <br>Petter Reinholdtsen</p>
1771 </blockquote></p>
1772
1773 <p>Men det var en litt merkelig ting som fikk meg til å undres.  Det
1774 første svaret fra rådmannen fortalte at praksisen om å nekte å ta imot
1775 kontanter var godkjent av revisjonen.  Hvordan kunne det ha seg, når
1776 det ikke fantes en ny instruks.  Jeg sendte derfor en ny forespørsel
1777 om innsyn.  Da jeg trodde dette var en enkel forespørsel om to
1778 dokumenter kommunen hadde skrevet allerede, nøyde jeg meg med å kun
1779 sende til postmottaket i kommunen.</p>
1780
1781 <p><blockquote>
1782 Date: Wed, 8 Feb 2012 11:02:23 +0100
1783 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
1784 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
1785 <br>Subject: Kopi av godkjenning fra kommunerevisjonen om håndtering av betaling hos legevakten
1786
1787 <p>Hei.  I sak 11/71 om mulig brudd på sentralbankloven skriver
1788 rådmann Svenn Ole Wiik i epost til meg datert 2011-01-02 følgende:</p>
1789
1790 <blockquote>
1791   Ordningen med betaling enten ved bruk av kort (debet eller
1792   kredittkort) eller ved tilksending av faktura er innført for å få
1793   bedre kontroll med kassefunksjonen som er utfordringen i forhold til
1794   regnskapsførsel og intern kontroll. Dette er en ordning som er
1795   godkjent av revisjonen og der vi unngår daglige kassetellinger,
1796   z-strimler og lignende.
1797 </blockquote>
1798
1799 <p>Kan jeg få tilsendt kopi av dokumentet der revisjonen skriver at de
1800 godkjenner denne ordningen?  Kan jeg også få kopi av forespørselen til
1801 revisjonen om å godkjenne denne ordningen?</p>
1802
1803 <p>Det er fint om svar sendes på epost til pere (at) hungry.com.</p>
1804
1805 <p>--
1806 <br>Vennlig hilsen
1807 <br>Petter Reinholdtsen
1808 </blockquote></p>
1809
1810 <p>Svaret lot vente på seg, så jeg endte opp med å sende en
1811 purring.</p>
1812
1813 <p><blockquote>
1814
1815 Date: Wed, 22 Feb 2012 12:21:13 +0100
1816 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
1817 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
1818 <br>Subject: Purring på forespørsel om Kopi av godkjenning fra kommunerevisjonen om håndtering av betaling hos legevakten
1819
1820 <p>Hei.  Jeg har ikke fått svar på min forespørsel om kopi av
1821 dokumenter til og fra revisjonen, som jeg sendte inn for 2 uker siden.
1822 Ble forespørselen mottatt, og når kan jeg vente å motta kopi av disse
1823 dokumentene?</p>
1824
1825 <p>Her er kopi av eposten jeg sendte:</p>
1826
1827 <p>[Petter Reinholdtsen 2012-02-08]
1828 <br>[... kopi av forrige epost... ]</p>
1829
1830 <p>--
1831 <br>Vennlig hilsen
1832 <br>Petter Reinholdtsen
1833 </blockquote></p>
1834
1835 <p>Nå fikk jeg raskt svar fra det jeg pr. nå antar er vedkommende som
1836 håndterer postmottaket i kommunen.</p>
1837
1838 <p><blockquote>
1839 Date: Wed, 22 Feb 2012 13:51:25 +0100
1840 <br>From: post (at) ballangen.kommune.no
1841 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
1842 <br>Subject: Ad: Purring på forespørsel om Kopi av godkjenning fra kommunerevisjonen om håndtering av betaling hos legevakten
1843
1844 <p>Hei!</p>
1845
1846 <p>Til orientering:</p>
1847
1848 <p>Dine eposter er mottatt, saksbehandler blir Kjell Mentzen.</p>
1849
1850 <p>Mvh
1851 <br>Ballangen kommune
1852 <br>H. Pedersen</p>
1853 </blockquote></p>
1854
1855 <p>Men fortsatt ikke noe svar på min forespørsel om kopi av
1856 dokumenter, så jeg endte nok en gang med å etterlyse svar.</p>
1857
1858 <p><blockquote>
1859 Date: Tue, 28 Feb 2012 12:11:00 +0100
1860 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
1861 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
1862 <br>Subject: Re: Purring på forespørsel om Kopi av godkjenning fra kommunerevisjonen om håndtering av betaling hos legevakten
1863
1864 <p>[H. Pedersen]
1865 <br>&gt; Hei!
1866 <br>&gt;
1867 <br>&gt; Til orientering:
1868 <br>&gt; Dine eposter er mottatt, saksbehandler blir Kjell Mentzen.</p>
1869
1870 <p>Takk for beskjed.  Hvilket saksreferanse har denne henvendelsen
1871 fått?  Jeg finer ikke spor etter den i postlisten til kommunen.</p>
1872
1873 <p>Jeg håper kommunen denne gangen svarer innen svarfristene satt i
1874 forvaltningslovens § 11 a og tilhørende forskrift.  I min siste
1875 henvendelse fikk jeg ikke svar på det jeg spurte innen en måned.  Hvis
1876 det skjer igjen er det vanskelig å tro at det var et uhell.</p>
1877
1878 <p>--
1879 <br>Vennlig hilsen
1880 <br>Petter Reinholdtsen</p>
1881 </blockquote></p>
1882
1883 <p>Bekreftelse på at meldingen var journalført kom raskt, men svar på
1884 henvendelsen lot vente på seg.</p>
1885
1886 <p><blockquote>
1887 <p>Date: Wed, 29 Feb 2012 09:14:59 +0100
1888 <br>From: post (at) ballangen.kommune.no
1889 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
1890 <br>Cc: kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no
1891 <br>Subject: Ad: Re: Purring på forespørsel om Kopi av godkjenning fra
1892         kommunerevisjonen om håndtering av betaling hos legevakten</p>
1893
1894 <p>Hei!</p>
1895
1896 <p>Korrespondanse vedr. denne saken har fått saksnr. 11/71.</p>
1897
1898 <p>Mvh
1899 <br>H. Pedersen
1900 <br>Ballangen kommune</p>
1901 </blockquote></p>
1902
1903 <p>Omtrent på denne tiden var det mye intern uro i administrasjonen i
1904 Ballangen Kommune.  Rådmannen hadde blitt anklaget for korrupsjon i en
1905 sak som ikke var relatert til min henvendelse, og det hele endte opp
1906 med kommunen sto uten rådman.  Det gjorde at fremgangen stoppet litt
1907 opp.  Men til slutt fikk jeg svar fra kommunen:</p>
1908
1909 <p><blockquote>
1910 Date: Mon, 12 Mar 2012 13:00:39 +0100
1911 <br>From: lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no
1912 <br>To: pere (at) hungry.com, kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no
1913 <br>Cc: post (at) ballangen.kommune.no
1914 <br>Subject: Svar: Sak 11/71-14
1915
1916 <p>Hei.</p>
1917
1918 <p>Viser til ditt brev av 22.02.2012.</p>
1919
1920 <p>Da rådmann Svenn Ole Wiik er sagt opp har fungerende rådmann Kjell-
1921 Inge Mentzen bedt meg om å oversende et svar på vegne av han.</p>
1922
1923 <p>En skriftlig rutinebeskrivelse for kontantomsetning ved Ballangen
1924 legekontor er under utarbeiding, etter annmodning fra KomRev Nord, men
1925 da vi for tiden står uten en rådmann med økonomikompetanse i kommunen,
1926 og kommunens økonomiansvarlige er i omplassering, er dette inn til
1927 videre nedprioritert.</p>
1928
1929 <p>Hva gjelder ditt ønske om å kunne betale med kontanter ved
1930 legebesøk, er dette mulig å gjøre på servicekontoret her på rådhuset.
1931 Dette gjelder inntil vi har utarbeidet og fått på plass en skriftlig
1932 rutinebeskrivelse som blir godkjent av KomRev Nord.</p>
1933
1934 <p>Med vennlig hilsen</p>
1935
1936 <p>Lillian Sletteng
1937 <br>Kontor- og administrasjonsfaglærling.</p>
1938 </blockquote></p>
1939
1940 <p>Dette var dog severre fortsatt ikke svar på det jeg hadde spurt om,
1941 så jeg fulgte umiddelbart opp med en ny purring.</p>
1942
1943 <p><blockquote>
1944 Date: Wed, 14 Mar 2012 04:12:55 +0100
1945 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
1946 <br>To: lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no,
1947 <br>        kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no
1948 <br>Cc: post (at) ballangen.kommune.no
1949 <br>Subject: Re: Svar: Sak 11/71-14
1950
1951 <p>[Lillian Sletteng]
1952 <br>&gt; Hei.
1953 <br>&gt;
1954 <br>&gt; Viser til ditt brev av 22.02.2012.  Da rådmann Svenn Ole Wiik er
1955 <br>&gt; sagt opp har fungerende rådmann Kjell- Inge Mentzen bedt meg om å
1956 <br>&gt; oversende et svar på vegne av han.
1957 <br>&gt;
1958 <br>&gt; En skriftlig rutinebeskrivelse for kontantomsetning ved Ballangen
1959 <br>&gt; legekontor er under utarbeiding, etter annmodning fra KomRev Nord,
1960 <br>&gt; men da vi for tiden står uten en rådmann med økonomikompetanse i
1961 <br>&gt; kommunen, og kommunens økonomiansvarlige er i omplassering, er dette
1962 <br>&gt; inn til videre nedprioritert.
1963 <br>&gt;
1964 <br>&gt; Hva gjelder ditt ønske om å kunne betale med kontanter ved
1965 <br>&gt; legebesøk, er dette mulig å gjøre på servicekontoret her på
1966 <br>&gt; rådhuset.  Dette gjelder inntil vi har utarbeidet og fått på plass
1967 <br>&gt; en skriftlig rutinebeskrivelse som blir godkjent av KomRev Nord.</p>
1968
1969 <p>Takk for svar, men her må det være en misforståelse et sted.  Det
1970 jeg venter på i første omgang er kopi av eksisterende dokumenter, ikke
1971 utarbeidelsen av nye.  Jeg har bedt om kopi av følgende:</p>
1972
1973 <ul>
1974
1975 <li>Dokument der revisjonen godkjenner dagens rutiner ved legekontoret
1976    i Ballangen om å nekte å ta imot kontant betaling.  Slik
1977    godkjenning ble omtalt av Svenn Ole Wiik i epost til meg datert
1978    2011-01-02, og jeg antar at revisjonens godkjenning eksisterer i
1979    skriftlig form.</p>
1980
1981 <li>Bakgrunnsdokument der revisjonen ble bedt om å godkjenne dagens
1982    rutiner.</li>
1983
1984 </ul>
1985
1986 <p>Jeg har ikke mottatt noen av disse dokumentene som jeg ba om kopi
1987 av i epost sendt 2012-02-08, og heller ingen beskjed om at jeg nektes
1988 innsyn i disse dokumentene.  Eksister disse dokumentene?  Hvis de ikke
1989 eksisterer, er det andre dokumenter som ligger til grunn for
1990 legekontorets praksis om å nekte å ta imot kontant betaling?  Hvis det
1991 er andre dokumenter som ligger til grunn, vil jeg gjerne ha kopi av
1992 disse.</p>
1993
1994 <p>Jeg har også bedt om kopi av følgende så snart det er utarbeidet:</p>
1995
1996 <ul>
1997
1998 <li>Skriftlig rutinebeskrivelse for legekontorets håndtering av
1999    betaling når den er utarbeidet.</p>
2000
2001 </ul>
2002
2003 <p>Jeg har fått bekreftet fra noen som var innom legekontoret i uke 9
2004 at en der fortsatt nektet å ta imot kontant betaling.  I følge
2005 rådmannen i epost til meg 2012-02-06 skriver han at en ved fremtidige
2006 besøk vil kunne betale med kontanter og at en ikke har hjemmel til å
2007 nekte å ta imot kontant betaling, og det virker dermed som om
2008 legekontoret ikke har rettet seg etter instruksen fra rådmannen om å
2009 følge sentralbanklovens paragraf 14.</p>
2010
2011 <p>--
2012 <br>Vennlig hilsen
2013 <br>Petter Reinholdtsen</p>
2014 </blockquote></p>
2015
2016 <p>Fem dager sendere får jeg endelig en konkret svar på det jeg har
2017 spurt om.</p>
2018
2019 <p><blockquote>
2020 <p>Date: Mon, 19 Mar 2012 13:29:22 +0100
2021 <br>From: lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no
2022 <br>To: pere (at) hungry.com
2023 <br>Subject: sak 11/71</p>
2024
2025 <p><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-03-19-ballangen-sak-2011-71.pdf">Vedlagt følger
2026 svar på din henvendelse</a></p>
2027
2028 <p>Med vennlig hilsen</p>
2029
2030 <p>Lillian Sletteng</p>
2031
2032 <p>Kontor- og administrasjonsfaglærling.</p>
2033 </blockquote></p>
2034
2035 <p>Her er innholdet i vedlegget, (skrevet av for hånd av meg, så
2036 skrivefeil er antagelig mine), som underlig nok var merket "Unntatt
2037 offentlig ofl paragraf 13", som jo er en paragraf som krever at det
2038 henvises til en annen paragraf for å kunne brukes til å unndra noe
2039 offentlighet.  Jeg har dog fått den utlevert fra en offentlig instans,
2040 og anser den for å være omfattet av offentlighetslovens rett til å
2041 gjøre hva en vil med dokumenter en har fått utlevert.</p>
2042
2043 <p><blockquote>
2044 <p>Hei</p>
2045
2046 <p>Viser til din epost av 14.03.2012 ang. sak 11/71.</p>
2047
2048 <p>Jeg beklager at svarene du har fått tidligere ikke har vært
2049 tilfredsstillende for deg og vil komme med følgende avklaringer.</p>
2050
2051 <p>Det eksisterer ingen dokumenter hvor revisjonen godkjenner dagens
2052 rutiner ved legekontoret i Ballangen om å nekte å ta imot kontant
2053 betaling.</p>
2054
2055 <p>Det eksisterer ikke noe dokument der revisjonen er bedt om å
2056 godkjenne dagens rutiner.</p>
2057
2058 <p>Det eksisterer heller ikke noen dokumenter som ligger til grunn for
2059 praksis med å nekte å ta imot kontant betaling.</p>
2060
2061 <p>Det er imidlertid utarbeidet en rutinebeskrivelse for kasse som har
2062 vært i bruk på legekontoret før kontantbetaling ble avviklet (se
2063 vedlegg)</p>
2064
2065 <p>I og med rådmannens epost til deg av 6.2.2012 punkt 4 som du henviser
2066 til i siste avsnitt, vil kontantkasse bli gjenopprettet ved
2067 legekontoret og denne rutinebeskrivelsen vil igjen være gjeldende.</p>
2068
2069 <p>Kopi av dette brevet sendes til legekontoret.</p>
2070
2071 <p>Vedlegg: Ballangen legekontor, Rutine for kasse</p>
2072
2073 <p>Med vennlig hilsen</p>
2074
2075 <p>Lillian Sletteng
2076 <br>lærling kontorfag</p>
2077 <hr>
2078 <p><strong>Ballangen Legekontor</strong></p>
2079
2080 <p><strong>Rutine for kasse</strong>
2081
2082 <p>Registrering av betalinger skal skje på et kasseapparat, terminal
2083 eller tilsvarende system.  Betaler skal alltid gis kvittering.
2084 Kassens kontantbeholdning består av den fastsatte sum av vekslepenger.
2085 Beløp ut over vekslepenger utgjør dagens kontantomsetning
2086 (dagsoppgjør).  Kassen skal gjøres opp daglig ved telling og
2087 dagsoppgjøret legges i safe.  Dagsoppgjørene settes inn på bankkonti
2088 4607.05.00310.  Ved åpning av kasseapparatet påfølgende dag skal det
2089 kun inneholde vekslepenger.  Dagsoppgjørsskjemaet skal alltid vise
2090 antall sedler og mynter for hver valør, samt total sum av kassen
2091 pr. telledato.  Det må være ett skjema pr. kasse, dvs. kontantkasser
2092 skal ikke slås sammen.</p>
2093
2094 <p><strong>Det skal aldri tas ut kontanter fra kassa til kjøp av varer
2095 og tjenester.  Lån fra kasse skal aldri forekomme.</strong></p>
2096
2097 <p><strong>Oppbevaring av kontanter:</strong></p>
2098
2099 <p>Kontanter skal oppbevares på en forsvarlig måte.  Miste krav til
2100 oppbevaringsenhet er en brannsikker pengesafe med sikkerhetslåser og
2101 nummererte nøkler.  Enheter som har kontantkasser/kontantbeholdninger
2102 skal ha en godkjent liste over kasseansvarlige som har rett til å
2103 disponere slike kasser/beholdninger samt oversikt over hvem som til
2104 enhver tid innehar hvilke nøkler.
2105
2106 <p><strong>Ved mistanke om misligheter:</strong></p>
2107
2108 <p>Ved slike tilfeller skal det meldes fra til nærmeste overordnet og
2109 Regnskapsseksjonen (v/enhetsleder) umiddelbart.  Nærmeste overordnet
2110 ivaretar de personalmessige sidene av saken mens regnskapsseksjonen
2111 ivaretar de økonomiske.</p>
2112 </blockquote></p>
2113
2114 <p>Etter dette skulle en tro at kommunen hadde ting på stell.  Men i
2115 forbindelse med mitt prosjekt om å gjøre postjournaler enklere
2116 tilgjengelig for journalister og alle oss andre borgerne hadde jeg
2117 samlet inn hele postjournalen til Ballangen kommune og kunne bruke
2118 denne til å spore opp alle dokumenter i sak 2011/71, og oppdaget da at
2119 denne saken hadde startet allerede 2011-02-07, da en brev unndratt
2120 offentligheten ble mottatt av kommunen.  Dokumentoversikten i saken
2121 gjorde meg så nysgjerrig av jeg sendte inn en ny innsynsbegjæring for
2122 å få se hva saken opprinnelig hadde handlet om.</p>
2123
2124 <p><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-05-02-ballangen-kontant-plakat.jpeg" width="70%"></p>
2125
2126 <p>I tillegg fikk jeg 1. mai 2012 vite at legekontoret fortsatt nektet
2127 å ta imot kontanter, i strid med det kommunen hadde fortalt meg.  Det
2128 var fortsatt oppslått samme
2129 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-05-02-ballangen-kontant-plakat.jpeg">plakat</a>
2130 som tidligere.</p>
2131
2132 <p><blockquote>
2133 <p>Date: Wed, 02 May 2012 23:44:07 +0200
2134 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
2135 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
2136 <br>Subject: Forespørsel om innsyn i korrespondanse i sak 11/00071</p>
2137
2138 <p>Hei.  Jeg ber med dette om innsyn i Ballangen kommunes dokumenter.
2139 Kan jeg få tilsendt kopi av noen av de første dokumentene i sak
2140 11/00071.  Jeg ønsker kopi av følgende i denne omgang:</p>
2141
2142 <ul>
2143 <li>Løpenummer 000710/11 tittel "Kontantomsetning"
2144 <li>Løpenummer 005237/11 tittel "Kontantomsetning - Ballangen
2145    legekontor"
2146 <li>Løpenummer 005323/11 tittel "Kontantomsetning"</li>
2147 </ul>
2148
2149 <p>Hvis kommunen anser at noen av disse er unndratt offentlighet,
2150 ønsker jeg primært at kommunen vurderer å gjøre dem offentlig
2151 tilgjengelig likevel (dvs. at kommunen praktiserer meroffentlighet).
2152 Hvis kommunen fastholder at noen av dokumentene er unndratt
2153 offentlighet ønsker jeg skriftlig begrunnelse om hvorfor dokumentet er
2154 unndratt offentlighet med referanse til lovhjemmel.</p>
2155
2156 <p>--
2157 <br>Vennlig hilsen
2158 <br>Petter Reinholdtsen</p>
2159 </blockquote></p>
2160
2161 <p>Svaret kom denne gangen raskt.</p>
2162
2163 <p><blockquote>
2164 <p>Date: Fri, 4 May 2012 15:00:12 +0200
2165 <br>From: post (at) ballangen.kommune.no
2166 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
2167 <br>Subject: Ad: Forespørsel om innsyn i korrespondanse i sak 11/00071</p>
2168
2169 <p>Hei!</p>
2170
2171 <p><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-05-04-ballangen-sak-2011-71-kopier.pdf">Vedlagt
2172 sendes bestilte dokumenter</a> fra postjournalen.</p>
2173
2174 Mvh
2175 Ballangen kommune
2176 H: Pedersen
2177 </blockquote></p>
2178
2179 <p>Her oppdaget jeg at saken startet da kommunerevisjonen ba om at
2180 legekontoret endret rutiner rundt håndtering av kontanter, og blant
2181 annet ba om at det ble skaffet et kasseapparat.  Det var interessant
2182 som bakgrunnsinformasjon, men ikke helt relevant for min henvendelse
2183 om brudd på sentralbankloven.  Så ble det hektisk igjen på hjemmebane,
2184 og jeg rakk ikke følge opp saken igjen før godt over en måned senere.
2185 Jeg var også litt usikker på hvordan jeg burde gå videre, så jeg
2186 brukte litt tid på å forfatte neste henvendelse.</p>
2187
2188 <p><blockquote>
2189 <p>Date: Sat, 23 Jun 2012 14:51:52 +0200
2190 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
2191 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
2192 <br>Cc: Anne-Rita Nicklasson &lt;anne-rita.nicklasson (at) ballangen.kommune.no&gt;,
2193 <br>  anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
2194 <br>  anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
2195 <br>  lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no,
2196 <br>  kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no,
2197 <br>  per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no
2198 <br>Subject: Kontantbetaling på legekontoret: Avvik fra likhetsprinsippet og fortsatt lovbrudd?</p>
2199
2200 <p>Denne eposten er oppfølging av vår tidligere korrespondanse i
2201 kommunens sak 11/71.</p>
2202
2203 <p>Legekontoret i Ballangen nekter fortsatt å ta imot kontant
2204 betaling, men har i tillegg innført en praksis der dette ikke gjelder
2205 alle innbyggere.</p>
2206
2207 <p>I rådmannens svar til meg i sak 11/71 datert 2012-02-06
2208 (journalnr. 974/12) slås det fast at kommunen "har ingen hjemmel for å
2209 nekte å ta imot kontant betaling", i strid med samme rådmanns svar
2210 datert 2012-01-02 om at praksisen med å nekte kontant betaling var
2211 godkjent av revisjonen (muligens journalnr. 30/12).  At kommunen ikke
2212 har hjemmel til å nekte kontakt betaling bekreftes også i kommunens
2213 svar datert 2012-03-19 (journalnr. 1911/12) der jeg blir fortalt at
2214 legekontoret igjen skal begynne å akseptere kontant betaling i tråd
2215 med dokumenterte og vedtatte rutiner.</p>
2216
2217 <p>Men i skranken på legekontoret er det fortsatt en plakat oppslått som
2218 sier følgende:</p>
2219 <p><blockquote>
2220   <p>"Fra 1. mai 2011 oppbevares ingen kontanter her.</p>
2221
2222   <p>Du kan fremdeles betale med bankkort, evt. motta faktura fra
2223   kommunen.</p>
2224
2225   <p>OBS!  Dette gjelder ikke legevakten på ettermiddagen.  Da kan bare
2226   kontanter brukes.</p>
2227
2228   <p>Vennlig hilsen ekspedisjonen"</p>
2229 </blockquote></p>
2230
2231 <p>Observert praksis på legekontoret er derimot at dette oppslaget
2232 ikke gjelder for alle.  I hvert fall har mine foreldre fått lov å
2233 gjøre opp kontant i vår, mens andre innbyggere nektes å gjøre opp sitt
2234 besøk med kontant betaling.  Denne praksis virker å være et avvik fra
2235 den ulovfestet forvaltningsrettslig rettsregel likhetsprinsippet,
2236 &lt;URL: http://snl.no/likhetsprinsippet &gt;.</p>
2237
2238 <p>På den bakgrunn vil jeg gjerne ha svar på følgende spørsmål fra
2239 kommunen:</p>
2240
2241 <ul>
2242
2243 <li>Er kommunens administrasjon kjent med legekontorets praksis om å
2244     kun tillate noen av innbyggerne å gjøre opp kontant?</li>
2245
2246 <li>Er kommunen enig i at å nekte noen innbyggere å betale kontant på
2247     legekontoret mens andre innbyggere får lov til å betale kontant
2248     både er i strid med sentralbanklovens paragraf 14 og
2249     likhetsprinsippet?</li>
2250
2251 <li>Hva er årsaken til at legekontoret i følge sitt eget oppslag har
2252     ulik praksis på dagtid og på ettermiddagen, dvs. hvorfor sier
2253     oppslaget at bare kontanter kan brukes på legevakten på
2254     ettermiddagen?</li>
2255
2256 <li>Drives legevakten på ettermiddagstid i kommunal eller privat
2257 regi?</li>
2258
2259 <li>Jeg har lagt merke til at det er registrert et privat
2260     enkeltmannsforetak (org. nr. 883 454 162) med besøksadresse
2261     "Legekontoret I Ballangen, 8540 Ballangen".  Har kommunen avtale
2262     med dette foretaket om bruk av kommunens lokaler?</li>
2263
2264 </ul>
2265
2266 <p>Vedlegg: Bilde av plakat fra legekontoret.</p>
2267
2268 <p>Kopi til ordføreren som tidligere har vist interesse for saken, samt
2269   alle som har vært med på epost-CC i tidligere epostutveksling, da
2270   jeg antar disse ble involvert tidligere pga. kunnskap som kan bidra
2271   til gi svar på mine spørsmål.</p>
2272
2273 <p>--
2274 <br>Vennlig hilsen
2275 <br>Petter Reinholdtsen</p>
2276 </blockquote></p>
2277
2278 <p>I vanvare klarte jeg å glemme å ta med vedlegget, så jeg måtte
2279 følge opp med en ny epost.</p>
2280
2281 <p><blockquote>
2282 <p>Date: Sat, 23 Jun 2012 15:07:21 +0200
2283 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
2284 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
2285 <br>Cc: Anne-Rita Nicklasson &lt;anne-rita.nicklasson (at) ballangen.kommune.no&gt;,
2286 <br>        anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
2287 <br>        anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
2288 <br>        lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no,
2289 <br>        kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no,
2290 <br>        per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no
2291 <br>Subject: Re: Kontantbetaling på legekontoret: Avvik fra likhetsprinsippet og fortsatt lovbrudd?</p>
2292
2293 <p>[Petter Reinholdtsen]
2294 <br>&gt; Vedlegg: Bilde av plakat fra legekontoret.</p>
2295
2296 <p>Huffda, klarte å unngå å legge ved bildet.  Følger her
2297 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-05-02-ballangen-kontant-plakat.jpeg">vedlagt</a>.</p>
2298
2299 <p>--
2300 <br>Vennlig hilsen
2301 <br>Petter Reinholdtsen</p>
2302 </blockquote></p>
2303
2304 <p>Svaret fra kommunen kom nå første virkedag, men inneholdt ikke svar
2305 på mine spørsmål.</p>
2306
2307 <p><blockquote>
2308 <p>Date: Mon, 25 Jun 2012 11:00:30 +0200
2309 <br>From: Anne Lundberg &lt;anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no&gt;
2310 <br>To: 'Petter Reinholdtsen' &lt;pere (at) hungry.com&gt;
2311 <br>Subject: SV: Kontantbetaling på legekontoret: Avvik fra
2312         likhetsprinsippet og fortsatt lovbrudd?</p>
2313
2314 <p>Hei</p>
2315
2316 <p>Plakaten er fjernet og vi tar imot kontanter hos de som måtte ønske
2317 det - men vi sier at vi foretrekker at de betaler med kort når de
2318 kan.</p>
2319
2320 <p>Med ønske om en uproblematisk sommer anser jeg saken som avsluttet
2321 fra oss.</p>
2322
2323 <p>Med vennlig hilsen
2324 <br>Anne Lundberg</p>
2325 </blockquote></p>
2326
2327 <p>Jeg fulgte derfor raskt opp med forsikring om at jeg ønsket svar på
2328 det jeg lurte på, ikke noe annet.</p>
2329
2330 <p><blockquote>
2331 <p>Date: Mon, 25 Jun 2012 11:15:59 +0200
2332 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
2333 <br>To: Anne Lundberg &lt;anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no&gt;
2334 <br>Cc: post (at) ballangen.kommune.no,
2335 <br>  Anne-Rita Nicklasson &lt;anne-rita.nicklasson (at) ballangen.kommune.no&gt;,
2336 <br>  anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
2337 <br>  lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no,
2338 <br>  kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no,
2339 <br>  per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no
2340 <br>Subject: Re: Kontantbetaling på legekontoret: Avvik fra
2341         likhetsprinsippet og fortsatt lovbrudd?</p>
2342
2343 <p>[Anne Lundberg]
2344 <br>&gt; Hei
2345 <br>&gt;
2346 <br>&gt; Plakaten er fjernet og vi tar imot kontanter hos de som måtte ønske
2347 <br>&gt; det - men vi sier at vi foretrekker at de betaler med kort når de
2348 <br>&gt; kan.
2349 <br>&gt;
2350 <br>&gt; Med ønske om en uproblematisk sommer anser jeg saken som avsluttet
2351 <br>&gt; fra oss.
2352 <br>&gt;
2353 <br>&gt; Med vennlig hilsen
2354 <br>&gt; Anne Lundberg</p>
2355
2356 <p>Det var hyggelig å høre.  Gledelig å høre at praksis fremover er i
2357 tråd med det kommunen fortalte skulle være praksis fra 2012-02-06.</p>
2358
2359 <p>Litt usikker på hvem "oss" er i kommentaren om at asken er "avsluttet
2360 fra oss", men antar det menes legekontoret.</p>
2361
2362 <p>Jeg venter dog fortsatt spent på offisielt svar på fra kommunen, på
2363 mine spørsmål i henvendelsen datert 2012-06-23.</p>
2364
2365 <p>Cc til alle de som fikk kopi sist, også offisielt postmottak, slik
2366 at de er kjent med ditt svar som kun gikk til meg, og slik at arkivet
2367 kan vurdere om dette skal registreres i kommunens offentlige
2368 postjournal.</p>
2369
2370 <p>--
2371 <br>Vennlig hilsen
2372 <br<Petter Reinholdtsen</p>
2373 </blockquote></p>
2374
2375
2376 <p>Dette førte til oppfølging fra ordføreren.</p>
2377
2378 <p><blockquote>
2379 <p>Date: Mon, 25 Jun 2012 13:55:57 +0200
2380 <br>From: anne-rita.nicklasson (at) ballangen.kommune.no
2381 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
2382 <br>Cc: anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
2383 <br>  Anne Lundberg &lt;anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no&gt;,
2384 <br>  kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no,
2385 <br>  lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no,
2386 <br>  per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no,
2387 <br>  Petter Reinholdtsen &lt;petter.reinholdtsen (at) ... &gt;,
2388 <br>  post (at) ballangen.kommune.no
2389 <br>Subject: Ad: Re: Kontantbetaling på legekontoret: Avvik fra
2390         likhetsprinsippet og fortsatt lovbrudd?</p>
2391
2392 <p>Hei, på vegne av Ballangen kommune takker jeg for at du har påminnet
2393 oss om en åpenbar feil vi har gjort.</p>
2394 <p>Jeg beklager den ulempen dette måtte ha påført våre kunder.</p>
2395 <p>Jeg takker samtidig administrasjonen for at forglemmelsen nå er rettet
2396 opp.</p>
2397 <p>Jeg ønsker samtlige en fin sommer!</p>
2398
2399 <p>Vennlig hilsen fra Anne-Rita</p>
2400
2401 <p>Anne-Rita Nicklasson
2402 <br>Ordfører</p>
2403 </blockquote></p>
2404
2405 <p>Jeg har ennå ikke fått svar på spørsmålene mine i den siste
2406 henvendelsen min, men ikke hatt tid til å følge opp saken videre.</p>
2407
2408       </div>
2409       <div class="tags">
2410
2411
2412         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
2413
2414
2415       </div>
2416     </div>
2417     <div class="padding"></div>
2418
2419     <div class="entry">
2420       <div class="title">
2421         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_sp_rreunders_kelse_for_2012_endelig__pnet.html">NUUGs spørreundersøkelse for 2012 endelig åpnet</a>
2422       </div>
2423       <div class="date">
2424         10th October 2012
2425       </div>
2426       <div class="body">
2427         <p>Etter flere års pause fikk vi i NUUG endelig i dag
2428 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/interesserte/2012-October/000505.html">annonsert
2429 spørreundersøkelse</a> for medlemmer og likesinnede personer.  Siste
2430 undersøkelse var i 2009, så det blir interessant å se hvordan svarene
2431 har endret seg siden da.</p>
2432
2433 <p>Alle kan delta.
2434 <a href="https://nettskjema.uio.no/answer/45826.html">Skjemaet</a> har
2435 har 27 spørsmål og vil ta om lag fem minutt å fylle ut.</p>
2436
2437       </div>
2438       <div class="tags">
2439
2440
2441         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
2442
2443
2444       </div>
2445     </div>
2446     <div class="padding"></div>
2447
2448     <div class="entry">
2449       <div class="title">
2450         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/M__kommuner_journalf_re_og_svare_p__henvendelser_fra_innbyggerne_.html">Må kommuner journalføre og svare på henvendelser fra innbyggerne?</a>
2451       </div>
2452       <div class="date">
2453          8th October 2012
2454       </div>
2455       <div class="body">
2456         <p>Et av grunnlagene for
2457 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a> er at det offentlige
2458 er underlagt forvaltningsloven og må følge god forvaltningsskikk,
2459 hvilket for FiksGataMi betyr at de må ta imot henvendelser fra
2460 innbyggerne og svare på dem innen 30 dager eller sende den videre og
2461 orientere innbyggeren om dette hvis de mener henvendelsen er
2462 feilsendt.  Det har vist seg at dette er ukjent for endel offentlige
2463 etater, og det var derfor interessant å se en artikkel i Bladet
2464 Vesterålen om at
2465 <a href="http://www.blv.no/lokalsider/lodingen/article6165681.ece">Lødingen
2466 kommune tiltrekker seg oppmerksomheten fra sivilombudsmannen for å ha
2467 nektet å svare på en skriftlig henvendelse (epost) fra en
2468 innbygger</a>.  Ikke bare det, kommunen har latt være å journalføre
2469 henvendelsen.</p>
2470
2471 <p>Slo opp saken i postjournalen til Sivilombudsmannen, og den har
2472 fått saksnummer 2012/1638 der.  Så langt er det journalført fem brev i
2473 saken hos Sivilombudsmannen (dokumentdato, inn/ut, dokumenttittel og
2474 journal-ID):
2475
2476 <table>
2477 <tr><td>2012-07-05</td><td>Inn</td><td>Sak om manglende svar fra Lødingen kmmune (2012/13059)</td></tr>
2478 <tr><td>2012-07-25</td><td>Ut</td><td>Foreleggelse - manglende svar fra Lødingen kommune (2012/13052)</td></tr>
2479 <tr><td>2012-07-27</td><td>Inn</td><td>Foreleggelse - Manglende svar fra Lødningen kommune - Foreløpig svar (2012/14432)</td></tr>
2480 <tr><td>2012-07-30</td><td>Ut</td><td>Vedrørnede utsatt frist - Manglende svar fra Lødingen kommune (2012/14445)</td></tr>
2481 <tr><td>2012-09-24</td><td>Ut</td><td>Påminnelse - Manglende svar fra Lødingen kommune (2012/17986)</td></tr>
2482 </table>
2483
2484 <p>Det blir interessant å følge denne saken videre.  Jeg har ikke
2485 rukket be om innsyn, men regner med at jeg tar opp tråden når den
2486 nærmer seg en konklusjon.  Jeg håper konklusjonen blir at kommunen
2487 også må svare på henvendelser fra folk de ikke ønsker å ha kontakt
2488 med.</p>
2489
2490       </div>
2491       <div class="tags">
2492
2493
2494         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
2495
2496
2497       </div>
2498     </div>
2499     <div class="padding"></div>
2500
2501     <div class="entry">
2502       <div class="title">
2503         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Ny_utgave__v2_1__av_den_frie_norske_stavekontrollen_gitt_ut.html">Ny utgave (v2.1) av den frie norske stavekontrollen gitt ut</a>
2504       </div>
2505       <div class="date">
2506          2nd October 2012
2507       </div>
2508       <div class="body">
2509         <p>I helga fikk jeg endelig pakket sammen en ny versjon av den norske
2510 stavekontrollen, og gikk ut versjon 2.1 etter at det var gått fire og
2511 et halvt år siden sist.  I dag fikk vi sendt ut annonseringen.  Her er
2512 det vi sendte ut:</p>
2513
2514 <p>Oslo, 2012-10-02</p>
2515
2516 <p><strong>Pressemelding: Ny utgave av norsk stavekontroll med
2517 synonymordliste</strong></p>
2518
2519 <p>Mer enn fire år etter at forrige utgave av den frie norske
2520 stavekontrollen ble utgitt, er en ny og forbedret versjon klar. Dette er
2521 noe utviklerne er veldig glade for.</p>
2522
2523 <p>Den største endringen er at byggesystemet for stavekontrollen er
2524 skrevet om til å akseptere ord med bindestrek (f.eks. «e-post»). Litt
2525 over 10.000 slike ordformer er lagt til i orddatabasen. I tillegg er
2526 det kommet en del nye ord og rettelser rapportert inn av de frivillige
2527 som gjennomfører korrektur av orddatabasen i prosjektet. For å få
2528 fortgang i dette korrekturarbeidet er det fint med flere frivillige
2529 som kan bidra i prosjektet.</p>
2530
2531 <p><blockquote>
2532  - En god og fritt tilgjengelig stavekontroll er en viktig byggestein
2533    for å fremme bruken av korrekt norsk språk, sier prosjektdeltager
2534    Petter Reinholdtsen.
2535 </blockquote></p>
2536
2537 <p>Takket være samarbeidet med synonymordlisteprosjektet er
2538 synonymordlista for bokmål tilgjengelig sammen med ordlista for bokmål
2539 og nynorsk. En synonymordliste for nynorsk er også med, men den er på
2540 prøvestadiet og meget liten.</p>
2541
2542 <p>Stavekontrollpakken og synonymordlistene brukes i
2543 LibreOffice/OpenOffice.org, Koffice, Mozilla Thunderbird, Firefox og
2544 en rekke andre programmer, og på både Windows, Mac OS X, Linux og
2545 BSD.</p>
2546
2547 <p>Det hele utgis under den frie lisensen GPL og kan fritt lastes ned
2548 fra prosjektsidene på
2549 <a href="http://no.speling.org">no.speling.org</a>. Ferdige pakker for
2550 LibreOffice/OpenOffice.org er også tilgjengelige fra samme sted.</p>
2551
2552 <p>Det norske stavekontrollprosjektet er i kontakt med lignende
2553 prosjekter for blant annet å forbedre stavekontrollteknologien, å
2554 utveksle verktøy for vedlikehold av orddatabasen og å få tilgang til
2555 relevante datasett. Et av disse prosjektene er et separat prosjekt ved
2556 Sametinget som er i gang med å utvikle samisk stavekontroll for blant
2557 annet Microsoft Word og OpenOffice.org.</p>
2558
2559 <p>Et søsterprosjekt for å lage grammatikk-kontroll for
2560 LibreOffice/OpenOffice.org er igangsatt, men har ennå ikke kommet
2561 langt nok til å brukes. Frivillige til å bidra i dette prosjektet er
2562 også svært velkomne.</p>
2563
2564 <p><strong>Kontaktperson</strong></p>
2565
2566 <p><blockquote>
2567 Axel Bojer, prosjektdeltager
2568 <br>E-post: fri_programvare (at) bojer.no
2569 <br>Tlf: +47 954 32 417
2570 </blockquote></p>
2571
2572 <p><strong>Referanser</strong></p>
2573
2574 <ul>
2575
2576 <li>Det frie norske stavekontrollprosjektet for bokmål og nynorsk:
2577     <a href="http://no.speling.org">http://no.speling.org</a></li>
2578 <li>Samiske korrekturverktøy:
2579     <a href="http://divvun.no/">http://divvun.no/</a></li>
2580 <li>Ordlistene fra Norsk ordbank:
2581     <a href="http://www.edd.uio.no/prosjekt/ordbanken/">http://www.edd.uio.no/prosjekt/ordbanken/</a></li>
2582 <li>Last ned ordlistene:
2583     <a href="http://alioth.debian.org/frs/?group_id=30577">http://alioth.debian.org/frs/?group_id=30577</a>
2584     (PS: no_NO-pack2 for OOo 2.x))</li>
2585 </ul>
2586
2587 <p><strong>Fra NEWS-fila i kildekodepakken</strong></p>
2588
2589 <p>Release 2.1 (2012-09-30)</p>
2590
2591 <ul>
2592
2593 <li>Switch to new version scheme. Make new version 2.1, not 2.0.11. We do not
2594     release often enough to justify three digits.</li>
2595 <li>Switch build rules to build OOo v2 thesaurus files, as the v1 build rules
2596     no longer work. This require the libmythes-dev package on Debian.</li>
2597 <li>Introduce new Makefile variables hyphendir and thesdir to make it easier to
2598     control where to install these.</li>
2599 <li>Change script used to import from no.speling.org, to load new word
2600     boundaries if at least two people believed the boundaries was correct.</li>
2601 <li>Added word boundaries for several words (around 500 words) using the
2602     updated script.</li>
2603 <li>Imported thesarus for bokmål from synonymer.merg.net.</li>
2604 <li>Rewrote build rules to use = instead of - as combined word marker, thus
2605     allowing words like e-post.</li>
2606 <li>Imported a lot (around 10k words) of new words with dash (-) in them from
2607     no.speling.org now that it is handled by the build system.</li>
2608 </ul>
2609
2610       </div>
2611       <div class="tags">
2612
2613
2614         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stavekontroll">stavekontroll</a>.
2615
2616
2617       </div>
2618     </div>
2619     <div class="padding"></div>
2620
2621     <div class="entry">
2622       <div class="title">
2623         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_h_ringsuttalelse_til_DIFIs_forslag_om___kaste_ut_ODF_fra_statens_standardkatalog.html">NUUGs høringsuttalelse til DIFIs forslag om å kaste ut ODF fra statens standardkatalog</a>
2624       </div>
2625       <div class="date">
2626          1st October 2012
2627       </div>
2628       <div class="body">
2629         <p>Som jeg
2630 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html">skrev
2631 i juni</a> har DIFI foreslått å fjerne krav om å bruke ODF til
2632 utveksling av redigerbare dokumenter med det offentlige, og
2633 derigjennom tvinge innbyggerne til å forholde seg til formatene til MS
2634 Office når en kommuniserer med det offentlige.</p>
2635
2636 <p>I går kveld fikk vi i <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>
2637 fullført vår høringsuttalelse og sendt den inn til DIFI.  Du finner
2638 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/201209-forskrift-standardkatalog">uttalelsen
2639 på wikien</a>.  Ta en titt.  Fristen for å sende inn uttalelse var i
2640 går søndag, men en får kanskje sitt innspill med hvis en sender i
2641 dag.</p>
2642
2643       </div>
2644       <div class="tags">
2645
2646
2647         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
2648
2649
2650       </div>
2651     </div>
2652     <div class="padding"></div>
2653
2654     <div class="entry">
2655       <div class="title">
2656         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Etterpr_vbar_kunnskap_under_press__alle_mann_til_pumpene_.html">Etterprøvbar kunnskap under press, alle mann til pumpene!</a>
2657       </div>
2658       <div class="date">
2659         24th September 2012
2660       </div>
2661       <div class="body">
2662         <p>Jeg har sterk tro på vitenskap, som er et annet navn på
2663 etterprøvbar kunnskap, som metode for å sikre et velfungerende
2664 samfunn.  Eller som en fantastisk reklamekampanje i England formulerte
2665 det, <a href="http://old.richarddawkins.net/articles/3567">vitenskap
2666 flyr deg til månen, religion flyr deg inn i bygninger</a>.  Men den
2667 vitenskapelige metode trenger folk med kunnskap, evne og vilje til å
2668 gjøre sitt beste, og settes under press av et samfunn som ikke akkurat
2669 belønner slike egenskaper.  Her er noen skremmende og oppmuntrende
2670 lenker relatert jeg anbefaler alle å lese:</p>
2671
2672 <ul>
2673
2674 <li><a href="http://www.guardian.co.uk/business/2012/sep/21/drugs-industry-scandal-ben-goldacre">The
2675 drugs don't work: a modern medical scandal</a> - Ben Goldacre i The Guardian
2676 2012-09-21</li>
2677
2678 <li><a href="http://www.dagbladet.no/2012/09/22/kultur/debatt/debattinnlegg/utdanning/realfag/23535203/">Norsk
2679 skole har ikke realfag</a> - kronikk av Hege Tunstad i Dagbladet
2680 2012-09-22, basert på
2681 <a href="http://hegetunstad.wordpress.com/2012/09/19/norsk-skole-har-ikke-realfag/">en bloggpost 2012-09-19</a>.</li>
2682
2683 <li><a href="http://tjomlid.com/2012/09/22/folkeopplysningen-alt-du-trenger-a-vite-om-homeopati/">Folkeopplysningen:
2684   Alt du trenger å vite om homeopati!</a> - bloggpost av Gunnar R. Tjomlid
2685   2012-09-22.</li>
2686
2687 </ul>
2688
2689 <p>Ingen tvil om at alle gode krefter må jobbe sammen for å sikre at
2690 vi vet hvor vi skal fly.</p>
2691
2692       </div>
2693       <div class="tags">
2694
2695
2696         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap</a>.
2697
2698
2699       </div>
2700     </div>
2701     <div class="padding"></div>
2702
2703     <div class="entry">
2704       <div class="title">
2705         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vitenskaplig_metode_i_politikken_.html">Vitenskaplig metode i politikken?</a>
2706       </div>
2707       <div class="date">
2708         20th September 2012
2709       </div>
2710       <div class="body">
2711         <p>Jeg ble for noen dager siden tipset om en rapport utarbeidet av
2712 Cabinet Office i England ved navn
2713 <a href="http://www.cabinetoffice.gov.uk/resource-library/test-learn-adapt-developing-public-policy-randomised-controlled-trials">Test,
2714 Learn, Adapt: Developing Public Policy with Randomised Controlled
2715 Trials</a>, skrevet av blant annet Ben Goldacre (som jeg først ble
2716 klar over da han holdt et veldig interessant TED-foredrag med tittel
2717 <a href="http://archive.org/details/BenGoldacre_2011G">Battling bad
2718 science</a>).  Rapporten handler om hvordan det offentlige burde bruke
2719 vitenskaplige metoder i større grad for å finne ut hvilke virkemidler
2720 som er mest effektive når en skal regulere samfunnet.  Her er et sitat
2721 fra starten av rapporten:</p>
2722
2723 <blockquote>
2724 <p>Randomised controlled trials (RCTs) are the best way to determine
2725   wheather a policy is working.  They are now used extensively in
2726   international development, medicine, and business to identify which
2727   policy, drug or sales method is most effective.  They are also at
2728   the heart of the Behavioural Insights Team's methodology.</p>
2729
2730 <p>However, RCTs are not rutinely used to test the effectiveness of
2731   public policy interventions in the UK.  We think they should be.</p>
2732 </blockquote>
2733
2734 <p>Her tror jeg også Norge har noe å lære.  Det offentlige bruker mye
2735 penger på aktiviteter der det ikke er åpenbart (og heller ikke blir
2736 målt) at den reelle effekten er det en ønsker å oppnå.  Ruters
2737 elektroniske billettsystem, NAV-reformen, økt bruk av penger på
2738 politiet og sykehussammenslåinger kommer meg i hug.</p>
2739
2740       </div>
2741       <div class="tags">
2742
2743
2744         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap</a>.
2745
2746
2747       </div>
2748     </div>
2749     <div class="padding"></div>
2750
2751     <div class="entry">
2752       <div class="title">
2753         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Naturvernforbundet_i_Oslo_bruker_OpenStreetmap_i_sin_kalender.html">Naturvernforbundet i Oslo bruker OpenStreetmap i sin kalender</a>
2754       </div>
2755       <div class="date">
2756         16th September 2012
2757       </div>
2758       <div class="body">
2759         <p>Veldig morsomt å se at
2760 <a href="http://naturvernforbundet.no/noa/">Naturvernforbundet Oslo og
2761 Akershus</a> bruker kart fra
2762 <a href="http://www.openstreetmap.no/">OpenStreetmap.org<a/> i
2763 <a href="http://naturvernforbundet.no/noa/bestill-markakalenderen-2013-article24039-1939.html">sine
2764 kalendere</a>.  Vidar Gundersen i kartgruppa
2765 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/kart/2012-September/003696.html">forteller
2766 på den norske epostlisten</a> til prosjektet at hvert blad i
2767 kalenderen har et turforslag på baksiden, med kart fra OpenStreetmap.
2768 Tidligere kjøpte de visst kart fra kartverket, men nå slipper de
2769 det.</p>
2770
2771 <p>Denne nyheten synes jeg er fantastisk bra, og jeg håper de får
2772 følge av flere, slik at det potensielle og fryktede inntektstapet for
2773 kartverket ved frigjøring av kartdata blir mindre, og forhåpentligvis
2774 til slutt så lite at frykten for å frigjøre data overvinnes.</p>
2775
2776       </div>
2777       <div class="tags">
2778
2779
2780         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
2781
2782
2783       </div>
2784     </div>
2785     <div class="padding"></div>
2786
2787     <div class="entry">
2788       <div class="title">
2789         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/E_valg__fortsatt_en_d_rlig_id___evaluering_legges_frem_i_Oslo_.html">E-valg, fortsatt en dårlig idé (evaluering legges frem i Oslo)</a>
2790       </div>
2791       <div class="date">
2792         11th September 2012
2793       </div>
2794       <div class="body">
2795         <p>I 2006 var forslaget om å gjennomføre politiske valg over Internet
2796 ute på høring, og
2797 <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-2006-09.pdf">NUUG
2798 skrev en høringsuttalelse</a> (som EFN endte opp med å støtte), som
2799 fortsatt er like aktuell.  Jeg ble minnet på om den da jeg leste et
2800 innlegg i Bergens Tidende med tittelen
2801 <a href="http://blogg.bt.no/preik/2012/09/11/e-valg/">En dårlig idé</a>
2802 som poengterer hvor viktig det er å holde fast ved at vi skal ha
2803 hemmelige valg i Norge, og at det nødvendigvis fører til at vi ikke
2804 kan ha valg over Internet.</p>
2805
2806 <p>Innlegget i BT forteller at det skal være et
2807 <a href="http://www.samfunnsforskning.no/ISF-intern/ISF-Agenda/E-valg-i-et-demokratisk-perspektiv">seminar
2808 om evalueringen av e-valgforsøket</a> på Litteraturhuset i morgen
2809 2012-09-12 9-11:45.  Jeg hadde ikke fått med meg dette før nå, og
2810 kommer meg nok dessverre ikke innom, men håper det møter mange som
2811 fortsatt kan bidra til å få skutt ned e-valgsgalskapen.</p>
2812
2813 <p>Det er lenge siden 2006, og jeg regner med at de fleste av mine
2814 lesere har glemt eller ikke har lest høringsuttalelsen fra NUUG.  Jeg
2815 gjengir den derfor her i sin helhet.</p>
2816
2817 <blockquote>
2818 <p><strong>Høringsuttalelse fra NUUG og EFN om elektronisk
2819 stemmegivning</strong></p>
2820
2821 <p>Petter Reinholdtsen
2822 <br>Leder i foreningen NUUG
2823 <br>2006-09-30</p>
2824
2825 <p>Foreningene NUUG og EFN er glade for å ha blitt invitert til å
2826 kommentere utredningen om elektronisk stemmegivning, og håper våre
2827 innspill kan komme til nytte. Denne uttalelsen er ført i pennen av
2828 NUUGs leder Petter Reinholdtsen med innspill fra Tore Audun Høie, Erik
2829 Naggum og Håvard Fosseng.</p>
2830
2831 <p>Når en vurderer elektronisk stemmegivning, så tror vi det er viktig
2832 å ha prinsippene for gode valg i bakhodet. Vi har tatt utgangspunkt i
2833 listen fra Cranor, L.F. og Cytron, R.K. i "Design and Implementation
2834 of a Security-Conscious Electronic Polling System", som oppsummerer
2835 hvilke egenskaper som er viktige:</p>
2836
2837 <ul>
2838
2839 <li>Nøyaktig - et system er nøyaktig hvis det ikke er mulig å endre en
2840 stemme, det ikke er mulig å fjerne en gyldig stemme fra den endelige
2841 opptellingen og det ikke er mulig for en ugyldig stemme å bli talt med
2842 i den endelige opptellingen. Fullstendig nøyaktige systemer sikrer at
2843 den endelige opptellingen er perfekt, enten ved sikre at
2844 unøyaktigheter ikke kan bli introdusert eller kan oppdages og
2845 korrigert for. Delvis nøyaktige systemer kan oppdage men ikke
2846 nødvendigvis korrigere unøyaktigheter.</li>
2847
2848 <li>Demokratisk - et system er demokratisk hvis kun de som har lov til
2849 å stemme kan stemme, og det sikrer at hver av dem kun kan stemme en
2850 gang.</li>
2851
2852 <li>Hemmelig - et system er hemmelig hvis ingen, hverken de som
2853 arrangerer valget eller noen andre kan knytte en stemmeseddel til den
2854 som avga den, og ingen stemmegiver kan bevise at han eller hun stemte
2855 på en bestemt måte. Dette er spesielt viktig for å hindre kjøp og salg
2856 av stemmer og at personer kan tvinges til å stemme på en bestemt
2857 måte.</li>
2858
2859 <li>Etterprøvbart - et system er etterprøvbart hvis hvem som helst
2860 uavhengig kan kontrollere at opptellingen er korrekt.</li>
2861
2862 </ul>
2863
2864 <p>Et demokratisk valg må sikre at disse punktene er oppfylt. Det er
2865 med den bakgrunn vi vurderer elektronisk stemmegivning.</p>
2866
2867 <p>Nøyaktig opptelling kan kun oppnås hvis alle steg i
2868 opptellingsprosessen kan kontrolleres og verifiseres. Det må ikke må
2869 være mulig å fjerne eller endre avgitte stemmer, og heller ikke mulig
2870 å legge inn flere stemmer enn det som faktisk er avgitt. Elektronisk
2871 lagring av avgitte stemmer kan gjør det svært enkelt å endre på
2872 avgitte stemmer uten at det er mulig å oppdage det i
2873 ettertid. Elektronisk lagring vil også gjøre det mulig å lagre en
2874 annen stemme enn det som er blitt avgitt, selv om det så korrekt ut
2875 for den som avga stemmen. Vi mener derfor det er viktig at elektronisk
2876 stemmegivning gjøres via papir eller tilsvarende, slik at de som
2877 stemmer kan kontrollere at den stemmen de har avgitt er den som blir
2878 talt opp. I Australia brukes det et system der de som stemmer gjør
2879 sitt valg på en skjerm, og stemmen så skrives ut på en papirrull som
2880 sjekkes av den som stemmer før papirrullen leses inn av
2881 opptellingssystemet. En sikrer slik at hver enkelt stemme kan
2882 kontrolleres på nytt.</p>
2883
2884 <p>Etterprøvbarhet kan kun oppnås hvis hver enkelt stemmegiver kan
2885 kontrollere hele systemet som brukes for stemmegivning. For at dette
2886 skal være mulig er en nødvendig betingelse at en har innsyn i hvordan
2887 systemene er satt sammen, og hvordan de brukes. Selv om de aller
2888 fleste ikke selv vil kunne gjennomføre en slik kontroll, er det viktig
2889 at flere uavhengige eksperter kan sjekke systemet. Velgerne bør kunne
2890 velge hvilke eksperter de vil stole på. Dette forutsetter blant annet
2891 tilgang til kildekoden og informasjon om hvordan de ulike delene av
2892 det totale stemmegivingssystemet er koblet. Lukkede systemer der
2893 kildekoden ikke er tilgjengelig og en ikke kan kontrollere systemene
2894 som brukes under selve valgene, er sårbare for trojanere (programvare
2895 som gjør noe annet og/eller mer enn det leverandøren sier den skal,
2896 f.eks. endre sluttresulatet av en opptelling) og påvirkning fra
2897 leverandøren. Det er påstander om slikt i USA på maskiner fra Diebold
2898 og Siebel allerede. Det finnes i dag flere tilgjengelige fri
2899 programvaresystemer for elektronisk stemmegiving og opptelling. Fri
2900 programvare sikrer brukeren kontroll over datasystemene. Slike
2901 systemer er tilgjengelig fra OpenSourceVoting og ACTs elektroniske
2902 valgsystem som ble brukt i det australske parlamentvalget 2001 og
2903 2004. For å sikre at det er mulig å gjennomføre omtellinger må hver
2904 enkelt stemme lagres på ikke-elektronisk format (f.eks. papir), og et
2905 slikt papirspor må sikres slik at de ikke kan endres i ettertid.
2906
2907 <p><strong>Vellykkede elektroniske valgsystemer</strong></p>
2908
2909 <p>I Venezuela fungerte avstemmingsmaskinene slik at de som stemte
2910 markerte det de stemte på en skjerm, og valgene ble skrevet på en
2911 papirrull som den som stemmer så de kunne sjekke for å kontrollere at
2912 de valgene som ble gjort kom med på papirrullen. Deretter ble
2913 voteringstallene sendt elektronisk fra hver maskin til tre uavhengige
2914 opptellingsgrupper (hvorav en av dem var Carter-senteret), som talte
2915 opp stemmene. Alle måtte være enige for å godkjenne resultatet. Hvis
2916 det var avvik så kunne en gå helt ned på papirrull-nivå for å sjekke
2917 resultatet. Det har dog blitt hevdet at oppbevaringen av papirrullene
2918 ble overlatt til regimet, slik at kontrollmuligheten ble fjernet. Det
2919 er likevel mulig å organisere seg slik at det blir vanskelig å
2920 forfalske valgresultatet ved å bytte ut eller endre rullene.</p>
2921
2922 <p>India har et elektronisk voteringssystem som ble tatt i bruk i
2923 1989. Det består av to ulike enheter, en opptellingsenhet og en
2924 avstemmingsenhet. Systemet sikrer hemmelig valg, er vanskelig å
2925 påvirke, men mangler oppbevaring av hver enkelt stemme på et
2926 ikke-elektronisk format, noe som gjør omtelling umulig.</p>
2927
2928 <p><strong>Mindre vellykkede elektroniske valgsystemer</strong></p>
2929
2930 <p>I USA finnes en rekke ulike leverandører av elektroniske
2931 valgsystemer, og det er dokumentert svakheter med flere av
2932 dem. F.eks. har forskerne Ariel J. Feldman, J. Alex Halderman, og
2933 Edward W. Felten ved Universitetet i Princeton dokumentert hvordan
2934 systemet fra Diebold kan manipuleres til gi uriktig
2935 avstemmingsresultat. Det er også indikasjoner på at noen av systemene
2936 kan påvirkes av leverandøren via telelinjer. Robert F. Kennedy Jr. har
2937 nylig i en artikkel fortalt om flere avvik fra valget i 2004. Norge
2938 bør unngå systemer som kan manipuleres slik det rapporteres om fra
2939 USA.</p>
2940
2941 <p>Universitetet i Oslo skal denne høsten gjennomføre elektronisk valg
2942 på Dekan ved Det teologiske fakultet. Universitetsstyret har godkjent
2943 et valgsystem der de som arrangerer valget har mulighet til å se hvem
2944 som har stemt hva, samt hver deltager i valget kan endre sin stemme i
2945 ettertid (ikke-hemmelig), de som administrerer datasystemet kan
2946 påvirke valgresultatet ved å endre, trekke fra eller legge til stemmer
2947 (ikke-nøyaktig), og det ikke nødvendigvis er mulig å oppdage at slik
2948 påvirkning har funnet sted (ikke etterprøvbart). Webbaserte
2949 valgsystemer uten spesiell klientprogramvare vil ha flere av disse
2950 problemene.</p>
2951
2952 <p><strong>Konkrete kommentarer til rapporten</strong></p>
2953
2954 <p>Rapporten nevner ikke muligheten for å påvirke valgresultatet via
2955 trojansk type kode. Siebel blir beskyldt for dette i USA. Vi advarer
2956 mot bruk av lukket kildekode, fordi dette i prinsippet innebærer å
2957 stole blindt på leverandøren. Det bør ikke vere begrenset hvem som kan
2958 kontrollere at systemet gjør det det skal, og dette tilsier bruk av
2959 fri programvare.</p>
2960
2961 <p>Rapporten anbefaler lukket kode fordi kjeltringer kan finne ut
2962 sikkerhetsmekanismene ved å lese kode. Det er ikke en god idé å basere
2963 seg på at sikkerhetsmekanismene er beskyttet pga. at ingen kjenner til
2964 hvordan de fungerer. Som eksempelet fra USA viser, kan man godt
2965 mistenke leverandøren for å jukse med systemet. Selve det at en slik
2966 mistanke eksisterer, og ikke kan fjernes/reduseres ved uavhengig
2967 inspeksjon, er et problem for demokratiet. Et sikkert system må være
2968 sikkert selv om noen med uærlige hensikter kjenner til hvordan det
2969 fungerer. Australia har allerede gjennomført vellykkede valg basert på
2970 et fri programvaresystem.</p>
2971
2972 <p>Driften av totalsystemet blir ofret liten oppmerksomhet i
2973 rapporten. I et driftopplegg ligger mange sikkerhetsutfordringer som
2974 bør vurderes nøye.</p>
2975
2976 <p>Definisjonen av brannmur i rapporten er feil, for eksempel sies at
2977 "brannmuren er selv immun mot inntrengning". Dette er ikke riktig. Det
2978 er fullt mulig å ha brannmurer med sikkerhetsproblemer som utnyttes
2979 til å trenge inn i dem. I tillegg antar man at all trafikk går gjennom
2980 brannmuren. I store applikasjoner, som et valgsystem vil være, kreves
2981 et system av brannmurer og andre tiltak som vi kaller
2982 sikkerhetsarkitektur. Rapporten burde komme inn på behovet for en
2983 sikkerhetsarkitektur.. Selv med en gjennomarbeidet
2984 sikkerhetsarkitektur kan det være at man overser muligheter for å
2985 unngå brannmurene. Rapporten snakker om brannmur i entall, mens det
2986 nok er nødvendig å sikre et valgsystem med flere lag av
2987 sikringstiltak, og dermed vil være behov for flere brannmurer. En
2988 brannmur kan være bygd basert på visse antagelser og standarder. En
2989 annen brannmur kan bygge på et annet sett antagelser, og stoppe
2990 trafikk som den første ikke tar høyde for.
2991
2992 <p>Rapporten indikerer dårlige kunnskaper om brannmur, og dette igjen
2993 antyder dårlige kunnskaper om datasikkerhet generelt, og dette bør
2994 forbedres. For eksempel er driften ansvarlig for operativ
2995 sikkerhetsarkitektur, og vi har hatt adskillige diskusjoner i NUUG om
2996 hvor vanskelig dette er. Hva hjelper en brannmur hvis den er feil
2997 konfigurert eller ikke oppdatert?</p>
2998
2999 <p>Muligheten for sikkerhetsovervåkning kan vi ikke se er nevnt i
3000 rapporten. Dette er vanskelig og dyrt, men bør vurderes for å kunne
3001 oppdage systemavvik under valget. Sikkerhetsovervåkning kan inngå som
3002 ledd i sikkerhetsarkitekturen.</p>
3003
3004 <p>Det har blitt rapportert i pressen at USA ikke bør kjøpe
3005 Lenovo-maskiner etter at selskapet som lager dem ble solgt fra IBM til
3006 et kinesisk selskap. I Norge kan vi ikke trekke tingene like langt da
3007 vi mangler nødvendig dataindustri, men vi bør satse på at
3008 applikasjoner viktige for rikets sikkerhet i størst mulig utstrekning
3009 kjører programvare der vi har innsyn i hvordan den er satt sammen. Det
3010 er viktig at vi sikrer at programvare viktige for rikets sikkerhet kan
3011 sjekkes/verifiseres av eksperter vi selv velger. Når det gjelder
3012 valgsystemer må «vi» være velgerne, ikke bare myndighetsapparatet. I
3013 tilfelle en ikke kan bruke fri programvare, bør en ivareta en sunn
3014 kritisk sans med hensyn til hvorfra og av hvem vi kjøper. På grunn av
3015 tendenser i USA til å i uheldig stor grad fokusere på
3016 kontrollmekanismer som eksempelvis Echelon og Palladium kan det hevdes
3017 at det hefter betenkeligheter ved innkjøp herfra.</p>
3018
3019 <p><strong>Referanser</strong></p>
3020
3021 <ul>
3022
3023 <li>Cranor, L.F. og Cytron, R.K., "Design and Implementation of a
3024 Security-Conscious Electronic Polling System" Washington University
3025 Computer Science Technical Report WUCS-96-02. February 1996
3026 http://www.cs.wustl.edu/cs/techreports/1996/wucs-96-02.ps.Z</li>
3027
3028 <li>Det australske valgsystemet, inkludert kildekoden tilgjengelig som
3029 fri programvare http://www.elections.act.gov.au/Elecvote.html</li>
3030
3031 <li>Smartmatics SAES voting system used in venesuela 2004
3032 http://www.smartmatic.com/solutions_03-1.htm</li>
3033
3034 <li>Blackboxvoting, interessegruppe i USA med fokus på valgfusk
3035 vha. elektroniske valgsystemer http://www.blackboxvoting.org/</li>
3036
3037 <li>VerifiedVoting, interessegruppe i USA med fokus på at også
3038 elektroniske valgsystemer må være
3039 etterprøvbare. http://www.verifiedvoting.org/</li>
3040
3041 <li>Blue Screen Democracy - fri programvareprosjekt som har utviklet
3042 elektronisk stemmegivingssystem
3043 http://bluescreen.sourceforge.net/</li>
3044
3045 <li>Indias elektroniske avstemmingssystem (Wikipedia)
3046 http://en.wikipedia.org/wiki/Indian_voting_machines</li>
3047
3048 <li>Security Analysis of the Diebold AccuVote-TS Voting Machine av
3049 Ariel J. Feldman, J. Alex Halderman, og Edward
3050 W. Felten. http://itpolicy.princeton.edu/voting/
3051 http://coblitz.codeen.org:3125/itpolicy.princeton.edu/voting/videos/ts-voting.wmv</li>
3052
3053 <li>Was the 2004 Election Stolen? av Robert F. Kennedy
3054 Jr. http://www.rollingstone.com/news/story/10432334/was_the_2004_election_stolen</li>
3055
3056 <li>Styreframlegg om elektronisk votering ved
3057 UiO. http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/protokoll.xml
3058 http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/vsak-14.pdf
3059 http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/vsak-14-vedlegg.pdf</li>
3060
3061 <li>Elektroniske valg - muligheter, problemer og noen løsninger
3062 Semesteroppgave i STV620 - Demokratiske valg
3063 http://www.afin.uio.no/forskning/notater/4_01.html</li>
3064
3065 <li>NUUG - Norwegian Unix User Group http://www.nuug.no/</li>
3066
3067 <li>EFN - Elektronisk forpost Norge http://www.efn.no/</li>
3068
3069 </ul>
3070 </blockquote>
3071
3072 <p>Som alltid med valg er det ikke viktigst hva folk stemmer på, men
3073 hvem som teller opp stemmene...  Hvis du er interessert i temaet
3074 e-valg, så har NUUG siden 2006 oppdatert
3075 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/2006-elektronisk-stemmegiving">NUUGs
3076 wikiside om høringen</a> med aktuelle og interessante referanser og
3077 artikler.  Ta en titt der hvis du vil lese mer. :)</p>
3078
3079       </div>
3080       <div class="tags">
3081
3082
3083         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
3084
3085
3086       </div>
3087     </div>
3088     <div class="padding"></div>
3089
3090     <div class="entry">
3091       <div class="title">
3092         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Da_er_det_norske_piratpartiet_i_gang_med___samle_underskrifter.html">Da er det norske piratpartiet i gang med å samle underskrifter</a>
3093       </div>
3094       <div class="date">
3095         24th August 2012
3096       </div>
3097       <div class="body">
3098         <p>I dag har Digi en artikkel om at initiativet for å få et norsk
3099 Piratparti er
3100 <a href="http://www.digi.no/900904/derfor-er-haakon-wium-lie-pirat">i
3101 gang med å samle inn sine 5000 underskrifter</a> for å få registrert
3102 seg som parti til neste års stortingsvalg.  Initiativet ble
3103 <a href="http://www.digi.no/897296/piratene-vil-innta-stortinget">annonsert
3104 i sommer</a>, og har nå kommet så langt at det er på tide å signere
3105 (på papir, med penn og frimerke for innsending. :).</p>
3106
3107 <p>Dagens partier har i stor grad spilt fallitt på det digitale
3108 området, så jeg er positiv til at det kommer en ny aktør på området
3109 som kan ruske opp litt i gamle strukturer og holdninger, og
3110 forhåpentligvis få gjennomslag for noen av sine saker.  Piratpartiet
3111 har laget og publisert
3112 <a href="http://people.opera.com/howcome/2012/piratpartiet/kjerneprogram.html">et
3113 kjerneprogram</a> som inneholder mange punkter en kan si seg enig
3114 i.</p>
3115
3116 <p>Jeg er ikke sikker på om jeg kommer til å stemme på dem, men jeg
3117 stiller meg helt klart bak at de bør få lov til å stille til valg, og
3118 har selv begynt å samle inn underskrifter.  Jeg oppfordrer herved alle
3119 mine lesere til å gjøre det samme.  Det trengs 5000 underskrifter før
3120 nyttår, hvilket betyr at det må samles inn minst 40 underskrifter hver
3121 eneste dag frem til 31. desember.  Her er det mye arbeide som det
3122 haster med å få gjort.</p>
3123
3124 <p>Min venn Håkon Wium Lie fronter initiativet, og
3125 <a href="http://www.princexml.com/howcome/2012/pp/">skjema for
3126 individuell signering</a> finnes på hans websider.  Hvis en vil få
3127 andre til å signere er det
3128 <a href="http://people.opera.com/howcome/2012/piratpartiet/skjema.pdf">et
3129 egen skjema i PDF-format</a> en kan skrive ut og sende inn. Her er det
3130 bare å sette igang!</p>
3131
3132       </div>
3133       <div class="tags">
3134
3135
3136         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
3137
3138
3139       </div>
3140     </div>
3141     <div class="padding"></div>
3142
3143     <div class="entry">
3144       <div class="title">
3145         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gratulerer_med_19__rsdagen__Debian_.html">Gratulerer med 19-årsdagen, Debian!</a>
3146       </div>
3147       <div class="date">
3148         16th August 2012
3149       </div>
3150       <div class="body">
3151         <p>I dag fyller
3152 <a href="http://www.debian.org/News/2012/20120813">Debian-prosjektet 19
3153 år</a>.  Jeg har fulgt det de siste 12 årene, og er veldig glad for å kunne
3154 si gratulerer med dagen, Debian!</p>
3155
3156       </div>
3157       <div class="tags">
3158
3159
3160         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
3161
3162
3163       </div>
3164     </div>
3165     <div class="padding"></div>
3166
3167     <div class="entry">
3168       <div class="title">
3169         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gladoppslag_om_Skolelinux_i_avisen_Fremover.html">Gladoppslag om Skolelinux i avisen Fremover</a>
3170       </div>
3171       <div class="date">
3172         15th August 2012
3173       </div>
3174       <div class="body">
3175         <p>I sommer hadde avisen <a href="http://www.fremover.no/">Fremover</a>
3176 et flott oppslag om bruken av
3177 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a> på alle skolene
3178 der.  Artikkelen var på trykk på side 4 og 5 i papirutgaven
3179 2012-07-23, men mangler dessverre i nettutgaven av avisen.  Mine
3180 henvendelser til avisen for å få artikkelen på nett har så langt ikke
3181 vært vellykket.</p>
3182
3183 <p>Artikkelen med tittelen "Narvik kommune bruker gratisprogram i
3184 skolen - Har spart millioner", forteller om hvordan bruken av
3185 Skolelinux er en stor suksess i Narvik siden det ble tatt i bruk i
3186 2004.  Her er noen fine sitater:</p>
3187
3188 <blockquote>
3189 "- Skolelinux har spart kommunen for store pengesummer, millionbeløp,
3190   som de heller kan bruke på andre ting, sier IKT-konsulent Viggo
3191   Fedreheim."
3192 </blockquote>
3193
3194 <p>Avisen forteller at de har fått tilgang til beregninger som viser
3195 at Narvik kommune har spart noe mellom 10 og 20 millioner kroner de
3196 siste 8 årene på å bruke Skolelinux, og fortsetter:</p>
3197
3198 <blockquote>
3199
3200 "Regnestykket tar høyde for sparte kostnader til lisenser som medfølger
3201 de alternative operativsystemene, lavere driftskostnader og lengre
3202 levetid på datautstyret.  Totalt har Narvikskolen en maskinpark på
3203 1600 maskiner fordelt på de 11 skolene fra Skjomen i sør til Bjerkvik
3204 i nord."
3205
3206 </blockquote>
3207
3208 <p>Viggo Fedreheim sier dette om hvor noe av gevinsten kommer fra:</p>
3209
3210 <blockquote>
3211 "- Vi kan gjenbruke gamle maskiner i skolen som er for dårlig andre
3212   steder i kommunen der de ikke bruker Skolelinux.  Levetiden på en
3213   datamaskin blir 3-5 år lenger med Skolelinux.  Vi kaller det for
3214   grønn IT, miljøvennlig IT."
3215 </blockquote>
3216
3217 <p>Her er det mulighet for flere kommuner å få et godt IT-system på
3218 skolene, hvis de er villige til å forsøke.  De som ikke har kompetanse
3219 innomhus kan kjøpe det fra en av de kommersielle leverandørene av
3220 Skolelinux-tjenester, som <a href="http://www.slxdrift.no/">Skolelinux
3221 Drift AS</a> (der jeg er styremedlem).  Komplett liste er tilgjengelig
3222 via
3223 <a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/Help/ProfessionalHelp">wikien</a>.</p>
3224
3225 <p>Update 2012-08-16: Today I was allowed by Fremover to put the PDF I
3226 received from them with a copy of the article on the Internet.  It is
3227 <a href="http://ftp.skolelinux.org/skolelinux/press/2012-07-23-fremover-narvik.pdf">now
3228 available</a> in the Skolelinux press archive.</p>
3229
3230       </div>
3231       <div class="tags">
3232
3233
3234         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
3235
3236
3237       </div>
3238     </div>
3239     <div class="padding"></div>
3240
3241     <div class="entry">
3242       <div class="title">
3243         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/OOXML_og_standardisering.html">OOXML og standardisering</a>
3244       </div>
3245       <div class="date">
3246         25th July 2012
3247       </div>
3248       <div class="body">
3249         <p>DIFI har
3250 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html">en
3251 høring gående</a> om ny versjon av statens standardkatalog, med frist
3252 2012-09-30, der det foreslås å fjerne ODF fra katalogen og ta inn ISO
3253 OOXML.  I den anledning minnes jeg
3254 <a href="http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Refkat_v2.pdf">notatet
3255 FAD skrev</a> da versjon 2 av standardkatalogen var under
3256 utarbeidelse, da FAD og DIFI fortsatt forsto poenget med og verdien av
3257 frie og åpne standarder.</p>
3258
3259 <p>Det er mange som tror at OOXML er ett spesifikt format, men det
3260 brukes ofte som fellesbetegnelse for både formatet spesifisert av
3261 ECMA, ISO, og formatet produsert av Microsoft Office (aka docx), som
3262 dessverre ikke er det samme formatet.  Fra en av de som implementerte
3263 støtte for docx-formatet i KDE fikk jeg høre at ISO-spesifikasjonen
3264 var en nyttig referanse, men at det var mange avvik som gjorde at en
3265 ikke kunne gå ut ifra at Microsoft Office produserte dokumenter i
3266 henhold til ISO-spesifikasjonen.</p>
3267
3268 <p>ISOs OOXML-spesifikasjon har (eller hadde, usikker på om
3269 kommentaren er oppdatert) i følge
3270 <a href="http://surguy.net/articles/ooxml-validation-and-technical-review.xml">Inigo
3271 Surguy</a> feil i mer enn 10% av eksemplene, noe som i tillegg gjør
3272 det vanskelig å bruke spesifikasjonen til å implementere støtte for
3273 ISO OOXML.  Jeg har ingen erfaring med å validere OOXML-dokumenter
3274 selv, men ser at
3275 <a href="http://www.microsoft.com/en-us/download/details.aspx?id=5124">Microsoft
3276 har laget en validator</a> som jeg ikke kan teste da den kun er
3277 tilgjengelig på MS Windows.  Finner også en annen kalt
3278 <a href="http://code.google.com/p/officeotron/">Office-O-Tron</A> som
3279 er oppdatert i fjor.  Lurer på om de validerer at dokumenter er i
3280 formatet til Microsoft office, eller om de validerer at de er i
3281 henhold til formatene spesifisert av ECMA og ISO. Det hadde også vært
3282 interessant å se om docx-dokumentene publisert av det offentlige er
3283 gyldige ISO OOXML-dokumenter.</p>
3284
3285       </div>
3286       <div class="tags">
3287
3288
3289         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
3290
3291
3292       </div>
3293     </div>
3294     <div class="padding"></div>
3295
3296     <div class="entry">
3297       <div class="title">
3298         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Tips_for___bli_med_i_Skolelinux_prosjektet__som_faktisk_er_aktivt_.html">Tips for å bli med i Skolelinux-prosjektet (som faktisk er aktivt)</a>
3299       </div>
3300       <div class="date">
3301         19th July 2012
3302       </div>
3303       <div class="body">
3304         <p>Jeg fikk nettopp spørsmål på epost om Skolelinux-prosjektet lever
3305 fra en som var interessert i å bidra, og måtte jo konstatere at i og
3306 med at spørsmålet ble stilt har prosjektet ikke lyktes med å formidle
3307 sin aktivitet.  Her er det jeg svarte:</p>
3308
3309 <p><blockquote>
3310 <p>Jada, <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux-prosjektet</a>
3311 lever, men det meste av utvikling foregår nå under paraplyen
3312 <a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/">Debian Edu</a> som er det
3313 internasjonale navnet på prosjektet.  Dugnaden i Norge organiseres av
3314 medlemsforeningen
3315 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">Fri programvare i
3316 Skolen</a>, og det finnes minst ett selskap som selger kommersiell
3317 support på løsningen (<a href="http://www.slxdrift.no/">Skolelinux
3318 Drift AS</a>, der jeg er styremedlem).  Anbefaler at du melder deg på
3319 epostlisten
3320 <a href="http://lists.debian.org/debian-edu/">debian-edu@lists.debian.org</a>
3321 (og debian-edu-announce) og
3322 <a href="http://medlem.friprogramvareiskolen.no/">melder deg inn i
3323 foreningen</a> for å få beskjed om aktivitet som planlegges.  Det
3324 planlegges
3325 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/Gathering">utviklersamlinger
3326 i august</a> og utover høsten.</p>
3327
3328 <p>Bidra gjerne med å spre ordet om Skolelinux.  Det er alt for få som
3329 bidrar til pressedekning, bloggposter, twittermeldinger, etc. :)</p>
3330
3331 <p>Jeg antar du har funnet
3332 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju/">bloggserien
3333 min med intervjuer</a>.  Det er antagelig også interessant for deg å
3334 følge med på <a href="http://planet.skolelinux.org/">Planet
3335 Skolelinux</a>.</p>
3336
3337 <p>Hm, jeg burde vel blogge alle disse lenkene slik at de blir enklere
3338 å finne...</p>
3339 </blockquote></p>
3340 <p>Herved gjort. :)</p>
3341
3342       </div>
3343       <div class="tags">
3344
3345
3346         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
3347
3348
3349       </div>
3350     </div>
3351     <div class="padding"></div>
3352
3353     <div class="entry">
3354       <div class="title">
3355         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_programvare____fri__som_i__talefrihet___ikke_som_i__fri_bar_.html">Fri programvare - "fri" som i "talefrihet", ikke som i "fri bar"</a>
3356       </div>
3357       <div class="date">
3358         15th July 2012
3359       </div>
3360       <div class="body">
3361         <p>Et ofte brukt sitat i fri programvareverden er Stallman-sitatet
3362 «<a href="http://www.gnu.org/philosophy/free-sw.html.en">Free Software,
3363 "free" as in "free speech", not as in "free beer"</a>».  Men det er
3364 ikke direkte overførbart til norsk, da det baserer seg på koblingen
3365 gratis/fri på engelsk.  En direkte oversettelse ville være «Fri
3366 programvare, "fri" som i "talefrihet", ikke som "gratis øl"», og det
3367 går jo glipp av poenget.  I forbindelse med at vi er
3368 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html">igang
3369 med å oversette</a> <a href="http://free-culture.cc/">Free Culture</a>
3370 av Lawrence Lessig, måtte jeg forsøke a finne en bedre
3371 oversettelse.</p>
3372
3373 <p>Mitt forslag til oversettelse blir dermed å droppe ølet, og heller
3374 fokusere på det kjente norske uttrykket "fri bar".  Dermed blir
3375 oversettelsen «Fri programvare - "fri" som i "talefrihet", ikke som i
3376 "fri bar"».</p>
3377
3378 <p>Noen som har bedre forslag?</p>
3379
3380 <p>Forøvrig bruker jeg fri programvare som et samlebegrep på norsk for
3381 begge de engelske uttrykkene Free Software og Open Source, jamfør
3382 <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/folder-friprogramvare.pdf">NUUGs
3383 lille folder om temaet</a>.</p>
3384
3385       </div>
3386       <div class="tags">
3387
3388
3389         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
3390
3391
3392       </div>
3393     </div>
3394     <div class="padding"></div>
3395
3396     <div class="entry">
3397       <div class="title">
3398         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html">Dugnad for å sende norsk versjon av Free Culture til stortingets representanter!</a>
3399       </div>
3400       <div class="date">
3401         11th July 2012
3402       </div>
3403       <div class="body">
3404         <p>Da opphavsrettsloven ble revidert i forrige runde rundt 2005, var
3405 det skummelt å se hvor lite stortingsrepresentantene forsto hvordan
3406 Internet påvirket folks forhold til kulturuttrykk, og min venn Vidar
3407 og jeg spekulert på at det hadde kanskje vært fornuftig om samtlige
3408 representanter fikk en norsk utgave av boken
3409 <a href="http://free-culture.cc/">Free Culture</a> av Lawrence Lessig
3410 som forklarte litt om problemstillingene.  Vi endte opp med å
3411 prioritere utvikling i
3412 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-prosjektet i
3413 stedet, så den oversatte boken så aldri dagens lys.  Men i forrige uke
3414 ble jeg inspirert til å ta opp tråden og se om det er mulig å få til
3415 bokprosjektet denne gang, da det er tydelig at kulturdepartementet i
3416 sitt nye forsøk på å gjøre opphavsrettsloven enda mer ubalansert til
3417 fordel for forlag og store mediehus fortsatt trenger en annen vinkling
3418 i debatten.</p>
3419
3420 <p>Planen min er å oversette boka på dugnad, sette den opp for
3421 trykking med en av de mange
3422 <a href="http://no.wikipedia.org/wiki/Trykk_på_forespørsel">trykk på
3423 forespørsel</a>-tjenestene, skaffe sponsor til å finansiere trykking
3424 til stortingsrepresentantene og alle som har bidratt med
3425 oversettelser.  Kanskje vi også kan få en avtale med et forlag om
3426 publisering når boka er ferdig?  Kommentarene til
3427 <a href="http://newth.net/eirik/2011/04/01/e-selvpublisering/">Eirik
3428 Newth</a> og
3429 <a href="http://www.espen.com/norskblogg/archives/2008/09/erfaringer_med_publishing_on_demand.html">Espen
3430 Andersen</a> om erfaringene med selvpublisering og trykk på
3431 forespørsel er interessante og ikke avskrekkende, og jeg mistenker at
3432 <a href="http://www.lulu.com/">Lulu</a> er en grei leverandør av
3433 trykketjenester til prosjektet.</p>
3434
3435 <p>Jeg har satt opp
3436 <a href="https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig">et
3437 Github-prosjekt</a> for a lage boken, basert på Docbook-utgaven jeg
3438 fant fra Hans Schou.  Skolelinux har hatt byggesystem for å lage
3439 oversatt HTML og PDF-utgave av Docbook-bøker i en årrekke, så jeg har
3440 kopiert og utvidet dette oppsettet.  Originalteksten er i Docbook, og
3441 oversettelsen gjøres i .po-filer med hjelp av vanlige
3442 oversetterverktøy brukt i fri programvareverden.  Dernest tar
3443 byggesystemet over og lager PDF og EPUB-utgave av den oversatte
3444 teksten.  Resultatet kan ses i Github-prosjektet.  For å komme raskt
3445 igang har jeg brukt maskinoversettelse av alle tekstbitene fra engelsk
3446 til norsk, noe som grovoversatte ca. 1300 av de ca. 1700 tekstbitene
3447 boken består av.  Jeg håper nå at flere kan bidra med å få
3448 oversettelsen på plass, slik at teksten kan være klar i løpet av
3449 høsten.  Når alt er oversatt må teksten gjennomgås for feil og
3450 konsistent språk.  Totalt er det nok mange timer som trengs for å
3451 gjennomføre oversettelsen.</p>
3452
3453 <p>Økonomien i dette er ikke avskrekkende.  169
3454 stortingsrepresentanter og nesten like mange varamedlemmer bør få
3455 bøker, og estimert produduksjonskostnad for hver bok er rundt 6 EURO i
3456 følge et raskt estimat fra Lulu.  Jeg vet ennå ikke hvor mange sider
3457 det blir i størrelsen 5,5" x 8.5" (det er ca. 140 sider i A4-format),
3458 så jeg gjettet på 400 sider.  Jeg tror originalutgaven har nesten 400
3459 sider.  For 169*2 eksemplarer snakker vi om en trykkekostnad på
3460 ca. 2000 EURO, dvs. ca 15 000 NOK.  Det burde være mulig å finne en
3461 sponsor for å dekke en slik sum.  I tillegg kommer distribusjon og
3462 porto, som antagelig kommer på like mye.</p>
3463
3464 <p>Kan du bidra med oversettelse og docbook-typesetting?  Ta kontakt
3465 og send patcher i github.  Jeg legger gjerne inn folk i prosjektet
3466 slik at du kan oppdatere direkte.</p>
3467
3468       </div>
3469       <div class="tags">
3470
3471
3472         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/docbook">docbook</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
3473
3474
3475       </div>
3476     </div>
3477     <div class="padding"></div>
3478
3479     <div class="entry">
3480       <div class="title">
3481         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_oppf_lging_fra_MPEG_LA_om_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html">Mer oppfølging fra MPEG-LA om avtale med dem for å kringkaste og publisere H.264-video</a>
3482       </div>
3483       <div class="date">
3484          5th July 2012
3485       </div>
3486       <div class="body">
3487         <p>I føljetongen om H.264
3488 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/MPEG_LA_mener_NRK_m__ha_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html">forlot
3489 jeg leserne i undring</a> om hvor pakken fra MPEG-LA tok veien, og om
3490 hvilke selskaper i Norge som har avtale med MPEG-LA.  Da Ryan hos
3491 MPEG-LA dro på ferie sendte jeg min melding videre til hans kollega,
3492 og dagen etter fikk jeg følgende svar derfra:</p>
3493
3494 <p><blockquote>
3495 <p>Date: Fri, 29 Jun 2012 18:32:34 +0000
3496 <br>From: Sidney Wolf &lt;SWolf (at) mpegla.com&gt;
3497 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
3498 <br>Cc: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt;
3499 <br>Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
3500
3501 <p>Dear Mr. Reinholdtsen,</p>
3502
3503 <p>Thank you for your message. As you know, Ryan is currently our of the
3504 office, so it will be my pleasure to assist you.</p>
3505
3506 <p>Per your request, attached please find an electronic copy of the
3507 AVC Patent Portfolio License. Please note that the electronic copy of
3508 the License is provided as a convenience and for informational
3509 purposes only. When concluding the Licenses, only the hard copies
3510 provided by MPEG LA may be used.</p>
3511
3512 <p>To your question, MPEG LA lists our Licensees on our website
3513 according to each program.  The lists are in alphabetical order, so it
3514 is very easy to search.</p>
3515
3516 <p>I hope that this was helpful. If we can be of additional
3517 assistance, please let me know.</p>
3518
3519 <p>Kind regards,</p>
3520
3521 <p>Sidney A. Wolf
3522 <br>Manager, Global Licensing
3523 <br>MPEG LA</p>
3524 </blockquote></p>
3525
3526 <p>Selv om et epostvedlegg er nyttig for mottakeren, så håpet jeg å få
3527 et dokument jeg kunne dele med alle leserne av bloggen min, og ikke et
3528 som må deles på individuell basis.  Opphavsretten krever godkjenning
3529 fra rettighetsinnehaver før en kan gjøre slikt, så dermed fulgte jeg
3530 opp med et spørsmål om dette var greit.</p>
3531
3532 <p><blockquote>
3533 <p>Date: Wed, 4 Jul 2012 20:25:06 +0200
3534 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
3535 <br>To: Sidney Wolf &lt;SWolf (at) mpegla.com&gt;
3536 <br>Cc: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt;
3537 <br>Subject: Re: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
3538
3539 <p>Thank you for your reply.</p>
3540
3541 <p>[Sidney Wolf]
3542 <br>&gt; Per your request, attached please find an electronic copy of the AVC
3543 <br>&gt; Patent Portfolio License. Please note that the electronic copy of
3544 <br>&gt; the License is provided as a convenience and for informational
3545 <br>&gt; purposes only. When concluding the Licenses, only the hard copies
3546 <br>&gt; provided by MPEG LA may be used.</p>
3547
3548 <p>This is useful for me to learn, but the reason I asked for the
3549 Internet address of the licensing document was to ensure I could
3550 publish a link to it when I discuss the topic of H.264 licensing here
3551 in Norway, and allow others to verify my observations.  I can not do
3552 the same with an email attachment.  Thus I would like to ask you if it
3553 is OK with MPEG LA that I publish this document on the Internet for
3554 others to read?</p>
3555
3556 <p>&gt; To your question, MPEG LA lists our Licensees on our website
3557 <br>&gt; according to each program. The lists are in alphabetical order, so
3558 <br>&gt; it is very easy to search.</p>
3559
3560 <p>I am afraid this do not help me locate Norwegian companies in the
3561 list of Licensees.  I do not know the name of all companies and
3562 organisations in Norway, and thus do not know how to locate the
3563 Norwegian ones on that list.</p>
3564
3565 <p>&gt; I hope that this was helpful. If we can be of additional assistance,
3566 <br>&gt; please let me know.</p>
3567
3568 <p>Absoutely helpful to learn more about how MPEG LA handle licensing.</p>
3569
3570 <p>--
3571 <br>Happy hacking
3572 <br>Petter Reinholdtsen</p>
3573 </blockquote></p>
3574
3575 <p>Jeg håpet også at det skulle være mulig å få vite hvilke av de
3576 mange hundre som har avtale med MPEG-LA om bruk av H.264 som holdt til
3577 i Norge.  Begge mine håp falt i grus med svaret fra MPEG-LA.
3578
3579 <p><blockquote>
3580 <p>Date: Thu, 5 Jul 2012 17:42:39 +0000
3581 <br>From: Sidney Wolf &lt;SWolf (at) mpegla.com&gt;
3582 <br>To: 'Petter Reinholdtsen' &lt;pere (at) hungry.com&gt;
3583 <br>Cc: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt;
3584 <br>Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
3585
3586 <p>Dear Mr. Reinholdtsen,</p>
3587
3588 <p>Thank you for your reply.</p>
3589
3590 <p>We appreciate the additional explanation you have provided and for
3591 asking our permission to publish the electronic copy of the License in
3592 advance of doing so.  Typically, MPEG LA prefers to distribute the
3593 electronic copies of our Licenses to interested parties. Therefore,
3594 please feel free to send interested parties to the AVC portion of our
3595 website, http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Intro.aspx for
3596 their further reference.</p>
3597
3598 <p>As previously mentioned, MPEG LA maintains a list of Licensees in good
3599 standing on our website according to each program. Due to the large
3600 volume of Licensees, it would be administratively impractical to
3601 provide this level of detail to interested parties.  Therefore, I am
3602 afraid we are not in a position to assist you with your request.</p>
3603
3604 <p>Kind regards,</p>
3605
3606 <p>Sidney A. Wolf
3607 <br>Manager, Global Licensing
3608 <br>MPEG LA</p>
3609 </blockquote></p>
3610
3611 <p>Men takket være epostvedlegget kunne jeg søke på Google etter
3612 setningen "WHEREAS, a video standard commonly referred to as AVC has
3613 been defined and is referred to in this Agreement as the “AVC
3614 Standard” (as more fully defined herein below)" som finnes i avtalen,
3615 og lokalisere en kopi fra 2007 av
3616 <a href="http://www.sec.gov/Archives/edgar/data/1342960/000119312509050004/dex1024.htm">lisensavtalen
3617 mellom MPEG-LA og DivX, Inc.</a>, slik at mine lesere kan se hvordan
3618 avtalen så ut da.  Jeg har ikke sammenlignet tekstene for å se om noe
3619 har endret seg siden den tid, men satser på at teksten er representativ.</p>
3620
3621 <p>Jeg aner fortsatt ikke hvor FedEx tok veien med pakken fra
3622 MPEG-LA.</p>
3623
3624 <p>Update 2012-07-06: Jeg er visst ikke den første som forsøker å få
3625 klarhet i problemstillinger rundt H.264, og kom nettopp over en veldig
3626 interessant bloggpost fra 2010 hos LibreVideo med tittelen
3627 "<a href="http://www.librevideo.org/blog/2010/06/14/mpeg-la-answers-some-questions-about-avch-264-licensing/">MPEG-LA
3628 answers some questions about AVC/H.264 licensing</a>.  Anbefales!</p>
3629
3630       </div>
3631       <div class="tags">
3632
3633
3634         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
3635
3636
3637       </div>
3638     </div>
3639     <div class="padding"></div>
3640
3641     <div class="entry">
3642       <div class="title">
3643         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_leverer_noen_sent_til_Offentlig_Elektronisk_postjournal_.html">Hvorfor leverer noen sent til Offentlig Elektronisk postjournal?</a>
3644       </div>
3645       <div class="date">
3646          5th July 2012
3647       </div>
3648       <div class="body">
3649         <p>I forbindelse med NUUG-prosjektet for å
3650 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Postjournaler_i_det_offentlige___vanskelig_med_vilje_.html">lage
3651 en samlet postjournal</a>, har jeg som tidligere nevnt
3652 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep-deliverydates/">samlet
3653 inn leveringstidspunkt</a> for de ulike leverandørene av postjournaler
3654 til DIFIs <a href="http://www.oep.no/">Offentlig Elektronisk
3655 Postjournal</a>.
3656 <a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&name=postliste-oep-deliverydates&query=select%20agency%2C%0A(julianday(datetime('now'))%20-%20%0A%20julianday(min(%60deliverydate%60)))%2Fcount(*)%20as%20dayfreq%2C%0A%20count(*),max(deliverydate)%20as%20lastdelivery%0Afrom%20%60swdata%60%20group%20by%20agency%20order%20by%20dayfreq%20desc">Leveringsfrekvensen</a>
3657 ser i dag slik ut for de som har brukt mer enn 10 dager i snitt siden
3658 jeg startet innsamling av leveringsdato 2012-05-14</p>
3659
3660 <table border="1">
3661 <tr> <th>agency</th> <th>dayfreq</th> <th>count(*)</th> <th>lastdelivery</th> </tr>
3662 <tr> <td>Norges geologiske undersøkelse</td> <td>27.0866579862</td> <td>4</td> <td>2012-07-02T00:00:00</td> </tr>
3663 <tr> <td>Kompetansesenter for distriktsutvikling</td> <td>18.4488773149</td> <td>3</td> <td>2012-06-20T00:00:00</td> </tr>
3664 <tr> <td>Toll- og avgiftsdirektoratet</td> <td>18.4488773149</td> <td>3</td> <td>2012-07-04T00:00:00</td> </tr>
3665 <tr> <td>Departementenes servicesenter</td> <td>18.0866579862</td> <td>4</td> <td>2012-06-29T00:00:00</td> </tr>
3666 <tr> <td>Medietilsynet</td> <td>14.5866579862</td> <td>4</td> <td>2012-07-04T00:00:00</td> </tr>
3667 <tr> <td>Politidirektoratet</td> <td>14.3366579862</td> <td>4</td> <td>2012-06-20T00:00:00</td> </tr>
3668 <tr> <td>Fredskorpset</td> <td>12.4693263889</td> <td>5</td> <td>2012-06-22T00:00:00</td> </tr>
3669 <tr> <td>Kunnskapsdepartementet</td> <td>11.2693263889</td> <td>5</td> <td>2012-07-05T00:00:00</td> </tr>
3670 <tr> <td>Statens legemiddelverk</td> <td>10.4780902778</td> <td>7</td> <td>2012-06-29T00:00:00</td> </tr>
3671 <tr> <td>Norsk Akkreditering</td> <td>10.4488773149</td> <td>3</td> <td>2012-07-02T00:00:00</td> </tr>
3672 </table>
3673
3674 <p>Basert på innsamlet leveringsfrekvens har jeg så sendt spørsmål til
3675 den offisielle epostadressen til de som har lavest leveringsfrekvens,
3676 og spurt dem hva som skjer.  Her er svarene jeg har fått så langt, som
3677 et knippe forklaringer til hvorfor det kan gå lang tid før offentlige
3678 postjournaler blir tilgjengelig for innbyggerne og pressen.</p>
3679
3680 <p><strong>Norges geologiske undersøkelse</strong></p>
3681
3682 <p><blockquote>
3683 <p>Subject: Hvor ofte leverer Norges geologiske undersøkelse til Offentlig Elektronisk postjournal?
3684 <br>Date: Fri, 08 Jun 2012 09:20:57 +0200</p>
3685
3686 <p>Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til Offentlig
3687 Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det er lenge siden NGU leverte
3688 postjournalen sin sist.  Hvor ofte pleier NGU å levere til Offentlig
3689 Eletronisk Postjournal?  Er dere fornøyd med dagens leveringfrekvens?</p>
3690
3691 <hr/>
3692
3693 <p>Subject: SV: Hvor ofte leverer Norges geologiske undersøkelse til Offentlig Elektronisk postjournal?
3694 <br>Date: Fri, 8 Jun 2012 12:49:35 +0200</p>
3695
3696 <p>Hei</p>
3697
3698 <p>NGUS fravær på OEP skyldes problemer vi har i forbindelse med
3699 oppgradering til ny versjon i vårt arkivsystem. Det jobbes med saken
3700 og jeg tror og håper at det snart skal være i orden. Normalt leverer
3701 vi til OEP 1 gang i uken.</p>
3702 </blockquote></p>
3703
3704 <p><strong>Medietilsynet</strong></p>
3705 <p><blockquote>
3706 <p>Subject: Hvor ofte leverer Medietilsynet til Offentlig Elektronisk postjournal?
3707 <br>Date: Mon, 11 Jun 2012 13:29:23 +0200</p>
3708
3709 <p>Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til Offentlig
3710 Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det er lenge siden Medietilsynet
3711 leverte postjournalen sin sist.  Hvor ofte pleier Medietilsynet å levere
3712 til Offentlig Eletronisk Postjournal?  Er dere fornøyd med dagens
3713 leveringfrekvens?</p>
3714
3715 <hr>
3716 <p>Subject: SV: Hvor ofte leverer Medietilsynet til Offentlig Elektronisk postjournal?
3717 <br>Date: Tue, 12 Jun 2012 04:55:42 +0000</p>
3718
3719 <p>Hei!</p>
3720
3721 <p>Medietilsynet leverer normalt postlister en gang i uka.  Nå har vi
3722 tekniske problemer, derfor er vi forsinket.  Vi regner med å levere i
3723 løpet av denne uken. Ellers er vi fornøyd med dagens
3724 leveringsfrekvens.</p>
3725 </blockquote></p>
3726
3727 <p><strong>Kunnskapsdepartementet</strong></p>
3728 <p><blockquote>
3729 <p>Subject: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
3730 <br>Date: Fri, 22 Jun 2012 21:03:01 +0200</p>
3731
3732 <p>Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til Offentlig
3733 Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg at Kunnskapsdepartementet har levert
3734 postjournalen sin to ganger siden 2012-05-10, og sist 2012-05-16.  Hvor
3735 ofte pleier Kunnskapsdepartementet å levere til Offentlig Eletronisk
3736 Postjournal?  Er dere fornøyd med dagens leveringfrekvens?</p>
3737
3738 <hr/>
3739
3740 <p>Subject: Re: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
3741 <br>Date: Wed, 27 Jun 2012 14:42:23 +0200</p>
3742
3743 <p>Hei.  Kom denne eposten frem?  Har ikke sett noe svar, og andre
3744 institusjoner jeg har spurt om tilsvarende har svart i løpet av under en
3745 dag på tilsvarende spørsmål, så jeg begynner å lurer på om meldingen
3746 gikk tapt.</p>
3747
3748 <p>[... kopi av opprinnelig epost ...]</p>
3749
3750 <hr/>
3751 <p>Subject: Re: VS: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
3752 <br>Date: Wed, 27 Jun 2012 14:33:20 +0000</p>
3753
3754 <p>Hei!</p>
3755
3756 <p>Normalt leverer vi hver virkedag til OEP, med fem virkedagers
3757 forsinkelse.  Kunnskapsdepartementet har imidlertid ikke kunnet levere
3758 OEP pga innføringen av nytt saksbehandlingssystem 7. Mai.  Den
3759 etterfølgende streiken medførte så et større etterslep på
3760 journalføring som har gjort at vi har måttet prioritere dette fremfor
3761 offentlig journal.  Dette arbeidet har av flere sammenfallende årsaker
3762 tatt noe tid.  Vi håper imidlertid på at vi kan begynne å publisere
3763 offentlig journal igjen i løpet av denne uken, senest neste uke.  Vi
3764 gjenopptar da vår vanlige publiseringsfrekvens i tillegg til å få på
3765 plass de manglende journalene.</p>
3766
3767 </blockquote></p>
3768
3769
3770 <p><strong>Norsk Akkreditering</strong></p>
3771 <p><blockquote>
3772 <p>Subject: Hvor ofte leverer Norsk Akkreditering til Offentlig Elektronisk postjournal?
3773 <br>Date: Thu, 28 Jun 2012 07:35:43 +0200</p>
3774
3775 <p>Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til
3776 Offentlig Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det går lenge hver gang
3777 Norsk Akkreditering leverer postjournalen sin.  Hvor ofte pleier Norsk
3778 Akkreditering å levere til Offentlig Eletronisk Postjournal?  Er dere
3779 fornøyd med dagens leveringfrekvens?</p>
3780
3781 <hr/>
3782
3783 <p>Subject: SV: Hvor ofte leverer Norsk Akkreditering til Offentlig Elektronisk postjournal?
3784 <br>Date: Mon, 2 Jul 2012 08:32:06 +0200</p>
3785
3786 <p>Hei,</p>
3787
3788 <p>Norsk Akkreditering har som ambisjon å levere til OEP 2 ganger i
3789 uken. Pga sykdom har dette vært vanskelig å gjennomføre i juni.</p>
3790 </blockquote></p>
3791
3792 <p><strong>Toll- og avgiftsdirektoratet</strong></p>
3793 <p><blockquote>
3794 <p>Date: Tue, 03 Jul 2012 11:55:07 +0200
3795 <br>Subject: Hvor ofte leverer Toll- og avgiftsdirektoratet til Offentlig Elektronisk postjournal?</p>
3796
3797
3798 <p>Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til
3799 Offentlig Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det går lenge hver gang
3800 Toll- og avgiftsdirektoratet leverer postjournalen sin til OEP, og at
3801 siste levering var 2012-06-06.  Hvor ofte pleier Toll- og
3802 avgiftsdirektoratet å levere til OEP?  Er dere fornøyd med dagens
3803 leveringfrekvens?</p>
3804
3805 <hr>
3806
3807 <p>Date: Wed, 4 Jul 2012 09:33:18 +0000
3808 <br>Subject: SV: Hvor ofte leverer Toll- og avgiftsdirektoratet til Offentlig Elektronisk postjournal?</p>
3809
3810 <p>Til: Petter Reinholdtsen</p>
3811
3812 <p>Det vises til din e-post av 3. juli 2012.</p>
3813
3814 <p>Våre rutiner tilsier at vår journal skal publiseres en gang pr. uke
3815 (hver torsdag). Vi søker så langt det er mulig å få dette til og har
3816 stort sett publisert iht rutinene siden vi kom opp på OEP.</p>
3817
3818 <p>Pga ekstraordinære forhold ved vårt arkiv har vi i de siste ukene
3819 ikke hatt kapasitet til å opprettholde den publiseringsfrekvensen vi
3820 har fastsatt. Det er et begrenset antall medarbeidere som kan og skal
3821 kunne publisere våre journaler. Vi håper imidlertid at dette raskt vil
3822 bedres og vi er tilbake til den frekvens vi har satt oss som mål å ha.</p>
3823
3824 <p>Vi beklager hvis dette har skapt vanskeligheter.</p>
3825 </blockquote></p>
3826
3827 <p>Like etter at jeg fikk svar ble OEP oppdatert med postjournaler fra
3828 alle disse etatene.  Antagelig tilfeldig, men jeg ser ikke bort fra at
3829 det kan ha virket motiverende for å få på plass leveringen at de ser
3830 at det er interesse for leveringen til OEP.</p>
3831
3832       </div>
3833       <div class="tags">
3834
3835
3836         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
3837
3838
3839       </div>
3840     </div>
3841     <div class="padding"></div>
3842
3843     <div class="entry">
3844       <div class="title">
3845         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Medietilsynets_syn_p__om_Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html">Medietilsynets syn på om Frikanalen bør være ukryptert på det digitale bakkenettet</a>
3846       </div>
3847       <div class="date">
3848          4th July 2012
3849       </div>
3850       <div class="body">
3851         I forgårs fikk jeg endelig svar fra Medietilsynet på min epost med
3852 spørmål om hvorfor <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a>
3853 er kryptert på RiksTV.  De toer sine hender:
3854
3855 <p><blockquote>
3856 <p>Date: Mon, 2 Jul 2012 08:15:38 +0000
3857 <br>From: Arve Lindboe &lt;Arve.Lindboe (at) medietilsynet.no&gt;
3858 <br>To: Petter Reinholdtsen
3859 <br>CC: Arthur Garnes &lt;Arthur.Garnes (at) rikstv.no&gt;,
3860    postmottak (at) sd.dep.no, post (at) frikanalen.no
3861 <br>Subject: Spørsmål om kryptering av Frikanalen i det digitale bakkenetttet for fjernsyn</p>
3862
3863 <p>Vi viser til Deres spørsmål av 27. mai i år til RiksTV,
3864 Samferdselsdepartementet og Medietilsynet, og til RiksTVs svar av
3865 1. juli til Dem, som vi har mottatt i kopi.</p>
3866
3867 <p>For ordens skyld vil vi orientere om at Medietilsynet har visse
3868 tilsynsoppgaver knyttet til kapittel 3 i NTVs konsesjon for
3869 opprettelse og drift av det digitale bakkenettet for fjernsyn. Av
3870 pkt. 3.5 i denne konsesjonen går det bl.a. fram at NRKs
3871 kjernetilbud/allmennkringkastingstilbud... «skal være tilgjengelig
3872 uten betaling og ha lik dekning.» For distribusjon av innhold utenfor
3873 NRKs tilbud er det ikke tatt inn noen tilsvarende forutsetning i
3874 konsesjonen.</p>
3875
3876 <p>Medietilsynets mandat omfatter ikke spørsmålet om kryptering og
3877 administrasjon av engangsavgift knyttet til adgangskontrollsystem for
3878 NTVs formidling, og tilsynet kan derfor ikke ta stilling til de
3879 spørsmålene De reiser i tilknytning til det.</p>
3880
3881 <p>Mvh</p>
3882
3883 <p>Arve Lindboe</p>
3884
3885 <p>rådgiver,
3886 <br>Medietilsynet</p>
3887 </blockquote></p>
3888
3889 <p>Her må det tydeligvis andre aktører i sving for å bli kvitt
3890 krypteringen av Frikanalen.</p>
3891
3892       </div>
3893       <div class="tags">
3894
3895
3896         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
3897
3898
3899       </div>
3900     </div>
3901     <div class="padding"></div>
3902
3903     <div class="entry">
3904       <div class="title">
3905         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Xocai___sjokolade_uten_helse_i_hver_bit.html">Xocai - sjokolade uten helse i hver bit</a>
3906       </div>
3907       <div class="date">
3908          3rd July 2012
3909       </div>
3910       <div class="body">
3911         <p>Via Skepsis-bloggen kom jeg i dag over en skremmende og interessant
3912 historie om hvordan norske selgere av sjokoladen Xoçai legger frem
3913 helsepåstander de ikke kan støtte opp med beviser, og kommer med
3914 trusler for å stilne sine kritikere.  Her er et knippe bloggposter som
3915 forteller historien:</p>
3916
3917 <p><ul>
3918
3919 <li><a href="http://skepsis.no/blog/?p=6522">Ulovlige
3920   sjokoladepåstander</a></li>
3921
3922 <li><a href="http://tjomlid.com/2012/06/26/xocai-en-stygg-historie-om-norsk-sjokolademafia/">Xocai
3923   – en stygg historie om norsk sjokolademafia</a></li>
3924
3925 <li><a href="http://tjomlid.com/?p=6659">Xocai, en sunn sjokolade? Er
3926   det helse i hver bit?</a></li>
3927
3928 <li><a href="http://tjomlid.com/?p=6654">30 punkter du bør undersøke
3929   før du starter som Xocai distributør</a></li>
3930
3931 </ul></p>
3932
3933 <p>Historien er så interessant at selgerne fortjener
3934 Streisand-effekten</p>
3935
3936       </div>
3937       <div class="tags">
3938
3939
3940         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/skepsis">skepsis</a>.
3941
3942
3943       </div>
3944     </div>
3945     <div class="padding"></div>
3946
3947     <div class="entry">
3948       <div class="title">
3949         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_samler_inn_flest_bensinpriser_.html">Hvem samler inn flest bensinpriser?</a>
3950       </div>
3951       <div class="date">
3952          2nd July 2012
3953       </div>
3954       <div class="body">
3955         <p>For ca. en måned siden så jeg på tjenester som forsøker å gjøre det
3956 enklere å ta informerte valg om hvor en skal kjøpe drivstoff, for å
3957 bedre konkurransesituasjonen i drivstoffmarkedet.  Det er tre aktive
3958 tjenester jeg kjenner til.  NAF Bergens
3959 <a href="http://www.drivstoffpriser.no/">Drivstoffpriser.no</a>,
3960 Bitfactorys
3961 <a href="http://www.bitfactory.no/bensinpris.html">Bensinpris-app</a>,
3962 og Dinsides
3963 <a href="http://www.dinside.no/php/oko/bensin/vis_prisliste.php">prisliste</a>.
3964 Nå har jeg holdt øye med alle disse i over en måned, og kan fortelle
3965 hvor mange priser for 95-oktan bensin de har klart å samle inn i juni
3966 2012:</p>
3967
3968 <table border="1">
3969 <tr><th>Tjeneste</th><th>Antall målinger i juni 2012</th></tr>
3970 <tr><td>Bitfactorys bensinpris-app</td><td>7687</td></tr>
3971 <tr><td>Drivstoffpriser.no</td><td>1788</td></tr>
3972 <tr><td>Dinsides prisliste</td><td>322</td></tr>
3973 <table>
3974
3975 <p>Det er dermed åpenbart at Dinsides tjeneste henger langt etter de
3976 andre to, og at Bitfactorys løsning er den som har størst sjanse for å
3977 gi bileiere gode råd ved kjøp av drivstoff.  Det er ca. 1600
3978 bensinstasjoner i Norge, så optimalt sett burde det vært samlet inn 30
3979 * 1600 = 48 000 priser for å ha maksimalt en dag gamle priser for alle
3980 bensinstasjoner i Norge.  Ingen av tjenestene er i nærheten av å ha
3981 komplett dekning.  Og kun Dinside og NAF Bergens Drivstoffpriser gjør
3982 prisinformasjonen tilgjengelig for alle på Internet.</p>
3983
3984 <p>Den store fordelen med Drivstoffpriser.no er at de også har
3985 historiske priser liggende ute på åpne nettsider, slik at det er mulig
3986 å se alle prisdata de har samlet inn så langt.  Jeg har laget
3987 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/naf-drivstoffpriser/">en
3988 SQLite-database</a> med alle prisene samlet inn der, som oppdateres
3989 jevnlig hos Scraperwiki.  Tidligere anbefalte jeg å registrere priser
3990 hos Dinside, men etter å ha utvekslet noen epost med dem og konkludert
3991 med at der kommer det neppe til å skje noen videreutvikling med det
3992 første, anbefaler jeg nå å registrere prisene hos NAF Bergens
3993 drivstoffpriser.no.  Jeg foretrekker å bidra til tjenester som åpent
3994 deler data med andre, og det gjør ikke Bitfactory.</p>
3995
3996       </div>
3997       <div class="tags">
3998
3999
4000         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/drivstoffpriser">drivstoffpriser</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/scraperwiki">scraperwiki</a>.
4001
4002
4003       </div>
4004     </div>
4005     <div class="padding"></div>
4006
4007     <div class="entry">
4008       <div class="title">
4009         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html">Frikanalen bør være ukryptert på det digitale bakkenettet</a>
4010       </div>
4011       <div class="date">
4012          1st July 2012
4013       </div>
4014       <div class="body">
4015         <p><a href="http://www.frikanalen.no">Frikanalen</a> er Norges
4016 landsdekkende <a href="http://no.wikipedia.org/wiki/Åpen_kanal">åpne
4017 kanal</a>, der alle innbyggerne kan sende sine innslag ut på
4018 TV-mediet, slik at alle kan se det de har laget.  Det er demokratisk
4019 TV i sin mest ekstreme form, og en kan nesten si at det er Youtube på
4020 TV.  NUUG har vært involvert i Frikanalen i mange år, og har bidratt
4021 til å lansere en
4022 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi">løsning
4023 basert på åpne standarder</a> i tillegg til den originale løsningen
4024 som er basert på Silverlight.</p>
4025
4026 <p>Frikanalen skal være tilgjengelig for alle uten hindringer, men
4027 RiksTV har av en eller annen grunn tvunget kanalen til å sendes
4028 kryptert ut på det digitale bakkenettet, og dermed tvinges de som skal
4029 se på kanalen via dette nettet å skaffe seg et kundeforhold til
4030 RiksTV.  Det synes jeg er svært urimelig, og mistenker det er i strid
4031 med Stortingets intensjon fra da Stortinget vedtok at det skulle være
4032 en åpen kanal på det digitale bakkenettet.  Jeg sendte derfor en epost
4033 til RiksTV, Samferdselsdepartementet og Medietilsynet, og tok opp
4034 problemstillingen.  Her er det som har vært av oppfølging så
4035 langt.</p>
4036
4037 <p><blockquote>
4038
4039 <p>From: Petter Reinholdtsen
4040 <br>Subject: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?
4041 <br>To: post (at) rikstv.no, postmottak (at) sd.dep.no, post (at) medietilsynet.no
4042 <br>Cc: post (at) frikanalen.no
4043 <br>Date: Sun, 27 May 2012 00:28:10 +0200</p>
4044
4045 <p>Hvorfor er det så dyrt a motta Frikanalen i det digitale
4046 bakkenettet?  I følge nettsidene til Frikanalen er kanalen gratis, men
4047 den sendes kryptert ut på RiksTV, mens f.eks. NRK ikke er kryptert.
4048 For å få tilgang til de krypterte sendingene må en ha programkort som
4049 koster flere hundre kroner for hvert fjernsyn.  Dette er jo langt fra
4050 gratis.</p>
4051
4052 <p>I Stortingsmelding 39 2007 står det:</p>
4053
4054 <p><blockquote>
4055   NTVs søsterselskap RiksTV skal stå for betal-tv-operasjonen på
4056   plattformen. RiksTV har lagt opp til at det ikke-kommersielle
4057   tilbudet i bakkenettet skal distribueres som en enkeltkanal utenfor
4058   selskapets betal-tv-pakke.  Kanalen vil gå som et gratistilbud til
4059   seerne og vil dele sendeflate med lokal-tv. Det er lagt opp til at
4060   de ikke-kommersielle aktørene i første omgang skal ha sendetid i
4061   perioden kl. 12 til kl. 17.30.  Tilbudet vil bli sendt kryptert, men
4062   RiksTV vil påta seg å dekke alle utgifter for kundene (seerne),
4063   dvs. at programkortet seerne må ha for å kunne ta inn de krypterte
4064   sendingene vil være gratis i dette tilfellet. RiksTV vil også dekke
4065   distribusjonskostnadene for den åpne kanalen. Alle disse avtalene
4066   vil gjelde fram til midten av 2010.
4067 </blockquote></p>
4068
4069 <p>Hva gjelder så etter midten av 2010?  Betyr det som står i
4070 stortingsmeldingen at RiksTV fra midten av 2010 kan kreve hvilken som
4071 helst pris fra folk som ønsker å se på Frikanalen, derfor RiksTV
4072 velger å distribuere Frikanalen?  Eller var det tillatelsen til å
4073 sende Frikanalen kryptert som gikk ut i 2010?</p>
4074
4075 <p>--
4076 <br>Vennlig hilsen
4077 <br>Petter Reinholdtsen</p>
4078 </blockquote></p>
4079
4080 <p>Jeg har ikke fått svar hverken fra departement eller medietilsyn,
4081 men har fått to svar fra RiksTV.</p>
4082
4083 <p><blockquote>
4084 <p>From: post (at) rikstv.no
4085 <br>Subject: RE:Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?--ActionID:[92641] Hvis du svarer på denne henvendelsen, ikke forandre subjektet
4086 <br>To: Petter Reinholdtsen
4087 <br>Date: Mon, 28 May 2012 14:30:27 +0200</p>
4088
4089 <p>Takk for din henvendelse</p>
4090
4091 <p>Som det fremgår i Stortingsmeldingen gjelder avtalen om at RiksTV
4092 dekker kostnadene for Programkort frem til midten av 2010. Avtalen er
4093 gjengitt i sin helhet på denne lenken:
4094 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/2006-2007/Stmeld-nr-39-2007-/28/4.html?id=478517">http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/2006-2007/Stmeld-nr-39-2007-/28/4.html?id=478517</a>
4095
4096 <p>Dersom du ønsker tilgang til Frikanalen via det digitale
4097 bakkenettet per idag trenger du et Programkort og RiksTV godkjent
4098 dekoder. Programkortet har en engangsavgift på kr 225,- og er å regne
4099 som en del av utstyret du trenger for å motta krypterte signaler.</p>
4100
4101 <p>Vennligst se mer informasjon om Programkort på denne lenken:
4102 <a href="https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/">https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/</a></p>
4103
4104 <p>For mer informasjon om våre produkter og priser se, www.rikstv.no </p>
4105
4106 <p>Ha en fin dag.</p>
4107
4108 <p>Med vennlig hilsen
4109 <br>Thomas Eikeland
4110 <br>RiksTV AS
4111 <br>Kundeservice
4112 <br>Telefonnummer: 09595
4113 <br>www.rikstv.no</p>
4114 </blockquote></p>
4115
4116 <p>Meldingen fra RiksTV svarte ikke helt på det jeg spurte om, så jeg
4117 fulgte opp med en ny epost:</p>
4118
4119 <p><blockquote>
4120 <p>From: Petter Reinholdtsen
4121 <br>Subject: Re: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?--ActionID:[92641] Hvis<br> du svarer på denne henvendelsen, ikke forandre subjektet
4122 <br>To: post (at) rikstv.no
4123 <br>Date: Fri, 08 Jun 2012 10:14:49 +0200</p>
4124
4125 <p>[Thomas Eikeland]
4126 <br>&gt; Takk for din henvendelse</p>
4127
4128 <p>Takk for svaret.</p>
4129
4130 <p>&gt; Som det fremgår i Stortingsmeldingen gjelder avtalen om at RiksTV dekker
4131 <br>&gt; kostnadene for Programkort frem til midten av 2010. Avtalen er gjengitt
4132 <br>&gt; i sin helhet på denne lenken:
4133 <br>&gt; http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/2006-2007/Stmeld
4134 <br>&gt; -nr-39-2007-/28/4.html?id=478517</p>
4135
4136 <p>Jeg lurer altså på hva som gjelder etter at denne avtaleperioden er
4137 over.  Er den erstattet med en ny avtale?</p>
4138
4139 <ul>
4140
4141 <li>Kan RiksTV nå kreve hvilken som helst pris fra folk som ønsker å se
4142    på Frikanalen, eller var det tillatelsen til å sende Frikanalen
4143    kryptert som gikk ut i 2010?</li>
4144
4145 </ul>
4146
4147 <p>&gt; Dersom du ønsker tilgang til Frikanalen via det digitale bakkenettet
4148 <br>&gt; per idag trenger du et Programkort og RiksTV godkjent
4149 <br>&gt; dekoder. Programkortet har en engangsavgift på kr 225,- og er å regne
4150 <br>&gt; som en del av utstyret du trenger for å motta krypterte signaler.
4151 <br>&gt;
4152 <br>&gt; Vennligst se mer informasjon om Programkort på denne lenken:
4153 <br>&gt; https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/</p>
4154
4155 <p>Dette er litt på siden av det jeg lurte på, som er hva slags
4156 reguleringer departementet har gitt når det gjelder Frikanalen og RiksTV
4157 etter 2010.</p>
4158
4159 <p>--
4160 <br>Vennlig hilsen
4161 <br>Petter Reinholdtsen</p>
4162 </blockquote></p>
4163
4164 <p>Etter mange uker fikk jeg så på fredag følgende tilbakemelding.</p>
4165
4166 <p><blockquote>
4167 <p>From: Arthur Garnes
4168 <br>Subject: RE: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV
4169 <br>To: Petter Reinholdtsen
4170 <br>Date: Fri, 29 Jun 2012 13:02:38 +0200</p>
4171
4172 <p>Hei,</p>
4173
4174 <p>Det vises til din henvendelse av 27.5.2012.  Vi beklager at din
4175 henvendelse har tatt noe tid å besvare.</p>
4176
4177 <p>RiksTV har en distribusjonsavtale med Frikanalen, hvor Frikanalen
4178 vederlagsfritt får distribusjon i det digitale bakkenettet. At
4179 signalet er kryptert bygger på RiksTVs avtale med Frikanalen. At alle
4180 kanalene som RiksTV distribuerer som en del av sitt tilbud skal være
4181 kryptert har også vært forutsetningen for NTV, RiksTV, myndighetene og
4182 Frikanalen hele tiden. RiksTV og NTV har kostnader knyttet til å ha et
4183 adgangskontrollsystem og utstedelse, distribusjon og administrasjon av
4184 programkort og trenger som en kommersiell aktør å få dekket disse
4185 kostnadene.</p>
4186
4187 <p>Skulle du ha noen ytterligere spørsmål så er det selvsagt bare å ta
4188 kontakt.</p>
4189
4190 <p>Med vennlig hilsen
4191 <br>Arthur Garnes
4192 <br>Product Manager</p>
4193
4194 <p>Mobil:     +47 98234224
4195 <p>E-post:    arthur.garnes (at) rikstv.no
4196 <br>RiksTV AS
4197 <br>Besøk:     Økernveien 145, 17. etg, Oslo
4198 <br>Post:        Postboks 393 Økern, 0513 Oslo</p>
4199
4200 <p>Web: rikstv.no rikstvbloggen.no facebook.com/rikstv twitter:@rikstv</p>
4201
4202 <p>Denne e-post og informasjonen den inneholder er konfidensiell og
4203 ment kun for den korrekte adressaten.  This e-mail and the information
4204 it contains is confidential and intended only for the right
4205 addressee.</p>
4206 </blockquote></p>
4207
4208 <p>Her var det mye å ta tak i, men jeg vet ikke når jeg rekker følge
4209 opp.</p>
4210
4211       </div>
4212       <div class="tags">
4213
4214
4215         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
4216
4217
4218       </div>
4219     </div>
4220     <div class="padding"></div>
4221
4222     <div class="entry">
4223       <div class="title">
4224         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Markus_Gamenius.html">Skolelinux-intervju: Markus Gamenius</a>
4225       </div>
4226       <div class="date">
4227         30th June 2012
4228       </div>
4229       <div class="body">
4230         <p>Tidligere leder av
4231 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no">foreningen som
4232 organiserer Skolelinux-dugnaden</a>, Markus Gamenius , har i vår vært
4233 i media og
4234 <a href="http://www.dn.no/privatokonomi/article2345489.ece">debattert
4235 skattepolitikk</a>, og det fikk meg til å høre om han kunne lokkes til
4236 å fortelle om hans inntrykk nå, etter at han ble lokket bort fra
4237 Linux- og <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-verden
4238 for å overta familiebedriften.  Her har vi hans betraktninger i dag,
4239 noen måneder etter at
4240 <a href="http://www.debian.org/News/2012/20120311.html">Skolelinux
4241 Squeeze</a>-utgaven ble gitt ut.</p>
4242
4243 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
4244
4245 <p>Jeg heter Markus Gamenius og er 40 år.  Utdannet biolog med ymse
4246 fag på siden.  Har jobbet som lærer der jeg var driftsansvarlig på
4247 Ulsrud VGS i Oslo.  Senere eide og jobbet jeg flere år i Linuxlabs AS,
4248 som jeg solgte til Redpill Linpro AS (den gangen Linpro AS).  I dag
4249 jobber jeg med ulike investeringer, hovedsaklig i eiendom, men også i
4250 en del ulike IT-relaterte bedrifter.</p>
4251
4252 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
4253
4254 <p>Fruen og jeg dro på en lengre seiltur i 2000, der jeg måtte ha "noe
4255 å gjøre" under hjemturen over Atlanteren.  Jeg kjøpte et par bøker om
4256 Linux i en bokhandel i New York og ble veldig fascinert.  Etter
4257 hjemkomsten begynte jeg å jobbe på Ulsrud VGS, som naturfagslærer, men
4258 som IT-interessert ble jeg fort en del av den nye IT-satsningen som
4259 skulle løfte Ulsrud og gi skolen en bedre rykte.  Vi hadde ganske
4260 mange maskiner, som gikk på Win98 og to servere som ble oppgradert til
4261 Win2000.  Systemene var ustabil og dårlige.  På leting etter noe
4262 bedre, uten å knekke ryggen økonomisk, kom jeg over "Linux i Skolen"
4263 og Skolelinux.  Jeg tok kontakt med miljøet og en gjeng møtte opp på
4264 skolen, der vi gjorde en liten testinstallasjon.  Etter et par år var
4265 ryggraden på skolen Linux (Skolelinux) og vi hadde flere hundre
4266 maskiner, både tynne klienter (gamle og nye), bærbare (Debian) og noen
4267 stasjonære (Win2000).  På et tidspunkt var Ulsrud den råeste IT-skolen
4268 og det irriterte skolesjefen i Oslo, da de satset hardt på
4269 Windows.</p>
4270
4271 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
4272
4273 <p>Det som gjorde at vi fikk inn Skolelinux var ene og alene
4274 økonomiske.  Det faktum at vi slapp å kjøpe masse nye lisenser og at
4275 vi kunne bruke gammel hardware.  Alt i alt gjorde dette at vi sparte
4276 mye, men i stede for å bruke mindre på IT brukte vi det vi sparte på å
4277 skaffe mer hardware og på den måten gi det beste tilbudet i landet til
4278 våre elever.  For oss som driftet var det himmel å ha et system som
4279 gikk å administrere sentralt og effektivt.  Det var heller ikke så
4280 dumt at vi kunne "låse" maskinene mer effektivt enn vi kunne med
4281 Microsoft Windows, slik at vi slapp mye feil og problemer som ble
4282 forårsaket av "kreative" elever.</p>
4283
4284 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
4285
4286 <p>Det vi slet med var mangelen av en del programmer lærerne ville ha.
4287 Husker ikke alle, men det var et knippe med pedagogiske programmer de
4288 ikke fikk.  I dag tror jeg det problemet er langt mindre da det meste
4289 av disse kjøres gjennom nettleseren.</p>
4290
4291 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
4292
4293 <p>Jeg bruker mye Apple i dag og er ikke så stolt av det, men jeg har
4294 både OpenOffice, Firefox og en del andre programmer på den bærbare.
4295 Firefox brukes mest av disse.  På Apple-serveren hjemme bruker jeg
4296 HandBrake mye, og jeg har installert OpenWRT på flere av
4297 basestasjonene både hjemme og på jobben.  I tillegg til det har jeg i
4298 flere år finansiert et prosjekt som heter
4299 <a href="http://www.found.no/">Found IT</a>.  Dette er et prosjekt der
4300 vi lager et rammeverk for søk, der alt vi bruker fri programvare.  Det
4301 er Alex Brasetvik som er daglig leder i Found IT.</p>
4302
4303 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
4304 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
4305
4306 <p>Når det gjelder IT og skole er fortsatt økonomi veldig viktig.  Så
4307 man må oppfylle minimumskravene (ikke være best, men bra nok) og selge
4308 seg inn på hvor mye man sparer.  Det betyr selvsagt at man sparer på
4309 lisenser, men også på driftsinnsats.  Men nå når jeg ikke er en aktiv
4310 del av miljøet lenger hører jeg nesten ingen ting om fri programvare.
4311 Jeg stiller meg da spørsmålet om det har blitt stille rundt miljøet,
4312 eller om jeg kun så det tydeligere før når jeg var aktiv? Uansett er
4313 det for stille rundt Skolelinux-prosjektet nå.</p>
4314
4315       </div>
4316       <div class="tags">
4317
4318
4319         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
4320
4321
4322       </div>
4323     </div>
4324     <div class="padding"></div>
4325
4326     <div class="entry">
4327       <div class="title">
4328         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html">DIFI foreslår å kaste ut ODF og ta inn OOXML fra statens standardkatalog</a>
4329       </div>
4330       <div class="date">
4331         29th June 2012
4332       </div>
4333       <div class="body">
4334         <p>DIFI har nettopp annonsert høring om revisjon av
4335 <a href="http://www.standard.difi.no/forvaltningsstandarder">standardkatalogen</a>,
4336 og endelig har Microsoft fått viljen sin.  Se
4337 <a href="http://www.standard.difi.no/hoyring/forslag-om-endring-av-forskrift-om-it-standarder-i-offentlig-forvaltning">høringssiden</a>
4338 for hele teksten.</p>
4339
4340 <p>Her er forslaget i sin helhet:</p>
4341
4342 <p><blockquote>
4343 <p>3.2 Revisjon av krav til redigerbare dokumenter</p>
4344
4345 <p>I første versjon av referansekatalogen i 2007 ble det satt krav om
4346 Open Document Format (ODF), versjon 1.1 (OASIS, 1.2.2007) for
4347 redigerbare dokumenter. Kravet var obligatorisk for stat og sterkt
4348 anbefalt for kommunal sektor. I 2009 ble kravet gjort obligatorisk for
4349 hele offentlig sektor i
4350 <a href="http://www.lovdata.no/for/sf/fa/xa-20090925-1222.html">forskrift
4351 om IT-standarder i forvaltningen</a>. Anvendelsesområdet for kravet
4352 har vært begrenset til publisering av dokumenter som skal bearbeides
4353 videre (§ 4 nr. 1 andre ledd). I 2011 ble anvendelsesområdet utvidet
4354 til å omfatte utveksling av dokumenter beregnet for redigering som
4355 vedlegg til e-post (§4 nr.  2).</p>
4356
4357 <p>Office Open XML ISO/IEC 29500:2011 (OOXML) er et dokumentformat
4358 opprinnelig utviklet av Microsoft med tilsvarende anvendelsesområde
4359 som ODF. Formatet er blant annet tatt i bruk i nyere versjoner av
4360 kontorstøtteprogamvaren MS Office.  Difi har foretatt en
4361 <a href="http://www.standard.difi.no/filearchive/revisjonsvurdering-standarder-for-redigerbare-dokumenter-v1-0.pdf">revisjonsvurdering</a>
4362 av krav som stilles til redigerbare dokumenter i Forskrift om
4363 IT-standarder i forvaltningen, og anbefaler at kravet til ODF
4364 fjernes. Dette innebærer at det ikke stilles krav til dokumentformater
4365 for redigerbare dokumenter ved publisering på offentlige virksomheters
4366 nettsider og for redigerbare vedlegg til e-post som sendes fra
4367 offentlige virksomheter til innbyggere og næringsliv. Offentlige
4368 virksomheter vil dermed stå fritt til å publisere eller sende
4369 redigerbare dokumenter i det format som ivaretar brukernes behov
4370 best.</p>
4371
4372 <p>Forslaget innebærer at krav til ODF utgår § 4 nr. 1 tredje ledd og
4373 § 4 nr. 2 første ledd</p>
4374
4375 <P>Imidlertid bør det stilles strengere krav til hvilke formater
4376 offentlige virksomheter plikter å motta redigerbare dokumenter. Vi
4377 mener at det ikke bør skilles mellom mottak av redigerbare dokumenter
4378 som sendes i ODF eller OOXML3, som begge er åpne standarder. Dette
4379 medfører at innbyggere og næringsliv skal kunne basere sitt valg av
4380 programvare på egne behov og ikke på de valg offentlige virksomheter
4381 tar. Kravet vil omfatte hele offentlig sektor, herunder
4382 utdanningssektoren, hvor det kanskje er størst bruk av ODF. Kravet er
4383 foreslått som ny § 4 nr.2 andre ledd</p>
4384 </blockquote></p>
4385
4386 <P>De satser vel på at det hele blir glemt over sommeren, og at de
4387 fleste har glemt Standard Norge og ISOs fallitt fra da OOXML ble
4388 jukset igjennom som ISO-standard.  Jeg håper mine lesere sender inn
4389 høringsuttalelser til høringen.</p>
4390
4391 <p>Anbefaler alle å friske opp sine argumenter ved å lese
4392 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_reply_from_Edgar_Villanueva_to_Microsoft_in_Peru.html">svaret
4393 fra senator Edgar Villanueva til Microsoft i Peru</a>.  Det er en
4394 klassisk tekst som er like gyldig i dag som da det ble skrevet.</p>
4395
4396
4397       </div>
4398       <div class="tags">
4399
4400
4401         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
4402
4403
4404       </div>
4405     </div>
4406     <div class="padding"></div>
4407
4408     <div class="entry">
4409       <div class="title">
4410         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Departementenes_servicesenter_har_ingen_avtale_om_bruk_av_H_264_med_MPEG_LA.html">Departementenes servicesenter har ingen avtale om bruk av H.264 med MPEG-LA</a>
4411       </div>
4412       <div class="date">
4413         29th June 2012
4414       </div>
4415       <div class="body">
4416         <p>Da fikk jeg nettopp svar fra
4417 <a href="http://www.dss.dep.no/">Departementenes servicesenter</a>
4418 (DSS) på
4419 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html">mitt
4420 spørsmål om avtale rundt bruk av H.264</a>.  De har ingen avtale med
4421 MPEG LA eller dets representanter.  Her er svaret.
4422
4423 <p><blockquote>
4424
4425 <p>Date: Fri, 29 Jun 2012 07:04:42 +0000
4426 <br>From: Nielsen Mette Haga &lt;Mette-Haga.Nielsen (at) dss.dep.no&gt;
4427 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;petter.reinholdtsen (at) ...&gt;
4428 <br>CC: Postmottak &lt;Postmottak (at) dss.dep.no&gt;
4429 <br>Subject: SV: Innsynsbegjæring om MPEG/H.264-relaterte avtaler</p>
4430
4431 <p>DSS har ikke inngått noen egen lisensavtale med MPEG-LA eller noen som
4432 representerer MPEG-LA i Norge. Videoløsningen på regjeringen.no er
4433 levert av Smartcom:tv. Lisensforholdet rundt H.264 er ikke omtalt i
4434 vår avtale med Smartcom.</p>
4435
4436 <p>Vennlig hilsen</p>
4437
4438 <p>Mette Haga Nielsen
4439 <br>Fung. seksjonssjef</p>
4440
4441 <p>Departementenes servicesenter</p>
4442
4443 <p>Informasjonsforvaltning
4444
4445 <p>Mobil 93 09 83 51
4446 <br>E-post mette-haga.nielsen (at) dss.dep.no</p>
4447 </blockquote></p>
4448
4449 <p>Hvis den norske regjeringen representert ved DSS ikke har slik
4450 avtale, så kan en kanskje konkludere med at det ikke trengs?  Jeg er
4451 ikke trygg på at det er god juridisk grunn å stå på, men det er i det
4452 minste interessant å vite at hverken NRK eller DSS har funnet det
4453 nødvendig å ha avtale om bruk av H.264.</p>
4454
4455 <p>Det forklarer ikke hvordan de kan ignorere bruksvilkårene knyttet
4456 til bruk av opphavsrettsbeskyttet materiale de bruker til
4457 videoproduksjon, med mindre slike vilkår kan ignoreres av selskaper og
4458 privatpersoner i Norge.  Har de lov til å bryte vilkårene, eller har
4459 de brutt dem og så langt sluppet unna med det?  Jeg aner ikke.</p>
4460
4461       </div>
4462       <div class="tags">
4463
4464
4465         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
4466
4467
4468       </div>
4469     </div>
4470     <div class="padding"></div>
4471
4472     <div class="entry">
4473       <div class="title">
4474         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/MPEG_LA_mener_NRK_m__ha_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html">MPEG-LA mener NRK må ha avtale med dem for å kringkaste og publisere H.264-video</a>
4475       </div>
4476       <div class="date">
4477         28th June 2012
4478       </div>
4479       <div class="body">
4480         <p>Etter at NRK
4481 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NRK_nekter___finne_og_utlevere_eventuell_avtale_med_MPEG_LA.html">nektet
4482 å spore opp eventuell avtale med MPEG-LA</a> eller andre om bruk av
4483 MPEG/H.264-video etter at jeg <a
4484 href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html">ba
4485 om innsyn i slike avtaler</a>, tenkte jeg at i stedet for å forsøke å
4486 få NRK til å finne en slik avtale, så burde det være like enkelt å
4487 spørre MPEG-LA om de hadde avtale med NRK.  Spørsmålet ble sendt før
4488 jeg fikk tips fra Kieran Kunhya om hvor listen over lisensinnehavere
4489 "in Good Standing" befant seg.  MPEG-LA svarte meg i dag, og kan
4490 fortelle at NRK ikke har noen avtale med dem, så da er i det minste det
4491 slått fast.  Ikke overraskende mener MPEG-LA at det trengs en avtale
4492 med MPEG-LA for å streame H.264, men deres rammer er jo
4493 rettstilstanden i USA og ikke Norge.  Jeg tar dermed den delen av
4494 svaret med en klype salt.  Jeg er dermed fortsatt ikke klok på om det
4495 trengs en avtale, og hvis det trengs en avtale her i Norge, heller
4496 ikke sikker på om NRK har en avtale med noen andre enn MPEG-LA som
4497 gjør at de ikke trenger avtale direkte med MPEG-LA.  Jeg håper NRKs
4498 jurister har vurdert dette, og at det er mulig å få tilgang til
4499 vurderingen uansett om de trenger en avtale eller ikke.</p>
4500
4501 <p>Her er epostutvekslingen med MPEG-LA så langt.  Håper ikke
4502 utvekslingen fører til NRK plutselig får en litt uventet pakke fra
4503 MPEG-LA.</p>
4504
4505 <p><blockquote>
4506 <p>Date: Mon, 25 Jun 2012 15:29:37 +0200
4507 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
4508 <br>To: licensing-web (at) mpegla.com
4509 <br>Subject: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
4510
4511 <p>Hi.  I have a small question for you, that I hope it is OK that I
4512 ask.</p>
4513
4514 <p>Is there any license agreements between MPEG-LA and NRK, &lt;URL:
4515 <a href="http://www.nrk.no/">http://www.nrk.no/</a> &gt;, the
4516 Norwegian national broadcasting cooperation?  I am not sure if they
4517 need one, and am just curious if such agreeement exist.</p>
4518
4519 <p>The postal address is</p>
4520
4521 <p><blockquote>
4522   NRK
4523   <br>Postbox 8500, Majorstuen
4524   <br>0340 Oslo
4525   <br>Norway
4526 </blockquote></p>
4527
4528 <p>if it make it easier for you to locate such agreement.</p>
4529
4530 <p>Can you tell me how many entities in Norway have an agreement with
4531 MPEG-LA, and the name of these entities?</p>
4532
4533 <p>--
4534 <br>Happy hacking
4535 <br>Petter Reinholdtsen
4536 </blockquote></p>
4537
4538 <p>I dag, to dager senere, fikk jeg følgende svar:</p>
4539
4540 <p><blockquote>
4541 <p>Date: Thu, 28 Jun 2012 14:11:17 +0000
4542 <br>From: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com>
4543 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com>
4544 <br>CC: MD Administration &lt;MDAdministration (at) mpegla.com>
4545 <br>Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
4546
4547 <p>Dear Mr. Reinholdtsen,</p>
4548
4549 <p>Thank you for your message and for your interest in MPEG LA. We
4550 appreciate hearing from you and I will be happy to assist you.</p>
4551
4552 <p>To begin, I will assume that you are referring to AVC/H.264
4553 technology in your message below, as this technology is commonly used
4554 in the transmission of video content.  In that case, please allow me
4555 to briefly summarize the coverage provided by our AVC Patent Portfolio
4556 License.</p>
4557
4558 <P>Our AVC License provides coverage for end products and video
4559 services that make use of AVC/H.264 technology.  Accordingly, the
4560 party offering such end products and video to End Users concludes the
4561 AVC License and is responsible for paying the applicable royalties
4562 associated with the end products/video they offer.</p>
4563
4564 <p>While the Norwegian Broadcast Corporation (NRK) is not currently a
4565 Licensee to MPEG LA's AVC License (or any other Portfolio License
4566 offered by MPEG LA), if NRK offers AVC Video to End Users for
4567 remuneration (for example, Title-by-Title, Subscription, Free
4568 Television, or Internet Broadcast AVC Video), then NRK will need to
4569 conclude the AVC License and may be responsible for paying applicable
4570 royalties associated with the AVC Video it distributes.</p>
4571
4572 <p>Today I will send you a FedEx package containing a copy of our AVC
4573 License for your review.  You should receive the License document
4574 within the next few days.</p>
4575
4576 <p>Meanwhile, MPEG LA currently has several Norwegian Licensees that
4577 can be found under the "Licensees" header within the respective
4578 portion of our website.  For example, you may find our list of
4579 Licensees in Good Standing to our AVC License in the AVC portion of
4580 our website,
4581 <a href="http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx">http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx</a></p>
4582
4583 <p>I hope the above information is helpful.  If you have additional
4584 questions or need further assistance with the AVC License, please feel
4585 free to contact me directly.  I look forward to hearing from you again
4586 soon.</p>
4587
4588 <p>Best regards,</p>
4589
4590 <p>Ryan</p>
4591
4592 <p>Ryan M. Rodriguez
4593 <br>Licensing Associate
4594 <br>MPEG LA
4595 <br>5425 Wisconsin Avenue
4596 <br>Suite 801
4597 <br>Chevy Chase, MD 20815
4598 <br>U.S.A.
4599 <br>Phone:  +1 (301) 986-6660 x211
4600 <br>Fax:    +1 (301) 986-8575
4601 <br>Email: rrodriguez (at) mpegla.com</p>
4602
4603 </blockquote></p>
4604
4605 <p>Meldingen om utsendt FedEx-pakke var så merkelig at jeg
4606 øyeblikkelig sendte svar tilbake og spurte hva i alle dager han mente,
4607 da han jo ikke hadde fått noen postadresse som nådde meg.</p>
4608
4609 <p><blockquote>
4610
4611 <p>Date: Thu, 28 Jun 2012 16:36:15 +0200
4612 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
4613 <br>To: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt;
4614 <br>Cc: MD Administration &lt;MDAdministration (at) mpegla.com&gt;
4615 <br>Subject: Re: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
4616
4617 <p>[Ryan Rodriguez]
4618 <br>&gt; Dear Mr. Reinholdtsen,</p>
4619
4620 <p>Thank you for your quick reply.</p>
4621
4622 <p>&gt; Today I will send you a FedEx package containing a copy of our AVC
4623 <br>&gt; License for your review.  You should receive the License document
4624 <br>&gt; within the next few days.</p>
4625
4626 <p>The part about sending a FedEx package confused me, though.  I did not
4627 <br>give you my address, nor am I associated with NRK in any way, so I hope
4628 <br>you did not try to send me a package using the address of NRK.  If you
4629 <br>would send me the Internet address of to the document, it would be more
4630 <br>useful to me to be able to download it as an electronic document.</p>
4631
4632 <p>&gt; Meanwhile, MPEG LA currently has several Norwegian Licensees that can
4633 <br>&gt; be found under the "Licensees" header within the respective portion
4634 <br>&gt; of our website.  For example, you may find our list of Licensees in
4635 <br>&gt; Good Standing to our AVC License in the AVC portion of our website,
4636 <br>&gt; http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx</p>
4637
4638 <p>How can I recognize the Norwegian licensees?</p>
4639
4640 <p>--
4641 <br>Happy hacking
4642 <br>Petter Reinholdtsen</p>
4643 </blockquote></p>
4644
4645 <p>Selv om jeg svarte kun noen minutter etter at jeg fikk eposten fra
4646 MPEG-LA, fikk jeg eposten under som automatisk var beskjed på min
4647 siste epost.  Får håpe noen likevel følger opp "FedEx-pakken".  For å
4648 øke sjansen for at noen revurderer utsending av pakke uten mottaker,
4649 videresendte jeg min epost til swolf (at) mpegla.com, så får vi se.
4650 Har ikke hørt noe mer 3 timer senere, så jeg mistenker at ingen leste
4651 min epost tidsnok.</p>
4652
4653 <p><blockquote>
4654
4655 <p>Date: Thu, 28 Jun 2012 14:36:20 +0000
4656 <br>From: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt;
4657 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
4658 <br>Subject: Automatic reply: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
4659
4660 <p>Thank you for your message.</p>
4661
4662 <p>I will be out of the office until Thursday, July 5 and will respond
4663 to all messages upon my return.  If this is a matter that requires
4664 immediate attention, please contact Sidney Wolf (swolf (at)
4665 mpegla.com)</p>
4666
4667 <p>Best regards,</p>
4668
4669 <p>Ryan</p>
4670
4671 <p>Ryan M. Rodriguez
4672 <br>Licensing Associate
4673 <br>MPEG LA</p>
4674
4675 </blockquote></p>
4676
4677 <p>Litt klokere, men fortsatt ikke klok på mitt opprinnelige spørsmål,
4678 som er om en trenger avtale med MPEG-LA for å publisere eller
4679 kringkaste H.264-video i Norge.</p>
4680
4681       </div>
4682       <div class="tags">
4683
4684
4685         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
4686
4687
4688       </div>
4689     </div>
4690     <div class="padding"></div>
4691
4692     <div class="entry">
4693       <div class="title">
4694         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Postjournaler_i_det_offentlige___vanskelig_med_vilje_.html">Postjournaler i det offentlige - vanskelig med vilje?</a>
4695       </div>
4696       <div class="date">
4697         27th June 2012
4698       </div>
4699       <div class="body">
4700         <p>Den norske
4701 <a href="http://www.lovdata.no/all/nl-20060519-016.html">offentlighetsloven</a>
4702 er ganske bra, og inneholder rettigheter som sikrer at borgerne (og
4703 journalister) i stor grad kan holde øye med hva fellesskapets
4704 representanter i det offentlige holder på med.  En kan be om kopi av
4705 alle dokumenter som finnes i offentlige etater, kommuner,
4706 departementer etc, og det kreves en konkret lovhjemmel for å nekte å
4707 levere ut en kopi.  Men for å vite hva en skal be om, må en vite hva
4708 som finnes, og det er der de offentlige postjournalene kommer inn.
4709 Alle underlagt offentlighetsloven, som er alle offentlige kontorer
4710 samt selskaper som er kontrollert av det offentlige, er pliktig å føre
4711 postjournal og utlevere den på forespørsel.  Underlig nok forteller
4712 Uninett AS meg at de som aksjeselskap ikke er underlagt krav om å
4713 publisere postjournalen på web når jeg spurte hvor postjournalen kan
4714 finnes, så det virker å være et hull i denne plikten hvis målet er at
4715 innbyggerne skal ha enkel mulighet til å kontrollere våre
4716 representanter.  Men de må føre journal og utlevere den på
4717 forespørsel.</p>
4718
4719 <p>Men tema for denne bloggposten er hvordan en får tak i de
4720 offentlige postjournaler som finnes, og her er det mye som kunne vært
4721 bedre.  Det finnes en <a href="http://www.oep.no/">felles portal for
4722 postjournaler</a> til alle departementer, nasjonale direktorater,
4723 fylkesmenn etc (ca. 100 kilder), men for alle kommuner,
4724 fylkeskommuner, helseregioner, universiteter og høgskoler, offentlig
4725 styret stiftelser og selskaper, må en innom hver enkelt organisasjons
4726 nettsider og se etter postjournalen.  Noen har laget fine
4727 søketjenester, andre har laget dårlige søketjenester.  De fleste har
4728 kun lagt ut datobaserte lister over journaloppføringer, av og til
4729 HTML-basert, men ofte PDF-basert.  Noen har kun innskannede bilder av
4730 dokumenter (f.eks i PDF-innpakning).  Alt dette gjør det veldig
4731 vanskelig å holde et øye med det som skjer over hele Norge.  En er
4732 nødt til å besøke flere hundre nettsteder, og lese mange tusen sider
4733 hver dag for å holde rede på hva som skjer, og resultatet er at det i
4734 stor grad ikke skjer.</p>
4735
4736 <p>Men datakildene ligger der, de er bare knot å bruke.  En naturlig
4737 løsning på det problemet som det er utrolig og trist at presse-Norge
4738 ikke allerede har gjennomført, er å lage automatiske systemer for å
4739 samle inn og strukturere den tilgjengelige informasjonen og lage en
4740 innbygger og journalist-vennlig portal.  I en slik portal bør en kunne
4741 søke etter nøkkelord, saker og andre egenskaper (f.eks. dokumenter som
4742 det tok lang tid å journalføre).  Når informasjonen er samlet inn kan
4743 en analysere og finne ut hvilke organisasjoner som er trege til å
4744 publisere journalen sin, og hvilke som er mer flinke.  En kan også
4745 koble saker på tvers av organisasjoner, når et brev i en sak sendes
4746 mellom organisasjonene, og dermed få en mer komplett oversikt over hva
4747 som blir gjort på vegne av oss alle i det offentlige.  Det hadde vært
4748 morsomt å vite om alle brev som blir sendt mellom departementer eller
4749 kommuner blir journalført begge steder, og om det hender at sender og
4750 mottaker er uenige om et dokument kan unndras offentligheten.  En
4751 slipper også å måtte forholde seg til når den journalførende enhet
4752 velger å fjerne journalen fra web.  Her er praksis sprikende, og noen
4753 er flinke og har journalen liggende ute fra første dag publiseringen
4754 på web startet, mens andre fjerner den etter noen få dager.</p>
4755
4756 <p>Det er personvernutfordringer rundt tilgjengeliggjøring av
4757 postjournaler, da den offentlige informasjonen som er tilgjengelig i
4758 postjournalene kan gi ganske mye informasjon om enkeltpersoners
4759 kontakt med det offentlige Norge.  En kan se når det bygges, søkes,
4760 klages og sertifiseres, blant mange andre aktiviteter en tvinges til å
4761 kontakte det offentlige Norge for å få gjort.  Men det må veies opp
4762 mot behovet til å holde "makta" i Norge under oppsikt, og der må jeg
4763 innrømme at jeg tror behovet i Norge er enormt.</p>
4764
4765 <p>Uansett, dette er bakgrunnen for at vi i NUUG-regi har startet et
4766 prosjekt for å gjøre postjournalene tilgjengelig som åpne data på
4767 strukturert format, og bidra til at pressen og innbyggerne får en
4768 portal som gjør det mulig å bruke den innsynsmakten offentlighetsloven
4769 gir oss.  Hvis du er interessert i å bidra, stikk innom IRC (#nuug på
4770 irc.freenode.net) og meld deg. :) Det innebærer å lage skrapere for
4771 flere hundre kilder.  Noen er enkle og tar 10-20 minutter (hvis de
4772 f.eks. bruker ePhortes PDF-eksport), mens andre tar mer tid.  Her
4773 trengs det programører. :)</p>
4774
4775 <p>PS: Hvis du vil lære litt mer om hva vi har mulighet til å få
4776 innsyn i hos det offentlige Norge, ta en titt på
4777 <a href="http://www.offentlighet.no/">offentlighet.no</a>, et
4778 samarbeidsprosjekt mellom Norsk Presseforbund, Norsk Redaktørforening,
4779 Norsk Journalistlag og Institutt for Journalistikk.</p>
4780
4781       </div>
4782       <div class="tags">
4783
4784
4785         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
4786
4787
4788       </div>
4789     </div>
4790     <div class="padding"></div>
4791
4792     <div class="entry">
4793       <div class="title">
4794         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NRK_nekter___finne_og_utlevere_eventuell_avtale_med_MPEG_LA.html">NRK nekter å finne og utlevere eventuell avtale med MPEG-LA</a>
4795       </div>
4796       <div class="date">
4797         25th June 2012
4798       </div>
4799       <div class="body">
4800         <p>Jeg fikk nettopp svar fra NRK på
4801 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html">min
4802 forespørsel om kopi av avtale</a> med MPEG-LA eller andre om bruk av
4803 MPEG og/eller H.264.  Svaret har fått saksreferanse 2011/371 (mon tro
4804 hva slags sak fra 2011 dette er?) hos NRK og lyder som følger:</p>
4805
4806 <p><blockquote>
4807
4808 <p><strong>Svar på innsynsbegjæring i MPEG / H.264-relaterte
4809 avtaler</strong></p>
4810
4811 <p>Viser til innsynsbegjæring av 19. juni 2012. Kravet om innsyn
4812 gjelder avtale som gjør at NRK «ikke er begrenset av de generelle
4813 bruksvilkårene som gjelder for utstyr som bruker MPEG og/eller
4814 H.264».</p>
4815
4816 <p>I henhold til offentleglova § 28 annet ledd må innsynskravet gjelde
4817 en bestemt sak eller i rimelig utstrekning saker av en bestemt
4818 sak. Det er på det rene at det aktuelle innsynskravet ikke gjelder en
4819 bestemt sak. Spørsmålet som reiser seg er om identifiseringsgraden er
4820 tilstrekkelig. I Justisdepartementets «Rettleiar til offentleglova»
4821 står følgende:</p>
4822
4823 <p>«Kravet om at innsynskravet må gjelde ei bestemt sak er til hinder
4824 for at eit innsynskrav kan gjelde alle saker av ein bestemt art, utan
4825 at den enkelte saka blir identifisert.  Ein kan med andre ord i
4826 utgangspunktet ikkje krevje innsyn i til dømes alle saker om
4827 utsleppsløyve hos Statens forureiningstilsyn frå dei siste tre åra,
4828 med mindre ein identifiserer kvar enkelt sak, til dømes med tilvising
4829 til dato, partar eller liknande.»</p>
4830
4831 <p>Vedrørende denne begrensningen har Justisdepartementet uttalt
4832 følgende (Lovavdelingens uttalelser JDLOV-2010-3295):</p>
4833
4834 <p><em>«Bakgrunnen for avgrensinga av kva innsynskravet kan gjelde,
4835 er fyrst og fremst at meir generelle innsynskrav, utan noka form for
4836 identifikasjon av kva ein eigentleg ynskjer, ville vere svært
4837 vanskelege å handsame for forvaltninga.»</em></p>
4838
4839 <p>I samme sak uttaler Lovavdelingen følgende:</p>
4840
4841 <p><em>«Det følgjer vidare av offentleglova § 28 andre ledd at det `i
4842 rimeleg utstrekning' kan krevjast innsyn i `saker av ein bestemt
4843 art'. Vilkåret om at eit innsynskrav berre `i rimeleg utstrekning' kan
4844 gjelde saker av ein bestemt art, er i hovudsak knytt til kor
4845 arbeidskrevjande det vil vere å finne fram til dei aktuelle
4846 dokumenta. I tillegg reknar vi med at vilkåret kan gje grunnlag for å
4847 nekte innsyn i tilfelle der innsynskravet er så omfattande (gjeld så
4848 mange dokument) at arbeidsmengda som ville gått med til å handsame
4849 det, er større enn det ein `i rimeleg utstrekning' kan krevje (sjølv
4850 om det nok skal mykje til).»</em></p>
4851
4852 <p>NRK har ikke noen egen sammenstilling over avtaler innenfor
4853 bestemte områder som omtales i innsynsbegjæringen. De måtte søkes på
4854 vanlig måte. I tillegg finnes ikke noen automatisert måte å finne
4855 avtaler som «ikke er begrenset av de generelle bruksvilkårene som
4856 gjelder for utstyr som bruker MPEG og/eller H.264». En slik
4857 gjennomgang av avtaler måtte gjøres manuelt av en person med
4858 spesialistkunnskap. Dette vil kreve at NRK avsetter omfattende
4859 ressurser for å finne frem relevante avtaler og for deretter å vurdere
4860 om de dekkes av det innsynsbegjæringen omfattes.</p>
4861
4862 <p>På bakgrunn av dette nekter NRK innsyn, med den begrunnelsen at
4863 innsynskravet er så omfattende at arbeidsmengden for å håndtere kravet
4864 vil være langt større enn det som i rimelig utstrekning kan kreves i
4865 henhold til offentleglova § 28 annet ledd.</p>
4866
4867 <p>Avslag på deres innsynsbegjæring kan påklages til Kultur- og
4868 kirkedepartementet innen tre uker fra det tidspunkt avslaget kommer
4869 frem til mottakeren, i henhold til reglene i offentleglova § 32,
4870 jf. forvaltningsloven kapittel VI. Klagen skal stiles til Kultur- og
4871 kirkedepartementet, og sendes til NRK.</p>
4872
4873 <p>NRK er imidlertid etter Offentleglova forpliktet å gi ut journaler,
4874 slik at en eventuell søknad om innsyn kan tydeligere identifisere
4875 hvilke dokumenter som det ønskes innsyn i. NRKs offentlige journaler
4876 for inneværende og forrige måned ligger ute på
4877 NRK.no/innsyn. Journaler som går lengre tilbake i tid, kan sendes ut
4878 på forespørsel til innsyn (at) nrk.no.</p>
4879
4880 <p>Med hilsen
4881 <br>Dokumentarkivet i NRK
4882 <br>v/ Elin Brandsrud
4883 <br>Tel. direkte: 23 04 29 29
4884 <br>Post: RBM3, Postboks 8500 Majorstuen, 0340 Oslo
4885 <br>innsyn (at) nrk.no</p>
4886
4887 </blockquote></p>
4888
4889 <p>Svaret kom
4890 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-06-25-video-mpegla-nrk.pdf">i
4891 PDF-form som vedlegg på epost</a>.  Jeg er litt usikker på hvordan jeg
4892 best går videre for å bli klok, men jeg har jo i hvert fall tre uker
4893 på å vurdere om jeg skal klage.  Enten må nok forespørselen
4894 reformuleres eller så må jeg vel klage.  Synes jo det er merkelig at
4895 NRK ikke har bedre kontroll med hvilke avtaler de har inngått.  Det
4896 burde jo være noen i ledelsen som vet om de har signert en avtale med
4897 MPEG-LA eller ikke...</p>
4898
4899 <p>Oppdatering 2012-06-25 20:20: Et google-søk på "2011/371 nrk"
4900 sendte meg til postjournalen for
4901 <a href="http://nrk.no/contentfile/file/1.8212365!offentligjournal19062012.pdf">2012-06-19</a>
4902 og
4903 <a href="http://nrk.no/contentfile/file/1.8214156!offentligjournal20062012.pdf">2012-06-20</a>
4904 hos NRK som viser mine forespørsler og viser at sakens tittel hos NRK
4905 er "Graphic Systems Regions MA 2378/10E".  Videre søk etter "Graphic
4906 Systems Regions" viser at dette er saken til et anbud om
4907 "<a href="http://no.mercell.com/m/mts/Tender/27179412.aspx">a graphics
4908 system for 12 or 13 sites broadcasting regional news</a>" hos Mercell
4909 Sourcing Service, også omtalt på
4910 <a href="http://www.publictenders.net/tender/595705">Public
4911 Tenders</a> og
4912 <a href="http://www.doffin.no/search/show/search_view.aspx?ID=JAN155521">Doffin</a>.
4913 Jeg er dog usikker på hvordan dette er relatert til min
4914 forespørsel.</p>
4915
4916 <p>Oppdatering 2012-06-25 22:40: Ble tipset av Kieran Kunhya, fra
4917 miljøet rundt
4918 <a href="http://code.google.com/p/open-broadcast-encoder/">Open
4919 Broadcast Encoder</a>, at listen over de som har lisensavtale med
4920 MPEG-LA er
4921 <a href="http://www.mpeg-la.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx">tilgjengelig
4922 på web</a>.  Veldig fint å oppdage hvor den finnes, da jeg må ha lett
4923 etter feil ting da jeg forsøke å finne den.  Der står ikke NRK, men
4924 flere andre "Broadcasting Company"-oppføringer.  Lurer på om det betyr
4925 at NRK ikke trenger avtale, eller noe helt annet?</p>
4926
4927       </div>
4928       <div class="tags">
4929
4930
4931         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
4932
4933
4934       </div>
4935     </div>
4936     <div class="padding"></div>
4937
4938     <div class="entry">
4939       <div class="title">
4940         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lovlig_piratkopiering_av_den__steriske_landsbyen_Hallstatt.html">Lovlig piratkopiering av den Østeriske landsbyen Hallstatt</a>
4941       </div>
4942       <div class="date">
4943         23rd June 2012
4944       </div>
4945       <div class="body">
4946         <p>Det er gledelig å se at store norske redaksjoner nå omtaler lovlig
4947 virksomhet som piratkopiering, og slik bidrar til å ufarliggjøre
4948 uttrykket.  Det kan bidra til at de som omtaler kundene sine som
4949 pirater og presser penger ut av dem får mindre støtte i befolkningen.
4950 De siste dagene har
4951 <a href="http://www.vg.no/reise/artikkel.php?artid=10050744">VG</a>
4952 (16. juni),
4953 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/Kina-kopierte-en-hel-osteriksk-alpelandsby-6847771.html#xtor=RSS-3">Aftenposten
4954 Utenriks</a> (11. juni),
4955 <a href="http://www.aftenposten.no/reise/article4281102.ece">Aftenposten
4956 Reise</a> (22. juni),
4957 <a href="http://reise.adressa.no/reise/article4281102.ece">Adressseavisa</a>
4958 (22. juni) og
4959 <a href="http://reise.bt.no/reise/article4281102.ece">Bergens
4960 Tidene</a> (22. juni) fortalt om hvordan en utbygger i Kina har bygget
4961 en kopi av den Østeriske
4962 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Hallstatt">landsbyen
4963 Hallstatt</a> i Guangdong-provinsen rundt 60 kilometer nordøst for
4964 Hong Kong (i følge VG).  Til og med
4965 <a href="http://idle.slashdot.org/story/12/06/22/0022251/china-pirates-austrian-village">Slashdot</a>
4966 har hatt en sak i dag i tillegg til en
4967 <a href="http://news.slashdot.org/story/12/06/05/2332224/china-secretly-clones-austrian-village">for
4968 to uker siden</a> der de ikke brukte ordet piratkopiering.</p>
4969
4970 <p>Jeg kjenner ikke opphavsrettslovene i Østerike og Kina, men for
4971 Norges del er hus i en by beskyttet i
4972 <a href="http://www.lovdata.no/all/nl-19610512-002.html">åndsverkloven</a>
4973 som "bygningskunst, så vel tegninger og modeller som selve byggverket"
4974 (§ 1 punkt 9).  Vernetiden er hele opphavsmannens (dvs. arkitektens)
4975 levetid og 70 år etter utløpet av hans dødsår.  Det betyr at kun hus
4976 tegnet av arkitekter som døde etter 1942 er vernet av
4977 åndsverkloven.</p>
4978
4979 <p>Hallstatt står på
4980 <a href="http://whc.unesco.org/en/list/806/">UNESCOs
4981 verdensarvliste</a> pga. gamle hus og lang historie.  Jeg har ikke
4982 klart å finne kilde til hvem som har tegnet husene, men gitt at de ble
4983 bygget før midten av 1800-tallet, er de ikke lenger beskyttet av
4984 åndsverkloven og enhver kan lovlig lage kopier av husene hvor de
4985 vil.</p>
4986
4987       </div>
4988       <div class="tags">
4989
4990
4991         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
4992
4993
4994       </div>
4995     </div>
4996     <div class="padding"></div>
4997
4998     <div class="entry">
4999       <div class="title">
5000         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html">Trenger en avtale med MPEG-LA for å publisere og kringkaste H.264-video?</a>
5001       </div>
5002       <div class="date">
5003         21st June 2012
5004       </div>
5005       <div class="body">
5006         <p>Trengs det avtale med MPEG-LA for å ha lovlig rett til å
5007 distribuere og kringkaste video i MPEG4 eller med videokodingen H.264?
5008 <a href="http://webmink.com/essays/h-264/">H.264 og MPEG4 er jo ikke en
5009 fri og åpen standard</a> i henhold til
5010 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html">definisjonen
5011 til Digistan</a>, så i enkelte land er det ingen tvil om at du må ha
5012 en slik avtale, men jeg må innrømme at jeg ikke vet om det også
5013 gjelder Norge.  Det ser uansett ut til å være en juridisk interessant
5014 problemstilling.  Men jeg tenkte her om dagen som så, at hvis det er
5015 nødvendig, så har store aktører som
5016 <a href="http://www.nrk.no/">NRK</a> og
5017 <a href="http://www.regjeringen.no/">regjeringen</a> skaffet seg en
5018 slik avtale.  Jeg har derfor sendt forespørsel til begge (for
5019 regjeringen sin del er det Departementenes Servicesenter som gjør
5020 jobben), og bedt om kopi av eventuelle avtaler de har om bruk av MPEG
5021 og/eller H.264 med MPEG-LA eller andre aktører som opererer på vegne
5022 av MPEG-LA.  Her er kopi av eposten jeg har sendt til
5023 <a href="http://www.dss.dep.no/">Departementenes Servicesenter</a>.
5024 Forespørselen til NRK er veldig lik.</p>
5025
5026 <p><blockquote>
5027
5028 <p>Date: Tue, 19 Jun 2012 15:18:33 +0200
5029 <br>From: Petter Reinholdtsen
5030 <br>To: postmottak@dss.dep.no
5031 <br>Subject: Innsynsbegjæring om MPEG/H.264-relaterte avtaler
5032
5033 <p>Hei.  Jeg ber herved om innsyn og kopi av dokumenter i DSS relatert
5034 til avtaler rundt bruk av videoformatene MPEG og H.264.  Jeg er
5035 spesielt interessert i å vite om DSS har lisensavtale med MPEG-LA
5036 eller noen som representerer MPEG-LA i Norge.</p>
5037
5038 <p>MPEG og H.264 er videoformater som brukes både til kringkasting
5039 (f.eks. i bakkenett og kabel-TV) og videopublisering på web, deriblant
5040 via Adobe Flash.  MPEG-LA, &lt;URL:
5041 <a href="http://www.mpeg-la.com/">http://www.mpeg-la.com/</a> &gt;, er
5042 en organisasjon som har fått oppgaven, av de kjente rettighetshavere
5043 av immaterielle rettigheter knyttet til MPEG og H.264, å selge
5044 bruksrett for MPEG og H.264.</p>
5045
5046 <p>Via regjeringen.no kringkastes med MPEG og H.264-baserte
5047 videoformater, og dette ser ut til å være organisert av DSS.  Jeg
5048 antar dermed at DSS har avtale med en eller annen aktør om dette.</p>
5049
5050 <p>F.eks. har Adobe Premiere Pro har følgende klausul i følge &lt;URL:
5051 <a href="http://news.cnet.com/8301-30685_3-20000101-264.html">http://news.cnet.com/8301-30685_3-20000101-264.html</a>
5052 &gt;:</p>
5053
5054 <p><blockquote>
5055
5056   <p>6.17. AVC DISTRIBUTION. The following notice applies to software
5057   containing AVC import and export functionality: THIS PRODUCT IS
5058   LICENSED UNDER THE AVC PATENT PORTFOLIO LICENSE FOR THE PERSONAL AND
5059   NON-COMMERCIAL USE OF A CONSUMER TO (a) ENCODE VIDEO IN COMPLIANCE
5060   WITH THE AVC STANDARD ("AVC VIDEO") AND/OR (b) DECODE AVC VIDEO THAT
5061   WAS ENCODED BY A CONSUMER ENGAGED IN A PERSONAL AND NON-COMMERCIAL
5062   ACTIVITY AND/OR AVC VIDEO THAT WAS OBTAINED FROM A VIDEO PROVIDER
5063   LICENSED TO PROVIDE AVC VIDEO. NO LICENSE IS GRANTED OR SHALL BE
5064   IMPLIED FOR ANY OTHER USE. ADDITIONAL INFORMATION MAY BE OBTAINED
5065   FROM MPEG LA L.L.C. SEE
5066   <a href="http://www.mpegla.com">http://www.mpegla.com</a>.</p>
5067
5068 </blockquote></p>
5069
5070 <p>Her er det kun "non-commercial" og "personal and non-commercial"
5071 aktivitet som er tillatt uten ekstra avtale med MPEG-LA.</p>
5072
5073 <p>Et annet tilsvarende eksempel er Apple Final Cut Pro, som har
5074 følgende klausul i følge &lt;URL:
5075 <a href="http://images.apple.com/legal/sla/docs/finalcutstudio2.pdf">http://images.apple.com/legal/sla/docs/finalcutstudio2.pdf</a>
5076 &gt;:</p>
5077
5078 <p><blockquote>
5079
5080   <p>15. Merknad om H.264/AVC. Hvis Apple-programvaren inneholder
5081   funksjonalitet for AVC-koding og/eller AVC-dekoding, krever
5082   kommersiell bruk ekstra lisensiering og følgende gjelder:
5083   AVC-FUNKSJONALITETEN I DETTE PRODUKTET KAN KUN ANVENDES AV
5084   FORBRUKERE OG KUN FOR PERSONLIG OG IKKE- KOMMERSIELL BRUK TIL (i)
5085   KODING AV VIDEO I OVERENSSTEMMELSE MED AVC-STANDARDEN ("AVC-VIDEO")
5086   OG/ELLER (ii) DEKODING AV AVC-VIDEO SOM ER KODET AV EN FORBRUKER TIL
5087   PERSONLIG OG IKKE-KOMMERSIELL BRUK OG/ELLER DEKODING AV AVC-VIDEO
5088   FRA EN VIDEOLEVERANDØR SOM HAR LISENS TIL Å TILBY
5089   AVC-VIDEO. INFORMASJON OM ANNEN BRUK OG LISENSIERING KAN INNHENTES
5090   FRA MPEG LA L.L.C. SE HTTP://WWW.MPEGLA.COM.</p>
5091 </blockquote></p>
5092
5093 <p>Tilsvarende gjelder for andre programvarepakker, kamera, etc som
5094 bruker MPEG og H.264, at en må ha en avtale med MPEG-LA for å ha lov
5095 til å bruke programmet/utstyret hvis en skal lage noe annet enn
5096 private filmer og i ikke-kommersiell virksomhet.</p>
5097
5098 <p>Jeg er altså interessert i kopi av avtaler DSS har som gjør at en
5099 ikke er begrenset av de generelle bruksvilkårene som gjelder for
5100 utstyr som bruker MPEG og/eller H.264.</p>
5101 </blockquote></p>
5102
5103 <p>Nå venter jeg spent på svaret.  Jeg planlegger å blogge om svaret
5104 her.</p>
5105
5106       </div>
5107       <div class="tags">
5108
5109
5110         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
5111
5112
5113       </div>
5114     </div>
5115     <div class="padding"></div>
5116
5117     <div class="entry">
5118       <div class="title">
5119         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gatemagasinet__Oslo_f_r_konkurrent_fra_Folk_er_Folk.html">Gatemagasinet =Oslo får konkurrent fra Folk er Folk</a>
5120       </div>
5121       <div class="date">
5122         19th June 2012
5123       </div>
5124       <div class="body">
5125         <p>Aftenposten melder i dag at selgerne av
5126 <a href="http://www.erlikoslo.no/">gatemagasinet =Oslo</a> er
5127 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Oslo-selgerne-irritert-pa-nytt-gatemagasin-6850970.html">irritert
5128 på at det er kommet en konkurrent på banen</a> fra organisasjonen
5129 <a href="http://oslo.folkerfolk.no/">Folk er Folk</a>,
5130 som støtter “rumenerne”, de mest uglesette av tiggerne i Norge.  Min
5131 første tanke da jeg leste nyheten er at slik må =Oslo-selgerne tåle
5132 når de nekter "rumenerne" og andre utenlandske tiggere å selge
5133 gatemagasinet sitt.  Det ble rapportert for noen år siden at
5134 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Ikke-rom-i-herberget-6677803.html">utenlandske
5135 tiggere ikke var velkomne som selgere</a>, og å opprette en konkurrent
5136 virker da for meg som et rasjonelt alternativ.  Og at "rumerene"
5137 utelukkes gjelder visst ikke bare i Oslo.  I Adresseavisen fant jeg en
5138 artikkel om at selgerne av
5139 <a href="http://www.gatemagasinetsorgenfri.no/">gateavisen
5140 Sorgenfri</a> i Trondheim også
5141 <a href="http://www.adressa.no/nyheter/trondheim/article1122005.ece?index=20">utelukker
5142 utenlandske selgere</a>.</p>
5143
5144 <p>Men situasjonen er visst ikke så rett frem som opprinnelige
5145 artikler kunne tyde på.  Mens jeg søkte opp gamle artikler og
5146 referanser om temaet, fant jeg et
5147 <a href="http://www.dagbladet.no/kultur/2008/07/29/542041.html">leserbrev
5148 fra en av stifterne av =Oslo</a>, som protesterte på
5149 <a href="http://www.dagbladet.no/nyheter/2008/07/23/541530.html">påstander
5150 fra likestillingsombudet om diskriminering</a> og forteller at =Oslo
5151 krever at de som selger magasinet skal kunne kommunisere med kundene
5152 for å kunne representere magasinet utad, og at "rumererne" ikke
5153 ekskluderes for å være utlendinger men pga. at de ikke kan snakke
5154 norsk.  Det er jo ikke urimelig å kreve at en selger skal kunne
5155 kommunisere med kundene, men som kjøper har jeg ikke snakket så mye
5156 med =Oslo-selgerne at det ville vært et problem for meg om selgeren
5157 ikke kunne snakke norsk.  Jeg er dermed i tvil om hvorvidt
5158 argumentasjonen holder når effekten er at de mest uglesette tiggerne i
5159 Norge ekskluderes.</p>
5160
5161 <p>Uansett tror jeg ikke markedet for gatemagasiner i Oslo er mettet.
5162 Personlig kunne jeg godt tenkte meg å kjøpe flere, men gidder ikke
5163 kjøpe den samme utgaven av =Oslo flere ganger.  En konkurrent som Folk
5164 er Folk kan dermed ende opp med å gjøre markedet større i stedet for å
5165 spise av markedsandelene til =Oslo.</p>
5166
5167       </div>
5168       <div class="tags">
5169
5170
5171         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
5172
5173
5174       </div>
5175     </div>
5176     <div class="padding"></div>
5177
5178     <div class="entry">
5179       <div class="title">
5180         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/SQL_database_med_anbud_publisert_p__Doffin.html">SQL-database med anbud publisert på Doffin</a>
5181       </div>
5182       <div class="date">
5183         15th June 2012
5184       </div>
5185       <div class="body">
5186         <p><a href="http://www.doffin.no/">Doffin</a> er det offentlige Norges
5187 portal for annonsering av anbudsutlysninger.  Nettstedet er mye brukt,
5188 men rådataene er ikke enkelt tilgjengelig for almenheten.  For å bøte
5189 på det har jeg som et <a href="htt://www.nuug.no/">NUUG-prosjekt</a>
5190 laget en <a href="http://scraperwiki.com/">Scraperwiki</a>-skraper som
5191 lager en
5192 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/norwegian-doffin/">SQL-database
5193 med nøkkelinformasjonen fra Doffin</a>, slik at det er mulig å søke og
5194 analysere Doffin-oppføringene.  Det publiseres mellom 900-1500 anbud
5195 hver måned via Doffin.  Jeg har ingen konkrete planer for analyse, men
5196 håper enklere tilgjengelighet gjør at flere griper sjansen.  På sikt
5197 håper jeg å bruke denne databasen som grunnlag for å lage en database
5198 over anbudsdokumenter, som i dag ikke er tilgjengelig fra doffin, men
5199 må bestilles fra hver enkelt utlyser.</p>
5200
5201 <p>Jeg var litt usikker på om det var rettighetsproblemer knyttet til
5202 skraping av informasjon fra Doffin, men ser i
5203 <a href="http://www.doffin.no/sitehelp/help_terms.aspx">vilkårene til
5204 Doffin</a> følgende:</p>
5205
5206 <p><blockquote>
5207
5208 <p>Opphavsrett mv</p>
5209
5210 <p>Ved innleggig av kunngjøringer på Doffin aksepterer Oppdragsgiver
5211 at opphavsrett og andre rettigheter til materialet overføres til
5212 Fornyings- og administrasjonsdepartementet, eller den departementet
5213 utnevner.  Oppdragsgiver har imidlertid bruksrett til materialet, og
5214 kan benytte det til de formål de måtte ønske.</p>
5215
5216 </blockquote></p>
5217
5218 <p>Hvis informasjonen er vernet av opphavsrettsloven (hvilket jeg
5219 tviler på, gitt lovens begrensninger om informasjon fra det
5220 offentlige), så er det FAD som har de immaterielle rettighetene.  FAD
5221 er en del av staten, som opererer på vegne av folket, og enhver borger
5222 skulle dermed ha rett til å videreformidle informasjonen.  Ingen av
5223 offentlighetslovens unntak kommer til anvendelse, i og med at
5224 informasjonen allerede er publisert.</p>
5225
5226       </div>
5227       <div class="tags">
5228
5229
5230         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
5231
5232
5233       </div>
5234     </div>
5235     <div class="padding"></div>
5236
5237     <div class="entry">
5238       <div class="title">
5239         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_statistikk_fra_Offentlig_Elektronisk_postjournal.html">Litt statistikk fra Offentlig Elektronisk postjournal</a>
5240       </div>
5241       <div class="date">
5242         10th June 2012
5243       </div>
5244       <div class="body">
5245         <p>De siste månedene har jeg sammen med andre i NUUG jobbet med å
5246 gjøre det enklere å få innsyn i offentlige dokumenter, og dette
5247 inkluderer å gjøre postjournaler enklere tilgjengelig for maskinell
5248 analyse og søk.  I den forbindelse tok jeg i dag å tittet litt på
5249 <a href="http://www.oep.no/">Offentlig Elektronisk Postjournal
5250 (OEP)</a>, FAD/DIFIs fellesløsning for departementer og statlige
5251 etater.</p>
5252
5253 <p>Her er antall oppføringer pr. måned det siste året,
5254 <a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&name=postliste-oep&query=select%20strftime(%22%25Y-%25m%22%2C%20%60recordpublishdate%60)%20as%20oeppubmonth%2C%20count(*)%20from%20%60swdata%60%20group%20by%20oeppubmonth%20order%20by%20oeppubmonth">summert
5255 opp</a> ved hjelp av
5256 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep/">en
5257 Scraperwiki-database</a>.  Merk at denne Scraperwikien har
5258 ytelsesproblemer pga. mengden data. </p>
5259
5260 <p><table border="1">
5261 <tr><th>Måned</th><th>Antall</th></tr>
5262 <tr><td>2011-07</td><td>164355</td></tr>
5263 <tr><td>2011-08</td><td>153662</td></tr>
5264 <tr><td>2011-09</td><td>173134</td></tr>
5265 <tr><td>2011-10</td><td>170665</td></tr>
5266 <tr><td>2011-11</td><td>198409</td></tr>
5267 <tr><td>2011-12</td><td>175908</td></tr>
5268 <tr><td>2012-01</td><td>206875</td></tr>
5269 <tr><td>2012-02</td><td>202862</td></tr>
5270 <tr><td>2012-03</td><td>204225</td></tr>
5271 <tr><td>2012-04</td><td>207931</td></tr>
5272 <tr><td>2012-05</td><td>223754</td></tr>
5273 </table></p>
5274
5275 <p>Det er også interessant å se hvor ofte ulike etater sender inn sine
5276 journaloppføringer til OEP.  OEP inneholder en liste med sist
5277 innrapporteringsdato for alle som sender til OEP, og ved å se når og
5278 hvor ofte det blir sendt inn fra etatene kan
5279 <a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&name=postliste-oep-deliverydates&query=select%20agency%2C%0A(julianday(datetime('now'))%20-%20%0A%20julianday(min(%60deliverydate%60)))%2Fcount(*)%20as%20dayfreq%2C%0A%20count(*)%0Afrom%20%60swdata%60%20group%20by%20agency%20order%20by%20dayfreq%20desc">frekvensen
5280 beregnes</a>.  Her er bunnlista, dvs. de som leverer sjeldnere enn hver 10.
5281 dag beregnet fra
5282 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep-deliverydates/">en
5283 Scraperwiki-database</a>:</p>
5284
5285 <p><table border="1">
5286
5287 <tr> <th>Etat</th> <th>Frekvens</th> <th>Leveringer</th> </tr>
5288 <tr> <td>Norges geologiske undersøkelse</td> <td>83.7527546296</td> <td>1</td> </tr>
5289 <tr> <td>Medietilsynet</td> <td>33.7527546296</td> <td>1</td> </tr>
5290 <tr> <td>Departementenes servicesenter</td> <td>23.8763773148</td> <td>2</td> </tr>
5291 <tr> <td>Kunnskapsdepartementet</td> <td>15.8763773148</td> <td>2</td> </tr>
5292 <tr> <td>Kompetansesenter for distriktsutvikling</td> <td>15.3763773148</td> <td>2</td> </tr>
5293 <tr> <td>Toll- og avgiftsdirektoratet</td> <td>15.3763773148</td> <td>2</td> </tr>
5294 <tr> <td>Fredskorpset</td> <td>12.5842515432</td> <td>3</td> </tr>
5295 <tr> <td>Statens legemiddelverk</td> <td>12.1881886574</td> <td>4</td> </tr>
5296 <tr> <td>Utlendingsnemnda</td> <td>11.5842515432</td> <td>3</td> </tr>
5297 <tr> <td>Politidirektoratet</td> <td>10.9175848765</td> <td>3</td> </tr>
5298 <tr> <td>Skattedirektoratet</td> <td>10.9175848765</td> <td>3</td> </tr>
5299 <tr> <td>Statens innkrevingssentral</td> <td>10.5842515432</td> <td>3</td> </tr>
5300 <tr> <td>Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet</td> <td>10.2509182099</td> <td>3</td> </tr>
5301 <tr> <td>Kunst i offentlige rom</td> <td>10.2509182099</td> <td>3</td> </tr>
5302
5303 </table></p>
5304
5305 <p>En kan beregne lignende frekvenser ved å sammenligne
5306 journalføringsdato med publiseringsdato for hver enkelt oppføring i
5307 OEP, men den lenken legger jeg ikke ved her for å unngå at
5308 søkemotorroboter begynner å overbelaste Scraperwiki-databasen.</p>
5309
5310 <p>Jeg har spurt Norges geologiske undersøkelse om hvorfor de leverer
5311 så sjelden, og det kommer av at de har problemer etter oppgradering av
5312 arkivsystemet sitt og jobber med å fikse det slik at de kan gå tilbake
5313 til å levere hver uke.  Har ikke undersøkt noen av de andre.</p>
5314
5315       </div>
5316       <div class="tags">
5317
5318
5319         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
5320
5321
5322       </div>
5323     </div>
5324     <div class="padding"></div>
5325
5326     <div class="entry">
5327       <div class="title">
5328         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kommentar_til_artikkel_i_Adresseavisa_som_omtaler_FiksGataMi.html">Kommentar til artikkel i Adresseavisa som omtaler FiksGataMi</a>
5329       </div>
5330       <div class="date">
5331          2nd June 2012
5332       </div>
5333       <div class="body">
5334         <p>Jeg oppdaget nylig en
5335 <a href="http://www.adressa.no/nyheter/trondheim/article1831198.ece">artikkel
5336 i Adresseavisa</a> i Trondheim som nevner FiksGataMi, og der Trondheim
5337 kommune ser ut til å fortelle at de ikke følger forvaltningslovens
5338 krav ved mottak av meldinger sendt inn via FiksGataMi.  La derfor
5339 nettopp inn denne kommentaren til artikkelen:<p>
5340
5341 <p><blockquote>
5342
5343 <p>Her er en liten faktaoppdatering om FiksGataMi-tjenesten, da noen
5344 ser ut til å ha misforstått hvordan den fungerer.</p>
5345
5346 <p>FiksGataMi er et privat initiativ opprettet og drevet av
5347 medlemsforeningen NUUG.  FiksGataMi tar imot meldinger om feil i
5348 offentlig infrastruktur, og sender meldingen skriftlig videre på vegne
5349 av innmelder til aktuell aktør i det offentlige, det være seg kommune,
5350 fylke eller vegvesenregion.  Offentlig etat blir valgt ut fra
5351 geografisk plassering og kategori valgt av innsender.  Offentlige
5352 etater er i følge forvaltningsloven pliktig å følge opp og besvare
5353 skriftlige henvendelser, og hvis noen av mottakerne ikke gjør dette
5354 kan en klage på lovbrudd i det offentlige.  FiksGataMi fungerer dermed
5355 som en slags epostklient for innbyggerne der kopi av innsendte
5356 meldinger gjøres tilgjengelig og knyttes til kartplassering for enkel
5357 gjenfinning.  Å sende inn nye problemrapporter via FiksGataMi er
5358 dermed ikke avhengig av at kommunen aktivt må følge med på meldinger
5359 hos FiksGataMi, da de får dem tilsendt på sine offisielle
5360 epostmottakspunkter.  Hvorvidt noe blir fikset og om innbyggerne er
5361 opp til mottaker av meldingene.  For Trondheim kommune er
5362 mottaksadressen bydrift.vegdrift@trondheim.kommune.no, en adresse jeg
5363 inntil jeg leste denne artikkelen trodde ble håndtert i henhold til
5364 forvaltningslovens krav.</p>
5365
5366 <p>Kan ellers fortelle at 57 kommuner lenker til FiksGataMi fra sine
5367 nettsider, og at 37 % (4182 av 11266 ) av problemrapportene sendt inn
5368 via FiksGataMi er markert som løst i løsningen.  Trondheim kommune har
5369 fått tilbud om å få rapportene levert på datamaskinlesbart format i
5370 stedet for epost, men har ikke takket ja så langt.</p>
5371
5372 <p>Vennlig hilsen Petter Reinholdtsen, en av NUUG-folkene bak FiksGataMi.no</p>
5373
5374 </blockquote></p>
5375
5376 <p>Det høres for meg ut som om innbyggerne i Trondheim burde klage på
5377 kommunens potensielle lovbrudd.</p>
5378
5379       </div>
5380       <div class="tags">
5381
5382
5383         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
5384
5385
5386       </div>
5387     </div>
5388     <div class="padding"></div>
5389
5390     <div class="entry">
5391       <div class="title">
5392         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Veileder_fra_DIFI_om_publisering_av_offentlige_data.html">Veileder fra DIFI om publisering av offentlige data</a>
5393       </div>
5394       <div class="date">
5395          1st June 2012
5396       </div>
5397       <div class="body">
5398         <p>På onsdag rakk jeg såvidt innom
5399 <a href="http://www.meetup.com/osloopendata/">Oslo Open Data Forums</a>
5400 møte, og fikk lagt hendene mine på DIFIs helt nye veileder
5401 "<a href="http://veileder.data.norge.no/">Åpne data.  Del og skap
5402 verdier.  Veileder i tilgjengeliggjøring av offentlig data</a>" (også
5403 <a href="http://www.difi.no/filearchive/veileder-i-tilgjengeliggjoring-av-offentlig-data-web.pdf">tilgjengelig
5404 som PDF</a> fra DIFI).</p>
5405
5406 <p>Veilederen er veldig bra, og nevner viktige problemstillinger og
5407 skisserer f.eks. både verdiskapningspotensialet og formatmulighetene
5408 som en bør ha i bakhodet når en publiserer offentlig informasjon på
5409 maskinlesbart format.  Kildekoden til veilederen er
5410 <a href="https://github.com/difi/veileder-opnedata">tilgjengelig via
5411 github</a>, og en kan rapportere tilbakemeldinger og forslag til
5412 forbedringer der (eller via epost og twitter for de som ønsker
5413 det).</p>
5414
5415 <p>Det eneste jeg virkelig savnet i veilederen var omtale av
5416 <a href="http://www.w3.org/DesignIssues/LinkedData.html">w3cs
5417 stjerneklassifisering</a> av åpne datakilder, som jeg tror ville være
5418 nyttige mentale knagger for de som vurderer å publisere sin
5419 informasjon på som åpne data.  Jeg har
5420 <a href="https://github.com/difi/veileder-opnedata/issues/1">rapportert
5421 en github-bug</a> om dette, så får vi se hvordan den blir behandlet.</p>
5422
5423 <p>Det slo meg at det var veldig lite konkret i veilederen om valg av
5424 bruksvilkår ved publisering (aka lisens), men jeg er ikke sikker på om
5425 det hører hjemme der, da det er et vanskelig tema som kanskje heller
5426 hører hjemme i sin egen veileder.  Uansett, anbefaler alle å ta en
5427 titt på veilederen og sikre at alle offentlige etater en har kontakt
5428 med får en kopi.</p>
5429
5430       </div>
5431       <div class="tags">
5432
5433
5434         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
5435
5436
5437       </div>
5438     </div>
5439     <div class="padding"></div>
5440
5441     <div class="entry">
5442       <div class="title">
5443         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_samles_det_inn_bensinpriser_for_Norge_.html">Hvor samles det inn bensinpriser for Norge?</a>
5444       </div>
5445       <div class="date">
5446         31st May 2012
5447       </div>
5448       <div class="body">
5449         <p>Det finnes i følge de som har talt ca. 1600 bensinstasjoner i
5450 Norge.  Daglig innsamling av informasjon fra alle disse vil antagelig
5451 kreve noen tusen frivillige.  Dugnadsbasert innsamling av bensinpriser
5452 for å gjøre det enklere å sammenligne priser og dermed bedre
5453 konkurransen i bensinmarkedet er en idé som mange har gjennomført de
5454 siste årene.  Her er et forsøk på en oversikt over de som finnes i
5455 dag.</p>
5456
5457 <dl>
5458
5459 <dt>Dinside.no nettside</dt>
5460
5461 <dd>Nettavisen dinside startet for noen år siden en dugnad for å
5462 <a href="http://www.dinside.no/1931/her-faar-du-billigst-bensin-diesel">samle
5463 inn drivstoffpriser</a>.  Tjenesten samler inn med et nettsideskjema
5464 der en må registrere seg for å delta.  En SMS-tjeneste har visst
5465 eksistert tidligere, men er ute av drift 2012-05-31.  Listen over
5466 bensinstasjoner er kun tilgjengelig for registrerte brukere, og
5467 mangler geografiske koordinater for fremvisning på kart.  Listen over
5468 innsamlede bensinpriser er tilgjengelig som nettside i litt over 24
5469 timer etter registrering.  Antall innsamlede priser pr. dag ligger i
5470 området 10-35, og jeg har startet på
5471 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/dinside-bensinpriser/">en
5472 database over de publiserte prisene</a> hos Scraperwiki.</dd>
5473
5474 <dt>Bitfactorys mobilapp</dt>
5475
5476 <dd>I fjor lanserte
5477 <a href="http://www.bitfactory.no/bensinpris.html">selskapet Bitfactory
5478 sin landsdekkende mobilapp</a> (først for iphone, siden også for
5479 Android) for å samle inn drivstoffpriser og gjøre det enkelt å finne
5480 billigste stasjon i nærområdet ved hjelp av smarttelefon.  Den
5481 innsamlede informasjonen er ikke publisert på web, men dagens priser
5482 kan hentes ut ved hjelp av et
5483 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_informasjon_om_Bitfactorys_Bensinpris_API.html">web-API
5484 som jeg har dokumentert med reversutvikling</a>.  Stasjonslisten
5485 inneholder geografiske koordinater for fremvisning på kart.  Antall
5486 innsamlede priser pr. dag ser ut til å ligge rundt 200.</dd>
5487
5488
5489
5490 <dt>NAF Bergens nettside og iphone-app</dt>
5491
5492 <dd>I år lanserte NAF Bergen <a href="http://www.drivstoffpriser.no/">en
5493 landsdekkende iphone-app</a> koblet til NAF Bergens tjeneste for å
5494 samle inn og varsle brukerne om bensinpriser.  Nettstedet har
5495 publisert listen over bensinstasjoner, men ikke en komplett oversikt
5496 over innsamlede priser.  De har interessant statistikk over
5497 prisutviklingen som går tilbake til 2009.</dd>
5498
5499 <dt>bensinpris.net</dt>
5500
5501 <dd>Nettside med prisinformasjon for Trondheimsområdet.  Informasjonen
5502 registreres via web og SMS, og krever ikke registrering.  Nettsiden
5503 viser de tre siste prisene registret for bensin og disel.  Har liste
5504 over kjente stasjoner tilgjengelig.  Svært lite oppdatert for
5505 tiden.</dd>
5506
5507 </dl>
5508
5509 <p>I tillegg er jeg kjent med drivstoffguiden.no som ser ut til å være
5510 nedlagt, og at SSB som del av beregningen av konsumprisindeksen samler
5511 inn driftstoffpriser hver måned og
5512 <a href="http://www.ssb.no/petroleumsalg/">legger dem ut i
5513 PDF-format</a>.</p>
5514
5515 <p>Det jeg ikke forstår er hvorfor det stadig opprettes nye nett- og
5516 mobiltjenester for å samle inn bensinpriser, i stedet for å samarbeide
5517 med de eksisterende løsninger for å gjøre de gode nok til nye
5518 bruksområder.  Jobben med å samle inn priser er formidabel, og hvis
5519 målet er bedre konkurranse på bensinmarkedet ville jeg tro det beste
5520 var om kundene samlet seg om _ett_ nettsted og samlet alle prisene
5521 der, i stedet for å spre innsatsen på mange nettsteder.  Jeg mistenker
5522 årsaken ligger i at de aktørene som har satt opp tjenester så langt
5523 ikke har lagt opp til deling og samarbeid på like vilkår med andre
5524 aktører, og dermed gjort det vanskelig å legge til funksjonalitet som
5525 presentasjon på kart, statistisk analyse eller kvalitetssikring av
5526 bensinstasjonslisten og prisinformasjonen.</p>
5527
5528 <table>
5529
5530 <tr>
5531 <th>Tjeneste</th>
5532 <th>Offentlig stasjons-liste</th>
5533 <th>Publisert stasjons-geopunkt</th>
5534 <th>Publisert API for inn-legging</th>
5535 <th>Publisert API for ut-henting</th>
5536 <th>Publisert alle priser</th>
5537 <th>Publisert database</th>
5538 <th>Lands-dekkende</th>
5539 </tr>
5540
5541 <tr>
5542 <td>Dinside</td>
5543 <td>(ja)</td>
5544 <td>nei</td>
5545 <td>nei</td>
5546 <td>nei</td>
5547 <td>ja</td>
5548 <td>(ja)</td>
5549 <td>ja</td>
5550 </tr>
5551
5552 <tr>
5553 <td>Bitfactorys mobilapp</td>
5554 <td>nei</td>
5555 <td>ja</td>
5556 <td>(ja)</td>
5557 <td>(ja)</td>
5558 <td>nei</td>
5559 <td>nei</td>
5560 <td>ja</td>
5561 </tr>
5562
5563 <tr>
5564 <td>drivstoffpriser.no</td>
5565 <td>ja</td>
5566 <td>ja</td>
5567 <td>nei</td>
5568 <td>nei</td>
5569 <td>nei</td>
5570 <td>nei</td>
5571 <td>ja</td>
5572 </tr>
5573
5574 <tr>
5575 <td>bensinpris.net</td>
5576 <td>ja</td>
5577 <td>nei</td>
5578 <td>nei</td>
5579 <td>nei</td>
5580 <td>nei</td>
5581 <td>nei</td>
5582 <td>nei</td>
5583 </tr>
5584
5585 </table>
5586
5587 <p>Dinside mangler dugnadsbasert kvalitetssikring av stasjonslista,
5588 georeferert informasjon og API for innlegging og uthenting av
5589 informasjon.  Bitfactory mangler publisering av all innsamlet
5590 informasjon, dugnadsbasert kvalitetssikring av stasjonslista og
5591 dokumentert API for innlegging og uthenting av informasjon.  NAFs
5592 løsning mangler publisering av all innsamlet informasjon og API for
5593 innlegging og uthenting av informasjon.</p>
5594
5595 <p>Jeg har nylig spurt folkene bak dinside.nos oversikt og
5596 drivstoffpriser.no om de er villige til å gi ut sine innsamlede data
5597 uten bruksbegresninger og tilby et dokumentert og publisert API for å
5598 legge inn og hente ut informasjon.  Så får vi se hva de sier.</p>
5599
5600       </div>
5601       <div class="tags">
5602
5603
5604         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/drivstoffpriser">drivstoffpriser</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
5605
5606
5607       </div>
5608     </div>
5609     <div class="padding"></div>
5610
5611     <div class="entry">
5612       <div class="title">
5613         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Database_over_bensinpriser_fra_dinside_no.html">Database over bensinpriser fra dinside.no</a>
5614       </div>
5615       <div class="date">
5616         30th May 2012
5617       </div>
5618       <div class="body">
5619         <p>En god og offentlig kilde til bensinpriser i Norge er
5620 <a href="http://www.dinside.no/1931/her-faar-du-billigst-bensin-diesel">dinside.no
5621 sin prisoversikt</a> samlet inn på dugnad fra frivillige over hele
5622 landet.  Den har ikke like mange priser rapportert inn som Bitfactorys
5623 mobil-app, men informasjonen som samles inn er enkelt offentlig
5624 tilgjengelig på web.  Dessverre forsvinner prisene fra web etter noen
5625 dager, så for å kunne lage analyser og se trender må en lage en
5626 database ved å hente ut informasjon fra dinside.no sine nettsider over
5627 en lengre periode.  Jeg startet for litt over en uke siden en
5628 innsamlingstjeneste som gjør nettopp dette.  Jeg har de siste ukene
5629 lært meg å bruke <a href="http://www.scraperwiki.com/">Scraperwiki</a>,
5630 et nytt og nyttig verktøy for å hente ut og strukturere informasjon
5631 tilgjengelig fra nettsider, PDF-er og andre kilder og som trenger
5632 strukturering.  Hvis du vil se hvordan prisene har utviklet seg, ta en
5633 titt på
5634 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/dinside-bensinpriser/">scraperwiki-siden
5635 med databasen</a> over bensinpriser.  Den henter ned priser fra
5636 dinside.no hver time.  Hvis du vil bidra til å bedre oversikt over
5637 bensinprisene i Norge
5638 <a href="http://www.dinside.no/php/int/vis_endre.php?ny=1">registrer
5639 deg</a> hos dinside.no og legg inn prisene fra dine lokale
5640 bensinstasjoner.</p>
5641
5642 <p>Jeg har kun gjort dette med informasjonen fra dinside.no og ikke
5643 informasjonen fra Bitfactory pga. bekymring rundt opphavsrettslige
5644 problemstillinger.  Faktainformasjonen samlet inn av brukerene av
5645 dinside.no nettsider er åpenbart publisert offentlig, mens jeg
5646 mistenker det er en juridisk gråsone om det samme gjelder
5647 informasjonen samlet inn av brukerne av bitfactorys mobilapp.  Derfor
5648 bidrar jeg med å samle inn priser hos dinside.no, og anbefaler andre å
5649 gjøre det samme.  Jeg prioriterer å bidra hos de som forstår verdien
5650 av å dele informasjon med andre uten bruksbegresninger.</p>
5651
5652       </div>
5653       <div class="tags">
5654
5655
5656         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/drivstoffpriser">drivstoffpriser</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/scraperwiki">scraperwiki</a>.
5657
5658
5659       </div>
5660     </div>
5661     <div class="padding"></div>
5662
5663     <div class="entry">
5664       <div class="title">
5665         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_informasjon_om_Bitfactorys_Bensinpris_API.html">Litt informasjon om Bitfactorys Bensinpris-API</a>
5666       </div>
5667       <div class="date">
5668         28th May 2012
5669       </div>
5670       <div class="body">
5671         <p>I fjor lanserte Bitfactory en
5672 <a href="http://www.bitfactory.no/bensinpris.html">mobilapp for å få
5673 tilgang til bensinpriser</a> på landets bensinstasjoner ved å samle
5674 inn prisene på dugnad ved hjelp av mobilapp-ens brukere.
5675 Informasjonen app-ens brukere har samlet inn har så langt kun vært
5676 tilgjengelig for brukerne av app-ene, og API for å hente ut
5677 informasjonen fra andre plattformer har ikke vært publisert.  Da
5678 løsningen kom spurte jeg utviklerne om de kunne publisere
5679 API-dokumentasjon og de skulle se på saken, men det har ikke skjedd så
5680 langt.  Jeg antar de har vært for travelt opptatt til å publisere
5681 API-dokumentasjon.</p>
5682
5683 <p>Utrolig nok er det i følge
5684 <a href="http://www.dn.no/energi/article2194526.ece">Dagens
5685 Næringsliv</a> og
5686 <a href="http://www.finnmarkdagblad.no/nyheter/article5323140.ece">Finnmark
5687 Dagblad</a> bensinstasjoner som nekter å oppgi prisene sine på
5688 telefon, slik at det ikke finnes en fornuftig måte å få tak i prisene
5689 på uten å samle dem inn på stedet.  Flere har dugnader på gang for å
5690 samle inn prisinformasjon om bensin, men så vidt jeg kan se er det kun
5691 <a href="http://www.dinside.no/php/oko/bensin/vis_prisliste.php">dinside.no</a>
5692 og Bitfactorys App som får regelmessige oppdateringer.  Dinsides
5693 oversikt er tilgjengelig på web for de som vil følge med, mens
5694 bitfactorys informasjon ikke er like enkelt tilgjengelig.<p>
5695
5696 <p>Jeg tok meg derfor litt tid for å revers-utvikle protokollen for
5697 Bitfactorys mobilapp for å gjøre den innsamlede informasjonen mer
5698 tilgjengelig for flere.  Protokollen bruker HTTP og normal
5699 forms-notasjon for POST.  Jeg lot en telefon koble seg til mitt
5700 trådløsnett, og satte opp tcpdump til å samle all trafikken mot
5701 www.bitfactory.no, og deretter tittet på alle HTTP-kallene ved hjelp
5702 av wireshark.  Her er API-kallene jeg har identifisert så langt.</p>
5703
5704 <p><b>stasjonsDatabaseUpdateStamp</b></p>
5705
5706 <p><tt>GET http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.stasjonsDatabaseUpdateStamp</tt></p>
5707
5708 <p>Vet ikke helt hva dette API-kallet gjør, men navnet gjør at jeg
5709 tror den rapporterer når listen over stasjoner sist ble endret.
5710 Returverdien er et tall som pr. 2011-12-09 er 1319145491 og
5711 pr. 2012-05-28 er 1336420693.  Mitt gjett er at dette er sekunder
5712 siden 1. januar 1970 ala det en finner på Linux, som kan konverteres
5713 til en leselig dato med <tt>perl -e 'print
5714 scalar(localtime(1319145491)), "\n"'</tt>.  Den første verdien
5715 konverterer da til "Thu Oct 20 23:18:11 2011", mens den andre
5716 konverteres til "Mon May 7 21:58:13 2012".</p>
5717
5718 <p><b>GetXMLDatabase</b></p>
5719
5720 <p><tt>echo password=XYZXYZXYZXYZX | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/GetXMLDatabase.php</tt></p>
5721
5722 <p>Henter ned listen med stasjoner på XML-format.  Argumentet er
5723 password som muligens følger med i programpakken og eventuelt
5724 genereres av app-en.  Nedlasting med samme passord flere ganger ser
5725 ikke ut til å fungere.  Innholdet er ca. 1600 stasjoner, men manglet
5726 bensinstasjonen i min hjemkommune Ballangen da jeg sjekket, så den er
5727 ikke komplett.  Formatet på selve listen ser slik ut (klippet):</p>
5728
5729 <p><pre>
5730 &lt;?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?&gt;
5731 &lt;STASJONSDATABASE&gt;
5732 &lt;STASJON&gt;
5733 &lt;NAME&gt;&lt;/NAME&gt;
5734 &lt;ADDRESS&gt;&lt;/ADDRESS&gt;
5735 &lt;ID&gt;0&lt;/ID&gt;
5736 &lt;LATITUDE&gt;0.000000&lt;/LATITUDE&gt;
5737 &lt;LONGITUDE&gt;0.000000&lt;/LONGITUDE&gt;
5738 &lt;COMPANY&gt;&lt;/COMPANY&gt;
5739 &lt;/STASJON&gt;
5740 &lt;STASJON&gt;
5741 &lt;NAME&gt;Statoil Best Eidsvoll Verk&lt;/NAME&gt;
5742 &lt;ADDRESS&gt;Gamle Trondheimsvei 339 2074 Eidsvoll Verk&lt;/ADDRESS&gt;
5743 &lt;ID&gt;1&lt;/ID&gt;
5744 &lt;LATITUDE&gt;60.303902&lt;/LATITUDE&gt;
5745 &lt;LONGITUDE&gt;11.168100&lt;/LONGITUDE&gt;
5746 &lt;COMPANY&gt;Best&lt;/COMPANY&gt;
5747 &lt;/STASJON&gt;
5748 [...]
5749 &lt;STASJON&gt;
5750 &lt;NAME&gt;Esso Andenes&lt;/NAME&gt;
5751 &lt;ADDRESS&gt;Falcksgate 9, 8480 Andenes&lt;/ADDRESS&gt;
5752 &lt;ID&gt;1822&lt;/ID&gt;
5753 &lt;LATITUDE&gt;69.320999&lt;/LATITUDE&gt;
5754 &lt;LONGITUDE&gt;16.118700&lt;/LONGITUDE&gt;
5755 &lt;COMPANY&gt;Esso&lt;/COMPANY&gt;
5756 &lt;/STASJON&gt;
5757 &lt;/STASJONSDATABASE&gt;
5758 </pre></p>
5759
5760 <p><b>GetBanStatus</b></p>
5761
5762 <p><tt>echo UDID=Android-123456789012345 | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.GetBanStatus.php</tt></p>
5763
5764 <p>Vet heller ikke helt hva dette API-kallet gjør.  Navnet gjør at jeg
5765 tror den rapporterer om telefonen med UDID oppgitt som argument er
5766 bannlyst fra tjenesten.  Bannlysning gjør antagelig at telefonen ikke
5767 kan brukes til å registrere bensinpriser, men det er også mulig det
5768 blokkerer for å se på priser.  Eneste POST-argument er UDID, som ser
5769 ut til å være den unike ID-en til en mobil-enhet.  Returnverdi er 'NO'
5770 for alle UDID-verdier jeg har testet.  Gjetter på at alternativ
5771 returverdi er 'YES', men har ikke sett en slik verdi så langt.</p>
5772
5773 <p><b>PriserVedStasjoner</b></p>
5774
5775 <p><tt>echo 'stasjoner=810,364&day=0' | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.PriserVedStasjoner.php</tt></p>
5776
5777 <p>Dette kallet henter ut priser registrert på en eller flere
5778 bensinstasjoner.  Den tar to POST-argumenter, "stasjoner" som er
5779 kommaseparert liste over stasjons-IDer (numeriske), og "day" som bør
5780 settes til "0" for å få ut informasjon om priser.  Usikker på hva
5781 day-tallet betyr, men mistenker det har med hvor langt tilbake i tid
5782 det skal hentes ut informasjon.</p>
5783
5784 <p>Resultatet som kommer tilbake er en kommaseparert liste for hver
5785 enkelt stasjon, med &lt;br&gt; som skillemarkør mellom hver stasjon.
5786 Ikke helt sikker på hva alle feltene er.  Her er mine gjett:</p>
5787
5788 <p><table>
5789 <tr><ht>Felt</ht><ht>Beskrivelse</ht></tr>
5790 <tr><td>1</td><td>Bensinstasjons-ID</td></tr>
5791 <tr><td>2</td><td>Pris for blyfri 95 oktan, flyttall med punktum som desimalskille.</td></tr>
5792 <tr><td>3</td><td>Klokkeslett da prisen ble oppdatert, format HH:MM.  </td></tr>
5793 <tr><td>4</td><td>Telefon-ID på formen Android-123456789012345 eller hex-kodet streng/MD5-sum</td></tr>
5794 <tr><td>5</td><td>tall, uviss betydning.  muligens relatert til day-verdien. <b>Oppdatering 2012-06-02: Denne verdien er antall bekreftelser en gitt pris har fått.</td></tr>
5795 <tr><td>6</td><td>Pris for blyfri 98-oktan?</td></tr>
5796 <tr><td>7</td><td>samme som felt 3</td></tr>
5797 <tr><td>8</td><td>samme som felt 4</td></tr>
5798 <tr><td>9</td><td>samme som felt 5</td></tr>
5799 <tr><td>10</td><td>Pris for disel</td></tr>
5800 <tr><td>11</td><td>Samme som felt 3</td></tr>
5801 <tr><td>12</td><td>Samme som felt 4</td></tr>
5802 <tr><td>13</td><td>Samme som felt 5</td></tr>
5803 </table></p>
5804
5805 <p>En stasjonsoppføring består dermed av av bensinstasjons-ID og
5806 deretter tre blokker for 95-oktan bensin, 98-oktan bensin og
5807 disel.</p>
5808
5809 <p><b>PriserVedStasjon</b></p>
5810
5811 <p><tt>echo 'id=736&day=0' | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.PriserVedStasjon.php</tt></p>
5812
5813 <p>Ser ut til å returnere informasjon for en enkelt bensinstasjon.
5814 Formatet er dato på formen "08_12_2011" for 2011-12-08, og noe som ser
5815 ut som samme format som fra PriserVedStasjoner.  For stasjoner der
5816 intet er registrert returnerer den "NO RESULTS".</p>
5817
5818 <p><b>AllePriser</b></p>
5819
5820 <p><tt>echo day=0 | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.AllePriser.php</tt></p>
5821
5822 <p>Returnere liste med av alle stasjoner det er registrert oppdaterte
5823 priser på siste 24 timer (eller er det fra ca. midnatt dagen før?).
5824 Returnerer "NO RESULTS" når listen er tom.  Ellers returnerer den en
5825 dato på formen "Thursday_09_12_2011" fulgt av &lt;br&gt; og deretter
5826 en liste med stasjoner på samme format som PriserVedStasjoner.</p>
5827
5828       </div>
5829       <div class="tags">
5830
5831
5832         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/drivstoffpriser">drivstoffpriser</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
5833
5834
5835       </div>
5836     </div>
5837     <div class="padding"></div>
5838
5839     <div class="entry">
5840       <div class="title">
5841         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/OpenOffice_org_fungerer_da_fint_for_blinde_.html">OpenOffice.org fungerer da fint for blinde?</a>
5842       </div>
5843       <div class="date">
5844         21st May 2012
5845       </div>
5846       <div class="body">
5847         <p>De siste dagene har høringsuttalelsene om DIFIs forslag til
5848 standardkatalog v3.1 blitt
5849 <a href="http://www.standard.difi.no/hoyring/hoyring-om-nye-anbefalte-it-standarder?tab=comments">publisert
5850 på DIFIs nettside</a>, og jeg kunne der glede meg over at
5851 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/201204-standardkatalog-v3.1">NUUGs</a>
5852 uttalelse er kommet med.  En uttalelse som overrasker og forvirrer meg
5853 er
5854 <a href="http://www.standard.difi.no/filearchive/norges-blindeforbund.pdf">den
5855 fra Norges Blindeforbund</a>, som 5 år etter at Klaus Knopper sammen
5856 med sin blinde kone blant annet
5857 <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20071211-accessibility/">demonstrerte
5858 høyttalende OpenOffice.org på nynorsk for blinde</a> på et NUUG-møte.</p>
5859
5860 <p><a href="https://www.blindeforbundet.no/">Norges Blindeforbund</a>
5861 skriver følgende, som for meg virker å være formulert på sviktende
5862 grunnlag:</p>
5863
5864 <p><blockquote>
5865 <p>Bruk av fri programvare
5866
5867 <p>I FRIPROGSENTERET, RAPPORT 2009-02: Universell utforming
5868 <a href="http://www.kunnskapsbazaren.no/filer/Friprogsenteret-Rapport-Universell_utforming.pdf">http://www.kunnskapsbazaren.no/filer/Friprogsenteret-Rapport-Universell_utforming.pdf</a>
5869 sies det "Det finnes i dag ikke mange fri programvare-rammeverk eller
5870 generelle løsninger som støtter tilgjengelighet eller som er
5871 universelt utformet."</p>
5872
5873 <p>Til tross for at det gjennom prinsippene i fri programvare åpnes
5874 for større frihet til selv å påvirke programvareløsninger i retning av
5875 universell utforming viser praksis at virkeligheten er en annen.
5876 Mange av de mest alminnelige frie programvarepakkene mangler delvis
5877 eller fullstendig tilgjengelighet for mennesker med nedsatt
5878 syn. Eksempler på dette er OpenOffice og LibreOffice m.fl.</p>
5879
5880 <p>En annen utfordring ved bruk av fri programvare kan være manglende
5881 kundestøtte og muligheter til opplæring i bruk av løsningen. Svaksynte
5882 og blinde har et høyere behov for denne typen støtte enn andre brukere
5883 ettersom mange av dem har behov for tilleggsprogramvare som skal
5884 fungere sammen med den opprinnelige programvaren, og ettersom man ikke
5885 har de samme muligheter for overblikk over grensesnittet som en seende
5886 bruker. I tillegg til dette kommer de mer tilgjengelighetstekniske
5887 utfordringene som ofte må løses i samarbeid med
5888 programvareleverandør/produsent.</p>
5889
5890 <p>Fri programvare er ikke på samme måte underlagt lovgivning gjennom
5891 for eksempel diskriminerings og tilgjengelighetsloven ettersom det
5892 ikke alltid finnes en produsent/tilbyder av tjenesten eller produktet.</p>
5893
5894 <p>Norges Blindeforbund krever at universell utforming og
5895 brukskvalitet tas med som viktige hensyn i utredninger som ligger til
5896 grunn for valg av standarder som primært leder brukeren mot fri
5897 programvare. Et eksempel på dette er bruk av dokumentformatet ODF som
5898 leder brukeren i retning av OpenOffice, som er helt eller delvis
5899 utilgjengelig for svaksynte og blinde – noe avhengig av plattform og
5900 hjelpemiddelprogramvare.</p>
5901
5902 </blockquote></p>
5903
5904 <p>Jeg håper noen involvert i OpenOffice.org og/eller LibreOffice tar
5905 kontakt med Norges Blindeforbund og oppklarer det som for meg virker å
5906 være en misforståelse, i og med at OpenOffice.org så vidt jeg vet
5907 fungerer fint også for blinde.</p>
5908
5909 <p>Jeg ble minnet på problemstillingen da jeg leste Slashdot-saken om
5910 "<a href="http://linux.slashdot.org/story/12/05/21/1417221/the-state-of-linux-accessibility">The
5911 State of Linux Accessibility</a>", som også hevder at Linux fungerer
5912 utmerket for blinde.</p>
5913
5914       </div>
5915       <div class="tags">
5916
5917
5918         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
5919
5920
5921       </div>
5922     </div>
5923     <div class="padding"></div>
5924
5925     <div class="entry">
5926       <div class="title">
5927         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Alf_Tonny_B_tz.html">Skolelinux-intervju: Alf Tonny Bätz</a>
5928       </div>
5929       <div class="date">
5930         20th May 2012
5931       </div>
5932       <div class="body">
5933         <p><a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux-prosjektets</a>
5934 musiker og mannen bak
5935 <a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/Documentation/Manuals/Rosegarden/">opplæringsdokumentene
5936 i Rosegarden</a>
5937 (<a href="http://maintainer.skolelinux.org/debian-edu-doc/nb/rosegarden-manual.html">norsk
5938 utgave</a>) for musikklærere, Alf Tonny Bätz, er neste mann ut i min
5939 intervjurunde av folkene bak Skolelinux-løsningen.  Jeg har kjent Alf
5940 Tonny siden vi møttes som barn på påskefjellet i Ofoten, og ble
5941 gledelig overrasket da han dukket opp i Skolelinux-prosjektet etter å
5942 ikke ha sett noe til ham på mange år.</p>
5943
5944 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
5945
5946 <p>Jeg er utdannet kokk av yrke, og har utøvet yrket i 12 år.  Men
5947 etter at ryggen sa takk før seg, studerte jeg nettverksadministrasjon
5948 ved Næringsakademiet i Bergen årene 2008-2009 slik at jeg kunne
5949 forfølge en av mine største interesser - data.  Til daglig jobber jeg
5950 ved <a href="http://www.narvikskolen.no/parken/">Parken
5951 ungdomsskole</a> med å drifte skolens PC-er. Har også litt
5952 musikkundervisning.</p>
5953
5954 <p>Mitt mål er å bevisstgjøre musikklærene mulighetene med de frie
5955 programmene som finnes i Skolelinux, blant annet Rosegarden.</p>
5956
5957 <p>Har i mange år drevet med musikk og en av grunnen til at Rosegarden
5958 falt i smak for min del, var fordi denne fungere og ligner mest på
5959 Windows-programmet (cubase) jeg jobbet mye med da jeg i mine yngre
5960 dager var «Windows fanatiker».  Ble introdusert til Linux av en kompis
5961 av meg for omtrent 14 år siden, og har bare blitt mer og mer glad i
5962 dette operativsystemet.</p>
5963
5964 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
5965
5966 <p>Da jeg ble sykemeldt fra min gamle jobb, og måtte omskoleres,
5967 havnet jeg i 2007 sammen med Viggo Fedreheim på IKT-avdelingen i
5968 Narvik kommune, der ble jeg for første gang introdusert til
5969 Skolelinuxprosjektet.</p>
5970
5971 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
5972
5973 <p>Skolelinux er enkelt å holde i drift og masse flotte programmer som
5974 geogebra, ktouch og kgeografi følger med pakken.  Man kan ta i bruk
5975 gamle PC-er igjen, slik at skoler med dårlig råd får opp en brukbar
5976 PC-park.  PC-er som er ca 6-9 år gamle fungere tilfredstillende, bare
5977 de har 512 MB RAM eller mer.</p>
5978
5979 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
5980
5981 <p>Ulempene er at noen av de pedagogiske programmene som lærene ønsker
5982 å bruke fungere dårlig med Linux.  Mye pga. av at disse programmene
5983 blir ikke laget til Linuxbaserte operativsystemer.</p>
5984
5985 <p>Video- og bilde-redigering har dessverre en del mangler, mange av
5986 programmene har en tendens til og krasje.  Det gjelder blant annet
5987 <a href="http://www.kdenlive.org/">kdenlive</a> og
5988 <a href="http://www.openshotvideo.com/">openshot</a>, for å nevne
5989 noen.  De er ikke stabile nok.  Når elevene kommer med filmsnutter de
5990 ønsker og jobbe med, så godtar ikke programmene filene, og når elevene
5991 jobber med redigering bare krasjer programmene uten forvarsel.  Det er
5992 for vanskelig å få noe som bare fungerer ut av boksen her. Når en elev
5993 plugger inn et videokamera eller fotoapparat så er det alltid noe som
5994 ikke vil fungere.  Programmene godtar ikke format, godtar ikke
5995 kameraet, osv., osv. Det er dessverre med på og dra ned en positiv
5996 opplevelse av bruk av fri programvare.</p>
5997
5998 <p>Man må ofte bruke flere en et video redigerings program før og få
5999 fullført en ønsket oppgave.</p>
6000
6001 <p>Eksempel:</p>
6002
6003 <p>Hvis det ene programmet ikke vil ta i mot videofilen klarer et
6004 annet det, men det programmet som klarer det kan ikke gjøre de samme
6005 oppgavene som det programmet som ikke ville ta i mot filen,
6006 Tilsvarende er det med foto, man må bruke flere programmer for å få
6007 et ferdig resultat. Til dags dato har jeg enda ikke funnet et video-
6008 og fotoprogram som kan tilfredstillende fullføre en oppgave.</p>
6009
6010 <p>Så man kan klare og fullføre en oppgave, men i verste fall må man
6011 innom 3-4 programmer for å få det til.  Så jeg har enda ikke til dags
6012 dato sett at et program fungere 100% til alt.</p>
6013
6014 <p>Det programmet jeg har best erfaring til er
6015 <a href="http://cinelerra.org/">cinelerra</a>, men dessverre har det
6016 også tendenser og krasje av og til uten grunn.</p>
6017
6018 Lydsystemet kan også være et mareritt.  Konkret snakker jeg om når du
6019 bruker for eksempel et smartboard, så følger det med USB-lydkort på
6020 disse.  Problemet ligger her i at systemet ikke vil velge rett
6021 lydkort, så man må inn med padevchooser for å sette opp PulseAudio
6022 til og velge at USB-lydkortet skal brukes.  Det blir for tungvindt for
6023 lærene, de ønsker at ting skal fungere med en gang. (min løsning på
6024 det problemet ble at jeg måtte deaktivere lydkortet som fantes på
6025 maskinen) men da må man bestandig slå på smartboard-tavla.
6026
6027 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
6028
6029 Programmene jeg bruker mest av er: Rosegarden, jack, qsynth, audacity,
6030 k3b, openttd og libreoffice.
6031
6032 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
6033 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
6034
6035 Jeg tror det må bevisstgjøring av Skolene til, dvs. reklamere høylytt
6036 og fortelle og vise de andre skolene at frie programvarer faktisk
6037 fungere.  Jeg trur faktisk mange ikke vet at det finnes frie
6038 alternativer.
6039
6040       </div>
6041       <div class="tags">
6042
6043
6044         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
6045
6046
6047       </div>
6048     </div>
6049     <div class="padding"></div>
6050
6051     <div class="entry">
6052       <div class="title">
6053         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/D_r_Unix__eller_lever_den_videre_som_Linux_.html">Dør Unix, eller lever den videre som Linux?</a>
6054       </div>
6055       <div class="date">
6056         15th May 2012
6057       </div>
6058       <div class="body">
6059         <p>Peter Hidas fra Gartner melder i Computerworld at
6060 <a href="http://www.idg.no/computerworld/article245011.ece">Unix
6061 nedkjempes av Linux og Windows</a>.  For meg er påstanden meningsløs,
6062 da Linux er en variant av Unix, og hele diskusjonen om Linux er Unix
6063 eller ikke er utdatert og uinteressant.  Jeg ser at Helge Skrivervik
6064 deler mitt syn på saken i sin kommentar fra i går om at
6065 "<a href="http://www.mymayday.com/blogs/2012/unix-linux">Unix vs. Linux
6066 = uinteressant"</a>.</p>
6067
6068 <p>I <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>-sammenheng møter jeg av og
6069 til folk som tror NUUG er for avdankede folk som driver med den samme
6070 Unix-varianten som Peter Hidas skriver om i sin kommentar, og dermed
6071 er en foreningen for avdankede teknologer interessert i døende
6072 teknologi.  Intet kunne være lengre fra sannheten.</p>
6073
6074 <p>NUUG er en forening for oss som har sans for fri programvare, åpne
6075 standarder og Unix-lignende operativsystemer, som Ubuntu, FreeBSD,
6076 Debian, Mint, Gentoo, Android, Gnome, KDE, LXDE, Firefox, LibreOffice,
6077 ODF, HTML, C++, ECMA-Script, etc.  Kort sagt der nyskapning skjer på
6078 IT-fronten i dag.  Det innebærer selvfølgelig også de som er
6079 interessert i de "gamle" Unix-ene som Solaris og HP-UX, men de er bare
6080 et lite mindretall blant NUUGs medlemmer.  De aller fleste medlemmene
6081 har i dag fokus på Linux.</p>
6082
6083       </div>
6084       <div class="tags">
6085
6086
6087         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
6088
6089
6090       </div>
6091     </div>
6092     <div class="padding"></div>
6093
6094     <div class="entry">
6095       <div class="title">
6096         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Intervju_med_digi_no_om_Norge_Digitalt_og_Openstreetmap.html">Intervju med digi.no om Norge Digitalt og Openstreetmap</a>
6097       </div>
6098       <div class="date">
6099         11th May 2012
6100       </div>
6101       <div class="body">
6102         <p>I går ble jeg kontaktet på epost av
6103 <a href="http://www.digi.no">digi.no</a>s Eirik Rossen som lurte på om
6104 jeg hadde noen kommentarer til
6105 <a href="http://www.statkart.no/statkart.ny.no/nor/Statens_kartverk/Om_Statens_kartverk/Pressesenter/Nyhetsarkiv/Nyheter_2012/mai/Norge+i+tet+på+digitale+kartdata.d25-SwZLMWg.ips">kartverkets
6106 pressemelding</a> om Norges tetplassering når det gjelder
6107 kart-tilgjengelighet.  Jeg svarte følgende, som resulterte i noen
6108 sitater i
6109 <a href="http://www.digi.no/895420/norge-i-tet-paa-digitale-kartdata#debatt">Digis
6110 dekning</a> av kartverkets pressemelding.</p>
6111
6112 <p><blockquote>
6113 <p>Takk for muligheten til å kommentere.</p>
6114
6115 <p>Pressemeldingen omhandler tilgjengeligheten av kart for aktører som er
6116 medlem i kartellet Norge Digitalt.  Det er ingen overraskelse for meg
6117 at tilgjengeligheten til kart hos disse medlemmene er god.  Men for
6118 oss på utsiden av kartellet er tilgjengelighet av det som burde være
6119 felleskapets og innbyggernes kart dårlig.</p>
6120
6121 <p>Bruksvilkårene til kartene fra medlemmene i Norge Digital hindrer
6122 nyskapning og selv om en er villig til å betale den ublu prisen som
6123 forlanges får en fortsatt ikke tilgang til kartdata uten
6124 bruksbegresninger.  Derfor bruker jeg heller tid på å gjøre
6125 fribrukskartet OpenStreetmap bedre.  Der fremmer bruksvilkårene
6126 nyskapning og lar meg skape nye tjenester uten å måtte søke om
6127 tillatelse fra det offentlige.</p>
6128
6129 <p>En annen problemstilling er jo sikkerhet til fjells og til sjøs.
6130 Mon tro hvor mange ulykker på sjøen som kunne vært unngått hvis
6131 sjøkartdata var tilgjengelig uten bruksbegrensninger, slik at enhver
6132 med GPS eller kartplotter tilnærmet kostnadsfritt kunne sikre seg mest
6133 mulig oppdaterte sjøkart?  Det hjelper jo ikke at offentlige etater
6134 har enkel tilgang til sjøkartene når det samme ikke gjelder hver
6135 båtkaptein og småbåtfører.  Jeg tror samfunnet som helhet hadde tjent
6136 på å unngå kostnadene ved disse ulykkene ved å tvinge sjøkartverket
6137 til å publisere sine kartdata på Internet uten bruksbegresninger.</p>
6138 </blockquote></p>
6139
6140       </div>
6141       <div class="tags">
6142
6143
6144         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
6145
6146
6147       </div>
6148     </div>
6149     <div class="padding"></div>
6150
6151     <div class="entry">
6152       <div class="title">
6153         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_leverer_h_ringsuttalelse_om_v3_1_av_statens_referansekatalog.html">NUUGs leverer høringsuttalelse om v3.1 av statens referansekatalog</a>
6154       </div>
6155       <div class="date">
6156         27th April 2012
6157       </div>
6158       <div class="body">
6159         <p>NUUG-styremedlem Hans-Petter Fjeld
6160 <a href="https://plus.google.com/u/0/110394259537201279374/posts/AGzRmAuFdW1">meldte
6161 nettopp</a> at han har sendt inn <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>s
6162 høringsuttalelse angående Difi sin standardkatalog v3.1.  Jeg er veldig
6163 glad for at så mange bidro og sikret at vår stemme blir hørt i denne
6164 høringen.  Anbefaler alle å lese våre
6165 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/201204-standardkatalog-v3.1">to
6166 sider med innspill</a>.</p>
6167
6168       </div>
6169       <div class="tags">
6170
6171
6172         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
6173
6174
6175       </div>
6176     </div>
6177     <div class="padding"></div>
6178
6179     <div class="entry">
6180       <div class="title">
6181         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Holder_de_ord_og_NUUG_lanserer_testtjeneste_med_stortingsinformasjon.html">Holder de ord og NUUG lanserer testtjeneste med stortingsinformasjon</a>
6182       </div>
6183       <div class="date">
6184         22nd April 2012
6185       </div>
6186       <div class="body">
6187         <p>I
6188 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_har_mine_representanter_stemt_i_Storinget_.html">januar
6189 i fjor</a> startet vi i NUUG arbeid med å gjøre informasjon om hvem
6190 som har stemt hva på <a href="http://www.stortinget.no/">Stortinget</a>
6191 enklere tilgjengelig.  I løpet av få måneder fant vi sammen med
6192 organisasjonen <a href="http://www.holderdeord.no/">Holder de ord</a>
6193 som arbeidet mot et lignende mål.</p>
6194
6195 <p>Siden den gang har vi fått tak i maskinelt lesbart informasjon om
6196 hvem som stemte hva mellom 1990 og våren 2010, og tilgang til
6197 stortingets nye datatjeneste som har informasjon fra høsten 2011 til i
6198 dag.  Det gjenstår litt arbeid med det første datasettet, men
6199 datasettet fra høsten 2011 er klart til bruk.  Begge datasettene er
6200 tilgjengelig <a href="https://gitorious.org/nuug/folketingparser">via
6201 git</a>.</p>
6202
6203 <p>På
6204 <a href="http://www.goopen.no/holder-de-ord-datadrevet-oppfolging-av-politiske-lofter/">Go Open</a> i morgen lanserer
6205 NUUG sammen med Holder de ord <a href="http://beta.holderdeord.no/">en
6206 test-tjeneste</a> som viser hva som er og blir behandlet på Stortinget og
6207 hvem som har stemt hva siden oktober i fjor.  Du får herved mulighet
6208 til å ta en sniktitt.</p>
6209
6210       </div>
6211       <div class="tags">
6212
6213
6214         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>.
6215
6216
6217       </div>
6218     </div>
6219     <div class="padding"></div>
6220
6221     <div class="entry">
6222       <div class="title">
6223         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forskning___GPL_gir_lokal_frihet_og_kontroll_gjennom_omfordeling_av_makt_fra_produsent_til_bruker_.html">Forskning: "GPL gir lokal frihet og kontroll gjennom omfordeling av makt fra produsent til bruker"</a>
6224       </div>
6225       <div class="date">
6226         15th April 2012
6227       </div>
6228       <div class="body">
6229         <p>Da jeg googlet etter noe annet kom jeg tilfeldigvis over
6230 <a href="http://www.duo.uio.no/sok/work.html?WORKID=58309">en
6231 hovedfagsoppgave</a> ved Universitetet i Oslo som diskuterer verdien
6232 av GPLs fire friheter for brukerne av IT-systemer.  Jeg ble fascinert
6233 over det som presenteres der.  Her er sammendraget:</p>
6234
6235 <p><blockquote>
6236
6237 <p>Motivasjonen til å skrive denne oppgaven er en personlig undring
6238 over hvorfor det primært, og ofte eksklusivt, fokuseres på det
6239 økonomiske aspektet ved utredninger om fri programvare er et godt valg
6240 for det offentlige. Fri og produsenteid programvare bygger på
6241 fundamentalt forskjellige ideologier som kan ha implikasjoner utover
6242 økonomiske kostnader. Kunnskapskulturen som er med på å definere fri
6243 programvare er basert på åpenhet, og er en verdi i seg selv.</p>
6244
6245 <p>Oppgavens tema er programvarelisensen GPL og frihet. GPL-lisensiert
6246 programvare gir visse friheter i forhold til produsenteid
6247 programvare. Mitt spørsmål er om, og eventuelt i hvilken utstrekning,
6248 disse frihetene blir benyttet av ulike brukere og hvordan de
6249 manifesterer seg for disse brukerne. Sentrale spørsmål i oppgaven
6250 er:</p>
6251
6252 <ul>
6253 <li>Hvordan fordeles handlekraft gjennom lisensieringen av programvaren?</li>
6254 <li>Hvilke konsekvenser har programvarelisensen for de ulike brukere? </li>
6255 </ul>
6256
6257 <p>Fri programvare gir blant annet brukeren mulighet til å studere og
6258 modifisere kildekoden. Denne formen for frihet erverves gjennom
6259 kunnskap og krever at brukeren også er en ekspert. Hva skjer med
6260 frihetene til GPL når sluttbrukeren er en annen? Dette diskuteres i
6261 dialog med informantene.</p>
6262
6263 <p>Jeg har i denne oppgaven samlet inn intervjudata fra IKT-ansvarlige
6264 ved grunnskolene i Nittedal kommune, driftsansvarlig og IKT-veilederen
6265 for skolene i kommunen, samt IKT-koordinator for utdanning i Akershus
6266 fylkeskommune og bokmåloversettere av OpenOffice.org. Den empiriske
6267 delen av oppgaven er delt inn i to seksjoner; den første omhandler
6268 operativsystemet Skolelinux, den andre kontorprogrampakken
6269 OpenOffice.org.</p>
6270
6271 <p>Som vi vil se gir GPL lokal frihet og kontroll gjennom omfordeling
6272 av makt fra produsent til bruker. Brukerens makt analyseres gjennom
6273 begrepene brukermedvirkning og handlingsfrihet. Det blir også lagt
6274 vekt på strukturelle forhold rundt bruken av teknologi, og spesielt de
6275 økonomiske begrepene nettverkseksternaliteter, innlåsing og
6276 stiavhengighet. Dette er begreper av spesiell nytte når objektet som
6277 omsettes eller distribueres er et kommunikasjonsprodukt, fordi verdien
6278 til et slikt gode for en potensiell bruker avhenger av antall
6279 eksisterende brukere av godet. I tilknytning til denne problematikken
6280 inneholder oppgaven også en diskusjon rundt åpne standarder og
6281 formater.</p>
6282
6283 <p>Oppgaven konkluderer med at de «fire frihetene» som GPL-lisensen er
6284 laget for å beskytte er av avgjørende betydning for bruken av
6285 OpenOffice.org og Skolelinux, i Akershus fylkeskommune såvel som i
6286 skolene i Nittedal. Distribusjonen av handlekraft er ikke helt
6287 symmetrisk. Det er først og fremst de profesjonelle utviklerne i
6288 Skolelinux som direkte kan nyttiggjøre seg friheten til å endre kode,
6289 mens en sluttbruker som Nittedal kommune nyttiggjør seg den økonomiske
6290 friheten til å kunne distribuere programmene. Det er imidlertid også
6291 slik at ingen aktør klarer seg uten alle disse «frihetene».</p>
6292 </blockquote></p>
6293
6294 <p>Jeg fant også en masteroppgave fra 2006, men der ligger ikke
6295 komplett oppgave tilgjengelig.  På tide å holde et øye med
6296 <a href="http://www.duo.uio.no/sok/search.html?q=skolelinux">Skolelinux-søket</a>
6297 til DUO...</p>
6298
6299
6300       </div>
6301       <div class="tags">
6302
6303
6304         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
6305
6306
6307       </div>
6308     </div>
6309     <div class="padding"></div>
6310
6311     <div class="entry">
6312       <div class="title">
6313         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_skal_p__konferansen_Go_Open_2012.html">Jeg skal på konferansen Go Open 2012</a>
6314       </div>
6315       <div class="date">
6316         13th April 2012
6317       </div>
6318       <div class="body">
6319         <p>Jeg har tenkt meg på konferansen <a href="http://www.goopen.no/">Go
6320 Open 2012</a> i Oslo 23. april.
6321 <a href="http://www.nuug.no/">Medlemsforeningen NUUG</a> deler ut
6322 <a href="http://www.nuug.no/prisen/">prisen for fremme av fri
6323 programvare i Norge</a> der i år.  Kommer du?</p>
6324
6325       </div>
6326       <div class="tags">
6327
6328
6329         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
6330
6331
6332       </div>
6333     </div>
6334     <div class="padding"></div>
6335
6336     <div class="entry">
6337       <div class="title">
6338         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/56_kommuner_omfavner_FiksGataMi.html">56 kommuner omfavner FiksGataMi</a>
6339       </div>
6340       <div class="date">
6341         30th March 2012
6342       </div>
6343       <div class="body">
6344         <p>I dag omfavnet nok en kommune NUUGs
6345 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a>.  Med 56 kommuner
6346 som lenker til FiksGataMi fra sine hjemmesider er "markedsandelen"
6347 oppe i 13% (av 429 kommuner).  Sist ut er Sel kommune, som slår følge
6348 med kommunene Askim, Askøy, Audnedal, Aure, Bærum, Eide, Farsund,
6349 Flekkefjord, Folldal, Gran, Grue, Hadsel, Halden, Halsa, Hamar, Hobøl,
6350 Holtålen, Hægebostad, Høyanger, Kongsberg, Kristiansund, Kvinesdal,
6351 Kviteseid, Levanger, Lindesnes, Luster, Lyngdal, Lørenskog, Løten,
6352 Mandal, Marnardal, Moss, Namsos, Nissedal, Nordreisa, Randaberg,
6353 Rindal, Sirdal, Skiptvet, Sortland, Spydeberg, Stjørdal, Stord, Søgne,
6354 Sør-Odal, Tolga, Trysil, Tynset, Tysvær, Ullensvang Herad, Vennesla,
6355 Verdal, Vågan, Vågå og Åseral.</p>
6356
6357 <p>I snitt rapporteres det nå 150 meldinger fra innbyggerne i uka via
6358 FiksGataMi.</p>
6359
6360       </div>
6361       <div class="tags">
6362
6363
6364         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
6365
6366
6367       </div>
6368     </div>
6369     <div class="padding"></div>
6370
6371     <div class="entry">
6372       <div class="title">
6373         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Linux_skoler_har_h_yere_PC_tetthet_enn_landsgjennomsnittet___pressemelding_fra_FRiSK.html">Linux-skoler har høyere PC-tetthet enn landsgjennomsnittet - pressemelding fra FRiSK</a>
6374       </div>
6375       <div class="date">
6376         30th March 2012
6377       </div>
6378       <div class="body">
6379         <p>I dag har <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no">FRiSK</a>
6380 sendt ut følgende pressemelding basert på mine beregninger av
6381 PC-tetthet på Linux-skoler:</p>
6382
6383 <p><strong>Linux-skoler har høyere PC-tetthet enn
6384 landsgjennomsnittet</strong></p>
6385
6386 <p>Oslo, 30 Mars 2012</p>
6387
6388 <p>Det er store forskjeller på skolenes digitale tilstand, viser
6389 undersøkelsen Monitor 2011 som er laget på oppdrag fra
6390 Kunnskapsdepartementet. Dette har ført til debatt om PC-tilgangen i
6391 skolen, og om de med Linux i skolen gjør det bedre bedre eller
6392 dårligere enn snittet i landet.</p>
6393
6394 <p>Nå har vi tallene. Skoler med Linux har 36% større PC-tetthet en
6395 landsgjennomsnittet. På spørsmål hvorfor skoler med Linux har større
6396 PC-tetthet, observerer Paul Reidar Løsnesløkken som er IKT-konsulent i
6397 Nord-Odal:</p>
6398
6399 <p><blockquote>"Vi erfarer at klienter med Skolelinux har god funksjon
6400 til de er 8 til 10 år gamle. Dette er omtrent dobbelt så lenge som
6401 andre løsninger, og skolene får mer datautstyr for
6402 pengene."</blockquote></p>
6403
6404 <p>Undersøkelsen baserer seg på 56 skoler som har gjort det offentlig
6405 at de kjører Skolelinux eller annen Linux-utgave. De kan også ha PC-er
6406 med Windows i skolenettet. Når en sammenligner PC-tetthetene på
6407 skolene i kommunene Flora, Harstad, Kongsvinger, Narvik, Nittedal,
6408 Nord-Odal og Randaberg, er det i snitt 2,28 elev pr. PC på skolene med
6409 Linux. På landsbasis er det 3.11 elev per PC i grunnskolen, i følge
6410 side 95 i Monitor-rapporten for 2011. Målingen viser dermed 36% større
6411 PC-tetthet i skoler med Linux.</p>
6412
6413 <p><strong>Om Skolelinux/Debian Edu</strong></p>
6414
6415 <p>Skolelinux har til hensikt å gi alle barn full tilgang til
6416 skoleaktuelle dataprogram på sitt eget morsmål. Derfor følger det med
6417 godt over 100 skoleaktuelle programmene laget for læring. De fleste
6418 programmene er oversatt til over 50 språk. Elevene skal også kunne
6419 studere alle sider av dataprogrammene. Derfor følger også kildekode
6420 med. Elever med interesse kan lære av eksperter som har laget
6421 systemet. Dette med enkelt programmering i læreprogram som KTurtle,
6422 til profesjonelle verktøy som Qt Creator eller Java.</p>
6423
6424 <p>Skolelinux er laget for sentralisert drift, der alt teknisk
6425 administrasjon av alle skolene kan gjøres sentralt fra kommunehuset
6426 eller sentralt i en region.  F.eks. drifter to-tre personer 70.000
6427 skoledatamaskiner på 200 skoler i delstaten Extremadura i
6428 Spania. Etter velykket bruk av Debian Edu i skolen, legger delstaten
6429 over til Debian på 40.000 datamaskiner i administrasjonen. Det er idag
6430 mange selskap som tilbyr profesjonell støtte til innføring og drift i
6431 Norge og verden.</p>
6432
6433 <p><strong>Om FRiSK</strong></p>
6434
6435 <p>Medlemsforeningen Fri Programvare i Skolen organiserer
6436 dugnadsprosjektet som står bak Skolelinux.</p>
6437
6438 <p><strong>Kontaktperson</strong></p>
6439
6440 <p>Knut Yrvin</p>
6441
6442 <p>Leder av Fri Programvare i Skolen (FRISK)</p>
6443
6444 <p>Epost: knuty at skolelinux.no
6445 <br>Mobil: +47 93 479 561</p>
6446
6447 <p><strong>Referanser</strong></p>
6448
6449 <p><ul>
6450
6451  <li><a href="http://www.skolelinux.org/">http://www.skolelinux.org/</a></li>
6452  <li><a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">http://www.friprogramvareiskolen.no/</a></li>
6453  <li><a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/Download">http://wiki.debian.org/DebianEdu/Download</a></li>
6454  <li><a href="https://www.wis.no/gsi">https://www.wis.no/gsi</a></li>
6455  <li><a href="http://iktsenteret.no/sites/iktsenteret.no/files/attachments/monitor2011.pdf">http://iktsenteret.no/sites/iktsenteret.no/files/attachments/monitor2011.pdf</a></li>
6456  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_rre_PC_tetthet_i_skolen_med_Skolelinux_.html">http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_rre_PC_tetthet_i_skolen_med_Skolelinux_.html</a></li>
6457  <li><a href="https://init.linpro.no/pipermail/skolelinux.no/linuxiskolen/2012-March/018500.html">https://init.linpro.no/pipermail/skolelinux.no/linuxiskolen/2012-March/018500.html</a></li>
6458
6459 </ul></p>
6460
6461       </div>
6462       <div class="tags">
6463
6464
6465         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
6466
6467
6468       </div>
6469     </div>
6470     <div class="padding"></div>
6471
6472     <div class="entry">
6473       <div class="title">
6474         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Roy_Arne_Myhre.html">Skolelinux-intervju: Roy-Arne Myhre</a>
6475       </div>
6476       <div class="date">
6477         28th March 2012
6478       </div>
6479       <div class="body">
6480         <p>I serien med intervjuer av folk i
6481 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet, får vi
6482 denne gangen høre fra en IKT-ansvarlig som har brukt Skolelinux i
6483 mange år, og vært storfornøyd med erfaringene så langt.</p>
6484
6485 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
6486
6487 <p>Mitt navn er Roy-Arne Myhre og jeg er 42 år.  Jeg er ansatt hos
6488 <a href="http://www.sandskole.no/">Sand skole</a> (Balsfjord kommune)
6489 og har stort sett vært det siden 1990.  Jeg er IKT ansvarlig ved
6490 skolen i 40% stilling – 10% undervisning – musikk.</p>
6491
6492 <p>Ved skolen er det ca 100 elever og ca 18 lærere + 4 assistenter i
6493 hele og delte stillinger. Alle lærerne har bærbar PC (dessverre med
6494 Win Vista) – assistenter har tilgang til egne. Vi benytter Fronter i
6495 det daglige arbeidet.  Vi har ca 90 elevmaskiner som fungerer til
6496 daglig opp mot Linux server (XFCE) som driftes av
6497 <a href="http://www.bzz.no/">BzzWare AS</a> via nett. Maskinparken
6498 består kun av brukt utstyr for elevene – og noe av dette begynner å
6499 bli vel gammelt selv som halvtykke klienter.</p>
6500
6501 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med
6502 Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
6503
6504 <p>Vi kom første gang i kontakt med Skolelinux rundt 1997. Den gang
6505 var det oppstart-disketter i hver maskin, ikke mulighet for lyd og
6506 video, gamle nettverkskort og mye plundring.  Vi hadde en ihuga
6507 forelder med som pådriver, forsker og inspirator for hele opplegget.
6508 Selv ante jeg knapt at Skolelinux fantes, men han var av den
6509 utforskende typen, og fikk både meg og skolelederen i trua på at dette
6510 var ting som kunne fungere.  Etter dette har det gått gradvis
6511 framover; flere maskiner er hentet inn gjennom bl.a
6512 <a href="http://www.greentech.no/">Greentech</a> og utrangert utstyr
6513 fra høgskole / Avinor og private givere. Når maskinene ble for trege
6514 for nye Windows-versjoner, sto vi klare til å putte dem i nettverket
6515 vårt.  Dette betyr at vi i dag har 1:1 dekning av maskiner på
6516 ungdomstrinnet og bedre enn 1:2 på barnetrinnet. Dette er vi veldig
6517 fornøyd med, og vi kan ikke se for oss hverdagen som ville vært
6518 alternativet ved bruk av Windows med sine lisenser pr. Bruker/maskin.
6519 Da ville vi nok vært tilbake til 1-2 maskiner pr klasserom med de
6520 negative konsekvenser det ville hatt for undervisningsformene våre. Vi
6521 kan ha en hel klasse i prosjektjobbing eller individuell jobbing
6522 samtidig – vi kan avholde tentamen og eksamen uten
6523 logistikkproblemer.</p>
6524
6525 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
6526
6527 Hvor skal jeg begynne... Stabiliteten er et nøkkelord - det bare
6528 virker.  Har du først fått en server med Skolelinux opp og gå, så må
6529 det en maskinarefeil eller sabotasje til for å stoppe den.  Det at man
6530 kan bruke eldre maskiner som normalt sett ville gått på dynga, er også
6531 glimrende - billig for skoler med dårlig økonomi og bra for miljøet
6532 siden vi gjenbruker utstyr i stedet for å skaffe nytt. Vi ville aldri
6533 hatt mulighet til å operere med det maskinantallet vi har pr i dag
6534 hvis det ikke var for Skolelinux - så tilgjengelighet er et annet
6535 nøkkelord. Et tredje moment er sikkerhet og brukertilgang. Alle
6536 brukerer opererer med egne brukernavn og passord, samt egne
6537 brukerområder som kan tilpasses for både enbrukertilgang og for
6538 samarbeid med andre.
6539
6540 Elever har godt av å se at det finnes andre alternativer enn de som
6541 storindustrien selger på lisensbasis - på den måten trenes de opp til
6542 å se flere muligheter og å foreta valg ut fra flere opsjoner.
6543
6544 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
6545
6546 <p>Ulempene med Skolelinux er nok utbredelsen og mangelen på kjennskap
6547 til dette i skolenorge.  De som skal ta økonomiske avgjørelser rynker
6548 på nesen og vil gå for det kjente og «sikre» selv om det koster mye
6549 mer. Man får rett og slett litt hetta av å ikke kunne noe – og unngår
6550 dette for enhver pris.</p>
6551
6552 <p>I tillegg er mye av linux-systemet administrert av tekstkommandoer
6553 og er lite intuitiv/visuell for oss som ikke er «inne i»
6554 kildekodene». Så problemet er nok mye godt at de som
6555 utarbeider/drifter Skolelinux ikke helt klarer å sette seg ned på
6556 skoleadministratorens nivå når det gjelder problemer og
6557 utfordringer. Men dette er nok en utfordring alle administratorer
6558 sliter med uansett OS.</p>
6559
6560 <p>Derfor har vi valgt å støtte oss til BzzWare AS for assistanse i
6561 drifta slik at jeg har kunnet konsentrere meg mer om kabling, skifting
6562 av komponenter, veiledning av lærere og elever, vedlikehold av
6563 skrivere og annen daglig drift.</p>
6564
6565 <p>Elevene mestrer Skolelinux helt fint.  Så lenge Internett
6566 (Iceweasel) og Libreoffice (Openoffice) fungerer er 90% av
6567 skolehverdagen velfungerende. I tillegg brukes jo en del av den
6568 pedagogiske programpakken bla. i forhold til matematikk og geografi,
6569 men det er såpass mye bra på nett om dagen, så disse programmene er
6570 mer som krydder å regne.</p>
6571
6572 <p>Jeg skulle ønske neste versjon av Skolelinux kunne komme litt
6573 mindre stappet med programmer, for halvparten blir aldri brukt, eller
6574 fungerer ikke uansett.  Hva med et pedagogisk panel av lærere/IKT
6575 ansvarlige som kunne sagt: disse programmene skal være standard, så
6576 får resten være slike man kan legge til ved behov – det kan lett bli
6577 en jungel å bevege seg i.</p>
6578
6579 <p>Jeg ønsker meg også en mer grafisk versjon av
6580 <a href="http://bzz.no/lwat/trac/trac.cgi">Lwat</a> hvor man kan krysse
6581 ut de som f.eks ikke skal ha internett-tilgang en dag pga
6582 eksamen/tentamen, samt en noe enklere brannmurløsning hvor man kan
6583 stenge for en del (få) sider på en enkel måte.  Jeg liker godt
6584 Skolelinux sin ideologi om at filteret skal trenes i hodet på eleven –
6585 men av og til skulle jeg ønske at f.eks Facebook og Youtube kunne vært
6586 koblet vekk en periode for å få bedre utnyttelse av tid og
6587 ressurser. Disse to nettstedene er nok mye av årsaken til at mange
6588 lærere holder igjen databruken noe mer enn man kunne ønske.</p>
6589
6590 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
6591
6592 Jeg benytter nesten bare fri programvare til daglig. LibreOffice,
6593 Iceweasel (Firefox), Thunderbird til e-post og Gimp til
6594 bildebehandling.  Vi har PHP-Nuke-oppsatt hjemmeside. Det eneste som
6595 jeg ikke har fått helt til enda er videoredigering - her må man vel
6596 innrømme at Mac er hakket over, men da er vi igjen over på å se hva
6597 som egner seg best, og ta valg ut fra det. Folk flest lever i
6598 villfarelsen om at regneark HETER Excel og tekstbehandling HETER
6599 Word. Dette er en misforståelse som jeg bruker mye energi på å
6600 diskutere og "åpne sinn" på Microsoft-slaver.  Dessverre er det mange
6601 IKT-ansvarlige som også har låst seg på at det eneste saliggjørende er
6602 Bill G sine produkter.
6603
6604 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
6605 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
6606
6607 <p>For å komme lenger i utbredelsen av Skolelinux tror jeg det må mer
6608 fram i nasjonale medier, samt komme bedre fram hva økonomien i dette
6609 valget vil være – samt mulighetene. Fri programvare er en berikelse og
6610 gjør oss i stand til å utføre arbeidet i skolen uten å måtte legge
6611 igjen tusener på tusener i Bill Gates lomme.. Få ETT nettsted med
6612 forståelig veiledning av installasjon/oppgradering og ETT forum med
6613 konkrete feilrettinger og problemer, så tror jeg vi kunne kommet et
6614 par skritt framover. Ellers tror jeg bare at ildsjelene må fortsette å
6615 skinne – kanskje flere enn oss følger etter på veien.</p>
6616
6617       </div>
6618       <div class="tags">
6619
6620
6621         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
6622
6623
6624       </div>
6625     </div>
6626     <div class="padding"></div>
6627
6628     <div class="entry">
6629       <div class="title">
6630         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Faktasjekk__Trond_Giske_hevder_Henry_Ford_sa_at_hvis_du_sp_r_folk_hva_de_vil_ha_s__svarer_de__en_st_rre_hest_.html">Faktasjekk: Trond Giske hevder Henry Ford sa at hvis du spør folk hva de vil ha så svarer de ”en større hest”</a>
6631       </div>
6632       <div class="date">
6633         27th March 2012
6634       </div>
6635       <div class="body">
6636         <p>Næringsminister Trond Giske er av
6637 <a href="http://www.dn.no/forsiden/naringsliv/article2361916.ece">Dagens
6638 Næringsliv</a> i dag sitert på å ha sagt følgende:</p>
6639
6640 <p><blockquote>
6641 Henry Ford sa at hvis du spør folk hva de vil ha så svarer de ”en
6642 større hest”
6643 </blockquote></p>
6644
6645 <p>Det syntes jeg var en så merkelig ting for Henry Ford å si at jeg
6646 sjekket litt rundt sitatet.  Det Giske ser ut til å feilsitere, er et
6647 sitat kreditert Henry Ford som lyder "If I had asked people what they
6648 wanted, they would have said faster horses".  Altså ikke større hest,
6649 men raskere hester.</p>
6650
6651 <p>I følge
6652 <a href="http://blogs.hbr.org/cs/2011/08/henry_ford_never_said_the_fast.html">Patrick
6653 Vlaskovits i en blogg</a> i Stanford Business Review, har Henry Ford
6654 aldri sagt dette, og den tidligste referansen han klarte å finne til
6655 sitatet er en bok fra 2002.  Jeg finner
6656 <a href="http://280group.com/blog/?p=1443">andre kilder</a> som også
6657 hevder at det ikke er påvist at Henry Ford faktisk har uttalt at
6658 kundene ville bedt om raskere hester .</p>
6659
6660 <p>Konklusjonen min blir at Trond Giske ikke har fakta på sin side når
6661 det gjelder dette sitatet.  Med forbehold om at journalisten i Dagens
6662 Næringsliv skrev det som ble sagt, og ikke det journalisten hørte.</p>
6663
6664       </div>
6665       <div class="tags">
6666
6667
6668         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
6669
6670
6671       </div>
6672     </div>
6673     <div class="padding"></div>
6674
6675     <div class="entry">
6676       <div class="title">
6677         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_rre_PC_tetthet_i_skolen_med_Skolelinux_.html">Større PC-tetthet i skolen med Skolelinux?</a>
6678       </div>
6679       <div class="date">
6680         19th March 2012
6681       </div>
6682       <div class="body">
6683         <p>Den siste uka har det vært en del skriverier om hvor store
6684 forskjeller det er mellom skolene når det gjelder digital kompetanse.
6685 Et eksempel er
6686 <a href="http://www.digi.no/891660/bekymret-for-it-i-skolen">oppslaget
6687 i Digi</a>.  Diskusjonen fikk meg til å bli litt nysgjerrig på om
6688 Linux-skoler har større PC-tettet enn snittet i landet.  Grunnlaget
6689 for diskusjonen har vært undersøkelsen
6690 <a href="https://iktsenteret.no/ressurser/monitor-2011-skolens-digitale-tilstand">Monitor
6691 2011</a>, som bruker informasjon fra
6692 <a href="https://www.wis.no/gsi">Grunnskolens Informasjonssystem</a>
6693 (GSI).  GSI-data kan lastes ned fra web og jeg lastet ned en Excel-fil
6694 (intet åpen standard-valg tilgjengelig) med navn på alle skoler,
6695 hvilke kommune de befinner seg i og hvor mange elever pr. elev-PC de
6696 har rapportert inn.  For å få en ide om svaret trenger jeg deretter å
6697 vite hvilke skoler i landet som bruker Linux, slik at jeg kan slå dem
6698 opp i GSI og finne ut hvor stor PC-tetthet de har.</p>
6699
6700 <p>Jeg vet om skoler i Balsfjord, Flora, Harstad, Kongsvinger, Narvik,
6701 Nittedal, Nord-Odal, Randaberg og Sunndal som bruker Skolelinux eller
6702 andre Linux-varianter.  Jeg tror det er flere enn de 56 skolene jeg
6703 har klart å identifisere de siste dagene, men har ikke klart å få det
6704 bekreftet med offentlige kilder.</p>
6705
6706 <p>Monitor 2011-rapporteres side 95 forteller at det "ifølge GSI
6707 (20120-2011) er det 3,11 elever per datamaskin når vi tar med alle
6708 grunnskoler (1.-10.trinn)".  For de 56 Linux-skolene jeg har klart å
6709 koble mot informasjon i GSI er det 2,28 elever per elevdatamaskin,
6710 hvilket betyr at det er 36% høyere PC-tetthet på Linux-skoler enn
6711 landsgjennomsnittet.  Linux-skolen med høyest tettet blant de jeg har
6712 notert -skole er Flora ungdomsskule i Flora kommune med 0.82 elev
6713 pr. PC (482 elever, 588 elevdatamaskiner).</p>
6714
6715 <p>Skolelinux gir datamaskiner lengre levetid, og en kan dermed få
6716 flere operative datamaskiner for samme budsjett, i tillegg til en
6717 rekke andre fordeler.  Kan det være forklaringen på forskjellen?</p>
6718
6719 <p>Tallene må tas med en liten klype, da GSI ser ut til å ha endel
6720 feilføringer.  Jeg synes i hvert fall en skole med 423 elever og 9
6721 elevmaskiner ser mistenkelig ut.  Eller en skole med 346 elever, 0
6722 elevmaskiner, som er et annet ekstremt eksempel jeg fant.</p>
6723
6724 <p>Takk til Sturle Sunde, Klaus Ade Johnstad, Ole-Anders Andreassen og
6725 Trond Mæhlum for innspill om skoler med Linux.</p>
6726
6727       </div>
6728       <div class="tags">
6729
6730
6731         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
6732
6733
6734       </div>
6735     </div>
6736     <div class="padding"></div>
6737
6738     <div class="entry">
6739       <div class="title">
6740         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUG_presentasjon__Skolelinux___ferdig_oppsatt_skolenettl_sning.html">NUUG-presentasjon: Skolelinux - ferdig oppsatt skolenettløsning</a>
6741       </div>
6742       <div class="date">
6743         13th March 2012
6744       </div>
6745       <div class="body">
6746         <p>I dag presenterte jeg ny versjon av Skolelinux for NUUGs medlemmer.
6747 <a href="http://www.hungry.com/~pere/mypapers/20120313-skolelinux-squeeze.html">Lysark</a>
6748 er tilgjengelige allerede og
6749 <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20120313-skolelinux/">video-opptak</a>
6750 kommer så snart videogruppa til NUUG får publisert den.  Jeg kom på
6751 endel punkter om nye ting i Squeeze-utgaven under veis som jeg burde
6752 hatt med, og har sikkert skrevet noe tull på lysarkene som jeg ennå
6753 ikke har oppdaget.  Denne presentasjonen ble smurt ihop på veldig kort
6754 tid, og jeg rakk ikke finpusse den.  Håper den kan være lærerik
6755 likevel.</p>
6756
6757       </div>
6758       <div class="tags">
6759
6760
6761         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
6762
6763
6764       </div>
6765     </div>
6766     <div class="padding"></div>
6767
6768     <div class="entry">
6769       <div class="title">
6770         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__K_re_Nordby.html">Skolelinux-intervju: Kåre Nordby</a>
6771       </div>
6772       <div class="date">
6773         12th March 2012
6774       </div>
6775       <div class="body">
6776         <p>Første ut i serien med intervjuer av folk i
6777 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet etter at
6778 <a href="http://lists.debian.org/debian-edu-announce/2012/03/msg00001.html">ny
6779 versjon av Skolelinux</a> ble lansert i helga, er nylig valgte
6780 styremedlem i foreningen
6781 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">Fri programvare i
6782 Skolen</a> (FRiSK) som organiserer
6783 Skolelinux-utviklingen og daglig leder i
6784 <a href="http://www.slxdrift.no/">Skolelinux Drift AS</a>, selskapet
6785 prosjektet opprettet som et tilbud til skoler som ønsket en
6786 kommersiell samarbeidsparter.  Det bør nevnes at jeg er styremedlem i
6787 Skolelinux Drift AS og styreleder i selskapets hovedeier stiftelsen
6788 <a href="http://www.linuxiskolen.no/slxdebianlabs/">SLX Debian Labs</a>
6789 som beskytter verdiene til Skolelinux-prosjektet, og kjenner Kåre den
6790 veien.</p>
6791
6792 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
6793
6794 <p>Jeg har siden januar 2010 vært daglig leder i Skolelinux Drift AS,
6795 som leverer support, installasjon, tilpasning, drift, og opplæring på
6796 Debian Edu / Skolelinux. Fra 2012 er jeg valgt inn som styremedlem i
6797 FRiSK.  Min forrige jobb var som KAM i Redpill Linpro (som er en av
6798 eierne i Skolelinux Drift).  Før det var jeg daglig leder i et eget 7
6799 manns konsulent selskap som også startet med fri programvare mot
6800 slutten.</p>
6801
6802 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
6803
6804 <p>Jeg hørte om det først når jeg jobbet i Redpill Linpro.  Men jeg
6805 har også en datter som går på en friskole, som også bruker Skolelinux.
6806 Som kjent har ikke friskoler de samme økonomiske rammebetingelsene som
6807 offentlige skoler, så for dem var det det absolutt beste alternativet.
6808 De anser også Skolelinux som et stabilt system, som bare går og går (i
6809 motsetning til det lille Windows-baserte nettverket de har på
6810 admin-siden).</p>
6811
6812 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
6813
6814 <p>Sentralisert drift av tynne og diskløse arbeidsstasjoner. Således
6815 lydløse og raskere arbeidsstasjoner som er bedre i klasserommet.
6816 Lengre levetid på PC'er.  Store besparelser på maskinvare og drift. Og
6817 så klart fjerning av alle lisenskostnader. Personlig synes jeg også at
6818 mange av programmene er bedre enn alternativene. Men dette er ofte en
6819 smakssak og avhengig om man må ha det man er vant til fra før.</p>
6820
6821 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
6822
6823 <p>For lite kjentskap til løsningen.  Noen ganger for dårlig
6824 kompatibilitet med arbeidsstasjoners/bærbare maskiner sine
6825 nettverksdrivere eller skjermkort. Men dette løser vi i skolene ved
6826 standardisering. Ellers er det få, om nesten ingen, av de kjente
6827 maskinvare / infrastruktur leverandørene til fylkes- / kommuner som
6828 tilbyr denne plattformen.  Skal dette endre seg så må kommunene selv
6829 sette slike krav til leverandørene.</p>
6830
6831 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
6832
6833 <p>Har brukt OpenOffice.org siden starten (2001 ?), Kun Linux på
6834 desktop siden 2005. Bruker i dag Kubuntu, Libreoffice og ymse annet
6835 programvare til ulik kontorbruk som er lett å installere / teste via
6836 alle programarkivene som finnes.</p>
6837
6838 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
6839 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
6840
6841 <p>Fortsette å presentere flere av de gode eksemplene hvor Debian Edu
6842 / Skolelinux brukes i kommuner og enkeltskoler.  Vi må få bedre frem
6843 at det er mulig tilknytte både Windows og Mac klienter på denne
6844 plattformen (selv om det vil øke driftskostnadene).  Dette gjøres
6845 mange steder.  Spesielt er det mange lærere som ønsker å bruke
6846 Windows/Mac-bærbare, gjerne som sin private PC også. Det er også mulig
6847 for kommunen å integrere med Active Directory i stedet for OpenLDAP
6848 som kommer med ut av boksen (selv om også dette øker kostnadene).
6849 Dette vil muligens bidra til å fjerne noe motstand hos noen
6850 potensielle brukere / driftpersonell for å ta i bruk noe
6851 nytt. Fremveksten av mobile brukere og nettbrett går i vår favør.
6852 Brukerne blir kjent og vant til flere nye operativsystemer /
6853 brukergrensesnitt. Så utviklerfellesskapet bør jobbe videre med å
6854 integrere flere nye klienttyper, som ultra lav-kostklienter og
6855 nettbrett (blant annet fri programvare-alternativet
6856 <a href="http://makeplaylive.com/">Spark</a> med
6857 <a href="http://www.merproject.org/">Mer OS</a> og
6858 <a href="http://plasma-active.org/">KDE Active Plasma</a>).</p>
6859
6860       </div>
6861       <div class="tags">
6862
6863
6864         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
6865
6866
6867       </div>
6868     </div>
6869     <div class="padding"></div>
6870
6871     <div class="entry">
6872       <div class="title">
6873         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hamar_kommune_imponerer_i_FiksGataMi_rapportert_problem_i_dag.html">Hamar kommune imponerer i FiksGataMi-rapportert problem i dag</a>
6874       </div>
6875       <div class="date">
6876          5th March 2012
6877       </div>
6878       <div class="body">
6879         <p>Tok nettopp en titt på listen over løste problemer i
6880 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a> (hentet via
6881 <a href="http://www.fiksgatami.no/open311">Open311-søkegrensesnittet</a>),
6882 og lot meg imponere over Hamar kommunes raske respons.  Sjekk
6883 <a href="http://www.fiksgatami.no/report/10791">rapport #10791</a>, der
6884 Hamar kommune kl. 10:19 i dag får beskjed om at det er dårlig
6885 brøyting, allerede 10:50 melder kommunen tilbake at de er på saken.
6886 18:26 samme dag melder så innsender at problemet er løst.  Hatten av
6887 for folkene i Hamar kommune!</p>
6888
6889 <p>Apropos bra respons.  En bruker sendte for noen dager inn følgende
6890 tilbakemelding til oss som står bak tjenesten.</p>
6891
6892 <p><blockquote>Rapporterte inn slukte gatelys på Torsnesveien, og to
6893 uker etterpå er lysene tilbake. Flott service!</blockquote></p>
6894
6895 <p>Det er veldig hyggelig å høre at FiksGataMi fungerer bra for
6896 innbyggerne.  Måtte alle landets innbyggere få samme gode erfaring med
6897 FiksGataMi og det offentlige.  I dag er det 52 kommuner som har lenke
6898 til FiksGataMi fra sine nettsider, og dermed indikerer at de liker vår
6899 tjeneste.  Måtte de få følge av resten av landets kommuner snart. :)</p>
6900
6901       </div>
6902       <div class="tags">
6903
6904
6905         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
6906
6907
6908       </div>
6909     </div>
6910     <div class="padding"></div>
6911
6912     <div class="entry">
6913       <div class="title">
6914         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Er_billettautomatene_til_kollektivtrafikken_i_Oslo_uten_sikkerhetsoppdateringer_.html">Er billettautomatene til kollektivtrafikken i Oslo uten sikkerhetsoppdateringer?</a>
6915       </div>
6916       <div class="date">
6917          2nd March 2012
6918       </div>
6919       <div class="body">
6920         <p>På tur mot jobb i dag fikk jeg se en av Ruters billettautomater i
6921 Nydalen som var brutt sammen.  Tok bilde av det hele, og lot meg
6922 overraske over at den så ut til å kjøre
6923 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Windows_2000">Windows 2000
6924 Professional</a>.</p>
6925
6926 <p><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-03-02-ruter-win2000pro.jpeg"><img width="40%" src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-03-02-ruter-win2000pro.jpeg" alt="[foto av billettautomat]"></a></p>
6927
6928 <p>Jeg ble overrasket da den versjonen av operativsystemene til
6929 Microsoft så vidt jeg vet ikke lenger mottar sikkerhetsoppdateringer.
6930 I følge Wikipedia og
6931 <a href="http://support.microsoft.com/lifecycle/search/?sort=PN&alpha=Windows+2000&Filter=FilterNO">Microsoft</a>
6932 har den ikke hatt støtte fra Microsoft siden 2010-07-13.  Det er en
6933 ganske stor sikkerhetsrisiko å bruke operativsystemer i et og et halvt
6934 år etter at de ikke lenger blir tatt vare på sikkerhetsmessig.</p>
6935
6936 <p>Bildet er tilgjengelig for bruk med bruksvilkårene til
6937 <a href="http://creativecommons.org/licenses/by/3.0/no/">Creative
6938 Commons Navngivelse 3.0 Norge (CC BY 3.0)</a>.</p>
6939
6940       </div>
6941       <div class="tags">
6942
6943
6944         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter</a>.
6945
6946
6947       </div>
6948     </div>
6949     <div class="padding"></div>
6950
6951     <div class="entry">
6952       <div class="title">
6953         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Frode_Danielsen.html">Skolelinux-intervju: Frode Danielsen</a>
6954       </div>
6955       <div class="date">
6956         27th February 2012
6957       </div>
6958       <div class="body">
6959         <p>I serien med intervjuer av folk i
6960 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet møter vi
6961 denne gangen Frode Danielsen, som er leder for en IT-virksomhet som
6962 passer på IT-løsningen til flere kommuner i Hedmark-området, der noen
6963 av dem bruker Skolelinux i dag.</p>
6964
6965 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
6966
6967 <p>Daglig leder i <a href="http://www.hedmarken-ikt.no/">Hedmark
6968 IKT</a>. En interkommunal IKT-virksomhet for Stange, Nord-Odal,
6969 Kongsvinger, Grue, Løten og Hamar kommuner. Vi er 32 ansatte</p>
6970
6971 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
6972
6973 <p>Vi har vært i kontakt med Skolelinux-prosjektet i flere
6974 sammenhenger, blant annet gjennom et par piloter som ikke har ført til
6975 noe konkret resultat.  Nå sist gjennom satsingen på skolelinux i Grue,
6976 Kongsvinger og Nord-Odal.</p>
6977
6978 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong>
6979 <br><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
6980
6981 <p>Jeg tror alle løsninger har fordeler og ulemper, litt avhengig av
6982 hvilket ståsted du selv har, så jeg unnlater å svare på dette.</p>
6983
6984 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
6985
6986 <p>Ingen for min egen del, men vi har noe fri programvare i våre
6987 løsninger.</p>
6988
6989 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
6990 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
6991
6992 <p>Jeg tror ikke man skal ha en slik strategi.  Man bør ha en strategi
6993 basert på å løse fremtidige behov, og velge løsninger som støtter opp
6994 under dette.</p>
6995
6996       </div>
6997       <div class="tags">
6998
6999
7000         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
7001
7002
7003       </div>
7004     </div>
7005     <div class="padding"></div>
7006
7007     <div class="entry">
7008       <div class="title">
7009         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Knut_Yrvin.html">Skolelinux-intervju: Knut Yrvin</a>
7010       </div>
7011       <div class="date">
7012         21st February 2012
7013       </div>
7014       <div class="body">
7015         <p>I serien med intervjuer av folk i
7016 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet, får vi nå
7017 høre fra nyvalgt leder i foreningen
7018 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">Fri programvare i
7019 Skolen</a> og en av stifterne av Skolelinux-prosjektet.</p>
7020
7021 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
7022
7023 <p>Knut Yrvin her. Jobber i Nokia med å fremme rammeverket Qt og QML
7024 med tilhørende utviklerverktøy. Rollen er som leder av
7025 friprog-samfunn. I fjor var jeg med å legge om utviklingen av Qt til
7026 åpen forvaltning.  På den måten kan alle som bidrar til Qt gjøre det
7027 på like vilkår.  Nå er det
7028 <a href="http://labs.qt.nokia.com/2011/12/22/qt-5-%E2%80%93-a-look-back-at-the-numbers/">over
7029 1000 utviklere</a> som bidrar til Qt. Med overgangen til åpen
7030 forvaltning er utviklingen av Qt mer åpen enn Linux-kjernen.</p>
7031
7032 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
7033
7034 <p>Jeg var en av initiativtagerne til Skolelinux i 2001. Skolene slet
7035 med både utstyr og Internett-tilgang. De klarte ikke å møte
7036 forventningene til data i skolen. Driften av PC-ene var uholdbar. Som
7037 regel hadde rektor pekt ut en ivrig lærer til å passe på PC-ene,
7038 gjerne naturfaglæreren. Mange lærere jobbet mye ubetalt overtid for å
7039 vedlikeholde 30-40 datamaskiner på hver sin skole. Med 300 elever og
7040 lærere som brukere, blir det fort mye mer arbeid enn de 4-8 timene de
7041 kunne bruke på PC-drift. Skolene hadde kun en femtedel av
7042 IT-budsjettet som ble brukt på PC-ene i rådhuset.</p>
7043
7044 <p>Vi erfarte at skolene hadde mye datautstyr som stod ubrukt. Skolene
7045 manglet penger til Microsoft-lisenser. Selv med solide skolerabatter,
7046 kostet Microsoft-lisensene gjerne like mye som PC-ene i seg selv over
7047 en periode på 5-6 år.</p>
7048
7049 <p>Viktigheten av språklig mangfold og pedagogiske programmer var også
7050 viktig for oss. Vi oversatte mange skoleaktuelle programmer til
7051 nynorsk, nordsamisk og bokmål. Dette lenge før andre tok denne
7052 oppgaven seriøst.  Allerede etter ett år hadde vi etablert et helt
7053 arsenal av skoleaktuelle programmer på nynorsk, bokmål og
7054 nordsamisk. Vi spredde vår ide om språklig mangfold til de andre frie
7055 prosjekter internasjonalt. Resultatene ser vi i mange land. Det er de
7056 frie programmene som kommer på brukernes morsmål. Det er en av flere
7057 gode grunner til at fri programvare som LibreOffice, VLC, KDE og
7058 Firefox konkurrerer ut godseid programvare mange steder i verden.</p>
7059
7060 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
7061
7062 <p>Fordelene er at Skolelinux tilbyr over 100 skoleaktuelle programmer
7063 på de norske språkene, uten ett øre i lisenskostnader. Systemet gir
7064 enormt lave driftskostnader med diskløse arbeidsstasjoner og bærbare
7065 med roaming.  Skolelinux krever også mindre av maskinvaren.</p>
7066
7067 <p>Man kan fint kjøre systemet med 512 MB RAM på en bærbar PC sammen
7068 med en nettvideo i nettleseren og en presentasjon med
7069 LibreOffice. Konkurrerende system krever fort 2 GB RAM for å få til
7070 noe tilsvarende uten at det går ufattelig tregt. Skal man gjøre noe
7071 nyttig, krever konkurrentene til Linux mye større harddisk. Skoler har
7072 rapportert at de fort har fått 50% flere nye maskiner om de velger
7073 Linux. Dette i tillegg til de årlige besparelsene ved å unngå
7074 lisensbetaling til godseid programvare.</p>
7075
7076 <p>De lave driftskostnadene gjør at delstater i Europa har titusener
7077 av datamaskiner med Skolelinux i skolen. F.eks. er det under ti
7078 personer som drifter 70.000 PC-systemer i skolene i Extremadura i
7079 Spania. Det er slett ikke uvanlig at norske kommuner har 1500-2000
7080 datamaskiner med Skolelinux.  Driften tar ett årsverk. Slår flere
7081 kommuner seg sammen, kan de få samme sentraliserte stordriftsfordeler
7082 som delstater i Tyskland og Spania.  Delstater som kjører Skolelinux
7083 på alle skolene. Bare noen få personer sentraldrifter titusenvis av
7084 PC-er.</p>
7085
7086 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
7087
7088 <p>Den største ulempen for Skolelinux er motstand mot Linux fra
7089 IT-sjefer i det offentlige. Dette er ledere som holder innlegg som
7090 snytt ut av evangelist-håndboka til Microsoft. Dette gjøres i ett
7091 arbeidsmarked med stor vekst i etterspørselen etter Linux-fagfolk i
7092 privat sektor.  Etterspørselen har økt mer enn noe annet tekniske yrke
7093 siste tiåret.  Åtte av ti ledere vil ansette Linux-fagfolk i 2012,
7094 rapporterer jobbnettstedet Dice.com på oppdrag av Linux
7095 Foundation.</p>
7096
7097 <p>Det mangler 16.000 ingeniører og IKT-fagfolk i Norge rapporterte
7098 arbeids- og velferdsetaten NAV. Linux-fagfolk kan velge svært
7099 interessante jobber med alt fra apps på ledende mobilsystem laget med
7100 Linux, sky- tjenester eller web-applikasjoner. De raskest voksende
7101 teknologiselskapene i verden er ute etter Linux-fagfolk. Det være seg
7102 Amazon, Google, Facebook og IBM for å nevne noen. Linux er kritisk
7103 for å sikre veksten i markedet. Det sier seg selv at lønningene og
7104 jobbmulighetene er bedre enn for andre tekniske yrker.</p>
7105
7106 <p>Skal man lage apps for mobilen, smart-TV-en eller
7107 underholdningssystemet i bilen eller på flyet, er det Linux som
7108 gjelder. Med en slik konkurranse om Linux-kompetansen, kombinert med
7109 motstanden mot Linux hos mange IT-sjefer i offentlig sektor, så
7110 hindrer kommunene rekruttering av flere Linux- fagfolk. Skolene blir
7111 tvunget til å velge dyrere og mindre komplette IT-system. De har
7112 blitt hengende igjen slik IT var på begynnelsen av 2000- tallet. Dette
7113 fordi IT-ledere ikke har tilpasset seg markedet det siste tiåret.</p>
7114
7115 <p>Når det er sagt, er Skolelinux svært enkelt å lære seg også for de
7116 som ikke kan. Det viser alle lærerne som drifter systemet for
7117 hundrevis og tusenvis av systemer. Det meste er på plass rett ut av
7118 boksen. I tillegg er det solid med dokumentasjon med god hjelp på
7119 nettet. Det er mange kommuner som har ansatt en lærer som først lærte
7120 Skolelinux på sin skole, for så å drifte alle PC-ene i kommunen med
7121 Skolelinux. Det kan fort være snakk om 1000-3000 datamaskiner på 10-15
7122 skoler som sentraldriftes med en stilling.  Står man ordentlig fast,
7123 kan man også kjøpe profesjonell hjelp fra selskap som støtter
7124 Skolelinux. Det er flere slike selskap i Norge og i utlandet.</p>
7125
7126 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
7127
7128 <p>Qt SDK, LibreOffice, Firefox, VLC og KDE-skrivebordet. Dette på et
7129 Debian-basert GNU/Linux-system. Jeg bruker også noen morsomme
7130 3D-spill. Idag kan jeg velge mellom over 30.000 Linux-programmer. Det
7131 finnes ikke tid i livet å undersøke alle valgmulighetene. Derfor er
7132 det bra med Skolelinux i skolen, da utvalget av programmer er
7133 begrenset til hva som er aktuelt i skolefagene.</p>
7134
7135 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
7136 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
7137
7138 <p>Vi må selge hele Skolelinux forhåndsinstallert på maskinvare i hele
7139 pakker med 50-100-1000 PC-klienter med servere. Dette kan selges til
7140 enkeltskoler eller hele kommuner. Pakken må inneholde tjenermaskiner,
7141 svært rimelige diskløse arbeidsstasjoner, nettbrett med Plasma Active,
7142 og bærbare med roaming. Alt er godt testet med Debian. I et slikt
7143 anbud er det mulig å legge til sentraliserte drifts- og
7144 støttetjenester.</p>
7145
7146 <p>Man bør også selge sky-tjenester som læreadministrative systemet
7147 Moodle og driftsovervåking. I tillegg så bør man slenge seg på med
7148 presentasjoner de gangene LibreOffice og andre friprog-produkter
7149 selges til kommuner.</p>
7150
7151       </div>
7152       <div class="tags">
7153
7154
7155         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
7156
7157
7158       </div>
7159     </div>
7160     <div class="padding"></div>
7161
7162     <div class="entry">
7163       <div class="title">
7164         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Olav_Dahlum.html">Skolelinux-intervju: Olav Dahlum</a>
7165       </div>
7166       <div class="date">
7167         18th February 2012
7168       </div>
7169       <div class="body">
7170         <p>I serien med intervjuer av folk i
7171 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet, får vi nå
7172 høre fra et nyvalgt medlem i foreningen
7173 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">Fri programvare i
7174 Skolen</a>.</p>
7175
7176 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
7177
7178 <p>Jeg heter Olav Dahlum, og er frilans oversetter, tester,
7179 prosjektleder og bruker av fri og åpen programvare som
7180 LibreOffice. Jeg er også et av styremedlemmene i FRISK.</p>
7181
7182 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
7183
7184 <p>Jeg kom i kontakt med prosjektet i 2009, da jeg ble ansatt i
7185 stiftelsen Åpne kontorprogram på norsk for å oversette og teste den
7186 norske utgaven av OpenOffice.org. Arbeidet har hele tiden vært
7187 koordinert sammen med Skolelinux, og mange av de samme menneskene er
7188 involvert, så på den måten ble jeg en del av den utvidede
7189 familien.</p>
7190
7191 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
7192
7193 <p>Skolelinux handler i likhet med utdanningssektoren om å dele
7194 kunnskap med andre, og det er dette som er hovedstyrken til
7195 prosjektet.  Selv om Skolelinux hovedsaklig er involvert i utvikling
7196 av programvare, er det også et sted der man kan utfolde seg uavhengig
7197 av bakgrunn og ferdigheter.</p>
7198
7199 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
7200
7201 <p>Liten utbredelse og manglende støtte fra leverandører som leverer
7202 pedagogisk programvare til skolebruk.  Kunne kanskje hatt flere
7203 verktøy som letter administrasjonen ytterligere, slik at også mindre
7204 erfarne databrukere kan utføre lett vedlikehold og rutinejobber.</p>
7205
7206 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
7207
7208 <p>Jeg er nesten forpliktet til å si at jeg bruker LibreOffice... Jeg
7209 bruker forøvrig frie og åpne operativsystemer basert på
7210 operativsystemkjernen Linux, for tiden openSUSE 12,1 med KDE4.  Men
7211 hvis jeg skal dra fram noen flere eksempler så er nok Mozilla Firefox
7212 og Thunderbird to av de jeg bruker mest. I tillegg er jeg en flittig
7213 bruker av OpenSSH, Irssi, Midnight Commander, Git, Subversion,
7214 Translation Toolkit og Super Maryo Chronicles (litt gøy skal man ha,
7215 og med to håndkontroller liggende er det ikke til å unngå).</p>
7216
7217 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
7218 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
7219
7220 <p>Vi må få leverandører av pedagogisk programvare med på laget, men
7221 også utvikle vår egen tilpasset det norske markedet.  Det er også
7222 mulig å involvere utdanningssektoren direkte i arbeidet, for eksempel
7223 gjennom studentprosjekter der elevene selv er med å utforme
7224 programvare direkte eller indirekte gjennom aktive bidrag.  Dette gjør
7225 ikke bare samarbeidet tettere, men fokuset på standarder og friheten
7226 til å velge sin egen løsning vil kanskje stimulere interessen for
7227 framtidig deltakelse i bransjen.  Vi som driver med fri og åpen
7228 programvare ønsker oss ikke rene konsumenter, men tenkende og
7229 selvstendige individer som kan være med å skape sin egen fremtid.</p>
7230
7231       </div>
7232       <div class="tags">
7233
7234
7235         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
7236
7237
7238       </div>
7239     </div>
7240     <div class="padding"></div>
7241
7242     <div class="entry">
7243       <div class="title">
7244         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Axel_Bojer.html">Skolelinux-intervju: Axel Bojer</a>
7245       </div>
7246       <div class="date">
7247          7th February 2012
7248       </div>
7249       <div class="body">
7250         <p>I serien med intervjuer av folk i
7251 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet har jeg
7252 fått en av oversetterne som har vært med siden starten i tale.</p>
7253
7254 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
7255
7256 <p>Jeg heter Axel Bojer og er datalærer, tysklærer, oversetter med
7257 mere.</p>
7258
7259 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
7260
7261 <p>Tror jeg så en annonsering på nettet i slutten av 2001 og ville
7262 være med som oversetter.  Jeg kom med på en utviklersamling og
7263 prosjektet var da helt i starten.  Det var spennende å være med mens
7264 prosjektet vokste til og utviklet seg.</p>
7265
7266 <p>Jeg har «alltid» vært språkinteressert og hadde nettopp startet med
7267 Linux og tror jeg tenkte det passet å bidra.  Var også glad for å få
7268 en Debian-distribusjon, og ville gjerne bruke den selv.  Til å begynne
7269 med brukte jeg først Mandrake og så Debian. Og siden jeg oppdaget at
7270 det ikke var noen mulighet for å bruke den som enkeltstående i lang
7271 tid, så gikk jeg etterhvert over til Kubuntu</p>
7272
7273 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
7274
7275 <p>Løsningen er forholdsvis lett å sette opp, gratis, fri programvare
7276 og gjør det mulig å gjenbruke eldre maskiner.  Det fine med Debian er
7277 at det er stabilt og har en veldig stor mengde programmer. Jeg liker
7278 også apt.  :-) Jeg liker også friheten ved Linux og muligheten til å
7279 delta og forme sin egen datahverdag.</p>
7280
7281 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
7282
7283 <p>Skolelinux er for lite kjent og for sent ute med å gi ut nye
7284 versjoner.</p>
7285
7286 <p>Da jeg selv i hovedsak bruker Kubuntu, så kan jeg egentlig ikke
7287 svare så detaljert rundt ulempene med Skolelinux.  Hovedårsaken til at
7288 jeg bruker Kubuntu er nok at da vi begynte med det mener jeg det ikke
7289 var noen annen løsning.  «Vandrende arbeidsstasjon» mener jeg ikke
7290 fantes da.  Dessuten ville jeg ha siste versjon, da den KDE-versjonen
7291 som var i Skolelinux den gangen var en god del enklere (tror det var
7292 KDE 2) var dårligere i mine øyne enn versjon 3.</p>
7293
7294 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
7295
7296 <p>Jeg bruker blant annet Kubuntu, LibreOffice, Thunderbird, Firefox,
7297 Kate, <a href="http://comix.sourceforge.net/">Comix</a> og Konsole.  Og
7298 en hel haug andre ved behov :-)</p>
7299
7300 <p>Har oversatt Comix selv, men det er jo ikke skjedd noe med Comix
7301 siden 2009, så den er det nok bare jeg som har.  Om andre vil ha den
7302 gir jeg den gjerne videre.  Ser at noen har startet på
7303 <a href="http://mcomix.sourceforge.net/">MComix</a> siden jeg så på så
7304 på dette sist, så nå er jeg igang med å teste og oversette den
7305 også.</p>
7306
7307 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
7308 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
7309
7310 <p>Det viktigste er å forankre beslutningen i kollegiet og med de som
7311 er ansvarlige for å vedlikeholde og bruke datamaskinene.  Flest mulig
7312 bør være med på å holde det (sosialt) vedlike, kjenne og støtte
7313 prinsippene. Som enkeltmannsprosjekt blir det lett veldig sårbart,
7314 særlig når (Skole)linux ennå i stor grad er en motkultur og ikke noe
7315 en stor nok andel av beslutningstakere, brukere osv kjenner til og
7316 bruker.</p>
7317
7318 <p>Jeg tror det viktigste er å fortsette å holde fri programvare godt,
7319 oppdatert, minimere antall feil, ha en god kontakt med brukerne og
7320 attraktivt og spennende programmer. Beholde alt som er bra og ha det
7321 tilgjengelig samtidig som man tilbyr det nyeste og rareste for de som
7322 vil ha det.</p>
7323
7324       </div>
7325       <div class="tags">
7326
7327
7328         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
7329
7330
7331       </div>
7332     </div>
7333     <div class="padding"></div>
7334
7335     <div class="entry">
7336       <div class="title">
7337         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skjermbilder_fra_nordsamisk_installasjon_av_Skolelinux_Squeeze.html">Skjermbilder fra nordsamisk installasjon av Skolelinux/Squeeze</a>
7338       </div>
7339       <div class="date">
7340         26th January 2012
7341       </div>
7342       <div class="body">
7343         <p>For morro skyld har jeg gjennomført en nordsamisk installasjon for
7344 neste utgave av <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>
7345 (Squeeze) og knipset skjermbilder av resultatet.</p>
7346
7347 <p>Som en kan se der er det noen oversettelser som mangler.  Det hadde
7348 vært hyggelig hvis alle tekstene som vises i Skolelinux-installasjonen
7349 ble oversatt til nordsamisk, men for å få det til må noen som forstår
7350 språket melde seg til dyst.  Det er mangel på nordsamiske oversettere
7351 av fri programvare.  Hvis noen starter raskt, så bør en rekke å
7352 fullføre Wheezy-utgaven før den gis ut. :)</p>
7353
7354 <p>Se <a href="http://d-i.debian.org/l10n-stats/">oversetterstatistikk for
7355 debian installer</a> for detaljert status.  Jeg har tipset
7356 <a href="https://lister.ping.uio.no/mailman/listinfo/i18n-sme">epostlisten for samiskoversettelser</a>,
7357 men det har vært veldig liten aktivitet der de siste årene.</p>
7358
7359 <p><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/01-isomenu.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/01-isomenu.png" width="40%"></a>
7360 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/02-sme-lang.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/02-sme-lang.png" width="40%"></a>
7361 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/03-sme-place.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/03-sme-place.png" width="40%"></a>
7362 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/04-sme-keymap.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/04-sme-keymap.png" width="40%"></a>
7363 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/05-sme-profile.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/05-sme-profile.png" width="40%"></a>
7364 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/06-sme-autopart.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/06-sme-autopart.png" width="40%"></a>
7365 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/07-sme-popcon.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/07-sme-popcon.png" width="40%"></a>
7366 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/08-sme-rootpw1.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/08-sme-rootpw1.png" width="40%"></a>
7367 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/09-sme-rootpw2.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/09-sme-rootpw2.png" width="40%"></a>
7368 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/10-sme-firstuser.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/10-sme-firstuser.png" width="40%"></a>
7369 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/11-sme-firstusername.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/11-sme-firstusername.png" width="40%"></a>
7370 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/12-sme-firstuserpw1.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/12-sme-firstuserpw1.png" width="40%"></a>
7371 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/13-sme-firstuserpw2.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/13-sme-firstuserpw2.png" width="40%"></a>
7372 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/14-sme-part.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/14-sme-part.png" width="40%"></a>
7373 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/15-sme-debootstrap.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/15-sme-debootstrap.png" width="40%"></a>
7374 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/16-sme-tasksel.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/16-sme-tasksel.png" width="40%"></a>
7375 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/17-sme-wordlist.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/17-sme-wordlist.png" width="40%"></a>
7376 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/18-sme-tasksel.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/18-sme-tasksel.png" width="40%"></a>
7377 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/19-sme-ltsp.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/19-sme-ltsp.png" width="40%"></a>
7378 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/20-sme-grub.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/20-sme-grub.png" width="40%"></a>
7379 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/21-sme-finish-install.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/21-sme-finish-install.png" width="40%"></a>
7380 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/22-sme-finish-message.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/22-sme-finish-message.png" width="40%"></a></p>
7381
7382       </div>
7383       <div class="tags">
7384
7385
7386         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
7387
7388
7389       </div>
7390     </div>
7391     <div class="padding"></div>
7392
7393     <div class="entry">
7394       <div class="title">
7395         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Paul_Reidar_L_snesl_kken.html">Skolelinux-intervju: Paul Reidar Løsnesløkken</a>
7396       </div>
7397       <div class="date">
7398         18th January 2012
7399       </div>
7400       <div class="body">
7401         <p>I serien med intervjuer av folk i
7402 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet, har jeg nå
7403 lyktes med å få tak i en skolemann som ikke er aktiv med utviklingen,
7404 men likevel har vært med nesten siden starten av prosjektet.  Jeg
7405 ønsker derfor velkommen til Paul Reidar Løsnesløkken, en mann med
7406 mange års erfaring i bruk av Skolelinux.</p>
7407
7408 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
7409
7410 <p>Jeg driftet tidligere IKT løsningen for skolene i
7411 <a href="http://www.nord-odal.kommune.no/">Nord-Odal</a>.  I dag er jeg
7412 IKT-konsulent for hele kommunen og samarbeider med
7413 <a href="http://www.hedmarken-ikt.no/">Hedmark-IKT</a> for best mulig
7414 tjenester til kommunen. Jeg har bakgrunn som elektronikkreparatør og
7415 grunnskolelærer og har tatt en del fag innen IKT, i hovedsak
7416 driftsfag. IKT i Nord-Odal kommune blir i dag driftet av Hedmark IKT
7417 som er et samarbeid mellom Løten, Stange, Grue, Hamar, Kongsvinger og
7418 Nord-Odal. Jeg er fortsatt "IKT-personen" på skolene i kommunen og
7419 følger opp og gjør enkelte mindre endringer der.</p>
7420
7421 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
7422
7423 <p>Kommunen satset på Skolelinux i 2004.  Jeg var ikke med i
7424 beslutningsprosessen den gang, men ble likevel med fra starten når
7425 dette ble levert.</p>
7426
7427 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
7428
7429 <p>Fordelene med Skolelinux er rask oppstart, sentral drift av
7430 klientene, klienter som jobber raskt og effektivt, bedre
7431 funksjonalitet på eldre utstyr og en ganske god programpakke med fri
7432 programvare som følger med.  Løsningen med halvtykke klienter gjør at
7433 prosessering skjer lokalt med alltid ferske maskiner.</p>
7434
7435 <p>Skolelinux kan fungere godt på gammelt utstyr, men det er klart at
7436 utstyr også blir for gammelt selv for Skolelinux.  I forbindelese med
7437 at vi nylig fikk nye servere og ny installasjon kastet jeg ut ca 60
7438 klienter som fortsatt var i drift etter at de var kjøpt godt brukt i
7439 2004.  Noe var rundt 15 år gammelt, men var fortsatt i bruk. Noen
7440 klaget på at det nå gikk veldig tregt på en del pedagogiske nettsider
7441 med flash o.l. Det er fullt forståelig.</p>
7442
7443 <p>Jeg fikk nylig et spørsmål fra ungdomsskolens rektor om jeg kunne
7444 legge inn <a href="http://freemind.sourceforge.net/">FreeMind</a>, et
7445 tankekartprogram , på skolens elev-Windowsmaskiner. Lærerne hadde
7446 vært på kurs og ville ta dette i bruk. Skolen har ca halvparten av
7447 elevmaskinene på bærbare Windowsmaskiner. Da kunne jeg fortelle at
7448 dette programmet allerede lå inne på den nye Skolelinuxløsningen
7449 som nettopp var satt i drift, klart til bruk.</p>
7450
7451 <p>Vi har de bærbare maskinene på ungdomsskolen i domene med
7452 Skolelinux.  Dette fungerer også meget bra nå. Elevene får opp en
7453 midlertidig windowsprofil når de logger på.  Denne profilen slettes
7454 etter at de logger av, noe som medfører rene profiler hver gang de
7455 starter opp en maskin.  De må lagre i sin Skolelinprofil, noe som
7456 medfører at de får tak i sine filer uavhengig av om de starter en
7457 Windowsmaskin eller en Skolelinuxklient. Det er mye mindre trafikk i
7458 det trådløse nettet etter at ikke hele profiler blir lastet opp til de
7459 enkelte Windowsmaskinene og tilbake når man avslutter. Jeg vet ikke om
7460 dette er standardoppsett i Skolelinux, men slik er vårt oppsett
7461 nå.</p>
7462
7463 <p>Vi har i flere år satt opp vår løsning slik at skriverkøer slettes
7464 og skrivere startes hver natt.  Hyggelig å høre at dette nå skal bli
7465 en standard i Skolelinuxløsningen.  Dette har vært en god hjelp for
7466 oss.</p>
7467
7468 <p>Elevene er lite opptatt av om de jobber på en Skolelinux eller en
7469 Windowsmaskin bare de har de programmene de trenger og at det virker
7470 når det skal brukes. Vi kjører mest mulig de samme programmene på
7471 Windows som i Skolelinux, som f.eks Audacity og LibreOffice.</p>
7472
7473 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
7474
7475 <p>Lærere bruker hos oss Windows. Dette fordi de da selv har mer
7476 kontroll over sin maskin, kan bruke den overalt, og kan legge inn
7477 programmer selv når de trenger noe i forhold til kurs o.l de er
7478 på. Jeg tror lærernes selvstendighet her gjør dem tryggere på IKT-bruk
7479 generelt. Det at de av og til får opp advarsler og lignende gjør også
7480 at de må tenke igjennom og spørre om ting rundt datasikkerhet.</p>
7481
7482 <p>Det er en del programmer vi bruker som ikke finnes for Linux.  Mest
7483 brukt er nok Photostory3 som brukes i mange sammenhenger, særlig på
7484 ungdomsskolen, bl.a. til å lage herbarier (plantesamling) .  Dette
7485 finnes gratis for Windows, men er ikke fri programvare.  Vi er opptatt
7486 av at programmer elevene bruker på skolen også kan brukes gratis
7487 hjemme. Det er også en del programmer som brukes til spesielle elever
7488 som bare går i Windows. Det er viktig med fokus på funksjoner og ikke
7489 på hvilket OS man bruker.</p>
7490
7491 <p>For oss er det kombinasjonen mellom Skolelinux og Windows som gir
7492 oss en god og hel løsning. Skolelinux er best der de er gode.</p>
7493
7494 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
7495
7496 <p>Selv er det LibreOffice jeg bruker til daglig.  Jeg bruker selv en
7497 Windowsmaskin. Jeg har benyttet en del fri programvare i forbindelse
7498 med sjekking av trafikk i nettverk, slik som Wireshark, men dette er
7499 jo ikke aktuelt for skolene. Jeg er generelt glad i programmer som
7500 fungerer på både Linux og Windows og gjerne MAC.</p>
7501
7502 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
7503 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
7504
7505 <p>Det er viktig at det benyttes programmer som elevene også kan ta i
7506 bruk hjemme.  Det skal da være enkelt, lovlig og gratis for
7507 elevene. Da er jeg ikke lenger veldig opptatt av om det kalles "fri
7508 programvare".  For skolene tror jeg "gratis" og "funksjonelt" er bedre
7509 begreper enn "fri" i forhold til programmer.  De fleste skiller nok
7510 ikke mellom "fri" og "gratis". Det er nå svært mange elever som
7511 benytter OpenOffice eller LibreOffice som sin primære kontorpakke
7512 hjemme.</p>
7513
7514       </div>
7515       <div class="tags">
7516
7517
7518         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
7519
7520
7521       </div>
7522     </div>
7523     <div class="padding"></div>
7524
7525     <div class="entry">
7526       <div class="title">
7527         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Peter_Hansteen.html">Skolelinux-intervju: Peter Hansteen</a>
7528       </div>
7529       <div class="date">
7530         11th December 2011
7531       </div>
7532       <div class="body">
7533         <p>Etter en lang pause er det klart for neste mann ut i min serie med
7534 intervjuer av
7535 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-relaterte personer.
7536
7537 Denne gangen har jeg besøk av et avtroppende styremedlem i
7538 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK</a>, og en mann
7539 som har vært aktiv i Linux-miljøet i Bergen siden 90-tallet.</p>
7540
7541 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
7542
7543 <p>Jeg heter Peter Hansteen, og jobber til daglig som seniorkonsulent
7544 i EDB ErgoGroup i Bergen.  I praksis betyr det systemadministrasjon på
7545 Unix (primært Solaris, men en viss komponent av Linux).  Men Solaris
7546 er for meg et relativt nytt bekjentskap, hovedplattformen min har
7547 generelt vært OpenBSD og til dels FreeBSD.</p>
7548
7549 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
7550
7551 <p>Jeg husker ikke helt alle detaljene mer ;) - men jeg tror det var
7552 gjennom news-gruppen no.it.os.unix.linux.diverse, efn-listen og
7553 etterhvert også BLUG-miljøet her i Bergen.  Vi hadde et par
7554 Skolelinux-sentrerte BLUG-møter for noen år siden, og det har vært et
7555 par Skolelinux-utviklersamlinger her.</p>
7556
7557 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
7558
7559 <p>Jeg bruker dessverre ikke Skolelinux daglig. Men slik jeg kjenner
7560 prosjektet har det vært i stand til å ta opp i seg det beste av fri
7561 programvare i mange kategorier, så fra et sysadmin-perspektiv ser det
7562 ut som en svært behagelig sak.  For brukerne er det vel både en fordel
7563 og en ulempe at det ikke er Windows. Men vi håper at fordelene med et
7564 fritt system etterhvert vil bli åpenbare for både elever, lærekrefter
7565 og foreldre.</p>
7566
7567 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
7568
7569 <p>Vel, ulempen er vel først og fremst at andre aktører med mer
7570 kapitalmuskel har klart å etablere seg som det både lærere og foreldre
7571 føler seg trygge på, selv om det etter mitt hode ikke er noen grunn
7572 til å være spesielt trygg på de kommersielle alternativene.</p>
7573
7574 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
7575
7576 <p>Når jeg får bestemme helt selv, bruker jeg kun fri programvare. Da
7577 helst med vekt på ting som kjører greit på OpenBSD.  Hjemme er det
7578 OpenBSD, Ubuntu eller FreeBSD vi bruker.  På skrivebordet er det en
7579 avveining mellom Gnome, KDE eller hva-det-nå-heter som er
7580 standardvalget i Ubuntu, ellers er det de kjente tingene som
7581 LibreOffice, Emacs, mplayer.  På server er det selvfølgelig Apache,
7582 for overvåking både OpenNMS og Nagios (det bare ble sånn, og
7583 forskjellige siter).  Jeg skriver til tider om slikt jeg holder på med
7584 på
7585 <a href="http://bsdly.blogspot.com">http://bsdly.blogspot.com</a>.</p>
7586
7587 <p>Men vi må nevne at selv vi har en Microsoft-ting som vi slår på når
7588 vi av en eller annen grunn må. Det betyr igjen vanligvis når en
7589 mobiltelefon eller en annen lukket elektronisk dings krever kontakt
7590 via en slik for å få oppdateringene sine.</p>
7591
7592 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
7593 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
7594
7595 <p>Hadde vi hatt det rette svaret på det spørsmålet, så hadde vi
7596 gjerne hatt Skolelinux som førstevalg på alle skoler ;)</p>
7597
7598 <p>Men jeg tror vi må legge vekt på flere forskjellige ting.  En helt
7599 sentral sak er å fokusere på fri programvare og åpne standarder som de
7600 demokratiske verdiene de faktisk er.  Det har kanskje kommet litt for
7601 mye i bakgrunnen i forhold til strevet etter å lage det mest mulig
7602 'brukervennlige' systemet.  Det er en tung vei å gå, så det er
7603 forståelig at freenix-aktivister heller velger å skrive kode og annet
7604 som er mer lystbetont. Mer praktisk tror jeg vi må gjøre i alle fall
7605 to ting: For det første sørge for å fortsette med å levere det best
7606 mulige frie produktet, slik at det er lett å både komme i gang og
7607 holde systemene i daglig drift, og for det andre 2) spore opp mulige
7608 aktivister der de finnes, via lokale brukergrupper, sosiale medier
7609 eller annet og sørge for at de fortsetter å være aktive.  Mer og
7610 mindre uformelle treff kan være nyttig i tillegg til de mer
7611 organiserte møtene med foredrag, konferanser og utviklersamlinger.</p>
7612
7613       </div>
7614       <div class="tags">
7615
7616
7617         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
7618
7619
7620       </div>
7621     </div>
7622     <div class="padding"></div>
7623
7624     <div class="entry">
7625       <div class="title">
7626         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_tt_Digitalt_Personvern_.html">Støtt Digitalt Personvern!</a>
7627       </div>
7628       <div class="date">
7629          9th November 2011
7630       </div>
7631       <div class="body">
7632         <p>Datalagringsdirektivet er et grotesk angrep på rettsstaten og da
7633 det ble vedtatt i Stortinget ble det klart at alle som mener det
7634 liberale demokrati bør forsvares måtte stå sammen for å kjempe tilbake
7635 de totalitære strømninger i landet.  Jeg ble derfor glad over å se at
7636 den nyopprettede foreningen Digitalt Personvern startet innsamling
7637 2011-10-18 for å gå til sak for å få prøvd lovligheten av direktivet.
7638 Direktivet er så langt prøvd for retten i flere land, blant annet
7639 Tsjekkia, Romania og Tyskland, og så vidt jeg vet har det hver gang
7640 blitt kjent ulovlig av høyesterett eller forfatningsdomstolen i
7641 landene.  Jeg håper og tror det samme vil skje her i Norge.</p>
7642
7643 <p>Men for å finne ut av det må det finansiering til.  Foreningen
7644 Digitalt Personvern tror det trengs minst 2 millioner kroner for å gå
7645 til sak og følge saken helt til ende, og i går fikk jeg endelig tid
7646 til å overføre min skjerv.  Jeg har overført 3000,- til kampanjen, og
7647 oppfordrer hver og en av mine lesere å overføre minst like mye.</p>
7648
7649 <p>Besøk
7650 <a href="http://www.digitaltpersonvern.no/bidra/">donasjonssiden</a>
7651 til Digitalt Personvern for å finne kontonummer som kan brukes for å
7652 bidra.</p>
7653
7654 <p>Jeg rekker ikke skrive så mye om hvorfor datalagringsdirektivet må
7655 stoppes, så jeg nøyer meg denne gangen med en liten liste med lenker
7656 til aktuelle artikler og innlegg om temaet.</p>
7657
7658 <ul>
7659
7660 <li><a href="http://www.uhuru.biz/?p=662">Skal Telenor forsvare statens
7661   bevisregister i retten?</a> - bloggen til Jon Wessel-Aas,
7662   bidragsyter til foreningen Digitalt Personvern</li>
7663
7664 <li><a href="http://voxpublica.no/2011/10/varslere-bør-støtte-kampanjen-digital-personvern/">Varslere
7665   bør støtte kampanjen Digitalt Personvern</a> - Vox Publica</li>
7666
7667 <li><a href="http://www.digi.no/880520/georg-apenes-starter-%ABdigitalt-personvern%BB">Georg
7668   Apenes starter «Digitalt personvern»</a> - Digi.no</li>
7669
7670 <li><a href="http://blogg.abrenna.com/foredrag-om-digitalt-personvern/">Foredrag
7671   om Digitalt Personvern</a> - bloggen til Anders Brenna, styremedlem
7672   i foreningen Digitalt Personvern</li>
7673
7674 <li><a href="http://www.nationen.no/2011/10/17/politikk/datalagringsdirektivet/eu/eu-direktiv/regjeringen/6990171/">Organisasjon
7675   vil prøve datalagringsdirektivet for retten</a> - artikkel i Nationen</li>
7676
7677 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Martin_Bekkelund__En_stille_b_nn_om_Datalagringsdirektivet.html">Martin
7678   Bekkelund: En stille bønn om Datalagringsdirektivet</a> - min
7679   blogg</li>
7680
7681 <li><a href="http://tversover.wordpress.com/2011/10/21/digitalt-personvern-i-praksis/">Digitalt
7682   personvern i praksis</a> - bloggen til Espen Andersen</li>
7683
7684 <li><a href="http://www.dagbladet.no/2011/10/22/kultur/data_og_teknologi/datalagringsdirektivet/tekno/personvern/18692696/">Tar
7685   kampen for personvernet til rettsalen</a> - Dagbladet</li>
7686
7687 </ul>
7688
7689       </div>
7690       <div class="tags">
7691
7692
7693         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
7694
7695
7696       </div>
7697     </div>
7698     <div class="padding"></div>
7699
7700     <div class="entry">
7701       <div class="title">
7702         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_enkelt_laste_ned_filmer_fra_NRK.html">Hvordan enkelt laste ned filmer fra NRK</a>
7703       </div>
7704       <div class="date">
7705          5th November 2011
7706       </div>
7707       <div class="body">
7708         <p>Ofte har jeg lyst til å laste ned et innslag fra NRKs nettsted for
7709 å se det senere når jeg ikke er på nett, eller for å ha det
7710 tilgjengelig når jeg en gang i fremtiden ønsker å referere til
7711 innslaget selv om NRK har fjernet det fra sine nettsider.  I dag fant
7712 jeg et lite script som fikser jobben.</p>
7713
7714 <p>Scriptet er laget av Jan Henning Thorsen og tilgjengelig fra
7715 <a href="http://jhthorsen.github.com/snippets/nrk-downloader/">github</a>,
7716 og gjør det veldig enkelt å laste ned.  Kjør <tt>nrk-downloader.sh
7717 http://www1.nrk.no/nett-tv/klipp/582810</tt> for å hente ned et enkelt
7718 innslag eller <tt>nrk-downloader.sh
7719 http://www1.nrk.no/nett-tv/kategori/3521</tt> for å laste ned alle
7720 episodene i en serie.</p>
7721
7722 <p>Det er ikke rakettforskning å laste ned NRK-"strømmer", og
7723 tidligere gjorde jeg dette manuelt med mplayer.  Scriptet til
7724 Hr. Thorsen gjør det raskere og enklere for meg, men jeg vil ikke si
7725 at det er en revolusjonerende løsning.  Jeg mener jo fortsatt at
7726 påstanden fra NRKs ansatte om at det er
7727 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Best___ikke_fortelle_noen_at_streaming_er_nedlasting___.html">vesensforskjellig
7728 å legge tilgjengelig for nedlasting og for streaming</a> er
7729 meningsløs.</p>
7730
7731       </div>
7732       <div class="tags">
7733
7734
7735         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
7736
7737
7738       </div>
7739     </div>
7740     <div class="padding"></div>
7741
7742     <div class="entry">
7743       <div class="title">
7744         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/40_kommuner_lenker_n__til_FiksGataMi_fra_sine_nettsider___gj_r_din_.html">40 kommuner lenker nå til FiksGataMi fra sine nettsider - gjør din?</a>
7745       </div>
7746       <div class="date">
7747         28th October 2011
7748       </div>
7749       <div class="body">
7750         <p>Siden lansering av NUUGs tjeneste
7751 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a>, en tjeneste for å
7752 gjøre det enkelt for innbyggerne og rapportere og holde rede på status
7753 for rapporter om problemer med offentlig infrastruktur, har tusenvis
7754 av innbyggere bidratt med meldinger.  Og spesielt gledelig er det at
7755 det at de fleste i offentlige selv ser verdien av tjenesten.  For noen
7756 dager siden oppdaget jeg nok en kommune som hadde lagt inn lenke til
7757 FiksGataMi fra forsiden sine nettsider, og slik omfavnet tjenesten som
7758 sin egen.  Det er dermed 40 kommuner som lenker til FiksGataMi, og det
7759 utgjør nesten 10 prosent av kommunene i Norge. :)</p>
7760
7761 <p>Det gjelder så langt Askøy kommune, Audnedal kommune, Aure kommune,
7762 Bærum kommune, Farsund kommune, Flekkefjord kommune, Folldal kommune,
7763 Grue kommune, Hadsel kommune, Hamar, Hægebostad kommune, Kongsberg
7764 kommune, Kristiansund kommune, Kvinesdal kommune, Kviteseid kommune,
7765 Levanger kommune, Lindesnes kommune, Lyngdal kommune, Lørenskog
7766 kommune, Løten kommune, Mandal kommune, Marnardal kommune, Moss
7767 kommune, Namsos kommune, Nissedal kommune, Sirdal kommune, Spydeberg
7768 kommune, Stjørdal kommune, Stord kommune, Søgne kommune, Sør-Odal
7769 kommune, Tolga kommune, Tynset kommune, Tysvær kommune, Ullensvang
7770 Herad, Vennesla kommune, Verdal kommune, Vågan kommune, Vågå kommune
7771 og Åseral kommune.  Hvis din kommune ikke er på listen, hva med å
7772 sende dem en epost og foreslå at de også lenker til FiksGataMi?</p>
7773
7774 <p>Her er et generalisert eksempel til meldingen kan sende til sin
7775 kommune basert på en epost utvikleren Ørjan Vøllestad sendte til sin
7776 kommune og som fikk kommunen til å lenke til FiksGataMi:</p>
7777
7778 <p><blockquote>
7779 <pre>
7780 Subject: Gjøre FiksGataMi tilgjengelig fra kommune websiden
7781 To: kontakt@min.kommune.no
7782
7783 Hei,
7784
7785 Jeg bor i Min kommune og lurte på om Min kommune kunne lagt en link
7786 til FiksGataMi på forsiden, lett tilgjengelig slik andre kommuner har
7787 gjort. Se eksempler under på hvordan det er gjort tilgjengelig og en
7788 liste over kommuner som har tilgjengeliggjort fiksgatami.no fra
7789 kommune-siden.
7790
7791 Hvis det ikke er ønskelig, ønsker jeg en tilbakemelding på hvorfor
7792 ikke. Jeg liker fiksgatami og synes tjenesten er super og gjør det
7793 lettere for kommuner å følge opp innmeldte saker fra innbyggerne.
7794
7795 Se <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/tips">http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/tips</a> for spørsmål og svar mellom
7796 andre kommuner og fiksgatami.
7797 Se hovedsiden for tjenesten, <a href="http://www.fiksgatami.no/">http://www.fiksgatami.no/</a>
7798 De har allerede en Android applikasjon som kan promoteres,
7799 <a href="https://market.android.com/details?id=no.fiksgatami">https://market.android.com/details?id=no.fiksgatami</a>
7800
7801 F.eks. <a href="http://www.mandal.kommune.no/">Mandal</a> har lenke til FiksGataMi på alle sine sider under
7802 overskriften "Min side / Selvbetjening".
7803
7804 Mange andre kommuner har også omfavnet FiksGataMi, og lenket inn til
7805 tjenesten fra sine sider. Det gjelder så langt:
7806
7807    1. Askøy kommune, https://www.askoy.kommune.no/
7808    2. Audnedal kommune, http://www.audnedal.kommune.no/
7809    3. Aure kommune, http://www.aure.kommune.no/
7810    4. Bærum kommune, https://www.baerum.kommune.no/
7811    5. Farsund kommune, http://www.farsund.kommune.no/
7812    6. Flekkefjord kommune, http://www.flekkefjord.kommune.no/
7813    7. Folldal kommune, http://folldal.kommune.no/
7814    8. Grue kommune, http://www.grue.kommune.no/
7815    9. Hadsel kommune, http://www.hadsel.kommune.no/
7816   10. Hamar, http://www.hamar.kommune.no/category.php?categoryID=1198
7817   11. Hægebostad kommune, http://www.haegebostad.kommune.no/
7818   12. Kongsberg kommune, http://www.kongsberg.kommune.no/
7819   13. Kristiansund kommune, http://www.kristiansund.kommune.no/
7820   14. Kvinesdal kommune, http://www.kvinesdal.kommune.no/
7821   15. Kviteseid kommune, http://www.kviteseid.kommune.no/
7822   16. Levanger kommune, http://www.levanger.kommune.no/
7823   17. Lindesnes kommune, http://www.lindesnes.kommune.no/
7824   18. Lyngdal kommune, http://www.lyngdal.kommune.no/
7825   19. Lørenskog kommune, http://www.lorenskog.kommune.no/
7826   20. Løten kommune, http://www.loten.kommune.no/
7827   21. Mandal kommune, http://www.mandal.kommune.no/
7828   22. Marnardal kommune, http://www.marnardal.kommune.no/
7829   23. Moss kommune, http://www.moss.kommune.no/
7830   24. Namsos kommune, http://www.namsos.kommune.no/
7831   25. Nissedal kommune,
7832       http://www.nissedal.kommune.no/Tenester/Lokalt/Trygge%20Nissedal.aspx
7833   26. Sirdal kommune, http://sirdal.kommune.be/
7834   27. Spydeberg kommune, http://www.spydeberg.kommune.no/
7835   28. Stjørdal kommune, https://www.stjordal.kommune.no/
7836   29. Stord kommune, http://www.stord.kommune.no/
7837   30. Søgne kommune, http://www.sogne.kommune.no/
7838   31. Sør-Odal kommune, http://www.sor-odal.kommune.no/
7839   32. Tolga kommune, http://tolga.kommune.no/
7840   33. Tynset kommune, http://www.tynset.kommune.no/
7841   34. Tysvær kommune, http://www.tysver.kommune.no/
7842   35. Ullensvang Herad,
7843       http://www.ullensvang.herad.no/index.php?option=com_content&view=article&id=184:fiksgatami&catid=1:naering-og-utvikling&Itemid=174
7844   36. Vennesla kommune, http://www.vennesla.kommune.no/
7845   37. Verdal kommune, http://www.verdal.kommune.no/
7846   38. Vågan kommune, http://www.vagan.kommune.no/
7847   39. Vågå kommune, http://www.vaga.kommune.no/
7848   40. Åseral kommune, http://www.aseral.kommune.no/
7849 </pre>
7850 </blockquote></p>
7851
7852 <p>Ellers kan jeg melde at FiksGataMi har fått støtte for å rapportere
7853 inn via <a href="http://www.open311.org/">Open311</a>-grensesnittet i
7854 tillegg til å bruke epost.  Det betyr at hvis det offentlige
7855 implementerer Open311-grensesnitt på sin interne database for å
7856 håndtere henvendelser, så kan FiksGataMi-rapporterer sendes direkte
7857 dit uten å gå via epost.  Det kan spare litt arbeidstid hos kommuner,
7858 fylker og vegvesen.  Støtten er utviklet av
7859 <a href="http://www.mysociety.org/">mySociety</a> i England og allerede
7860 i bruk der.  Vi håper en norsk etat melder sin interesse for å bruke
7861 Open311 og dermed slippe å håndtere meldingene som epost.</p>
7862
7863       </div>
7864       <div class="tags">
7865
7866
7867         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
7868
7869
7870       </div>
7871     </div>
7872     <div class="padding"></div>
7873
7874     <div class="entry">
7875       <div class="title">
7876         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kommunevalget_m__visst_kontrollregnes_p_.html">Kommunevalget må visst kontrollregnes på</a>
7877       </div>
7878       <div class="date">
7879         14th September 2011
7880       </div>
7881       <div class="body">
7882         <p>En artikkel i aftenbladet påstår at valgsystemet til EDB Ergogroup
7883 <a href="http://www.aftenbladet.no/innenriks/politikk/valg/De-Grnne-regner-seg-inn-i-bystyret-2864487.html">ikke
7884 regner riktig mandatfordeling</a> i Stavanger.  Det høres for meg ut
7885 som om innbyggerne i Norge er nødt til å kontrollregne på
7886 mandatfordelingen for å sikre at valget går riktig for seg.  Det tar
7887 jeg som nok et argument for nøyere kontroll av det norske
7888 valgsystemet.</p>
7889
7890       </div>
7891       <div class="tags">
7892
7893
7894         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
7895
7896
7897       </div>
7898     </div>
7899     <div class="padding"></div>
7900
7901     <div class="entry">
7902       <div class="title">
7903         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Noen_problemer_rundt_unikt_nummererte_stemmesedler_i_norske_valg.html">Noen problemer rundt unikt nummererte stemmesedler i norske valg</a>
7904       </div>
7905       <div class="date">
7906         13th September 2011
7907       </div>
7908       <div class="body">
7909         <p>I digi.no forklarer Ergo Group at gårdagens problemer med
7910 opptelling av stemmesedler ved kommunevalget var at
7911 <a href="http://www.digi.no/877938/ikke-programmeringsshy%3Bfeil-i-valgshy%3Bsystemet">noen
7912 stemmesedler ikke hadde unike løpenummer</a>, og at programvaren som
7913 ble brukt til telling ikke var laget for å håndtere dette.  Jeg ble
7914 svært overrasket over å lese at norske stemmesedler har unike
7915 løpenummer, da min forståelse er at det går på bekostning av kravet om
7916 hemmelige valg.</p>
7917
7918 <p>Jeg har ikke god oversikt over hvilke problemer dette kan skape for
7919 hemmelig valg, men her er noen scenarier som virker problematiske for
7920 meg:</p>
7921
7922 <p>(1) Jomar og Bertil avtaler at Bertil skal stemme på Lurepartiet
7923 med stemmeseddelen som Bertil får utlevert fra Jomar, og belønnes for
7924 dette.  Stemmeseddelen har et unikt løpenummer, og ved opptellingen
7925 sjekker Jomar at stemmeseddelen til Lurepartiet det unike løpenummeret
7926 er med i stemmesedlene som ble talt opp før Bertil får sin belønning.
7927 Unike løpenummer legger så vidt jeg kan forstå opp til kjøp og salg av
7928 stemmer.</p>
7929
7930 <p>(2) Jomar har også jobb som valgobservatør, og har gått igjennom
7931 avlukkene og notert parti og løpenummer for alle stemmesedlene i
7932 avlukkene.  Har er i tillegg jevnlig innom og sjekker hvilke
7933 løpenummer som er igjen i avlukkene (lar seg ganske raskt og enkelt
7934 gjøre med en mobiltelefon med kamera som kan ta bilder av alle
7935 løpenumrene).  Når en person han vil vite hva stemmer kommer innom,
7936 sammenligner han stemmesedler i avlukkene før og etter at vedkommende
7937 har vært innom, og sjekker så om løpenummeret som var på stemmeseddel
7938 (eller sedlene) som forsvant fra avlukket dukker opp under
7939 opptellingen.  Det kan på den måten være mulig å finne ut hva en
7940 person stemte.  Hvis personen tar med seg en stemmeseddel fra alle
7941 partiene vil det fortsatt være mulig å finne ut hvilken av disse som
7942 ble talt opp, slik at en ikke kan beskytte seg på det viset.</p>
7943
7944 <p>Jeg er ikke sikker på hvor realistiske disse scenariene er i dag,
7945 dvs. hvilke andre prosedyrer som finnes i det norske valget for å
7946 hindre dette.</p>
7947
7948 <p>Det er dog ingen tvil om at det er lurt å nummerere stemmesedler
7949 ved opptelling for å sikre at ingen forsvinner i prosessen med å telle
7950 opp stemmer, men det må gjøres når stemmeurnene åpnes og ikke før
7951 innbyggerne avgir sin stemme.</p>
7952
7953 <p>Under Go Open 2009 presenterte Mitch Trachtenberg fra Humboldt
7954 County, California hvordan
7955 <a href="http://goopen2009.friprog.no/program/48-freevalg">de laget et
7956 system som kontrolltalte stemmene</a> der ved hjelp av en scanner med
7957 arkmater og fri programvare.  Der ble stemmesedlene unikt nummerert
7958 før scanning, og det er laget en CD med bilder av alle stemmesedler
7959 slik at enhver kan kontrolltelle stemmene selv hvis de ønsker det.
7960 Kanskje en ide også for Norge?  Programvaren er så vidt jeg vet fri
7961 programvare, og tilgjengelig fra
7962 <a href="http://www.tevsystems.com/">hans nettsted</a></p>
7963
7964       </div>
7965       <div class="tags">
7966
7967
7968         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
7969
7970
7971       </div>
7972     </div>
7973     <div class="padding"></div>
7974
7975     <div class="entry">
7976       <div class="title">
7977         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_l_gnpropaganda_fra_BSA.html">Mer løgnpropaganda fra BSA</a>
7978       </div>
7979       <div class="date">
7980          9th September 2011
7981       </div>
7982       <div class="body">
7983         <p>I år igjen er Microsoft-politiet BSA ute med løgnpropagandaen sin.
7984 Hvert år de siste årene har BSA, lobbyfronten til de store
7985 programvareselskapene som Microsoft og Apple, publisert en rapport der
7986 de gjetter på hvor mye piratkopiering påfører i tapte inntekter i
7987 ulike land rundt om i verden.  Resultatene er alltid tendensiøse.
7988 Den siste rapporten er tilgjengelig fra
7989 <a href="http://portal.bsa.org/globalpiracy2010/downloads/opinionsurvey/survey_global.pdf">deres
7990 nettsted</a>.</p>
7991
7992 <p>Den har fått endel dekning av journalister som åpenbart ikke har
7993 tenkt på å stille kritiske spørsmål om resultatene.  Se f.eks.
7994 <a href="http://www.digi.no/877642/halvparten-bruker-pirat-program">digi.no</a>,
7995 <a href="http://www.hardware.no/artikler/halvparten_av_alle_pc-brukere_er_pirater/101791">hardware.no</a>
7996 og
7997 <a href="http://www.aftenposten.no/forbruker/digital/article4220787.ece">aftenposten.no</a>.</p>
7998
7999 <p>BSA-undersøkelsene er søppel som inneholder oppblåste tall, og
8000 har gjentatte ganger blitt tatt for dette.  Her er noen interessante
8001 referanser med bakgrunnsinformasjon.</p>
8002
8003 <p><ul>
8004
8005 <li><a href="http://www.idg.no/selskaper/article190966.ece">Fnyser av
8006   nye pirattall fra BSA</a> Computerworld Norge 2011.</li>
8007
8008 <li><a href="http://www.idg.se/2.1085/1.229795/bsa-hoftade-sverigesiffror">BSA
8009 höftade Sverigesiffror</a> Computerworld Sverige 2009.</li>
8010
8011 <li><a href="http://www.v3.co.uk/v3-uk/opinion/1972843/bsa-piracy-figures-shot-reality">BSA
8012   piracy figures need a shot of reality</a> v3.co.uk 2009</li>
8013
8014 <li><a href="http://www.michaelgeist.ca/content/view/3958/125/">Does The WIPO Copyright Treaty Work? The Business Software Association Piracy Data</a> Michael Geist blogg 2009</li>
8015
8016 <li><a href="http://torrentfreak.com/australian-govt-draft-says-piracy-stats-made-up/">Australian
8017   govt draft says piracy stats are made up</a> Torrentfreak 2006.</li>
8018
8019 <li><a href="http://www.boingboing.net/2006/05/19/is_one_months_piracy.html">Is
8020   one month's piracy worth more than France's GDP?</a> Boing Boing
8021   2006.</li>
8022
8023 <li><a href="http://www.idg.no/bransje/bransjenyheter/article6603.ece">Sviende
8024   kritikk mot pirat-tall</a> Computerworld Norge 2005.</li>
8025
8026 </ul></p>
8027
8028 <p>Personlig skulle jeg ønske BSA var enda mer ivrig og mer hardhendt
8029 i å håndheve de ikke-frie programvarelisensene (og de er ganske ivrige
8030 allerede), slik at brukerne av disse forsto vilkårene bedre.  Jeg tror
8031 nemlig ingen som forstår vilkårene vil akseptere dem og at det vil
8032 føre til at flere tar i bruk fri programvare.</p>
8033
8034       </div>
8035       <div class="tags">
8036
8037
8038         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bsa">bsa</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
8039
8040
8041       </div>
8042     </div>
8043     <div class="padding"></div>
8044
8045     <div class="entry">
8046       <div class="title">
8047         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Flytting_er_et_tidssluk.html">Flytting er et tidssluk</a>
8048       </div>
8049       <div class="date">
8050         23rd August 2011
8051       </div>
8052       <div class="body">
8053         <p>I sommer kom plutselig en veldig fint hus til salgs i Nydalen, så
8054 vi ble brått eier av et hus og skal
8055 <a href="http://www.finn.no/finn/realestate/homes/object?finnkode=30237179">selge
8056 vår leilighet i Nydalen Allé</a> (visning 2011-08-28), pakke for
8057 flytting, fotografering og visning, og generelt omstrukturere alt vi
8058 holder på med i noen måneder.  Det har pågått siden i sommer, og er
8059 for øyeblikket forklaringen om hvorfor jeg er så lite aktiv med
8060 blogging, fri programvareutvikling, NUUG-foreningsarbeide og annet.
8061 Jeg håper det blir bedre etter flytting i oktober.</p>
8062
8063       </div>
8064       <div class="tags">
8065
8066
8067         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
8068
8069
8070       </div>
8071     </div>
8072     <div class="padding"></div>
8073
8074     <div class="entry">
8075       <div class="title">
8076         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronisk_stemmegiving_over_Internet_og_datalagringsdirektivet.html">Elektronisk stemmegiving over Internet og datalagringsdirektivet</a>
8077       </div>
8078       <div class="date">
8079          7th August 2011
8080       </div>
8081       <div class="body">
8082         <p>I dag slo det meg hvordan Datalagringsdirektivet vil kunne gjøre
8083 det enklere å vite hvem som har stemt hva med elektronisk stemmegiving
8084 slik den planlegges gjennomført i Norge i høst.</p>
8085
8086 <p>Litt bakgrunnsinformasjon er kanskje nødvendig.  Siden før 2006 har
8087 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/krd/prosjekter/E-valg-2011-prosjektet.html">staten
8088 jobbet med å få på plass elektronisk stemmegiving</a> i Norge, der
8089 borgerne kan stemme via en datamaskin i et stemmelokale eller via en
8090 nettleser over Internet.  Slike valg
8091 <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-2006-09.pdf">er
8092 mindre demokratiske</a> enn de valgene vi har hatt i Norge de siste
8093 årene.  En kan anta at for hver stemme som blir registrert i et slikt
8094 system vil det notert tidspunktet stemmen ble registrert.</p>
8095
8096 <p>I mars i år vedtok stortinget å innføre
8097 <a href="http://bsdly.blogspot.com/2010/12/ikke-styrket-personvern-men-brev-og.html">elektronisk
8098 brev- og besøkskontroll av hele Norges befolkning</a>, da en vedtok at
8099 EUs datalagringsdirektiv skulle innlemmes i det norske lovverket.
8100 Denne kommunikasjonskontrollen innebærer blant annet at oppkoblinger
8101 med nettleser blir registert.  Det som ble vedtatt i mars innebærer
8102 ikke at det blir registrert hvilken nettside en besøkte, men det vil
8103 bli registrert en forbindelse mellom datamaskinene som er involvert.
8104 Dvs. når en besøker http://www.nuug.no/aktiviteter/20110809-forgerock/
8105 fra sin maskin med adressen cm-84.208.83.178.getinternet.no (tilfeldig
8106 valgt adresse for Get-kunde), så vil tidspunktet, og adressene
8107 www.nuug.no og cm-84.208.83.178.getinternet.no bli registrert.  En kan
8108 bruke adressen cm-*.getinternet.no til å identifisere
8109 kunde/husstand.</p>
8110
8111 <p>Gitt at elektronisk stemmegiving via nettleser over Internet vil
8112 koble seg opp til datamaskinen som samler inn stemmer, så vil en altså
8113 ha et register over hver enkelt stemme knyttet mot tidspunkt, og et
8114 annet register som viser når kunder/husstander koblet seg opp mot
8115 datamaskinen som samler inn stemmer.  Ved å koble disse registrene ved
8116 hjelp av tidspunktet registrert i begge vil det ofte være mulig å
8117 finne ut hva kunder/husstander har stemt, uten å måtte knekke
8118 kryptering involvert i selve stemmesankingsystemet.  Det vil være
8119 mindre treffsikkert hvis flere stemmer blir registrert på samme
8120 tidspunkt, hvis stemmene er gitt til forskjellige partier, men en vil
8121 ha en viss ide hvilke partier det må ha vært ved å se hvilke partier
8122 som fikk stemmer på det aktuelle tidspunktet.</p>
8123
8124 <p>Hvordan kan en vite at dette ikke blir gjort i dag?  Det vil være
8125 umulig for en borger å kontrollere hva som skjer på datamaskinen som
8126 samler inn stemmer.  De som står bak den norske elektroniske
8127 stemmegivingsløsningen har gitt ut kildekode som hevdes å være
8128 identisk med den som brukes til innsamling av stemmer, men det er ikke
8129 mulig for innbyggerne i Norge å kontrollere at den kildekoden er brukt
8130 til å lage programmene som brukes.  Det vil f.eks. være trivielt for
8131 de som kontrollerer denne datamaskinen å legge inn ekstra kode som
8132 sender kopi av alle stemmer til en annen database utenfor valgstyrenes
8133 kontroll.  Det påstås fra USA at det ble gjort med noen av de
8134 elektroniske stemmegivingsboksene der.  Kanskje det påstås at
8135 stemmetellings-systemet ikke vil notere tidspunkt for hver enkelt
8136 stemme, men også dette vil det være umulig for oss innbyggerne å
8137 egenhendig kontrollere.  Jeg vil ha valgsystemer som hver enkelt
8138 innbygger kan kontrollere, ikke et der vi må stole på påstander om
8139 systemet som ikke kan kontrolleres av hver enkelt innbygger.</p>
8140
8141       </div>
8142       <div class="tags">
8143
8144
8145         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
8146
8147
8148       </div>
8149     </div>
8150     <div class="padding"></div>
8151
8152     <div class="entry">
8153       <div class="title">
8154         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Et_bilde_p__problemet_med_programvarepatenter.html">Et bilde på problemet med programvarepatenter</a>
8155       </div>
8156       <div class="date">
8157          6th August 2011
8158       </div>
8159       <div class="body">
8160         <p>Via
8161 <a href="http://www.huffingtonpost.com/2011/08/04/patent-reform-congress_n_906278.html">en
8162 artikkel i Huffington Post om patentreform i USA</a> fikk jeg et
8163 interessant bilde på problemet med programvarepatenter.  Problemet er
8164 at staten deler ut usynlige "eiendommer" med uklare eiendomsgrenser,
8165 som gjør det umulig å vite om en er på annen manns grunn hvis en ikke
8166 har kjennskap til at "eiendommen" finnes, og selv når en vet om den
8167 usynlige "eiendommen" er det umulig å vite på hvilken side av grensen
8168 en befinner seg.</p>
8169
8170 <p>Hvis du er interessert i problemområdet programvarepatenter, så har
8171 NUUG en
8172 <a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/patent">epostliste om
8173 temaet</a>.  Alle er hjertelig velkomne som abonnenter.</p>
8174
8175       </div>
8176       <div class="tags">
8177
8178
8179         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
8180
8181
8182       </div>
8183     </div>
8184     <div class="padding"></div>
8185
8186     <div class="entry">
8187       <div class="title">
8188         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fint_at_milit_ret_ikke_ble_aktivisert_22__juli.html">Fint at militæret ikke ble aktivisert 22. juli</a>
8189       </div>
8190       <div class="date">
8191          2nd August 2011
8192       </div>
8193       <div class="body">
8194         <p>I <a href="http://www.dagsavisen.no/innenriks/article518719.ece">gårdagens
8195 dagsavis</a> gjøres det et poeng av at Forsvarets spesialkommando ikke
8196 ble tatt i bruk da en rykket ut under aksjonene 22. juli.  Personlig
8197 må jeg innrømme at jeg et glad for at militæret ikke ble tatt i bruk,
8198 og ser ikke det som et problem slik journalisten legger opp til.
8199 Politi er trent opp til å forholde seg til sivile regler, mens
8200 militæret er trent opp til å forholde seg til militære regler.  For å
8201 si det litt flåsete, så skal politiet spørre først og skyte etterpå,
8202 mens militæret skal skyte først og spørre etterpå.  Jeg vil helst kun
8203 ha den første gjengen i aktiv operasjon blant sivile i Norge.</p>
8204
8205 <p>Ikke at jeg egentlig tror våre folk i militæret er mer skyteglade
8206 enn folk i politiet, men de er trent forskjellig og med forskjellig
8207 mål for treningen.  Politiet er trent på å operere blant sin egen
8208 sivilbefolkning, mens militære er trent på å operere blant fiendtlige
8209 tropper.  Jeg tror det er en vesentlig forskjell.</p>
8210
8211       </div>
8212       <div class="tags">
8213
8214
8215         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
8216
8217
8218       </div>
8219     </div>
8220     <div class="padding"></div>
8221
8222     <div class="entry">
8223       <div class="title">
8224         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fin_minnemarkering_p__Stortinget_i_dag.html">Fin minnemarkering på Stortinget i dag</a>
8225       </div>
8226       <div class="date">
8227          1st August 2011
8228       </div>
8229       <div class="body">
8230         <p>Jeg hadde anledning, så jeg deltok på
8231 <a href="http://www.stortinget.no/no/Hva-skjer-pa-Stortinget/Nyhetsarkiv/Forsidenyheter/2010-2011/Minnemote-mandag-1-august-kl-12/">minnemarkeringen
8232 på Stortinget</a> i dag.  Det var en fin markering, og jeg likte talene.
8233 For meg er demokrati, åpenhet og humanitet fundert på frihet, som jeg
8234 håper vi alle vil bidra til å beskytte i tiden som kommer.  Jeg
8235 registrerer at det i Danmark
8236 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article4189002.ece">diskuteres
8237 å redusere friheten</a>.  Vi bør vite bedre her i Norge.  Stoltenberg
8238 berørte retten til å feile, og den er nært knyttet til muligheten til
8239 å lykkes.  Begge deler krever at en har friheten til å prøve, og den
8240 er viktig i et samfunn.  Friheten til å prøve begrenses når kontroll
8241 innføres.</p>
8242
8243 <p>Det at noen av stolene i stortingssalen var tomme ga en litt
8244 uventet ramme til markeringen.  Jeg hadde regnet med at
8245 stortingsrepresentanter, regjeringsmedlemmer og kongehus til sammen
8246 ville fylle alle setene.  Vet ikke hvem som skulle sittet der det var
8247 ledige plasser, men antar noen var opptatt andre steder.  Kanskje i
8248 begravelser, eller rett og slett var blitt drept (har ikke hørt at
8249 noen i Stortinget ble drept, men kan ha gått glipp av noe).  Det at
8250 noen manglet synes jeg illustrerte minnestundens poeng godt.  Vi
8251 mangler noen som skulle ha vært blant oss.  Det kan aldri gjøres om,
8252 og bør aldri glemmes.</p>
8253
8254       </div>
8255       <div class="tags">
8256
8257
8258         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
8259
8260
8261       </div>
8262     </div>
8263     <div class="padding"></div>
8264
8265     <div class="entry">
8266       <div class="title">
8267         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Frode_Jemtland.html">Skolelinux-intervju: Frode Jemtland</a>
8268       </div>
8269       <div class="date">
8270         27th July 2011
8271       </div>
8272       <div class="body">
8273         <p>Neste mann ut i min serie med intervjuer av Skolelinux-relaterte
8274 personer er en tidligere styreleder i
8275 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK</a> som var med
8276 fra starten av
8277 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-prosjektet.</p>
8278
8279 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
8280
8281 <p>Mitt navn er Frode Jemtland, og jeg jobber i Hedmark IKT, som er et
8282 driftsselskap for Grue, Hamar, Kongsvinger, Løten, Nord-Odal og Stange
8283 kommuner. Her er jeg leder for avdelingen Løsninger og Arkitektur. Vi
8284 har i hovedansvar for servere, infrastruktur og løsninger som
8285 helhet.</p>
8286
8287 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
8288
8289 <p>Jobbet i IBM fra 2000, og da spesielt med Linux. Dette var da et av
8290 de mest tydelige linux prosjektene i Norge, og her ønsket jeg å
8291 bidra. Var aktivt med i prosjektet i 4-5 år.</p>
8292
8293 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
8294
8295 <p>Fordelene slik jeg ser det er den sentraliserte driftmodellen, og
8296 alle de vel gjennomtenkte løsningene som er inkludert i denne
8297 løsningen. Samtidig er det basert på en stabil, og godt kjent
8298 plattform. Dette vil si at man har en løsning som skal være mye
8299 tilgjengelig, og hvor det er relativt enkelt å få tak i personer som
8300 kan mye om den grunnleggende plattformen.</p>
8301
8302 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
8303
8304 <p>De største utfordringene med en løsningen er at den er intensiv på f.eks
8305 nettverk. I seg selv ikke et problem for en enkelt skole, men skal løsningen
8306 kjøres i større skala, med sentraliserte servere, så gir dette noen
8307 utfordringer.</p>
8308
8309 <p>Utifra hva jeg har sett på større installasjoner så er det ikke så
8310 enkelt å skjønne, hva som bør gjøres for at den skal skaleres opp, og
8311 da ta godt vare på alle sider av dette, ikke bare mer server å fordele
8312 last/trykk, men hvordan også beholde robustheten og fleksibiliteten i
8313 løsningen.</p>
8314
8315 <p>En annen utfordring er at stadig flere produkter som skal brukes i
8316 skoleløsningen ikke er laget til å kunne brukes i en
8317 skolelinuxløsning. Det blir derfor fort mye skreddersøm i de
8318 forskjellige installasjonene, for å få diverse pedagogiske programmer,
8319 webløsninger, smartboards, m.m. til å fungere.  Man er også en for
8320 liten kundebase til at leverandørene ønsker å gjøre noe med
8321 utfordringen. Problemet overlates til oss.</p>
8322
8323 <p>Det er også en kontinuerlig utfordring rundt problemet med å holde
8324 programvare på stabile versjoner, kontra å få ny funksjonalitet. Dette
8325 er jo en konflikt mellom oss som ønsker å drifte en stabil, og
8326 kostnadseffektiv løsning, mot sluttbrukerne som ønsker seg funksjoner
8327 det er vant med fra andre løsninger, eller som de må ha for at et
8328 eller annet nytt produkt skal fungere i løsningen. Dette er en
8329 utfordring også for andre plattformer.</p>
8330
8331 <p>En siste utfordring som ikke har noe med løsningen å gjøre, men med
8332 det omkringliggende miljøet denne skal kjøre i, er at de enhetene som
8333 skal drifte dataløsninger for kommuner og fylkeskommuner begynner å
8334 profesjonaliseres, og er da avhengig av å ha standard løsninger for å
8335 drifte store brukermasser. MS er selvsagt klar over dette, og har jo
8336 nå flere områder de begynner å bli veldig dominerende på. Den største,
8337 og mest problematiske er katalogtjenesten.  Man får snart ikke tak i
8338 større løsninger som ikke krever en AD. Når man da har store enheter
8339 som drifter både kommunalt ansatte og skoler, så vil det være et
8340 stordriftargument å standardisere på en katalog tjeneste, og da har
8341 man ikke noe valg. Her er alle slike driftsenheter for små til å få
8342 gjort om på dette. Her burde konkurransemyndighetene kommet på
8343 banen. Men konkurransetilsynet i USA griper sjeldent (og ikke før det
8344 har gått veldig lang tid) inn i monopolsituasjoner så lenge
8345 monopolisten er et amerikansk firma, så da har vel ikke andre
8346 myndigheter så mye de skulle ha sagt....</p>
8347
8348 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
8349
8350 <p>Privat kjører jeg Debian på alle mine datamaskiner. Det gjør jeg
8351 også på min jobbmaskin. Vi har også 15-20 linux servere av typene
8352 SuSE, Debian, Redhat, CentOS m.m. Jeg bruker derfor mye fri
8353 programvare. Av enkelt programmer kan sikkert masse nevnes. Hvis vi
8354 skal begrense oss til daglig, så må jeg si: OpenOffice, Firefox,
8355 Kontact, Kopete, Amarok,
8356 <a href="http://gramps-project.org/">Gramps</a>, Kate, ssh, bash,
8357 rsync, backuppc m.m.</p>
8358
8359 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
8360 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
8361
8362 <p>Det er et godt spørsmål, som jeg har lurt på selv.</p>
8363
8364 <p>Argumentene som ofte har vært brukt om at ting koster mindre holder
8365 ikke mål når man ser på hva som faktisk koster penger. Det er de
8366 ansatte som er en kostnadsdriver. Det vil si at hvis man har et system
8367 som den ansatte kan, så vil en kostnad på dette systemet kunne
8368 forsvares ganske mye ved at den ansatte gjør dette raskere og
8369 effektivt. Også uten å måtte eventuelt leie inn folk.</p>
8370
8371 <p>Jeg syns det er viktigere å fokusere på prinsippet med å velge fri
8372 programvare, men det er også et felt hvor man fort møter lite
8373 forståelse blant de ansatte i skolen.</p>
8374
8375 <p>Her må nok strategien fortsette å være at de sentrale myndighetene
8376 må sende tydelige signaler for hva de ønsker at offentlige enheter
8377 skal gjøre. Det var mye positivt på gang ang. dette for et par år
8378 siden. Både med eNorge og eKommune planene, men dette syns jeg har
8379 stoppet opp. En del av dette kan jo kanskje være usikkerheten som
8380 etter hvert har blitt, når man har sett kompleksiteten i de
8381 prosjektene som har blitt igangsatt. Det har også blitt noe usikkerhet
8382 i markedet ref. Sun, Oracle, Novell, Microsoft m.m.  Samtidig har jo
8383 også de proprietære programleverandørene sørget for å endre sine
8384 lisenser slik at man uansett ikke slipper unna kostnaden til deres
8385 produkter, selv om man skulle velge alternativer. Da er det økonomiske
8386 argumentet, som jeg nevnte tidligere, spilt ganske godt ut over
8387 sidelinjen.</p>
8388
8389       </div>
8390       <div class="tags">
8391
8392
8393         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
8394
8395
8396       </div>
8397     </div>
8398     <div class="padding"></div>
8399
8400     <div class="entry">
8401       <div class="title">
8402         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Overv_kningslogikkens_fallitt.html">Overvåkningslogikkens fallitt</a>
8403       </div>
8404       <div class="date">
8405         23rd July 2011
8406       </div>
8407       <div class="body">
8408         <p>Det er vanskelig å få gjort noe fornuftig i dag, etter gårdagens
8409 tragiske hendelse.  Tankene går til de som har mistet sine nærmeste.
8410 Jeg kan ikke forstille meg hvor tungt de har det nå, og jeg håper alle
8411 jeg kjenner har klart seg.</p>
8412
8413 <p>Jeg undres på hva motivasjonen til de som står bak kan være?  Jeg
8414 tror en må være ganske desperat for å ty til slike midler, og oppleve
8415 at alle andre påvirkningsmuligheter er blokkert.  Mon tro om
8416 Stortingets totalitære vedtak 4. april i år om å lovfeste massiv
8417 overvåkning av hele befolkningen bidro?  Jeg undres også på om at
8418 gårdagens bombing og massedrap er resultat av de fremmedfiendtlige
8419 holdninger som har spredt seg i Norge i mange år, kombinert med
8420 Stortingets og regjeringens villighet til å forlate de verdier som
8421 vårt liberale demokrati er tuftet på (ved å legge opp til registrering
8422 og overvåkning av borgere som _ikke_ er mistenkt for noe
8423 kriminelt).</p>
8424
8425 <p>En ting er ganske klart, dog.  Massiv kameraovervåkning bidrar ikke
8426 til å hindre slik grotesk kriminalitet.  Regjeringskvartalet er et av
8427 de mest kameraovervåkede områdene i Oslo, og hindret ikke at
8428 sprengingen fant sted.  Registrering av posisjonen til alle
8429 mobiltelefoner som politiet har hatt tilgang til i flere år nå ser
8430 ikke ut til å ha hjulpet det heller.  De som tror at massiv
8431 kommunikasjonskontroll av hele befolkningen vil hindre ekstremister i
8432 å skade oss i Norge tror jeg tar feil.  Til det tror jeg det må mer
8433 åpenhet, mindre kontroll og mer tillit til hver enkelt innbygger, da
8434 jeg tror bidrar til å holde ekstreme holdninger i sjakk.</p>
8435
8436       </div>
8437       <div class="tags">
8438
8439
8440         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
8441
8442
8443       </div>
8444     </div>
8445     <div class="padding"></div>
8446
8447     <div class="entry">
8448       <div class="title">
8449         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bombing_og_skyting.html">Bombing og skyting</a>
8450       </div>
8451       <div class="date">
8452         22nd July 2011
8453       </div>
8454       <div class="body">
8455         <p>I dag har det blitt bombet i regjeringskvartalet og skutt på AUFs
8456 sommerleir.  Hvem kan stå bak?  Hvem har fordeler av at dette har
8457 skjedd?  Jeg håper de kriminelle som står bak blir funnet og straffet,
8458 og at dette blir gjort på et måte som gjør at demokrati, de mistenktes
8459 borgerrettigheter og samfunnets anstendighet blir ivaretatt.  Jeg
8460 frykter dog at moralpanikk vil føre til at våre alles
8461 borgerrettigheter og det norske demokratiet blir skadelidende.  Vi får
8462 se.  Vi bør i passe oss for å gjøre det såkalte terrorister ønsker,
8463 dvs.  å gjøre samfunnet vårt verre for innbyggerne.</p>
8464
8465       </div>
8466       <div class="tags">
8467
8468
8469         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
8470
8471
8472       </div>
8473     </div>
8474     <div class="padding"></div>
8475
8476     <div class="entry">
8477       <div class="title">
8478         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Voteringsdata_fra_stortinget_p__plass__mye_igjen.html">Voteringsdata fra stortinget på plass, mye igjen</a>
8479       </div>
8480       <div class="date">
8481         21st July 2011
8482       </div>
8483       <div class="body">
8484         <p>Arbeidet med et nettsted som viser frem hva hver enkelt av våre
8485 folkevalgte har stemt går sakte fremover.  Det har gått to måneder
8486 siden
8487 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_stemte_hva_p__Stortinget_.html">jeg
8488 skrev om prosjektet</a>.  Siden sist har vi fått kontakt med
8489 organisasjonen <a href="http://www.holderdeord.no">Holder De Ord</a>
8490 som holder på med et lignende prosjekt, samt fått tilgang til endel
8491 voteringsinformasjon fra Stortinget.</p>
8492
8493 <p>Har fått tilgang til to datasett fra Stortinget.  Det ene er en CD
8494 med voteringsdetaljer mellom 1990 og 2009, det andre er tilgang til
8495 stortingets kommende data-API der en kan hente ut informasjon om
8496 representanter, saker og voteringer.  Jeg har ikke rukket se nok på
8497 noen av dem til å laste dem inn i min prototype, men jeg håper begge
8498 datasettene kan brukes.</p>
8499
8500 <p>Det første datasettet er kopiert og publisert
8501 <a href="http://www.nuug.no/pub/stortingsinnsyn/">på NUUGs
8502 filtjener</a>, og består av to filer pr. votering.  En fil med
8503 tidspunkt og hver enkelt stemme, og en annen med hvem som stemte og
8504 hvilket parti og fylke de representerte.  Tegnsettet er så vidt jeg
8505 kan se Codepage 865, og jeg håper det er enkelt å koble sammen person
8506 og stemme.  Har ikke rukket forsøke dette ennå.  Jeg tror en god
8507 strategi her er å parse råfilene fra Stortinget og sammenstille dem
8508 med databasen over representanter, og ved hjelp av denne koble de
8509 unike ID-ene til representantene med hver enkelt stemme og publisere
8510 resultatet i XML-format.  Antar det er en par dagers programmering,
8511 men har ikke funnet tid til det.</p>
8512
8513 <p>Hvis du vil bidra, ta kontakt med meg på IRC (#nuug på
8514 irc.freenode.net) eller bli med på epostlisten
8515 <a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/aktive">aktive@nuug</a>.
8516 Det trengs både manne-timer for skraping og finansiering av
8517 utviklingstimer for å en norsk portal på plass.</p>
8518
8519       </div>
8520       <div class="tags">
8521
8522
8523         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>.
8524
8525
8526       </div>
8527     </div>
8528     <div class="padding"></div>
8529
8530     <div class="entry">
8531       <div class="title">
8532         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kartverkets_lansering_av_tjenesten_Se_Eiendom_har_potensiale__hvis_bruksvilk_rene_ikke_blokkerer.html">Kartverkets lansering av tjenesten Se Eiendom har potensiale, hvis bruksvilkårene ikke blokkerer</a>
8533       </div>
8534       <div class="date">
8535         18th June 2011
8536       </div>
8537       <div class="body">
8538         <p>På torsdag lanserte kartverket en ny nett-tjeneste kalt
8539 <a href="http://www.seeiendom.no/">Se Eiendom</a>, der en får innsyn i
8540 det norske eiendomsregisteret (Matrikkelen) og kan slå opp
8541 grunnleggende informasjon om hver eiendom.  En kan slå opp et
8542 koordinat og finne ut hvilken eiendom punktet befinner se på og så slå
8543 opp eiendommen i matrikkelen og finne ut nøkkelinformasjon om
8544 eiendommen.</p>
8545
8546 <p>Det slo meg at dette kan brukes til å gjenskape kommunegrenser, ved
8547 å slå opp punkter langs grenselinja og dermed bestemme hvor
8548 grenselinjen befinner seg.  En kan bestemme den vilkårlig nøyaktig ved
8549 å gjøre et geometrisk søk.
8550
8551 <p>Sniffet i kveld på trafikken til tjenesten, og det er i korte trekk
8552 tre relevante tjenestekall som returnerer JSON-data.</p>
8553
8554 <p>Først en som konverterer mellom koordinater, som i mitt eksempel
8555 konverterer fra UTM sone 33 til UTM sone 32:</p>
8556
8557 <blockquote><pre>
8558 % GET 'http://www.seeiendom.no/services/geoport.svc/GetTransformJsonp?nord=6648308.4755859&ost=248316.38085938&fromEpsg=EPSG:32633&toEpsg=EPSG:32632'
8559 {"x":583905.90433579613,"y":6640700.79711847}
8560 %
8561 </pre></blockquote>
8562
8563 <p>Koordinatene i UTM sone 32 kan så gis til tjenesten som slår opp
8564 eiendom basert på koordinat:</p>
8565
8566 <blockquote><pre>
8567 % echo | POST 'http://www.seeiendom.no/services/geoport.svc/PerformPropertySearchFromPolygonCoordinatesJsonp?polygonCoordinatesString=583905.9043357961,6640700.79711847'
8568 {"error":"","wfsTeigInfo":{"TeigId":128010625,"Areal":"6128.7","GardsNr":"300","BruksNr":"2384","FesteNr":"0","SeksjonsNr":"0","MatrikkelNr":"300/2384","HovedTeig":true,"KommuneNavn":"Bærum","Adresses":null,"ArealMerknadsKoder":null,"UregistrertJordsameie":false,"AvklartEiere":false,"TeigMedFlereMatrikkelEnheter":false,"Tvist":false,"KommuneNr":"0219"}}
8569 %
8570 </pre></blockquote>
8571
8572 <p>Etter dette kallet har en kommunenavn og kommunenummer, noe som er
8573 tilstrekkelig til å gjenskape kommunegrenser.  Hvis en ønsker å vite
8574 detaljene om eiendommen kan en slå opp i selve matrikkelen, og få ut
8575 en HTML-side med informasjon:</p>
8576
8577 <blockquote><pre>
8578 % GET 'http://www.seeiendom.no/services/Matrikkel.svc/GetDetailPage?type=property&knr=0219&gnr=300&bnr=2384&fnr=0&snr=0&showpwm=false&customer=kartverket'
8579 &lt;!DOCTYPE html PUBLIC "-//W3C//DTD XHTML 1.0 Transitional//EN" "http://www.w3.org/TR/xhtml1/DTD/xhtml1-transitional.dtd">
8580 &lt;html xmlns="http://www.w3.org/1999/xhtml">
8581     &lt;head>
8582         &lt;title>Matrikkel informasjon&lt;/title>
8583 [...]
8584 </pre></blockquote>
8585
8586 <p>Informasjon om hva en kan hente ut ved hjelp av Matrikkel.svc er
8587 dokumentert og tilgjengelig på
8588 <a href="http://www.seeiendom.no/services/Matrikkel.svc/help">en egen
8589 hjelpeside</a>.  Hvis en vil ha XML- eller JSON-formattert informasjon
8590 kan GetMatrikkelinfo-funksjonen brukes.  Hvis en f.eks. bruker den slik
8591 får en masse informasjon om en eiendom:</p>
8592
8593 <blockquote><pre>
8594 % echo '{"knr": 1601, "gnr": 27, "bnr": 2, "fnr": 0, "snr": 0, "customer": "kartverket"}' | \
8595   POST -c application/json http://www.seeiendom.no/services/Matrikkel.svc/GetMatrikkelinfo
8596 [...]
8597 %
8598 </pre></blockquote>
8599
8600 <p>Dette ser ut som en svært nyttig tjeneste som kan gjøre FiksGataMi
8601 mer treffsikker når den skal finne ut hvilken kommune og fylke som
8602 skal ha problemrapporter.  Da eierinformasjon ikke er tilgjengelig, må
8603 vi i så fall bygge opp vår egen database over eiere av eiendommer
8604 knyttet til vei for å kunne skille på veinivå om kommune eller
8605 vegvesen skal ha beskjed.  Har ikke funnet informasjon om hvilke
8606 bruksvilkår tjenesten har, så jeg er ennå ikke sikker på om dette er
8607 trygt å gjøre.  Håper det blir klart etter hvert som tjenesten tar
8608 form.</p>
8609
8610 <p>Tillegg 2011-06-24: Har oppdaget at en også kan hente ut geografisk
8611 beskrivelse av eiendommen (dvs. et polygon som omkretser eiendommen),
8612 ved hjelp av følgende forespørsel.</p>
8613
8614 <blockquote><pre>
8615 % echo | POST 'http://www.seeiendom.no/services/geoport.svc/GetPropertyBorderJsonp?kommunenr=1663&gardsnr=4&bruksnr=182&festenr=0&seksjonsnr=0&gateAdresseId=&address=&showPopUp=true'
8616 [...]
8617 %
8618 </pre></blockquote>
8619
8620 <p>Da blir det straks veldig nyttig for å klassifisere eierskap på
8621 veier og andre offentlige områder.  Det er dog en eller annen feil som
8622 gjør at oppslag på store eiendommer (som Nordmarka i Oslo og
8623 Finnmarksvidda) ikke fungerer.  Vet ikke hva det kommer av.</p>
8624
8625
8626       </div>
8627       <div class="tags">
8628
8629
8630         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
8631
8632
8633       </div>
8634     </div>
8635     <div class="padding"></div>
8636
8637     <div class="entry">
8638       <div class="title">
8639         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjeringen_vil_gj_re_offentlighetsloven_mer_tannl_s.html">Regjeringen vil gjøre offentlighetsloven mer tannløs</a>
8640       </div>
8641       <div class="date">
8642         21st May 2011
8643       </div>
8644       <div class="body">
8645         <p>Oppdaget ved en tilfeldighet <a
8646 href="http://twitter.com/#!/Kriho/status/71568395132338176">via
8647 twitter</a> at regjeringen i går annonserte at de planlegger å <a
8648 href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/jd/pressesenter/pressemeldinger/2011/vil-endre-innsynsretten.html?id=643893">gjøre
8649 offentlighetsloven og innsynsretten mer tannløs</a>.  Forslaget ble
8650 <a href="http://www.regjeringen.no/nn/dep/jd/Dokument/proposisjonar-og-meldingar/prop/2010-2011/prop-125-l-20102011.html?id=643820">vedtatt
8651 i går</a> av regjeringen uten høring og de planlegger visst å
8652 oversende til stortinget uten å be om innspill fra berørte parter i
8653 forkant.  Personlig ser jeg innsynsretten som en viktig rett som kan
8654 bidra til å holde maktpersoner i det offentlige under kontroll.  Det
8655 er ingen privatsak å jobbe for folket, noe enhver som er ansatt i det
8656 offentlige eller valgt inn i posisjoner jo faktisk gjør, og det er
8657 viktig at enhver borger har mulighet til å se det offentlige i
8658 kortene.</p>
8659
8660 <p>Forslaget bør skytes ned og ethvert forsøk på å gjøre det
8661 vanskeligere for innbyggerne å holde et øye med hva som skjer i det
8662 offentlige bør skrinlegges.</p>
8663
8664       </div>
8665       <div class="tags">
8666
8667
8668         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
8669
8670
8671       </div>
8672     </div>
8673     <div class="padding"></div>
8674
8675     <div class="entry">
8676       <div class="title">
8677         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_stemte_hva_p__Stortinget_.html">Hvem stemte hva på Stortinget?</a>
8678       </div>
8679       <div class="date">
8680         20th May 2011
8681       </div>
8682       <div class="body">
8683         <p>To britiske tjenester som jeg har veldig stor sans for er
8684 <a href="http://www.theyworkforyou.com/">TheyWorkForYou</a> og
8685 <a href="http://www.publicwhip.org.uk/">Public Whip</a>, som gir enkel
8686 og tilgjengelig oppdatering om hva som skjer i de britiske
8687 parlamentene.  Jeg har lenge hatt lyst på noe slikt for det norske
8688 Stortinget, for å synliggjøre og ansvarliggjøre hver enkelt
8689 stortingsrepresentant.  Voteringen over datalagringsdirektivet
8690 forsterket motivasjonen min tilstrekkelig til at jeg når har gått
8691 igang med å få dette på plass, og noen flere har meldt seg på.
8692 Utgangspunktet er å lage det som et NUUG-prosjekt på samme måte som
8693 med FiksGataMi.</p>
8694
8695 <p>TheyWorkForYou gir en tilgang til informasjon om hver enkelt
8696 representant, og lar en f.eks. abonnere via epost på alt en
8697 representant har sagt i stortinget.  En kan også abonnere via epost på
8698 alle som har nevnt ord en er interessert i.  Public Whip lar en ser
8699 hva enkeltrepresentanter har stemt i voteringer i parlamentene, lar en
8700 se hvordan representantene forholder seg til relaterte voteringer, og
8701 kan se hvem som er utbrytere og hvilke voteringer som er spesielt
8702 kontroversielle (mange utbrytere).</p>
8703
8704 <p>Hovedutfordringen nå er å få tilgang til nødvendig informasjon på
8705 strukturert og maskinlesbart format.  Bak de to britiske tjenestene er
8706 skrapeprosjektet
8707 <a href="http://ukparse.kforge.net/parlparse/">Parlament Parser</a>, og
8708 det trengs en tilsvarende tjeneste for Stortinget som kan hente ut
8709 referater og informasjon om representanter og saker som er behandlet.
8710 På Stortingets nettsted mangler det informasjon om hvem som har stemt
8711 hva, så den informasjonen må en be eksplisitt om fra Stortinget.  Jeg
8712 er i dialog med Stortingets informasjonsseksjon og håper de vil
8713 begynne å publisere denne informasjon på sikt.  En annen kilde til
8714 relevant informasjon er
8715 <a href="http://www.nsd.uib.no/polsys/">PolSys-databasen</a> til Norsk
8716 samfunnsvitenskapelig datatjeneste AS, men bruksvilkårene de har valgt
8717 på sine data umuliggjør at enhver kan bruke informasjonen om
8718 stortinget til hva som helst og det er et mål for meg at alle skal
8719 kunne gjøre hva som helst med datasettene når jeg lager tjenesten.</p>
8720
8721 <p>Første
8722 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/stortingsinnsyn/prototype.cgi">demonstrasjon
8723 av konseptet</a> er nå tilgjengelig med de voteringsdata jeg har fått
8724 tak i så langt.  Jeg regner med å kaste den koden når mer data er på
8725 plass, og heller basere tjenesten på lignende prosjekter som de to
8726 forannevnte, eller den polske
8727 <a href="http://sejmometr.pl/">Sejmometr</a>.</p>
8728
8729 <p>Hvis du vil bidra, ta kontakt med meg på IRC (#nuug på
8730 irc.freenode.net) eller bli med på epostlisten
8731 <a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/aktive">aktive@nuug</a>.
8732 Det trengs både manne-timer for skraping og finansiering av
8733 utviklingstimer for å tilpasse eksisterende portal til norsk.</p>
8734
8735       </div>
8736       <div class="tags">
8737
8738
8739         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>.
8740
8741
8742       </div>
8743     </div>
8744     <div class="padding"></div>
8745
8746     <div class="entry">
8747       <div class="title">
8748         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_utgj_r_en_vellykket_offentlig_tjeneste_.html">Hva utgjør en vellykket offentlig tjeneste?</a>
8749       </div>
8750       <div class="date">
8751          4th May 2011
8752       </div>
8753       <div class="body">
8754         <p>Artikkelen i Aftenposten i dag om de som fikk
8755 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/oslo/article4110329.ece">tauet
8756 bort bilen</a> etter å ha trodd på Oslo kommunes oversikt over når
8757 ulike gater skulle feies i påsken, fikk meg til å ta en titt på
8758 <a href="http://www.samferdselsetaten.oslo.kommune.no/miljo/renhold/varrengjoring">kommunens
8759 oversikt</a>, og der ble jeg fascinert over følgende lille gullkorn:</p>
8760
8761 <p><blockquote>
8762 <p><strong>Hvorfor har dere ikke SMS-varsling?</strong>
8763 <br>Forsøksordningen i 2005 viste dessverre at SMS-varsling i liten
8764 grad reduserte antallet borttauede biler. De som abonnerte på
8765 ordningen unngikk naturligvis feilparkeringer, men plassene ble brukt
8766 av "fremmede" biler altså av bileiere som ikke abonnerte og dermed
8767 ikke ble varslet.</p>
8768 </blockquote>
8769
8770 <p>Det gir inntrykk av at kommunen i stedet for å se på SMS-varsling
8771 som en tjeneste for innbyggerne, som kunne gjøre at de innbyggerne som
8772 benyttet seg av tjenesten slapp å få tauet bilen sin, så på det som en
8773 tjeneste for seg selv for å redusere antall tauinger.  Forklaringen
8774 synes jeg illustrerer veldig godt hvorfor det er så viktig å se på hva
8775 som er fokus for tjenester som leveres og hva som er
8776 suksesskriteriene.  Jeg mistenker at hvis suksesskriteriet for
8777 SMS-tjenesten hadde vært hvor fornøyd brukerne av SMS-tjenesten var,
8778 så ville den blitt videreført.  Eller hvis suksesskriteriet var økt
8779 bruk av tjenesten.  Jeg vet i hvert fall mange som gjerne vil slippe å
8780 både daglig besøke bilen sin der den er parkert i Oslo, og som gjerne
8781 vil varsles i stedet for å oppdage at bilen er tauet bort når de
8782 trenger den.</p>
8783
8784 <p>Mon tro hvor mange som må bruke en slik tjeneste før andelen
8785 bort-tauinger blir redusert?  Jeg mistenker den må være godt over 50%
8786 av alle med bil i Oslo, før det er større sannsynlighet for at en
8787 ledig men risikofylt parkeringsplass blir stående ledig enn at den blir
8788 tatt umiddelbart.  Det er for stort press på parkeringsplasser i Oslo
8789 i dag til å tro at en ledig parkeringsplass blir stående ubrukt med
8790 mindre sjåføren vet at det er risikabelt å stå der.  Hvis reduksjon i
8791 antall bort-tauinger var suksesskriteriet for SMS-tjenesten var en
8792 dermed garantert å konkludere med at den feilet, da det er umulig å få
8793 så stor bruksprosent i en prøvedrift.</p>
8794
8795 <p>Fokus for <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a> er
8796 innbyggeren, og et av suksesskriteriene er at innbyggerne som bruker
8797 tjenesten er fornøyde med at rapportene blir synliggjort og levert til
8798 relevant offentlig myndighet.  Det er naturligvis fint om de som
8799 mottar meldingene også har nytte av tjenesten, og at problemene blir
8800 fikset, men det viktigste er innbyggernes opplevelse.  Innbyggerne
8801 skal oppleve tjenesten som enkel og effektiv, slik at vi sikrer at
8802 flest mulig klarer å bidra til å forbedre offentlig infrastruktur.</p>
8803
8804       </div>
8805       <div class="tags">
8806
8807
8808         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
8809
8810
8811       </div>
8812     </div>
8813     <div class="padding"></div>
8814
8815     <div class="entry">
8816       <div class="title">
8817         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/FiksGataMi___fylkesoversikt_p__kart.html">FiksGataMi - fylkesoversikt på kart</a>
8818       </div>
8819       <div class="date">
8820         15th April 2011
8821       </div>
8822       <div class="body">
8823         <p>Det er morsomt å følge med hvordan bruken av FiksGataMi sprer seg
8824 over det ganske land.  Her er lenkene til fylkesoversikt på kart over
8825 de (for tiden) 200 siste problemene.  Bruker her GeoRSS-kilden i
8826 FiksGataMi og presenterer enten via Google Maps eller en
8827 GeoRSS-fremviser jeg fant for OpenStreetmap.</p>
8828
8829 <ul>
8830
8831   <li>Østfold [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Østfold">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Østfold">OpenStreetmap</a> ]</li>
8832   <li>Akershus [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Akershus">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Akershus">OpenStreetmap</a> ]</li>
8833   <li>Oslo [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Oslo">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Oslo">OpenStreetmap</a> ]</li>
8834   <li>Hedmark [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Hedmark">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Hedmark">OpenStreetmap</a> ]</li>
8835   <li>Oppland [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Oppland">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Oppland">OpenStreetmap</a> ]</li>
8836   <li>Buskerud [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Buskerud">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Buskerud">OpenStreetmap</a> ]</li>
8837   <li>Vestfold [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Vestfold">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Vestfold">OpenStreetmap</a> ]</li>
8838   <li>Telemark [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Telemark">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Telemark">OpenStreetmap</a> ]</li>
8839   <li>Aust-Agder [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Aust-Agder">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Aust-Agder">OpenStreetmap</a> ]</li>
8840   <li>Vest-Agder [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Vest-Agder">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Vest-Agder">OpenStreetmap</a> ]</li>
8841   <li>Rogaland [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Rogaland">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Rogaland">OpenStreetmap</a> ]</li>
8842   <li>Hordaland [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Hordaland">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Hordaland">OpenStreetmap</a> ]</li>
8843   <li>Sogn og Fjordane [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Sogn%2Bog%2BFjordane">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Sogn%2Bog%2BFjordane">OpenStreetmap</a> ]</li>
8844   <li>Møre og Romsdal [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Møre%2Bog%2BRomsdal">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Møre%2Bog%2BRomsdal">OpenStreetmap</a> ]</li>
8845   <li>Sør-Trøndelag [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Sør-Trøndelag">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Sør-Trøndelag">OpenStreetmap</a> ]</li>
8846   <li>Nord-Trøndelag [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Nord-Trøndelag">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Nord-Trøndelag">OpenStreetmap</a> ]</li>
8847   <li>Nordland [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Nordland">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Nordland">OpenStreetmap</a> ]</li>
8848   <li>Troms [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Troms">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Troms">OpenStreetmap</a> ]</li>
8849   <li>Finnmark [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Finnmark">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Finnmark">OpenStreetmap</a> ]</li>
8850
8851 </ul>
8852
8853 <p>Antall problemer returnert i GeoRSS-kildene justeres over tid etter
8854 hvert som vi får mer erfaring med hvilken belastning det gir på
8855 tjenesten.</p>
8856
8857 <p>Oppdatering 2011-04-27: Endret URL til fylker med mellomrom i
8858 navnene fra %20 til %2B, slik at de fungerer i flere nettlesere.</p>
8859
8860       </div>
8861       <div class="tags">
8862
8863
8864         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
8865
8866
8867       </div>
8868     </div>
8869     <div class="padding"></div>
8870
8871     <div class="entry">
8872       <div class="title">
8873         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Marius_Kotsbak.html">Skolelinux-intervju: Marius Kotsbak</a>
8874       </div>
8875       <div class="date">
8876         10th April 2011
8877       </div>
8878       <div class="body">
8879         <p>Neste mann ut er Marius Kotsbak, styremedlem i
8880 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK</a> og mangeårig
8881 bidragsyter i
8882 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-prosjektet.</p>
8883
8884 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
8885
8886 <p>Jeg er en systemutvikler/kybernetiker og jobber med dette til
8887 daglig. På fritiden tester jeg ut/bruker mye fri programvare, og
8888 bidrar med testing og utvikling når jeg ser stort nok behov for det og
8889 jeg har noe å bidra med.</p>
8890
8891 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
8892
8893 <p>Hmm, det er lenge siden, så det er nesten så jeg ikke husker. Jeg
8894 hadde vel hørt om prosjektet i media før en gjeng i Trondheim startet
8895 opp SPIST, Skolelinux-prosjektet i Sør-Trøndelag, hvor vi hjalp noen
8896 skoler i nærområdet med å installere Skolelinux og finne brukt
8897 IT-utstyr til disse. Det var moro å gjøre noe praktisk for å spre
8898 Skolelinux, og å se hvor fort gjort det var å sette opp utrangerte
8899 klientmaskiner og få disse opp som tynnklienter på helt nye datasaler
8900 på skolene, kun med kostnaden til servere.</p>
8901
8902 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
8903
8904 <p>Det er et system spesielt skreddersydd for drift av et stort antall
8905 klienter mot servere, og da spesielt i henhold til skolers behov.  Det
8906 er enkelt og billig å installere og drifte, og det trenger ikke ny
8907 maskinvare for god ytelse.</p>
8908
8909 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
8910
8911 <p>Hardwarestøtten kunne vært bedre og i enda større grad
8912 installerbart rett ut av boksen.  Distribusjonen har til tider hatt
8913 litt gammel programvare pga. at den følger Debian sine utgivelser.
8914 Kanskje man skulle vurdert en versjon basert på Ubuntu eller andre
8915 distribusjoner i tillegg?</p>
8916
8917 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
8918
8919 <p>Oi, det er ikke lite. Her er det jeg kommer på i farta.  Jeg bruker
8920 Linux og Ubuntu, og på Ubuntu programene Firefox, Thunderbird,
8921 Chromium, Pidgin, Digikam, OpenOffice, Wireshark, git og irssi.
8922 Telefonen min er en Android, og der bruker jeg programmene K-9 Mail,
8923 OI Shopping list, Shuffle, ZXing, OI Notepad og ADW Desktop.  På jobb
8924 bruker jeg JBoss, Eclipse, uCLinux for Blackfin, RCF-CPP, Qt, Maven,
8925 og boost-bibliotekene for C++.</p>
8926
8927 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
8928 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
8929
8930 <p>En bør fokusere på totalkostnader inkludert driftsbehov,
8931 fleksibilitet, åpenhet og ikke låsing til en leverandør framfor sparte
8932 lisenskostnader, samt programvarens kvalitet og fortrinn, og at den
8933 fritt kan brukes på et ubegrenset antall PC-er, også hjemme hos
8934 elevene.  En bør også forbedre den fri programvaren ved testing,
8935 bugrapportering og kodebidrag om man kan, og ikke anbefale programvare
8936 uten at man har forsikret seg at den har tilstrekkelig kvalitet,
8937 ellers kan man lett oppnå det motsatte.  Tror en bør selge inn
8938 konseptet til fylkes-/statsnivå, kanskje med bidrag til
8939 utviklingsarbeid fra disse som alle landets skoler kan få glede
8940 av.</p>
8941
8942       </div>
8943       <div class="tags">
8944
8945
8946         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
8947
8948
8949       </div>
8950     </div>
8951     <div class="padding"></div>
8952
8953     <div class="entry">
8954       <div class="title">
8955         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/I_dag_skal_Stortinget_votere_over_datalagringsdirektivet.html">I dag skal Stortinget votere over datalagringsdirektivet</a>
8956       </div>
8957       <div class="date">
8958          4th April 2011
8959       </div>
8960       <div class="body">
8961         <p>I dag ligger an til å bli en trist dag for Norge.  I dag skal etter
8962 planen Stortinget stemme over om det skal innføres elektronisk brev-
8963 og besøkskontroll for hele folket, og Arbeiderpartiet og Høyre utgjør
8964 et flertall som har annonsert at de er enige om at dette skal gjøres.
8965 Konsekvensene for journaliststikken, organisasjonslivet,
8966 samfunnsikkerheten, personvernet og demokratiet er alvorlige, og jeg
8967 er bekymret hvor vi går etter dette.</p>
8968
8969 <p>Både Høyre og Arbeiderpartiet forsøker seg på nytale og forklarer
8970 gang på gang å få folk til å tro at dette styrker personvernet, selv
8971 etter at datatilsynet som faginstans på området slo fast i januar
8972 <a href="http://www.datatilsynet.no/templates/Page____3661.aspx">at
8973 innføring av datalagringsdirektivet vil svekke personvernet</a>.</p>
8974
8975 <p>Hva innebærer datalagringsdirektivet i praksis?  Jeg kopierer
8976 likegodt
8977 <ahref="http://www.bekkelund.net/2011/02/16/den-usynlige-mannen/">en
8978 tekst fra Martin Bekkelund</a> i sin helhet:<p>
8979
8980 <p><blockquote>
8981
8982 <p>Fordi teknologien er usynlig, abstrakt, komplisert og utformet av
8983 mennesker, er det få som reflekterer over at teknologi kan være noe
8984 negativt, til tross for at intensjonene kanskje er gode.</p>
8985
8986 <p>Det er mandag morgen, og du skal på jobb. Idet du kommer ut døra
8987 treffer du en velkledd mann i sort dress, hvit skjorte og et tynt,
8988 sort slips. Du ser på ham og han ser på deg gjennom et par store,
8989 mørke solbriller. I den venstre hånden holder han en notisblokk, i den
8990 høyre en penn. Han noterer noe på notisblokken og stikker den i
8991 lommen.</p>
8992
8993 <p>Når du går nedover veien legger du merke til at mannen følger etter
8994 deg, mens han stadig noterer på notisblokken.</p>
8995
8996 <p>Etter en stund har du fått nok og bestemmer deg for å konfrontere
8997 mannen med hans oppførsel. Hvorfor følger han etter deg? Og hva er det
8998 han noterer i notisblokken sin? Mannen gir deg et ignorant
8999 tusenmetersblikk gjennom de mørke solbrillene. Han svarer ikke.</p>
9000
9001 <p>Det du ikke vet er at mannen er fra politiet, og er et ledd i
9002 myndighetenes nye satsing for å forhindre terror og alvorlig
9003 kriminalitet. De skal overvåke alle mennesker, uansett om de har gjort
9004 noe galt eller ei, for å sikre seg beviser i tilfelle du skulle gjøre
9005 noe galt.</p>
9006
9007 <p>For oss som bor i et fritt samfunn hvor rettssikkerheten står
9008 sterkt høres dette helt usannsynlig ut. Vi ville aldri akseptert menn
9009 som følger etter og overvåker oss.</p>
9010
9011 <p>Problemet er at mannen allerede eksisterer. Men det er en liten
9012 forskjell på mannen beskrevet i denne historien og mannen som allerede
9013 eksisterer. Han er usynlig, og finnes foreløpig kun i EU. Mannen som
9014 overvåker oss er ikke en mann av kjøtt og blod, men en usynlig robot
9015 som samler inn informasjon om hvordan vi bruker våre elektroniske
9016 hjelpemidler. Hver gang du ringer noen er han der og noterer seg hvem
9017 du ringer, når du ringer og hvor du befinner deg når samtalen tas. Det
9018 samme når du sender SMS, e-post eller bruker internett. Og med en
9019 smarttelefon i lomma blir vi gjenstand for kontinuerlig overvåking.</p>
9020
9021 <p>Menn i mørke dresser og solbriller som overvåker oss i gatene er
9022 selvfølgelig uakseptabelt. Hvorfor skulle det være mer akseptabelt med
9023 samme overvåking bare fordi mannen er usynlig? Det er derfor du skal
9024 si nei til Datalagringsdirektivet som Arbeiderpartiet ønsker å innføre
9025 i disse dager.</p>
9026 </blockquote></p>
9027
9028 <p>Det har kommet noen nye innspill i debatten de siste dagene.  Her
9029 er noen aktuelle lenker, både nye og gamle:</p>
9030
9031 <p><ul>
9032
9033 <li><a href="http://www.digi.no/866595/dld-kan-utvides-i-det-stille">-
9034   DLD kan utvides i det stille</a> - artikkel på digi.no der
9035   jusprofessor Dag Wiese Schartum forteller at lovforslaget for å
9036   innføre datalagringsdirektivet baserer seg på illusjoner og at
9037   formuleringen om at det kan utvides med endring i forskrift og ved
9038   enkeltvedtak gjør at omfanget av overvåkning kan gjøres i det stille
9039   uten offentlige debatt.</li>
9040
9041 <li><a href="http://www.digi.no/866530/stopper-dld-i-tsjekkia">Stopper
9042   DLD i Tsjekkia</a> - artikkel på digi.no som forteller at
9043   Grunnlovsdomstolen i Tsjekkia har avvist EUs kontroversielle
9044   datalagringsarkiv.</li>
9045
9046 <li><a href="http://www.digi.no/866305/slik-er-seks-maaneders-dld-data-i-praksis">Slik
9047   er seks måneders DLD-data i praksis</a> - artikkel på digi.no som
9048   forteller om en tysk politiker som har fått visualisert på kart med
9049   kommentarer hva slags informasjonen som vil bli samlet inn hvis
9050   datalagringsdirektivet innføres i Norge.</li>
9051
9052 <li><a href="http://www.uhuru.biz/?p=685">Om å la politimyndigheter
9053   avgjøre rettsstatens grenser – ny forskning</a> - bloggpost fra Jon
9054   Wessel-Aas om hva som ligger bak forslag som
9055   datalagringsdirektivet.</li>
9056
9057 <li><a href="http://www.bekkelund.net/2011/04/01/styrke-personvernet/">Styrke
9058   personvernet</a> - bloggpost hos Martin Bekkelund som i korte trekk
9059   forklarer hvorfor datalagringsdirektivet ikke bedrer
9060   personvernet.</li>
9061
9062 <li><a href="http://www.uhuru.biz/?p=617">PST argumenterer selv best
9063   mot datalagringsdirektivet</a> - bloggpost fra Jon Wessel-Aas om
9064   hvordan PST motsier seg selv når de hevder det er en god ide å
9065   innføre datalagringdirektivet.</li>
9066
9067 <li><a href="http://www.digi.no/866580/feil-at-piratjakt-er-dld-motiv">-
9068   Feil at piratjakt er DLD-motiv</a> - artikkel på digi.no der Høyre
9069   som svar på observasjon fra Jon Wessel-Aas om at DLD vil bli brukt
9070   til å ramme varslere og brudd på opphavsretten er at det ikke er
9071   motivasjonen.  Motivasjonen til Høyre er her irrelevant når det jo
9072   snakkes om konsekvensen.
9073
9074 </ul></p>
9075
9076       </div>
9077       <div class="tags">
9078
9079
9080         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
9081
9082
9083       </div>
9084     </div>
9085     <div class="padding"></div>
9086
9087     <div class="entry">
9088       <div class="title">
9089         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datalagringsdirektivet__et_angrep_p__demokratiet.html">Datalagringsdirektivet, et angrep på demokratiet</a>
9090       </div>
9091       <div class="date">
9092         30th March 2011
9093       </div>
9094       <div class="body">
9095         <p>I 2005 fortalte
9096 <a href="http://liberal.no/2010/03/politiets-fellesforbund-taler-med-to-tunger-om-datalagringsdirektivet/">politiets
9097 fellesforbund</a> til stortinget at de måtte få lov til å bruke
9098 romavlytting pga. at de som drev med alvorlig kriminalitet ikke brukte
9099 telefon og elektronisk kommunikasjon til å planlegge og gjennomføre sine
9100 forbrytelser, mens i 2011 forsøker de å få oss til å tro at slik bruk
9101 gjør at datalagringsdirektivet er nødvendig.  Jeg tror mer på dem i
9102 2005 enn i dag.</p>
9103
9104 <p>Det er ingen forskning som dokumenterer at datalagringsdirektivet
9105 vil øke oppklaringsprosenten for politiet, mens det er mye forskning
9106 som dokumentere at det vil ha negativ effekt på det frie demokratiske
9107 samfunnet.</p>
9108
9109 <p>Nok tørrprat, her er en liten lenkeliste med interessante tekster
9110 om datalagring og kriminalitetsbekjempelse.</p>
9111
9112 <ul>
9113
9114 <li><a href="http://www.digi.no/866306/dld-et-vaapen-mot-varslere">DLD
9115    - et våpen mot varslere</a> artikkel på digi.no om innspill fra
9116    advokan Jon Wessel-Aas.</li>
9117
9118 <li><a href="http://www.uhuru.biz/?p=662">Skal Telenor forsvare statens
9119   bevisregister i retten?</a> - bloggpost fra Jon Wessel-Aas om
9120   hvordan det vil arte seg når kundene saksøker sin ISP for brudd på
9121   personvernreglene og menneskerettighetene hvis de følger ekomloven
9122   om datalagringsdirektivet blir innført</li>
9123
9124 <li><a href="http://www.uhuru.biz/?p=666">Per Kristian Foss og Bent
9125   Høie forsøker å forsvare DLD</a> - blogpost fra Jon Wessel-Aas om
9126   det dårlige forsvaret for DLD fra dets forkjempere.</li>
9127
9128 <li><a href="http://vampus.blogspot.com/2011/03/politi-og-overgripere-en-hemmelig.html">Politi
9129   og overgripere - en hemmelig historie</a> - blogpost fra Heidi
9130   Nordby Lunde om hvordan politiet ikke bruker de mulighetene de har i
9131   dag.</li>
9132
9133 <li><a href="http://batcheeba93.blogspot.com/2011/03/hvem-svikter-barna.html">Hvem
9134   svikter barna?</a>- blogpost fra "Batcheeba" om hvordan innføring
9135   av DLD vil stille sårbare barn i en enda vanskeligere
9136   situasjon.</li>
9137
9138 <li><a href="http://www.digi.no/866369/intet-aa-skjule-%3D-intet-aa-frykte">Intet
9139   å skjule = intet å frykte?<a> - kronikk av Sigbjørn Vik hos digi.no som
9140   forklarer litt om hvorfor datalagringsdirektivet er et angrep på
9141   demokratiet.</li>
9142
9143 </ul>
9144
9145 <p>Det er demonstrasjon mot datalagringsdirektivet i flere norske byer
9146 i dag.  Ta en titt på
9147 <a href="http://stoppdld.no/2011/03/28/demonstrasjon-mot-dld/">informasjon
9148 fra Stopp DLD-organisasjonen</a> for mer informasjon om dette.</p>
9149
9150       </div>
9151       <div class="tags">
9152
9153
9154         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
9155
9156
9157       </div>
9158     </div>
9159     <div class="padding"></div>
9160
9161     <div class="entry">
9162       <div class="title">
9163         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Det_totalit_re_samfunn_kommer_stadig_n_rmere.html">Det totalitære samfunn kommer stadig nærmere</a>
9164       </div>
9165       <div class="date">
9166         28th March 2011
9167       </div>
9168       <div class="body">
9169         <p>Høyre har i dag annonsert at
9170 <a href="http://www.vg.no/nyheter/innenriks/norsk-politikk/artikkel.php?artid=10099645">de
9171 ønsker det totalitære samfunn velkommen</a>, der innbyggerne overvåkes
9172 og hvem en kommuniserer med registreres av myndighetene i tilfelle vi
9173 gjør noe galt.  Ingenting tyder på at datalagringsdirektivet har
9174 kriminalforebyggende effekt, og en må dermed gå ut ifra at det ikke er
9175 det som er den egentlige begrunnelsen til Arbeiderpartiet og Høyre når
9176 de velger å støtte slik massiv overvåkning av borgere som ikke er
9177 mistenkt for noe kriminelt.</p>
9178
9179 <p>Mitt lille prosjekt for å motvirke overvåkningssamfunnet,
9180 innsamling av informasjon om alle overvåkningskamera i det offentlige
9181 rom, rusler videre.  Nå er det 96 automatiske trafikkkontroll-kamera
9182 registrert og 105 andre overvåkningskamera.  Kun 29 personer har så
9183 langt bidratt, og det er bare toppen av isfjellet som er registrert.
9184 Hvis du vet om et overvåkningskamera i ditt lokalområde, sjekk kartet
9185 og få det registrert i OpenStreetmap hvis det mangler.</p>
9186
9187 <p>For noen dager siden ble jeg oppmerksom på en undersøkelse som
9188 datatilsynet gjorde i 2009, der de oppdaget at 81% av alle
9189 overvåkningskamera i Oslo sentrum var satt opp i strid med reglene.
9190 Basert på den undersøkelsen kan en dermed gå ut ifra at de aller
9191 fleste overvåkningskamera er lovstridige.  Jeg håper vi kan få
9192 kartlagt alle lovstridige kamera og bruke denne informasjonen til å få
9193 gjort noe med dagens massive overvåkning.</p>
9194
9195 <p><a href="http://nrkbeta.no/2009/10/15/kamera-overalt/">En
9196 undersøkelse fra Ås i fjor</a> viste at det er umulig å gå inn til
9197 Oslo sentrum uten å bli overvåket.  Det er blitt verre siden den gang.
9198 F.eks. vet jeg at politiet har montert overvåkningskamera på
9199 Nasjonalteateret og Universitetesbygningen ved Karl Johansgate i
9200 forbindelse med VM på ski.  Det er intet som tyder på at de kommer til
9201 å fjerne dem nå når VM er over.</p>
9202
9203 <p>Mitt utgangspunkt er at overvåkningskamera ikke har dokumentert
9204 kriminalitetsbekjempende effekt (hvis de fungerte skulle Oslo
9205 Sentralstasjon være det minst kriminelt belastede området i Norge),
9206 men derimot angriper borgernes rett til å ferdes anonymt i det
9207 offentlige rom.</p>
9208
9209 <p><a href="http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/">Kartet
9210 over overvåkningskamera</a> er fortsatt ikke komplett, så hvis du ser
9211 noen kamera som mangler, legg inn ved å følge instruksene fra <a
9212 href="http://personvern.no/wiki/index.php/Kameraovervåkning">prosjektsiden</a>.
9213 Hvis du vet om noen flere måter å merke overvåkningskamera i OSM,
9214 ta kontakt slik at jeg kan få med også disse.</p>
9215
9216       </div>
9217       <div class="tags">
9218
9219
9220         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
9221
9222
9223       </div>
9224     </div>
9225     <div class="padding"></div>
9226
9227     <div class="entry">
9228       <div class="title">
9229         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Odin_Hetland_N_sen.html">Skolelinux-intervju: Odin Hetland Nøsen</a>
9230       </div>
9231       <div class="date">
9232         28th March 2011
9233       </div>
9234       <div class="body">
9235         <p>Mine bloggposter om Linux i skolene i Norge førte til at inspektør
9236 og ildsjel på Harestad skole tok kontakt og fortalte at de bruker
9237 Linux på sin skole, og lurte på om de kunne bidra til å gjøre
9238 fordelene kjent.  Riktig nok bruker de ikke
9239 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a> på denne skolen,
9240 men jeg synes dette er en god anledning til å gjøre flere fasetter
9241 rundt Linux-økosystemet kjent, og tok et lite intervju.</p>
9242
9243 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
9244
9245 <p>Mitt navn er Odin Hetland Nøsen og er en 70-modell. Jeg er bosatt i
9246 Stavanger og jobber nå på 9. året som undervisninginspektør på
9247 Harestad skole i Randaberg kommune (nabokommune til Stavanger).</p>
9248
9249 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
9250
9251 <p>I 2002 begynte daværende IKT-ansvarlige og jeg et arbeid på skolen
9252 med å gå over fra Win98 til... noe annet. Vi testet en rekke
9253 forskjellige løsninger, deriblant Skolelinux, men endte opp med
9254 RedHat. Skolelinux var den gang ikke modent for det vi ville ha.  Jeg
9255 har siden fulgt jevnlig med på hva skolelinux holder på med, men har
9256 hele tiden vært bedre fornøyd med vår egen "standardiserte" løsning på
9257 RedHat/CentOS og Fedora. Vi snuser for tiden på Ubuntu som løsning på
9258 klientsiden.</p>
9259
9260 <p>I dag har vi på skolen vår en større linux-løsning med 400 klienter
9261 som kjører en blanding av LTSP (tynnklient) og DRBL (tykk klient uten
9262 harddisk) med en masse tjenere på serverrommet. Vi drifter hele
9263 sulamitten selv med webtjener, eposttjener, webmail, filtjenere,
9264 virtuelle tjenere osv.  Og IT-ansvarlig har en 80% stilling som
9265 IT-ansvarlig - og så er han KoH-lærer i de resterende 20% :-)</p>
9266
9267 <p>Du kan få en ide om hva vi holder på med om du går inn på
9268 <a href="http://www.gnuskole.no/">http://www.gnuskole.no/</a>.</p>
9269
9270 <p>For å ta brodden av frykten for at ildsjeler gjør skolen sårbar om
9271 ildsjelene falle fra, har jeg forsikret kommunen og skolesjefen i
9272 Randaberg om at det finnes godt kommersielle tjenester vi kan benytte
9273 oss av - om det skulle bli nødvendig. Vi er tre stykker i kommunen som
9274 nå har <strong>god</strong> linux-kompetanse ift. å drifte et større
9275 system.  IT-avdelingen i kommunen vil ikke ta på oss med ildtang -
9276 selv om vi nok har større IT-kompetanse mot linux enn det de selv har
9277 mot windows (de kjøper en <strong>masse</strong> konsulenttjenester
9278 fra ErgoGroup).</p>
9279
9280 <p>I kvantitet er Harestad og Grødem skole tilsammen et større
9281 IT-system enn resten av Randaberg kommune + Kvitsøy og Rennesøy, som
9282 kommunen også har driftsansvar for.  Vi har som sagt rundt 800
9283 maskiner, mens kommunen med sitt driftsansvar har ansvar for rundt 500
9284 maskiner. Det er selvfølgelig litt forskjell i hvor kritiske
9285 tjenestene våre er, men det gir allikevel et litt rart bilde når
9286 IT-avdelingen overhode ikke er interessert i å snakke med oss om
9287 hvordan vi gjør ting :-)</p>
9288
9289 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
9290
9291 <p>Fra linux-perspektivet (ikke bare Skolelinux) er det en fordel av
9292 systemet er basert på fri programvare - og dermed fritt i ordets mange
9293 betydninger. Det er alt vi trenger: stabilt, relativt enkelt å drifte
9294 (tross alt - et større windowssystem er ikke enkelt å holde live det
9295 heller), rimelig i innkjøp og drift, og sist, men ikke minst, det er
9296 moderne for sluttbruker! Linux, i sine mange varianter,
9297 <strong>ser</strong> nytt ut, fordi det hele tiden blir
9298 oppdatert. Derfor lever systemet opp til hvordan elever forventer at
9299 et moderne GUI skal være (i motsetning til WinXP :-).</p>
9300
9301 <p>Vi var veldig pragmatiske da vi begynte med linux i skolen. Det var
9302 billig, det fungerte og kunne bruke alle de gamle windows-maskinene
9303 som "nye" tynne klienter.  I dag er vi mer bevisste fri
9304 programvare-tilhengere.  Vi har oppdaget hva det er - og vi liker
9305 det!</p>
9306
9307 <p>En av de <strong>store</strong> fordelene med fri programvare er at
9308 vi kan installere tjenester vi ønsker å tilby brukerne våre - uten å
9309 måtte tenke på om vi har råd til lisensene (fordi det er ingen). Alt
9310 vi setter i produksjon er ut i fra brukernes behov og vår kapasitet
9311 til å drifte dem. Vi skreddersyr tjenestene etter behovet og dermed
9312 trenger vi ikke ende opp med å kjøpe en pakke der vi egentlig bare var
9313 interessert i en liten del av den.</p>
9314
9315 <p>Bruk av linux frigjør ikke økonomiske midler, fordi midlene til IKT
9316 i skole er for få i utgangspunktet - men vi får så
9317 <strong>mye</strong> mer igjen for dem når vi bruker en linux-løsning
9318 fremfor en windows-løsning. I praksis ser vi at vi måtte ut med det
9319 dobbelte på budsjettet vårt om vi skulle hatt en tilsvarende
9320 windows-løsning, som det vi i dag drifter med linux.</p>
9321
9322 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
9323
9324 <p>Ikke all pedagogisk programvare er tilgjengelig. Det er en del
9325 programvare i skolen som er laget med utviklerverktøy som bare virker
9326 i windows, f.eks. Drillpro, LingDys/LingWrite. Det er også
9327 "programmer" som bare virker om du har tilgang til Microsoft Office,
9328 f.eks. AskiRaski.</p>
9329
9330 <p>Vi sliter også litt med at video-codecer ikke alltid er like lett å
9331 få opp å gå på klientene. Det er alltid en eller annen videosnutt fra
9332 nrk.no som ikke er så samarbeidsvillig, uansett mediaplayer.</p>
9333
9334 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
9335
9336 <p>Alt :-) På skolen bruker vi det som finnes og som er nyttig. Det vi
9337 bruker mest er Firefox (jobber med Chrome, fordi det er
9338 <strong>mye</strong> raskere med Flash enn Firefox), OpenOffice (skal
9339 over til LibreOffice), GIMP osv. Standardpakken av
9340 sluttbrukerprogrammer.</p>
9341
9342 <p>På tjenernivå bruker vi OpenWebMail (skal over til Zimbra), Exim
9343 osv.</p>
9344
9345 <p>Personlig bruker jeg de fleste programmer over flere plattformer,
9346 men jeg har lagt meg til en vane å prioritere bruken av fri
9347 programvare også i Windows 7 og OSX.</p>
9348
9349 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
9350 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
9351
9352 <p>Jeg er langt i fra sikker. For det første handler det mye om at
9353 IKT-avdelingen i kommunen ofte er de som styrer hva som er IKT på
9354 skolene - og de liker å bruke avtalene med Microsoft, som de garantert
9355 har fra før.  Dessuten - Select 6-avtalen til skolene gjør Microsoft
9356 skvettbillig.</p>
9357
9358 <p>Vi la vekt på effektiv drift av systemet - og at vi kunne øke
9359 antall maskiner uten å måtte øke budsjett for utstyr eller personell
9360 særlig mye, enn om vi hadde gått for en Microsoft-løsning. I praksis
9361 ser vi at en ren linux-installasjon driftes til halve prisen av en
9362 Microsoft-løsning.</p>
9363
9364 <p>Vi har i praksis også sett at det lærerne (og elevene) liker er at
9365 vi tilbyr <strong>veldig</strong> mange tjenester som ikke er så
9366 vanlige i en Microsoft-løsning. Det er ikke så vanlig at
9367 <strong>elevene</strong> også har epost, hjemmekontor osv. Det har vi
9368 også brukt som et vellykket argument mot Microsoft.</p>
9369
9370 <p>Den beste måten er selvfølgelig at noen bare bestemmer
9371 det. Problemet er å få dem som har makt til å bestemme det til faktisk
9372 å gjøre det ;-)</p>
9373
9374       </div>
9375       <div class="tags">
9376
9377
9378         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
9379
9380
9381       </div>
9382     </div>
9383     <div class="padding"></div>
9384
9385     <div class="entry">
9386       <div class="title">
9387         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kort_innspill_til_norsk_lisens_for_offentlige_data.html">Kort innspill til norsk lisens for offentlige data</a>
9388       </div>
9389       <div class="date">
9390         24th March 2011
9391       </div>
9392       <div class="body">
9393         <p>FAD er igang med å publisere et forslag til norsk lisens for
9394 offentlige data (NLOD), og jeg fikk i kveld lest igjennom teksten.
9395 Jeg la inn to kommentarer på
9396 <a href="http://data.norge.no/blogg/2011/03/norsk-lisens-for-offentlige-data-nlod-skal-pa-høring/">bloggen
9397 der forslaget ble lansert</a> som jeg vil dele med mine lesere:</p>
9398
9399 <blockquote>
9400
9401 <p>Jeg håper en sikrer at georefererte data som publiseres med
9402 bruksvilkår i henhold til denne lisensen kan importeres inn i
9403 OpenStreetmap. Jeg har ikke full oversikt over hva dette innebærer av
9404 konkrete krav til lisensen, og rekker heller ikke sjekke det opp, men
9405 nevner det her for å øke sjansen for at det blir tatt hensyn til.</p>
9406
9407 <p>Etter å ha lest forslag til lisens, er det to ting som slår meg. En
9408 forsøker å løse utfordringer relatert til kildekritikk med
9409 opphavsrettslige midler, og det tror jeg er en tabbe. I stedet for å
9410 kreve navngivelse og at informasjonen ikke skal brukes til å villede,
9411 som vil gjøre det problematisk å bruke informasjonen i enkelte
9412 sammenhenger, så bør en akseptere at informasjonen kan brukes uten
9413 navngivelse og til å villede, og legge opp til at de som vil være
9414 sikker på at den informasjonen de har fått en kopi av er den
9415 “offisielle” bør hente den fra offisielle kilder med metoder som
9416 sikrer at en får den “offisielle” versjonen
9417 (dvs. vha. krypto-signaturer).</p>
9418
9419 <p>I kortet er det jeg sier at en bør gjøre lisensen mer i tråd med
9420 "public domain", og bruke potensielle mottakeres evne til å sjekke
9421 hvor datafiler kommer fra for å sikre at korrekt informasjon kommer
9422 frem til de som trenger det. Motivasjonen min for å ikke kreve
9423 navngivelse er å unngå de problemer som potensielle prosjekter får
9424 hvis det skal kombineres mange kilder som alle krever navngivelse
9425 (tenk et kart der flere hundre tusen bidrag skal navngis på kartet).
9426 Motivasjonen for å ikke nekte bruk som er “villedende”, er at det
9427 åpner for "gummilover" og vilkårlig håndhevelse, og kan gjøre det
9428 vanskelig/risikabelt å bruke data gitt ut med denne lisensen til å
9429 kritisere de som har gitt ut data. En kritiker kan bli forsøkt kneblet
9430 ved å påstå at informasjonen brukes til å villede, og på den bakgrunn
9431 trekke bruksretten til datakilden tilbake.</p>
9432
9433 </blockquote>
9434
9435 <p>Anbefaler alle å ta en titt på lisensen og gi innspill enten via
9436 blogg-kommentarer eller via høringen som snart starter.  Lisensen er
9437 allerede tatt i bruk av Trafikanten til å publisere ruteinformasjon
9438 for Østlandet, og jeg mistenker flere offentlige aktører vil ta den i
9439 bruk.  Det er dermed viktig å sikre at lisensen muliggjør mest mulig
9440 gjenbruk av offentlige data.</p>
9441
9442       </div>
9443       <div class="tags">
9444
9445
9446         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
9447
9448
9449       </div>
9450     </div>
9451     <div class="padding"></div>
9452
9453     <div class="entry">
9454       <div class="title">
9455         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/1000_problemer_rapportert_via_FiksGataMi_p__litt_over_to_dager.html">1000 problemer rapportert via FiksGataMi på litt over to dager</a>
9456       </div>
9457       <div class="date">
9458          9th March 2011
9459       </div>
9460       <div class="body">
9461         <p>Etter mandagens lansering av
9462 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a> har responsen vært
9463 enorm, og de første 1000 problemene er allerede rapportert.  Noen
9464 saker er allerede løst, og responstiden til
9465 <a href="http://www.fiksgatami.no/report/490">Bø i Nordland</a> og
9466 <a href="http://www.fiksgatami.no/report/550">Melhus</a> imponerer
9467 stort.  Slikt burde gjøre innbyggerne der stolte. :)</p>
9468
9469 <p>En utfordring for FiksGataMi er håndtering av fylkes- og riksveier
9470 som ikke skal til kommunen men til fylket eller staten.  Problemet er
9471 at vi mangler en datakilde som kan brukes til å identifisere hvilket
9472 geografisk område som administreres av fylket og staten (dvs. vei,
9473 grøfter, gjerder og slikt).  Det vi trenger er maskinlesbare
9474 georefererte eiendomsgrenser over eiendommene som hører til fylkes- og
9475 riksveier.  Når vi har det, kan vi videreutvikle fiksgatami til å
9476 håndtere eiendomsgrenser i tillegg til dagens kommune- og
9477 fylkesgrenser.  Så vi trenger datakilder uten bruksbegrensninger og
9478 litt finansiering for å ta dem i bruk.</p>
9479
9480 <p>Men noen kommuner håndterer denne utfordringen elegant likevel og
9481 til det beste for innsender ved å sende saken videre til riktig
9482 instans og notere dette i FiksGataMi.  De første som gjorde dette var
9483 så vidt jeg kan se
9484 <a href="http://www.fiksgatami.no/report/385">Lørenskog</a>.  All kudos
9485 til dem!</p>
9486
9487 <p>I morgen tidlig skal Christer på NRK Østlandssendingen og snakke om
9488 FiksGataMi.  Jeg gleder meg til å høre opptaket og se hvilken respons
9489 det fører til på innrapporteringen.  Jeg forsøker å holde
9490 <a href="http://www.nuug.no/imedia.shtml">oversikt over omtalen</a>
9491 NUUG og FiksGataMi på NUUGs websider, og responsen så langt har vært
9492 veldig god.  De fleste kommunene er veldig positive til tjenesten.  De
9493 som hadde lignende løsninger er ikke så fornøyde, noe jeg kan forstå.
9494 På den positive siden får innbyggerne i disse kommunene nå et valg om
9495 hvilken løsning de vil benytte seg av, og konkurranse er en fin ting
9496 for å dyrke frem de beste løsningene. :)</p>
9497
9498       </div>
9499       <div class="tags">
9500
9501
9502         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
9503
9504
9505       </div>
9506     </div>
9507     <div class="padding"></div>
9508
9509     <div class="entry">
9510       <div class="title">
9511         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/FiksGataMi_lansert__og_responsen_har_v_rt_overveldende.html">FiksGataMi lansert, og responsen har vært overveldende</a>
9512       </div>
9513       <div class="date">
9514          8th March 2011
9515       </div>
9516       <div class="body">
9517         <p>I går lanserte vi i <a href="http://www.nuug.no/">foreningen NUUG</a>
9518 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a>, med
9519 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/interesserte/2011-March/000457.html">pressemelding
9520 på epost</a> til alle NUUGs annonseringsliste, medlemmene, alle
9521 landets redaksjoner og alle landets kommuner og fylkeskommuner.
9522 Responsen har vært formidabel, og vi har en enorm baklogg av
9523 henvendelser å følge opp.  Vi jobber oss sakte men sikkert igjennom
9524 stabelen.  Alt sendes til NUUGs RT-instans slik at ingen blir glemt.
9525 Hvis du har kommentarer og spørsmål, bruk
9526 <a href="http://www.fiksgatami.no/contact">kontaktfeltet</a> på
9527 FiksGatami, eller send epost til adressen som er oppgitt der.</p>
9528
9529 <p>Pr nå er det kommet inn over 600 problemer som er rapportert videre
9530 til kommuner og fylker.  Jeg hentet ut fordelingen på kategorier nå
9531 nettopp, for å se hva som opptar innbyggerne rundt om i det ganske
9532 land.  Det er mest aktivitet i Trondheim, fulgt av Oslo og Bergen, men
9533 godt over 100 kommuner og fylker har fått meldinger fra innbyggerne
9534 via FiksGatami så langt.</p>
9535
9536 <table>
9537 <tr><th>count</th><th>category</th></tr>
9538 <tr><td>398</td><td>Hull i vei</td></tr>
9539 <tr><td> 83</td><td>Gater/Veier</td></tr>
9540 <tr><td> 65</td><td>Snøbrøyting</td></tr>
9541 <tr><td> 54</td><td>Gatelys</td></tr>
9542 <tr><td> 46</td><td>Annet</td></tr>
9543 <tr><td> 30</td><td>Fortau/gangstier</td></tr>
9544 <tr><td> 17</td><td>Tette avløpsrister</td></tr>
9545 <tr><td> 10</td><td>Trafikkskilter</td></tr>
9546 <tr><td>  7</td><td>Parkering</td></tr>
9547 <tr><td>  7</td><td>Forlatte kjøretøy</td></tr>
9548 <tr><td>  4</td><td>Trafikklys</td></tr>
9549 <tr><td>  4</td><td>Sykkelveier</td></tr>
9550 <tr><td>  4</td><td>Forsøpling</td></tr>
9551 <tr><td>  3</td><td>Buss- og togstopp</td></tr>
9552 <tr><td>  3</td><td>Vannforsyning</td></tr>
9553 <tr><td>  3</td><td>Universell utforming</td></tr>
9554 <tr><td>  3</td><td>Trær</td></tr>
9555 <tr><td>  2</td><td>Graffiti/tagging</td></tr>
9556 <tr><td>  2</td><td>Dumpet skrot</td></tr>
9557 <tr><td>  1</td><td>Park/landskap</td></tr>
9558 <tr><td>  1</td><td>Ulovlige oppslag</td></tr>
9559 <tr><td>  1</td><td>Offentlige toaletter</td></td></tr>
9560 </table>
9561
9562 <p>Det gjenstår endel jobb med skalering før vi er fornøyd med
9563 ytelsen, og så må vi få skrevet litt mer informasjon til kommunene om
9564 hvordan systemet fungerer, slik at de vet mer hvordan de kan bidra til
9565 å gjøre brukeropplevelsen for innbyggerne enda bedre.</p>
9566
9567 <p>Til de som synes sitt lokalområde har dårlig kart, så er det bare
9568 en ting å si.  Bidra til å gjør <a href="">OpenStreetmap</a> bedre ved
9569 å tegne inn ditt lokalområde!  Eller få det offentlige til å gi ut
9570 bedre kartdata uten bruksbegrensninger. :)</p>
9571
9572 <p>Jeg vil presentere FiksGataMi under
9573 <a href="http://www.goopen.no/fiksgatami-no/">Go Open 2011</a>, så vi
9574 ses kanskje der?</p>
9575
9576       </div>
9577       <div class="tags">
9578
9579
9580         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
9581
9582
9583       </div>
9584     </div>
9585     <div class="padding"></div>
9586
9587     <div class="entry">
9588       <div class="title">
9589         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Astri_Sletteng.html">Skolelinux-intervju: Astri Sletteng</a>
9590       </div>
9591       <div class="date">
9592         27th February 2011
9593       </div>
9594       <div class="body">
9595         <p>En dame som har bidratt lenge til fri programvare i skoleverket og
9596 i foreningen som organiserer skolelinux-utviklersamlinger,
9597 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK</a>, er neste
9598 intervjuoffer.  Det er en glede å her presentere en lærer fra Håkvik.</p>
9599
9600 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
9601
9602 <p>Jeg heter Astri Sletteng. Jeg er lærer og IKT veileder ved Håkvik
9603 skole i Narvik kommune.  Min bakgrunn når det gjelder IKT: Av formell
9604 utdannelse har jeg lærerutdanning, Master i skoleledelse og IKT for
9605 lærere. Har jobba som IKT veileder siden 2002.</p>
9606
9607 <p>Det viktigste for meg som IKT veileder er å få fundamentert den
9608 5. basisferdigheten, digital kompetanse ved skolen min på en god måte
9609 slik at hele skolesamfunnet tar i bruk IKT i alle fag. Dette arbeidet
9610 gjøres i nært samarbeid med skolens ledelse.</p>
9611
9612 <p>Min viktigste jobb som IKT veileder er å være motivator og pådriver
9613 i IKT arbeidet ved skolen.</p>
9614
9615 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
9616
9617 <p>Jobber i en kommune hvor vi satser på Fri programvare. I 2004 ble
9618 det gjort et politisk vedtak om at vi skulle innføre Skolelinux ved
9619 alle skolene i kommunen. Jeg har dermed en god del erfaring med
9620 Skolelinux, samt annen fri programvare som Open Office, Joomla, Moodle
9621 etc.</p>
9622
9623 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
9624
9625 <p>Siden vi jobber med åpen kildekode kan vi få programmene og
9626 produktene tilpasset vår bruk. Det er jo heller ikke en ulempe at
9627 skolen kommer bedre ut økonomisk, men først og fremst er det viktig
9628 for oss at vi har digitale systemer som gjør at vi kan følge
9629 læreplanen i alle fag. Det syns jeg at vi kan gjøre gjennom
9630 Skolelinux.</p>
9631
9632 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
9633
9634 <p>Skolen er avhengige av å ha folk på IT avdelinga i kommunen som kan
9635 drive support, og være tilgjengelige når vi trenger hjelp. Det er en
9636 ulempe at ikke alle på denne avdelingen nødvendigvis er god på
9637 Linux.</p>
9638
9639 <p>Vi har også noen utfordringer når det kommer til spesielle
9640 programmer som enkelte elever er avhengige av ? og som ikke er
9641 plattform uavhengige. Her har vi i Friprog-verden, men også
9642 departement en jobb å gjøre.</p>
9643
9644 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
9645
9646 <p>Skolen vår bruker Skolelinux, Open Office, Iceweazel (Mozilla),
9647 VLC, Tux paint, Scribus, FreeMind, GIMP, digiKam, Ksnapshot, GeoGebra,
9648 Moodle (innført på alle klassetrinn + som et administrativt verktøy)
9649 og Joomla som hjemmeside.<p>
9650
9651 <p>Det er de jeg kommer på i farten. I tillegg har vi Smartboard
9652 installert på server, men det regnes vel ikke som fri programvare?</p>
9653
9654 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
9655 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
9656
9657 <p>Først og fremst trenger skolen oppetider på sine datasystemer. Syns
9658 også at det at vi kan få tilpasset plattform og systemer til vår bruk
9659 er en god strategi å bruke.</p>
9660
9661       </div>
9662       <div class="tags">
9663
9664
9665         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
9666
9667
9668       </div>
9669     </div>
9670     <div class="padding"></div>
9671
9672     <div class="entry">
9673       <div class="title">
9674         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kategorisering_av_problemer_p__FiksGatami.html">Kategorisering av problemer på FiksGatami</a>
9675       </div>
9676       <div class="date">
9677         27th February 2011
9678       </div>
9679       <div class="body">
9680         <p>Det nærmer seg lansering av NUUGs
9681 <a href="http://www.fiksgatami.no/">Fiksgatami-tjeneste</a>, og siste
9682 finpuss på kategorisering gjøres i disse dager.  Jeg har konkludert
9683 med at ideen om
9684 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_tar_form___snart_klar_for_test.html">å
9685 ta utgangspunkt i eksisterende kommunale tjenesters kategorisering</a>
9686 er en dårlig ide da det er viktigere å kategorisere fra et
9687 brukersynspunkt enn å kategorisere ut fra hvordan kommunene er
9688 organisert internt.  Måtte dermed starte på nytt med
9689 kategoriarbeidet.</p>
9690
9691 <p>Nå har jeg kommet opp med følgende forslag til kategorier, basert
9692 på de som er i bruk på den britiske originalen, innspill på
9693 IRC-kanalen til NUUG og folk rundt meg.  Tar gjerne imot innspill på
9694 kategoriene til epostlisten for prosjektet,
9695 <a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/fiksgatami">fiksgatami
9696 (at) nuug.no</a>.</p>
9697
9698 <p>Av tekniske årsaker kan kun bokmålsoversettelsen av det engelske
9699 ordet 'Other' brukes som fellesbetegnelse for andre kategorier,
9700 dvs. at også nynorsk-kommuner ender opp med 'Annet' som samlekategori.
9701 Oversettelse av applikasjonen til nynorsk og nordsamisk får vente til
9702 noen sponser den utviklingen som trengs for å få det til.</p>
9703
9704 <p>Her er så lista med kategorier jeg tror vi går i produksjon
9705 med:</p>
9706
9707 <ul>
9708
9709   <li>Hull i veien</li>
9710   <li>Gater/Veier</li>
9711   <li>Fortau/gangstier</li>
9712   <li>Veinavn-skilt</li>
9713   <li>Sykkelvei</li>
9714   <li>Glatt vei</li>
9715   <li>Snøbrøyting</li>
9716   <li>Gatelys</li>
9717   <li>Dumpet skrot</li>
9718   <li>Forsøpling</li>
9719   <li>Parkering</li>
9720   <li>Grafitti/tagging</li>
9721   <li>Hundedritt</li>
9722   <li>Gaterydding</li>
9723   <li>Trafikkskilter</li>
9724   <li>Forlatte kjøretøy</li>
9725   <li>Trær</li>
9726   <li>Trafikklys</li>
9727   <li>Park/landskap</li>
9728   <li>Ulovlige oppslag</li>
9729   <li>Buss- og togstopp</li>
9730   <li>Offentlige toalett</li>
9731   <li>Vannforsyning</li>
9732   <li>Tett avløpsrist</li>
9733   <li>Oljesøl</li>
9734   <li>Annet</li>
9735
9736 </ul>
9737
9738 <p>Er disse forståelige?  Er det noen uforståelige overlapp?  Noen
9739 kategorier vi mangler som burde skilles ut fra 'Annet'?  Er det noen
9740 av disse kategoriene som ikke skal varsles til offentlig myndighet?
9741 Gi tilbakemelding innen midten av kommende uke hvis du vil ha et ord
9742 med i laget når det gjelder kategorisering.</p>
9743
9744
9745       </div>
9746       <div class="tags">
9747
9748
9749         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
9750
9751
9752       </div>
9753     </div>
9754     <div class="padding"></div>
9755
9756     <div class="entry">
9757       <div class="title">
9758         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Konsekvenser_av_un_yaktige_kommunesgrenser_for_FiksGataMi.html">Konsekvenser av unøyaktige kommunesgrenser for FiksGataMi</a>
9759       </div>
9760       <div class="date">
9761         22nd February 2011
9762       </div>
9763       <div class="body">
9764         <p>Arbeidet med å få på plass NUUGs
9765 <a href="http://www.fiksgatami.no/">Fiksgatami-tjeneste</a> går videre
9766 uten stans.  Den vil som tidligere nevnt bruke de beste
9767 kommunegrensene vi har klart å få tak i, fra OpenStreetmap.org.  Ofte
9768 vil unøyaktighetene ikke har mye konsekvenser, da kommunegrenser ofte
9769 går lagt fra der det bor mye folk, men av og til vil det påvirke
9770 flere.  Kom over et eksempel i dag, der grensestreken går midt i
9771 tettbygd strøk og henvendelser via FiksGataMi nok vil bli feilsendt
9772 pga. at det offentlige nekter å fortelle oss på maskinlesbart format
9773 hvor kommunegrensa går.</p>
9774
9775 <p>Grensa mellom Tønsberg og Nøtterøy er
9776 <a href="http://www.openstreetmap.org/?zoom=14&lat=59.25634&lon=10.41679&layers=B00000">i
9777 dag tegnet opp</a> slik at den går midt igjennom Ollebukta marina og
9778 lar Ørsnes ligge i en kommune mens Ørsnesalleen går over to kommuner.
9779 Min erfaring med kommuneoppdeling får meg til å tro at dette neppe
9780 stemmer.</p
9781
9782 <p>Vi får bare håpe at noen med lokalkunnskap går inn og korrigerer
9783 grensestreken i OpenStreetmap.org slik at den blir mer nøyaktig, eller
9784 at det offentlige snur og publiserer i hvert fall
9785 kommunegrenseinformasjonen på maskinlesbart format uten
9786 bruksbegresninger, slik at FiksGataMi har større sjanse til å sende
9787 informasjon til riktig kommune.<p>
9788
9789 <p>Det går mot at det settes hardt mot hardt og en rettsak om temaet,
9790 og
9791 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/kart/2011-February/002310.html">i
9792 går ble det kjent</a> at <a href="http://www.nuug-foundation.no/">NUUG
9793 Foundation</a> støtter <a href="http://www.frigeonorge.net/">Fri Geo
9794 Norge</a>-prosjektet med deler av kostnadene forbundet med en rettsak
9795 for å få tilgang til kommunegrensene fra kartverket.  Jeg gleder meg til
9796 fortsettelsen.</p>
9797
9798       </div>
9799       <div class="tags">
9800
9801
9802         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
9803
9804
9805       </div>
9806     </div>
9807     <div class="padding"></div>
9808
9809     <div class="entry">
9810       <div class="title">
9811         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Rub_n_Romero_y_Cordero.html">Skolelinux-intervju: Rubén Romero y Cordero</a>
9812       </div>
9813       <div class="date">
9814         16th February 2011
9815       </div>
9816       <div class="body">
9817         <p>Styret i foreningen som organiserer skolelinux-utviklersamlinger,
9818 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK</a>, er fullt av
9819 flinke folk.  Denne gangen har jeg fått et ferskt styremedlem som
9820 kommer fra Ubuntu-miljøet i tale.</p>
9821
9822 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
9823
9824 <p>Rubén Romero y Cordero, 81-modell, deltidspappa (50%) for en jente
9825 på 6 år. Jobber i Oslo som Global Sales Executive hos Varnish Software
9826 og til daglig har jeg kontakt med kunder fra hele verden. Min
9827 forkjærlighet for fri programvare har gjort at jeg har nå flere års
9828 erfaring med salg av slike løsninger (bl.a. fra Redpill Linpro og
9829 Freecode) og mye innsikt og kunnskap om det globale IT-markedet.
9830 Ellers er jeg involvert i flere prosjekter bl.a. er jeg Ubuntu
9831 Community medlem, kontaktpersonen for Ubuntu Norge og driveren av
9832 SpreadUbuntu marketing prosjektet og nå fersk styremedlem i FRISK. Jeg
9833 har brukt GNU/Linux siden 1997.</p>
9834
9835 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
9836
9837 <p>Som Debian bruker siden slutten av 90-tallet var det uunngåelig å
9838 ikke komme bort i Skolelinux. Dette var vel i slutten av 2001 når jeg
9839 var student ved UiO. Flere år senere fikk jeg lastet og testet Venus
9840 (Skolelinux 1.0) på release dagen.</p>
9841
9842 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
9843
9844 <p>Fri programvare bygges sten for sten i det åpne, slik at koden og
9845 prosessen den lages på kan gjennomskues av andre enn de som har laget
9846 det. Det er et vitenskapelig og gjennomsiktig måte å lage programvare
9847 på.</p>
9848
9849 <p>Skoler i vårt samfunn skal være steder hvor vitenskapelig kunnskap
9850 deles til alle.  I dag har vi ikke et vitenskapelig tilnærming til
9851 hvordan programvaren som brukes på skolen lages. Skolelinux bringer
9852 inn at slik tilnærming i skoleverkets klasserom, siden
9853 operativsystemet er en åpent platform som gir skolene muligheten til å
9854 dra nytte av programvare som er laget av tusenvis av mennesker verden
9855 rundt og som gir elevene så vel som lærerne muligheten til å bruke,
9856 dele, forandre og forbedre OSet sitt uten begrensninger. I den
9857 forbindelsen representerer Skolelinux også konkrete resultater utfra
9858 samhandling på tvers av grenser.</p>
9859
9860 <p>Når det gjelder de tekniske fordelene av Skolelinux er jeg sikker
9861 på at andre enn meg har allerede beskrevet disse bedre enn det jeg
9862 kan.  Men jeg kan likevel tilføye noe: Skolelinux som sådan er en
9863 community-drevet operativsystemplatform. Som i ethvert
9864 community-prosjekt har alle Skolelinux brukere muligheten til å
9865 påvirke retning av prosjektet og resultatet som gjenspeiles i
9866 programvaren. Dette kommer sjeldent frem og jeg mener at det er noe
9867 som burde fokuseres mer på.</p>
9868
9869 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
9870
9871 <p>De største ulempene er:</p>
9872
9873 <ul>
9874 <li>Mangel på kompetanse</li>
9875 <li>Mangel av administrative verktøy som kunne hjelpe lokale IT
9876   avdelinger å bruke Skolelinux til mer enn bare en tjener for
9877   terminalklienter. Et eksempel: Zentyal sin web-dashboard.</li>
9878 </ul>
9879
9880 <p>Bedre og mer intuitive administrative verktøy kunne løst deler av
9881 problemet, men det er unektelig at ved bruk av Skolelinux må
9882 IT-personalet vite hva de gjør for å få ting gjort riktig, eller i det
9883 hele tatt. Med andre platformer er kompetansen enklere tilgjengelig og
9884 løsningene kan fungere på en tilfredstillende, om ikke riktig
9885 måte.</p>
9886
9887 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
9888
9889 <p>Har brukt GNU/Linux utelukkende sommitt skrivebord OS siden 2000. I
9890 dag bruker jeg Ubuntu og gjør det meste med friprogramvare verktøyene
9891 som er tilgjengelige der. Med over 20.000 programmer å velge mellom er
9892 dette mer enn nok for de fleste brukerne.</p>
9893
9894 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
9895 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
9896
9897 <p>Opplysning og pragmatikk.  Vi prøver å løse problemer med bruk av
9898 programvare. De fleste utfordringene skolene har på IKT-siden kan
9899 løses ved hjelp av friprogramvareverktøy i dag. Det som trenges er
9900 opplysning, kunnskap og kompetanse.</p>
9901
9902       </div>
9903       <div class="tags">
9904
9905
9906         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
9907
9908
9909       </div>
9910     </div>
9911     <div class="padding"></div>
9912
9913     <div class="entry">
9914       <div class="title">
9915         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_tar_form___snart_klar_for_test.html">Fiksgatami tar form - snart klar for test</a>
9916       </div>
9917       <div class="date">
9918         13th February 2011
9919       </div>
9920       <div class="body">
9921         <p>NUUGs <a href="http://www.fiksgatami.no/">Fiksgatami-tjeneste</a>
9922 tar sakte form, og den siste uka har vi betalt
9923 <a href="http://www.mysociety.org/">mySociety</a> i England for å
9924 tilpasse kildekoden til deres tjeneste slik at den skal fungere for
9925 Norge.  I løpet av kommende uke regner jeg at vi skal i gang med
9926 testing.</p>
9927
9928 <p>For å forberede testing, har jeg tatt en titt på hva slags
9929 informasjon som samles inn av kommuner som har lignende tjeneste for
9930 sin kommune allerede på plass.  Jeg har tittet på tjenestene til
9931 <a href="http://www.gatami.no/">Tromsø</a>,
9932 <a href="http://www.porsgrunn.kommune.no/Hovedmeny/Selvbetjening/MinGate/">Porsgrunn</a>
9933 og <a href="http://fiksgata.kongsvinger.no/">Kongsvinger</a>.  Jeg
9934 tittet også på
9935 <a href="http://www.asker.kommune.no/Dialog/Kontakt-oss/AskerDialogen/">Askers</a>,
9936 som er litt på siden at det jeg skriver om her</p>
9937
9938 <p>Om problemet samles alle tjenestene inn plassering, enten som
9939 adresse eller som kartkoordinat.  De samler også inn en
9940 oppsummering/overskrift og en lengre beskrivelse, og noen av dem
9941 tillater bilde og vedlegg lagt ved.  Alle problemene tildeles en
9942 kategori, og det er stort overlapp i kategoriseringen:</p>
9943
9944 <table>
9945 <tr><th>Tromsø</th>        <th>Porsgrunn</th>           <th>Kongsvinger</th></tr>
9946 <tr><td>Vei</td>           <td>Hull i veg</td>          <td>Veg/Vegvedlikehold</td></tr>
9947 <tr><td></td>              <td></td>                    <td>Skilt/Trafikksikkerhet</td></tr>
9948 <tr><td>Gatelys</td>       <td>Gatelys virker ikke</td> <td>Gatelys</td></tr>
9949 <tr><td>Vann og avløp</td> <td>Vann og avløp</td>       <td>Vann/Avløp</td></tr>
9950 <tr><td>Park</td>          <td>Park</td>                <td>Park/Grønt</td></tr>
9951 <tr><td>Friluftsliv</td>   <td>Friluft</td></tr>
9952 <tr><td>Renovasjon</td>    <td>Renovasjon</td>          <td>Renovasjon/Avfall</td></tr>
9953 <tr><td>                   <td>Grafitti-Tagging</td>    <td>Grafitti/Tagging</td></tr>
9954 <tr><td></td>              <td></td>                    <td>Forsøpling</td></tr>
9955 <tr><td>Annet</td>         <td>Annet</td>               <td>Annet</td></tr>
9956 </table>
9957
9958 <p>Om de som rapporterer inn problemet, blir det samlet inn navn,
9959 epostadresse, et eller to telefonnummer og for Asker postadresse.
9960 Noen vil også vite hvordan tilbakemelding ønskes, dvs. epost, telefon
9961 eller via post.</p>
9962
9963 <p>Fiksgatami skulle kunne håndtere innsending til disse kommunene
9964 uten større problemer, tror jeg.  Kategorier defineres per område,
9965 slik at kommunene kan få meldinger inndelt i de kategoriene de
9966 trenger.  Fiksgatami samler i utgangspunktet kun inn navn og
9967 epostadresse for innsender, og det tror jeg vi skal fortsette med.</p>
9968
9969       </div>
9970       <div class="tags">
9971
9972
9973         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
9974
9975
9976       </div>
9977     </div>
9978     <div class="padding"></div>
9979
9980     <div class="entry">
9981       <div class="title">
9982         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bedre_kommunegrense_for_Oslo_i_OpenStreetmap_org.html">Bedre kommunegrense for Oslo i OpenStreetmap.org</a>
9983       </div>
9984       <div class="date">
9985          7th February 2011
9986       </div>
9987       <div class="body">
9988         <p>Tidlig i januar oppdaget vi i
9989 <a href="http://www.openstreetmap.no/">OpenStreetmap.org-prosjektet</a>
9990 at Oslo kommune har tatt i bruk OpenStreetmap.org for å vise frem
9991 <a href="http://www.samferdselsetaten.oslo.kommune.no/miljo/piggdekkgebyr/">hvor
9992 piggdekkavgiften gjelder</a>, dvs. kommunegrensa.  Årsaken til at
9993 denne siden bruker OpenStreetmap.org og ikke kommunens eget
9994 kartgrunnlag, er ganske absurd.  Kommunens kart vedlikeholdes og
9995 styres av Plan og Bygningsetaten, mens det er Samferdselsetaten som
9996 styrer med piggdekkavgift og som har laget siden om piggdekkavgiften.
9997 I avtalen mellom Samferdselsetatet og Plan og Bygningsetaten om bruk
9998 av kommunens kart står det at kartet kun kan brukes internt, og dermed
9999 ikke publiseres på Internet.  Oslo kommune forbyr altså Oslo kommune å
10000 publisere informasjon om sin kommunegrense på Internet.  Ironien er
10001 upåklagelig, og årsaken er som alltid penger.</p>
10002
10003 <p>Vi i OpenStreetmap.org-prosjektet synes det er veldig gledelig at
10004 Oslo kommune vil bruke kartet vårt, men det var et lite problem rundt
10005 bruken av kommunegrensen.  Den kommer fra kartverkets N5000-kart, som
10006 i følge kartverket har nøyaktighet på 2 km.  Et kart over hvor
10007 piggdekkavgiften gjelder bør ha høyere nøyaktighet enn det for å unngå
10008 konflikter, så det var dermed viktig for oss å forbedre nøyaktigheten
10009 for Oslogrensa.</p>
10010
10011 <p>For litt over 2 uker siden ringte jeg derfor til Kartverket, for å
10012 høre om de kunne bidra.  Jeg lurte på om de enten hadde noen
10013 datakilder med kommunegrensen i Oslo som vi ikke kjente til, eller om
10014 de kunne forklare hvordan vi kunne gjenskape kommunegrensen på bakken
10015 ved å følge en beskrivelse av grensen eller finne grensepunkter
10016 etc.</p>
10017
10018 <p>For å ta det siste først, så var det beste forslaget der å bruke
10019 kartet tilgjengelig fra
10020 <a href="http://www.norgeskart.no/">norgeskart.no</a> til å slå opp
10021 gårds- og bruksnummer for eiendommer som grenset til kommunegrensa, og
10022 så be om innsyn i matrikkelen for hver av disse eiendommene og gå opp
10023 grensen basert på informasjon fra matrikkelen.  Det fantes antagelig
10024 også noen grensesteiner som var merket på bakken, men de kjente ikke
10025 til noen offentlig kilde med informasjon om hvor disse steinene sto.
10026 Dette er en ganske arbeidskrevende oppgave, som får vente til en annen
10027 gang.<p>
10028
10029 <p>For alternative datakilder vi ikke kjente til, så var det ingen som
10030 hadde gode forslag når det gjaldt datakilder fra kartverket.  Men en
10031 nevnte at det kunne være enklere å få ut data fra veidatabasen til
10032 vegvesenet, f.eks. de punktene der veier inn og ut av Oslo byttet
10033 kommune.  Dette ble jeg forklart var trivielt å hente ut (mindre enn 1
10034 minutts jobb), men vedkommende jeg snakket med kunne ikke avgjøre om
10035 vi kunne få disse punktene uten bruksbegrensninger.</p>
10036
10037 <p>Og tilgang uten bruksbegrensninger er viktig for OpenStreetmap.org,
10038 da det skal være tillatt å bruke OpenStreetmap.org-data til å lage
10039 kommersielle tjenester og kopiere, endre og distribuere
10040 OpenStreetmap.org-data uten begrensninger.  Jeg gjorde det derfor
10041 klart for de jeg snakket med hos Kartverket at jeg kun var interessert
10042 i å motta data som kunne legges inn i OpenStreetmap.org uten
10043 bindinger.  Fikk f.eks. tilbud om å få "test-data" av kommunegrensen
10044 for Oslo til internt bruk og måtte takke nei.</p>
10045
10046 <p>Ideen om veidatabasen var interessant, og jeg fulgte den opp
10047 videre.  Ble satt videre til noen som kanskje kunne avgjøre om jeg
10048 fikk disse punktene uten bruksbegresninger, og etter en kort og
10049 interessant samtale fikk jeg ja til å få kopi av punktene der
10050 Oslogrensa krysser vei.  De ble
10051 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/kart/2011-January/002242.html">sendt
10052 til kart-listen</a> i SOSI-format, og i løpet av noen dager brukt til
10053 å justere kommunegrensa for Oslo slik at den nå har nøyaktighet på
10054 noen meter der den krysser vei.  Har fått tilbakemelding fra noen som
10055 har tilgang til Oslo kommunes kart at nøyaktigheten var blitt mye
10056 bedre. :)</p>
10057
10058 <p>Det burde ikke være nødvendig å gjøre en slik innsats for å få vite
10059 hvor kommunegrensene går.  En skulle jo tro dette var offentlig
10060 informasjon uten bruksbegrensing, og Gustav Fosseid og Magne Mæhre har
10061 et prosjekt gående for å be om innsyn i nettopp denne informasjonen.
10062 De har bedt om elektronisk kopi av kartkoordinatene for
10063 kommunegrensene i endel kommuner på østlandet i sitt <a
10064 href="http://www.frigeonorge.net/">Fri Geo Norge-prosjekt</a>, og har
10065 fått avslag i første instans og klagesvar fra fylkesmannen i sin klage
10066 på avslaget.  Er spent på fortsettelsen, og gir dem all min hjelp og
10067 støtte i arbeidet med å få frigjort det som burde vært offentlig
10068 informasjon.</p>
10069
10070       </div>
10071       <div class="tags">
10072
10073
10074         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
10075
10076
10077       </div>
10078     </div>
10079     <div class="padding"></div>
10080
10081     <div class="entry">
10082       <div class="title">
10083         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Morten_Amundsen.html">Skolelinux-intervju: Morten Amundsen</a>
10084       </div>
10085       <div class="date">
10086         23rd January 2011
10087       </div>
10088       <div class="body">
10089         <p>Denne gangen er det Tromsøkontoret til Friprog-senteret, og nyvalgt
10090 styremedlem i <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">foreningen
10091 FRISK</a> jeg har fått i tale i min intervjuserie med
10092 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-folk.</p>
10093
10094 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
10095
10096 <p>Jeg heter Morten Amundsen og jobber i
10097 <a href="http://www.friprog.no/">Friprog.no</a>, men er for tiden leid
10098 ut til <a href="http://www.bredbandsfylket.no/">Bredbåndsfylket
10099 Troms</a> der jeg jobber med ett prosjekt som heter
10100 "<a href="http://www.bredbandsfylket.no/skolefjoela.157417.no.html">Skolefjøla</a>"
10101 Vi ser på en åpen løsning som integrerer eksisterende lukkete
10102 løsninger sammen med fri programvare. Målet er å gi elever og lærere
10103 en plattform som de kan tilpasse utfra behov.</p>
10104
10105 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
10106
10107 <p>Skolelinux har jeg møtt ved flere anledninger opp gjennom åra, både gjennom
10108 entusiastiske skolelinuxbrukere og skeptiske "forståsegpåere" :-)</p>
10109
10110 <p>Jeg husker en leverandør av et stort OS for noen år siden mente at
10111 Skolelinux var kun for hackere og nerder og at ingen seriøse skoler
10112 kunne ta dette i bruk.  Heldigvis er kunnskapen større nå og
10113 skikkelige "IT-folk" søker alltid å utvide sin kunnskap.
10114
10115 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
10116
10117 <p>Ja det er mange fordeler. Uavhengighet, stabilitet, åpenhet, standarder
10118 osv. Tror det er viktig at man ikke begrenser mulighetene på den plattformen
10119 elevene skal jobbe.</p>
10120
10121 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
10122
10123 <p>Det største hinderet er det vi opplever på andre områder rundt
10124 fri programvare, nemlig kunnskap. For mange er det trygt å velge det vi
10125 alltid har valgt. Fordi leverandørene rundt oss sitter på den kunnskapen og
10126 de vi støtter oss på har den samme.  Hvis vi klarer å riste løs litt og
10127 glemme gamle kriger mellom operativsystemer og  leverandører, men sette ned
10128 hva som er viktig og velge ut fra det, så hadde man kanskje kommet ut med
10129 litt andre resultat. Jeg tror IT-folk er konservative og velger tradisjonelt
10130 og det er synd.</p>
10131
10132 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
10133
10134 <p>Jeg bruker Ubuntu, Android, Jolicloud, Open Office, Zimbra, Picasa
10135 og Firefox samt en bråte med tjenester som er webbasert. Det eneste
10136 som er betalingslisens for er OSX.  Ser at jeg jobber mer og mer i
10137 skyen og setter pris på alt jeg slipper egen klient til.  Derfor er
10138 jeg veldig sjarmert av små kjappe operativsystemer som krever minimalt
10139 av maskinvaren.</p>
10140
10141 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
10142 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
10143
10144 <p>Tror en blanding av krav og informasjon er veien å gå. Krav om
10145 sikkerhet, oppetid og åpne standarder.  Informasjon om muligheter og
10146 alternativer. Her har leverandører, IT-avdelinger og pedagoger en vei
10147 å gå sammen. Det er til slutt LÆRING det dreier seg om, og da må man
10148 få mest mulig læring for pengene man har.</p>
10149
10150       </div>
10151       <div class="tags">
10152
10153
10154         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
10155
10156
10157       </div>
10158     </div>
10159     <div class="padding"></div>
10160
10161     <div class="entry">
10162       <div class="title">
10163         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Sturle_Sunde.html">Skolelinux-intervju: Sturle Sunde</a>
10164       </div>
10165       <div class="date">
10166         19th January 2011
10167       </div>
10168       <div class="body">
10169         <p>Denne gang har jeg fått tak i en mangeårig unix-mann som etter
10170 mange år ved Universitetet i Oslo, der jeg først traff ham, har
10171 flyttet tilbake til vestlandet, og der bidratt til å revitalisere
10172 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-oppsettet i
10173 Florø.</p>
10174
10175 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
10176
10177 <p>Sturle Sunde, ansvarleg for skulenettet i Flora kommune.  Eg driv,
10178 vidareutviklar og er andrelinje brukarstøtte for datanettet ved
10179 skulane i Flora kommune.  10 skular og meir enn 700 maskiner med
10180 Linux, medrekna tynnklientar.  Tidlegare jobba eg i mange år med
10181 unix-drift ved Universitetets senter for informasjonsteknologi ved
10182 Universitetet i Oslo.</p>
10183
10184 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
10185
10186 <p>Det er vanskeleg å svare konkret på.  Eg har drive med Unix og Linux i
10187 alle år, og Skulelinux er eit godt kjent prosjekt i miljøet.  Det var
10188 først i 2008, då eg tok til i min noverande jobb, at eg fekk bruk for
10189 Skulelinux for alvor.</p>
10190
10191 <p>Jobben min skulle vere drift av eit nytt skulenett i Flora kommune,
10192 levert av eit firma eg ikkje vil reklamere for.  Systemet skulle vere
10193 ferdig levert i september året før.  Dette viste seg å ta mykje lenger
10194 tid, og i haustferien 2008 hadde dei endå ikkje klart å få opp ei
10195 fungerande løysing.  Situasjonen var prekær for den største skulen i
10196 kommunen med meir enn 500 elevar på ungdomssteget.  Skulen hadde brukt
10197 Skulelinux før, og var tilfredse med det.  No hadde dei vore utan
10198 fungerande datasystem i nesten eit år.  Difor fekk eg opp ein ny tenar
10199 utanfor prosjektet og installerte Skulelinux på den.  Etter litt
10200 justering av konfigurasjonen med god hjelp av #skolelinux på IRC, var
10201 den nye tenaren oppe og gjekk med både tynne og halv-tjukke klientar.
10202 Autentisering gjekk mot det nye systemet, slik at elevar og lærarar
10203 framleis har same brukarnamn og passord over alt.  Dette berre
10204 fungerte, og vi bestemte oss for å erstatte delar av løysinga vi
10205 skulle få levert med Skulelinux.</p>
10206
10207 <p>Det høyrer med til historia at det nye systemet eg skulle drive frå
10208 januar 2008 endå ikkje er ferdig levert.  Dei jobbar med saka, seier
10209 dei, og har von om å fullføre leveransen i løpet av 2011.</p>
10210
10211 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
10212
10213 <p>Det er veldig mange.  Eg skal ta nokre få.</p>
10214
10215 <p>Den viktigaste fordelen er at det igrunn berre er ei maskin å passe
10216 på, og det er tenaren.  Med andre løysingar har ein gjerne programvare
10217 og anna som skal vedlikehaldast på kvar enkelt maskin.  Med Skulelinux
10218 kan alle feil rettast og alle program oppgraderast på alle maskiner
10219 samstundes ved å gjere endringa som må til på tenaren.  Eg kan sitje
10220 på kontoret og passe på alle tenarane i kommunen derifrå.</p>
10221
10222 <ul>
10223
10224 <li>Tynne klientar gjer det mogleg å bruke eldre utstyr lenge, so lenge
10225 tenaren er sterk nok.  Ein liten tenar med eit par halv-moderne CPUar
10226 og 2 GiB RAM held lenge for eit typisk klasserom med 30 tynnklientar,
10227 og det er lett å utvide med fleire.
10228
10229 <li>Halvtjukke klientar gjer det mogleg å utnytte kapasiteten i litt
10230 nyare maskiner betre, og avlaste tenaren.  Ingenting vert installert
10231 lokalt på desse heller, og harddisken kan gjerne koblast frå.  Gode
10232 halvtjukke klientar kan kjøpast brukt for under 1000-lappen, og det er
10233 heile kostnaden.  Ingen lisensar eller anna på toppen, og det er ikkje
10234 krav til kraftigare tenar heller.
10235
10236 <li>Det er Linux.  Vi har ikkje noko kluss med drivarar, dei berre er
10237 der.  Heller ikkje med virus, dei finst i realiteten ikkje.  Eller med
10238 elevar som klussar med installert programvare, for dei klarar ikkje å
10239 øydeleggje for nokon andre enn seg sjølve.
10240
10241 </ul>
10242
10243 <p>Skulelinux er lagt opp til å vere veldig lett å installere rett ut
10244 av boksen på ein heil skule av ein interessert lærar.  Det er ofte ei
10245 god løysing for skulen.  Å ha nokon til stades som kjenner systemet og
10246 kan forklare enkle ting eller løyse problem der og då, er uvurderleg
10247 viktig for ein stressa lærar fem minutt før det ringer inn.</p>
10248
10249 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
10250
10251 <p>All den ferdige konfigurasjonen gjer det tungvint å tilpasse
10252 Skulelinux til eit system som skal fungere saman med mange andre
10253 installasjonar i eit felles datanett for skulane i ein kommune.  Det
10254 heile er prekonfigurert for ein skule, og utviding til mange skular
10255 med eigne tenarar er ikkje berre enkelt.</p>
10256
10257 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
10258
10259 <p>Eg brukar mest alle små hjelpeprogram som føl med operativsystemet,
10260 samt scriptspråket perl.  Elles er Firefox/Iceweasel, Gnome-terminal
10261 og ssh i kontinuerleg bruk.  Av Linux-distribusjonar brukar eg både
10262 Debian, Ubuntu, SuSE og RedHat dagleg.  Eg prøvar å finne det verktyet
10263 som passar best til kvar del av jobben.</p>
10264
10265 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
10266 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
10267
10268 <p>Det er to målgrupper ein må sikte mot.  Det eine er alle skulane som
10269 manglar eller har eit lite tilfredsstillande opplegg i dag, og ikkje
10270 har råd til å kjøpe noko nytt og blankpussa opplegg.  Der er det om å
10271 gjere å gjere det enkelt for skulane å finne Skulelinux, og gjere det
10272 enkelt for dei å få hjelp til installasjon på skulen.  Gjerne med
10273 lokale kontaktpersonar.  Her er det dugnadsinnsats som må til, for
10274 desse skulane har ikkje råd til å betale for dette.</p>
10275
10276 <p>Den andre og kanskje viktigare målgruppa er dei meir eller mindre
10277 profesjonelle kundane.  Alle store offentlege innkjøp, inkludert
10278 innkjøp av nytt datasystem for skular, må ut på offentleg anbod.
10279 Offentlege anbod er mykje meir lukka enn dei gjev inntrykk av, og både
10280 regelboka og boka med triks for å sminke tilbodet er tjukk.  Det er
10281 vanskeleg å komme inn utan eit solid salsapparat i ryggen.  Kanskje
10282 Skulelinux skulle prøve aktivt å få seg eit partnarskap med eit av dei
10283 store som gjerne vil sterkare inn på den offentlege IT-marknaden?
10284 Nokon som kjenner triksa og har krefter til å ta opp kampen mot både
10285 dårlege anbod og Rudolf Blostrupmoen IT AS.  Leveranse til skulane i
10286 ein kommune er ein god måte å få ein fot inn døra som leverandør til
10287 ein lukrativ kommunemarknad som kjøper alle tenester.  Ta kontakt med
10288 nokon som er passeleg store og ikkje er Microsoft-partnar, og fortell:
10289 «Vi har eit ferdig produkt som du kan selje.  Nei vi skal ikkje ha for
10290 det.  Du kan gjerne gjere kva du vil med det, berre vi får lov til å
10291 hjelpe deg.  Målgruppa er alle kommunar, og det er noko dei vil ha.
10292 Det er eit godt produkt, brukt av mange og godt likt.»</p>
10293
10294       </div>
10295       <div class="tags">
10296
10297
10298         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
10299
10300
10301       </div>
10302     </div>
10303     <div class="padding"></div>
10304
10305     <div class="entry">
10306       <div class="title">
10307         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Masteroppgave_fra_UiO_om_RFID_sikkerhet.html">Masteroppgave fra UiO om RFID-sikkerhet</a>
10308       </div>
10309       <div class="date">
10310         18th January 2011
10311       </div>
10312       <div class="body">
10313         <p>Mens jeg forsetter famlingen rundt i RFID-verden, kom jeg over en
10314 masteroppgave fra Institutt for Informatikk ved Universitetet i Oslo
10315 med tittelen
10316 "<a href="http://www.duo.uio.no/sok/work.html?WORKID=86475">Investigation
10317 of security features in Near-field communication (NFC)</a>" og følgende
10318 oppsummering:</p>
10319
10320 <blockquote>
10321 <p>With the increasing use of NFC and RFID technology it is important
10322 to look at the security, both for the user and for the system owner to
10323 see that the system is reliable. NFC is a standard inheriting some of
10324 the RFID standards and it is important to see how the old standards
10325 have handled security and how it is handled in NFC. There are certain
10326 RFID systems that are already in use, which is especially close to
10327 NFC. For example is
10328 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/MIFARE">Mifare</a> a system used
10329 in many public transportation systems as ticket and in contactless
10330 access cards. Another example is
10331 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Biometric_passport">electronic
10332 passports</a> which uses a standard which is included in
10333 NFC. Examining the security in these and also investigate the use of
10334 NFC tags to make secure use of them is the focus in this thesis.</p>
10335 </blockquote>
10336
10337 <p>Rapportens analyse av MiFare Classic, som tilfeldigvis er systemet
10338 som brukes Universitetet i Oslos nye student- og ansattkort, er
10339 spesielt interessant for meg som jobber her.  Sikkerheten i MiFare
10340 Classic ble reversutviklet og problemene i sikkerheten presentert for
10341 <a href="http://events.ccc.de/congress/2007/Fahrplan/events/2378.en.html">CCC
10342 i 2007</a>.  Det er i dag mulig å klone slike kort.</p>
10343
10344       </div>
10345       <div class="tags">
10346
10347
10348         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rfid">rfid</a>.
10349
10350
10351       </div>
10352     </div>
10353     <div class="padding"></div>
10354
10355     <div class="entry">
10356       <div class="title">
10357         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Embrik_Kaslegard.html">Skolelinux-intervju: Embrik Kaslegard</a>
10358       </div>
10359       <div class="date">
10360         16th January 2011
10361       </div>
10362       <div class="body">
10363         <p>Neste ut i min intervjuserie med folk i
10364 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinuxprosjektet</a> er
10365 lærer, mangeårig bidragsyter på epostlistene og tidligere
10366 Skolelinux-administrator på en skole i Hemsedal.</p>
10367
10368 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
10369
10370 <p>Embrik Kaslegard, 1964-modell, fire barn (7-20 år). Begynte som
10371 lærer i 1989 - har hatt IKT-ansvar siden første året i jobb. Har
10372 jobbet som lærer/IKT-ansvarlig uavbrutt siden 1989. Jobbet med
10373 Skolelinux fra 2004 til 2010. Nå har jeg fått ny arbeidsplass og er
10374 40% lærer og 60% IKT med Windows XP, Win2003 server og et regionalt
10375 IKT-regime som legger premissene og begrensingene for hva vi kan gjøre
10376 på skolen.</p>
10377
10378 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
10379
10380 <p>Jeg leste en artikkel om en dugnadsinstallasjon av Skolelinux på en
10381 skole på Jæren et sted. Tanken om dugnad og frihet appellerte til
10382 meg. Da vi skulle bygge ny skole var det en del vi måtte spare på,
10383 fordi vi beveget oss mot en kostnadssprekk. Kabling og investering i
10384 PC-er var en av tingene vi sparte på. Derfor kjøpe vi 72 pc-er for 390
10385 pr stk. En filtjener og en applikasjonsserver.</p>
10386
10387 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
10388
10389 <p>Fordelen er at så mye er satt opp fra starten. I tillegg er det
10390 tydelig at pakka er laga for skoleverket. Brukerne har egne
10391 skrivebord, tilgang på mange gode verktøyprogrammer. Vi slipper å
10392 tenke på virus. Brukerne har ikke mulighet til å ødelegge
10393 klientoppsett, men har gode muligheter til å endre eget oppsett. Dette
10394 tror jeg er inspirerende og kjekt for mange brukere.  Mappestrukturen
10395 er ferdig og det er "enkelt" å designe lokale mappestrukturer via
10396 skeleton.  Noen av oss i skoleverket mener skolen skal være en
10397 "mot-kultur". Da er Skolelinux et av valgene man kan ta. Et annet er å
10398 spise på indisk restaurant i stedet for Mc Donald's når vi er på bytur
10399 osv.. Ordene deling, frihet, dugnad osv er positive ord i
10400 skoleverket. Det er viktig at elevene blir bevisst dette.</p>
10401
10402 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
10403
10404 <p>Kompabiliteten er selvsagt et problem, selv om det er mindre nå enn
10405 før.  For IKT-personer på skolene som skal drifte dette er det
10406 problematisk med kommandoer i terminalen.  I tillegg er det alt for
10407 mange programmer i Skolelinux som ikke blir brukt.  Jeg tror
10408 Skolelinux er tjent med å tone ned begrepet pedagogisk programvare.
10409 Slik jeg ser det finnes ikke denne kategorien programmer lengre slik
10410 de gjorde før, som frittsående programmer som installeres på en
10411 datamaskin eller på serveren.  Det finnes en del spesialpedagogiske
10412 programmer, som Textpilot, LingDys, LingRight, AskiRaski, Ny i Norge
10413 osv.  Men dette er programmer for enkelt-elever eller små grupper av
10414 elever.  Det som bør være fokus er at alle undervisningsressurser som
10415 lages for nettet skal være nettleseruavhengig.</p>
10416
10417 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
10418
10419 <p>OpenOffice bruker jeg til vanlig kontorarbeide.  VLC bruker jeg som
10420 videoavspiller og av og til streaming av film.  Gimp bruker jeg i
10421 undervisningen til bildemanipulering. Firefox og Chrome er mine
10422 favoritt-nettlesere.  Firefox har lenge vært førstevalget mitt, nå
10423 bruker jeg mest Chrome.  Opplever den som raskere og smidigere enn
10424 Firefox.  Ubuntu bruker jeg som dualboot på jobb-maskinen min i
10425 tillegg til at alle PCer hjemme har en eller annen Ubuntu-distribusjon
10426 installert.  Jeg bruker Clonezilla på Ubuntu 10.04 til kloning av
10427 datamaskiner på jobb.  Det er selvsagt en haug andre frie programmer
10428 jeg bruker men jeg bruker dem ikke daglig.  Jeg kan ramse opp:
10429 recordmydesktop, cinelerra, acidrip, soundjuicer, audacity, NX
10430 (no-machine), Kino, Rythmbox...</p>
10431
10432 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
10433 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
10434
10435 <p>Jeg tror oppsøkende virksomhet er den rette strategien.
10436 Ressurspersoner gjør avtaler med rådmenn, skolesjefer, rektorer.  Det
10437 er slik konkurrentene gjør det.  Fokuset i slike samtaler bør være
10438 kost-nytte.  Dersom personer med økonomisk ansvar ser at de kan få
10439 like godt tilbud til mindre utgifter, tror jeg det er mulighet til å
10440 få innpass.  Dersom de også kan få konkrete tilbud på drift i slike
10441 samtaler, vil de kanskje bli litt mer interesserte i hvor mye penger
10442 som faktisk går til IKT i skolene.  Det er også viktig at vi ikke
10443 firer for mye på krav til datamaskiner.  Det er flott at Skolelinux
10444 går på "utrangert" utstyr, men dette bør bare presenteres som et
10445 alternativ.  Skolelinux-installasjoner med utrangert utstyr er ikke å
10446 foretrekke dersom man kan unngå det. Det skaper ikke entusiasme hos
10447 brukerne (elever og lærere) når de bruker gamle datamaskiner som går
10448 tregt.  Det er kjempefint med skoler som har kommet seg frem til
10449 Skolelinux og fri programvare av seg selv, men de lever på nåde.
10450 Slike valg må fundamenteres hos skoleeier.</p>
10451
10452 <p>Oppdatering 2011-01-16 22:40: Oppdatert svarene for de tre siste
10453 spørsmålene litt mer tekst fra Embrik.</p>
10454
10455       </div>
10456       <div class="tags">
10457
10458
10459         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
10460
10461
10462       </div>
10463     </div>
10464     <div class="padding"></div>
10465
10466     <div class="entry">
10467       <div class="title">
10468         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Radiomerking_med_RFID.html">Radiomerking med RFID</a>
10469       </div>
10470       <div class="date">
10471         16th January 2011
10472       </div>
10473       <div class="body">
10474         <p>Bruken av RFID brer om seg.  Klær, matvarer, borgere, elever,
10475 studenter og ansatte blir radiomerket på en måte som gjør det enkelt å
10476 følge med på hvor de beveger seg.
10477 <a href="http://www.wired.com/science/discoveries/news/2003/10/60898">Historien
10478 fra Enterprise Charter School</A> i Buffalo, New York beskriver
10479 drømmen om massiv overvåkning av bevegelsesmønsteret til elevene
10480 vha. RFID.  For de fleste får jeg inntrykk av at overgangen virker
10481 ganske liten, da de allerede er radiomerket med GSM-telefoner som
10482 rapporterer hvor de er til enhver tid.  Personlig ser jeg på retten
10483 til å ferdes anonymt og uten å bli overvåket som fundamental for å
10484 beholde et demokratisk og fritt samfunn, og tror denne retten kun
10485 overlever hvis den blir brukt av borgerne, og velger derfor å ikke gå
10486 rundt med radiopeilesender på meg.</p>
10487
10488 <p>RFID-merking av folk, det være seg med busskort fra Ruter, student-
10489 og ansattkort for Universitetet i Oslo, nyere pass eller i klær som
10490 folk går med er radiomerking av befolkningen.</p>
10491
10492 <p>For å kunne sette meg inn i RFID-teknologi ser jeg etter en norsk
10493 leverandør som kan selge meg en RFID leser/skriver med USB-tilkobling
10494 som kan brukes til å se hva som er RFID-merket i dag.  Jeg er fortalt
10495 at Ruter sitt
10496 <a href="http://www.kollektivanbud.no/dokumenter/20100928%20Travelcard%20Production%20Specification%20_2_.pdf">Flexus-kort</a>
10497 bruker 13,56 MHz som kan leses og skrives til, mens andre dinger
10498 typisk bruker 125 kHz som i utgangspunktet kun kan leses fra.  Det
10499 finnes også andre frekvenser i bruk.  Vet ikke hva som finnes av
10500 rimelig utstyr for lesing og skriving, men ble tipset om at
10501 <a href="http://www.robonor.no/mag/default/rfid-2.html">Robonor</a> har
10502 endel slike deler.  Programvare på Linux for å lese og skrive mot RFID
10503 er tilgjengelig fra blant andre <a href="http://www.openpcd.org/">Open
10504 Proximity Coupling Devices</a>-prosjektet og
10505 <a href="http://www.rfdump.org/">RFDump</a>-prosjektet.</p>
10506
10507 <p>Blokkering av RFID-signaler ser ut til å være mulig ved å plassere
10508 kort med RFID i en metallboks.  Min kortmappe med metall-plate for å
10509 stive av, lot i hvert fall til å blokkere for Ruters avlesning av
10510 Flexus-kort.  Er også blitt fortalt at det fungerer å bruke en liten
10511 metall-boks.  Er ikke sikker på om dette også blokkerer for mer
10512 følsomme lesere som kan lese av RFID-signaler på mange meters
10513 avstand.</p>
10514
10515 <p>De nye norske biometriske passene kan enkelt leses av på avstand og
10516 kopieres med RFID, slik at de som ønsker det kan å se bilde av
10517 nordmenn i nærheten, og informasjon om fingeravtrykk, høyde, hårfarge
10518 og det meste av informasjon om innehaveren.  For meg virker det som en
10519 massiv sikkerhetsrisko, og det er meg et komplett mysterium at
10520 Stortinget og regjeringen har gått med på RFID-merking av pass.
10521 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Biometric_passport">wikipedia har
10522 mer</a> om de nye biometriske passene.</p>
10523
10524       </div>
10525       <div class="tags">
10526
10527
10528         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rfid">rfid</a>.
10529
10530
10531       </div>
10532     </div>
10533     <div class="padding"></div>
10534
10535     <div class="entry">
10536       <div class="title">
10537         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Viggo_Fedreheim.html">Skolelinux-intervju: Viggo Fedreheim</a>
10538       </div>
10539       <div class="date">
10540         12th January 2011
10541       </div>
10542       <div class="body">
10543         <p>Jeg fortsetter min intervjuserie med folk i
10544 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinuxprosjektet</a>.  Denne
10545 gang er det en av folkene som har vært med lenge og som har tatt i
10546 bruk Skolelinux på alle skolene i Narvik kommune som skal i ilden.
10547 Han er styremedlem i
10548 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">foreningen
10549 FRISK</a>.</p>
10550
10551 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
10552
10553 <p>Mitt navn er Viggo Fedreheim, og jeg er pedagogisk og teknisk
10554 IKT-veileder for alle skoler i Narvik kommune.  Jeg drifter totalt 17
10555 servere basert på Skolelinux og Debian. Jeg holder i tillegg noen kurs
10556 mellom all driftingen. For tiden arbeider jeg med en sentral
10557 LDAP-tjener for alle skoleservere samt våre Moodle- og
10558 Joomla-installasjoner.</p>
10559
10560 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
10561
10562 <p>Gjennom en eller annen nettavis i 2001 der var det skrevet om
10563 Skolelinux.  Artikkelen ga meg lyst til å prøve ut systemet.</p>
10564
10565 <p>Det startet i 2002 ved at jeg installerte en av de første utgavene
10566 av Skolelinux på en standard pc på Solneset skole i Tromsø.  Denne var
10567 oppe fram til desember 2003 da jeg sluttet på den skolen og begynte i
10568 ny jobb i Narvik kommune.</p>
10569
10570 <p> I Narvik kommune var det i 2004 kun 2 servere på da totalt 15
10571 skoler. Disse var Windows NT baserte. På disse to skolene var det lite
10572 med maskiner.  Jobben med å få Narvik Kommune opp på akseptabelt nivå
10573 virket å være formidabel.  Men med hjelp av gode kollegaer og leder
10574 skrev jeg en IKT plan for Narvik kommune som ble vedtatt av politikere
10575 i august 2004. I denne planen ble det bestemt at Narvik kommune skulle
10576 bruke Skolelinux.  Her ble det også satt av midler til kabling av god
10577 infrastruktur på alle skoler samt innkjøp av nye datamaskiner.  Så i
10578 dag har vi 17 servere hvorav 13 er på Skolelinux, med ca 1500 klienter
10579 basert på tynne, "halvtykke" og et stort antall bærbare pcer basert på
10580 Kubuntu.</p>
10581
10582 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
10583
10584 <p>Lisenskostnader, driftkostnader og hardwarekrav som er mye lavere
10585 enn for andre systemer.</p>
10586
10587 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
10588
10589 <p>Pedagogiske programvare som ikke fungerer mot Linux. En Stoooor
10590 flaskehals og som gjør at Linux kanskje ikke blir valgt andre
10591 plasser.</p>
10592
10593 <p>Eksempler er Relemo, Lindys (lingit sine programmer), 5plus
10594 (matematikk).  Disse er programmer som ikke lar seg kjøre i Linux.</p>
10595
10596 <p> Men det ser ut for at mange leverandører går over til mer
10597 nettbaserte programmer istedet for å installere lokalt.  Dette med
10598 enkelte leverandører som ikke kan levere programmer til Linux er et
10599 lite problem og over tid tror jeg at denne barrieren er borte.</p>
10600
10601 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
10602
10603 <p>Kjører Kubuntu på laptoper, Debian squeeze på stasjonær
10604 kontorpc. Ut over dette arbeder jeg svært mye via konsoll mot andre
10605 servere.</p>
10606
10607       </div>
10608       <div class="tags">
10609
10610
10611         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
10612
10613
10614       </div>
10615     </div>
10616     <div class="padding"></div>
10617
10618     <div class="entry">
10619       <div class="title">
10620         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_har_mine_representanter_stemt_i_Storinget_.html">Hva har mine representanter stemt i Storinget?</a>
10621       </div>
10622       <div class="date">
10623         11th January 2011
10624       </div>
10625       <div class="body">
10626         <p>I England har <a href="http://www.mysociety.org/">MySociety</a>
10627 laget en genial tjeneste for å holde øye med parlamentet.  Tjenesten
10628 <a href="http://www.theyworkforyou.com/">They Work For You</a> lar
10629 borgerne få direkte og sanntidsoppdatert innsyn i sine representanters
10630 gjøren og laden i parlamentet.  En kan kan få kopi av det en gitt
10631 representant har sagt på talerstolen, og få vite hva hver enkelt
10632 representant har stemt i hver enkelt sak som er tatt opp.  Jeg skulle
10633 gjerne hatt en slik tjeneste for Stortinget i Norge.</p>
10634
10635 <p>Endel <a href="http://www.nsd.uib.no/polsys/storting/">statistikk
10636 over representantenes stemmegivning</a> er tilgjengelig fra Norsk
10637 sammfunnsvitenskaplig datatjeneste, men ingenting av dette er
10638 detaljert nok til at en han holde hver enkelt stortingsrepresentant
10639 ansvarlig.</p>
10640
10641 <p>For å få en idé om det finnes en datakilde fra Stortinget som kan
10642 brukes til å få oversikt over hvordan hver enkelt representant har
10643 stemt, sendte jeg et spørsmål til Stortinget:</p>
10644
10645 <p><blockquote><pre>
10646 Fra: Petter Reinholdtsen
10647 Sendt: 11. januar 2011 10:42
10648 Til: info (at) stortinget.no
10649 Emne: Hvem stemte hva i de ulike sakene?
10650
10651 Hei.  Er det informasjon tilgjengelig på web om hvilke
10652 stortingsrepresentanter som stemte hva i sakene som er til votering i
10653 Stortinget?
10654
10655 Vennlig hilsen,
10656 --
10657 Petter Reinholdtsen
10658 </pre></blockquote></p>
10659
10660 <p>Svaret kom noen timer senere:</p>
10661
10662 <p><blockquote><pre>
10663 From: Postmottak Informasjonshjornet
10664 To: Petter Reinholdtsen
10665 Subject: RE: Hvem stemte hva i de ulike sakene?
10666 Date: Tue, 11 Jan 2011 12:46:25 +0000
10667
10668 Hei.
10669 Takk for henvendelsen.
10670
10671 Sommeren 2010 fikk vi nytt voteringsanlegg i stortingssalen som
10672 muliggjør publisering av voteringsresultat på nett. dette er et
10673 pågående prosjekt 1. halvår 2011.  Kan ikke si nøyaktig når det er i
10674 funksjon.
10675 <a href="http://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/Nytt-konferanseanlegg-i-stortingssalen/">http://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/Nytt-konferanseanlegg-i-stortingssalen/</a>
10676
10677 Foreløpig må du finne voteringsresultatet i referatet etter at saken
10678 har vært behandlet i Stortinget.
10679
10680 Ønsker du å vite hvem som stemte hva i en bestemt sak,(og hvem som
10681 ikke var til stede), kan du kontakte oss og vi kan sende deg en
10682 utskrift.
10683
10684 Med vennlig hilsen
10685 Elin B. Relander Tømte
10686 Stortingets Informasjonsseksjon
10687 tlf 23313596
10688
10689 www.stortinget.no
10690 www.tinget.no
10691 </pre></blockquote></p>
10692
10693 <p>Det ser dermed ut at det i fjor ble mulig å hente ut informasjonen
10694 fra Stortinget, men at Stortinget ikke legger denne informasjonen ut
10695 på web ennå.  En liten brikke er dermed på plass, men mye
10696 gjenstår.  Kanskje jeg får tid til å se på en norsk utgave etter
10697 at vi i NUUG har fått operativ en norsk utgave av
10698 <a href="http://www.fixmystreet.com/">FixMyStreet</a>.</p>
10699
10700       </div>
10701       <div class="tags">
10702
10703
10704         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>.
10705
10706
10707       </div>
10708     </div>
10709     <div class="padding"></div>
10710
10711     <div class="entry">
10712       <div class="title">
10713         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Arnt_Ove_Gregersen.html">Skolelinux-intervju: Arnt Ove Gregersen</a>
10714       </div>
10715       <div class="date">
10716          9th January 2011
10717       </div>
10718       <div class="body">
10719         <p>Inspirert av
10720 <a href="http://raphaelhertzog.com/tag/interview/">intervjurunden</a>
10721 som Raphael Hertzog har startet med folk i Debianprosjektet, fikk jeg
10722 lyst til å gjøre det samme med folk i
10723 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinuxprosjektet</a>.  Håpet
10724 er at de som til daglig bidrar til å fremme fri programvare i
10725 skoleverket og utvikler en linux-distribusjon spesiallaget for
10726 skolebruk kan bli bedre kjent og kanskje inspirere flere til å bidra
10727 til Skolelinux-prosjektet.</p>
10728
10729 <p>Først ut er nyvalgt leder i
10730 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">foreningen FRISK</a> som
10731 organiserer utviklingen av Skolelinux-distribusjonen.  FRISK trenger
10732 alltid flere medlemmer, så
10733 <a href="http://medlem.friprogramvareiskolen.no/index.php?page=signup">meld
10734 deg gjerne inn</a> hvis du vil støtte oss.</p>
10735
10736 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
10737
10738 <p><!-- Mitt navn er Arnt Ove Gregersen, jeg er en småbarnfar på 32 år som
10739 for tiden bor Trondheim. -->
10740 Mitt navn er Arnt Ove Gregersen, jeg er 32 år og bor for tiden i Trondheim.
10741
10742 Her jobber jeg som systemutvikler i et firma
10743 som heter <a href="http://www.geomatikk-ikt.no/">Geomatikk IKT AS</a>,
10744 hvor jeg er på et Vegmeldings-prosjekt for Statens Vegvesen. På
10745 fritiden er jeg styreleder i FRISK (Fri programvare i skolen) og
10746 bidrar til bl.a. Skolelinux-prosjektet når jeg får tid til det. Det er
10747 primært hjemmesiden til Skolelinux-prosjektet og
10748 <a href="http://linuxveiviseren.no/">Linux-veiviseren</a> jeg har
10749 jobbet med her, men jeg har også gjort en del arbeid i forhold til
10750 FRISK sin hjemmeside.</p>
10751
10752 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
10753
10754 <p>Jeg var på en presentasjon av prosjektet i regi av Knut Yrvin på
10755 Gløshaugen i Trondheim, hvor jeg fattet stor interesse for prosjektet
10756 og ville hjelpe til så godt jeg kunne.  Dette var vel i 2002 eller
10757 2003.</p>
10758
10759 <p>Jeg hadde fra før hørt om prosjektet fra før og syntes tanken bak var
10760 ganske fin, men hadde ikke noen interesse av bruke min egen fritid på
10761 det selv.</p>
10762
10763 <p>I etterkant av presentasjonen startet jeg og noen andre fra
10764 Trondheim "Skolelinux-prosjektet i Sør-Trøndelag" . Hvor vi var med å
10765 bidra til at Trondheim kommune satte igang Selsbakk ungdomskole som et
10766 pilotprosjekt med Skolelinux, som egentlig var og er en stor suksess,
10767 men det virker ut som det ikke skjer noe mer på. I tillegg var vi med
10768 på dugnad på Brundalen videregående skole hvor vi installerte
10769 Skolelinux som såvidt jeg vet fortsatt kjører på Skolelinux.</p>
10770
10771 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
10772
10773 <p>Det bygger på fri programvare og har lav kostnad i forhold til
10774 nytteverdien. Dette fordi det har forholdsvis lav inngangsum og bruker
10775 en arkitektur med sentral-drift som gir mange driftfordeler.  I
10776 tillegg vil det kunne frigjøre kostnader for skolene slik at de kan
10777 bruke dem til å ansette f,eks flere lærere om det er ønskelig.</p>
10778
10779 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
10780
10781 <P>Ikke all pedagogisk programvare er tilgjengelig der, som f.eks
10782 Drillpro om jeg ikke husker feil.</p>
10783
10784 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
10785
10786 <p>Til utvikling av Java-applikasjoner og Android bruker jeg Eclipse og
10787 Quanta til web-utvikling via php. For all bildebehandling bruker jeg
10788 GIMP og Blender til 3d-modellering . Dessverre har Blender en bratt
10789 læringskurve i starten, men det er absolutt verdt det.
10790
10791 <p>Til musikk bruker jeg stort Rhytmbox. Firefox til surfing på nettet og
10792 Thunderbird og Evolution til e-post,
10793
10794 <p>På database-siden bruker jeg PostgreSQL, Postgis og av og til Mysql.
10795
10796 <p>Når jeg får tid til å spille bruker jeg som regel et strategi-spill
10797 som er basert på TA Spring-motoren (springrts.com), her er det et
10798 veldig bra utvalg av gratis spill som er av høy kvalitet. Veldig lett
10799 å bli hektet :)</p>
10800
10801       </div>
10802       <div class="tags">
10803
10804
10805         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
10806
10807
10808       </div>
10809     </div>
10810     <div class="padding"></div>
10811
10812     <div class="entry">
10813       <div class="title">
10814         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Noen_lenker_om_Datalagringsdirektivet.html">Noen lenker om Datalagringsdirektivet</a>
10815       </div>
10816       <div class="date">
10817          9th January 2011
10818       </div>
10819       <div class="body">
10820         <p>Arbeiderpartiet har tvunget igjennom et forslag i regjeringen om
10821 at alle borgere i Norge skal overvåkes kontinuerlig i tilfelle vi gjør
10822 noe galt, slik at politiet får det enklere under etterforskningen.
10823 Sikkerhetstjenesten vil få tilgang uten at noen er mistenkt, mens
10824 politiet i starten må ha mistanke om noe kriminelt.  Forslaget omtales
10825 generelt som datalagringsdirektivet eller DLD, da det kommer på
10826 bakgrunn av et direktiv fra EU.</p
10827
10828 <p>Det er diskutabelt om slik datalagring er nyttig i
10829 kriminalitetsbekjemping. Når oppgaven er å finne nåla i høystakken, er
10830 det slett ikke sikkert at det hjelper å hive på mere høy. Og det er
10831 nettopp dette lagring av informasjon om alle i landet vil gjøre.
10832 Politiet har flere ganger demonstrert manglende evne til å håndtere de
10833 datamengdene de har tilgang til i dag, og det er grunn til å tro at de
10834 vil få større problemer hvis de må håndtere større datamengder. Dermed
10835 kan faktisk DLD gjøre politiet mindre effektive.</p>
10836
10837 <p>Her følger endel aktuelle lenker om saken, for deg som vil lære
10838 mer.</p>
10839
10840 <ul>
10841
10842 <li><a href="http://stoppdld.no/">Stopp DLD</a> er en organisasjon
10843   opprettet for å hindre at DLD blir innført i Norge.  14 tusen
10844   stykker har signert oppropet til Stopp DLD så langt.  Jeg anbefaler
10845   deg å gjøre det samme</li>
10846
10847 <li>Det planlegges en demonstrasjon mot DLD
10848   <a href="http://stoppdld.no/2011/01/06/demonstrasjon-mot-datalagringsdirektivet/">tirsdag
10849   2011-01-11 kl. 17:00</a> utenfor stortinget.  Det kan være en
10850   god start på ettermiddagen før en besøker NUUGs
10851   <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20110111-semantic-web/">presentasjon
10852   av semantisk web</a> kl. 18:30.
10853
10854 <li>Stopp DLD har fått et
10855   <a href="http://stoppdld.no/2010/12/17/regjeringen-datamisbruk/">Svarbrev
10856   fra regjeringen </a> der regjeringen innrømmer at en må regne med
10857   misbruk av informasjonen samlet inn på bakgrunn av DLD.  Får meg til
10858   å minnes det norske forsvaret som i sin høringsuttalelse anbefalte å
10859   ikke innføre DLD av sikkerhetshensyn.</li>
10860
10861 <li>I romjula 2010 gikk justisminister Storberget ut og forklarte at
10862   innføring av DLD vil styrke personvernet.  For noen dager siden gikk
10863   derfor Datatilsynet ut og forklarte at
10864   <a href="http://www.datatilsynet.no/templates/Page____3661.aspx">DLD
10865   uten tvil vil svekke personvernet</a> og at justisministeren tar
10866   feil.</li>
10867
10868 <li>I Tyskland har grunnlovsdomstolen besluttet at DLD strider mot
10869   grunnloven i Tyskland, og
10870   <a href="http://linux1.no/artikkel/4638/tysklands-justisminister-nekter-gjeninnfore-dld">en
10871   artikkel i linux1.no</a> forteller at Tysklands justisminister ikke
10872   vil forsøke på nytt å få DLD innført i Tyskland, men heller basere
10873   seg på regler om frysing av data om enkeltpersoner når politiet har
10874   konkrete mistanker.  Jeg lurer på hvorfor DLD er i strid med den
10875   tyske grunnloven, men ikke den norske.
10876
10877 <li>Det er flere EU- og EØS-land som ikke har innført DLD så langt.
10878   <a href="http://wiki.vorratsdatenspeicherung.de/Overview_of_national_data_retention_policies">En
10879   liste</a> er tilgjengelig fra
10880   <a href="http://www.vorratsdatenspeicherung.de/">Stoppt die
10881   Vorratsdatenspeicherung</a> i Tyskland.</li>
10882
10883 <li>Det er ikke bare mobiltelefoni og Internet-bruk som planlegges
10884   overvåket i Norge.  Et mindre kjent forslag som planlegges
10885   gjennomført er mer massiv overvåkning av biler, der hver bil
10886   utstyres med en sort boks omtalt som eCall som både holder rede på
10887   hvor bilen er til enhver tid, og som kan aktivisere telefonisk
10888   forbindelse inne i bilen (dvs. høytaler og mikrofon) kontrollert av
10889   folk som ikke sitter i bilen.  Mer informasjon om dette finner en <a
10890   href="http://datatilsynet.no/templates/article____1827.aspx">på
10891   datatilsynets sider</a>.
10892
10893 <li>Hvis du lurer på om DLD kan omgås for mobiltelefoner, anbefaler
10894   jeg at du tar en titt på
10895   <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=5095">en
10896   liten video</a> som NUUG har begynt å sende på Frikanalen nå i jula.</li>
10897
10898 </ul>
10899
10900       </div>
10901       <div class="tags">
10902
10903
10904         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
10905
10906
10907       </div>
10908     </div>
10909     <div class="padding"></div>
10910
10911     <div class="entry">
10912       <div class="title">
10913         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_kringkaster_T_banen_i_Oslo_sine_overv_kningskamerasignaler_.html">Hvordan kringkaster T-banen i Oslo sine overvåkningskamerasignaler?</a>
10914       </div>
10915       <div class="date">
10916          5th January 2011
10917       </div>
10918       <div class="body">
10919         <p>Jeg er den fornøyde eier av en håndholdt trådløs kamerascanner,
10920 dvs. en radioscanner som automatisk scanner frekvensområdet 900 - 2500
10921 MHz og snapper opp radiokilder med PAL eller NTCS TV-signal og viser
10922 signalet frem på en liten skjerm.  Veldig morsom å ha med seg for å se
10923 hva som finnes av trådløse overvåkningskamera.  En får se bildet som
10924 kameraet tar opp. :)</p>
10925
10926 <p>Men en kilde har den ikke klart å snappe opp: Sporveiens
10927 overvåkningskamera på T-banestasjonene.  Bildet sendes åpenbart
10928 trådløst til T-baneføreren, men min scanner har ikke klart å ta inn
10929 signalet.  For å forsøke å finne ut av dette tok jeg i dag en nærmere
10930 titt på en av boksene som sto på Forskningsparken T-banestasjon for å
10931 se hva det er som sendes ut.</p>
10932
10933 <p>Boksen hadde følgende tekst:</p>
10934
10935 <blockquote><pre>
10936 SupraLink
10937 Outdoor Transmitter 5.8 GHz
10938
10939 default channel [ ]
10940   identity code [ ]
10941
10942 VTQ Videotronik
10943 06268 Querfurt
10944 <a href="http://www.vtq.de/">www.vtq.de</a>
10945 Made in Germany
10946
10947 AC 230V   [strekkode]
10948 max 10W   84230936
10949 </pre></blockquote>
10950
10951 <p>Det var hyggelig av produsenten å legge inn lenke til nettsiden
10952 sin.  Der hadde de mye stilig elektronikk.  Og forklaringen på hvorfor
10953 min scanner ikke tar inn signalet er åpenbar ut fra merkelappen.  5.8
10954 GHz er langt over min scanners grense på 2.5 GHz.  Trenger visst en
10955 kraftigere scanner. :)</p>
10956
10957       </div>
10958       <div class="tags">
10959
10960
10961         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
10962
10963
10964       </div>
10965     </div>
10966     <div class="padding"></div>
10967
10968     <div class="entry">
10969       <div class="title">
10970         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Inspirerende_fra_en_ukjent_Skolelinux_skole.html">Inspirerende fra en ukjent Skolelinux-skole</a>
10971       </div>
10972       <div class="date">
10973          4th January 2011
10974       </div>
10975       <div class="body">
10976         <p>Følgende inspirerende historie fant jeg i
10977 <a href="http://www.digi.no/php/ny_debatt.php?id=858869#innlegg_770926">kommentarfeltet
10978 hos digi.no</a> i forbindelse med en trist sak om hvordan
10979 <a href="http://www.digi.no/858869/datakaos-etter-linux-satsing">skolen
10980 i Hemsedal har fått ødelagt</a> sin Skolelinux-installasjon.  Jeg har
10981 fikset endel åpenbare skrivefeil for lesbarhetens skyld.</p>
10982
10983 <blockquote>
10984 <p><strong>Lignende situasjon i annen kommune, se bare her:</strong>
10985 <br>av Inspektør Siri (gjest)
10986
10987 <p>Kommunen min har to omtrent jevnstore tettsteder, og en
10988 ungdomsskole i hvert av tettstedene. Den minste av disse har ca 300
10989 elever og til denne sogner det 3 barneskoler. Den største har ca 350
10990 elever og til denne sogner det 4 barneskoler.</p>
10991
10992 <ul>
10993
10994 <li>Kommunen har i veldig lang tid forsømt IKT i skolen, og det har
10995 bare blitt gitt smuler i ny og ne. Det er kun den største av
10996 ungdomsskolene som har hatt en skikkelig datapark, og dette takket
10997 være en naturfaglærer som ble lei av å vente på kommunen. Det gjorde
10998 at vi bestemte oss for å ta ting i egne hender, og da vha
10999 skolelinux. En testinstallasjon med 10 gamle PCer ble gjort, og vi så
11000 raskt at dette var veldig lovende. Neste etappe var å gi alle lærere
11001 egen PC på arbeidsplassene sine (2004), og så sette opp 16 PCer på to
11002 datarom. Vi har kun basert oss på å kjøpe inn brukte maskiner, og
11003 aldri dyrere enn 1000 kr pr klient. For to år siden så hadde vi
11004 klienter i alle klasserom, og totalt hadde vi da rundt 250 stk. Rundt
11005 40 klienter brukes av lærerne og kjører på en egen server. Elvene har
11006 resten, og kjører også en egen server. Servere har vi også kjøpt
11007 brukt, 2 år gamle servere koster 6-7000 kroner.</li>
11008
11009 <li>Skolen vår er et relativt gammelt bygg, men en meget dyktig
11010 vaktmester har sammen med IKT-ansvarlig/Naturfaglærer lagt kabler til alle
11011 rom. Gradvis har vi byttet ut billige svitsjer med mer solide saker
11012 som er mulig å fjernstyre.</li>
11013
11014 <li>Vi har i all hovedsak greid å få dette til over eget budsjett, men
11015 vi har også passet på å få penger når de andre skolene har fått
11016 bærbare PCer til lærere osv.</li>
11017
11018 <li>Vår IKT-ansvarlig har gjort (og gjør) en fenomenal jobb, og vi har
11019 en maskinpark som de andre av kommunens skoler bare kan drømme
11020 om.</li>
11021
11022 </ul>
11023
11024 <p>Så skjer det som ofte skjer. Det kommer en eller annen
11025 selger/blåruss og skal fikse ALT. I vårt tilfelle betyr dette også
11026 sentralisering av drift. Den ny-ansatte på kommunens IT-avdelingen
11027 skal også ha jobb, og ser for seg å ta over skoledriften. Kommunen
11028 kjøper inn eksterne driftstjenester, og nekter i samme slengen å ta
11029 hensyn til skolen vår. Dette til tross for at vi alene har like mange
11030 datamaskiner som de andre til sammen. </p>
11031
11032 <ul>
11033
11034 <li>Det blir krevd at vi skal innlemmes i de kommunale systemet, og
11035 det er VI som får ansvar for at dette kommer på plass. Og det er her
11036 de horrible tingene begynner å skje. </li>
11037
11038 <li>Det settes opp en lukket Exchange server som gjør av vi ikke kan
11039 hente epost for våre ansatte. Og det kreves at vi finner løsning på
11040 dette.</li>
11041
11042 <li>Det velges sak arkivsystem som vi pålegges å bruke, noe som gjør
11043 at vi må bruke en terminalløsning mot kommunal server. Ikke i seg selv
11044 et problem i følge IKT-ansvarlig hos oss. Men kommunens IT-avd nektet
11045 faktisk å åpne de porter OSV som vi måtte bruke.</li>
11046
11047 <li>Vi blir pålagt å flytte på innsiden av det kommunale
11048 nettverket. Dette gjorde at vi mistet hjemmekontor for lærere og
11049 elever. Å få åpnet porter i kommunal brannmur var ikke
11050 aktuelt. Mulighet for fjerndrift ble også vekk i samme slengen. </li>
11051
11052 <li>Vår LMS Moodle er ikke mulig å nå for elevene og lærerne.
11053
11054 </ul>
11055
11056 <p>Den andre ungdomsskolen i kommunen begynner så å kreve at de skal
11057 få bedre datatetthet, og komme opp på et nivå som ligner det vi
11058 har. De ser at vi kan avholde eksamen hvor alle 10. klassingene får
11059 sitte ved hver sin PC. Og de har fått tilbakemelding (klager) fra VGS
11060 om manglende datakompetanse på elevene som kommer fra dem. Dette fører
11061 videre til at kommunen endelig innser at de må ta grep. </p>
11062
11063 <p>Grepet betyr sentralisering, og farvel til vår plattform får vi
11064 høre. Det blir gjort en rekke bestemmelser og vedtak som vi ikke får
11065 være en del av. Det blir helt klart at vi må redusere antall maskiner,
11066 og det skal satses på bærbare maskiner. Siden vi ikke har fått tatt
11067 del i prosessene som angår oss, så bruker vi fagforening. Vi har ikke
11068 blitt hørt i forbindelse med endringer som er betydelig for vår
11069 hverdag, og greier å stoppe omlegging. I tillegg så har vi et politisk
11070 vedtak i kommunen på at vi skal kjøre Linux på elevnett, og dette
11071 vedtaket kan ikke administrasjonen i kommunene helt uten videre
11072 tilsidesette. </p>
11073
11074 <p>I sum har dette gjort at vi har fått jobbe videre i fred. Og en del
11075 runder i kommunens kontrollutvalg har gjort det tydelig at vi har blitt
11076 systematisk motarbeidet. </p>
11077
11078 <p>I dag har de andre skolene fått sine bærbare maskiner til elever og
11079 lærere, men etter 2 år med innkjøring er det fremdeles problemer
11080 her. </p>
11081
11082 <ul>
11083
11084 <li>Ungdomsskolen med windows kan ikke kjøre eksamen med sine bærbare,
11085 det er for mye arbeid å renske disse for innhold slik at juks ikke er
11086 mulig.</li>
11087
11088 <li>Utskrift er et mareritt, etter sigende pga at utskrift først
11089 sendes til sentral server, og så sendes ut til rett skriver. I snitt
11090 så tar det 7-8 minutter før utskrift starter på enkelte av
11091 skolene.</li>
11092
11093 <li>Trådløst skaper store problemer, og det er i perioder helt umulig
11094 å komme seg på nett. Og lagring på felles server er bare å glemme i
11095 perioder.</li>
11096
11097 </ul>
11098
11099 <p>Vi har slitt mye, kranglet og sloss. Ikke med tekniske problemer,
11100 men med omgivelsene rundt som vil oss til livs. Men det har vært verdt
11101 hver dråpe med svette, og timer med irritasjon. Men vi har begynt å få
11102 rutine her nå. </p>
11103
11104 <ul>
11105
11106 <li>Vi har fremdeles et system som vi styrer helt selv. </li>
11107 <li>Vi har vist at argumentet med at vår IKT-ansvarlig kan finne seg annen jobb ikke holder mål. Vi har kjøpt driftskonto hos et firma i tilfelle krise, og vi har kjørt opplæring på flere av de yngre lærerne. </li>
11108 <li>Vi har til enhver tid en lærling IKT driftsfag, og velger selvsagt ut dem som satser på Linux. Vi har nå begynt å få tilbake av våre tidligere elever som vil til oss nettopp fordi vi har Linux.</li>
11109 <li>Vi har vist at vi greier å opprettholde en dobbelt så stor datapark som naboskolen, og det til en billigere penge. </li>
11110 <li>Vi har datastøtte og support på huset, ALLTID tilgjengelig. De andre skolene må vente flere dager hvis det ikke er noe kritisk. </li>
11111 <li>Vår IKT-ansvarlig har 50% stilling som lærer og 50% som IKT-ansvarlig. </li>
11112 <li>Vi har en lærer på hvert trinn som har 3 timer i uka til å drive support/støtte til de andre lærerne. </li>
11113 <li>Vi opplever at de yngste lærerne ved den andre ungdomsskolen ønsker seg over til oss. </li>
11114
11115 </ul>
11116
11117 <p>Vi skal i løpet av året starte prosess med å planlegge ny skole, og vi har fått gjennomslag for at jeg (inspektør) og IKT-ansvarlig skal ha det fulle og hele ansvar for IKT/Infrastruktur. Begrunnelsen vår som ble avgjørende her, var at IT-avd i kommunen ikke kan noe om data i skolen. </p>
11118
11119 <p>Beklager hvis dette ble litt usammenhengende, men det ble tastet i
11120 fei, og jeg har ikke lest gjennom</p>
11121 </blockquote>
11122
11123 <p>Det kom raskt et lite svar:</p>
11124
11125 <blockquote>
11126 <p><strong>SV: Lignende situasjon i annen kommune, se bare her:</strong>
11127 <br>av captain_obvious</p>
11128
11129 <p>Inspirerende å lese. Har dere gjort noe for å fortelle denne
11130 historien videre?</p>
11131
11132 <p>Hadde vært svært interessant om dere tok kontakt med dokument 2 eller
11133 lignende for å fortelle hvordan det egentlig står til med
11134 IT-satsningen i kommune-Norge. Om ikke annet kan du begynner med å
11135 raffinere innlegget ditt og få en gjesteartikkel på digi.no</p>
11136 </blockquote>
11137
11138 <p>Og deretter en lengre oppfølging.</p>
11139
11140 <blockquote>
11141 <p><strong>SV: Lignende situasjon i annen kommune, se bare her:</strong>
11142 <br>av Inspektør Siri (gjest)
11143
11144 <p>Joda, vi har lekt med tanken, og vi har t.o.m skrevet flere lengre
11145 leserinnlegg myntet på aviser. Disse er ikke sendt til aviser, men
11146 brukt internt i forbindelse med møter med kommune. Vår IKT-ansvarlig
11147 har også truet med å si opp jobben sin hvis det ikke ble tatt hensyn i
11148 større grad enn hva som har vært tilfelle. VI kan også dokumentere
11149 flere brudd på anbudsregler, og vi kjenner til at relativt store
11150 IT-leverandører som ikke har fått tatt del i disse anbudene, rett og
11151 slett ikke tør melde fra av redsel for å få et dårlig rykte. </p>
11152
11153 <p>Alt ser ut til å roe seg ned, og vi har fått opp øynene på
11154 politikerne. I sum gjør dette at vi ikke ønsker for mye publisitet nå,
11155 det vil bare rote til igjen. </p>
11156
11157 <p>Jeg glemte å nevne at vi nå nesten ikke bruker tid på å drifte
11158 systemet vårt, noe som gjør at det aller meste av tid blir brukt til å
11159 støtte lærerne og elevene. F.eks så bruker vår IKT-ansvarlig den
11160 første timen på jobb, 0730-0830 kun til å gå ute på arbeidsplassene
11161 til læreren. Dette for å kunne svare på små og store problem, gi tips
11162 og råd, eller bare for å plukke opp hva som er behovet ute i
11163 undervisningsarealene. Det er dessverre ikke slik at alle lærerne har
11164 nok digital kompetanse til å kunne formulere alle spørsmålene de har,
11165 men ved å kunne få vise eller lufte tanker med IKT-ansvarlig så er det
11166 utrolig hva som kommer fram. </p>
11167
11168 <ul>
11169
11170 <li>Jeg ser at mange bruker økonomi som argument i forhold til å bruke
11171 SkoleLinux, og jeg skal ikke legge skjul på at det var dette som i
11172 utgangspunktet var årsaken til vårt valg. Men diskusjonene og kampen
11173 med kommunens IT-avdeling har gjort at vi har fått et noe annet
11174 fokus. Fordelene med drift og stabilitet, gjør at vi ville ha valgt
11175 samme løsning selv om den var dyrere. At vi slipper langt billigere
11176 unna, som følge av 0,- lisenskostnader og lave maskinvarekostnader, er
11177 bare en bonus. </li>
11178
11179 <li>Etter å ha kranglet oss til å få skikkelig oversikt over hva de
11180 andre skolene i kommunen bruker på IT, så har vi fått gehør for å få
11181 samme midler til innkjøp. Dette har gjort at vi nå kan kjøpe inn
11182 utstyr som de andre skolene bare kan se langt etter. Vi har nettopp
11183 kjøpt inn 3 videokamera i semiproff-klassen for å kunne lage film,
11184 samt sende live fra skoleteater/konserter. Vi har kjøpt inn digitale
11185 kompaktkamera til alle klassene. Vi har et team av lærere som skal i
11186 gang med å teste ut tablets på svake elever. Håpet et at teknologien
11187 kan være med på å gi noen av elevene litt mer motivasjon. Vi har kjøpt
11188 inn et halvt klassesett med pulsklokker, noe som har vist seg å være
11189 overraskende inspirerende for en del av elevene. Vi har også oss på
11190 fag på en høyskole litt lengre sør for oss, slik at 3 av oss nå skal
11191 ta faget "Linux tjenestedrift". Som inspektør og en del av skolens
11192 administrasjon er det veldig praktisk å kunne trå til hvis det
11193 kniper. Men IKT-ansvarlig har vært UTROLIG flink til å lage rene
11194 smørbrødlister for hvordan de mest vanlige driftsproblem løses, så det
11195 er lett for flere av oss å ta del i den daglige driften. Vi har svært
11196 stor nytte av lærling (som også hjelper to av naboskolene), men det er
11197 nesten blitt slik at det er om å gjøre å komme til først for å få løse
11198 problem. Det å få fingrene på problem og utfordringer er den aller
11199 beste læremester. </li>
11200
11201 </ul>
11202
11203 <p>Når vi nå tar til med planlegging av ny skole, så vil det være med
11204 tanke på at det skal være mulig med datautstyr på alle plasser. Vi
11205 kommer i all hovedsak til å legge kabel til alle tenkelige og
11206 utenkelige plasser. WiFi koster tilnærmet NULL å sette opp i
11207 ettertid.</p>
11208
11209 <p>Vi har ikke vært noe flink til å bidra til SkoleLinux-prosjektet,
11210 vi har rett og slett vært for opptatt med vår egen kamp. Vi har hentet
11211 mye inspirasjon fra diskusjoner som har gått i det miljøet, og vi
11212 håper at vi nå framover kan få tid til å bidra. Vi er i ferd med å
11213 bytte ut en av serverne våre, og da vil denne trolig bli satt opp som
11214 testserver for neste versjon av Skolelinux. På den måten vil vi i alle
11215 fall kunne gi tilbakemeldinger og rapportere feil. I tillegg så vil
11216 det kanskje gi oss noen nye utfordringer, for som lærlingen vår sier:
11217 "Skolelinux er noe herk, det skjer jo ikke noe galt og hvordan skal
11218 jeg da lære?"</p>
11219
11220 </blockquote>
11221
11222 <p>Det er veldig hyggelig å høre at
11223 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a> fungerer så bra i
11224 skoleverdagen etter å ha jobbet med det i 10 år.</p>
11225
11226       </div>
11227       <div class="tags">
11228
11229
11230         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
11231
11232
11233       </div>
11234     </div>
11235     <div class="padding"></div>
11236
11237     <div class="entry">
11238       <div class="title">
11239         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_tte_for_forskjellige_kamera_ikoner_p__overv_kningskamerakartet.html">Støtte for forskjellige kamera-ikoner på overvåkningskamerakartet</a>
11240       </div>
11241       <div class="date">
11242          2nd January 2011
11243       </div>
11244       <div class="body">
11245         <p>I dag har jeg justert litt på kartet over overvåkningskamera, og
11246 laget støtte for å gi fotobokser (automatisk trafikk-kontroll) og
11247 andre overvåkningskamera forskjellige symboler på kartet, slik at det
11248 er enklere å se forskjell på kamera som vegvesenet kontrollerer og
11249 andre kamera.  Resultatet er lagt ut på
11250 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/surveillance-norway/">kartet
11251 over overvåkningskamera i Norge</a>.  Det er nå 93 fotobokser av 380
11252 totalt
11253 <a href="http://www.vegvesen.no/Fag/Fokusomrader/Trafikksikkerhet/Automatisk+trafikkontroll+ATK">i
11254 følge vegvesenet</a> og 80 andre kamera på kartet, totalt 173 kamera.
11255 Takk til de 26 stykkene som har bidratt til kamerainformasjonen så
11256 langt.</p>
11257
11258       </div>
11259       <div class="tags">
11260
11261
11262         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
11263
11264
11265       </div>
11266     </div>
11267     <div class="padding"></div>
11268
11269     <div class="entry">
11270       <div class="title">
11271         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/165_norske_overv_kningskamera_registert_s__langt_i_OpenStreetmap_org.html">165 norske overvåkningskamera registert så langt i OpenStreetmap.org</a>
11272       </div>
11273       <div class="date">
11274         24th December 2010
11275       </div>
11276       <div class="body">
11277         <p>Jeg flikket litt på OpenStreetmap.org i går, og oppdaget ved en
11278 tilfeldighet at det er en rekke noder som representerer
11279 overvåkningskamera som ikke blir med på kartet med overvåkningskamera
11280 i Norge som
11281 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kart_over_overv__kningskamera_i_Norge.html">jeg
11282 laget</a> for snart to år siden.  Fra før tok jeg med noder merket med
11283 man_made=surveillance, mens det er en rekke noder som kun er merket
11284 med highway=speed_camera.  Endret på koden som henter ut kameralisten
11285 fra OSM, og vips er antall kamera økt til 165.</p>
11286
11287 <a href="http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/">Kartet</a>
11288 er fortsatt ikke komplett, så hvis du ser noen kamera som mangler,
11289 legg inn ved å følge instruksene fra
11290 <a href="http://personvern.no/wiki/index.php/Kameraovervåkning">prosjektsiden</a>.
11291 Hvis du vet om noen flere måter å merke overvåkningskamera i OSM, ta
11292 kontakt slik at jeg kan få med også disse.</p>
11293
11294       </div>
11295       <div class="tags">
11296
11297
11298         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
11299
11300
11301       </div>
11302     </div>
11303     <div class="padding"></div>
11304
11305     <div class="entry">
11306       <div class="title">
11307         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Pornoskannerne_p__flyplassene_bedrer_visst_ikke_sikkerheten.html">Pornoskannerne på flyplassene bedrer visst ikke sikkerheten</a>
11308       </div>
11309       <div class="date">
11310         11th December 2010
11311       </div>
11312       <div class="body">
11313         <p>Via <a href="http://webmink.com/2010/12/10/links-for-2010-12-10/">en
11314 blogpost fra Simon Phipps i går</a>, fant jeg en referanse til
11315 <a href="http://www.washingtontimes.com/news/2010/dec/9/exposed-tsas-x-rated-scanner-fraud/">en
11316 artikkel i Washington Times</a> som igjen refererer til en artikkel i
11317 det fagfellevurderte tidsskriftet Journal of Transportation Security
11318 med tittelen
11319 "<a href="http://springerlink.com/content/g6620thk08679160/fulltext.html">An
11320 evaluation of airport x-ray backscatter units based on image
11321 characteristics</a>" som enkelt konstaterer at
11322 <a href="http://www.dailysquib.co.uk/?a=2389&c=124">pornoscannerne</a>
11323 som kler av reisende på flyplasser ikke er i stand til å avsløre det
11324 produsenten og amerikanske myndigheter sier de skal avsløre.  Kort
11325 sagt, de bedrer ikke sikkerheten.  Reisende må altså la ansatte på
11326 flyplasser <a href="http://www.thousandsstandingaround.org/">se dem
11327 nakne eller la seg beføle i skrittet</a> uten grunn.  Jeg vil
11328 fortsette å nekte å bruke disse pornoskannerne, unngå flyplasser der
11329 de er tatt i bruk, og reise med andre transportmidler enn fly hvis jeg
11330 kan.</p>
11331
11332       </div>
11333       <div class="tags">
11334
11335
11336         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
11337
11338
11339       </div>
11340     </div>
11341     <div class="padding"></div>
11342
11343     <div class="entry">
11344       <div class="title">
11345         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Martin_Bekkelund__En_stille_b_nn_om_Datalagringsdirektivet.html">Martin Bekkelund: En stille bønn om Datalagringsdirektivet</a>
11346       </div>
11347       <div class="date">
11348          9th December 2010
11349       </div>
11350       <div class="body">
11351         <p><a href="http://www.bekkelund.net/">Martin Bekkelund</a> ved
11352 <a href="http://www.friprog.no/">friprog-senteret</a> har skrevet
11353 følgende
11354 <a href="http://www.bekkelund.net/2010/12/09/en-stille-bonn/">korte
11355 oppsummering</a> rundt datalagringsdirektivet, som jeg videreformidler
11356 her.</p>
11357
11358 <p><blockquote><strong>Det pågår i disse dager en intens diskusjon om
11359 innføring av Datalagringsdirektivet (<acronym
11360 title="Datalagringsdirektivet">DLD</acronym>) i norsk rett. Kanskje
11361 har du gjort deg opp en mening, kanskje er du usikker. I begge
11362 tilfeller ber jeg deg lese videre.</strong></p>
11363
11364 <p>Samtlige fagmiljøer, både i Norge og EU, har konkludert med at
11365 <acronym title="Datalagringsdirektivet">DLD</acronym> ikke bør
11366 innføres på nåværende tidspunkt. Den tekniske kvaliteten på direktivet
11367 er dårlig, det griper uforholdsmessig inn i personvernet, det har
11368 store mangler og viktige spørsmål som hvem som skal ha tilgang og
11369 hvordan data skal lagres er fortsatt uavklart.</p>
11370
11371 <ul>
11372 <li><a href="http://ikt-norge.no/norge-kan-slippe-datalagringsdirektivet/">EU-ekspertene sier</a> at konsekvensene av å benytte vetoretten er minimale</li>
11373 <li><a href="http://www.regjeringen.no/pages/2281080/Deninternasjonalejuristkommisjon.pdf">Juristene påpeker</a> at direktivet er i strid med EMK</li>
11374 <li><a href="http://www.dagbladet.no/2010/12/06/kultur/debatt/kronikk/dld/personvern/14594699/">Datatilsynet sier</a> direktivet får store konsekvenser for personvernet og at direktivet er irreversibelt</li>
11375 <li><a href="http://www.bekkelund.net/?s=dld">Teknologene sier</a> at sikker lagring ikke er mulig, at det er svært enkelt å omgå og mulig å manipulere data og produsere falske beviser</li>
11376 <li><a href="http://www.regjeringen.no/pages/2281080/NJ_247460_1_P.pdf">Pressen sier</a> nei av hensyn til kildevernet</li>
11377 <li>Det er store <a href="http://tetzschner.blogspot.com/2010/03/den-tyske-forfatningsdomstol.html">interne</a> <a href="http://stoppdld.no/2010/03/02/datalagring-stoppet-av-tysk-forfatningsdomstol/">stridigheter</a> i EU. Blant annet har den tyske forfatningsdomstolen funnet at måten <acronym title="Datalagringsdirektivet">DLD</acronym> er innført på er i strid med tysk grunnlov</li>
11378 <li>Alle de store <a href="http://www.bekkelund.net/2010/12/08/lokasjonsdata-og-datalagringsdirektivet/">operatørene og tilbyderne sier nei</a>, av tekniske og personvernmessige årsaker</li>
11379 </ul>
11380
11381 <p>Jeg liker å tro at jeg er en hyggelig fyr. Jeg har et rent
11382 rulleblad, og med unntak av to fartsbøter har jeg aldri vært en byrde
11383 for samfunnet. Det akter jeg å fortsette med. Det er mange som meg,
11384 lovlydige, pliktoppfyllende borgere som aldri vil utgjøre en trussel
11385 mot noe som helst. Vi synes derfor det er trist og sårende at all vår
11386 atferd skal overvåkes døgnkontinuerlig.</p>
11387
11388 <p><strong>Understøttet av faglige vurderinger kan du trygt si nei til
11389 <acronym title="Datalagringsdirektivet">DLD</acronym>.</strong></p>
11390
11391 <p><a href="http://www.bekkelund.net/kontakt/">Ta kontakt med meg</a>
11392 hvis du har spørsmål om <acronym
11393 title="Datalagringsdirektivet">DLD</acronym>, uansett hva det måtte
11394 gjelde.</p>
11395
11396 <p class="info">Denne teksten er å anse som <a
11397 href="http://creativecommons.org/licenses/publicdomain/"><em>Public
11398 Domain</em></a>. Spre den videre til alle som kan ha nytte av
11399 den!</p>
11400 </blockquote></p>
11401
11402 <p>Siste <a href="http://www.nettavisen.no/it/article3043918.ece">melding
11403 fra Nettavisen</a> er at regjeringen planlegger å fremme sitt forslag
11404 til implementering av datalagringsdirektivet i morgen, i ly av
11405 fredprisutdelingen for å få minst mulig pressedekning om saken.  Vi
11406 får snart se om det stemmer.</p>
11407
11408       </div>
11409       <div class="tags">
11410
11411
11412         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
11413
11414
11415       </div>
11416     </div>
11417     <div class="padding"></div>
11418
11419     <div class="entry">
11420       <div class="title">
11421         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/DND_hedrer_overv_kning_av_barn_med_Rosingsprisen.html">DND hedrer overvåkning av barn med Rosingsprisen</a>
11422       </div>
11423       <div class="date">
11424         23rd November 2010
11425       </div>
11426       <div class="body">
11427         <p>Jeg registrerer med vond smak i munnen at Den Norske Dataforening
11428 <a
11429 href="http://www.dataforeningen.no/hedret-med-rosingprisen.4849070-133913.html">hedrer
11430 overvåkning av barn med Rosingsprisen for kreativitet i år</a>.  Jeg
11431 er glad jeg nå er meldt ut av DND.</p>
11432
11433 <p>Å elektronisk overvåke sine barn er ikke å gjøre dem en tjeneste,
11434 men et overgrep mot individer i utvikling som bør læres opp til å ta
11435 egne valg.</p>
11436
11437 <p>For å sitere Datatilsynets nye leder, Bjørn Erik Thon, i
11438 <a href="http://www.idg.no/computerworld/article174262.ece">et intervju
11439 med Computerworld Norge</A>:</p>
11440
11441 <p><blockquote>
11442 - For alle som har barn, meg selv inkludert, er førstetanken at det
11443 hadde vært fint å vite hvor barnet sitt er til enhver tid. Men ungene
11444 har ikke godt av det. De er små individer som skal søke rundt og finne
11445 sine små gjemmesteder og utvide horisonten, uten at foreldrene ser dem
11446 i kortene. Det kan være fristende, men jeg ville ikke gått inn i
11447 dette.
11448 </blockquote></p>
11449
11450 <p>Det er skremmende å se at DND mener en tjeneste som legger opp til
11451 slike overgrep bør hedres.  Å flytte oppveksten for barn inn i en
11452 virtuell
11453 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Panopticon">Panopticon</a> er et
11454 grovt overgrep og vil gjøre skade på barnenes utvikling, og foreldre
11455 burde tenke seg godt om før de gir etter for sine instinkter her.</p>
11456
11457 <p>Blipper-tjenesten får meg til å tenke på bøkene til
11458 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/John_Twelve_Hawks">John Twelve
11459 Hawks</a>, som forbilledlig beskriver hvordan et totalitært
11460 overvåkningssamfunn bygges sakte men sikkert rundt oss, satt sammen av
11461 gode intensjoner og manglende bevissthet om hvilke prinsipper et
11462 liberalt demokrati er fundamentert på.  Jeg har hatt stor glede av å
11463 lese alle de tre bøkene.</p>
11464
11465       </div>
11466       <div class="tags">
11467
11468
11469         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
11470
11471
11472       </div>
11473     </div>
11474     <div class="padding"></div>
11475
11476     <div class="entry">
11477       <div class="title">
11478         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/N__er_74_norske_overv_kningskamera_registert_i_OpenStreetmap_org.html">Nå er 74 norske overvåkningskamera registert i OpenStreetmap.org</a>
11479       </div>
11480       <div class="date">
11481         18th November 2010
11482       </div>
11483       <div class="body">
11484         <p>Jeg oppdaterte nettopp kartet med overvåkningskamera som
11485 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kart_over_overv__kningskamera_i_Norge.html">jeg
11486 startet</a> for ca. et og et halvt år siden, og nå er det 74 kamera på
11487 plass.  I prosessen med å oppdatere kartet oppdaget jeg ved en
11488 tilfeldighet at webreferansen til registermeldingen hos Datatilsynet
11489 nå ikke lenger er gyldig (se
11490 <a href="http://hetti.datatilsynet.no/melding/report_view.pl?id=31062">tidligere
11491 melding</a>).  Antar Datatilsynet fjerner utdaterte meldinger fra
11492 databasen.  Konsekvensen blir at kameraoversikten i OSM må ha med
11493 søkekriteriene som ble brukt for å finne registermeldingen
11494 (dvs. virksomhetsnavn og organisasjonsnummer), slik at eventuelt nye
11495 meldinger for samme kamera kan finnes igjen.</p>
11496
11497 <p>Det er dukket opp kamera på
11498 <a href="http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/">kartet</a>
11499 i Bergensområdet, Stavangerområdet, Osloområdet, Gjøvikområdet og i
11500 Troms.  Mange områder og kamera mangler, og jeg er overbevist om at
11501 bare en brøkdel av den enorme mengden kamera som nå finnes i det
11502 offentlige rom er registrert så langt.  Instrukser for å legge inn
11503 kamera finnes på websiden for kartet hos
11504 <a href="http://personvern.no/wiki/index.php/Kameraovervåkning">personvernforeningen</a>.</p>
11505
11506       </div>
11507       <div class="tags">
11508
11509
11510         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
11511
11512
11513       </div>
11514     </div>
11515     <div class="padding"></div>
11516
11517     <div class="entry">
11518       <div class="title">
11519         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gjendikte_sangen__Copying_Is_Not_Theft__p__Norsk_.html">Gjendikte sangen "Copying Is Not Theft" på Norsk?</a>
11520       </div>
11521       <div class="date">
11522         10th November 2010
11523       </div>
11524       <div class="body">
11525         <p>En genial liten sang om kopiering og tyveri er
11526 <a href="http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft">Copying Is
11527 Not Theft</a> av Nina Paley.  Den vil jeg at
11528 <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a> skal sende på
11529 <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a>, men først må vi
11530 fikse norske undertekster eller dubbing.  Og i og med at det er en
11531 sang, tror jeg den kanskje bør gjendiktes.
11532
11533 Selve teksten finner en på bloggen til
11534 <a href="http://blog.ninapaley.com/2009/12/15/minute-meme-1-copying-is-not-theft/">tekstforfatteren</a> og den ser slik ut:
11535
11536 <p><blockquote>
11537 <p>Copying is not theft.
11538 <br>Stealing a thing leaves one less left
11539 <br>Copying it makes one thing more;
11540 <br>that's what copying's for.</p>
11541
11542 <p>Copying is not theft.
11543 <br>If I copy yours you have it too
11544 <br>One for me and one for you
11545 <br>That's what copies can do</p>
11546
11547 <p>If I steal your bicycle
11548 <br>you have to take the bus,
11549 <br>but if I just copy it
11550 <br>there's one for each of us!</p>
11551
11552 <p>Making more of a thing,
11553 <br>that is what we call "copying"
11554 <br>Sharing ideas with everyone
11555 <br>That's why copying
11556 <br>is
11557 <br>FUN!</p>
11558 </blockquote></p>
11559
11560 <p>Her er et naivt forsøk på oversettelse, uten noe forsøk på
11561 gjendiktning eller få det til å flyte sammen med melodien.</p>
11562
11563 <p><blockquote>
11564 <p>Kopiering er ikke tyveri.
11565 <br>Stjeler du en ting er det en mindre igjen
11566 <br>Kopier den og det er ting til.
11567 <br>det er derfor vi har kopiering.</p>
11568
11569 <p>Kopiering er ikke tyveri.
11570 <br>Hvis jeg kopierer din så har du den fortsatt
11571 <br>En for meg og en for deg.
11572 <br>Det er det kopier gir oss</p>
11573
11574 <p>Hvis jeg stjeler sykkelen din
11575 <br>så må du ta bussen,
11576 <br>men hvis jeg bare kopierer den,
11577 <br>så får vi hver vår!</p>
11578
11579 <p>Lage mer av en ting,
11580 <br>det er det vi kaller "kopiering".
11581 <br>Deler ideer med enhver
11582 <br>Det er derfor kopiering
11583 <br>er
11584 <br>MORSOMT!</p>
11585 </blockquote></p>
11586
11587 <p>Hvis du har forslag til bedre oversettelse eller lyst til å bidra
11588 til å få denne sangen over i norsk språkdrakt, ta kontakt med video
11589 (at) nuug.no.</p>
11590
11591       </div>
11592       <div class="tags">
11593
11594
11595         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
11596
11597
11598       </div>
11599     </div>
11600     <div class="padding"></div>
11601
11602     <div class="entry">
11603       <div class="title">
11604         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datatilsynet_mangler_verkt_yet_som_trengs_for___kontrollere_kameraoverv_kning.html">Datatilsynet mangler verktøyet som trengs for å kontrollere kameraovervåkning</a>
11605       </div>
11606       <div class="date">
11607          9th November 2010
11608       </div>
11609       <div class="body">
11610         <p>En stund tilbake ble jeg oppmerksom på at Datatilsynets verktøy for
11611 å holde rede på overvåkningskamera i Norge ikke var egnet til annet
11612 enn å lage statistikk, og ikke kunne brukes for å kontrollere om et
11613 overvåkningskamera i det offentlige rom er lovlig satt opp og
11614 registrert.  For å teste hypotesen sendte jeg for noen dager siden
11615 følgende spørsmål til datatilsynet.  Det omtalte kameraet står litt
11616 merkelig plassert i veigrøften ved gangstien langs Sandakerveien, og
11617 jeg lurer oppriktig på om det er lovlig plassert og registrert.</p>
11618
11619 <p><blockquote>
11620 <p>Date: Tue, 2 Nov 2010 16:08:20 +0100
11621 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
11622 <br>To: postkasse (at) datatilsynet.no
11623 <br>Subject: Er overvåkningskameraet korrekt registrert?</p>
11624
11625 <p>Hei.</p>
11626
11627 <p>I Nydalen i Oslo er det mange overvåkningskamera, og et av dem er
11628 spesielt merkelig plassert like over et kumlokk.  Jeg lurer på om
11629 dette kameraet er korrekt registrert og i henhold til lovverket.</p>
11630
11631 <p>Finner ingen eierinformasjon på kameraet, og dermed heller ingenting å
11632 søke på i &lt;URL:
11633 <a href="http://hetti.datatilsynet.no/melding/report_search.pl">http://hetti.datatilsynet.no/melding/report_search.pl</a> &gt;.
11634 Kartreferanse for kameraet er tilgjengelig fra
11635 &lt;URL:
11636 <a href="http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/?zoom=17&lat=59.94918&lon=10.76962&layers=B0T">http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/?zoom=17&lat=59.94918&lon=10.76962&layers=B0T</a> &gt;.
11637
11638 <p>Kan dere fortelle meg om dette kameraet er registrert hos
11639 Datatilsynet som det skal være i henhold til lovverket?</p>
11640
11641 <p>Det hadde forresten vært fint om rådata fra kameraregisteret var
11642 tilgjengelig på web og regelmessig oppdatert, for å kunne søke på
11643 andre ting enn organisasjonsnavn og -nummer ved å laste det ned og
11644 gjøre egne søk.</p>
11645
11646 <p>Vennlig hilsen,
11647 <br>--
11648 <br>Petter Reinholdtsen
11649 </blockquote></p>
11650
11651 <p>Her er svaret som kom dagen etter:</p>
11652
11653 <p><blockquote>
11654 <p>Date: Wed, 3 Nov 2010 14:44:09 +0100
11655 <br>From: "juridisk" &lt;juridisk (at) Datatilsynet.no&gt;
11656 <br>To: Petter Reinholdtsen
11657 <br>Subject: VS: Er overvåkningskameraet korrekt registrert?
11658
11659 <p>Viser til e-post av 2. november.
11660
11661 <p>Datatilsynet er det forvaltningsorganet som skal kontrollere at
11662 personopplysningsloven blir fulgt. Formålet med loven er å verne
11663 enkeltpersoner mot krenking av personvernet gjennom behandling av
11664 personopplysninger.</p>
11665
11666 <p>Juridisk veiledningstjeneste hos Datatilsynet gir råd og veiledning
11667 omkring personopplysningslovens regler på generelt grunnlag.</p>
11668
11669 <p>Datatilsynet har dessverre ikke en fullstendig oversikt over alle
11670 kameraer, den oversikten som finner er i vår meldingsdatabase som du
11671 finner her:
11672 <a href="http://www.datatilsynet.no/templates/article____211.aspx">http://www.datatilsynet.no/templates/article____211.aspx</a></p>
11673
11674 <p>Denne databasen gir en oversikt over virksomheter som har meldt inn
11675 kameraovervåkning. Dersom man ikek vet hvilken virksomhet som er
11676 ansvarlig, er det heller ikke mulig for Datatilsynet å søke dette
11677 opp.</p>
11678
11679 <p>Webkameraer som har så dårlig oppløsning at man ikke kan gjenkjenne
11680 enkeltpersoner er ikke meldepliktige, da dette ikke anses som
11681 kameraovervåkning i personopplysningslovens forstand. Dersom kameraet
11682 du sikter til er et slikt webkamera, vil det kanskje ikke finnes i
11683 meldingsdatabasen på grunn av dette.  Også dersom et kamera med god
11684 oppløsning ikke filmer mennesker, faller det utenfor loven.</p>
11685
11686 <p>Datatilsynet har laget en veileder som gjennomgår når det er lov å
11687 overvåke med kamera, se lenke:
11688 <a href="http://www.datatilsynet.no/templates/article____401.aspx">http://www.datatilsynet.no/templates/article____401.aspx</a></p>
11689
11690 <p>Dersom det ikke er klart hvem som er ansvarlig for kameraet, er det
11691 vanskelig for Datatilsynet å ta kontakt med den ansvarlige for å få
11692 avklart om kameraet er satt opp i tråd med tilsynets regelverk. Dersom
11693 du mener at kameraet ikke er lovlig ut fra informasjonen ovenfor, kan
11694 kameraet anmeldes til politiet.</p>
11695
11696 <p>Med vennlig hilsen</p>
11697
11698 <p>Maria Bakke
11699 <br>Juridisk veiledningstjeneste
11700 <br>Datatilsynet</p>
11701 </blockquote></p>
11702
11703 <p>Personlig synes jeg det bør være krav om å registrere hvert eneste
11704 overvåkningskamera i det offentlige rom hos Datatilsynet, med
11705 kartreferanse og begrunnelse om hvorfor det er satt opp, slik at
11706 enhver borger enkelt kan hente ut kart over områder vi er interessert
11707 i og sjekke om det er overvåkningskamera der som er satt opp uten å
11708 være registert.  Slike registreringer skal jo i dag fornyes
11709 regelmessing, noe jeg mistenker ikke blir gjort.  Dermed kan kamera
11710 som en gang var korrekt registrert nå være ulovlig satt opp.  Det
11711 burde også være bøter for å ha kamera som ikke er korrekt registrert,
11712 slik at en ikke kan ignorere registrering uten at det får
11713 konsekvenser.</p>
11714
11715 <p>En ide fra England som jeg har sans (lite annet jeg har sans for
11716 når det gjelder overvåkningskamera i England) for er at enhver borger
11717 kan be om å få kopi av det som er tatt opp med et overvåkningskamera i
11718 det offentlige rom, noe som gjør at det kan komme løpende utgifter ved
11719 å sette overvåkningskamera.  Jeg tror alt som gjør det mindre
11720 attraktivt å ha overvåkningskamera i det offentlige rom er en god
11721 ting, så et slikt lovverk i Norge tror jeg hadde vært nyttig.</p>
11722
11723       </div>
11724       <div class="tags">
11725
11726
11727         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
11728
11729
11730       </div>
11731     </div>
11732     <div class="padding"></div>
11733
11734     <div class="entry">
11735       <div class="title">
11736         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Norgeskartet_p__mange_vis___via_OpenStreetmap_org.html">Norgeskartet på mange vis - via OpenStreetmap.org</a>
11737       </div>
11738       <div class="date">
11739          1st November 2010
11740       </div>
11741       <div class="body">
11742         <p>Har oppdaget at mange ikke er klar over at OpenStreetmap.org er
11743 tilgjengelig i en rekke forskjellige formater.  Her er en liste med
11744 eksporter jeg kjenner til for Norge, for de som trenger et
11745 fribrukskart til sine tjenester:</p>
11746
11747 <p><ul>
11748
11749 <li>Cloudmade tilbyr OSM XML, Garmin Map Files, Osmosis country
11750 bounding polygon, Shapefile, Navit maps, GPX POI, TomTom POI og OSM
11751 XML feature extracts via
11752 <a href="http://downloads.cloudmade.com/europe/norway">sine
11753 nedlastingssider</a>.</li>
11754
11755 <li>Geofabric tilbyr
11756 <a href="http://download.geofabrik.de/osm/europe/norway.osm.bz2">OSM
11757 XML</a>,
11758 <a href="http://download.geofabrik.de/osm/europe/norway.osm.pbf">OSM
11759 protobuf binærformat</a> og
11760 <a href="http://download.geofabrik.de/osm/europe/norway.shp.zip">ESRI
11761 Shapefile (EPSG:4326)</a> fra sine nedlastingssider.</li>
11762
11763 <li>Frikart.no tilbyr
11764 <a href="http://www.frikart.no/garmin/">Garmin-kart</a> i uike
11765 varianter for veibruk og turbruk sommer og vinter.</li>
11766
11767 </ul></p>
11768
11769 <p>Kartene oppdateres regelmessig, som oftest hver uke.  Det skulle
11770 dermed være noe for enhver smak.</p>
11771
11772       </div>
11773       <div class="tags">
11774
11775
11776         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
11777
11778
11779       </div>
11780     </div>
11781     <div class="padding"></div>
11782
11783     <div class="entry">
11784       <div class="title">
11785         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Best___ikke_fortelle_noen_at_streaming_er_nedlasting___.html">Best å ikke fortelle noen at streaming er nedlasting...</a>
11786       </div>
11787       <div class="date">
11788         30th October 2010
11789       </div>
11790       <div class="body">
11791         <p>I dag la jeg inn en kommentar på en sak hos NRKBeta
11792 <a href="http://nrkbeta.no/2010/10/27/bakom-blindpassasjer-del-1/">om
11793 hvordan TV-serien Blindpassasjer ble laget</a> i forbindelse med at
11794 filmene NRK la ut ikke var tilgjengelig i et
11795 <a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition">fritt og
11796 åpent format</a>.  Dette var det jeg skrev publiserte der 07:39.</p>
11797
11798 <p><blockquote>
11799 <p>"Vi fikk en kommentar rundt måten streamet innhold er beskyttet fra
11800 nedlasting.  Mange av oss som kan mer enn gjennomsnittet om systemer
11801 som dette, vet at det stort sett er mulig å lure ut ting med den
11802 nødvendige forkunnskapen."</p>
11803
11804 <p>Haha.  Å streame innhold er det samme som å laste ned innhold, så å
11805 beskytte en stream mot nedlasting er ikke mulig.  Å skrive noe slikt
11806 er å forlede leseren.</p>
11807
11808 <p>Med den bakgrunn blir forklaringen om at noen rettighetshavere kun
11809 vil tillate streaming men ikke nedlasting meningsløs.</p>
11810
11811 <p>Anbefaler forresten å lese
11812 <a href="http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/2010/10/drm-is-toxic-to-culture/index.htm">http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/2010/10/drm-is-toxic-to-culture/index.htm</a>
11813 om hva som ville være konsekvensen hvis digitale avspillingssperrer
11814 (DRM) fungerte.  Det gjør de naturligvis ikke teknisk - det er jo
11815 derfor de må ha totalitære juridiske beskyttelsesmekanismer på plass,
11816 men det er skremmende hva samfunnet tillater og NRK er med på å bygge
11817 opp under.</p>
11818 </blockquote></p>
11819
11820 <p>Ca. 20 minutter senere får jeg følgende epost fra Anders Hofseth i
11821 NRKBeta:</p>
11822
11823 <p><blockquote>
11824 <p>From: Anders Hofseth &lt;XXX@gmail.com>
11825 <br>To: "pere@hungry.com" &lt;pere@hungry.com>
11826 <br>Cc: Eirik Solheim &lt;XXX@gmail.com>, Jon Ståle Carlsen &lt;XXX@gmail.com>, Henrik Lied &lt;XXX@gmail.com>
11827 <br>Subject: Re: [NRKbeta] Kommentar: "Bakom Blindpassasjer: del 1"
11828 <br>Date: Sat, 30 Oct 2010 07:58:44 +0200</p>
11829
11830 <p>Hei Petter.
11831 <br>Det du forsøker dra igang er egentlig en interessant diskusjon,
11832 men om vi skal kjøre den i kommentarfeltet her, vil vi kunne bli bedt
11833 om å fjerne blindpassasjer fra nett- tv og det vil heller ikke bli
11834 særlig lett å klarere ut noe annet arkivmateriale på lang tid.</p>
11835
11836 <p>Dette er en situasjon NRKbeta ikke ønsker, så kommentaren er
11837 fjernet og den delen av diskusjonen er avsluttet på nrkbeta, vi antar
11838 konsekvensene vi beskriver ikke er noe du ønsker heller...</p>
11839
11840 <p>Med hilsen,
11841 <br>-anders</p>
11842
11843 <p>Ring meg om noe er uklart: 95XXXXXXX</p>
11844 </blockquote></p>
11845
11846 <p>Ble så fascinert over denne holdningen, at jeg forfattet og sendte
11847 over følgende svar.  I og med at debatten er fjernet fra NRK Betas
11848 kommentarfelt, så velger jeg å publisere her på bloggen min i stedet.
11849 Har fjernet epostadresser og telefonnummer til de involverte, for å
11850 unngå at de tiltrekker seg uønskede direkte kontaktforsøk.</p>
11851
11852 <p><blockquote>
11853 <p>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere@hungry.com>
11854 <br>To: Anders Hofseth &lt;XXX@gmail.com>
11855 <br>Cc: Eirik Solheim &lt;XXX@gmail.com>,
11856 <br>        Jon Ståle Carlsen &lt;XXX@gmail.com>,
11857 <br>        Henrik Lied &lt;XXX@gmail.com>
11858 <br>Subject: Re: [NRKbeta] Kommentar: "Bakom Blindpassasjer: del 1"
11859 <br>Date: Sat, 30 Oct 2010 08:24:34 +0200</p>
11860
11861 <p>[Anders Hofseth]
11862 <br>> Hei Petter.</p>
11863
11864 <p>Hei.</p>
11865
11866 <p>> Det du forsøker dra igang er egentlig en interessant diskusjon, men
11867 <br>> om vi skal kjøre den i kommentarfeltet her, vil vi kunne bli bedt om
11868 <br>> å fjerne blindpassasjer fra nett- tv og det vil heller ikke bli
11869 <br>> særlig lett å klarere ut noe annet arkivmateriale på lang tid.</p>
11870
11871 <p>Godt å se at du er enig i at dette er en interessant diskusjon.  Den
11872 vil nok fortsette en stund til.  :)</p>
11873
11874 <p>Må innrømme at jeg synes det er merkelig å lese at dere i NRK med
11875 vitende og vilje ønsker å forlede rettighetshaverne for å kunne
11876 fortsette å legge ut arkivmateriale.</p>
11877
11878 <p>Kommentarer og diskusjoner i bloggene til NRK Beta påvirker jo ikke
11879 faktum, som er at streaming er det samme som nedlasting, og at innhold
11880 som er lagt ut på nett kan lagres lokalt for avspilling når en ønsker
11881 det.</p>
11882
11883 <p>Det du sier er jo at klarering av arkivmateriale for publisering på
11884 web krever at en holder faktum skjult fra debattfeltet på NRKBeta.
11885 Det er ikke et argument som holder vann. :)</p>
11886
11887 <p>> Dette er en situasjon NRKbeta ikke ønsker, så kommentaren er fjernet
11888 <br>> og den delen av diskusjonen er avsluttet på nrkbeta, vi antar
11889 <br>> konsekvensene vi beskriver ikke er noe du ønsker heller...</p>
11890
11891 <p>Personlig ønsker jeg at NRK skal slutte å stikke hodet i sanden og
11892 heller være åpne på hvordan virkeligheten fungerer, samt ta opp kampen
11893 mot de som vil låse kulturen inne.  Jeg synes det er en skam at NRK
11894 godtar å forlede publikum.  Ville heller at NRK krever at innhold som
11895 skal sendes skal være uten bruksbegresninger og kan publiseres i
11896 formater som heller ikke har bruksbegresninger (bruksbegresningene til
11897 H.264 burde få varselbjellene i NRK til å ringe).</p>
11898
11899 <p>At NRK er med på DRM-tåkeleggingen og at det kommer feilaktive
11900 påstander om at "streaming beskytter mot nedlasting" som bare er egnet
11901 til å bygge opp om en myte som er skadelig for samfunnet som helhet.</p>
11902
11903 <p>Anbefaler &lt;URL:<a href="http://webmink.com/2010/09/03/h-264-and-foss/">http://webmink.com/2010/09/03/h-264-and-foss/</a>> og en
11904 titt på
11905 &lt;URL: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html</a> >.
11906 for å se hva slags bruksbegresninger H.264 innebærer.</p>
11907
11908 <p>Hvis dette innebærer at NRK må være åpne med at arkivmaterialet ikke
11909 kan brukes før rettighetshaverene også innser at de er med på å skade
11910 samfunnets kultur og kollektive hukommelse, så får en i hvert fall
11911 synliggjort konsekvensene og antagelig mer flammer på en debatt som er
11912 langt på overtid.</p>
11913
11914 <p>> Ring meg om noe er uklart: XXX</p>
11915
11916 <p>Intet uklart, men ikke imponert over måten dere håndterer debatten på.
11917 Hadde du i stedet kommet med et tilsvar i kommentarfeltet der en
11918 gjorde det klart at blindpassasjer-blogpostingen ikke var riktig sted
11919 for videre diskusjon hadde dere i mine øyne kommet fra det med
11920 ryggraden på plass.</p>
11921
11922 <p>PS: Interessant å se at NRK-ansatte ikke bruker NRK-epostadresser.</p>
11923
11924 <p>Som en liten avslutning, her er noen litt morsomme innslag om temaet.
11925 &lt;URL: <a href="http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft">http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft</a> > og
11926 &lt;URL: <a href="http://patentabsurdity.com/">http://patentabsurdity.com/</a> > hadde vært noe å kringkaste på
11927 NRK1. :)</p>
11928
11929 <p>Vennlig hilsen,
11930 <br>--
11931 <br>Petter Reinholdtsen</p>
11932
11933       </div>
11934       <div class="tags">
11935
11936
11937         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
11938
11939
11940       </div>
11941     </div>
11942     <div class="padding"></div>
11943
11944     <div class="entry">
11945       <div class="title">
11946         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standardkrav_inn_i_anbudstekster_.html">Standardkrav inn i anbudstekster?</a>
11947       </div>
11948       <div class="date">
11949         17th October 2010
11950       </div>
11951       <div class="body">
11952         <p>Hvis det å følge standarder skal ha noen effekt overfor
11953 leverandører, så må slike krav og ønsker komme inn i anbudstekster når
11954 systemer kjøpes inn.  Har ikke sett noen slike formuleringer i anbud
11955 så langt, men har tenkt litt på hva som bør inn.  Her er noen ideer og
11956 forslag.  Min drøm er at en kan sette krav til slik støtte i
11957 anbudstekster, men så langt er det nok mer sannsynlig at en må nøye
11958 seg med å skrive at det er en fordel om slik støtte er tilstede i
11959 leveranser.</p>
11960
11961 <p>Som systemadministrator på Universitetet er det typisk to områder
11962 som er problematiske for meg.  Det ene er admin-grensesnittene på
11963 tjenermaskiner, som vi ønsker å bruke via ssh.  Det andre er nettsider
11964 som vi ønsker å bruke via en nettleser.  For begge deler er det viktig
11965 at protokollene og formatene som brukes følger standarder våre verktøy
11966 støtter.</p>
11967
11968 <p>De fleste har nå støtte for SSH som overføringsprotkoll for
11969 admin-grensesnittet, men det er ikke tilstrekkelig for å kunne stille
11970 inn f.eks BIOS og RAID-kontroller via ssh-forbindelsen.  Det er flere
11971 aktuelle protokoller for fremvisning av BIOS-oppsett og
11972 oppstartmeldinger, og min anbefaling ville være å kreve
11973 VT100-kompatibel protokoll, for å sikre at flest mulig
11974 terminalemulatorer kan forstå hva som kommer fra admin-grensesnittet
11975 via ssh.  Andre aktuelle alternativer er ANSI-terminalemulering og
11976 VT220.  Kanskje en formulering ala dette i anbudsutlysninger vil
11977 fungere:</p>
11978
11979 <p><blockquote>
11980 BIOS og oppstartmeldinger i administrasjonsgrensesnittet til maskinen
11981 bør/skal være tilgjengelig via SSH-protokollen som definert av IETF
11982 (RFC 4251 mfl.) og følge terminalfremvisningprotokollen VT100 (ref?)
11983 når en kobler seg til oppstart via ssh.
11984 </blockquote></p>
11985
11986 <p>Har ikke lykkes med å finne en god referanse for
11987 VT100-spesifikasjonen.</p>
11988
11989 <p>Når det gjelder nettsider, så er det det HTML, CSS og
11990 JavaScript-spesifikasjonen til W3C som gjelder.</p>
11991
11992 <p><blockquote>
11993 Alle systemets nettsider bør/skal være i henhold til statens
11994 standardkatalogs krav om nettsider og følge HTML-standarden som
11995 definert av W3C, og validere uten feil hos W3Cs HTML-validator
11996 (http://validator.w3.org).  Hvis det brukes CSS så bør/skal denne
11997 validere uten feil hos W3Cs CSS-validator
11998 (http://jigsaw.w3.org/css-validator/).  Eventuelle JavaScript skal
11999 være i henhold til EcmaScript-standarden.  I tillegg til å følge de
12000 overnevnte standardene skal websidene fungere i nettleserne (fyll inn
12001 relevant liste for organisasjonen) Firefox 3.5, Internet Explorer 8,
12002 Opera 9, etc.
12003 </blockquote></p>
12004
12005 <p>Vil et slikt avsnitt være konkret nok til å få leverandørene til å
12006 lage nettsider som følger standardene og fungerer i flere
12007 nettlesere?</p>
12008
12009 <p>Tar svært gjerne imot innspill på dette temaet til aktive (at)
12010 nuug.no, og er spesielt interessert i hva andre skriver i sine anbud
12011 for å oppmuntre leverandører til å følge standardene.  Kanskje NUUG
12012 burde lage et dokument med forslag til standardformuleringer å ta med
12013 i anbudsutlysninger?</p>
12014
12015 <p>Oppdatering 2010-12-03: I følge Wikipedias oppføring om
12016 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/ANSI_escape_code">ANSI escape
12017 code</a>, så bruker VT100-terminaler ECMA-48-spesifikasjonen som
12018 basis for sin oppførsel.  Det kan dermed være et alternativ når en
12019 skal spesifisere hvordan seriell-konsoll skal fungere.</p>
12020
12021       </div>
12022       <div class="tags">
12023
12024
12025         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
12026
12027
12028       </div>
12029     </div>
12030     <div class="padding"></div>
12031
12032     <div class="entry">
12033       <div class="title">
12034         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datatilsynet_svarer_om_Bilkollektivets__nske_om_GPS_sporing.html">Datatilsynet svarer om Bilkollektivets ønske om GPS-sporing</a>
12035       </div>
12036       <div class="date">
12037         14th October 2010
12038       </div>
12039       <div class="body">
12040         <p>I forbindelse med Bilkollektivets plan om å skaffe seg mulighet til
12041 å GPS-spore sine medlemmers bevegelser
12042 (<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bilkollektivet_vil_ha_retten_til____se_hvor_jeg_kj__rer___.html">omtalt
12043 tidligere</a>), sendte jeg avgårde et spørsmål til <a
12044 href="http://www.datatilsynet.no/">Datatilsynet</a> for å gjøre dem
12045 oppmerksom på saken og høre hva de hadde å si.  Her er korrespondansen
12046 så langt.</p>
12047
12048 <p><blockquote>
12049 Date: Thu, 23 Sep 2010 13:38:55 +0200
12050 <br>From: Petter Reinholdtsen
12051 <br>To: postkasse@datatilsynet.no
12052 <br>Subject: GPS-sporing av privatpersoners bruk av bil?
12053
12054 <p>Hei.  Jeg er med i Bilkollektivet[1] her i Oslo, og ble i dag
12055 orientert om at de har tenkt å innføre GPS-sporing av bilene og krever
12056 at en for fremtidig bruk skal godkjenne følgende klausul i
12057 bruksvilkårene[2]:</p>
12058
12059 <p><blockquote>
12060   Andelseier er med dette gjort kjent med at bilene er utstyrt med
12061   sporingsutstyr, som kan benyttes av Bilkollektivet til å spore biler
12062   som brukes utenfor gyldig reservasjon.
12063 </blockquote></p>
12064
12065 <p>Er slik sporing meldepliktig til datatilsynet?  Har Bilkollektivet
12066 meldt dette til Datatilsynet?  Forsøkte å søke på orgnr. 874 538 892
12067 på søkesiden for meldinger[3], men fant intet der.</p>
12068
12069 <p>Hva er datatilsynets syn på slik sporing av privatpersoners bruk av
12070 bil?</p>
12071
12072 <p>Jeg må innrømme at jeg forventer å kunne ferdes anonymt og uten
12073 radiomerking i Norge, og synes GPS-sporing av bilen jeg ønsker å bruke
12074 i så måte er et overgrep mot privatlivets fred.  For meg er det et
12075 prinsipielt spørsmål og det er underordnet hvem og med hvilket formål
12076 som i første omgang sies å skulle ha tilgang til
12077 sporingsinformasjonen.  Jeg vil ikke ha mulighet til å sjekke eller
12078 kontrollere når bruksområdene utvides, og erfaring viser jo at
12079 bruksområder utvides når informasjon først er samlet inn.<p>
12080
12081 <p>1 &lt;URL: http://www.bilkollektivet.no/ >
12082 <br>2 &lt;URL: http://www.bilkollektivet.no/bilbruksregler.26256.no.html >
12083 <br>3 &lt;URL: http://hetti.datatilsynet.no/melding/report_search.pl >
12084
12085 <p>Vennlig hilsen,
12086 <br>--
12087 <br>Petter Reinholdtsen
12088 </blockquote></p>
12089
12090 <p>Svaret fra Datatilsynet kom dagen etter:</p>
12091
12092 <p><blockquote>
12093 Date: Fri, 24 Sep 2010 11:24:17 +0200
12094 <br>From: Henok Tesfazghi
12095 <br>To: Petter Reinholdtsen
12096 <br>Subject: VS: GPS-sporing av privatpersoners bruk av bil?
12097
12098 <p>Viser til e-post av 23. september 2010.</p>
12099
12100 <p>Datatilsynet er det forvaltningsorganet som skal kontrollere at
12101 personopplysningsloven blir fulgt. Formålet med loven er å verne
12102 enkeltpersoner mot krenking av personvernet gjennom behandling av
12103 personopplysninger. Vi gjør oppmerksom på at vår e-post svartjeneste
12104 er ment å være en kortfattet rådgivningstjeneste, slik at vi av den
12105 grunn ikke kan konkludere i din sak, men gi deg innledende råd og
12106 veiledning. Vårt syn er basert på din fremstilling av saksforholdet,
12107 andre opplysninger vi eventuelt ikke kjenner til og som kan være
12108 relevante, vil kunne medføre et annet resultat.</p>
12109
12110 <p>Det er uklart for Datatilsynet hva slags GPS-sporing Bilkollektivet
12111 her legger opp til. Dette skyldes blant annet manglende informasjon i
12112 forhold til hvilket formål GPS-sporingen har, hvordan det er ment å
12113 fungere, hvilket behandlingsgrunnlag som ligger til grunn, samt om
12114 opplysningene skal lagres eller ikke.</p>
12115
12116 <p>Behandlingen vil i utgangspunket være meldepliktig etter
12117 personopplysningslovens § 31. Det finnes en rekke unntak fra
12118 meldeplikten som er hjemlet i personopplysningsforskriftens kapittel
12119 7. Da dette er et andelslag, og andelseiere i en utstrekning også kan
12120 karakteriseres som kunder, vil unntak etter
12121 personopplysningsforskriftens § 7-7 kunne komme til anvendelse, se
12122 lenke: <a href="http://lovdata.no/for/sf/fa/ta-20001215-1265-009.html#7-7">http://lovdata.no/for/sf/fa/ta-20001215-1265-009.html#7-7</a></p>
12123
12124 <p>Datatilsynet har til orientering en rekke artikler som omhandler
12125 henholdsvis sporing og lokalisering, samt trafikanter og passasjerer,
12126 se lenke:
12127 <br><a href="http://www.datatilsynet.no/templates/article____1730.aspx">http://www.datatilsynet.no/templates/article____1730.aspx</a> og
12128 <br><a href="http://www.datatilsynet.no/templates/article____1098.aspx">http://www.datatilsynet.no/templates/article____1098.aspx</a></p>
12129
12130
12131 <p>Vennlig hilsen
12132 <br>Henok Tesfazghi
12133 <br>Rådgiver, Datatilsynet
12134 </blockquote></p>
12135
12136 <p>Vet ennå ikke om jeg har overskudd til å ta opp kampen i
12137 Bilkollektivet, mellom barnepass og alt det andre som spiser opp
12138 dagene, eller om jeg bare finner et annet alternativ.</p>
12139
12140       </div>
12141       <div class="tags">
12142
12143
12144         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
12145
12146
12147       </div>
12148     </div>
12149     <div class="padding"></div>
12150
12151     <div class="entry">
12152       <div class="title">
12153         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Links_for_2010_10_14.html">Links for 2010-10-14</a>
12154       </div>
12155       <div class="date">
12156         14th October 2010
12157       </div>
12158       <div class="body">
12159         <p>Personvernet et under kontinuerlig og kraftig angrep.  Her er noen
12160 stemmer i debatten.</p>
12161
12162 <p><ul>
12163
12164 <li><a href="http://efn.no/hemmelig-retthaversk.txt">Hemmelig
12165   "Retthaversk" notat vil amputere person- og rettsvernet</a> -
12166   pressemelding fra EFN etter at de ble kjent med hårreisende
12167   lovforslag fra "Dele, ikke stjele"-kampanjen.
12168
12169 <li><a href="http://borud2.borud.no/2010/10/verdidebatt.html">Verdidebatt</a>
12170   av Bjørn Borud.  Klargjørende omramming av debatten med bakgrunn i
12171   oppdagelsen fra EFN.</li>
12172
12173 <li><a href="http://www.dagbladet.no/2010/10/14/kultur/data_og_teknologi/tekno/personvern/opphavsrett/13804298/">Må
12174   personvernet vike for opphavsretten?</a> av Jan Omdahl i
12175   Dagbladet</li>
12176
12177 <li><a href="http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft">Copying
12178   Is Not Theft</a> - fin jingle om opphavsrett vs. eiendom</li>
12179
12180 <li><a href="http://cleanternet.org/">Cleanternet</a> - satire om
12181 forslag for et rent og sikkert Internet.</li>
12182
12183 <li><a href="http://www.dubistterrorist.de/en/">You are a
12184   terrorist!</a> - innspill om den massive overvåkningen som er
12185   gjennomført i Tysland og resten av den vestlige verden de siste
12186   årene.</li>
12187
12188 <li><a href="http://www.dagbladet.no/2010/10/12/kultur/debatt/debattinnlegg/13787554/">Farlig
12189   hemmelighold</a> - debattinnlegg i Dagbladet fra Thomas Gramstad og
12190   Bjørn Remseth i EFN</li>
12191
12192 </ul></p>
12193
12194       </div>
12195       <div class="tags">
12196
12197
12198         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
12199
12200
12201       </div>
12202     </div>
12203     <div class="padding"></div>
12204
12205     <div class="entry">
12206       <div class="title">
12207         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/TED_talks_p__norsk_og_NUUG_foredrag___frivillige_trengs_til_teksting.html">TED talks på norsk og NUUG-foredrag - frivillige trengs til teksting</a>
12208       </div>
12209       <div class="date">
12210          1st October 2010
12211       </div>
12212       <div class="body">
12213         <p>Frikanalen og NUUG jobber for å få <a href="http://www.ted.com">TED
12214 talks</a> kringkastet på
12215 <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a>, for å gi et mer
12216 variert innhold på kanalen som i dag sendes på RiksTV, Lyse og
12217 Uninett.  Før innslagene kan sendes må det lages norske undertekster,
12218 og dette her trengs det frivillige.  Det er hundrevis av innslag, men
12219 mine favoritter er
12220 <a href="http://www.ted.com/talks/james_randi.html">James Randi</a> og
12221 <a href="http://www.ted.com/talks/lang/eng/michael_specter_the_danger_of_science_denial.html">Michael
12222 Specter</a>.  Hvis du har litt tid til overs, bli med på å oversette
12223 TED-foredragene til norsk og få på plass undertekster.  TED har
12224 allerede opplegg på plass for å håndtere oversettelser og
12225 undertekster.  Registrer deg på
12226 <a href="http://www.ted.com/translate/forted">sidene til TED</a> i
12227 dag!</p>
12228
12229 <p>NUUG holder også på å få alle opptakene fra NUUG-presentasjonene
12230 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi?organization=NUUG">publisert
12231 på Frikanalen</a>.  Foredrag på engelsk må også her tekstes og
12232 oversettes.  Ta kontakt med video@nuug.no hvis du vil bidra med
12233 teksting og oversetting.  Arbeidet koordineres på epostlisten og på
12234 IRC (#nuug-video på irc.oftc.org), og <a
12235 href="http://wiki.nuug.no/grupper/video/frikanalen">en wikiside</a>
12236 brukes som notatblokk for arbeidet.  Mest lovende verktøy for dette
12237 ser i dag ut til å være
12238 <a href="http://universalsubtitles.org/">Universal Subtitles</a>, som
12239 lar en bidra med teksting via en nettleser.</p>
12240
12241       </div>
12242       <div class="tags">
12243
12244
12245         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
12246
12247
12248       </div>
12249     </div>
12250     <div class="padding"></div>
12251
12252     <div class="entry">
12253       <div class="title">
12254         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bilkollektivet_vil_ha_retten_til___se_hvor_jeg_kj_rer___.html">Bilkollektivet vil ha retten til å se hvor jeg kjører...</a>
12255       </div>
12256       <div class="date">
12257         23rd September 2010
12258       </div>
12259       <div class="body">
12260         <p>Jeg er med i
12261 <a href="http://www.bilkollektivet.no/">Bilkollektivet</a> her i Oslo,
12262 og har inntil i dag vært fornøyd med opplegget.  I dag kom det brev
12263 fra bilkollektivet, der de forteller om nytt webopplegg og nye
12264 rutiner, og at de har tenkt å angripe min rett til å ferdes anonymt
12265 som bruker av Bilkollektivet.  Det gjorde meg virkelig trist å
12266 lese.</p>
12267
12268 <p>Brevet datert 2010-09-16 forteller at Bilkollektivet har tenkt å gå
12269 over til biler med "bilcomputer" og innebygget sporings-GPS som lar
12270 administrasjonen i bilkollektivet se hvor bilene er til en hver tid,
12271 noe som betyr at de også kan se hvor jeg kjører når jeg bruker
12272 Bilkollektivet.
12273 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Anonym_ferdsel_er_en_menneskerett.html">Retten
12274 til å ferdes anonymt</a> er som tidligere nevnt viktig for meg, og jeg
12275 finner det uakseptabelt å måtte godta å bli radiomerket for å kunne
12276 bruke bil.  Har ikke satt meg inn i hva som er historien for denne
12277 endringen, så jeg vet ikke om det er godkjent av
12278 f.eks. andelseiermøtet.  Ser at
12279 <a href="http://www.bilkollektivet.no/bilbruksregler.26256.no.html">nye
12280 bilbruksregler</a> med følgende klausul ble vedtatt av styret
12281 2010-08-26:</p>
12282
12283 <blockquote><p>Andelseier er med dette gjort kjent med at bilene er
12284 utstyrt med sporingsutstyr, som kan benyttes av Bilkollektivet til å
12285 spore biler som brukes utenfor gyldig reservasjon.</p></blockquote>
12286
12287 <p>For meg er det prinsipielt uakseptabelt av Bilkollektivet å skaffe
12288 seg muligheten til å se hvor jeg befinner meg, og det er underordnet
12289 når informasjonen blir brukt og hvem som får tilgang til den.  Får se
12290 om jeg har energi til å forsøke å endre planene til Bilkollektivet
12291 eller bare ser meg om etter alternativer.</p>
12292
12293       </div>
12294       <div class="tags">
12295
12296
12297         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
12298
12299
12300       </div>
12301     </div>
12302     <div class="padding"></div>
12303
12304     <div class="entry">
12305       <div class="title">
12306         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Oppdatert_kart_over_overv_kningskamera_i_Norge.html">Oppdatert kart over overvåkningskamera i Norge</a>
12307       </div>
12308       <div class="date">
12309         22nd September 2010
12310       </div>
12311       <div class="body">
12312         <p>For ca. et og et halvt år siden
12313 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kart_over_overv__kningskamera_i_Norge.html">startet
12314 jeg på et kart over overvåkningskamera i Norge</a>, i regi av
12315 <a href="http://www.personvern.no/">personvernforeningen</a>.  Det har
12316 blitt oppdatert regelmessing, og jeg oppdaterte det nettopp.  Fra den
12317 spede start med 22 kamera registrert er det nå registrert 54 kamera.
12318 Det er bare en brøkdel av de kamera som finnes i Norge, men det går
12319 sakte men sikkert i riktig retning.</p>
12320
12321 <p>Informasjonen registreres fortsatt direkte inn i
12322 <a href="http://www.openstreetmap.org/">OpenStreetmap</a>, og hentes
12323 automatisk over i
12324 <a href="http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/">spesialkartet</a>
12325 når jeg kjører et script for å filtrere ut overvåkningskamera fra
12326 OSM-dumpen for Norge.</p>
12327
12328       </div>
12329       <div class="tags">
12330
12331
12332         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
12333
12334
12335       </div>
12336     </div>
12337     <div class="padding"></div>
12338
12339     <div class="entry">
12340       <div class="title">
12341         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Anonym_ferdsel_er_en_menneskerett.html">Anonym ferdsel er en menneskerett</a>
12342       </div>
12343       <div class="date">
12344         15th September 2010
12345       </div>
12346       <div class="body">
12347         <p>Debatten rundt sporveiselskapet i Oslos (Ruter AS) ønske om
12348 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3808135.ece">å
12349 radiomerke med RFID</a> alle sine kunder og
12350 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/article3809746.ece">registrere
12351 hvor hver og en av oss beveger oss</a> pågår, og en ting som har
12352 kommet lite frem i debatten er at det faktisk er en menneskerett å
12353 kunne ferdes anonymt internt i ens eget land.</p>
12354
12355 <p>Fant en grei kilde for dette i et
12356 <a href="http://www.datatilsynet.no/upload/Microsoft%20Word%20-%2009-01399-2%20H+%C2%A9ringsnotat%20-%20Samferdselsdepartementet%20-%20Utkas%C3%94%C3%87%C2%AA.pdf">skriv
12357 fra Datatilsynet</a> til Samferdselsdepartementet om tema:</p>
12358
12359 <blockquote><p>Retten til å ferdes anonymt kan utledes av
12360 menneskerettskonvensjonen artikkel 8 og av EUs personverndirektiv.
12361 Her heter det at enkeltpersoners grunnleggende rettigheter og frihet
12362 må respekteres, særlig retten til privatlivets fred.  I både
12363 personverndirektivet og i den norske personopplysningsloven er
12364 selvråderetten til hver enkelt et av grunnprinsippene, hovedsaklig
12365 uttrykt ved at en må gi et frivillig, informert og uttrykkelig
12366 samtykke til behandling av personopplysninger.</p></blockquote>
12367
12368 <p>For meg er det viktig at jeg kan ferdes anonymt, og det er litt av
12369 bakgrunnen til at jeg handler med kontanter, ikke har mobiltelefon og
12370 forventer å kunne reise med bil og kollektivtrafikk uten at det blir
12371 registrert hvor jeg har vært.  Ruter angriper min rett til å ferdes
12372 uten radiopeiler med sin innføring av RFID-kort, og dokumenterer sitt
12373 ønske om å registrere hvor kundene befant seg ved å ønske å gebyrlegge
12374 oss som ikke registrerer oss hver gang vi beveger oss med
12375 kollektivtrafikken i Oslo.  Jeg synes det er hårreisende.</p>
12376
12377       </div>
12378       <div class="tags">
12379
12380
12381         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
12382
12383
12384       </div>
12385     </div>
12386     <div class="padding"></div>
12387
12388     <div class="entry">
12389       <div class="title">
12390         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Navteq_bruker_3_12_m_neder__OpenStreetmap_org_trenger_noen_dager.html">Navteq bruker 3-12 måneder, OpenStreetmap.org trenger noen dager</a>
12391       </div>
12392       <div class="date">
12393          7th September 2010
12394       </div>
12395       <div class="body">
12396         <p>Jeg ble riktig fascinert av
12397 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3800967.ece">en
12398 artikkel i Aftenposten</a> om hvor hardt Navteq jobber for å oppdatere
12399 kartene som brukes i navigasjons-GPSer, der det blant annet heter at
12400 "på grunn av teknikken tar det alt fra tre til tolv måneder før
12401 kartene er oppdatert".  Når en kjenner hva slags oppdateringshastighet
12402 som er tilgjengelig på
12403 <a href="http://www.openstreetmap.org/">OpenStreetmap</a> som
12404 oppdateres på dugnad, blir det litt trist å se hva noe av det beste en
12405 kan kjøpe for penger får til.</p>
12406
12407 <p>Fra en endrer kartdataene i databasen til OpenStreetmap tar det
12408 ca. 15 minutter før endringen er synlig på kartet som alle kan se på
12409 web.  Dernest overføres det daglig til en kartdump som lastes ned av
12410 personen som lager Garmin-kart for Norge ca. en gang i uken.  Med
12411 OpenStreetmap.org og <a href="http://www.frikart.no/">Frikart.no</a>
12412 kan en altså ha korreksjonene på plass i sin Garmin-GPS i løpet av en
12413 uke.  Det er også av tekniske årsaker at det tar så langt tid.
12414 Jobbene som tegner kartene, henter ut kartdumpene og konverterer til
12415 Garmin-format tar minutter og timer å gjennomføre, slik at de ikke
12416 gjøres kontinuerlig men kun regelmessing.</p>
12417
12418       </div>
12419       <div class="tags">
12420
12421
12422         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
12423
12424
12425       </div>
12426     </div>
12427     <div class="padding"></div>
12428
12429     <div class="entry">
12430       <div class="title">
12431         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forslag_i_stortinget_om___stoppe_elektronisk_stemmegiving_i_Norge.html">Forslag i stortinget om å stoppe elektronisk stemmegiving i Norge</a>
12432       </div>
12433       <div class="date">
12434         31st August 2010
12435       </div>
12436       <div class="body">
12437         <p>Ble tipset i dag om at et forslag om å stoppe forsøkene med
12438 elektronisk stemmegiving utenfor valglokaler er
12439 <a href="http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=46616">til
12440 behandling</a> i Stortinget.
12441 <a href="http://www.stortinget.no/Global/pdf/Representantforslag/2009-2010/dok8-200910-128.pdf">Forslaget</a>
12442 er fremmet av Erna Solberg, Michael Tetzschner og Trond Helleland.</p>
12443
12444 <p>Håper det får flertall.</p>
12445
12446       </div>
12447       <div class="tags">
12448
12449
12450         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
12451
12452
12453       </div>
12454     </div>
12455     <div class="padding"></div>
12456
12457     <div class="entry">
12458       <div class="title">
12459         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhetsteateret_p__flyplassene_fortsetter.html">Sikkerhetsteateret på flyplassene fortsetter</a>
12460       </div>
12461       <div class="date">
12462         28th August 2010
12463       </div>
12464       <div class="body">
12465         <p>Jeg skrev for et halvt år siden hvordan
12466 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet__teater__og_hvordan_gj__re_verden_sikrere.html">samfunnet
12467 kaster bort ressurser på sikkerhetstiltak som ikke fungerer</a>.  Kom
12468 nettopp over en
12469 <a href="http://www.askthepilot.com/essays-and-stories/terrorism-tweezers-and-terminal-madness-an-essay-on-security/">historie
12470 fra en pilot fra USA</a> som kommenterer det samme.  Jeg mistenker det
12471 kun er uvitenhet og autoritetstro som gjør at så få protesterer.  Har
12472 veldig sans for piloten omtalt i <a
12473 href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article2057501.ece">Aftenposten</a> 2007-10-23,
12474 og skulle ønske flere rettet oppmerksomhet mot problemet.  Det gir
12475 ikke meg trygghetsfølelse på flyplassene når jeg ser at
12476 flyplassadministrasjonen kaster bort folk, penger og tid på tull i
12477 stedet for ting som bidrar til reell økning av sikkerheten.  Det
12478 forteller meg jo at vurderingsevnen til de som burde bidra til økt
12479 sikkerhet er svært sviktende, noe som ikke taler godt for de andre
12480 tiltakene.</p>
12481
12482 <p>Mon tro hva som skjer hvis det fantes en enkel brosjyre å skrive ut
12483 fra Internet som forklarte hva som er galt med sikkerhetsopplegget på
12484 flyplassene, og folk skrev ut og la en bunke på flyplassene når de
12485 passerte.  Kanskje det ville fått flere til å få øynene opp for
12486 problemet.</p>
12487
12488 <p>Personlig synes jeg flyopplevelsen er blitt så avskyelig at jeg
12489 forsøker å klare meg med tog, bil og båt for å slippe ubehaget.  Det
12490 er dog noe vanskelig i det langstrakte Norge og for å kunne besøke de
12491 delene av verden jeg ønsker å nå.  Mistenker at flere har det slik, og
12492 at dette går ut over inntjeningen til flyselskapene.  Det er antagelig
12493 en god ting sett fra et miljøperspektiv, men det er en annen sak.</p>
12494
12495       </div>
12496       <div class="tags">
12497
12498
12499         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
12500
12501
12502       </div>
12503     </div>
12504     <div class="padding"></div>
12505
12506     <div class="entry">
12507       <div class="title">
12508         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_i_Osloskolen.html">Skolelinux i Osloskolen</a>
12509       </div>
12510       <div class="date">
12511         26th August 2010
12512       </div>
12513       <div class="body">
12514         <p>Denne høsten skal endelig alle Osloskolene få mulighet til å bruke
12515 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>.  Ny IT-løsning
12516 har vært rullet ut i noen måneder nå, og så vidt jeg fikk vite før
12517 sommeren skulle alle skoler ha nytt opplegg på plass før oppstart nå i
12518 høst.  På alle skolene skal en kunne velge ved installasjon om en skal
12519 ha Windows eller Skolelinux på maskinene, og en kan i tillegg
12520 PXE-boote maskinene over nett som tynne klienter eller diskløse
12521 arbeidsstasjoner. Jeg er spent på hvor mange skoler som velger å ta i
12522 bruk Skolelinux, og gleder meg til å se hvordan dette utvikler seg.
12523 Løsningen leveres av
12524 <a href="http://www.logica.no/">Logica</a> med
12525 <a href="http://www.slxdrift.no/">Skolelinux Drift AS</a> som
12526 underleverandør, og jeg har vært involvert i utviklingen av løsningen
12527 via Skolelinux Drift AS siden prosjektet starter.  Jeg synes det er
12528 fantastisk at Skolelinux er kommet så langt siden vi startet i 2001 at
12529 alle elevene i Osloskolene nå skal få mulighet til å bruke
12530 løsningen.  Jeg håper de vil sette pris på alle de
12531 <a href="http://www.skolelinux.no/linux-signpost/">fantastiske
12532 brukerprogrammene</a> som er tilgjengelig i Skolelinux.</p>
12533
12534       </div>
12535       <div class="tags">
12536
12537
12538         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
12539
12540
12541       </div>
12542     </div>
12543     <div class="padding"></div>
12544
12545     <div class="entry">
12546       <div class="title">
12547         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronisk_stemmegiving_er_ikke_til___stole_p____heller_ikke_i_Norge.html">Elektronisk stemmegiving er ikke til å stole på - heller ikke i Norge</a>
12548       </div>
12549       <div class="date">
12550         23rd August 2010
12551       </div>
12552       <div class="body">
12553         <p>I Norge pågår en prosess for å
12554 <a href="http://www.e-valg.dep.no/">innføre elektronisk
12555 stemmegiving</a> ved kommune- og stortingsvalg.  Dette skal
12556 introduseres i 2011.  Det er all grunn til å tro at valg i Norge ikke
12557 vil være til å stole på hvis dette blir gjennomført.  Da det hele var
12558 oppe til høring i 2006 forfattet jeg
12559 <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-2006-09.pdf">en
12560 høringsuttalelse fra NUUG</a> (og EFN som hengte seg på) som skisserte
12561 hvilke punkter som må oppfylles for at en skal kunne stole på et valg,
12562 og elektronisk stemmegiving mangler flere av disse.  Elektronisk
12563 stemmegiving er for alle praktiske formål å putte ens stemme i en sort
12564 boks under andres kontroll, og satse på at de som har kontroll med
12565 boksen er til å stole på - uten at en har mulighet til å verifisere
12566 dette selv.  Det er ikke slik en gjennomfører demokratiske valg.</p>
12567
12568 <p>Da problemet er fundamentalt med hvordan elektronisk stemmegiving
12569 må fungere for at også ikke-krypografer skal kunne delta, har det vært
12570 mange rapporter om hvordan elektronisk stemmegiving har sviktet i land
12571 etter land.  En
12572 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/2006-elektronisk-stemmegiving">liten
12573 samling referanser</a> finnes på NUUGs wiki.  Den siste er fra India,
12574 der valgkomisjonen har valgt
12575 <a href="http://www.freedom-to-tinker.com/blog/jhalderm/electronic-voting-researcher-arrested-over-anonymous-source">å
12576 pusse politiet på en forsker</a> som har dokumentert svakheter i
12577 valgsystemet.</p>
12578
12579 <p>Her i Norge har en valgt en annen tilnærming, der en forsøker seg
12580 med teknobabbel for å få befolkningen til å tro at dette skal bli
12581 sikkert.  Husk, elektronisk stemmegiving underminerer de demokratiske
12582 valgene i Norge, og bør ikke innføres.</p>
12583
12584 <p>Den offentlige diskusjonen blir litt vanskelig av at media har
12585 valgt å kalle dette "evalg", som kan sies å både gjelde elektronisk
12586 opptelling av valget som Norge har gjort siden 60-tallet og som er en
12587 svært god ide, og elektronisk opptelling som er en svært dårlig ide.
12588 Diskusjonen gir ikke mening hvis en skal diskutere om en er for eller
12589 mot "evalg", og jeg forsøker derfor å være klar på at jeg snakker om
12590 elektronisk stemmegiving og unngå begrepet "evalg".</p>
12591
12592       </div>
12593       <div class="tags">
12594
12595
12596         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
12597
12598
12599       </div>
12600     </div>
12601     <div class="padding"></div>
12602
12603     <div class="entry">
12604       <div class="title">
12605         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Robot__reis_deg___.html">Robot, reis deg...</a>
12606       </div>
12607       <div class="date">
12608         21st August 2010
12609       </div>
12610       <div class="body">
12611         <p>I dag fikk jeg endelig tittet litt på mine nyinnkjøpte roboter, og
12612 har brukt noen timer til å google etter interessante referanser og
12613 aktuell kildekode for bruk på Linux.  Det mest lovende så langt er
12614 <a href="http://ispykee.toyz.org/">ispykee</a>, som har en
12615 BSD-lisensiert linux-daemon som står som mellomledd mellom roboter på
12616 lokalnettet og en sentral tjeneste der en iPhone kan koble seg opp for
12617 å fjernstyre roboten.  Linux-daemonen implementerer deler av
12618 protokollen som roboten forstår.  Etter å ha knotet litt med å oppnå
12619 kontakt med roboten (den oppretter et eget ad-hoc wifi-nett, så jeg
12620 måtte gå av mitt vanlige nett for å få kontakt), og kommet frem til at
12621 den lytter på IP-port 9000 og 9001, gikk jeg i gang med å finne ut
12622 hvordan jeg kunne snakke med roboten vha. disse portene.  Robotbiten
12623 av protokollen er publisert av produsenten med GPL-lisens, slik at det
12624 er mulig å se hvordan protokollen fungerer.  Det finnes en java-klient
12625 for Android som så ganske snasen ut, men fant ingen kildekode for
12626 denne.  Derimot hadde iphone-løsningen kildekode, så jeg tok
12627 utgangspunkt i den.</p>
12628
12629 <p>Daemonen ville i utgangspunktet forsøke å kontakte den sentrale
12630 tjenesten som iphone-programmet kobler seg til.  Jeg skrev dette om
12631 til i stedet å sette opp en nettverkstjeneste på min lokale maskin,
12632 som jeg kan koble meg opp til med telnet og gi kommandoer til roboten
12633 (act, forward, right, left, etc).  Det involverte i praksis å bytte ut
12634 socket()/connect() med socket()/bind()/listen()/accept() for å gjøre
12635 klienten om til en tjener.</p>
12636
12637 <p>Mens jeg har forsøkt å få roboten til å bevege seg har min samboer
12638 skrudd sammen resten av roboten for å få montert kamera og plastpynten
12639 (armer, plastfiber for lys).  Nå er det hele montert, og roboten er
12640 klar til bruk.  Må få flyttet den over til mitt vanlige trådløsnett
12641 før det blir praktisk, men de bitene av protokollen er ikke
12642 implementert i ispykee-daemonen, så der må jeg enten få tak i en mac
12643 eller en windows-maskin, eller implementere det selv.</p>
12644
12645 <p>Vi var tre som kjøpte slike roboter, og vi har blitt enige om å
12646 samle notater og referanser på <a
12647 href="http://wiki.nuug.no/grupper/robot/">NUUGs wiki</a>.  Ta en titt
12648 der hvis du er nysgjerrig.</p>
12649
12650       </div>
12651       <div class="tags">
12652
12653
12654         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot</a>.
12655
12656
12657       </div>
12658     </div>
12659     <div class="padding"></div>
12660
12661     <div class="entry">
12662       <div class="title">
12663         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/2_Spykee_roboter_i_hus__n__skal_det_lekes.html">2 Spykee-roboter i hus, nå skal det lekes</a>
12664       </div>
12665       <div class="date">
12666         18th August 2010
12667       </div>
12668       <div class="body">
12669         <p>Jeg kjøpte nettopp to
12670 <a href="http://www.spykee-robot.com/">Spykee</a>-roboter, for test og
12671 leking.  Kjøpte to da det var så billige, og gir meg mulighet til å
12672 eksperimentere uten å være veldig redd for å ødelegge alt ved å bytte
12673 ut firmware og slikt.  Oppdaget at lekebutikken på Bryn senter hadde
12674 en liten stabel på lager som de ikke hadde klart å selge ut etter
12675 fjorårets juleinnkjøp, og var villig til å selge for en femtedel av
12676 vanlig pris.  Jeg, Ronny og Jarle har skaffet oss restbeholdningen, og
12677 det blir morsomt å se hva vi får ut av dette.</p>
12678
12679 <p>Roboten har belter styrt av to motorer, kamera, høytaler, mikrofon
12680 og wifi-tilkobling.  Det hele styrt av en GPL-lisensiert databoks som
12681 jeg mistenker kjører linux.  Firmware-kildekoden ble visst publisert i
12682 mai.  Eneste utfordringen er at kontroller-programvaren kun finnes til
12683 Windows, men det må en kunne jobbe seg rundt når vi har kildekoden til
12684 firmwaren. :)</p>
12685
12686 <ul>
12687 <li><a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Spykee">Wikipedia-oppføring</a></li>
12688 <li><a href="http://www.spykeeworld.com/spykee/US/freeSoftware.html">Nedlasting av firmware-kilden</a></li>
12689 <li><a href="http://wiki.nuug.no/grupper/robot">prosjektwiki hos NUUG</a></li>
12690 </ul>
12691
12692       </div>
12693       <div class="tags">
12694
12695
12696         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot</a>.
12697
12698
12699       </div>
12700     </div>
12701     <div class="padding"></div>
12702
12703     <div class="entry">
12704       <div class="title">
12705         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Digitale_restriksjonsmekanismer_fikk_meg_til___slutte___kj_pe_musikk.html">Digitale restriksjonsmekanismer fikk meg til å slutte å kjøpe musikk</a>
12706       </div>
12707       <div class="date">
12708         22nd July 2010
12709       </div>
12710       <div class="body">
12711         <p>For mange år siden slutte jeg å kjøpe musikk-CDer. Årsaken var at
12712 musikkbransjen var godt i gang med å selge platene sine med DRM som
12713 gjorde at jeg ikke fikk spilt av musikken jeg kjøpte på utstyret jeg
12714 hadde tilgjengelig, dvs. min datamaskin. Det var umulig å se på en
12715 plate om den var ødelagt eller ikke, og jeg hadde jo allerede en
12716 anseelig samling med plater, så jeg bestemme meg for å slutte å gi
12717 penger til en bransje som åpenbart ikke respekterte meg.</p>
12718
12719 <p>Jeg har mange titalls dager med musikk på CD i dag. Det meste er
12720 lagt i et stort arkiv som kan spilles av fra husets datamaskiner (har
12721 ikke rukket rippe alt). Jeg ser dermed ikke behovet for å skaffe mer
12722 musikk. De fleste av mine favoritter er i hus, og jeg er dermed godt
12723 fornøyd.</p>
12724
12725 <p>Hvis musikkbransjen ønsker mine penger, så må de demonstrere at de
12726 setter pris på meg som kunde, og ikke skremme meg bort med DRM og
12727 antydninger om at kundene er kriminelle.</p>
12728
12729 <p>Filmbransjen er like ille, men mens musikk gjerne varer lenge, er
12730 filmer mer ferskvare. Har dermed ikke helt sluttet å kjøpe filmer, men
12731 holder meg til DVD-filmer som kan spilles av på mine Linuxbokser.
12732 Kommer neppe til å ta i bruk Blueray, og ei heller de nye DRM-greiene
12733 «Ultraviolet» som be annonsert her om dagen.</p>
12734
12735       </div>
12736       <div class="tags">
12737
12738
12739         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
12740
12741
12742       </div>
12743     </div>
12744     <div class="padding"></div>
12745
12746     <div class="entry">
12747       <div class="title">
12748         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/MS_Word_kr_ller_det_til_for_politiet_.html">MS Word krøller det til for politiet?</a>
12749       </div>
12750       <div class="date">
12751          8th July 2010
12752       </div>
12753       <div class="body">
12754         <p>De siste dagene har Aftenposten
12755 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3718597.ece">fortalt</a>
12756 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3724249.ece">hvordan</a>
12757 politet har brukt skriveverktøy som ikke håndterer arabisk tekst og
12758 tekst som skal skrives fra høyre mot venstre når de har laget
12759 løpeseddel for å be om informasjon fra publikum.  Resultatet har vært
12760 en uleselig arabisk-bit på løpeseddelen.  Feilen har oppstått når
12761 teksten har blitt "kopiert inn i programvare som ikke har støtte for
12762 språk som skrives fra høyre mot venstre", og jeg er ganske sikker på
12763 at det er snakk om Microsoft Office i dette tilfellet.  Er det slik at
12764 MS Office i norsk språkdrakt ikke har støtte for tekst som skal
12765 skrives fra høyre mot venstre?  Jeg tror alle utgaver av
12766 OpenOffice.org har slik støtte, og det er jo ikke veldig vanskelig å
12767 la slik støtte finnes i alle utgaver av et program hvis støtten først
12768 er utviklet.  Aftenpostens melding får meg til å undre om problemet
12769 ville vært unngått hvis politiet brukte OpenOffice.org i stedet for MS
12770 Office.</p>
12771
12772 <p>Mon tro om det er flere eksempler på at MS Office har ødelagt for
12773 offentlig myndighet?</p>
12774
12775       </div>
12776       <div class="tags">
12777
12778
12779         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
12780
12781
12782       </div>
12783     </div>
12784     <div class="padding"></div>
12785
12786     <div class="entry">
12787       <div class="title">
12788         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vinmonopolet_bryter_loven__penlyst___og_flere_planlegger___gj_re_det_samme.html">Vinmonopolet bryter loven åpenlyst - og flere planlegger å gjøre det samme</a>
12789       </div>
12790       <div class="date">
12791         16th June 2010
12792       </div>
12793       <div class="body">
12794         <p><a href="http://www.dagbladet.no/2010/06/16/nyheter/innenriks/streik/arbeidsliv/12157858/">Dagbladet
12795 melder</a> at Vinmonopolet med bakgrunn i vekterstreiken som pågår i
12796 Norge for tiden, har bestemt seg for med vitende og vilje å bryte
12797 sentralbanklovens paragraf 14 ved å nekte folk å betale med
12798 kontanter, og at flere butikker planlegger å følge deres eksempel.
12799 Jeg synes det er hårreisende hvis de slipper unna med et slikt
12800 soleklart lovbrudd, og lurer på hva slags muligheter jeg vil ha hvis
12801 jeg blir nektet å handle med kontanter.  Jeg handler i hovedsak med
12802 kontanter selv, da jeg anser det som en borgerrett å kunne handle
12803 anonymt uten at det blir registrert.  For meg er det et angrep på mitt
12804 personvern å nekte å ta imot kontant betaling.</p>
12805
12806 <p><a href="http://www.lovdata.no/all/tl-19850524-028-003.html#14">Paragrafen
12807 i sentralbankloven</a> lyder:</p>
12808
12809 <blockquote>
12810 <p>§ 14. Tvungent betalingsmiddel</p>
12811
12812 <p>Bankens sedler og mynter er tvungent betalingsmiddel i Norge. Ingen
12813 er pliktig til i én betaling å ta imot mer enn femogtyve mynter av
12814 hver enhet.</p>
12815
12816 <p>Sterkt skadde sedler og mynter er ikke tvungent
12817 betalingsmiddel. Banken gir nærmere forskrifter om erstatning for
12818 bortkomne, brente eller skadde sedler og mynter.</p>
12819
12820 <p>Selv om en avtale inneholder klausul om betaling av en
12821 pengeforpliktelse i gullverdi, kan skyldneren frigjøre seg med tvungne
12822 betalingsmidler uten hensyn til denne klausul.</p>
12823 </blockquote>
12824
12825 <p>Det er med bakgrunn i denne lovet ikke tillatt å nekte å ta imot
12826 kontakt betaling.  Det er en lov jeg har sans for, og som jeg mener må
12827 håndheves strengt.</p>
12828
12829       </div>
12830       <div class="tags">
12831
12832
12833         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
12834
12835
12836       </div>
12837     </div>
12838     <div class="padding"></div>
12839
12840     <div class="entry">
12841       <div class="title">
12842         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/_pne_tr_dl_snett_er_et_samfunnsgode.html">Åpne trådløsnett er et samfunnsgode</a>
12843       </div>
12844       <div class="date">
12845         12th June 2010
12846       </div>
12847       <div class="body">
12848         <p>Veldig glad for å oppdage via
12849 <a href="http://yro.slashdot.org/story/10/06/11/1841256/Finland-To-Legalize-Use-of-Unsecured-Wi-Fi">Slashdot</a>
12850 at folk i Finland har forstått at åpne trådløsnett er et samfunnsgode.
12851 Jeg ser på åpne trådløsnett som et fellesgode på linje med retten til
12852 ferdsel i utmark og retten til å bevege seg i strandsonen.  Jeg har
12853 glede av åpne trådløsnett når jeg finner dem, og deler gladelig nett
12854 med andre så lenge de ikke forstyrrer min bruk av eget nett.
12855 Nettkapasiteten er sjelden en begrensning ved normal browsing og enkel
12856 SSH-innlogging (som er min vanligste nettbruk), og nett kan brukes til
12857 så mye positivt og nyttig (som nyhetslesing, sjekke været, kontakte
12858 slekt og venner, holde seg oppdatert om politiske saker, kontakte
12859 organisasjoner og politikere, etc), at det for meg er helt urimelig å
12860 blokkere dette for alle som ikke gjør en flue fortred.  De som mener
12861 at potensialet for misbruk er grunn nok til å hindre all den positive
12862 og lovlydige bruken av et åpent trådløsnett har jeg dermed ingen
12863 forståelse for.  En kan ikke la eksistensen av forbrytere styre hvordan
12864 samfunnet skal organiseres.  Da får en et kontrollsamfunn de færreste
12865 ønsker å leve i, og det at vi har et samfunn i Norge der tilliten til
12866 hverandre er høy gjør at samfunnet fungerer ganske godt.  Det bør vi
12867 anstrenge oss for å beholde.</p>
12868
12869       </div>
12870       <div class="tags">
12871
12872
12873         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
12874
12875
12876       </div>
12877     </div>
12878     <div class="padding"></div>
12879
12880     <div class="entry">
12881       <div class="title">
12882         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_er_laget_for_sentraldrifting__naturligvis.html">Skolelinux er laget for sentraldrifting, naturligvis</a>
12883       </div>
12884       <div class="date">
12885          9th June 2010
12886       </div>
12887       <div class="body">
12888         <p>Det er merkelig hvordan myter om Skolelinux overlever.  En slik
12889 myte er at Skolelinux ikke kan sentraldriftes og ha sentralt plasserte
12890 tjenermaskiner.  I siste Computerworld Norge er
12891 <a href="http://www.idg.no/computerworld/article169432.ece">IT-sjef
12892 Viggo Billdal i Steinkjer intervjuet</a>, og forteller uten
12893 blygsel:</p>
12894
12895 <blockquote><p>Vi hadde Skolelinux, men det har vi sluttet med. Vi testet
12896 om det lønte seg med Microsoft eller en åpen plattform. Vi fant ut at
12897 Microsoft egentlig var totalt sett bedre egnet. Det var store
12898 driftskostnader med Skolelinux, blant annet på grunn av
12899 desentraliserte servere. Det var komplisert, så vi gikk vekk fra det
12900 og bruker nå bare Windows.</p></blockquote>
12901
12902 <p>En <a
12903 href="https://init.linpro.no/pipermail/skolelinux.no/bruker/2010-June/009101.html">rask
12904 sjekk</a> mot den norske brukerlista i Skolelinuxprosjektet forteller
12905 at Steinkjers forsøk foregikk fram til 2004/2005, og at Røysing skole
12906 i Steinkjer skal ha vært svært fornøyd med Skolelinux men at kommunen
12907 overkjørte skolen og krevde at de gikk over til Windows.  Et søk på
12908 nettet sendte meg til
12909 <a href="http://www.dn.no/multimedia/archive/00090/Dagens_it_nr__18_90826a.pdf">Dagens
12910 IT nr. 18 2005</a> hvor en kan lese på side 18:</p>
12911
12912 <blockquote><p>Inge Tømmerås ved Røysing skole i Steinkjer kjører ennå
12913 Microsoft, men forteller at kompetanseutfordringen med Skolelinux ikke
12914 var så stor.   Jeg syntes Skolelinux var utrolig lett å drifte uten
12915 forkunnskaper. Men man må jo selvsagt ha tilgang på ekstern kompetanse
12916 til installasjoner og maskinvarefeil, sier Tømmerås.</p></blockquote>
12917
12918 <p>Som systemarkitekten bak Skolelinux, kan jeg bare riste på hodet
12919 over påstanden om at Skolelinux krever desentraliserte tjenere.
12920 Skolelinux-arkitekturen er laget for sentralisert drift og plassering
12921 av tjenerne lokalt eller sentralt alt etter behov og nettkapasitet.
12922 Den er modellert på nettverks- og tjenerløsningen som brukes på
12923 Universitetet i Tromsø og Oslo, der jeg jobber med utvikling av
12924 driftstjenester.  Dette er det heldigvis noen som har fått med seg, og
12925 jeg er glad for å kunne sitere fra en kommentar på den overnevnte
12926 artikkelen.  Min venn og gamle kollega Sturle Sunde forteller der:
12927
12928 <blockquote>
12929 <p>I Flora kommune køyrer vi Skulelinux på skular med alt frå 15 til
12930 meir enn 500 elevar. Dei store skulane har eigen tenar, for det er
12931 mest praktisk. Eg, som er driftsansvarleg for heile nettet, ser
12932 sjeldan dei tenarane fysisk, men at dei står der gjer skulane mindre
12933 avhengige av eksterne linjer som er trege eller dyre. Dei minste
12934 skulane har ikkje eigen tenar. Å bruke sentral tenar er heller ikkje
12935 noko problem. Småskulane klarar seg fint med 1 mbit-linje til ein
12936 sentral tenar eller tenaren på ein større skule.</p>
12937
12938 <p>Det beste med Skulelinux er halvtjukke klientar. Dei treng ikkje
12939 harddisk og brukar minimalt med ressursar på tenaren fordi dei køyrer
12940 programma lokalt. Eit klasserom med 30 sju-åtte år gamle maskiner har
12941 mykje meir CPU og RAM totalt enn nokon moderne tenar til under
12942 millionen. Det trengst to kommandoar på den sentrale tenaren for å
12943 oppdatere alle klientane, både tynne og halvtjukke. Vi har ingen
12944 problem med diskar som ryk heller, som var eit problem før fordi
12945 elevane sat og sparka i maskinene. Og dei krev lite bandbreidde i
12946 nettet, so det er fullt mogleg å køyre slike på småskular med trege
12947 linjer mot tenaren på ein større skule.</p>
12948
12949 <p>Flora kommune har nesten 800 Linux-maskiner i sitt skulenett, og
12950 ein person som tek seg av drift av heile nettet, inkludert tenarar,
12951 klientar, operativsystem, programvare, heimekontorløysing og
12952 administrasjon av brukarar.</p>
12953
12954 <p>No skal det seiast at vi ikkje køyrer rein Skulelinux ut av
12955 boksen. Vi har gjort ein del tilpassingar mot noko Novell-greier som
12956 var der frå før, og som har komplisert installasjonen vår. Etter at
12957 oppsettet var gjort har løysinga vore stabil og kravd minimalt med
12958 arbeid.</p>
12959 </blockquote>
12960
12961 <p>Jeg vet at Narvik, Harstad og Oslo er kommuner der Skolelinux
12962 sentraldriftes med sentrale tjenere.  Det forteller meg at Steinkjers
12963 IT-sjef neppe bør skylde på Skolelinux-løsningen for sine 5 år gamle
12964 minner.</p>
12965
12966       </div>
12967       <div class="tags">
12968
12969
12970         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
12971
12972
12973       </div>
12974     </div>
12975     <div class="padding"></div>
12976
12977     <div class="entry">
12978       <div class="title">
12979         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Togsatsing_p__norsk__mot_sykkel.html">Togsatsing på norsk, mot sykkel</a>
12980       </div>
12981       <div class="date">
12982          2nd June 2010
12983       </div>
12984       <div class="body">
12985         <p>Det står dårlig til med toget når en finner på å la det
12986 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3677060.ece">kappkjøre
12987 med sykkel</a>...  Jeg tror det trengs strukturendringer for å få
12988 fikset på togproblemene i Norge.</p>
12989
12990 <p>Mon tro hva toglinje mellom Narvik og Tromsø ville hatt slags
12991 effekt på området der?</p>
12992
12993       </div>
12994       <div class="tags">
12995
12996
12997         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
12998
12999
13000       </div>
13001     </div>
13002     <div class="padding"></div>
13003
13004     <div class="entry">
13005       <div class="title">
13006         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Magnetstripeinnhold_i_billetter_fra_Flytoget_og_Hurtigruten.html">Magnetstripeinnhold i billetter fra Flytoget og Hurtigruten</a>
13007       </div>
13008       <div class="date">
13009         21st May 2010
13010       </div>
13011       <div class="body">
13012         <p>For en stund tilbake kjøpte jeg en magnetkortleser for å kunne
13013 titte på hva som er skrevet inn på magnetstripene til ulike kort.  Har
13014 ikke hatt tid til å analysere mange kort så langt, men tenkte jeg
13015 skulle dele innholdet på to kort med mine lesere.</p>
13016
13017 <p>For noen dager siden tok jeg flyet til Harstad og Hurtigruten til
13018 Bergen.  Flytoget fra Oslo S til flyplassen ga meg en billett med
13019 magnetstripe.  Påtrykket finner jeg følgende informasjon:</p>
13020
13021 <pre>
13022 Flytoget Airport Express Train
13023
13024 Fra - Til        : Oslo Sentralstasjon
13025 Kategori         : Voksen
13026 Pris             : Nok 170,00
13027 Herav mva. 8,00% : NOK 12,59
13028 Betaling         : Kontant
13029 Til - Fra        : Oslo Lufthavn
13030 Utstedt:         : 08.05.10
13031 Gyldig Fra-Til   : 08.05.10-07.11.10
13032 Billetttype      : Enkeltbillett
13033
13034 102-1015-100508-48382-01-08
13035 </pre>
13036
13037 <p>På selve magnetstripen er innholdet
13038 <tt>;E?+900120011=23250996541068112619257138248441708433322932704083389389062603279671261502492655?</tt>.
13039 Aner ikke hva innholdet representerer, og det er lite overlapp mellom
13040 det jeg ser trykket på billetten og det jeg ser av tegn i
13041 magnetstripen.  Håper det betyr at de bruker kryptografiske metoder
13042 for å gjøre det vanskelig å forfalske billetter.</p>
13043
13044 <p>Den andre billetten er fra Hurtigruten, der jeg mistenker at
13045 strekkoden på fronten er mer brukt enn magnetstripen (det var i hvert
13046 fall den biten vi stakk inn i dørlåsen).</p>
13047
13048 <p>Påtrykket forsiden er følgende:</p>
13049
13050 <pre>
13051 Romnummer 727
13052 Hurtigruten
13053 Midnatsol
13054 Reinholdtsen
13055 Petter
13056 Bookingno: SAX69   0742193
13057 Harstad-Bergen
13058 Dep: 09.05.2010 Arr: 12.05.2010
13059 Lugar fra Risøyhamn
13060 Kost: FRO=4
13061 </pre>
13062
13063 <p>På selve magnetstripen er innholdet
13064 <tt>;1316010007421930=00000000000000000000?+E?</tt>.  Heller ikke her
13065 ser jeg mye korrespondanse mellom påtrykk og magnetstripe.</p>
13066
13067       </div>
13068       <div class="tags">
13069
13070
13071         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
13072
13073
13074       </div>
13075     </div>
13076     <div class="padding"></div>
13077
13078     <div class="entry">
13079       <div class="title">
13080         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/P__vegne_av_vanvitting_mange__Aftenposten_.html">På vegne av vanvitting mange, Aftenposten!</a>
13081       </div>
13082       <div class="date">
13083          6th March 2010
13084       </div>
13085       <div class="body">
13086         <p><a href="http://fotball.aftenposten.no/incoming/article163000.ece">Aftenposten
13087 melder</a> på forsiden av webavisen sin at de tror Erling Fossen
13088 provoserer nordlendinger med sine uttalelser på
13089 fotballtinget.  Jeg er utflyttet nordlending, og må innrømme at jeg
13090 ikke kjennet så mye som et snev av provokasjon fra denne litt morsomme
13091 uttalelsen til Hr. Fossen.  Lurer på om Aftenposten har noen kilder
13092 utenom redaksjonen for sin påstand om at nordledinger er provosert av
13093 Hr. Fossen.  Må innrømme at jeg tviler på det.</p>
13094
13095 <p>Det hele bringer tankene tilbake til Sture Hansen i Hallo i Uken.</p>
13096
13097       </div>
13098       <div class="tags">
13099
13100
13101         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
13102
13103
13104       </div>
13105     </div>
13106     <div class="padding"></div>
13107
13108     <div class="entry">
13109       <div class="title">
13110         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Digitale_b_ker_uten_digitale_restriksjonsmekanismer__DRM__b_r_f__mva_fritak.html">Digitale bøker uten digitale restriksjonsmekanismer (DRM) bør få mva-fritak</a>
13111       </div>
13112       <div class="date">
13113          3rd March 2010
13114       </div>
13115       <div class="body">
13116         <p>Den norske bokbransjen har
13117 <a href="http://www.digi.no/823912/nei-til-moms-paa-e-boker">bedt om at
13118 digitale bøker må få mva-fritak</a> slik papirbøker har det, og
13119 <a href="http://www.digi.no/836875/moms-paa-alt-digitalt-innhold">finansdepartementet
13120 har sagt nei</a>.  Det er et interessant spørsmål om digitale bøker
13121 bør ha mva-fritak eller ikke, og svaret er ikke så enkelt som et ja
13122 eller nei.
13123 <a href="http://www.digi.no/836925/norske-e-boker-truet-av-moms">Enkelte
13124 medlemmer</a> av bokbransjen truer med å droppe den planlagte
13125 lanseringen av norske digitale bøker med digitale restriksjonsmekanismer
13126 (DRM) som de har snakket om å gjennomføre nå i vår, og det må de
13127 gjerne gjøre for min del.</p>
13128
13129 <p>Papirbøker har mva-fritak pga. at de fremmer kultur- og
13130 kunnskapsspredning.  Digitale bøker uten digitale
13131 restriksjonsmekanismer (DRM) fremmer kultur- og kunnskapsspredning,
13132 mens digitale bøker med DRM hindrer kultur og kunnskapsspredning.
13133 Digitale bøker uten DRM bør få mva-fritak da det er salg av bøker på
13134 lik linje med salg av papirbøker, mens digitale bøker med DRM ikke bør
13135 få det da det er utleie av bøker og ikke salg.</p>
13136
13137 <p>Jeg foretrekker å kjøpe bøker, og velger dermed å la være å bruke
13138 DRM-belastede digitale bøker.  Vet ikke helt hva jeg ville være villig
13139 til å betale for å leie en bok, men tror ikke det er mange kronene.
13140 Heldigvis er det mye bøker tilgjengelig uten slike restriksjoner, og
13141 de som vil ha tak i engelske bøker kan laste ned bøker som er
13142 tilgjengelig uten bruksbegresninger fra <a href="http://www.archive.org/">The
13143 Internet Archive</a>. Der er det pr. i dag 1 889 313 bøker
13144 tilgjengelig. De er tilgjengelig i flere formater. Besøk
13145 <a href="http://www.archive.org/details/texts">oversikten over tekster
13146 der</a> for å se hva de har.
13147
13148       </div>
13149       <div class="tags">
13150
13151
13152         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
13153
13154
13155       </div>
13156     </div>
13157     <div class="padding"></div>
13158
13159     <div class="entry">
13160       <div class="title">
13161         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Danmark_g_r_for_ODF_.html">Danmark går for ODF?</a>
13162       </div>
13163       <div class="date">
13164         29th January 2010
13165       </div>
13166       <div class="body">
13167         <p>Ble nettopp gjort oppmerksom på en
13168 <a href="http://www.version2.dk/artikel/13690-breaking-odf-vinder-dokumentformat-krigen ">nyhet fra Version2</a>
13169 fra Danmark, der det hevdes at Folketinget har vedtatt at ODF skal
13170 brukes som dokumentutvekslingsformat i Staten.</p>
13171
13172 <p>Hyggelig lesning, spesielt hvis det viser seg at de av vedtatt
13173 kravlisten for hva som skal aksepteres som referert i kommentarfeltet
13174 til artikkelen og
13175 <a href="http://www.version2.dk/artikel/13693-er-ooxml-doemt-ude-her-er-kravene-til-en-offentlig-dokumentstandard">en
13176 annen artikkel</a> i samme nett-avis.  Liker spesielt godt denne:</p>
13177
13178 <p><blockquote> Det skal demonstreres, at standarden i sin helhed kan
13179 implementeres af alle direkte i sin helhed på flere
13180 platforme.</blockquote></p>
13181
13182 <p>Noe slikt burde være et krav også i Norge.</p>
13183
13184       </div>
13185       <div class="tags">
13186
13187
13188         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
13189
13190
13191       </div>
13192     </div>
13193     <div class="padding"></div>
13194
13195     <div class="entry">
13196       <div class="title">
13197         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet__teater__og_hvordan_gj_re_verden_sikrere.html">Sikkerhet, teater, og hvordan gjøre verden sikrere</a>
13198       </div>
13199       <div class="date">
13200         30th December 2009
13201       </div>
13202       <div class="body">
13203         <p>Via Slashdot fant jeg en
13204 <a href="http://www.cnn.com/2009/OPINION/12/29/schneier.air.travel.security.theater/index.html">nydelig
13205 kommentar fra Bruce Schneier</a> som ble publisert hos CNN i går.  Den
13206 forklarer forbilledlig hvorfor sikkerhetsteater og innføring av
13207 totalitære politistatmetoder ikke er løsningen for å gjøre verden
13208 sikrere.  Anbefales på det varmeste.</p>
13209
13210 <p>Oppdatering: Kom over
13211 <a href="http://gizmodo.com/5435675/president-obama-its-time-to-fire-the-tsa">nok
13212 en kommentar</a> om den manglende effekten av dagens sikkerhetsteater
13213 på flyplassene.</p>
13214
13215       </div>
13216       <div class="tags">
13217
13218
13219         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
13220
13221
13222       </div>
13223     </div>
13224     <div class="padding"></div>
13225
13226     <div class="entry">
13227       <div class="title">
13228         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Opphavet_til_Skolelinux_prosjektet.html">Opphavet til Skolelinux-prosjektet</a>
13229       </div>
13230       <div class="date">
13231         17th December 2009
13232       </div>
13233       <div class="body">
13234         <p>De færreste er klar over at Skolelinux-prosjektet kom som et resultat
13235 av en avgjørelse på årsmøtet i
13236 <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a> i 2000-06-29, der Håkon Wium
13237 Lie, da varamedlem i styret, tok på seg oppdraget om å starte et
13238 initiativ kalt "Teach the Teacher", som skulle være et initiativ for
13239 å få fri programvare og unix-lignende operativsystemer inn i Skolen.
13240 Tanken var at en måtte starte med lærerne for at ungene skulle få
13241 mulighet til å møte en bedre IT-hverdag.  Jeg var tilstede på
13242 møtet, og hadde sans for ideen, men intet skjedde.  På vårparten
13243 2001 ble det arrangert en demonstrasjon i anledning at First Tuesday
13244 hadde invitert Microsoft til et møte for å fortelle om fremtidens
13245 Internet.  Dette provoserte endel av oss, og EFN og NUUG tok initiativ
13246 til å arrangere
13247 <a href="http://www.digi.no/60982/first-tuesday-mote-med-microsoft-protest">en
13248 demonstrasjon utenfor lokalene 2001-05-21</a>.  Blant de som sto bak
13249 demonstrasjonen var Vidar Bakke fra NUUG og Håkon W. Lie fra EFN.
13250 Etter demonstrasjonen arrangerte Håkon en fest hjemme hos seg der alle
13251 som hadde vært aktive i demonstrasjonsplanlegging og gjennomføringen
13252 deltok.  Før festen var jeg blitt lei av å vente på at Håkon skulle ta
13253 initiativ til "Teach the Teacher", og for å forsøke å få litt fremgang
13254 besteme jeg meg for å benytte anledningen hos Håkon til å snakke om
13255 behovet for å hjelpe skolene i gang med bedre datasystemer bestående
13256 av fri programvare og unix-lignende operativsystemer.  Flere var
13257 interessert, og Knut Yrvin tenkte på ideen.  Han
13258 <a href="http://developer.skolelinux.no/brev/2001-06-28-invitasjon-skolelinux.txt">ropte
13259 sammen</a> til et stiftelsesmøte i prosjektet i sin arbeidsgivers
13260 Objectwares lokaler ved Ullevål stadion 2001-07-02, og jeg ble med.
13261 Resten er historie. :)</p>
13262
13263       </div>
13264       <div class="tags">
13265
13266
13267         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
13268
13269
13270       </div>
13271     </div>
13272     <div class="padding"></div>
13273
13274     <div class="entry">
13275       <div class="title">
13276         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_NUUG_fordrag_sendt_p__TV.html">Første NUUG-fordrag sendt på TV</a>
13277       </div>
13278       <div class="date">
13279          8th December 2009
13280       </div>
13281       <div class="body">
13282         <p>Endelig har NUUG klart å få kringkastet ut et av sine fordrag på
13283 TV.  Foredraget om
13284 <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20090512-bifrost/">utskriftsløsningen
13285 Biforst</a> var først ute, pga. at det var det nyeste foredraget som
13286 var holdt på norsk, og dermed slapp vi å finne ut av hvordan
13287 teksting av video skulle gjøres.</p>
13288
13289 <p>NUUG har vært involvert i
13290 <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a> en stund nå, for å
13291 forsøke å få ut budskapet vårt også på TV, og dette første foredraget
13292 er en sped start på det vi har planlagt.</p>
13293
13294 <p>NUUGs første foredrag sendes ut via frikanelen på digitalt
13295 bakkenett, og alle abonnenter av riks-TV skal dermed ha mulighet til å
13296 ta inn sendingen.  Slå på TVen 5/12 16:05 (for sent), 12/12 14:00,
13297 19/12 16:00, 24/12 15:37 eller 26/12 16:11 i år, så skal du få se
13298 meg, Tollef og alle andre de som deltok på møtet på TV.<p>
13299
13300       </div>
13301       <div class="tags">
13302
13303
13304         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
13305
13306
13307       </div>
13308     </div>
13309     <div class="padding"></div>
13310
13311     <div class="entry">
13312       <div class="title">
13313         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kartverket__frigj_r__data_men_er_fortsatt_ikke_interessante.html">Kartverket "frigjør" data men er fortsatt ikke interessante</a>
13314       </div>
13315       <div class="date">
13316         12th November 2009
13317       </div>
13318       <div class="body">
13319         <p>Dagens
13320 <a href="http://www.statkart.no/Gratis+karttjenester.d25-SwJfY1-.ips">kartnyhet</a>
13321 er at kartverket gir ikke-kommersiell tilgang til
13322 en WMS-tjeneste der en til privat bruk kan hente ut bilder av
13323 kartutsnitt så lenge disse ikke lagres lokalt, brukes i begrenset
13324 oppløsning og ikke skader kartverket og rettighetshavernes omdømme og
13325 interesse.</p>
13326
13327 <p>I går publiserte Ivan Sanchez
13328 <a href="http://www.opengeodata.org/2009/11/11/921/">kaketesten</a>
13329 som et forslag til en (av forhåpentligvis flere) måter å teste om kart
13330 eller kartdata er fritt tilgjengelige på.  Testen er enkel, og sier
13331 enkelt (oversatt av meg): Et sett med geodata, eller en kart, er kun
13332 fritt tilgjengelig hvis noen kan gi deg en kake med det kartet på
13333 toppen, som en gave.  Kartverkets publisering av kart feiler så vidt
13334 jeg kan se denne testen fullstendig.  En kan slik jeg leser vilkårene
13335 ikke be en konditor om å lage en kake (brudd på kravet om
13336 ikke-kommersiell bruk) med kartverkets kart.</p>
13337
13338 <p>De som vil lage karttjenester basert på denne nye tjenesten fra
13339 kartverket vil gjøre det på kartverkets nåde og med sterke bindinger
13340 og begresninger.  Det blir dermed helt uinteressant for meg.  Jeg vil
13341 nok fortsette å bruke data fra
13342 <a href="http://www.openstreetmap.org">OpenStreetmap.org</a>, der jeg
13343 har kontrollen med tilgang til kartdataene, og kan endre på de
13344 underliggende dataene som jeg ønsker.</p>
13345
13346 <p>Som et eksempel, så trenger vi til en norsk
13347 <a href="http://www.fixmystreet.com/">FixMyStreet-installasjon</a>
13348 tilgang til vektorutgaven av kommunegrensene.  Denne nye karttjenesten
13349 er ubrukelig til dette.</p>
13350
13351 <p>Oppdatering 2011-01-14: Link til kaketesten er forsvunnet, bruk
13352 <a href="http://blog.okfn.org/2010/03/15/the-cake-test-of-freedom/">denne
13353 nye i stedet</a>.</p>
13354
13355       </div>
13356       <div class="tags">
13357
13358
13359         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
13360
13361
13362       </div>
13363     </div>
13364     <div class="padding"></div>
13365
13366     <div class="entry">
13367       <div class="title">
13368         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Internet_leverand_rer_er_ikke_vokterne_av_sine_kunders_nettbruk.html">Internet-leverandører er ikke vokterne av sine kunders nettbruk</a>
13369       </div>
13370       <div class="date">
13371          6th November 2009
13372       </div>
13373       <div class="body">
13374         <p>Det er svært gledelig å se at
13375 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3360796.ece">retten
13376 fant at Telenor ikke skal fungere som Internet-voktere</a> på vegne av
13377 opphavsrettsmafiaen.  TONO påstår ikke overraskende "rettighetshaverne
13378 er rettsløse".  De burde jo vite alt om hvordan rettighetshaverne blir
13379 behandlet, som har
13380 <a href="http://www.ballade.no/nmi.nsf/doc/art2009042008430427192492">nektet
13381 å hjelpe et av sine medlemmer i en plagiatsak</a> mot Universal i
13382 Polen.</p>
13383
13384 <p>Ved opphavsrettsbrudd så er det jo den som offentliggjort
13385 kulturuttrykk ulovlig som må stilles til ansvar, og ikke noen andre.
13386 Hverken Telenor eller Pirate Bay publiserer innholdet.  Telenor lager
13387 en Internet-tjeneste som brukes av borgerne til sitt daglige virke,
13388 det være seg å holde kontakt med barnebarn, skaffe medisinsk viten
13389 eller holde seg orientert i samfunnsdebatten.  Det bør de gjøre uten å
13390 tvinges til å være overvåkningsinstans.  Og Pirate Bay lager en
13391 katalog over hvor lovlig og ulovlig innhold på Internet er å få tak i.
13392 De publiserer ikke innholdet, de lager kun en katalog over det.  Hvis
13393 en ikke liker det som blir publisert, så må det tas opp med den som
13394 publiserer, ikke noen andre.</p>
13395
13396 <p>Personlig velger jeg å stort sett bruke kulturuttrykk som
13397 publiseres med mer brukervennlige vilkår, som CC-BY og lignende.</p>
13398
13399       </div>
13400       <div class="tags">
13401
13402
13403         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
13404
13405
13406       </div>
13407     </div>
13408     <div class="padding"></div>
13409
13410     <div class="entry">
13411       <div class="title">
13412         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Endelig_operativt_webbasert_medlemsregister_for_Fri_programvare_i_skolen.html">Endelig operativt webbasert medlemsregister for Fri programvare i skolen</a>
13413       </div>
13414       <div class="date">
13415          2nd November 2009
13416       </div>
13417       <div class="body">
13418         <p>Under helgens utviklersamling i
13419 <a href="http://www.skolelinux.no/">Skolelinux</a> fikk jeg endelig
13420 satt meg ned sammen med Ronny Aasen i styret for å få et webbasert
13421 medlemsregister tilbake på plass for foreningen som passer på
13422 skolelinuxprosjektet.  Etter flere års knot og problemer, er nå
13423 memberdb satt opp og klart til bruk.  Import av det gamle
13424 medlemsregisteret har vist seg vanskelig, så alle medlemmer bes om å
13425 registrere seg på nytt.  Hvis du støtter FRiSKs formål så er du
13426 hjertelig velkommen til
13427 <a href="http://medlem.friprogramvareiskolen.no/">å melde deg
13428 inn</a>. Formålet lyder:</p>
13429
13430 <blockquote>Linux i skolen skal tilrettelegge for og informere om bruk
13431 av fri programvare, i henhold til Debian Free Software Guidelines av
13432 2002-02-03, i den norske skolen, slik som f.eks. Linux og
13433 GNU.</blockquote>
13434
13435       </div>
13436       <div class="tags">
13437
13438
13439         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
13440
13441
13442       </div>
13443     </div>
13444     <div class="padding"></div>
13445
13446     <div class="entry">
13447       <div class="title">
13448         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_vil_ikke_ha_BankID.html">Jeg vil ikke ha BankID</a>
13449       </div>
13450       <div class="date">
13451         30th October 2009
13452       </div>
13453       <div class="body">
13454         <p>Min hovedbankforbindelse,
13455 <a href="http://www.postbanken.no/">Postbanken</a>, har fra 1. oktober
13456 blokkert tilgangen min til nettbanken hvis jeg ikke godtar vilkårene
13457 for <a href="https://www.bankid.no/">BankID</a> og går over til å
13458 bruke BankID for tilgangskontroll.  Tidligere kunne jeg bruke en
13459 kodekalkulator som ga tilgang til nettbanken, men nå er dette ikke
13460 lenger mulig.  Jeg blokkeres ute fra nettbanken og mine egne penger
13461 hvis jeg ikke godtar det jeg anser som urimelige vilkår i
13462 BankID-avtalen.</p>
13463
13464 <p>BankID er en løsning der banken gis rett til å handle på vegne av
13465 meg, med avtalemessig forutsetning at jeg i hvert enkelt tilfelle har
13466 bedt banken gjøre dette.  BankID kan brukes til å signere avtaler,
13467 oppta lån og andre handlinger som har alvorlige følger for meg.
13468 Problemet slik jeg ser det er at BankID er lagt opp slik at banken har
13469 all informasjon og tilgang som den trenger for å bruke BankID, også
13470 uten at jeg er involvert.  Avtalemessing og juridisk skal de kun bruke
13471 min BankID når jeg har oppgitt pinkode og passord, men praktisk og
13472 konkret kan de gjøre dette også uten at min pinkode eller mitt passord
13473 er oppgitt, da de allerede har min pinkode og passord tilgjengelig hos
13474 seg for å kunne sjekke at riktig pinkode og passord er oppgitt av meg
13475 (eller kan skaffe seg det ved behov).  Jeg ønsker ikke å gi banken
13476 rett til å inngå avtaler på vegne av meg.</p>
13477
13478 <p>Rent teknisk er BankID et offentlig nøkkelpar, en privat og en
13479 offentlig nøkkel, der den private nøkkelen er nødvendig for å
13480 "signere" på vegne av den nøkkelen gjelder for, og den offentlige
13481 nøkkelen er nødvendig for å sjekke hvem som har signert.  Banken
13482 sitter på både den private og den offentlige nøkkelen, og sier de kun
13483 skal bruke den private hvis kunden ber dem om det og oppgir pinkode og
13484 passord.</p>
13485
13486
13487 <p>I postbankens
13488 <a href="https://www.postbanken.no//portalfront/nedlast/no/person/avtaler/BankID_avtale.pdf">vilkår
13489 for BankID</a> står følgende:</p>
13490
13491 <blockquote>
13492   <p>"6. Anvendelsesområdet for BankID</p>
13493
13494   <p>PersonBankID kan benyttes fra en datamaskin, eller etter nærmere
13495   avtale fra en mobiltelefon/SIM-kort, for pålogging i nettbank og til
13496   identifisering og signering i forbindelse med elektronisk
13497   meldingsforsendelse, avtaleinngåelse og annen form for nettbasert
13498   elektronisk kommunikasjon med Banken og andre brukersteder som har
13499   tilrettelagt for bruk av BankID. Dette forutsetter at brukerstedet
13500   har inngått avtale med bank om bruk av BankID."</p>
13501 </blockquote>
13502
13503 <p>Det er spesielt retten til "avtaleinngåelse" jeg synes er urimelig
13504 å kreve for at jeg skal få tilgang til mine penger via nettbanken, men
13505 også retten til å kommunisere på vegne av meg med andre brukersteder og
13506 signering av meldinger synes jeg er problematisk.  Jeg må godta at
13507 banken skal kunne signere for meg på avtaler og annen kommunikasjon
13508 for å få BankID.</p>
13509
13510 <p>På spørsmål om hvordan jeg kan få tilgang til nettbank uten å gi
13511 banken rett til å inngå avtaler på vegne av meg svarer Postbankens
13512 kundestøtte at "Postbanken har valgt BankID for bl.a. pålogging i
13513 nettbank , så her må du nok ha hele denne løsningen".  Jeg nektes
13514 altså tilgang til nettbanken inntil jeg godtar at Postbanken kan
13515 signere avtaler på vegne av meg.</p>
13516
13517 <p>Postbankens kundestøtte sier videre at "Det har blitt et krav til
13518 alle norske banker om å innføre BankID, bl.a på grunn av
13519 sikkerhet", uten at jeg her helt sikker på hvem som har framsatt
13520 dette kravet. [Oppdatering: Postbankens kundestøtte sier kravet er
13521 fastsatt av <a href="http://www.kredittilsynet.no/">kreditttilsynet</a>
13522 og <a href="http://www.bbs.no/">BBS</a>.]  Det som er situasjonen er
13523 dog at det er svært få banker igjen som ikke bruker BankID, og jeg
13524 vet ikke hvilken bank som er et godt alternativ for meg som ikke vil
13525 gi banken rett til å signere avtaler på mine vegne.</p>
13526
13527 <p>Jeg ønsker mulighet til å reservere meg mot at min BankID brukes
13528 til annet enn å identifisere meg overfor nettbanken før jeg vil ta i
13529 bruk BankID.  Ved nettbankbruk er det begrenset hvor store skader som
13530 kan oppstå ved misbruk, mens avtaleinngåelse ikke har tilsvarende
13531 begrensing.</p>
13532
13533 <p>Jeg har klaget vilkårene inn for <a
13534 href="http://www.forbrukerombudet.no/">forbrukerombudet</a>, men
13535 regner ikke med at de vil kunne bidra til en rask løsning som gir meg
13536 nettbankkontroll over egne midler. :(
13537
13538 <p>Oppdatering 2012-09-13: Aftenposten melder i dag at det er
13539 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Tyver-kan-tappe-kontoen-din---selv-uten-passord-og-pinkode--6989793.html">sikkerhetsproblem
13540 med BankID</a> som gjør at ens bankkonto kan tappes helt uten at en
13541 har delt passord og pinkode med noen.  Dette illustrerer veldig bra
13542 mitt poeng om at banken kan operere på kontoen (og signere avtaler
13543 etc) helt uten at jeg er involvert.  Jeg takker derfor fortsatt nei
13544 til BankID-modellen.</p>
13545
13546       </div>
13547       <div class="tags">
13548
13549
13550         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bankid">bankid</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
13551
13552
13553       </div>
13554     </div>
13555     <div class="padding"></div>
13556
13557     <div class="entry">
13558       <div class="title">
13559         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Internet_sensur_skal_i_retten_p__mandag.html">Internet-sensur skal i retten på mandag</a>
13560       </div>
13561       <div class="date">
13562         10th October 2009
13563       </div>
13564       <div class="body">
13565         <p><a href="http://www.dagensit.no/bransje/article1757755.ece">DagensIT</a>
13566 melder at Telenor og Tono skal i retten på mandag for å diskutere
13567 hvorvidt Tonos krav om at Telenor skal blokkere for tilgang til The
13568 Pirate Bay er i tråd med norsk rett.  Det blir interessant å se
13569 resultatet fra den rettsaken.</p>
13570
13571 <p>Jeg bet meg dog merke i en av påstandene fra Tonos advokat Cato
13572 Strøm, som forteller at "Pirate Bay inneholder 95 prosent ulovlig
13573 utlagt materiale, og å stanse tilgangen til det kan ikke kalles
13574 sensur".  Jeg tok en titt på
13575 <a href="http://thepiratebay.org/">forsiden til The Pirate Bay</a>,
13576 som forteller at det pr. i dag er 1 884 694 torrenter på trackeren.
13577 Dette tilsvarer antall filer en kan søke blant og hente ned ved hjelp
13578 av The Pirate Bay.  5% av dette antallet er 94 235.  Det kan dermed
13579 virke som om Tonos advokat mener at det ikke er sensur å blokkere for
13580 tilgang til nesten 100 000 lovlige filer.  Jeg lurer på om han er
13581 korrekt sitert.</p>
13582
13583 <p>Lurer også på hvor 95%-tallet kommer fram.  Er det seriøs og
13584 etterprøvbar forskning på området som viser at dette er andelen
13585 ulovlige filer tilgjengelig via The Pirate Bay, eller er det
13586 musikkbransjenes egne tall?  De har
13587 <a href="http://www.guardian.co.uk/music/2009/oct/06/edwyn-collins-sharing-music">jo
13588 demonstrert</a> at de ikke er i stand til å skille lovlig og ulovlig
13589 bruk av musikk.</p>
13590
13591       </div>
13592       <div class="tags">
13593
13594
13595         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
13596
13597
13598       </div>
13599     </div>
13600     <div class="padding"></div>
13601
13602     <div class="entry">
13603       <div class="title">
13604         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/MVA_p__b_ker_med_DRM__ikke_MVA_p__b_ker_uten_DRM_.html">MVA på bøker med DRM, ikke MVA på bøker uten DRM?</a>
13605       </div>
13606       <div class="date">
13607         23rd September 2009
13608       </div>
13609       <div class="body">
13610         <p>Elektroniske bøker diskuteres for tiden, etter at
13611 <a href="http://www.aftenposten.no/kul_und/litteratur/article3280914.ece">bokbransjen
13612 hevder</a> det er usikkert om de kommer til å gi ut elektroniske
13613 bøker så lenge det er merverdiavgift på elektroniske bøker og ikke
13614 på papirbøker.  I den forbindelse så jeg et interessant forslag i
13615 en
13616 <a href="http://www.digi.no/php/ny_debatt.php?id=823912">digi-debatt</a>
13617 jeg hadde sans for. "einarr" foreslo at DRM-infiserte elektroniske
13618 bøker bør ha merverdiavgift, da "de ikke bidrar til
13619 kunnskapsspredning på samme måte" som papirbøker og dermed går
13620 imot intensjonene bak mva-fritaket.  Bøker uten DRM derimot bør ha
13621 mva-fritak da de "kan overføres mellom enheter, leses på ulike
13622 plattformer, lånes ut og siteres og kopieres fra" slik en kan med
13623 papirbøker.</p>
13624
13625 <p>En oppfølgerkommentar sier seg enig i dette, da DRM-infisert
13626 materiale må anses som leid og dermed en tjeneste, mens materiale uten
13627 DRM må anses som et kjøp.</p>
13628
13629       </div>
13630       <div class="tags">
13631
13632
13633         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
13634
13635
13636       </div>
13637     </div>
13638     <div class="padding"></div>
13639
13640     <div class="entry">
13641       <div class="title">
13642         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet_til_sj_s_trenger_sj_kart_uten_bruksbegresninger.html">Sikkerhet til sjøs trenger sjøkart uten bruksbegresninger</a>
13643       </div>
13644       <div class="date">
13645         23rd August 2009
13646       </div>
13647       <div class="body">
13648         <p>Sikkerhet til sjøs burde være noe som opptar mange etter den siste
13649 oljeutslippsulykken med Full City, som har drept mye liv langs sjøen.
13650 En viktig faktor for å bedre sikkerheten til sjøs er at alle som
13651 ferdes på sjøen har tilgang til oppdaterte sjøkart som forteller hvor
13652 det grunner og annet en må ta hensyn til på sjøen.</p>
13653
13654 <p>Hvis en er enig i at tilgang til oppdaterte sjøkart er viktig for
13655 sikkerheten på sjøen, så er det godt å vite at det i dag er teknisk
13656 mulig å sikre alle enkel tilgang til oppdaterte digitale kart over
13657 Internet.  Det trenger heller ikke være spesielt kostbart.</p>
13658
13659 <p>Både ved Rocknes-ulykken i Vatlestraumen, der 18 mennesker mistet
13660 livet, og ved Full City-ulykken utenfor Langesund, der mange tonn olje
13661 lekket ut i havet, var det registrert problemer relatert til
13662 oppdaterte sjøkart.  Ved Rocknes-ulykken var de elektroniske kartene
13663 som ble brukt ikke oppdatert med informasjon om nyoppdagede grunner og
13664 losen kjente visst ikke til disse nye grunnene.  Papirkartene var dog
13665 oppdaterte.  Ved Full City-ulykken hadde en kontroll av skipet noen
13666 uker tidligere konstatert manglende sjøkart.</p>
13667
13668 <p>Jeg tror en løsning der digitale sjøkart kunne lastes ned direkte
13669 fra sjøkartverket av alle som ønsket oppdaterte sjøkart, uten
13670 brukerbetaling og uten bruksbegresninger knyttet til kartene, vil
13671 gjøre at flere folk på sjøen vil holde seg med oppdaterte sjøkart,
13672 eller sjøkart i det hele tatt.  Resultatet av dette vil være økt
13673 sikkerhet på sjøen.  En undersøkelse gjennomført av Opinion for
13674 Gjensidige i 2008 fortalte at halvparten av alle båteierne i landet
13675 ikke har sjøkart i båten.</p>
13676
13677 <p>Formatet på de digitale sjøkartene som gjøres tilgjengelig fra
13678 sjøkartverket må være i henhold til en fri og åpen standard, slik at
13679 en ikke er låst til enkeltaktørers godvilje når datafilene skal tolkes
13680 og forstås, men trenger ikke publiseres fra sjøkartverket i alle
13681 formatene til verdens skips-GPS-er i tillegg.  Hvis det ikke er
13682 kostbart for sjøkartverket bør de gjerne gjøre det selv, men slik
13683 konvertering kan andre ta seg av hvis det er et marked for det.</p>
13684
13685 <p>Hvis staten mener alvor med å forbedre sikkerheten til sjøs, må de
13686 gjøre sitt for at alle båteiere har oppdaterte kart, ikke bare snakke
13687 om hvor viktig det er at de har oppdaterte kart.  Det bør være
13688 viktigere for staten at båtene <strong>har</strong> oppdaterte kart
13689 enn at de er pålagt å ha oppdaterte kart.</p>
13690
13691 <p>Sjøkartene er <a href="http://kart.kystverket.no/">tilgjengelig på web
13692 fra kystverket</a>, men så vidt jeg har klart å finne, uten
13693 bruksvilkår som muliggjør gjenbruk uten bruksbegresninger.</p>
13694
13695 <p>OpenStreetmap.org-folk er lei av mangel på sjøkart, og har startet
13696 på et dugnadsbasert fribrukskart for havet,
13697 <a href="http://openseamap.org/">OpenSeaMap</a>.  Datagrunnlaget er
13698 OpenStreetmap, mens framvisningen er tilpasset bruk på sjøen.  Det
13699 gjenstår mye før en kan bruke dette til å seile sikkert på havet, men
13700 det viser at behovet for fribruks-sjøkart er til stedet.</p>
13701
13702       </div>
13703       <div class="tags">
13704
13705
13706         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
13707
13708
13709       </div>
13710     </div>
13711     <div class="padding"></div>
13712
13713     <div class="entry">
13714       <div class="title">
13715         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningens_oppsummering_av_h_ringen_om_standardkatalogen_versjon_2.html">Regjerningens oppsummering av høringen om standardkatalogen versjon 2</a>
13716       </div>
13717       <div class="date">
13718          9th July 2009
13719       </div>
13720       <div class="body">
13721         <p>For å forstå mer om hvorfor standardkatalogens versjon 2 ble som
13722 den ble, har jeg bedt om kopi fra FAD av dokumentene som ble lagt frem
13723 for regjeringen da de tok sin avgjørelse.  De er nå lagt ut på NUUGs
13724 wiki, direkte tilgjengelig via "<a
13725 href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile&do=get&target=kongelig-resolusjon.pdf">Referansekatalogen
13726 v2.0 - Oppsummering av høring</a>" og "<a
13727 href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile&do=get&target=kongelig-resolusjon-katalogutkast.pdf">Referansekatalog
13728 for IT-standarder i offentlig sektor Versjon 2.0, dd.mm.åååå -
13729 UTKAST</a>".</p>
13730
13731 <p>Det er tre ting jeg merker meg i oppsummeringen fra
13732 høringsuttalelsen da jeg skummet igjennom den.  Det første er at
13733 forståelsen av hvordan programvarepatenter påvirker fri
13734 programvareutvikling også i Norge når en argumenterer med at
13735 royalty-betaling ikke er et relevant problem i Norge.  Det andre er at
13736 FAD ikke har en prinsipiell forståelse av verdien av en enkelt
13737 standard innenfor hvert område.  Det siste er at påstander i
13738 høringsuttalelsene ikke blir etterprøvd (f.eks. påstanden fra
13739 Microsoft om hvordan Ogg blir standardisert og påstanden fra
13740 politidirektoratet om patentproblemer i Theora).</p>
13741
13742       </div>
13743       <div class="tags">
13744
13745
13746         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
13747
13748
13749       </div>
13750     </div>
13751     <div class="padding"></div>
13752
13753     <div class="entry">
13754       <div class="title">
13755         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningen_forlater_prinsippet_om_ingen_royalty_betaling_i_standardkatalogen_versjon_2.html">Regjerningen forlater prinsippet om ingen royalty-betaling i standardkatalogen versjon 2</a>
13756       </div>
13757       <div class="date">
13758          6th July 2009
13759       </div>
13760       <div class="body">
13761         <p>Jeg ble glad da regjeringen
13762 <a href="http://www.digi.no/817635/her-er-statens-nye-it-standarder">annonserte</a>
13763 versjon 2 av
13764 <a href="http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Referansekatalogen_versjon2.pdf">statens
13765 referansekatalog over standarder</a>, men trist da jeg leste hva som
13766 faktisk var vedtatt etter
13767 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2.html">høringen</a>.
13768 De fleste av de valgte åpne standardene er gode og vil bidra til at
13769 alle kan delta på like vilkår i å lage løsninger for staten, men
13770 noen av dem blokkerer for de som ikke har anledning til å benytte
13771 spesifikasjoner som krever betaling for bruk (såkalt
13772 royalty-betaling).  Det gjelder spesifikt for H.264 for video og MP3
13773 for lyd.  Så lenge bruk av disse var valgfritt mens Ogg Theora og Ogg
13774 Vorbis var påkrevd, kunne alle som ønsket å spille av video og lyd
13775 fra statens websider gjøre dette uten å måtte bruke programmer der
13776 betaling for bruk var nødvendig.  Når det nå er gjort valgfritt for
13777 de statlige etatene å bruke enten H.264 eller Theora (og MP3 eler
13778 Vorbis), så vil en bli tvunget til å forholde seg til
13779 royalty-belastede standarder for å få tilgang til videoen og
13780 lyden.</p>
13781
13782 <p>Det gjør meg veldig trist at regjeringen har forlatt prinsippet om
13783 at alle standarder som ble valgt til å være påkrevd i katalogen skulle
13784 være uten royalty-betaling.  Jeg håper det ikke betyr at en har mistet
13785 all forståelse for hvilke prinsipper som må følges for å oppnå
13786 likeverdig konkurranse mellom aktørene i IT-bransjen.  NUUG advarte
13787 mot dette i
13788 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2">sin
13789 høringsuttalelse</a>, men ser ut til å ha blitt ignorert.</p>
13790
13791 <p>Oppdatering 2012-06-29: Kom over <ahref="
13792 http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Refkat_v2.pdf">en
13793 rapport til FAD</a> fra da versjon 1 av katalogen ble vedtatt, og der
13794 er det tydelig at problemstillingen var kjent og forstått.</p>
13795
13796       </div>
13797       <div class="tags">
13798
13799
13800         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
13801
13802
13803       </div>
13804     </div>
13805     <div class="padding"></div>
13806
13807     <div class="entry">
13808       <div class="title">
13809         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Microsofts_misvisende_argumentasjon_rundt_multimediaformater.html">Microsofts misvisende argumentasjon rundt multimediaformater</a>
13810       </div>
13811       <div class="date">
13812         26th June 2009
13813       </div>
13814       <div class="body">
13815         <p>I
13816 <a href="http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/Hoeringer/Refkat_V2/MicrosoftNorge.pdf">Microsoft
13817 sin høringsuttalelse</a> til
13818 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2.html?id=549422">forslag
13819 til versjon 2 av statens referansekatalog over standarder</a>, lirer
13820 de av seg følgende FUD-perle:</p>
13821
13822 <p><blockquote>"Vorbis, OGG, Theora og FLAC er alle tekniske
13823   spesifikasjoner overordnet styrt av xiph.org, som er en
13824   ikke-kommersiell organisasjon.  Etablerte og anerkjente
13825   standardiseringsorganisasjoner, som Oasis, W3C og Ecma, har en godt
13826   innarbeidet vedlikeholds- og forvaltningsprosess av en standard.
13827   Det er derimot helt opp til hver enkelt organisasjon å bestemme
13828   hvordan tekniske spesifikasjoner videreutvikles og endres, og disse
13829   spesifikasjonene bør derfor ikke defineres som åpne
13830   standarder."</blockquote></p>
13831
13832 <p>De vokter seg vel for å nevne den anerkjente
13833 standardiseringsorganisasjonen IETF, som er organisasjonen bak HTTP,
13834 IP og det meste av protokoller på Internet, og RFC-standardene som
13835 IETF står bak.  Ogg er spesifisert i
13836 <a href="http://ietf.org/rfc/rfc3533.txt">RFC 3533</a>, og er uten
13837 tvil å anse som en åpen standard.  Vorbis er
13838 <a href="http://ietf.org/rfc/rfc5215.txt">RFC 5215</a>.  Theora er
13839
13840 under standardisering via IETF, med
13841 <a href="http://svn.xiph.org/trunk/theora/doc/draft-ietf-avt-rtp-theora-00.txt">siste
13842 utkast publisert 2006-07-21</a> (riktignok er dermed teksten ikke
13843 skrevet i stein ennå, men det blir neppe endringer som ikke er
13844 bakoverkompatibel).  De kan være inne på noe når det gjelder FLAC da
13845 jeg ikke finner tegn til at <a
13846 href="http://flac.sourceforge.net/format.html">spesifikasjonen
13847 tilgjengelig på web</a> er på tur via noen
13848 standardiseringsorganisasjon, men i og med at folkene bak Ogg, Theora
13849 og Vorbis også har involvert seg i Flac siden 2003, så ser jeg ikke
13850 bort fra at også den organiseres via IETF.  Jeg kjenner personlig lite
13851 til FLAC.</p>
13852
13853 <p>Uredelig argumentasjon bør en holde seg for god til å komme med,
13854 spesielt når det er så enkelt i dagens Internet-hverdag å gå
13855 misvisende påstander etter i sømmene.</p>
13856
13857       </div>
13858       <div class="tags">
13859
13860
13861         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
13862
13863
13864       </div>
13865     </div>
13866     <div class="padding"></div>
13867
13868     <div class="entry">
13869       <div class="title">
13870         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_om_valgfusk_og_problemet_med_elektronisk_stemmegiving.html">Litt om valgfusk og problemet med elektronisk stemmegiving</a>
13871       </div>
13872       <div class="date">
13873         17th June 2009
13874       </div>
13875       <div class="body">
13876         <p><a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/article3127058.ece">Aftenposten
13877 melder</a> at det kan se ut til at Iran ikke har lært av USA når det
13878 gjelder valgfusk.  En bør endre tallene før de publiseres, slik at en
13879 kandidat aldri får færre stemmer under opptellingen, ellers blir det
13880 veldig tydelig at tallene ikke er til å stole på.  I USA er det
13881 derimot <a href="http://www.blackboxvoting.org/">rapporter om at
13882 tallene har vært endret</a> på tur mot opptellingen, ikke etter at
13883 tallene er publiserte (i tillegg til en rekke andre irregulariteter).
13884 En ting Iran åpenbart har forstått, er verdien av å kunne
13885 kontrolltelle stemmer.  Det ligger an til kontrolltelling i hvert fall
13886 i noen områder.  Hvorvidt det har verdi, kommer an på hvordan
13887 stemmene har vært oppbevart.</p>
13888
13889 <p><a href="http://universitas.no/kronikk/48334/kan-vi-stole-pa-universitetets-elektroniske-valgsystem-/">Universitetet
13890 i Oslo derimot</a>, har ikke forstått verdien av å kunne
13891 kontrolltelle.  Her har en valgt å ta i bruk elektronisk stemmegiving
13892 over Internet, med et system som ikke kan kontrolltelles hvis det
13893 kommer anklager om juks med stemmene.  Systemet har flere kjente
13894 problemer og er i mine øyne ikke bedre enn en spørreundersøkelse, og
13895 jeg har derfor latt være å stemme ved valg på UiO siden det ble
13896 innført.</p>
13897
13898 <p>Universitet i Bergen derimot har klart det kunststykket å aktivt gå
13899 inn for å gjøre det kjent at det elektroniske stemmegivingssystemet
13900 over Internet <a href="http://nyheter.uib.no/?modus=vis_nyhet&id=43404">kan
13901 spore hvem som stemmer hva</a> (det kan en forøvrig også ved UiO), og tatt
13902 kontakt med stemmegivere for å spørre hvorfor de stemte som de gjorde.
13903 Hemmelige valg står for fall.  Mon tro hva stemmesedlenne hadde
13904 inneholdt i Iran hvis de ikke hadde hemmelige valg?</p>
13905
13906       </div>
13907       <div class="tags">
13908
13909
13910         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
13911
13912
13913       </div>
13914     </div>
13915     <div class="padding"></div>
13916
13917     <div class="entry">
13918       <div class="title">
13919         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standarder_fungerer_best_n_r_en_samler_seg_rundt_dem.html">Standarder fungerer best når en samler seg rundt dem</a>
13920       </div>
13921       <div class="date">
13922         19th May 2009
13923       </div>
13924       <div class="body">
13925         <p>En standard er noe man samler seg rundt, ut fra ideen om at en får
13926 fordeler når mange står sammen.  Jo flere som står sammen, jo
13927 bedre.  Når en vet dette, blir det litt merkelig å lese noen av
13928 uttalelsene som er kommet inn til
13929 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2/horingsuttalelser.html?id=549423">høringen
13930 om versjon 2 av statens referansekatalog over standarder</a>.  Blant
13931 annet Abelia, NHO og Microsoft tror det er lurt med flere standarder
13932 innenfor samme område.  Det blir som å si at det er fint om Norge
13933 standardiserte både på A4- og Letter-størrelser på arkene, ulik
13934 sporvidde på jernbaneskinnene, meter og fot som lengemål, eller
13935 høyre- og venstrekjøring - slik at en kan konkurrere på hvilken
13936 standard som er best.  De fleste forstår heldigvis at dette ikke
13937 bidrar positivt.</p>
13938
13939       </div>
13940       <div class="tags">
13941
13942
13943         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
13944
13945
13946       </div>
13947     </div>
13948     <div class="padding"></div>
13949
13950     <div class="entry">
13951       <div class="title">
13952         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/BSAs_p_stander_om_piratkopiering_m_ter_motstand.html">BSAs påstander om piratkopiering møter motstand</a>
13953       </div>
13954       <div class="date">
13955         17th May 2009
13956       </div>
13957       <div class="body">
13958         <p>Hvert år de siste årene har BSA, lobbyfronten til de store
13959 programvareselskapene som Microsoft og Apple, publisert en rapport der
13960 de gjetter på hvor mye piratkopiering påfører i tapte inntekter i
13961 ulike land rundt om i verden.  Resultatene er tendensiøse.  For noen
13962 dager siden kom
13963 <a href="http://global.bsa.org/globalpiracy2008/studies/globalpiracy2008.pdf">siste
13964 rapport</a>, og det er flere kritiske kommentarer publisert de siste
13965 dagene.  Et spesielt interessant kommentar fra Sverige,
13966 <a href="http://www.idg.se/2.1085/1.229795/bsa-hoftade-sverigesiffror">BSA
13967 höftade Sverigesiffror</a>, oppsummeres slik:</p>
13968
13969 <blockquote>
13970 I sin senaste rapport slår BSA fast att 25 procent av all mjukvara i
13971 Sverige är piratkopierad. Det utan att ha pratat med ett enda svenskt
13972 företag. "Man bör nog kanske inte se de här siffrorna som helt
13973 exakta", säger BSAs Sverigechef John Hugosson.
13974 </blockquote>
13975
13976 <p>Mon tro om de er like metodiske når de gjetter på andelen piratkopiering i Norge?  To andre kommentarer er <a
13977 href="http://www.vnunet.com/vnunet/comment/2242134/bsa-piracy-figures-shot-reality">BSA
13978 piracy figures need a shot of reality</a> og <a
13979 href="http://www.michaelgeist.ca/content/view/3958/125/">Does The WIPO
13980 Copyright Treaty Work?</a></p>
13981
13982 <p>Fant lenkene via <a
13983 href="http://tech.slashdot.org/article.pl?sid=09/05/17/1632242">oppslag
13984 på Slashdot</a>.</p>
13985
13986       </div>
13987       <div class="tags">
13988
13989
13990         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bsa">bsa</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
13991
13992
13993       </div>
13994     </div>
13995     <div class="padding"></div>
13996
13997     <div class="entry">
13998       <div class="title">
13999         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Webbasert_tegneseriearkiv_p__trappene.html">Webbasert tegneseriearkiv på trappene</a>
14000       </div>
14001       <div class="date">
14002         16th May 2009
14003       </div>
14004       <div class="body">
14005         <p>For noen dager siden ble jeg tipset om en ny norsk webtjeneste for
14006 å holde styr på ens tegneseriesamling.  Har så smått begynt å
14007 teste den og lagt inn noen hundre oppføringer, og det ser ut til å
14008 fungere fint.  Utvikleren, Trond Hallstensen, er selv ivrig samler og
14009 har laget systemet i første omgang for seg selv, men altså gjort det
14010 mulig også for andre å bidra.  Tjenesten har potensiale til å bli
14011 en komplett og verdifull tegneserieindeks over norske serier.  Da jeg
14012 oppdaget tjenesten var det endel mangler som gjorde meg skeptisk til
14013 å registrere min samling der.  Det var nemlig ingen måte å hente ut
14014 en maskinlesbar oversikt over det jeg registrerte, slik at mine data
14015 ville være innelåst i tjenesten.  Siden den gang har Trond lagt til
14016 en eksportfunksjon til CSV-format, slik at i hvert fall noen av
14017 feltene i databasen kan hentes ut for mine serier.  Pr. i dag er det
14018 serie, seriegruppe, år, nr og tittel_på_forside.</p>
14019
14020 <p>Prinsipielt ønsker jeg å kunne hente ut alle feltene om en
14021 tegneserie, for å unngå repetisjon av det som skjedde med IMDB og
14022 CDDB på 90-tallet.  Begge begynte som fellesskapsprosjekter der
14023 brukerne bidro på like vilkår, og ble lukket inne da
14024 initiativtageren og innehaveren av maskinen der tjenesten kjørte
14025 hadde fått nok innhold til at de ikke lenger følte at de trengte å
14026 behandle brukerne som likemenn.  Trond har skrevet til meg at flere
14027 felter vil bli lagt inn i eksporten (blant annet strekkode), men
14028 uttrykt skepsis til å gjøre all informasjonen tilgjengelig (han
14029 ønsker slik jeg forsto han å kontrollere tjenesten og ikke gjøre
14030 det mulig å lage konkurrerende tjeneste).  Holdningen gjør meg ennå
14031 mer skeptisk, men tjenesten fungerer fint, så jeg har bestemt meg for
14032 å ta den i bruk, men begrense meg til å registrere informasjon som
14033 er tilgjengelig i eksporten.</p>
14034
14035 <p>Har ennå ikke begynt masseregistrering, da jeg venter på støtte for
14036 strekkoder i tjenesten.  Har strekkodeleser, og vil spare litt tid i
14037 registreringen når jeg går løs på mine esker.  Foreløbig har jeg
14038 registrert litt tilfeldige serier som ligger rundt om i huset, men for
14039 å få et komplett arkiv må nok noen tusen tegneserier registreres.</p>
14040
14041 <p>Løsningen er i følge utvikleren laget med et Oracle-spesifikt
14042 verktøy for å lage webtjenester, og ikke fri programvare.
14043 Utvikleren tar imot innspill men det hørtes ikke ut som om utvikling
14044 av systemet var enkelt å dele mellom flere, slik at det må via
14045 ham.</p>
14046
14047 <p>Høres dette interessant ut, besøk
14048 <a href="http://www.mineserier.no/">mineserier.no</a> og ta en
14049 titt.</p>
14050
14051       </div>
14052       <div class="tags">
14053
14054
14055         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
14056
14057
14058       </div>
14059     </div>
14060     <div class="padding"></div>
14061
14062     <div class="entry">
14063       <div class="title">
14064         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Massiv_overv_kning_av_kollektivtrafikken_i_Oslo_planlegges.html">Massiv overvåkning av kollektivtrafikken i Oslo planlegges</a>
14065       </div>
14066       <div class="date">
14067         16th May 2009
14068       </div>
14069       <div class="body">
14070         <p><a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/oslo/article3078919.ece">Flere</a>
14071 og
14072 <a href="http://blogg.karlsbakk.net/2009/02/28/nsb-ruter-og-flexus/">flere</a>
14073 protesterer på den massive overvåkningen og registrering av
14074 trafikkmønster i kollektivtrafikken som planlegges i Oslo.  Det er
14075 bra.  Jeg mister lysten til å bruke kollektivtransport når jeg ser
14076 hvordan trafikkselskapet holder på.  Jeg forventer og forlanger å
14077 ikke bli overvåket med mindre jeg mistenkes for å ha gjort noe
14078 alvorlig galt.  Den massive registreringen av hvor og når
14079 passasjerene reiser med kollektivtrafikk som planegges av Ruter i Oslo
14080 er et grotesk overgrep mot alle som bruker buss, trikk T-bane og tog i
14081 Osloområdet.</p>
14082
14083       </div>
14084       <div class="tags">
14085
14086
14087         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter</a>.
14088
14089
14090       </div>
14091     </div>
14092     <div class="padding"></div>
14093
14094     <div class="entry">
14095       <div class="title">
14096         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/3D_printing_brer_om_seg___fabrikkene_best_r.html">3D-printing brer om seg - fabrikkene består</a>
14097       </div>
14098       <div class="date">
14099         10th May 2009
14100       </div>
14101       <div class="body">
14102         <p>I 2004 fikk jeg med meg en forelesning om 3D-printing under <a
14103 href="http://wiki.oreillynet.com/eurofoo/index.cgi">euro foo camp</a>
14104 der jeg lærte mye nytt om 3D-printing.  Fikk se et lite sjakktårn
14105 skrevet ut i plast, med vindeltrapp på innsiden av tårnet, og en hul
14106 gummiball som også var skrevet ut (med et lite hull for å få ut
14107 fyllmassen).  Ble fortalt at det amerikanske kavaleriet skriver ut
14108 reservedeler i metall i felt, og at det fantes amerikanske husbyggere
14109 som eksperimenterer med utskrift av hus.  De to siste har jeg ikke
14110 funnet noen referanser til i ettertid, og har derfor lurt på om det
14111 stemmer.  Teknologisk skulle det ikke være noe i veien for slike
14112 løsninger, det er kun et spørmål om pris på skrivehoder og
14113 skrivere.  I dag ble jeg tipset om en løsning som
14114 <a href="http://www.shapeways.com/blog/archives/217-3D-printing-buildings-interview-with-Enrico-Dini-of-D_Shape.html">kan
14115 skrive ut hus</a>, med sand og bindemiddel i 25 DPI oppløsning.  Mon
14116 tro om det er fremtidens byggemetode.</p>
14117
14118 <p>Jeg er ikke i tvil om at 3D-utskrift vil føre til endringer i
14119 hvordan produksjon gjøres, og at tilgjengeligheten på en rekke produkter
14120 som i dag er vanskelig eller umulig å få tak i vil bedre seg.  Men de
14121 som tror at 3D-skrivere vil gjøre fabrikkene overflødige, tror jeg har
14122 forregnet seg.  3D-skrivere er fantastisk bra til å lage spesielle
14123 dingser på forespørsel, f.eks. etter å ha lastet ned et 3D-design fra
14124 tjenester som <a href="http://www.thingiverse.com/">Thingiverse</a>.
14125 De er derimot ikke spesielt bra til å lage mange eksemplarer av samme
14126 dings.  Lav pris pr. enhet er fabrikkenes fortrinn.  Hvis det skal
14127 lages tusenvis, eller millioner av en dings, så vil fabrikkene
14128 sannsynligvis fortsette å slå 3D-skriving ned i støvlene
14129 økonomisk, selv om en tar hensyn til transport og logistikk.  Hvis
14130 det derimot skal lages en håndfull, så vil 3D-skriving fremstå som
14131 et suverent alternativ.  3D-skriving er i så måte løsning for
14132 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/The_Long_Tail">den lange
14133 halen</a>, mens fabrikker nok fortsatt vil være løsningen for
14134 massemarkedet.</p>
14135
14136       </div>
14137       <div class="tags">
14138
14139
14140         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
14141
14142
14143       </div>
14144     </div>
14145     <div class="padding"></div>
14146
14147     <div class="entry">
14148       <div class="title">
14149         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_samlet_2009_05_09.html">Lenker samlet 2009-05-09</a>
14150       </div>
14151       <div class="date">
14152          9th May 2009
14153       </div>
14154       <div class="body">
14155         <ul>
14156
14157 <li><a href="http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/article3066834.ece">Jeg, et offer</a>
14158 <br>Aage Borchgrevink drodler om offerrollens framvekst i den norske
14159 offentligheten.</li>
14160
14161 <li><a href="http://www.nuug.no/pub/video/published/200904-goopen.html">Opptak fra Go Open 2009 på web</a>
14162 <br>Endelig kan jeg få med meg foredragene jeg gikk glipp av.</li>
14163
14164 <li><a href="http://www.robweir.com/blog/2009/05/update-on-odf-spreadsheet.html">MS Excel 2007 håndterer ODF dårlig</a>
14165 <br>Microsoft har lykkes med å implementere ODF slik at de ikke
14166 samhandler med noen av de andre som håndterer ODF-regneark.</li>
14167
14168 <li><a href="http://www.groklaw.net/article.php?story=20090503215045379">MS
14169 Word 2007 håndterer ODF dårlig</a>
14170 <br>Fotnoter laget i MS Office blir merkelige i OpenOffice.org.</li>
14171
14172 </ul>
14173
14174       </div>
14175       <div class="tags">
14176
14177
14178         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
14179
14180
14181       </div>
14182     </div>
14183     <div class="padding"></div>
14184
14185     <div class="entry">
14186       <div class="title">
14187         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/IDG_mener_linux_i_servermarkedet_vil_vokse_med_21__i_2009.html">IDG mener linux i servermarkedet vil vokse med 21% i 2009</a>
14188       </div>
14189       <div class="date">
14190          7th May 2009
14191       </div>
14192       <div class="body">
14193         <p>Kom over
14194 <a href="http://news.cnet.com/8301-13505_3-10216873-16.html">interessante
14195 tall</a> fra IDG om utviklingen av linuxservermarkedet.  Fikk meg til
14196 å tenke på antall tjenermaskiner ved Universitetet i Oslo der jeg
14197 jobber til daglig.  En rask opptelling forteller meg at vi har 490
14198 (61%) fysiske unix-tjener (mest linux men også noen solaris) og 196
14199 (25%) windowstjenere, samt 112 (14%) virtuelle unix-tjenere.  Med den
14200 bakgrunnskunnskapen kan jeg godt tro at IDG er inne på noe.</p>
14201
14202       </div>
14203       <div class="tags">
14204
14205
14206         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
14207
14208
14209       </div>
14210     </div>
14211     <div class="padding"></div>
14212
14213     <div class="entry">
14214       <div class="title">
14215         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kryptert_harddisk___naturligvis.html">Kryptert harddisk - naturligvis</a>
14216       </div>
14217       <div class="date">
14218          2nd May 2009
14219       </div>
14220       <div class="body">
14221         <p><a href="http://www.dagensit.no/trender/article1658676.ece">Dagens
14222 IT melder</a> at Intel hevder at det er dyrt å miste en datamaskin,
14223 når en tar tap av arbeidstid, fortrolige dokumenter,
14224 personopplysninger og alt annet det innebærer.  Det er ingen tvil om
14225 at det er en kostbar affære å miste sin datamaskin, og det er årsaken
14226 til at jeg har kryptert harddisken på både kontormaskinen og min
14227 bærbare.  Begge inneholder personopplysninger jeg ikke ønsker skal
14228 komme på avveie, den første informasjon relatert til jobben min ved
14229 Universitetet i Oslo, og den andre relatert til blant annet
14230 foreningsarbeide.  Kryptering av diskene gjør at det er lite
14231 sannsynlig at dophoder som kan finne på å rappe maskinene får noe ut
14232 av dem.  Maskinene låses automatisk etter noen minutter uten bruk,
14233 og en reboot vil gjøre at de ber om passord før de vil starte opp.
14234 Jeg bruker Debian på begge maskinene, og installasjonssystemet der
14235 gjør det trivielt å sette opp krypterte disker.  Jeg har LVM på toppen
14236 av krypterte partisjoner, slik at alt av datapartisjoner er kryptert.
14237 Jeg anbefaler alle å kryptere diskene på sine bærbare.  Kostnaden når
14238 det er gjort slik jeg gjør det er minimale, og gevinstene er
14239 betydelige.  En bør dog passe på passordet.  Hvis det går tapt, må
14240 maskinen reinstalleres og alt er tapt.</p>
14241
14242 <p>Krypteringen vil ikke stoppe kompetente angripere som f.eks. kjøler
14243 ned minnebrikkene før maskinen rebootes med programvare for å hente ut
14244 krypteringsnøklene.  Kostnaden med å forsvare seg mot slike angripere
14245 er for min del høyere enn gevinsten.  Jeg tror oddsene for at
14246 f.eks. etteretningsorganisasjoner har glede av å titte på mine
14247 maskiner er minimale, og ulempene jeg ville oppnå ved å forsøke å
14248 gjøre det vanskeligere for angripere med kompetanse og ressurser er
14249 betydelige.</p>
14250
14251       </div>
14252       <div class="tags">
14253
14254
14255         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
14256
14257
14258       </div>
14259     </div>
14260     <div class="padding"></div>
14261
14262     <div class="entry">
14263       <div class="title">
14264         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/EU_parlamentet_raner_fellesskapet_for_musikk.html">EU-parlamentet raner fellesskapet for musikk</a>
14265       </div>
14266       <div class="date">
14267         26th April 2009
14268       </div>
14269       <div class="body">
14270         <p>Slashdot melder at EU-parlamentet har vedtatt
14271 <a href="http://www.europarl.europa.eu/news/expert/infopress_page/058-54192-111-04-17-909-20090422IPR54191-21-04-2009-2009-false/default_en.htm">å
14272 øke vernetiden for musikkopptak fra 50 til 70 år</a>, og dermed rane
14273 fellesskapet for 20 år med musikk som ville vært tilgjengelig uten
14274 bruksbegresninger.  Mon tro hvor mye musikk som vil gå tapt pga. at
14275 ingen tar vare på den (opphavsrettsinnehaver er forsvunnet), mens
14276 ingen andre har lov til å kopiere og distribuere den.  Mon tro hvor
14277 mange musikkstykker som ikke kan brukes uten bruksbegresninger av
14278 folket, som skulle falt i det fri men som i stedet forblir under
14279 rettighetshavers monopol.  Opphavsrettslovgivingen blir mer og mer
14280 urimelig.  Tenke seg til at vernetiden startet i USA med 7 år og
14281 mulighet for forlengelse med 7 år.  Nå er den 95 år der, og en stor
14282 mengde verk blir foreldreløse og umulig å få tak i.  Har ikke lykkes
14283 med å finne ut hvor lang opphavsretten var i utgangspunktet i Norge.
14284 I dag er den 70 år.</p>
14285
14286 <p>Jeg er glad det finnes <a href="http://www.jamendo.com/">så mye
14287 musikk tilgjengelig uten bruksbegresninger</a> at en kan klare seg
14288 uten musikk med bruksbegresninger.</p>
14289
14290       </div>
14291       <div class="tags">
14292
14293
14294         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
14295
14296
14297       </div>
14298     </div>
14299     <div class="padding"></div>
14300
14301     <div class="entry">
14302       <div class="title">
14303         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_flyter_Microsofts_penger_.html">Hvor flyter Microsofts penger?</a>
14304       </div>
14305       <div class="date">
14306         24th April 2009
14307       </div>
14308       <div class="body">
14309         <p>Dagens nyhet er at omsetningen til Microsoft for første gang er
14310 synkende.  Ikke spesielt uventet med den generelle nedgangen i
14311 økonomien som vi ser verden over.  Det fikk meg dog til å tenke på en
14312 ting fra noen år tilbake.</p>
14313
14314 <p>Da jeg besøkte en kamerat i Beijing sommeren 2000, ble jeg fortalt
14315 at påstanden til Microsoft om at de brakte inn enorme pengesummer til
14316 USA nok var litt overdrevet, da de fleste inntektene fra lisenssalg
14317 rundt om i verden ble kanalisert inn til skatteparadiset
14318 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Cayman_Islands">Cayman
14319 Island</a>.  Jeg har aldri lykkes med å få bekreftet dette påstanden,
14320 men tok i dag en titt på hvilke selskaper som eier de norske delene av
14321 Microsoft som jeg kjenner til, dvs.
14322 <a href="http://www.proff.no/proff/search/companyRoles.c?freeText=microsoft&bc=0&c=Z001YP4Y&org=957485030">Microsoft
14323 Norge AS</a> og
14324 <a href="http://www.proff.no/proff/search/companyRoles.c?freeText=fast&bc=348&c=Z0HR5KDT&org=979158831">FAST,
14325 A Microsoft Subsidiary</a> (tidligere FAST Search & Transfer ASA).</p>
14326
14327 <p>Førstnevnte er eid av "Microsoft International Holdings Spain
14328 S.R.L.", mens sistnevnte i følge Wikipedia nå eies av
14329 Microsoft-underselskapet "MACS Holdings Limited".  Jeg har ikke klart
14330 å finne mer informasjon om noen av disse.  Mon tro om noen av dem
14331 sender pengene til Cayman Island?  Finner det jeg tror er
14332 <a href="http://www.informacion-empresas.com/Empresa_MICROSOFT-INTERNATIONAL-HOLDINGS-SPAIN.html">informasjon
14333 om spaniaselskapet på spansk</a>, men jeg kan ikke lese spansk. :(</p>
14334
14335       </div>
14336       <div class="tags">
14337
14338
14339         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
14340
14341
14342       </div>
14343     </div>
14344     <div class="padding"></div>
14345
14346     <div class="entry">
14347       <div class="title">
14348         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_jeg_ikke_bruker_eFaktura.html">Hvorfor jeg ikke bruker eFaktura</a>
14349       </div>
14350       <div class="date">
14351         23rd April 2009
14352       </div>
14353       <div class="body">
14354         <p>Telenors annonsering om å kreve 35 kroner i gebyr fra alle som
14355 ønsker papirfaktura har satt sinnene i kok, og pressedekningen så
14356 langt snakker om at eldre og folk som ikke behersker data vil få en
14357 urimelig ekstrakostnad.  Jeg tror ikke jeg passer inn i noen av de
14358 kategoriene, men velger å holde meg unna eFaktura - som er det
14359 Telenor ønsker å få folk over på - pga. systemets egenskaper.</p>
14360
14361 <p>Slik jeg har sett eFaktura til forbrukere så langt, så sender
14362 selger en elektronisk beskjed til kundens bank, som legger ut
14363 informasjon om fakturaen i nettbanken for godkjenning.  Personlig
14364 ville jeg sett det som mer naturlig at det gikk en elektronisk beskjed
14365 fra selger til kunde, dvs meg, og at jeg så kunne bruke den videre
14366 mot banken eller andre hvis jeg ønsket dette.  Mine innkjøp og
14367 regninger er jo en sak mellom meg og mine leverandører, ikke en sak
14368 mellom min bank og mine leverandører.  Kun hvis jeg ønsker å betale
14369 fakturaen skal banken involveres.  En faktura bør jo inn i
14370 regnskapet, og jeg ønsker mulighet til å legge det inn der.  Når
14371 fakturaen sendes til banken i stedet for meg, blir det vanskeligere.
14372 Hele eFaktura-modellen virker på meg som en umyndiggjøring av meg
14373 som kunde.</p>
14374
14375 <p>I tillegg har jeg ikke vært i stand til å finne
14376 eFaktura-formatets spesifikasjon, og det ser ut til at utsending av
14377 slike krever dyre avtaler med bankene for å få lov til å sende ut
14378 eFaktura til kunder.  Jeg ser vel helst at fakturering på
14379 elektroniske formater kan gjøres f.eks. via epost eller HTTP uten å
14380 måtte betale mellommenn for retten til å lever ut en faktura, og
14381 liker rett og slett ikke dagens faktureringsmodeller.</p>
14382
14383       </div>
14384       <div class="tags">
14385
14386
14387         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
14388
14389
14390       </div>
14391     </div>
14392     <div class="padding"></div>
14393
14394     <div class="entry">
14395       <div class="title">
14396         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Nasjonalbiblioteket_legger_ut_b_ker_p__web.html">Nasjonalbiblioteket legger ut bøker på web</a>
14397       </div>
14398       <div class="date">
14399         23rd April 2009
14400       </div>
14401       <div class="body">
14402         <p><a href="http://www.aftenposten.no/kul_und/litteratur/article3042382.ece">Aftenposten
14403 melder</a> at
14404 <a href="http://www.nb.no/aktuelt/50_000_norske_boeker_gratis_tilgjengelig_paa_nett_helt_lovlig">nasjonalbiblioteket
14405 og Kopinor har gjort en avtale</a> som gjør at eldre bøker kan gjøres
14406 digitalt tilgjengelig fra nasjonalbiblioteket mot at Kopinor får 56
14407 øre for hver side som legges ut.  Utvalget er litt merkelig: 1790-,
14408 1890- og 1990-tallet.  Jeg synes det er absurd hvis det er slik at
14409 Kopinor skal ha betalt for utlegging av bøker som ikke lenger er
14410 beskyttet av opphavsretten.  Jeg antar her at det er mer enn 90 år
14411 siden forfatterne av bøker som ble publisert 1790-1799 døde, slik at
14412 disse bøkene er falt i det fri og enhver kan kopiere så mye de vil fra
14413 dem uten å bryte opphavsrettsloven.  Bruk av slike verk har ikke
14414 Kopinor noe med å gjøre.  Jeg håper jeg har misforstått.
14415 <a href="http://www.nb.no/aktuelt/no_er_vi_i_gang_med_aa_digitalisere_samlingane_vaare_og_formidle_digitalt">En
14416 melding fra nasjonalbiblioteket i 2007</a> tyder på at tekster i det
14417 fri ikke trenger avtale med Kopinor.</p>
14418
14419 <p>Et annet problem er at bøkene kun legges ut som bildefiler, noe som
14420 vil gjøre at søketjenester ikke vil finne disse bøkene når en søker
14421 etter fragmenter i teksten.  En risikerer dermed at de blir liggende
14422 på en slik måte at folk som bruker Google ikke finner dem.</p>
14423
14424 <p>Da skulle jeg heller sett at nasjonalbiblioteket gjorde alvor av
14425 sin aprilspøk, og la ut bøkene som faller i det fri
14426 fortløpende.</p>
14427
14428
14429       </div>
14430       <div class="tags">
14431
14432
14433         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
14434
14435
14436       </div>
14437     </div>
14438     <div class="padding"></div>
14439
14440     <div class="entry">
14441       <div class="title">
14442         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Korrupsjon_p__h_yeste_niv__.html">Korrupsjon på høyeste nivå?</a>
14443       </div>
14444       <div class="date">
14445         21st April 2009
14446       </div>
14447       <div class="body">
14448         <p>USAs <a href="http://www.eff.org/issues/nsa-spying">massive
14449 avlytting av egne borgere uten lov og dom</a> er en sak som har
14450 pågått en stund, og siste nytt i den saken er at NSAs avlytting skal
14451 ha avslørt korrupsjon mellom kongressmedlem
14452 <a href="http://www.house.gov/harman/">Jane Harman</a> og den
14453 Israelsfremmende lobbyorganisasjon
14454 <a href="http://www.aipac.org/">AIPAC</a>, men at etterforskningen ble
14455 stoppet av Bush-administrasjonens statsadvokat på det tidspunktet
14456 Alberto Gonzales, for å unngå å diskreditere Harman.  Årsaken skal ha
14457 vært at Harman var en av de viktigste støttespillerne til NSAs
14458 avlytting i det demokratiske partiet, og en ønsket ikke å miste en
14459 viktig alliert.  Hvis dette stemmer var det korrupsjon på høyeste nivå
14460 i Bush-regjeringen.  Les mer i
14461 <a href="http://www.salon.com/opinion/greenwald/2009/04/20/harman/">en
14462 kommentar fra Glenn Greenwald</a>.  Overvåkningshistoriene fra
14463 Sverige blir søndagskolefortellinger i sammenligning.</p>
14464
14465       </div>
14466       <div class="tags">
14467
14468
14469         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
14470
14471
14472       </div>
14473     </div>
14474     <div class="padding"></div>
14475
14476     <div class="entry">
14477       <div class="title">
14478         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fildeling_er_lovlig___ulovlig_fildeling_er_ulovlig.html">Fildeling er lovlig - ulovlig fildeling er ulovlig</a>
14479       </div>
14480       <div class="date">
14481         17th April 2009
14482       </div>
14483       <div class="body">
14484         <p>Jeg hadde glede av å overvære FADs lansering av
14485 <a href="http://www.deltemeninger.no/">Debattsentralen
14486 deltemeninger.no</a> under Go Open 2009, og må si jeg ble skuffet over
14487 en kommentar fra podiet om ulovlig fildeling.  Fikk ikke med meg hvem
14488 som holdt innlegget, men det startet med å snakke om ulovlig fildeling
14489 og gikk så over til å snakke om fildeling som om fildeling i seg er
14490 ulovlig.  Intet er lengre fra sannheten.  Fildeling er en nyttig
14491 teknologi som benyttes av NRK, Debian, Ubuntu, NUUG og andre for
14492 distribusjon av filer.  Det er ingenting med denne fildelingen som
14493 gjør den ulovlig.  Fildeling er i seg selv en fullt ut lovlig
14494 teknologisk anvendelse.  Noe fildeling er ulovlig, og noe er lovlig.
14495 De som tror at fildeling er ulovlig har misforstått grovt.  Hvorvidt
14496 den er ulovlig kommer jo an på hvem som har opphavsretten til filene
14497 som deles og hvilke bruksbegrensninger som gjelder for filene.  En
14498 rekke filer er lagt ut av rettighetsinnehaver for deling på Internet,
14499 og fildeling av slike filer er fullt ut lovlig.</p>
14500
14501       </div>
14502       <div class="tags">
14503
14504
14505         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
14506
14507
14508       </div>
14509     </div>
14510     <div class="padding"></div>
14511
14512     <div class="entry">
14513       <div class="title">
14514         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Reprap_bygging_i_p_sken.html">Reprap-bygging i påsken</a>
14515       </div>
14516       <div class="date">
14517         12th April 2009
14518       </div>
14519       <div class="body">
14520         <p>Vi har brukt påsken til å bygge Reprap, i håp om å ha den operativ
14521 til <a href="http://www.goopen.no/">Go Open 2009</a> uka etter påske.
14522 Da første test med motorkjøring avslørte at motorvibrasjonene fikk
14523 skruer og muttere til å løsne, så var første punkt på programmet å
14524 skru til alle skruer slik at det ble mindre sjanse for slikt.  Det er
14525 nå nesten komplett (X-aksen gjenstår, men der må det justeres litt på
14526 montering i tillegg).  Må også lime Z-aksebandet.  Har skaffet Loctite
14527 Super Attak Flex Gel elastisk superlim som jeg håper vil fungere til
14528 dette formålet.  I prosessen har jeg blitt bitt av den sprø plasten
14529 noen ganger.  Har knekket/sprukket 3 plastbiter så langt.  Håper jeg
14530 får skrevet ut nye før skriveren bryter sammen pga. dette. :)</p>
14531
14532 <p>I prosessen har jeg oppdaget en svakhet med Z-aksen, og funnet en måte
14533 å jobbe meg rundt det.  Etter tegningen, skal tannhjulene på Z-aksene
14534 være tett omslynget av et par stjernehjul som holder båndet mellom
14535 alle Z-aksene på plass.  Problemet er at båndet er 6mm, mens alle
14536 plastdelene er 5mm brede.  Det betyr at et 6mm band skal inn i et 5mm
14537 spor, noe som ikke passer spesielt godt.  Jeg har løst dette ved å
14538 legge en 1mm skive mellom tannhjulene og stjernehjulene over
14539 tannhjulet, slik at det blir plass til båndet.</p>
14540
14541 <p>Skrivehodet er har vi så vidt startet på.  Mari har oppdaget at
14542 hullene i baseplaten er for grunn, slik at skruen som skal inn i disse
14543 hullene ikke får plass.  Har avtalt å låne en Dremel for å frese unna
14544 litt plast for å løse dette problemet.  Da vi begynte å se på
14545 skrivehodet, oppdaget vi et alvorlig problem.  Det varmesikre
14546 sparkelen som skal brukes til å holde varmetråden på plass er stivnet.
14547 Var ikke klar over at dette er ferskvare, men
14548 <a href="http://forums.reprap.org/read.php?70,16250">en
14549 forumposting</a> viser at dette er et kjent problem.  Det var ikke
14550 helt enkelt å finne ut hva "Fire cement" heter på norsk.  Mange
14551 Google-søk senere var jeg fortsatt like blank.  Hadde funnet flere
14552 alternativer som kunne fungere, som eksosmonteringspasta,
14553 brannfugemasse, klebemørtel for pipe, ildmørtel og ildfast sparkel,
14554 men ingen av disse så ut til å være helt riktige for dette bruket.
14555 Fire cement håndterer temperaturer opp til 1200 grader celsius, og
14556 krever ikke utblanding i vann.  Konsulterte,
14557 <a href="http://robot.hiof.no/node/5">våre
14558 venner ved Høgskolen i Halden</a>, og det viste seg at de hadde hatt samme
14559 problem.  De hadde besøkt en peisbutikk og kjøpt ildfast sparkel.  Jeg
14560 sjekket med Maxbo, og de hadde noe slikt som het ovnskitt, og det ser
14561 ut til å være det norske navnet på det jeg er ute etter.  Dro så innom
14562 Clas Olsson (som er nærmere meg enn Maxbo), og kjøpte
14563 <a href="http://www.unipak.dk/UK/stovex.html">Stovex</a> ovnskitt, og
14564 er nå klar til å lage varmeelement til skrivehodet.
14565 Like før jeg dro ut for å kjøpe ovnskitt, fant jeg en
14566 <a href="http://blog.reprap.org/2009/04/by-your-powers-combined-i-am-kapton.html">reprap-blogpost</a>
14567 som fortalte om et bedre vidundermiddel for å lage varmeelement,
14568 Kapton tape, men dette hadde de ikke på Clas Olsson, så det får bli
14569 til neste gang.  En reprap-variant ved navn
14570 <a href="http://wiki.makerbot.com/plastruder-mk3">Plastruder MK3</a>
14571 kommer til å bruke denne plasttypen som håndterer temperaturer mellom
14572 -100 og +400 grader og brukes av astronautene for å tette drakten.</p>
14573
14574       </div>
14575       <div class="tags">
14576
14577
14578         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
14579
14580
14581       </div>
14582     </div>
14583     <div class="padding"></div>
14584
14585     <div class="entry">
14586       <div class="title">
14587         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fransk_idiotlovforslag_hinker_gjennom_parlamentet.html">Fransk idiotlovforslag hinker gjennom parlamentet</a>
14588       </div>
14589       <div class="date">
14590         10th April 2009
14591       </div>
14592       <div class="body">
14593         <p><a href="http://www.dagbladet.no/2009/04/09/kultur/musikk/fildeling/tekno/5689356/">Dagbladet
14594 melder at det franske idiotforslaget om å kutte Internet-forbindelsen
14595 til alle som blir anklaget for å ha brutt opphavsretten 3 ganger</a>
14596 ble nedstemt i dag med 21 mot 15 stemmer.  Vinklingen i Dagbladet er
14597 litt merkelig når en vet at det samme forslaget ble vedtatt i
14598 parlamentets andre kammer med 12 mot 4 stemmer, etter at det
14599 <a href="http://opendotdotdot.blogspot.com/2009/04/hadopi-law-passed-by-12-votes-to-4.html">overraskende
14600 ble foreslått å ta saken opp til votering 22:45 sist torsdag</a>,
14601 etter sigende i strid med vanlige rutiner i det franske parlamentet.</p>
14602
14603 <p>Det hele blir ennå mer komisk når et vet at
14604 <a href="http://www.zeropaid.com/news/10034/political_hypocrisy_french_president_sued_for_copyright_infringement/">presidentens
14605 parti er blitt anklaget for å ha brutt opphavsretten</a>.  Mon tro om
14606 partet skal miste internet-forbindelsen hvis de får 2 anklager til
14607 rettet mot seg.</p>
14608
14609       </div>
14610       <div class="tags">
14611
14612
14613         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
14614
14615
14616       </div>
14617     </div>
14618     <div class="padding"></div>
14619
14620     <div class="entry">
14621       <div class="title">
14622         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_er_egentlig_en__pen_standard_.html">Hva er egentlig en åpen standard?</a>
14623       </div>
14624       <div class="date">
14625         28th March 2009
14626       </div>
14627       <div class="body">
14628         <p>Jeg møter alle slags interessante mennesker på min vei, og et møte
14629 jeg lærte mye av var å treffe på en svært kompetent IT-fyr som
14630 benektet ting jeg anser som åpenbart og selvfølgelig når det gjelder
14631 standarder.  Det var interessant, da det fikk meg til å tenke litt
14632 nøyere på hvilke mekanismer som ligger til grunn for at noe oppfattes
14633 som en standard.  Det hele startet med arbeid rundt integrering av NSS
14634 LDAP mot Active Directory, og problemer som oppstår pga. at Active
14635 Directory ikke følger LDAP-spesifikasjonen som dokumentert i RFCer fra
14636 IETF (konkret, AD returnerer kun et subset av attributter hvis det er
14637 mer enn 1500 atributter av en gitt type i et LDAP-objekt, og en må be
14638 om resten i bolker av 1500).  Jeg hevdet måten dette ble gjort på brøt
14639 med LDAP-spesifikasjonen, og henviste til hvor i LDAP-spesifikasjonen
14640 fra IETF det sto at oppførselen til AD ikke fulgte
14641 LDAP-spesifikasjonen.  AD-spesialisten overrasket meg da ved å
14642 fortelle at IETF var ikke de som definerte LDAP-spesifikasjonen, og at
14643 Active Directory ikke brøt den virkelige LDAP-spesifikasjonen som han
14644 mente lå til grunn.  Jeg ble spesielt overrasket over denne
14645 tilnærmingen til problemstillingen, da til og med Microsoft så vidt
14646 jeg kan se anerkjenner IETF som organisasjonen som definerer
14647 LDAP-spesifikasjonen.  Jeg fikk aldri spurt hvem han mente sto bak den
14648 egentlige LDAP-spesifikasjonen, da det var irrelevant for problemet vi
14649 måtte løse (få Linux og AD til å fungere sammen).  Dette møtet
14650 fortalte meg uansett at det ikke er gitt at alle aktører er enige om
14651 hva en standard er, og hva som er kilden til en gitt standard.  Det er
14652 vanskelig å enes om felles standarder før en først enes om hvem som
14653 bestemmer hva en gitt standard innebærer.</p>
14654
14655 <p>Hva er så en standard?  I sin abstrakte form er det noe å samles
14656 om.  På engelsk er en av betydningene fane brukt i krig, du vet, den
14657 type fane en samlet seg rundt på kamplassen i riddertiden.  En
14658 standard definerer altså et felleskap, noen som har noe felles.  Det
14659 er naturligvis mange måter å utgjøre et felleskap på.  En kan
14660 f.eks. enes om å gjøre alt slik som Ole gjør det, og dermed si at Oles
14661 oppførsel er standard.  Hver gang Ole endrer oppførsel endrer også
14662 standarden seg uten noe mer organisering og prosedyre.  En variant av
14663 dette er å gjøre slik som Ole har gjort det i stedet for slik Ole til
14664 enhver til gjør noe.  Dette er ofte litt enklere å forholde seg til,
14665 da en slipper å sjekke med Ole hver gang for å vite hvordan ting skal
14666 gjøres nå, men hvis det Ole gjorde noe dumt den gang en bestemte seg
14667 for å følge Ole, så er det vanskeligere å få endret oppførsel for å
14668 unngå dette dumme.</p>
14669
14670 <p>En kan også ta det et skritt videre, og istedet for å basere seg på
14671 enkeltpersoners oppførsel sette seg ned og bli enige om hvordan en
14672 skal gjøre ting, dvs. lage et felleskap basert på konsensus.  Dette
14673 tar naturligvis litt mer tid (en må diskutere ting i forkant før en
14674 kan sette igang), men det kan bidra til at den oppførselen en
14675 planlegger å benytte seg av er mer gjennomtenkt.  Det ender også
14676 typisk opp med en beskrivelse av ønsket oppførsel som flere kan forstå
14677 - da flere har vært involvert i å utarbeide beskrivelsen.</p>
14678
14679 <p>Dette er dessverre ikke alt som trengs for å forstå hva en åpen
14680 standard er for noe.  Der alle kan se på hvordan folk oppfører seg, og
14681 dermed har valget om de vil oppføre seg likt eller ikke, så er det
14682 endel juridiske faktorer som gjør det hele mer komplisert -
14683 opphavsretten og patentlovgivningen for å være helt konkret.  For å gi
14684 et eksempel. Hvis noen blir enige om å alltid plystre en bestemt
14685 melodi når de møtes, for å identifisere hverandre, så kan
14686 opphavsretten brukes til å styre hvem som får lov til å gjøre dette.
14687 De har standardisert hvordan de kjenner igjen alle som følger denne
14688 standarden, men ikke alle har nødvendigvis lov til å følge den.
14689 Musikk er opphavsrettsbeskyttet, og fremføring av musikk i
14690 offentligheten er opphavsmannens enerett (dvs. et monopol).  Det vil i
14691 sin ytterste konsekvens si at alle som skal plystre en
14692 opphavsrettsbeskyttet melodi i det offentlige rom må ha godkjenning
14693 fra opphavsmannen.  Har en ikke dette, så bryter en loven og kan
14694 straffes.  Det er dermed mulig for opphavsmannen å kontrollere hvem
14695 som får lov til å benytte seg av denne standarden.  En annen variant
14696 er hvis en standard er dokumentert, så er dokumentet som definerer
14697 standarden (spesifikasjonen) beskyttet av opphavsretten, og det er
14698 dermed mulig for rettighetsinnehaver å begrense tilgang til
14699 spesifikasjonen, og slik styre hvem som kan ta i bruk standarden på
14700 den måten.</p>
14701
14702 <p>Der opphavsretten innvilger et monopol på kunstneriske uttrykk med
14703 verkshøyde, innvilger patentlovgivningen monopol på ideer.  Hvis en
14704 slik patentert idé (fortrinnsvis uttrykt i en teknisk innretning, men
14705 det er kompliserende faktorer som gjør at det ikke er et krav) trengs
14706 for å ta i bruk en standard, så vil den som innehar patent kunne styre
14707 hvem som får ta i bruk standarden.  Det er dermed ikke gitt at alle
14708 kan delta i et standard-felleskap, og hvis de kan delta, så er det
14709 ikke sikkert at det er på like vilkår.  F.eks. kan rettighetsinnehaver
14710 sette vilkår som gjør at noen faller utenfor, det være seg av
14711 finansielle, avtalemessige eller prinsipielle årsaker.  Vanlige slike
14712 vilkår er "må betale litt for hver kunde/bruker" som utelukker de som
14713 gir bort en løsning gratis og "må gi fra seg retten til å håndheve
14714 sine egne patentrettigheter ovenfor rettighetshaver" som utelukker
14715 alle som ønsker å beholde den muligheten.</p>
14716
14717 <p>En åpen standard innebærer for meg at alle kan få innsikt i en
14718 komplett beskrivelse av oppførsel som standarden skal dekke, og at
14719 ingen kan nektes å benytte seg av standarden.  Noen mener at det
14720 holder at alle med tilstrekkelig finansiering kan få tilgang til
14721 spesifikasjonen og at en kun har finansielle krav til bruk.
14722 Pga. denne konflikten har et nytt begrep spredt seg de siste årene,
14723 nemlig fri og åpen standard, der en har gjort det klart at alle må ha
14724 komplett og lik tilgang til spesifikasjoner og retten til å gjøre bruk
14725 av en standard for at en standard skal kunne kalles fri og åpen.</p>
14726
14727       </div>
14728       <div class="tags">
14729
14730
14731         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
14732
14733
14734       </div>
14735     </div>
14736     <div class="padding"></div>
14737
14738     <div class="entry">
14739       <div class="title">
14740         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vitenskapens_dogmer___.html">Vitenskapens dogmer...</a>
14741       </div>
14742       <div class="date">
14743         27th March 2009
14744       </div>
14745       <div class="body">
14746         <p>Handspåleggere og andre tilhengere av ikke-etterprøvbar medisin,
14747 samt de som mener at verden ikke utviklet seg i henhold til
14748 evolusjonsteorien, hevder ofte at vitenskapen er dogmatisk og at
14749 vitenskapsfolk velger å ignorere alt vitenskapsfolk ikke kan
14750 forklare.  Intet kunne være lenger fra sannheten.  En interessant
14751 observasjon dog, er hvilke "dogmer" som ligger til grunn for
14752 vitenskapen.  Her er et forsøk på å nevne noen av de grunnleggende
14753 antagelsene som legges til grunn.</p>
14754
14755 <p>Først og fremst ligger det til grunn en tro om at verden,
14756 verdensrommet og universet har de samme egenskapene overalt.  Dvs. at
14757 en ikke tror at virkeligheten oppfører seg forskjellig f.eks. på
14758 jorden og i verdensrommet.  Dette er ingen selvfølgelig antagelse, da
14759 f.eks. de gamle grekerne antok at virkeligheten var forskjellig på
14760 jorden og i himmelen.  Antagelsen om at virkeligheten oppfører seg
14761 etter de samme "reglene" overalt skjøt først fart etter
14762 middelalderen.</p>
14763
14764 <p>Når en så har begynt å tro at virkeligheten oppfører seg likt
14765 overalt, så kan en begynne å tro at det er mulig å observere
14766 virkeligheten, og ut fra observasjoner kunne finne en forklaring, et
14767 sett med "regler", som kan brukes til å forutse hva som kommer til å
14768 skje i fremtiden basert på observasjoner gjort i fortiden.  Eksempler
14769 på dette er at en kan beregne hvor lang tid en sten som er sluppet
14770 ned fra et hus vil bruke før den treffer bakken (og ikke tror at den
14771 i noen tilfeller vil fly oppover i stedet for nedover).  En kan altså
14772 lage en mental modell over sammenhenger i virkeligheten, og bruke
14773 denne modellen til å, enten ved hjelp av logiske argumentasjonsrekker
14774 eller matematiske beregninger, forklare hva som kommer til å skje.
14775 Hvis modellen viser seg å fungere bra for observasjoner i dag, så
14776 kan en på tilsvarende vis beregne eller logisk sette sammen hva som
14777 har foregått i fortiden som ledet frem til det vi kan observere i
14778 dag.</p>
14779
14780 <p>Sist, men ikke minst, så tror vitenskapsfolk på at det er mulig
14781 å observere virkeligheten, og å tro på disse observasjonene
14782 (innenfor rimelig feilmargin som følger av måten observasjonen er
14783 gjort på).  En tror altså ikke på at noen bakenfor virkeligheten
14784 forsøker å lure oss til å observere noe som ikke eksisterer.  Det
14785 er naturligvis umulig (eller kanskje til nød svært vanskelig) å
14786 motbevise at vi lever i Matrix-aktige omgivelser, der vi observerer
14787 noe som eksisterer kun som en simulering i datamaskiner.  Det at noe
14788 er umulig å motbevise gjør dog ikke at det blir spesielt interessant
14789 å ta utgangspunkt i.  Det er antagelig ikke grenser for hvor mange
14790 måter det er mulig å tenke seg at vi blir lurt til å oppleve en
14791 virkelighet som "egentlig" ikke eksisterer, men i og med at den
14792 eksisterer for oss, så er det i hovedsak et filosofisk spørsmål om
14793 hva det betyr å eksistere.  Det er ikke spesielt relevant for
14794 vitenskapen, som altså tar utgangspunkt i at den virkeligheten vi
14795 observerer eksisterer, virker likt overalt, og kan forstås med logikk
14796 og matematikk.</p>
14797
14798 <p>Det kan virke som om de som hevder at vitenskapen er ute av stand
14799 til å ta inn over seg Snåsamannens evner, homeopatiske
14800 forklaringsmodeller og en skapende gud, ikke tror på det samme som
14801 vitenskapsfolk.  De kan ikke tro at den virkeligheten vi observerer
14802 eksisterer, virker likt overalt, og kan forstås med logikk og
14803 matematikk.  Mitt problem med å tro på på det samme, er at hvis
14804 disse forutsetningene ikke ligger til grunn, så er det ingen grenser
14805 for hva en kan komme opp med av ideer til hvordan virkeligheten
14806 fungerer.  Både Harry Potters magi, kreasjonistenes allmektige
14807 skaper, det flygende spagettimonsteret, Snåsamannens helbredelser,
14808 Haitis voodo, samenes ganding og middelalderens hekserier blir like
14809 gyldige.  Jeg tror ikke noen av disse er spesielt sannsynlige, og
14810 velger derfor å ta utgangspunkt i vitenskapens rammer for hvordan
14811 virkeligheten skal forstås.  For å sitere en reklamekampanje fra
14812 England: Vitenskap sender deg til månen.  Religion sender deg inn i
14813 skyskrapere.  Takke meg til en tur til månen.</p>
14814
14815       </div>
14816       <div class="tags">
14817
14818
14819         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/skepsis">skepsis</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap</a>.
14820
14821
14822       </div>
14823     </div>
14824     <div class="padding"></div>
14825
14826     <div class="entry">
14827       <div class="title">
14828         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_reprap_integreringsfors_k___Z_aksen_beveger_seg.html">Første reprap-integreringsforsøk - Z-aksen beveger seg</a>
14829       </div>
14830       <div class="date">
14831         19th March 2009
14832       </div>
14833       <div class="body">
14834         <p>I går tok jeg mot til meg, og løste problemet med
14835 z-aksen ved å borre i delen som manglet feste mot tannjulet som
14836 skal drive z-aksereimen.  Dermed var det klart for å montere
14837 z-akse-akslingen på motoren og komme et steg videre med
14838 reprap-monteringen.  Prøvekjørte den i dag med
14839 testprogrammet til stepmotoren, og kunne glad konstatere at det hele
14840 fungerte.  I hvert fall når stepmotoren ikke forsøkte
14841 å snurre for raskt rundt.  Ved høy hastighet roterte
14842 ikke akslingen i det hele tatt.  Motoren ble bare stående
14843 å vibrere.  Usikker på hvorfor, men antar motoren ikke
14844 har nok kraft til å få hele akslingen til å
14845 rotere så raskt.  Denne øvelsen avslørte dog et
14846 annet problem med monteringen så langt.  Under testingen
14847 begynte skruer og muttere å ry ned fra ulike deler av
14848 reprap-konstruksjonen.  Jeg har ikke skrudd alt hard nok sammen til
14849 å tåle slike vibrasjoner.  Tror en 5-6 skruver og/eller
14850 muttere løsnet.  Brukte ganske lang tid på å
14851 finne ut hvor det manglet deler og skru ting sammen igjen.  Antar alt
14852 må strammes skikkelig til før første
14853 utskrift.</p>
14854
14855 <p>Neste steg er å få laget z-aksebåndet.  Der trenger jeg
14856 egnet lim og en konstruksjon for å klemme bandet sammen under
14857 limingen, som
14858 <a href="http://reprap.org/bin/view/Main/AssemblingDarwinMachinery#Z_belt">beskrevet
14859 på reprap-wikien</a>.  Er blitt tipset om svart superlim som er
14860 elastisk også etter at det tørket, og dro ned til Small Size
14861 Hobbyland på Lilletorget som skulle ha slikt, men da jeg var innom
14862 fikk jeg høre at de ikke lenger hadde slikt lim.  Må finne ut
14863 hvor i Oslo jeg kan skaffe slikt.  Kanskje Panduro har?  Vet ikke hva
14864 limet egentlig heter, så det er vanskelig å søke på nett.</p>
14865
14866       </div>
14867       <div class="tags">
14868
14869
14870         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
14871
14872
14873       </div>
14874     </div>
14875     <div class="padding"></div>
14876
14877     <div class="entry">
14878       <div class="title">
14879         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Avisene_i_endring.html">Avisene i endring</a>
14880       </div>
14881       <div class="date">
14882         15th March 2009
14883       </div>
14884       <div class="body">
14885         <p>Jeg kom over bloggposten
14886 "<a href="http://www.shirky.com/weblog/2009/03/newspapers-and-thinking-the-unthinkable/">Newspapers
14887 and Thinking the Unthinkable</a>" som jeg synes forklarer godt hva som
14888 skjer med aviser, og fikk meg til å tenke litt rundt andre utdøende
14889 forretningsmodeller basert på å løse problemer som ikke lenger
14890 eksisterer.  Det blir spennende å se hva vi ender opp med.</p>
14891
14892       </div>
14893       <div class="tags">
14894
14895
14896         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
14897
14898
14899       </div>
14900     </div>
14901     <div class="padding"></div>
14902
14903     <div class="entry">
14904       <div class="title">
14905         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/En_skam_at_det_ikke_finnes_ordrett_referat_fra_norske_domstoler.html">En skam at det ikke finnes ordrett referat fra norske domstoler</a>
14906       </div>
14907       <div class="date">
14908         13th March 2009
14909       </div>
14910       <div class="body">
14911         <p>Advokatene jobber i disse dager hardt for å bli kvitt juryordningen
14912 fra norske domstoler.  Det har de forsåvidt jobbet med i mange år.
14913 Personlig tror jeg det er å starte i feil ende, og en dårlig ide.</p>
14914
14915 <p>Visst du at det ikke lages ordrett referat fra norske domstoler?
14916 Det er ingen som skriver ned alt som sies i en norsk rettsal slik en
14917 ser i TV-serier fra USA.  Det som publiseres er dommerens
14918 oppsummering, og alt som ikke blir med i den oppsummeringen er det
14919 vanskelig å få dokumentert i ettertid.  Konsekvensen er at en kan
14920 lyve så mye en vil fra vitneboksen uten å bli tatt for det i
14921 ettertid, hvis dommeren ikke syntes det som ble sagt var så
14922 interessant at det ble med i dokumentet som dokumenterer
14923 domsavsigelsen.  Mens alt som sies fra Stortingets talerstol er
14924 tilgjengelig på web etter kort tid for kontroll og kritikk, er det
14925 ingen tilsvarende mulighet for det som sies fra vitneboksen i en norsk
14926 domstol.  Kan dette føre til at en sak varer lengre enn nødvendig i
14927 rettssystemet?  Jeg tror det, og synes det er en skam at det ikke
14928 publiseres ordrette referater fra norske rettsaler.</p>
14929
14930 <p>En relatert observasjon er at det i utvalgte deler av landet
14931 eksperimenteres med lydopptak fra rettsalen, men disse opptakene er
14932 kun tilgjengelig for dommeren til hjelp når oppsummeringen skrives.
14933 Jeg synes som et minimum at disse lydopptakene som en regel burde vært
14934 publisert offentlig på web.</p>
14935
14936       </div>
14937       <div class="tags">
14938
14939
14940         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
14941
14942
14943       </div>
14944     </div>
14945     <div class="padding"></div>
14946
14947     <div class="entry">
14948       <div class="title">
14949         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Testing_av_reprap_elektronikken_igang.html">Testing av reprap-elektronikken igang</a>
14950       </div>
14951       <div class="date">
14952         12th March 2009
14953       </div>
14954       <div class="body">
14955         <p>Lenge siden det var en oppdatering av status for min 3D-skriver og
14956 i mellomtiden har det skjedd en god del.  Reprap-en er nesten ferdig
14957 montert, og elektronikken er også nesten ferdig loddet.  Det ser ut
14958 til at bits-from-bytes sitt byggesett versjon 2.01 hadde noen småfeil,
14959 der en del manglet og en annen hadde suboptimalt design.  Jeg løser
14960 antagelig det ene problemet med å borre noen ekstra hull til skruver i
14961 en plastdelen som trenger å festes.  Det andre problemet håper jeg å
14962 få hjelp fra Audun Vaaler ved Høgskolen i Østfold til å løse.
14963 Høgskolen er igang med å bygge en tilsvarende reprap i versjon 2.0, og
14964 er kommet litt lenger enn meg.  De kan forhåpentligvis skrive ut den
14965 delen jeg mangler på denne.</p>
14966
14967 <p>Når det gjelder elektronikken, så er mye allerede loddet sammen av
14968 min venn Anders Rosnes, som har mer peiling på elektronikk og lodding
14969 enn meg.  Jeg fikk i dag testet
14970 <a href="http://reprap.org/bin/view/Main/Stepper_Motor_Driver_1_1">stepper
14971 motordriveren (v1.1)</a>, og det fungerte.  Jeg møtte et lite problem
14972 med strømforsyningen, en standard ATX-strømforsyning som nektet å
14973 fungere før jeg hadde satt en ledning mellom GRD og PS_ON som
14974 beskrevet på
14975 <a href="http://dev.www.reprap.org/bin/view/Main/PCPowerSupply">reprap-sidene
14976 om PC-strømforsyninger</a>.  Jeg møtte også et annet problem med
14977 Arduino-programvaren.  Versjon 0013 fungerer visst ikke på
14978 Debian/Etch.  Den kompilerte binæren ble på 0 bytes.  En side jeg fant
14979 vha. et Google-søk
14980 <a href="http://www.arduino.cc/cgi-bin/yabb2/YaBB.pl?num=1234153046/5">tipset
14981 meg</A> om at en nedgradering
14982 til <a href="http://arduino.googlecode.com/files/arduino-0012-linux.tgz">versjon
14983 0012</a> kunne løse problemet, og endelig ser jeg motorakslingen
14984 snurre.  Nå er det å koble sammen mekanikk og elektronikk for å se om
14985 reprap-en kvikner til.</p>
14986
14987       </div>
14988       <div class="tags">
14989
14990
14991         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
14992
14993
14994       </div>
14995     </div>
14996     <div class="padding"></div>
14997
14998     <div class="entry">
14999       <div class="title">
15000         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_og_jul_i_studentr_det.html">Frikanalen og jul i studentrådet</a>
15001       </div>
15002       <div class="date">
15003         11th March 2009
15004       </div>
15005       <div class="body">
15006         <p>I går
15007 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/interesserte/2009-March/000387.html">lanserte</a>
15008 NUUGs videogruppe
15009 <a href="http://www.frikanalen.no">Frikanalen</a> med
15010 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi">åpne
15011 standarder</a>, og resultatet av noen intense uker med arbeide kunne
15012 endelig presenteres.  Jeg har tro på åpen kanalkonseptet som
15013 Frikanalen er et eksempel på, der borgerne får anledning til å
15014 kringkaste sitt syn på en åpen og demokratisk måte.  Jeg er veldig
15015 glad vi har fått gjort kanalen tilgjengelig i Ogg Theora, slik at alle
15016 kan få tilgang til opptakene på web, og slipper å måtte installere MS
15017 Silverlight for å spille av opptakene.</p>
15018
15019 <p>Frikanalen har en brokete historie, og dagens inkarnasjon er ikke
15020 helt slik foreningen Åpen kanal planla det for mange år siden, noe som
15021 er bakgrunnen for at det fredag 13. mars 2009 kl 09:00 starter en
15022 rettsak i Oslo tingrett der Kringkasterforeningen (tidligere
15023 foreningen Åpen kanal) har saksøkt kulturdepartementet over
15024 konsesjonsvilkårene til Frikanalen.  Jeg er spent på resultatet.</p>
15025
15026 <p>I arbeidet med Frikanalen med åpne standarder, så har vi hatt glede
15027 av å se en rekke av innslagene som er tilgjengelig.  Her er mye
15028 religiøst sludder, fra
15029 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=720">vandring
15030 i jerusalem</a> via
15031 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=779">religiøst
15032 vinklede nyheter</a> til
15033 <a
15034 href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=2077">kreasjonisk
15035 retorikk</a>, men også fine
15036 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=407">dokumentarer
15037 om redningsselskapet</a> og
15038 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=2204">interessante
15039 tegneserieanmeldelser</a>.  Det jeg derimot har hatt størst glede av,
15040 er
15041
15042 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=1556">jul
15043 i studentrådet</a>, der hver episode var en fest å se på.  Jeg håper
15044 NUUG lykkes med å få ut sine opptak med like stor suksess.</p>
15045
15046       </div>
15047       <div class="tags">
15048
15049
15050         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
15051
15052
15053       </div>
15054     </div>
15055     <div class="padding"></div>
15056
15057     <div class="entry">
15058       <div class="title">
15059         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lisensvalg_for_NUUG_opptakene_endelig_p__plass.html">Lisensvalg for NUUG-opptakene endelig på plass</a>
15060       </div>
15061       <div class="date">
15062          6th March 2009
15063       </div>
15064       <div class="body">
15065         <p>Etter mange års meditasjon over temaet, har NUUG endelig klart å
15066 bestemme seg for hvilken lisens vi skal bruke på videoopptakene som
15067 gjøres av NUUGs videogruppe.  Ole Kristian har annonsert at lisensen
15068 blir <a href="http://creativecommons.org/licenses/by-sa/3.0/no/">Creative
15069 Commons Navngivelse-Del på samme vilkår 3.0 Norge</a>.  Jeg er veldig
15070 glad for at denne saken endelig er landet.  Lisensen for opptaket til
15071 Stallman-foredraget ble en annen pga. at lisensvalget ikke var avklart
15072 på forhånd og IFI og PING ønsket CC-BY-ND, og må ses på som et unntak
15073 i denne sammenhengen.</p>
15074
15075       </div>
15076       <div class="tags">
15077
15078
15079         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
15080
15081
15082       </div>
15083     </div>
15084     <div class="padding"></div>
15085
15086     <div class="entry">
15087       <div class="title">
15088         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Teknisk_program_for_Go_Open_2009_er_nesten_ferdig.html">Teknisk program for Go Open 2009 er nesten ferdig</a>
15089       </div>
15090       <div class="date">
15091          5th March 2009
15092       </div>
15093       <div class="body">
15094         <p>Etter lang tids jobbing begynner endelig programmet til det
15095 tekniske sporet på konferansen <a href="http://www.goopen.no/">Go Open
15096 2009</a> å bli ferdig.  Det blir 9 punkter på programmet, og etter alt
15097 å dømme blir det disse 9:</p>
15098
15099 <ul>
15100
15101 <li>"Open Telephony: A solution greater than the sum of its parts" med
15102   Jon "maddog" Hall</li>
15103 <li>OpenSolaris-relatert med Ian Murdock fra SUN</li>
15104 <li>"The inner workings of the OpenStreetmap project and the
15105   technology used" med Andy Allan </li>
15106 <li>Coreboot-relatert med Peter Stuge</li>
15107 <li>"Gratis værdata fra Meteorologisk institutt" med Trond Michelsen</li>
15108 <li>RRDtool/Nagios-relatert med Tobias Oetiker</li>
15109 <li>"Developers guide to server-side productivity and fun using open
15110   source platforms and frameworks" med en gjeng folk fra
15111   JavaBin-miljøet</li>
15112 <li>"G(et)it Nå!" med Marcus Ramberg</li>
15113 <li>Om kontrolltelling av valgresultater med fri programvare med Mitch
15114   Trachtenberg</li>
15115
15116 </ul>
15117
15118 <p>De siste bekreftelsene og overskrifter mangler og kommer
15119 forhåpentlig på plass før mandag, men jeg håper dette blir et program
15120 flere enn meg vil sette pris på.  Jeg gleder meg i hvert fall
15121 stort.</p>
15122
15123       </div>
15124       <div class="tags">
15125
15126
15127         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
15128
15129
15130       </div>
15131     </div>
15132     <div class="padding"></div>
15133
15134     <div class="entry">
15135       <div class="title">
15136         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kart_over_overv_kningskamera_i_Norge.html">Kart over overvåkningskamera i Norge</a>
15137       </div>
15138       <div class="date">
15139         15th February 2009
15140       </div>
15141       <div class="body">
15142         <p>I regi av
15143 <a href="http://www.personvern.no/">personvernforeningen</a> har jeg
15144 startet på
15145 <a href="http://personvern.no/wiki/index.php/Kameraovervåkning">et
15146 kart over overvåkningskamera i Norge</a>.  Bakgrunnen er at det etter
15147 min mening bærer galt avsted med den massive overvåkningen som
15148 finner sted i Norge i dag, og at flere og flere overvåkningskamera
15149 gjør det vanskeligere og vanskeligere å gå igjennom livet uten at
15150 små og store brødre trenger inn i ens private sfære.  Datatilsynet
15151 har et register over kameraovervåkning, men det viser seg å være
15152 ubrukelig både til å finne ut hvor det er kamera plassert, og til å
15153 sjekke om et kamera en kommer over er registrert.  Dette nye kartet
15154 fikser en av disse manglene, men det vil fortsatt være umulig å vite
15155 om et kamera er registrert etter lovens krav eller ikke.  Pr. nå er
15156 22 kamera i Oslo registrert, og det trengs flere til å registrere
15157 alle.  Informasjonen registreres direkte inn i <a
15158 href="http://www.openstreetmap.org/">OpenStreetmap</a>, så hentes det
15159 automatisk over i spesialkartet.</p>
15160
15161       </div>
15162       <div class="tags">
15163
15164
15165         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
15166
15167
15168       </div>
15169     </div>
15170     <div class="padding"></div>
15171
15172     <div class="entry">
15173       <div class="title">
15174         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Endelig_er_Debian_Lenny_gitt_ut.html">Endelig er Debian Lenny gitt ut</a>
15175       </div>
15176       <div class="date">
15177         15th February 2009
15178       </div>
15179       <div class="body">
15180         <p>Endelig er <a href="http://www.debian.org/">Debian</a>
15181 <a href="http://www.debian.org/News/2009/20090214">Lenny</a> gitt ut.
15182 Et langt steg videre for Debian-prosjektet, og en rekke nye
15183 programpakker blir nå tilgjengelig for de av oss som bruker den
15184 stabile utgaven av Debian.  Neste steg er nå å få
15185 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a> /
15186 <a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/">Debian Edu</a> ferdig
15187 oppdatert for den nye utgaven, slik at en oppdatert versjon kan
15188 slippes løs på skolene.  Takk til alle debian-utviklerne som har
15189 gjort dette mulig.  Endelig er f.eks. fungerende avhengighetsstyrt
15190 bootsekvens tilgjengelig i stabil utgave, vha pakken
15191 <tt>insserv</tt>.</p>
15192
15193       </div>
15194       <div class="tags">
15195
15196
15197         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
15198
15199
15200       </div>
15201     </div>
15202     <div class="padding"></div>
15203
15204     <div class="entry">
15205       <div class="title">
15206         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_vellykkede_videostr_m_fra_NUUG.html">Første vellykkede videostrøm fra NUUG</a>
15207       </div>
15208       <div class="date">
15209         11th February 2009
15210       </div>
15211       <div class="body">
15212         <p>Jeg ble glad for å se under
15213 <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20090210-compiz/">gårdagens
15214 medlemsmøte</a> i NUUG Oslo at utsending av live-video fra møtet
15215 fungerte for første gang.  Forrige gang ble det ved en teknisk tabbe
15216 sendt video uten lyd.  Vi kan takke Ole Kristian Lien og resten av
15217 videogruppen i NUUG for at nå NUUG-medlemmer over det ganske land
15218 kunne se foredraget samtidig med oss i Oslo.  Vi opplevde til og med
15219 under møtet å motta spørsmål via IRC som ble besvart der og da.
15220 Opptaket publiseres så snart det er kopiert over til NUUGs
15221 webserver og komprimert.</p>
15222
15223       </div>
15224       <div class="tags">
15225
15226
15227         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
15228
15229
15230       </div>
15231     </div>
15232     <div class="padding"></div>
15233
15234     <div class="entry">
15235       <div class="title">
15236         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Min_reprap_tar_sakte_form.html">Min reprap tar sakte form</a>
15237       </div>
15238       <div class="date">
15239          3rd February 2009
15240       </div>
15241       <div class="body">
15242         <p>Min reprap begynner å ta form.  Den er nå kommet så langt at den er
15243 blitt en kubisk ramme.  Z-aksen er montert men ikke kalibrert, og det
15244 hele er klart for litt enkel testing.  Har møtt på to problemer som
15245 blokkerer videre montering, men har oppnått kontakt med Audun Vaaler
15246 ved Høgskolen i Østfold som forteller at de er nesten ferdig med et
15247 tilsvarende byggesett som det jeg tar utgangspunkt i, og håper de kan
15248 forklare hvordan de kom rundt problemene.  De to problemene er
15249 relatert til Z-aksen og Y-aksen.  </p>
15250
15251 <p>For Z-aksen, er det et stjernehjul som festes på motoraksen ved
15252 tannjulet som driver z-aksebåndet og som skal holde båndet på plass.
15253 Problemet med det nederste stjernejulet er at det er helt løst, og
15254 blir liggende på motoren 5 mm nedenfor tannjulet, i stedet for å ligge
15255 inntil tannjulet slik det skal.  Mulig løsningen er å borre i
15256 stjernehjulet, eller lime det fast.</p>
15257
15258 <p>For Y-aksen, er det en plastdel som ser ut til å mangle som skulle
15259 dekket to skruver som kommer i veien for kraftoverføringsmekanismen
15260 fra motoren til selve aksen, slik at mekanismen kan snurre fritt.</p>
15261
15262 <p>Når det gjelder elektronikken til min reprap, så er min gode venn
15263 Anders Rosnes igang med å lodde sammen delene og han forteller at
15264 koblingsbordet for Arduino er klart, og en temperatursensor og en
15265 optoswitch er også klar.  Gleder meg til å teste dem.  Må bare finne
15266 ut hvordan jeg laster opp firmware i Arduino-en. :)</p>
15267
15268 <p>Når det gjelder NUUGs reprap-prosjekt, så er det framgang og Ole
15269 Kristian, Tollef og Ketil besøke IFI for å få fortgang i produksjon av
15270 plastdeler, og Ole Kristian forteller at han har funnet en kilde til
15271 de fleste metalldelene.  Gleder meg til å se resultaten av det
15272 arbeidet.</p>
15273
15274       </div>
15275       <div class="tags">
15276
15277
15278         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
15279
15280
15281       </div>
15282     </div>
15283     <div class="padding"></div>
15284
15285     <div class="entry">
15286       <div class="title">
15287         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Norge_trenger_en_personvernforening.html">Norge trenger en personvernforening</a>
15288       </div>
15289       <div class="date">
15290          1st February 2009
15291       </div>
15292       <div class="body">
15293         <p>De siste årene har jeg forsøkt å få liv i
15294 <a href="http://www.personvern.no/">foreningen Personvern i Norge</a>.  Norge
15295 trenger en organisasjon som jobber med å sette personvern på agendaen
15296 og som kan være en motvekt til de mange som gjerne raderer bort
15297 personvernet av behagelighetshensyn eller ut fra villfarelsen om at en
15298 får økt sikkerhet av å redusere personvernet.  Foreløbig har det ikke
15299 lykkes å få på plass kritisk masse av interesserte på epostlisten, og
15300 nå tror jeg det er på tide å endre tilnærming.  I stedet for å forsøke
15301 å rekruttere folk til epostlisten og håpe at når nok folk er samlet
15302 vil noen ta initiativ og sørge for at det begynner å skje ting, så
15303 tror jeg det er en ide å ta utgangspunkt i de som er der i dag og
15304 sette sammen et interrimstyre.  Forslaget er sendt til epostlisten, så
15305 nå får vi se om noen er enig.</p>
15306
15307       </div>
15308       <div class="tags">
15309
15310
15311         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
15312
15313
15314       </div>
15315     </div>
15316     <div class="padding"></div>
15317
15318     <div class="entry">
15319       <div class="title">
15320         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Intellektuelt_privilegium___et_bedre_IP_begrep.html">Intellektuelt privilegium - et bedre IP-begrep</a>
15321       </div>
15322       <div class="date">
15323          1st February 2009
15324       </div>
15325       <div class="body">
15326         <p>Ofte brukes intellektuell eiendom som samlebegrep for opphavsrett,
15327 patenter, varemerker og forretningshemmeligheter.  Problemet med dette
15328 begrepet er at det er svært misvisende.  For det første er ingen av de
15329 begrensede monopolene det her er snakk om som kan kalles eiendom, og
15330 for det andre er egenskapene til de ulike monopolene så forskjellige
15331 at det er mer tilslørende enn opplysende å gruppere dem sammen i et
15332 sekkebegrep.  Blant annet Richard Stallman har
15333 <a href="http://www.gnu.org/philosophy/not-ipr.html">skrevet litt om dette</a>.</p>
15334
15335 <p>I dag kom jeg over
15336 <a href="http://blogs.sun.com/webmink/entry/intellectual_privilege">en
15337 bloggpost fra Simon Phipps</a> som foreslår å bruke intellektuelt
15338 privilegium som begrep i stedet, da det gjør det klarere at det ikke
15339 er snakk om eiendom, men et tidsbegrenset monopol.  Simon Phipps
15340 forteller videre at noen jobber med å skrive
15341 <a href="http://www.intellectualprivilege.com/book.html">en bok med
15342 tittel Intellectual Privilege</a>, og at boken er anbefalt av Lawrence
15343 Lessig.  Jeg tror jeg skal begynne å bruke begrepet intellektuelt
15344 privilegium når jeg snakker om opphavsrett, patenter, varemerker og
15345 forretningshemmeligheter framover.</p>
15346
15347       </div>
15348       <div class="tags">
15349
15350
15351         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
15352
15353
15354       </div>
15355     </div>
15356     <div class="padding"></div>
15357
15358     <div class="entry">
15359       <div class="title">
15360         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html">Fri og åpen standard, slik Digistan ser det</a>
15361       </div>
15362       <div class="date">
15363         31st January 2009
15364       </div>
15365       <div class="body">
15366         <p>Det er mange ulike definisjoner om hva en åpen standard er for noe,
15367 og NUUG hadde <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/standard-presse-def-200506.txt">en
15368 pressemelding om dette sommeren 2005</a>.  Der ble definisjonen til
15369 <a href="http://www.aaben-standard.dk/">DKUUG</a>,
15370 <a href="http://europa.eu.int/idabc/servlets/Doc?id=19529">EU-kommissionens
15371 European Interoperability Framework ( side 9)</a> og
15372 <a href="http://www.teknologiradet.no/files/7polert_copy.htm">teknologirådet</a> omtalt.</p>
15373
15374 <p>Siden den gang har regjeringens standardiseringsråd dukket opp, og de
15375 ser ut til å har tatt utgangspunkt i EU-kommisjonens definisjon i
15376 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/kampanjer/standardiseringsradet/arbeidsmetodikk.html?id=476407">sin
15377 arbeidsmetodikk</a>.  Personlig synes jeg det er en god ide, da
15378 kravene som stilles der gjør at alle markedsaktører får like vilkår,
15379 noe som kommer kundene til gode ved hjelp av økt konkurranse.</p>
15380
15381 <p>I sommer kom det en ny definisjon på banen.
15382 <a href="http://www.digistan.org/">Digistan</a> lanserte
15383 <a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition">en
15384 definisjon på en fri og åpen standard</a>.  Jeg liker måten de bryter
15385 ut av diskusjonen om hva som kreves for å kalle noe en åpen standard
15386 ved å legge på et ord og poengtere at en standard som er både åpen og
15387 fri har noen spesielle krav.  Her er den definisjonen etter rask
15388 oversettelse fra engelsk til norsk av meg:</p>
15389
15390 <blockquote>
15391 <p><strong>Definisjonen av en fri og åpen standard</strong></p>
15392
15393 <p>Den digitale standardorganisasjonen definierer fri og åpen standard
15394 som følger:</p>
15395 <ul>
15396 <li>En fri og åpen standard er immun for leverandørinnlåsing i alle
15397 stadier av dens livssyklus.  Immuniteten fra leverandørinnlåsing gjør
15398 det mulig å fritt bruke, forbedre, stole på og utvide en standard over
15399 tid.</li>
15400 <li>Standarden er adoptert og vil bli vedlikeholdt av en ikke-kommersiell
15401 organisasjon, og dens pågående utvikling gjøres med en åpen
15402 beslutningsprosedyre som er tilgjengelig for alle som er interessert i
15403 å delta.</li>
15404 <li>Standarden er publisert og spesifikasjonsdokumentet er fritt
15405 tilgjengelig.  Det må være tillatt for alle å kopiere, distribuere og
15406 bruke den uten begresninger.</li>
15407 <li>Patentene som muligens gjelder (deler av) standarden er gjort
15408 ugjenkallelig tilgjengelig uten krav om betaling.</li>
15409 <li>Det er ingen begresninger i gjenbruk av standarden.</li>
15410 </ul>
15411 <p>Det økonomiske resultatet av en fri og åpen standard, som kan
15412 måles, er at det muliggjør perfekt konkurranse mellom leverandører av
15413 produkter basert på standarden.</p>
15414 </blockquote>
15415
15416 <p>(Tar gjerne imot forbedringer av oversettelsen.)</p>
15417
15418       </div>
15419       <div class="tags">
15420
15421
15422         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
15423
15424
15425       </div>
15426     </div>
15427     <div class="padding"></div>
15428
15429     <div class="entry">
15430       <div class="title">
15431         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Transendentalt_tullball_og_en_funksjonell_tiln_rming.html">Transendentalt tullball og en funksjonell tilnærming</a>
15432       </div>
15433       <div class="date">
15434         24th January 2009
15435       </div>
15436       <div class="body">
15437         <p>Kom over
15438 <a href="http://debian-administration.org/users/dkg/weblog/39">en
15439 bloggpost fra Daniel Kahn Gillmor</a> som forteller at
15440 Eben Moglen, juridisk rådgiver for FSF og stifteren av Software Fredom
15441 Law Center, i sitt kurs har referert Felix Cohen sin artikkel
15442 <a href="http://moglen.law.columbia.edu/LCS/cohen-transcendental.pdf">Trancendental
15443 Nonsense and the Functional Approach</a> fra 1935.  Det må jeg si var
15444 svært interessant for å forstå hvordan og hvorfor immaterialretten har
15445 utvidet sitt virkeområde og hvor lenge det har pågått.</p>
15446
15447 <p>Innlegget minner meg på
15448 <a href="https://penta.debconf.org/~joerg/events/161.en.html">en
15449 presentasjon jeg overvar</a> på Debconf 7 om hvordan innføring og
15450 utvidelse av opphavsretten ble debattert på 1700-tallet.  Anbefaler å
15451 se den presentasjonen som er tilgjengelig på video i
15452 <a href="http://meetings-archive.debian.net/pub/debian-meetings/2007/debconf7/low/072_Free_as_in_Market_the_misunderstood_entanglement_of_ethics_software_and_profits.ogg">lav</a>
15453 og
15454 <a href="http://meetings-archive.debian.net/pub/debian-meetings/2007/debconf7/high/072_Free_as_in_Market_the_misunderstood_entanglement_of_ethics_software_and_profits.ogg">høy</a>
15455 oppløsning.</p>
15456
15457       </div>
15458       <div class="tags">
15459
15460
15461         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
15462
15463
15464       </div>
15465     </div>
15466     <div class="padding"></div>
15467
15468     <div class="entry">
15469       <div class="title">
15470         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/ODF_bruk_i_staten__ikke_helt_p__plass.html">ODF-bruk i staten, ikke helt på plass</a>
15471       </div>
15472       <div class="date">
15473         22nd January 2009
15474       </div>
15475       <div class="body">
15476         <p>I går publiserte
15477 <a href="http://universitas.no/nyhet/52776/">Universitas</a>,
15478 <a href="http://www.dagensit.no/trender/article1588462.ece">Dagens-IT</a>
15479 og <a href="http://www.idg.no/computerworld/article118622.ece">Computerworld
15480 Norge</a> en sak om at de ansatte ved Universitetet i Oslo ikke følger
15481 regjeringens pålegg om å publisere i HTML, PDF eller ODF.  Det er bra
15482 at det kommer litt fokus på dette, og jeg håper noen journalister tar
15483 en titt på de andre statlige instansene også.</p>
15484
15485 <p>Skulle ønske det var en enkel måte å sjekke om ODF-dokumenter er i
15486 henholdt til ODF-spesifikasjonen, og en måte å teste om programmer som
15487 hevder å støtte ODF forstår alle delene av ODF-spesifikasjonen.
15488 Kjenner kun til ufullstendige løsninger for slikt.</p>
15489
15490       </div>
15491       <div class="tags">
15492
15493
15494         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
15495
15496
15497       </div>
15498     </div>
15499     <div class="padding"></div>
15500
15501     <div class="entry">
15502       <div class="title">
15503         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Det_vanskelige_Lisensvalget___ikke_lag_din_egen.html">Det vanskelige Lisensvalget - ikke lag din egen</a>
15504       </div>
15505       <div class="date">
15506         22nd January 2009
15507       </div>
15508       <div class="body">
15509         <p>Min mormor har intet dypt forhold til opphavsrettsloven.  Hun eier
15510 ingen kopimaskin eller datamaskin.  Hun kan ikke bruke videoopptaker,
15511 og er generelt sjelden i en situasjon der hun kunne tenkes å kopiere
15512 noe som er opphavsrettslig vernet.  Da jeg en gang forklarte at jeg
15513 var involvert i
15514 <a href="http://www.openstreetmap.org/">OpenStreetmap-prosjektet</a>
15515 (hun lurte på hvorfor jeg kjørte rundt i nabolaget med GPS), var
15516 "hvorfor ikke bruke de offisielle kartene fra kartverket " det første
15517 hun spurte om.  Jeg er usikker på om svaret ga mening, i og med at
15518 hun aldri har tenkt nøye over bruksrettigheter og slikt.  Hva skulle
15519 hun med retten til videredistribusjon av nye kartkopier, som ikke
15520 kopierer kart?  Hva skulle hun med retten til å publisere endrede
15521 utgaver som aldri har hatt behov for annet enn å notere litt på en
15522 kartkopi?  Det er altså mulig å gå igjennom livet (og det har vært
15523 et langt og innholdsrikt liv for min mormor) uten å forholde seg til
15524 opphavsrettsloven.</p>
15525
15526 <p>Andre igjen trenger solid kunnskap om konsekvensene av paragrafene
15527 i opphavsrettsloven i sitt daglige virke, men har av ulike årsaker
15528 ikke satt seg nøye inn i lovens konsekvens.  Denne teksten er tiltenkt
15529 slike lesere.</p>
15530
15531 <p>Når en publiserer programvare eller annet opphavsrettsbeskyttet
15532 materiale (eller "verk" som loven kaller det), så er det endel ting
15533 som er lurt å tenke på.  Hvis en ikke sier noe spesifikt om vilkårene
15534 for publiseringen, så er det opphavsrettens grunnregler som gjelder.
15535 De sier blant annet at ingen andre enn rettighetshaver kan publisere,
15536 kopiere og endre verket.  Hvis en ønsker å publisere noe uten
15537 bruksbegrensninger for mottaker (f.eks. fri programvare eller fritt
15538 tilgjengelige data), så må en altså eksplisitt gi tillatelse for andre
15539 til å gjøre disse tingene.  Slike eksplisitte tillatelser kalles
15540 gjerne lisenser.  Det er en god del å tenke på når en lager lisenser,
15541 og det er enkelt å gjøre feil, slik at lisensen ikke uttrykker
15542 intensjonen med publiseringen.  Det er derfor lurt å gjenbruke en
15543 eksisterende lisenstekst hvis det er mulig.</p>
15544
15545 <p>Av flere årsaker er det lurt å ikke finne på sin egen lisenstekst.
15546 For det første gir det jobb for de som ønsker å bruke verket å sette
15547 seg inn i, forstå og vurdere hver enkelt lisens, for å finne ut om den
15548 dekker bruksbehovet.  Hver ny lisensvariant gir dermed ekstra arbeide
15549 for de organisasjoner og individer som vurderer å ta i bruk et
15550 opphavsrettsbeskyttet verk.  Gjenbruk forutsetter gjerne bruk sammen
15551 med andre verk, f.eks. programmer og biblioteker skal settes sammen
15552 til et hele, eller datafiler skal brukes sammen med programmer.  Det
15553 er fort gjort å lage en hjemmesnekret lisens som ikke tillater bruk
15554 sammen med andre komponenter hvis en ikke er påpasselig med
15555 utformingen av lisensen (såkalte inkompatible lisenser), spesielt hvis
15556 det ikke er intensjonen ved publisering.  Og for det andre, så er det
15557 fort gjort å glemme noe når en lager lisensteksten, slik at
15558 rettigheter en ønsket å gi til brukerne ikke blir nevnt og lovens
15559 begresninger gjelder..  <strong>Første regel ved lisensvalg er derfor
15560 å unngå å lage sin egen, men forsøke så langt som mulig å bruke en av
15561 de utallige eksisterende lisensene.</strong></p>
15562
15563 <p>Et lite eksempel på problemer som kan oppstå er
15564 <a href="http://api.met.no/lisens.html">betingelsene som Meteorologisk
15565 institutt har gjort sine data tilgjengelig under</a>.  De ser pr. i
15566 dag slik ut (kopiert hit for å sikre at framtidige lesere kjenner
15567 innholdet hvis de endres):</p>
15568
15569 <blockquote><p>Betingelser for bruk av data
15570 <br/>Meteorologisk institutt innehar immaterielle- og
15571 eiendomsrettigheter til data og produkter produsert av instituttet
15572 (heretter omtalt som PRODUKTER/PRODUKTENE). Selv om et utvalg
15573 PRODUKTER er tilgjengelige her for nedlasting og bruk, medfører ikke
15574 dette på noen måte overdragelse av disse rettighetene. PRODUKTENE kan
15575 brukes til ethvert formål som ikke er i strid med norsk lov. Dersom
15576 PRODUKTENE videreformidles i opprinnelig form eller i en form hvor de
15577 opprinnelige PRODUKTENE utgjør en vesentlig og/eller en lett
15578 gjenkjennelig del, skal Meteorologisk institutt oppgies som
15579 kilde. Dette må gjøres på en godt synlig måte. Meteorologisk institutt
15580 kan ikke holdes ansvarlig for eventuelle konsekvenser av bruken av
15581 PRODUKTENE. Meteorologisk institutt garanterer ikke regelmessighet i
15582 oppdateringen av PRODUKTENE, og endringer i PRODUKTENE kan forekomme
15583 uten varsel. For direkte leveranse av spesifisert produktsett,
15584 vennligst kontakt Meteorologisk institutt.</p></blockquote>
15585
15586 <p>Meteorologisk institutt hevder at dette skal gjøre dem "fritt
15587 tilgjengelige", og det gjør at jeg mistenker at betingelsene ikke
15588 reflekterer intensjonen bak publiseringen.  I lisensen står det ikke
15589 at en har rett til å endre dataene og publisere det endrede
15590 resultatet.  Det står heller ingenting om hvorvidt en har rett til
15591 videredistribusjon.  Mangelen på tillatelse til slik bruk gjør at jeg
15592 ikke ville omtale datagrunnlaget som fritt tilgjengelig.  Det er i
15593 strid med kriteriene for Free Software
15594 <a href="http://www.fsf.org/licensing/essays/free-sw.html">publisert
15595 av FSF</a>,
15596 <a href="http://www.debian.org/social_contract#guidelines">Debian Free
15597 Software Guidelines</a> og NUUGs beskrivelse av fri programvare
15598 publisert i
15599 <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/folder-friprogramvare.pdf">NUUGs
15600 folder om dette</a>.  Jeg lurer på hvorfor Meteorologisk institutt
15601 ikke valgte noen kjent lisens?  Skulle tro at en Creative
15602 Commons-lisens eller en av de mest brukte fri programvarelisensene som
15603 GPL og BSD kunne duge.  Jeg håper Meteorologisk institutt revurderer
15604 og endrer på betingelsene.</p>
15605
15606       </div>
15607       <div class="tags">
15608
15609
15610         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
15611
15612
15613       </div>
15614     </div>
15615     <div class="padding"></div>
15616
15617     <div class="entry">
15618       <div class="title">
15619         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_begynner___ta_form.html">Fiksgatami begynner å ta form</a>
15620       </div>
15621       <div class="date">
15622         15th January 2009
15623       </div>
15624       <div class="body">
15625         <p>For noen uker siden bestemte noen av oss seg for at det var på tide
15626 med en norsk utgave av
15627 <a href="http://www.fixmystreet.com/">FixMyStreet</a>, og satte igang
15628 et prosjekt i NUUG-regi.  Konseptet er å gjøre det enklere å
15629 rapportere til rette instans om ting som er galt i offentligheten, ved
15630 å bruke kart og web.  <a href="http://www.fiksgatami.no">En
15631 testinstans</a> er på plass på en maskin donert av min arbeidsplass
15632 USIT ved Universitetet i Oslo, og den begynner så smått å fungere.
15633 Det gjenstår å fullføre støtten for norsk språk, bytte ut kartet og
15634 finne kilde for å slå opp adresser før første versjon er operativ.
15635 Når den er operativ, håper vi å forbedre utseendet litt, samt legge
15636 til ny funksjonalitet.
15637 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami">Prosjektet</a>
15638 trenger flere folk, både utviklere og folk til å bidra med å finne ut
15639 hvor feilene som rapporteres skal sendes videre.  Vi har kommet i
15640 kontakt med naturvernmiljøet i Bergen som allerede var igang med
15641 lignende planer, og det ser ut til at vi kan slå våre pjalter sammen
15642 med dem.  Dette blir bra.</p>
15643
15644       </div>
15645       <div class="tags">
15646
15647
15648         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
15649
15650
15651       </div>
15652     </div>
15653     <div class="padding"></div>
15654
15655     <div class="entry">
15656       <div class="title">
15657         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_vil_beholde_tusenlappen___jeg_bruker_den.html">Jeg vil beholde tusenlappen - jeg bruker den</a>
15658       </div>
15659       <div class="date">
15660          8th January 2009
15661       </div>
15662       <div class="body">
15663         <p><a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article2855272.ece">I
15664 følge Aftenposten</a> vil Finansdepartementet fjerne tusenlappen, ut
15665 fra teorien om at kriminelle er avhengig av den for å omsette sine
15666 verdier, og etter å ha observert at det er veldig få som bruker
15667 tusenlappen til vanlig.  Jeg er en flittig bruker av tusenlappen, og
15668 synes dette angrepet på retten til å kjøpe ting uten å bli overvåket
15669 er skammelig.</p>
15670
15671 <p>Jeg bruker stort sett kontanter til innkjøp, for å unngå
15672 registrering av mitt forbruksmønster.  Det er borgernes demokratiske rett å
15673 kunne bevege seg rundt i Norge uten å bli overvåket, og jeg tror det
15674 er viktig at så mange som mulig benytter seg av denne retten for at vi
15675 skal beholde den.  Retten til å bevege seg uten overvåkning er under
15676 intenst angrep i dagens Norge, med registrering av bilkjøring,
15677 flyreiser, mobiltelefonbevegelser og kameraovervåkning av snart hvert
15678 et hushjørne.  Kollektivtrafikken i Oslo håper kommunen snart å få
15679 totalovervåket, slik at det også der blir vanskeligere (eller mer
15680 konkret dyrere) å bevege seg uten å bli overvåket i Oslo.  De som
15681 ønsker tusenlappen bort har gjort det klart at dette er første steg i
15682 arbeidet med å få alle til å bruke sporbare transaksjoner som
15683 direktebelastning mot minibankkort, og det er litt av bakgrunnen for at
15684 jeg misliker forsøket på å bli kvitt tusenlappen.</p>
15685
15686 <p>Det er ingen tvil om at veldig få bruker tusenlappen for tiden, og
15687 at bruken er på hell.  Årsaken er enkel - tilgjengelighet.  De fleste
15688 henter ut kontanter via minibanker, og disse inneholder så vidt jeg
15689 har observert, aldri tusenlapper (ofte kun tohundre- eller til nød
15690 femhundresedler).  Det er dermed svært ubeleilig for borgerne å få tak
15691 i tusenlapper, og de fleste ender i stedet opp med en større og mer
15692 uhåndterlig bunke sedler enn de hadde trengt.  Personlig tar jeg ut
15693 penger over skranke i posten, og der har det den siste tiden blitt
15694 vanskelig å få ut tusenlapper.  Jeg ber alltid om å få deler av
15695 beløpet jeg tar ut som tusenlapper, og de siste to-tre gangene har jeg
15696 blitt fortalt at de ikke har noen tusenlapper å gi meg.  Jeg antar
15697 den mangelen på tusenlapper er bevisst fra postens side, inntil det
15698 motsatte er bevist.</p>
15699
15700 <p>Personlig finner jeg teorien om at kriminelle får det vanskeligere
15701 når en bestemt seddelvalør fjernes svært naivt.  Det er jo ikke slik
15702 at det er vanskelig å få tak i andre lett omsettelige verdier, som
15703 femhundrelapper, verdipapirer, edelstener og -metall, etc.
15704 Argumentasjonen virker dermed useriøs på meg.  Jeg verdsetter den
15705 direkte verdien av å kunne handle uten å bli overvåket høyere enn
15706 en naiv og usannsynlig gevinst av å gjøre det vanskeligere for
15707 kriminelle, og håper derfor forslaget blir skutt ned også denne
15708 gangen.</p>
15709
15710 <p>Oppdatering 2009-01-15: Posten hadde tusenlapper da jeg tok ut
15711 kontanter for noen dager siden.</p>
15712
15713       </div>
15714       <div class="tags">
15715
15716
15717         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
15718
15719
15720       </div>
15721     </div>
15722     <div class="padding"></div>
15723
15724     <div class="entry">
15725       <div class="title">
15726         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronikkbyggesettet_kommer_fram_p__andre_fors_k.html">Elektronikkbyggesettet kommer fram på andre forsøk</a>
15727       </div>
15728       <div class="date">
15729          2nd January 2009
15730       </div>
15731       <div class="body">
15732         <p>Et langt hopp fremover for <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>s
15733 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/replikator">replikator-prosjekt</a>
15734 i dag.</p>
15735
15736 <p>I dag klarte posten det de ikke klarte før jul, nemlig å få fram
15737 elektronikkbyggesettet for 3D-skriveren min.  Fikk pakkelapp i dag som
15738 sist, og dro til min lokale post-i-butikk for å hente pakken.  Ingen
15739 pakke der, som sist.  Ringte så direkte til til postens kundeservice
15740 som fortalte at de hadde snakket med min lokale post-i-butikk, og nå
15741 lå pakken der.  Ruslet så tilbake og nå fant de den.  Fikk inntrykk
15742 av at pakken hadde annet referansenummer enn det som var på
15743 utleveringsbilaget jeg hadde fått i posten.  Lurer på om det samme
15744 skjedde sist, og om pakken også da lå her og ventet på meg uten at
15745 posten klarte å gi meg den ved oppmøte.  Uansett, glad og lykkelig
15746 ruslet jeg hjem igjen med elektronikkbyggesettet.</p>
15747
15748 <p>Da er det bare å gå igang med å lodde sammen alle kretskortene.
15749 Det er en solid stabel deler, selv om esken ikke var så stor (ca
15750 20x20x20 cm).  Her skal min gode venn Anders hjelpe til.  Han er
15751 fysikker og jobber med elektronikk til daglig, og har sagt ja til å
15752 bidra med sin kompetanse. :)</p>
15753
15754 <p>Ellers er det god framgang med bygging av mekanikksettet som ankom
15755 før jul.  Har brukt romjulen til å bygge, og er ferdig med alle
15756 hjørnestykkene, Z-aksene og i gang med delene til Y-aksen.  Når
15757 siste del av Y-aksen er ferdig kan det hele monteres sammen med stag
15758 slik at rammeverket til <a href="http://www.reprap.org/">reprap</a>-en
15759 kan monteres.  Det blir interessant å få alt nøyaktig nok montert.
15760 Z-aksen skal ha festene til utskriftsplaten i samme høyde innenfor en
15761 feilmargin på 0.25 mm, over en avstand på 40 cm.  Håper vater kan
15762 bidra her.  Regner med at det blir enklere å komme opp med løsninger
15763 når rammen begynner å ta form.</p>
15764
15765 <p>Her om dagen kom jeg forresten over en alternativ 3D-skriver som
15766 ikke skriver ut plastikk, men i stedet bruker papir, kniv og lim.
15767 <a href="http://blog.wired.com/gadgets/2008/11/3d-printer-feed.html">Mcor
15768 Matrix</a> heter vidunderet, men det er ikke i salg ennå, selv om
15769 <a href="http://www.mcortechnologies.com/">produsentens websider</a>
15770 påstår det skulle skje i 2008.</p>
15771
15772       </div>
15773       <div class="tags">
15774
15775
15776         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
15777
15778
15779       </div>
15780     </div>
15781     <div class="padding"></div>
15782
15783     <div class="entry">
15784       <div class="title">
15785         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Endelig_norsk_stavekontroll_med_st_tte_for_ord_med_bindestrek.html">Endelig norsk stavekontroll med støtte for ord med bindestrek</a>
15786       </div>
15787       <div class="date">
15788         26th December 2008
15789       </div>
15790       <div class="body">
15791         <p>Etter flere års mislykkede forsøk på å skrive om byggesystemet for
15792 <a href="http://no.speling.org/">den norske stavekontrollen for bokmål
15793 og nynorsk</a> til å ikke bruke bindestrek som ordskillemarkør, lyktes jeg
15794 endelig første juledag.  Bruken av bindestrek som ordskillemarkør har
15795 gjort det umulig å få med ord med bindestrek i
15796 stavekontrolldatagrunnlaget, slik at ord som e-post og CD-spiller ikke
15797 kunne godtas av stavekontrollen.  Hadde litt tid til overs å bruke på
15798 stavekontrollen, og satte meg ned med to kopier av byggsystemet og en
15799 liten testdatafil, og byttet ut - med = på utvalgte steder i
15800 byggsystemet og datafilen helt til jeg fikk samme resultat med det
15801 gamle og det nye byggsystemet.  Dette tror jeg var forsøk 4, der de
15802 foregående har feilet uten at jeg klarte å forstå hvorfor.  Det sier
15803 kanskje litt om kompleksiteten i det originale byggsystemet som Rune
15804 Kleveland laget i sin tid.</p>
15805
15806 <p>Etter å ha endret byggsystemet, var neste steg å importere ordene
15807 med bindestrek.  Vi har en rekke slike i databasene for
15808 <a href="http://tyge.sslug.dk/~korsvoll/nb.speling.org/htdocs/">bokmål</a>
15809 og
15810 <a href="http://tyge.sslug.dk/~korsvoll/nn.speling.org/htdocs/">nynorsk</a>
15811 for korrektur av datagrunnlaget for stavekontrollen, og etter importen
15812 skulle nå 10350 nye ord bli godkjent som korrekt stavede ord av
15813 stavekontrollen.</p>
15814
15815       </div>
15816       <div class="tags">
15817
15818
15819         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stavekontroll">stavekontroll</a>.
15820
15821
15822       </div>
15823     </div>
15824     <div class="padding"></div>
15825
15826     <div class="entry">
15827       <div class="title">
15828         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/FAD_lanserer_reiseregningsskjema_som_fri_programvare.html">FAD lanserer reiseregningsskjema som fri programvare</a>
15829       </div>
15830       <div class="date">
15831         17th December 2008
15832       </div>
15833       <div class="body">
15834         <p>Jeg overvar i dag <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/Tema/Lonns-_og_personalpolitikk/statens_reiseregulativ/reiseregningenno-som-fri-programvare.html">FADs pressepresentasjon</a> av arbeidet med ny
15835 programvare for <a href="http://www.reiseregningen.no/">skriving av
15836 reiseregninger</a>, som de gir ut som fri programvare.  Den gode
15837 nyheten er at FAD med dette prosjektet demonstrerer vilje til å gå
15838 foran i å etablere en delingskultur i offentlig sektor, og denne gang
15839 har hatt fokus på å lage en løsning som fungerer på flere platformer,
15840 konkret Linux, MacOS X og Windows.  Løsningen er utviklet av
15841 <a href="http://makingwaves.no">Making Waves</a> på oppdrag fra FAD, og
15842 kildekoden er tilgjengelig fra
15843 <a href="https://www.coderesort.com/p/reiseregningen">CodeResort</a>.
15844 En får lesetilgang til kode og dokumentasjon uten å registrere seg,
15845 men må registrere seg for f.eks. å melde inn feil og skrive i wikien.
15846 FAD håper å få erfaring med fri programvareprosjekter vha. dette
15847 prosjektet, som er første gang de gir ut kildekode fra et
15848 "egenutviklet" prosjekt.</p>
15849
15850 <p>Løsningen er BSD-lisensiert, og basert på Adobe Flash, konkret
15851 Adobe Flex.  Den bruker Flash 9, og fungerer ikke med Gnash.  I
15852 tillegg til at selve flash-binæren ikke fungerer med Gnash, så er det
15853 lagt JavaScript-kode foran web-programmet som nekter å starte
15854 flash-programmet hvis ikke Adobe Flash 9 er installert.  Det var
15855 irriterende, og jeg måtte hente ut URL til Flash-binæren fra
15856 HTML-siden og lage min egen testside for å sjekke om den fungerte med
15857 gnash.  Fikk bare en blank flate der programmet skulle startet. Laget
15858 en side med følgende HTML-snutt for å laste programmet
15859 <pre><blockquote>&lt;object
15860   data="http://213.225.125.209/kunder/dss/Reiseregningen.swf"
15861   width="100%"
15862   height="100%"
15863 &gt;</blockquote></pre></p>
15864
15865 <p>Bruken av Adobe Flash er spesielt problematisk da Adobes
15866 Flash-utgave har en lisens som ikke tillater andre en Adobe å
15867 distribuere deres programpakke.  Det gjør det umulig for
15868 linux-distribusjoner som Debian, Ubuntu og RedHat å legge ved Adobes
15869 Flash i sine distribusjoner.  Adobe Flash er ikke fri programvare.
15870 Det finnes noen ikke-komplette Flash-implementasjoner som er fri
15871 programvare, som <a href="http://www.getgnash.org/">Gnash</a> og
15872 <a href="http://swfdec.freedesktop.org/">swfdec</a>.  Jeg spurte
15873 utviklerne om de hadde testet med alternative utgaver av Flash som
15874 Gnash og swfdec, men utviklerne hadde ikke hørt om alternativer og
15875 heller ikke testet løsningen mot disse.</p>
15876
15877 <p>Videreutvikling av reiseregningsprogrammet vil kreve aksept for
15878 lisensen til Adobe Flex.  I følge Adobe finnes Adobe Flax som
15879 Eclipse-utvidelse i
15880 <a href="http://labs.adobe.com/technologies/flex/flexbuilder_linux/">en
15881 betautgave for Linux</a>, men jeg vet ikke om denne er tilstrekkelig
15882 for å bygge reiseregningsprogrammet.  Jeg mistenker at valg av
15883 teknologi gjør at svært få fri programvareutviklere ser det som
15884 interessant å involvere seg i videreutvikling av dette prosjektet.
15885 Personlig begrenser jeg meg til å jobbe med prosjekter som kan bygges
15886 og videreutvikles ved hjelp av fri programvare.  Andre utviklere av
15887 fri programvare ser det åpenbart annerledes, da det jo finnes fri
15888 programvare på Windows.  Vi får se om det er tilstrekkelig mange av
15889 dem til at FAD får bidragsytere utenfra.  Prosjektet bærer litt preg
15890 av "kast det over gjerdet"-metoden for deling, der en legger ut koden
15891 men det ikke er klart hvem som skal skape fellesskapet som trengs for
15892 å få et fungerende fri programvareutviklingsmiljø.</p>
15893
15894 <p>Systemet viser fram et dynamisk skjema som fylles ut fortløpende,
15895 og der tidligere svar styrer hvilke alternativer en må fylle ut
15896 senere.  Det henter informasjon om takster og regler fra FADs sider,
15897 der informasjonen skal være lagt ut i maskinlesbart format.  Når en er
15898 ferdig med å fylle ut kan en hente ut en PDF og en XML-fil for
15899 utskrift eller videre lagring/behandling.  Skjemaet er kun
15900 klientbiten, og eventuell integrering mot økonomisystemer følger ikke
15901 med.  FAD lovte at de skulle bidra til at takster og regelfilene
15902 skulle holdes oppdatert.  Konvertering til PDF var visst .NET-basert.
15903 Utviklerne hadde ingen idé om dette fungerte med fri
15904 programvareutgaver som Mono.  .NET-utgaven skulle være en begrenset
15905 del av løsningen, og visstnok ble .NET valgt for å integreres med FADs
15906 eksisterende tjenerløsning.  Løsningen kunne gjenbruke
15907 personinformasjon vha. XML-filer lagret lokalt på brukerens maskin,
15908 slik at en slapp å skrive inn samme informasjon hver gang.  Sentralt
15909 lagring var ikke ønsket for å unngå personvernspørsmål, selv om dette
15910 gjorde det litt vanskeligere for brukeren.</p>
15911
15912       </div>
15913       <div class="tags">
15914
15915
15916         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
15917
15918
15919       </div>
15920     </div>
15921     <div class="padding"></div>
15922
15923     <div class="entry">
15924       <div class="title">
15925         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronikkbyggesettet_for_reprapen_sporet_opp.html">Elektronikkbyggesettet for reprapen sporet opp</a>
15926       </div>
15927       <div class="date">
15928         16th December 2008
15929       </div>
15930       <div class="body">
15931         <p>I dag fikk jeg endelig vite hva posten hadde gjort med
15932 elektronikkbyggesettet mitt.  Fikk epost fra avsenderen, Zach 'Hoeken'
15933 Smith, som fortalte at posten hadde returnert pakken til ham.  Ingen
15934 aning om hvorfor de klarte å sende pakkelappen til meg, men ikke selve
15935 pakken.  De gode nyhetene er at vi forsøker igjen, og håper det går
15936 bedre denne gangen.</p>
15937
15938 <p><a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>s
15939 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/replikator">replikator-prosjekt</a>
15940 har de siste ukene fått et nytt medlem.  Ole Kristian Lien har meldt
15941 seg for å bygge en reprap ved hjelp av plastdeler vi får skrevet ut
15942 på 3D-skriveren til Institutt for Informatikk i Oslo.  Han er igang
15943 med å skaffe seg oversikt over hvilke deler som trengs derfra, og
15944 hvilke som kan skaffes fra jernvarehandel og f.eks.  Clas Ohlson.  Det
15945 er dermed gode håp om at vi har to 3D-skrivere operative over
15946 jul.</p>
15947
15948       </div>
15949       <div class="tags">
15950
15951
15952         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
15953
15954
15955       </div>
15956     </div>
15957     <div class="padding"></div>
15958
15959     <div class="entry">
15960       <div class="title">
15961         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mekanikk_delen_av_reprap_byggesettet_i_hus.html">Mekanikk-delen av reprap-byggesettet i hus</a>
15962       </div>
15963       <div class="date">
15964          9th December 2008
15965       </div>
15966       <div class="body">
15967         <p>NUUG-prosjektet for å lage 3D-skrivere gjorde et lite hopp forover
15968 i dag. Jeg har som tidliger enevnt bestilt de to ferdige byggesettene
15969 for elektronikk og mekanikk, og i dag, endelig, ankom mekanikk-settet.
15970 Hurra.  Håper å starte byggingen av mekanikksettet i romjula.</p>
15971
15972 <p>Når det gjelder bygging av reprap basert på deler fra IFIs
15973 3D-skriver, så har NUUG avtale om at de lager plast-delene basert på
15974 STL-filer vi sender dem der, og printeransvarlig der har fått første
15975 dump av filer.  Etter dette har jeg ikke klart å få tak i ham, så
15976 jeg tror han fortsatt er travelt opptatt.  Håper det ordner seg
15977 snart.  Det trengs frivillige for å bygge denne.  Det innebærer
15978 blant annet å skaffe seg oversikt over hvilke plastdeler som må
15979 skrives ut, samt finne leverandør for skruver, mutt, metallstag,
15980 steppermotorer etc.  Antar Clas Olsson og ELFA kan skaffe mye av
15981 dette, men har ingen plan om å sette meg inn i dette selv med det
15982 første.  Frivillig til å skaffe seg sin egen 3D-skriver etterlyses,
15983 og kan melde seg på aktive@nuug.no.</p>
15984
15985       </div>
15986       <div class="tags">
15987
15988
15989         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
15990
15991
15992       </div>
15993     </div>
15994     <div class="padding"></div>
15995
15996     <div class="entry">
15997       <div class="title">
15998         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mekanikk_delen_av_reprap_byggesettet_p__vei.html">Mekanikk-delen av reprap-byggesettet på vei</a>
15999       </div>
16000       <div class="date">
16001          2nd December 2008
16002       </div>
16003       <div class="body">
16004         <p>Endelig fikk jeg beskjed om at mekanikkbyggesettet er sendt fra
16005 England.  Jeg kan følge pakkens bevegelser via web, og den er nå
16006 kommet fram til tollen i London.  Da bør jeg ha den i hus om noen
16007 dager, hvis alt går bra.</p>
16008
16009 <p>Elekronikkbyggesettet ser det derimot dårligere ut for.  Rette
16010 vedkommende i USA er på ferie, så jeg har ikke fått noe tilbakemelding
16011 på hvordan jeg får ordnet opp i kaoset posten etterlot da de rotet
16012 bort første pakke.</p>
16013
16014       </div>
16015       <div class="tags">
16016
16017
16018         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
16019
16020
16021       </div>
16022     </div>
16023     <div class="padding"></div>
16024
16025     <div class="entry">
16026       <div class="title">
16027         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Reprap_pakke_tapt_i_posten.html">Reprap-pakke tapt i posten</a>
16028       </div>
16029       <div class="date">
16030         27th November 2008
16031       </div>
16032       <div class="body">
16033         <p>Siste nytt om reprap-pakken med elektronikk jeg har ventet på, er
16034 at posten har sendt meg et brev der de beklager at den er tapt.  Da er
16035 det bare å bestille ny pakke og kreve erstatning fra Posten.  Får
16036 håpe det går bedre denne gangen.</p>
16037
16038 <p>Mekanikkpakken har så vidt jeg kan se ennå ikke blitt sendt fra
16039 England, så også der spøker det for å få alt i hus før jul.  Så
16040 lenge alt er klart til <a href="http://www.goopen.no/">Go Open
16041 2009</a> i april, så er det greit.</p>
16042
16043       </div>
16044       <div class="tags">
16045
16046
16047         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
16048
16049
16050       </div>
16051     </div>
16052     <div class="padding"></div>
16053
16054     <div class="entry">
16055       <div class="title">
16056         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Amigafolket_holder_ut.html">Amigafolket holder ut</a>
16057       </div>
16058       <div class="date">
16059         26th November 2008
16060       </div>
16061       <div class="body">
16062         <p>En sak på <a href="http://www.linuxtoday.com/">Linux Today</a> om
16063 <a href="http://www.linuxtoday.com/developer/2008112600335OPLLDV">Amiga</a>
16064 og hva som kunne skjedd hvis den originale Amiga-koden hadde vært GPL,
16065 minnet meg på prosjektet Aros.
16066 <a href="http://aros.sourceforge.net/">Aros-prosjektet</a> går ut på å
16067 lage en klone av operativsystemet fra Amiga, slik at Amiga-folkene kan
16068 fortsette å bruke sine programmer på nyere maskinvare.  Gledelig å se
16069 at det forsatt kommer nye utgaver og at de nærmer seg en komplett
16070 pakke.  Kanskje Aros kunne vært interessant for et NUUG-foredrag?</p>
16071
16072       </div>
16073       <div class="tags">
16074
16075
16076         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/amiga">amiga</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/aros">aros</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
16077
16078
16079       </div>
16080     </div>
16081     <div class="padding"></div>
16082
16083     <div class="entry">
16084       <div class="title">
16085         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mens_vi_venter_p__3D_skriveren.html">Mens vi venter på 3D-skriveren</a>
16086       </div>
16087       <div class="date">
16088         24th November 2008
16089       </div>
16090       <div class="body">
16091         <p>Jeg synes ethvert møblert hjem bør ha sin egen replikator.  Og for
16092 å få min replikator på plass, har jeg som del av
16093 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/replikator">NUUGs
16094 3D-skriverprosjekt</a> bestilt deler til en
16095 <a href="http://www.reprap.org/">reprap</a> fra utlandet, som skal
16096 bygges sammen slik at den kan demonstreres på Go Open 2009 i april.
16097 Foreløbig plan er å bygge to i parallell, en basert på byggesett
16098 fra utlandet, og en basert på deler skrevet ut på 3D-skriveren til
16099 Institutt for Informatikk ved Universitetet i Oslo.  Jeg har fokusert
16100 på byggesettet, og håper noen andre vil ta ansvar for den
16101 hjemmelagede utgaven. :)</p>
16102
16103 <p>Nå er det den lange ventetiden som rår, etter at begge
16104 byggesettene er bestilt og betalt.  Dog har visst den første pakken
16105 gått tapt etter at postens fikk den utlevert i Norge.  Den er ferdig
16106 fortollet, og pakkelapp kom i postkassen før pakken var klar til
16107 henting.  Det var 2008-11-07.  Postens sporingssystem forteller at
16108 pakken ikke har beveget seg siden 2008-11-05, da den var innom
16109 omlastingsterminalen i Oslo.  Dette var elektronikkbyggesettet som kom
16110 fra USA.  Mekanikkbyggesettet er ennå ikke sendt fra England, og jeg
16111 håper det ikke går tapt på samme vis.</p>
16112
16113       </div>
16114       <div class="tags">
16115
16116
16117         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
16118
16119
16120       </div>
16121     </div>
16122     <div class="padding"></div>
16123
16124     <div class="entry">
16125       <div class="title">
16126         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Tester_blog.html">Tester blog</a>
16127       </div>
16128       <div class="date">
16129          4th November 2008
16130       </div>
16131       <div class="body">
16132         <p>Kanskje en blog kunne være noe også for meg.  chronicle ser ut til
16133 å være en grei måte å skrive en blog på.  Dette er første
16134 forsøk.</p>
16135
16136       </div>
16137       <div class="tags">
16138
16139
16140         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rss">rss</a>.
16141
16142
16143       </div>
16144     </div>
16145     <div class="padding"></div>
16146
16147     <p style="text-align: right;"><a href="norsk.rss"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/xml.gif" alt="RSS Feed" width="36" height="14" /></a></p>
16148     <div id="sidebar">
16149
16150
16151
16152 <h2>Archive</h2>
16153 <ul>
16154
16155 <li>2013
16156 <ul>
16157
16158 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/01/">January (11)</a></li>
16159
16160 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/02/">February (2)</a></li>
16161
16162 </ul></li>
16163
16164 <li>2012
16165 <ul>
16166
16167 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/01/">January (7)</a></li>
16168
16169 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/02/">February (10)</a></li>
16170
16171 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/03/">March (17)</a></li>
16172
16173 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/04/">April (12)</a></li>
16174
16175 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/05/">May (12)</a></li>
16176
16177 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/06/">June (20)</a></li>
16178
16179 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/07/">July (17)</a></li>
16180
16181 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/08/">August (6)</a></li>
16182
16183 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/09/">September (9)</a></li>
16184
16185 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/10/">October (17)</a></li>
16186
16187 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/11/">November (10)</a></li>
16188
16189 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/12/">December (7)</a></li>
16190
16191 </ul></li>
16192
16193 <li>2011
16194 <ul>
16195
16196 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/01/">January (16)</a></li>
16197
16198 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/02/">February (6)</a></li>
16199
16200 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/03/">March (6)</a></li>
16201
16202 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/04/">April (7)</a></li>
16203
16204 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/05/">May (3)</a></li>
16205
16206 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/06/">June (2)</a></li>
16207
16208 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/07/">July (7)</a></li>
16209
16210 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/08/">August (6)</a></li>
16211
16212 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/09/">September (4)</a></li>
16213
16214 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/10/">October (2)</a></li>
16215
16216 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/11/">November (3)</a></li>
16217
16218 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/12/">December (1)</a></li>
16219
16220 </ul></li>
16221
16222 <li>2010
16223 <ul>
16224
16225 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/01/">January (2)</a></li>
16226
16227 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/02/">February (1)</a></li>
16228
16229 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/03/">March (3)</a></li>
16230
16231 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/04/">April (3)</a></li>
16232
16233 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/05/">May (9)</a></li>
16234
16235 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/06/">June (14)</a></li>
16236
16237 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/07/">July (12)</a></li>
16238
16239 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/08/">August (13)</a></li>
16240
16241 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/09/">September (7)</a></li>
16242
16243 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/10/">October (9)</a></li>
16244
16245 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/11/">November (13)</a></li>
16246
16247 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/12/">December (12)</a></li>
16248
16249 </ul></li>
16250
16251 <li>2009
16252 <ul>
16253
16254 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/01/">January (8)</a></li>
16255
16256 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/02/">February (8)</a></li>
16257
16258 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/03/">March (12)</a></li>
16259
16260 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/04/">April (10)</a></li>
16261
16262 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/05/">May (9)</a></li>
16263
16264 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/06/">June (3)</a></li>
16265
16266 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/07/">July (4)</a></li>
16267
16268 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/08/">August (3)</a></li>
16269
16270 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/09/">September (1)</a></li>
16271
16272 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/10/">October (2)</a></li>
16273
16274 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/11/">November (3)</a></li>
16275
16276 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/12/">December (3)</a></li>
16277
16278 </ul></li>
16279
16280 <li>2008
16281 <ul>
16282
16283 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2008/11/">November (5)</a></li>
16284
16285 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2008/12/">December (7)</a></li>
16286
16287 </ul></li>
16288
16289 </ul>
16290
16291
16292
16293 <h2>Tags</h2>
16294 <ul>
16295
16296  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer (13)</a></li>
16297
16298  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/amiga">amiga (1)</a></li>
16299
16300  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/aros">aros (1)</a></li>
16301
16302  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bankid">bankid (4)</a></li>
16303
16304  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bitcoin">bitcoin (6)</a></li>
16305
16306  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bootsystem">bootsystem (12)</a></li>
16307
16308  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bsa">bsa (2)</a></li>
16309
16310  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian (70)</a></li>
16311
16312  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu (118)</a></li>
16313
16314  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan (9)</a></li>
16315
16316  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/docbook">docbook (7)</a></li>
16317
16318  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/drivstoffpriser">drivstoffpriser (4)</a></li>
16319
16320  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english (176)</a></li>
16321
16322  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami (21)</a></li>
16323
16324  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling (12)</a></li>
16325
16326  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture (10)</a></li>
16327
16328  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen (9)</a></li>
16329
16330  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju (32)</a></li>
16331
16332  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/isenkram">isenkram (5)</a></li>
16333
16334  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart (17)</a></li>
16335
16336  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ldap">ldap (8)</a></li>
16337
16338  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker (6)</a></li>
16339
16340  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ltsp">ltsp (1)</a></li>
16341
16342  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia (25)</a></li>
16343
16344  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk (220)</a></li>
16345
16346  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug (148)</a></li>
16347
16348  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn (6)</a></li>
16349
16350  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/open311">open311 (2)</a></li>
16351
16352  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett (41)</a></li>
16353
16354  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern (62)</a></li>
16355
16356  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/raid">raid (1)</a></li>
16357
16358  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap (11)</a></li>
16359
16360  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rfid">rfid (2)</a></li>
16361
16362  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot (6)</a></li>
16363
16364  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rss">rss (1)</a></li>
16365
16366  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter (4)</a></li>
16367
16368  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/scraperwiki">scraperwiki (2)</a></li>
16369
16370  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet (28)</a></li>
16371
16372  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sitesummary">sitesummary (4)</a></li>
16373
16374  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/skepsis">skepsis (4)</a></li>
16375
16376  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard (39)</a></li>
16377
16378  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stavekontroll">stavekontroll (3)</a></li>
16379
16380  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget (5)</a></li>
16381
16382  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance (13)</a></li>
16383
16384  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sysadmin">sysadmin (1)</a></li>
16385
16386  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg (7)</a></li>
16387
16388  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video (35)</a></li>
16389
16390  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap (4)</a></li>
16391
16392  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web (26)</a></li>
16393
16394 </ul>
16395
16396
16397     </div>
16398     <p style="text-align: right">
16399  Created by <a href="http://steve.org.uk/Software/chronicle">Chronicle v4.6</a>
16400 </p>
16401
16402   </body>
16403 </html>