1 <?xml version=
"1.0" encoding=
"utf-8"?>
2 <rss version='
2.0' xmlns:lj='http://www.livejournal.org/rss/lj/
1.0/'
>
4 <title>Petter Reinholdtsen - Entries tagged norsk
</title>
5 <description>Entries tagged norsk
</description>
6 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/
</link>
10 <title>Lenker for
2012-
11-
28</title>
11 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_for_2012_11_28.html
</link>
12 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_for_2012_11_28.html
</guid>
13 <pubDate>Wed,
28 Nov
2012 21:
00:
00 +
0100</pubDate>
14 <description><p
>Mye interessant har skjedd de siste ukene. Her er noen dokumenter
15 jeg har hatt glede av å lese.
</p
>
19 <li
><a href=
"http://www.digi.no/
906843/kan-du-hjelpe-piratpartiet
">-
20 Kan du hjelpe Piratpartiet?
</a
> - Piratpartiet mangler
600
21 borgersignaturer for å kunne stille til stortingsvalg neste år. Jeg
22 har samlet
20 signaturer. Har du gjort ditt?
</li
>
24 <li
><a href=
"http://geekfeminism.wikia.com/wiki/Who_is_harmed_by_a_%
22Real_Names%
22_policy%
3F
">Who
25 is harmed by a
"Real Names
" policy?
</a
> - en fin oversikt over hvem
26 som blir skadelidende når nett-tjenester og aviser innfører krav om
27 "ekte navn
" for å delta.
</li
>
29 <li
><a href=
"http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Kan-vi-stole-pa-alle-i-politiet-
7056453.html
">Kan
30 vi stole på alle i politiet?
</a
> - Advokat Sigurd J. Klomsæt skriver
31 litt om hvor merkelig det er å bli anklaget for å ha lekket
32 informasjon fra et politi som åpenbart lekker selv.
</li
>
34 <li
><a href=
"http://www.digi.no/
906576/opphavsretten-maa-vekk
">-
35 Opphavsretten må vekk
</a
> - En av stifterne til
36 <a href=
"http://www.eff.org/
">EFF
</a
> besøkte Oslo i forrige uke, og
37 ble i den forbindelsen intervjuet av Digi.
39 <li
><a href=
"http://www.idg.no/computerworld/article261391.ece
">Sparer
40 100 millioner kroner med Linux
</a
> - München har beregnet hvor mye de
41 har spart på sin overgang til Linux.
</li
>
43 <li
><a href=
"http://www.idg.no/computerworld/article259803.ece
">Oslo
44 Børs kjøres nå på Linux
</a
> - Børsen gikk nylig over fra .NET-basert
45 løsning til Linux-basert løsning, for å få et system med akseptabel
48 <li
><a href=
"http://www.idg.no/computerworld/article261219.ece
">It-milliardær
49 vil bygge Mars-koloni
</a
> - inspirerende for oss som savner en
50 selvforsynt koloni på mars.
</li
>
57 <title>1.4 millioner potensielle journalistsamtaler i politiets hender
</title>
58 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/
1_4_millioner_potensielle_journalistsamtaler_i_politiets_hender.html
</link>
59 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/
1_4_millioner_potensielle_journalistsamtaler_i_politiets_hender.html
</guid>
60 <pubDate>Tue,
27 Nov
2012 15:
20:
00 +
0100</pubDate>
61 <description><p
>I fjor meldte Dagbladet og andre medier at
62 <a href=
"http://www.dagbladet.no/
2011/
09/
27/nyheter/innenriks/terror/anders_behring_breivik/
18323147/
">politiet
63 hadde samlet inn informasjon om
1.4 millioner telefonsamtaler
</a
> i
64 området rundt Akersgata, regjeringskvartalet og Utøya, i forbindelse
65 med etterforskningen rundt bombeattentatet og massemordet
22. juli
66 2011. Politiadvokat Pål-Fredrik Hjort Kraby fortalte i følge
67 artikkelen at
</p
>
70 - «Dette er ikke kun samtaler som knyttes til Breivik. Dette er alle
71 samtaler som er registrert på basestasjoner i tilknytning til både
72 bomba i Regjeringskvartalet og aksjonen på Utøya. Vi må analysere tid,
73 lengde og fra hvilke basestasjoner de er registrert på. Vi prøver å
74 finne ut hvem som har ringt til en hver tid, også i dagene før.»
77 <p
>Det triste og merkelige er at ingen presseoppslag tok opp hva dette
78 egentlig betød for kildevernet. Et stenkast fra regjeringskvartalet
79 befinner redaksjonene til blant annet VG, Dagbladet og Aftenposten
80 seg. Det betyr at et betydelig antall av journalisters samtaler var
81 og er tilgjengelig for politiet. Og dette var ikke en unik hendelse.
82 Politiet henter rutinemessig ut informasjon om telefonsamtaler i
83 kriminaletterforskningen, og en kan gå ut ifra at det ofte vil være
84 noe kriminelt å undersøke nær en redaksjon da redaksjoner holder til i
85 sentrum og tettsteder, der det meste av annen aktivitet i et område
86 også foregår. F.eks. befinner Aftenposten seg like ved Oslo
87 Sentralstasjon, et ganske kriminelt belastet område, der jeg mistenker
88 politiet ofte hente ut samtaleinformasjon. Og avisen Aftenposten
89 annonserte jo for noen år siden at ansatte kun skulle ha mobiltelefon
90 (noe de kanskje angret på
91 <a href=
"http://www.digi.no/
216833/raadlose-bedrifter-uten-sikkerhetsnett
">da
92 mobilnettet brøt sammen
</a
>), hvilket betyr at alle samtaler
93 journalistene gjennomfører går via nabolagets mobilbasestasjoner og
94 dermed blir med og analysert når politiet ber om informasjon om
95 mobilsamtaler i området. Det samme gjelder antagelig de fleste
96 mediehus nå for tiden.
</p
>
98 <p
>Konsekvensen er at en må gå ut i fra at politiet kan få tilgang til
99 informasjon om alle samtaler med journalister, hvilket bør få varslere
100 og andre som vil tipse journalister til å tenke seg to ganger før de
101 ringer en journalist. Det er for meg en svært uheldig situasjon.
</p
>
103 <p
>Anders Brenne tipset meg om dette tidligere i år, og har skrevet om
104 problemstillingen i sin bok
105 <a href=
"http://www.hoyskoleforlaget.no/index.asp?template=
40&bokId=
978-
82-
7147-
358-
7">Digitalt
106 kildevern
</a
> som ble lansert i år og
107 <a href=
"http://www.netthoder.no/
2012/
04/dette-ma-du-vite-om-du-vil-sikre-kildevernet-referat/
">presentert
108 på et NONA-møte i april
</a
>. Oppsummeringen fra møtet inneholder
109 flere detaljer og bakgrunnsinformasjon. Jeg synes det er besynderlig
110 at så få journalister tar opp denne problemstillingen, og ikke stiller
111 flere kritiske spørsmål til innføringen av datalagringsdirektivet og
112 den raderingen av personvernet som har foregått i Norge i løpet av
113 mange år nå.
</p
>
118 <title>FAD tvinger igjennom BankID-tilgang til personsensitiv informasjon om meg
</title>
119 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/FAD_tvinger_igjennom_BankID_tilgang_til_personsensitiv_informasjon_om_meg.html
</link>
120 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/FAD_tvinger_igjennom_BankID_tilgang_til_personsensitiv_informasjon_om_meg.html
</guid>
121 <pubDate>Wed,
21 Nov
2012 17:
10:
00 +
0100</pubDate>
122 <description><p
>I dag fikk jeg svar fra fornyingsdepartementet på min
123 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/BankID_skal_ikke_gi_tilgang_til_min_personsensitive_informasjon.html
">forespørsel
124 om å reservere meg mot at BankID
</a
> brukes til å få tilgang til
125 informasjon om meg via ID-porten. Like etter at svaret kom fikk jeg
126 beskjed om at min henvendelse har fått
127 <a href=
"http://www.oep.no/search/result.html?caseNumber=
2012/
3446&searchType=advanced
&list2=
94&caseSearch=true
&sortField=doknr
">saksnummer
128 12/
3446 hos FAD
</a
>, som dessverre ikke har dukket opp i Offentlig
129 Elektronisk Postjournal ennå. Her er svaret jeg fikk:
</p
>
132 <p
>Date: Wed,
21 Nov
2012 11:
18:
52 +
0000
133 <br
>From: Hornnes Stig
&lt;Stig.Hornnes (at) fad.dep.no
&gt;
134 <br
>To: Petter Reinholdtsen
135 <br
>Subject: Reservasjon mot BankID
</p
>
137 <p
>Hei Petter,
</p
>
139 <p
>Du har sendt oss forespørsel om at din bruker blir reservert mot bruk
140 av BankID i ID-porten. Det er ikke lagt opp til at enkeltpersoner kan
141 reservere seg på denne måten.
</p
>
143 <p
>Tanken bak ID-porten er at innbyggerne skal kunne velge hvilken eID de
144 ønsker å bruke for å logge på offentlige tjenester. For å sikre
145 valgfriheten har vi inngått avtaler med BankID, Buypass og
146 Commfides. I tillegg har vi den offentlige MinID, men hvor utstedelse
147 skjer til adresse registrert i folkeregisteret, og derfor ikke er
148 egnet til tjenestene med det høyeste sikkerhetsbehovet.
</p
>
150 <p
>Sikkerhet er et viktig tema for oss. Alle leverandørene som er i
151 ID-porten i dag, inkl. BankID, har oppfylt både kravene som fremgår av
152 Kravspek PKI (pluss noen tilleggskrav fra Difi i anskaffelsen) og er
153 selvdeklarerte hos Post og Teletilsynet (PT) som har tilsynsansvar for
154 denne typen virksomheter. For BankID sin del ble det gjennomført
155 revisjon av løsningen i
2009, på bestilling fra PT etter en del
156 negative oppslag knyttet til nettopp sikkerheten i løsningen. Det
157 fremkom ingen alvorlige sikkerhetsproblemer i revisjonen.
</p
>
159 <p
>Når dette er sagt; Ingen løsninger er
100 prosent sikre, verken
160 papirbaserte systemer eller elektroniske. Eksempelvis vil misbruk av
161 identitetsbevis for å urettmessig skaffe seg en e-ID, alltid være en
162 risiko. Men det er en generell risiko for alle nivå
4-e-id-er vi har i
163 Norge per i dag. Det er kriminelt, men det er umulig å være ett
164 hundre prosent sikker på at det ikke kan skje. Vi har imidlertid fokus
165 på å redusere risikoen så mye som mulig, og skal jobbe videre sammen
166 med blant annet Justisdepartementet med ulike tiltak som vil bidra til
167 bedre grunnidentifisering av innbyggere.
</p
>
170 <br
>Stig Hornnes
171 <br
>Rådgiver - FAD
</p
>
174 <p
>Litt merkelig at de har glemt å legge opp til at enkeltpersoner kan
175 reservere seg på denne måten. FAD burde være klar over
176 problemstillingen med reservasjon, da jeg tok det opp med dem da de
177 presenterte MinID på en presentasjon de holdt på Gardermoen for noen
178 år siden. Det burde jo også være teknisk svært enkelt å få støtte for
179 slikt i en ID-portal. Her må det visst tyngre virkemidler til enn en
180 vennlig forespørsel om å reservere seg. Får tenke igjennom neste
183 <p
>Du lurer kanskje på hva som er problemet med BankID? For å
184 forklare det, er det greit å gå et steg tilbake og beskrive offentlig
185 nøkkel-kryptering, eller
186 <a href=
"http://snl.no/asymmetrisk_kryptografi
">asymmetrisk
187 kryptografi
</a
> som det også kalles. En fin beskrivelse
188 <a href=
"http://www.matematikk.org/artikkel.html?tid=
63068">finnes på
189 matematikk.org
</a
>:
</p
>
192 Se for deg at person A har en hengelås og at han sender den til deg (i
193 åpen tilstand), men beholder nøkkelen. Du kan dermed låse inn en
194 hemmelighet ved hjelp av hengelåsen og sende den til A. Bare A kan
195 låse opp igjen, siden bare A har den riktige nøkkelen.
198 <p
>Signering med asymmetrisk kryptering gjør at en kan vite at kun de
199 som har tilgang til nøkkelen har signert et gitt dokument. Mitt
200 problem med BankID er det er utformet slik at banken beholder nøkkelen
201 til hengelåsen og kontraktsmessig har lovet å kun bruke den når jeg
202 ber om det. Det er ikke godt nok for meg. Jeg forventer et system
203 der kun jeg har nøkkelen hvis det skal kunne brukes til å inngå
204 avtaler på mine vegne eller få tilgang til min personsensitive
205 informasjon. Jeg forventer at det velges en teknisk løsning der det
206 er tvingende nødvendig at jeg er involvert når det skal signeres noe
207 på mine vegne. BankID er ikke en slik.
</p
>
212 <title>BankID skal ikke gi tilgang til min personsensitive informasjon
</title>
213 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/BankID_skal_ikke_gi_tilgang_til_min_personsensitive_informasjon.html
</link>
214 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/BankID_skal_ikke_gi_tilgang_til_min_personsensitive_informasjon.html
</guid>
215 <pubDate>Fri,
16 Nov
2012 12:
30:
00 +
0100</pubDate>
216 <description><p
>Onsdag i denne uka annonserte
217 <a href=
"http://www.fad.dep.no/
">Fornyingsdepartementet
</a
> at de har
218 inngått kontrakt med BankID Norge om bruk av BankID for å la borgerne
219 logge inn på offentlige nettsider der en kan få tilgang til
220 personsensitiv informasjon. Jeg skrev i
2009 litt om
221 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_vil_ikke_ha_BankID.html
">hvorfor
222 jeg ikke vil ha BankID
</a
> &mdash; jeg stoler ikke nok på en bank til
223 å gi dem mulighet til å inngå avtaler på mine vegne. Jeg forlanger at
224 jeg skal være involvert når det skal inngås avtaler på mine vegne.
</p
>
226 <p
>Jeg har derfor valgt å bruke
227 <a href=
"http://www.skandibanken.no/
">Skandiabanken
</a
> (det er flere
228 banker som ikke krever BankID, se
229 <a href=
"http://no.wikipedia.org/wiki/BankID
">Wikipedia for en
230 liste
</a
>) på grunn av at de ikke tvinger sine kunder til å bruke
231 BankID. I motsetning til Postbanken, som løy til meg i
2009 da
232 kundestøtten der sa at det var blitt et krav fra Kreditttilsynet og
233 BBS om at norske banker måtte innføre BankID, har ikke Skandiabanken
234 forsøkt å tvinge meg til å ta i bruk BankID. Jeg fikk nylig endelig
235 spurt Finanstilsynet (de har byttet navn siden
2009), og fikk beskjed
236 fra Frank Robert Berg hos Finanstilsynet i epost
2012-
09-
17 at
237 Finanstilsynet ikke har fremsatt slike krav. Med andre ord snakket
238 ikke Postbankens kundestøtte sant i
2009.
</p
>
240 <p
>Når en i tillegg fra
241 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Tyver-kan-tappe-kontoen-din---selv-uten-passord-og-pinkode--
6989793.html
">oppslag
242 i Aftenposten
</a
> vet at de som jobber i alle bankene som bruker
243 BankID i dag, det være seg utro tjenere, eller de som lar seg lure av
244 falsk legitimasjon, kan lage og dele ut en BankID som gir tilgang til
245 mine kontoer og rett til å inngå avtaler på mine vegne, blir det
246 viktigere enn noen gang å få reservert seg mot BankID. Det holder
247 ikke å la være å bruke det selv. Jeg sendte derfor følgende
248 epost-brev til Fornyingsdepartementet i går:
</p
>
250 <p
><blockquote
>
251 <p
>Date: Thu,
15 Nov
2012 11:
08:
31 +
0100
252 <br
>From: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
253 <br
>To: postmottak (at) fad.dep.no
254 <br
>Subject: Forespørsel om reservasjon mot bruk av BankID i ID-porten
</p
>
256 <p
>Jeg viser til nyheten om at staten har tildelt kontrakt for å
257 levere elektronisk ID for offentlige digitale tjenester til BankID
258 Norge, referert til blant annet i Digi[
1] og i FADs
259 pressemelding[
2].
</p
>
261 <p
>1)
&lt;URL:
<a href=
"http://www.digi.no/
906093/staten-gaar-for-bankid
">http://www.digi.no/
906093/staten-gaar-for-bankid
</a
> &gt;
262 <br
>2)
&lt;URL:
<a href=
"http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/pressesenter/pressemeldinger/
2012/staten-inngar-avtale-med-bankid.html
">http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/pressesenter/pressemeldinger/
2012/staten-inngar-avtale-med-bankid.html
</a
> &gt;
</p
>
264 <p
>Gitt BankIDs utforming, der BankID-utsteder har både privat og
265 offentlig del av kundens nøkkel hos seg, er jeg ikke villig til å gi
266 tilgang til informasjon som hører til min min privatsfære ved hjelp av
267 innlogging med BankID.
</p
>
269 <p
>Jeg ber derfor herved om at løsningen settes opp slik at ingen kan
270 logge inn som meg på offentlige digitale tjenester ved hjelp av
271 BankID, det vil si at jeg reserverer meg mot enhver bruk av BankID for
272 å logge meg inn på slike tjenester som kan inneholde personsensitiv
273 informasjon om meg.
</p
>
275 <p
>Jeg har ikke BankID i dag, men som en kan se i oppslag i Aftenposten
276 2012-
09-
13[
3] er det ikke til hindrer for at andre kan bruke BankID på
277 mine vegne for å få tilgang. Det sikkerhetsproblemet kommer i tillegg
278 til utformingsproblemet omtalt over, og forsterker bare mitt syn på at
279 BankID ikke er aktuelt for meg til noe annet enn å logge inn i en
280 nettbank der banken i større grad bærer risikoen ved misbruk.
</p
>
282 <p
>3)
&lt;URL:
<a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Tyver-kan-tappe-kontoen-din---selv-uten-passord-og-pinkode--
6989793.html
">http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Tyver-kan-tappe-kontoen-din---selv-uten-passord-og-pinkode--
6989793.html
</a
> &gt;
</p
>
284 <p
>Jeg ber om rask tilbakemelding med saksnummer for min henvendelse.
285 Jeg ber videre om bekreftelse på at BankID-innlogging er blokkert når
286 det gjelder tilgang til
"min
" informasjon hos det offentlige, i
287 forkant av BankID-integrasjon mot ID-porten som i følge
288 pressemeldingen skal komme på plass i løpet av et par uker.
</p
>
291 <br
>Vennlig hilsen
292 <br
>Petter Reinholdtsen
</p
>
295 <p
>Jeg venter spent på svaret. Jeg mistenker jeg må sende tilsvarende
296 beskjed til mine bankforbindelser for å sikre mine bankkontoer.
</p
>
298 <p
>Hvis det skal brukes offentlig nøkkel-teknologi til å inngå avtaler
299 på mine vegne og skaffe seg personsensitiv informasjon om meg, så er
300 mitt krav at det kun er jeg som har tilgang på min private nøkkel.
301 Alt annet blir å gi for mye tillit til andre. Med BankID sitter andre
302 på både
"min
" offentlige og private nøkkel.
</p
>
307 <title>RFID-pass deler bilder av fingeravtrykkene dine ved enhver grensepassering
</title>
308 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/RFID_pass_deler_bilder_av_fingeravtrykkene_dine_ved_enhver_grensepassering.html
</link>
309 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/RFID_pass_deler_bilder_av_fingeravtrykkene_dine_ved_enhver_grensepassering.html
</guid>
310 <pubDate>Sun,
11 Nov
2012 23:
40:
00 +
0100</pubDate>
311 <description><p
>Leste nettopp
312 <a href=
"http://www.digi.no/
905822/fikk-koffert-avtale
">Digiartikkel om
313 Idex
</a
>, som stolt fortalte at de hadde fått en stor ny kunde av
314 fingeravtrykksløsningen de lager:
317 Kunden skal utvikle sikkerhetslåser til bruk på kofferter som skal
318 produseres av markedsledende produsenter. Idexs fingeravtrykksensor og
319 tilhørende programvare vil bli en del av den elektroniske låsen, som
320 erstatning for nøkkel eller kode. Brukeren «innrullerer» fingeravtrykk
321 direkte på låsen og mekanismen vil låses opp bare dersom brukeren
322 sveiper en innrullert finger over sensoren.
325 <p
>Det fascinerer meg at noen i Norge tror fingeravtrykk kan brukes
326 til å sikre noe som helst, gitt at elektroniske pass har bilder av
327 fingeravtrykkene elektronisk lesbart via RFID, og en må anta bildene
328 blir lest og arkivert ved enhver grensepassering en foretar seg. I
329 tillegg kan RFID-pass leses på betydelig avstand (
10-
20 meter sier de
330 som har testet, f.eks.
331 <a href=
"http://www.papersplease.org/wp/
2009/
02/
03/drive-by-reader-for-rfid-drivers-licenses-and-passport-cards/
">Chris
332 Paget
</a
>), slik at en ikke lenger trenger å invitere noen på et glass
333 eller en kaffe for å kunne få tak i vedkommendes fingeravtrykk. Det
334 holder å ta med seg en RFID-leser til utenfor huset til vedkommende
335 eller kontrollere en passkontroll. F.eks. skryter
336 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/United_Arab_Emirates
">De forente
337 Arabiske Emirater
</a
> av at
338 <a href=
"http://yro.slashdot.org/story/
12/
10/
15/
1651216/the-uae-claims-to-hold-the-worlds-largest-biometric-database
">de
339 har verdens største biometriske database
</a
>, der databasen inneholder
340 103 millioner digitale fingeravtrykk. Med en befolkning i følge
341 Wikipedia estimert i
2010 til
8.3 millioner har jeg vanskelig for å
342 tro at det kun er landets innbyggere de har fingeravtrykkene til.
343 Innbyggerne har neppe mer enn
10 fingre hver...
</p
>
345 <p
>RFID-pass med fingeravtrykk betyr at bilder av ens fingeravtrykk er
346 på vidvanke, og en kan dermed ikke i god tro anta at fingeravtrykk kun
347 befinner seg hos fingerens eier. Jeg vil ikke ha et slikt pass.
</p
>
352 <title>59 kommuner omfavner nå FiksGataMi
</title>
353 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/
59_kommuner_omfavner_n__FiksGataMi.html
</link>
354 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/
59_kommuner_omfavner_n__FiksGataMi.html
</guid>
355 <pubDate>Mon,
5 Nov
2012 23:
00:
00 +
0100</pubDate>
356 <description><p
><a href=
"http://maps.google.com/?q=http://www.nuug.no/prosjekt/fiksgatami/fiksgatami-municipalities-
201210.kml
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
10-
17-fiksgatami.png
"></a
></p
>
358 <p
>For noen dager siden omfavnet to nye kommuner NUUGs
359 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/
">FiksGataMi
</a
>. Med
59 kommuner
360 som lenker til FiksGataMi fra sine hjemmesider er
"markedsandelen
"
361 13,
8 % (av
429 kommuner). Sist ut er Stange og Utsira kommune, som
362 slår følge med kommunene Askim, Askøy, Audnedal, Aure, Balestrand,
363 Bærum, Eide, Farsund, Flekkefjord, Folldal, Gran, Grue, Hadsel,
364 Halden, Halsa, Hamar, Hobøl, Holtålen, Hægebostad, Høyanger,
365 Kongsberg, Kristiansund, Kvinesdal, Kviteseid, Levanger, Lindesnes,
366 Luster, Lyngdal, Løten, Mandal, Marnardal, Moss, Namsos, Nissedal,
367 Nordreisa, Randaberg, Rindal, Sel, Sirdal, Skiptvet, Sortland,
368 Spydeberg, Stjørdal, Stord, Søgne, Sør-Odal, Tolga, Trysil, Tynset,
369 Tysvær, Ullensvang Herad, Vennesla, Verdal, Vågan, Vågå, Våler og
370 Åseral. Oppdatert liste er tilgjengelig fra
371 <a href=
"http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/positivemottakere
">NUUGs
372 wiki
</a
>. Kartet er dog ikke oppdatert med de siste kommunene.
</p
>
374 <p
>Kanskje du bør høre med din kommune om de vil bli mer aktive
375 brukere av FiksGataMi? Se
376 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/
40_kommuner_lenker_n__til_FiksGataMi_fra_sine_nettsider___gj_r_din_.html
">en
377 tidligere bloggpost
</a
> med tips om hvordan det kan gjøres.
</p
>
379 <p
>I snitt rapporteres det nå via FiksGataMi ca.
100 meldinger i uka fra
380 innbyggerne om feil på offentlig infrastruktur.
</p
>
385 <title>Ode til Frikanalen...
</title>
386 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Ode_til_Frikanalen___.html
</link>
387 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Ode_til_Frikanalen___.html
</guid>
388 <pubDate>Fri,
2 Nov
2012 23:
00:
00 +
0100</pubDate>
389 <description><p
>I
2009 bidro vi i
<a href=
"http://www.nuug.no/
">NUUG
</a
> til at
390 <a href=
"http://www.frikanalen.no/
">Frikanalen
</a
> ble
391 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_og_jul_i_studentr_det.html
">tilgjengelig
392 i et fritt og åpent standardisert videoformat
</a
>. Bakgrunnen var at
393 vi i NUUG likte tanken på «Youtube på TV», der enhver borger kunne få
394 mulighet til å kringkaste sin video på TV, og NUUG ble medlem i
395 Frikanalen for å støtte dette arbeidet. Frikanalen er borger-TV, der
396 alle kan være sin egen redaktør og lage TV uten solid finansielle
397 muskler. Siden den gang har vi bistått kanalen på ulikt vis, blant
398 annet med å hjelpe til med å utvikle en løsning basert på fri
399 programvare for drift av TV-kanalen. Dette utviklingsarbeidet pågår
400 fortsatt, men det er god fremgang og godt håp om å få på plass en
401 webbasert løsning for styring av TV-kanalen basert på fri programvare.
402 Dagens produksjonsløsning er basert på Windows og proprietær
403 programvare, et resultat av at kulturdepartementet krevde at
404 Frikanalen kom på lufta veldig raskt da departementet overtalte
405 Frivillighet Norge til å snappe opp konseptet. Dagens
406 produksjonsløsning er dyr i drift, og en fri programvareløsning bør
407 kutte kostnadene litt. Men det er fortsatt dyrt å kjøpe tilgang til å
408 sende ut på RiksTV og andre TV-distributører, noe som spiser av
409 kanalens begrensede midler.
</p
>
411 <p
>Nytt for
2013 er dessverre at kulturdepartementet kutter all støtte
412 til Frikanalen. Mens det i
413 <a href=
"http://www.regjeringen.no/pages/
35168579/PDFS/PRP201120120001KUDDDDPDFS.pdf
">statsbudsjettet
414 for
2012</a
> sto følgende (side
55):
</p
>
418 Det foreslås et driftstilskudd på
1 mill. kroner i
2012 til
419 Frikanalen. Kulturdepartementet har inngått avtale om investerings- og
420 driftsstøtte til Frikanalen som gir et økonomisk grunnlag for kanalen
421 i oppstartsårene. En forutsetning for støtten er bl.a. at Frikanalen
422 tilstreber å være en reell ytringskanal for samtlige partier og lister
423 i forbindelse med valg.
427 <p
>Så har kulturdepartementet
428 <a href=
"http://www.knif.no/Innkjop/Knif-Samfunn/Informasjonsbrev/Informasjonsbrev-
2012/Frikanalen
">kuttet
429 all støtte for
2013</a
>:
</p
>
433 <p
>Statsbudsjettet
2013: Frikanalen
</p
>
434 <p
>Det er ikke satt av penger i statsbudsjettet for
2013 til Frikanalen.
</p
>
436 <p
>Frivillighet Norge var fødselshjelper for foreningen Frikanalen i
437 2007. Kanalen har fått
1 mill kr i altfor lav bevilgning hvis kanalen
438 skulle klare å realisere målet om å være en opplæringsarena for
439 frivillige organisasjoner som ville lære å bruke billedspråk.
</p
>
441 <p
>TV-mediets posisjon som kommunikasjonskanal har endret seg
442 betydelig siden Frikanalen ble etablert. Det er supplert og til dels
443 erstattet av andre kommunikasjonskanaler, som det også er
444 ressurskrevende for organisasjonene å ta i bruk.
</p
>
448 <p
>Når en ser bort fra den merkelige begrunnelsen, da Frikanalen så
449 vidt jeg vet aldri har tatt mål av seg «å være en opplæringsarena for
450 frivillige organisasjoner som ville lære å bruke billedspråk», så er
451 det veldig trist at kulturdepartementet kutter støtten.
</p
>
453 <p
>Fundamentet for Frikanalen ble lagt da Stortinget vedtok
454 innføringen av det digitale bakkenettet. En oversikt over
455 <a href=
"http://www.openchannel.no/stortinget.html
">det Stortinget
456 skrev
</a
> da finnes på nettsidene til åpen kanal. Der het det blant
457 annet om «åpne kanaler»:
</p
>
461 Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil
462 også peke på at man ut fra ønsket om en bredt anlagt offentlig debatt,
463 må se på den faktiske tilgjengelighet allmennheten har til
464 TV-mediet. I mange land har man ønsket å sikre denne tilgangen gjennom
465 egen lovgivning som forplikter allmennkringkastere eller distributører
466 å holde av en del av sendekapasiteten til livssynskanaler, ideelle
467 organisasjoner og lignende. I Norden betegnes dette gjerne som åpne
468 kanaler. Dette flertallet mener dette er et interessant område sett i
469 et ytringsfrihetsperspektiv. Dette flertallet mener derfor at staten
470 bør legge til rette for dette når man ved innføring av nye
471 distribusjonskanaler skal utarbeide regelverk og gi konsesjoner.
474 <p
>Veien frem har gått over svært ulendt terreng, noe en kan se litt
475 av konturene av i en artikkel hos Vox Publica med tittel
476 «
<a href=
"http://voxpublica.no/
2007/
03/hvor-apen-blir-frikanalen/
">Hvor
477 åpen blir “Frikanalen”?
</a
>». Begge tekstene er nyttig lesning for å
478 forstå mer om hva Frikanalen er. Jeg anbefaler alle å støtte opp om
479 Frikanalen, bli medlem, lage og sende programmer der.
</p
>
484 <title>57 kommuner omfavner nå FiksGataMi
</title>
485 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/
57_kommuner_omfavner_n__FiksGataMi.html
</link>
486 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/
57_kommuner_omfavner_n__FiksGataMi.html
</guid>
487 <pubDate>Wed,
17 Oct
2012 23:
40:
00 +
0200</pubDate>
488 <description><p
><a href=
"http://maps.google.com/?q=http://www.nuug.no/prosjekt/fiksgatami/fiksgatami-municipalities-
201210.kml
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
10-
17-fiksgatami.png
"></a
></p
>
490 <p
>For noen dager siden omfavnet nok en kommune NUUGs
491 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/
">FiksGataMi
</a
>. Med
57 kommuner
492 som lenker til FiksGataMi fra sine hjemmesider er
"markedsandelen
"
493 13% (av
429 kommuner). Sist ut er Våler kommune, som slår
494 følge med kommunene Askim, Askøy, Audnedal, Aure, Balestrand, Bærum,
495 Eide, Farsund, Flekkefjord, Folldal, Gran, Grue, Hadsel, Halden,
496 Halsa, Hamar, Hobøl, Holtålen, Hægebostad, Høyanger, Kongsberg,
497 Kristiansund, Kvinesdal, Kviteseid, Levanger, Lindesnes, Luster,
498 Lyngdal, Løten, Mandal, Marnardal, Moss, Namsos, Nissedal, Nordreisa,
499 Randaberg, Rindal, Sel, Sirdal, Skiptvet, Sortland, Spydeberg,
500 Stjørdal, Stord, Søgne, Sør-Odal, Tolga, Trysil, Tynset, Tysvær,
501 Ullensvang Herad, Vennesla, Verdal, Vågan, Vågå og Åseral. Oppdatert
502 liste og kart er tilgjengelig fra
503 <a href=
"http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/positivemottakere
">NUUGs
506 <p
>I snitt rapporteres det nå via FiksGataMi ca.
110 meldinger fra
507 innbyggerne i uka om feil på offentlig infrastruktur.
</p
>
512 <title>Netflix krever at du frasier deg dine forbrukerrettigheter...
</title>
513 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Netflix_krever_at_du_frasier_deg_dine_forbrukerrettigheter___.html
</link>
514 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Netflix_krever_at_du_frasier_deg_dine_forbrukerrettigheter___.html
</guid>
515 <pubDate>Wed,
17 Oct
2012 15:
30:
00 +
0200</pubDate>
516 <description><p
>Filmtjenesten Netflix lanseres i Norge, med en jublende presse på
517 sidelinjen. Men har journalistene lest bruksvilkårene? Synes de
519 «
<a href=
"https://signup.netflix.com/TermsOfUse?locale=nb-NO
">Vilkår
520 for bruk
</a
>» høres greit ut for en forbrukertjeneste i Norge?
521 Avsnittet lyder slik:
525 «Disse vilkårene for bruk innebærer at alle tvister mellom deg og
526 Netflix vil bli løst ved BINDENDE VOLDGIFT. DU SAMTYKKER I AT DU
527 FRASIER DEG ENHVER RETT TIL RETTSLIGE SKRITT for å hevde eller
528 forsvare rettighetene dine under denne kontrakten (med unntak for
529 mindre saker som kan avgjøres i forliksretten). Rettighetene dine vil
530 bli bestemt av en NØYTRAL VOLDGIFTSMANN/MEKLER og IKKE en dommer eller
531 jury, og krav kan ikke framstilles i form av gruppesøksmål. Les
532 gjennom voldgiftsavtalen nedenfor for å finne alle detaljer vedrørende
533 avtalen, slik at du kan se hvordan en eventuell konflikt med Netflix
534 skal håndteres og vil avgjøres.»
538 <p
>Ikke nok med det, men må akseptere at det er USAs lov som skal
539 regulere bruken, og dermed akseptere å miste norsk forbruker- og
540 personvernlovgiving (hvilket så vidt jeg vet ikke kan gjøres i
544 «Gjennom å godta disse vilkår for bruk samtykker du i at tolkingen og
545 håndhevelsen av denne voldgiftsavtalen er underlagt den føderale
546 voldgiftsloven i USA, U.S. Federal Arbitration Act, og at både du og
547 Netflix frasier dere retten til en juryprosess eller deltakelse i
548 gruppesøksmål. Denne voldgiftsbetingelsen gjelder selv etter at denne
549 avtalen er oppsagt og Netflix-medlemskapet ditt har opphørt.»
552 <p
>En må altså si ja til å frasi seg de vanlige forbrukerrettighetene
553 i Norge for å bruke Netflix. Vilkårene til Netflix vil neppe stå seg
554 i norsk rett, men det er usedvanlig frekt å bare foreslå det, da de
555 aller fleste som leser dem vil anta at vilkårene gjelder med mindre de
556 er svært godt kjent med norsk forbrukerrett. Skal en frasi seg
557 muligheten til å hevde sin rett hvis Netflix lekker personopplysninger
558 (USAs lovgiving er svært mangelfull i forhold til den norske
559 personvernlovgivingen) eller leverer en tjeneste som ikke holder mål?
560 Nei takk. Med slike bruksvilkår takker jeg høflig nei til tilbudet,
561 og de får ikke meg som kunde før de har en helt annen tilnærming mot
562 sine kunder.
</p
>
564 <p
>Oppdatering
2012-
10-
18: Både
565 <a href=
"http://www.aftenposten.no/digital/Netflix-krever-at-du-sier-fra-deg-norske-forbrukerrettigheter-
7021182.html
">Aftenposten
</a
>,
566 <a href=
"http://nrk.no/helse-forbruk-og-livsstil/
1.8362951">NRK
</a
> og
567 <a href=
"http://www.teknofil.no/artikler/forbrukerradet-slakter-netflix/
113679">Teknofil
</a
>
568 har snappet opp saken (dog nevner ikke NRK kilde, så de kan jo ha
569 oppdaget det selv). Veldig bra at flere blir oppmerksom på slike
570 ting. «- Helt hinsides, mener Forbrukerrådet om Netflix
'
571 brukervilkår», siterer Aftenposten. Og
572 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/Forbrukerombudet-vil-granske-TV-markedet-
7021465.html
">Aftenposten
</a
>
573 melder videre at Forbrukerrådet vil granske TV-bransjen med bakgrunn i
579 <title>Alternativindustrien og NRKs Folkeopplysningen - debatten så langt
</title>
580 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Alternativindustrien_og_NRKs_Folkeopplysningen___debatten_s__langt.html
</link>
581 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Alternativindustrien_og_NRKs_Folkeopplysningen___debatten_s__langt.html
</guid>
582 <pubDate>Tue,
16 Oct
2012 19:
40:
00 +
0200</pubDate>
583 <description><p
>NRKs program
584 <a href=
"http://www.nrk.no/programmer/sider/folkeopplysningen/
">Folkeopplysningen
</a
>
585 har tatt en vitenskapelig titt på alternativindustrien, og dette har
586 skapt debatt. Merkelig nok liten debatt om hva alternativindustiren
587 driver med, og mer debatt om hva NRKs program driver med, men slik er
588 det vel i et land som flyter av melk og honning. Jeg har lest
589 artikler og innlegg relatert til programmene med interesse, og har
590 forsøkt å samle alle debattinnleggene her.
</p
>
596 <a href=
"http://morgenbladet.no/debatt/
2012/hvem_bor_i_tomannsboliger
">Hvem bor i tomannsboliger?
</a
> - morgenbladet.no
599 <a href=
"http://morgenbladet.no/debatt/
2012/postmodernisme
">Postmodernisme?
</a
> - morgenbladet.no
</li
>
602 <a href=
"http://fritanke.no/index.php?page=vis_nyhet
&NyhetID=
8936">Sukkerpiller
603 og silkehansker
</a
> - fritanke.no
</li
>
606 <a href=
"http://www.aftenbladet.no/meninger/Vitenskapelig-mobbing-
3049983.html
">«Vitenskapelig»
607 mobbing
</a
> - aftenbladet.no
</li
>
610 <a href=
"http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Alternativt-pa-alvor-
7016267.html
">Alternativt på alvor
</a
> - aftenposten.no
</li
>
613 <a href=
"http://www.dagbladet.no/
2012/
10/
12/kultur/debatt/debattinnlegg/vitenskap/folkeopplysningen/
23839180/
">Folkeopplysningen
614 gjør ting de bør
</a
> - dagbladet.no
</li
>
617 <a href=
"http://morgenbladet.no/debatt/
2012/resirkulert_vitenskapsrelativisme
">Resirkulert
618 vitenskapsrelativisme
</a
> - morgenbladet.no
</li
>
621 <a href=
"http://www.verdidebatt.no/debatt/cat1/subcat8/thread321612/
">«Vitenskaplig»
622 mobbing av alternativ medisin
</a
> - verdidebatt.no
</li
>
625 <a href=
"http://skepsis.no/blog/?p=
8178">«One may throw sand in the
626 bull’s eyes». Retoriske strategier og «Folkeopplysningen»
</a
> -
627 skepsis.no blogg
</li
>
630 <a href=
"http://morgenbladet.no/debatt/
2012/kvakksalveriets_apologet
">Kvakksalveriets apologet
</a
> - morgenbladet.no
</li
>
633 <a href=
"http://www.nordlys.no/kultur/article6277180.ece
">- Vår bransje
634 trenger å kvalitetssikres
</a
> - nordlys.no
</li
>
637 <a href=
"http://www.oa.no/lesernes_oa/leserbrev/article6276725.ece
">Rett
638 og slett et pinlig program
</a
> - oa.no
</li
>
641 <a href=
"http://www.rb.no/lokale_nyheter/article6271250.ece
">Raser mot
642 NRK-program
</a
> - rb.no
</li
>
645 <a href=
"http://morgenbladet.no/debatt/
2012/den_nye_entydigheten
">Den
646 nye entydigheten
</a
> - morgenbladet.no
</li
>
649 <a href=
"http://www.dagbladet.no/
2012/
10/
05/kultur/debatt/debattinnlegg/tv/folkeopplysningen/
23731242/
">Folkeopplysning
650 eller heksejakt?
</a
> - dagbladet.no
</li
>
653 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/NRK-programleder---Vi-har-ikke-provd-a-drite-ut-noen-
7008656.html
">NRK-programleder:
654 - Vi har ikke prøvd å drite ut noen
</a
> - aftenposten.no
</li
>
657 <a href=
"http://www.aftenposten.no/meninger/Ondskapsfull-harselas-
7008319.html
">Ondskapsfull
658 harselas
</a
> - aftenposten.no
</li
>
661 <a href=
"http://www.dagbladet.no/
2012/
10/
03/kultur/debatt/kronikk/tv/folkeopplysning/
23702976/
">Andreas
662 Wahl gjør ting han ikke kan
</a
> - dagbladet.no
</li
>
665 <a href=
"http://www.nrk.no/ytring/unnga-skyttergravskrig-
1.8338317">Unngå
666 skyttergravskrig
</a
> - nrk.no
</li
>
669 <a href=
"http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Et-skeptisk-forsvar-for-det-alternative-
7004309.html
">Et
670 skeptisk forsvar for det alternative
</a
> - aftenposten.no
</li
>
673 <a href=
"http://morgenbladet.no/ideer/
2012/ekte_placebo
">Ekte placebo
</a
> - morgenbladet.no
</li
>
676 <a href=
"http://www.nrk.no/ytring/folkeopplysningens-feilgrep-
1.8337842">Folkeopplysning
677 med galt utgangspunkt
</a
> - nrk.no
</li
>
680 <a href=
"http://tjomlid.com/
2012/
09/
27/folkeopplysningen-akupunkturforeningen-pynter-pa-sannheten/
">Folkeopplysningen:
681 Akupunkturforeningen pynter på sannheten
</a
> - tjomlid.com blogg
</li
>
684 <a href=
"http://skepsis.no/blog/?p=
8168">Avklaring om Skepsis og
685 «Folkeopplysningen»
</a
> - skepsis.no blogg
</li
>
688 <a href=
"http://fritanke.no/index.php?page=vis_nyhet
&NyhetID=
8919">Klager
689 Folkeopplysningen inn for PFU
</a
> - fritanke.no
</li
>
692 <a href=
"http://www.nrk.no/ytring/homeopati-er-kommet-for-a-bli-
1.8333981">Homeopati
693 er kommet for å bli
</a
> - nrk.no
</li
>
696 <a href=
"http://www.nrk.no/kultur-og-underholdning/
1.8330793">Homeopater
697 ble advart mot Folkeopplysningen
</a
> - nrk.no
</li
>
700 <a href=
"http://tjomlid.com/
2012/
09/
22/folkeopplysningen-alt-du-trenger-a-vite-om-homeopati/
">Folkeopplysningen:
701 Alt du trenger å vite om homeopati!
</a
> - tjomlid.com blogg
</li
>
704 <a href=
"http://www.aftenbladet.no/meninger/kommentar/Om-tolkning-og-tullball-
3034026.html
">Alternativbransjen:
705 Om tolkning og tullball
</a
> - aftenbladet.no
</li
>
708 <a href=
"http://www.aftenbladet.no/nyheter/lokalt/stavanger/Mange-liker-a-bli-lurt-
3034048.html
">Mange liker å bli lurt?
</a
> - aftenbladet.no
</li
>
711 <a href=
"http://www.nrk.no/ytring/folkeopplysning-som-ironi-
1.8324854">Folkeopplysning
712 som ironi
</a
> - nrk.no
</li
>
715 <a href=
"http://www.dagbladet.no/
2012/
09/
11/kultur/helse/debatt/alternativ_medisin/alternativ_behandling/
23352599/
">Bortskjemt
716 på helse
</a
> - dagbladet.no
</li
>
719 <a href=
"http://www.fysio.no/AKTUELT/Nyheter/Fysioterapi-omfatter-ikke-alternativ-behandling
">Fysioterapi omfatter ikke alternativ behandling
</a
> - fysio.no
</li
>
722 <a href=
"http://www.nrk.no/ytring/_det-blir-verre-for-det-blir-bedre_-
1.8303843">«Det
723 blir verre før det blir bedre»
</a
> - nrk.no
</li
>
727 <p
>Jeg har forsøkt å begrense meg til kronikker og leserinnlegg, men
728 endel artikler og bloggposter klarte jeg ikke la være å ta med. Vet
729 du om noen flere, ta kontakt, så skal jeg oppdatere listen.
</p
>
731 <p
>Jeg er en stor takk skylding til
732 <a href=
"http://mylder.no/?drill=folkeopplysningen
">Mylder
</a
> og
733 <a href=
"https://twitter.com/i/#!/search/realtime/folkeopplysningen
">Twitter
</a
>
734 for å ha hjulpet meg å følge debatten.
</p
>
736 <p
>Bonuslenke til deg som lurer på om det er så farlig med alternativ
737 behandling. Sjekk «
<a href=
"http://whatstheharm.net/
">What
's the
738 harm
</a
>» for informasjon om hva som kan gå galt.
</a
>
740 <p
>Oppdatering
2012-
10-
30: Lagt inn to nye debattinnlegg publisert
741 etter
2012-
10-
16.
</p
>
746 <title>Version2: Danske kommuner leie av Microsofts lisenspoliti
</title>
747 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Version2__Danske_kommuner_leie_av_Microsofts_lisenspoliti.html
</link>
748 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Version2__Danske_kommuner_leie_av_Microsofts_lisenspoliti.html
</guid>
749 <pubDate>Mon,
15 Oct
2012 22:
40:
00 +
0200</pubDate>
750 <description><p
>Ett oppslag i danske versjon2.dk med tittelen
751 "<a href=
"http://www.version2.dk/artikel/kommuner-traette-af-microsofts-licens-politi-koster-skatteborgerne-millioner-til-advokater
">Kommuner
752 trætte af Microsofts licens-politi: Koster skatteborgerne millioner
753 til advokater
</a
>" forteller at
</p
>
755 <p
><blockquote
>
756 Det kan være en hård kamp, hvis man får besøg af Microsofts
757 licens-politi fra KPMG. Flere kommuner har brugt halve og hele år og
758 mange skattepenge på de juridiske slagsmål.
759 </blockquote
></p
>
761 <p
>Mon tro hvordan de norske kommunene og andre offentlige etater
762 opplever dette? I følge NRK måtte
763 <a href=
"http://nrk.no/nyheter/distrikt/nordland/
1.6356880">Helse Nord
764 i
2008 betale
40 millioner ekstra etter lisensrevisjon
</a
>. Det har
765 også vært andre historier, uten at jeg rakk spore opp referanser i
766 kveld. Her tror jeg det er mang en interessant historie å
772 <title>Venstre møtte ikke opp mannsterke for å stoppe datalagringsdirektivet sist fredag...
</title>
773 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Venstre_m_tte_ikke_opp_mannsterke_for___stoppe_datalagringsdirektivet_sist_fredag___.html
</link>
774 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Venstre_m_tte_ikke_opp_mannsterke_for___stoppe_datalagringsdirektivet_sist_fredag___.html
</guid>
775 <pubDate>Sun,
14 Oct
2012 22:
00:
00 +
0200</pubDate>
776 <description><p
>Venstres Trine Skei Grande gikk friskt ut i forbindelse med
777 trontaledebatten forrige uke, og fortalte at Venstre la frem forslag
778 om at
"Stortinget ber regjeringen stanse implementeringen av
779 datalagringsdirektivet
" som ble votert over
2012-
10-
05. Saken ble
780 referert i blant annet
781 <a href=
"http://www.digi.no/
903550/ber-regjeringen-stanse-dld
">Digi
</a
>.
782 Jeg ble så glad at jeg planla å gi Venstre penger til
783 valgkampstøtte.
</p
>
785 <p
>I dag tok jeg en titt på hvordan det gikk med forslaget. Våre venner
786 i
<a href=
"http://beta.holderdeord.no/votes/
2715">Holder De Ord
</a
> og
788 <a href=
"http://stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/Voteringsoversikt/?p=
54624&dnid=
1">Stortinget
</a
> (votering
6)
789 viser hvem som stemte for og mot forslaget. Ingen i Høyre stemte for
790 mens
18 høyrerepresentanter stemte mot, men det som overrasket meg
791 mest var at kun en av representantene fra Venstre stilte opp og stemte
792 over saken. Venstre har fire representanter (to faste, to vara).
793 Forslagstiller, Trine Skei Grande, deltok ikke i voteringen. Dette på
794 tross av at hun til Digi uttalte
"Vi får håpe vi får med oss noen. Frp
795 har i hvert fall signalisert støtte.
" Hun kunne stilt opp og støttet
796 forslaget selv...
</p
>
798 <p
><strong
>Oppdatering
2012-
10-
15</strong
>: Via
799 <a href=
"https://twitter.com/Trinesg/status/
257721256030396416">Twitter
</a
>
800 har noen spurt Venstre hvordan dette kan ha seg, og Trine Skei Grande
801 forteller at
"selvfølgelig er det tull. Venstre kan bare stemme med en
802 representant
", og at dette gjelder
"i alle saker. Det er fordi
2/
3
803 bare stemmer slik at det skal være mulig å møte velgere utenfor
804 huset
", samt forsøker seg på å avvise problemstillingen med at jeg
805 burde lære meg mer om stortinget og sette meg inn i utbyttingssystemet
806 før jeg skriver slikt tull. Hun henviser videre til
807 <a href=
"http://www.stortinget.no/no/Stottemeny/Ordbok/?diid=STU
">stortingets
808 ordbok
</a
>. Hun burde kanskje heller henvist til
809 <a href=
"http://stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Arbeidet/Voteringer/#utbyttingssystemet
">stortingets
810 informasjon om voteringer
</a
> som forteller mer i detalj om
813 <p
>For jeg kjenner til utbyttingssystemet, og det er et frivillig system
814 som partiene har avtalt seg imellom av behagelighetshensyn. Det var
815 derimot nytt for meg at partiene har avtalt at en hel tredjedel av
816 alle representantene kan gjøre noe annet enn sin borgerplikt ved
817 voteringer i stortinget. Jeg trodde ikke tallet var så høyt. For
818 selvfølgelig kan venstre stille med begge sine stemmer. Venstre
819 valgte å ikke stille med alle sine representanter av
820 behagelighetshensyn, for å fortsatt kunne nyte godt av fordelene
821 representantene får med å delta i utbyttingssystemet på Stortinget. Da
822 DLD ble votert over første gang (
2011-
04-
04) valgte venstre å avlegge
823 begge sine stemmer, mens de uka etter i andre gangs votering
824 (
2011-
04-
11) kun stilte med én representant. Det er dermed
825 dokumentert at det er fullt mulig for Venstre å stille med begge sine
826 representanter i en votering. Fremover tror jeg alle
827 stortingsrepresentantene må forvente at de i større grad holdes
828 ansvarlig for å ikke delta på avstemminger, og at utbyttingssystemet
829 dermed ikke kan utøves like diskret som tidligere.
</p
>
831 <p
>Hvis Venstre og alle motstanderne av det nasjonale brev- og
832 besøkskontrollsystemet som datalagringsdirektivet innebærer hadde
833 deltatt på voteringen, så ville det vært flere av forkjemperne for DLD
834 som måtte votert og dermed demonstrert hva de er laget av, i stedet
835 for at de nå kunne slippe å stemme.
</p
>
837 <p
>Men jeg er fortsatt glad for at venstre fremmet forslaget for
838 votering, i en situasjon der det ville vært enklere å la være. :)
</p
>
843 <title>Skolelinux noe for Ballangen? (Leserinnlegg til avisen Fremover)
</title>
844 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_noe_for_Ballangen___Leserinnlegg_til_avisen_Fremover_.html
</link>
845 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_noe_for_Ballangen___Leserinnlegg_til_avisen_Fremover_.html
</guid>
846 <pubDate>Sun,
14 Oct
2012 20:
00:
00 +
0200</pubDate>
847 <description><p
>Tirsdag
2012-
10-
09 sendte jeg følgende leserinnlegg til avisen
848 <a href=
"http://www.fremover.no/
">Fremover
</a
>, etter å ha vært nordpå
849 noen dager og lest noen gamle aviser. Publiserer den her i sin helhet
850 for fremtidig referanse. Fremover publiserer dessverre ikke
851 leserinnlegg på nett.
</p
>
854 <p
>To: redaksjon (at) fremover.no
855 <br
>Subject: Leserinnlegg til Fremover: Skolelinux noe for Ballangen?
</p
>
857 <p
>Ærede redaktør
</p
>
859 <p
>I sommer (
2012-
07-
23) hadde Fremover et oppslag om at Narvik
860 kommune hadde spart mellom
10 og
20 millioner kroner de siste årene på
861 å bruke Skolelinux på sine skoler. Harstad har også tatt i bruk
862 Skolelinux på alle sine skoler. Som tidligere Ballangsværing gledet
863 det meg stort å se at skoleløsningen vi har utviklet siden
2001 tas i
864 bruk i området der jeg vokste opp, og dermed bidrar til en bedre og
865 billigere skolehverdag.
</p
>
867 <p
>Skolelinux er en komplett IT-løsning for elevnettverket på en
868 skole, med både nettverkstjenester og løsning for elevmaskiner med
869 pedagogisk programvare, som tillater en å øke levetiden på en
870 datamaskin i skolen med mange år. En undersøkelse publisert i mars
871 2012 viste at de
56 norske skolene som har offentliggjort at de bruker
872 Skolelinux eller annen Linuxutgave hadde
36% større PC-tetthet enn
873 landsgjennomsnittet, når en ser på tall rapportert til Grunnskolens
874 Informasjonssystem. I følge Paul Reidar Løsnesløkken, IKT-konsulent i
875 Nord-Odal, fungerer datamaskiner godt til de er
8 til
10 år gamle.
</p
>
877 <p
>I høst (
2012-
09-
29) fortalte Fremover hvordan Ballangen kommune har
878 opparbeidet seg
20 millioner i underskudd og nok havner på Robek-lista
879 fra nyttår. Kanskje Ballangen også burde ta i bruk Skolelinux for å
880 spare penger? Hvis kommunen mangler kompetanse lokalt på Linux finnes
881 det kommersielle selskaper som tilbyr driftstjenester rundt
882 Skolelinux, og jeg bør vel avsløre at jeg selv er involvert i et av
883 dem, Skolelinux Drift AS. Kommunen kan dermed få hjelp hvis de ikke
884 ønsker å bygge opp egen kompetanse.
</p
>
886 <p
>Vennlig hilsen
887 <br
>Petter Reinholdtsen
888 <br
>Fri programvareutvikler
</p
>
890 <p
>Referanser:
</p
>
894 <li
><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Linux_skoler_har_h_yere_PC_tetthet_enn_landsgjennomsnittet___pressemelding_fra_FRiSK.html
">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Linux_skoler_har_h_yere_PC_tetthet_enn_landsgjennomsnittet___pressemelding_fra_FRiSK.html
</a
></li
>
895 <li
><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gladoppslag_om_Skolelinux_i_avisen_Fremover.html
">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gladoppslag_om_Skolelinux_i_avisen_Fremover.html
</a
></li
>
901 <p
>Innlegget ble så vidt jeg vet trykket i papirutgaven et par dager
902 senere, men jeg har ikke sett det selv.
</p
>
907 <title>Trengs flere frivillige til korrektur av den frie norske stavekontrollen
</title>
908 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trengs_flere_frivillige_til_korrektur_av_den_frie_norske_stavekontrollen.html
</link>
909 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trengs_flere_frivillige_til_korrektur_av_den_frie_norske_stavekontrollen.html
</guid>
910 <pubDate>Sat,
13 Oct
2012 12:
10:
00 +
0200</pubDate>
911 <description><p
><a href=
"http://no.speling.org/
">Den frie norske stavekontrollen
</a
>
912 består av ca.
1,
3 millioner bokmåls- og nynorskord. Det er mange
913 kilder til ordene, f.eks. den norske ordbanken, norske nett-aviser,
914 stavekontrollbrukere og korrekturlesere, og endel feil har sneket seg
915 inn i databasen over ord. For å finne og fikse feilene trengs det
916 korrekturlesing. Her kommer frivillige inn.
</p
>
918 <p
>Hvis du vil bidra med korrektur av orddatabasen, kan du melde deg
919 frivillig som bokmåls- eller nynorskkorrekturleser og få tilsendt en
920 liten bunke ord på epost hver dag, lese over og sende inn på epost
921 tilbake til korrekturlesing-systemet. Jo flere som sjekker, jo
922 raskere kommer vi igjennom hele databasen. Så langt har vi oppdaget
923 341 bokmålsord og
50 nynorskord som ikke skal vært med i databasen.
924 Det er nok noen flere. I tillegg har korrekturleserne oppdaget flere
925 ord som manglet, og fått lagt dem inn i stavekontrollen.
</p
>
927 <p
>Hvis du vil bidra, følg instruksene på
928 <a href=
"http://no.speling.org/dokumentasjon.html
">prosjektsidene
</a
>
930 for nye bidragsytere, og ta kontakt med Håvard eller epostlisten
931 <a href=
"https://lister.ping.uio.no/mailman/listinfo/i18n-no
">i18n-no
</a
>.
932 Gode norskkunnskaper er en fordel, og vilje til å sjekke
933 <a href=
"http://www.nob-ordbok.uio.no/perl/ordbok.cgi
">ordboka
</a
> et
939 <title>Kontant betaling, takk!
</title>
940 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kontant_betaling__takk_.html
</link>
941 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kontant_betaling__takk_.html
</guid>
942 <pubDate>Thu,
11 Oct
2012 22:
40:
00 +
0200</pubDate>
943 <description><p
>Jeg har tidligere nevnt at jeg foretrekker å betale med kontanter,
944 da jeg anser det som en borgerrett å kunne handle anonymt uten at det
945 blir registrert noe sted. Mine handlevaner tilhører privatsfæren, og
946 ikke jeg ønsker å dele dem med banken og andre. For meg er det et
947 angrep på mitt personvern å nekte meg å ta imot kontanter. Det er
948 litt av bakgrunnen for følgende epostutveksling mellom meg og
949 Ballangen kommune, som jeg håper kan inspirere andre til å sikre at
950 <a href=
"http://www.lovdata.no/all/hl-
19850524-
028.html#
14">sentralbanklovens
951 paragraf
14</a
> overholdes. Dette er en historie om forvirring,
952 bløff, og merkelig håndtering av unntak fra offentlighetsloven. Jeg
953 er dog veldig glad for at kommunen fikk ryddet opp i sitt brudd på
954 sentralbankloven, og håper denne epostutvekslingen kan inspirere andre
955 til å hjelpe flere offentlige etater til å følge loven.
</p
>
957 <p
>Det hele startet i romjula
2011, da vi tok en tur innom legen med
958 ungene for å sikre at alt skulle gå greit på flyturen hjem igjen fra
959 Ofoten. Jeg ønsket å gjøre opp kontant, men personen bak skranken
960 nektet å ta imot, og lot seg ikke påvirke av at jeg fortalte at jeg
961 mente dette var i strid med sentralbankloven. Sendte derfor en epost
962 til kommunen da jeg kom hjem, og satte ordføreren som jeg kjenner
963 såvidt fra oppveksten i samme nabolag på CC.
</p
>
965 <p
><blockquote
>
966 <p
>Date: Tue,
27 Dec
2011 16:
10:
57 +
0100
967 <br
>From: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
968 <br
>To: post (at) ballangen.kommune.no
969 <br
>Cc: Anne-Rita Nicklasson
&lt;anne-rita.nicklasson (at) ballangen.kommune.no
&gt;
970 <br
>Subject: Brudd på sentralbankloven hos legevakten i Ballangen?
</p
>
972 <p
>I dag var vi innom legevakten i Ballangen, og oppdaget noe som for
973 oss virker å være et brudd på sentralbankloven. Etter undersøkelsen
974 skulle vi kjøpe medisin i skranken, men ble avvist da vi forsøkte å
975 betale kontant, med beskjed om at kun direktebetaling med kort var
976 mulig og at vi kunne få faktura hvis det ikke var aktuelt. Da jeg
977 spurte om det ikke var krav i følge sentralbankloven å ta imot
978 kontanter fikk jeg beskjed om at de i skranken hadde fått beskjed om
979 at kun kort skulle godtas og at hun var ukjent med noe lov som sa at
980 kontanter måtte godtas.
</p
>
982 <p
>Så vidt jeg vet fra sentralbanklovens paragraf
14 er kontanter
983 tvunget betalingsmiddel, hvilket betyr at alle er pliktig å oppgjør i
985 &lt;URL:
&nbsp;
<a href=
"http://www.lovdata.no/all/hl-
19850524-
028.html#
14">http://www.lovdata.no/all/hl-
19850524-
028.html#
14</a
>&nbsp;
&gt;
986 for å se hva jeg baserer dette på.
</p
>
988 <p
>Jeg ber herved om å få tilsendt kopi av beskjeden som er gitt til
989 legevaktmottaket om å nekte bruk av kontanter. Hvilken hjemmel har
990 legevakten i Ballangen til å nekte å ta i mot kontant betaling i strid
991 med sentralbanklovens paragraf
14?
</p
>
993 <p
>Jeg ber om rask tilbakemelding med saksreferansen min henvendelse
994 har fått og hvordan henvendelsen vil bli behandlet videre av kommunen,
995 for å være sikker på at henvendelsen er registrert mottatt. Jeg ber
996 videre om svar eller midlertidig svar innen onsdag
11. januar slik at
997 jeg slipper å ta saken videre.
</p
>
999 <p
>Det er fint om svar sendes på epost til pere (at) hungry.com.
</p
>
1002 <br
>Vennlig hilsen
1003 <br
>Petter Reinholdtsen
</p
>
1004 </blockquote
></p
>
1006 <p
>I første omgang så jeg ikke noe poeng i å be kommunen endre
1007 praksis, da det raskt kan ende i en diskusjon rundt hva som er riktig
1008 og galt, og jeg som tilfeldig innbygger neppe anses som en autoritet
1009 på området. I stedet spurte jeg kommunen om dokumenter jeg antok de
1010 hadde skrevet og vurderinger jeg antok de hadde gjort, når de avviker
1011 fra sentralbanklovens bokstav. Slike dokumenter har en i følge
1012 offentlighetsloven rett til å få innsyn i og kopi av. Svaret fulgte
1013 raskt første dag etter ferien.
</p
>
1015 <p
><blockquote
>
1016 <p
>Date: Mon,
2 Jan
2012 11:
12:
50 +
0100
1017 <br
>From: svenn.ole.wiik (at) ballangen.kommune.no
1018 <br
>To: Anne-Rita Nicklasson
&lt;an-ritn (at) online.no
&gt;,
1019 <br
> Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
1020 <br
>Cc: post (at) ballangen.kommune.no
1021 <br
> anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
1022 <br
> anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no
1023 <br
>Subject: Ad: Fwd: Brudd på sentralbankloven hos legevakten i Ballangen?
</p
>
1025 <p
>Hei og GODT NYTTÅR!
</p
>
1027 <p
>Ordningen med betaling enten ved bruk av kort (debet eller
1028 kredittkort) eller ved tilksending av faktura er innført for å få
1029 bedre kontroll med kassefunksjonen som er utfordringen i forhold til
1030 regnskapsførsel og intern kontroll. Dette er en ordning som er
1031 godkjent av revisjonen og der vi unngår daglige kassetellinger,
1032 z-strimler og lignende.
</p
>
1034 <p
>Kontantbetaling kan skje til servicetorget.
</p
>
1036 <p
>Med vennlig hilsen,
</p
>
1038 <p
>Svenn Ole Wiik
1039 <br
>rådmann
</p
>
1040 </blockquote
></p
>
1042 <p
>I og med at jeg ikke fikk svar på det jeg spurte om, fulgte jeg
1043 raskt opp med en klargjøring.
</p
>
1045 <p
><blockquote
>
1046 <p
>Date: Mon,
2 Jan
2012 11:
27:
19 +
0100
1047 <br
>From: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
1048 <br
>To: svenn.ole.wiik (at) ballangen.kommune.no
1049 <br
>Cc: Anne-Rita Nicklasson
&lt;an-ritn (at) online.no
&gt;,
1050 <br
> post (at) ballangen.kommune.no,
1051 <br
> anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
1052 <br
> anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no
1053 <br
>Subject: Re: Ad: Fwd: Brudd på sentralbankloven hos legevakten i
1054 <br
> Ballangen?
</p
>
1056 <p
>[Svenn Ole Wiik]
1057 <br
>&gt; Hei og GODT NYTTÅR!
</p
>
1059 <p
>Hei, og godt nyttår til deg også. :) Håper du har hatt en fortryllende
1062 <p
>&gt; Ordningen med betaling enten ved bruk av kort (debet eller
1063 <br
>&gt; kredittkort) eller ved tilksending av faktura er innført for å få
1064 <br
>&gt; bedre kontroll med kassefunksjonen som er utfordringen i forhold til
1065 <br
>&gt; regnskapsførsel og intern kontroll. Dette er en ordning som er
1066 <br
>&gt; godkjent av revisjonen og der vi unngår daglige kassetellinger,
1067 <br
>&gt; z-strimler og lignende.
1069 <br
>&gt; Kontantbetaling kan skje til servicetorget.
</p
>
1071 <p
>Takk for raskt respons. Jeg er ikke i tvil om at praksisen er innført
1072 med gode intensjoner, så det du skriver er litt på siden av det jeg
1073 spurte om.
</p
>
1075 <p
>Jeg ønsker derfor gjerne fortsatt svar på min henvendelse der jeg
1076 spurte om saksreferansen til min henvendelse, kopi av beskjed som er
1077 gitt til legevaktmottaket om å nekte å ta imot kontanter og hvilken
1078 hjemmel legevakten har til å nekte å ta i mot kontant betaling i strid
1079 med sentralbanklovens paragraf
14?
</p
>
1082 <br
>Vennlig hilsen
1083 <br
>Petter Reinholdtsen
</p
>
1084 </blockquote
></p
>
1086 <p
>Ti dager gikk så uten noe mer svar, så jeg ble nødt til å purre
1087 etter at min originale frist var overskredet.
</p
>
1089 <p
><blockquote
>
1090 <p
>Date: Thu,
12 Jan
2012 11:
02:
22 +
0100
1091 <br
>From: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
1092 <br
>To: post (at) ballangen.kommune.no
1093 <br
>Cc: svenn.ole.wiik (at) ballangen.kommune.no,
1094 <br
> Anne-Rita Nicklasson
&lt;an-ritn (at) online.no
&gt;, anne.lundberg (at)
1095 <br
> ballangen-helseetat.no, anne.dahlberg (at)
1096 <br
> ballangen-helseetat.no
1097 <br
>Subject: Purring på henvendelse om mulig brudd på sentralbankloven hos
1098 <br
> legevakten i Ballangen
</p
>
1100 <p
>Til Ballangen kommune.
</p
>
1102 <p
>Den
27. desember sendte jeg epost til Ballangen kommune der jeg
1103 spurte om følgende og ba om svar innen onsdag
11. januar:
</p
>
1107 <li
>Saksreferanse for min henvendelse slik at jeg vet den er mottatt
1108 og registrert hos kommunen, samt informasjon om hvordan
1109 henvendelsen vil bli behandlet videre av kommunen.
</p
>
1111 <li
>Kopi av beskjed gitt til legevaktmottaket i Ballangen om å nekte å
1112 ta imot kontant betaling. Jeg går ut fra at slikt pålegg er gitt
1113 skriftlig og ber altså om kopi av det dokumentet.
</li
>
1115 <li
>Avklaring av hvilken hjemmel legevakten har til å nekte å ta imot
1116 kontant betalig, som for meg virker å være i strid med
1117 sentralbanklovens paragraf
14.
</li
>
1120 <p
>Jeg har ikke mottatt svar på det jeg spurte om, og derfor denne
1121 purringen.
</p
>
1123 <p
>Jeg har derimot mottatt epost fra Svenn Ole Wiik med litt
1124 informasjon om motivasjonen kommunen har hatt for å nekte å ta imot
1125 kontant betaling, men det besvarte ikke det min henvendelse handlet
1128 <p
>Retten til å bruke kontanter er prinsipielt viktig for meg, da jeg
1129 mener det må være mulig å bruke legevakten og å være i kontakt med
1130 kommunen uten at min bankforbindelse registrerer elektroniske spor om
1131 dette. Å nekte å ta imot kontanter er dermed til betydelig
1134 <p
>Jeg ber om svar innen onsdag
18. januar.
</p
>
1136 <p
>CC til alle som fikk eposten fra Svenn Ole Wiik, slik at alle han
1137 mente burde ha beskjed er kjent med status for min henvendelse.
</p
>
1139 <p
>Det er fint om svar sendes på epost til pere (at) hungry.com.
</p
>
1142 <br
>Vennlig hilsen
1143 <br
>Petter Reinholdtsen
</p
>
1144 </blockquote
></p
>
1146 <p
>Jeg fikk raskt to epost i retur, men ikke noe svar på det jeg hadde
1149 <p
><blockquote
>
1150 <p
>Date: Thu,
12 Jan
2012 11:
27:
52 +
0100
1151 <br
>From: post (at) ballangen.kommune.no
1152 <br
>To: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
1153 <br
>Subject: Ad: Purring på henvendelse om mulig brudd på sentralbankloven
1154 hos legevakten i Ballangen
</p
>
1156 <p
>Hei!
</p
>
1158 <p
>Eposten er mottatt.
</p
>
1161 <br
>Ballangen kommune
1162 <br
>H. Pedersen
</p
>
1163 </blockquote
></p
>
1165 <p
><blockquote
>
1166 <p
>Date: Thu,
12 Jan
2012 02:
31:
48 -
0800 (PST)
1167 <br
>From: Svenn Ole Wiik
&lt;svennole2000 (at) yahoo.com
&gt;
1168 <br
>To: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
1169 <br
>Subject: Vedr: Purring på henvendelse om mulig brudd på sentralbankloven hos legevakten i Ballangen
1171 <p
>Hei
</p
>
1173 <p
>Jeg er paa ferie paa Madeira frem til og med den
29.01.2012 og kan
1174 ikke besvare deg foer jeg er tilbake.
</p
>
1176 <p
>Med vennlig hilsen
1177 <br
>Svenn Ole Wiik
1178 </blockquote
></p
>
1180 <p
>Jeg var veldig i tvil om jeg skulle sende klage på manglende svar
1181 på mine spørsmål innen fristen jeg hadde satt eller om jeg skulle være
1182 litt fleksibel når de ikke ga inntrykk av at det var vondt vilje som
1183 gjorde at jeg ikke fikk svar. Fikk jo heller ikke svar innen
1184 30-dagersfristen gitt i forvaltningslovens m/forskrift. Men det var
1185 travelt på hjemmebane, så det ble til at jeg ventet litt. Så kommer
1186 endelig noe som svarer på det jeg har spurt om.
1188 <p
><blockquote
>
1189 <p
>Date: Mon,
6 Feb
2012 11:
45:
30 +
0100
1190 <br
>From: svenn.ole.wiik (at) ballangen.kommune.no
1191 <br
>To: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
1192 <br
>Cc: Anne-Rita Nicklasson
&lt;an-ritn (at) online.no
&gt;,
1193 <br
> anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
1194 <br
> anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
1195 <br
> post (at) ballangen.kommune.no, per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no
1196 <br
>Subject: Ad: Purring på henvendelse om mulig brudd på sentralbankloven
1197 hos legevakten i Ballangen
</p
>
1199 <p
>Hei
</p
>
1201 <p
>Jeg viser til din epost og mitt foreløpige svar av
12.01.2012 fra
1204 <p
>Så til dine spørsmål:
</p
>
1208 <li
>Saksreferansen er
11/
71.
1209 <li
>Det er ikke sendt noen slik beskjed.
1210 <li
>Vi har ingen hjemmel for å nekte å ta imot kontant
1211 betaling. Ordningen med faktura eller betaling ved kort fungerer
1212 imidlertid meget bra.
1213 <li
>For fremtidige besøk ved Ballangen legekontor skal du kunne betale
1214 ved hjelp av kontanter selv om dette vil påføre oss ekstra arbeid. Det
1215 skal nå utarbeides nye rutiner (eller rettere sagt skriftliggjøring av
1216 eksisterende rutiner med tillegg av hva som skal skje når kunden
1217 forlanger å betale kontant).
1221 <p
>Med vennlig hilsen,
</p
>
1223 <p
>Svenn Ole Wiik
1224 <br
>rådmann
</p
>
1225 </blockquote
></p
>
1227 <p
>Svaret var konkret og godt, så jeg takket for det og la den tråden
1228 på is inntil videre, og takket for tilbakemeldingen fra kommunen.
</p
>
1230 <p
><blockquote
>
1231 Date: Mon,
06 Feb
2012 14:
12:
15 +
0100
1232 <br
>From: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
1233 <br
>To: post (at) ballangen.kommune.no
1234 <br
>Cc: svenn.ole.wiik (at) ballangen.kommune.no,
1235 <br
> Anne-Rita Nicklasson
&lt;an-ritn (at) online.no
&gt;,
1236 <br
> anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
1237 <br
> anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
1238 <br
> per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no
1239 <br
>Subject: Re: Purring på henvendelse om mulig brudd på sentralbankloven hos legevakten i Ballangen
1241 <p
>[Svenn Ole Wiik]
1242 <br
>&gt; Hei
1244 <br
>&gt; Jeg viser til din epost og mitt foreløpige svar av
12.01.2012 fra Madeira.
1246 <br
>&gt; Så til dine spørsmål:
1248 <br
>&gt;
1: Saksreferansen er
11/
71.
1249 <br
>&gt;
2: Det er ikke sendt noen slik beskjed.
1250 <br
>&gt;
3: Vi har ingen hjemmel for å nekte å ta imot kontant betaling.
1251 <br
>&gt; Ordningen med faktura eller betaling ved kort fungerer imidlertid
1252 <br
>&gt; meget bra.
1254 <p
>Takk for nyttig svar. Da har jeg svar på det jeg lurte på i min
1255 opprinnelige henvendelse.
</p
>
1257 <p
>&gt;
4: For fremtidige besøk ved Ballangen legekontor skal du kunne
1258 <br
>&gt; betale ved hjelp av kontanter selv om dette vil påføre oss ekstra
1259 <br
>&gt; arbeid. Det skal nå utarbeides nye rutiner (eller rettere sagt
1260 <br
>&gt; skriftliggjøring av eksisterende rutiner med tillegg av hva som
1261 <br
>&gt; skal skje når kunden forlanger å betale kontant).
</p
>
1263 <p
>Det høres veldig bra ut. Kan jeg få tilsendt kopi av disse
1264 skriftlige rutinene når de sendes over til legevakten?
</p
>
1267 <br
>Vennlig hilsen
1268 <br
>Petter Reinholdtsen
</p
>
1269 </blockquote
></p
>
1271 <p
>Men det var en litt merkelig ting som fikk meg til å undres. Det
1272 første svaret fra rådmannen fortalte at praksisen om å nekte å ta imot
1273 kontanter var godkjent av revisjonen. Hvordan kunne det ha seg, når
1274 det ikke fantes en ny instruks. Jeg sendte derfor en ny forespørsel
1275 om innsyn. Da jeg trodde dette var en enkel forespørsel om to
1276 dokumenter kommunen hadde skrevet allerede, nøyde jeg meg med å kun
1277 sende til postmottaket i kommunen.
</p
>
1279 <p
><blockquote
>
1280 Date: Wed,
8 Feb
2012 11:
02:
23 +
0100
1281 <br
>From: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
1282 <br
>To: post (at) ballangen.kommune.no
1283 <br
>Subject: Kopi av godkjenning fra kommunerevisjonen om håndtering av betaling hos legevakten
1285 <p
>Hei. I sak
11/
71 om mulig brudd på sentralbankloven skriver
1286 rådmann Svenn Ole Wiik i epost til meg datert
2011-
01-
02 følgende:
</p
>
1289 Ordningen med betaling enten ved bruk av kort (debet eller
1290 kredittkort) eller ved tilksending av faktura er innført for å få
1291 bedre kontroll med kassefunksjonen som er utfordringen i forhold til
1292 regnskapsførsel og intern kontroll. Dette er en ordning som er
1293 godkjent av revisjonen og der vi unngår daglige kassetellinger,
1294 z-strimler og lignende.
1297 <p
>Kan jeg få tilsendt kopi av dokumentet der revisjonen skriver at de
1298 godkjenner denne ordningen? Kan jeg også få kopi av forespørselen til
1299 revisjonen om å godkjenne denne ordningen?
</p
>
1301 <p
>Det er fint om svar sendes på epost til pere (at) hungry.com.
</p
>
1304 <br
>Vennlig hilsen
1305 <br
>Petter Reinholdtsen
1306 </blockquote
></p
>
1308 <p
>Svaret lot vente på seg, så jeg endte opp med å sende en
1311 <p
><blockquote
>
1313 Date: Wed,
22 Feb
2012 12:
21:
13 +
0100
1314 <br
>From: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
1315 <br
>To: post (at) ballangen.kommune.no
1316 <br
>Subject: Purring på forespørsel om Kopi av godkjenning fra kommunerevisjonen om håndtering av betaling hos legevakten
1318 <p
>Hei. Jeg har ikke fått svar på min forespørsel om kopi av
1319 dokumenter til og fra revisjonen, som jeg sendte inn for
2 uker siden.
1320 Ble forespørselen mottatt, og når kan jeg vente å motta kopi av disse
1321 dokumentene?
</p
>
1323 <p
>Her er kopi av eposten jeg sendte:
</p
>
1325 <p
>[Petter Reinholdtsen
2012-
02-
08]
1326 <br
>[... kopi av forrige epost... ]
</p
>
1329 <br
>Vennlig hilsen
1330 <br
>Petter Reinholdtsen
1331 </blockquote
></p
>
1333 <p
>Nå fikk jeg raskt svar fra det jeg pr. nå antar er vedkommende som
1334 håndterer postmottaket i kommunen.
</p
>
1336 <p
><blockquote
>
1337 Date: Wed,
22 Feb
2012 13:
51:
25 +
0100
1338 <br
>From: post (at) ballangen.kommune.no
1339 <br
>To: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
1340 <br
>Subject: Ad: Purring på forespørsel om Kopi av godkjenning fra kommunerevisjonen om håndtering av betaling hos legevakten
1342 <p
>Hei!
</p
>
1344 <p
>Til orientering:
</p
>
1346 <p
>Dine eposter er mottatt, saksbehandler blir Kjell Mentzen.
</p
>
1349 <br
>Ballangen kommune
1350 <br
>H. Pedersen
</p
>
1351 </blockquote
></p
>
1353 <p
>Men fortsatt ikke noe svar på min forespørsel om kopi av
1354 dokumenter, så jeg endte nok en gang med å etterlyse svar.
</p
>
1356 <p
><blockquote
>
1357 Date: Tue,
28 Feb
2012 12:
11:
00 +
0100
1358 <br
>From: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
1359 <br
>To: post (at) ballangen.kommune.no
1360 <br
>Subject: Re: Purring på forespørsel om Kopi av godkjenning fra kommunerevisjonen om håndtering av betaling hos legevakten
1362 <p
>[H. Pedersen]
1363 <br
>&gt; Hei!
1365 <br
>&gt; Til orientering:
1366 <br
>&gt; Dine eposter er mottatt, saksbehandler blir Kjell Mentzen.
</p
>
1368 <p
>Takk for beskjed. Hvilket saksreferanse har denne henvendelsen
1369 fått? Jeg finer ikke spor etter den i postlisten til kommunen.
</p
>
1371 <p
>Jeg håper kommunen denne gangen svarer innen svarfristene satt i
1372 forvaltningslovens §
11 a og tilhørende forskrift. I min siste
1373 henvendelse fikk jeg ikke svar på det jeg spurte innen en måned. Hvis
1374 det skjer igjen er det vanskelig å tro at det var et uhell.
</p
>
1377 <br
>Vennlig hilsen
1378 <br
>Petter Reinholdtsen
</p
>
1379 </blockquote
></p
>
1381 <p
>Bekreftelse på at meldingen var journalført kom raskt, men svar på
1382 henvendelsen lot vente på seg.
</p
>
1384 <p
><blockquote
>
1385 <p
>Date: Wed,
29 Feb
2012 09:
14:
59 +
0100
1386 <br
>From: post (at) ballangen.kommune.no
1387 <br
>To: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
1388 <br
>Cc: kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no
1389 <br
>Subject: Ad: Re: Purring på forespørsel om Kopi av godkjenning fra
1390 kommunerevisjonen om håndtering av betaling hos legevakten
</p
>
1392 <p
>Hei!
</p
>
1394 <p
>Korrespondanse vedr. denne saken har fått saksnr.
11/
71.
</p
>
1397 <br
>H. Pedersen
1398 <br
>Ballangen kommune
</p
>
1399 </blockquote
></p
>
1401 <p
>Omtrent på denne tiden var det mye intern uro i administrasjonen i
1402 Ballangen Kommune. Rådmannen hadde blitt anklaget for korrupsjon i en
1403 sak som ikke var relatert til min henvendelse, og det hele endte opp
1404 med kommunen sto uten rådman. Det gjorde at fremgangen stoppet litt
1405 opp. Men til slutt fikk jeg svar fra kommunen:
</p
>
1407 <p
><blockquote
>
1408 Date: Mon,
12 Mar
2012 13:
00:
39 +
0100
1409 <br
>From: lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no
1410 <br
>To: pere (at) hungry.com, kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no
1411 <br
>Cc: post (at) ballangen.kommune.no
1412 <br
>Subject: Svar: Sak
11/
71-
14
1414 <p
>Hei.
</p
>
1416 <p
>Viser til ditt brev av
22.02.2012.
</p
>
1418 <p
>Da rådmann Svenn Ole Wiik er sagt opp har fungerende rådmann Kjell-
1419 Inge Mentzen bedt meg om å oversende et svar på vegne av han.
</p
>
1421 <p
>En skriftlig rutinebeskrivelse for kontantomsetning ved Ballangen
1422 legekontor er under utarbeiding, etter annmodning fra KomRev Nord, men
1423 da vi for tiden står uten en rådmann med økonomikompetanse i kommunen,
1424 og kommunens økonomiansvarlige er i omplassering, er dette inn til
1425 videre nedprioritert.
</p
>
1427 <p
>Hva gjelder ditt ønske om å kunne betale med kontanter ved
1428 legebesøk, er dette mulig å gjøre på servicekontoret her på rådhuset.
1429 Dette gjelder inntil vi har utarbeidet og fått på plass en skriftlig
1430 rutinebeskrivelse som blir godkjent av KomRev Nord.
</p
>
1432 <p
>Med vennlig hilsen
</p
>
1434 <p
>Lillian Sletteng
1435 <br
>Kontor- og administrasjonsfaglærling.
</p
>
1436 </blockquote
></p
>
1438 <p
>Dette var dog severre fortsatt ikke svar på det jeg hadde spurt om,
1439 så jeg fulgte umiddelbart opp med en ny purring.
</p
>
1441 <p
><blockquote
>
1442 Date: Wed,
14 Mar
2012 04:
12:
55 +
0100
1443 <br
>From: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
1444 <br
>To: lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no,
1445 <br
> kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no
1446 <br
>Cc: post (at) ballangen.kommune.no
1447 <br
>Subject: Re: Svar: Sak
11/
71-
14
1449 <p
>[Lillian Sletteng]
1450 <br
>&gt; Hei.
1452 <br
>&gt; Viser til ditt brev av
22.02.2012. Da rådmann Svenn Ole Wiik er
1453 <br
>&gt; sagt opp har fungerende rådmann Kjell- Inge Mentzen bedt meg om å
1454 <br
>&gt; oversende et svar på vegne av han.
1456 <br
>&gt; En skriftlig rutinebeskrivelse for kontantomsetning ved Ballangen
1457 <br
>&gt; legekontor er under utarbeiding, etter annmodning fra KomRev Nord,
1458 <br
>&gt; men da vi for tiden står uten en rådmann med økonomikompetanse i
1459 <br
>&gt; kommunen, og kommunens økonomiansvarlige er i omplassering, er dette
1460 <br
>&gt; inn til videre nedprioritert.
1462 <br
>&gt; Hva gjelder ditt ønske om å kunne betale med kontanter ved
1463 <br
>&gt; legebesøk, er dette mulig å gjøre på servicekontoret her på
1464 <br
>&gt; rådhuset. Dette gjelder inntil vi har utarbeidet og fått på plass
1465 <br
>&gt; en skriftlig rutinebeskrivelse som blir godkjent av KomRev Nord.
</p
>
1467 <p
>Takk for svar, men her må det være en misforståelse et sted. Det
1468 jeg venter på i første omgang er kopi av eksisterende dokumenter, ikke
1469 utarbeidelsen av nye. Jeg har bedt om kopi av følgende:
</p
>
1473 <li
>Dokument der revisjonen godkjenner dagens rutiner ved legekontoret
1474 i Ballangen om å nekte å ta imot kontant betaling. Slik
1475 godkjenning ble omtalt av Svenn Ole Wiik i epost til meg datert
1476 2011-
01-
02, og jeg antar at revisjonens godkjenning eksisterer i
1477 skriftlig form.
</p
>
1479 <li
>Bakgrunnsdokument der revisjonen ble bedt om å godkjenne dagens
1484 <p
>Jeg har ikke mottatt noen av disse dokumentene som jeg ba om kopi
1485 av i epost sendt
2012-
02-
08, og heller ingen beskjed om at jeg nektes
1486 innsyn i disse dokumentene. Eksister disse dokumentene? Hvis de ikke
1487 eksisterer, er det andre dokumenter som ligger til grunn for
1488 legekontorets praksis om å nekte å ta imot kontant betaling? Hvis det
1489 er andre dokumenter som ligger til grunn, vil jeg gjerne ha kopi av
1492 <p
>Jeg har også bedt om kopi av følgende så snart det er utarbeidet:
</p
>
1496 <li
>Skriftlig rutinebeskrivelse for legekontorets håndtering av
1497 betaling når den er utarbeidet.
</p
>
1501 <p
>Jeg har fått bekreftet fra noen som var innom legekontoret i uke
9
1502 at en der fortsatt nektet å ta imot kontant betaling. I følge
1503 rådmannen i epost til meg
2012-
02-
06 skriver han at en ved fremtidige
1504 besøk vil kunne betale med kontanter og at en ikke har hjemmel til å
1505 nekte å ta imot kontant betaling, og det virker dermed som om
1506 legekontoret ikke har rettet seg etter instruksen fra rådmannen om å
1507 følge sentralbanklovens paragraf
14.
</p
>
1510 <br
>Vennlig hilsen
1511 <br
>Petter Reinholdtsen
</p
>
1512 </blockquote
></p
>
1514 <p
>Fem dager sendere får jeg endelig en konkret svar på det jeg har
1517 <p
><blockquote
>
1518 <p
>Date: Mon,
19 Mar
2012 13:
29:
22 +
0100
1519 <br
>From: lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no
1520 <br
>To: pere (at) hungry.com
1521 <br
>Subject: sak
11/
71</p
>
1523 <p
><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
03-
19-ballangen-sak-
2011-
71.pdf
">Vedlagt følger
1524 svar på din henvendelse
</a
></p
>
1526 <p
>Med vennlig hilsen
</p
>
1528 <p
>Lillian Sletteng
</p
>
1530 <p
>Kontor- og administrasjonsfaglærling.
</p
>
1531 </blockquote
></p
>
1533 <p
>Her er innholdet i vedlegget, (skrevet av for hånd av meg, så
1534 skrivefeil er antagelig mine), som underlig nok var merket
"Unntatt
1535 offentlig ofl paragraf
13", som jo er en paragraf som krever at det
1536 henvises til en annen paragraf for å kunne brukes til å unndra noe
1537 offentlighet. Jeg har dog fått den utlevert fra en offentlig instans,
1538 og anser den for å være omfattet av offentlighetslovens rett til å
1539 gjøre hva en vil med dokumenter en har fått utlevert.
</p
>
1541 <p
><blockquote
>
1542 <p
>Hei
</p
>
1544 <p
>Viser til din epost av
14.03.2012 ang. sak
11/
71.
</p
>
1546 <p
>Jeg beklager at svarene du har fått tidligere ikke har vært
1547 tilfredsstillende for deg og vil komme med følgende avklaringer.
</p
>
1549 <p
>Det eksisterer ingen dokumenter hvor revisjonen godkjenner dagens
1550 rutiner ved legekontoret i Ballangen om å nekte å ta imot kontant
1553 <p
>Det eksisterer ikke noe dokument der revisjonen er bedt om å
1554 godkjenne dagens rutiner.
</p
>
1556 <p
>Det eksisterer heller ikke noen dokumenter som ligger til grunn for
1557 praksis med å nekte å ta imot kontant betaling.
</p
>
1559 <p
>Det er imidlertid utarbeidet en rutinebeskrivelse for kasse som har
1560 vært i bruk på legekontoret før kontantbetaling ble avviklet (se
1563 <p
>I og med rådmannens epost til deg av
6.2.2012 punkt
4 som du henviser
1564 til i siste avsnitt, vil kontantkasse bli gjenopprettet ved
1565 legekontoret og denne rutinebeskrivelsen vil igjen være gjeldende.
</p
>
1567 <p
>Kopi av dette brevet sendes til legekontoret.
</p
>
1569 <p
>Vedlegg: Ballangen legekontor, Rutine for kasse
</p
>
1571 <p
>Med vennlig hilsen
</p
>
1573 <p
>Lillian Sletteng
1574 <br
>lærling kontorfag
</p
>
1576 <p
><strong
>Ballangen Legekontor
</strong
></p
>
1578 <p
><strong
>Rutine for kasse
</strong
>
1580 <p
>Registrering av betalinger skal skje på et kasseapparat, terminal
1581 eller tilsvarende system. Betaler skal alltid gis kvittering.
1582 Kassens kontantbeholdning består av den fastsatte sum av vekslepenger.
1583 Beløp ut over vekslepenger utgjør dagens kontantomsetning
1584 (dagsoppgjør). Kassen skal gjøres opp daglig ved telling og
1585 dagsoppgjøret legges i safe. Dagsoppgjørene settes inn på bankkonti
1586 4607.05.00310. Ved åpning av kasseapparatet påfølgende dag skal det
1587 kun inneholde vekslepenger. Dagsoppgjørsskjemaet skal alltid vise
1588 antall sedler og mynter for hver valør, samt total sum av kassen
1589 pr. telledato. Det må være ett skjema pr. kasse, dvs. kontantkasser
1590 skal ikke slås sammen.
</p
>
1592 <p
><strong
>Det skal aldri tas ut kontanter fra kassa til kjøp av varer
1593 og tjenester. Lån fra kasse skal aldri forekomme.
</strong
></p
>
1595 <p
><strong
>Oppbevaring av kontanter:
</strong
></p
>
1597 <p
>Kontanter skal oppbevares på en forsvarlig måte. Miste krav til
1598 oppbevaringsenhet er en brannsikker pengesafe med sikkerhetslåser og
1599 nummererte nøkler. Enheter som har kontantkasser/kontantbeholdninger
1600 skal ha en godkjent liste over kasseansvarlige som har rett til å
1601 disponere slike kasser/beholdninger samt oversikt over hvem som til
1602 enhver tid innehar hvilke nøkler.
1604 <p
><strong
>Ved mistanke om misligheter:
</strong
></p
>
1606 <p
>Ved slike tilfeller skal det meldes fra til nærmeste overordnet og
1607 Regnskapsseksjonen (v/enhetsleder) umiddelbart. Nærmeste overordnet
1608 ivaretar de personalmessige sidene av saken mens regnskapsseksjonen
1609 ivaretar de økonomiske.
</p
>
1610 </blockquote
></p
>
1612 <p
>Etter dette skulle en tro at kommunen hadde ting på stell. Men i
1613 forbindelse med mitt prosjekt om å gjøre postjournaler enklere
1614 tilgjengelig for journalister og alle oss andre borgerne hadde jeg
1615 samlet inn hele postjournalen til Ballangen kommune og kunne bruke
1616 denne til å spore opp alle dokumenter i sak
2011/
71, og oppdaget da at
1617 denne saken hadde startet allerede
2011-
02-
07, da en brev unndratt
1618 offentligheten ble mottatt av kommunen. Dokumentoversikten i saken
1619 gjorde meg så nysgjerrig av jeg sendte inn en ny innsynsbegjæring for
1620 å få se hva saken opprinnelig hadde handlet om.
</p
>
1622 <p
><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
05-
02-ballangen-kontant-plakat.jpeg
" width=
"70%
"></p
>
1624 <p
>I tillegg fikk jeg
1. mai
2012 vite at legekontoret fortsatt nektet
1625 å ta imot kontanter, i strid med det kommunen hadde fortalt meg. Det
1626 var fortsatt oppslått samme
1627 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
05-
02-ballangen-kontant-plakat.jpeg
">plakat
</a
>
1628 som tidligere.
</p
>
1630 <p
><blockquote
>
1631 <p
>Date: Wed,
02 May
2012 23:
44:
07 +
0200
1632 <br
>From: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
1633 <br
>To: post (at) ballangen.kommune.no
1634 <br
>Subject: Forespørsel om innsyn i korrespondanse i sak
11/
00071</p
>
1636 <p
>Hei. Jeg ber med dette om innsyn i Ballangen kommunes dokumenter.
1637 Kan jeg få tilsendt kopi av noen av de første dokumentene i sak
1638 11/
00071. Jeg ønsker kopi av følgende i denne omgang:
</p
>
1641 <li
>Løpenummer
000710/
11 tittel
"Kontantomsetning
"
1642 <li
>Løpenummer
005237/
11 tittel
"Kontantomsetning - Ballangen
1644 <li
>Løpenummer
005323/
11 tittel
"Kontantomsetning
"</li
>
1647 <p
>Hvis kommunen anser at noen av disse er unndratt offentlighet,
1648 ønsker jeg primært at kommunen vurderer å gjøre dem offentlig
1649 tilgjengelig likevel (dvs. at kommunen praktiserer meroffentlighet).
1650 Hvis kommunen fastholder at noen av dokumentene er unndratt
1651 offentlighet ønsker jeg skriftlig begrunnelse om hvorfor dokumentet er
1652 unndratt offentlighet med referanse til lovhjemmel.
</p
>
1655 <br
>Vennlig hilsen
1656 <br
>Petter Reinholdtsen
</p
>
1657 </blockquote
></p
>
1659 <p
>Svaret kom denne gangen raskt.
</p
>
1661 <p
><blockquote
>
1662 <p
>Date: Fri,
4 May
2012 15:
00:
12 +
0200
1663 <br
>From: post (at) ballangen.kommune.no
1664 <br
>To: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
1665 <br
>Subject: Ad: Forespørsel om innsyn i korrespondanse i sak
11/
00071</p
>
1667 <p
>Hei!
</p
>
1669 <p
><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
05-
04-ballangen-sak-
2011-
71-kopier.pdf
">Vedlagt
1670 sendes bestilte dokumenter
</a
> fra postjournalen.
</p
>
1675 </blockquote
></p
>
1677 <p
>Her oppdaget jeg at saken startet da kommunerevisjonen ba om at
1678 legekontoret endret rutiner rundt håndtering av kontanter, og blant
1679 annet ba om at det ble skaffet et kasseapparat. Det var interessant
1680 som bakgrunnsinformasjon, men ikke helt relevant for min henvendelse
1681 om brudd på sentralbankloven. Så ble det hektisk igjen på hjemmebane,
1682 og jeg rakk ikke følge opp saken igjen før godt over en måned senere.
1683 Jeg var også litt usikker på hvordan jeg burde gå videre, så jeg
1684 brukte litt tid på å forfatte neste henvendelse.
</p
>
1686 <p
><blockquote
>
1687 <p
>Date: Sat,
23 Jun
2012 14:
51:
52 +
0200
1688 <br
>From: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
1689 <br
>To: post (at) ballangen.kommune.no
1690 <br
>Cc: Anne-Rita Nicklasson
&lt;anne-rita.nicklasson (at) ballangen.kommune.no
&gt;,
1691 <br
> anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
1692 <br
> anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
1693 <br
> lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no,
1694 <br
> kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no,
1695 <br
> per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no
1696 <br
>Subject: Kontantbetaling på legekontoret: Avvik fra likhetsprinsippet og fortsatt lovbrudd?
</p
>
1698 <p
>Denne eposten er oppfølging av vår tidligere korrespondanse i
1699 kommunens sak
11/
71.
</p
>
1701 <p
>Legekontoret i Ballangen nekter fortsatt å ta imot kontant
1702 betaling, men har i tillegg innført en praksis der dette ikke gjelder
1703 alle innbyggere.
</p
>
1705 <p
>I rådmannens svar til meg i sak
11/
71 datert
2012-
02-
06
1706 (journalnr.
974/
12) slås det fast at kommunen
"har ingen hjemmel for å
1707 nekte å ta imot kontant betaling
", i strid med samme rådmanns svar
1708 datert
2012-
01-
02 om at praksisen med å nekte kontant betaling var
1709 godkjent av revisjonen (muligens journalnr.
30/
12). At kommunen ikke
1710 har hjemmel til å nekte kontakt betaling bekreftes også i kommunens
1711 svar datert
2012-
03-
19 (journalnr.
1911/
12) der jeg blir fortalt at
1712 legekontoret igjen skal begynne å akseptere kontant betaling i tråd
1713 med dokumenterte og vedtatte rutiner.
</p
>
1715 <p
>Men i skranken på legekontoret er det fortsatt en plakat oppslått som
1716 sier følgende:
</p
>
1717 <p
><blockquote
>
1718 <p
>"Fra
1. mai
2011 oppbevares ingen kontanter her.
</p
>
1720 <p
>Du kan fremdeles betale med bankkort, evt. motta faktura fra
1723 <p
>OBS! Dette gjelder ikke legevakten på ettermiddagen. Da kan bare
1724 kontanter brukes.
</p
>
1726 <p
>Vennlig hilsen ekspedisjonen
"</p
>
1727 </blockquote
></p
>
1729 <p
>Observert praksis på legekontoret er derimot at dette oppslaget
1730 ikke gjelder for alle. I hvert fall har mine foreldre fått lov å
1731 gjøre opp kontant i vår, mens andre innbyggere nektes å gjøre opp sitt
1732 besøk med kontant betaling. Denne praksis virker å være et avvik fra
1733 den ulovfestet forvaltningsrettslig rettsregel likhetsprinsippet,
1734 &lt;URL: http://snl.no/likhetsprinsippet
&gt;.
</p
>
1736 <p
>På den bakgrunn vil jeg gjerne ha svar på følgende spørsmål fra
1741 <li
>Er kommunens administrasjon kjent med legekontorets praksis om å
1742 kun tillate noen av innbyggerne å gjøre opp kontant?
</li
>
1744 <li
>Er kommunen enig i at å nekte noen innbyggere å betale kontant på
1745 legekontoret mens andre innbyggere får lov til å betale kontant
1746 både er i strid med sentralbanklovens paragraf
14 og
1747 likhetsprinsippet?
</li
>
1749 <li
>Hva er årsaken til at legekontoret i følge sitt eget oppslag har
1750 ulik praksis på dagtid og på ettermiddagen, dvs. hvorfor sier
1751 oppslaget at bare kontanter kan brukes på legevakten på
1752 ettermiddagen?
</li
>
1754 <li
>Drives legevakten på ettermiddagstid i kommunal eller privat
1757 <li
>Jeg har lagt merke til at det er registrert et privat
1758 enkeltmannsforetak (org. nr.
883 454 162) med besøksadresse
1759 "Legekontoret I Ballangen,
8540 Ballangen
". Har kommunen avtale
1760 med dette foretaket om bruk av kommunens lokaler?
</li
>
1764 <p
>Vedlegg: Bilde av plakat fra legekontoret.
</p
>
1766 <p
>Kopi til ordføreren som tidligere har vist interesse for saken, samt
1767 alle som har vært med på epost-CC i tidligere epostutveksling, da
1768 jeg antar disse ble involvert tidligere pga. kunnskap som kan bidra
1769 til gi svar på mine spørsmål.
</p
>
1772 <br
>Vennlig hilsen
1773 <br
>Petter Reinholdtsen
</p
>
1774 </blockquote
></p
>
1776 <p
>I vanvare klarte jeg å glemme å ta med vedlegget, så jeg måtte
1777 følge opp med en ny epost.
</p
>
1779 <p
><blockquote
>
1780 <p
>Date: Sat,
23 Jun
2012 15:
07:
21 +
0200
1781 <br
>From: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
1782 <br
>To: post (at) ballangen.kommune.no
1783 <br
>Cc: Anne-Rita Nicklasson
&lt;anne-rita.nicklasson (at) ballangen.kommune.no
&gt;,
1784 <br
> anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
1785 <br
> anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
1786 <br
> lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no,
1787 <br
> kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no,
1788 <br
> per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no
1789 <br
>Subject: Re: Kontantbetaling på legekontoret: Avvik fra likhetsprinsippet og fortsatt lovbrudd?
</p
>
1791 <p
>[Petter Reinholdtsen]
1792 <br
>&gt; Vedlegg: Bilde av plakat fra legekontoret.
</p
>
1794 <p
>Huffda, klarte å unngå å legge ved bildet. Følger her
1795 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
05-
02-ballangen-kontant-plakat.jpeg
">vedlagt
</a
>.
</p
>
1798 <br
>Vennlig hilsen
1799 <br
>Petter Reinholdtsen
</p
>
1800 </blockquote
></p
>
1802 <p
>Svaret fra kommunen kom nå første virkedag, men inneholdt ikke svar
1803 på mine spørsmål.
</p
>
1805 <p
><blockquote
>
1806 <p
>Date: Mon,
25 Jun
2012 11:
00:
30 +
0200
1807 <br
>From: Anne Lundberg
&lt;anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no
&gt;
1808 <br
>To:
'Petter Reinholdtsen
' &lt;pere (at) hungry.com
&gt;
1809 <br
>Subject: SV: Kontantbetaling på legekontoret: Avvik fra
1810 likhetsprinsippet og fortsatt lovbrudd?
</p
>
1812 <p
>Hei
</p
>
1814 <p
>Plakaten er fjernet og vi tar imot kontanter hos de som måtte ønske
1815 det - men vi sier at vi foretrekker at de betaler med kort når de
1818 <p
>Med ønske om en uproblematisk sommer anser jeg saken som avsluttet
1821 <p
>Med vennlig hilsen
1822 <br
>Anne Lundberg
</p
>
1823 </blockquote
></p
>
1825 <p
>Jeg fulgte derfor raskt opp med forsikring om at jeg ønsket svar på
1826 det jeg lurte på, ikke noe annet.
</p
>
1828 <p
><blockquote
>
1829 <p
>Date: Mon,
25 Jun
2012 11:
15:
59 +
0200
1830 <br
>From: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
1831 <br
>To: Anne Lundberg
&lt;anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no
&gt;
1832 <br
>Cc: post (at) ballangen.kommune.no,
1833 <br
> Anne-Rita Nicklasson
&lt;anne-rita.nicklasson (at) ballangen.kommune.no
&gt;,
1834 <br
> anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
1835 <br
> lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no,
1836 <br
> kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no,
1837 <br
> per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no
1838 <br
>Subject: Re: Kontantbetaling på legekontoret: Avvik fra
1839 likhetsprinsippet og fortsatt lovbrudd?
</p
>
1841 <p
>[Anne Lundberg]
1842 <br
>&gt; Hei
1844 <br
>&gt; Plakaten er fjernet og vi tar imot kontanter hos de som måtte ønske
1845 <br
>&gt; det - men vi sier at vi foretrekker at de betaler med kort når de
1846 <br
>&gt; kan.
1848 <br
>&gt; Med ønske om en uproblematisk sommer anser jeg saken som avsluttet
1849 <br
>&gt; fra oss.
1851 <br
>&gt; Med vennlig hilsen
1852 <br
>&gt; Anne Lundberg
</p
>
1854 <p
>Det var hyggelig å høre. Gledelig å høre at praksis fremover er i
1855 tråd med det kommunen fortalte skulle være praksis fra
2012-
02-
06.
</p
>
1857 <p
>Litt usikker på hvem
"oss
" er i kommentaren om at asken er
"avsluttet
1858 fra oss
", men antar det menes legekontoret.
</p
>
1860 <p
>Jeg venter dog fortsatt spent på offisielt svar på fra kommunen, på
1861 mine spørsmål i henvendelsen datert
2012-
06-
23.
</p
>
1863 <p
>Cc til alle de som fikk kopi sist, også offisielt postmottak, slik
1864 at de er kjent med ditt svar som kun gikk til meg, og slik at arkivet
1865 kan vurdere om dette skal registreres i kommunens offentlige
1866 postjournal.
</p
>
1869 <br
>Vennlig hilsen
1870 <br
<Petter Reinholdtsen
</p
>
1871 </blockquote
></p
>
1874 <p
>Dette førte til oppfølging fra ordføreren.
</p
>
1876 <p
><blockquote
>
1877 <p
>Date: Mon,
25 Jun
2012 13:
55:
57 +
0200
1878 <br
>From: anne-rita.nicklasson (at) ballangen.kommune.no
1879 <br
>To: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
1880 <br
>Cc: anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
1881 <br
> Anne Lundberg
&lt;anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no
&gt;,
1882 <br
> kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no,
1883 <br
> lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no,
1884 <br
> per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no,
1885 <br
> Petter Reinholdtsen
&lt;petter.reinholdtsen (at) ...
&gt;,
1886 <br
> post (at) ballangen.kommune.no
1887 <br
>Subject: Ad: Re: Kontantbetaling på legekontoret: Avvik fra
1888 likhetsprinsippet og fortsatt lovbrudd?
</p
>
1890 <p
>Hei, på vegne av Ballangen kommune takker jeg for at du har påminnet
1891 oss om en åpenbar feil vi har gjort.
</p
>
1892 <p
>Jeg beklager den ulempen dette måtte ha påført våre kunder.
</p
>
1893 <p
>Jeg takker samtidig administrasjonen for at forglemmelsen nå er rettet
1895 <p
>Jeg ønsker samtlige en fin sommer!
</p
>
1897 <p
>Vennlig hilsen fra Anne-Rita
</p
>
1899 <p
>Anne-Rita Nicklasson
1900 <br
>Ordfører
</p
>
1901 </blockquote
></p
>
1903 <p
>Jeg har ennå ikke fått svar på spørsmålene mine i den siste
1904 henvendelsen min, men ikke hatt tid til å følge opp saken videre.
</p
>
1909 <title>NUUGs spørreundersøkelse for
2012 endelig åpnet
</title>
1910 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_sp_rreunders_kelse_for_2012_endelig__pnet.html
</link>
1911 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_sp_rreunders_kelse_for_2012_endelig__pnet.html
</guid>
1912 <pubDate>Wed,
10 Oct
2012 23:
00:
00 +
0200</pubDate>
1913 <description><p
>Etter flere års pause fikk vi i NUUG endelig i dag
1914 <a href=
"http://lists.nuug.no/pipermail/interesserte/
2012-October/
000505.html
">annonsert
1915 spørreundersøkelse
</a
> for medlemmer og likesinnede personer. Siste
1916 undersøkelse var i
2009, så det blir interessant å se hvordan svarene
1917 har endret seg siden da.
</p
>
1919 <p
>Alle kan delta.
1920 <a href=
"https://nettskjema.uio.no/answer/
45826.html
">Skjemaet
</a
> har
1921 har
27 spørsmål og vil ta om lag fem minutt å fylle ut.
</p
>
1926 <title>Må kommuner journalføre og svare på henvendelser fra innbyggerne?
</title>
1927 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/M__kommuner_journalf_re_og_svare_p__henvendelser_fra_innbyggerne_.html
</link>
1928 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/M__kommuner_journalf_re_og_svare_p__henvendelser_fra_innbyggerne_.html
</guid>
1929 <pubDate>Mon,
8 Oct
2012 20:
20:
00 +
0200</pubDate>
1930 <description><p
>Et av grunnlagene for
1931 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/
">FiksGataMi
</a
> er at det offentlige
1932 er underlagt forvaltningsloven og må følge god forvaltningsskikk,
1933 hvilket for FiksGataMi betyr at de må ta imot henvendelser fra
1934 innbyggerne og svare på dem innen
30 dager eller sende den videre og
1935 orientere innbyggeren om dette hvis de mener henvendelsen er
1936 feilsendt. Det har vist seg at dette er ukjent for endel offentlige
1937 etater, og det var derfor interessant å se en artikkel i Bladet
1939 <a href=
"http://www.blv.no/lokalsider/lodingen/article6165681.ece
">Lødingen
1940 kommune tiltrekker seg oppmerksomheten fra sivilombudsmannen for å ha
1941 nektet å svare på en skriftlig henvendelse (epost) fra en
1942 innbygger
</a
>. Ikke bare det, kommunen har latt være å journalføre
1943 henvendelsen.
</p
>
1945 <p
>Slo opp saken i postjournalen til Sivilombudsmannen, og den har
1946 fått saksnummer
2012/
1638 der. Så langt er det journalført fem brev i
1947 saken hos Sivilombudsmannen (dokumentdato, inn/ut, dokumenttittel og
1951 <tr
><td
>2012-
07-
05</td
><td
>Inn
</td
><td
>Sak om manglende svar fra Lødingen kmmune (
2012/
13059)
</td
></tr
>
1952 <tr
><td
>2012-
07-
25</td
><td
>Ut
</td
><td
>Foreleggelse - manglende svar fra Lødingen kommune (
2012/
13052)
</td
></tr
>
1953 <tr
><td
>2012-
07-
27</td
><td
>Inn
</td
><td
>Foreleggelse - Manglende svar fra Lødningen kommune - Foreløpig svar (
2012/
14432)
</td
></tr
>
1954 <tr
><td
>2012-
07-
30</td
><td
>Ut
</td
><td
>Vedrørnede utsatt frist - Manglende svar fra Lødingen kommune (
2012/
14445)
</td
></tr
>
1955 <tr
><td
>2012-
09-
24</td
><td
>Ut
</td
><td
>Påminnelse - Manglende svar fra Lødingen kommune (
2012/
17986)
</td
></tr
>
1958 <p
>Det blir interessant å følge denne saken videre. Jeg har ikke
1959 rukket be om innsyn, men regner med at jeg tar opp tråden når den
1960 nærmer seg en konklusjon. Jeg håper konklusjonen blir at kommunen
1961 også må svare på henvendelser fra folk de ikke ønsker å ha kontakt
1967 <title>Ny utgave (v2.1) av den frie norske stavekontrollen gitt ut
</title>
1968 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Ny_utgave__v2_1__av_den_frie_norske_stavekontrollen_gitt_ut.html
</link>
1969 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Ny_utgave__v2_1__av_den_frie_norske_stavekontrollen_gitt_ut.html
</guid>
1970 <pubDate>Tue,
2 Oct
2012 09:
20:
00 +
0200</pubDate>
1971 <description><p
>I helga fikk jeg endelig pakket sammen en ny versjon av den norske
1972 stavekontrollen, og gikk ut versjon
2.1 etter at det var gått fire og
1973 et halvt år siden sist. I dag fikk vi sendt ut annonseringen. Her er
1974 det vi sendte ut:
</p
>
1976 <p
>Oslo,
2012-
10-
02</p
>
1978 <p
><strong
>Pressemelding: Ny utgave av norsk stavekontroll med
1979 synonymordliste
</strong
></p
>
1981 <p
>Mer enn fire år etter at forrige utgave av den frie norske
1982 stavekontrollen ble utgitt, er en ny og forbedret versjon klar. Dette er
1983 noe utviklerne er veldig glade for.
</p
>
1985 <p
>Den største endringen er at byggesystemet for stavekontrollen er
1986 skrevet om til å akseptere ord med bindestrek (f.eks. «e-post»). Litt
1987 over
10.000 slike ordformer er lagt til i orddatabasen. I tillegg er
1988 det kommet en del nye ord og rettelser rapportert inn av de frivillige
1989 som gjennomfører korrektur av orddatabasen i prosjektet. For å få
1990 fortgang i dette korrekturarbeidet er det fint med flere frivillige
1991 som kan bidra i prosjektet.
</p
>
1993 <p
><blockquote
>
1994 - En god og fritt tilgjengelig stavekontroll er en viktig byggestein
1995 for å fremme bruken av korrekt norsk språk, sier prosjektdeltager
1996 Petter Reinholdtsen.
1997 </blockquote
></p
>
1999 <p
>Takket være samarbeidet med synonymordlisteprosjektet er
2000 synonymordlista for bokmål tilgjengelig sammen med ordlista for bokmål
2001 og nynorsk. En synonymordliste for nynorsk er også med, men den er på
2002 prøvestadiet og meget liten.
</p
>
2004 <p
>Stavekontrollpakken og synonymordlistene brukes i
2005 LibreOffice/OpenOffice.org, Koffice, Mozilla Thunderbird, Firefox og
2006 en rekke andre programmer, og på både Windows, Mac OS X, Linux og
2009 <p
>Det hele utgis under den frie lisensen GPL og kan fritt lastes ned
2010 fra prosjektsidene på
2011 <a href=
"http://no.speling.org
">no.speling.org
</a
>. Ferdige pakker for
2012 LibreOffice/OpenOffice.org er også tilgjengelige fra samme sted.
</p
>
2014 <p
>Det norske stavekontrollprosjektet er i kontakt med lignende
2015 prosjekter for blant annet å forbedre stavekontrollteknologien, å
2016 utveksle verktøy for vedlikehold av orddatabasen og å få tilgang til
2017 relevante datasett. Et av disse prosjektene er et separat prosjekt ved
2018 Sametinget som er i gang med å utvikle samisk stavekontroll for blant
2019 annet Microsoft Word og OpenOffice.org.
</p
>
2021 <p
>Et søsterprosjekt for å lage grammatikk-kontroll for
2022 LibreOffice/OpenOffice.org er igangsatt, men har ennå ikke kommet
2023 langt nok til å brukes. Frivillige til å bidra i dette prosjektet er
2024 også svært velkomne.
</p
>
2026 <p
><strong
>Kontaktperson
</strong
></p
>
2028 <p
><blockquote
>
2029 Axel Bojer, prosjektdeltager
2030 <br
>E-post: fri_programvare (at) bojer.no
2031 <br
>Tlf: +
47 954 32 417
2032 </blockquote
></p
>
2034 <p
><strong
>Referanser
</strong
></p
>
2038 <li
>Det frie norske stavekontrollprosjektet for bokmål og nynorsk:
2039 <a href=
"http://no.speling.org
">http://no.speling.org
</a
></li
>
2040 <li
>Samiske korrekturverktøy:
2041 <a href=
"http://divvun.no/
">http://divvun.no/
</a
></li
>
2042 <li
>Ordlistene fra Norsk ordbank:
2043 <a href=
"http://www.edd.uio.no/prosjekt/ordbanken/
">http://www.edd.uio.no/prosjekt/ordbanken/
</a
></li
>
2044 <li
>Last ned ordlistene:
2045 <a href=
"http://alioth.debian.org/frs/?group_id=
30577">http://alioth.debian.org/frs/?group_id=
30577</a
>
2046 (PS: no_NO-pack2 for OOo
2.x))
</li
>
2049 <p
><strong
>Fra NEWS-fila i kildekodepakken
</strong
></p
>
2051 <p
>Release
2.1 (
2012-
09-
30)
</p
>
2055 <li
>Switch to new version scheme. Make new version
2.1, not
2.0.11. We do not
2056 release often enough to justify three digits.
</li
>
2057 <li
>Switch build rules to build OOo v2 thesaurus files, as the v1 build rules
2058 no longer work. This require the libmythes-dev package on Debian.
</li
>
2059 <li
>Introduce new Makefile variables hyphendir and thesdir to make it easier to
2060 control where to install these.
</li
>
2061 <li
>Change script used to import from no.speling.org, to load new word
2062 boundaries if at least two people believed the boundaries was correct.
</li
>
2063 <li
>Added word boundaries for several words (around
500 words) using the
2064 updated script.
</li
>
2065 <li
>Imported thesarus for bokmål from synonymer.merg.net.
</li
>
2066 <li
>Rewrote build rules to use = instead of - as combined word marker, thus
2067 allowing words like e-post.
</li
>
2068 <li
>Imported a lot (around
10k words) of new words with dash (-) in them from
2069 no.speling.org now that it is handled by the build system.
</li
>
2075 <title>NUUGs høringsuttalelse til DIFIs forslag om å kaste ut ODF fra statens standardkatalog
</title>
2076 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_h_ringsuttalelse_til_DIFIs_forslag_om___kaste_ut_ODF_fra_statens_standardkatalog.html
</link>
2077 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_h_ringsuttalelse_til_DIFIs_forslag_om___kaste_ut_ODF_fra_statens_standardkatalog.html
</guid>
2078 <pubDate>Mon,
1 Oct
2012 08:
20:
00 +
0200</pubDate>
2079 <description><p
>Som jeg
2080 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html
">skrev
2081 i juni
</a
> har DIFI foreslått å fjerne krav om å bruke ODF til
2082 utveksling av redigerbare dokumenter med det offentlige, og
2083 derigjennom tvinge innbyggerne til å forholde seg til formatene til MS
2084 Office når en kommuniserer med det offentlige.
</p
>
2086 <p
>I går kveld fikk vi i
<a href=
"http://www.nuug.no/
">NUUG
</a
>
2087 fullført vår høringsuttalelse og sendt den inn til DIFI. Du finner
2088 <a href=
"http://wiki.nuug.no/uttalelser/
201209-forskrift-standardkatalog
">uttalelsen
2089 på wikien
</a
>. Ta en titt. Fristen for å sende inn uttalelse var i
2090 går søndag, men en får kanskje sitt innspill med hvis en sender i
2096 <title>Etterprøvbar kunnskap under press, alle mann til pumpene!
</title>
2097 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Etterpr_vbar_kunnskap_under_press__alle_mann_til_pumpene_.html
</link>
2098 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Etterpr_vbar_kunnskap_under_press__alle_mann_til_pumpene_.html
</guid>
2099 <pubDate>Mon,
24 Sep
2012 21:
20:
00 +
0200</pubDate>
2100 <description><p
>Jeg har sterk tro på vitenskap, som er et annet navn på
2101 etterprøvbar kunnskap, som metode for å sikre et velfungerende
2102 samfunn. Eller som en fantastisk reklamekampanje i England formulerte
2103 det,
<a href=
"http://old.richarddawkins.net/articles/
3567">vitenskap
2104 flyr deg til månen, religion flyr deg inn i bygninger
</a
>. Men den
2105 vitenskapelige metode trenger folk med kunnskap, evne og vilje til å
2106 gjøre sitt beste, og settes under press av et samfunn som ikke akkurat
2107 belønner slike egenskaper. Her er noen skremmende og oppmuntrende
2108 lenker relatert jeg anbefaler alle å lese:
</p
>
2112 <li
><a href=
"http://www.guardian.co.uk/business/
2012/sep/
21/drugs-industry-scandal-ben-goldacre
">The
2113 drugs don
't work: a modern medical scandal
</a
> - Ben Goldacre i The Guardian
2114 2012-
09-
21</li
>
2116 <li
><a href=
"http://www.dagbladet.no/
2012/
09/
22/kultur/debatt/debattinnlegg/utdanning/realfag/
23535203/
">Norsk
2117 skole har ikke realfag
</a
> - kronikk av Hege Tunstad i Dagbladet
2118 2012-
09-
22, basert på
2119 <a href=
"http://hegetunstad.wordpress.com/
2012/
09/
19/norsk-skole-har-ikke-realfag/
">en bloggpost
2012-
09-
19</a
>.
</li
>
2121 <li
><a href=
"http://tjomlid.com/
2012/
09/
22/folkeopplysningen-alt-du-trenger-a-vite-om-homeopati/
">Folkeopplysningen:
2122 Alt du trenger å vite om homeopati!
</a
> - bloggpost av Gunnar R. Tjomlid
2123 2012-
09-
22.
</li
>
2127 <p
>Ingen tvil om at alle gode krefter må jobbe sammen for å sikre at
2128 vi vet hvor vi skal fly.
</p
>
2133 <title>Vitenskaplig metode i politikken?
</title>
2134 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vitenskaplig_metode_i_politikken_.html
</link>
2135 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vitenskaplig_metode_i_politikken_.html
</guid>
2136 <pubDate>Thu,
20 Sep
2012 20:
00:
00 +
0200</pubDate>
2137 <description><p
>Jeg ble for noen dager siden tipset om en rapport utarbeidet av
2138 Cabinet Office i England ved navn
2139 <a href=
"http://www.cabinetoffice.gov.uk/resource-library/test-learn-adapt-developing-public-policy-randomised-controlled-trials
">Test,
2140 Learn, Adapt: Developing Public Policy with Randomised Controlled
2141 Trials
</a
>, skrevet av blant annet Ben Goldacre (som jeg først ble
2142 klar over da han holdt et veldig interessant TED-foredrag med tittel
2143 <a href=
"http://archive.org/details/BenGoldacre_2011G
">Battling bad
2144 science
</a
>). Rapporten handler om hvordan det offentlige burde bruke
2145 vitenskaplige metoder i større grad for å finne ut hvilke virkemidler
2146 som er mest effektive når en skal regulere samfunnet. Her er et sitat
2147 fra starten av rapporten:
</p
>
2150 <p
>Randomised controlled trials (RCTs) are the best way to determine
2151 wheather a policy is working. They are now used extensively in
2152 international development, medicine, and business to identify which
2153 policy, drug or sales method is most effective. They are also at
2154 the heart of the Behavioural Insights Team
's methodology.
</p
>
2156 <p
>However, RCTs are not rutinely used to test the effectiveness of
2157 public policy interventions in the UK. We think they should be.
</p
>
2160 <p
>Her tror jeg også Norge har noe å lære. Det offentlige bruker mye
2161 penger på aktiviteter der det ikke er åpenbart (og heller ikke blir
2162 målt) at den reelle effekten er det en ønsker å oppnå. Ruters
2163 elektroniske billettsystem, NAV-reformen, økt bruk av penger på
2164 politiet og sykehussammenslåinger kommer meg i hug.
</p
>
2169 <title>Naturvernforbundet i Oslo bruker OpenStreetmap i sin kalender
</title>
2170 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Naturvernforbundet_i_Oslo_bruker_OpenStreetmap_i_sin_kalender.html
</link>
2171 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Naturvernforbundet_i_Oslo_bruker_OpenStreetmap_i_sin_kalender.html
</guid>
2172 <pubDate>Sun,
16 Sep
2012 12:
00:
00 +
0200</pubDate>
2173 <description><p
>Veldig morsomt å se at
2174 <a href=
"http://naturvernforbundet.no/noa/
">Naturvernforbundet Oslo og
2175 Akershus
</a
> bruker kart fra
2176 <a href=
"http://www.openstreetmap.no/
">OpenStreetmap.org
<a/
> i
2177 <a href=
"http://naturvernforbundet.no/noa/bestill-markakalenderen-
2013-article24039-
1939.html
">sine
2178 kalendere
</a
>. Vidar Gundersen i kartgruppa
2179 <a href=
"http://lists.nuug.no/pipermail/kart/
2012-September/
003696.html
">forteller
2180 på den norske epostlisten
</a
> til prosjektet at hvert blad i
2181 kalenderen har et turforslag på baksiden, med kart fra OpenStreetmap.
2182 Tidligere kjøpte de visst kart fra kartverket, men nå slipper de
2185 <p
>Denne nyheten synes jeg er fantastisk bra, og jeg håper de får
2186 følge av flere, slik at det potensielle og fryktede inntektstapet for
2187 kartverket ved frigjøring av kartdata blir mindre, og forhåpentligvis
2188 til slutt så lite at frykten for å frigjøre data overvinnes.
</p
>
2193 <title>E-valg, fortsatt en dårlig idé (evaluering legges frem i Oslo)
</title>
2194 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/E_valg__fortsatt_en_d_rlig_id___evaluering_legges_frem_i_Oslo_.html
</link>
2195 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/E_valg__fortsatt_en_d_rlig_id___evaluering_legges_frem_i_Oslo_.html
</guid>
2196 <pubDate>Tue,
11 Sep
2012 10:
30:
00 +
0200</pubDate>
2197 <description><p
>I
2006 var forslaget om å gjennomføre politiske valg over Internet
2199 <a href=
"http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-
2006-
09.pdf
">NUUG
2200 skrev en høringsuttalelse
</a
> (som EFN endte opp med å støtte), som
2201 fortsatt er like aktuell. Jeg ble minnet på om den da jeg leste et
2202 innlegg i Bergens Tidende med tittelen
2203 <a href=
"http://blogg.bt.no/preik/
2012/
09/
11/e-valg/
">En dårlig idé
</a
>
2204 som poengterer hvor viktig det er å holde fast ved at vi skal ha
2205 hemmelige valg i Norge, og at det nødvendigvis fører til at vi ikke
2206 kan ha valg over Internet.
</p
>
2208 <p
>Innlegget i BT forteller at det skal være et
2209 <a href=
"http://www.samfunnsforskning.no/ISF-intern/ISF-Agenda/E-valg-i-et-demokratisk-perspektiv
">seminar
2210 om evalueringen av e-valgforsøket
</a
> på Litteraturhuset i morgen
2211 2012-
09-
12 9-
11:
45. Jeg hadde ikke fått med meg dette før nå, og
2212 kommer meg nok dessverre ikke innom, men håper det møter mange som
2213 fortsatt kan bidra til å få skutt ned e-valgsgalskapen.
</p
>
2215 <p
>Det er lenge siden
2006, og jeg regner med at de fleste av mine
2216 lesere har glemt eller ikke har lest høringsuttalelsen fra NUUG. Jeg
2217 gjengir den derfor her i sin helhet.
</p
>
2220 <p
><strong
>Høringsuttalelse fra NUUG og EFN om elektronisk
2221 stemmegivning
</strong
></p
>
2223 <p
>Petter Reinholdtsen
2224 <br
>Leder i foreningen NUUG
2225 <br
>2006-
09-
30</p
>
2227 <p
>Foreningene NUUG og EFN er glade for å ha blitt invitert til å
2228 kommentere utredningen om elektronisk stemmegivning, og håper våre
2229 innspill kan komme til nytte. Denne uttalelsen er ført i pennen av
2230 NUUGs leder Petter Reinholdtsen med innspill fra Tore Audun Høie, Erik
2231 Naggum og Håvard Fosseng.
</p
>
2233 <p
>Når en vurderer elektronisk stemmegivning, så tror vi det er viktig
2234 å ha prinsippene for gode valg i bakhodet. Vi har tatt utgangspunkt i
2235 listen fra Cranor, L.F. og Cytron, R.K. i
"Design and Implementation
2236 of a Security-Conscious Electronic Polling System
", som oppsummerer
2237 hvilke egenskaper som er viktige:
</p
>
2241 <li
>Nøyaktig - et system er nøyaktig hvis det ikke er mulig å endre en
2242 stemme, det ikke er mulig å fjerne en gyldig stemme fra den endelige
2243 opptellingen og det ikke er mulig for en ugyldig stemme å bli talt med
2244 i den endelige opptellingen. Fullstendig nøyaktige systemer sikrer at
2245 den endelige opptellingen er perfekt, enten ved sikre at
2246 unøyaktigheter ikke kan bli introdusert eller kan oppdages og
2247 korrigert for. Delvis nøyaktige systemer kan oppdage men ikke
2248 nødvendigvis korrigere unøyaktigheter.
</li
>
2250 <li
>Demokratisk - et system er demokratisk hvis kun de som har lov til
2251 å stemme kan stemme, og det sikrer at hver av dem kun kan stemme en
2254 <li
>Hemmelig - et system er hemmelig hvis ingen, hverken de som
2255 arrangerer valget eller noen andre kan knytte en stemmeseddel til den
2256 som avga den, og ingen stemmegiver kan bevise at han eller hun stemte
2257 på en bestemt måte. Dette er spesielt viktig for å hindre kjøp og salg
2258 av stemmer og at personer kan tvinges til å stemme på en bestemt
2261 <li
>Etterprøvbart - et system er etterprøvbart hvis hvem som helst
2262 uavhengig kan kontrollere at opptellingen er korrekt.
</li
>
2266 <p
>Et demokratisk valg må sikre at disse punktene er oppfylt. Det er
2267 med den bakgrunn vi vurderer elektronisk stemmegivning.
</p
>
2269 <p
>Nøyaktig opptelling kan kun oppnås hvis alle steg i
2270 opptellingsprosessen kan kontrolleres og verifiseres. Det må ikke må
2271 være mulig å fjerne eller endre avgitte stemmer, og heller ikke mulig
2272 å legge inn flere stemmer enn det som faktisk er avgitt. Elektronisk
2273 lagring av avgitte stemmer kan gjør det svært enkelt å endre på
2274 avgitte stemmer uten at det er mulig å oppdage det i
2275 ettertid. Elektronisk lagring vil også gjøre det mulig å lagre en
2276 annen stemme enn det som er blitt avgitt, selv om det så korrekt ut
2277 for den som avga stemmen. Vi mener derfor det er viktig at elektronisk
2278 stemmegivning gjøres via papir eller tilsvarende, slik at de som
2279 stemmer kan kontrollere at den stemmen de har avgitt er den som blir
2280 talt opp. I Australia brukes det et system der de som stemmer gjør
2281 sitt valg på en skjerm, og stemmen så skrives ut på en papirrull som
2282 sjekkes av den som stemmer før papirrullen leses inn av
2283 opptellingssystemet. En sikrer slik at hver enkelt stemme kan
2284 kontrolleres på nytt.
</p
>
2286 <p
>Etterprøvbarhet kan kun oppnås hvis hver enkelt stemmegiver kan
2287 kontrollere hele systemet som brukes for stemmegivning. For at dette
2288 skal være mulig er en nødvendig betingelse at en har innsyn i hvordan
2289 systemene er satt sammen, og hvordan de brukes. Selv om de aller
2290 fleste ikke selv vil kunne gjennomføre en slik kontroll, er det viktig
2291 at flere uavhengige eksperter kan sjekke systemet. Velgerne bør kunne
2292 velge hvilke eksperter de vil stole på. Dette forutsetter blant annet
2293 tilgang til kildekoden og informasjon om hvordan de ulike delene av
2294 det totale stemmegivingssystemet er koblet. Lukkede systemer der
2295 kildekoden ikke er tilgjengelig og en ikke kan kontrollere systemene
2296 som brukes under selve valgene, er sårbare for trojanere (programvare
2297 som gjør noe annet og/eller mer enn det leverandøren sier den skal,
2298 f.eks. endre sluttresulatet av en opptelling) og påvirkning fra
2299 leverandøren. Det er påstander om slikt i USA på maskiner fra Diebold
2300 og Siebel allerede. Det finnes i dag flere tilgjengelige fri
2301 programvaresystemer for elektronisk stemmegiving og opptelling. Fri
2302 programvare sikrer brukeren kontroll over datasystemene. Slike
2303 systemer er tilgjengelig fra OpenSourceVoting og ACTs elektroniske
2304 valgsystem som ble brukt i det australske parlamentvalget
2001 og
2305 2004. For å sikre at det er mulig å gjennomføre omtellinger må hver
2306 enkelt stemme lagres på ikke-elektronisk format (f.eks. papir), og et
2307 slikt papirspor må sikres slik at de ikke kan endres i ettertid.
2309 <p
><strong
>Vellykkede elektroniske valgsystemer
</strong
></p
>
2311 <p
>I Venezuela fungerte avstemmingsmaskinene slik at de som stemte
2312 markerte det de stemte på en skjerm, og valgene ble skrevet på en
2313 papirrull som den som stemmer så de kunne sjekke for å kontrollere at
2314 de valgene som ble gjort kom med på papirrullen. Deretter ble
2315 voteringstallene sendt elektronisk fra hver maskin til tre uavhengige
2316 opptellingsgrupper (hvorav en av dem var Carter-senteret), som talte
2317 opp stemmene. Alle måtte være enige for å godkjenne resultatet. Hvis
2318 det var avvik så kunne en gå helt ned på papirrull-nivå for å sjekke
2319 resultatet. Det har dog blitt hevdet at oppbevaringen av papirrullene
2320 ble overlatt til regimet, slik at kontrollmuligheten ble fjernet. Det
2321 er likevel mulig å organisere seg slik at det blir vanskelig å
2322 forfalske valgresultatet ved å bytte ut eller endre rullene.
</p
>
2324 <p
>India har et elektronisk voteringssystem som ble tatt i bruk i
2325 1989. Det består av to ulike enheter, en opptellingsenhet og en
2326 avstemmingsenhet. Systemet sikrer hemmelig valg, er vanskelig å
2327 påvirke, men mangler oppbevaring av hver enkelt stemme på et
2328 ikke-elektronisk format, noe som gjør omtelling umulig.
</p
>
2330 <p
><strong
>Mindre vellykkede elektroniske valgsystemer
</strong
></p
>
2332 <p
>I USA finnes en rekke ulike leverandører av elektroniske
2333 valgsystemer, og det er dokumentert svakheter med flere av
2334 dem. F.eks. har forskerne Ariel J. Feldman, J. Alex Halderman, og
2335 Edward W. Felten ved Universitetet i Princeton dokumentert hvordan
2336 systemet fra Diebold kan manipuleres til gi uriktig
2337 avstemmingsresultat. Det er også indikasjoner på at noen av systemene
2338 kan påvirkes av leverandøren via telelinjer. Robert F. Kennedy Jr. har
2339 nylig i en artikkel fortalt om flere avvik fra valget i
2004. Norge
2340 bør unngå systemer som kan manipuleres slik det rapporteres om fra
2343 <p
>Universitetet i Oslo skal denne høsten gjennomføre elektronisk valg
2344 på Dekan ved Det teologiske fakultet. Universitetsstyret har godkjent
2345 et valgsystem der de som arrangerer valget har mulighet til å se hvem
2346 som har stemt hva, samt hver deltager i valget kan endre sin stemme i
2347 ettertid (ikke-hemmelig), de som administrerer datasystemet kan
2348 påvirke valgresultatet ved å endre, trekke fra eller legge til stemmer
2349 (ikke-nøyaktig), og det ikke nødvendigvis er mulig å oppdage at slik
2350 påvirkning har funnet sted (ikke etterprøvbart). Webbaserte
2351 valgsystemer uten spesiell klientprogramvare vil ha flere av disse
2352 problemene.
</p
>
2354 <p
><strong
>Konkrete kommentarer til rapporten
</strong
></p
>
2356 <p
>Rapporten nevner ikke muligheten for å påvirke valgresultatet via
2357 trojansk type kode. Siebel blir beskyldt for dette i USA. Vi advarer
2358 mot bruk av lukket kildekode, fordi dette i prinsippet innebærer å
2359 stole blindt på leverandøren. Det bør ikke vere begrenset hvem som kan
2360 kontrollere at systemet gjør det det skal, og dette tilsier bruk av
2361 fri programvare.
</p
>
2363 <p
>Rapporten anbefaler lukket kode fordi kjeltringer kan finne ut
2364 sikkerhetsmekanismene ved å lese kode. Det er ikke en god idé å basere
2365 seg på at sikkerhetsmekanismene er beskyttet pga. at ingen kjenner til
2366 hvordan de fungerer. Som eksempelet fra USA viser, kan man godt
2367 mistenke leverandøren for å jukse med systemet. Selve det at en slik
2368 mistanke eksisterer, og ikke kan fjernes/reduseres ved uavhengig
2369 inspeksjon, er et problem for demokratiet. Et sikkert system må være
2370 sikkert selv om noen med uærlige hensikter kjenner til hvordan det
2371 fungerer. Australia har allerede gjennomført vellykkede valg basert på
2372 et fri programvaresystem.
</p
>
2374 <p
>Driften av totalsystemet blir ofret liten oppmerksomhet i
2375 rapporten. I et driftopplegg ligger mange sikkerhetsutfordringer som
2376 bør vurderes nøye.
</p
>
2378 <p
>Definisjonen av brannmur i rapporten er feil, for eksempel sies at
2379 "brannmuren er selv immun mot inntrengning
". Dette er ikke riktig. Det
2380 er fullt mulig å ha brannmurer med sikkerhetsproblemer som utnyttes
2381 til å trenge inn i dem. I tillegg antar man at all trafikk går gjennom
2382 brannmuren. I store applikasjoner, som et valgsystem vil være, kreves
2383 et system av brannmurer og andre tiltak som vi kaller
2384 sikkerhetsarkitektur. Rapporten burde komme inn på behovet for en
2385 sikkerhetsarkitektur.. Selv med en gjennomarbeidet
2386 sikkerhetsarkitektur kan det være at man overser muligheter for å
2387 unngå brannmurene. Rapporten snakker om brannmur i entall, mens det
2388 nok er nødvendig å sikre et valgsystem med flere lag av
2389 sikringstiltak, og dermed vil være behov for flere brannmurer. En
2390 brannmur kan være bygd basert på visse antagelser og standarder. En
2391 annen brannmur kan bygge på et annet sett antagelser, og stoppe
2392 trafikk som den første ikke tar høyde for.
2394 <p
>Rapporten indikerer dårlige kunnskaper om brannmur, og dette igjen
2395 antyder dårlige kunnskaper om datasikkerhet generelt, og dette bør
2396 forbedres. For eksempel er driften ansvarlig for operativ
2397 sikkerhetsarkitektur, og vi har hatt adskillige diskusjoner i NUUG om
2398 hvor vanskelig dette er. Hva hjelper en brannmur hvis den er feil
2399 konfigurert eller ikke oppdatert?
</p
>
2401 <p
>Muligheten for sikkerhetsovervåkning kan vi ikke se er nevnt i
2402 rapporten. Dette er vanskelig og dyrt, men bør vurderes for å kunne
2403 oppdage systemavvik under valget. Sikkerhetsovervåkning kan inngå som
2404 ledd i sikkerhetsarkitekturen.
</p
>
2406 <p
>Det har blitt rapportert i pressen at USA ikke bør kjøpe
2407 Lenovo-maskiner etter at selskapet som lager dem ble solgt fra IBM til
2408 et kinesisk selskap. I Norge kan vi ikke trekke tingene like langt da
2409 vi mangler nødvendig dataindustri, men vi bør satse på at
2410 applikasjoner viktige for rikets sikkerhet i størst mulig utstrekning
2411 kjører programvare der vi har innsyn i hvordan den er satt sammen. Det
2412 er viktig at vi sikrer at programvare viktige for rikets sikkerhet kan
2413 sjekkes/verifiseres av eksperter vi selv velger. Når det gjelder
2414 valgsystemer må «vi» være velgerne, ikke bare myndighetsapparatet. I
2415 tilfelle en ikke kan bruke fri programvare, bør en ivareta en sunn
2416 kritisk sans med hensyn til hvorfra og av hvem vi kjøper. På grunn av
2417 tendenser i USA til å i uheldig stor grad fokusere på
2418 kontrollmekanismer som eksempelvis Echelon og Palladium kan det hevdes
2419 at det hefter betenkeligheter ved innkjøp herfra.
</p
>
2421 <p
><strong
>Referanser
</strong
></p
>
2425 <li
>Cranor, L.F. og Cytron, R.K.,
"Design and Implementation of a
2426 Security-Conscious Electronic Polling System
" Washington University
2427 Computer Science Technical Report WUCS-
96-
02. February
1996
2428 http://www.cs.wustl.edu/cs/techreports/
1996/wucs-
96-
02.ps.Z
</li
>
2430 <li
>Det australske valgsystemet, inkludert kildekoden tilgjengelig som
2431 fri programvare http://www.elections.act.gov.au/Elecvote.html
</li
>
2433 <li
>Smartmatics SAES voting system used in venesuela
2004
2434 http://www.smartmatic.com/solutions_03-
1.htm
</li
>
2436 <li
>Blackboxvoting, interessegruppe i USA med fokus på valgfusk
2437 vha. elektroniske valgsystemer http://www.blackboxvoting.org/
</li
>
2439 <li
>VerifiedVoting, interessegruppe i USA med fokus på at også
2440 elektroniske valgsystemer må være
2441 etterprøvbare. http://www.verifiedvoting.org/
</li
>
2443 <li
>Blue Screen Democracy - fri programvareprosjekt som har utviklet
2444 elektronisk stemmegivingssystem
2445 http://bluescreen.sourceforge.net/
</li
>
2447 <li
>Indias elektroniske avstemmingssystem (Wikipedia)
2448 http://en.wikipedia.org/wiki/Indian_voting_machines
</li
>
2450 <li
>Security Analysis of the Diebold AccuVote-TS Voting Machine av
2451 Ariel J. Feldman, J. Alex Halderman, og Edward
2452 W. Felten. http://itpolicy.princeton.edu/voting/
2453 http://coblitz.codeen.org:
3125/itpolicy.princeton.edu/voting/videos/ts-voting.wmv
</li
>
2455 <li
>Was the
2004 Election Stolen? av Robert F. Kennedy
2456 Jr. http://www.rollingstone.com/news/story/
10432334/was_the_2004_election_stolen
</li
>
2458 <li
>Styreframlegg om elektronisk votering ved
2459 UiO. http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/
5/protokoll.xml
2460 http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/
5/vsak-
14.pdf
2461 http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/
5/vsak-
14-vedlegg.pdf
</li
>
2463 <li
>Elektroniske valg - muligheter, problemer og noen løsninger
2464 Semesteroppgave i STV620 - Demokratiske valg
2465 http://www.afin.uio.no/forskning/notater/
4_01.html
</li
>
2467 <li
>NUUG - Norwegian Unix User Group http://www.nuug.no/
</li
>
2469 <li
>EFN - Elektronisk forpost Norge http://www.efn.no/
</li
>
2474 <p
>Som alltid med valg er det ikke viktigst hva folk stemmer på, men
2475 hvem som teller opp stemmene... Hvis du er interessert i temaet
2476 e-valg, så har NUUG siden
2006 oppdatert
2477 <a href=
"http://wiki.nuug.no/uttalelser/
2006-elektronisk-stemmegiving
">NUUGs
2478 wikiside om høringen
</a
> med aktuelle og interessante referanser og
2479 artikler. Ta en titt der hvis du vil lese mer. :)
</p
>
2484 <title>Da er det norske piratpartiet i gang med å samle underskrifter
</title>
2485 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Da_er_det_norske_piratpartiet_i_gang_med___samle_underskrifter.html
</link>
2486 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Da_er_det_norske_piratpartiet_i_gang_med___samle_underskrifter.html
</guid>
2487 <pubDate>Fri,
24 Aug
2012 10:
30:
00 +
0200</pubDate>
2488 <description><p
>I dag har Digi en artikkel om at initiativet for å få et norsk
2490 <a href=
"http://www.digi.no/
900904/derfor-er-haakon-wium-lie-pirat
">i
2491 gang med å samle inn sine
5000 underskrifter
</a
> for å få registrert
2492 seg som parti til neste års stortingsvalg. Initiativet ble
2493 <a href=
"http://www.digi.no/
897296/piratene-vil-innta-stortinget
">annonsert
2494 i sommer
</a
>, og har nå kommet så langt at det er på tide å signere
2495 (på papir, med penn og frimerke for innsending. :).
</p
>
2497 <p
>Dagens partier har i stor grad spilt fallitt på det digitale
2498 området, så jeg er positiv til at det kommer en ny aktør på området
2499 som kan ruske opp litt i gamle strukturer og holdninger, og
2500 forhåpentligvis få gjennomslag for noen av sine saker. Piratpartiet
2501 har laget og publisert
2502 <a href=
"http://people.opera.com/howcome/
2012/piratpartiet/kjerneprogram.html
">et
2503 kjerneprogram
</a
> som inneholder mange punkter en kan si seg enig
2506 <p
>Jeg er ikke sikker på om jeg kommer til å stemme på dem, men jeg
2507 stiller meg helt klart bak at de bør få lov til å stille til valg, og
2508 har selv begynt å samle inn underskrifter. Jeg oppfordrer herved alle
2509 mine lesere til å gjøre det samme. Det trengs
5000 underskrifter før
2510 nyttår, hvilket betyr at det må samles inn minst
40 underskrifter hver
2511 eneste dag frem til
31. desember. Her er det mye arbeide som det
2512 haster med å få gjort.
</p
>
2514 <p
>Min venn Håkon Wium Lie fronter initiativet, og
2515 <a href=
"http://www.princexml.com/howcome/
2012/pp/
">skjema for
2516 individuell signering
</a
> finnes på hans websider. Hvis en vil få
2517 andre til å signere er det
2518 <a href=
"http://people.opera.com/howcome/
2012/piratpartiet/skjema.pdf
">et
2519 egen skjema i PDF-format
</a
> en kan skrive ut og sende inn. Her er det
2520 bare å sette igang!
</p
>
2525 <title>Gratulerer med
19-årsdagen, Debian!
</title>
2526 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gratulerer_med_19__rsdagen__Debian_.html
</link>
2527 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gratulerer_med_19__rsdagen__Debian_.html
</guid>
2528 <pubDate>Thu,
16 Aug
2012 11:
20:
00 +
0200</pubDate>
2529 <description><p
>I dag fyller
2530 <a href=
"http://www.debian.org/News/
2012/
20120813">Debian-prosjektet
19
2531 år
</a
>. Jeg har fulgt det de siste
12 årene, og er veldig glad for å kunne
2532 si gratulerer med dagen, Debian!
</p
>
2537 <title>Gladoppslag om Skolelinux i avisen Fremover
</title>
2538 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gladoppslag_om_Skolelinux_i_avisen_Fremover.html
</link>
2539 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gladoppslag_om_Skolelinux_i_avisen_Fremover.html
</guid>
2540 <pubDate>Wed,
15 Aug
2012 10:
20:
00 +
0200</pubDate>
2541 <description><p
>I sommer hadde avisen
<a href=
"http://www.fremover.no/
">Fremover
</a
>
2542 et flott oppslag om bruken av
2543 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
> på alle skolene
2544 der. Artikkelen var på trykk på side
4 og
5 i papirutgaven
2545 2012-
07-
23, men mangler dessverre i nettutgaven av avisen. Mine
2546 henvendelser til avisen for å få artikkelen på nett har så langt ikke
2547 vært vellykket.
</p
>
2549 <p
>Artikkelen med tittelen
"Narvik kommune bruker gratisprogram i
2550 skolen - Har spart millioner
", forteller om hvordan bruken av
2551 Skolelinux er en stor suksess i Narvik siden det ble tatt i bruk i
2552 2004. Her er noen fine sitater:
</p
>
2555 "- Skolelinux har spart kommunen for store pengesummer, millionbeløp,
2556 som de heller kan bruke på andre ting, sier IKT-konsulent Viggo
2560 <p
>Avisen forteller at de har fått tilgang til beregninger som viser
2561 at Narvik kommune har spart noe mellom
10 og
20 millioner kroner de
2562 siste
8 årene på å bruke Skolelinux, og fortsetter:
</p
>
2566 "Regnestykket tar høyde for sparte kostnader til lisenser som medfølger
2567 de alternative operativsystemene, lavere driftskostnader og lengre
2568 levetid på datautstyret. Totalt har Narvikskolen en maskinpark på
2569 1600 maskiner fordelt på de
11 skolene fra Skjomen i sør til Bjerkvik
2574 <p
>Viggo Fedreheim sier dette om hvor noe av gevinsten kommer fra:
</p
>
2577 "- Vi kan gjenbruke gamle maskiner i skolen som er for dårlig andre
2578 steder i kommunen der de ikke bruker Skolelinux. Levetiden på en
2579 datamaskin blir
3-
5 år lenger med Skolelinux. Vi kaller det for
2580 grønn IT, miljøvennlig IT.
"
2583 <p
>Her er det mulighet for flere kommuner å få et godt IT-system på
2584 skolene, hvis de er villige til å forsøke. De som ikke har kompetanse
2585 innomhus kan kjøpe det fra en av de kommersielle leverandørene av
2586 Skolelinux-tjenester, som
<a href=
"http://www.slxdrift.no/
">Skolelinux
2587 Drift AS
</a
> (der jeg er styremedlem). Komplett liste er tilgjengelig
2589 <a href=
"http://wiki.debian.org/DebianEdu/Help/ProfessionalHelp
">wikien
</a
>.
</p
>
2591 <p
>Update
2012-
08-
16: Today I was allowed by Fremover to put the PDF I
2592 received from them with a copy of the article on the Internet. It is
2593 <a href=
"http://ftp.skolelinux.org/skolelinux/press/
2012-
07-
23-fremover-narvik.pdf
">now
2594 available
</a
> in the Skolelinux press archive.
</p
>
2599 <title>OOXML og standardisering
</title>
2600 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/OOXML_og_standardisering.html
</link>
2601 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/OOXML_og_standardisering.html
</guid>
2602 <pubDate>Wed,
25 Jul
2012 21:
10:
00 +
0200</pubDate>
2603 <description><p
>DIFI har
2604 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html
">en
2605 høring gående
</a
> om ny versjon av statens standardkatalog, med frist
2606 2012-
09-
30, der det foreslås å fjerne ODF fra katalogen og ta inn ISO
2607 OOXML. I den anledning minnes jeg
2608 <a href=
"http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Refkat_v2.pdf
">notatet
2609 FAD skrev
</a
> da versjon
2 av standardkatalogen var under
2610 utarbeidelse, da FAD og DIFI fortsatt forsto poenget med og verdien av
2611 frie og åpne standarder.
</p
>
2613 <p
>Det er mange som tror at OOXML er ett spesifikt format, men det
2614 brukes ofte som fellesbetegnelse for både formatet spesifisert av
2615 ECMA, ISO, og formatet produsert av Microsoft Office (aka docx), som
2616 dessverre ikke er det samme formatet. Fra en av de som implementerte
2617 støtte for docx-formatet i KDE fikk jeg høre at ISO-spesifikasjonen
2618 var en nyttig referanse, men at det var mange avvik som gjorde at en
2619 ikke kunne gå ut ifra at Microsoft Office produserte dokumenter i
2620 henhold til ISO-spesifikasjonen.
</p
>
2622 <p
>ISOs OOXML-spesifikasjon har (eller hadde, usikker på om
2623 kommentaren er oppdatert) i følge
2624 <a href=
"http://surguy.net/articles/ooxml-validation-and-technical-review.xml
">Inigo
2625 Surguy
</a
> feil i mer enn
10% av eksemplene, noe som i tillegg gjør
2626 det vanskelig å bruke spesifikasjonen til å implementere støtte for
2627 ISO OOXML. Jeg har ingen erfaring med å validere OOXML-dokumenter
2629 <a href=
"http://www.microsoft.com/en-us/download/details.aspx?id=
5124">Microsoft
2630 har laget en validator
</a
> som jeg ikke kan teste da den kun er
2631 tilgjengelig på MS Windows. Finner også en annen kalt
2632 <a href=
"http://code.google.com/p/officeotron/
">Office-O-Tron
</A
> som
2633 er oppdatert i fjor. Lurer på om de validerer at dokumenter er i
2634 formatet til Microsoft office, eller om de validerer at de er i
2635 henhold til formatene spesifisert av ECMA og ISO. Det hadde også vært
2636 interessant å se om docx-dokumentene publisert av det offentlige er
2637 gyldige ISO OOXML-dokumenter.
</p
>
2642 <title>Tips for å bli med i Skolelinux-prosjektet (som faktisk er aktivt)
</title>
2643 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Tips_for___bli_med_i_Skolelinux_prosjektet__som_faktisk_er_aktivt_.html
</link>
2644 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Tips_for___bli_med_i_Skolelinux_prosjektet__som_faktisk_er_aktivt_.html
</guid>
2645 <pubDate>Thu,
19 Jul
2012 20:
30:
00 +
0200</pubDate>
2646 <description><p
>Jeg fikk nettopp spørsmål på epost om Skolelinux-prosjektet lever
2647 fra en som var interessert i å bidra, og måtte jo konstatere at i og
2648 med at spørsmålet ble stilt har prosjektet ikke lyktes med å formidle
2649 sin aktivitet. Her er det jeg svarte:
</p
>
2651 <p
><blockquote
>
2652 <p
>Jada,
<a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux-prosjektet
</a
>
2653 lever, men det meste av utvikling foregår nå under paraplyen
2654 <a href=
"http://wiki.debian.org/DebianEdu/
">Debian Edu
</a
> som er det
2655 internasjonale navnet på prosjektet. Dugnaden i Norge organiseres av
2657 <a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/
">Fri programvare i
2658 Skolen
</a
>, og det finnes minst ett selskap som selger kommersiell
2659 support på løsningen (
<a href=
"http://www.slxdrift.no/
">Skolelinux
2660 Drift AS
</a
>, der jeg er styremedlem). Anbefaler at du melder deg på
2662 <a href=
"http://lists.debian.org/debian-edu/
">debian-edu@lists.debian.org
</a
>
2663 (og debian-edu-announce) og
2664 <a href=
"http://medlem.friprogramvareiskolen.no/
">melder deg inn i
2665 foreningen
</a
> for å få beskjed om aktivitet som planlegges. Det
2667 <a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/Gathering
">utviklersamlinger
2668 i august
</a
> og utover høsten.
</p
>
2670 <p
>Bidra gjerne med å spre ordet om Skolelinux. Det er alt for få som
2671 bidrar til pressedekning, bloggposter, twittermeldinger, etc. :)
</p
>
2673 <p
>Jeg antar du har funnet
2674 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju/
">bloggserien
2675 min med intervjuer
</a
>. Det er antagelig også interessant for deg å
2676 følge med på
<a href=
"http://planet.skolelinux.org/
">Planet
2677 Skolelinux
</a
>.
</p
>
2679 <p
>Hm, jeg burde vel blogge alle disse lenkene slik at de blir enklere
2680 å finne...
</p
>
2681 </blockquote
></p
>
2682 <p
>Herved gjort. :)
</p
>
2687 <title>Fri programvare -
"fri
" som i
"talefrihet
", ikke som i
"fri bar
"</title>
2688 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_programvare____fri__som_i__talefrihet___ikke_som_i__fri_bar_.html
</link>
2689 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_programvare____fri__som_i__talefrihet___ikke_som_i__fri_bar_.html
</guid>
2690 <pubDate>Sun,
15 Jul
2012 21:
20:
00 +
0200</pubDate>
2691 <description><p
>Et ofte brukt sitat i fri programvareverden er Stallman-sitatet
2692 «
<a href=
"http://www.gnu.org/philosophy/free-sw.html.en
">Free Software,
2693 "free
" as in
"free speech
", not as in
"free beer
"</a
>». Men det er
2694 ikke direkte overførbart til norsk, da det baserer seg på koblingen
2695 gratis/fri på engelsk. En direkte oversettelse ville være «Fri
2696 programvare,
"fri
" som i
"talefrihet
", ikke som
"gratis øl
"», og det
2697 går jo glipp av poenget. I forbindelse med at vi er
2698 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html
">igang
2699 med å oversette
</a
> <a href=
"http://free-culture.cc/
">Free Culture
</a
>
2700 av Lawrence Lessig, måtte jeg forsøke a finne en bedre
2701 oversettelse.
</p
>
2703 <p
>Mitt forslag til oversettelse blir dermed å droppe ølet, og heller
2704 fokusere på det kjente norske uttrykket
"fri bar
". Dermed blir
2705 oversettelsen «Fri programvare -
"fri
" som i
"talefrihet
", ikke som i
2706 "fri bar
"».
</p
>
2708 <p
>Noen som har bedre forslag?
</p
>
2710 <p
>Forøvrig bruker jeg fri programvare som et samlebegrep på norsk for
2711 begge de engelske uttrykkene Free Software og Open Source, jamfør
2712 <a href=
"http://www.nuug.no/dokumenter/folder-friprogramvare.pdf
">NUUGs
2713 lille folder om temaet
</a
>.
</p
>
2718 <title>Dugnad for å sende norsk versjon av Free Culture til stortingets representanter!
</title>
2719 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html
</link>
2720 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html
</guid>
2721 <pubDate>Wed,
11 Jul
2012 09:
00:
00 +
0200</pubDate>
2722 <description><p
>Da opphavsrettsloven ble revidert i forrige runde rundt
2005, var
2723 det skummelt å se hvor lite stortingsrepresentantene forsto hvordan
2724 Internet påvirket folks forhold til kulturuttrykk, og min venn Vidar
2725 og jeg spekulert på at det hadde kanskje vært fornuftig om samtlige
2726 representanter fikk en norsk utgave av boken
2727 <a href=
"http://free-culture.cc/
">Free Culture
</a
> av Lawrence Lessig
2728 som forklarte litt om problemstillingene. Vi endte opp med å
2729 prioritere utvikling i
2730 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
>-prosjektet i
2731 stedet, så den oversatte boken så aldri dagens lys. Men i forrige uke
2732 ble jeg inspirert til å ta opp tråden og se om det er mulig å få til
2733 bokprosjektet denne gang, da det er tydelig at kulturdepartementet i
2734 sitt nye forsøk på å gjøre opphavsrettsloven enda mer ubalansert til
2735 fordel for forlag og store mediehus fortsatt trenger en annen vinkling
2736 i debatten.
</p
>
2738 <p
>Planen min er å oversette boka på dugnad, sette den opp for
2739 trykking med en av de mange
2740 <a href=
"http://no.wikipedia.org/wiki/Trykk_på_forespørsel
">trykk på
2741 forespørsel
</a
>-tjenestene, skaffe sponsor til å finansiere trykking
2742 til stortingsrepresentantene og alle som har bidratt med
2743 oversettelser. Kanskje vi også kan få en avtale med et forlag om
2744 publisering når boka er ferdig? Kommentarene til
2745 <a href=
"http://newth.net/eirik/
2011/
04/
01/e-selvpublisering/
">Eirik
2747 <a href=
"http://www.espen.com/norskblogg/archives/
2008/
09/erfaringer_med_publishing_on_demand.html
">Espen
2748 Andersen
</a
> om erfaringene med selvpublisering og trykk på
2749 forespørsel er interessante og ikke avskrekkende, og jeg mistenker at
2750 <a href=
"http://www.lulu.com/
">Lulu
</a
> er en grei leverandør av
2751 trykketjenester til prosjektet.
</p
>
2753 <p
>Jeg har satt opp
2754 <a href=
"https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig
">et
2755 Github-prosjekt
</a
> for a lage boken, basert på Docbook-utgaven jeg
2756 fant fra Hans Schou. Skolelinux har hatt byggesystem for å lage
2757 oversatt HTML og PDF-utgave av Docbook-bøker i en årrekke, så jeg har
2758 kopiert og utvidet dette oppsettet. Originalteksten er i Docbook, og
2759 oversettelsen gjøres i .po-filer med hjelp av vanlige
2760 oversetterverktøy brukt i fri programvareverden. Dernest tar
2761 byggesystemet over og lager PDF og EPUB-utgave av den oversatte
2762 teksten. Resultatet kan ses i Github-prosjektet. For å komme raskt
2763 igang har jeg brukt maskinoversettelse av alle tekstbitene fra engelsk
2764 til norsk, noe som grovoversatte ca.
1300 av de ca.
1700 tekstbitene
2765 boken består av. Jeg håper nå at flere kan bidra med å få
2766 oversettelsen på plass, slik at teksten kan være klar i løpet av
2767 høsten. Når alt er oversatt må teksten gjennomgås for feil og
2768 konsistent språk. Totalt er det nok mange timer som trengs for å
2769 gjennomføre oversettelsen.
</p
>
2771 <p
>Økonomien i dette er ikke avskrekkende.
169
2772 stortingsrepresentanter og nesten like mange varamedlemmer bør få
2773 bøker, og estimert produduksjonskostnad for hver bok er rundt
6 EURO i
2774 følge et raskt estimat fra Lulu. Jeg vet ennå ikke hvor mange sider
2775 det blir i størrelsen
5,
5" x
8.5" (det er ca.
140 sider i A4-format),
2776 så jeg gjettet på
400 sider. Jeg tror originalutgaven har nesten
400
2777 sider. For
169*
2 eksemplarer snakker vi om en trykkekostnad på
2778 ca.
2000 EURO, dvs. ca
15 000 NOK. Det burde være mulig å finne en
2779 sponsor for å dekke en slik sum. I tillegg kommer distribusjon og
2780 porto, som antagelig kommer på like mye.
</p
>
2782 <p
>Kan du bidra med oversettelse og docbook-typesetting? Ta kontakt
2783 og send patcher i github. Jeg legger gjerne inn folk i prosjektet
2784 slik at du kan oppdatere direkte.
</p
>
2789 <title>Mer oppfølging fra MPEG-LA om avtale med dem for å kringkaste og publisere H
.264-video
</title>
2790 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_oppf_lging_fra_MPEG_LA_om_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html
</link>
2791 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_oppf_lging_fra_MPEG_LA_om_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html
</guid>
2792 <pubDate>Thu,
5 Jul
2012 23:
50:
00 +
0200</pubDate>
2793 <description><p
>I føljetongen om H
.264
2794 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/MPEG_LA_mener_NRK_m__ha_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html
">forlot
2795 jeg leserne i undring
</a
> om hvor pakken fra MPEG-LA tok veien, og om
2796 hvilke selskaper i Norge som har avtale med MPEG-LA. Da Ryan hos
2797 MPEG-LA dro på ferie sendte jeg min melding videre til hans kollega,
2798 og dagen etter fikk jeg følgende svar derfra:
</p
>
2800 <p
><blockquote
>
2801 <p
>Date: Fri,
29 Jun
2012 18:
32:
34 +
0000
2802 <br
>From: Sidney Wolf
&lt;SWolf (at) mpegla.com
&gt;
2803 <br
>To: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
2804 <br
>Cc: Ryan Rodriguez
&lt;RRodriguez (at) mpegla.com
&gt;
2805 <br
>Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?
</p
>
2807 <p
>Dear Mr. Reinholdtsen,
</p
>
2809 <p
>Thank you for your message. As you know, Ryan is currently our of the
2810 office, so it will be my pleasure to assist you.
</p
>
2812 <p
>Per your request, attached please find an electronic copy of the
2813 AVC Patent Portfolio License. Please note that the electronic copy of
2814 the License is provided as a convenience and for informational
2815 purposes only. When concluding the Licenses, only the hard copies
2816 provided by MPEG LA may be used.
</p
>
2818 <p
>To your question, MPEG LA lists our Licensees on our website
2819 according to each program. The lists are in alphabetical order, so it
2820 is very easy to search.
</p
>
2822 <p
>I hope that this was helpful. If we can be of additional
2823 assistance, please let me know.
</p
>
2825 <p
>Kind regards,
</p
>
2827 <p
>Sidney A. Wolf
2828 <br
>Manager, Global Licensing
2829 <br
>MPEG LA
</p
>
2830 </blockquote
></p
>
2832 <p
>Selv om et epostvedlegg er nyttig for mottakeren, så håpet jeg å få
2833 et dokument jeg kunne dele med alle leserne av bloggen min, og ikke et
2834 som må deles på individuell basis. Opphavsretten krever godkjenning
2835 fra rettighetsinnehaver før en kan gjøre slikt, så dermed fulgte jeg
2836 opp med et spørsmål om dette var greit.
</p
>
2838 <p
><blockquote
>
2839 <p
>Date: Wed,
4 Jul
2012 20:
25:
06 +
0200
2840 <br
>From: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
2841 <br
>To: Sidney Wolf
&lt;SWolf (at) mpegla.com
&gt;
2842 <br
>Cc: Ryan Rodriguez
&lt;RRodriguez (at) mpegla.com
&gt;
2843 <br
>Subject: Re: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?
</p
>
2845 <p
>Thank you for your reply.
</p
>
2847 <p
>[Sidney Wolf]
2848 <br
>&gt; Per your request, attached please find an electronic copy of the AVC
2849 <br
>&gt; Patent Portfolio License. Please note that the electronic copy of
2850 <br
>&gt; the License is provided as a convenience and for informational
2851 <br
>&gt; purposes only. When concluding the Licenses, only the hard copies
2852 <br
>&gt; provided by MPEG LA may be used.
</p
>
2854 <p
>This is useful for me to learn, but the reason I asked for the
2855 Internet address of the licensing document was to ensure I could
2856 publish a link to it when I discuss the topic of H
.264 licensing here
2857 in Norway, and allow others to verify my observations. I can not do
2858 the same with an email attachment. Thus I would like to ask you if it
2859 is OK with MPEG LA that I publish this document on the Internet for
2860 others to read?
</p
>
2862 <p
>&gt; To your question, MPEG LA lists our Licensees on our website
2863 <br
>&gt; according to each program. The lists are in alphabetical order, so
2864 <br
>&gt; it is very easy to search.
</p
>
2866 <p
>I am afraid this do not help me locate Norwegian companies in the
2867 list of Licensees. I do not know the name of all companies and
2868 organisations in Norway, and thus do not know how to locate the
2869 Norwegian ones on that list.
</p
>
2871 <p
>&gt; I hope that this was helpful. If we can be of additional assistance,
2872 <br
>&gt; please let me know.
</p
>
2874 <p
>Absoutely helpful to learn more about how MPEG LA handle licensing.
</p
>
2877 <br
>Happy hacking
2878 <br
>Petter Reinholdtsen
</p
>
2879 </blockquote
></p
>
2881 <p
>Jeg håpet også at det skulle være mulig å få vite hvilke av de
2882 mange hundre som har avtale med MPEG-LA om bruk av H
.264 som holdt til
2883 i Norge. Begge mine håp falt i grus med svaret fra MPEG-LA.
2885 <p
><blockquote
>
2886 <p
>Date: Thu,
5 Jul
2012 17:
42:
39 +
0000
2887 <br
>From: Sidney Wolf
&lt;SWolf (at) mpegla.com
&gt;
2888 <br
>To:
'Petter Reinholdtsen
' &lt;pere (at) hungry.com
&gt;
2889 <br
>Cc: Ryan Rodriguez
&lt;RRodriguez (at) mpegla.com
&gt;
2890 <br
>Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?
</p
>
2892 <p
>Dear Mr. Reinholdtsen,
</p
>
2894 <p
>Thank you for your reply.
</p
>
2896 <p
>We appreciate the additional explanation you have provided and for
2897 asking our permission to publish the electronic copy of the License in
2898 advance of doing so. Typically, MPEG LA prefers to distribute the
2899 electronic copies of our Licenses to interested parties. Therefore,
2900 please feel free to send interested parties to the AVC portion of our
2901 website, http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Intro.aspx for
2902 their further reference.
</p
>
2904 <p
>As previously mentioned, MPEG LA maintains a list of Licensees in good
2905 standing on our website according to each program. Due to the large
2906 volume of Licensees, it would be administratively impractical to
2907 provide this level of detail to interested parties. Therefore, I am
2908 afraid we are not in a position to assist you with your request.
</p
>
2910 <p
>Kind regards,
</p
>
2912 <p
>Sidney A. Wolf
2913 <br
>Manager, Global Licensing
2914 <br
>MPEG LA
</p
>
2915 </blockquote
></p
>
2917 <p
>Men takket være epostvedlegget kunne jeg søke på Google etter
2918 setningen
"WHEREAS, a video standard commonly referred to as AVC has
2919 been defined and is referred to in this Agreement as the “AVC
2920 Standard” (as more fully defined herein below)
" som finnes i avtalen,
2921 og lokalisere en kopi fra
2007 av
2922 <a href=
"http://www.sec.gov/Archives/edgar/data/
1342960/
000119312509050004/dex1024.htm
">lisensavtalen
2923 mellom MPEG-LA og DivX, Inc.
</a
>, slik at mine lesere kan se hvordan
2924 avtalen så ut da. Jeg har ikke sammenlignet tekstene for å se om noe
2925 har endret seg siden den tid, men satser på at teksten er representativ.
</p
>
2927 <p
>Jeg aner fortsatt ikke hvor FedEx tok veien med pakken fra
2930 <p
>Update
2012-
07-
06: Jeg er visst ikke den første som forsøker å få
2931 klarhet i problemstillinger rundt H
.264, og kom nettopp over en veldig
2932 interessant bloggpost fra
2010 hos LibreVideo med tittelen
2933 "<a href=
"http://www.librevideo.org/blog/
2010/
06/
14/mpeg-la-answers-some-questions-about-avch-
264-licensing/
">MPEG-LA
2934 answers some questions about AVC/H
.264 licensing
</a
>. Anbefales!
</p
>
2939 <title>Hvorfor leverer noen sent til Offentlig Elektronisk postjournal?
</title>
2940 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_leverer_noen_sent_til_Offentlig_Elektronisk_postjournal_.html
</link>
2941 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_leverer_noen_sent_til_Offentlig_Elektronisk_postjournal_.html
</guid>
2942 <pubDate>Thu,
5 Jul
2012 10:
40:
00 +
0200</pubDate>
2943 <description><p
>I forbindelse med NUUG-prosjektet for å
2944 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Postjournaler_i_det_offentlige___vanskelig_med_vilje_.html
">lage
2945 en samlet postjournal
</a
>, har jeg som tidligere nevnt
2946 <a href=
"https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep-deliverydates/
">samlet
2947 inn leveringstidspunkt
</a
> for de ulike leverandørene av postjournaler
2948 til DIFIs
<a href=
"http://www.oep.no/
">Offentlig Elektronisk
2949 Postjournal
</a
>.
2950 <a href=
"https://api.scraperwiki.com/api/
1.0/datastore/sqlite?format=htmltable
&name=postliste-oep-deliverydates
&query=select%
20agency%
2C%
0A(julianday(datetime(
'now
'))%
20-%
20%
0A%
20julianday(min(%
60deliverydate%
60)))%
2Fcount(*)%
20as%
20dayfreq%
2C%
0A%
20count(*),max(deliverydate)%
20as%
20lastdelivery%
0Afrom%
20%
60swdata%
60%
20group%
20by%
20agency%
20order%
20by%
20dayfreq%
20desc
">Leveringsfrekvensen
</a
>
2951 ser i dag slik ut for de som har brukt mer enn
10 dager i snitt siden
2952 jeg startet innsamling av leveringsdato
2012-
05-
14</p
>
2954 <table border=
"1">
2955 <tr
> <th
>agency
</th
> <th
>dayfreq
</th
> <th
>count(*)
</th
> <th
>lastdelivery
</th
> </tr
>
2956 <tr
> <td
>Norges geologiske undersøkelse
</td
> <td
>27.0866579862</td
> <td
>4</td
> <td
>2012-
07-
02T00:
00:
00</td
> </tr
>
2957 <tr
> <td
>Kompetansesenter for distriktsutvikling
</td
> <td
>18.4488773149</td
> <td
>3</td
> <td
>2012-
06-
20T00:
00:
00</td
> </tr
>
2958 <tr
> <td
>Toll- og avgiftsdirektoratet
</td
> <td
>18.4488773149</td
> <td
>3</td
> <td
>2012-
07-
04T00:
00:
00</td
> </tr
>
2959 <tr
> <td
>Departementenes servicesenter
</td
> <td
>18.0866579862</td
> <td
>4</td
> <td
>2012-
06-
29T00:
00:
00</td
> </tr
>
2960 <tr
> <td
>Medietilsynet
</td
> <td
>14.5866579862</td
> <td
>4</td
> <td
>2012-
07-
04T00:
00:
00</td
> </tr
>
2961 <tr
> <td
>Politidirektoratet
</td
> <td
>14.3366579862</td
> <td
>4</td
> <td
>2012-
06-
20T00:
00:
00</td
> </tr
>
2962 <tr
> <td
>Fredskorpset
</td
> <td
>12.4693263889</td
> <td
>5</td
> <td
>2012-
06-
22T00:
00:
00</td
> </tr
>
2963 <tr
> <td
>Kunnskapsdepartementet
</td
> <td
>11.2693263889</td
> <td
>5</td
> <td
>2012-
07-
05T00:
00:
00</td
> </tr
>
2964 <tr
> <td
>Statens legemiddelverk
</td
> <td
>10.4780902778</td
> <td
>7</td
> <td
>2012-
06-
29T00:
00:
00</td
> </tr
>
2965 <tr
> <td
>Norsk Akkreditering
</td
> <td
>10.4488773149</td
> <td
>3</td
> <td
>2012-
07-
02T00:
00:
00</td
> </tr
>
2968 <p
>Basert på innsamlet leveringsfrekvens har jeg så sendt spørsmål til
2969 den offisielle epostadressen til de som har lavest leveringsfrekvens,
2970 og spurt dem hva som skjer. Her er svarene jeg har fått så langt, som
2971 et knippe forklaringer til hvorfor det kan gå lang tid før offentlige
2972 postjournaler blir tilgjengelig for innbyggerne og pressen.
</p
>
2974 <p
><strong
>Norges geologiske undersøkelse
</strong
></p
>
2976 <p
><blockquote
>
2977 <p
>Subject: Hvor ofte leverer Norges geologiske undersøkelse til Offentlig Elektronisk postjournal?
2978 <br
>Date: Fri,
08 Jun
2012 09:
20:
57 +
0200</p
>
2980 <p
>Hei. Jeg har et lite spørsmål til dere. Fra statistikken til Offentlig
2981 Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det er lenge siden NGU leverte
2982 postjournalen sin sist. Hvor ofte pleier NGU å levere til Offentlig
2983 Eletronisk Postjournal? Er dere fornøyd med dagens leveringfrekvens?
</p
>
2987 <p
>Subject: SV: Hvor ofte leverer Norges geologiske undersøkelse til Offentlig Elektronisk postjournal?
2988 <br
>Date: Fri,
8 Jun
2012 12:
49:
35 +
0200</p
>
2990 <p
>Hei
</p
>
2992 <p
>NGUS fravær på OEP skyldes problemer vi har i forbindelse med
2993 oppgradering til ny versjon i vårt arkivsystem. Det jobbes med saken
2994 og jeg tror og håper at det snart skal være i orden. Normalt leverer
2995 vi til OEP
1 gang i uken.
</p
>
2996 </blockquote
></p
>
2998 <p
><strong
>Medietilsynet
</strong
></p
>
2999 <p
><blockquote
>
3000 <p
>Subject: Hvor ofte leverer Medietilsynet til Offentlig Elektronisk postjournal?
3001 <br
>Date: Mon,
11 Jun
2012 13:
29:
23 +
0200</p
>
3003 <p
>Hei. Jeg har et lite spørsmål til dere. Fra statistikken til Offentlig
3004 Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det er lenge siden Medietilsynet
3005 leverte postjournalen sin sist. Hvor ofte pleier Medietilsynet å levere
3006 til Offentlig Eletronisk Postjournal? Er dere fornøyd med dagens
3007 leveringfrekvens?
</p
>
3010 <p
>Subject: SV: Hvor ofte leverer Medietilsynet til Offentlig Elektronisk postjournal?
3011 <br
>Date: Tue,
12 Jun
2012 04:
55:
42 +
0000</p
>
3013 <p
>Hei!
</p
>
3015 <p
>Medietilsynet leverer normalt postlister en gang i uka. Nå har vi
3016 tekniske problemer, derfor er vi forsinket. Vi regner med å levere i
3017 løpet av denne uken. Ellers er vi fornøyd med dagens
3018 leveringsfrekvens.
</p
>
3019 </blockquote
></p
>
3021 <p
><strong
>Kunnskapsdepartementet
</strong
></p
>
3022 <p
><blockquote
>
3023 <p
>Subject: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
3024 <br
>Date: Fri,
22 Jun
2012 21:
03:
01 +
0200</p
>
3026 <p
>Hei. Jeg har et lite spørsmål til dere. Fra statistikken til Offentlig
3027 Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg at Kunnskapsdepartementet har levert
3028 postjournalen sin to ganger siden
2012-
05-
10, og sist
2012-
05-
16. Hvor
3029 ofte pleier Kunnskapsdepartementet å levere til Offentlig Eletronisk
3030 Postjournal? Er dere fornøyd med dagens leveringfrekvens?
</p
>
3034 <p
>Subject: Re: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
3035 <br
>Date: Wed,
27 Jun
2012 14:
42:
23 +
0200</p
>
3037 <p
>Hei. Kom denne eposten frem? Har ikke sett noe svar, og andre
3038 institusjoner jeg har spurt om tilsvarende har svart i løpet av under en
3039 dag på tilsvarende spørsmål, så jeg begynner å lurer på om meldingen
3040 gikk tapt.
</p
>
3042 <p
>[... kopi av opprinnelig epost ...]
</p
>
3045 <p
>Subject: Re: VS: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
3046 <br
>Date: Wed,
27 Jun
2012 14:
33:
20 +
0000</p
>
3048 <p
>Hei!
</p
>
3050 <p
>Normalt leverer vi hver virkedag til OEP, med fem virkedagers
3051 forsinkelse. Kunnskapsdepartementet har imidlertid ikke kunnet levere
3052 OEP pga innføringen av nytt saksbehandlingssystem
7. Mai. Den
3053 etterfølgende streiken medførte så et større etterslep på
3054 journalføring som har gjort at vi har måttet prioritere dette fremfor
3055 offentlig journal. Dette arbeidet har av flere sammenfallende årsaker
3056 tatt noe tid. Vi håper imidlertid på at vi kan begynne å publisere
3057 offentlig journal igjen i løpet av denne uken, senest neste uke. Vi
3058 gjenopptar da vår vanlige publiseringsfrekvens i tillegg til å få på
3059 plass de manglende journalene.
</p
>
3061 </blockquote
></p
>
3064 <p
><strong
>Norsk Akkreditering
</strong
></p
>
3065 <p
><blockquote
>
3066 <p
>Subject: Hvor ofte leverer Norsk Akkreditering til Offentlig Elektronisk postjournal?
3067 <br
>Date: Thu,
28 Jun
2012 07:
35:
43 +
0200</p
>
3069 <p
>Hei. Jeg har et lite spørsmål til dere. Fra statistikken til
3070 Offentlig Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det går lenge hver gang
3071 Norsk Akkreditering leverer postjournalen sin. Hvor ofte pleier Norsk
3072 Akkreditering å levere til Offentlig Eletronisk Postjournal? Er dere
3073 fornøyd med dagens leveringfrekvens?
</p
>
3077 <p
>Subject: SV: Hvor ofte leverer Norsk Akkreditering til Offentlig Elektronisk postjournal?
3078 <br
>Date: Mon,
2 Jul
2012 08:
32:
06 +
0200</p
>
3080 <p
>Hei,
</p
>
3082 <p
>Norsk Akkreditering har som ambisjon å levere til OEP
2 ganger i
3083 uken. Pga sykdom har dette vært vanskelig å gjennomføre i juni.
</p
>
3084 </blockquote
></p
>
3086 <p
><strong
>Toll- og avgiftsdirektoratet
</strong
></p
>
3087 <p
><blockquote
>
3088 <p
>Date: Tue,
03 Jul
2012 11:
55:
07 +
0200
3089 <br
>Subject: Hvor ofte leverer Toll- og avgiftsdirektoratet til Offentlig Elektronisk postjournal?
</p
>
3092 <p
>Hei. Jeg har et lite spørsmål til dere. Fra statistikken til
3093 Offentlig Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det går lenge hver gang
3094 Toll- og avgiftsdirektoratet leverer postjournalen sin til OEP, og at
3095 siste levering var
2012-
06-
06. Hvor ofte pleier Toll- og
3096 avgiftsdirektoratet å levere til OEP? Er dere fornøyd med dagens
3097 leveringfrekvens?
</p
>
3101 <p
>Date: Wed,
4 Jul
2012 09:
33:
18 +
0000
3102 <br
>Subject: SV: Hvor ofte leverer Toll- og avgiftsdirektoratet til Offentlig Elektronisk postjournal?
</p
>
3104 <p
>Til: Petter Reinholdtsen
</p
>
3106 <p
>Det vises til din e-post av
3. juli
2012.
</p
>
3108 <p
>Våre rutiner tilsier at vår journal skal publiseres en gang pr. uke
3109 (hver torsdag). Vi søker så langt det er mulig å få dette til og har
3110 stort sett publisert iht rutinene siden vi kom opp på OEP.
</p
>
3112 <p
>Pga ekstraordinære forhold ved vårt arkiv har vi i de siste ukene
3113 ikke hatt kapasitet til å opprettholde den publiseringsfrekvensen vi
3114 har fastsatt. Det er et begrenset antall medarbeidere som kan og skal
3115 kunne publisere våre journaler. Vi håper imidlertid at dette raskt vil
3116 bedres og vi er tilbake til den frekvens vi har satt oss som mål å ha.
</p
>
3118 <p
>Vi beklager hvis dette har skapt vanskeligheter.
</p
>
3119 </blockquote
></p
>
3121 <p
>Like etter at jeg fikk svar ble OEP oppdatert med postjournaler fra
3122 alle disse etatene. Antagelig tilfeldig, men jeg ser ikke bort fra at
3123 det kan ha virket motiverende for å få på plass leveringen at de ser
3124 at det er interesse for leveringen til OEP.
</p
>
3129 <title>Medietilsynets syn på om Frikanalen bør være ukryptert på det digitale bakkenettet
</title>
3130 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Medietilsynets_syn_p__om_Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html
</link>
3131 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Medietilsynets_syn_p__om_Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html
</guid>
3132 <pubDate>Wed,
4 Jul
2012 14:
20:
00 +
0200</pubDate>
3133 <description>I forgårs fikk jeg endelig svar fra Medietilsynet på min epost med
3134 spørmål om hvorfor
<a href=
"http://www.frikanalen.no/
">Frikanalen
</a
>
3135 er kryptert på RiksTV. De toer sine hender:
3137 <p
><blockquote
>
3138 <p
>Date: Mon,
2 Jul
2012 08:
15:
38 +
0000
3139 <br
>From: Arve Lindboe
&lt;Arve.Lindboe (at) medietilsynet.no
&gt;
3140 <br
>To: Petter Reinholdtsen
3141 <br
>CC: Arthur Garnes
&lt;Arthur.Garnes (at) rikstv.no
&gt;,
3142 postmottak (at) sd.dep.no, post (at) frikanalen.no
3143 <br
>Subject: Spørsmål om kryptering av Frikanalen i det digitale bakkenetttet for fjernsyn
</p
>
3145 <p
>Vi viser til Deres spørsmål av
27. mai i år til RiksTV,
3146 Samferdselsdepartementet og Medietilsynet, og til RiksTVs svar av
3147 1. juli til Dem, som vi har mottatt i kopi.
</p
>
3149 <p
>For ordens skyld vil vi orientere om at Medietilsynet har visse
3150 tilsynsoppgaver knyttet til kapittel
3 i NTVs konsesjon for
3151 opprettelse og drift av det digitale bakkenettet for fjernsyn. Av
3152 pkt.
3.5 i denne konsesjonen går det bl.a. fram at NRKs
3153 kjernetilbud/allmennkringkastingstilbud... «skal være tilgjengelig
3154 uten betaling og ha lik dekning.» For distribusjon av innhold utenfor
3155 NRKs tilbud er det ikke tatt inn noen tilsvarende forutsetning i
3156 konsesjonen.
</p
>
3158 <p
>Medietilsynets mandat omfatter ikke spørsmålet om kryptering og
3159 administrasjon av engangsavgift knyttet til adgangskontrollsystem for
3160 NTVs formidling, og tilsynet kan derfor ikke ta stilling til de
3161 spørsmålene De reiser i tilknytning til det.
</p
>
3163 <p
>Mvh
</p
>
3165 <p
>Arve Lindboe
</p
>
3168 <br
>Medietilsynet
</p
>
3169 </blockquote
></p
>
3171 <p
>Her må det tydeligvis andre aktører i sving for å bli kvitt
3172 krypteringen av Frikanalen.
</p
>
3177 <title>Xocai - sjokolade uten helse i hver bit
</title>
3178 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Xocai___sjokolade_uten_helse_i_hver_bit.html
</link>
3179 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Xocai___sjokolade_uten_helse_i_hver_bit.html
</guid>
3180 <pubDate>Tue,
3 Jul
2012 20:
40:
00 +
0200</pubDate>
3181 <description><p
>Via Skepsis-bloggen kom jeg i dag over en skremmende og interessant
3182 historie om hvordan norske selgere av sjokoladen Xoçai legger frem
3183 helsepåstander de ikke kan støtte opp med beviser, og kommer med
3184 trusler for å stilne sine kritikere. Her er et knippe bloggposter som
3185 forteller historien:
</p
>
3189 <li
><a href=
"http://skepsis.no/blog/?p=
6522">Ulovlige
3190 sjokoladepåstander
</a
></li
>
3192 <li
><a href=
"http://tjomlid.com/
2012/
06/
26/xocai-en-stygg-historie-om-norsk-sjokolademafia/
">Xocai
3193 – en stygg historie om norsk sjokolademafia
</a
></li
>
3195 <li
><a href=
"http://tjomlid.com/?p=
6659">Xocai, en sunn sjokolade? Er
3196 det helse i hver bit?
</a
></li
>
3198 <li
><a href=
"http://tjomlid.com/?p=
6654">30 punkter du bør undersøke
3199 før du starter som Xocai distributør
</a
></li
>
3201 </ul
></p
>
3203 <p
>Historien er så interessant at selgerne fortjener
3204 Streisand-effekten
</p
>
3209 <title>Hvem samler inn flest bensinpriser?
</title>
3210 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_samler_inn_flest_bensinpriser_.html
</link>
3211 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_samler_inn_flest_bensinpriser_.html
</guid>
3212 <pubDate>Mon,
2 Jul
2012 14:
30:
00 +
0200</pubDate>
3213 <description><p
>For ca. en måned siden så jeg på tjenester som forsøker å gjøre det
3214 enklere å ta informerte valg om hvor en skal kjøpe drivstoff, for å
3215 bedre konkurransesituasjonen i drivstoffmarkedet. Det er tre aktive
3216 tjenester jeg kjenner til. NAF Bergens
3217 <a href=
"http://www.drivstoffpriser.no/
">Drivstoffpriser.no
</a
>,
3219 <a href=
"http://www.bitfactory.no/bensinpris.html
">Bensinpris-app
</a
>,
3221 <a href=
"http://www.dinside.no/php/oko/bensin/vis_prisliste.php
">prisliste
</a
>.
3222 Nå har jeg holdt øye med alle disse i over en måned, og kan fortelle
3223 hvor mange priser for
95-oktan bensin de har klart å samle inn i juni
3226 <table border=
"1">
3227 <tr
><th
>Tjeneste
</th
><th
>Antall målinger i juni
2012</th
></tr
>
3228 <tr
><td
>Bitfactorys bensinpris-app
</td
><td
>7687</td
></tr
>
3229 <tr
><td
>Drivstoffpriser.no
</td
><td
>1788</td
></tr
>
3230 <tr
><td
>Dinsides prisliste
</td
><td
>322</td
></tr
>
3233 <p
>Det er dermed åpenbart at Dinsides tjeneste henger langt etter de
3234 andre to, og at Bitfactorys løsning er den som har størst sjanse for å
3235 gi bileiere gode råd ved kjøp av drivstoff. Det er ca.
1600
3236 bensinstasjoner i Norge, så optimalt sett burde det vært samlet inn
30
3237 *
1600 =
48 000 priser for å ha maksimalt en dag gamle priser for alle
3238 bensinstasjoner i Norge. Ingen av tjenestene er i nærheten av å ha
3239 komplett dekning. Og kun Dinside og NAF Bergens Drivstoffpriser gjør
3240 prisinformasjonen tilgjengelig for alle på Internet.
</p
>
3242 <p
>Den store fordelen med Drivstoffpriser.no er at de også har
3243 historiske priser liggende ute på åpne nettsider, slik at det er mulig
3244 å se alle prisdata de har samlet inn så langt. Jeg har laget
3245 <a href=
"https://scraperwiki.com/scrapers/naf-drivstoffpriser/
">en
3246 SQLite-database
</a
> med alle prisene samlet inn der, som oppdateres
3247 jevnlig hos Scraperwiki. Tidligere anbefalte jeg å registrere priser
3248 hos Dinside, men etter å ha utvekslet noen epost med dem og konkludert
3249 med at der kommer det neppe til å skje noen videreutvikling med det
3250 første, anbefaler jeg nå å registrere prisene hos NAF Bergens
3251 drivstoffpriser.no. Jeg foretrekker å bidra til tjenester som åpent
3252 deler data med andre, og det gjør ikke Bitfactory.
</p
>
3257 <title>Frikanalen bør være ukryptert på det digitale bakkenettet
</title>
3258 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html
</link>
3259 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html
</guid>
3260 <pubDate>Sun,
1 Jul
2012 15:
20:
00 +
0200</pubDate>
3261 <description><p
><a href=
"http://www.frikanalen.no
">Frikanalen
</a
> er Norges
3262 landsdekkende
<a href=
"http://no.wikipedia.org/wiki/Åpen_kanal
">åpne
3263 kanal
</a
>, der alle innbyggerne kan sende sine innslag ut på
3264 TV-mediet, slik at alle kan se det de har laget. Det er demokratisk
3265 TV i sin mest ekstreme form, og en kan nesten si at det er Youtube på
3266 TV. NUUG har vært involvert i Frikanalen i mange år, og har bidratt
3268 <a href=
"http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi
">løsning
3269 basert på åpne standarder
</a
> i tillegg til den originale løsningen
3270 som er basert på Silverlight.
</p
>
3272 <p
>Frikanalen skal være tilgjengelig for alle uten hindringer, men
3273 RiksTV har av en eller annen grunn tvunget kanalen til å sendes
3274 kryptert ut på det digitale bakkenettet, og dermed tvinges de som skal
3275 se på kanalen via dette nettet å skaffe seg et kundeforhold til
3276 RiksTV. Det synes jeg er svært urimelig, og mistenker det er i strid
3277 med Stortingets intensjon fra da Stortinget vedtok at det skulle være
3278 en åpen kanal på det digitale bakkenettet. Jeg sendte derfor en epost
3279 til RiksTV, Samferdselsdepartementet og Medietilsynet, og tok opp
3280 problemstillingen. Her er det som har vært av oppfølging så
3283 <p
><blockquote
>
3285 <p
>From: Petter Reinholdtsen
3286 <br
>Subject: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?
3287 <br
>To: post (at) rikstv.no, postmottak (at) sd.dep.no, post (at) medietilsynet.no
3288 <br
>Cc: post (at) frikanalen.no
3289 <br
>Date: Sun,
27 May
2012 00:
28:
10 +
0200</p
>
3291 <p
>Hvorfor er det så dyrt a motta Frikanalen i det digitale
3292 bakkenettet? I følge nettsidene til Frikanalen er kanalen gratis, men
3293 den sendes kryptert ut på RiksTV, mens f.eks. NRK ikke er kryptert.
3294 For å få tilgang til de krypterte sendingene må en ha programkort som
3295 koster flere hundre kroner for hvert fjernsyn. Dette er jo langt fra
3298 <p
>I Stortingsmelding
39 2007 står det:
</p
>
3300 <p
><blockquote
>
3301 NTVs søsterselskap RiksTV skal stå for betal-tv-operasjonen på
3302 plattformen. RiksTV har lagt opp til at det ikke-kommersielle
3303 tilbudet i bakkenettet skal distribueres som en enkeltkanal utenfor
3304 selskapets betal-tv-pakke. Kanalen vil gå som et gratistilbud til
3305 seerne og vil dele sendeflate med lokal-tv. Det er lagt opp til at
3306 de ikke-kommersielle aktørene i første omgang skal ha sendetid i
3307 perioden kl.
12 til kl.
17.30. Tilbudet vil bli sendt kryptert, men
3308 RiksTV vil påta seg å dekke alle utgifter for kundene (seerne),
3309 dvs. at programkortet seerne må ha for å kunne ta inn de krypterte
3310 sendingene vil være gratis i dette tilfellet. RiksTV vil også dekke
3311 distribusjonskostnadene for den åpne kanalen. Alle disse avtalene
3312 vil gjelde fram til midten av
2010.
3313 </blockquote
></p
>
3315 <p
>Hva gjelder så etter midten av
2010? Betyr det som står i
3316 stortingsmeldingen at RiksTV fra midten av
2010 kan kreve hvilken som
3317 helst pris fra folk som ønsker å se på Frikanalen, derfor RiksTV
3318 velger å distribuere Frikanalen? Eller var det tillatelsen til å
3319 sende Frikanalen kryptert som gikk ut i
2010?
</p
>
3322 <br
>Vennlig hilsen
3323 <br
>Petter Reinholdtsen
</p
>
3324 </blockquote
></p
>
3326 <p
>Jeg har ikke fått svar hverken fra departement eller medietilsyn,
3327 men har fått to svar fra RiksTV.
</p
>
3329 <p
><blockquote
>
3330 <p
>From: post (at) rikstv.no
3331 <br
>Subject: RE:Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?--ActionID:[
92641] Hvis du svarer på denne henvendelsen, ikke forandre subjektet
3332 <br
>To: Petter Reinholdtsen
3333 <br
>Date: Mon,
28 May
2012 14:
30:
27 +
0200</p
>
3335 <p
>Takk for din henvendelse
</p
>
3337 <p
>Som det fremgår i Stortingsmeldingen gjelder avtalen om at RiksTV
3338 dekker kostnadene for Programkort frem til midten av
2010. Avtalen er
3339 gjengitt i sin helhet på denne lenken:
3340 <a href=
"http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/
2006-
2007/Stmeld-nr-
39-
2007-/
28/
4.html?id=
478517">http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/
2006-
2007/Stmeld-nr-
39-
2007-/
28/
4.html?id=
478517</a
>
3342 <p
>Dersom du ønsker tilgang til Frikanalen via det digitale
3343 bakkenettet per idag trenger du et Programkort og RiksTV godkjent
3344 dekoder. Programkortet har en engangsavgift på kr
225,- og er å regne
3345 som en del av utstyret du trenger for å motta krypterte signaler.
</p
>
3347 <p
>Vennligst se mer informasjon om Programkort på denne lenken:
3348 <a href=
"https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/
">https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/
</a
></p
>
3350 <p
>For mer informasjon om våre produkter og priser se, www.rikstv.no
</p
>
3352 <p
>Ha en fin dag.
</p
>
3354 <p
>Med vennlig hilsen
3355 <br
>Thomas Eikeland
3357 <br
>Kundeservice
3358 <br
>Telefonnummer:
09595
3359 <br
>www.rikstv.no
</p
>
3360 </blockquote
></p
>
3362 <p
>Meldingen fra RiksTV svarte ikke helt på det jeg spurte om, så jeg
3363 fulgte opp med en ny epost:
</p
>
3365 <p
><blockquote
>
3366 <p
>From: Petter Reinholdtsen
3367 <br
>Subject: Re: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?--ActionID:[
92641] Hvis
<br
> du svarer på denne henvendelsen, ikke forandre subjektet
3368 <br
>To: post (at) rikstv.no
3369 <br
>Date: Fri,
08 Jun
2012 10:
14:
49 +
0200</p
>
3371 <p
>[Thomas Eikeland]
3372 <br
>&gt; Takk for din henvendelse
</p
>
3374 <p
>Takk for svaret.
</p
>
3376 <p
>&gt; Som det fremgår i Stortingsmeldingen gjelder avtalen om at RiksTV dekker
3377 <br
>&gt; kostnadene for Programkort frem til midten av
2010. Avtalen er gjengitt
3378 <br
>&gt; i sin helhet på denne lenken:
3379 <br
>&gt; http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/
2006-
2007/Stmeld
3380 <br
>&gt; -nr-
39-
2007-/
28/
4.html?id=
478517</p
>
3382 <p
>Jeg lurer altså på hva som gjelder etter at denne avtaleperioden er
3383 over. Er den erstattet med en ny avtale?
</p
>
3387 <li
>Kan RiksTV nå kreve hvilken som helst pris fra folk som ønsker å se
3388 på Frikanalen, eller var det tillatelsen til å sende Frikanalen
3389 kryptert som gikk ut i
2010?
</li
>
3393 <p
>&gt; Dersom du ønsker tilgang til Frikanalen via det digitale bakkenettet
3394 <br
>&gt; per idag trenger du et Programkort og RiksTV godkjent
3395 <br
>&gt; dekoder. Programkortet har en engangsavgift på kr
225,- og er å regne
3396 <br
>&gt; som en del av utstyret du trenger for å motta krypterte signaler.
3398 <br
>&gt; Vennligst se mer informasjon om Programkort på denne lenken:
3399 <br
>&gt; https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/
</p
>
3401 <p
>Dette er litt på siden av det jeg lurte på, som er hva slags
3402 reguleringer departementet har gitt når det gjelder Frikanalen og RiksTV
3403 etter
2010.
</p
>
3406 <br
>Vennlig hilsen
3407 <br
>Petter Reinholdtsen
</p
>
3408 </blockquote
></p
>
3410 <p
>Etter mange uker fikk jeg så på fredag følgende tilbakemelding.
</p
>
3412 <p
><blockquote
>
3413 <p
>From: Arthur Garnes
3414 <br
>Subject: RE: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV
3415 <br
>To: Petter Reinholdtsen
3416 <br
>Date: Fri,
29 Jun
2012 13:
02:
38 +
0200</p
>
3418 <p
>Hei,
</p
>
3420 <p
>Det vises til din henvendelse av
27.5.2012. Vi beklager at din
3421 henvendelse har tatt noe tid å besvare.
</p
>
3423 <p
>RiksTV har en distribusjonsavtale med Frikanalen, hvor Frikanalen
3424 vederlagsfritt får distribusjon i det digitale bakkenettet. At
3425 signalet er kryptert bygger på RiksTVs avtale med Frikanalen. At alle
3426 kanalene som RiksTV distribuerer som en del av sitt tilbud skal være
3427 kryptert har også vært forutsetningen for NTV, RiksTV, myndighetene og
3428 Frikanalen hele tiden. RiksTV og NTV har kostnader knyttet til å ha et
3429 adgangskontrollsystem og utstedelse, distribusjon og administrasjon av
3430 programkort og trenger som en kommersiell aktør å få dekket disse
3431 kostnadene.
</p
>
3433 <p
>Skulle du ha noen ytterligere spørsmål så er det selvsagt bare å ta
3436 <p
>Med vennlig hilsen
3437 <br
>Arthur Garnes
3438 <br
>Product Manager
</p
>
3440 <p
>Mobil: +
47 98234224
3441 <p
>E-post: arthur.garnes (at) rikstv.no
3443 <br
>Besøk: Økernveien
145,
17. etg, Oslo
3444 <br
>Post: Postboks
393 Økern,
0513 Oslo
</p
>
3446 <p
>Web: rikstv.no rikstvbloggen.no facebook.com/rikstv twitter:@rikstv
</p
>
3448 <p
>Denne e-post og informasjonen den inneholder er konfidensiell og
3449 ment kun for den korrekte adressaten. This e-mail and the information
3450 it contains is confidential and intended only for the right
3451 addressee.
</p
>
3452 </blockquote
></p
>
3454 <p
>Her var det mye å ta tak i, men jeg vet ikke når jeg rekker følge
3460 <title>Skolelinux-intervju: Markus Gamenius
</title>
3461 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Markus_Gamenius.html
</link>
3462 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Markus_Gamenius.html
</guid>
3463 <pubDate>Sat,
30 Jun
2012 12:
50:
00 +
0200</pubDate>
3464 <description><p
>Tidligere leder av
3465 <a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no
">foreningen som
3466 organiserer Skolelinux-dugnaden
</a
>, Markus Gamenius , har i vår vært
3468 <a href=
"http://www.dn.no/privatokonomi/article2345489.ece
">debattert
3469 skattepolitikk
</a
>, og det fikk meg til å høre om han kunne lokkes til
3470 å fortelle om hans inntrykk nå, etter at han ble lokket bort fra
3471 Linux- og
<a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
>-verden
3472 for å overta familiebedriften. Her har vi hans betraktninger i dag,
3473 noen måneder etter at
3474 <a href=
"http://www.debian.org/News/
2012/
20120311.html
">Skolelinux
3475 Squeeze
</a
>-utgaven ble gitt ut.
</p
>
3477 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
3479 <p
>Jeg heter Markus Gamenius og er
40 år. Utdannet biolog med ymse
3480 fag på siden. Har jobbet som lærer der jeg var driftsansvarlig på
3481 Ulsrud VGS i Oslo. Senere eide og jobbet jeg flere år i Linuxlabs AS,
3482 som jeg solgte til Redpill Linpro AS (den gangen Linpro AS). I dag
3483 jobber jeg med ulike investeringer, hovedsaklig i eiendom, men også i
3484 en del ulike IT-relaterte bedrifter.
</p
>
3486 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
3488 <p
>Fruen og jeg dro på en lengre seiltur i
2000, der jeg måtte ha
"noe
3489 å gjøre
" under hjemturen over Atlanteren. Jeg kjøpte et par bøker om
3490 Linux i en bokhandel i New York og ble veldig fascinert. Etter
3491 hjemkomsten begynte jeg å jobbe på Ulsrud VGS, som naturfagslærer, men
3492 som IT-interessert ble jeg fort en del av den nye IT-satsningen som
3493 skulle løfte Ulsrud og gi skolen en bedre rykte. Vi hadde ganske
3494 mange maskiner, som gikk på Win98 og to servere som ble oppgradert til
3495 Win2000. Systemene var ustabil og dårlige. På leting etter noe
3496 bedre, uten å knekke ryggen økonomisk, kom jeg over
"Linux i Skolen
"
3497 og Skolelinux. Jeg tok kontakt med miljøet og en gjeng møtte opp på
3498 skolen, der vi gjorde en liten testinstallasjon. Etter et par år var
3499 ryggraden på skolen Linux (Skolelinux) og vi hadde flere hundre
3500 maskiner, både tynne klienter (gamle og nye), bærbare (Debian) og noen
3501 stasjonære (Win2000). På et tidspunkt var Ulsrud den råeste IT-skolen
3502 og det irriterte skolesjefen i Oslo, da de satset hardt på
3505 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
3507 <p
>Det som gjorde at vi fikk inn Skolelinux var ene og alene
3508 økonomiske. Det faktum at vi slapp å kjøpe masse nye lisenser og at
3509 vi kunne bruke gammel hardware. Alt i alt gjorde dette at vi sparte
3510 mye, men i stede for å bruke mindre på IT brukte vi det vi sparte på å
3511 skaffe mer hardware og på den måten gi det beste tilbudet i landet til
3512 våre elever. For oss som driftet var det himmel å ha et system som
3513 gikk å administrere sentralt og effektivt. Det var heller ikke så
3514 dumt at vi kunne
"låse
" maskinene mer effektivt enn vi kunne med
3515 Microsoft Windows, slik at vi slapp mye feil og problemer som ble
3516 forårsaket av
"kreative
" elever.
</p
>
3518 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
3520 <p
>Det vi slet med var mangelen av en del programmer lærerne ville ha.
3521 Husker ikke alle, men det var et knippe med pedagogiske programmer de
3522 ikke fikk. I dag tror jeg det problemet er langt mindre da det meste
3523 av disse kjøres gjennom nettleseren.
</p
>
3525 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
3527 <p
>Jeg bruker mye Apple i dag og er ikke så stolt av det, men jeg har
3528 både OpenOffice, Firefox og en del andre programmer på den bærbare.
3529 Firefox brukes mest av disse. På Apple-serveren hjemme bruker jeg
3530 HandBrake mye, og jeg har installert OpenWRT på flere av
3531 basestasjonene både hjemme og på jobben. I tillegg til det har jeg i
3532 flere år finansiert et prosjekt som heter
3533 <a href=
"http://www.found.no/
">Found IT
</a
>. Dette er et prosjekt der
3534 vi lager et rammeverk for søk, der alt vi bruker fri programvare. Det
3535 er Alex Brasetvik som er daglig leder i Found IT.
</p
>
3537 <p
><strong
>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
3538 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong
></p
>
3540 <p
>Når det gjelder IT og skole er fortsatt økonomi veldig viktig. Så
3541 man må oppfylle minimumskravene (ikke være best, men bra nok) og selge
3542 seg inn på hvor mye man sparer. Det betyr selvsagt at man sparer på
3543 lisenser, men også på driftsinnsats. Men nå når jeg ikke er en aktiv
3544 del av miljøet lenger hører jeg nesten ingen ting om fri programvare.
3545 Jeg stiller meg da spørsmålet om det har blitt stille rundt miljøet,
3546 eller om jeg kun så det tydeligere før når jeg var aktiv? Uansett er
3547 det for stille rundt Skolelinux-prosjektet nå.
</p
>
3552 <title>DIFI foreslår å kaste ut ODF og ta inn OOXML fra statens standardkatalog
</title>
3553 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html
</link>
3554 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html
</guid>
3555 <pubDate>Fri,
29 Jun
2012 18:
00:
00 +
0200</pubDate>
3556 <description><p
>DIFI har nettopp annonsert høring om revisjon av
3557 <a href=
"http://www.standard.difi.no/forvaltningsstandarder
">standardkatalogen
</a
>,
3558 og endelig har Microsoft fått viljen sin. Se
3559 <a href=
"http://www.standard.difi.no/hoyring/forslag-om-endring-av-forskrift-om-it-standarder-i-offentlig-forvaltning
">høringssiden
</a
>
3560 for hele teksten.
</p
>
3562 <p
>Her er forslaget i sin helhet:
</p
>
3564 <p
><blockquote
>
3565 <p
>3.2 Revisjon av krav til redigerbare dokumenter
</p
>
3567 <p
>I første versjon av referansekatalogen i
2007 ble det satt krav om
3568 Open Document Format (ODF), versjon
1.1 (OASIS,
1.2.2007) for
3569 redigerbare dokumenter. Kravet var obligatorisk for stat og sterkt
3570 anbefalt for kommunal sektor. I
2009 ble kravet gjort obligatorisk for
3571 hele offentlig sektor i
3572 <a href=
"http://www.lovdata.no/for/sf/fa/xa-
20090925-
1222.html
">forskrift
3573 om IT-standarder i forvaltningen
</a
>. Anvendelsesområdet for kravet
3574 har vært begrenset til publisering av dokumenter som skal bearbeides
3575 videre (§
4 nr.
1 andre ledd). I
2011 ble anvendelsesområdet utvidet
3576 til å omfatte utveksling av dokumenter beregnet for redigering som
3577 vedlegg til e-post (§
4 nr.
2).
</p
>
3579 <p
>Office Open XML ISO/IEC
29500:
2011 (OOXML) er et dokumentformat
3580 opprinnelig utviklet av Microsoft med tilsvarende anvendelsesområde
3581 som ODF. Formatet er blant annet tatt i bruk i nyere versjoner av
3582 kontorstøtteprogamvaren MS Office. Difi har foretatt en
3583 <a href=
"http://www.standard.difi.no/filearchive/revisjonsvurdering-standarder-for-redigerbare-dokumenter-v1-
0.pdf
">revisjonsvurdering
</a
>
3584 av krav som stilles til redigerbare dokumenter i Forskrift om
3585 IT-standarder i forvaltningen, og anbefaler at kravet til ODF
3586 fjernes. Dette innebærer at det ikke stilles krav til dokumentformater
3587 for redigerbare dokumenter ved publisering på offentlige virksomheters
3588 nettsider og for redigerbare vedlegg til e-post som sendes fra
3589 offentlige virksomheter til innbyggere og næringsliv. Offentlige
3590 virksomheter vil dermed stå fritt til å publisere eller sende
3591 redigerbare dokumenter i det format som ivaretar brukernes behov
3594 <p
>Forslaget innebærer at krav til ODF utgår §
4 nr.
1 tredje ledd og
3595 §
4 nr.
2 første ledd
</p
>
3597 <P
>Imidlertid bør det stilles strengere krav til hvilke formater
3598 offentlige virksomheter plikter å motta redigerbare dokumenter. Vi
3599 mener at det ikke bør skilles mellom mottak av redigerbare dokumenter
3600 som sendes i ODF eller OOXML3, som begge er åpne standarder. Dette
3601 medfører at innbyggere og næringsliv skal kunne basere sitt valg av
3602 programvare på egne behov og ikke på de valg offentlige virksomheter
3603 tar. Kravet vil omfatte hele offentlig sektor, herunder
3604 utdanningssektoren, hvor det kanskje er størst bruk av ODF. Kravet er
3605 foreslått som ny §
4 nr
.2 andre ledd
</p
>
3606 </blockquote
></p
>
3608 <P
>De satser vel på at det hele blir glemt over sommeren, og at de
3609 fleste har glemt Standard Norge og ISOs fallitt fra da OOXML ble
3610 jukset igjennom som ISO-standard. Jeg håper mine lesere sender inn
3611 høringsuttalelser til høringen.
</p
>
3613 <p
>Anbefaler alle å friske opp sine argumenter ved å lese
3614 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_reply_from_Edgar_Villanueva_to_Microsoft_in_Peru.html
">svaret
3615 fra senator Edgar Villanueva til Microsoft i Peru
</a
>. Det er en
3616 klassisk tekst som er like gyldig i dag som da det ble skrevet.
</p
>
3622 <title>Departementenes servicesenter har ingen avtale om bruk av H
.264 med MPEG-LA
</title>
3623 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Departementenes_servicesenter_har_ingen_avtale_om_bruk_av_H_264_med_MPEG_LA.html
</link>
3624 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Departementenes_servicesenter_har_ingen_avtale_om_bruk_av_H_264_med_MPEG_LA.html
</guid>
3625 <pubDate>Fri,
29 Jun
2012 09:
40:
00 +
0200</pubDate>
3626 <description><p
>Da fikk jeg nettopp svar fra
3627 <a href=
"http://www.dss.dep.no/
">Departementenes servicesenter
</a
>
3629 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html
">mitt
3630 spørsmål om avtale rundt bruk av H
.264</a
>. De har ingen avtale med
3631 MPEG LA eller dets representanter. Her er svaret.
3633 <p
><blockquote
>
3635 <p
>Date: Fri,
29 Jun
2012 07:
04:
42 +
0000
3636 <br
>From: Nielsen Mette Haga
&lt;Mette-Haga.Nielsen (at) dss.dep.no
&gt;
3637 <br
>To: Petter Reinholdtsen
&lt;petter.reinholdtsen (at) ...
&gt;
3638 <br
>CC: Postmottak
&lt;Postmottak (at) dss.dep.no
&gt;
3639 <br
>Subject: SV: Innsynsbegjæring om MPEG/H
.264-relaterte avtaler
</p
>
3641 <p
>DSS har ikke inngått noen egen lisensavtale med MPEG-LA eller noen som
3642 representerer MPEG-LA i Norge. Videoløsningen på regjeringen.no er
3643 levert av Smartcom:tv. Lisensforholdet rundt H
.264 er ikke omtalt i
3644 vår avtale med Smartcom.
</p
>
3646 <p
>Vennlig hilsen
</p
>
3648 <p
>Mette Haga Nielsen
3649 <br
>Fung. seksjonssjef
</p
>
3651 <p
>Departementenes servicesenter
</p
>
3653 <p
>Informasjonsforvaltning
3655 <p
>Mobil
93 09 83 51
3656 <br
>E-post mette-haga.nielsen (at) dss.dep.no
</p
>
3657 </blockquote
></p
>
3659 <p
>Hvis den norske regjeringen representert ved DSS ikke har slik
3660 avtale, så kan en kanskje konkludere med at det ikke trengs? Jeg er
3661 ikke trygg på at det er god juridisk grunn å stå på, men det er i det
3662 minste interessant å vite at hverken NRK eller DSS har funnet det
3663 nødvendig å ha avtale om bruk av H
.264.
</p
>
3665 <p
>Det forklarer ikke hvordan de kan ignorere bruksvilkårene knyttet
3666 til bruk av opphavsrettsbeskyttet materiale de bruker til
3667 videoproduksjon, med mindre slike vilkår kan ignoreres av selskaper og
3668 privatpersoner i Norge. Har de lov til å bryte vilkårene, eller har
3669 de brutt dem og så langt sluppet unna med det? Jeg aner ikke.
</p
>
3674 <title>MPEG-LA mener NRK må ha avtale med dem for å kringkaste og publisere H
.264-video
</title>
3675 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/MPEG_LA_mener_NRK_m__ha_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html
</link>
3676 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/MPEG_LA_mener_NRK_m__ha_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html
</guid>
3677 <pubDate>Thu,
28 Jun
2012 20:
00:
00 +
0200</pubDate>
3678 <description><p
>Etter at NRK
3679 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/NRK_nekter___finne_og_utlevere_eventuell_avtale_med_MPEG_LA.html
">nektet
3680 å spore opp eventuell avtale med MPEG-LA
</a
> eller andre om bruk av
3681 MPEG/H
.264-video etter at jeg
<a
3682 href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html
">ba
3683 om innsyn i slike avtaler
</a
>, tenkte jeg at i stedet for å forsøke å
3684 få NRK til å finne en slik avtale, så burde det være like enkelt å
3685 spørre MPEG-LA om de hadde avtale med NRK. Spørsmålet ble sendt før
3686 jeg fikk tips fra Kieran Kunhya om hvor listen over lisensinnehavere
3687 "in Good Standing
" befant seg. MPEG-LA svarte meg i dag, og kan
3688 fortelle at NRK ikke har noen avtale med dem, så da er i det minste det
3689 slått fast. Ikke overraskende mener MPEG-LA at det trengs en avtale
3690 med MPEG-LA for å streame H
.264, men deres rammer er jo
3691 rettstilstanden i USA og ikke Norge. Jeg tar dermed den delen av
3692 svaret med en klype salt. Jeg er dermed fortsatt ikke klok på om det
3693 trengs en avtale, og hvis det trengs en avtale her i Norge, heller
3694 ikke sikker på om NRK har en avtale med noen andre enn MPEG-LA som
3695 gjør at de ikke trenger avtale direkte med MPEG-LA. Jeg håper NRKs
3696 jurister har vurdert dette, og at det er mulig å få tilgang til
3697 vurderingen uansett om de trenger en avtale eller ikke.
</p
>
3699 <p
>Her er epostutvekslingen med MPEG-LA så langt. Håper ikke
3700 utvekslingen fører til NRK plutselig får en litt uventet pakke fra
3703 <p
><blockquote
>
3704 <p
>Date: Mon,
25 Jun
2012 15:
29:
37 +
0200
3705 <br
>From: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
3706 <br
>To: licensing-web (at) mpegla.com
3707 <br
>Subject: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?
</p
>
3709 <p
>Hi. I have a small question for you, that I hope it is OK that I
3712 <p
>Is there any license agreements between MPEG-LA and NRK,
&lt;URL:
3713 <a href=
"http://www.nrk.no/
">http://www.nrk.no/
</a
> &gt;, the
3714 Norwegian national broadcasting cooperation? I am not sure if they
3715 need one, and am just curious if such agreeement exist.
</p
>
3717 <p
>The postal address is
</p
>
3719 <p
><blockquote
>
3721 <br
>Postbox
8500, Majorstuen
3724 </blockquote
></p
>
3726 <p
>if it make it easier for you to locate such agreement.
</p
>
3728 <p
>Can you tell me how many entities in Norway have an agreement with
3729 MPEG-LA, and the name of these entities?
</p
>
3732 <br
>Happy hacking
3733 <br
>Petter Reinholdtsen
3734 </blockquote
></p
>
3736 <p
>I dag, to dager senere, fikk jeg følgende svar:
</p
>
3738 <p
><blockquote
>
3739 <p
>Date: Thu,
28 Jun
2012 14:
11:
17 +
0000
3740 <br
>From: Ryan Rodriguez
&lt;RRodriguez (at) mpegla.com
>
3741 <br
>To: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
>
3742 <br
>CC: MD Administration
&lt;MDAdministration (at) mpegla.com
>
3743 <br
>Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?
</p
>
3745 <p
>Dear Mr. Reinholdtsen,
</p
>
3747 <p
>Thank you for your message and for your interest in MPEG LA. We
3748 appreciate hearing from you and I will be happy to assist you.
</p
>
3750 <p
>To begin, I will assume that you are referring to AVC/H
.264
3751 technology in your message below, as this technology is commonly used
3752 in the transmission of video content. In that case, please allow me
3753 to briefly summarize the coverage provided by our AVC Patent Portfolio
3756 <P
>Our AVC License provides coverage for end products and video
3757 services that make use of AVC/H
.264 technology. Accordingly, the
3758 party offering such end products and video to End Users concludes the
3759 AVC License and is responsible for paying the applicable royalties
3760 associated with the end products/video they offer.
</p
>
3762 <p
>While the Norwegian Broadcast Corporation (NRK) is not currently a
3763 Licensee to MPEG LA
's AVC License (or any other Portfolio License
3764 offered by MPEG LA), if NRK offers AVC Video to End Users for
3765 remuneration (for example, Title-by-Title, Subscription, Free
3766 Television, or Internet Broadcast AVC Video), then NRK will need to
3767 conclude the AVC License and may be responsible for paying applicable
3768 royalties associated with the AVC Video it distributes.
</p
>
3770 <p
>Today I will send you a FedEx package containing a copy of our AVC
3771 License for your review. You should receive the License document
3772 within the next few days.
</p
>
3774 <p
>Meanwhile, MPEG LA currently has several Norwegian Licensees that
3775 can be found under the
"Licensees
" header within the respective
3776 portion of our website. For example, you may find our list of
3777 Licensees in Good Standing to our AVC License in the AVC portion of
3779 <a href=
"http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx
">http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx
</a
></p
>
3781 <p
>I hope the above information is helpful. If you have additional
3782 questions or need further assistance with the AVC License, please feel
3783 free to contact me directly. I look forward to hearing from you again
3786 <p
>Best regards,
</p
>
3788 <p
>Ryan
</p
>
3790 <p
>Ryan M. Rodriguez
3791 <br
>Licensing Associate
3793 <br
>5425 Wisconsin Avenue
3795 <br
>Chevy Chase, MD
20815
3797 <br
>Phone: +
1 (
301)
986-
6660 x211
3798 <br
>Fax: +
1 (
301)
986-
8575
3799 <br
>Email: rrodriguez (at) mpegla.com
</p
>
3801 </blockquote
></p
>
3803 <p
>Meldingen om utsendt FedEx-pakke var så merkelig at jeg
3804 øyeblikkelig sendte svar tilbake og spurte hva i alle dager han mente,
3805 da han jo ikke hadde fått noen postadresse som nådde meg.
</p
>
3807 <p
><blockquote
>
3809 <p
>Date: Thu,
28 Jun
2012 16:
36:
15 +
0200
3810 <br
>From: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
3811 <br
>To: Ryan Rodriguez
&lt;RRodriguez (at) mpegla.com
&gt;
3812 <br
>Cc: MD Administration
&lt;MDAdministration (at) mpegla.com
&gt;
3813 <br
>Subject: Re: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?
</p
>
3815 <p
>[Ryan Rodriguez]
3816 <br
>&gt; Dear Mr. Reinholdtsen,
</p
>
3818 <p
>Thank you for your quick reply.
</p
>
3820 <p
>&gt; Today I will send you a FedEx package containing a copy of our AVC
3821 <br
>&gt; License for your review. You should receive the License document
3822 <br
>&gt; within the next few days.
</p
>
3824 <p
>The part about sending a FedEx package confused me, though. I did not
3825 <br
>give you my address, nor am I associated with NRK in any way, so I hope
3826 <br
>you did not try to send me a package using the address of NRK. If you
3827 <br
>would send me the Internet address of to the document, it would be more
3828 <br
>useful to me to be able to download it as an electronic document.
</p
>
3830 <p
>&gt; Meanwhile, MPEG LA currently has several Norwegian Licensees that can
3831 <br
>&gt; be found under the
"Licensees
" header within the respective portion
3832 <br
>&gt; of our website. For example, you may find our list of Licensees in
3833 <br
>&gt; Good Standing to our AVC License in the AVC portion of our website,
3834 <br
>&gt; http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx
</p
>
3836 <p
>How can I recognize the Norwegian licensees?
</p
>
3839 <br
>Happy hacking
3840 <br
>Petter Reinholdtsen
</p
>
3841 </blockquote
></p
>
3843 <p
>Selv om jeg svarte kun noen minutter etter at jeg fikk eposten fra
3844 MPEG-LA, fikk jeg eposten under som automatisk var beskjed på min
3845 siste epost. Får håpe noen likevel følger opp
"FedEx-pakken
". For å
3846 øke sjansen for at noen revurderer utsending av pakke uten mottaker,
3847 videresendte jeg min epost til swolf (at) mpegla.com, så får vi se.
3848 Har ikke hørt noe mer
3 timer senere, så jeg mistenker at ingen leste
3849 min epost tidsnok.
</p
>
3851 <p
><blockquote
>
3853 <p
>Date: Thu,
28 Jun
2012 14:
36:
20 +
0000
3854 <br
>From: Ryan Rodriguez
&lt;RRodriguez (at) mpegla.com
&gt;
3855 <br
>To: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
3856 <br
>Subject: Automatic reply: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?
</p
>
3858 <p
>Thank you for your message.
</p
>
3860 <p
>I will be out of the office until Thursday, July
5 and will respond
3861 to all messages upon my return. If this is a matter that requires
3862 immediate attention, please contact Sidney Wolf (swolf (at)
3863 mpegla.com)
</p
>
3865 <p
>Best regards,
</p
>
3867 <p
>Ryan
</p
>
3869 <p
>Ryan M. Rodriguez
3870 <br
>Licensing Associate
3871 <br
>MPEG LA
</p
>
3873 </blockquote
></p
>
3875 <p
>Litt klokere, men fortsatt ikke klok på mitt opprinnelige spørsmål,
3876 som er om en trenger avtale med MPEG-LA for å publisere eller
3877 kringkaste H
.264-video i Norge.
</p
>
3882 <title>Postjournaler i det offentlige - vanskelig med vilje?
</title>
3883 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Postjournaler_i_det_offentlige___vanskelig_med_vilje_.html
</link>
3884 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Postjournaler_i_det_offentlige___vanskelig_med_vilje_.html
</guid>
3885 <pubDate>Wed,
27 Jun
2012 21:
20:
00 +
0200</pubDate>
3886 <description><p
>Den norske
3887 <a href=
"http://www.lovdata.no/all/nl-
20060519-
016.html
">offentlighetsloven
</a
>
3888 er ganske bra, og inneholder rettigheter som sikrer at borgerne (og
3889 journalister) i stor grad kan holde øye med hva fellesskapets
3890 representanter i det offentlige holder på med. En kan be om kopi av
3891 alle dokumenter som finnes i offentlige etater, kommuner,
3892 departementer etc, og det kreves en konkret lovhjemmel for å nekte å
3893 levere ut en kopi. Men for å vite hva en skal be om, må en vite hva
3894 som finnes, og det er der de offentlige postjournalene kommer inn.
3895 Alle underlagt offentlighetsloven, som er alle offentlige kontorer
3896 samt selskaper som er kontrollert av det offentlige, er pliktig å føre
3897 postjournal og utlevere den på forespørsel. Underlig nok forteller
3898 Uninett AS meg at de som aksjeselskap ikke er underlagt krav om å
3899 publisere postjournalen på web når jeg spurte hvor postjournalen kan
3900 finnes, så det virker å være et hull i denne plikten hvis målet er at
3901 innbyggerne skal ha enkel mulighet til å kontrollere våre
3902 representanter. Men de må føre journal og utlevere den på
3903 forespørsel.
</p
>
3905 <p
>Men tema for denne bloggposten er hvordan en får tak i de
3906 offentlige postjournaler som finnes, og her er det mye som kunne vært
3907 bedre. Det finnes en
<a href=
"http://www.oep.no/
">felles portal for
3908 postjournaler
</a
> til alle departementer, nasjonale direktorater,
3909 fylkesmenn etc (ca.
100 kilder), men for alle kommuner,
3910 fylkeskommuner, helseregioner, universiteter og høgskoler, offentlig
3911 styret stiftelser og selskaper, må en innom hver enkelt organisasjons
3912 nettsider og se etter postjournalen. Noen har laget fine
3913 søketjenester, andre har laget dårlige søketjenester. De fleste har
3914 kun lagt ut datobaserte lister over journaloppføringer, av og til
3915 HTML-basert, men ofte PDF-basert. Noen har kun innskannede bilder av
3916 dokumenter (f.eks i PDF-innpakning). Alt dette gjør det veldig
3917 vanskelig å holde et øye med det som skjer over hele Norge. En er
3918 nødt til å besøke flere hundre nettsteder, og lese mange tusen sider
3919 hver dag for å holde rede på hva som skjer, og resultatet er at det i
3920 stor grad ikke skjer.
</p
>
3922 <p
>Men datakildene ligger der, de er bare knot å bruke. En naturlig
3923 løsning på det problemet som det er utrolig og trist at presse-Norge
3924 ikke allerede har gjennomført, er å lage automatiske systemer for å
3925 samle inn og strukturere den tilgjengelige informasjonen og lage en
3926 innbygger og journalist-vennlig portal. I en slik portal bør en kunne
3927 søke etter nøkkelord, saker og andre egenskaper (f.eks. dokumenter som
3928 det tok lang tid å journalføre). Når informasjonen er samlet inn kan
3929 en analysere og finne ut hvilke organisasjoner som er trege til å
3930 publisere journalen sin, og hvilke som er mer flinke. En kan også
3931 koble saker på tvers av organisasjoner, når et brev i en sak sendes
3932 mellom organisasjonene, og dermed få en mer komplett oversikt over hva
3933 som blir gjort på vegne av oss alle i det offentlige. Det hadde vært
3934 morsomt å vite om alle brev som blir sendt mellom departementer eller
3935 kommuner blir journalført begge steder, og om det hender at sender og
3936 mottaker er uenige om et dokument kan unndras offentligheten. En
3937 slipper også å måtte forholde seg til når den journalførende enhet
3938 velger å fjerne journalen fra web. Her er praksis sprikende, og noen
3939 er flinke og har journalen liggende ute fra første dag publiseringen
3940 på web startet, mens andre fjerner den etter noen få dager.
</p
>
3942 <p
>Det er personvernutfordringer rundt tilgjengeliggjøring av
3943 postjournaler, da den offentlige informasjonen som er tilgjengelig i
3944 postjournalene kan gi ganske mye informasjon om enkeltpersoners
3945 kontakt med det offentlige Norge. En kan se når det bygges, søkes,
3946 klages og sertifiseres, blant mange andre aktiviteter en tvinges til å
3947 kontakte det offentlige Norge for å få gjort. Men det må veies opp
3948 mot behovet til å holde
"makta
" i Norge under oppsikt, og der må jeg
3949 innrømme at jeg tror behovet i Norge er enormt.
</p
>
3951 <p
>Uansett, dette er bakgrunnen for at vi i NUUG-regi har startet et
3952 prosjekt for å gjøre postjournalene tilgjengelig som åpne data på
3953 strukturert format, og bidra til at pressen og innbyggerne får en
3954 portal som gjør det mulig å bruke den innsynsmakten offentlighetsloven
3955 gir oss. Hvis du er interessert i å bidra, stikk innom IRC (#nuug på
3956 irc.freenode.net) og meld deg. :) Det innebærer å lage skrapere for
3957 flere hundre kilder. Noen er enkle og tar
10-
20 minutter (hvis de
3958 f.eks. bruker ePhortes PDF-eksport), mens andre tar mer tid. Her
3959 trengs det programører. :)
</p
>
3961 <p
>PS: Hvis du vil lære litt mer om hva vi har mulighet til å få
3962 innsyn i hos det offentlige Norge, ta en titt på
3963 <a href=
"http://www.offentlighet.no/
">offentlighet.no
</a
>, et
3964 samarbeidsprosjekt mellom Norsk Presseforbund, Norsk Redaktørforening,
3965 Norsk Journalistlag og Institutt for Journalistikk.
</p
>
3970 <title>NRK nekter å finne og utlevere eventuell avtale med MPEG-LA
</title>
3971 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/NRK_nekter___finne_og_utlevere_eventuell_avtale_med_MPEG_LA.html
</link>
3972 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/NRK_nekter___finne_og_utlevere_eventuell_avtale_med_MPEG_LA.html
</guid>
3973 <pubDate>Mon,
25 Jun
2012 15:
10:
00 +
0200</pubDate>
3974 <description><p
>Jeg fikk nettopp svar fra NRK på
3975 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html
">min
3976 forespørsel om kopi av avtale
</a
> med MPEG-LA eller andre om bruk av
3977 MPEG og/eller H
.264. Svaret har fått saksreferanse
2011/
371 (mon tro
3978 hva slags sak fra
2011 dette er?) hos NRK og lyder som følger:
</p
>
3980 <p
><blockquote
>
3982 <p
><strong
>Svar på innsynsbegjæring i MPEG / H
.264-relaterte
3983 avtaler
</strong
></p
>
3985 <p
>Viser til innsynsbegjæring av
19. juni
2012. Kravet om innsyn
3986 gjelder avtale som gjør at NRK «ikke er begrenset av de generelle
3987 bruksvilkårene som gjelder for utstyr som bruker MPEG og/eller
3990 <p
>I henhold til offentleglova §
28 annet ledd må innsynskravet gjelde
3991 en bestemt sak eller i rimelig utstrekning saker av en bestemt
3992 sak. Det er på det rene at det aktuelle innsynskravet ikke gjelder en
3993 bestemt sak. Spørsmålet som reiser seg er om identifiseringsgraden er
3994 tilstrekkelig. I Justisdepartementets «Rettleiar til offentleglova»
3995 står følgende:
</p
>
3997 <p
>«Kravet om at innsynskravet må gjelde ei bestemt sak er til hinder
3998 for at eit innsynskrav kan gjelde alle saker av ein bestemt art, utan
3999 at den enkelte saka blir identifisert. Ein kan med andre ord i
4000 utgangspunktet ikkje krevje innsyn i til dømes alle saker om
4001 utsleppsløyve hos Statens forureiningstilsyn frå dei siste tre åra,
4002 med mindre ein identifiserer kvar enkelt sak, til dømes med tilvising
4003 til dato, partar eller liknande.»
</p
>
4005 <p
>Vedrørende denne begrensningen har Justisdepartementet uttalt
4006 følgende (Lovavdelingens uttalelser JDLOV-
2010-
3295):
</p
>
4008 <p
><em
>«Bakgrunnen for avgrensinga av kva innsynskravet kan gjelde,
4009 er fyrst og fremst at meir generelle innsynskrav, utan noka form for
4010 identifikasjon av kva ein eigentleg ynskjer, ville vere svært
4011 vanskelege å handsame for forvaltninga.»
</em
></p
>
4013 <p
>I samme sak uttaler Lovavdelingen følgende:
</p
>
4015 <p
><em
>«Det følgjer vidare av offentleglova §
28 andre ledd at det `i
4016 rimeleg utstrekning
' kan krevjast innsyn i `saker av ein bestemt
4017 art
'. Vilkåret om at eit innsynskrav berre `i rimeleg utstrekning
' kan
4018 gjelde saker av ein bestemt art, er i hovudsak knytt til kor
4019 arbeidskrevjande det vil vere å finne fram til dei aktuelle
4020 dokumenta. I tillegg reknar vi med at vilkåret kan gje grunnlag for å
4021 nekte innsyn i tilfelle der innsynskravet er så omfattande (gjeld så
4022 mange dokument) at arbeidsmengda som ville gått med til å handsame
4023 det, er større enn det ein `i rimeleg utstrekning
' kan krevje (sjølv
4024 om det nok skal mykje til).»
</em
></p
>
4026 <p
>NRK har ikke noen egen sammenstilling over avtaler innenfor
4027 bestemte områder som omtales i innsynsbegjæringen. De måtte søkes på
4028 vanlig måte. I tillegg finnes ikke noen automatisert måte å finne
4029 avtaler som «ikke er begrenset av de generelle bruksvilkårene som
4030 gjelder for utstyr som bruker MPEG og/eller H
.264». En slik
4031 gjennomgang av avtaler måtte gjøres manuelt av en person med
4032 spesialistkunnskap. Dette vil kreve at NRK avsetter omfattende
4033 ressurser for å finne frem relevante avtaler og for deretter å vurdere
4034 om de dekkes av det innsynsbegjæringen omfattes.
</p
>
4036 <p
>På bakgrunn av dette nekter NRK innsyn, med den begrunnelsen at
4037 innsynskravet er så omfattende at arbeidsmengden for å håndtere kravet
4038 vil være langt større enn det som i rimelig utstrekning kan kreves i
4039 henhold til offentleglova §
28 annet ledd.
</p
>
4041 <p
>Avslag på deres innsynsbegjæring kan påklages til Kultur- og
4042 kirkedepartementet innen tre uker fra det tidspunkt avslaget kommer
4043 frem til mottakeren, i henhold til reglene i offentleglova §
32,
4044 jf. forvaltningsloven kapittel VI. Klagen skal stiles til Kultur- og
4045 kirkedepartementet, og sendes til NRK.
</p
>
4047 <p
>NRK er imidlertid etter Offentleglova forpliktet å gi ut journaler,
4048 slik at en eventuell søknad om innsyn kan tydeligere identifisere
4049 hvilke dokumenter som det ønskes innsyn i. NRKs offentlige journaler
4050 for inneværende og forrige måned ligger ute på
4051 NRK.no/innsyn. Journaler som går lengre tilbake i tid, kan sendes ut
4052 på forespørsel til innsyn (at) nrk.no.
</p
>
4055 <br
>Dokumentarkivet i NRK
4056 <br
>v/ Elin Brandsrud
4057 <br
>Tel. direkte:
23 04 29 29
4058 <br
>Post: RBM3, Postboks
8500 Majorstuen,
0340 Oslo
4059 <br
>innsyn (at) nrk.no
</p
>
4061 </blockquote
></p
>
4064 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
06-
25-video-mpegla-nrk.pdf
">i
4065 PDF-form som vedlegg på epost
</a
>. Jeg er litt usikker på hvordan jeg
4066 best går videre for å bli klok, men jeg har jo i hvert fall tre uker
4067 på å vurdere om jeg skal klage. Enten må nok forespørselen
4068 reformuleres eller så må jeg vel klage. Synes jo det er merkelig at
4069 NRK ikke har bedre kontroll med hvilke avtaler de har inngått. Det
4070 burde jo være noen i ledelsen som vet om de har signert en avtale med
4071 MPEG-LA eller ikke...
</p
>
4073 <p
>Oppdatering
2012-
06-
25 20:
20: Et google-søk på
"2011/
371 nrk
"
4074 sendte meg til postjournalen for
4075 <a href=
"http://nrk.no/contentfile/file/
1.8212365!offentligjournal19062012.pdf
">2012-
06-
19</a
>
4077 <a href=
"http://nrk.no/contentfile/file/
1.8214156!offentligjournal20062012.pdf
">2012-
06-
20</a
>
4078 hos NRK som viser mine forespørsler og viser at sakens tittel hos NRK
4079 er
"Graphic Systems Regions MA
2378/
10E
". Videre søk etter
"Graphic
4080 Systems Regions
" viser at dette er saken til et anbud om
4081 "<a href=
"http://no.mercell.com/m/mts/Tender/
27179412.aspx
">a graphics
4082 system for
12 or
13 sites broadcasting regional news
</a
>" hos Mercell
4083 Sourcing Service, også omtalt på
4084 <a href=
"http://www.publictenders.net/tender/
595705">Public
4085 Tenders
</a
> og
4086 <a href=
"http://www.doffin.no/search/show/search_view.aspx?ID=JAN155521
">Doffin
</a
>.
4087 Jeg er dog usikker på hvordan dette er relatert til min
4088 forespørsel.
</p
>
4090 <p
>Oppdatering
2012-
06-
25 22:
40: Ble tipset av Kieran Kunhya, fra
4092 <a href=
"http://code.google.com/p/open-broadcast-encoder/
">Open
4093 Broadcast Encoder
</a
>, at listen over de som har lisensavtale med
4095 <a href=
"http://www.mpeg-la.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx
">tilgjengelig
4096 på web
</a
>. Veldig fint å oppdage hvor den finnes, da jeg må ha lett
4097 etter feil ting da jeg forsøke å finne den. Der står ikke NRK, men
4098 flere andre
"Broadcasting Company
"-oppføringer. Lurer på om det betyr
4099 at NRK ikke trenger avtale, eller noe helt annet?
</p
>
4104 <title>Lovlig piratkopiering av den Østeriske landsbyen Hallstatt
</title>
4105 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lovlig_piratkopiering_av_den__steriske_landsbyen_Hallstatt.html
</link>
4106 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lovlig_piratkopiering_av_den__steriske_landsbyen_Hallstatt.html
</guid>
4107 <pubDate>Sat,
23 Jun
2012 12:
20:
00 +
0200</pubDate>
4108 <description><p
>Det er gledelig å se at store norske redaksjoner nå omtaler lovlig
4109 virksomhet som piratkopiering, og slik bidrar til å ufarliggjøre
4110 uttrykket. Det kan bidra til at de som omtaler kundene sine som
4111 pirater og presser penger ut av dem får mindre støtte i befolkningen.
4113 <a href=
"http://www.vg.no/reise/artikkel.php?artid=
10050744">VG
</a
>
4115 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/Kina-kopierte-en-hel-osteriksk-alpelandsby-
6847771.html#xtor=RSS-
3">Aftenposten
4116 Utenriks
</a
> (
11. juni),
4117 <a href=
"http://www.aftenposten.no/reise/article4281102.ece
">Aftenposten
4118 Reise
</a
> (
22. juni),
4119 <a href=
"http://reise.adressa.no/reise/article4281102.ece
">Adressseavisa
</a
>
4121 <a href=
"http://reise.bt.no/reise/article4281102.ece
">Bergens
4122 Tidene
</a
> (
22. juni) fortalt om hvordan en utbygger i Kina har bygget
4123 en kopi av den Østeriske
4124 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/Hallstatt
">landsbyen
4125 Hallstatt
</a
> i Guangdong-provinsen rundt
60 kilometer nordøst for
4126 Hong Kong (i følge VG). Til og med
4127 <a href=
"http://idle.slashdot.org/story/
12/
06/
22/
0022251/china-pirates-austrian-village
">Slashdot
</a
>
4128 har hatt en sak i dag i tillegg til en
4129 <a href=
"http://news.slashdot.org/story/
12/
06/
05/
2332224/china-secretly-clones-austrian-village
">for
4130 to uker siden
</a
> der de ikke brukte ordet piratkopiering.
</p
>
4132 <p
>Jeg kjenner ikke opphavsrettslovene i Østerike og Kina, men for
4133 Norges del er hus i en by beskyttet i
4134 <a href=
"http://www.lovdata.no/all/nl-
19610512-
002.html
">åndsverkloven
</a
>
4135 som
"bygningskunst, så vel tegninger og modeller som selve byggverket
"
4136 (§
1 punkt
9). Vernetiden er hele opphavsmannens (dvs. arkitektens)
4137 levetid og
70 år etter utløpet av hans dødsår. Det betyr at kun hus
4138 tegnet av arkitekter som døde etter
1942 er vernet av
4139 åndsverkloven.
</p
>
4141 <p
>Hallstatt står på
4142 <a href=
"http://whc.unesco.org/en/list/
806/
">UNESCOs
4143 verdensarvliste
</a
> pga. gamle hus og lang historie. Jeg har ikke
4144 klart å finne kilde til hvem som har tegnet husene, men gitt at de ble
4145 bygget før midten av
1800-tallet, er de ikke lenger beskyttet av
4146 åndsverkloven og enhver kan lovlig lage kopier av husene hvor de
4152 <title>Trenger en avtale med MPEG-LA for å publisere og kringkaste H
.264-video?
</title>
4153 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html
</link>
4154 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html
</guid>
4155 <pubDate>Thu,
21 Jun
2012 13:
40:
00 +
0200</pubDate>
4156 <description><p
>Trengs det avtale med MPEG-LA for å ha lovlig rett til å
4157 distribuere og kringkaste video i MPEG4 eller med videokodingen H
.264?
4158 <a href=
"http://webmink.com/essays/h-
264/
">H
.264 og MPEG4 er jo ikke en
4159 fri og åpen standard
</a
> i henhold til
4160 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html
">definisjonen
4161 til Digistan
</a
>, så i enkelte land er det ingen tvil om at du må ha
4162 en slik avtale, men jeg må innrømme at jeg ikke vet om det også
4163 gjelder Norge. Det ser uansett ut til å være en juridisk interessant
4164 problemstilling. Men jeg tenkte her om dagen som så, at hvis det er
4165 nødvendig, så har store aktører som
4166 <a href=
"http://www.nrk.no/
">NRK
</a
> og
4167 <a href=
"http://www.regjeringen.no/
">regjeringen
</a
> skaffet seg en
4168 slik avtale. Jeg har derfor sendt forespørsel til begge (for
4169 regjeringen sin del er det Departementenes Servicesenter som gjør
4170 jobben), og bedt om kopi av eventuelle avtaler de har om bruk av MPEG
4171 og/eller H
.264 med MPEG-LA eller andre aktører som opererer på vegne
4172 av MPEG-LA. Her er kopi av eposten jeg har sendt til
4173 <a href=
"http://www.dss.dep.no/
">Departementenes Servicesenter
</a
>.
4174 Forespørselen til NRK er veldig lik.
</p
>
4176 <p
><blockquote
>
4178 <p
>Date: Tue,
19 Jun
2012 15:
18:
33 +
0200
4179 <br
>From: Petter Reinholdtsen
4180 <br
>To: postmottak@dss.dep.no
4181 <br
>Subject: Innsynsbegjæring om MPEG/H
.264-relaterte avtaler
4183 <p
>Hei. Jeg ber herved om innsyn og kopi av dokumenter i DSS relatert
4184 til avtaler rundt bruk av videoformatene MPEG og H
.264. Jeg er
4185 spesielt interessert i å vite om DSS har lisensavtale med MPEG-LA
4186 eller noen som representerer MPEG-LA i Norge.
</p
>
4188 <p
>MPEG og H
.264 er videoformater som brukes både til kringkasting
4189 (f.eks. i bakkenett og kabel-TV) og videopublisering på web, deriblant
4190 via Adobe Flash. MPEG-LA,
&lt;URL:
4191 <a href=
"http://www.mpeg-la.com/
">http://www.mpeg-la.com/
</a
> &gt;, er
4192 en organisasjon som har fått oppgaven, av de kjente rettighetshavere
4193 av immaterielle rettigheter knyttet til MPEG og H
.264, å selge
4194 bruksrett for MPEG og H
.264.
</p
>
4196 <p
>Via regjeringen.no kringkastes med MPEG og H
.264-baserte
4197 videoformater, og dette ser ut til å være organisert av DSS. Jeg
4198 antar dermed at DSS har avtale med en eller annen aktør om dette.
</p
>
4200 <p
>F.eks. har Adobe Premiere Pro har følgende klausul i følge
&lt;URL:
4201 <a href=
"http://news.cnet.com/
8301-
30685_3-
20000101-
264.html
">http://news.cnet.com/
8301-
30685_3-
20000101-
264.html
</a
>
4204 <p
><blockquote
>
4206 <p
>6.17. AVC DISTRIBUTION. The following notice applies to software
4207 containing AVC import and export functionality: THIS PRODUCT IS
4208 LICENSED UNDER THE AVC PATENT PORTFOLIO LICENSE FOR THE PERSONAL AND
4209 NON-COMMERCIAL USE OF A CONSUMER TO (a) ENCODE VIDEO IN COMPLIANCE
4210 WITH THE AVC STANDARD (
"AVC VIDEO
") AND/OR (b) DECODE AVC VIDEO THAT
4211 WAS ENCODED BY A CONSUMER ENGAGED IN A PERSONAL AND NON-COMMERCIAL
4212 ACTIVITY AND/OR AVC VIDEO THAT WAS OBTAINED FROM A VIDEO PROVIDER
4213 LICENSED TO PROVIDE AVC VIDEO. NO LICENSE IS GRANTED OR SHALL BE
4214 IMPLIED FOR ANY OTHER USE. ADDITIONAL INFORMATION MAY BE OBTAINED
4215 FROM MPEG LA L.L.C. SEE
4216 <a href=
"http://www.mpegla.com
">http://www.mpegla.com
</a
>.
</p
>
4218 </blockquote
></p
>
4220 <p
>Her er det kun
"non-commercial
" og
"personal and non-commercial
"
4221 aktivitet som er tillatt uten ekstra avtale med MPEG-LA.
</p
>
4223 <p
>Et annet tilsvarende eksempel er Apple Final Cut Pro, som har
4224 følgende klausul i følge
&lt;URL:
4225 <a href=
"http://images.apple.com/legal/sla/docs/finalcutstudio2.pdf
">http://images.apple.com/legal/sla/docs/finalcutstudio2.pdf
</a
>
4228 <p
><blockquote
>
4230 <p
>15. Merknad om H
.264/AVC. Hvis Apple-programvaren inneholder
4231 funksjonalitet for AVC-koding og/eller AVC-dekoding, krever
4232 kommersiell bruk ekstra lisensiering og følgende gjelder:
4233 AVC-FUNKSJONALITETEN I DETTE PRODUKTET KAN KUN ANVENDES AV
4234 FORBRUKERE OG KUN FOR PERSONLIG OG IKKE- KOMMERSIELL BRUK TIL (i)
4235 KODING AV VIDEO I OVERENSSTEMMELSE MED AVC-STANDARDEN (
"AVC-VIDEO
")
4236 OG/ELLER (ii) DEKODING AV AVC-VIDEO SOM ER KODET AV EN FORBRUKER TIL
4237 PERSONLIG OG IKKE-KOMMERSIELL BRUK OG/ELLER DEKODING AV AVC-VIDEO
4238 FRA EN VIDEOLEVERANDØR SOM HAR LISENS TIL Å TILBY
4239 AVC-VIDEO. INFORMASJON OM ANNEN BRUK OG LISENSIERING KAN INNHENTES
4240 FRA MPEG LA L.L.C. SE HTTP://WWW.MPEGLA.COM.
</p
>
4241 </blockquote
></p
>
4243 <p
>Tilsvarende gjelder for andre programvarepakker, kamera, etc som
4244 bruker MPEG og H
.264, at en må ha en avtale med MPEG-LA for å ha lov
4245 til å bruke programmet/utstyret hvis en skal lage noe annet enn
4246 private filmer og i ikke-kommersiell virksomhet.
</p
>
4248 <p
>Jeg er altså interessert i kopi av avtaler DSS har som gjør at en
4249 ikke er begrenset av de generelle bruksvilkårene som gjelder for
4250 utstyr som bruker MPEG og/eller H
.264.
</p
>
4251 </blockquote
></p
>
4253 <p
>Nå venter jeg spent på svaret. Jeg planlegger å blogge om svaret
4259 <title>Gatemagasinet =Oslo får konkurrent fra Folk er Folk
</title>
4260 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gatemagasinet__Oslo_f_r_konkurrent_fra_Folk_er_Folk.html
</link>
4261 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gatemagasinet__Oslo_f_r_konkurrent_fra_Folk_er_Folk.html
</guid>
4262 <pubDate>Tue,
19 Jun
2012 10:
00:
00 +
0200</pubDate>
4263 <description><p
>Aftenposten melder i dag at selgerne av
4264 <a href=
"http://www.erlikoslo.no/
">gatemagasinet =Oslo
</a
> er
4265 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Oslo-selgerne-irritert-pa-nytt-gatemagasin-
6850970.html
">irritert
4266 på at det er kommet en konkurrent på banen
</a
> fra organisasjonen
4267 <a href=
"http://oslo.folkerfolk.no/
">Folk er Folk
</a
>,
4268 som støtter “rumenerne”, de mest uglesette av tiggerne i Norge. Min
4269 første tanke da jeg leste nyheten er at slik må =Oslo-selgerne tåle
4270 når de nekter
"rumenerne
" og andre utenlandske tiggere å selge
4271 gatemagasinet sitt. Det ble rapportert for noen år siden at
4272 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Ikke-rom-i-herberget-
6677803.html
">utenlandske
4273 tiggere ikke var velkomne som selgere
</a
>, og å opprette en konkurrent
4274 virker da for meg som et rasjonelt alternativ. Og at
"rumerene
"
4275 utelukkes gjelder visst ikke bare i Oslo. I Adresseavisen fant jeg en
4276 artikkel om at selgerne av
4277 <a href=
"http://www.gatemagasinetsorgenfri.no/
">gateavisen
4278 Sorgenfri
</a
> i Trondheim også
4279 <a href=
"http://www.adressa.no/nyheter/trondheim/article1122005.ece?index=
20">utelukker
4280 utenlandske selgere
</a
>.
</p
>
4282 <p
>Men situasjonen er visst ikke så rett frem som opprinnelige
4283 artikler kunne tyde på. Mens jeg søkte opp gamle artikler og
4284 referanser om temaet, fant jeg et
4285 <a href=
"http://www.dagbladet.no/kultur/
2008/
07/
29/
542041.html
">leserbrev
4286 fra en av stifterne av =Oslo
</a
>, som protesterte på
4287 <a href=
"http://www.dagbladet.no/nyheter/
2008/
07/
23/
541530.html
">påstander
4288 fra likestillingsombudet om diskriminering
</a
> og forteller at =Oslo
4289 krever at de som selger magasinet skal kunne kommunisere med kundene
4290 for å kunne representere magasinet utad, og at
"rumererne
" ikke
4291 ekskluderes for å være utlendinger men pga. at de ikke kan snakke
4292 norsk. Det er jo ikke urimelig å kreve at en selger skal kunne
4293 kommunisere med kundene, men som kjøper har jeg ikke snakket så mye
4294 med =Oslo-selgerne at det ville vært et problem for meg om selgeren
4295 ikke kunne snakke norsk. Jeg er dermed i tvil om hvorvidt
4296 argumentasjonen holder når effekten er at de mest uglesette tiggerne i
4297 Norge ekskluderes.
</p
>
4299 <p
>Uansett tror jeg ikke markedet for gatemagasiner i Oslo er mettet.
4300 Personlig kunne jeg godt tenkte meg å kjøpe flere, men gidder ikke
4301 kjøpe den samme utgaven av =Oslo flere ganger. En konkurrent som Folk
4302 er Folk kan dermed ende opp med å gjøre markedet større i stedet for å
4303 spise av markedsandelene til =Oslo.
</p
>
4308 <title>SQL-database med anbud publisert på Doffin
</title>
4309 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/SQL_database_med_anbud_publisert_p__Doffin.html
</link>
4310 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/SQL_database_med_anbud_publisert_p__Doffin.html
</guid>
4311 <pubDate>Fri,
15 Jun
2012 13:
30:
00 +
0200</pubDate>
4312 <description><p
><a href=
"http://www.doffin.no/
">Doffin
</a
> er det offentlige Norges
4313 portal for annonsering av anbudsutlysninger. Nettstedet er mye brukt,
4314 men rådataene er ikke enkelt tilgjengelig for almenheten. For å bøte
4315 på det har jeg som et
<a href=
"htt://www.nuug.no/
">NUUG-prosjekt
</a
>
4316 laget en
<a href=
"http://scraperwiki.com/
">Scraperwiki
</a
>-skraper som
4318 <a href=
"https://scraperwiki.com/scrapers/norwegian-doffin/
">SQL-database
4319 med nøkkelinformasjonen fra Doffin
</a
>, slik at det er mulig å søke og
4320 analysere Doffin-oppføringene. Det publiseres mellom
900-
1500 anbud
4321 hver måned via Doffin. Jeg har ingen konkrete planer for analyse, men
4322 håper enklere tilgjengelighet gjør at flere griper sjansen. På sikt
4323 håper jeg å bruke denne databasen som grunnlag for å lage en database
4324 over anbudsdokumenter, som i dag ikke er tilgjengelig fra doffin, men
4325 må bestilles fra hver enkelt utlyser.
</p
>
4327 <p
>Jeg var litt usikker på om det var rettighetsproblemer knyttet til
4328 skraping av informasjon fra Doffin, men ser i
4329 <a href=
"http://www.doffin.no/sitehelp/help_terms.aspx
">vilkårene til
4330 Doffin
</a
> følgende:
</p
>
4332 <p
><blockquote
>
4334 <p
>Opphavsrett mv
</p
>
4336 <p
>Ved innleggig av kunngjøringer på Doffin aksepterer Oppdragsgiver
4337 at opphavsrett og andre rettigheter til materialet overføres til
4338 Fornyings- og administrasjonsdepartementet, eller den departementet
4339 utnevner. Oppdragsgiver har imidlertid bruksrett til materialet, og
4340 kan benytte det til de formål de måtte ønske.
</p
>
4342 </blockquote
></p
>
4344 <p
>Hvis informasjonen er vernet av opphavsrettsloven (hvilket jeg
4345 tviler på, gitt lovens begrensninger om informasjon fra det
4346 offentlige), så er det FAD som har de immaterielle rettighetene. FAD
4347 er en del av staten, som opererer på vegne av folket, og enhver borger
4348 skulle dermed ha rett til å videreformidle informasjonen. Ingen av
4349 offentlighetslovens unntak kommer til anvendelse, i og med at
4350 informasjonen allerede er publisert.
</p
>
4355 <title>Litt statistikk fra Offentlig Elektronisk postjournal
</title>
4356 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_statistikk_fra_Offentlig_Elektronisk_postjournal.html
</link>
4357 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_statistikk_fra_Offentlig_Elektronisk_postjournal.html
</guid>
4358 <pubDate>Sun,
10 Jun
2012 20:
30:
00 +
0200</pubDate>
4359 <description><p
>De siste månedene har jeg sammen med andre i NUUG jobbet med å
4360 gjøre det enklere å få innsyn i offentlige dokumenter, og dette
4361 inkluderer å gjøre postjournaler enklere tilgjengelig for maskinell
4362 analyse og søk. I den forbindelse tok jeg i dag å tittet litt på
4363 <a href=
"http://www.oep.no/
">Offentlig Elektronisk Postjournal
4364 (OEP)
</a
>, FAD/DIFIs fellesløsning for departementer og statlige
4367 <p
>Her er antall oppføringer pr. måned det siste året,
4368 <a href=
"https://api.scraperwiki.com/api/
1.0/datastore/sqlite?format=htmltable
&name=postliste-oep
&query=select%
20strftime(%
22%
25Y-%
25m%
22%
2C%
20%
60recordpublishdate%
60)%
20as%
20oeppubmonth%
2C%
20count(*)%
20from%
20%
60swdata%
60%
20group%
20by%
20oeppubmonth%
20order%
20by%
20oeppubmonth
">summert
4369 opp
</a
> ved hjelp av
4370 <a href=
"https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep/
">en
4371 Scraperwiki-database
</a
>. Merk at denne Scraperwikien har
4372 ytelsesproblemer pga. mengden data.
</p
>
4374 <p
><table border=
"1">
4375 <tr
><th
>Måned
</th
><th
>Antall
</th
></tr
>
4376 <tr
><td
>2011-
07</td
><td
>164355</td
></tr
>
4377 <tr
><td
>2011-
08</td
><td
>153662</td
></tr
>
4378 <tr
><td
>2011-
09</td
><td
>173134</td
></tr
>
4379 <tr
><td
>2011-
10</td
><td
>170665</td
></tr
>
4380 <tr
><td
>2011-
11</td
><td
>198409</td
></tr
>
4381 <tr
><td
>2011-
12</td
><td
>175908</td
></tr
>
4382 <tr
><td
>2012-
01</td
><td
>206875</td
></tr
>
4383 <tr
><td
>2012-
02</td
><td
>202862</td
></tr
>
4384 <tr
><td
>2012-
03</td
><td
>204225</td
></tr
>
4385 <tr
><td
>2012-
04</td
><td
>207931</td
></tr
>
4386 <tr
><td
>2012-
05</td
><td
>223754</td
></tr
>
4387 </table
></p
>
4389 <p
>Det er også interessant å se hvor ofte ulike etater sender inn sine
4390 journaloppføringer til OEP. OEP inneholder en liste med sist
4391 innrapporteringsdato for alle som sender til OEP, og ved å se når og
4392 hvor ofte det blir sendt inn fra etatene kan
4393 <a href=
"https://api.scraperwiki.com/api/
1.0/datastore/sqlite?format=htmltable
&name=postliste-oep-deliverydates
&query=select%
20agency%
2C%
0A(julianday(datetime(
'now
'))%
20-%
20%
0A%
20julianday(min(%
60deliverydate%
60)))%
2Fcount(*)%
20as%
20dayfreq%
2C%
0A%
20count(*)%
0Afrom%
20%
60swdata%
60%
20group%
20by%
20agency%
20order%
20by%
20dayfreq%
20desc
">frekvensen
4394 beregnes
</a
>. Her er bunnlista, dvs. de som leverer sjeldnere enn hver
10.
4396 <a href=
"https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep-deliverydates/
">en
4397 Scraperwiki-database
</a
>:
</p
>
4399 <p
><table border=
"1">
4401 <tr
> <th
>Etat
</th
> <th
>Frekvens
</th
> <th
>Leveringer
</th
> </tr
>
4402 <tr
> <td
>Norges geologiske undersøkelse
</td
> <td
>83.7527546296</td
> <td
>1</td
> </tr
>
4403 <tr
> <td
>Medietilsynet
</td
> <td
>33.7527546296</td
> <td
>1</td
> </tr
>
4404 <tr
> <td
>Departementenes servicesenter
</td
> <td
>23.8763773148</td
> <td
>2</td
> </tr
>
4405 <tr
> <td
>Kunnskapsdepartementet
</td
> <td
>15.8763773148</td
> <td
>2</td
> </tr
>
4406 <tr
> <td
>Kompetansesenter for distriktsutvikling
</td
> <td
>15.3763773148</td
> <td
>2</td
> </tr
>
4407 <tr
> <td
>Toll- og avgiftsdirektoratet
</td
> <td
>15.3763773148</td
> <td
>2</td
> </tr
>
4408 <tr
> <td
>Fredskorpset
</td
> <td
>12.5842515432</td
> <td
>3</td
> </tr
>
4409 <tr
> <td
>Statens legemiddelverk
</td
> <td
>12.1881886574</td
> <td
>4</td
> </tr
>
4410 <tr
> <td
>Utlendingsnemnda
</td
> <td
>11.5842515432</td
> <td
>3</td
> </tr
>
4411 <tr
> <td
>Politidirektoratet
</td
> <td
>10.9175848765</td
> <td
>3</td
> </tr
>
4412 <tr
> <td
>Skattedirektoratet
</td
> <td
>10.9175848765</td
> <td
>3</td
> </tr
>
4413 <tr
> <td
>Statens innkrevingssentral
</td
> <td
>10.5842515432</td
> <td
>3</td
> </tr
>
4414 <tr
> <td
>Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet
</td
> <td
>10.2509182099</td
> <td
>3</td
> </tr
>
4415 <tr
> <td
>Kunst i offentlige rom
</td
> <td
>10.2509182099</td
> <td
>3</td
> </tr
>
4417 </table
></p
>
4419 <p
>En kan beregne lignende frekvenser ved å sammenligne
4420 journalføringsdato med publiseringsdato for hver enkelt oppføring i
4421 OEP, men den lenken legger jeg ikke ved her for å unngå at
4422 søkemotorroboter begynner å overbelaste Scraperwiki-databasen.
</p
>
4424 <p
>Jeg har spurt Norges geologiske undersøkelse om hvorfor de leverer
4425 så sjelden, og det kommer av at de har problemer etter oppgradering av
4426 arkivsystemet sitt og jobber med å fikse det slik at de kan gå tilbake
4427 til å levere hver uke. Har ikke undersøkt noen av de andre.
</p
>
4432 <title>Kommentar til artikkel i Adresseavisa som omtaler FiksGataMi
</title>
4433 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kommentar_til_artikkel_i_Adresseavisa_som_omtaler_FiksGataMi.html
</link>
4434 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kommentar_til_artikkel_i_Adresseavisa_som_omtaler_FiksGataMi.html
</guid>
4435 <pubDate>Sat,
2 Jun
2012 19:
30:
00 +
0200</pubDate>
4436 <description><p
>Jeg oppdaget nylig en
4437 <a href=
"http://www.adressa.no/nyheter/trondheim/article1831198.ece
">artikkel
4438 i Adresseavisa
</a
> i Trondheim som nevner FiksGataMi, og der Trondheim
4439 kommune ser ut til å fortelle at de ikke følger forvaltningslovens
4440 krav ved mottak av meldinger sendt inn via FiksGataMi. La derfor
4441 nettopp inn denne kommentaren til artikkelen:
<p
>
4443 <p
><blockquote
>
4445 <p
>Her er en liten faktaoppdatering om FiksGataMi-tjenesten, da noen
4446 ser ut til å ha misforstått hvordan den fungerer.
</p
>
4448 <p
>FiksGataMi er et privat initiativ opprettet og drevet av
4449 medlemsforeningen NUUG. FiksGataMi tar imot meldinger om feil i
4450 offentlig infrastruktur, og sender meldingen skriftlig videre på vegne
4451 av innmelder til aktuell aktør i det offentlige, det være seg kommune,
4452 fylke eller vegvesenregion. Offentlig etat blir valgt ut fra
4453 geografisk plassering og kategori valgt av innsender. Offentlige
4454 etater er i følge forvaltningsloven pliktig å følge opp og besvare
4455 skriftlige henvendelser, og hvis noen av mottakerne ikke gjør dette
4456 kan en klage på lovbrudd i det offentlige. FiksGataMi fungerer dermed
4457 som en slags epostklient for innbyggerne der kopi av innsendte
4458 meldinger gjøres tilgjengelig og knyttes til kartplassering for enkel
4459 gjenfinning. Å sende inn nye problemrapporter via FiksGataMi er
4460 dermed ikke avhengig av at kommunen aktivt må følge med på meldinger
4461 hos FiksGataMi, da de får dem tilsendt på sine offisielle
4462 epostmottakspunkter. Hvorvidt noe blir fikset og om innbyggerne er
4463 opp til mottaker av meldingene. For Trondheim kommune er
4464 mottaksadressen bydrift.vegdrift@trondheim.kommune.no, en adresse jeg
4465 inntil jeg leste denne artikkelen trodde ble håndtert i henhold til
4466 forvaltningslovens krav.
</p
>
4468 <p
>Kan ellers fortelle at
57 kommuner lenker til FiksGataMi fra sine
4469 nettsider, og at
37 % (
4182 av
11266 ) av problemrapportene sendt inn
4470 via FiksGataMi er markert som løst i løsningen. Trondheim kommune har
4471 fått tilbud om å få rapportene levert på datamaskinlesbart format i
4472 stedet for epost, men har ikke takket ja så langt.
</p
>
4474 <p
>Vennlig hilsen Petter Reinholdtsen, en av NUUG-folkene bak FiksGataMi.no
</p
>
4476 </blockquote
></p
>
4478 <p
>Det høres for meg ut som om innbyggerne i Trondheim burde klage på
4479 kommunens potensielle lovbrudd.
</p
>
4484 <title>Veileder fra DIFI om publisering av offentlige data
</title>
4485 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Veileder_fra_DIFI_om_publisering_av_offentlige_data.html
</link>
4486 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Veileder_fra_DIFI_om_publisering_av_offentlige_data.html
</guid>
4487 <pubDate>Fri,
1 Jun
2012 10:
40:
00 +
0200</pubDate>
4488 <description><p
>På onsdag rakk jeg såvidt innom
4489 <a href=
"http://www.meetup.com/osloopendata/
">Oslo Open Data Forums
</a
>
4490 møte, og fikk lagt hendene mine på DIFIs helt nye veileder
4491 "<a href=
"http://veileder.data.norge.no/
">Åpne data. Del og skap
4492 verdier. Veileder i tilgjengeliggjøring av offentlig data
</a
>" (også
4493 <a href=
"http://www.difi.no/filearchive/veileder-i-tilgjengeliggjoring-av-offentlig-data-web.pdf
">tilgjengelig
4494 som PDF
</a
> fra DIFI).
</p
>
4496 <p
>Veilederen er veldig bra, og nevner viktige problemstillinger og
4497 skisserer f.eks. både verdiskapningspotensialet og formatmulighetene
4498 som en bør ha i bakhodet når en publiserer offentlig informasjon på
4499 maskinlesbart format. Kildekoden til veilederen er
4500 <a href=
"https://github.com/difi/veileder-opnedata
">tilgjengelig via
4501 github
</a
>, og en kan rapportere tilbakemeldinger og forslag til
4502 forbedringer der (eller via epost og twitter for de som ønsker
4505 <p
>Det eneste jeg virkelig savnet i veilederen var omtale av
4506 <a href=
"http://www.w3.org/DesignIssues/LinkedData.html
">w3cs
4507 stjerneklassifisering
</a
> av åpne datakilder, som jeg tror ville være
4508 nyttige mentale knagger for de som vurderer å publisere sin
4509 informasjon på som åpne data. Jeg har
4510 <a href=
"https://github.com/difi/veileder-opnedata/issues/
1">rapportert
4511 en github-bug
</a
> om dette, så får vi se hvordan den blir behandlet.
</p
>
4513 <p
>Det slo meg at det var veldig lite konkret i veilederen om valg av
4514 bruksvilkår ved publisering (aka lisens), men jeg er ikke sikker på om
4515 det hører hjemme der, da det er et vanskelig tema som kanskje heller
4516 hører hjemme i sin egen veileder. Uansett, anbefaler alle å ta en
4517 titt på veilederen og sikre at alle offentlige etater en har kontakt
4518 med får en kopi.
</p
>
4523 <title>Hvor samles det inn bensinpriser for Norge?
</title>
4524 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_samles_det_inn_bensinpriser_for_Norge_.html
</link>
4525 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_samles_det_inn_bensinpriser_for_Norge_.html
</guid>
4526 <pubDate>Thu,
31 May
2012 13:
30:
00 +
0200</pubDate>
4527 <description><p
>Det finnes i følge de som har talt ca.
1600 bensinstasjoner i
4528 Norge. Daglig innsamling av informasjon fra alle disse vil antagelig
4529 kreve noen tusen frivillige. Dugnadsbasert innsamling av bensinpriser
4530 for å gjøre det enklere å sammenligne priser og dermed bedre
4531 konkurransen i bensinmarkedet er en idé som mange har gjennomført de
4532 siste årene. Her er et forsøk på en oversikt over de som finnes i
4537 <dt
>Dinside.no nettside
</dt
>
4539 <dd
>Nettavisen dinside startet for noen år siden en dugnad for å
4540 <a href=
"http://www.dinside.no/
1931/her-faar-du-billigst-bensin-diesel
">samle
4541 inn drivstoffpriser
</a
>. Tjenesten samler inn med et nettsideskjema
4542 der en må registrere seg for å delta. En SMS-tjeneste har visst
4543 eksistert tidligere, men er ute av drift
2012-
05-
31. Listen over
4544 bensinstasjoner er kun tilgjengelig for registrerte brukere, og
4545 mangler geografiske koordinater for fremvisning på kart. Listen over
4546 innsamlede bensinpriser er tilgjengelig som nettside i litt over
24
4547 timer etter registrering. Antall innsamlede priser pr. dag ligger i
4548 området
10-
35, og jeg har startet på
4549 <a href=
"https://scraperwiki.com/scrapers/dinside-bensinpriser/
">en
4550 database over de publiserte prisene
</a
> hos Scraperwiki.
</dd
>
4552 <dt
>Bitfactorys mobilapp
</dt
>
4554 <dd
>I fjor lanserte
4555 <a href=
"http://www.bitfactory.no/bensinpris.html
">selskapet Bitfactory
4556 sin landsdekkende mobilapp
</a
> (først for iphone, siden også for
4557 Android) for å samle inn drivstoffpriser og gjøre det enkelt å finne
4558 billigste stasjon i nærområdet ved hjelp av smarttelefon. Den
4559 innsamlede informasjonen er ikke publisert på web, men dagens priser
4560 kan hentes ut ved hjelp av et
4561 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_informasjon_om_Bitfactorys_Bensinpris_API.html
">web-API
4562 som jeg har dokumentert med reversutvikling
</a
>. Stasjonslisten
4563 inneholder geografiske koordinater for fremvisning på kart. Antall
4564 innsamlede priser pr. dag ser ut til å ligge rundt
200.
</dd
>
4568 <dt
>NAF Bergens nettside og iphone-app
</dt
>
4570 <dd
>I år lanserte NAF Bergen
<a href=
"http://www.drivstoffpriser.no/
">en
4571 landsdekkende iphone-app
</a
> koblet til NAF Bergens tjeneste for å
4572 samle inn og varsle brukerne om bensinpriser. Nettstedet har
4573 publisert listen over bensinstasjoner, men ikke en komplett oversikt
4574 over innsamlede priser. De har interessant statistikk over
4575 prisutviklingen som går tilbake til
2009.
</dd
>
4577 <dt
>bensinpris.net
</dt
>
4579 <dd
>Nettside med prisinformasjon for Trondheimsområdet. Informasjonen
4580 registreres via web og SMS, og krever ikke registrering. Nettsiden
4581 viser de tre siste prisene registret for bensin og disel. Har liste
4582 over kjente stasjoner tilgjengelig. Svært lite oppdatert for
4587 <p
>I tillegg er jeg kjent med drivstoffguiden.no som ser ut til å være
4588 nedlagt, og at SSB som del av beregningen av konsumprisindeksen samler
4589 inn driftstoffpriser hver måned og
4590 <a href=
"http://www.ssb.no/petroleumsalg/
">legger dem ut i
4591 PDF-format
</a
>.
</p
>
4593 <p
>Det jeg ikke forstår er hvorfor det stadig opprettes nye nett- og
4594 mobiltjenester for å samle inn bensinpriser, i stedet for å samarbeide
4595 med de eksisterende løsninger for å gjøre de gode nok til nye
4596 bruksområder. Jobben med å samle inn priser er formidabel, og hvis
4597 målet er bedre konkurranse på bensinmarkedet ville jeg tro det beste
4598 var om kundene samlet seg om _ett_ nettsted og samlet alle prisene
4599 der, i stedet for å spre innsatsen på mange nettsteder. Jeg mistenker
4600 årsaken ligger i at de aktørene som har satt opp tjenester så langt
4601 ikke har lagt opp til deling og samarbeid på like vilkår med andre
4602 aktører, og dermed gjort det vanskelig å legge til funksjonalitet som
4603 presentasjon på kart, statistisk analyse eller kvalitetssikring av
4604 bensinstasjonslisten og prisinformasjonen.
</p
>
4609 <th
>Tjeneste
</th
>
4610 <th
>Offentlig stasjons-liste
</th
>
4611 <th
>Publisert stasjons-geopunkt
</th
>
4612 <th
>Publisert API for inn-legging
</th
>
4613 <th
>Publisert API for ut-henting
</th
>
4614 <th
>Publisert alle priser
</th
>
4615 <th
>Publisert database
</th
>
4616 <th
>Lands-dekkende
</th
>
4620 <td
>Dinside
</td
>
4621 <td
>(ja)
</td
>
4622 <td
>nei
</td
>
4623 <td
>nei
</td
>
4624 <td
>nei
</td
>
4625 <td
>ja
</td
>
4626 <td
>(ja)
</td
>
4627 <td
>ja
</td
>
4631 <td
>Bitfactorys mobilapp
</td
>
4632 <td
>nei
</td
>
4633 <td
>ja
</td
>
4634 <td
>(ja)
</td
>
4635 <td
>(ja)
</td
>
4636 <td
>nei
</td
>
4637 <td
>nei
</td
>
4638 <td
>ja
</td
>
4642 <td
>drivstoffpriser.no
</td
>
4643 <td
>ja
</td
>
4644 <td
>ja
</td
>
4645 <td
>nei
</td
>
4646 <td
>nei
</td
>
4647 <td
>nei
</td
>
4648 <td
>nei
</td
>
4649 <td
>ja
</td
>
4653 <td
>bensinpris.net
</td
>
4654 <td
>ja
</td
>
4655 <td
>nei
</td
>
4656 <td
>nei
</td
>
4657 <td
>nei
</td
>
4658 <td
>nei
</td
>
4659 <td
>nei
</td
>
4660 <td
>nei
</td
>
4665 <p
>Dinside mangler dugnadsbasert kvalitetssikring av stasjonslista,
4666 georeferert informasjon og API for innlegging og uthenting av
4667 informasjon. Bitfactory mangler publisering av all innsamlet
4668 informasjon, dugnadsbasert kvalitetssikring av stasjonslista og
4669 dokumentert API for innlegging og uthenting av informasjon. NAFs
4670 løsning mangler publisering av all innsamlet informasjon og API for
4671 innlegging og uthenting av informasjon.
</p
>
4673 <p
>Jeg har nylig spurt folkene bak dinside.nos oversikt og
4674 drivstoffpriser.no om de er villige til å gi ut sine innsamlede data
4675 uten bruksbegresninger og tilby et dokumentert og publisert API for å
4676 legge inn og hente ut informasjon. Så får vi se hva de sier.
</p
>
4681 <title>Database over bensinpriser fra dinside.no
</title>
4682 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Database_over_bensinpriser_fra_dinside_no.html
</link>
4683 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Database_over_bensinpriser_fra_dinside_no.html
</guid>
4684 <pubDate>Wed,
30 May
2012 14:
30:
00 +
0200</pubDate>
4685 <description><p
>En god og offentlig kilde til bensinpriser i Norge er
4686 <a href=
"http://www.dinside.no/
1931/her-faar-du-billigst-bensin-diesel
">dinside.no
4687 sin prisoversikt
</a
> samlet inn på dugnad fra frivillige over hele
4688 landet. Den har ikke like mange priser rapportert inn som Bitfactorys
4689 mobil-app, men informasjonen som samles inn er enkelt offentlig
4690 tilgjengelig på web. Dessverre forsvinner prisene fra web etter noen
4691 dager, så for å kunne lage analyser og se trender må en lage en
4692 database ved å hente ut informasjon fra dinside.no sine nettsider over
4693 en lengre periode. Jeg startet for litt over en uke siden en
4694 innsamlingstjeneste som gjør nettopp dette. Jeg har de siste ukene
4695 lært meg å bruke
<a href=
"http://www.scraperwiki.com/
">Scraperwiki
</a
>,
4696 et nytt og nyttig verktøy for å hente ut og strukturere informasjon
4697 tilgjengelig fra nettsider, PDF-er og andre kilder og som trenger
4698 strukturering. Hvis du vil se hvordan prisene har utviklet seg, ta en
4700 <a href=
"https://scraperwiki.com/scrapers/dinside-bensinpriser/
">scraperwiki-siden
4701 med databasen
</a
> over bensinpriser. Den henter ned priser fra
4702 dinside.no hver time. Hvis du vil bidra til å bedre oversikt over
4703 bensinprisene i Norge
4704 <a href=
"http://www.dinside.no/php/int/vis_endre.php?ny=
1">registrer
4705 deg
</a
> hos dinside.no og legg inn prisene fra dine lokale
4706 bensinstasjoner.
</p
>
4708 <p
>Jeg har kun gjort dette med informasjonen fra dinside.no og ikke
4709 informasjonen fra Bitfactory pga. bekymring rundt opphavsrettslige
4710 problemstillinger. Faktainformasjonen samlet inn av brukerene av
4711 dinside.no nettsider er åpenbart publisert offentlig, mens jeg
4712 mistenker det er en juridisk gråsone om det samme gjelder
4713 informasjonen samlet inn av brukerne av bitfactorys mobilapp. Derfor
4714 bidrar jeg med å samle inn priser hos dinside.no, og anbefaler andre å
4715 gjøre det samme. Jeg prioriterer å bidra hos de som forstår verdien
4716 av å dele informasjon med andre uten bruksbegresninger.
</p
>
4721 <title>Litt informasjon om Bitfactorys Bensinpris-API
</title>
4722 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_informasjon_om_Bitfactorys_Bensinpris_API.html
</link>
4723 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_informasjon_om_Bitfactorys_Bensinpris_API.html
</guid>
4724 <pubDate>Mon,
28 May
2012 23:
55:
00 +
0200</pubDate>
4725 <description><p
>I fjor lanserte Bitfactory en
4726 <a href=
"http://www.bitfactory.no/bensinpris.html
">mobilapp for å få
4727 tilgang til bensinpriser
</a
> på landets bensinstasjoner ved å samle
4728 inn prisene på dugnad ved hjelp av mobilapp-ens brukere.
4729 Informasjonen app-ens brukere har samlet inn har så langt kun vært
4730 tilgjengelig for brukerne av app-ene, og API for å hente ut
4731 informasjonen fra andre plattformer har ikke vært publisert. Da
4732 løsningen kom spurte jeg utviklerne om de kunne publisere
4733 API-dokumentasjon og de skulle se på saken, men det har ikke skjedd så
4734 langt. Jeg antar de har vært for travelt opptatt til å publisere
4735 API-dokumentasjon.
</p
>
4737 <p
>Utrolig nok er det i følge
4738 <a href=
"http://www.dn.no/energi/article2194526.ece
">Dagens
4739 Næringsliv
</a
> og
4740 <a href=
"http://www.finnmarkdagblad.no/nyheter/article5323140.ece
">Finnmark
4741 Dagblad
</a
> bensinstasjoner som nekter å oppgi prisene sine på
4742 telefon, slik at det ikke finnes en fornuftig måte å få tak i prisene
4743 på uten å samle dem inn på stedet. Flere har dugnader på gang for å
4744 samle inn prisinformasjon om bensin, men så vidt jeg kan se er det kun
4745 <a href=
"http://www.dinside.no/php/oko/bensin/vis_prisliste.php
">dinside.no
</a
>
4746 og Bitfactorys App som får regelmessige oppdateringer. Dinsides
4747 oversikt er tilgjengelig på web for de som vil følge med, mens
4748 bitfactorys informasjon ikke er like enkelt tilgjengelig.
<p
>
4750 <p
>Jeg tok meg derfor litt tid for å revers-utvikle protokollen for
4751 Bitfactorys mobilapp for å gjøre den innsamlede informasjonen mer
4752 tilgjengelig for flere. Protokollen bruker HTTP og normal
4753 forms-notasjon for POST. Jeg lot en telefon koble seg til mitt
4754 trådløsnett, og satte opp tcpdump til å samle all trafikken mot
4755 www.bitfactory.no, og deretter tittet på alle HTTP-kallene ved hjelp
4756 av wireshark. Her er API-kallene jeg har identifisert så langt.
</p
>
4758 <p
><b
>stasjonsDatabaseUpdateStamp
</b
></p
>
4760 <p
><tt
>GET http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.stasjonsDatabaseUpdateStamp
</tt
></p
>
4762 <p
>Vet ikke helt hva dette API-kallet gjør, men navnet gjør at jeg
4763 tror den rapporterer når listen over stasjoner sist ble endret.
4764 Returverdien er et tall som pr.
2011-
12-
09 er
1319145491 og
4765 pr.
2012-
05-
28 er
1336420693. Mitt gjett er at dette er sekunder
4766 siden
1. januar
1970 ala det en finner på Linux, som kan konverteres
4767 til en leselig dato med
<tt
>perl -e
'print
4768 scalar(localtime(
1319145491)),
"\n
"'</tt
>. Den første verdien
4769 konverterer da til
"Thu Oct
20 23:
18:
11 2011", mens den andre
4770 konverteres til
"Mon May
7 21:
58:
13 2012".
</p
>
4772 <p
><b
>GetXMLDatabase
</b
></p
>
4774 <p
><tt
>echo password=XYZXYZXYZXYZX | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/GetXMLDatabase.php
</tt
></p
>
4776 <p
>Henter ned listen med stasjoner på XML-format. Argumentet er
4777 password som muligens følger med i programpakken og eventuelt
4778 genereres av app-en. Nedlasting med samme passord flere ganger ser
4779 ikke ut til å fungere. Innholdet er ca.
1600 stasjoner, men manglet
4780 bensinstasjonen i min hjemkommune Ballangen da jeg sjekket, så den er
4781 ikke komplett. Formatet på selve listen ser slik ut (klippet):
</p
>
4783 <p
><pre
>
4784 &lt;?xml version=
"1.0" encoding=
"UTF-
8"?
&gt;
4785 &lt;STASJONSDATABASE
&gt;
4786 &lt;STASJON
&gt;
4787 &lt;NAME
&gt;
&lt;/NAME
&gt;
4788 &lt;ADDRESS
&gt;
&lt;/ADDRESS
&gt;
4789 &lt;ID
&gt;
0&lt;/ID
&gt;
4790 &lt;LATITUDE
&gt;
0.000000&lt;/LATITUDE
&gt;
4791 &lt;LONGITUDE
&gt;
0.000000&lt;/LONGITUDE
&gt;
4792 &lt;COMPANY
&gt;
&lt;/COMPANY
&gt;
4793 &lt;/STASJON
&gt;
4794 &lt;STASJON
&gt;
4795 &lt;NAME
&gt;Statoil Best Eidsvoll Verk
&lt;/NAME
&gt;
4796 &lt;ADDRESS
&gt;Gamle Trondheimsvei
339 2074 Eidsvoll Verk
&lt;/ADDRESS
&gt;
4797 &lt;ID
&gt;
1&lt;/ID
&gt;
4798 &lt;LATITUDE
&gt;
60.303902&lt;/LATITUDE
&gt;
4799 &lt;LONGITUDE
&gt;
11.168100&lt;/LONGITUDE
&gt;
4800 &lt;COMPANY
&gt;Best
&lt;/COMPANY
&gt;
4801 &lt;/STASJON
&gt;
4803 &lt;STASJON
&gt;
4804 &lt;NAME
&gt;Esso Andenes
&lt;/NAME
&gt;
4805 &lt;ADDRESS
&gt;Falcksgate
9,
8480 Andenes
&lt;/ADDRESS
&gt;
4806 &lt;ID
&gt;
1822&lt;/ID
&gt;
4807 &lt;LATITUDE
&gt;
69.320999&lt;/LATITUDE
&gt;
4808 &lt;LONGITUDE
&gt;
16.118700&lt;/LONGITUDE
&gt;
4809 &lt;COMPANY
&gt;Esso
&lt;/COMPANY
&gt;
4810 &lt;/STASJON
&gt;
4811 &lt;/STASJONSDATABASE
&gt;
4812 </pre
></p
>
4814 <p
><b
>GetBanStatus
</b
></p
>
4816 <p
><tt
>echo UDID=Android-
123456789012345 | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.GetBanStatus.php
</tt
></p
>
4818 <p
>Vet heller ikke helt hva dette API-kallet gjør. Navnet gjør at jeg
4819 tror den rapporterer om telefonen med UDID oppgitt som argument er
4820 bannlyst fra tjenesten. Bannlysning gjør antagelig at telefonen ikke
4821 kan brukes til å registrere bensinpriser, men det er også mulig det
4822 blokkerer for å se på priser. Eneste POST-argument er UDID, som ser
4823 ut til å være den unike ID-en til en mobil-enhet. Returnverdi er
'NO
'
4824 for alle UDID-verdier jeg har testet. Gjetter på at alternativ
4825 returverdi er
'YES
', men har ikke sett en slik verdi så langt.
</p
>
4827 <p
><b
>PriserVedStasjoner
</b
></p
>
4829 <p
><tt
>echo
'stasjoner=
810,
364&day=
0' | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.PriserVedStasjoner.php
</tt
></p
>
4831 <p
>Dette kallet henter ut priser registrert på en eller flere
4832 bensinstasjoner. Den tar to POST-argumenter,
"stasjoner
" som er
4833 kommaseparert liste over stasjons-IDer (numeriske), og
"day
" som bør
4834 settes til
"0" for å få ut informasjon om priser. Usikker på hva
4835 day-tallet betyr, men mistenker det har med hvor langt tilbake i tid
4836 det skal hentes ut informasjon.
</p
>
4838 <p
>Resultatet som kommer tilbake er en kommaseparert liste for hver
4839 enkelt stasjon, med
&lt;br
&gt; som skillemarkør mellom hver stasjon.
4840 Ikke helt sikker på hva alle feltene er. Her er mine gjett:
</p
>
4842 <p
><table
>
4843 <tr
><ht
>Felt
</ht
><ht
>Beskrivelse
</ht
></tr
>
4844 <tr
><td
>1</td
><td
>Bensinstasjons-ID
</td
></tr
>
4845 <tr
><td
>2</td
><td
>Pris for blyfri
95 oktan, flyttall med punktum som desimalskille.
</td
></tr
>
4846 <tr
><td
>3</td
><td
>Klokkeslett da prisen ble oppdatert, format HH:MM.
</td
></tr
>
4847 <tr
><td
>4</td
><td
>Telefon-ID på formen Android-
123456789012345 eller hex-kodet streng/MD5-sum
</td
></tr
>
4848 <tr
><td
>5</td
><td
>tall, uviss betydning. muligens relatert til day-verdien.
<b
>Oppdatering
2012-
06-
02: Denne verdien er antall bekreftelser en gitt pris har fått.
</td
></tr
>
4849 <tr
><td
>6</td
><td
>Pris for blyfri
98-oktan?
</td
></tr
>
4850 <tr
><td
>7</td
><td
>samme som felt
3</td
></tr
>
4851 <tr
><td
>8</td
><td
>samme som felt
4</td
></tr
>
4852 <tr
><td
>9</td
><td
>samme som felt
5</td
></tr
>
4853 <tr
><td
>10</td
><td
>Pris for disel
</td
></tr
>
4854 <tr
><td
>11</td
><td
>Samme som felt
3</td
></tr
>
4855 <tr
><td
>12</td
><td
>Samme som felt
4</td
></tr
>
4856 <tr
><td
>13</td
><td
>Samme som felt
5</td
></tr
>
4857 </table
></p
>
4859 <p
>En stasjonsoppføring består dermed av av bensinstasjons-ID og
4860 deretter tre blokker for
95-oktan bensin,
98-oktan bensin og
4863 <p
><b
>PriserVedStasjon
</b
></p
>
4865 <p
><tt
>echo
'id=
736&day=
0' | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.PriserVedStasjon.php
</tt
></p
>
4867 <p
>Ser ut til å returnere informasjon for en enkelt bensinstasjon.
4868 Formatet er dato på formen
"08_12_2011
" for
2011-
12-
08, og noe som ser
4869 ut som samme format som fra PriserVedStasjoner. For stasjoner der
4870 intet er registrert returnerer den
"NO RESULTS
".
</p
>
4872 <p
><b
>AllePriser
</b
></p
>
4874 <p
><tt
>echo day=
0 | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.AllePriser.php
</tt
></p
>
4876 <p
>Returnere liste med av alle stasjoner det er registrert oppdaterte
4877 priser på siste
24 timer (eller er det fra ca. midnatt dagen før?).
4878 Returnerer
"NO RESULTS
" når listen er tom. Ellers returnerer den en
4879 dato på formen
"Thursday_09_12_2011
" fulgt av
&lt;br
&gt; og deretter
4880 en liste med stasjoner på samme format som PriserVedStasjoner.
</p
>
4885 <title>OpenOffice.org fungerer da fint for blinde?
</title>
4886 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/OpenOffice_org_fungerer_da_fint_for_blinde_.html
</link>
4887 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/OpenOffice_org_fungerer_da_fint_for_blinde_.html
</guid>
4888 <pubDate>Mon,
21 May
2012 23:
20:
00 +
0200</pubDate>
4889 <description><p
>De siste dagene har høringsuttalelsene om DIFIs forslag til
4890 standardkatalog v3.1 blitt
4891 <a href=
"http://www.standard.difi.no/hoyring/hoyring-om-nye-anbefalte-it-standarder?tab=comments
">publisert
4892 på DIFIs nettside
</a
>, og jeg kunne der glede meg over at
4893 <a href=
"http://wiki.nuug.no/uttalelser/
201204-standardkatalog-v3.1
">NUUGs
</a
>
4894 uttalelse er kommet med. En uttalelse som overrasker og forvirrer meg
4896 <a href=
"http://www.standard.difi.no/filearchive/norges-blindeforbund.pdf
">den
4897 fra Norges Blindeforbund
</a
>, som
5 år etter at Klaus Knopper sammen
4898 med sin blinde kone blant annet
4899 <a href=
"http://www.nuug.no/aktiviteter/
20071211-accessibility/
">demonstrerte
4900 høyttalende OpenOffice.org på nynorsk for blinde
</a
> på et NUUG-møte.
</p
>
4902 <p
><a href=
"https://www.blindeforbundet.no/
">Norges Blindeforbund
</a
>
4903 skriver følgende, som for meg virker å være formulert på sviktende
4906 <p
><blockquote
>
4907 <p
>Bruk av fri programvare
4909 <p
>I FRIPROGSENTERET, RAPPORT
2009-
02: Universell utforming
4910 <a href=
"http://www.kunnskapsbazaren.no/filer/Friprogsenteret-Rapport-Universell_utforming.pdf
">http://www.kunnskapsbazaren.no/filer/Friprogsenteret-Rapport-Universell_utforming.pdf
</a
>
4911 sies det
"Det finnes i dag ikke mange fri programvare-rammeverk eller
4912 generelle løsninger som støtter tilgjengelighet eller som er
4913 universelt utformet.
"</p
>
4915 <p
>Til tross for at det gjennom prinsippene i fri programvare åpnes
4916 for større frihet til selv å påvirke programvareløsninger i retning av
4917 universell utforming viser praksis at virkeligheten er en annen.
4918 Mange av de mest alminnelige frie programvarepakkene mangler delvis
4919 eller fullstendig tilgjengelighet for mennesker med nedsatt
4920 syn. Eksempler på dette er OpenOffice og LibreOffice m.fl.
</p
>
4922 <p
>En annen utfordring ved bruk av fri programvare kan være manglende
4923 kundestøtte og muligheter til opplæring i bruk av løsningen. Svaksynte
4924 og blinde har et høyere behov for denne typen støtte enn andre brukere
4925 ettersom mange av dem har behov for tilleggsprogramvare som skal
4926 fungere sammen med den opprinnelige programvaren, og ettersom man ikke
4927 har de samme muligheter for overblikk over grensesnittet som en seende
4928 bruker. I tillegg til dette kommer de mer tilgjengelighetstekniske
4929 utfordringene som ofte må løses i samarbeid med
4930 programvareleverandør/produsent.
</p
>
4932 <p
>Fri programvare er ikke på samme måte underlagt lovgivning gjennom
4933 for eksempel diskriminerings og tilgjengelighetsloven ettersom det
4934 ikke alltid finnes en produsent/tilbyder av tjenesten eller produktet.
</p
>
4936 <p
>Norges Blindeforbund krever at universell utforming og
4937 brukskvalitet tas med som viktige hensyn i utredninger som ligger til
4938 grunn for valg av standarder som primært leder brukeren mot fri
4939 programvare. Et eksempel på dette er bruk av dokumentformatet ODF som
4940 leder brukeren i retning av OpenOffice, som er helt eller delvis
4941 utilgjengelig for svaksynte og blinde – noe avhengig av plattform og
4942 hjelpemiddelprogramvare.
</p
>
4944 </blockquote
></p
>
4946 <p
>Jeg håper noen involvert i OpenOffice.org og/eller LibreOffice tar
4947 kontakt med Norges Blindeforbund og oppklarer det som for meg virker å
4948 være en misforståelse, i og med at OpenOffice.org så vidt jeg vet
4949 fungerer fint også for blinde.
</p
>
4951 <p
>Jeg ble minnet på problemstillingen da jeg leste Slashdot-saken om
4952 "<a href=
"http://linux.slashdot.org/story/
12/
05/
21/
1417221/the-state-of-linux-accessibility
">The
4953 State of Linux Accessibility
</a
>", som også hevder at Linux fungerer
4954 utmerket for blinde.
</p
>
4959 <title>Skolelinux-intervju: Alf Tonny Bätz
</title>
4960 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Alf_Tonny_B_tz.html
</link>
4961 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Alf_Tonny_B_tz.html
</guid>
4962 <pubDate>Sun,
20 May
2012 11:
50:
00 +
0200</pubDate>
4963 <description><p
><a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux-prosjektets
</a
>
4964 musiker og mannen bak
4965 <a href=
"http://wiki.debian.org/DebianEdu/Documentation/Manuals/Rosegarden/
">opplæringsdokumentene
4966 i Rosegarden
</a
>
4967 (
<a href=
"http://maintainer.skolelinux.org/debian-edu-doc/nb/rosegarden-manual.html
">norsk
4968 utgave
</a
>) for musikklærere, Alf Tonny Bätz, er neste mann ut i min
4969 intervjurunde av folkene bak Skolelinux-løsningen. Jeg har kjent Alf
4970 Tonny siden vi møttes som barn på påskefjellet i Ofoten, og ble
4971 gledelig overrasket da han dukket opp i Skolelinux-prosjektet etter å
4972 ikke ha sett noe til ham på mange år.
</p
>
4974 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
4976 <p
>Jeg er utdannet kokk av yrke, og har utøvet yrket i
12 år. Men
4977 etter at ryggen sa takk før seg, studerte jeg nettverksadministrasjon
4978 ved Næringsakademiet i Bergen årene
2008-
2009 slik at jeg kunne
4979 forfølge en av mine største interesser - data. Til daglig jobber jeg
4980 ved
<a href=
"http://www.narvikskolen.no/parken/
">Parken
4981 ungdomsskole
</a
> med å drifte skolens PC-er. Har også litt
4982 musikkundervisning.
</p
>
4984 <p
>Mitt mål er å bevisstgjøre musikklærene mulighetene med de frie
4985 programmene som finnes i Skolelinux, blant annet Rosegarden.
</p
>
4987 <p
>Har i mange år drevet med musikk og en av grunnen til at Rosegarden
4988 falt i smak for min del, var fordi denne fungere og ligner mest på
4989 Windows-programmet (cubase) jeg jobbet mye med da jeg i mine yngre
4990 dager var «Windows fanatiker». Ble introdusert til Linux av en kompis
4991 av meg for omtrent
14 år siden, og har bare blitt mer og mer glad i
4992 dette operativsystemet.
</p
>
4994 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
4996 <p
>Da jeg ble sykemeldt fra min gamle jobb, og måtte omskoleres,
4997 havnet jeg i
2007 sammen med Viggo Fedreheim på IKT-avdelingen i
4998 Narvik kommune, der ble jeg for første gang introdusert til
4999 Skolelinuxprosjektet.
</p
>
5001 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
5003 <p
>Skolelinux er enkelt å holde i drift og masse flotte programmer som
5004 geogebra, ktouch og kgeografi følger med pakken. Man kan ta i bruk
5005 gamle PC-er igjen, slik at skoler med dårlig råd får opp en brukbar
5006 PC-park. PC-er som er ca
6-
9 år gamle fungere tilfredstillende, bare
5007 de har
512 MB RAM eller mer.
</p
>
5009 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
5011 <p
>Ulempene er at noen av de pedagogiske programmene som lærene ønsker
5012 å bruke fungere dårlig med Linux. Mye pga. av at disse programmene
5013 blir ikke laget til Linuxbaserte operativsystemer.
</p
>
5015 <p
>Video- og bilde-redigering har dessverre en del mangler, mange av
5016 programmene har en tendens til og krasje. Det gjelder blant annet
5017 <a href=
"http://www.kdenlive.org/
">kdenlive
</a
> og
5018 <a href=
"http://www.openshotvideo.com/
">openshot
</a
>, for å nevne
5019 noen. De er ikke stabile nok. Når elevene kommer med filmsnutter de
5020 ønsker og jobbe med, så godtar ikke programmene filene, og når elevene
5021 jobber med redigering bare krasjer programmene uten forvarsel. Det er
5022 for vanskelig å få noe som bare fungerer ut av boksen her. Når en elev
5023 plugger inn et videokamera eller fotoapparat så er det alltid noe som
5024 ikke vil fungere. Programmene godtar ikke format, godtar ikke
5025 kameraet, osv., osv. Det er dessverre med på og dra ned en positiv
5026 opplevelse av bruk av fri programvare.
</p
>
5028 <p
>Man må ofte bruke flere en et video redigerings program før og få
5029 fullført en ønsket oppgave.
</p
>
5031 <p
>Eksempel:
</p
>
5033 <p
>Hvis det ene programmet ikke vil ta i mot videofilen klarer et
5034 annet det, men det programmet som klarer det kan ikke gjøre de samme
5035 oppgavene som det programmet som ikke ville ta i mot filen,
5036 Tilsvarende er det med foto, man må bruke flere programmer for å få
5037 et ferdig resultat. Til dags dato har jeg enda ikke funnet et video-
5038 og fotoprogram som kan tilfredstillende fullføre en oppgave.
</p
>
5040 <p
>Så man kan klare og fullføre en oppgave, men i verste fall må man
5041 innom
3-
4 programmer for å få det til. Så jeg har enda ikke til dags
5042 dato sett at et program fungere
100% til alt.
</p
>
5044 <p
>Det programmet jeg har best erfaring til er
5045 <a href=
"http://cinelerra.org/
">cinelerra
</a
>, men dessverre har det
5046 også tendenser og krasje av og til uten grunn.
</p
>
5048 Lydsystemet kan også være et mareritt. Konkret snakker jeg om når du
5049 bruker for eksempel et smartboard, så følger det med USB-lydkort på
5050 disse. Problemet ligger her i at systemet ikke vil velge rett
5051 lydkort, så man må inn med padevchooser for å sette opp PulseAudio
5052 til og velge at USB-lydkortet skal brukes. Det blir for tungvindt for
5053 lærene, de ønsker at ting skal fungere med en gang. (min løsning på
5054 det problemet ble at jeg måtte deaktivere lydkortet som fantes på
5055 maskinen) men da må man bestandig slå på smartboard-tavla.
5057 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
5059 Programmene jeg bruker mest av er: Rosegarden, jack, qsynth, audacity,
5060 k3b, openttd og libreoffice.
5062 <p
><strong
>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
5063 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong
></p
>
5065 Jeg tror det må bevisstgjøring av Skolene til, dvs. reklamere høylytt
5066 og fortelle og vise de andre skolene at frie programvarer faktisk
5067 fungere. Jeg trur faktisk mange ikke vet at det finnes frie
5073 <title>Dør Unix, eller lever den videre som Linux?
</title>
5074 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/D_r_Unix__eller_lever_den_videre_som_Linux_.html
</link>
5075 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/D_r_Unix__eller_lever_den_videre_som_Linux_.html
</guid>
5076 <pubDate>Tue,
15 May
2012 10:
20:
00 +
0200</pubDate>
5077 <description><p
>Peter Hidas fra Gartner melder i Computerworld at
5078 <a href=
"http://www.idg.no/computerworld/article245011.ece
">Unix
5079 nedkjempes av Linux og Windows
</a
>. For meg er påstanden meningsløs,
5080 da Linux er en variant av Unix, og hele diskusjonen om Linux er Unix
5081 eller ikke er utdatert og uinteressant. Jeg ser at Helge Skrivervik
5082 deler mitt syn på saken i sin kommentar fra i går om at
5083 "<a href=
"http://www.mymayday.com/blogs/
2012/unix-linux
">Unix vs. Linux
5084 = uinteressant
"</a
>.
</p
>
5086 <p
>I
<a href=
"http://www.nuug.no/
">NUUG
</a
>-sammenheng møter jeg av og
5087 til folk som tror NUUG er for avdankede folk som driver med den samme
5088 Unix-varianten som Peter Hidas skriver om i sin kommentar, og dermed
5089 er en foreningen for avdankede teknologer interessert i døende
5090 teknologi. Intet kunne være lengre fra sannheten.
</p
>
5092 <p
>NUUG er en forening for oss som har sans for fri programvare, åpne
5093 standarder og Unix-lignende operativsystemer, som Ubuntu, FreeBSD,
5094 Debian, Mint, Gentoo, Android, Gnome, KDE, LXDE, Firefox, LibreOffice,
5095 ODF, HTML, C++, ECMA-Script, etc. Kort sagt der nyskapning skjer på
5096 IT-fronten i dag. Det innebærer selvfølgelig også de som er
5097 interessert i de
"gamle
" Unix-ene som Solaris og HP-UX, men de er bare
5098 et lite mindretall blant NUUGs medlemmer. De aller fleste medlemmene
5099 har i dag fokus på Linux.
</p
>
5104 <title>Intervju med digi.no om Norge Digitalt og Openstreetmap
</title>
5105 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Intervju_med_digi_no_om_Norge_Digitalt_og_Openstreetmap.html
</link>
5106 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Intervju_med_digi_no_om_Norge_Digitalt_og_Openstreetmap.html
</guid>
5107 <pubDate>Fri,
11 May
2012 23:
40:
00 +
0200</pubDate>
5108 <description><p
>I går ble jeg kontaktet på epost av
5109 <a href=
"http://www.digi.no
">digi.no
</a
>s Eirik Rossen som lurte på om
5110 jeg hadde noen kommentarer til
5111 <a href=
"http://www.statkart.no/statkart.ny.no/nor/Statens_kartverk/Om_Statens_kartverk/Pressesenter/Nyhetsarkiv/Nyheter_2012/mai/Norge+i+tet+på+digitale+kartdata.d25-SwZLMWg.ips
">kartverkets
5112 pressemelding
</a
> om Norges tetplassering når det gjelder
5113 kart-tilgjengelighet. Jeg svarte følgende, som resulterte i noen
5115 <a href=
"http://www.digi.no/
895420/norge-i-tet-paa-digitale-kartdata#debatt
">Digis
5116 dekning
</a
> av kartverkets pressemelding.
</p
>
5118 <p
><blockquote
>
5119 <p
>Takk for muligheten til å kommentere.
</p
>
5121 <p
>Pressemeldingen omhandler tilgjengeligheten av kart for aktører som er
5122 medlem i kartellet Norge Digitalt. Det er ingen overraskelse for meg
5123 at tilgjengeligheten til kart hos disse medlemmene er god. Men for
5124 oss på utsiden av kartellet er tilgjengelighet av det som burde være
5125 felleskapets og innbyggernes kart dårlig.
</p
>
5127 <p
>Bruksvilkårene til kartene fra medlemmene i Norge Digital hindrer
5128 nyskapning og selv om en er villig til å betale den ublu prisen som
5129 forlanges får en fortsatt ikke tilgang til kartdata uten
5130 bruksbegresninger. Derfor bruker jeg heller tid på å gjøre
5131 fribrukskartet OpenStreetmap bedre. Der fremmer bruksvilkårene
5132 nyskapning og lar meg skape nye tjenester uten å måtte søke om
5133 tillatelse fra det offentlige.
</p
>
5135 <p
>En annen problemstilling er jo sikkerhet til fjells og til sjøs.
5136 Mon tro hvor mange ulykker på sjøen som kunne vært unngått hvis
5137 sjøkartdata var tilgjengelig uten bruksbegrensninger, slik at enhver
5138 med GPS eller kartplotter tilnærmet kostnadsfritt kunne sikre seg mest
5139 mulig oppdaterte sjøkart? Det hjelper jo ikke at offentlige etater
5140 har enkel tilgang til sjøkartene når det samme ikke gjelder hver
5141 båtkaptein og småbåtfører. Jeg tror samfunnet som helhet hadde tjent
5142 på å unngå kostnadene ved disse ulykkene ved å tvinge sjøkartverket
5143 til å publisere sine kartdata på Internet uten bruksbegresninger.
</p
>
5144 </blockquote
></p
>
5149 <title>NUUGs leverer høringsuttalelse om v3.1 av statens referansekatalog
</title>
5150 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_leverer_h_ringsuttalelse_om_v3_1_av_statens_referansekatalog.html
</link>
5151 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_leverer_h_ringsuttalelse_om_v3_1_av_statens_referansekatalog.html
</guid>
5152 <pubDate>Fri,
27 Apr
2012 15:
30:
00 +
0200</pubDate>
5153 <description><p
>NUUG-styremedlem Hans-Petter Fjeld
5154 <a href=
"https://plus.google.com/u/
0/
110394259537201279374/posts/AGzRmAuFdW1
">meldte
5155 nettopp
</a
> at han har sendt inn
<a href=
"http://www.nuug.no/
">NUUG
</a
>s
5156 høringsuttalelse angående Difi sin standardkatalog v3.1. Jeg er veldig
5157 glad for at så mange bidro og sikret at vår stemme blir hørt i denne
5158 høringen. Anbefaler alle å lese våre
5159 <a href=
"http://wiki.nuug.no/uttalelser/
201204-standardkatalog-v3.1
">to
5160 sider med innspill
</a
>.
</p
>
5165 <title>Holder de ord og NUUG lanserer testtjeneste med stortingsinformasjon
</title>
5166 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Holder_de_ord_og_NUUG_lanserer_testtjeneste_med_stortingsinformasjon.html
</link>
5167 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Holder_de_ord_og_NUUG_lanserer_testtjeneste_med_stortingsinformasjon.html
</guid>
5168 <pubDate>Sun,
22 Apr
2012 15:
45:
00 +
0200</pubDate>
5169 <description><p
>I
5170 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_har_mine_representanter_stemt_i_Storinget_.html
">januar
5171 i fjor
</a
> startet vi i NUUG arbeid med å gjøre informasjon om hvem
5172 som har stemt hva på
<a href=
"http://www.stortinget.no/
">Stortinget
</a
>
5173 enklere tilgjengelig. I løpet av få måneder fant vi sammen med
5174 organisasjonen
<a href=
"http://www.holderdeord.no/
">Holder de ord
</a
>
5175 som arbeidet mot et lignende mål.
</p
>
5177 <p
>Siden den gang har vi fått tak i maskinelt lesbart informasjon om
5178 hvem som stemte hva mellom
1990 og våren
2010, og tilgang til
5179 stortingets nye datatjeneste som har informasjon fra høsten
2011 til i
5180 dag. Det gjenstår litt arbeid med det første datasettet, men
5181 datasettet fra høsten
2011 er klart til bruk. Begge datasettene er
5182 tilgjengelig
<a href=
"https://gitorious.org/nuug/folketingparser
">via
5183 git
</a
>.
</p
>
5186 <a href=
"http://www.goopen.no/holder-de-ord-datadrevet-oppfolging-av-politiske-lofter/
">Go Open
</a
> i morgen lanserer
5187 NUUG sammen med Holder de ord
<a href=
"http://beta.holderdeord.no/
">en
5188 test-tjeneste
</a
> som viser hva som er og blir behandlet på Stortinget og
5189 hvem som har stemt hva siden oktober i fjor. Du får herved mulighet
5190 til å ta en sniktitt.
</p
>
5195 <title>Forskning:
"GPL gir lokal frihet og kontroll gjennom omfordeling av makt fra produsent til bruker
"</title>
5196 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forskning___GPL_gir_lokal_frihet_og_kontroll_gjennom_omfordeling_av_makt_fra_produsent_til_bruker_.html
</link>
5197 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forskning___GPL_gir_lokal_frihet_og_kontroll_gjennom_omfordeling_av_makt_fra_produsent_til_bruker_.html
</guid>
5198 <pubDate>Sun,
15 Apr
2012 13:
00:
00 +
0200</pubDate>
5199 <description><p
>Da jeg googlet etter noe annet kom jeg tilfeldigvis over
5200 <a href=
"http://www.duo.uio.no/sok/work.html?WORKID=
58309">en
5201 hovedfagsoppgave
</a
> ved Universitetet i Oslo som diskuterer verdien
5202 av GPLs fire friheter for brukerne av IT-systemer. Jeg ble fascinert
5203 over det som presenteres der. Her er sammendraget:
</p
>
5205 <p
><blockquote
>
5207 <p
>Motivasjonen til å skrive denne oppgaven er en personlig undring
5208 over hvorfor det primært, og ofte eksklusivt, fokuseres på det
5209 økonomiske aspektet ved utredninger om fri programvare er et godt valg
5210 for det offentlige. Fri og produsenteid programvare bygger på
5211 fundamentalt forskjellige ideologier som kan ha implikasjoner utover
5212 økonomiske kostnader. Kunnskapskulturen som er med på å definere fri
5213 programvare er basert på åpenhet, og er en verdi i seg selv.
</p
>
5215 <p
>Oppgavens tema er programvarelisensen GPL og frihet. GPL-lisensiert
5216 programvare gir visse friheter i forhold til produsenteid
5217 programvare. Mitt spørsmål er om, og eventuelt i hvilken utstrekning,
5218 disse frihetene blir benyttet av ulike brukere og hvordan de
5219 manifesterer seg for disse brukerne. Sentrale spørsmål i oppgaven
5223 <li
>Hvordan fordeles handlekraft gjennom lisensieringen av programvaren?
</li
>
5224 <li
>Hvilke konsekvenser har programvarelisensen for de ulike brukere?
</li
>
5227 <p
>Fri programvare gir blant annet brukeren mulighet til å studere og
5228 modifisere kildekoden. Denne formen for frihet erverves gjennom
5229 kunnskap og krever at brukeren også er en ekspert. Hva skjer med
5230 frihetene til GPL når sluttbrukeren er en annen? Dette diskuteres i
5231 dialog med informantene.
</p
>
5233 <p
>Jeg har i denne oppgaven samlet inn intervjudata fra IKT-ansvarlige
5234 ved grunnskolene i Nittedal kommune, driftsansvarlig og IKT-veilederen
5235 for skolene i kommunen, samt IKT-koordinator for utdanning i Akershus
5236 fylkeskommune og bokmåloversettere av OpenOffice.org. Den empiriske
5237 delen av oppgaven er delt inn i to seksjoner; den første omhandler
5238 operativsystemet Skolelinux, den andre kontorprogrampakken
5239 OpenOffice.org.
</p
>
5241 <p
>Som vi vil se gir GPL lokal frihet og kontroll gjennom omfordeling
5242 av makt fra produsent til bruker. Brukerens makt analyseres gjennom
5243 begrepene brukermedvirkning og handlingsfrihet. Det blir også lagt
5244 vekt på strukturelle forhold rundt bruken av teknologi, og spesielt de
5245 økonomiske begrepene nettverkseksternaliteter, innlåsing og
5246 stiavhengighet. Dette er begreper av spesiell nytte når objektet som
5247 omsettes eller distribueres er et kommunikasjonsprodukt, fordi verdien
5248 til et slikt gode for en potensiell bruker avhenger av antall
5249 eksisterende brukere av godet. I tilknytning til denne problematikken
5250 inneholder oppgaven også en diskusjon rundt åpne standarder og
5253 <p
>Oppgaven konkluderer med at de «fire frihetene» som GPL-lisensen er
5254 laget for å beskytte er av avgjørende betydning for bruken av
5255 OpenOffice.org og Skolelinux, i Akershus fylkeskommune såvel som i
5256 skolene i Nittedal. Distribusjonen av handlekraft er ikke helt
5257 symmetrisk. Det er først og fremst de profesjonelle utviklerne i
5258 Skolelinux som direkte kan nyttiggjøre seg friheten til å endre kode,
5259 mens en sluttbruker som Nittedal kommune nyttiggjør seg den økonomiske
5260 friheten til å kunne distribuere programmene. Det er imidlertid også
5261 slik at ingen aktør klarer seg uten alle disse «frihetene».
</p
>
5262 </blockquote
></p
>
5264 <p
>Jeg fant også en masteroppgave fra
2006, men der ligger ikke
5265 komplett oppgave tilgjengelig. På tide å holde et øye med
5266 <a href=
"http://www.duo.uio.no/sok/search.html?q=skolelinux
">Skolelinux-søket
</a
>
5267 til DUO...
</p
>
5273 <title>Jeg skal på konferansen Go Open
2012</title>
5274 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_skal_p__konferansen_Go_Open_2012.html
</link>
5275 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_skal_p__konferansen_Go_Open_2012.html
</guid>
5276 <pubDate>Fri,
13 Apr
2012 11:
30:
00 +
0200</pubDate>
5277 <description><p
>Jeg har tenkt meg på konferansen
<a href=
"http://www.goopen.no/
">Go
5278 Open
2012</a
> i Oslo
23. april.
5279 <a href=
"http://www.nuug.no/
">Medlemsforeningen NUUG
</a
> deler ut
5280 <a href=
"http://www.nuug.no/prisen/
">prisen for fremme av fri
5281 programvare i Norge
</a
> der i år. Kommer du?
</p
>
5286 <title>56 kommuner omfavner FiksGataMi
</title>
5287 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/
56_kommuner_omfavner_FiksGataMi.html
</link>
5288 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/
56_kommuner_omfavner_FiksGataMi.html
</guid>
5289 <pubDate>Fri,
30 Mar
2012 21:
40:
00 +
0200</pubDate>
5290 <description><p
>I dag omfavnet nok en kommune NUUGs
5291 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/
">FiksGataMi
</a
>. Med
56 kommuner
5292 som lenker til FiksGataMi fra sine hjemmesider er
"markedsandelen
"
5293 oppe i
13% (av
429 kommuner). Sist ut er Sel kommune, som slår følge
5294 med kommunene Askim, Askøy, Audnedal, Aure, Bærum, Eide, Farsund,
5295 Flekkefjord, Folldal, Gran, Grue, Hadsel, Halden, Halsa, Hamar, Hobøl,
5296 Holtålen, Hægebostad, Høyanger, Kongsberg, Kristiansund, Kvinesdal,
5297 Kviteseid, Levanger, Lindesnes, Luster, Lyngdal, Lørenskog, Løten,
5298 Mandal, Marnardal, Moss, Namsos, Nissedal, Nordreisa, Randaberg,
5299 Rindal, Sirdal, Skiptvet, Sortland, Spydeberg, Stjørdal, Stord, Søgne,
5300 Sør-Odal, Tolga, Trysil, Tynset, Tysvær, Ullensvang Herad, Vennesla,
5301 Verdal, Vågan, Vågå og Åseral.
</p
>
5303 <p
>I snitt rapporteres det nå
150 meldinger fra innbyggerne i uka via
5304 FiksGataMi.
</p
>
5309 <title>Linux-skoler har høyere PC-tetthet enn landsgjennomsnittet - pressemelding fra FRiSK
</title>
5310 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Linux_skoler_har_h_yere_PC_tetthet_enn_landsgjennomsnittet___pressemelding_fra_FRiSK.html
</link>
5311 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Linux_skoler_har_h_yere_PC_tetthet_enn_landsgjennomsnittet___pressemelding_fra_FRiSK.html
</guid>
5312 <pubDate>Fri,
30 Mar
2012 19:
30:
00 +
0200</pubDate>
5313 <description><p
>I dag har
<a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no
">FRiSK
</a
>
5314 sendt ut følgende pressemelding basert på mine beregninger av
5315 PC-tetthet på Linux-skoler:
</p
>
5317 <p
><strong
>Linux-skoler har høyere PC-tetthet enn
5318 landsgjennomsnittet
</strong
></p
>
5320 <p
>Oslo,
30 Mars
2012</p
>
5322 <p
>Det er store forskjeller på skolenes digitale tilstand, viser
5323 undersøkelsen Monitor
2011 som er laget på oppdrag fra
5324 Kunnskapsdepartementet. Dette har ført til debatt om PC-tilgangen i
5325 skolen, og om de med Linux i skolen gjør det bedre bedre eller
5326 dårligere enn snittet i landet.
</p
>
5328 <p
>Nå har vi tallene. Skoler med Linux har
36% større PC-tetthet en
5329 landsgjennomsnittet. På spørsmål hvorfor skoler med Linux har større
5330 PC-tetthet, observerer Paul Reidar Løsnesløkken som er IKT-konsulent i
5331 Nord-Odal:
</p
>
5333 <p
><blockquote
>"Vi erfarer at klienter med Skolelinux har god funksjon
5334 til de er
8 til
10 år gamle. Dette er omtrent dobbelt så lenge som
5335 andre løsninger, og skolene får mer datautstyr for
5336 pengene.
"</blockquote
></p
>
5338 <p
>Undersøkelsen baserer seg på
56 skoler som har gjort det offentlig
5339 at de kjører Skolelinux eller annen Linux-utgave. De kan også ha PC-er
5340 med Windows i skolenettet. Når en sammenligner PC-tetthetene på
5341 skolene i kommunene Flora, Harstad, Kongsvinger, Narvik, Nittedal,
5342 Nord-Odal og Randaberg, er det i snitt
2,
28 elev pr. PC på skolene med
5343 Linux. På landsbasis er det
3.11 elev per PC i grunnskolen, i følge
5344 side
95 i Monitor-rapporten for
2011. Målingen viser dermed
36% større
5345 PC-tetthet i skoler med Linux.
</p
>
5347 <p
><strong
>Om Skolelinux/Debian Edu
</strong
></p
>
5349 <p
>Skolelinux har til hensikt å gi alle barn full tilgang til
5350 skoleaktuelle dataprogram på sitt eget morsmål. Derfor følger det med
5351 godt over
100 skoleaktuelle programmene laget for læring. De fleste
5352 programmene er oversatt til over
50 språk. Elevene skal også kunne
5353 studere alle sider av dataprogrammene. Derfor følger også kildekode
5354 med. Elever med interesse kan lære av eksperter som har laget
5355 systemet. Dette med enkelt programmering i læreprogram som KTurtle,
5356 til profesjonelle verktøy som Qt Creator eller Java.
</p
>
5358 <p
>Skolelinux er laget for sentralisert drift, der alt teknisk
5359 administrasjon av alle skolene kan gjøres sentralt fra kommunehuset
5360 eller sentralt i en region. F.eks. drifter to-tre personer
70.000
5361 skoledatamaskiner på
200 skoler i delstaten Extremadura i
5362 Spania. Etter velykket bruk av Debian Edu i skolen, legger delstaten
5363 over til Debian på
40.000 datamaskiner i administrasjonen. Det er idag
5364 mange selskap som tilbyr profesjonell støtte til innføring og drift i
5365 Norge og verden.
</p
>
5367 <p
><strong
>Om FRiSK
</strong
></p
>
5369 <p
>Medlemsforeningen Fri Programvare i Skolen organiserer
5370 dugnadsprosjektet som står bak Skolelinux.
</p
>
5372 <p
><strong
>Kontaktperson
</strong
></p
>
5374 <p
>Knut Yrvin
</p
>
5376 <p
>Leder av Fri Programvare i Skolen (FRISK)
</p
>
5378 <p
>Epost: knuty at skolelinux.no
5379 <br
>Mobil: +
47 93 479 561</p
>
5381 <p
><strong
>Referanser
</strong
></p
>
5385 <li
><a href=
"http://www.skolelinux.org/
">http://www.skolelinux.org/
</a
></li
>
5386 <li
><a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/
">http://www.friprogramvareiskolen.no/
</a
></li
>
5387 <li
><a href=
"http://wiki.debian.org/DebianEdu/Download
">http://wiki.debian.org/DebianEdu/Download
</a
></li
>
5388 <li
><a href=
"https://www.wis.no/gsi
">https://www.wis.no/gsi
</a
></li
>
5389 <li
><a href=
"http://iktsenteret.no/sites/iktsenteret.no/files/attachments/monitor2011.pdf
">http://iktsenteret.no/sites/iktsenteret.no/files/attachments/monitor2011.pdf
</a
></li
>
5390 <li
><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_rre_PC_tetthet_i_skolen_med_Skolelinux_.html
">http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_rre_PC_tetthet_i_skolen_med_Skolelinux_.html
</a
></li
>
5391 <li
><a href=
"https://init.linpro.no/pipermail/skolelinux.no/linuxiskolen/
2012-March/
018500.html
">https://init.linpro.no/pipermail/skolelinux.no/linuxiskolen/
2012-March/
018500.html
</a
></li
>
5393 </ul
></p
>
5398 <title>Skolelinux-intervju: Roy-Arne Myhre
</title>
5399 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Roy_Arne_Myhre.html
</link>
5400 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Roy_Arne_Myhre.html
</guid>
5401 <pubDate>Wed,
28 Mar
2012 15:
15:
00 +
0200</pubDate>
5402 <description><p
>I serien med intervjuer av folk i
5403 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
>-miljøet, får vi
5404 denne gangen høre fra en IKT-ansvarlig som har brukt Skolelinux i
5405 mange år, og vært storfornøyd med erfaringene så langt.
</p
>
5407 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
5409 <p
>Mitt navn er Roy-Arne Myhre og jeg er
42 år. Jeg er ansatt hos
5410 <a href=
"http://www.sandskole.no/
">Sand skole
</a
> (Balsfjord kommune)
5411 og har stort sett vært det siden
1990. Jeg er IKT ansvarlig ved
5412 skolen i
40% stilling –
10% undervisning – musikk.
</p
>
5414 <p
>Ved skolen er det ca
100 elever og ca
18 lærere +
4 assistenter i
5415 hele og delte stillinger. Alle lærerne har bærbar PC (dessverre med
5416 Win Vista) – assistenter har tilgang til egne. Vi benytter Fronter i
5417 det daglige arbeidet. Vi har ca
90 elevmaskiner som fungerer til
5418 daglig opp mot Linux server (XFCE) som driftes av
5419 <a href=
"http://www.bzz.no/
">BzzWare AS
</a
> via nett. Maskinparken
5420 består kun av brukt utstyr for elevene – og noe av dette begynner å
5421 bli vel gammelt selv som halvtykke klienter.
</p
>
5423 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med
5424 Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
5426 <p
>Vi kom første gang i kontakt med Skolelinux rundt
1997. Den gang
5427 var det oppstart-disketter i hver maskin, ikke mulighet for lyd og
5428 video, gamle nettverkskort og mye plundring. Vi hadde en ihuga
5429 forelder med som pådriver, forsker og inspirator for hele opplegget.
5430 Selv ante jeg knapt at Skolelinux fantes, men han var av den
5431 utforskende typen, og fikk både meg og skolelederen i trua på at dette
5432 var ting som kunne fungere. Etter dette har det gått gradvis
5433 framover; flere maskiner er hentet inn gjennom bl.a
5434 <a href=
"http://www.greentech.no/
">Greentech
</a
> og utrangert utstyr
5435 fra høgskole / Avinor og private givere. Når maskinene ble for trege
5436 for nye Windows-versjoner, sto vi klare til å putte dem i nettverket
5437 vårt. Dette betyr at vi i dag har
1:
1 dekning av maskiner på
5438 ungdomstrinnet og bedre enn
1:
2 på barnetrinnet. Dette er vi veldig
5439 fornøyd med, og vi kan ikke se for oss hverdagen som ville vært
5440 alternativet ved bruk av Windows med sine lisenser pr. Bruker/maskin.
5441 Da ville vi nok vært tilbake til
1-
2 maskiner pr klasserom med de
5442 negative konsekvenser det ville hatt for undervisningsformene våre. Vi
5443 kan ha en hel klasse i prosjektjobbing eller individuell jobbing
5444 samtidig – vi kan avholde tentamen og eksamen uten
5445 logistikkproblemer.
</p
>
5447 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
5449 Hvor skal jeg begynne... Stabiliteten er et nøkkelord - det bare
5450 virker. Har du først fått en server med Skolelinux opp og gå, så må
5451 det en maskinarefeil eller sabotasje til for å stoppe den. Det at man
5452 kan bruke eldre maskiner som normalt sett ville gått på dynga, er også
5453 glimrende - billig for skoler med dårlig økonomi og bra for miljøet
5454 siden vi gjenbruker utstyr i stedet for å skaffe nytt. Vi ville aldri
5455 hatt mulighet til å operere med det maskinantallet vi har pr i dag
5456 hvis det ikke var for Skolelinux - så tilgjengelighet er et annet
5457 nøkkelord. Et tredje moment er sikkerhet og brukertilgang. Alle
5458 brukerer opererer med egne brukernavn og passord, samt egne
5459 brukerområder som kan tilpasses for både enbrukertilgang og for
5460 samarbeid med andre.
5462 Elever har godt av å se at det finnes andre alternativer enn de som
5463 storindustrien selger på lisensbasis - på den måten trenes de opp til
5464 å se flere muligheter og å foreta valg ut fra flere opsjoner.
5466 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
5468 <p
>Ulempene med Skolelinux er nok utbredelsen og mangelen på kjennskap
5469 til dette i skolenorge. De som skal ta økonomiske avgjørelser rynker
5470 på nesen og vil gå for det kjente og «sikre» selv om det koster mye
5471 mer. Man får rett og slett litt hetta av å ikke kunne noe – og unngår
5472 dette for enhver pris.
</p
>
5474 <p
>I tillegg er mye av linux-systemet administrert av tekstkommandoer
5475 og er lite intuitiv/visuell for oss som ikke er «inne i»
5476 kildekodene». Så problemet er nok mye godt at de som
5477 utarbeider/drifter Skolelinux ikke helt klarer å sette seg ned på
5478 skoleadministratorens nivå når det gjelder problemer og
5479 utfordringer. Men dette er nok en utfordring alle administratorer
5480 sliter med uansett OS.
</p
>
5482 <p
>Derfor har vi valgt å støtte oss til BzzWare AS for assistanse i
5483 drifta slik at jeg har kunnet konsentrere meg mer om kabling, skifting
5484 av komponenter, veiledning av lærere og elever, vedlikehold av
5485 skrivere og annen daglig drift.
</p
>
5487 <p
>Elevene mestrer Skolelinux helt fint. Så lenge Internett
5488 (Iceweasel) og Libreoffice (Openoffice) fungerer er
90% av
5489 skolehverdagen velfungerende. I tillegg brukes jo en del av den
5490 pedagogiske programpakken bla. i forhold til matematikk og geografi,
5491 men det er såpass mye bra på nett om dagen, så disse programmene er
5492 mer som krydder å regne.
</p
>
5494 <p
>Jeg skulle ønske neste versjon av Skolelinux kunne komme litt
5495 mindre stappet med programmer, for halvparten blir aldri brukt, eller
5496 fungerer ikke uansett. Hva med et pedagogisk panel av lærere/IKT
5497 ansvarlige som kunne sagt: disse programmene skal være standard, så
5498 får resten være slike man kan legge til ved behov – det kan lett bli
5499 en jungel å bevege seg i.
</p
>
5501 <p
>Jeg ønsker meg også en mer grafisk versjon av
5502 <a href=
"http://bzz.no/lwat/trac/trac.cgi
">Lwat
</a
> hvor man kan krysse
5503 ut de som f.eks ikke skal ha internett-tilgang en dag pga
5504 eksamen/tentamen, samt en noe enklere brannmurløsning hvor man kan
5505 stenge for en del (få) sider på en enkel måte. Jeg liker godt
5506 Skolelinux sin ideologi om at filteret skal trenes i hodet på eleven –
5507 men av og til skulle jeg ønske at f.eks Facebook og Youtube kunne vært
5508 koblet vekk en periode for å få bedre utnyttelse av tid og
5509 ressurser. Disse to nettstedene er nok mye av årsaken til at mange
5510 lærere holder igjen databruken noe mer enn man kunne ønske.
</p
>
5512 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
5514 Jeg benytter nesten bare fri programvare til daglig. LibreOffice,
5515 Iceweasel (Firefox), Thunderbird til e-post og Gimp til
5516 bildebehandling. Vi har PHP-Nuke-oppsatt hjemmeside. Det eneste som
5517 jeg ikke har fått helt til enda er videoredigering - her må man vel
5518 innrømme at Mac er hakket over, men da er vi igjen over på å se hva
5519 som egner seg best, og ta valg ut fra det. Folk flest lever i
5520 villfarelsen om at regneark HETER Excel og tekstbehandling HETER
5521 Word. Dette er en misforståelse som jeg bruker mye energi på å
5522 diskutere og
"åpne sinn
" på Microsoft-slaver. Dessverre er det mange
5523 IKT-ansvarlige som også har låst seg på at det eneste saliggjørende er
5524 Bill G sine produkter.
5526 <p
><strong
>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
5527 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong
></p
>
5529 <p
>For å komme lenger i utbredelsen av Skolelinux tror jeg det må mer
5530 fram i nasjonale medier, samt komme bedre fram hva økonomien i dette
5531 valget vil være – samt mulighetene. Fri programvare er en berikelse og
5532 gjør oss i stand til å utføre arbeidet i skolen uten å måtte legge
5533 igjen tusener på tusener i Bill Gates lomme.. Få ETT nettsted med
5534 forståelig veiledning av installasjon/oppgradering og ETT forum med
5535 konkrete feilrettinger og problemer, så tror jeg vi kunne kommet et
5536 par skritt framover. Ellers tror jeg bare at ildsjelene må fortsette å
5537 skinne – kanskje flere enn oss følger etter på veien.
</p
>
5542 <title>Faktasjekk: Trond Giske hevder Henry Ford sa at hvis du spør folk hva de vil ha så svarer de ”en større hest”
</title>
5543 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Faktasjekk__Trond_Giske_hevder_Henry_Ford_sa_at_hvis_du_sp_r_folk_hva_de_vil_ha_s__svarer_de__en_st_rre_hest_.html
</link>
5544 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Faktasjekk__Trond_Giske_hevder_Henry_Ford_sa_at_hvis_du_sp_r_folk_hva_de_vil_ha_s__svarer_de__en_st_rre_hest_.html
</guid>
5545 <pubDate>Tue,
27 Mar
2012 00:
12:
54 GMT
</pubDate>
5546 <description><p
>Næringsminister Trond Giske er av
5547 <a href=
"http://www.dn.no/forsiden/naringsliv/article2361916.ece
">Dagens
5548 Næringsliv
</a
> i dag sitert på å ha sagt følgende:
</p
>
5550 <p
><blockquote
>
5551 Henry Ford sa at hvis du spør folk hva de vil ha så svarer de ”en
5553 </blockquote
></p
>
5555 <p
>Det syntes jeg var en så merkelig ting for Henry Ford å si at jeg
5556 sjekket litt rundt sitatet. Det Giske ser ut til å feilsitere, er et
5557 sitat kreditert Henry Ford som lyder
"If I had asked people what they
5558 wanted, they would have said faster horses
". Altså ikke større hest,
5559 men raskere hester.
</p
>
5562 <a href=
"http://blogs.hbr.org/cs/
2011/
08/henry_ford_never_said_the_fast.html
">Patrick
5563 Vlaskovits i en blogg
</a
> i Stanford Business Review, har Henry Ford
5564 aldri sagt dette, og den tidligste referansen han klarte å finne til
5565 sitatet er en bok fra
2002. Jeg finner
5566 <a href=
"http://
280group.com/blog/?p=
1443">andre kilder
</a
> som også
5567 hevder at det ikke er påvist at Henry Ford faktisk har uttalt at
5568 kundene ville bedt om raskere hester .
</p
>
5570 <p
>Konklusjonen min blir at Trond Giske ikke har fakta på sin side når
5571 det gjelder dette sitatet. Med forbehold om at journalisten i Dagens
5572 Næringsliv skrev det som ble sagt, og ikke det journalisten hørte.
</p
>
5577 <title>Større PC-tetthet i skolen med Skolelinux?
</title>
5578 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_rre_PC_tetthet_i_skolen_med_Skolelinux_.html
</link>
5579 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_rre_PC_tetthet_i_skolen_med_Skolelinux_.html
</guid>
5580 <pubDate>Mon,
19 Mar
2012 23:
25:
00 +
0100</pubDate>
5581 <description><p
>Den siste uka har det vært en del skriverier om hvor store
5582 forskjeller det er mellom skolene når det gjelder digital kompetanse.
5584 <a href=
"http://www.digi.no/
891660/bekymret-for-it-i-skolen
">oppslaget
5585 i Digi
</a
>. Diskusjonen fikk meg til å bli litt nysgjerrig på om
5586 Linux-skoler har større PC-tettet enn snittet i landet. Grunnlaget
5587 for diskusjonen har vært undersøkelsen
5588 <a href=
"https://iktsenteret.no/ressurser/monitor-
2011-skolens-digitale-tilstand
">Monitor
5589 2011</a
>, som bruker informasjon fra
5590 <a href=
"https://www.wis.no/gsi
">Grunnskolens Informasjonssystem
</a
>
5591 (GSI). GSI-data kan lastes ned fra web og jeg lastet ned en Excel-fil
5592 (intet åpen standard-valg tilgjengelig) med navn på alle skoler,
5593 hvilke kommune de befinner seg i og hvor mange elever pr. elev-PC de
5594 har rapportert inn. For å få en ide om svaret trenger jeg deretter å
5595 vite hvilke skoler i landet som bruker Linux, slik at jeg kan slå dem
5596 opp i GSI og finne ut hvor stor PC-tetthet de har.
</p
>
5598 <p
>Jeg vet om skoler i Balsfjord, Flora, Harstad, Kongsvinger, Narvik,
5599 Nittedal, Nord-Odal, Randaberg og Sunndal som bruker Skolelinux eller
5600 andre Linux-varianter. Jeg tror det er flere enn de
56 skolene jeg
5601 har klart å identifisere de siste dagene, men har ikke klart å få det
5602 bekreftet med offentlige kilder.
</p
>
5604 <p
>Monitor
2011-rapporteres side
95 forteller at det
"ifølge GSI
5605 (
20120-
2011) er det
3,
11 elever per datamaskin når vi tar med alle
5606 grunnskoler (
1.-
10.trinn)
". For de
56 Linux-skolene jeg har klart å
5607 koble mot informasjon i GSI er det
2,
28 elever per elevdatamaskin,
5608 hvilket betyr at det er
36% høyere PC-tetthet på Linux-skoler enn
5609 landsgjennomsnittet. Linux-skolen med høyest tettet blant de jeg har
5610 notert -skole er Flora ungdomsskule i Flora kommune med
0.82 elev
5611 pr. PC (
482 elever,
588 elevdatamaskiner).
</p
>
5613 <p
>Skolelinux gir datamaskiner lengre levetid, og en kan dermed få
5614 flere operative datamaskiner for samme budsjett, i tillegg til en
5615 rekke andre fordeler. Kan det være forklaringen på forskjellen?
</p
>
5617 <p
>Tallene må tas med en liten klype, da GSI ser ut til å ha endel
5618 feilføringer. Jeg synes i hvert fall en skole med
423 elever og
9
5619 elevmaskiner ser mistenkelig ut. Eller en skole med
346 elever,
0
5620 elevmaskiner, som er et annet ekstremt eksempel jeg fant.
</p
>
5622 <p
>Takk til Sturle Sunde, Klaus Ade Johnstad, Ole-Anders Andreassen og
5623 Trond Mæhlum for innspill om skoler med Linux.
</p
>
5628 <title>NUUG-presentasjon: Skolelinux - ferdig oppsatt skolenettløsning
</title>
5629 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUG_presentasjon__Skolelinux___ferdig_oppsatt_skolenettl_sning.html
</link>
5630 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUG_presentasjon__Skolelinux___ferdig_oppsatt_skolenettl_sning.html
</guid>
5631 <pubDate>Tue,
13 Mar
2012 23:
55:
00 +
0100</pubDate>
5632 <description><p
>I dag presenterte jeg ny versjon av Skolelinux for NUUGs medlemmer.
5633 <a href=
"http://www.hungry.com/~pere/mypapers/
20120313-skolelinux-squeeze.html
">Lysark
</a
>
5634 er tilgjengelige allerede og
5635 <a href=
"http://www.nuug.no/aktiviteter/
20120313-skolelinux/
">video-opptak
</a
>
5636 kommer så snart videogruppa til NUUG får publisert den. Jeg kom på
5637 endel punkter om nye ting i Squeeze-utgaven under veis som jeg burde
5638 hatt med, og har sikkert skrevet noe tull på lysarkene som jeg ennå
5639 ikke har oppdaget. Denne presentasjonen ble smurt ihop på veldig kort
5640 tid, og jeg rakk ikke finpusse den. Håper den kan være lærerik
5646 <title>Skolelinux-intervju: Kåre Nordby
</title>
5647 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__K_re_Nordby.html
</link>
5648 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__K_re_Nordby.html
</guid>
5649 <pubDate>Mon,
12 Mar
2012 21:
10:
00 +
0100</pubDate>
5650 <description><p
>Første ut i serien med intervjuer av folk i
5651 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
>-miljøet etter at
5652 <a href=
"http://lists.debian.org/debian-edu-announce/
2012/
03/msg00001.html
">ny
5653 versjon av Skolelinux
</a
> ble lansert i helga, er nylig valgte
5654 styremedlem i foreningen
5655 <a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/
">Fri programvare i
5656 Skolen
</a
> (FRiSK) som organiserer
5657 Skolelinux-utviklingen og daglig leder i
5658 <a href=
"http://www.slxdrift.no/
">Skolelinux Drift AS
</a
>, selskapet
5659 prosjektet opprettet som et tilbud til skoler som ønsket en
5660 kommersiell samarbeidsparter. Det bør nevnes at jeg er styremedlem i
5661 Skolelinux Drift AS og styreleder i selskapets hovedeier stiftelsen
5662 <a href=
"http://www.linuxiskolen.no/slxdebianlabs/
">SLX Debian Labs
</a
>
5663 som beskytter verdiene til Skolelinux-prosjektet, og kjenner Kåre den
5666 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
5668 <p
>Jeg har siden januar
2010 vært daglig leder i Skolelinux Drift AS,
5669 som leverer support, installasjon, tilpasning, drift, og opplæring på
5670 Debian Edu / Skolelinux. Fra
2012 er jeg valgt inn som styremedlem i
5671 FRiSK. Min forrige jobb var som KAM i Redpill Linpro (som er en av
5672 eierne i Skolelinux Drift). Før det var jeg daglig leder i et eget
7
5673 manns konsulent selskap som også startet med fri programvare mot
5676 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
5678 <p
>Jeg hørte om det først når jeg jobbet i Redpill Linpro. Men jeg
5679 har også en datter som går på en friskole, som også bruker Skolelinux.
5680 Som kjent har ikke friskoler de samme økonomiske rammebetingelsene som
5681 offentlige skoler, så for dem var det det absolutt beste alternativet.
5682 De anser også Skolelinux som et stabilt system, som bare går og går (i
5683 motsetning til det lille Windows-baserte nettverket de har på
5684 admin-siden).
</p
>
5686 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
5688 <p
>Sentralisert drift av tynne og diskløse arbeidsstasjoner. Således
5689 lydløse og raskere arbeidsstasjoner som er bedre i klasserommet.
5690 Lengre levetid på PC
'er. Store besparelser på maskinvare og drift. Og
5691 så klart fjerning av alle lisenskostnader. Personlig synes jeg også at
5692 mange av programmene er bedre enn alternativene. Men dette er ofte en
5693 smakssak og avhengig om man må ha det man er vant til fra før.
</p
>
5695 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
5697 <p
>For lite kjentskap til løsningen. Noen ganger for dårlig
5698 kompatibilitet med arbeidsstasjoners/bærbare maskiner sine
5699 nettverksdrivere eller skjermkort. Men dette løser vi i skolene ved
5700 standardisering. Ellers er det få, om nesten ingen, av de kjente
5701 maskinvare / infrastruktur leverandørene til fylkes- / kommuner som
5702 tilbyr denne plattformen. Skal dette endre seg så må kommunene selv
5703 sette slike krav til leverandørene.
</p
>
5705 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
5707 <p
>Har brukt OpenOffice.org siden starten (
2001 ?), Kun Linux på
5708 desktop siden
2005. Bruker i dag Kubuntu, Libreoffice og ymse annet
5709 programvare til ulik kontorbruk som er lett å installere / teste via
5710 alle programarkivene som finnes.
</p
>
5712 <p
><strong
>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
5713 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong
></p
>
5715 <p
>Fortsette å presentere flere av de gode eksemplene hvor Debian Edu
5716 / Skolelinux brukes i kommuner og enkeltskoler. Vi må få bedre frem
5717 at det er mulig tilknytte både Windows og Mac klienter på denne
5718 plattformen (selv om det vil øke driftskostnadene). Dette gjøres
5719 mange steder. Spesielt er det mange lærere som ønsker å bruke
5720 Windows/Mac-bærbare, gjerne som sin private PC også. Det er også mulig
5721 for kommunen å integrere med Active Directory i stedet for OpenLDAP
5722 som kommer med ut av boksen (selv om også dette øker kostnadene).
5723 Dette vil muligens bidra til å fjerne noe motstand hos noen
5724 potensielle brukere / driftpersonell for å ta i bruk noe
5725 nytt. Fremveksten av mobile brukere og nettbrett går i vår favør.
5726 Brukerne blir kjent og vant til flere nye operativsystemer /
5727 brukergrensesnitt. Så utviklerfellesskapet bør jobbe videre med å
5728 integrere flere nye klienttyper, som ultra lav-kostklienter og
5729 nettbrett (blant annet fri programvare-alternativet
5730 <a href=
"http://makeplaylive.com/
">Spark
</a
> med
5731 <a href=
"http://www.merproject.org/
">Mer OS
</a
> og
5732 <a href=
"http://plasma-active.org/
">KDE Active Plasma
</a
>).
</p
>
5737 <title>Hamar kommune imponerer i FiksGataMi-rapportert problem i dag
</title>
5738 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hamar_kommune_imponerer_i_FiksGataMi_rapportert_problem_i_dag.html
</link>
5739 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hamar_kommune_imponerer_i_FiksGataMi_rapportert_problem_i_dag.html
</guid>
5740 <pubDate>Mon,
5 Mar
2012 21:
20:
00 +
0100</pubDate>
5741 <description><p
>Tok nettopp en titt på listen over løste problemer i
5742 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/
">FiksGataMi
</a
> (hentet via
5743 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/open311
">Open311-søkegrensesnittet
</a
>),
5744 og lot meg imponere over Hamar kommunes raske respons. Sjekk
5745 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/report/
10791">rapport #
10791</a
>, der
5746 Hamar kommune kl.
10:
19 i dag får beskjed om at det er dårlig
5747 brøyting, allerede
10:
50 melder kommunen tilbake at de er på saken.
5748 18:
26 samme dag melder så innsender at problemet er løst. Hatten av
5749 for folkene i Hamar kommune!
</p
>
5751 <p
>Apropos bra respons. En bruker sendte for noen dager inn følgende
5752 tilbakemelding til oss som står bak tjenesten.
</p
>
5754 <p
><blockquote
>Rapporterte inn slukte gatelys på Torsnesveien, og to
5755 uker etterpå er lysene tilbake. Flott service!
</blockquote
></p
>
5757 <p
>Det er veldig hyggelig å høre at FiksGataMi fungerer bra for
5758 innbyggerne. Måtte alle landets innbyggere få samme gode erfaring med
5759 FiksGataMi og det offentlige. I dag er det
52 kommuner som har lenke
5760 til FiksGataMi fra sine nettsider, og dermed indikerer at de liker vår
5761 tjeneste. Måtte de få følge av resten av landets kommuner snart. :)
</p
>
5766 <title>Er billettautomatene til kollektivtrafikken i Oslo uten sikkerhetsoppdateringer?
</title>
5767 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Er_billettautomatene_til_kollektivtrafikken_i_Oslo_uten_sikkerhetsoppdateringer_.html
</link>
5768 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Er_billettautomatene_til_kollektivtrafikken_i_Oslo_uten_sikkerhetsoppdateringer_.html
</guid>
5769 <pubDate>Fri,
2 Mar
2012 10:
00:
00 +
0100</pubDate>
5770 <description><p
>På tur mot jobb i dag fikk jeg se en av Ruters billettautomater i
5771 Nydalen som var brutt sammen. Tok bilde av det hele, og lot meg
5772 overraske over at den så ut til å kjøre
5773 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/Windows_2000
">Windows
2000
5774 Professional
</a
>.
</p
>
5776 <p
><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
03-
02-ruter-win2000pro.jpeg
"><img width=
"40%
" src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
03-
02-ruter-win2000pro.jpeg
" alt=
"[foto av billettautomat]
"></a
></p
>
5778 <p
>Jeg ble overrasket da den versjonen av operativsystemene til
5779 Microsoft så vidt jeg vet ikke lenger mottar sikkerhetsoppdateringer.
5780 I følge Wikipedia og
5781 <a href=
"http://support.microsoft.com/lifecycle/search/?sort=PN
&alpha=Windows+
2000&Filter=FilterNO
">Microsoft
</a
>
5782 har den ikke hatt støtte fra Microsoft siden
2010-
07-
13. Det er en
5783 ganske stor sikkerhetsrisiko å bruke operativsystemer i et og et halvt
5784 år etter at de ikke lenger blir tatt vare på sikkerhetsmessig.
</p
>
5786 <p
>Bildet er tilgjengelig for bruk med bruksvilkårene til
5787 <a href=
"http://creativecommons.org/licenses/by/
3.0/no/
">Creative
5788 Commons Navngivelse
3.0 Norge (CC BY
3.0)
</a
>.
</p
>
5793 <title>Skolelinux-intervju: Frode Danielsen
</title>
5794 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Frode_Danielsen.html
</link>
5795 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Frode_Danielsen.html
</guid>
5796 <pubDate>Mon,
27 Feb
2012 14:
35:
00 +
0100</pubDate>
5797 <description><p
>I serien med intervjuer av folk i
5798 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
>-miljøet møter vi
5799 denne gangen Frode Danielsen, som er leder for en IT-virksomhet som
5800 passer på IT-løsningen til flere kommuner i Hedmark-området, der noen
5801 av dem bruker Skolelinux i dag.
</p
>
5803 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
5805 <p
>Daglig leder i
<a href=
"http://www.hedmarken-ikt.no/
">Hedmark
5806 IKT
</a
>. En interkommunal IKT-virksomhet for Stange, Nord-Odal,
5807 Kongsvinger, Grue, Løten og Hamar kommuner. Vi er
32 ansatte
</p
>
5809 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
5811 <p
>Vi har vært i kontakt med Skolelinux-prosjektet i flere
5812 sammenhenger, blant annet gjennom et par piloter som ikke har ført til
5813 noe konkret resultat. Nå sist gjennom satsingen på skolelinux i Grue,
5814 Kongsvinger og Nord-Odal.
</p
>
5816 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
>
5817 <br
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
5819 <p
>Jeg tror alle løsninger har fordeler og ulemper, litt avhengig av
5820 hvilket ståsted du selv har, så jeg unnlater å svare på dette.
</p
>
5822 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
5824 <p
>Ingen for min egen del, men vi har noe fri programvare i våre
5825 løsninger.
</p
>
5827 <p
><strong
>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
5828 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong
></p
>
5830 <p
>Jeg tror ikke man skal ha en slik strategi. Man bør ha en strategi
5831 basert på å løse fremtidige behov, og velge løsninger som støtter opp
5832 under dette.
</p
>
5837 <title>Skolelinux-intervju: Knut Yrvin
</title>
5838 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Knut_Yrvin.html
</link>
5839 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Knut_Yrvin.html
</guid>
5840 <pubDate>Tue,
21 Feb
2012 07:
40:
00 +
0100</pubDate>
5841 <description><p
>I serien med intervjuer av folk i
5842 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
>-miljøet, får vi nå
5843 høre fra nyvalgt leder i foreningen
5844 <a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/
">Fri programvare i
5845 Skolen
</a
> og en av stifterne av Skolelinux-prosjektet.
</p
>
5847 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
5849 <p
>Knut Yrvin her. Jobber i Nokia med å fremme rammeverket Qt og QML
5850 med tilhørende utviklerverktøy. Rollen er som leder av
5851 friprog-samfunn. I fjor var jeg med å legge om utviklingen av Qt til
5852 åpen forvaltning. På den måten kan alle som bidrar til Qt gjøre det
5853 på like vilkår. Nå er det
5854 <a href=
"http://labs.qt.nokia.com/
2011/
12/
22/qt-
5-%E2%
80%
93-a-look-back-at-the-numbers/
">over
5855 1000 utviklere
</a
> som bidrar til Qt. Med overgangen til åpen
5856 forvaltning er utviklingen av Qt mer åpen enn Linux-kjernen.
</p
>
5858 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
5860 <p
>Jeg var en av initiativtagerne til Skolelinux i
2001. Skolene slet
5861 med både utstyr og Internett-tilgang. De klarte ikke å møte
5862 forventningene til data i skolen. Driften av PC-ene var uholdbar. Som
5863 regel hadde rektor pekt ut en ivrig lærer til å passe på PC-ene,
5864 gjerne naturfaglæreren. Mange lærere jobbet mye ubetalt overtid for å
5865 vedlikeholde
30-
40 datamaskiner på hver sin skole. Med
300 elever og
5866 lærere som brukere, blir det fort mye mer arbeid enn de
4-
8 timene de
5867 kunne bruke på PC-drift. Skolene hadde kun en femtedel av
5868 IT-budsjettet som ble brukt på PC-ene i rådhuset.
</p
>
5870 <p
>Vi erfarte at skolene hadde mye datautstyr som stod ubrukt. Skolene
5871 manglet penger til Microsoft-lisenser. Selv med solide skolerabatter,
5872 kostet Microsoft-lisensene gjerne like mye som PC-ene i seg selv over
5873 en periode på
5-
6 år.
</p
>
5875 <p
>Viktigheten av språklig mangfold og pedagogiske programmer var også
5876 viktig for oss. Vi oversatte mange skoleaktuelle programmer til
5877 nynorsk, nordsamisk og bokmål. Dette lenge før andre tok denne
5878 oppgaven seriøst. Allerede etter ett år hadde vi etablert et helt
5879 arsenal av skoleaktuelle programmer på nynorsk, bokmål og
5880 nordsamisk. Vi spredde vår ide om språklig mangfold til de andre frie
5881 prosjekter internasjonalt. Resultatene ser vi i mange land. Det er de
5882 frie programmene som kommer på brukernes morsmål. Det er en av flere
5883 gode grunner til at fri programvare som LibreOffice, VLC, KDE og
5884 Firefox konkurrerer ut godseid programvare mange steder i verden.
</p
>
5886 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
5888 <p
>Fordelene er at Skolelinux tilbyr over
100 skoleaktuelle programmer
5889 på de norske språkene, uten ett øre i lisenskostnader. Systemet gir
5890 enormt lave driftskostnader med diskløse arbeidsstasjoner og bærbare
5891 med roaming. Skolelinux krever også mindre av maskinvaren.
</p
>
5893 <p
>Man kan fint kjøre systemet med
512 MB RAM på en bærbar PC sammen
5894 med en nettvideo i nettleseren og en presentasjon med
5895 LibreOffice. Konkurrerende system krever fort
2 GB RAM for å få til
5896 noe tilsvarende uten at det går ufattelig tregt. Skal man gjøre noe
5897 nyttig, krever konkurrentene til Linux mye større harddisk. Skoler har
5898 rapportert at de fort har fått
50% flere nye maskiner om de velger
5899 Linux. Dette i tillegg til de årlige besparelsene ved å unngå
5900 lisensbetaling til godseid programvare.
</p
>
5902 <p
>De lave driftskostnadene gjør at delstater i Europa har titusener
5903 av datamaskiner med Skolelinux i skolen. F.eks. er det under ti
5904 personer som drifter
70.000 PC-systemer i skolene i Extremadura i
5905 Spania. Det er slett ikke uvanlig at norske kommuner har
1500-
2000
5906 datamaskiner med Skolelinux. Driften tar ett årsverk. Slår flere
5907 kommuner seg sammen, kan de få samme sentraliserte stordriftsfordeler
5908 som delstater i Tyskland og Spania. Delstater som kjører Skolelinux
5909 på alle skolene. Bare noen få personer sentraldrifter titusenvis av
5912 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
5914 <p
>Den største ulempen for Skolelinux er motstand mot Linux fra
5915 IT-sjefer i det offentlige. Dette er ledere som holder innlegg som
5916 snytt ut av evangelist-håndboka til Microsoft. Dette gjøres i ett
5917 arbeidsmarked med stor vekst i etterspørselen etter Linux-fagfolk i
5918 privat sektor. Etterspørselen har økt mer enn noe annet tekniske yrke
5919 siste tiåret. Åtte av ti ledere vil ansette Linux-fagfolk i
2012,
5920 rapporterer jobbnettstedet Dice.com på oppdrag av Linux
5921 Foundation.
</p
>
5923 <p
>Det mangler
16.000 ingeniører og IKT-fagfolk i Norge rapporterte
5924 arbeids- og velferdsetaten NAV. Linux-fagfolk kan velge svært
5925 interessante jobber med alt fra apps på ledende mobilsystem laget med
5926 Linux, sky- tjenester eller web-applikasjoner. De raskest voksende
5927 teknologiselskapene i verden er ute etter Linux-fagfolk. Det være seg
5928 Amazon, Google, Facebook og IBM for å nevne noen. Linux er kritisk
5929 for å sikre veksten i markedet. Det sier seg selv at lønningene og
5930 jobbmulighetene er bedre enn for andre tekniske yrker.
</p
>
5932 <p
>Skal man lage apps for mobilen, smart-TV-en eller
5933 underholdningssystemet i bilen eller på flyet, er det Linux som
5934 gjelder. Med en slik konkurranse om Linux-kompetansen, kombinert med
5935 motstanden mot Linux hos mange IT-sjefer i offentlig sektor, så
5936 hindrer kommunene rekruttering av flere Linux- fagfolk. Skolene blir
5937 tvunget til å velge dyrere og mindre komplette IT-system. De har
5938 blitt hengende igjen slik IT var på begynnelsen av
2000- tallet. Dette
5939 fordi IT-ledere ikke har tilpasset seg markedet det siste tiåret.
</p
>
5941 <p
>Når det er sagt, er Skolelinux svært enkelt å lære seg også for de
5942 som ikke kan. Det viser alle lærerne som drifter systemet for
5943 hundrevis og tusenvis av systemer. Det meste er på plass rett ut av
5944 boksen. I tillegg er det solid med dokumentasjon med god hjelp på
5945 nettet. Det er mange kommuner som har ansatt en lærer som først lærte
5946 Skolelinux på sin skole, for så å drifte alle PC-ene i kommunen med
5947 Skolelinux. Det kan fort være snakk om
1000-
3000 datamaskiner på
10-
15
5948 skoler som sentraldriftes med en stilling. Står man ordentlig fast,
5949 kan man også kjøpe profesjonell hjelp fra selskap som støtter
5950 Skolelinux. Det er flere slike selskap i Norge og i utlandet.
</p
>
5952 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
5954 <p
>Qt SDK, LibreOffice, Firefox, VLC og KDE-skrivebordet. Dette på et
5955 Debian-basert GNU/Linux-system. Jeg bruker også noen morsomme
5956 3D-spill. Idag kan jeg velge mellom over
30.000 Linux-programmer. Det
5957 finnes ikke tid i livet å undersøke alle valgmulighetene. Derfor er
5958 det bra med Skolelinux i skolen, da utvalget av programmer er
5959 begrenset til hva som er aktuelt i skolefagene.
</p
>
5961 <p
><strong
>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
5962 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong
></p
>
5964 <p
>Vi må selge hele Skolelinux forhåndsinstallert på maskinvare i hele
5965 pakker med
50-
100-
1000 PC-klienter med servere. Dette kan selges til
5966 enkeltskoler eller hele kommuner. Pakken må inneholde tjenermaskiner,
5967 svært rimelige diskløse arbeidsstasjoner, nettbrett med Plasma Active,
5968 og bærbare med roaming. Alt er godt testet med Debian. I et slikt
5969 anbud er det mulig å legge til sentraliserte drifts- og
5970 støttetjenester.
</p
>
5972 <p
>Man bør også selge sky-tjenester som læreadministrative systemet
5973 Moodle og driftsovervåking. I tillegg så bør man slenge seg på med
5974 presentasjoner de gangene LibreOffice og andre friprog-produkter
5975 selges til kommuner.
</p
>
5980 <title>Skolelinux-intervju: Olav Dahlum
</title>
5981 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Olav_Dahlum.html
</link>
5982 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Olav_Dahlum.html
</guid>
5983 <pubDate>Sat,
18 Feb
2012 10:
40:
00 +
0100</pubDate>
5984 <description><p
>I serien med intervjuer av folk i
5985 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
>-miljøet, får vi nå
5986 høre fra et nyvalgt medlem i foreningen
5987 <a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/
">Fri programvare i
5988 Skolen
</a
>.
</p
>
5990 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
5992 <p
>Jeg heter Olav Dahlum, og er frilans oversetter, tester,
5993 prosjektleder og bruker av fri og åpen programvare som
5994 LibreOffice. Jeg er også et av styremedlemmene i FRISK.
</p
>
5996 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
5998 <p
>Jeg kom i kontakt med prosjektet i
2009, da jeg ble ansatt i
5999 stiftelsen Åpne kontorprogram på norsk for å oversette og teste den
6000 norske utgaven av OpenOffice.org. Arbeidet har hele tiden vært
6001 koordinert sammen med Skolelinux, og mange av de samme menneskene er
6002 involvert, så på den måten ble jeg en del av den utvidede
6005 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
6007 <p
>Skolelinux handler i likhet med utdanningssektoren om å dele
6008 kunnskap med andre, og det er dette som er hovedstyrken til
6009 prosjektet. Selv om Skolelinux hovedsaklig er involvert i utvikling
6010 av programvare, er det også et sted der man kan utfolde seg uavhengig
6011 av bakgrunn og ferdigheter.
</p
>
6013 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
6015 <p
>Liten utbredelse og manglende støtte fra leverandører som leverer
6016 pedagogisk programvare til skolebruk. Kunne kanskje hatt flere
6017 verktøy som letter administrasjonen ytterligere, slik at også mindre
6018 erfarne databrukere kan utføre lett vedlikehold og rutinejobber.
</p
>
6020 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
6022 <p
>Jeg er nesten forpliktet til å si at jeg bruker LibreOffice... Jeg
6023 bruker forøvrig frie og åpne operativsystemer basert på
6024 operativsystemkjernen Linux, for tiden openSUSE
12,
1 med KDE4. Men
6025 hvis jeg skal dra fram noen flere eksempler så er nok Mozilla Firefox
6026 og Thunderbird to av de jeg bruker mest. I tillegg er jeg en flittig
6027 bruker av OpenSSH, Irssi, Midnight Commander, Git, Subversion,
6028 Translation Toolkit og Super Maryo Chronicles (litt gøy skal man ha,
6029 og med to håndkontroller liggende er det ikke til å unngå).
</p
>
6031 <p
><strong
>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
6032 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong
></p
>
6034 <p
>Vi må få leverandører av pedagogisk programvare med på laget, men
6035 også utvikle vår egen tilpasset det norske markedet. Det er også
6036 mulig å involvere utdanningssektoren direkte i arbeidet, for eksempel
6037 gjennom studentprosjekter der elevene selv er med å utforme
6038 programvare direkte eller indirekte gjennom aktive bidrag. Dette gjør
6039 ikke bare samarbeidet tettere, men fokuset på standarder og friheten
6040 til å velge sin egen løsning vil kanskje stimulere interessen for
6041 framtidig deltakelse i bransjen. Vi som driver med fri og åpen
6042 programvare ønsker oss ikke rene konsumenter, men tenkende og
6043 selvstendige individer som kan være med å skape sin egen fremtid.
</p
>
6048 <title>Skolelinux-intervju: Axel Bojer
</title>
6049 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Axel_Bojer.html
</link>
6050 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Axel_Bojer.html
</guid>
6051 <pubDate>Tue,
7 Feb
2012 14:
50:
00 +
0100</pubDate>
6052 <description><p
>I serien med intervjuer av folk i
6053 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
>-miljøet har jeg
6054 fått en av oversetterne som har vært med siden starten i tale.
</p
>
6056 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
6058 <p
>Jeg heter Axel Bojer og er datalærer, tysklærer, oversetter med
6061 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
6063 <p
>Tror jeg så en annonsering på nettet i slutten av
2001 og ville
6064 være med som oversetter. Jeg kom med på en utviklersamling og
6065 prosjektet var da helt i starten. Det var spennende å være med mens
6066 prosjektet vokste til og utviklet seg.
</p
>
6068 <p
>Jeg har «alltid» vært språkinteressert og hadde nettopp startet med
6069 Linux og tror jeg tenkte det passet å bidra. Var også glad for å få
6070 en Debian-distribusjon, og ville gjerne bruke den selv. Til å begynne
6071 med brukte jeg først Mandrake og så Debian. Og siden jeg oppdaget at
6072 det ikke var noen mulighet for å bruke den som enkeltstående i lang
6073 tid, så gikk jeg etterhvert over til Kubuntu
</p
>
6075 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
6077 <p
>Løsningen er forholdsvis lett å sette opp, gratis, fri programvare
6078 og gjør det mulig å gjenbruke eldre maskiner. Det fine med Debian er
6079 at det er stabilt og har en veldig stor mengde programmer. Jeg liker
6080 også apt. :-) Jeg liker også friheten ved Linux og muligheten til å
6081 delta og forme sin egen datahverdag.
</p
>
6083 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
6085 <p
>Skolelinux er for lite kjent og for sent ute med å gi ut nye
6086 versjoner.
</p
>
6088 <p
>Da jeg selv i hovedsak bruker Kubuntu, så kan jeg egentlig ikke
6089 svare så detaljert rundt ulempene med Skolelinux. Hovedårsaken til at
6090 jeg bruker Kubuntu er nok at da vi begynte med det mener jeg det ikke
6091 var noen annen løsning. «Vandrende arbeidsstasjon» mener jeg ikke
6092 fantes da. Dessuten ville jeg ha siste versjon, da den KDE-versjonen
6093 som var i Skolelinux den gangen var en god del enklere (tror det var
6094 KDE
2) var dårligere i mine øyne enn versjon
3.
</p
>
6096 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
6098 <p
>Jeg bruker blant annet Kubuntu, LibreOffice, Thunderbird, Firefox,
6099 Kate,
<a href=
"http://comix.sourceforge.net/
">Comix
</a
> og Konsole. Og
6100 en hel haug andre ved behov :-)
</p
>
6102 <p
>Har oversatt Comix selv, men det er jo ikke skjedd noe med Comix
6103 siden
2009, så den er det nok bare jeg som har. Om andre vil ha den
6104 gir jeg den gjerne videre. Ser at noen har startet på
6105 <a href=
"http://mcomix.sourceforge.net/
">MComix
</a
> siden jeg så på så
6106 på dette sist, så nå er jeg igang med å teste og oversette den
6109 <p
><strong
>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
6110 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong
></p
>
6112 <p
>Det viktigste er å forankre beslutningen i kollegiet og med de som
6113 er ansvarlige for å vedlikeholde og bruke datamaskinene. Flest mulig
6114 bør være med på å holde det (sosialt) vedlike, kjenne og støtte
6115 prinsippene. Som enkeltmannsprosjekt blir det lett veldig sårbart,
6116 særlig når (Skole)linux ennå i stor grad er en motkultur og ikke noe
6117 en stor nok andel av beslutningstakere, brukere osv kjenner til og
6120 <p
>Jeg tror det viktigste er å fortsette å holde fri programvare godt,
6121 oppdatert, minimere antall feil, ha en god kontakt med brukerne og
6122 attraktivt og spennende programmer. Beholde alt som er bra og ha det
6123 tilgjengelig samtidig som man tilbyr det nyeste og rareste for de som
6124 vil ha det.
</p
>
6129 <title>Skjermbilder fra nordsamisk installasjon av Skolelinux/Squeeze
</title>
6130 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skjermbilder_fra_nordsamisk_installasjon_av_Skolelinux_Squeeze.html
</link>
6131 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skjermbilder_fra_nordsamisk_installasjon_av_Skolelinux_Squeeze.html
</guid>
6132 <pubDate>Thu,
26 Jan
2012 20:
00:
00 +
0100</pubDate>
6133 <description><p
>For morro skyld har jeg gjennomført en nordsamisk installasjon for
6134 neste utgave av
<a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
>
6135 (Squeeze) og knipset skjermbilder av resultatet.
</p
>
6137 <p
>Som en kan se der er det noen oversettelser som mangler. Det hadde
6138 vært hyggelig hvis alle tekstene som vises i Skolelinux-installasjonen
6139 ble oversatt til nordsamisk, men for å få det til må noen som forstår
6140 språket melde seg til dyst. Det er mangel på nordsamiske oversettere
6141 av fri programvare. Hvis noen starter raskt, så bør en rekke å
6142 fullføre Wheezy-utgaven før den gis ut. :)
</p
>
6144 <p
>Se
<a href=
"http://d-i.debian.org/l10n-stats/
">oversetterstatistikk for
6145 debian installer
</a
> for detaljert status. Jeg har tipset
6146 <a href=
"https://lister.ping.uio.no/mailman/listinfo/i18n-sme
">epostlisten for samiskoversettelser
</a
>,
6147 men det har vært veldig liten aktivitet der de siste årene.
</p
>
6149 <p
><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
01-isomenu.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
01-isomenu.png
" width=
"40%
"></a
>
6150 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
02-sme-lang.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
02-sme-lang.png
" width=
"40%
"></a
>
6151 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
03-sme-place.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
03-sme-place.png
" width=
"40%
"></a
>
6152 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
04-sme-keymap.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
04-sme-keymap.png
" width=
"40%
"></a
>
6153 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
05-sme-profile.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
05-sme-profile.png
" width=
"40%
"></a
>
6154 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
06-sme-autopart.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
06-sme-autopart.png
" width=
"40%
"></a
>
6155 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
07-sme-popcon.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
07-sme-popcon.png
" width=
"40%
"></a
>
6156 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
08-sme-rootpw1.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
08-sme-rootpw1.png
" width=
"40%
"></a
>
6157 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
09-sme-rootpw2.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
09-sme-rootpw2.png
" width=
"40%
"></a
>
6158 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
10-sme-firstuser.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
10-sme-firstuser.png
" width=
"40%
"></a
>
6159 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
11-sme-firstusername.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
11-sme-firstusername.png
" width=
"40%
"></a
>
6160 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
12-sme-firstuserpw1.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
12-sme-firstuserpw1.png
" width=
"40%
"></a
>
6161 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
13-sme-firstuserpw2.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
13-sme-firstuserpw2.png
" width=
"40%
"></a
>
6162 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
14-sme-part.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
14-sme-part.png
" width=
"40%
"></a
>
6163 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
15-sme-debootstrap.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
15-sme-debootstrap.png
" width=
"40%
"></a
>
6164 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
16-sme-tasksel.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
16-sme-tasksel.png
" width=
"40%
"></a
>
6165 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
17-sme-wordlist.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
17-sme-wordlist.png
" width=
"40%
"></a
>
6166 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
18-sme-tasksel.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
18-sme-tasksel.png
" width=
"40%
"></a
>
6167 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
19-sme-ltsp.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
19-sme-ltsp.png
" width=
"40%
"></a
>
6168 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
20-sme-grub.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
20-sme-grub.png
" width=
"40%
"></a
>
6169 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
21-sme-finish-install.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
21-sme-finish-install.png
" width=
"40%
"></a
>
6170 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
22-sme-finish-message.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
22-sme-finish-message.png
" width=
"40%
"></a
></p
>
6175 <title>Skolelinux-intervju: Paul Reidar Løsnesløkken
</title>
6176 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Paul_Reidar_L_snesl_kken.html
</link>
6177 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Paul_Reidar_L_snesl_kken.html
</guid>
6178 <pubDate>Wed,
18 Jan
2012 14:
30:
00 +
0100</pubDate>
6179 <description><p
>I serien med intervjuer av folk i
6180 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
>-miljøet, har jeg nå
6181 lyktes med å få tak i en skolemann som ikke er aktiv med utviklingen,
6182 men likevel har vært med nesten siden starten av prosjektet. Jeg
6183 ønsker derfor velkommen til Paul Reidar Løsnesløkken, en mann med
6184 mange års erfaring i bruk av Skolelinux.
</p
>
6186 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
6188 <p
>Jeg driftet tidligere IKT løsningen for skolene i
6189 <a href=
"http://www.nord-odal.kommune.no/
">Nord-Odal
</a
>. I dag er jeg
6190 IKT-konsulent for hele kommunen og samarbeider med
6191 <a href=
"http://www.hedmarken-ikt.no/
">Hedmark-IKT
</a
> for best mulig
6192 tjenester til kommunen. Jeg har bakgrunn som elektronikkreparatør og
6193 grunnskolelærer og har tatt en del fag innen IKT, i hovedsak
6194 driftsfag. IKT i Nord-Odal kommune blir i dag driftet av Hedmark IKT
6195 som er et samarbeid mellom Løten, Stange, Grue, Hamar, Kongsvinger og
6196 Nord-Odal. Jeg er fortsatt
"IKT-personen
" på skolene i kommunen og
6197 følger opp og gjør enkelte mindre endringer der.
</p
>
6199 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
6201 <p
>Kommunen satset på Skolelinux i
2004. Jeg var ikke med i
6202 beslutningsprosessen den gang, men ble likevel med fra starten når
6203 dette ble levert.
</p
>
6205 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
6207 <p
>Fordelene med Skolelinux er rask oppstart, sentral drift av
6208 klientene, klienter som jobber raskt og effektivt, bedre
6209 funksjonalitet på eldre utstyr og en ganske god programpakke med fri
6210 programvare som følger med. Løsningen med halvtykke klienter gjør at
6211 prosessering skjer lokalt med alltid ferske maskiner.
</p
>
6213 <p
>Skolelinux kan fungere godt på gammelt utstyr, men det er klart at
6214 utstyr også blir for gammelt selv for Skolelinux. I forbindelese med
6215 at vi nylig fikk nye servere og ny installasjon kastet jeg ut ca
60
6216 klienter som fortsatt var i drift etter at de var kjøpt godt brukt i
6217 2004. Noe var rundt
15 år gammelt, men var fortsatt i bruk. Noen
6218 klaget på at det nå gikk veldig tregt på en del pedagogiske nettsider
6219 med flash o.l. Det er fullt forståelig.
</p
>
6221 <p
>Jeg fikk nylig et spørsmål fra ungdomsskolens rektor om jeg kunne
6222 legge inn
<a href=
"http://freemind.sourceforge.net/
">FreeMind
</a
>, et
6223 tankekartprogram , på skolens elev-Windowsmaskiner. Lærerne hadde
6224 vært på kurs og ville ta dette i bruk. Skolen har ca halvparten av
6225 elevmaskinene på bærbare Windowsmaskiner. Da kunne jeg fortelle at
6226 dette programmet allerede lå inne på den nye Skolelinuxløsningen
6227 som nettopp var satt i drift, klart til bruk.
</p
>
6229 <p
>Vi har de bærbare maskinene på ungdomsskolen i domene med
6230 Skolelinux. Dette fungerer også meget bra nå. Elevene får opp en
6231 midlertidig windowsprofil når de logger på. Denne profilen slettes
6232 etter at de logger av, noe som medfører rene profiler hver gang de
6233 starter opp en maskin. De må lagre i sin Skolelinprofil, noe som
6234 medfører at de får tak i sine filer uavhengig av om de starter en
6235 Windowsmaskin eller en Skolelinuxklient. Det er mye mindre trafikk i
6236 det trådløse nettet etter at ikke hele profiler blir lastet opp til de
6237 enkelte Windowsmaskinene og tilbake når man avslutter. Jeg vet ikke om
6238 dette er standardoppsett i Skolelinux, men slik er vårt oppsett
6241 <p
>Vi har i flere år satt opp vår løsning slik at skriverkøer slettes
6242 og skrivere startes hver natt. Hyggelig å høre at dette nå skal bli
6243 en standard i Skolelinuxløsningen. Dette har vært en god hjelp for
6246 <p
>Elevene er lite opptatt av om de jobber på en Skolelinux eller en
6247 Windowsmaskin bare de har de programmene de trenger og at det virker
6248 når det skal brukes. Vi kjører mest mulig de samme programmene på
6249 Windows som i Skolelinux, som f.eks Audacity og LibreOffice.
</p
>
6251 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
6253 <p
>Lærere bruker hos oss Windows. Dette fordi de da selv har mer
6254 kontroll over sin maskin, kan bruke den overalt, og kan legge inn
6255 programmer selv når de trenger noe i forhold til kurs o.l de er
6256 på. Jeg tror lærernes selvstendighet her gjør dem tryggere på IKT-bruk
6257 generelt. Det at de av og til får opp advarsler og lignende gjør også
6258 at de må tenke igjennom og spørre om ting rundt datasikkerhet.
</p
>
6260 <p
>Det er en del programmer vi bruker som ikke finnes for Linux. Mest
6261 brukt er nok Photostory3 som brukes i mange sammenhenger, særlig på
6262 ungdomsskolen, bl.a. til å lage herbarier (plantesamling) . Dette
6263 finnes gratis for Windows, men er ikke fri programvare. Vi er opptatt
6264 av at programmer elevene bruker på skolen også kan brukes gratis
6265 hjemme. Det er også en del programmer som brukes til spesielle elever
6266 som bare går i Windows. Det er viktig med fokus på funksjoner og ikke
6267 på hvilket OS man bruker.
</p
>
6269 <p
>For oss er det kombinasjonen mellom Skolelinux og Windows som gir
6270 oss en god og hel løsning. Skolelinux er best der de er gode.
</p
>
6272 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
6274 <p
>Selv er det LibreOffice jeg bruker til daglig. Jeg bruker selv en
6275 Windowsmaskin. Jeg har benyttet en del fri programvare i forbindelse
6276 med sjekking av trafikk i nettverk, slik som Wireshark, men dette er
6277 jo ikke aktuelt for skolene. Jeg er generelt glad i programmer som
6278 fungerer på både Linux og Windows og gjerne MAC.
</p
>
6280 <p
><strong
>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
6281 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong
></p
>
6283 <p
>Det er viktig at det benyttes programmer som elevene også kan ta i
6284 bruk hjemme. Det skal da være enkelt, lovlig og gratis for
6285 elevene. Da er jeg ikke lenger veldig opptatt av om det kalles
"fri
6286 programvare
". For skolene tror jeg
"gratis
" og
"funksjonelt
" er bedre
6287 begreper enn
"fri
" i forhold til programmer. De fleste skiller nok
6288 ikke mellom
"fri
" og
"gratis
". Det er nå svært mange elever som
6289 benytter OpenOffice eller LibreOffice som sin primære kontorpakke
6295 <title>Skolelinux-intervju: Peter Hansteen
</title>
6296 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Peter_Hansteen.html
</link>
6297 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Peter_Hansteen.html
</guid>
6298 <pubDate>Sun,
11 Dec
2011 23:
10:
00 +
0100</pubDate>
6299 <description><p
>Etter en lang pause er det klart for neste mann ut i min serie med
6301 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
>-relaterte personer.
6303 Denne gangen har jeg besøk av et avtroppende styremedlem i
6304 <a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/
">FRISK
</a
>, og en mann
6305 som har vært aktiv i Linux-miljøet i Bergen siden
90-tallet.
</p
>
6307 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
6309 <p
>Jeg heter Peter Hansteen, og jobber til daglig som seniorkonsulent
6310 i EDB ErgoGroup i Bergen. I praksis betyr det systemadministrasjon på
6311 Unix (primært Solaris, men en viss komponent av Linux). Men Solaris
6312 er for meg et relativt nytt bekjentskap, hovedplattformen min har
6313 generelt vært OpenBSD og til dels FreeBSD.
</p
>
6315 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
6317 <p
>Jeg husker ikke helt alle detaljene mer ;) - men jeg tror det var
6318 gjennom news-gruppen no.it.os.unix.linux.diverse, efn-listen og
6319 etterhvert også BLUG-miljøet her i Bergen. Vi hadde et par
6320 Skolelinux-sentrerte BLUG-møter for noen år siden, og det har vært et
6321 par Skolelinux-utviklersamlinger her.
</p
>
6323 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
6325 <p
>Jeg bruker dessverre ikke Skolelinux daglig. Men slik jeg kjenner
6326 prosjektet har det vært i stand til å ta opp i seg det beste av fri
6327 programvare i mange kategorier, så fra et sysadmin-perspektiv ser det
6328 ut som en svært behagelig sak. For brukerne er det vel både en fordel
6329 og en ulempe at det ikke er Windows. Men vi håper at fordelene med et
6330 fritt system etterhvert vil bli åpenbare for både elever, lærekrefter
6331 og foreldre.
</p
>
6333 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
6335 <p
>Vel, ulempen er vel først og fremst at andre aktører med mer
6336 kapitalmuskel har klart å etablere seg som det både lærere og foreldre
6337 føler seg trygge på, selv om det etter mitt hode ikke er noen grunn
6338 til å være spesielt trygg på de kommersielle alternativene.
</p
>
6340 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
6342 <p
>Når jeg får bestemme helt selv, bruker jeg kun fri programvare. Da
6343 helst med vekt på ting som kjører greit på OpenBSD. Hjemme er det
6344 OpenBSD, Ubuntu eller FreeBSD vi bruker. På skrivebordet er det en
6345 avveining mellom Gnome, KDE eller hva-det-nå-heter som er
6346 standardvalget i Ubuntu, ellers er det de kjente tingene som
6347 LibreOffice, Emacs, mplayer. På server er det selvfølgelig Apache,
6348 for overvåking både OpenNMS og Nagios (det bare ble sånn, og
6349 forskjellige siter). Jeg skriver til tider om slikt jeg holder på med
6351 <a href=
"http://bsdly.blogspot.com
">http://bsdly.blogspot.com
</a
>.
</p
>
6353 <p
>Men vi må nevne at selv vi har en Microsoft-ting som vi slår på når
6354 vi av en eller annen grunn må. Det betyr igjen vanligvis når en
6355 mobiltelefon eller en annen lukket elektronisk dings krever kontakt
6356 via en slik for å få oppdateringene sine.
</p
>
6358 <p
><strong
>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
6359 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong
></p
>
6361 <p
>Hadde vi hatt det rette svaret på det spørsmålet, så hadde vi
6362 gjerne hatt Skolelinux som førstevalg på alle skoler ;)
</p
>
6364 <p
>Men jeg tror vi må legge vekt på flere forskjellige ting. En helt
6365 sentral sak er å fokusere på fri programvare og åpne standarder som de
6366 demokratiske verdiene de faktisk er. Det har kanskje kommet litt for
6367 mye i bakgrunnen i forhold til strevet etter å lage det mest mulig
6368 'brukervennlige
' systemet. Det er en tung vei å gå, så det er
6369 forståelig at freenix-aktivister heller velger å skrive kode og annet
6370 som er mer lystbetont. Mer praktisk tror jeg vi må gjøre i alle fall
6371 to ting: For det første sørge for å fortsette med å levere det best
6372 mulige frie produktet, slik at det er lett å både komme i gang og
6373 holde systemene i daglig drift, og for det andre
2) spore opp mulige
6374 aktivister der de finnes, via lokale brukergrupper, sosiale medier
6375 eller annet og sørge for at de fortsetter å være aktive. Mer og
6376 mindre uformelle treff kan være nyttig i tillegg til de mer
6377 organiserte møtene med foredrag, konferanser og utviklersamlinger.
</p
>
6382 <title>Støtt Digitalt Personvern!
</title>
6383 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_tt_Digitalt_Personvern_.html
</link>
6384 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_tt_Digitalt_Personvern_.html
</guid>
6385 <pubDate>Wed,
9 Nov
2011 22:
10:
00 +
0100</pubDate>
6386 <description><p
>Datalagringsdirektivet er et grotesk angrep på rettsstaten og da
6387 det ble vedtatt i Stortinget ble det klart at alle som mener det
6388 liberale demokrati bør forsvares måtte stå sammen for å kjempe tilbake
6389 de totalitære strømninger i landet. Jeg ble derfor glad over å se at
6390 den nyopprettede foreningen Digitalt Personvern startet innsamling
6391 2011-
10-
18 for å gå til sak for å få prøvd lovligheten av direktivet.
6392 Direktivet er så langt prøvd for retten i flere land, blant annet
6393 Tsjekkia, Romania og Tyskland, og så vidt jeg vet har det hver gang
6394 blitt kjent ulovlig av høyesterett eller forfatningsdomstolen i
6395 landene. Jeg håper og tror det samme vil skje her i Norge.
</p
>
6397 <p
>Men for å finne ut av det må det finansiering til. Foreningen
6398 Digitalt Personvern tror det trengs minst
2 millioner kroner for å gå
6399 til sak og følge saken helt til ende, og i går fikk jeg endelig tid
6400 til å overføre min skjerv. Jeg har overført
3000,- til kampanjen, og
6401 oppfordrer hver og en av mine lesere å overføre minst like mye.
</p
>
6404 <a href=
"http://www.digitaltpersonvern.no/bidra/
">donasjonssiden
</a
>
6405 til Digitalt Personvern for å finne kontonummer som kan brukes for å
6408 <p
>Jeg rekker ikke skrive så mye om hvorfor datalagringsdirektivet må
6409 stoppes, så jeg nøyer meg denne gangen med en liten liste med lenker
6410 til aktuelle artikler og innlegg om temaet.
</p
>
6414 <li
><a href=
"http://www.uhuru.biz/?p=
662">Skal Telenor forsvare statens
6415 bevisregister i retten?
</a
> - bloggen til Jon Wessel-Aas,
6416 bidragsyter til foreningen Digitalt Personvern
</li
>
6418 <li
><a href=
"http://voxpublica.no/
2011/
10/varslere-bør-støtte-kampanjen-digital-personvern/
">Varslere
6419 bør støtte kampanjen Digitalt Personvern
</a
> - Vox Publica
</li
>
6421 <li
><a href=
"http://www.digi.no/
880520/georg-apenes-starter-%ABdigitalt-personvern%BB
">Georg
6422 Apenes starter «Digitalt personvern»
</a
> - Digi.no
</li
>
6424 <li
><a href=
"http://blogg.abrenna.com/foredrag-om-digitalt-personvern/
">Foredrag
6425 om Digitalt Personvern
</a
> - bloggen til Anders Brenna, styremedlem
6426 i foreningen Digitalt Personvern
</li
>
6428 <li
><a href=
"http://www.nationen.no/
2011/
10/
17/politikk/datalagringsdirektivet/eu/eu-direktiv/regjeringen/
6990171/
">Organisasjon
6429 vil prøve datalagringsdirektivet for retten
</a
> - artikkel i Nationen
</li
>
6431 <li
><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Martin_Bekkelund__En_stille_b_nn_om_Datalagringsdirektivet.html
">Martin
6432 Bekkelund: En stille bønn om Datalagringsdirektivet
</a
> - min
6435 <li
><a href=
"http://tversover.wordpress.com/
2011/
10/
21/digitalt-personvern-i-praksis/
">Digitalt
6436 personvern i praksis
</a
> - bloggen til Espen Andersen
</li
>
6438 <li
><a href=
"http://www.dagbladet.no/
2011/
10/
22/kultur/data_og_teknologi/datalagringsdirektivet/tekno/personvern/
18692696/
">Tar
6439 kampen for personvernet til rettsalen
</a
> - Dagbladet
</li
>
6446 <title>Hvordan enkelt laste ned filmer fra NRK
</title>
6447 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_enkelt_laste_ned_filmer_fra_NRK.html
</link>
6448 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_enkelt_laste_ned_filmer_fra_NRK.html
</guid>
6449 <pubDate>Sat,
5 Nov
2011 15:
20:
00 +
0100</pubDate>
6450 <description><p
>Ofte har jeg lyst til å laste ned et innslag fra NRKs nettsted for
6451 å se det senere når jeg ikke er på nett, eller for å ha det
6452 tilgjengelig når jeg en gang i fremtiden ønsker å referere til
6453 innslaget selv om NRK har fjernet det fra sine nettsider. I dag fant
6454 jeg et lite script som fikser jobben.
</p
>
6456 <p
>Scriptet er laget av Jan Henning Thorsen og tilgjengelig fra
6457 <a href=
"http://jhthorsen.github.com/snippets/nrk-downloader/
">github
</a
>,
6458 og gjør det veldig enkelt å laste ned. Kjør
<tt
>nrk-downloader.sh
6459 http://www1.nrk.no/nett-tv/klipp/
582810</tt
> for å hente ned et enkelt
6460 innslag eller
<tt
>nrk-downloader.sh
6461 http://www1.nrk.no/nett-tv/kategori/
3521</tt
> for å laste ned alle
6462 episodene i en serie.
</p
>
6464 <p
>Det er ikke rakettforskning å laste ned NRK-
"strømmer
", og
6465 tidligere gjorde jeg dette manuelt med mplayer. Scriptet til
6466 Hr. Thorsen gjør det raskere og enklere for meg, men jeg vil ikke si
6467 at det er en revolusjonerende løsning. Jeg mener jo fortsatt at
6468 påstanden fra NRKs ansatte om at det er
6469 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Best___ikke_fortelle_noen_at_streaming_er_nedlasting___.html
">vesensforskjellig
6470 å legge tilgjengelig for nedlasting og for streaming
</a
> er
6471 meningsløs.
</p
>
6476 <title>40 kommuner lenker nå til FiksGataMi fra sine nettsider - gjør din?
</title>
6477 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/
40_kommuner_lenker_n__til_FiksGataMi_fra_sine_nettsider___gj_r_din_.html
</link>
6478 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/
40_kommuner_lenker_n__til_FiksGataMi_fra_sine_nettsider___gj_r_din_.html
</guid>
6479 <pubDate>Fri,
28 Oct
2011 10:
00:
00 +
0200</pubDate>
6480 <description><p
>Siden lansering av NUUGs tjeneste
6481 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/
">FiksGataMi
</a
>, en tjeneste for å
6482 gjøre det enkelt for innbyggerne og rapportere og holde rede på status
6483 for rapporter om problemer med offentlig infrastruktur, har tusenvis
6484 av innbyggere bidratt med meldinger. Og spesielt gledelig er det at
6485 det at de fleste i offentlige selv ser verdien av tjenesten. For noen
6486 dager siden oppdaget jeg nok en kommune som hadde lagt inn lenke til
6487 FiksGataMi fra forsiden sine nettsider, og slik omfavnet tjenesten som
6488 sin egen. Det er dermed
40 kommuner som lenker til FiksGataMi, og det
6489 utgjør nesten
10 prosent av kommunene i Norge. :)
</p
>
6491 <p
>Det gjelder så langt Askøy kommune, Audnedal kommune, Aure kommune,
6492 Bærum kommune, Farsund kommune, Flekkefjord kommune, Folldal kommune,
6493 Grue kommune, Hadsel kommune, Hamar, Hægebostad kommune, Kongsberg
6494 kommune, Kristiansund kommune, Kvinesdal kommune, Kviteseid kommune,
6495 Levanger kommune, Lindesnes kommune, Lyngdal kommune, Lørenskog
6496 kommune, Løten kommune, Mandal kommune, Marnardal kommune, Moss
6497 kommune, Namsos kommune, Nissedal kommune, Sirdal kommune, Spydeberg
6498 kommune, Stjørdal kommune, Stord kommune, Søgne kommune, Sør-Odal
6499 kommune, Tolga kommune, Tynset kommune, Tysvær kommune, Ullensvang
6500 Herad, Vennesla kommune, Verdal kommune, Vågan kommune, Vågå kommune
6501 og Åseral kommune. Hvis din kommune ikke er på listen, hva med å
6502 sende dem en epost og foreslå at de også lenker til FiksGataMi?
</p
>
6504 <p
>Her er et generalisert eksempel til meldingen kan sende til sin
6505 kommune basert på en epost utvikleren Ørjan Vøllestad sendte til sin
6506 kommune og som fikk kommunen til å lenke til FiksGataMi:
</p
>
6508 <p
><blockquote
>
6510 Subject: Gjøre FiksGataMi tilgjengelig fra kommune websiden
6511 To: kontakt@min.kommune.no
6515 Jeg bor i Min kommune og lurte på om Min kommune kunne lagt en link
6516 til FiksGataMi på forsiden, lett tilgjengelig slik andre kommuner har
6517 gjort. Se eksempler under på hvordan det er gjort tilgjengelig og en
6518 liste over kommuner som har tilgjengeliggjort fiksgatami.no fra
6521 Hvis det ikke er ønskelig, ønsker jeg en tilbakemelding på hvorfor
6522 ikke. Jeg liker fiksgatami og synes tjenesten er super og gjør det
6523 lettere for kommuner å følge opp innmeldte saker fra innbyggerne.
6525 Se
<a href=
"http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/tips
">http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/tips
</a
> for spørsmål og svar mellom
6526 andre kommuner og fiksgatami.
6527 Se hovedsiden for tjenesten,
<a href=
"http://www.fiksgatami.no/
">http://www.fiksgatami.no/
</a
>
6528 De har allerede en Android applikasjon som kan promoteres,
6529 <a href=
"https://market.android.com/details?id=no.fiksgatami
">https://market.android.com/details?id=no.fiksgatami
</a
>
6531 F.eks.
<a href=
"http://www.mandal.kommune.no/
">Mandal
</a
> har lenke til FiksGataMi på alle sine sider under
6532 overskriften
"Min side / Selvbetjening
".
6534 Mange andre kommuner har også omfavnet FiksGataMi, og lenket inn til
6535 tjenesten fra sine sider. Det gjelder så langt:
6537 1. Askøy kommune, https://www.askoy.kommune.no/
6538 2. Audnedal kommune, http://www.audnedal.kommune.no/
6539 3. Aure kommune, http://www.aure.kommune.no/
6540 4. Bærum kommune, https://www.baerum.kommune.no/
6541 5. Farsund kommune, http://www.farsund.kommune.no/
6542 6. Flekkefjord kommune, http://www.flekkefjord.kommune.no/
6543 7. Folldal kommune, http://folldal.kommune.no/
6544 8. Grue kommune, http://www.grue.kommune.no/
6545 9. Hadsel kommune, http://www.hadsel.kommune.no/
6546 10. Hamar, http://www.hamar.kommune.no/category.php?categoryID=
1198
6547 11. Hægebostad kommune, http://www.haegebostad.kommune.no/
6548 12. Kongsberg kommune, http://www.kongsberg.kommune.no/
6549 13. Kristiansund kommune, http://www.kristiansund.kommune.no/
6550 14. Kvinesdal kommune, http://www.kvinesdal.kommune.no/
6551 15. Kviteseid kommune, http://www.kviteseid.kommune.no/
6552 16. Levanger kommune, http://www.levanger.kommune.no/
6553 17. Lindesnes kommune, http://www.lindesnes.kommune.no/
6554 18. Lyngdal kommune, http://www.lyngdal.kommune.no/
6555 19. Lørenskog kommune, http://www.lorenskog.kommune.no/
6556 20. Løten kommune, http://www.loten.kommune.no/
6557 21. Mandal kommune, http://www.mandal.kommune.no/
6558 22. Marnardal kommune, http://www.marnardal.kommune.no/
6559 23. Moss kommune, http://www.moss.kommune.no/
6560 24. Namsos kommune, http://www.namsos.kommune.no/
6561 25. Nissedal kommune,
6562 http://www.nissedal.kommune.no/Tenester/Lokalt/Trygge%
20Nissedal.aspx
6563 26. Sirdal kommune, http://sirdal.kommune.be/
6564 27. Spydeberg kommune, http://www.spydeberg.kommune.no/
6565 28. Stjørdal kommune, https://www.stjordal.kommune.no/
6566 29. Stord kommune, http://www.stord.kommune.no/
6567 30. Søgne kommune, http://www.sogne.kommune.no/
6568 31. Sør-Odal kommune, http://www.sor-odal.kommune.no/
6569 32. Tolga kommune, http://tolga.kommune.no/
6570 33. Tynset kommune, http://www.tynset.kommune.no/
6571 34. Tysvær kommune, http://www.tysver.kommune.no/
6572 35. Ullensvang Herad,
6573 http://www.ullensvang.herad.no/index.php?option=com_content
&view=article
&id=
184:fiksgatami
&catid=
1:naering-og-utvikling
&Itemid=
174
6574 36. Vennesla kommune, http://www.vennesla.kommune.no/
6575 37. Verdal kommune, http://www.verdal.kommune.no/
6576 38. Vågan kommune, http://www.vagan.kommune.no/
6577 39. Vågå kommune, http://www.vaga.kommune.no/
6578 40. Åseral kommune, http://www.aseral.kommune.no/
6580 </blockquote
></p
>
6582 <p
>Ellers kan jeg melde at FiksGataMi har fått støtte for å rapportere
6583 inn via
<a href=
"http://www.open311.org/
">Open311
</a
>-grensesnittet i
6584 tillegg til å bruke epost. Det betyr at hvis det offentlige
6585 implementerer Open311-grensesnitt på sin interne database for å
6586 håndtere henvendelser, så kan FiksGataMi-rapporterer sendes direkte
6587 dit uten å gå via epost. Det kan spare litt arbeidstid hos kommuner,
6588 fylker og vegvesen. Støtten er utviklet av
6589 <a href=
"http://www.mysociety.org/
">mySociety
</a
> i England og allerede
6590 i bruk der. Vi håper en norsk etat melder sin interesse for å bruke
6591 Open311 og dermed slippe å håndtere meldingene som epost.
</p
>
6596 <title>Kommunevalget må visst kontrollregnes på
</title>
6597 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kommunevalget_m__visst_kontrollregnes_p_.html
</link>
6598 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kommunevalget_m__visst_kontrollregnes_p_.html
</guid>
6599 <pubDate>Wed,
14 Sep
2011 10:
35:
00 +
0200</pubDate>
6600 <description><p
>En artikkel i aftenbladet påstår at valgsystemet til EDB Ergogroup
6601 <a href=
"http://www.aftenbladet.no/innenriks/politikk/valg/De-Grnne-regner-seg-inn-i-bystyret-
2864487.html
">ikke
6602 regner riktig mandatfordeling
</a
> i Stavanger. Det høres for meg ut
6603 som om innbyggerne i Norge er nødt til å kontrollregne på
6604 mandatfordelingen for å sikre at valget går riktig for seg. Det tar
6605 jeg som nok et argument for nøyere kontroll av det norske
6606 valgsystemet.
</p
>
6611 <title>Noen problemer rundt unikt nummererte stemmesedler i norske valg
</title>
6612 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Noen_problemer_rundt_unikt_nummererte_stemmesedler_i_norske_valg.html
</link>
6613 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Noen_problemer_rundt_unikt_nummererte_stemmesedler_i_norske_valg.html
</guid>
6614 <pubDate>Tue,
13 Sep
2011 16:
00:
00 +
0200</pubDate>
6615 <description><p
>I digi.no forklarer Ergo Group at gårdagens problemer med
6616 opptelling av stemmesedler ved kommunevalget var at
6617 <a href=
"http://www.digi.no/
877938/ikke-programmeringsshy%
3Bfeil-i-valgshy%
3Bsystemet
">noen
6618 stemmesedler ikke hadde unike løpenummer
</a
>, og at programvaren som
6619 ble brukt til telling ikke var laget for å håndtere dette. Jeg ble
6620 svært overrasket over å lese at norske stemmesedler har unike
6621 løpenummer, da min forståelse er at det går på bekostning av kravet om
6622 hemmelige valg.
</p
>
6624 <p
>Jeg har ikke god oversikt over hvilke problemer dette kan skape for
6625 hemmelig valg, men her er noen scenarier som virker problematiske for
6628 <p
>(
1) Jomar og Bertil avtaler at Bertil skal stemme på Lurepartiet
6629 med stemmeseddelen som Bertil får utlevert fra Jomar, og belønnes for
6630 dette. Stemmeseddelen har et unikt løpenummer, og ved opptellingen
6631 sjekker Jomar at stemmeseddelen til Lurepartiet det unike løpenummeret
6632 er med i stemmesedlene som ble talt opp før Bertil får sin belønning.
6633 Unike løpenummer legger så vidt jeg kan forstå opp til kjøp og salg av
6636 <p
>(
2) Jomar har også jobb som valgobservatør, og har gått igjennom
6637 avlukkene og notert parti og løpenummer for alle stemmesedlene i
6638 avlukkene. Har er i tillegg jevnlig innom og sjekker hvilke
6639 løpenummer som er igjen i avlukkene (lar seg ganske raskt og enkelt
6640 gjøre med en mobiltelefon med kamera som kan ta bilder av alle
6641 løpenumrene). Når en person han vil vite hva stemmer kommer innom,
6642 sammenligner han stemmesedler i avlukkene før og etter at vedkommende
6643 har vært innom, og sjekker så om løpenummeret som var på stemmeseddel
6644 (eller sedlene) som forsvant fra avlukket dukker opp under
6645 opptellingen. Det kan på den måten være mulig å finne ut hva en
6646 person stemte. Hvis personen tar med seg en stemmeseddel fra alle
6647 partiene vil det fortsatt være mulig å finne ut hvilken av disse som
6648 ble talt opp, slik at en ikke kan beskytte seg på det viset.
</p
>
6650 <p
>Jeg er ikke sikker på hvor realistiske disse scenariene er i dag,
6651 dvs. hvilke andre prosedyrer som finnes i det norske valget for å
6652 hindre dette.
</p
>
6654 <p
>Det er dog ingen tvil om at det er lurt å nummerere stemmesedler
6655 ved opptelling for å sikre at ingen forsvinner i prosessen med å telle
6656 opp stemmer, men det må gjøres når stemmeurnene åpnes og ikke før
6657 innbyggerne avgir sin stemme.
</p
>
6659 <p
>Under Go Open
2009 presenterte Mitch Trachtenberg fra Humboldt
6660 County, California hvordan
6661 <a href=
"http://goopen2009.friprog.no/program/
48-freevalg
">de laget et
6662 system som kontrolltalte stemmene
</a
> der ved hjelp av en scanner med
6663 arkmater og fri programvare. Der ble stemmesedlene unikt nummerert
6664 før scanning, og det er laget en CD med bilder av alle stemmesedler
6665 slik at enhver kan kontrolltelle stemmene selv hvis de ønsker det.
6666 Kanskje en ide også for Norge? Programvaren er så vidt jeg vet fri
6667 programvare, og tilgjengelig fra
6668 <a href=
"http://www.tevsystems.com/
">hans nettsted
</a
></p
>
6673 <title>Mer løgnpropaganda fra BSA
</title>
6674 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_l_gnpropaganda_fra_BSA.html
</link>
6675 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_l_gnpropaganda_fra_BSA.html
</guid>
6676 <pubDate>Fri,
9 Sep
2011 11:
00:
00 +
0200</pubDate>
6677 <description><p
>I år igjen er Microsoft-politiet BSA ute med løgnpropagandaen sin.
6678 Hvert år de siste årene har BSA, lobbyfronten til de store
6679 programvareselskapene som Microsoft og Apple, publisert en rapport der
6680 de gjetter på hvor mye piratkopiering påfører i tapte inntekter i
6681 ulike land rundt om i verden. Resultatene er alltid tendensiøse.
6682 Den siste rapporten er tilgjengelig fra
6683 <a href=
"http://portal.bsa.org/globalpiracy2010/downloads/opinionsurvey/survey_global.pdf
">deres
6684 nettsted
</a
>.
</p
>
6686 <p
>Den har fått endel dekning av journalister som åpenbart ikke har
6687 tenkt på å stille kritiske spørsmål om resultatene. Se f.eks.
6688 <a href=
"http://www.digi.no/
877642/halvparten-bruker-pirat-program
">digi.no
</a
>,
6689 <a href=
"http://www.hardware.no/artikler/halvparten_av_alle_pc-brukere_er_pirater/
101791">hardware.no
</a
>
6691 <a href=
"http://www.aftenposten.no/forbruker/digital/article4220787.ece
">aftenposten.no
</a
>.
</p
>
6693 <p
>BSA-undersøkelsene er søppel som inneholder oppblåste tall, og
6694 har gjentatte ganger blitt tatt for dette. Her er noen interessante
6695 referanser med bakgrunnsinformasjon.
</p
>
6699 <li
><a href=
"http://www.idg.no/selskaper/article190966.ece
">Fnyser av
6700 nye pirattall fra BSA
</a
> Computerworld Norge
2011.
</li
>
6702 <li
><a href=
"http://www.idg.se/
2.1085/
1.229795/bsa-hoftade-sverigesiffror
">BSA
6703 höftade Sverigesiffror
</a
> Computerworld Sverige
2009.
</li
>
6705 <li
><a href=
"http://www.v3.co.uk/v3-uk/opinion/
1972843/bsa-piracy-figures-shot-reality
">BSA
6706 piracy figures need a shot of reality
</a
> v3.co.uk
2009</li
>
6708 <li
><a href=
"http://www.michaelgeist.ca/content/view/
3958/
125/
">Does The WIPO Copyright Treaty Work? The Business Software Association Piracy Data
</a
> Michael Geist blogg
2009</li
>
6710 <li
><a href=
"http://torrentfreak.com/australian-govt-draft-says-piracy-stats-made-up/
">Australian
6711 govt draft says piracy stats are made up
</a
> Torrentfreak
2006.
</li
>
6713 <li
><a href=
"http://www.boingboing.net/
2006/
05/
19/is_one_months_piracy.html
">Is
6714 one month
's piracy worth more than France
's GDP?
</a
> Boing Boing
6717 <li
><a href=
"http://www.idg.no/bransje/bransjenyheter/article6603.ece
">Sviende
6718 kritikk mot pirat-tall
</a
> Computerworld Norge
2005.
</li
>
6720 </ul
></p
>
6722 <p
>Personlig skulle jeg ønske BSA var enda mer ivrig og mer hardhendt
6723 i å håndheve de ikke-frie programvarelisensene (og de er ganske ivrige
6724 allerede), slik at brukerne av disse forsto vilkårene bedre. Jeg tror
6725 nemlig ingen som forstår vilkårene vil akseptere dem og at det vil
6726 føre til at flere tar i bruk fri programvare.
</p
>
6731 <title>Flytting er et tidssluk
</title>
6732 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Flytting_er_et_tidssluk.html
</link>
6733 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Flytting_er_et_tidssluk.html
</guid>
6734 <pubDate>Tue,
23 Aug
2011 10:
30:
00 +
0200</pubDate>
6735 <description><p
>I sommer kom plutselig en veldig fint hus til salgs i Nydalen, så
6736 vi ble brått eier av et hus og skal
6737 <a href=
"http://www.finn.no/finn/realestate/homes/object?finnkode=
30237179">selge
6738 vår leilighet i Nydalen Allé
</a
> (visning
2011-
08-
28), pakke for
6739 flytting, fotografering og visning, og generelt omstrukturere alt vi
6740 holder på med i noen måneder. Det har pågått siden i sommer, og er
6741 for øyeblikket forklaringen om hvorfor jeg er så lite aktiv med
6742 blogging, fri programvareutvikling, NUUG-foreningsarbeide og annet.
6743 Jeg håper det blir bedre etter flytting i oktober.
</p
>
6748 <title>Elektronisk stemmegiving over Internet og datalagringsdirektivet
</title>
6749 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronisk_stemmegiving_over_Internet_og_datalagringsdirektivet.html
</link>
6750 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronisk_stemmegiving_over_Internet_og_datalagringsdirektivet.html
</guid>
6751 <pubDate>Sun,
7 Aug
2011 10:
00:
00 +
0200</pubDate>
6752 <description><p
>I dag slo det meg hvordan Datalagringsdirektivet vil kunne gjøre
6753 det enklere å vite hvem som har stemt hva med elektronisk stemmegiving
6754 slik den planlegges gjennomført i Norge i høst.
</p
>
6756 <p
>Litt bakgrunnsinformasjon er kanskje nødvendig. Siden før
2006 har
6757 <a href=
"http://www.regjeringen.no/nb/dep/krd/prosjekter/E-valg-
2011-prosjektet.html
">staten
6758 jobbet med å få på plass elektronisk stemmegiving
</a
> i Norge, der
6759 borgerne kan stemme via en datamaskin i et stemmelokale eller via en
6760 nettleser over Internet. Slike valg
6761 <a href=
"http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-
2006-
09.pdf
">er
6762 mindre demokratiske
</a
> enn de valgene vi har hatt i Norge de siste
6763 årene. En kan anta at for hver stemme som blir registrert i et slikt
6764 system vil det notert tidspunktet stemmen ble registrert.
</p
>
6766 <p
>I mars i år vedtok stortinget å innføre
6767 <a href=
"http://bsdly.blogspot.com/
2010/
12/ikke-styrket-personvern-men-brev-og.html
">elektronisk
6768 brev- og besøkskontroll av hele Norges befolkning
</a
>, da en vedtok at
6769 EUs datalagringsdirektiv skulle innlemmes i det norske lovverket.
6770 Denne kommunikasjonskontrollen innebærer blant annet at oppkoblinger
6771 med nettleser blir registert. Det som ble vedtatt i mars innebærer
6772 ikke at det blir registrert hvilken nettside en besøkte, men det vil
6773 bli registrert en forbindelse mellom datamaskinene som er involvert.
6774 Dvs. når en besøker http://www.nuug.no/aktiviteter/
20110809-forgerock/
6775 fra sin maskin med adressen cm-
84.208.83.178.getinternet.no (tilfeldig
6776 valgt adresse for Get-kunde), så vil tidspunktet, og adressene
6777 www.nuug.no og cm-
84.208.83.178.getinternet.no bli registrert. En kan
6778 bruke adressen cm-*.getinternet.no til å identifisere
6779 kunde/husstand.
</p
>
6781 <p
>Gitt at elektronisk stemmegiving via nettleser over Internet vil
6782 koble seg opp til datamaskinen som samler inn stemmer, så vil en altså
6783 ha et register over hver enkelt stemme knyttet mot tidspunkt, og et
6784 annet register som viser når kunder/husstander koblet seg opp mot
6785 datamaskinen som samler inn stemmer. Ved å koble disse registrene ved
6786 hjelp av tidspunktet registrert i begge vil det ofte være mulig å
6787 finne ut hva kunder/husstander har stemt, uten å måtte knekke
6788 kryptering involvert i selve stemmesankingsystemet. Det vil være
6789 mindre treffsikkert hvis flere stemmer blir registrert på samme
6790 tidspunkt, hvis stemmene er gitt til forskjellige partier, men en vil
6791 ha en viss ide hvilke partier det må ha vært ved å se hvilke partier
6792 som fikk stemmer på det aktuelle tidspunktet.
</p
>
6794 <p
>Hvordan kan en vite at dette ikke blir gjort i dag? Det vil være
6795 umulig for en borger å kontrollere hva som skjer på datamaskinen som
6796 samler inn stemmer. De som står bak den norske elektroniske
6797 stemmegivingsløsningen har gitt ut kildekode som hevdes å være
6798 identisk med den som brukes til innsamling av stemmer, men det er ikke
6799 mulig for innbyggerne i Norge å kontrollere at den kildekoden er brukt
6800 til å lage programmene som brukes. Det vil f.eks. være trivielt for
6801 de som kontrollerer denne datamaskinen å legge inn ekstra kode som
6802 sender kopi av alle stemmer til en annen database utenfor valgstyrenes
6803 kontroll. Det påstås fra USA at det ble gjort med noen av de
6804 elektroniske stemmegivingsboksene der. Kanskje det påstås at
6805 stemmetellings-systemet ikke vil notere tidspunkt for hver enkelt
6806 stemme, men også dette vil det være umulig for oss innbyggerne å
6807 egenhendig kontrollere. Jeg vil ha valgsystemer som hver enkelt
6808 innbygger kan kontrollere, ikke et der vi må stole på påstander om
6809 systemet som ikke kan kontrolleres av hver enkelt innbygger.
</p
>
6814 <title>Et bilde på problemet med programvarepatenter
</title>
6815 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Et_bilde_p__problemet_med_programvarepatenter.html
</link>
6816 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Et_bilde_p__problemet_med_programvarepatenter.html
</guid>
6817 <pubDate>Sat,
6 Aug
2011 21:
45:
00 +
0200</pubDate>
6818 <description><p
>Via
6819 <a href=
"http://www.huffingtonpost.com/
2011/
08/
04/patent-reform-congress_n_906278.html
">en
6820 artikkel i Huffington Post om patentreform i USA
</a
> fikk jeg et
6821 interessant bilde på problemet med programvarepatenter. Problemet er
6822 at staten deler ut usynlige
"eiendommer
" med uklare eiendomsgrenser,
6823 som gjør det umulig å vite om en er på annen manns grunn hvis en ikke
6824 har kjennskap til at
"eiendommen
" finnes, og selv når en vet om den
6825 usynlige
"eiendommen
" er det umulig å vite på hvilken side av grensen
6826 en befinner seg.
</p
>
6828 <p
>Hvis du er interessert i problemområdet programvarepatenter, så har
6830 <a href=
"http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/patent
">epostliste om
6831 temaet
</a
>. Alle er hjertelig velkomne som abonnenter.
</p
>
6836 <title>Fint at militæret ikke ble aktivisert
22. juli
</title>
6837 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fint_at_milit_ret_ikke_ble_aktivisert_22__juli.html
</link>
6838 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fint_at_milit_ret_ikke_ble_aktivisert_22__juli.html
</guid>
6839 <pubDate>Tue,
2 Aug
2011 09:
35:
00 +
0200</pubDate>
6840 <description><p
>I
<a href=
"http://www.dagsavisen.no/innenriks/article518719.ece
">gårdagens
6841 dagsavis
</a
> gjøres det et poeng av at Forsvarets spesialkommando ikke
6842 ble tatt i bruk da en rykket ut under aksjonene
22. juli. Personlig
6843 må jeg innrømme at jeg et glad for at militæret ikke ble tatt i bruk,
6844 og ser ikke det som et problem slik journalisten legger opp til.
6845 Politi er trent opp til å forholde seg til sivile regler, mens
6846 militæret er trent opp til å forholde seg til militære regler. For å
6847 si det litt flåsete, så skal politiet spørre først og skyte etterpå,
6848 mens militæret skal skyte først og spørre etterpå. Jeg vil helst kun
6849 ha den første gjengen i aktiv operasjon blant sivile i Norge.
</p
>
6851 <p
>Ikke at jeg egentlig tror våre folk i militæret er mer skyteglade
6852 enn folk i politiet, men de er trent forskjellig og med forskjellig
6853 mål for treningen. Politiet er trent på å operere blant sin egen
6854 sivilbefolkning, mens militære er trent på å operere blant fiendtlige
6855 tropper. Jeg tror det er en vesentlig forskjell.
</p
>
6860 <title>Fin minnemarkering på Stortinget i dag
</title>
6861 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fin_minnemarkering_p__Stortinget_i_dag.html
</link>
6862 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fin_minnemarkering_p__Stortinget_i_dag.html
</guid>
6863 <pubDate>Mon,
1 Aug
2011 16:
40:
00 +
0200</pubDate>
6864 <description><p
>Jeg hadde anledning, så jeg deltok på
6865 <a href=
"http://www.stortinget.no/no/Hva-skjer-pa-Stortinget/Nyhetsarkiv/Forsidenyheter/
2010-
2011/Minnemote-mandag-
1-august-kl-
12/
">minnemarkeringen
6866 på Stortinget
</a
> i dag. Det var en fin markering, og jeg likte talene.
6867 For meg er demokrati, åpenhet og humanitet fundert på frihet, som jeg
6868 håper vi alle vil bidra til å beskytte i tiden som kommer. Jeg
6869 registrerer at det i Danmark
6870 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article4189002.ece
">diskuteres
6871 å redusere friheten
</a
>. Vi bør vite bedre her i Norge. Stoltenberg
6872 berørte retten til å feile, og den er nært knyttet til muligheten til
6873 å lykkes. Begge deler krever at en har friheten til å prøve, og den
6874 er viktig i et samfunn. Friheten til å prøve begrenses når kontroll
6877 <p
>Det at noen av stolene i stortingssalen var tomme ga en litt
6878 uventet ramme til markeringen. Jeg hadde regnet med at
6879 stortingsrepresentanter, regjeringsmedlemmer og kongehus til sammen
6880 ville fylle alle setene. Vet ikke hvem som skulle sittet der det var
6881 ledige plasser, men antar noen var opptatt andre steder. Kanskje i
6882 begravelser, eller rett og slett var blitt drept (har ikke hørt at
6883 noen i Stortinget ble drept, men kan ha gått glipp av noe). Det at
6884 noen manglet synes jeg illustrerte minnestundens poeng godt. Vi
6885 mangler noen som skulle ha vært blant oss. Det kan aldri gjøres om,
6886 og bør aldri glemmes.
</p
>
6891 <title>Skolelinux-intervju: Frode Jemtland
</title>
6892 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Frode_Jemtland.html
</link>
6893 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Frode_Jemtland.html
</guid>
6894 <pubDate>Wed,
27 Jul
2011 08:
50:
00 +
0200</pubDate>
6895 <description><p
>Neste mann ut i min serie med intervjuer av Skolelinux-relaterte
6896 personer er en tidligere styreleder i
6897 <a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/
">FRISK
</a
> som var med
6899 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
>-prosjektet.
</p
>
6901 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
6903 <p
>Mitt navn er Frode Jemtland, og jeg jobber i Hedmark IKT, som er et
6904 driftsselskap for Grue, Hamar, Kongsvinger, Løten, Nord-Odal og Stange
6905 kommuner. Her er jeg leder for avdelingen Løsninger og Arkitektur. Vi
6906 har i hovedansvar for servere, infrastruktur og løsninger som
6909 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
6911 <p
>Jobbet i IBM fra
2000, og da spesielt med Linux. Dette var da et av
6912 de mest tydelige linux prosjektene i Norge, og her ønsket jeg å
6913 bidra. Var aktivt med i prosjektet i
4-
5 år.
</p
>
6915 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
6917 <p
>Fordelene slik jeg ser det er den sentraliserte driftmodellen, og
6918 alle de vel gjennomtenkte løsningene som er inkludert i denne
6919 løsningen. Samtidig er det basert på en stabil, og godt kjent
6920 plattform. Dette vil si at man har en løsning som skal være mye
6921 tilgjengelig, og hvor det er relativt enkelt å få tak i personer som
6922 kan mye om den grunnleggende plattformen.
</p
>
6924 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
6926 <p
>De største utfordringene med en løsningen er at den er intensiv på f.eks
6927 nettverk. I seg selv ikke et problem for en enkelt skole, men skal løsningen
6928 kjøres i større skala, med sentraliserte servere, så gir dette noen
6929 utfordringer.
</p
>
6931 <p
>Utifra hva jeg har sett på større installasjoner så er det ikke så
6932 enkelt å skjønne, hva som bør gjøres for at den skal skaleres opp, og
6933 da ta godt vare på alle sider av dette, ikke bare mer server å fordele
6934 last/trykk, men hvordan også beholde robustheten og fleksibiliteten i
6935 løsningen.
</p
>
6937 <p
>En annen utfordring er at stadig flere produkter som skal brukes i
6938 skoleløsningen ikke er laget til å kunne brukes i en
6939 skolelinuxløsning. Det blir derfor fort mye skreddersøm i de
6940 forskjellige installasjonene, for å få diverse pedagogiske programmer,
6941 webløsninger, smartboards, m.m. til å fungere. Man er også en for
6942 liten kundebase til at leverandørene ønsker å gjøre noe med
6943 utfordringen. Problemet overlates til oss.
</p
>
6945 <p
>Det er også en kontinuerlig utfordring rundt problemet med å holde
6946 programvare på stabile versjoner, kontra å få ny funksjonalitet. Dette
6947 er jo en konflikt mellom oss som ønsker å drifte en stabil, og
6948 kostnadseffektiv løsning, mot sluttbrukerne som ønsker seg funksjoner
6949 det er vant med fra andre løsninger, eller som de må ha for at et
6950 eller annet nytt produkt skal fungere i løsningen. Dette er en
6951 utfordring også for andre plattformer.
</p
>
6953 <p
>En siste utfordring som ikke har noe med løsningen å gjøre, men med
6954 det omkringliggende miljøet denne skal kjøre i, er at de enhetene som
6955 skal drifte dataløsninger for kommuner og fylkeskommuner begynner å
6956 profesjonaliseres, og er da avhengig av å ha standard løsninger for å
6957 drifte store brukermasser. MS er selvsagt klar over dette, og har jo
6958 nå flere områder de begynner å bli veldig dominerende på. Den største,
6959 og mest problematiske er katalogtjenesten. Man får snart ikke tak i
6960 større løsninger som ikke krever en AD. Når man da har store enheter
6961 som drifter både kommunalt ansatte og skoler, så vil det være et
6962 stordriftargument å standardisere på en katalog tjeneste, og da har
6963 man ikke noe valg. Her er alle slike driftsenheter for små til å få
6964 gjort om på dette. Her burde konkurransemyndighetene kommet på
6965 banen. Men konkurransetilsynet i USA griper sjeldent (og ikke før det
6966 har gått veldig lang tid) inn i monopolsituasjoner så lenge
6967 monopolisten er et amerikansk firma, så da har vel ikke andre
6968 myndigheter så mye de skulle ha sagt....
</p
>
6970 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
6972 <p
>Privat kjører jeg Debian på alle mine datamaskiner. Det gjør jeg
6973 også på min jobbmaskin. Vi har også
15-
20 linux servere av typene
6974 SuSE, Debian, Redhat, CentOS m.m. Jeg bruker derfor mye fri
6975 programvare. Av enkelt programmer kan sikkert masse nevnes. Hvis vi
6976 skal begrense oss til daglig, så må jeg si: OpenOffice, Firefox,
6977 Kontact, Kopete, Amarok,
6978 <a href=
"http://gramps-project.org/
">Gramps
</a
>, Kate, ssh, bash,
6979 rsync, backuppc m.m.
</p
>
6981 <p
><strong
>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
6982 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong
></p
>
6984 <p
>Det er et godt spørsmål, som jeg har lurt på selv.
</p
>
6986 <p
>Argumentene som ofte har vært brukt om at ting koster mindre holder
6987 ikke mål når man ser på hva som faktisk koster penger. Det er de
6988 ansatte som er en kostnadsdriver. Det vil si at hvis man har et system
6989 som den ansatte kan, så vil en kostnad på dette systemet kunne
6990 forsvares ganske mye ved at den ansatte gjør dette raskere og
6991 effektivt. Også uten å måtte eventuelt leie inn folk.
</p
>
6993 <p
>Jeg syns det er viktigere å fokusere på prinsippet med å velge fri
6994 programvare, men det er også et felt hvor man fort møter lite
6995 forståelse blant de ansatte i skolen.
</p
>
6997 <p
>Her må nok strategien fortsette å være at de sentrale myndighetene
6998 må sende tydelige signaler for hva de ønsker at offentlige enheter
6999 skal gjøre. Det var mye positivt på gang ang. dette for et par år
7000 siden. Både med eNorge og eKommune planene, men dette syns jeg har
7001 stoppet opp. En del av dette kan jo kanskje være usikkerheten som
7002 etter hvert har blitt, når man har sett kompleksiteten i de
7003 prosjektene som har blitt igangsatt. Det har også blitt noe usikkerhet
7004 i markedet ref. Sun, Oracle, Novell, Microsoft m.m. Samtidig har jo
7005 også de proprietære programleverandørene sørget for å endre sine
7006 lisenser slik at man uansett ikke slipper unna kostnaden til deres
7007 produkter, selv om man skulle velge alternativer. Da er det økonomiske
7008 argumentet, som jeg nevnte tidligere, spilt ganske godt ut over
7009 sidelinjen.
</p
>
7014 <title>Overvåkningslogikkens fallitt
</title>
7015 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Overv_kningslogikkens_fallitt.html
</link>
7016 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Overv_kningslogikkens_fallitt.html
</guid>
7017 <pubDate>Sat,
23 Jul
2011 10:
45:
00 +
0200</pubDate>
7018 <description><p
>Det er vanskelig å få gjort noe fornuftig i dag, etter gårdagens
7019 tragiske hendelse. Tankene går til de som har mistet sine nærmeste.
7020 Jeg kan ikke forstille meg hvor tungt de har det nå, og jeg håper alle
7021 jeg kjenner har klart seg.
</p
>
7023 <p
>Jeg undres på hva motivasjonen til de som står bak kan være? Jeg
7024 tror en må være ganske desperat for å ty til slike midler, og oppleve
7025 at alle andre påvirkningsmuligheter er blokkert. Mon tro om
7026 Stortingets totalitære vedtak
4. april i år om å lovfeste massiv
7027 overvåkning av hele befolkningen bidro? Jeg undres også på om at
7028 gårdagens bombing og massedrap er resultat av de fremmedfiendtlige
7029 holdninger som har spredt seg i Norge i mange år, kombinert med
7030 Stortingets og regjeringens villighet til å forlate de verdier som
7031 vårt liberale demokrati er tuftet på (ved å legge opp til registrering
7032 og overvåkning av borgere som _ikke_ er mistenkt for noe
7033 kriminelt).
</p
>
7035 <p
>En ting er ganske klart, dog. Massiv kameraovervåkning bidrar ikke
7036 til å hindre slik grotesk kriminalitet. Regjeringskvartalet er et av
7037 de mest kameraovervåkede områdene i Oslo, og hindret ikke at
7038 sprengingen fant sted. Registrering av posisjonen til alle
7039 mobiltelefoner som politiet har hatt tilgang til i flere år nå ser
7040 ikke ut til å ha hjulpet det heller. De som tror at massiv
7041 kommunikasjonskontroll av hele befolkningen vil hindre ekstremister i
7042 å skade oss i Norge tror jeg tar feil. Til det tror jeg det må mer
7043 åpenhet, mindre kontroll og mer tillit til hver enkelt innbygger, da
7044 jeg tror bidrar til å holde ekstreme holdninger i sjakk.
</p
>
7049 <title>Bombing og skyting
</title>
7050 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bombing_og_skyting.html
</link>
7051 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bombing_og_skyting.html
</guid>
7052 <pubDate>Fri,
22 Jul
2011 21:
55:
00 +
0200</pubDate>
7053 <description><p
>I dag har det blitt bombet i regjeringskvartalet og skutt på AUFs
7054 sommerleir. Hvem kan stå bak? Hvem har fordeler av at dette har
7055 skjedd? Jeg håper de kriminelle som står bak blir funnet og straffet,
7056 og at dette blir gjort på et måte som gjør at demokrati, de mistenktes
7057 borgerrettigheter og samfunnets anstendighet blir ivaretatt. Jeg
7058 frykter dog at moralpanikk vil føre til at våre alles
7059 borgerrettigheter og det norske demokratiet blir skadelidende. Vi får
7060 se. Vi bør i passe oss for å gjøre det såkalte terrorister ønsker,
7061 dvs. å gjøre samfunnet vårt verre for innbyggerne.
</p
>
7066 <title>Voteringsdata fra stortinget på plass, mye igjen
</title>
7067 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Voteringsdata_fra_stortinget_p__plass__mye_igjen.html
</link>
7068 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Voteringsdata_fra_stortinget_p__plass__mye_igjen.html
</guid>
7069 <pubDate>Thu,
21 Jul
2011 12:
10:
00 +
0200</pubDate>
7070 <description><p
>Arbeidet med et nettsted som viser frem hva hver enkelt av våre
7071 folkevalgte har stemt går sakte fremover. Det har gått to måneder
7073 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_stemte_hva_p__Stortinget_.html
">jeg
7074 skrev om prosjektet
</a
>. Siden sist har vi fått kontakt med
7075 organisasjonen
<a href=
"http://www.holderdeord.no
">Holder De Ord
</a
>
7076 som holder på med et lignende prosjekt, samt fått tilgang til endel
7077 voteringsinformasjon fra Stortinget.
</p
>
7079 <p
>Har fått tilgang til to datasett fra Stortinget. Det ene er en CD
7080 med voteringsdetaljer mellom
1990 og
2009, det andre er tilgang til
7081 stortingets kommende data-API der en kan hente ut informasjon om
7082 representanter, saker og voteringer. Jeg har ikke rukket se nok på
7083 noen av dem til å laste dem inn i min prototype, men jeg håper begge
7084 datasettene kan brukes.
</p
>
7086 <p
>Det første datasettet er kopiert og publisert
7087 <a href=
"http://www.nuug.no/pub/stortingsinnsyn/
">på NUUGs
7088 filtjener
</a
>, og består av to filer pr. votering. En fil med
7089 tidspunkt og hver enkelt stemme, og en annen med hvem som stemte og
7090 hvilket parti og fylke de representerte. Tegnsettet er så vidt jeg
7091 kan se Codepage
865, og jeg håper det er enkelt å koble sammen person
7092 og stemme. Har ikke rukket forsøke dette ennå. Jeg tror en god
7093 strategi her er å parse råfilene fra Stortinget og sammenstille dem
7094 med databasen over representanter, og ved hjelp av denne koble de
7095 unike ID-ene til representantene med hver enkelt stemme og publisere
7096 resultatet i XML-format. Antar det er en par dagers programmering,
7097 men har ikke funnet tid til det.
</p
>
7099 <p
>Hvis du vil bidra, ta kontakt med meg på IRC (#nuug på
7100 irc.freenode.net) eller bli med på epostlisten
7101 <a href=
"http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/aktive
">aktive@nuug
</a
>.
7102 Det trengs både manne-timer for skraping og finansiering av
7103 utviklingstimer for å en norsk portal på plass.
</p
>
7108 <title>Kartverkets lansering av tjenesten Se Eiendom har potensiale, hvis bruksvilkårene ikke blokkerer
</title>
7109 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kartverkets_lansering_av_tjenesten_Se_Eiendom_har_potensiale__hvis_bruksvilk_rene_ikke_blokkerer.html
</link>
7110 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kartverkets_lansering_av_tjenesten_Se_Eiendom_har_potensiale__hvis_bruksvilk_rene_ikke_blokkerer.html
</guid>
7111 <pubDate>Sat,
18 Jun
2011 01:
00:
00 +
0200</pubDate>
7112 <description><p
>På torsdag lanserte kartverket en ny nett-tjeneste kalt
7113 <a href=
"http://www.seeiendom.no/
">Se Eiendom
</a
>, der en får innsyn i
7114 det norske eiendomsregisteret (Matrikkelen) og kan slå opp
7115 grunnleggende informasjon om hver eiendom. En kan slå opp et
7116 koordinat og finne ut hvilken eiendom punktet befinner se på og så slå
7117 opp eiendommen i matrikkelen og finne ut nøkkelinformasjon om
7118 eiendommen.
</p
>
7120 <p
>Det slo meg at dette kan brukes til å gjenskape kommunegrenser, ved
7121 å slå opp punkter langs grenselinja og dermed bestemme hvor
7122 grenselinjen befinner seg. En kan bestemme den vilkårlig nøyaktig ved
7123 å gjøre et geometrisk søk.
7125 <p
>Sniffet i kveld på trafikken til tjenesten, og det er i korte trekk
7126 tre relevante tjenestekall som returnerer JSON-data.
</p
>
7128 <p
>Først en som konverterer mellom koordinater, som i mitt eksempel
7129 konverterer fra UTM sone
33 til UTM sone
32:
</p
>
7131 <blockquote
><pre
>
7132 % GET
'http://www.seeiendom.no/services/geoport.svc/GetTransformJsonp?nord=
6648308.4755859&ost=
248316.38085938&fromEpsg=EPSG:
32633&toEpsg=EPSG:
32632'
7133 {
"x
":
583905.90433579613,
"y
":
6640700.79711847}
7135 </pre
></blockquote
>
7137 <p
>Koordinatene i UTM sone
32 kan så gis til tjenesten som slår opp
7138 eiendom basert på koordinat:
</p
>
7140 <blockquote
><pre
>
7141 % echo | POST
'http://www.seeiendom.no/services/geoport.svc/PerformPropertySearchFromPolygonCoordinatesJsonp?polygonCoordinatesString=
583905.9043357961,
6640700.79711847'
7142 {
"error
":
"",
"wfsTeigInfo
":{
"TeigId
":
128010625,
"Areal
":
"6128.7",
"GardsNr
":
"300",
"BruksNr
":
"2384",
"FesteNr
":
"0",
"SeksjonsNr
":
"0",
"MatrikkelNr
":
"300/
2384",
"HovedTeig
":true,
"KommuneNavn
":
"Bærum
",
"Adresses
":null,
"ArealMerknadsKoder
":null,
"UregistrertJordsameie
":false,
"AvklartEiere
":false,
"TeigMedFlereMatrikkelEnheter
":false,
"Tvist
":false,
"KommuneNr
":
"0219"}}
7144 </pre
></blockquote
>
7146 <p
>Etter dette kallet har en kommunenavn og kommunenummer, noe som er
7147 tilstrekkelig til å gjenskape kommunegrenser. Hvis en ønsker å vite
7148 detaljene om eiendommen kan en slå opp i selve matrikkelen, og få ut
7149 en HTML-side med informasjon:
</p
>
7151 <blockquote
><pre
>
7152 % GET
'http://www.seeiendom.no/services/Matrikkel.svc/GetDetailPage?type=property
&knr=
0219&gnr=
300&bnr=
2384&fnr=
0&snr=
0&showpwm=false
&customer=kartverket
'
7153 &lt;!DOCTYPE html PUBLIC
"-//W3C//DTD XHTML
1.0 Transitional//EN
" "http://www.w3.org/TR/xhtml1/DTD/xhtml1-transitional.dtd
">
7154 &lt;html xmlns=
"http://www.w3.org/
1999/xhtml
">
7156 &lt;title
>Matrikkel informasjon
&lt;/title
>
7158 </pre
></blockquote
>
7160 <p
>Informasjon om hva en kan hente ut ved hjelp av Matrikkel.svc er
7161 dokumentert og tilgjengelig på
7162 <a href=
"http://www.seeiendom.no/services/Matrikkel.svc/help
">en egen
7163 hjelpeside
</a
>. Hvis en vil ha XML- eller JSON-formattert informasjon
7164 kan GetMatrikkelinfo-funksjonen brukes. Hvis en f.eks. bruker den slik
7165 får en masse informasjon om en eiendom:
</p
>
7167 <blockquote
><pre
>
7168 % echo
'{
"knr
":
1601,
"gnr
":
27,
"bnr
":
2,
"fnr
":
0,
"snr
":
0,
"customer
":
"kartverket
"}
' | \
7169 POST -c application/json http://www.seeiendom.no/services/Matrikkel.svc/GetMatrikkelinfo
7172 </pre
></blockquote
>
7174 <p
>Dette ser ut som en svært nyttig tjeneste som kan gjøre FiksGataMi
7175 mer treffsikker når den skal finne ut hvilken kommune og fylke som
7176 skal ha problemrapporter. Da eierinformasjon ikke er tilgjengelig, må
7177 vi i så fall bygge opp vår egen database over eiere av eiendommer
7178 knyttet til vei for å kunne skille på veinivå om kommune eller
7179 vegvesen skal ha beskjed. Har ikke funnet informasjon om hvilke
7180 bruksvilkår tjenesten har, så jeg er ennå ikke sikker på om dette er
7181 trygt å gjøre. Håper det blir klart etter hvert som tjenesten tar
7184 <p
>Tillegg
2011-
06-
24: Har oppdaget at en også kan hente ut geografisk
7185 beskrivelse av eiendommen (dvs. et polygon som omkretser eiendommen),
7186 ved hjelp av følgende forespørsel.
</p
>
7188 <blockquote
><pre
>
7189 % echo | POST
'http://www.seeiendom.no/services/geoport.svc/GetPropertyBorderJsonp?kommunenr=
1663&gardsnr=
4&bruksnr=
182&festenr=
0&seksjonsnr=
0&gateAdresseId=
&address=
&showPopUp=true
'
7192 </pre
></blockquote
>
7194 <p
>Da blir det straks veldig nyttig for å klassifisere eierskap på
7195 veier og andre offentlige områder. Det er dog en eller annen feil som
7196 gjør at oppslag på store eiendommer (som Nordmarka i Oslo og
7197 Finnmarksvidda) ikke fungerer. Vet ikke hva det kommer av.
</p
>
7203 <title>Regjeringen vil gjøre offentlighetsloven mer tannløs
</title>
7204 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjeringen_vil_gj_re_offentlighetsloven_mer_tannl_s.html
</link>
7205 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjeringen_vil_gj_re_offentlighetsloven_mer_tannl_s.html
</guid>
7206 <pubDate>Sat,
21 May
2011 12:
50:
00 +
0200</pubDate>
7207 <description><p
>Oppdaget ved en tilfeldighet
<a
7208 href=
"http://twitter.com/#!/Kriho/status/
71568395132338176">via
7209 twitter
</a
> at regjeringen i går annonserte at de planlegger å
<a
7210 href=
"http://www.regjeringen.no/nb/dep/jd/pressesenter/pressemeldinger/
2011/vil-endre-innsynsretten.html?id=
643893">gjøre
7211 offentlighetsloven og innsynsretten mer tannløs
</a
>. Forslaget ble
7212 <a href=
"http://www.regjeringen.no/nn/dep/jd/Dokument/proposisjonar-og-meldingar/prop/
2010-
2011/prop-
125-l-
20102011.html?id=
643820">vedtatt
7213 i går
</a
> av regjeringen uten høring og de planlegger visst å
7214 oversende til stortinget uten å be om innspill fra berørte parter i
7215 forkant. Personlig ser jeg innsynsretten som en viktig rett som kan
7216 bidra til å holde maktpersoner i det offentlige under kontroll. Det
7217 er ingen privatsak å jobbe for folket, noe enhver som er ansatt i det
7218 offentlige eller valgt inn i posisjoner jo faktisk gjør, og det er
7219 viktig at enhver borger har mulighet til å se det offentlige i
7222 <p
>Forslaget bør skytes ned og ethvert forsøk på å gjøre det
7223 vanskeligere for innbyggerne å holde et øye med hva som skjer i det
7224 offentlige bør skrinlegges.
</p
>
7229 <title>Hvem stemte hva på Stortinget?
</title>
7230 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_stemte_hva_p__Stortinget_.html
</link>
7231 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_stemte_hva_p__Stortinget_.html
</guid>
7232 <pubDate>Fri,
20 May
2011 21:
20:
00 +
0200</pubDate>
7233 <description><p
>To britiske tjenester som jeg har veldig stor sans for er
7234 <a href=
"http://www.theyworkforyou.com/
">TheyWorkForYou
</a
> og
7235 <a href=
"http://www.publicwhip.org.uk/
">Public Whip
</a
>, som gir enkel
7236 og tilgjengelig oppdatering om hva som skjer i de britiske
7237 parlamentene. Jeg har lenge hatt lyst på noe slikt for det norske
7238 Stortinget, for å synliggjøre og ansvarliggjøre hver enkelt
7239 stortingsrepresentant. Voteringen over datalagringsdirektivet
7240 forsterket motivasjonen min tilstrekkelig til at jeg når har gått
7241 igang med å få dette på plass, og noen flere har meldt seg på.
7242 Utgangspunktet er å lage det som et NUUG-prosjekt på samme måte som
7243 med FiksGataMi.
</p
>
7245 <p
>TheyWorkForYou gir en tilgang til informasjon om hver enkelt
7246 representant, og lar en f.eks. abonnere via epost på alt en
7247 representant har sagt i stortinget. En kan også abonnere via epost på
7248 alle som har nevnt ord en er interessert i. Public Whip lar en ser
7249 hva enkeltrepresentanter har stemt i voteringer i parlamentene, lar en
7250 se hvordan representantene forholder seg til relaterte voteringer, og
7251 kan se hvem som er utbrytere og hvilke voteringer som er spesielt
7252 kontroversielle (mange utbrytere).
</p
>
7254 <p
>Hovedutfordringen nå er å få tilgang til nødvendig informasjon på
7255 strukturert og maskinlesbart format. Bak de to britiske tjenestene er
7257 <a href=
"http://ukparse.kforge.net/parlparse/
">Parlament Parser
</a
>, og
7258 det trengs en tilsvarende tjeneste for Stortinget som kan hente ut
7259 referater og informasjon om representanter og saker som er behandlet.
7260 På Stortingets nettsted mangler det informasjon om hvem som har stemt
7261 hva, så den informasjonen må en be eksplisitt om fra Stortinget. Jeg
7262 er i dialog med Stortingets informasjonsseksjon og håper de vil
7263 begynne å publisere denne informasjon på sikt. En annen kilde til
7264 relevant informasjon er
7265 <a href=
"http://www.nsd.uib.no/polsys/
">PolSys-databasen
</a
> til Norsk
7266 samfunnsvitenskapelig datatjeneste AS, men bruksvilkårene de har valgt
7267 på sine data umuliggjør at enhver kan bruke informasjonen om
7268 stortinget til hva som helst og det er et mål for meg at alle skal
7269 kunne gjøre hva som helst med datasettene når jeg lager tjenesten.
</p
>
7272 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/stortingsinnsyn/prototype.cgi
">demonstrasjon
7273 av konseptet
</a
> er nå tilgjengelig med de voteringsdata jeg har fått
7274 tak i så langt. Jeg regner med å kaste den koden når mer data er på
7275 plass, og heller basere tjenesten på lignende prosjekter som de to
7276 forannevnte, eller den polske
7277 <a href=
"http://sejmometr.pl/
">Sejmometr
</a
>.
</p
>
7279 <p
>Hvis du vil bidra, ta kontakt med meg på IRC (#nuug på
7280 irc.freenode.net) eller bli med på epostlisten
7281 <a href=
"http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/aktive
">aktive@nuug
</a
>.
7282 Det trengs både manne-timer for skraping og finansiering av
7283 utviklingstimer for å tilpasse eksisterende portal til norsk.
</p
>
7288 <title>Hva utgjør en vellykket offentlig tjeneste?
</title>
7289 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_utgj_r_en_vellykket_offentlig_tjeneste_.html
</link>
7290 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_utgj_r_en_vellykket_offentlig_tjeneste_.html
</guid>
7291 <pubDate>Wed,
4 May
2011 09:
10:
00 +
0200</pubDate>
7292 <description><p
>Artikkelen i Aftenposten i dag om de som fikk
7293 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/oslo/article4110329.ece
">tauet
7294 bort bilen
</a
> etter å ha trodd på Oslo kommunes oversikt over når
7295 ulike gater skulle feies i påsken, fikk meg til å ta en titt på
7296 <a href=
"http://www.samferdselsetaten.oslo.kommune.no/miljo/renhold/varrengjoring
">kommunens
7297 oversikt
</a
>, og der ble jeg fascinert over følgende lille gullkorn:
</p
>
7299 <p
><blockquote
>
7300 <p
><strong
>Hvorfor har dere ikke SMS-varsling?
</strong
>
7301 <br
>Forsøksordningen i
2005 viste dessverre at SMS-varsling i liten
7302 grad reduserte antallet borttauede biler. De som abonnerte på
7303 ordningen unngikk naturligvis feilparkeringer, men plassene ble brukt
7304 av
"fremmede
" biler altså av bileiere som ikke abonnerte og dermed
7305 ikke ble varslet.
</p
>
7308 <p
>Det gir inntrykk av at kommunen i stedet for å se på SMS-varsling
7309 som en tjeneste for innbyggerne, som kunne gjøre at de innbyggerne som
7310 benyttet seg av tjenesten slapp å få tauet bilen sin, så på det som en
7311 tjeneste for seg selv for å redusere antall tauinger. Forklaringen
7312 synes jeg illustrerer veldig godt hvorfor det er så viktig å se på hva
7313 som er fokus for tjenester som leveres og hva som er
7314 suksesskriteriene. Jeg mistenker at hvis suksesskriteriet for
7315 SMS-tjenesten hadde vært hvor fornøyd brukerne av SMS-tjenesten var,
7316 så ville den blitt videreført. Eller hvis suksesskriteriet var økt
7317 bruk av tjenesten. Jeg vet i hvert fall mange som gjerne vil slippe å
7318 både daglig besøke bilen sin der den er parkert i Oslo, og som gjerne
7319 vil varsles i stedet for å oppdage at bilen er tauet bort når de
7320 trenger den.
</p
>
7322 <p
>Mon tro hvor mange som må bruke en slik tjeneste før andelen
7323 bort-tauinger blir redusert? Jeg mistenker den må være godt over
50%
7324 av alle med bil i Oslo, før det er større sannsynlighet for at en
7325 ledig men risikofylt parkeringsplass blir stående ledig enn at den blir
7326 tatt umiddelbart. Det er for stort press på parkeringsplasser i Oslo
7327 i dag til å tro at en ledig parkeringsplass blir stående ubrukt med
7328 mindre sjåføren vet at det er risikabelt å stå der. Hvis reduksjon i
7329 antall bort-tauinger var suksesskriteriet for SMS-tjenesten var en
7330 dermed garantert å konkludere med at den feilet, da det er umulig å få
7331 så stor bruksprosent i en prøvedrift.
</p
>
7333 <p
>Fokus for
<a href=
"http://www.fiksgatami.no/
">FiksGataMi
</a
> er
7334 innbyggeren, og et av suksesskriteriene er at innbyggerne som bruker
7335 tjenesten er fornøyde med at rapportene blir synliggjort og levert til
7336 relevant offentlig myndighet. Det er naturligvis fint om de som
7337 mottar meldingene også har nytte av tjenesten, og at problemene blir
7338 fikset, men det viktigste er innbyggernes opplevelse. Innbyggerne
7339 skal oppleve tjenesten som enkel og effektiv, slik at vi sikrer at
7340 flest mulig klarer å bidra til å forbedre offentlig infrastruktur.
</p
>
7345 <title>FiksGataMi - fylkesoversikt på kart
</title>
7346 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/FiksGataMi___fylkesoversikt_p__kart.html
</link>
7347 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/FiksGataMi___fylkesoversikt_p__kart.html
</guid>
7348 <pubDate>Fri,
15 Apr
2011 13:
15:
00 +
0200</pubDate>
7349 <description><p
>Det er morsomt å følge med hvordan bruken av FiksGataMi sprer seg
7350 over det ganske land. Her er lenkene til fylkesoversikt på kart over
7351 de (for tiden)
200 siste problemene. Bruker her GeoRSS-kilden i
7352 FiksGataMi og presenterer enten via Google Maps eller en
7353 GeoRSS-fremviser jeg fant for OpenStreetmap.
</p
>
7357 <li
>Østfold [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Østfold
">Google Maps
</a
> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Østfold
">OpenStreetmap
</a
> ]
</li
>
7358 <li
>Akershus [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Akershus
">Google Maps
</a
> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Akershus
">OpenStreetmap
</a
> ]
</li
>
7359 <li
>Oslo [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Oslo
">Google Maps
</a
> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Oslo
">OpenStreetmap
</a
> ]
</li
>
7360 <li
>Hedmark [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Hedmark
">Google Maps
</a
> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Hedmark
">OpenStreetmap
</a
> ]
</li
>
7361 <li
>Oppland [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Oppland
">Google Maps
</a
> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Oppland
">OpenStreetmap
</a
> ]
</li
>
7362 <li
>Buskerud [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Buskerud
">Google Maps
</a
> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Buskerud
">OpenStreetmap
</a
> ]
</li
>
7363 <li
>Vestfold [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Vestfold
">Google Maps
</a
> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Vestfold
">OpenStreetmap
</a
> ]
</li
>
7364 <li
>Telemark [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Telemark
">Google Maps
</a
> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Telemark
">OpenStreetmap
</a
> ]
</li
>
7365 <li
>Aust-Agder [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Aust-Agder
">Google Maps
</a
> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Aust-Agder
">OpenStreetmap
</a
> ]
</li
>
7366 <li
>Vest-Agder [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Vest-Agder
">Google Maps
</a
> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Vest-Agder
">OpenStreetmap
</a
> ]
</li
>
7367 <li
>Rogaland [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Rogaland
">Google Maps
</a
> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Rogaland
">OpenStreetmap
</a
> ]
</li
>
7368 <li
>Hordaland [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Hordaland
">Google Maps
</a
> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Hordaland
">OpenStreetmap
</a
> ]
</li
>
7369 <li
>Sogn og Fjordane [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Sogn%
2Bog%
2BFjordane
">Google Maps
</a
> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Sogn%
2Bog%
2BFjordane
">OpenStreetmap
</a
> ]
</li
>
7370 <li
>Møre og Romsdal [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Møre%
2Bog%
2BRomsdal
">Google Maps
</a
> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Møre%
2Bog%
2BRomsdal
">OpenStreetmap
</a
> ]
</li
>
7371 <li
>Sør-Trøndelag [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Sør-Trøndelag
">Google Maps
</a
> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Sør-Trøndelag
">OpenStreetmap
</a
> ]
</li
>
7372 <li
>Nord-Trøndelag [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Nord-Trøndelag
">Google Maps
</a
> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Nord-Trøndelag
">OpenStreetmap
</a
> ]
</li
>
7373 <li
>Nordland [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Nordland
">Google Maps
</a
> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Nordland
">OpenStreetmap
</a
> ]
</li
>
7374 <li
>Troms [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Troms
">Google Maps
</a
> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Troms
">OpenStreetmap
</a
> ]
</li
>
7375 <li
>Finnmark [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Finnmark
">Google Maps
</a
> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Finnmark
">OpenStreetmap
</a
> ]
</li
>
7379 <p
>Antall problemer returnert i GeoRSS-kildene justeres over tid etter
7380 hvert som vi får mer erfaring med hvilken belastning det gir på
7381 tjenesten.
</p
>
7383 <p
>Oppdatering
2011-
04-
27: Endret URL til fylker med mellomrom i
7384 navnene fra %
20 til %
2B, slik at de fungerer i flere nettlesere.
</p
>
7389 <title>Skolelinux-intervju: Marius Kotsbak
</title>
7390 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Marius_Kotsbak.html
</link>
7391 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Marius_Kotsbak.html
</guid>
7392 <pubDate>Sun,
10 Apr
2011 11:
00:
00 +
0200</pubDate>
7393 <description><p
>Neste mann ut er Marius Kotsbak, styremedlem i
7394 <a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/
">FRISK
</a
> og mangeårig
7396 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
>-prosjektet.
</p
>
7398 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
7400 <p
>Jeg er en systemutvikler/kybernetiker og jobber med dette til
7401 daglig. På fritiden tester jeg ut/bruker mye fri programvare, og
7402 bidrar med testing og utvikling når jeg ser stort nok behov for det og
7403 jeg har noe å bidra med.
</p
>
7405 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
7407 <p
>Hmm, det er lenge siden, så det er nesten så jeg ikke husker. Jeg
7408 hadde vel hørt om prosjektet i media før en gjeng i Trondheim startet
7409 opp SPIST, Skolelinux-prosjektet i Sør-Trøndelag, hvor vi hjalp noen
7410 skoler i nærområdet med å installere Skolelinux og finne brukt
7411 IT-utstyr til disse. Det var moro å gjøre noe praktisk for å spre
7412 Skolelinux, og å se hvor fort gjort det var å sette opp utrangerte
7413 klientmaskiner og få disse opp som tynnklienter på helt nye datasaler
7414 på skolene, kun med kostnaden til servere.
</p
>
7416 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
7418 <p
>Det er et system spesielt skreddersydd for drift av et stort antall
7419 klienter mot servere, og da spesielt i henhold til skolers behov. Det
7420 er enkelt og billig å installere og drifte, og det trenger ikke ny
7421 maskinvare for god ytelse.
</p
>
7423 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
7425 <p
>Hardwarestøtten kunne vært bedre og i enda større grad
7426 installerbart rett ut av boksen. Distribusjonen har til tider hatt
7427 litt gammel programvare pga. at den følger Debian sine utgivelser.
7428 Kanskje man skulle vurdert en versjon basert på Ubuntu eller andre
7429 distribusjoner i tillegg?
</p
>
7431 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
7433 <p
>Oi, det er ikke lite. Her er det jeg kommer på i farta. Jeg bruker
7434 Linux og Ubuntu, og på Ubuntu programene Firefox, Thunderbird,
7435 Chromium, Pidgin, Digikam, OpenOffice, Wireshark, git og irssi.
7436 Telefonen min er en Android, og der bruker jeg programmene K-
9 Mail,
7437 OI Shopping list, Shuffle, ZXing, OI Notepad og ADW Desktop. På jobb
7438 bruker jeg JBoss, Eclipse, uCLinux for Blackfin, RCF-CPP, Qt, Maven,
7439 og boost-bibliotekene for C++.
</p
>
7441 <p
><strong
>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
7442 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong
></p
>
7444 <p
>En bør fokusere på totalkostnader inkludert driftsbehov,
7445 fleksibilitet, åpenhet og ikke låsing til en leverandør framfor sparte
7446 lisenskostnader, samt programvarens kvalitet og fortrinn, og at den
7447 fritt kan brukes på et ubegrenset antall PC-er, også hjemme hos
7448 elevene. En bør også forbedre den fri programvaren ved testing,
7449 bugrapportering og kodebidrag om man kan, og ikke anbefale programvare
7450 uten at man har forsikret seg at den har tilstrekkelig kvalitet,
7451 ellers kan man lett oppnå det motsatte. Tror en bør selge inn
7452 konseptet til fylkes-/statsnivå, kanskje med bidrag til
7453 utviklingsarbeid fra disse som alle landets skoler kan få glede
7459 <title>I dag skal Stortinget votere over datalagringsdirektivet
</title>
7460 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/I_dag_skal_Stortinget_votere_over_datalagringsdirektivet.html
</link>
7461 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/I_dag_skal_Stortinget_votere_over_datalagringsdirektivet.html
</guid>
7462 <pubDate>Mon,
4 Apr
2011 07:
40:
00 +
0200</pubDate>
7463 <description><p
>I dag ligger an til å bli en trist dag for Norge. I dag skal etter
7464 planen Stortinget stemme over om det skal innføres elektronisk brev-
7465 og besøkskontroll for hele folket, og Arbeiderpartiet og Høyre utgjør
7466 et flertall som har annonsert at de er enige om at dette skal gjøres.
7467 Konsekvensene for journaliststikken, organisasjonslivet,
7468 samfunnsikkerheten, personvernet og demokratiet er alvorlige, og jeg
7469 er bekymret hvor vi går etter dette.
</p
>
7471 <p
>Både Høyre og Arbeiderpartiet forsøker seg på nytale og forklarer
7472 gang på gang å få folk til å tro at dette styrker personvernet, selv
7473 etter at datatilsynet som faginstans på området slo fast i januar
7474 <a href=
"http://www.datatilsynet.no/templates/Page____3661.aspx
">at
7475 innføring av datalagringsdirektivet vil svekke personvernet
</a
>.
</p
>
7477 <p
>Hva innebærer datalagringsdirektivet i praksis? Jeg kopierer
7479 <ahref=
"http://www.bekkelund.net/
2011/
02/
16/den-usynlige-mannen/
">en
7480 tekst fra Martin Bekkelund
</a
> i sin helhet:
<p
>
7482 <p
><blockquote
>
7484 <p
>Fordi teknologien er usynlig, abstrakt, komplisert og utformet av
7485 mennesker, er det få som reflekterer over at teknologi kan være noe
7486 negativt, til tross for at intensjonene kanskje er gode.
</p
>
7488 <p
>Det er mandag morgen, og du skal på jobb. Idet du kommer ut døra
7489 treffer du en velkledd mann i sort dress, hvit skjorte og et tynt,
7490 sort slips. Du ser på ham og han ser på deg gjennom et par store,
7491 mørke solbriller. I den venstre hånden holder han en notisblokk, i den
7492 høyre en penn. Han noterer noe på notisblokken og stikker den i
7495 <p
>Når du går nedover veien legger du merke til at mannen følger etter
7496 deg, mens han stadig noterer på notisblokken.
</p
>
7498 <p
>Etter en stund har du fått nok og bestemmer deg for å konfrontere
7499 mannen med hans oppførsel. Hvorfor følger han etter deg? Og hva er det
7500 han noterer i notisblokken sin? Mannen gir deg et ignorant
7501 tusenmetersblikk gjennom de mørke solbrillene. Han svarer ikke.
</p
>
7503 <p
>Det du ikke vet er at mannen er fra politiet, og er et ledd i
7504 myndighetenes nye satsing for å forhindre terror og alvorlig
7505 kriminalitet. De skal overvåke alle mennesker, uansett om de har gjort
7506 noe galt eller ei, for å sikre seg beviser i tilfelle du skulle gjøre
7509 <p
>For oss som bor i et fritt samfunn hvor rettssikkerheten står
7510 sterkt høres dette helt usannsynlig ut. Vi ville aldri akseptert menn
7511 som følger etter og overvåker oss.
</p
>
7513 <p
>Problemet er at mannen allerede eksisterer. Men det er en liten
7514 forskjell på mannen beskrevet i denne historien og mannen som allerede
7515 eksisterer. Han er usynlig, og finnes foreløpig kun i EU. Mannen som
7516 overvåker oss er ikke en mann av kjøtt og blod, men en usynlig robot
7517 som samler inn informasjon om hvordan vi bruker våre elektroniske
7518 hjelpemidler. Hver gang du ringer noen er han der og noterer seg hvem
7519 du ringer, når du ringer og hvor du befinner deg når samtalen tas. Det
7520 samme når du sender SMS, e-post eller bruker internett. Og med en
7521 smarttelefon i lomma blir vi gjenstand for kontinuerlig overvåking.
</p
>
7523 <p
>Menn i mørke dresser og solbriller som overvåker oss i gatene er
7524 selvfølgelig uakseptabelt. Hvorfor skulle det være mer akseptabelt med
7525 samme overvåking bare fordi mannen er usynlig? Det er derfor du skal
7526 si nei til Datalagringsdirektivet som Arbeiderpartiet ønsker å innføre
7527 i disse dager.
</p
>
7528 </blockquote
></p
>
7530 <p
>Det har kommet noen nye innspill i debatten de siste dagene. Her
7531 er noen aktuelle lenker, både nye og gamle:
</p
>
7535 <li
><a href=
"http://www.digi.no/
866595/dld-kan-utvides-i-det-stille
">-
7536 DLD kan utvides i det stille
</a
> - artikkel på digi.no der
7537 jusprofessor Dag Wiese Schartum forteller at lovforslaget for å
7538 innføre datalagringsdirektivet baserer seg på illusjoner og at
7539 formuleringen om at det kan utvides med endring i forskrift og ved
7540 enkeltvedtak gjør at omfanget av overvåkning kan gjøres i det stille
7541 uten offentlige debatt.
</li
>
7543 <li
><a href=
"http://www.digi.no/
866530/stopper-dld-i-tsjekkia
">Stopper
7544 DLD i Tsjekkia
</a
> - artikkel på digi.no som forteller at
7545 Grunnlovsdomstolen i Tsjekkia har avvist EUs kontroversielle
7546 datalagringsarkiv.
</li
>
7548 <li
><a href=
"http://www.digi.no/
866305/slik-er-seks-maaneders-dld-data-i-praksis
">Slik
7549 er seks måneders DLD-data i praksis
</a
> - artikkel på digi.no som
7550 forteller om en tysk politiker som har fått visualisert på kart med
7551 kommentarer hva slags informasjonen som vil bli samlet inn hvis
7552 datalagringsdirektivet innføres i Norge.
</li
>
7554 <li
><a href=
"http://www.uhuru.biz/?p=
685">Om å la politimyndigheter
7555 avgjøre rettsstatens grenser – ny forskning
</a
> - bloggpost fra Jon
7556 Wessel-Aas om hva som ligger bak forslag som
7557 datalagringsdirektivet.
</li
>
7559 <li
><a href=
"http://www.bekkelund.net/
2011/
04/
01/styrke-personvernet/
">Styrke
7560 personvernet
</a
> - bloggpost hos Martin Bekkelund som i korte trekk
7561 forklarer hvorfor datalagringsdirektivet ikke bedrer
7562 personvernet.
</li
>
7564 <li
><a href=
"http://www.uhuru.biz/?p=
617">PST argumenterer selv best
7565 mot datalagringsdirektivet
</a
> - bloggpost fra Jon Wessel-Aas om
7566 hvordan PST motsier seg selv når de hevder det er en god ide å
7567 innføre datalagringdirektivet.
</li
>
7569 <li
><a href=
"http://www.digi.no/
866580/feil-at-piratjakt-er-dld-motiv
">-
7570 Feil at piratjakt er DLD-motiv
</a
> - artikkel på digi.no der Høyre
7571 som svar på observasjon fra Jon Wessel-Aas om at DLD vil bli brukt
7572 til å ramme varslere og brudd på opphavsretten er at det ikke er
7573 motivasjonen. Motivasjonen til Høyre er her irrelevant når det jo
7574 snakkes om konsekvensen.
7576 </ul
></p
>
7581 <title>Datalagringsdirektivet, et angrep på demokratiet
</title>
7582 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datalagringsdirektivet__et_angrep_p__demokratiet.html
</link>
7583 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datalagringsdirektivet__et_angrep_p__demokratiet.html
</guid>
7584 <pubDate>Wed,
30 Mar
2011 14:
40:
00 +
0200</pubDate>
7585 <description><p
>I
2005 fortalte
7586 <a href=
"http://liberal.no/
2010/
03/politiets-fellesforbund-taler-med-to-tunger-om-datalagringsdirektivet/
">politiets
7587 fellesforbund
</a
> til stortinget at de måtte få lov til å bruke
7588 romavlytting pga. at de som drev med alvorlig kriminalitet ikke brukte
7589 telefon og elektronisk kommunikasjon til å planlegge og gjennomføre sine
7590 forbrytelser, mens i
2011 forsøker de å få oss til å tro at slik bruk
7591 gjør at datalagringsdirektivet er nødvendig. Jeg tror mer på dem i
7592 2005 enn i dag.
</p
>
7594 <p
>Det er ingen forskning som dokumenterer at datalagringsdirektivet
7595 vil øke oppklaringsprosenten for politiet, mens det er mye forskning
7596 som dokumentere at det vil ha negativ effekt på det frie demokratiske
7597 samfunnet.
</p
>
7599 <p
>Nok tørrprat, her er en liten lenkeliste med interessante tekster
7600 om datalagring og kriminalitetsbekjempelse.
</p
>
7604 <li
><a href=
"http://www.digi.no/
866306/dld-et-vaapen-mot-varslere
">DLD
7605 - et våpen mot varslere
</a
> artikkel på digi.no om innspill fra
7606 advokan Jon Wessel-Aas.
</li
>
7608 <li
><a href=
"http://www.uhuru.biz/?p=
662">Skal Telenor forsvare statens
7609 bevisregister i retten?
</a
> - bloggpost fra Jon Wessel-Aas om
7610 hvordan det vil arte seg når kundene saksøker sin ISP for brudd på
7611 personvernreglene og menneskerettighetene hvis de følger ekomloven
7612 om datalagringsdirektivet blir innført
</li
>
7614 <li
><a href=
"http://www.uhuru.biz/?p=
666">Per Kristian Foss og Bent
7615 Høie forsøker å forsvare DLD
</a
> - blogpost fra Jon Wessel-Aas om
7616 det dårlige forsvaret for DLD fra dets forkjempere.
</li
>
7618 <li
><a href=
"http://vampus.blogspot.com/
2011/
03/politi-og-overgripere-en-hemmelig.html
">Politi
7619 og overgripere - en hemmelig historie
</a
> - blogpost fra Heidi
7620 Nordby Lunde om hvordan politiet ikke bruker de mulighetene de har i
7623 <li
><a href=
"http://batcheeba93.blogspot.com/
2011/
03/hvem-svikter-barna.html
">Hvem
7624 svikter barna?
</a
>- blogpost fra
"Batcheeba
" om hvordan innføring
7625 av DLD vil stille sårbare barn i en enda vanskeligere
7626 situasjon.
</li
>
7628 <li
><a href=
"http://www.digi.no/
866369/intet-aa-skjule-%
3D-intet-aa-frykte
">Intet
7629 å skjule = intet å frykte?
<a
> - kronikk av Sigbjørn Vik hos digi.no som
7630 forklarer litt om hvorfor datalagringsdirektivet er et angrep på
7631 demokratiet.
</li
>
7635 <p
>Det er demonstrasjon mot datalagringsdirektivet i flere norske byer
7636 i dag. Ta en titt på
7637 <a href=
"http://stoppdld.no/
2011/
03/
28/demonstrasjon-mot-dld/
">informasjon
7638 fra Stopp DLD-organisasjonen
</a
> for mer informasjon om dette.
</p
>
7643 <title>Det totalitære samfunn kommer stadig nærmere
</title>
7644 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Det_totalit_re_samfunn_kommer_stadig_n_rmere.html
</link>
7645 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Det_totalit_re_samfunn_kommer_stadig_n_rmere.html
</guid>
7646 <pubDate>Mon,
28 Mar
2011 14:
10:
00 +
0200</pubDate>
7647 <description><p
>Høyre har i dag annonsert at
7648 <a href=
"http://www.vg.no/nyheter/innenriks/norsk-politikk/artikkel.php?artid=
10099645">de
7649 ønsker det totalitære samfunn velkommen
</a
>, der innbyggerne overvåkes
7650 og hvem en kommuniserer med registreres av myndighetene i tilfelle vi
7651 gjør noe galt. Ingenting tyder på at datalagringsdirektivet har
7652 kriminalforebyggende effekt, og en må dermed gå ut ifra at det ikke er
7653 det som er den egentlige begrunnelsen til Arbeiderpartiet og Høyre når
7654 de velger å støtte slik massiv overvåkning av borgere som ikke er
7655 mistenkt for noe kriminelt.
</p
>
7657 <p
>Mitt lille prosjekt for å motvirke overvåkningssamfunnet,
7658 innsamling av informasjon om alle overvåkningskamera i det offentlige
7659 rom, rusler videre. Nå er det
96 automatiske trafikkkontroll-kamera
7660 registrert og
105 andre overvåkningskamera. Kun
29 personer har så
7661 langt bidratt, og det er bare toppen av isfjellet som er registrert.
7662 Hvis du vet om et overvåkningskamera i ditt lokalområde, sjekk kartet
7663 og få det registrert i OpenStreetmap hvis det mangler.
</p
>
7665 <p
>For noen dager siden ble jeg oppmerksom på en undersøkelse som
7666 datatilsynet gjorde i
2009, der de oppdaget at
81% av alle
7667 overvåkningskamera i Oslo sentrum var satt opp i strid med reglene.
7668 Basert på den undersøkelsen kan en dermed gå ut ifra at de aller
7669 fleste overvåkningskamera er lovstridige. Jeg håper vi kan få
7670 kartlagt alle lovstridige kamera og bruke denne informasjonen til å få
7671 gjort noe med dagens massive overvåkning.
</p
>
7673 <p
><a href=
"http://nrkbeta.no/
2009/
10/
15/kamera-overalt/
">En
7674 undersøkelse fra Ås i fjor
</a
> viste at det er umulig å gå inn til
7675 Oslo sentrum uten å bli overvåket. Det er blitt verre siden den gang.
7676 F.eks. vet jeg at politiet har montert overvåkningskamera på
7677 Nasjonalteateret og Universitetesbygningen ved Karl Johansgate i
7678 forbindelse med VM på ski. Det er intet som tyder på at de kommer til
7679 å fjerne dem nå når VM er over.
</p
>
7681 <p
>Mitt utgangspunkt er at overvåkningskamera ikke har dokumentert
7682 kriminalitetsbekjempende effekt (hvis de fungerte skulle Oslo
7683 Sentralstasjon være det minst kriminelt belastede området i Norge),
7684 men derimot angriper borgernes rett til å ferdes anonymt i det
7685 offentlige rom.
</p
>
7687 <p
><a href=
"http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/
">Kartet
7688 over overvåkningskamera
</a
> er fortsatt ikke komplett, så hvis du ser
7689 noen kamera som mangler, legg inn ved å følge instruksene fra
<a
7690 href=
"http://personvern.no/wiki/index.php/Kameraovervåkning
">prosjektsiden
</a
>.
7691 Hvis du vet om noen flere måter å merke overvåkningskamera i OSM,
7692 ta kontakt slik at jeg kan få med også disse.
</p
>
7697 <title>Skolelinux-intervju: Odin Hetland Nøsen
</title>
7698 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Odin_Hetland_N_sen.html
</link>
7699 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Odin_Hetland_N_sen.html
</guid>
7700 <pubDate>Mon,
28 Mar
2011 13:
30:
00 +
0200</pubDate>
7701 <description><p
>Mine bloggposter om Linux i skolene i Norge førte til at inspektør
7702 og ildsjel på Harestad skole tok kontakt og fortalte at de bruker
7703 Linux på sin skole, og lurte på om de kunne bidra til å gjøre
7704 fordelene kjent. Riktig nok bruker de ikke
7705 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
> på denne skolen,
7706 men jeg synes dette er en god anledning til å gjøre flere fasetter
7707 rundt Linux-økosystemet kjent, og tok et lite intervju.
</p
>
7709 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
7711 <p
>Mitt navn er Odin Hetland Nøsen og er en
70-modell. Jeg er bosatt i
7712 Stavanger og jobber nå på
9. året som undervisninginspektør på
7713 Harestad skole i Randaberg kommune (nabokommune til Stavanger).
</p
>
7715 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
7717 <p
>I
2002 begynte daværende IKT-ansvarlige og jeg et arbeid på skolen
7718 med å gå over fra Win98 til... noe annet. Vi testet en rekke
7719 forskjellige løsninger, deriblant Skolelinux, men endte opp med
7720 RedHat. Skolelinux var den gang ikke modent for det vi ville ha. Jeg
7721 har siden fulgt jevnlig med på hva skolelinux holder på med, men har
7722 hele tiden vært bedre fornøyd med vår egen
"standardiserte
" løsning på
7723 RedHat/CentOS og Fedora. Vi snuser for tiden på Ubuntu som løsning på
7724 klientsiden.
</p
>
7726 <p
>I dag har vi på skolen vår en større linux-løsning med
400 klienter
7727 som kjører en blanding av LTSP (tynnklient) og DRBL (tykk klient uten
7728 harddisk) med en masse tjenere på serverrommet. Vi drifter hele
7729 sulamitten selv med webtjener, eposttjener, webmail, filtjenere,
7730 virtuelle tjenere osv. Og IT-ansvarlig har en
80% stilling som
7731 IT-ansvarlig - og så er han KoH-lærer i de resterende
20% :-)
</p
>
7733 <p
>Du kan få en ide om hva vi holder på med om du går inn på
7734 <a href=
"http://www.gnuskole.no/
">http://www.gnuskole.no/
</a
>.
</p
>
7736 <p
>For å ta brodden av frykten for at ildsjeler gjør skolen sårbar om
7737 ildsjelene falle fra, har jeg forsikret kommunen og skolesjefen i
7738 Randaberg om at det finnes godt kommersielle tjenester vi kan benytte
7739 oss av - om det skulle bli nødvendig. Vi er tre stykker i kommunen som
7740 nå har
<strong
>god
</strong
> linux-kompetanse ift. å drifte et større
7741 system. IT-avdelingen i kommunen vil ikke ta på oss med ildtang -
7742 selv om vi nok har større IT-kompetanse mot linux enn det de selv har
7743 mot windows (de kjøper en
<strong
>masse
</strong
> konsulenttjenester
7744 fra ErgoGroup).
</p
>
7746 <p
>I kvantitet er Harestad og Grødem skole tilsammen et større
7747 IT-system enn resten av Randaberg kommune + Kvitsøy og Rennesøy, som
7748 kommunen også har driftsansvar for. Vi har som sagt rundt
800
7749 maskiner, mens kommunen med sitt driftsansvar har ansvar for rundt
500
7750 maskiner. Det er selvfølgelig litt forskjell i hvor kritiske
7751 tjenestene våre er, men det gir allikevel et litt rart bilde når
7752 IT-avdelingen overhode ikke er interessert i å snakke med oss om
7753 hvordan vi gjør ting :-)
</p
>
7755 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
7757 <p
>Fra linux-perspektivet (ikke bare Skolelinux) er det en fordel av
7758 systemet er basert på fri programvare - og dermed fritt i ordets mange
7759 betydninger. Det er alt vi trenger: stabilt, relativt enkelt å drifte
7760 (tross alt - et større windowssystem er ikke enkelt å holde live det
7761 heller), rimelig i innkjøp og drift, og sist, men ikke minst, det er
7762 moderne for sluttbruker! Linux, i sine mange varianter,
7763 <strong
>ser
</strong
> nytt ut, fordi det hele tiden blir
7764 oppdatert. Derfor lever systemet opp til hvordan elever forventer at
7765 et moderne GUI skal være (i motsetning til WinXP :-).
</p
>
7767 <p
>Vi var veldig pragmatiske da vi begynte med linux i skolen. Det var
7768 billig, det fungerte og kunne bruke alle de gamle windows-maskinene
7769 som
"nye
" tynne klienter. I dag er vi mer bevisste fri
7770 programvare-tilhengere. Vi har oppdaget hva det er - og vi liker
7773 <p
>En av de
<strong
>store
</strong
> fordelene med fri programvare er at
7774 vi kan installere tjenester vi ønsker å tilby brukerne våre - uten å
7775 måtte tenke på om vi har råd til lisensene (fordi det er ingen). Alt
7776 vi setter i produksjon er ut i fra brukernes behov og vår kapasitet
7777 til å drifte dem. Vi skreddersyr tjenestene etter behovet og dermed
7778 trenger vi ikke ende opp med å kjøpe en pakke der vi egentlig bare var
7779 interessert i en liten del av den.
</p
>
7781 <p
>Bruk av linux frigjør ikke økonomiske midler, fordi midlene til IKT
7782 i skole er for få i utgangspunktet - men vi får så
7783 <strong
>mye
</strong
> mer igjen for dem når vi bruker en linux-løsning
7784 fremfor en windows-løsning. I praksis ser vi at vi måtte ut med det
7785 dobbelte på budsjettet vårt om vi skulle hatt en tilsvarende
7786 windows-løsning, som det vi i dag drifter med linux.
</p
>
7788 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
7790 <p
>Ikke all pedagogisk programvare er tilgjengelig. Det er en del
7791 programvare i skolen som er laget med utviklerverktøy som bare virker
7792 i windows, f.eks. Drillpro, LingDys/LingWrite. Det er også
7793 "programmer
" som bare virker om du har tilgang til Microsoft Office,
7794 f.eks. AskiRaski.
</p
>
7796 <p
>Vi sliter også litt med at video-codecer ikke alltid er like lett å
7797 få opp å gå på klientene. Det er alltid en eller annen videosnutt fra
7798 nrk.no som ikke er så samarbeidsvillig, uansett mediaplayer.
</p
>
7800 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
7802 <p
>Alt :-) På skolen bruker vi det som finnes og som er nyttig. Det vi
7803 bruker mest er Firefox (jobber med Chrome, fordi det er
7804 <strong
>mye
</strong
> raskere med Flash enn Firefox), OpenOffice (skal
7805 over til LibreOffice), GIMP osv. Standardpakken av
7806 sluttbrukerprogrammer.
</p
>
7808 <p
>På tjenernivå bruker vi OpenWebMail (skal over til Zimbra), Exim
7811 <p
>Personlig bruker jeg de fleste programmer over flere plattformer,
7812 men jeg har lagt meg til en vane å prioritere bruken av fri
7813 programvare også i Windows
7 og OSX.
</p
>
7815 <p
><strong
>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
7816 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong
></p
>
7818 <p
>Jeg er langt i fra sikker. For det første handler det mye om at
7819 IKT-avdelingen i kommunen ofte er de som styrer hva som er IKT på
7820 skolene - og de liker å bruke avtalene med Microsoft, som de garantert
7821 har fra før. Dessuten - Select
6-avtalen til skolene gjør Microsoft
7822 skvettbillig.
</p
>
7824 <p
>Vi la vekt på effektiv drift av systemet - og at vi kunne øke
7825 antall maskiner uten å måtte øke budsjett for utstyr eller personell
7826 særlig mye, enn om vi hadde gått for en Microsoft-løsning. I praksis
7827 ser vi at en ren linux-installasjon driftes til halve prisen av en
7828 Microsoft-løsning.
</p
>
7830 <p
>Vi har i praksis også sett at det lærerne (og elevene) liker er at
7831 vi tilbyr
<strong
>veldig
</strong
> mange tjenester som ikke er så
7832 vanlige i en Microsoft-løsning. Det er ikke så vanlig at
7833 <strong
>elevene
</strong
> også har epost, hjemmekontor osv. Det har vi
7834 også brukt som et vellykket argument mot Microsoft.
</p
>
7836 <p
>Den beste måten er selvfølgelig at noen bare bestemmer
7837 det. Problemet er å få dem som har makt til å bestemme det til faktisk
7838 å gjøre det ;-)
</p
>
7843 <title>Kort innspill til norsk lisens for offentlige data
</title>
7844 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kort_innspill_til_norsk_lisens_for_offentlige_data.html
</link>
7845 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kort_innspill_til_norsk_lisens_for_offentlige_data.html
</guid>
7846 <pubDate>Thu,
24 Mar
2011 23:
00:
00 +
0100</pubDate>
7847 <description><p
>FAD er igang med å publisere et forslag til norsk lisens for
7848 offentlige data (NLOD), og jeg fikk i kveld lest igjennom teksten.
7849 Jeg la inn to kommentarer på
7850 <a href=
"http://data.norge.no/blogg/
2011/
03/norsk-lisens-for-offentlige-data-nlod-skal-pa-høring/
">bloggen
7851 der forslaget ble lansert
</a
> som jeg vil dele med mine lesere:
</p
>
7855 <p
>Jeg håper en sikrer at georefererte data som publiseres med
7856 bruksvilkår i henhold til denne lisensen kan importeres inn i
7857 OpenStreetmap. Jeg har ikke full oversikt over hva dette innebærer av
7858 konkrete krav til lisensen, og rekker heller ikke sjekke det opp, men
7859 nevner det her for å øke sjansen for at det blir tatt hensyn til.
</p
>
7861 <p
>Etter å ha lest forslag til lisens, er det to ting som slår meg. En
7862 forsøker å løse utfordringer relatert til kildekritikk med
7863 opphavsrettslige midler, og det tror jeg er en tabbe. I stedet for å
7864 kreve navngivelse og at informasjonen ikke skal brukes til å villede,
7865 som vil gjøre det problematisk å bruke informasjonen i enkelte
7866 sammenhenger, så bør en akseptere at informasjonen kan brukes uten
7867 navngivelse og til å villede, og legge opp til at de som vil være
7868 sikker på at den informasjonen de har fått en kopi av er den
7869 “offisielle” bør hente den fra offisielle kilder med metoder som
7870 sikrer at en får den “offisielle” versjonen
7871 (dvs. vha. krypto-signaturer).
</p
>
7873 <p
>I kortet er det jeg sier at en bør gjøre lisensen mer i tråd med
7874 "public domain
", og bruke potensielle mottakeres evne til å sjekke
7875 hvor datafiler kommer fra for å sikre at korrekt informasjon kommer
7876 frem til de som trenger det. Motivasjonen min for å ikke kreve
7877 navngivelse er å unngå de problemer som potensielle prosjekter får
7878 hvis det skal kombineres mange kilder som alle krever navngivelse
7879 (tenk et kart der flere hundre tusen bidrag skal navngis på kartet).
7880 Motivasjonen for å ikke nekte bruk som er “villedende”, er at det
7881 åpner for
"gummilover
" og vilkårlig håndhevelse, og kan gjøre det
7882 vanskelig/risikabelt å bruke data gitt ut med denne lisensen til å
7883 kritisere de som har gitt ut data. En kritiker kan bli forsøkt kneblet
7884 ved å påstå at informasjonen brukes til å villede, og på den bakgrunn
7885 trekke bruksretten til datakilden tilbake.
</p
>
7889 <p
>Anbefaler alle å ta en titt på lisensen og gi innspill enten via
7890 blogg-kommentarer eller via høringen som snart starter. Lisensen er
7891 allerede tatt i bruk av Trafikanten til å publisere ruteinformasjon
7892 for Østlandet, og jeg mistenker flere offentlige aktører vil ta den i
7893 bruk. Det er dermed viktig å sikre at lisensen muliggjør mest mulig
7894 gjenbruk av offentlige data.
</p
>
7899 <title>1000 problemer rapportert via FiksGataMi på litt over to dager
</title>
7900 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/
1000_problemer_rapportert_via_FiksGataMi_p__litt_over_to_dager.html
</link>
7901 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/
1000_problemer_rapportert_via_FiksGataMi_p__litt_over_to_dager.html
</guid>
7902 <pubDate>Wed,
9 Mar
2011 23:
45:
00 +
0100</pubDate>
7903 <description><p
>Etter mandagens lansering av
7904 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/
">FiksGataMi
</a
> har responsen vært
7905 enorm, og de første
1000 problemene er allerede rapportert. Noen
7906 saker er allerede løst, og responstiden til
7907 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/report/
490">Bø i Nordland
</a
> og
7908 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/report/
550">Melhus
</a
> imponerer
7909 stort. Slikt burde gjøre innbyggerne der stolte. :)
</p
>
7911 <p
>En utfordring for FiksGataMi er håndtering av fylkes- og riksveier
7912 som ikke skal til kommunen men til fylket eller staten. Problemet er
7913 at vi mangler en datakilde som kan brukes til å identifisere hvilket
7914 geografisk område som administreres av fylket og staten (dvs. vei,
7915 grøfter, gjerder og slikt). Det vi trenger er maskinlesbare
7916 georefererte eiendomsgrenser over eiendommene som hører til fylkes- og
7917 riksveier. Når vi har det, kan vi videreutvikle fiksgatami til å
7918 håndtere eiendomsgrenser i tillegg til dagens kommune- og
7919 fylkesgrenser. Så vi trenger datakilder uten bruksbegrensninger og
7920 litt finansiering for å ta dem i bruk.
</p
>
7922 <p
>Men noen kommuner håndterer denne utfordringen elegant likevel og
7923 til det beste for innsender ved å sende saken videre til riktig
7924 instans og notere dette i FiksGataMi. De første som gjorde dette var
7926 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/report/
385">Lørenskog
</a
>. All kudos
7929 <p
>I morgen tidlig skal Christer på NRK Østlandssendingen og snakke om
7930 FiksGataMi. Jeg gleder meg til å høre opptaket og se hvilken respons
7931 det fører til på innrapporteringen. Jeg forsøker å holde
7932 <a href=
"http://www.nuug.no/imedia.shtml
">oversikt over omtalen
</a
>
7933 NUUG og FiksGataMi på NUUGs websider, og responsen så langt har vært
7934 veldig god. De fleste kommunene er veldig positive til tjenesten. De
7935 som hadde lignende løsninger er ikke så fornøyde, noe jeg kan forstå.
7936 På den positive siden får innbyggerne i disse kommunene nå et valg om
7937 hvilken løsning de vil benytte seg av, og konkurranse er en fin ting
7938 for å dyrke frem de beste løsningene. :)
</p
>
7943 <title>FiksGataMi lansert, og responsen har vært overveldende
</title>
7944 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/FiksGataMi_lansert__og_responsen_har_v_rt_overveldende.html
</link>
7945 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/FiksGataMi_lansert__og_responsen_har_v_rt_overveldende.html
</guid>
7946 <pubDate>Tue,
8 Mar
2011 15:
30:
00 +
0100</pubDate>
7947 <description><p
>I går lanserte vi i
<a href=
"http://www.nuug.no/
">foreningen NUUG
</a
>
7948 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/
">FiksGataMi
</a
>, med
7949 <a href=
"http://lists.nuug.no/pipermail/interesserte/
2011-March/
000457.html
">pressemelding
7950 på epost
</a
> til alle NUUGs annonseringsliste, medlemmene, alle
7951 landets redaksjoner og alle landets kommuner og fylkeskommuner.
7952 Responsen har vært formidabel, og vi har en enorm baklogg av
7953 henvendelser å følge opp. Vi jobber oss sakte men sikkert igjennom
7954 stabelen. Alt sendes til NUUGs RT-instans slik at ingen blir glemt.
7955 Hvis du har kommentarer og spørsmål, bruk
7956 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/contact
">kontaktfeltet
</a
> på
7957 FiksGatami, eller send epost til adressen som er oppgitt der.
</p
>
7959 <p
>Pr nå er det kommet inn over
600 problemer som er rapportert videre
7960 til kommuner og fylker. Jeg hentet ut fordelingen på kategorier nå
7961 nettopp, for å se hva som opptar innbyggerne rundt om i det ganske
7962 land. Det er mest aktivitet i Trondheim, fulgt av Oslo og Bergen, men
7963 godt over
100 kommuner og fylker har fått meldinger fra innbyggerne
7964 via FiksGatami så langt.
</p
>
7967 <tr
><th
>count
</th
><th
>category
</th
></tr
>
7968 <tr
><td
>398</td
><td
>Hull i vei
</td
></tr
>
7969 <tr
><td
> 83</td
><td
>Gater/Veier
</td
></tr
>
7970 <tr
><td
> 65</td
><td
>Snøbrøyting
</td
></tr
>
7971 <tr
><td
> 54</td
><td
>Gatelys
</td
></tr
>
7972 <tr
><td
> 46</td
><td
>Annet
</td
></tr
>
7973 <tr
><td
> 30</td
><td
>Fortau/gangstier
</td
></tr
>
7974 <tr
><td
> 17</td
><td
>Tette avløpsrister
</td
></tr
>
7975 <tr
><td
> 10</td
><td
>Trafikkskilter
</td
></tr
>
7976 <tr
><td
> 7</td
><td
>Parkering
</td
></tr
>
7977 <tr
><td
> 7</td
><td
>Forlatte kjøretøy
</td
></tr
>
7978 <tr
><td
> 4</td
><td
>Trafikklys
</td
></tr
>
7979 <tr
><td
> 4</td
><td
>Sykkelveier
</td
></tr
>
7980 <tr
><td
> 4</td
><td
>Forsøpling
</td
></tr
>
7981 <tr
><td
> 3</td
><td
>Buss- og togstopp
</td
></tr
>
7982 <tr
><td
> 3</td
><td
>Vannforsyning
</td
></tr
>
7983 <tr
><td
> 3</td
><td
>Universell utforming
</td
></tr
>
7984 <tr
><td
> 3</td
><td
>Trær
</td
></tr
>
7985 <tr
><td
> 2</td
><td
>Graffiti/tagging
</td
></tr
>
7986 <tr
><td
> 2</td
><td
>Dumpet skrot
</td
></tr
>
7987 <tr
><td
> 1</td
><td
>Park/landskap
</td
></tr
>
7988 <tr
><td
> 1</td
><td
>Ulovlige oppslag
</td
></tr
>
7989 <tr
><td
> 1</td
><td
>Offentlige toaletter
</td
></td
></tr
>
7992 <p
>Det gjenstår endel jobb med skalering før vi er fornøyd med
7993 ytelsen, og så må vi få skrevet litt mer informasjon til kommunene om
7994 hvordan systemet fungerer, slik at de vet mer hvordan de kan bidra til
7995 å gjøre brukeropplevelsen for innbyggerne enda bedre.
</p
>
7997 <p
>Til de som synes sitt lokalområde har dårlig kart, så er det bare
7998 en ting å si. Bidra til å gjør
<a href=
"">OpenStreetmap
</a
> bedre ved
7999 å tegne inn ditt lokalområde! Eller få det offentlige til å gi ut
8000 bedre kartdata uten bruksbegrensninger. :)
</p
>
8002 <p
>Jeg vil presentere FiksGataMi under
8003 <a href=
"http://www.goopen.no/fiksgatami-no/
">Go Open
2011</a
>, så vi
8004 ses kanskje der?
</p
>
8009 <title>Skolelinux-intervju: Astri Sletteng
</title>
8010 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Astri_Sletteng.html
</link>
8011 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Astri_Sletteng.html
</guid>
8012 <pubDate>Sun,
27 Feb
2011 12:
50:
00 +
0100</pubDate>
8013 <description><p
>En dame som har bidratt lenge til fri programvare i skoleverket og
8014 i foreningen som organiserer skolelinux-utviklersamlinger,
8015 <a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/
">FRISK
</a
>, er neste
8016 intervjuoffer. Det er en glede å her presentere en lærer fra Håkvik.
</p
>
8018 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
8020 <p
>Jeg heter Astri Sletteng. Jeg er lærer og IKT veileder ved Håkvik
8021 skole i Narvik kommune. Min bakgrunn når det gjelder IKT: Av formell
8022 utdannelse har jeg lærerutdanning, Master i skoleledelse og IKT for
8023 lærere. Har jobba som IKT veileder siden
2002.
</p
>
8025 <p
>Det viktigste for meg som IKT veileder er å få fundamentert den
8026 5. basisferdigheten, digital kompetanse ved skolen min på en god måte
8027 slik at hele skolesamfunnet tar i bruk IKT i alle fag. Dette arbeidet
8028 gjøres i nært samarbeid med skolens ledelse.
</p
>
8030 <p
>Min viktigste jobb som IKT veileder er å være motivator og pådriver
8031 i IKT arbeidet ved skolen.
</p
>
8033 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
8035 <p
>Jobber i en kommune hvor vi satser på Fri programvare. I
2004 ble
8036 det gjort et politisk vedtak om at vi skulle innføre Skolelinux ved
8037 alle skolene i kommunen. Jeg har dermed en god del erfaring med
8038 Skolelinux, samt annen fri programvare som Open Office, Joomla, Moodle
8041 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
8043 <p
>Siden vi jobber med åpen kildekode kan vi få programmene og
8044 produktene tilpasset vår bruk. Det er jo heller ikke en ulempe at
8045 skolen kommer bedre ut økonomisk, men først og fremst er det viktig
8046 for oss at vi har digitale systemer som gjør at vi kan følge
8047 læreplanen i alle fag. Det syns jeg at vi kan gjøre gjennom
8048 Skolelinux.
</p
>
8050 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
8052 <p
>Skolen er avhengige av å ha folk på IT avdelinga i kommunen som kan
8053 drive support, og være tilgjengelige når vi trenger hjelp. Det er en
8054 ulempe at ikke alle på denne avdelingen nødvendigvis er god på
8057 <p
>Vi har også noen utfordringer når det kommer til spesielle
8058 programmer som enkelte elever er avhengige av ? og som ikke er
8059 plattform uavhengige. Her har vi i Friprog-verden, men også
8060 departement en jobb å gjøre.
</p
>
8062 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
8064 <p
>Skolen vår bruker Skolelinux, Open Office, Iceweazel (Mozilla),
8065 VLC, Tux paint, Scribus, FreeMind, GIMP, digiKam, Ksnapshot, GeoGebra,
8066 Moodle (innført på alle klassetrinn + som et administrativt verktøy)
8067 og Joomla som hjemmeside.
<p
>
8069 <p
>Det er de jeg kommer på i farten. I tillegg har vi Smartboard
8070 installert på server, men det regnes vel ikke som fri programvare?
</p
>
8072 <p
><strong
>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
8073 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong
></p
>
8075 <p
>Først og fremst trenger skolen oppetider på sine datasystemer. Syns
8076 også at det at vi kan få tilpasset plattform og systemer til vår bruk
8077 er en god strategi å bruke.
</p
>
8082 <title>Kategorisering av problemer på FiksGatami
</title>
8083 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kategorisering_av_problemer_p__FiksGatami.html
</link>
8084 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kategorisering_av_problemer_p__FiksGatami.html
</guid>
8085 <pubDate>Sun,
27 Feb
2011 10:
15:
00 +
0100</pubDate>
8086 <description><p
>Det nærmer seg lansering av NUUGs
8087 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/
">Fiksgatami-tjeneste
</a
>, og siste
8088 finpuss på kategorisering gjøres i disse dager. Jeg har konkludert
8090 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_tar_form___snart_klar_for_test.html
">å
8091 ta utgangspunkt i eksisterende kommunale tjenesters kategorisering
</a
>
8092 er en dårlig ide da det er viktigere å kategorisere fra et
8093 brukersynspunkt enn å kategorisere ut fra hvordan kommunene er
8094 organisert internt. Måtte dermed starte på nytt med
8095 kategoriarbeidet.
</p
>
8097 <p
>Nå har jeg kommet opp med følgende forslag til kategorier, basert
8098 på de som er i bruk på den britiske originalen, innspill på
8099 IRC-kanalen til NUUG og folk rundt meg. Tar gjerne imot innspill på
8100 kategoriene til epostlisten for prosjektet,
8101 <a href=
"http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/fiksgatami
">fiksgatami
8102 (at) nuug.no
</a
>.
</p
>
8104 <p
>Av tekniske årsaker kan kun bokmålsoversettelsen av det engelske
8105 ordet
'Other
' brukes som fellesbetegnelse for andre kategorier,
8106 dvs. at også nynorsk-kommuner ender opp med
'Annet
' som samlekategori.
8107 Oversettelse av applikasjonen til nynorsk og nordsamisk får vente til
8108 noen sponser den utviklingen som trengs for å få det til.
</p
>
8110 <p
>Her er så lista med kategorier jeg tror vi går i produksjon
8115 <li
>Hull i veien
</li
>
8116 <li
>Gater/Veier
</li
>
8117 <li
>Fortau/gangstier
</li
>
8118 <li
>Veinavn-skilt
</li
>
8119 <li
>Sykkelvei
</li
>
8120 <li
>Glatt vei
</li
>
8121 <li
>Snøbrøyting
</li
>
8122 <li
>Gatelys
</li
>
8123 <li
>Dumpet skrot
</li
>
8124 <li
>Forsøpling
</li
>
8125 <li
>Parkering
</li
>
8126 <li
>Grafitti/tagging
</li
>
8127 <li
>Hundedritt
</li
>
8128 <li
>Gaterydding
</li
>
8129 <li
>Trafikkskilter
</li
>
8130 <li
>Forlatte kjøretøy
</li
>
8131 <li
>Trær
</li
>
8132 <li
>Trafikklys
</li
>
8133 <li
>Park/landskap
</li
>
8134 <li
>Ulovlige oppslag
</li
>
8135 <li
>Buss- og togstopp
</li
>
8136 <li
>Offentlige toalett
</li
>
8137 <li
>Vannforsyning
</li
>
8138 <li
>Tett avløpsrist
</li
>
8139 <li
>Oljesøl
</li
>
8140 <li
>Annet
</li
>
8144 <p
>Er disse forståelige? Er det noen uforståelige overlapp? Noen
8145 kategorier vi mangler som burde skilles ut fra
'Annet
'? Er det noen
8146 av disse kategoriene som ikke skal varsles til offentlig myndighet?
8147 Gi tilbakemelding innen midten av kommende uke hvis du vil ha et ord
8148 med i laget når det gjelder kategorisering.
</p
>
8154 <title>Konsekvenser av unøyaktige kommunesgrenser for FiksGataMi
</title>
8155 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Konsekvenser_av_un_yaktige_kommunesgrenser_for_FiksGataMi.html
</link>
8156 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Konsekvenser_av_un_yaktige_kommunesgrenser_for_FiksGataMi.html
</guid>
8157 <pubDate>Tue,
22 Feb
2011 14:
00:
00 +
0100</pubDate>
8158 <description><p
>Arbeidet med å få på plass NUUGs
8159 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/
">Fiksgatami-tjeneste
</a
> går videre
8160 uten stans. Den vil som tidligere nevnt bruke de beste
8161 kommunegrensene vi har klart å få tak i, fra OpenStreetmap.org. Ofte
8162 vil unøyaktighetene ikke har mye konsekvenser, da kommunegrenser ofte
8163 går lagt fra der det bor mye folk, men av og til vil det påvirke
8164 flere. Kom over et eksempel i dag, der grensestreken går midt i
8165 tettbygd strøk og henvendelser via FiksGataMi nok vil bli feilsendt
8166 pga. at det offentlige nekter å fortelle oss på maskinlesbart format
8167 hvor kommunegrensa går.
</p
>
8169 <p
>Grensa mellom Tønsberg og Nøtterøy er
8170 <a href=
"http://www.openstreetmap.org/?zoom=
14&lat=
59.25634&lon=
10.41679&layers=B00000
">i
8171 dag tegnet opp
</a
> slik at den går midt igjennom Ollebukta marina og
8172 lar Ørsnes ligge i en kommune mens Ørsnesalleen går over to kommuner.
8173 Min erfaring med kommuneoppdeling får meg til å tro at dette neppe
8176 <p
>Vi får bare håpe at noen med lokalkunnskap går inn og korrigerer
8177 grensestreken i OpenStreetmap.org slik at den blir mer nøyaktig, eller
8178 at det offentlige snur og publiserer i hvert fall
8179 kommunegrenseinformasjonen på maskinlesbart format uten
8180 bruksbegresninger, slik at FiksGataMi har større sjanse til å sende
8181 informasjon til riktig kommune.
<p
>
8183 <p
>Det går mot at det settes hardt mot hardt og en rettsak om temaet,
8185 <a href=
"http://lists.nuug.no/pipermail/kart/
2011-February/
002310.html
">i
8186 går ble det kjent
</a
> at
<a href=
"http://www.nuug-foundation.no/
">NUUG
8187 Foundation
</a
> støtter
<a href=
"http://www.frigeonorge.net/
">Fri Geo
8188 Norge
</a
>-prosjektet med deler av kostnadene forbundet med en rettsak
8189 for å få tilgang til kommunegrensene fra kartverket. Jeg gleder meg til
8190 fortsettelsen.
</p
>
8195 <title>Skolelinux-intervju: Rubén Romero y Cordero
</title>
8196 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Rub_n_Romero_y_Cordero.html
</link>
8197 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Rub_n_Romero_y_Cordero.html
</guid>
8198 <pubDate>Wed,
16 Feb
2011 12:
00:
00 +
0100</pubDate>
8199 <description><p
>Styret i foreningen som organiserer skolelinux-utviklersamlinger,
8200 <a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/
">FRISK
</a
>, er fullt av
8201 flinke folk. Denne gangen har jeg fått et ferskt styremedlem som
8202 kommer fra Ubuntu-miljøet i tale.
</p
>
8204 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
8206 <p
>Rubén Romero y Cordero,
81-modell, deltidspappa (
50%) for en jente
8207 på
6 år. Jobber i Oslo som Global Sales Executive hos Varnish Software
8208 og til daglig har jeg kontakt med kunder fra hele verden. Min
8209 forkjærlighet for fri programvare har gjort at jeg har nå flere års
8210 erfaring med salg av slike løsninger (bl.a. fra Redpill Linpro og
8211 Freecode) og mye innsikt og kunnskap om det globale IT-markedet.
8212 Ellers er jeg involvert i flere prosjekter bl.a. er jeg Ubuntu
8213 Community medlem, kontaktpersonen for Ubuntu Norge og driveren av
8214 SpreadUbuntu marketing prosjektet og nå fersk styremedlem i FRISK. Jeg
8215 har brukt GNU/Linux siden
1997.
</p
>
8217 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
8219 <p
>Som Debian bruker siden slutten av
90-tallet var det uunngåelig å
8220 ikke komme bort i Skolelinux. Dette var vel i slutten av
2001 når jeg
8221 var student ved UiO. Flere år senere fikk jeg lastet og testet Venus
8222 (Skolelinux
1.0) på release dagen.
</p
>
8224 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
8226 <p
>Fri programvare bygges sten for sten i det åpne, slik at koden og
8227 prosessen den lages på kan gjennomskues av andre enn de som har laget
8228 det. Det er et vitenskapelig og gjennomsiktig måte å lage programvare
8231 <p
>Skoler i vårt samfunn skal være steder hvor vitenskapelig kunnskap
8232 deles til alle. I dag har vi ikke et vitenskapelig tilnærming til
8233 hvordan programvaren som brukes på skolen lages. Skolelinux bringer
8234 inn at slik tilnærming i skoleverkets klasserom, siden
8235 operativsystemet er en åpent platform som gir skolene muligheten til å
8236 dra nytte av programvare som er laget av tusenvis av mennesker verden
8237 rundt og som gir elevene så vel som lærerne muligheten til å bruke,
8238 dele, forandre og forbedre OSet sitt uten begrensninger. I den
8239 forbindelsen representerer Skolelinux også konkrete resultater utfra
8240 samhandling på tvers av grenser.
</p
>
8242 <p
>Når det gjelder de tekniske fordelene av Skolelinux er jeg sikker
8243 på at andre enn meg har allerede beskrevet disse bedre enn det jeg
8244 kan. Men jeg kan likevel tilføye noe: Skolelinux som sådan er en
8245 community-drevet operativsystemplatform. Som i ethvert
8246 community-prosjekt har alle Skolelinux brukere muligheten til å
8247 påvirke retning av prosjektet og resultatet som gjenspeiles i
8248 programvaren. Dette kommer sjeldent frem og jeg mener at det er noe
8249 som burde fokuseres mer på.
</p
>
8251 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
8253 <p
>De største ulempene er:
</p
>
8256 <li
>Mangel på kompetanse
</li
>
8257 <li
>Mangel av administrative verktøy som kunne hjelpe lokale IT
8258 avdelinger å bruke Skolelinux til mer enn bare en tjener for
8259 terminalklienter. Et eksempel: Zentyal sin web-dashboard.
</li
>
8262 <p
>Bedre og mer intuitive administrative verktøy kunne løst deler av
8263 problemet, men det er unektelig at ved bruk av Skolelinux må
8264 IT-personalet vite hva de gjør for å få ting gjort riktig, eller i det
8265 hele tatt. Med andre platformer er kompetansen enklere tilgjengelig og
8266 løsningene kan fungere på en tilfredstillende, om ikke riktig
8269 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
8271 <p
>Har brukt GNU/Linux utelukkende sommitt skrivebord OS siden
2000. I
8272 dag bruker jeg Ubuntu og gjør det meste med friprogramvare verktøyene
8273 som er tilgjengelige der. Med over
20.000 programmer å velge mellom er
8274 dette mer enn nok for de fleste brukerne.
</p
>
8276 <p
><strong
>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
8277 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong
></p
>
8279 <p
>Opplysning og pragmatikk. Vi prøver å løse problemer med bruk av
8280 programvare. De fleste utfordringene skolene har på IKT-siden kan
8281 løses ved hjelp av friprogramvareverktøy i dag. Det som trenges er
8282 opplysning, kunnskap og kompetanse.
</p
>
8287 <title>Fiksgatami tar form - snart klar for test
</title>
8288 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_tar_form___snart_klar_for_test.html
</link>
8289 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_tar_form___snart_klar_for_test.html
</guid>
8290 <pubDate>Sun,
13 Feb
2011 21:
10:
00 +
0100</pubDate>
8291 <description><p
>NUUGs
<a href=
"http://www.fiksgatami.no/
">Fiksgatami-tjeneste
</a
>
8292 tar sakte form, og den siste uka har vi betalt
8293 <a href=
"http://www.mysociety.org/
">mySociety
</a
> i England for å
8294 tilpasse kildekoden til deres tjeneste slik at den skal fungere for
8295 Norge. I løpet av kommende uke regner jeg at vi skal i gang med
8298 <p
>For å forberede testing, har jeg tatt en titt på hva slags
8299 informasjon som samles inn av kommuner som har lignende tjeneste for
8300 sin kommune allerede på plass. Jeg har tittet på tjenestene til
8301 <a href=
"http://www.gatami.no/
">Tromsø
</a
>,
8302 <a href=
"http://www.porsgrunn.kommune.no/Hovedmeny/Selvbetjening/MinGate/
">Porsgrunn
</a
>
8303 og
<a href=
"http://fiksgata.kongsvinger.no/
">Kongsvinger
</a
>. Jeg
8305 <a href=
"http://www.asker.kommune.no/Dialog/Kontakt-oss/AskerDialogen/
">Askers
</a
>,
8306 som er litt på siden at det jeg skriver om her
</p
>
8308 <p
>Om problemet samles alle tjenestene inn plassering, enten som
8309 adresse eller som kartkoordinat. De samler også inn en
8310 oppsummering/overskrift og en lengre beskrivelse, og noen av dem
8311 tillater bilde og vedlegg lagt ved. Alle problemene tildeles en
8312 kategori, og det er stort overlapp i kategoriseringen:
</p
>
8315 <tr
><th
>Tromsø
</th
> <th
>Porsgrunn
</th
> <th
>Kongsvinger
</th
></tr
>
8316 <tr
><td
>Vei
</td
> <td
>Hull i veg
</td
> <td
>Veg/Vegvedlikehold
</td
></tr
>
8317 <tr
><td
></td
> <td
></td
> <td
>Skilt/Trafikksikkerhet
</td
></tr
>
8318 <tr
><td
>Gatelys
</td
> <td
>Gatelys virker ikke
</td
> <td
>Gatelys
</td
></tr
>
8319 <tr
><td
>Vann og avløp
</td
> <td
>Vann og avløp
</td
> <td
>Vann/Avløp
</td
></tr
>
8320 <tr
><td
>Park
</td
> <td
>Park
</td
> <td
>Park/Grønt
</td
></tr
>
8321 <tr
><td
>Friluftsliv
</td
> <td
>Friluft
</td
></tr
>
8322 <tr
><td
>Renovasjon
</td
> <td
>Renovasjon
</td
> <td
>Renovasjon/Avfall
</td
></tr
>
8323 <tr
><td
> <td
>Grafitti-Tagging
</td
> <td
>Grafitti/Tagging
</td
></tr
>
8324 <tr
><td
></td
> <td
></td
> <td
>Forsøpling
</td
></tr
>
8325 <tr
><td
>Annet
</td
> <td
>Annet
</td
> <td
>Annet
</td
></tr
>
8328 <p
>Om de som rapporterer inn problemet, blir det samlet inn navn,
8329 epostadresse, et eller to telefonnummer og for Asker postadresse.
8330 Noen vil også vite hvordan tilbakemelding ønskes, dvs. epost, telefon
8331 eller via post.
</p
>
8333 <p
>Fiksgatami skulle kunne håndtere innsending til disse kommunene
8334 uten større problemer, tror jeg. Kategorier defineres per område,
8335 slik at kommunene kan få meldinger inndelt i de kategoriene de
8336 trenger. Fiksgatami samler i utgangspunktet kun inn navn og
8337 epostadresse for innsender, og det tror jeg vi skal fortsette med.
</p
>
8342 <title>Bedre kommunegrense for Oslo i OpenStreetmap.org
</title>
8343 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bedre_kommunegrense_for_Oslo_i_OpenStreetmap_org.html
</link>
8344 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bedre_kommunegrense_for_Oslo_i_OpenStreetmap_org.html
</guid>
8345 <pubDate>Mon,
7 Feb
2011 10:
35:
00 +
0100</pubDate>
8346 <description><p
>Tidlig i januar oppdaget vi i
8347 <a href=
"http://www.openstreetmap.no/
">OpenStreetmap.org-prosjektet
</a
>
8348 at Oslo kommune har tatt i bruk OpenStreetmap.org for å vise frem
8349 <a href=
"http://www.samferdselsetaten.oslo.kommune.no/miljo/piggdekkgebyr/
">hvor
8350 piggdekkavgiften gjelder
</a
>, dvs. kommunegrensa. Årsaken til at
8351 denne siden bruker OpenStreetmap.org og ikke kommunens eget
8352 kartgrunnlag, er ganske absurd. Kommunens kart vedlikeholdes og
8353 styres av Plan og Bygningsetaten, mens det er Samferdselsetaten som
8354 styrer med piggdekkavgift og som har laget siden om piggdekkavgiften.
8355 I avtalen mellom Samferdselsetatet og Plan og Bygningsetaten om bruk
8356 av kommunens kart står det at kartet kun kan brukes internt, og dermed
8357 ikke publiseres på Internet. Oslo kommune forbyr altså Oslo kommune å
8358 publisere informasjon om sin kommunegrense på Internet. Ironien er
8359 upåklagelig, og årsaken er som alltid penger.
</p
>
8361 <p
>Vi i OpenStreetmap.org-prosjektet synes det er veldig gledelig at
8362 Oslo kommune vil bruke kartet vårt, men det var et lite problem rundt
8363 bruken av kommunegrensen. Den kommer fra kartverkets N5000-kart, som
8364 i følge kartverket har nøyaktighet på
2 km. Et kart over hvor
8365 piggdekkavgiften gjelder bør ha høyere nøyaktighet enn det for å unngå
8366 konflikter, så det var dermed viktig for oss å forbedre nøyaktigheten
8367 for Oslogrensa.
</p
>
8369 <p
>For litt over
2 uker siden ringte jeg derfor til Kartverket, for å
8370 høre om de kunne bidra. Jeg lurte på om de enten hadde noen
8371 datakilder med kommunegrensen i Oslo som vi ikke kjente til, eller om
8372 de kunne forklare hvordan vi kunne gjenskape kommunegrensen på bakken
8373 ved å følge en beskrivelse av grensen eller finne grensepunkter
8376 <p
>For å ta det siste først, så var det beste forslaget der å bruke
8377 kartet tilgjengelig fra
8378 <a href=
"http://www.norgeskart.no/
">norgeskart.no
</a
> til å slå opp
8379 gårds- og bruksnummer for eiendommer som grenset til kommunegrensa, og
8380 så be om innsyn i matrikkelen for hver av disse eiendommene og gå opp
8381 grensen basert på informasjon fra matrikkelen. Det fantes antagelig
8382 også noen grensesteiner som var merket på bakken, men de kjente ikke
8383 til noen offentlig kilde med informasjon om hvor disse steinene sto.
8384 Dette er en ganske arbeidskrevende oppgave, som får vente til en annen
8387 <p
>For alternative datakilder vi ikke kjente til, så var det ingen som
8388 hadde gode forslag når det gjaldt datakilder fra kartverket. Men en
8389 nevnte at det kunne være enklere å få ut data fra veidatabasen til
8390 vegvesenet, f.eks. de punktene der veier inn og ut av Oslo byttet
8391 kommune. Dette ble jeg forklart var trivielt å hente ut (mindre enn
1
8392 minutts jobb), men vedkommende jeg snakket med kunne ikke avgjøre om
8393 vi kunne få disse punktene uten bruksbegrensninger.
</p
>
8395 <p
>Og tilgang uten bruksbegrensninger er viktig for OpenStreetmap.org,
8396 da det skal være tillatt å bruke OpenStreetmap.org-data til å lage
8397 kommersielle tjenester og kopiere, endre og distribuere
8398 OpenStreetmap.org-data uten begrensninger. Jeg gjorde det derfor
8399 klart for de jeg snakket med hos Kartverket at jeg kun var interessert
8400 i å motta data som kunne legges inn i OpenStreetmap.org uten
8401 bindinger. Fikk f.eks. tilbud om å få
"test-data
" av kommunegrensen
8402 for Oslo til internt bruk og måtte takke nei.
</p
>
8404 <p
>Ideen om veidatabasen var interessant, og jeg fulgte den opp
8405 videre. Ble satt videre til noen som kanskje kunne avgjøre om jeg
8406 fikk disse punktene uten bruksbegresninger, og etter en kort og
8407 interessant samtale fikk jeg ja til å få kopi av punktene der
8408 Oslogrensa krysser vei. De ble
8409 <a href=
"http://lists.nuug.no/pipermail/kart/
2011-January/
002242.html
">sendt
8410 til kart-listen
</a
> i SOSI-format, og i løpet av noen dager brukt til
8411 å justere kommunegrensa for Oslo slik at den nå har nøyaktighet på
8412 noen meter der den krysser vei. Har fått tilbakemelding fra noen som
8413 har tilgang til Oslo kommunes kart at nøyaktigheten var blitt mye
8416 <p
>Det burde ikke være nødvendig å gjøre en slik innsats for å få vite
8417 hvor kommunegrensene går. En skulle jo tro dette var offentlig
8418 informasjon uten bruksbegrensing, og Gustav Fosseid og Magne Mæhre har
8419 et prosjekt gående for å be om innsyn i nettopp denne informasjonen.
8420 De har bedt om elektronisk kopi av kartkoordinatene for
8421 kommunegrensene i endel kommuner på østlandet i sitt
<a
8422 href=
"http://www.frigeonorge.net/
">Fri Geo Norge-prosjekt
</a
>, og har
8423 fått avslag i første instans og klagesvar fra fylkesmannen i sin klage
8424 på avslaget. Er spent på fortsettelsen, og gir dem all min hjelp og
8425 støtte i arbeidet med å få frigjort det som burde vært offentlig
8426 informasjon.
</p
>
8431 <title>Skolelinux-intervju: Morten Amundsen
</title>
8432 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Morten_Amundsen.html
</link>
8433 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Morten_Amundsen.html
</guid>
8434 <pubDate>Sun,
23 Jan
2011 12:
00:
00 +
0100</pubDate>
8435 <description><p
>Denne gangen er det Tromsøkontoret til Friprog-senteret, og nyvalgt
8436 styremedlem i
<a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/
">foreningen
8437 FRISK
</a
> jeg har fått i tale i min intervjuserie med
8438 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
>-folk.
</p
>
8440 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
8442 <p
>Jeg heter Morten Amundsen og jobber i
8443 <a href=
"http://www.friprog.no/
">Friprog.no
</a
>, men er for tiden leid
8444 ut til
<a href=
"http://www.bredbandsfylket.no/
">Bredbåndsfylket
8445 Troms
</a
> der jeg jobber med ett prosjekt som heter
8446 "<a href=
"http://www.bredbandsfylket.no/skolefjoela
.157417.no.html
">Skolefjøla
</a
>"
8447 Vi ser på en åpen løsning som integrerer eksisterende lukkete
8448 løsninger sammen med fri programvare. Målet er å gi elever og lærere
8449 en plattform som de kan tilpasse utfra behov.
</p
>
8451 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
8453 <p
>Skolelinux har jeg møtt ved flere anledninger opp gjennom åra, både gjennom
8454 entusiastiske skolelinuxbrukere og skeptiske
"forståsegpåere
" :-)
</p
>
8456 <p
>Jeg husker en leverandør av et stort OS for noen år siden mente at
8457 Skolelinux var kun for hackere og nerder og at ingen seriøse skoler
8458 kunne ta dette i bruk. Heldigvis er kunnskapen større nå og
8459 skikkelige
"IT-folk
" søker alltid å utvide sin kunnskap.
8461 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
8463 <p
>Ja det er mange fordeler. Uavhengighet, stabilitet, åpenhet, standarder
8464 osv. Tror det er viktig at man ikke begrenser mulighetene på den plattformen
8465 elevene skal jobbe.
</p
>
8467 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
8469 <p
>Det største hinderet er det vi opplever på andre områder rundt
8470 fri programvare, nemlig kunnskap. For mange er det trygt å velge det vi
8471 alltid har valgt. Fordi leverandørene rundt oss sitter på den kunnskapen og
8472 de vi støtter oss på har den samme. Hvis vi klarer å riste løs litt og
8473 glemme gamle kriger mellom operativsystemer og leverandører, men sette ned
8474 hva som er viktig og velge ut fra det, så hadde man kanskje kommet ut med
8475 litt andre resultat. Jeg tror IT-folk er konservative og velger tradisjonelt
8476 og det er synd.
</p
>
8478 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
8480 <p
>Jeg bruker Ubuntu, Android, Jolicloud, Open Office, Zimbra, Picasa
8481 og Firefox samt en bråte med tjenester som er webbasert. Det eneste
8482 som er betalingslisens for er OSX. Ser at jeg jobber mer og mer i
8483 skyen og setter pris på alt jeg slipper egen klient til. Derfor er
8484 jeg veldig sjarmert av små kjappe operativsystemer som krever minimalt
8485 av maskinvaren.
</p
>
8487 <p
><strong
>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
8488 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong
></p
>
8490 <p
>Tror en blanding av krav og informasjon er veien å gå. Krav om
8491 sikkerhet, oppetid og åpne standarder. Informasjon om muligheter og
8492 alternativer. Her har leverandører, IT-avdelinger og pedagoger en vei
8493 å gå sammen. Det er til slutt LÆRING det dreier seg om, og da må man
8494 få mest mulig læring for pengene man har.
</p
>
8499 <title>Skolelinux-intervju: Sturle Sunde
</title>
8500 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Sturle_Sunde.html
</link>
8501 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Sturle_Sunde.html
</guid>
8502 <pubDate>Wed,
19 Jan
2011 12:
00:
00 +
0100</pubDate>
8503 <description><p
>Denne gang har jeg fått tak i en mangeårig unix-mann som etter
8504 mange år ved Universitetet i Oslo, der jeg først traff ham, har
8505 flyttet tilbake til vestlandet, og der bidratt til å revitalisere
8506 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
>-oppsettet i
8509 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
8511 <p
>Sturle Sunde, ansvarleg for skulenettet i Flora kommune. Eg driv,
8512 vidareutviklar og er andrelinje brukarstøtte for datanettet ved
8513 skulane i Flora kommune.
10 skular og meir enn
700 maskiner med
8514 Linux, medrekna tynnklientar. Tidlegare jobba eg i mange år med
8515 unix-drift ved Universitetets senter for informasjonsteknologi ved
8516 Universitetet i Oslo.
</p
>
8518 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
8520 <p
>Det er vanskeleg å svare konkret på. Eg har drive med Unix og Linux i
8521 alle år, og Skulelinux er eit godt kjent prosjekt i miljøet. Det var
8522 først i
2008, då eg tok til i min noverande jobb, at eg fekk bruk for
8523 Skulelinux for alvor.
</p
>
8525 <p
>Jobben min skulle vere drift av eit nytt skulenett i Flora kommune,
8526 levert av eit firma eg ikkje vil reklamere for. Systemet skulle vere
8527 ferdig levert i september året før. Dette viste seg å ta mykje lenger
8528 tid, og i haustferien
2008 hadde dei endå ikkje klart å få opp ei
8529 fungerande løysing. Situasjonen var prekær for den største skulen i
8530 kommunen med meir enn
500 elevar på ungdomssteget. Skulen hadde brukt
8531 Skulelinux før, og var tilfredse med det. No hadde dei vore utan
8532 fungerande datasystem i nesten eit år. Difor fekk eg opp ein ny tenar
8533 utanfor prosjektet og installerte Skulelinux på den. Etter litt
8534 justering av konfigurasjonen med god hjelp av #skolelinux på IRC, var
8535 den nye tenaren oppe og gjekk med både tynne og halv-tjukke klientar.
8536 Autentisering gjekk mot det nye systemet, slik at elevar og lærarar
8537 framleis har same brukarnamn og passord over alt. Dette berre
8538 fungerte, og vi bestemte oss for å erstatte delar av løysinga vi
8539 skulle få levert med Skulelinux.
</p
>
8541 <p
>Det høyrer med til historia at det nye systemet eg skulle drive frå
8542 januar
2008 endå ikkje er ferdig levert. Dei jobbar med saka, seier
8543 dei, og har von om å fullføre leveransen i løpet av
2011.
</p
>
8545 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
8547 <p
>Det er veldig mange. Eg skal ta nokre få.
</p
>
8549 <p
>Den viktigaste fordelen er at det igrunn berre er ei maskin å passe
8550 på, og det er tenaren. Med andre løysingar har ein gjerne programvare
8551 og anna som skal vedlikehaldast på kvar enkelt maskin. Med Skulelinux
8552 kan alle feil rettast og alle program oppgraderast på alle maskiner
8553 samstundes ved å gjere endringa som må til på tenaren. Eg kan sitje
8554 på kontoret og passe på alle tenarane i kommunen derifrå.
</p
>
8558 <li
>Tynne klientar gjer det mogleg å bruke eldre utstyr lenge, so lenge
8559 tenaren er sterk nok. Ein liten tenar med eit par halv-moderne CPUar
8560 og
2 GiB RAM held lenge for eit typisk klasserom med
30 tynnklientar,
8561 og det er lett å utvide med fleire.
8563 <li
>Halvtjukke klientar gjer det mogleg å utnytte kapasiteten i litt
8564 nyare maskiner betre, og avlaste tenaren. Ingenting vert installert
8565 lokalt på desse heller, og harddisken kan gjerne koblast frå. Gode
8566 halvtjukke klientar kan kjøpast brukt for under
1000-lappen, og det er
8567 heile kostnaden. Ingen lisensar eller anna på toppen, og det er ikkje
8568 krav til kraftigare tenar heller.
8570 <li
>Det er Linux. Vi har ikkje noko kluss med drivarar, dei berre er
8571 der. Heller ikkje med virus, dei finst i realiteten ikkje. Eller med
8572 elevar som klussar med installert programvare, for dei klarar ikkje å
8573 øydeleggje for nokon andre enn seg sjølve.
8577 <p
>Skulelinux er lagt opp til å vere veldig lett å installere rett ut
8578 av boksen på ein heil skule av ein interessert lærar. Det er ofte ei
8579 god løysing for skulen. Å ha nokon til stades som kjenner systemet og
8580 kan forklare enkle ting eller løyse problem der og då, er uvurderleg
8581 viktig for ein stressa lærar fem minutt før det ringer inn.
</p
>
8583 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
8585 <p
>All den ferdige konfigurasjonen gjer det tungvint å tilpasse
8586 Skulelinux til eit system som skal fungere saman med mange andre
8587 installasjonar i eit felles datanett for skulane i ein kommune. Det
8588 heile er prekonfigurert for ein skule, og utviding til mange skular
8589 med eigne tenarar er ikkje berre enkelt.
</p
>
8591 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
8593 <p
>Eg brukar mest alle små hjelpeprogram som føl med operativsystemet,
8594 samt scriptspråket perl. Elles er Firefox/Iceweasel, Gnome-terminal
8595 og ssh i kontinuerleg bruk. Av Linux-distribusjonar brukar eg både
8596 Debian, Ubuntu, SuSE og RedHat dagleg. Eg prøvar å finne det verktyet
8597 som passar best til kvar del av jobben.
</p
>
8599 <p
><strong
>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
8600 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong
></p
>
8602 <p
>Det er to målgrupper ein må sikte mot. Det eine er alle skulane som
8603 manglar eller har eit lite tilfredsstillande opplegg i dag, og ikkje
8604 har råd til å kjøpe noko nytt og blankpussa opplegg. Der er det om å
8605 gjere å gjere det enkelt for skulane å finne Skulelinux, og gjere det
8606 enkelt for dei å få hjelp til installasjon på skulen. Gjerne med
8607 lokale kontaktpersonar. Her er det dugnadsinnsats som må til, for
8608 desse skulane har ikkje råd til å betale for dette.
</p
>
8610 <p
>Den andre og kanskje viktigare målgruppa er dei meir eller mindre
8611 profesjonelle kundane. Alle store offentlege innkjøp, inkludert
8612 innkjøp av nytt datasystem for skular, må ut på offentleg anbod.
8613 Offentlege anbod er mykje meir lukka enn dei gjev inntrykk av, og både
8614 regelboka og boka med triks for å sminke tilbodet er tjukk. Det er
8615 vanskeleg å komme inn utan eit solid salsapparat i ryggen. Kanskje
8616 Skulelinux skulle prøve aktivt å få seg eit partnarskap med eit av dei
8617 store som gjerne vil sterkare inn på den offentlege IT-marknaden?
8618 Nokon som kjenner triksa og har krefter til å ta opp kampen mot både
8619 dårlege anbod og Rudolf Blostrupmoen IT AS. Leveranse til skulane i
8620 ein kommune er ein god måte å få ein fot inn døra som leverandør til
8621 ein lukrativ kommunemarknad som kjøper alle tenester. Ta kontakt med
8622 nokon som er passeleg store og ikkje er Microsoft-partnar, og fortell:
8623 «Vi har eit ferdig produkt som du kan selje. Nei vi skal ikkje ha for
8624 det. Du kan gjerne gjere kva du vil med det, berre vi får lov til å
8625 hjelpe deg. Målgruppa er alle kommunar, og det er noko dei vil ha.
8626 Det er eit godt produkt, brukt av mange og godt likt.»
</p
>
8631 <title>Masteroppgave fra UiO om RFID-sikkerhet
</title>
8632 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Masteroppgave_fra_UiO_om_RFID_sikkerhet.html
</link>
8633 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Masteroppgave_fra_UiO_om_RFID_sikkerhet.html
</guid>
8634 <pubDate>Tue,
18 Jan
2011 15:
10:
00 +
0100</pubDate>
8635 <description><p
>Mens jeg forsetter famlingen rundt i RFID-verden, kom jeg over en
8636 masteroppgave fra Institutt for Informatikk ved Universitetet i Oslo
8638 "<a href=
"http://www.duo.uio.no/sok/work.html?WORKID=
86475">Investigation
8639 of security features in Near-field communication (NFC)
</a
>" og følgende
8640 oppsummering:
</p
>
8643 <p
>With the increasing use of NFC and RFID technology it is important
8644 to look at the security, both for the user and for the system owner to
8645 see that the system is reliable. NFC is a standard inheriting some of
8646 the RFID standards and it is important to see how the old standards
8647 have handled security and how it is handled in NFC. There are certain
8648 RFID systems that are already in use, which is especially close to
8650 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/MIFARE
">Mifare
</a
> a system used
8651 in many public transportation systems as ticket and in contactless
8652 access cards. Another example is
8653 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/Biometric_passport
">electronic
8654 passports
</a
> which uses a standard which is included in
8655 NFC. Examining the security in these and also investigate the use of
8656 NFC tags to make secure use of them is the focus in this thesis.
</p
>
8659 <p
>Rapportens analyse av MiFare Classic, som tilfeldigvis er systemet
8660 som brukes Universitetet i Oslos nye student- og ansattkort, er
8661 spesielt interessant for meg som jobber her. Sikkerheten i MiFare
8662 Classic ble reversutviklet og problemene i sikkerheten presentert for
8663 <a href=
"http://events.ccc.de/congress/
2007/Fahrplan/events/
2378.en.html
">CCC
8664 i
2007</a
>. Det er i dag mulig å klone slike kort.
</p
>
8669 <title>Skolelinux-intervju: Embrik Kaslegard
</title>
8670 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Embrik_Kaslegard.html
</link>
8671 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Embrik_Kaslegard.html
</guid>
8672 <pubDate>Sun,
16 Jan
2011 12:
00:
00 +
0100</pubDate>
8673 <description><p
>Neste ut i min intervjuserie med folk i
8674 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinuxprosjektet
</a
> er
8675 lærer, mangeårig bidragsyter på epostlistene og tidligere
8676 Skolelinux-administrator på en skole i Hemsedal.
</p
>
8678 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
8680 <p
>Embrik Kaslegard,
1964-modell, fire barn (
7-
20 år). Begynte som
8681 lærer i
1989 - har hatt IKT-ansvar siden første året i jobb. Har
8682 jobbet som lærer/IKT-ansvarlig uavbrutt siden
1989. Jobbet med
8683 Skolelinux fra
2004 til
2010. Nå har jeg fått ny arbeidsplass og er
8684 40% lærer og
60% IKT med Windows XP, Win2003 server og et regionalt
8685 IKT-regime som legger premissene og begrensingene for hva vi kan gjøre
8686 på skolen.
</p
>
8688 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
8690 <p
>Jeg leste en artikkel om en dugnadsinstallasjon av Skolelinux på en
8691 skole på Jæren et sted. Tanken om dugnad og frihet appellerte til
8692 meg. Da vi skulle bygge ny skole var det en del vi måtte spare på,
8693 fordi vi beveget oss mot en kostnadssprekk. Kabling og investering i
8694 PC-er var en av tingene vi sparte på. Derfor kjøpe vi
72 pc-er for
390
8695 pr stk. En filtjener og en applikasjonsserver.
</p
>
8697 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
8699 <p
>Fordelen er at så mye er satt opp fra starten. I tillegg er det
8700 tydelig at pakka er laga for skoleverket. Brukerne har egne
8701 skrivebord, tilgang på mange gode verktøyprogrammer. Vi slipper å
8702 tenke på virus. Brukerne har ikke mulighet til å ødelegge
8703 klientoppsett, men har gode muligheter til å endre eget oppsett. Dette
8704 tror jeg er inspirerende og kjekt for mange brukere. Mappestrukturen
8705 er ferdig og det er
"enkelt
" å designe lokale mappestrukturer via
8706 skeleton. Noen av oss i skoleverket mener skolen skal være en
8707 "mot-kultur
". Da er Skolelinux et av valgene man kan ta. Et annet er å
8708 spise på indisk restaurant i stedet for Mc Donald
's når vi er på bytur
8709 osv.. Ordene deling, frihet, dugnad osv er positive ord i
8710 skoleverket. Det er viktig at elevene blir bevisst dette.
</p
>
8712 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
8714 <p
>Kompabiliteten er selvsagt et problem, selv om det er mindre nå enn
8715 før. For IKT-personer på skolene som skal drifte dette er det
8716 problematisk med kommandoer i terminalen. I tillegg er det alt for
8717 mange programmer i Skolelinux som ikke blir brukt. Jeg tror
8718 Skolelinux er tjent med å tone ned begrepet pedagogisk programvare.
8719 Slik jeg ser det finnes ikke denne kategorien programmer lengre slik
8720 de gjorde før, som frittsående programmer som installeres på en
8721 datamaskin eller på serveren. Det finnes en del spesialpedagogiske
8722 programmer, som Textpilot, LingDys, LingRight, AskiRaski, Ny i Norge
8723 osv. Men dette er programmer for enkelt-elever eller små grupper av
8724 elever. Det som bør være fokus er at alle undervisningsressurser som
8725 lages for nettet skal være nettleseruavhengig.
</p
>
8727 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
8729 <p
>OpenOffice bruker jeg til vanlig kontorarbeide. VLC bruker jeg som
8730 videoavspiller og av og til streaming av film. Gimp bruker jeg i
8731 undervisningen til bildemanipulering. Firefox og Chrome er mine
8732 favoritt-nettlesere. Firefox har lenge vært førstevalget mitt, nå
8733 bruker jeg mest Chrome. Opplever den som raskere og smidigere enn
8734 Firefox. Ubuntu bruker jeg som dualboot på jobb-maskinen min i
8735 tillegg til at alle PCer hjemme har en eller annen Ubuntu-distribusjon
8736 installert. Jeg bruker Clonezilla på Ubuntu
10.04 til kloning av
8737 datamaskiner på jobb. Det er selvsagt en haug andre frie programmer
8738 jeg bruker men jeg bruker dem ikke daglig. Jeg kan ramse opp:
8739 recordmydesktop, cinelerra, acidrip, soundjuicer, audacity, NX
8740 (no-machine), Kino, Rythmbox...
</p
>
8742 <p
><strong
>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
8743 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong
></p
>
8745 <p
>Jeg tror oppsøkende virksomhet er den rette strategien.
8746 Ressurspersoner gjør avtaler med rådmenn, skolesjefer, rektorer. Det
8747 er slik konkurrentene gjør det. Fokuset i slike samtaler bør være
8748 kost-nytte. Dersom personer med økonomisk ansvar ser at de kan få
8749 like godt tilbud til mindre utgifter, tror jeg det er mulighet til å
8750 få innpass. Dersom de også kan få konkrete tilbud på drift i slike
8751 samtaler, vil de kanskje bli litt mer interesserte i hvor mye penger
8752 som faktisk går til IKT i skolene. Det er også viktig at vi ikke
8753 firer for mye på krav til datamaskiner. Det er flott at Skolelinux
8754 går på
"utrangert
" utstyr, men dette bør bare presenteres som et
8755 alternativ. Skolelinux-installasjoner med utrangert utstyr er ikke å
8756 foretrekke dersom man kan unngå det. Det skaper ikke entusiasme hos
8757 brukerne (elever og lærere) når de bruker gamle datamaskiner som går
8758 tregt. Det er kjempefint med skoler som har kommet seg frem til
8759 Skolelinux og fri programvare av seg selv, men de lever på nåde.
8760 Slike valg må fundamenteres hos skoleeier.
</p
>
8762 <p
>Oppdatering
2011-
01-
16 22:
40: Oppdatert svarene for de tre siste
8763 spørsmålene litt mer tekst fra Embrik.
</p
>
8768 <title>Radiomerking med RFID
</title>
8769 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Radiomerking_med_RFID.html
</link>
8770 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Radiomerking_med_RFID.html
</guid>
8771 <pubDate>Sun,
16 Jan
2011 11:
40:
00 +
0100</pubDate>
8772 <description><p
>Bruken av RFID brer om seg. Klær, matvarer, borgere, elever,
8773 studenter og ansatte blir radiomerket på en måte som gjør det enkelt å
8774 følge med på hvor de beveger seg.
8775 <a href=
"http://www.wired.com/science/discoveries/news/
2003/
10/
60898">Historien
8776 fra Enterprise Charter School
</A
> i Buffalo, New York beskriver
8777 drømmen om massiv overvåkning av bevegelsesmønsteret til elevene
8778 vha. RFID. For de fleste får jeg inntrykk av at overgangen virker
8779 ganske liten, da de allerede er radiomerket med GSM-telefoner som
8780 rapporterer hvor de er til enhver tid. Personlig ser jeg på retten
8781 til å ferdes anonymt og uten å bli overvåket som fundamental for å
8782 beholde et demokratisk og fritt samfunn, og tror denne retten kun
8783 overlever hvis den blir brukt av borgerne, og velger derfor å ikke gå
8784 rundt med radiopeilesender på meg.
</p
>
8786 <p
>RFID-merking av folk, det være seg med busskort fra Ruter, student-
8787 og ansattkort for Universitetet i Oslo, nyere pass eller i klær som
8788 folk går med er radiomerking av befolkningen.
</p
>
8790 <p
>For å kunne sette meg inn i RFID-teknologi ser jeg etter en norsk
8791 leverandør som kan selge meg en RFID leser/skriver med USB-tilkobling
8792 som kan brukes til å se hva som er RFID-merket i dag. Jeg er fortalt
8794 <a href=
"http://www.kollektivanbud.no/dokumenter/
20100928%
20Travelcard%
20Production%
20Specification%
20_2_.pdf
">Flexus-kort
</a
>
8795 bruker
13,
56 MHz som kan leses og skrives til, mens andre dinger
8796 typisk bruker
125 kHz som i utgangspunktet kun kan leses fra. Det
8797 finnes også andre frekvenser i bruk. Vet ikke hva som finnes av
8798 rimelig utstyr for lesing og skriving, men ble tipset om at
8799 <a href=
"http://www.robonor.no/mag/default/rfid-
2.html
">Robonor
</a
> har
8800 endel slike deler. Programvare på Linux for å lese og skrive mot RFID
8801 er tilgjengelig fra blant andre
<a href=
"http://www.openpcd.org/
">Open
8802 Proximity Coupling Devices
</a
>-prosjektet og
8803 <a href=
"http://www.rfdump.org/
">RFDump
</a
>-prosjektet.
</p
>
8805 <p
>Blokkering av RFID-signaler ser ut til å være mulig ved å plassere
8806 kort med RFID i en metallboks. Min kortmappe med metall-plate for å
8807 stive av, lot i hvert fall til å blokkere for Ruters avlesning av
8808 Flexus-kort. Er også blitt fortalt at det fungerer å bruke en liten
8809 metall-boks. Er ikke sikker på om dette også blokkerer for mer
8810 følsomme lesere som kan lese av RFID-signaler på mange meters
8813 <p
>De nye norske biometriske passene kan enkelt leses av på avstand og
8814 kopieres med RFID, slik at de som ønsker det kan å se bilde av
8815 nordmenn i nærheten, og informasjon om fingeravtrykk, høyde, hårfarge
8816 og det meste av informasjon om innehaveren. For meg virker det som en
8817 massiv sikkerhetsrisko, og det er meg et komplett mysterium at
8818 Stortinget og regjeringen har gått med på RFID-merking av pass.
8819 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/Biometric_passport
">wikipedia har
8820 mer
</a
> om de nye biometriske passene.
</p
>
8825 <title>Skolelinux-intervju: Viggo Fedreheim
</title>
8826 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Viggo_Fedreheim.html
</link>
8827 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Viggo_Fedreheim.html
</guid>
8828 <pubDate>Wed,
12 Jan
2011 12:
00:
00 +
0100</pubDate>
8829 <description><p
>Jeg fortsetter min intervjuserie med folk i
8830 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinuxprosjektet
</a
>. Denne
8831 gang er det en av folkene som har vært med lenge og som har tatt i
8832 bruk Skolelinux på alle skolene i Narvik kommune som skal i ilden.
8833 Han er styremedlem i
8834 <a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/
">foreningen
8835 FRISK
</a
>.
</p
>
8837 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
8839 <p
>Mitt navn er Viggo Fedreheim, og jeg er pedagogisk og teknisk
8840 IKT-veileder for alle skoler i Narvik kommune. Jeg drifter totalt
17
8841 servere basert på Skolelinux og Debian. Jeg holder i tillegg noen kurs
8842 mellom all driftingen. For tiden arbeider jeg med en sentral
8843 LDAP-tjener for alle skoleservere samt våre Moodle- og
8844 Joomla-installasjoner.
</p
>
8846 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
8848 <p
>Gjennom en eller annen nettavis i
2001 der var det skrevet om
8849 Skolelinux. Artikkelen ga meg lyst til å prøve ut systemet.
</p
>
8851 <p
>Det startet i
2002 ved at jeg installerte en av de første utgavene
8852 av Skolelinux på en standard pc på Solneset skole i Tromsø. Denne var
8853 oppe fram til desember
2003 da jeg sluttet på den skolen og begynte i
8854 ny jobb i Narvik kommune.
</p
>
8856 <p
> I Narvik kommune var det i
2004 kun
2 servere på da totalt
15
8857 skoler. Disse var Windows NT baserte. På disse to skolene var det lite
8858 med maskiner. Jobben med å få Narvik Kommune opp på akseptabelt nivå
8859 virket å være formidabel. Men med hjelp av gode kollegaer og leder
8860 skrev jeg en IKT plan for Narvik kommune som ble vedtatt av politikere
8861 i august
2004. I denne planen ble det bestemt at Narvik kommune skulle
8862 bruke Skolelinux. Her ble det også satt av midler til kabling av god
8863 infrastruktur på alle skoler samt innkjøp av nye datamaskiner. Så i
8864 dag har vi
17 servere hvorav
13 er på Skolelinux, med ca
1500 klienter
8865 basert på tynne,
"halvtykke
" og et stort antall bærbare pcer basert på
8868 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
8870 <p
>Lisenskostnader, driftkostnader og hardwarekrav som er mye lavere
8871 enn for andre systemer.
</p
>
8873 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
8875 <p
>Pedagogiske programvare som ikke fungerer mot Linux. En Stoooor
8876 flaskehals og som gjør at Linux kanskje ikke blir valgt andre
8879 <p
>Eksempler er Relemo, Lindys (lingit sine programmer),
5plus
8880 (matematikk). Disse er programmer som ikke lar seg kjøre i Linux.
</p
>
8882 <p
> Men det ser ut for at mange leverandører går over til mer
8883 nettbaserte programmer istedet for å installere lokalt. Dette med
8884 enkelte leverandører som ikke kan levere programmer til Linux er et
8885 lite problem og over tid tror jeg at denne barrieren er borte.
</p
>
8887 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
8889 <p
>Kjører Kubuntu på laptoper, Debian squeeze på stasjonær
8890 kontorpc. Ut over dette arbeder jeg svært mye via konsoll mot andre
8896 <title>Hva har mine representanter stemt i Storinget?
</title>
8897 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_har_mine_representanter_stemt_i_Storinget_.html
</link>
8898 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_har_mine_representanter_stemt_i_Storinget_.html
</guid>
8899 <pubDate>Tue,
11 Jan
2011 14:
25:
00 +
0100</pubDate>
8900 <description><p
>I England har
<a href=
"http://www.mysociety.org/
">MySociety
</a
>
8901 laget en genial tjeneste for å holde øye med parlamentet. Tjenesten
8902 <a href=
"http://www.theyworkforyou.com/
">They Work For You
</a
> lar
8903 borgerne få direkte og sanntidsoppdatert innsyn i sine representanters
8904 gjøren og laden i parlamentet. En kan kan få kopi av det en gitt
8905 representant har sagt på talerstolen, og få vite hva hver enkelt
8906 representant har stemt i hver enkelt sak som er tatt opp. Jeg skulle
8907 gjerne hatt en slik tjeneste for Stortinget i Norge.
</p
>
8909 <p
>Endel
<a href=
"http://www.nsd.uib.no/polsys/storting/
">statistikk
8910 over representantenes stemmegivning
</a
> er tilgjengelig fra Norsk
8911 sammfunnsvitenskaplig datatjeneste, men ingenting av dette er
8912 detaljert nok til at en han holde hver enkelt stortingsrepresentant
8913 ansvarlig.
</p
>
8915 <p
>For å få en idé om det finnes en datakilde fra Stortinget som kan
8916 brukes til å få oversikt over hvordan hver enkelt representant har
8917 stemt, sendte jeg et spørsmål til Stortinget:
</p
>
8919 <p
><blockquote
><pre
>
8920 Fra: Petter Reinholdtsen
8921 Sendt:
11. januar
2011 10:
42
8922 Til: info (at) stortinget.no
8923 Emne: Hvem stemte hva i de ulike sakene?
8925 Hei. Er det informasjon tilgjengelig på web om hvilke
8926 stortingsrepresentanter som stemte hva i sakene som er til votering i
8932 </pre
></blockquote
></p
>
8934 <p
>Svaret kom noen timer senere:
</p
>
8936 <p
><blockquote
><pre
>
8937 From: Postmottak Informasjonshjornet
8938 To: Petter Reinholdtsen
8939 Subject: RE: Hvem stemte hva i de ulike sakene?
8940 Date: Tue,
11 Jan
2011 12:
46:
25 +
0000
8943 Takk for henvendelsen.
8945 Sommeren
2010 fikk vi nytt voteringsanlegg i stortingssalen som
8946 muliggjør publisering av voteringsresultat på nett. dette er et
8947 pågående prosjekt
1. halvår
2011. Kan ikke si nøyaktig når det er i
8949 <a href=
"http://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/Nytt-konferanseanlegg-i-stortingssalen/
">http://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/Nytt-konferanseanlegg-i-stortingssalen/
</a
>
8951 Foreløpig må du finne voteringsresultatet i referatet etter at saken
8952 har vært behandlet i Stortinget.
8954 Ønsker du å vite hvem som stemte hva i en bestemt sak,(og hvem som
8955 ikke var til stede), kan du kontakte oss og vi kan sende deg en
8959 Elin B. Relander Tømte
8960 Stortingets Informasjonsseksjon
8965 </pre
></blockquote
></p
>
8967 <p
>Det ser dermed ut at det i fjor ble mulig å hente ut informasjonen
8968 fra Stortinget, men at Stortinget ikke legger denne informasjonen ut
8969 på web ennå. En liten brikke er dermed på plass, men mye
8970 gjenstår. Kanskje jeg får tid til å se på en norsk utgave etter
8971 at vi i NUUG har fått operativ en norsk utgave av
8972 <a href=
"http://www.fixmystreet.com/
">FixMyStreet
</a
>.
</p
>
8977 <title>Skolelinux-intervju: Arnt Ove Gregersen
</title>
8978 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Arnt_Ove_Gregersen.html
</link>
8979 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Arnt_Ove_Gregersen.html
</guid>
8980 <pubDate>Sun,
9 Jan
2011 12:
00:
00 +
0100</pubDate>
8981 <description><p
>Inspirert av
8982 <a href=
"http://raphaelhertzog.com/tag/interview/
">intervjurunden
</a
>
8983 som Raphael Hertzog har startet med folk i Debianprosjektet, fikk jeg
8984 lyst til å gjøre det samme med folk i
8985 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinuxprosjektet
</a
>. Håpet
8986 er at de som til daglig bidrar til å fremme fri programvare i
8987 skoleverket og utvikler en linux-distribusjon spesiallaget for
8988 skolebruk kan bli bedre kjent og kanskje inspirere flere til å bidra
8989 til Skolelinux-prosjektet.
</p
>
8991 <p
>Først ut er nyvalgt leder i
8992 <a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/
">foreningen FRISK
</a
> som
8993 organiserer utviklingen av Skolelinux-distribusjonen. FRISK trenger
8994 alltid flere medlemmer, så
8995 <a href=
"http://medlem.friprogramvareiskolen.no/index.php?page=signup
">meld
8996 deg gjerne inn
</a
> hvis du vil støtte oss.
</p
>
8998 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
9000 <p
><!-- Mitt navn er Arnt Ove Gregersen, jeg er en småbarnfar på
32 år som
9001 for tiden bor Trondheim. --
>
9002 Mitt navn er Arnt Ove Gregersen, jeg er
32 år og bor for tiden i Trondheim.
9004 Her jobber jeg som systemutvikler i et firma
9005 som heter
<a href=
"http://www.geomatikk-ikt.no/
">Geomatikk IKT AS
</a
>,
9006 hvor jeg er på et Vegmeldings-prosjekt for Statens Vegvesen. På
9007 fritiden er jeg styreleder i FRISK (Fri programvare i skolen) og
9008 bidrar til bl.a. Skolelinux-prosjektet når jeg får tid til det. Det er
9009 primært hjemmesiden til Skolelinux-prosjektet og
9010 <a href=
"http://linuxveiviseren.no/
">Linux-veiviseren
</a
> jeg har
9011 jobbet med her, men jeg har også gjort en del arbeid i forhold til
9012 FRISK sin hjemmeside.
</p
>
9014 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
9016 <p
>Jeg var på en presentasjon av prosjektet i regi av Knut Yrvin på
9017 Gløshaugen i Trondheim, hvor jeg fattet stor interesse for prosjektet
9018 og ville hjelpe til så godt jeg kunne. Dette var vel i
2002 eller
9021 <p
>Jeg hadde fra før hørt om prosjektet fra før og syntes tanken bak var
9022 ganske fin, men hadde ikke noen interesse av bruke min egen fritid på
9025 <p
>I etterkant av presentasjonen startet jeg og noen andre fra
9026 Trondheim
"Skolelinux-prosjektet i Sør-Trøndelag
" . Hvor vi var med å
9027 bidra til at Trondheim kommune satte igang Selsbakk ungdomskole som et
9028 pilotprosjekt med Skolelinux, som egentlig var og er en stor suksess,
9029 men det virker ut som det ikke skjer noe mer på. I tillegg var vi med
9030 på dugnad på Brundalen videregående skole hvor vi installerte
9031 Skolelinux som såvidt jeg vet fortsatt kjører på Skolelinux.
</p
>
9033 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
9035 <p
>Det bygger på fri programvare og har lav kostnad i forhold til
9036 nytteverdien. Dette fordi det har forholdsvis lav inngangsum og bruker
9037 en arkitektur med sentral-drift som gir mange driftfordeler. I
9038 tillegg vil det kunne frigjøre kostnader for skolene slik at de kan
9039 bruke dem til å ansette f,eks flere lærere om det er ønskelig.
</p
>
9041 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
9043 <P
>Ikke all pedagogisk programvare er tilgjengelig der, som f.eks
9044 Drillpro om jeg ikke husker feil.
</p
>
9046 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
9048 <p
>Til utvikling av Java-applikasjoner og Android bruker jeg Eclipse og
9049 Quanta til web-utvikling via php. For all bildebehandling bruker jeg
9050 GIMP og Blender til
3d-modellering . Dessverre har Blender en bratt
9051 læringskurve i starten, men det er absolutt verdt det.
9053 <p
>Til musikk bruker jeg stort Rhytmbox. Firefox til surfing på nettet og
9054 Thunderbird og Evolution til e-post,
9056 <p
>På database-siden bruker jeg PostgreSQL, Postgis og av og til Mysql.
9058 <p
>Når jeg får tid til å spille bruker jeg som regel et strategi-spill
9059 som er basert på TA Spring-motoren (springrts.com), her er det et
9060 veldig bra utvalg av gratis spill som er av høy kvalitet. Veldig lett
9061 å bli hektet :)
</p
>
9066 <title>Noen lenker om Datalagringsdirektivet
</title>
9067 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Noen_lenker_om_Datalagringsdirektivet.html
</link>
9068 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Noen_lenker_om_Datalagringsdirektivet.html
</guid>
9069 <pubDate>Sun,
9 Jan
2011 01:
10:
00 +
0100</pubDate>
9070 <description><p
>Arbeiderpartiet har tvunget igjennom et forslag i regjeringen om
9071 at alle borgere i Norge skal overvåkes kontinuerlig i tilfelle vi gjør
9072 noe galt, slik at politiet får det enklere under etterforskningen.
9073 Sikkerhetstjenesten vil få tilgang uten at noen er mistenkt, mens
9074 politiet i starten må ha mistanke om noe kriminelt. Forslaget omtales
9075 generelt som datalagringsdirektivet eller DLD, da det kommer på
9076 bakgrunn av et direktiv fra EU.
</p
9078 <p
>Det er diskutabelt om slik datalagring er nyttig i
9079 kriminalitetsbekjemping. Når oppgaven er å finne nåla i høystakken, er
9080 det slett ikke sikkert at det hjelper å hive på mere høy. Og det er
9081 nettopp dette lagring av informasjon om alle i landet vil gjøre.
9082 Politiet har flere ganger demonstrert manglende evne til å håndtere de
9083 datamengdene de har tilgang til i dag, og det er grunn til å tro at de
9084 vil få større problemer hvis de må håndtere større datamengder. Dermed
9085 kan faktisk DLD gjøre politiet mindre effektive.
</p
>
9087 <p
>Her følger endel aktuelle lenker om saken, for deg som vil lære
9092 <li
><a href=
"http://stoppdld.no/
">Stopp DLD
</a
> er en organisasjon
9093 opprettet for å hindre at DLD blir innført i Norge.
14 tusen
9094 stykker har signert oppropet til Stopp DLD så langt. Jeg anbefaler
9095 deg å gjøre det samme
</li
>
9097 <li
>Det planlegges en demonstrasjon mot DLD
9098 <a href=
"http://stoppdld.no/
2011/
01/
06/demonstrasjon-mot-datalagringsdirektivet/
">tirsdag
9099 2011-
01-
11 kl.
17:
00</a
> utenfor stortinget. Det kan være en
9100 god start på ettermiddagen før en besøker NUUGs
9101 <a href=
"http://www.nuug.no/aktiviteter/
20110111-semantic-web/
">presentasjon
9102 av semantisk web
</a
> kl.
18:
30.
9104 <li
>Stopp DLD har fått et
9105 <a href=
"http://stoppdld.no/
2010/
12/
17/regjeringen-datamisbruk/
">Svarbrev
9106 fra regjeringen
</a
> der regjeringen innrømmer at en må regne med
9107 misbruk av informasjonen samlet inn på bakgrunn av DLD. Får meg til
9108 å minnes det norske forsvaret som i sin høringsuttalelse anbefalte å
9109 ikke innføre DLD av sikkerhetshensyn.
</li
>
9111 <li
>I romjula
2010 gikk justisminister Storberget ut og forklarte at
9112 innføring av DLD vil styrke personvernet. For noen dager siden gikk
9113 derfor Datatilsynet ut og forklarte at
9114 <a href=
"http://www.datatilsynet.no/templates/Page____3661.aspx
">DLD
9115 uten tvil vil svekke personvernet
</a
> og at justisministeren tar
9118 <li
>I Tyskland har grunnlovsdomstolen besluttet at DLD strider mot
9119 grunnloven i Tyskland, og
9120 <a href=
"http://linux1.no/artikkel/
4638/tysklands-justisminister-nekter-gjeninnfore-dld
">en
9121 artikkel i linux1.no
</a
> forteller at Tysklands justisminister ikke
9122 vil forsøke på nytt å få DLD innført i Tyskland, men heller basere
9123 seg på regler om frysing av data om enkeltpersoner når politiet har
9124 konkrete mistanker. Jeg lurer på hvorfor DLD er i strid med den
9125 tyske grunnloven, men ikke den norske.
9127 <li
>Det er flere EU- og EØS-land som ikke har innført DLD så langt.
9128 <a href=
"http://wiki.vorratsdatenspeicherung.de/Overview_of_national_data_retention_policies
">En
9129 liste
</a
> er tilgjengelig fra
9130 <a href=
"http://www.vorratsdatenspeicherung.de/
">Stoppt die
9131 Vorratsdatenspeicherung
</a
> i Tyskland.
</li
>
9133 <li
>Det er ikke bare mobiltelefoni og Internet-bruk som planlegges
9134 overvåket i Norge. Et mindre kjent forslag som planlegges
9135 gjennomført er mer massiv overvåkning av biler, der hver bil
9136 utstyres med en sort boks omtalt som eCall som både holder rede på
9137 hvor bilen er til enhver tid, og som kan aktivisere telefonisk
9138 forbindelse inne i bilen (dvs. høytaler og mikrofon) kontrollert av
9139 folk som ikke sitter i bilen. Mer informasjon om dette finner en
<a
9140 href=
"http://datatilsynet.no/templates/article____1827.aspx
">på
9141 datatilsynets sider
</a
>.
9143 <li
>Hvis du lurer på om DLD kan omgås for mobiltelefoner, anbefaler
9144 jeg at du tar en titt på
9145 <a href=
"http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=
5095">en
9146 liten video
</a
> som NUUG har begynt å sende på Frikanalen nå i jula.
</li
>
9153 <title>Hvordan kringkaster T-banen i Oslo sine overvåkningskamerasignaler?
</title>
9154 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_kringkaster_T_banen_i_Oslo_sine_overv_kningskamerasignaler_.html
</link>
9155 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_kringkaster_T_banen_i_Oslo_sine_overv_kningskamerasignaler_.html
</guid>
9156 <pubDate>Wed,
5 Jan
2011 18:
30:
00 +
0100</pubDate>
9157 <description><p
>Jeg er den fornøyde eier av en håndholdt trådløs kamerascanner,
9158 dvs. en radioscanner som automatisk scanner frekvensområdet
900 -
2500
9159 MHz og snapper opp radiokilder med PAL eller NTCS TV-signal og viser
9160 signalet frem på en liten skjerm. Veldig morsom å ha med seg for å se
9161 hva som finnes av trådløse overvåkningskamera. En får se bildet som
9162 kameraet tar opp. :)
</p
>
9164 <p
>Men en kilde har den ikke klart å snappe opp: Sporveiens
9165 overvåkningskamera på T-banestasjonene. Bildet sendes åpenbart
9166 trådløst til T-baneføreren, men min scanner har ikke klart å ta inn
9167 signalet. For å forsøke å finne ut av dette tok jeg i dag en nærmere
9168 titt på en av boksene som sto på Forskningsparken T-banestasjon for å
9169 se hva det er som sendes ut.
</p
>
9171 <p
>Boksen hadde følgende tekst:
</p
>
9173 <blockquote
><pre
>
9175 Outdoor Transmitter
5.8 GHz
9182 <a href=
"http://www.vtq.de/
">www.vtq.de
</a
>
9187 </pre
></blockquote
>
9189 <p
>Det var hyggelig av produsenten å legge inn lenke til nettsiden
9190 sin. Der hadde de mye stilig elektronikk. Og forklaringen på hvorfor
9191 min scanner ikke tar inn signalet er åpenbar ut fra merkelappen.
5.8
9192 GHz er langt over min scanners grense på
2.5 GHz. Trenger visst en
9193 kraftigere scanner. :)
</p
>
9198 <title>Inspirerende fra en ukjent Skolelinux-skole
</title>
9199 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Inspirerende_fra_en_ukjent_Skolelinux_skole.html
</link>
9200 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Inspirerende_fra_en_ukjent_Skolelinux_skole.html
</guid>
9201 <pubDate>Tue,
4 Jan
2011 07:
50:
00 +
0100</pubDate>
9202 <description><p
>Følgende inspirerende historie fant jeg i
9203 <a href=
"http://www.digi.no/php/ny_debatt.php?id=
858869#innlegg_770926
">kommentarfeltet
9204 hos digi.no
</a
> i forbindelse med en trist sak om hvordan
9205 <a href=
"http://www.digi.no/
858869/datakaos-etter-linux-satsing
">skolen
9206 i Hemsedal har fått ødelagt
</a
> sin Skolelinux-installasjon. Jeg har
9207 fikset endel åpenbare skrivefeil for lesbarhetens skyld.
</p
>
9210 <p
><strong
>Lignende situasjon i annen kommune, se bare her:
</strong
>
9211 <br
>av Inspektør Siri (gjest)
9213 <p
>Kommunen min har to omtrent jevnstore tettsteder, og en
9214 ungdomsskole i hvert av tettstedene. Den minste av disse har ca
300
9215 elever og til denne sogner det
3 barneskoler. Den største har ca
350
9216 elever og til denne sogner det
4 barneskoler.
</p
>
9220 <li
>Kommunen har i veldig lang tid forsømt IKT i skolen, og det har
9221 bare blitt gitt smuler i ny og ne. Det er kun den største av
9222 ungdomsskolene som har hatt en skikkelig datapark, og dette takket
9223 være en naturfaglærer som ble lei av å vente på kommunen. Det gjorde
9224 at vi bestemte oss for å ta ting i egne hender, og da vha
9225 skolelinux. En testinstallasjon med
10 gamle PCer ble gjort, og vi så
9226 raskt at dette var veldig lovende. Neste etappe var å gi alle lærere
9227 egen PC på arbeidsplassene sine (
2004), og så sette opp
16 PCer på to
9228 datarom. Vi har kun basert oss på å kjøpe inn brukte maskiner, og
9229 aldri dyrere enn
1000 kr pr klient. For to år siden så hadde vi
9230 klienter i alle klasserom, og totalt hadde vi da rundt
250 stk. Rundt
9231 40 klienter brukes av lærerne og kjører på en egen server. Elvene har
9232 resten, og kjører også en egen server. Servere har vi også kjøpt
9233 brukt,
2 år gamle servere koster
6-
7000 kroner.
</li
>
9235 <li
>Skolen vår er et relativt gammelt bygg, men en meget dyktig
9236 vaktmester har sammen med IKT-ansvarlig/Naturfaglærer lagt kabler til alle
9237 rom. Gradvis har vi byttet ut billige svitsjer med mer solide saker
9238 som er mulig å fjernstyre.
</li
>
9240 <li
>Vi har i all hovedsak greid å få dette til over eget budsjett, men
9241 vi har også passet på å få penger når de andre skolene har fått
9242 bærbare PCer til lærere osv.
</li
>
9244 <li
>Vår IKT-ansvarlig har gjort (og gjør) en fenomenal jobb, og vi har
9245 en maskinpark som de andre av kommunens skoler bare kan drømme
9250 <p
>Så skjer det som ofte skjer. Det kommer en eller annen
9251 selger/blåruss og skal fikse ALT. I vårt tilfelle betyr dette også
9252 sentralisering av drift. Den ny-ansatte på kommunens IT-avdelingen
9253 skal også ha jobb, og ser for seg å ta over skoledriften. Kommunen
9254 kjøper inn eksterne driftstjenester, og nekter i samme slengen å ta
9255 hensyn til skolen vår. Dette til tross for at vi alene har like mange
9256 datamaskiner som de andre til sammen.
</p
>
9260 <li
>Det blir krevd at vi skal innlemmes i de kommunale systemet, og
9261 det er VI som får ansvar for at dette kommer på plass. Og det er her
9262 de horrible tingene begynner å skje.
</li
>
9264 <li
>Det settes opp en lukket Exchange server som gjør av vi ikke kan
9265 hente epost for våre ansatte. Og det kreves at vi finner løsning på
9268 <li
>Det velges sak arkivsystem som vi pålegges å bruke, noe som gjør
9269 at vi må bruke en terminalløsning mot kommunal server. Ikke i seg selv
9270 et problem i følge IKT-ansvarlig hos oss. Men kommunens IT-avd nektet
9271 faktisk å åpne de porter OSV som vi måtte bruke.
</li
>
9273 <li
>Vi blir pålagt å flytte på innsiden av det kommunale
9274 nettverket. Dette gjorde at vi mistet hjemmekontor for lærere og
9275 elever. Å få åpnet porter i kommunal brannmur var ikke
9276 aktuelt. Mulighet for fjerndrift ble også vekk i samme slengen.
</li
>
9278 <li
>Vår LMS Moodle er ikke mulig å nå for elevene og lærerne.
9282 <p
>Den andre ungdomsskolen i kommunen begynner så å kreve at de skal
9283 få bedre datatetthet, og komme opp på et nivå som ligner det vi
9284 har. De ser at vi kan avholde eksamen hvor alle
10. klassingene får
9285 sitte ved hver sin PC. Og de har fått tilbakemelding (klager) fra VGS
9286 om manglende datakompetanse på elevene som kommer fra dem. Dette fører
9287 videre til at kommunen endelig innser at de må ta grep.
</p
>
9289 <p
>Grepet betyr sentralisering, og farvel til vår plattform får vi
9290 høre. Det blir gjort en rekke bestemmelser og vedtak som vi ikke får
9291 være en del av. Det blir helt klart at vi må redusere antall maskiner,
9292 og det skal satses på bærbare maskiner. Siden vi ikke har fått tatt
9293 del i prosessene som angår oss, så bruker vi fagforening. Vi har ikke
9294 blitt hørt i forbindelse med endringer som er betydelig for vår
9295 hverdag, og greier å stoppe omlegging. I tillegg så har vi et politisk
9296 vedtak i kommunen på at vi skal kjøre Linux på elevnett, og dette
9297 vedtaket kan ikke administrasjonen i kommunene helt uten videre
9298 tilsidesette.
</p
>
9300 <p
>I sum har dette gjort at vi har fått jobbe videre i fred. Og en del
9301 runder i kommunens kontrollutvalg har gjort det tydelig at vi har blitt
9302 systematisk motarbeidet.
</p
>
9304 <p
>I dag har de andre skolene fått sine bærbare maskiner til elever og
9305 lærere, men etter
2 år med innkjøring er det fremdeles problemer
9310 <li
>Ungdomsskolen med windows kan ikke kjøre eksamen med sine bærbare,
9311 det er for mye arbeid å renske disse for innhold slik at juks ikke er
9314 <li
>Utskrift er et mareritt, etter sigende pga at utskrift først
9315 sendes til sentral server, og så sendes ut til rett skriver. I snitt
9316 så tar det
7-
8 minutter før utskrift starter på enkelte av
9319 <li
>Trådløst skaper store problemer, og det er i perioder helt umulig
9320 å komme seg på nett. Og lagring på felles server er bare å glemme i
9321 perioder.
</li
>
9325 <p
>Vi har slitt mye, kranglet og sloss. Ikke med tekniske problemer,
9326 men med omgivelsene rundt som vil oss til livs. Men det har vært verdt
9327 hver dråpe med svette, og timer med irritasjon. Men vi har begynt å få
9328 rutine her nå.
</p
>
9332 <li
>Vi har fremdeles et system som vi styrer helt selv.
</li
>
9333 <li
>Vi har vist at argumentet med at vår IKT-ansvarlig kan finne seg annen jobb ikke holder mål. Vi har kjøpt driftskonto hos et firma i tilfelle krise, og vi har kjørt opplæring på flere av de yngre lærerne.
</li
>
9334 <li
>Vi har til enhver tid en lærling IKT driftsfag, og velger selvsagt ut dem som satser på Linux. Vi har nå begynt å få tilbake av våre tidligere elever som vil til oss nettopp fordi vi har Linux.
</li
>
9335 <li
>Vi har vist at vi greier å opprettholde en dobbelt så stor datapark som naboskolen, og det til en billigere penge.
</li
>
9336 <li
>Vi har datastøtte og support på huset, ALLTID tilgjengelig. De andre skolene må vente flere dager hvis det ikke er noe kritisk.
</li
>
9337 <li
>Vår IKT-ansvarlig har
50% stilling som lærer og
50% som IKT-ansvarlig.
</li
>
9338 <li
>Vi har en lærer på hvert trinn som har
3 timer i uka til å drive support/støtte til de andre lærerne.
</li
>
9339 <li
>Vi opplever at de yngste lærerne ved den andre ungdomsskolen ønsker seg over til oss.
</li
>
9343 <p
>Vi skal i løpet av året starte prosess med å planlegge ny skole, og vi har fått gjennomslag for at jeg (inspektør) og IKT-ansvarlig skal ha det fulle og hele ansvar for IKT/Infrastruktur. Begrunnelsen vår som ble avgjørende her, var at IT-avd i kommunen ikke kan noe om data i skolen.
</p
>
9345 <p
>Beklager hvis dette ble litt usammenhengende, men det ble tastet i
9346 fei, og jeg har ikke lest gjennom
</p
>
9349 <p
>Det kom raskt et lite svar:
</p
>
9352 <p
><strong
>SV: Lignende situasjon i annen kommune, se bare her:
</strong
>
9353 <br
>av captain_obvious
</p
>
9355 <p
>Inspirerende å lese. Har dere gjort noe for å fortelle denne
9356 historien videre?
</p
>
9358 <p
>Hadde vært svært interessant om dere tok kontakt med dokument
2 eller
9359 lignende for å fortelle hvordan det egentlig står til med
9360 IT-satsningen i kommune-Norge. Om ikke annet kan du begynner med å
9361 raffinere innlegget ditt og få en gjesteartikkel på digi.no
</p
>
9364 <p
>Og deretter en lengre oppfølging.
</p
>
9367 <p
><strong
>SV: Lignende situasjon i annen kommune, se bare her:
</strong
>
9368 <br
>av Inspektør Siri (gjest)
9370 <p
>Joda, vi har lekt med tanken, og vi har t.o.m skrevet flere lengre
9371 leserinnlegg myntet på aviser. Disse er ikke sendt til aviser, men
9372 brukt internt i forbindelse med møter med kommune. Vår IKT-ansvarlig
9373 har også truet med å si opp jobben sin hvis det ikke ble tatt hensyn i
9374 større grad enn hva som har vært tilfelle. VI kan også dokumentere
9375 flere brudd på anbudsregler, og vi kjenner til at relativt store
9376 IT-leverandører som ikke har fått tatt del i disse anbudene, rett og
9377 slett ikke tør melde fra av redsel for å få et dårlig rykte.
</p
>
9379 <p
>Alt ser ut til å roe seg ned, og vi har fått opp øynene på
9380 politikerne. I sum gjør dette at vi ikke ønsker for mye publisitet nå,
9381 det vil bare rote til igjen.
</p
>
9383 <p
>Jeg glemte å nevne at vi nå nesten ikke bruker tid på å drifte
9384 systemet vårt, noe som gjør at det aller meste av tid blir brukt til å
9385 støtte lærerne og elevene. F.eks så bruker vår IKT-ansvarlig den
9386 første timen på jobb,
0730-
0830 kun til å gå ute på arbeidsplassene
9387 til læreren. Dette for å kunne svare på små og store problem, gi tips
9388 og råd, eller bare for å plukke opp hva som er behovet ute i
9389 undervisningsarealene. Det er dessverre ikke slik at alle lærerne har
9390 nok digital kompetanse til å kunne formulere alle spørsmålene de har,
9391 men ved å kunne få vise eller lufte tanker med IKT-ansvarlig så er det
9392 utrolig hva som kommer fram.
</p
>
9396 <li
>Jeg ser at mange bruker økonomi som argument i forhold til å bruke
9397 SkoleLinux, og jeg skal ikke legge skjul på at det var dette som i
9398 utgangspunktet var årsaken til vårt valg. Men diskusjonene og kampen
9399 med kommunens IT-avdeling har gjort at vi har fått et noe annet
9400 fokus. Fordelene med drift og stabilitet, gjør at vi ville ha valgt
9401 samme løsning selv om den var dyrere. At vi slipper langt billigere
9402 unna, som følge av
0,- lisenskostnader og lave maskinvarekostnader, er
9403 bare en bonus.
</li
>
9405 <li
>Etter å ha kranglet oss til å få skikkelig oversikt over hva de
9406 andre skolene i kommunen bruker på IT, så har vi fått gehør for å få
9407 samme midler til innkjøp. Dette har gjort at vi nå kan kjøpe inn
9408 utstyr som de andre skolene bare kan se langt etter. Vi har nettopp
9409 kjøpt inn
3 videokamera i semiproff-klassen for å kunne lage film,
9410 samt sende live fra skoleteater/konserter. Vi har kjøpt inn digitale
9411 kompaktkamera til alle klassene. Vi har et team av lærere som skal i
9412 gang med å teste ut tablets på svake elever. Håpet et at teknologien
9413 kan være med på å gi noen av elevene litt mer motivasjon. Vi har kjøpt
9414 inn et halvt klassesett med pulsklokker, noe som har vist seg å være
9415 overraskende inspirerende for en del av elevene. Vi har også oss på
9416 fag på en høyskole litt lengre sør for oss, slik at
3 av oss nå skal
9417 ta faget
"Linux tjenestedrift
". Som inspektør og en del av skolens
9418 administrasjon er det veldig praktisk å kunne trå til hvis det
9419 kniper. Men IKT-ansvarlig har vært UTROLIG flink til å lage rene
9420 smørbrødlister for hvordan de mest vanlige driftsproblem løses, så det
9421 er lett for flere av oss å ta del i den daglige driften. Vi har svært
9422 stor nytte av lærling (som også hjelper to av naboskolene), men det er
9423 nesten blitt slik at det er om å gjøre å komme til først for å få løse
9424 problem. Det å få fingrene på problem og utfordringer er den aller
9425 beste læremester.
</li
>
9429 <p
>Når vi nå tar til med planlegging av ny skole, så vil det være med
9430 tanke på at det skal være mulig med datautstyr på alle plasser. Vi
9431 kommer i all hovedsak til å legge kabel til alle tenkelige og
9432 utenkelige plasser. WiFi koster tilnærmet NULL å sette opp i
9435 <p
>Vi har ikke vært noe flink til å bidra til SkoleLinux-prosjektet,
9436 vi har rett og slett vært for opptatt med vår egen kamp. Vi har hentet
9437 mye inspirasjon fra diskusjoner som har gått i det miljøet, og vi
9438 håper at vi nå framover kan få tid til å bidra. Vi er i ferd med å
9439 bytte ut en av serverne våre, og da vil denne trolig bli satt opp som
9440 testserver for neste versjon av Skolelinux. På den måten vil vi i alle
9441 fall kunne gi tilbakemeldinger og rapportere feil. I tillegg så vil
9442 det kanskje gi oss noen nye utfordringer, for som lærlingen vår sier:
9443 "Skolelinux er noe herk, det skjer jo ikke noe galt og hvordan skal
9444 jeg da lære?
"</p
>
9448 <p
>Det er veldig hyggelig å høre at
9449 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
> fungerer så bra i
9450 skoleverdagen etter å ha jobbet med det i
10 år.
</p
>
9455 <title>Støtte for forskjellige kamera-ikoner på overvåkningskamerakartet
</title>
9456 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_tte_for_forskjellige_kamera_ikoner_p__overv_kningskamerakartet.html
</link>
9457 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_tte_for_forskjellige_kamera_ikoner_p__overv_kningskamerakartet.html
</guid>
9458 <pubDate>Sun,
2 Jan
2011 11:
05:
00 +
0100</pubDate>
9459 <description><p
>I dag har jeg justert litt på kartet over overvåkningskamera, og
9460 laget støtte for å gi fotobokser (automatisk trafikk-kontroll) og
9461 andre overvåkningskamera forskjellige symboler på kartet, slik at det
9462 er enklere å se forskjell på kamera som vegvesenet kontrollerer og
9463 andre kamera. Resultatet er lagt ut på
9464 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/surveillance-norway/
">kartet
9465 over overvåkningskamera i Norge
</a
>. Det er nå
93 fotobokser av
380
9467 <a href=
"http://www.vegvesen.no/Fag/Fokusomrader/Trafikksikkerhet/Automatisk+trafikkontroll+ATK
">i
9468 følge vegvesenet
</a
> og
80 andre kamera på kartet, totalt
173 kamera.
9469 Takk til de
26 stykkene som har bidratt til kamerainformasjonen så
9475 <title>165 norske overvåkningskamera registert så langt i OpenStreetmap.org
</title>
9476 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/
165_norske_overv_kningskamera_registert_s__langt_i_OpenStreetmap_org.html
</link>
9477 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/
165_norske_overv_kningskamera_registert_s__langt_i_OpenStreetmap_org.html
</guid>
9478 <pubDate>Fri,
24 Dec
2010 11:
20:
00 +
0100</pubDate>
9479 <description><p
>Jeg flikket litt på OpenStreetmap.org i går, og oppdaget ved en
9480 tilfeldighet at det er en rekke noder som representerer
9481 overvåkningskamera som ikke blir med på kartet med overvåkningskamera
9483 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kart_over_overv__kningskamera_i_Norge.html
">jeg
9484 laget
</a
> for snart to år siden. Fra før tok jeg med noder merket med
9485 man_made=surveillance, mens det er en rekke noder som kun er merket
9486 med highway=speed_camera. Endret på koden som henter ut kameralisten
9487 fra OSM, og vips er antall kamera økt til
165.
</p
>
9489 <a href=
"http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/
">Kartet
</a
>
9490 er fortsatt ikke komplett, så hvis du ser noen kamera som mangler,
9491 legg inn ved å følge instruksene fra
9492 <a href=
"http://personvern.no/wiki/index.php/Kameraovervåkning
">prosjektsiden
</a
>.
9493 Hvis du vet om noen flere måter å merke overvåkningskamera i OSM, ta
9494 kontakt slik at jeg kan få med også disse.
</p
>
9499 <title>Pornoskannerne på flyplassene bedrer visst ikke sikkerheten
</title>
9500 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Pornoskannerne_p__flyplassene_bedrer_visst_ikke_sikkerheten.html
</link>
9501 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Pornoskannerne_p__flyplassene_bedrer_visst_ikke_sikkerheten.html
</guid>
9502 <pubDate>Sat,
11 Dec
2010 10:
45:
00 +
0100</pubDate>
9503 <description><p
>Via
<a href=
"http://webmink.com/
2010/
12/
10/links-for-
2010-
12-
10/
">en
9504 blogpost fra Simon Phipps i går
</a
>, fant jeg en referanse til
9505 <a href=
"http://www.washingtontimes.com/news/
2010/dec/
9/exposed-tsas-x-rated-scanner-fraud/
">en
9506 artikkel i Washington Times
</a
> som igjen refererer til en artikkel i
9507 det fagfellevurderte tidsskriftet Journal of Transportation Security
9509 "<a href=
"http://springerlink.com/content/g6620thk08679160/fulltext.html
">An
9510 evaluation of airport x-ray backscatter units based on image
9511 characteristics
</a
>" som enkelt konstaterer at
9512 <a href=
"http://www.dailysquib.co.uk/?a=
2389&c=
124">pornoscannerne
</a
>
9513 som kler av reisende på flyplasser ikke er i stand til å avsløre det
9514 produsenten og amerikanske myndigheter sier de skal avsløre. Kort
9515 sagt, de bedrer ikke sikkerheten. Reisende må altså la ansatte på
9516 flyplasser
<a href=
"http://www.thousandsstandingaround.org/
">se dem
9517 nakne eller la seg beføle i skrittet
</a
> uten grunn. Jeg vil
9518 fortsette å nekte å bruke disse pornoskannerne, unngå flyplasser der
9519 de er tatt i bruk, og reise med andre transportmidler enn fly hvis jeg
9525 <title>Martin Bekkelund: En stille bønn om Datalagringsdirektivet
</title>
9526 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Martin_Bekkelund__En_stille_b_nn_om_Datalagringsdirektivet.html
</link>
9527 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Martin_Bekkelund__En_stille_b_nn_om_Datalagringsdirektivet.html
</guid>
9528 <pubDate>Thu,
9 Dec
2010 21:
25:
00 +
0100</pubDate>
9529 <description><p
><a href=
"http://www.bekkelund.net/
">Martin Bekkelund
</a
> ved
9530 <a href=
"http://www.friprog.no/
">friprog-senteret
</a
> har skrevet
9532 <a href=
"http://www.bekkelund.net/
2010/
12/
09/en-stille-bonn/
">korte
9533 oppsummering
</a
> rundt datalagringsdirektivet, som jeg videreformidler
9536 <p
><blockquote
><strong
>Det pågår i disse dager en intens diskusjon om
9537 innføring av Datalagringsdirektivet (
<acronym
9538 title=
"Datalagringsdirektivet
">DLD
</acronym
>) i norsk rett. Kanskje
9539 har du gjort deg opp en mening, kanskje er du usikker. I begge
9540 tilfeller ber jeg deg lese videre.
</strong
></p
>
9542 <p
>Samtlige fagmiljøer, både i Norge og EU, har konkludert med at
9543 <acronym title=
"Datalagringsdirektivet
">DLD
</acronym
> ikke bør
9544 innføres på nåværende tidspunkt. Den tekniske kvaliteten på direktivet
9545 er dårlig, det griper uforholdsmessig inn i personvernet, det har
9546 store mangler og viktige spørsmål som hvem som skal ha tilgang og
9547 hvordan data skal lagres er fortsatt uavklart.
</p
>
9550 <li
><a href=
"http://ikt-norge.no/norge-kan-slippe-datalagringsdirektivet/
">EU-ekspertene sier
</a
> at konsekvensene av å benytte vetoretten er minimale
</li
>
9551 <li
><a href=
"http://www.regjeringen.no/pages/
2281080/Deninternasjonalejuristkommisjon.pdf
">Juristene påpeker
</a
> at direktivet er i strid med EMK
</li
>
9552 <li
><a href=
"http://www.dagbladet.no/
2010/
12/
06/kultur/debatt/kronikk/dld/personvern/
14594699/
">Datatilsynet sier
</a
> direktivet får store konsekvenser for personvernet og at direktivet er irreversibelt
</li
>
9553 <li
><a href=
"http://www.bekkelund.net/?s=dld
">Teknologene sier
</a
> at sikker lagring ikke er mulig, at det er svært enkelt å omgå og mulig å manipulere data og produsere falske beviser
</li
>
9554 <li
><a href=
"http://www.regjeringen.no/pages/
2281080/NJ_247460_1_P.pdf
">Pressen sier
</a
> nei av hensyn til kildevernet
</li
>
9555 <li
>Det er store
<a href=
"http://tetzschner.blogspot.com/
2010/
03/den-tyske-forfatningsdomstol.html
">interne
</a
> <a href=
"http://stoppdld.no/
2010/
03/
02/datalagring-stoppet-av-tysk-forfatningsdomstol/
">stridigheter
</a
> i EU. Blant annet har den tyske forfatningsdomstolen funnet at måten
<acronym title=
"Datalagringsdirektivet
">DLD
</acronym
> er innført på er i strid med tysk grunnlov
</li
>
9556 <li
>Alle de store
<a href=
"http://www.bekkelund.net/
2010/
12/
08/lokasjonsdata-og-datalagringsdirektivet/
">operatørene og tilbyderne sier nei
</a
>, av tekniske og personvernmessige årsaker
</li
>
9559 <p
>Jeg liker å tro at jeg er en hyggelig fyr. Jeg har et rent
9560 rulleblad, og med unntak av to fartsbøter har jeg aldri vært en byrde
9561 for samfunnet. Det akter jeg å fortsette med. Det er mange som meg,
9562 lovlydige, pliktoppfyllende borgere som aldri vil utgjøre en trussel
9563 mot noe som helst. Vi synes derfor det er trist og sårende at all vår
9564 atferd skal overvåkes døgnkontinuerlig.
</p
>
9566 <p
><strong
>Understøttet av faglige vurderinger kan du trygt si nei til
9567 <acronym title=
"Datalagringsdirektivet
">DLD
</acronym
>.
</strong
></p
>
9569 <p
><a href=
"http://www.bekkelund.net/kontakt/
">Ta kontakt med meg
</a
>
9570 hvis du har spørsmål om
<acronym
9571 title=
"Datalagringsdirektivet
">DLD
</acronym
>, uansett hva det måtte
9574 <p class=
"info
">Denne teksten er å anse som
<a
9575 href=
"http://creativecommons.org/licenses/publicdomain/
"><em
>Public
9576 Domain
</em
></a
>. Spre den videre til alle som kan ha nytte av
9578 </blockquote
></p
>
9580 <p
>Siste
<a href=
"http://www.nettavisen.no/it/article3043918.ece
">melding
9581 fra Nettavisen
</a
> er at regjeringen planlegger å fremme sitt forslag
9582 til implementering av datalagringsdirektivet i morgen, i ly av
9583 fredprisutdelingen for å få minst mulig pressedekning om saken. Vi
9584 får snart se om det stemmer.
</p
>
9589 <title>DND hedrer overvåkning av barn med Rosingsprisen
</title>
9590 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/DND_hedrer_overv_kning_av_barn_med_Rosingsprisen.html
</link>
9591 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/DND_hedrer_overv_kning_av_barn_med_Rosingsprisen.html
</guid>
9592 <pubDate>Tue,
23 Nov
2010 14:
15:
00 +
0100</pubDate>
9593 <description><p
>Jeg registrerer med vond smak i munnen at Den Norske Dataforening
9595 href=
"http://www.dataforeningen.no/hedret-med-rosingprisen
.4849070-
133913.html
">hedrer
9596 overvåkning av barn med Rosingsprisen for kreativitet i år
</a
>. Jeg
9597 er glad jeg nå er meldt ut av DND.
</p
>
9599 <p
>Å elektronisk overvåke sine barn er ikke å gjøre dem en tjeneste,
9600 men et overgrep mot individer i utvikling som bør læres opp til å ta
9601 egne valg.
</p
>
9603 <p
>For å sitere Datatilsynets nye leder, Bjørn Erik Thon, i
9604 <a href=
"http://www.idg.no/computerworld/article174262.ece
">et intervju
9605 med Computerworld Norge
</A
>:
</p
>
9607 <p
><blockquote
>
9608 - For alle som har barn, meg selv inkludert, er førstetanken at det
9609 hadde vært fint å vite hvor barnet sitt er til enhver tid. Men ungene
9610 har ikke godt av det. De er små individer som skal søke rundt og finne
9611 sine små gjemmesteder og utvide horisonten, uten at foreldrene ser dem
9612 i kortene. Det kan være fristende, men jeg ville ikke gått inn i
9614 </blockquote
></p
>
9616 <p
>Det er skremmende å se at DND mener en tjeneste som legger opp til
9617 slike overgrep bør hedres. Å flytte oppveksten for barn inn i en
9619 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/Panopticon
">Panopticon
</a
> er et
9620 grovt overgrep og vil gjøre skade på barnenes utvikling, og foreldre
9621 burde tenke seg godt om før de gir etter for sine instinkter her.
</p
>
9623 <p
>Blipper-tjenesten får meg til å tenke på bøkene til
9624 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/John_Twelve_Hawks
">John Twelve
9625 Hawks
</a
>, som forbilledlig beskriver hvordan et totalitært
9626 overvåkningssamfunn bygges sakte men sikkert rundt oss, satt sammen av
9627 gode intensjoner og manglende bevissthet om hvilke prinsipper et
9628 liberalt demokrati er fundamentert på. Jeg har hatt stor glede av å
9629 lese alle de tre bøkene.
</p
>
9634 <title>Nå er
74 norske overvåkningskamera registert i OpenStreetmap.org
</title>
9635 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/N__er_74_norske_overv_kningskamera_registert_i_OpenStreetmap_org.html
</link>
9636 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/N__er_74_norske_overv_kningskamera_registert_i_OpenStreetmap_org.html
</guid>
9637 <pubDate>Thu,
18 Nov
2010 11:
25:
00 +
0100</pubDate>
9638 <description><p
>Jeg oppdaterte nettopp kartet med overvåkningskamera som
9639 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kart_over_overv__kningskamera_i_Norge.html
">jeg
9640 startet
</a
> for ca. et og et halvt år siden, og nå er det
74 kamera på
9641 plass. I prosessen med å oppdatere kartet oppdaget jeg ved en
9642 tilfeldighet at webreferansen til registermeldingen hos Datatilsynet
9643 nå ikke lenger er gyldig (se
9644 <a href=
"http://hetti.datatilsynet.no/melding/report_view.pl?id=
31062">tidligere
9645 melding
</a
>). Antar Datatilsynet fjerner utdaterte meldinger fra
9646 databasen. Konsekvensen blir at kameraoversikten i OSM må ha med
9647 søkekriteriene som ble brukt for å finne registermeldingen
9648 (dvs. virksomhetsnavn og organisasjonsnummer), slik at eventuelt nye
9649 meldinger for samme kamera kan finnes igjen.
</p
>
9651 <p
>Det er dukket opp kamera på
9652 <a href=
"http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/
">kartet
</a
>
9653 i Bergensområdet, Stavangerområdet, Osloområdet, Gjøvikområdet og i
9654 Troms. Mange områder og kamera mangler, og jeg er overbevist om at
9655 bare en brøkdel av den enorme mengden kamera som nå finnes i det
9656 offentlige rom er registrert så langt. Instrukser for å legge inn
9657 kamera finnes på websiden for kartet hos
9658 <a href=
"http://personvern.no/wiki/index.php/Kameraovervåkning
">personvernforeningen
</a
>.
</p
>
9663 <title>Gjendikte sangen
"Copying Is Not Theft
" på Norsk?
</title>
9664 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gjendikte_sangen__Copying_Is_Not_Theft__p__Norsk_.html
</link>
9665 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gjendikte_sangen__Copying_Is_Not_Theft__p__Norsk_.html
</guid>
9666 <pubDate>Wed,
10 Nov
2010 14:
40:
00 +
0100</pubDate>
9667 <description><p
>En genial liten sang om kopiering og tyveri er
9668 <a href=
"http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft
">Copying Is
9669 Not Theft
</a
> av Nina Paley. Den vil jeg at
9670 <a href=
"http://www.nuug.no/
">NUUG
</a
> skal sende på
9671 <a href=
"http://www.frikanalen.no/
">Frikanalen
</a
>, men først må vi
9672 fikse norske undertekster eller dubbing. Og i og med at det er en
9673 sang, tror jeg den kanskje bør gjendiktes.
9675 Selve teksten finner en på bloggen til
9676 <a href=
"http://blog.ninapaley.com/
2009/
12/
15/minute-meme-
1-copying-is-not-theft/
">tekstforfatteren
</a
> og den ser slik ut:
9678 <p
><blockquote
>
9679 <p
>Copying is not theft.
9680 <br
>Stealing a thing leaves one less left
9681 <br
>Copying it makes one thing more;
9682 <br
>that
's what copying
's for.
</p
>
9684 <p
>Copying is not theft.
9685 <br
>If I copy yours you have it too
9686 <br
>One for me and one for you
9687 <br
>That
's what copies can do
</p
>
9689 <p
>If I steal your bicycle
9690 <br
>you have to take the bus,
9691 <br
>but if I just copy it
9692 <br
>there
's one for each of us!
</p
>
9694 <p
>Making more of a thing,
9695 <br
>that is what we call
"copying
"
9696 <br
>Sharing ideas with everyone
9697 <br
>That
's why copying
9699 <br
>FUN!
</p
>
9700 </blockquote
></p
>
9702 <p
>Her er et naivt forsøk på oversettelse, uten noe forsøk på
9703 gjendiktning eller få det til å flyte sammen med melodien.
</p
>
9705 <p
><blockquote
>
9706 <p
>Kopiering er ikke tyveri.
9707 <br
>Stjeler du en ting er det en mindre igjen
9708 <br
>Kopier den og det er ting til.
9709 <br
>det er derfor vi har kopiering.
</p
>
9711 <p
>Kopiering er ikke tyveri.
9712 <br
>Hvis jeg kopierer din så har du den fortsatt
9713 <br
>En for meg og en for deg.
9714 <br
>Det er det kopier gir oss
</p
>
9716 <p
>Hvis jeg stjeler sykkelen din
9717 <br
>så må du ta bussen,
9718 <br
>men hvis jeg bare kopierer den,
9719 <br
>så får vi hver vår!
</p
>
9721 <p
>Lage mer av en ting,
9722 <br
>det er det vi kaller
"kopiering
".
9723 <br
>Deler ideer med enhver
9724 <br
>Det er derfor kopiering
9726 <br
>MORSOMT!
</p
>
9727 </blockquote
></p
>
9729 <p
>Hvis du har forslag til bedre oversettelse eller lyst til å bidra
9730 til å få denne sangen over i norsk språkdrakt, ta kontakt med video
9731 (at) nuug.no.
</p
>
9736 <title>Datatilsynet mangler verktøyet som trengs for å kontrollere kameraovervåkning
</title>
9737 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datatilsynet_mangler_verkt_yet_som_trengs_for___kontrollere_kameraoverv_kning.html
</link>
9738 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datatilsynet_mangler_verkt_yet_som_trengs_for___kontrollere_kameraoverv_kning.html
</guid>
9739 <pubDate>Tue,
9 Nov
2010 14:
35:
00 +
0100</pubDate>
9740 <description><p
>En stund tilbake ble jeg oppmerksom på at Datatilsynets verktøy for
9741 å holde rede på overvåkningskamera i Norge ikke var egnet til annet
9742 enn å lage statistikk, og ikke kunne brukes for å kontrollere om et
9743 overvåkningskamera i det offentlige rom er lovlig satt opp og
9744 registrert. For å teste hypotesen sendte jeg for noen dager siden
9745 følgende spørsmål til datatilsynet. Det omtalte kameraet står litt
9746 merkelig plassert i veigrøften ved gangstien langs Sandakerveien, og
9747 jeg lurer oppriktig på om det er lovlig plassert og registrert.
</p
>
9749 <p
><blockquote
>
9750 <p
>Date: Tue,
2 Nov
2010 16:
08:
20 +
0100
9751 <br
>From: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
9752 <br
>To: postkasse (at) datatilsynet.no
9753 <br
>Subject: Er overvåkningskameraet korrekt registrert?
</p
>
9755 <p
>Hei.
</p
>
9757 <p
>I Nydalen i Oslo er det mange overvåkningskamera, og et av dem er
9758 spesielt merkelig plassert like over et kumlokk. Jeg lurer på om
9759 dette kameraet er korrekt registrert og i henhold til lovverket.
</p
>
9761 <p
>Finner ingen eierinformasjon på kameraet, og dermed heller ingenting å
9762 søke på i
&lt;URL:
9763 <a href=
"http://hetti.datatilsynet.no/melding/report_search.pl
">http://hetti.datatilsynet.no/melding/report_search.pl
</a
> &gt;.
9764 Kartreferanse for kameraet er tilgjengelig fra
9766 <a href=
"http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/?zoom=
17&lat=
59.94918&lon=
10.76962&layers=B0T
">http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/?zoom=
17&lat=
59.94918&lon=
10.76962&layers=B0T
</a
> &gt;.
9768 <p
>Kan dere fortelle meg om dette kameraet er registrert hos
9769 Datatilsynet som det skal være i henhold til lovverket?
</p
>
9771 <p
>Det hadde forresten vært fint om rådata fra kameraregisteret var
9772 tilgjengelig på web og regelmessig oppdatert, for å kunne søke på
9773 andre ting enn organisasjonsnavn og -nummer ved å laste det ned og
9774 gjøre egne søk.
</p
>
9776 <p
>Vennlig hilsen,
9778 <br
>Petter Reinholdtsen
9779 </blockquote
></p
>
9781 <p
>Her er svaret som kom dagen etter:
</p
>
9783 <p
><blockquote
>
9784 <p
>Date: Wed,
3 Nov
2010 14:
44:
09 +
0100
9785 <br
>From:
"juridisk
" &lt;juridisk (at) Datatilsynet.no
&gt;
9786 <br
>To: Petter Reinholdtsen
9787 <br
>Subject: VS: Er overvåkningskameraet korrekt registrert?
9789 <p
>Viser til e-post av
2. november.
9791 <p
>Datatilsynet er det forvaltningsorganet som skal kontrollere at
9792 personopplysningsloven blir fulgt. Formålet med loven er å verne
9793 enkeltpersoner mot krenking av personvernet gjennom behandling av
9794 personopplysninger.
</p
>
9796 <p
>Juridisk veiledningstjeneste hos Datatilsynet gir råd og veiledning
9797 omkring personopplysningslovens regler på generelt grunnlag.
</p
>
9799 <p
>Datatilsynet har dessverre ikke en fullstendig oversikt over alle
9800 kameraer, den oversikten som finner er i vår meldingsdatabase som du
9802 <a href=
"http://www.datatilsynet.no/templates/article____211.aspx
">http://www.datatilsynet.no/templates/article____211.aspx
</a
></p
>
9804 <p
>Denne databasen gir en oversikt over virksomheter som har meldt inn
9805 kameraovervåkning. Dersom man ikek vet hvilken virksomhet som er
9806 ansvarlig, er det heller ikke mulig for Datatilsynet å søke dette
9809 <p
>Webkameraer som har så dårlig oppløsning at man ikke kan gjenkjenne
9810 enkeltpersoner er ikke meldepliktige, da dette ikke anses som
9811 kameraovervåkning i personopplysningslovens forstand. Dersom kameraet
9812 du sikter til er et slikt webkamera, vil det kanskje ikke finnes i
9813 meldingsdatabasen på grunn av dette. Også dersom et kamera med god
9814 oppløsning ikke filmer mennesker, faller det utenfor loven.
</p
>
9816 <p
>Datatilsynet har laget en veileder som gjennomgår når det er lov å
9817 overvåke med kamera, se lenke:
9818 <a href=
"http://www.datatilsynet.no/templates/article____401.aspx
">http://www.datatilsynet.no/templates/article____401.aspx
</a
></p
>
9820 <p
>Dersom det ikke er klart hvem som er ansvarlig for kameraet, er det
9821 vanskelig for Datatilsynet å ta kontakt med den ansvarlige for å få
9822 avklart om kameraet er satt opp i tråd med tilsynets regelverk. Dersom
9823 du mener at kameraet ikke er lovlig ut fra informasjonen ovenfor, kan
9824 kameraet anmeldes til politiet.
</p
>
9826 <p
>Med vennlig hilsen
</p
>
9828 <p
>Maria Bakke
9829 <br
>Juridisk veiledningstjeneste
9830 <br
>Datatilsynet
</p
>
9831 </blockquote
></p
>
9833 <p
>Personlig synes jeg det bør være krav om å registrere hvert eneste
9834 overvåkningskamera i det offentlige rom hos Datatilsynet, med
9835 kartreferanse og begrunnelse om hvorfor det er satt opp, slik at
9836 enhver borger enkelt kan hente ut kart over områder vi er interessert
9837 i og sjekke om det er overvåkningskamera der som er satt opp uten å
9838 være registert. Slike registreringer skal jo i dag fornyes
9839 regelmessing, noe jeg mistenker ikke blir gjort. Dermed kan kamera
9840 som en gang var korrekt registrert nå være ulovlig satt opp. Det
9841 burde også være bøter for å ha kamera som ikke er korrekt registrert,
9842 slik at en ikke kan ignorere registrering uten at det får
9843 konsekvenser.
</p
>
9845 <p
>En ide fra England som jeg har sans (lite annet jeg har sans for
9846 når det gjelder overvåkningskamera i England) for er at enhver borger
9847 kan be om å få kopi av det som er tatt opp med et overvåkningskamera i
9848 det offentlige rom, noe som gjør at det kan komme løpende utgifter ved
9849 å sette overvåkningskamera. Jeg tror alt som gjør det mindre
9850 attraktivt å ha overvåkningskamera i det offentlige rom er en god
9851 ting, så et slikt lovverk i Norge tror jeg hadde vært nyttig.
</p
>
9856 <title>Norgeskartet på mange vis - via OpenStreetmap.org
</title>
9857 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Norgeskartet_p__mange_vis___via_OpenStreetmap_org.html
</link>
9858 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Norgeskartet_p__mange_vis___via_OpenStreetmap_org.html
</guid>
9859 <pubDate>Mon,
1 Nov
2010 11:
15:
00 +
0100</pubDate>
9860 <description><p
>Har oppdaget at mange ikke er klar over at OpenStreetmap.org er
9861 tilgjengelig i en rekke forskjellige formater. Her er en liste med
9862 eksporter jeg kjenner til for Norge, for de som trenger et
9863 fribrukskart til sine tjenester:
</p
>
9867 <li
>Cloudmade tilbyr OSM XML, Garmin Map Files, Osmosis country
9868 bounding polygon, Shapefile, Navit maps, GPX POI, TomTom POI og OSM
9869 XML feature extracts via
9870 <a href=
"http://downloads.cloudmade.com/europe/norway
">sine
9871 nedlastingssider
</a
>.
</li
>
9873 <li
>Geofabric tilbyr
9874 <a href=
"http://download.geofabrik.de/osm/europe/norway.osm.bz2
">OSM
9876 <a href=
"http://download.geofabrik.de/osm/europe/norway.osm.pbf
">OSM
9877 protobuf binærformat
</a
> og
9878 <a href=
"http://download.geofabrik.de/osm/europe/norway.shp.zip
">ESRI
9879 Shapefile (EPSG:
4326)
</a
> fra sine nedlastingssider.
</li
>
9881 <li
>Frikart.no tilbyr
9882 <a href=
"http://www.frikart.no/garmin/
">Garmin-kart
</a
> i uike
9883 varianter for veibruk og turbruk sommer og vinter.
</li
>
9885 </ul
></p
>
9887 <p
>Kartene oppdateres regelmessig, som oftest hver uke. Det skulle
9888 dermed være noe for enhver smak.
</p
>
9893 <title>Best å ikke fortelle noen at streaming er nedlasting...
</title>
9894 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Best___ikke_fortelle_noen_at_streaming_er_nedlasting___.html
</link>
9895 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Best___ikke_fortelle_noen_at_streaming_er_nedlasting___.html
</guid>
9896 <pubDate>Sat,
30 Oct
2010 11:
20:
00 +
0200</pubDate>
9897 <description><p
>I dag la jeg inn en kommentar på en sak hos NRKBeta
9898 <a href=
"http://nrkbeta.no/
2010/
10/
27/bakom-blindpassasjer-del-
1/
">om
9899 hvordan TV-serien Blindpassasjer ble laget
</a
> i forbindelse med at
9900 filmene NRK la ut ikke var tilgjengelig i et
9901 <a href=
"http://www.digistan.org/open-standard:definition
">fritt og
9902 åpent format
</a
>. Dette var det jeg skrev publiserte der
07:
39.
</p
>
9904 <p
><blockquote
>
9905 <p
>"Vi fikk en kommentar rundt måten streamet innhold er beskyttet fra
9906 nedlasting. Mange av oss som kan mer enn gjennomsnittet om systemer
9907 som dette, vet at det stort sett er mulig å lure ut ting med den
9908 nødvendige forkunnskapen.
"</p
>
9910 <p
>Haha. Å streame innhold er det samme som å laste ned innhold, så å
9911 beskytte en stream mot nedlasting er ikke mulig. Å skrive noe slikt
9912 er å forlede leseren.
</p
>
9914 <p
>Med den bakgrunn blir forklaringen om at noen rettighetshavere kun
9915 vil tillate streaming men ikke nedlasting meningsløs.
</p
>
9917 <p
>Anbefaler forresten å lese
9918 <a href=
"http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/
2010/
10/drm-is-toxic-to-culture/index.htm
">http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/
2010/
10/drm-is-toxic-to-culture/index.htm
</a
>
9919 om hva som ville være konsekvensen hvis digitale avspillingssperrer
9920 (DRM) fungerte. Det gjør de naturligvis ikke teknisk - det er jo
9921 derfor de må ha totalitære juridiske beskyttelsesmekanismer på plass,
9922 men det er skremmende hva samfunnet tillater og NRK er med på å bygge
9923 opp under.
</p
>
9924 </blockquote
></p
>
9926 <p
>Ca.
20 minutter senere får jeg følgende epost fra Anders Hofseth i
9929 <p
><blockquote
>
9930 <p
>From: Anders Hofseth
&lt;XXX@gmail.com
>
9931 <br
>To:
"pere@hungry.com
" &lt;pere@hungry.com
>
9932 <br
>Cc: Eirik Solheim
&lt;XXX@gmail.com
>, Jon Ståle Carlsen
&lt;XXX@gmail.com
>, Henrik Lied
&lt;XXX@gmail.com
>
9933 <br
>Subject: Re: [NRKbeta] Kommentar:
"Bakom Blindpassasjer: del
1"
9934 <br
>Date: Sat,
30 Oct
2010 07:
58:
44 +
0200</p
>
9936 <p
>Hei Petter.
9937 <br
>Det du forsøker dra igang er egentlig en interessant diskusjon,
9938 men om vi skal kjøre den i kommentarfeltet her, vil vi kunne bli bedt
9939 om å fjerne blindpassasjer fra nett- tv og det vil heller ikke bli
9940 særlig lett å klarere ut noe annet arkivmateriale på lang tid.
</p
>
9942 <p
>Dette er en situasjon NRKbeta ikke ønsker, så kommentaren er
9943 fjernet og den delen av diskusjonen er avsluttet på nrkbeta, vi antar
9944 konsekvensene vi beskriver ikke er noe du ønsker heller...
</p
>
9946 <p
>Med hilsen,
9947 <br
>-anders
</p
>
9949 <p
>Ring meg om noe er uklart:
95XXXXXXX
</p
>
9950 </blockquote
></p
>
9952 <p
>Ble så fascinert over denne holdningen, at jeg forfattet og sendte
9953 over følgende svar. I og med at debatten er fjernet fra NRK Betas
9954 kommentarfelt, så velger jeg å publisere her på bloggen min i stedet.
9955 Har fjernet epostadresser og telefonnummer til de involverte, for å
9956 unngå at de tiltrekker seg uønskede direkte kontaktforsøk.
</p
>
9958 <p
><blockquote
>
9959 <p
>From: Petter Reinholdtsen
&lt;pere@hungry.com
>
9960 <br
>To: Anders Hofseth
&lt;XXX@gmail.com
>
9961 <br
>Cc: Eirik Solheim
&lt;XXX@gmail.com
>,
9962 <br
> Jon Ståle Carlsen
&lt;XXX@gmail.com
>,
9963 <br
> Henrik Lied
&lt;XXX@gmail.com
>
9964 <br
>Subject: Re: [NRKbeta] Kommentar:
"Bakom Blindpassasjer: del
1"
9965 <br
>Date: Sat,
30 Oct
2010 08:
24:
34 +
0200</p
>
9967 <p
>[Anders Hofseth]
9968 <br
>> Hei Petter.
</p
>
9970 <p
>Hei.
</p
>
9972 <p
>> Det du forsøker dra igang er egentlig en interessant diskusjon, men
9973 <br
>> om vi skal kjøre den i kommentarfeltet her, vil vi kunne bli bedt om
9974 <br
>> å fjerne blindpassasjer fra nett- tv og det vil heller ikke bli
9975 <br
>> særlig lett å klarere ut noe annet arkivmateriale på lang tid.
</p
>
9977 <p
>Godt å se at du er enig i at dette er en interessant diskusjon. Den
9978 vil nok fortsette en stund til. :)
</p
>
9980 <p
>Må innrømme at jeg synes det er merkelig å lese at dere i NRK med
9981 vitende og vilje ønsker å forlede rettighetshaverne for å kunne
9982 fortsette å legge ut arkivmateriale.
</p
>
9984 <p
>Kommentarer og diskusjoner i bloggene til NRK Beta påvirker jo ikke
9985 faktum, som er at streaming er det samme som nedlasting, og at innhold
9986 som er lagt ut på nett kan lagres lokalt for avspilling når en ønsker
9989 <p
>Det du sier er jo at klarering av arkivmateriale for publisering på
9990 web krever at en holder faktum skjult fra debattfeltet på NRKBeta.
9991 Det er ikke et argument som holder vann. :)
</p
>
9993 <p
>> Dette er en situasjon NRKbeta ikke ønsker, så kommentaren er fjernet
9994 <br
>> og den delen av diskusjonen er avsluttet på nrkbeta, vi antar
9995 <br
>> konsekvensene vi beskriver ikke er noe du ønsker heller...
</p
>
9997 <p
>Personlig ønsker jeg at NRK skal slutte å stikke hodet i sanden og
9998 heller være åpne på hvordan virkeligheten fungerer, samt ta opp kampen
9999 mot de som vil låse kulturen inne. Jeg synes det er en skam at NRK
10000 godtar å forlede publikum. Ville heller at NRK krever at innhold som
10001 skal sendes skal være uten bruksbegresninger og kan publiseres i
10002 formater som heller ikke har bruksbegresninger (bruksbegresningene til
10003 H
.264 burde få varselbjellene i NRK til å ringe).
</p
>
10005 <p
>At NRK er med på DRM-tåkeleggingen og at det kommer feilaktive
10006 påstander om at
"streaming beskytter mot nedlasting
" som bare er egnet
10007 til å bygge opp om en myte som er skadelig for samfunnet som helhet.
</p
>
10009 <p
>Anbefaler
&lt;URL:
<a href=
"http://webmink.com/
2010/
09/
03/h-
264-and-foss/
">http://webmink.com/
2010/
09/
03/h-
264-and-foss/
</a
>> og en
10011 &lt;URL:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html
">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html
</a
> >.
10012 for å se hva slags bruksbegresninger H
.264 innebærer.
</p
>
10014 <p
>Hvis dette innebærer at NRK må være åpne med at arkivmaterialet ikke
10015 kan brukes før rettighetshaverene også innser at de er med på å skade
10016 samfunnets kultur og kollektive hukommelse, så får en i hvert fall
10017 synliggjort konsekvensene og antagelig mer flammer på en debatt som er
10018 langt på overtid.
</p
>
10020 <p
>> Ring meg om noe er uklart: XXX
</p
>
10022 <p
>Intet uklart, men ikke imponert over måten dere håndterer debatten på.
10023 Hadde du i stedet kommet med et tilsvar i kommentarfeltet der en
10024 gjorde det klart at blindpassasjer-blogpostingen ikke var riktig sted
10025 for videre diskusjon hadde dere i mine øyne kommet fra det med
10026 ryggraden på plass.
</p
>
10028 <p
>PS: Interessant å se at NRK-ansatte ikke bruker NRK-epostadresser.
</p
>
10030 <p
>Som en liten avslutning, her er noen litt morsomme innslag om temaet.
10031 &lt;URL:
<a href=
"http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft
">http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft
</a
> > og
10032 &lt;URL:
<a href=
"http://patentabsurdity.com/
">http://patentabsurdity.com/
</a
> > hadde vært noe å kringkaste på
10035 <p
>Vennlig hilsen,
10037 <br
>Petter Reinholdtsen
</p
>
10042 <title>Standardkrav inn i anbudstekster?
</title>
10043 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standardkrav_inn_i_anbudstekster_.html
</link>
10044 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standardkrav_inn_i_anbudstekster_.html
</guid>
10045 <pubDate>Sun,
17 Oct
2010 19:
30:
00 +
0200</pubDate>
10046 <description><p
>Hvis det å følge standarder skal ha noen effekt overfor
10047 leverandører, så må slike krav og ønsker komme inn i anbudstekster når
10048 systemer kjøpes inn. Har ikke sett noen slike formuleringer i anbud
10049 så langt, men har tenkt litt på hva som bør inn. Her er noen ideer og
10050 forslag. Min drøm er at en kan sette krav til slik støtte i
10051 anbudstekster, men så langt er det nok mer sannsynlig at en må nøye
10052 seg med å skrive at det er en fordel om slik støtte er tilstede i
10053 leveranser.
</p
>
10055 <p
>Som systemadministrator på Universitetet er det typisk to områder
10056 som er problematiske for meg. Det ene er admin-grensesnittene på
10057 tjenermaskiner, som vi ønsker å bruke via ssh. Det andre er nettsider
10058 som vi ønsker å bruke via en nettleser. For begge deler er det viktig
10059 at protokollene og formatene som brukes følger standarder våre verktøy
10062 <p
>De fleste har nå støtte for SSH som overføringsprotkoll for
10063 admin-grensesnittet, men det er ikke tilstrekkelig for å kunne stille
10064 inn f.eks BIOS og RAID-kontroller via ssh-forbindelsen. Det er flere
10065 aktuelle protokoller for fremvisning av BIOS-oppsett og
10066 oppstartmeldinger, og min anbefaling ville være å kreve
10067 VT100-kompatibel protokoll, for å sikre at flest mulig
10068 terminalemulatorer kan forstå hva som kommer fra admin-grensesnittet
10069 via ssh. Andre aktuelle alternativer er ANSI-terminalemulering og
10070 VT220. Kanskje en formulering ala dette i anbudsutlysninger vil
10073 <p
><blockquote
>
10074 BIOS og oppstartmeldinger i administrasjonsgrensesnittet til maskinen
10075 bør/skal være tilgjengelig via SSH-protokollen som definert av IETF
10076 (RFC
4251 mfl.) og følge terminalfremvisningprotokollen VT100 (ref?)
10077 når en kobler seg til oppstart via ssh.
10078 </blockquote
></p
>
10080 <p
>Har ikke lykkes med å finne en god referanse for
10081 VT100-spesifikasjonen.
</p
>
10083 <p
>Når det gjelder nettsider, så er det det HTML, CSS og
10084 JavaScript-spesifikasjonen til W3C som gjelder.
</p
>
10086 <p
><blockquote
>
10087 Alle systemets nettsider bør/skal være i henhold til statens
10088 standardkatalogs krav om nettsider og følge HTML-standarden som
10089 definert av W3C, og validere uten feil hos W3Cs HTML-validator
10090 (http://validator.w3.org). Hvis det brukes CSS så bør/skal denne
10091 validere uten feil hos W3Cs CSS-validator
10092 (http://jigsaw.w3.org/css-validator/). Eventuelle JavaScript skal
10093 være i henhold til EcmaScript-standarden. I tillegg til å følge de
10094 overnevnte standardene skal websidene fungere i nettleserne (fyll inn
10095 relevant liste for organisasjonen) Firefox
3.5, Internet Explorer
8,
10097 </blockquote
></p
>
10099 <p
>Vil et slikt avsnitt være konkret nok til å få leverandørene til å
10100 lage nettsider som følger standardene og fungerer i flere
10101 nettlesere?
</p
>
10103 <p
>Tar svært gjerne imot innspill på dette temaet til aktive (at)
10104 nuug.no, og er spesielt interessert i hva andre skriver i sine anbud
10105 for å oppmuntre leverandører til å følge standardene. Kanskje NUUG
10106 burde lage et dokument med forslag til standardformuleringer å ta med
10107 i anbudsutlysninger?
</p
>
10109 <p
>Oppdatering
2010-
12-
03: I følge Wikipedias oppføring om
10110 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/ANSI_escape_code
">ANSI escape
10111 code
</a
>, så bruker VT100-terminaler ECMA-
48-spesifikasjonen som
10112 basis for sin oppførsel. Det kan dermed være et alternativ når en
10113 skal spesifisere hvordan seriell-konsoll skal fungere.
</p
>
10118 <title>Datatilsynet svarer om Bilkollektivets ønske om GPS-sporing
</title>
10119 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datatilsynet_svarer_om_Bilkollektivets__nske_om_GPS_sporing.html
</link>
10120 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datatilsynet_svarer_om_Bilkollektivets__nske_om_GPS_sporing.html
</guid>
10121 <pubDate>Thu,
14 Oct
2010 15:
00:
00 +
0200</pubDate>
10122 <description><p
>I forbindelse med Bilkollektivets plan om å skaffe seg mulighet til
10123 å GPS-spore sine medlemmers bevegelser
10124 (
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bilkollektivet_vil_ha_retten_til____se_hvor_jeg_kj__rer___.html
">omtalt
10125 tidligere
</a
>), sendte jeg avgårde et spørsmål til
<a
10126 href=
"http://www.datatilsynet.no/
">Datatilsynet
</a
> for å gjøre dem
10127 oppmerksom på saken og høre hva de hadde å si. Her er korrespondansen
10128 så langt.
</p
>
10130 <p
><blockquote
>
10131 Date: Thu,
23 Sep
2010 13:
38:
55 +
0200
10132 <br
>From: Petter Reinholdtsen
10133 <br
>To: postkasse@datatilsynet.no
10134 <br
>Subject: GPS-sporing av privatpersoners bruk av bil?
10136 <p
>Hei. Jeg er med i Bilkollektivet[
1] her i Oslo, og ble i dag
10137 orientert om at de har tenkt å innføre GPS-sporing av bilene og krever
10138 at en for fremtidig bruk skal godkjenne følgende klausul i
10139 bruksvilkårene[
2]:
</p
>
10141 <p
><blockquote
>
10142 Andelseier er med dette gjort kjent med at bilene er utstyrt med
10143 sporingsutstyr, som kan benyttes av Bilkollektivet til å spore biler
10144 som brukes utenfor gyldig reservasjon.
10145 </blockquote
></p
>
10147 <p
>Er slik sporing meldepliktig til datatilsynet? Har Bilkollektivet
10148 meldt dette til Datatilsynet? Forsøkte å søke på orgnr.
874 538 892
10149 på søkesiden for meldinger[
3], men fant intet der.
</p
>
10151 <p
>Hva er datatilsynets syn på slik sporing av privatpersoners bruk av
10154 <p
>Jeg må innrømme at jeg forventer å kunne ferdes anonymt og uten
10155 radiomerking i Norge, og synes GPS-sporing av bilen jeg ønsker å bruke
10156 i så måte er et overgrep mot privatlivets fred. For meg er det et
10157 prinsipielt spørsmål og det er underordnet hvem og med hvilket formål
10158 som i første omgang sies å skulle ha tilgang til
10159 sporingsinformasjonen. Jeg vil ikke ha mulighet til å sjekke eller
10160 kontrollere når bruksområdene utvides, og erfaring viser jo at
10161 bruksområder utvides når informasjon først er samlet inn.
<p
>
10163 <p
>1 &lt;URL: http://www.bilkollektivet.no/
>
10164 <br
>2 &lt;URL: http://www.bilkollektivet.no/bilbruksregler
.26256.no.html
>
10165 <br
>3 &lt;URL: http://hetti.datatilsynet.no/melding/report_search.pl
>
10167 <p
>Vennlig hilsen,
10169 <br
>Petter Reinholdtsen
10170 </blockquote
></p
>
10172 <p
>Svaret fra Datatilsynet kom dagen etter:
</p
>
10174 <p
><blockquote
>
10175 Date: Fri,
24 Sep
2010 11:
24:
17 +
0200
10176 <br
>From: Henok Tesfazghi
10177 <br
>To: Petter Reinholdtsen
10178 <br
>Subject: VS: GPS-sporing av privatpersoners bruk av bil?
10180 <p
>Viser til e-post av
23. september
2010.
</p
>
10182 <p
>Datatilsynet er det forvaltningsorganet som skal kontrollere at
10183 personopplysningsloven blir fulgt. Formålet med loven er å verne
10184 enkeltpersoner mot krenking av personvernet gjennom behandling av
10185 personopplysninger. Vi gjør oppmerksom på at vår e-post svartjeneste
10186 er ment å være en kortfattet rådgivningstjeneste, slik at vi av den
10187 grunn ikke kan konkludere i din sak, men gi deg innledende råd og
10188 veiledning. Vårt syn er basert på din fremstilling av saksforholdet,
10189 andre opplysninger vi eventuelt ikke kjenner til og som kan være
10190 relevante, vil kunne medføre et annet resultat.
</p
>
10192 <p
>Det er uklart for Datatilsynet hva slags GPS-sporing Bilkollektivet
10193 her legger opp til. Dette skyldes blant annet manglende informasjon i
10194 forhold til hvilket formål GPS-sporingen har, hvordan det er ment å
10195 fungere, hvilket behandlingsgrunnlag som ligger til grunn, samt om
10196 opplysningene skal lagres eller ikke.
</p
>
10198 <p
>Behandlingen vil i utgangspunket være meldepliktig etter
10199 personopplysningslovens §
31. Det finnes en rekke unntak fra
10200 meldeplikten som er hjemlet i personopplysningsforskriftens kapittel
10201 7. Da dette er et andelslag, og andelseiere i en utstrekning også kan
10202 karakteriseres som kunder, vil unntak etter
10203 personopplysningsforskriftens §
7-
7 kunne komme til anvendelse, se
10204 lenke:
<a href=
"http://lovdata.no/for/sf/fa/ta-
20001215-
1265-
009.html#
7-
7">http://lovdata.no/for/sf/fa/ta-
20001215-
1265-
009.html#
7-
7</a
></p
>
10206 <p
>Datatilsynet har til orientering en rekke artikler som omhandler
10207 henholdsvis sporing og lokalisering, samt trafikanter og passasjerer,
10209 <br
><a href=
"http://www.datatilsynet.no/templates/article____1730.aspx
">http://www.datatilsynet.no/templates/article____1730.aspx
</a
> og
10210 <br
><a href=
"http://www.datatilsynet.no/templates/article____1098.aspx
">http://www.datatilsynet.no/templates/article____1098.aspx
</a
></p
>
10213 <p
>Vennlig hilsen
10214 <br
>Henok Tesfazghi
10215 <br
>Rådgiver, Datatilsynet
10216 </blockquote
></p
>
10218 <p
>Vet ennå ikke om jeg har overskudd til å ta opp kampen i
10219 Bilkollektivet, mellom barnepass og alt det andre som spiser opp
10220 dagene, eller om jeg bare finner et annet alternativ.
</p
>
10225 <title>Links for
2010-
10-
14</title>
10226 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Links_for_2010_10_14.html
</link>
10227 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Links_for_2010_10_14.html
</guid>
10228 <pubDate>Thu,
14 Oct
2010 14:
45:
00 +
0200</pubDate>
10229 <description><p
>Personvernet et under kontinuerlig og kraftig angrep. Her er noen
10230 stemmer i debatten.
</p
>
10232 <p
><ul
>
10234 <li
><a href=
"http://efn.no/hemmelig-retthaversk.txt
">Hemmelig
10235 "Retthaversk
" notat vil amputere person- og rettsvernet
</a
> -
10236 pressemelding fra EFN etter at de ble kjent med hårreisende
10237 lovforslag fra
"Dele, ikke stjele
"-kampanjen.
10239 <li
><a href=
"http://borud2.borud.no/
2010/
10/verdidebatt.html
">Verdidebatt
</a
>
10240 av Bjørn Borud. Klargjørende omramming av debatten med bakgrunn i
10241 oppdagelsen fra EFN.
</li
>
10243 <li
><a href=
"http://www.dagbladet.no/
2010/
10/
14/kultur/data_og_teknologi/tekno/personvern/opphavsrett/
13804298/
">Må
10244 personvernet vike for opphavsretten?
</a
> av Jan Omdahl i
10245 Dagbladet
</li
>
10247 <li
><a href=
"http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft
">Copying
10248 Is Not Theft
</a
> - fin jingle om opphavsrett vs. eiendom
</li
>
10250 <li
><a href=
"http://cleanternet.org/
">Cleanternet
</a
> - satire om
10251 forslag for et rent og sikkert Internet.
</li
>
10253 <li
><a href=
"http://www.dubistterrorist.de/en/
">You are a
10254 terrorist!
</a
> - innspill om den massive overvåkningen som er
10255 gjennomført i Tysland og resten av den vestlige verden de siste
10258 <li
><a href=
"http://www.dagbladet.no/
2010/
10/
12/kultur/debatt/debattinnlegg/
13787554/
">Farlig
10259 hemmelighold
</a
> - debattinnlegg i Dagbladet fra Thomas Gramstad og
10260 Bjørn Remseth i EFN
</li
>
10262 </ul
></p
>
10267 <title>TED talks på norsk og NUUG-foredrag - frivillige trengs til teksting
</title>
10268 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/TED_talks_p__norsk_og_NUUG_foredrag___frivillige_trengs_til_teksting.html
</link>
10269 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/TED_talks_p__norsk_og_NUUG_foredrag___frivillige_trengs_til_teksting.html
</guid>
10270 <pubDate>Fri,
1 Oct
2010 11:
00:
00 +
0200</pubDate>
10271 <description><p
>Frikanalen og NUUG jobber for å få
<a href=
"http://www.ted.com
">TED
10272 talks
</a
> kringkastet på
10273 <a href=
"http://www.frikanalen.no/
">Frikanalen
</a
>, for å gi et mer
10274 variert innhold på kanalen som i dag sendes på RiksTV, Lyse og
10275 Uninett. Før innslagene kan sendes må det lages norske undertekster,
10276 og dette her trengs det frivillige. Det er hundrevis av innslag, men
10278 <a href=
"http://www.ted.com/talks/james_randi.html
">James Randi
</a
> og
10279 <a href=
"http://www.ted.com/talks/lang/eng/michael_specter_the_danger_of_science_denial.html
">Michael
10280 Specter
</a
>. Hvis du har litt tid til overs, bli med på å oversette
10281 TED-foredragene til norsk og få på plass undertekster. TED har
10282 allerede opplegg på plass for å håndtere oversettelser og
10283 undertekster. Registrer deg på
10284 <a href=
"http://www.ted.com/translate/forted
">sidene til TED
</a
> i
10287 <p
>NUUG holder også på å få alle opptakene fra NUUG-presentasjonene
10288 <a href=
"http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi?organization=NUUG
">publisert
10289 på Frikanalen
</a
>. Foredrag på engelsk må også her tekstes og
10290 oversettes. Ta kontakt med video@nuug.no hvis du vil bidra med
10291 teksting og oversetting. Arbeidet koordineres på epostlisten og på
10292 IRC (#nuug-video på irc.oftc.org), og
<a
10293 href=
"http://wiki.nuug.no/grupper/video/frikanalen
">en wikiside
</a
>
10294 brukes som notatblokk for arbeidet. Mest lovende verktøy for dette
10295 ser i dag ut til å være
10296 <a href=
"http://universalsubtitles.org/
">Universal Subtitles
</a
>, som
10297 lar en bidra med teksting via en nettleser.
</p
>
10302 <title>Bilkollektivet vil ha retten til å se hvor jeg kjører...
</title>
10303 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bilkollektivet_vil_ha_retten_til___se_hvor_jeg_kj_rer___.html
</link>
10304 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bilkollektivet_vil_ha_retten_til___se_hvor_jeg_kj_rer___.html
</guid>
10305 <pubDate>Thu,
23 Sep
2010 11:
55:
00 +
0200</pubDate>
10306 <description><p
>Jeg er med i
10307 <a href=
"http://www.bilkollektivet.no/
">Bilkollektivet
</a
> her i Oslo,
10308 og har inntil i dag vært fornøyd med opplegget. I dag kom det brev
10309 fra bilkollektivet, der de forteller om nytt webopplegg og nye
10310 rutiner, og at de har tenkt å angripe min rett til å ferdes anonymt
10311 som bruker av Bilkollektivet. Det gjorde meg virkelig trist å
10314 <p
>Brevet datert
2010-
09-
16 forteller at Bilkollektivet har tenkt å gå
10315 over til biler med
"bilcomputer
" og innebygget sporings-GPS som lar
10316 administrasjonen i bilkollektivet se hvor bilene er til en hver tid,
10317 noe som betyr at de også kan se hvor jeg kjører når jeg bruker
10319 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Anonym_ferdsel_er_en_menneskerett.html
">Retten
10320 til å ferdes anonymt
</a
> er som tidligere nevnt viktig for meg, og jeg
10321 finner det uakseptabelt å måtte godta å bli radiomerket for å kunne
10322 bruke bil. Har ikke satt meg inn i hva som er historien for denne
10323 endringen, så jeg vet ikke om det er godkjent av
10324 f.eks. andelseiermøtet. Ser at
10325 <a href=
"http://www.bilkollektivet.no/bilbruksregler
.26256.no.html
">nye
10326 bilbruksregler
</a
> med følgende klausul ble vedtatt av styret
10327 2010-
08-
26:
</p
>
10329 <blockquote
><p
>Andelseier er med dette gjort kjent med at bilene er
10330 utstyrt med sporingsutstyr, som kan benyttes av Bilkollektivet til å
10331 spore biler som brukes utenfor gyldig reservasjon.
</p
></blockquote
>
10333 <p
>For meg er det prinsipielt uakseptabelt av Bilkollektivet å skaffe
10334 seg muligheten til å se hvor jeg befinner meg, og det er underordnet
10335 når informasjonen blir brukt og hvem som får tilgang til den. Får se
10336 om jeg har energi til å forsøke å endre planene til Bilkollektivet
10337 eller bare ser meg om etter alternativer.
</p
>
10342 <title>Oppdatert kart over overvåkningskamera i Norge
</title>
10343 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Oppdatert_kart_over_overv_kningskamera_i_Norge.html
</link>
10344 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Oppdatert_kart_over_overv_kningskamera_i_Norge.html
</guid>
10345 <pubDate>Wed,
22 Sep
2010 20:
50:
00 +
0200</pubDate>
10346 <description><p
>For ca. et og et halvt år siden
10347 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kart_over_overv__kningskamera_i_Norge.html
">startet
10348 jeg på et kart over overvåkningskamera i Norge
</a
>, i regi av
10349 <a href=
"http://www.personvern.no/
">personvernforeningen
</a
>. Det har
10350 blitt oppdatert regelmessing, og jeg oppdaterte det nettopp. Fra den
10351 spede start med
22 kamera registrert er det nå registrert
54 kamera.
10352 Det er bare en brøkdel av de kamera som finnes i Norge, men det går
10353 sakte men sikkert i riktig retning.
</p
>
10355 <p
>Informasjonen registreres fortsatt direkte inn i
10356 <a href=
"http://www.openstreetmap.org/
">OpenStreetmap
</a
>, og hentes
10358 <a href=
"http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/
">spesialkartet
</a
>
10359 når jeg kjører et script for å filtrere ut overvåkningskamera fra
10360 OSM-dumpen for Norge.
</p
>
10365 <title>Anonym ferdsel er en menneskerett
</title>
10366 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Anonym_ferdsel_er_en_menneskerett.html
</link>
10367 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Anonym_ferdsel_er_en_menneskerett.html
</guid>
10368 <pubDate>Wed,
15 Sep
2010 12:
15:
00 +
0200</pubDate>
10369 <description><p
>Debatten rundt sporveiselskapet i Oslos (Ruter AS) ønske om
10370 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3808135.ece
">å
10371 radiomerke med RFID
</a
> alle sine kunder og
10372 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/article3809746.ece
">registrere
10373 hvor hver og en av oss beveger oss
</a
> pågår, og en ting som har
10374 kommet lite frem i debatten er at det faktisk er en menneskerett å
10375 kunne ferdes anonymt internt i ens eget land.
</p
>
10377 <p
>Fant en grei kilde for dette i et
10378 <a href=
"http://www.datatilsynet.no/upload/Microsoft%
20Word%
20-%
2009-
01399-
2%
20H+%C2%A9ringsnotat%
20-%
20Samferdselsdepartementet%
20-%
20Utkas%C3%
94%C3%
87%C2%AA.pdf
">skriv
10379 fra Datatilsynet
</a
> til Samferdselsdepartementet om tema:
</p
>
10381 <blockquote
><p
>Retten til å ferdes anonymt kan utledes av
10382 menneskerettskonvensjonen artikkel
8 og av EUs personverndirektiv.
10383 Her heter det at enkeltpersoners grunnleggende rettigheter og frihet
10384 må respekteres, særlig retten til privatlivets fred. I både
10385 personverndirektivet og i den norske personopplysningsloven er
10386 selvråderetten til hver enkelt et av grunnprinsippene, hovedsaklig
10387 uttrykt ved at en må gi et frivillig, informert og uttrykkelig
10388 samtykke til behandling av personopplysninger.
</p
></blockquote
>
10390 <p
>For meg er det viktig at jeg kan ferdes anonymt, og det er litt av
10391 bakgrunnen til at jeg handler med kontanter, ikke har mobiltelefon og
10392 forventer å kunne reise med bil og kollektivtrafikk uten at det blir
10393 registrert hvor jeg har vært. Ruter angriper min rett til å ferdes
10394 uten radiopeiler med sin innføring av RFID-kort, og dokumenterer sitt
10395 ønske om å registrere hvor kundene befant seg ved å ønske å gebyrlegge
10396 oss som ikke registrerer oss hver gang vi beveger oss med
10397 kollektivtrafikken i Oslo. Jeg synes det er hårreisende.
</p
>
10402 <title>Navteq bruker
3-
12 måneder, OpenStreetmap.org trenger noen dager
</title>
10403 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Navteq_bruker_3_12_m_neder__OpenStreetmap_org_trenger_noen_dager.html
</link>
10404 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Navteq_bruker_3_12_m_neder__OpenStreetmap_org_trenger_noen_dager.html
</guid>
10405 <pubDate>Tue,
7 Sep
2010 21:
40:
00 +
0200</pubDate>
10406 <description><p
>Jeg ble riktig fascinert av
10407 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3800967.ece
">en
10408 artikkel i Aftenposten
</a
> om hvor hardt Navteq jobber for å oppdatere
10409 kartene som brukes i navigasjons-GPSer, der det blant annet heter at
10410 "på grunn av teknikken tar det alt fra tre til tolv måneder før
10411 kartene er oppdatert
". Når en kjenner hva slags oppdateringshastighet
10412 som er tilgjengelig på
10413 <a href=
"http://www.openstreetmap.org/
">OpenStreetmap
</a
> som
10414 oppdateres på dugnad, blir det litt trist å se hva noe av det beste en
10415 kan kjøpe for penger får til.
</p
>
10417 <p
>Fra en endrer kartdataene i databasen til OpenStreetmap tar det
10418 ca.
15 minutter før endringen er synlig på kartet som alle kan se på
10419 web. Dernest overføres det daglig til en kartdump som lastes ned av
10420 personen som lager Garmin-kart for Norge ca. en gang i uken. Med
10421 OpenStreetmap.org og
<a href=
"http://www.frikart.no/
">Frikart.no
</a
>
10422 kan en altså ha korreksjonene på plass i sin Garmin-GPS i løpet av en
10423 uke. Det er også av tekniske årsaker at det tar så langt tid.
10424 Jobbene som tegner kartene, henter ut kartdumpene og konverterer til
10425 Garmin-format tar minutter og timer å gjennomføre, slik at de ikke
10426 gjøres kontinuerlig men kun regelmessing.
</p
>
10431 <title>Forslag i stortinget om å stoppe elektronisk stemmegiving i Norge
</title>
10432 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forslag_i_stortinget_om___stoppe_elektronisk_stemmegiving_i_Norge.html
</link>
10433 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forslag_i_stortinget_om___stoppe_elektronisk_stemmegiving_i_Norge.html
</guid>
10434 <pubDate>Tue,
31 Aug
2010 21:
00:
00 +
0200</pubDate>
10435 <description><p
>Ble tipset i dag om at et forslag om å stoppe forsøkene med
10436 elektronisk stemmegiving utenfor valglokaler er
10437 <a href=
"http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=
46616">til
10438 behandling
</a
> i Stortinget.
10439 <a href=
"http://www.stortinget.no/Global/pdf/Representantforslag/
2009-
2010/dok8-
200910-
128.pdf
">Forslaget
</a
>
10440 er fremmet av Erna Solberg, Michael Tetzschner og Trond Helleland.
</p
>
10442 <p
>Håper det får flertall.
</p
>
10447 <title>Sikkerhetsteateret på flyplassene fortsetter
</title>
10448 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhetsteateret_p__flyplassene_fortsetter.html
</link>
10449 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhetsteateret_p__flyplassene_fortsetter.html
</guid>
10450 <pubDate>Sat,
28 Aug
2010 10:
40:
00 +
0200</pubDate>
10451 <description><p
>Jeg skrev for et halvt år siden hvordan
10452 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet__teater__og_hvordan_gj__re_verden_sikrere.html
">samfunnet
10453 kaster bort ressurser på sikkerhetstiltak som ikke fungerer
</a
>. Kom
10455 <a href=
"http://www.askthepilot.com/essays-and-stories/terrorism-tweezers-and-terminal-madness-an-essay-on-security/
">historie
10456 fra en pilot fra USA
</a
> som kommenterer det samme. Jeg mistenker det
10457 kun er uvitenhet og autoritetstro som gjør at så få protesterer. Har
10458 veldig sans for piloten omtalt i
<a
10459 href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article2057501.ece
">Aftenposten
</a
> 2007-
10-
23,
10460 og skulle ønske flere rettet oppmerksomhet mot problemet. Det gir
10461 ikke meg trygghetsfølelse på flyplassene når jeg ser at
10462 flyplassadministrasjonen kaster bort folk, penger og tid på tull i
10463 stedet for ting som bidrar til reell økning av sikkerheten. Det
10464 forteller meg jo at vurderingsevnen til de som burde bidra til økt
10465 sikkerhet er svært sviktende, noe som ikke taler godt for de andre
10466 tiltakene.
</p
>
10468 <p
>Mon tro hva som skjer hvis det fantes en enkel brosjyre å skrive ut
10469 fra Internet som forklarte hva som er galt med sikkerhetsopplegget på
10470 flyplassene, og folk skrev ut og la en bunke på flyplassene når de
10471 passerte. Kanskje det ville fått flere til å få øynene opp for
10472 problemet.
</p
>
10474 <p
>Personlig synes jeg flyopplevelsen er blitt så avskyelig at jeg
10475 forsøker å klare meg med tog, bil og båt for å slippe ubehaget. Det
10476 er dog noe vanskelig i det langstrakte Norge og for å kunne besøke de
10477 delene av verden jeg ønsker å nå. Mistenker at flere har det slik, og
10478 at dette går ut over inntjeningen til flyselskapene. Det er antagelig
10479 en god ting sett fra et miljøperspektiv, men det er en annen sak.
</p
>
10484 <title>Skolelinux i Osloskolen
</title>
10485 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_i_Osloskolen.html
</link>
10486 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_i_Osloskolen.html
</guid>
10487 <pubDate>Thu,
26 Aug
2010 22:
25:
00 +
0200</pubDate>
10488 <description><p
>Denne høsten skal endelig alle Osloskolene få mulighet til å bruke
10489 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
>. Ny IT-løsning
10490 har vært rullet ut i noen måneder nå, og så vidt jeg fikk vite før
10491 sommeren skulle alle skoler ha nytt opplegg på plass før oppstart nå i
10492 høst. På alle skolene skal en kunne velge ved installasjon om en skal
10493 ha Windows eller Skolelinux på maskinene, og en kan i tillegg
10494 PXE-boote maskinene over nett som tynne klienter eller diskløse
10495 arbeidsstasjoner. Jeg er spent på hvor mange skoler som velger å ta i
10496 bruk Skolelinux, og gleder meg til å se hvordan dette utvikler seg.
10497 Løsningen leveres av
10498 <a href=
"http://www.logica.no/
">Logica
</a
> med
10499 <a href=
"http://www.slxdrift.no/
">Skolelinux Drift AS
</a
> som
10500 underleverandør, og jeg har vært involvert i utviklingen av løsningen
10501 via Skolelinux Drift AS siden prosjektet starter. Jeg synes det er
10502 fantastisk at Skolelinux er kommet så langt siden vi startet i
2001 at
10503 alle elevene i Osloskolene nå skal få mulighet til å bruke
10504 løsningen. Jeg håper de vil sette pris på alle de
10505 <a href=
"http://www.skolelinux.no/linux-signpost/
">fantastiske
10506 brukerprogrammene
</a
> som er tilgjengelig i Skolelinux.
</p
>
10511 <title>Elektronisk stemmegiving er ikke til å stole på - heller ikke i Norge
</title>
10512 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronisk_stemmegiving_er_ikke_til___stole_p____heller_ikke_i_Norge.html
</link>
10513 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronisk_stemmegiving_er_ikke_til___stole_p____heller_ikke_i_Norge.html
</guid>
10514 <pubDate>Mon,
23 Aug
2010 19:
30:
00 +
0200</pubDate>
10515 <description><p
>I Norge pågår en prosess for å
10516 <a href=
"http://www.e-valg.dep.no/
">innføre elektronisk
10517 stemmegiving
</a
> ved kommune- og stortingsvalg. Dette skal
10518 introduseres i
2011. Det er all grunn til å tro at valg i Norge ikke
10519 vil være til å stole på hvis dette blir gjennomført. Da det hele var
10520 oppe til høring i
2006 forfattet jeg
10521 <a href=
"http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-
2006-
09.pdf
">en
10522 høringsuttalelse fra NUUG
</a
> (og EFN som hengte seg på) som skisserte
10523 hvilke punkter som må oppfylles for at en skal kunne stole på et valg,
10524 og elektronisk stemmegiving mangler flere av disse. Elektronisk
10525 stemmegiving er for alle praktiske formål å putte ens stemme i en sort
10526 boks under andres kontroll, og satse på at de som har kontroll med
10527 boksen er til å stole på - uten at en har mulighet til å verifisere
10528 dette selv. Det er ikke slik en gjennomfører demokratiske valg.
</p
>
10530 <p
>Da problemet er fundamentalt med hvordan elektronisk stemmegiving
10531 må fungere for at også ikke-krypografer skal kunne delta, har det vært
10532 mange rapporter om hvordan elektronisk stemmegiving har sviktet i land
10534 <a href=
"http://wiki.nuug.no/uttalelser/
2006-elektronisk-stemmegiving
">liten
10535 samling referanser
</a
> finnes på NUUGs wiki. Den siste er fra India,
10536 der valgkomisjonen har valgt
10537 <a href=
"http://www.freedom-to-tinker.com/blog/jhalderm/electronic-voting-researcher-arrested-over-anonymous-source
">å
10538 pusse politiet på en forsker
</a
> som har dokumentert svakheter i
10539 valgsystemet.
</p
>
10541 <p
>Her i Norge har en valgt en annen tilnærming, der en forsøker seg
10542 med teknobabbel for å få befolkningen til å tro at dette skal bli
10543 sikkert. Husk, elektronisk stemmegiving underminerer de demokratiske
10544 valgene i Norge, og bør ikke innføres.
</p
>
10546 <p
>Den offentlige diskusjonen blir litt vanskelig av at media har
10547 valgt å kalle dette
"evalg
", som kan sies å både gjelde elektronisk
10548 opptelling av valget som Norge har gjort siden
60-tallet og som er en
10549 svært god ide, og elektronisk opptelling som er en svært dårlig ide.
10550 Diskusjonen gir ikke mening hvis en skal diskutere om en er for eller
10551 mot
"evalg
", og jeg forsøker derfor å være klar på at jeg snakker om
10552 elektronisk stemmegiving og unngå begrepet
"evalg
".
</p
>
10557 <title>Robot, reis deg...
</title>
10558 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Robot__reis_deg___.html
</link>
10559 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Robot__reis_deg___.html
</guid>
10560 <pubDate>Sat,
21 Aug
2010 22:
10:
00 +
0200</pubDate>
10561 <description><p
>I dag fikk jeg endelig tittet litt på mine nyinnkjøpte roboter, og
10562 har brukt noen timer til å google etter interessante referanser og
10563 aktuell kildekode for bruk på Linux. Det mest lovende så langt er
10564 <a href=
"http://ispykee.toyz.org/
">ispykee
</a
>, som har en
10565 BSD-lisensiert linux-daemon som står som mellomledd mellom roboter på
10566 lokalnettet og en sentral tjeneste der en iPhone kan koble seg opp for
10567 å fjernstyre roboten. Linux-daemonen implementerer deler av
10568 protokollen som roboten forstår. Etter å ha knotet litt med å oppnå
10569 kontakt med roboten (den oppretter et eget ad-hoc wifi-nett, så jeg
10570 måtte gå av mitt vanlige nett for å få kontakt), og kommet frem til at
10571 den lytter på IP-port
9000 og
9001, gikk jeg i gang med å finne ut
10572 hvordan jeg kunne snakke med roboten vha. disse portene. Robotbiten
10573 av protokollen er publisert av produsenten med GPL-lisens, slik at det
10574 er mulig å se hvordan protokollen fungerer. Det finnes en java-klient
10575 for Android som så ganske snasen ut, men fant ingen kildekode for
10576 denne. Derimot hadde iphone-løsningen kildekode, så jeg tok
10577 utgangspunkt i den.
</p
>
10579 <p
>Daemonen ville i utgangspunktet forsøke å kontakte den sentrale
10580 tjenesten som iphone-programmet kobler seg til. Jeg skrev dette om
10581 til i stedet å sette opp en nettverkstjeneste på min lokale maskin,
10582 som jeg kan koble meg opp til med telnet og gi kommandoer til roboten
10583 (act, forward, right, left, etc). Det involverte i praksis å bytte ut
10584 socket()/connect() med socket()/bind()/listen()/accept() for å gjøre
10585 klienten om til en tjener.
</p
>
10587 <p
>Mens jeg har forsøkt å få roboten til å bevege seg har min samboer
10588 skrudd sammen resten av roboten for å få montert kamera og plastpynten
10589 (armer, plastfiber for lys). Nå er det hele montert, og roboten er
10590 klar til bruk. Må få flyttet den over til mitt vanlige trådløsnett
10591 før det blir praktisk, men de bitene av protokollen er ikke
10592 implementert i ispykee-daemonen, så der må jeg enten få tak i en mac
10593 eller en windows-maskin, eller implementere det selv.
</p
>
10595 <p
>Vi var tre som kjøpte slike roboter, og vi har blitt enige om å
10596 samle notater og referanser på
<a
10597 href=
"http://wiki.nuug.no/grupper/robot/
">NUUGs wiki
</a
>. Ta en titt
10598 der hvis du er nysgjerrig.
</p
>
10603 <title>2 Spykee-roboter i hus, nå skal det lekes
</title>
10604 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/
2_Spykee_roboter_i_hus__n__skal_det_lekes.html
</link>
10605 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/
2_Spykee_roboter_i_hus__n__skal_det_lekes.html
</guid>
10606 <pubDate>Wed,
18 Aug
2010 13:
30:
00 +
0200</pubDate>
10607 <description><p
>Jeg kjøpte nettopp to
10608 <a href=
"http://www.spykee-robot.com/
">Spykee
</a
>-roboter, for test og
10609 leking. Kjøpte to da det var så billige, og gir meg mulighet til å
10610 eksperimentere uten å være veldig redd for å ødelegge alt ved å bytte
10611 ut firmware og slikt. Oppdaget at lekebutikken på Bryn senter hadde
10612 en liten stabel på lager som de ikke hadde klart å selge ut etter
10613 fjorårets juleinnkjøp, og var villig til å selge for en femtedel av
10614 vanlig pris. Jeg, Ronny og Jarle har skaffet oss restbeholdningen, og
10615 det blir morsomt å se hva vi får ut av dette.
</p
>
10617 <p
>Roboten har belter styrt av to motorer, kamera, høytaler, mikrofon
10618 og wifi-tilkobling. Det hele styrt av en GPL-lisensiert databoks som
10619 jeg mistenker kjører linux. Firmware-kildekoden ble visst publisert i
10620 mai. Eneste utfordringen er at kontroller-programvaren kun finnes til
10621 Windows, men det må en kunne jobbe seg rundt når vi har kildekoden til
10622 firmwaren. :)
</p
>
10625 <li
><a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/Spykee
">Wikipedia-oppføring
</a
></li
>
10626 <li
><a href=
"http://www.spykeeworld.com/spykee/US/freeSoftware.html
">Nedlasting av firmware-kilden
</a
></li
>
10627 <li
><a href=
"http://wiki.nuug.no/grupper/robot
">prosjektwiki hos NUUG
</a
></li
>
10633 <title>Digitale restriksjonsmekanismer fikk meg til å slutte å kjøpe musikk
</title>
10634 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Digitale_restriksjonsmekanismer_fikk_meg_til___slutte___kj_pe_musikk.html
</link>
10635 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Digitale_restriksjonsmekanismer_fikk_meg_til___slutte___kj_pe_musikk.html
</guid>
10636 <pubDate>Thu,
22 Jul
2010 23:
50:
00 +
0200</pubDate>
10637 <description><p
>For mange år siden slutte jeg å kjøpe musikk-CDer. Årsaken var at
10638 musikkbransjen var godt i gang med å selge platene sine med DRM som
10639 gjorde at jeg ikke fikk spilt av musikken jeg kjøpte på utstyret jeg
10640 hadde tilgjengelig, dvs. min datamaskin. Det var umulig å se på en
10641 plate om den var ødelagt eller ikke, og jeg hadde jo allerede en
10642 anseelig samling med plater, så jeg bestemme meg for å slutte å gi
10643 penger til en bransje som åpenbart ikke respekterte meg.
</p
>
10645 <p
>Jeg har mange titalls dager med musikk på CD i dag. Det meste er
10646 lagt i et stort arkiv som kan spilles av fra husets datamaskiner (har
10647 ikke rukket rippe alt). Jeg ser dermed ikke behovet for å skaffe mer
10648 musikk. De fleste av mine favoritter er i hus, og jeg er dermed godt
10651 <p
>Hvis musikkbransjen ønsker mine penger, så må de demonstrere at de
10652 setter pris på meg som kunde, og ikke skremme meg bort med DRM og
10653 antydninger om at kundene er kriminelle.
</p
>
10655 <p
>Filmbransjen er like ille, men mens musikk gjerne varer lenge, er
10656 filmer mer ferskvare. Har dermed ikke helt sluttet å kjøpe filmer, men
10657 holder meg til DVD-filmer som kan spilles av på mine Linuxbokser.
10658 Kommer neppe til å ta i bruk Blueray, og ei heller de nye DRM-greiene
10659 «Ultraviolet» som be annonsert her om dagen.
</p
>
10664 <title>MS Word krøller det til for politiet?
</title>
10665 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/MS_Word_kr_ller_det_til_for_politiet_.html
</link>
10666 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/MS_Word_kr_ller_det_til_for_politiet_.html
</guid>
10667 <pubDate>Thu,
8 Jul
2010 14:
00:
00 +
0200</pubDate>
10668 <description><p
>De siste dagene har Aftenposten
10669 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3718597.ece
">fortalt
</a
>
10670 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3724249.ece
">hvordan
</a
>
10671 politet har brukt skriveverktøy som ikke håndterer arabisk tekst og
10672 tekst som skal skrives fra høyre mot venstre når de har laget
10673 løpeseddel for å be om informasjon fra publikum. Resultatet har vært
10674 en uleselig arabisk-bit på løpeseddelen. Feilen har oppstått når
10675 teksten har blitt
"kopiert inn i programvare som ikke har støtte for
10676 språk som skrives fra høyre mot venstre
", og jeg er ganske sikker på
10677 at det er snakk om Microsoft Office i dette tilfellet. Er det slik at
10678 MS Office i norsk språkdrakt ikke har støtte for tekst som skal
10679 skrives fra høyre mot venstre? Jeg tror alle utgaver av
10680 OpenOffice.org har slik støtte, og det er jo ikke veldig vanskelig å
10681 la slik støtte finnes i alle utgaver av et program hvis støtten først
10682 er utviklet. Aftenpostens melding får meg til å undre om problemet
10683 ville vært unngått hvis politiet brukte OpenOffice.org i stedet for MS
10686 <p
>Mon tro om det er flere eksempler på at MS Office har ødelagt for
10687 offentlig myndighet?
</p
>
10692 <title>Vinmonopolet bryter loven åpenlyst - og flere planlegger å gjøre det samme
</title>
10693 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vinmonopolet_bryter_loven__penlyst___og_flere_planlegger___gj_re_det_samme.html
</link>
10694 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vinmonopolet_bryter_loven__penlyst___og_flere_planlegger___gj_re_det_samme.html
</guid>
10695 <pubDate>Wed,
16 Jun
2010 11:
00:
00 +
0200</pubDate>
10696 <description><p
><a href=
"http://www.dagbladet.no/
2010/
06/
16/nyheter/innenriks/streik/arbeidsliv/
12157858/
">Dagbladet
10697 melder
</a
> at Vinmonopolet med bakgrunn i vekterstreiken som pågår i
10698 Norge for tiden, har bestemt seg for med vitende og vilje å bryte
10699 sentralbanklovens paragraf
14 ved å nekte folk å betale med
10700 kontanter, og at flere butikker planlegger å følge deres eksempel.
10701 Jeg synes det er hårreisende hvis de slipper unna med et slikt
10702 soleklart lovbrudd, og lurer på hva slags muligheter jeg vil ha hvis
10703 jeg blir nektet å handle med kontanter. Jeg handler i hovedsak med
10704 kontanter selv, da jeg anser det som en borgerrett å kunne handle
10705 anonymt uten at det blir registrert. For meg er det et angrep på mitt
10706 personvern å nekte å ta imot kontant betaling.
</p
>
10708 <p
><a href=
"http://www.lovdata.no/all/tl-
19850524-
028-
003.html#
14">Paragrafen
10709 i sentralbankloven
</a
> lyder:
</p
>
10712 <p
>§
14. Tvungent betalingsmiddel
</p
>
10714 <p
>Bankens sedler og mynter er tvungent betalingsmiddel i Norge. Ingen
10715 er pliktig til i én betaling å ta imot mer enn femogtyve mynter av
10716 hver enhet.
</p
>
10718 <p
>Sterkt skadde sedler og mynter er ikke tvungent
10719 betalingsmiddel. Banken gir nærmere forskrifter om erstatning for
10720 bortkomne, brente eller skadde sedler og mynter.
</p
>
10722 <p
>Selv om en avtale inneholder klausul om betaling av en
10723 pengeforpliktelse i gullverdi, kan skyldneren frigjøre seg med tvungne
10724 betalingsmidler uten hensyn til denne klausul.
</p
>
10725 </blockquote
>
10727 <p
>Det er med bakgrunn i denne lovet ikke tillatt å nekte å ta imot
10728 kontakt betaling. Det er en lov jeg har sans for, og som jeg mener må
10729 håndheves strengt.
</p
>
10734 <title>Åpne trådløsnett er et samfunnsgode
</title>
10735 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/_pne_tr_dl_snett_er_et_samfunnsgode.html
</link>
10736 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/_pne_tr_dl_snett_er_et_samfunnsgode.html
</guid>
10737 <pubDate>Sat,
12 Jun
2010 12:
45:
00 +
0200</pubDate>
10738 <description><p
>Veldig glad for å oppdage via
10739 <a href=
"http://yro.slashdot.org/story/
10/
06/
11/
1841256/Finland-To-Legalize-Use-of-Unsecured-Wi-Fi
">Slashdot
</a
>
10740 at folk i Finland har forstått at åpne trådløsnett er et samfunnsgode.
10741 Jeg ser på åpne trådløsnett som et fellesgode på linje med retten til
10742 ferdsel i utmark og retten til å bevege seg i strandsonen. Jeg har
10743 glede av åpne trådløsnett når jeg finner dem, og deler gladelig nett
10744 med andre så lenge de ikke forstyrrer min bruk av eget nett.
10745 Nettkapasiteten er sjelden en begrensning ved normal browsing og enkel
10746 SSH-innlogging (som er min vanligste nettbruk), og nett kan brukes til
10747 så mye positivt og nyttig (som nyhetslesing, sjekke været, kontakte
10748 slekt og venner, holde seg oppdatert om politiske saker, kontakte
10749 organisasjoner og politikere, etc), at det for meg er helt urimelig å
10750 blokkere dette for alle som ikke gjør en flue fortred. De som mener
10751 at potensialet for misbruk er grunn nok til å hindre all den positive
10752 og lovlydige bruken av et åpent trådløsnett har jeg dermed ingen
10753 forståelse for. En kan ikke la eksistensen av forbrytere styre hvordan
10754 samfunnet skal organiseres. Da får en et kontrollsamfunn de færreste
10755 ønsker å leve i, og det at vi har et samfunn i Norge der tilliten til
10756 hverandre er høy gjør at samfunnet fungerer ganske godt. Det bør vi
10757 anstrenge oss for å beholde.
</p
>
10762 <title>Skolelinux er laget for sentraldrifting, naturligvis
</title>
10763 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_er_laget_for_sentraldrifting__naturligvis.html
</link>
10764 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_er_laget_for_sentraldrifting__naturligvis.html
</guid>
10765 <pubDate>Wed,
9 Jun
2010 12:
30:
00 +
0200</pubDate>
10766 <description><p
>Det er merkelig hvordan myter om Skolelinux overlever. En slik
10767 myte er at Skolelinux ikke kan sentraldriftes og ha sentralt plasserte
10768 tjenermaskiner. I siste Computerworld Norge er
10769 <a href=
"http://www.idg.no/computerworld/article169432.ece
">IT-sjef
10770 Viggo Billdal i Steinkjer intervjuet
</a
>, og forteller uten
10773 <blockquote
><p
>Vi hadde Skolelinux, men det har vi sluttet med. Vi testet
10774 om det lønte seg med Microsoft eller en åpen plattform. Vi fant ut at
10775 Microsoft egentlig var totalt sett bedre egnet. Det var store
10776 driftskostnader med Skolelinux, blant annet på grunn av
10777 desentraliserte servere. Det var komplisert, så vi gikk vekk fra det
10778 og bruker nå bare Windows.
</p
></blockquote
>
10781 href=
"https://init.linpro.no/pipermail/skolelinux.no/bruker/
2010-June/
009101.html
">rask
10782 sjekk
</a
> mot den norske brukerlista i Skolelinuxprosjektet forteller
10783 at Steinkjers forsøk foregikk fram til
2004/
2005, og at Røysing skole
10784 i Steinkjer skal ha vært svært fornøyd med Skolelinux men at kommunen
10785 overkjørte skolen og krevde at de gikk over til Windows. Et søk på
10786 nettet sendte meg til
10787 <a href=
"http://www.dn.no/multimedia/archive/
00090/Dagens_it_nr__18_90826a.pdf
">Dagens
10788 IT nr.
18 2005</a
> hvor en kan lese på side
18:
</p
>
10790 <blockquote
><p
>Inge Tømmerås ved Røysing skole i Steinkjer kjører ennå
10791 Microsoft, men forteller at kompetanseutfordringen med Skolelinux ikke
10792 var så stor. Jeg syntes Skolelinux var utrolig lett å drifte uten
10793 forkunnskaper. Men man må jo selvsagt ha tilgang på ekstern kompetanse
10794 til installasjoner og maskinvarefeil, sier Tømmerås.
</p
></blockquote
>
10796 <p
>Som systemarkitekten bak Skolelinux, kan jeg bare riste på hodet
10797 over påstanden om at Skolelinux krever desentraliserte tjenere.
10798 Skolelinux-arkitekturen er laget for sentralisert drift og plassering
10799 av tjenerne lokalt eller sentralt alt etter behov og nettkapasitet.
10800 Den er modellert på nettverks- og tjenerløsningen som brukes på
10801 Universitetet i Tromsø og Oslo, der jeg jobber med utvikling av
10802 driftstjenester. Dette er det heldigvis noen som har fått med seg, og
10803 jeg er glad for å kunne sitere fra en kommentar på den overnevnte
10804 artikkelen. Min venn og gamle kollega Sturle Sunde forteller der:
10807 <p
>I Flora kommune køyrer vi Skulelinux på skular med alt frå
15 til
10808 meir enn
500 elevar. Dei store skulane har eigen tenar, for det er
10809 mest praktisk. Eg, som er driftsansvarleg for heile nettet, ser
10810 sjeldan dei tenarane fysisk, men at dei står der gjer skulane mindre
10811 avhengige av eksterne linjer som er trege eller dyre. Dei minste
10812 skulane har ikkje eigen tenar. Å bruke sentral tenar er heller ikkje
10813 noko problem. Småskulane klarar seg fint med
1 mbit-linje til ein
10814 sentral tenar eller tenaren på ein større skule.
</p
>
10816 <p
>Det beste med Skulelinux er halvtjukke klientar. Dei treng ikkje
10817 harddisk og brukar minimalt med ressursar på tenaren fordi dei køyrer
10818 programma lokalt. Eit klasserom med
30 sju-åtte år gamle maskiner har
10819 mykje meir CPU og RAM totalt enn nokon moderne tenar til under
10820 millionen. Det trengst to kommandoar på den sentrale tenaren for å
10821 oppdatere alle klientane, både tynne og halvtjukke. Vi har ingen
10822 problem med diskar som ryk heller, som var eit problem før fordi
10823 elevane sat og sparka i maskinene. Og dei krev lite bandbreidde i
10824 nettet, so det er fullt mogleg å køyre slike på småskular med trege
10825 linjer mot tenaren på ein større skule.
</p
>
10827 <p
>Flora kommune har nesten
800 Linux-maskiner i sitt skulenett, og
10828 ein person som tek seg av drift av heile nettet, inkludert tenarar,
10829 klientar, operativsystem, programvare, heimekontorløysing og
10830 administrasjon av brukarar.
</p
>
10832 <p
>No skal det seiast at vi ikkje køyrer rein Skulelinux ut av
10833 boksen. Vi har gjort ein del tilpassingar mot noko Novell-greier som
10834 var der frå før, og som har komplisert installasjonen vår. Etter at
10835 oppsettet var gjort har løysinga vore stabil og kravd minimalt med
10837 </blockquote
>
10839 <p
>Jeg vet at Narvik, Harstad og Oslo er kommuner der Skolelinux
10840 sentraldriftes med sentrale tjenere. Det forteller meg at Steinkjers
10841 IT-sjef neppe bør skylde på Skolelinux-løsningen for sine
5 år gamle
10847 <title>Togsatsing på norsk, mot sykkel
</title>
10848 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Togsatsing_p__norsk__mot_sykkel.html
</link>
10849 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Togsatsing_p__norsk__mot_sykkel.html
</guid>
10850 <pubDate>Wed,
2 Jun
2010 23:
45:
00 +
0200</pubDate>
10851 <description><p
>Det står dårlig til med toget når en finner på å la det
10852 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3677060.ece
">kappkjøre
10853 med sykkel
</a
>... Jeg tror det trengs strukturendringer for å få
10854 fikset på togproblemene i Norge.
</p
>
10856 <p
>Mon tro hva toglinje mellom Narvik og Tromsø ville hatt slags
10857 effekt på området der?
</p
>
10862 <title>Magnetstripeinnhold i billetter fra Flytoget og Hurtigruten
</title>
10863 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Magnetstripeinnhold_i_billetter_fra_Flytoget_og_Hurtigruten.html
</link>
10864 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Magnetstripeinnhold_i_billetter_fra_Flytoget_og_Hurtigruten.html
</guid>
10865 <pubDate>Fri,
21 May
2010 16:
00:
00 +
0200</pubDate>
10866 <description><p
>For en stund tilbake kjøpte jeg en magnetkortleser for å kunne
10867 titte på hva som er skrevet inn på magnetstripene til ulike kort. Har
10868 ikke hatt tid til å analysere mange kort så langt, men tenkte jeg
10869 skulle dele innholdet på to kort med mine lesere.
</p
>
10871 <p
>For noen dager siden tok jeg flyet til Harstad og Hurtigruten til
10872 Bergen. Flytoget fra Oslo S til flyplassen ga meg en billett med
10873 magnetstripe. Påtrykket finner jeg følgende informasjon:
</p
>
10876 Flytoget Airport Express Train
10878 Fra - Til : Oslo Sentralstasjon
10881 Herav mva.
8,
00% : NOK
12,
59
10883 Til - Fra : Oslo Lufthavn
10884 Utstedt: :
08.05.10
10885 Gyldig Fra-Til :
08.05.10-
07.11.10
10886 Billetttype : Enkeltbillett
10888 102-
1015-
100508-
48382-
01-
08
10891 <p
>På selve magnetstripen er innholdet
10892 <tt
>;E?+
900120011=
23250996541068112619257138248441708433322932704083389389062603279671261502492655?
</tt
>.
10893 Aner ikke hva innholdet representerer, og det er lite overlapp mellom
10894 det jeg ser trykket på billetten og det jeg ser av tegn i
10895 magnetstripen. Håper det betyr at de bruker kryptografiske metoder
10896 for å gjøre det vanskelig å forfalske billetter.
</p
>
10898 <p
>Den andre billetten er fra Hurtigruten, der jeg mistenker at
10899 strekkoden på fronten er mer brukt enn magnetstripen (det var i hvert
10900 fall den biten vi stakk inn i dørlåsen).
</p
>
10902 <p
>Påtrykket forsiden er følgende:
</p
>
10910 Bookingno: SAX69
0742193
10912 Dep:
09.05.2010 Arr:
12.05.2010
10913 Lugar fra Risøyhamn
10917 <p
>På selve magnetstripen er innholdet
10918 <tt
>;
1316010007421930=
00000000000000000000?+E?
</tt
>. Heller ikke her
10919 ser jeg mye korrespondanse mellom påtrykk og magnetstripe.
</p
>
10924 <title>På vegne av vanvitting mange, Aftenposten!
</title>
10925 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/P__vegne_av_vanvitting_mange__Aftenposten_.html
</link>
10926 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/P__vegne_av_vanvitting_mange__Aftenposten_.html
</guid>
10927 <pubDate>Sat,
6 Mar
2010 21:
15:
00 +
0100</pubDate>
10928 <description><p
><a href=
"http://fotball.aftenposten.no/incoming/article163000.ece
">Aftenposten
10929 melder
</a
> på forsiden av webavisen sin at de tror Erling Fossen
10930 provoserer nordlendinger med sine uttalelser på
10931 fotballtinget. Jeg er utflyttet nordlending, og må innrømme at jeg
10932 ikke kjennet så mye som et snev av provokasjon fra denne litt morsomme
10933 uttalelsen til Hr. Fossen. Lurer på om Aftenposten har noen kilder
10934 utenom redaksjonen for sin påstand om at nordledinger er provosert av
10935 Hr. Fossen. Må innrømme at jeg tviler på det.
</p
>
10937 <p
>Det hele bringer tankene tilbake til Sture Hansen i Hallo i Uken.
</p
>
10942 <title>Digitale bøker uten digitale restriksjonsmekanismer (DRM) bør få mva-fritak
</title>
10943 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Digitale_b_ker_uten_digitale_restriksjonsmekanismer__DRM__b_r_f__mva_fritak.html
</link>
10944 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Digitale_b_ker_uten_digitale_restriksjonsmekanismer__DRM__b_r_f__mva_fritak.html
</guid>
10945 <pubDate>Wed,
3 Mar
2010 19:
00:
00 +
0100</pubDate>
10946 <description><p
>Den norske bokbransjen har
10947 <a href=
"http://www.digi.no/
823912/nei-til-moms-paa-e-boker
">bedt om at
10948 digitale bøker må få mva-fritak
</a
> slik papirbøker har det, og
10949 <a href=
"http://www.digi.no/
836875/moms-paa-alt-digitalt-innhold
">finansdepartementet
10950 har sagt nei
</a
>. Det er et interessant spørsmål om digitale bøker
10951 bør ha mva-fritak eller ikke, og svaret er ikke så enkelt som et ja
10953 <a href=
"http://www.digi.no/
836925/norske-e-boker-truet-av-moms
">Enkelte
10954 medlemmer
</a
> av bokbransjen truer med å droppe den planlagte
10955 lanseringen av norske digitale bøker med digitale restriksjonsmekanismer
10956 (DRM) som de har snakket om å gjennomføre nå i vår, og det må de
10957 gjerne gjøre for min del.
</p
>
10959 <p
>Papirbøker har mva-fritak pga. at de fremmer kultur- og
10960 kunnskapsspredning. Digitale bøker uten digitale
10961 restriksjonsmekanismer (DRM) fremmer kultur- og kunnskapsspredning,
10962 mens digitale bøker med DRM hindrer kultur og kunnskapsspredning.
10963 Digitale bøker uten DRM bør få mva-fritak da det er salg av bøker på
10964 lik linje med salg av papirbøker, mens digitale bøker med DRM ikke bør
10965 få det da det er utleie av bøker og ikke salg.
</p
>
10967 <p
>Jeg foretrekker å kjøpe bøker, og velger dermed å la være å bruke
10968 DRM-belastede digitale bøker. Vet ikke helt hva jeg ville være villig
10969 til å betale for å leie en bok, men tror ikke det er mange kronene.
10970 Heldigvis er det mye bøker tilgjengelig uten slike restriksjoner, og
10971 de som vil ha tak i engelske bøker kan laste ned bøker som er
10972 tilgjengelig uten bruksbegresninger fra
<a href=
"http://www.archive.org/
">The
10973 Internet Archive
</a
>. Der er det pr. i dag
1 889 313 bøker
10974 tilgjengelig. De er tilgjengelig i flere formater. Besøk
10975 <a href=
"http://www.archive.org/details/texts
">oversikten over tekster
10976 der
</a
> for å se hva de har.
10981 <title>Danmark går for ODF?
</title>
10982 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Danmark_g_r_for_ODF_.html
</link>
10983 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Danmark_g_r_for_ODF_.html
</guid>
10984 <pubDate>Fri,
29 Jan
2010 12:
00:
00 +
0100</pubDate>
10985 <description><p
>Ble nettopp gjort oppmerksom på en
10986 <a href=
"http://www.version2.dk/artikel/
13690-breaking-odf-vinder-dokumentformat-krigen
">nyhet fra Version2
</a
>
10987 fra Danmark, der det hevdes at Folketinget har vedtatt at ODF skal
10988 brukes som dokumentutvekslingsformat i Staten.
</p
>
10990 <p
>Hyggelig lesning, spesielt hvis det viser seg at de av vedtatt
10991 kravlisten for hva som skal aksepteres som referert i kommentarfeltet
10993 <a href=
"http://www.version2.dk/artikel/
13693-er-ooxml-doemt-ude-her-er-kravene-til-en-offentlig-dokumentstandard
">en
10994 annen artikkel
</a
> i samme nett-avis. Liker spesielt godt denne:
</p
>
10996 <p
><blockquote
> Det skal demonstreres, at standarden i sin helhed kan
10997 implementeres af alle direkte i sin helhed på flere
10998 platforme.
</blockquote
></p
>
11000 <p
>Noe slikt burde være et krav også i Norge.
</p
>
11005 <title>Sikkerhet, teater, og hvordan gjøre verden sikrere
</title>
11006 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet__teater__og_hvordan_gj_re_verden_sikrere.html
</link>
11007 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet__teater__og_hvordan_gj_re_verden_sikrere.html
</guid>
11008 <pubDate>Wed,
30 Dec
2009 16:
35:
00 +
0100</pubDate>
11009 <description><p
>Via Slashdot fant jeg en
11010 <a href=
"http://www.cnn.com/
2009/OPINION/
12/
29/schneier.air.travel.security.theater/index.html
">nydelig
11011 kommentar fra Bruce Schneier
</a
> som ble publisert hos CNN i går. Den
11012 forklarer forbilledlig hvorfor sikkerhetsteater og innføring av
11013 totalitære politistatmetoder ikke er løsningen for å gjøre verden
11014 sikrere. Anbefales på det varmeste.
</p
>
11016 <p
>Oppdatering: Kom over
11017 <a href=
"http://gizmodo.com/
5435675/president-obama-its-time-to-fire-the-tsa
">nok
11018 en kommentar
</a
> om den manglende effekten av dagens sikkerhetsteater
11019 på flyplassene.
</p
>
11024 <title>Opphavet til Skolelinux-prosjektet
</title>
11025 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Opphavet_til_Skolelinux_prosjektet.html
</link>
11026 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Opphavet_til_Skolelinux_prosjektet.html
</guid>
11027 <pubDate>Thu,
17 Dec
2009 10:
50:
00 +
0100</pubDate>
11028 <description><p
>De færreste er klar over at Skolelinux-prosjektet kom som et resultat
11029 av en avgjørelse på årsmøtet i
11030 <a href=
"http://www.nuug.no/
">NUUG
</a
> i
2000-
06-
29, der Håkon Wium
11031 Lie, da varamedlem i styret, tok på seg oppdraget om å starte et
11032 initiativ kalt
"Teach the Teacher
", som skulle være et initiativ for
11033 å få fri programvare og unix-lignende operativsystemer inn i Skolen.
11034 Tanken var at en måtte starte med lærerne for at ungene skulle få
11035 mulighet til å møte en bedre IT-hverdag. Jeg var tilstede på
11036 møtet, og hadde sans for ideen, men intet skjedde. På vårparten
11037 2001 ble det arrangert en demonstrasjon i anledning at First Tuesday
11038 hadde invitert Microsoft til et møte for å fortelle om fremtidens
11039 Internet. Dette provoserte endel av oss, og EFN og NUUG tok initiativ
11041 <a href=
"http://www.digi.no/
60982/first-tuesday-mote-med-microsoft-protest
">en
11042 demonstrasjon utenfor lokalene
2001-
05-
21</a
>. Blant de som sto bak
11043 demonstrasjonen var Vidar Bakke fra NUUG og Håkon W. Lie fra EFN.
11044 Etter demonstrasjonen arrangerte Håkon en fest hjemme hos seg der alle
11045 som hadde vært aktive i demonstrasjonsplanlegging og gjennomføringen
11046 deltok. Før festen var jeg blitt lei av å vente på at Håkon skulle ta
11047 initiativ til
"Teach the Teacher
", og for å forsøke å få litt fremgang
11048 besteme jeg meg for å benytte anledningen hos Håkon til å snakke om
11049 behovet for å hjelpe skolene i gang med bedre datasystemer bestående
11050 av fri programvare og unix-lignende operativsystemer. Flere var
11051 interessert, og Knut Yrvin tenkte på ideen. Han
11052 <a href=
"http://developer.skolelinux.no/brev/
2001-
06-
28-invitasjon-skolelinux.txt
">ropte
11053 sammen
</a
> til et stiftelsesmøte i prosjektet i sin arbeidsgivers
11054 Objectwares lokaler ved Ullevål stadion
2001-
07-
02, og jeg ble med.
11055 Resten er historie. :)
</p
>
11060 <title>Første NUUG-fordrag sendt på TV
</title>
11061 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_NUUG_fordrag_sendt_p__TV.html
</link>
11062 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_NUUG_fordrag_sendt_p__TV.html
</guid>
11063 <pubDate>Tue,
8 Dec
2009 12:
00:
00 +
0100</pubDate>
11064 <description><p
>Endelig har NUUG klart å få kringkastet ut et av sine fordrag på
11066 <a href=
"http://www.nuug.no/aktiviteter/
20090512-bifrost/
">utskriftsløsningen
11067 Biforst
</a
> var først ute, pga. at det var det nyeste foredraget som
11068 var holdt på norsk, og dermed slapp vi å finne ut av hvordan
11069 teksting av video skulle gjøres.
</p
>
11071 <p
>NUUG har vært involvert i
11072 <a href=
"http://www.frikanalen.no/
">Frikanalen
</a
> en stund nå, for å
11073 forsøke å få ut budskapet vårt også på TV, og dette første foredraget
11074 er en sped start på det vi har planlagt.
</p
>
11076 <p
>NUUGs første foredrag sendes ut via frikanelen på digitalt
11077 bakkenett, og alle abonnenter av riks-TV skal dermed ha mulighet til å
11078 ta inn sendingen. Slå på TVen
5/
12 16:
05 (for sent),
12/
12 14:
00,
11079 19/
12 16:
00,
24/
12 15:
37 eller
26/
12 16:
11 i år, så skal du få se
11080 meg, Tollef og alle andre de som deltok på møtet på TV.
<p
>
11085 <title>Kartverket
"frigjør
" data men er fortsatt ikke interessante
</title>
11086 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kartverket__frigj_r__data_men_er_fortsatt_ikke_interessante.html
</link>
11087 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kartverket__frigj_r__data_men_er_fortsatt_ikke_interessante.html
</guid>
11088 <pubDate>Thu,
12 Nov
2009 10:
10:
00 +
0100</pubDate>
11089 <description><p
>Dagens
11090 <a href=
"http://www.statkart.no/Gratis+karttjenester.d25-SwJfY1-.ips
">kartnyhet
</a
>
11091 er at kartverket gir ikke-kommersiell tilgang til
11092 en WMS-tjeneste der en til privat bruk kan hente ut bilder av
11093 kartutsnitt så lenge disse ikke lagres lokalt, brukes i begrenset
11094 oppløsning og ikke skader kartverket og rettighetshavernes omdømme og
11095 interesse.
</p
>
11097 <p
>I går publiserte Ivan Sanchez
11098 <a href=
"http://www.opengeodata.org/
2009/
11/
11/
921/
">kaketesten
</a
>
11099 som et forslag til en (av forhåpentligvis flere) måter å teste om kart
11100 eller kartdata er fritt tilgjengelige på. Testen er enkel, og sier
11101 enkelt (oversatt av meg): Et sett med geodata, eller en kart, er kun
11102 fritt tilgjengelig hvis noen kan gi deg en kake med det kartet på
11103 toppen, som en gave. Kartverkets publisering av kart feiler så vidt
11104 jeg kan se denne testen fullstendig. En kan slik jeg leser vilkårene
11105 ikke be en konditor om å lage en kake (brudd på kravet om
11106 ikke-kommersiell bruk) med kartverkets kart.
</p
>
11108 <p
>De som vil lage karttjenester basert på denne nye tjenesten fra
11109 kartverket vil gjøre det på kartverkets nåde og med sterke bindinger
11110 og begresninger. Det blir dermed helt uinteressant for meg. Jeg vil
11111 nok fortsette å bruke data fra
11112 <a href=
"http://www.openstreetmap.org
">OpenStreetmap.org
</a
>, der jeg
11113 har kontrollen med tilgang til kartdataene, og kan endre på de
11114 underliggende dataene som jeg ønsker.
</p
>
11116 <p
>Som et eksempel, så trenger vi til en norsk
11117 <a href=
"http://www.fixmystreet.com/
">FixMyStreet-installasjon
</a
>
11118 tilgang til vektorutgaven av kommunegrensene. Denne nye karttjenesten
11119 er ubrukelig til dette.
</p
>
11121 <p
>Oppdatering
2011-
01-
14: Link til kaketesten er forsvunnet, bruk
11122 <a href=
"http://blog.okfn.org/
2010/
03/
15/the-cake-test-of-freedom/
">denne
11123 nye i stedet
</a
>.
</p
>
11128 <title>Internet-leverandører er ikke vokterne av sine kunders nettbruk
</title>
11129 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Internet_leverand_rer_er_ikke_vokterne_av_sine_kunders_nettbruk.html
</link>
11130 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Internet_leverand_rer_er_ikke_vokterne_av_sine_kunders_nettbruk.html
</guid>
11131 <pubDate>Fri,
6 Nov
2009 18:
45:
00 +
0100</pubDate>
11132 <description><p
>Det er svært gledelig å se at
11133 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3360796.ece
">retten
11134 fant at Telenor ikke skal fungere som Internet-voktere
</a
> på vegne av
11135 opphavsrettsmafiaen. TONO påstår ikke overraskende
"rettighetshaverne
11136 er rettsløse
". De burde jo vite alt om hvordan rettighetshaverne blir
11138 <a href=
"http://www.ballade.no/nmi.nsf/doc/art2009042008430427192492
">nektet
11139 å hjelpe et av sine medlemmer i en plagiatsak
</a
> mot Universal i
11142 <p
>Ved opphavsrettsbrudd så er det jo den som offentliggjort
11143 kulturuttrykk ulovlig som må stilles til ansvar, og ikke noen andre.
11144 Hverken Telenor eller Pirate Bay publiserer innholdet. Telenor lager
11145 en Internet-tjeneste som brukes av borgerne til sitt daglige virke,
11146 det være seg å holde kontakt med barnebarn, skaffe medisinsk viten
11147 eller holde seg orientert i samfunnsdebatten. Det bør de gjøre uten å
11148 tvinges til å være overvåkningsinstans. Og Pirate Bay lager en
11149 katalog over hvor lovlig og ulovlig innhold på Internet er å få tak i.
11150 De publiserer ikke innholdet, de lager kun en katalog over det. Hvis
11151 en ikke liker det som blir publisert, så må det tas opp med den som
11152 publiserer, ikke noen andre.
</p
>
11154 <p
>Personlig velger jeg å stort sett bruke kulturuttrykk som
11155 publiseres med mer brukervennlige vilkår, som CC-BY og lignende.
</p
>
11160 <title>Endelig operativt webbasert medlemsregister for Fri programvare i skolen
</title>
11161 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Endelig_operativt_webbasert_medlemsregister_for_Fri_programvare_i_skolen.html
</link>
11162 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Endelig_operativt_webbasert_medlemsregister_for_Fri_programvare_i_skolen.html
</guid>
11163 <pubDate>Mon,
2 Nov
2009 22:
40:
00 +
0100</pubDate>
11164 <description><p
>Under helgens utviklersamling i
11165 <a href=
"http://www.skolelinux.no/
">Skolelinux
</a
> fikk jeg endelig
11166 satt meg ned sammen med Ronny Aasen i styret for å få et webbasert
11167 medlemsregister tilbake på plass for foreningen som passer på
11168 skolelinuxprosjektet. Etter flere års knot og problemer, er nå
11169 memberdb satt opp og klart til bruk. Import av det gamle
11170 medlemsregisteret har vist seg vanskelig, så alle medlemmer bes om å
11171 registrere seg på nytt. Hvis du støtter FRiSKs formål så er du
11172 hjertelig velkommen til
11173 <a href=
"http://medlem.friprogramvareiskolen.no/
">å melde deg
11174 inn
</a
>. Formålet lyder:
</p
>
11176 <blockquote
>Linux i skolen skal tilrettelegge for og informere om bruk
11177 av fri programvare, i henhold til Debian Free Software Guidelines av
11178 2002-
02-
03, i den norske skolen, slik som f.eks. Linux og
11179 GNU.
</blockquote
>
11184 <title>Jeg vil ikke ha BankID
</title>
11185 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_vil_ikke_ha_BankID.html
</link>
11186 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_vil_ikke_ha_BankID.html
</guid>
11187 <pubDate>Fri,
30 Oct
2009 13:
05:
00 +
0100</pubDate>
11188 <description><p
>Min hovedbankforbindelse,
11189 <a href=
"http://www.postbanken.no/
">Postbanken
</a
>, har fra
1. oktober
11190 blokkert tilgangen min til nettbanken hvis jeg ikke godtar vilkårene
11191 for
<a href=
"https://www.bankid.no/
">BankID
</a
> og går over til å
11192 bruke BankID for tilgangskontroll. Tidligere kunne jeg bruke en
11193 kodekalkulator som ga tilgang til nettbanken, men nå er dette ikke
11194 lenger mulig. Jeg blokkeres ute fra nettbanken og mine egne penger
11195 hvis jeg ikke godtar det jeg anser som urimelige vilkår i
11196 BankID-avtalen.
</p
>
11198 <p
>BankID er en løsning der banken gis rett til å handle på vegne av
11199 meg, med avtalemessig forutsetning at jeg i hvert enkelt tilfelle har
11200 bedt banken gjøre dette. BankID kan brukes til å signere avtaler,
11201 oppta lån og andre handlinger som har alvorlige følger for meg.
11202 Problemet slik jeg ser det er at BankID er lagt opp slik at banken har
11203 all informasjon og tilgang som den trenger for å bruke BankID, også
11204 uten at jeg er involvert. Avtalemessing og juridisk skal de kun bruke
11205 min BankID når jeg har oppgitt pinkode og passord, men praktisk og
11206 konkret kan de gjøre dette også uten at min pinkode eller mitt passord
11207 er oppgitt, da de allerede har min pinkode og passord tilgjengelig hos
11208 seg for å kunne sjekke at riktig pinkode og passord er oppgitt av meg
11209 (eller kan skaffe seg det ved behov). Jeg ønsker ikke å gi banken
11210 rett til å inngå avtaler på vegne av meg.
</p
>
11212 <p
>Rent teknisk er BankID et offentlig nøkkelpar, en privat og en
11213 offentlig nøkkel, der den private nøkkelen er nødvendig for å
11214 "signere
" på vegne av den nøkkelen gjelder for, og den offentlige
11215 nøkkelen er nødvendig for å sjekke hvem som har signert. Banken
11216 sitter på både den private og den offentlige nøkkelen, og sier de kun
11217 skal bruke den private hvis kunden ber dem om det og oppgir pinkode og
11221 <p
>I postbankens
11222 <a href=
"https://www.postbanken.no//portalfront/nedlast/no/person/avtaler/BankID_avtale.pdf
">vilkår
11223 for BankID
</a
> står følgende:
</p
>
11226 <p
>"6. Anvendelsesområdet for BankID
</p
>
11228 <p
>PersonBankID kan benyttes fra en datamaskin, eller etter nærmere
11229 avtale fra en mobiltelefon/SIM-kort, for pålogging i nettbank og til
11230 identifisering og signering i forbindelse med elektronisk
11231 meldingsforsendelse, avtaleinngåelse og annen form for nettbasert
11232 elektronisk kommunikasjon med Banken og andre brukersteder som har
11233 tilrettelagt for bruk av BankID. Dette forutsetter at brukerstedet
11234 har inngått avtale med bank om bruk av BankID.
"</p
>
11235 </blockquote
>
11237 <p
>Det er spesielt retten til
"avtaleinngåelse
" jeg synes er urimelig
11238 å kreve for at jeg skal få tilgang til mine penger via nettbanken, men
11239 også retten til å kommunisere på vegne av meg med andre brukersteder og
11240 signering av meldinger synes jeg er problematisk. Jeg må godta at
11241 banken skal kunne signere for meg på avtaler og annen kommunikasjon
11242 for å få BankID.
</p
>
11244 <p
>På spørsmål om hvordan jeg kan få tilgang til nettbank uten å gi
11245 banken rett til å inngå avtaler på vegne av meg svarer Postbankens
11246 kundestøtte at
"Postbanken har valgt BankID for bl.a. pålogging i
11247 nettbank , så her må du nok ha hele denne løsningen
". Jeg nektes
11248 altså tilgang til nettbanken inntil jeg godtar at Postbanken kan
11249 signere avtaler på vegne av meg.
</p
>
11251 <p
>Postbankens kundestøtte sier videre at
"Det har blitt et krav til
11252 alle norske banker om å innføre BankID, bl.a på grunn av
11253 sikkerhet
", uten at jeg her helt sikker på hvem som har framsatt
11254 dette kravet. [Oppdatering: Postbankens kundestøtte sier kravet er
11255 fastsatt av
<a href=
"http://www.kredittilsynet.no/
">kreditttilsynet
</a
>
11256 og
<a href=
"http://www.bbs.no/
">BBS
</a
>.] Det som er situasjonen er
11257 dog at det er svært få banker igjen som ikke bruker BankID, og jeg
11258 vet ikke hvilken bank som er et godt alternativ for meg som ikke vil
11259 gi banken rett til å signere avtaler på mine vegne.
</p
>
11261 <p
>Jeg ønsker mulighet til å reservere meg mot at min BankID brukes
11262 til annet enn å identifisere meg overfor nettbanken før jeg vil ta i
11263 bruk BankID. Ved nettbankbruk er det begrenset hvor store skader som
11264 kan oppstå ved misbruk, mens avtaleinngåelse ikke har tilsvarende
11265 begrensing.
</p
>
11267 <p
>Jeg har klaget vilkårene inn for
<a
11268 href=
"http://www.forbrukerombudet.no/
">forbrukerombudet
</a
>, men
11269 regner ikke med at de vil kunne bidra til en rask løsning som gir meg
11270 nettbankkontroll over egne midler. :(
11272 <p
>Oppdatering
2012-
09-
13: Aftenposten melder i dag at det er
11273 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Tyver-kan-tappe-kontoen-din---selv-uten-passord-og-pinkode--
6989793.html
">sikkerhetsproblem
11274 med BankID
</a
> som gjør at ens bankkonto kan tappes helt uten at en
11275 har delt passord og pinkode med noen. Dette illustrerer veldig bra
11276 mitt poeng om at banken kan operere på kontoen (og signere avtaler
11277 etc) helt uten at jeg er involvert. Jeg takker derfor fortsatt nei
11278 til BankID-modellen.
</p
>
11283 <title>Internet-sensur skal i retten på mandag
</title>
11284 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Internet_sensur_skal_i_retten_p__mandag.html
</link>
11285 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Internet_sensur_skal_i_retten_p__mandag.html
</guid>
11286 <pubDate>Sat,
10 Oct
2009 22:
00:
00 +
0200</pubDate>
11287 <description><p
><a href=
"http://www.dagensit.no/bransje/article1757755.ece
">DagensIT
</a
>
11288 melder at Telenor og Tono skal i retten på mandag for å diskutere
11289 hvorvidt Tonos krav om at Telenor skal blokkere for tilgang til The
11290 Pirate Bay er i tråd med norsk rett. Det blir interessant å se
11291 resultatet fra den rettsaken.
</p
>
11293 <p
>Jeg bet meg dog merke i en av påstandene fra Tonos advokat Cato
11294 Strøm, som forteller at
"Pirate Bay inneholder
95 prosent ulovlig
11295 utlagt materiale, og å stanse tilgangen til det kan ikke kalles
11296 sensur
". Jeg tok en titt på
11297 <a href=
"http://thepiratebay.org/
">forsiden til The Pirate Bay
</a
>,
11298 som forteller at det pr. i dag er
1 884 694 torrenter på trackeren.
11299 Dette tilsvarer antall filer en kan søke blant og hente ned ved hjelp
11300 av The Pirate Bay.
5% av dette antallet er
94 235. Det kan dermed
11301 virke som om Tonos advokat mener at det ikke er sensur å blokkere for
11302 tilgang til nesten
100 000 lovlige filer. Jeg lurer på om han er
11303 korrekt sitert.
</p
>
11305 <p
>Lurer også på hvor
95%-tallet kommer fram. Er det seriøs og
11306 etterprøvbar forskning på området som viser at dette er andelen
11307 ulovlige filer tilgjengelig via The Pirate Bay, eller er det
11308 musikkbransjenes egne tall? De har
11309 <a href=
"http://www.guardian.co.uk/music/
2009/oct/
06/edwyn-collins-sharing-music
">jo
11310 demonstrert
</a
> at de ikke er i stand til å skille lovlig og ulovlig
11311 bruk av musikk.
</p
>
11316 <title>MVA på bøker med DRM, ikke MVA på bøker uten DRM?
</title>
11317 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/MVA_p__b_ker_med_DRM__ikke_MVA_p__b_ker_uten_DRM_.html
</link>
11318 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/MVA_p__b_ker_med_DRM__ikke_MVA_p__b_ker_uten_DRM_.html
</guid>
11319 <pubDate>Wed,
23 Sep
2009 10:
00:
00 +
0200</pubDate>
11320 <description><p
>Elektroniske bøker diskuteres for tiden, etter at
11321 <a href=
"http://www.aftenposten.no/kul_und/litteratur/article3280914.ece
">bokbransjen
11322 hevder
</a
> det er usikkert om de kommer til å gi ut elektroniske
11323 bøker så lenge det er merverdiavgift på elektroniske bøker og ikke
11324 på papirbøker. I den forbindelse så jeg et interessant forslag i
11326 <a href=
"http://www.digi.no/php/ny_debatt.php?id=
823912">digi-debatt
</a
>
11327 jeg hadde sans for.
"einarr
" foreslo at DRM-infiserte elektroniske
11328 bøker bør ha merverdiavgift, da
"de ikke bidrar til
11329 kunnskapsspredning på samme måte
" som papirbøker og dermed går
11330 imot intensjonene bak mva-fritaket. Bøker uten DRM derimot bør ha
11331 mva-fritak da de
"kan overføres mellom enheter, leses på ulike
11332 plattformer, lånes ut og siteres og kopieres fra
" slik en kan med
11333 papirbøker.
</p
>
11335 <p
>En oppfølgerkommentar sier seg enig i dette, da DRM-infisert
11336 materiale må anses som leid og dermed en tjeneste, mens materiale uten
11337 DRM må anses som et kjøp.
</p
>
11342 <title>Sikkerhet til sjøs trenger sjøkart uten bruksbegresninger
</title>
11343 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet_til_sj_s_trenger_sj_kart_uten_bruksbegresninger.html
</link>
11344 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet_til_sj_s_trenger_sj_kart_uten_bruksbegresninger.html
</guid>
11345 <pubDate>Sun,
23 Aug
2009 10:
00:
00 +
0200</pubDate>
11346 <description><p
>Sikkerhet til sjøs burde være noe som opptar mange etter den siste
11347 oljeutslippsulykken med Full City, som har drept mye liv langs sjøen.
11348 En viktig faktor for å bedre sikkerheten til sjøs er at alle som
11349 ferdes på sjøen har tilgang til oppdaterte sjøkart som forteller hvor
11350 det grunner og annet en må ta hensyn til på sjøen.
</p
>
11352 <p
>Hvis en er enig i at tilgang til oppdaterte sjøkart er viktig for
11353 sikkerheten på sjøen, så er det godt å vite at det i dag er teknisk
11354 mulig å sikre alle enkel tilgang til oppdaterte digitale kart over
11355 Internet. Det trenger heller ikke være spesielt kostbart.
</p
>
11357 <p
>Både ved Rocknes-ulykken i Vatlestraumen, der
18 mennesker mistet
11358 livet, og ved Full City-ulykken utenfor Langesund, der mange tonn olje
11359 lekket ut i havet, var det registrert problemer relatert til
11360 oppdaterte sjøkart. Ved Rocknes-ulykken var de elektroniske kartene
11361 som ble brukt ikke oppdatert med informasjon om nyoppdagede grunner og
11362 losen kjente visst ikke til disse nye grunnene. Papirkartene var dog
11363 oppdaterte. Ved Full City-ulykken hadde en kontroll av skipet noen
11364 uker tidligere konstatert manglende sjøkart.
</p
>
11366 <p
>Jeg tror en løsning der digitale sjøkart kunne lastes ned direkte
11367 fra sjøkartverket av alle som ønsket oppdaterte sjøkart, uten
11368 brukerbetaling og uten bruksbegresninger knyttet til kartene, vil
11369 gjøre at flere folk på sjøen vil holde seg med oppdaterte sjøkart,
11370 eller sjøkart i det hele tatt. Resultatet av dette vil være økt
11371 sikkerhet på sjøen. En undersøkelse gjennomført av Opinion for
11372 Gjensidige i
2008 fortalte at halvparten av alle båteierne i landet
11373 ikke har sjøkart i båten.
</p
>
11375 <p
>Formatet på de digitale sjøkartene som gjøres tilgjengelig fra
11376 sjøkartverket må være i henhold til en fri og åpen standard, slik at
11377 en ikke er låst til enkeltaktørers godvilje når datafilene skal tolkes
11378 og forstås, men trenger ikke publiseres fra sjøkartverket i alle
11379 formatene til verdens skips-GPS-er i tillegg. Hvis det ikke er
11380 kostbart for sjøkartverket bør de gjerne gjøre det selv, men slik
11381 konvertering kan andre ta seg av hvis det er et marked for det.
</p
>
11383 <p
>Hvis staten mener alvor med å forbedre sikkerheten til sjøs, må de
11384 gjøre sitt for at alle båteiere har oppdaterte kart, ikke bare snakke
11385 om hvor viktig det er at de har oppdaterte kart. Det bør være
11386 viktigere for staten at båtene
<strong
>har
</strong
> oppdaterte kart
11387 enn at de er pålagt å ha oppdaterte kart.
</p
>
11389 <p
>Sjøkartene er
<a href=
"http://kart.kystverket.no/
">tilgjengelig på web
11390 fra kystverket
</a
>, men så vidt jeg har klart å finne, uten
11391 bruksvilkår som muliggjør gjenbruk uten bruksbegresninger.
</p
>
11393 <p
>OpenStreetmap.org-folk er lei av mangel på sjøkart, og har startet
11394 på et dugnadsbasert fribrukskart for havet,
11395 <a href=
"http://openseamap.org/
">OpenSeaMap
</a
>. Datagrunnlaget er
11396 OpenStreetmap, mens framvisningen er tilpasset bruk på sjøen. Det
11397 gjenstår mye før en kan bruke dette til å seile sikkert på havet, men
11398 det viser at behovet for fribruks-sjøkart er til stedet.
</p
>
11403 <title>Regjerningens oppsummering av høringen om standardkatalogen versjon
2</title>
11404 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningens_oppsummering_av_h_ringen_om_standardkatalogen_versjon_2.html
</link>
11405 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningens_oppsummering_av_h_ringen_om_standardkatalogen_versjon_2.html
</guid>
11406 <pubDate>Thu,
9 Jul
2009 14:
40:
00 +
0200</pubDate>
11407 <description><p
>For å forstå mer om hvorfor standardkatalogens versjon
2 ble som
11408 den ble, har jeg bedt om kopi fra FAD av dokumentene som ble lagt frem
11409 for regjeringen da de tok sin avgjørelse. De er nå lagt ut på NUUGs
11410 wiki, direkte tilgjengelig via
"<a
11411 href=
"http://wiki.nuug.no/uttalelser/
200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile
&do=get
&target=kongelig-resolusjon.pdf
">Referansekatalogen
11412 v2.0 - Oppsummering av høring
</a
>" og
"<a
11413 href=
"http://wiki.nuug.no/uttalelser/
200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile
&do=get
&target=kongelig-resolusjon-katalogutkast.pdf
">Referansekatalog
11414 for IT-standarder i offentlig sektor Versjon
2.0, dd.mm.åååå -
11415 UTKAST
</a
>".
</p
>
11417 <p
>Det er tre ting jeg merker meg i oppsummeringen fra
11418 høringsuttalelsen da jeg skummet igjennom den. Det første er at
11419 forståelsen av hvordan programvarepatenter påvirker fri
11420 programvareutvikling også i Norge når en argumenterer med at
11421 royalty-betaling ikke er et relevant problem i Norge. Det andre er at
11422 FAD ikke har en prinsipiell forståelse av verdien av en enkelt
11423 standard innenfor hvert område. Det siste er at påstander i
11424 høringsuttalelsene ikke blir etterprøvd (f.eks. påstanden fra
11425 Microsoft om hvordan Ogg blir standardisert og påstanden fra
11426 politidirektoratet om patentproblemer i Theora).
</p
>
11431 <title>Regjerningen forlater prinsippet om ingen royalty-betaling i standardkatalogen versjon
2</title>
11432 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningen_forlater_prinsippet_om_ingen_royalty_betaling_i_standardkatalogen_versjon_2.html
</link>
11433 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningen_forlater_prinsippet_om_ingen_royalty_betaling_i_standardkatalogen_versjon_2.html
</guid>
11434 <pubDate>Mon,
6 Jul
2009 21:
00:
00 +
0200</pubDate>
11435 <description><p
>Jeg ble glad da regjeringen
11436 <a href=
"http://www.digi.no/
817635/her-er-statens-nye-it-standarder
">annonserte
</a
>
11438 <a href=
"http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Referansekatalogen_versjon2.pdf
">statens
11439 referansekatalog over standarder
</a
>, men trist da jeg leste hva som
11440 faktisk var vedtatt etter
11441 <a href=
"http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/
2009/horing---referansekatalog-versjon-
2.html
">høringen
</a
>.
11442 De fleste av de valgte åpne standardene er gode og vil bidra til at
11443 alle kan delta på like vilkår i å lage løsninger for staten, men
11444 noen av dem blokkerer for de som ikke har anledning til å benytte
11445 spesifikasjoner som krever betaling for bruk (såkalt
11446 royalty-betaling). Det gjelder spesifikt for H
.264 for video og MP3
11447 for lyd. Så lenge bruk av disse var valgfritt mens Ogg Theora og Ogg
11448 Vorbis var påkrevd, kunne alle som ønsket å spille av video og lyd
11449 fra statens websider gjøre dette uten å måtte bruke programmer der
11450 betaling for bruk var nødvendig. Når det nå er gjort valgfritt for
11451 de statlige etatene å bruke enten H
.264 eller Theora (og MP3 eler
11452 Vorbis), så vil en bli tvunget til å forholde seg til
11453 royalty-belastede standarder for å få tilgang til videoen og
11456 <p
>Det gjør meg veldig trist at regjeringen har forlatt prinsippet om
11457 at alle standarder som ble valgt til å være påkrevd i katalogen skulle
11458 være uten royalty-betaling. Jeg håper det ikke betyr at en har mistet
11459 all forståelse for hvilke prinsipper som må følges for å oppnå
11460 likeverdig konkurranse mellom aktørene i IT-bransjen. NUUG advarte
11462 <a href=
"http://wiki.nuug.no/uttalelser/
200901-standardkatalog-v2
">sin
11463 høringsuttalelse
</a
>, men ser ut til å ha blitt ignorert.
</p
>
11465 <p
>Oppdatering
2012-
06-
29: Kom over
<ahref=
"
11466 http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Refkat_v2.pdf
">en
11467 rapport til FAD
</a
> fra da versjon
1 av katalogen ble vedtatt, og der
11468 er det tydelig at problemstillingen var kjent og forstått.
</p
>
11473 <title>Microsofts misvisende argumentasjon rundt multimediaformater
</title>
11474 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Microsofts_misvisende_argumentasjon_rundt_multimediaformater.html
</link>
11475 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Microsofts_misvisende_argumentasjon_rundt_multimediaformater.html
</guid>
11476 <pubDate>Fri,
26 Jun
2009 13:
30:
00 +
0200</pubDate>
11477 <description><p
>I
11478 <a href=
"http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/Hoeringer/Refkat_V2/MicrosoftNorge.pdf
">Microsoft
11479 sin høringsuttalelse
</a
> til
11480 <a href=
"http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/
2009/horing---referansekatalog-versjon-
2.html?id=
549422">forslag
11481 til versjon
2 av statens referansekatalog over standarder
</a
>, lirer
11482 de av seg følgende FUD-perle:
</p
>
11484 <p
><blockquote
>"Vorbis, OGG, Theora og FLAC er alle tekniske
11485 spesifikasjoner overordnet styrt av xiph.org, som er en
11486 ikke-kommersiell organisasjon. Etablerte og anerkjente
11487 standardiseringsorganisasjoner, som Oasis, W3C og Ecma, har en godt
11488 innarbeidet vedlikeholds- og forvaltningsprosess av en standard.
11489 Det er derimot helt opp til hver enkelt organisasjon å bestemme
11490 hvordan tekniske spesifikasjoner videreutvikles og endres, og disse
11491 spesifikasjonene bør derfor ikke defineres som åpne
11492 standarder.
"</blockquote
></p
>
11494 <p
>De vokter seg vel for å nevne den anerkjente
11495 standardiseringsorganisasjonen IETF, som er organisasjonen bak HTTP,
11496 IP og det meste av protokoller på Internet, og RFC-standardene som
11497 IETF står bak. Ogg er spesifisert i
11498 <a href=
"http://ietf.org/rfc/rfc3533.txt
">RFC
3533</a
>, og er uten
11499 tvil å anse som en åpen standard. Vorbis er
11500 <a href=
"http://ietf.org/rfc/rfc5215.txt
">RFC
5215</a
>. Theora er
11502 under standardisering via IETF, med
11503 <a href=
"http://svn.xiph.org/trunk/theora/doc/draft-ietf-avt-rtp-theora-
00.txt
">siste
11504 utkast publisert
2006-
07-
21</a
> (riktignok er dermed teksten ikke
11505 skrevet i stein ennå, men det blir neppe endringer som ikke er
11506 bakoverkompatibel). De kan være inne på noe når det gjelder FLAC da
11507 jeg ikke finner tegn til at
<a
11508 href=
"http://flac.sourceforge.net/format.html
">spesifikasjonen
11509 tilgjengelig på web
</a
> er på tur via noen
11510 standardiseringsorganisasjon, men i og med at folkene bak Ogg, Theora
11511 og Vorbis også har involvert seg i Flac siden
2003, så ser jeg ikke
11512 bort fra at også den organiseres via IETF. Jeg kjenner personlig lite
11513 til FLAC.
</p
>
11515 <p
>Uredelig argumentasjon bør en holde seg for god til å komme med,
11516 spesielt når det er så enkelt i dagens Internet-hverdag å gå
11517 misvisende påstander etter i sømmene.
</p
>
11522 <title>Litt om valgfusk og problemet med elektronisk stemmegiving
</title>
11523 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_om_valgfusk_og_problemet_med_elektronisk_stemmegiving.html
</link>
11524 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_om_valgfusk_og_problemet_med_elektronisk_stemmegiving.html
</guid>
11525 <pubDate>Wed,
17 Jun
2009 14:
20:
00 +
0200</pubDate>
11526 <description><p
><a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/article3127058.ece
">Aftenposten
11527 melder
</a
> at det kan se ut til at Iran ikke har lært av USA når det
11528 gjelder valgfusk. En bør endre tallene før de publiseres, slik at en
11529 kandidat aldri får færre stemmer under opptellingen, ellers blir det
11530 veldig tydelig at tallene ikke er til å stole på. I USA er det
11531 derimot
<a href=
"http://www.blackboxvoting.org/
">rapporter om at
11532 tallene har vært endret
</a
> på tur mot opptellingen, ikke etter at
11533 tallene er publiserte (i tillegg til en rekke andre irregulariteter).
11534 En ting Iran åpenbart har forstått, er verdien av å kunne
11535 kontrolltelle stemmer. Det ligger an til kontrolltelling i hvert fall
11536 i noen områder. Hvorvidt det har verdi, kommer an på hvordan
11537 stemmene har vært oppbevart.
</p
>
11539 <p
><a href=
"http://universitas.no/kronikk/
48334/kan-vi-stole-pa-universitetets-elektroniske-valgsystem-/
">Universitetet
11540 i Oslo derimot
</a
>, har ikke forstått verdien av å kunne
11541 kontrolltelle. Her har en valgt å ta i bruk elektronisk stemmegiving
11542 over Internet, med et system som ikke kan kontrolltelles hvis det
11543 kommer anklager om juks med stemmene. Systemet har flere kjente
11544 problemer og er i mine øyne ikke bedre enn en spørreundersøkelse, og
11545 jeg har derfor latt være å stemme ved valg på UiO siden det ble
11548 <p
>Universitet i Bergen derimot har klart det kunststykket å aktivt gå
11549 inn for å gjøre det kjent at det elektroniske stemmegivingssystemet
11550 over Internet
<a href=
"http://nyheter.uib.no/?modus=vis_nyhet
&id=
43404">kan
11551 spore hvem som stemmer hva
</a
> (det kan en forøvrig også ved UiO), og tatt
11552 kontakt med stemmegivere for å spørre hvorfor de stemte som de gjorde.
11553 Hemmelige valg står for fall. Mon tro hva stemmesedlenne hadde
11554 inneholdt i Iran hvis de ikke hadde hemmelige valg?
</p
>
11559 <title>Standarder fungerer best når en samler seg rundt dem
</title>
11560 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standarder_fungerer_best_n_r_en_samler_seg_rundt_dem.html
</link>
11561 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standarder_fungerer_best_n_r_en_samler_seg_rundt_dem.html
</guid>
11562 <pubDate>Tue,
19 May
2009 11:
30:
00 +
0200</pubDate>
11563 <description><p
>En standard er noe man samler seg rundt, ut fra ideen om at en får
11564 fordeler når mange står sammen. Jo flere som står sammen, jo
11565 bedre. Når en vet dette, blir det litt merkelig å lese noen av
11566 uttalelsene som er kommet inn til
11567 <a href=
"http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/
2009/horing---referansekatalog-versjon-
2/horingsuttalelser.html?id=
549423">høringen
11568 om versjon
2 av statens referansekatalog over standarder
</a
>. Blant
11569 annet Abelia, NHO og Microsoft tror det er lurt med flere standarder
11570 innenfor samme område. Det blir som å si at det er fint om Norge
11571 standardiserte både på A4- og Letter-størrelser på arkene, ulik
11572 sporvidde på jernbaneskinnene, meter og fot som lengemål, eller
11573 høyre- og venstrekjøring - slik at en kan konkurrere på hvilken
11574 standard som er best. De fleste forstår heldigvis at dette ikke
11575 bidrar positivt.
</p
>
11580 <title>BSAs påstander om piratkopiering møter motstand
</title>
11581 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/BSAs_p_stander_om_piratkopiering_m_ter_motstand.html
</link>
11582 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/BSAs_p_stander_om_piratkopiering_m_ter_motstand.html
</guid>
11583 <pubDate>Sun,
17 May
2009 23:
05:
00 +
0200</pubDate>
11584 <description><p
>Hvert år de siste årene har BSA, lobbyfronten til de store
11585 programvareselskapene som Microsoft og Apple, publisert en rapport der
11586 de gjetter på hvor mye piratkopiering påfører i tapte inntekter i
11587 ulike land rundt om i verden. Resultatene er tendensiøse. For noen
11589 <a href=
"http://global.bsa.org/globalpiracy2008/studies/globalpiracy2008.pdf
">siste
11590 rapport
</a
>, og det er flere kritiske kommentarer publisert de siste
11591 dagene. Et spesielt interessant kommentar fra Sverige,
11592 <a href=
"http://www.idg.se/
2.1085/
1.229795/bsa-hoftade-sverigesiffror
">BSA
11593 höftade Sverigesiffror
</a
>, oppsummeres slik:
</p
>
11596 I sin senaste rapport slår BSA fast att
25 procent av all mjukvara i
11597 Sverige är piratkopierad. Det utan att ha pratat med ett enda svenskt
11598 företag.
"Man bör nog kanske inte se de här siffrorna som helt
11599 exakta
", säger BSAs Sverigechef John Hugosson.
11600 </blockquote
>
11602 <p
>Mon tro om de er like metodiske når de gjetter på andelen piratkopiering i Norge? To andre kommentarer er
<a
11603 href=
"http://www.vnunet.com/vnunet/comment/
2242134/bsa-piracy-figures-shot-reality
">BSA
11604 piracy figures need a shot of reality
</a
> og
<a
11605 href=
"http://www.michaelgeist.ca/content/view/
3958/
125/
">Does The WIPO
11606 Copyright Treaty Work?
</a
></p
>
11608 <p
>Fant lenkene via
<a
11609 href=
"http://tech.slashdot.org/article.pl?sid=
09/
05/
17/
1632242">oppslag
11610 på Slashdot
</a
>.
</p
>
11615 <title>Webbasert tegneseriearkiv på trappene
</title>
11616 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Webbasert_tegneseriearkiv_p__trappene.html
</link>
11617 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Webbasert_tegneseriearkiv_p__trappene.html
</guid>
11618 <pubDate>Sat,
16 May
2009 19:
05:
00 +
0200</pubDate>
11619 <description><p
>For noen dager siden ble jeg tipset om en ny norsk webtjeneste for
11620 å holde styr på ens tegneseriesamling. Har så smått begynt å
11621 teste den og lagt inn noen hundre oppføringer, og det ser ut til å
11622 fungere fint. Utvikleren, Trond Hallstensen, er selv ivrig samler og
11623 har laget systemet i første omgang for seg selv, men altså gjort det
11624 mulig også for andre å bidra. Tjenesten har potensiale til å bli
11625 en komplett og verdifull tegneserieindeks over norske serier. Da jeg
11626 oppdaget tjenesten var det endel mangler som gjorde meg skeptisk til
11627 å registrere min samling der. Det var nemlig ingen måte å hente ut
11628 en maskinlesbar oversikt over det jeg registrerte, slik at mine data
11629 ville være innelåst i tjenesten. Siden den gang har Trond lagt til
11630 en eksportfunksjon til CSV-format, slik at i hvert fall noen av
11631 feltene i databasen kan hentes ut for mine serier. Pr. i dag er det
11632 serie, seriegruppe, år, nr og tittel_på_forside.
</p
>
11634 <p
>Prinsipielt ønsker jeg å kunne hente ut alle feltene om en
11635 tegneserie, for å unngå repetisjon av det som skjedde med IMDB og
11636 CDDB på
90-tallet. Begge begynte som fellesskapsprosjekter der
11637 brukerne bidro på like vilkår, og ble lukket inne da
11638 initiativtageren og innehaveren av maskinen der tjenesten kjørte
11639 hadde fått nok innhold til at de ikke lenger følte at de trengte å
11640 behandle brukerne som likemenn. Trond har skrevet til meg at flere
11641 felter vil bli lagt inn i eksporten (blant annet strekkode), men
11642 uttrykt skepsis til å gjøre all informasjonen tilgjengelig (han
11643 ønsker slik jeg forsto han å kontrollere tjenesten og ikke gjøre
11644 det mulig å lage konkurrerende tjeneste). Holdningen gjør meg ennå
11645 mer skeptisk, men tjenesten fungerer fint, så jeg har bestemt meg for
11646 å ta den i bruk, men begrense meg til å registrere informasjon som
11647 er tilgjengelig i eksporten.
</p
>
11649 <p
>Har ennå ikke begynt masseregistrering, da jeg venter på støtte for
11650 strekkoder i tjenesten. Har strekkodeleser, og vil spare litt tid i
11651 registreringen når jeg går løs på mine esker. Foreløbig har jeg
11652 registrert litt tilfeldige serier som ligger rundt om i huset, men for
11653 å få et komplett arkiv må nok noen tusen tegneserier registreres.
</p
>
11655 <p
>Løsningen er i følge utvikleren laget med et Oracle-spesifikt
11656 verktøy for å lage webtjenester, og ikke fri programvare.
11657 Utvikleren tar imot innspill men det hørtes ikke ut som om utvikling
11658 av systemet var enkelt å dele mellom flere, slik at det må via
11661 <p
>Høres dette interessant ut, besøk
11662 <a href=
"http://www.mineserier.no/
">mineserier.no
</a
> og ta en
11668 <title>Massiv overvåkning av kollektivtrafikken i Oslo planlegges
</title>
11669 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Massiv_overv_kning_av_kollektivtrafikken_i_Oslo_planlegges.html
</link>
11670 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Massiv_overv_kning_av_kollektivtrafikken_i_Oslo_planlegges.html
</guid>
11671 <pubDate>Sat,
16 May
2009 09:
30:
00 +
0200</pubDate>
11672 <description><p
><a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/oslo/article3078919.ece
">Flere
</a
>
11674 <a href=
"http://blogg.karlsbakk.net/
2009/
02/
28/nsb-ruter-og-flexus/
">flere
</a
>
11675 protesterer på den massive overvåkningen og registrering av
11676 trafikkmønster i kollektivtrafikken som planlegges i Oslo. Det er
11677 bra. Jeg mister lysten til å bruke kollektivtransport når jeg ser
11678 hvordan trafikkselskapet holder på. Jeg forventer og forlanger å
11679 ikke bli overvåket med mindre jeg mistenkes for å ha gjort noe
11680 alvorlig galt. Den massive registreringen av hvor og når
11681 passasjerene reiser med kollektivtrafikk som planegges av Ruter i Oslo
11682 er et grotesk overgrep mot alle som bruker buss, trikk T-bane og tog i
11683 Osloområdet.
</p
>
11688 <title>3D-printing brer om seg - fabrikkene består
</title>
11689 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/
3D_printing_brer_om_seg___fabrikkene_best_r.html
</link>
11690 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/
3D_printing_brer_om_seg___fabrikkene_best_r.html
</guid>
11691 <pubDate>Sun,
10 May
2009 16:
50:
00 +
0200</pubDate>
11692 <description><p
>I
2004 fikk jeg med meg en forelesning om
3D-printing under
<a
11693 href=
"http://wiki.oreillynet.com/eurofoo/index.cgi
">euro foo camp
</a
>
11694 der jeg lærte mye nytt om
3D-printing. Fikk se et lite sjakktårn
11695 skrevet ut i plast, med vindeltrapp på innsiden av tårnet, og en hul
11696 gummiball som også var skrevet ut (med et lite hull for å få ut
11697 fyllmassen). Ble fortalt at det amerikanske kavaleriet skriver ut
11698 reservedeler i metall i felt, og at det fantes amerikanske husbyggere
11699 som eksperimenterer med utskrift av hus. De to siste har jeg ikke
11700 funnet noen referanser til i ettertid, og har derfor lurt på om det
11701 stemmer. Teknologisk skulle det ikke være noe i veien for slike
11702 løsninger, det er kun et spørmål om pris på skrivehoder og
11703 skrivere. I dag ble jeg tipset om en løsning som
11704 <a href=
"http://www.shapeways.com/blog/archives/
217-
3D-printing-buildings-interview-with-Enrico-Dini-of-D_Shape.html
">kan
11705 skrive ut hus
</a
>, med sand og bindemiddel i
25 DPI oppløsning. Mon
11706 tro om det er fremtidens byggemetode.
</p
>
11708 <p
>Jeg er ikke i tvil om at
3D-utskrift vil føre til endringer i
11709 hvordan produksjon gjøres, og at tilgjengeligheten på en rekke produkter
11710 som i dag er vanskelig eller umulig å få tak i vil bedre seg. Men de
11711 som tror at
3D-skrivere vil gjøre fabrikkene overflødige, tror jeg har
11712 forregnet seg.
3D-skrivere er fantastisk bra til å lage spesielle
11713 dingser på forespørsel, f.eks. etter å ha lastet ned et
3D-design fra
11714 tjenester som
<a href=
"http://www.thingiverse.com/
">Thingiverse
</a
>.
11715 De er derimot ikke spesielt bra til å lage mange eksemplarer av samme
11716 dings. Lav pris pr. enhet er fabrikkenes fortrinn. Hvis det skal
11717 lages tusenvis, eller millioner av en dings, så vil fabrikkene
11718 sannsynligvis fortsette å slå
3D-skriving ned i støvlene
11719 økonomisk, selv om en tar hensyn til transport og logistikk. Hvis
11720 det derimot skal lages en håndfull, så vil
3D-skriving fremstå som
11721 et suverent alternativ.
3D-skriving er i så måte løsning for
11722 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/The_Long_Tail
">den lange
11723 halen
</a
>, mens fabrikker nok fortsatt vil være løsningen for
11724 massemarkedet.
</p
>
11729 <title>Lenker samlet
2009-
05-
09</title>
11730 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_samlet_2009_05_09.html
</link>
11731 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_samlet_2009_05_09.html
</guid>
11732 <pubDate>Sat,
9 May
2009 22:
40:
00 +
0200</pubDate>
11733 <description><ul
>
11735 <li
><a href=
"http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/article3066834.ece
">Jeg, et offer
</a
>
11736 <br
>Aage Borchgrevink drodler om offerrollens framvekst i den norske
11737 offentligheten.
</li
>
11739 <li
><a href=
"http://www.nuug.no/pub/video/published/
200904-goopen.html
">Opptak fra Go Open
2009 på web
</a
>
11740 <br
>Endelig kan jeg få med meg foredragene jeg gikk glipp av.
</li
>
11742 <li
><a href=
"http://www.robweir.com/blog/
2009/
05/update-on-odf-spreadsheet.html
">MS Excel
2007 håndterer ODF dårlig
</a
>
11743 <br
>Microsoft har lykkes med å implementere ODF slik at de ikke
11744 samhandler med noen av de andre som håndterer ODF-regneark.
</li
>
11746 <li
><a href=
"http://www.groklaw.net/article.php?story=
20090503215045379">MS
11747 Word
2007 håndterer ODF dårlig
</a
>
11748 <br
>Fotnoter laget i MS Office blir merkelige i OpenOffice.org.
</li
>
11755 <title>IDG mener linux i servermarkedet vil vokse med
21% i
2009</title>
11756 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/IDG_mener_linux_i_servermarkedet_vil_vokse_med_21__i_2009.html
</link>
11757 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/IDG_mener_linux_i_servermarkedet_vil_vokse_med_21__i_2009.html
</guid>
11758 <pubDate>Thu,
7 May
2009 22:
30:
00 +
0200</pubDate>
11759 <description><p
>Kom over
11760 <a href=
"http://news.cnet.com/
8301-
13505_3-
10216873-
16.html
">interessante
11761 tall
</a
> fra IDG om utviklingen av linuxservermarkedet. Fikk meg til
11762 å tenke på antall tjenermaskiner ved Universitetet i Oslo der jeg
11763 jobber til daglig. En rask opptelling forteller meg at vi har
490
11764 (
61%) fysiske unix-tjener (mest linux men også noen solaris) og
196
11765 (
25%) windowstjenere, samt
112 (
14%) virtuelle unix-tjenere. Med den
11766 bakgrunnskunnskapen kan jeg godt tro at IDG er inne på noe.
</p
>
11771 <title>Kryptert harddisk - naturligvis
</title>
11772 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kryptert_harddisk___naturligvis.html
</link>
11773 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kryptert_harddisk___naturligvis.html
</guid>
11774 <pubDate>Sat,
2 May
2009 15:
30:
00 +
0200</pubDate>
11775 <description><p
><a href=
"http://www.dagensit.no/trender/article1658676.ece
">Dagens
11776 IT melder
</a
> at Intel hevder at det er dyrt å miste en datamaskin,
11777 når en tar tap av arbeidstid, fortrolige dokumenter,
11778 personopplysninger og alt annet det innebærer. Det er ingen tvil om
11779 at det er en kostbar affære å miste sin datamaskin, og det er årsaken
11780 til at jeg har kryptert harddisken på både kontormaskinen og min
11781 bærbare. Begge inneholder personopplysninger jeg ikke ønsker skal
11782 komme på avveie, den første informasjon relatert til jobben min ved
11783 Universitetet i Oslo, og den andre relatert til blant annet
11784 foreningsarbeide. Kryptering av diskene gjør at det er lite
11785 sannsynlig at dophoder som kan finne på å rappe maskinene får noe ut
11786 av dem. Maskinene låses automatisk etter noen minutter uten bruk,
11787 og en reboot vil gjøre at de ber om passord før de vil starte opp.
11788 Jeg bruker Debian på begge maskinene, og installasjonssystemet der
11789 gjør det trivielt å sette opp krypterte disker. Jeg har LVM på toppen
11790 av krypterte partisjoner, slik at alt av datapartisjoner er kryptert.
11791 Jeg anbefaler alle å kryptere diskene på sine bærbare. Kostnaden når
11792 det er gjort slik jeg gjør det er minimale, og gevinstene er
11793 betydelige. En bør dog passe på passordet. Hvis det går tapt, må
11794 maskinen reinstalleres og alt er tapt.
</p
>
11796 <p
>Krypteringen vil ikke stoppe kompetente angripere som f.eks. kjøler
11797 ned minnebrikkene før maskinen rebootes med programvare for å hente ut
11798 krypteringsnøklene. Kostnaden med å forsvare seg mot slike angripere
11799 er for min del høyere enn gevinsten. Jeg tror oddsene for at
11800 f.eks. etteretningsorganisasjoner har glede av å titte på mine
11801 maskiner er minimale, og ulempene jeg ville oppnå ved å forsøke å
11802 gjøre det vanskeligere for angripere med kompetanse og ressurser er
11803 betydelige.
</p
>
11808 <title>EU-parlamentet raner fellesskapet for musikk
</title>
11809 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/EU_parlamentet_raner_fellesskapet_for_musikk.html
</link>
11810 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/EU_parlamentet_raner_fellesskapet_for_musikk.html
</guid>
11811 <pubDate>Sun,
26 Apr
2009 08:
30:
00 +
0200</pubDate>
11812 <description><p
>Slashdot melder at EU-parlamentet har vedtatt
11813 <a href=
"http://www.europarl.europa.eu/news/expert/infopress_page/
058-
54192-
111-
04-
17-
909-
20090422IPR54191-
21-
04-
2009-
2009-false/default_en.htm
">å
11814 øke vernetiden for musikkopptak fra
50 til
70 år
</a
>, og dermed rane
11815 fellesskapet for
20 år med musikk som ville vært tilgjengelig uten
11816 bruksbegresninger. Mon tro hvor mye musikk som vil gå tapt pga. at
11817 ingen tar vare på den (opphavsrettsinnehaver er forsvunnet), mens
11818 ingen andre har lov til å kopiere og distribuere den. Mon tro hvor
11819 mange musikkstykker som ikke kan brukes uten bruksbegresninger av
11820 folket, som skulle falt i det fri men som i stedet forblir under
11821 rettighetshavers monopol. Opphavsrettslovgivingen blir mer og mer
11822 urimelig. Tenke seg til at vernetiden startet i USA med
7 år og
11823 mulighet for forlengelse med
7 år. Nå er den
95 år der, og en stor
11824 mengde verk blir foreldreløse og umulig å få tak i. Har ikke lykkes
11825 med å finne ut hvor lang opphavsretten var i utgangspunktet i Norge.
11826 I dag er den
70 år.
</p
>
11828 <p
>Jeg er glad det finnes
<a href=
"http://www.jamendo.com/
">så mye
11829 musikk tilgjengelig uten bruksbegresninger
</a
> at en kan klare seg
11830 uten musikk med bruksbegresninger.
</p
>
11835 <title>Hvor flyter Microsofts penger?
</title>
11836 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_flyter_Microsofts_penger_.html
</link>
11837 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_flyter_Microsofts_penger_.html
</guid>
11838 <pubDate>Fri,
24 Apr
2009 11:
10:
00 +
0200</pubDate>
11839 <description><p
>Dagens nyhet er at omsetningen til Microsoft for første gang er
11840 synkende. Ikke spesielt uventet med den generelle nedgangen i
11841 økonomien som vi ser verden over. Det fikk meg dog til å tenke på en
11842 ting fra noen år tilbake.
</p
>
11844 <p
>Da jeg besøkte en kamerat i Beijing sommeren
2000, ble jeg fortalt
11845 at påstanden til Microsoft om at de brakte inn enorme pengesummer til
11846 USA nok var litt overdrevet, da de fleste inntektene fra lisenssalg
11847 rundt om i verden ble kanalisert inn til skatteparadiset
11848 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/Cayman_Islands
">Cayman
11849 Island
</a
>. Jeg har aldri lykkes med å få bekreftet dette påstanden,
11850 men tok i dag en titt på hvilke selskaper som eier de norske delene av
11851 Microsoft som jeg kjenner til, dvs.
11852 <a href=
"http://www.proff.no/proff/search/companyRoles.c?freeText=microsoft
&bc=
0&c=Z001YP4Y
&org=
957485030">Microsoft
11853 Norge AS
</a
> og
11854 <a href=
"http://www.proff.no/proff/search/companyRoles.c?freeText=fast
&bc=
348&c=Z0HR5KDT
&org=
979158831">FAST,
11855 A Microsoft Subsidiary
</a
> (tidligere FAST Search
& Transfer ASA).
</p
>
11857 <p
>Førstnevnte er eid av
"Microsoft International Holdings Spain
11858 S.R.L.
", mens sistnevnte i følge Wikipedia nå eies av
11859 Microsoft-underselskapet
"MACS Holdings Limited
". Jeg har ikke klart
11860 å finne mer informasjon om noen av disse. Mon tro om noen av dem
11861 sender pengene til Cayman Island? Finner det jeg tror er
11862 <a href=
"http://www.informacion-empresas.com/Empresa_MICROSOFT-INTERNATIONAL-HOLDINGS-SPAIN.html
">informasjon
11863 om spaniaselskapet på spansk
</a
>, men jeg kan ikke lese spansk. :(
</p
>
11868 <title>Hvorfor jeg ikke bruker eFaktura
</title>
11869 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_jeg_ikke_bruker_eFaktura.html
</link>
11870 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_jeg_ikke_bruker_eFaktura.html
</guid>
11871 <pubDate>Thu,
23 Apr
2009 23:
00:
00 +
0200</pubDate>
11872 <description><p
>Telenors annonsering om å kreve
35 kroner i gebyr fra alle som
11873 ønsker papirfaktura har satt sinnene i kok, og pressedekningen så
11874 langt snakker om at eldre og folk som ikke behersker data vil få en
11875 urimelig ekstrakostnad. Jeg tror ikke jeg passer inn i noen av de
11876 kategoriene, men velger å holde meg unna eFaktura - som er det
11877 Telenor ønsker å få folk over på - pga. systemets egenskaper.
</p
>
11879 <p
>Slik jeg har sett eFaktura til forbrukere så langt, så sender
11880 selger en elektronisk beskjed til kundens bank, som legger ut
11881 informasjon om fakturaen i nettbanken for godkjenning. Personlig
11882 ville jeg sett det som mer naturlig at det gikk en elektronisk beskjed
11883 fra selger til kunde, dvs meg, og at jeg så kunne bruke den videre
11884 mot banken eller andre hvis jeg ønsket dette. Mine innkjøp og
11885 regninger er jo en sak mellom meg og mine leverandører, ikke en sak
11886 mellom min bank og mine leverandører. Kun hvis jeg ønsker å betale
11887 fakturaen skal banken involveres. En faktura bør jo inn i
11888 regnskapet, og jeg ønsker mulighet til å legge det inn der. Når
11889 fakturaen sendes til banken i stedet for meg, blir det vanskeligere.
11890 Hele eFaktura-modellen virker på meg som en umyndiggjøring av meg
11891 som kunde.
</p
>
11893 <p
>I tillegg har jeg ikke vært i stand til å finne
11894 eFaktura-formatets spesifikasjon, og det ser ut til at utsending av
11895 slike krever dyre avtaler med bankene for å få lov til å sende ut
11896 eFaktura til kunder. Jeg ser vel helst at fakturering på
11897 elektroniske formater kan gjøres f.eks. via epost eller HTTP uten å
11898 måtte betale mellommenn for retten til å lever ut en faktura, og
11899 liker rett og slett ikke dagens faktureringsmodeller.
</p
>
11904 <title>Nasjonalbiblioteket legger ut bøker på web
</title>
11905 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Nasjonalbiblioteket_legger_ut_b_ker_p__web.html
</link>
11906 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Nasjonalbiblioteket_legger_ut_b_ker_p__web.html
</guid>
11907 <pubDate>Thu,
23 Apr
2009 19:
40:
00 +
0200</pubDate>
11908 <description><p
><a href=
"http://www.aftenposten.no/kul_und/litteratur/article3042382.ece
">Aftenposten
11909 melder
</a
> at
11910 <a href=
"http://www.nb.no/aktuelt/
50_000_norske_boeker_gratis_tilgjengelig_paa_nett_helt_lovlig
">nasjonalbiblioteket
11911 og Kopinor har gjort en avtale
</a
> som gjør at eldre bøker kan gjøres
11912 digitalt tilgjengelig fra nasjonalbiblioteket mot at Kopinor får
56
11913 øre for hver side som legges ut. Utvalget er litt merkelig:
1790-,
11914 1890- og
1990-tallet. Jeg synes det er absurd hvis det er slik at
11915 Kopinor skal ha betalt for utlegging av bøker som ikke lenger er
11916 beskyttet av opphavsretten. Jeg antar her at det er mer enn
90 år
11917 siden forfatterne av bøker som ble publisert
1790-
1799 døde, slik at
11918 disse bøkene er falt i det fri og enhver kan kopiere så mye de vil fra
11919 dem uten å bryte opphavsrettsloven. Bruk av slike verk har ikke
11920 Kopinor noe med å gjøre. Jeg håper jeg har misforstått.
11921 <a href=
"http://www.nb.no/aktuelt/no_er_vi_i_gang_med_aa_digitalisere_samlingane_vaare_og_formidle_digitalt
">En
11922 melding fra nasjonalbiblioteket i
2007</a
> tyder på at tekster i det
11923 fri ikke trenger avtale med Kopinor.
</p
>
11925 <p
>Et annet problem er at bøkene kun legges ut som bildefiler, noe som
11926 vil gjøre at søketjenester ikke vil finne disse bøkene når en søker
11927 etter fragmenter i teksten. En risikerer dermed at de blir liggende
11928 på en slik måte at folk som bruker Google ikke finner dem.
</p
>
11930 <p
>Da skulle jeg heller sett at nasjonalbiblioteket gjorde alvor av
11931 sin aprilspøk, og la ut bøkene som faller i det fri
11932 fortløpende.
</p
>
11938 <title>Korrupsjon på høyeste nivå?
</title>
11939 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Korrupsjon_p__h_yeste_niv__.html
</link>
11940 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Korrupsjon_p__h_yeste_niv__.html
</guid>
11941 <pubDate>Tue,
21 Apr
2009 10:
00:
00 +
0200</pubDate>
11942 <description><p
>USAs
<a href=
"http://www.eff.org/issues/nsa-spying
">massive
11943 avlytting av egne borgere uten lov og dom
</a
> er en sak som har
11944 pågått en stund, og siste nytt i den saken er at NSAs avlytting skal
11945 ha avslørt korrupsjon mellom kongressmedlem
11946 <a href=
"http://www.house.gov/harman/
">Jane Harman
</a
> og den
11947 Israelsfremmende lobbyorganisasjon
11948 <a href=
"http://www.aipac.org/
">AIPAC
</a
>, men at etterforskningen ble
11949 stoppet av Bush-administrasjonens statsadvokat på det tidspunktet
11950 Alberto Gonzales, for å unngå å diskreditere Harman. Årsaken skal ha
11951 vært at Harman var en av de viktigste støttespillerne til NSAs
11952 avlytting i det demokratiske partiet, og en ønsket ikke å miste en
11953 viktig alliert. Hvis dette stemmer var det korrupsjon på høyeste nivå
11954 i Bush-regjeringen. Les mer i
11955 <a href=
"http://www.salon.com/opinion/greenwald/
2009/
04/
20/harman/
">en
11956 kommentar fra Glenn Greenwald
</a
>. Overvåkningshistoriene fra
11957 Sverige blir søndagskolefortellinger i sammenligning.
</p
>
11962 <title>Fildeling er lovlig - ulovlig fildeling er ulovlig
</title>
11963 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fildeling_er_lovlig___ulovlig_fildeling_er_ulovlig.html
</link>
11964 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fildeling_er_lovlig___ulovlig_fildeling_er_ulovlig.html
</guid>
11965 <pubDate>Fri,
17 Apr
2009 20:
00:
00 +
0200</pubDate>
11966 <description><p
>Jeg hadde glede av å overvære FADs lansering av
11967 <a href=
"http://www.deltemeninger.no/
">Debattsentralen
11968 deltemeninger.no
</a
> under Go Open
2009, og må si jeg ble skuffet over
11969 en kommentar fra podiet om ulovlig fildeling. Fikk ikke med meg hvem
11970 som holdt innlegget, men det startet med å snakke om ulovlig fildeling
11971 og gikk så over til å snakke om fildeling som om fildeling i seg er
11972 ulovlig. Intet er lengre fra sannheten. Fildeling er en nyttig
11973 teknologi som benyttes av NRK, Debian, Ubuntu, NUUG og andre for
11974 distribusjon av filer. Det er ingenting med denne fildelingen som
11975 gjør den ulovlig. Fildeling er i seg selv en fullt ut lovlig
11976 teknologisk anvendelse. Noe fildeling er ulovlig, og noe er lovlig.
11977 De som tror at fildeling er ulovlig har misforstått grovt. Hvorvidt
11978 den er ulovlig kommer jo an på hvem som har opphavsretten til filene
11979 som deles og hvilke bruksbegrensninger som gjelder for filene. En
11980 rekke filer er lagt ut av rettighetsinnehaver for deling på Internet,
11981 og fildeling av slike filer er fullt ut lovlig.
</p
>
11986 <title>Reprap-bygging i påsken
</title>
11987 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Reprap_bygging_i_p_sken.html
</link>
11988 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Reprap_bygging_i_p_sken.html
</guid>
11989 <pubDate>Sun,
12 Apr
2009 10:
00:
00 +
0200</pubDate>
11990 <description><p
>Vi har brukt påsken til å bygge Reprap, i håp om å ha den operativ
11991 til
<a href=
"http://www.goopen.no/
">Go Open
2009</a
> uka etter påske.
11992 Da første test med motorkjøring avslørte at motorvibrasjonene fikk
11993 skruer og muttere til å løsne, så var første punkt på programmet å
11994 skru til alle skruer slik at det ble mindre sjanse for slikt. Det er
11995 nå nesten komplett (X-aksen gjenstår, men der må det justeres litt på
11996 montering i tillegg). Må også lime Z-aksebandet. Har skaffet Loctite
11997 Super Attak Flex Gel elastisk superlim som jeg håper vil fungere til
11998 dette formålet. I prosessen har jeg blitt bitt av den sprø plasten
11999 noen ganger. Har knekket/sprukket
3 plastbiter så langt. Håper jeg
12000 får skrevet ut nye før skriveren bryter sammen pga. dette. :)
</p
>
12002 <p
>I prosessen har jeg oppdaget en svakhet med Z-aksen, og funnet en måte
12003 å jobbe meg rundt det. Etter tegningen, skal tannhjulene på Z-aksene
12004 være tett omslynget av et par stjernehjul som holder båndet mellom
12005 alle Z-aksene på plass. Problemet er at båndet er
6mm, mens alle
12006 plastdelene er
5mm brede. Det betyr at et
6mm band skal inn i et
5mm
12007 spor, noe som ikke passer spesielt godt. Jeg har løst dette ved å
12008 legge en
1mm skive mellom tannhjulene og stjernehjulene over
12009 tannhjulet, slik at det blir plass til båndet.
</p
>
12011 <p
>Skrivehodet er har vi så vidt startet på. Mari har oppdaget at
12012 hullene i baseplaten er for grunn, slik at skruen som skal inn i disse
12013 hullene ikke får plass. Har avtalt å låne en Dremel for å frese unna
12014 litt plast for å løse dette problemet. Da vi begynte å se på
12015 skrivehodet, oppdaget vi et alvorlig problem. Det varmesikre
12016 sparkelen som skal brukes til å holde varmetråden på plass er stivnet.
12017 Var ikke klar over at dette er ferskvare, men
12018 <a href=
"http://forums.reprap.org/read.php?
70,
16250">en
12019 forumposting
</a
> viser at dette er et kjent problem. Det var ikke
12020 helt enkelt å finne ut hva
"Fire cement
" heter på norsk. Mange
12021 Google-søk senere var jeg fortsatt like blank. Hadde funnet flere
12022 alternativer som kunne fungere, som eksosmonteringspasta,
12023 brannfugemasse, klebemørtel for pipe, ildmørtel og ildfast sparkel,
12024 men ingen av disse så ut til å være helt riktige for dette bruket.
12025 Fire cement håndterer temperaturer opp til
1200 grader celsius, og
12026 krever ikke utblanding i vann. Konsulterte,
12027 <a href=
"http://robot.hiof.no/node/
5">våre
12028 venner ved Høgskolen i Halden
</a
>, og det viste seg at de hadde hatt samme
12029 problem. De hadde besøkt en peisbutikk og kjøpt ildfast sparkel. Jeg
12030 sjekket med Maxbo, og de hadde noe slikt som het ovnskitt, og det ser
12031 ut til å være det norske navnet på det jeg er ute etter. Dro så innom
12032 Clas Olsson (som er nærmere meg enn Maxbo), og kjøpte
12033 <a href=
"http://www.unipak.dk/UK/stovex.html
">Stovex
</a
> ovnskitt, og
12034 er nå klar til å lage varmeelement til skrivehodet.
12035 Like før jeg dro ut for å kjøpe ovnskitt, fant jeg en
12036 <a href=
"http://blog.reprap.org/
2009/
04/by-your-powers-combined-i-am-kapton.html
">reprap-blogpost
</a
>
12037 som fortalte om et bedre vidundermiddel for å lage varmeelement,
12038 Kapton tape, men dette hadde de ikke på Clas Olsson, så det får bli
12039 til neste gang. En reprap-variant ved navn
12040 <a href=
"http://wiki.makerbot.com/plastruder-mk3
">Plastruder MK3
</a
>
12041 kommer til å bruke denne plasttypen som håndterer temperaturer mellom
12042 -
100 og +
400 grader og brukes av astronautene for å tette drakten.
</p
>
12047 <title>Fransk idiotlovforslag hinker gjennom parlamentet
</title>
12048 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fransk_idiotlovforslag_hinker_gjennom_parlamentet.html
</link>
12049 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fransk_idiotlovforslag_hinker_gjennom_parlamentet.html
</guid>
12050 <pubDate>Fri,
10 Apr
2009 00:
10:
00 +
0200</pubDate>
12051 <description><p
><a href=
"http://www.dagbladet.no/
2009/
04/
09/kultur/musikk/fildeling/tekno/
5689356/
">Dagbladet
12052 melder at det franske idiotforslaget om å kutte Internet-forbindelsen
12053 til alle som blir anklaget for å ha brutt opphavsretten
3 ganger
</a
>
12054 ble nedstemt i dag med
21 mot
15 stemmer. Vinklingen i Dagbladet er
12055 litt merkelig når en vet at det samme forslaget ble vedtatt i
12056 parlamentets andre kammer med
12 mot
4 stemmer, etter at det
12057 <a href=
"http://opendotdotdot.blogspot.com/
2009/
04/hadopi-law-passed-by-
12-votes-to-
4.html
">overraskende
12058 ble foreslått å ta saken opp til votering
22:
45 sist torsdag
</a
>,
12059 etter sigende i strid med vanlige rutiner i det franske parlamentet.
</p
>
12061 <p
>Det hele blir ennå mer komisk når et vet at
12062 <a href=
"http://www.zeropaid.com/news/
10034/political_hypocrisy_french_president_sued_for_copyright_infringement/
">presidentens
12063 parti er blitt anklaget for å ha brutt opphavsretten
</a
>. Mon tro om
12064 partet skal miste internet-forbindelsen hvis de får
2 anklager til
12065 rettet mot seg.
</p
>
12070 <title>Hva er egentlig en åpen standard?
</title>
12071 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_er_egentlig_en__pen_standard_.html
</link>
12072 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_er_egentlig_en__pen_standard_.html
</guid>
12073 <pubDate>Sat,
28 Mar
2009 10:
50:
00 +
0100</pubDate>
12074 <description><p
>Jeg møter alle slags interessante mennesker på min vei, og et møte
12075 jeg lærte mye av var å treffe på en svært kompetent IT-fyr som
12076 benektet ting jeg anser som åpenbart og selvfølgelig når det gjelder
12077 standarder. Det var interessant, da det fikk meg til å tenke litt
12078 nøyere på hvilke mekanismer som ligger til grunn for at noe oppfattes
12079 som en standard. Det hele startet med arbeid rundt integrering av NSS
12080 LDAP mot Active Directory, og problemer som oppstår pga. at Active
12081 Directory ikke følger LDAP-spesifikasjonen som dokumentert i RFCer fra
12082 IETF (konkret, AD returnerer kun et subset av attributter hvis det er
12083 mer enn
1500 atributter av en gitt type i et LDAP-objekt, og en må be
12084 om resten i bolker av
1500). Jeg hevdet måten dette ble gjort på brøt
12085 med LDAP-spesifikasjonen, og henviste til hvor i LDAP-spesifikasjonen
12086 fra IETF det sto at oppførselen til AD ikke fulgte
12087 LDAP-spesifikasjonen. AD-spesialisten overrasket meg da ved å
12088 fortelle at IETF var ikke de som definerte LDAP-spesifikasjonen, og at
12089 Active Directory ikke brøt den virkelige LDAP-spesifikasjonen som han
12090 mente lå til grunn. Jeg ble spesielt overrasket over denne
12091 tilnærmingen til problemstillingen, da til og med Microsoft så vidt
12092 jeg kan se anerkjenner IETF som organisasjonen som definerer
12093 LDAP-spesifikasjonen. Jeg fikk aldri spurt hvem han mente sto bak den
12094 egentlige LDAP-spesifikasjonen, da det var irrelevant for problemet vi
12095 måtte løse (få Linux og AD til å fungere sammen). Dette møtet
12096 fortalte meg uansett at det ikke er gitt at alle aktører er enige om
12097 hva en standard er, og hva som er kilden til en gitt standard. Det er
12098 vanskelig å enes om felles standarder før en først enes om hvem som
12099 bestemmer hva en gitt standard innebærer.
</p
>
12101 <p
>Hva er så en standard? I sin abstrakte form er det noe å samles
12102 om. På engelsk er en av betydningene fane brukt i krig, du vet, den
12103 type fane en samlet seg rundt på kamplassen i riddertiden. En
12104 standard definerer altså et felleskap, noen som har noe felles. Det
12105 er naturligvis mange måter å utgjøre et felleskap på. En kan
12106 f.eks. enes om å gjøre alt slik som Ole gjør det, og dermed si at Oles
12107 oppførsel er standard. Hver gang Ole endrer oppførsel endrer også
12108 standarden seg uten noe mer organisering og prosedyre. En variant av
12109 dette er å gjøre slik som Ole har gjort det i stedet for slik Ole til
12110 enhver til gjør noe. Dette er ofte litt enklere å forholde seg til,
12111 da en slipper å sjekke med Ole hver gang for å vite hvordan ting skal
12112 gjøres nå, men hvis det Ole gjorde noe dumt den gang en bestemte seg
12113 for å følge Ole, så er det vanskeligere å få endret oppførsel for å
12114 unngå dette dumme.
</p
>
12116 <p
>En kan også ta det et skritt videre, og istedet for å basere seg på
12117 enkeltpersoners oppførsel sette seg ned og bli enige om hvordan en
12118 skal gjøre ting, dvs. lage et felleskap basert på konsensus. Dette
12119 tar naturligvis litt mer tid (en må diskutere ting i forkant før en
12120 kan sette igang), men det kan bidra til at den oppførselen en
12121 planlegger å benytte seg av er mer gjennomtenkt. Det ender også
12122 typisk opp med en beskrivelse av ønsket oppførsel som flere kan forstå
12123 - da flere har vært involvert i å utarbeide beskrivelsen.
</p
>
12125 <p
>Dette er dessverre ikke alt som trengs for å forstå hva en åpen
12126 standard er for noe. Der alle kan se på hvordan folk oppfører seg, og
12127 dermed har valget om de vil oppføre seg likt eller ikke, så er det
12128 endel juridiske faktorer som gjør det hele mer komplisert -
12129 opphavsretten og patentlovgivningen for å være helt konkret. For å gi
12130 et eksempel. Hvis noen blir enige om å alltid plystre en bestemt
12131 melodi når de møtes, for å identifisere hverandre, så kan
12132 opphavsretten brukes til å styre hvem som får lov til å gjøre dette.
12133 De har standardisert hvordan de kjenner igjen alle som følger denne
12134 standarden, men ikke alle har nødvendigvis lov til å følge den.
12135 Musikk er opphavsrettsbeskyttet, og fremføring av musikk i
12136 offentligheten er opphavsmannens enerett (dvs. et monopol). Det vil i
12137 sin ytterste konsekvens si at alle som skal plystre en
12138 opphavsrettsbeskyttet melodi i det offentlige rom må ha godkjenning
12139 fra opphavsmannen. Har en ikke dette, så bryter en loven og kan
12140 straffes. Det er dermed mulig for opphavsmannen å kontrollere hvem
12141 som får lov til å benytte seg av denne standarden. En annen variant
12142 er hvis en standard er dokumentert, så er dokumentet som definerer
12143 standarden (spesifikasjonen) beskyttet av opphavsretten, og det er
12144 dermed mulig for rettighetsinnehaver å begrense tilgang til
12145 spesifikasjonen, og slik styre hvem som kan ta i bruk standarden på
12146 den måten.
</p
>
12148 <p
>Der opphavsretten innvilger et monopol på kunstneriske uttrykk med
12149 verkshøyde, innvilger patentlovgivningen monopol på ideer. Hvis en
12150 slik patentert idé (fortrinnsvis uttrykt i en teknisk innretning, men
12151 det er kompliserende faktorer som gjør at det ikke er et krav) trengs
12152 for å ta i bruk en standard, så vil den som innehar patent kunne styre
12153 hvem som får ta i bruk standarden. Det er dermed ikke gitt at alle
12154 kan delta i et standard-felleskap, og hvis de kan delta, så er det
12155 ikke sikkert at det er på like vilkår. F.eks. kan rettighetsinnehaver
12156 sette vilkår som gjør at noen faller utenfor, det være seg av
12157 finansielle, avtalemessige eller prinsipielle årsaker. Vanlige slike
12158 vilkår er
"må betale litt for hver kunde/bruker
" som utelukker de som
12159 gir bort en løsning gratis og
"må gi fra seg retten til å håndheve
12160 sine egne patentrettigheter ovenfor rettighetshaver
" som utelukker
12161 alle som ønsker å beholde den muligheten.
</p
>
12163 <p
>En åpen standard innebærer for meg at alle kan få innsikt i en
12164 komplett beskrivelse av oppførsel som standarden skal dekke, og at
12165 ingen kan nektes å benytte seg av standarden. Noen mener at det
12166 holder at alle med tilstrekkelig finansiering kan få tilgang til
12167 spesifikasjonen og at en kun har finansielle krav til bruk.
12168 Pga. denne konflikten har et nytt begrep spredt seg de siste årene,
12169 nemlig fri og åpen standard, der en har gjort det klart at alle må ha
12170 komplett og lik tilgang til spesifikasjoner og retten til å gjøre bruk
12171 av en standard for at en standard skal kunne kalles fri og åpen.
</p
>
12176 <title>Vitenskapens dogmer...
</title>
12177 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vitenskapens_dogmer___.html
</link>
12178 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vitenskapens_dogmer___.html
</guid>
12179 <pubDate>Fri,
27 Mar
2009 11:
30:
00 +
0100</pubDate>
12180 <description><p
>Handspåleggere og andre tilhengere av ikke-etterprøvbar medisin,
12181 samt de som mener at verden ikke utviklet seg i henhold til
12182 evolusjonsteorien, hevder ofte at vitenskapen er dogmatisk og at
12183 vitenskapsfolk velger å ignorere alt vitenskapsfolk ikke kan
12184 forklare. Intet kunne være lenger fra sannheten. En interessant
12185 observasjon dog, er hvilke
"dogmer
" som ligger til grunn for
12186 vitenskapen. Her er et forsøk på å nevne noen av de grunnleggende
12187 antagelsene som legges til grunn.
</p
>
12189 <p
>Først og fremst ligger det til grunn en tro om at verden,
12190 verdensrommet og universet har de samme egenskapene overalt. Dvs. at
12191 en ikke tror at virkeligheten oppfører seg forskjellig f.eks. på
12192 jorden og i verdensrommet. Dette er ingen selvfølgelig antagelse, da
12193 f.eks. de gamle grekerne antok at virkeligheten var forskjellig på
12194 jorden og i himmelen. Antagelsen om at virkeligheten oppfører seg
12195 etter de samme
"reglene
" overalt skjøt først fart etter
12196 middelalderen.
</p
>
12198 <p
>Når en så har begynt å tro at virkeligheten oppfører seg likt
12199 overalt, så kan en begynne å tro at det er mulig å observere
12200 virkeligheten, og ut fra observasjoner kunne finne en forklaring, et
12201 sett med
"regler
", som kan brukes til å forutse hva som kommer til å
12202 skje i fremtiden basert på observasjoner gjort i fortiden. Eksempler
12203 på dette er at en kan beregne hvor lang tid en sten som er sluppet
12204 ned fra et hus vil bruke før den treffer bakken (og ikke tror at den
12205 i noen tilfeller vil fly oppover i stedet for nedover). En kan altså
12206 lage en mental modell over sammenhenger i virkeligheten, og bruke
12207 denne modellen til å, enten ved hjelp av logiske argumentasjonsrekker
12208 eller matematiske beregninger, forklare hva som kommer til å skje.
12209 Hvis modellen viser seg å fungere bra for observasjoner i dag, så
12210 kan en på tilsvarende vis beregne eller logisk sette sammen hva som
12211 har foregått i fortiden som ledet frem til det vi kan observere i
12214 <p
>Sist, men ikke minst, så tror vitenskapsfolk på at det er mulig
12215 å observere virkeligheten, og å tro på disse observasjonene
12216 (innenfor rimelig feilmargin som følger av måten observasjonen er
12217 gjort på). En tror altså ikke på at noen bakenfor virkeligheten
12218 forsøker å lure oss til å observere noe som ikke eksisterer. Det
12219 er naturligvis umulig (eller kanskje til nød svært vanskelig) å
12220 motbevise at vi lever i Matrix-aktige omgivelser, der vi observerer
12221 noe som eksisterer kun som en simulering i datamaskiner. Det at noe
12222 er umulig å motbevise gjør dog ikke at det blir spesielt interessant
12223 å ta utgangspunkt i. Det er antagelig ikke grenser for hvor mange
12224 måter det er mulig å tenke seg at vi blir lurt til å oppleve en
12225 virkelighet som
"egentlig
" ikke eksisterer, men i og med at den
12226 eksisterer for oss, så er det i hovedsak et filosofisk spørsmål om
12227 hva det betyr å eksistere. Det er ikke spesielt relevant for
12228 vitenskapen, som altså tar utgangspunkt i at den virkeligheten vi
12229 observerer eksisterer, virker likt overalt, og kan forstås med logikk
12230 og matematikk.
</p
>
12232 <p
>Det kan virke som om de som hevder at vitenskapen er ute av stand
12233 til å ta inn over seg Snåsamannens evner, homeopatiske
12234 forklaringsmodeller og en skapende gud, ikke tror på det samme som
12235 vitenskapsfolk. De kan ikke tro at den virkeligheten vi observerer
12236 eksisterer, virker likt overalt, og kan forstås med logikk og
12237 matematikk. Mitt problem med å tro på på det samme, er at hvis
12238 disse forutsetningene ikke ligger til grunn, så er det ingen grenser
12239 for hva en kan komme opp med av ideer til hvordan virkeligheten
12240 fungerer. Både Harry Potters magi, kreasjonistenes allmektige
12241 skaper, det flygende spagettimonsteret, Snåsamannens helbredelser,
12242 Haitis voodo, samenes ganding og middelalderens hekserier blir like
12243 gyldige. Jeg tror ikke noen av disse er spesielt sannsynlige, og
12244 velger derfor å ta utgangspunkt i vitenskapens rammer for hvordan
12245 virkeligheten skal forstås. For å sitere en reklamekampanje fra
12246 England: Vitenskap sender deg til månen. Religion sender deg inn i
12247 skyskrapere. Takke meg til en tur til månen.
</p
>
12252 <title>Første reprap-integreringsforsøk - Z-aksen beveger seg
</title>
12253 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_reprap_integreringsfors_k___Z_aksen_beveger_seg.html
</link>
12254 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_reprap_integreringsfors_k___Z_aksen_beveger_seg.html
</guid>
12255 <pubDate>Thu,
19 Mar
2009 22:
15:
00 +
0100</pubDate>
12256 <description><p
>I går tok jeg mot til meg, og løste problemet med
12257 z-aksen ved å borre i delen som manglet feste mot tannjulet som
12258 skal drive z-aksereimen. Dermed var det klart for å montere
12259 z-akse-akslingen på motoren og komme et steg videre med
12260 reprap-monteringen. Prøvekjørte den i dag med
12261 testprogrammet til stepmotoren, og kunne glad konstatere at det hele
12262 fungerte. I hvert fall når stepmotoren ikke forsøkte
12263 å snurre for raskt rundt. Ved høy hastighet roterte
12264 ikke akslingen i det hele tatt. Motoren ble bare stående
12265 å vibrere. Usikker på hvorfor, men antar motoren ikke
12266 har nok kraft til å få hele akslingen til å
12267 rotere så raskt. Denne øvelsen avslørte dog et
12268 annet problem med monteringen så langt. Under testingen
12269 begynte skruer og muttere å ry ned fra ulike deler av
12270 reprap-konstruksjonen. Jeg har ikke skrudd alt hard nok sammen til
12271 å tåle slike vibrasjoner. Tror en
5-
6 skruver og/eller
12272 muttere løsnet. Brukte ganske lang tid på å
12273 finne ut hvor det manglet deler og skru ting sammen igjen. Antar alt
12274 må strammes skikkelig til før første
12275 utskrift.
</p
>
12277 <p
>Neste steg er å få laget z-aksebåndet. Der trenger jeg
12278 egnet lim og en konstruksjon for å klemme bandet sammen under
12280 <a href=
"http://reprap.org/bin/view/Main/AssemblingDarwinMachinery#Z_belt
">beskrevet
12281 på reprap-wikien
</a
>. Er blitt tipset om svart superlim som er
12282 elastisk også etter at det tørket, og dro ned til Small Size
12283 Hobbyland på Lilletorget som skulle ha slikt, men da jeg var innom
12284 fikk jeg høre at de ikke lenger hadde slikt lim. Må finne ut
12285 hvor i Oslo jeg kan skaffe slikt. Kanskje Panduro har? Vet ikke hva
12286 limet egentlig heter, så det er vanskelig å søke på nett.
</p
>
12291 <title>Avisene i endring
</title>
12292 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Avisene_i_endring.html
</link>
12293 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Avisene_i_endring.html
</guid>
12294 <pubDate>Sun,
15 Mar
2009 22:
15:
00 +
0100</pubDate>
12295 <description><p
>Jeg kom over bloggposten
12296 "<a href=
"http://www.shirky.com/weblog/
2009/
03/newspapers-and-thinking-the-unthinkable/
">Newspapers
12297 and Thinking the Unthinkable
</a
>" som jeg synes forklarer godt hva som
12298 skjer med aviser, og fikk meg til å tenke litt rundt andre utdøende
12299 forretningsmodeller basert på å løse problemer som ikke lenger
12300 eksisterer. Det blir spennende å se hva vi ender opp med.
</p
>
12305 <title>En skam at det ikke finnes ordrett referat fra norske domstoler
</title>
12306 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/En_skam_at_det_ikke_finnes_ordrett_referat_fra_norske_domstoler.html
</link>
12307 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/En_skam_at_det_ikke_finnes_ordrett_referat_fra_norske_domstoler.html
</guid>
12308 <pubDate>Fri,
13 Mar
2009 18:
00:
00 +
0100</pubDate>
12309 <description><p
>Advokatene jobber i disse dager hardt for å bli kvitt juryordningen
12310 fra norske domstoler. Det har de forsåvidt jobbet med i mange år.
12311 Personlig tror jeg det er å starte i feil ende, og en dårlig ide.
</p
>
12313 <p
>Visst du at det ikke lages ordrett referat fra norske domstoler?
12314 Det er ingen som skriver ned alt som sies i en norsk rettsal slik en
12315 ser i TV-serier fra USA. Det som publiseres er dommerens
12316 oppsummering, og alt som ikke blir med i den oppsummeringen er det
12317 vanskelig å få dokumentert i ettertid. Konsekvensen er at en kan
12318 lyve så mye en vil fra vitneboksen uten å bli tatt for det i
12319 ettertid, hvis dommeren ikke syntes det som ble sagt var så
12320 interessant at det ble med i dokumentet som dokumenterer
12321 domsavsigelsen. Mens alt som sies fra Stortingets talerstol er
12322 tilgjengelig på web etter kort tid for kontroll og kritikk, er det
12323 ingen tilsvarende mulighet for det som sies fra vitneboksen i en norsk
12324 domstol. Kan dette føre til at en sak varer lengre enn nødvendig i
12325 rettssystemet? Jeg tror det, og synes det er en skam at det ikke
12326 publiseres ordrette referater fra norske rettsaler.
</p
>
12328 <p
>En relatert observasjon er at det i utvalgte deler av landet
12329 eksperimenteres med lydopptak fra rettsalen, men disse opptakene er
12330 kun tilgjengelig for dommeren til hjelp når oppsummeringen skrives.
12331 Jeg synes som et minimum at disse lydopptakene som en regel burde vært
12332 publisert offentlig på web.
</p
>
12337 <title>Testing av reprap-elektronikken igang
</title>
12338 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Testing_av_reprap_elektronikken_igang.html
</link>
12339 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Testing_av_reprap_elektronikken_igang.html
</guid>
12340 <pubDate>Thu,
12 Mar
2009 16:
00:
00 +
0100</pubDate>
12341 <description><p
>Lenge siden det var en oppdatering av status for min
3D-skriver og
12342 i mellomtiden har det skjedd en god del. Reprap-en er nesten ferdig
12343 montert, og elektronikken er også nesten ferdig loddet. Det ser ut
12344 til at bits-from-bytes sitt byggesett versjon
2.01 hadde noen småfeil,
12345 der en del manglet og en annen hadde suboptimalt design. Jeg løser
12346 antagelig det ene problemet med å borre noen ekstra hull til skruver i
12347 en plastdelen som trenger å festes. Det andre problemet håper jeg å
12348 få hjelp fra Audun Vaaler ved Høgskolen i Østfold til å løse.
12349 Høgskolen er igang med å bygge en tilsvarende reprap i versjon
2.0, og
12350 er kommet litt lenger enn meg. De kan forhåpentligvis skrive ut den
12351 delen jeg mangler på denne.
</p
>
12353 <p
>Når det gjelder elektronikken, så er mye allerede loddet sammen av
12354 min venn Anders Rosnes, som har mer peiling på elektronikk og lodding
12355 enn meg. Jeg fikk i dag testet
12356 <a href=
"http://reprap.org/bin/view/Main/Stepper_Motor_Driver_1_1
">stepper
12357 motordriveren (v1.1)
</a
>, og det fungerte. Jeg møtte et lite problem
12358 med strømforsyningen, en standard ATX-strømforsyning som nektet å
12359 fungere før jeg hadde satt en ledning mellom GRD og PS_ON som
12361 <a href=
"http://dev.www.reprap.org/bin/view/Main/PCPowerSupply
">reprap-sidene
12362 om PC-strømforsyninger
</a
>. Jeg møtte også et annet problem med
12363 Arduino-programvaren. Versjon
0013 fungerer visst ikke på
12364 Debian/Etch. Den kompilerte binæren ble på
0 bytes. En side jeg fant
12366 <a href=
"http://www.arduino.cc/cgi-bin/yabb2/YaBB.pl?num=
1234153046/
5">tipset
12367 meg
</A
> om at en nedgradering
12368 til
<a href=
"http://arduino.googlecode.com/files/arduino-
0012-linux.tgz
">versjon
12369 0012</a
> kunne løse problemet, og endelig ser jeg motorakslingen
12370 snurre. Nå er det å koble sammen mekanikk og elektronikk for å se om
12371 reprap-en kvikner til.
</p
>
12376 <title>Frikanalen og jul i studentrådet
</title>
12377 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_og_jul_i_studentr_det.html
</link>
12378 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_og_jul_i_studentr_det.html
</guid>
12379 <pubDate>Wed,
11 Mar
2009 23:
40:
00 +
0100</pubDate>
12380 <description><p
>I går
12381 <a href=
"http://lists.nuug.no/pipermail/interesserte/
2009-March/
000387.html
">lanserte
</a
>
12383 <a href=
"http://www.frikanalen.no
">Frikanalen
</a
> med
12384 <a href=
"http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi
">åpne
12385 standarder
</a
>, og resultatet av noen intense uker med arbeide kunne
12386 endelig presenteres. Jeg har tro på åpen kanalkonseptet som
12387 Frikanalen er et eksempel på, der borgerne får anledning til å
12388 kringkaste sitt syn på en åpen og demokratisk måte. Jeg er veldig
12389 glad vi har fått gjort kanalen tilgjengelig i Ogg Theora, slik at alle
12390 kan få tilgang til opptakene på web, og slipper å måtte installere MS
12391 Silverlight for å spille av opptakene.
</p
>
12393 <p
>Frikanalen har en brokete historie, og dagens inkarnasjon er ikke
12394 helt slik foreningen Åpen kanal planla det for mange år siden, noe som
12395 er bakgrunnen for at det fredag
13. mars
2009 kl
09:
00 starter en
12396 rettsak i Oslo tingrett der Kringkasterforeningen (tidligere
12397 foreningen Åpen kanal) har saksøkt kulturdepartementet over
12398 konsesjonsvilkårene til Frikanalen. Jeg er spent på resultatet.
</p
>
12400 <p
>I arbeidet med Frikanalen med åpne standarder, så har vi hatt glede
12401 av å se en rekke av innslagene som er tilgjengelig. Her er mye
12402 religiøst sludder, fra
12403 <a href=
"http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=
720">vandring
12404 i jerusalem
</a
> via
12405 <a href=
"http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=
779">religiøst
12406 vinklede nyheter
</a
> til
12408 href=
"http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=
2077">kreasjonisk
12409 retorikk
</a
>, men også fine
12410 <a href=
"http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=
407">dokumentarer
12411 om redningsselskapet
</a
> og
12412 <a href=
"http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=
2204">interessante
12413 tegneserieanmeldelser
</a
>. Det jeg derimot har hatt størst glede av,
12416 <a href=
"http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=
1556">jul
12417 i studentrådet
</a
>, der hver episode var en fest å se på. Jeg håper
12418 NUUG lykkes med å få ut sine opptak med like stor suksess.
</p
>
12423 <title>Lisensvalg for NUUG-opptakene endelig på plass
</title>
12424 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lisensvalg_for_NUUG_opptakene_endelig_p__plass.html
</link>
12425 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lisensvalg_for_NUUG_opptakene_endelig_p__plass.html
</guid>
12426 <pubDate>Fri,
6 Mar
2009 21:
20:
00 +
0100</pubDate>
12427 <description><p
>Etter mange års meditasjon over temaet, har NUUG endelig klart å
12428 bestemme seg for hvilken lisens vi skal bruke på videoopptakene som
12429 gjøres av NUUGs videogruppe. Ole Kristian har annonsert at lisensen
12430 blir
<a href=
"http://creativecommons.org/licenses/by-sa/
3.0/no/
">Creative
12431 Commons Navngivelse-Del på samme vilkår
3.0 Norge
</a
>. Jeg er veldig
12432 glad for at denne saken endelig er landet. Lisensen for opptaket til
12433 Stallman-foredraget ble en annen pga. at lisensvalget ikke var avklart
12434 på forhånd og IFI og PING ønsket CC-BY-ND, og må ses på som et unntak
12435 i denne sammenhengen.
</p
>
12440 <title>Teknisk program for Go Open
2009 er nesten ferdig
</title>
12441 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Teknisk_program_for_Go_Open_2009_er_nesten_ferdig.html
</link>
12442 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Teknisk_program_for_Go_Open_2009_er_nesten_ferdig.html
</guid>
12443 <pubDate>Thu,
5 Mar
2009 22:
30:
00 +
0100</pubDate>
12444 <description><p
>Etter lang tids jobbing begynner endelig programmet til det
12445 tekniske sporet på konferansen
<a href=
"http://www.goopen.no/
">Go Open
12446 2009</a
> å bli ferdig. Det blir
9 punkter på programmet, og etter alt
12447 å dømme blir det disse
9:
</p
>
12451 <li
>"Open Telephony: A solution greater than the sum of its parts
" med
12452 Jon
"maddog
" Hall
</li
>
12453 <li
>OpenSolaris-relatert med Ian Murdock fra SUN
</li
>
12454 <li
>"The inner workings of the OpenStreetmap project and the
12455 technology used
" med Andy Allan
</li
>
12456 <li
>Coreboot-relatert med Peter Stuge
</li
>
12457 <li
>"Gratis værdata fra Meteorologisk institutt
" med Trond Michelsen
</li
>
12458 <li
>RRDtool/Nagios-relatert med Tobias Oetiker
</li
>
12459 <li
>"Developers guide to server-side productivity and fun using open
12460 source platforms and frameworks
" med en gjeng folk fra
12461 JavaBin-miljøet
</li
>
12462 <li
>"G(et)it Nå!
" med Marcus Ramberg
</li
>
12463 <li
>Om kontrolltelling av valgresultater med fri programvare med Mitch
12464 Trachtenberg
</li
>
12468 <p
>De siste bekreftelsene og overskrifter mangler og kommer
12469 forhåpentlig på plass før mandag, men jeg håper dette blir et program
12470 flere enn meg vil sette pris på. Jeg gleder meg i hvert fall
12476 <title>Kart over overvåkningskamera i Norge
</title>
12477 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kart_over_overv_kningskamera_i_Norge.html
</link>
12478 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kart_over_overv_kningskamera_i_Norge.html
</guid>
12479 <pubDate>Sun,
15 Feb
2009 22:
30:
00 +
0100</pubDate>
12480 <description><p
>I regi av
12481 <a href=
"http://www.personvern.no/
">personvernforeningen
</a
> har jeg
12483 <a href=
"http://personvern.no/wiki/index.php/Kameraovervåkning
">et
12484 kart over overvåkningskamera i Norge
</a
>. Bakgrunnen er at det etter
12485 min mening bærer galt avsted med den massive overvåkningen som
12486 finner sted i Norge i dag, og at flere og flere overvåkningskamera
12487 gjør det vanskeligere og vanskeligere å gå igjennom livet uten at
12488 små og store brødre trenger inn i ens private sfære. Datatilsynet
12489 har et register over kameraovervåkning, men det viser seg å være
12490 ubrukelig både til å finne ut hvor det er kamera plassert, og til å
12491 sjekke om et kamera en kommer over er registrert. Dette nye kartet
12492 fikser en av disse manglene, men det vil fortsatt være umulig å vite
12493 om et kamera er registrert etter lovens krav eller ikke. Pr. nå er
12494 22 kamera i Oslo registrert, og det trengs flere til å registrere
12495 alle. Informasjonen registreres direkte inn i
<a
12496 href=
"http://www.openstreetmap.org/
">OpenStreetmap
</a
>, så hentes det
12497 automatisk over i spesialkartet.
</p
>
12502 <title>Endelig er Debian Lenny gitt ut
</title>
12503 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Endelig_er_Debian_Lenny_gitt_ut.html
</link>
12504 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Endelig_er_Debian_Lenny_gitt_ut.html
</guid>
12505 <pubDate>Sun,
15 Feb
2009 11:
50:
00 +
0100</pubDate>
12506 <description><p
>Endelig er
<a href=
"http://www.debian.org/
">Debian
</a
>
12507 <a href=
"http://www.debian.org/News/
2009/
20090214">Lenny
</a
> gitt ut.
12508 Et langt steg videre for Debian-prosjektet, og en rekke nye
12509 programpakker blir nå tilgjengelig for de av oss som bruker den
12510 stabile utgaven av Debian. Neste steg er nå å få
12511 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
> /
12512 <a href=
"http://wiki.debian.org/DebianEdu/
">Debian Edu
</a
> ferdig
12513 oppdatert for den nye utgaven, slik at en oppdatert versjon kan
12514 slippes løs på skolene. Takk til alle debian-utviklerne som har
12515 gjort dette mulig. Endelig er f.eks. fungerende avhengighetsstyrt
12516 bootsekvens tilgjengelig i stabil utgave, vha pakken
12517 <tt
>insserv
</tt
>.
</p
>
12522 <title>Første vellykkede videostrøm fra NUUG
</title>
12523 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_vellykkede_videostr_m_fra_NUUG.html
</link>
12524 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_vellykkede_videostr_m_fra_NUUG.html
</guid>
12525 <pubDate>Wed,
11 Feb
2009 06:
30:
00 +
0100</pubDate>
12526 <description><p
>Jeg ble glad for å se under
12527 <a href=
"http://www.nuug.no/aktiviteter/
20090210-compiz/
">gårdagens
12528 medlemsmøte
</a
> i NUUG Oslo at utsending av live-video fra møtet
12529 fungerte for første gang. Forrige gang ble det ved en teknisk tabbe
12530 sendt video uten lyd. Vi kan takke Ole Kristian Lien og resten av
12531 videogruppen i NUUG for at nå NUUG-medlemmer over det ganske land
12532 kunne se foredraget samtidig med oss i Oslo. Vi opplevde til og med
12533 under møtet å motta spørsmål via IRC som ble besvart der og da.
12534 Opptaket publiseres så snart det er kopiert over til NUUGs
12535 webserver og komprimert.
</p
>
12540 <title>Min reprap tar sakte form
</title>
12541 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Min_reprap_tar_sakte_form.html
</link>
12542 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Min_reprap_tar_sakte_form.html
</guid>
12543 <pubDate>Tue,
3 Feb
2009 13:
30:
00 +
0100</pubDate>
12544 <description><p
>Min reprap begynner å ta form. Den er nå kommet så langt at den er
12545 blitt en kubisk ramme. Z-aksen er montert men ikke kalibrert, og det
12546 hele er klart for litt enkel testing. Har møtt på to problemer som
12547 blokkerer videre montering, men har oppnått kontakt med Audun Vaaler
12548 ved Høgskolen i Østfold som forteller at de er nesten ferdig med et
12549 tilsvarende byggesett som det jeg tar utgangspunkt i, og håper de kan
12550 forklare hvordan de kom rundt problemene. De to problemene er
12551 relatert til Z-aksen og Y-aksen.
</p
>
12553 <p
>For Z-aksen, er det et stjernehjul som festes på motoraksen ved
12554 tannjulet som driver z-aksebåndet og som skal holde båndet på plass.
12555 Problemet med det nederste stjernejulet er at det er helt løst, og
12556 blir liggende på motoren
5 mm nedenfor tannjulet, i stedet for å ligge
12557 inntil tannjulet slik det skal. Mulig løsningen er å borre i
12558 stjernehjulet, eller lime det fast.
</p
>
12560 <p
>For Y-aksen, er det en plastdel som ser ut til å mangle som skulle
12561 dekket to skruver som kommer i veien for kraftoverføringsmekanismen
12562 fra motoren til selve aksen, slik at mekanismen kan snurre fritt.
</p
>
12564 <p
>Når det gjelder elektronikken til min reprap, så er min gode venn
12565 Anders Rosnes igang med å lodde sammen delene og han forteller at
12566 koblingsbordet for Arduino er klart, og en temperatursensor og en
12567 optoswitch er også klar. Gleder meg til å teste dem. Må bare finne
12568 ut hvordan jeg laster opp firmware i Arduino-en. :)
</p
>
12570 <p
>Når det gjelder NUUGs reprap-prosjekt, så er det framgang og Ole
12571 Kristian, Tollef og Ketil besøke IFI for å få fortgang i produksjon av
12572 plastdeler, og Ole Kristian forteller at han har funnet en kilde til
12573 de fleste metalldelene. Gleder meg til å se resultaten av det
12574 arbeidet.
</p
>
12579 <title>Norge trenger en personvernforening
</title>
12580 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Norge_trenger_en_personvernforening.html
</link>
12581 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Norge_trenger_en_personvernforening.html
</guid>
12582 <pubDate>Sun,
1 Feb
2009 18:
35:
00 +
0100</pubDate>
12583 <description><p
>De siste årene har jeg forsøkt å få liv i
12584 <a href=
"http://www.personvern.no/
">foreningen Personvern i Norge
</a
>. Norge
12585 trenger en organisasjon som jobber med å sette personvern på agendaen
12586 og som kan være en motvekt til de mange som gjerne raderer bort
12587 personvernet av behagelighetshensyn eller ut fra villfarelsen om at en
12588 får økt sikkerhet av å redusere personvernet. Foreløbig har det ikke
12589 lykkes å få på plass kritisk masse av interesserte på epostlisten, og
12590 nå tror jeg det er på tide å endre tilnærming. I stedet for å forsøke
12591 å rekruttere folk til epostlisten og håpe at når nok folk er samlet
12592 vil noen ta initiativ og sørge for at det begynner å skje ting, så
12593 tror jeg det er en ide å ta utgangspunkt i de som er der i dag og
12594 sette sammen et interrimstyre. Forslaget er sendt til epostlisten, så
12595 nå får vi se om noen er enig.
</p
>
12600 <title>Intellektuelt privilegium - et bedre IP-begrep
</title>
12601 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Intellektuelt_privilegium___et_bedre_IP_begrep.html
</link>
12602 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Intellektuelt_privilegium___et_bedre_IP_begrep.html
</guid>
12603 <pubDate>Sun,
1 Feb
2009 15:
06:
00 +
0100</pubDate>
12604 <description><p
>Ofte brukes intellektuell eiendom som samlebegrep for opphavsrett,
12605 patenter, varemerker og forretningshemmeligheter. Problemet med dette
12606 begrepet er at det er svært misvisende. For det første er ingen av de
12607 begrensede monopolene det her er snakk om som kan kalles eiendom, og
12608 for det andre er egenskapene til de ulike monopolene så forskjellige
12609 at det er mer tilslørende enn opplysende å gruppere dem sammen i et
12610 sekkebegrep. Blant annet Richard Stallman har
12611 <a href=
"http://www.gnu.org/philosophy/not-ipr.html
">skrevet litt om dette
</a
>.
</p
>
12613 <p
>I dag kom jeg over
12614 <a href=
"http://blogs.sun.com/webmink/entry/intellectual_privilege
">en
12615 bloggpost fra Simon Phipps
</a
> som foreslår å bruke intellektuelt
12616 privilegium som begrep i stedet, da det gjør det klarere at det ikke
12617 er snakk om eiendom, men et tidsbegrenset monopol. Simon Phipps
12618 forteller videre at noen jobber med å skrive
12619 <a href=
"http://www.intellectualprivilege.com/book.html
">en bok med
12620 tittel Intellectual Privilege
</a
>, og at boken er anbefalt av Lawrence
12621 Lessig. Jeg tror jeg skal begynne å bruke begrepet intellektuelt
12622 privilegium når jeg snakker om opphavsrett, patenter, varemerker og
12623 forretningshemmeligheter framover.
</p
>
12628 <title>Fri og åpen standard, slik Digistan ser det
</title>
12629 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html
</link>
12630 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html
</guid>
12631 <pubDate>Sat,
31 Jan
2009 23:
10:
00 +
0100</pubDate>
12632 <description><p
>Det er mange ulike definisjoner om hva en åpen standard er for noe,
12633 og NUUG hadde
<a href=
"http://www.nuug.no/dokumenter/standard-presse-def-
200506.txt
">en
12634 pressemelding om dette sommeren
2005</a
>. Der ble definisjonen til
12635 <a href=
"http://www.aaben-standard.dk/
">DKUUG
</a
>,
12636 <a href=
"http://europa.eu.int/idabc/servlets/Doc?id=
19529">EU-kommissionens
12637 European Interoperability Framework ( side
9)
</a
> og
12638 <a href=
"http://www.teknologiradet.no/files/
7polert_copy.htm
">teknologirådet
</a
> omtalt.
</p
>
12640 <p
>Siden den gang har regjeringens standardiseringsråd dukket opp, og de
12641 ser ut til å har tatt utgangspunkt i EU-kommisjonens definisjon i
12642 <a href=
"http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/kampanjer/standardiseringsradet/arbeidsmetodikk.html?id=
476407">sin
12643 arbeidsmetodikk
</a
>. Personlig synes jeg det er en god ide, da
12644 kravene som stilles der gjør at alle markedsaktører får like vilkår,
12645 noe som kommer kundene til gode ved hjelp av økt konkurranse.
</p
>
12647 <p
>I sommer kom det en ny definisjon på banen.
12648 <a href=
"http://www.digistan.org/
">Digistan
</a
> lanserte
12649 <a href=
"http://www.digistan.org/open-standard:definition
">en
12650 definisjon på en fri og åpen standard
</a
>. Jeg liker måten de bryter
12651 ut av diskusjonen om hva som kreves for å kalle noe en åpen standard
12652 ved å legge på et ord og poengtere at en standard som er både åpen og
12653 fri har noen spesielle krav. Her er den definisjonen etter rask
12654 oversettelse fra engelsk til norsk av meg:
</p
>
12657 <p
><strong
>Definisjonen av en fri og åpen standard
</strong
></p
>
12659 <p
>Den digitale standardorganisasjonen definierer fri og åpen standard
12660 som følger:
</p
>
12662 <li
>En fri og åpen standard er immun for leverandørinnlåsing i alle
12663 stadier av dens livssyklus. Immuniteten fra leverandørinnlåsing gjør
12664 det mulig å fritt bruke, forbedre, stole på og utvide en standard over
12666 <li
>Standarden er adoptert og vil bli vedlikeholdt av en ikke-kommersiell
12667 organisasjon, og dens pågående utvikling gjøres med en åpen
12668 beslutningsprosedyre som er tilgjengelig for alle som er interessert i
12669 å delta.
</li
>
12670 <li
>Standarden er publisert og spesifikasjonsdokumentet er fritt
12671 tilgjengelig. Det må være tillatt for alle å kopiere, distribuere og
12672 bruke den uten begresninger.
</li
>
12673 <li
>Patentene som muligens gjelder (deler av) standarden er gjort
12674 ugjenkallelig tilgjengelig uten krav om betaling.
</li
>
12675 <li
>Det er ingen begresninger i gjenbruk av standarden.
</li
>
12677 <p
>Det økonomiske resultatet av en fri og åpen standard, som kan
12678 måles, er at det muliggjør perfekt konkurranse mellom leverandører av
12679 produkter basert på standarden.
</p
>
12680 </blockquote
>
12682 <p
>(Tar gjerne imot forbedringer av oversettelsen.)
</p
>
12687 <title>Transendentalt tullball og en funksjonell tilnærming
</title>
12688 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Transendentalt_tullball_og_en_funksjonell_tiln_rming.html
</link>
12689 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Transendentalt_tullball_og_en_funksjonell_tiln_rming.html
</guid>
12690 <pubDate>Sat,
24 Jan
2009 15:
00:
00 +
0100</pubDate>
12691 <description><p
>Kom over
12692 <a href=
"http://debian-administration.org/users/dkg/weblog/
39">en
12693 bloggpost fra Daniel Kahn Gillmor
</a
> som forteller at
12694 Eben Moglen, juridisk rådgiver for FSF og stifteren av Software Fredom
12695 Law Center, i sitt kurs har referert Felix Cohen sin artikkel
12696 <a href=
"http://moglen.law.columbia.edu/LCS/cohen-transcendental.pdf
">Trancendental
12697 Nonsense and the Functional Approach
</a
> fra
1935. Det må jeg si var
12698 svært interessant for å forstå hvordan og hvorfor immaterialretten har
12699 utvidet sitt virkeområde og hvor lenge det har pågått.
</p
>
12701 <p
>Innlegget minner meg på
12702 <a href=
"https://penta.debconf.org/~joerg/events/
161.en.html
">en
12703 presentasjon jeg overvar
</a
> på Debconf
7 om hvordan innføring og
12704 utvidelse av opphavsretten ble debattert på
1700-tallet. Anbefaler å
12705 se den presentasjonen som er tilgjengelig på video i
12706 <a href=
"http://meetings-archive.debian.net/pub/debian-meetings/
2007/debconf7/low/
072_Free_as_in_Market_the_misunderstood_entanglement_of_ethics_software_and_profits.ogg
">lav
</a
>
12708 <a href=
"http://meetings-archive.debian.net/pub/debian-meetings/
2007/debconf7/high/
072_Free_as_in_Market_the_misunderstood_entanglement_of_ethics_software_and_profits.ogg
">høy
</a
>
12709 oppløsning.
</p
>
12714 <title>ODF-bruk i staten, ikke helt på plass
</title>
12715 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/ODF_bruk_i_staten__ikke_helt_p__plass.html
</link>
12716 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/ODF_bruk_i_staten__ikke_helt_p__plass.html
</guid>
12717 <pubDate>Thu,
22 Jan
2009 23:
00:
00 +
0100</pubDate>
12718 <description><p
>I går publiserte
12719 <a href=
"http://universitas.no/nyhet/
52776/
">Universitas
</a
>,
12720 <a href=
"http://www.dagensit.no/trender/article1588462.ece
">Dagens-IT
</a
>
12721 og
<a href=
"http://www.idg.no/computerworld/article118622.ece
">Computerworld
12722 Norge
</a
> en sak om at de ansatte ved Universitetet i Oslo ikke følger
12723 regjeringens pålegg om å publisere i HTML, PDF eller ODF. Det er bra
12724 at det kommer litt fokus på dette, og jeg håper noen journalister tar
12725 en titt på de andre statlige instansene også.
</p
>
12727 <p
>Skulle ønske det var en enkel måte å sjekke om ODF-dokumenter er i
12728 henholdt til ODF-spesifikasjonen, og en måte å teste om programmer som
12729 hevder å støtte ODF forstår alle delene av ODF-spesifikasjonen.
12730 Kjenner kun til ufullstendige løsninger for slikt.
</p
>
12735 <title>Det vanskelige Lisensvalget - ikke lag din egen
</title>
12736 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Det_vanskelige_Lisensvalget___ikke_lag_din_egen.html
</link>
12737 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Det_vanskelige_Lisensvalget___ikke_lag_din_egen.html
</guid>
12738 <pubDate>Thu,
22 Jan
2009 22:
15:
00 +
0100</pubDate>
12739 <description><p
>Min mormor har intet dypt forhold til opphavsrettsloven. Hun eier
12740 ingen kopimaskin eller datamaskin. Hun kan ikke bruke videoopptaker,
12741 og er generelt sjelden i en situasjon der hun kunne tenkes å kopiere
12742 noe som er opphavsrettslig vernet. Da jeg en gang forklarte at jeg
12744 <a href=
"http://www.openstreetmap.org/
">OpenStreetmap-prosjektet
</a
>
12745 (hun lurte på hvorfor jeg kjørte rundt i nabolaget med GPS), var
12746 "hvorfor ikke bruke de offisielle kartene fra kartverket
" det første
12747 hun spurte om. Jeg er usikker på om svaret ga mening, i og med at
12748 hun aldri har tenkt nøye over bruksrettigheter og slikt. Hva skulle
12749 hun med retten til videredistribusjon av nye kartkopier, som ikke
12750 kopierer kart? Hva skulle hun med retten til å publisere endrede
12751 utgaver som aldri har hatt behov for annet enn å notere litt på en
12752 kartkopi? Det er altså mulig å gå igjennom livet (og det har vært
12753 et langt og innholdsrikt liv for min mormor) uten å forholde seg til
12754 opphavsrettsloven.
</p
>
12756 <p
>Andre igjen trenger solid kunnskap om konsekvensene av paragrafene
12757 i opphavsrettsloven i sitt daglige virke, men har av ulike årsaker
12758 ikke satt seg nøye inn i lovens konsekvens. Denne teksten er tiltenkt
12759 slike lesere.
</p
>
12761 <p
>Når en publiserer programvare eller annet opphavsrettsbeskyttet
12762 materiale (eller
"verk
" som loven kaller det), så er det endel ting
12763 som er lurt å tenke på. Hvis en ikke sier noe spesifikt om vilkårene
12764 for publiseringen, så er det opphavsrettens grunnregler som gjelder.
12765 De sier blant annet at ingen andre enn rettighetshaver kan publisere,
12766 kopiere og endre verket. Hvis en ønsker å publisere noe uten
12767 bruksbegrensninger for mottaker (f.eks. fri programvare eller fritt
12768 tilgjengelige data), så må en altså eksplisitt gi tillatelse for andre
12769 til å gjøre disse tingene. Slike eksplisitte tillatelser kalles
12770 gjerne lisenser. Det er en god del å tenke på når en lager lisenser,
12771 og det er enkelt å gjøre feil, slik at lisensen ikke uttrykker
12772 intensjonen med publiseringen. Det er derfor lurt å gjenbruke en
12773 eksisterende lisenstekst hvis det er mulig.
</p
>
12775 <p
>Av flere årsaker er det lurt å ikke finne på sin egen lisenstekst.
12776 For det første gir det jobb for de som ønsker å bruke verket å sette
12777 seg inn i, forstå og vurdere hver enkelt lisens, for å finne ut om den
12778 dekker bruksbehovet. Hver ny lisensvariant gir dermed ekstra arbeide
12779 for de organisasjoner og individer som vurderer å ta i bruk et
12780 opphavsrettsbeskyttet verk. Gjenbruk forutsetter gjerne bruk sammen
12781 med andre verk, f.eks. programmer og biblioteker skal settes sammen
12782 til et hele, eller datafiler skal brukes sammen med programmer. Det
12783 er fort gjort å lage en hjemmesnekret lisens som ikke tillater bruk
12784 sammen med andre komponenter hvis en ikke er påpasselig med
12785 utformingen av lisensen (såkalte inkompatible lisenser), spesielt hvis
12786 det ikke er intensjonen ved publisering. Og for det andre, så er det
12787 fort gjort å glemme noe når en lager lisensteksten, slik at
12788 rettigheter en ønsket å gi til brukerne ikke blir nevnt og lovens
12789 begresninger gjelder..
<strong
>Første regel ved lisensvalg er derfor
12790 å unngå å lage sin egen, men forsøke så langt som mulig å bruke en av
12791 de utallige eksisterende lisensene.
</strong
></p
>
12793 <p
>Et lite eksempel på problemer som kan oppstå er
12794 <a href=
"http://api.met.no/lisens.html
">betingelsene som Meteorologisk
12795 institutt har gjort sine data tilgjengelig under
</a
>. De ser pr. i
12796 dag slik ut (kopiert hit for å sikre at framtidige lesere kjenner
12797 innholdet hvis de endres):
</p
>
12799 <blockquote
><p
>Betingelser for bruk av data
12800 <br/
>Meteorologisk institutt innehar immaterielle- og
12801 eiendomsrettigheter til data og produkter produsert av instituttet
12802 (heretter omtalt som PRODUKTER/PRODUKTENE). Selv om et utvalg
12803 PRODUKTER er tilgjengelige her for nedlasting og bruk, medfører ikke
12804 dette på noen måte overdragelse av disse rettighetene. PRODUKTENE kan
12805 brukes til ethvert formål som ikke er i strid med norsk lov. Dersom
12806 PRODUKTENE videreformidles i opprinnelig form eller i en form hvor de
12807 opprinnelige PRODUKTENE utgjør en vesentlig og/eller en lett
12808 gjenkjennelig del, skal Meteorologisk institutt oppgies som
12809 kilde. Dette må gjøres på en godt synlig måte. Meteorologisk institutt
12810 kan ikke holdes ansvarlig for eventuelle konsekvenser av bruken av
12811 PRODUKTENE. Meteorologisk institutt garanterer ikke regelmessighet i
12812 oppdateringen av PRODUKTENE, og endringer i PRODUKTENE kan forekomme
12813 uten varsel. For direkte leveranse av spesifisert produktsett,
12814 vennligst kontakt Meteorologisk institutt.
</p
></blockquote
>
12816 <p
>Meteorologisk institutt hevder at dette skal gjøre dem
"fritt
12817 tilgjengelige
", og det gjør at jeg mistenker at betingelsene ikke
12818 reflekterer intensjonen bak publiseringen. I lisensen står det ikke
12819 at en har rett til å endre dataene og publisere det endrede
12820 resultatet. Det står heller ingenting om hvorvidt en har rett til
12821 videredistribusjon. Mangelen på tillatelse til slik bruk gjør at jeg
12822 ikke ville omtale datagrunnlaget som fritt tilgjengelig. Det er i
12823 strid med kriteriene for Free Software
12824 <a href=
"http://www.fsf.org/licensing/essays/free-sw.html
">publisert
12826 <a href=
"http://www.debian.org/social_contract#guidelines
">Debian Free
12827 Software Guidelines
</a
> og NUUGs beskrivelse av fri programvare
12829 <a href=
"http://www.nuug.no/dokumenter/folder-friprogramvare.pdf
">NUUGs
12830 folder om dette
</a
>. Jeg lurer på hvorfor Meteorologisk institutt
12831 ikke valgte noen kjent lisens? Skulle tro at en Creative
12832 Commons-lisens eller en av de mest brukte fri programvarelisensene som
12833 GPL og BSD kunne duge. Jeg håper Meteorologisk institutt revurderer
12834 og endrer på betingelsene.
</p
>
12839 <title>Fiksgatami begynner å ta form
</title>
12840 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_begynner___ta_form.html
</link>
12841 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_begynner___ta_form.html
</guid>
12842 <pubDate>Thu,
15 Jan
2009 23:
15:
00 +
0100</pubDate>
12843 <description><p
>For noen uker siden bestemte noen av oss seg for at det var på tide
12844 med en norsk utgave av
12845 <a href=
"http://www.fixmystreet.com/
">FixMyStreet
</a
>, og satte igang
12846 et prosjekt i NUUG-regi. Konseptet er å gjøre det enklere å
12847 rapportere til rette instans om ting som er galt i offentligheten, ved
12848 å bruke kart og web.
<a href=
"http://www.fiksgatami.no
">En
12849 testinstans
</a
> er på plass på en maskin donert av min arbeidsplass
12850 USIT ved Universitetet i Oslo, og den begynner så smått å fungere.
12851 Det gjenstår å fullføre støtten for norsk språk, bytte ut kartet og
12852 finne kilde for å slå opp adresser før første versjon er operativ.
12853 Når den er operativ, håper vi å forbedre utseendet litt, samt legge
12854 til ny funksjonalitet.
12855 <a href=
"http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami
">Prosjektet
</a
>
12856 trenger flere folk, både utviklere og folk til å bidra med å finne ut
12857 hvor feilene som rapporteres skal sendes videre. Vi har kommet i
12858 kontakt med naturvernmiljøet i Bergen som allerede var igang med
12859 lignende planer, og det ser ut til at vi kan slå våre pjalter sammen
12860 med dem. Dette blir bra.
</p
>
12865 <title>Jeg vil beholde tusenlappen - jeg bruker den
</title>
12866 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_vil_beholde_tusenlappen___jeg_bruker_den.html
</link>
12867 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_vil_beholde_tusenlappen___jeg_bruker_den.html
</guid>
12868 <pubDate>Thu,
8 Jan
2009 11:
20:
00 +
0100</pubDate>
12869 <description><p
><a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article2855272.ece
">I
12870 følge Aftenposten
</a
> vil Finansdepartementet fjerne tusenlappen, ut
12871 fra teorien om at kriminelle er avhengig av den for å omsette sine
12872 verdier, og etter å ha observert at det er veldig få som bruker
12873 tusenlappen til vanlig. Jeg er en flittig bruker av tusenlappen, og
12874 synes dette angrepet på retten til å kjøpe ting uten å bli overvåket
12875 er skammelig.
</p
>
12877 <p
>Jeg bruker stort sett kontanter til innkjøp, for å unngå
12878 registrering av mitt forbruksmønster. Det er borgernes demokratiske rett å
12879 kunne bevege seg rundt i Norge uten å bli overvåket, og jeg tror det
12880 er viktig at så mange som mulig benytter seg av denne retten for at vi
12881 skal beholde den. Retten til å bevege seg uten overvåkning er under
12882 intenst angrep i dagens Norge, med registrering av bilkjøring,
12883 flyreiser, mobiltelefonbevegelser og kameraovervåkning av snart hvert
12884 et hushjørne. Kollektivtrafikken i Oslo håper kommunen snart å få
12885 totalovervåket, slik at det også der blir vanskeligere (eller mer
12886 konkret dyrere) å bevege seg uten å bli overvåket i Oslo. De som
12887 ønsker tusenlappen bort har gjort det klart at dette er første steg i
12888 arbeidet med å få alle til å bruke sporbare transaksjoner som
12889 direktebelastning mot minibankkort, og det er litt av bakgrunnen for at
12890 jeg misliker forsøket på å bli kvitt tusenlappen.
</p
>
12892 <p
>Det er ingen tvil om at veldig få bruker tusenlappen for tiden, og
12893 at bruken er på hell. Årsaken er enkel - tilgjengelighet. De fleste
12894 henter ut kontanter via minibanker, og disse inneholder så vidt jeg
12895 har observert, aldri tusenlapper (ofte kun tohundre- eller til nød
12896 femhundresedler). Det er dermed svært ubeleilig for borgerne å få tak
12897 i tusenlapper, og de fleste ender i stedet opp med en større og mer
12898 uhåndterlig bunke sedler enn de hadde trengt. Personlig tar jeg ut
12899 penger over skranke i posten, og der har det den siste tiden blitt
12900 vanskelig å få ut tusenlapper. Jeg ber alltid om å få deler av
12901 beløpet jeg tar ut som tusenlapper, og de siste to-tre gangene har jeg
12902 blitt fortalt at de ikke har noen tusenlapper å gi meg. Jeg antar
12903 den mangelen på tusenlapper er bevisst fra postens side, inntil det
12904 motsatte er bevist.
</p
>
12906 <p
>Personlig finner jeg teorien om at kriminelle får det vanskeligere
12907 når en bestemt seddelvalør fjernes svært naivt. Det er jo ikke slik
12908 at det er vanskelig å få tak i andre lett omsettelige verdier, som
12909 femhundrelapper, verdipapirer, edelstener og -metall, etc.
12910 Argumentasjonen virker dermed useriøs på meg. Jeg verdsetter den
12911 direkte verdien av å kunne handle uten å bli overvåket høyere enn
12912 en naiv og usannsynlig gevinst av å gjøre det vanskeligere for
12913 kriminelle, og håper derfor forslaget blir skutt ned også denne
12916 <p
>Oppdatering
2009-
01-
15: Posten hadde tusenlapper da jeg tok ut
12917 kontanter for noen dager siden.
</p
>
12922 <title>Elektronikkbyggesettet kommer fram på andre forsøk
</title>
12923 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronikkbyggesettet_kommer_fram_p__andre_fors_k.html
</link>
12924 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronikkbyggesettet_kommer_fram_p__andre_fors_k.html
</guid>
12925 <pubDate>Fri,
2 Jan
2009 13:
55:
00 +
0100</pubDate>
12926 <description><p
>Et langt hopp fremover for
<a href=
"http://www.nuug.no/
">NUUG
</a
>s
12927 <a href=
"http://wiki.nuug.no/grupper/replikator
">replikator-prosjekt
</a
>
12930 <p
>I dag klarte posten det de ikke klarte før jul, nemlig å få fram
12931 elektronikkbyggesettet for
3D-skriveren min. Fikk pakkelapp i dag som
12932 sist, og dro til min lokale post-i-butikk for å hente pakken. Ingen
12933 pakke der, som sist. Ringte så direkte til til postens kundeservice
12934 som fortalte at de hadde snakket med min lokale post-i-butikk, og nå
12935 lå pakken der. Ruslet så tilbake og nå fant de den. Fikk inntrykk
12936 av at pakken hadde annet referansenummer enn det som var på
12937 utleveringsbilaget jeg hadde fått i posten. Lurer på om det samme
12938 skjedde sist, og om pakken også da lå her og ventet på meg uten at
12939 posten klarte å gi meg den ved oppmøte. Uansett, glad og lykkelig
12940 ruslet jeg hjem igjen med elektronikkbyggesettet.
</p
>
12942 <p
>Da er det bare å gå igang med å lodde sammen alle kretskortene.
12943 Det er en solid stabel deler, selv om esken ikke var så stor (ca
12944 20x20x20 cm). Her skal min gode venn Anders hjelpe til. Han er
12945 fysikker og jobber med elektronikk til daglig, og har sagt ja til å
12946 bidra med sin kompetanse. :)
</p
>
12948 <p
>Ellers er det god framgang med bygging av mekanikksettet som ankom
12949 før jul. Har brukt romjulen til å bygge, og er ferdig med alle
12950 hjørnestykkene, Z-aksene og i gang med delene til Y-aksen. Når
12951 siste del av Y-aksen er ferdig kan det hele monteres sammen med stag
12952 slik at rammeverket til
<a href=
"http://www.reprap.org/
">reprap
</a
>-en
12953 kan monteres. Det blir interessant å få alt nøyaktig nok montert.
12954 Z-aksen skal ha festene til utskriftsplaten i samme høyde innenfor en
12955 feilmargin på
0.25 mm, over en avstand på
40 cm. Håper vater kan
12956 bidra her. Regner med at det blir enklere å komme opp med løsninger
12957 når rammen begynner å ta form.
</p
>
12959 <p
>Her om dagen kom jeg forresten over en alternativ
3D-skriver som
12960 ikke skriver ut plastikk, men i stedet bruker papir, kniv og lim.
12961 <a href=
"http://blog.wired.com/gadgets/
2008/
11/
3d-printer-feed.html
">Mcor
12962 Matrix
</a
> heter vidunderet, men det er ikke i salg ennå, selv om
12963 <a href=
"http://www.mcortechnologies.com/
">produsentens websider
</a
>
12964 påstår det skulle skje i
2008.
</p
>
12969 <title>Endelig norsk stavekontroll med støtte for ord med bindestrek
</title>
12970 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Endelig_norsk_stavekontroll_med_st_tte_for_ord_med_bindestrek.html
</link>
12971 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Endelig_norsk_stavekontroll_med_st_tte_for_ord_med_bindestrek.html
</guid>
12972 <pubDate>Fri,
26 Dec
2008 11:
00:
00 +
0100</pubDate>
12973 <description><p
>Etter flere års mislykkede forsøk på å skrive om byggesystemet for
12974 <a href=
"http://no.speling.org/
">den norske stavekontrollen for bokmål
12975 og nynorsk
</a
> til å ikke bruke bindestrek som ordskillemarkør, lyktes jeg
12976 endelig første juledag. Bruken av bindestrek som ordskillemarkør har
12977 gjort det umulig å få med ord med bindestrek i
12978 stavekontrolldatagrunnlaget, slik at ord som e-post og CD-spiller ikke
12979 kunne godtas av stavekontrollen. Hadde litt tid til overs å bruke på
12980 stavekontrollen, og satte meg ned med to kopier av byggsystemet og en
12981 liten testdatafil, og byttet ut - med = på utvalgte steder i
12982 byggsystemet og datafilen helt til jeg fikk samme resultat med det
12983 gamle og det nye byggsystemet. Dette tror jeg var forsøk
4, der de
12984 foregående har feilet uten at jeg klarte å forstå hvorfor. Det sier
12985 kanskje litt om kompleksiteten i det originale byggsystemet som Rune
12986 Kleveland laget i sin tid.
</p
>
12988 <p
>Etter å ha endret byggsystemet, var neste steg å importere ordene
12989 med bindestrek. Vi har en rekke slike i databasene for
12990 <a href=
"http://tyge.sslug.dk/~korsvoll/nb.speling.org/htdocs/
">bokmål
</a
>
12992 <a href=
"http://tyge.sslug.dk/~korsvoll/nn.speling.org/htdocs/
">nynorsk
</a
>
12993 for korrektur av datagrunnlaget for stavekontrollen, og etter importen
12994 skulle nå
10350 nye ord bli godkjent som korrekt stavede ord av
12995 stavekontrollen.
</p
>
13000 <title>FAD lanserer reiseregningsskjema som fri programvare
</title>
13001 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/FAD_lanserer_reiseregningsskjema_som_fri_programvare.html
</link>
13002 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/FAD_lanserer_reiseregningsskjema_som_fri_programvare.html
</guid>
13003 <pubDate>Wed,
17 Dec
2008 15:
00:
00 +
0100</pubDate>
13004 <description><p
>Jeg overvar i dag
<a href=
"http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/Tema/Lonns-_og_personalpolitikk/statens_reiseregulativ/reiseregningenno-som-fri-programvare.html
">FADs pressepresentasjon
</a
> av arbeidet med ny
13005 programvare for
<a href=
"http://www.reiseregningen.no/
">skriving av
13006 reiseregninger
</a
>, som de gir ut som fri programvare. Den gode
13007 nyheten er at FAD med dette prosjektet demonstrerer vilje til å gå
13008 foran i å etablere en delingskultur i offentlig sektor, og denne gang
13009 har hatt fokus på å lage en løsning som fungerer på flere platformer,
13010 konkret Linux, MacOS X og Windows. Løsningen er utviklet av
13011 <a href=
"http://makingwaves.no
">Making Waves
</a
> på oppdrag fra FAD, og
13012 kildekoden er tilgjengelig fra
13013 <a href=
"https://www.coderesort.com/p/reiseregningen
">CodeResort
</a
>.
13014 En får lesetilgang til kode og dokumentasjon uten å registrere seg,
13015 men må registrere seg for f.eks. å melde inn feil og skrive i wikien.
13016 FAD håper å få erfaring med fri programvareprosjekter vha. dette
13017 prosjektet, som er første gang de gir ut kildekode fra et
13018 "egenutviklet
" prosjekt.
</p
>
13020 <p
>Løsningen er BSD-lisensiert, og basert på Adobe Flash, konkret
13021 Adobe Flex. Den bruker Flash
9, og fungerer ikke med Gnash. I
13022 tillegg til at selve flash-binæren ikke fungerer med Gnash, så er det
13023 lagt JavaScript-kode foran web-programmet som nekter å starte
13024 flash-programmet hvis ikke Adobe Flash
9 er installert. Det var
13025 irriterende, og jeg måtte hente ut URL til Flash-binæren fra
13026 HTML-siden og lage min egen testside for å sjekke om den fungerte med
13027 gnash. Fikk bare en blank flate der programmet skulle startet. Laget
13028 en side med følgende HTML-snutt for å laste programmet
13029 <pre
><blockquote
>&lt;object
13030 data=
"http://
213.225.125.209/kunder/dss/Reiseregningen.swf
"
13031 width=
"100%
"
13032 height=
"100%
"
13033 &gt;
</blockquote
></pre
></p
>
13035 <p
>Bruken av Adobe Flash er spesielt problematisk da Adobes
13036 Flash-utgave har en lisens som ikke tillater andre en Adobe å
13037 distribuere deres programpakke. Det gjør det umulig for
13038 linux-distribusjoner som Debian, Ubuntu og RedHat å legge ved Adobes
13039 Flash i sine distribusjoner. Adobe Flash er ikke fri programvare.
13040 Det finnes noen ikke-komplette Flash-implementasjoner som er fri
13041 programvare, som
<a href=
"http://www.getgnash.org/
">Gnash
</a
> og
13042 <a href=
"http://swfdec.freedesktop.org/
">swfdec
</a
>. Jeg spurte
13043 utviklerne om de hadde testet med alternative utgaver av Flash som
13044 Gnash og swfdec, men utviklerne hadde ikke hørt om alternativer og
13045 heller ikke testet løsningen mot disse.
</p
>
13047 <p
>Videreutvikling av reiseregningsprogrammet vil kreve aksept for
13048 lisensen til Adobe Flex. I følge Adobe finnes Adobe Flax som
13049 Eclipse-utvidelse i
13050 <a href=
"http://labs.adobe.com/technologies/flex/flexbuilder_linux/
">en
13051 betautgave for Linux
</a
>, men jeg vet ikke om denne er tilstrekkelig
13052 for å bygge reiseregningsprogrammet. Jeg mistenker at valg av
13053 teknologi gjør at svært få fri programvareutviklere ser det som
13054 interessant å involvere seg i videreutvikling av dette prosjektet.
13055 Personlig begrenser jeg meg til å jobbe med prosjekter som kan bygges
13056 og videreutvikles ved hjelp av fri programvare. Andre utviklere av
13057 fri programvare ser det åpenbart annerledes, da det jo finnes fri
13058 programvare på Windows. Vi får se om det er tilstrekkelig mange av
13059 dem til at FAD får bidragsytere utenfra. Prosjektet bærer litt preg
13060 av
"kast det over gjerdet
"-metoden for deling, der en legger ut koden
13061 men det ikke er klart hvem som skal skape fellesskapet som trengs for
13062 å få et fungerende fri programvareutviklingsmiljø.
</p
>
13064 <p
>Systemet viser fram et dynamisk skjema som fylles ut fortløpende,
13065 og der tidligere svar styrer hvilke alternativer en må fylle ut
13066 senere. Det henter informasjon om takster og regler fra FADs sider,
13067 der informasjonen skal være lagt ut i maskinlesbart format. Når en er
13068 ferdig med å fylle ut kan en hente ut en PDF og en XML-fil for
13069 utskrift eller videre lagring/behandling. Skjemaet er kun
13070 klientbiten, og eventuell integrering mot økonomisystemer følger ikke
13071 med. FAD lovte at de skulle bidra til at takster og regelfilene
13072 skulle holdes oppdatert. Konvertering til PDF var visst .NET-basert.
13073 Utviklerne hadde ingen idé om dette fungerte med fri
13074 programvareutgaver som Mono. .NET-utgaven skulle være en begrenset
13075 del av løsningen, og visstnok ble .NET valgt for å integreres med FADs
13076 eksisterende tjenerløsning. Løsningen kunne gjenbruke
13077 personinformasjon vha. XML-filer lagret lokalt på brukerens maskin,
13078 slik at en slapp å skrive inn samme informasjon hver gang. Sentralt
13079 lagring var ikke ønsket for å unngå personvernspørsmål, selv om dette
13080 gjorde det litt vanskeligere for brukeren.
</p
>
13085 <title>Elektronikkbyggesettet for reprapen sporet opp
</title>
13086 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronikkbyggesettet_for_reprapen_sporet_opp.html
</link>
13087 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronikkbyggesettet_for_reprapen_sporet_opp.html
</guid>
13088 <pubDate>Tue,
16 Dec
2008 08:
00:
00 +
0100</pubDate>
13089 <description><p
>I dag fikk jeg endelig vite hva posten hadde gjort med
13090 elektronikkbyggesettet mitt. Fikk epost fra avsenderen, Zach
'Hoeken
'
13091 Smith, som fortalte at posten hadde returnert pakken til ham. Ingen
13092 aning om hvorfor de klarte å sende pakkelappen til meg, men ikke selve
13093 pakken. De gode nyhetene er at vi forsøker igjen, og håper det går
13094 bedre denne gangen.
</p
>
13096 <p
><a href=
"http://www.nuug.no/
">NUUG
</a
>s
13097 <a href=
"http://wiki.nuug.no/grupper/replikator
">replikator-prosjekt
</a
>
13098 har de siste ukene fått et nytt medlem. Ole Kristian Lien har meldt
13099 seg for å bygge en reprap ved hjelp av plastdeler vi får skrevet ut
13100 på
3D-skriveren til Institutt for Informatikk i Oslo. Han er igang
13101 med å skaffe seg oversikt over hvilke deler som trengs derfra, og
13102 hvilke som kan skaffes fra jernvarehandel og f.eks. Clas Ohlson. Det
13103 er dermed gode håp om at vi har to
3D-skrivere operative over
13109 <title>Mekanikk-delen av reprap-byggesettet i hus
</title>
13110 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mekanikk_delen_av_reprap_byggesettet_i_hus.html
</link>
13111 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mekanikk_delen_av_reprap_byggesettet_i_hus.html
</guid>
13112 <pubDate>Tue,
9 Dec
2008 12:
30:
00 +
0100</pubDate>
13113 <description><p
>NUUG-prosjektet for å lage
3D-skrivere gjorde et lite hopp forover
13114 i dag. Jeg har som tidliger enevnt bestilt de to ferdige byggesettene
13115 for elektronikk og mekanikk, og i dag, endelig, ankom mekanikk-settet.
13116 Hurra. Håper å starte byggingen av mekanikksettet i romjula.
</p
>
13118 <p
>Når det gjelder bygging av reprap basert på deler fra IFIs
13119 3D-skriver, så har NUUG avtale om at de lager plast-delene basert på
13120 STL-filer vi sender dem der, og printeransvarlig der har fått første
13121 dump av filer. Etter dette har jeg ikke klart å få tak i ham, så
13122 jeg tror han fortsatt er travelt opptatt. Håper det ordner seg
13123 snart. Det trengs frivillige for å bygge denne. Det innebærer
13124 blant annet å skaffe seg oversikt over hvilke plastdeler som må
13125 skrives ut, samt finne leverandør for skruver, mutt, metallstag,
13126 steppermotorer etc. Antar Clas Olsson og ELFA kan skaffe mye av
13127 dette, men har ingen plan om å sette meg inn i dette selv med det
13128 første. Frivillig til å skaffe seg sin egen
3D-skriver etterlyses,
13129 og kan melde seg på aktive@nuug.no.
</p
>
13134 <title>Mekanikk-delen av reprap-byggesettet på vei
</title>
13135 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mekanikk_delen_av_reprap_byggesettet_p__vei.html
</link>
13136 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mekanikk_delen_av_reprap_byggesettet_p__vei.html
</guid>
13137 <pubDate>Tue,
2 Dec
2008 12:
00:
00 +
0100</pubDate>
13138 <description><p
>Endelig fikk jeg beskjed om at mekanikkbyggesettet er sendt fra
13139 England. Jeg kan følge pakkens bevegelser via web, og den er nå
13140 kommet fram til tollen i London. Da bør jeg ha den i hus om noen
13141 dager, hvis alt går bra.
</p
>
13143 <p
>Elekronikkbyggesettet ser det derimot dårligere ut for. Rette
13144 vedkommende i USA er på ferie, så jeg har ikke fått noe tilbakemelding
13145 på hvordan jeg får ordnet opp i kaoset posten etterlot da de rotet
13146 bort første pakke.
</p
>
13151 <title>Reprap-pakke tapt i posten
</title>
13152 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Reprap_pakke_tapt_i_posten.html
</link>
13153 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Reprap_pakke_tapt_i_posten.html
</guid>
13154 <pubDate>Thu,
27 Nov
2008 21:
20:
00 +
0100</pubDate>
13155 <description><p
>Siste nytt om reprap-pakken med elektronikk jeg har ventet på, er
13156 at posten har sendt meg et brev der de beklager at den er tapt. Da er
13157 det bare å bestille ny pakke og kreve erstatning fra Posten. Får
13158 håpe det går bedre denne gangen.
</p
>
13160 <p
>Mekanikkpakken har så vidt jeg kan se ennå ikke blitt sendt fra
13161 England, så også der spøker det for å få alt i hus før jul. Så
13162 lenge alt er klart til
<a href=
"http://www.goopen.no/
">Go Open
13163 2009</a
> i april, så er det greit.
</p
>
13168 <title>Amigafolket holder ut
</title>
13169 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Amigafolket_holder_ut.html
</link>
13170 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Amigafolket_holder_ut.html
</guid>
13171 <pubDate>Wed,
26 Nov
2008 06:
05:
00 +
0100</pubDate>
13172 <description><p
>En sak på
<a href=
"http://www.linuxtoday.com/
">Linux Today
</a
> om
13173 <a href=
"http://www.linuxtoday.com/developer/
2008112600335OPLLDV
">Amiga
</a
>
13174 og hva som kunne skjedd hvis den originale Amiga-koden hadde vært GPL,
13175 minnet meg på prosjektet Aros.
13176 <a href=
"http://aros.sourceforge.net/
">Aros-prosjektet
</a
> går ut på å
13177 lage en klone av operativsystemet fra Amiga, slik at Amiga-folkene kan
13178 fortsette å bruke sine programmer på nyere maskinvare. Gledelig å se
13179 at det forsatt kommer nye utgaver og at de nærmer seg en komplett
13180 pakke. Kanskje Aros kunne vært interessant for et NUUG-foredrag?
</p
>
13185 <title>Mens vi venter på
3D-skriveren
</title>
13186 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mens_vi_venter_p__3D_skriveren.html
</link>
13187 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mens_vi_venter_p__3D_skriveren.html
</guid>
13188 <pubDate>Mon,
24 Nov
2008 20:
00:
00 +
0100</pubDate>
13189 <description><p
>Jeg synes ethvert møblert hjem bør ha sin egen replikator. Og for
13190 å få min replikator på plass, har jeg som del av
13191 <a href=
"http://wiki.nuug.no/grupper/replikator
">NUUGs
13192 3D-skriverprosjekt
</a
> bestilt deler til en
13193 <a href=
"http://www.reprap.org/
">reprap
</a
> fra utlandet, som skal
13194 bygges sammen slik at den kan demonstreres på Go Open
2009 i april.
13195 Foreløbig plan er å bygge to i parallell, en basert på byggesett
13196 fra utlandet, og en basert på deler skrevet ut på
3D-skriveren til
13197 Institutt for Informatikk ved Universitetet i Oslo. Jeg har fokusert
13198 på byggesettet, og håper noen andre vil ta ansvar for den
13199 hjemmelagede utgaven. :)
</p
>
13201 <p
>Nå er det den lange ventetiden som rår, etter at begge
13202 byggesettene er bestilt og betalt. Dog har visst den første pakken
13203 gått tapt etter at postens fikk den utlevert i Norge. Den er ferdig
13204 fortollet, og pakkelapp kom i postkassen før pakken var klar til
13205 henting. Det var
2008-
11-
07. Postens sporingssystem forteller at
13206 pakken ikke har beveget seg siden
2008-
11-
05, da den var innom
13207 omlastingsterminalen i Oslo. Dette var elektronikkbyggesettet som kom
13208 fra USA. Mekanikkbyggesettet er ennå ikke sendt fra England, og jeg
13209 håper det ikke går tapt på samme vis.
</p
>
13214 <title>Tester blog
</title>
13215 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Tester_blog.html
</link>
13216 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Tester_blog.html
</guid>
13217 <pubDate>Tue,
4 Nov
2008 11:
00:
00 +
0100</pubDate>
13218 <description><p
>Kanskje en blog kunne være noe også for meg. chronicle ser ut til
13219 å være en grei måte å skrive en blog på. Dette er første
projects / homepage.git / blob