blog/tags/norsk/index.html

   1 <!DOCTYPE html PUBLIC "-//W3C//DTD XHTML 1.0 Strict//EN"
   2           "http://www.w3.org/TR/xhtml1/DTD/xhtml1-strict.dtd">
   3 <html xmlns="http://www.w3.org/1999/xhtml" dir="ltr">
   4   <head>
   5     <meta http-equiv="Content-Type" content="text/html;charset=utf-8" />
   6     <title>Petter Reinholdtsen: Entries Tagged norsk</title>
   7     <link rel="stylesheet" type="text/css" media="screen" href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/style.css" />
   8     <link rel="stylesheet" type="text/css" media="screen" href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/vim.css" />
   9     <link rel="alternate" title="RSS Feed" href="norsk.rss" type="application/rss+xml" />
  10   </head>
  11   <body>
  12     <div class="title">
  13  <h1>
  14      <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/">Petter Reinholdtsen</a>
  15
  16  </h1>
  17
  18 </div>
  19
  20
  21     <h3>Entries tagged "norsk".</h3>
  22
  23     <div class="entry">
  24       <div class="title">
  25         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Ny_utgave__v2_1__av_den_frie_norske_stavekontrollen_gitt_ut.html">Ny utgave (v2.1) av den frie norske stavekontrollen gitt ut</a>
  26       </div>
  27       <div class="date">
  28          2nd October 2012
  29       </div>
  30       <div class="body">
  31         <p>I helga fikk jeg endelig pakket sammen en ny versjon av den norske
  32 stavekontrollen, og gikk ut versjon 2.1 etter at det var gått fire og
  33 et halvt år siden sist.  I dag fikk vi sendt ut annonseringen.  Her er
  34 det vi sendte ut:</p>
  35
  36 <p>Oslo, 2012-10-02</p>
  37
  38 <p><strong>Pressemelding: Ny utgave av norsk stavekontroll med
  39 synonymordliste</strong></p>
  40
  41 <p>Mer enn fire år etter at forrige utgave av den frie norske
  42 stavekontrollen ble utgitt, er en ny og forbedret versjon klar. Dette er
  43 noe utviklerne er veldig glade for.</p>
  44
  45 <p>Den største endringen er at byggesystemet for stavekontrollen er
  46 skrevet om til å akseptere ord med bindestrek (f.eks. «e-post»). Litt
  47 over 10.000 slike ordformer er lagt til i orddatabasen. I tillegg er
  48 det kommet en del nye ord og rettelser rapportert inn av de frivillige
  49 som gjennomfører korrektur av orddatabasen i prosjektet. For å få
  50 fortgang i dette korrekturarbeidet er det fint med flere frivillige
  51 som kan bidra i prosjektet.</p>
  52
  53 <p><blockquote>
  54  - En god og fritt tilgjengelig stavekontroll er en viktig byggestein
  55    for å fremme bruken av korrekt norsk språk, sier prosjektdeltager
  56    Petter Reinholdtsen.
  57 </blockquote></p>
  58
  59 <p>Takket være samarbeidet med synonymordlisteprosjektet er
  60 synonymordlista for bokmål tilgjengelig sammen med ordlista for bokmål
  61 og nynorsk. En synonymordliste for nynorsk er også med, men den er på
  62 prøvestadiet og meget liten.</p>
  63
  64 <p>Stavekontrollpakken og synonymordlistene brukes i
  65 LibreOffice/OpenOffice.org, Koffice, Mozilla Thunderbird, Firefox og
  66 en rekke andre programmer, og på både Windows, Mac OS X, Linux og
  67 BSD.</p>
  68
  69 <p>Det hele utgis under den frie lisensen GPL og kan fritt lastes ned
  70 fra prosjektsidene på
  71 <a href="http://no.speling.org">no.speling.org</a>. Ferdige pakker for
  72 LibreOffice/OpenOffice.org er også tilgjengelige fra samme sted.</p>
  73
  74 <p>Det norske stavekontrollprosjektet er i kontakt med lignende
  75 prosjekter for blant annet å forbedre stavekontrollteknologien, å
  76 utveksle verktøy for vedlikehold av orddatabasen og å få tilgang til
  77 relevante datasett. Et av disse prosjektene er et separat prosjekt ved
  78 Sametinget som er i gang med å utvikle samisk stavekontroll for blant
  79 annet Microsoft Word og OpenOffice.org.</p>
  80
  81 <p>Et søsterprosjekt for å lage grammatikk-kontroll for
  82 LibreOffice/OpenOffice.org er igangsatt, men har ennå ikke kommet
  83 langt nok til å brukes. Frivillige til å bidra i dette prosjektet er
  84 også svært velkomne.</p>
  85
  86 <p><strong>Kontaktperson</strong></p>
  87
  88 <p><blockquote>
  89 Axel Bojer, prosjektdeltager
  90 <br>E-post: fri_programvare (at) bojer.no
  91 <br>Tlf: +47 954 32 417
  92 </blockquote></p>
  93
  94 <p><strong>Referanser</strong></p>
  95
  96 <ul>
  97
  98 <li>Det frie norske stavekontrollprosjektet for bokmål og nynorsk:
  99     <a href="http://no.speling.org">http://no.speling.org</a></li>
 100 <li>Samiske korrekturverktøy:
 101     <a href="http://divvun.no/">http://divvun.no/</a></li>
 102 <li>Ordlistene fra Norsk ordbank:
 103     <a href="http://www.edd.uio.no/prosjekt/ordbanken/">http://www.edd.uio.no/prosjekt/ordbanken/</a></li>
 104 <li>Last ned ordlistene:
 105     <a href="http://alioth.debian.org/frs/?group_id=30577">http://alioth.debian.org/frs/?group_id=30577</a>
 106     (PS: no_NO-pack2 for OOo 2.x))</li>
 107 </ul>
 108
 109 <p><strong>Fra NEWS-fila i kildekodepakken</strong></p>
 110
 111 <p>Release 2.1 (2012-09-30)</p>
 112
 113 <ul>
 114
 115 <li>Switch to new version scheme. Make new version 2.1, not 2.0.11. We do not
 116     release often enough to justify three digits.</li>
 117 <li>Switch build rules to build OOo v2 thesaurus files, as the v1 build rules
 118     no longer work. This require the libmythes-dev package on Debian.</li>
 119 <li>Introduce new Makefile variables hyphendir and thesdir to make it easier to
 120     control where to install these.</li>
 121 <li>Change script used to import from no.speling.org, to load new word
 122     boundaries if at least two people believed the boundaries was correct.</li>
 123 <li>Added word boundaries for several words (around 500 words) using the
 124     updated script.</li>
 125 <li>Imported thesarus for bokmål from synonymer.merg.net.</li>
 126 <li>Rewrote build rules to use = instead of - as combined word marker, thus
 127     allowing words like e-post.</li>
 128 <li>Imported a lot (around 10k words) of new words with dash (-) in them from
 129     no.speling.org now that it is handled by the build system.</li>
 130 </ul>
 131
 132       </div>
 133       <div class="tags">
 134
 135
 136         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stavekontroll">stavekontroll</a>.
 137
 138
 139       </div>
 140     </div>
 141     <div class="padding"></div>
 142
 143     <div class="entry">
 144       <div class="title">
 145         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_h_ringsuttalelse_til_DIFIs_forslag_om___kaste_ut_ODF_fra_statens_standardkatalog.html">NUUGs høringsuttalelse til DIFIs forslag om å kaste ut ODF fra statens standardkatalog</a>
 146       </div>
 147       <div class="date">
 148          1st October 2012
 149       </div>
 150       <div class="body">
 151         <p>Som jeg
 152 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html">skrev
 153 i juni</a> har DIFI foreslått å fjerne krav om å bruke ODF til
 154 utveksling av redigerbare dokumenter med det offentlige, og
 155 derigjennom tvinge innbyggerne til å forholde seg til formatene til MS
 156 Office når en kommuniserer med det offentlige.</p>
 157
 158 <p>I går kveld fikk vi i <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>
 159 fullført vår høringsuttalelse og sendt den inn til DIFI.  Du finner
 160 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/201209-forskrift-standardkatalog">uttalelsen
 161 på wikien</a>.  Ta en titt.  Fristen for å sende inn uttalelse var i
 162 går søndag, men en får kanskje sitt innspill med hvis en sender i
 163 dag.</p>
 164
 165       </div>
 166       <div class="tags">
 167
 168
 169         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
 170
 171
 172       </div>
 173     </div>
 174     <div class="padding"></div>
 175
 176     <div class="entry">
 177       <div class="title">
 178         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Etterpr_vbar_kunnskap_under_press__alle_mann_til_pumpene_.html">Etterprøvbar kunnskap under press, alle mann til pumpene!</a>
 179       </div>
 180       <div class="date">
 181         24th September 2012
 182       </div>
 183       <div class="body">
 184         <p>Jeg har sterk tro på vitenskap, som er et annet navn på
 185 etterprøvbar kunnskap, som metode for å sikre et velfungerende
 186 samfunn.  Eller som en fantastisk reklamekampanje i England formulerte
 187 det, <a href="http://old.richarddawkins.net/articles/3567">vitenskap
 188 flyr deg til månen, religion flyr deg inn i bygninger</a>.  Men den
 189 vitenskapelige metode trenger folk med kunnskap, evne og vilje til å
 190 gjøre sitt beste, og settes under press av et samfunn som ikke akkurat
 191 belønner slike egenskaper.  Her er noen skremmende og oppmuntrende
 192 lenker relatert jeg anbefaler alle å lese:</p>
 193
 194 <ul>
 195
 196 <li><a href="http://www.guardian.co.uk/business/2012/sep/21/drugs-industry-scandal-ben-goldacre">The
 197 drugs don't work: a modern medical scandal</a> - Ben Goldacre i The Guardian
 198 2012-09-21</li>
 199
 200 <li><a href="http://www.dagbladet.no/2012/09/22/kultur/debatt/debattinnlegg/utdanning/realfag/23535203/">Norsk
 201 skole har ikke realfag</a> - kronikk av Hege Tunstad i Dagbladet
 202 2012-09-22, basert på
 203 <a href="http://hegetunstad.wordpress.com/2012/09/19/norsk-skole-har-ikke-realfag/">en bloggpost 2012-09-19</a>.</li>
 204
 205 <li><a href="http://tjomlid.com/2012/09/22/folkeopplysningen-alt-du-trenger-a-vite-om-homeopati/">Folkeopplysningen:
 206   Alt du trenger å vite om homeopati!</a> - bloggpost av Gunnar R. Tjomlid
 207   2012-09-22.</li>
 208
 209 </ul>
 210
 211 <p>Ingen tvil om at alle gode krefter må jobbe sammen for å sikre at
 212 vi vet hvor vi skal fly.</p>
 213
 214       </div>
 215       <div class="tags">
 216
 217
 218         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap</a>.
 219
 220
 221       </div>
 222     </div>
 223     <div class="padding"></div>
 224
 225     <div class="entry">
 226       <div class="title">
 227         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vitenskaplig_metode_i_politikken_.html">Vitenskaplig metode i politikken?</a>
 228       </div>
 229       <div class="date">
 230         20th September 2012
 231       </div>
 232       <div class="body">
 233         <p>Jeg ble for noen dager siden tipset om en rapport utarbeidet av
 234 Cabinet Office i England ved navn
 235 <a href="http://www.cabinetoffice.gov.uk/resource-library/test-learn-adapt-developing-public-policy-randomised-controlled-trials">Test,
 236 Learn, Adapt: Developing Public Policy with Randomised Controlled
 237 Trials</a>, skrevet av blant annet Ben Goldacre (som jeg først ble
 238 klar over da han holdt et veldig interessant TED-foredrag med tittel
 239 <a href="http://archive.org/details/BenGoldacre_2011G">Battling bad
 240 science</a>).  Rapporten handler om hvordan det offentlige burde bruke
 241 vitenskaplige metoder i større grad for å finne ut hvilke virkemidler
 242 som er mest effektive når en skal regulere samfunnet.  Her er et sitat
 243 fra starten av rapporten:</p>
 244
 245 <blockquote>
 246 <p>Randomised controlled trials (RCTs) are the best way to determine
 247   wheather a policy is working.  They are now used extensively in
 248   international development, medicine, and business to identify which
 249   policy, drug or sales method is most effective.  They are also at
 250   the heart of the Behavioural Insights Team's methodology.</p>
 251
 252 <p>However, RCTs are not rutinely used to test the effectiveness of
 253   public policy interventions in the UK.  We think they should be.</p>
 254 </blockquote>
 255
 256 <p>Her tror jeg også Norge har noe å lære.  Det offentlige bruker mye
 257 penger på aktiviteter der det ikke er åpenbart (og heller ikke blir
 258 målt) at den reelle effekten er det en ønsker å oppnå.  Ruters
 259 elektroniske billettsystem, NAV-reformen, økt bruk av penger på
 260 politiet og sykehussammenslåinger kommer meg i hug.</p>
 261
 262       </div>
 263       <div class="tags">
 264
 265
 266         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap</a>.
 267
 268
 269       </div>
 270     </div>
 271     <div class="padding"></div>
 272
 273     <div class="entry">
 274       <div class="title">
 275         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Naturvernforbundet_i_Oslo_bruker_OpenStreetmap_i_sin_kalender.html">Naturvernforbundet i Oslo bruker OpenStreetmap i sin kalender</a>
 276       </div>
 277       <div class="date">
 278         16th September 2012
 279       </div>
 280       <div class="body">
 281         <p>Veldig morsomt å se at
 282 <a href="http://naturvernforbundet.no/noa/">Naturvernforbundet Oslo og
 283 Akershus</a> bruker kart fra
 284 <a href="http://www.openstreetmap.no/">OpenStreetmap.org<a/> i
 285 <a href="http://naturvernforbundet.no/noa/bestill-markakalenderen-2013-article24039-1939.html">sine
 286 kalendere</a>.  Vidar Gundersen i kartgruppa
 287 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/kart/2012-September/003696.html">forteller
 288 på den norske epostlisten</a> til prosjektet at hvert blad i
 289 kalenderen har et turforslag på baksiden, med kart fra OpenStreetmap.
 290 Tidligere kjøpte de visst kart fra kartverket, men nå slipper de
 291 det.</p>
 292
 293 <p>Denne nyheten synes jeg er fantastisk bra, og jeg håper de får
 294 følge av flere, slik at det potensielle og fryktede inntektstapet for
 295 kartverket ved frigjøring av kartdata blir mindre, og forhåpentligvis
 296 til slutt så lite at frykten for å frigjøre data overvinnes.</p>
 297
 298       </div>
 299       <div class="tags">
 300
 301
 302         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
 303
 304
 305       </div>
 306     </div>
 307     <div class="padding"></div>
 308
 309     <div class="entry">
 310       <div class="title">
 311         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/E_valg__fortsatt_en_d_rlig_id___evaluering_legges_frem_i_Oslo_.html">E-valg, fortsatt en dårlig idé (evaluering legges frem i Oslo)</a>
 312       </div>
 313       <div class="date">
 314         11th September 2012
 315       </div>
 316       <div class="body">
 317         <p>I 2006 var forslaget om å gjennomføre politiske valg over Internet
 318 ute på høring, og
 319 <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-2006-09.pdf">NUUG
 320 skrev en høringsuttalelse</a> (som EFN endte opp med å støtte), som
 321 fortsatt er like aktuell.  Jeg ble minnet på om den da jeg leste et
 322 innlegg i Bergens Tidende med tittelen
 323 <a href="http://blogg.bt.no/preik/2012/09/11/e-valg/">En dårlig idé</a>
 324 som poengterer hvor viktig det er å holde fast ved at vi skal ha
 325 hemmelige valg i Norge, og at det nødvendigvis fører til at vi ikke
 326 kan ha valg over Internet.</p>
 327
 328 <p>Innlegget i BT forteller at det skal være et
 329 <a href="http://www.samfunnsforskning.no/ISF-intern/ISF-Agenda/E-valg-i-et-demokratisk-perspektiv">seminar
 330 om evalueringen av e-valgforsøket</a> på Litteraturhuset i morgen
 331 2012-09-12 9-11:45.  Jeg hadde ikke fått med meg dette før nå, og
 332 kommer meg nok dessverre ikke innom, men håper det møter mange som
 333 fortsatt kan bidra til å få skutt ned e-valgsgalskapen.</p>
 334
 335 <p>Det er lenge siden 2006, og jeg regner med at de fleste av mine
 336 lesere har glemt eller ikke har lest høringsuttalelsen fra NUUG.  Jeg
 337 gjengir den derfor her i sin helhet.</p>
 338
 339 <blockquote>
 340 <p><strong>Høringsuttalelse fra NUUG og EFN om elektronisk
 341 stemmegivning</strong></p>
 342
 343 <p>Petter Reinholdtsen
 344 <br>Leder i foreningen NUUG
 345 <br>2006-09-30</p>
 346
 347 <p>Foreningene NUUG og EFN er glade for å ha blitt invitert til å
 348 kommentere utredningen om elektronisk stemmegivning, og håper våre
 349 innspill kan komme til nytte. Denne uttalelsen er ført i pennen av
 350 NUUGs leder Petter Reinholdtsen med innspill fra Tore Audun Høie, Erik
 351 Naggum og Håvard Fosseng.</p>
 352
 353 <p>Når en vurderer elektronisk stemmegivning, så tror vi det er viktig
 354 å ha prinsippene for gode valg i bakhodet. Vi har tatt utgangspunkt i
 355 listen fra Cranor, L.F. og Cytron, R.K. i "Design and Implementation
 356 of a Security-Conscious Electronic Polling System", som oppsummerer
 357 hvilke egenskaper som er viktige:</p>
 358
 359 <ul>
 360
 361 <li>Nøyaktig - et system er nøyaktig hvis det ikke er mulig å endre en
 362 stemme, det ikke er mulig å fjerne en gyldig stemme fra den endelige
 363 opptellingen og det ikke er mulig for en ugyldig stemme å bli talt med
 364 i den endelige opptellingen. Fullstendig nøyaktige systemer sikrer at
 365 den endelige opptellingen er perfekt, enten ved sikre at
 366 unøyaktigheter ikke kan bli introdusert eller kan oppdages og
 367 korrigert for. Delvis nøyaktige systemer kan oppdage men ikke
 368 nødvendigvis korrigere unøyaktigheter.</li>
 369
 370 <li>Demokratisk - et system er demokratisk hvis kun de som har lov til
 371 å stemme kan stemme, og det sikrer at hver av dem kun kan stemme en
 372 gang.</li>
 373
 374 <li>Hemmelig - et system er hemmelig hvis ingen, hverken de som
 375 arrangerer valget eller noen andre kan knytte en stemmeseddel til den
 376 som avga den, og ingen stemmegiver kan bevise at han eller hun stemte
 377 på en bestemt måte. Dette er spesielt viktig for å hindre kjøp og salg
 378 av stemmer og at personer kan tvinges til å stemme på en bestemt
 379 måte.</li>
 380
 381 <li>Etterprøvbart - et system er etterprøvbart hvis hvem som helst
 382 uavhengig kan kontrollere at opptellingen er korrekt.</li>
 383
 384 </ul>
 385
 386 <p>Et demokratisk valg må sikre at disse punktene er oppfylt. Det er
 387 med den bakgrunn vi vurderer elektronisk stemmegivning.</p>
 388
 389 <p>Nøyaktig opptelling kan kun oppnås hvis alle steg i
 390 opptellingsprosessen kan kontrolleres og verifiseres. Det må ikke må
 391 være mulig å fjerne eller endre avgitte stemmer, og heller ikke mulig
 392 å legge inn flere stemmer enn det som faktisk er avgitt. Elektronisk
 393 lagring av avgitte stemmer kan gjør det svært enkelt å endre på
 394 avgitte stemmer uten at det er mulig å oppdage det i
 395 ettertid. Elektronisk lagring vil også gjøre det mulig å lagre en
 396 annen stemme enn det som er blitt avgitt, selv om det så korrekt ut
 397 for den som avga stemmen. Vi mener derfor det er viktig at elektronisk
 398 stemmegivning gjøres via papir eller tilsvarende, slik at de som
 399 stemmer kan kontrollere at den stemmen de har avgitt er den som blir
 400 talt opp. I Australia brukes det et system der de som stemmer gjør
 401 sitt valg på en skjerm, og stemmen så skrives ut på en papirrull som
 402 sjekkes av den som stemmer før papirrullen leses inn av
 403 opptellingssystemet. En sikrer slik at hver enkelt stemme kan
 404 kontrolleres på nytt.</p>
 405
 406 <p>Etterprøvbarhet kan kun oppnås hvis hver enkelt stemmegiver kan
 407 kontrollere hele systemet som brukes for stemmegivning. For at dette
 408 skal være mulig er en nødvendig betingelse at en har innsyn i hvordan
 409 systemene er satt sammen, og hvordan de brukes. Selv om de aller
 410 fleste ikke selv vil kunne gjennomføre en slik kontroll, er det viktig
 411 at flere uavhengige eksperter kan sjekke systemet. Velgerne bør kunne
 412 velge hvilke eksperter de vil stole på. Dette forutsetter blant annet
 413 tilgang til kildekoden og informasjon om hvordan de ulike delene av
 414 det totale stemmegivingssystemet er koblet. Lukkede systemer der
 415 kildekoden ikke er tilgjengelig og en ikke kan kontrollere systemene
 416 som brukes under selve valgene, er sårbare for trojanere (programvare
 417 som gjør noe annet og/eller mer enn det leverandøren sier den skal,
 418 f.eks. endre sluttresulatet av en opptelling) og påvirkning fra
 419 leverandøren. Det er påstander om slikt i USA på maskiner fra Diebold
 420 og Siebel allerede. Det finnes i dag flere tilgjengelige fri
 421 programvaresystemer for elektronisk stemmegiving og opptelling. Fri
 422 programvare sikrer brukeren kontroll over datasystemene. Slike
 423 systemer er tilgjengelig fra OpenSourceVoting og ACTs elektroniske
 424 valgsystem som ble brukt i det australske parlamentvalget 2001 og
 425 2004. For å sikre at det er mulig å gjennomføre omtellinger må hver
 426 enkelt stemme lagres på ikke-elektronisk format (f.eks. papir), og et
 427 slikt papirspor må sikres slik at de ikke kan endres i ettertid.
 428
 429 <p><strong>Vellykkede elektroniske valgsystemer</strong></p>
 430
 431 <p>I Venezuela fungerte avstemmingsmaskinene slik at de som stemte
 432 markerte det de stemte på en skjerm, og valgene ble skrevet på en
 433 papirrull som den som stemmer så de kunne sjekke for å kontrollere at
 434 de valgene som ble gjort kom med på papirrullen. Deretter ble
 435 voteringstallene sendt elektronisk fra hver maskin til tre uavhengige
 436 opptellingsgrupper (hvorav en av dem var Carter-senteret), som talte
 437 opp stemmene. Alle måtte være enige for å godkjenne resultatet. Hvis
 438 det var avvik så kunne en gå helt ned på papirrull-nivå for å sjekke
 439 resultatet. Det har dog blitt hevdet at oppbevaringen av papirrullene
 440 ble overlatt til regimet, slik at kontrollmuligheten ble fjernet. Det
 441 er likevel mulig å organisere seg slik at det blir vanskelig å
 442 forfalske valgresultatet ved å bytte ut eller endre rullene.</p>
 443
 444 <p>India har et elektronisk voteringssystem som ble tatt i bruk i
 445 1989. Det består av to ulike enheter, en opptellingsenhet og en
 446 avstemmingsenhet. Systemet sikrer hemmelig valg, er vanskelig å
 447 påvirke, men mangler oppbevaring av hver enkelt stemme på et
 448 ikke-elektronisk format, noe som gjør omtelling umulig.</p>
 449
 450 <p><strong>Mindre vellykkede elektroniske valgsystemer</strong></p>
 451
 452 <p>I USA finnes en rekke ulike leverandører av elektroniske
 453 valgsystemer, og det er dokumentert svakheter med flere av
 454 dem. F.eks. har forskerne Ariel J. Feldman, J. Alex Halderman, og
 455 Edward W. Felten ved Universitetet i Princeton dokumentert hvordan
 456 systemet fra Diebold kan manipuleres til gi uriktig
 457 avstemmingsresultat. Det er også indikasjoner på at noen av systemene
 458 kan påvirkes av leverandøren via telelinjer. Robert F. Kennedy Jr. har
 459 nylig i en artikkel fortalt om flere avvik fra valget i 2004. Norge
 460 bør unngå systemer som kan manipuleres slik det rapporteres om fra
 461 USA.</p>
 462
 463 <p>Universitetet i Oslo skal denne høsten gjennomføre elektronisk valg
 464 på Dekan ved Det teologiske fakultet. Universitetsstyret har godkjent
 465 et valgsystem der de som arrangerer valget har mulighet til å se hvem
 466 som har stemt hva, samt hver deltager i valget kan endre sin stemme i
 467 ettertid (ikke-hemmelig), de som administrerer datasystemet kan
 468 påvirke valgresultatet ved å endre, trekke fra eller legge til stemmer
 469 (ikke-nøyaktig), og det ikke nødvendigvis er mulig å oppdage at slik
 470 påvirkning har funnet sted (ikke etterprøvbart). Webbaserte
 471 valgsystemer uten spesiell klientprogramvare vil ha flere av disse
 472 problemene.</p>
 473
 474 <p><strong>Konkrete kommentarer til rapporten</strong></p>
 475
 476 <p>Rapporten nevner ikke muligheten for å påvirke valgresultatet via
 477 trojansk type kode. Siebel blir beskyldt for dette i USA. Vi advarer
 478 mot bruk av lukket kildekode, fordi dette i prinsippet innebærer å
 479 stole blindt på leverandøren. Det bør ikke vere begrenset hvem som kan
 480 kontrollere at systemet gjør det det skal, og dette tilsier bruk av
 481 fri programvare.</p>
 482
 483 <p>Rapporten anbefaler lukket kode fordi kjeltringer kan finne ut
 484 sikkerhetsmekanismene ved å lese kode. Det er ikke en god idé å basere
 485 seg på at sikkerhetsmekanismene er beskyttet pga. at ingen kjenner til
 486 hvordan de fungerer. Som eksempelet fra USA viser, kan man godt
 487 mistenke leverandøren for å jukse med systemet. Selve det at en slik
 488 mistanke eksisterer, og ikke kan fjernes/reduseres ved uavhengig
 489 inspeksjon, er et problem for demokratiet. Et sikkert system må være
 490 sikkert selv om noen med uærlige hensikter kjenner til hvordan det
 491 fungerer. Australia har allerede gjennomført vellykkede valg basert på
 492 et fri programvaresystem.</p>
 493
 494 <p>Driften av totalsystemet blir ofret liten oppmerksomhet i
 495 rapporten. I et driftopplegg ligger mange sikkerhetsutfordringer som
 496 bør vurderes nøye.</p>
 497
 498 <p>Definisjonen av brannmur i rapporten er feil, for eksempel sies at
 499 "brannmuren er selv immun mot inntrengning". Dette er ikke riktig. Det
 500 er fullt mulig å ha brannmurer med sikkerhetsproblemer som utnyttes
 501 til å trenge inn i dem. I tillegg antar man at all trafikk går gjennom
 502 brannmuren. I store applikasjoner, som et valgsystem vil være, kreves
 503 et system av brannmurer og andre tiltak som vi kaller
 504 sikkerhetsarkitektur. Rapporten burde komme inn på behovet for en
 505 sikkerhetsarkitektur.. Selv med en gjennomarbeidet
 506 sikkerhetsarkitektur kan det være at man overser muligheter for å
 507 unngå brannmurene. Rapporten snakker om brannmur i entall, mens det
 508 nok er nødvendig å sikre et valgsystem med flere lag av
 509 sikringstiltak, og dermed vil være behov for flere brannmurer. En
 510 brannmur kan være bygd basert på visse antagelser og standarder. En
 511 annen brannmur kan bygge på et annet sett antagelser, og stoppe
 512 trafikk som den første ikke tar høyde for.
 513
 514 <p>Rapporten indikerer dårlige kunnskaper om brannmur, og dette igjen
 515 antyder dårlige kunnskaper om datasikkerhet generelt, og dette bør
 516 forbedres. For eksempel er driften ansvarlig for operativ
 517 sikkerhetsarkitektur, og vi har hatt adskillige diskusjoner i NUUG om
 518 hvor vanskelig dette er. Hva hjelper en brannmur hvis den er feil
 519 konfigurert eller ikke oppdatert?</p>
 520
 521 <p>Muligheten for sikkerhetsovervåkning kan vi ikke se er nevnt i
 522 rapporten. Dette er vanskelig og dyrt, men bør vurderes for å kunne
 523 oppdage systemavvik under valget. Sikkerhetsovervåkning kan inngå som
 524 ledd i sikkerhetsarkitekturen.</p>
 525
 526 <p>Det har blitt rapportert i pressen at USA ikke bør kjøpe
 527 Lenovo-maskiner etter at selskapet som lager dem ble solgt fra IBM til
 528 et kinesisk selskap. I Norge kan vi ikke trekke tingene like langt da
 529 vi mangler nødvendig dataindustri, men vi bør satse på at
 530 applikasjoner viktige for rikets sikkerhet i størst mulig utstrekning
 531 kjører programvare der vi har innsyn i hvordan den er satt sammen. Det
 532 er viktig at vi sikrer at programvare viktige for rikets sikkerhet kan
 533 sjekkes/verifiseres av eksperter vi selv velger. Når det gjelder
 534 valgsystemer må «vi» være velgerne, ikke bare myndighetsapparatet. I
 535 tilfelle en ikke kan bruke fri programvare, bør en ivareta en sunn
 536 kritisk sans med hensyn til hvorfra og av hvem vi kjøper. På grunn av
 537 tendenser i USA til å i uheldig stor grad fokusere på
 538 kontrollmekanismer som eksempelvis Echelon og Palladium kan det hevdes
 539 at det hefter betenkeligheter ved innkjøp herfra.</p>
 540
 541 <p><strong>Referanser</strong></p>
 542
 543 <ul>
 544
 545 <li>Cranor, L.F. og Cytron, R.K., "Design and Implementation of a
 546 Security-Conscious Electronic Polling System" Washington University
 547 Computer Science Technical Report WUCS-96-02. February 1996
 548 http://www.cs.wustl.edu/cs/techreports/1996/wucs-96-02.ps.Z</li>
 549
 550 <li>Det australske valgsystemet, inkludert kildekoden tilgjengelig som
 551 fri programvare http://www.elections.act.gov.au/Elecvote.html</li>
 552
 553 <li>Smartmatics SAES voting system used in venesuela 2004
 554 http://www.smartmatic.com/solutions_03-1.htm</li>
 555
 556 <li>Blackboxvoting, interessegruppe i USA med fokus på valgfusk
 557 vha. elektroniske valgsystemer http://www.blackboxvoting.org/</li>
 558
 559 <li>VerifiedVoting, interessegruppe i USA med fokus på at også
 560 elektroniske valgsystemer må være
 561 etterprøvbare. http://www.verifiedvoting.org/</li>
 562
 563 <li>Blue Screen Democracy - fri programvareprosjekt som har utviklet
 564 elektronisk stemmegivingssystem
 565 http://bluescreen.sourceforge.net/</li>
 566
 567 <li>Indias elektroniske avstemmingssystem (Wikipedia)
 568 http://en.wikipedia.org/wiki/Indian_voting_machines</li>
 569
 570 <li>Security Analysis of the Diebold AccuVote-TS Voting Machine av
 571 Ariel J. Feldman, J. Alex Halderman, og Edward
 572 W. Felten. http://itpolicy.princeton.edu/voting/
 573 http://coblitz.codeen.org:3125/itpolicy.princeton.edu/voting/videos/ts-voting.wmv</li>
 574
 575 <li>Was the 2004 Election Stolen? av Robert F. Kennedy
 576 Jr. http://www.rollingstone.com/news/story/10432334/was_the_2004_election_stolen</li>
 577
 578 <li>Styreframlegg om elektronisk votering ved
 579 UiO. http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/protokoll.xml
 580 http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/vsak-14.pdf
 581 http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/vsak-14-vedlegg.pdf</li>
 582
 583 <li>Elektroniske valg - muligheter, problemer og noen løsninger
 584 Semesteroppgave i STV620 - Demokratiske valg
 585 http://www.afin.uio.no/forskning/notater/4_01.html</li>
 586
 587 <li>NUUG - Norwegian Unix User Group http://www.nuug.no/</li>
 588
 589 <li>EFN - Elektronisk forpost Norge http://www.efn.no/</li>
 590
 591 </ul>
 592 </blockquote>
 593
 594 <p>Som alltid med valg er det ikke viktigst hva folk stemmer på, men
 595 hvem som teller opp stemmene...  Hvis du er interessert i temaet
 596 e-valg, så har NUUG siden 2006 oppdatert
 597 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/2006-elektronisk-stemmegiving">NUUGs
 598 wikiside om høringen</a> med aktuelle og interessante referanser og
 599 artikler.  Ta en titt der hvis du vil lese mer. :)</p>
 600
 601       </div>
 602       <div class="tags">
 603
 604
 605         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
 606
 607
 608       </div>
 609     </div>
 610     <div class="padding"></div>
 611
 612     <div class="entry">
 613       <div class="title">
 614         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Da_er_det_norske_piratpartiet_i_gang_med___samle_underskrifter.html">Da er det norske piratpartiet i gang med å samle underskrifter</a>
 615       </div>
 616       <div class="date">
 617         24th August 2012
 618       </div>
 619       <div class="body">
 620         <p>I dag har Digi en artikkel om at initiativet for å få et norsk
 621 Piratparti er
 622 <a href="http://www.digi.no/900904/derfor-er-haakon-wium-lie-pirat">i
 623 gang med å samle inn sine 5000 underskrifter</a> for å få registrert
 624 seg som parti til neste års stortingsvalg.  Initiativet ble
 625 <a href="http://www.digi.no/897296/piratene-vil-innta-stortinget">annonsert
 626 i sommer</a>, og har nå kommet så langt at det er på tide å signere
 627 (på papir, med penn og frimerke for innsending. :).</p>
 628
 629 <p>Dagens partier har i stor grad spilt fallitt på det digitale
 630 området, så jeg er positiv til at det kommer en ny aktør på området
 631 som kan ruske opp litt i gamle strukturer og holdninger, og
 632 forhåpentligvis få gjennomslag for noen av sine saker.  Piratpartiet
 633 har laget og publisert
 634 <a href="http://people.opera.com/howcome/2012/piratpartiet/kjerneprogram.html">et
 635 kjerneprogram</a> som inneholder mange punkter en kan si seg enig
 636 i.</p>
 637
 638 <p>Jeg er ikke sikker på om jeg kommer til å stemme på dem, men jeg
 639 stiller meg helt klart bak at de bør få lov til å stille til valg, og
 640 har selv begynt å samle inn underskrifter.  Jeg oppfordrer herved alle
 641 mine lesere til å gjøre det samme.  Det trengs 5000 underskrifter før
 642 nyttår, hvilket betyr at det må samles inn minst 40 underskrifter hver
 643 eneste dag frem til 31. desember.  Her er det mye arbeide som det
 644 haster med å få gjort.</p>
 645
 646 <p>Min venn Håkon Wium Lie fronter initiativet, og
 647 <a href="http://www.princexml.com/howcome/2012/pp/">skjema for
 648 individuell signering</a> finnes på hans websider.  Hvis en vil få
 649 andre til å signere er det
 650 <a href="http://people.opera.com/howcome/2012/piratpartiet/skjema.pdf">et
 651 egen skjema i PDF-format</a> en kan skrive ut og sende inn. Her er det
 652 bare å sette igang!</p>
 653
 654       </div>
 655       <div class="tags">
 656
 657
 658         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
 659
 660
 661       </div>
 662     </div>
 663     <div class="padding"></div>
 664
 665     <div class="entry">
 666       <div class="title">
 667         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gratulerer_med_19__rsdagen__Debian_.html">Gratulerer med 19-årsdagen, Debian!</a>
 668       </div>
 669       <div class="date">
 670         16th August 2012
 671       </div>
 672       <div class="body">
 673         <p>I dag fyller
 674 <a href="http://www.debian.org/News/2012/20120813">Debian-prosjektet 19
 675 år</a>.  Jeg har fulgt det de siste 12 årene, og er veldig glad for å kunne
 676 si gratulerer med dagen, Debian!</p>
 677
 678       </div>
 679       <div class="tags">
 680
 681
 682         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
 683
 684
 685       </div>
 686     </div>
 687     <div class="padding"></div>
 688
 689     <div class="entry">
 690       <div class="title">
 691         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gladoppslag_om_Skolelinux_i_avisen_Fremover.html">Gladoppslag om Skolelinux i avisen Fremover</a>
 692       </div>
 693       <div class="date">
 694         15th August 2012
 695       </div>
 696       <div class="body">
 697         <p>I sommer hadde avisen <a href="http://www.fremover.no/">Fremover</a>
 698 et flott oppslag om bruken av
 699 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a> på alle skolene
 700 der.  Artikkelen var på trykk på side 4 og 5 i papirutgaven
 701 2012-07-23, men mangler dessverre i nettutgaven av avisen.  Mine
 702 henvendelser til avisen for å få artikkelen på nett har så langt ikke
 703 vært vellykket.</p>
 704
 705 <p>Artikkelen med tittelen "Narvik kommune bruker gratisprogram i
 706 skolen - Har spart millioner", forteller om hvordan bruken av
 707 Skolelinux er en stor suksess i Narvik siden det ble tatt i bruk i
 708 2004.  Her er noen fine sitater:</p>
 709
 710 <blockquote>
 711 "- Skolelinux har spart kommunen for store pengesummer, millionbeløp,
 712   som de heller kan bruke på andre ting, sier IKT-konsulent Viggo
 713   Fedreheim."
 714 </blockquote>
 715
 716 <p>Avisen forteller at de har fått tilgang til beregninger som viser
 717 at Narvik kommune har spart noe mellom 10 og 20 millioner kroner de
 718 siste 8 årene på å bruke Skolelinux, og fortsetter:</p>
 719
 720 <blockquote>
 721
 722 "Regnestykket tar høyde for sparte kostnader til lisenser som medfølger
 723 de alternative operativsystemene, lavere driftskostnader og lengre
 724 levetid på datautstyret.  Totalt har Narvikskolen en maskinpark på
 725 1600 maskiner fordelt på de 11 skolene fra Skjomen i sør til Bjerkvik
 726 i nord."
 727
 728 </blockquote>
 729
 730 <p>Viggo Fedreheim sier dette om hvor noe av gevinsten kommer fra:</p>
 731
 732 <blockquote>
 733 "- Vi kan gjenbruke gamle maskiner i skolen som er for dårlig andre
 734   steder i kommunen der de ikke bruker Skolelinux.  Levetiden på en
 735   datamaskin blir 3-5 år lenger med Skolelinux.  Vi kaller det for
 736   grønn IT, miljøvennlig IT."
 737 </blockquote>
 738
 739 <p>Her er det mulighet for flere kommuner å få et godt IT-system på
 740 skolene, hvis de er villige til å forsøke.  De som ikke har kompetanse
 741 innomhus kan kjøpe det fra en av de kommersielle leverandørene av
 742 Skolelinux-tjenester, som <a href="http://www.slxdrift.no/">Skolelinux
 743 Drift AS</a> (der jeg er styremedlem).  Komplett liste er tilgjengelig
 744 via
 745 <a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/Help/ProfessionalHelp">wikien</a>.</p>
 746
 747 <p>Update 2012-08-16: Today I was allowed by Fremover to put the PDF I
 748 received from them with a copy of the article on the Internet.  It is
 749 <a href="http://ftp.skolelinux.org/skolelinux/press/2012-07-23-fremover-narvik.pdf">now
 750 available</a> in the Skolelinux press archive.</p>
 751
 752       </div>
 753       <div class="tags">
 754
 755
 756         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
 757
 758
 759       </div>
 760     </div>
 761     <div class="padding"></div>
 762
 763     <div class="entry">
 764       <div class="title">
 765         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/OOXML_og_standardisering.html">OOXML og standardisering</a>
 766       </div>
 767       <div class="date">
 768         25th July 2012
 769       </div>
 770       <div class="body">
 771         <p>DIFI har
 772 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html">en
 773 høring gående</a> om ny versjon av statens standardkatalog, med frist
 774 2012-09-30, der det foreslås å fjerne ODF fra katalogen og ta inn ISO
 775 OOXML.  I den anledning minnes jeg
 776 <a href="http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Refkat_v2.pdf">notatet
 777 FAD skrev</a> da versjon 2 av standardkatalogen var under
 778 utarbeidelse, da FAD og DIFI fortsatt forsto poenget med og verdien av
 779 frie og åpne standarder.</p>
 780
 781 <p>Det er mange som tror at OOXML er ett spesifikt format, men det
 782 brukes ofte som fellesbetegnelse for både formatet spesifisert av
 783 ECMA, ISO, og formatet produsert av Microsoft Office (aka docx), som
 784 dessverre ikke er det samme formatet.  Fra en av de som implementerte
 785 støtte for docx-formatet i KDE fikk jeg høre at ISO-spesifikasjonen
 786 var en nyttig referanse, men at det var mange avvik som gjorde at en
 787 ikke kunne gå ut ifra at Microsoft Office produserte dokumenter i
 788 henhold til ISO-spesifikasjonen.</p>
 789
 790 <p>ISOs OOXML-spesifikasjon har (eller hadde, usikker på om
 791 kommentaren er oppdatert) i følge
 792 <a href="http://surguy.net/articles/ooxml-validation-and-technical-review.xml">Inigo
 793 Surguy</a> feil i mer enn 10% av eksemplene, noe som i tillegg gjør
 794 det vanskelig å bruke spesifikasjonen til å implementere støtte for
 795 ISO OOXML.  Jeg har ingen erfaring med å validere OOXML-dokumenter
 796 selv, men ser at
 797 <a href="http://www.microsoft.com/en-us/download/details.aspx?id=5124">Microsoft
 798 har laget en validator</a> som jeg ikke kan teste da den kun er
 799 tilgjengelig på MS Windows.  Finner også en annen kalt
 800 <a href="http://code.google.com/p/officeotron/">Office-O-Tron</A> som
 801 er oppdatert i fjor.  Lurer på om de validerer at dokumenter er i
 802 formatet til Microsoft office, eller om de validerer at de er i
 803 henhold til formatene spesifisert av ECMA og ISO. Det hadde også vært
 804 interessant å se om docx-dokumentene publisert av det offentlige er
 805 gyldige ISO OOXML-dokumenter.</p>
 806
 807       </div>
 808       <div class="tags">
 809
 810
 811         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
 812
 813
 814       </div>
 815     </div>
 816     <div class="padding"></div>
 817
 818     <div class="entry">
 819       <div class="title">
 820         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Tips_for___bli_med_i_Skolelinux_prosjektet__som_faktisk_er_aktivt_.html">Tips for å bli med i Skolelinux-prosjektet (som faktisk er aktivt)</a>
 821       </div>
 822       <div class="date">
 823         19th July 2012
 824       </div>
 825       <div class="body">
 826         <p>Jeg fikk nettopp spørsmål på epost om Skolelinux-prosjektet lever
 827 fra en som var interessert i å bidra, og måtte jo konstatere at i og
 828 med at spørsmålet ble stilt har prosjektet ikke lyktes med å formidle
 829 sin aktivitet.  Her er det jeg svarte:</p>
 830
 831 <p><blockquote>
 832 <p>Jada, <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux-prosjektet</a>
 833 lever, men det meste av utvikling foregår nå under paraplyen
 834 <a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/">Debian Edu</a> som er det
 835 internasjonale navnet på prosjektet.  Dugnaden i Norge organiseres av
 836 medlemsforeningen
 837 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">Fri programvare i
 838 Skolen</a>, og det finnes minst ett selskap som selger kommersiell
 839 support på løsningen (<a href="http://www.slxdrift.no/">Skolelinux
 840 Drift AS</a>, der jeg er styremedlem).  Anbefaler at du melder deg på
 841 epostlisten
 842 <a href="http://lists.debian.org/debian-edu/">debian-edu@lists.debian.org</a>
 843 (og debian-edu-announce) og
 844 <a href="http://medlem.friprogramvareiskolen.no/">melder deg inn i
 845 foreningen</a> for å få beskjed om aktivitet som planlegges.  Det
 846 planlegges
 847 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/Gathering">utviklersamlinger
 848 i august</a> og utover høsten.</p>
 849
 850 <p>Bidra gjerne med å spre ordet om Skolelinux.  Det er alt for få som
 851 bidrar til pressedekning, bloggposter, twittermeldinger, etc. :)</p>
 852
 853 <p>Jeg antar du har funnet
 854 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju/">bloggserien
 855 min med intervjuer</a>.  Det er antagelig også interessant for deg å
 856 følge med på <a href="http://planet.skolelinux.org/">Planet
 857 Skolelinux</a>.</p>
 858
 859 <p>Hm, jeg burde vel blogge alle disse lenkene slik at de blir enklere
 860 å finne...</p>
 861 </blockquote></p>
 862 <p>Herved gjort. :)</p>
 863
 864       </div>
 865       <div class="tags">
 866
 867
 868         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
 869
 870
 871       </div>
 872     </div>
 873     <div class="padding"></div>
 874
 875     <div class="entry">
 876       <div class="title">
 877         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_programvare____fri__som_i__talefrihet___ikke_som_i__fri_bar_.html">Fri programvare - "fri" som i "talefrihet", ikke som i "fri bar"</a>
 878       </div>
 879       <div class="date">
 880         15th July 2012
 881       </div>
 882       <div class="body">
 883         <p>Et ofte brukt sitat i fri programvareverden er Stallman-sitatet
 884 «<a href="http://www.gnu.org/philosophy/free-sw.html.en">Free Software,
 885 "free" as in "free speech", not as in "free beer"</a>».  Men det er
 886 ikke direkte overførbart til norsk, da det baserer seg på koblingen
 887 gratis/fri på engelsk.  En direkte oversettelse ville være «Fri
 888 programvare, "fri" som i "talefrihet", ikke som "gratis øl"», og det
 889 går jo glipp av poenget.  I forbindelse med at vi er
 890 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html">igang
 891 med å oversette</a> <a href="http://free-culture.cc/">Free Culture</a>
 892 av Lawrence Lessig, måtte jeg forsøke a finne en bedre
 893 oversettelse.</p>
 894
 895 <p>Mitt forslag til oversettelse blir dermed å droppe ølet, og heller
 896 fokusere på det kjente norske uttrykket "fri bar".  Dermed blir
 897 oversettelsen «Fri programvare - "fri" som i "talefrihet", ikke som i
 898 "fri bar"».</p>
 899
 900 <p>Noen som har bedre forslag?</p>
 901
 902 <p>Forøvrig bruker jeg fri programvare som et samlebegrep på norsk for
 903 begge de engelske uttrykkene Free Software og Open Source, jamfør
 904 <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/folder-friprogramvare.pdf">NUUGs
 905 lille folder om temaet</a>.</p>
 906
 907       </div>
 908       <div class="tags">
 909
 910
 911         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
 912
 913
 914       </div>
 915     </div>
 916     <div class="padding"></div>
 917
 918     <div class="entry">
 919       <div class="title">
 920         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html">Dugnad for å sende norsk versjon av Free Culture til stortingets representanter!</a>
 921       </div>
 922       <div class="date">
 923         11th July 2012
 924       </div>
 925       <div class="body">
 926         <p>Da opphavsrettsloven ble revidert i forrige runde rundt 2005, var
 927 det skummelt å se hvor lite stortingsrepresentantene forsto hvordan
 928 Internet påvirket folks forhold til kulturuttrykk, og min venn Vidar
 929 og jeg spekulert på at det hadde kanskje vært fornuftig om samtlige
 930 representanter fikk en norsk utgave av boken
 931 <a href="http://free-culture.cc/">Free Culture</a> av Lawrence Lessig
 932 som forklarte litt om problemstillingene.  Vi endte opp med å
 933 prioritere utvikling i
 934 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-prosjektet i
 935 stedet, så den oversatte boken så aldri dagens lys.  Men i forrige uke
 936 ble jeg inspirert til å ta opp tråden og se om det er mulig å få til
 937 bokprosjektet denne gang, da det er tydelig at kulturdepartementet i
 938 sitt nye forsøk på å gjøre opphavsrettsloven enda mer ubalansert til
 939 fordel for forlag og store mediehus fortsatt trenger en annen vinkling
 940 i debatten.</p>
 941
 942 <p>Planen min er å oversette boka på dugnad, sette den opp for
 943 trykking med en av de mange
 944 <a href="http://no.wikipedia.org/wiki/Trykk_på_forespørsel">trykk på
 945 forespørsel</a>-tjenestene, skaffe sponsor til å finansiere trykking
 946 til stortingsrepresentantene og alle som har bidratt med
 947 oversettelser.  Kanskje vi også kan få en avtale med et forlag om
 948 publisering når boka er ferdig?  Kommentarene til
 949 <a href="http://newth.net/eirik/2011/04/01/e-selvpublisering/">Eirik
 950 Newth</a> og
 951 <a href="http://www.espen.com/norskblogg/archives/2008/09/erfaringer_med_publishing_on_demand.html">Espen
 952 Andersen</a> om erfaringene med selvpublisering og trykk på
 953 forespørsel er interessante og ikke avskrekkende, og jeg mistenker at
 954 <a href="http://www.lulu.com/">Lulu</a> er en grei leverandør av
 955 trykketjenester til prosjektet.</p>
 956
 957 <p>Jeg har satt opp
 958 <a href="https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig">et
 959 Github-prosjekt</a> for a lage boken, basert på Docbook-utgaven jeg
 960 fant fra Hans Schou.  Skolelinux har hatt byggesystem for å lage
 961 oversatt HTML og PDF-utgave av Docbook-bøker i en årrekke, så jeg har
 962 kopiert og utvidet dette oppsettet.  Originalteksten er i Docbook, og
 963 oversettelsen gjøres i .po-filer med hjelp av vanlige
 964 oversetterverktøy brukt i fri programvareverden.  Dernest tar
 965 byggesystemet over og lager PDF og EPUB-utgave av den oversatte
 966 teksten.  Resultatet kan ses i Github-prosjektet.  For å komme raskt
 967 igang har jeg brukt maskinoversettelse av alle tekstbitene fra engelsk
 968 til norsk, noe som grovoversatte ca. 1300 av de ca. 1700 tekstbitene
 969 boken består av.  Jeg håper nå at flere kan bidra med å få
 970 oversettelsen på plass, slik at teksten kan være klar i løpet av
 971 høsten.  Når alt er oversatt må teksten gjennomgås for feil og
 972 konsistent språk.  Totalt er det nok mange timer som trengs for å
 973 gjennomføre oversettelsen.</p>
 974
 975 <p>Økonomien i dette er ikke avskrekkende.  169
 976 stortingsrepresentanter og nesten like mange varamedlemmer bør få
 977 bøker, og estimert produduksjonskostnad for hver bok er rundt 6 EURO i
 978 følge et raskt estimat fra Lulu.  Jeg vet ennå ikke hvor mange sider
 979 det blir i størrelsen 5,5" x 8.5" (det er ca. 140 sider i A4-format),
 980 så jeg gjettet på 400 sider.  Jeg tror originalutgaven har nesten 400
 981 sider.  For 169*2 eksemplarer snakker vi om en trykkekostnad på
 982 ca. 2000 EURO, dvs. ca 15 000 NOK.  Det burde være mulig å finne en
 983 sponsor for å dekke en slik sum.  I tillegg kommer distribusjon og
 984 porto, som antagelig kommer på like mye.</p>
 985
 986 <p>Kan du bidra med oversettelse og docbook-typesetting?  Ta kontakt
 987 og send patcher i github.  Jeg legger gjerne inn folk i prosjektet
 988 slik at du kan oppdatere direkte.</p>
 989
 990       </div>
 991       <div class="tags">
 992
 993
 994         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/docbook">docbook</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
 995
 996
 997       </div>
 998     </div>
 999     <div class="padding"></div>
1000
1001     <div class="entry">
1002       <div class="title">
1003         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_oppf_lging_fra_MPEG_LA_om_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html">Mer oppfølging fra MPEG-LA om avtale med dem for å kringkaste og publisere H.264-video</a>
1004       </div>
1005       <div class="date">
1006          5th July 2012
1007       </div>
1008       <div class="body">
1009         <p>I føljetongen om H.264
1010 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/MPEG_LA_mener_NRK_m__ha_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html">forlot
1011 jeg leserne i undring</a> om hvor pakken fra MPEG-LA tok veien, og om
1012 hvilke selskaper i Norge som har avtale med MPEG-LA.  Da Ryan hos
1013 MPEG-LA dro på ferie sendte jeg min melding videre til hans kollega,
1014 og dagen etter fikk jeg følgende svar derfra:</p>
1015
1016 <p><blockquote>
1017 <p>Date: Fri, 29 Jun 2012 18:32:34 +0000
1018 <br>From: Sidney Wolf &lt;SWolf (at) mpegla.com&gt;
1019 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
1020 <br>Cc: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt;
1021 <br>Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
1022
1023 <p>Dear Mr. Reinholdtsen,</p>
1024
1025 <p>Thank you for your message. As you know, Ryan is currently our of the
1026 office, so it will be my pleasure to assist you.</p>
1027
1028 <p>Per your request, attached please find an electronic copy of the
1029 AVC Patent Portfolio License. Please note that the electronic copy of
1030 the License is provided as a convenience and for informational
1031 purposes only. When concluding the Licenses, only the hard copies
1032 provided by MPEG LA may be used.</p>
1033
1034 <p>To your question, MPEG LA lists our Licensees on our website
1035 according to each program.  The lists are in alphabetical order, so it
1036 is very easy to search.</p>
1037
1038 <p>I hope that this was helpful. If we can be of additional
1039 assistance, please let me know.</p>
1040
1041 <p>Kind regards,</p>
1042
1043 <p>Sidney A. Wolf
1044 <br>Manager, Global Licensing
1045 <br>MPEG LA</p>
1046 </blockquote></p>
1047
1048 <p>Selv om et epostvedlegg er nyttig for mottakeren, så håpet jeg å få
1049 et dokument jeg kunne dele med alle leserne av bloggen min, og ikke et
1050 som må deles på individuell basis.  Opphavsretten krever godkjenning
1051 fra rettighetsinnehaver før en kan gjøre slikt, så dermed fulgte jeg
1052 opp med et spørsmål om dette var greit.</p>
1053
1054 <p><blockquote>
1055 <p>Date: Wed, 4 Jul 2012 20:25:06 +0200
1056 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
1057 <br>To: Sidney Wolf &lt;SWolf (at) mpegla.com&gt;
1058 <br>Cc: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt;
1059 <br>Subject: Re: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
1060
1061 <p>Thank you for your reply.</p>
1062
1063 <p>[Sidney Wolf]
1064 <br>&gt; Per your request, attached please find an electronic copy of the AVC
1065 <br>&gt; Patent Portfolio License. Please note that the electronic copy of
1066 <br>&gt; the License is provided as a convenience and for informational
1067 <br>&gt; purposes only. When concluding the Licenses, only the hard copies
1068 <br>&gt; provided by MPEG LA may be used.</p>
1069
1070 <p>This is useful for me to learn, but the reason I asked for the
1071 Internet address of the licensing document was to ensure I could
1072 publish a link to it when I discuss the topic of H.264 licensing here
1073 in Norway, and allow others to verify my observations.  I can not do
1074 the same with an email attachment.  Thus I would like to ask you if it
1075 is OK with MPEG LA that I publish this document on the Internet for
1076 others to read?</p>
1077
1078 <p>&gt; To your question, MPEG LA lists our Licensees on our website
1079 <br>&gt; according to each program. The lists are in alphabetical order, so
1080 <br>&gt; it is very easy to search.</p>
1081
1082 <p>I am afraid this do not help me locate Norwegian companies in the
1083 list of Licensees.  I do not know the name of all companies and
1084 organisations in Norway, and thus do not know how to locate the
1085 Norwegian ones on that list.</p>
1086
1087 <p>&gt; I hope that this was helpful. If we can be of additional assistance,
1088 <br>&gt; please let me know.</p>
1089
1090 <p>Absoutely helpful to learn more about how MPEG LA handle licensing.</p>
1091
1092 <p>--
1093 <br>Happy hacking
1094 <br>Petter Reinholdtsen</p>
1095 </blockquote></p>
1096
1097 <p>Jeg håpet også at det skulle være mulig å få vite hvilke av de
1098 mange hundre som har avtale med MPEG-LA om bruk av H.264 som holdt til
1099 i Norge.  Begge mine håp falt i grus med svaret fra MPEG-LA.
1100
1101 <p><blockquote>
1102 <p>Date: Thu, 5 Jul 2012 17:42:39 +0000
1103 <br>From: Sidney Wolf &lt;SWolf (at) mpegla.com&gt;
1104 <br>To: 'Petter Reinholdtsen' &lt;pere (at) hungry.com&gt;
1105 <br>Cc: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt;
1106 <br>Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
1107
1108 <p>Dear Mr. Reinholdtsen,</p>
1109
1110 <p>Thank you for your reply.</p>
1111
1112 <p>We appreciate the additional explanation you have provided and for
1113 asking our permission to publish the electronic copy of the License in
1114 advance of doing so.  Typically, MPEG LA prefers to distribute the
1115 electronic copies of our Licenses to interested parties. Therefore,
1116 please feel free to send interested parties to the AVC portion of our
1117 website, http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Intro.aspx for
1118 their further reference.</p>
1119
1120 <p>As previously mentioned, MPEG LA maintains a list of Licensees in good
1121 standing on our website according to each program. Due to the large
1122 volume of Licensees, it would be administratively impractical to
1123 provide this level of detail to interested parties.  Therefore, I am
1124 afraid we are not in a position to assist you with your request.</p>
1125
1126 <p>Kind regards,</p>
1127
1128 <p>Sidney A. Wolf
1129 <br>Manager, Global Licensing
1130 <br>MPEG LA</p>
1131 </blockquote></p>
1132
1133 <p>Men takket være epostvedlegget kunne jeg søke på Google etter
1134 setningen "WHEREAS, a video standard commonly referred to as AVC has
1135 been defined and is referred to in this Agreement as the “AVC
1136 Standard” (as more fully defined herein below)" som finnes i avtalen,
1137 og lokalisere en kopi fra 2007 av
1138 <a href="http://www.sec.gov/Archives/edgar/data/1342960/000119312509050004/dex1024.htm">lisensavtalen
1139 mellom MPEG-LA og DivX, Inc.</a>, slik at mine lesere kan se hvordan
1140 avtalen så ut da.  Jeg har ikke sammenlignet tekstene for å se om noe
1141 har endret seg siden den tid, men satser på at teksten er representativ.</p>
1142
1143 <p>Jeg aner fortsatt ikke hvor FedEx tok veien med pakken fra
1144 MPEG-LA.</p>
1145
1146 <p>Update 2012-07-06: Jeg er visst ikke den første som forsøker å få
1147 klarhet i problemstillinger rundt H.264, og kom nettopp over en veldig
1148 interessant bloggpost fra 2010 hos LibreVideo med tittelen
1149 "<a href="http://www.librevideo.org/blog/2010/06/14/mpeg-la-answers-some-questions-about-avch-264-licensing/">MPEG-LA
1150 answers some questions about AVC/H.264 licensing</a>.  Anbefales!</p>
1151
1152       </div>
1153       <div class="tags">
1154
1155
1156         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
1157
1158
1159       </div>
1160     </div>
1161     <div class="padding"></div>
1162
1163     <div class="entry">
1164       <div class="title">
1165         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_leverer_noen_sent_til_Offentlig_Elektronisk_postjournal_.html">Hvorfor leverer noen sent til Offentlig Elektronisk postjournal?</a>
1166       </div>
1167       <div class="date">
1168          5th July 2012
1169       </div>
1170       <div class="body">
1171         <p>I forbindelse med NUUG-prosjektet for å
1172 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Postjournaler_i_det_offentlige___vanskelig_med_vilje_.html">lage
1173 en samlet postjournal</a>, har jeg som tidligere nevnt
1174 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep-deliverydates/">samlet
1175 inn leveringstidspunkt</a> for de ulike leverandørene av postjournaler
1176 til DIFIs <a href="http://www.oep.no/">Offentlig Elektronisk
1177 Postjournal</a>.
1178 <a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&name=postliste-oep-deliverydates&query=select%20agency%2C%0A(julianday(datetime('now'))%20-%20%0A%20julianday(min(%60deliverydate%60)))%2Fcount(*)%20as%20dayfreq%2C%0A%20count(*),max(deliverydate)%20as%20lastdelivery%0Afrom%20%60swdata%60%20group%20by%20agency%20order%20by%20dayfreq%20desc">Leveringsfrekvensen</a>
1179 ser i dag slik ut for de som har brukt mer enn 10 dager i snitt siden
1180 jeg startet innsamling av leveringsdato 2012-05-14</p>
1181
1182 <table border="1">
1183 <tr> <th>agency</th> <th>dayfreq</th> <th>count(*)</th> <th>lastdelivery</th> </tr>
1184 <tr> <td>Norges geologiske undersøkelse</td> <td>27.0866579862</td> <td>4</td> <td>2012-07-02T00:00:00</td> </tr>
1185 <tr> <td>Kompetansesenter for distriktsutvikling</td> <td>18.4488773149</td> <td>3</td> <td>2012-06-20T00:00:00</td> </tr>
1186 <tr> <td>Toll- og avgiftsdirektoratet</td> <td>18.4488773149</td> <td>3</td> <td>2012-07-04T00:00:00</td> </tr>
1187 <tr> <td>Departementenes servicesenter</td> <td>18.0866579862</td> <td>4</td> <td>2012-06-29T00:00:00</td> </tr>
1188 <tr> <td>Medietilsynet</td> <td>14.5866579862</td> <td>4</td> <td>2012-07-04T00:00:00</td> </tr>
1189 <tr> <td>Politidirektoratet</td> <td>14.3366579862</td> <td>4</td> <td>2012-06-20T00:00:00</td> </tr>
1190 <tr> <td>Fredskorpset</td> <td>12.4693263889</td> <td>5</td> <td>2012-06-22T00:00:00</td> </tr>
1191 <tr> <td>Kunnskapsdepartementet</td> <td>11.2693263889</td> <td>5</td> <td>2012-07-05T00:00:00</td> </tr>
1192 <tr> <td>Statens legemiddelverk</td> <td>10.4780902778</td> <td>7</td> <td>2012-06-29T00:00:00</td> </tr>
1193 <tr> <td>Norsk Akkreditering</td> <td>10.4488773149</td> <td>3</td> <td>2012-07-02T00:00:00</td> </tr>
1194 </table>
1195
1196 <p>Basert på innsamlet leveringsfrekvens har jeg så sendt spørsmål til
1197 den offisielle epostadressen til de som har lavest leveringsfrekvens,
1198 og spurt dem hva som skjer.  Her er svarene jeg har fått så langt, som
1199 et knippe forklaringer til hvorfor det kan gå lang tid før offentlige
1200 postjournaler blir tilgjengelig for innbyggerne og pressen.</p>
1201
1202 <p><strong>Norges geologiske undersøkelse</strong></p>
1203
1204 <p><blockquote>
1205 <p>Subject: Hvor ofte leverer Norges geologiske undersøkelse til Offentlig Elektronisk postjournal?
1206 <br>Date: Fri, 08 Jun 2012 09:20:57 +0200</p>
1207
1208 <p>Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til Offentlig
1209 Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det er lenge siden NGU leverte
1210 postjournalen sin sist.  Hvor ofte pleier NGU å levere til Offentlig
1211 Eletronisk Postjournal?  Er dere fornøyd med dagens leveringfrekvens?</p>
1212
1213 <hr/>
1214
1215 <p>Subject: SV: Hvor ofte leverer Norges geologiske undersøkelse til Offentlig Elektronisk postjournal?
1216 <br>Date: Fri, 8 Jun 2012 12:49:35 +0200</p>
1217
1218 <p>Hei</p>
1219
1220 <p>NGUS fravær på OEP skyldes problemer vi har i forbindelse med
1221 oppgradering til ny versjon i vårt arkivsystem. Det jobbes med saken
1222 og jeg tror og håper at det snart skal være i orden. Normalt leverer
1223 vi til OEP 1 gang i uken.</p>
1224 </blockquote></p>
1225
1226 <p><strong>Medietilsynet</strong></p>
1227 <p><blockquote>
1228 <p>Subject: Hvor ofte leverer Medietilsynet til Offentlig Elektronisk postjournal?
1229 <br>Date: Mon, 11 Jun 2012 13:29:23 +0200</p>
1230
1231 <p>Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til Offentlig
1232 Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det er lenge siden Medietilsynet
1233 leverte postjournalen sin sist.  Hvor ofte pleier Medietilsynet å levere
1234 til Offentlig Eletronisk Postjournal?  Er dere fornøyd med dagens
1235 leveringfrekvens?</p>
1236
1237 <hr>
1238 <p>Subject: SV: Hvor ofte leverer Medietilsynet til Offentlig Elektronisk postjournal?
1239 <br>Date: Tue, 12 Jun 2012 04:55:42 +0000</p>
1240
1241 <p>Hei!</p>
1242
1243 <p>Medietilsynet leverer normalt postlister en gang i uka.  Nå har vi
1244 tekniske problemer, derfor er vi forsinket.  Vi regner med å levere i
1245 løpet av denne uken. Ellers er vi fornøyd med dagens
1246 leveringsfrekvens.</p>
1247 </blockquote></p>
1248
1249 <p><strong>Kunnskapsdepartementet</strong></p>
1250 <p><blockquote>
1251 <p>Subject: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
1252 <br>Date: Fri, 22 Jun 2012 21:03:01 +0200</p>
1253
1254 <p>Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til Offentlig
1255 Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg at Kunnskapsdepartementet har levert
1256 postjournalen sin to ganger siden 2012-05-10, og sist 2012-05-16.  Hvor
1257 ofte pleier Kunnskapsdepartementet å levere til Offentlig Eletronisk
1258 Postjournal?  Er dere fornøyd med dagens leveringfrekvens?</p>
1259
1260 <hr/>
1261
1262 <p>Subject: Re: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
1263 <br>Date: Wed, 27 Jun 2012 14:42:23 +0200</p>
1264
1265 <p>Hei.  Kom denne eposten frem?  Har ikke sett noe svar, og andre
1266 institusjoner jeg har spurt om tilsvarende har svart i løpet av under en
1267 dag på tilsvarende spørsmål, så jeg begynner å lurer på om meldingen
1268 gikk tapt.</p>
1269
1270 <p>[... kopi av opprinnelig epost ...]</p>
1271
1272 <hr/>
1273 <p>Subject: Re: VS: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
1274 <br>Date: Wed, 27 Jun 2012 14:33:20 +0000</p>
1275
1276 <p>Hei!</p>
1277
1278 <p>Normalt leverer vi hver virkedag til OEP, med fem virkedagers
1279 forsinkelse.  Kunnskapsdepartementet har imidlertid ikke kunnet levere
1280 OEP pga innføringen av nytt saksbehandlingssystem 7. Mai.  Den
1281 etterfølgende streiken medførte så et større etterslep på
1282 journalføring som har gjort at vi har måttet prioritere dette fremfor
1283 offentlig journal.  Dette arbeidet har av flere sammenfallende årsaker
1284 tatt noe tid.  Vi håper imidlertid på at vi kan begynne å publisere
1285 offentlig journal igjen i løpet av denne uken, senest neste uke.  Vi
1286 gjenopptar da vår vanlige publiseringsfrekvens i tillegg til å få på
1287 plass de manglende journalene.</p>
1288
1289 </blockquote></p>
1290
1291
1292 <p><strong>Norsk Akkreditering</strong></p>
1293 <p><blockquote>
1294 <p>Subject: Hvor ofte leverer Norsk Akkreditering til Offentlig Elektronisk postjournal?
1295 <br>Date: Thu, 28 Jun 2012 07:35:43 +0200</p>
1296
1297 <p>Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til
1298 Offentlig Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det går lenge hver gang
1299 Norsk Akkreditering leverer postjournalen sin.  Hvor ofte pleier Norsk
1300 Akkreditering å levere til Offentlig Eletronisk Postjournal?  Er dere
1301 fornøyd med dagens leveringfrekvens?</p>
1302
1303 <hr/>
1304
1305 <p>Subject: SV: Hvor ofte leverer Norsk Akkreditering til Offentlig Elektronisk postjournal?
1306 <br>Date: Mon, 2 Jul 2012 08:32:06 +0200</p>
1307
1308 <p>Hei,</p>
1309
1310 <p>Norsk Akkreditering har som ambisjon å levere til OEP 2 ganger i
1311 uken. Pga sykdom har dette vært vanskelig å gjennomføre i juni.</p>
1312 </blockquote></p>
1313
1314 <p><strong>Toll- og avgiftsdirektoratet</strong></p>
1315 <p><blockquote>
1316 <p>Date: Tue, 03 Jul 2012 11:55:07 +0200
1317 <br>Subject: Hvor ofte leverer Toll- og avgiftsdirektoratet til Offentlig Elektronisk postjournal?</p>
1318
1319
1320 <p>Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til
1321 Offentlig Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det går lenge hver gang
1322 Toll- og avgiftsdirektoratet leverer postjournalen sin til OEP, og at
1323 siste levering var 2012-06-06.  Hvor ofte pleier Toll- og
1324 avgiftsdirektoratet å levere til OEP?  Er dere fornøyd med dagens
1325 leveringfrekvens?</p>
1326
1327 <hr>
1328
1329 <p>Date: Wed, 4 Jul 2012 09:33:18 +0000
1330 <br>Subject: SV: Hvor ofte leverer Toll- og avgiftsdirektoratet til Offentlig Elektronisk postjournal?</p>
1331
1332 <p>Til: Petter Reinholdtsen</p>
1333
1334 <p>Det vises til din e-post av 3. juli 2012.</p>
1335
1336 <p>Våre rutiner tilsier at vår journal skal publiseres en gang pr. uke
1337 (hver torsdag). Vi søker så langt det er mulig å få dette til og har
1338 stort sett publisert iht rutinene siden vi kom opp på OEP.</p>
1339
1340 <p>Pga ekstraordinære forhold ved vårt arkiv har vi i de siste ukene
1341 ikke hatt kapasitet til å opprettholde den publiseringsfrekvensen vi
1342 har fastsatt. Det er et begrenset antall medarbeidere som kan og skal
1343 kunne publisere våre journaler. Vi håper imidlertid at dette raskt vil
1344 bedres og vi er tilbake til den frekvens vi har satt oss som mål å ha.</p>
1345
1346 <p>Vi beklager hvis dette har skapt vanskeligheter.</p>
1347 </blockquote></p>
1348
1349 <p>Like etter at jeg fikk svar ble OEP oppdatert med postjournaler fra
1350 alle disse etatene.  Antagelig tilfeldig, men jeg ser ikke bort fra at
1351 det kan ha virket motiverende for å få på plass leveringen at de ser
1352 at det er interesse for leveringen til OEP.</p>
1353
1354       </div>
1355       <div class="tags">
1356
1357
1358         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
1359
1360
1361       </div>
1362     </div>
1363     <div class="padding"></div>
1364
1365     <div class="entry">
1366       <div class="title">
1367         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Medietilsynets_syn_p__om_Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html">Medietilsynets syn på om Frikanalen bør være ukryptert på det digitale bakkenettet</a>
1368       </div>
1369       <div class="date">
1370          4th July 2012
1371       </div>
1372       <div class="body">
1373         I forgårs fikk jeg endelig svar fra Medietilsynet på min epost med
1374 spørmål om hvorfor <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a>
1375 er kryptert på RiksTV.  De toer sine hender:
1376
1377 <p><blockquote>
1378 <p>Date: Mon, 2 Jul 2012 08:15:38 +0000
1379 <br>From: Arve Lindboe &lt;Arve.Lindboe (at) medietilsynet.no&gt;
1380 <br>To: Petter Reinholdtsen
1381 <br>CC: Arthur Garnes &lt;Arthur.Garnes (at) rikstv.no&gt;,
1382    postmottak (at) sd.dep.no, post (at) frikanalen.no
1383 <br>Subject: Spørsmål om kryptering av Frikanalen i det digitale bakkenetttet for fjernsyn</p>
1384
1385 <p>Vi viser til Deres spørsmål av 27. mai i år til RiksTV,
1386 Samferdselsdepartementet og Medietilsynet, og til RiksTVs svar av
1387 1. juli til Dem, som vi har mottatt i kopi.</p>
1388
1389 <p>For ordens skyld vil vi orientere om at Medietilsynet har visse
1390 tilsynsoppgaver knyttet til kapittel 3 i NTVs konsesjon for
1391 opprettelse og drift av det digitale bakkenettet for fjernsyn. Av
1392 pkt. 3.5 i denne konsesjonen går det bl.a. fram at NRKs
1393 kjernetilbud/allmennkringkastingstilbud... «skal være tilgjengelig
1394 uten betaling og ha lik dekning.» For distribusjon av innhold utenfor
1395 NRKs tilbud er det ikke tatt inn noen tilsvarende forutsetning i
1396 konsesjonen.</p>
1397
1398 <p>Medietilsynets mandat omfatter ikke spørsmålet om kryptering og
1399 administrasjon av engangsavgift knyttet til adgangskontrollsystem for
1400 NTVs formidling, og tilsynet kan derfor ikke ta stilling til de
1401 spørsmålene De reiser i tilknytning til det.</p>
1402
1403 <p>Mvh</p>
1404
1405 <p>Arve Lindboe</p>
1406
1407 <p>rådgiver,
1408 <br>Medietilsynet</p>
1409 </blockquote></p>
1410
1411 <p>Her må det tydeligvis andre aktører i sving for å bli kvitt
1412 krypteringen av Frikanalen.</p>
1413
1414       </div>
1415       <div class="tags">
1416
1417
1418         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
1419
1420
1421       </div>
1422     </div>
1423     <div class="padding"></div>
1424
1425     <div class="entry">
1426       <div class="title">
1427         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Xocai___sjokolade_uten_helse_i_hver_bit.html">Xocai - sjokolade uten helse i hver bit</a>
1428       </div>
1429       <div class="date">
1430          3rd July 2012
1431       </div>
1432       <div class="body">
1433         <p>Via Skepsis-bloggen kom jeg i dag over en skremmende og interessant
1434 historie om hvordan norske selgere av sjokoladen Xoçai legger frem
1435 helsepåstander de ikke kan støtte opp med beviser, og kommer med
1436 trusler for å stilne sine kritikere.  Her er et knippe bloggposter som
1437 forteller historien:</p>
1438
1439 <p><ul>
1440
1441 <li><a href="http://skepsis.no/blog/?p=6522">Ulovlige
1442   sjokoladepåstander</a></li>
1443
1444 <li><a href="http://tjomlid.com/2012/06/26/xocai-en-stygg-historie-om-norsk-sjokolademafia/">Xocai
1445   – en stygg historie om norsk sjokolademafia</a></li>
1446
1447 <li><a href="http://tjomlid.com/?p=6659">Xocai, en sunn sjokolade? Er
1448   det helse i hver bit?</a></li>
1449
1450 <li><a href="http://tjomlid.com/?p=6654">30 punkter du bør undersøke
1451   før du starter som Xocai distributør</a></li>
1452
1453 </ul></p>
1454
1455 <p>Historien er så interessant at selgerne fortjener
1456 Streisand-effekten</p>
1457
1458       </div>
1459       <div class="tags">
1460
1461
1462         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/skepsis">skepsis</a>.
1463
1464
1465       </div>
1466     </div>
1467     <div class="padding"></div>
1468
1469     <div class="entry">
1470       <div class="title">
1471         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_samler_inn_flest_bensinpriser_.html">Hvem samler inn flest bensinpriser?</a>
1472       </div>
1473       <div class="date">
1474          2nd July 2012
1475       </div>
1476       <div class="body">
1477         <p>For ca. en måned siden så jeg på tjenester som forsøker å gjøre det
1478 enklere å ta informerte valg om hvor en skal kjøpe drivstoff, for å
1479 bedre konkurransesituasjonen i drivstoffmarkedet.  Det er tre aktive
1480 tjenester jeg kjenner til.  NAF Bergens
1481 <a href="http://www.drivstoffpriser.no/">Drivstoffpriser.no</a>,
1482 Bitfactorys
1483 <a href="http://www.bitfactory.no/bensinpris.html">Bensinpris-app</a>,
1484 og Dinsides
1485 <a href="http://www.dinside.no/php/oko/bensin/vis_prisliste.php">prisliste</a>.
1486 Nå har jeg holdt øye med alle disse i over en måned, og kan fortelle
1487 hvor mange priser for 95-oktan bensin de har klart å samle inn i juni
1488 2012:</p>
1489
1490 <p><table border="1">
1491 <tr><th>Tjeneste</th><th>Antall målinger i juni 2012</th></tr>
1492 <tr><td>Bitfactorys bensinpris-app</td><td>7687</td></tr>
1493 <tr><td>Drivstoffpriser.no</td><td>1788</td></tr>
1494 <tr><td>Dinsides prisliste</td><td>322</td></tr>
1495 <table></p>
1496
1497 <p>Det er dermed åpenbart at Dinsides tjeneste henger langt etter de
1498 andre to, og at Bitfactorys løsning er den som har størst sjanse for å
1499 gi bileiere gode råd ved kjøp av drivstoff.  Det er ca. 1600
1500 bensinstasjoner i Norge, så optimalt sett burde det vært samlet inn 30
1501 * 1600 = 48 000 priser for å ha maksimalt en dag gamle priser for alle
1502 bensinstasjoner i Norge.  Ingen av tjenestene er i nærheten av å ha
1503 komplett dekning.  Og kun Dinside og NAF Bergens Drivstoffpriser gjør
1504 prisinformasjonen tilgjengelig for alle på Internet.</p>
1505
1506 <p>Den store fordelen med Drivstoffpriser.no er at de også har
1507 historiske priser liggende ute på åpne nettsider, slik at det er mulig
1508 å se alle prisdata de har samlet inn så langt.  Jeg har laget
1509 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/naf-drivstoffpriser/">en
1510 SQLite-database</a> med alle prisene samlet inn der, som oppdateres
1511 jevnlig hos Scraperwiki.  Tidligere anbefalte jeg å registrere priser
1512 hos Dinside, men etter å ha utvekslet noen epost med dem og konkludert
1513 med at der kommer det neppe til å skje noen videreutvikling med det
1514 første, anbefaler jeg nå å registrere prisene hos NAF Bergens
1515 drivstoffpriser.no.  Jeg foretrekker å bidra til tjenester som åpent
1516 deler data med andre, og det gjør ikke Bitfactory.</p>
1517
1518       </div>
1519       <div class="tags">
1520
1521
1522         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/drivstoffpriser">drivstoffpriser</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/scraperwiki">scraperwiki</a>.
1523
1524
1525       </div>
1526     </div>
1527     <div class="padding"></div>
1528
1529     <div class="entry">
1530       <div class="title">
1531         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html">Frikanalen bør være ukryptert på det digitale bakkenettet</a>
1532       </div>
1533       <div class="date">
1534          1st July 2012
1535       </div>
1536       <div class="body">
1537         <p><a href="http://www.frikanalen.no">Frikanalen</a> er Norges
1538 landsdekkende <a href="http://no.wikipedia.org/wiki/Åpen_kanal">åpne
1539 kanal</a>, der alle innbyggerne kan sende sine innslag ut på
1540 TV-mediet, slik at alle kan se det de har laget.  Det er demokratisk
1541 TV i sin mest ekstreme form, og en kan nesten si at det er Youtube på
1542 TV.  NUUG har vært involvert i Frikanalen i mange år, og har bidratt
1543 til å lansere en
1544 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi">løsning
1545 basert på åpne standarder</a> i tillegg til den originale løsningen
1546 som er basert på Silverlight.</p>
1547
1548 <p>Frikanalen skal være tilgjengelig for alle uten hindringer, men
1549 RiksTV har av en eller annen grunn tvunget kanalen til å sendes
1550 kryptert ut på det digitale bakkenettet, og dermed tvinges de som skal
1551 se på kanalen via dette nettet å skaffe seg et kundeforhold til
1552 RiksTV.  Det synes jeg er svært urimelig, og mistenker det er i strid
1553 med Stortingets intensjon fra da Stortinget vedtok at det skulle være
1554 en åpen kanal på det digitale bakkenettet.  Jeg sendte derfor en epost
1555 til RiksTV, Samferdselsdepartementet og Medietilsynet, og tok opp
1556 problemstillingen.  Her er det som har vært av oppfølging så
1557 langt.</p>
1558
1559 <p><blockquote>
1560
1561 <p>From: Petter Reinholdtsen
1562 <br>Subject: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?
1563 <br>To: post (at) rikstv.no, postmottak (at) sd.dep.no, post (at) medietilsynet.no
1564 <br>Cc: post (at) frikanalen.no
1565 <br>Date: Sun, 27 May 2012 00:28:10 +0200</p>
1566
1567 <p>Hvorfor er det så dyrt a motta Frikanalen i det digitale
1568 bakkenettet?  I følge nettsidene til Frikanalen er kanalen gratis, men
1569 den sendes kryptert ut på RiksTV, mens f.eks. NRK ikke er kryptert.
1570 For å få tilgang til de krypterte sendingene må en ha programkort som
1571 koster flere hundre kroner for hvert fjernsyn.  Dette er jo langt fra
1572 gratis.</p>
1573
1574 <p>I Stortingsmelding 39 2007 står det:</p>
1575
1576 <p><blockquote>
1577   NTVs søsterselskap RiksTV skal stå for betal-tv-operasjonen på
1578   plattformen. RiksTV har lagt opp til at det ikke-kommersielle
1579   tilbudet i bakkenettet skal distribueres som en enkeltkanal utenfor
1580   selskapets betal-tv-pakke.  Kanalen vil gå som et gratistilbud til
1581   seerne og vil dele sendeflate med lokal-tv. Det er lagt opp til at
1582   de ikke-kommersielle aktørene i første omgang skal ha sendetid i
1583   perioden kl. 12 til kl. 17.30.  Tilbudet vil bli sendt kryptert, men
1584   RiksTV vil påta seg å dekke alle utgifter for kundene (seerne),
1585   dvs. at programkortet seerne må ha for å kunne ta inn de krypterte
1586   sendingene vil være gratis i dette tilfellet. RiksTV vil også dekke
1587   distribusjonskostnadene for den åpne kanalen. Alle disse avtalene
1588   vil gjelde fram til midten av 2010.
1589 </blockquote></p>
1590
1591 <p>Hva gjelder så etter midten av 2010?  Betyr det som står i
1592 stortingsmeldingen at RiksTV fra midten av 2010 kan kreve hvilken som
1593 helst pris fra folk som ønsker å se på Frikanalen, derfor RiksTV
1594 velger å distribuere Frikanalen?  Eller var det tillatelsen til å
1595 sende Frikanalen kryptert som gikk ut i 2010?</p>
1596
1597 <p>--
1598 <br>Vennlig hilsen
1599 <br>Petter Reinholdtsen</p>
1600 </blockquote></p>
1601
1602 <p>Jeg har ikke fått svar hverken fra departement eller medietilsyn,
1603 men har fått to svar fra RiksTV.</p>
1604
1605 <p><blockquote>
1606 <p>From: post (at) rikstv.no
1607 <br>Subject: RE:Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?--ActionID:[92641] Hvis du svarer på denne henvendelsen, ikke forandre subjektet
1608 <br>To: Petter Reinholdtsen
1609 <br>Date: Mon, 28 May 2012 14:30:27 +0200</p>
1610
1611 <p>Takk for din henvendelse</p>
1612
1613 <p>Som det fremgår i Stortingsmeldingen gjelder avtalen om at RiksTV
1614 dekker kostnadene for Programkort frem til midten av 2010. Avtalen er
1615 gjengitt i sin helhet på denne lenken:
1616 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/2006-2007/Stmeld-nr-39-2007-/28/4.html?id=478517">http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/2006-2007/Stmeld-nr-39-2007-/28/4.html?id=478517</a>
1617
1618 <p>Dersom du ønsker tilgang til Frikanalen via det digitale
1619 bakkenettet per idag trenger du et Programkort og RiksTV godkjent
1620 dekoder. Programkortet har en engangsavgift på kr 225,- og er å regne
1621 som en del av utstyret du trenger for å motta krypterte signaler.</p>
1622
1623 <p>Vennligst se mer informasjon om Programkort på denne lenken:
1624 <a href="https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/">https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/</a></p>
1625
1626 <p>For mer informasjon om våre produkter og priser se, www.rikstv.no </p>
1627
1628 <p>Ha en fin dag.</p>
1629
1630 <p>Med vennlig hilsen
1631 <br>Thomas Eikeland
1632 <br>RiksTV AS
1633 <br>Kundeservice
1634 <br>Telefonnummer: 09595
1635 <br>www.rikstv.no</p>
1636 </blockquote></p>
1637
1638 <p>Meldingen fra RiksTV svarte ikke helt på det jeg spurte om, så jeg
1639 fulgte opp med en ny epost:</p>
1640
1641 <p><blockquote>
1642 <p>From: Petter Reinholdtsen
1643 <br>Subject: Re: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?--ActionID:[92641] Hvis<br> du svarer på denne henvendelsen, ikke forandre subjektet
1644 <br>To: post (at) rikstv.no
1645 <br>Date: Fri, 08 Jun 2012 10:14:49 +0200</p>
1646
1647 <p>[Thomas Eikeland]
1648 <br>&gt; Takk for din henvendelse</p>
1649
1650 <p>Takk for svaret.</p>
1651
1652 <p>&gt; Som det fremgår i Stortingsmeldingen gjelder avtalen om at RiksTV dekker
1653 <br>&gt; kostnadene for Programkort frem til midten av 2010. Avtalen er gjengitt
1654 <br>&gt; i sin helhet på denne lenken:
1655 <br>&gt; http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/2006-2007/Stmeld
1656 <br>&gt; -nr-39-2007-/28/4.html?id=478517</p>
1657
1658 <p>Jeg lurer altså på hva som gjelder etter at denne avtaleperioden er
1659 over.  Er den erstattet med en ny avtale?</p>
1660
1661 <ul>
1662
1663 <li>Kan RiksTV nå kreve hvilken som helst pris fra folk som ønsker å se
1664    på Frikanalen, eller var det tillatelsen til å sende Frikanalen
1665    kryptert som gikk ut i 2010?</li>
1666
1667 </ul>
1668
1669 <p>&gt; Dersom du ønsker tilgang til Frikanalen via det digitale bakkenettet
1670 <br>&gt; per idag trenger du et Programkort og RiksTV godkjent
1671 <br>&gt; dekoder. Programkortet har en engangsavgift på kr 225,- og er å regne
1672 <br>&gt; som en del av utstyret du trenger for å motta krypterte signaler.
1673 <br>&gt;
1674 <br>&gt; Vennligst se mer informasjon om Programkort på denne lenken:
1675 <br>&gt; https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/</p>
1676
1677 <p>Dette er litt på siden av det jeg lurte på, som er hva slags
1678 reguleringer departementet har gitt når det gjelder Frikanalen og RiksTV
1679 etter 2010.</p>
1680
1681 <p>--
1682 <br>Vennlig hilsen
1683 <br>Petter Reinholdtsen</p>
1684 </blockquote></p>
1685
1686 <p>Etter mange uker fikk jeg så på fredag følgende tilbakemelding.</p>
1687
1688 <p><blockquote>
1689 <p>From: Arthur Garnes
1690 <br>Subject: RE: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV
1691 <br>To: Petter Reinholdtsen
1692 <br>Date: Fri, 29 Jun 2012 13:02:38 +0200</p>
1693
1694 <p>Hei,</p>
1695
1696 <p>Det vises til din henvendelse av 27.5.2012.  Vi beklager at din
1697 henvendelse har tatt noe tid å besvare.</p>
1698
1699 <p>RiksTV har en distribusjonsavtale med Frikanalen, hvor Frikanalen
1700 vederlagsfritt får distribusjon i det digitale bakkenettet. At
1701 signalet er kryptert bygger på RiksTVs avtale med Frikanalen. At alle
1702 kanalene som RiksTV distribuerer som en del av sitt tilbud skal være
1703 kryptert har også vært forutsetningen for NTV, RiksTV, myndighetene og
1704 Frikanalen hele tiden. RiksTV og NTV har kostnader knyttet til å ha et
1705 adgangskontrollsystem og utstedelse, distribusjon og administrasjon av
1706 programkort og trenger som en kommersiell aktør å få dekket disse
1707 kostnadene.</p>
1708
1709 <p>Skulle du ha noen ytterligere spørsmål så er det selvsagt bare å ta
1710 kontakt.</p>
1711
1712 <p>Med vennlig hilsen
1713 <br>Arthur Garnes
1714 <br>Product Manager</p>
1715
1716 <p>Mobil:     +47 98234224
1717 <p>E-post:    arthur.garnes (at) rikstv.no
1718 <br>RiksTV AS
1719 <br>Besøk:     Økernveien 145, 17. etg, Oslo
1720 <br>Post:        Postboks 393 Økern, 0513 Oslo</p>
1721
1722 <p>Web: rikstv.no rikstvbloggen.no facebook.com/rikstv twitter:@rikstv</p>
1723
1724 <p>Denne e-post og informasjonen den inneholder er konfidensiell og
1725 ment kun for den korrekte adressaten.  This e-mail and the information
1726 it contains is confidential and intended only for the right
1727 addressee.</p>
1728 </blockquote></p>
1729
1730 <p>Her var det mye å ta tak i, men jeg vet ikke når jeg rekker følge
1731 opp.</p>
1732
1733       </div>
1734       <div class="tags">
1735
1736
1737         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
1738
1739
1740       </div>
1741     </div>
1742     <div class="padding"></div>
1743
1744     <div class="entry">
1745       <div class="title">
1746         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Markus_Gamenius.html">Skolelinux-intervju: Markus Gamenius</a>
1747       </div>
1748       <div class="date">
1749         30th June 2012
1750       </div>
1751       <div class="body">
1752         <p>Tidligere leder av
1753 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no">foreningen som
1754 organiserer Skolelinux-dugnaden</a>, Markus Gamenius , har i vår vært
1755 i media og
1756 <a href="http://www.dn.no/privatokonomi/article2345489.ece">debattert
1757 skattepolitikk</a>, og det fikk meg til å høre om han kunne lokkes til
1758 å fortelle om hans inntrykk nå, etter at han ble lokket bort fra
1759 Linux- og <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-verden
1760 for å overta familiebedriften.  Her har vi hans betraktninger i dag,
1761 noen måneder etter at
1762 <a href="http://www.debian.org/News/2012/20120311.html">Skolelinux
1763 Squeeze</a>-utgaven ble gitt ut.</p>
1764
1765 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
1766
1767 <p>Jeg heter Markus Gamenius og er 40 år.  Utdannet biolog med ymse
1768 fag på siden.  Har jobbet som lærer der jeg var driftsansvarlig på
1769 Ulsrud VGS i Oslo.  Senere eide og jobbet jeg flere år i Linuxlabs AS,
1770 som jeg solgte til Redpill Linpro AS (den gangen Linpro AS).  I dag
1771 jobber jeg med ulike investeringer, hovedsaklig i eiendom, men også i
1772 en del ulike IT-relaterte bedrifter.</p>
1773
1774 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
1775
1776 <p>Fruen og jeg dro på en lengre seiltur i 2000, der jeg måtte ha "noe
1777 å gjøre" under hjemturen over Atlanteren.  Jeg kjøpte et par bøker om
1778 Linux i en bokhandel i New York og ble veldig fascinert.  Etter
1779 hjemkomsten begynte jeg å jobbe på Ulsrud VGS, som naturfagslærer, men
1780 som IT-interessert ble jeg fort en del av den nye IT-satsningen som
1781 skulle løfte Ulsrud og gi skolen en bedre rykte.  Vi hadde ganske
1782 mange maskiner, som gikk på Win98 og to servere som ble oppgradert til
1783 Win2000.  Systemene var ustabil og dårlige.  På leting etter noe
1784 bedre, uten å knekke ryggen økonomisk, kom jeg over "Linux i Skolen"
1785 og Skolelinux.  Jeg tok kontakt med miljøet og en gjeng møtte opp på
1786 skolen, der vi gjorde en liten testinstallasjon.  Etter et par år var
1787 ryggraden på skolen Linux (Skolelinux) og vi hadde flere hundre
1788 maskiner, både tynne klienter (gamle og nye), bærbare (Debian) og noen
1789 stasjonære (Win2000).  På et tidspunkt var Ulsrud den råeste IT-skolen
1790 og det irriterte skolesjefen i Oslo, da de satset hardt på
1791 Windows.</p>
1792
1793 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
1794
1795 <p>Det som gjorde at vi fikk inn Skolelinux var ene og alene
1796 økonomiske.  Det faktum at vi slapp å kjøpe masse nye lisenser og at
1797 vi kunne bruke gammel hardware.  Alt i alt gjorde dette at vi sparte
1798 mye, men i stede for å bruke mindre på IT brukte vi det vi sparte på å
1799 skaffe mer hardware og på den måten gi det beste tilbudet i landet til
1800 våre elever.  For oss som driftet var det himmel å ha et system som
1801 gikk å administrere sentralt og effektivt.  Det var heller ikke så
1802 dumt at vi kunne "låse" maskinene mer effektivt enn vi kunne med
1803 Microsoft Windows, slik at vi slapp mye feil og problemer som ble
1804 forårsaket av "kreative" elever.</p>
1805
1806 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
1807
1808 <p>Det vi slet med var mangelen av en del programmer lærerne ville ha.
1809 Husker ikke alle, men det var et knippe med pedagogiske programmer de
1810 ikke fikk.  I dag tror jeg det problemet er langt mindre da det meste
1811 av disse kjøres gjennom nettleseren.</p>
1812
1813 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
1814
1815 <p>Jeg bruker mye Apple i dag og er ikke så stolt av det, men jeg har
1816 både OpenOffice, Firefox og en del andre programmer på den bærbare.
1817 Firefox brukes mest av disse.  På Apple-serveren hjemme bruker jeg
1818 HandBrake mye, og jeg har installert OpenWRT på flere av
1819 basestasjonene både hjemme og på jobben.  I tillegg til det har jeg i
1820 flere år finansiert et prosjekt som heter
1821 <a href="http://www.found.no/">Found IT</a>.  Dette er et prosjekt der
1822 vi lager et rammeverk for søk, der alt vi bruker fri programvare.  Det
1823 er Alex Brasetvik som er daglig leder i Found IT.</p>
1824
1825 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
1826 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
1827
1828 <p>Når det gjelder IT og skole er fortsatt økonomi veldig viktig.  Så
1829 man må oppfylle minimumskravene (ikke være best, men bra nok) og selge
1830 seg inn på hvor mye man sparer.  Det betyr selvsagt at man sparer på
1831 lisenser, men også på driftsinnsats.  Men nå når jeg ikke er en aktiv
1832 del av miljøet lenger hører jeg nesten ingen ting om fri programvare.
1833 Jeg stiller meg da spørsmålet om det har blitt stille rundt miljøet,
1834 eller om jeg kun så det tydeligere før når jeg var aktiv? Uansett er
1835 det for stille rundt Skolelinux-prosjektet nå.</p>
1836
1837       </div>
1838       <div class="tags">
1839
1840
1841         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
1842
1843
1844       </div>
1845     </div>
1846     <div class="padding"></div>
1847
1848     <div class="entry">
1849       <div class="title">
1850         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html">DIFI foreslår å kaste ut ODF og ta inn OOXML fra statens standardkatalog</a>
1851       </div>
1852       <div class="date">
1853         29th June 2012
1854       </div>
1855       <div class="body">
1856         <p>DIFI har nettopp annonsert høring om revisjon av
1857 <a href="http://www.standard.difi.no/forvaltningsstandarder">standardkatalogen</a>,
1858 og endelig har Microsoft fått viljen sin.  Se
1859 <a href="http://www.standard.difi.no/hoyring/forslag-om-endring-av-forskrift-om-it-standarder-i-offentlig-forvaltning">høringssiden</a>
1860 for hele teksten.</p>
1861
1862 <p>Her er forslaget i sin helhet:</p>
1863
1864 <p><blockquote>
1865 <p>3.2 Revisjon av krav til redigerbare dokumenter</p>
1866
1867 <p>I første versjon av referansekatalogen i 2007 ble det satt krav om
1868 Open Document Format (ODF), versjon 1.1 (OASIS, 1.2.2007) for
1869 redigerbare dokumenter. Kravet var obligatorisk for stat og sterkt
1870 anbefalt for kommunal sektor. I 2009 ble kravet gjort obligatorisk for
1871 hele offentlig sektor i
1872 <a href="http://www.lovdata.no/for/sf/fa/xa-20090925-1222.html">forskrift
1873 om IT-standarder i forvaltningen</a>. Anvendelsesområdet for kravet
1874 har vært begrenset til publisering av dokumenter som skal bearbeides
1875 videre (§ 4 nr. 1 andre ledd). I 2011 ble anvendelsesområdet utvidet
1876 til å omfatte utveksling av dokumenter beregnet for redigering som
1877 vedlegg til e-post (§4 nr.  2).</p>
1878
1879 <p>Office Open XML ISO/IEC 29500:2011 (OOXML) er et dokumentformat
1880 opprinnelig utviklet av Microsoft med tilsvarende anvendelsesområde
1881 som ODF. Formatet er blant annet tatt i bruk i nyere versjoner av
1882 kontorstøtteprogamvaren MS Office.  Difi har foretatt en
1883 <a href="http://www.standard.difi.no/filearchive/revisjonsvurdering-standarder-for-redigerbare-dokumenter-v1-0.pdf">revisjonsvurdering</a>
1884 av krav som stilles til redigerbare dokumenter i Forskrift om
1885 IT-standarder i forvaltningen, og anbefaler at kravet til ODF
1886 fjernes. Dette innebærer at det ikke stilles krav til dokumentformater
1887 for redigerbare dokumenter ved publisering på offentlige virksomheters
1888 nettsider og for redigerbare vedlegg til e-post som sendes fra
1889 offentlige virksomheter til innbyggere og næringsliv. Offentlige
1890 virksomheter vil dermed stå fritt til å publisere eller sende
1891 redigerbare dokumenter i det format som ivaretar brukernes behov
1892 best.</p>
1893
1894 <p>Forslaget innebærer at krav til ODF utgår § 4 nr. 1 tredje ledd og
1895 § 4 nr. 2 første ledd</p>
1896
1897 <P>Imidlertid bør det stilles strengere krav til hvilke formater
1898 offentlige virksomheter plikter å motta redigerbare dokumenter. Vi
1899 mener at det ikke bør skilles mellom mottak av redigerbare dokumenter
1900 som sendes i ODF eller OOXML3, som begge er åpne standarder. Dette
1901 medfører at innbyggere og næringsliv skal kunne basere sitt valg av
1902 programvare på egne behov og ikke på de valg offentlige virksomheter
1903 tar. Kravet vil omfatte hele offentlig sektor, herunder
1904 utdanningssektoren, hvor det kanskje er størst bruk av ODF. Kravet er
1905 foreslått som ny § 4 nr.2 andre ledd</p>
1906 </blockquote></p>
1907
1908 <P>De satser vel på at det hele blir glemt over sommeren, og at de
1909 fleste har glemt Standard Norge og ISOs fallitt fra da OOXML ble
1910 jukset igjennom som ISO-standard.  Jeg håper mine lesere sender inn
1911 høringsuttalelser til høringen.</p>
1912
1913 <p>Anbefaler alle å friske opp sine argumenter ved å lese
1914 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_reply_from_Edgar_Villanueva_to_Microsoft_in_Peru.html">svaret
1915 fra senator Edgar Villanueva til Microsoft i Peru</a>.  Det er en
1916 klassisk tekst som er like gyldig i dag som da det ble skrevet.</p>
1917
1918
1919       </div>
1920       <div class="tags">
1921
1922
1923         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
1924
1925
1926       </div>
1927     </div>
1928     <div class="padding"></div>
1929
1930     <div class="entry">
1931       <div class="title">
1932         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Departementenes_servicesenter_har_ingen_avtale_om_bruk_av_H_264_med_MPEG_LA.html">Departementenes servicesenter har ingen avtale om bruk av H.264 med MPEG-LA</a>
1933       </div>
1934       <div class="date">
1935         29th June 2012
1936       </div>
1937       <div class="body">
1938         <p>Da fikk jeg nettopp svar fra
1939 <a href="http://www.dss.dep.no/">Departementenes servicesenter</a>
1940 (DSS) på
1941 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html">mitt
1942 spørsmål om avtale rundt bruk av H.264</a>.  De har ingen avtale med
1943 MPEG LA eller dets representanter.  Her er svaret.
1944
1945 <p><blockquote>
1946
1947 <p>Date: Fri, 29 Jun 2012 07:04:42 +0000
1948 <br>From: Nielsen Mette Haga &lt;Mette-Haga.Nielsen (at) dss.dep.no&gt;
1949 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;petter.reinholdtsen (at) ...&gt;
1950 <br>CC: Postmottak &lt;Postmottak (at) dss.dep.no&gt;
1951 <br>Subject: SV: Innsynsbegjæring om MPEG/H.264-relaterte avtaler</p>
1952
1953 <p>DSS har ikke inngått noen egen lisensavtale med MPEG-LA eller noen som
1954 representerer MPEG-LA i Norge. Videoløsningen på regjeringen.no er
1955 levert av Smartcom:tv. Lisensforholdet rundt H.264 er ikke omtalt i
1956 vår avtale med Smartcom.</p>
1957
1958 <p>Vennlig hilsen</p>
1959
1960 <p>Mette Haga Nielsen
1961 <br>Fung. seksjonssjef</p>
1962
1963 <p>Departementenes servicesenter</p>
1964
1965 <p>Informasjonsforvaltning
1966
1967 <p>Mobil 93 09 83 51
1968 <br>E-post mette-haga.nielsen (at) dss.dep.no</p>
1969 </blockquote></p>
1970
1971 <p>Hvis den norske regjeringen representert ved DSS ikke har slik
1972 avtale, så kan en kanskje konkludere med at det ikke trengs?  Jeg er
1973 ikke trygg på at det er god juridisk grunn å stå på, men det er i det
1974 minste interessant å vite at hverken NRK eller DSS har funnet det
1975 nødvendig å ha avtale om bruk av H.264.</p>
1976
1977 <p>Det forklarer ikke hvordan de kan ignorere bruksvilkårene knyttet
1978 til bruk av opphavsrettsbeskyttet materiale de bruker til
1979 videoproduksjon, med mindre slike vilkår kan ignoreres av selskaper og
1980 privatpersoner i Norge.  Har de lov til å bryte vilkårene, eller har
1981 de brutt dem og så langt sluppet unna med det?  Jeg aner ikke.</p>
1982
1983       </div>
1984       <div class="tags">
1985
1986
1987         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
1988
1989
1990       </div>
1991     </div>
1992     <div class="padding"></div>
1993
1994     <div class="entry">
1995       <div class="title">
1996         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/MPEG_LA_mener_NRK_m__ha_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html">MPEG-LA mener NRK må ha avtale med dem for å kringkaste og publisere H.264-video</a>
1997       </div>
1998       <div class="date">
1999         28th June 2012
2000       </div>
2001       <div class="body">
2002         <p>Etter at NRK
2003 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NRK_nekter___finne_og_utlevere_eventuell_avtale_med_MPEG_LA.html">nektet
2004 å spore opp eventuell avtale med MPEG-LA</a> eller andre om bruk av
2005 MPEG/H.264-video etter at jeg <a
2006 href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html">ba
2007 om innsyn i slike avtaler</a>, tenkte jeg at i stedet for å forsøke å
2008 få NRK til å finne en slik avtale, så burde det være like enkelt å
2009 spørre MPEG-LA om de hadde avtale med NRK.  Spørsmålet ble sendt før
2010 jeg fikk tips fra Kieran Kunhya om hvor listen over lisensinnehavere
2011 "in Good Standing" befant seg.  MPEG-LA svarte meg i dag, og kan
2012 fortelle at NRK ikke har noen avtale med dem, så da er i det minste det
2013 slått fast.  Ikke overraskende mener MPEG-LA at det trengs en avtale
2014 med MPEG-LA for å streame H.264, men deres rammer er jo
2015 rettstilstanden i USA og ikke Norge.  Jeg tar dermed den delen av
2016 svaret med en klype salt.  Jeg er dermed fortsatt ikke klok på om det
2017 trengs en avtale, og hvis det trengs en avtale her i Norge, heller
2018 ikke sikker på om NRK har en avtale med noen andre enn MPEG-LA som
2019 gjør at de ikke trenger avtale direkte med MPEG-LA.  Jeg håper NRKs
2020 jurister har vurdert dette, og at det er mulig å få tilgang til
2021 vurderingen uansett om de trenger en avtale eller ikke.</p>
2022
2023 <p>Her er epostutvekslingen med MPEG-LA så langt.  Håper ikke
2024 utvekslingen fører til NRK plutselig får en litt uventet pakke fra
2025 MPEG-LA.</p>
2026
2027 <p><blockquote>
2028 <p>Date: Mon, 25 Jun 2012 15:29:37 +0200
2029 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
2030 <br>To: licensing-web (at) mpegla.com
2031 <br>Subject: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
2032
2033 <p>Hi.  I have a small question for you, that I hope it is OK that I
2034 ask.</p>
2035
2036 <p>Is there any license agreements between MPEG-LA and NRK, &lt;URL:
2037 <a href="http://www.nrk.no/">http://www.nrk.no/</a> &gt;, the
2038 Norwegian national broadcasting cooperation?  I am not sure if they
2039 need one, and am just curious if such agreeement exist.</p>
2040
2041 <p>The postal address is</p>
2042
2043 <p><blockquote>
2044   NRK
2045   <br>Postbox 8500, Majorstuen
2046   <br>0340 Oslo
2047   <br>Norway
2048 </blockquote></p>
2049
2050 <p>if it make it easier for you to locate such agreement.</p>
2051
2052 <p>Can you tell me how many entities in Norway have an agreement with
2053 MPEG-LA, and the name of these entities?</p>
2054
2055 <p>--
2056 <br>Happy hacking
2057 <br>Petter Reinholdtsen
2058 </blockquote></p>
2059
2060 <p>I dag, to dager senere, fikk jeg følgende svar:</p>
2061
2062 <p><blockquote>
2063 <p>Date: Thu, 28 Jun 2012 14:11:17 +0000
2064 <br>From: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com>
2065 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com>
2066 <br>CC: MD Administration &lt;MDAdministration (at) mpegla.com>
2067 <br>Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
2068
2069 <p>Dear Mr. Reinholdtsen,</p>
2070
2071 <p>Thank you for your message and for your interest in MPEG LA. We
2072 appreciate hearing from you and I will be happy to assist you.</p>
2073
2074 <p>To begin, I will assume that you are referring to AVC/H.264
2075 technology in your message below, as this technology is commonly used
2076 in the transmission of video content.  In that case, please allow me
2077 to briefly summarize the coverage provided by our AVC Patent Portfolio
2078 License.</p>
2079
2080 <P>Our AVC License provides coverage for end products and video
2081 services that make use of AVC/H.264 technology.  Accordingly, the
2082 party offering such end products and video to End Users concludes the
2083 AVC License and is responsible for paying the applicable royalties
2084 associated with the end products/video they offer.</p>
2085
2086 <p>While the Norwegian Broadcast Corporation (NRK) is not currently a
2087 Licensee to MPEG LA's AVC License (or any other Portfolio License
2088 offered by MPEG LA), if NRK offers AVC Video to End Users for
2089 remuneration (for example, Title-by-Title, Subscription, Free
2090 Television, or Internet Broadcast AVC Video), then NRK will need to
2091 conclude the AVC License and may be responsible for paying applicable
2092 royalties associated with the AVC Video it distributes.</p>
2093
2094 <p>Today I will send you a FedEx package containing a copy of our AVC
2095 License for your review.  You should receive the License document
2096 within the next few days.</p>
2097
2098 <p>Meanwhile, MPEG LA currently has several Norwegian Licensees that
2099 can be found under the "Licensees" header within the respective
2100 portion of our website.  For example, you may find our list of
2101 Licensees in Good Standing to our AVC License in the AVC portion of
2102 our website,
2103 <a href="http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx">http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx</a></p>
2104
2105 <p>I hope the above information is helpful.  If you have additional
2106 questions or need further assistance with the AVC License, please feel
2107 free to contact me directly.  I look forward to hearing from you again
2108 soon.</p>
2109
2110 <p>Best regards,</p>
2111
2112 <p>Ryan</p>
2113
2114 <p>Ryan M. Rodriguez
2115 <br>Licensing Associate
2116 <br>MPEG LA
2117 <br>5425 Wisconsin Avenue
2118 <br>Suite 801
2119 <br>Chevy Chase, MD 20815
2120 <br>U.S.A.
2121 <br>Phone:  +1 (301) 986-6660 x211
2122 <br>Fax:    +1 (301) 986-8575
2123 <br>Email: rrodriguez (at) mpegla.com</p>
2124
2125 </blockquote></p>
2126
2127 <p>Meldingen om utsendt FedEx-pakke var så merkelig at jeg
2128 øyeblikkelig sendte svar tilbake og spurte hva i alle dager han mente,
2129 da han jo ikke hadde fått noen postadresse som nådde meg.</p>
2130
2131 <p><blockquote>
2132
2133 <p>Date: Thu, 28 Jun 2012 16:36:15 +0200
2134 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
2135 <br>To: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt;
2136 <br>Cc: MD Administration &lt;MDAdministration (at) mpegla.com&gt;
2137 <br>Subject: Re: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
2138
2139 <p>[Ryan Rodriguez]
2140 <br>&gt; Dear Mr. Reinholdtsen,</p>
2141
2142 <p>Thank you for your quick reply.</p>
2143
2144 <p>&gt; Today I will send you a FedEx package containing a copy of our AVC
2145 <br>&gt; License for your review.  You should receive the License document
2146 <br>&gt; within the next few days.</p>
2147
2148 <p>The part about sending a FedEx package confused me, though.  I did not
2149 <br>give you my address, nor am I associated with NRK in any way, so I hope
2150 <br>you did not try to send me a package using the address of NRK.  If you
2151 <br>would send me the Internet address of to the document, it would be more
2152 <br>useful to me to be able to download it as an electronic document.</p>
2153
2154 <p>&gt; Meanwhile, MPEG LA currently has several Norwegian Licensees that can
2155 <br>&gt; be found under the "Licensees" header within the respective portion
2156 <br>&gt; of our website.  For example, you may find our list of Licensees in
2157 <br>&gt; Good Standing to our AVC License in the AVC portion of our website,
2158 <br>&gt; http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx</p>
2159
2160 <p>How can I recognize the Norwegian licensees?</p>
2161
2162 <p>--
2163 <br>Happy hacking
2164 <br>Petter Reinholdtsen</p>
2165 </blockquote></p>
2166
2167 <p>Selv om jeg svarte kun noen minutter etter at jeg fikk eposten fra
2168 MPEG-LA, fikk jeg eposten under som automatisk var beskjed på min
2169 siste epost.  Får håpe noen likevel følger opp "FedEx-pakken".  For å
2170 øke sjansen for at noen revurderer utsending av pakke uten mottaker,
2171 videresendte jeg min epost til swolf (at) mpegla.com, så får vi se.
2172 Har ikke hørt noe mer 3 timer senere, så jeg mistenker at ingen leste
2173 min epost tidsnok.</p>
2174
2175 <p><blockquote>
2176
2177 <p>Date: Thu, 28 Jun 2012 14:36:20 +0000
2178 <br>From: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt;
2179 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
2180 <br>Subject: Automatic reply: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
2181
2182 <p>Thank you for your message.</p>
2183
2184 <p>I will be out of the office until Thursday, July 5 and will respond
2185 to all messages upon my return.  If this is a matter that requires
2186 immediate attention, please contact Sidney Wolf (swolf (at)
2187 mpegla.com)</p>
2188
2189 <p>Best regards,</p>
2190
2191 <p>Ryan</p>
2192
2193 <p>Ryan M. Rodriguez
2194 <br>Licensing Associate
2195 <br>MPEG LA</p>
2196
2197 </blockquote></p>
2198
2199 <p>Litt klokere, men fortsatt ikke klok på mitt opprinnelige spørsmål,
2200 som er om en trenger avtale med MPEG-LA for å publisere eller
2201 kringkaste H.264-video i Norge.</p>
2202
2203       </div>
2204       <div class="tags">
2205
2206
2207         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
2208
2209
2210       </div>
2211     </div>
2212     <div class="padding"></div>
2213
2214     <div class="entry">
2215       <div class="title">
2216         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Postjournaler_i_det_offentlige___vanskelig_med_vilje_.html">Postjournaler i det offentlige - vanskelig med vilje?</a>
2217       </div>
2218       <div class="date">
2219         27th June 2012
2220       </div>
2221       <div class="body">
2222         <p>Den norske
2223 <a href="http://www.lovdata.no/all/nl-20060519-016.html">offentlighetsloven</a>
2224 er ganske bra, og inneholder rettigheter som sikrer at borgerne (og
2225 journalister) i stor grad kan holde øye med hva fellesskapets
2226 representanter i det offentlige holder på med.  En kan be om kopi av
2227 alle dokumenter som finnes i offentlige etater, kommuner,
2228 departementer etc, og det kreves en konkret lovhjemmel for å nekte å
2229 levere ut en kopi.  Men for å vite hva en skal be om, må en vite hva
2230 som finnes, og det er der de offentlige postjournalene kommer inn.
2231 Alle underlagt offentlighetsloven, som er alle offentlige kontorer
2232 samt selskaper som er kontrollert av det offentlige, er pliktig å føre
2233 postjournal og utlevere den på forespørsel.  Underlig nok forteller
2234 Uninett AS meg at de som aksjeselskap ikke er underlagt krav om å
2235 publisere postjournalen på web når jeg spurte hvor postjournalen kan
2236 finnes, så det virker å være et hull i denne plikten hvis målet er at
2237 innbyggerne skal ha enkel mulighet til å kontrollere våre
2238 representanter.  Men de må føre journal og utlevere den på
2239 forespørsel.</p>
2240
2241 <p>Men tema for denne bloggposten er hvordan en får tak i de
2242 offentlige postjournaler som finnes, og her er det mye som kunne vært
2243 bedre.  Det finnes en <a href="http://www.oep.no/">felles portal for
2244 postjournaler</a> til alle departementer, nasjonale direktorater,
2245 fylkesmenn etc (ca. 100 kilder), men for alle kommuner,
2246 fylkeskommuner, helseregioner, universiteter og høgskoler, offentlig
2247 styret stiftelser og selskaper, må en innom hver enkelt organisasjons
2248 nettsider og se etter postjournalen.  Noen har laget fine
2249 søketjenester, andre har laget dårlige søketjenester.  De fleste har
2250 kun lagt ut datobaserte lister over journaloppføringer, av og til
2251 HTML-basert, men ofte PDF-basert.  Noen har kun innskannede bilder av
2252 dokumenter (f.eks i PDF-innpakning).  Alt dette gjør det veldig
2253 vanskelig å holde et øye med det som skjer over hele Norge.  En er
2254 nødt til å besøke flere hundre nettsteder, og lese mange tusen sider
2255 hver dag for å holde rede på hva som skjer, og resultatet er at det i
2256 stor grad ikke skjer.</p>
2257
2258 <p>Men datakildene ligger der, de er bare knot å bruke.  En naturlig
2259 løsning på det problemet som det er utrolig og trist at presse-Norge
2260 ikke allerede har gjennomført, er å lage automatiske systemer for å
2261 samle inn og strukturere den tilgjengelige informasjonen og lage en
2262 innbygger og journalist-vennlig portal.  I en slik portal bør en kunne
2263 søke etter nøkkelord, saker og andre egenskaper (f.eks. dokumenter som
2264 det tok lang tid å journalføre).  Når informasjonen er samlet inn kan
2265 en analysere og finne ut hvilke organisasjoner som er trege til å
2266 publisere journalen sin, og hvilke som er mer flinke.  En kan også
2267 koble saker på tvers av organisasjoner, når et brev i en sak sendes
2268 mellom organisasjonene, og dermed få en mer komplett oversikt over hva
2269 som blir gjort på vegne av oss alle i det offentlige.  Det hadde vært
2270 morsomt å vite om alle brev som blir sendt mellom departementer eller
2271 kommuner blir journalført begge steder, og om det hender at sender og
2272 mottaker er uenige om et dokument kan unndras offentligheten.  En
2273 slipper også å måtte forholde seg til når den journalførende enhet
2274 velger å fjerne journalen fra web.  Her er praksis sprikende, og noen
2275 er flinke og har journalen liggende ute fra første dag publiseringen
2276 på web startet, mens andre fjerner den etter noen få dager.</p>
2277
2278 <p>Det er personvernutfordringer rundt tilgjengeliggjøring av
2279 postjournaler, da den offentlige informasjonen som er tilgjengelig i
2280 postjournalene kan gi ganske mye informasjon om enkeltpersoners
2281 kontakt med det offentlige Norge.  En kan se når det bygges, søkes,
2282 klages og sertifiseres, blant mange andre aktiviteter en tvinges til å
2283 kontakte det offentlige Norge for å få gjort.  Men det må veies opp
2284 mot behovet til å holde "makta" i Norge under oppsikt, og der må jeg
2285 innrømme at jeg tror behovet i Norge er enormt.</p>
2286
2287 <p>Uansett, dette er bakgrunnen for at vi i NUUG-regi har startet et
2288 prosjekt for å gjøre postjournalene tilgjengelig som åpne data på
2289 strukturert format, og bidra til at pressen og innbyggerne får en
2290 portal som gjør det mulig å bruke den innsynsmakten offentlighetsloven
2291 gir oss.  Hvis du er interessert i å bidra, stikk innom IRC (#nuug på
2292 irc.freenode.net) og meld deg. :) Det innebærer å lage skrapere for
2293 flere hundre kilder.  Noen er enkle og tar 10-20 minutter (hvis de
2294 f.eks. bruker ePhortes PDF-eksport), mens andre tar mer tid.  Her
2295 trengs det programører. :)</p>
2296
2297 <p>PS: Hvis du vil lære litt mer om hva vi har mulighet til å få
2298 innsyn i hos det offentlige Norge, ta en titt på
2299 <a href="http://www.offentlighet.no/">offentlighet.no</a>, et
2300 samarbeidsprosjekt mellom Norsk Presseforbund, Norsk Redaktørforening,
2301 Norsk Journalistlag og Institutt for Journalistikk.</p>
2302
2303       </div>
2304       <div class="tags">
2305
2306
2307         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
2308
2309
2310       </div>
2311     </div>
2312     <div class="padding"></div>
2313
2314     <div class="entry">
2315       <div class="title">
2316         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NRK_nekter___finne_og_utlevere_eventuell_avtale_med_MPEG_LA.html">NRK nekter å finne og utlevere eventuell avtale med MPEG-LA</a>
2317       </div>
2318       <div class="date">
2319         25th June 2012
2320       </div>
2321       <div class="body">
2322         <p>Jeg fikk nettopp svar fra NRK på
2323 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html">min
2324 forespørsel om kopi av avtale</a> med MPEG-LA eller andre om bruk av
2325 MPEG og/eller H.264.  Svaret har fått saksreferanse 2011/371 (mon tro
2326 hva slags sak fra 2011 dette er?) hos NRK og lyder som følger:</p>
2327
2328 <p><blockquote>
2329
2330 <p><strong>Svar på innsynsbegjæring i MPEG / H.264-relaterte
2331 avtaler</strong></p>
2332
2333 <p>Viser til innsynsbegjæring av 19. juni 2012. Kravet om innsyn
2334 gjelder avtale som gjør at NRK «ikke er begrenset av de generelle
2335 bruksvilkårene som gjelder for utstyr som bruker MPEG og/eller
2336 H.264».</p>
2337
2338 <p>I henhold til offentleglova § 28 annet ledd må innsynskravet gjelde
2339 en bestemt sak eller i rimelig utstrekning saker av en bestemt
2340 sak. Det er på det rene at det aktuelle innsynskravet ikke gjelder en
2341 bestemt sak. Spørsmålet som reiser seg er om identifiseringsgraden er
2342 tilstrekkelig. I Justisdepartementets «Rettleiar til offentleglova»
2343 står følgende:</p>
2344
2345 <p>«Kravet om at innsynskravet må gjelde ei bestemt sak er til hinder
2346 for at eit innsynskrav kan gjelde alle saker av ein bestemt art, utan
2347 at den enkelte saka blir identifisert.  Ein kan med andre ord i
2348 utgangspunktet ikkje krevje innsyn i til dømes alle saker om
2349 utsleppsløyve hos Statens forureiningstilsyn frå dei siste tre åra,
2350 med mindre ein identifiserer kvar enkelt sak, til dømes med tilvising
2351 til dato, partar eller liknande.»</p>
2352
2353 <p>Vedrørende denne begrensningen har Justisdepartementet uttalt
2354 følgende (Lovavdelingens uttalelser JDLOV-2010-3295):</p>
2355
2356 <p><em>«Bakgrunnen for avgrensinga av kva innsynskravet kan gjelde,
2357 er fyrst og fremst at meir generelle innsynskrav, utan noka form for
2358 identifikasjon av kva ein eigentleg ynskjer, ville vere svært
2359 vanskelege å handsame for forvaltninga.»</em></p>
2360
2361 <p>I samme sak uttaler Lovavdelingen følgende:</p>
2362
2363 <p><em>«Det følgjer vidare av offentleglova § 28 andre ledd at det `i
2364 rimeleg utstrekning' kan krevjast innsyn i `saker av ein bestemt
2365 art'. Vilkåret om at eit innsynskrav berre `i rimeleg utstrekning' kan
2366 gjelde saker av ein bestemt art, er i hovudsak knytt til kor
2367 arbeidskrevjande det vil vere å finne fram til dei aktuelle
2368 dokumenta. I tillegg reknar vi med at vilkåret kan gje grunnlag for å
2369 nekte innsyn i tilfelle der innsynskravet er så omfattande (gjeld så
2370 mange dokument) at arbeidsmengda som ville gått med til å handsame
2371 det, er større enn det ein `i rimeleg utstrekning' kan krevje (sjølv
2372 om det nok skal mykje til).»</em></p>
2373
2374 <p>NRK har ikke noen egen sammenstilling over avtaler innenfor
2375 bestemte områder som omtales i innsynsbegjæringen. De måtte søkes på
2376 vanlig måte. I tillegg finnes ikke noen automatisert måte å finne
2377 avtaler som «ikke er begrenset av de generelle bruksvilkårene som
2378 gjelder for utstyr som bruker MPEG og/eller H.264». En slik
2379 gjennomgang av avtaler måtte gjøres manuelt av en person med
2380 spesialistkunnskap. Dette vil kreve at NRK avsetter omfattende
2381 ressurser for å finne frem relevante avtaler og for deretter å vurdere
2382 om de dekkes av det innsynsbegjæringen omfattes.</p>
2383
2384 <p>På bakgrunn av dette nekter NRK innsyn, med den begrunnelsen at
2385 innsynskravet er så omfattende at arbeidsmengden for å håndtere kravet
2386 vil være langt større enn det som i rimelig utstrekning kan kreves i
2387 henhold til offentleglova § 28 annet ledd.</p>
2388
2389 <p>Avslag på deres innsynsbegjæring kan påklages til Kultur- og
2390 kirkedepartementet innen tre uker fra det tidspunkt avslaget kommer
2391 frem til mottakeren, i henhold til reglene i offentleglova § 32,
2392 jf. forvaltningsloven kapittel VI. Klagen skal stiles til Kultur- og
2393 kirkedepartementet, og sendes til NRK.</p>
2394
2395 <p>NRK er imidlertid etter Offentleglova forpliktet å gi ut journaler,
2396 slik at en eventuell søknad om innsyn kan tydeligere identifisere
2397 hvilke dokumenter som det ønskes innsyn i. NRKs offentlige journaler
2398 for inneværende og forrige måned ligger ute på
2399 NRK.no/innsyn. Journaler som går lengre tilbake i tid, kan sendes ut
2400 på forespørsel til innsyn (at) nrk.no.</p>
2401
2402 <p>Med hilsen
2403 <br>Dokumentarkivet i NRK
2404 <br>v/ Elin Brandsrud
2405 <br>Tel. direkte: 23 04 29 29
2406 <br>Post: RBM3, Postboks 8500 Majorstuen, 0340 Oslo
2407 <br>innsyn (at) nrk.no</p>
2408
2409 </blockquote></p>
2410
2411 <p>Svaret kom
2412 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-06-25-video-mpegla-nrk.pdf">i
2413 PDF-form som vedlegg på epost</a>.  Jeg er litt usikker på hvordan jeg
2414 best går videre for å bli klok, men jeg har jo i hvert fall tre uker
2415 på å vurdere om jeg skal klage.  Enten må nok forespørselen
2416 reformuleres eller så må jeg vel klage.  Synes jo det er merkelig at
2417 NRK ikke har bedre kontroll med hvilke avtaler de har inngått.  Det
2418 burde jo være noen i ledelsen som vet om de har signert en avtale med
2419 MPEG-LA eller ikke...</p>
2420
2421 <p>Oppdatering 2012-06-25 20:20: Et google-søk på "2011/371 nrk"
2422 sendte meg til postjournalen for
2423 <a href="http://nrk.no/contentfile/file/1.8212365!offentligjournal19062012.pdf">2012-06-19</a>
2424 og
2425 <a href="http://nrk.no/contentfile/file/1.8214156!offentligjournal20062012.pdf">2012-06-20</a>
2426 hos NRK som viser mine forespørsler og viser at sakens tittel hos NRK
2427 er "Graphic Systems Regions MA 2378/10E".  Videre søk etter "Graphic
2428 Systems Regions" viser at dette er saken til et anbud om
2429 "<a href="http://no.mercell.com/m/mts/Tender/27179412.aspx">a graphics
2430 system for 12 or 13 sites broadcasting regional news</a>" hos Mercell
2431 Sourcing Service, også omtalt på
2432 <a href="http://www.publictenders.net/tender/595705">Public
2433 Tenders</a> og
2434 <a href="http://www.doffin.no/search/show/search_view.aspx?ID=JAN155521">Doffin</a>.
2435 Jeg er dog usikker på hvordan dette er relatert til min
2436 forespørsel.</p>
2437
2438 <p>Oppdatering 2012-06-25 22:40: Ble tipset av Kieran Kunhya, fra
2439 miljøet rundt
2440 <a href="http://code.google.com/p/open-broadcast-encoder/">Open
2441 Broadcast Encoder</a>, at listen over de som har lisensavtale med
2442 MPEG-LA er
2443 <a href="http://www.mpeg-la.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx">tilgjengelig
2444 på web</a>.  Veldig fint å oppdage hvor den finnes, da jeg må ha lett
2445 etter feil ting da jeg forsøke å finne den.  Der står ikke NRK, men
2446 flere andre "Broadcasting Company"-oppføringer.  Lurer på om det betyr
2447 at NRK ikke trenger avtale, eller noe helt annet?</p>
2448
2449       </div>
2450       <div class="tags">
2451
2452
2453         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
2454
2455
2456       </div>
2457     </div>
2458     <div class="padding"></div>
2459
2460     <div class="entry">
2461       <div class="title">
2462         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lovlig_piratkopiering_av_den__steriske_landsbyen_Hallstatt.html">Lovlig piratkopiering av den Østeriske landsbyen Hallstatt</a>
2463       </div>
2464       <div class="date">
2465         23rd June 2012
2466       </div>
2467       <div class="body">
2468         <p>Det er gledelig å se at store norske redaksjoner nå omtaler lovlig
2469 virksomhet som piratkopiering, og slik bidrar til å ufarliggjøre
2470 uttrykket.  Det kan bidra til at de som omtaler kundene sine som
2471 pirater og presser penger ut av dem får mindre støtte i befolkningen.
2472 De siste dagene har
2473 <a href="http://www.vg.no/reise/artikkel.php?artid=10050744">VG</a>
2474 (16. juni),
2475 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/Kina-kopierte-en-hel-osteriksk-alpelandsby-6847771.html#xtor=RSS-3">Aftenposten
2476 Utenriks</a> (11. juni),
2477 <a href="http://www.aftenposten.no/reise/article4281102.ece">Aftenposten
2478 Reise</a> (22. juni),
2479 <a href="http://reise.adressa.no/reise/article4281102.ece">Adressseavisa</a>
2480 (22. juni) og
2481 <a href="http://reise.bt.no/reise/article4281102.ece">Bergens
2482 Tidene</a> (22. juni) fortalt om hvordan en utbygger i Kina har bygget
2483 en kopi av den Østeriske
2484 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Hallstatt">landsbyen
2485 Hallstatt</a> i Guangdong-provinsen rundt 60 kilometer nordøst for
2486 Hong Kong (i følge VG).  Til og med
2487 <a href="http://idle.slashdot.org/story/12/06/22/0022251/china-pirates-austrian-village">Slashdot</a>
2488 har hatt en sak i dag i tillegg til en
2489 <a href="http://news.slashdot.org/story/12/06/05/2332224/china-secretly-clones-austrian-village">for
2490 to uker siden</a> der de ikke brukte ordet piratkopiering.</p>
2491
2492 <p>Jeg kjenner ikke opphavsrettslovene i Østerike og Kina, men for
2493 Norges del er hus i en by beskyttet i
2494 <a href="http://www.lovdata.no/all/nl-19610512-002.html">åndsverkloven</a>
2495 som "bygningskunst, så vel tegninger og modeller som selve byggverket"
2496 (§ 1 punkt 9).  Vernetiden er hele opphavsmannens (dvs. arkitektens)
2497 levetid og 70 år etter utløpet av hans dødsår.  Det betyr at kun hus
2498 tegnet av arkitekter som døde etter 1942 er vernet av
2499 åndsverkloven.</p>
2500
2501 <p>Hallstatt står på
2502 <a href="http://whc.unesco.org/en/list/806/">UNESCOs
2503 verdensarvliste</a> pga. gamle hus og lang historie.  Jeg har ikke
2504 klart å finne kilde til hvem som har tegnet husene, men gitt at de ble
2505 bygget før midten av 1800-tallet, er de ikke lenger beskyttet av
2506 åndsverkloven og enhver kan lovlig lage kopier av husene hvor de
2507 vil.</p>
2508
2509       </div>
2510       <div class="tags">
2511
2512
2513         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
2514
2515
2516       </div>
2517     </div>
2518     <div class="padding"></div>
2519
2520     <div class="entry">
2521       <div class="title">
2522         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html">Trenger en avtale med MPEG-LA for å publisere og kringkaste H.264-video?</a>
2523       </div>
2524       <div class="date">
2525         21st June 2012
2526       </div>
2527       <div class="body">
2528         <p>Trengs det avtale med MPEG-LA for å ha lovlig rett til å
2529 distribuere og kringkaste video i MPEG4 eller med videokodingen H.264?
2530 <a href="http://webmink.com/essays/h-264/">H.264 og MPEG4 er jo ikke en
2531 fri og åpen standard</a> i henhold til
2532 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html">definisjonen
2533 til Digistan</a>, så i enkelte land er det ingen tvil om at du må ha
2534 en slik avtale, men jeg må innrømme at jeg ikke vet om det også
2535 gjelder Norge.  Det ser uansett ut til å være en juridisk interessant
2536 problemstilling.  Men jeg tenkte her om dagen som så, at hvis det er
2537 nødvendig, så har store aktører som
2538 <a href="http://www.nrk.no/">NRK</a> og
2539 <a href="http://www.regjeringen.no/">regjeringen</a> skaffet seg en
2540 slik avtale.  Jeg har derfor sendt forespørsel til begge (for
2541 regjeringen sin del er det Departementenes Servicesenter som gjør
2542 jobben), og bedt om kopi av eventuelle avtaler de har om bruk av MPEG
2543 og/eller H.264 med MPEG-LA eller andre aktører som opererer på vegne
2544 av MPEG-LA.  Her er kopi av eposten jeg har sendt til
2545 <a href="http://www.dss.dep.no/">Departementenes Servicesenter</a>.
2546 Forespørselen til NRK er veldig lik.</p>
2547
2548 <p><blockquote>
2549
2550 <p>Date: Tue, 19 Jun 2012 15:18:33 +0200
2551 <br>From: Petter Reinholdtsen
2552 <br>To: postmottak@dss.dep.no
2553 <br>Subject: Innsynsbegjæring om MPEG/H.264-relaterte avtaler
2554
2555 <p>Hei.  Jeg ber herved om innsyn og kopi av dokumenter i DSS relatert
2556 til avtaler rundt bruk av videoformatene MPEG og H.264.  Jeg er
2557 spesielt interessert i å vite om DSS har lisensavtale med MPEG-LA
2558 eller noen som representerer MPEG-LA i Norge.</p>
2559
2560 <p>MPEG og H.264 er videoformater som brukes både til kringkasting
2561 (f.eks. i bakkenett og kabel-TV) og videopublisering på web, deriblant
2562 via Adobe Flash.  MPEG-LA, &lt;URL:
2563 <a href="http://www.mpeg-la.com/">http://www.mpeg-la.com/</a> &gt;, er
2564 en organisasjon som har fått oppgaven, av de kjente rettighetshavere
2565 av immaterielle rettigheter knyttet til MPEG og H.264, å selge
2566 bruksrett for MPEG og H.264.</p>
2567
2568 <p>Via regjeringen.no kringkastes med MPEG og H.264-baserte
2569 videoformater, og dette ser ut til å være organisert av DSS.  Jeg
2570 antar dermed at DSS har avtale med en eller annen aktør om dette.</p>
2571
2572 <p>F.eks. har Adobe Premiere Pro har følgende klausul i følge &lt;URL:
2573 <a href="http://news.cnet.com/8301-30685_3-20000101-264.html">http://news.cnet.com/8301-30685_3-20000101-264.html</a>
2574 &gt;:</p>
2575
2576 <p><blockquote>
2577
2578   <p>6.17. AVC DISTRIBUTION. The following notice applies to software
2579   containing AVC import and export functionality: THIS PRODUCT IS
2580   LICENSED UNDER THE AVC PATENT PORTFOLIO LICENSE FOR THE PERSONAL AND
2581   NON-COMMERCIAL USE OF A CONSUMER TO (a) ENCODE VIDEO IN COMPLIANCE
2582   WITH THE AVC STANDARD ("AVC VIDEO") AND/OR (b) DECODE AVC VIDEO THAT
2583   WAS ENCODED BY A CONSUMER ENGAGED IN A PERSONAL AND NON-COMMERCIAL
2584   ACTIVITY AND/OR AVC VIDEO THAT WAS OBTAINED FROM A VIDEO PROVIDER
2585   LICENSED TO PROVIDE AVC VIDEO. NO LICENSE IS GRANTED OR SHALL BE
2586   IMPLIED FOR ANY OTHER USE. ADDITIONAL INFORMATION MAY BE OBTAINED
2587   FROM MPEG LA L.L.C. SEE
2588   <a href="http://www.mpegla.com">http://www.mpegla.com</a>.</p>
2589
2590 </blockquote></p>
2591
2592 <p>Her er det kun "non-commercial" og "personal and non-commercial"
2593 aktivitet som er tillatt uten ekstra avtale med MPEG-LA.</p>
2594
2595 <p>Et annet tilsvarende eksempel er Apple Final Cut Pro, som har
2596 følgende klausul i følge &lt;URL:
2597 <a href="http://images.apple.com/legal/sla/docs/finalcutstudio2.pdf">http://images.apple.com/legal/sla/docs/finalcutstudio2.pdf</a>
2598 &gt;:</p>
2599
2600 <p><blockquote>
2601
2602   <p>15. Merknad om H.264/AVC. Hvis Apple-programvaren inneholder
2603   funksjonalitet for AVC-koding og/eller AVC-dekoding, krever
2604   kommersiell bruk ekstra lisensiering og følgende gjelder:
2605   AVC-FUNKSJONALITETEN I DETTE PRODUKTET KAN KUN ANVENDES AV
2606   FORBRUKERE OG KUN FOR PERSONLIG OG IKKE- KOMMERSIELL BRUK TIL (i)
2607   KODING AV VIDEO I OVERENSSTEMMELSE MED AVC-STANDARDEN ("AVC-VIDEO")
2608   OG/ELLER (ii) DEKODING AV AVC-VIDEO SOM ER KODET AV EN FORBRUKER TIL
2609   PERSONLIG OG IKKE-KOMMERSIELL BRUK OG/ELLER DEKODING AV AVC-VIDEO
2610   FRA EN VIDEOLEVERANDØR SOM HAR LISENS TIL Å TILBY
2611   AVC-VIDEO. INFORMASJON OM ANNEN BRUK OG LISENSIERING KAN INNHENTES
2612   FRA MPEG LA L.L.C. SE HTTP://WWW.MPEGLA.COM.</p>
2613 </blockquote></p>
2614
2615 <p>Tilsvarende gjelder for andre programvarepakker, kamera, etc som
2616 bruker MPEG og H.264, at en må ha en avtale med MPEG-LA for å ha lov
2617 til å bruke programmet/utstyret hvis en skal lage noe annet enn
2618 private filmer og i ikke-kommersiell virksomhet.</p>
2619
2620 <p>Jeg er altså interessert i kopi av avtaler DSS har som gjør at en
2621 ikke er begrenset av de generelle bruksvilkårene som gjelder for
2622 utstyr som bruker MPEG og/eller H.264.</p>
2623 </blockquote></p>
2624
2625 <p>Nå venter jeg spent på svaret.  Jeg planlegger å blogge om svaret
2626 her.</p>
2627
2628       </div>
2629       <div class="tags">
2630
2631
2632         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
2633
2634
2635       </div>
2636     </div>
2637     <div class="padding"></div>
2638
2639     <div class="entry">
2640       <div class="title">
2641         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gatemagasinet__Oslo_f_r_konkurrent_fra_Folk_er_Folk.html">Gatemagasinet =Oslo får konkurrent fra Folk er Folk</a>
2642       </div>
2643       <div class="date">
2644         19th June 2012
2645       </div>
2646       <div class="body">
2647         <p>Aftenposten melder i dag at selgerne av
2648 <a href="http://www.erlikoslo.no/">gatemagasinet =Oslo</a> er
2649 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Oslo-selgerne-irritert-pa-nytt-gatemagasin-6850970.html">irritert
2650 på at det er kommet en konkurrent på banen</a> fra organisasjonen
2651 <a href="http://oslo.folkerfolk.no/">Folk er Folk</a>,
2652 som støtter “rumenerne”, de mest uglesette av tiggerne i Norge.  Min
2653 første tanke da jeg leste nyheten er at slik må =Oslo-selgerne tåle
2654 når de nekter "rumenerne" og andre utenlandske tiggere å selge
2655 gatemagasinet sitt.  Det ble rapportert for noen år siden at
2656 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Ikke-rom-i-herberget-6677803.html">utenlandske
2657 tiggere ikke var velkomne som selgere</a>, og å opprette en konkurrent
2658 virker da for meg som et rasjonelt alternativ.  Og at "rumerene"
2659 utelukkes gjelder visst ikke bare i Oslo.  I Adresseavisen fant jeg en
2660 artikkel om at selgerne av
2661 <a href="http://www.gatemagasinetsorgenfri.no/">gateavisen
2662 Sorgenfri</a> i Trondheim også
2663 <a href="http://www.adressa.no/nyheter/trondheim/article1122005.ece?index=20">utelukker
2664 utenlandske selgere</a>.</p>
2665
2666 <p>Men situasjonen er visst ikke så rett frem som opprinnelige
2667 artikler kunne tyde på.  Mens jeg søkte opp gamle artikler og
2668 referanser om temaet, fant jeg et
2669 <a href="http://www.dagbladet.no/kultur/2008/07/29/542041.html">leserbrev
2670 fra en av stifterne av =Oslo</a>, som protesterte på
2671 <a href="http://www.dagbladet.no/nyheter/2008/07/23/541530.html">påstander
2672 fra likestillingsombudet om diskriminering</a> og forteller at =Oslo
2673 krever at de som selger magasinet skal kunne kommunisere med kundene
2674 for å kunne representere magasinet utad, og at "rumererne" ikke
2675 ekskluderes for å være utlendinger men pga. at de ikke kan snakke
2676 norsk.  Det er jo ikke urimelig å kreve at en selger skal kunne
2677 kommunisere med kundene, men som kjøper har jeg ikke snakket så mye
2678 med =Oslo-selgerne at det ville vært et problem for meg om selgeren
2679 ikke kunne snakke norsk.  Jeg er dermed i tvil om hvorvidt
2680 argumentasjonen holder når effekten er at de mest uglesette tiggerne i
2681 Norge ekskluderes.</p>
2682
2683 <p>Uansett tror jeg ikke markedet for gatemagasiner i Oslo er mettet.
2684 Personlig kunne jeg godt tenkte meg å kjøpe flere, men gidder ikke
2685 kjøpe den samme utgaven av =Oslo flere ganger.  En konkurrent som Folk
2686 er Folk kan dermed ende opp med å gjøre markedet større i stedet for å
2687 spise av markedsandelene til =Oslo.</p>
2688
2689       </div>
2690       <div class="tags">
2691
2692
2693         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
2694
2695
2696       </div>
2697     </div>
2698     <div class="padding"></div>
2699
2700     <div class="entry">
2701       <div class="title">
2702         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/SQL_database_med_anbud_publisert_p__Doffin.html">SQL-database med anbud publisert på Doffin</a>
2703       </div>
2704       <div class="date">
2705         15th June 2012
2706       </div>
2707       <div class="body">
2708         <p><a href="http://www.doffin.no/">Doffin</a> er det offentlige Norges
2709 portal for annonsering av anbudsutlysninger.  Nettstedet er mye brukt,
2710 men rådataene er ikke enkelt tilgjengelig for almenheten.  For å bøte
2711 på det har jeg som et <a href="htt://www.nuug.no/">NUUG-prosjekt</a>
2712 laget en <a href="http://scraperwiki.com/">Scraperwiki</a>-skraper som
2713 lager en
2714 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/norwegian-doffin/">SQL-database
2715 med nøkkelinformasjonen fra Doffin</a>, slik at det er mulig å søke og
2716 analysere Doffin-oppføringene.  Det publiseres mellom 900-1500 anbud
2717 hver måned via Doffin.  Jeg har ingen konkrete planer for analyse, men
2718 håper enklere tilgjengelighet gjør at flere griper sjansen.  På sikt
2719 håper jeg å bruke denne databasen som grunnlag for å lage en database
2720 over anbudsdokumenter, som i dag ikke er tilgjengelig fra doffin, men
2721 må bestilles fra hver enkelt utlyser.</p>
2722
2723 <p>Jeg var litt usikker på om det var rettighetsproblemer knyttet til
2724 skraping av informasjon fra Doffin, men ser i
2725 <a href="http://www.doffin.no/sitehelp/help_terms.aspx">vilkårene til
2726 Doffin</a> følgende:</p>
2727
2728 <p><blockquote>
2729
2730 <p>Opphavsrett mv</p>
2731
2732 <p>Ved innleggig av kunngjøringer på Doffin aksepterer Oppdragsgiver
2733 at opphavsrett og andre rettigheter til materialet overføres til
2734 Fornyings- og administrasjonsdepartementet, eller den departementet
2735 utnevner.  Oppdragsgiver har imidlertid bruksrett til materialet, og
2736 kan benytte det til de formål de måtte ønske.</p>
2737
2738 </blockquote></p>
2739
2740 <p>Hvis informasjonen er vernet av opphavsrettsloven (hvilket jeg
2741 tviler på, gitt lovens begrensninger om informasjon fra det
2742 offentlige), så er det FAD som har de immaterielle rettighetene.  FAD
2743 er en del av staten, som opererer på vegne av folket, og enhver borger
2744 skulle dermed ha rett til å videreformidle informasjonen.  Ingen av
2745 offentlighetslovens unntak kommer til anvendelse, i og med at
2746 informasjonen allerede er publisert.</p>
2747
2748       </div>
2749       <div class="tags">
2750
2751
2752         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
2753
2754
2755       </div>
2756     </div>
2757     <div class="padding"></div>
2758
2759     <div class="entry">
2760       <div class="title">
2761         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_statistikk_fra_Offentlig_Elektronisk_postjournal.html">Litt statistikk fra Offentlig Elektronisk postjournal</a>
2762       </div>
2763       <div class="date">
2764         10th June 2012
2765       </div>
2766       <div class="body">
2767         <p>De siste månedene har jeg sammen med andre i NUUG jobbet med å
2768 gjøre det enklere å få innsyn i offentlige dokumenter, og dette
2769 inkluderer å gjøre postjournaler enklere tilgjengelig for maskinell
2770 analyse og søk.  I den forbindelse tok jeg i dag å tittet litt på
2771 <a href="http://www.oep.no/">Offentlig Elektronisk Postjournal
2772 (OEP)</a>, FAD/DIFIs fellesløsning for departementer og statlige
2773 etater.</p>
2774
2775 <p>Her er antall oppføringer pr. måned det siste året,
2776 <a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&name=postliste-oep&query=select%20strftime(%22%25Y-%25m%22%2C%20%60recordpublishdate%60)%20as%20oeppubmonth%2C%20count(*)%20from%20%60swdata%60%20group%20by%20oeppubmonth%20order%20by%20oeppubmonth">summert
2777 opp</a> ved hjelp av
2778 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep/">en
2779 Scraperwiki-database</a>.  Merk at denne Scraperwikien har
2780 ytelsesproblemer pga. mengden data. </p>
2781
2782 <p><table border="1">
2783 <tr><th>Måned</th><th>Antall</th></tr>
2784 <tr><td>2011-07</td><td>164355</td></tr>
2785 <tr><td>2011-08</td><td>153662</td></tr>
2786 <tr><td>2011-09</td><td>173134</td></tr>
2787 <tr><td>2011-10</td><td>170665</td></tr>
2788 <tr><td>2011-11</td><td>198409</td></tr>
2789 <tr><td>2011-12</td><td>175908</td></tr>
2790 <tr><td>2012-01</td><td>206875</td></tr>
2791 <tr><td>2012-02</td><td>202862</td></tr>
2792 <tr><td>2012-03</td><td>204225</td></tr>
2793 <tr><td>2012-04</td><td>207931</td></tr>
2794 <tr><td>2012-05</td><td>223754</td></tr>
2795 </table></p>
2796
2797 <p>Det er også interessant å se hvor ofte ulike etater sender inn sine
2798 journaloppføringer til OEP.  OEP inneholder en liste med sist
2799 innrapporteringsdato for alle som sender til OEP, og ved å se når og
2800 hvor ofte det blir sendt inn fra etatene kan
2801 <a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&name=postliste-oep-deliverydates&query=select%20agency%2C%0A(julianday(datetime('now'))%20-%20%0A%20julianday(min(%60deliverydate%60)))%2Fcount(*)%20as%20dayfreq%2C%0A%20count(*)%0Afrom%20%60swdata%60%20group%20by%20agency%20order%20by%20dayfreq%20desc">frekvensen
2802 beregnes</a>.  Her er bunnlista, dvs. de som leverer sjeldnere enn hver 10.
2803 dag beregnet fra
2804 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep-deliverydates/">en
2805 Scraperwiki-database</a>:</p>
2806
2807 <p><table border="1">
2808
2809 <tr> <th>Etat</th> <th>Frekvens</th> <th>Leveringer</th> </tr>
2810 <tr> <td>Norges geologiske undersøkelse</td> <td>83.7527546296</td> <td>1</td> </tr>
2811 <tr> <td>Medietilsynet</td> <td>33.7527546296</td> <td>1</td> </tr>
2812 <tr> <td>Departementenes servicesenter</td> <td>23.8763773148</td> <td>2</td> </tr>
2813 <tr> <td>Kunnskapsdepartementet</td> <td>15.8763773148</td> <td>2</td> </tr>
2814 <tr> <td>Kompetansesenter for distriktsutvikling</td> <td>15.3763773148</td> <td>2</td> </tr>
2815 <tr> <td>Toll- og avgiftsdirektoratet</td> <td>15.3763773148</td> <td>2</td> </tr>
2816 <tr> <td>Fredskorpset</td> <td>12.5842515432</td> <td>3</td> </tr>
2817 <tr> <td>Statens legemiddelverk</td> <td>12.1881886574</td> <td>4</td> </tr>
2818 <tr> <td>Utlendingsnemnda</td> <td>11.5842515432</td> <td>3</td> </tr>
2819 <tr> <td>Politidirektoratet</td> <td>10.9175848765</td> <td>3</td> </tr>
2820 <tr> <td>Skattedirektoratet</td> <td>10.9175848765</td> <td>3</td> </tr>
2821 <tr> <td>Statens innkrevingssentral</td> <td>10.5842515432</td> <td>3</td> </tr>
2822 <tr> <td>Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet</td> <td>10.2509182099</td> <td>3</td> </tr>
2823 <tr> <td>Kunst i offentlige rom</td> <td>10.2509182099</td> <td>3</td> </tr>
2824
2825 </table></p>
2826
2827 <p>En kan beregne lignende frekvenser ved å sammenligne
2828 journalføringsdato med publiseringsdato for hver enkelt oppføring i
2829 OEP, men den lenken legger jeg ikke ved her for å unngå at
2830 søkemotorroboter begynner å overbelaste Scraperwiki-databasen.</p>
2831
2832 <p>Jeg har spurt Norges geologiske undersøkelse om hvorfor de leverer
2833 så sjelden, og det kommer av at de har problemer etter oppgradering av
2834 arkivsystemet sitt og jobber med å fikse det slik at de kan gå tilbake
2835 til å levere hver uke.  Har ikke undersøkt noen av de andre.</p>
2836
2837       </div>
2838       <div class="tags">
2839
2840
2841         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
2842
2843
2844       </div>
2845     </div>
2846     <div class="padding"></div>
2847
2848     <div class="entry">
2849       <div class="title">
2850         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kommentar_til_artikkel_i_Adresseavisa_som_omtaler_FiksGataMi.html">Kommentar til artikkel i Adresseavisa som omtaler FiksGataMi</a>
2851       </div>
2852       <div class="date">
2853          2nd June 2012
2854       </div>
2855       <div class="body">
2856         <p>Jeg oppdaget nylig en
2857 <a href="http://www.adressa.no/nyheter/trondheim/article1831198.ece">artikkel
2858 i Adresseavisa</a> i Trondheim som nevner FiksGataMi, og der Trondheim
2859 kommune ser ut til å fortelle at de ikke følger forvaltningslovens
2860 krav ved mottak av meldinger sendt inn via FiksGataMi.  La derfor
2861 nettopp inn denne kommentaren til artikkelen:<p>
2862
2863 <p><blockquote>
2864
2865 <p>Her er en liten faktaoppdatering om FiksGataMi-tjenesten, da noen
2866 ser ut til å ha misforstått hvordan den fungerer.</p>
2867
2868 <p>FiksGataMi er et privat initiativ opprettet og drevet av
2869 medlemsforeningen NUUG.  FiksGataMi tar imot meldinger om feil i
2870 offentlig infrastruktur, og sender meldingen skriftlig videre på vegne
2871 av innmelder til aktuell aktør i det offentlige, det være seg kommune,
2872 fylke eller vegvesenregion.  Offentlig etat blir valgt ut fra
2873 geografisk plassering og kategori valgt av innsender.  Offentlige
2874 etater er i følge forvaltningsloven pliktig å følge opp og besvare
2875 skriftlige henvendelser, og hvis noen av mottakerne ikke gjør dette
2876 kan en klage på lovbrudd i det offentlige.  FiksGataMi fungerer dermed
2877 som en slags epostklient for innbyggerne der kopi av innsendte
2878 meldinger gjøres tilgjengelig og knyttes til kartplassering for enkel
2879 gjenfinning.  Å sende inn nye problemrapporter via FiksGataMi er
2880 dermed ikke avhengig av at kommunen aktivt må følge med på meldinger
2881 hos FiksGataMi, da de får dem tilsendt på sine offisielle
2882 epostmottakspunkter.  Hvorvidt noe blir fikset og om innbyggerne er
2883 opp til mottaker av meldingene.  For Trondheim kommune er
2884 mottaksadressen bydrift.vegdrift@trondheim.kommune.no, en adresse jeg
2885 inntil jeg leste denne artikkelen trodde ble håndtert i henhold til
2886 forvaltningslovens krav.</p>
2887
2888 <p>Kan ellers fortelle at 57 kommuner lenker til FiksGataMi fra sine
2889 nettsider, og at 37 % (4182 av 11266 ) av problemrapportene sendt inn
2890 via FiksGataMi er markert som løst i løsningen.  Trondheim kommune har
2891 fått tilbud om å få rapportene levert på datamaskinlesbart format i
2892 stedet for epost, men har ikke takket ja så langt.</p>
2893
2894 <p>Vennlig hilsen Petter Reinholdtsen, en av NUUG-folkene bak FiksGataMi.no</p>
2895
2896 </blockquote></p>
2897
2898 <p>Det høres for meg ut som om innbyggerne i Trondheim burde klage på
2899 kommunens potensielle lovbrudd.</p>
2900
2901       </div>
2902       <div class="tags">
2903
2904
2905         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
2906
2907
2908       </div>
2909     </div>
2910     <div class="padding"></div>
2911
2912     <div class="entry">
2913       <div class="title">
2914         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Veileder_fra_DIFI_om_publisering_av_offentlige_data.html">Veileder fra DIFI om publisering av offentlige data</a>
2915       </div>
2916       <div class="date">
2917          1st June 2012
2918       </div>
2919       <div class="body">
2920         <p>På onsdag rakk jeg såvidt innom
2921 <a href="http://www.meetup.com/osloopendata/">Oslo Open Data Forums</a>
2922 møte, og fikk lagt hendene mine på DIFIs helt nye veileder
2923 "<a href="http://veileder.data.norge.no/">Åpne data.  Del og skap
2924 verdier.  Veileder i tilgjengeliggjøring av offentlig data</a>" (også
2925 <a href="http://www.difi.no/filearchive/veileder-i-tilgjengeliggjoring-av-offentlig-data-web.pdf">tilgjengelig
2926 som PDF</a> fra DIFI).</p>
2927
2928 <p>Veilederen er veldig bra, og nevner viktige problemstillinger og
2929 skisserer f.eks. både verdiskapningspotensialet og formatmulighetene
2930 som en bør ha i bakhodet når en publiserer offentlig informasjon på
2931 maskinlesbart format.  Kildekoden til veilederen er
2932 <a href="https://github.com/difi/veileder-opnedata">tilgjengelig via
2933 github</a>, og en kan rapportere tilbakemeldinger og forslag til
2934 forbedringer der (eller via epost og twitter for de som ønsker
2935 det).</p>
2936
2937 <p>Det eneste jeg virkelig savnet i veilederen var omtale av
2938 <a href="http://www.w3.org/DesignIssues/LinkedData.html">w3cs
2939 stjerneklassifisering</a> av åpne datakilder, som jeg tror ville være
2940 nyttige mentale knagger for de som vurderer å publisere sin
2941 informasjon på som åpne data.  Jeg har
2942 <a href="https://github.com/difi/veileder-opnedata/issues/1">rapportert
2943 en github-bug</a> om dette, så får vi se hvordan den blir behandlet.</p>
2944
2945 <p>Det slo meg at det var veldig lite konkret i veilederen om valg av
2946 bruksvilkår ved publisering (aka lisens), men jeg er ikke sikker på om
2947 det hører hjemme der, da det er et vanskelig tema som kanskje heller
2948 hører hjemme i sin egen veileder.  Uansett, anbefaler alle å ta en
2949 titt på veilederen og sikre at alle offentlige etater en har kontakt
2950 med får en kopi.</p>
2951
2952       </div>
2953       <div class="tags">
2954
2955
2956         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
2957
2958
2959       </div>
2960     </div>
2961     <div class="padding"></div>
2962
2963     <div class="entry">
2964       <div class="title">
2965         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_samles_det_inn_bensinpriser_for_Norge_.html">Hvor samles det inn bensinpriser for Norge?</a>
2966       </div>
2967       <div class="date">
2968         31st May 2012
2969       </div>
2970       <div class="body">
2971         <p>Det finnes i følge de som har talt ca. 1600 bensinstasjoner i
2972 Norge.  Daglig innsamling av informasjon fra alle disse vil antagelig
2973 kreve noen tusen frivillige.  Dugnadsbasert innsamling av bensinpriser
2974 for å gjøre det enklere å sammenligne priser og dermed bedre
2975 konkurransen i bensinmarkedet er en idé som mange har gjennomført de
2976 siste årene.  Her er et forsøk på en oversikt over de som finnes i
2977 dag.</p>
2978
2979 <dl>
2980
2981 <dt>Dinside.no nettside</dt>
2982
2983 <dd>Nettavisen dinside startet for noen år siden en dugnad for å
2984 <a href="http://www.dinside.no/1931/her-faar-du-billigst-bensin-diesel">samle
2985 inn drivstoffpriser</a>.  Tjenesten samler inn med et nettsideskjema
2986 der en må registrere seg for å delta.  En SMS-tjeneste har visst
2987 eksistert tidligere, men er ute av drift 2012-05-31.  Listen over
2988 bensinstasjoner er kun tilgjengelig for registrerte brukere, og
2989 mangler geografiske koordinater for fremvisning på kart.  Listen over
2990 innsamlede bensinpriser er tilgjengelig som nettside i litt over 24
2991 timer etter registrering.  Antall innsamlede priser pr. dag ligger i
2992 området 10-35, og jeg har startet på
2993 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/dinside-bensinpriser/">en
2994 database over de publiserte prisene</a> hos Scraperwiki.</dd>
2995
2996 <dt>Bitfactorys mobilapp</dt>
2997
2998 <dd>I fjor lanserte
2999 <a href="http://www.bitfactory.no/bensinpris.html">selskapet Bitfactory
3000 sin landsdekkende mobilapp</a> (først for iphone, siden også for
3001 Android) for å samle inn drivstoffpriser og gjøre det enkelt å finne
3002 billigste stasjon i nærområdet ved hjelp av smarttelefon.  Den
3003 innsamlede informasjonen er ikke publisert på web, men dagens priser
3004 kan hentes ut ved hjelp av et
3005 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_informasjon_om_Bitfactorys_Bensinpris_API.html">web-API
3006 som jeg har dokumentert med reversutvikling</a>.  Stasjonslisten
3007 inneholder geografiske koordinater for fremvisning på kart.  Antall
3008 innsamlede priser pr. dag ser ut til å ligge rundt 200.</dd>
3009
3010
3011
3012 <dt>NAF Bergens nettside og iphone-app</dt>
3013
3014 <dd>I år lanserte NAF Bergen <a href="http://www.drivstoffpriser.no/">en
3015 landsdekkende iphone-app</a> koblet til NAF Bergens tjeneste for å
3016 samle inn og varsle brukerne om bensinpriser.  Nettstedet har
3017 publisert listen over bensinstasjoner, men ikke en komplett oversikt
3018 over innsamlede priser.  De har interessant statistikk over
3019 prisutviklingen som går tilbake til 2009.
3020
3021 <dt>bensinpris.net</dt>
3022
3023 <dd>Nettside med prisinformasjon for Trondheimsområdet.  Informasjonen
3024 registreres via web og SMS, og krever ikke registrering.  Nettsiden
3025 viser de tre siste prisene registret for bensin og disel.  Har liste
3026 over kjente stasjoner tilgjengelig.  Svært lite oppdatert for
3027 tiden.</dd>
3028
3029 </dl>
3030
3031 <p>I tillegg er jeg kjent med drivstoffguiden.no som ser ut til å være
3032 nedlagt, og at SSB som del av beregningen av konsumprisindeksen samler
3033 inn driftstoffpriser hver måned og
3034 <a href="http://www.ssb.no/petroleumsalg/">legger dem ut i
3035 PDF-format</a>.</p>
3036
3037 <p>Det jeg ikke forstår er hvorfor det stadig opprettes nye nett- og
3038 mobiltjenester for å samle inn bensinpriser, i stedet for å samarbeide
3039 med de eksisterende løsninger for å gjøre de gode nok til nye
3040 bruksområder.  Jobben med å samle inn priser er formidabel, og hvis
3041 målet er bedre konkurranse på bensinmarkedet ville jeg tro det beste
3042 var om kundene samlet seg om _ett_ nettsted og samlet alle prisene
3043 der, i stedet for å spre innsatsen på mange nettsteder.  Jeg mistenker
3044 årsaken ligger i at de aktørene som har satt opp tjenester så langt
3045 ikke har lagt opp til deling og samarbeid på like vilkår med andre
3046 aktører, og dermed gjort det vanskelig å legge til funksjonalitet som
3047 presentasjon på kart, statistisk analyse eller kvalitetssikring av
3048 bensinstasjonslisten og prisinformasjonen.</p>
3049
3050 <table>
3051
3052 <tr>
3053 <th>Tjeneste</th>
3054 <th>Offentlig stasjons-liste</th>
3055 <th>Publisert stasjons-geopunkt</th>
3056 <th>Publisert API for inn-legging</th>
3057 <th>Publisert API for ut-henting</th>
3058 <th>Publisert alle priser</th>
3059 <th>Publisert database</th>
3060 <th>Lands-dekkende</th>
3061 </tr>
3062
3063 <tr>
3064 <td>Dinside</td>
3065 <td>(ja)</td>
3066 <td>nei</td>
3067 <td>nei</td>
3068 <td>nei</td>
3069 <td>ja</td>
3070 <td>(ja)</td>
3071 <td>ja</td>
3072 </tr>
3073
3074 <tr>
3075 <td>Bitfactorys mobilapp</td>
3076 <td>nei</td>
3077 <td>ja</td>
3078 <td>(ja)</td>
3079 <td>(ja)</td>
3080 <td>nei</td>
3081 <td>nei</td>
3082 <td>ja</td>
3083 </tr>
3084
3085 <tr>
3086 <td>drivstoffpriser.no</td>
3087 <td>ja</td>
3088 <td>ja</td>
3089 <td>nei</td>
3090 <td>nei</td>
3091 <td>nei</td>
3092 <td>nei</td>
3093 <td>ja</td>
3094 </tr>
3095
3096 <tr>
3097 <td>bensinpris.net</td>
3098 <td>ja</td>
3099 <td>nei</td>
3100 <td>nei</td>
3101 <td>nei</td>
3102 <td>nei</td>
3103 <td>nei</td>
3104 <td>nei</td>
3105 </tr>
3106
3107 </table>
3108
3109 <p>Dinside mangler dugnadsbasert kvalitetssikring av stasjonslista,
3110 georeferert informasjon og API for innlegging og uthenting av
3111 informasjon.  Bitfactory mangler publisering av all innsamlet
3112 informasjon, dugnadsbasert kvalitetssikring av stasjonslista og
3113 dokumentert API for innlegging og uthenting av informasjon.  NAFs
3114 løsning mangler publisering av all innsamlet informasjon og API for
3115 innlegging og uthenting av informasjon.</p>
3116
3117 <p>Jeg har nylig spurt folkene bak dinside.nos oversikt og
3118 drivstoffpriser.no om de er villige til å gi ut sine innsamlede data
3119 uten bruksbegresninger og tilby et dokumentert og publisert API for å
3120 legge inn og hente ut informasjon.  Så får vi se hva de sier.</p>
3121
3122       </div>
3123       <div class="tags">
3124
3125
3126         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/drivstoffpriser">drivstoffpriser</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
3127
3128
3129       </div>
3130     </div>
3131     <div class="padding"></div>
3132
3133     <div class="entry">
3134       <div class="title">
3135         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Database_over_bensinpriser_fra_dinside_no.html">Database over bensinpriser fra dinside.no</a>
3136       </div>
3137       <div class="date">
3138         30th May 2012
3139       </div>
3140       <div class="body">
3141         <p>En god og offentlig kilde til bensinpriser i Norge er
3142 <a href="http://www.dinside.no/1931/her-faar-du-billigst-bensin-diesel">dinside.no
3143 sin prisoversikt</a> samlet inn på dugnad fra frivillige over hele
3144 landet.  Den har ikke like mange priser rapportert inn som Bitfactorys
3145 mobil-app, men informasjonen som samles inn er enkelt offentlig
3146 tilgjengelig på web.  Dessverre forsvinner prisene fra web etter noen
3147 dager, så for å kunne lage analyser og se trender må en lage en
3148 database ved å hente ut informasjon fra dinside.no sine nettsider over
3149 en lengre periode.  Jeg startet for litt over en uke siden en
3150 innsamlingstjeneste som gjør nettopp dette.  Jeg har de siste ukene
3151 lært meg å bruke <a href="http://www.scraperwiki.com/">Scraperwiki</a>,
3152 et nytt og nyttig verktøy for å hente ut og strukturere informasjon
3153 tilgjengelig fra nettsider, PDF-er og andre kilder og som trenger
3154 strukturering.  Hvis du vil se hvordan prisene har utviklet seg, ta en
3155 titt på
3156 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/dinside-bensinpriser/">scraperwiki-siden
3157 med databasen</a> over bensinpriser.  Den henter ned priser fra
3158 dinside.no hver time.  Hvis du vil bidra til å bedre oversikt over
3159 bensinprisene i Norge
3160 <a href="http://www.dinside.no/php/int/vis_endre.php?ny=1">registrer
3161 deg</a> hos dinside.no og legg inn prisene fra dine lokale
3162 bensinstasjoner.</p>
3163
3164 <p>Jeg har kun gjort dette med informasjonen fra dinside.no og ikke
3165 informasjonen fra Bitfactory pga. bekymring rundt opphavsrettslige
3166 problemstillinger.  Faktainformasjonen samlet inn av brukerene av
3167 dinside.no nettsider er åpenbart publisert offentlig, mens jeg
3168 mistenker det er en juridisk gråsone om det samme gjelder
3169 informasjonen samlet inn av brukerne av bitfactorys mobilapp.  Derfor
3170 bidrar jeg med å samle inn priser hos dinside.no, og anbefaler andre å
3171 gjøre det samme.  Jeg prioriterer å bidra hos de som forstår verdien
3172 av å dele informasjon med andre uten bruksbegresninger.</p>
3173
3174       </div>
3175       <div class="tags">
3176
3177
3178         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/drivstoffpriser">drivstoffpriser</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/scraperwiki">scraperwiki</a>.
3179
3180
3181       </div>
3182     </div>
3183     <div class="padding"></div>
3184
3185     <div class="entry">
3186       <div class="title">
3187         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_informasjon_om_Bitfactorys_Bensinpris_API.html">Litt informasjon om Bitfactorys Bensinpris-API</a>
3188       </div>
3189       <div class="date">
3190         28th May 2012
3191       </div>
3192       <div class="body">
3193         <p>I fjor lanserte Bitfactory en
3194 <a href="http://www.bitfactory.no/bensinpris.html">mobilapp for å få
3195 tilgang til bensinpriser</a> på landets bensinstasjoner ved å samle
3196 inn prisene på dugnad ved hjelp av mobilapp-ens brukere.
3197 Informasjonen app-ens brukere har samlet inn har så langt kun vært
3198 tilgjengelig for brukerne av app-ene, og API for å hente ut
3199 informasjonen fra andre plattformer har ikke vært publisert.  Da
3200 løsningen kom spurte jeg utviklerne om de kunne publisere
3201 API-dokumentasjon og de skulle se på saken, men det har ikke skjedd så
3202 langt.  Jeg antar de har vært for travelt opptatt til å publisere
3203 API-dokumentasjon.</p>
3204
3205 <p>Utrolig nok er det i følge
3206 <a href="http://www.dn.no/energi/article2194526.ece">Dagens
3207 Næringsliv</a> og
3208 <a href="http://www.finnmarkdagblad.no/nyheter/article5323140.ece">Finnmark
3209 Dagblad</a> bensinstasjoner som nekter å oppgi prisene sine på
3210 telefon, slik at det ikke finnes en fornuftig måte å få tak i prisene
3211 på uten å samle dem inn på stedet.  Flere har dugnader på gang for å
3212 samle inn prisinformasjon om bensin, men så vidt jeg kan se er det kun
3213 <a href="http://www.dinside.no/php/oko/bensin/vis_prisliste.php">dinside.no</a>
3214 og Bitfactorys App som får regelmessige oppdateringer.  Dinsides
3215 oversikt er tilgjengelig på web for de som vil følge med, mens
3216 bitfactorys informasjon ikke er like enkelt tilgjengelig.<p>
3217
3218 <p>Jeg tok meg derfor litt tid for å revers-utvikle protokollen for
3219 Bitfactorys mobilapp for å gjøre den innsamlede informasjonen mer
3220 tilgjengelig for flere.  Protokollen bruker HTTP og normal
3221 forms-notasjon for POST.  Jeg lot en telefon koble seg til mitt
3222 trådløsnett, og satte opp tcpdump til å samle all trafikken mot
3223 www.bitfactory.no, og deretter tittet på alle HTTP-kallene ved hjelp
3224 av wireshark.  Her er API-kallene jeg har identifisert så langt.</p>
3225
3226 <p><b>stasjonsDatabaseUpdateStamp</b></p>
3227
3228 <p><tt>GET http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.stasjonsDatabaseUpdateStamp</tt></p>
3229
3230 <p>Vet ikke helt hva dette API-kallet gjør, men navnet gjør at jeg
3231 tror den rapporterer når listen over stasjoner sist ble endret.
3232 Returverdien er et tall som pr. 2011-12-09 er 1319145491 og
3233 pr. 2012-05-28 er 1336420693.  Mitt gjett er at dette er sekunder
3234 siden 1. januar 1970 ala det en finner på Linux, som kan konverteres
3235 til en leselig dato med <tt>perl -e 'print
3236 scalar(localtime(1319145491)), "\n"'</tt>.  Den første verdien
3237 konverterer da til "Thu Oct 20 23:18:11 2011", mens den andre
3238 konverteres til "Mon May 7 21:58:13 2012".</p>
3239
3240 <p><b>GetXMLDatabase</b></p>
3241
3242 <p><tt>echo password=XYZXYZXYZXYZX | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/GetXMLDatabase.php</tt></p>
3243
3244 <p>Henter ned listen med stasjoner på XML-format.  Argumentet er
3245 password som muligens følger med i programpakken og eventuelt
3246 genereres av app-en.  Nedlasting med samme passord flere ganger ser
3247 ikke ut til å fungere.  Innholdet er ca. 1600 stasjoner, men manglet
3248 bensinstasjonen i min hjemkommune Ballangen da jeg sjekket, så den er
3249 ikke komplett.  Formatet på selve listen ser slik ut (klippet):</p>
3250
3251 <p><pre>
3252 &lt;?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?&gt;
3253 &lt;STASJONSDATABASE&gt;
3254 &lt;STASJON&gt;
3255 &lt;NAME&gt;&lt;/NAME&gt;
3256 &lt;ADDRESS&gt;&lt;/ADDRESS&gt;
3257 &lt;ID&gt;0&lt;/ID&gt;
3258 &lt;LATITUDE&gt;0.000000&lt;/LATITUDE&gt;
3259 &lt;LONGITUDE&gt;0.000000&lt;/LONGITUDE&gt;
3260 &lt;COMPANY&gt;&lt;/COMPANY&gt;
3261 &lt;/STASJON&gt;
3262 &lt;STASJON&gt;
3263 &lt;NAME&gt;Statoil Best Eidsvoll Verk&lt;/NAME&gt;
3264 &lt;ADDRESS&gt;Gamle Trondheimsvei 339 2074 Eidsvoll Verk&lt;/ADDRESS&gt;
3265 &lt;ID&gt;1&lt;/ID&gt;
3266 &lt;LATITUDE&gt;60.303902&lt;/LATITUDE&gt;
3267 &lt;LONGITUDE&gt;11.168100&lt;/LONGITUDE&gt;
3268 &lt;COMPANY&gt;Best&lt;/COMPANY&gt;
3269 &lt;/STASJON&gt;
3270 [...]
3271 &lt;STASJON&gt;
3272 &lt;NAME&gt;Esso Andenes&lt;/NAME&gt;
3273 &lt;ADDRESS&gt;Falcksgate 9, 8480 Andenes&lt;/ADDRESS&gt;
3274 &lt;ID&gt;1822&lt;/ID&gt;
3275 &lt;LATITUDE&gt;69.320999&lt;/LATITUDE&gt;
3276 &lt;LONGITUDE&gt;16.118700&lt;/LONGITUDE&gt;
3277 &lt;COMPANY&gt;Esso&lt;/COMPANY&gt;
3278 &lt;/STASJON&gt;
3279 &lt;/STASJONSDATABASE&gt;
3280 </pre></p>
3281
3282 <p><b>GetBanStatus</b></p>
3283
3284 <p><tt>echo UDID=Android-123456789012345 | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.GetBanStatus.php</tt></p>
3285
3286 <p>Vet heller ikke helt hva dette API-kallet gjør.  Navnet gjør at jeg
3287 tror den rapporterer om telefonen med UDID oppgitt som argument er
3288 bannlyst fra tjenesten.  Bannlysning gjør antagelig at telefonen ikke
3289 kan brukes til å registrere bensinpriser, men det er også mulig det
3290 blokkerer for å se på priser.  Eneste POST-argument er UDID, som ser
3291 ut til å være den unike ID-en til en mobil-enhet.  Returnverdi er 'NO'
3292 for alle UDID-verdier jeg har testet.  Gjetter på at alternativ
3293 returverdi er 'YES', men har ikke sett en slik verdi så langt.</p>
3294
3295 <p><b>PriserVedStasjoner</b></p>
3296
3297 <p><tt>echo 'stasjoner=810,364&day=0' | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.PriserVedStasjoner.php</tt></p>
3298
3299 <p>Dette kallet henter ut priser registrert på en eller flere
3300 bensinstasjoner.  Den tar to POST-argumenter, "stasjoner" som er
3301 kommaseparert liste over stasjons-IDer (numeriske), og "day" som bør
3302 settes til "0" for å få ut informasjon om priser.  Usikker på hva
3303 day-tallet betyr, men mistenker det har med hvor langt tilbake i tid
3304 det skal hentes ut informasjon.</p>
3305
3306 <p>Resultatet som kommer tilbake er en kommaseparert liste for hver
3307 enkelt stasjon, med &lt;br&gt; som skillemarkør mellom hver stasjon.
3308 Ikke helt sikker på hva alle feltene er.  Her er mine gjett:</p>
3309
3310 <p><table>
3311 <tr><ht>Felt</ht><ht>Beskrivelse</ht></tr>
3312 <tr><td>1</td><td>Bensinstasjons-ID</td></tr>
3313 <tr><td>2</td><td>Pris for blyfri 95 oktan, flyttall med punktum som desimalskille.</td></tr>
3314 <tr><td>3</td><td>Klokkeslett da prisen ble oppdatert, format HH:MM.  </td></tr>
3315 <tr><td>4</td><td>Telefon-ID på formen Android-123456789012345 eller hex-kodet streng/MD5-sum</td></tr>
3316 <tr><td>5</td><td>tall, uviss betydning.  muligens relatert til day-verdien. <b>Oppdatering 2012-06-02: Denne verdien er antall bekreftelser en gitt pris har fått.</td></tr>
3317 <tr><td>6</td><td>Pris for blyfri 98-oktan?</td></tr>
3318 <tr><td>7</td><td>samme som felt 3</td></tr>
3319 <tr><td>8</td><td>samme som felt 4</td></tr>
3320 <tr><td>9</td><td>samme som felt 5</td></tr>
3321 <tr><td>10</td><td>Pris for disel</td></tr>
3322 <tr><td>11</td><td>Samme som felt 3</td></tr>
3323 <tr><td>12</td><td>Samme som felt 4</td></tr>
3324 <tr><td>13</td><td>Samme som felt 5</td></tr>
3325 </table></p>
3326
3327 <p>En stasjonsoppføring består dermed av av bensinstasjons-ID og
3328 deretter tre blokker for 95-oktan bensin, 98-oktan bensin og
3329 disel.</p>
3330
3331 <p><b>PriserVedStasjon</b></p>
3332
3333 <p><tt>echo 'id=736&day=0' | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.PriserVedStasjon.php</tt></p>
3334
3335 <p>Ser ut til å returnere informasjon for en enkelt bensinstasjon.
3336 Formatet er dato på formen "08_12_2011" for 2011-12-08, og noe som ser
3337 ut som samme format som fra PriserVedStasjoner.  For stasjoner der
3338 intet er registrert returnerer den "NO RESULTS".</p>
3339
3340 <p><b>AllePriser</b></p>
3341
3342 <p><tt>echo day=0 | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.AllePriser.php</tt></p>
3343
3344 <p>Returnere liste med av alle stasjoner det er registrert oppdaterte
3345 priser på siste 24 timer (eller er det fra ca. midnatt dagen før?).
3346 Returnerer "NO RESULTS" når listen er tom.  Ellers returnerer den en
3347 dato på formen "Thursday_09_12_2011" fulgt av &lt;br&gt; og deretter
3348 en liste med stasjoner på samme format som PriserVedStasjoner.</p>
3349
3350       </div>
3351       <div class="tags">
3352
3353
3354         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/drivstoffpriser">drivstoffpriser</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
3355
3356
3357       </div>
3358     </div>
3359     <div class="padding"></div>
3360
3361     <div class="entry">
3362       <div class="title">
3363         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/OpenOffice_org_fungerer_da_fint_for_blinde_.html">OpenOffice.org fungerer da fint for blinde?</a>
3364       </div>
3365       <div class="date">
3366         21st May 2012
3367       </div>
3368       <div class="body">
3369         <p>De siste dagene har høringsuttalelsene om DIFIs forslag til
3370 standardkatalog v3.1 blitt
3371 <a href="http://www.standard.difi.no/hoyring/hoyring-om-nye-anbefalte-it-standarder?tab=comments">publisert
3372 på DIFIs nettside</a>, og jeg kunne der glede meg over at
3373 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/201204-standardkatalog-v3.1">NUUGs</a>
3374 uttalelse er kommet med.  En uttalelse som overrasker og forvirrer meg
3375 er
3376 <a href="http://www.standard.difi.no/filearchive/norges-blindeforbund.pdf">den
3377 fra Norges Blindeforbund</a>, som 5 år etter at Klaus Knopper sammen
3378 med sin blinde kone blant annet
3379 <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20071211-accessibility/">demonstrerte
3380 høyttalende OpenOffice.org på nynorsk for blinde</a> på et NUUG-møte.</p>
3381
3382 <p><a href="https://www.blindeforbundet.no/">Norges Blindeforbund</a>
3383 skriver følgende, som for meg virker å være formulert på sviktende
3384 grunnlag:</p>
3385
3386 <p><blockquote>
3387 <p>Bruk av fri programvare
3388
3389 <p>I FRIPROGSENTERET, RAPPORT 2009-02: Universell utforming
3390 <a href="http://www.kunnskapsbazaren.no/filer/Friprogsenteret-Rapport-Universell_utforming.pdf">http://www.kunnskapsbazaren.no/filer/Friprogsenteret-Rapport-Universell_utforming.pdf</a>
3391 sies det "Det finnes i dag ikke mange fri programvare-rammeverk eller
3392 generelle løsninger som støtter tilgjengelighet eller som er
3393 universelt utformet."</p>
3394
3395 <p>Til tross for at det gjennom prinsippene i fri programvare åpnes
3396 for større frihet til selv å påvirke programvareløsninger i retning av
3397 universell utforming viser praksis at virkeligheten er en annen.
3398 Mange av de mest alminnelige frie programvarepakkene mangler delvis
3399 eller fullstendig tilgjengelighet for mennesker med nedsatt
3400 syn. Eksempler på dette er OpenOffice og LibreOffice m.fl.</p>
3401
3402 <p>En annen utfordring ved bruk av fri programvare kan være manglende
3403 kundestøtte og muligheter til opplæring i bruk av løsningen. Svaksynte
3404 og blinde har et høyere behov for denne typen støtte enn andre brukere
3405 ettersom mange av dem har behov for tilleggsprogramvare som skal
3406 fungere sammen med den opprinnelige programvaren, og ettersom man ikke
3407 har de samme muligheter for overblikk over grensesnittet som en seende
3408 bruker. I tillegg til dette kommer de mer tilgjengelighetstekniske
3409 utfordringene som ofte må løses i samarbeid med
3410 programvareleverandør/produsent.</p>
3411
3412 <p>Fri programvare er ikke på samme måte underlagt lovgivning gjennom
3413 for eksempel diskriminerings og tilgjengelighetsloven ettersom det
3414 ikke alltid finnes en produsent/tilbyder av tjenesten eller produktet.</p>
3415
3416 <p>Norges Blindeforbund krever at universell utforming og
3417 brukskvalitet tas med som viktige hensyn i utredninger som ligger til
3418 grunn for valg av standarder som primært leder brukeren mot fri
3419 programvare. Et eksempel på dette er bruk av dokumentformatet ODF som
3420 leder brukeren i retning av OpenOffice, som er helt eller delvis
3421 utilgjengelig for svaksynte og blinde – noe avhengig av plattform og
3422 hjelpemiddelprogramvare.</p>
3423
3424 </blockquote></p>
3425
3426 <p>Jeg håper noen involvert i OpenOffice.org og/eller LibreOffice tar
3427 kontakt med Norges Blindeforbund og oppklarer det som for meg virker å
3428 være en misforståelse, i og med at OpenOffice.org så vidt jeg vet
3429 fungerer fint også for blinde.</p>
3430
3431 <p>Jeg ble minnet på problemstillingen da jeg leste Slashdot-saken om
3432 "<a href="http://linux.slashdot.org/story/12/05/21/1417221/the-state-of-linux-accessibility">The
3433 State of Linux Accessibility</a>", som også hevder at Linux fungerer
3434 utmerket for blinde.</p>
3435
3436       </div>
3437       <div class="tags">
3438
3439
3440         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
3441
3442
3443       </div>
3444     </div>
3445     <div class="padding"></div>
3446
3447     <div class="entry">
3448       <div class="title">
3449         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Alf_Tonny_B_tz.html">Skolelinux-intervju: Alf Tonny Bätz</a>
3450       </div>
3451       <div class="date">
3452         20th May 2012
3453       </div>
3454       <div class="body">
3455         <p><a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux-prosjektets</a>
3456 musiker og mannen bak
3457 <a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/Documentation/Manuals/Rosegarden/">opplæringsdokumentene
3458 i Rosegarden</a>
3459 (<a href="http://maintainer.skolelinux.org/debian-edu-doc/nb/rosegarden-manual.html">norsk
3460 utgave</a>) for musikklærere, Alf Tonny Bätz, er neste mann ut i min
3461 intervjurunde av folkene bak Skolelinux-løsningen.  Jeg har kjent Alf
3462 Tonny siden vi møttes som barn på påskefjellet i Ofoten, og ble
3463 gledelig overrasket da han dukket opp i Skolelinux-prosjektet etter å
3464 ikke ha sett noe til ham på mange år.</p>
3465
3466 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
3467
3468 <p>Jeg er utdannet kokk av yrke, og har utøvet yrket i 12 år.  Men
3469 etter at ryggen sa takk før seg, studerte jeg nettverksadministrasjon
3470 ved Næringsakademiet i Bergen årene 2008-2009 slik at jeg kunne
3471 forfølge en av mine største interesser - data.  Til daglig jobber jeg
3472 ved <a href="http://www.narvikskolen.no/parken/">Parken
3473 ungdomsskole</a> med å drifte skolens PC-er. Har også litt
3474 musikkundervisning.</p>
3475
3476 <p>Mitt mål er å bevisstgjøre musikklærene mulighetene med de frie
3477 programmene som finnes i Skolelinux, blant annet Rosegarden.</p>
3478
3479 <p>Har i mange år drevet med musikk og en av grunnen til at Rosegarden
3480 falt i smak for min del, var fordi denne fungere og ligner mest på
3481 Windows-programmet (cubase) jeg jobbet mye med da jeg i mine yngre
3482 dager var «Windows fanatiker».  Ble introdusert til Linux av en kompis
3483 av meg for omtrent 14 år siden, og har bare blitt mer og mer glad i
3484 dette operativsystemet.</p>
3485
3486 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
3487
3488 <p>Da jeg ble sykemeldt fra min gamle jobb, og måtte omskoleres,
3489 havnet jeg i 2007 sammen med Viggo Fedreheim på IKT-avdelingen i
3490 Narvik kommune, der ble jeg for første gang introdusert til
3491 Skolelinuxprosjektet.</p>
3492
3493 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
3494
3495 <p>Skolelinux er enkelt å holde i drift og masse flotte programmer som
3496 geogebra, ktouch og kgeografi følger med pakken.  Man kan ta i bruk
3497 gamle PC-er igjen, slik at skoler med dårlig råd får opp en brukbar
3498 PC-park.  PC-er som er ca 6-9 år gamle fungere tilfredstillende, bare
3499 de har 512 MB RAM eller mer.</p>
3500
3501 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
3502
3503 <p>Ulempene er at noen av de pedagogiske programmene som lærene ønsker
3504 å bruke fungere dårlig med Linux.  Mye pga. av at disse programmene
3505 blir ikke laget til Linuxbaserte operativsystemer.</p>
3506
3507 <p>Video- og bilde-redigering har dessverre en del mangler, mange av
3508 programmene har en tendens til og krasje.  Det gjelder blant annet
3509 <a href="http://www.kdenlive.org/">kdenlive</a> og
3510 <a href="http://www.openshotvideo.com/">openshot</a>, for å nevne
3511 noen.  De er ikke stabile nok.  Når elevene kommer med filmsnutter de
3512 ønsker og jobbe med, så godtar ikke programmene filene, og når elevene
3513 jobber med redigering bare krasjer programmene uten forvarsel.  Det er
3514 for vanskelig å få noe som bare fungerer ut av boksen her. Når en elev
3515 plugger inn et videokamera eller fotoapparat så er det alltid noe som
3516 ikke vil fungere.  Programmene godtar ikke format, godtar ikke
3517 kameraet, osv., osv. Det er dessverre med på og dra ned en positiv
3518 opplevelse av bruk av fri programvare.</p>
3519
3520 <p>Man må ofte bruke flere en et video redigerings program før og få
3521 fullført en ønsket oppgave.</p>
3522
3523 <p>Eksempel:</p>
3524
3525 <p>Hvis det ene programmet ikke vil ta i mot videofilen klarer et
3526 annet det, men det programmet som klarer det kan ikke gjøre de samme
3527 oppgavene som det programmet som ikke ville ta i mot filen,
3528 Tilsvarende er det med foto, man må bruke flere programmer for å få
3529 et ferdig resultat. Til dags dato har jeg enda ikke funnet et video-
3530 og fotoprogram som kan tilfredstillende fullføre en oppgave.</p>
3531
3532 <p>Så man kan klare og fullføre en oppgave, men i verste fall må man
3533 innom 3-4 programmer for å få det til.  Så jeg har enda ikke til dags
3534 dato sett at et program fungere 100% til alt.</p>
3535
3536 <p>Det programmet jeg har best erfaring til er
3537 <a href="http://cinelerra.org/">cinelerra</a>, men dessverre har det
3538 også tendenser og krasje av og til uten grunn.</p>
3539
3540 Lydsystemet kan også være et mareritt.  Konkret snakker jeg om når du
3541 bruker for eksempel et smartboard, så følger det med USB-lydkort på
3542 disse.  Problemet ligger her i at systemet ikke vil velge rett
3543 lydkort, så man må inn med padevchooser for å sette opp PulseAudio
3544 til og velge at USB-lydkortet skal brukes.  Det blir for tungvindt for
3545 lærene, de ønsker at ting skal fungere med en gang. (min løsning på
3546 det problemet ble at jeg måtte deaktivere lydkortet som fantes på
3547 maskinen) men da må man bestandig slå på smartboard-tavla.
3548
3549 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
3550
3551 Programmene jeg bruker mest av er: Rosegarden, jack, qsynth, audacity,
3552 k3b, openttd og libreoffice.
3553
3554 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
3555 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
3556
3557 Jeg tror det må bevisstgjøring av Skolene til, dvs. reklamere høylytt
3558 og fortelle og vise de andre skolene at frie programvarer faktisk
3559 fungere.  Jeg trur faktisk mange ikke vet at det finnes frie
3560 alternativer.
3561
3562       </div>
3563       <div class="tags">
3564
3565
3566         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
3567
3568
3569       </div>
3570     </div>
3571     <div class="padding"></div>
3572
3573     <div class="entry">
3574       <div class="title">
3575         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/D_r_Unix__eller_lever_den_videre_som_Linux_.html">Dør Unix, eller lever den videre som Linux?</a>
3576       </div>
3577       <div class="date">
3578         15th May 2012
3579       </div>
3580       <div class="body">
3581         <p>Peter Hidas fra Gartner melder i Computerworld at
3582 <a href="http://www.idg.no/computerworld/article245011.ece">Unix
3583 nedkjempes av Linux og Windows</a>.  For meg er påstanden meningsløs,
3584 da Linux er en variant av Unix, og hele diskusjonen om Linux er Unix
3585 eller ikke er utdatert og uinteressant.  Jeg ser at Helge Skrivervik
3586 deler mitt syn på saken i sin kommentar fra i går om at
3587 "<a href="http://www.mymayday.com/blogs/2012/unix-linux">Unix vs. Linux
3588 = uinteressant"</a>.</p>
3589
3590 <p>I <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>-sammenheng møter jeg av og
3591 til folk som tror NUUG er for avdankede folk som driver med den samme
3592 Unix-varianten som Peter Hidas skriver om i sin kommentar, og dermed
3593 er en foreningen for avdankede teknologer interessert i døende
3594 teknologi.  Intet kunne være lengre fra sannheten.</p>
3595
3596 <p>NUUG er en forening for oss som har sans for fri programvare, åpne
3597 standarder og Unix-lignende operativsystemer, som Ubuntu, FreeBSD,
3598 Debian, Mint, Gentoo, Android, Gnome, KDE, LXDE, Firefox, LibreOffice,
3599 ODF, HTML, C++, ECMA-Script, etc.  Kort sagt der nyskapning skjer på
3600 IT-fronten i dag.  Det innebærer selvfølgelig også de som er
3601 interessert i de "gamle" Unix-ene som Solaris og HP-UX, men de er bare
3602 et lite mindretall blant NUUGs medlemmer.  De aller fleste medlemmene
3603 har i dag fokus på Linux.</p>
3604
3605       </div>
3606       <div class="tags">
3607
3608
3609         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
3610
3611
3612       </div>
3613     </div>
3614     <div class="padding"></div>
3615
3616     <div class="entry">
3617       <div class="title">
3618         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Intervju_med_digi_no_om_Norge_Digitalt_og_Openstreetmap.html">Intervju med digi.no om Norge Digitalt og Openstreetmap</a>
3619       </div>
3620       <div class="date">
3621         11th May 2012
3622       </div>
3623       <div class="body">
3624         <p>I går ble jeg kontaktet på epost av
3625 <a href="http://www.digi.no">digi.no</a>s Eirik Rossen som lurte på om
3626 jeg hadde noen kommentarer til
3627 <a href="http://www.statkart.no/statkart.ny.no/nor/Statens_kartverk/Om_Statens_kartverk/Pressesenter/Nyhetsarkiv/Nyheter_2012/mai/Norge+i+tet+på+digitale+kartdata.d25-SwZLMWg.ips">kartverkets
3628 pressemelding</a> om Norges tetplassering når det gjelder
3629 kart-tilgjengelighet.  Jeg svarte følgende, som resulterte i noen
3630 sitater i
3631 <a href="http://www.digi.no/895420/norge-i-tet-paa-digitale-kartdata#debatt">Digis
3632 dekning</a> av kartverkets pressemelding.</p>
3633
3634 <p><blockquote>
3635 <p>Takk for muligheten til å kommentere.</p>
3636
3637 <p>Pressemeldingen omhandler tilgjengeligheten av kart for aktører som er
3638 medlem i kartellet Norge Digitalt.  Det er ingen overraskelse for meg
3639 at tilgjengeligheten til kart hos disse medlemmene er god.  Men for
3640 oss på utsiden av kartellet er tilgjengelighet av det som burde være
3641 felleskapets og innbyggernes kart dårlig.</p>
3642
3643 <p>Bruksvilkårene til kartene fra medlemmene i Norge Digital hindrer
3644 nyskapning og selv om en er villig til å betale den ublu prisen som
3645 forlanges får en fortsatt ikke tilgang til kartdata uten
3646 bruksbegresninger.  Derfor bruker jeg heller tid på å gjøre
3647 fribrukskartet OpenStreetmap bedre.  Der fremmer bruksvilkårene
3648 nyskapning og lar meg skape nye tjenester uten å måtte søke om
3649 tillatelse fra det offentlige.</p>
3650
3651 <p>En annen problemstilling er jo sikkerhet til fjells og til sjøs.
3652 Mon tro hvor mange ulykker på sjøen som kunne vært unngått hvis
3653 sjøkartdata var tilgjengelig uten bruksbegrensninger, slik at enhver
3654 med GPS eller kartplotter tilnærmet kostnadsfritt kunne sikre seg mest
3655 mulig oppdaterte sjøkart?  Det hjelper jo ikke at offentlige etater
3656 har enkel tilgang til sjøkartene når det samme ikke gjelder hver
3657 båtkaptein og småbåtfører.  Jeg tror samfunnet som helhet hadde tjent
3658 på å unngå kostnadene ved disse ulykkene ved å tvinge sjøkartverket
3659 til å publisere sine kartdata på Internet uten bruksbegresninger.</p>
3660 </blockquote></p>
3661
3662       </div>
3663       <div class="tags">
3664
3665
3666         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
3667
3668
3669       </div>
3670     </div>
3671     <div class="padding"></div>
3672
3673     <div class="entry">
3674       <div class="title">
3675         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_leverer_h_ringsuttalelse_om_v3_1_av_statens_referansekatalog.html">NUUGs leverer høringsuttalelse om v3.1 av statens referansekatalog</a>
3676       </div>
3677       <div class="date">
3678         27th April 2012
3679       </div>
3680       <div class="body">
3681         <p>NUUG-styremedlem Hans-Petter Fjeld
3682 <a href="https://plus.google.com/u/0/110394259537201279374/posts/AGzRmAuFdW1">meldte
3683 nettopp</a> at han har sendt inn <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>s
3684 høringsuttalelse angående Difi sin standardkatalog v3.1.  Jeg er veldig
3685 glad for at så mange bidro og sikret at vår stemme blir hørt i denne
3686 høringen.  Anbefaler alle å lese våre
3687 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/201204-standardkatalog-v3.1">to
3688 sider med innspill</a>.</p>
3689
3690       </div>
3691       <div class="tags">
3692
3693
3694         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
3695
3696
3697       </div>
3698     </div>
3699     <div class="padding"></div>
3700
3701     <div class="entry">
3702       <div class="title">
3703         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Holder_de_ord_og_NUUG_lanserer_testtjeneste_med_stortingsinformasjon.html">Holder de ord og NUUG lanserer testtjeneste med stortingsinformasjon</a>
3704       </div>
3705       <div class="date">
3706         22nd April 2012
3707       </div>
3708       <div class="body">
3709         <p>I
3710 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_har_mine_representanter_stemt_i_Storinget_.html">januar
3711 i fjor</a> startet vi i NUUG arbeid med å gjøre informasjon om hvem
3712 som har stemt hva på <a href="http://www.stortinget.no/">Stortinget</a>
3713 enklere tilgjengelig.  I løpet av få måneder fant vi sammen med
3714 organisasjonen <a href="http://www.holderdeord.no/">Holder de ord</a>
3715 som arbeidet mot et lignende mål.</p>
3716
3717 <p>Siden den gang har vi fått tak i maskinelt lesbart informasjon om
3718 hvem som stemte hva mellom 1990 og våren 2010, og tilgang til
3719 stortingets nye datatjeneste som har informasjon fra høsten 2011 til i
3720 dag.  Det gjenstår litt arbeid med det første datasettet, men
3721 datasettet fra høsten 2011 er klart til bruk.  Begge datasettene er
3722 tilgjengelig <a href="https://gitorious.org/nuug/folketingparser">via
3723 git</a>.</p>
3724
3725 <p>På
3726 <a href="http://www.goopen.no/holder-de-ord-datadrevet-oppfolging-av-politiske-lofter/">Go Open</a> i morgen lanserer
3727 NUUG sammen med Holder de ord <a href="http://beta.holderdeord.no/">en
3728 test-tjeneste</a> som viser hva som er og blir behandlet på Stortinget og
3729 hvem som har stemt hva siden oktober i fjor.  Du får herved mulighet
3730 til å ta en sniktitt.</p>
3731
3732       </div>
3733       <div class="tags">
3734
3735
3736         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>.
3737
3738
3739       </div>
3740     </div>
3741     <div class="padding"></div>
3742
3743     <div class="entry">
3744       <div class="title">
3745         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forskning___GPL_gir_lokal_frihet_og_kontroll_gjennom_omfordeling_av_makt_fra_produsent_til_bruker_.html">Forskning: "GPL gir lokal frihet og kontroll gjennom omfordeling av makt fra produsent til bruker"</a>
3746       </div>
3747       <div class="date">
3748         15th April 2012
3749       </div>
3750       <div class="body">
3751         <p>Da jeg googlet etter noe annet kom jeg tilfeldigvis over
3752 <a href="http://www.duo.uio.no/sok/work.html?WORKID=58309">en
3753 hovedfagsoppgave</a> ved Universitetet i Oslo som diskuterer verdien
3754 av GPLs fire friheter for brukerne av IT-systemer.  Jeg ble fascinert
3755 over det som presenteres der.  Her er sammendraget:</p>
3756
3757 <p><blockquote>
3758
3759 <p>Motivasjonen til å skrive denne oppgaven er en personlig undring
3760 over hvorfor det primært, og ofte eksklusivt, fokuseres på det
3761 økonomiske aspektet ved utredninger om fri programvare er et godt valg
3762 for det offentlige. Fri og produsenteid programvare bygger på
3763 fundamentalt forskjellige ideologier som kan ha implikasjoner utover
3764 økonomiske kostnader. Kunnskapskulturen som er med på å definere fri
3765 programvare er basert på åpenhet, og er en verdi i seg selv.</p>
3766
3767 <p>Oppgavens tema er programvarelisensen GPL og frihet. GPL-lisensiert
3768 programvare gir visse friheter i forhold til produsenteid
3769 programvare. Mitt spørsmål er om, og eventuelt i hvilken utstrekning,
3770 disse frihetene blir benyttet av ulike brukere og hvordan de
3771 manifesterer seg for disse brukerne. Sentrale spørsmål i oppgaven
3772 er:</p>
3773
3774 <ul>
3775 <li>Hvordan fordeles handlekraft gjennom lisensieringen av programvaren?</li>
3776 <li>Hvilke konsekvenser har programvarelisensen for de ulike brukere? </li>
3777 </ul>
3778
3779 <p>Fri programvare gir blant annet brukeren mulighet til å studere og
3780 modifisere kildekoden. Denne formen for frihet erverves gjennom
3781 kunnskap og krever at brukeren også er en ekspert. Hva skjer med
3782 frihetene til GPL når sluttbrukeren er en annen? Dette diskuteres i
3783 dialog med informantene.</p>
3784
3785 <p>Jeg har i denne oppgaven samlet inn intervjudata fra IKT-ansvarlige
3786 ved grunnskolene i Nittedal kommune, driftsansvarlig og IKT-veilederen
3787 for skolene i kommunen, samt IKT-koordinator for utdanning i Akershus
3788 fylkeskommune og bokmåloversettere av OpenOffice.org. Den empiriske
3789 delen av oppgaven er delt inn i to seksjoner; den første omhandler
3790 operativsystemet Skolelinux, den andre kontorprogrampakken
3791 OpenOffice.org.</p>
3792
3793 <p>Som vi vil se gir GPL lokal frihet og kontroll gjennom omfordeling
3794 av makt fra produsent til bruker. Brukerens makt analyseres gjennom
3795 begrepene brukermedvirkning og handlingsfrihet. Det blir også lagt
3796 vekt på strukturelle forhold rundt bruken av teknologi, og spesielt de
3797 økonomiske begrepene nettverkseksternaliteter, innlåsing og
3798 stiavhengighet. Dette er begreper av spesiell nytte når objektet som
3799 omsettes eller distribueres er et kommunikasjonsprodukt, fordi verdien
3800 til et slikt gode for en potensiell bruker avhenger av antall
3801 eksisterende brukere av godet. I tilknytning til denne problematikken
3802 inneholder oppgaven også en diskusjon rundt åpne standarder og
3803 formater.</p>
3804
3805 <p>Oppgaven konkluderer med at de «fire frihetene» som GPL-lisensen er
3806 laget for å beskytte er av avgjørende betydning for bruken av
3807 OpenOffice.org og Skolelinux, i Akershus fylkeskommune såvel som i
3808 skolene i Nittedal. Distribusjonen av handlekraft er ikke helt
3809 symmetrisk. Det er først og fremst de profesjonelle utviklerne i
3810 Skolelinux som direkte kan nyttiggjøre seg friheten til å endre kode,
3811 mens en sluttbruker som Nittedal kommune nyttiggjør seg den økonomiske
3812 friheten til å kunne distribuere programmene. Det er imidlertid også
3813 slik at ingen aktør klarer seg uten alle disse «frihetene».</p>
3814 </blockquote></p>
3815
3816 <p>Jeg fant også en masteroppgave fra 2006, men der ligger ikke
3817 komplett oppgave tilgjengelig.  På tide å holde et øye med
3818 <a href="http://www.duo.uio.no/sok/search.html?q=skolelinux">Skolelinux-søket</a>
3819 til DUO...</p>
3820
3821
3822       </div>
3823       <div class="tags">
3824
3825
3826         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
3827
3828
3829       </div>
3830     </div>
3831     <div class="padding"></div>
3832
3833     <div class="entry">
3834       <div class="title">
3835         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_skal_p__konferansen_Go_Open_2012.html">Jeg skal på konferansen Go Open 2012</a>
3836       </div>
3837       <div class="date">
3838         13th April 2012
3839       </div>
3840       <div class="body">
3841         <p>Jeg har tenkt meg på konferansen <a href="http://www.goopen.no/">Go
3842 Open 2012</a> i Oslo 23. april.
3843 <a href="http://www.nuug.no/">Medlemsforeningen NUUG</a> deler ut
3844 <a href="http://www.nuug.no/prisen/">prisen for fremme av fri
3845 programvare i Norge</a> der i år.  Kommer du?</p>
3846
3847       </div>
3848       <div class="tags">
3849
3850
3851         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
3852
3853
3854       </div>
3855     </div>
3856     <div class="padding"></div>
3857
3858     <div class="entry">
3859       <div class="title">
3860         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/56_kommuner_omfavner_FiksGataMi.html">56 kommuner omfavner FiksGataMi</a>
3861       </div>
3862       <div class="date">
3863         30th March 2012
3864       </div>
3865       <div class="body">
3866         <p>I dag omfavnet nok en kommune NUUGs
3867 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a>.  Med 56 kommuner
3868 som lenker til FiksGataMi fra sine hjemmesider er "markedsandelen"
3869 oppe i 13% (av 429 kommuner).  Sist ut er Sel kommune, som slår følge
3870 med kommunene Askim, Askøy, Audnedal, Aure, Bærum, Eide, Farsund,
3871 Flekkefjord, Folldal, Gran, Grue, Hadsel, Halden, Halsa, Hamar, Hobøl,
3872 Holtålen, Hægebostad, Høyanger, Kongsberg, Kristiansund, Kvinesdal,
3873 Kviteseid, Levanger, Lindesnes, Luster, Lyngdal, Lørenskog, Løten,
3874 Mandal, Marnardal, Moss, Namsos, Nissedal, Nordreisa, Randaberg,
3875 Rindal, Sirdal, Skiptvet, Sortland, Spydeberg, Stjørdal, Stord, Søgne,
3876 Sør-Odal, Tolga, Trysil, Tynset, Tysvær, Ullensvang Herad, Vennesla,
3877 Verdal, Vågan, Vågå og Åseral.</p>
3878
3879 <p>I snitt rapporteres det nå 150 meldinger fra innbyggerne i uka via
3880 FiksGataMi.</p>
3881
3882       </div>
3883       <div class="tags">
3884
3885
3886         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
3887
3888
3889       </div>
3890     </div>
3891     <div class="padding"></div>
3892
3893     <div class="entry">
3894       <div class="title">
3895         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Linux_skoler_har_h_yere_PC_tetthet_enn_landsgjennomsnittet___pressemelding_fra_FRiSK.html">Linux-skoler har høyere PC-tetthet enn landsgjennomsnittet - pressemelding fra FRiSK</a>
3896       </div>
3897       <div class="date">
3898         30th March 2012
3899       </div>
3900       <div class="body">
3901         <p>I dag har <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no">FRiSK</a>
3902 sendt ut følgende pressemelding basert på mine beregninger av
3903 PC-tetthet på Linux-skoler:</p>
3904
3905 <p><strong>Linux-skoler har høyere PC-tetthet enn
3906 landsgjennomsnittet</strong></p>
3907
3908 <p>Oslo, 30 Mars 2012</p>
3909
3910 <p>Det er store forskjeller på skolenes digitale tilstand, viser
3911 undersøkelsen Monitor 2011 som er laget på oppdrag fra
3912 Kunnskapsdepartementet. Dette har ført til debatt om PC-tilgangen i
3913 skolen, og om de med Linux i skolen gjør det bedre bedre eller
3914 dårligere enn snittet i landet.</p>
3915
3916 <p>Nå har vi tallene. Skoler med Linux har 36% større PC-tetthet en
3917 landsgjennomsnittet. På spørsmål hvorfor skoler med Linux har større
3918 PC-tetthet, observerer Paul Reidar Løsnesløkken som er IKT-konsulent i
3919 Nord-Odal:</p>
3920
3921 <p><blockquote>"Vi erfarer at klienter med Skolelinux har god funksjon
3922 til de er 8 til 10 år gamle. Dette er omtrent dobbelt så lenge som
3923 andre løsninger, og skolene får mer datautstyr for
3924 pengene."</blockquote></p>
3925
3926 <p>Undersøkelsen baserer seg på 56 skoler som har gjort det offentlig
3927 at de kjører Skolelinux eller annen Linux-utgave. De kan også ha PC-er
3928 med Windows i skolenettet. Når en sammenligner PC-tetthetene på
3929 skolene i kommunene Flora, Harstad, Kongsvinger, Narvik, Nittedal,
3930 Nord-Odal og Randaberg, er det i snitt 2,28 elev pr. PC på skolene med
3931 Linux. På landsbasis er det 3.11 elev per PC i grunnskolen, i følge
3932 side 95 i Monitor-rapporten for 2011. Målingen viser dermed 36% større
3933 PC-tetthet i skoler med Linux.</p>
3934
3935 <p><strong>Om Skolelinux/Debian Edu</strong></p>
3936
3937 <p>Skolelinux har til hensikt å gi alle barn full tilgang til
3938 skoleaktuelle dataprogram på sitt eget morsmål. Derfor følger det med
3939 godt over 100 skoleaktuelle programmene laget for læring. De fleste
3940 programmene er oversatt til over 50 språk. Elevene skal også kunne
3941 studere alle sider av dataprogrammene. Derfor følger også kildekode
3942 med. Elever med interesse kan lære av eksperter som har laget
3943 systemet. Dette med enkelt programmering i læreprogram som KTurtle,
3944 til profesjonelle verktøy som Qt Creator eller Java.</p>
3945
3946 <p>Skolelinux er laget for sentralisert drift, der alt teknisk
3947 administrasjon av alle skolene kan gjøres sentralt fra kommunehuset
3948 eller sentralt i en region.  F.eks. drifter to-tre personer 70.000
3949 skoledatamaskiner på 200 skoler i delstaten Extremadura i
3950 Spania. Etter velykket bruk av Debian Edu i skolen, legger delstaten
3951 over til Debian på 40.000 datamaskiner i administrasjonen. Det er idag
3952 mange selskap som tilbyr profesjonell støtte til innføring og drift i
3953 Norge og verden.</p>
3954
3955 <p><strong>Om FRiSK</strong></p>
3956
3957 <p>Medlemsforeningen Fri Programvare i Skolen organiserer
3958 dugnadsprosjektet som står bak Skolelinux.</p>
3959
3960 <p><strong>Kontaktperson</strong></p>
3961
3962 <p>Knut Yrvin</p>
3963
3964 <p>Leder av Fri Programvare i Skolen (FRISK)</p>
3965
3966 <p>Epost: knuty at skolelinux.no
3967 <br>Mobil: +47 93 479 561</p>
3968
3969 <p><strong>Referanser</strong></p>
3970
3971 <p><ul>
3972
3973  <li><a href="http://www.skolelinux.org/">http://www.skolelinux.org/</a></li>
3974  <li><a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">http://www.friprogramvareiskolen.no/</a></li>
3975  <li><a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/Download">http://wiki.debian.org/DebianEdu/Download</a></li>
3976  <li><a href="https://www.wis.no/gsi">https://www.wis.no/gsi</a></li>
3977  <li><a href="http://iktsenteret.no/sites/iktsenteret.no/files/attachments/monitor2011.pdf">http://iktsenteret.no/sites/iktsenteret.no/files/attachments/monitor2011.pdf</a></li>
3978  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_rre_PC_tetthet_i_skolen_med_Skolelinux_.html">http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_rre_PC_tetthet_i_skolen_med_Skolelinux_.html</a></li>
3979  <li><a href="https://init.linpro.no/pipermail/skolelinux.no/linuxiskolen/2012-March/018500.html">https://init.linpro.no/pipermail/skolelinux.no/linuxiskolen/2012-March/018500.html</a></li>
3980
3981 </ul></p>
3982
3983       </div>
3984       <div class="tags">
3985
3986
3987         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
3988
3989
3990       </div>
3991     </div>
3992     <div class="padding"></div>
3993
3994     <div class="entry">
3995       <div class="title">
3996         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Roy_Arne_Myhre.html">Skolelinux-intervju: Roy-Arne Myhre</a>
3997       </div>
3998       <div class="date">
3999         28th March 2012
4000       </div>
4001       <div class="body">
4002         <p>I serien med intervjuer av folk i
4003 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet, får vi
4004 denne gangen høre fra en IKT-ansvarlig som har brukt Skolelinux i
4005 mange år, og vært storfornøyd med erfaringene så langt.</p>
4006
4007 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
4008
4009 <p>Mitt navn er Roy-Arne Myhre og jeg er 42 år.  Jeg er ansatt hos
4010 <a href="http://www.sandskole.no/">Sand skole</a> (Balsfjord kommune)
4011 og har stort sett vært det siden 1990.  Jeg er IKT ansvarlig ved
4012 skolen i 40% stilling – 10% undervisning – musikk.</p>
4013
4014 <p>Ved skolen er det ca 100 elever og ca 18 lærere + 4 assistenter i
4015 hele og delte stillinger. Alle lærerne har bærbar PC (dessverre med
4016 Win Vista) – assistenter har tilgang til egne. Vi benytter Fronter i
4017 det daglige arbeidet.  Vi har ca 90 elevmaskiner som fungerer til
4018 daglig opp mot Linux server (XFCE) som driftes av
4019 <a href="http://www.bzz.no/">BzzWare AS</a> via nett. Maskinparken
4020 består kun av brukt utstyr for elevene – og noe av dette begynner å
4021 bli vel gammelt selv som halvtykke klienter.</p>
4022
4023 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med
4024 Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
4025
4026 <p>Vi kom første gang i kontakt med Skolelinux rundt 1997. Den gang
4027 var det oppstart-disketter i hver maskin, ikke mulighet for lyd og
4028 video, gamle nettverkskort og mye plundring.  Vi hadde en ihuga
4029 forelder med som pådriver, forsker og inspirator for hele opplegget.
4030 Selv ante jeg knapt at Skolelinux fantes, men han var av den
4031 utforskende typen, og fikk både meg og skolelederen i trua på at dette
4032 var ting som kunne fungere.  Etter dette har det gått gradvis
4033 framover; flere maskiner er hentet inn gjennom bl.a
4034 <a href="http://www.greentech.no/">Greentech</a> og utrangert utstyr
4035 fra høgskole / Avinor og private givere. Når maskinene ble for trege
4036 for nye Windows-versjoner, sto vi klare til å putte dem i nettverket
4037 vårt.  Dette betyr at vi i dag har 1:1 dekning av maskiner på
4038 ungdomstrinnet og bedre enn 1:2 på barnetrinnet. Dette er vi veldig
4039 fornøyd med, og vi kan ikke se for oss hverdagen som ville vært
4040 alternativet ved bruk av Windows med sine lisenser pr. Bruker/maskin.
4041 Da ville vi nok vært tilbake til 1-2 maskiner pr klasserom med de
4042 negative konsekvenser det ville hatt for undervisningsformene våre. Vi
4043 kan ha en hel klasse i prosjektjobbing eller individuell jobbing
4044 samtidig – vi kan avholde tentamen og eksamen uten
4045 logistikkproblemer.</p>
4046
4047 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
4048
4049 Hvor skal jeg begynne... Stabiliteten er et nøkkelord - det bare
4050 virker.  Har du først fått en server med Skolelinux opp og gå, så må
4051 det en maskinarefeil eller sabotasje til for å stoppe den.  Det at man
4052 kan bruke eldre maskiner som normalt sett ville gått på dynga, er også
4053 glimrende - billig for skoler med dårlig økonomi og bra for miljøet
4054 siden vi gjenbruker utstyr i stedet for å skaffe nytt. Vi ville aldri
4055 hatt mulighet til å operere med det maskinantallet vi har pr i dag
4056 hvis det ikke var for Skolelinux - så tilgjengelighet er et annet
4057 nøkkelord. Et tredje moment er sikkerhet og brukertilgang. Alle
4058 brukerer opererer med egne brukernavn og passord, samt egne
4059 brukerområder som kan tilpasses for både enbrukertilgang og for
4060 samarbeid med andre.
4061
4062 Elever har godt av å se at det finnes andre alternativer enn de som
4063 storindustrien selger på lisensbasis - på den måten trenes de opp til
4064 å se flere muligheter og å foreta valg ut fra flere opsjoner.
4065
4066 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
4067
4068 <p>Ulempene med Skolelinux er nok utbredelsen og mangelen på kjennskap
4069 til dette i skolenorge.  De som skal ta økonomiske avgjørelser rynker
4070 på nesen og vil gå for det kjente og «sikre» selv om det koster mye
4071 mer. Man får rett og slett litt hetta av å ikke kunne noe – og unngår
4072 dette for enhver pris.</p>
4073
4074 <p>I tillegg er mye av linux-systemet administrert av tekstkommandoer
4075 og er lite intuitiv/visuell for oss som ikke er «inne i»
4076 kildekodene». Så problemet er nok mye godt at de som
4077 utarbeider/drifter Skolelinux ikke helt klarer å sette seg ned på
4078 skoleadministratorens nivå når det gjelder problemer og
4079 utfordringer. Men dette er nok en utfordring alle administratorer
4080 sliter med uansett OS.</p>
4081
4082 <p>Derfor har vi valgt å støtte oss til BzzWare AS for assistanse i
4083 drifta slik at jeg har kunnet konsentrere meg mer om kabling, skifting
4084 av komponenter, veiledning av lærere og elever, vedlikehold av
4085 skrivere og annen daglig drift.</p>
4086
4087 <p>Elevene mestrer Skolelinux helt fint.  Så lenge Internett
4088 (Iceweasel) og Libreoffice (Openoffice) fungerer er 90% av
4089 skolehverdagen velfungerende. I tillegg brukes jo en del av den
4090 pedagogiske programpakken bla. i forhold til matematikk og geografi,
4091 men det er såpass mye bra på nett om dagen, så disse programmene er
4092 mer som krydder å regne.</p>
4093
4094 <p>Jeg skulle ønske neste versjon av Skolelinux kunne komme litt
4095 mindre stappet med programmer, for halvparten blir aldri brukt, eller
4096 fungerer ikke uansett.  Hva med et pedagogisk panel av lærere/IKT
4097 ansvarlige som kunne sagt: disse programmene skal være standard, så
4098 får resten være slike man kan legge til ved behov – det kan lett bli
4099 en jungel å bevege seg i.</p>
4100
4101 <p>Jeg ønsker meg også en mer grafisk versjon av
4102 <a href="http://bzz.no/lwat/trac/trac.cgi">Lwat</a> hvor man kan krysse
4103 ut de som f.eks ikke skal ha internett-tilgang en dag pga
4104 eksamen/tentamen, samt en noe enklere brannmurløsning hvor man kan
4105 stenge for en del (få) sider på en enkel måte.  Jeg liker godt
4106 Skolelinux sin ideologi om at filteret skal trenes i hodet på eleven –
4107 men av og til skulle jeg ønske at f.eks Facebook og Youtube kunne vært
4108 koblet vekk en periode for å få bedre utnyttelse av tid og
4109 ressurser. Disse to nettstedene er nok mye av årsaken til at mange
4110 lærere holder igjen databruken noe mer enn man kunne ønske.</p>
4111
4112 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
4113
4114 Jeg benytter nesten bare fri programvare til daglig. LibreOffice,
4115 Iceweasel (Firefox), Thunderbird til e-post og Gimp til
4116 bildebehandling.  Vi har PHP-Nuke-oppsatt hjemmeside. Det eneste som
4117 jeg ikke har fått helt til enda er videoredigering - her må man vel
4118 innrømme at Mac er hakket over, men da er vi igjen over på å se hva
4119 som egner seg best, og ta valg ut fra det. Folk flest lever i
4120 villfarelsen om at regneark HETER Excel og tekstbehandling HETER
4121 Word. Dette er en misforståelse som jeg bruker mye energi på å
4122 diskutere og "åpne sinn" på Microsoft-slaver.  Dessverre er det mange
4123 IKT-ansvarlige som også har låst seg på at det eneste saliggjørende er
4124 Bill G sine produkter.
4125
4126 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
4127 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
4128
4129 <p>For å komme lenger i utbredelsen av Skolelinux tror jeg det må mer
4130 fram i nasjonale medier, samt komme bedre fram hva økonomien i dette
4131 valget vil være – samt mulighetene. Fri programvare er en berikelse og
4132 gjør oss i stand til å utføre arbeidet i skolen uten å måtte legge
4133 igjen tusener på tusener i Bill Gates lomme.. Få ETT nettsted med
4134 forståelig veiledning av installasjon/oppgradering og ETT forum med
4135 konkrete feilrettinger og problemer, så tror jeg vi kunne kommet et
4136 par skritt framover. Ellers tror jeg bare at ildsjelene må fortsette å
4137 skinne – kanskje flere enn oss følger etter på veien.</p>
4138
4139       </div>
4140       <div class="tags">
4141
4142
4143         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
4144
4145
4146       </div>
4147     </div>
4148     <div class="padding"></div>
4149
4150     <div class="entry">
4151       <div class="title">
4152         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Faktasjekk__Trond_Giske_hevder_Henry_Ford_sa_at_hvis_du_sp_r_folk_hva_de_vil_ha_s__svarer_de__en_st_rre_hest_.html">Faktasjekk: Trond Giske hevder Henry Ford sa at hvis du spør folk hva de vil ha så svarer de ”en større hest”</a>
4153       </div>
4154       <div class="date">
4155         27th March 2012
4156       </div>
4157       <div class="body">
4158         <p>Næringsminister Trond Giske er av
4159 <a href="http://www.dn.no/forsiden/naringsliv/article2361916.ece">Dagens
4160 Næringsliv</a> i dag sitert på å ha sagt følgende:</p>
4161
4162 <p><blockquote>
4163 Henry Ford sa at hvis du spør folk hva de vil ha så svarer de ”en
4164 større hest”
4165 </blockquote></p>
4166
4167 <p>Det syntes jeg var en så merkelig ting for Henry Ford å si at jeg
4168 sjekket litt rundt sitatet.  Det Giske ser ut til å feilsitere, er et
4169 sitat kreditert Henry Ford som lyder "If I had asked people what they
4170 wanted, they would have said faster horses".  Altså ikke større hest,
4171 men raskere hester.</p>
4172
4173 <p>I følge
4174 <a href="http://blogs.hbr.org/cs/2011/08/henry_ford_never_said_the_fast.html">Patrick
4175 Vlaskovits i en blogg</a> i Stanford Business Review, har Henry Ford
4176 aldri sagt dette, og den tidligste referansen han klarte å finne til
4177 sitatet er en bok fra 2002.  Jeg finner
4178 <a href="http://280group.com/blog/?p=1443">andre kilder</a> som også
4179 hevder at det ikke er påvist at Henry Ford faktisk har uttalt at
4180 kundene ville bedt om raskere hester .</p>
4181
4182 <p>Konklusjonen min blir at Trond Giske ikke har fakta på sin side når
4183 det gjelder dette sitatet.  Med forbehold om at journalisten i Dagens
4184 Næringsliv skrev det som ble sagt, og ikke det journalisten hørte.</p>
4185
4186       </div>
4187       <div class="tags">
4188
4189
4190         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
4191
4192
4193       </div>
4194     </div>
4195     <div class="padding"></div>
4196
4197     <div class="entry">
4198       <div class="title">
4199         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_rre_PC_tetthet_i_skolen_med_Skolelinux_.html">Større PC-tetthet i skolen med Skolelinux?</a>
4200       </div>
4201       <div class="date">
4202         19th March 2012
4203       </div>
4204       <div class="body">
4205         <p>Den siste uka har det vært en del skriverier om hvor store
4206 forskjeller det er mellom skolene når det gjelder digital kompetanse.
4207 Et eksempel er
4208 <a href="http://www.digi.no/891660/bekymret-for-it-i-skolen">oppslaget
4209 i Digi</a>.  Diskusjonen fikk meg til å bli litt nysgjerrig på om
4210 Linux-skoler har større PC-tettet enn snittet i landet.  Grunnlaget
4211 for diskusjonen har vært undersøkelsen
4212 <a href="https://iktsenteret.no/ressurser/monitor-2011-skolens-digitale-tilstand">Monitor
4213 2011</a>, som bruker informasjon fra
4214 <a href="https://www.wis.no/gsi">Grunnskolens Informasjonssystem</a>
4215 (GSI).  GSI-data kan lastes ned fra web og jeg lastet ned en Excel-fil
4216 (intet åpen standard-valg tilgjengelig) med navn på alle skoler,
4217 hvilke kommune de befinner seg i og hvor mange elever pr. elev-PC de
4218 har rapportert inn.  For å få en ide om svaret trenger jeg deretter å
4219 vite hvilke skoler i landet som bruker Linux, slik at jeg kan slå dem
4220 opp i GSI og finne ut hvor stor PC-tetthet de har.</p>
4221
4222 <p>Jeg vet om skoler i Balsfjord, Flora, Harstad, Kongsvinger, Narvik,
4223 Nittedal, Nord-Odal, Randaberg og Sunndal som bruker Skolelinux eller
4224 andre Linux-varianter.  Jeg tror det er flere enn de 56 skolene jeg
4225 har klart å identifisere de siste dagene, men har ikke klart å få det
4226 bekreftet med offentlige kilder.</p>
4227
4228 <p>Monitor 2011-rapporteres side 95 forteller at det "ifølge GSI
4229 (20120-2011) er det 3,11 elever per datamaskin når vi tar med alle
4230 grunnskoler (1.-10.trinn)".  For de 56 Linux-skolene jeg har klart å
4231 koble mot informasjon i GSI er det 2,28 elever per elevdatamaskin,
4232 hvilket betyr at det er 36% høyere PC-tetthet på Linux-skoler enn
4233 landsgjennomsnittet.  Linux-skolen med høyest tettet blant de jeg har
4234 notert -skole er Flora ungdomsskule i Flora kommune med 0.82 elev
4235 pr. PC (482 elever, 588 elevdatamaskiner).</p>
4236
4237 <p>Skolelinux gir datamaskiner lengre levetid, og en kan dermed få
4238 flere operative datamaskiner for samme budsjett, i tillegg til en
4239 rekke andre fordeler.  Kan det være forklaringen på forskjellen?</p>
4240
4241 <p>Tallene må tas med en liten klype, da GSI ser ut til å ha endel
4242 feilføringer.  Jeg synes i hvert fall en skole med 423 elever og 9
4243 elevmaskiner ser mistenkelig ut.  Eller en skole med 346 elever, 0
4244 elevmaskiner, som er et annet ekstremt eksempel jeg fant.</p>
4245
4246 <p>Takk til Sturle Sunde, Klaus Ade Johnstad, Ole-Anders Andreassen og
4247 Trond Mæhlum for innspill om skoler med Linux.</p>
4248
4249       </div>
4250       <div class="tags">
4251
4252
4253         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
4254
4255
4256       </div>
4257     </div>
4258     <div class="padding"></div>
4259
4260     <div class="entry">
4261       <div class="title">
4262         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUG_presentasjon__Skolelinux___ferdig_oppsatt_skolenettl_sning.html">NUUG-presentasjon: Skolelinux - ferdig oppsatt skolenettløsning</a>
4263       </div>
4264       <div class="date">
4265         13th March 2012
4266       </div>
4267       <div class="body">
4268         <p>I dag presenterte jeg ny versjon av Skolelinux for NUUGs medlemmer.
4269 <a href="http://www.hungry.com/~pere/mypapers/20120313-skolelinux-squeeze.html">Lysark</a>
4270 er tilgjengelige allerede og
4271 <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20120313-skolelinux/">video-opptak</a>
4272 kommer så snart videogruppa til NUUG får publisert den.  Jeg kom på
4273 endel punkter om nye ting i Squeeze-utgaven under veis som jeg burde
4274 hatt med, og har sikkert skrevet noe tull på lysarkene som jeg ennå
4275 ikke har oppdaget.  Denne presentasjonen ble smurt ihop på veldig kort
4276 tid, og jeg rakk ikke finpusse den.  Håper den kan være lærerik
4277 likevel.</p>
4278
4279       </div>
4280       <div class="tags">
4281
4282
4283         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
4284
4285
4286       </div>
4287     </div>
4288     <div class="padding"></div>
4289
4290     <div class="entry">
4291       <div class="title">
4292         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__K_re_Nordby.html">Skolelinux-intervju: Kåre Nordby</a>
4293       </div>
4294       <div class="date">
4295         12th March 2012
4296       </div>
4297       <div class="body">
4298         <p>Første ut i serien med intervjuer av folk i
4299 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet etter at
4300 <a href="http://lists.debian.org/debian-edu-announce/2012/03/msg00001.html">ny
4301 versjon av Skolelinux</a> ble lansert i helga, er nylig valgte
4302 styremedlem i foreningen
4303 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">Fri programvare i
4304 Skolen</a> (FRiSK) som organiserer
4305 Skolelinux-utviklingen og daglig leder i
4306 <a href="http://www.slxdrift.no/">Skolelinux Drift AS</a>, selskapet
4307 prosjektet opprettet som et tilbud til skoler som ønsket en
4308 kommersiell samarbeidsparter.  Det bør nevnes at jeg er styremedlem i
4309 Skolelinux Drift AS og styreleder i selskapets hovedeier stiftelsen
4310 <a href="http://www.linuxiskolen.no/slxdebianlabs/">SLX Debian Labs</a>
4311 som beskytter verdiene til Skolelinux-prosjektet, og kjenner Kåre den
4312 veien.</p>
4313
4314 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
4315
4316 <p>Jeg har siden januar 2010 vært daglig leder i Skolelinux Drift AS,
4317 som leverer support, installasjon, tilpasning, drift, og opplæring på
4318 Debian Edu / Skolelinux. Fra 2012 er jeg valgt inn som styremedlem i
4319 FRiSK.  Min forrige jobb var som KAM i Redpill Linpro (som er en av
4320 eierne i Skolelinux Drift).  Før det var jeg daglig leder i et eget 7
4321 manns konsulent selskap som også startet med fri programvare mot
4322 slutten.</p>
4323
4324 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
4325
4326 <p>Jeg hørte om det først når jeg jobbet i Redpill Linpro.  Men jeg
4327 har også en datter som går på en friskole, som også bruker Skolelinux.
4328 Som kjent har ikke friskoler de samme økonomiske rammebetingelsene som
4329 offentlige skoler, så for dem var det det absolutt beste alternativet.
4330 De anser også Skolelinux som et stabilt system, som bare går og går (i
4331 motsetning til det lille Windows-baserte nettverket de har på
4332 admin-siden).</p>
4333
4334 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
4335
4336 <p>Sentralisert drift av tynne og diskløse arbeidsstasjoner. Således
4337 lydløse og raskere arbeidsstasjoner som er bedre i klasserommet.
4338 Lengre levetid på PC'er.  Store besparelser på maskinvare og drift. Og
4339 så klart fjerning av alle lisenskostnader. Personlig synes jeg også at
4340 mange av programmene er bedre enn alternativene. Men dette er ofte en
4341 smakssak og avhengig om man må ha det man er vant til fra før.</p>
4342
4343 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
4344
4345 <p>For lite kjentskap til løsningen.  Noen ganger for dårlig
4346 kompatibilitet med arbeidsstasjoners/bærbare maskiner sine
4347 nettverksdrivere eller skjermkort. Men dette løser vi i skolene ved
4348 standardisering. Ellers er det få, om nesten ingen, av de kjente
4349 maskinvare / infrastruktur leverandørene til fylkes- / kommuner som
4350 tilbyr denne plattformen.  Skal dette endre seg så må kommunene selv
4351 sette slike krav til leverandørene.</p>
4352
4353 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
4354
4355 <p>Har brukt OpenOffice.org siden starten (2001 ?), Kun Linux på
4356 desktop siden 2005. Bruker i dag Kubuntu, Libreoffice og ymse annet
4357 programvare til ulik kontorbruk som er lett å installere / teste via
4358 alle programarkivene som finnes.</p>
4359
4360 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
4361 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
4362
4363 <p>Fortsette å presentere flere av de gode eksemplene hvor Debian Edu
4364 / Skolelinux brukes i kommuner og enkeltskoler.  Vi må få bedre frem
4365 at det er mulig tilknytte både Windows og Mac klienter på denne
4366 plattformen (selv om det vil øke driftskostnadene).  Dette gjøres
4367 mange steder.  Spesielt er det mange lærere som ønsker å bruke
4368 Windows/Mac-bærbare, gjerne som sin private PC også. Det er også mulig
4369 for kommunen å integrere med Active Directory i stedet for OpenLDAP
4370 som kommer med ut av boksen (selv om også dette øker kostnadene).
4371 Dette vil muligens bidra til å fjerne noe motstand hos noen
4372 potensielle brukere / driftpersonell for å ta i bruk noe
4373 nytt. Fremveksten av mobile brukere og nettbrett går i vår favør.
4374 Brukerne blir kjent og vant til flere nye operativsystemer /
4375 brukergrensesnitt. Så utviklerfellesskapet bør jobbe videre med å
4376 integrere flere nye klienttyper, som ultra lav-kostklienter og
4377 nettbrett (blant annet fri programvare-alternativet
4378 <a href="http://makeplaylive.com/">Spark</a> med
4379 <a href="http://www.merproject.org/">Mer OS</a> og
4380 <a href="http://plasma-active.org/">KDE Active Plasma</a>).</p>
4381
4382       </div>
4383       <div class="tags">
4384
4385
4386         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
4387
4388
4389       </div>
4390     </div>
4391     <div class="padding"></div>
4392
4393     <div class="entry">
4394       <div class="title">
4395         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hamar_kommune_imponerer_i_FiksGataMi_rapportert_problem_i_dag.html">Hamar kommune imponerer i FiksGataMi-rapportert problem i dag</a>
4396       </div>
4397       <div class="date">
4398          5th March 2012
4399       </div>
4400       <div class="body">
4401         <p>Tok nettopp en titt på listen over løste problemer i
4402 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a> (hentet via
4403 <a href="http://www.fiksgatami.no/open311">Open311-søkegrensesnittet</a>),
4404 og lot meg imponere over Hamar kommunes raske respons.  Sjekk
4405 <a href="http://www.fiksgatami.no/report/10791">rapport #10791</a>, der
4406 Hamar kommune kl. 10:19 i dag får beskjed om at det er dårlig
4407 brøyting, allerede 10:50 melder kommunen tilbake at de er på saken.
4408 18:26 samme dag melder så innsender at problemet er løst.  Hatten av
4409 for folkene i Hamar kommune!</p>
4410
4411 <p>Apropos bra respons.  En bruker sendte for noen dager inn følgende
4412 tilbakemelding til oss som står bak tjenesten.</p>
4413
4414 <p><blockquote>Rapporterte inn slukte gatelys på Torsnesveien, og to
4415 uker etterpå er lysene tilbake. Flott service!</blockquote></p>
4416
4417 <p>Det er veldig hyggelig å høre at FiksGataMi fungerer bra for
4418 innbyggerne.  Måtte alle landets innbyggere få samme gode erfaring med
4419 FiksGataMi og det offentlige.  I dag er det 52 kommuner som har lenke
4420 til FiksGataMi fra sine nettsider, og dermed indikerer at de liker vår
4421 tjeneste.  Måtte de få følge av resten av landets kommuner snart. :)</p>
4422
4423       </div>
4424       <div class="tags">
4425
4426
4427         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
4428
4429
4430       </div>
4431     </div>
4432     <div class="padding"></div>
4433
4434     <div class="entry">
4435       <div class="title">
4436         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Er_billettautomatene_til_kollektivtrafikken_i_Oslo_uten_sikkerhetsoppdateringer_.html">Er billettautomatene til kollektivtrafikken i Oslo uten sikkerhetsoppdateringer?</a>
4437       </div>
4438       <div class="date">
4439          2nd March 2012
4440       </div>
4441       <div class="body">
4442         <p>På tur mot jobb i dag fikk jeg se en av Ruters billettautomater i
4443 Nydalen som var brutt sammen.  Tok bilde av det hele, og lot meg
4444 overraske over at den så ut til å kjøre
4445 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Windows_2000">Windows 2000
4446 Professional</a>.</p>
4447
4448 <p><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-03-02-ruter-win2000pro.jpeg"><img width="40%" src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-03-02-ruter-win2000pro.jpeg" alt="[foto av billettautomat]"></a></p>
4449
4450 <p>Jeg ble overrasket da den versjonen av operativsystemene til
4451 Microsoft så vidt jeg vet ikke lenger mottar sikkerhetsoppdateringer.
4452 I følge Wikipedia og
4453 <a href="http://support.microsoft.com/lifecycle/search/?sort=PN&alpha=Windows+2000&Filter=FilterNO">Microsoft</a>
4454 har den ikke hatt støtte fra Microsoft siden 2010-07-13.  Det er en
4455 ganske stor sikkerhetsrisiko å bruke operativsystemer i et og et halvt
4456 år etter at de ikke lenger blir tatt vare på sikkerhetsmessig.</p>
4457
4458 <p>Bildet er tilgjengelig for bruk med bruksvilkårene til
4459 <a href="http://creativecommons.org/licenses/by/3.0/no/">Creative
4460 Commons Navngivelse 3.0 Norge (CC BY 3.0)</a>.</p>
4461
4462       </div>
4463       <div class="tags">
4464
4465
4466         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter</a>.
4467
4468
4469       </div>
4470     </div>
4471     <div class="padding"></div>
4472
4473     <div class="entry">
4474       <div class="title">
4475         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Frode_Danielsen.html">Skolelinux-intervju: Frode Danielsen</a>
4476       </div>
4477       <div class="date">
4478         27th February 2012
4479       </div>
4480       <div class="body">
4481         <p>I serien med intervjuer av folk i
4482 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet møter vi
4483 denne gangen Frode Danielsen, som er leder for en IT-virksomhet som
4484 passer på IT-løsningen til flere kommuner i Hedmark-området, der noen
4485 av dem bruker Skolelinux i dag.</p>
4486
4487 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
4488
4489 <p>Daglig leder i <a href="http://www.hedmarken-ikt.no/">Hedmark
4490 IKT</a>. En interkommunal IKT-virksomhet for Stange, Nord-Odal,
4491 Kongsvinger, Grue, Løten og Hamar kommuner. Vi er 32 ansatte</p>
4492
4493 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
4494
4495 <p>Vi har vært i kontakt med Skolelinux-prosjektet i flere
4496 sammenhenger, blant annet gjennom et par piloter som ikke har ført til
4497 noe konkret resultat.  Nå sist gjennom satsingen på skolelinux i Grue,
4498 Kongsvinger og Nord-Odal.</p>
4499
4500 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong>
4501 <br><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
4502
4503 <p>Jeg tror alle løsninger har fordeler og ulemper, litt avhengig av
4504 hvilket ståsted du selv har, så jeg unnlater å svare på dette.</p>
4505
4506 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
4507
4508 <p>Ingen for min egen del, men vi har noe fri programvare i våre
4509 løsninger.</p>
4510
4511 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
4512 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
4513
4514 <p>Jeg tror ikke man skal ha en slik strategi.  Man bør ha en strategi
4515 basert på å løse fremtidige behov, og velge løsninger som støtter opp
4516 under dette.</p>
4517
4518       </div>
4519       <div class="tags">
4520
4521
4522         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
4523
4524
4525       </div>
4526     </div>
4527     <div class="padding"></div>
4528
4529     <div class="entry">
4530       <div class="title">
4531         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Knut_Yrvin.html">Skolelinux-intervju: Knut Yrvin</a>
4532       </div>
4533       <div class="date">
4534         21st February 2012
4535       </div>
4536       <div class="body">
4537         <p>I serien med intervjuer av folk i
4538 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet, får vi nå
4539 høre fra nyvalgt leder i foreningen
4540 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">Fri programvare i
4541 Skolen</a> og en av stifterne av Skolelinux-prosjektet.</p>
4542
4543 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
4544
4545 <p>Knut Yrvin her. Jobber i Nokia med å fremme rammeverket Qt og QML
4546 med tilhørende utviklerverktøy. Rollen er som leder av
4547 friprog-samfunn. I fjor var jeg med å legge om utviklingen av Qt til
4548 åpen forvaltning.  På den måten kan alle som bidrar til Qt gjøre det
4549 på like vilkår.  Nå er det
4550 <a href="http://labs.qt.nokia.com/2011/12/22/qt-5-%E2%80%93-a-look-back-at-the-numbers/">over
4551 1000 utviklere</a> som bidrar til Qt. Med overgangen til åpen
4552 forvaltning er utviklingen av Qt mer åpen enn Linux-kjernen.</p>
4553
4554 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
4555
4556 <p>Jeg var en av initiativtagerne til Skolelinux i 2001. Skolene slet
4557 med både utstyr og Internett-tilgang. De klarte ikke å møte
4558 forventningene til data i skolen. Driften av PC-ene var uholdbar. Som
4559 regel hadde rektor pekt ut en ivrig lærer til å passe på PC-ene,
4560 gjerne naturfaglæreren. Mange lærere jobbet mye ubetalt overtid for å
4561 vedlikeholde 30-40 datamaskiner på hver sin skole. Med 300 elever og
4562 lærere som brukere, blir det fort mye mer arbeid enn de 4-8 timene de
4563 kunne bruke på PC-drift. Skolene hadde kun en femtedel av
4564 IT-budsjettet som ble brukt på PC-ene i rådhuset.</p>
4565
4566 <p>Vi erfarte at skolene hadde mye datautstyr som stod ubrukt. Skolene
4567 manglet penger til Microsoft-lisenser. Selv med solide skolerabatter,
4568 kostet Microsoft-lisensene gjerne like mye som PC-ene i seg selv over
4569 en periode på 5-6 år.</p>
4570
4571 <p>Viktigheten av språklig mangfold og pedagogiske programmer var også
4572 viktig for oss. Vi oversatte mange skoleaktuelle programmer til
4573 nynorsk, nordsamisk og bokmål. Dette lenge før andre tok denne
4574 oppgaven seriøst.  Allerede etter ett år hadde vi etablert et helt
4575 arsenal av skoleaktuelle programmer på nynorsk, bokmål og
4576 nordsamisk. Vi spredde vår ide om språklig mangfold til de andre frie
4577 prosjekter internasjonalt. Resultatene ser vi i mange land. Det er de
4578 frie programmene som kommer på brukernes morsmål. Det er en av flere
4579 gode grunner til at fri programvare som LibreOffice, VLC, KDE og
4580 Firefox konkurrerer ut godseid programvare mange steder i verden.</p>
4581
4582 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
4583
4584 <p>Fordelene er at Skolelinux tilbyr over 100 skoleaktuelle programmer
4585 på de norske språkene, uten ett øre i lisenskostnader. Systemet gir
4586 enormt lave driftskostnader med diskløse arbeidsstasjoner og bærbare
4587 med roaming.  Skolelinux krever også mindre av maskinvaren.</p>
4588
4589 <p>Man kan fint kjøre systemet med 512 MB RAM på en bærbar PC sammen
4590 med en nettvideo i nettleseren og en presentasjon med
4591 LibreOffice. Konkurrerende system krever fort 2 GB RAM for å få til
4592 noe tilsvarende uten at det går ufattelig tregt. Skal man gjøre noe
4593 nyttig, krever konkurrentene til Linux mye større harddisk. Skoler har
4594 rapportert at de fort har fått 50% flere nye maskiner om de velger
4595 Linux. Dette i tillegg til de årlige besparelsene ved å unngå
4596 lisensbetaling til godseid programvare.</p>
4597
4598 <p>De lave driftskostnadene gjør at delstater i Europa har titusener
4599 av datamaskiner med Skolelinux i skolen. F.eks. er det under ti
4600 personer som drifter 70.000 PC-systemer i skolene i Extremadura i
4601 Spania. Det er slett ikke uvanlig at norske kommuner har 1500-2000
4602 datamaskiner med Skolelinux.  Driften tar ett årsverk. Slår flere
4603 kommuner seg sammen, kan de få samme sentraliserte stordriftsfordeler
4604 som delstater i Tyskland og Spania.  Delstater som kjører Skolelinux
4605 på alle skolene. Bare noen få personer sentraldrifter titusenvis av
4606 PC-er.</p>
4607
4608 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
4609
4610 <p>Den største ulempen for Skolelinux er motstand mot Linux fra
4611 IT-sjefer i det offentlige. Dette er ledere som holder innlegg som
4612 snytt ut av evangelist-håndboka til Microsoft. Dette gjøres i ett
4613 arbeidsmarked med stor vekst i etterspørselen etter Linux-fagfolk i
4614 privat sektor.  Etterspørselen har økt mer enn noe annet tekniske yrke
4615 siste tiåret.  Åtte av ti ledere vil ansette Linux-fagfolk i 2012,
4616 rapporterer jobbnettstedet Dice.com på oppdrag av Linux
4617 Foundation.</p>
4618
4619 <p>Det mangler 16.000 ingeniører og IKT-fagfolk i Norge rapporterte
4620 arbeids- og velferdsetaten NAV. Linux-fagfolk kan velge svært
4621 interessante jobber med alt fra apps på ledende mobilsystem laget med
4622 Linux, sky- tjenester eller web-applikasjoner. De raskest voksende
4623 teknologiselskapene i verden er ute etter Linux-fagfolk. Det være seg
4624 Amazon, Google, Facebook og IBM for å nevne noen. Linux er kritisk
4625 for å sikre veksten i markedet. Det sier seg selv at lønningene og
4626 jobbmulighetene er bedre enn for andre tekniske yrker.</p>
4627
4628 <p>Skal man lage apps for mobilen, smart-TV-en eller
4629 underholdningssystemet i bilen eller på flyet, er det Linux som
4630 gjelder. Med en slik konkurranse om Linux-kompetansen, kombinert med
4631 motstanden mot Linux hos mange IT-sjefer i offentlig sektor, så
4632 hindrer kommunene rekruttering av flere Linux- fagfolk. Skolene blir
4633 tvunget til å velge dyrere og mindre komplette IT-system. De har
4634 blitt hengende igjen slik IT var på begynnelsen av 2000- tallet. Dette
4635 fordi IT-ledere ikke har tilpasset seg markedet det siste tiåret.</p>
4636
4637 <p>Når det er sagt, er Skolelinux svært enkelt å lære seg også for de
4638 som ikke kan. Det viser alle lærerne som drifter systemet for
4639 hundrevis og tusenvis av systemer. Det meste er på plass rett ut av
4640 boksen. I tillegg er det solid med dokumentasjon med god hjelp på
4641 nettet. Det er mange kommuner som har ansatt en lærer som først lærte
4642 Skolelinux på sin skole, for så å drifte alle PC-ene i kommunen med
4643 Skolelinux. Det kan fort være snakk om 1000-3000 datamaskiner på 10-15
4644 skoler som sentraldriftes med en stilling.  Står man ordentlig fast,
4645 kan man også kjøpe profesjonell hjelp fra selskap som støtter
4646 Skolelinux. Det er flere slike selskap i Norge og i utlandet.</p>
4647
4648 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
4649
4650 <p>Qt SDK, LibreOffice, Firefox, VLC og KDE-skrivebordet. Dette på et
4651 Debian-basert GNU/Linux-system. Jeg bruker også noen morsomme
4652 3D-spill. Idag kan jeg velge mellom over 30.000 Linux-programmer. Det
4653 finnes ikke tid i livet å undersøke alle valgmulighetene. Derfor er
4654 det bra med Skolelinux i skolen, da utvalget av programmer er
4655 begrenset til hva som er aktuelt i skolefagene.</p>
4656
4657 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
4658 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
4659
4660 <p>Vi må selge hele Skolelinux forhåndsinstallert på maskinvare i hele
4661 pakker med 50-100-1000 PC-klienter med servere. Dette kan selges til
4662 enkeltskoler eller hele kommuner. Pakken må inneholde tjenermaskiner,
4663 svært rimelige diskløse arbeidsstasjoner, nettbrett med Plasma Active,
4664 og bærbare med roaming. Alt er godt testet med Debian. I et slikt
4665 anbud er det mulig å legge til sentraliserte drifts- og
4666 støttetjenester.</p>
4667
4668 <p>Man bør også selge sky-tjenester som læreadministrative systemet
4669 Moodle og driftsovervåking. I tillegg så bør man slenge seg på med
4670 presentasjoner de gangene LibreOffice og andre friprog-produkter
4671 selges til kommuner.</p>
4672
4673       </div>
4674       <div class="tags">
4675
4676
4677         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
4678
4679
4680       </div>
4681     </div>
4682     <div class="padding"></div>
4683
4684     <div class="entry">
4685       <div class="title">
4686         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Olav_Dahlum.html">Skolelinux-intervju: Olav Dahlum</a>
4687       </div>
4688       <div class="date">
4689         18th February 2012
4690       </div>
4691       <div class="body">
4692         <p>I serien med intervjuer av folk i
4693 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet, får vi nå
4694 høre fra et nyvalgt medlem i foreningen
4695 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">Fri programvare i
4696 Skolen</a>.</p>
4697
4698 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
4699
4700 <p>Jeg heter Olav Dahlum, og er frilans oversetter, tester,
4701 prosjektleder og bruker av fri og åpen programvare som
4702 LibreOffice. Jeg er også et av styremedlemmene i FRISK.</p>
4703
4704 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
4705
4706 <p>Jeg kom i kontakt med prosjektet i 2009, da jeg ble ansatt i
4707 stiftelsen Åpne kontorprogram på norsk for å oversette og teste den
4708 norske utgaven av OpenOffice.org. Arbeidet har hele tiden vært
4709 koordinert sammen med Skolelinux, og mange av de samme menneskene er
4710 involvert, så på den måten ble jeg en del av den utvidede
4711 familien.</p>
4712
4713 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
4714
4715 <p>Skolelinux handler i likhet med utdanningssektoren om å dele
4716 kunnskap med andre, og det er dette som er hovedstyrken til
4717 prosjektet.  Selv om Skolelinux hovedsaklig er involvert i utvikling
4718 av programvare, er det også et sted der man kan utfolde seg uavhengig
4719 av bakgrunn og ferdigheter.</p>
4720
4721 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
4722
4723 <p>Liten utbredelse og manglende støtte fra leverandører som leverer
4724 pedagogisk programvare til skolebruk.  Kunne kanskje hatt flere
4725 verktøy som letter administrasjonen ytterligere, slik at også mindre
4726 erfarne databrukere kan utføre lett vedlikehold og rutinejobber.</p>
4727
4728 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
4729
4730 <p>Jeg er nesten forpliktet til å si at jeg bruker LibreOffice... Jeg
4731 bruker forøvrig frie og åpne operativsystemer basert på
4732 operativsystemkjernen Linux, for tiden openSUSE 12,1 med KDE4.  Men
4733 hvis jeg skal dra fram noen flere eksempler så er nok Mozilla Firefox
4734 og Thunderbird to av de jeg bruker mest. I tillegg er jeg en flittig
4735 bruker av OpenSSH, Irssi, Midnight Commander, Git, Subversion,
4736 Translation Toolkit og Super Maryo Chronicles (litt gøy skal man ha,
4737 og med to håndkontroller liggende er det ikke til å unngå).</p>
4738
4739 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
4740 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
4741
4742 <p>Vi må få leverandører av pedagogisk programvare med på laget, men
4743 også utvikle vår egen tilpasset det norske markedet.  Det er også
4744 mulig å involvere utdanningssektoren direkte i arbeidet, for eksempel
4745 gjennom studentprosjekter der elevene selv er med å utforme
4746 programvare direkte eller indirekte gjennom aktive bidrag.  Dette gjør
4747 ikke bare samarbeidet tettere, men fokuset på standarder og friheten
4748 til å velge sin egen løsning vil kanskje stimulere interessen for
4749 framtidig deltakelse i bransjen.  Vi som driver med fri og åpen
4750 programvare ønsker oss ikke rene konsumenter, men tenkende og
4751 selvstendige individer som kan være med å skape sin egen fremtid.</p>
4752
4753       </div>
4754       <div class="tags">
4755
4756
4757         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
4758
4759
4760       </div>
4761     </div>
4762     <div class="padding"></div>
4763
4764     <div class="entry">
4765       <div class="title">
4766         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Axel_Bojer.html">Skolelinux-intervju: Axel Bojer</a>
4767       </div>
4768       <div class="date">
4769          7th February 2012
4770       </div>
4771       <div class="body">
4772         <p>I serien med intervjuer av folk i
4773 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet har jeg
4774 fått en av oversetterne som har vært med siden starten i tale.</p>
4775
4776 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
4777
4778 <p>Jeg heter Axel Bojer og er datalærer, tysklærer, oversetter med
4779 mere.</p>
4780
4781 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
4782
4783 <p>Tror jeg så en annonsering på nettet i slutten av 2001 og ville
4784 være med som oversetter.  Jeg kom med på en utviklersamling og
4785 prosjektet var da helt i starten.  Det var spennende å være med mens
4786 prosjektet vokste til og utviklet seg.</p>
4787
4788 <p>Jeg har «alltid» vært språkinteressert og hadde nettopp startet med
4789 Linux og tror jeg tenkte det passet å bidra.  Var også glad for å få
4790 en Debian-distribusjon, og ville gjerne bruke den selv.  Til å begynne
4791 med brukte jeg først Mandrake og så Debian. Og siden jeg oppdaget at
4792 det ikke var noen mulighet for å bruke den som enkeltstående i lang
4793 tid, så gikk jeg etterhvert over til Kubuntu</p>
4794
4795 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
4796
4797 <p>Løsningen er forholdsvis lett å sette opp, gratis, fri programvare
4798 og gjør det mulig å gjenbruke eldre maskiner.  Det fine med Debian er
4799 at det er stabilt og har en veldig stor mengde programmer. Jeg liker
4800 også apt.  :-) Jeg liker også friheten ved Linux og muligheten til å
4801 delta og forme sin egen datahverdag.</p>
4802
4803 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
4804
4805 <p>Skolelinux er for lite kjent og for sent ute med å gi ut nye
4806 versjoner.</p>
4807
4808 <p>Da jeg selv i hovedsak bruker Kubuntu, så kan jeg egentlig ikke
4809 svare så detaljert rundt ulempene med Skolelinux.  Hovedårsaken til at
4810 jeg bruker Kubuntu er nok at da vi begynte med det mener jeg det ikke
4811 var noen annen løsning.  «Vandrende arbeidsstasjon» mener jeg ikke
4812 fantes da.  Dessuten ville jeg ha siste versjon, da den KDE-versjonen
4813 som var i Skolelinux den gangen var en god del enklere (tror det var
4814 KDE 2) var dårligere i mine øyne enn versjon 3.</p>
4815
4816 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
4817
4818 <p>Jeg bruker blant annet Kubuntu, LibreOffice, Thunderbird, Firefox,
4819 Kate, <a href="http://comix.sourceforge.net/">Comix</a> og Konsole.  Og
4820 en hel haug andre ved behov :-)</p>
4821
4822 <p>Har oversatt Comix selv, men det er jo ikke skjedd noe med Comix
4823 siden 2009, så den er det nok bare jeg som har.  Om andre vil ha den
4824 gir jeg den gjerne videre.  Ser at noen har startet på
4825 <a href="http://mcomix.sourceforge.net/">MComix</a> siden jeg så på så
4826 på dette sist, så nå er jeg igang med å teste og oversette den
4827 også.</p>
4828
4829 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
4830 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
4831
4832 <p>Det viktigste er å forankre beslutningen i kollegiet og med de som
4833 er ansvarlige for å vedlikeholde og bruke datamaskinene.  Flest mulig
4834 bør være med på å holde det (sosialt) vedlike, kjenne og støtte
4835 prinsippene. Som enkeltmannsprosjekt blir det lett veldig sårbart,
4836 særlig når (Skole)linux ennå i stor grad er en motkultur og ikke noe
4837 en stor nok andel av beslutningstakere, brukere osv kjenner til og
4838 bruker.</p>
4839
4840 <p>Jeg tror det viktigste er å fortsette å holde fri programvare godt,
4841 oppdatert, minimere antall feil, ha en god kontakt med brukerne og
4842 attraktivt og spennende programmer. Beholde alt som er bra og ha det
4843 tilgjengelig samtidig som man tilbyr det nyeste og rareste for de som
4844 vil ha det.</p>
4845
4846       </div>
4847       <div class="tags">
4848
4849
4850         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
4851
4852
4853       </div>
4854     </div>
4855     <div class="padding"></div>
4856
4857     <div class="entry">
4858       <div class="title">
4859         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skjermbilder_fra_nordsamisk_installasjon_av_Skolelinux_Squeeze.html">Skjermbilder fra nordsamisk installasjon av Skolelinux/Squeeze</a>
4860       </div>
4861       <div class="date">
4862         26th January 2012
4863       </div>
4864       <div class="body">
4865         <p>For morro skyld har jeg gjennomført en nordsamisk installasjon for
4866 neste utgave av <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>
4867 (Squeeze) og knipset skjermbilder av resultatet.</p>
4868
4869 <p>Som en kan se der er det noen oversettelser som mangler.  Det hadde
4870 vært hyggelig hvis alle tekstene som vises i Skolelinux-installasjonen
4871 ble oversatt til nordsamisk, men for å få det til må noen som forstår
4872 språket melde seg til dyst.  Det er mangel på nordsamiske oversettere
4873 av fri programvare.  Hvis noen starter raskt, så bør en rekke å
4874 fullføre Wheezy-utgaven før den gis ut. :)</p>
4875
4876 <p>Se <a href="http://d-i.debian.org/l10n-stats/">oversetterstatistikk for
4877 debian installer</a> for detaljert status.  Jeg har tipset
4878 <a href="https://lister.ping.uio.no/mailman/listinfo/i18n-sme">epostlisten for samiskoversettelser</a>,
4879 men det har vært veldig liten aktivitet der de siste årene.</p>
4880
4881 <p><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/01-isomenu.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/01-isomenu.png" width="40%"></a>
4882 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/02-sme-lang.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/02-sme-lang.png" width="40%"></a>
4883 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/03-sme-place.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/03-sme-place.png" width="40%"></a>
4884 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/04-sme-keymap.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/04-sme-keymap.png" width="40%"></a>
4885 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/05-sme-profile.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/05-sme-profile.png" width="40%"></a>
4886 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/06-sme-autopart.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/06-sme-autopart.png" width="40%"></a>
4887 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/07-sme-popcon.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/07-sme-popcon.png" width="40%"></a>
4888 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/08-sme-rootpw1.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/08-sme-rootpw1.png" width="40%"></a>
4889 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/09-sme-rootpw2.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/09-sme-rootpw2.png" width="40%"></a>
4890 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/10-sme-firstuser.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/10-sme-firstuser.png" width="40%"></a>
4891 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/11-sme-firstusername.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/11-sme-firstusername.png" width="40%"></a>
4892 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/12-sme-firstuserpw1.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/12-sme-firstuserpw1.png" width="40%"></a>
4893 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/13-sme-firstuserpw2.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/13-sme-firstuserpw2.png" width="40%"></a>
4894 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/14-sme-part.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/14-sme-part.png" width="40%"></a>
4895 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/15-sme-debootstrap.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/15-sme-debootstrap.png" width="40%"></a>
4896 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/16-sme-tasksel.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/16-sme-tasksel.png" width="40%"></a>
4897 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/17-sme-wordlist.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/17-sme-wordlist.png" width="40%"></a>
4898 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/18-sme-tasksel.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/18-sme-tasksel.png" width="40%"></a>
4899 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/19-sme-ltsp.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/19-sme-ltsp.png" width="40%"></a>
4900 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/20-sme-grub.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/20-sme-grub.png" width="40%"></a>
4901 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/21-sme-finish-install.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/21-sme-finish-install.png" width="40%"></a>
4902 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/22-sme-finish-message.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/22-sme-finish-message.png" width="40%"></a></p>
4903
4904       </div>
4905       <div class="tags">
4906
4907
4908         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
4909
4910
4911       </div>
4912     </div>
4913     <div class="padding"></div>
4914
4915     <div class="entry">
4916       <div class="title">
4917         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Paul_Reidar_L_snesl_kken.html">Skolelinux-intervju: Paul Reidar Løsnesløkken</a>
4918       </div>
4919       <div class="date">
4920         18th January 2012
4921       </div>
4922       <div class="body">
4923         <p>I serien med intervjuer av folk i
4924 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet, har jeg nå
4925 lyktes med å få tak i en skolemann som ikke er aktiv med utviklingen,
4926 men likevel har vært med nesten siden starten av prosjektet.  Jeg
4927 ønsker derfor velkommen til Paul Reidar Løsnesløkken, en mann med
4928 mange års erfaring i bruk av Skolelinux.</p>
4929
4930 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
4931
4932 <p>Jeg driftet tidligere IKT løsningen for skolene i
4933 <a href="http://www.nord-odal.kommune.no/">Nord-Odal</a>.  I dag er jeg
4934 IKT-konsulent for hele kommunen og samarbeider med
4935 <a href="http://www.hedmarken-ikt.no/">Hedmark-IKT</a> for best mulig
4936 tjenester til kommunen. Jeg har bakgrunn som elektronikkreparatør og
4937 grunnskolelærer og har tatt en del fag innen IKT, i hovedsak
4938 driftsfag. IKT i Nord-Odal kommune blir i dag driftet av Hedmark IKT
4939 som er et samarbeid mellom Løten, Stange, Grue, Hamar, Kongsvinger og
4940 Nord-Odal. Jeg er fortsatt "IKT-personen" på skolene i kommunen og
4941 følger opp og gjør enkelte mindre endringer der.</p>
4942
4943 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
4944
4945 <p>Kommunen satset på Skolelinux i 2004.  Jeg var ikke med i
4946 beslutningsprosessen den gang, men ble likevel med fra starten når
4947 dette ble levert.</p>
4948
4949 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
4950
4951 <p>Fordelene med Skolelinux er rask oppstart, sentral drift av
4952 klientene, klienter som jobber raskt og effektivt, bedre
4953 funksjonalitet på eldre utstyr og en ganske god programpakke med fri
4954 programvare som følger med.  Løsningen med halvtykke klienter gjør at
4955 prosessering skjer lokalt med alltid ferske maskiner.</p>
4956
4957 <p>Skolelinux kan fungere godt på gammelt utstyr, men det er klart at
4958 utstyr også blir for gammelt selv for Skolelinux.  I forbindelese med
4959 at vi nylig fikk nye servere og ny installasjon kastet jeg ut ca 60
4960 klienter som fortsatt var i drift etter at de var kjøpt godt brukt i
4961 2004.  Noe var rundt 15 år gammelt, men var fortsatt i bruk. Noen
4962 klaget på at det nå gikk veldig tregt på en del pedagogiske nettsider
4963 med flash o.l. Det er fullt forståelig.</p>
4964
4965 <p>Jeg fikk nylig et spørsmål fra ungdomsskolens rektor om jeg kunne
4966 legge inn <a href="http://freemind.sourceforge.net/">FreeMind</a>, et
4967 tankekartprogram , på skolens elev-Windowsmaskiner. Lærerne hadde
4968 vært på kurs og ville ta dette i bruk. Skolen har ca halvparten av
4969 elevmaskinene på bærbare Windowsmaskiner. Da kunne jeg fortelle at
4970 dette programmet allerede lå inne på den nye Skolelinuxløsningen
4971 som nettopp var satt i drift, klart til bruk.</p>
4972
4973 <p>Vi har de bærbare maskinene på ungdomsskolen i domene med
4974 Skolelinux.  Dette fungerer også meget bra nå. Elevene får opp en
4975 midlertidig windowsprofil når de logger på.  Denne profilen slettes
4976 etter at de logger av, noe som medfører rene profiler hver gang de
4977 starter opp en maskin.  De må lagre i sin Skolelinprofil, noe som
4978 medfører at de får tak i sine filer uavhengig av om de starter en
4979 Windowsmaskin eller en Skolelinuxklient. Det er mye mindre trafikk i
4980 det trådløse nettet etter at ikke hele profiler blir lastet opp til de
4981 enkelte Windowsmaskinene og tilbake når man avslutter. Jeg vet ikke om
4982 dette er standardoppsett i Skolelinux, men slik er vårt oppsett
4983 nå.</p>
4984
4985 <p>Vi har i flere år satt opp vår løsning slik at skriverkøer slettes
4986 og skrivere startes hver natt.  Hyggelig å høre at dette nå skal bli
4987 en standard i Skolelinuxløsningen.  Dette har vært en god hjelp for
4988 oss.</p>
4989
4990 <p>Elevene er lite opptatt av om de jobber på en Skolelinux eller en
4991 Windowsmaskin bare de har de programmene de trenger og at det virker
4992 når det skal brukes. Vi kjører mest mulig de samme programmene på
4993 Windows som i Skolelinux, som f.eks Audacity og LibreOffice.</p>
4994
4995 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
4996
4997 <p>Lærere bruker hos oss Windows. Dette fordi de da selv har mer
4998 kontroll over sin maskin, kan bruke den overalt, og kan legge inn
4999 programmer selv når de trenger noe i forhold til kurs o.l de er
5000 på. Jeg tror lærernes selvstendighet her gjør dem tryggere på IKT-bruk
5001 generelt. Det at de av og til får opp advarsler og lignende gjør også
5002 at de må tenke igjennom og spørre om ting rundt datasikkerhet.</p>
5003
5004 <p>Det er en del programmer vi bruker som ikke finnes for Linux.  Mest
5005 brukt er nok Photostory3 som brukes i mange sammenhenger, særlig på
5006 ungdomsskolen, bl.a. til å lage herbarier (plantesamling) .  Dette
5007 finnes gratis for Windows, men er ikke fri programvare.  Vi er opptatt
5008 av at programmer elevene bruker på skolen også kan brukes gratis
5009 hjemme. Det er også en del programmer som brukes til spesielle elever
5010 som bare går i Windows. Det er viktig med fokus på funksjoner og ikke
5011 på hvilket OS man bruker.</p>
5012
5013 <p>For oss er det kombinasjonen mellom Skolelinux og Windows som gir
5014 oss en god og hel løsning. Skolelinux er best der de er gode.</p>
5015
5016 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
5017
5018 <p>Selv er det LibreOffice jeg bruker til daglig.  Jeg bruker selv en
5019 Windowsmaskin. Jeg har benyttet en del fri programvare i forbindelse
5020 med sjekking av trafikk i nettverk, slik som Wireshark, men dette er
5021 jo ikke aktuelt for skolene. Jeg er generelt glad i programmer som
5022 fungerer på både Linux og Windows og gjerne MAC.</p>
5023
5024 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
5025 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
5026
5027 <p>Det er viktig at det benyttes programmer som elevene også kan ta i
5028 bruk hjemme.  Det skal da være enkelt, lovlig og gratis for
5029 elevene. Da er jeg ikke lenger veldig opptatt av om det kalles "fri
5030 programvare".  For skolene tror jeg "gratis" og "funksjonelt" er bedre
5031 begreper enn "fri" i forhold til programmer.  De fleste skiller nok
5032 ikke mellom "fri" og "gratis". Det er nå svært mange elever som
5033 benytter OpenOffice eller LibreOffice som sin primære kontorpakke
5034 hjemme.</p>
5035
5036       </div>
5037       <div class="tags">
5038
5039
5040         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
5041
5042
5043       </div>
5044     </div>
5045     <div class="padding"></div>
5046
5047     <div class="entry">
5048       <div class="title">
5049         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Peter_Hansteen.html">Skolelinux-intervju: Peter Hansteen</a>
5050       </div>
5051       <div class="date">
5052         11th December 2011
5053       </div>
5054       <div class="body">
5055         <p>Etter en lang pause er det klart for neste mann ut i min serie med
5056 intervjuer av
5057 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-relaterte personer.
5058
5059 Denne gangen har jeg besøk av et avtroppende styremedlem i
5060 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK</a>, og en mann
5061 som har vært aktiv i Linux-miljøet i Bergen siden 90-tallet.</p>
5062
5063 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
5064
5065 <p>Jeg heter Peter Hansteen, og jobber til daglig som seniorkonsulent
5066 i EDB ErgoGroup i Bergen.  I praksis betyr det systemadministrasjon på
5067 Unix (primært Solaris, men en viss komponent av Linux).  Men Solaris
5068 er for meg et relativt nytt bekjentskap, hovedplattformen min har
5069 generelt vært OpenBSD og til dels FreeBSD.</p>
5070
5071 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
5072
5073 <p>Jeg husker ikke helt alle detaljene mer ;) - men jeg tror det var
5074 gjennom news-gruppen no.it.os.unix.linux.diverse, efn-listen og
5075 etterhvert også BLUG-miljøet her i Bergen.  Vi hadde et par
5076 Skolelinux-sentrerte BLUG-møter for noen år siden, og det har vært et
5077 par Skolelinux-utviklersamlinger her.</p>
5078
5079 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
5080
5081 <p>Jeg bruker dessverre ikke Skolelinux daglig. Men slik jeg kjenner
5082 prosjektet har det vært i stand til å ta opp i seg det beste av fri
5083 programvare i mange kategorier, så fra et sysadmin-perspektiv ser det
5084 ut som en svært behagelig sak.  For brukerne er det vel både en fordel
5085 og en ulempe at det ikke er Windows. Men vi håper at fordelene med et
5086 fritt system etterhvert vil bli åpenbare for både elever, lærekrefter
5087 og foreldre.</p>
5088
5089 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
5090
5091 <p>Vel, ulempen er vel først og fremst at andre aktører med mer
5092 kapitalmuskel har klart å etablere seg som det både lærere og foreldre
5093 føler seg trygge på, selv om det etter mitt hode ikke er noen grunn
5094 til å være spesielt trygg på de kommersielle alternativene.</p>
5095
5096 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
5097
5098 <p>Når jeg får bestemme helt selv, bruker jeg kun fri programvare. Da
5099 helst med vekt på ting som kjører greit på OpenBSD.  Hjemme er det
5100 OpenBSD, Ubuntu eller FreeBSD vi bruker.  På skrivebordet er det en
5101 avveining mellom Gnome, KDE eller hva-det-nå-heter som er
5102 standardvalget i Ubuntu, ellers er det de kjente tingene som
5103 LibreOffice, Emacs, mplayer.  På server er det selvfølgelig Apache,
5104 for overvåking både OpenNMS og Nagios (det bare ble sånn, og
5105 forskjellige siter).  Jeg skriver til tider om slikt jeg holder på med
5106 på
5107 <a href="http://bsdly.blogspot.com">http://bsdly.blogspot.com</a>.</p>
5108
5109 <p>Men vi må nevne at selv vi har en Microsoft-ting som vi slår på når
5110 vi av en eller annen grunn må. Det betyr igjen vanligvis når en
5111 mobiltelefon eller en annen lukket elektronisk dings krever kontakt
5112 via en slik for å få oppdateringene sine.</p>
5113
5114 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
5115 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
5116
5117 <p>Hadde vi hatt det rette svaret på det spørsmålet, så hadde vi
5118 gjerne hatt Skolelinux som førstevalg på alle skoler ;)</p>
5119
5120 <p>Men jeg tror vi må legge vekt på flere forskjellige ting.  En helt
5121 sentral sak er å fokusere på fri programvare og åpne standarder som de
5122 demokratiske verdiene de faktisk er.  Det har kanskje kommet litt for
5123 mye i bakgrunnen i forhold til strevet etter å lage det mest mulig
5124 'brukervennlige' systemet.  Det er en tung vei å gå, så det er
5125 forståelig at freenix-aktivister heller velger å skrive kode og annet
5126 som er mer lystbetont. Mer praktisk tror jeg vi må gjøre i alle fall
5127 to ting: For det første sørge for å fortsette med å levere det best
5128 mulige frie produktet, slik at det er lett å både komme i gang og
5129 holde systemene i daglig drift, og for det andre 2) spore opp mulige
5130 aktivister der de finnes, via lokale brukergrupper, sosiale medier
5131 eller annet og sørge for at de fortsetter å være aktive.  Mer og
5132 mindre uformelle treff kan være nyttig i tillegg til de mer
5133 organiserte møtene med foredrag, konferanser og utviklersamlinger.</p>
5134
5135       </div>
5136       <div class="tags">
5137
5138
5139         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
5140
5141
5142       </div>
5143     </div>
5144     <div class="padding"></div>
5145
5146     <div class="entry">
5147       <div class="title">
5148         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_tt_Digitalt_Personvern_.html">Støtt Digitalt Personvern!</a>
5149       </div>
5150       <div class="date">
5151          9th November 2011
5152       </div>
5153       <div class="body">
5154         <p>Datalagringsdirektivet er et grotesk angrep på rettsstaten og da
5155 det ble vedtatt i Stortinget ble det klart at alle som mener det
5156 liberale demokrati bør forsvares måtte stå sammen for å kjempe tilbake
5157 de totalitære strømninger i landet.  Jeg ble derfor glad over å se at
5158 den nyopprettede foreningen Digitalt Personvern startet innsamling
5159 2011-10-18 for å gå til sak for å få prøvd lovligheten av direktivet.
5160 Direktivet er så langt prøvd for retten i flere land, blant annet
5161 Tsjekkia, Romania og Tyskland, og så vidt jeg vet har det hver gang
5162 blitt kjent ulovlig av høyesterett eller forfatningsdomstolen i
5163 landene.  Jeg håper og tror det samme vil skje her i Norge.</p>
5164
5165 <p>Men for å finne ut av det må det finansiering til.  Foreningen
5166 Digitalt Personvern tror det trengs minst 2 millioner kroner for å gå
5167 til sak og følge saken helt til ende, og i går fikk jeg endelig tid
5168 til å overføre min skjerv.  Jeg har overført 3000,- til kampanjen, og
5169 oppfordrer hver og en av mine lesere å overføre minst like mye.</p>
5170
5171 <p>Besøk
5172 <a href="http://www.digitaltpersonvern.no/bidra/">donasjonssiden</a>
5173 til Digitalt Personvern for å finne kontonummer som kan brukes for å
5174 bidra.</p>
5175
5176 <p>Jeg rekker ikke skrive så mye om hvorfor datalagringsdirektivet må
5177 stoppes, så jeg nøyer meg denne gangen med en liten liste med lenker
5178 til aktuelle artikler og innlegg om temaet.</p>
5179
5180 <ul>
5181
5182 <li><a href="http://www.uhuru.biz/?p=662">Skal Telenor forsvare statens
5183   bevisregister i retten?</a> - bloggen til Jon Wessel-Aas,
5184   bidragsyter til foreningen Digitalt Personvern</li>
5185
5186 <li><a href="http://voxpublica.no/2011/10/varslere-bør-støtte-kampanjen-digital-personvern/">Varslere
5187   bør støtte kampanjen Digitalt Personvern</a> - Vox Publica</li>
5188
5189 <li><a href="http://www.digi.no/880520/georg-apenes-starter-%ABdigitalt-personvern%BB">Georg
5190   Apenes starter «Digitalt personvern»</a> - Digi.no</li>
5191
5192 <li><a href="http://blogg.abrenna.com/foredrag-om-digitalt-personvern/">Foredrag
5193   om Digitalt Personvern</a> - bloggen til Anders Brenna, styremedlem
5194   i foreningen Digitalt Personvern</li>
5195
5196 <li><a href="http://www.nationen.no/2011/10/17/politikk/datalagringsdirektivet/eu/eu-direktiv/regjeringen/6990171/">Organisasjon
5197   vil prøve datalagringsdirektivet for retten</a> - artikkel i Nationen</li>
5198
5199 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Martin_Bekkelund__En_stille_b_nn_om_Datalagringsdirektivet.html">Martin
5200   Bekkelund: En stille bønn om Datalagringsdirektivet</a> - min
5201   blogg</li>
5202
5203 <li><a href="http://tversover.wordpress.com/2011/10/21/digitalt-personvern-i-praksis/">Digitalt
5204   personvern i praksis</a> - bloggen til Espen Andersen</li>
5205
5206 <li><a href="http://www.dagbladet.no/2011/10/22/kultur/data_og_teknologi/datalagringsdirektivet/tekno/personvern/18692696/">Tar
5207   kampen for personvernet til rettsalen</a> - Dagbladet</li>
5208
5209 </ul>
5210
5211       </div>
5212       <div class="tags">
5213
5214
5215         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
5216
5217
5218       </div>
5219     </div>
5220     <div class="padding"></div>
5221
5222     <div class="entry">
5223       <div class="title">
5224         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_enkelt_laste_ned_filmer_fra_NRK.html">Hvordan enkelt laste ned filmer fra NRK</a>
5225       </div>
5226       <div class="date">
5227          5th November 2011
5228       </div>
5229       <div class="body">
5230         <p>Ofte har jeg lyst til å laste ned et innslag fra NRKs nettsted for
5231 å se det senere når jeg ikke er på nett, eller for å ha det
5232 tilgjengelig når jeg en gang i fremtiden ønsker å referere til
5233 innslaget selv om NRK har fjernet det fra sine nettsider.  I dag fant
5234 jeg et lite script som fikser jobben.</p>
5235
5236 <p>Scriptet er laget av Jan Henning Thorsen og tilgjengelig fra
5237 <a href="http://jhthorsen.github.com/snippets/nrk-downloader/">github</a>,
5238 og gjør det veldig enkelt å laste ned.  Kjør <tt>nrk-downloader.sh
5239 http://www1.nrk.no/nett-tv/klipp/582810</tt> for å hente ned et enkelt
5240 innslag eller <tt>nrk-downloader.sh
5241 http://www1.nrk.no/nett-tv/kategori/3521</tt> for å laste ned alle
5242 episodene i en serie.</p>
5243
5244 <p>Det er ikke rakettforskning å laste ned NRK-"strømmer", og
5245 tidligere gjorde jeg dette manuelt med mplayer.  Scriptet til
5246 Hr. Thorsen gjør det raskere og enklere for meg, men jeg vil ikke si
5247 at det er en revolusjonerende løsning.  Jeg mener jo fortsatt at
5248 påstanden fra NRKs ansatte om at det er
5249 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Best___ikke_fortelle_noen_at_streaming_er_nedlasting___.html">vesensforskjellig
5250 å legge tilgjengelig for nedlasting og for streaming</a> er
5251 meningsløs.</p>
5252
5253       </div>
5254       <div class="tags">
5255
5256
5257         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
5258
5259
5260       </div>
5261     </div>
5262     <div class="padding"></div>
5263
5264     <div class="entry">
5265       <div class="title">
5266         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/40_kommuner_lenker_n__til_FiksGataMi_fra_sine_nettsider___gj_r_din_.html">40 kommuner lenker nå til FiksGataMi fra sine nettsider - gjør din?</a>
5267       </div>
5268       <div class="date">
5269         28th October 2011
5270       </div>
5271       <div class="body">
5272         <p>Siden lansering av NUUGs tjeneste
5273 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a>, en tjeneste for å
5274 gjøre det enkelt for innbyggerne og rapportere og holde rede på status
5275 for rapporter om problemer med offentlig infrastruktur, har tusenvis
5276 av innbyggere bidratt med meldinger.  Og spesielt gledelig er det at
5277 det at de fleste i offentlige selv ser verdien av tjenesten.  For noen
5278 dager siden oppdaget jeg nok en kommune som hadde lagt inn lenke til
5279 FiksGataMi fra forsiden sine nettsider, og slik omfavnet tjenesten som
5280 sin egen.  Det er dermed 40 kommuner som lenker til FiksGataMi, og det
5281 utgjør nesten 10 prosent av kommunene i Norge. :)</p>
5282
5283 <p>Det gjelder så langt Askøy kommune, Audnedal kommune, Aure kommune,
5284 Bærum kommune, Farsund kommune, Flekkefjord kommune, Folldal kommune,
5285 Grue kommune, Hadsel kommune, Hamar, Hægebostad kommune, Kongsberg
5286 kommune, Kristiansund kommune, Kvinesdal kommune, Kviteseid kommune,
5287 Levanger kommune, Lindesnes kommune, Lyngdal kommune, Lørenskog
5288 kommune, Løten kommune, Mandal kommune, Marnardal kommune, Moss
5289 kommune, Namsos kommune, Nissedal kommune, Sirdal kommune, Spydeberg
5290 kommune, Stjørdal kommune, Stord kommune, Søgne kommune, Sør-Odal
5291 kommune, Tolga kommune, Tynset kommune, Tysvær kommune, Ullensvang
5292 Herad, Vennesla kommune, Verdal kommune, Vågan kommune, Vågå kommune
5293 og Åseral kommune.  Hvis din kommune ikke er på listen, hva med å
5294 sende dem en epost og foreslå at de også lenker til FiksGataMi?</p>
5295
5296 <p>Her er et generalisert eksempel til meldingen kan sende til sin
5297 kommune basert på en epost utvikleren Ørjan Vøllestad sendte til sin
5298 kommune og som fikk kommunen til å lenke til FiksGataMi:</p>
5299
5300 <p><blockquote>
5301 <pre>
5302 Subject: Gjøre FiksGataMi tilgjengelig fra kommune websiden
5303 To: kontakt@min.kommune.no
5304
5305 Hei,
5306
5307 Jeg bor i Min kommune og lurte på om Min kommune kunne lagt en link
5308 til FiksGataMi på forsiden, lett tilgjengelig slik andre kommuner har
5309 gjort. Se eksempler under på hvordan det er gjort tilgjengelig og en
5310 liste over kommuner som har tilgjengeliggjort fiksgatami.no fra
5311 kommune-siden.
5312
5313 Hvis det ikke er ønskelig, ønsker jeg en tilbakemelding på hvorfor
5314 ikke. Jeg liker fiksgatami og synes tjenesten er super og gjør det
5315 lettere for kommuner å følge opp innmeldte saker fra innbyggerne.
5316
5317 Se <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/tips">http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/tips</a> for spørsmål og svar mellom
5318 andre kommuner og fiksgatami.
5319 Se hovedsiden for tjenesten, <a href="http://www.fiksgatami.no/">http://www.fiksgatami.no/</a>
5320 De har allerede en Android applikasjon som kan promoteres,
5321 <a href="https://market.android.com/details?id=no.fiksgatami">https://market.android.com/details?id=no.fiksgatami</a>
5322
5323 F.eks. <a href="http://www.mandal.kommune.no/">Mandal</a> har lenke til FiksGataMi på alle sine sider under
5324 overskriften "Min side / Selvbetjening".
5325
5326 Mange andre kommuner har også omfavnet FiksGataMi, og lenket inn til
5327 tjenesten fra sine sider. Det gjelder så langt:
5328
5329    1. Askøy kommune, https://www.askoy.kommune.no/
5330    2. Audnedal kommune, http://www.audnedal.kommune.no/
5331    3. Aure kommune, http://www.aure.kommune.no/
5332    4. Bærum kommune, https://www.baerum.kommune.no/
5333    5. Farsund kommune, http://www.farsund.kommune.no/
5334    6. Flekkefjord kommune, http://www.flekkefjord.kommune.no/
5335    7. Folldal kommune, http://folldal.kommune.no/
5336    8. Grue kommune, http://www.grue.kommune.no/
5337    9. Hadsel kommune, http://www.hadsel.kommune.no/
5338   10. Hamar, http://www.hamar.kommune.no/category.php?categoryID=1198
5339   11. Hægebostad kommune, http://www.haegebostad.kommune.no/
5340   12. Kongsberg kommune, http://www.kongsberg.kommune.no/
5341   13. Kristiansund kommune, http://www.kristiansund.kommune.no/
5342   14. Kvinesdal kommune, http://www.kvinesdal.kommune.no/
5343   15. Kviteseid kommune, http://www.kviteseid.kommune.no/
5344   16. Levanger kommune, http://www.levanger.kommune.no/
5345   17. Lindesnes kommune, http://www.lindesnes.kommune.no/
5346   18. Lyngdal kommune, http://www.lyngdal.kommune.no/
5347   19. Lørenskog kommune, http://www.lorenskog.kommune.no/
5348   20. Løten kommune, http://www.loten.kommune.no/
5349   21. Mandal kommune, http://www.mandal.kommune.no/
5350   22. Marnardal kommune, http://www.marnardal.kommune.no/
5351   23. Moss kommune, http://www.moss.kommune.no/
5352   24. Namsos kommune, http://www.namsos.kommune.no/
5353   25. Nissedal kommune,
5354       http://www.nissedal.kommune.no/Tenester/Lokalt/Trygge%20Nissedal.aspx
5355   26. Sirdal kommune, http://sirdal.kommune.be/
5356   27. Spydeberg kommune, http://www.spydeberg.kommune.no/
5357   28. Stjørdal kommune, https://www.stjordal.kommune.no/
5358   29. Stord kommune, http://www.stord.kommune.no/
5359   30. Søgne kommune, http://www.sogne.kommune.no/
5360   31. Sør-Odal kommune, http://www.sor-odal.kommune.no/
5361   32. Tolga kommune, http://tolga.kommune.no/
5362   33. Tynset kommune, http://www.tynset.kommune.no/
5363   34. Tysvær kommune, http://www.tysver.kommune.no/
5364   35. Ullensvang Herad,
5365       http://www.ullensvang.herad.no/index.php?option=com_content&view=article&id=184:fiksgatami&catid=1:naering-og-utvikling&Itemid=174
5366   36. Vennesla kommune, http://www.vennesla.kommune.no/
5367   37. Verdal kommune, http://www.verdal.kommune.no/
5368   38. Vågan kommune, http://www.vagan.kommune.no/
5369   39. Vågå kommune, http://www.vaga.kommune.no/
5370   40. Åseral kommune, http://www.aseral.kommune.no/
5371 </pre>
5372 </blockquote></p>
5373
5374 <p>Ellers kan jeg melde at FiksGataMi har fått støtte for å rapportere
5375 inn via <a href="http://www.open311.org/">Open311</a>-grensesnittet i
5376 tillegg til å bruke epost.  Det betyr at hvis det offentlige
5377 implementerer Open311-grensesnitt på sin interne database for å
5378 håndtere henvendelser, så kan FiksGataMi-rapporterer sendes direkte
5379 dit uten å gå via epost.  Det kan spare litt arbeidstid hos kommuner,
5380 fylker og vegvesen.  Støtten er utviklet av
5381 <a href="http://www.mysociety.org/">mySociety</a> i England og allerede
5382 i bruk der.  Vi håper en norsk etat melder sin interesse for å bruke
5383 Open311 og dermed slippe å håndtere meldingene som epost.</p>
5384
5385       </div>
5386       <div class="tags">
5387
5388
5389         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
5390
5391
5392       </div>
5393     </div>
5394     <div class="padding"></div>
5395
5396     <div class="entry">
5397       <div class="title">
5398         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kommunevalget_m__visst_kontrollregnes_p_.html">Kommunevalget må visst kontrollregnes på</a>
5399       </div>
5400       <div class="date">
5401         14th September 2011
5402       </div>
5403       <div class="body">
5404         <p>En artikkel i aftenbladet påstår at valgsystemet til EDB Ergogroup
5405 <a href="http://www.aftenbladet.no/innenriks/politikk/valg/De-Grnne-regner-seg-inn-i-bystyret-2864487.html">ikke
5406 regner riktig mandatfordeling</a> i Stavanger.  Det høres for meg ut
5407 som om innbyggerne i Norge er nødt til å kontrollregne på
5408 mandatfordelingen for å sikre at valget går riktig for seg.  Det tar
5409 jeg som nok et argument for nøyere kontroll av det norske
5410 valgsystemet.</p>
5411
5412       </div>
5413       <div class="tags">
5414
5415
5416         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
5417
5418
5419       </div>
5420     </div>
5421     <div class="padding"></div>
5422
5423     <div class="entry">
5424       <div class="title">
5425         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Noen_problemer_rundt_unikt_nummererte_stemmesedler_i_norske_valg.html">Noen problemer rundt unikt nummererte stemmesedler i norske valg</a>
5426       </div>
5427       <div class="date">
5428         13th September 2011
5429       </div>
5430       <div class="body">
5431         <p>I digi.no forklarer Ergo Group at gårdagens problemer med
5432 opptelling av stemmesedler ved kommunevalget var at
5433 <a href="http://www.digi.no/877938/ikke-programmeringsshy%3Bfeil-i-valgshy%3Bsystemet">noen
5434 stemmesedler ikke hadde unike løpenummer</a>, og at programvaren som
5435 ble brukt til telling ikke var laget for å håndtere dette.  Jeg ble
5436 svært overrasket over å lese at norske stemmesedler har unike
5437 løpenummer, da min forståelse er at det går på bekostning av kravet om
5438 hemmelige valg.</p>
5439
5440 <p>Jeg har ikke god oversikt over hvilke problemer dette kan skape for
5441 hemmelig valg, men her er noen scenarier som virker problematiske for
5442 meg:</p>
5443
5444 <p>(1) Jomar og Bertil avtaler at Bertil skal stemme på Lurepartiet
5445 med stemmeseddelen som Bertil får utlevert fra Jomar, og belønnes for
5446 dette.  Stemmeseddelen har et unikt løpenummer, og ved opptellingen
5447 sjekker Jomar at stemmeseddelen til Lurepartiet det unike løpenummeret
5448 er med i stemmesedlene som ble talt opp før Bertil får sin belønning.
5449 Unike løpenummer legger så vidt jeg kan forstå opp til kjøp og salg av
5450 stemmer.</p>
5451
5452 <p>(2) Jomar har også jobb som valgobservatør, og har gått igjennom
5453 avlukkene og notert parti og løpenummer for alle stemmesedlene i
5454 avlukkene.  Har er i tillegg jevnlig innom og sjekker hvilke
5455 løpenummer som er igjen i avlukkene (lar seg ganske raskt og enkelt
5456 gjøre med en mobiltelefon med kamera som kan ta bilder av alle
5457 løpenumrene).  Når en person han vil vite hva stemmer kommer innom,
5458 sammenligner han stemmesedler i avlukkene før og etter at vedkommende
5459 har vært innom, og sjekker så om løpenummeret som var på stemmeseddel
5460 (eller sedlene) som forsvant fra avlukket dukker opp under
5461 opptellingen.  Det kan på den måten være mulig å finne ut hva en
5462 person stemte.  Hvis personen tar med seg en stemmeseddel fra alle
5463 partiene vil det fortsatt være mulig å finne ut hvilken av disse som
5464 ble talt opp, slik at en ikke kan beskytte seg på det viset.</p>
5465
5466 <p>Jeg er ikke sikker på hvor realistiske disse scenariene er i dag,
5467 dvs. hvilke andre prosedyrer som finnes i det norske valget for å
5468 hindre dette.</p>
5469
5470 <p>Det er dog ingen tvil om at det er lurt å nummerere stemmesedler
5471 ved opptelling for å sikre at ingen forsvinner i prosessen med å telle
5472 opp stemmer, men det må gjøres når stemmeurnene åpnes og ikke før
5473 innbyggerne avgir sin stemme.</p>
5474
5475 <p>Under Go Open 2009 presenterte Mitch Trachtenberg fra Humboldt
5476 County, California hvordan
5477 <a href="http://goopen2009.friprog.no/program/48-freevalg">de laget et
5478 system som kontrolltalte stemmene</a> der ved hjelp av en scanner med
5479 arkmater og fri programvare.  Der ble stemmesedlene unikt nummerert
5480 før scanning, og det er laget en CD med bilder av alle stemmesedler
5481 slik at enhver kan kontrolltelle stemmene selv hvis de ønsker det.
5482 Kanskje en ide også for Norge?  Programvaren er så vidt jeg vet fri
5483 programvare, og tilgjengelig fra
5484 <a href="http://www.tevsystems.com/">hans nettsted</a></p>
5485
5486       </div>
5487       <div class="tags">
5488
5489
5490         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
5491
5492
5493       </div>
5494     </div>
5495     <div class="padding"></div>
5496
5497     <div class="entry">
5498       <div class="title">
5499         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_l_gnpropaganda_fra_BSA.html">Mer løgnpropaganda fra BSA</a>
5500       </div>
5501       <div class="date">
5502          9th September 2011
5503       </div>
5504       <div class="body">
5505         <p>I år igjen er Microsoft-politiet BSA ute med løgnpropagandaen sin.
5506 Hvert år de siste årene har BSA, lobbyfronten til de store
5507 programvareselskapene som Microsoft og Apple, publisert en rapport der
5508 de gjetter på hvor mye piratkopiering påfører i tapte inntekter i
5509 ulike land rundt om i verden.  Resultatene er alltid tendensiøse.
5510 Den siste rapporten er tilgjengelig fra
5511 <a href="http://portal.bsa.org/globalpiracy2010/downloads/opinionsurvey/survey_global.pdf">deres
5512 nettsted</a>.</p>
5513
5514 <p>Den har fått endel dekning av journalister som åpenbart ikke har
5515 tenkt på å stille kritiske spørsmål om resultatene.  Se f.eks.
5516 <a href="http://www.digi.no/877642/halvparten-bruker-pirat-program">digi.no</a>,
5517 <a href="http://www.hardware.no/artikler/halvparten_av_alle_pc-brukere_er_pirater/101791">hardware.no</a>
5518 og
5519 <a href="http://www.aftenposten.no/forbruker/digital/article4220787.ece">aftenposten.no</a>.</p>
5520
5521 <p>BSA-undersøkelsene er søppel som inneholder oppblåste tall, og
5522 har gjentatte ganger blitt tatt for dette.  Her er noen interessante
5523 referanser med bakgrunnsinformasjon.</p>
5524
5525 <p><ul>
5526
5527 <li><a href="http://www.idg.no/selskaper/article190966.ece">Fnyser av
5528   nye pirattall fra BSA</a> Computerworld Norge 2011.</li>
5529
5530 <li><a href="http://www.idg.se/2.1085/1.229795/bsa-hoftade-sverigesiffror">BSA
5531 höftade Sverigesiffror</a> Computerworld Sverige 2009.</li>
5532
5533 <li><a href="http://www.v3.co.uk/v3-uk/opinion/1972843/bsa-piracy-figures-shot-reality">BSA
5534   piracy figures need a shot of reality</a> v3.co.uk 2009</li>
5535
5536 <li><a href="http://www.michaelgeist.ca/content/view/3958/125/">Does The WIPO Copyright Treaty Work? The Business Software Association Piracy Data</a> Michael Geist blogg 2009</li>
5537
5538 <li><a href="http://torrentfreak.com/australian-govt-draft-says-piracy-stats-made-up/">Australian
5539   govt draft says piracy stats are made up</a> Torrentfreak 2006.</li>
5540
5541 <li><a href="http://www.boingboing.net/2006/05/19/is_one_months_piracy.html">Is
5542   one month's piracy worth more than France's GDP?</a> Boing Boing
5543   2006.</li>
5544
5545 <li><a href="http://www.idg.no/bransje/bransjenyheter/article6603.ece">Sviende
5546   kritikk mot pirat-tall</a> Computerworld Norge 2005.</li>
5547
5548 </ul></p>
5549
5550 <p>Personlig skulle jeg ønske BSA var enda mer ivrig og mer hardhendt
5551 i å håndheve de ikke-frie programvarelisensene (og de er ganske ivrige
5552 allerede), slik at brukerne av disse forsto vilkårene bedre.  Jeg tror
5553 nemlig ingen som forstår vilkårene vil akseptere dem og at det vil
5554 føre til at flere tar i bruk fri programvare.</p>
5555
5556       </div>
5557       <div class="tags">
5558
5559
5560         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bsa">bsa</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
5561
5562
5563       </div>
5564     </div>
5565     <div class="padding"></div>
5566
5567     <div class="entry">
5568       <div class="title">
5569         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Flytting_er_et_tidssluk.html">Flytting er et tidssluk</a>
5570       </div>
5571       <div class="date">
5572         23rd August 2011
5573       </div>
5574       <div class="body">
5575         <p>I sommer kom plutselig en veldig fint hus til salgs i Nydalen, så
5576 vi ble brått eier av et hus og skal
5577 <a href="http://www.finn.no/finn/realestate/homes/object?finnkode=30237179">selge
5578 vår leilighet i Nydalen Allé</a> (visning 2011-08-28), pakke for
5579 flytting, fotografering og visning, og generelt omstrukturere alt vi
5580 holder på med i noen måneder.  Det har pågått siden i sommer, og er
5581 for øyeblikket forklaringen om hvorfor jeg er så lite aktiv med
5582 blogging, fri programvareutvikling, NUUG-foreningsarbeide og annet.
5583 Jeg håper det blir bedre etter flytting i oktober.</p>
5584
5585       </div>
5586       <div class="tags">
5587
5588
5589         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
5590
5591
5592       </div>
5593     </div>
5594     <div class="padding"></div>
5595
5596     <div class="entry">
5597       <div class="title">
5598         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronisk_stemmegiving_over_Internet_og_datalagringsdirektivet.html">Elektronisk stemmegiving over Internet og datalagringsdirektivet</a>
5599       </div>
5600       <div class="date">
5601          7th August 2011
5602       </div>
5603       <div class="body">
5604         <p>I dag slo det meg hvordan Datalagringsdirektivet vil kunne gjøre
5605 det enklere å vite hvem som har stemt hva med elektronisk stemmegiving
5606 slik den planlegges gjennomført i Norge i høst.</p>
5607
5608 <p>Litt bakgrunnsinformasjon er kanskje nødvendig.  Siden før 2006 har
5609 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/krd/prosjekter/E-valg-2011-prosjektet.html">staten
5610 jobbet med å få på plass elektronisk stemmegiving</a> i Norge, der
5611 borgerne kan stemme via en datamaskin i et stemmelokale eller via en
5612 nettleser over Internet.  Slike valg
5613 <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-2006-09.pdf">er
5614 mindre demokratiske</a> enn de valgene vi har hatt i Norge de siste
5615 årene.  En kan anta at for hver stemme som blir registrert i et slikt
5616 system vil det notert tidspunktet stemmen ble registrert.</p>
5617
5618 <p>I mars i år vedtok stortinget å innføre
5619 <a href="http://bsdly.blogspot.com/2010/12/ikke-styrket-personvern-men-brev-og.html">elektronisk
5620 brev- og besøkskontroll av hele Norges befolkning</a>, da en vedtok at
5621 EUs datalagringsdirektiv skulle innlemmes i det norske lovverket.
5622 Denne kommunikasjonskontrollen innebærer blant annet at oppkoblinger
5623 med nettleser blir registert.  Det som ble vedtatt i mars innebærer
5624 ikke at det blir registrert hvilken nettside en besøkte, men det vil
5625 bli registrert en forbindelse mellom datamaskinene som er involvert.
5626 Dvs. når en besøker http://www.nuug.no/aktiviteter/20110809-forgerock/
5627 fra sin maskin med adressen cm-84.208.83.178.getinternet.no (tilfeldig
5628 valgt adresse for Get-kunde), så vil tidspunktet, og adressene
5629 www.nuug.no og cm-84.208.83.178.getinternet.no bli registrert.  En kan
5630 bruke adressen cm-*.getinternet.no til å identifisere
5631 kunde/husstand.</p>
5632
5633 <p>Gitt at elektronisk stemmegiving via nettleser over Internet vil
5634 koble seg opp til datamaskinen som samler inn stemmer, så vil en altså
5635 ha et register over hver enkelt stemme knyttet mot tidspunkt, og et
5636 annet register som viser når kunder/husstander koblet seg opp mot
5637 datamaskinen som samler inn stemmer.  Ved å koble disse registrene ved
5638 hjelp av tidspunktet registrert i begge vil det ofte være mulig å
5639 finne ut hva kunder/husstander har stemt, uten å måtte knekke
5640 kryptering involvert i selve stemmesankingsystemet.  Det vil være
5641 mindre treffsikkert hvis flere stemmer blir registrert på samme
5642 tidspunkt, hvis stemmene er gitt til forskjellige partier, men en vil
5643 ha en viss ide hvilke partier det må ha vært ved å se hvilke partier
5644 som fikk stemmer på det aktuelle tidspunktet.</p>
5645
5646 <p>Hvordan kan en vite at dette ikke blir gjort i dag?  Det vil være
5647 umulig for en borger å kontrollere hva som skjer på datamaskinen som
5648 samler inn stemmer.  De som står bak den norske elektroniske
5649 stemmegivingsløsningen har gitt ut kildekode som hevdes å være
5650 identisk med den som brukes til innsamling av stemmer, men det er ikke
5651 mulig for innbyggerne i Norge å kontrollere at den kildekoden er brukt
5652 til å lage programmene som brukes.  Det vil f.eks. være trivielt for
5653 de som kontrollerer denne datamaskinen å legge inn ekstra kode som
5654 sender kopi av alle stemmer til en annen database utenfor valgstyrenes
5655 kontroll.  Det påstås fra USA at det ble gjort med noen av de
5656 elektroniske stemmegivingsboksene der.  Kanskje det påstås at
5657 stemmetellings-systemet ikke vil notere tidspunkt for hver enkelt
5658 stemme, men også dette vil det være umulig for oss innbyggerne å
5659 egenhendig kontrollere.  Jeg vil ha valgsystemer som hver enkelt
5660 innbygger kan kontrollere, ikke et der vi må stole på påstander om
5661 systemet som ikke kan kontrolleres av hver enkelt innbygger.</p>
5662
5663       </div>
5664       <div class="tags">
5665
5666
5667         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
5668
5669
5670       </div>
5671     </div>
5672     <div class="padding"></div>
5673
5674     <div class="entry">
5675       <div class="title">
5676         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Et_bilde_p__problemet_med_programvarepatenter.html">Et bilde på problemet med programvarepatenter</a>
5677       </div>
5678       <div class="date">
5679          6th August 2011
5680       </div>
5681       <div class="body">
5682         <p>Via
5683 <a href="http://www.huffingtonpost.com/2011/08/04/patent-reform-congress_n_906278.html">en
5684 artikkel i Huffington Post om patentreform i USA</a> fikk jeg et
5685 interessant bilde på problemet med programvarepatenter.  Problemet er
5686 at staten deler ut usynlige "eiendommer" med uklare eiendomsgrenser,
5687 som gjør det umulig å vite om en er på annen manns grunn hvis en ikke
5688 har kjennskap til at "eiendommen" finnes, og selv når en vet om den
5689 usynlige "eiendommen" er det umulig å vite på hvilken side av grensen
5690 en befinner seg.</p>
5691
5692 <p>Hvis du er interessert i problemområdet programvarepatenter, så har
5693 NUUG en
5694 <a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/patent">epostliste om
5695 temaet</a>.  Alle er hjertelig velkomne som abonnenter.</p>
5696
5697       </div>
5698       <div class="tags">
5699
5700
5701         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
5702
5703
5704       </div>
5705     </div>
5706     <div class="padding"></div>
5707
5708     <div class="entry">
5709       <div class="title">
5710         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fint_at_milit_ret_ikke_ble_aktivisert_22__juli.html">Fint at militæret ikke ble aktivisert 22. juli</a>
5711       </div>
5712       <div class="date">
5713          2nd August 2011
5714       </div>
5715       <div class="body">
5716         <p>I <a href="http://www.dagsavisen.no/innenriks/article518719.ece">gårdagens
5717 dagsavis</a> gjøres det et poeng av at Forsvarets spesialkommando ikke
5718 ble tatt i bruk da en rykket ut under aksjonene 22. juli.  Personlig
5719 må jeg innrømme at jeg et glad for at militæret ikke ble tatt i bruk,
5720 og ser ikke det som et problem slik journalisten legger opp til.
5721 Politi er trent opp til å forholde seg til sivile regler, mens
5722 militæret er trent opp til å forholde seg til militære regler.  For å
5723 si det litt flåsete, så skal politiet spørre først og skyte etterpå,
5724 mens militæret skal skyte først og spørre etterpå.  Jeg vil helst kun
5725 ha den første gjengen i aktiv operasjon blant sivile i Norge.</p>
5726
5727 <p>Ikke at jeg egentlig tror våre folk i militæret er mer skyteglade
5728 enn folk i politiet, men de er trent forskjellig og med forskjellig
5729 mål for treningen.  Politiet er trent på å operere blant sin egen
5730 sivilbefolkning, mens militære er trent på å operere blant fiendtlige
5731 tropper.  Jeg tror det er en vesentlig forskjell.</p>
5732
5733       </div>
5734       <div class="tags">
5735
5736
5737         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
5738
5739
5740       </div>
5741     </div>
5742     <div class="padding"></div>
5743
5744     <div class="entry">
5745       <div class="title">
5746         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fin_minnemarkering_p__Stortinget_i_dag.html">Fin minnemarkering på Stortinget i dag</a>
5747       </div>
5748       <div class="date">
5749          1st August 2011
5750       </div>
5751       <div class="body">
5752         <p>Jeg hadde anledning, så jeg deltok på
5753 <a href="http://www.stortinget.no/no/Hva-skjer-pa-Stortinget/Nyhetsarkiv/Forsidenyheter/2010-2011/Minnemote-mandag-1-august-kl-12/">minnemarkeringen
5754 på Stortinget</a> i dag.  Det var en fin markering, og jeg likte talene.
5755 For meg er demokrati, åpenhet og humanitet fundert på frihet, som jeg
5756 håper vi alle vil bidra til å beskytte i tiden som kommer.  Jeg
5757 registrerer at det i Danmark
5758 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article4189002.ece">diskuteres
5759 å redusere friheten</a>.  Vi bør vite bedre her i Norge.  Stoltenberg
5760 berørte retten til å feile, og den er nært knyttet til muligheten til
5761 å lykkes.  Begge deler krever at en har friheten til å prøve, og den
5762 er viktig i et samfunn.  Friheten til å prøve begrenses når kontroll
5763 innføres.</p>
5764
5765 <p>Det at noen av stolene i stortingssalen var tomme ga en litt
5766 uventet ramme til markeringen.  Jeg hadde regnet med at
5767 stortingsrepresentanter, regjeringsmedlemmer og kongehus til sammen
5768 ville fylle alle setene.  Vet ikke hvem som skulle sittet der det var
5769 ledige plasser, men antar noen var opptatt andre steder.  Kanskje i
5770 begravelser, eller rett og slett var blitt drept (har ikke hørt at
5771 noen i Stortinget ble drept, men kan ha gått glipp av noe).  Det at
5772 noen manglet synes jeg illustrerte minnestundens poeng godt.  Vi
5773 mangler noen som skulle ha vært blant oss.  Det kan aldri gjøres om,
5774 og bør aldri glemmes.</p>
5775
5776       </div>
5777       <div class="tags">
5778
5779
5780         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
5781
5782
5783       </div>
5784     </div>
5785     <div class="padding"></div>
5786
5787     <div class="entry">
5788       <div class="title">
5789         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Frode_Jemtland.html">Skolelinux-intervju: Frode Jemtland</a>
5790       </div>
5791       <div class="date">
5792         27th July 2011
5793       </div>
5794       <div class="body">
5795         <p>Neste mann ut i min serie med intervjuer av Skolelinux-relaterte
5796 personer er en tidligere styreleder i
5797 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK</a> som var med
5798 fra starten av
5799 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-prosjektet.</p>
5800
5801 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
5802
5803 <p>Mitt navn er Frode Jemtland, og jeg jobber i Hedmark IKT, som er et
5804 driftsselskap for Grue, Hamar, Kongsvinger, Løten, Nord-Odal og Stange
5805 kommuner. Her er jeg leder for avdelingen Løsninger og Arkitektur. Vi
5806 har i hovedansvar for servere, infrastruktur og løsninger som
5807 helhet.</p>
5808
5809 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
5810
5811 <p>Jobbet i IBM fra 2000, og da spesielt med Linux. Dette var da et av
5812 de mest tydelige linux prosjektene i Norge, og her ønsket jeg å
5813 bidra. Var aktivt med i prosjektet i 4-5 år.</p>
5814
5815 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
5816
5817 <p>Fordelene slik jeg ser det er den sentraliserte driftmodellen, og
5818 alle de vel gjennomtenkte løsningene som er inkludert i denne
5819 løsningen. Samtidig er det basert på en stabil, og godt kjent
5820 plattform. Dette vil si at man har en løsning som skal være mye
5821 tilgjengelig, og hvor det er relativt enkelt å få tak i personer som
5822 kan mye om den grunnleggende plattformen.</p>
5823
5824 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
5825
5826 <p>De største utfordringene med en løsningen er at den er intensiv på f.eks
5827 nettverk. I seg selv ikke et problem for en enkelt skole, men skal løsningen
5828 kjøres i større skala, med sentraliserte servere, så gir dette noen
5829 utfordringer.</p>
5830
5831 <p>Utifra hva jeg har sett på større installasjoner så er det ikke så
5832 enkelt å skjønne, hva som bør gjøres for at den skal skaleres opp, og
5833 da ta godt vare på alle sider av dette, ikke bare mer server å fordele
5834 last/trykk, men hvordan også beholde robustheten og fleksibiliteten i
5835 løsningen.</p>
5836
5837 <p>En annen utfordring er at stadig flere produkter som skal brukes i
5838 skoleløsningen ikke er laget til å kunne brukes i en
5839 skolelinuxløsning. Det blir derfor fort mye skreddersøm i de
5840 forskjellige installasjonene, for å få diverse pedagogiske programmer,
5841 webløsninger, smartboards, m.m. til å fungere.  Man er også en for
5842 liten kundebase til at leverandørene ønsker å gjøre noe med
5843 utfordringen. Problemet overlates til oss.</p>
5844
5845 <p>Det er også en kontinuerlig utfordring rundt problemet med å holde
5846 programvare på stabile versjoner, kontra å få ny funksjonalitet. Dette
5847 er jo en konflikt mellom oss som ønsker å drifte en stabil, og
5848 kostnadseffektiv løsning, mot sluttbrukerne som ønsker seg funksjoner
5849 det er vant med fra andre løsninger, eller som de må ha for at et
5850 eller annet nytt produkt skal fungere i løsningen. Dette er en
5851 utfordring også for andre plattformer.</p>
5852
5853 <p>En siste utfordring som ikke har noe med løsningen å gjøre, men med
5854 det omkringliggende miljøet denne skal kjøre i, er at de enhetene som
5855 skal drifte dataløsninger for kommuner og fylkeskommuner begynner å
5856 profesjonaliseres, og er da avhengig av å ha standard løsninger for å
5857 drifte store brukermasser. MS er selvsagt klar over dette, og har jo
5858 nå flere områder de begynner å bli veldig dominerende på. Den største,
5859 og mest problematiske er katalogtjenesten.  Man får snart ikke tak i
5860 større løsninger som ikke krever en AD. Når man da har store enheter
5861 som drifter både kommunalt ansatte og skoler, så vil det være et
5862 stordriftargument å standardisere på en katalog tjeneste, og da har
5863 man ikke noe valg. Her er alle slike driftsenheter for små til å få
5864 gjort om på dette. Her burde konkurransemyndighetene kommet på
5865 banen. Men konkurransetilsynet i USA griper sjeldent (og ikke før det
5866 har gått veldig lang tid) inn i monopolsituasjoner så lenge
5867 monopolisten er et amerikansk firma, så da har vel ikke andre
5868 myndigheter så mye de skulle ha sagt....</p>
5869
5870 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
5871
5872 <p>Privat kjører jeg Debian på alle mine datamaskiner. Det gjør jeg
5873 også på min jobbmaskin. Vi har også 15-20 linux servere av typene
5874 SuSE, Debian, Redhat, CentOS m.m. Jeg bruker derfor mye fri
5875 programvare. Av enkelt programmer kan sikkert masse nevnes. Hvis vi
5876 skal begrense oss til daglig, så må jeg si: OpenOffice, Firefox,
5877 Kontact, Kopete, Amarok,
5878 <a href="http://gramps-project.org/">Gramps</a>, Kate, ssh, bash,
5879 rsync, backuppc m.m.</p>
5880
5881 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
5882 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
5883
5884 <p>Det er et godt spørsmål, som jeg har lurt på selv.</p>
5885
5886 <p>Argumentene som ofte har vært brukt om at ting koster mindre holder
5887 ikke mål når man ser på hva som faktisk koster penger. Det er de
5888 ansatte som er en kostnadsdriver. Det vil si at hvis man har et system
5889 som den ansatte kan, så vil en kostnad på dette systemet kunne
5890 forsvares ganske mye ved at den ansatte gjør dette raskere og
5891 effektivt. Også uten å måtte eventuelt leie inn folk.</p>
5892
5893 <p>Jeg syns det er viktigere å fokusere på prinsippet med å velge fri
5894 programvare, men det er også et felt hvor man fort møter lite
5895 forståelse blant de ansatte i skolen.</p>
5896
5897 <p>Her må nok strategien fortsette å være at de sentrale myndighetene
5898 må sende tydelige signaler for hva de ønsker at offentlige enheter
5899 skal gjøre. Det var mye positivt på gang ang. dette for et par år
5900 siden. Både med eNorge og eKommune planene, men dette syns jeg har
5901 stoppet opp. En del av dette kan jo kanskje være usikkerheten som
5902 etter hvert har blitt, når man har sett kompleksiteten i de
5903 prosjektene som har blitt igangsatt. Det har også blitt noe usikkerhet
5904 i markedet ref. Sun, Oracle, Novell, Microsoft m.m.  Samtidig har jo
5905 også de proprietære programleverandørene sørget for å endre sine
5906 lisenser slik at man uansett ikke slipper unna kostnaden til deres
5907 produkter, selv om man skulle velge alternativer. Da er det økonomiske
5908 argumentet, som jeg nevnte tidligere, spilt ganske godt ut over
5909 sidelinjen.</p>
5910
5911       </div>
5912       <div class="tags">
5913
5914
5915         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
5916
5917
5918       </div>
5919     </div>
5920     <div class="padding"></div>
5921
5922     <div class="entry">
5923       <div class="title">
5924         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Overv_kningslogikkens_fallitt.html">Overvåkningslogikkens fallitt</a>
5925       </div>
5926       <div class="date">
5927         23rd July 2011
5928       </div>
5929       <div class="body">
5930         <p>Det er vanskelig å få gjort noe fornuftig i dag, etter gårdagens
5931 tragiske hendelse.  Tankene går til de som har mistet sine nærmeste.
5932 Jeg kan ikke forstille meg hvor tungt de har det nå, og jeg håper alle
5933 jeg kjenner har klart seg.</p>
5934
5935 <p>Jeg undres på hva motivasjonen til de som står bak kan være?  Jeg
5936 tror en må være ganske desperat for å ty til slike midler, og oppleve
5937 at alle andre påvirkningsmuligheter er blokkert.  Mon tro om
5938 Stortingets totalitære vedtak 4. april i år om å lovfeste massiv
5939 overvåkning av hele befolkningen bidro?  Jeg undres også på om at
5940 gårdagens bombing og massedrap er resultat av de fremmedfiendtlige
5941 holdninger som har spredt seg i Norge i mange år, kombinert med
5942 Stortingets og regjeringens villighet til å forlate de verdier som
5943 vårt liberale demokrati er tuftet på (ved å legge opp til registrering
5944 og overvåkning av borgere som _ikke_ er mistenkt for noe
5945 kriminelt).</p>
5946
5947 <p>En ting er ganske klart, dog.  Massiv kameraovervåkning bidrar ikke
5948 til å hindre slik grotesk kriminalitet.  Regjeringskvartalet er et av
5949 de mest kameraovervåkede områdene i Oslo, og hindret ikke at
5950 sprengingen fant sted.  Registrering av posisjonen til alle
5951 mobiltelefoner som politiet har hatt tilgang til i flere år nå ser
5952 ikke ut til å ha hjulpet det heller.  De som tror at massiv
5953 kommunikasjonskontroll av hele befolkningen vil hindre ekstremister i
5954 å skade oss i Norge tror jeg tar feil.  Til det tror jeg det må mer
5955 åpenhet, mindre kontroll og mer tillit til hver enkelt innbygger, da
5956 jeg tror bidrar til å holde ekstreme holdninger i sjakk.</p>
5957
5958       </div>
5959       <div class="tags">
5960
5961
5962         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
5963
5964
5965       </div>
5966     </div>
5967     <div class="padding"></div>
5968
5969     <div class="entry">
5970       <div class="title">
5971         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bombing_og_skyting.html">Bombing og skyting</a>
5972       </div>
5973       <div class="date">
5974         22nd July 2011
5975       </div>
5976       <div class="body">
5977         <p>I dag har det blitt bombet i regjeringskvartalet og skutt på AUFs
5978 sommerleir.  Hvem kan stå bak?  Hvem har fordeler av at dette har
5979 skjedd?  Jeg håper de kriminelle som står bak blir funnet og straffet,
5980 og at dette blir gjort på et måte som gjør at demokrati, de mistenktes
5981 borgerrettigheter og samfunnets anstendighet blir ivaretatt.  Jeg
5982 frykter dog at moralpanikk vil føre til at våre alles
5983 borgerrettigheter og det norske demokratiet blir skadelidende.  Vi får
5984 se.  Vi bør i passe oss for å gjøre det såkalte terrorister ønsker,
5985 dvs.  å gjøre samfunnet vårt verre for innbyggerne.</p>
5986
5987       </div>
5988       <div class="tags">
5989
5990
5991         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
5992
5993
5994       </div>
5995     </div>
5996     <div class="padding"></div>
5997
5998     <div class="entry">
5999       <div class="title">
6000         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Voteringsdata_fra_stortinget_p__plass__mye_igjen.html">Voteringsdata fra stortinget på plass, mye igjen</a>
6001       </div>
6002       <div class="date">
6003         21st July 2011
6004       </div>
6005       <div class="body">
6006         <p>Arbeidet med et nettsted som viser frem hva hver enkelt av våre
6007 folkevalgte har stemt går sakte fremover.  Det har gått to måneder
6008 siden
6009 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_stemte_hva_p__Stortinget_.html">jeg
6010 skrev om prosjektet</a>.  Siden sist har vi fått kontakt med
6011 organisasjonen <a href="http://www.holderdeord.no">Holder De Ord</a>
6012 som holder på med et lignende prosjekt, samt fått tilgang til endel
6013 voteringsinformasjon fra Stortinget.</p>
6014
6015 <p>Har fått tilgang til to datasett fra Stortinget.  Det ene er en CD
6016 med voteringsdetaljer mellom 1990 og 2009, det andre er tilgang til
6017 stortingets kommende data-API der en kan hente ut informasjon om
6018 representanter, saker og voteringer.  Jeg har ikke rukket se nok på
6019 noen av dem til å laste dem inn i min prototype, men jeg håper begge
6020 datasettene kan brukes.</p>
6021
6022 <p>Det første datasettet er kopiert og publisert
6023 <a href="http://www.nuug.no/pub/stortingsinnsyn/">på NUUGs
6024 filtjener</a>, og består av to filer pr. votering.  En fil med
6025 tidspunkt og hver enkelt stemme, og en annen med hvem som stemte og
6026 hvilket parti og fylke de representerte.  Tegnsettet er så vidt jeg
6027 kan se Codepage 865, og jeg håper det er enkelt å koble sammen person
6028 og stemme.  Har ikke rukket forsøke dette ennå.  Jeg tror en god
6029 strategi her er å parse råfilene fra Stortinget og sammenstille dem
6030 med databasen over representanter, og ved hjelp av denne koble de
6031 unike ID-ene til representantene med hver enkelt stemme og publisere
6032 resultatet i XML-format.  Antar det er en par dagers programmering,
6033 men har ikke funnet tid til det.</p>
6034
6035 <p>Hvis du vil bidra, ta kontakt med meg på IRC (#nuug på
6036 irc.freenode.net) eller bli med på epostlisten
6037 <a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/aktive">aktive@nuug</a>.
6038 Det trengs både manne-timer for skraping og finansiering av
6039 utviklingstimer for å en norsk portal på plass.</p>
6040
6041       </div>
6042       <div class="tags">
6043
6044
6045         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>.
6046
6047
6048       </div>
6049     </div>
6050     <div class="padding"></div>
6051
6052     <div class="entry">
6053       <div class="title">
6054         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kartverkets_lansering_av_tjenesten_Se_Eiendom_har_potensiale__hvis_bruksvilk_rene_ikke_blokkerer.html">Kartverkets lansering av tjenesten Se Eiendom har potensiale, hvis bruksvilkårene ikke blokkerer</a>
6055       </div>
6056       <div class="date">
6057         18th June 2011
6058       </div>
6059       <div class="body">
6060         <p>På torsdag lanserte kartverket en ny nett-tjeneste kalt
6061 <a href="http://www.seeiendom.no/">Se Eiendom</a>, der en får innsyn i
6062 det norske eiendomsregisteret (Matrikkelen) og kan slå opp
6063 grunnleggende informasjon om hver eiendom.  En kan slå opp et
6064 koordinat og finne ut hvilken eiendom punktet befinner se på og så slå
6065 opp eiendommen i matrikkelen og finne ut nøkkelinformasjon om
6066 eiendommen.</p>
6067
6068 <p>Det slo meg at dette kan brukes til å gjenskape kommunegrenser, ved
6069 å slå opp punkter langs grenselinja og dermed bestemme hvor
6070 grenselinjen befinner seg.  En kan bestemme den vilkårlig nøyaktig ved
6071 å gjøre et geometrisk søk.
6072
6073 <p>Sniffet i kveld på trafikken til tjenesten, og det er i korte trekk
6074 tre relevante tjenestekall som returnerer JSON-data.</p>
6075
6076 <p>Først en som konverterer mellom koordinater, som i mitt eksempel
6077 konverterer fra UTM sone 33 til UTM sone 32:</p>
6078
6079 <blockquote><pre>
6080 % GET 'http://www.seeiendom.no/services/geoport.svc/GetTransformJsonp?nord=6648308.4755859&ost=248316.38085938&fromEpsg=EPSG:32633&toEpsg=EPSG:32632'
6081 {"x":583905.90433579613,"y":6640700.79711847}
6082 %
6083 </pre></blockquote>
6084
6085 <p>Koordinatene i UTM sone 32 kan så gis til tjenesten som slår opp
6086 eiendom basert på koordinat:</p>
6087
6088 <blockquote><pre>
6089 % echo | POST 'http://www.seeiendom.no/services/geoport.svc/PerformPropertySearchFromPolygonCoordinatesJsonp?polygonCoordinatesString=583905.9043357961,6640700.79711847'
6090 {"error":"","wfsTeigInfo":{"TeigId":128010625,"Areal":"6128.7","GardsNr":"300","BruksNr":"2384","FesteNr":"0","SeksjonsNr":"0","MatrikkelNr":"300/2384","HovedTeig":true,"KommuneNavn":"Bærum","Adresses":null,"ArealMerknadsKoder":null,"UregistrertJordsameie":false,"AvklartEiere":false,"TeigMedFlereMatrikkelEnheter":false,"Tvist":false,"KommuneNr":"0219"}}
6091 %
6092 </pre></blockquote>
6093
6094 <p>Etter dette kallet har en kommunenavn og kommunenummer, noe som er
6095 tilstrekkelig til å gjenskape kommunegrenser.  Hvis en ønsker å vite
6096 detaljene om eiendommen kan en slå opp i selve matrikkelen, og få ut
6097 en HTML-side med informasjon:</p>
6098
6099 <blockquote><pre>
6100 % GET 'http://www.seeiendom.no/services/Matrikkel.svc/GetDetailPage?type=property&knr=0219&gnr=300&bnr=2384&fnr=0&snr=0&showpwm=false&customer=kartverket'
6101 &lt;!DOCTYPE html PUBLIC "-//W3C//DTD XHTML 1.0 Transitional//EN" "http://www.w3.org/TR/xhtml1/DTD/xhtml1-transitional.dtd">
6102 &lt;html xmlns="http://www.w3.org/1999/xhtml">
6103     &lt;head>
6104         &lt;title>Matrikkel informasjon&lt;/title>
6105 [...]
6106 </pre></blockquote>
6107
6108 <p>Informasjon om hva en kan hente ut ved hjelp av Matrikkel.svc er
6109 dokumentert og tilgjengelig på
6110 <a href="http://www.seeiendom.no/services/Matrikkel.svc/help">en egen
6111 hjelpeside</a>.  Hvis en vil ha XML- eller JSON-formattert informasjon
6112 kan GetMatrikkelinfo-funksjonen brukes.  Hvis en f.eks. bruker den slik
6113 får en masse informasjon om en eiendom:</p>
6114
6115 <blockquote><pre>
6116 % echo '{"knr": 1601, "gnr": 27, "bnr": 2, "fnr": 0, "snr": 0, "customer": "kartverket"}' | \
6117   POST -c application/json http://www.seeiendom.no/services/Matrikkel.svc/GetMatrikkelinfo
6118 [...]
6119 %
6120 </pre></blockquote>
6121
6122 <p>Dette ser ut som en svært nyttig tjeneste som kan gjøre FiksGataMi
6123 mer treffsikker når den skal finne ut hvilken kommune og fylke som
6124 skal ha problemrapporter.  Da eierinformasjon ikke er tilgjengelig, må
6125 vi i så fall bygge opp vår egen database over eiere av eiendommer
6126 knyttet til vei for å kunne skille på veinivå om kommune eller
6127 vegvesen skal ha beskjed.  Har ikke funnet informasjon om hvilke
6128 bruksvilkår tjenesten har, så jeg er ennå ikke sikker på om dette er
6129 trygt å gjøre.  Håper det blir klart etter hvert som tjenesten tar
6130 form.</p>
6131
6132 <p>Tillegg 2011-06-24: Har oppdaget at en også kan hente ut geografisk
6133 beskrivelse av eiendommen (dvs. et polygon som omkretser eiendommen),
6134 ved hjelp av følgende forespørsel.</p>
6135
6136 <blockquote><pre>
6137 % echo | POST 'http://www.seeiendom.no/services/geoport.svc/GetPropertyBorderJsonp?kommunenr=1663&gardsnr=4&bruksnr=182&festenr=0&seksjonsnr=0&gateAdresseId=&address=&showPopUp=true'
6138 [...]
6139 %
6140 </pre></blockquote>
6141
6142 <p>Da blir det straks veldig nyttig for å klassifisere eierskap på
6143 veier og andre offentlige områder.  Det er dog en eller annen feil som
6144 gjør at oppslag på store eiendommer (som Nordmarka i Oslo og
6145 Finnmarksvidda) ikke fungerer.  Vet ikke hva det kommer av.</p>
6146
6147
6148       </div>
6149       <div class="tags">
6150
6151
6152         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
6153
6154
6155       </div>
6156     </div>
6157     <div class="padding"></div>
6158
6159     <div class="entry">
6160       <div class="title">
6161         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjeringen_vil_gj_re_offentlighetsloven_mer_tannl_s.html">Regjeringen vil gjøre offentlighetsloven mer tannløs</a>
6162       </div>
6163       <div class="date">
6164         21st May 2011
6165       </div>
6166       <div class="body">
6167         <p>Oppdaget ved en tilfeldighet <a
6168 href="http://twitter.com/#!/Kriho/status/71568395132338176">via
6169 twitter</a> at regjeringen i går annonserte at de planlegger å <a
6170 href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/jd/pressesenter/pressemeldinger/2011/vil-endre-innsynsretten.html?id=643893">gjøre
6171 offentlighetsloven og innsynsretten mer tannløs</a>.  Forslaget ble
6172 <a href="http://www.regjeringen.no/nn/dep/jd/Dokument/proposisjonar-og-meldingar/prop/2010-2011/prop-125-l-20102011.html?id=643820">vedtatt
6173 i går</a> av regjeringen uten høring og de planlegger visst å
6174 oversende til stortinget uten å be om innspill fra berørte parter i
6175 forkant.  Personlig ser jeg innsynsretten som en viktig rett som kan
6176 bidra til å holde maktpersoner i det offentlige under kontroll.  Det
6177 er ingen privatsak å jobbe for folket, noe enhver som er ansatt i det
6178 offentlige eller valgt inn i posisjoner jo faktisk gjør, og det er
6179 viktig at enhver borger har mulighet til å se det offentlige i
6180 kortene.</p>
6181
6182 <p>Forslaget bør skytes ned og ethvert forsøk på å gjøre det
6183 vanskeligere for innbyggerne å holde et øye med hva som skjer i det
6184 offentlige bør skrinlegges.</p>
6185
6186       </div>
6187       <div class="tags">
6188
6189
6190         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
6191
6192
6193       </div>
6194     </div>
6195     <div class="padding"></div>
6196
6197     <div class="entry">
6198       <div class="title">
6199         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_stemte_hva_p__Stortinget_.html">Hvem stemte hva på Stortinget?</a>
6200       </div>
6201       <div class="date">
6202         20th May 2011
6203       </div>
6204       <div class="body">
6205         <p>To britiske tjenester som jeg har veldig stor sans for er
6206 <a href="http://www.theyworkforyou.com/">TheyWorkForYou</a> og
6207 <a href="http://www.publicwhip.org.uk/">Public Whip</a>, som gir enkel
6208 og tilgjengelig oppdatering om hva som skjer i de britiske
6209 parlamentene.  Jeg har lenge hatt lyst på noe slikt for det norske
6210 Stortinget, for å synliggjøre og ansvarliggjøre hver enkelt
6211 stortingsrepresentant.  Voteringen over datalagringsdirektivet
6212 forsterket motivasjonen min tilstrekkelig til at jeg når har gått
6213 igang med å få dette på plass, og noen flere har meldt seg på.
6214 Utgangspunktet er å lage det som et NUUG-prosjekt på samme måte som
6215 med FiksGataMi.</p>
6216
6217 <p>TheyWorkForYou gir en tilgang til informasjon om hver enkelt
6218 representant, og lar en f.eks. abonnere via epost på alt en
6219 representant har sagt i stortinget.  En kan også abonnere via epost på
6220 alle som har nevnt ord en er interessert i.  Public Whip lar en ser
6221 hva enkeltrepresentanter har stemt i voteringer i parlamentene, lar en
6222 se hvordan representantene forholder seg til relaterte voteringer, og
6223 kan se hvem som er utbrytere og hvilke voteringer som er spesielt
6224 kontroversielle (mange utbrytere).</p>
6225
6226 <p>Hovedutfordringen nå er å få tilgang til nødvendig informasjon på
6227 strukturert og maskinlesbart format.  Bak de to britiske tjenestene er
6228 skrapeprosjektet
6229 <a href="http://ukparse.kforge.net/parlparse/">Parlament Parser</a>, og
6230 det trengs en tilsvarende tjeneste for Stortinget som kan hente ut
6231 referater og informasjon om representanter og saker som er behandlet.
6232 På Stortingets nettsted mangler det informasjon om hvem som har stemt
6233 hva, så den informasjonen må en be eksplisitt om fra Stortinget.  Jeg
6234 er i dialog med Stortingets informasjonsseksjon og håper de vil
6235 begynne å publisere denne informasjon på sikt.  En annen kilde til
6236 relevant informasjon er
6237 <a href="http://www.nsd.uib.no/polsys/">PolSys-databasen</a> til Norsk
6238 samfunnsvitenskapelig datatjeneste AS, men bruksvilkårene de har valgt
6239 på sine data umuliggjør at enhver kan bruke informasjonen om
6240 stortinget til hva som helst og det er et mål for meg at alle skal
6241 kunne gjøre hva som helst med datasettene når jeg lager tjenesten.</p>
6242
6243 <p>Første
6244 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/stortingsinnsyn/prototype.cgi">demonstrasjon
6245 av konseptet</a> er nå tilgjengelig med de voteringsdata jeg har fått
6246 tak i så langt.  Jeg regner med å kaste den koden når mer data er på
6247 plass, og heller basere tjenesten på lignende prosjekter som de to
6248 forannevnte, eller den polske
6249 <a href="http://sejmometr.pl/">Sejmometr</a>.</p>
6250
6251 <p>Hvis du vil bidra, ta kontakt med meg på IRC (#nuug på
6252 irc.freenode.net) eller bli med på epostlisten
6253 <a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/aktive">aktive@nuug</a>.
6254 Det trengs både manne-timer for skraping og finansiering av
6255 utviklingstimer for å tilpasse eksisterende portal til norsk.</p>
6256
6257       </div>
6258       <div class="tags">
6259
6260
6261         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>.
6262
6263
6264       </div>
6265     </div>
6266     <div class="padding"></div>
6267
6268     <div class="entry">
6269       <div class="title">
6270         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_utgj_r_en_vellykket_offentlig_tjeneste_.html">Hva utgjør en vellykket offentlig tjeneste?</a>
6271       </div>
6272       <div class="date">
6273          4th May 2011
6274       </div>
6275       <div class="body">
6276         <p>Artikkelen i Aftenposten i dag om de som fikk
6277 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/oslo/article4110329.ece">tauet
6278 bort bilen</a> etter å ha trodd på Oslo kommunes oversikt over når
6279 ulike gater skulle feies i påsken, fikk meg til å ta en titt på
6280 <a href="http://www.samferdselsetaten.oslo.kommune.no/miljo/renhold/varrengjoring">kommunens
6281 oversikt</a>, og der ble jeg fascinert over følgende lille gullkorn:</p>
6282
6283 <p><blockquote>
6284 <p><strong>Hvorfor har dere ikke SMS-varsling?</strong>
6285 <br>Forsøksordningen i 2005 viste dessverre at SMS-varsling i liten
6286 grad reduserte antallet borttauede biler. De som abonnerte på
6287 ordningen unngikk naturligvis feilparkeringer, men plassene ble brukt
6288 av "fremmede" biler altså av bileiere som ikke abonnerte og dermed
6289 ikke ble varslet.</p>
6290 </blockquote>
6291
6292 <p>Det gir inntrykk av at kommunen i stedet for å se på SMS-varsling
6293 som en tjeneste for innbyggerne, som kunne gjøre at de innbyggerne som
6294 benyttet seg av tjenesten slapp å få tauet bilen sin, så på det som en
6295 tjeneste for seg selv for å redusere antall tauinger.  Forklaringen
6296 synes jeg illustrerer veldig godt hvorfor det er så viktig å se på hva
6297 som er fokus for tjenester som leveres og hva som er
6298 suksesskriteriene.  Jeg mistenker at hvis suksesskriteriet for
6299 SMS-tjenesten hadde vært hvor fornøyd brukerne av SMS-tjenesten var,
6300 så ville den blitt videreført.  Eller hvis suksesskriteriet var økt
6301 bruk av tjenesten.  Jeg vet i hvert fall mange som gjerne vil slippe å
6302 både daglig besøke bilen sin der den er parkert i Oslo, og som gjerne
6303 vil varsles i stedet for å oppdage at bilen er tauet bort når de
6304 trenger den.</p>
6305
6306 <p>Mon tro hvor mange som må bruke en slik tjeneste før andelen
6307 bort-tauinger blir redusert?  Jeg mistenker den må være godt over 50%
6308 av alle med bil i Oslo, før det er større sannsynlighet for at en
6309 ledig men risikofylt parkeringsplass blir stående ledig enn at den blir
6310 tatt umiddelbart.  Det er for stort press på parkeringsplasser i Oslo
6311 i dag til å tro at en ledig parkeringsplass blir stående ubrukt med
6312 mindre sjåføren vet at det er risikabelt å stå der.  Hvis reduksjon i
6313 antall bort-tauinger var suksesskriteriet for SMS-tjenesten var en
6314 dermed garantert å konkludere med at den feilet, da det er umulig å få
6315 så stor bruksprosent i en prøvedrift.</p>
6316
6317 <p>Fokus for <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a> er
6318 innbyggeren, og et av suksesskriteriene er at innbyggerne som bruker
6319 tjenesten er fornøyde med at rapportene blir synliggjort og levert til
6320 relevant offentlig myndighet.  Det er naturligvis fint om de som
6321 mottar meldingene også har nytte av tjenesten, og at problemene blir
6322 fikset, men det viktigste er innbyggernes opplevelse.  Innbyggerne
6323 skal oppleve tjenesten som enkel og effektiv, slik at vi sikrer at
6324 flest mulig klarer å bidra til å forbedre offentlig infrastruktur.</p>
6325
6326       </div>
6327       <div class="tags">
6328
6329
6330         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
6331
6332
6333       </div>
6334     </div>
6335     <div class="padding"></div>
6336
6337     <div class="entry">
6338       <div class="title">
6339         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/FiksGataMi___fylkesoversikt_p__kart.html">FiksGataMi - fylkesoversikt på kart</a>
6340       </div>
6341       <div class="date">
6342         15th April 2011
6343       </div>
6344       <div class="body">
6345         <p>Det er morsomt å følge med hvordan bruken av FiksGataMi sprer seg
6346 over det ganske land.  Her er lenkene til fylkesoversikt på kart over
6347 de (for tiden) 200 siste problemene.  Bruker her GeoRSS-kilden i
6348 FiksGataMi og presenterer enten via Google Maps eller en
6349 GeoRSS-fremviser jeg fant for OpenStreetmap.</p>
6350
6351 <ul>
6352
6353   <li>Østfold [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Østfold">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Østfold">OpenStreetmap</a> ]</li>
6354   <li>Akershus [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Akershus">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Akershus">OpenStreetmap</a> ]</li>
6355   <li>Oslo [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Oslo">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Oslo">OpenStreetmap</a> ]</li>
6356   <li>Hedmark [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Hedmark">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Hedmark">OpenStreetmap</a> ]</li>
6357   <li>Oppland [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Oppland">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Oppland">OpenStreetmap</a> ]</li>
6358   <li>Buskerud [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Buskerud">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Buskerud">OpenStreetmap</a> ]</li>
6359   <li>Vestfold [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Vestfold">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Vestfold">OpenStreetmap</a> ]</li>
6360   <li>Telemark [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Telemark">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Telemark">OpenStreetmap</a> ]</li>
6361   <li>Aust-Agder [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Aust-Agder">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Aust-Agder">OpenStreetmap</a> ]</li>
6362   <li>Vest-Agder [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Vest-Agder">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Vest-Agder">OpenStreetmap</a> ]</li>
6363   <li>Rogaland [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Rogaland">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Rogaland">OpenStreetmap</a> ]</li>
6364   <li>Hordaland [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Hordaland">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Hordaland">OpenStreetmap</a> ]</li>
6365   <li>Sogn og Fjordane [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Sogn%2Bog%2BFjordane">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Sogn%2Bog%2BFjordane">OpenStreetmap</a> ]</li>
6366   <li>Møre og Romsdal [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Møre%2Bog%2BRomsdal">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Møre%2Bog%2BRomsdal">OpenStreetmap</a> ]</li>
6367   <li>Sør-Trøndelag [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Sør-Trøndelag">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Sør-Trøndelag">OpenStreetmap</a> ]</li>
6368   <li>Nord-Trøndelag [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Nord-Trøndelag">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Nord-Trøndelag">OpenStreetmap</a> ]</li>
6369   <li>Nordland [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Nordland">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Nordland">OpenStreetmap</a> ]</li>
6370   <li>Troms [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Troms">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Troms">OpenStreetmap</a> ]</li>
6371   <li>Finnmark [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Finnmark">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Finnmark">OpenStreetmap</a> ]</li>
6372
6373 </ul>
6374
6375 <p>Antall problemer returnert i GeoRSS-kildene justeres over tid etter
6376 hvert som vi får mer erfaring med hvilken belastning det gir på
6377 tjenesten.</p>
6378
6379 <p>Oppdatering 2011-04-27: Endret URL til fylker med mellomrom i
6380 navnene fra %20 til %2B, slik at de fungerer i flere nettlesere.</p>
6381
6382       </div>
6383       <div class="tags">
6384
6385
6386         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
6387
6388
6389       </div>
6390     </div>
6391     <div class="padding"></div>
6392
6393     <div class="entry">
6394       <div class="title">
6395         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Marius_Kotsbak.html">Skolelinux-intervju: Marius Kotsbak</a>
6396       </div>
6397       <div class="date">
6398         10th April 2011
6399       </div>
6400       <div class="body">
6401         <p>Neste mann ut er Marius Kotsbak, styremedlem i
6402 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK</a> og mangeårig
6403 bidragsyter i
6404 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-prosjektet.</p>
6405
6406 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
6407
6408 <p>Jeg er en systemutvikler/kybernetiker og jobber med dette til
6409 daglig. På fritiden tester jeg ut/bruker mye fri programvare, og
6410 bidrar med testing og utvikling når jeg ser stort nok behov for det og
6411 jeg har noe å bidra med.</p>
6412
6413 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
6414
6415 <p>Hmm, det er lenge siden, så det er nesten så jeg ikke husker. Jeg
6416 hadde vel hørt om prosjektet i media før en gjeng i Trondheim startet
6417 opp SPIST, Skolelinux-prosjektet i Sør-Trøndelag, hvor vi hjalp noen
6418 skoler i nærområdet med å installere Skolelinux og finne brukt
6419 IT-utstyr til disse. Det var moro å gjøre noe praktisk for å spre
6420 Skolelinux, og å se hvor fort gjort det var å sette opp utrangerte
6421 klientmaskiner og få disse opp som tynnklienter på helt nye datasaler
6422 på skolene, kun med kostnaden til servere.</p>
6423
6424 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
6425
6426 <p>Det er et system spesielt skreddersydd for drift av et stort antall
6427 klienter mot servere, og da spesielt i henhold til skolers behov.  Det
6428 er enkelt og billig å installere og drifte, og det trenger ikke ny
6429 maskinvare for god ytelse.</p>
6430
6431 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
6432
6433 <p>Hardwarestøtten kunne vært bedre og i enda større grad
6434 installerbart rett ut av boksen.  Distribusjonen har til tider hatt
6435 litt gammel programvare pga. at den følger Debian sine utgivelser.
6436 Kanskje man skulle vurdert en versjon basert på Ubuntu eller andre
6437 distribusjoner i tillegg?</p>
6438
6439 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
6440
6441 <p>Oi, det er ikke lite. Her er det jeg kommer på i farta.  Jeg bruker
6442 Linux og Ubuntu, og på Ubuntu programene Firefox, Thunderbird,
6443 Chromium, Pidgin, Digikam, OpenOffice, Wireshark, git og irssi.
6444 Telefonen min er en Android, og der bruker jeg programmene K-9 Mail,
6445 OI Shopping list, Shuffle, ZXing, OI Notepad og ADW Desktop.  På jobb
6446 bruker jeg JBoss, Eclipse, uCLinux for Blackfin, RCF-CPP, Qt, Maven,
6447 og boost-bibliotekene for C++.</p>
6448
6449 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
6450 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
6451
6452 <p>En bør fokusere på totalkostnader inkludert driftsbehov,
6453 fleksibilitet, åpenhet og ikke låsing til en leverandør framfor sparte
6454 lisenskostnader, samt programvarens kvalitet og fortrinn, og at den
6455 fritt kan brukes på et ubegrenset antall PC-er, også hjemme hos
6456 elevene.  En bør også forbedre den fri programvaren ved testing,
6457 bugrapportering og kodebidrag om man kan, og ikke anbefale programvare
6458 uten at man har forsikret seg at den har tilstrekkelig kvalitet,
6459 ellers kan man lett oppnå det motsatte.  Tror en bør selge inn
6460 konseptet til fylkes-/statsnivå, kanskje med bidrag til
6461 utviklingsarbeid fra disse som alle landets skoler kan få glede
6462 av.</p>
6463
6464       </div>
6465       <div class="tags">
6466
6467
6468         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
6469
6470
6471       </div>
6472     </div>
6473     <div class="padding"></div>
6474
6475     <div class="entry">
6476       <div class="title">
6477         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/I_dag_skal_Stortinget_votere_over_datalagringsdirektivet.html">I dag skal Stortinget votere over datalagringsdirektivet</a>
6478       </div>
6479       <div class="date">
6480          4th April 2011
6481       </div>
6482       <div class="body">
6483         <p>I dag ligger an til å bli en trist dag for Norge.  I dag skal etter
6484 planen Stortinget stemme over om det skal innføres elektronisk brev-
6485 og besøkskontroll for hele folket, og Arbeiderpartiet og Høyre utgjør
6486 et flertall som har annonsert at de er enige om at dette skal gjøres.
6487 Konsekvensene for journaliststikken, organisasjonslivet,
6488 samfunnsikkerheten, personvernet og demokratiet er alvorlige, og jeg
6489 er bekymret hvor vi går etter dette.</p>
6490
6491 <p>Både Høyre og Arbeiderpartiet forsøker seg på nytale og forklarer
6492 gang på gang å få folk til å tro at dette styrker personvernet, selv
6493 etter at datatilsynet som faginstans på området slo fast i januar
6494 <a href="http://www.datatilsynet.no/templates/Page____3661.aspx">at
6495 innføring av datalagringsdirektivet vil svekke personvernet</a>.</p>
6496
6497 <p>Hva innebærer datalagringsdirektivet i praksis?  Jeg kopierer
6498 likegodt
6499 <ahref="http://www.bekkelund.net/2011/02/16/den-usynlige-mannen/">en
6500 tekst fra Martin Bekkelund</a> i sin helhet:<p>
6501
6502 <p><blockquote>
6503
6504 <p>Fordi teknologien er usynlig, abstrakt, komplisert og utformet av
6505 mennesker, er det få som reflekterer over at teknologi kan være noe
6506 negativt, til tross for at intensjonene kanskje er gode.</p>
6507
6508 <p>Det er mandag morgen, og du skal på jobb. Idet du kommer ut døra
6509 treffer du en velkledd mann i sort dress, hvit skjorte og et tynt,
6510 sort slips. Du ser på ham og han ser på deg gjennom et par store,
6511 mørke solbriller. I den venstre hånden holder han en notisblokk, i den
6512 høyre en penn. Han noterer noe på notisblokken og stikker den i
6513 lommen.</p>
6514
6515 <p>Når du går nedover veien legger du merke til at mannen følger etter
6516 deg, mens han stadig noterer på notisblokken.</p>
6517
6518 <p>Etter en stund har du fått nok og bestemmer deg for å konfrontere
6519 mannen med hans oppførsel. Hvorfor følger han etter deg? Og hva er det
6520 han noterer i notisblokken sin? Mannen gir deg et ignorant
6521 tusenmetersblikk gjennom de mørke solbrillene. Han svarer ikke.</p>
6522
6523 <p>Det du ikke vet er at mannen er fra politiet, og er et ledd i
6524 myndighetenes nye satsing for å forhindre terror og alvorlig
6525 kriminalitet. De skal overvåke alle mennesker, uansett om de har gjort
6526 noe galt eller ei, for å sikre seg beviser i tilfelle du skulle gjøre
6527 noe galt.</p>
6528
6529 <p>For oss som bor i et fritt samfunn hvor rettssikkerheten står
6530 sterkt høres dette helt usannsynlig ut. Vi ville aldri akseptert menn
6531 som følger etter og overvåker oss.</p>
6532
6533 <p>Problemet er at mannen allerede eksisterer. Men det er en liten
6534 forskjell på mannen beskrevet i denne historien og mannen som allerede
6535 eksisterer. Han er usynlig, og finnes foreløpig kun i EU. Mannen som
6536 overvåker oss er ikke en mann av kjøtt og blod, men en usynlig robot
6537 som samler inn informasjon om hvordan vi bruker våre elektroniske
6538 hjelpemidler. Hver gang du ringer noen er han der og noterer seg hvem
6539 du ringer, når du ringer og hvor du befinner deg når samtalen tas. Det
6540 samme når du sender SMS, e-post eller bruker internett. Og med en
6541 smarttelefon i lomma blir vi gjenstand for kontinuerlig overvåking.</p>
6542
6543 <p>Menn i mørke dresser og solbriller som overvåker oss i gatene er
6544 selvfølgelig uakseptabelt. Hvorfor skulle det være mer akseptabelt med
6545 samme overvåking bare fordi mannen er usynlig? Det er derfor du skal
6546 si nei til Datalagringsdirektivet som Arbeiderpartiet ønsker å innføre
6547 i disse dager.</p>
6548 </blockquote></p>
6549
6550 <p>Det har kommet noen nye innspill i debatten de siste dagene.  Her
6551 er noen aktuelle lenker, både nye og gamle:</p>
6552
6553 <p><ul>
6554
6555 <li><a href="http://www.digi.no/866595/dld-kan-utvides-i-det-stille">-
6556   DLD kan utvides i det stille</a> - artikkel på digi.no der
6557   jusprofessor Dag Wiese Schartum forteller at lovforslaget for å
6558   innføre datalagringsdirektivet baserer seg på illusjoner og at
6559   formuleringen om at det kan utvides med endring i forskrift og ved
6560   enkeltvedtak gjør at omfanget av overvåkning kan gjøres i det stille
6561   uten offentlige debatt.</li>
6562
6563 <li><a href="http://www.digi.no/866530/stopper-dld-i-tsjekkia">Stopper
6564   DLD i Tsjekkia</a> - artikkel på digi.no som forteller at
6565   Grunnlovsdomstolen i Tsjekkia har avvist EUs kontroversielle
6566   datalagringsarkiv.</li>
6567
6568 <li><a href="http://www.digi.no/866305/slik-er-seks-maaneders-dld-data-i-praksis">Slik
6569   er seks måneders DLD-data i praksis</a> - artikkel på digi.no som
6570   forteller om en tysk politiker som har fått visualisert på kart med
6571   kommentarer hva slags informasjonen som vil bli samlet inn hvis
6572   datalagringsdirektivet innføres i Norge.</li>
6573
6574 <li><a href="http://www.uhuru.biz/?p=685">Om å la politimyndigheter
6575   avgjøre rettsstatens grenser – ny forskning</a> - bloggpost fra Jon
6576   Wessel-Aas om hva som ligger bak forslag som
6577   datalagringsdirektivet.</li>
6578
6579 <li><a href="http://www.bekkelund.net/2011/04/01/styrke-personvernet/">Styrke
6580   personvernet</a> - bloggpost hos Martin Bekkelund som i korte trekk
6581   forklarer hvorfor datalagringsdirektivet ikke bedrer
6582   personvernet.</li>
6583
6584 <li><a href="http://www.uhuru.biz/?p=617">PST argumenterer selv best
6585   mot datalagringsdirektivet</a> - bloggpost fra Jon Wessel-Aas om
6586   hvordan PST motsier seg selv når de hevder det er en god ide å
6587   innføre datalagringdirektivet.</li>
6588
6589 <li><a href="http://www.digi.no/866580/feil-at-piratjakt-er-dld-motiv">-
6590   Feil at piratjakt er DLD-motiv</a> - artikkel på digi.no der Høyre
6591   som svar på observasjon fra Jon Wessel-Aas om at DLD vil bli brukt
6592   til å ramme varslere og brudd på opphavsretten er at det ikke er
6593   motivasjonen.  Motivasjonen til Høyre er her irrelevant når det jo
6594   snakkes om konsekvensen.
6595
6596 </ul></p>
6597
6598       </div>
6599       <div class="tags">
6600
6601
6602         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
6603
6604
6605       </div>
6606     </div>
6607     <div class="padding"></div>
6608
6609     <div class="entry">
6610       <div class="title">
6611         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datalagringsdirektivet__et_angrep_p__demokratiet.html">Datalagringsdirektivet, et angrep på demokratiet</a>
6612       </div>
6613       <div class="date">
6614         30th March 2011
6615       </div>
6616       <div class="body">
6617         <p>I 2005 fortalte
6618 <a href="http://liberal.no/2010/03/politiets-fellesforbund-taler-med-to-tunger-om-datalagringsdirektivet/">politiets
6619 fellesforbund</a> til stortinget at de måtte få lov til å bruke
6620 romavlytting pga. at de som drev med alvorlig kriminalitet ikke brukte
6621 telefon og elektronisk kommunikasjon til å planlegge og gjennomføre sine
6622 forbrytelser, mens i 2011 forsøker de å få oss til å tro at slik bruk
6623 gjør at datalagringsdirektivet er nødvendig.  Jeg tror mer på dem i
6624 2005 enn i dag.</p>
6625
6626 <p>Det er ingen forskning som dokumenterer at datalagringsdirektivet
6627 vil øke oppklaringsprosenten for politiet, mens det er mye forskning
6628 som dokumentere at det vil ha negativ effekt på det frie demokratiske
6629 samfunnet.</p>
6630
6631 <p>Nok tørrprat, her er en liten lenkeliste med interessante tekster
6632 om datalagring og kriminalitetsbekjempelse.</p>
6633
6634 <ul>
6635
6636 <li><a href="http://www.digi.no/866306/dld-et-vaapen-mot-varslere">DLD
6637    - et våpen mot varslere</a> artikkel på digi.no om innspill fra
6638    advokan Jon Wessel-Aas.</li>
6639
6640 <li><a href="http://www.uhuru.biz/?p=662">Skal Telenor forsvare statens
6641   bevisregister i retten?</a> - bloggpost fra Jon Wessel-Aas om
6642   hvordan det vil arte seg når kundene saksøker sin ISP for brudd på
6643   personvernreglene og menneskerettighetene hvis de følger ekomloven
6644   om datalagringsdirektivet blir innført</li>
6645
6646 <li><a href="http://www.uhuru.biz/?p=666">Per Kristian Foss og Bent
6647   Høie forsøker å forsvare DLD</a> - blogpost fra Jon Wessel-Aas om
6648   det dårlige forsvaret for DLD fra dets forkjempere.</li>
6649
6650 <li><a href="http://vampus.blogspot.com/2011/03/politi-og-overgripere-en-hemmelig.html">Politi
6651   og overgripere - en hemmelig historie</a> - blogpost fra Heidi
6652   Nordby Lunde om hvordan politiet ikke bruker de mulighetene de har i
6653   dag.</li>
6654
6655 <li><a href="http://batcheeba93.blogspot.com/2011/03/hvem-svikter-barna.html">Hvem
6656   svikter barna?</a>- blogpost fra "Batcheeba" om hvordan innføring
6657   av DLD vil stille sårbare barn i en enda vanskeligere
6658   situasjon.</li>
6659
6660 <li><a href="http://www.digi.no/866369/intet-aa-skjule-%3D-intet-aa-frykte">Intet
6661   å skjule = intet å frykte?<a> - kronikk av Sigbjørn Vik hos digi.no som
6662   forklarer litt om hvorfor datalagringsdirektivet er et angrep på
6663   demokratiet.</li>
6664
6665 </ul>
6666
6667 <p>Det er demonstrasjon mot datalagringsdirektivet i flere norske byer
6668 i dag.  Ta en titt på
6669 <a href="http://stoppdld.no/2011/03/28/demonstrasjon-mot-dld/">informasjon
6670 fra Stopp DLD-organisasjonen</a> for mer informasjon om dette.</p>
6671
6672       </div>
6673       <div class="tags">
6674
6675
6676         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
6677
6678
6679       </div>
6680     </div>
6681     <div class="padding"></div>
6682
6683     <div class="entry">
6684       <div class="title">
6685         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Det_totalit_re_samfunn_kommer_stadig_n_rmere.html">Det totalitære samfunn kommer stadig nærmere</a>
6686       </div>
6687       <div class="date">
6688         28th March 2011
6689       </div>
6690       <div class="body">
6691         <p>Høyre har i dag annonsert at
6692 <a href="http://www.vg.no/nyheter/innenriks/norsk-politikk/artikkel.php?artid=10099645">de
6693 ønsker det totalitære samfunn velkommen</a>, der innbyggerne overvåkes
6694 og hvem en kommuniserer med registreres av myndighetene i tilfelle vi
6695 gjør noe galt.  Ingenting tyder på at datalagringsdirektivet har
6696 kriminalforebyggende effekt, og en må dermed gå ut ifra at det ikke er
6697 det som er den egentlige begrunnelsen til Arbeiderpartiet og Høyre når
6698 de velger å støtte slik massiv overvåkning av borgere som ikke er
6699 mistenkt for noe kriminelt.</p>
6700
6701 <p>Mitt lille prosjekt for å motvirke overvåkningssamfunnet,
6702 innsamling av informasjon om alle overvåkningskamera i det offentlige
6703 rom, rusler videre.  Nå er det 96 automatiske trafikkkontroll-kamera
6704 registrert og 105 andre overvåkningskamera.  Kun 29 personer har så
6705 langt bidratt, og det er bare toppen av isfjellet som er registrert.
6706 Hvis du vet om et overvåkningskamera i ditt lokalområde, sjekk kartet
6707 og få det registrert i OpenStreetmap hvis det mangler.</p>
6708
6709 <p>For noen dager siden ble jeg oppmerksom på en undersøkelse som
6710 datatilsynet gjorde i 2009, der de oppdaget at 81% av alle
6711 overvåkningskamera i Oslo sentrum var satt opp i strid med reglene.
6712 Basert på den undersøkelsen kan en dermed gå ut ifra at de aller
6713 fleste overvåkningskamera er lovstridige.  Jeg håper vi kan få
6714 kartlagt alle lovstridige kamera og bruke denne informasjonen til å få
6715 gjort noe med dagens massive overvåkning.</p>
6716
6717 <p><a href="http://nrkbeta.no/2009/10/15/kamera-overalt/">En
6718 undersøkelse fra Ås i fjor</a> viste at det er umulig å gå inn til
6719 Oslo sentrum uten å bli overvåket.  Det er blitt verre siden den gang.
6720 F.eks. vet jeg at politiet har montert overvåkningskamera på
6721 Nasjonalteateret og Universitetesbygningen ved Karl Johansgate i
6722 forbindelse med VM på ski.  Det er intet som tyder på at de kommer til
6723 å fjerne dem nå når VM er over.</p>
6724
6725 <p>Mitt utgangspunkt er at overvåkningskamera ikke har dokumentert
6726 kriminalitetsbekjempende effekt (hvis de fungerte skulle Oslo
6727 Sentralstasjon være det minst kriminelt belastede området i Norge),
6728 men derimot angriper borgernes rett til å ferdes anonymt i det
6729 offentlige rom.</p>
6730
6731 <p><a href="http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/">Kartet
6732 over overvåkningskamera</a> er fortsatt ikke komplett, så hvis du ser
6733 noen kamera som mangler, legg inn ved å følge instruksene fra <a
6734 href="http://personvern.no/wiki/index.php/Kameraovervåkning">prosjektsiden</a>.
6735 Hvis du vet om noen flere måter å merke overvåkningskamera i OSM,
6736 ta kontakt slik at jeg kan få med også disse.</p>
6737
6738       </div>
6739       <div class="tags">
6740
6741
6742         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
6743
6744
6745       </div>
6746     </div>
6747     <div class="padding"></div>
6748
6749     <div class="entry">
6750       <div class="title">
6751         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Odin_Hetland_N_sen.html">Skolelinux-intervju: Odin Hetland Nøsen</a>
6752       </div>
6753       <div class="date">
6754         28th March 2011
6755       </div>
6756       <div class="body">
6757         <p>Mine bloggposter om Linux i skolene i Norge førte til at inspektør
6758 og ildsjel på Harestad skole tok kontakt og fortalte at de bruker
6759 Linux på sin skole, og lurte på om de kunne bidra til å gjøre
6760 fordelene kjent.  Riktig nok bruker de ikke
6761 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a> på denne skolen,
6762 men jeg synes dette er en god anledning til å gjøre flere fasetter
6763 rundt Linux-økosystemet kjent, og tok et lite intervju.</p>
6764
6765 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
6766
6767 <p>Mitt navn er Odin Hetland Nøsen og er en 70-modell. Jeg er bosatt i
6768 Stavanger og jobber nå på 9. året som undervisninginspektør på
6769 Harestad skole i Randaberg kommune (nabokommune til Stavanger).</p>
6770
6771 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
6772
6773 <p>I 2002 begynte daværende IKT-ansvarlige og jeg et arbeid på skolen
6774 med å gå over fra Win98 til... noe annet. Vi testet en rekke
6775 forskjellige løsninger, deriblant Skolelinux, men endte opp med
6776 RedHat. Skolelinux var den gang ikke modent for det vi ville ha.  Jeg
6777 har siden fulgt jevnlig med på hva skolelinux holder på med, men har
6778 hele tiden vært bedre fornøyd med vår egen "standardiserte" løsning på
6779 RedHat/CentOS og Fedora. Vi snuser for tiden på Ubuntu som løsning på
6780 klientsiden.</p>
6781
6782 <p>I dag har vi på skolen vår en større linux-løsning med 400 klienter
6783 som kjører en blanding av LTSP (tynnklient) og DRBL (tykk klient uten
6784 harddisk) med en masse tjenere på serverrommet. Vi drifter hele
6785 sulamitten selv med webtjener, eposttjener, webmail, filtjenere,
6786 virtuelle tjenere osv.  Og IT-ansvarlig har en 80% stilling som
6787 IT-ansvarlig - og så er han KoH-lærer i de resterende 20% :-)</p>
6788
6789 <p>Du kan få en ide om hva vi holder på med om du går inn på
6790 <a href="http://www.gnuskole.no/">http://www.gnuskole.no/</a>.</p>
6791
6792 <p>For å ta brodden av frykten for at ildsjeler gjør skolen sårbar om
6793 ildsjelene falle fra, har jeg forsikret kommunen og skolesjefen i
6794 Randaberg om at det finnes godt kommersielle tjenester vi kan benytte
6795 oss av - om det skulle bli nødvendig. Vi er tre stykker i kommunen som
6796 nå har <strong>god</strong> linux-kompetanse ift. å drifte et større
6797 system.  IT-avdelingen i kommunen vil ikke ta på oss med ildtang -
6798 selv om vi nok har større IT-kompetanse mot linux enn det de selv har
6799 mot windows (de kjøper en <strong>masse</strong> konsulenttjenester
6800 fra ErgoGroup).</p>
6801
6802 <p>I kvantitet er Harestad og Grødem skole tilsammen et større
6803 IT-system enn resten av Randaberg kommune + Kvitsøy og Rennesøy, som
6804 kommunen også har driftsansvar for.  Vi har som sagt rundt 800
6805 maskiner, mens kommunen med sitt driftsansvar har ansvar for rundt 500
6806 maskiner. Det er selvfølgelig litt forskjell i hvor kritiske
6807 tjenestene våre er, men det gir allikevel et litt rart bilde når
6808 IT-avdelingen overhode ikke er interessert i å snakke med oss om
6809 hvordan vi gjør ting :-)</p>
6810
6811 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
6812
6813 <p>Fra linux-perspektivet (ikke bare Skolelinux) er det en fordel av
6814 systemet er basert på fri programvare - og dermed fritt i ordets mange
6815 betydninger. Det er alt vi trenger: stabilt, relativt enkelt å drifte
6816 (tross alt - et større windowssystem er ikke enkelt å holde live det
6817 heller), rimelig i innkjøp og drift, og sist, men ikke minst, det er
6818 moderne for sluttbruker! Linux, i sine mange varianter,
6819 <strong>ser</strong> nytt ut, fordi det hele tiden blir
6820 oppdatert. Derfor lever systemet opp til hvordan elever forventer at
6821 et moderne GUI skal være (i motsetning til WinXP :-).</p>
6822
6823 <p>Vi var veldig pragmatiske da vi begynte med linux i skolen. Det var
6824 billig, det fungerte og kunne bruke alle de gamle windows-maskinene
6825 som "nye" tynne klienter.  I dag er vi mer bevisste fri
6826 programvare-tilhengere.  Vi har oppdaget hva det er - og vi liker
6827 det!</p>
6828
6829 <p>En av de <strong>store</strong> fordelene med fri programvare er at
6830 vi kan installere tjenester vi ønsker å tilby brukerne våre - uten å
6831 måtte tenke på om vi har råd til lisensene (fordi det er ingen). Alt
6832 vi setter i produksjon er ut i fra brukernes behov og vår kapasitet
6833 til å drifte dem. Vi skreddersyr tjenestene etter behovet og dermed
6834 trenger vi ikke ende opp med å kjøpe en pakke der vi egentlig bare var
6835 interessert i en liten del av den.</p>
6836
6837 <p>Bruk av linux frigjør ikke økonomiske midler, fordi midlene til IKT
6838 i skole er for få i utgangspunktet - men vi får så
6839 <strong>mye</strong> mer igjen for dem når vi bruker en linux-løsning
6840 fremfor en windows-løsning. I praksis ser vi at vi måtte ut med det
6841 dobbelte på budsjettet vårt om vi skulle hatt en tilsvarende
6842 windows-løsning, som det vi i dag drifter med linux.</p>
6843
6844 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
6845
6846 <p>Ikke all pedagogisk programvare er tilgjengelig. Det er en del
6847 programvare i skolen som er laget med utviklerverktøy som bare virker
6848 i windows, f.eks. Drillpro, LingDys/LingWrite. Det er også
6849 "programmer" som bare virker om du har tilgang til Microsoft Office,
6850 f.eks. AskiRaski.</p>
6851
6852 <p>Vi sliter også litt med at video-codecer ikke alltid er like lett å
6853 få opp å gå på klientene. Det er alltid en eller annen videosnutt fra
6854 nrk.no som ikke er så samarbeidsvillig, uansett mediaplayer.</p>
6855
6856 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
6857
6858 <p>Alt :-) På skolen bruker vi det som finnes og som er nyttig. Det vi
6859 bruker mest er Firefox (jobber med Chrome, fordi det er
6860 <strong>mye</strong> raskere med Flash enn Firefox), OpenOffice (skal
6861 over til LibreOffice), GIMP osv. Standardpakken av
6862 sluttbrukerprogrammer.</p>
6863
6864 <p>På tjenernivå bruker vi OpenWebMail (skal over til Zimbra), Exim
6865 osv.</p>
6866
6867 <p>Personlig bruker jeg de fleste programmer over flere plattformer,
6868 men jeg har lagt meg til en vane å prioritere bruken av fri
6869 programvare også i Windows 7 og OSX.</p>
6870
6871 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
6872 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
6873
6874 <p>Jeg er langt i fra sikker. For det første handler det mye om at
6875 IKT-avdelingen i kommunen ofte er de som styrer hva som er IKT på
6876 skolene - og de liker å bruke avtalene med Microsoft, som de garantert
6877 har fra før.  Dessuten - Select 6-avtalen til skolene gjør Microsoft
6878 skvettbillig.</p>
6879
6880 <p>Vi la vekt på effektiv drift av systemet - og at vi kunne øke
6881 antall maskiner uten å måtte øke budsjett for utstyr eller personell
6882 særlig mye, enn om vi hadde gått for en Microsoft-løsning. I praksis
6883 ser vi at en ren linux-installasjon driftes til halve prisen av en
6884 Microsoft-løsning.</p>
6885
6886 <p>Vi har i praksis også sett at det lærerne (og elevene) liker er at
6887 vi tilbyr <strong>veldig</strong> mange tjenester som ikke er så
6888 vanlige i en Microsoft-løsning. Det er ikke så vanlig at
6889 <strong>elevene</strong> også har epost, hjemmekontor osv. Det har vi
6890 også brukt som et vellykket argument mot Microsoft.</p>
6891
6892 <p>Den beste måten er selvfølgelig at noen bare bestemmer
6893 det. Problemet er å få dem som har makt til å bestemme det til faktisk
6894 å gjøre det ;-)</p>
6895
6896       </div>
6897       <div class="tags">
6898
6899
6900         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
6901
6902
6903       </div>
6904     </div>
6905     <div class="padding"></div>
6906
6907     <div class="entry">
6908       <div class="title">
6909         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kort_innspill_til_norsk_lisens_for_offentlige_data.html">Kort innspill til norsk lisens for offentlige data</a>
6910       </div>
6911       <div class="date">
6912         24th March 2011
6913       </div>
6914       <div class="body">
6915         <p>FAD er igang med å publisere et forslag til norsk lisens for
6916 offentlige data (NLOD), og jeg fikk i kveld lest igjennom teksten.
6917 Jeg la inn to kommentarer på
6918 <a href="http://data.norge.no/blogg/2011/03/norsk-lisens-for-offentlige-data-nlod-skal-pa-høring/">bloggen
6919 der forslaget ble lansert</a> som jeg vil dele med mine lesere:</p>
6920
6921 <blockquote>
6922
6923 <p>Jeg håper en sikrer at georefererte data som publiseres med
6924 bruksvilkår i henhold til denne lisensen kan importeres inn i
6925 OpenStreetmap. Jeg har ikke full oversikt over hva dette innebærer av
6926 konkrete krav til lisensen, og rekker heller ikke sjekke det opp, men
6927 nevner det her for å øke sjansen for at det blir tatt hensyn til.</p>
6928
6929 <p>Etter å ha lest forslag til lisens, er det to ting som slår meg. En
6930 forsøker å løse utfordringer relatert til kildekritikk med
6931 opphavsrettslige midler, og det tror jeg er en tabbe. I stedet for å
6932 kreve navngivelse og at informasjonen ikke skal brukes til å villede,
6933 som vil gjøre det problematisk å bruke informasjonen i enkelte
6934 sammenhenger, så bør en akseptere at informasjonen kan brukes uten
6935 navngivelse og til å villede, og legge opp til at de som vil være
6936 sikker på at den informasjonen de har fått en kopi av er den
6937 “offisielle” bør hente den fra offisielle kilder med metoder som
6938 sikrer at en får den “offisielle” versjonen
6939 (dvs. vha. krypto-signaturer).</p>
6940
6941 <p>I kortet er det jeg sier at en bør gjøre lisensen mer i tråd med
6942 "public domain", og bruke potensielle mottakeres evne til å sjekke
6943 hvor datafiler kommer fra for å sikre at korrekt informasjon kommer
6944 frem til de som trenger det. Motivasjonen min for å ikke kreve
6945 navngivelse er å unngå de problemer som potensielle prosjekter får
6946 hvis det skal kombineres mange kilder som alle krever navngivelse
6947 (tenk et kart der flere hundre tusen bidrag skal navngis på kartet).
6948 Motivasjonen for å ikke nekte bruk som er “villedende”, er at det
6949 åpner for "gummilover" og vilkårlig håndhevelse, og kan gjøre det
6950 vanskelig/risikabelt å bruke data gitt ut med denne lisensen til å
6951 kritisere de som har gitt ut data. En kritiker kan bli forsøkt kneblet
6952 ved å påstå at informasjonen brukes til å villede, og på den bakgrunn
6953 trekke bruksretten til datakilden tilbake.</p>
6954
6955 </blockquote>
6956
6957 <p>Anbefaler alle å ta en titt på lisensen og gi innspill enten via
6958 blogg-kommentarer eller via høringen som snart starter.  Lisensen er
6959 allerede tatt i bruk av Trafikanten til å publisere ruteinformasjon
6960 for Østlandet, og jeg mistenker flere offentlige aktører vil ta den i
6961 bruk.  Det er dermed viktig å sikre at lisensen muliggjør mest mulig
6962 gjenbruk av offentlige data.</p>
6963
6964       </div>
6965       <div class="tags">
6966
6967
6968         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
6969
6970
6971       </div>
6972     </div>
6973     <div class="padding"></div>
6974
6975     <div class="entry">
6976       <div class="title">
6977         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/1000_problemer_rapportert_via_FiksGataMi_p__litt_over_to_dager.html">1000 problemer rapportert via FiksGataMi på litt over to dager</a>
6978       </div>
6979       <div class="date">
6980          9th March 2011
6981       </div>
6982       <div class="body">
6983         <p>Etter mandagens lansering av
6984 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a> har responsen vært
6985 enorm, og de første 1000 problemene er allerede rapportert.  Noen
6986 saker er allerede løst, og responstiden til
6987 <a href="http://www.fiksgatami.no/report/490">Bø i Nordland</a> og
6988 <a href="http://www.fiksgatami.no/report/550">Melhus</a> imponerer
6989 stort.  Slikt burde gjøre innbyggerne der stolte. :)</p>
6990
6991 <p>En utfordring for FiksGataMi er håndtering av fylkes- og riksveier
6992 som ikke skal til kommunen men til fylket eller staten.  Problemet er
6993 at vi mangler en datakilde som kan brukes til å identifisere hvilket
6994 geografisk område som administreres av fylket og staten (dvs. vei,
6995 grøfter, gjerder og slikt).  Det vi trenger er maskinlesbare
6996 georefererte eiendomsgrenser over eiendommene som hører til fylkes- og
6997 riksveier.  Når vi har det, kan vi videreutvikle fiksgatami til å
6998 håndtere eiendomsgrenser i tillegg til dagens kommune- og
6999 fylkesgrenser.  Så vi trenger datakilder uten bruksbegrensninger og
7000 litt finansiering for å ta dem i bruk.</p>
7001
7002 <p>Men noen kommuner håndterer denne utfordringen elegant likevel og
7003 til det beste for innsender ved å sende saken videre til riktig
7004 instans og notere dette i FiksGataMi.  De første som gjorde dette var
7005 så vidt jeg kan se
7006 <a href="http://www.fiksgatami.no/report/385">Lørenskog</a>.  All kudos
7007 til dem!</p>
7008
7009 <p>I morgen tidlig skal Christer på NRK Østlandssendingen og snakke om
7010 FiksGataMi.  Jeg gleder meg til å høre opptaket og se hvilken respons
7011 det fører til på innrapporteringen.  Jeg forsøker å holde
7012 <a href="http://www.nuug.no/imedia.shtml">oversikt over omtalen</a>
7013 NUUG og FiksGataMi på NUUGs websider, og responsen så langt har vært
7014 veldig god.  De fleste kommunene er veldig positive til tjenesten.  De
7015 som hadde lignende løsninger er ikke så fornøyde, noe jeg kan forstå.
7016 På den positive siden får innbyggerne i disse kommunene nå et valg om
7017 hvilken løsning de vil benytte seg av, og konkurranse er en fin ting
7018 for å dyrke frem de beste løsningene. :)</p>
7019
7020       </div>
7021       <div class="tags">
7022
7023
7024         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
7025
7026
7027       </div>
7028     </div>
7029     <div class="padding"></div>
7030
7031     <div class="entry">
7032       <div class="title">
7033         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/FiksGataMi_lansert__og_responsen_har_v_rt_overveldende.html">FiksGataMi lansert, og responsen har vært overveldende</a>
7034       </div>
7035       <div class="date">
7036          8th March 2011
7037       </div>
7038       <div class="body">
7039         <p>I går lanserte vi i <a href="http://www.nuug.no/">foreningen NUUG</a>
7040 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a>, med
7041 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/interesserte/2011-March/000457.html">pressemelding
7042 på epost</a> til alle NUUGs annonseringsliste, medlemmene, alle
7043 landets redaksjoner og alle landets kommuner og fylkeskommuner.
7044 Responsen har vært formidabel, og vi har en enorm baklogg av
7045 henvendelser å følge opp.  Vi jobber oss sakte men sikkert igjennom
7046 stabelen.  Alt sendes til NUUGs RT-instans slik at ingen blir glemt.
7047 Hvis du har kommentarer og spørsmål, bruk
7048 <a href="http://www.fiksgatami.no/contact">kontaktfeltet</a> på
7049 FiksGatami, eller send epost til adressen som er oppgitt der.</p>
7050
7051 <p>Pr nå er det kommet inn over 600 problemer som er rapportert videre
7052 til kommuner og fylker.  Jeg hentet ut fordelingen på kategorier nå
7053 nettopp, for å se hva som opptar innbyggerne rundt om i det ganske
7054 land.  Det er mest aktivitet i Trondheim, fulgt av Oslo og Bergen, men
7055 godt over 100 kommuner og fylker har fått meldinger fra innbyggerne
7056 via FiksGatami så langt.</p>
7057
7058 <table>
7059 <tr><th>count</th><th>category</th></tr>
7060 <tr><td>398</td><td>Hull i vei</td></tr>
7061 <tr><td> 83</td><td>Gater/Veier</td></tr>
7062 <tr><td> 65</td><td>Snøbrøyting</td></tr>
7063 <tr><td> 54</td><td>Gatelys</td></tr>
7064 <tr><td> 46</td><td>Annet</td></tr>
7065 <tr><td> 30</td><td>Fortau/gangstier</td></tr>
7066 <tr><td> 17</td><td>Tette avløpsrister</td></tr>
7067 <tr><td> 10</td><td>Trafikkskilter</td></tr>
7068 <tr><td>  7</td><td>Parkering</td></tr>
7069 <tr><td>  7</td><td>Forlatte kjøretøy</td></tr>
7070 <tr><td>  4</td><td>Trafikklys</td></tr>
7071 <tr><td>  4</td><td>Sykkelveier</td></tr>
7072 <tr><td>  4</td><td>Forsøpling</td></tr>
7073 <tr><td>  3</td><td>Buss- og togstopp</td></tr>
7074 <tr><td>  3</td><td>Vannforsyning</td></tr>
7075 <tr><td>  3</td><td>Universell utforming</td></tr>
7076 <tr><td>  3</td><td>Trær</td></tr>
7077 <tr><td>  2</td><td>Graffiti/tagging</td></tr>
7078 <tr><td>  2</td><td>Dumpet skrot</td></tr>
7079 <tr><td>  1</td><td>Park/landskap</td></tr>
7080 <tr><td>  1</td><td>Ulovlige oppslag</td></tr>
7081 <tr><td>  1</td><td>Offentlige toaletter</td></td></tr>
7082 </table>
7083
7084 <p>Det gjenstår endel jobb med skalering før vi er fornøyd med
7085 ytelsen, og så må vi få skrevet litt mer informasjon til kommunene om
7086 hvordan systemet fungerer, slik at de vet mer hvordan de kan bidra til
7087 å gjøre brukeropplevelsen for innbyggerne enda bedre.</p>
7088
7089 <p>Til de som synes sitt lokalområde har dårlig kart, så er det bare
7090 en ting å si.  Bidra til å gjør <a href="">OpenStreetmap</a> bedre ved
7091 å tegne inn ditt lokalområde!  Eller få det offentlige til å gi ut
7092 bedre kartdata uten bruksbegrensninger. :)</p>
7093
7094 <p>Jeg vil presentere FiksGataMi under
7095 <a href="http://www.goopen.no/fiksgatami-no/">Go Open 2011</a>, så vi
7096 ses kanskje der?</p>
7097
7098       </div>
7099       <div class="tags">
7100
7101
7102         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
7103
7104
7105       </div>
7106     </div>
7107     <div class="padding"></div>
7108
7109     <div class="entry">
7110       <div class="title">
7111         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Astri_Sletteng.html">Skolelinux-intervju: Astri Sletteng</a>
7112       </div>
7113       <div class="date">
7114         27th February 2011
7115       </div>
7116       <div class="body">
7117         <p>En dame som har bidratt lenge til fri programvare i skoleverket og
7118 i foreningen som organiserer skolelinux-utviklersamlinger,
7119 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK</a>, er neste
7120 intervjuoffer.  Det er en glede å her presentere en lærer fra Håkvik.</p>
7121
7122 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
7123
7124 <p>Jeg heter Astri Sletteng. Jeg er lærer og IKT veileder ved Håkvik
7125 skole i Narvik kommune.  Min bakgrunn når det gjelder IKT: Av formell
7126 utdannelse har jeg lærerutdanning, Master i skoleledelse og IKT for
7127 lærere. Har jobba som IKT veileder siden 2002.</p>
7128
7129 <p>Det viktigste for meg som IKT veileder er å få fundamentert den
7130 5. basisferdigheten, digital kompetanse ved skolen min på en god måte
7131 slik at hele skolesamfunnet tar i bruk IKT i alle fag. Dette arbeidet
7132 gjøres i nært samarbeid med skolens ledelse.</p>
7133
7134 <p>Min viktigste jobb som IKT veileder er å være motivator og pådriver
7135 i IKT arbeidet ved skolen.</p>
7136
7137 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
7138
7139 <p>Jobber i en kommune hvor vi satser på Fri programvare. I 2004 ble
7140 det gjort et politisk vedtak om at vi skulle innføre Skolelinux ved
7141 alle skolene i kommunen. Jeg har dermed en god del erfaring med
7142 Skolelinux, samt annen fri programvare som Open Office, Joomla, Moodle
7143 etc.</p>
7144
7145 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
7146
7147 <p>Siden vi jobber med åpen kildekode kan vi få programmene og
7148 produktene tilpasset vår bruk. Det er jo heller ikke en ulempe at
7149 skolen kommer bedre ut økonomisk, men først og fremst er det viktig
7150 for oss at vi har digitale systemer som gjør at vi kan følge
7151 læreplanen i alle fag. Det syns jeg at vi kan gjøre gjennom
7152 Skolelinux.</p>
7153
7154 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
7155
7156 <p>Skolen er avhengige av å ha folk på IT avdelinga i kommunen som kan
7157 drive support, og være tilgjengelige når vi trenger hjelp. Det er en
7158 ulempe at ikke alle på denne avdelingen nødvendigvis er god på
7159 Linux.</p>
7160
7161 <p>Vi har også noen utfordringer når det kommer til spesielle
7162 programmer som enkelte elever er avhengige av ? og som ikke er
7163 plattform uavhengige. Her har vi i Friprog-verden, men også
7164 departement en jobb å gjøre.</p>
7165
7166 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
7167
7168 <p>Skolen vår bruker Skolelinux, Open Office, Iceweazel (Mozilla),
7169 VLC, Tux paint, Scribus, FreeMind, GIMP, digiKam, Ksnapshot, GeoGebra,
7170 Moodle (innført på alle klassetrinn + som et administrativt verktøy)
7171 og Joomla som hjemmeside.<p>
7172
7173 <p>Det er de jeg kommer på i farten. I tillegg har vi Smartboard
7174 installert på server, men det regnes vel ikke som fri programvare?</p>
7175
7176 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
7177 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
7178
7179 <p>Først og fremst trenger skolen oppetider på sine datasystemer. Syns
7180 også at det at vi kan få tilpasset plattform og systemer til vår bruk
7181 er en god strategi å bruke.</p>
7182
7183       </div>
7184       <div class="tags">
7185
7186
7187         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
7188
7189
7190       </div>
7191     </div>
7192     <div class="padding"></div>
7193
7194     <div class="entry">
7195       <div class="title">
7196         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kategorisering_av_problemer_p__FiksGatami.html">Kategorisering av problemer på FiksGatami</a>
7197       </div>
7198       <div class="date">
7199         27th February 2011
7200       </div>
7201       <div class="body">
7202         <p>Det nærmer seg lansering av NUUGs
7203 <a href="http://www.fiksgatami.no/">Fiksgatami-tjeneste</a>, og siste
7204 finpuss på kategorisering gjøres i disse dager.  Jeg har konkludert
7205 med at ideen om
7206 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_tar_form___snart_klar_for_test.html">å
7207 ta utgangspunkt i eksisterende kommunale tjenesters kategorisering</a>
7208 er en dårlig ide da det er viktigere å kategorisere fra et
7209 brukersynspunkt enn å kategorisere ut fra hvordan kommunene er
7210 organisert internt.  Måtte dermed starte på nytt med
7211 kategoriarbeidet.</p>
7212
7213 <p>Nå har jeg kommet opp med følgende forslag til kategorier, basert
7214 på de som er i bruk på den britiske originalen, innspill på
7215 IRC-kanalen til NUUG og folk rundt meg.  Tar gjerne imot innspill på
7216 kategoriene til epostlisten for prosjektet,
7217 <a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/fiksgatami">fiksgatami
7218 (at) nuug.no</a>.</p>
7219
7220 <p>Av tekniske årsaker kan kun bokmålsoversettelsen av det engelske
7221 ordet 'Other' brukes som fellesbetegnelse for andre kategorier,
7222 dvs. at også nynorsk-kommuner ender opp med 'Annet' som samlekategori.
7223 Oversettelse av applikasjonen til nynorsk og nordsamisk får vente til
7224 noen sponser den utviklingen som trengs for å få det til.</p>
7225
7226 <p>Her er så lista med kategorier jeg tror vi går i produksjon
7227 med:</p>
7228
7229 <ul>
7230
7231   <li>Hull i veien</li>
7232   <li>Gater/Veier</li>
7233   <li>Fortau/gangstier</li>
7234   <li>Veinavn-skilt</li>
7235   <li>Sykkelvei</li>
7236   <li>Glatt vei</li>
7237   <li>Snøbrøyting</li>
7238   <li>Gatelys</li>
7239   <li>Dumpet skrot</li>
7240   <li>Forsøpling</li>
7241   <li>Parkering</li>
7242   <li>Grafitti/tagging</li>
7243   <li>Hundedritt</li>
7244   <li>Gaterydding</li>
7245   <li>Trafikkskilter</li>
7246   <li>Forlatte kjøretøy</li>
7247   <li>Trær</li>
7248   <li>Trafikklys</li>
7249   <li>Park/landskap</li>
7250   <li>Ulovlige oppslag</li>
7251   <li>Buss- og togstopp</li>
7252   <li>Offentlige toalett</li>
7253   <li>Vannforsyning</li>
7254   <li>Tett avløpsrist</li>
7255   <li>Oljesøl</li>
7256   <li>Annet</li>
7257
7258 </ul>
7259
7260 <p>Er disse forståelige?  Er det noen uforståelige overlapp?  Noen
7261 kategorier vi mangler som burde skilles ut fra 'Annet'?  Er det noen
7262 av disse kategoriene som ikke skal varsles til offentlig myndighet?
7263 Gi tilbakemelding innen midten av kommende uke hvis du vil ha et ord
7264 med i laget når det gjelder kategorisering.</p>
7265
7266
7267       </div>
7268       <div class="tags">
7269
7270
7271         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
7272
7273
7274       </div>
7275     </div>
7276     <div class="padding"></div>
7277
7278     <div class="entry">
7279       <div class="title">
7280         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Konsekvenser_av_un_yaktige_kommunesgrenser_for_FiksGataMi.html">Konsekvenser av unøyaktige kommunesgrenser for FiksGataMi</a>
7281       </div>
7282       <div class="date">
7283         22nd February 2011
7284       </div>
7285       <div class="body">
7286         <p>Arbeidet med å få på plass NUUGs
7287 <a href="http://www.fiksgatami.no/">Fiksgatami-tjeneste</a> går videre
7288 uten stans.  Den vil som tidligere nevnt bruke de beste
7289 kommunegrensene vi har klart å få tak i, fra OpenStreetmap.org.  Ofte
7290 vil unøyaktighetene ikke har mye konsekvenser, da kommunegrenser ofte
7291 går lagt fra der det bor mye folk, men av og til vil det påvirke
7292 flere.  Kom over et eksempel i dag, der grensestreken går midt i
7293 tettbygd strøk og henvendelser via FiksGataMi nok vil bli feilsendt
7294 pga. at det offentlige nekter å fortelle oss på maskinlesbart format
7295 hvor kommunegrensa går.</p>
7296
7297 <p>Grensa mellom Tønsberg og Nøtterøy er
7298 <a href="http://www.openstreetmap.org/?zoom=14&lat=59.25634&lon=10.41679&layers=B00000">i
7299 dag tegnet opp</a> slik at den går midt igjennom Ollebukta marina og
7300 lar Ørsnes ligge i en kommune mens Ørsnesalleen går over to kommuner.
7301 Min erfaring med kommuneoppdeling får meg til å tro at dette neppe
7302 stemmer.</p
7303
7304 <p>Vi får bare håpe at noen med lokalkunnskap går inn og korrigerer
7305 grensestreken i OpenStreetmap.org slik at den blir mer nøyaktig, eller
7306 at det offentlige snur og publiserer i hvert fall
7307 kommunegrenseinformasjonen på maskinlesbart format uten
7308 bruksbegresninger, slik at FiksGataMi har større sjanse til å sende
7309 informasjon til riktig kommune.<p>
7310
7311 <p>Det går mot at det settes hardt mot hardt og en rettsak om temaet,
7312 og
7313 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/kart/2011-February/002310.html">i
7314 går ble det kjent</a> at <a href="http://www.nuug-foundation.no/">NUUG
7315 Foundation</a> støtter <a href="http://www.frigeonorge.net/">Fri Geo
7316 Norge</a>-prosjektet med deler av kostnadene forbundet med en rettsak
7317 for å få tilgang til kommunegrensene fra kartverket.  Jeg gleder meg til
7318 fortsettelsen.</p>
7319
7320       </div>
7321       <div class="tags">
7322
7323
7324         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
7325
7326
7327       </div>
7328     </div>
7329     <div class="padding"></div>
7330
7331     <div class="entry">
7332       <div class="title">
7333         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Rub_n_Romero_y_Cordero.html">Skolelinux-intervju: Rubén Romero y Cordero</a>
7334       </div>
7335       <div class="date">
7336         16th February 2011
7337       </div>
7338       <div class="body">
7339         <p>Styret i foreningen som organiserer skolelinux-utviklersamlinger,
7340 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK</a>, er fullt av
7341 flinke folk.  Denne gangen har jeg fått et ferskt styremedlem som
7342 kommer fra Ubuntu-miljøet i tale.</p>
7343
7344 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
7345
7346 <p>Rubén Romero y Cordero, 81-modell, deltidspappa (50%) for en jente
7347 på 6 år. Jobber i Oslo som Global Sales Executive hos Varnish Software
7348 og til daglig har jeg kontakt med kunder fra hele verden. Min
7349 forkjærlighet for fri programvare har gjort at jeg har nå flere års
7350 erfaring med salg av slike løsninger (bl.a. fra Redpill Linpro og
7351 Freecode) og mye innsikt og kunnskap om det globale IT-markedet.
7352 Ellers er jeg involvert i flere prosjekter bl.a. er jeg Ubuntu
7353 Community medlem, kontaktpersonen for Ubuntu Norge og driveren av
7354 SpreadUbuntu marketing prosjektet og nå fersk styremedlem i FRISK. Jeg
7355 har brukt GNU/Linux siden 1997.</p>
7356
7357 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
7358
7359 <p>Som Debian bruker siden slutten av 90-tallet var det uunngåelig å
7360 ikke komme bort i Skolelinux. Dette var vel i slutten av 2001 når jeg
7361 var student ved UiO. Flere år senere fikk jeg lastet og testet Venus
7362 (Skolelinux 1.0) på release dagen.</p>
7363
7364 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
7365
7366 <p>Fri programvare bygges sten for sten i det åpne, slik at koden og
7367 prosessen den lages på kan gjennomskues av andre enn de som har laget
7368 det. Det er et vitenskapelig og gjennomsiktig måte å lage programvare
7369 på.</p>
7370
7371 <p>Skoler i vårt samfunn skal være steder hvor vitenskapelig kunnskap
7372 deles til alle.  I dag har vi ikke et vitenskapelig tilnærming til
7373 hvordan programvaren som brukes på skolen lages. Skolelinux bringer
7374 inn at slik tilnærming i skoleverkets klasserom, siden
7375 operativsystemet er en åpent platform som gir skolene muligheten til å
7376 dra nytte av programvare som er laget av tusenvis av mennesker verden
7377 rundt og som gir elevene så vel som lærerne muligheten til å bruke,
7378 dele, forandre og forbedre OSet sitt uten begrensninger. I den
7379 forbindelsen representerer Skolelinux også konkrete resultater utfra
7380 samhandling på tvers av grenser.</p>
7381
7382 <p>Når det gjelder de tekniske fordelene av Skolelinux er jeg sikker
7383 på at andre enn meg har allerede beskrevet disse bedre enn det jeg
7384 kan.  Men jeg kan likevel tilføye noe: Skolelinux som sådan er en
7385 community-drevet operativsystemplatform. Som i ethvert
7386 community-prosjekt har alle Skolelinux brukere muligheten til å
7387 påvirke retning av prosjektet og resultatet som gjenspeiles i
7388 programvaren. Dette kommer sjeldent frem og jeg mener at det er noe
7389 som burde fokuseres mer på.</p>
7390
7391 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
7392
7393 <p>De største ulempene er:</p>
7394
7395 <ul>
7396 <li>Mangel på kompetanse</li>
7397 <li>Mangel av administrative verktøy som kunne hjelpe lokale IT
7398   avdelinger å bruke Skolelinux til mer enn bare en tjener for
7399   terminalklienter. Et eksempel: Zentyal sin web-dashboard.</li>
7400 </ul>
7401
7402 <p>Bedre og mer intuitive administrative verktøy kunne løst deler av
7403 problemet, men det er unektelig at ved bruk av Skolelinux må
7404 IT-personalet vite hva de gjør for å få ting gjort riktig, eller i det
7405 hele tatt. Med andre platformer er kompetansen enklere tilgjengelig og
7406 løsningene kan fungere på en tilfredstillende, om ikke riktig
7407 måte.</p>
7408
7409 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
7410
7411 <p>Har brukt GNU/Linux utelukkende sommitt skrivebord OS siden 2000. I
7412 dag bruker jeg Ubuntu og gjør det meste med friprogramvare verktøyene
7413 som er tilgjengelige der. Med over 20.000 programmer å velge mellom er
7414 dette mer enn nok for de fleste brukerne.</p>
7415
7416 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
7417 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
7418
7419 <p>Opplysning og pragmatikk.  Vi prøver å løse problemer med bruk av
7420 programvare. De fleste utfordringene skolene har på IKT-siden kan
7421 løses ved hjelp av friprogramvareverktøy i dag. Det som trenges er
7422 opplysning, kunnskap og kompetanse.</p>
7423
7424       </div>
7425       <div class="tags">
7426
7427
7428         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
7429
7430
7431       </div>
7432     </div>
7433     <div class="padding"></div>
7434
7435     <div class="entry">
7436       <div class="title">
7437         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_tar_form___snart_klar_for_test.html">Fiksgatami tar form - snart klar for test</a>
7438       </div>
7439       <div class="date">
7440         13th February 2011
7441       </div>
7442       <div class="body">
7443         <p>NUUGs <a href="http://www.fiksgatami.no/">Fiksgatami-tjeneste</a>
7444 tar sakte form, og den siste uka har vi betalt
7445 <a href="http://www.mysociety.org/">mySociety</a> i England for å
7446 tilpasse kildekoden til deres tjeneste slik at den skal fungere for
7447 Norge.  I løpet av kommende uke regner jeg at vi skal i gang med
7448 testing.</p>
7449
7450 <p>For å forberede testing, har jeg tatt en titt på hva slags
7451 informasjon som samles inn av kommuner som har lignende tjeneste for
7452 sin kommune allerede på plass.  Jeg har tittet på tjenestene til
7453 <a href="http://www.gatami.no/">Tromsø</a>,
7454 <a href="http://www.porsgrunn.kommune.no/Hovedmeny/Selvbetjening/MinGate/">Porsgrunn</a>
7455 og <a href="http://fiksgata.kongsvinger.no/">Kongsvinger</a>.  Jeg
7456 tittet også på
7457 <a href="http://www.asker.kommune.no/Dialog/Kontakt-oss/AskerDialogen/">Askers</a>,
7458 som er litt på siden at det jeg skriver om her</p>
7459
7460 <p>Om problemet samles alle tjenestene inn plassering, enten som
7461 adresse eller som kartkoordinat.  De samler også inn en
7462 oppsummering/overskrift og en lengre beskrivelse, og noen av dem
7463 tillater bilde og vedlegg lagt ved.  Alle problemene tildeles en
7464 kategori, og det er stort overlapp i kategoriseringen:</p>
7465
7466 <table>
7467 <tr><th>Tromsø</th>        <th>Porsgrunn</th>           <th>Kongsvinger</th></tr>
7468 <tr><td>Vei</td>           <td>Hull i veg</td>          <td>Veg/Vegvedlikehold</td></tr>
7469 <tr><td></td>              <td></td>                    <td>Skilt/Trafikksikkerhet</td></tr>
7470 <tr><td>Gatelys</td>       <td>Gatelys virker ikke</td> <td>Gatelys</td></tr>
7471 <tr><td>Vann og avløp</td> <td>Vann og avløp</td>       <td>Vann/Avløp</td></tr>
7472 <tr><td>Park</td>          <td>Park</td>                <td>Park/Grønt</td></tr>
7473 <tr><td>Friluftsliv</td>   <td>Friluft</td></tr>
7474 <tr><td>Renovasjon</td>    <td>Renovasjon</td>          <td>Renovasjon/Avfall</td></tr>
7475 <tr><td>                   <td>Grafitti-Tagging</td>    <td>Grafitti/Tagging</td></tr>
7476 <tr><td></td>              <td></td>                    <td>Forsøpling</td></tr>
7477 <tr><td>Annet</td>         <td>Annet</td>               <td>Annet</td></tr>
7478 </table>
7479
7480 <p>Om de som rapporterer inn problemet, blir det samlet inn navn,
7481 epostadresse, et eller to telefonnummer og for Asker postadresse.
7482 Noen vil også vite hvordan tilbakemelding ønskes, dvs. epost, telefon
7483 eller via post.</p>
7484
7485 <p>Fiksgatami skulle kunne håndtere innsending til disse kommunene
7486 uten større problemer, tror jeg.  Kategorier defineres per område,
7487 slik at kommunene kan få meldinger inndelt i de kategoriene de
7488 trenger.  Fiksgatami samler i utgangspunktet kun inn navn og
7489 epostadresse for innsender, og det tror jeg vi skal fortsette med.</p>
7490
7491       </div>
7492       <div class="tags">
7493
7494
7495         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
7496
7497
7498       </div>
7499     </div>
7500     <div class="padding"></div>
7501
7502     <div class="entry">
7503       <div class="title">
7504         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bedre_kommunegrense_for_Oslo_i_OpenStreetmap_org.html">Bedre kommunegrense for Oslo i OpenStreetmap.org</a>
7505       </div>
7506       <div class="date">
7507          7th February 2011
7508       </div>
7509       <div class="body">
7510         <p>Tidlig i januar oppdaget vi i
7511 <a href="http://www.openstreetmap.no/">OpenStreetmap.org-prosjektet</a>
7512 at Oslo kommune har tatt i bruk OpenStreetmap.org for å vise frem
7513 <a href="http://www.samferdselsetaten.oslo.kommune.no/miljo/piggdekkgebyr/">hvor
7514 piggdekkavgiften gjelder</a>, dvs. kommunegrensa.  Årsaken til at
7515 denne siden bruker OpenStreetmap.org og ikke kommunens eget
7516 kartgrunnlag, er ganske absurd.  Kommunens kart vedlikeholdes og
7517 styres av Plan og Bygningsetaten, mens det er Samferdselsetaten som
7518 styrer med piggdekkavgift og som har laget siden om piggdekkavgiften.
7519 I avtalen mellom Samferdselsetatet og Plan og Bygningsetaten om bruk
7520 av kommunens kart står det at kartet kun kan brukes internt, og dermed
7521 ikke publiseres på Internet.  Oslo kommune forbyr altså Oslo kommune å
7522 publisere informasjon om sin kommunegrense på Internet.  Ironien er
7523 upåklagelig, og årsaken er som alltid penger.</p>
7524
7525 <p>Vi i OpenStreetmap.org-prosjektet synes det er veldig gledelig at
7526 Oslo kommune vil bruke kartet vårt, men det var et lite problem rundt
7527 bruken av kommunegrensen.  Den kommer fra kartverkets N5000-kart, som
7528 i følge kartverket har nøyaktighet på 2 km.  Et kart over hvor
7529 piggdekkavgiften gjelder bør ha høyere nøyaktighet enn det for å unngå
7530 konflikter, så det var dermed viktig for oss å forbedre nøyaktigheten
7531 for Oslogrensa.</p>
7532
7533 <p>For litt over 2 uker siden ringte jeg derfor til Kartverket, for å
7534 høre om de kunne bidra.  Jeg lurte på om de enten hadde noen
7535 datakilder med kommunegrensen i Oslo som vi ikke kjente til, eller om
7536 de kunne forklare hvordan vi kunne gjenskape kommunegrensen på bakken
7537 ved å følge en beskrivelse av grensen eller finne grensepunkter
7538 etc.</p>
7539
7540 <p>For å ta det siste først, så var det beste forslaget der å bruke
7541 kartet tilgjengelig fra
7542 <a href="http://www.norgeskart.no/">norgeskart.no</a> til å slå opp
7543 gårds- og bruksnummer for eiendommer som grenset til kommunegrensa, og
7544 så be om innsyn i matrikkelen for hver av disse eiendommene og gå opp
7545 grensen basert på informasjon fra matrikkelen.  Det fantes antagelig
7546 også noen grensesteiner som var merket på bakken, men de kjente ikke
7547 til noen offentlig kilde med informasjon om hvor disse steinene sto.
7548 Dette er en ganske arbeidskrevende oppgave, som får vente til en annen
7549 gang.<p>
7550
7551 <p>For alternative datakilder vi ikke kjente til, så var det ingen som
7552 hadde gode forslag når det gjaldt datakilder fra kartverket.  Men en
7553 nevnte at det kunne være enklere å få ut data fra veidatabasen til
7554 vegvesenet, f.eks. de punktene der veier inn og ut av Oslo byttet
7555 kommune.  Dette ble jeg forklart var trivielt å hente ut (mindre enn 1
7556 minutts jobb), men vedkommende jeg snakket med kunne ikke avgjøre om
7557 vi kunne få disse punktene uten bruksbegrensninger.</p>
7558
7559 <p>Og tilgang uten bruksbegrensninger er viktig for OpenStreetmap.org,
7560 da det skal være tillatt å bruke OpenStreetmap.org-data til å lage
7561 kommersielle tjenester og kopiere, endre og distribuere
7562 OpenStreetmap.org-data uten begrensninger.  Jeg gjorde det derfor
7563 klart for de jeg snakket med hos Kartverket at jeg kun var interessert
7564 i å motta data som kunne legges inn i OpenStreetmap.org uten
7565 bindinger.  Fikk f.eks. tilbud om å få "test-data" av kommunegrensen
7566 for Oslo til internt bruk og måtte takke nei.</p>
7567
7568 <p>Ideen om veidatabasen var interessant, og jeg fulgte den opp
7569 videre.  Ble satt videre til noen som kanskje kunne avgjøre om jeg
7570 fikk disse punktene uten bruksbegresninger, og etter en kort og
7571 interessant samtale fikk jeg ja til å få kopi av punktene der
7572 Oslogrensa krysser vei.  De ble
7573 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/kart/2011-January/002242.html">sendt
7574 til kart-listen</a> i SOSI-format, og i løpet av noen dager brukt til
7575 å justere kommunegrensa for Oslo slik at den nå har nøyaktighet på
7576 noen meter der den krysser vei.  Har fått tilbakemelding fra noen som
7577 har tilgang til Oslo kommunes kart at nøyaktigheten var blitt mye
7578 bedre. :)</p>
7579
7580 <p>Det burde ikke være nødvendig å gjøre en slik innsats for å få vite
7581 hvor kommunegrensene går.  En skulle jo tro dette var offentlig
7582 informasjon uten bruksbegrensing, og Gustav Fosseid og Magne Mæhre har
7583 et prosjekt gående for å be om innsyn i nettopp denne informasjonen.
7584 De har bedt om elektronisk kopi av kartkoordinatene for
7585 kommunegrensene i endel kommuner på østlandet i sitt <a
7586 href="http://www.frigeonorge.net/">Fri Geo Norge-prosjekt</a>, og har
7587 fått avslag i første instans og klagesvar fra fylkesmannen i sin klage
7588 på avslaget.  Er spent på fortsettelsen, og gir dem all min hjelp og
7589 støtte i arbeidet med å få frigjort det som burde vært offentlig
7590 informasjon.</p>
7591
7592       </div>
7593       <div class="tags">
7594
7595
7596         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
7597
7598
7599       </div>
7600     </div>
7601     <div class="padding"></div>
7602
7603     <div class="entry">
7604       <div class="title">
7605         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Morten_Amundsen.html">Skolelinux-intervju: Morten Amundsen</a>
7606       </div>
7607       <div class="date">
7608         23rd January 2011
7609       </div>
7610       <div class="body">
7611         <p>Denne gangen er det Tromsøkontoret til Friprog-senteret, og nyvalgt
7612 styremedlem i <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">foreningen
7613 FRISK</a> jeg har fått i tale i min intervjuserie med
7614 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-folk.</p>
7615
7616 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
7617
7618 <p>Jeg heter Morten Amundsen og jobber i
7619 <a href="http://www.friprog.no/">Friprog.no</a>, men er for tiden leid
7620 ut til <a href="http://www.bredbandsfylket.no/">Bredbåndsfylket
7621 Troms</a> der jeg jobber med ett prosjekt som heter
7622 "<a href="http://www.bredbandsfylket.no/skolefjoela.157417.no.html">Skolefjøla</a>"
7623 Vi ser på en åpen løsning som integrerer eksisterende lukkete
7624 løsninger sammen med fri programvare. Målet er å gi elever og lærere
7625 en plattform som de kan tilpasse utfra behov.</p>
7626
7627 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
7628
7629 <p>Skolelinux har jeg møtt ved flere anledninger opp gjennom åra, både gjennom
7630 entusiastiske skolelinuxbrukere og skeptiske "forståsegpåere" :-)</p>
7631
7632 <p>Jeg husker en leverandør av et stort OS for noen år siden mente at
7633 Skolelinux var kun for hackere og nerder og at ingen seriøse skoler
7634 kunne ta dette i bruk.  Heldigvis er kunnskapen større nå og
7635 skikkelige "IT-folk" søker alltid å utvide sin kunnskap.
7636
7637 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
7638
7639 <p>Ja det er mange fordeler. Uavhengighet, stabilitet, åpenhet, standarder
7640 osv. Tror det er viktig at man ikke begrenser mulighetene på den plattformen
7641 elevene skal jobbe.</p>
7642
7643 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
7644
7645 <p>Det største hinderet er det vi opplever på andre områder rundt
7646 fri programvare, nemlig kunnskap. For mange er det trygt å velge det vi
7647 alltid har valgt. Fordi leverandørene rundt oss sitter på den kunnskapen og
7648 de vi støtter oss på har den samme.  Hvis vi klarer å riste løs litt og
7649 glemme gamle kriger mellom operativsystemer og  leverandører, men sette ned
7650 hva som er viktig og velge ut fra det, så hadde man kanskje kommet ut med
7651 litt andre resultat. Jeg tror IT-folk er konservative og velger tradisjonelt
7652 og det er synd.</p>
7653
7654 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
7655
7656 <p>Jeg bruker Ubuntu, Android, Jolicloud, Open Office, Zimbra, Picasa
7657 og Firefox samt en bråte med tjenester som er webbasert. Det eneste
7658 som er betalingslisens for er OSX.  Ser at jeg jobber mer og mer i
7659 skyen og setter pris på alt jeg slipper egen klient til.  Derfor er
7660 jeg veldig sjarmert av små kjappe operativsystemer som krever minimalt
7661 av maskinvaren.</p>
7662
7663 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
7664 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
7665
7666 <p>Tror en blanding av krav og informasjon er veien å gå. Krav om
7667 sikkerhet, oppetid og åpne standarder.  Informasjon om muligheter og
7668 alternativer. Her har leverandører, IT-avdelinger og pedagoger en vei
7669 å gå sammen. Det er til slutt LÆRING det dreier seg om, og da må man
7670 få mest mulig læring for pengene man har.</p>
7671
7672       </div>
7673       <div class="tags">
7674
7675
7676         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
7677
7678
7679       </div>
7680     </div>
7681     <div class="padding"></div>
7682
7683     <div class="entry">
7684       <div class="title">
7685         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Sturle_Sunde.html">Skolelinux-intervju: Sturle Sunde</a>
7686       </div>
7687       <div class="date">
7688         19th January 2011
7689       </div>
7690       <div class="body">
7691         <p>Denne gang har jeg fått tak i en mangeårig unix-mann som etter
7692 mange år ved Universitetet i Oslo, der jeg først traff ham, har
7693 flyttet tilbake til vestlandet, og der bidratt til å revitalisere
7694 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-oppsettet i
7695 Florø.</p>
7696
7697 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
7698
7699 <p>Sturle Sunde, ansvarleg for skulenettet i Flora kommune.  Eg driv,
7700 vidareutviklar og er andrelinje brukarstøtte for datanettet ved
7701 skulane i Flora kommune.  10 skular og meir enn 700 maskiner med
7702 Linux, medrekna tynnklientar.  Tidlegare jobba eg i mange år med
7703 unix-drift ved Universitetets senter for informasjonsteknologi ved
7704 Universitetet i Oslo.</p>
7705
7706 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
7707
7708 <p>Det er vanskeleg å svare konkret på.  Eg har drive med Unix og Linux i
7709 alle år, og Skulelinux er eit godt kjent prosjekt i miljøet.  Det var
7710 først i 2008, då eg tok til i min noverande jobb, at eg fekk bruk for
7711 Skulelinux for alvor.</p>
7712
7713 <p>Jobben min skulle vere drift av eit nytt skulenett i Flora kommune,
7714 levert av eit firma eg ikkje vil reklamere for.  Systemet skulle vere
7715 ferdig levert i september året før.  Dette viste seg å ta mykje lenger
7716 tid, og i haustferien 2008 hadde dei endå ikkje klart å få opp ei
7717 fungerande løysing.  Situasjonen var prekær for den største skulen i
7718 kommunen med meir enn 500 elevar på ungdomssteget.  Skulen hadde brukt
7719 Skulelinux før, og var tilfredse med det.  No hadde dei vore utan
7720 fungerande datasystem i nesten eit år.  Difor fekk eg opp ein ny tenar
7721 utanfor prosjektet og installerte Skulelinux på den.  Etter litt
7722 justering av konfigurasjonen med god hjelp av #skolelinux på IRC, var
7723 den nye tenaren oppe og gjekk med både tynne og halv-tjukke klientar.
7724 Autentisering gjekk mot det nye systemet, slik at elevar og lærarar
7725 framleis har same brukarnamn og passord over alt.  Dette berre
7726 fungerte, og vi bestemte oss for å erstatte delar av løysinga vi
7727 skulle få levert med Skulelinux.</p>
7728
7729 <p>Det høyrer med til historia at det nye systemet eg skulle drive frå
7730 januar 2008 endå ikkje er ferdig levert.  Dei jobbar med saka, seier
7731 dei, og har von om å fullføre leveransen i løpet av 2011.</p>
7732
7733 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
7734
7735 <p>Det er veldig mange.  Eg skal ta nokre få.</p>
7736
7737 <p>Den viktigaste fordelen er at det igrunn berre er ei maskin å passe
7738 på, og det er tenaren.  Med andre løysingar har ein gjerne programvare
7739 og anna som skal vedlikehaldast på kvar enkelt maskin.  Med Skulelinux
7740 kan alle feil rettast og alle program oppgraderast på alle maskiner
7741 samstundes ved å gjere endringa som må til på tenaren.  Eg kan sitje
7742 på kontoret og passe på alle tenarane i kommunen derifrå.</p>
7743
7744 <ul>
7745
7746 <li>Tynne klientar gjer det mogleg å bruke eldre utstyr lenge, so lenge
7747 tenaren er sterk nok.  Ein liten tenar med eit par halv-moderne CPUar
7748 og 2 GiB RAM held lenge for eit typisk klasserom med 30 tynnklientar,
7749 og det er lett å utvide med fleire.
7750
7751 <li>Halvtjukke klientar gjer det mogleg å utnytte kapasiteten i litt
7752 nyare maskiner betre, og avlaste tenaren.  Ingenting vert installert
7753 lokalt på desse heller, og harddisken kan gjerne koblast frå.  Gode
7754 halvtjukke klientar kan kjøpast brukt for under 1000-lappen, og det er
7755 heile kostnaden.  Ingen lisensar eller anna på toppen, og det er ikkje
7756 krav til kraftigare tenar heller.
7757
7758 <li>Det er Linux.  Vi har ikkje noko kluss med drivarar, dei berre er
7759 der.  Heller ikkje med virus, dei finst i realiteten ikkje.  Eller med
7760 elevar som klussar med installert programvare, for dei klarar ikkje å
7761 øydeleggje for nokon andre enn seg sjølve.
7762
7763 </ul>
7764
7765 <p>Skulelinux er lagt opp til å vere veldig lett å installere rett ut
7766 av boksen på ein heil skule av ein interessert lærar.  Det er ofte ei
7767 god løysing for skulen.  Å ha nokon til stades som kjenner systemet og
7768 kan forklare enkle ting eller løyse problem der og då, er uvurderleg
7769 viktig for ein stressa lærar fem minutt før det ringer inn.</p>
7770
7771 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
7772
7773 <p>All den ferdige konfigurasjonen gjer det tungvint å tilpasse
7774 Skulelinux til eit system som skal fungere saman med mange andre
7775 installasjonar i eit felles datanett for skulane i ein kommune.  Det
7776 heile er prekonfigurert for ein skule, og utviding til mange skular
7777 med eigne tenarar er ikkje berre enkelt.</p>
7778
7779 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
7780
7781 <p>Eg brukar mest alle små hjelpeprogram som føl med operativsystemet,
7782 samt scriptspråket perl.  Elles er Firefox/Iceweasel, Gnome-terminal
7783 og ssh i kontinuerleg bruk.  Av Linux-distribusjonar brukar eg både
7784 Debian, Ubuntu, SuSE og RedHat dagleg.  Eg prøvar å finne det verktyet
7785 som passar best til kvar del av jobben.</p>
7786
7787 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
7788 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
7789
7790 <p>Det er to målgrupper ein må sikte mot.  Det eine er alle skulane som
7791 manglar eller har eit lite tilfredsstillande opplegg i dag, og ikkje
7792 har råd til å kjøpe noko nytt og blankpussa opplegg.  Der er det om å
7793 gjere å gjere det enkelt for skulane å finne Skulelinux, og gjere det
7794 enkelt for dei å få hjelp til installasjon på skulen.  Gjerne med
7795 lokale kontaktpersonar.  Her er det dugnadsinnsats som må til, for
7796 desse skulane har ikkje råd til å betale for dette.</p>
7797
7798 <p>Den andre og kanskje viktigare målgruppa er dei meir eller mindre
7799 profesjonelle kundane.  Alle store offentlege innkjøp, inkludert
7800 innkjøp av nytt datasystem for skular, må ut på offentleg anbod.
7801 Offentlege anbod er mykje meir lukka enn dei gjev inntrykk av, og både
7802 regelboka og boka med triks for å sminke tilbodet er tjukk.  Det er
7803 vanskeleg å komme inn utan eit solid salsapparat i ryggen.  Kanskje
7804 Skulelinux skulle prøve aktivt å få seg eit partnarskap med eit av dei
7805 store som gjerne vil sterkare inn på den offentlege IT-marknaden?
7806 Nokon som kjenner triksa og har krefter til å ta opp kampen mot både
7807 dårlege anbod og Rudolf Blostrupmoen IT AS.  Leveranse til skulane i
7808 ein kommune er ein god måte å få ein fot inn døra som leverandør til
7809 ein lukrativ kommunemarknad som kjøper alle tenester.  Ta kontakt med
7810 nokon som er passeleg store og ikkje er Microsoft-partnar, og fortell:
7811 «Vi har eit ferdig produkt som du kan selje.  Nei vi skal ikkje ha for
7812 det.  Du kan gjerne gjere kva du vil med det, berre vi får lov til å
7813 hjelpe deg.  Målgruppa er alle kommunar, og det er noko dei vil ha.
7814 Det er eit godt produkt, brukt av mange og godt likt.»</p>
7815
7816       </div>
7817       <div class="tags">
7818
7819
7820         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
7821
7822
7823       </div>
7824     </div>
7825     <div class="padding"></div>
7826
7827     <div class="entry">
7828       <div class="title">
7829         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Masteroppgave_fra_UiO_om_RFID_sikkerhet.html">Masteroppgave fra UiO om RFID-sikkerhet</a>
7830       </div>
7831       <div class="date">
7832         18th January 2011
7833       </div>
7834       <div class="body">
7835         <p>Mens jeg forsetter famlingen rundt i RFID-verden, kom jeg over en
7836 masteroppgave fra Institutt for Informatikk ved Universitetet i Oslo
7837 med tittelen
7838 "<a href="http://www.duo.uio.no/sok/work.html?WORKID=86475">Investigation
7839 of security features in Near-field communication (NFC)</a>" og følgende
7840 oppsummering:</p>
7841
7842 <blockquote>
7843 <p>With the increasing use of NFC and RFID technology it is important
7844 to look at the security, both for the user and for the system owner to
7845 see that the system is reliable. NFC is a standard inheriting some of
7846 the RFID standards and it is important to see how the old standards
7847 have handled security and how it is handled in NFC. There are certain
7848 RFID systems that are already in use, which is especially close to
7849 NFC. For example is
7850 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/MIFARE">Mifare</a> a system used
7851 in many public transportation systems as ticket and in contactless
7852 access cards. Another example is
7853 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Biometric_passport">electronic
7854 passports</a> which uses a standard which is included in
7855 NFC. Examining the security in these and also investigate the use of
7856 NFC tags to make secure use of them is the focus in this thesis.</p>
7857 </blockquote>
7858
7859 <p>Rapportens analyse av MiFare Classic, som tilfeldigvis er systemet
7860 som brukes Universitetet i Oslos nye student- og ansattkort, er
7861 spesielt interessant for meg som jobber her.  Sikkerheten i MiFare
7862 Classic ble reversutviklet og problemene i sikkerheten presentert for
7863 <a href="http://events.ccc.de/congress/2007/Fahrplan/events/2378.en.html">CCC
7864 i 2007</a>.  Det er i dag mulig å klone slike kort.</p>
7865
7866       </div>
7867       <div class="tags">
7868
7869
7870         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rfid">rfid</a>.
7871
7872
7873       </div>
7874     </div>
7875     <div class="padding"></div>
7876
7877     <div class="entry">
7878       <div class="title">
7879         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Embrik_Kaslegard.html">Skolelinux-intervju: Embrik Kaslegard</a>
7880       </div>
7881       <div class="date">
7882         16th January 2011
7883       </div>
7884       <div class="body">
7885         <p>Neste ut i min intervjuserie med folk i
7886 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinuxprosjektet</a> er
7887 lærer, mangeårig bidragsyter på epostlistene og tidligere
7888 Skolelinux-administrator på en skole i Hemsedal.</p>
7889
7890 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
7891
7892 <p>Embrik Kaslegard, 1964-modell, fire barn (7-20 år). Begynte som
7893 lærer i 1989 - har hatt IKT-ansvar siden første året i jobb. Har
7894 jobbet som lærer/IKT-ansvarlig uavbrutt siden 1989. Jobbet med
7895 Skolelinux fra 2004 til 2010. Nå har jeg fått ny arbeidsplass og er
7896 40% lærer og 60% IKT med Windows XP, Win2003 server og et regionalt
7897 IKT-regime som legger premissene og begrensingene for hva vi kan gjøre
7898 på skolen.</p>
7899
7900 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
7901
7902 <p>Jeg leste en artikkel om en dugnadsinstallasjon av Skolelinux på en
7903 skole på Jæren et sted. Tanken om dugnad og frihet appellerte til
7904 meg. Da vi skulle bygge ny skole var det en del vi måtte spare på,
7905 fordi vi beveget oss mot en kostnadssprekk. Kabling og investering i
7906 PC-er var en av tingene vi sparte på. Derfor kjøpe vi 72 pc-er for 390
7907 pr stk. En filtjener og en applikasjonsserver.</p>
7908
7909 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
7910
7911 <p>Fordelen er at så mye er satt opp fra starten. I tillegg er det
7912 tydelig at pakka er laga for skoleverket. Brukerne har egne
7913 skrivebord, tilgang på mange gode verktøyprogrammer. Vi slipper å
7914 tenke på virus. Brukerne har ikke mulighet til å ødelegge
7915 klientoppsett, men har gode muligheter til å endre eget oppsett. Dette
7916 tror jeg er inspirerende og kjekt for mange brukere.  Mappestrukturen
7917 er ferdig og det er "enkelt" å designe lokale mappestrukturer via
7918 skeleton.  Noen av oss i skoleverket mener skolen skal være en
7919 "mot-kultur". Da er Skolelinux et av valgene man kan ta. Et annet er å
7920 spise på indisk restaurant i stedet for Mc Donald's når vi er på bytur
7921 osv.. Ordene deling, frihet, dugnad osv er positive ord i
7922 skoleverket. Det er viktig at elevene blir bevisst dette.</p>
7923
7924 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
7925
7926 <p>Kompabiliteten er selvsagt et problem, selv om det er mindre nå enn
7927 før.  For IKT-personer på skolene som skal drifte dette er det
7928 problematisk med kommandoer i terminalen.  I tillegg er det alt for
7929 mange programmer i Skolelinux som ikke blir brukt.  Jeg tror
7930 Skolelinux er tjent med å tone ned begrepet pedagogisk programvare.
7931 Slik jeg ser det finnes ikke denne kategorien programmer lengre slik
7932 de gjorde før, som frittsående programmer som installeres på en
7933 datamaskin eller på serveren.  Det finnes en del spesialpedagogiske
7934 programmer, som Textpilot, LingDys, LingRight, AskiRaski, Ny i Norge
7935 osv.  Men dette er programmer for enkelt-elever eller små grupper av
7936 elever.  Det som bør være fokus er at alle undervisningsressurser som
7937 lages for nettet skal være nettleseruavhengig.</p>
7938
7939 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
7940
7941 <p>OpenOffice bruker jeg til vanlig kontorarbeide.  VLC bruker jeg som
7942 videoavspiller og av og til streaming av film.  Gimp bruker jeg i
7943 undervisningen til bildemanipulering. Firefox og Chrome er mine
7944 favoritt-nettlesere.  Firefox har lenge vært førstevalget mitt, nå
7945 bruker jeg mest Chrome.  Opplever den som raskere og smidigere enn
7946 Firefox.  Ubuntu bruker jeg som dualboot på jobb-maskinen min i
7947 tillegg til at alle PCer hjemme har en eller annen Ubuntu-distribusjon
7948 installert.  Jeg bruker Clonezilla på Ubuntu 10.04 til kloning av
7949 datamaskiner på jobb.  Det er selvsagt en haug andre frie programmer
7950 jeg bruker men jeg bruker dem ikke daglig.  Jeg kan ramse opp:
7951 recordmydesktop, cinelerra, acidrip, soundjuicer, audacity, NX
7952 (no-machine), Kino, Rythmbox...</p>
7953
7954 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
7955 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
7956
7957 <p>Jeg tror oppsøkende virksomhet er den rette strategien.
7958 Ressurspersoner gjør avtaler med rådmenn, skolesjefer, rektorer.  Det
7959 er slik konkurrentene gjør det.  Fokuset i slike samtaler bør være
7960 kost-nytte.  Dersom personer med økonomisk ansvar ser at de kan få
7961 like godt tilbud til mindre utgifter, tror jeg det er mulighet til å
7962 få innpass.  Dersom de også kan få konkrete tilbud på drift i slike
7963 samtaler, vil de kanskje bli litt mer interesserte i hvor mye penger
7964 som faktisk går til IKT i skolene.  Det er også viktig at vi ikke
7965 firer for mye på krav til datamaskiner.  Det er flott at Skolelinux
7966 går på "utrangert" utstyr, men dette bør bare presenteres som et
7967 alternativ.  Skolelinux-installasjoner med utrangert utstyr er ikke å
7968 foretrekke dersom man kan unngå det. Det skaper ikke entusiasme hos
7969 brukerne (elever og lærere) når de bruker gamle datamaskiner som går
7970 tregt.  Det er kjempefint med skoler som har kommet seg frem til
7971 Skolelinux og fri programvare av seg selv, men de lever på nåde.
7972 Slike valg må fundamenteres hos skoleeier.</p>
7973
7974 <p>Oppdatering 2011-01-16 22:40: Oppdatert svarene for de tre siste
7975 spørsmålene litt mer tekst fra Embrik.</p>
7976
7977       </div>
7978       <div class="tags">
7979
7980
7981         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
7982
7983
7984       </div>
7985     </div>
7986     <div class="padding"></div>
7987
7988     <div class="entry">
7989       <div class="title">
7990         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Radiomerking_med_RFID.html">Radiomerking med RFID</a>
7991       </div>
7992       <div class="date">
7993         16th January 2011
7994       </div>
7995       <div class="body">
7996         <p>Bruken av RFID brer om seg.  Klær, matvarer, borgere, elever,
7997 studenter og ansatte blir radiomerket på en måte som gjør det enkelt å
7998 følge med på hvor de beveger seg.
7999 <a href="http://www.wired.com/science/discoveries/news/2003/10/60898">Historien
8000 fra Enterprise Charter School</A> i Buffalo, New York beskriver
8001 drømmen om massiv overvåkning av bevegelsesmønsteret til elevene
8002 vha. RFID.  For de fleste får jeg inntrykk av at overgangen virker
8003 ganske liten, da de allerede er radiomerket med GSM-telefoner som
8004 rapporterer hvor de er til enhver tid.  Personlig ser jeg på retten
8005 til å ferdes anonymt og uten å bli overvåket som fundamental for å
8006 beholde et demokratisk og fritt samfunn, og tror denne retten kun
8007 overlever hvis den blir brukt av borgerne, og velger derfor å ikke gå
8008 rundt med radiopeilesender på meg.</p>
8009
8010 <p>RFID-merking av folk, det være seg med busskort fra Ruter, student-
8011 og ansattkort for Universitetet i Oslo, nyere pass eller i klær som
8012 folk går med er radiomerking av befolkningen.</p>
8013
8014 <p>For å kunne sette meg inn i RFID-teknologi ser jeg etter en norsk
8015 leverandør som kan selge meg en RFID leser/skriver med USB-tilkobling
8016 som kan brukes til å se hva som er RFID-merket i dag.  Jeg er fortalt
8017 at Ruter sitt
8018 <a href="http://www.kollektivanbud.no/dokumenter/20100928%20Travelcard%20Production%20Specification%20_2_.pdf">Flexus-kort</a>
8019 bruker 13,56 MHz som kan leses og skrives til, mens andre dinger
8020 typisk bruker 125 kHz som i utgangspunktet kun kan leses fra.  Det
8021 finnes også andre frekvenser i bruk.  Vet ikke hva som finnes av
8022 rimelig utstyr for lesing og skriving, men ble tipset om at
8023 <a href="http://www.robonor.no/mag/default/rfid-2.html">Robonor</a> har
8024 endel slike deler.  Programvare på Linux for å lese og skrive mot RFID
8025 er tilgjengelig fra blant andre <a href="http://www.openpcd.org/">Open
8026 Proximity Coupling Devices</a>-prosjektet og
8027 <a href="http://www.rfdump.org/">RFDump</a>-prosjektet.</p>
8028
8029 <p>Blokkering av RFID-signaler ser ut til å være mulig ved å plassere
8030 kort med RFID i en metallboks.  Min kortmappe med metall-plate for å
8031 stive av, lot i hvert fall til å blokkere for Ruters avlesning av
8032 Flexus-kort.  Er også blitt fortalt at det fungerer å bruke en liten
8033 metall-boks.  Er ikke sikker på om dette også blokkerer for mer
8034 følsomme lesere som kan lese av RFID-signaler på mange meters
8035 avstand.</p>
8036
8037 <p>De nye norske biometriske passene kan enkelt leses av på avstand og
8038 kopieres med RFID, slik at de som ønsker det kan å se bilde av
8039 nordmenn i nærheten, og informasjon om fingeravtrykk, høyde, hårfarge
8040 og det meste av informasjon om innehaveren.  For meg virker det som en
8041 massiv sikkerhetsrisko, og det er meg et komplett mysterium at
8042 Stortinget og regjeringen har gått med på RFID-merking av pass.
8043 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Biometric_passport">wikipedia har
8044 mer</a> om de nye biometriske passene.</p>
8045
8046       </div>
8047       <div class="tags">
8048
8049
8050         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rfid">rfid</a>.
8051
8052
8053       </div>
8054     </div>
8055     <div class="padding"></div>
8056
8057     <div class="entry">
8058       <div class="title">
8059         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Viggo_Fedreheim.html">Skolelinux-intervju: Viggo Fedreheim</a>
8060       </div>
8061       <div class="date">
8062         12th January 2011
8063       </div>
8064       <div class="body">
8065         <p>Jeg fortsetter min intervjuserie med folk i
8066 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinuxprosjektet</a>.  Denne
8067 gang er det en av folkene som har vært med lenge og som har tatt i
8068 bruk Skolelinux på alle skolene i Narvik kommune som skal i ilden.
8069 Han er styremedlem i
8070 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">foreningen
8071 FRISK</a>.</p>
8072
8073 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
8074
8075 <p>Mitt navn er Viggo Fedreheim, og jeg er pedagogisk og teknisk
8076 IKT-veileder for alle skoler i Narvik kommune.  Jeg drifter totalt 17
8077 servere basert på Skolelinux og Debian. Jeg holder i tillegg noen kurs
8078 mellom all driftingen. For tiden arbeider jeg med en sentral
8079 LDAP-tjener for alle skoleservere samt våre Moodle- og
8080 Joomla-installasjoner.</p>
8081
8082 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
8083
8084 <p>Gjennom en eller annen nettavis i 2001 der var det skrevet om
8085 Skolelinux.  Artikkelen ga meg lyst til å prøve ut systemet.</p>
8086
8087 <p>Det startet i 2002 ved at jeg installerte en av de første utgavene
8088 av Skolelinux på en standard pc på Solneset skole i Tromsø.  Denne var
8089 oppe fram til desember 2003 da jeg sluttet på den skolen og begynte i
8090 ny jobb i Narvik kommune.</p>
8091
8092 <p> I Narvik kommune var det i 2004 kun 2 servere på da totalt 15
8093 skoler. Disse var Windows NT baserte. På disse to skolene var det lite
8094 med maskiner.  Jobben med å få Narvik Kommune opp på akseptabelt nivå
8095 virket å være formidabel.  Men med hjelp av gode kollegaer og leder
8096 skrev jeg en IKT plan for Narvik kommune som ble vedtatt av politikere
8097 i august 2004. I denne planen ble det bestemt at Narvik kommune skulle
8098 bruke Skolelinux.  Her ble det også satt av midler til kabling av god
8099 infrastruktur på alle skoler samt innkjøp av nye datamaskiner.  Så i
8100 dag har vi 17 servere hvorav 13 er på Skolelinux, med ca 1500 klienter
8101 basert på tynne, "halvtykke" og et stort antall bærbare pcer basert på
8102 Kubuntu.</p>
8103
8104 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
8105
8106 <p>Lisenskostnader, driftkostnader og hardwarekrav som er mye lavere
8107 enn for andre systemer.</p>
8108
8109 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
8110
8111 <p>Pedagogiske programvare som ikke fungerer mot Linux. En Stoooor
8112 flaskehals og som gjør at Linux kanskje ikke blir valgt andre
8113 plasser.</p>
8114
8115 <p>Eksempler er Relemo, Lindys (lingit sine programmer), 5plus
8116 (matematikk).  Disse er programmer som ikke lar seg kjøre i Linux.</p>
8117
8118 <p> Men det ser ut for at mange leverandører går over til mer
8119 nettbaserte programmer istedet for å installere lokalt.  Dette med
8120 enkelte leverandører som ikke kan levere programmer til Linux er et
8121 lite problem og over tid tror jeg at denne barrieren er borte.</p>
8122
8123 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
8124
8125 <p>Kjører Kubuntu på laptoper, Debian squeeze på stasjonær
8126 kontorpc. Ut over dette arbeder jeg svært mye via konsoll mot andre
8127 servere.</p>
8128
8129       </div>
8130       <div class="tags">
8131
8132
8133         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
8134
8135
8136       </div>
8137     </div>
8138     <div class="padding"></div>
8139
8140     <div class="entry">
8141       <div class="title">
8142         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_har_mine_representanter_stemt_i_Storinget_.html">Hva har mine representanter stemt i Storinget?</a>
8143       </div>
8144       <div class="date">
8145         11th January 2011
8146       </div>
8147       <div class="body">
8148         <p>I England har <a href="http://www.mysociety.org/">MySociety</a>
8149 laget en genial tjeneste for å holde øye med parlamentet.  Tjenesten
8150 <a href="http://www.theyworkforyou.com/">They Work For You</a> lar
8151 borgerne få direkte og sanntidsoppdatert innsyn i sine representanters
8152 gjøren og laden i parlamentet.  En kan kan få kopi av det en gitt
8153 representant har sagt på talerstolen, og få vite hva hver enkelt
8154 representant har stemt i hver enkelt sak som er tatt opp.  Jeg skulle
8155 gjerne hatt en slik tjeneste for Stortinget i Norge.</p>
8156
8157 <p>Endel <a href="http://www.nsd.uib.no/polsys/storting/">statistikk
8158 over representantenes stemmegivning</a> er tilgjengelig fra Norsk
8159 sammfunnsvitenskaplig datatjeneste, men ingenting av dette er
8160 detaljert nok til at en han holde hver enkelt stortingsrepresentant
8161 ansvarlig.</p>
8162
8163 <p>For å få en idé om det finnes en datakilde fra Stortinget som kan
8164 brukes til å få oversikt over hvordan hver enkelt representant har
8165 stemt, sendte jeg et spørsmål til Stortinget:</p>
8166
8167 <p><blockquote><pre>
8168 Fra: Petter Reinholdtsen
8169 Sendt: 11. januar 2011 10:42
8170 Til: info (at) stortinget.no
8171 Emne: Hvem stemte hva i de ulike sakene?
8172
8173 Hei.  Er det informasjon tilgjengelig på web om hvilke
8174 stortingsrepresentanter som stemte hva i sakene som er til votering i
8175 Stortinget?
8176
8177 Vennlig hilsen,
8178 --
8179 Petter Reinholdtsen
8180 </pre></blockquote></p>
8181
8182 <p>Svaret kom noen timer senere:</p>
8183
8184 <p><blockquote><pre>
8185 From: Postmottak Informasjonshjornet
8186 To: Petter Reinholdtsen
8187 Subject: RE: Hvem stemte hva i de ulike sakene?
8188 Date: Tue, 11 Jan 2011 12:46:25 +0000
8189
8190 Hei.
8191 Takk for henvendelsen.
8192
8193 Sommeren 2010 fikk vi nytt voteringsanlegg i stortingssalen som
8194 muliggjør publisering av voteringsresultat på nett. dette er et
8195 pågående prosjekt 1. halvår 2011.  Kan ikke si nøyaktig når det er i
8196 funksjon.
8197 <a href="http://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/Nytt-konferanseanlegg-i-stortingssalen/">http://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/Nytt-konferanseanlegg-i-stortingssalen/</a>
8198
8199 Foreløpig må du finne voteringsresultatet i referatet etter at saken
8200 har vært behandlet i Stortinget.
8201
8202 Ønsker du å vite hvem som stemte hva i en bestemt sak,(og hvem som
8203 ikke var til stede), kan du kontakte oss og vi kan sende deg en
8204 utskrift.
8205
8206 Med vennlig hilsen
8207 Elin B. Relander Tømte
8208 Stortingets Informasjonsseksjon
8209 tlf 23313596
8210
8211 www.stortinget.no
8212 www.tinget.no
8213 </pre></blockquote></p>
8214
8215 <p>Det ser dermed ut at det i fjor ble mulig å hente ut informasjonen
8216 fra Stortinget, men at Stortinget ikke legger denne informasjonen ut
8217 på web ennå.  En liten brikke er dermed på plass, men mye
8218 gjenstår.  Kanskje jeg får tid til å se på en norsk utgave etter
8219 at vi i NUUG har fått operativ en norsk utgave av
8220 <a href="http://www.fixmystreet.com/">FixMyStreet</a>.</p>
8221
8222       </div>
8223       <div class="tags">
8224
8225
8226         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>.
8227
8228
8229       </div>
8230     </div>
8231     <div class="padding"></div>
8232
8233     <div class="entry">
8234       <div class="title">
8235         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Arnt_Ove_Gregersen.html">Skolelinux-intervju: Arnt Ove Gregersen</a>
8236       </div>
8237       <div class="date">
8238          9th January 2011
8239       </div>
8240       <div class="body">
8241         <p>Inspirert av
8242 <a href="http://raphaelhertzog.com/tag/interview/">intervjurunden</a>
8243 som Raphael Hertzog har startet med folk i Debianprosjektet, fikk jeg
8244 lyst til å gjøre det samme med folk i
8245 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinuxprosjektet</a>.  Håpet
8246 er at de som til daglig bidrar til å fremme fri programvare i
8247 skoleverket og utvikler en linux-distribusjon spesiallaget for
8248 skolebruk kan bli bedre kjent og kanskje inspirere flere til å bidra
8249 til Skolelinux-prosjektet.</p>
8250
8251 <p>Først ut er nyvalgt leder i
8252 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">foreningen FRISK</a> som
8253 organiserer utviklingen av Skolelinux-distribusjonen.  FRISK trenger
8254 alltid flere medlemmer, så
8255 <a href="http://medlem.friprogramvareiskolen.no/index.php?page=signup">meld
8256 deg gjerne inn</a> hvis du vil støtte oss.</p>
8257
8258 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
8259
8260 <p><!-- Mitt navn er Arnt Ove Gregersen, jeg er en småbarnfar på 32 år som
8261 for tiden bor Trondheim. -->
8262 Mitt navn er Arnt Ove Gregersen, jeg er 32 år og bor for tiden i Trondheim.
8263
8264 Her jobber jeg som systemutvikler i et firma
8265 som heter <a href="http://www.geomatikk-ikt.no/">Geomatikk IKT AS</a>,
8266 hvor jeg er på et Vegmeldings-prosjekt for Statens Vegvesen. På
8267 fritiden er jeg styreleder i FRISK (Fri programvare i skolen) og
8268 bidrar til bl.a. Skolelinux-prosjektet når jeg får tid til det. Det er
8269 primært hjemmesiden til Skolelinux-prosjektet og
8270 <a href="http://linuxveiviseren.no/">Linux-veiviseren</a> jeg har
8271 jobbet med her, men jeg har også gjort en del arbeid i forhold til
8272 FRISK sin hjemmeside.</p>
8273
8274 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
8275
8276 <p>Jeg var på en presentasjon av prosjektet i regi av Knut Yrvin på
8277 Gløshaugen i Trondheim, hvor jeg fattet stor interesse for prosjektet
8278 og ville hjelpe til så godt jeg kunne.  Dette var vel i 2002 eller
8279 2003.</p>
8280
8281 <p>Jeg hadde fra før hørt om prosjektet fra før og syntes tanken bak var
8282 ganske fin, men hadde ikke noen interesse av bruke min egen fritid på
8283 det selv.</p>
8284
8285 <p>I etterkant av presentasjonen startet jeg og noen andre fra
8286 Trondheim "Skolelinux-prosjektet i Sør-Trøndelag" . Hvor vi var med å
8287 bidra til at Trondheim kommune satte igang Selsbakk ungdomskole som et
8288 pilotprosjekt med Skolelinux, som egentlig var og er en stor suksess,
8289 men det virker ut som det ikke skjer noe mer på. I tillegg var vi med
8290 på dugnad på Brundalen videregående skole hvor vi installerte
8291 Skolelinux som såvidt jeg vet fortsatt kjører på Skolelinux.</p>
8292
8293 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
8294
8295 <p>Det bygger på fri programvare og har lav kostnad i forhold til
8296 nytteverdien. Dette fordi det har forholdsvis lav inngangsum og bruker
8297 en arkitektur med sentral-drift som gir mange driftfordeler.  I
8298 tillegg vil det kunne frigjøre kostnader for skolene slik at de kan
8299 bruke dem til å ansette f,eks flere lærere om det er ønskelig.</p>
8300
8301 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
8302
8303 <P>Ikke all pedagogisk programvare er tilgjengelig der, som f.eks
8304 Drillpro om jeg ikke husker feil.</p>
8305
8306 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
8307
8308 <p>Til utvikling av Java-applikasjoner og Android bruker jeg Eclipse og
8309 Quanta til web-utvikling via php. For all bildebehandling bruker jeg
8310 GIMP og Blender til 3d-modellering . Dessverre har Blender en bratt
8311 læringskurve i starten, men det er absolutt verdt det.
8312
8313 <p>Til musikk bruker jeg stort Rhytmbox. Firefox til surfing på nettet og
8314 Thunderbird og Evolution til e-post,
8315
8316 <p>På database-siden bruker jeg PostgreSQL, Postgis og av og til Mysql.
8317
8318 <p>Når jeg får tid til å spille bruker jeg som regel et strategi-spill
8319 som er basert på TA Spring-motoren (springrts.com), her er det et
8320 veldig bra utvalg av gratis spill som er av høy kvalitet. Veldig lett
8321 å bli hektet :)</p>
8322
8323       </div>
8324       <div class="tags">
8325
8326
8327         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
8328
8329
8330       </div>
8331     </div>
8332     <div class="padding"></div>
8333
8334     <div class="entry">
8335       <div class="title">
8336         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Noen_lenker_om_Datalagringsdirektivet.html">Noen lenker om Datalagringsdirektivet</a>
8337       </div>
8338       <div class="date">
8339          9th January 2011
8340       </div>
8341       <div class="body">
8342         <p>Arbeiderpartiet har tvunget igjennom et forslag i regjeringen om
8343 at alle borgere i Norge skal overvåkes kontinuerlig i tilfelle vi gjør
8344 noe galt, slik at politiet får det enklere under etterforskningen.
8345 Sikkerhetstjenesten vil få tilgang uten at noen er mistenkt, mens
8346 politiet i starten må ha mistanke om noe kriminelt.  Forslaget omtales
8347 generelt som datalagringsdirektivet eller DLD, da det kommer på
8348 bakgrunn av et direktiv fra EU.</p
8349
8350 <p>Det er diskutabelt om slik datalagring er nyttig i
8351 kriminalitetsbekjemping. Når oppgaven er å finne nåla i høystakken, er
8352 det slett ikke sikkert at det hjelper å hive på mere høy. Og det er
8353 nettopp dette lagring av informasjon om alle i landet vil gjøre.
8354 Politiet har flere ganger demonstrert manglende evne til å håndtere de
8355 datamengdene de har tilgang til i dag, og det er grunn til å tro at de
8356 vil få større problemer hvis de må håndtere større datamengder. Dermed
8357 kan faktisk DLD gjøre politiet mindre effektive.</p>
8358
8359 <p>Her følger endel aktuelle lenker om saken, for deg som vil lære
8360 mer.</p>
8361
8362 <ul>
8363
8364 <li><a href="http://stoppdld.no/">Stopp DLD</a> er en organisasjon
8365   opprettet for å hindre at DLD blir innført i Norge.  14 tusen
8366   stykker har signert oppropet til Stopp DLD så langt.  Jeg anbefaler
8367   deg å gjøre det samme</li>
8368
8369 <li>Det planlegges en demonstrasjon mot DLD
8370   <a href="http://stoppdld.no/2011/01/06/demonstrasjon-mot-datalagringsdirektivet/">tirsdag
8371   2011-01-11 kl. 17:00</a> utenfor stortinget.  Det kan være en
8372   god start på ettermiddagen før en besøker NUUGs
8373   <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20110111-semantic-web/">presentasjon
8374   av semantisk web</a> kl. 18:30.
8375
8376 <li>Stopp DLD har fått et
8377   <a href="http://stoppdld.no/2010/12/17/regjeringen-datamisbruk/">Svarbrev
8378   fra regjeringen </a> der regjeringen innrømmer at en må regne med
8379   misbruk av informasjonen samlet inn på bakgrunn av DLD.  Får meg til
8380   å minnes det norske forsvaret som i sin høringsuttalelse anbefalte å
8381   ikke innføre DLD av sikkerhetshensyn.</li>
8382
8383 <li>I romjula 2010 gikk justisminister Storberget ut og forklarte at
8384   innføring av DLD vil styrke personvernet.  For noen dager siden gikk
8385   derfor Datatilsynet ut og forklarte at
8386   <a href="http://www.datatilsynet.no/templates/Page____3661.aspx">DLD
8387   uten tvil vil svekke personvernet</a> og at justisministeren tar
8388   feil.</li>
8389
8390 <li>I Tyskland har grunnlovsdomstolen besluttet at DLD strider mot
8391   grunnloven i Tyskland, og
8392   <a href="http://linux1.no/artikkel/4638/tysklands-justisminister-nekter-gjeninnfore-dld">en
8393   artikkel i linux1.no</a> forteller at Tysklands justisminister ikke
8394   vil forsøke på nytt å få DLD innført i Tyskland, men heller basere
8395   seg på regler om frysing av data om enkeltpersoner når politiet har
8396   konkrete mistanker.  Jeg lurer på hvorfor DLD er i strid med den
8397   tyske grunnloven, men ikke den norske.
8398
8399 <li>Det er flere EU- og EØS-land som ikke har innført DLD så langt.
8400   <a href="http://wiki.vorratsdatenspeicherung.de/Overview_of_national_data_retention_policies">En
8401   liste</a> er tilgjengelig fra
8402   <a href="http://www.vorratsdatenspeicherung.de/">Stoppt die
8403   Vorratsdatenspeicherung</a> i Tyskland.</li>
8404
8405 <li>Det er ikke bare mobiltelefoni og Internet-bruk som planlegges
8406   overvåket i Norge.  Et mindre kjent forslag som planlegges
8407   gjennomført er mer massiv overvåkning av biler, der hver bil
8408   utstyres med en sort boks omtalt som eCall som både holder rede på
8409   hvor bilen er til enhver tid, og som kan aktivisere telefonisk
8410   forbindelse inne i bilen (dvs. høytaler og mikrofon) kontrollert av
8411   folk som ikke sitter i bilen.  Mer informasjon om dette finner en <a
8412   href="http://datatilsynet.no/templates/article____1827.aspx">på
8413   datatilsynets sider</a>.
8414
8415 <li>Hvis du lurer på om DLD kan omgås for mobiltelefoner, anbefaler
8416   jeg at du tar en titt på
8417   <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=5095">en
8418   liten video</a> som NUUG har begynt å sende på Frikanalen nå i jula.</li>
8419
8420 </ul>
8421
8422       </div>
8423       <div class="tags">
8424
8425
8426         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
8427
8428
8429       </div>
8430     </div>
8431     <div class="padding"></div>
8432
8433     <div class="entry">
8434       <div class="title">
8435         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_kringkaster_T_banen_i_Oslo_sine_overv_kningskamerasignaler_.html">Hvordan kringkaster T-banen i Oslo sine overvåkningskamerasignaler?</a>
8436       </div>
8437       <div class="date">
8438          5th January 2011
8439       </div>
8440       <div class="body">
8441         <p>Jeg er den fornøyde eier av en håndholdt trådløs kamerascanner,
8442 dvs. en radioscanner som automatisk scanner frekvensområdet 900 - 2500
8443 MHz og snapper opp radiokilder med PAL eller NTCS TV-signal og viser
8444 signalet frem på en liten skjerm.  Veldig morsom å ha med seg for å se
8445 hva som finnes av trådløse overvåkningskamera.  En får se bildet som
8446 kameraet tar opp. :)</p>
8447
8448 <p>Men en kilde har den ikke klart å snappe opp: Sporveiens
8449 overvåkningskamera på T-banestasjonene.  Bildet sendes åpenbart
8450 trådløst til T-baneføreren, men min scanner har ikke klart å ta inn
8451 signalet.  For å forsøke å finne ut av dette tok jeg i dag en nærmere
8452 titt på en av boksene som sto på Forskningsparken T-banestasjon for å
8453 se hva det er som sendes ut.</p>
8454
8455 <p>Boksen hadde følgende tekst:</p>
8456
8457 <blockquote><pre>
8458 SupraLink
8459 Outdoor Transmitter 5.8 GHz
8460
8461 default channel [ ]
8462   identity code [ ]
8463
8464 VTQ Videotronik
8465 06268 Querfurt
8466 <a href="http://www.vtq.de/">www.vtq.de</a>
8467 Made in Germany
8468
8469 AC 230V   [strekkode]
8470 max 10W   84230936
8471 </pre></blockquote>
8472
8473 <p>Det var hyggelig av produsenten å legge inn lenke til nettsiden
8474 sin.  Der hadde de mye stilig elektronikk.  Og forklaringen på hvorfor
8475 min scanner ikke tar inn signalet er åpenbar ut fra merkelappen.  5.8
8476 GHz er langt over min scanners grense på 2.5 GHz.  Trenger visst en
8477 kraftigere scanner. :)</p>
8478
8479       </div>
8480       <div class="tags">
8481
8482
8483         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
8484
8485
8486       </div>
8487     </div>
8488     <div class="padding"></div>
8489
8490     <div class="entry">
8491       <div class="title">
8492         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Inspirerende_fra_en_ukjent_Skolelinux_skole.html">Inspirerende fra en ukjent Skolelinux-skole</a>
8493       </div>
8494       <div class="date">
8495          4th January 2011
8496       </div>
8497       <div class="body">
8498         <p>Følgende inspirerende historie fant jeg i
8499 <a href="http://www.digi.no/php/ny_debatt.php?id=858869#innlegg_770926">kommentarfeltet
8500 hos digi.no</a> i forbindelse med en trist sak om hvordan
8501 <a href="http://www.digi.no/858869/datakaos-etter-linux-satsing">skolen
8502 i Hemsedal har fått ødelagt</a> sin Skolelinux-installasjon.  Jeg har
8503 fikset endel åpenbare skrivefeil for lesbarhetens skyld.</p>
8504
8505 <blockquote>
8506 <p><strong>Lignende situasjon i annen kommune, se bare her:</strong>
8507 <br>av Inspektør Siri (gjest)
8508
8509 <p>Kommunen min har to omtrent jevnstore tettsteder, og en
8510 ungdomsskole i hvert av tettstedene. Den minste av disse har ca 300
8511 elever og til denne sogner det 3 barneskoler. Den største har ca 350
8512 elever og til denne sogner det 4 barneskoler.</p>
8513
8514 <ul>
8515
8516 <li>Kommunen har i veldig lang tid forsømt IKT i skolen, og det har
8517 bare blitt gitt smuler i ny og ne. Det er kun den største av
8518 ungdomsskolene som har hatt en skikkelig datapark, og dette takket
8519 være en naturfaglærer som ble lei av å vente på kommunen. Det gjorde
8520 at vi bestemte oss for å ta ting i egne hender, og da vha
8521 skolelinux. En testinstallasjon med 10 gamle PCer ble gjort, og vi så
8522 raskt at dette var veldig lovende. Neste etappe var å gi alle lærere
8523 egen PC på arbeidsplassene sine (2004), og så sette opp 16 PCer på to
8524 datarom. Vi har kun basert oss på å kjøpe inn brukte maskiner, og
8525 aldri dyrere enn 1000 kr pr klient. For to år siden så hadde vi
8526 klienter i alle klasserom, og totalt hadde vi da rundt 250 stk. Rundt
8527 40 klienter brukes av lærerne og kjører på en egen server. Elvene har
8528 resten, og kjører også en egen server. Servere har vi også kjøpt
8529 brukt, 2 år gamle servere koster 6-7000 kroner.</li>
8530
8531 <li>Skolen vår er et relativt gammelt bygg, men en meget dyktig
8532 vaktmester har sammen med IKT-ansvarlig/Naturfaglærer lagt kabler til alle
8533 rom. Gradvis har vi byttet ut billige svitsjer med mer solide saker
8534 som er mulig å fjernstyre.</li>
8535
8536 <li>Vi har i all hovedsak greid å få dette til over eget budsjett, men
8537 vi har også passet på å få penger når de andre skolene har fått
8538 bærbare PCer til lærere osv.</li>
8539
8540 <li>Vår IKT-ansvarlig har gjort (og gjør) en fenomenal jobb, og vi har
8541 en maskinpark som de andre av kommunens skoler bare kan drømme
8542 om.</li>
8543
8544 </ul>
8545
8546 <p>Så skjer det som ofte skjer. Det kommer en eller annen
8547 selger/blåruss og skal fikse ALT. I vårt tilfelle betyr dette også
8548 sentralisering av drift. Den ny-ansatte på kommunens IT-avdelingen
8549 skal også ha jobb, og ser for seg å ta over skoledriften. Kommunen
8550 kjøper inn eksterne driftstjenester, og nekter i samme slengen å ta
8551 hensyn til skolen vår. Dette til tross for at vi alene har like mange
8552 datamaskiner som de andre til sammen. </p>
8553
8554 <ul>
8555
8556 <li>Det blir krevd at vi skal innlemmes i de kommunale systemet, og
8557 det er VI som får ansvar for at dette kommer på plass. Og det er her
8558 de horrible tingene begynner å skje. </li>
8559
8560 <li>Det settes opp en lukket Exchange server som gjør av vi ikke kan
8561 hente epost for våre ansatte. Og det kreves at vi finner løsning på
8562 dette.</li>
8563
8564 <li>Det velges sak arkivsystem som vi pålegges å bruke, noe som gjør
8565 at vi må bruke en terminalløsning mot kommunal server. Ikke i seg selv
8566 et problem i følge IKT-ansvarlig hos oss. Men kommunens IT-avd nektet
8567 faktisk å åpne de porter OSV som vi måtte bruke.</li>
8568
8569 <li>Vi blir pålagt å flytte på innsiden av det kommunale
8570 nettverket. Dette gjorde at vi mistet hjemmekontor for lærere og
8571 elever. Å få åpnet porter i kommunal brannmur var ikke
8572 aktuelt. Mulighet for fjerndrift ble også vekk i samme slengen. </li>
8573
8574 <li>Vår LMS Moodle er ikke mulig å nå for elevene og lærerne.
8575
8576 </ul>
8577
8578 <p>Den andre ungdomsskolen i kommunen begynner så å kreve at de skal
8579 få bedre datatetthet, og komme opp på et nivå som ligner det vi
8580 har. De ser at vi kan avholde eksamen hvor alle 10. klassingene får
8581 sitte ved hver sin PC. Og de har fått tilbakemelding (klager) fra VGS
8582 om manglende datakompetanse på elevene som kommer fra dem. Dette fører
8583 videre til at kommunen endelig innser at de må ta grep. </p>
8584
8585 <p>Grepet betyr sentralisering, og farvel til vår plattform får vi
8586 høre. Det blir gjort en rekke bestemmelser og vedtak som vi ikke får
8587 være en del av. Det blir helt klart at vi må redusere antall maskiner,
8588 og det skal satses på bærbare maskiner. Siden vi ikke har fått tatt
8589 del i prosessene som angår oss, så bruker vi fagforening. Vi har ikke
8590 blitt hørt i forbindelse med endringer som er betydelig for vår
8591 hverdag, og greier å stoppe omlegging. I tillegg så har vi et politisk
8592 vedtak i kommunen på at vi skal kjøre Linux på elevnett, og dette
8593 vedtaket kan ikke administrasjonen i kommunene helt uten videre
8594 tilsidesette. </p>
8595
8596 <p>I sum har dette gjort at vi har fått jobbe videre i fred. Og en del
8597 runder i kommunens kontrollutvalg har gjort det tydelig at vi har blitt
8598 systematisk motarbeidet. </p>
8599
8600 <p>I dag har de andre skolene fått sine bærbare maskiner til elever og
8601 lærere, men etter 2 år med innkjøring er det fremdeles problemer
8602 her. </p>
8603
8604 <ul>
8605
8606 <li>Ungdomsskolen med windows kan ikke kjøre eksamen med sine bærbare,
8607 det er for mye arbeid å renske disse for innhold slik at juks ikke er
8608 mulig.</li>
8609
8610 <li>Utskrift er et mareritt, etter sigende pga at utskrift først
8611 sendes til sentral server, og så sendes ut til rett skriver. I snitt
8612 så tar det 7-8 minutter før utskrift starter på enkelte av
8613 skolene.</li>
8614
8615 <li>Trådløst skaper store problemer, og det er i perioder helt umulig
8616 å komme seg på nett. Og lagring på felles server er bare å glemme i
8617 perioder.</li>
8618
8619 </ul>
8620
8621 <p>Vi har slitt mye, kranglet og sloss. Ikke med tekniske problemer,
8622 men med omgivelsene rundt som vil oss til livs. Men det har vært verdt
8623 hver dråpe med svette, og timer med irritasjon. Men vi har begynt å få
8624 rutine her nå. </p>
8625
8626 <ul>
8627
8628 <li>Vi har fremdeles et system som vi styrer helt selv. </li>
8629 <li>Vi har vist at argumentet med at vår IKT-ansvarlig kan finne seg annen jobb ikke holder mål. Vi har kjøpt driftskonto hos et firma i tilfelle krise, og vi har kjørt opplæring på flere av de yngre lærerne. </li>
8630 <li>Vi har til enhver tid en lærling IKT driftsfag, og velger selvsagt ut dem som satser på Linux. Vi har nå begynt å få tilbake av våre tidligere elever som vil til oss nettopp fordi vi har Linux.</li>
8631 <li>Vi har vist at vi greier å opprettholde en dobbelt så stor datapark som naboskolen, og det til en billigere penge. </li>
8632 <li>Vi har datastøtte og support på huset, ALLTID tilgjengelig. De andre skolene må vente flere dager hvis det ikke er noe kritisk. </li>
8633 <li>Vår IKT-ansvarlig har 50% stilling som lærer og 50% som IKT-ansvarlig. </li>
8634 <li>Vi har en lærer på hvert trinn som har 3 timer i uka til å drive support/støtte til de andre lærerne. </li>
8635 <li>Vi opplever at de yngste lærerne ved den andre ungdomsskolen ønsker seg over til oss. </li>
8636
8637 </ul>
8638
8639 <p>Vi skal i løpet av året starte prosess med å planlegge ny skole, og vi har fått gjennomslag for at jeg (inspektør) og IKT-ansvarlig skal ha det fulle og hele ansvar for IKT/Infrastruktur. Begrunnelsen vår som ble avgjørende her, var at IT-avd i kommunen ikke kan noe om data i skolen. </p>
8640
8641 <p>Beklager hvis dette ble litt usammenhengende, men det ble tastet i
8642 fei, og jeg har ikke lest gjennom</p>
8643 </blockquote>
8644
8645 <p>Det kom raskt et lite svar:</p>
8646
8647 <blockquote>
8648 <p><strong>SV: Lignende situasjon i annen kommune, se bare her:</strong>
8649 <br>av captain_obvious</p>
8650
8651 <p>Inspirerende å lese. Har dere gjort noe for å fortelle denne
8652 historien videre?</p>
8653
8654 <p>Hadde vært svært interessant om dere tok kontakt med dokument 2 eller
8655 lignende for å fortelle hvordan det egentlig står til med
8656 IT-satsningen i kommune-Norge. Om ikke annet kan du begynner med å
8657 raffinere innlegget ditt og få en gjesteartikkel på digi.no</p>
8658 </blockquote>
8659
8660 <p>Og deretter en lengre oppfølging.</p>
8661
8662 <blockquote>
8663 <p><strong>SV: Lignende situasjon i annen kommune, se bare her:</strong>
8664 <br>av Inspektør Siri (gjest)
8665
8666 <p>Joda, vi har lekt med tanken, og vi har t.o.m skrevet flere lengre
8667 leserinnlegg myntet på aviser. Disse er ikke sendt til aviser, men
8668 brukt internt i forbindelse med møter med kommune. Vår IKT-ansvarlig
8669 har også truet med å si opp jobben sin hvis det ikke ble tatt hensyn i
8670 større grad enn hva som har vært tilfelle. VI kan også dokumentere
8671 flere brudd på anbudsregler, og vi kjenner til at relativt store
8672 IT-leverandører som ikke har fått tatt del i disse anbudene, rett og
8673 slett ikke tør melde fra av redsel for å få et dårlig rykte. </p>
8674
8675 <p>Alt ser ut til å roe seg ned, og vi har fått opp øynene på
8676 politikerne. I sum gjør dette at vi ikke ønsker for mye publisitet nå,
8677 det vil bare rote til igjen. </p>
8678
8679 <p>Jeg glemte å nevne at vi nå nesten ikke bruker tid på å drifte
8680 systemet vårt, noe som gjør at det aller meste av tid blir brukt til å
8681 støtte lærerne og elevene. F.eks så bruker vår IKT-ansvarlig den
8682 første timen på jobb, 0730-0830 kun til å gå ute på arbeidsplassene
8683 til læreren. Dette for å kunne svare på små og store problem, gi tips
8684 og råd, eller bare for å plukke opp hva som er behovet ute i
8685 undervisningsarealene. Det er dessverre ikke slik at alle lærerne har
8686 nok digital kompetanse til å kunne formulere alle spørsmålene de har,
8687 men ved å kunne få vise eller lufte tanker med IKT-ansvarlig så er det
8688 utrolig hva som kommer fram. </p>
8689
8690 <ul>
8691
8692 <li>Jeg ser at mange bruker økonomi som argument i forhold til å bruke
8693 SkoleLinux, og jeg skal ikke legge skjul på at det var dette som i
8694 utgangspunktet var årsaken til vårt valg. Men diskusjonene og kampen
8695 med kommunens IT-avdeling har gjort at vi har fått et noe annet
8696 fokus. Fordelene med drift og stabilitet, gjør at vi ville ha valgt
8697 samme løsning selv om den var dyrere. At vi slipper langt billigere
8698 unna, som følge av 0,- lisenskostnader og lave maskinvarekostnader, er
8699 bare en bonus. </li>
8700
8701 <li>Etter å ha kranglet oss til å få skikkelig oversikt over hva de
8702 andre skolene i kommunen bruker på IT, så har vi fått gehør for å få
8703 samme midler til innkjøp. Dette har gjort at vi nå kan kjøpe inn
8704 utstyr som de andre skolene bare kan se langt etter. Vi har nettopp
8705 kjøpt inn 3 videokamera i semiproff-klassen for å kunne lage film,
8706 samt sende live fra skoleteater/konserter. Vi har kjøpt inn digitale
8707 kompaktkamera til alle klassene. Vi har et team av lærere som skal i
8708 gang med å teste ut tablets på svake elever. Håpet et at teknologien
8709 kan være med på å gi noen av elevene litt mer motivasjon. Vi har kjøpt
8710 inn et halvt klassesett med pulsklokker, noe som har vist seg å være
8711 overraskende inspirerende for en del av elevene. Vi har også oss på
8712 fag på en høyskole litt lengre sør for oss, slik at 3 av oss nå skal
8713 ta faget "Linux tjenestedrift". Som inspektør og en del av skolens
8714 administrasjon er det veldig praktisk å kunne trå til hvis det
8715 kniper. Men IKT-ansvarlig har vært UTROLIG flink til å lage rene
8716 smørbrødlister for hvordan de mest vanlige driftsproblem løses, så det
8717 er lett for flere av oss å ta del i den daglige driften. Vi har svært
8718 stor nytte av lærling (som også hjelper to av naboskolene), men det er
8719 nesten blitt slik at det er om å gjøre å komme til først for å få løse
8720 problem. Det å få fingrene på problem og utfordringer er den aller
8721 beste læremester. </li>
8722
8723 </ul>
8724
8725 <p>Når vi nå tar til med planlegging av ny skole, så vil det være med
8726 tanke på at det skal være mulig med datautstyr på alle plasser. Vi
8727 kommer i all hovedsak til å legge kabel til alle tenkelige og
8728 utenkelige plasser. WiFi koster tilnærmet NULL å sette opp i
8729 ettertid.</p>
8730
8731 <p>Vi har ikke vært noe flink til å bidra til SkoleLinux-prosjektet,
8732 vi har rett og slett vært for opptatt med vår egen kamp. Vi har hentet
8733 mye inspirasjon fra diskusjoner som har gått i det miljøet, og vi
8734 håper at vi nå framover kan få tid til å bidra. Vi er i ferd med å
8735 bytte ut en av serverne våre, og da vil denne trolig bli satt opp som
8736 testserver for neste versjon av Skolelinux. På den måten vil vi i alle
8737 fall kunne gi tilbakemeldinger og rapportere feil. I tillegg så vil
8738 det kanskje gi oss noen nye utfordringer, for som lærlingen vår sier:
8739 "Skolelinux er noe herk, det skjer jo ikke noe galt og hvordan skal
8740 jeg da lære?"</p>
8741
8742 </blockquote>
8743
8744 <p>Det er veldig hyggelig å høre at
8745 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a> fungerer så bra i
8746 skoleverdagen etter å ha jobbet med det i 10 år.</p>
8747
8748       </div>
8749       <div class="tags">
8750
8751
8752         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
8753
8754
8755       </div>
8756     </div>
8757     <div class="padding"></div>
8758
8759     <div class="entry">
8760       <div class="title">
8761         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_tte_for_forskjellige_kamera_ikoner_p__overv_kningskamerakartet.html">Støtte for forskjellige kamera-ikoner på overvåkningskamerakartet</a>
8762       </div>
8763       <div class="date">
8764          2nd January 2011
8765       </div>
8766       <div class="body">
8767         <p>I dag har jeg justert litt på kartet over overvåkningskamera, og
8768 laget støtte for å gi fotobokser (automatisk trafikk-kontroll) og
8769 andre overvåkningskamera forskjellige symboler på kartet, slik at det
8770 er enklere å se forskjell på kamera som vegvesenet kontrollerer og
8771 andre kamera.  Resultatet er lagt ut på
8772 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/surveillance-norway/">kartet
8773 over overvåkningskamera i Norge</a>.  Det er nå 93 fotobokser av 380
8774 totalt
8775 <a href="http://www.vegvesen.no/Fag/Fokusomrader/Trafikksikkerhet/Automatisk+trafikkontroll+ATK">i
8776 følge vegvesenet</a> og 80 andre kamera på kartet, totalt 173 kamera.
8777 Takk til de 26 stykkene som har bidratt til kamerainformasjonen så
8778 langt.</p>
8779
8780       </div>
8781       <div class="tags">
8782
8783
8784         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
8785
8786
8787       </div>
8788     </div>
8789     <div class="padding"></div>
8790
8791     <div class="entry">
8792       <div class="title">
8793         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/165_norske_overv_kningskamera_registert_s__langt_i_OpenStreetmap_org.html">165 norske overvåkningskamera registert så langt i OpenStreetmap.org</a>
8794       </div>
8795       <div class="date">
8796         24th December 2010
8797       </div>
8798       <div class="body">
8799         <p>Jeg flikket litt på OpenStreetmap.org i går, og oppdaget ved en
8800 tilfeldighet at det er en rekke noder som representerer
8801 overvåkningskamera som ikke blir med på kartet med overvåkningskamera
8802 i Norge som
8803 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kart_over_overv__kningskamera_i_Norge.html">jeg
8804 laget</a> for snart to år siden.  Fra før tok jeg med noder merket med
8805 man_made=surveillance, mens det er en rekke noder som kun er merket
8806 med highway=speed_camera.  Endret på koden som henter ut kameralisten
8807 fra OSM, og vips er antall kamera økt til 165.</p>
8808
8809 <a href="http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/">Kartet</a>
8810 er fortsatt ikke komplett, så hvis du ser noen kamera som mangler,
8811 legg inn ved å følge instruksene fra
8812 <a href="http://personvern.no/wiki/index.php/Kameraovervåkning">prosjektsiden</a>.
8813 Hvis du vet om noen flere måter å merke overvåkningskamera i OSM, ta
8814 kontakt slik at jeg kan få med også disse.</p>
8815
8816       </div>
8817       <div class="tags">
8818
8819
8820         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
8821
8822
8823       </div>
8824     </div>
8825     <div class="padding"></div>
8826
8827     <div class="entry">
8828       <div class="title">
8829         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Pornoskannerne_p__flyplassene_bedrer_visst_ikke_sikkerheten.html">Pornoskannerne på flyplassene bedrer visst ikke sikkerheten</a>
8830       </div>
8831       <div class="date">
8832         11th December 2010
8833       </div>
8834       <div class="body">
8835         <p>Via <a href="http://webmink.com/2010/12/10/links-for-2010-12-10/">en
8836 blogpost fra Simon Phipps i går</a>, fant jeg en referanse til
8837 <a href="http://www.washingtontimes.com/news/2010/dec/9/exposed-tsas-x-rated-scanner-fraud/">en
8838 artikkel i Washington Times</a> som igjen refererer til en artikkel i
8839 det fagfellevurderte tidsskriftet Journal of Transportation Security
8840 med tittelen
8841 "<a href="http://springerlink.com/content/g6620thk08679160/fulltext.html">An
8842 evaluation of airport x-ray backscatter units based on image
8843 characteristics</a>" som enkelt konstaterer at
8844 <a href="http://www.dailysquib.co.uk/?a=2389&c=124">pornoscannerne</a>
8845 som kler av reisende på flyplasser ikke er i stand til å avsløre det
8846 produsenten og amerikanske myndigheter sier de skal avsløre.  Kort
8847 sagt, de bedrer ikke sikkerheten.  Reisende må altså la ansatte på
8848 flyplasser <a href="http://www.thousandsstandingaround.org/">se dem
8849 nakne eller la seg beføle i skrittet</a> uten grunn.  Jeg vil
8850 fortsette å nekte å bruke disse pornoskannerne, unngå flyplasser der
8851 de er tatt i bruk, og reise med andre transportmidler enn fly hvis jeg
8852 kan.</p>
8853
8854       </div>
8855       <div class="tags">
8856
8857
8858         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
8859
8860
8861       </div>
8862     </div>
8863     <div class="padding"></div>
8864
8865     <div class="entry">
8866       <div class="title">
8867         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Martin_Bekkelund__En_stille_b_nn_om_Datalagringsdirektivet.html">Martin Bekkelund: En stille bønn om Datalagringsdirektivet</a>
8868       </div>
8869       <div class="date">
8870          9th December 2010
8871       </div>
8872       <div class="body">
8873         <p><a href="http://www.bekkelund.net/">Martin Bekkelund</a> ved
8874 <a href="http://www.friprog.no/">friprog-senteret</a> har skrevet
8875 følgende
8876 <a href="http://www.bekkelund.net/2010/12/09/en-stille-bonn/">korte
8877 oppsummering</a> rundt datalagringsdirektivet, som jeg videreformidler
8878 her.</p>
8879
8880 <p><blockquote><strong>Det pågår i disse dager en intens diskusjon om
8881 innføring av Datalagringsdirektivet (<acronym
8882 title="Datalagringsdirektivet">DLD</acronym>) i norsk rett. Kanskje
8883 har du gjort deg opp en mening, kanskje er du usikker. I begge
8884 tilfeller ber jeg deg lese videre.</strong></p>
8885
8886 <p>Samtlige fagmiljøer, både i Norge og EU, har konkludert med at
8887 <acronym title="Datalagringsdirektivet">DLD</acronym> ikke bør
8888 innføres på nåværende tidspunkt. Den tekniske kvaliteten på direktivet
8889 er dårlig, det griper uforholdsmessig inn i personvernet, det har
8890 store mangler og viktige spørsmål som hvem som skal ha tilgang og
8891 hvordan data skal lagres er fortsatt uavklart.</p>
8892
8893 <ul>
8894 <li><a href="http://ikt-norge.no/norge-kan-slippe-datalagringsdirektivet/">EU-ekspertene sier</a> at konsekvensene av å benytte vetoretten er minimale</li>
8895 <li><a href="http://www.regjeringen.no/pages/2281080/Deninternasjonalejuristkommisjon.pdf">Juristene påpeker</a> at direktivet er i strid med EMK</li>
8896 <li><a href="http://www.dagbladet.no/2010/12/06/kultur/debatt/kronikk/dld/personvern/14594699/">Datatilsynet sier</a> direktivet får store konsekvenser for personvernet og at direktivet er irreversibelt</li>
8897 <li><a href="http://www.bekkelund.net/?s=dld">Teknologene sier</a> at sikker lagring ikke er mulig, at det er svært enkelt å omgå og mulig å manipulere data og produsere falske beviser</li>
8898 <li><a href="http://www.regjeringen.no/pages/2281080/NJ_247460_1_P.pdf">Pressen sier</a> nei av hensyn til kildevernet</li>
8899 <li>Det er store <a href="http://tetzschner.blogspot.com/2010/03/den-tyske-forfatningsdomstol.html">interne</a> <a href="http://stoppdld.no/2010/03/02/datalagring-stoppet-av-tysk-forfatningsdomstol/">stridigheter</a> i EU. Blant annet har den tyske forfatningsdomstolen funnet at måten <acronym title="Datalagringsdirektivet">DLD</acronym> er innført på er i strid med tysk grunnlov</li>
8900 <li>Alle de store <a href="http://www.bekkelund.net/2010/12/08/lokasjonsdata-og-datalagringsdirektivet/">operatørene og tilbyderne sier nei</a>, av tekniske og personvernmessige årsaker</li>
8901 </ul>
8902
8903 <p>Jeg liker å tro at jeg er en hyggelig fyr. Jeg har et rent
8904 rulleblad, og med unntak av to fartsbøter har jeg aldri vært en byrde
8905 for samfunnet. Det akter jeg å fortsette med. Det er mange som meg,
8906 lovlydige, pliktoppfyllende borgere som aldri vil utgjøre en trussel
8907 mot noe som helst. Vi synes derfor det er trist og sårende at all vår
8908 atferd skal overvåkes døgnkontinuerlig.</p>
8909
8910 <p><strong>Understøttet av faglige vurderinger kan du trygt si nei til
8911 <acronym title="Datalagringsdirektivet">DLD</acronym>.</strong></p>
8912
8913 <p><a href="http://www.bekkelund.net/kontakt/">Ta kontakt med meg</a>
8914 hvis du har spørsmål om <acronym
8915 title="Datalagringsdirektivet">DLD</acronym>, uansett hva det måtte
8916 gjelde.</p>
8917
8918 <p class="info">Denne teksten er å anse som <a
8919 href="http://creativecommons.org/licenses/publicdomain/"><em>Public
8920 Domain</em></a>. Spre den videre til alle som kan ha nytte av
8921 den!</p>
8922 </blockquote></p>
8923
8924 <p>Siste <a href="http://www.nettavisen.no/it/article3043918.ece">melding
8925 fra Nettavisen</a> er at regjeringen planlegger å fremme sitt forslag
8926 til implementering av datalagringsdirektivet i morgen, i ly av
8927 fredprisutdelingen for å få minst mulig pressedekning om saken.  Vi
8928 får snart se om det stemmer.</p>
8929
8930       </div>
8931       <div class="tags">
8932
8933
8934         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
8935
8936
8937       </div>
8938     </div>
8939     <div class="padding"></div>
8940
8941     <div class="entry">
8942       <div class="title">
8943         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/DND_hedrer_overv_kning_av_barn_med_Rosingsprisen.html">DND hedrer overvåkning av barn med Rosingsprisen</a>
8944       </div>
8945       <div class="date">
8946         23rd November 2010
8947       </div>
8948       <div class="body">
8949         <p>Jeg registrerer med vond smak i munnen at Den Norske Dataforening
8950 <a
8951 href="http://www.dataforeningen.no/hedret-med-rosingprisen.4849070-133913.html">hedrer
8952 overvåkning av barn med Rosingsprisen for kreativitet i år</a>.  Jeg
8953 er glad jeg nå er meldt ut av DND.</p>
8954
8955 <p>Å elektronisk overvåke sine barn er ikke å gjøre dem en tjeneste,
8956 men et overgrep mot individer i utvikling som bør læres opp til å ta
8957 egne valg.</p>
8958
8959 <p>For å sitere Datatilsynets nye leder, Bjørn Erik Thon, i
8960 <a href="http://www.idg.no/computerworld/article174262.ece">et intervju
8961 med Computerworld Norge</A>:</p>
8962
8963 <p><blockquote>
8964 - For alle som har barn, meg selv inkludert, er førstetanken at det
8965 hadde vært fint å vite hvor barnet sitt er til enhver tid. Men ungene
8966 har ikke godt av det. De er små individer som skal søke rundt og finne
8967 sine små gjemmesteder og utvide horisonten, uten at foreldrene ser dem
8968 i kortene. Det kan være fristende, men jeg ville ikke gått inn i
8969 dette.
8970 </blockquote></p>
8971
8972 <p>Det er skremmende å se at DND mener en tjeneste som legger opp til
8973 slike overgrep bør hedres.  Å flytte oppveksten for barn inn i en
8974 virtuell
8975 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Panopticon">Panopticon</a> er et
8976 grovt overgrep og vil gjøre skade på barnenes utvikling, og foreldre
8977 burde tenke seg godt om før de gir etter for sine instinkter her.</p>
8978
8979 <p>Blipper-tjenesten får meg til å tenke på bøkene til
8980 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/John_Twelve_Hawks">John Twelve
8981 Hawks</a>, som forbilledlig beskriver hvordan et totalitært
8982 overvåkningssamfunn bygges sakte men sikkert rundt oss, satt sammen av
8983 gode intensjoner og manglende bevissthet om hvilke prinsipper et
8984 liberalt demokrati er fundamentert på.  Jeg har hatt stor glede av å
8985 lese alle de tre bøkene.</p>
8986
8987       </div>
8988       <div class="tags">
8989
8990
8991         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
8992
8993
8994       </div>
8995     </div>
8996     <div class="padding"></div>
8997
8998     <div class="entry">
8999       <div class="title">
9000         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/N__er_74_norske_overv_kningskamera_registert_i_OpenStreetmap_org.html">Nå er 74 norske overvåkningskamera registert i OpenStreetmap.org</a>
9001       </div>
9002       <div class="date">
9003         18th November 2010
9004       </div>
9005       <div class="body">
9006         <p>Jeg oppdaterte nettopp kartet med overvåkningskamera som
9007 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kart_over_overv__kningskamera_i_Norge.html">jeg
9008 startet</a> for ca. et og et halvt år siden, og nå er det 74 kamera på
9009 plass.  I prosessen med å oppdatere kartet oppdaget jeg ved en
9010 tilfeldighet at webreferansen til registermeldingen hos Datatilsynet
9011 nå ikke lenger er gyldig (se
9012 <a href="http://hetti.datatilsynet.no/melding/report_view.pl?id=31062">tidligere
9013 melding</a>).  Antar Datatilsynet fjerner utdaterte meldinger fra
9014 databasen.  Konsekvensen blir at kameraoversikten i OSM må ha med
9015 søkekriteriene som ble brukt for å finne registermeldingen
9016 (dvs. virksomhetsnavn og organisasjonsnummer), slik at eventuelt nye
9017 meldinger for samme kamera kan finnes igjen.</p>
9018
9019 <p>Det er dukket opp kamera på
9020 <a href="http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/">kartet</a>
9021 i Bergensområdet, Stavangerområdet, Osloområdet, Gjøvikområdet og i
9022 Troms.  Mange områder og kamera mangler, og jeg er overbevist om at
9023 bare en brøkdel av den enorme mengden kamera som nå finnes i det
9024 offentlige rom er registrert så langt.  Instrukser for å legge inn
9025 kamera finnes på websiden for kartet hos
9026 <a href="http://personvern.no/wiki/index.php/Kameraovervåkning">personvernforeningen</a>.</p>
9027
9028       </div>
9029       <div class="tags">
9030
9031
9032         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
9033
9034
9035       </div>
9036     </div>
9037     <div class="padding"></div>
9038
9039     <div class="entry">
9040       <div class="title">
9041         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gjendikte_sangen__Copying_Is_Not_Theft__p__Norsk_.html">Gjendikte sangen "Copying Is Not Theft" på Norsk?</a>
9042       </div>
9043       <div class="date">
9044         10th November 2010
9045       </div>
9046       <div class="body">
9047         <p>En genial liten sang om kopiering og tyveri er
9048 <a href="http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft">Copying Is
9049 Not Theft</a> av Nina Paley.  Den vil jeg at
9050 <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a> skal sende på
9051 <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a>, men først må vi
9052 fikse norske undertekster eller dubbing.  Og i og med at det er en
9053 sang, tror jeg den kanskje bør gjendiktes.
9054
9055 Selve teksten finner en på bloggen til
9056 <a href="http://blog.ninapaley.com/2009/12/15/minute-meme-1-copying-is-not-theft/">tekstforfatteren</a> og den ser slik ut:
9057
9058 <p><blockquote>
9059 <p>Copying is not theft.
9060 <br>Stealing a thing leaves one less left
9061 <br>Copying it makes one thing more;
9062 <br>that's what copying's for.</p>
9063
9064 <p>Copying is not theft.
9065 <br>If I copy yours you have it too
9066 <br>One for me and one for you
9067 <br>That's what copies can do</p>
9068
9069 <p>If I steal your bicycle
9070 <br>you have to take the bus,
9071 <br>but if I just copy it
9072 <br>there's one for each of us!</p>
9073
9074 <p>Making more of a thing,
9075 <br>that is what we call "copying"
9076 <br>Sharing ideas with everyone
9077 <br>That's why copying
9078 <br>is
9079 <br>FUN!</p>
9080 </blockquote></p>
9081
9082 <p>Her er et naivt forsøk på oversettelse, uten noe forsøk på
9083 gjendiktning eller få det til å flyte sammen med melodien.</p>
9084
9085 <p><blockquote>
9086 <p>Kopiering er ikke tyveri.
9087 <br>Stjeler du en ting er det en mindre igjen
9088 <br>Kopier den og det er ting til.
9089 <br>det er derfor vi har kopiering.</p>
9090
9091 <p>Kopiering er ikke tyveri.
9092 <br>Hvis jeg kopierer din så har du den fortsatt
9093 <br>En for meg og en for deg.
9094 <br>Det er det kopier gir oss</p>
9095
9096 <p>Hvis jeg stjeler sykkelen din
9097 <br>så må du ta bussen,
9098 <br>men hvis jeg bare kopierer den,
9099 <br>så får vi hver vår!</p>
9100
9101 <p>Lage mer av en ting,
9102 <br>det er det vi kaller "kopiering".
9103 <br>Deler ideer med enhver
9104 <br>Det er derfor kopiering
9105 <br>er
9106 <br>MORSOMT!</p>
9107 </blockquote></p>
9108
9109 <p>Hvis du har forslag til bedre oversettelse eller lyst til å bidra
9110 til å få denne sangen over i norsk språkdrakt, ta kontakt med video
9111 (at) nuug.no.</p>
9112
9113       </div>
9114       <div class="tags">
9115
9116
9117         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
9118
9119
9120       </div>
9121     </div>
9122     <div class="padding"></div>
9123
9124     <div class="entry">
9125       <div class="title">
9126         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datatilsynet_mangler_verkt_yet_som_trengs_for___kontrollere_kameraoverv_kning.html">Datatilsynet mangler verktøyet som trengs for å kontrollere kameraovervåkning</a>
9127       </div>
9128       <div class="date">
9129          9th November 2010
9130       </div>
9131       <div class="body">
9132         <p>En stund tilbake ble jeg oppmerksom på at Datatilsynets verktøy for
9133 å holde rede på overvåkningskamera i Norge ikke var egnet til annet
9134 enn å lage statistikk, og ikke kunne brukes for å kontrollere om et
9135 overvåkningskamera i det offentlige rom er lovlig satt opp og
9136 registrert.  For å teste hypotesen sendte jeg for noen dager siden
9137 følgende spørsmål til datatilsynet.  Det omtalte kameraet står litt
9138 merkelig plassert i veigrøften ved gangstien langs Sandakerveien, og
9139 jeg lurer oppriktig på om det er lovlig plassert og registrert.</p>
9140
9141 <p><blockquote>
9142 <p>Date: Tue, 2 Nov 2010 16:08:20 +0100
9143 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
9144 <br>To: postkasse (at) datatilsynet.no
9145 <br>Subject: Er overvåkningskameraet korrekt registrert?</p>
9146
9147 <p>Hei.</p>
9148
9149 <p>I Nydalen i Oslo er det mange overvåkningskamera, og et av dem er
9150 spesielt merkelig plassert like over et kumlokk.  Jeg lurer på om
9151 dette kameraet er korrekt registrert og i henhold til lovverket.</p>
9152
9153 <p>Finner ingen eierinformasjon på kameraet, og dermed heller ingenting å
9154 søke på i &lt;URL:
9155 <a href="http://hetti.datatilsynet.no/melding/report_search.pl">http://hetti.datatilsynet.no/melding/report_search.pl</a> &gt;.
9156 Kartreferanse for kameraet er tilgjengelig fra
9157 &lt;URL:
9158 <a href="http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/?zoom=17&lat=59.94918&lon=10.76962&layers=B0T">http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/?zoom=17&lat=59.94918&lon=10.76962&layers=B0T</a> &gt;.
9159
9160 <p>Kan dere fortelle meg om dette kameraet er registrert hos
9161 Datatilsynet som det skal være i henhold til lovverket?</p>
9162
9163 <p>Det hadde forresten vært fint om rådata fra kameraregisteret var
9164 tilgjengelig på web og regelmessig oppdatert, for å kunne søke på
9165 andre ting enn organisasjonsnavn og -nummer ved å laste det ned og
9166 gjøre egne søk.</p>
9167
9168 <p>Vennlig hilsen,
9169 <br>--
9170 <br>Petter Reinholdtsen
9171 </blockquote></p>
9172
9173 <p>Her er svaret som kom dagen etter:</p>
9174
9175 <p><blockquote>
9176 <p>Date: Wed, 3 Nov 2010 14:44:09 +0100
9177 <br>From: "juridisk" &lt;juridisk (at) Datatilsynet.no&gt;
9178 <br>To: Petter Reinholdtsen
9179 <br>Subject: VS: Er overvåkningskameraet korrekt registrert?
9180
9181 <p>Viser til e-post av 2. november.
9182
9183 <p>Datatilsynet er det forvaltningsorganet som skal kontrollere at
9184 personopplysningsloven blir fulgt. Formålet med loven er å verne
9185 enkeltpersoner mot krenking av personvernet gjennom behandling av
9186 personopplysninger.</p>
9187
9188 <p>Juridisk veiledningstjeneste hos Datatilsynet gir råd og veiledning
9189 omkring personopplysningslovens regler på generelt grunnlag.</p>
9190
9191 <p>Datatilsynet har dessverre ikke en fullstendig oversikt over alle
9192 kameraer, den oversikten som finner er i vår meldingsdatabase som du
9193 finner her:
9194 <a href="http://www.datatilsynet.no/templates/article____211.aspx">http://www.datatilsynet.no/templates/article____211.aspx</a></p>
9195
9196 <p>Denne databasen gir en oversikt over virksomheter som har meldt inn
9197 kameraovervåkning. Dersom man ikek vet hvilken virksomhet som er
9198 ansvarlig, er det heller ikke mulig for Datatilsynet å søke dette
9199 opp.</p>
9200
9201 <p>Webkameraer som har så dårlig oppløsning at man ikke kan gjenkjenne
9202 enkeltpersoner er ikke meldepliktige, da dette ikke anses som
9203 kameraovervåkning i personopplysningslovens forstand. Dersom kameraet
9204 du sikter til er et slikt webkamera, vil det kanskje ikke finnes i
9205 meldingsdatabasen på grunn av dette.  Også dersom et kamera med god
9206 oppløsning ikke filmer mennesker, faller det utenfor loven.</p>
9207
9208 <p>Datatilsynet har laget en veileder som gjennomgår når det er lov å
9209 overvåke med kamera, se lenke:
9210 <a href="http://www.datatilsynet.no/templates/article____401.aspx">http://www.datatilsynet.no/templates/article____401.aspx</a></p>
9211
9212 <p>Dersom det ikke er klart hvem som er ansvarlig for kameraet, er det
9213 vanskelig for Datatilsynet å ta kontakt med den ansvarlige for å få
9214 avklart om kameraet er satt opp i tråd med tilsynets regelverk. Dersom
9215 du mener at kameraet ikke er lovlig ut fra informasjonen ovenfor, kan
9216 kameraet anmeldes til politiet.</p>
9217
9218 <p>Med vennlig hilsen</p>
9219
9220 <p>Maria Bakke
9221 <br>Juridisk veiledningstjeneste
9222 <br>Datatilsynet</p>
9223 </blockquote></p>
9224
9225 <p>Personlig synes jeg det bør være krav om å registrere hvert eneste
9226 overvåkningskamera i det offentlige rom hos Datatilsynet, med
9227 kartreferanse og begrunnelse om hvorfor det er satt opp, slik at
9228 enhver borger enkelt kan hente ut kart over områder vi er interessert
9229 i og sjekke om det er overvåkningskamera der som er satt opp uten å
9230 være registert.  Slike registreringer skal jo i dag fornyes
9231 regelmessing, noe jeg mistenker ikke blir gjort.  Dermed kan kamera
9232 som en gang var korrekt registrert nå være ulovlig satt opp.  Det
9233 burde også være bøter for å ha kamera som ikke er korrekt registrert,
9234 slik at en ikke kan ignorere registrering uten at det får
9235 konsekvenser.</p>
9236
9237 <p>En ide fra England som jeg har sans (lite annet jeg har sans for
9238 når det gjelder overvåkningskamera i England) for er at enhver borger
9239 kan be om å få kopi av det som er tatt opp med et overvåkningskamera i
9240 det offentlige rom, noe som gjør at det kan komme løpende utgifter ved
9241 å sette overvåkningskamera.  Jeg tror alt som gjør det mindre
9242 attraktivt å ha overvåkningskamera i det offentlige rom er en god
9243 ting, så et slikt lovverk i Norge tror jeg hadde vært nyttig.</p>
9244
9245       </div>
9246       <div class="tags">
9247
9248
9249         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
9250
9251
9252       </div>
9253     </div>
9254     <div class="padding"></div>
9255
9256     <div class="entry">
9257       <div class="title">
9258         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Norgeskartet_p__mange_vis___via_OpenStreetmap_org.html">Norgeskartet på mange vis - via OpenStreetmap.org</a>
9259       </div>
9260       <div class="date">
9261          1st November 2010
9262       </div>
9263       <div class="body">
9264         <p>Har oppdaget at mange ikke er klar over at OpenStreetmap.org er
9265 tilgjengelig i en rekke forskjellige formater.  Her er en liste med
9266 eksporter jeg kjenner til for Norge, for de som trenger et
9267 fribrukskart til sine tjenester:</p>
9268
9269 <p><ul>
9270
9271 <li>Cloudmade tilbyr OSM XML, Garmin Map Files, Osmosis country
9272 bounding polygon, Shapefile, Navit maps, GPX POI, TomTom POI og OSM
9273 XML feature extracts via
9274 <a href="http://downloads.cloudmade.com/europe/norway">sine
9275 nedlastingssider</a>.</li>
9276
9277 <li>Geofabric tilbyr
9278 <a href="http://download.geofabrik.de/osm/europe/norway.osm.bz2">OSM
9279 XML</a>,
9280 <a href="http://download.geofabrik.de/osm/europe/norway.osm.pbf">OSM
9281 protobuf binærformat</a> og
9282 <a href="http://download.geofabrik.de/osm/europe/norway.shp.zip">ESRI
9283 Shapefile (EPSG:4326)</a> fra sine nedlastingssider.</li>
9284
9285 <li>Frikart.no tilbyr
9286 <a href="http://www.frikart.no/garmin/">Garmin-kart</a> i uike
9287 varianter for veibruk og turbruk sommer og vinter.</li>
9288
9289 </ul></p>
9290
9291 <p>Kartene oppdateres regelmessig, som oftest hver uke.  Det skulle
9292 dermed være noe for enhver smak.</p>
9293
9294       </div>
9295       <div class="tags">
9296
9297
9298         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
9299
9300
9301       </div>
9302     </div>
9303     <div class="padding"></div>
9304
9305     <div class="entry">
9306       <div class="title">
9307         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Best___ikke_fortelle_noen_at_streaming_er_nedlasting___.html">Best å ikke fortelle noen at streaming er nedlasting...</a>
9308       </div>
9309       <div class="date">
9310         30th October 2010
9311       </div>
9312       <div class="body">
9313         <p>I dag la jeg inn en kommentar på en sak hos NRKBeta
9314 <a href="http://nrkbeta.no/2010/10/27/bakom-blindpassasjer-del-1/">om
9315 hvordan TV-serien Blindpassasjer ble laget</a> i forbindelse med at
9316 filmene NRK la ut ikke var tilgjengelig i et
9317 <a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition">fritt og
9318 åpent format</a>.  Dette var det jeg skrev publiserte der 07:39.</p>
9319
9320 <p><blockquote>
9321 <p>"Vi fikk en kommentar rundt måten streamet innhold er beskyttet fra
9322 nedlasting.  Mange av oss som kan mer enn gjennomsnittet om systemer
9323 som dette, vet at det stort sett er mulig å lure ut ting med den
9324 nødvendige forkunnskapen."</p>
9325
9326 <p>Haha.  Å streame innhold er det samme som å laste ned innhold, så å
9327 beskytte en stream mot nedlasting er ikke mulig.  Å skrive noe slikt
9328 er å forlede leseren.</p>
9329
9330 <p>Med den bakgrunn blir forklaringen om at noen rettighetshavere kun
9331 vil tillate streaming men ikke nedlasting meningsløs.</p>
9332
9333 <p>Anbefaler forresten å lese
9334 <a href="http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/2010/10/drm-is-toxic-to-culture/index.htm">http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/2010/10/drm-is-toxic-to-culture/index.htm</a>
9335 om hva som ville være konsekvensen hvis digitale avspillingssperrer
9336 (DRM) fungerte.  Det gjør de naturligvis ikke teknisk - det er jo
9337 derfor de må ha totalitære juridiske beskyttelsesmekanismer på plass,
9338 men det er skremmende hva samfunnet tillater og NRK er med på å bygge
9339 opp under.</p>
9340 </blockquote></p>
9341
9342 <p>Ca. 20 minutter senere får jeg følgende epost fra Anders Hofseth i
9343 NRKBeta:</p>
9344
9345 <p><blockquote>
9346 <p>From: Anders Hofseth &lt;XXX@gmail.com>
9347 <br>To: "pere@hungry.com" &lt;pere@hungry.com>
9348 <br>Cc: Eirik Solheim &lt;XXX@gmail.com>, Jon Ståle Carlsen &lt;XXX@gmail.com>, Henrik Lied &lt;XXX@gmail.com>
9349 <br>Subject: Re: [NRKbeta] Kommentar: "Bakom Blindpassasjer: del 1"
9350 <br>Date: Sat, 30 Oct 2010 07:58:44 +0200</p>
9351
9352 <p>Hei Petter.
9353 <br>Det du forsøker dra igang er egentlig en interessant diskusjon,
9354 men om vi skal kjøre den i kommentarfeltet her, vil vi kunne bli bedt
9355 om å fjerne blindpassasjer fra nett- tv og det vil heller ikke bli
9356 særlig lett å klarere ut noe annet arkivmateriale på lang tid.</p>
9357
9358 <p>Dette er en situasjon NRKbeta ikke ønsker, så kommentaren er
9359 fjernet og den delen av diskusjonen er avsluttet på nrkbeta, vi antar
9360 konsekvensene vi beskriver ikke er noe du ønsker heller...</p>
9361
9362 <p>Med hilsen,
9363 <br>-anders</p>
9364
9365 <p>Ring meg om noe er uklart: 95XXXXXXX</p>
9366 </blockquote></p>
9367
9368 <p>Ble så fascinert over denne holdningen, at jeg forfattet og sendte
9369 over følgende svar.  I og med at debatten er fjernet fra NRK Betas
9370 kommentarfelt, så velger jeg å publisere her på bloggen min i stedet.
9371 Har fjernet epostadresser og telefonnummer til de involverte, for å
9372 unngå at de tiltrekker seg uønskede direkte kontaktforsøk.</p>
9373
9374 <p><blockquote>
9375 <p>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere@hungry.com>
9376 <br>To: Anders Hofseth &lt;XXX@gmail.com>
9377 <br>Cc: Eirik Solheim &lt;XXX@gmail.com>,
9378 <br>        Jon Ståle Carlsen &lt;XXX@gmail.com>,
9379 <br>        Henrik Lied &lt;XXX@gmail.com>
9380 <br>Subject: Re: [NRKbeta] Kommentar: "Bakom Blindpassasjer: del 1"
9381 <br>Date: Sat, 30 Oct 2010 08:24:34 +0200</p>
9382
9383 <p>[Anders Hofseth]
9384 <br>> Hei Petter.</p>
9385
9386 <p>Hei.</p>
9387
9388 <p>> Det du forsøker dra igang er egentlig en interessant diskusjon, men
9389 <br>> om vi skal kjøre den i kommentarfeltet her, vil vi kunne bli bedt om
9390 <br>> å fjerne blindpassasjer fra nett- tv og det vil heller ikke bli
9391 <br>> særlig lett å klarere ut noe annet arkivmateriale på lang tid.</p>
9392
9393 <p>Godt å se at du er enig i at dette er en interessant diskusjon.  Den
9394 vil nok fortsette en stund til.  :)</p>
9395
9396 <p>Må innrømme at jeg synes det er merkelig å lese at dere i NRK med
9397 vitende og vilje ønsker å forlede rettighetshaverne for å kunne
9398 fortsette å legge ut arkivmateriale.</p>
9399
9400 <p>Kommentarer og diskusjoner i bloggene til NRK Beta påvirker jo ikke
9401 faktum, som er at streaming er det samme som nedlasting, og at innhold
9402 som er lagt ut på nett kan lagres lokalt for avspilling når en ønsker
9403 det.</p>
9404
9405 <p>Det du sier er jo at klarering av arkivmateriale for publisering på
9406 web krever at en holder faktum skjult fra debattfeltet på NRKBeta.
9407 Det er ikke et argument som holder vann. :)</p>
9408
9409 <p>> Dette er en situasjon NRKbeta ikke ønsker, så kommentaren er fjernet
9410 <br>> og den delen av diskusjonen er avsluttet på nrkbeta, vi antar
9411 <br>> konsekvensene vi beskriver ikke er noe du ønsker heller...</p>
9412
9413 <p>Personlig ønsker jeg at NRK skal slutte å stikke hodet i sanden og
9414 heller være åpne på hvordan virkeligheten fungerer, samt ta opp kampen
9415 mot de som vil låse kulturen inne.  Jeg synes det er en skam at NRK
9416 godtar å forlede publikum.  Ville heller at NRK krever at innhold som
9417 skal sendes skal være uten bruksbegresninger og kan publiseres i
9418 formater som heller ikke har bruksbegresninger (bruksbegresningene til
9419 H.264 burde få varselbjellene i NRK til å ringe).</p>
9420
9421 <p>At NRK er med på DRM-tåkeleggingen og at det kommer feilaktive
9422 påstander om at "streaming beskytter mot nedlasting" som bare er egnet
9423 til å bygge opp om en myte som er skadelig for samfunnet som helhet.</p>
9424
9425 <p>Anbefaler &lt;URL:<a href="http://webmink.com/2010/09/03/h-264-and-foss/">http://webmink.com/2010/09/03/h-264-and-foss/</a>> og en
9426 titt på
9427 &lt;URL: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html</a> >.
9428 for å se hva slags bruksbegresninger H.264 innebærer.</p>
9429
9430 <p>Hvis dette innebærer at NRK må være åpne med at arkivmaterialet ikke
9431 kan brukes før rettighetshaverene også innser at de er med på å skade
9432 samfunnets kultur og kollektive hukommelse, så får en i hvert fall
9433 synliggjort konsekvensene og antagelig mer flammer på en debatt som er
9434 langt på overtid.</p>
9435
9436 <p>> Ring meg om noe er uklart: XXX</p>
9437
9438 <p>Intet uklart, men ikke imponert over måten dere håndterer debatten på.
9439 Hadde du i stedet kommet med et tilsvar i kommentarfeltet der en
9440 gjorde det klart at blindpassasjer-blogpostingen ikke var riktig sted
9441 for videre diskusjon hadde dere i mine øyne kommet fra det med
9442 ryggraden på plass.</p>
9443
9444 <p>PS: Interessant å se at NRK-ansatte ikke bruker NRK-epostadresser.</p>
9445
9446 <p>Som en liten avslutning, her er noen litt morsomme innslag om temaet.
9447 &lt;URL: <a href="http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft">http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft</a> > og
9448 &lt;URL: <a href="http://patentabsurdity.com/">http://patentabsurdity.com/</a> > hadde vært noe å kringkaste på
9449 NRK1. :)</p>
9450
9451 <p>Vennlig hilsen,
9452 <br>--
9453 <br>Petter Reinholdtsen</p>
9454
9455       </div>
9456       <div class="tags">
9457
9458
9459         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
9460
9461
9462       </div>
9463     </div>
9464     <div class="padding"></div>
9465
9466     <div class="entry">
9467       <div class="title">
9468         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standardkrav_inn_i_anbudstekster_.html">Standardkrav inn i anbudstekster?</a>
9469       </div>
9470       <div class="date">
9471         17th October 2010
9472       </div>
9473       <div class="body">
9474         <p>Hvis det å følge standarder skal ha noen effekt overfor
9475 leverandører, så må slike krav og ønsker komme inn i anbudstekster når
9476 systemer kjøpes inn.  Har ikke sett noen slike formuleringer i anbud
9477 så langt, men har tenkt litt på hva som bør inn.  Her er noen ideer og
9478 forslag.  Min drøm er at en kan sette krav til slik støtte i
9479 anbudstekster, men så langt er det nok mer sannsynlig at en må nøye
9480 seg med å skrive at det er en fordel om slik støtte er tilstede i
9481 leveranser.</p>
9482
9483 <p>Som systemadministrator på Universitetet er det typisk to områder
9484 som er problematiske for meg.  Det ene er admin-grensesnittene på
9485 tjenermaskiner, som vi ønsker å bruke via ssh.  Det andre er nettsider
9486 som vi ønsker å bruke via en nettleser.  For begge deler er det viktig
9487 at protokollene og formatene som brukes følger standarder våre verktøy
9488 støtter.</p>
9489
9490 <p>De fleste har nå støtte for SSH som overføringsprotkoll for
9491 admin-grensesnittet, men det er ikke tilstrekkelig for å kunne stille
9492 inn f.eks BIOS og RAID-kontroller via ssh-forbindelsen.  Det er flere
9493 aktuelle protokoller for fremvisning av BIOS-oppsett og
9494 oppstartmeldinger, og min anbefaling ville være å kreve
9495 VT100-kompatibel protokoll, for å sikre at flest mulig
9496 terminalemulatorer kan forstå hva som kommer fra admin-grensesnittet
9497 via ssh.  Andre aktuelle alternativer er ANSI-terminalemulering og
9498 VT220.  Kanskje en formulering ala dette i anbudsutlysninger vil
9499 fungere:</p>
9500
9501 <p><blockquote>
9502 BIOS og oppstartmeldinger i administrasjonsgrensesnittet til maskinen
9503 bør/skal være tilgjengelig via SSH-protokollen som definert av IETF
9504 (RFC 4251 mfl.) og følge terminalfremvisningprotokollen VT100 (ref?)
9505 når en kobler seg til oppstart via ssh.
9506 </blockquote></p>
9507
9508 <p>Har ikke lykkes med å finne en god referanse for
9509 VT100-spesifikasjonen.</p>
9510
9511 <p>Når det gjelder nettsider, så er det det HTML, CSS og
9512 JavaScript-spesifikasjonen til W3C som gjelder.</p>
9513
9514 <p><blockquote>
9515 Alle systemets nettsider bør/skal være i henhold til statens
9516 standardkatalogs krav om nettsider og følge HTML-standarden som
9517 definert av W3C, og validere uten feil hos W3Cs HTML-validator
9518 (http://validator.w3.org).  Hvis det brukes CSS så bør/skal denne
9519 validere uten feil hos W3Cs CSS-validator
9520 (http://jigsaw.w3.org/css-validator/).  Eventuelle JavaScript skal
9521 være i henhold til EcmaScript-standarden.  I tillegg til å følge de
9522 overnevnte standardene skal websidene fungere i nettleserne (fyll inn
9523 relevant liste for organisasjonen) Firefox 3.5, Internet Explorer 8,
9524 Opera 9, etc.
9525 </blockquote></p>
9526
9527 <p>Vil et slikt avsnitt være konkret nok til å få leverandørene til å
9528 lage nettsider som følger standardene og fungerer i flere
9529 nettlesere?</p>
9530
9531 <p>Tar svært gjerne imot innspill på dette temaet til aktive (at)
9532 nuug.no, og er spesielt interessert i hva andre skriver i sine anbud
9533 for å oppmuntre leverandører til å følge standardene.  Kanskje NUUG
9534 burde lage et dokument med forslag til standardformuleringer å ta med
9535 i anbudsutlysninger?</p>
9536
9537 <p>Oppdatering 2010-12-03: I følge Wikipedias oppføring om
9538 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/ANSI_escape_code">ANSI escape
9539 code</a>, så bruker VT100-terminaler ECMA-48-spesifikasjonen som
9540 basis for sin oppførsel.  Det kan dermed være et alternativ når en
9541 skal spesifisere hvordan seriell-konsoll skal fungere.</p>
9542
9543       </div>
9544       <div class="tags">
9545
9546
9547         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
9548
9549
9550       </div>
9551     </div>
9552     <div class="padding"></div>
9553
9554     <div class="entry">
9555       <div class="title">
9556         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datatilsynet_svarer_om_Bilkollektivets__nske_om_GPS_sporing.html">Datatilsynet svarer om Bilkollektivets ønske om GPS-sporing</a>
9557       </div>
9558       <div class="date">
9559         14th October 2010
9560       </div>
9561       <div class="body">
9562         <p>I forbindelse med Bilkollektivets plan om å skaffe seg mulighet til
9563 å GPS-spore sine medlemmers bevegelser
9564 (<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bilkollektivet_vil_ha_retten_til____se_hvor_jeg_kj__rer___.html">omtalt
9565 tidligere</a>), sendte jeg avgårde et spørsmål til <a
9566 href="http://www.datatilsynet.no/">Datatilsynet</a> for å gjøre dem
9567 oppmerksom på saken og høre hva de hadde å si.  Her er korrespondansen
9568 så langt.</p>
9569
9570 <p><blockquote>
9571 Date: Thu, 23 Sep 2010 13:38:55 +0200
9572 <br>From: Petter Reinholdtsen
9573 <br>To: postkasse@datatilsynet.no
9574 <br>Subject: GPS-sporing av privatpersoners bruk av bil?
9575
9576 <p>Hei.  Jeg er med i Bilkollektivet[1] her i Oslo, og ble i dag
9577 orientert om at de har tenkt å innføre GPS-sporing av bilene og krever
9578 at en for fremtidig bruk skal godkjenne følgende klausul i
9579 bruksvilkårene[2]:</p>
9580
9581 <p><blockquote>
9582   Andelseier er med dette gjort kjent med at bilene er utstyrt med
9583   sporingsutstyr, som kan benyttes av Bilkollektivet til å spore biler
9584   som brukes utenfor gyldig reservasjon.
9585 </blockquote></p>
9586
9587 <p>Er slik sporing meldepliktig til datatilsynet?  Har Bilkollektivet
9588 meldt dette til Datatilsynet?  Forsøkte å søke på orgnr. 874 538 892
9589 på søkesiden for meldinger[3], men fant intet der.</p>
9590
9591 <p>Hva er datatilsynets syn på slik sporing av privatpersoners bruk av
9592 bil?</p>
9593
9594 <p>Jeg må innrømme at jeg forventer å kunne ferdes anonymt og uten
9595 radiomerking i Norge, og synes GPS-sporing av bilen jeg ønsker å bruke
9596 i så måte er et overgrep mot privatlivets fred.  For meg er det et
9597 prinsipielt spørsmål og det er underordnet hvem og med hvilket formål
9598 som i første omgang sies å skulle ha tilgang til
9599 sporingsinformasjonen.  Jeg vil ikke ha mulighet til å sjekke eller
9600 kontrollere når bruksområdene utvides, og erfaring viser jo at
9601 bruksområder utvides når informasjon først er samlet inn.<p>
9602
9603 <p>1 &lt;URL: http://www.bilkollektivet.no/ >
9604 <br>2 &lt;URL: http://www.bilkollektivet.no/bilbruksregler.26256.no.html >
9605 <br>3 &lt;URL: http://hetti.datatilsynet.no/melding/report_search.pl >
9606
9607 <p>Vennlig hilsen,
9608 <br>--
9609 <br>Petter Reinholdtsen
9610 </blockquote></p>
9611
9612 <p>Svaret fra Datatilsynet kom dagen etter:</p>
9613
9614 <p><blockquote>
9615 Date: Fri, 24 Sep 2010 11:24:17 +0200
9616 <br>From: Henok Tesfazghi
9617 <br>To: Petter Reinholdtsen
9618 <br>Subject: VS: GPS-sporing av privatpersoners bruk av bil?
9619
9620 <p>Viser til e-post av 23. september 2010.</p>
9621
9622 <p>Datatilsynet er det forvaltningsorganet som skal kontrollere at
9623 personopplysningsloven blir fulgt. Formålet med loven er å verne
9624 enkeltpersoner mot krenking av personvernet gjennom behandling av
9625 personopplysninger. Vi gjør oppmerksom på at vår e-post svartjeneste
9626 er ment å være en kortfattet rådgivningstjeneste, slik at vi av den
9627 grunn ikke kan konkludere i din sak, men gi deg innledende råd og
9628 veiledning. Vårt syn er basert på din fremstilling av saksforholdet,
9629 andre opplysninger vi eventuelt ikke kjenner til og som kan være
9630 relevante, vil kunne medføre et annet resultat.</p>
9631
9632 <p>Det er uklart for Datatilsynet hva slags GPS-sporing Bilkollektivet
9633 her legger opp til. Dette skyldes blant annet manglende informasjon i
9634 forhold til hvilket formål GPS-sporingen har, hvordan det er ment å
9635 fungere, hvilket behandlingsgrunnlag som ligger til grunn, samt om
9636 opplysningene skal lagres eller ikke.</p>
9637
9638 <p>Behandlingen vil i utgangspunket være meldepliktig etter
9639 personopplysningslovens § 31. Det finnes en rekke unntak fra
9640 meldeplikten som er hjemlet i personopplysningsforskriftens kapittel
9641 7. Da dette er et andelslag, og andelseiere i en utstrekning også kan
9642 karakteriseres som kunder, vil unntak etter
9643 personopplysningsforskriftens § 7-7 kunne komme til anvendelse, se
9644 lenke: <a href="http://lovdata.no/for/sf/fa/ta-20001215-1265-009.html#7-7">http://lovdata.no/for/sf/fa/ta-20001215-1265-009.html#7-7</a></p>
9645
9646 <p>Datatilsynet har til orientering en rekke artikler som omhandler
9647 henholdsvis sporing og lokalisering, samt trafikanter og passasjerer,
9648 se lenke:
9649 <br><a href="http://www.datatilsynet.no/templates/article____1730.aspx">http://www.datatilsynet.no/templates/article____1730.aspx</a> og
9650 <br><a href="http://www.datatilsynet.no/templates/article____1098.aspx">http://www.datatilsynet.no/templates/article____1098.aspx</a></p>
9651
9652
9653 <p>Vennlig hilsen
9654 <br>Henok Tesfazghi
9655 <br>Rådgiver, Datatilsynet
9656 </blockquote></p>
9657
9658 <p>Vet ennå ikke om jeg har overskudd til å ta opp kampen i
9659 Bilkollektivet, mellom barnepass og alt det andre som spiser opp
9660 dagene, eller om jeg bare finner et annet alternativ.</p>
9661
9662       </div>
9663       <div class="tags">
9664
9665
9666         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
9667
9668
9669       </div>
9670     </div>
9671     <div class="padding"></div>
9672
9673     <div class="entry">
9674       <div class="title">
9675         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Links_for_2010_10_14.html">Links for 2010-10-14</a>
9676       </div>
9677       <div class="date">
9678         14th October 2010
9679       </div>
9680       <div class="body">
9681         <p>Personvernet et under kontinuerlig og kraftig angrep.  Her er noen
9682 stemmer i debatten.</p>
9683
9684 <p><ul>
9685
9686 <li><a href="http://efn.no/hemmelig-retthaversk.txt">Hemmelig
9687   "Retthaversk" notat vil amputere person- og rettsvernet</a> -
9688   pressemelding fra EFN etter at de ble kjent med hårreisende
9689   lovforslag fra "Dele, ikke stjele"-kampanjen.
9690
9691 <li><a href="http://borud2.borud.no/2010/10/verdidebatt.html">Verdidebatt</a>
9692   av Bjørn Borud.  Klargjørende omramming av debatten med bakgrunn i
9693   oppdagelsen fra EFN.</li>
9694
9695 <li><a href="http://www.dagbladet.no/2010/10/14/kultur/data_og_teknologi/tekno/personvern/opphavsrett/13804298/">Må
9696   personvernet vike for opphavsretten?</a> av Jan Omdahl i
9697   Dagbladet</li>
9698
9699 <li><a href="http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft">Copying
9700   Is Not Theft</a> - fin jingle om opphavsrett vs. eiendom</li>
9701
9702 <li><a href="http://cleanternet.org/">Cleanternet</a> - satire om
9703 forslag for et rent og sikkert Internet.</li>
9704
9705 <li><a href="http://www.dubistterrorist.de/en/">You are a
9706   terrorist!</a> - innspill om den massive overvåkningen som er
9707   gjennomført i Tysland og resten av den vestlige verden de siste
9708   årene.</li>
9709
9710 <li><a href="http://www.dagbladet.no/2010/10/12/kultur/debatt/debattinnlegg/13787554/">Farlig
9711   hemmelighold</a> - debattinnlegg i Dagbladet fra Thomas Gramstad og
9712   Bjørn Remseth i EFN</li>
9713
9714 </ul></p>
9715
9716       </div>
9717       <div class="tags">
9718
9719
9720         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
9721
9722
9723       </div>
9724     </div>
9725     <div class="padding"></div>
9726
9727     <div class="entry">
9728       <div class="title">
9729         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/TED_talks_p__norsk_og_NUUG_foredrag___frivillige_trengs_til_teksting.html">TED talks på norsk og NUUG-foredrag - frivillige trengs til teksting</a>
9730       </div>
9731       <div class="date">
9732          1st October 2010
9733       </div>
9734       <div class="body">
9735         <p>Frikanalen og NUUG jobber for å få <a href="http://www.ted.com">TED
9736 talks</a> kringkastet på
9737 <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a>, for å gi et mer
9738 variert innhold på kanalen som i dag sendes på RiksTV, Lyse og
9739 Uninett.  Før innslagene kan sendes må det lages norske undertekster,
9740 og dette her trengs det frivillige.  Det er hundrevis av innslag, men
9741 mine favoritter er
9742 <a href="http://www.ted.com/talks/james_randi.html">James Randi</a> og
9743 <a href="http://www.ted.com/talks/lang/eng/michael_specter_the_danger_of_science_denial.html">Michael
9744 Specter</a>.  Hvis du har litt tid til overs, bli med på å oversette
9745 TED-foredragene til norsk og få på plass undertekster.  TED har
9746 allerede opplegg på plass for å håndtere oversettelser og
9747 undertekster.  Registrer deg på
9748 <a href="http://www.ted.com/translate/forted">sidene til TED</a> i
9749 dag!</p>
9750
9751 <p>NUUG holder også på å få alle opptakene fra NUUG-presentasjonene
9752 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi?organization=NUUG">publisert
9753 på Frikanalen</a>.  Foredrag på engelsk må også her tekstes og
9754 oversettes.  Ta kontakt med video@nuug.no hvis du vil bidra med
9755 teksting og oversetting.  Arbeidet koordineres på epostlisten og på
9756 IRC (#nuug-video på irc.oftc.org), og <a
9757 href="http://wiki.nuug.no/grupper/video/frikanalen">en wikiside</a>
9758 brukes som notatblokk for arbeidet.  Mest lovende verktøy for dette
9759 ser i dag ut til å være
9760 <a href="http://universalsubtitles.org/">Universal Subtitles</a>, som
9761 lar en bidra med teksting via en nettleser.</p>
9762
9763       </div>
9764       <div class="tags">
9765
9766
9767         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
9768
9769
9770       </div>
9771     </div>
9772     <div class="padding"></div>
9773
9774     <div class="entry">
9775       <div class="title">
9776         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bilkollektivet_vil_ha_retten_til___se_hvor_jeg_kj_rer___.html">Bilkollektivet vil ha retten til å se hvor jeg kjører...</a>
9777       </div>
9778       <div class="date">
9779         23rd September 2010
9780       </div>
9781       <div class="body">
9782         <p>Jeg er med i
9783 <a href="http://www.bilkollektivet.no/">Bilkollektivet</a> her i Oslo,
9784 og har inntil i dag vært fornøyd med opplegget.  I dag kom det brev
9785 fra bilkollektivet, der de forteller om nytt webopplegg og nye
9786 rutiner, og at de har tenkt å angripe min rett til å ferdes anonymt
9787 som bruker av Bilkollektivet.  Det gjorde meg virkelig trist å
9788 lese.</p>
9789
9790 <p>Brevet datert 2010-09-16 forteller at Bilkollektivet har tenkt å gå
9791 over til biler med "bilcomputer" og innebygget sporings-GPS som lar
9792 administrasjonen i bilkollektivet se hvor bilene er til en hver tid,
9793 noe som betyr at de også kan se hvor jeg kjører når jeg bruker
9794 Bilkollektivet.
9795 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Anonym_ferdsel_er_en_menneskerett.html">Retten
9796 til å ferdes anonymt</a> er som tidligere nevnt viktig for meg, og jeg
9797 finner det uakseptabelt å måtte godta å bli radiomerket for å kunne
9798 bruke bil.  Har ikke satt meg inn i hva som er historien for denne
9799 endringen, så jeg vet ikke om det er godkjent av
9800 f.eks. andelseiermøtet.  Ser at
9801 <a href="http://www.bilkollektivet.no/bilbruksregler.26256.no.html">nye
9802 bilbruksregler</a> med følgende klausul ble vedtatt av styret
9803 2010-08-26:</p>
9804
9805 <blockquote><p>Andelseier er med dette gjort kjent med at bilene er
9806 utstyrt med sporingsutstyr, som kan benyttes av Bilkollektivet til å
9807 spore biler som brukes utenfor gyldig reservasjon.</p></blockquote>
9808
9809 <p>For meg er det prinsipielt uakseptabelt av Bilkollektivet å skaffe
9810 seg muligheten til å se hvor jeg befinner meg, og det er underordnet
9811 når informasjonen blir brukt og hvem som får tilgang til den.  Får se
9812 om jeg har energi til å forsøke å endre planene til Bilkollektivet
9813 eller bare ser meg om etter alternativer.</p>
9814
9815       </div>
9816       <div class="tags">
9817
9818
9819         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
9820
9821
9822       </div>
9823     </div>
9824     <div class="padding"></div>
9825
9826     <div class="entry">
9827       <div class="title">
9828         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Oppdatert_kart_over_overv_kningskamera_i_Norge.html">Oppdatert kart over overvåkningskamera i Norge</a>
9829       </div>
9830       <div class="date">
9831         22nd September 2010
9832       </div>
9833       <div class="body">
9834         <p>For ca. et og et halvt år siden
9835 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kart_over_overv__kningskamera_i_Norge.html">startet
9836 jeg på et kart over overvåkningskamera i Norge</a>, i regi av
9837 <a href="http://www.personvern.no/">personvernforeningen</a>.  Det har
9838 blitt oppdatert regelmessing, og jeg oppdaterte det nettopp.  Fra den
9839 spede start med 22 kamera registrert er det nå registrert 54 kamera.
9840 Det er bare en brøkdel av de kamera som finnes i Norge, men det går
9841 sakte men sikkert i riktig retning.</p>
9842
9843 <p>Informasjonen registreres fortsatt direkte inn i
9844 <a href="http://www.openstreetmap.org/">OpenStreetmap</a>, og hentes
9845 automatisk over i
9846 <a href="http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/">spesialkartet</a>
9847 når jeg kjører et script for å filtrere ut overvåkningskamera fra
9848 OSM-dumpen for Norge.</p>
9849
9850       </div>
9851       <div class="tags">
9852
9853
9854         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
9855
9856
9857       </div>
9858     </div>
9859     <div class="padding"></div>
9860
9861     <div class="entry">
9862       <div class="title">
9863         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Anonym_ferdsel_er_en_menneskerett.html">Anonym ferdsel er en menneskerett</a>
9864       </div>
9865       <div class="date">
9866         15th September 2010
9867       </div>
9868       <div class="body">
9869         <p>Debatten rundt sporveiselskapet i Oslos (Ruter AS) ønske om
9870 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3808135.ece">å
9871 radiomerke med RFID</a> alle sine kunder og
9872 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/article3809746.ece">registrere
9873 hvor hver og en av oss beveger oss</a> pågår, og en ting som har
9874 kommet lite frem i debatten er at det faktisk er en menneskerett å
9875 kunne ferdes anonymt internt i ens eget land.</p>
9876
9877 <p>Fant en grei kilde for dette i et
9878 <a href="http://www.datatilsynet.no/upload/Microsoft%20Word%20-%2009-01399-2%20H+%C2%A9ringsnotat%20-%20Samferdselsdepartementet%20-%20Utkas%C3%94%C3%87%C2%AA.pdf">skriv
9879 fra Datatilsynet</a> til Samferdselsdepartementet om tema:</p>
9880
9881 <blockquote><p>Retten til å ferdes anonymt kan utledes av
9882 menneskerettskonvensjonen artikkel 8 og av EUs personverndirektiv.
9883 Her heter det at enkeltpersoners grunnleggende rettigheter og frihet
9884 må respekteres, særlig retten til privatlivets fred.  I både
9885 personverndirektivet og i den norske personopplysningsloven er
9886 selvråderetten til hver enkelt et av grunnprinsippene, hovedsaklig
9887 uttrykt ved at en må gi et frivillig, informert og uttrykkelig
9888 samtykke til behandling av personopplysninger.</p></blockquote>
9889
9890 <p>For meg er det viktig at jeg kan ferdes anonymt, og det er litt av
9891 bakgrunnen til at jeg handler med kontanter, ikke har mobiltelefon og
9892 forventer å kunne reise med bil og kollektivtrafikk uten at det blir
9893 registrert hvor jeg har vært.  Ruter angriper min rett til å ferdes
9894 uten radiopeiler med sin innføring av RFID-kort, og dokumenterer sitt
9895 ønske om å registrere hvor kundene befant seg ved å ønske å gebyrlegge
9896 oss som ikke registrerer oss hver gang vi beveger oss med
9897 kollektivtrafikken i Oslo.  Jeg synes det er hårreisende.</p>
9898
9899       </div>
9900       <div class="tags">
9901
9902
9903         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
9904
9905
9906       </div>
9907     </div>
9908     <div class="padding"></div>
9909
9910     <div class="entry">
9911       <div class="title">
9912         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Navteq_bruker_3_12_m_neder__OpenStreetmap_org_trenger_noen_dager.html">Navteq bruker 3-12 måneder, OpenStreetmap.org trenger noen dager</a>
9913       </div>
9914       <div class="date">
9915          7th September 2010
9916       </div>
9917       <div class="body">
9918         <p>Jeg ble riktig fascinert av
9919 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3800967.ece">en
9920 artikkel i Aftenposten</a> om hvor hardt Navteq jobber for å oppdatere
9921 kartene som brukes i navigasjons-GPSer, der det blant annet heter at
9922 "på grunn av teknikken tar det alt fra tre til tolv måneder før
9923 kartene er oppdatert".  Når en kjenner hva slags oppdateringshastighet
9924 som er tilgjengelig på
9925 <a href="http://www.openstreetmap.org/">OpenStreetmap</a> som
9926 oppdateres på dugnad, blir det litt trist å se hva noe av det beste en
9927 kan kjøpe for penger får til.</p>
9928
9929 <p>Fra en endrer kartdataene i databasen til OpenStreetmap tar det
9930 ca. 15 minutter før endringen er synlig på kartet som alle kan se på
9931 web.  Dernest overføres det daglig til en kartdump som lastes ned av
9932 personen som lager Garmin-kart for Norge ca. en gang i uken.  Med
9933 OpenStreetmap.org og <a href="http://www.frikart.no/">Frikart.no</a>
9934 kan en altså ha korreksjonene på plass i sin Garmin-GPS i løpet av en
9935 uke.  Det er også av tekniske årsaker at det tar så langt tid.
9936 Jobbene som tegner kartene, henter ut kartdumpene og konverterer til
9937 Garmin-format tar minutter og timer å gjennomføre, slik at de ikke
9938 gjøres kontinuerlig men kun regelmessing.</p>
9939
9940       </div>
9941       <div class="tags">
9942
9943
9944         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
9945
9946
9947       </div>
9948     </div>
9949     <div class="padding"></div>
9950
9951     <div class="entry">
9952       <div class="title">
9953         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forslag_i_stortinget_om___stoppe_elektronisk_stemmegiving_i_Norge.html">Forslag i stortinget om å stoppe elektronisk stemmegiving i Norge</a>
9954       </div>
9955       <div class="date">
9956         31st August 2010
9957       </div>
9958       <div class="body">
9959         <p>Ble tipset i dag om at et forslag om å stoppe forsøkene med
9960 elektronisk stemmegiving utenfor valglokaler er
9961 <a href="http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=46616">til
9962 behandling</a> i Stortinget.
9963 <a href="http://www.stortinget.no/Global/pdf/Representantforslag/2009-2010/dok8-200910-128.pdf">Forslaget</a>
9964 er fremmet av Erna Solberg, Michael Tetzschner og Trond Helleland.</p>
9965
9966 <p>Håper det får flertall.</p>
9967
9968       </div>
9969       <div class="tags">
9970
9971
9972         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
9973
9974
9975       </div>
9976     </div>
9977     <div class="padding"></div>
9978
9979     <div class="entry">
9980       <div class="title">
9981         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhetsteateret_p__flyplassene_fortsetter.html">Sikkerhetsteateret på flyplassene fortsetter</a>
9982       </div>
9983       <div class="date">
9984         28th August 2010
9985       </div>
9986       <div class="body">
9987         <p>Jeg skrev for et halvt år siden hvordan
9988 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet__teater__og_hvordan_gj__re_verden_sikrere.html">samfunnet
9989 kaster bort ressurser på sikkerhetstiltak som ikke fungerer</a>.  Kom
9990 nettopp over en
9991 <a href="http://www.askthepilot.com/essays-and-stories/terrorism-tweezers-and-terminal-madness-an-essay-on-security/">historie
9992 fra en pilot fra USA</a> som kommenterer det samme.  Jeg mistenker det
9993 kun er uvitenhet og autoritetstro som gjør at så få protesterer.  Har
9994 veldig sans for piloten omtalt i <a
9995 href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article2057501.ece">Aftenposten</a> 2007-10-23,
9996 og skulle ønske flere rettet oppmerksomhet mot problemet.  Det gir
9997 ikke meg trygghetsfølelse på flyplassene når jeg ser at
9998 flyplassadministrasjonen kaster bort folk, penger og tid på tull i
9999 stedet for ting som bidrar til reell økning av sikkerheten.  Det
10000 forteller meg jo at vurderingsevnen til de som burde bidra til økt
10001 sikkerhet er svært sviktende, noe som ikke taler godt for de andre
10002 tiltakene.</p>
10003
10004 <p>Mon tro hva som skjer hvis det fantes en enkel brosjyre å skrive ut
10005 fra Internet som forklarte hva som er galt med sikkerhetsopplegget på
10006 flyplassene, og folk skrev ut og la en bunke på flyplassene når de
10007 passerte.  Kanskje det ville fått flere til å få øynene opp for
10008 problemet.</p>
10009
10010 <p>Personlig synes jeg flyopplevelsen er blitt så avskyelig at jeg
10011 forsøker å klare meg med tog, bil og båt for å slippe ubehaget.  Det
10012 er dog noe vanskelig i det langstrakte Norge og for å kunne besøke de
10013 delene av verden jeg ønsker å nå.  Mistenker at flere har det slik, og
10014 at dette går ut over inntjeningen til flyselskapene.  Det er antagelig
10015 en god ting sett fra et miljøperspektiv, men det er en annen sak.</p>
10016
10017       </div>
10018       <div class="tags">
10019
10020
10021         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
10022
10023
10024       </div>
10025     </div>
10026     <div class="padding"></div>
10027
10028     <div class="entry">
10029       <div class="title">
10030         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_i_Osloskolen.html">Skolelinux i Osloskolen</a>
10031       </div>
10032       <div class="date">
10033         26th August 2010
10034       </div>
10035       <div class="body">
10036         <p>Denne høsten skal endelig alle Osloskolene få mulighet til å bruke
10037 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>.  Ny IT-løsning
10038 har vært rullet ut i noen måneder nå, og så vidt jeg fikk vite før
10039 sommeren skulle alle skoler ha nytt opplegg på plass før oppstart nå i
10040 høst.  På alle skolene skal en kunne velge ved installasjon om en skal
10041 ha Windows eller Skolelinux på maskinene, og en kan i tillegg
10042 PXE-boote maskinene over nett som tynne klienter eller diskløse
10043 arbeidsstasjoner. Jeg er spent på hvor mange skoler som velger å ta i
10044 bruk Skolelinux, og gleder meg til å se hvordan dette utvikler seg.
10045 Løsningen leveres av
10046 <a href="http://www.logica.no/">Logica</a> med
10047 <a href="http://www.slxdrift.no/">Skolelinux Drift AS</a> som
10048 underleverandør, og jeg har vært involvert i utviklingen av løsningen
10049 via Skolelinux Drift AS siden prosjektet starter.  Jeg synes det er
10050 fantastisk at Skolelinux er kommet så langt siden vi startet i 2001 at
10051 alle elevene i Osloskolene nå skal få mulighet til å bruke
10052 løsningen.  Jeg håper de vil sette pris på alle de
10053 <a href="http://www.skolelinux.no/linux-signpost/">fantastiske
10054 brukerprogrammene</a> som er tilgjengelig i Skolelinux.</p>
10055
10056       </div>
10057       <div class="tags">
10058
10059
10060         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
10061
10062
10063       </div>
10064     </div>
10065     <div class="padding"></div>
10066
10067     <div class="entry">
10068       <div class="title">
10069         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronisk_stemmegiving_er_ikke_til___stole_p____heller_ikke_i_Norge.html">Elektronisk stemmegiving er ikke til å stole på - heller ikke i Norge</a>
10070       </div>
10071       <div class="date">
10072         23rd August 2010
10073       </div>
10074       <div class="body">
10075         <p>I Norge pågår en prosess for å
10076 <a href="http://www.e-valg.dep.no/">innføre elektronisk
10077 stemmegiving</a> ved kommune- og stortingsvalg.  Dette skal
10078 introduseres i 2011.  Det er all grunn til å tro at valg i Norge ikke
10079 vil være til å stole på hvis dette blir gjennomført.  Da det hele var
10080 oppe til høring i 2006 forfattet jeg
10081 <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-2006-09.pdf">en
10082 høringsuttalelse fra NUUG</a> (og EFN som hengte seg på) som skisserte
10083 hvilke punkter som må oppfylles for at en skal kunne stole på et valg,
10084 og elektronisk stemmegiving mangler flere av disse.  Elektronisk
10085 stemmegiving er for alle praktiske formål å putte ens stemme i en sort
10086 boks under andres kontroll, og satse på at de som har kontroll med
10087 boksen er til å stole på - uten at en har mulighet til å verifisere
10088 dette selv.  Det er ikke slik en gjennomfører demokratiske valg.</p>
10089
10090 <p>Da problemet er fundamentalt med hvordan elektronisk stemmegiving
10091 må fungere for at også ikke-krypografer skal kunne delta, har det vært
10092 mange rapporter om hvordan elektronisk stemmegiving har sviktet i land
10093 etter land.  En
10094 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/2006-elektronisk-stemmegiving">liten
10095 samling referanser</a> finnes på NUUGs wiki.  Den siste er fra India,
10096 der valgkomisjonen har valgt
10097 <a href="http://www.freedom-to-tinker.com/blog/jhalderm/electronic-voting-researcher-arrested-over-anonymous-source">å
10098 pusse politiet på en forsker</a> som har dokumentert svakheter i
10099 valgsystemet.</p>
10100
10101 <p>Her i Norge har en valgt en annen tilnærming, der en forsøker seg
10102 med teknobabbel for å få befolkningen til å tro at dette skal bli
10103 sikkert.  Husk, elektronisk stemmegiving underminerer de demokratiske
10104 valgene i Norge, og bør ikke innføres.</p>
10105
10106 <p>Den offentlige diskusjonen blir litt vanskelig av at media har
10107 valgt å kalle dette "evalg", som kan sies å både gjelde elektronisk
10108 opptelling av valget som Norge har gjort siden 60-tallet og som er en
10109 svært god ide, og elektronisk opptelling som er en svært dårlig ide.
10110 Diskusjonen gir ikke mening hvis en skal diskutere om en er for eller
10111 mot "evalg", og jeg forsøker derfor å være klar på at jeg snakker om
10112 elektronisk stemmegiving og unngå begrepet "evalg".</p>
10113
10114       </div>
10115       <div class="tags">
10116
10117
10118         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
10119
10120
10121       </div>
10122     </div>
10123     <div class="padding"></div>
10124
10125     <div class="entry">
10126       <div class="title">
10127         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Robot__reis_deg___.html">Robot, reis deg...</a>
10128       </div>
10129       <div class="date">
10130         21st August 2010
10131       </div>
10132       <div class="body">
10133         <p>I dag fikk jeg endelig tittet litt på mine nyinnkjøpte roboter, og
10134 har brukt noen timer til å google etter interessante referanser og
10135 aktuell kildekode for bruk på Linux.  Det mest lovende så langt er
10136 <a href="http://ispykee.toyz.org/">ispykee</a>, som har en
10137 BSD-lisensiert linux-daemon som står som mellomledd mellom roboter på
10138 lokalnettet og en sentral tjeneste der en iPhone kan koble seg opp for
10139 å fjernstyre roboten.  Linux-daemonen implementerer deler av
10140 protokollen som roboten forstår.  Etter å ha knotet litt med å oppnå
10141 kontakt med roboten (den oppretter et eget ad-hoc wifi-nett, så jeg
10142 måtte gå av mitt vanlige nett for å få kontakt), og kommet frem til at
10143 den lytter på IP-port 9000 og 9001, gikk jeg i gang med å finne ut
10144 hvordan jeg kunne snakke med roboten vha. disse portene.  Robotbiten
10145 av protokollen er publisert av produsenten med GPL-lisens, slik at det
10146 er mulig å se hvordan protokollen fungerer.  Det finnes en java-klient
10147 for Android som så ganske snasen ut, men fant ingen kildekode for
10148 denne.  Derimot hadde iphone-løsningen kildekode, så jeg tok
10149 utgangspunkt i den.</p>
10150
10151 <p>Daemonen ville i utgangspunktet forsøke å kontakte den sentrale
10152 tjenesten som iphone-programmet kobler seg til.  Jeg skrev dette om
10153 til i stedet å sette opp en nettverkstjeneste på min lokale maskin,
10154 som jeg kan koble meg opp til med telnet og gi kommandoer til roboten
10155 (act, forward, right, left, etc).  Det involverte i praksis å bytte ut
10156 socket()/connect() med socket()/bind()/listen()/accept() for å gjøre
10157 klienten om til en tjener.</p>
10158
10159 <p>Mens jeg har forsøkt å få roboten til å bevege seg har min samboer
10160 skrudd sammen resten av roboten for å få montert kamera og plastpynten
10161 (armer, plastfiber for lys).  Nå er det hele montert, og roboten er
10162 klar til bruk.  Må få flyttet den over til mitt vanlige trådløsnett
10163 før det blir praktisk, men de bitene av protokollen er ikke
10164 implementert i ispykee-daemonen, så der må jeg enten få tak i en mac
10165 eller en windows-maskin, eller implementere det selv.</p>
10166
10167 <p>Vi var tre som kjøpte slike roboter, og vi har blitt enige om å
10168 samle notater og referanser på <a
10169 href="http://wiki.nuug.no/grupper/robot/">NUUGs wiki</a>.  Ta en titt
10170 der hvis du er nysgjerrig.</p>
10171
10172       </div>
10173       <div class="tags">
10174
10175
10176         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot</a>.
10177
10178
10179       </div>
10180     </div>
10181     <div class="padding"></div>
10182
10183     <div class="entry">
10184       <div class="title">
10185         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/2_Spykee_roboter_i_hus__n__skal_det_lekes.html">2 Spykee-roboter i hus, nå skal det lekes</a>
10186       </div>
10187       <div class="date">
10188         18th August 2010
10189       </div>
10190       <div class="body">
10191         <p>Jeg kjøpte nettopp to
10192 <a href="http://www.spykee-robot.com/">Spykee</a>-roboter, for test og
10193 leking.  Kjøpte to da det var så billige, og gir meg mulighet til å
10194 eksperimentere uten å være veldig redd for å ødelegge alt ved å bytte
10195 ut firmware og slikt.  Oppdaget at lekebutikken på Bryn senter hadde
10196 en liten stabel på lager som de ikke hadde klart å selge ut etter
10197 fjorårets juleinnkjøp, og var villig til å selge for en femtedel av
10198 vanlig pris.  Jeg, Ronny og Jarle har skaffet oss restbeholdningen, og
10199 det blir morsomt å se hva vi får ut av dette.</p>
10200
10201 <p>Roboten har belter styrt av to motorer, kamera, høytaler, mikrofon
10202 og wifi-tilkobling.  Det hele styrt av en GPL-lisensiert databoks som
10203 jeg mistenker kjører linux.  Firmware-kildekoden ble visst publisert i
10204 mai.  Eneste utfordringen er at kontroller-programvaren kun finnes til
10205 Windows, men det må en kunne jobbe seg rundt når vi har kildekoden til
10206 firmwaren. :)</p>
10207
10208 <ul>
10209 <li><a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Spykee">Wikipedia-oppføring</a></li>
10210 <li><a href="http://www.spykeeworld.com/spykee/US/freeSoftware.html">Nedlasting av firmware-kilden</a></li>
10211 <li><a href="http://wiki.nuug.no/grupper/robot">prosjektwiki hos NUUG</a></li>
10212 </ul>
10213
10214       </div>
10215       <div class="tags">
10216
10217
10218         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot</a>.
10219
10220
10221       </div>
10222     </div>
10223     <div class="padding"></div>
10224
10225     <div class="entry">
10226       <div class="title">
10227         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Digitale_restriksjonsmekanismer_fikk_meg_til___slutte___kj_pe_musikk.html">Digitale restriksjonsmekanismer fikk meg til å slutte å kjøpe musikk</a>
10228       </div>
10229       <div class="date">
10230         22nd July 2010
10231       </div>
10232       <div class="body">
10233         <p>For mange år siden slutte jeg å kjøpe musikk-CDer. Årsaken var at
10234 musikkbransjen var godt i gang med å selge platene sine med DRM som
10235 gjorde at jeg ikke fikk spilt av musikken jeg kjøpte på utstyret jeg
10236 hadde tilgjengelig, dvs. min datamaskin. Det var umulig å se på en
10237 plate om den var ødelagt eller ikke, og jeg hadde jo allerede en
10238 anseelig samling med plater, så jeg bestemme meg for å slutte å gi
10239 penger til en bransje som åpenbart ikke respekterte meg.</p>
10240
10241 <p>Jeg har mange titalls dager med musikk på CD i dag. Det meste er
10242 lagt i et stort arkiv som kan spilles av fra husets datamaskiner (har
10243 ikke rukket rippe alt). Jeg ser dermed ikke behovet for å skaffe mer
10244 musikk. De fleste av mine favoritter er i hus, og jeg er dermed godt
10245 fornøyd.</p>
10246
10247 <p>Hvis musikkbransjen ønsker mine penger, så må de demonstrere at de
10248 setter pris på meg som kunde, og ikke skremme meg bort med DRM og
10249 antydninger om at kundene er kriminelle.</p>
10250
10251 <p>Filmbransjen er like ille, men mens musikk gjerne varer lenge, er
10252 filmer mer ferskvare. Har dermed ikke helt sluttet å kjøpe filmer, men
10253 holder meg til DVD-filmer som kan spilles av på mine Linuxbokser.
10254 Kommer neppe til å ta i bruk Blueray, og ei heller de nye DRM-greiene
10255 «Ultraviolet» som be annonsert her om dagen.</p>
10256
10257       </div>
10258       <div class="tags">
10259
10260
10261         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
10262
10263
10264       </div>
10265     </div>
10266     <div class="padding"></div>
10267
10268     <div class="entry">
10269       <div class="title">
10270         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/MS_Word_kr_ller_det_til_for_politiet_.html">MS Word krøller det til for politiet?</a>
10271       </div>
10272       <div class="date">
10273          8th July 2010
10274       </div>
10275       <div class="body">
10276         <p>De siste dagene har Aftenposten
10277 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3718597.ece">fortalt</a>
10278 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3724249.ece">hvordan</a>
10279 politet har brukt skriveverktøy som ikke håndterer arabisk tekst og
10280 tekst som skal skrives fra høyre mot venstre når de har laget
10281 løpeseddel for å be om informasjon fra publikum.  Resultatet har vært
10282 en uleselig arabisk-bit på løpeseddelen.  Feilen har oppstått når
10283 teksten har blitt "kopiert inn i programvare som ikke har støtte for
10284 språk som skrives fra høyre mot venstre", og jeg er ganske sikker på
10285 at det er snakk om Microsoft Office i dette tilfellet.  Er det slik at
10286 MS Office i norsk språkdrakt ikke har støtte for tekst som skal
10287 skrives fra høyre mot venstre?  Jeg tror alle utgaver av
10288 OpenOffice.org har slik støtte, og det er jo ikke veldig vanskelig å
10289 la slik støtte finnes i alle utgaver av et program hvis støtten først
10290 er utviklet.  Aftenpostens melding får meg til å undre om problemet
10291 ville vært unngått hvis politiet brukte OpenOffice.org i stedet for MS
10292 Office.</p>
10293
10294 <p>Mon tro om det er flere eksempler på at MS Office har ødelagt for
10295 offentlig myndighet?</p>
10296
10297       </div>
10298       <div class="tags">
10299
10300
10301         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
10302
10303
10304       </div>
10305     </div>
10306     <div class="padding"></div>
10307
10308     <div class="entry">
10309       <div class="title">
10310         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vinmonopolet_bryter_loven__penlyst___og_flere_planlegger___gj_re_det_samme.html">Vinmonopolet bryter loven åpenlyst - og flere planlegger å gjøre det samme</a>
10311       </div>
10312       <div class="date">
10313         16th June 2010
10314       </div>
10315       <div class="body">
10316         <p><a href="http://www.dagbladet.no/2010/06/16/nyheter/innenriks/streik/arbeidsliv/12157858/">Dagbladet
10317 melder</a> at Vinmonopolet med bakgrunn i vekterstreiken som pågår i
10318 Norge for tiden, har bestemt seg for med vitende og vilje å bryte
10319 sentralbanklovens paragraf 14 ved å nekte folk å betale med
10320 kontanter, og at flere butikker planlegger å følge deres eksempel.
10321 Jeg synes det er hårreisende hvis de slipper unna med et slikt
10322 soleklart lovbrudd, og lurer på hva slags muligheter jeg vil ha hvis
10323 jeg blir nektet å handle med kontanter.  Jeg handler i hovedsak med
10324 kontanter selv, da jeg anser det som en borgerrett å kunne handle
10325 anonymt uten at det blir registrert.  For meg er det et angrep på mitt
10326 personvern å nekte å ta imot kontant betaling.</p>
10327
10328 <p><a href="http://www.lovdata.no/all/tl-19850524-028-003.html#14">Paragrafen
10329 i sentralbankloven</a> lyder:</p>
10330
10331 <blockquote>
10332 <p>§ 14. Tvungent betalingsmiddel</p>
10333
10334 <p>Bankens sedler og mynter er tvungent betalingsmiddel i Norge. Ingen
10335 er pliktig til i én betaling å ta imot mer enn femogtyve mynter av
10336 hver enhet.</p>
10337
10338 <p>Sterkt skadde sedler og mynter er ikke tvungent
10339 betalingsmiddel. Banken gir nærmere forskrifter om erstatning for
10340 bortkomne, brente eller skadde sedler og mynter.</p>
10341
10342 <p>Selv om en avtale inneholder klausul om betaling av en
10343 pengeforpliktelse i gullverdi, kan skyldneren frigjøre seg med tvungne
10344 betalingsmidler uten hensyn til denne klausul.</p>
10345 </blockquote>
10346
10347 <p>Det er med bakgrunn i denne lovet ikke tillatt å nekte å ta imot
10348 kontakt betaling.  Det er en lov jeg har sans for, og som jeg mener må
10349 håndheves strengt.</p>
10350
10351       </div>
10352       <div class="tags">
10353
10354
10355         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
10356
10357
10358       </div>
10359     </div>
10360     <div class="padding"></div>
10361
10362     <div class="entry">
10363       <div class="title">
10364         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/_pne_tr_dl_snett_er_et_samfunnsgode.html">Åpne trådløsnett er et samfunnsgode</a>
10365       </div>
10366       <div class="date">
10367         12th June 2010
10368       </div>
10369       <div class="body">
10370         <p>Veldig glad for å oppdage via
10371 <a href="http://yro.slashdot.org/story/10/06/11/1841256/Finland-To-Legalize-Use-of-Unsecured-Wi-Fi">Slashdot</a>
10372 at folk i Finland har forstått at åpne trådløsnett er et samfunnsgode.
10373 Jeg ser på åpne trådløsnett som et fellesgode på linje med retten til
10374 ferdsel i utmark og retten til å bevege seg i strandsonen.  Jeg har
10375 glede av åpne trådløsnett når jeg finner dem, og deler gladelig nett
10376 med andre så lenge de ikke forstyrrer min bruk av eget nett.
10377 Nettkapasiteten er sjelden en begrensning ved normal browsing og enkel
10378 SSH-innlogging (som er min vanligste nettbruk), og nett kan brukes til
10379 så mye positivt og nyttig (som nyhetslesing, sjekke været, kontakte
10380 slekt og venner, holde seg oppdatert om politiske saker, kontakte
10381 organisasjoner og politikere, etc), at det for meg er helt urimelig å
10382 blokkere dette for alle som ikke gjør en flue fortred.  De som mener
10383 at potensialet for misbruk er grunn nok til å hindre all den positive
10384 og lovlydige bruken av et åpent trådløsnett har jeg dermed ingen
10385 forståelse for.  En kan ikke la eksistensen av forbrytere styre hvordan
10386 samfunnet skal organiseres.  Da får en et kontrollsamfunn de færreste
10387 ønsker å leve i, og det at vi har et samfunn i Norge der tilliten til
10388 hverandre er høy gjør at samfunnet fungerer ganske godt.  Det bør vi
10389 anstrenge oss for å beholde.</p>
10390
10391       </div>
10392       <div class="tags">
10393
10394
10395         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
10396
10397
10398       </div>
10399     </div>
10400     <div class="padding"></div>
10401
10402     <div class="entry">
10403       <div class="title">
10404         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_er_laget_for_sentraldrifting__naturligvis.html">Skolelinux er laget for sentraldrifting, naturligvis</a>
10405       </div>
10406       <div class="date">
10407          9th June 2010
10408       </div>
10409       <div class="body">
10410         <p>Det er merkelig hvordan myter om Skolelinux overlever.  En slik
10411 myte er at Skolelinux ikke kan sentraldriftes og ha sentralt plasserte
10412 tjenermaskiner.  I siste Computerworld Norge er
10413 <a href="http://www.idg.no/computerworld/article169432.ece">IT-sjef
10414 Viggo Billdal i Steinkjer intervjuet</a>, og forteller uten
10415 blygsel:</p>
10416
10417 <blockquote><p>Vi hadde Skolelinux, men det har vi sluttet med. Vi testet
10418 om det lønte seg med Microsoft eller en åpen plattform. Vi fant ut at
10419 Microsoft egentlig var totalt sett bedre egnet. Det var store
10420 driftskostnader med Skolelinux, blant annet på grunn av
10421 desentraliserte servere. Det var komplisert, så vi gikk vekk fra det
10422 og bruker nå bare Windows.</p></blockquote>
10423
10424 <p>En <a
10425 href="https://init.linpro.no/pipermail/skolelinux.no/bruker/2010-June/009101.html">rask
10426 sjekk</a> mot den norske brukerlista i Skolelinuxprosjektet forteller
10427 at Steinkjers forsøk foregikk fram til 2004/2005, og at Røysing skole
10428 i Steinkjer skal ha vært svært fornøyd med Skolelinux men at kommunen
10429 overkjørte skolen og krevde at de gikk over til Windows.  Et søk på
10430 nettet sendte meg til
10431 <a href="http://www.dn.no/multimedia/archive/00090/Dagens_it_nr__18_90826a.pdf">Dagens
10432 IT nr. 18 2005</a> hvor en kan lese på side 18:</p>
10433
10434 <blockquote><p>Inge Tømmerås ved Røysing skole i Steinkjer kjører ennå
10435 Microsoft, men forteller at kompetanseutfordringen med Skolelinux ikke
10436 var så stor.   Jeg syntes Skolelinux var utrolig lett å drifte uten
10437 forkunnskaper. Men man må jo selvsagt ha tilgang på ekstern kompetanse
10438 til installasjoner og maskinvarefeil, sier Tømmerås.</p></blockquote>
10439
10440 <p>Som systemarkitekten bak Skolelinux, kan jeg bare riste på hodet
10441 over påstanden om at Skolelinux krever desentraliserte tjenere.
10442 Skolelinux-arkitekturen er laget for sentralisert drift og plassering
10443 av tjenerne lokalt eller sentralt alt etter behov og nettkapasitet.
10444 Den er modellert på nettverks- og tjenerløsningen som brukes på
10445 Universitetet i Tromsø og Oslo, der jeg jobber med utvikling av
10446 driftstjenester.  Dette er det heldigvis noen som har fått med seg, og
10447 jeg er glad for å kunne sitere fra en kommentar på den overnevnte
10448 artikkelen.  Min venn og gamle kollega Sturle Sunde forteller der:
10449
10450 <blockquote>
10451 <p>I Flora kommune køyrer vi Skulelinux på skular med alt frå 15 til
10452 meir enn 500 elevar. Dei store skulane har eigen tenar, for det er
10453 mest praktisk. Eg, som er driftsansvarleg for heile nettet, ser
10454 sjeldan dei tenarane fysisk, men at dei står der gjer skulane mindre
10455 avhengige av eksterne linjer som er trege eller dyre. Dei minste
10456 skulane har ikkje eigen tenar. Å bruke sentral tenar er heller ikkje
10457 noko problem. Småskulane klarar seg fint med 1 mbit-linje til ein
10458 sentral tenar eller tenaren på ein større skule.</p>
10459
10460 <p>Det beste med Skulelinux er halvtjukke klientar. Dei treng ikkje
10461 harddisk og brukar minimalt med ressursar på tenaren fordi dei køyrer
10462 programma lokalt. Eit klasserom med 30 sju-åtte år gamle maskiner har
10463 mykje meir CPU og RAM totalt enn nokon moderne tenar til under
10464 millionen. Det trengst to kommandoar på den sentrale tenaren for å
10465 oppdatere alle klientane, både tynne og halvtjukke. Vi har ingen
10466 problem med diskar som ryk heller, som var eit problem før fordi
10467 elevane sat og sparka i maskinene. Og dei krev lite bandbreidde i
10468 nettet, so det er fullt mogleg å køyre slike på småskular med trege
10469 linjer mot tenaren på ein større skule.</p>
10470
10471 <p>Flora kommune har nesten 800 Linux-maskiner i sitt skulenett, og
10472 ein person som tek seg av drift av heile nettet, inkludert tenarar,
10473 klientar, operativsystem, programvare, heimekontorløysing og
10474 administrasjon av brukarar.</p>
10475
10476 <p>No skal det seiast at vi ikkje køyrer rein Skulelinux ut av
10477 boksen. Vi har gjort ein del tilpassingar mot noko Novell-greier som
10478 var der frå før, og som har komplisert installasjonen vår. Etter at
10479 oppsettet var gjort har løysinga vore stabil og kravd minimalt med
10480 arbeid.</p>
10481 </blockquote>
10482
10483 <p>Jeg vet at Narvik, Harstad og Oslo er kommuner der Skolelinux
10484 sentraldriftes med sentrale tjenere.  Det forteller meg at Steinkjers
10485 IT-sjef neppe bør skylde på Skolelinux-løsningen for sine 5 år gamle
10486 minner.</p>
10487
10488       </div>
10489       <div class="tags">
10490
10491
10492         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
10493
10494
10495       </div>
10496     </div>
10497     <div class="padding"></div>
10498
10499     <div class="entry">
10500       <div class="title">
10501         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Togsatsing_p__norsk__mot_sykkel.html">Togsatsing på norsk, mot sykkel</a>
10502       </div>
10503       <div class="date">
10504          2nd June 2010
10505       </div>
10506       <div class="body">
10507         <p>Det står dårlig til med toget når en finner på å la det
10508 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3677060.ece">kappkjøre
10509 med sykkel</a>...  Jeg tror det trengs strukturendringer for å få
10510 fikset på togproblemene i Norge.</p>
10511
10512 <p>Mon tro hva toglinje mellom Narvik og Tromsø ville hatt slags
10513 effekt på området der?</p>
10514
10515       </div>
10516       <div class="tags">
10517
10518
10519         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
10520
10521
10522       </div>
10523     </div>
10524     <div class="padding"></div>
10525
10526     <div class="entry">
10527       <div class="title">
10528         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Magnetstripeinnhold_i_billetter_fra_Flytoget_og_Hurtigruten.html">Magnetstripeinnhold i billetter fra Flytoget og Hurtigruten</a>
10529       </div>
10530       <div class="date">
10531         21st May 2010
10532       </div>
10533       <div class="body">
10534         <p>For en stund tilbake kjøpte jeg en magnetkortleser for å kunne
10535 titte på hva som er skrevet inn på magnetstripene til ulike kort.  Har
10536 ikke hatt tid til å analysere mange kort så langt, men tenkte jeg
10537 skulle dele innholdet på to kort med mine lesere.</p>
10538
10539 <p>For noen dager siden tok jeg flyet til Harstad og Hurtigruten til
10540 Bergen.  Flytoget fra Oslo S til flyplassen ga meg en billett med
10541 magnetstripe.  Påtrykket finner jeg følgende informasjon:</p>
10542
10543 <pre>
10544 Flytoget Airport Express Train
10545
10546 Fra - Til        : Oslo Sentralstasjon
10547 Kategori         : Voksen
10548 Pris             : Nok 170,00
10549 Herav mva. 8,00% : NOK 12,59
10550 Betaling         : Kontant
10551 Til - Fra        : Oslo Lufthavn
10552 Utstedt:         : 08.05.10
10553 Gyldig Fra-Til   : 08.05.10-07.11.10
10554 Billetttype      : Enkeltbillett
10555
10556 102-1015-100508-48382-01-08
10557 </pre>
10558
10559 <p>På selve magnetstripen er innholdet
10560 <tt>;E?+900120011=23250996541068112619257138248441708433322932704083389389062603279671261502492655?</tt>.
10561 Aner ikke hva innholdet representerer, og det er lite overlapp mellom
10562 det jeg ser trykket på billetten og det jeg ser av tegn i
10563 magnetstripen.  Håper det betyr at de bruker kryptografiske metoder
10564 for å gjøre det vanskelig å forfalske billetter.</p>
10565
10566 <p>Den andre billetten er fra Hurtigruten, der jeg mistenker at
10567 strekkoden på fronten er mer brukt enn magnetstripen (det var i hvert
10568 fall den biten vi stakk inn i dørlåsen).</p>
10569
10570 <p>Påtrykket forsiden er følgende:</p>
10571
10572 <pre>
10573 Romnummer 727
10574 Hurtigruten
10575 Midnatsol
10576 Reinholdtsen
10577 Petter
10578 Bookingno: SAX69   0742193
10579 Harstad-Bergen
10580 Dep: 09.05.2010 Arr: 12.05.2010
10581 Lugar fra Risøyhamn
10582 Kost: FRO=4
10583 </pre>
10584
10585 <p>På selve magnetstripen er innholdet
10586 <tt>;1316010007421930=00000000000000000000?+E?</tt>.  Heller ikke her
10587 ser jeg mye korrespondanse mellom påtrykk og magnetstripe.</p>
10588
10589       </div>
10590       <div class="tags">
10591
10592
10593         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
10594
10595
10596       </div>
10597     </div>
10598     <div class="padding"></div>
10599
10600     <div class="entry">
10601       <div class="title">
10602         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/P__vegne_av_vanvitting_mange__Aftenposten_.html">På vegne av vanvitting mange, Aftenposten!</a>
10603       </div>
10604       <div class="date">
10605          6th March 2010
10606       </div>
10607       <div class="body">
10608         <p><a href="http://fotball.aftenposten.no/incoming/article163000.ece">Aftenposten
10609 melder</a> på forsiden av webavisen sin at de tror Erling Fossen
10610 provoserer nordlendinger med sine uttalelser på
10611 fotballtinget.  Jeg er utflyttet nordlending, og må innrømme at jeg
10612 ikke kjennet så mye som et snev av provokasjon fra denne litt morsomme
10613 uttalelsen til Hr. Fossen.  Lurer på om Aftenposten har noen kilder
10614 utenom redaksjonen for sin påstand om at nordledinger er provosert av
10615 Hr. Fossen.  Må innrømme at jeg tviler på det.</p>
10616
10617 <p>Det hele bringer tankene tilbake til Sture Hansen i Hallo i Uken.</p>
10618
10619       </div>
10620       <div class="tags">
10621
10622
10623         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
10624
10625
10626       </div>
10627     </div>
10628     <div class="padding"></div>
10629
10630     <div class="entry">
10631       <div class="title">
10632         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Digitale_b_ker_uten_digitale_restriksjonsmekanismer__DRM__b_r_f__mva_fritak.html">Digitale bøker uten digitale restriksjonsmekanismer (DRM) bør få mva-fritak</a>
10633       </div>
10634       <div class="date">
10635          3rd March 2010
10636       </div>
10637       <div class="body">
10638         <p>Den norske bokbransjen har
10639 <a href="http://www.digi.no/823912/nei-til-moms-paa-e-boker">bedt om at
10640 digitale bøker må få mva-fritak</a> slik papirbøker har det, og
10641 <a href="http://www.digi.no/836875/moms-paa-alt-digitalt-innhold">finansdepartementet
10642 har sagt nei</a>.  Det er et interessant spørsmål om digitale bøker
10643 bør ha mva-fritak eller ikke, og svaret er ikke så enkelt som et ja
10644 eller nei.
10645 <a href="http://www.digi.no/836925/norske-e-boker-truet-av-moms">Enkelte
10646 medlemmer</a> av bokbransjen truer med å droppe den planlagte
10647 lanseringen av norske digitale bøker med digitale restriksjonsmekanismer
10648 (DRM) som de har snakket om å gjennomføre nå i vår, og det må de
10649 gjerne gjøre for min del.</p>
10650
10651 <p>Papirbøker har mva-fritak pga. at de fremmer kultur- og
10652 kunnskapsspredning.  Digitale bøker uten digitale
10653 restriksjonsmekanismer (DRM) fremmer kultur- og kunnskapsspredning,
10654 mens digitale bøker med DRM hindrer kultur og kunnskapsspredning.
10655 Digitale bøker uten DRM bør få mva-fritak da det er salg av bøker på
10656 lik linje med salg av papirbøker, mens digitale bøker med DRM ikke bør
10657 få det da det er utleie av bøker og ikke salg.</p>
10658
10659 <p>Jeg foretrekker å kjøpe bøker, og velger dermed å la være å bruke
10660 DRM-belastede digitale bøker.  Vet ikke helt hva jeg ville være villig
10661 til å betale for å leie en bok, men tror ikke det er mange kronene.
10662 Heldigvis er det mye bøker tilgjengelig uten slike restriksjoner, og
10663 de som vil ha tak i engelske bøker kan laste ned bøker som er
10664 tilgjengelig uten bruksbegresninger fra <a href="http://www.archive.org/">The
10665 Internet Archive</a>. Der er det pr. i dag 1 889 313 bøker
10666 tilgjengelig. De er tilgjengelig i flere formater. Besøk
10667 <a href="http://www.archive.org/details/texts">oversikten over tekster
10668 der</a> for å se hva de har.
10669
10670       </div>
10671       <div class="tags">
10672
10673
10674         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
10675
10676
10677       </div>
10678     </div>
10679     <div class="padding"></div>
10680
10681     <div class="entry">
10682       <div class="title">
10683         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Danmark_g_r_for_ODF_.html">Danmark går for ODF?</a>
10684       </div>
10685       <div class="date">
10686         29th January 2010
10687       </div>
10688       <div class="body">
10689         <p>Ble nettopp gjort oppmerksom på en
10690 <a href="http://www.version2.dk/artikel/13690-breaking-odf-vinder-dokumentformat-krigen ">nyhet fra Version2</a>
10691 fra Danmark, der det hevdes at Folketinget har vedtatt at ODF skal
10692 brukes som dokumentutvekslingsformat i Staten.</p>
10693
10694 <p>Hyggelig lesning, spesielt hvis det viser seg at de av vedtatt
10695 kravlisten for hva som skal aksepteres som referert i kommentarfeltet
10696 til artikkelen og
10697 <a href="http://www.version2.dk/artikel/13693-er-ooxml-doemt-ude-her-er-kravene-til-en-offentlig-dokumentstandard">en
10698 annen artikkel</a> i samme nett-avis.  Liker spesielt godt denne:</p>
10699
10700 <p><blockquote> Det skal demonstreres, at standarden i sin helhed kan
10701 implementeres af alle direkte i sin helhed på flere
10702 platforme.</blockquote></p>
10703
10704 <p>Noe slikt burde være et krav også i Norge.</p>
10705
10706       </div>
10707       <div class="tags">
10708
10709
10710         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
10711
10712
10713       </div>
10714     </div>
10715     <div class="padding"></div>
10716
10717     <div class="entry">
10718       <div class="title">
10719         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet__teater__og_hvordan_gj_re_verden_sikrere.html">Sikkerhet, teater, og hvordan gjøre verden sikrere</a>
10720       </div>
10721       <div class="date">
10722         30th December 2009
10723       </div>
10724       <div class="body">
10725         <p>Via Slashdot fant jeg en
10726 <a href="http://www.cnn.com/2009/OPINION/12/29/schneier.air.travel.security.theater/index.html">nydelig
10727 kommentar fra Bruce Schneier</a> som ble publisert hos CNN i går.  Den
10728 forklarer forbilledlig hvorfor sikkerhetsteater og innføring av
10729 totalitære politistatmetoder ikke er løsningen for å gjøre verden
10730 sikrere.  Anbefales på det varmeste.</p>
10731
10732 <p>Oppdatering: Kom over
10733 <a href="http://gizmodo.com/5435675/president-obama-its-time-to-fire-the-tsa">nok
10734 en kommentar</a> om den manglende effekten av dagens sikkerhetsteater
10735 på flyplassene.</p>
10736
10737       </div>
10738       <div class="tags">
10739
10740
10741         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
10742
10743
10744       </div>
10745     </div>
10746     <div class="padding"></div>
10747
10748     <div class="entry">
10749       <div class="title">
10750         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Opphavet_til_Skolelinux_prosjektet.html">Opphavet til Skolelinux-prosjektet</a>
10751       </div>
10752       <div class="date">
10753         17th December 2009
10754       </div>
10755       <div class="body">
10756         <p>De færreste er klar over at Skolelinux-prosjektet kom som et resultat
10757 av en avgjørelse på årsmøtet i
10758 <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a> i 2000-06-29, der Håkon Wium
10759 Lie, da varamedlem i styret, tok på seg oppdraget om å starte et
10760 initiativ kalt "Teach the Teacher", som skulle være et initiativ for
10761 å få fri programvare og unix-lignende operativsystemer inn i Skolen.
10762 Tanken var at en måtte starte med lærerne for at ungene skulle få
10763 mulighet til å møte en bedre IT-hverdag.  Jeg var tilstede på
10764 møtet, og hadde sans for ideen, men intet skjedde.  På vårparten
10765 2001 ble det arrangert en demonstrasjon i anledning at First Tuesday
10766 hadde invitert Microsoft til et møte for å fortelle om fremtidens
10767 Internet.  Dette provoserte endel av oss, og EFN og NUUG tok initiativ
10768 til å arrangere
10769 <a href="http://www.digi.no/60982/first-tuesday-mote-med-microsoft-protest">en
10770 demonstrasjon utenfor lokalene 2001-05-21</a>.  Blant de som sto bak
10771 demonstrasjonen var Vidar Bakke fra NUUG og Håkon W. Lie fra EFN.
10772 Etter demonstrasjonen arrangerte Håkon en fest hjemme hos seg der alle
10773 som hadde vært aktive i demonstrasjonsplanlegging og gjennomføringen
10774 deltok.  Før festen var jeg blitt lei av å vente på at Håkon skulle ta
10775 initiativ til "Teach the Teacher", og for å forsøke å få litt fremgang
10776 besteme jeg meg for å benytte anledningen hos Håkon til å snakke om
10777 behovet for å hjelpe skolene i gang med bedre datasystemer bestående
10778 av fri programvare og unix-lignende operativsystemer.  Flere var
10779 interessert, og Knut Yrvin tenkte på ideen.  Han
10780 <a href="http://developer.skolelinux.no/brev/2001-06-28-invitasjon-skolelinux.txt">ropte
10781 sammen</a> til et stiftelsesmøte i prosjektet i sin arbeidsgivers
10782 Objectwares lokaler ved Ullevål stadion 2001-07-02, og jeg ble med.
10783 Resten er historie. :)</p>
10784
10785       </div>
10786       <div class="tags">
10787
10788
10789         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
10790
10791
10792       </div>
10793     </div>
10794     <div class="padding"></div>
10795
10796     <div class="entry">
10797       <div class="title">
10798         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_NUUG_fordrag_sendt_p__TV.html">Første NUUG-fordrag sendt på TV</a>
10799       </div>
10800       <div class="date">
10801          8th December 2009
10802       </div>
10803       <div class="body">
10804         <p>Endelig har NUUG klart å få kringkastet ut et av sine fordrag på
10805 TV.  Foredraget om
10806 <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20090512-bifrost/">utskriftsløsningen
10807 Biforst</a> var først ute, pga. at det var det nyeste foredraget som
10808 var holdt på norsk, og dermed slapp vi å finne ut av hvordan
10809 teksting av video skulle gjøres.</p>
10810
10811 <p>NUUG har vært involvert i
10812 <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a> en stund nå, for å
10813 forsøke å få ut budskapet vårt også på TV, og dette første foredraget
10814 er en sped start på det vi har planlagt.</p>
10815
10816 <p>NUUGs første foredrag sendes ut via frikanelen på digitalt
10817 bakkenett, og alle abonnenter av riks-TV skal dermed ha mulighet til å
10818 ta inn sendingen.  Slå på TVen 5/12 16:05 (for sent), 12/12 14:00,
10819 19/12 16:00, 24/12 15:37 eller 26/12 16:11 i år, så skal du få se
10820 meg, Tollef og alle andre de som deltok på møtet på TV.<p>
10821
10822       </div>
10823       <div class="tags">
10824
10825
10826         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
10827
10828
10829       </div>
10830     </div>
10831     <div class="padding"></div>
10832
10833     <div class="entry">
10834       <div class="title">
10835         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kartverket__frigj_r__data_men_er_fortsatt_ikke_interessante.html">Kartverket "frigjør" data men er fortsatt ikke interessante</a>
10836       </div>
10837       <div class="date">
10838         12th November 2009
10839       </div>
10840       <div class="body">
10841         <p>Dagens
10842 <a href="http://www.statkart.no/Gratis+karttjenester.d25-SwJfY1-.ips">kartnyhet</a>
10843 er at kartverket gir ikke-kommersiell tilgang til
10844 en WMS-tjeneste der en til privat bruk kan hente ut bilder av
10845 kartutsnitt så lenge disse ikke lagres lokalt, brukes i begrenset
10846 oppløsning og ikke skader kartverket og rettighetshavernes omdømme og
10847 interesse.</p>
10848
10849 <p>I går publiserte Ivan Sanchez
10850 <a href="http://www.opengeodata.org/2009/11/11/921/">kaketesten</a>
10851 som et forslag til en (av forhåpentligvis flere) måter å teste om kart
10852 eller kartdata er fritt tilgjengelige på.  Testen er enkel, og sier
10853 enkelt (oversatt av meg): Et sett med geodata, eller en kart, er kun
10854 fritt tilgjengelig hvis noen kan gi deg en kake med det kartet på
10855 toppen, som en gave.  Kartverkets publisering av kart feiler så vidt
10856 jeg kan se denne testen fullstendig.  En kan slik jeg leser vilkårene
10857 ikke be en konditor om å lage en kake (brudd på kravet om
10858 ikke-kommersiell bruk) med kartverkets kart.</p>
10859
10860 <p>De som vil lage karttjenester basert på denne nye tjenesten fra
10861 kartverket vil gjøre det på kartverkets nåde og med sterke bindinger
10862 og begresninger.  Det blir dermed helt uinteressant for meg.  Jeg vil
10863 nok fortsette å bruke data fra
10864 <a href="http://www.openstreetmap.org">OpenStreetmap.org</a>, der jeg
10865 har kontrollen med tilgang til kartdataene, og kan endre på de
10866 underliggende dataene som jeg ønsker.</p>
10867
10868 <p>Som et eksempel, så trenger vi til en norsk
10869 <a href="http://www.fixmystreet.com/">FixMyStreet-installasjon</a>
10870 tilgang til vektorutgaven av kommunegrensene.  Denne nye karttjenesten
10871 er ubrukelig til dette.</p>
10872
10873 <p>Oppdatering 2011-01-14: Link til kaketesten er forsvunnet, bruk
10874 <a href="http://blog.okfn.org/2010/03/15/the-cake-test-of-freedom/">denne
10875 nye i stedet</a>.</p>
10876
10877       </div>
10878       <div class="tags">
10879
10880
10881         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
10882
10883
10884       </div>
10885     </div>
10886     <div class="padding"></div>
10887
10888     <div class="entry">
10889       <div class="title">
10890         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Internet_leverand_rer_er_ikke_vokterne_av_sine_kunders_nettbruk.html">Internet-leverandører er ikke vokterne av sine kunders nettbruk</a>
10891       </div>
10892       <div class="date">
10893          6th November 2009
10894       </div>
10895       <div class="body">
10896         <p>Det er svært gledelig å se at
10897 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3360796.ece">retten
10898 fant at Telenor ikke skal fungere som Internet-voktere</a> på vegne av
10899 opphavsrettsmafiaen.  TONO påstår ikke overraskende "rettighetshaverne
10900 er rettsløse".  De burde jo vite alt om hvordan rettighetshaverne blir
10901 behandlet, som har
10902 <a href="http://www.ballade.no/nmi.nsf/doc/art2009042008430427192492">nektet
10903 å hjelpe et av sine medlemmer i en plagiatsak</a> mot Universal i
10904 Polen.</p>
10905
10906 <p>Ved opphavsrettsbrudd så er det jo den som offentliggjort
10907 kulturuttrykk ulovlig som må stilles til ansvar, og ikke noen andre.
10908 Hverken Telenor eller Pirate Bay publiserer innholdet.  Telenor lager
10909 en Internet-tjeneste som brukes av borgerne til sitt daglige virke,
10910 det være seg å holde kontakt med barnebarn, skaffe medisinsk viten
10911 eller holde seg orientert i samfunnsdebatten.  Det bør de gjøre uten å
10912 tvinges til å være overvåkningsinstans.  Og Pirate Bay lager en
10913 katalog over hvor lovlig og ulovlig innhold på Internet er å få tak i.
10914 De publiserer ikke innholdet, de lager kun en katalog over det.  Hvis
10915 en ikke liker det som blir publisert, så må det tas opp med den som
10916 publiserer, ikke noen andre.</p>
10917
10918 <p>Personlig velger jeg å stort sett bruke kulturuttrykk som
10919 publiseres med mer brukervennlige vilkår, som CC-BY og lignende.</p>
10920
10921       </div>
10922       <div class="tags">
10923
10924
10925         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
10926
10927
10928       </div>
10929     </div>
10930     <div class="padding"></div>
10931
10932     <div class="entry">
10933       <div class="title">
10934         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Endelig_operativt_webbasert_medlemsregister_for_Fri_programvare_i_skolen.html">Endelig operativt webbasert medlemsregister for Fri programvare i skolen</a>
10935       </div>
10936       <div class="date">
10937          2nd November 2009
10938       </div>
10939       <div class="body">
10940         <p>Under helgens utviklersamling i
10941 <a href="http://www.skolelinux.no/">Skolelinux</a> fikk jeg endelig
10942 satt meg ned sammen med Ronny Aasen i styret for å få et webbasert
10943 medlemsregister tilbake på plass for foreningen som passer på
10944 skolelinuxprosjektet.  Etter flere års knot og problemer, er nå
10945 memberdb satt opp og klart til bruk.  Import av det gamle
10946 medlemsregisteret har vist seg vanskelig, så alle medlemmer bes om å
10947 registrere seg på nytt.  Hvis du støtter FRiSKs formål så er du
10948 hjertelig velkommen til
10949 <a href="http://medlem.friprogramvareiskolen.no/">å melde deg
10950 inn</a>. Formålet lyder:</p>
10951
10952 <blockquote>Linux i skolen skal tilrettelegge for og informere om bruk
10953 av fri programvare, i henhold til Debian Free Software Guidelines av
10954 2002-02-03, i den norske skolen, slik som f.eks. Linux og
10955 GNU.</blockquote>
10956
10957       </div>
10958       <div class="tags">
10959
10960
10961         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
10962
10963
10964       </div>
10965     </div>
10966     <div class="padding"></div>
10967
10968     <div class="entry">
10969       <div class="title">
10970         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_vil_ikke_ha_BankID.html">Jeg vil ikke ha BankID</a>
10971       </div>
10972       <div class="date">
10973         30th October 2009
10974       </div>
10975       <div class="body">
10976         <p>Min hovedbankforbindelse,
10977 <a href="http://www.postbanken.no/">Postbanken</a>, har fra 1. oktober
10978 blokkert tilgangen min til nettbanken hvis jeg ikke godtar vilkårene
10979 for <a href="https://www.bankid.no/">BankID</a> og går over til å
10980 bruke BankID for tilgangskontroll.  Tidligere kunne jeg bruke en
10981 kodekalkulator som ga tilgang til nettbanken, men nå er dette ikke
10982 lenger mulig.  Jeg blokkeres ute fra nettbanken og mine egne penger
10983 hvis jeg ikke godtar det jeg anser som urimelige vilkår i
10984 BankID-avtalen.</p>
10985
10986 <p>BankID er en løsning der banken gis rett til å handle på vegne av
10987 meg, med avtalemessig forutsetning at jeg i hvert enkelt tilfelle har
10988 bedt banken gjøre dette.  BankID kan brukes til å signere avtaler,
10989 oppta lån og andre handlinger som har alvorlige følger for meg.
10990 Problemet slik jeg ser det er at BankID er lagt opp slik at banken har
10991 all informasjon og tilgang som den trenger for å bruke BankID, også
10992 uten at jeg er involvert.  Avtalemessing og juridisk skal de kun bruke
10993 min BankID når jeg har oppgitt pinkode og passord, men praktisk og
10994 konkret kan de gjøre dette også uten at min pinkode eller mitt passord
10995 er oppgitt, da de allerede har min pinkode og passord tilgjengelig hos
10996 seg for å kunne sjekke at riktig pinkode og passord er oppgitt av meg
10997 (eller kan skaffe seg det ved behov).  Jeg ønsker ikke å gi banken
10998 rett til å inngå avtaler på vegne av meg.</p>
10999
11000 <p>Rent teknisk er BankID et offentlig nøkkelpar, en privat og en
11001 offentlig nøkkel, der den private nøkkelen er nødvendig for å
11002 "signere" på vegne av den nøkkelen gjelder for, og den offentlige
11003 nøkkelen er nødvendig for å sjekke hvem som har signert.  Banken
11004 sitter på både den private og den offentlige nøkkelen, og sier de kun
11005 skal bruke den private hvis kunden ber dem om det og oppgir pinkode og
11006 passord.</p>
11007
11008
11009 <p>I postbankens
11010 <a href="https://www.postbanken.no//portalfront/nedlast/no/person/avtaler/BankID_avtale.pdf">vilkår
11011 for BankID</a> står følgende:</p>
11012
11013 <blockquote>
11014   <p>"6. Anvendelsesområdet for BankID</p>
11015
11016   <p>PersonBankID kan benyttes fra en datamaskin, eller etter nærmere
11017   avtale fra en mobiltelefon/SIM-kort, for pålogging i nettbank og til
11018   identifisering og signering i forbindelse med elektronisk
11019   meldingsforsendelse, avtaleinngåelse og annen form for nettbasert
11020   elektronisk kommunikasjon med Banken og andre brukersteder som har
11021   tilrettelagt for bruk av BankID. Dette forutsetter at brukerstedet
11022   har inngått avtale med bank om bruk av BankID."</p>
11023 </blockquote>
11024
11025 <p>Det er spesielt retten til "avtaleinngåelse" jeg synes er urimelig
11026 å kreve for at jeg skal få tilgang til mine penger via nettbanken, men
11027 også retten til å kommunisere på vegne av meg med andre brukersteder og
11028 signering av meldinger synes jeg er problematisk.  Jeg må godta at
11029 banken skal kunne signere for meg på avtaler og annen kommunikasjon
11030 for å få BankID.</p>
11031
11032 <p>På spørsmål om hvordan jeg kan få tilgang til nettbank uten å gi
11033 banken rett til å inngå avtaler på vegne av meg svarer Postbankens
11034 kundestøtte at "Postbanken har valgt BankID for bl.a. pålogging i
11035 nettbank , så her må du nok ha hele denne løsningen".  Jeg nektes
11036 altså tilgang til nettbanken inntil jeg godtar at Postbanken kan
11037 signere avtaler på vegne av meg.</p>
11038
11039 <p>Postbankens kundestøtte sier videre at "Det har blitt et krav til
11040 alle norske banker om å innføre BankID, bl.a på grunn av
11041 sikkerhet", uten at jeg her helt sikker på hvem som har framsatt
11042 dette kravet. [Oppdatering: Postbankens kundestøtte sier kravet er
11043 fastsatt av <a href="http://www.kredittilsynet.no/">kreditttilsynet</a>
11044 og <a href="http://www.bbs.no/">BBS</a>.]  Det som er situasjonen er
11045 dog at det er svært få banker igjen som ikke bruker BankID, og jeg
11046 vet ikke hvilken bank som er et godt alternativ for meg som ikke vil
11047 gi banken rett til å signere avtaler på mine vegne.</p>
11048
11049 <p>Jeg ønsker mulighet til å reservere meg mot at min BankID brukes
11050 til annet enn å identifisere meg overfor nettbanken før jeg vil ta i
11051 bruk BankID.  Ved nettbankbruk er det begrenset hvor store skader som
11052 kan oppstå ved misbruk, mens avtaleinngåelse ikke har tilsvarende
11053 begrensing.</p>
11054
11055 <p>Jeg har klaget vilkårene inn for <a
11056 href="http://www.forbrukerombudet.no/">forbrukerombudet</a>, men
11057 regner ikke med at de vil kunne bidra til en rask løsning som gir meg
11058 nettbankkontroll over egne midler. :(
11059
11060 <p>Oppdatering 2012-09-13: Aftenposten melder i dag at det er
11061 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Tyver-kan-tappe-kontoen-din---selv-uten-passord-og-pinkode--6989793.html">sikkerhetsproblem
11062 med BankID</a> som gjør at ens bankkonto kan tappes helt uten at en
11063 har delt passord og pinkode med noen.  Dette illustrerer veldig bra
11064 mitt poeng om at banken kan operere på kontoen (og signere avtaler
11065 etc) helt uten at jeg er involvert.  Jeg takker derfor fortsatt nei
11066 til BankID-modellen.</p>
11067
11068       </div>
11069       <div class="tags">
11070
11071
11072         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
11073
11074
11075       </div>
11076     </div>
11077     <div class="padding"></div>
11078
11079     <div class="entry">
11080       <div class="title">
11081         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Internet_sensur_skal_i_retten_p__mandag.html">Internet-sensur skal i retten på mandag</a>
11082       </div>
11083       <div class="date">
11084         10th October 2009
11085       </div>
11086       <div class="body">
11087         <p><a href="http://www.dagensit.no/bransje/article1757755.ece">DagensIT</a>
11088 melder at Telenor og Tono skal i retten på mandag for å diskutere
11089 hvorvidt Tonos krav om at Telenor skal blokkere for tilgang til The
11090 Pirate Bay er i tråd med norsk rett.  Det blir interessant å se
11091 resultatet fra den rettsaken.</p>
11092
11093 <p>Jeg bet meg dog merke i en av påstandene fra Tonos advokat Cato
11094 Strøm, som forteller at "Pirate Bay inneholder 95 prosent ulovlig
11095 utlagt materiale, og å stanse tilgangen til det kan ikke kalles
11096 sensur".  Jeg tok en titt på
11097 <a href="http://thepiratebay.org/">forsiden til The Pirate Bay</a>,
11098 som forteller at det pr. i dag er 1 884 694 torrenter på trackeren.
11099 Dette tilsvarer antall filer en kan søke blant og hente ned ved hjelp
11100 av The Pirate Bay.  5% av dette antallet er 94 235.  Det kan dermed
11101 virke som om Tonos advokat mener at det ikke er sensur å blokkere for
11102 tilgang til nesten 100 000 lovlige filer.  Jeg lurer på om han er
11103 korrekt sitert.</p>
11104
11105 <p>Lurer også på hvor 95%-tallet kommer fram.  Er det seriøs og
11106 etterprøvbar forskning på området som viser at dette er andelen
11107 ulovlige filer tilgjengelig via The Pirate Bay, eller er det
11108 musikkbransjenes egne tall?  De har
11109 <a href="http://www.guardian.co.uk/music/2009/oct/06/edwyn-collins-sharing-music">jo
11110 demonstrert</a> at de ikke er i stand til å skille lovlig og ulovlig
11111 bruk av musikk.</p>
11112
11113       </div>
11114       <div class="tags">
11115
11116
11117         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
11118
11119
11120       </div>
11121     </div>
11122     <div class="padding"></div>
11123
11124     <div class="entry">
11125       <div class="title">
11126         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/MVA_p__b_ker_med_DRM__ikke_MVA_p__b_ker_uten_DRM_.html">MVA på bøker med DRM, ikke MVA på bøker uten DRM?</a>
11127       </div>
11128       <div class="date">
11129         23rd September 2009
11130       </div>
11131       <div class="body">
11132         <p>Elektroniske bøker diskuteres for tiden, etter at
11133 <a href="http://www.aftenposten.no/kul_und/litteratur/article3280914.ece">bokbransjen
11134 hevder</a> det er usikkert om de kommer til å gi ut elektroniske
11135 bøker så lenge det er merverdiavgift på elektroniske bøker og ikke
11136 på papirbøker.  I den forbindelse så jeg et interessant forslag i
11137 en
11138 <a href="http://www.digi.no/php/ny_debatt.php?id=823912">digi-debatt</a>
11139 jeg hadde sans for. "einarr" foreslo at DRM-infiserte elektroniske
11140 bøker bør ha merverdiavgift, da "de ikke bidrar til
11141 kunnskapsspredning på samme måte" som papirbøker og dermed går
11142 imot intensjonene bak mva-fritaket.  Bøker uten DRM derimot bør ha
11143 mva-fritak da de "kan overføres mellom enheter, leses på ulike
11144 plattformer, lånes ut og siteres og kopieres fra" slik en kan med
11145 papirbøker.</p>
11146
11147 <p>En oppfølgerkommentar sier seg enig i dette, da DRM-infisert
11148 materiale må anses som leid og dermed en tjeneste, mens materiale uten
11149 DRM må anses som et kjøp.</p>
11150
11151       </div>
11152       <div class="tags">
11153
11154
11155         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
11156
11157
11158       </div>
11159     </div>
11160     <div class="padding"></div>
11161
11162     <div class="entry">
11163       <div class="title">
11164         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet_til_sj_s_trenger_sj_kart_uten_bruksbegresninger.html">Sikkerhet til sjøs trenger sjøkart uten bruksbegresninger</a>
11165       </div>
11166       <div class="date">
11167         23rd August 2009
11168       </div>
11169       <div class="body">
11170         <p>Sikkerhet til sjøs burde være noe som opptar mange etter den siste
11171 oljeutslippsulykken med Full City, som har drept mye liv langs sjøen.
11172 En viktig faktor for å bedre sikkerheten til sjøs er at alle som
11173 ferdes på sjøen har tilgang til oppdaterte sjøkart som forteller hvor
11174 det grunner og annet en må ta hensyn til på sjøen.</p>
11175
11176 <p>Hvis en er enig i at tilgang til oppdaterte sjøkart er viktig for
11177 sikkerheten på sjøen, så er det godt å vite at det i dag er teknisk
11178 mulig å sikre alle enkel tilgang til oppdaterte digitale kart over
11179 Internet.  Det trenger heller ikke være spesielt kostbart.</p>
11180
11181 <p>Både ved Rocknes-ulykken i Vatlestraumen, der 18 mennesker mistet
11182 livet, og ved Full City-ulykken utenfor Langesund, der mange tonn olje
11183 lekket ut i havet, var det registrert problemer relatert til
11184 oppdaterte sjøkart.  Ved Rocknes-ulykken var de elektroniske kartene
11185 som ble brukt ikke oppdatert med informasjon om nyoppdagede grunner og
11186 losen kjente visst ikke til disse nye grunnene.  Papirkartene var dog
11187 oppdaterte.  Ved Full City-ulykken hadde en kontroll av skipet noen
11188 uker tidligere konstatert manglende sjøkart.</p>
11189
11190 <p>Jeg tror en løsning der digitale sjøkart kunne lastes ned direkte
11191 fra sjøkartverket av alle som ønsket oppdaterte sjøkart, uten
11192 brukerbetaling og uten bruksbegresninger knyttet til kartene, vil
11193 gjøre at flere folk på sjøen vil holde seg med oppdaterte sjøkart,
11194 eller sjøkart i det hele tatt.  Resultatet av dette vil være økt
11195 sikkerhet på sjøen.  En undersøkelse gjennomført av Opinion for
11196 Gjensidige i 2008 fortalte at halvparten av alle båteierne i landet
11197 ikke har sjøkart i båten.</p>
11198
11199 <p>Formatet på de digitale sjøkartene som gjøres tilgjengelig fra
11200 sjøkartverket må være i henhold til en fri og åpen standard, slik at
11201 en ikke er låst til enkeltaktørers godvilje når datafilene skal tolkes
11202 og forstås, men trenger ikke publiseres fra sjøkartverket i alle
11203 formatene til verdens skips-GPS-er i tillegg.  Hvis det ikke er
11204 kostbart for sjøkartverket bør de gjerne gjøre det selv, men slik
11205 konvertering kan andre ta seg av hvis det er et marked for det.</p>
11206
11207 <p>Hvis staten mener alvor med å forbedre sikkerheten til sjøs, må de
11208 gjøre sitt for at alle båteiere har oppdaterte kart, ikke bare snakke
11209 om hvor viktig det er at de har oppdaterte kart.  Det bør være
11210 viktigere for staten at båtene <strong>har</strong> oppdaterte kart
11211 enn at de er pålagt å ha oppdaterte kart.</p>
11212
11213 <p>Sjøkartene er <a href="http://kart.kystverket.no/">tilgjengelig på web
11214 fra kystverket</a>, men så vidt jeg har klart å finne, uten
11215 bruksvilkår som muliggjør gjenbruk uten bruksbegresninger.</p>
11216
11217 <p>OpenStreetmap.org-folk er lei av mangel på sjøkart, og har startet
11218 på et dugnadsbasert fribrukskart for havet,
11219 <a href="http://openseamap.org/">OpenSeaMap</a>.  Datagrunnlaget er
11220 OpenStreetmap, mens framvisningen er tilpasset bruk på sjøen.  Det
11221 gjenstår mye før en kan bruke dette til å seile sikkert på havet, men
11222 det viser at behovet for fribruks-sjøkart er til stedet.</p>
11223
11224       </div>
11225       <div class="tags">
11226
11227
11228         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
11229
11230
11231       </div>
11232     </div>
11233     <div class="padding"></div>
11234
11235     <div class="entry">
11236       <div class="title">
11237         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningens_oppsummering_av_h_ringen_om_standardkatalogen_versjon_2.html">Regjerningens oppsummering av høringen om standardkatalogen versjon 2</a>
11238       </div>
11239       <div class="date">
11240          9th July 2009
11241       </div>
11242       <div class="body">
11243         <p>For å forstå mer om hvorfor standardkatalogens versjon 2 ble som
11244 den ble, har jeg bedt om kopi fra FAD av dokumentene som ble lagt frem
11245 for regjeringen da de tok sin avgjørelse.  De er nå lagt ut på NUUGs
11246 wiki, direkte tilgjengelig via "<a
11247 href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile&do=get&target=kongelig-resolusjon.pdf">Referansekatalogen
11248 v2.0 - Oppsummering av høring</a>" og "<a
11249 href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile&do=get&target=kongelig-resolusjon-katalogutkast.pdf">Referansekatalog
11250 for IT-standarder i offentlig sektor Versjon 2.0, dd.mm.åååå -
11251 UTKAST</a>".</p>
11252
11253 <p>Det er tre ting jeg merker meg i oppsummeringen fra
11254 høringsuttalelsen da jeg skummet igjennom den.  Det første er at
11255 forståelsen av hvordan programvarepatenter påvirker fri
11256 programvareutvikling også i Norge når en argumenterer med at
11257 royalty-betaling ikke er et relevant problem i Norge.  Det andre er at
11258 FAD ikke har en prinsipiell forståelse av verdien av en enkelt
11259 standard innenfor hvert område.  Det siste er at påstander i
11260 høringsuttalelsene ikke blir etterprøvd (f.eks. påstanden fra
11261 Microsoft om hvordan Ogg blir standardisert og påstanden fra
11262 politidirektoratet om patentproblemer i Theora).</p>
11263
11264       </div>
11265       <div class="tags">
11266
11267
11268         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
11269
11270
11271       </div>
11272     </div>
11273     <div class="padding"></div>
11274
11275     <div class="entry">
11276       <div class="title">
11277         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningen_forlater_prinsippet_om_ingen_royalty_betaling_i_standardkatalogen_versjon_2.html">Regjerningen forlater prinsippet om ingen royalty-betaling i standardkatalogen versjon 2</a>
11278       </div>
11279       <div class="date">
11280          6th July 2009
11281       </div>
11282       <div class="body">
11283         <p>Jeg ble glad da regjeringen
11284 <a href="http://www.digi.no/817635/her-er-statens-nye-it-standarder">annonserte</a>
11285 versjon 2 av
11286 <a href="http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Referansekatalogen_versjon2.pdf">statens
11287 referansekatalog over standarder</a>, men trist da jeg leste hva som
11288 faktisk var vedtatt etter
11289 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2.html">høringen</a>.
11290 De fleste av de valgte åpne standardene er gode og vil bidra til at
11291 alle kan delta på like vilkår i å lage løsninger for staten, men
11292 noen av dem blokkerer for de som ikke har anledning til å benytte
11293 spesifikasjoner som krever betaling for bruk (såkalt
11294 royalty-betaling).  Det gjelder spesifikt for H.264 for video og MP3
11295 for lyd.  Så lenge bruk av disse var valgfritt mens Ogg Theora og Ogg
11296 Vorbis var påkrevd, kunne alle som ønsket å spille av video og lyd
11297 fra statens websider gjøre dette uten å måtte bruke programmer der
11298 betaling for bruk var nødvendig.  Når det nå er gjort valgfritt for
11299 de statlige etatene å bruke enten H.264 eller Theora (og MP3 eler
11300 Vorbis), så vil en bli tvunget til å forholde seg til
11301 royalty-belastede standarder for å få tilgang til videoen og
11302 lyden.</p>
11303
11304 <p>Det gjør meg veldig trist at regjeringen har forlatt prinsippet om
11305 at alle standarder som ble valgt til å være påkrevd i katalogen skulle
11306 være uten royalty-betaling.  Jeg håper det ikke betyr at en har mistet
11307 all forståelse for hvilke prinsipper som må følges for å oppnå
11308 likeverdig konkurranse mellom aktørene i IT-bransjen.  NUUG advarte
11309 mot dette i
11310 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2">sin
11311 høringsuttalelse</a>, men ser ut til å ha blitt ignorert.</p>
11312
11313 <p>Oppdatering 2012-06-29: Kom over <ahref="
11314 http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Refkat_v2.pdf">en
11315 rapport til FAD</a> fra da versjon 1 av katalogen ble vedtatt, og der
11316 er det tydelig at problemstillingen var kjent og forstått.</p>
11317
11318       </div>
11319       <div class="tags">
11320
11321
11322         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
11323
11324
11325       </div>
11326     </div>
11327     <div class="padding"></div>
11328
11329     <div class="entry">
11330       <div class="title">
11331         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Microsofts_misvisende_argumentasjon_rundt_multimediaformater.html">Microsofts misvisende argumentasjon rundt multimediaformater</a>
11332       </div>
11333       <div class="date">
11334         26th June 2009
11335       </div>
11336       <div class="body">
11337         <p>I
11338 <a href="http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/Hoeringer/Refkat_V2/MicrosoftNorge.pdf">Microsoft
11339 sin høringsuttalelse</a> til
11340 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2.html?id=549422">forslag
11341 til versjon 2 av statens referansekatalog over standarder</a>, lirer
11342 de av seg følgende FUD-perle:</p>
11343
11344 <p><blockquote>"Vorbis, OGG, Theora og FLAC er alle tekniske
11345   spesifikasjoner overordnet styrt av xiph.org, som er en
11346   ikke-kommersiell organisasjon.  Etablerte og anerkjente
11347   standardiseringsorganisasjoner, som Oasis, W3C og Ecma, har en godt
11348   innarbeidet vedlikeholds- og forvaltningsprosess av en standard.
11349   Det er derimot helt opp til hver enkelt organisasjon å bestemme
11350   hvordan tekniske spesifikasjoner videreutvikles og endres, og disse
11351   spesifikasjonene bør derfor ikke defineres som åpne
11352   standarder."</blockquote></p>
11353
11354 <p>De vokter seg vel for å nevne den anerkjente
11355 standardiseringsorganisasjonen IETF, som er organisasjonen bak HTTP,
11356 IP og det meste av protokoller på Internet, og RFC-standardene som
11357 IETF står bak.  Ogg er spesifisert i
11358 <a href="http://ietf.org/rfc/rfc3533.txt">RFC 3533</a>, og er uten
11359 tvil å anse som en åpen standard.  Vorbis er
11360 <a href="http://ietf.org/rfc/rfc5215.txt">RFC 5215</a>.  Theora er
11361
11362 under standardisering via IETF, med
11363 <a href="http://svn.xiph.org/trunk/theora/doc/draft-ietf-avt-rtp-theora-00.txt">siste
11364 utkast publisert 2006-07-21</a> (riktignok er dermed teksten ikke
11365 skrevet i stein ennå, men det blir neppe endringer som ikke er
11366 bakoverkompatibel).  De kan være inne på noe når det gjelder FLAC da
11367 jeg ikke finner tegn til at <a
11368 href="http://flac.sourceforge.net/format.html">spesifikasjonen
11369 tilgjengelig på web</a> er på tur via noen
11370 standardiseringsorganisasjon, men i og med at folkene bak Ogg, Theora
11371 og Vorbis også har involvert seg i Flac siden 2003, så ser jeg ikke
11372 bort fra at også den organiseres via IETF.  Jeg kjenner personlig lite
11373 til FLAC.</p>
11374
11375 <p>Uredelig argumentasjon bør en holde seg for god til å komme med,
11376 spesielt når det er så enkelt i dagens Internet-hverdag å gå
11377 misvisende påstander etter i sømmene.</p>
11378
11379       </div>
11380       <div class="tags">
11381
11382
11383         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
11384
11385
11386       </div>
11387     </div>
11388     <div class="padding"></div>
11389
11390     <div class="entry">
11391       <div class="title">
11392         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_om_valgfusk_og_problemet_med_elektronisk_stemmegiving.html">Litt om valgfusk og problemet med elektronisk stemmegiving</a>
11393       </div>
11394       <div class="date">
11395         17th June 2009
11396       </div>
11397       <div class="body">
11398         <p><a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/article3127058.ece">Aftenposten
11399 melder</a> at det kan se ut til at Iran ikke har lært av USA når det
11400 gjelder valgfusk.  En bør endre tallene før de publiseres, slik at en
11401 kandidat aldri får færre stemmer under opptellingen, ellers blir det
11402 veldig tydelig at tallene ikke er til å stole på.  I USA er det
11403 derimot <a href="http://www.blackboxvoting.org/">rapporter om at
11404 tallene har vært endret</a> på tur mot opptellingen, ikke etter at
11405 tallene er publiserte (i tillegg til en rekke andre irregulariteter).
11406 En ting Iran åpenbart har forstått, er verdien av å kunne
11407 kontrolltelle stemmer.  Det ligger an til kontrolltelling i hvert fall
11408 i noen områder.  Hvorvidt det har verdi, kommer an på hvordan
11409 stemmene har vært oppbevart.</p>
11410
11411 <p><a href="http://universitas.no/kronikk/48334/kan-vi-stole-pa-universitetets-elektroniske-valgsystem-/">Universitetet
11412 i Oslo derimot</a>, har ikke forstått verdien av å kunne
11413 kontrolltelle.  Her har en valgt å ta i bruk elektronisk stemmegiving
11414 over Internet, med et system som ikke kan kontrolltelles hvis det
11415 kommer anklager om juks med stemmene.  Systemet har flere kjente
11416 problemer og er i mine øyne ikke bedre enn en spørreundersøkelse, og
11417 jeg har derfor latt være å stemme ved valg på UiO siden det ble
11418 innført.</p>
11419
11420 <p>Universitet i Bergen derimot har klart det kunststykket å aktivt gå
11421 inn for å gjøre det kjent at det elektroniske stemmegivingssystemet
11422 over Internet <a href="http://nyheter.uib.no/?modus=vis_nyhet&id=43404">kan
11423 spore hvem som stemmer hva</a> (det kan en forøvrig også ved UiO), og tatt
11424 kontakt med stemmegivere for å spørre hvorfor de stemte som de gjorde.
11425 Hemmelige valg står for fall.  Mon tro hva stemmesedlenne hadde
11426 inneholdt i Iran hvis de ikke hadde hemmelige valg?</p>
11427
11428       </div>
11429       <div class="tags">
11430
11431
11432         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
11433
11434
11435       </div>
11436     </div>
11437     <div class="padding"></div>
11438
11439     <div class="entry">
11440       <div class="title">
11441         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standarder_fungerer_best_n_r_en_samler_seg_rundt_dem.html">Standarder fungerer best når en samler seg rundt dem</a>
11442       </div>
11443       <div class="date">
11444         19th May 2009
11445       </div>
11446       <div class="body">
11447         <p>En standard er noe man samler seg rundt, ut fra ideen om at en får
11448 fordeler når mange står sammen.  Jo flere som står sammen, jo
11449 bedre.  Når en vet dette, blir det litt merkelig å lese noen av
11450 uttalelsene som er kommet inn til
11451 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2/horingsuttalelser.html?id=549423">høringen
11452 om versjon 2 av statens referansekatalog over standarder</a>.  Blant
11453 annet Abelia, NHO og Microsoft tror det er lurt med flere standarder
11454 innenfor samme område.  Det blir som å si at det er fint om Norge
11455 standardiserte både på A4- og Letter-størrelser på arkene, ulik
11456 sporvidde på jernbaneskinnene, meter og fot som lengemål, eller
11457 høyre- og venstrekjøring - slik at en kan konkurrere på hvilken
11458 standard som er best.  De fleste forstår heldigvis at dette ikke
11459 bidrar positivt.</p>
11460
11461       </div>
11462       <div class="tags">
11463
11464
11465         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
11466
11467
11468       </div>
11469     </div>
11470     <div class="padding"></div>
11471
11472     <div class="entry">
11473       <div class="title">
11474         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/BSAs_p_stander_om_piratkopiering_m_ter_motstand.html">BSAs påstander om piratkopiering møter motstand</a>
11475       </div>
11476       <div class="date">
11477         17th May 2009
11478       </div>
11479       <div class="body">
11480         <p>Hvert år de siste årene har BSA, lobbyfronten til de store
11481 programvareselskapene som Microsoft og Apple, publisert en rapport der
11482 de gjetter på hvor mye piratkopiering påfører i tapte inntekter i
11483 ulike land rundt om i verden.  Resultatene er tendensiøse.  For noen
11484 dager siden kom
11485 <a href="http://global.bsa.org/globalpiracy2008/studies/globalpiracy2008.pdf">siste
11486 rapport</a>, og det er flere kritiske kommentarer publisert de siste
11487 dagene.  Et spesielt interessant kommentar fra Sverige,
11488 <a href="http://www.idg.se/2.1085/1.229795/bsa-hoftade-sverigesiffror">BSA
11489 höftade Sverigesiffror</a>, oppsummeres slik:</p>
11490
11491 <blockquote>
11492 I sin senaste rapport slår BSA fast att 25 procent av all mjukvara i
11493 Sverige är piratkopierad. Det utan att ha pratat med ett enda svenskt
11494 företag. "Man bör nog kanske inte se de här siffrorna som helt
11495 exakta", säger BSAs Sverigechef John Hugosson.
11496 </blockquote>
11497
11498 <p>Mon tro om de er like metodiske når de gjetter på andelen piratkopiering i Norge?  To andre kommentarer er <a
11499 href="http://www.vnunet.com/vnunet/comment/2242134/bsa-piracy-figures-shot-reality">BSA
11500 piracy figures need a shot of reality</a> og <a
11501 href="http://www.michaelgeist.ca/content/view/3958/125/">Does The WIPO
11502 Copyright Treaty Work?</a></p>
11503
11504 <p>Fant lenkene via <a
11505 href="http://tech.slashdot.org/article.pl?sid=09/05/17/1632242">oppslag
11506 på Slashdot</a>.</p>
11507
11508       </div>
11509       <div class="tags">
11510
11511
11512         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bsa">bsa</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
11513
11514
11515       </div>
11516     </div>
11517     <div class="padding"></div>
11518
11519     <div class="entry">
11520       <div class="title">
11521         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Webbasert_tegneseriearkiv_p__trappene.html">Webbasert tegneseriearkiv på trappene</a>
11522       </div>
11523       <div class="date">
11524         16th May 2009
11525       </div>
11526       <div class="body">
11527         <p>For noen dager siden ble jeg tipset om en ny norsk webtjeneste for
11528 å holde styr på ens tegneseriesamling.  Har så smått begynt å
11529 teste den og lagt inn noen hundre oppføringer, og det ser ut til å
11530 fungere fint.  Utvikleren, Trond Hallstensen, er selv ivrig samler og
11531 har laget systemet i første omgang for seg selv, men altså gjort det
11532 mulig også for andre å bidra.  Tjenesten har potensiale til å bli
11533 en komplett og verdifull tegneserieindeks over norske serier.  Da jeg
11534 oppdaget tjenesten var det endel mangler som gjorde meg skeptisk til
11535 å registrere min samling der.  Det var nemlig ingen måte å hente ut
11536 en maskinlesbar oversikt over det jeg registrerte, slik at mine data
11537 ville være innelåst i tjenesten.  Siden den gang har Trond lagt til
11538 en eksportfunksjon til CSV-format, slik at i hvert fall noen av
11539 feltene i databasen kan hentes ut for mine serier.  Pr. i dag er det
11540 serie, seriegruppe, år, nr og tittel_på_forside.</p>
11541
11542 <p>Prinsipielt ønsker jeg å kunne hente ut alle feltene om en
11543 tegneserie, for å unngå repetisjon av det som skjedde med IMDB og
11544 CDDB på 90-tallet.  Begge begynte som fellesskapsprosjekter der
11545 brukerne bidro på like vilkår, og ble lukket inne da
11546 initiativtageren og innehaveren av maskinen der tjenesten kjørte
11547 hadde fått nok innhold til at de ikke lenger følte at de trengte å
11548 behandle brukerne som likemenn.  Trond har skrevet til meg at flere
11549 felter vil bli lagt inn i eksporten (blant annet strekkode), men
11550 uttrykt skepsis til å gjøre all informasjonen tilgjengelig (han
11551 ønsker slik jeg forsto han å kontrollere tjenesten og ikke gjøre
11552 det mulig å lage konkurrerende tjeneste).  Holdningen gjør meg ennå
11553 mer skeptisk, men tjenesten fungerer fint, så jeg har bestemt meg for
11554 å ta den i bruk, men begrense meg til å registrere informasjon som
11555 er tilgjengelig i eksporten.</p>
11556
11557 <p>Har ennå ikke begynt masseregistrering, da jeg venter på støtte for
11558 strekkoder i tjenesten.  Har strekkodeleser, og vil spare litt tid i
11559 registreringen når jeg går løs på mine esker.  Foreløbig har jeg
11560 registrert litt tilfeldige serier som ligger rundt om i huset, men for
11561 å få et komplett arkiv må nok noen tusen tegneserier registreres.</p>
11562
11563 <p>Løsningen er i følge utvikleren laget med et Oracle-spesifikt
11564 verktøy for å lage webtjenester, og ikke fri programvare.
11565 Utvikleren tar imot innspill men det hørtes ikke ut som om utvikling
11566 av systemet var enkelt å dele mellom flere, slik at det må via
11567 ham.</p>
11568
11569 <p>Høres dette interessant ut, besøk
11570 <a href="http://www.mineserier.no/">mineserier.no</a> og ta en
11571 titt.</p>
11572
11573       </div>
11574       <div class="tags">
11575
11576
11577         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
11578
11579
11580       </div>
11581     </div>
11582     <div class="padding"></div>
11583
11584     <div class="entry">
11585       <div class="title">
11586         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Massiv_overv_kning_av_kollektivtrafikken_i_Oslo_planlegges.html">Massiv overvåkning av kollektivtrafikken i Oslo planlegges</a>
11587       </div>
11588       <div class="date">
11589         16th May 2009
11590       </div>
11591       <div class="body">
11592         <p><a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/oslo/article3078919.ece">Flere</a>
11593 og
11594 <a href="http://blogg.karlsbakk.net/2009/02/28/nsb-ruter-og-flexus/">flere</a>
11595 protesterer på den massive overvåkningen og registrering av
11596 trafikkmønster i kollektivtrafikken som planlegges i Oslo.  Det er
11597 bra.  Jeg mister lysten til å bruke kollektivtransport når jeg ser
11598 hvordan trafikkselskapet holder på.  Jeg forventer og forlanger å
11599 ikke bli overvåket med mindre jeg mistenkes for å ha gjort noe
11600 alvorlig galt.  Den massive registreringen av hvor og når
11601 passasjerene reiser med kollektivtrafikk som planegges av Ruter i Oslo
11602 er et grotesk overgrep mot alle som bruker buss, trikk T-bane og tog i
11603 Osloområdet.</p>
11604
11605       </div>
11606       <div class="tags">
11607
11608
11609         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter</a>.
11610
11611
11612       </div>
11613     </div>
11614     <div class="padding"></div>
11615
11616     <div class="entry">
11617       <div class="title">
11618         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/3D_printing_brer_om_seg___fabrikkene_best_r.html">3D-printing brer om seg - fabrikkene består</a>
11619       </div>
11620       <div class="date">
11621         10th May 2009
11622       </div>
11623       <div class="body">
11624         <p>I 2004 fikk jeg med meg en forelesning om 3D-printing under <a
11625 href="http://wiki.oreillynet.com/eurofoo/index.cgi">euro foo camp</a>
11626 der jeg lærte mye nytt om 3D-printing.  Fikk se et lite sjakktårn
11627 skrevet ut i plast, med vindeltrapp på innsiden av tårnet, og en hul
11628 gummiball som også var skrevet ut (med et lite hull for å få ut
11629 fyllmassen).  Ble fortalt at det amerikanske kavaleriet skriver ut
11630 reservedeler i metall i felt, og at det fantes amerikanske husbyggere
11631 som eksperimenterer med utskrift av hus.  De to siste har jeg ikke
11632 funnet noen referanser til i ettertid, og har derfor lurt på om det
11633 stemmer.  Teknologisk skulle det ikke være noe i veien for slike
11634 løsninger, det er kun et spørmål om pris på skrivehoder og
11635 skrivere.  I dag ble jeg tipset om en løsning som
11636 <a href="http://www.shapeways.com/blog/archives/217-3D-printing-buildings-interview-with-Enrico-Dini-of-D_Shape.html">kan
11637 skrive ut hus</a>, med sand og bindemiddel i 25 DPI oppløsning.  Mon
11638 tro om det er fremtidens byggemetode.</p>
11639
11640 <p>Jeg er ikke i tvil om at 3D-utskrift vil føre til endringer i
11641 hvordan produksjon gjøres, og at tilgjengeligheten på en rekke produkter
11642 som i dag er vanskelig eller umulig å få tak i vil bedre seg.  Men de
11643 som tror at 3D-skrivere vil gjøre fabrikkene overflødige, tror jeg har
11644 forregnet seg.  3D-skrivere er fantastisk bra til å lage spesielle
11645 dingser på forespørsel, f.eks. etter å ha lastet ned et 3D-design fra
11646 tjenester som <a href="http://www.thingiverse.com/">Thingiverse</a>.
11647 De er derimot ikke spesielt bra til å lage mange eksemplarer av samme
11648 dings.  Lav pris pr. enhet er fabrikkenes fortrinn.  Hvis det skal
11649 lages tusenvis, eller millioner av en dings, så vil fabrikkene
11650 sannsynligvis fortsette å slå 3D-skriving ned i støvlene
11651 økonomisk, selv om en tar hensyn til transport og logistikk.  Hvis
11652 det derimot skal lages en håndfull, så vil 3D-skriving fremstå som
11653 et suverent alternativ.  3D-skriving er i så måte løsning for
11654 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/The_Long_Tail">den lange
11655 halen</a>, mens fabrikker nok fortsatt vil være løsningen for
11656 massemarkedet.</p>
11657
11658       </div>
11659       <div class="tags">
11660
11661
11662         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
11663
11664
11665       </div>
11666     </div>
11667     <div class="padding"></div>
11668
11669     <div class="entry">
11670       <div class="title">
11671         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_samlet_2009_05_09.html">Lenker samlet 2009-05-09</a>
11672       </div>
11673       <div class="date">
11674          9th May 2009
11675       </div>
11676       <div class="body">
11677         <ul>
11678
11679 <li><a href="http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/article3066834.ece">Jeg, et offer</a>
11680 <br>Aage Borchgrevink drodler om offerrollens framvekst i den norske
11681 offentligheten.</li>
11682
11683 <li><a href="http://www.nuug.no/pub/video/published/200904-goopen.html">Opptak fra Go Open 2009 på web</a>
11684 <br>Endelig kan jeg få med meg foredragene jeg gikk glipp av.</li>
11685
11686 <li><a href="http://www.robweir.com/blog/2009/05/update-on-odf-spreadsheet.html">MS Excel 2007 håndterer ODF dårlig</a>
11687 <br>Microsoft har lykkes med å implementere ODF slik at de ikke
11688 samhandler med noen av de andre som håndterer ODF-regneark.</li>
11689
11690 <li><a href="http://www.groklaw.net/article.php?story=20090503215045379">MS
11691 Word 2007 håndterer ODF dårlig</a>
11692 <br>Fotnoter laget i MS Office blir merkelige i OpenOffice.org.</li>
11693
11694 </ul>
11695
11696       </div>
11697       <div class="tags">
11698
11699
11700         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
11701
11702
11703       </div>
11704     </div>
11705     <div class="padding"></div>
11706
11707     <div class="entry">
11708       <div class="title">
11709         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/IDG_mener_linux_i_servermarkedet_vil_vokse_med_21__i_2009.html">IDG mener linux i servermarkedet vil vokse med 21% i 2009</a>
11710       </div>
11711       <div class="date">
11712          7th May 2009
11713       </div>
11714       <div class="body">
11715         <p>Kom over
11716 <a href="http://news.cnet.com/8301-13505_3-10216873-16.html">interessante
11717 tall</a> fra IDG om utviklingen av linuxservermarkedet.  Fikk meg til
11718 å tenke på antall tjenermaskiner ved Universitetet i Oslo der jeg
11719 jobber til daglig.  En rask opptelling forteller meg at vi har 490
11720 (61%) fysiske unix-tjener (mest linux men også noen solaris) og 196
11721 (25%) windowstjenere, samt 112 (14%) virtuelle unix-tjenere.  Med den
11722 bakgrunnskunnskapen kan jeg godt tro at IDG er inne på noe.</p>
11723
11724       </div>
11725       <div class="tags">
11726
11727
11728         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
11729
11730
11731       </div>
11732     </div>
11733     <div class="padding"></div>
11734
11735     <div class="entry">
11736       <div class="title">
11737         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kryptert_harddisk___naturligvis.html">Kryptert harddisk - naturligvis</a>
11738       </div>
11739       <div class="date">
11740          2nd May 2009
11741       </div>
11742       <div class="body">
11743         <p><a href="http://www.dagensit.no/trender/article1658676.ece">Dagens
11744 IT melder</a> at Intel hevder at det er dyrt å miste en datamaskin,
11745 når en tar tap av arbeidstid, fortrolige dokumenter,
11746 personopplysninger og alt annet det innebærer.  Det er ingen tvil om
11747 at det er en kostbar affære å miste sin datamaskin, og det er årsaken
11748 til at jeg har kryptert harddisken på både kontormaskinen og min
11749 bærbare.  Begge inneholder personopplysninger jeg ikke ønsker skal
11750 komme på avveie, den første informasjon relatert til jobben min ved
11751 Universitetet i Oslo, og den andre relatert til blant annet
11752 foreningsarbeide.  Kryptering av diskene gjør at det er lite
11753 sannsynlig at dophoder som kan finne på å rappe maskinene får noe ut
11754 av dem.  Maskinene låses automatisk etter noen minutter uten bruk,
11755 og en reboot vil gjøre at de ber om passord før de vil starte opp.
11756 Jeg bruker Debian på begge maskinene, og installasjonssystemet der
11757 gjør det trivielt å sette opp krypterte disker.  Jeg har LVM på toppen
11758 av krypterte partisjoner, slik at alt av datapartisjoner er kryptert.
11759 Jeg anbefaler alle å kryptere diskene på sine bærbare.  Kostnaden når
11760 det er gjort slik jeg gjør det er minimale, og gevinstene er
11761 betydelige.  En bør dog passe på passordet.  Hvis det går tapt, må
11762 maskinen reinstalleres og alt er tapt.</p>
11763
11764 <p>Krypteringen vil ikke stoppe kompetente angripere som f.eks. kjøler
11765 ned minnebrikkene før maskinen rebootes med programvare for å hente ut
11766 krypteringsnøklene.  Kostnaden med å forsvare seg mot slike angripere
11767 er for min del høyere enn gevinsten.  Jeg tror oddsene for at
11768 f.eks. etteretningsorganisasjoner har glede av å titte på mine
11769 maskiner er minimale, og ulempene jeg ville oppnå ved å forsøke å
11770 gjøre det vanskeligere for angripere med kompetanse og ressurser er
11771 betydelige.</p>
11772
11773       </div>
11774       <div class="tags">
11775
11776
11777         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
11778
11779
11780       </div>
11781     </div>
11782     <div class="padding"></div>
11783
11784     <div class="entry">
11785       <div class="title">
11786         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/EU_parlamentet_raner_fellesskapet_for_musikk.html">EU-parlamentet raner fellesskapet for musikk</a>
11787       </div>
11788       <div class="date">
11789         26th April 2009
11790       </div>
11791       <div class="body">
11792         <p>Slashdot melder at EU-parlamentet har vedtatt
11793 <a href="http://www.europarl.europa.eu/news/expert/infopress_page/058-54192-111-04-17-909-20090422IPR54191-21-04-2009-2009-false/default_en.htm">å
11794 øke vernetiden for musikkopptak fra 50 til 70 år</a>, og dermed rane
11795 fellesskapet for 20 år med musikk som ville vært tilgjengelig uten
11796 bruksbegresninger.  Mon tro hvor mye musikk som vil gå tapt pga. at
11797 ingen tar vare på den (opphavsrettsinnehaver er forsvunnet), mens
11798 ingen andre har lov til å kopiere og distribuere den.  Mon tro hvor
11799 mange musikkstykker som ikke kan brukes uten bruksbegresninger av
11800 folket, som skulle falt i det fri men som i stedet forblir under
11801 rettighetshavers monopol.  Opphavsrettslovgivingen blir mer og mer
11802 urimelig.  Tenke seg til at vernetiden startet i USA med 7 år og
11803 mulighet for forlengelse med 7 år.  Nå er den 95 år der, og en stor
11804 mengde verk blir foreldreløse og umulig å få tak i.  Har ikke lykkes
11805 med å finne ut hvor lang opphavsretten var i utgangspunktet i Norge.
11806 I dag er den 70 år.</p>
11807
11808 <p>Jeg er glad det finnes <a href="http://www.jamendo.com/">så mye
11809 musikk tilgjengelig uten bruksbegresninger</a> at en kan klare seg
11810 uten musikk med bruksbegresninger.</p>
11811
11812       </div>
11813       <div class="tags">
11814
11815
11816         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
11817
11818
11819       </div>
11820     </div>
11821     <div class="padding"></div>
11822
11823     <div class="entry">
11824       <div class="title">
11825         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_flyter_Microsofts_penger_.html">Hvor flyter Microsofts penger?</a>
11826       </div>
11827       <div class="date">
11828         24th April 2009
11829       </div>
11830       <div class="body">
11831         <p>Dagens nyhet er at omsetningen til Microsoft for første gang er
11832 synkende.  Ikke spesielt uventet med den generelle nedgangen i
11833 økonomien som vi ser verden over.  Det fikk meg dog til å tenke på en
11834 ting fra noen år tilbake.</p>
11835
11836 <p>Da jeg besøkte en kamerat i Beijing sommeren 2000, ble jeg fortalt
11837 at påstanden til Microsoft om at de brakte inn enorme pengesummer til
11838 USA nok var litt overdrevet, da de fleste inntektene fra lisenssalg
11839 rundt om i verden ble kanalisert inn til skatteparadiset
11840 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Cayman_Islands">Cayman
11841 Island</a>.  Jeg har aldri lykkes med å få bekreftet dette påstanden,
11842 men tok i dag en titt på hvilke selskaper som eier de norske delene av
11843 Microsoft som jeg kjenner til, dvs.
11844 <a href="http://www.proff.no/proff/search/companyRoles.c?freeText=microsoft&bc=0&c=Z001YP4Y&org=957485030">Microsoft
11845 Norge AS</a> og
11846 <a href="http://www.proff.no/proff/search/companyRoles.c?freeText=fast&bc=348&c=Z0HR5KDT&org=979158831">FAST,
11847 A Microsoft Subsidiary</a> (tidligere FAST Search & Transfer ASA).</p>
11848
11849 <p>Førstnevnte er eid av "Microsoft International Holdings Spain
11850 S.R.L.", mens sistnevnte i følge Wikipedia nå eies av
11851 Microsoft-underselskapet "MACS Holdings Limited".  Jeg har ikke klart
11852 å finne mer informasjon om noen av disse.  Mon tro om noen av dem
11853 sender pengene til Cayman Island?  Finner det jeg tror er
11854 <a href="http://www.informacion-empresas.com/Empresa_MICROSOFT-INTERNATIONAL-HOLDINGS-SPAIN.html">informasjon
11855 om spaniaselskapet på spansk</a>, men jeg kan ikke lese spansk. :(</p>
11856
11857       </div>
11858       <div class="tags">
11859
11860
11861         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
11862
11863
11864       </div>
11865     </div>
11866     <div class="padding"></div>
11867
11868     <div class="entry">
11869       <div class="title">
11870         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_jeg_ikke_bruker_eFaktura.html">Hvorfor jeg ikke bruker eFaktura</a>
11871       </div>
11872       <div class="date">
11873         23rd April 2009
11874       </div>
11875       <div class="body">
11876         <p>Telenors annonsering om å kreve 35 kroner i gebyr fra alle som
11877 ønsker papirfaktura har satt sinnene i kok, og pressedekningen så
11878 langt snakker om at eldre og folk som ikke behersker data vil få en
11879 urimelig ekstrakostnad.  Jeg tror ikke jeg passer inn i noen av de
11880 kategoriene, men velger å holde meg unna eFaktura - som er det
11881 Telenor ønsker å få folk over på - pga. systemets egenskaper.</p>
11882
11883 <p>Slik jeg har sett eFaktura til forbrukere så langt, så sender
11884 selger en elektronisk beskjed til kundens bank, som legger ut
11885 informasjon om fakturaen i nettbanken for godkjenning.  Personlig
11886 ville jeg sett det som mer naturlig at det gikk en elektronisk beskjed
11887 fra selger til kunde, dvs meg, og at jeg så kunne bruke den videre
11888 mot banken eller andre hvis jeg ønsket dette.  Mine innkjøp og
11889 regninger er jo en sak mellom meg og mine leverandører, ikke en sak
11890 mellom min bank og mine leverandører.  Kun hvis jeg ønsker å betale
11891 fakturaen skal banken involveres.  En faktura bør jo inn i
11892 regnskapet, og jeg ønsker mulighet til å legge det inn der.  Når
11893 fakturaen sendes til banken i stedet for meg, blir det vanskeligere.
11894 Hele eFaktura-modellen virker på meg som en umyndiggjøring av meg
11895 som kunde.</p>
11896
11897 <p>I tillegg har jeg ikke vært i stand til å finne
11898 eFaktura-formatets spesifikasjon, og det ser ut til at utsending av
11899 slike krever dyre avtaler med bankene for å få lov til å sende ut
11900 eFaktura til kunder.  Jeg ser vel helst at fakturering på
11901 elektroniske formater kan gjøres f.eks. via epost eller HTTP uten å
11902 måtte betale mellommenn for retten til å lever ut en faktura, og
11903 liker rett og slett ikke dagens faktureringsmodeller.</p>
11904
11905       </div>
11906       <div class="tags">
11907
11908
11909         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
11910
11911
11912       </div>
11913     </div>
11914     <div class="padding"></div>
11915
11916     <div class="entry">
11917       <div class="title">
11918         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Nasjonalbiblioteket_legger_ut_b_ker_p__web.html">Nasjonalbiblioteket legger ut bøker på web</a>
11919       </div>
11920       <div class="date">
11921         23rd April 2009
11922       </div>
11923       <div class="body">
11924         <p><a href="http://www.aftenposten.no/kul_und/litteratur/article3042382.ece">Aftenposten
11925 melder</a> at
11926 <a href="http://www.nb.no/aktuelt/50_000_norske_boeker_gratis_tilgjengelig_paa_nett_helt_lovlig">nasjonalbiblioteket
11927 og Kopinor har gjort en avtale</a> som gjør at eldre bøker kan gjøres
11928 digitalt tilgjengelig fra nasjonalbiblioteket mot at Kopinor får 56
11929 øre for hver side som legges ut.  Utvalget er litt merkelig: 1790-,
11930 1890- og 1990-tallet.  Jeg synes det er absurd hvis det er slik at
11931 Kopinor skal ha betalt for utlegging av bøker som ikke lenger er
11932 beskyttet av opphavsretten.  Jeg antar her at det er mer enn 90 år
11933 siden forfatterne av bøker som ble publisert 1790-1799 døde, slik at
11934 disse bøkene er falt i det fri og enhver kan kopiere så mye de vil fra
11935 dem uten å bryte opphavsrettsloven.  Bruk av slike verk har ikke
11936 Kopinor noe med å gjøre.  Jeg håper jeg har misforstått.
11937 <a href="http://www.nb.no/aktuelt/no_er_vi_i_gang_med_aa_digitalisere_samlingane_vaare_og_formidle_digitalt">En
11938 melding fra nasjonalbiblioteket i 2007</a> tyder på at tekster i det
11939 fri ikke trenger avtale med Kopinor.</p>
11940
11941 <p>Et annet problem er at bøkene kun legges ut som bildefiler, noe som
11942 vil gjøre at søketjenester ikke vil finne disse bøkene når en søker
11943 etter fragmenter i teksten.  En risikerer dermed at de blir liggende
11944 på en slik måte at folk som bruker Google ikke finner dem.</p>
11945
11946 <p>Da skulle jeg heller sett at nasjonalbiblioteket gjorde alvor av
11947 sin aprilspøk, og la ut bøkene som faller i det fri
11948 fortløpende.</p>
11949
11950
11951       </div>
11952       <div class="tags">
11953
11954
11955         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
11956
11957
11958       </div>
11959     </div>
11960     <div class="padding"></div>
11961
11962     <div class="entry">
11963       <div class="title">
11964         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Korrupsjon_p__h_yeste_niv__.html">Korrupsjon på høyeste nivå?</a>
11965       </div>
11966       <div class="date">
11967         21st April 2009
11968       </div>
11969       <div class="body">
11970         <p>USAs <a href="http://www.eff.org/issues/nsa-spying">massive
11971 avlytting av egne borgere uten lov og dom</a> er en sak som har
11972 pågått en stund, og siste nytt i den saken er at NSAs avlytting skal
11973 ha avslørt korrupsjon mellom kongressmedlem
11974 <a href="http://www.house.gov/harman/">Jane Harman</a> og den
11975 Israelsfremmende lobbyorganisasjon
11976 <a href="http://www.aipac.org/">AIPAC</a>, men at etterforskningen ble
11977 stoppet av Bush-administrasjonens statsadvokat på det tidspunktet
11978 Alberto Gonzales, for å unngå å diskreditere Harman.  Årsaken skal ha
11979 vært at Harman var en av de viktigste støttespillerne til NSAs
11980 avlytting i det demokratiske partiet, og en ønsket ikke å miste en
11981 viktig alliert.  Hvis dette stemmer var det korrupsjon på høyeste nivå
11982 i Bush-regjeringen.  Les mer i
11983 <a href="http://www.salon.com/opinion/greenwald/2009/04/20/harman/">en
11984 kommentar fra Glenn Greenwald</a>.  Overvåkningshistoriene fra
11985 Sverige blir søndagskolefortellinger i sammenligning.</p>
11986
11987       </div>
11988       <div class="tags">
11989
11990
11991         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
11992
11993
11994       </div>
11995     </div>
11996     <div class="padding"></div>
11997
11998     <div class="entry">
11999       <div class="title">
12000         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fildeling_er_lovlig___ulovlig_fildeling_er_ulovlig.html">Fildeling er lovlig - ulovlig fildeling er ulovlig</a>
12001       </div>
12002       <div class="date">
12003         17th April 2009
12004       </div>
12005       <div class="body">
12006         <p>Jeg hadde glede av å overvære FADs lansering av
12007 <a href="http://www.deltemeninger.no/">Debattsentralen
12008 deltemeninger.no</a> under Go Open 2009, og må si jeg ble skuffet over
12009 en kommentar fra podiet om ulovlig fildeling.  Fikk ikke med meg hvem
12010 som holdt innlegget, men det startet med å snakke om ulovlig fildeling
12011 og gikk så over til å snakke om fildeling som om fildeling i seg er
12012 ulovlig.  Intet er lengre fra sannheten.  Fildeling er en nyttig
12013 teknologi som benyttes av NRK, Debian, Ubuntu, NUUG og andre for
12014 distribusjon av filer.  Det er ingenting med denne fildelingen som
12015 gjør den ulovlig.  Fildeling er i seg selv en fullt ut lovlig
12016 teknologisk anvendelse.  Noe fildeling er ulovlig, og noe er lovlig.
12017 De som tror at fildeling er ulovlig har misforstått grovt.  Hvorvidt
12018 den er ulovlig kommer jo an på hvem som har opphavsretten til filene
12019 som deles og hvilke bruksbegrensninger som gjelder for filene.  En
12020 rekke filer er lagt ut av rettighetsinnehaver for deling på Internet,
12021 og fildeling av slike filer er fullt ut lovlig.</p>
12022
12023       </div>
12024       <div class="tags">
12025
12026
12027         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
12028
12029
12030       </div>
12031     </div>
12032     <div class="padding"></div>
12033
12034     <div class="entry">
12035       <div class="title">
12036         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Reprap_bygging_i_p_sken.html">Reprap-bygging i påsken</a>
12037       </div>
12038       <div class="date">
12039         12th April 2009
12040       </div>
12041       <div class="body">
12042         <p>Vi har brukt påsken til å bygge Reprap, i håp om å ha den operativ
12043 til <a href="http://www.goopen.no/">Go Open 2009</a> uka etter påske.
12044 Da første test med motorkjøring avslørte at motorvibrasjonene fikk
12045 skruer og muttere til å løsne, så var første punkt på programmet å
12046 skru til alle skruer slik at det ble mindre sjanse for slikt.  Det er
12047 nå nesten komplett (X-aksen gjenstår, men der må det justeres litt på
12048 montering i tillegg).  Må også lime Z-aksebandet.  Har skaffet Loctite
12049 Super Attak Flex Gel elastisk superlim som jeg håper vil fungere til
12050 dette formålet.  I prosessen har jeg blitt bitt av den sprø plasten
12051 noen ganger.  Har knekket/sprukket 3 plastbiter så langt.  Håper jeg
12052 får skrevet ut nye før skriveren bryter sammen pga. dette. :)</p>
12053
12054 <p>I prosessen har jeg oppdaget en svakhet med Z-aksen, og funnet en måte
12055 å jobbe meg rundt det.  Etter tegningen, skal tannhjulene på Z-aksene
12056 være tett omslynget av et par stjernehjul som holder båndet mellom
12057 alle Z-aksene på plass.  Problemet er at båndet er 6mm, mens alle
12058 plastdelene er 5mm brede.  Det betyr at et 6mm band skal inn i et 5mm
12059 spor, noe som ikke passer spesielt godt.  Jeg har løst dette ved å
12060 legge en 1mm skive mellom tannhjulene og stjernehjulene over
12061 tannhjulet, slik at det blir plass til båndet.</p>
12062
12063 <p>Skrivehodet er har vi så vidt startet på.  Mari har oppdaget at
12064 hullene i baseplaten er for grunn, slik at skruen som skal inn i disse
12065 hullene ikke får plass.  Har avtalt å låne en Dremel for å frese unna
12066 litt plast for å løse dette problemet.  Da vi begynte å se på
12067 skrivehodet, oppdaget vi et alvorlig problem.  Det varmesikre
12068 sparkelen som skal brukes til å holde varmetråden på plass er stivnet.
12069 Var ikke klar over at dette er ferskvare, men
12070 <a href="http://forums.reprap.org/read.php?70,16250">en
12071 forumposting</a> viser at dette er et kjent problem.  Det var ikke
12072 helt enkelt å finne ut hva "Fire cement" heter på norsk.  Mange
12073 Google-søk senere var jeg fortsatt like blank.  Hadde funnet flere
12074 alternativer som kunne fungere, som eksosmonteringspasta,
12075 brannfugemasse, klebemørtel for pipe, ildmørtel og ildfast sparkel,
12076 men ingen av disse så ut til å være helt riktige for dette bruket.
12077 Fire cement håndterer temperaturer opp til 1200 grader celsius, og
12078 krever ikke utblanding i vann.  Konsulterte,
12079 <a href="http://robot.hiof.no/node/5">våre
12080 venner ved Høgskolen i Halden</a>, og det viste seg at de hadde hatt samme
12081 problem.  De hadde besøkt en peisbutikk og kjøpt ildfast sparkel.  Jeg
12082 sjekket med Maxbo, og de hadde noe slikt som het ovnskitt, og det ser
12083 ut til å være det norske navnet på det jeg er ute etter.  Dro så innom
12084 Clas Olsson (som er nærmere meg enn Maxbo), og kjøpte
12085 <a href="http://www.unipak.dk/UK/stovex.html">Stovex</a> ovnskitt, og
12086 er nå klar til å lage varmeelement til skrivehodet.
12087 Like før jeg dro ut for å kjøpe ovnskitt, fant jeg en
12088 <a href="http://blog.reprap.org/2009/04/by-your-powers-combined-i-am-kapton.html">reprap-blogpost</a>
12089 som fortalte om et bedre vidundermiddel for å lage varmeelement,
12090 Kapton tape, men dette hadde de ikke på Clas Olsson, så det får bli
12091 til neste gang.  En reprap-variant ved navn
12092 <a href="http://wiki.makerbot.com/plastruder-mk3">Plastruder MK3</a>
12093 kommer til å bruke denne plasttypen som håndterer temperaturer mellom
12094 -100 og +400 grader og brukes av astronautene for å tette drakten.</p>
12095
12096       </div>
12097       <div class="tags">
12098
12099
12100         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
12101
12102
12103       </div>
12104     </div>
12105     <div class="padding"></div>
12106
12107     <div class="entry">
12108       <div class="title">
12109         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fransk_idiotlovforslag_hinker_gjennom_parlamentet.html">Fransk idiotlovforslag hinker gjennom parlamentet</a>
12110       </div>
12111       <div class="date">
12112         10th April 2009
12113       </div>
12114       <div class="body">
12115         <p><a href="http://www.dagbladet.no/2009/04/09/kultur/musikk/fildeling/tekno/5689356/">Dagbladet
12116 melder at det franske idiotforslaget om å kutte Internet-forbindelsen
12117 til alle som blir anklaget for å ha brutt opphavsretten 3 ganger</a>
12118 ble nedstemt i dag med 21 mot 15 stemmer.  Vinklingen i Dagbladet er
12119 litt merkelig når en vet at det samme forslaget ble vedtatt i
12120 parlamentets andre kammer med 12 mot 4 stemmer, etter at det
12121 <a href="http://opendotdotdot.blogspot.com/2009/04/hadopi-law-passed-by-12-votes-to-4.html">overraskende
12122 ble foreslått å ta saken opp til votering 22:45 sist torsdag</a>,
12123 etter sigende i strid med vanlige rutiner i det franske parlamentet.</p>
12124
12125 <p>Det hele blir ennå mer komisk når et vet at
12126 <a href="http://www.zeropaid.com/news/10034/political_hypocrisy_french_president_sued_for_copyright_infringement/">presidentens
12127 parti er blitt anklaget for å ha brutt opphavsretten</a>.  Mon tro om
12128 partet skal miste internet-forbindelsen hvis de får 2 anklager til
12129 rettet mot seg.</p>
12130
12131       </div>
12132       <div class="tags">
12133
12134
12135         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
12136
12137
12138       </div>
12139     </div>
12140     <div class="padding"></div>
12141
12142     <div class="entry">
12143       <div class="title">
12144         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_er_egentlig_en__pen_standard_.html">Hva er egentlig en åpen standard?</a>
12145       </div>
12146       <div class="date">
12147         28th March 2009
12148       </div>
12149       <div class="body">
12150         <p>Jeg møter alle slags interessante mennesker på min vei, og et møte
12151 jeg lærte mye av var å treffe på en svært kompetent IT-fyr som
12152 benektet ting jeg anser som åpenbart og selvfølgelig når det gjelder
12153 standarder.  Det var interessant, da det fikk meg til å tenke litt
12154 nøyere på hvilke mekanismer som ligger til grunn for at noe oppfattes
12155 som en standard.  Det hele startet med arbeid rundt integrering av NSS
12156 LDAP mot Active Directory, og problemer som oppstår pga. at Active
12157 Directory ikke følger LDAP-spesifikasjonen som dokumentert i RFCer fra
12158 IETF (konkret, AD returnerer kun et subset av attributter hvis det er
12159 mer enn 1500 atributter av en gitt type i et LDAP-objekt, og en må be
12160 om resten i bolker av 1500).  Jeg hevdet måten dette ble gjort på brøt
12161 med LDAP-spesifikasjonen, og henviste til hvor i LDAP-spesifikasjonen
12162 fra IETF det sto at oppførselen til AD ikke fulgte
12163 LDAP-spesifikasjonen.  AD-spesialisten overrasket meg da ved å
12164 fortelle at IETF var ikke de som definerte LDAP-spesifikasjonen, og at
12165 Active Directory ikke brøt den virkelige LDAP-spesifikasjonen som han
12166 mente lå til grunn.  Jeg ble spesielt overrasket over denne
12167 tilnærmingen til problemstillingen, da til og med Microsoft så vidt
12168 jeg kan se anerkjenner IETF som organisasjonen som definerer
12169 LDAP-spesifikasjonen.  Jeg fikk aldri spurt hvem han mente sto bak den
12170 egentlige LDAP-spesifikasjonen, da det var irrelevant for problemet vi
12171 måtte løse (få Linux og AD til å fungere sammen).  Dette møtet
12172 fortalte meg uansett at det ikke er gitt at alle aktører er enige om
12173 hva en standard er, og hva som er kilden til en gitt standard.  Det er
12174 vanskelig å enes om felles standarder før en først enes om hvem som
12175 bestemmer hva en gitt standard innebærer.</p>
12176
12177 <p>Hva er så en standard?  I sin abstrakte form er det noe å samles
12178 om.  På engelsk er en av betydningene fane brukt i krig, du vet, den
12179 type fane en samlet seg rundt på kamplassen i riddertiden.  En
12180 standard definerer altså et felleskap, noen som har noe felles.  Det
12181 er naturligvis mange måter å utgjøre et felleskap på.  En kan
12182 f.eks. enes om å gjøre alt slik som Ole gjør det, og dermed si at Oles
12183 oppførsel er standard.  Hver gang Ole endrer oppførsel endrer også
12184 standarden seg uten noe mer organisering og prosedyre.  En variant av
12185 dette er å gjøre slik som Ole har gjort det i stedet for slik Ole til
12186 enhver til gjør noe.  Dette er ofte litt enklere å forholde seg til,
12187 da en slipper å sjekke med Ole hver gang for å vite hvordan ting skal
12188 gjøres nå, men hvis det Ole gjorde noe dumt den gang en bestemte seg
12189 for å følge Ole, så er det vanskeligere å få endret oppførsel for å
12190 unngå dette dumme.</p>
12191
12192 <p>En kan også ta det et skritt videre, og istedet for å basere seg på
12193 enkeltpersoners oppførsel sette seg ned og bli enige om hvordan en
12194 skal gjøre ting, dvs. lage et felleskap basert på konsensus.  Dette
12195 tar naturligvis litt mer tid (en må diskutere ting i forkant før en
12196 kan sette igang), men det kan bidra til at den oppførselen en
12197 planlegger å benytte seg av er mer gjennomtenkt.  Det ender også
12198 typisk opp med en beskrivelse av ønsket oppførsel som flere kan forstå
12199 - da flere har vært involvert i å utarbeide beskrivelsen.</p>
12200
12201 <p>Dette er dessverre ikke alt som trengs for å forstå hva en åpen
12202 standard er for noe.  Der alle kan se på hvordan folk oppfører seg, og
12203 dermed har valget om de vil oppføre seg likt eller ikke, så er det
12204 endel juridiske faktorer som gjør det hele mer komplisert -
12205 opphavsretten og patentlovgivningen for å være helt konkret.  For å gi
12206 et eksempel. Hvis noen blir enige om å alltid plystre en bestemt
12207 melodi når de møtes, for å identifisere hverandre, så kan
12208 opphavsretten brukes til å styre hvem som får lov til å gjøre dette.
12209 De har standardisert hvordan de kjenner igjen alle som følger denne
12210 standarden, men ikke alle har nødvendigvis lov til å følge den.
12211 Musikk er opphavsrettsbeskyttet, og fremføring av musikk i
12212 offentligheten er opphavsmannens enerett (dvs. et monopol).  Det vil i
12213 sin ytterste konsekvens si at alle som skal plystre en
12214 opphavsrettsbeskyttet melodi i det offentlige rom må ha godkjenning
12215 fra opphavsmannen.  Har en ikke dette, så bryter en loven og kan
12216 straffes.  Det er dermed mulig for opphavsmannen å kontrollere hvem
12217 som får lov til å benytte seg av denne standarden.  En annen variant
12218 er hvis en standard er dokumentert, så er dokumentet som definerer
12219 standarden (spesifikasjonen) beskyttet av opphavsretten, og det er
12220 dermed mulig for rettighetsinnehaver å begrense tilgang til
12221 spesifikasjonen, og slik styre hvem som kan ta i bruk standarden på
12222 den måten.</p>
12223
12224 <p>Der opphavsretten innvilger et monopol på kunstneriske uttrykk med
12225 verkshøyde, innvilger patentlovgivningen monopol på ideer.  Hvis en
12226 slik patentert idé (fortrinnsvis uttrykt i en teknisk innretning, men
12227 det er kompliserende faktorer som gjør at det ikke er et krav) trengs
12228 for å ta i bruk en standard, så vil den som innehar patent kunne styre
12229 hvem som får ta i bruk standarden.  Det er dermed ikke gitt at alle
12230 kan delta i et standard-felleskap, og hvis de kan delta, så er det
12231 ikke sikkert at det er på like vilkår.  F.eks. kan rettighetsinnehaver
12232 sette vilkår som gjør at noen faller utenfor, det være seg av
12233 finansielle, avtalemessige eller prinsipielle årsaker.  Vanlige slike
12234 vilkår er "må betale litt for hver kunde/bruker" som utelukker de som
12235 gir bort en løsning gratis og "må gi fra seg retten til å håndheve
12236 sine egne patentrettigheter ovenfor rettighetshaver" som utelukker
12237 alle som ønsker å beholde den muligheten.</p>
12238
12239 <p>En åpen standard innebærer for meg at alle kan få innsikt i en
12240 komplett beskrivelse av oppførsel som standarden skal dekke, og at
12241 ingen kan nektes å benytte seg av standarden.  Noen mener at det
12242 holder at alle med tilstrekkelig finansiering kan få tilgang til
12243 spesifikasjonen og at en kun har finansielle krav til bruk.
12244 Pga. denne konflikten har et nytt begrep spredt seg de siste årene,
12245 nemlig fri og åpen standard, der en har gjort det klart at alle må ha
12246 komplett og lik tilgang til spesifikasjoner og retten til å gjøre bruk
12247 av en standard for at en standard skal kunne kalles fri og åpen.</p>
12248
12249       </div>
12250       <div class="tags">
12251
12252
12253         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
12254
12255
12256       </div>
12257     </div>
12258     <div class="padding"></div>
12259
12260     <div class="entry">
12261       <div class="title">
12262         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vitenskapens_dogmer___.html">Vitenskapens dogmer...</a>
12263       </div>
12264       <div class="date">
12265         27th March 2009
12266       </div>
12267       <div class="body">
12268         <p>Handspåleggere og andre tilhengere av ikke-etterprøvbar medisin,
12269 samt de som mener at verden ikke utviklet seg i henhold til
12270 evolusjonsteorien, hevder ofte at vitenskapen er dogmatisk og at
12271 vitenskapsfolk velger å ignorere alt vitenskapsfolk ikke kan
12272 forklare.  Intet kunne være lenger fra sannheten.  En interessant
12273 observasjon dog, er hvilke "dogmer" som ligger til grunn for
12274 vitenskapen.  Her er et forsøk på å nevne noen av de grunnleggende
12275 antagelsene som legges til grunn.</p>
12276
12277 <p>Først og fremst ligger det til grunn en tro om at verden,
12278 verdensrommet og universet har de samme egenskapene overalt.  Dvs. at
12279 en ikke tror at virkeligheten oppfører seg forskjellig f.eks. på
12280 jorden og i verdensrommet.  Dette er ingen selvfølgelig antagelse, da
12281 f.eks. de gamle grekerne antok at virkeligheten var forskjellig på
12282 jorden og i himmelen.  Antagelsen om at virkeligheten oppfører seg
12283 etter de samme "reglene" overalt skjøt først fart etter
12284 middelalderen.</p>
12285
12286 <p>Når en så har begynt å tro at virkeligheten oppfører seg likt
12287 overalt, så kan en begynne å tro at det er mulig å observere
12288 virkeligheten, og ut fra observasjoner kunne finne en forklaring, et
12289 sett med "regler", som kan brukes til å forutse hva som kommer til å
12290 skje i fremtiden basert på observasjoner gjort i fortiden.  Eksempler
12291 på dette er at en kan beregne hvor lang tid en sten som er sluppet
12292 ned fra et hus vil bruke før den treffer bakken (og ikke tror at den
12293 i noen tilfeller vil fly oppover i stedet for nedover).  En kan altså
12294 lage en mental modell over sammenhenger i virkeligheten, og bruke
12295 denne modellen til å, enten ved hjelp av logiske argumentasjonsrekker
12296 eller matematiske beregninger, forklare hva som kommer til å skje.
12297 Hvis modellen viser seg å fungere bra for observasjoner i dag, så
12298 kan en på tilsvarende vis beregne eller logisk sette sammen hva som
12299 har foregått i fortiden som ledet frem til det vi kan observere i
12300 dag.</p>
12301
12302 <p>Sist, men ikke minst, så tror vitenskapsfolk på at det er mulig
12303 å observere virkeligheten, og å tro på disse observasjonene
12304 (innenfor rimelig feilmargin som følger av måten observasjonen er
12305 gjort på).  En tror altså ikke på at noen bakenfor virkeligheten
12306 forsøker å lure oss til å observere noe som ikke eksisterer.  Det
12307 er naturligvis umulig (eller kanskje til nød svært vanskelig) å
12308 motbevise at vi lever i Matrix-aktige omgivelser, der vi observerer
12309 noe som eksisterer kun som en simulering i datamaskiner.  Det at noe
12310 er umulig å motbevise gjør dog ikke at det blir spesielt interessant
12311 å ta utgangspunkt i.  Det er antagelig ikke grenser for hvor mange
12312 måter det er mulig å tenke seg at vi blir lurt til å oppleve en
12313 virkelighet som "egentlig" ikke eksisterer, men i og med at den
12314 eksisterer for oss, så er det i hovedsak et filosofisk spørsmål om
12315 hva det betyr å eksistere.  Det er ikke spesielt relevant for
12316 vitenskapen, som altså tar utgangspunkt i at den virkeligheten vi
12317 observerer eksisterer, virker likt overalt, og kan forstås med logikk
12318 og matematikk.</p>
12319
12320 <p>Det kan virke som om de som hevder at vitenskapen er ute av stand
12321 til å ta inn over seg Snåsamannens evner, homeopatiske
12322 forklaringsmodeller og en skapende gud, ikke tror på det samme som
12323 vitenskapsfolk.  De kan ikke tro at den virkeligheten vi observerer
12324 eksisterer, virker likt overalt, og kan forstås med logikk og
12325 matematikk.  Mitt problem med å tro på på det samme, er at hvis
12326 disse forutsetningene ikke ligger til grunn, så er det ingen grenser
12327 for hva en kan komme opp med av ideer til hvordan virkeligheten
12328 fungerer.  Både Harry Potters magi, kreasjonistenes allmektige
12329 skaper, det flygende spagettimonsteret, Snåsamannens helbredelser,
12330 Haitis voodo, samenes ganding og middelalderens hekserier blir like
12331 gyldige.  Jeg tror ikke noen av disse er spesielt sannsynlige, og
12332 velger derfor å ta utgangspunkt i vitenskapens rammer for hvordan
12333 virkeligheten skal forstås.  For å sitere en reklamekampanje fra
12334 England: Vitenskap sender deg til månen.  Religion sender deg inn i
12335 skyskrapere.  Takke meg til en tur til månen.</p>
12336
12337       </div>
12338       <div class="tags">
12339
12340
12341         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/skepsis">skepsis</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap</a>.
12342
12343
12344       </div>
12345     </div>
12346     <div class="padding"></div>
12347
12348     <div class="entry">
12349       <div class="title">
12350         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_reprap_integreringsfors_k___Z_aksen_beveger_seg.html">Første reprap-integreringsforsøk - Z-aksen beveger seg</a>
12351       </div>
12352       <div class="date">
12353         19th March 2009
12354       </div>
12355       <div class="body">
12356         <p>I går tok jeg mot til meg, og løste problemet med
12357 z-aksen ved å borre i delen som manglet feste mot tannjulet som
12358 skal drive z-aksereimen.  Dermed var det klart for å montere
12359 z-akse-akslingen på motoren og komme et steg videre med
12360 reprap-monteringen.  Prøvekjørte den i dag med
12361 testprogrammet til stepmotoren, og kunne glad konstatere at det hele
12362 fungerte.  I hvert fall når stepmotoren ikke forsøkte
12363 å snurre for raskt rundt.  Ved høy hastighet roterte
12364 ikke akslingen i det hele tatt.  Motoren ble bare stående
12365 å vibrere.  Usikker på hvorfor, men antar motoren ikke
12366 har nok kraft til å få hele akslingen til å
12367 rotere så raskt.  Denne øvelsen avslørte dog et
12368 annet problem med monteringen så langt.  Under testingen
12369 begynte skruer og muttere å ry ned fra ulike deler av
12370 reprap-konstruksjonen.  Jeg har ikke skrudd alt hard nok sammen til
12371 å tåle slike vibrasjoner.  Tror en 5-6 skruver og/eller
12372 muttere løsnet.  Brukte ganske lang tid på å
12373 finne ut hvor det manglet deler og skru ting sammen igjen.  Antar alt
12374 må strammes skikkelig til før første
12375 utskrift.</p>
12376
12377 <p>Neste steg er å få laget z-aksebåndet.  Der trenger jeg
12378 egnet lim og en konstruksjon for å klemme bandet sammen under
12379 limingen, som
12380 <a href="http://reprap.org/bin/view/Main/AssemblingDarwinMachinery#Z_belt">beskrevet
12381 på reprap-wikien</a>.  Er blitt tipset om svart superlim som er
12382 elastisk også etter at det tørket, og dro ned til Small Size
12383 Hobbyland på Lilletorget som skulle ha slikt, men da jeg var innom
12384 fikk jeg høre at de ikke lenger hadde slikt lim.  Må finne ut
12385 hvor i Oslo jeg kan skaffe slikt.  Kanskje Panduro har?  Vet ikke hva
12386 limet egentlig heter, så det er vanskelig å søke på nett.</p>
12387
12388       </div>
12389       <div class="tags">
12390
12391
12392         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
12393
12394
12395       </div>
12396     </div>
12397     <div class="padding"></div>
12398
12399     <div class="entry">
12400       <div class="title">
12401         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Avisene_i_endring.html">Avisene i endring</a>
12402       </div>
12403       <div class="date">
12404         15th March 2009
12405       </div>
12406       <div class="body">
12407         <p>Jeg kom over bloggposten
12408 "<a href="http://www.shirky.com/weblog/2009/03/newspapers-and-thinking-the-unthinkable/">Newspapers
12409 and Thinking the Unthinkable</a>" som jeg synes forklarer godt hva som
12410 skjer med aviser, og fikk meg til å tenke litt rundt andre utdøende
12411 forretningsmodeller basert på å løse problemer som ikke lenger
12412 eksisterer.  Det blir spennende å se hva vi ender opp med.</p>
12413
12414       </div>
12415       <div class="tags">
12416
12417
12418         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
12419
12420
12421       </div>
12422     </div>
12423     <div class="padding"></div>
12424
12425     <div class="entry">
12426       <div class="title">
12427         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/En_skam_at_det_ikke_finnes_ordrett_referat_fra_norske_domstoler.html">En skam at det ikke finnes ordrett referat fra norske domstoler</a>
12428       </div>
12429       <div class="date">
12430         13th March 2009
12431       </div>
12432       <div class="body">
12433         <p>Advokatene jobber i disse dager hardt for å bli kvitt juryordningen
12434 fra norske domstoler.  Det har de forsåvidt jobbet med i mange år.
12435 Personlig tror jeg det er å starte i feil ende, og en dårlig ide.</p>
12436
12437 <p>Visst du at det ikke lages ordrett referat fra norske domstoler?
12438 Det er ingen som skriver ned alt som sies i en norsk rettsal slik en
12439 ser i TV-serier fra USA.  Det som publiseres er dommerens
12440 oppsummering, og alt som ikke blir med i den oppsummeringen er det
12441 vanskelig å få dokumentert i ettertid.  Konsekvensen er at en kan
12442 lyve så mye en vil fra vitneboksen uten å bli tatt for det i
12443 ettertid, hvis dommeren ikke syntes det som ble sagt var så
12444 interessant at det ble med i dokumentet som dokumenterer
12445 domsavsigelsen.  Mens alt som sies fra Stortingets talerstol er
12446 tilgjengelig på web etter kort tid for kontroll og kritikk, er det
12447 ingen tilsvarende mulighet for det som sies fra vitneboksen i en norsk
12448 domstol.  Kan dette føre til at en sak varer lengre enn nødvendig i
12449 rettssystemet?  Jeg tror det, og synes det er en skam at det ikke
12450 publiseres ordrette referater fra norske rettsaler.</p>
12451
12452 <p>En relatert observasjon er at det i utvalgte deler av landet
12453 eksperimenteres med lydopptak fra rettsalen, men disse opptakene er
12454 kun tilgjengelig for dommeren til hjelp når oppsummeringen skrives.
12455 Jeg synes som et minimum at disse lydopptakene som en regel burde vært
12456 publisert offentlig på web.</p>
12457
12458       </div>
12459       <div class="tags">
12460
12461
12462         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
12463
12464
12465       </div>
12466     </div>
12467     <div class="padding"></div>
12468
12469     <div class="entry">
12470       <div class="title">
12471         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Testing_av_reprap_elektronikken_igang.html">Testing av reprap-elektronikken igang</a>
12472       </div>
12473       <div class="date">
12474         12th March 2009
12475       </div>
12476       <div class="body">
12477         <p>Lenge siden det var en oppdatering av status for min 3D-skriver og
12478 i mellomtiden har det skjedd en god del.  Reprap-en er nesten ferdig
12479 montert, og elektronikken er også nesten ferdig loddet.  Det ser ut
12480 til at bits-from-bytes sitt byggesett versjon 2.01 hadde noen småfeil,
12481 der en del manglet og en annen hadde suboptimalt design.  Jeg løser
12482 antagelig det ene problemet med å borre noen ekstra hull til skruver i
12483 en plastdelen som trenger å festes.  Det andre problemet håper jeg å
12484 få hjelp fra Audun Vaaler ved Høgskolen i Østfold til å løse.
12485 Høgskolen er igang med å bygge en tilsvarende reprap i versjon 2.0, og
12486 er kommet litt lenger enn meg.  De kan forhåpentligvis skrive ut den
12487 delen jeg mangler på denne.</p>
12488
12489 <p>Når det gjelder elektronikken, så er mye allerede loddet sammen av
12490 min venn Anders Rosnes, som har mer peiling på elektronikk og lodding
12491 enn meg.  Jeg fikk i dag testet
12492 <a href="http://reprap.org/bin/view/Main/Stepper_Motor_Driver_1_1">stepper
12493 motordriveren (v1.1)</a>, og det fungerte.  Jeg møtte et lite problem
12494 med strømforsyningen, en standard ATX-strømforsyning som nektet å
12495 fungere før jeg hadde satt en ledning mellom GRD og PS_ON som
12496 beskrevet på
12497 <a href="http://dev.www.reprap.org/bin/view/Main/PCPowerSupply">reprap-sidene
12498 om PC-strømforsyninger</a>.  Jeg møtte også et annet problem med
12499 Arduino-programvaren.  Versjon 0013 fungerer visst ikke på
12500 Debian/Etch.  Den kompilerte binæren ble på 0 bytes.  En side jeg fant
12501 vha. et Google-søk
12502 <a href="http://www.arduino.cc/cgi-bin/yabb2/YaBB.pl?num=1234153046/5">tipset
12503 meg</A> om at en nedgradering
12504 til <a href="http://arduino.googlecode.com/files/arduino-0012-linux.tgz">versjon
12505 0012</a> kunne løse problemet, og endelig ser jeg motorakslingen
12506 snurre.  Nå er det å koble sammen mekanikk og elektronikk for å se om
12507 reprap-en kvikner til.</p>
12508
12509       </div>
12510       <div class="tags">
12511
12512
12513         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
12514
12515
12516       </div>
12517     </div>
12518     <div class="padding"></div>
12519
12520     <div class="entry">
12521       <div class="title">
12522         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_og_jul_i_studentr_det.html">Frikanalen og jul i studentrådet</a>
12523       </div>
12524       <div class="date">
12525         11th March 2009
12526       </div>
12527       <div class="body">
12528         <p>I går
12529 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/interesserte/2009-March/000387.html">lanserte</a>
12530 NUUGs videogruppe
12531 <a href="http://www.frikanalen.no">Frikanalen</a> med
12532 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi">åpne
12533 standarder</a>, og resultatet av noen intense uker med arbeide kunne
12534 endelig presenteres.  Jeg har tro på åpen kanalkonseptet som
12535 Frikanalen er et eksempel på, der borgerne får anledning til å
12536 kringkaste sitt syn på en åpen og demokratisk måte.  Jeg er veldig
12537 glad vi har fått gjort kanalen tilgjengelig i Ogg Theora, slik at alle
12538 kan få tilgang til opptakene på web, og slipper å måtte installere MS
12539 Silverlight for å spille av opptakene.</p>
12540
12541 <p>Frikanalen har en brokete historie, og dagens inkarnasjon er ikke
12542 helt slik foreningen Åpen kanal planla det for mange år siden, noe som
12543 er bakgrunnen for at det fredag 13. mars 2009 kl 09:00 starter en
12544 rettsak i Oslo tingrett der Kringkasterforeningen (tidligere
12545 foreningen Åpen kanal) har saksøkt kulturdepartementet over
12546 konsesjonsvilkårene til Frikanalen.  Jeg er spent på resultatet.</p>
12547
12548 <p>I arbeidet med Frikanalen med åpne standarder, så har vi hatt glede
12549 av å se en rekke av innslagene som er tilgjengelig.  Her er mye
12550 religiøst sludder, fra
12551 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=720">vandring
12552 i jerusalem</a> via
12553 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=779">religiøst
12554 vinklede nyheter</a> til
12555 <a
12556 href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=2077">kreasjonisk
12557 retorikk</a>, men også fine
12558 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=407">dokumentarer
12559 om redningsselskapet</a> og
12560 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=2204">interessante
12561 tegneserieanmeldelser</a>.  Det jeg derimot har hatt størst glede av,
12562 er
12563
12564 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=1556">jul
12565 i studentrådet</a>, der hver episode var en fest å se på.  Jeg håper
12566 NUUG lykkes med å få ut sine opptak med like stor suksess.</p>
12567
12568       </div>
12569       <div class="tags">
12570
12571
12572         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
12573
12574
12575       </div>
12576     </div>
12577     <div class="padding"></div>
12578
12579     <div class="entry">
12580       <div class="title">
12581         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lisensvalg_for_NUUG_opptakene_endelig_p__plass.html">Lisensvalg for NUUG-opptakene endelig på plass</a>
12582       </div>
12583       <div class="date">
12584          6th March 2009
12585       </div>
12586       <div class="body">
12587         <p>Etter mange års meditasjon over temaet, har NUUG endelig klart å
12588 bestemme seg for hvilken lisens vi skal bruke på videoopptakene som
12589 gjøres av NUUGs videogruppe.  Ole Kristian har annonsert at lisensen
12590 blir <a href="http://creativecommons.org/licenses/by-sa/3.0/no/">Creative
12591 Commons Navngivelse-Del på samme vilkår 3.0 Norge</a>.  Jeg er veldig
12592 glad for at denne saken endelig er landet.  Lisensen for opptaket til
12593 Stallman-foredraget ble en annen pga. at lisensvalget ikke var avklart
12594 på forhånd og IFI og PING ønsket CC-BY-ND, og må ses på som et unntak
12595 i denne sammenhengen.</p>
12596
12597       </div>
12598       <div class="tags">
12599
12600
12601         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
12602
12603
12604       </div>
12605     </div>
12606     <div class="padding"></div>
12607
12608     <div class="entry">
12609       <div class="title">
12610         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Teknisk_program_for_Go_Open_2009_er_nesten_ferdig.html">Teknisk program for Go Open 2009 er nesten ferdig</a>
12611       </div>
12612       <div class="date">
12613          5th March 2009
12614       </div>
12615       <div class="body">
12616         <p>Etter lang tids jobbing begynner endelig programmet til det
12617 tekniske sporet på konferansen <a href="http://www.goopen.no/">Go Open
12618 2009</a> å bli ferdig.  Det blir 9 punkter på programmet, og etter alt
12619 å dømme blir det disse 9:</p>
12620
12621 <ul>
12622
12623 <li>"Open Telephony: A solution greater than the sum of its parts" med
12624   Jon "maddog" Hall</li>
12625 <li>OpenSolaris-relatert med Ian Murdock fra SUN</li>
12626 <li>"The inner workings of the OpenStreetmap project and the
12627   technology used" med Andy Allan </li>
12628 <li>Coreboot-relatert med Peter Stuge</li>
12629 <li>"Gratis værdata fra Meteorologisk institutt" med Trond Michelsen</li>
12630 <li>RRDtool/Nagios-relatert med Tobias Oetiker</li>
12631 <li>"Developers guide to server-side productivity and fun using open
12632   source platforms and frameworks" med en gjeng folk fra
12633   JavaBin-miljøet</li>
12634 <li>"G(et)it Nå!" med Marcus Ramberg</li>
12635 <li>Om kontrolltelling av valgresultater med fri programvare med Mitch
12636   Trachtenberg</li>
12637
12638 </ul>
12639
12640 <p>De siste bekreftelsene og overskrifter mangler og kommer
12641 forhåpentlig på plass før mandag, men jeg håper dette blir et program
12642 flere enn meg vil sette pris på.  Jeg gleder meg i hvert fall
12643 stort.</p>
12644
12645       </div>
12646       <div class="tags">
12647
12648
12649         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
12650
12651
12652       </div>
12653     </div>
12654     <div class="padding"></div>
12655
12656     <div class="entry">
12657       <div class="title">
12658         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kart_over_overv_kningskamera_i_Norge.html">Kart over overvåkningskamera i Norge</a>
12659       </div>
12660       <div class="date">
12661         15th February 2009
12662       </div>
12663       <div class="body">
12664         <p>I regi av
12665 <a href="http://www.personvern.no/">personvernforeningen</a> har jeg
12666 startet på
12667 <a href="http://personvern.no/wiki/index.php/Kameraovervåkning">et
12668 kart over overvåkningskamera i Norge</a>.  Bakgrunnen er at det etter
12669 min mening bærer galt avsted med den massive overvåkningen som
12670 finner sted i Norge i dag, og at flere og flere overvåkningskamera
12671 gjør det vanskeligere og vanskeligere å gå igjennom livet uten at
12672 små og store brødre trenger inn i ens private sfære.  Datatilsynet
12673 har et register over kameraovervåkning, men det viser seg å være
12674 ubrukelig både til å finne ut hvor det er kamera plassert, og til å
12675 sjekke om et kamera en kommer over er registrert.  Dette nye kartet
12676 fikser en av disse manglene, men det vil fortsatt være umulig å vite
12677 om et kamera er registrert etter lovens krav eller ikke.  Pr. nå er
12678 22 kamera i Oslo registrert, og det trengs flere til å registrere
12679 alle.  Informasjonen registreres direkte inn i <a
12680 href="http://www.openstreetmap.org/">OpenStreetmap</a>, så hentes det
12681 automatisk over i spesialkartet.</p>
12682
12683       </div>
12684       <div class="tags">
12685
12686
12687         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
12688
12689
12690       </div>
12691     </div>
12692     <div class="padding"></div>
12693
12694     <div class="entry">
12695       <div class="title">
12696         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Endelig_er_Debian_Lenny_gitt_ut.html">Endelig er Debian Lenny gitt ut</a>
12697       </div>
12698       <div class="date">
12699         15th February 2009
12700       </div>
12701       <div class="body">
12702         <p>Endelig er <a href="http://www.debian.org/">Debian</a>
12703 <a href="http://www.debian.org/News/2009/20090214">Lenny</a> gitt ut.
12704 Et langt steg videre for Debian-prosjektet, og en rekke nye
12705 programpakker blir nå tilgjengelig for de av oss som bruker den
12706 stabile utgaven av Debian.  Neste steg er nå å få
12707 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a> /
12708 <a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/">Debian Edu</a> ferdig
12709 oppdatert for den nye utgaven, slik at en oppdatert versjon kan
12710 slippes løs på skolene.  Takk til alle debian-utviklerne som har
12711 gjort dette mulig.  Endelig er f.eks. fungerende avhengighetsstyrt
12712 bootsekvens tilgjengelig i stabil utgave, vha pakken
12713 <tt>insserv</tt>.</p>
12714
12715       </div>
12716       <div class="tags">
12717
12718
12719         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
12720
12721
12722       </div>
12723     </div>
12724     <div class="padding"></div>
12725
12726     <div class="entry">
12727       <div class="title">
12728         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_vellykkede_videostr_m_fra_NUUG.html">Første vellykkede videostrøm fra NUUG</a>
12729       </div>
12730       <div class="date">
12731         11th February 2009
12732       </div>
12733       <div class="body">
12734         <p>Jeg ble glad for å se under
12735 <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20090210-compiz/">gårdagens
12736 medlemsmøte</a> i NUUG Oslo at utsending av live-video fra møtet
12737 fungerte for første gang.  Forrige gang ble det ved en teknisk tabbe
12738 sendt video uten lyd.  Vi kan takke Ole Kristian Lien og resten av
12739 videogruppen i NUUG for at nå NUUG-medlemmer over det ganske land
12740 kunne se foredraget samtidig med oss i Oslo.  Vi opplevde til og med
12741 under møtet å motta spørsmål via IRC som ble besvart der og da.
12742 Opptaket publiseres så snart det er kopiert over til NUUGs
12743 webserver og komprimert.</p>
12744
12745       </div>
12746       <div class="tags">
12747
12748
12749         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
12750
12751
12752       </div>
12753     </div>
12754     <div class="padding"></div>
12755
12756     <div class="entry">
12757       <div class="title">
12758         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Min_reprap_tar_sakte_form.html">Min reprap tar sakte form</a>
12759       </div>
12760       <div class="date">
12761          3rd February 2009
12762       </div>
12763       <div class="body">
12764         <p>Min reprap begynner å ta form.  Den er nå kommet så langt at den er
12765 blitt en kubisk ramme.  Z-aksen er montert men ikke kalibrert, og det
12766 hele er klart for litt enkel testing.  Har møtt på to problemer som
12767 blokkerer videre montering, men har oppnått kontakt med Audun Vaaler
12768 ved Høgskolen i Østfold som forteller at de er nesten ferdig med et
12769 tilsvarende byggesett som det jeg tar utgangspunkt i, og håper de kan
12770 forklare hvordan de kom rundt problemene.  De to problemene er
12771 relatert til Z-aksen og Y-aksen.  </p>
12772
12773 <p>For Z-aksen, er det et stjernehjul som festes på motoraksen ved
12774 tannjulet som driver z-aksebåndet og som skal holde båndet på plass.
12775 Problemet med det nederste stjernejulet er at det er helt løst, og
12776 blir liggende på motoren 5 mm nedenfor tannjulet, i stedet for å ligge
12777 inntil tannjulet slik det skal.  Mulig løsningen er å borre i
12778 stjernehjulet, eller lime det fast.</p>
12779
12780 <p>For Y-aksen, er det en plastdel som ser ut til å mangle som skulle
12781 dekket to skruver som kommer i veien for kraftoverføringsmekanismen
12782 fra motoren til selve aksen, slik at mekanismen kan snurre fritt.</p>
12783
12784 <p>Når det gjelder elektronikken til min reprap, så er min gode venn
12785 Anders Rosnes igang med å lodde sammen delene og han forteller at
12786 koblingsbordet for Arduino er klart, og en temperatursensor og en
12787 optoswitch er også klar.  Gleder meg til å teste dem.  Må bare finne
12788 ut hvordan jeg laster opp firmware i Arduino-en. :)</p>
12789
12790 <p>Når det gjelder NUUGs reprap-prosjekt, så er det framgang og Ole
12791 Kristian, Tollef og Ketil besøke IFI for å få fortgang i produksjon av
12792 plastdeler, og Ole Kristian forteller at han har funnet en kilde til
12793 de fleste metalldelene.  Gleder meg til å se resultaten av det
12794 arbeidet.</p>
12795
12796       </div>
12797       <div class="tags">
12798
12799
12800         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
12801
12802
12803       </div>
12804     </div>
12805     <div class="padding"></div>
12806
12807     <div class="entry">
12808       <div class="title">
12809         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Norge_trenger_en_personvernforening.html">Norge trenger en personvernforening</a>
12810       </div>
12811       <div class="date">
12812          1st February 2009
12813       </div>
12814       <div class="body">
12815         <p>De siste årene har jeg forsøkt å få liv i
12816 <a href="http://www.personvern.no/">foreningen Personvern i Norge</a>.  Norge
12817 trenger en organisasjon som jobber med å sette personvern på agendaen
12818 og som kan være en motvekt til de mange som gjerne raderer bort
12819 personvernet av behagelighetshensyn eller ut fra villfarelsen om at en
12820 får økt sikkerhet av å redusere personvernet.  Foreløbig har det ikke
12821 lykkes å få på plass kritisk masse av interesserte på epostlisten, og
12822 nå tror jeg det er på tide å endre tilnærming.  I stedet for å forsøke
12823 å rekruttere folk til epostlisten og håpe at når nok folk er samlet
12824 vil noen ta initiativ og sørge for at det begynner å skje ting, så
12825 tror jeg det er en ide å ta utgangspunkt i de som er der i dag og
12826 sette sammen et interrimstyre.  Forslaget er sendt til epostlisten, så
12827 nå får vi se om noen er enig.</p>
12828
12829       </div>
12830       <div class="tags">
12831
12832
12833         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
12834
12835
12836       </div>
12837     </div>
12838     <div class="padding"></div>
12839
12840     <div class="entry">
12841       <div class="title">
12842         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Intellektuelt_privilegium___et_bedre_IP_begrep.html">Intellektuelt privilegium - et bedre IP-begrep</a>
12843       </div>
12844       <div class="date">
12845          1st February 2009
12846       </div>
12847       <div class="body">
12848         <p>Ofte brukes intellektuell eiendom som samlebegrep for opphavsrett,
12849 patenter, varemerker og forretningshemmeligheter.  Problemet med dette
12850 begrepet er at det er svært misvisende.  For det første er ingen av de
12851 begrensede monopolene det her er snakk om som kan kalles eiendom, og
12852 for det andre er egenskapene til de ulike monopolene så forskjellige
12853 at det er mer tilslørende enn opplysende å gruppere dem sammen i et
12854 sekkebegrep.  Blant annet Richard Stallman har
12855 <a href="http://www.gnu.org/philosophy/not-ipr.html">skrevet litt om dette</a>.</p>
12856
12857 <p>I dag kom jeg over
12858 <a href="http://blogs.sun.com/webmink/entry/intellectual_privilege">en
12859 bloggpost fra Simon Phipps</a> som foreslår å bruke intellektuelt
12860 privilegium som begrep i stedet, da det gjør det klarere at det ikke
12861 er snakk om eiendom, men et tidsbegrenset monopol.  Simon Phipps
12862 forteller videre at noen jobber med å skrive
12863 <a href="http://www.intellectualprivilege.com/book.html">en bok med
12864 tittel Intellectual Privilege</a>, og at boken er anbefalt av Lawrence
12865 Lessig.  Jeg tror jeg skal begynne å bruke begrepet intellektuelt
12866 privilegium når jeg snakker om opphavsrett, patenter, varemerker og
12867 forretningshemmeligheter framover.</p>
12868
12869       </div>
12870       <div class="tags">
12871
12872
12873         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
12874
12875
12876       </div>
12877     </div>
12878     <div class="padding"></div>
12879
12880     <div class="entry">
12881       <div class="title">
12882         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html">Fri og åpen standard, slik Digistan ser det</a>
12883       </div>
12884       <div class="date">
12885         31st January 2009
12886       </div>
12887       <div class="body">
12888         <p>Det er mange ulike definisjoner om hva en åpen standard er for noe,
12889 og NUUG hadde <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/standard-presse-def-200506.txt">en
12890 pressemelding om dette sommeren 2005</a>.  Der ble definisjonen til
12891 <a href="http://www.aaben-standard.dk/">DKUUG</a>,
12892 <a href="http://europa.eu.int/idabc/servlets/Doc?id=19529">EU-kommissionens
12893 European Interoperability Framework ( side 9)</a> og
12894 <a href="http://www.teknologiradet.no/files/7polert_copy.htm">teknologirådet</a> omtalt.</p>
12895
12896 <p>Siden den gang har regjeringens standardiseringsråd dukket opp, og de
12897 ser ut til å har tatt utgangspunkt i EU-kommisjonens definisjon i
12898 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/kampanjer/standardiseringsradet/arbeidsmetodikk.html?id=476407">sin
12899 arbeidsmetodikk</a>.  Personlig synes jeg det er en god ide, da
12900 kravene som stilles der gjør at alle markedsaktører får like vilkår,
12901 noe som kommer kundene til gode ved hjelp av økt konkurranse.</p>
12902
12903 <p>I sommer kom det en ny definisjon på banen.
12904 <a href="http://www.digistan.org/">Digistan</a> lanserte
12905 <a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition">en
12906 definisjon på en fri og åpen standard</a>.  Jeg liker måten de bryter
12907 ut av diskusjonen om hva som kreves for å kalle noe en åpen standard
12908 ved å legge på et ord og poengtere at en standard som er både åpen og
12909 fri har noen spesielle krav.  Her er den definisjonen etter rask
12910 oversettelse fra engelsk til norsk av meg:</p>
12911
12912 <blockquote>
12913 <p><strong>Definisjonen av en fri og åpen standard</strong></p>
12914
12915 <p>Den digitale standardorganisasjonen definierer fri og åpen standard
12916 som følger:</p>
12917 <ul>
12918 <li>En fri og åpen standard er immun for leverandørinnlåsing i alle
12919 stadier av dens livssyklus.  Immuniteten fra leverandørinnlåsing gjør
12920 det mulig å fritt bruke, forbedre, stole på og utvide en standard over
12921 tid.</li>
12922 <li>Standarden er adoptert og vil bli vedlikeholdt av en ikke-kommersiell
12923 organisasjon, og dens pågående utvikling gjøres med en åpen
12924 beslutningsprosedyre som er tilgjengelig for alle som er interessert i
12925 å delta.</li>
12926 <li>Standarden er publisert og spesifikasjonsdokumentet er fritt
12927 tilgjengelig.  Det må være tillatt for alle å kopiere, distribuere og
12928 bruke den uten begresninger.</li>
12929 <li>Patentene som muligens gjelder (deler av) standarden er gjort
12930 ugjenkallelig tilgjengelig uten krav om betaling.</li>
12931 <li>Det er ingen begresninger i gjenbruk av standarden.</li>
12932 </ul>
12933 <p>Det økonomiske resultatet av en fri og åpen standard, som kan
12934 måles, er at det muliggjør perfekt konkurranse mellom leverandører av
12935 produkter basert på standarden.</p>
12936 </blockquote>
12937
12938 <p>(Tar gjerne imot forbedringer av oversettelsen.)</p>
12939
12940       </div>
12941       <div class="tags">
12942
12943
12944         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
12945
12946
12947       </div>
12948     </div>
12949     <div class="padding"></div>
12950
12951     <div class="entry">
12952       <div class="title">
12953         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Transendentalt_tullball_og_en_funksjonell_tiln_rming.html">Transendentalt tullball og en funksjonell tilnærming</a>
12954       </div>
12955       <div class="date">
12956         24th January 2009
12957       </div>
12958       <div class="body">
12959         <p>Kom over
12960 <a href="http://debian-administration.org/users/dkg/weblog/39">en
12961 bloggpost fra Daniel Kahn Gillmor</a> som forteller at
12962 Eben Moglen, juridisk rådgiver for FSF og stifteren av Software Fredom
12963 Law Center, i sitt kurs har referert Felix Cohen sin artikkel
12964 <a href="http://moglen.law.columbia.edu/LCS/cohen-transcendental.pdf">Trancendental
12965 Nonsense and the Functional Approach</a> fra 1935.  Det må jeg si var
12966 svært interessant for å forstå hvordan og hvorfor immaterialretten har
12967 utvidet sitt virkeområde og hvor lenge det har pågått.</p>
12968
12969 <p>Innlegget minner meg på
12970 <a href="https://penta.debconf.org/~joerg/events/161.en.html">en
12971 presentasjon jeg overvar</a> på Debconf 7 om hvordan innføring og
12972 utvidelse av opphavsretten ble debattert på 1700-tallet.  Anbefaler å
12973 se den presentasjonen som er tilgjengelig på video i
12974 <a href="http://meetings-archive.debian.net/pub/debian-meetings/2007/debconf7/low/072_Free_as_in_Market_the_misunderstood_entanglement_of_ethics_software_and_profits.ogg">lav</a>
12975 og
12976 <a href="http://meetings-archive.debian.net/pub/debian-meetings/2007/debconf7/high/072_Free_as_in_Market_the_misunderstood_entanglement_of_ethics_software_and_profits.ogg">høy</a>
12977 oppløsning.</p>
12978
12979       </div>
12980       <div class="tags">
12981
12982
12983         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
12984
12985
12986       </div>
12987     </div>
12988     <div class="padding"></div>
12989
12990     <div class="entry">
12991       <div class="title">
12992         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/ODF_bruk_i_staten__ikke_helt_p__plass.html">ODF-bruk i staten, ikke helt på plass</a>
12993       </div>
12994       <div class="date">
12995         22nd January 2009
12996       </div>
12997       <div class="body">
12998         <p>I går publiserte
12999 <a href="http://universitas.no/nyhet/52776/">Universitas</a>,
13000 <a href="http://www.dagensit.no/trender/article1588462.ece">Dagens-IT</a>
13001 og <a href="http://www.idg.no/computerworld/article118622.ece">Computerworld
13002 Norge</a> en sak om at de ansatte ved Universitetet i Oslo ikke følger
13003 regjeringens pålegg om å publisere i HTML, PDF eller ODF.  Det er bra
13004 at det kommer litt fokus på dette, og jeg håper noen journalister tar
13005 en titt på de andre statlige instansene også.</p>
13006
13007 <p>Skulle ønske det var en enkel måte å sjekke om ODF-dokumenter er i
13008 henholdt til ODF-spesifikasjonen, og en måte å teste om programmer som
13009 hevder å støtte ODF forstår alle delene av ODF-spesifikasjonen.
13010 Kjenner kun til ufullstendige løsninger for slikt.</p>
13011
13012       </div>
13013       <div class="tags">
13014
13015
13016         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
13017
13018
13019       </div>
13020     </div>
13021     <div class="padding"></div>
13022
13023     <div class="entry">
13024       <div class="title">
13025         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Det_vanskelige_Lisensvalget___ikke_lag_din_egen.html">Det vanskelige Lisensvalget - ikke lag din egen</a>
13026       </div>
13027       <div class="date">
13028         22nd January 2009
13029       </div>
13030       <div class="body">
13031         <p>Min mormor har intet dypt forhold til opphavsrettsloven.  Hun eier
13032 ingen kopimaskin eller datamaskin.  Hun kan ikke bruke videoopptaker,
13033 og er generelt sjelden i en situasjon der hun kunne tenkes å kopiere
13034 noe som er opphavsrettslig vernet.  Da jeg en gang forklarte at jeg
13035 var involvert i
13036 <a href="http://www.openstreetmap.org/">OpenStreetmap-prosjektet</a>
13037 (hun lurte på hvorfor jeg kjørte rundt i nabolaget med GPS), var
13038 "hvorfor ikke bruke de offisielle kartene fra kartverket " det første
13039 hun spurte om.  Jeg er usikker på om svaret ga mening, i og med at
13040 hun aldri har tenkt nøye over bruksrettigheter og slikt.  Hva skulle
13041 hun med retten til videredistribusjon av nye kartkopier, som ikke
13042 kopierer kart?  Hva skulle hun med retten til å publisere endrede
13043 utgaver som aldri har hatt behov for annet enn å notere litt på en
13044 kartkopi?  Det er altså mulig å gå igjennom livet (og det har vært
13045 et langt og innholdsrikt liv for min mormor) uten å forholde seg til
13046 opphavsrettsloven.</p>
13047
13048 <p>Andre igjen trenger solid kunnskap om konsekvensene av paragrafene
13049 i opphavsrettsloven i sitt daglige virke, men har av ulike årsaker
13050 ikke satt seg nøye inn i lovens konsekvens.  Denne teksten er tiltenkt
13051 slike lesere.</p>
13052
13053 <p>Når en publiserer programvare eller annet opphavsrettsbeskyttet
13054 materiale (eller "verk" som loven kaller det), så er det endel ting
13055 som er lurt å tenke på.  Hvis en ikke sier noe spesifikt om vilkårene
13056 for publiseringen, så er det opphavsrettens grunnregler som gjelder.
13057 De sier blant annet at ingen andre enn rettighetshaver kan publisere,
13058 kopiere og endre verket.  Hvis en ønsker å publisere noe uten
13059 bruksbegrensninger for mottaker (f.eks. fri programvare eller fritt
13060 tilgjengelige data), så må en altså eksplisitt gi tillatelse for andre
13061 til å gjøre disse tingene.  Slike eksplisitte tillatelser kalles
13062 gjerne lisenser.  Det er en god del å tenke på når en lager lisenser,
13063 og det er enkelt å gjøre feil, slik at lisensen ikke uttrykker
13064 intensjonen med publiseringen.  Det er derfor lurt å gjenbruke en
13065 eksisterende lisenstekst hvis det er mulig.</p>
13066
13067 <p>Av flere årsaker er det lurt å ikke finne på sin egen lisenstekst.
13068 For det første gir det jobb for de som ønsker å bruke verket å sette
13069 seg inn i, forstå og vurdere hver enkelt lisens, for å finne ut om den
13070 dekker bruksbehovet.  Hver ny lisensvariant gir dermed ekstra arbeide
13071 for de organisasjoner og individer som vurderer å ta i bruk et
13072 opphavsrettsbeskyttet verk.  Gjenbruk forutsetter gjerne bruk sammen
13073 med andre verk, f.eks. programmer og biblioteker skal settes sammen
13074 til et hele, eller datafiler skal brukes sammen med programmer.  Det
13075 er fort gjort å lage en hjemmesnekret lisens som ikke tillater bruk
13076 sammen med andre komponenter hvis en ikke er påpasselig med
13077 utformingen av lisensen (såkalte inkompatible lisenser), spesielt hvis
13078 det ikke er intensjonen ved publisering.  Og for det andre, så er det
13079 fort gjort å glemme noe når en lager lisensteksten, slik at
13080 rettigheter en ønsket å gi til brukerne ikke blir nevnt og lovens
13081 begresninger gjelder..  <strong>Første regel ved lisensvalg er derfor
13082 å unngå å lage sin egen, men forsøke så langt som mulig å bruke en av
13083 de utallige eksisterende lisensene.</strong></p>
13084
13085 <p>Et lite eksempel på problemer som kan oppstå er
13086 <a href="http://api.met.no/lisens.html">betingelsene som Meteorologisk
13087 institutt har gjort sine data tilgjengelig under</a>.  De ser pr. i
13088 dag slik ut (kopiert hit for å sikre at framtidige lesere kjenner
13089 innholdet hvis de endres):</p>
13090
13091 <blockquote><p>Betingelser for bruk av data
13092 <br/>Meteorologisk institutt innehar immaterielle- og
13093 eiendomsrettigheter til data og produkter produsert av instituttet
13094 (heretter omtalt som PRODUKTER/PRODUKTENE). Selv om et utvalg
13095 PRODUKTER er tilgjengelige her for nedlasting og bruk, medfører ikke
13096 dette på noen måte overdragelse av disse rettighetene. PRODUKTENE kan
13097 brukes til ethvert formål som ikke er i strid med norsk lov. Dersom
13098 PRODUKTENE videreformidles i opprinnelig form eller i en form hvor de
13099 opprinnelige PRODUKTENE utgjør en vesentlig og/eller en lett
13100 gjenkjennelig del, skal Meteorologisk institutt oppgies som
13101 kilde. Dette må gjøres på en godt synlig måte. Meteorologisk institutt
13102 kan ikke holdes ansvarlig for eventuelle konsekvenser av bruken av
13103 PRODUKTENE. Meteorologisk institutt garanterer ikke regelmessighet i
13104 oppdateringen av PRODUKTENE, og endringer i PRODUKTENE kan forekomme
13105 uten varsel. For direkte leveranse av spesifisert produktsett,
13106 vennligst kontakt Meteorologisk institutt.</p></blockquote>
13107
13108 <p>Meteorologisk institutt hevder at dette skal gjøre dem "fritt
13109 tilgjengelige", og det gjør at jeg mistenker at betingelsene ikke
13110 reflekterer intensjonen bak publiseringen.  I lisensen står det ikke
13111 at en har rett til å endre dataene og publisere det endrede
13112 resultatet.  Det står heller ingenting om hvorvidt en har rett til
13113 videredistribusjon.  Mangelen på tillatelse til slik bruk gjør at jeg
13114 ikke ville omtale datagrunnlaget som fritt tilgjengelig.  Det er i
13115 strid med kriteriene for Free Software
13116 <a href="http://www.fsf.org/licensing/essays/free-sw.html">publisert
13117 av FSF</a>,
13118 <a href="http://www.debian.org/social_contract#guidelines">Debian Free
13119 Software Guidelines</a> og NUUGs beskrivelse av fri programvare
13120 publisert i
13121 <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/folder-friprogramvare.pdf">NUUGs
13122 folder om dette</a>.  Jeg lurer på hvorfor Meteorologisk institutt
13123 ikke valgte noen kjent lisens?  Skulle tro at en Creative
13124 Commons-lisens eller en av de mest brukte fri programvarelisensene som
13125 GPL og BSD kunne duge.  Jeg håper Meteorologisk institutt revurderer
13126 og endrer på betingelsene.</p>
13127
13128       </div>
13129       <div class="tags">
13130
13131
13132         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
13133
13134
13135       </div>
13136     </div>
13137     <div class="padding"></div>
13138
13139     <div class="entry">
13140       <div class="title">
13141         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_begynner___ta_form.html">Fiksgatami begynner å ta form</a>
13142       </div>
13143       <div class="date">
13144         15th January 2009
13145       </div>
13146       <div class="body">
13147         <p>For noen uker siden bestemte noen av oss seg for at det var på tide
13148 med en norsk utgave av
13149 <a href="http://www.fixmystreet.com/">FixMyStreet</a>, og satte igang
13150 et prosjekt i NUUG-regi.  Konseptet er å gjøre det enklere å
13151 rapportere til rette instans om ting som er galt i offentligheten, ved
13152 å bruke kart og web.  <a href="http://www.fiksgatami.no">En
13153 testinstans</a> er på plass på en maskin donert av min arbeidsplass
13154 USIT ved Universitetet i Oslo, og den begynner så smått å fungere.
13155 Det gjenstår å fullføre støtten for norsk språk, bytte ut kartet og
13156 finne kilde for å slå opp adresser før første versjon er operativ.
13157 Når den er operativ, håper vi å forbedre utseendet litt, samt legge
13158 til ny funksjonalitet.
13159 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami">Prosjektet</a>
13160 trenger flere folk, både utviklere og folk til å bidra med å finne ut
13161 hvor feilene som rapporteres skal sendes videre.  Vi har kommet i
13162 kontakt med naturvernmiljøet i Bergen som allerede var igang med
13163 lignende planer, og det ser ut til at vi kan slå våre pjalter sammen
13164 med dem.  Dette blir bra.</p>
13165
13166       </div>
13167       <div class="tags">
13168
13169
13170         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
13171
13172
13173       </div>
13174     </div>
13175     <div class="padding"></div>
13176
13177     <div class="entry">
13178       <div class="title">
13179         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_vil_beholde_tusenlappen___jeg_bruker_den.html">Jeg vil beholde tusenlappen - jeg bruker den</a>
13180       </div>
13181       <div class="date">
13182          8th January 2009
13183       </div>
13184       <div class="body">
13185         <p><a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article2855272.ece">I
13186 følge Aftenposten</a> vil Finansdepartementet fjerne tusenlappen, ut
13187 fra teorien om at kriminelle er avhengig av den for å omsette sine
13188 verdier, og etter å ha observert at det er veldig få som bruker
13189 tusenlappen til vanlig.  Jeg er en flittig bruker av tusenlappen, og
13190 synes dette angrepet på retten til å kjøpe ting uten å bli overvåket
13191 er skammelig.</p>
13192
13193 <p>Jeg bruker stort sett kontanter til innkjøp, for å unngå
13194 registrering av mitt forbruksmønster.  Det er borgernes demokratiske rett å
13195 kunne bevege seg rundt i Norge uten å bli overvåket, og jeg tror det
13196 er viktig at så mange som mulig benytter seg av denne retten for at vi
13197 skal beholde den.  Retten til å bevege seg uten overvåkning er under
13198 intenst angrep i dagens Norge, med registrering av bilkjøring,
13199 flyreiser, mobiltelefonbevegelser og kameraovervåkning av snart hvert
13200 et hushjørne.  Kollektivtrafikken i Oslo håper kommunen snart å få
13201 totalovervåket, slik at det også der blir vanskeligere (eller mer
13202 konkret dyrere) å bevege seg uten å bli overvåket i Oslo.  De som
13203 ønsker tusenlappen bort har gjort det klart at dette er første steg i
13204 arbeidet med å få alle til å bruke sporbare transaksjoner som
13205 direktebelastning mot minibankkort, og det er litt av bakgrunnen for at
13206 jeg misliker forsøket på å bli kvitt tusenlappen.</p>
13207
13208 <p>Det er ingen tvil om at veldig få bruker tusenlappen for tiden, og
13209 at bruken er på hell.  Årsaken er enkel - tilgjengelighet.  De fleste
13210 henter ut kontanter via minibanker, og disse inneholder så vidt jeg
13211 har observert, aldri tusenlapper (ofte kun tohundre- eller til nød
13212 femhundresedler).  Det er dermed svært ubeleilig for borgerne å få tak
13213 i tusenlapper, og de fleste ender i stedet opp med en større og mer
13214 uhåndterlig bunke sedler enn de hadde trengt.  Personlig tar jeg ut
13215 penger over skranke i posten, og der har det den siste tiden blitt
13216 vanskelig å få ut tusenlapper.  Jeg ber alltid om å få deler av
13217 beløpet jeg tar ut som tusenlapper, og de siste to-tre gangene har jeg
13218 blitt fortalt at de ikke har noen tusenlapper å gi meg.  Jeg antar
13219 den mangelen på tusenlapper er bevisst fra postens side, inntil det
13220 motsatte er bevist.</p>
13221
13222 <p>Personlig finner jeg teorien om at kriminelle får det vanskeligere
13223 når en bestemt seddelvalør fjernes svært naivt.  Det er jo ikke slik
13224 at det er vanskelig å få tak i andre lett omsettelige verdier, som
13225 femhundrelapper, verdipapirer, edelstener og -metall, etc.
13226 Argumentasjonen virker dermed useriøs på meg.  Jeg verdsetter den
13227 direkte verdien av å kunne handle uten å bli overvåket høyere enn
13228 en naiv og usannsynlig gevinst av å gjøre det vanskeligere for
13229 kriminelle, og håper derfor forslaget blir skutt ned også denne
13230 gangen.</p>
13231
13232 <p>Oppdatering 2009-01-15: Posten hadde tusenlapper da jeg tok ut
13233 kontanter for noen dager siden.</p>
13234
13235       </div>
13236       <div class="tags">
13237
13238
13239         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
13240
13241
13242       </div>
13243     </div>
13244     <div class="padding"></div>
13245
13246     <div class="entry">
13247       <div class="title">
13248         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronikkbyggesettet_kommer_fram_p__andre_fors_k.html">Elektronikkbyggesettet kommer fram på andre forsøk</a>
13249       </div>
13250       <div class="date">
13251          2nd January 2009
13252       </div>
13253       <div class="body">
13254         <p>Et langt hopp fremover for <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>s
13255 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/replikator">replikator-prosjekt</a>
13256 i dag.</p>
13257
13258 <p>I dag klarte posten det de ikke klarte før jul, nemlig å få fram
13259 elektronikkbyggesettet for 3D-skriveren min.  Fikk pakkelapp i dag som
13260 sist, og dro til min lokale post-i-butikk for å hente pakken.  Ingen
13261 pakke der, som sist.  Ringte så direkte til til postens kundeservice
13262 som fortalte at de hadde snakket med min lokale post-i-butikk, og nå
13263 lå pakken der.  Ruslet så tilbake og nå fant de den.  Fikk inntrykk
13264 av at pakken hadde annet referansenummer enn det som var på
13265 utleveringsbilaget jeg hadde fått i posten.  Lurer på om det samme
13266 skjedde sist, og om pakken også da lå her og ventet på meg uten at
13267 posten klarte å gi meg den ved oppmøte.  Uansett, glad og lykkelig
13268 ruslet jeg hjem igjen med elektronikkbyggesettet.</p>
13269
13270 <p>Da er det bare å gå igang med å lodde sammen alle kretskortene.
13271 Det er en solid stabel deler, selv om esken ikke var så stor (ca
13272 20x20x20 cm).  Her skal min gode venn Anders hjelpe til.  Han er
13273 fysikker og jobber med elektronikk til daglig, og har sagt ja til å
13274 bidra med sin kompetanse. :)</p>
13275
13276 <p>Ellers er det god framgang med bygging av mekanikksettet som ankom
13277 før jul.  Har brukt romjulen til å bygge, og er ferdig med alle
13278 hjørnestykkene, Z-aksene og i gang med delene til Y-aksen.  Når
13279 siste del av Y-aksen er ferdig kan det hele monteres sammen med stag
13280 slik at rammeverket til <a href="http://www.reprap.org/">reprap</a>-en
13281 kan monteres.  Det blir interessant å få alt nøyaktig nok montert.
13282 Z-aksen skal ha festene til utskriftsplaten i samme høyde innenfor en
13283 feilmargin på 0.25 mm, over en avstand på 40 cm.  Håper vater kan
13284 bidra her.  Regner med at det blir enklere å komme opp med løsninger
13285 når rammen begynner å ta form.</p>
13286
13287 <p>Her om dagen kom jeg forresten over en alternativ 3D-skriver som
13288 ikke skriver ut plastikk, men i stedet bruker papir, kniv og lim.
13289 <a href="http://blog.wired.com/gadgets/2008/11/3d-printer-feed.html">Mcor
13290 Matrix</a> heter vidunderet, men det er ikke i salg ennå, selv om
13291 <a href="http://www.mcortechnologies.com/">produsentens websider</a>
13292 påstår det skulle skje i 2008.</p>
13293
13294       </div>
13295       <div class="tags">
13296
13297
13298         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
13299
13300
13301       </div>
13302     </div>
13303     <div class="padding"></div>
13304
13305     <div class="entry">
13306       <div class="title">
13307         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Endelig_norsk_stavekontroll_med_st_tte_for_ord_med_bindestrek.html">Endelig norsk stavekontroll med støtte for ord med bindestrek</a>
13308       </div>
13309       <div class="date">
13310         26th December 2008
13311       </div>
13312       <div class="body">
13313         <p>Etter flere års mislykkede forsøk på å skrive om byggesystemet for
13314 <a href="http://no.speling.org/">den norske stavekontrollen for bokmål
13315 og nynorsk</a> til å ikke bruke bindestrek som ordskillemarkør, lyktes jeg
13316 endelig første juledag.  Bruken av bindestrek som ordskillemarkør har
13317 gjort det umulig å få med ord med bindestrek i
13318 stavekontrolldatagrunnlaget, slik at ord som e-post og CD-spiller ikke
13319 kunne godtas av stavekontrollen.  Hadde litt tid til overs å bruke på
13320 stavekontrollen, og satte meg ned med to kopier av byggsystemet og en
13321 liten testdatafil, og byttet ut - med = på utvalgte steder i
13322 byggsystemet og datafilen helt til jeg fikk samme resultat med det
13323 gamle og det nye byggsystemet.  Dette tror jeg var forsøk 4, der de
13324 foregående har feilet uten at jeg klarte å forstå hvorfor.  Det sier
13325 kanskje litt om kompleksiteten i det originale byggsystemet som Rune
13326 Kleveland laget i sin tid.</p>
13327
13328 <p>Etter å ha endret byggsystemet, var neste steg å importere ordene
13329 med bindestrek.  Vi har en rekke slike i databasene for
13330 <a href="http://tyge.sslug.dk/~korsvoll/nb.speling.org/htdocs/">bokmål</a>
13331 og
13332 <a href="http://tyge.sslug.dk/~korsvoll/nn.speling.org/htdocs/">nynorsk</a>
13333 for korrektur av datagrunnlaget for stavekontrollen, og etter importen
13334 skulle nå 10350 nye ord bli godkjent som korrekt stavede ord av
13335 stavekontrollen.</p>
13336
13337       </div>
13338       <div class="tags">
13339
13340
13341         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stavekontroll">stavekontroll</a>.
13342
13343
13344       </div>
13345     </div>
13346     <div class="padding"></div>
13347
13348     <div class="entry">
13349       <div class="title">
13350         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/FAD_lanserer_reiseregningsskjema_som_fri_programvare.html">FAD lanserer reiseregningsskjema som fri programvare</a>
13351       </div>
13352       <div class="date">
13353         17th December 2008
13354       </div>
13355       <div class="body">
13356         <p>Jeg overvar i dag <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/Tema/Lonns-_og_personalpolitikk/statens_reiseregulativ/reiseregningenno-som-fri-programvare.html">FADs pressepresentasjon</a> av arbeidet med ny
13357 programvare for <a href="http://www.reiseregningen.no/">skriving av
13358 reiseregninger</a>, som de gir ut som fri programvare.  Den gode
13359 nyheten er at FAD med dette prosjektet demonstrerer vilje til å gå
13360 foran i å etablere en delingskultur i offentlig sektor, og denne gang
13361 har hatt fokus på å lage en løsning som fungerer på flere platformer,
13362 konkret Linux, MacOS X og Windows.  Løsningen er utviklet av
13363 <a href="http://makingwaves.no">Making Waves</a> på oppdrag fra FAD, og
13364 kildekoden er tilgjengelig fra
13365 <a href="https://www.coderesort.com/p/reiseregningen">CodeResort</a>.
13366 En får lesetilgang til kode og dokumentasjon uten å registrere seg,
13367 men må registrere seg for f.eks. å melde inn feil og skrive i wikien.
13368 FAD håper å få erfaring med fri programvareprosjekter vha. dette
13369 prosjektet, som er første gang de gir ut kildekode fra et
13370 "egenutviklet" prosjekt.</p>
13371
13372 <p>Løsningen er BSD-lisensiert, og basert på Adobe Flash, konkret
13373 Adobe Flex.  Den bruker Flash 9, og fungerer ikke med Gnash.  I
13374 tillegg til at selve flash-binæren ikke fungerer med Gnash, så er det
13375 lagt JavaScript-kode foran web-programmet som nekter å starte
13376 flash-programmet hvis ikke Adobe Flash 9 er installert.  Det var
13377 irriterende, og jeg måtte hente ut URL til Flash-binæren fra
13378 HTML-siden og lage min egen testside for å sjekke om den fungerte med
13379 gnash.  Fikk bare en blank flate der programmet skulle startet. Laget
13380 en side med følgende HTML-snutt for å laste programmet
13381 <pre><blockquote>&lt;object
13382   data="http://213.225.125.209/kunder/dss/Reiseregningen.swf"
13383   width="100%"
13384   height="100%"
13385 &gt;</blockquote></pre></p>
13386
13387 <p>Bruken av Adobe Flash er spesielt problematisk da Adobes
13388 Flash-utgave har en lisens som ikke tillater andre en Adobe å
13389 distribuere deres programpakke.  Det gjør det umulig for
13390 linux-distribusjoner som Debian, Ubuntu og RedHat å legge ved Adobes
13391 Flash i sine distribusjoner.  Adobe Flash er ikke fri programvare.
13392 Det finnes noen ikke-komplette Flash-implementasjoner som er fri
13393 programvare, som <a href="http://www.getgnash.org/">Gnash</a> og
13394 <a href="http://swfdec.freedesktop.org/">swfdec</a>.  Jeg spurte
13395 utviklerne om de hadde testet med alternative utgaver av Flash som
13396 Gnash og swfdec, men utviklerne hadde ikke hørt om alternativer og
13397 heller ikke testet løsningen mot disse.</p>
13398
13399 <p>Videreutvikling av reiseregningsprogrammet vil kreve aksept for
13400 lisensen til Adobe Flex.  I følge Adobe finnes Adobe Flax som
13401 Eclipse-utvidelse i
13402 <a href="http://labs.adobe.com/technologies/flex/flexbuilder_linux/">en
13403 betautgave for Linux</a>, men jeg vet ikke om denne er tilstrekkelig
13404 for å bygge reiseregningsprogrammet.  Jeg mistenker at valg av
13405 teknologi gjør at svært få fri programvareutviklere ser det som
13406 interessant å involvere seg i videreutvikling av dette prosjektet.
13407 Personlig begrenser jeg meg til å jobbe med prosjekter som kan bygges
13408 og videreutvikles ved hjelp av fri programvare.  Andre utviklere av
13409 fri programvare ser det åpenbart annerledes, da det jo finnes fri
13410 programvare på Windows.  Vi får se om det er tilstrekkelig mange av
13411 dem til at FAD får bidragsytere utenfra.  Prosjektet bærer litt preg
13412 av "kast det over gjerdet"-metoden for deling, der en legger ut koden
13413 men det ikke er klart hvem som skal skape fellesskapet som trengs for
13414 å få et fungerende fri programvareutviklingsmiljø.</p>
13415
13416 <p>Systemet viser fram et dynamisk skjema som fylles ut fortløpende,
13417 og der tidligere svar styrer hvilke alternativer en må fylle ut
13418 senere.  Det henter informasjon om takster og regler fra FADs sider,
13419 der informasjonen skal være lagt ut i maskinlesbart format.  Når en er
13420 ferdig med å fylle ut kan en hente ut en PDF og en XML-fil for
13421 utskrift eller videre lagring/behandling.  Skjemaet er kun
13422 klientbiten, og eventuell integrering mot økonomisystemer følger ikke
13423 med.  FAD lovte at de skulle bidra til at takster og regelfilene
13424 skulle holdes oppdatert.  Konvertering til PDF var visst .NET-basert.
13425 Utviklerne hadde ingen idé om dette fungerte med fri
13426 programvareutgaver som Mono.  .NET-utgaven skulle være en begrenset
13427 del av løsningen, og visstnok ble .NET valgt for å integreres med FADs
13428 eksisterende tjenerløsning.  Løsningen kunne gjenbruke
13429 personinformasjon vha. XML-filer lagret lokalt på brukerens maskin,
13430 slik at en slapp å skrive inn samme informasjon hver gang.  Sentralt
13431 lagring var ikke ønsket for å unngå personvernspørsmål, selv om dette
13432 gjorde det litt vanskeligere for brukeren.</p>
13433
13434       </div>
13435       <div class="tags">
13436
13437
13438         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
13439
13440
13441       </div>
13442     </div>
13443     <div class="padding"></div>
13444
13445     <div class="entry">
13446       <div class="title">
13447         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronikkbyggesettet_for_reprapen_sporet_opp.html">Elektronikkbyggesettet for reprapen sporet opp</a>
13448       </div>
13449       <div class="date">
13450         16th December 2008
13451       </div>
13452       <div class="body">
13453         <p>I dag fikk jeg endelig vite hva posten hadde gjort med
13454 elektronikkbyggesettet mitt.  Fikk epost fra avsenderen, Zach 'Hoeken'
13455 Smith, som fortalte at posten hadde returnert pakken til ham.  Ingen
13456 aning om hvorfor de klarte å sende pakkelappen til meg, men ikke selve
13457 pakken.  De gode nyhetene er at vi forsøker igjen, og håper det går
13458 bedre denne gangen.</p>
13459
13460 <p><a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>s
13461 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/replikator">replikator-prosjekt</a>
13462 har de siste ukene fått et nytt medlem.  Ole Kristian Lien har meldt
13463 seg for å bygge en reprap ved hjelp av plastdeler vi får skrevet ut
13464 på 3D-skriveren til Institutt for Informatikk i Oslo.  Han er igang
13465 med å skaffe seg oversikt over hvilke deler som trengs derfra, og
13466 hvilke som kan skaffes fra jernvarehandel og f.eks.  Clas Ohlson.  Det
13467 er dermed gode håp om at vi har to 3D-skrivere operative over
13468 jul.</p>
13469
13470       </div>
13471       <div class="tags">
13472
13473
13474         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
13475
13476
13477       </div>
13478     </div>
13479     <div class="padding"></div>
13480
13481     <div class="entry">
13482       <div class="title">
13483         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mekanikk_delen_av_reprap_byggesettet_i_hus.html">Mekanikk-delen av reprap-byggesettet i hus</a>
13484       </div>
13485       <div class="date">
13486          9th December 2008
13487       </div>
13488       <div class="body">
13489         <p>NUUG-prosjektet for å lage 3D-skrivere gjorde et lite hopp forover
13490 i dag. Jeg har som tidliger enevnt bestilt de to ferdige byggesettene
13491 for elektronikk og mekanikk, og i dag, endelig, ankom mekanikk-settet.
13492 Hurra.  Håper å starte byggingen av mekanikksettet i romjula.</p>
13493
13494 <p>Når det gjelder bygging av reprap basert på deler fra IFIs
13495 3D-skriver, så har NUUG avtale om at de lager plast-delene basert på
13496 STL-filer vi sender dem der, og printeransvarlig der har fått første
13497 dump av filer.  Etter dette har jeg ikke klart å få tak i ham, så
13498 jeg tror han fortsatt er travelt opptatt.  Håper det ordner seg
13499 snart.  Det trengs frivillige for å bygge denne.  Det innebærer
13500 blant annet å skaffe seg oversikt over hvilke plastdeler som må
13501 skrives ut, samt finne leverandør for skruver, mutt, metallstag,
13502 steppermotorer etc.  Antar Clas Olsson og ELFA kan skaffe mye av
13503 dette, men har ingen plan om å sette meg inn i dette selv med det
13504 første.  Frivillig til å skaffe seg sin egen 3D-skriver etterlyses,
13505 og kan melde seg på aktive@nuug.no.</p>
13506
13507       </div>
13508       <div class="tags">
13509
13510
13511         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
13512
13513
13514       </div>
13515     </div>
13516     <div class="padding"></div>
13517
13518     <div class="entry">
13519       <div class="title">
13520         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mekanikk_delen_av_reprap_byggesettet_p__vei.html">Mekanikk-delen av reprap-byggesettet på vei</a>
13521       </div>
13522       <div class="date">
13523          2nd December 2008
13524       </div>
13525       <div class="body">
13526         <p>Endelig fikk jeg beskjed om at mekanikkbyggesettet er sendt fra
13527 England.  Jeg kan følge pakkens bevegelser via web, og den er nå
13528 kommet fram til tollen i London.  Da bør jeg ha den i hus om noen
13529 dager, hvis alt går bra.</p>
13530
13531 <p>Elekronikkbyggesettet ser det derimot dårligere ut for.  Rette
13532 vedkommende i USA er på ferie, så jeg har ikke fått noe tilbakemelding
13533 på hvordan jeg får ordnet opp i kaoset posten etterlot da de rotet
13534 bort første pakke.</p>
13535
13536       </div>
13537       <div class="tags">
13538
13539
13540         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
13541
13542
13543       </div>
13544     </div>
13545     <div class="padding"></div>
13546
13547     <div class="entry">
13548       <div class="title">
13549         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Reprap_pakke_tapt_i_posten.html">Reprap-pakke tapt i posten</a>
13550       </div>
13551       <div class="date">
13552         27th November 2008
13553       </div>
13554       <div class="body">
13555         <p>Siste nytt om reprap-pakken med elektronikk jeg har ventet på, er
13556 at posten har sendt meg et brev der de beklager at den er tapt.  Da er
13557 det bare å bestille ny pakke og kreve erstatning fra Posten.  Får
13558 håpe det går bedre denne gangen.</p>
13559
13560 <p>Mekanikkpakken har så vidt jeg kan se ennå ikke blitt sendt fra
13561 England, så også der spøker det for å få alt i hus før jul.  Så
13562 lenge alt er klart til <a href="http://www.goopen.no/">Go Open
13563 2009</a> i april, så er det greit.</p>
13564
13565       </div>
13566       <div class="tags">
13567
13568
13569         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
13570
13571
13572       </div>
13573     </div>
13574     <div class="padding"></div>
13575
13576     <div class="entry">
13577       <div class="title">
13578         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Amigafolket_holder_ut.html">Amigafolket holder ut</a>
13579       </div>
13580       <div class="date">
13581         26th November 2008
13582       </div>
13583       <div class="body">
13584         <p>En sak på <a href="http://www.linuxtoday.com/">Linux Today</a> om
13585 <a href="http://www.linuxtoday.com/developer/2008112600335OPLLDV">Amiga</a>
13586 og hva som kunne skjedd hvis den originale Amiga-koden hadde vært GPL,
13587 minnet meg på prosjektet Aros.
13588 <a href="http://aros.sourceforge.net/">Aros-prosjektet</a> går ut på å
13589 lage en klone av operativsystemet fra Amiga, slik at Amiga-folkene kan
13590 fortsette å bruke sine programmer på nyere maskinvare.  Gledelig å se
13591 at det forsatt kommer nye utgaver og at de nærmer seg en komplett
13592 pakke.  Kanskje Aros kunne vært interessant for et NUUG-foredrag?</p>
13593
13594       </div>
13595       <div class="tags">
13596
13597
13598         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/amiga">amiga</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/aros">aros</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
13599
13600
13601       </div>
13602     </div>
13603     <div class="padding"></div>
13604
13605     <div class="entry">
13606       <div class="title">
13607         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mens_vi_venter_p__3D_skriveren.html">Mens vi venter på 3D-skriveren</a>
13608       </div>
13609       <div class="date">
13610         24th November 2008
13611       </div>
13612       <div class="body">
13613         <p>Jeg synes ethvert møblert hjem bør ha sin egen replikator.  Og for
13614 å få min replikator på plass, har jeg som del av
13615 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/replikator">NUUGs
13616 3D-skriverprosjekt</a> bestilt deler til en
13617 <a href="http://www.reprap.org/">reprap</a> fra utlandet, som skal
13618 bygges sammen slik at den kan demonstreres på Go Open 2009 i april.
13619 Foreløbig plan er å bygge to i parallell, en basert på byggesett
13620 fra utlandet, og en basert på deler skrevet ut på 3D-skriveren til
13621 Institutt for Informatikk ved Universitetet i Oslo.  Jeg har fokusert
13622 på byggesettet, og håper noen andre vil ta ansvar for den
13623 hjemmelagede utgaven. :)</p>
13624
13625 <p>Nå er det den lange ventetiden som rår, etter at begge
13626 byggesettene er bestilt og betalt.  Dog har visst den første pakken
13627 gått tapt etter at postens fikk den utlevert i Norge.  Den er ferdig
13628 fortollet, og pakkelapp kom i postkassen før pakken var klar til
13629 henting.  Det var 2008-11-07.  Postens sporingssystem forteller at
13630 pakken ikke har beveget seg siden 2008-11-05, da den var innom
13631 omlastingsterminalen i Oslo.  Dette var elektronikkbyggesettet som kom
13632 fra USA.  Mekanikkbyggesettet er ennå ikke sendt fra England, og jeg
13633 håper det ikke går tapt på samme vis.</p>
13634
13635       </div>
13636       <div class="tags">
13637
13638
13639         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
13640
13641
13642       </div>
13643     </div>
13644     <div class="padding"></div>
13645
13646     <div class="entry">
13647       <div class="title">
13648         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Tester_blog.html">Tester blog</a>
13649       </div>
13650       <div class="date">
13651          4th November 2008
13652       </div>
13653       <div class="body">
13654         <p>Kanskje en blog kunne være noe også for meg.  chronicle ser ut til
13655 å være en grei måte å skrive en blog på.  Dette er første
13656 forsøk.</p>
13657
13658       </div>
13659       <div class="tags">
13660
13661
13662         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rss">rss</a>.
13663
13664
13665       </div>
13666     </div>
13667     <div class="padding"></div>
13668
13669     <p style="text-align: right;"><a href="norsk.rss"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/xml.gif" alt="RSS Feed" width="36" height="14" /></a></p>
13670     <div id="sidebar">
13671
13672
13673
13674 <h2>Archive</h2>
13675 <ul>
13676
13677 <li>2012
13678 <ul>
13679
13680 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/01/">January (7)</a></li>
13681
13682 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/02/">February (10)</a></li>
13683
13684 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/03/">March (17)</a></li>
13685
13686 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/04/">April (12)</a></li>
13687
13688 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/05/">May (12)</a></li>
13689
13690 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/06/">June (20)</a></li>
13691
13692 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/07/">July (17)</a></li>
13693
13694 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/08/">August (6)</a></li>
13695
13696 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/09/">September (9)</a></li>
13697
13698 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/10/">October (2)</a></li>
13699
13700 </ul></li>
13701
13702 <li>2011
13703 <ul>
13704
13705 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/01/">January (16)</a></li>
13706
13707 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/02/">February (6)</a></li>
13708
13709 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/03/">March (6)</a></li>
13710
13711 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/04/">April (7)</a></li>
13712
13713 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/05/">May (3)</a></li>
13714
13715 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/06/">June (2)</a></li>
13716
13717 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/07/">July (7)</a></li>
13718
13719 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/08/">August (6)</a></li>
13720
13721 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/09/">September (4)</a></li>
13722
13723 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/10/">October (2)</a></li>
13724
13725 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/11/">November (3)</a></li>
13726
13727 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/12/">December (1)</a></li>
13728
13729 </ul></li>
13730
13731 <li>2010
13732 <ul>
13733
13734 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/01/">January (2)</a></li>
13735
13736 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/02/">February (1)</a></li>
13737
13738 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/03/">March (3)</a></li>
13739
13740 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/04/">April (3)</a></li>
13741
13742 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/05/">May (9)</a></li>
13743
13744 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/06/">June (14)</a></li>
13745
13746 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/07/">July (12)</a></li>
13747
13748 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/08/">August (13)</a></li>
13749
13750 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/09/">September (7)</a></li>
13751
13752 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/10/">October (9)</a></li>
13753
13754 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/11/">November (13)</a></li>
13755
13756 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/12/">December (12)</a></li>
13757
13758 </ul></li>
13759
13760 <li>2009
13761 <ul>
13762
13763 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/01/">January (8)</a></li>
13764
13765 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/02/">February (8)</a></li>
13766
13767 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/03/">March (12)</a></li>
13768
13769 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/04/">April (10)</a></li>
13770
13771 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/05/">May (9)</a></li>
13772
13773 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/06/">June (3)</a></li>
13774
13775 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/07/">July (4)</a></li>
13776
13777 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/08/">August (3)</a></li>
13778
13779 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/09/">September (1)</a></li>
13780
13781 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/10/">October (2)</a></li>
13782
13783 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/11/">November (3)</a></li>
13784
13785 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/12/">December (3)</a></li>
13786
13787 </ul></li>
13788
13789 <li>2008
13790 <ul>
13791
13792 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2008/11/">November (5)</a></li>
13793
13794 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2008/12/">December (7)</a></li>
13795
13796 </ul></li>
13797
13798 </ul>
13799
13800
13801
13802 <h2>Tags</h2>
13803 <ul>
13804
13805  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer (13)</a></li>
13806
13807  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/amiga">amiga (1)</a></li>
13808
13809  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/aros">aros (1)</a></li>
13810
13811  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bitcoin">bitcoin (2)</a></li>
13812
13813  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bootsystem">bootsystem (12)</a></li>
13814
13815  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bsa">bsa (2)</a></li>
13816
13817  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian (57)</a></li>
13818
13819  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu (113)</a></li>
13820
13821  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan (9)</a></li>
13822
13823  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/docbook">docbook (7)</a></li>
13824
13825  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/drivstoffpriser">drivstoffpriser (4)</a></li>
13826
13827  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english (152)</a></li>
13828
13829  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami (17)</a></li>
13830
13831  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling (12)</a></li>
13832
13833  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture (8)</a></li>
13834
13835  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen (8)</a></li>
13836
13837  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju (31)</a></li>
13838
13839  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart (17)</a></li>
13840
13841  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ldap">ldap (8)</a></li>
13842
13843  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker (4)</a></li>
13844
13845  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ltsp">ltsp (1)</a></li>
13846
13847  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia (25)</a></li>
13848
13849  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk (199)</a></li>
13850
13851  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug (144)</a></li>
13852
13853  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn (4)</a></li>
13854
13855  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/open311">open311 (2)</a></li>
13856
13857  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett (35)</a></li>
13858
13859  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern (49)</a></li>
13860
13861  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/raid">raid (1)</a></li>
13862
13863  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap (11)</a></li>
13864
13865  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rfid">rfid (2)</a></li>
13866
13867  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot (4)</a></li>
13868
13869  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rss">rss (1)</a></li>
13870
13871  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter (4)</a></li>
13872
13873  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/scraperwiki">scraperwiki (2)</a></li>
13874
13875  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet (23)</a></li>
13876
13877  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sitesummary">sitesummary (4)</a></li>
13878
13879  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/skepsis">skepsis (2)</a></li>
13880
13881  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard (38)</a></li>
13882
13883  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stavekontroll">stavekontroll (2)</a></li>
13884
13885  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget (4)</a></li>
13886
13887  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance (10)</a></li>
13888
13889  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg (7)</a></li>
13890
13891  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video (34)</a></li>
13892
13893  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap (3)</a></li>
13894
13895  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web (25)</a></li>
13896
13897 </ul>
13898
13899
13900     </div>
13901     <p style="text-align: right">
13902  Created by <a href="http://steve.org.uk/Software/chronicle">Chronicle v4.4</a>
13903 </p>
13904
13905   </body>
13906 </html>