blog/tags/nuug/index.html

   1 <!DOCTYPE html PUBLIC "-//W3C//DTD XHTML 1.0 Strict//EN"
   2           "http://www.w3.org/TR/xhtml1/DTD/xhtml1-strict.dtd">
   3 <html xmlns="http://www.w3.org/1999/xhtml" dir="ltr">
   4   <head>
   5     <meta http-equiv="Content-Type" content="text/html;charset=utf-8" />
   6     <title>Petter Reinholdtsen: Entries Tagged nuug</title>
   7     <link rel="stylesheet" type="text/css" media="screen" href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/style.css" />
   8     <link rel="stylesheet" type="text/css" media="screen" href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/vim.css" />
   9     <link rel="alternate" title="RSS Feed" href="nuug.rss" type="application/rss+xml" />
  10   </head>
  11   <body>
  12     <div class="title">
  13  <h1>
  14      <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/">Petter Reinholdtsen</a>
  15
  16  </h1>
  17
  18 </div>
  19
  20
  21     <h3>Entries tagged "nuug".</h3>
  22
  23     <div class="entry">
  24       <div class="title">
  25         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_Norwegian_open_channel_Frikanalen___24x7_on_the_Internet.html">The Norwegian open channel Frikanalen - 24x7 on the Internet</a>
  26       </div>
  27       <div class="date">
  28         25th February 2015
  29       </div>
  30       <div class="body">
  31         <p>The Norwegian nationwide open channel
  32 <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a> is still going
  33 strong.  It allow everyone to send the video they want on national
  34 television.  It is a TV station administrated completely using a web
  35 browser, running only <ahref="https://github.com/Frikanalen">Free
  36 Software</a>, providing <ahref="http://beta.frikanalen.tv/api">a REST
  37 api</a> for administrators and members, and with distribution on the
  38 national DVB-T distribution network RiksTV.  But only between 12:00
  39 and 17:30 Norwegian time.  This has finally changed, after many years
  40 with limited distribution.  A few weeks ago, we set up a Ogg Theora
  41 stream via icecast to allow everyone with Internet access to check out
  42 the channel the rest of the day.  This is presented on
  43 <a href="http://www.frikanalen.tv/se">the Frikanalen web site now</a>.  And
  44 since a few days ago, the channel is also available
  45 via <a href="https://www.uninett.no/iptv-tilgang">multicast on
  46 UNINETT</a>, available for those using IPTV TVs and set-top boxes in
  47 the Norwegian National Research and Education network.</p>
  48
  49 <p>If you want to see what is on the channel, point your media player
  50 to one of these sources.  The first should work with most players and
  51 browsers, while as far as I know, the multicast UDP stream only work
  52 with VLC.</p>
  53
  54 <ul>
  55   <li><a href="http://video.nuug.no/frikanalen.ogv">http://video.nuug.no/frikanalen.ogv</a></li>
  56   <li>udp://@224.17.43.129:1234</li>
  57 </ul>
  58
  59 <p>The Ogg Theora / icecast stream is not working well, as the video
  60 and audio is slightly out of sync.  We have not been able to figure
  61 out how to fix it.  It is generated by recoding a internal MPEG
  62 transport stream with MPEG4 coded video (ie H.264) to Ogg Theora /
  63 Vorbis, and the result is less then stellar.  If you have ideas how to
  64 fix it, please let us know on frikanalen (at) nuug.no.  We currently
  65 use this with ffmpeg2theora 0.29:</p>
  66
  67 <blockquote><pre>
  68 ./ffmpeg2theora.linux &lt;OBE_gemini_URL.ts&gt; -F 25 -x 720 -y 405 \
  69  --deinterlace --inputfps 25 -c 1 -H 48000 --keyint 8 --buf-delay 100 \
  70  --nosync -V 700 -o - | oggfwd video.nuug.no 8000 &lt;pw&gt; /frikanalen.ogv
  71 </pre></blockquote>
  72
  73 <p>If you get the multicast UDP stream working, please let me know, as
  74 I am curious how far the multicast stream reach.  It do not make it to
  75 my home network, nor any other commercially available network in
  76 Norway that I am aware of.</p>
  77
  78       </div>
  79       <div class="tags">
  80
  81
  82         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
  83
  84
  85       </div>
  86     </div>
  87     <div class="padding"></div>
  88
  89     <div class="entry">
  90       <div class="title">
  91         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Nagios_module_to_check_if_the_Frikanalen_video_stream_is_working.html">Nagios module to check if the Frikanalen video stream is working</a>
  92       </div>
  93       <div class="date">
  94          8th February 2015
  95       </div>
  96       <div class="body">
  97         <p>When running a TV station with both broadcast and web stream
  98 distribution, it is useful to know that the stream is working.  As I
  99 am involved in the Norwegian open channel
 100 <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a> as part of my
 101 activity in the <a href="http://www.nuug.no/">NUUG member
 102 organisation</a>, I wrote a script to use mplayer to connect to a
 103 video stream, pick two images 35 seconds apart and compare them.  If
 104 the images are missing or identical, something is probably wrong with
 105 the stream and an alarm should be triggered.  The script is written as
 106 a Nagios plugin, allowing us to use Nagios to run the check regularly
 107 and sound the alarm when something is wrong.  It is able to detect
 108 both a hanging and a broken video stream.</p>
 109
 110 <p>I just uploaded the code for the script into the
 111 <a href="https://github.com/Frikanalen/frikanalen/blob/master/nagios-plugin/check_video_stream_images">Frikanalen
 112 git repository</a> on github.  If you run a TV station with web
 113 streaming, perhaps you can find it useful too.</p>
 114
 115 <p>Last year, the Frikanalen public TV station transformed into using
 116 only Linux based free software to administrate, schedule and
 117 distribute the TV content.  The
 118 <a href="https://github.com/Frikanalen">source code for the entire TV
 119 station</a> is available from the Github project page.  Everyone can
 120 use it to send their content on national TV, and we provide both a web
 121 GUI and <a href="http://beta.frikanalen.tv/api/">a web API</a> to
 122 <a href="http://beta.frikanalen.tv/login/?next=/members/video/">add</a>
 123 and <a href="http://beta.frikanalen.tv/members/plan/">schedule
 124 content</a>.  And thanks to last weeks developer gathering and
 125 following activity, we now have the schedule
 126 <a href="http://beta.frikanalen.tv/xmltv/2015/01/01">available as
 127 XMLTV</a> too.  Still a lot of work left to do, especially with the
 128 process to add videos and with the scheduling, so your contribution is
 129 most welcome.  Perhaps you want to set up your own TV station?</p>
 130
 131       </div>
 132       <div class="tags">
 133
 134
 135         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
 136
 137
 138       </div>
 139     </div>
 140     <div class="padding"></div>
 141
 142     <div class="entry">
 143       <div class="title">
 144         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva__mangler__i_OEP___litt_statistikk_utledet_fra_saksnummer_og_dokumentnummer.html">Hva «mangler» i OEP - litt statistikk utledet fra saksnummer og dokumentnummer</a>
 145       </div>
 146       <div class="date">
 147         29th January 2015
 148       </div>
 149       <div class="body">
 150         <p>En ting jeg har lurt på når det gjelder offentlige postjournaler,
 151 er hvor stor andel av det som ligger i de interne databasene kommer
 152 ikke med i postjournalen.  Dette er det mulig å finne ut basert på det
 153 som ligger i postjournalen.  For å forstå hva jeg mener, trengs det
 154 litt bakgrunnsinformasjon.  I henhold til
 155 <a href="http://www.arkivverket.no/arkivverket/Offentleg-forvalting/Noark">NOARK-standarden</a>
 156 for norske offentlige arkiv skal enhver sak ha et årstall og et
 157 løpenummer, og ethvert dokument i saken skal gis et
 158 dokument-løpenummer.  Det vil si at en ender opp med dokument-ID som
 159 ser ut som ÅÅÅÅ/SAKNR-DOKNR, f.eks. 2014/2-1 eller 2014/12312-14.
 160 Mange oppgir kun tosifret årstall, men prinsippet er det samme.  Så
 161 vidt jeg vet skal saksnummer og dokumentnummer tildeles løpende og i
 162 stigende rekkefølge.  Gitt en instans med følgende dokument-ID i
 163 postjournalen, så kan en regne ut hvor mye som ikke finnes i
 164 journalen:
 165
 166 <ul>
 167 <li>2014/2-1</li>
 168 <li>2014/5-1</li>
 169 <li>2014/5-3</li>
 170 </ul>
 171
 172 <p>Her ser en at saksnummer 2 og 5 finnes i postjournalen, mens
 173 nummerene 1, 3 og 4 mangler.  En ser også at i sak 2014/5 mangler
 174 dokument 2.  Ved hjelp av denne informasjonen har jeg regnet ut hvor
 175 stor andel av saksnummer og dokumentløpenummer som ikke har dukket opp
 176 i <a href="https://www.oep.no/">Offentlig Elektronisk Postjournal</a>
 177 (OEP).  For saksnummer har jeg tatt utgangspunkt i at en ikke trenger
 178 å starte på 1, og dermed regnet med området fra laveste til høyeste
 179 saksnummer og talt antall unike saksnummer som forekommer i OEP.  I
 180 dette tilfellet betyr de at 2 av 4 saksnummer er ubrukte (50%).  For
 181 dokumentløpenummer har jeg tilsvarende tatt utgangspunkt i laveste og
 182 høyeste kjente dokumentløpenummer, for å handtere databaser der jeg
 183 mangler komplett postjournal.  For sak 2014/5 her betyr det at 1 av 3
 184 dokumenter mangler (33%).</p>
 185
 186 <p>Det er flere årsaker til at det kan bli hull i nummerseriene.
 187 Feilføring der et dokument tildeles et nytt saksnummer ved en feil, og
 188 deretter flyttes inn i riktig sak vil gi et ubrukt saksnummer, da
 189 saksnummer skal tildeles i stigende rekkefølge og en ikke får opprette
 190 nye saker innimellom gamle saker.  Tilsvarende kan skje med
 191 dokument-løpenummer.  Det er jo heller ikke sikkert at et saksnummer i
 192 OEP er det samme som løpenummeret som brukes som saksnummeret i
 193 instansens interne datasystem.  Kanskje snakker vi om ulike ontologier
 194 der en delmengde av interne saksnummer tilsvarer saksnummer i OEP.
 195 Hvis like nummer også tildeles andre ting enn saker som skal til OEP
 196 vil en tilsvarende få «hull» i saksnumrene i postjournalen.</p>
 197
 198 <p>Jeg er litt usikker på hva denne statistikken egentlig viser, og
 199 heller ikke sikker på om det er reelt sett mangler i OEP (som kanskje
 200 kunne anses å være kritikkverdig), bare er resultatet av hendelige
 201 uhell i nummertildelingen eller resultat av ulik ontologi i OEP og
 202 instansens datasystem.  Men jeg syntes tallene og variasjonen var så
 203 interessant at jeg hadde lyst til å dele dem med mine lesere.  Jeg har
 204 sortert listen på prosent upubliserte saksnummer for 2014.</p>
 205
 206 <table border="1">
 207 <tr><th colspan="6">Saksnummer</th><th colspan="3">Dokumentnummer</th><th rowspan="3">Instans</th></tr>
 208 <tr><th colspan="3">2014</th><th colspan="3">2013</th><th colspan="3">2014</th></tr>
 209 <tr><th>%</th><th>Upubl. saksnr.</th><th>Totalt</th>
 210 <th>%</th><th>Upubl. saksnr</th><th>Totalt</th>
 211 <th>%</th><th>Upubl. dok.nr.</th><th>Totalt</th>
 212 </tr>
 213
 214 <tr><td> 0.6</td><td>   8</td><td>  1282</td><td> 0.2</td><td>   2</td><td>   861</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td>  6105</td><td>Vox, nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk</td></tr>
 215 <tr><td> 0.9</td><td>  91</td><td>  9863</td><td> 2.7</td><td> 313</td><td> 11703</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td> 24029</td><td>Direktoratet for byggkvalitet</td></tr>
 216 <tr><td> 1.0</td><td> 161</td><td> 15663</td><td> 3.3</td><td> 558</td><td> 17045</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td> 41954</td><td>Justervesenet</td></tr>
 217 <tr><td> 1.1</td><td> 325</td><td> 28515</td><td> 1.2</td><td> 357</td><td> 29621</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td> 66871</td><td>Arkivverket</td></tr>
 218 <tr><td> 1.8</td><td>  28</td><td>  1568</td><td> 1.0</td><td>  17</td><td>  1722</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td>  9259</td><td>Statistisk sentralbyrå</td></tr>
 219 <tr><td> 1.8</td><td>  92</td><td>  5066</td><td>75.4</td><td>3144</td><td>  4169</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td> 17056</td><td>Arbeids- og sosialdepartementet</td></tr>
 220 <tr><td> 2.2</td><td>  32</td><td>  1470</td><td> 2.4</td><td>  36</td><td>  1471</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td>  9757</td><td>Norsk Filminstitutt</td></tr>
 221 <tr><td> 2.3</td><td>  34</td><td>  1478</td><td> 2.9</td><td>  41</td><td>  1425</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td>  4522</td><td>Datatilsynet</td></tr>
 222 <tr><td> 2.7</td><td>  49</td><td>  1795</td><td> 2.8</td><td>  34</td><td>  1199</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td>  5824</td><td>Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard</td></tr>
 223 <tr><td> 3.1</td><td> 134</td><td>  4326</td><td> 2.8</td><td> 144</td><td>  5119</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td> 12223</td><td>Brønnøysundregistrene</td></tr>
 224 <tr><td> 3.1</td><td> 201</td><td>  6571</td><td> 6.1</td><td> 603</td><td>  9870</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td> 22390</td><td>Statens kartverk</td></tr>
 225 <tr><td> 3.2</td><td> 228</td><td>  7092</td><td> 2.0</td><td> 143</td><td>  7032</td><td> 0.1</td><td>  14</td><td> 24491</td><td>Lotteri- og stiftelsestilsynet</td></tr>
 226 <tr><td> 3.6</td><td>  32</td><td>   891</td><td> 4.9</td><td>  37</td><td>   753</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td>  3055</td><td>Statens innkrevingssentral</td></tr>
 227 <tr><td> 3.8</td><td>1016</td><td> 26466</td><td> 2.5</td><td> 716</td><td> 28727</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td> 86951</td><td>Husbanken</td></tr>
 228 <tr><td> 3.9</td><td>  52</td><td>  1326</td><td>14.4</td><td> 180</td><td>  1247</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td>  4922</td><td>Sysselmannen på Svalbard</td></tr>
 229 <tr><td> 4.0</td><td> 248</td><td>  6250</td><td> 4.6</td><td> 332</td><td>  7159</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td> 22063</td><td>Post- og teletilsynet</td></tr>
 230 <tr><td> 4.1</td><td> 102</td><td>  2488</td><td> 2.7</td><td>  62</td><td>  2291</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td>  9707</td><td>Forbrukerombudet</td></tr>
 231 <tr><td> 4.8</td><td>  51</td><td>  1060</td><td>12.6</td><td> 132</td><td>  1046</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td>  3616</td><td>Statens strålevern</td></tr>
 232 <tr><td> 5.2</td><td> 924</td><td> 17781</td><td> 6.3</td><td>1184</td><td> 18665</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td> 59772</td><td>Fiskeridirektoratet</td></tr>
 233 <tr><td> 5.5</td><td> 254</td><td>  4638</td><td> 6.1</td><td> 315</td><td>  5168</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td> 15470</td><td>Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet</td></tr>
 234 <tr><td> 6.0</td><td>  80</td><td>  1336</td><td> 3.7</td><td>  48</td><td>  1314</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td>  2691</td><td>Medietilsynet</td></tr>
 235 <tr><td> 6.1</td><td>  91</td><td>  1486</td><td> 5.0</td><td>  83</td><td>  1651</td><td> 0.2</td><td>  17</td><td>  7473</td><td>Petroleumstilsynet</td></tr>
 236 <tr><td> 6.2</td><td> 248</td><td>  3997</td><td>73.7</td><td>3459</td><td>  4693</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td> 10963</td><td>Klima- og miljødepartementet</td></tr>
 237 <tr><td> 7.0</td><td> 190</td><td>  2700</td><td>10.2</td><td> 207</td><td>  2033</td><td> 0.0</td><td>   1</td><td> 14299</td><td>Samferdselsdepartementet</td></tr>
 238 <tr><td> 7.1</td><td>  35</td><td>   492</td><td> 4.5</td><td>  41</td><td>   909</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td>  2960</td><td>Konkurransetilsynet</td></tr>
 239 <tr><td> 7.1</td><td> 482</td><td>  6800</td><td> 6.4</td><td> 532</td><td>  8259</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td> 28684</td><td>Justis- og beredskapsdepartementet</td></tr>
 240 <tr><td> 7.2</td><td>  87</td><td>  1204</td><td> 4.2</td><td>  50</td><td>  1199</td><td> 0.0</td><td>   3</td><td>  7428</td><td>Oljedirektoratet</td></tr>
 241 <tr><td> 7.2</td><td> 106</td><td>  1478</td><td> 6.3</td><td> 129</td><td>  2045</td><td> 0.0</td><td>   2</td><td>  4987</td><td>Statens jernbanetilsyn</td></tr>
 242 <tr><td> 7.2</td><td> 131</td><td>  1813</td><td> 8.5</td><td> 124</td><td>  1452</td><td> 0.0</td><td>   2</td><td>  8758</td><td>Statsministerens kontor</td></tr>
 243 <tr><td> 7.3</td><td> 816</td><td> 11218</td><td> 6.1</td><td> 655</td><td> 10665</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td> 47160</td><td>Norges forskningsråd</td></tr>
 244 <tr><td> 7.8</td><td>1150</td><td> 14712</td><td> 6.7</td><td> 746</td><td> 11202</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td> 33794</td><td>Miljødirektoratet</td></tr>
 245 <tr><td> 7.9</td><td> 411</td><td>  5216</td><td> 8.3</td><td> 446</td><td>  5365</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td> 16441</td><td>Helse- og omsorgsdepartementet</td></tr>
 246 <tr><td> 8.3</td><td> 376</td><td>  4514</td><td> 8.2</td><td> 457</td><td>  5548</td><td> 0.0</td><td>   3</td><td> 20840</td><td>Luftfartstilsynet</td></tr>
 247 <tr><td> 8.5</td><td> 185</td><td>  2181</td><td> 9.8</td><td> 175</td><td>  1780</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td>  7669</td><td>Landbruks- og matdepartementet</td></tr>
 248 <tr><td> 8.6</td><td>  10</td><td>   116</td><td> 0.8</td><td>   1</td><td>   127</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td>   318</td><td>Statens institutt for rusmiddelforskning</td></tr>
 249 <tr><td> 9.0</td><td> 597</td><td>  6648</td><td> 9.7</td><td> 705</td><td>  7236</td><td> 0.0</td><td>   3</td><td> 35663</td><td>Utdanningsdirektoratet</td></tr>
 250 <tr><td> 9.0</td><td>1139</td><td> 12632</td><td> 8.2</td><td>1100</td><td> 13344</td><td> 0.0</td><td>   2</td><td> 36987</td><td>Finanstilsynet</td></tr>
 251 <tr><td> 9.1</td><td> 540</td><td>  5949</td><td>13.4</td><td> 769</td><td>  5743</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td> 13908</td><td>Finansdepartementet</td></tr>
 252 <tr><td> 9.2</td><td> 256</td><td>  2787</td><td> 6.5</td><td> 203</td><td>  3147</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td>  9487</td><td>Riksantikvaren - Direktoratet for kulturminneforvaltning</td></tr>
 253 <tr><td> 9.3</td><td>1596</td><td> 17209</td><td> 2.5</td><td> 463</td><td> 18438</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td> 53119</td><td>Statens legemiddelverk</td></tr>
 254 <tr><td> 9.7</td><td> 299</td><td>  3085</td><td>10.7</td><td> 329</td><td>  3072</td><td> 0.1</td><td>   6</td><td>  7579</td><td>Forsvarsdepartementet</td></tr>
 255 <tr><td>10.1</td><td> 167</td><td>  1650</td><td> 4.5</td><td>  65</td><td>  1445</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td> 11157</td><td>Statens helsetilsyn</td></tr>
 256 <tr><td>10.9</td><td>  59</td><td>   542</td><td> 7.7</td><td>  44</td><td>   569</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td>  1283</td><td>Statens arbeidsmiljøinstitutt</td></tr>
 257 <tr><td>11.3</td><td>  46</td><td>   407</td><td>96.1</td><td>2591</td><td>  2695</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td>  1489</td><td>Landbruksdirektoratet Alta</td></tr>
 258 <tr><td>11.4</td><td> 675</td><td>  5933</td><td>13.6</td><td> 613</td><td>  4492</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td> 24598</td><td>Kystverket</td></tr>
 259 <tr><td>11.6</td><td> 739</td><td>  6383</td><td>12.2</td><td> 748</td><td>  6121</td><td> 0.0</td><td>   1</td><td> 18605</td><td>Kunnskapsdepartementet</td></tr>
 260 <tr><td>11.9</td><td> 641</td><td>  5398</td><td> 9.3</td><td> 432</td><td>  4655</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td> 14438</td><td>Kulturdepartementet</td></tr>
 261 <tr><td>11.9</td><td> 934</td><td>  7835</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td>     0</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td> 33448</td><td>Kommunal- og moderniseringsdepartementet</td></tr>
 262 <tr><td>12.1</td><td> 588</td><td>  4860</td><td>12.2</td><td> 522</td><td>  4294</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td> 14173</td><td>Politidirektoratet</td></tr>
 263 <tr><td>12.1</td><td>1444</td><td> 11893</td><td>46.0</td><td>5212</td><td> 11331</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td> 51438</td><td>Helsedirektoratet</td></tr>
 264 <tr><td>12.6</td><td> 220</td><td>  1745</td><td>17.5</td><td> 112</td><td>   640</td><td> 0.1</td><td>   3</td><td>  4184</td><td>Språkrådet</td></tr>
 265 <tr><td>12.7</td><td> 211</td><td>  1664</td><td> 9.7</td><td> 226</td><td>  2318</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td>  9151</td><td>Direktoratet for utviklingssamarbeid</td></tr>
 266 <tr><td>13.9</td><td> 321</td><td>  2309</td><td>15.1</td><td> 329</td><td>  2185</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td>  6307</td><td>Olje- og energidepartementet</td></tr>
 267 <tr><td>14.3</td><td> 429</td><td>  2996</td><td>12.5</td><td> 303</td><td>  2432</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td>  7560</td><td>Nasjonalt folkehelseinstitutt</td></tr>
 268 <tr><td>14.4</td><td>1408</td><td>  9785</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td>     0</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td> 38923</td><td>Nærings- og fiskeridepartementet</td></tr>
 269 <tr><td>14.7</td><td> 143</td><td>   973</td><td> 7.7</td><td>  83</td><td>  1084</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td>  4130</td><td>Utlendingsnemnda</td></tr>
 270 <tr><td>15.8</td><td> 173</td><td>  1097</td><td>38.8</td><td> 621</td><td>  1602</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td>  7557</td><td>Direktoratet for forvaltning og IKT</td></tr>
 271 <tr><td>16.7</td><td>1345</td><td>  8069</td><td> 8.6</td><td> 703</td><td>  8219</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td> 20834</td><td>Norges vassdrags- og energidirektorat</td></tr>
 272 <tr><td>17.5</td><td>  61</td><td>   348</td><td>17.2</td><td>  67</td><td>   389</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td>  7732</td><td>Senter for internasjonalisering av utdanning</td></tr>
 273 <tr><td>18.9</td><td>3737</td><td> 19734</td><td> 4.4</td><td> 606</td><td> 13752</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td> 49938</td><td>Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap</td></tr>
 274 <tr><td>19.1</td><td>1392</td><td>  7269</td><td>19.1</td><td>1263</td><td>  6601</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td> 19869</td><td>Fylkesmannen i Troms</td></tr>
 275 <tr><td>20.4</td><td> 768</td><td>  3758</td><td>15.7</td><td> 471</td><td>  3008</td><td> 0.1</td><td>   9</td><td> 11280</td><td>Integrerings- og mangfoldsdirektoratet</td></tr>
 276 <tr><td>21.0</td><td> 995</td><td>  4737</td><td>17.8</td><td> 978</td><td>  5508</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td> 11260</td><td>Fylkesmannen i Sogn og Fjordane</td></tr>
 277 <tr><td>21.6</td><td>  16</td><td>    74</td><td>97.3</td><td>2626</td><td>  2698</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td>   155</td><td>Statens reindriftsforvaltning</td></tr>
 278 <tr><td>22.1</td><td>  96</td><td>   435</td><td>17.6</td><td>  81</td><td>   459</td><td> 0.2</td><td>   3</td><td>  1943</td><td>Norges geologiske undersøkelse</td></tr>
 279 <tr><td>22.3</td><td>  27</td><td>   121</td><td>10.6</td><td>  15</td><td>   141</td><td> 0.1</td><td>   1</td><td>   779</td><td>Kunst i offentlige rom</td></tr>
 280 <tr><td>22.4</td><td>1939</td><td>  8659</td><td>21.8</td><td>1992</td><td>  9120</td><td> 0.0</td><td>   1</td><td> 17738</td><td>Fylkesmannen i Nordland</td></tr>
 281 <tr><td>22.5</td><td>  52</td><td>   231</td><td>14.7</td><td>  32</td><td>   217</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td>   896</td><td>Fredskorpset</td></tr>
 282 <tr><td>22.5</td><td>2017</td><td>  8957</td><td>95.5</td><td>40498</td><td> 42425</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td> 14223</td><td>Statens landbruksforvaltning</td></tr>
 283 <tr><td>22.9</td><td> 116</td><td>   507</td><td>15.2</td><td>  81</td><td>   532</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td>  2069</td><td>Nasjonalbiblioteket</td></tr>
 284 <tr><td>25.5</td><td> 211</td><td>   829</td><td>20.8</td><td> 205</td><td>   987</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td>  3867</td><td>Direktoratet for økonomistyring</td></tr>
 285 <tr><td>26.1</td><td>   6</td><td>    23</td><td> 9.7</td><td>   3</td><td>    31</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td>   106</td><td>Kompetansesenter for distriktsutvikling</td></tr>
 286 <tr><td>26.6</td><td> 187</td><td>   702</td><td>28.5</td><td> 248</td><td>   871</td><td> 0.0</td><td>   1</td><td>  3154</td><td>Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen</td></tr>
 287 <tr><td>27.1</td><td>  90</td><td>   332</td><td>13.2</td><td>  41</td><td>   311</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td>  2400</td><td>Norsk Akkreditering</td></tr>
 288 <tr><td>28.3</td><td> 562</td><td>  1986</td><td>20.0</td><td> 518</td><td>  2586</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td>  6267</td><td>Statens lånekasse for utdanning</td></tr>
 289 <tr><td>28.8</td><td> 443</td><td>  1538</td><td>41.0</td><td> 688</td><td>  1679</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td>  5556</td><td>Havforskningsinstituttet</td></tr>
 290 <tr><td>29.8</td><td>1473</td><td>  4944</td><td>24.8</td><td>1047</td><td>  4230</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td>  9850</td><td>Utlendingsdirektoratet</td></tr>
 291 <tr><td>29.8</td><td>1563</td><td>  5249</td><td>31.0</td><td>1421</td><td>  4588</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td> 15660</td><td>Fylkesmannen i Finnmark</td></tr>
 292 <tr><td>30.8</td><td> 314</td><td>  1021</td><td>58.4</td><td> 941</td><td>  1610</td><td> 0.3</td><td>  13</td><td>  3979</td><td>Direktoratet for nødkommunikasjon</td></tr>
 293 <tr><td>31.4</td><td> 463</td><td>  1475</td><td>37.0</td><td> 280</td><td>   757</td><td> 0.1</td><td>   7</td><td>  4797</td><td>Domstoladministrasjonen</td></tr>
 294 <tr><td>31.8</td><td>4708</td><td> 14785</td><td>25.2</td><td>2236</td><td>  8879</td><td> 0.0</td><td>   2</td><td> 39313</td><td>Utenriksdepartementet</td></tr>
 295 <tr><td>36.1</td><td> 526</td><td>  1456</td><td>76.6</td><td>1364</td><td>  1781</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td>  4472</td><td>Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon</td></tr>
 296 <tr><td>36.7</td><td> 447</td><td>  1217</td><td>63.8</td><td>1503</td><td>  2355</td><td> 1.8</td><td>  92</td><td>  5121</td><td>Garantiinstituttet for eksportkreditt</td></tr>
 297 <tr><td>38.2</td><td>3341</td><td>  8744</td><td>34.7</td><td>3096</td><td>  8927</td><td> 0.0</td><td>   3</td><td> 15180</td><td>Fylkesmannen i Oppland</td></tr>
 298 <tr><td>39.3</td><td>6267</td><td> 15947</td><td>37.7</td><td>6262</td><td> 16606</td><td> 0.1</td><td>  15</td><td> 29707</td><td>Fylkesmannen i Hordaland</td></tr>
 299 <tr><td>39.6</td><td>2122</td><td>  5365</td><td>41.3</td><td>2242</td><td>  5428</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td> 12680</td><td>Fylkesmannen i Telemark</td></tr>
 300 <tr><td>40.8</td><td>3137</td><td>  7698</td><td>37.0</td><td>3059</td><td>  8272</td><td> 0.0</td><td>   5</td><td> 13848</td><td>Fylkesmannen i Nord-Trøndelag</td></tr>
 301 <tr><td>42.1</td><td>1528</td><td>  3627</td><td>19.2</td><td> 529</td><td>  2750</td><td> 0.0</td><td>   1</td><td> 13524</td><td>Statsbygg</td></tr>
 302 <tr><td>42.4</td><td>2844</td><td>  6700</td><td>42.4</td><td>2913</td><td>  6863</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td> 12090</td><td>Fylkesmannen i Vest-Agder</td></tr>
 303 <tr><td>42.9</td><td>   6</td><td>    14</td><td>88.9</td><td>2398</td><td>  2698</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td>    23</td><td>Reindriftsforvaltningen</td></tr>
 304 <tr><td>43.3</td><td>3310</td><td>  7645</td><td>42.6</td><td>3369</td><td>  7908</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td> 15739</td><td>Fylkesmannen i Vestfold</td></tr>
 305 <tr><td>43.4</td><td>3433</td><td>  7905</td><td>40.8</td><td>3508</td><td>  8594</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td> 12921</td><td>Fylkesmannen i Møre og Romsdal</td></tr>
 306 <tr><td>43.4</td><td>5540</td><td> 12773</td><td>40.1</td><td>5429</td><td> 13534</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td> 22389</td><td>Fylkesmannen i Rogaland</td></tr>
 307 <tr><td>43.6</td><td>2334</td><td>  5350</td><td>39.5</td><td>2314</td><td>  5861</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td>  9997</td><td>Fylkesmannen i Aust-Agder</td></tr>
 308 <tr><td>43.7</td><td>2656</td><td>  6079</td><td>23.1</td><td> 890</td><td>  3853</td><td> 0.1</td><td>  21</td><td> 18064</td><td>Forsvarsbygg</td></tr>
 309 <tr><td>48.9</td><td>4276</td><td>  8747</td><td>48.0</td><td>4189</td><td>  8734</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td> 16281</td><td>Fylkesmannen i Buskerud</td></tr>
 310 <tr><td>50.9</td><td>5106</td><td> 10024</td><td>45.7</td><td>4584</td><td> 10022</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td> 15340</td><td>Fylkesmannen i Sør-Trøndelag</td></tr>
 311 <tr><td>51.4</td><td>4477</td><td>  8703</td><td>45.8</td><td>4240</td><td>  9253</td><td> 0.0</td><td>   5</td><td> 12067</td><td>Fylkesmannen i Hedmark</td></tr>
 312 <tr><td>51.5</td><td> 210</td><td>   408</td><td>36.8</td><td> 656</td><td>  1785</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td>   658</td><td>Departementenes servicesenter</td></tr>
 313 <tr><td>52.7</td><td>4663</td><td>  8852</td><td>46.6</td><td>4110</td><td>  8824</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td> 13869</td><td>Fylkesmannen i Østfold</td></tr>
 314 <tr><td>59.7</td><td>14852</td><td> 24867</td><td>56.6</td><td>14366</td><td> 25404</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td> 38706</td><td>Fylkesmannen i Oslo og Akershus</td></tr>
 315 <tr><td>61.1</td><td>44900</td><td> 73495</td><td>95.1</td><td>40365</td><td> 42462</td><td> 0.0</td><td>  11</td><td> 63747</td><td>Landbruksdirektoratet Oslo</td></tr>
 316 <tr><td>63.8</td><td>68121</td><td>106802</td><td>18.5</td><td>7592</td><td> 41093</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td>144950</td><td>Arbeidstilsynet</td></tr>
 317 <tr><td>69.8</td><td>110225</td><td>157962</td><td>70.8</td><td>105811</td><td>149449</td><td> 0.0</td><td>  14</td><td>106772</td><td>Statens vegvesen Region øst</td></tr>
 318 <tr><td>72.2</td><td>16772</td><td> 23215</td><td>95.2</td><td>16409</td><td> 17238</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td> 16705</td><td>Norsk kulturråd</td></tr>
 319 <tr><td>78.6</td><td>124131</td><td>157956</td><td>77.6</td><td>115949</td><td>149462</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td> 77689</td><td>Statens vegvesen Region sør</td></tr>
 320 <tr><td>80.7</td><td>55587</td><td> 68896</td><td>71.9</td><td>36121</td><td> 50269</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td> 42152</td><td>Sjøfartsdirektoratet</td></tr>
 321 <tr><td>81.0</td><td>128006</td><td>157956</td><td>80.1</td><td>119743</td><td>149456</td><td> 0.0</td><td>   8</td><td> 74195</td><td>Statens vegvesen Region vest</td></tr>
 322 <tr><td>87.2</td><td>137798</td><td>157962</td><td>87.6</td><td>130971</td><td>149449</td><td> 0.0</td><td>   9</td><td> 50814</td><td>Statens vegvesen Region midt</td></tr>
 323 <tr><td>88.0</td><td>12239</td><td> 13902</td><td>86.1</td><td>19158</td><td> 22244</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td>  5492</td><td>Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet</td></tr>
 324 <tr><td>90.8</td><td>143453</td><td>157956</td><td>90.6</td><td>135441</td><td>149453</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td> 39961</td><td>Statens vegvesen Region nord</td></tr>
 325 <tr><td>93.8</td><td>5865</td><td>  6250</td><td>99.3</td><td>7093</td><td>  7140</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td>   984</td><td>Nasjonal kommunikasjonsmyndighet</td></tr>
 326 <tr><td>95.3</td><td>4655</td><td>  4883</td><td>94.3</td><td>3819</td><td>  4049</td><td> 0.1</td><td>   1</td><td>   967</td><td>Landinfo</td></tr>
 327 <tr><td>96.2</td><td>151935</td><td>157870</td><td>96.0</td><td>143497</td><td>149452</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td> 19555</td><td>Statens vegvesen Vegdirektoratet</td></tr>
 328 <tr><td>97.5</td><td>100799</td><td>103373</td><td>96.9</td><td>119802</td><td>123636</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td>  7605</td><td>Toll- og avgiftsdirektoratet</td></tr>
 329 <tr><td>97.7</td><td>24104</td><td> 24666</td><td>98.2</td><td>23640</td><td> 24062</td><td> 0.2</td><td>   5</td><td>  2108</td><td>Kriminalomsorgsdirektoratet</td></tr>
 330 <tr><td>98.3</td><td>60845</td><td> 61922</td><td>98.3</td><td>58575</td><td> 59605</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td>  2837</td><td>Statens pensjonskasse</td></tr>
 331 <tr><td>99.5</td><td>990661</td><td>995873</td><td>99.4</td><td>953094</td><td>958529</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td> 18246</td><td>Skattedirektoratet</td></tr>
 332
 333 </table>
 334
 335 <p>Det kunne vært interessant å se hva som skjedde hvis en ba om
 336 innsyn i en dokument-ID som ikke finnes i OEP... :) Det hadde også
 337 vært interessant å få vite hva årsaken til at noen saksnummer ikke
 338 dukker opp i OEP der det er få og mange.  Jeg mistenker jo at årsaken
 339 ikke er den samme hos Skattedirektoratet og hos Landinfo, selv om
 340 andelen upubliserte nummer er ganske lik.</p>
 341
 342       </div>
 343       <div class="tags">
 344
 345
 346         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
 347
 348
 349       </div>
 350     </div>
 351     <div class="padding"></div>
 352
 353     <div class="entry">
 354       <div class="title">
 355         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_er_mest_hemmelighetsfulle_i_Staten___OEP_statistikk_for_2013_og_2014_.html">Hvem er mest hemmelighetsfulle i Staten?  OEP-statistikk for 2013 og 2014.</a>
 356       </div>
 357       <div class="date">
 358         21st January 2015
 359       </div>
 360       <div class="body">
 361         <p>Ethvert dokument som føres i postlisten til en offentlig instans
 362 skal vurderes etter offentlighetsloven, for å se om det skal gjøres
 363 offentlig tilgjengelige eller ikke.  Det noteres så i postlisten om
 364 dokumentet er undratt offentlighet eller ikke.  For moro skyld laget
 365 jeg en oversikt over hvor hemmelighetsfull de ulike som rapporterer
 366 til <a href="https://www.oep.no/">Offentlig Elektronisk
 367 Postjournal</a> (OEP) er, basert på hvor stor andel av dokumentene som
 368 er undratt offentlighet i postlisten.  Jeg hentet ut for de siste to
 369 årene, og sorterte på andelen undratt offentlighet i 2014.  De minst
 370 hemmelighetsfulle instansene i 2014 er på dermed på toppen av denne
 371 lista, og en kan se om de er blitt mer eller mindre hemmelighetsfull
 372 siden året før.  Noen instanser, som Statens landbruksforvaltning,
 373 begynte rapporteringen til OEP i 2014 og har dermed ufullstendig
 374 statistikk for 2014 og ingen tall fra 2013.  Andre begynte i 2013 og
 375 har mangelfull statistikk bare for 2013.  Instanser som kun
 376 rapporterte til OEP i 2013 er ikke med i listen.</p>
 377
 378 <table border="1">
 379 <tr><th colspan="3">2014</th><th colspan="3">2013</th><th rowspan="2">Instans</th></tr>
 380 <tr><th>Prosent</th><th>Antall u.off.</th><th>Totalt</th>
 381 <th>Prosent</th><th>Antall u.off.</th><th>Totalt</th></tr>
 382
 383 <tr><td> 0,2</td><td>   8</td><td>  3589</td><td> 0,9</td><td>  36</td><td>  3886</td><td>Medietilsynet</td></tr>
 384 <tr><td> 0,9</td><td>  60</td><td>  6146</td><td> 4,6</td><td> 386</td><td>  8274</td><td>Utlendingsnemnda</td></tr>
 385 <tr><td> 1,6</td><td> 277</td><td> 17289</td><td> 0,0</td><td>   0</td><td>     0</td><td>Statens landbruksforvaltning</td></tr>
 386 <tr><td> 2,5</td><td>  42</td><td>  1648</td><td> 0,5</td><td>  11</td><td>  1844</td><td>Fredskorpset</td></tr>
 387 <tr><td> 2,5</td><td> 689</td><td> 26854</td><td> 3,9</td><td>1181</td><td> 30043</td><td>Direktoratet for utviklingssamarbeid</td></tr>
 388 <tr><td> 2,6</td><td>1817</td><td> 67600</td><td> 0,0</td><td>   0</td><td>     0</td><td>Landbruksdirektoratet Oslo</td></tr>
 389 <tr><td> 2,7</td><td> 719</td><td> 26367</td><td> 2,0</td><td> 556</td><td> 27226</td><td>Direktoratet for byggkvalitet</td></tr>
 390 <tr><td> 2,8</td><td>1472</td><td> 51147</td><td> 2,7</td><td>1599</td><td> 58846</td><td>Norges vassdrags- og energidirektorat</td></tr>
 391 <tr><td> 3,7</td><td> 402</td><td> 10778</td><td> 4,8</td><td> 455</td><td>  9324</td><td>Forbrukerombudet</td></tr>
 392 <tr><td> 3,7</td><td> 762</td><td> 20151</td><td> 4,1</td><td> 745</td><td> 18004</td><td>Norsk Filminstitutt</td></tr>
 393 <tr><td> 4,4</td><td> 465</td><td> 10493</td><td> 4,4</td><td> 477</td><td> 10831</td><td>Petroleumstilsynet</td></tr>
 394 <tr><td> 4,8</td><td> 385</td><td>  7971</td><td> 9,7</td><td> 586</td><td>  6018</td><td>Sysselmannen på Svalbard</td></tr>
 395 <tr><td> 4,9</td><td> 387</td><td>  7809</td><td> 3,1</td><td> 200</td><td>  6276</td><td>Statens strålevern</td></tr>
 396 <tr><td> 6,4</td><td> 795</td><td> 12300</td><td> 6,3</td><td> 204</td><td>  3238</td><td>Direktoratet for forvaltning og IKT</td></tr>
 397 <tr><td> 6,5</td><td>1349</td><td> 20712</td><td> 3,7</td><td> 883</td><td> 23398</td><td>Riksantikvaren - Direktoratet for kulturminneforvaltning</td></tr>
 398 <tr><td> 6,9</td><td>1241</td><td> 17972</td><td> 6,7</td><td>1346</td><td> 20067</td><td>Brønnøysundregistrene</td></tr>
 399 <tr><td> 7,4</td><td> 306</td><td>  4082</td><td>13,9</td><td> 255</td><td>  1829</td><td>Språkrådet</td></tr>
 400 <tr><td> 7,5</td><td>2775</td><td> 36626</td><td> 5,6</td><td>2243</td><td> 39431</td><td>Forsvarsbygg</td></tr>
 401 <tr><td> 7,9</td><td>5983</td><td> 75543</td><td> 9,5</td><td>7414</td><td> 77455</td><td>Fiskeridirektoratet</td></tr>
 402 <tr><td> 8,0</td><td>13686</td><td>170980</td><td>10,0</td><td>15106</td><td>150603</td><td>Arbeidstilsynet</td></tr>
 403 <tr><td> 8,4</td><td>3666</td><td> 43323</td><td> 8,2</td><td>3566</td><td> 43303</td><td>Justervesenet</td></tr>
 404 <tr><td> 8,8</td><td>6531</td><td> 74182</td><td> 7,6</td><td>5635</td><td> 73902</td><td>Statens vegvesen Region midt</td></tr>
 405 <tr><td> 9,8</td><td>2392</td><td> 24380</td><td> 7,6</td><td>2231</td><td> 29174</td><td>Lotteri- og stiftelsestilsynet</td></tr>
 406 <tr><td>10,5</td><td>7873</td><td> 74398</td><td>10,8</td><td>8313</td><td> 76452</td><td>Arkivverket</td></tr>
 407 <tr><td>10,8</td><td>2336</td><td> 21506</td><td> 9,6</td><td>1829</td><td> 18877</td><td>Kulturdepartementet</td></tr>
 408 <tr><td>11,0</td><td>  22</td><td>   200</td><td>17,8</td><td>  68</td><td>   382</td><td>Kompetansesenter for distriktsutvikling</td></tr>
 409 <tr><td>11,2</td><td>5174</td><td> 45965</td><td> 6,2</td><td>2824</td><td> 45527</td><td>Statsbygg</td></tr>
 410 <tr><td>11,5</td><td>4356</td><td> 37790</td><td>10,7</td><td>3700</td><td> 34504</td><td>Statens vegvesen Vegdirektoratet</td></tr>
 411 <tr><td>11,7</td><td>12431</td><td>105374</td><td>10,5</td><td>11273</td><td>107145</td><td>Statens vegvesen Region vest</td></tr>
 412 <tr><td>11,8</td><td>1077</td><td>  9097</td><td>20,2</td><td>1661</td><td>  8196</td><td>Havforskningsinstituttet</td></tr>
 413 <tr><td>12,5</td><td>6395</td><td> 50976</td><td> 9,9</td><td>2095</td><td> 20957</td><td>Miljødirektoratet</td></tr>
 414 <tr><td>12,6</td><td>19224</td><td>151481</td><td>12,6</td><td>18766</td><td>148032</td><td>Statens vegvesen Region øst</td></tr>
 415 <tr><td>12,7</td><td>1490</td><td> 11717</td><td>10,5</td><td>1223</td><td> 11616</td><td>Landbruks- og matdepartementet</td></tr>
 416 <tr><td>12,7</td><td>7831</td><td> 61404</td><td>12,6</td><td>7609</td><td> 60384</td><td>Statens vegvesen Region nord</td></tr>
 417 <tr><td>13,0</td><td>2183</td><td> 16735</td><td>16,7</td><td>3038</td><td> 18163</td><td>Fylkesmannen i Hedmark</td></tr>
 418 <tr><td>13,0</td><td>2941</td><td> 22554</td><td>11,8</td><td>1929</td><td> 16312</td><td>Samferdselsdepartementet</td></tr>
 419 <tr><td>13,3</td><td> 288</td><td>  2164</td><td>16,2</td><td> 485</td><td>  2989</td><td>Kunst i offentlige rom</td></tr>
 420 <tr><td>14,0</td><td>15523</td><td>110353</td><td>12,1</td><td>13170</td><td>107995</td><td>Statens vegvesen Region sør</td></tr>
 421 <tr><td>14,6</td><td>3661</td><td> 25006</td><td>14,1</td><td>3233</td><td> 22814</td><td>Kunnskapsdepartementet</td></tr>
 422 <tr><td>15,0</td><td>5820</td><td> 38701</td><td>20,8</td><td>8640</td><td> 41441</td><td>Luftfartstilsynet</td></tr>
 423 <tr><td>16,1</td><td> 184</td><td>  1140</td><td>10,5</td><td>  95</td><td>   903</td><td>Landinfo</td></tr>
 424 <tr><td>17,1</td><td>11103</td><td> 64829</td><td>14,2</td><td>8005</td><td> 56273</td><td>Sjøfartsdirektoratet</td></tr>
 425 <tr><td>17,5</td><td>6420</td><td> 36585</td><td>19,6</td><td>7645</td><td> 38859</td><td>Statens kartverk</td></tr>
 426 <tr><td>18,0</td><td>1850</td><td> 10223</td><td>12,4</td><td> 980</td><td>  7861</td><td>Vox, nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk</td></tr>
 427 <tr><td>18,3</td><td>2083</td><td> 11367</td><td>21,3</td><td>2515</td><td> 11796</td><td>Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet</td></tr>
 428 <tr><td>18,4</td><td>3211</td><td> 17444</td><td>23,2</td><td>4056</td><td> 17444</td><td>Fylkesmannen i Telemark</td></tr>
 429 <tr><td>19,1</td><td>1475</td><td>  7703</td><td>26,1</td><td>1566</td><td>  5997</td><td>Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard</td></tr>
 430 <tr><td>20,2</td><td>4845</td><td> 23941</td><td>23,0</td><td>5049</td><td> 21949</td><td>Fylkesmannen i Oppland</td></tr>
 431 <tr><td>20,3</td><td>  66</td><td>   324</td><td>32,8</td><td>1411</td><td>  4291</td><td>Reindriftsforvaltningen</td></tr>
 432 <tr><td>20,8</td><td>2887</td><td> 13851</td><td>19,3</td><td>2657</td><td> 13748</td><td>Olje- og energidepartementet</td></tr>
 433 <tr><td>20,9</td><td> 128</td><td>   610</td><td> 0,0</td><td>   0</td><td>     0</td><td>Statens reindriftsforvaltning</td></tr>
 434 <tr><td>20,9</td><td>11601</td><td> 55388</td><td>20,3</td><td>10739</td><td> 52741</td><td>Utdanningsdirektoratet</td></tr>
 435 <tr><td>21,1</td><td>2721</td><td> 12848</td><td>25,8</td><td>3424</td><td> 13251</td><td>Statens jernbanetilsyn</td></tr>
 436 <tr><td>21,2</td><td> 563</td><td>  2653</td><td>28,8</td><td> 913</td><td>  3164</td><td>Norges geologiske undersøkelse</td></tr>
 437 <tr><td>21,4</td><td>6142</td><td> 28625</td><td>19,1</td><td>5079</td><td> 26526</td><td>Post- og teletilsynet</td></tr>
 438 <tr><td>21,6</td><td>2600</td><td> 11993</td><td> 9,5</td><td>1421</td><td> 14891</td><td>Senter for internasjonalisering av utdanning</td></tr>
 439 <tr><td>21,6</td><td>3992</td><td> 18413</td><td>21,9</td><td>4228</td><td> 19296</td><td>Fylkesmannen i Nord-Trøndelag</td></tr>
 440 <tr><td>22,0</td><td>4128</td><td> 18754</td><td>18,8</td><td>  67</td><td>   355</td><td>Klima- og miljødepartementet</td></tr>
 441 <tr><td>22,5</td><td>3271</td><td> 14483</td><td>24,0</td><td>3851</td><td> 16006</td><td>Fylkesmannen i Aust-Agder</td></tr>
 442 <tr><td>22,6</td><td>1597</td><td>  7058</td><td>39,4</td><td>2358</td><td>  5984</td><td>Norsk Akkreditering</td></tr>
 443 <tr><td>22,6</td><td>4437</td><td> 19580</td><td>24,0</td><td>5403</td><td> 22475</td><td>Fylkesmannen i Møre og Romsdal</td></tr>
 444 <tr><td>22,8</td><td>1687</td><td>  7395</td><td>35,1</td><td>2839</td><td>  8073</td><td>Domstoladministrasjonen</td></tr>
 445 <tr><td>23,2</td><td>2019</td><td>  8695</td><td> 5,2</td><td> 670</td><td> 12847</td><td>Statens lånekasse for utdanning</td></tr>
 446 <tr><td>23,7</td><td>7712</td><td> 32425</td><td> 0,0</td><td>   0</td><td>     0</td><td>Kommunal- og moderniseringsdepartementet</td></tr>
 447 <tr><td>24,3</td><td>21335</td><td> 87574</td><td>12,6</td><td>9324</td><td> 73780</td><td>Helsedirektoratet</td></tr>
 448 <tr><td>24,3</td><td>9155</td><td> 37674</td><td>100,0</td><td>   1</td><td>     1</td><td>Nærings- og fiskeridepartementet</td></tr>
 449 <tr><td>24,4</td><td>4584</td><td> 18714</td><td>25,6</td><td>5046</td><td> 19690</td><td>Fylkesmannen i Vest-Agder</td></tr>
 450 <tr><td>25,3</td><td> 723</td><td>  2854</td><td> 0,0</td><td>   0</td><td>     0</td><td>Landbruksdirektoratet Alta</td></tr>
 451 <tr><td>25,7</td><td>3039</td><td> 11812</td><td>20,8</td><td>2316</td><td> 11099</td><td>Oljedirektoratet</td></tr>
 452 <tr><td>27,0</td><td>6532</td><td> 24176</td><td>35,1</td><td>7221</td><td> 20556</td><td>Helse- og omsorgsdepartementet</td></tr>
 453 <tr><td>27,2</td><td>1305</td><td>  4781</td><td>29,6</td><td>1582</td><td>  5343</td><td>Konkurransetilsynet</td></tr>
 454 <tr><td>27,4</td><td>5879</td><td> 21426</td><td>20,9</td><td>4857</td><td> 23184</td><td>Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet</td></tr>
 455 <tr><td>28,3</td><td>6420</td><td> 22606</td><td>31,1</td><td>6842</td><td> 21963</td><td>Fylkesmannen i Sør-Trøndelag</td></tr>
 456 <tr><td>28,7</td><td>5041</td><td> 17513</td><td>29,7</td><td>5547</td><td> 18625</td><td>Fylkesmannen i Sogn og Fjordane</td></tr>
 457 <tr><td>29,0</td><td>6074</td><td> 20910</td><td>27,1</td><td>4543</td><td> 16760</td><td>Fylkesmannen i Finnmark</td></tr>
 458 <tr><td>29,0</td><td>9437</td><td> 32529</td><td>33,7</td><td>10389</td><td> 30826</td><td>Fylkesmannen i Rogaland</td></tr>
 459 <tr><td>29,7</td><td>22583</td><td> 75955</td><td>29,2</td><td>19174</td><td> 65534</td><td>Statens legemiddelverk</td></tr>
 460 <tr><td>30,2</td><td>7225</td><td> 23881</td><td>34,7</td><td>8433</td><td> 24247</td><td>Fylkesmannen i Buskerud</td></tr>
 461 <tr><td>31,6</td><td> 196</td><td>   620</td><td>19,7</td><td>  69</td><td>   350</td><td>Statens institutt for rusmiddelforskning</td></tr>
 462 <tr><td>31,8</td><td>11830</td><td> 37188</td><td>33,4</td><td>9805</td><td> 29344</td><td>Kystverket</td></tr>
 463 <tr><td>32,3</td><td>12833</td><td> 39687</td><td>31,9</td><td>13194</td><td> 41290</td><td>Fylkesmannen i Hordaland</td></tr>
 464 <tr><td>32,3</td><td>3439</td><td> 10643</td><td>36,1</td><td>3178</td><td>  8786</td><td>Statsministerens kontor</td></tr>
 465 <tr><td>32,4</td><td>1261</td><td>  3883</td><td>44,5</td><td>2477</td><td>  5566</td><td>Nasjonalbiblioteket</td></tr>
 466 <tr><td>32,8</td><td>7466</td><td> 22731</td><td>30,9</td><td>6799</td><td> 21948</td><td>Fylkesmannen i Vestfold</td></tr>
 467 <tr><td>32,9</td><td>1301</td><td>  3949</td><td>40,6</td><td>1462</td><td>  3594</td><td>Statens pensjonskasse</td></tr>
 468 <tr><td>33,6</td><td>7060</td><td> 20950</td><td>28,8</td><td>6075</td><td> 21080</td><td>Finansdepartementet</td></tr>
 469 <tr><td>34,2</td><td>2082</td><td>  6072</td><td>24,9</td><td>1253</td><td>  5021</td><td>Datatilsynet</td></tr>
 470 <tr><td>35,9</td><td> 647</td><td>  1798</td><td>35,9</td><td>2777</td><td>  7714</td><td>Departementenes servicesenter</td></tr>
 471 <tr><td>36,6</td><td>7480</td><td> 20433</td><td>39,0</td><td>8218</td><td> 21053</td><td>Fylkesmannen i Østfold</td></tr>
 472 <tr><td>39,3</td><td>23978</td><td> 60897</td><td>18,8</td><td>9950</td><td> 52772</td><td>Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap</td></tr>
 473 <tr><td>39,8</td><td>5953</td><td> 14949</td><td>41,5</td><td>5594</td><td> 13453</td><td>Statistisk sentralbyrå</td></tr>
 474 <tr><td>40,0</td><td>3023</td><td>  7553</td><td> 0,0</td><td>   0</td><td>     0</td><td>Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon</td></tr>
 475 <tr><td>40,2</td><td>1816</td><td>  4515</td><td>32,6</td><td>1386</td><td>  4246</td><td>Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen</td></tr>
 476 <tr><td>40,5</td><td>17858</td><td> 43992</td><td>35,9</td><td>16457</td><td> 45831</td><td>Finanstilsynet</td></tr>
 477 <tr><td>41,3</td><td>11805</td><td> 28564</td><td>41,4</td><td>10882</td><td> 26247</td><td>Fylkesmannen i Troms</td></tr>
 478 <tr><td>42,6</td><td>20313</td><td> 47640</td><td>43,8</td><td>21407</td><td> 48837</td><td>Justis- og beredskapsdepartementet</td></tr>
 479 <tr><td>42,7</td><td>7416</td><td> 17343</td><td>42,2</td><td>6995</td><td> 16553</td><td>Integrerings- og mangfoldsdirektoratet</td></tr>
 480 <tr><td>43,9</td><td>10278</td><td> 23402</td><td>39,2</td><td> 152</td><td>   387</td><td>Arbeids- og sosialdepartementet</td></tr>
 481 <tr><td>44,1</td><td>28731</td><td> 65102</td><td>12,1</td><td>8253</td><td> 67828</td><td>Utenriksdepartementet</td></tr>
 482 <tr><td>46,3</td><td>5933</td><td> 12800</td><td>47,6</td><td>5702</td><td> 11955</td><td>Forsvarsdepartementet</td></tr>
 483 <tr><td>46,7</td><td>6270</td><td> 13414</td><td>41,9</td><td>4651</td><td> 11095</td><td>Nasjonalt folkehelseinstitutt</td></tr>
 484 <tr><td>48,2</td><td>2690</td><td>  5579</td><td>36,1</td><td>1655</td><td>  4572</td><td>Direktoratet for økonomistyring</td></tr>
 485 <tr><td>48,2</td><td>9352</td><td> 19398</td><td>42,9</td><td>6769</td><td> 15766</td><td>Politidirektoratet</td></tr>
 486 <tr><td>49,4</td><td>7472</td><td> 15122</td><td>52,1</td><td>5979</td><td> 11471</td><td>Utlendingsdirektoratet</td></tr>
 487 <tr><td>49,6</td><td>13751</td><td> 27719</td><td>52,0</td><td>15890</td><td> 30552</td><td>Fylkesmannen i Nordland</td></tr>
 488 <tr><td>50,0</td><td>24782</td><td> 49479</td><td>51,0</td><td>26239</td><td> 51366</td><td>Fylkesmannen i Oslo og Akershus</td></tr>
 489 <tr><td>50,3</td><td>2528</td><td>  5019</td><td> 0,0</td><td>   0</td><td>     0</td><td>Norsk kulturråd</td></tr>
 490 <tr><td>56,0</td><td>4779</td><td>  8520</td><td>54,5</td><td>3234</td><td>  5931</td><td>Direktoratet for nødkommunikasjon</td></tr>
 491 <tr><td>60,1</td><td>2575</td><td>  4283</td><td>35,9</td><td> 476</td><td>  1324</td><td>Kriminalomsorgsdirektoratet</td></tr>
 492 <tr><td>68,1</td><td>18020</td><td> 26457</td><td>72,2</td><td>17108</td><td> 23665</td><td>Skattedirektoratet</td></tr>
 493 <tr><td>70,2</td><td>3401</td><td>  4840</td><td>73,3</td><td>2773</td><td>  3779</td><td>Statens innkrevingssentral</td></tr>
 494 <tr><td>70,6</td><td>12556</td><td> 17777</td><td>60,8</td><td>11650</td><td> 19151</td><td>Statens helsetilsyn</td></tr>
 495 <tr><td>75,3</td><td>7878</td><td> 10451</td><td>69,3</td><td>7756</td><td> 11182</td><td>Toll- og avgiftsdirektoratet</td></tr>
 496 <tr><td>76,5</td><td>1160</td><td>  1516</td><td>78,7</td><td>1176</td><td>  1493</td><td>Statens arbeidsmiljøinstitutt</td></tr>
 497 <tr><td>82,2</td><td>112634</td><td>137014</td><td>81,2</td><td>85210</td><td>104865</td><td>Husbanken</td></tr>
 498 <tr><td>87,0</td><td>82220</td><td> 94471</td><td>88,8</td><td>84903</td><td> 95532</td><td>Norges forskningsråd</td></tr>
 499 <tr><td>87,1</td><td>10266</td><td> 11783</td><td>87,2</td><td>1389</td><td>  1592</td><td>Garantiinstituttet for eksportkreditt</td></tr>
 500 </table>
 501
 502 <p>Jeg synes det er interessant hvordan instanser som tilsynelatende
 503 driver med det samme (som vegvesenet og fylkesmennene) har så stor
 504 spredning i hemmeligholdet.  Vegvesenet spenner fra 8,8 til 14,0
 505 prosent, mens fylkesmennene spenner fra 13,0 til 50,0 prosent!  Mon
 506 tro om det er regionale forskjeller som ligger bak, eller om det er
 507 kulturforskjeller internt i organisasjonene som er årsaken.</p>
 508
 509 <p>Det er interessant å sammenligne hvor hemmelighetsfulle instansene
 510 er med
 511 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_detaljert_OEP_statisikk_for_2014_over_journalf_rte__gamle__dokumenter.html">oversikten
 512 over hvor mange gamle dokumenter de journalfører</a> som jeg
 513 publiserte for tre dager siden.</p>
 514
 515       </div>
 516       <div class="tags">
 517
 518
 519         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
 520
 521
 522       </div>
 523     </div>
 524     <div class="padding"></div>
 525
 526     <div class="entry">
 527       <div class="title">
 528         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_detaljert_OEP_statisikk_for_2014_over_journalf_rte__gamle__dokumenter.html">Mer detaljert OEP-statisikk for 2014 over journalførte "gamle" dokumenter</a>
 529       </div>
 530       <div class="date">
 531         18th January 2015
 532       </div>
 533       <div class="body">
 534         <p>For to dager siden la jeg ut
 535 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Over_et_halvt__r_f_r_offentlig_korrespondanse_journalf_res___statistikk_for_2014.html">litt
 536 statistikk</a> for <a href="https://www.oep.no/">Offentlig Elektronisk
 537 Postjournal</a> som viste hvor stor andel av postjournalen til ulike
 538 instanser som hadde mer enn 180 dager mellom oppført dokumentdato og
 539 journalføringsdato (liggetid).  Det var stor variasjon, men det er
 540 uklart for meg hva det kommer av.  Noe er åpenbart feilført, som
 541 <a href="https://oep.no/search/resultSingle.html?journalPostId=10864390">sykepleiertilbakekallingen
 542 skrevet i år 7</a>, mens andre ser ut til å være reelt gamle som
 543 <a href="https://oep.no/search/resultSingle.html?journalPostId=11221422">avleveringslista
 544 fra 2001</a> som ser ut til å være fra et skippertak for å få arkivert
 545 gamle dokumenter.  Men etter kommentarer fra leserne innså jeg at det
 546 vil være nyttig å dele statistikken i inngående og utgående dokumenter,
 547 samt interne notater.</p>
 548
 549 <p>Her er samme statistikk for 2014 som for to dager siden, men delt
 550 opp i tre ulike kategorier.  Her kan en både se hvem som er flinke til
 551 å journalføre egenproduserte dokumenter slik at liggetiden er mindre
 552 enn 180 dager, men også hvem som ikke lager interne notater eller i
 553 hvert fall ikke publiserer informasjon om dem på Offentlig Elektronisk
 554 Postjournal.  Jeg må si at jeg er veldig imponert over Fylkesmannen i
 555 Oslo og Akershus, som ser ut til å ha kontroll over arkiveringen
 556 sin.</p>
 557
 558 <table border="1">
 559 <tr><th colspan="3">Utgående</th><th colspan="3">Innkommende</th><th colspan="3">Annet</th><th rowspan="2">Instans</th></tr>
 560 <tr><th>%</th><th># > 180d liggetid</th><th>Totalt</th>
 561 <th>%</th><th># > 180d liggetid</th><th>Totalt</th>
 562 <th>%</th><th># > 180d liggetid</th><th>Totalt</th>
 563 </tr>
 564 <tr><td> 0.0</td><td>   0</td><td> 16692</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td> 31778</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td>  1009</td><td>Fylkesmannen i Oslo og Akershus</td></tr>
 565 <tr><td> 0.0</td><td>   0</td><td>  1140</td><td> 0.2</td><td>   5</td><td>  2343</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td>     1</td><td>Medietilsynet</td></tr>
 566 <tr><td> 0.0</td><td>   0</td><td>    14</td><td> 1.6</td><td>   3</td><td>   186</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td>     0</td><td>Kompetansesenter for distriktsutvikling</td></tr>
 567 <tr><td> 0.0</td><td>   1</td><td>  1204</td><td> 0.5</td><td>   6</td><td>  1165</td><td> 3.2</td><td>  16</td><td>   485</td><td>Landbruksdirektoratet Alta</td></tr>
 568 <tr><td> 0.0</td><td>   2</td><td> 10618</td><td> 0.3</td><td>  35</td><td> 11608</td><td> 0.2</td><td>   4</td><td>  1412</td><td>Lotteri- og stiftelsestilsynet</td></tr>
 569 <tr><td> 0.0</td><td>   7</td><td>  9156</td><td> 0.2</td><td>  16</td><td>  7997</td><td> 1.4</td><td>   2</td><td>   136</td><td>Statens landbruksforvaltning</td></tr>
 570 <tr><td> 0.1</td><td>   2</td><td>  1141</td><td> 0.0</td><td>   1</td><td>  3758</td><td> 0.8</td><td>   1</td><td>   120</td><td>Norsk kulturråd</td></tr>
 571 <tr><td> 0.1</td><td>   2</td><td>  1709</td><td> 0.4</td><td>  14</td><td>  3072</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td>     0</td><td>Konkurransetilsynet</td></tr>
 572 <tr><td> 0.1</td><td>   3</td><td>  1814</td><td> 0.3</td><td>   9</td><td>  2701</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td>     0</td><td>Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen</td></tr>
 573 <tr><td> 0.1</td><td>   3</td><td>  2491</td><td> 0.4</td><td>  25</td><td>  5010</td><td> 7.4</td><td>  15</td><td>   202</td><td>Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard</td></tr>
 574 <tr><td> 0.1</td><td>   5</td><td>  3773</td><td> 1.2</td><td>  85</td><td>  6749</td><td> 0.3</td><td>   7</td><td>  2278</td><td>Forsvarsdepartementet</td></tr>
 575 <tr><td> 0.1</td><td>   8</td><td>  6799</td><td> 0.2</td><td>  31</td><td> 14139</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td>    12</td><td>Finansdepartementet</td></tr>
 576 <tr><td> 0.1</td><td>  10</td><td>  5143</td><td> 0.1</td><td>  14</td><td>  7507</td><td> 2.0</td><td>   4</td><td>   198</td><td>Statens jernbanetilsyn</td></tr>
 577 <tr><td> 0.1</td><td>  13</td><td>  7057</td><td> 0.0</td><td>   3</td><td> 12154</td><td> 0.2</td><td>   3</td><td>  1222</td><td>Fylkesmannen i Østfold</td></tr>
 578 <tr><td> 0.1</td><td>  16</td><td> 12382</td><td> 0.1</td><td>  20</td><td> 13510</td><td> 2.7</td><td>  13</td><td>   475</td><td>Direktoratet for byggkvalitet</td></tr>
 579 <tr><td> 0.1</td><td>  62</td><td> 39959</td><td> 3.5</td><td>  96</td><td>  2721</td><td> 6.2</td><td>  40</td><td>   643</td><td>Justervesenet</td></tr>
 580 <tr><td> 0.3</td><td>   1</td><td>   255</td><td> 2.0</td><td>   5</td><td>   242</td><td> 6.1</td><td>   7</td><td>   113</td><td>Statens reindriftsforvaltning</td></tr>
 581 <tr><td> 0.3</td><td>   9</td><td>  2605</td><td> 0.3</td><td>  12</td><td>  3464</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td>     3</td><td>Datatilsynet</td></tr>
 582 <tr><td> 0.3</td><td>  10</td><td>  2873</td><td> 0.1</td><td>  15</td><td>  7770</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td>     0</td><td>Statsministerens kontor</td></tr>
 583 <tr><td> 0.3</td><td>  11</td><td>  3415</td><td> 0.4</td><td>  29</td><td>  6875</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td>     0</td><td>Petroleumstilsynet</td></tr>
 584 <tr><td> 0.3</td><td>  24</td><td>  7058</td><td> 0.8</td><td> 105</td><td> 12406</td><td> 0.8</td><td>  13</td><td>  1446</td><td>Fylkesmannen i Finnmark</td></tr>
 585 <tr><td> 0.3</td><td> 112</td><td> 34376</td><td> 0.1</td><td>  63</td><td> 32452</td><td> 3.7</td><td>  29</td><td>   772</td><td>Landbruksdirektoratet Oslo</td></tr>
 586 <tr><td> 0.3</td><td> 378</td><td> 97805</td><td> 0.4</td><td> 337</td><td> 72449</td><td> 5.9</td><td>  43</td><td>   726</td><td>Arbeidstilsynet</td></tr>
 587 <tr><td> 0.4</td><td>  26</td><td>  6161</td><td> 0.6</td><td>  73</td><td> 11750</td><td> 5.9</td><td>  30</td><td>   502</td><td>Fylkesmannen i Nord-Trøndelag</td></tr>
 588 <tr><td> 0.4</td><td>  26</td><td>  6315</td><td> 0.4</td><td>  50</td><td> 12399</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td>     0</td><td>Fylkesmannen i Vest-Agder</td></tr>
 589 <tr><td> 0.4</td><td>  30</td><td>  6147</td><td> 0.3</td><td>  44</td><td> 11971</td><td> 2.0</td><td>  68</td><td>  3308</td><td>Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet</td></tr>
 590 <tr><td> 0.4</td><td>  58</td><td> 13614</td><td> 0.5</td><td> 135</td><td> 24906</td><td> 1.1</td><td>   2</td><td>   181</td><td>Luftfartstilsynet</td></tr>
 591 <tr><td> 0.5</td><td>  18</td><td>  3582</td><td> 0.6</td><td>  28</td><td>  4227</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td>     0</td><td>Statens strålevern</td></tr>
 592 <tr><td> 0.5</td><td>  32</td><td>  5617</td><td> 0.1</td><td>  22</td><td> 11219</td><td> 1.4</td><td>  10</td><td>   677</td><td>Fylkesmannen i Sogn og Fjordane</td></tr>
 593 <tr><td> 0.5</td><td>  42</td><td>  8092</td><td> 0.5</td><td>  71</td><td> 13955</td><td> 2.9</td><td>  20</td><td>   683</td><td>Fylkesmannen i Vestfold</td></tr>
 594 <tr><td> 0.5</td><td>  51</td><td>  9369</td><td> 1.8</td><td> 379</td><td> 20097</td><td> 1.5</td><td> 127</td><td>  8208</td><td>Nærings- og fiskeridepartementet</td></tr>
 595 <tr><td> 0.5</td><td> 131</td><td> 26078</td><td> 0.7</td><td> 288</td><td> 40744</td><td> 1.9</td><td> 169</td><td>  8720</td><td>Fiskeridirektoratet</td></tr>
 596 <tr><td> 0.6</td><td>   8</td><td>  1196</td><td> 2.8</td><td>  63</td><td>  2218</td><td> 0.4</td><td>   4</td><td>   869</td><td>Kriminalomsorgsdirektoratet</td></tr>
 597 <tr><td> 0.6</td><td>  21</td><td>  3346</td><td> 0.6</td><td>  52</td><td>  8466</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td>     0</td><td>Oljedirektoratet</td></tr>
 598 <tr><td> 0.6</td><td>  46</td><td>  6829</td><td> 0.2</td><td>  31</td><td> 12569</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td>     0</td><td>Politidirektoratet</td></tr>
 599 <tr><td> 0.6</td><td> 212</td><td> 31652</td><td> 0.2</td><td>  91</td><td> 40008</td><td> 4.8</td><td> 134</td><td>  2737</td><td>Arkivverket</td></tr>
 600 <tr><td> 0.7</td><td>  55</td><td>  7146</td><td> 1.0</td><td> 190</td><td> 18453</td><td> 0.2</td><td>  17</td><td>  6826</td><td>Kommunal- og moderniseringsdepartementet</td></tr>
 601 <tr><td> 0.7</td><td>  65</td><td>  8775</td><td> 0.3</td><td>  28</td><td>  9163</td><td> 8.8</td><td>   3</td><td>    34</td><td>Brønnøysundregistrene</td></tr>
 602 <tr><td> 0.7</td><td>  76</td><td> 10608</td><td> 0.8</td><td> 155</td><td> 17370</td><td> 3.4</td><td>  20</td><td>   586</td><td>Fylkesmannen i Troms</td></tr>
 603 <tr><td> 0.7</td><td> 133</td><td> 16654</td><td> 1.2</td><td> 361</td><td> 28621</td><td> 6.5</td><td> 343</td><td>  5260</td><td>Norges vassdrags- og energidirektorat</td></tr>
 604 <tr><td> 0.7</td><td> 259</td><td> 35560</td><td> 0.7</td><td> 314</td><td> 42109</td><td> 1.2</td><td> 359</td><td> 27705</td><td>Statens vegvesen Region vest</td></tr>
 605 <tr><td> 0.8</td><td>   6</td><td>   737</td><td> 1.2</td><td>  10</td><td>   779</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td>     0</td><td>Statens arbeidsmiljøinstitutt</td></tr>
 606 <tr><td> 0.8</td><td>  22</td><td>  2712</td><td> 0.3</td><td>  29</td><td>  7795</td><td> 0.7</td><td>   2</td><td>   270</td><td>Forbrukerombudet</td></tr>
 607 <tr><td> 0.8</td><td>  26</td><td>  2991</td><td> 0.8</td><td>  40</td><td>  4980</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td>     0</td><td>Sysselmannen på Svalbard</td></tr>
 608 <tr><td> 0.8</td><td>  36</td><td>  4024</td><td> 0.3</td><td>  27</td><td>  7660</td><td>50.0</td><td>   1</td><td>     2</td><td>Landbruks- og matdepartementet</td></tr>
 609 <tr><td> 0.8</td><td>  75</td><td>  8834</td><td> 0.7</td><td>  77</td><td> 10190</td><td>16.2</td><td> 183</td><td>  1127</td><td>Norsk Filminstitutt</td></tr>
 610 <tr><td> 0.8</td><td> 499</td><td> 57720</td><td> 0.5</td><td> 311</td><td> 61184</td><td> 1.5</td><td> 514</td><td> 32577</td><td>Statens vegvesen Region øst</td></tr>
 611 <tr><td> 0.9</td><td>  45</td><td>  4578</td><td> 0.3</td><td>  35</td><td>  9186</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td>    60</td><td>Olje- og energidepartementet</td></tr>
 612 <tr><td> 1.0</td><td>  56</td><td>  5121</td><td> 1.0</td><td>  54</td><td>  5316</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td>    14</td><td>Toll- og avgiftsdirektoratet</td></tr>
 613 <tr><td> 1.0</td><td>  71</td><td>  6736</td><td> 0.1</td><td>  29</td><td> 17332</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td>     0</td><td>Helse- og omsorgsdepartementet</td></tr>
 614 <tr><td> 1.0</td><td>  71</td><td>  6738</td><td> 0.2</td><td>  32</td><td> 12467</td><td>10.6</td><td>  40</td><td>   374</td><td>Fylkesmannen i Møre og Romsdal</td></tr>
 615 <tr><td> 1.1</td><td> 143</td><td> 12363</td><td> 0.2</td><td>  54</td><td> 24540</td><td> 6.4</td><td> 159</td><td>  2455</td><td>Fylkesmannen i Hordaland</td></tr>
 616 <tr><td> 1.1</td><td> 298</td><td> 25798</td><td> 0.8</td><td> 261</td><td> 29618</td><td> 2.1</td><td> 407</td><td> 18761</td><td>Statens vegvesen Region midt</td></tr>
 617 <tr><td> 1.2</td><td>  37</td><td>  2870</td><td> 1.0</td><td>  63</td><td>  6227</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td>     0</td><td>Havforskningsinstituttet</td></tr>
 618 <tr><td> 1.2</td><td>  99</td><td>  7791</td><td> 0.4</td><td>  65</td><td> 14762</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td>     1</td><td>Samferdselsdepartementet</td></tr>
 619 <tr><td> 1.2</td><td> 157</td><td> 12292</td><td> 4.6</td><td> 701</td><td> 15117</td><td> 2.5</td><td> 265</td><td> 10381</td><td>Statens vegvesen Vegdirektoratet</td></tr>
 620 <tr><td> 1.3</td><td>  12</td><td>   920</td><td> 0.8</td><td>  11</td><td>  1244</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td>     0</td><td>Kunst i offentlige rom</td></tr>
 621 <tr><td> 1.3</td><td> 215</td><td> 15828</td><td> 0.6</td><td> 186</td><td> 28164</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td>     0</td><td>Finanstilsynet</td></tr>
 622 <tr><td> 1.3</td><td> 302</td><td> 22933</td><td> 0.3</td><td>  90</td><td> 23240</td><td> 2.6</td><td> 398</td><td> 15231</td><td>Statens vegvesen Region nord</td></tr>
 623 <tr><td> 1.4</td><td>  25</td><td>  1715</td><td> 6.1</td><td> 133</td><td>  2168</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td>     0</td><td>Nasjonalbiblioteket</td></tr>
 624 <tr><td> 1.5</td><td>  98</td><td>  6156</td><td> 0.0</td><td>  20</td><td> 20593</td><td> 4.1</td><td>  40</td><td>   970</td><td>Fylkesmannen i Nordland</td></tr>
 625 <tr><td> 1.6</td><td>  18</td><td>  1125</td><td> 3.2</td><td>  49</td><td>  1528</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td>     0</td><td>Norges geologiske undersøkelse</td></tr>
 626 <tr><td> 1.6</td><td>  60</td><td>  3554</td><td> 1.4</td><td>  68</td><td>  4737</td><td> 7.9</td><td>  32</td><td>   404</td><td>Statens lånekasse for utdanning</td></tr>
 627 <tr><td> 1.6</td><td> 134</td><td>  8362</td><td> 0.4</td><td>  60</td><td> 14685</td><td> 1.9</td><td>  16</td><td>   834</td><td>Fylkesmannen i Buskerud</td></tr>
 628 <tr><td> 1.7</td><td>  91</td><td>  5179</td><td> 0.4</td><td>  43</td><td> 10584</td><td> 2.0</td><td>  20</td><td>   972</td><td>Fylkesmannen i Hedmark</td></tr>
 629 <tr><td> 1.8</td><td>  80</td><td>  4247</td><td> 0.9</td><td>  51</td><td>  5598</td><td> 3.4</td><td>  13</td><td>   378</td><td>Vox, nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk</td></tr>
 630 <tr><td> 1.9</td><td> 724</td><td> 37954</td><td> 0.7</td><td> 295</td><td> 40382</td><td> 2.7</td><td> 875</td><td> 32017</td><td>Statens vegvesen Region sør</td></tr>
 631 <tr><td> 2.1</td><td>   5</td><td>   230</td><td> 3.9</td><td>  11</td><td>   279</td><td> 5.4</td><td>   6</td><td>   111</td><td>Statens institutt for rusmiddelforskning</td></tr>
 632 <tr><td> 2.1</td><td> 197</td><td>  9135</td><td> 3.4</td><td> 648</td><td> 19009</td><td>10.3</td><td> 880</td><td>  8482</td><td>Forsvarsbygg</td></tr>
 633 <tr><td> 2.2</td><td> 146</td><td>  6439</td><td> 2.9</td><td> 201</td><td>  6800</td><td> 7.0</td><td> 121</td><td>  1710</td><td>Statistisk sentralbyrå</td></tr>
 634 <tr><td> 2.2</td><td> 600</td><td> 26724</td><td> 1.8</td><td> 493</td><td> 26246</td><td>12.8</td><td>1022</td><td>  7925</td><td>Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap</td></tr>
 635 <tr><td> 2.3</td><td>  61</td><td>  2648</td><td> 3.7</td><td> 104</td><td>  2758</td><td>14.4</td><td> 310</td><td>  2147</td><td>Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon</td></tr>
 636 <tr><td> 2.3</td><td> 166</td><td>  7039</td><td> 0.4</td><td>  61</td><td> 14467</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td>     0</td><td>Kulturdepartementet</td></tr>
 637 <tr><td> 2.4</td><td> 159</td><td>  6438</td><td> 0.4</td><td>  57</td><td> 12599</td><td> 2.0</td><td>  88</td><td>  4365</td><td>Arbeids- og sosialdepartementet</td></tr>
 638 <tr><td> 2.6</td><td> 122</td><td>  4630</td><td> 0.7</td><td>  66</td><td>  9346</td><td> 1.1</td><td>   6</td><td>   507</td><td>Fylkesmannen i Aust-Agder</td></tr>
 639 <tr><td> 2.6</td><td> 238</td><td>  9078</td><td> 0.5</td><td>  85</td><td> 15926</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td>     2</td><td>Kunnskapsdepartementet</td></tr>
 640 <tr><td> 2.7</td><td>  53</td><td>  1924</td><td> 4.8</td><td>  98</td><td>  2025</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td>     0</td><td>Statens pensjonskasse</td></tr>
 641 <tr><td> 2.7</td><td> 385</td><td> 14079</td><td> 1.6</td><td> 225</td><td> 13259</td><td> 7.6</td><td>  99</td><td>  1287</td><td>Post- og teletilsynet</td></tr>
 642 <tr><td> 2.8</td><td>  57</td><td>  2022</td><td> 3.5</td><td> 125</td><td>  3557</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td>     0</td><td>Direktoratet for økonomistyring</td></tr>
 643 <tr><td> 2.9</td><td>  92</td><td>  3087</td><td> 0.7</td><td>  31</td><td>  4294</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td>    14</td><td>Domstoladministrasjonen</td></tr>
 644 <tr><td> 3.0</td><td>  53</td><td>  1745</td><td> 4.0</td><td>  87</td><td>  2147</td><td> 4.7</td><td>   9</td><td>   190</td><td>Språkrådet</td></tr>
 645 <tr><td> 3.0</td><td> 163</td><td>  5292</td><td> 1.3</td><td>  79</td><td>  6075</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td>     0</td><td>Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet</td></tr>
 646 <tr><td> 3.1</td><td> 451</td><td> 14408</td><td> 1.9</td><td> 524</td><td> 26513</td><td> 7.0</td><td> 474</td><td>  6719</td><td>Justis- og beredskapsdepartementet</td></tr>
 647 <tr><td> 3.3</td><td> 719</td><td> 21150</td><td> 2.1</td><td> 641</td><td> 29824</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td>     0</td><td>Miljødirektoratet</td></tr>
 648 <tr><td> 3.4</td><td> 110</td><td>  3232</td><td> 3.6</td><td> 128</td><td>  3536</td><td>21.3</td><td>  62</td><td>   290</td><td>Norsk Akkreditering</td></tr>
 649 <tr><td> 3.4</td><td> 227</td><td>  6535</td><td> 2.8</td><td> 401</td><td> 14175</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td>     2</td><td>Riksantikvaren - Direktoratet for kulturminneforvaltning</td></tr>
 650 <tr><td> 3.7</td><td> 309</td><td>  8202</td><td> 2.2</td><td> 250</td><td> 10976</td><td>17.0</td><td>1243</td><td>  7279</td><td>Skattedirektoratet</td></tr>
 651 <tr><td> 3.8</td><td>  19</td><td>   499</td><td> 8.6</td><td>  67</td><td>   775</td><td> 5.3</td><td>  28</td><td>   524</td><td>Departementenes servicesenter</td></tr>
 652 <tr><td> 3.8</td><td> 617</td><td> 15934</td><td> 4.3</td><td> 715</td><td> 16533</td><td> 9.8</td><td> 407</td><td>  4118</td><td>Statens kartverk</td></tr>
 653 <tr><td> 4.0</td><td> 274</td><td>  6776</td><td> 0.3</td><td>  38</td><td>  9907</td><td> 2.4</td><td>  17</td><td>   687</td><td>Fylkesmannen i Telemark</td></tr>
 654 <tr><td> 4.1</td><td>2326</td><td> 56219</td><td> 8.5</td><td>5657</td><td> 66171</td><td> 5.8</td><td> 861</td><td> 14624</td><td>Husbanken</td></tr>
 655 <tr><td> 4.2</td><td> 223</td><td>  5190</td><td> 0.8</td><td>  60</td><td>  7456</td><td> 7.6</td><td> 392</td><td>  5131</td><td>Statens helsetilsyn</td></tr>
 656 <tr><td> 4.3</td><td> 273</td><td>  6232</td><td> 3.3</td><td> 238</td><td>  7050</td><td> 1.5</td><td>   2</td><td>   132</td><td>Nasjonalt folkehelseinstitutt</td></tr>
 657 <tr><td> 4.4</td><td> 151</td><td>  3381</td><td>12.6</td><td> 429</td><td>  3392</td><td>10.5</td><td> 185</td><td>  1747</td><td>Direktoratet for nødkommunikasjon</td></tr>
 658 <tr><td> 4.5</td><td>  27</td><td>   594</td><td> 5.9</td><td>  63</td><td>  1054</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td>     0</td><td>Fredskorpset</td></tr>
 659 <tr><td> 4.5</td><td> 157</td><td>  3471</td><td> 2.8</td><td> 209</td><td>  7407</td><td> 8.3</td><td>  76</td><td>   905</td><td>Garantiinstituttet for eksportkreditt</td></tr>
 660 <tr><td> 4.6</td><td>  86</td><td>  1841</td><td> 0.8</td><td>  31</td><td>  3543</td><td>18.6</td><td> 142</td><td>   762</td><td>Utlendingsnemnda</td></tr>
 661 <tr><td> 4.7</td><td> 198</td><td>  4203</td><td>17.9</td><td>1015</td><td>  5640</td><td>11.1</td><td> 273</td><td>  2457</td><td>Direktoratet for forvaltning og IKT</td></tr>
 662 <tr><td> 5.0</td><td> 455</td><td>  9044</td><td> 5.6</td><td> 771</td><td> 13717</td><td> 8.4</td><td> 346</td><td>  4093</td><td>Direktoratet for utviklingssamarbeid</td></tr>
 663 <tr><td> 5.0</td><td> 639</td><td> 12780</td><td> 6.8</td><td>1629</td><td> 23811</td><td> 5.4</td><td>1559</td><td> 28511</td><td>Utenriksdepartementet</td></tr>
 664 <tr><td> 5.7</td><td>   7</td><td>   122</td><td> 2.6</td><td>   3</td><td>   115</td><td>58.6</td><td>  51</td><td>    87</td><td>Reindriftsforvaltningen</td></tr>
 665 <tr><td> 5.7</td><td>1002</td><td> 17507</td><td> 0.9</td><td> 172</td><td> 18776</td><td> 6.5</td><td>  59</td><td>   905</td><td>Kystverket</td></tr>
 666 <tr><td> 6.1</td><td> 360</td><td>  5849</td><td> 3.2</td><td> 216</td><td>  6747</td><td>43.9</td><td>1110</td><td>  2526</td><td>Utlendingsdirektoratet</td></tr>
 667 <tr><td> 6.4</td><td> 140</td><td>  2161</td><td> 2.5</td><td>  61</td><td>  2407</td><td> 5.1</td><td>  14</td><td>   272</td><td>Statens innkrevingssentral</td></tr>
 668 <tr><td> 7.0</td><td> 329</td><td>  4658</td><td> 5.9</td><td> 432</td><td>  7313</td><td>36.3</td><td>   8</td><td>    22</td><td>Senter for internasjonalisering av utdanning</td></tr>
 669 <tr><td> 8.3</td><td>2038</td><td> 24504</td><td> 0.7</td><td> 194</td><td> 26862</td><td>11.2</td><td> 453</td><td>  4022</td><td>Utdanningsdirektoratet</td></tr>
 670 <tr><td> 8.8</td><td> 482</td><td>  5474</td><td> 0.8</td><td>  94</td><td> 11724</td><td>10.9</td><td> 170</td><td>  1556</td><td>Klima- og miljødepartementet</td></tr>
 671 <tr><td> 8.8</td><td>3400</td><td> 38523</td><td> 2.6</td><td>1237</td><td> 46100</td><td> 9.9</td><td> 979</td><td>  9848</td><td>Norges forskningsråd</td></tr>
 672 <tr><td> 9.5</td><td>  35</td><td>   365</td><td>17.2</td><td>  20</td><td>   116</td><td>27.4</td><td> 181</td><td>   659</td><td>Landinfo</td></tr>
 673 <tr><td> 9.7</td><td> 848</td><td>  8722</td><td> 1.7</td><td> 228</td><td> 13240</td><td>22.2</td><td> 143</td><td>   644</td><td>Fylkesmannen i Sør-Trøndelag</td></tr>
 674 <tr><td>10.1</td><td>1222</td><td> 12077</td><td> 0.7</td><td> 138</td><td> 18896</td><td>10.0</td><td> 157</td><td>  1556</td><td>Fylkesmannen i Rogaland</td></tr>
 675 <tr><td>12.8</td><td>2078</td><td> 16221</td><td> 1.0</td><td> 431</td><td> 40447</td><td> 1.8</td><td> 363</td><td> 19287</td><td>Statens legemiddelverk</td></tr>
 676 <tr><td>12.8</td><td>2683</td><td> 20887</td><td>14.1</td><td>2045</td><td> 14445</td><td>21.4</td><td>2283</td><td> 10633</td><td>Statsbygg</td></tr>
 677 <tr><td>13.0</td><td> 789</td><td>  6042</td><td> 1.5</td><td> 135</td><td>  8745</td><td>28.1</td><td> 719</td><td>  2556</td><td>Integrerings- og mangfoldsdirektoratet</td></tr>
 678 <tr><td>13.1</td><td>4057</td><td> 30897</td><td>11.8</td><td>5606</td><td> 47404</td><td>32.1</td><td>2977</td><td>  9273</td><td>Helsedirektoratet</td></tr>
 679 <tr><td>24.2</td><td>1878</td><td>  7744</td><td> 4.6</td><td> 685</td><td> 14843</td><td>19.2</td><td> 261</td><td>  1354</td><td>Fylkesmannen i Oppland</td></tr>
 680 <tr><td>28.8</td><td>6710</td><td> 23254</td><td> 0.6</td><td> 229</td><td> 35654</td><td>19.3</td><td>1060</td><td>  5491</td><td>Sjøfartsdirektoratet</td></tr>
 681 </table>
 682
 683 <p>Jeg lurer virkelig på hva som gjør at det blir så langt tid mellom
 684 dokumentdato og journalføringsdato for så stor andel av postjournalen
 685 for endel offentlige kontorer, spesielt for utgående dokumenter og
 686 interne notater.  Gjør saksbehandlere eller arkivarer mye feil med
 687 datoføringen, eller har de gjort en innsats for å få ryddet opp i
 688 bakloggen av dokumenter som skulle vært journalført for lenge siden?
 689 Eller finnes det andre forklaringer?</p>
 690
 691       </div>
 692       <div class="tags">
 693
 694
 695         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
 696
 697
 698       </div>
 699     </div>
 700     <div class="padding"></div>
 701
 702     <div class="entry">
 703       <div class="title">
 704         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Over_et_halvt__r_f_r_offentlig_korrespondanse_journalf_res___statistikk_for_2014.html">Over et halvt år før offentlig korrespondanse journalføres - statistikk for 2014</a>
 705       </div>
 706       <div class="date">
 707         16th January 2015
 708       </div>
 709       <div class="body">
 710         <p>Den norske tjenesten <a href="https://www.oep.no/">Offentlig
 711 Elektronisk Postjournal</a> er en samlet webtjeneste som gir borgerne
 712 innsyn i hva de ulike statlige aktørene har av post inn og ut.  Jeg
 713 har fulgt med på den en stund, og ville dele litt statistikk med mine
 714 lesere om hvor flinke ulike instanser er til å holde postjournalen
 715 oppdatert.</p>
 716
 717 <p>Denne oversikt viser hvor stor andel av dokumentene journalført i
 718 2014 som har mer enn 180 dagers differanse mellom dokumentdato og
 719 journalføringsdato (liggetid).  Dvs. hvor stor andel dokumenter som
 720 blir journalført veldig sent.  Et eksempel på en slik journalføring er
 721 et <a href="https://oep.no/search/resultSingle.html?journalPostId=10232315">261
 722 år gammelt hemmeligstemplet dokument</a> ført i postjournalen til
 723 Forsvarsdepartementet 2014-04-23.</p>
 724
 725 <table border="1">
 726 <tr> <th>Prosent</th> <th># > 180d liggetid</th> <th>Totalt</th> <th>Instans</th> </tr>
 727 <tr><td>0.0</td> <td>0</td> <td>49478</td> <td>Fylkesmannen i Oslo og Akershus</td></tr>
 728 <tr><td>0.1</td> <td>4</td> <td>5019</td> <td>Norsk kulturråd</td></tr>
 729 <tr><td>0.1</td> <td>19</td> <td>20433</td> <td>Fylkesmannen i Østfold</td></tr>
 730 <tr><td>0.1</td> <td>5</td> <td>3484</td> <td>Medietilsynet</td></tr>
 731 <tr><td>0.1</td> <td>25</td> <td>17289</td> <td>Statens landbruksforvaltning</td></tr>
 732 <tr><td>0.2</td> <td>41</td> <td>23638</td> <td>Lotteri- og stiftelsestilsynet</td></tr>
 733 <tr><td>0.2</td> <td>49</td> <td>26367</td> <td>Direktoratet for byggkvalitet</td></tr>
 734 <tr><td>0.2</td> <td>39</td> <td>20950</td> <td>Finansdepartementet</td></tr>
 735 <tr><td>0.2</td> <td>28</td> <td>12848</td> <td>Statens jernbanetilsyn</td></tr>
 736 <tr><td>0.2</td> <td>25</td> <td>10643</td> <td>Statsministerens kontor</td></tr>
 737 <tr><td>0.3</td> <td>12</td> <td>4515</td> <td>Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen</td></tr>
 738 <tr><td>0.3</td> <td>204</td> <td>67600</td> <td>Landbruksdirektoratet Oslo</td></tr>
 739 <tr><td>0.3</td> <td>16</td> <td>4645</td> <td>Konkurransetilsynet</td></tr>
 740 <tr><td>0.3</td> <td>21</td> <td>6072</td> <td>Datatilsynet</td></tr>
 741 <tr><td>0.4</td> <td>64</td> <td>17513</td> <td>Fylkesmannen i Sogn og Fjordane</td></tr>
 742 <tr><td>0.4</td> <td>40</td> <td>10290</td> <td>Petroleumstilsynet</td></tr>
 743 <tr><td>0.4</td> <td>77</td> <td>19398</td> <td>Politidirektoratet</td></tr>
 744 <tr><td>0.4</td> <td>76</td> <td>18714</td> <td>Fylkesmannen i Vest-Agder</td></tr>
 745 <tr><td>0.4</td> <td>100</td> <td>24068</td> <td>Helse- og omsorgsdepartementet</td></tr>
 746 <tr><td>0.4</td> <td>758</td> <td>170980</td> <td>Arbeidstilsynet</td></tr>
 747 <tr><td>0.5</td> <td>198</td> <td>43323</td> <td>Justervesenet</td></tr>
 748 <tr><td>0.5</td> <td>53</td> <td>10777</td> <td>Forbrukerombudet</td></tr>
 749 <tr><td>0.5</td> <td>195</td> <td>38701</td> <td>Luftfartstilsynet</td></tr>
 750 <tr><td>0.5</td> <td>96</td> <td>17972</td> <td>Brønnøysundregistrene</td></tr>
 751 <tr><td>0.5</td> <td>64</td> <td>11686</td> <td>Landbruks- og matdepartementet</td></tr>
 752 <tr><td>0.6</td> <td>43</td> <td>7703</td> <td>Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard</td></tr>
 753 <tr><td>0.6</td> <td>158</td> <td>27719</td> <td>Fylkesmannen i Nordland</td></tr>
 754 <tr><td>0.6</td> <td>80</td> <td>13824</td> <td>Olje- og energidepartementet</td></tr>
 755 <tr><td>0.6</td> <td>133</td> <td>22730</td> <td>Fylkesmannen i Vestfold</td></tr>
 756 <tr><td>0.6</td> <td>437</td> <td>74397</td> <td>Arkivverket</td></tr>
 757 <tr><td>0.6</td> <td>46</td> <td>7809</td> <td>Statens strålevern</td></tr>
 758 <tr><td>0.6</td> <td>73</td> <td>11812</td> <td>Oljedirektoratet</td></tr>
 759 <tr><td>0.7</td> <td>142</td> <td>21423</td> <td>Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet</td></tr>
 760 <tr><td>0.7</td> <td>142</td> <td>20910</td> <td>Fylkesmannen i Finnmark</td></tr>
 761 <tr><td>0.7</td> <td>129</td> <td>18413</td> <td>Fylkesmannen i Nord-Trøndelag</td></tr>
 762 <tr><td>0.7</td> <td>164</td> <td>22554</td> <td>Samferdselsdepartementet</td></tr>
 763 <tr><td>0.7</td> <td>143</td> <td>19579</td> <td>Fylkesmannen i Møre og Romsdal</td></tr>
 764 <tr><td>0.8</td> <td>97</td> <td>12800</td> <td>Forsvarsdepartementet</td></tr>
 765 <tr><td>0.8</td> <td>588</td> <td>75542</td> <td>Fiskeridirektoratet</td></tr>
 766 <tr><td>0.8</td> <td>23</td> <td>2854</td> <td>Landbruksdirektoratet Alta</td></tr>
 767 <tr><td>0.8</td> <td>262</td> <td>32425</td> <td>Kommunal- og moderniseringsdepartementet</td></tr>
 768 <tr><td>0.8</td> <td>66</td> <td>7971</td> <td>Sysselmannen på Svalbard</td></tr>
 769 <tr><td>0.9</td> <td>1324</td> <td>151481</td> <td>Statens vegvesen Region øst</td></tr>
 770 <tr><td>0.9</td> <td>251</td> <td>28564</td> <td>Fylkesmannen i Troms</td></tr>
 771 <tr><td>0.9</td> <td>210</td> <td>23881</td> <td>Fylkesmannen i Buskerud</td></tr>
 772 <tr><td>0.9</td> <td>932</td> <td>105374</td> <td>Statens vegvesen Region vest</td></tr>
 773 <tr><td>0.9</td> <td>356</td> <td>39358</td> <td>Fylkesmannen i Hordaland</td></tr>
 774 <tr><td>0.9</td> <td>401</td> <td>43992</td> <td>Finanstilsynet</td></tr>
 775 <tr><td>0.9</td> <td>154</td> <td>16735</td> <td>Fylkesmannen i Hedmark</td></tr>
 776 <tr><td>1.1</td> <td>16</td> <td>1516</td> <td>Statens arbeidsmiljøinstitutt</td></tr>
 777 <tr><td>1.1</td> <td>227</td> <td>21506</td> <td>Kulturdepartementet</td></tr>
 778 <tr><td>1.1</td> <td>110</td> <td>10397</td> <td>Toll- og avgiftsdirektoratet</td></tr>
 779 <tr><td>1.1</td> <td>23</td> <td>2164</td> <td>Kunst i offentlige rom</td></tr>
 780 <tr><td>1.1</td> <td>100</td> <td>9097</td> <td>Havforskningsinstituttet</td></tr>
 781 <tr><td>1.3</td> <td>790</td> <td>61404</td> <td>Statens vegvesen Region nord</td></tr>
 782 <tr><td>1.3</td> <td>323</td> <td>25006</td> <td>Kunnskapsdepartementet</td></tr>
 783 <tr><td>1.3</td> <td>304</td> <td>23402</td> <td>Arbeids- og sosialdepartementet</td></tr>
 784 <tr><td>1.3</td> <td>966</td> <td>74177</td> <td>Statens vegvesen Region midt</td></tr>
 785 <tr><td>1.3</td> <td>194</td> <td>14483</td> <td>Fylkesmannen i Aust-Agder</td></tr>
 786 <tr><td>1.4</td> <td>144</td> <td>10223</td> <td>Vox, nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk</td></tr>
 787 <tr><td>1.5</td> <td>557</td> <td>37674</td> <td>Nærings- og fiskeridepartementet</td></tr>
 788 <tr><td>1.5</td> <td>3</td> <td>200</td> <td>Kompetansesenter for distriktsutvikling</td></tr>
 789 <tr><td>1.7</td> <td>837</td> <td>50535</td> <td>Norges vassdrags- og energidirektorat</td></tr>
 790 <tr><td>1.7</td> <td>335</td> <td>20151</td> <td>Norsk Filminstitutt</td></tr>
 791 <tr><td>1.7</td> <td>123</td> <td>7395</td> <td>Domstoladministrasjonen</td></tr>
 792 <tr><td>1.7</td> <td>1894</td> <td>110353</td> <td>Statens vegvesen Region sør</td></tr>
 793 <tr><td>1.8</td> <td>75</td> <td>4283</td> <td>Kriminalomsorgsdirektoratet</td></tr>
 794 <tr><td>1.8</td> <td>160</td> <td>8695</td> <td>Statens lånekasse for utdanning</td></tr>
 795 <tr><td>1.9</td> <td>329</td> <td>17370</td> <td>Fylkesmannen i Telemark</td></tr>
 796 <tr><td>2.1</td> <td>242</td> <td>11367</td> <td>Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet</td></tr>
 797 <tr><td>2.1</td> <td>13</td> <td>610</td> <td>Statens reindriftsforvaltning</td></tr>
 798 <tr><td>2.5</td> <td>709</td> <td>28625</td> <td>Post- og teletilsynet</td></tr>
 799 <tr><td>2.5</td> <td>67</td> <td>2653</td> <td>Norges geologiske undersøkelse</td></tr>
 800 <tr><td>2.7</td> <td>1360</td> <td>50974</td> <td>Miljødirektoratet</td></tr>
 801 <tr><td>3.0</td> <td>1123</td> <td>37790</td> <td>Statens vegvesen Vegdirektoratet</td></tr>
 802 <tr><td>3.0</td> <td>628</td> <td>20712</td> <td>Riksantikvaren - Direktoratet for kulturminneforvaltning</td></tr>
 803 <tr><td>3.0</td> <td>1449</td> <td>47640</td> <td>Justis- og beredskapsdepartementet</td></tr>
 804 <tr><td>3.1</td> <td>468</td> <td>14949</td> <td>Statistisk sentralbyrå</td></tr>
 805 <tr><td>3.3</td> <td>182</td> <td>5579</td> <td>Direktoratet for økonomistyring</td></tr>
 806 <tr><td>3.3</td> <td>1233</td> <td>37188</td> <td>Kystverket</td></tr>
 807 <tr><td>3.5</td> <td>2115</td> <td>60895</td> <td>Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap</td></tr>
 808 <tr><td>3.5</td> <td>22</td> <td>620</td> <td>Statens institutt for rusmiddelforskning</td></tr>
 809 <tr><td>3.7</td> <td>149</td> <td>4082</td> <td>Språkrådet</td></tr>
 810 <tr><td>3.6</td> <td>442</td> <td>11783</td> <td>Garantiinstituttet for eksportkreditt</td></tr>
 811 <tr><td>3.8</td> <td>2872</td> <td>75955</td> <td>Statens legemiddelverk</td></tr>
 812 <tr><td>3.8</td> <td>675</td> <td>17777</td> <td>Statens helsetilsyn</td></tr>
 813 <tr><td>3.8</td> <td>151</td> <td>3949</td> <td>Statens pensjonskasse</td></tr>
 814 <tr><td>3.8</td> <td>513</td> <td>13414</td> <td>Nasjonalt folkehelseinstitutt</td></tr>
 815 <tr><td>4.0</td> <td>746</td> <td>18754</td> <td>Klima- og miljødepartementet</td></tr>
 816 <tr><td>4.1</td> <td>158</td> <td>3883</td> <td>Nasjonalbiblioteket</td></tr>
 817 <tr><td>4.2</td> <td>259</td> <td>6146</td> <td>Utlendingsnemnda</td></tr>
 818 <tr><td>4.3</td> <td>300</td> <td>7058</td> <td>Norsk Akkreditering</td></tr>
 819 <tr><td>4.4</td> <td>215</td> <td>4840</td> <td>Statens innkrevingssentral</td></tr>
 820 <tr><td>4.7</td> <td>1517</td> <td>32464</td> <td>Fylkesmannen i Rogaland</td></tr>
 821 <tr><td>4.7</td> <td>1725</td> <td>36626</td> <td>Forsvarsbygg</td></tr>
 822 <tr><td>4.8</td> <td>1739</td> <td>36585</td> <td>Statens kartverk</td></tr>
 823 <tr><td>4.8</td> <td>2685</td> <td>55388</td> <td>Utdanningsdirektoratet</td></tr>
 824 <tr><td>5.4</td> <td>1219</td> <td>22606</td> <td>Fylkesmannen i Sør-Trøndelag</td></tr>
 825 <tr><td>5.5</td> <td>90</td> <td>1648</td> <td>Fredskorpset</td></tr>
 826 <tr><td>5.9</td> <td>1572</td> <td>26854</td> <td>Direktoratet for utviklingssamarbeid</td></tr>
 827 <tr><td>5.9</td> <td>3827</td> <td>65102</td> <td>Utenriksdepartementet</td></tr>
 828 <tr><td>5.9</td> <td>5616</td> <td>94471</td> <td>Norges forskningsråd</td></tr>
 829 <tr><td>6.3</td> <td>475</td> <td>7553</td> <td>Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon</td></tr>
 830 <tr><td>6.3</td> <td>114</td> <td>1798</td> <td>Departementenes servicesenter</td></tr>
 831 <tr><td>6.4</td> <td>769</td> <td>11993</td> <td>Senter for internasjonalisering av utdanning</td></tr>
 832 <tr><td>6.5</td> <td>8844</td> <td>137014</td> <td>Husbanken</td></tr>
 833 <tr><td>6.8</td> <td>1802</td> <td>26457</td> <td>Skattedirektoratet</td></tr>
 834 <tr><td>9.0</td> <td>765</td> <td>8520</td> <td>Direktoratet for nødkommunikasjon</td></tr>
 835 <tr><td>9.5</td> <td>1643</td> <td>17343</td> <td>Integrerings- og mangfoldsdirektoratet</td></tr>
 836 <tr><td>11.1</td> <td>1686</td> <td>15122</td> <td>Utlendingsdirektoratet</td></tr>
 837 <tr><td>11.8</td> <td>2824</td> <td>23941</td> <td>Fylkesmannen i Oppland</td></tr>
 838 <tr><td>12.1</td> <td>1486</td> <td>12300</td> <td>Direktoratet for forvaltning og IKT</td></tr>
 839 <tr><td>12.5</td> <td>7998</td> <td>64163</td> <td>Sjøfartsdirektoratet</td></tr>
 840 <tr><td>14.4</td> <td>12640</td> <td>87574</td> <td>Helsedirektoratet</td></tr>
 841 <tr><td>15.2</td> <td>7002</td> <td>45956</td> <td>Statsbygg</td></tr>
 842 <tr><td>18.8</td> <td>61</td> <td>324</td> <td>Reindriftsforvaltningen</td></tr>
 843 <tr><td>20.7</td> <td>236</td> <td>1140</td> <td>Landinfo
 844 </table>
 845
 846 <p>Som en ser fra tabellen, så ser de fleste ut til å journalføre det
 847 meste ganske raskt, men noen har et betydelig antall dokumenter som
 848 journalføres lenge etter at de er laget/sendt/mottatt.  Jeg vet ikke
 849 hva det kommer av, men antar at det finnes gode rasjonelle grunner for
 850 å journalføre gamle dokumenter.  Jeg er dog er overrasket over at
 851 andelen er så stor i enkelte virksomheter.  Kanskje noen burde se
 852 nærmere på om det kan bli bedre?</p>
 853
 854 <p>Oppdatering 2015-01-18: La ut
 855 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_detaljert_OEP_statisikk_for_2014_over_journalf_rte__gamle__dokumenter.html">mer
 856 detaljert statistikk</a>, fordelt på inngående, utgående og interne
 857 notater.</p>
 858
 859       </div>
 860       <div class="tags">
 861
 862
 863         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
 864
 865
 866       </div>
 867     </div>
 868     <div class="padding"></div>
 869
 870     <div class="entry">
 871       <div class="title">
 872         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Microsofts_filming_under_L_r_kidsa_koding_arrangement__samtykke_f_r_og_n_.html">Microsofts filming under Lær kidsa koding-arrangement, samtykke før og nå</a>
 873       </div>
 874       <div class="date">
 875          7th January 2015
 876       </div>
 877       <div class="body">
 878         <p>Før jul lot jeg meg fascinere over
 879 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Klarer_ikke_Microsoft___holde_p__hemmeligheter_.html">Microsoft
 880 og Ruseløkka skole sitt frisinnede forhold til samtykkerklæringer</a>,
 881 og ba skolen og Microsoft om
 882 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/L_r_kidsa_koding_har_vanligvis_ikke_samtykkeerkl_ringer.html">innsyn
 883 i ny og gammel erklæring</a> sendt til foreldrene slik at jeg kunne
 884 bli klok på om det var noen flere problematiske klausuler i den første
 885 avtalen, og om det var noen problematiske klausuler i den nye.  Nå har
 886 jeg fått svar fra skolen og kopi av avtalene, som jeg har glede av å
 887 presentere her.</p>
 888
 889 <p>Her er det opprinnelige skrivet som ble sendt ut til foreldrene i
 890 forkant av lær kidsa koding-arrangementet:</p>
 891
 892 <p><blockquote>
 893 <p>Oslo kommune
 894 <br>Utdanningsetaten
 895 <br>Ruseløkka skole</p>
 896
 897 <p>Til elever og foresatte i 5. klasse</p>
 898
 899 <p><strong>Lær kidsa koding</strong></p>
 900
 901 <p>Fredag 5.desember skal skolen arrangere en time med "koding" for
 902 elevene på skolen. Dere har kanskje allerede hørt om "Lær kidsa
 903 koding" i mediene? Dersom dere er nysgjerrige på hva dette er kan dere
 904 lese mer på;
 905 <a href="http://www.kidsakoder.no/">http://www.kidsakoder.no/</a></p>
 906
 907 <p>"Kodetimen" skal gjennomføres sammen med folk fra Microsoft Norge,
 908 som kommer og hjelper oss. I den forbindelse så ønsker Microsoft å
 909 filme deler av økten, og skolen vil med dette innhente et samtykke til
 910 at ditt barn blir filmet.</p>
 911
 912 <p>Dersom du/dere ikke ønsker at ditt/deres barn skal filmes så vil
 913 eleven likevel kunne delta i "kodetimen"</p>
 914
 915 <p>Ta kontakt dersom noe er uklart!</p>
 916
 917 <p>Med vennlig hilsen</p>
 918
 919 <p>Merete Hansen
 920 <br>Rektor</p>
 921
 922 <p>Jon Hesle
 923 <br>undervisningsinspektør</p>
 924
 925 <hr>
 926 <p valign="center"><strong>Samtykke til bruk av video og bilder
 927 fra ”Hour of Code”</strong></p>
 928
 929 <p>Takk for at du gir Microsoft Corporation og dets datterselskaper
 930 («Microsoft») tillatelse til å benytte video og bilder av deg fra
 931 arrangementet ”Hour of Code”. Nærmere detaljer om vår planlagte bruk
 932 og de tillatelser du med dette gir, finner du nedenfor.</p>
 933
 934 <ol>
 935
 936 <li>Du samtykker til at Microsoft eller deres partnere kan intervjue,
 937 ta bilder og gjøre lyd- og videoopptak av deg (samlet omtalt som
 938 ”Opptak”) i forbindelse med ”Hour of Code”, som arrangeres den
 939 5.12.2014 på Ruseløkka skole.</li>
 940
 941 <li>Du gir Microsoft rett til å bruke Opptakene og ditt navn i
 942 forbindelse med annonsering, salgsfremmende eller andre kommersielle
 943 formål "Lær kidsa koding"], herunder ved publisering på internett, i
 944 Europa eller ethvert annet sted, til enhver tid. Du har ikke krav på
 945 vederlag for slik bruk.</li>
 946
 947 <li>Du aksepterere ikke å bruke eller videreformidle til en tredjepart
 948 noen hemmelige eller fortrolige opplysninger som gis av Microsoft i
 949 løpet av elevens deltagelse.</li>
 950
 951 <li>Du gir samtykke til bruk av Opptak til og på vegne av Microsoft
 952 Norge AS, dets datterselskaper, assosierte selskaper og
 953 moderselskaber. Microsoft er også ansvarlig for bruken i henhold til
 954 dette dokumentet. Ved spørsmål eller andre henvendelser du kontakte:
 955 Christine Korme, kommunikasjonsdirektør i Microsoft Norge;
 956 [epostadresse fjernet fra bloggen]</li>
 957
 958 <li>Du bekrefter at du er 18 år eller eldre. Dersom du er under 18 år
 959 må dette samtykkeskjemaet fylles ut av en forelder eller
 960 foresatt.</li>
 961
 962 </ol>
 963
 964 <p>Inngått med  _____________________________ (Navn med blokkbokstaver)
 965 <br>Dato: ________________________</p>
 966
 967 <p>Signatur (dersom du er over 18 år): _______________________</p>
 968
 969 <p><strong>Samtykke fra forelder/foresatt (dersom du er under 18
 970 år)</strong></p>
 971
 972 <p>Jeg er forelder/foresatt for ovennevnte deltaker i ”Hour of
 973 Code”. Jeg har lest og forstått innholdet i dette samtykkeskjemaet, og
 974 samtykker til slik bruk på vegne av deltakeren.</p>
 975
 976 <p>Forelder/foresattes navn: _______________________ (Navn med blokkbokstaver)
 977 <br>Forelder/foresattes signatur: ___________________</p>
 978 </blockquote></p>
 979
 980
 981
 982 <p>Og her er den oppdaterte erklæringen:</p>
 983
 984
 985
 986 <p><blockquote>
 987 <p valign="center"><strong>Samtykke til bruk av video og bilder
 988 <br>fra ”Hour of Code”</strong></p>
 989
 990 <p>Takk for at du gir Microsoft Corporation og dets datterselskaper
 991 («Microsoft») tillatelse til å benytte video og bilder av deg fra
 992 arrangementet ”Hour of Code”. Nærmere detaljer om vår planlagte bruk
 993 og de tillatelser du med dette gir, finner du nedenfor.</p>
 994
 995 <ol>
 996
 997 <li>Du samtykker til at Microsoft eller deres partnere kan intervjue,
 998 ta bilder og gjøre lyd- og videoopptak av deg (samlet omtalt som
 999 ”Opptak”) i forbindelse med ”Hour of Code”, som ble arrangert den
1000 12. desember fra kl 10 til 11 på Ruseløkka skole i Oslo. </li>
1001
1002 <li>Du gir Microsoft rett til å bruke Opptakene og ditt navn i
1003 forbindelse med en 2-3 minutters film om hvordan Microsoft jobber med
1004 koding for elever i Norden.  Filmen vil bli vist internt i Microsoft
1005 og eksternt i forbindelse med arrangementer og diskusjoner som handler
1006 om undervisning i koding og informatikk.  Filmen vil også være
1007 tilgjengelig på en Microsoft nettside som handler om koding og
1008 undervisning av elever.</li>
1009
1010 <li>Du gir samtykke til bruk av Opptak til og på vegne av Microsoft
1011 Norge. Microsoft er også ansvarlig for bruken i henhold til dette
1012 dokumentet. Ved spørsmål eller andre henvendelser kan
1013 Kommunikasjonsdirektør Christine Korme kontaktes på mobil
1014 [telefonnummer fjernet fra bloggen], [epostadresse fjernet fra
1015 bloggen].</li>
1016
1017 <li>Du bekrefter at du er 18 år eller eldre. Dersom du er under 18 år
1018 må dette samtykkeskjemaet fylles ut av en forelder eller
1019 foresatt.</li>
1020
1021 </ol>
1022
1023 <p>Inngått med  _____________________________ (Navn med blokkbokstaver)
1024 <br>Dato: ________________________</p>
1025
1026 <p>Signatur (dersom du er over 18 år): _______________________</p>
1027
1028 <p><strong>Samtykke fra forelder/foresatt (dersom du er under 18
1029 år)</strong></p>
1030
1031 <p>Jeg er forelder/foresatt for ovennevnte deltaker i ”Hour of
1032 Code”. Jeg har lest og forstått innholdet i dette samtykkeskjemaet, og
1033 samtykker til slik bruk på vegne av deltakeren.</p>
1034
1035 <p>Forelder/foresattes navn: _______________________ (Navn med blokkbokstaver)
1036 <br>Forelder/foresattes signatur: ___________________</p>
1037 </blockquote></p>
1038
1039 <p>Den nye er definitivt mye bedre enn den opprinnelige, og både
1040 kravet om hemmelighold og rett til kommersielt bruk er fjernet.
1041 Heldigvis!</p>
1042
1043       </div>
1044       <div class="tags">
1045
1046
1047         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
1048
1049
1050       </div>
1051     </div>
1052     <div class="padding"></div>
1053
1054     <div class="entry">
1055       <div class="title">
1056         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vi_kan_selv_avsl_re_mobiltelefonoverv_kning.html">Vi kan selv avsløre mobiltelefonovervåkning</a>
1057       </div>
1058       <div class="date">
1059          3rd January 2015
1060       </div>
1061       <div class="body">
1062         <p>Jeg sendte inn følgende leserinnlegg 2014-12-26, og etter en uke
1063 synes jeg det er på tide å publisere teksten på bloggen min.</p>
1064
1065 <p><strong>Vi kan selv avsløre mobiltelefonovervåkning</strong></p>
1066
1067 <p>Det er fascinerende å lese hvordan
1068 <a href="http://mm.aftenposten.no/stortinget-og-statsministeren-overvakes/">overvåkningen
1069 av mobiltelefoner med IMSI-fangere som Aftenposten avslørte</a> har
1070 blitt mottatt.  Men det er spesielt to poeng som jeg synes har fått
1071 for liten oppmerksomhet.</p>
1072
1073 <p>Det ene er at innbyggerne nå selv kan avsløre når noen forsøker å
1074 overvåke oss.  Det hele lar seg gjøre takket være en fribruksdatabase
1075 over plasseringen til kjente mobilbasestasjoner som heter
1076 OpenCellID. Enhver med en Android-basert mobiltelefon kan ta i bruk
1077 «<a href="https://github.com/SecUpwN/Android-IMSI-Catcher-Detector">Android
1078 IMSI Catcher Detector</a>» ved å laste den ned fra Internett og slik
1079 få tak i verktøyet som Aftenposten brukte for å oppdage de uoffisielle
1080 mobilbasestasjonene. Ved hjelp av dette verktøyet kan Android-brukere
1081 få varsel i smarttelefonen når slike oppdages, uansett om det er
1082 kriminelle, offisielle myndigheter eller utenlandske
1083 etterretningsorganisasjoner som står bak.  Vi har dermed alle mulighet
1084 til å oppdage avlytting, og trenger ikke håpe på at PST, Post og
1085 Teletilsynet eller mobilselskapene gjør jobben for oss.  De vil
1086 uansett måtte holde overvåkning fra offisielle myndigheter skjult for
1087 befolkningen.</p>
1088
1089 <p>Det andre er at den viktigste informasjonen IMSI-fangere samler inn
1090 er hvem som er i kontakt med hvem og hvor de befinner seg (også kalt
1091 metadata), ikke hva som blir sagt og skrevet når folk er i kontakt med
1092 hverandre. Den som f.eks. vet hvilke politikere som snakker med hvem
1093 kan få innsikt i hvordan politikere påvirkes og hvilke sårbare punkter
1094 de har.  Forskerne ved senter for Internet og samfunn ved Stanford Law
1095 School har dokumenterte i sitt metadata-prosjekt
1096 <a href="https://cyberlaw.stanford.edu/blog/2013/12/spy-your-metadata">at
1097 slik innsamlet informasjon blant annet kan avsløre medisinske
1098 tilstander, politiske sympatier, religiøse overbevisninger</a>.  I
1099 tillegg har den pensjonerte generalen Michael Hayden i USA, som har
1100 ledet både CIA og NSA,
1101 <a href="http://www.thenewamerican.com/usnews/crime/item/18244-we-kill-people-based-on-metadata-admits-former-cia-nsa-boss">innrømmet
1102 at USA dreper folk basert på innsamlede metadata</a>. Begge deler
1103 forteller
1104 <a href="http://kieranhealy.org/blog/archives/2013/06/09/using-metadata-to-find-paul-revere/">hvor
1105 verdifullt metadata er</a>, og gir grunn til å være mer bekymret for
1106 innsamling av metadata enn avlytting.</p>
1107
1108 <p>Seniorrådgiver Roar Thon i Nasjonal Sikkerhetsmyndighet sier ofte
1109 at hver og en av oss er ansvarlig for vår egen sikkerhet, og
1110 Aftenpostens avsløring har gjort flere kjent med verktøy vi har
1111 tilgjengelig for å ta dette ansvaret.  Men det reelle problemet er jo
1112 ikke at det settes opp utstyr vi ikke kan stole på, men at
1113 telefonsystemet er laget slik at det er mulig å sette opp slik
1114 utstyr.</p>
1115
1116 <p>Vennlig hilsen
1117 <br>Petter Reinholdtsen
1118 <br>Medlem i <a href="http://www.nuug.no/">foreningen NUUG</a></p>
1119
1120 <p>Etter at jeg skrev dette innlegget ble en ny Android-app,
1121 <a href="https://opensource.srlabs.de/projects/snoopsnitch">SnoopSnitch</a>,
1122 som gjør tilsvarende sniffing etter uoffisielle mobilbasestasjoner
1123 lansert.  Jeg vet ikke hvilke av dem som er best.</p>
1124
1125 <!--
1126
1127 Publisert som
1128 http://h-debatt.no/innlegg/vi-kan-selv-avslore-overvakning/
1129 Klassekampen 2014-12-31 side 39
1130
1131 -->
1132
1133       </div>
1134       <div class="tags">
1135
1136
1137         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
1138
1139
1140       </div>
1141     </div>
1142     <div class="padding"></div>
1143
1144     <div class="entry">
1145       <div class="title">
1146         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Updated_version_of_the_Norwegian_web_service_FiksGataMi.html">Updated version of the Norwegian web service FiksGataMi</a>
1147       </div>
1148       <div class="date">
1149         30th December 2014
1150       </div>
1151       <div class="body">
1152         <p>I am very happy that we in the
1153 <a href="http://www.nuug.no/">Norwegian Unix User group (NUUG)</a>,
1154 spearheaded by Marius Halden from NUUG and Matthew Somerville from
1155 <a href="http://www.mysociety.org/">mySociety</a>, finally managed to
1156 upgrade the code base for the Norwegian version of
1157 <a href="http://fixmystreet.org/">FixMyStreet</a>.  This
1158 was the first major update since 2011. The refurbished
1159 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a> is already live, and
1160 seem to hold up the pressure.  The
1161 <a href="http://www.nuug.no/news/Pressemelding__FiksGataMi_i_oppdatert_og_mobilvennlig_klesdrakt.shtml">press
1162 release and announcement</a> went out this morning.</p>
1163
1164 <p>FixMyStreet is a web platform for allowing the citizens to easily
1165 report problems with public infrastructure to the responsible
1166 authorities.  Think of it as a shared mail client with map support,
1167 allowing everyone to see what already was reported and comment on the
1168 reports in public.</p>
1169
1170       </div>
1171       <div class="tags">
1172
1173
1174         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
1175
1176
1177       </div>
1178     </div>
1179     <div class="padding"></div>
1180
1181     <div class="entry">
1182       <div class="title">
1183         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Klarer_ikke_Microsoft___holde_p__hemmeligheter_.html">Klarer ikke Microsoft å holde på hemmeligheter?</a>
1184       </div>
1185       <div class="date">
1186         18th December 2014
1187       </div>
1188       <div class="body">
1189         <p>Må Microsoft virkelig ha hjelp av unger for å holde på
1190 hemmelighetene sine?</p>
1191
1192 <p>I dag kom det en fascinerende artikkel i Aftenposten om
1193 <a href="http://www.osloby.no/nyheter/Microsoft-ba-om-a-fa-bruke-bilder-og-video-av-barna-dine-7831036.html">hva
1194 Microsoft har foreslått at foreldre går med på</a> for å la ungene
1195 delta på <a href="http://www.kidsakoder.no/">Lær kidsa koding</a> på
1196 skolen.  De ber foreldrene om å få bruke bilder og video av ungene
1197 kommersielt og gratis i all fremtid, hvilket var så drøyt at
1198 Arbeiderpartiets bystyrerepresentant
1199 <a href="https://no.wikipedia.org/wiki/Per_Anders_Langerød">Per Anders
1200 Torvik Langerød</a> tok opp saken opp under bystyrets muntlige
1201 spørretime onsdag.  Resultatet av dette er at Microsoft har trukket
1202 tilbake teksten i samtykkeerklæringen og kommunikasjonsdirektør
1203 Christine Korme i Microsoft sier i artikkelen at «Vi vil presentere en
1204 ny erklæring som gjør det helt klart i hvilken forbindelse materialet
1205 skal brukes, altså ikke-kommersielt», hvilket jo er fint.  Jeg lurer
1206 virkelig på hvordan teksten kunne slippe ut til foreldrene i første
1207 omgang.  Her har noen på skolen ikke fulgt med i timen, eller mangler
1208 grunnleggende personverntrening.</p>
1209
1210 <p>Men bildet av samtykkeerklæringen inneholder også en annen
1211 problematisk klausul, som ikke omtales overhodet i
1212 Aftenposten-artikkelen.  Neste punkt i erklæringen lyder:</p>
1213
1214 <p><blockquote>
1215 «Du aksepterer ikke å bruke eller videreformidle til en tredjepart
1216 noen hemmelige eller fortrolige opplysninger som gis av Microsoft i
1217 løpet av elevens deltagelse.»
1218 </blockquote></p>
1219
1220 <p>Mener Microsoft virkelig at foreldre og barn skal ta ansvar for at
1221 Microsoft ikke klarer å holde hemmelig og fortrolig informasjon for
1222 seg selv når de besøker en offentlig norsk skole?  Jeg ville nektet
1223 plent å signert på en avtale med en slik klausul, da det er Microsofts
1224 ansvar å holde på sine hemmeligheter, og ikke noe mine barn og min
1225 familie tar på oss erstatningsansvar for hvis de kommer på avveie.</p>
1226
1227 <p>Jeg lurer på om noen har fått se den nye samtykkeerklæringen?
1228 Inneholder den fortsatt klausul om hemmelighold?  Hvor mange er det
1229 som hittil har signert på den gamle samtykkeerklæringen?  Hvor har den
1230 vært brukt?  Savnet svar på disse spørsmålene i artikkelen, da de som
1231 har signert på den gamle vel vil være bundet av den selv om ingen
1232 flere signerer på den.</p>
1233
1234 <p>Lær kidsa koding er et glimrende initiativ, og jeg skulle ønske
1235 noen av <a href="http://www.nuug.no/">foreningen NUUGs</a> medlemmer
1236 hadde kapasitet til å delta i initiativet på NUUGs vegne.  Selv tar
1237 jobb, familie og eksisterende prosjekter allerede all tid.  Slik
1238 Microsoft tydeligvis holder på er det behov for noen med et annet syn
1239 på livet som bidragsyter her.</p>
1240
1241       </div>
1242       <div class="tags">
1243
1244
1245         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
1246
1247
1248       </div>
1249     </div>
1250     <div class="padding"></div>
1251
1252     <div class="entry">
1253       <div class="title">
1254         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/I_spent_last_weekend_recording_MakerCon_Nordic.html">I spent last weekend recording MakerCon Nordic</a>
1255       </div>
1256       <div class="date">
1257         23rd October 2014
1258       </div>
1259       <div class="body">
1260         <p>I spent last weekend at <a href="http://www.makercon.no/">Makercon
1261 Nordic</a>, a great conference and workshop for makers in Norway and
1262 the surrounding countries.  I had volunteered on behalf of the
1263 Norwegian Unix Users Group (NUUG) to video record the talks, and we
1264 had a great and exhausting time recording the entire day, two days in
1265 a row.  There were only two of us, Hans-Petter and me, and we used the
1266 regular video equipment for NUUG, with a
1267 <a href="http://dvswitch.alioth.debian.org/wiki/">dvswitch</a>, a
1268 camera and a VGA to DV convert box, and mixed video and slides
1269 live.</p>
1270
1271 <p>Hans-Petter did the post-processing, consisting of uploading the
1272 around 180 GiB of raw video to Youtube, and the result is
1273 <a href="https://www.youtube.com/user/MakerConNordic/">now becoming
1274 public</a> on the MakerConNordic account.  The videos have the license
1275 NUUG always use on our recordings, which is
1276 <a href="http://creativecommons.org/licenses/by-sa/3.0/no/">Creative
1277 Commons Navngivelse-Del på samme vilkår 3.0 Norge</a>.  Many great
1278 talks available.  Check it out! :)</p>
1279
1280       </div>
1281       <div class="tags">
1282
1283
1284         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
1285
1286
1287       </div>
1288     </div>
1289     <div class="padding"></div>
1290
1291     <div class="entry">
1292       <div class="title">
1293         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Norsk_utgave_av_Alaveteli___WhatDoTheyKnow_p__trappene.html">Norsk utgave av Alaveteli / WhatDoTheyKnow på trappene</a>
1294       </div>
1295       <div class="date">
1296         16th March 2014
1297       </div>
1298       <div class="body">
1299         <p>Det offentlige Norge har mye kunnskap og informasjon.  Men hvordan
1300 kan en få tilgang til den på en enkel måte?  Takket være et lite
1301 knippe lover og tilhørende forskrifter, blant annet
1302 <a href="http://lovdata.no/dokument/NL/lov/2006-05-19-16">offentlighetsloven</a>,
1303 <a href="http://lovdata.no/dokument/NL/lov/2003-05-09-31">miljøinformasjonsloven</a>
1304 og
1305 <a href="http://lovdata.no/dokument/NL/lov/1967-02-10/">forvaltningsloven</a>
1306 har en rett til å spørre det offentlige og få svar.  Men det finnes
1307 intet offentlig arkiv over hva andre har spurt om, og dermed risikerer en
1308 å måtte forstyrre myndighetene gang på gang for å få tak i samme
1309 informasjonen på nytt.  <a href="http://www.mysociety.org/">Britiske
1310 mySociety</a> har laget tjenesten
1311 <a href="http://www.whatdotheyknow.com/">WhatDoTheyKnow</a> som gjør
1312 noe med dette.  I Storbritannia blir WhatdoTheyKnow brukt i
1313 <a href="http://www.mysociety.org/2011/07/01/whatdotheyknows-share-of-central-government-foi-requests-q2-2011/">ca
1314 15% av alle innsynsforespørsler mot sentraladministrasjonen</a>.
1315 Prosjektet heter <a href="http://www.alaveteli.org/">Alaveteli</A>, og
1316 er takk i bruk en rekke steder etter at løsningen ble generalisert og
1317 gjort mulig å oversette.  Den hjelper borgerne med å be om innsyn,
1318 rådgir ved purringer og klager og lar alle se hvilke henvendelser som
1319 er sendt til det offentlige og hvilke svar som er kommet inn, i et
1320 søkpart arkiv.  Her i Norge holder vi i foreningen NUUG på å få opp en
1321 norsk utgave av Alaveteli, og her trenger vi din hjelp med
1322 oversettelsen.</p>
1323
1324 <p>Så langt er 76 % av Alaveteli oversatt til norsk bokmål, men vi
1325 skulle gjerne vært oppe i 100 % før lansering.  Oversettelsen gjøres
1326 på <a href="https://www.transifex.com/projects/p/alaveteli/">Transifex,
1327 der enhver som registrerer seg</a> og ber om tilgang til
1328 bokmålsoversettelsen får bidra.  Vi har satt opp en test av tjenesten
1329 (som ikke sender epost til det offentlige, kun til oss som holder på å
1330 sette opp tjenesten) på maskinen
1331 <a href="http://alaveteli-dev.nuug.no/">alaveteli-dev.nuug.no</a>, der
1332 en kan se hvordan de oversatte meldingen blir seende ut på nettsiden.
1333 Når tjenesten lanseres vil den hete
1334 <a href="https://www.mimesbrønn.no/">Mimes brønn</a>, etter
1335 visdomskilden som Odin måtte gi øyet sitt for å få drikke i.  Den
1336 nettsiden er er ennå ikke klar til bruk.</p>
1337
1338 <p>Hvis noen vil oversette til nynorsk også, så skal vi finne ut
1339 hvordan vi lager en flerspråklig tjeneste.  Men i første omgang er
1340 fokus på bokmålsoversettelsen, der vi selv har nok peiling til å ha
1341 fått oversatt 76%, men trenger hjelp for å komme helt i mål. :)</p>
1342
1343       </div>
1344       <div class="tags">
1345
1346
1347         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
1348
1349
1350       </div>
1351     </div>
1352     <div class="padding"></div>
1353
1354     <div class="entry">
1355       <div class="title">
1356         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnadsnett_for_alle_stiller_p__Oslo_Maker_Faire_i_januar_2014.html">Dugnadsnett for alle stiller på Oslo Maker Faire i januar 2014</a>
1357       </div>
1358       <div class="date">
1359         10th December 2013
1360       </div>
1361       <div class="body">
1362         <p>Helga 18. og 19. januar 2014 arrangeres
1363 <a href="http://makerfaireoslo.no/no/program/dugnadsnett">Oslo Maker
1364 Faire</a>, og <a href="http://www.dugnadsnett.no/">Dugnadsnett for
1365 alle</a> har fått plass!  Planen er å ha et bord med en plakat der vi
1366 forteller om hva Dugnadsnett for alle er for noe, og et lite verksted
1367 der vi hjelper folk som er interessert i å få opp sin egen mesh-node.
1368 Jeg gleder meg til å se hvordan prosjektet blir mottatt der.</p>
1369
1370 <p>Målet med dugnadsnett for alle i Oslo er å få på plass et datanett
1371 for kommunikasjon ved hjelp av radio-repeaterstasjoner (kalt
1372 mesh-noder) som gjør at en kan direkte kommunisere med slekt, venner
1373 og bekjente i Oslo via andre som deltar i dugnadsnettet, samt gjøre
1374 det mulig komme ut på internett via dugnadsnettet.  Første delmål er å
1375 kunne sende SMS-meldinger vha. IP-telefoni løsningen
1376 <a href="http://www.servalproject.org/">Serval project</a> mellom
1377 deltagerne i Dugnadsnett for alle i Oslo.  Formålet er å ta tilbake
1378 kontrollen over egen nett-infrastruktur og gjøre det dyrere å bedrive
1379 massiv innsamling av informasjon om borgernes bruk av datanett.</p>
1380
1381 <p>Høres dette interessant ut?  Bli med på prosjektet, fortell oss
1382 hvor du kunne tenke deg å sette opp en radio-repeater (slik at folk i
1383 nærheten kan finne hverandre ved hjelp av
1384 <a href="http://flynor.net/mesh/mesh.php">kartet over planlagte og
1385 eksisterende radio-repeatere</A>), bli med på epostlisten
1386 <a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/dugnadsnett">dugnadsnett
1387 (at) nuug.no</a> og stikk innom
1388 <a href="irc://irc.freenode.net/#dugnadsnett.no">IRC-kanalen
1389 #dugnadsnett.no</a>.  Så langt er det planlagt over 40
1390 radio-repeatere, med VPN-forbindelser via Internet for å la de delene
1391 av nettet som ikke når hverandre via radio kunne snakke med hverandre
1392 likevel.</p>
1393
1394       </div>
1395       <div class="tags">
1396
1397
1398         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/mesh network">mesh network</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
1399
1400
1401       </div>
1402     </div>
1403     <div class="padding"></div>
1404
1405     <div class="entry">
1406       <div class="title">
1407         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnadsnett_for_alle__a_wireless_community_network_in_Oslo__take_shape.html">Dugnadsnett for alle, a wireless community network in Oslo, take shape</a>
1408       </div>
1409       <div class="date">
1410         30th November 2013
1411       </div>
1412       <div class="body">
1413         <p>If you want the ability to electronically communicate directly with
1414 your neighbors and friends using a network controlled by your peers in
1415 stead of centrally controlled by a few corporations, or would like to
1416 experiment with interesting network technology, the
1417 <a href="http://www.dugnadsnett.no/">Dugnasnett for alle i Oslo</a>
1418 might be project for you.  39 mesh nodes are currently being planned,
1419 in the freshly started initiative from NUUG and Hackeriet to create a
1420 wireless community network.  The work is inspired by
1421 <a href="http://freifunk.net/">Freifunk</a>,
1422 <a href="http://www.awmn.net/">Athens Wireless Metropolitan
1423 Network</a>, <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Roofnet">Roofnet</a>
1424 and other successful mesh networks around the globe.  Two days ago we
1425 held a workshop to try to get people started on setting up their own
1426 mesh node, and there we decided to create a new mailing list
1427 <a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/dugnadsnett">dugnadsnett
1428 (at) nuug.no</a> and IRC channel
1429 <a href="irc://irc.freenode.net/#dugnadsnett.no">#dugnadsnett.no</a> to
1430 coordinate the work.  See also the NUUG blog post
1431 <a href="http://www.nuug.no/news/E_postliste_og_IRC_kanal_for_Dugnadsnett_for_alle_i_Oslo.shtml">announcing
1432 the mailing list and IRC channel</a>.</p>
1433
1434       </div>
1435       <div class="tags">
1436
1437
1438         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/mesh network">mesh network</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
1439
1440
1441       </div>
1442     </div>
1443     <div class="padding"></div>
1444
1445     <div class="entry">
1446       <div class="title">
1447         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/RSS_kilde_for_friteksts_k_i_offentlige_anbud_hos_Doffin.html">RSS-kilde for fritekstsøk i offentlige anbud hos Doffin</a>
1448       </div>
1449       <div class="date">
1450         22nd November 2013
1451       </div>
1452       <div class="body">
1453         <p>I fjor sommer lagde jeg en
1454 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/SQL_database_med_anbud_publisert_p__Doffin.html">offentlig
1455 tilgjengelig SQL-database over offentlig anbud</a> basert på skraping
1456 av HTML-data fra Doffin.  Den har stått og gått siden da, og har nå
1457 ca. 28000 oppføringer.  Jeg oppdaget da jeg tittet innom at noen
1458 oppføringer var ikke blitt med, antagelig på grunn av at de fikk
1459 tildelt sekvensnummer i Doffin en godt stund før de ble publisert,
1460 slik at min nettsideskraper som fortsatte skrapingen der den slapp
1461 sist ikke fikk dem med seg.  Jeg har fikset litt slik at skraperen nå
1462 ser litt tilbake i tid for å se om den har gått glipp av noen
1463 oppføringer, og har skrapet på nytt fra midten av september 2013 og
1464 fremover.  Det bør dermed bli en mer komplett database for kommende
1465 måneder.  Hvis jeg får tid skal jeg forsøke å skrape "glemte" data fra
1466 før midten av september 2013, men tør ikke garantere at det blir
1467 prioritert med det første. </p>
1468
1469 <p>Men målet med denne bloggposten er å vise hvordan denne
1470 Doffin-databasen kan brukes og integreres med en RSS-leser, slik at en
1471 kan la datamaskinen holde et øye med Doffin-annonseringer etter
1472 nøkkelord.  En kan lage sitt eget søk ved å besøke
1473 <ahref="https://classic.scraperwiki.com/docs/api?name=norwegian-doffin#sqlite">API-et
1474 hos Scraperwiki</a>, velge format rss2 og så legge inn noe ala dette i
1475 "query in SQL":</p>
1476
1477 <p><pre>
1478 select title, scrapedurl as link, abstract as description,
1479        publishdate as pubDate from 'swdata'
1480    where abstract like '%linux%' or title like '%linux%'
1481    order by seq desc limit 20
1482 </pre></p>
1483
1484 <p>Dette vil søke opp alle anbud med ordet linux i oppsummering eller
1485 tittel.  En kan lage mer avanserte søk hvis en ønsker det.  URL-en som
1486 dukker opp nederst på siden kan en så gi til sin RSS-leser (jeg bruker
1487 akregator selv), og så automatisk få beskjed hvis det dukker opp anbud
1488 med det aktuelle nøkkelordet i teksten.  Merk at kapasiteten og
1489 ytelsen hos Scraperwiki er begrenset, så ikke be RSS-leseren hente ned
1490 oftere enn en gang hver dag.</p>
1491
1492 <p>Du lurer kanskje på hva slags informasjon en kan få ut fra denne
1493 databasen.  Her er to RSS-kilder, med søkeordet
1494 "<a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=rss2&name=norwegian-doffin&query=select%20title%2C%20scrapedurl%20as%20link%2C%20abstract%20as%20description%2C%0A%20%20%20%20%20%20%20publishdate%20as%20pubDate%20from%20'swdata'%0A%20%20%20where%20abstract%20like%20'%25linux%25'%20or%20title%20like%20'%25linux%25'%0A%20%20%20order%20by%20seq%20desc%20limit%2020">linux</a>",
1495 søkeordet
1496 "<a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=rss2&name=norwegian-doffin&query=select%20title%2C%20scrapedurl%20as%20link%2C%20abstract%20as%20description%2C%0A%20%20%20%20%20%20%20publishdate%20as%20pubDate%20from%20'swdata'%0A%20%20%20where%20abstract%20like%20'%25fri%20programvare%25'%20or%20title%20like%20'%25fri%20programvare%25'%0A%20%20%20order%20by%20seq%20desc%20limit%2020">fri
1497 programvare</a>"
1498 og søkeordet
1499 "<a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=rss2&name=norwegian-doffin&query=select%20title%2C%20scrapedurl%20as%20link%2C%20abstract%20as%20description%2C%0A%20%20%20%20%20%20%20publishdate%20as%20pubDate%20from%20'swdata'%0A%20%20%20where%20abstract%20like%20'%25odf%25'%20or%20title%20like%20'%25odf%25'%0A%20%20%20order%20by%20seq%20desc%20limit%2020">odf</a>".
1500 Det er bare å søke på det en er interessert i.  Kopier gjerne
1501 datasettet og sett opp din egen tjeneste hvis du vil gjøre mer
1502 avanserte søk.  SQLite-filen med Doffin-oppføringer kan lastes med fra
1503 Scraperwiki for de som vil grave dypere.</p>
1504
1505       </div>
1506       <div class="tags">
1507
1508
1509         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
1510
1511
1512       </div>
1513     </div>
1514     <div class="padding"></div>
1515
1516     <div class="entry">
1517       <div class="title">
1518         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lets_make_a_wireless_community_network_in_Oslo_.html">Lets make a wireless community network in Oslo!</a>
1519       </div>
1520       <div class="date">
1521         13th November 2013
1522       </div>
1523       <div class="body">
1524         <p>Today NUUG and Hackeriet announced
1525 <a href="http://www.nuug.no/news/Bli_med___bygge_dugnadsnett_for_alle_i_Oslo.shtml">our
1526 plans to join forces and create a wireless community network in
1527 Oslo</a>.  The workshop to help people get started will take place
1528 Thursday 2013-11-28, but we already are collecting the geolocation of
1529 people joining forces to make this happen.  We have
1530 <a href="https://github.com/petterreinholdtsen/meshfx-node/blob/master/oslo-nodes.geojson">9
1531 locations plotted on the map</a>, but we will need more before we have
1532 a connected mesh spread across Oslo.  If this sound interesting to
1533 you, please join us at the workshop.  If you are too impatient to wait
1534 15 days, please join us on the IRC channel
1535 <a href="irc://irc.freenode.net/%23nuug">#nuug on irc.freenode.net</a>
1536 right away. :)</p>
1537
1538       </div>
1539       <div class="tags">
1540
1541
1542         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/mesh network">mesh network</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
1543
1544
1545       </div>
1546     </div>
1547     <div class="padding"></div>
1548
1549     <div class="entry">
1550       <div class="title">
1551         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Running_TP_Link_MR3040_as_a_batman_adv_mesh_node_using_openwrt.html">Running TP-Link MR3040 as a batman-adv mesh node using openwrt</a>
1552       </div>
1553       <div class="date">
1554         10th November 2013
1555       </div>
1556       <div class="body">
1557         <p>Continuing my research into mesh networking, I was recommended to
1558 use TP-Link 3040 and 3600 access points as mesh nodes, and the pair I
1559 bought arrived on Friday.  Here are my notes on how to set up the
1560 MR3040 as a mesh node using
1561 <a href="http://www.openwrt.org/">OpenWrt</a>.</p>
1562
1563 <p>I started by following the instructions on the OpenWRT wiki for
1564 <a href="http://wiki.openwrt.org/toh/tp-link/tl-mr3040">TL-MR3040</a>,
1565 and downloaded
1566 <a href="http://downloads.openwrt.org/snapshots/trunk/ar71xx/openwrt-ar71xx-generic-tl-mr3040-v2-squashfs-factory.bin">the
1567 recommended firmware image</a>
1568 (openwrt-ar71xx-generic-tl-mr3040-v2-squashfs-factory.bin) and
1569 uploaded it into the original web interface.  The flashing went fine,
1570 and the machine was available via telnet on the ethernet port.  After
1571 logging in and setting the root password, ssh was available and I
1572 could start to set it up as a batman-adv mesh node.</p>
1573
1574 <p>I started off by reading the instructions from
1575 <a href="http://wirelessafrica.meraka.org.za/wiki/index.php?title=Antoine's_Research">Wireless
1576 Africa</a>, which had quite a lot of useful information, but
1577 eventually I followed the recipe from the Open Mesh wiki for
1578 <a href="http://www.open-mesh.org/projects/batman-adv/wiki/Batman-adv-openwrt-config">using
1579 batman-adv on OpenWrt</a>.  A small snag was the fact that the
1580 <tt>opkg install kmod-batman-adv</tt> command did not work as it
1581 should.  The batman-adv kernel module would fail to load because its
1582 dependency crc16 was not already loaded.  I
1583 <a href="https://dev.openwrt.org/ticket/14452">reported the bug</a> to
1584 the openwrt project and hope it will be fixed soon.  But the problem
1585 only seem to affect initial testing of batman-adv, as configuration
1586 seem to work when booting from scratch.</p>
1587
1588 <p>The setup is done using files in /etc/config/.  I did not bridge
1589 the Ethernet and mesh interfaces this time, to be able to hook up the
1590 box on my local network and log into it for configuration updates.
1591 The following files were changed and look like this after modifying
1592 them:</p>
1593
1594 <p><tt>/etc/config/network</tt></p>
1595
1596 <pre>
1597
1598 config interface 'loopback'
1599         option ifname 'lo'
1600         option proto 'static'
1601         option ipaddr '127.0.0.1'
1602         option netmask '255.0.0.0'
1603
1604 config globals 'globals'
1605         option ula_prefix 'fdbf:4c12:3fed::/48'
1606
1607 config interface 'lan'
1608         option ifname 'eth0'
1609         option type 'bridge'
1610         option proto 'dhcp'
1611         option ipaddr '192.168.1.1'
1612         option netmask '255.255.255.0'
1613         option hostname 'tl-mr3040'
1614         option ip6assign '60'
1615
1616 config interface 'mesh'
1617         option ifname 'adhoc0'
1618         option mtu '1528'
1619         option proto 'batadv'
1620         option mesh 'bat0'
1621 </pre>
1622
1623 <p><tt>/etc/config/wireless</tt></p>
1624 <pre>
1625
1626 config wifi-device 'radio0'
1627         option type 'mac80211'
1628         option channel '11'
1629         option hwmode '11ng'
1630         option path 'platform/ar933x_wmac'
1631         option htmode 'HT20'
1632         list ht_capab 'SHORT-GI-20'
1633         list ht_capab 'SHORT-GI-40'
1634         list ht_capab 'RX-STBC1'
1635         list ht_capab 'DSSS_CCK-40'
1636         option disabled '0'
1637
1638 config wifi-iface 'wmesh'
1639         option device 'radio0'
1640         option ifname 'adhoc0'
1641         option network 'mesh'
1642         option encryption 'none'
1643         option mode 'adhoc'
1644         option bssid '02:BA:00:00:00:01'
1645         option ssid 'meshfx@hackeriet'
1646 </pre>
1647 <p><tt>/etc/config/batman-adv</tt></p>
1648 <pre>
1649
1650 config 'mesh' 'bat0'
1651         option interfaces 'adhoc0'
1652         option 'aggregated_ogms'
1653         option 'ap_isolation'
1654         option 'bonding'
1655         option 'fragmentation'
1656         option 'gw_bandwidth'
1657         option 'gw_mode'
1658         option 'gw_sel_class'
1659         option 'log_level'
1660         option 'orig_interval'
1661         option 'vis_mode'
1662         option 'bridge_loop_avoidance'
1663         option 'distributed_arp_table'
1664         option 'network_coding'
1665         option 'hop_penalty'
1666
1667 # yet another batX instance
1668 # config 'mesh' 'bat5'
1669 #       option 'interfaces' 'second_mesh'
1670 </pre>
1671
1672 <p>The mesh node is now operational.  I have yet to test its range,
1673 but I hope it is good.  I have not yet tested the TP-Link 3600 box
1674 still wrapped up in plastic.</p>
1675
1676       </div>
1677       <div class="tags">
1678
1679
1680         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/mesh network">mesh network</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
1681
1682
1683       </div>
1684     </div>
1685     <div class="padding"></div>
1686
1687     <div class="entry">
1688       <div class="title">
1689         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/A_Raspberry_Pi_based_batman_adv_Mesh_network_node.html">A Raspberry Pi based batman-adv Mesh network node</a>
1690       </div>
1691       <div class="date">
1692         21st October 2013
1693       </div>
1694       <div class="body">
1695         <p>The last few days I have been experimenting with
1696 <a href="http://www.open-mesh.org/projects/batman-adv/wiki">the
1697 batman-adv mesh technology</a>.  I want to gain some experience to see
1698 if it will fit <a href="https://wiki.debian.org/FreedomBox">the
1699 Freedombox project</a>, and together with my neighbors try to build a
1700 mesh network around the park where I live.  Batman-adv is a layer 2
1701 mesh system ("ethernet" in other words), where the mesh network appear
1702 as if all the mesh clients are connected to the same switch.</p>
1703
1704 <p>My hardware of choice was the Linksys WRT54GL routers I had lying
1705 around, but I've been unable to get them working with batman-adv.  So
1706 instead, I started playing with a
1707 <a href="http://www.raspberrypi.org/">Raspberry Pi</a>, and tried to
1708 get it working as a mesh node.  My idea is to use it to create a mesh
1709 node which function as a switch port, where everything connected to
1710 the Raspberry Pi ethernet plug is connected (bridged) to the mesh
1711 network.  This allow me to hook a wifi base station like the Linksys
1712 WRT54GL to the mesh by plugging it into a Raspberry Pi, and allow
1713 non-mesh clients to hook up to the mesh.  This in turn is useful for
1714 Android phones using <a href="http://servalproject.org/">the Serval
1715 Project</a> voip client, allowing every one around the playground to
1716 phone and message each other for free.  The reason is that Android
1717 phones do not see ad-hoc wifi networks (they are filtered away from
1718 the GUI view), and can not join the mesh without being rooted.  But if
1719 they are connected using a normal wifi base station, they can talk to
1720 every client on the local network.</p>
1721
1722 <p>To get this working, I've created a debian package
1723 <a href="https://github.com/petterreinholdtsen/meshfx-node">meshfx-node</a>
1724 and a script
1725 <a href="https://github.com/petterreinholdtsen/meshfx-node/blob/master/build-rpi-mesh-node">build-rpi-mesh-node</a>
1726 to create the Raspberry Pi boot image.  I'm using Debian Jessie (and
1727 not Raspbian), to get more control over the packages available.
1728 Unfortunately a huge binary blob need to be inserted into the boot
1729 image to get it booting, but I'll ignore that for now.  Also, as
1730 Debian lack support for the CPU features available in the Raspberry
1731 Pi, the system do not use the hardware floating point unit.  I hope
1732 the routing performance isn't affected by the lack of hardware FPU
1733 support.</p>
1734
1735 <p>To create an image, run the following with a sudo enabled user
1736 after inserting the target SD card into the build machine:</p>
1737
1738 <p><pre>
1739 % wget -O build-rpi-mesh-node \
1740     https://raw.github.com/petterreinholdtsen/meshfx-node/master/build-rpi-mesh-node
1741 % sudo bash -x ./build-rpi-mesh-node > build.log 2>&1
1742 % dd if=/root/rpi/rpi_basic_jessie_$(date +%Y%m%d).img of=/dev/mmcblk0 bs=1M
1743 %
1744 </pre></p>
1745
1746 <p>Booting with the resulting SD card on a Raspberry PI with a USB
1747 wifi card inserted should give you a mesh node.  At least it does for
1748 me with a the wifi card I am using. The default mesh settings are the
1749 ones used by the Oslo mesh project at Hackeriet, as I mentioned in
1750 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Oslo_community_mesh_network___with_NUUG_and_Hackeriet_at_Hausmania.html">an
1751 earlier blog post about this mesh testing</a>.</p>
1752
1753 <p>The mesh node was not horribly expensive either.  I bought
1754 everything over the counter in shops nearby.  If I had ordered online
1755 from the lowest bidder, the price should be significantly lower:</p>
1756
1757 <p><table>
1758
1759 <tr><th>Supplier</th><th>Model</th><th>NOK</th></tr>
1760 <tr><td>Teknikkmagasinet</td><td>Raspberry Pi model B</td><td>349.90</td></tr>
1761 <tr><td>Teknikkmagasinet</td><td>Raspberry Pi type B case</td><td>99.90</td></tr>
1762 <tr><td>Lefdal</td><td>Jensen Air:Link 25150</td><td>295.-</td></tr>
1763 <tr><td>Clas Ohlson</td><td>Kingston 16 GB SD card</td><td>199.-</td></tr>
1764 <tr><td>Total cost</td><td></td><td>943.80</td></tr>
1765
1766 </table></p>
1767
1768 <p>Now my mesh network at home consist of one laptop in the basement
1769 connected to my production network, one Raspberry Pi node on the 1th
1770 floor that can be seen by my neighbor across the park, and one
1771 play-node I use to develop the image building script.  And some times
1772 I hook up my work horse laptop to the mesh to test it.  I look forward
1773 to figuring out what kind of latency the batman-adv setup will give,
1774 and how much packet loss we will experience around the park. :)</p>
1775
1776       </div>
1777       <div class="tags">
1778
1779
1780         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freedombox">freedombox</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/mesh network">mesh network</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
1781
1782
1783       </div>
1784     </div>
1785     <div class="padding"></div>
1786
1787     <div class="entry">
1788       <div class="title">
1789         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Perl_library_to_control_the_Spykee_robot_moved_to_github.html">Perl library to control the Spykee robot moved to github</a>
1790       </div>
1791       <div class="date">
1792         19th October 2013
1793       </div>
1794       <div class="body">
1795         <p>Back in 2010, I created a Perl library to talk to
1796 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Spykee">the Spykee robot</a>
1797 (with two belts, wifi, USB and Linux) and made it available from my
1798 web page.  Today I concluded that it should move to a site that is
1799 easier to use to cooperate with others, and moved it to github.  If
1800 you got a Spykee robot, you might want to check out
1801 <a href="https://github.com/petterreinholdtsen/libspykee-perl">the
1802 libspykee-perl github repository</a>.</p>
1803
1804       </div>
1805       <div class="tags">
1806
1807
1808         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot</a>.
1809
1810
1811       </div>
1812     </div>
1813     <div class="padding"></div>
1814
1815     <div class="entry">
1816       <div class="title">
1817         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Oslo_community_mesh_network___with_NUUG_and_Hackeriet_at_Hausmania.html">Oslo community mesh network - with NUUG and Hackeriet at Hausmania</a>
1818       </div>
1819       <div class="date">
1820         11th October 2013
1821       </div>
1822       <div class="body">
1823         <p>Wireless mesh networks are self organising and self healing
1824 networks that can be used to connect computers across small and large
1825 areas, depending on the radio technology used.  Normal wifi equipment
1826 can be used to create home made radio networks, and there are several
1827 successful examples like
1828 <a href="http://www.freifunk.net/">Freifunk</a> and
1829 <a href="http://www.awmn.net/">Athens Wireless Metropolitan Network</a>
1830 (see
1831 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/List_of_wireless_community_networks_by_region#Greece">wikipedia
1832 for a large list</a>) around the globe.  To give you an idea how it
1833 work, check out the nice overview of the Kiel Freifunk community which
1834 can be seen from their
1835 <a href="http://freifunk.in-kiel.de/ffmap/nodes.html">dynamically
1836 updated node graph and map</a>, where one can see how the mesh nodes
1837 automatically handle routing and recover from nodes disappearing.
1838 There is also a small community mesh network group in Oslo, Norway,
1839 and that is the main topic of this blog post.</p>
1840
1841 <p>I've wanted to check out mesh networks for a while now, and hoped
1842 to do it as part of my involvement with the <a
1843 href="http://www.nuug.no/">NUUG member organisation</a> community, and
1844 my recent involvement in
1845 <a href="https://wiki.debian.org/FreedomBox">the Freedombox project</a>
1846 finally lead me to give mesh networks some priority, as I suspect a
1847 Freedombox should use mesh networks to connect neighbours and family
1848 when possible, given that most communication between people are
1849 between those nearby (as shown for example by research on Facebook
1850 communication patterns).  It also allow people to communicate without
1851 any central hub to tap into for those that want to listen in on the
1852 private communication of citizens, which have become more and more
1853 important over the years.</p>
1854
1855 <p>So far I have only been able to find one group of people in Oslo
1856 working on community mesh networks, over at the hack space
1857 <a href="http://hackeriet.no/">Hackeriet</a> at Husmania.  They seem to
1858 have started with some Freifunk based effort using OLSR, called
1859 <a href="http://oslo.freifunk.net/index.php?title=Main_Page">the Oslo
1860 Freifunk project</a>, but that effort is now dead and the people
1861 behind it have moved on to a batman-adv based system called
1862 <a href="http://meshfx.org/trac">meshfx</a>.  Unfortunately the wiki
1863 site for the Oslo Freifunk project is no longer possible to update to
1864 reflect this fact, so the old project page can't be updated to point to
1865 the new project.  A while back, the people at Hackeriet invited people
1866 from the Freifunk community to Oslo to talk about mesh networks.  I
1867 came across this video where Hans Jørgen Lysglimt interview the
1868 speakers about this talk (from
1869 <a href="https://www.youtube.com/watch?v=N2Kd7CLkhSY">youtube</a>):</p>
1870
1871 <p><iframe width="420" height="315" src="https://www.youtube.com/embed/N2Kd7CLkhSY" frameborder="0" allowfullscreen></iframe></p>
1872
1873 <p>I mentioned OLSR and batman-adv, which are mesh routing protocols.
1874 There are heaps of different protocols, and I am still struggling to
1875 figure out which one would be "best" for some definitions of best, but
1876 given that the community mesh group in Oslo is so small, I believe it
1877 is best to hook up with the existing one instead of trying to create a
1878 completely different setup, and thus I have decided to focus on
1879 batman-adv for now.  It sure help me to  know that the very cool
1880 <a href="http://www.servalproject.org/">Serval project in Australia</a>
1881 is using batman-adv as their meshing technology when it create a self
1882 organizing and self healing telephony system for disaster areas and
1883 less industrialized communities.  Check out this cool video presenting
1884 that project (from
1885 <a href="https://www.youtube.com/watch?v=30qNfzJCQOA">youtube</a>):</p>
1886
1887 <p><iframe width="560" height="315" src="https://www.youtube.com/embed/30qNfzJCQOA" frameborder="0" allowfullscreen></iframe></p>
1888
1889 <p>According to the wikipedia page on
1890 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Wireless_mesh_network">Wireless
1891 mesh network</a> there are around 70 competing schemes for routing
1892 packets across mesh networks, and OLSR, B.A.T.M.A.N. and
1893 B.A.T.M.A.N. advanced are protocols used by several free software
1894 based community mesh networks.</p>
1895
1896 <p>The batman-adv protocol is a bit special, as it provide layer 2
1897 (as in ethernet ) routing, allowing ipv4 and ipv6 to work on the same
1898 network.  One way to think about it is that it provide a mesh based
1899 vlan you can bridge to or handle like any other vlan connected to your
1900 computer.  The required drivers are already in the Linux kernel at
1901 least since Debian Wheezy, and it is fairly easy to set up.  A
1902 <a href="http://www.open-mesh.org/projects/batman-adv/wiki/Quick-start-guide">good
1903 introduction</a> is available from the Open Mesh project.  These are
1904 the key settings needed to join the Oslo meshfx network:</p>
1905
1906 <p><table>
1907 <tr><th>Setting</th><th>Value</th></tr>
1908 <tr><td>Protocol / kernel module</td><td>batman-adv</td></tr>
1909 <tr><td>ESSID</td><td>meshfx@hackeriet</td></tr>
1910 <td>Channel / Frequency</td><td>11 / 2462</td></tr>
1911 <td>Cell ID</td><td>02:BA:00:00:00:01</td>
1912 </table></p>
1913
1914 <p>The reason for setting ad-hoc wifi Cell ID is to work around bugs
1915 in firmware used in wifi card and wifi drivers.  (See a nice post from
1916 VillageTelco about
1917 "<a href="http://tiebing.blogspot.no/2009/12/ad-hoc-cell-splitting-re-post-original.html">Information
1918 about cell-id splitting, stuck beacons, and failed IBSS merges!</a>
1919 for details.)  When these settings are activated and you have some
1920 other mesh node nearby, your computer will be connected to the mesh
1921 network and can communicate with any mesh node that is connected to
1922 any of the nodes in your network of nodes. :)</p>
1923
1924 <p>My initial plan was to reuse my old Linksys WRT54GL as a mesh node,
1925 but that seem to be very hard, as I have not been able to locate a
1926 firmware supporting batman-adv.  If anyone know how to use that old
1927 wifi access point with batman-adv these days, please let me know.</p>
1928
1929 <p>If you find this project interesting and want to join, please join
1930 us on IRC, either channel
1931 <a href="irc://irc.freenode.net/#oslohackerspace">#oslohackerspace</a>
1932 or <a href="irc://irc.freenode.net/#nuug">#nuug</a> on
1933 irc.freenode.net.</p>
1934
1935 <p>While investigating mesh networks in Oslo, I came across an old
1936 research paper from the university of Stavanger and Telenor Research
1937 and Innovation called
1938 <a href="http://folk.uio.no/paalee/publications/netrel-egeland-iswcs-2008.pdf">The
1939 reliability of wireless backhaul mesh networks</a> and elsewhere
1940 learned that Telenor have been experimenting with mesh networks at
1941 Grünerløkka in Oslo.  So mesh networks are also interesting for
1942 commercial companies, even though Telenor discovered that it was hard
1943 to figure out a good business plan for mesh networking and as far as I
1944 know have closed down the experiment.  Perhaps Telenor or others would
1945 be interested in a cooperation?</p>
1946
1947 <p><strong>Update 2013-10-12</strong>: I was just
1948 <a href="http://lists.alioth.debian.org/pipermail/freedombox-discuss/2013-October/005900.html">told
1949 by the Serval project developers</a> that they no longer use
1950 batman-adv (but are compatible with it), but their own crypto based
1951 mesh system.</p>
1952
1953       </div>
1954       <div class="tags">
1955
1956
1957         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freedombox">freedombox</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/mesh network">mesh network</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
1958
1959
1960       </div>
1961     </div>
1962     <div class="padding"></div>
1963
1964     <div class="entry">
1965       <div class="title">
1966         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/July_13th__Debian_Ubuntu_BSP_and_Skolelinux_Debian_Edu_developer_gathering_in_Oslo.html">July 13th: Debian/Ubuntu BSP and Skolelinux/Debian Edu developer gathering in Oslo</a>
1967       </div>
1968       <div class="date">
1969          9th July 2013
1970       </div>
1971       <div class="body">
1972         <p>The upcoming Saturday, 2013-07-13, we are organising a combined
1973 Debian Edu developer gathering and Debian and Ubuntu bug squashing
1974 party in Oslo.  It is organised by <a href="http://www.nuug.no/">the
1975 member assosiation NUUG</a> and
1976 <a href="http://www.skolelinux.org/">the Debian Edu / Skolelinux
1977 project</a> together with <a href="http://bitraf.no/">the hack space
1978 Bitraf</a>.</p>
1979
1980 <p>It starts 10:00 and continue until late evening.  Everyone is
1981 welcome, and there is no fee to participate.  There is on the other
1982 hand limited space, and only room for 30 people.  Please put your name
1983 on <a href="http://wiki.debian.org/BSP/2013/07/13/no/Oslo">the event
1984 wiki page</a> if you plan to join us.</p>
1985
1986       </div>
1987       <div class="tags">
1988
1989
1990         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
1991
1992
1993       </div>
1994     </div>
1995     <div class="padding"></div>
1996
1997     <div class="entry">
1998       <div class="title">
1999         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/V_rt_konkurransebidrag_til__apps4norge_bruker__opnedata.html">Vårt konkurransebidrag til #apps4norge bruker @opnedata</a>
2000       </div>
2001       <div class="date">
2002          1st May 2013
2003       </div>
2004       <div class="body">
2005         <p>For noen uker siden, innen fristen 2013-04-15, leverte jeg og
2006 Morten Kjelkenes vårt bidrag til
2007 <a href="http://www.apps4norge.no/">DIFIs apps4norge-konkurranse</a>
2008 under lagnavnet <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>s tannlegeteam.
2009 Vi leverte følgende i idé-kategorien:</p>
2010
2011 <blockquote>
2012
2013 <p><strong>Tittel: Stikk innom tannlegen</strong><p>
2014
2015 <p><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2013-05-01-tannlegeportal.jpeg"><img width="70%" src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2013-05-01-tannlegeportal.jpeg"></a></p>
2016
2017 <p><strong>Beskrivelse:</strong><p>
2018
2019 <p><em>Idéen</em>
2020
2021 <p>Gjøre det enklere å finne en tannlege som er praktisk for deg, der
2022 pris og reisetid med kollektivt, til fots eller med bil er tatt med i
2023 beregningen, ved å oppgi hvor en bor og jobber, og få forslag til
2024 tannleger både i nærheten og på veien mellom disse stedene.</p>
2025
2026 <p>Brukeren oppgir hjemmeadresse og jobbadresse, og kanskje også
2027 barnehage. Så kan en også oppgi egen timelønn (for å beregne taps
2028 arbeidsfortjeneste) og om en reiser med kollektivt, til fots eller
2029 kjører bil. Så trykker en søk, og får opp en todelt side med kart og
2030 tekstliste. I kartdelen vises aktuelle tannleger (for eksempel maks
2031 7), og i tekstdelen er de samme tannlegene listet opp, med pris og
2032 reisetid for kollektivtransport, og pris pluss reisekostnad hvis en
2033 reiser med bil. En kan endre sorteringsrekkefølge for listen ved å
2034 trykke på aktuell kolonne, og velge om en skal sortere på pris,
2035 reisetid eller totalkostnad. Kun tannleger som tar imot nye kunder tas
2036 i utganspunktet med i listen. Når brukeren trykker med musa en
2037 tannlegemarkør på kartet kommer det en popup med detaljer om
2038 tannlegen, den samme informasjonen som finnes i listen under kartet,
2039 og lenke til mer informasjon om tannlegen.</p>
2040
2041 <p>For hvert enkelt tannlegekontor er det tilgjengelig en
2042 informasjonsside med adresse, hjemmesideurl, telefonnummer, lenke til
2043 side for å finne reisebeskrivelse, åpningstider, etc.</p>
2044
2045 <p><em>Nytteverdi for brukeren</em></p>
2046
2047 <ul>
2048 <li>sparer tid på tannlegebesøk</li>
2049 <li>kan utnytte normal reisevei mellom hjem/jobb/barnehage</li>
2050 <li>kan finne aktuell tannlege basert på flere kriterier</li>
2051 <li>sile bort tannleger som ikke tar imot flere kunder</li>
2052 <li>får kart som viser tannleger i nærheten, på tvers av kommunegrenser</li>
2053 </ul>
2054
2055 <p><em>Grad av innovasjon, nytenkning og kreativitet</em></p>
2056
2057 <p>Enkel tjeneste som fokuserer på det vi selv mener er relevant ved valg
2058 av tannlege.</p>
2059
2060 <p>Tjenestekonseptet kan også brukes til andre næringer, f.eks. lege,
2061 butikk, leiebiler, hvis en har aktuell datakilde å koble med.</p>
2062
2063 <p>Skulle gjerne hatt med vurdering av tannlegene tilgjengelig, slik
2064 at en kunne finne "flinke" tannleger basert på et eller annet
2065 kriterium.</p>
2066
2067 <p><em>Markedspotensiale - potensiale for å slå gjennom hos mange
2068 brukere</em></p>
2069
2070 <ul>
2071 <li>Alle som ønsker eller vurderer å skaffe seg ny tannlege, f.eks. nyinnflyttede og studenter</li>
2072 <li>Familier med en travel hverdag</li>
2073 </ul>
2074
2075 <p>Felles er at den gjør tannlegen lettere tilgjengelig for de som vil spare tid eller penger.</p>
2076
2077 <p><em>Samfunnsøkonomisk nytte - bidrar til å løse
2078 samfunnsutfordringer</em></p>
2079
2080 <p>Kutter tid brukt på tannlegebesøk, og penger frigjøres som kan brukes på andre områder. Oppfordrer til bedre bruk av kollektivtransport ved å gi tips om tannleger i nærheten av allerede brukt reisevei mellom hjemme og jobb når en reiser kollektivt.</p>
2081
2082 <p><em>X-faktor - “Det lille ekstra...”</em></p>
2083
2084 <p>Denne tjenesten gir det lille ekstra ved at den ikke slår opp
2085 avstand til tannlege fra et enkelt punkt men avstand fra en reisevei,
2086 slik at en får flere tannleger å velge imellom og kanskje kan spare
2087 enda mer tid og penger enn en ville gjort ved å sjekke kun de nærmest
2088 hjemme eller jobb.</p>
2089
2090 <p>Tjenesten gir informasjonen både som kart og som tekstlig oversikt, for å sikre at blinde og svaksynte kan få tilgang til informasjonen selv om de ikke får brukt kartvisningen.</p>
2091
2092 <p><em>Datasett brukt</em></p>
2093
2094 <ul>
2095
2096 <li><a href="http://www.hvakostertannlegen.no/">http://www.hvakostertannlegen.no/</a>
2097 (Ikke-publisert JSON-API), se f.eks. JSON-output fra
2098 <a href="http://www.hvakostertannlegen.no/services/klinikker/oslo/undersokelse-med-2-rontgenbilder">http://www.hvakostertannlegen.no/services/klinikker/oslo/undersokelse-med-2-rontgenbilder</a></li>
2099
2100 <li>Kartdata,
2101 <a href="http://www.openstreetmap.org/">http://www.openstreetmap.org/</a>
2102 <a href="http://mapit.nuug.no/">http://mapit.nuug.no/</a> (nabokommuner, postnummer)</li>
2103
2104 <li><a href="http://labs.trafikanten.no/how-to-use-the-api.aspx">http://labs.trafikanten.no/how-to-use-the-api.aspx</a>
2105 (reisetid med kollektivtrafikk på Østlandet),
2106 <a href="http://data.norge.no/data/ruter-kollektivtrafikkdata">http://data.norge.no/data/ruter-kollektivtrafikkdata</a></li>
2107
2108 <li><a href="http://reiseregningen.no">http://reiseregningen.no</a>
2109 (data om statens satser for biltransport)</li>
2110
2111 <li>Kollektivtrafikkkart,
2112 <a href="http://öpnvkarte.de/?zoom=17&lat=59.91056&lon=10.75641&layers=BT">http://öpnvkarte.de/?zoom=17&lat=59.91056&lon=10.75641&layers=BT</a></li>
2113
2114 <li>Routing med OpenStreetmap-data,
2115 <a href="http://wiki.openstreetmap.org/wiki/Routing/OnlineRouters">http://wiki.openstreetmap.org/wiki/Routing/OnlineRouters</a></li>
2116
2117 <li>Bilveiruting med OpenStreetmap-data, <a href="http://map.project-osrm.org/">http://map.project-osrm.org/</a></li>
2118 <li>Kollektivtrafikkruting for Norge med uviss datakilde, <a href="http://dit.no/">http://dit.no/</a></li>
2119 </ul>
2120
2121 <p><strong>Åpne offentlige datasett brukt i applikasjonen:</strong></p>
2122
2123 <ul>
2124 <li>Reisetid med kollektivtrafikk på Østlandet</li>
2125 </ul>
2126
2127 <p><strong>Øvrige datasett brukt i appen/tjenesten:</strong></p>
2128 <ul>
2129 <li>Fakta om tannleger, priser etc (upublisert JSON-API)</li>
2130 <li>Data om statens satser for biltransport</li>
2131 <li>Kartbilder, kartdata</li>
2132 <li>Kommunegrenser, nabokommuner, postnummer</li>
2133 <li>Bilveiruting med OpenStreetmap-data</li>
2134 <li>Kollektivtrafikkkart</li>
2135 <li>Routing med OpenStreetmap-data</li>
2136 <li>Kollektivtrafikkruting for Norge med uviss dataopphav</li>
2137 </ul>
2138
2139 <p><strong>Kategori: </strong></p>
2140 <ul>
2141 <li>Arbeid og velferd</li>
2142 <li>Forbruker</li>
2143 <li>Økonomi</li>
2144 </ul>
2145
2146 <p><strong>Geografi (dekningsområde for app): </strong></p>
2147
2148 <p>Hele landet</p>
2149
2150 </blockquote>
2151
2152 <p>Vinneren annonseres 2013-05-08 ved
2153 <a href="http://www.apps4norge.no/arrangement/2013-05-08-invitasjon-til-prisutdeling-apps4norge-8mai-2013">prisutdelingen
2154 hos DIFI 09:00 til 12:00</a>.  Konkurransen blir hard.  Det meldes at
2155 38 apper og 50 ideer er registrert som kandidater.  Jeg frykter at jeg
2156 ikke rekker innom selv, på grunn av jobb og forpliktelser på
2157 hjemmebanen.</p>
2158
2159       </div>
2160       <div class="tags">
2161
2162
2163         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
2164
2165
2166       </div>
2167     </div>
2168     <div class="padding"></div>
2169
2170     <div class="entry">
2171       <div class="title">
2172         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Til_frikanalens_st_ttespillere___fra_styret_i_Frikanalen.html">Til frikanalens støttespillere - fra styret i Frikanalen</a>
2173       </div>
2174       <div class="date">
2175         13th March 2013
2176       </div>
2177       <div class="body">
2178         <p>Min venn Erik Vold har på vegne av styret i
2179 <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a> sendt ut
2180 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/frikanalen/2013-March/000054.html">følgende
2181 epost</a> til alle kanalens medlemmer og støttespillere, i et forsøk
2182 på å redde kanalen etter at kulturdepartementet kuttet all
2183 finansiering i fjor høst.  Jeg fikk meldingen som
2184 <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>-styremedlem, og mener den
2185 trenger et større publikum.  Jeg gjengir den derfor i sin helhet,
2186 inkludert lenken til budsjett og regnskapsutkast, etter
2187 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/frikanalen/2013-March/000061.html">avtale
2188 med Erik</a>.</p>
2189
2190 <p><blockquote>
2191 <p>Til Frikanalens støttespillere</p>
2192
2193 <p>Frivillighetens TV kanal har med minimal støtte avviklet daglige
2194 sendinger siden 2009 og til tross for at statsstøtten uteble i år, er
2195 vi nå i full gang med å utvikle et nytt TV system som foreningen selv
2196 vil eie. Departementet fikk dessverre ikke med seg at nettet vil
2197 berike TV sendingen fremfor å gjøre den overflødig. De har nå overlatt
2198 finansieringen av videre drift til frivilligheten og vi håper derfor
2199 på deres hjelp til å søke om midler. På kjøpet får dere langt flere
2200 muligheter til å nå ut med deres budskap og med utbyggingen av Hybrid
2201 TV (nett på TV) kan vi sammen motbevise departementets påstand.</p>
2202
2203 <p>Kostnaden med denne utviklingen er svært lav ettersom de fleste
2204 programmererne jobber gratis og alt er basert på åpen kildekode der
2205 man deler hverandres bidrag til kringkastingsorienterte systemer. I
2206 samarbeid med flere europeiske kanaler i EBU (SVT, BBC, NRK, ZDF, ARD,
2207 France Televisions etc) ønsker vi å bygge opp et nettverk for delt
2208 support og åpen kildekode der Frikanalen er den eneste sandkassen hvor
2209 ny teknologi kan testes på luft. Riks TV åpner for annonsering av
2210 nettinnhold relatert til det du ser på TV (streamevents i HbbTV)
2211 allerede i sommer. Med støtte fra Media Netwerk som drifter Frikanalen
2212 samt Sofia Digital som stiller med Hybrid TV server er vi & NRK sikret
2213 en sentral rolle i utprøvingen. Det vil da bli mulig og streame
2214 direkte til Riks TV sine nye mottakere (og nye IDTV'er) i HD samt at
2215 TV'n kan annonsere en link til deres organisasjonssider, med
2216 oppdaterte nyheter (RSS feeds), relaterte videoer etc., under
2217 avviklingen av deres innslag.</p>
2218
2219 <p>Vi tror sendingene på den nye nettstyrte TV-kanalen vil bli rikere enn
2220 på den kommersielle plattformen vi har vært på så langt. Brukerne vil
2221 nå få en tettere integrasjon med sosiale medier samt at innholdet
2222 etterhvert kommer ut på Hybrid TV og mobile enheter. Teknisk ansvarlig
2223 i Frikanalen, Erik Vold, er sentral i utviklingen av streamingdelen
2224 for tv.nrk.no (årets produkt i PC World) og erfaringen NRK har gjort
2225 på mobile enheter kan videreføres til oss. Det er heller ingen tvil om
2226 at Hybrid TV vil bli en suksess også i Norge. Erik sitter i Nordig som
2227 har vedtatt en felles standard for de nordiske kringkasterne basert på
2228 HbbTV.  Denne standarden bruker web-protokoller som gjør det like
2229 enkelt og billig å utvikle tjenester for Hybrid TV som å lage en
2230 nettside. Samtlige nye TV apparater solgt i Norden vil ha støtte for
2231 HbbTV og med det tror vi oppslutningen vil bli like stor som ellers i
2232 Europa (Tyskland og Frankrike tredoblet antall HbbTV-brukere i
2233 fjor). Vi forventer også mye d rahjelp fra disse foregangslandene. Vår
2234 utvikler Tore Sinding Bekkedal er i skriv ende stund på en HbbTV
2235 workshop med EBU-medlemmer hos IRT i München der han på vegne av NRK
2236 tester og utvikler ny stremingteknologi (MPEG- DASH) for
2237 mobile enheter og hybrid TV.</p>
2238
2239 <p>Frikanalen har forøvrig flyttet inn i nye kostnadsfrie lokaler på
2240 Chateau Neuf.  Med massiv hjelp fra frivillige får vi der en
2241 flerkameraregi i egnede lokaler. Dette åpner for debatter, konserter,
2242 events og mye spennende innhold i samarbeid med Student TV'ene.</p>
2243
2244 <p>Med hjelp fra NUUG har også streamingdelen av systemet fått plass på
2245 Uninett (Forskningsparken) og dermed er vi på Norges beste
2246 internettlinjer. Vi åpner med dette for live mottak fra samtlige
2247 medlemmer og på sikt kan vi tilby HD på hybrid TV og PC / MAC / mobil.</p>
2248
2249 <p>Avvikling på luft skjer allerede med egenutviklede løsninger i åpen
2250 kildekode (playout og live-koding). Det er også mulig å se første
2251 byggetrinn med programoversikt og videoer på nett, men foreløpig kun
2252 for nettleserne Opera, Chrome og Firefox:
2253 <a href="http://beta.frikanalen.tv/guide/">http://beta.frikanalen.tv/guide/</a>
2254 og
2255 <a href="http://beta.frikanalen.tv/video/">http://beta.frikanalen.tv/video/</a>. Kom
2256 gjerne med ønsker og tilbakemeldinger til vår hovedutvikler Benjamin
2257 Bruheim: grolgh (at) gmail.com</p>
2258
2259 <p>Med en tettere tilknytning til Akademia og NRK, er det god grunn til å
2260 tro at utviklingen vil skyte fart og at vi raskere kommer ut med
2261 dagsaktuelt innhold.</p>
2262
2263 <p>Vi sender i dag på Riks TV og Altibox, men ikke lenger på TV8. Det er
2264 viktig for våre brukere igjen å komme ut på Get og Canal Digital,
2265 dermed er det svært heldig at vi nå har formidlingsplikt på kabel. Til
2266 tross for at det tar noe tid å få nye avtaler på plass, med frivillig
2267 juridisk bistand, vil vi sannsynligvis komme bedre ut i andre enden
2268 også her.  Formidlingsplikten gjelder samtlige kabeldistribusjoner i
2269 Norge, ikke bare de regionene TV8 hadde avtale med.</p>
2270
2271 <p>Om alt dette skal se dagens lys er vi avhengig av en
2272 grunnfinansiering. Deres medlemsavgifter er i så måte et svært viktig
2273 bidrag som vi er veldig takknemlige for.  Vi ser oss likevel nødt til
2274 å be dere om å delta i arbeidet med å dekke de resterende
2275 driftskostnader. Frikanalen sin arbeidskapasitet er betydelig redusert
2276 etter at foreningen ikke lenger kunne finansiere en daglig leder, men
2277 allmøtet kan åpne for at flere bidrar til inntjening (Ekstraordinær
2278 generalforsamling foreslo å tillate sponsorplakater på sendeflaten og
2279 deler av disse inntektene kan tilfalle kanalen).  Håper alle
2280 medlemmene kan hjelpe oss med å skrive søknader og skaffe sponsorer,
2281 eller i det minste komme med gode forslag til inntjening. Det er ikke
2282 mye som skal til for å klare videre drift, kun 0,5 mill. pr år.</p>
2283
2284 <p>Med en støtte som tilsvarer en norsk kortfilm vil vi kunne redde
2285 sendearkivet for flere tusen videoer bygget opp av frivilligheten
2286 gjennom 5 år og vi dobler kapasiteten for å ta imot nye (De som
2287 leverer HD vil for øvrig kunne få HD på nett, mobil og hybrid TV).</p>
2288
2289 <p>Vi vil også kunne videreføre konsesjonen på Riks TV og realisere en
2290 formidlingsplikt på kabel som har en årlig verdi på ca. 5 millioner
2291 kroner (når over 2/3 av Norges befolkning).</p>
2292
2293 <p>Uten støtte står verdens eneste nasjonale nettstyrte åpne TV kanal i
2294 fare for å forsvinne. En konkursbegjæring vil gjøre at utstyrsparken
2295 går til advokatsalærer i behandling av boet og kreditorene vil ikke
2296 kunne få dekket sine krav. Det mener vi ikke bare er urett ovenfor
2297 långiverne, men det er urett mot alle de som har bidratt med å bygge
2298 opp frivillighetens eneste sendearkiv og ikke minst alle de som i dag
2299 jobber frivillig med å videreutvikle TV-systemet.</p>
2300
2301 <p>Håper dere i likhet med styret ser verdien i videre drift og kan melde
2302 tilbake innen årsmøtet (Kontaktinformasjon til styret og frivillige
2303 utviklere er i kopifeltet).</p>
2304
2305 <p>Vennligst fyll ut det blå feltet i regnearket under med det dere tror
2306 er mulig å få inn. Det dere skriver her er ikke bindende, men gir
2307 styret en indikasjon på om videre drift er mulig. Det blir tatt
2308 stilling til av generalforsamlingen medio mars. Setter derfor pris på
2309 om alle kan bidra med forslag til støtte eller antatte verdier fra
2310 søknad/spons innen det.</p>
2311
2312 <p>Forhåpentligvis når vi også ønsket budsjett på 1 mill. pr år. Med det
2313 kan vi nedbetale gjelden raskere og sørge for en bedre
2314 tilgjengelighet, samt raskere utvikling:</p>
2315
2316 <p><a href="https://docs.google.com/spreadsheet/ccc?key=0AouVL_e9_H1QdDgyX01kbElvcWI0UjFQbVNGbFIyUmc&usp=sharing#gid=0">https://docs.google.com/spreadsheet/ccc?key=0AouVL_e9_H1QdDgyX01kbElvcWI0UjFQbVNGbFIyUmc&usp=sharing#gid=0</a></p>
2317
2318 <p>Med vennlig hilsen
2319 <br>Styret i Frikanalen</p>
2320 </blockquote></p>
2321
2322 <p>Jeg håper noen av mine lesere med dette ser verdien av Frikanalen
2323 og melder seg inn for å sende sine videoer ut på TV til RiksTV og
2324 Altibox-seerne.  Det haster. Årsmøtet i foreningen Frikanalen skal
2325 straks avholdes, og innen den tid må en redningsplan være på plass.
2326 NUUG bidrar allerede litt ved å organisere utviklersamlinger og
2327 finansiere litt mat og drikke til de frivillige som stiller opp på
2328 dugnadsbasis for å utvikle den tekniske løsningen.  Det er ikke nok
2329 til å redde kanalen, men gir et lite steg i riktig retning.</p>
2330
2331 <p><strong>Update 2013-03-13 13:00</strong>: Epostlistelenkene
2332 fungerer ikke lenger, da epostarkivet nå ikke lenger er tilgjengelig
2333 for ikke-abonnenter.  Korrigerte teksten fra styret litt etter
2334 oppfordring fra Frikanalen-styret.</p>
2335
2336       </div>
2337       <div class="tags">
2338
2339
2340         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
2341
2342
2343       </div>
2344     </div>
2345     <div class="padding"></div>
2346
2347     <div class="entry">
2348       <div class="title">
2349         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen___Complete_TV_station_organised_using_the_web.html">Frikanalen - Complete TV station organised using the web</a>
2350       </div>
2351       <div class="date">
2352          3rd March 2013
2353       </div>
2354       <div class="body">
2355         <p>Do you want to set up your own TV station, schedule videos and
2356 broadcast them on the air?  Using free software?  With video on demand
2357 support using
2358 <a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition">free and
2359 open standards</a>?  Included a web based video stream as well?  And
2360 administrate it all in your web browser from anywhere in the world?  A
2361 few years now the Norwegian public access TV-channel
2362 <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a> have been building a
2363 system to do just this.  The source code for the solution is licensed
2364 using the GNU LGPL, and
2365 <a href="http://github.com/Frikanalen">available from github</a>.</p>
2366
2367 <p>The idea is simple.  You upload a video file over the web, and
2368 attach meta information to the file.  You select a time slot in the
2369 program schedule, and when the time come it is played on the air and
2370 in the web stream.  It is also made available in a video on demand
2371 solution for anyone to see it also outside its scheduled time.  All
2372 you need to run a TV station - using your web browser.</p>
2373
2374 <p>There are several parts to this web based solution.  I'll mention
2375 the three most important ones.  The first part is the database of
2376 videos and the schedule.  This is written in Django and include a REST
2377 API.  The current database is SQLite, but the plan is to migrate it to
2378 PostgreSQL.  At the moment this system can be tested on
2379 <a href="http://beta.frikanalen.tv/">beta.frikanalen.tv</a>.  The
2380 second part is the video playout, taking the schedule information from
2381 the database and providing a video stream to broadcast.  This is done
2382 using <a href="http://www.casparcg.com/">CasparCG from SVT</a> and
2383 <a href="http://www.mltframework.org/">Media Lovin' Toolkit</a>.  Video
2384 signal distribution is handled using
2385 <a href="http://www.ob-encoder.com/">Open Broadcast Encoder</a>.  The
2386 third part is the converter, handling the transformation of uploaded
2387 video files to a format useful for broadcasting, streaming and video
2388 on demand.  It is still very much work in progress, so it is not yet
2389 decided what it will end up using.  Note that the source of the latter
2390 two parts are not yet pushed to github.  The lead author want to clean
2391 them up a bit more first.</p>
2392
2393 <p>The development is coordinated on the
2394 <a href="irc://irc.freenode.net/%23frikanalen">#frikanalen IRC
2395 channel</a> (irc.freenode.net), and discussed on
2396 <a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/frikanalen">the
2397 frikanalen mailing list</a>. The lead developer is Benjamin Bruheim
2398 (phed on IRC).  Anyone is welcome to participate in the
2399 development.</p>
2400
2401       </div>
2402       <div class="tags">
2403
2404
2405         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
2406
2407
2408       </div>
2409     </div>
2410     <div class="padding"></div>
2411
2412     <div class="entry">
2413       <div class="title">
2414         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_statistikk_over_offentlige_anbud_annonsert_via_Doffin_siden_2008.html">Litt statistikk over offentlige anbud annonsert via Doffin siden 2008</a>
2415       </div>
2416       <div class="date">
2417         11th February 2013
2418       </div>
2419       <div class="body">
2420         <p>For et halvt år siden
2421 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/SQL_database_med_anbud_publisert_p__Doffin.html">satte
2422 jeg opp et system for å lage en database</a> med informasjon om
2423 offentlige anbud fra <a href="http://www.doffin.no/">Doffin</a> ved
2424 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/norwegian-doffin/">hjelp av
2425 Scraperwiki</a>.  Nå er databasen så vidt jeg kan se komplett, med
2426 data helt tilbake til 2008.  Her er litt statistikk over
2427 <a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&name=norwegian-doffin&query=select%20strftime(%22%25Y-%25m%22%2C%20publishdate)%20as%20publishmonth%2C%20count(*)%20from%20%60swdata%60%20group%20by%20publishmonth%20order%20by%20publishmonth%20desc">antall
2428 anbud publisert hver måned</a>:</p>
2429
2430 <p><table border="1">
2431 <tr> <th>Publiseringsmåned</th> <th>Antall</th> </tr>
2432 <tr> <td>2013-01</td> <td>1015</td> </tr>
2433 <tr> <td>2012-12</td> <td>756</td> </tr>
2434 <tr> <td>2012-11</td> <td>979</td> </tr>
2435 <tr> <td>2012-10</td> <td>1093</td> </tr>
2436 <tr> <td>2012-09</td> <td>1023</td> </tr>
2437 <tr> <td>2012-08</td> <td>951</td> </tr>
2438 <tr> <td>2012-07</td> <td>1103</td> </tr>
2439 <tr> <td>2012-06</td> <td>1334</td> </tr>
2440 <tr> <td>2012-05</td> <td>1435</td> </tr>
2441 <tr> <td>2012-04</td> <td>1169</td> </tr>
2442 <tr> <td>2012-03</td> <td>1573</td> </tr>
2443 <tr> <td>2012-02</td> <td>1335</td> </tr>
2444 <tr> <td>2012-01</td> <td>1147</td> </tr>
2445 <tr> <td>2011-12</td> <td>1045</td> </tr>
2446 <tr> <td>2011-11</td> <td>1114</td> </tr>
2447 <tr> <td>2011-10</td> <td>1230</td> </tr>
2448 <tr> <td>2011-09</td> <td>1165</td> </tr>
2449 <tr> <td>2011-08</td> <td>966</td> </tr>
2450 <tr> <td>2011-07</td> <td>1148</td> </tr>
2451 <tr> <td>2011-06</td> <td>1410</td> </tr>
2452 <tr> <td>2011-05</td> <td>1536</td> </tr>
2453 <tr> <td>2011-04</td> <td>1350</td> </tr>
2454 <tr> <td>2011-03</td> <td>1574</td> </tr>
2455 <tr> <td>2011-02</td> <td>1370</td> </tr>
2456 <tr> <td>2011-01</td> <td>1049</td> </tr>
2457 <tr> <td>2010-12</td> <td>992</td> </tr>
2458 <tr> <td>2010-11</td> <td>1089</td> </tr>
2459 <tr> <td>2010-10</td> <td>1110</td> </tr>
2460 <tr> <td>2010-09</td> <td>1132</td> </tr>
2461 <tr> <td>2010-08</td> <td>883</td> </tr>
2462 <tr> <td>2010-07</td> <td>1126</td> </tr>
2463 <tr> <td>2010-06</td> <td>1440</td> </tr>
2464 <tr> <td>2010-05</td> <td>1236</td> </tr>
2465 <tr> <td>2010-04</td> <td>1249</td> </tr>
2466 <tr> <td>2010-03</td> <td>1556</td> </tr>
2467 <tr> <td>2010-02</td> <td>1256</td> </tr>
2468 <tr> <td>2010-01</td> <td>1140</td> </tr>
2469 <tr> <td>2009-12</td> <td>1013</td> </tr>
2470 <tr> <td>2009-11</td> <td>1220</td> </tr>
2471 <tr> <td>2009-10</td> <td>1320</td> </tr>
2472 <tr> <td>2009-09</td> <td>1294</td> </tr>
2473 <tr> <td>2009-08</td> <td>953</td> </tr>
2474 <tr> <td>2009-07</td> <td>1162</td> </tr>
2475 <tr> <td>2009-06</td> <td>1605</td> </tr>
2476 <tr> <td>2009-05</td> <td>1568</td> </tr>
2477 <tr> <td>2009-04</td> <td>1522</td> </tr>
2478 <tr> <td>2009-03</td> <td>1599</td> </tr>
2479 <tr> <td>2009-02</td> <td>1376</td> </tr>
2480 <tr> <td>2009-01</td> <td>1080</td> </tr>
2481 <tr> <td>2008-12</td> <td>1028</td> </tr>
2482 <tr> <td>2008-11</td> <td>949</td> </tr>
2483 <tr> <td>2008-10</td> <td>1047</td> </tr>
2484 <tr> <td>2008-09</td> <td>965</td> </tr>
2485 <tr> <td>2008-08</td> <td>725</td> </tr>
2486 <tr> <td>2008-07</td> <td>1015</td> </tr>
2487 <tr> <td>2008-06</td> <td>1304</td> </tr>
2488 <tr> <td>2008-05</td> <td>323</td> </tr>
2489 </table></p>
2490
2491 <p>Her er tilsvarende
2492 <a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&name=norwegian-doffin&query=select%20strftime(%22%25Y%22%2C%20publishdate)%20as%20publishyear%2C%20count(*)%20from%20%60swdata%60%20group%20by%20publishyear%20order%20by%20publishyear%20desc">tall
2493 per år</a>, som viser en liten nedgang i antall anbud:</p>
2494
2495 <table border="1">
2496 <tr> <th>Publiseringsår</th> <th>Antall</th> </tr>
2497 <tr> <td>2012</td> <td>13898</td> </tr>
2498 <tr> <td>2011</td> <td>14957</td> </tr>
2499 <tr> <td>2010</td> <td>14209</td> </tr>
2500 <tr> <td>2009</td> <td>15712</td> </tr>
2501 <tr> <td>2008</td> <td>7356</td> </tr>
2502 </table></p>
2503
2504 <p>Jeg droppet den ufullstendige måneden og året fra tabellen.  Se
2505 lenken for oppdaterte tall.</p>
2506
2507       </div>
2508       <div class="tags">
2509
2510
2511         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
2512
2513
2514       </div>
2515     </div>
2516     <div class="padding"></div>
2517
2518     <div class="entry">
2519       <div class="title">
2520         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Ledger___double_entry_accounting_using_text_based_storage_format.html">Ledger - double-entry accounting using text based storage format</a>
2521       </div>
2522       <div class="date">
2523         18th December 2012
2524       </div>
2525       <div class="body">
2526         <p>A few days ago I came across
2527 <a href="http://joeyh.name/blog/entry/hledger/">a blog post from Joey
2528 Hess</a> describing <a href="http://ledger-cli.org/">ledger</a> and
2529 hledger, a text based system for double-entry accounting.  I found it
2530 interesting, as I am involved with several organizations where
2531 accounting is an issue, and I have not really become too friendly with
2532 the different web based systems we use.  I find it hard to find what I
2533 look for in the menus and even harder try to get sensible data out of
2534 the systems.  Ledger seem different.  The accounting data is kept in
2535 text files that can be stored in a version control system, and there
2536
2537 are at least <a href="https://github.com/ledger/ledger/wiki/Ports">five
2538 different implementations</a> able to read the format.  An example
2539 entry look like this, and is simple enough that it will be trivial to
2540 generate entries based on CVS files fetched from the bank:</p>
2541
2542 <blockquote><pre>
2543 2004-05-27 Book Store
2544       Expenses:Books                 $20.00
2545       Liabilities:Visa
2546 </pre></blockquote>
2547
2548 <p>The concept seemed interesting enough for me to check it out and
2549 look for others using it.  I found blog posts from
2550 <a href="http://blog.spang.cc/posts/hledger_rocks_my_world/">Christine
2551 Spang</a>,
2552 <a href="http://bugsplat.info/2010-05-23-keeping-finances-with-ledger.html">Pete
2553 Keen</a>,
2554 <a href="http://blog.andrewcantino.com/blog/2010/11/06/command-line-accounting-with-ledger-and-reckon/">Andrew
2555 Cantino</a> and
2556 <a href="http://blog.iphoting.com/blog/2012/11/29/command-line-double-entry-accounting/">Ronald
2557 Ip</a> describing how they use it, as well as a post from
2558 <a href="https://groups.google.com/forum/?fromgroups=#!topic/ledger-cli/r0oWjwbQ9Bo">Bradley
2559 M. Kuhn</a> at the Software Freedom Conservancy.  All seemed like good
2560 recommendations fitting my need.</p>
2561
2562 <p>The <a href="http://packages.qa.debian.org/l/ledger.html">ledger</a>
2563 package is available in Debian Squeeze, while the
2564 <a href="http://packages.qa.debian.org/h/haskell-hledger.html">hledger</a>
2565 package only is available in Debian Sid.  As I use Squeeze, ledger
2566 seemed the best choice to get started.</p>
2567
2568 <p>To get some real data to test on, I wrote a
2569 <a href="http://www.nuug.no/tools/lodo2ledger">web scraper</a> for
2570 <a href="http://www.lodo.no/">LODO</a>, the accounting system used by
2571 the <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a> association, and started to
2572 play with the data set.  I'm not really deeply into accounting, but I
2573 am able to get a simple balance and accounting status for example
2574 using the "<tt>ledger balance</tt>" command.  But I will have to
2575 gather more experience before I know if the ledger way is a good fit
2576 for the organisations I am involved in.</p>
2577
2578       </div>
2579       <div class="tags">
2580
2581
2582         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
2583
2584
2585       </div>
2586     </div>
2587     <div class="padding"></div>
2588
2589     <div class="entry">
2590       <div class="title">
2591         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/59_kommuner_omfavner_n__FiksGataMi.html">59 kommuner omfavner nå FiksGataMi</a>
2592       </div>
2593       <div class="date">
2594          5th November 2012
2595       </div>
2596       <div class="body">
2597         <p><a href="http://maps.google.com/?q=http://www.nuug.no/prosjekt/fiksgatami/fiksgatami-municipalities-201210.kml"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-10-17-fiksgatami.png"></a></p>
2598
2599 <p>For noen dager siden omfavnet to nye kommuner NUUGs
2600 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a>.  Med 59 kommuner
2601 som lenker til FiksGataMi fra sine hjemmesider er "markedsandelen"
2602 13,8 % (av 429 kommuner).  Sist ut er Stange og Utsira kommune, som
2603 slår følge med kommunene Askim, Askøy, Audnedal, Aure, Balestrand,
2604 Bærum, Eide, Farsund, Flekkefjord, Folldal, Gran, Grue, Hadsel,
2605 Halden, Halsa, Hamar, Hobøl, Holtålen, Hægebostad, Høyanger,
2606 Kongsberg, Kristiansund, Kvinesdal, Kviteseid, Levanger, Lindesnes,
2607 Luster, Lyngdal, Løten, Mandal, Marnardal, Moss, Namsos, Nissedal,
2608 Nordreisa, Randaberg, Rindal, Sel, Sirdal, Skiptvet, Sortland,
2609 Spydeberg, Stjørdal, Stord, Søgne, Sør-Odal, Tolga, Trysil, Tynset,
2610 Tysvær, Ullensvang Herad, Vennesla, Verdal, Vågan, Vågå, Våler og
2611 Åseral.  Oppdatert liste er tilgjengelig fra
2612 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/positivemottakere">NUUGs
2613 wiki</a>.  Kartet er dog ikke oppdatert med de siste kommunene.</p>
2614
2615 <p>Kanskje du bør høre med din kommune om de vil bli mer aktive
2616 brukere av FiksGataMi?  Se
2617 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/40_kommuner_lenker_n__til_FiksGataMi_fra_sine_nettsider___gj_r_din_.html">en
2618 tidligere bloggpost</a> med tips om hvordan det kan gjøres.</p>
2619
2620 <p>I snitt rapporteres det nå via FiksGataMi ca. 100 meldinger i uka fra
2621 innbyggerne om feil på offentlig infrastruktur.</p>
2622
2623       </div>
2624       <div class="tags">
2625
2626
2627         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
2628
2629
2630       </div>
2631     </div>
2632     <div class="padding"></div>
2633
2634     <div class="entry">
2635       <div class="title">
2636         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Ode_til_Frikanalen___.html">Ode til Frikanalen...</a>
2637       </div>
2638       <div class="date">
2639          2nd November 2012
2640       </div>
2641       <div class="body">
2642         <p>I 2009 bidro vi i <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a> til at
2643 <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a> ble
2644 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_og_jul_i_studentr_det.html">tilgjengelig
2645 i et fritt og åpent standardisert videoformat</a>.  Bakgrunnen var at
2646 vi i NUUG likte tanken på «Youtube på TV», der enhver borger kunne få
2647 mulighet til å kringkaste sin video på TV, og NUUG ble medlem i
2648 Frikanalen for å støtte dette arbeidet.  Frikanalen er borger-TV, der
2649 alle kan være sin egen redaktør og lage TV uten solid finansielle
2650 muskler.  Siden den gang har vi bistått kanalen på ulikt vis, blant
2651 annet med å hjelpe til med å utvikle en løsning basert på fri
2652 programvare for drift av TV-kanalen.  Dette utviklingsarbeidet pågår
2653 fortsatt, men det er god fremgang og godt håp om å få på plass en
2654 webbasert løsning for styring av TV-kanalen basert på fri programvare.
2655 Dagens produksjonsløsning er basert på Windows og proprietær
2656 programvare, et resultat av at kulturdepartementet krevde at
2657 Frikanalen kom på lufta veldig raskt da departementet overtalte
2658 Frivillighet Norge til å snappe opp konseptet.  Dagens
2659 produksjonsløsning er dyr i drift, og en fri programvareløsning bør
2660 kutte kostnadene litt.  Men det er fortsatt dyrt å kjøpe tilgang til å
2661 sende ut på RiksTV og andre TV-distributører, noe som spiser av
2662 kanalens begrensede midler.</p>
2663
2664 <p>Nytt for 2013 er dessverre at kulturdepartementet kutter all støtte
2665 til Frikanalen.  Mens det i
2666 <a href="http://www.regjeringen.no/pages/35168579/PDFS/PRP201120120001KUDDDDPDFS.pdf">statsbudsjettet
2667 for 2012</a> sto følgende (side 55):</p>
2668
2669 <blockquote>
2670
2671 Det foreslås et driftstilskudd på 1 mill. kroner i 2012 til
2672 Frikanalen. Kulturdepartementet har inngått avtale om investerings- og
2673 driftsstøtte til Frikanalen som gir et økonomisk grunnlag for kanalen
2674 i oppstartsårene. En forutsetning for støtten er bl.a. at Frikanalen
2675 tilstreber å være en reell ytringskanal for samtlige partier og lister
2676 i forbindelse med valg.
2677
2678 </blockquote>
2679
2680 <p>Så har kulturdepartementet
2681 <a href="http://www.knif.no/Innkjop/Knif-Samfunn/Informasjonsbrev/Informasjonsbrev-2012/Frikanalen">kuttet
2682 all støtte for 2013</a>:</p>
2683
2684 <blockquote>
2685
2686 <p>Statsbudsjettet 2013: Frikanalen</p>
2687 <p>Det er ikke satt av penger i statsbudsjettet for 2013 til Frikanalen.</p>
2688
2689 <p>Frivillighet Norge var fødselshjelper for foreningen Frikanalen i
2690 2007. Kanalen har fått 1 mill kr i altfor lav bevilgning hvis kanalen
2691 skulle klare å realisere målet om å være en opplæringsarena for
2692 frivillige organisasjoner som ville lære å bruke billedspråk.</p>
2693
2694 <p>TV-mediets posisjon som kommunikasjonskanal har endret seg
2695 betydelig siden Frikanalen ble etablert. Det er supplert og til dels
2696 erstattet av andre kommunikasjonskanaler, som det også er
2697 ressurskrevende for organisasjonene å ta i bruk.</p>
2698
2699 </blockquote>
2700
2701 <p>Når en ser bort fra den merkelige begrunnelsen, da Frikanalen så
2702 vidt jeg vet aldri har tatt mål av seg «å være en opplæringsarena for
2703 frivillige organisasjoner som ville lære å bruke billedspråk», så er
2704 det veldig trist at kulturdepartementet kutter støtten.</p>
2705
2706 <p>Fundamentet for Frikanalen ble lagt da Stortinget vedtok
2707 innføringen av det digitale bakkenettet.  En oversikt over
2708 <a href="http://www.openchannel.no/stortinget.html">det Stortinget
2709 skrev</a> da finnes på nettsidene til åpen kanal.  Der het det blant
2710 annet om «åpne kanaler»:</p>
2711
2712 <blockquote>
2713
2714 Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil
2715 også peke på at man ut fra ønsket om en bredt anlagt offentlig debatt,
2716 må se på den faktiske tilgjengelighet allmennheten har til
2717 TV-mediet. I mange land har man ønsket å sikre denne tilgangen gjennom
2718 egen lovgivning som forplikter allmennkringkastere eller distributører
2719 å holde av en del av sendekapasiteten til livssynskanaler, ideelle
2720 organisasjoner og lignende. I Norden betegnes dette gjerne som åpne
2721 kanaler. Dette flertallet mener dette er et interessant område sett i
2722 et ytringsfrihetsperspektiv. Dette flertallet mener derfor at staten
2723 bør legge til rette for dette når man ved innføring av nye
2724 distribusjonskanaler skal utarbeide regelverk og gi konsesjoner.
2725 </blockquote>
2726
2727 <p>Veien frem har gått over svært ulendt terreng, noe en kan se litt
2728 av konturene av i en artikkel hos Vox Publica med tittel
2729 «<a href="http://voxpublica.no/2007/03/hvor-apen-blir-frikanalen/">Hvor
2730 åpen blir “Frikanalen”?</a>».  Begge tekstene er nyttig lesning for å
2731 forstå mer om hva Frikanalen er. Jeg anbefaler alle å støtte opp om
2732 Frikanalen, bli medlem, lage og sende programmer der.</p>
2733
2734       </div>
2735       <div class="tags">
2736
2737
2738         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
2739
2740
2741       </div>
2742     </div>
2743     <div class="padding"></div>
2744
2745     <div class="entry">
2746       <div class="title">
2747         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/12_years_of_outages___summarised_by_Stuart_Kendrick.html">12 years of outages - summarised by Stuart Kendrick</a>
2748       </div>
2749       <div class="date">
2750         26th October 2012
2751       </div>
2752       <div class="body">
2753         <p>I work at the <a href="http://www.uio.no/">University of Oslo</a>
2754 looking after the computers, mostly on the unix side, but in general
2755 all over the place.  I am also a member (and currently leader) of
2756 <a href="http://www.nuug.no/">the NUUG association</a>, which in turn
2757 make me a member of <a href="http://www.usenix.org/">USENIX</a>.  NUUG
2758 is an member organisation for us in Norway interested in free
2759 software, open standards and unix like operating systems, and USENIX
2760 is a US based member organisation with similar targets.  And thanks to
2761 these memberships, I get all issues of the great USENIX magazine
2762 <a href="https://www.usenix.org/publications/login">;login:</a> in the
2763 mail several times a year.  The magazine is great, and I read most of
2764 it every time.</p>
2765
2766 <p>In the last issue of the USENIX magazine ;login:, there is an
2767 article by <a href="http://www.skendric.com/">Stuart Kendrick</a> from
2768 Fred Hutchinson Cancer Research Center titled
2769 "<a href="https://www.usenix.org/publications/login/october-2012-volume-37-number-5/what-takes-us-down">What
2770 Takes Us Down</a>" (longer version also
2771 <a href="http://www.skendric.com/problem/incident-analysis/2012-06-30/What-Takes-Us-Down.pdf">available
2772 from his own site</a>), where he report what he found when he
2773 processed the outage reports (both planned and unplanned) from the
2774 last twelve years and classified them according to cause, time of day,
2775 etc etc.  The article is a good read to get some empirical data on
2776 what kind of problems affect a data centre, but what really inspired
2777 me was the kind of reporting they had put in place since 2000.<p>
2778
2779 <p>The centre set up a mailing list, and started to send fairly
2780 standardised messages to this list when a outage was planned or when
2781 it already occurred, to announce the plan and get feedback on the
2782 assumtions on scope and user impact.  Here is the two example from the
2783 article: First the unplanned outage:
2784
2785 <blockquote><pre>
2786 Subject:     Exchange 2003 Cluster Issues
2787 Severity:    Critical (Unplanned)
2788 Start:       Monday, May 7, 2012, 11:58
2789 End:         Monday, May 7, 2012, 12:38
2790 Duration:    40 minutes
2791 Scope:       Exchange 2003
2792 Description: The HTTPS service on the Exchange cluster crashed, triggering
2793              a cluster failover.
2794
2795 User Impact: During this period, all Exchange users were unable to
2796              access e-mail. Zimbra users were unaffected.
2797 Technician:  [xxx]
2798 </pre></blockquote>
2799
2800 Next the planned outage:
2801
2802 <blockquote><pre>
2803 Subject:     H Building Switch Upgrades
2804 Severity:    Major (Planned)
2805 Start:       Saturday, June 16, 2012, 06:00
2806 End:         Saturday, June 16, 2012, 16:00
2807 Duration:    10 hours
2808 Scope:       H2 Transport
2809 Description: Currently, Catalyst 4006s provide 10/100 Ethernet to end-
2810              stations. We will replace these with newer Catalyst
2811              4510s.
2812 User Impact: All users on H2 will be isolated from the network during
2813              this work. Afterward, they will have gigabit
2814              connectivity.
2815 Technician:  [xxx]
2816 </pre></blockquote>
2817
2818 <p>He notes in his article that the date formats and other fields have
2819 been a bit too free form to make it easy to automatically process them
2820 into a database for further analysis, and I would have used ISO 8601
2821 dates myself to make it easier to process (in other words I would ask
2822 people to write '2012-06-16 06:00 +0000' instead of the start time
2823 format listed above).  There are also other issues with the format
2824 that could be improved, read the article for the details.</p>
2825
2826 <p>I find the idea of standardising outage messages seem to be such a
2827 good idea that I would like to get it implemented here at the
2828 university too.  We do register
2829 <a href="http://www.uio.no/tjenester/it/aktuelt/planlagte-tjenesteavbrudd/">planned
2830 changes and outages in a calendar</a>, and report the to a mailing
2831 list, but we do not do so in a structured format and there is not a
2832 report to the same location for unplanned outages.  Perhaps something
2833 for other sites to consider too?</p>
2834
2835       </div>
2836       <div class="tags">
2837
2838
2839         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/usenix">usenix</a>.
2840
2841
2842       </div>
2843     </div>
2844     <div class="padding"></div>
2845
2846     <div class="entry">
2847       <div class="title">
2848         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_sp_rreunders_kelse_for_2012_endelig__pnet.html">NUUGs spørreundersøkelse for 2012 endelig åpnet</a>
2849       </div>
2850       <div class="date">
2851         10th October 2012
2852       </div>
2853       <div class="body">
2854         <p>Etter flere års pause fikk vi i NUUG endelig i dag
2855 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/interesserte/2012-October/000505.html">annonsert
2856 spørreundersøkelse</a> for medlemmer og likesinnede personer.  Siste
2857 undersøkelse var i 2009, så det blir interessant å se hvordan svarene
2858 har endret seg siden da.</p>
2859
2860 <p>Alle kan delta.
2861 <a href="https://nettskjema.uio.no/answer/45826.html">Skjemaet</a> har
2862 har 27 spørsmål og vil ta om lag fem minutt å fylle ut.</p>
2863
2864       </div>
2865       <div class="tags">
2866
2867
2868         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
2869
2870
2871       </div>
2872     </div>
2873     <div class="padding"></div>
2874
2875     <div class="entry">
2876       <div class="title">
2877         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_h_ringsuttalelse_til_DIFIs_forslag_om___kaste_ut_ODF_fra_statens_standardkatalog.html">NUUGs høringsuttalelse til DIFIs forslag om å kaste ut ODF fra statens standardkatalog</a>
2878       </div>
2879       <div class="date">
2880          1st October 2012
2881       </div>
2882       <div class="body">
2883         <p>Som jeg
2884 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html">skrev
2885 i juni</a> har DIFI foreslått å fjerne krav om å bruke ODF til
2886 utveksling av redigerbare dokumenter med det offentlige, og
2887 derigjennom tvinge innbyggerne til å forholde seg til formatene til MS
2888 Office når en kommuniserer med det offentlige.</p>
2889
2890 <p>I går kveld fikk vi i <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>
2891 fullført vår høringsuttalelse og sendt den inn til DIFI.  Du finner
2892 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/201209-forskrift-standardkatalog">uttalelsen
2893 på wikien</a>.  Ta en titt.  Fristen for å sende inn uttalelse var i
2894 går søndag, men en får kanskje sitt innspill med hvis en sender i
2895 dag.</p>
2896
2897       </div>
2898       <div class="tags">
2899
2900
2901         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
2902
2903
2904       </div>
2905     </div>
2906     <div class="padding"></div>
2907
2908     <div class="entry">
2909       <div class="title">
2910         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/E_valg__fortsatt_en_d_rlig_id___evaluering_legges_frem_i_Oslo_.html">E-valg, fortsatt en dårlig idé (evaluering legges frem i Oslo)</a>
2911       </div>
2912       <div class="date">
2913         11th September 2012
2914       </div>
2915       <div class="body">
2916         <p>I 2006 var forslaget om å gjennomføre politiske valg over Internet
2917 ute på høring, og
2918 <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-2006-09.pdf">NUUG
2919 skrev en høringsuttalelse</a> (som EFN endte opp med å støtte), som
2920 fortsatt er like aktuell.  Jeg ble minnet på om den da jeg leste et
2921 innlegg i Bergens Tidende med tittelen
2922 <a href="http://blogg.bt.no/preik/2012/09/11/e-valg/">En dårlig idé</a>
2923 som poengterer hvor viktig det er å holde fast ved at vi skal ha
2924 hemmelige valg i Norge, og at det nødvendigvis fører til at vi ikke
2925 kan ha valg over Internet.</p>
2926
2927 <p>Innlegget i BT forteller at det skal være et
2928 <a href="http://www.samfunnsforskning.no/ISF-intern/ISF-Agenda/E-valg-i-et-demokratisk-perspektiv">seminar
2929 om evalueringen av e-valgforsøket</a> på Litteraturhuset i morgen
2930 2012-09-12 9-11:45.  Jeg hadde ikke fått med meg dette før nå, og
2931 kommer meg nok dessverre ikke innom, men håper det møter mange som
2932 fortsatt kan bidra til å få skutt ned e-valgsgalskapen.</p>
2933
2934 <p>Det er lenge siden 2006, og jeg regner med at de fleste av mine
2935 lesere har glemt eller ikke har lest høringsuttalelsen fra NUUG.  Jeg
2936 gjengir den derfor her i sin helhet.</p>
2937
2938 <blockquote>
2939 <p><strong>Høringsuttalelse fra NUUG og EFN om elektronisk
2940 stemmegivning</strong></p>
2941
2942 <p>Petter Reinholdtsen
2943 <br>Leder i foreningen NUUG
2944 <br>2006-09-30</p>
2945
2946 <p>Foreningene NUUG og EFN er glade for å ha blitt invitert til å
2947 kommentere utredningen om elektronisk stemmegivning, og håper våre
2948 innspill kan komme til nytte. Denne uttalelsen er ført i pennen av
2949 NUUGs leder Petter Reinholdtsen med innspill fra Tore Audun Høie, Erik
2950 Naggum og Håvard Fosseng.</p>
2951
2952 <p>Når en vurderer elektronisk stemmegivning, så tror vi det er viktig
2953 å ha prinsippene for gode valg i bakhodet. Vi har tatt utgangspunkt i
2954 listen fra Cranor, L.F. og Cytron, R.K. i "Design and Implementation
2955 of a Security-Conscious Electronic Polling System", som oppsummerer
2956 hvilke egenskaper som er viktige:</p>
2957
2958 <ul>
2959
2960 <li>Nøyaktig - et system er nøyaktig hvis det ikke er mulig å endre en
2961 stemme, det ikke er mulig å fjerne en gyldig stemme fra den endelige
2962 opptellingen og det ikke er mulig for en ugyldig stemme å bli talt med
2963 i den endelige opptellingen. Fullstendig nøyaktige systemer sikrer at
2964 den endelige opptellingen er perfekt, enten ved sikre at
2965 unøyaktigheter ikke kan bli introdusert eller kan oppdages og
2966 korrigert for. Delvis nøyaktige systemer kan oppdage men ikke
2967 nødvendigvis korrigere unøyaktigheter.</li>
2968
2969 <li>Demokratisk - et system er demokratisk hvis kun de som har lov til
2970 å stemme kan stemme, og det sikrer at hver av dem kun kan stemme en
2971 gang.</li>
2972
2973 <li>Hemmelig - et system er hemmelig hvis ingen, hverken de som
2974 arrangerer valget eller noen andre kan knytte en stemmeseddel til den
2975 som avga den, og ingen stemmegiver kan bevise at han eller hun stemte
2976 på en bestemt måte. Dette er spesielt viktig for å hindre kjøp og salg
2977 av stemmer og at personer kan tvinges til å stemme på en bestemt
2978 måte.</li>
2979
2980 <li>Etterprøvbart - et system er etterprøvbart hvis hvem som helst
2981 uavhengig kan kontrollere at opptellingen er korrekt.</li>
2982
2983 </ul>
2984
2985 <p>Et demokratisk valg må sikre at disse punktene er oppfylt. Det er
2986 med den bakgrunn vi vurderer elektronisk stemmegivning.</p>
2987
2988 <p>Nøyaktig opptelling kan kun oppnås hvis alle steg i
2989 opptellingsprosessen kan kontrolleres og verifiseres. Det må ikke må
2990 være mulig å fjerne eller endre avgitte stemmer, og heller ikke mulig
2991 å legge inn flere stemmer enn det som faktisk er avgitt. Elektronisk
2992 lagring av avgitte stemmer kan gjør det svært enkelt å endre på
2993 avgitte stemmer uten at det er mulig å oppdage det i
2994 ettertid. Elektronisk lagring vil også gjøre det mulig å lagre en
2995 annen stemme enn det som er blitt avgitt, selv om det så korrekt ut
2996 for den som avga stemmen. Vi mener derfor det er viktig at elektronisk
2997 stemmegivning gjøres via papir eller tilsvarende, slik at de som
2998 stemmer kan kontrollere at den stemmen de har avgitt er den som blir
2999 talt opp. I Australia brukes det et system der de som stemmer gjør
3000 sitt valg på en skjerm, og stemmen så skrives ut på en papirrull som
3001 sjekkes av den som stemmer før papirrullen leses inn av
3002 opptellingssystemet. En sikrer slik at hver enkelt stemme kan
3003 kontrolleres på nytt.</p>
3004
3005 <p>Etterprøvbarhet kan kun oppnås hvis hver enkelt stemmegiver kan
3006 kontrollere hele systemet som brukes for stemmegivning. For at dette
3007 skal være mulig er en nødvendig betingelse at en har innsyn i hvordan
3008 systemene er satt sammen, og hvordan de brukes. Selv om de aller
3009 fleste ikke selv vil kunne gjennomføre en slik kontroll, er det viktig
3010 at flere uavhengige eksperter kan sjekke systemet. Velgerne bør kunne
3011 velge hvilke eksperter de vil stole på. Dette forutsetter blant annet
3012 tilgang til kildekoden og informasjon om hvordan de ulike delene av
3013 det totale stemmegivingssystemet er koblet. Lukkede systemer der
3014 kildekoden ikke er tilgjengelig og en ikke kan kontrollere systemene
3015 som brukes under selve valgene, er sårbare for trojanere (programvare
3016 som gjør noe annet og/eller mer enn det leverandøren sier den skal,
3017 f.eks. endre sluttresulatet av en opptelling) og påvirkning fra
3018 leverandøren. Det er påstander om slikt i USA på maskiner fra Diebold
3019 og Siebel allerede. Det finnes i dag flere tilgjengelige fri
3020 programvaresystemer for elektronisk stemmegiving og opptelling. Fri
3021 programvare sikrer brukeren kontroll over datasystemene. Slike
3022 systemer er tilgjengelig fra OpenSourceVoting og ACTs elektroniske
3023 valgsystem som ble brukt i det australske parlamentvalget 2001 og
3024 2004. For å sikre at det er mulig å gjennomføre omtellinger må hver
3025 enkelt stemme lagres på ikke-elektronisk format (f.eks. papir), og et
3026 slikt papirspor må sikres slik at de ikke kan endres i ettertid.
3027
3028 <p><strong>Vellykkede elektroniske valgsystemer</strong></p>
3029
3030 <p>I Venezuela fungerte avstemmingsmaskinene slik at de som stemte
3031 markerte det de stemte på en skjerm, og valgene ble skrevet på en
3032 papirrull som den som stemmer så de kunne sjekke for å kontrollere at
3033 de valgene som ble gjort kom med på papirrullen. Deretter ble
3034 voteringstallene sendt elektronisk fra hver maskin til tre uavhengige
3035 opptellingsgrupper (hvorav en av dem var Carter-senteret), som talte
3036 opp stemmene. Alle måtte være enige for å godkjenne resultatet. Hvis
3037 det var avvik så kunne en gå helt ned på papirrull-nivå for å sjekke
3038 resultatet. Det har dog blitt hevdet at oppbevaringen av papirrullene
3039 ble overlatt til regimet, slik at kontrollmuligheten ble fjernet. Det
3040 er likevel mulig å organisere seg slik at det blir vanskelig å
3041 forfalske valgresultatet ved å bytte ut eller endre rullene.</p>
3042
3043 <p>India har et elektronisk voteringssystem som ble tatt i bruk i
3044 1989. Det består av to ulike enheter, en opptellingsenhet og en
3045 avstemmingsenhet. Systemet sikrer hemmelig valg, er vanskelig å
3046 påvirke, men mangler oppbevaring av hver enkelt stemme på et
3047 ikke-elektronisk format, noe som gjør omtelling umulig.</p>
3048
3049 <p><strong>Mindre vellykkede elektroniske valgsystemer</strong></p>
3050
3051 <p>I USA finnes en rekke ulike leverandører av elektroniske
3052 valgsystemer, og det er dokumentert svakheter med flere av
3053 dem. F.eks. har forskerne Ariel J. Feldman, J. Alex Halderman, og
3054 Edward W. Felten ved Universitetet i Princeton dokumentert hvordan
3055 systemet fra Diebold kan manipuleres til gi uriktig
3056 avstemmingsresultat. Det er også indikasjoner på at noen av systemene
3057 kan påvirkes av leverandøren via telelinjer. Robert F. Kennedy Jr. har
3058 nylig i en artikkel fortalt om flere avvik fra valget i 2004. Norge
3059 bør unngå systemer som kan manipuleres slik det rapporteres om fra
3060 USA.</p>
3061
3062 <p>Universitetet i Oslo skal denne høsten gjennomføre elektronisk valg
3063 på Dekan ved Det teologiske fakultet. Universitetsstyret har godkjent
3064 et valgsystem der de som arrangerer valget har mulighet til å se hvem
3065 som har stemt hva, samt hver deltager i valget kan endre sin stemme i
3066 ettertid (ikke-hemmelig), de som administrerer datasystemet kan
3067 påvirke valgresultatet ved å endre, trekke fra eller legge til stemmer
3068 (ikke-nøyaktig), og det ikke nødvendigvis er mulig å oppdage at slik
3069 påvirkning har funnet sted (ikke etterprøvbart). Webbaserte
3070 valgsystemer uten spesiell klientprogramvare vil ha flere av disse
3071 problemene.</p>
3072
3073 <p><strong>Konkrete kommentarer til rapporten</strong></p>
3074
3075 <p>Rapporten nevner ikke muligheten for å påvirke valgresultatet via
3076 trojansk type kode. Siebel blir beskyldt for dette i USA. Vi advarer
3077 mot bruk av lukket kildekode, fordi dette i prinsippet innebærer å
3078 stole blindt på leverandøren. Det bør ikke vere begrenset hvem som kan
3079 kontrollere at systemet gjør det det skal, og dette tilsier bruk av
3080 fri programvare.</p>
3081
3082 <p>Rapporten anbefaler lukket kode fordi kjeltringer kan finne ut
3083 sikkerhetsmekanismene ved å lese kode. Det er ikke en god idé å basere
3084 seg på at sikkerhetsmekanismene er beskyttet pga. at ingen kjenner til
3085 hvordan de fungerer. Som eksempelet fra USA viser, kan man godt
3086 mistenke leverandøren for å jukse med systemet. Selve det at en slik
3087 mistanke eksisterer, og ikke kan fjernes/reduseres ved uavhengig
3088 inspeksjon, er et problem for demokratiet. Et sikkert system må være
3089 sikkert selv om noen med uærlige hensikter kjenner til hvordan det
3090 fungerer. Australia har allerede gjennomført vellykkede valg basert på
3091 et fri programvaresystem.</p>
3092
3093 <p>Driften av totalsystemet blir ofret liten oppmerksomhet i
3094 rapporten. I et driftopplegg ligger mange sikkerhetsutfordringer som
3095 bør vurderes nøye.</p>
3096
3097 <p>Definisjonen av brannmur i rapporten er feil, for eksempel sies at
3098 "brannmuren er selv immun mot inntrengning". Dette er ikke riktig. Det
3099 er fullt mulig å ha brannmurer med sikkerhetsproblemer som utnyttes
3100 til å trenge inn i dem. I tillegg antar man at all trafikk går gjennom
3101 brannmuren. I store applikasjoner, som et valgsystem vil være, kreves
3102 et system av brannmurer og andre tiltak som vi kaller
3103 sikkerhetsarkitektur. Rapporten burde komme inn på behovet for en
3104 sikkerhetsarkitektur.. Selv med en gjennomarbeidet
3105 sikkerhetsarkitektur kan det være at man overser muligheter for å
3106 unngå brannmurene. Rapporten snakker om brannmur i entall, mens det
3107 nok er nødvendig å sikre et valgsystem med flere lag av
3108 sikringstiltak, og dermed vil være behov for flere brannmurer. En
3109 brannmur kan være bygd basert på visse antagelser og standarder. En
3110 annen brannmur kan bygge på et annet sett antagelser, og stoppe
3111 trafikk som den første ikke tar høyde for.
3112
3113 <p>Rapporten indikerer dårlige kunnskaper om brannmur, og dette igjen
3114 antyder dårlige kunnskaper om datasikkerhet generelt, og dette bør
3115 forbedres. For eksempel er driften ansvarlig for operativ
3116 sikkerhetsarkitektur, og vi har hatt adskillige diskusjoner i NUUG om
3117 hvor vanskelig dette er. Hva hjelper en brannmur hvis den er feil
3118 konfigurert eller ikke oppdatert?</p>
3119
3120 <p>Muligheten for sikkerhetsovervåkning kan vi ikke se er nevnt i
3121 rapporten. Dette er vanskelig og dyrt, men bør vurderes for å kunne
3122 oppdage systemavvik under valget. Sikkerhetsovervåkning kan inngå som
3123 ledd i sikkerhetsarkitekturen.</p>
3124
3125 <p>Det har blitt rapportert i pressen at USA ikke bør kjøpe
3126 Lenovo-maskiner etter at selskapet som lager dem ble solgt fra IBM til
3127 et kinesisk selskap. I Norge kan vi ikke trekke tingene like langt da
3128 vi mangler nødvendig dataindustri, men vi bør satse på at
3129 applikasjoner viktige for rikets sikkerhet i størst mulig utstrekning
3130 kjører programvare der vi har innsyn i hvordan den er satt sammen. Det
3131 er viktig at vi sikrer at programvare viktige for rikets sikkerhet kan
3132 sjekkes/verifiseres av eksperter vi selv velger. Når det gjelder
3133 valgsystemer må «vi» være velgerne, ikke bare myndighetsapparatet. I
3134 tilfelle en ikke kan bruke fri programvare, bør en ivareta en sunn
3135 kritisk sans med hensyn til hvorfra og av hvem vi kjøper. På grunn av
3136 tendenser i USA til å i uheldig stor grad fokusere på
3137 kontrollmekanismer som eksempelvis Echelon og Palladium kan det hevdes
3138 at det hefter betenkeligheter ved innkjøp herfra.</p>
3139
3140 <p><strong>Referanser</strong></p>
3141
3142 <ul>
3143
3144 <li>Cranor, L.F. og Cytron, R.K., "Design and Implementation of a
3145 Security-Conscious Electronic Polling System" Washington University
3146 Computer Science Technical Report WUCS-96-02. February 1996
3147 <a href="http://www.cs.wustl.edu/cs/techreports/1996/wucs-96-02.ps.Z">http://www.cs.wustl.edu/cs/techreports/1996/wucs-96-02.ps.Z</a></li>
3148
3149 <li>Det australske valgsystemet, inkludert kildekoden tilgjengelig som
3150 fri programvare
3151 <a href="http://www.elections.act.gov.au/Elecvote.html">http://www.elections.act.gov.au/Elecvote.html</a></li>
3152
3153 <li>Smartmatics SAES voting system used in venesuela 2004
3154 <a href="http://www.smartmatic.com/solutions_03-1.htm">http://www.smartmatic.com/solutions_03-1.htm</a></li>
3155
3156 <li>Blackboxvoting, interessegruppe i USA med fokus på valgfusk
3157 vha. elektroniske valgsystemer <a href="http://www.blackboxvoting.org/">http://www.blackboxvoting.org/</a></li>
3158
3159 <li>VerifiedVoting, interessegruppe i USA med fokus på at også
3160 elektroniske valgsystemer må være
3161 etterprøvbare. <a href="http://www.verifiedvoting.org/">http://www.verifiedvoting.org/</a></li>
3162
3163 <li>Blue Screen Democracy - fri programvareprosjekt som har utviklet
3164 elektronisk stemmegivingssystem
3165 <a href="http://bluescreen.sourceforge.net/">http://bluescreen.sourceforge.net/</a></li>
3166
3167 <li>Indias elektroniske avstemmingssystem (Wikipedia)
3168 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Indian_voting_machines">http://en.wikipedia.org/wiki/Indian_voting_machines</a></li>
3169
3170 <li>Security Analysis of the Diebold AccuVote-TS Voting Machine av
3171 Ariel J. Feldman, J. Alex Halderman, og Edward
3172 W. Felten. http://itpolicy.princeton.edu/voting/
3173 <a href="http://coblitz.codeen.org:3125/itpolicy.princeton.edu/voting/videos/ts-voting.wmv">http://coblitz.codeen.org:3125/itpolicy.princeton.edu/voting/videos/ts-voting.wmv</a></li>
3174
3175 <li>Was the 2004 Election Stolen? av Robert F. Kennedy Jr.
3176 <a href="http://www.rollingstone.com/news/story/10432334/was_the_2004_election_stolen">http://www.rollingstone.com/news/story/10432334/was_the_2004_election_stolen</a></li>
3177
3178 <li>Styreframlegg om elektronisk votering ved
3179 UiO. <a href="http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/protokoll.xml">http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/protokoll.xml</a>
3180 <a href="http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/vsak-14.pdf">http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/vsak-14.pdf</a>
3181 <a href="http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/vsak-14-vedlegg.pdf">http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/vsak-14-vedlegg.pdf</a></li>
3182
3183 <li>Elektroniske valg - muligheter, problemer og noen løsninger
3184 Semesteroppgave i STV620 - Demokratiske valg
3185 <a href="http://www.afin.uio.no/forskning/notater/4_01.html">http://www.afin.uio.no/forskning/notater/4_01.html</a></li>
3186
3187 <li>NUUG - Norwegian Unix User Group
3188 <a href="http://www.nuug.no/">http://www.nuug.no/</a></li>
3189
3190 <li>EFN - Elektronisk forpost Norge
3191 <a href="http://www.efn.no/">http://www.efn.no/</a></li>
3192
3193 </ul>
3194 </blockquote>
3195
3196 <p>Som alltid med valg er det ikke viktigst hva folk stemmer på, men
3197 hvem som teller opp stemmene...  Hvis du er interessert i temaet
3198 e-valg, så har NUUG siden 2006 oppdatert
3199 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/2006-elektronisk-stemmegiving">NUUGs
3200 wikiside om høringen</a> med aktuelle og interessante referanser og
3201 artikler.  Ta en titt der hvis du vil lese mer. :)</p>
3202
3203       </div>
3204       <div class="tags">
3205
3206
3207         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
3208
3209
3210       </div>
3211     </div>
3212     <div class="padding"></div>
3213
3214     <div class="entry">
3215       <div class="title">
3216         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/OOXML_og_standardisering.html">OOXML og standardisering</a>
3217       </div>
3218       <div class="date">
3219         25th July 2012
3220       </div>
3221       <div class="body">
3222         <p>DIFI har
3223 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html">en
3224 høring gående</a> om ny versjon av statens standardkatalog, med frist
3225 2012-09-30, der det foreslås å fjerne ODF fra katalogen og ta inn ISO
3226 OOXML.  I den anledning minnes jeg
3227 <a href="http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Refkat_v2.pdf">notatet
3228 FAD skrev</a> da versjon 2 av standardkatalogen var under
3229 utarbeidelse, da FAD og DIFI fortsatt forsto poenget med og verdien av
3230 frie og åpne standarder.</p>
3231
3232 <p>Det er mange som tror at OOXML er ett spesifikt format, men det
3233 brukes ofte som fellesbetegnelse for både formatet spesifisert av
3234 ECMA, ISO, og formatet produsert av Microsoft Office (aka docx), som
3235 dessverre ikke er det samme formatet.  Fra en av de som implementerte
3236 støtte for docx-formatet i KDE fikk jeg høre at ISO-spesifikasjonen
3237 var en nyttig referanse, men at det var mange avvik som gjorde at en
3238 ikke kunne gå ut ifra at Microsoft Office produserte dokumenter i
3239 henhold til ISO-spesifikasjonen.</p>
3240
3241 <p>ISOs OOXML-spesifikasjon har (eller hadde, usikker på om
3242 kommentaren er oppdatert) i følge
3243 <a href="http://surguy.net/articles/ooxml-validation-and-technical-review.xml">Inigo
3244 Surguy</a> feil i mer enn 10% av eksemplene, noe som i tillegg gjør
3245 det vanskelig å bruke spesifikasjonen til å implementere støtte for
3246 ISO OOXML.  Jeg har ingen erfaring med å validere OOXML-dokumenter
3247 selv, men ser at
3248 <a href="http://www.microsoft.com/en-us/download/details.aspx?id=5124">Microsoft
3249 har laget en validator</a> som jeg ikke kan teste da den kun er
3250 tilgjengelig på MS Windows.  Finner også en annen kalt
3251 <a href="http://code.google.com/p/officeotron/">Office-O-Tron</A> som
3252 er oppdatert i fjor.  Lurer på om de validerer at dokumenter er i
3253 formatet til Microsoft office, eller om de validerer at de er i
3254 henhold til formatene spesifisert av ECMA og ISO. Det hadde også vært
3255 interessant å se om docx-dokumentene publisert av det offentlige er
3256 gyldige ISO OOXML-dokumenter.</p>
3257
3258       </div>
3259       <div class="tags">
3260
3261
3262         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
3263
3264
3265       </div>
3266     </div>
3267     <div class="padding"></div>
3268
3269     <div class="entry">
3270       <div class="title">
3271         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Free_Culture_in_Norwegian___5_chapters_done__74_percent_left_to_do.html">Free Culture in Norwegian - 5 chapters done, 74 percent left to do</a>
3272       </div>
3273       <div class="date">
3274         21st July 2012
3275       </div>
3276       <div class="body">
3277         <p>I reported earlier that I am working on
3278 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html">a
3279 norwegian version</a> of the book
3280 <a href="http://free-culture.cc/">Free Culture</a> by Lawrence Lessig.
3281 Progress is good, and yesterday I got a major contribution from Anders
3282 Hagen Jarmund completing chapter six.  The source files as well as a
3283 PDF and EPUB version of this book are available from
3284 <a href="https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig">github</a>.</p>
3285
3286 <p>I am happy to report that the draft for the first two chapters
3287 (preface, introduction) is complete, and three other chapters are also
3288 completely translated.  This completes 26 percent of the number of
3289 strings (equivalent to paragraphs) in the book, and there is thus 74
3290 percent left to translate.  A graph of the progress is present at the
3291 bottom of the github project page.  There is still room for more
3292 contributors.  Get in touch or send github pull requests with fixes if
3293 you got time and are willing to help make this book make it to
3294 print. :)</p>
3295
3296 <p>The book translation framework could also be a good basis for other
3297 translations, if you want the book to be available in your
3298 language.</p>
3299
3300       </div>
3301       <div class="tags">
3302
3303
3304         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/docbook">docbook</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
3305
3306
3307       </div>
3308     </div>
3309     <div class="padding"></div>
3310
3311     <div class="entry">
3312       <div class="title">
3313         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Call_for_help_from_docbook_expert_to_tag_Free_Culture_by_Lawrence_Lessig.html">Call for help from docbook expert to tag Free Culture by Lawrence Lessig</a>
3314       </div>
3315       <div class="date">
3316         16th July 2012
3317       </div>
3318       <div class="body">
3319         <p>I am currently working on a
3320 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html">project
3321 to translate</a> the book
3322 <a href="http://free-culture.cc/">Free Culture</a> by Lawrence Lessig
3323 to Norwegian.  And the source we base our translation on is the
3324 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/DocBook">docbook</a> version, to
3325 allow us to use po4a and .po files to handle the translation, and for
3326 this to work well the docbook source document need to be properly
3327 tagged.  The source files of this project is available from
3328 <a href="https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig">github</a>.</p>
3329
3330 <p>The problem is that the docbook source have flaws, and we have
3331 no-one involved in the project that is a docbook expert.  Is there a
3332 docbook expert somewhere that is interested in helping us create a
3333 well tagged docbook version of the book, and adjust our build process
3334 for the PDF, EPUB and HTML version of the book?  This will provide a
3335 well tagged English version (our source document), and make it a lot
3336 easier for us to create a good Norwegian version.  If you can and want
3337 to help, please get in touch with me or fork the github project and
3338 send pull requests with fixes. :)</p>
3339
3340       </div>
3341       <div class="tags">
3342
3343
3344         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/docbook">docbook</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
3345
3346
3347       </div>
3348     </div>
3349     <div class="padding"></div>
3350
3351     <div class="entry">
3352       <div class="title">
3353         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_programvare____fri__som_i__talefrihet___ikke_som_i__fri_bar_.html">Fri programvare - "fri" som i "talefrihet", ikke som i "fri bar"</a>
3354       </div>
3355       <div class="date">
3356         15th July 2012
3357       </div>
3358       <div class="body">
3359         <p>Et ofte brukt sitat i fri programvareverden er Stallman-sitatet
3360 «<a href="http://www.gnu.org/philosophy/free-sw.html.en">Free Software,
3361 "free" as in "free speech", not as in "free beer"</a>».  Men det er
3362 ikke direkte overførbart til norsk, da det baserer seg på koblingen
3363 gratis/fri på engelsk.  En direkte oversettelse ville være «Fri
3364 programvare, "fri" som i "talefrihet", ikke som "gratis øl"», og det
3365 går jo glipp av poenget.  I forbindelse med at vi er
3366 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html">igang
3367 med å oversette</a> <a href="http://free-culture.cc/">Free Culture</a>
3368 av Lawrence Lessig, måtte jeg forsøke a finne en bedre
3369 oversettelse.</p>
3370
3371 <p>Mitt forslag til oversettelse blir dermed å droppe ølet, og heller
3372 fokusere på det kjente norske uttrykket "fri bar".  Dermed blir
3373 oversettelsen «Fri programvare - "fri" som i "talefrihet", ikke som i
3374 "fri bar"».</p>
3375
3376 <p>Noen som har bedre forslag?</p>
3377
3378 <p>Forøvrig bruker jeg fri programvare som et samlebegrep på norsk for
3379 begge de engelske uttrykkene Free Software og Open Source, jamfør
3380 <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/folder-friprogramvare.pdf">NUUGs
3381 lille folder om temaet</a>.</p>
3382
3383       </div>
3384       <div class="tags">
3385
3386
3387         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
3388
3389
3390       </div>
3391     </div>
3392     <div class="padding"></div>
3393
3394     <div class="entry">
3395       <div class="title">
3396         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html">Dugnad for å sende norsk versjon av Free Culture til stortingets representanter!</a>
3397       </div>
3398       <div class="date">
3399         11th July 2012
3400       </div>
3401       <div class="body">
3402         <p>Da opphavsrettsloven ble revidert i forrige runde rundt 2005, var
3403 det skummelt å se hvor lite stortingsrepresentantene forsto hvordan
3404 Internet påvirket folks forhold til kulturuttrykk, og min venn Vidar
3405 og jeg spekulert på at det hadde kanskje vært fornuftig om samtlige
3406 representanter fikk en norsk utgave av boken
3407 <a href="http://free-culture.cc/">Free Culture</a> av Lawrence Lessig
3408 som forklarte litt om problemstillingene.  Vi endte opp med å
3409 prioritere utvikling i
3410 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-prosjektet i
3411 stedet, så den oversatte boken så aldri dagens lys.  Men i forrige uke
3412 ble jeg inspirert til å ta opp tråden og se om det er mulig å få til
3413 bokprosjektet denne gang, da det er tydelig at kulturdepartementet i
3414 sitt nye forsøk på å gjøre opphavsrettsloven enda mer ubalansert til
3415 fordel for forlag og store mediehus fortsatt trenger en annen vinkling
3416 i debatten.</p>
3417
3418 <p>Planen min er å oversette boka på dugnad, sette den opp for
3419 trykking med en av de mange
3420 <a href="http://no.wikipedia.org/wiki/Trykk_på_forespørsel">trykk på
3421 forespørsel</a>-tjenestene, skaffe sponsor til å finansiere trykking
3422 til stortingsrepresentantene og alle som har bidratt med
3423 oversettelser.  Kanskje vi også kan få en avtale med et forlag om
3424 publisering når boka er ferdig?  Kommentarene til
3425 <a href="http://newth.net/eirik/2011/04/01/e-selvpublisering/">Eirik
3426 Newth</a> og
3427 <a href="http://www.espen.com/norskblogg/archives/2008/09/erfaringer_med_publishing_on_demand.html">Espen
3428 Andersen</a> om erfaringene med selvpublisering og trykk på
3429 forespørsel er interessante og ikke avskrekkende, og jeg mistenker at
3430 <a href="http://www.lulu.com/">Lulu</a> er en grei leverandør av
3431 trykketjenester til prosjektet.</p>
3432
3433 <p>Jeg har satt opp
3434 <a href="https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig">et
3435 Github-prosjekt</a> for a lage boken, basert på Docbook-utgaven jeg
3436 fant fra Hans Schou.  Skolelinux har hatt byggesystem for å lage
3437 oversatt HTML og PDF-utgave av Docbook-bøker i en årrekke, så jeg har
3438 kopiert og utvidet dette oppsettet.  Originalteksten er i Docbook, og
3439 oversettelsen gjøres i .po-filer med hjelp av vanlige
3440 oversetterverktøy brukt i fri programvareverden.  Dernest tar
3441 byggesystemet over og lager PDF og EPUB-utgave av den oversatte
3442 teksten.  Resultatet kan ses i Github-prosjektet.  For å komme raskt
3443 igang har jeg brukt maskinoversettelse av alle tekstbitene fra engelsk
3444 til norsk, noe som grovoversatte ca. 1300 av de ca. 1700 tekstbitene
3445 boken består av.  Jeg håper nå at flere kan bidra med å få
3446 oversettelsen på plass, slik at teksten kan være klar i løpet av
3447 høsten.  Når alt er oversatt må teksten gjennomgås for feil og
3448 konsistent språk.  Totalt er det nok mange timer som trengs for å
3449 gjennomføre oversettelsen.</p>
3450
3451 <p>Økonomien i dette er ikke avskrekkende.  169
3452 stortingsrepresentanter og nesten like mange varamedlemmer bør få
3453 bøker, og estimert produduksjonskostnad for hver bok er rundt 6 EURO i
3454 følge et raskt estimat fra Lulu.  Jeg vet ennå ikke hvor mange sider
3455 det blir i størrelsen 5,5" x 8.5" (det er ca. 140 sider i A4-format),
3456 så jeg gjettet på 400 sider.  Jeg tror originalutgaven har nesten 400
3457 sider.  For 169*2 eksemplarer snakker vi om en trykkekostnad på
3458 ca. 2000 EURO, dvs. ca 15 000 NOK.  Det burde være mulig å finne en
3459 sponsor for å dekke en slik sum.  I tillegg kommer distribusjon og
3460 porto, som antagelig kommer på like mye.</p>
3461
3462 <p>Kan du bidra med oversettelse og docbook-typesetting?  Ta kontakt
3463 og send patcher i github.  Jeg legger gjerne inn folk i prosjektet
3464 slik at du kan oppdatere direkte.</p>
3465
3466       </div>
3467       <div class="tags">
3468
3469
3470         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/docbook">docbook</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
3471
3472
3473       </div>
3474     </div>
3475     <div class="padding"></div>
3476
3477     <div class="entry">
3478       <div class="title">
3479         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_leverer_noen_sent_til_Offentlig_Elektronisk_postjournal_.html">Hvorfor leverer noen sent til Offentlig Elektronisk postjournal?</a>
3480       </div>
3481       <div class="date">
3482          5th July 2012
3483       </div>
3484       <div class="body">
3485         <p>I forbindelse med NUUG-prosjektet for å
3486 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Postjournaler_i_det_offentlige___vanskelig_med_vilje_.html">lage
3487 en samlet postjournal</a>, har jeg som tidligere nevnt
3488 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep-deliverydates/">samlet
3489 inn leveringstidspunkt</a> for de ulike leverandørene av postjournaler
3490 til DIFIs <a href="http://www.oep.no/">Offentlig Elektronisk
3491 Postjournal</a>.
3492 <a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&name=postliste-oep-deliverydates&query=select%20agency%2C%0A(julianday(datetime('now'))%20-%20%0A%20julianday(min(%60deliverydate%60)))%2Fcount(*)%20as%20dayfreq%2C%0A%20count(*),max(deliverydate)%20as%20lastdelivery%0Afrom%20%60swdata%60%20group%20by%20agency%20order%20by%20dayfreq%20desc">Leveringsfrekvensen</a>
3493 ser i dag slik ut for de som har brukt mer enn 10 dager i snitt siden
3494 jeg startet innsamling av leveringsdato 2012-05-14</p>
3495
3496 <table border="1">
3497 <tr> <th>agency</th> <th>dayfreq</th> <th>count(*)</th> <th>lastdelivery</th> </tr>
3498 <tr> <td>Norges geologiske undersøkelse</td> <td>27.0866579862</td> <td>4</td> <td>2012-07-02T00:00:00</td> </tr>
3499 <tr> <td>Kompetansesenter for distriktsutvikling</td> <td>18.4488773149</td> <td>3</td> <td>2012-06-20T00:00:00</td> </tr>
3500 <tr> <td>Toll- og avgiftsdirektoratet</td> <td>18.4488773149</td> <td>3</td> <td>2012-07-04T00:00:00</td> </tr>
3501 <tr> <td>Departementenes servicesenter</td> <td>18.0866579862</td> <td>4</td> <td>2012-06-29T00:00:00</td> </tr>
3502 <tr> <td>Medietilsynet</td> <td>14.5866579862</td> <td>4</td> <td>2012-07-04T00:00:00</td> </tr>
3503 <tr> <td>Politidirektoratet</td> <td>14.3366579862</td> <td>4</td> <td>2012-06-20T00:00:00</td> </tr>
3504 <tr> <td>Fredskorpset</td> <td>12.4693263889</td> <td>5</td> <td>2012-06-22T00:00:00</td> </tr>
3505 <tr> <td>Kunnskapsdepartementet</td> <td>11.2693263889</td> <td>5</td> <td>2012-07-05T00:00:00</td> </tr>
3506 <tr> <td>Statens legemiddelverk</td> <td>10.4780902778</td> <td>7</td> <td>2012-06-29T00:00:00</td> </tr>
3507 <tr> <td>Norsk Akkreditering</td> <td>10.4488773149</td> <td>3</td> <td>2012-07-02T00:00:00</td> </tr>
3508 </table>
3509
3510 <p>Basert på innsamlet leveringsfrekvens har jeg så sendt spørsmål til
3511 den offisielle epostadressen til de som har lavest leveringsfrekvens,
3512 og spurt dem hva som skjer.  Her er svarene jeg har fått så langt, som
3513 et knippe forklaringer til hvorfor det kan gå lang tid før offentlige
3514 postjournaler blir tilgjengelig for innbyggerne og pressen.</p>
3515
3516 <p><strong>Norges geologiske undersøkelse</strong></p>
3517
3518 <p><blockquote>
3519 <p>Subject: Hvor ofte leverer Norges geologiske undersøkelse til Offentlig Elektronisk postjournal?
3520 <br>Date: Fri, 08 Jun 2012 09:20:57 +0200</p>
3521
3522 <p>Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til Offentlig
3523 Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det er lenge siden NGU leverte
3524 postjournalen sin sist.  Hvor ofte pleier NGU å levere til Offentlig
3525 Eletronisk Postjournal?  Er dere fornøyd med dagens leveringfrekvens?</p>
3526
3527 <hr/>
3528
3529 <p>Subject: SV: Hvor ofte leverer Norges geologiske undersøkelse til Offentlig Elektronisk postjournal?
3530 <br>Date: Fri, 8 Jun 2012 12:49:35 +0200</p>
3531
3532 <p>Hei</p>
3533
3534 <p>NGUS fravær på OEP skyldes problemer vi har i forbindelse med
3535 oppgradering til ny versjon i vårt arkivsystem. Det jobbes med saken
3536 og jeg tror og håper at det snart skal være i orden. Normalt leverer
3537 vi til OEP 1 gang i uken.</p>
3538 </blockquote></p>
3539
3540 <p><strong>Medietilsynet</strong></p>
3541 <p><blockquote>
3542 <p>Subject: Hvor ofte leverer Medietilsynet til Offentlig Elektronisk postjournal?
3543 <br>Date: Mon, 11 Jun 2012 13:29:23 +0200</p>
3544
3545 <p>Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til Offentlig
3546 Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det er lenge siden Medietilsynet
3547 leverte postjournalen sin sist.  Hvor ofte pleier Medietilsynet å levere
3548 til Offentlig Eletronisk Postjournal?  Er dere fornøyd med dagens
3549 leveringfrekvens?</p>
3550
3551 <hr>
3552 <p>Subject: SV: Hvor ofte leverer Medietilsynet til Offentlig Elektronisk postjournal?
3553 <br>Date: Tue, 12 Jun 2012 04:55:42 +0000</p>
3554
3555 <p>Hei!</p>
3556
3557 <p>Medietilsynet leverer normalt postlister en gang i uka.  Nå har vi
3558 tekniske problemer, derfor er vi forsinket.  Vi regner med å levere i
3559 løpet av denne uken. Ellers er vi fornøyd med dagens
3560 leveringsfrekvens.</p>
3561 </blockquote></p>
3562
3563 <p><strong>Kunnskapsdepartementet</strong></p>
3564 <p><blockquote>
3565 <p>Subject: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
3566 <br>Date: Fri, 22 Jun 2012 21:03:01 +0200</p>
3567
3568 <p>Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til Offentlig
3569 Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg at Kunnskapsdepartementet har levert
3570 postjournalen sin to ganger siden 2012-05-10, og sist 2012-05-16.  Hvor
3571 ofte pleier Kunnskapsdepartementet å levere til Offentlig Eletronisk
3572 Postjournal?  Er dere fornøyd med dagens leveringfrekvens?</p>
3573
3574 <hr/>
3575
3576 <p>Subject: Re: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
3577 <br>Date: Wed, 27 Jun 2012 14:42:23 +0200</p>
3578
3579 <p>Hei.  Kom denne eposten frem?  Har ikke sett noe svar, og andre
3580 institusjoner jeg har spurt om tilsvarende har svart i løpet av under en
3581 dag på tilsvarende spørsmål, så jeg begynner å lurer på om meldingen
3582 gikk tapt.</p>
3583
3584 <p>[... kopi av opprinnelig epost ...]</p>
3585
3586 <hr/>
3587 <p>Subject: Re: VS: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
3588 <br>Date: Wed, 27 Jun 2012 14:33:20 +0000</p>
3589
3590 <p>Hei!</p>
3591
3592 <p>Normalt leverer vi hver virkedag til OEP, med fem virkedagers
3593 forsinkelse.  Kunnskapsdepartementet har imidlertid ikke kunnet levere
3594 OEP pga innføringen av nytt saksbehandlingssystem 7. Mai.  Den
3595 etterfølgende streiken medførte så et større etterslep på
3596 journalføring som har gjort at vi har måttet prioritere dette fremfor
3597 offentlig journal.  Dette arbeidet har av flere sammenfallende årsaker
3598 tatt noe tid.  Vi håper imidlertid på at vi kan begynne å publisere
3599 offentlig journal igjen i løpet av denne uken, senest neste uke.  Vi
3600 gjenopptar da vår vanlige publiseringsfrekvens i tillegg til å få på
3601 plass de manglende journalene.</p>
3602
3603 </blockquote></p>
3604
3605
3606 <p><strong>Norsk Akkreditering</strong></p>
3607 <p><blockquote>
3608 <p>Subject: Hvor ofte leverer Norsk Akkreditering til Offentlig Elektronisk postjournal?
3609 <br>Date: Thu, 28 Jun 2012 07:35:43 +0200</p>
3610
3611 <p>Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til
3612 Offentlig Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det går lenge hver gang
3613 Norsk Akkreditering leverer postjournalen sin.  Hvor ofte pleier Norsk
3614 Akkreditering å levere til Offentlig Eletronisk Postjournal?  Er dere
3615 fornøyd med dagens leveringfrekvens?</p>
3616
3617 <hr/>
3618
3619 <p>Subject: SV: Hvor ofte leverer Norsk Akkreditering til Offentlig Elektronisk postjournal?
3620 <br>Date: Mon, 2 Jul 2012 08:32:06 +0200</p>
3621
3622 <p>Hei,</p>
3623
3624 <p>Norsk Akkreditering har som ambisjon å levere til OEP 2 ganger i
3625 uken. Pga sykdom har dette vært vanskelig å gjennomføre i juni.</p>
3626 </blockquote></p>
3627
3628 <p><strong>Toll- og avgiftsdirektoratet</strong></p>
3629 <p><blockquote>
3630 <p>Date: Tue, 03 Jul 2012 11:55:07 +0200
3631 <br>Subject: Hvor ofte leverer Toll- og avgiftsdirektoratet til Offentlig Elektronisk postjournal?</p>
3632
3633
3634 <p>Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til
3635 Offentlig Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det går lenge hver gang
3636 Toll- og avgiftsdirektoratet leverer postjournalen sin til OEP, og at
3637 siste levering var 2012-06-06.  Hvor ofte pleier Toll- og
3638 avgiftsdirektoratet å levere til OEP?  Er dere fornøyd med dagens
3639 leveringfrekvens?</p>
3640
3641 <hr>
3642
3643 <p>Date: Wed, 4 Jul 2012 09:33:18 +0000
3644 <br>Subject: SV: Hvor ofte leverer Toll- og avgiftsdirektoratet til Offentlig Elektronisk postjournal?</p>
3645
3646 <p>Til: Petter Reinholdtsen</p>
3647
3648 <p>Det vises til din e-post av 3. juli 2012.</p>
3649
3650 <p>Våre rutiner tilsier at vår journal skal publiseres en gang pr. uke
3651 (hver torsdag). Vi søker så langt det er mulig å få dette til og har
3652 stort sett publisert iht rutinene siden vi kom opp på OEP.</p>
3653
3654 <p>Pga ekstraordinære forhold ved vårt arkiv har vi i de siste ukene
3655 ikke hatt kapasitet til å opprettholde den publiseringsfrekvensen vi
3656 har fastsatt. Det er et begrenset antall medarbeidere som kan og skal
3657 kunne publisere våre journaler. Vi håper imidlertid at dette raskt vil
3658 bedres og vi er tilbake til den frekvens vi har satt oss som mål å ha.</p>
3659
3660 <p>Vi beklager hvis dette har skapt vanskeligheter.</p>
3661 </blockquote></p>
3662
3663 <p>Like etter at jeg fikk svar ble OEP oppdatert med postjournaler fra
3664 alle disse etatene.  Antagelig tilfeldig, men jeg ser ikke bort fra at
3665 det kan ha virket motiverende for å få på plass leveringen at de ser
3666 at det er interesse for leveringen til OEP.</p>
3667
3668       </div>
3669       <div class="tags">
3670
3671
3672         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
3673
3674
3675       </div>
3676     </div>
3677     <div class="padding"></div>
3678
3679     <div class="entry">
3680       <div class="title">
3681         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Medietilsynets_syn_p__om_Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html">Medietilsynets syn på om Frikanalen bør være ukryptert på det digitale bakkenettet</a>
3682       </div>
3683       <div class="date">
3684          4th July 2012
3685       </div>
3686       <div class="body">
3687         I forgårs fikk jeg endelig svar fra Medietilsynet på min epost med
3688 spørmål om hvorfor <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a>
3689 er kryptert på RiksTV.  De toer sine hender:
3690
3691 <p><blockquote>
3692 <p>Date: Mon, 2 Jul 2012 08:15:38 +0000
3693 <br>From: Arve Lindboe &lt;Arve.Lindboe (at) medietilsynet.no&gt;
3694 <br>To: Petter Reinholdtsen
3695 <br>CC: Arthur Garnes &lt;Arthur.Garnes (at) rikstv.no&gt;,
3696    postmottak (at) sd.dep.no, post (at) frikanalen.no
3697 <br>Subject: Spørsmål om kryptering av Frikanalen i det digitale bakkenetttet for fjernsyn</p>
3698
3699 <p>Vi viser til Deres spørsmål av 27. mai i år til RiksTV,
3700 Samferdselsdepartementet og Medietilsynet, og til RiksTVs svar av
3701 1. juli til Dem, som vi har mottatt i kopi.</p>
3702
3703 <p>For ordens skyld vil vi orientere om at Medietilsynet har visse
3704 tilsynsoppgaver knyttet til kapittel 3 i NTVs konsesjon for
3705 opprettelse og drift av det digitale bakkenettet for fjernsyn. Av
3706 pkt. 3.5 i denne konsesjonen går det bl.a. fram at NRKs
3707 kjernetilbud/allmennkringkastingstilbud... «skal være tilgjengelig
3708 uten betaling og ha lik dekning.» For distribusjon av innhold utenfor
3709 NRKs tilbud er det ikke tatt inn noen tilsvarende forutsetning i
3710 konsesjonen.</p>
3711
3712 <p>Medietilsynets mandat omfatter ikke spørsmålet om kryptering og
3713 administrasjon av engangsavgift knyttet til adgangskontrollsystem for
3714 NTVs formidling, og tilsynet kan derfor ikke ta stilling til de
3715 spørsmålene De reiser i tilknytning til det.</p>
3716
3717 <p>Mvh</p>
3718
3719 <p>Arve Lindboe</p>
3720
3721 <p>rådgiver,
3722 <br>Medietilsynet</p>
3723 </blockquote></p>
3724
3725 <p>Her må det tydeligvis andre aktører i sving for å bli kvitt
3726 krypteringen av Frikanalen.</p>
3727
3728       </div>
3729       <div class="tags">
3730
3731
3732         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
3733
3734
3735       </div>
3736     </div>
3737     <div class="padding"></div>
3738
3739     <div class="entry">
3740       <div class="title">
3741         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Can_Zimbra_be_told_to_send_autoreplies_to_the_From__address_.html">Can Zimbra be told to send autoreplies to the From: address?</a>
3742       </div>
3743       <div class="date">
3744          3rd July 2012
3745       </div>
3746       <div class="body">
3747         <p>In the NUUG <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a>
3748 project (Norwegian version of
3749 <a href="http://www.fixmystreet.com/">FixMyStreet</a> from
3750 <a href="http://www.mysociety.org/">mySociety</a>), we have discovered
3751 a problem with the municipalities using
3752 <a href="http://www.zimbra.com/">Zimbra</a>.  When FiksGataMi send a
3753 problem report to the government, the email From: address is set to
3754 the address of the person reporting the problem, while envelope sender
3755 is set to the FiksGataMi contact address.  The intention is to make
3756 sure the municipality send any replies to the person reporting the
3757 problem, while any email delivery problems are sent to us in NUUG.
3758 This work well in most cases, but not for Karmøy municipality using
3759 Zimbra.  Karmøy is using the vacation message function in Zimbra to
3760 send an automatic reply to report that the message has been received,
3761 and this message is sent to the envelope sender and not the address in
3762 the From: header.</p>
3763
3764 <p>This causes the automatic message from Karmøy to go to NUUGs
3765 request-tracker instance instead of to the person reporting the
3766 problem.  We can not really change the envelope sender address, as
3767 this would make it impossible for us to discover when there are
3768 problems with the MTAs receiving problem reports.  We have been in
3769 contact with the people at Karmøy municipality, and they are willing
3770 to adjust Zimbra if something can be changed there to get a better
3771 behaviour.</p>
3772
3773 <p>The default behaviour of Zimbra is as far as I can tell according
3774 to the specification in RFC 3834, which recommend that vacation
3775 messages are sent to the envelope sender and not to the From: address.
3776 But I wonder if it is possible to adjust or configure Zimbra to behave
3777 differently.  Anyone know?  Please let us know at
3778 <a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/fiksgatami">fiksgatami
3779 (at) nuug.no</a>.</p>
3780
3781       </div>
3782       <div class="tags">
3783
3784
3785         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
3786
3787
3788       </div>
3789     </div>
3790     <div class="padding"></div>
3791
3792     <div class="entry">
3793       <div class="title">
3794         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html">Frikanalen bør være ukryptert på det digitale bakkenettet</a>
3795       </div>
3796       <div class="date">
3797          1st July 2012
3798       </div>
3799       <div class="body">
3800         <p><a href="http://www.frikanalen.no">Frikanalen</a> er Norges
3801 landsdekkende <a href="http://no.wikipedia.org/wiki/Åpen_kanal">åpne
3802 kanal</a>, der alle innbyggerne kan sende sine innslag ut på
3803 TV-mediet, slik at alle kan se det de har laget.  Det er demokratisk
3804 TV i sin mest ekstreme form, og en kan nesten si at det er Youtube på
3805 TV.  NUUG har vært involvert i Frikanalen i mange år, og har bidratt
3806 til å lansere en
3807 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi">løsning
3808 basert på åpne standarder</a> i tillegg til den originale løsningen
3809 som er basert på Silverlight.</p>
3810
3811 <p>Frikanalen skal være tilgjengelig for alle uten hindringer, men
3812 RiksTV har av en eller annen grunn tvunget kanalen til å sendes
3813 kryptert ut på det digitale bakkenettet, og dermed tvinges de som skal
3814 se på kanalen via dette nettet å skaffe seg et kundeforhold til
3815 RiksTV.  Det synes jeg er svært urimelig, og mistenker det er i strid
3816 med Stortingets intensjon fra da Stortinget vedtok at det skulle være
3817 en åpen kanal på det digitale bakkenettet.  Jeg sendte derfor en epost
3818 til RiksTV, Samferdselsdepartementet og Medietilsynet, og tok opp
3819 problemstillingen.  Her er det som har vært av oppfølging så
3820 langt.</p>
3821
3822 <p><blockquote>
3823
3824 <p>From: Petter Reinholdtsen
3825 <br>Subject: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?
3826 <br>To: post (at) rikstv.no, postmottak (at) sd.dep.no, post (at) medietilsynet.no
3827 <br>Cc: post (at) frikanalen.no
3828 <br>Date: Sun, 27 May 2012 00:28:10 +0200</p>
3829
3830 <p>Hvorfor er det så dyrt a motta Frikanalen i det digitale
3831 bakkenettet?  I følge nettsidene til Frikanalen er kanalen gratis, men
3832 den sendes kryptert ut på RiksTV, mens f.eks. NRK ikke er kryptert.
3833 For å få tilgang til de krypterte sendingene må en ha programkort som
3834 koster flere hundre kroner for hvert fjernsyn.  Dette er jo langt fra
3835 gratis.</p>
3836
3837 <p>I Stortingsmelding 39 2007 står det:</p>
3838
3839 <p><blockquote>
3840   NTVs søsterselskap RiksTV skal stå for betal-tv-operasjonen på
3841   plattformen. RiksTV har lagt opp til at det ikke-kommersielle
3842   tilbudet i bakkenettet skal distribueres som en enkeltkanal utenfor
3843   selskapets betal-tv-pakke.  Kanalen vil gå som et gratistilbud til
3844   seerne og vil dele sendeflate med lokal-tv. Det er lagt opp til at
3845   de ikke-kommersielle aktørene i første omgang skal ha sendetid i
3846   perioden kl. 12 til kl. 17.30.  Tilbudet vil bli sendt kryptert, men
3847   RiksTV vil påta seg å dekke alle utgifter for kundene (seerne),
3848   dvs. at programkortet seerne må ha for å kunne ta inn de krypterte
3849   sendingene vil være gratis i dette tilfellet. RiksTV vil også dekke
3850   distribusjonskostnadene for den åpne kanalen. Alle disse avtalene
3851   vil gjelde fram til midten av 2010.
3852 </blockquote></p>
3853
3854 <p>Hva gjelder så etter midten av 2010?  Betyr det som står i
3855 stortingsmeldingen at RiksTV fra midten av 2010 kan kreve hvilken som
3856 helst pris fra folk som ønsker å se på Frikanalen, derfor RiksTV
3857 velger å distribuere Frikanalen?  Eller var det tillatelsen til å
3858 sende Frikanalen kryptert som gikk ut i 2010?</p>
3859
3860 <p>--
3861 <br>Vennlig hilsen
3862 <br>Petter Reinholdtsen</p>
3863 </blockquote></p>
3864
3865 <p>Jeg har ikke fått svar hverken fra departement eller medietilsyn,
3866 men har fått to svar fra RiksTV.</p>
3867
3868 <p><blockquote>
3869 <p>From: post (at) rikstv.no
3870 <br>Subject: RE:Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?--ActionID:[92641] Hvis du svarer på denne henvendelsen, ikke forandre subjektet
3871 <br>To: Petter Reinholdtsen
3872 <br>Date: Mon, 28 May 2012 14:30:27 +0200</p>
3873
3874 <p>Takk for din henvendelse</p>
3875
3876 <p>Som det fremgår i Stortingsmeldingen gjelder avtalen om at RiksTV
3877 dekker kostnadene for Programkort frem til midten av 2010. Avtalen er
3878 gjengitt i sin helhet på denne lenken:
3879 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/2006-2007/Stmeld-nr-39-2007-/28/4.html?id=478517">http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/2006-2007/Stmeld-nr-39-2007-/28/4.html?id=478517</a>
3880
3881 <p>Dersom du ønsker tilgang til Frikanalen via det digitale
3882 bakkenettet per idag trenger du et Programkort og RiksTV godkjent
3883 dekoder. Programkortet har en engangsavgift på kr 225,- og er å regne
3884 som en del av utstyret du trenger for å motta krypterte signaler.</p>
3885
3886 <p>Vennligst se mer informasjon om Programkort på denne lenken:
3887 <a href="https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/">https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/</a></p>
3888
3889 <p>For mer informasjon om våre produkter og priser se, www.rikstv.no </p>
3890
3891 <p>Ha en fin dag.</p>
3892
3893 <p>Med vennlig hilsen
3894 <br>Thomas Eikeland
3895 <br>RiksTV AS
3896 <br>Kundeservice
3897 <br>Telefonnummer: 09595
3898 <br>www.rikstv.no</p>
3899 </blockquote></p>
3900
3901 <p>Meldingen fra RiksTV svarte ikke helt på det jeg spurte om, så jeg
3902 fulgte opp med en ny epost:</p>
3903
3904 <p><blockquote>
3905 <p>From: Petter Reinholdtsen
3906 <br>Subject: Re: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?--ActionID:[92641] Hvis<br> du svarer på denne henvendelsen, ikke forandre subjektet
3907 <br>To: post (at) rikstv.no
3908 <br>Date: Fri, 08 Jun 2012 10:14:49 +0200</p>
3909
3910 <p>[Thomas Eikeland]
3911 <br>&gt; Takk for din henvendelse</p>
3912
3913 <p>Takk for svaret.</p>
3914
3915 <p>&gt; Som det fremgår i Stortingsmeldingen gjelder avtalen om at RiksTV dekker
3916 <br>&gt; kostnadene for Programkort frem til midten av 2010. Avtalen er gjengitt
3917 <br>&gt; i sin helhet på denne lenken:
3918 <br>&gt; http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/2006-2007/Stmeld
3919 <br>&gt; -nr-39-2007-/28/4.html?id=478517</p>
3920
3921 <p>Jeg lurer altså på hva som gjelder etter at denne avtaleperioden er
3922 over.  Er den erstattet med en ny avtale?</p>
3923
3924 <ul>
3925
3926 <li>Kan RiksTV nå kreve hvilken som helst pris fra folk som ønsker å se
3927    på Frikanalen, eller var det tillatelsen til å sende Frikanalen
3928    kryptert som gikk ut i 2010?</li>
3929
3930 </ul>
3931
3932 <p>&gt; Dersom du ønsker tilgang til Frikanalen via det digitale bakkenettet
3933 <br>&gt; per idag trenger du et Programkort og RiksTV godkjent
3934 <br>&gt; dekoder. Programkortet har en engangsavgift på kr 225,- og er å regne
3935 <br>&gt; som en del av utstyret du trenger for å motta krypterte signaler.
3936 <br>&gt;
3937 <br>&gt; Vennligst se mer informasjon om Programkort på denne lenken:
3938 <br>&gt; https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/</p>
3939
3940 <p>Dette er litt på siden av det jeg lurte på, som er hva slags
3941 reguleringer departementet har gitt når det gjelder Frikanalen og RiksTV
3942 etter 2010.</p>
3943
3944 <p>--
3945 <br>Vennlig hilsen
3946 <br>Petter Reinholdtsen</p>
3947 </blockquote></p>
3948
3949 <p>Etter mange uker fikk jeg så på fredag følgende tilbakemelding.</p>
3950
3951 <p><blockquote>
3952 <p>From: Arthur Garnes
3953 <br>Subject: RE: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV
3954 <br>To: Petter Reinholdtsen
3955 <br>Date: Fri, 29 Jun 2012 13:02:38 +0200</p>
3956
3957 <p>Hei,</p>
3958
3959 <p>Det vises til din henvendelse av 27.5.2012.  Vi beklager at din
3960 henvendelse har tatt noe tid å besvare.</p>
3961
3962 <p>RiksTV har en distribusjonsavtale med Frikanalen, hvor Frikanalen
3963 vederlagsfritt får distribusjon i det digitale bakkenettet. At
3964 signalet er kryptert bygger på RiksTVs avtale med Frikanalen. At alle
3965 kanalene som RiksTV distribuerer som en del av sitt tilbud skal være
3966 kryptert har også vært forutsetningen for NTV, RiksTV, myndighetene og
3967 Frikanalen hele tiden. RiksTV og NTV har kostnader knyttet til å ha et
3968 adgangskontrollsystem og utstedelse, distribusjon og administrasjon av
3969 programkort og trenger som en kommersiell aktør å få dekket disse
3970 kostnadene.</p>
3971
3972 <p>Skulle du ha noen ytterligere spørsmål så er det selvsagt bare å ta
3973 kontakt.</p>
3974
3975 <p>Med vennlig hilsen
3976 <br>Arthur Garnes
3977 <br>Product Manager</p>
3978
3979 <p>Mobil:     +47 98234224
3980 <p>E-post:    arthur.garnes (at) rikstv.no
3981 <br>RiksTV AS
3982 <br>Besøk:     Økernveien 145, 17. etg, Oslo
3983 <br>Post:        Postboks 393 Økern, 0513 Oslo</p>
3984
3985 <p>Web: rikstv.no rikstvbloggen.no facebook.com/rikstv twitter:@rikstv</p>
3986
3987 <p>Denne e-post og informasjonen den inneholder er konfidensiell og
3988 ment kun for den korrekte adressaten.  This e-mail and the information
3989 it contains is confidential and intended only for the right
3990 addressee.</p>
3991 </blockquote></p>
3992
3993 <p>Her var det mye å ta tak i, men jeg vet ikke når jeg rekker følge
3994 opp.</p>
3995
3996       </div>
3997       <div class="tags">
3998
3999
4000         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
4001
4002
4003       </div>
4004     </div>
4005     <div class="padding"></div>
4006
4007     <div class="entry">
4008       <div class="title">
4009         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html">DIFI foreslår å kaste ut ODF og ta inn OOXML fra statens standardkatalog</a>
4010       </div>
4011       <div class="date">
4012         29th June 2012
4013       </div>
4014       <div class="body">
4015         <p>DIFI har nettopp annonsert høring om revisjon av
4016 <a href="http://www.standard.difi.no/forvaltningsstandarder">standardkatalogen</a>,
4017 og endelig har Microsoft fått viljen sin.  Se
4018 <a href="http://www.standard.difi.no/hoyring/forslag-om-endring-av-forskrift-om-it-standarder-i-offentlig-forvaltning">høringssiden</a>
4019 for hele teksten.</p>
4020
4021 <p>Her er forslaget i sin helhet:</p>
4022
4023 <p><blockquote>
4024 <p>3.2 Revisjon av krav til redigerbare dokumenter</p>
4025
4026 <p>I første versjon av referansekatalogen i 2007 ble det satt krav om
4027 Open Document Format (ODF), versjon 1.1 (OASIS, 1.2.2007) for
4028 redigerbare dokumenter. Kravet var obligatorisk for stat og sterkt
4029 anbefalt for kommunal sektor. I 2009 ble kravet gjort obligatorisk for
4030 hele offentlig sektor i
4031 <a href="http://www.lovdata.no/for/sf/fa/xa-20090925-1222.html">forskrift
4032 om IT-standarder i forvaltningen</a>. Anvendelsesområdet for kravet
4033 har vært begrenset til publisering av dokumenter som skal bearbeides
4034 videre (§ 4 nr. 1 andre ledd). I 2011 ble anvendelsesområdet utvidet
4035 til å omfatte utveksling av dokumenter beregnet for redigering som
4036 vedlegg til e-post (§4 nr.  2).</p>
4037
4038 <p>Office Open XML ISO/IEC 29500:2011 (OOXML) er et dokumentformat
4039 opprinnelig utviklet av Microsoft med tilsvarende anvendelsesområde
4040 som ODF. Formatet er blant annet tatt i bruk i nyere versjoner av
4041 kontorstøtteprogamvaren MS Office.  Difi har foretatt en
4042 <a href="http://www.standard.difi.no/filearchive/revisjonsvurdering-standarder-for-redigerbare-dokumenter-v1-0.pdf">revisjonsvurdering</a>
4043 av krav som stilles til redigerbare dokumenter i Forskrift om
4044 IT-standarder i forvaltningen, og anbefaler at kravet til ODF
4045 fjernes. Dette innebærer at det ikke stilles krav til dokumentformater
4046 for redigerbare dokumenter ved publisering på offentlige virksomheters
4047 nettsider og for redigerbare vedlegg til e-post som sendes fra
4048 offentlige virksomheter til innbyggere og næringsliv. Offentlige
4049 virksomheter vil dermed stå fritt til å publisere eller sende
4050 redigerbare dokumenter i det format som ivaretar brukernes behov
4051 best.</p>
4052
4053 <p>Forslaget innebærer at krav til ODF utgår § 4 nr. 1 tredje ledd og
4054 § 4 nr. 2 første ledd</p>
4055
4056 <P>Imidlertid bør det stilles strengere krav til hvilke formater
4057 offentlige virksomheter plikter å motta redigerbare dokumenter. Vi
4058 mener at det ikke bør skilles mellom mottak av redigerbare dokumenter
4059 som sendes i ODF eller OOXML3, som begge er åpne standarder. Dette
4060 medfører at innbyggere og næringsliv skal kunne basere sitt valg av
4061 programvare på egne behov og ikke på de valg offentlige virksomheter
4062 tar. Kravet vil omfatte hele offentlig sektor, herunder
4063 utdanningssektoren, hvor det kanskje er størst bruk av ODF. Kravet er
4064 foreslått som ny § 4 nr.2 andre ledd</p>
4065 </blockquote></p>
4066
4067 <P>De satser vel på at det hele blir glemt over sommeren, og at de
4068 fleste har glemt Standard Norge og ISOs fallitt fra da OOXML ble
4069 jukset igjennom som ISO-standard.  Jeg håper mine lesere sender inn
4070 høringsuttalelser til høringen.</p>
4071
4072 <p>Anbefaler alle å friske opp sine argumenter ved å lese
4073 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_reply_from_Edgar_Villanueva_to_Microsoft_in_Peru.html">svaret
4074 fra senator Edgar Villanueva til Microsoft i Peru</a>.  Det er en
4075 klassisk tekst som er like gyldig i dag som da det ble skrevet.</p>
4076
4077
4078       </div>
4079       <div class="tags">
4080
4081
4082         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
4083
4084
4085       </div>
4086     </div>
4087     <div class="padding"></div>
4088
4089     <div class="entry">
4090       <div class="title">
4091         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Postjournaler_i_det_offentlige___vanskelig_med_vilje_.html">Postjournaler i det offentlige - vanskelig med vilje?</a>
4092       </div>
4093       <div class="date">
4094         27th June 2012
4095       </div>
4096       <div class="body">
4097         <p>Den norske
4098 <a href="http://www.lovdata.no/all/nl-20060519-016.html">offentlighetsloven</a>
4099 er ganske bra, og inneholder rettigheter som sikrer at borgerne (og
4100 journalister) i stor grad kan holde øye med hva fellesskapets
4101 representanter i det offentlige holder på med.  En kan be om kopi av
4102 alle dokumenter som finnes i offentlige etater, kommuner,
4103 departementer etc, og det kreves en konkret lovhjemmel for å nekte å
4104 levere ut en kopi.  Men for å vite hva en skal be om, må en vite hva
4105 som finnes, og det er der de offentlige postjournalene kommer inn.
4106 Alle underlagt offentlighetsloven, som er alle offentlige kontorer
4107 samt selskaper som er kontrollert av det offentlige, er pliktig å føre
4108 postjournal og utlevere den på forespørsel.  Underlig nok forteller
4109 Uninett AS meg at de som aksjeselskap ikke er underlagt krav om å
4110 publisere postjournalen på web når jeg spurte hvor postjournalen kan
4111 finnes, så det virker å være et hull i denne plikten hvis målet er at
4112 innbyggerne skal ha enkel mulighet til å kontrollere våre
4113 representanter.  Men de må føre journal og utlevere den på
4114 forespørsel.</p>
4115
4116 <p>Men tema for denne bloggposten er hvordan en får tak i de
4117 offentlige postjournaler som finnes, og her er det mye som kunne vært
4118 bedre.  Det finnes en <a href="http://www.oep.no/">felles portal for
4119 postjournaler</a> til alle departementer, nasjonale direktorater,
4120 fylkesmenn etc (ca. 100 kilder), men for alle kommuner,
4121 fylkeskommuner, helseregioner, universiteter og høgskoler, offentlig
4122 styret stiftelser og selskaper, må en innom hver enkelt organisasjons
4123 nettsider og se etter postjournalen.  Noen har laget fine
4124 søketjenester, andre har laget dårlige søketjenester.  De fleste har
4125 kun lagt ut datobaserte lister over journaloppføringer, av og til
4126 HTML-basert, men ofte PDF-basert.  Noen har kun innskannede bilder av
4127 dokumenter (f.eks i PDF-innpakning).  Alt dette gjør det veldig
4128 vanskelig å holde et øye med det som skjer over hele Norge.  En er
4129 nødt til å besøke flere hundre nettsteder, og lese mange tusen sider
4130 hver dag for å holde rede på hva som skjer, og resultatet er at det i
4131 stor grad ikke skjer.</p>
4132
4133 <p>Men datakildene ligger der, de er bare knot å bruke.  En naturlig
4134 løsning på det problemet som det er utrolig og trist at presse-Norge
4135 ikke allerede har gjennomført, er å lage automatiske systemer for å
4136 samle inn og strukturere den tilgjengelige informasjonen og lage en
4137 innbygger og journalist-vennlig portal.  I en slik portal bør en kunne
4138 søke etter nøkkelord, saker og andre egenskaper (f.eks. dokumenter som
4139 det tok lang tid å journalføre).  Når informasjonen er samlet inn kan
4140 en analysere og finne ut hvilke organisasjoner som er trege til å
4141 publisere journalen sin, og hvilke som er mer flinke.  En kan også
4142 koble saker på tvers av organisasjoner, når et brev i en sak sendes
4143 mellom organisasjonene, og dermed få en mer komplett oversikt over hva
4144 som blir gjort på vegne av oss alle i det offentlige.  Det hadde vært
4145 morsomt å vite om alle brev som blir sendt mellom departementer eller
4146 kommuner blir journalført begge steder, og om det hender at sender og
4147 mottaker er uenige om et dokument kan unndras offentligheten.  En
4148 slipper også å måtte forholde seg til når den journalførende enhet
4149 velger å fjerne journalen fra web.  Her er praksis sprikende, og noen
4150 er flinke og har journalen liggende ute fra første dag publiseringen
4151 på web startet, mens andre fjerner den etter noen få dager.</p>
4152
4153 <p>Det er personvernutfordringer rundt tilgjengeliggjøring av
4154 postjournaler, da den offentlige informasjonen som er tilgjengelig i
4155 postjournalene kan gi ganske mye informasjon om enkeltpersoners
4156 kontakt med det offentlige Norge.  En kan se når det bygges, søkes,
4157 klages og sertifiseres, blant mange andre aktiviteter en tvinges til å
4158 kontakte det offentlige Norge for å få gjort.  Men det må veies opp
4159 mot behovet til å holde "makta" i Norge under oppsikt, og der må jeg
4160 innrømme at jeg tror behovet i Norge er enormt.</p>
4161
4162 <p>Uansett, dette er bakgrunnen for at vi i NUUG-regi har startet et
4163 prosjekt for å gjøre postjournalene tilgjengelig som åpne data på
4164 strukturert format, og bidra til at pressen og innbyggerne får en
4165 portal som gjør det mulig å bruke den innsynsmakten offentlighetsloven
4166 gir oss.  Hvis du er interessert i å bidra, stikk innom IRC (#nuug på
4167 irc.freenode.net) og meld deg. :) Det innebærer å lage skrapere for
4168 flere hundre kilder.  Noen er enkle og tar 10-20 minutter (hvis de
4169 f.eks. bruker ePhortes PDF-eksport), mens andre tar mer tid.  Her
4170 trengs det programører. :)</p>
4171
4172 <p>PS: Hvis du vil lære litt mer om hva vi har mulighet til å få
4173 innsyn i hos det offentlige Norge, ta en titt på
4174 <a href="http://www.offentlighet.no/">offentlighet.no</a>, et
4175 samarbeidsprosjekt mellom Norsk Presseforbund, Norsk Redaktørforening,
4176 Norsk Journalistlag og Institutt for Journalistikk.</p>
4177
4178       </div>
4179       <div class="tags">
4180
4181
4182         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
4183
4184
4185       </div>
4186     </div>
4187     <div class="padding"></div>
4188
4189     <div class="entry">
4190       <div class="title">
4191         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/SQL_database_med_anbud_publisert_p__Doffin.html">SQL-database med anbud publisert på Doffin</a>
4192       </div>
4193       <div class="date">
4194         15th June 2012
4195       </div>
4196       <div class="body">
4197         <p><a href="http://www.doffin.no/">Doffin</a> er det offentlige Norges
4198 portal for annonsering av anbudsutlysninger.  Nettstedet er mye brukt,
4199 men rådataene er ikke enkelt tilgjengelig for almenheten.  For å bøte
4200 på det har jeg som et <a href="htt://www.nuug.no/">NUUG-prosjekt</a>
4201 laget en <a href="http://scraperwiki.com/">Scraperwiki</a>-skraper som
4202 lager en
4203 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/norwegian-doffin/">SQL-database
4204 med nøkkelinformasjonen fra Doffin</a>, slik at det er mulig å søke og
4205 analysere Doffin-oppføringene.  Det publiseres mellom 900-1500 anbud
4206 hver måned via Doffin.  Jeg har ingen konkrete planer for analyse, men
4207 håper enklere tilgjengelighet gjør at flere griper sjansen.  På sikt
4208 håper jeg å bruke denne databasen som grunnlag for å lage en database
4209 over anbudsdokumenter, som i dag ikke er tilgjengelig fra doffin, men
4210 må bestilles fra hver enkelt utlyser.</p>
4211
4212 <p>Jeg var litt usikker på om det var rettighetsproblemer knyttet til
4213 skraping av informasjon fra Doffin, men ser i
4214 <a href="http://www.doffin.no/sitehelp/help_terms.aspx">vilkårene til
4215 Doffin</a> følgende:</p>
4216
4217 <p><blockquote>
4218
4219 <p>Opphavsrett mv</p>
4220
4221 <p>Ved innleggig av kunngjøringer på Doffin aksepterer Oppdragsgiver
4222 at opphavsrett og andre rettigheter til materialet overføres til
4223 Fornyings- og administrasjonsdepartementet, eller den departementet
4224 utnevner.  Oppdragsgiver har imidlertid bruksrett til materialet, og
4225 kan benytte det til de formål de måtte ønske.</p>
4226
4227 </blockquote></p>
4228
4229 <p>Hvis informasjonen er vernet av opphavsrettsloven (hvilket jeg
4230 tviler på, gitt lovens begrensninger om informasjon fra det
4231 offentlige), så er det FAD som har de immaterielle rettighetene.  FAD
4232 er en del av staten, som opererer på vegne av folket, og enhver borger
4233 skulle dermed ha rett til å videreformidle informasjonen.  Ingen av
4234 offentlighetslovens unntak kommer til anvendelse, i og med at
4235 informasjonen allerede er publisert.</p>
4236
4237       </div>
4238       <div class="tags">
4239
4240
4241         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
4242
4243
4244       </div>
4245     </div>
4246     <div class="padding"></div>
4247
4248     <div class="entry">
4249       <div class="title">
4250         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_statistikk_fra_Offentlig_Elektronisk_postjournal.html">Litt statistikk fra Offentlig Elektronisk postjournal</a>
4251       </div>
4252       <div class="date">
4253         10th June 2012
4254       </div>
4255       <div class="body">
4256         <p>De siste månedene har jeg sammen med andre i NUUG jobbet med å
4257 gjøre det enklere å få innsyn i offentlige dokumenter, og dette
4258 inkluderer å gjøre postjournaler enklere tilgjengelig for maskinell
4259 analyse og søk.  I den forbindelse tok jeg i dag å tittet litt på
4260 <a href="http://www.oep.no/">Offentlig Elektronisk Postjournal
4261 (OEP)</a>, FAD/DIFIs fellesløsning for departementer og statlige
4262 etater.</p>
4263
4264 <p>Her er antall oppføringer pr. måned det siste året,
4265 <a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&name=postliste-oep&query=select%20strftime(%22%25Y-%25m%22%2C%20%60recordpublishdate%60)%20as%20oeppubmonth%2C%20count(*)%20from%20%60swdata%60%20group%20by%20oeppubmonth%20order%20by%20oeppubmonth">summert
4266 opp</a> ved hjelp av
4267 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep/">en
4268 Scraperwiki-database</a>.  Merk at denne Scraperwikien har
4269 ytelsesproblemer pga. mengden data. </p>
4270
4271 <p><table border="1">
4272 <tr><th>Måned</th><th>Antall</th></tr>
4273 <tr><td>2011-07</td><td>164355</td></tr>
4274 <tr><td>2011-08</td><td>153662</td></tr>
4275 <tr><td>2011-09</td><td>173134</td></tr>
4276 <tr><td>2011-10</td><td>170665</td></tr>
4277 <tr><td>2011-11</td><td>198409</td></tr>
4278 <tr><td>2011-12</td><td>175908</td></tr>
4279 <tr><td>2012-01</td><td>206875</td></tr>
4280 <tr><td>2012-02</td><td>202862</td></tr>
4281 <tr><td>2012-03</td><td>204225</td></tr>
4282 <tr><td>2012-04</td><td>207931</td></tr>
4283 <tr><td>2012-05</td><td>223754</td></tr>
4284 </table></p>
4285
4286 <p>Det er også interessant å se hvor ofte ulike etater sender inn sine
4287 journaloppføringer til OEP.  OEP inneholder en liste med sist
4288 innrapporteringsdato for alle som sender til OEP, og ved å se når og
4289 hvor ofte det blir sendt inn fra etatene kan
4290 <a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&name=postliste-oep-deliverydates&query=select%20agency%2C%0A(julianday(datetime('now'))%20-%20%0A%20julianday(min(%60deliverydate%60)))%2Fcount(*)%20as%20dayfreq%2C%0A%20count(*)%0Afrom%20%60swdata%60%20group%20by%20agency%20order%20by%20dayfreq%20desc">frekvensen
4291 beregnes</a>.  Her er bunnlista, dvs. de som leverer sjeldnere enn hver 10.
4292 dag beregnet fra
4293 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep-deliverydates/">en
4294 Scraperwiki-database</a>:</p>
4295
4296 <p><table border="1">
4297
4298 <tr> <th>Etat</th> <th>Frekvens</th> <th>Leveringer</th> </tr>
4299 <tr> <td>Norges geologiske undersøkelse</td> <td>83.7527546296</td> <td>1</td> </tr>
4300 <tr> <td>Medietilsynet</td> <td>33.7527546296</td> <td>1</td> </tr>
4301 <tr> <td>Departementenes servicesenter</td> <td>23.8763773148</td> <td>2</td> </tr>
4302 <tr> <td>Kunnskapsdepartementet</td> <td>15.8763773148</td> <td>2</td> </tr>
4303 <tr> <td>Kompetansesenter for distriktsutvikling</td> <td>15.3763773148</td> <td>2</td> </tr>
4304 <tr> <td>Toll- og avgiftsdirektoratet</td> <td>15.3763773148</td> <td>2</td> </tr>
4305 <tr> <td>Fredskorpset</td> <td>12.5842515432</td> <td>3</td> </tr>
4306 <tr> <td>Statens legemiddelverk</td> <td>12.1881886574</td> <td>4</td> </tr>
4307 <tr> <td>Utlendingsnemnda</td> <td>11.5842515432</td> <td>3</td> </tr>
4308 <tr> <td>Politidirektoratet</td> <td>10.9175848765</td> <td>3</td> </tr>
4309 <tr> <td>Skattedirektoratet</td> <td>10.9175848765</td> <td>3</td> </tr>
4310 <tr> <td>Statens innkrevingssentral</td> <td>10.5842515432</td> <td>3</td> </tr>
4311 <tr> <td>Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet</td> <td>10.2509182099</td> <td>3</td> </tr>
4312 <tr> <td>Kunst i offentlige rom</td> <td>10.2509182099</td> <td>3</td> </tr>
4313
4314 </table></p>
4315
4316 <p>En kan beregne lignende frekvenser ved å sammenligne
4317 journalføringsdato med publiseringsdato for hver enkelt oppføring i
4318 OEP, men den lenken legger jeg ikke ved her for å unngå at
4319 søkemotorroboter begynner å overbelaste Scraperwiki-databasen.</p>
4320
4321 <p>Jeg har spurt Norges geologiske undersøkelse om hvorfor de leverer
4322 så sjelden, og det kommer av at de har problemer etter oppgradering av
4323 arkivsystemet sitt og jobber med å fikse det slik at de kan gå tilbake
4324 til å levere hver uke.  Har ikke undersøkt noen av de andre.</p>
4325
4326       </div>
4327       <div class="tags">
4328
4329
4330         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
4331
4332
4333       </div>
4334     </div>
4335     <div class="padding"></div>
4336
4337     <div class="entry">
4338       <div class="title">
4339         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Web_service_to_look_up_HP_and_Dell_computer_hardware_support_status.html">Web service to look up HP and Dell computer hardware support status</a>
4340       </div>
4341       <div class="date">
4342          6th June 2012
4343       </div>
4344       <div class="body">
4345         <p>A few days ago
4346 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/SOAP_based_webservice_from_Dell_to_check_server_support_status.html">I
4347 reported how to get</a> the support status out of Dell using an
4348 unofficial and undocumented SOAP API, which I since have found out was
4349 <a href="http://lists.us.dell.com/pipermail/linux-poweredge/2012-February/045959.html">discovered
4350 by Daniel De Marco in february</a>.  Combined with my web scraping
4351 code for HP, Dell and IBM
4352 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Checking_server_hardware_support_status_for_Dell__HP_and_IBM_servers.html">from
4353 2009</a>, I got inspired and wrote
4354 <a href="https://views.scraperwiki.com/run/computer-hardware-support-status/">a
4355 web service</a> based on Scraperwiki to make it easy to look up the
4356 support status and get a machine readable result back.</p>
4357
4358 <p>This is what it look like at the moment when asking for the JSON
4359 output:
4360
4361 <blockquote><pre>
4362 % GET <a href="https://views.scraperwiki.com/run/computer-hardware-support-status/?format=json&vendor=Dell&servicetag=2v1xwn1">https://views.scraperwiki.com/run/computer-hardware-support-status/?format=json&vendor=Dell&servicetag=2v1xwn1</a>
4363 supportstatus({"servicetag": "2v1xwn1", "warrantyend": "2013-11-24", "shipped": "2010-11-24", "scrapestamputc": "2012-06-06T20:26:56.965847", "scrapedurl": "http://143.166.84.118/services/assetservice.asmx?WSDL", "vendor": "Dell", "productid": ""})
4364 %
4365 </pre></blockquote>
4366
4367 <p>It currently support Dell and HP, and I am hoping for help to add
4368 support for other vendors.  The python source is available on
4369 Scraperwiki and I welcome help with adding more features.</p>
4370
4371       </div>
4372       <div class="tags">
4373
4374
4375         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
4376
4377
4378       </div>
4379     </div>
4380     <div class="padding"></div>
4381
4382     <div class="entry">
4383       <div class="title">
4384         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/SOAP_based_webservice_from_Dell_to_check_server_support_status.html">SOAP based webservice from Dell to check server support status</a>
4385       </div>
4386       <div class="date">
4387          1st June 2012
4388       </div>
4389       <div class="body">
4390         <p>A few years ago I wrote
4391 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Checking_server_hardware_support_status_for_Dell__HP_and_IBM_servers.html">how
4392 to extract support status</a> for your Dell and HP servers.  Recently
4393 I have learned from colleges here at the
4394 <a href="http://www.uio.no/">University of Oslo</a> that Dell have
4395 made this even easier, by providing a SOAP based web service.  Given
4396 the service tag, one can now query the Dell servers and get machine
4397 readable information about the support status.  This perl code
4398 demonstrate how to do it:</p>
4399
4400 <p><pre>
4401 use strict;
4402 use warnings;
4403 use SOAP::Lite;
4404 use Data::Dumper;
4405 my $GUID = '11111111-1111-1111-1111-111111111111';
4406 my $App = 'test';
4407 my $servicetag = $ARGV[0] or die "Please supply a servicetag. $!\n";
4408 my ($deal, $latest, @dates);
4409 my $s = SOAP::Lite
4410     -> uri('http://support.dell.com/WebServices/')
4411     -> on_action( sub { join '', @_ } )
4412     -> proxy('http://xserv.dell.com/services/assetservice.asmx')
4413     ;
4414 my $a = $s->GetAssetInformation(
4415     SOAP::Data->name('guid')->value($GUID)->type(''),
4416     SOAP::Data->name('applicationName')->value($App)->type(''),
4417     SOAP::Data->name('serviceTags')->value($servicetag)->type(''),
4418 );
4419 print Dumper($a -> result) ;
4420 </pre></p>
4421
4422 <p>The output can look like this:</p>
4423
4424 <p><pre>
4425 $VAR1 = {
4426           'Asset' => {
4427                      'Entitlements' => {
4428                                        'EntitlementData' => [
4429                                                             {
4430                                                               'EntitlementType' => 'Expired',
4431                                                               'EndDate' => '2009-07-29T00:00:00',
4432                                                               'Provider' => '',
4433                                                               'StartDate' => '2006-07-29T00:00:00',
4434                                                               'DaysLeft' => '0'
4435                                                             },
4436                                                             {
4437                                                               'EntitlementType' => 'Expired',
4438                                                               'EndDate' => '2009-07-29T00:00:00',
4439                                                               'Provider' => '',
4440                                                               'StartDate' => '2006-07-29T00:00:00',
4441                                                               'DaysLeft' => '0'
4442                                                             },
4443                                                             {
4444                                                               'EntitlementType' => 'Expired',
4445                                                               'EndDate' => '2007-07-29T00:00:00',
4446                                                               'Provider' => '',
4447                                                               'StartDate' => '2006-07-29T00:00:00',
4448                                                               'DaysLeft' => '0'
4449                                                             }
4450                                                           ]
4451                                      },
4452                      'AssetHeaderData' => {
4453                                           'SystemModel' => 'GX620',
4454                                           'ServiceTag' => '8DSGD2J',
4455                                           'SystemShipDate' => '2006-07-29T19:00:00-05:00',
4456                                           'Buid' => '2323',
4457                                           'Region' => 'Europe',
4458                                           'SystemID' => 'PLX_GX620',
4459                                           'SystemType' => 'OptiPlex'
4460                                         }
4461                    }
4462         };
4463 </pre></p>
4464
4465 <p>I have not been able to find any documentation from Dell about this
4466 service outside the
4467 <a href="http://xserv.dell.com/services/assetservice.asmx?op=GetAssetInformation">inline
4468 documentation</a>, and according to
4469 <a href="http://iboyd.net/index.php/2012/02/14/updated-dell-warranty-information-script/">one
4470 comment</a> it can have stability issues, but it is a lot better than
4471 scraping HTML pages. :)</p>
4472
4473 <p>Wonder if HP and other server vendors have a similar service.  If
4474 you know of one, drop me an email. :)</p>
4475
4476       </div>
4477       <div class="tags">
4478
4479
4480         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
4481
4482
4483       </div>
4484     </div>
4485     <div class="padding"></div>
4486
4487     <div class="entry">
4488       <div class="title">
4489         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_cost_of_ODF_and_OOXML.html">The cost of ODF and OOXML</a>
4490       </div>
4491       <div class="date">
4492         26th May 2012
4493       </div>
4494       <div class="body">
4495         <p>I just come across a blog post from Glyn Moody reporting the
4496 claimed cost from Microsoft on requiring ODF to be used by the UK
4497 government.  I just sent him an email to let him know that his
4498 assumption are most likely wrong.  Sharing it here in case some of my
4499 blog readers have seem the same numbers float around in the UK.</p>
4500
4501 <p><blockquote> <p>Hi.  I just noted your
4502 <a href="http://blogs.computerworlduk.com/open-enterprise/2012/04/does-microsoft-office-lock-in-cost-the-uk-government-500-million/index.htm">http://blogs.computerworlduk.com/open-enterprise/2012/04/does-microsoft-office-lock-in-cost-the-uk-government-500-million/index.htm</a>
4503 comment:</p>
4504
4505 <p><blockquote>"They're all in Danish, not unreasonably, but even
4506 with the help of Google Translate I can't find any figures about the
4507 savings of "moving to a flexible two standard" as claimed by the
4508 Microsoft email. But I assume it is backed up somewhere, so let's take
4509 it, and the £500 million figure for the UK, on trust."
4510 </blockquote></p>
4511
4512 <p>I can tell you that the Danish reports are inflated.  I believe it is
4513 the same reports that were used in the Norwegian debate around 2007,
4514 and Gisle Hannemyr (a well known IT commentator in Norway) had a look
4515 at the content.  In short, the reason it is claimed that using ODF
4516 will be so costly, is based on the assumption that this mean every
4517 existing document need to be converted from one of the MS Office
4518 formats to ODF, transferred to the receiver, and converted back from
4519 ODF to one of the MS Office formats, and that the conversion will cost
4520 10 minutes of work time for both the sender and the receiver.  In
4521 reality the sender would have a tool capable of saving to ODF, and the
4522 receiver would have a tool capable of reading it, and the time spent
4523 would at most be a few seconds for saving and loading, not 20 minutes
4524 of wasted effort.</p>
4525
4526 <p>Microsoft claimed all these costs were saved by allowing people to
4527 transfer the original files from MS Office instead of spending 10
4528 minutes converting to ODF. :)</p>
4529
4530 <p>See
4531 <a href="http://hannemyr.com/no/ms12_vl02.php">http://hannemyr.com/no/ms12_vl02.php</a>
4532 and
4533 <a href="http://hannemyr.com/no/ms12.php">http://hannemyr.com/no/ms12.php</a>
4534 for background information.  Norwegian only, sorry. :)</p>
4535 </blockquote></p>
4536
4537       </div>
4538       <div class="tags">
4539
4540
4541         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
4542
4543
4544       </div>
4545     </div>
4546     <div class="padding"></div>
4547
4548     <div class="entry">
4549       <div class="title">
4550         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/OpenOffice_org_fungerer_da_fint_for_blinde_.html">OpenOffice.org fungerer da fint for blinde?</a>
4551       </div>
4552       <div class="date">
4553         21st May 2012
4554       </div>
4555       <div class="body">
4556         <p>De siste dagene har høringsuttalelsene om DIFIs forslag til
4557 standardkatalog v3.1 blitt
4558 <a href="http://www.standard.difi.no/hoyring/hoyring-om-nye-anbefalte-it-standarder?tab=comments">publisert
4559 på DIFIs nettside</a>, og jeg kunne der glede meg over at
4560 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/201204-standardkatalog-v3.1">NUUGs</a>
4561 uttalelse er kommet med.  En uttalelse som overrasker og forvirrer meg
4562 er
4563 <a href="http://www.standard.difi.no/filearchive/norges-blindeforbund.pdf">den
4564 fra Norges Blindeforbund</a>, som 5 år etter at Klaus Knopper sammen
4565 med sin blinde kone blant annet
4566 <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20071211-accessibility/">demonstrerte
4567 høyttalende OpenOffice.org på nynorsk for blinde</a> på et NUUG-møte.</p>
4568
4569 <p><a href="https://www.blindeforbundet.no/">Norges Blindeforbund</a>
4570 skriver følgende, som for meg virker å være formulert på sviktende
4571 grunnlag:</p>
4572
4573 <p><blockquote>
4574 <p>Bruk av fri programvare
4575
4576 <p>I FRIPROGSENTERET, RAPPORT 2009-02: Universell utforming
4577 <a href="http://www.kunnskapsbazaren.no/filer/Friprogsenteret-Rapport-Universell_utforming.pdf">http://www.kunnskapsbazaren.no/filer/Friprogsenteret-Rapport-Universell_utforming.pdf</a>
4578 sies det "Det finnes i dag ikke mange fri programvare-rammeverk eller
4579 generelle løsninger som støtter tilgjengelighet eller som er
4580 universelt utformet."</p>
4581
4582 <p>Til tross for at det gjennom prinsippene i fri programvare åpnes
4583 for større frihet til selv å påvirke programvareløsninger i retning av
4584 universell utforming viser praksis at virkeligheten er en annen.
4585 Mange av de mest alminnelige frie programvarepakkene mangler delvis
4586 eller fullstendig tilgjengelighet for mennesker med nedsatt
4587 syn. Eksempler på dette er OpenOffice og LibreOffice m.fl.</p>
4588
4589 <p>En annen utfordring ved bruk av fri programvare kan være manglende
4590 kundestøtte og muligheter til opplæring i bruk av løsningen. Svaksynte
4591 og blinde har et høyere behov for denne typen støtte enn andre brukere
4592 ettersom mange av dem har behov for tilleggsprogramvare som skal
4593 fungere sammen med den opprinnelige programvaren, og ettersom man ikke
4594 har de samme muligheter for overblikk over grensesnittet som en seende
4595 bruker. I tillegg til dette kommer de mer tilgjengelighetstekniske
4596 utfordringene som ofte må løses i samarbeid med
4597 programvareleverandør/produsent.</p>
4598
4599 <p>Fri programvare er ikke på samme måte underlagt lovgivning gjennom
4600 for eksempel diskriminerings og tilgjengelighetsloven ettersom det
4601 ikke alltid finnes en produsent/tilbyder av tjenesten eller produktet.</p>
4602
4603 <p>Norges Blindeforbund krever at universell utforming og
4604 brukskvalitet tas med som viktige hensyn i utredninger som ligger til
4605 grunn for valg av standarder som primært leder brukeren mot fri
4606 programvare. Et eksempel på dette er bruk av dokumentformatet ODF som
4607 leder brukeren i retning av OpenOffice, som er helt eller delvis
4608 utilgjengelig for svaksynte og blinde – noe avhengig av plattform og
4609 hjelpemiddelprogramvare.</p>
4610
4611 </blockquote></p>
4612
4613 <p>Jeg håper noen involvert i OpenOffice.org og/eller LibreOffice tar
4614 kontakt med Norges Blindeforbund og oppklarer det som for meg virker å
4615 være en misforståelse, i og med at OpenOffice.org så vidt jeg vet
4616 fungerer fint også for blinde.</p>
4617
4618 <p>Jeg ble minnet på problemstillingen da jeg leste Slashdot-saken om
4619 "<a href="http://linux.slashdot.org/story/12/05/21/1417221/the-state-of-linux-accessibility">The
4620 State of Linux Accessibility</a>", som også hevder at Linux fungerer
4621 utmerket for blinde.</p>
4622
4623       </div>
4624       <div class="tags">
4625
4626
4627         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
4628
4629
4630       </div>
4631     </div>
4632     <div class="padding"></div>
4633
4634     <div class="entry">
4635       <div class="title">
4636         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/D_r_Unix__eller_lever_den_videre_som_Linux_.html">Dør Unix, eller lever den videre som Linux?</a>
4637       </div>
4638       <div class="date">
4639         15th May 2012
4640       </div>
4641       <div class="body">
4642         <p>Peter Hidas fra Gartner melder i Computerworld at
4643 <a href="http://www.idg.no/computerworld/article245011.ece">Unix
4644 nedkjempes av Linux og Windows</a>.  For meg er påstanden meningsløs,
4645 da Linux er en variant av Unix, og hele diskusjonen om Linux er Unix
4646 eller ikke er utdatert og uinteressant.  Jeg ser at Helge Skrivervik
4647 deler mitt syn på saken i sin kommentar fra i går om at
4648 "<a href="http://www.mymayday.com/blogs/2012/unix-linux">Unix vs. Linux
4649 = uinteressant"</a>.</p>
4650
4651 <p>I <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>-sammenheng møter jeg av og
4652 til folk som tror NUUG er for avdankede folk som driver med den samme
4653 Unix-varianten som Peter Hidas skriver om i sin kommentar, og dermed
4654 er en foreningen for avdankede teknologer interessert i døende
4655 teknologi.  Intet kunne være lengre fra sannheten.</p>
4656
4657 <p>NUUG er en forening for oss som har sans for fri programvare, åpne
4658 standarder og Unix-lignende operativsystemer, som Ubuntu, FreeBSD,
4659 Debian, Mint, Gentoo, Android, Gnome, KDE, LXDE, Firefox, LibreOffice,
4660 ODF, HTML, C++, ECMA-Script, etc.  Kort sagt der nyskapning skjer på
4661 IT-fronten i dag.  Det innebærer selvfølgelig også de som er
4662 interessert i de "gamle" Unix-ene som Solaris og HP-UX, men de er bare
4663 et lite mindretall blant NUUGs medlemmer.  De aller fleste medlemmene
4664 har i dag fokus på Linux.</p>
4665
4666       </div>
4667       <div class="tags">
4668
4669
4670         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
4671
4672
4673       </div>
4674     </div>
4675     <div class="padding"></div>
4676
4677     <div class="entry">
4678       <div class="title">
4679         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_leverer_h_ringsuttalelse_om_v3_1_av_statens_referansekatalog.html">NUUGs leverer høringsuttalelse om v3.1 av statens referansekatalog</a>
4680       </div>
4681       <div class="date">
4682         27th April 2012
4683       </div>
4684       <div class="body">
4685         <p>NUUG-styremedlem Hans-Petter Fjeld
4686 <a href="https://plus.google.com/u/0/110394259537201279374/posts/AGzRmAuFdW1">meldte
4687 nettopp</a> at han har sendt inn <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>s
4688 høringsuttalelse angående Difi sin standardkatalog v3.1.  Jeg er veldig
4689 glad for at så mange bidro og sikret at vår stemme blir hørt i denne
4690 høringen.  Anbefaler alle å lese våre
4691 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/201204-standardkatalog-v3.1">to
4692 sider med innspill</a>.</p>
4693
4694       </div>
4695       <div class="tags">
4696
4697
4698         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
4699
4700
4701       </div>
4702     </div>
4703     <div class="padding"></div>
4704
4705     <div class="entry">
4706       <div class="title">
4707         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Holder_de_ord_og_NUUG_lanserer_testtjeneste_med_stortingsinformasjon.html">Holder de ord og NUUG lanserer testtjeneste med stortingsinformasjon</a>
4708       </div>
4709       <div class="date">
4710         22nd April 2012
4711       </div>
4712       <div class="body">
4713         <p>I
4714 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_har_mine_representanter_stemt_i_Storinget_.html">januar
4715 i fjor</a> startet vi i NUUG arbeid med å gjøre informasjon om hvem
4716 som har stemt hva på <a href="http://www.stortinget.no/">Stortinget</a>
4717 enklere tilgjengelig.  I løpet av få måneder fant vi sammen med
4718 organisasjonen <a href="http://www.holderdeord.no/">Holder de ord</a>
4719 som arbeidet mot et lignende mål.</p>
4720
4721 <p>Siden den gang har vi fått tak i maskinelt lesbart informasjon om
4722 hvem som stemte hva mellom 1990 og våren 2010, og tilgang til
4723 stortingets nye datatjeneste som har informasjon fra høsten 2011 til i
4724 dag.  Det gjenstår litt arbeid med det første datasettet, men
4725 datasettet fra høsten 2011 er klart til bruk.  Begge datasettene er
4726 tilgjengelig <a href="https://gitorious.org/nuug/folketingparser">via
4727 git</a>.</p>
4728
4729 <p>På
4730 <a href="http://www.goopen.no/holder-de-ord-datadrevet-oppfolging-av-politiske-lofter/">Go Open</a> i morgen lanserer
4731 NUUG sammen med Holder de ord <a href="http://beta.holderdeord.no/">en
4732 test-tjeneste</a> som viser hva som er og blir behandlet på Stortinget og
4733 hvem som har stemt hva siden oktober i fjor.  Du får herved mulighet
4734 til å ta en sniktitt.</p>
4735
4736       </div>
4737       <div class="tags">
4738
4739
4740         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>.
4741
4742
4743       </div>
4744     </div>
4745     <div class="padding"></div>
4746
4747     <div class="entry">
4748       <div class="title">
4749         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/RAND_terms___non_reasonable_and_discriminatory.html">RAND terms - non-reasonable and discriminatory</a>
4750       </div>
4751       <div class="date">
4752         19th April 2012
4753       </div>
4754       <div class="body">
4755         <p>Here in Norway, the
4756 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad.html?id=339"> Ministry of
4757 Government Administration, Reform and Church Affairs</a> is behind
4758 a <a href="http://standard.difi.no/forvaltningsstandarder">directory of
4759 standards</a> that are recommended or mandatory for use by the
4760 government.  When the directory was created, the people behind it made
4761 an effort to ensure that everyone would be able to implement the
4762 standards and compete on equal terms to supply software and solutions
4763 to the government.  Free software and non-free software could compete
4764 on the same level.</p>
4765
4766 <p>But recently, some standards with RAND
4767 (<a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Reasonable_and_non-discriminatory_licensing">Reasonable
4768 And Non-Discriminatory</a>) terms have made their way into the
4769 directory.  And while this might not sound too bad, the fact is that
4770 standard specifications with RAND terms often block free software from
4771 implementing them.  The reasonable part of RAND mean that the cost per
4772 user/unit is low,and the non-discriminatory part mean that everyone
4773 willing to pay will get a license.  Both sound great in theory.  In
4774 practice, to get such license one need to be able to count users, and
4775 be able to pay a small amount of money per unit or user.  By
4776 definition, users of free software do not need to register their use.
4777 So counting users or units is not possible for free software projects.
4778 And given that people will use the software without handing any money
4779 to the author, it is not really economically possible for a free
4780 software author to pay a small amount of money to license the rights
4781 to implement a standard when the income available is zero.  The result
4782 in these situations is that free software are locked out from
4783 implementing standards with RAND terms.</p>
4784
4785 <p>Because of this, when I see someone claiming the terms of a
4786 standard is reasonable and non-discriminatory, all I can think of is
4787 how this really is non-reasonable and discriminatory.  Because free
4788 software developers are working in a global market, it does not really
4789 help to know that software patents are not supposed to be enforceable
4790 in Norway.  The patent regimes in other countries affect us even here.
4791 I really hope the people behind the standard directory will pay more
4792 attention to these issues in the future.</p>
4793
4794 <p>You can find more on the issues with RAND, FRAND and RAND-Z terms
4795 from Simon Phipps
4796 (<a href="http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/2010/11/rand-not-so-reasonable/">RAND:
4797 Not So Reasonable?</a>).</p>
4798
4799 <p>Update 2012-04-21: Just came across a
4800 <a href="http://blogs.computerworlduk.com/open-enterprise/2012/04/of-microsoft-netscape-patents-and-open-standards/index.htm">blog
4801 post from Glyn Moody</a> over at Computer World UK warning about the
4802 same issue, and urging people to speak out to the UK government.  I
4803 can only urge Norwegian users to do the same for
4804 <a href="http://www.standard.difi.no/hoyring/hoyring-om-nye-anbefalte-it-standarder">the
4805 hearing taking place at the moment</a> (respond before 2012-04-27).
4806 It proposes to require video conferencing standards including
4807 specifications with RAND terms.</p>
4808
4809       </div>
4810       <div class="tags">
4811
4812
4813         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
4814
4815
4816       </div>
4817     </div>
4818     <div class="padding"></div>
4819
4820     <div class="entry">
4821       <div class="title">
4822         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_skal_p__konferansen_Go_Open_2012.html">Jeg skal på konferansen Go Open 2012</a>
4823       </div>
4824       <div class="date">
4825         13th April 2012
4826       </div>
4827       <div class="body">
4828         <p>Jeg har tenkt meg på konferansen <a href="http://www.goopen.no/">Go
4829 Open 2012</a> i Oslo 23. april.
4830 <a href="http://www.nuug.no/">Medlemsforeningen NUUG</a> deler ut
4831 <a href="http://www.nuug.no/prisen/">prisen for fremme av fri
4832 programvare i Norge</a> der i år.  Kommer du?</p>
4833
4834       </div>
4835       <div class="tags">
4836
4837
4838         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
4839
4840
4841       </div>
4842     </div>
4843     <div class="padding"></div>
4844
4845     <div class="entry">
4846       <div class="title">
4847         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUG_presentasjon__Skolelinux___ferdig_oppsatt_skolenettl_sning.html">NUUG-presentasjon: Skolelinux - ferdig oppsatt skolenettløsning</a>
4848       </div>
4849       <div class="date">
4850         13th March 2012
4851       </div>
4852       <div class="body">
4853         <p>I dag presenterte jeg ny versjon av Skolelinux for NUUGs medlemmer.
4854 <a href="http://www.hungry.com/~pere/mypapers/20120313-skolelinux-squeeze.html">Lysark</a>
4855 er tilgjengelige allerede og
4856 <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20120313-skolelinux/">video-opptak</a>
4857 kommer så snart videogruppa til NUUG får publisert den.  Jeg kom på
4858 endel punkter om nye ting i Squeeze-utgaven under veis som jeg burde
4859 hatt med, og har sikkert skrevet noe tull på lysarkene som jeg ennå
4860 ikke har oppdaget.  Denne presentasjonen ble smurt ihop på veldig kort
4861 tid, og jeg rakk ikke finpusse den.  Håper den kan være lærerik
4862 likevel.</p>
4863
4864       </div>
4865       <div class="tags">
4866
4867
4868         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
4869
4870
4871       </div>
4872     </div>
4873     <div class="padding"></div>
4874
4875     <div class="entry">
4876       <div class="title">
4877         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Et_bilde_p__problemet_med_programvarepatenter.html">Et bilde på problemet med programvarepatenter</a>
4878       </div>
4879       <div class="date">
4880          6th August 2011
4881       </div>
4882       <div class="body">
4883         <p>Via
4884 <a href="http://www.huffingtonpost.com/2011/08/04/patent-reform-congress_n_906278.html">en
4885 artikkel i Huffington Post om patentreform i USA</a> fikk jeg et
4886 interessant bilde på problemet med programvarepatenter.  Problemet er
4887 at staten deler ut usynlige "eiendommer" med uklare eiendomsgrenser,
4888 som gjør det umulig å vite om en er på annen manns grunn hvis en ikke
4889 har kjennskap til at "eiendommen" finnes, og selv når en vet om den
4890 usynlige "eiendommen" er det umulig å vite på hvilken side av grensen
4891 en befinner seg.</p>
4892
4893 <p>Hvis du er interessert i problemområdet programvarepatenter, så har
4894 NUUG en
4895 <a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/patent">epostliste om
4896 temaet</a>.  Alle er hjertelig velkomne som abonnenter.</p>
4897
4898       </div>
4899       <div class="tags">
4900
4901
4902         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
4903
4904
4905       </div>
4906     </div>
4907     <div class="padding"></div>
4908
4909     <div class="entry">
4910       <div class="title">
4911         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Voteringsdata_fra_stortinget_p__plass__mye_igjen.html">Voteringsdata fra stortinget på plass, mye igjen</a>
4912       </div>
4913       <div class="date">
4914         21st July 2011
4915       </div>
4916       <div class="body">
4917         <p>Arbeidet med et nettsted som viser frem hva hver enkelt av våre
4918 folkevalgte har stemt går sakte fremover.  Det har gått to måneder
4919 siden
4920 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_stemte_hva_p__Stortinget_.html">jeg
4921 skrev om prosjektet</a>.  Siden sist har vi fått kontakt med
4922 organisasjonen <a href="http://www.holderdeord.no">Holder De Ord</a>
4923 som holder på med et lignende prosjekt, samt fått tilgang til endel
4924 voteringsinformasjon fra Stortinget.</p>
4925
4926 <p>Har fått tilgang til to datasett fra Stortinget.  Det ene er en CD
4927 med voteringsdetaljer mellom 1990 og 2009, det andre er tilgang til
4928 stortingets kommende data-API der en kan hente ut informasjon om
4929 representanter, saker og voteringer.  Jeg har ikke rukket se nok på
4930 noen av dem til å laste dem inn i min prototype, men jeg håper begge
4931 datasettene kan brukes.</p>
4932
4933 <p>Det første datasettet er kopiert og publisert
4934 <a href="http://www.nuug.no/pub/stortingsinnsyn/">på NUUGs
4935 filtjener</a>, og består av to filer pr. votering.  En fil med
4936 tidspunkt og hver enkelt stemme, og en annen med hvem som stemte og
4937 hvilket parti og fylke de representerte.  Tegnsettet er så vidt jeg
4938 kan se Codepage 865, og jeg håper det er enkelt å koble sammen person
4939 og stemme.  Har ikke rukket forsøke dette ennå.  Jeg tror en god
4940 strategi her er å parse råfilene fra Stortinget og sammenstille dem
4941 med databasen over representanter, og ved hjelp av denne koble de
4942 unike ID-ene til representantene med hver enkelt stemme og publisere
4943 resultatet i XML-format.  Antar det er en par dagers programmering,
4944 men har ikke funnet tid til det.</p>
4945
4946 <p>Hvis du vil bidra, ta kontakt med meg på IRC (#nuug på
4947 irc.freenode.net) eller bli med på epostlisten
4948 <a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/aktive">aktive@nuug</a>.
4949 Det trengs både manne-timer for skraping og finansiering av
4950 utviklingstimer for å en norsk portal på plass.</p>
4951
4952       </div>
4953       <div class="tags">
4954
4955
4956         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>.
4957
4958
4959       </div>
4960     </div>
4961     <div class="padding"></div>
4962
4963     <div class="entry">
4964       <div class="title">
4965         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_stemte_hva_p__Stortinget_.html">Hvem stemte hva på Stortinget?</a>
4966       </div>
4967       <div class="date">
4968         20th May 2011
4969       </div>
4970       <div class="body">
4971         <p>To britiske tjenester som jeg har veldig stor sans for er
4972 <a href="http://www.theyworkforyou.com/">TheyWorkForYou</a> og
4973 <a href="http://www.publicwhip.org.uk/">Public Whip</a>, som gir enkel
4974 og tilgjengelig oppdatering om hva som skjer i de britiske
4975 parlamentene.  Jeg har lenge hatt lyst på noe slikt for det norske
4976 Stortinget, for å synliggjøre og ansvarliggjøre hver enkelt
4977 stortingsrepresentant.  Voteringen over datalagringsdirektivet
4978 forsterket motivasjonen min tilstrekkelig til at jeg når har gått
4979 igang med å få dette på plass, og noen flere har meldt seg på.
4980 Utgangspunktet er å lage det som et NUUG-prosjekt på samme måte som
4981 med FiksGataMi.</p>
4982
4983 <p>TheyWorkForYou gir en tilgang til informasjon om hver enkelt
4984 representant, og lar en f.eks. abonnere via epost på alt en
4985 representant har sagt i stortinget.  En kan også abonnere via epost på
4986 alle som har nevnt ord en er interessert i.  Public Whip lar en ser
4987 hva enkeltrepresentanter har stemt i voteringer i parlamentene, lar en
4988 se hvordan representantene forholder seg til relaterte voteringer, og
4989 kan se hvem som er utbrytere og hvilke voteringer som er spesielt
4990 kontroversielle (mange utbrytere).</p>
4991
4992 <p>Hovedutfordringen nå er å få tilgang til nødvendig informasjon på
4993 strukturert og maskinlesbart format.  Bak de to britiske tjenestene er
4994 skrapeprosjektet
4995 <a href="http://ukparse.kforge.net/parlparse/">Parlament Parser</a>, og
4996 det trengs en tilsvarende tjeneste for Stortinget som kan hente ut
4997 referater og informasjon om representanter og saker som er behandlet.
4998 På Stortingets nettsted mangler det informasjon om hvem som har stemt
4999 hva, så den informasjonen må en be eksplisitt om fra Stortinget.  Jeg
5000 er i dialog med Stortingets informasjonsseksjon og håper de vil
5001 begynne å publisere denne informasjon på sikt.  En annen kilde til
5002 relevant informasjon er
5003 <a href="http://www.nsd.uib.no/polsys/">PolSys-databasen</a> til Norsk
5004 samfunnsvitenskapelig datatjeneste AS, men bruksvilkårene de har valgt
5005 på sine data umuliggjør at enhver kan bruke informasjonen om
5006 stortinget til hva som helst og det er et mål for meg at alle skal
5007 kunne gjøre hva som helst med datasettene når jeg lager tjenesten.</p>
5008
5009 <p>Første
5010 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/stortingsinnsyn/prototype.cgi">demonstrasjon
5011 av konseptet</a> er nå tilgjengelig med de voteringsdata jeg har fått
5012 tak i så langt.  Jeg regner med å kaste den koden når mer data er på
5013 plass, og heller basere tjenesten på lignende prosjekter som de to
5014 forannevnte, eller den polske
5015 <a href="http://sejmometr.pl/">Sejmometr</a>.</p>
5016
5017 <p>Hvis du vil bidra, ta kontakt med meg på IRC (#nuug på
5018 irc.freenode.net) eller bli med på epostlisten
5019 <a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/aktive">aktive@nuug</a>.
5020 Det trengs både manne-timer for skraping og finansiering av
5021 utviklingstimer for å tilpasse eksisterende portal til norsk.</p>
5022
5023       </div>
5024       <div class="tags">
5025
5026
5027         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/dld">dld</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>.
5028
5029
5030       </div>
5031     </div>
5032     <div class="padding"></div>
5033
5034     <div class="entry">
5035       <div class="title">
5036         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_video_format_most_supported_in_web_browsers_.html">The video format most supported in web browsers?</a>
5037       </div>
5038       <div class="date">
5039         16th January 2011
5040       </div>
5041       <div class="body">
5042         <p>The video format struggle on the web continues, and the three
5043 contenders seem to be Ogg Theora, H.264 and WebM.  Most video sites
5044 seem to use H.264, while others use Ogg Theora.  Interestingly enough,
5045 the comments I see give me the feeling that a lot of people believe
5046 H.264 is the most supported video format in browsers, but according to
5047 the Wikipedia article on
5048 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/HTML5_video">HTML5 video</a>,
5049 this is not true.  Check out the nice table of supprted formats in
5050 different browsers there.  The format supported by most browsers is
5051 Ogg Theora, supported by released versions of Mozilla Firefox, Google
5052 Chrome, Chromium, Opera, Konqueror, Epiphany, Origyn Web Browser and
5053 BOLT browser, while not supported by Internet Explorer nor Safari.
5054 The runner up is WebM supported by released versions of Google Chrome
5055 Chromium Opera and Origyn Web Browser, and test versions of Mozilla
5056 Firefox.  H.264 is supported by released versions of Safari, Origyn
5057 Web Browser and BOLT browser, and the test version of Internet
5058 Explorer.  Those wanting Ogg Theora support in Internet Explorer and
5059 Safari can install plugins to get it.</p>
5060
5061 <p>To me, the simple conclusion from this is that to reach most users
5062 without any extra software installed, one uses Ogg Theora with the
5063 HTML5 video tag.   Of course to reach all those without a browser
5064 handling HTML5, one need fallback mechanisms.  In
5065 <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>, we provide first fallback to a
5066 plugin capable of playing MPEG1 video, and those without such support
5067 we have a second fallback to the Cortado java applet playing Ogg
5068 Theora.  This seem to work quite well, as can be seen in an <a
5069 href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20110111-semantic-web/">example
5070 from last week</a>.</p>
5071
5072 <p>The reason Ogg Theora is the most supported format, and H.264 is
5073 the least supported is simple.  Implementing and using H.264
5074 require royalty payment to MPEG-LA, and the terms of use from MPEG-LA
5075 are incompatible with free software licensing.  If you believed H.264
5076 was without royalties and license terms, check out
5077 "<a href="http://webmink.com/essays/h-264/">H.264 – Not The Kind Of
5078 Free That Matters</a>" by Simon Phipps.</p>
5079
5080 <p>A incomplete list of sites providing video in Ogg Theora is
5081 available from
5082 <a href="http://wiki.xiph.org/index.php/List_of_Theora_videos">the
5083 Xiph.org wiki</a>, if you want to have a look.  I'm not aware of a
5084 similar list for WebM nor H.264.</p>
5085
5086 <p>Update 2011-01-16 09:40: A question from Tollef on IRC made me
5087 realise that I failed to make it clear enough this text is about the
5088 &lt;video&gt; tag support in browsers and not the video support
5089 provided by external plugins like the Flash plugins.</p>
5090
5091       </div>
5092       <div class="tags">
5093
5094
5095         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
5096
5097
5098       </div>
5099     </div>
5100     <div class="padding"></div>
5101
5102     <div class="entry">
5103       <div class="title">
5104         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_har_mine_representanter_stemt_i_Storinget_.html">Hva har mine representanter stemt i Storinget?</a>
5105       </div>
5106       <div class="date">
5107         11th January 2011
5108       </div>
5109       <div class="body">
5110         <p>I England har <a href="http://www.mysociety.org/">MySociety</a>
5111 laget en genial tjeneste for å holde øye med parlamentet.  Tjenesten
5112 <a href="http://www.theyworkforyou.com/">They Work For You</a> lar
5113 borgerne få direkte og sanntidsoppdatert innsyn i sine representanters
5114 gjøren og laden i parlamentet.  En kan kan få kopi av det en gitt
5115 representant har sagt på talerstolen, og få vite hva hver enkelt
5116 representant har stemt i hver enkelt sak som er tatt opp.  Jeg skulle
5117 gjerne hatt en slik tjeneste for Stortinget i Norge.</p>
5118
5119 <p>Endel <a href="http://www.nsd.uib.no/polsys/storting/">statistikk
5120 over representantenes stemmegivning</a> er tilgjengelig fra Norsk
5121 sammfunnsvitenskaplig datatjeneste, men ingenting av dette er
5122 detaljert nok til at en han holde hver enkelt stortingsrepresentant
5123 ansvarlig.</p>
5124
5125 <p>For å få en idé om det finnes en datakilde fra Stortinget som kan
5126 brukes til å få oversikt over hvordan hver enkelt representant har
5127 stemt, sendte jeg et spørsmål til Stortinget:</p>
5128
5129 <p><blockquote><pre>
5130 Fra: Petter Reinholdtsen
5131 Sendt: 11. januar 2011 10:42
5132 Til: info (at) stortinget.no
5133 Emne: Hvem stemte hva i de ulike sakene?
5134
5135 Hei.  Er det informasjon tilgjengelig på web om hvilke
5136 stortingsrepresentanter som stemte hva i sakene som er til votering i
5137 Stortinget?
5138
5139 Vennlig hilsen,
5140 --
5141 Petter Reinholdtsen
5142 </pre></blockquote></p>
5143
5144 <p>Svaret kom noen timer senere:</p>
5145
5146 <p><blockquote><pre>
5147 From: Postmottak Informasjonshjornet
5148 To: Petter Reinholdtsen
5149 Subject: RE: Hvem stemte hva i de ulike sakene?
5150 Date: Tue, 11 Jan 2011 12:46:25 +0000
5151
5152 Hei.
5153 Takk for henvendelsen.
5154
5155 Sommeren 2010 fikk vi nytt voteringsanlegg i stortingssalen som
5156 muliggjør publisering av voteringsresultat på nett. dette er et
5157 pågående prosjekt 1. halvår 2011.  Kan ikke si nøyaktig når det er i
5158 funksjon.
5159 <a href="http://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/Nytt-konferanseanlegg-i-stortingssalen/">http://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/Nytt-konferanseanlegg-i-stortingssalen/</a>
5160
5161 Foreløpig må du finne voteringsresultatet i referatet etter at saken
5162 har vært behandlet i Stortinget.
5163
5164 Ønsker du å vite hvem som stemte hva i en bestemt sak,(og hvem som
5165 ikke var til stede), kan du kontakte oss og vi kan sende deg en
5166 utskrift.
5167
5168 Med vennlig hilsen
5169 Elin B. Relander Tømte
5170 Stortingets Informasjonsseksjon
5171 tlf 23313596
5172
5173 www.stortinget.no
5174 www.tinget.no
5175 </pre></blockquote></p>
5176
5177 <p>Det ser dermed ut at det i fjor ble mulig å hente ut informasjonen
5178 fra Stortinget, men at Stortinget ikke legger denne informasjonen ut
5179 på web ennå.  En liten brikke er dermed på plass, men mye
5180 gjenstår.  Kanskje jeg får tid til å se på en norsk utgave etter
5181 at vi i NUUG har fått operativ en norsk utgave av
5182 <a href="http://www.fixmystreet.com/">FixMyStreet</a>.</p>
5183
5184       </div>
5185       <div class="tags">
5186
5187
5188         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>.
5189
5190
5191       </div>
5192     </div>
5193     <div class="padding"></div>
5194
5195     <div class="entry">
5196       <div class="title">
5197         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_development_gathering_and_General_Assembly_for_FRiSK.html">Debian Edu development gathering and General Assembly for FRiSK</a>
5198       </div>
5199       <div class="date">
5200         29th November 2010
5201       </div>
5202       <div class="body">
5203         <p>On friday, the first Debian Edu / Skolelinux
5204 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/Gathering/2010-12-03-05-Oslo">development
5205 gathering</a> in a long time take place here in Oslo, Norway.  I
5206 really look forward to seeing all the good people working on the
5207 Squeeze release.  The gathering is open for everyone interested in
5208 learning more about Debian Edu / Skolelinux.</p>
5209
5210 <p>On Saturday, the Norwegian member organization taking care of
5211 organizing these development gatherings, Fri Programvare i Skolen,
5212 will hold its
5213 <a href="http://friprogramvareiskolen.no/Genfors/2010">General Assembly
5214 for 2010</a>.  Membership is open for all, and currently there are 388
5215 people registered as members.  Last year 32 members cast their vote in
5216 the memberdb based election system.  I hope more people find time to
5217 vote this year.</p>
5218
5219       </div>
5220       <div class="tags">
5221
5222
5223         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
5224
5225
5226       </div>
5227     </div>
5228     <div class="padding"></div>
5229
5230     <div class="entry">
5231       <div class="title">
5232         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gnash_buildbot_slave_and_Debian_kfreebsd.html">Gnash buildbot slave and Debian kfreebsd</a>
5233       </div>
5234       <div class="date">
5235         20th November 2010
5236       </div>
5237       <div class="body">
5238         <p>Answering
5239 <a href="http://www.listware.net/201011/gnash-dev/67431-gnash-dev-buildbot-looking-for-slaves.html">the
5240 call from the Gnash project</a> for
5241 <a href="http://www.gnashdev.org:8010">buildbot</a> slaves to test the
5242 current source, I have set up a virtual KVM machine on the Debian
5243 Edu/Skolelinux virtualization host to test the git source on
5244 Debian/Squeeze.  I hope this can help the developers in getting new
5245 releases out more often.</p>
5246
5247 <p>As the developers want less main-stream build platforms tested to,
5248 I have considered setting up a <a
5249 href="http://www.debian.org/ports/kfreebsd-gnu/">Debian/kfreebsd</a>
5250 machine as well.  I have also considered using the kfreebsd
5251 architecture in Debian as a file server in NUUG to get access to the 5
5252 TB zfs volume we currently use to store DV video.  Because of this, I
5253 finally got around to do a test installation of Debian/Squeeze with
5254 kfreebsd.  Installation went fairly smooth, thought I noticed some
5255 visual glitches in the cdebconf dialogs (black cursor left on the
5256 screen at random locations).  Have not gotten very far with the
5257 testing.  Noticed cfdisk did not work, but fdisk did so it was not a
5258 fatal problem.  Have to spend some more time on it to see if it is
5259 useful as a file server for NUUG.  Will try to find time to set up a
5260 gnash buildbot slave on the Debian Edu/Skolelinux this weekend.</p>
5261
5262       </div>
5263       <div class="tags">
5264
5265
5266         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
5267
5268
5269       </div>
5270     </div>
5271     <div class="padding"></div>
5272
5273     <div class="entry">
5274       <div class="title">
5275         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gjendikte_sangen__Copying_Is_Not_Theft__p__Norsk_.html">Gjendikte sangen "Copying Is Not Theft" på Norsk?</a>
5276       </div>
5277       <div class="date">
5278         10th November 2010
5279       </div>
5280       <div class="body">
5281         <p>En genial liten sang om kopiering og tyveri er
5282 <a href="http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft">Copying Is
5283 Not Theft</a> av Nina Paley.  Den vil jeg at
5284 <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a> skal sende på
5285 <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a>, men først må vi
5286 fikse norske undertekster eller dubbing.  Og i og med at det er en
5287 sang, tror jeg den kanskje bør gjendiktes.
5288
5289 Selve teksten finner en på bloggen til
5290 <a href="http://blog.ninapaley.com/2009/12/15/minute-meme-1-copying-is-not-theft/">tekstforfatteren</a> og den ser slik ut:
5291
5292 <p><blockquote>
5293 <p>Copying is not theft.
5294 <br>Stealing a thing leaves one less left
5295 <br>Copying it makes one thing more;
5296 <br>that's what copying's for.</p>
5297
5298 <p>Copying is not theft.
5299 <br>If I copy yours you have it too
5300 <br>One for me and one for you
5301 <br>That's what copies can do</p>
5302
5303 <p>If I steal your bicycle
5304 <br>you have to take the bus,
5305 <br>but if I just copy it
5306 <br>there's one for each of us!</p>
5307
5308 <p>Making more of a thing,
5309 <br>that is what we call "copying"
5310 <br>Sharing ideas with everyone
5311 <br>That's why copying
5312 <br>is
5313 <br>FUN!</p>
5314 </blockquote></p>
5315
5316 <p>Her er et naivt forsøk på oversettelse, uten noe forsøk på
5317 gjendiktning eller få det til å flyte sammen med melodien.</p>
5318
5319 <p><blockquote>
5320 <p>Kopiering er ikke tyveri.
5321 <br>Stjeler du en ting er det en mindre igjen
5322 <br>Kopier den og det er ting til.
5323 <br>det er derfor vi har kopiering.</p>
5324
5325 <p>Kopiering er ikke tyveri.
5326 <br>Hvis jeg kopierer din så har du den fortsatt
5327 <br>En for meg og en for deg.
5328 <br>Det er det kopier gir oss</p>
5329
5330 <p>Hvis jeg stjeler sykkelen din
5331 <br>så må du ta bussen,
5332 <br>men hvis jeg bare kopierer den,
5333 <br>så får vi hver vår!</p>
5334
5335 <p>Lage mer av en ting,
5336 <br>det er det vi kaller "kopiering".
5337 <br>Deler ideer med enhver
5338 <br>Det er derfor kopiering
5339 <br>er
5340 <br>MORSOMT!</p>
5341 </blockquote></p>
5342
5343 <p>Hvis du har forslag til bedre oversettelse eller lyst til å bidra
5344 til å få denne sangen over i norsk språkdrakt, ta kontakt med video
5345 (at) nuug.no.</p>
5346
5347       </div>
5348       <div class="tags">
5349
5350
5351         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
5352
5353
5354       </div>
5355     </div>
5356     <div class="padding"></div>
5357
5358     <div class="entry">
5359       <div class="title">
5360         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Making_room_on_the_Debian_Edu_Sqeeze_DVD.html">Making room on the Debian Edu/Sqeeze DVD</a>
5361       </div>
5362       <div class="date">
5363          7th November 2010
5364       </div>
5365       <div class="body">
5366         <p>Prioritising packages for the Debian Edu /
5367 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a> DVD, which is
5368 supposed provide a school with all the services and user applications
5369 needed on the pupils computer network has always been hard.  Even
5370 schools without Internet connections should be able to get Debian Edu
5371 working using this DVD.</p>
5372
5373 <p>The job became a lot harder when apt and aptitude started
5374 installing recommended packages by default.  We want the same set of
5375 packages to be installed when using the DVD and the netinst CD, and
5376 that means all recommended packages need to be on the DVD.  I created
5377 a patch for debian-cd in <a href="http://bugs.debian.org/601203">BTS
5378 report #601203</a> to do this, and since this change was applied to
5379 the Debian Edu DVD build, we have been seriously short on space.</p>
5380
5381 <p>A few days ago we decided to drop blender, wxmaxima and kicad from
5382 the default installation to save space on the DVD, believing that
5383 those needing these applications are few and can get them from the
5384 Debian archive.</p>
5385
5386 <p>Yesterday, I had a look what source packages to see which packages
5387 were using most space.  A few large packages are well know;
5388 openoffice.org, openclipart and fluid-soundfont.  But I also
5389 discovered that lilypond used 106 MiB and fglrx-driver used 53 MiB.
5390 The lilypond package is pulled in as a dependency for rosegarden, and
5391 when looking a bit closer I discovered that 99 MiB of the 106 MiB were
5392 the documentation package, which is recommended by the binary package.
5393 I decided to drop this documentation package from our DVD, as most of
5394 our users will use the GUI front-ends and do not need the lilypond
5395 documentation.  Similarly, I dropped the non-free fglrx-driver package
5396 which might be installed by d-i when its hardware is detected, as the
5397 free X driver should work.</p>
5398
5399 <p>With this change, we finally got space for the LXDE and Gnome
5400 desktop packages as well as the language specific packages making the
5401 DVD more useful again.</p>
5402
5403       </div>
5404       <div class="tags">
5405
5406
5407         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
5408
5409
5410       </div>
5411     </div>
5412     <div class="padding"></div>
5413
5414     <div class="entry">
5415       <div class="title">
5416         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Pledge_for_funding_to_the_Gnash_project_to_get_AVM2_support.html">Pledge for funding to the Gnash project to get AVM2 support</a>
5417       </div>
5418       <div class="date">
5419         19th October 2010
5420       </div>
5421       <div class="body">
5422         <p><a href="http://www.getgnash.org/">The Gnash project</a> is the
5423 most promising solution for a Free Software Flash implementation. It
5424 has done great so far, but there is still far to go, and recently its
5425 funding has dried up.  I believe AVM2 support in Gnash is vital to the
5426 continued progress of the project, as more and more sites show up with
5427 AVM2 flash files.</p>
5428
5429 <p>To try to get funding for developing such support, I have started
5430 <a href="http://www.pledgebank.com/gnash-avm2">a pledge</a> with the
5431 following text:</P>
5432
5433 <p><blockquote>
5434
5435   <p>"I will pay 100$ to the Gnash project to develop AVM2 support but
5436   only if 10 other people will do the same."</p>
5437
5438   <p>- Petter Reinholdtsen, free software developer</p>
5439
5440   <p>Deadline to sign up by: 24th December 2010</p>
5441
5442   <p>The Gnash project need to get support for the new Flash file
5443   format AVM2 to work with a lot of sites using Flash on the
5444   web. Gnash already work with a lot of Flash sites using the old AVM1
5445   format, but more and more sites are using the AVM2 format these
5446   days. The project web page is available from
5447   http://www.getgnash.org/ . Gnash is a free software implementation
5448   of Adobe Flash, allowing those of us that do not accept the terms of
5449   the Adobe Flash license to get access to Flash sites.</p>
5450
5451   <p>The project need funding to get developers to put aside enough
5452   time to develop the AVM2 support, and this pledge is my way to try
5453   to get this to happen.</p>
5454
5455   <p>The project accept donations via the OpenMediaNow foundation,
5456   <a href="http://www.openmedianow.org/?q=node/32">http://www.openmedianow.org/?q=node/32</a> .</p>
5457
5458 </blockquote></p>
5459
5460 <p>I hope you will support this effort too.  I hope more than 10
5461 people will participate to make this happen.  The more money the
5462 project gets, the more features it can develop using these funds.
5463 :)</p>
5464
5465       </div>
5466       <div class="tags">
5467
5468
5469         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
5470
5471
5472       </div>
5473     </div>
5474     <div class="padding"></div>
5475
5476     <div class="entry">
5477       <div class="title">
5478         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standardkrav_inn_i_anbudstekster_.html">Standardkrav inn i anbudstekster?</a>
5479       </div>
5480       <div class="date">
5481         17th October 2010
5482       </div>
5483       <div class="body">
5484         <p>Hvis det å følge standarder skal ha noen effekt overfor
5485 leverandører, så må slike krav og ønsker komme inn i anbudstekster når
5486 systemer kjøpes inn.  Har ikke sett noen slike formuleringer i anbud
5487 så langt, men har tenkt litt på hva som bør inn.  Her er noen ideer og
5488 forslag.  Min drøm er at en kan sette krav til slik støtte i
5489 anbudstekster, men så langt er det nok mer sannsynlig at en må nøye
5490 seg med å skrive at det er en fordel om slik støtte er tilstede i
5491 leveranser.</p>
5492
5493 <p>Som systemadministrator på Universitetet er det typisk to områder
5494 som er problematiske for meg.  Det ene er admin-grensesnittene på
5495 tjenermaskiner, som vi ønsker å bruke via ssh.  Det andre er nettsider
5496 som vi ønsker å bruke via en nettleser.  For begge deler er det viktig
5497 at protokollene og formatene som brukes følger standarder våre verktøy
5498 støtter.</p>
5499
5500 <p>De fleste har nå støtte for SSH som overføringsprotkoll for
5501 admin-grensesnittet, men det er ikke tilstrekkelig for å kunne stille
5502 inn f.eks BIOS og RAID-kontroller via ssh-forbindelsen.  Det er flere
5503 aktuelle protokoller for fremvisning av BIOS-oppsett og
5504 oppstartmeldinger, og min anbefaling ville være å kreve
5505 VT100-kompatibel protokoll, for å sikre at flest mulig
5506 terminalemulatorer kan forstå hva som kommer fra admin-grensesnittet
5507 via ssh.  Andre aktuelle alternativer er ANSI-terminalemulering og
5508 VT220.  Kanskje en formulering ala dette i anbudsutlysninger vil
5509 fungere:</p>
5510
5511 <p><blockquote>
5512 BIOS og oppstartmeldinger i administrasjonsgrensesnittet til maskinen
5513 bør/skal være tilgjengelig via SSH-protokollen som definert av IETF
5514 (RFC 4251 mfl.) og følge terminalfremvisningprotokollen VT100 (ref?)
5515 når en kobler seg til oppstart via ssh.
5516 </blockquote></p>
5517
5518 <p>Har ikke lykkes med å finne en god referanse for
5519 VT100-spesifikasjonen.</p>
5520
5521 <p>Når det gjelder nettsider, så er det det HTML, CSS og
5522 JavaScript-spesifikasjonen til W3C som gjelder.</p>
5523
5524 <p><blockquote>
5525 Alle systemets nettsider bør/skal være i henhold til statens
5526 standardkatalogs krav om nettsider og følge HTML-standarden som
5527 definert av W3C, og validere uten feil hos W3Cs HTML-validator
5528 (http://validator.w3.org).  Hvis det brukes CSS så bør/skal denne
5529 validere uten feil hos W3Cs CSS-validator
5530 (http://jigsaw.w3.org/css-validator/).  Eventuelle JavaScript skal
5531 være i henhold til EcmaScript-standarden.  I tillegg til å følge de
5532 overnevnte standardene skal websidene fungere i nettleserne (fyll inn
5533 relevant liste for organisasjonen) Firefox 3.5, Internet Explorer 8,
5534 Opera 9, etc.
5535 </blockquote></p>
5536
5537 <p>Vil et slikt avsnitt være konkret nok til å få leverandørene til å
5538 lage nettsider som følger standardene og fungerer i flere
5539 nettlesere?</p>
5540
5541 <p>Tar svært gjerne imot innspill på dette temaet til aktive (at)
5542 nuug.no, og er spesielt interessert i hva andre skriver i sine anbud
5543 for å oppmuntre leverandører til å følge standardene.  Kanskje NUUG
5544 burde lage et dokument med forslag til standardformuleringer å ta med
5545 i anbudsutlysninger?</p>
5546
5547 <p>Oppdatering 2010-12-03: I følge Wikipedias oppføring om
5548 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/ANSI_escape_code">ANSI escape
5549 code</a>, så bruker VT100-terminaler ECMA-48-spesifikasjonen som
5550 basis for sin oppførsel.  Det kan dermed være et alternativ når en
5551 skal spesifisere hvordan seriell-konsoll skal fungere.</p>
5552
5553       </div>
5554       <div class="tags">
5555
5556
5557         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
5558
5559
5560       </div>
5561     </div>
5562     <div class="padding"></div>
5563
5564     <div class="entry">
5565       <div class="title">
5566         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Links_for_2010_10_14.html">Links for 2010-10-14</a>
5567       </div>
5568       <div class="date">
5569         14th October 2010
5570       </div>
5571       <div class="body">
5572         <p>Personvernet et under kontinuerlig og kraftig angrep.  Her er noen
5573 stemmer i debatten.</p>
5574
5575 <p><ul>
5576
5577 <li><a href="http://efn.no/hemmelig-retthaversk.txt">Hemmelig
5578   "Retthaversk" notat vil amputere person- og rettsvernet</a> -
5579   pressemelding fra EFN etter at de ble kjent med hårreisende
5580   lovforslag fra "Dele, ikke stjele"-kampanjen.
5581
5582 <li><a href="http://borud2.borud.no/2010/10/verdidebatt.html">Verdidebatt</a>
5583   av Bjørn Borud.  Klargjørende omramming av debatten med bakgrunn i
5584   oppdagelsen fra EFN.</li>
5585
5586 <li><a href="http://www.dagbladet.no/2010/10/14/kultur/data_og_teknologi/tekno/personvern/opphavsrett/13804298/">Må
5587   personvernet vike for opphavsretten?</a> av Jan Omdahl i
5588   Dagbladet</li>
5589
5590 <li><a href="http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft">Copying
5591   Is Not Theft</a> - fin jingle om opphavsrett vs. eiendom</li>
5592
5593 <li><a href="http://cleanternet.org/">Cleanternet</a> - satire om
5594 forslag for et rent og sikkert Internet.</li>
5595
5596 <li><a href="http://www.dubistterrorist.de/en/">You are a
5597   terrorist!</a> - innspill om den massive overvåkningen som er
5598   gjennomført i Tysland og resten av den vestlige verden de siste
5599   årene.</li>
5600
5601 <li><a href="http://www.dagbladet.no/2010/10/12/kultur/debatt/debattinnlegg/13787554/">Farlig
5602   hemmelighold</a> - debattinnlegg i Dagbladet fra Thomas Gramstad og
5603   Bjørn Remseth i EFN</li>
5604
5605 </ul></p>
5606
5607       </div>
5608       <div class="tags">
5609
5610
5611         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
5612
5613
5614       </div>
5615     </div>
5616     <div class="padding"></div>
5617
5618     <div class="entry">
5619       <div class="title">
5620         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/First_version_of_a_Perl_library_to_control_the_Spykee_robot.html">First version of a Perl library to control the Spykee robot</a>
5621       </div>
5622       <div class="date">
5623          9th October 2010
5624       </div>
5625       <div class="body">
5626         <p>This summer I got the chance to buy cheap Spykee robots, and since
5627 then I have worked on getting Linux software in place to control them.
5628 The firmware for the robot is available from the producer, and using
5629 that source it was trivial to figure out the protocol specification.
5630 I've started on a perl library to control it, and made some demo
5631 programs using this perl library to allow one to control the
5632 robots.</p>
5633
5634 <p>The library is quite functional already, and capable of controlling
5635 the driving, fetching video, uploading MP3s and play them.  There are
5636 a few less important features too.</p>
5637
5638 <p>Since a few weeks ago, I ran out of time to spend on this project,
5639 but I never got around to releasing the current source.  I decided
5640 today that it was time to do something about it, and uploaded the
5641 source to my Debian package store at people.skolelinux.org.</p>
5642
5643 <p>Because it was simpler for me, I made a Debian package and
5644 published the source and deb.  If you got a spykee robot, grab the
5645 source or binary package:</p>
5646
5647 <p><ul>
5648 <li><a href="http://people.skolelinux.org/~pere/debian/packages/lenny/libspykee-perl_0.0.20101009-1.tar.gz">libspykee-perl_0.0.20101009-1.tar.gz</a></li>
5649 <li><a href="http://people.skolelinux.org/~pere/debian/packages/lenny/libspykee-perl_0.0.20101009-1.dsc">libspykee-perl_0.0.20101009-1.dsc</a></li>
5650 <li><a href="http://people.skolelinux.org/~pere/debian/packages/lenny/libspykee-perl_0.0.20101009-1_all.deb">libspykee-perl_0.0.20101009-1_all.deb</a></li>
5651 </ul></p>
5652
5653 <p>If you are interested in helping out with developing this library,
5654 please let me know.</p>
5655
5656       </div>
5657       <div class="tags">
5658
5659
5660         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot</a>.
5661
5662
5663       </div>
5664     </div>
5665     <div class="padding"></div>
5666
5667     <div class="entry">
5668       <div class="title">
5669         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Links_for_2010_10_03.html">Links for 2010-10-03</a>
5670       </div>
5671       <div class="date">
5672          3rd October 2010
5673       </div>
5674       <div class="body">
5675         <p><ul>
5676
5677 <li><a href="http://arstechnica.com/business/news/2010/09/there-is-no-plan-b-why-the-ipv4-to-ipv6-transition-will-be-ugly.ars">There
5678 is no Plan B: why the IPv4-to-IPv6 transition will be ugly</a></li>
5679
5680 <li>Scanner looking under clothes
5681 <a href="http://www.dagbladet.no/2010/10/03/nyheter/utenriks/reise/overvakingskamera/flyplasser/13667192/">has
5682 already been misused at Heathrow</a>.</li>
5683
5684 <li><a href="http://wiki.softwarelivre.org/Landell">Landell
5685 Webcasting</a> - interesting alternative for
5686 <ahref="http://dvswitch.alioth.debian.org/wiki/">DVSwitch</a> with
5687 simple setup.
5688
5689 </ul></p>
5690
5691       </div>
5692       <div class="tags">
5693
5694
5695         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
5696
5697
5698       </div>
5699     </div>
5700     <div class="padding"></div>
5701
5702     <div class="entry">
5703       <div class="title">
5704         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/TED_talks_p__norsk_og_NUUG_foredrag___frivillige_trengs_til_teksting.html">TED talks på norsk og NUUG-foredrag - frivillige trengs til teksting</a>
5705       </div>
5706       <div class="date">
5707          1st October 2010
5708       </div>
5709       <div class="body">
5710         <p>Frikanalen og NUUG jobber for å få <a href="http://www.ted.com">TED
5711 talks</a> kringkastet på
5712 <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a>, for å gi et mer
5713 variert innhold på kanalen som i dag sendes på RiksTV, Lyse og
5714 Uninett.  Før innslagene kan sendes må det lages norske undertekster,
5715 og dette her trengs det frivillige.  Det er hundrevis av innslag, men
5716 mine favoritter er
5717 <a href="http://www.ted.com/talks/james_randi.html">James Randi</a> og
5718 <a href="http://www.ted.com/talks/lang/eng/michael_specter_the_danger_of_science_denial.html">Michael
5719 Specter</a>.  Hvis du har litt tid til overs, bli med på å oversette
5720 TED-foredragene til norsk og få på plass undertekster.  TED har
5721 allerede opplegg på plass for å håndtere oversettelser og
5722 undertekster.  Registrer deg på
5723 <a href="http://www.ted.com/translate/forted">sidene til TED</a> i
5724 dag!</p>
5725
5726 <p>NUUG holder også på å få alle opptakene fra NUUG-presentasjonene
5727 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi?organization=NUUG">publisert
5728 på Frikanalen</a>.  Foredrag på engelsk må også her tekstes og
5729 oversettes.  Ta kontakt med video@nuug.no hvis du vil bidra med
5730 teksting og oversetting.  Arbeidet koordineres på epostlisten og på
5731 IRC (#nuug-video på irc.oftc.org), og <a
5732 href="http://wiki.nuug.no/grupper/video/frikanalen">en wikiside</a>
5733 brukes som notatblokk for arbeidet.  Mest lovende verktøy for dette
5734 ser i dag ut til å være
5735 <a href="http://universalsubtitles.org/">Universal Subtitles</a>, som
5736 lar en bidra med teksting via en nettleser.</p>
5737
5738       </div>
5739       <div class="tags">
5740
5741
5742         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
5743
5744
5745       </div>
5746     </div>
5747     <div class="padding"></div>
5748
5749     <div class="entry">
5750       <div class="title">
5751         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Anonym_ferdsel_er_en_menneskerett.html">Anonym ferdsel er en menneskerett</a>
5752       </div>
5753       <div class="date">
5754         15th September 2010
5755       </div>
5756       <div class="body">
5757         <p>Debatten rundt sporveiselskapet i Oslos (Ruter AS) ønske om
5758 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3808135.ece">å
5759 radiomerke med RFID</a> alle sine kunder og
5760 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/article3809746.ece">registrere
5761 hvor hver og en av oss beveger oss</a> pågår, og en ting som har
5762 kommet lite frem i debatten er at det faktisk er en menneskerett å
5763 kunne ferdes anonymt internt i ens eget land.</p>
5764
5765 <p>Fant en grei kilde for dette i et
5766 <a href="http://www.datatilsynet.no/upload/Microsoft%20Word%20-%2009-01399-2%20H+%C2%A9ringsnotat%20-%20Samferdselsdepartementet%20-%20Utkas%C3%94%C3%87%C2%AA.pdf">skriv
5767 fra Datatilsynet</a> til Samferdselsdepartementet om tema:</p>
5768
5769 <blockquote><p>Retten til å ferdes anonymt kan utledes av
5770 menneskerettskonvensjonen artikkel 8 og av EUs personverndirektiv.
5771 Her heter det at enkeltpersoners grunnleggende rettigheter og frihet
5772 må respekteres, særlig retten til privatlivets fred.  I både
5773 personverndirektivet og i den norske personopplysningsloven er
5774 selvråderetten til hver enkelt et av grunnprinsippene, hovedsaklig
5775 uttrykt ved at en må gi et frivillig, informert og uttrykkelig
5776 samtykke til behandling av personopplysninger.</p></blockquote>
5777
5778 <p>For meg er det viktig at jeg kan ferdes anonymt, og det er litt av
5779 bakgrunnen til at jeg handler med kontanter, ikke har mobiltelefon og
5780 forventer å kunne reise med bil og kollektivtrafikk uten at det blir
5781 registrert hvor jeg har vært.  Ruter angriper min rett til å ferdes
5782 uten radiopeiler med sin innføring av RFID-kort, og dokumenterer sitt
5783 ønske om å registrere hvor kundene befant seg ved å ønske å gebyrlegge
5784 oss som ikke registrerer oss hver gang vi beveger oss med
5785 kollektivtrafikken i Oslo.  Jeg synes det er hårreisende.</p>
5786
5787       </div>
5788       <div class="tags">
5789
5790
5791         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
5792
5793
5794       </div>
5795     </div>
5796     <div class="padding"></div>
5797
5798     <div class="entry">
5799       <div class="title">
5800         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html">Terms of use for video produced by a Canon IXUS 130 digital camera</a>
5801       </div>
5802       <div class="date">
5803          9th September 2010
5804       </div>
5805       <div class="body">
5806         <p>A few days ago I had the mixed pleasure of bying a new digital
5807 camera, a Canon IXUS 130.  It was instructive and very disturbing to
5808 be able to verify that also this camera producer have the nerve to
5809 specify how I can or can not use the videos produced with the camera.
5810 Even thought I was aware of the issue, the options with new cameras
5811 are limited and I ended up bying the camera anyway.  What is the
5812 problem, you might ask?  It is software patents, MPEG-4, H.264 and the
5813 MPEG-LA that is the problem, and our right to record our experiences
5814 without asking for permissions that is at risk.
5815
5816 <p>On page 27 of the Danish instruction manual, this section is
5817 written:</p>
5818
5819 <blockquote>
5820 <p>This product is licensed under AT&T patents for the MPEG-4 standard
5821 and may be used for encoding MPEG-4 compliant video and/or decoding
5822 MPEG-4 compliant video that was encoded only (1) for a personal and
5823 non-commercial purpose or (2) by a video provider licensed under the
5824 AT&T patents to provide MPEG-4 compliant video.</p>
5825
5826 <p>No license is granted or implied for any other use for MPEG-4
5827 standard.</p>
5828 </blockquote>
5829
5830 <p>In short, the camera producer have chosen to use technology
5831 (MPEG-4/H.264) that is only provided if I used it for personal and
5832 non-commercial purposes, or ask for permission from the organisations
5833 holding the knowledge monopoly (patent) for technology used.</p>
5834
5835 <p>This issue has been brewing for a while, and I recommend you to
5836 read
5837 "<a href="http://www.osnews.com/story/23236/Why_Our_Civilization_s_Video_Art_and_Culture_is_Threatened_by_the_MPEG-LA">Why
5838 Our Civilization's Video Art and Culture is Threatened by the
5839 MPEG-LA</a>" by Eugenia Loli-Queru and
5840 "<a href="http://webmink.com/2010/09/03/h-264-and-foss/">H.264 Is Not
5841 The Sort Of Free That Matters</a>" by Simon Phipps to learn more about
5842 the issue.  The solution is to support the
5843 <a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition">free and
5844 open standards</a> for video, like <a href="http://www.theora.org/">Ogg
5845 Theora</a>, and avoid MPEG-4 and H.264 if you can.</p>
5846
5847       </div>
5848       <div class="tags">
5849
5850
5851         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
5852
5853
5854       </div>
5855     </div>
5856     <div class="padding"></div>
5857
5858     <div class="entry">
5859       <div class="title">
5860         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Navteq_bruker_3_12_m_neder__OpenStreetmap_org_trenger_noen_dager.html">Navteq bruker 3-12 måneder, OpenStreetmap.org trenger noen dager</a>
5861       </div>
5862       <div class="date">
5863          7th September 2010
5864       </div>
5865       <div class="body">
5866         <p>Jeg ble riktig fascinert av
5867 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3800967.ece">en
5868 artikkel i Aftenposten</a> om hvor hardt Navteq jobber for å oppdatere
5869 kartene som brukes i navigasjons-GPSer, der det blant annet heter at
5870 "på grunn av teknikken tar det alt fra tre til tolv måneder før
5871 kartene er oppdatert".  Når en kjenner hva slags oppdateringshastighet
5872 som er tilgjengelig på
5873 <a href="http://www.openstreetmap.org/">OpenStreetmap</a> som
5874 oppdateres på dugnad, blir det litt trist å se hva noe av det beste en
5875 kan kjøpe for penger får til.</p>
5876
5877 <p>Fra en endrer kartdataene i databasen til OpenStreetmap tar det
5878 ca. 15 minutter før endringen er synlig på kartet som alle kan se på
5879 web.  Dernest overføres det daglig til en kartdump som lastes ned av
5880 personen som lager Garmin-kart for Norge ca. en gang i uken.  Med
5881 OpenStreetmap.org og <a href="http://www.frikart.no/">Frikart.no</a>
5882 kan en altså ha korreksjonene på plass i sin Garmin-GPS i løpet av en
5883 uke.  Det er også av tekniske årsaker at det tar så langt tid.
5884 Jobbene som tegner kartene, henter ut kartdumpene og konverterer til
5885 Garmin-format tar minutter og timer å gjennomføre, slik at de ikke
5886 gjøres kontinuerlig men kun regelmessing.</p>
5887
5888       </div>
5889       <div class="tags">
5890
5891
5892         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
5893
5894
5895       </div>
5896     </div>
5897     <div class="padding"></div>
5898
5899     <div class="entry">
5900       <div class="title">
5901         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/My_first_perl_GUI_application___controlling_a_Spykee_robot.html">My first perl GUI application - controlling a Spykee robot</a>
5902       </div>
5903       <div class="date">
5904          1st September 2010
5905       </div>
5906       <div class="body">
5907         <p>This evening I made my first Perl GUI application.  The last few
5908 days I have worked on a Perl module for controlling my recently
5909 aquired Spykee robots, and the module is now getting complete enought
5910 that it is possible to use it to control the robot driving at least.
5911 It was now time to figure out how to use it to create some GUI to
5912 allow me to drive the robot around.  I picked PerlQt as I have had
5913 positive experiences with the Qt API before, and spent a few minutes
5914 browsing the web for examples.  Using Qt Designer seemed like a short
5915 cut, so I ended up writing the perl GUI using Qt Designer and
5916 compiling it into a perl program using the puic program from
5917 libqt-perl.  Nothing fancy yet, but it got buttons to connect and
5918 drive around.</p>
5919
5920 <p>The perl module I have written provide a object oriented API for
5921 controlling the robot.  Here is an small example on how to use it:</p>
5922
5923 <p><pre>
5924 use Spykee;
5925 Spykee::discover(sub {$robot{$_[0]} = $_[1]});
5926 my $host = (keys %robot)[0];
5927 my $spykee = Spykee->new();
5928 $spykee->contact($host, "admin", "admin");
5929 $spykee->left();
5930 sleep 2;
5931 $spykee->right();
5932 sleep 2;
5933 $spykee->forward();
5934 sleep 2;
5935 $spykee->back();
5936 sleep 2;
5937 $spykee->stop();
5938 </pre></p>
5939
5940 <p>Thanks to the release of the source of the robot firmware, I could
5941 peek into the implementation at the other end to figure out how to
5942 implement the protocol used by the robot.  I've implemented several of
5943 the commands the robot understand, but is still missing the camera
5944 support to make it possible to control the robot from remote.  First I
5945 want to implement support for uploading new firmware and configuring
5946 the wireless network, to make it possible to bootstrap a Spykee robot
5947 without the producers Windows and MacOSX software (I only have Linux,
5948 so I had to ask a friend to come over to get the robot testing
5949 going. :).</p>
5950
5951 <p>Will release the source to the public soon, but need to figure out
5952 where to make it available first.  I will add a link to
5953 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/robot/">the NUUG wiki</a> for
5954 those that want to check back later to find it.</p>
5955
5956       </div>
5957       <div class="tags">
5958
5959
5960         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot</a>.
5961
5962
5963       </div>
5964     </div>
5965     <div class="padding"></div>
5966
5967     <div class="entry">
5968       <div class="title">
5969         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forslag_i_stortinget_om___stoppe_elektronisk_stemmegiving_i_Norge.html">Forslag i stortinget om å stoppe elektronisk stemmegiving i Norge</a>
5970       </div>
5971       <div class="date">
5972         31st August 2010
5973       </div>
5974       <div class="body">
5975         <p>Ble tipset i dag om at et forslag om å stoppe forsøkene med
5976 elektronisk stemmegiving utenfor valglokaler er
5977 <a href="http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=46616">til
5978 behandling</a> i Stortinget.
5979 <a href="http://www.stortinget.no/Global/pdf/Representantforslag/2009-2010/dok8-200910-128.pdf">Forslaget</a>
5980 er fremmet av Erna Solberg, Michael Tetzschner og Trond Helleland.</p>
5981
5982 <p>Håper det får flertall.</p>
5983
5984       </div>
5985       <div class="tags">
5986
5987
5988         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
5989
5990
5991       </div>
5992     </div>
5993     <div class="padding"></div>
5994
5995     <div class="entry">
5996       <div class="title">
5997         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Broken_hard_link_handling_with_sshfs.html">Broken hard link handling with sshfs</a>
5998       </div>
5999       <div class="date">
6000         30th August 2010
6001       </div>
6002       <div class="body">
6003         <p>Just got an email from Tobias Gruetzmacher as a followup on my
6004 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Broken_umask_handling_with_sshfs.html">previous
6005 post about sshfs</a>.  He reported another problem with sshfs.  It
6006 fail to handle hard links properly.  A simple way to spot this is to
6007 look at the . and .. entries in the directory tree.  These should have
6008 a link count >1, but on sshfs the count is 1.  I just tested to see
6009 what happen when trying to hardlink, and this fail as well:</p>
6010
6011 <pre>
6012 % ln foo bar
6013 ln: creating hard link `bar' => `foo': Function not implemented
6014 %
6015 </pre>
6016
6017 <p>I have not yet found time to implement a test for this in my file
6018 system test code, but believe having working hard links is useful to
6019 avoid surprised unix programs.  Not as useful as working file locking
6020 and symlinks, which are required to get a working desktop, but useful
6021 nevertheless. :)</p>
6022
6023 <p>The latest version of the file system test code is available via
6024 git from
6025 <a href="http://github.com/gebi/fs-test">http://github.com/gebi/fs-test</a></p>
6026
6027       </div>
6028       <div class="tags">
6029
6030
6031         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
6032
6033
6034       </div>
6035     </div>
6036     <div class="padding"></div>
6037
6038     <div class="entry">
6039       <div class="title">
6040         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhetsteateret_p__flyplassene_fortsetter.html">Sikkerhetsteateret på flyplassene fortsetter</a>
6041       </div>
6042       <div class="date">
6043         28th August 2010
6044       </div>
6045       <div class="body">
6046         <p>Jeg skrev for et halvt år siden hvordan
6047 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet__teater__og_hvordan_gj__re_verden_sikrere.html">samfunnet
6048 kaster bort ressurser på sikkerhetstiltak som ikke fungerer</a>.  Kom
6049 nettopp over en
6050 <a href="http://www.askthepilot.com/essays-and-stories/terrorism-tweezers-and-terminal-madness-an-essay-on-security/">historie
6051 fra en pilot fra USA</a> som kommenterer det samme.  Jeg mistenker det
6052 kun er uvitenhet og autoritetstro som gjør at så få protesterer.  Har
6053 veldig sans for piloten omtalt i <a
6054 href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article2057501.ece">Aftenposten</a> 2007-10-23,
6055 og skulle ønske flere rettet oppmerksomhet mot problemet.  Det gir
6056 ikke meg trygghetsfølelse på flyplassene når jeg ser at
6057 flyplassadministrasjonen kaster bort folk, penger og tid på tull i
6058 stedet for ting som bidrar til reell økning av sikkerheten.  Det
6059 forteller meg jo at vurderingsevnen til de som burde bidra til økt
6060 sikkerhet er svært sviktende, noe som ikke taler godt for de andre
6061 tiltakene.</p>
6062
6063 <p>Mon tro hva som skjer hvis det fantes en enkel brosjyre å skrive ut
6064 fra Internet som forklarte hva som er galt med sikkerhetsopplegget på
6065 flyplassene, og folk skrev ut og la en bunke på flyplassene når de
6066 passerte.  Kanskje det ville fått flere til å få øynene opp for
6067 problemet.</p>
6068
6069 <p>Personlig synes jeg flyopplevelsen er blitt så avskyelig at jeg
6070 forsøker å klare meg med tog, bil og båt for å slippe ubehaget.  Det
6071 er dog noe vanskelig i det langstrakte Norge og for å kunne besøke de
6072 delene av verden jeg ønsker å nå.  Mistenker at flere har det slik, og
6073 at dette går ut over inntjeningen til flyselskapene.  Det er antagelig
6074 en god ting sett fra et miljøperspektiv, men det er en annen sak.</p>
6075
6076       </div>
6077       <div class="tags">
6078
6079
6080         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
6081
6082
6083       </div>
6084     </div>
6085     <div class="padding"></div>
6086
6087     <div class="entry">
6088       <div class="title">
6089         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Broken_umask_handling_with_sshfs.html">Broken umask handling with sshfs</a>
6090       </div>
6091       <div class="date">
6092         26th August 2010
6093       </div>
6094       <div class="body">
6095         <p>My file system sematics program
6096 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Testing_if_a_file_system_can_be_used_for_home_directories___.html">presented
6097 a few days ago</a> is very useful to verify that a file system can
6098 work as a unix home directory,and today I had to extend it a bit.  I'm
6099 looking into alternatives for home directory access here at the
6100 University of Oslo, and one of the options is sshfs.  My friend
6101 Finn-Arne mentioned a while back that they had used sshfs with Debian
6102 Edu, but stopped because of problems.  I asked today what the problems
6103 where, and he mentioned that sshfs failed to handle umask properly.
6104 Trying to detect the problem I wrote this addition to my fs testing
6105 script:</p>
6106
6107 <pre>
6108 mode_t touch_get_mode(const char *name, mode_t mode) {
6109   mode_t retval = 0;
6110   int fd = open(name, O_RDWR|O_CREAT|O_LARGEFILE, mode);
6111   if (-1 != fd) {
6112     unlink(name);
6113     struct stat statbuf;
6114     if (-1 != fstat(fd, &statbuf)) {
6115       retval = statbuf.st_mode & 0x1ff;
6116     }
6117     close(fd);
6118   }
6119   return retval;
6120 }
6121
6122 /* Try to detect problem discovered using sshfs */
6123 int test_umask(void) {
6124   printf("info: testing umask effect on file creation\n");
6125
6126   mode_t orig_umask = umask(000);
6127   mode_t newmode;
6128   if (0666 != (newmode = touch_get_mode("foobar", 0666))) {
6129     printf("  error: Wrong file mode %o when creating using mode 666 and umask 000\n",
6130            newmode);
6131   }
6132   umask(007);
6133   if (0660 != (newmode = touch_get_mode("foobar", 0666))) {
6134     printf("  error: Wrong file mode %o when creating using mode 666 and umask 007\n",
6135            newmode);
6136   }
6137
6138   umask (orig_umask);
6139   return 0;
6140 }
6141
6142 int main(int argc, char **argv) {
6143   [...]
6144   test_umask();
6145   return 0;
6146 }
6147 </pre>
6148
6149 <p>Sure enough.  On NFS to a netapp, I get this result:</p>
6150
6151 <pre>
6152 Testing POSIX/Unix sematics on file system
6153 info: testing symlink creation
6154 info: testing subdirectory creation
6155 info: testing fcntl locking
6156   Read-locking 1 byte from 1073741824
6157   Read-locking 510 byte from 1073741826
6158   Unlocking 1 byte from 1073741824
6159   Write-locking 1 byte from 1073741824
6160   Write-locking 510 byte from 1073741826
6161   Unlocking 2 byte from 1073741824
6162 info: testing umask effect on file creation
6163 </pre>
6164
6165 <p>When mounting the same directory using sshfs, I get this
6166 result:</p>
6167
6168 <pre>
6169 Testing POSIX/Unix sematics on file system
6170 info: testing symlink creation
6171 info: testing subdirectory creation
6172 info: testing fcntl locking
6173   Read-locking 1 byte from 1073741824
6174   Read-locking 510 byte from 1073741826
6175   Unlocking 1 byte from 1073741824
6176   Write-locking 1 byte from 1073741824
6177   Write-locking 510 byte from 1073741826
6178   Unlocking 2 byte from 1073741824
6179 info: testing umask effect on file creation
6180   error: Wrong file mode 644 when creating using mode 666 and umask 000
6181   error: Wrong file mode 640 when creating using mode 666 and umask 007
6182 </pre>
6183
6184 <p>So, I can conclude that sshfs is better than smb to a Netapp or a
6185 Windows server, but not good enough to be used as a home
6186 directory.</p>
6187
6188 <p>Update 2010-08-26: Reported the issue in
6189 <a href="http://bugs.debian.org/594498">BTS report #594498</a></p>
6190
6191 <p>Update 2010-08-27: Michael Gebetsroither report that he found the
6192 script so useful that he created a GIT repository and stored it in
6193 <a href="http://github.com/gebi/fs-test">http://github.com/gebi/fs-test</a>.</p>
6194
6195       </div>
6196       <div class="tags">
6197
6198
6199         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
6200
6201
6202       </div>
6203     </div>
6204     <div class="padding"></div>
6205
6206     <div class="entry">
6207       <div class="title">
6208         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronisk_stemmegiving_er_ikke_til___stole_p____heller_ikke_i_Norge.html">Elektronisk stemmegiving er ikke til å stole på - heller ikke i Norge</a>
6209       </div>
6210       <div class="date">
6211         23rd August 2010
6212       </div>
6213       <div class="body">
6214         <p>I Norge pågår en prosess for å
6215 <a href="http://www.e-valg.dep.no/">innføre elektronisk
6216 stemmegiving</a> ved kommune- og stortingsvalg.  Dette skal
6217 introduseres i 2011.  Det er all grunn til å tro at valg i Norge ikke
6218 vil være til å stole på hvis dette blir gjennomført.  Da det hele var
6219 oppe til høring i 2006 forfattet jeg
6220 <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-2006-09.pdf">en
6221 høringsuttalelse fra NUUG</a> (og EFN som hengte seg på) som skisserte
6222 hvilke punkter som må oppfylles for at en skal kunne stole på et valg,
6223 og elektronisk stemmegiving mangler flere av disse.  Elektronisk
6224 stemmegiving er for alle praktiske formål å putte ens stemme i en sort
6225 boks under andres kontroll, og satse på at de som har kontroll med
6226 boksen er til å stole på - uten at en har mulighet til å verifisere
6227 dette selv.  Det er ikke slik en gjennomfører demokratiske valg.</p>
6228
6229 <p>Da problemet er fundamentalt med hvordan elektronisk stemmegiving
6230 må fungere for at også ikke-krypografer skal kunne delta, har det vært
6231 mange rapporter om hvordan elektronisk stemmegiving har sviktet i land
6232 etter land.  En
6233 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/2006-elektronisk-stemmegiving">liten
6234 samling referanser</a> finnes på NUUGs wiki.  Den siste er fra India,
6235 der valgkomisjonen har valgt
6236 <a href="http://www.freedom-to-tinker.com/blog/jhalderm/electronic-voting-researcher-arrested-over-anonymous-source">å
6237 pusse politiet på en forsker</a> som har dokumentert svakheter i
6238 valgsystemet.</p>
6239
6240 <p>Her i Norge har en valgt en annen tilnærming, der en forsøker seg
6241 med teknobabbel for å få befolkningen til å tro at dette skal bli
6242 sikkert.  Husk, elektronisk stemmegiving underminerer de demokratiske
6243 valgene i Norge, og bør ikke innføres.</p>
6244
6245 <p>Den offentlige diskusjonen blir litt vanskelig av at media har
6246 valgt å kalle dette "evalg", som kan sies å både gjelde elektronisk
6247 opptelling av valget som Norge har gjort siden 60-tallet og som er en
6248 svært god ide, og elektronisk opptelling som er en svært dårlig ide.
6249 Diskusjonen gir ikke mening hvis en skal diskutere om en er for eller
6250 mot "evalg", og jeg forsøker derfor å være klar på at jeg snakker om
6251 elektronisk stemmegiving og unngå begrepet "evalg".</p>
6252
6253       </div>
6254       <div class="tags">
6255
6256
6257         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
6258
6259
6260       </div>
6261     </div>
6262     <div class="padding"></div>
6263
6264     <div class="entry">
6265       <div class="title">
6266         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Robot__reis_deg___.html">Robot, reis deg...</a>
6267       </div>
6268       <div class="date">
6269         21st August 2010
6270       </div>
6271       <div class="body">
6272         <p>I dag fikk jeg endelig tittet litt på mine nyinnkjøpte roboter, og
6273 har brukt noen timer til å google etter interessante referanser og
6274 aktuell kildekode for bruk på Linux.  Det mest lovende så langt er
6275 <a href="http://ispykee.toyz.org/">ispykee</a>, som har en
6276 BSD-lisensiert linux-daemon som står som mellomledd mellom roboter på
6277 lokalnettet og en sentral tjeneste der en iPhone kan koble seg opp for
6278 å fjernstyre roboten.  Linux-daemonen implementerer deler av
6279 protokollen som roboten forstår.  Etter å ha knotet litt med å oppnå
6280 kontakt med roboten (den oppretter et eget ad-hoc wifi-nett, så jeg
6281 måtte gå av mitt vanlige nett for å få kontakt), og kommet frem til at
6282 den lytter på IP-port 9000 og 9001, gikk jeg i gang med å finne ut
6283 hvordan jeg kunne snakke med roboten vha. disse portene.  Robotbiten
6284 av protokollen er publisert av produsenten med GPL-lisens, slik at det
6285 er mulig å se hvordan protokollen fungerer.  Det finnes en java-klient
6286 for Android som så ganske snasen ut, men fant ingen kildekode for
6287 denne.  Derimot hadde iphone-løsningen kildekode, så jeg tok
6288 utgangspunkt i den.</p>
6289
6290 <p>Daemonen ville i utgangspunktet forsøke å kontakte den sentrale
6291 tjenesten som iphone-programmet kobler seg til.  Jeg skrev dette om
6292 til i stedet å sette opp en nettverkstjeneste på min lokale maskin,
6293 som jeg kan koble meg opp til med telnet og gi kommandoer til roboten
6294 (act, forward, right, left, etc).  Det involverte i praksis å bytte ut
6295 socket()/connect() med socket()/bind()/listen()/accept() for å gjøre
6296 klienten om til en tjener.</p>
6297
6298 <p>Mens jeg har forsøkt å få roboten til å bevege seg har min samboer
6299 skrudd sammen resten av roboten for å få montert kamera og plastpynten
6300 (armer, plastfiber for lys).  Nå er det hele montert, og roboten er
6301 klar til bruk.  Må få flyttet den over til mitt vanlige trådløsnett
6302 før det blir praktisk, men de bitene av protokollen er ikke
6303 implementert i ispykee-daemonen, så der må jeg enten få tak i en mac
6304 eller en windows-maskin, eller implementere det selv.</p>
6305
6306 <p>Vi var tre som kjøpte slike roboter, og vi har blitt enige om å
6307 samle notater og referanser på <a
6308 href="http://wiki.nuug.no/grupper/robot/">NUUGs wiki</a>.  Ta en titt
6309 der hvis du er nysgjerrig.</p>
6310
6311       </div>
6312       <div class="tags">
6313
6314
6315         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot</a>.
6316
6317
6318       </div>
6319     </div>
6320     <div class="padding"></div>
6321
6322     <div class="entry">
6323       <div class="title">
6324         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/2_Spykee_roboter_i_hus__n__skal_det_lekes.html">2 Spykee-roboter i hus, nå skal det lekes</a>
6325       </div>
6326       <div class="date">
6327         18th August 2010
6328       </div>
6329       <div class="body">
6330         <p>Jeg kjøpte nettopp to
6331 <a href="http://www.spykee-robot.com/">Spykee</a>-roboter, for test og
6332 leking.  Kjøpte to da det var så billige, og gir meg mulighet til å
6333 eksperimentere uten å være veldig redd for å ødelegge alt ved å bytte
6334 ut firmware og slikt.  Oppdaget at lekebutikken på Bryn senter hadde
6335 en liten stabel på lager som de ikke hadde klart å selge ut etter
6336 fjorårets juleinnkjøp, og var villig til å selge for en femtedel av
6337 vanlig pris.  Jeg, Ronny og Jarle har skaffet oss restbeholdningen, og
6338 det blir morsomt å se hva vi får ut av dette.</p>
6339
6340 <p>Roboten har belter styrt av to motorer, kamera, høytaler, mikrofon
6341 og wifi-tilkobling.  Det hele styrt av en GPL-lisensiert databoks som
6342 jeg mistenker kjører linux.  Firmware-kildekoden ble visst publisert i
6343 mai.  Eneste utfordringen er at kontroller-programvaren kun finnes til
6344 Windows, men det må en kunne jobbe seg rundt når vi har kildekoden til
6345 firmwaren. :)</p>
6346
6347 <ul>
6348 <li><a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Spykee">Wikipedia-oppføring</a></li>
6349 <li><a href="http://www.spykeeworld.com/spykee/US/freeSoftware.html">Nedlasting av firmware-kilden</a></li>
6350 <li><a href="http://wiki.nuug.no/grupper/robot">prosjektwiki hos NUUG</a></li>
6351 </ul>
6352
6353       </div>
6354       <div class="tags">
6355
6356
6357         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot</a>.
6358
6359
6360       </div>
6361     </div>
6362     <div class="padding"></div>
6363
6364     <div class="entry">
6365       <div class="title">
6366         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Rob_Weir__How_to_Crush_Dissent.html">Rob Weir: How to Crush Dissent</a>
6367       </div>
6368       <div class="date">
6369         15th August 2010
6370       </div>
6371       <div class="body">
6372         <p>I found the notes from Rob Weir on
6373 <a href="http://feedproxy.google.com/~r/robweir/antic-atom/~3/VGb23-kta8c/how-to-crush-dissent.html">how
6374 to crush dissent</a> matching my own thoughts on the matter quite
6375 well.  Highly recommended for those wondering which road our society
6376 should go down.  In my view we have been heading the wrong way for a
6377 long time.</p>
6378
6379       </div>
6380       <div class="tags">
6381
6382
6383         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
6384
6385
6386       </div>
6387     </div>
6388     <div class="padding"></div>
6389
6390     <div class="entry">
6391       <div class="title">
6392         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/No_hardcoded_config_on_Debian_Edu_clients.html">No hardcoded config on Debian Edu clients</a>
6393       </div>
6394       <div class="date">
6395          9th August 2010
6396       </div>
6397       <div class="body">
6398         <p>As reported earlier, the last few days I have looked at how Debian
6399 Edu clients are configured, and tried to get rid of all hardcoded
6400 configuration settings on the clients.  I believe the work to be
6401 mostly done, and the clients seem to work just fine with dynamically
6402 generated configuration.</p>
6403
6404 <p>What is the point, you might ask?  The point is to allow a Debian
6405 Edu desktop to integrate into an existing network infrastructure
6406 without any manual configuration.</p>
6407
6408 <p>This is what happens when installing a Debian Edu client here at
6409 the University of Oslo using PXE.  With the PXE installation, I am
6410 asked for language (Norwegian Bokmål), locality (Norway) and keyboard
6411 layout (no-latin1), Debian Edu profile (Roaming Workstation), if I
6412 accept to reformat the hard drive (yes), if I want to submit info to
6413 popcon.debian.org (no) and root password (secret).  After answering
6414 these questions, the installer goes ahead and does its thing, and
6415 after around 50 minutes it is done.  I press enter to finish the
6416 installation, and the machine reboots into KDE.  When the machine is
6417 ready and kdm asks for login information, I enter my university
6418 username and password, am told by kdm that a local home directory has
6419 been created and that I must log in again, and finally log in with the
6420 same username and password to the KDE 4.4 desktop.  At no point during
6421 this process did it ask for university specific settings, and all the
6422 required configuration was dynamically detected using information
6423 fetched via DHCP and DNS.  The roaming workstation is now ready for
6424 use.</p>
6425
6426 <p>How was this done, you might wonder?  First of all, here is the
6427 list of things that need to be configured on the client to get it
6428 working properly out of the box:</p>
6429
6430 <ul>
6431 <li>IP address/netmask and DNS server.</li>
6432 <li>Web proxy URL.</li>
6433 <li>LDAP server for NSS directory information (user, group, etc).</li>
6434 <li>Kerberos server for PAM password checking.</li>
6435 <li>SMB mount point to access the network home directory. (*)</li>
6436 <li>Central syslog server to send syslog messages to. (*)</li>
6437 <li>Sitesummary collector URL to submit info to central server. (*)</li>
6438 </ul>
6439
6440 <p>(Hm, did I forget anything?  Let me knew if I did.)</p>
6441
6442 <p>The points marked (*) are not required to be able to use the
6443 machine, but needed to provide central storage and allowing system
6444 administrators to track their machines.  Since yesterday, everything
6445 but the sitesummary collector URL is dynamically discovered at boot
6446 and installation time in the svn version of Debian Edu.</p>
6447
6448 <p>The IP and DNS setup is fetched during boot using DHCP as usual.
6449 When a DHCP update arrives, the proxy setup is updated by looking for
6450 http://wpat/wpad.dat and using the content of this WPAD file to
6451 configure the http and ftp proxy in /etc/environment and
6452 /etc/apt/apt.conf.  I decided to update the proxy setup using a DHCP
6453 hook to ensure that the client stops using the Debian Edu proxy when
6454 it is moved outside the Debian Edu network, and instead uses any local
6455 proxy present on the new network when it moves around.</p>
6456
6457 <p>The DNS names of the LDAP, Kerberos and syslog server and related
6458 configuration are generated using DNS information at boot.  First the
6459 installer looks for a host named ldap in the current DNS domain.  If
6460 not found, it looks for _ldap._tcp SRV records in DNS instead.  If an
6461 LDAP server is found, its root DSE entry is requested and the
6462 attributes namingContexts and defaultNamingContext are used to
6463 determine which LDAP base to use for NSS.  If there are several
6464 namingContexts attibutes and the defaultNamingContext is present, that
6465 LDAP subtree is used as the base.  If defaultNamingContext is missing,
6466 the subtrees listed as namingContexts are searched in sequence for any
6467 object with class posixAccount or posixGroup, and the first one with
6468 such an object is used as the LDAP base.  For Kerberos, a similar
6469 search is done by first looking for a host named kerberos, and then
6470 for the _kerberos._tcp SRV record.  I've been unable to find a way to
6471 look up the Kerberos realm, so for this the upper case string of the
6472 current DNS domain is used.</p>
6473
6474 <p>For the syslog server, the hosts syslog and loghost are searched
6475 for, and the _syslog._udp SRV record is consulted if no such host is
6476 found.  This algorithm works for both Debian Edu and the University of
6477 Oslo.  A similar strategy would work for locating the sitesummary
6478 server, but have not been implemented yet.  I decided to fetch and
6479 save these settings during installation, to make sure moving to a
6480 different network does not change the set of users being allowed to
6481 log in nor the passwords required to log in.  Usernames and passwords
6482 will be cached by sssd when the user logs in on the Debian Edu
6483 network, and will not change as the laptop move around.  For a
6484 non-roaming machine, there is no caching, but given that it is
6485 supposed to stay in place it should not matter much.  Perhaps we
6486 should switch those to use sssd too?</p>
6487
6488 <p>The user's SMB mount point for the network home directory is
6489 located when the user logs in for the first time.  The LDAP server is
6490 consulted to look for the user's LDAP object and the sambaHomePath
6491 attribute is used if found.  If it isn't found, the home directory
6492 path fetched from NSS is used instead.  Assuming the path is of the
6493 form /site/server/directory/username, the second part is looked up in
6494 DNS and used to generate a SMB URL of the form
6495 smb://server.domain/username.  This algorithm works for both Debian
6496 edu and the University of Oslo.  Perhaps there are better attributes
6497 to use or a better algorithm that works for more sites, but this will
6498 do for now. :)</p>
6499
6500 <p>This work should make it easier to integrate the Debian Edu clients
6501 into any LDAP/Kerberos infrastructure, and make the current setup even
6502 more flexible than before.  I suspect it will also work for thin
6503 client servers, allowing one to easily set up LTSP and hook it into a
6504 existing network infrastructure, but I have not had time to test this
6505 yet.</p>
6506
6507 <p>If you want to help out with implementing these things for Debian
6508 Edu, please contact us on debian-edu@lists.debian.org.</p>
6509
6510 <p>Update 2010-08-09: Simon Farnsworth gave me a heads-up on how to
6511 detect Kerberos realm from DNS, by looking for _kerberos TXT entries
6512 before falling back to the upper case DNS domain name.  Will have to
6513 implement it for Debian Edu. :)</p>
6514
6515       </div>
6516       <div class="tags">
6517
6518
6519         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
6520
6521
6522       </div>
6523     </div>
6524     <div class="padding"></div>
6525
6526     <div class="entry">
6527       <div class="title">
6528         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Testing_if_a_file_system_can_be_used_for_home_directories___.html">Testing if a file system can be used for home directories...</a>
6529       </div>
6530       <div class="date">
6531          8th August 2010
6532       </div>
6533       <div class="body">
6534         <p>A few years ago, I was involved in a project planning to use
6535 Windows file servers as home directory servers for Debian
6536 Edu/Skolelinux machines.  This was thought to be no problem, as the
6537 access would be through the SMB network file system protocol, and we
6538 knew other sites used SMB with unix and samba as the file server to
6539 mount home directories without any problems.  But, after months of
6540 struggling, we had to conclude that our goal was impossible.</p>
6541
6542 <p>The reason is simply that while SMB can be used for home
6543 directories when the file server is Samba running on Unix, this only
6544 work because of Samba have some extensions and the fact that the
6545 underlying file system is a unix file system.  When using a Windows
6546 file server, the underlying file system do not have POSIX semantics,
6547 and several programs will fail if the users home directory where they
6548 want to store their configuration lack POSIX semantics.</p>
6549
6550 <p>As part of this work, I wrote a small C program I want to share
6551 with you all, to replicate a few of the problematic applications (like
6552 OpenOffice.org and GCompris) and see if the file system was working as
6553 it should.  If you find yourself in spooky file system land, it might
6554 help you find your way out again.  This is the fs-test.c source:</p>
6555
6556 <pre>
6557 /*
6558  * Some tests to check the file system sematics.  Used to verify that
6559  * CIFS from a windows server do not work properly as a linux home
6560  * directory.
6561  * License: GPL v2 or later
6562  *
6563  * needs libsqlite3-dev and build-essential installed
6564  * compile with: gcc -Wall -lsqlite3 -DTEST_SQLITE fs-test.c -o fs-test
6565 */
6566
6567 #define _FILE_OFFSET_BITS 64
6568 #define _LARGEFILE_SOURCE 1
6569 #define _LARGEFILE64_SOURCE 1
6570
6571 #define _GNU_SOURCE /* for asprintf() */
6572
6573 #include &lt;errno.h>
6574 #include &lt;fcntl.h>
6575 #include &lt;stdio.h>
6576 #include &lt;string.h>
6577 #include &lt;stdlib.h>
6578 #include &lt;sys/file.h>
6579 #include &lt;sys/stat.h>
6580 #include &lt;sys/types.h>
6581 #include &lt;unistd.h>
6582
6583 #ifdef TEST_SQLITE
6584 /*
6585  * Test sqlite open, as done by gcompris require the libsqlite3-dev
6586  * package and linking with -lsqlite3.  A more low level test is
6587  * below.
6588  * See also &lt;URL: http://www.sqlite.org./faq.html#q5 >.
6589  */
6590 #include &lt;sqlite3.h>
6591 #define CREATE_TABLE_USERS                                              \
6592   "CREATE TABLE users (user_id INT UNIQUE, login TEXT, lastname TEXT, firstname TEXT, birthdate TEXT, class_id INT ); "
6593 int test_sqlite_open(void) {
6594   char *zErrMsg;
6595   char *name = "testsqlite.db";
6596   sqlite3 *db=NULL;
6597   unlink(name);
6598   int rc = sqlite3_open(name, &db);
6599   if( rc ){
6600     printf("error: sqlite open of %s failed: %s\n", name, sqlite3_errmsg(db));
6601     sqlite3_close(db);
6602     return -1;
6603   }
6604
6605   /* create tables */
6606   rc = sqlite3_exec(db,CREATE_TABLE_USERS, NULL,  0, &zErrMsg);
6607   if( rc != SQLITE_OK ){
6608     printf("error: sqlite table create failed: %s\n", zErrMsg);
6609     sqlite3_close(db);
6610     return -1;
6611   }
6612   printf("info: sqlite worked\n");
6613   sqlite3_close(db);
6614   return 0;
6615 }
6616 #endif /* TEST_SQLITE */
6617
6618 /*
6619  * Demonstrate locking issue found in gcompris using sqlite3.  This
6620  * work with ext3, but not with cifs server on Windows 2003.  This is
6621  * done in the sqlite3 library.
6622  * See also
6623  * &lt;URL:http://www.cygwin.com/ml/cygwin/2001-08/msg00854.html> and the
6624  * POSIX specification
6625  * &lt;URL:http://www.opengroup.org/onlinepubs/009695399/functions/fcntl.html>.
6626  */
6627 int test_gcompris_locking(void) {
6628   struct flock fl;
6629   char *name = "testsqlite.db";
6630   unlink(name);
6631   int fd = open(name, O_RDWR|O_CREAT|O_LARGEFILE, 0644);
6632   printf("info: testing fcntl locking\n");
6633
6634   fl.l_whence = SEEK_SET;
6635   fl.l_pid    = getpid();
6636   printf("  Read-locking 1 byte from 1073741824");
6637   fl.l_start  = 1073741824;
6638   fl.l_len    = 1;
6639   fl.l_type   = F_RDLCK;
6640   if (0 != fcntl(fd, F_SETLK, &fl) ) printf(" - error!\n"); else printf("\n");
6641
6642   printf("  Read-locking 510 byte from 1073741826");
6643   fl.l_start  = 1073741826;
6644   fl.l_len    = 510;
6645   fl.l_type   = F_RDLCK;
6646   if (0 != fcntl(fd, F_SETLK, &fl) ) printf(" - error!\n"); else printf("\n");
6647
6648   printf("  Unlocking 1 byte from 1073741824");
6649   fl.l_start  = 1073741824;
6650   fl.l_len    = 1;
6651   fl.l_type   = F_UNLCK;
6652   if (0 != fcntl(fd, F_SETLK, &fl) ) printf(" - error!\n"); else printf("\n");
6653
6654   printf("  Write-locking 1 byte from 1073741824");
6655   fl.l_start  = 1073741824;
6656   fl.l_len    = 1;
6657   fl.l_type   = F_WRLCK;
6658   if (0 != fcntl(fd, F_SETLK, &fl) ) printf(" - error!\n"); else printf("\n");
6659
6660   printf("  Write-locking 510 byte from 1073741826");
6661   fl.l_start  = 1073741826;
6662   fl.l_len    = 510;
6663   if (0 != fcntl(fd, F_SETLK, &fl) ) printf(" - error!\n"); else printf("\n");
6664
6665   printf("  Unlocking 2 byte from 1073741824");
6666   fl.l_start  = 1073741824;
6667   fl.l_len    = 2;
6668   fl.l_type   = F_UNLCK;
6669   if (0 != fcntl(fd, F_SETLK, &fl) ) printf(" - error!\n"); else printf("\n");
6670
6671   close(fd);
6672   return 0;
6673 }
6674
6675 /*
6676  * Test if permissions of freshly created directories allow entries
6677  * below them.  This was a problem with OpenOffice.org and gcompris.
6678  * Mounting with option 'sync' seem to solve this problem while
6679  * slowing down file operations.
6680  */
6681 int test_subdirectory_creation(void) {
6682 #define LEVELS 5
6683   char *path = strdup("test");
6684   char *dirs[LEVELS];
6685   int level;
6686   printf("info: testing subdirectory creation\n");
6687   for (level = 0; level &lt; LEVELS; level++) {
6688     char *newpath = NULL;
6689     if (-1 == mkdir(path, 0777)) {
6690       printf("  error: Unable to create directory '%s': %s\n",
6691              path, strerror(errno));
6692       break;
6693     }
6694     asprintf(&newpath, "%s/%s", path, "test");
6695     free(path);
6696     path = newpath;
6697   }
6698   return 0;
6699 }
6700
6701 /*
6702  * Test if symlinks can be created.  This was a problem detected with
6703  * KDE.
6704  */
6705 int test_symlinks(void) {
6706   printf("info: testing symlink creation\n");
6707   unlink("symlink");
6708   if (-1 == symlink("file", "symlink"))
6709     printf("  error: Unable to create symlink\n");
6710   return 0;
6711 }
6712
6713 int main(int argc, char **argv) {
6714   printf("Testing POSIX/Unix sematics on file system\n");
6715   test_symlinks();
6716   test_subdirectory_creation();
6717 #ifdef TEST_SQLITE
6718   test_sqlite_open();
6719 #endif /* TEST_SQLITE */
6720   test_gcompris_locking();
6721   return 0;
6722 }
6723 </pre>
6724
6725 <p>When everything is working, it should print something like
6726 this:</p>
6727
6728 <pre>
6729 Testing POSIX/Unix sematics on file system
6730 info: testing symlink creation
6731 info: testing subdirectory creation
6732 info: sqlite worked
6733 info: testing fcntl locking
6734   Read-locking 1 byte from 1073741824
6735   Read-locking 510 byte from 1073741826
6736   Unlocking 1 byte from 1073741824
6737   Write-locking 1 byte from 1073741824
6738   Write-locking 510 byte from 1073741826
6739   Unlocking 2 byte from 1073741824
6740 </pre>
6741
6742 <p>I do not remember the exact details of the problems we saw, but one
6743 of them was with locking, where if I remember correctly, POSIX allow a
6744 read-only lock to be upgraded to a read-write lock without unlocking
6745 the read-only lock (while Windows do not).  Another was a bug in the
6746 CIFS/SMB client implementation in the Linux kernel where directory
6747 meta information would be wrong for a fraction of a second, making
6748 OpenOffice.org fail to create its deep directory tree because it was
6749 not allowed to create files in its freshly created directory.</p>
6750
6751 <p>Anyway, here is a nice tool for your tool box, might you never need
6752 it. :)</p>
6753
6754 <p>Update 2010-08-27: Michael Gebetsroither report that he found the
6755 script so useful that he created a GIT repository and stored it in
6756 <a href="http://github.com/gebi/fs-test">http://github.com/gebi/fs-test</a>.</p>
6757
6758       </div>
6759       <div class="tags">
6760
6761
6762         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
6763
6764
6765       </div>
6766     </div>
6767     <div class="padding"></div>
6768
6769     <div class="entry">
6770       <div class="title">
6771         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Autodetecting_Client_setup_for_roaming_workstations_in_Debian_Edu.html">Autodetecting Client setup for roaming workstations in Debian Edu</a>
6772       </div>
6773       <div class="date">
6774          7th August 2010
6775       </div>
6776       <div class="body">
6777         <p>A few days ago, I
6778 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_roaming_workstation___at_the_university_of_Oslo.html">tried
6779 to install</a> a Roaming workation profile from Debian Edu/Squeeze
6780 while on the university network here at the University of Oslo, and
6781 noticed how much had to change to get it operational using the
6782 university infrastructure.  It was fairly easy, but it occured to me
6783 that Debian Edu would improve a lot if I could get the client to
6784 connect without any changes at all, and thus let the client configure
6785 itself during installation and first boot to use the infrastructure
6786 around it.  Now I am a huge step further along that road.</p>
6787
6788 <p>With our current squeeze-test packages, I can select the roaming
6789 workstation profile and get a working laptop connecting to the
6790 university LDAP server for user and group and our active directory
6791 servers for Kerberos authentication.  All this without any
6792 configuration at all during installation.  My users home directory got
6793 a bookmark in the KDE menu to mount it via SMB, with the correct URL.
6794 In short, openldap and sssd is correctly configured.  In addition to
6795 this, the client look for http://wpad/wpad.dat to configure a web
6796 proxy, and when it fail to find it no proxy settings are stored in
6797 /etc/environment and /etc/apt/apt.conf.  Iceweasel and KDE is
6798 configured to look for the same wpad configuration and also do not use
6799 a proxy when at the university network.  If the machine is moved to a
6800 network with such wpad setup, it would automatically use it when DHCP
6801 gave it a IP address.</p>
6802
6803 <p>The LDAP server is located using DNS, by first looking for the DNS
6804 entry ldap.$domain.  If this do not exist, it look for the
6805 _ldap._tcp.$domain SRV records and use the first one as the LDAP
6806 server.  Next, it connects to the LDAP server and search all
6807 namingContexts entries for posixAccount or posixGroup objects, and
6808 pick the first one as the LDAP base.  For Kerberos, a similar
6809 algorithm is used to locate the LDAP server, and the realm is the
6810 uppercase version of $domain.</p>
6811
6812 <p>So, what is not working, you might ask.  SMB mounting my home
6813 directory do not work.  No idea why, but suspected the incorrect
6814 Kerberos settings in /etc/krb5.conf and /etc/samba/smb.conf might be
6815 the cause.  These are not properly configured during installation, and
6816 had to be hand-edited to get the correct Kerberos realm and server,
6817 but SMB mounting still do not work. :(</p>
6818
6819 <p>With this automatic configuration in place, I expect a Debian Edu
6820 roaming profile installation would be able to automatically detect and
6821 connect to any site using LDAP and Kerberos for NSS directory and PAM
6822 authentication.  It should also work out of the box in a Active
6823 Directory environment providing posixAccount and posixGroup objects
6824 with UID and GID values.</p>
6825
6826 <p>If you want to help out with implementing these things for Debian
6827 Edu, please contact us on debian-edu@lists.debian.org.</p>
6828
6829       </div>
6830       <div class="tags">
6831
6832
6833         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
6834
6835
6836       </div>
6837     </div>
6838     <div class="padding"></div>
6839
6840     <div class="entry">
6841       <div class="title">
6842         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_roaming_workstation___at_the_university_of_Oslo.html">Debian Edu roaming workstation - at the university of Oslo</a>
6843       </div>
6844       <div class="date">
6845          3rd August 2010
6846       </div>
6847       <div class="body">
6848         <p>The new roaming workstation profile in Debian Edu/Squeeze is fairly
6849 similar to the laptop setup am I working on using Ubuntu for the
6850 University of Oslo, and just for the heck of it, I tested today how
6851 hard it would be to integrate that profile into the university
6852 infrastructure.  In this case, it is the university LDAP server,
6853 Active Directory Kerberos server and SMB mounting from the Netapp file
6854 servers.</p>
6855
6856 <p>I was pleasantly surprised that the only three files needed to be
6857 changed (/etc/sssd/sssd.conf, /etc/ldap.conf and
6858 /etc/mklocaluser.d/20-debian-edu-config) and one file had to be added
6859 (/usr/share/perl5/Debian/Edu_Local.pm), to get the client working.
6860 Most of the changes were to get the client to use the university LDAP
6861 for NSS and Kerberos server for PAM, but one was to change a hard
6862 coded DNS domain name in the mklocaluser hook from .intern to
6863 .uio.no.</p>
6864
6865 <p>This testing was so encouraging, that I went ahead and adjusted the
6866 Debian Edu scripts and setup in subversion to centralise the roaming
6867 workstation setup a bit more and avoid the hardcoded DNS domain name,
6868 so that when I test this tomorrow, I expect to get away with modifying
6869 only /etc/sssd/sssd.conf and /etc/ldap.conf to get it to use the
6870 university servers.</p>
6871
6872 <p>My goal is to get the clients to have no hardcoded settings and
6873 fetch all their initial setup during installation and first boot, to
6874 allow them to be inserted also into environments where the default
6875 setup in Debian Edu has been changed or as with the university, where
6876 the environment is different but provides the protocols Debian Edu
6877 uses.</p>
6878
6879       </div>
6880       <div class="tags">
6881
6882
6883         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
6884
6885
6886       </div>
6887     </div>
6888     <div class="padding"></div>
6889
6890     <div class="entry">
6891       <div class="title">
6892         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Circular_package_dependencies_harms_apt_recovery.html">Circular package dependencies harms apt recovery</a>
6893       </div>
6894       <div class="date">
6895         27th July 2010
6896       </div>
6897       <div class="body">
6898         <p>I discovered this while doing
6899 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Automatic_upgrade_testing_from_Lenny_to_Squeeze.html">automated
6900 testing of upgrades from Debian Lenny to Squeeze</a>.  A few packages
6901 in Debian still got circular dependencies, and it is often claimed
6902 that apt and aptitude should be able to handle this just fine, but
6903 some times these dependency loops causes apt to fail.</p>
6904
6905 <p>An example is from todays
6906 <a href="http://people.skolelinux.org/~pere/debian-upgrade-testing//test-20100727-lenny-squeeze-kde-aptitude.txt">upgrade
6907 of KDE using aptitude</a>.  In it, a bug in kdebase-workspace-data
6908 causes perl-modules to fail to upgrade.  The cause is simple.  If a
6909 package fail to unpack, then only part of packages with the circular
6910 dependency might end up being unpacked when unpacking aborts, and the
6911 ones already unpacked will fail to configure in the recovery phase
6912 because its dependencies are unavailable.</p>
6913
6914 <p>In this log, the problem manifest itself with this error:</p>
6915
6916 <blockquote><pre>
6917 dpkg: dependency problems prevent configuration of perl-modules:
6918  perl-modules depends on perl (>= 5.10.1-1); however:
6919   Version of perl on system is 5.10.0-19lenny2.
6920 dpkg: error processing perl-modules (--configure):
6921  dependency problems - leaving unconfigured
6922 </pre></blockquote>
6923
6924 <p>The perl/perl-modules circular dependency is already
6925 <a href="http://bugs.debian.org/527917">reported as a bug</a>, and will
6926 hopefully be solved as soon as possible, but it is not the only one,
6927 and each one of these loops in the dependency tree can cause similar
6928 failures.  Of course, they only occur when there are bugs in other
6929 packages causing the unpacking to fail, but it is rather nasty when
6930 the failure of one package causes the problem to become worse because
6931 of dependency loops.</p>
6932
6933 <p>Thanks to
6934 <a href="http://lists.debian.org/debian-devel/2010/06/msg00116.html">the
6935 tireless effort by Bill Allombert</a>, the number of circular
6936 dependencies
6937 <a href="http://debian.semistable.com/debgraph.out.html">left in Debian
6938 is dropping</a>, and perhaps it will reach zero one day. :)</p>
6939
6940 <p>Todays testing also exposed a bug in
6941 <a href="http://bugs.debian.org/590605">update-notifier</a> and
6942 <a href="http://bugs.debian.org/590604">different behaviour</a> between
6943 apt-get and aptitude, the latter possibly caused by some circular
6944 dependency.  Reported both to BTS to try to get someone to look at
6945 it.</p>
6946
6947       </div>
6948       <div class="tags">
6949
6950
6951         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
6952
6953
6954       </div>
6955     </div>
6956     <div class="padding"></div>
6957
6958     <div class="entry">
6959       <div class="title">
6960         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/First_Debian_Edu_test_release__alpha0__based_on_Squeeze_is_released.html">First Debian Edu test release (alpha0) based on Squeeze is released</a>
6961       </div>
6962       <div class="date">
6963         27th July 2010
6964       </div>
6965       <div class="body">
6966         <p>I just posted this announcement culminating several months of work
6967 with the next Debian Edu release.  Not nearly done, but one major step
6968 completed.</p>
6969
6970 <blockquote>
6971 <p>This is the first test release based on Squeeze. The focus of this
6972 release is to test the user application selection. To have a look,
6973 install the standalone profile and let the developers know if the set
6974 of installed packages i.e. applications should be modified. If some
6975 user application is missing, or if there are some applications that no
6976 longer make sense to be included in Debian Edu, please let us know.
6977 Also, if a useful application is missing the translation for your
6978 language of choice, please let us know too.</p>
6979
6980 <p>In addition, feedback and help to polish the desktop (menus,
6981 artwork, starters, etc.) is appreciated. We would like to ship a nice
6982 and handy KDE4 desktop targeted for schools out of the box.</p>
6983
6984 <p>The other profiles should be installable, but there is a lot more
6985 work left to be done before they are ready, so do not expect to
6986 much.</p>
6987
6988 <p>Changes compared to the lenny based version</p>
6989
6990 <ul>
6991 <li>Everything from Debian Squeeze
6992 <ul>
6993   <li>Desktop environment KDE 4.4 => the new KDE desktop in
6994          combination with some new artwork
6995   <li>Web browser Iceweasel 3.5
6996   <li>OpenOffice.org 3.2
6997   <li>Educational toolbox GCompris 9.3
6998   <li>Music creator Rosegarden 10.04.2
6999   <li>Image editor Gimp 2.6.10
7000   <li>Virtual universe Celestia 1.6.0
7001   <li>Virtual stargazer Stellarium 0.10.4
7002   <li>3D modeler Blender 2.49.2 (new application)
7003   <li>Video editor Kdenlive 0.7.7 (new application)
7004 </ul></li>
7005 <li>Now using Kerberos for password checking (migration not finished).
7006     Enabled for:
7007 <ul>
7008   <li>PAM
7009   <li>LDAP
7010   <li>IMAP
7011   <li>SMTP (sender verification)
7012 </ul>
7013 </li>
7014 <li>New experimental roaming workstation profile for laptops.</li>
7015 <li>Show welcome page to users when they first log in. The URL is
7016     fetched from LDAP.</li>
7017 <li>New LXDE desktop option, in addition to KDE (default) and Gnome.</li>
7018 <li>General cleanup (not finished)</li>
7019 </ul>
7020 <p>The following features are not working as they should</p>
7021
7022 <ul>
7023 <li>No web based administration tool for creating users and groups. The
7024     scripts ldap-createuser-krb and ldap-add-user-to-group can be used
7025     for testing.</li>
7026 <li>DVD installs are missing debian-installer images for the PXE boot,
7027     and do not set up the PXE menu on eth0 because of this. LTSP
7028     clients should still boot from eth1 on thin client servers.</li>
7029 <li>The restructured KDE menu is not implemented.</li>
7030 <li>The LDAP server setup need to be reviewed for security.</li>
7031 <li>The LDAP directory structure need to be reworked.</li>
7032 <li>Different sets of packages are installed when using the DVD and the
7033     netinst CD. More packages are installed using the netinst CD.</li>
7034 <li>The jackd package fail to install. This is believed to be caused by
7035     some ongoing transition, and hopefully should be solved soon. The
7036     jackd1 package can be installed manually for those that need it.</li>
7037 <li>Some packages lack translations. See
7038     http://wiki.debian.org/DebianEdu/Status/Squeeze for updated status,
7039     and help out with translations.</li>
7040 </ul>
7041
7042 <p>To download this multiarch netinstall release you can use</p>
7043
7044 <ul>
7045 <li><a href="ftp://ftp.skolelinux.org/skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-6.0.0+edua0-CD.iso">ftp://ftp.skolelinux.org/skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-6.0.0+edua0-CD.iso</a></li>
7046 <li><a href="http://ftp.skolelinux.org/skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-6.0.0+edua0-CD.iso">http://ftp.skolelinux.org/skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-6.0.0+edua0-CD.iso</a></li>
7047 <li>rsync -avzP ftp.skolelinux.org::skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-6.0.0+edua0-CD.iso</li>
7048 </ul>
7049 <p>To download this multiarch dvd release you can use</p>
7050
7051 <ul>
7052 <li><a href="ftp://ftp.skolelinux.org/skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-6.0.0+edua0-DVD.iso">ftp://ftp.skolelinux.org/skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-6.0.0+edua0-DVD.iso</a></li>
7053 <li><a href="http://ftp.skolelinux.org/skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-6.0.0+edua0-DVD.iso">http://ftp.skolelinux.org/skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-6.0.0+edua0-DVD.iso</a></li>
7054 <li>rsync -avzP ftp.skolelinux.org::skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-6.0.0+edua0-DVD.iso</li>
7055 </ul>
7056
7057 <p>There is no source DVD available yet. It will be prepared when we
7058 get closer to the final release.</p>
7059
7060 <p>The MD5SUM of these images are</p>
7061
7062 <ul>
7063 <li>3dbf45d59f42a53518b6e3c9ec3b5eb6 debian-edu-6.0.0+edua0-CD.iso</li>
7064 <li>22f2cbfce281d1c6e478be452638675d debian-edu-6.0.0+edua0-DVD.iso</li>
7065 </ul>
7066
7067 <p>The SHA1SUM of these images are</p>
7068 <ul>
7069 <li>c53d1b69b40cf37cd27aefaf33f6f6a3821bedf0 debian-edu-6.0.0+edua0-CD.iso</li>
7070 <li>2ec29d7db676d59d32197b05c277ffe16348376c debian-edu-6.0.0+edua0-DVD.iso</li>
7071 </ul>
7072 <p>How to report bugs:
7073 http://wiki.debian.org/DebianEdu/HowTo/ReportBugsInBugzilla</p>
7074
7075 <p>Please direct replies to debian-edu@lists.debian.org</p>
7076 </blockquote>
7077
7078       </div>
7079       <div class="tags">
7080
7081
7082         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
7083
7084
7085       </div>
7086     </div>
7087     <div class="padding"></div>
7088
7089     <div class="entry">
7090       <div class="title">
7091         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/One_step_closer_to_single_signon_in_Debian_Edu.html">One step closer to single signon in Debian Edu</a>
7092       </div>
7093       <div class="date">
7094         25th July 2010
7095       </div>
7096       <div class="body">
7097         <p>The last few months me and the other Debian Edu developers have
7098 been working hard to get the Debian/Squeeze based version of Debian
7099 Edu/Skolelinux into shape.  This future version will use Kerberos for
7100 authentication, and services are slowly migrated to single signon,
7101 getting rid of password questions one at the time.</p>
7102
7103 <p>It will also feature a roaming workstation profile with local home
7104 directory, for laptops that are only some times on the Skolelinux
7105 network, and for this profile a shortcut is created in Gnome and KDE
7106 to gain access to the users home directory on the file server.  This
7107 shortcut uses SMB at the moment, and yesterday I had time to test if
7108 SMB mounting had started working in KDE after we added the cifs-utils
7109 package.  I was pleasantly surprised how well it worked.</p>
7110
7111 <p>Thanks to the recent changes to our samba configuration to get it
7112 to use Kerberos for authentication, there were no question about user
7113 password when mounting the SMB volume.  A simple click on the shortcut
7114 in the KDE menu, and a window with the home directory popped
7115 up. :)</p>
7116
7117 <p>One step closer to a single signon solution out of the box in
7118 Debian Edu.  We already had PAM, LDAP, IMAP and SMTP in place, and now
7119 also Samba.  Next step is Cups and hopefully also NFS.</p>
7120
7121 <p>We had planned a alpha0 release of Debian Edu for today, but thanks
7122 to the autobuilder administrators for some architectures being slow to
7123 sign packages, we are still missing the fixed LTSP package we need for
7124 the release.  It was uploaded three days ago with urgency=high, and if
7125 it had entered testing yesterday we would have been able to test it in
7126 time for a alpha0 release today.  As the binaries for ia64 and powerpc
7127 still not uploaded to the Debian archive, we need to delay the alpha
7128 release another day.</p>
7129
7130 <p>If you want to help out with implementing Kerberos for Debian Edu,
7131 please contact us on debian-edu@lists.debian.org.</p>
7132
7133       </div>
7134       <div class="tags">
7135
7136
7137         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
7138
7139
7140       </div>
7141     </div>
7142     <div class="padding"></div>
7143
7144     <div class="entry">
7145       <div class="title">
7146         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Digitale_restriksjonsmekanismer_fikk_meg_til___slutte___kj_pe_musikk.html">Digitale restriksjonsmekanismer fikk meg til å slutte å kjøpe musikk</a>
7147       </div>
7148       <div class="date">
7149         22nd July 2010
7150       </div>
7151       <div class="body">
7152         <p>For mange år siden slutte jeg å kjøpe musikk-CDer. Årsaken var at
7153 musikkbransjen var godt i gang med å selge platene sine med DRM som
7154 gjorde at jeg ikke fikk spilt av musikken jeg kjøpte på utstyret jeg
7155 hadde tilgjengelig, dvs. min datamaskin. Det var umulig å se på en
7156 plate om den var ødelagt eller ikke, og jeg hadde jo allerede en
7157 anseelig samling med plater, så jeg bestemme meg for å slutte å gi
7158 penger til en bransje som åpenbart ikke respekterte meg.</p>
7159
7160 <p>Jeg har mange titalls dager med musikk på CD i dag. Det meste er
7161 lagt i et stort arkiv som kan spilles av fra husets datamaskiner (har
7162 ikke rukket rippe alt). Jeg ser dermed ikke behovet for å skaffe mer
7163 musikk. De fleste av mine favoritter er i hus, og jeg er dermed godt
7164 fornøyd.</p>
7165
7166 <p>Hvis musikkbransjen ønsker mine penger, så må de demonstrere at de
7167 setter pris på meg som kunde, og ikke skremme meg bort med DRM og
7168 antydninger om at kundene er kriminelle.</p>
7169
7170 <p>Filmbransjen er like ille, men mens musikk gjerne varer lenge, er
7171 filmer mer ferskvare. Har dermed ikke helt sluttet å kjøpe filmer, men
7172 holder meg til DVD-filmer som kan spilles av på mine Linuxbokser.
7173 Kommer neppe til å ta i bruk Blueray, og ei heller de nye DRM-greiene
7174 «Ultraviolet» som be annonsert her om dagen.</p>
7175
7176       </div>
7177       <div class="tags">
7178
7179
7180         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
7181
7182
7183       </div>
7184     </div>
7185     <div class="padding"></div>
7186
7187     <div class="entry">
7188       <div class="title">
7189         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/What_are_they_searching_for___PowerDNS_and_ISC_DHCP_in_LDAP.html">What are they searching for - PowerDNS and ISC DHCP in LDAP</a>
7190       </div>
7191       <div class="date">
7192         17th July 2010
7193       </div>
7194       <div class="body">
7195         <p>This is a
7196 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Time_for_new__LDAP_schemas_replacing_RFC_2307_.html">followup</a>
7197 on my
7198 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Idea_for_a_change_to_LDAP_schemas_allowing_DNS_and_DHCP_info_to_be_combined_into_one_object.html">previous
7199 work</a> on
7200 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Combining_PowerDNS_and_ISC_DHCP_LDAP_objects.html">merging
7201 all</a> the computer related LDAP objects in Debian Edu.</p>
7202
7203 <p>As a step to try to see if it possible to merge the DNS and DHCP
7204 LDAP objects, I have had a look at how the packages pdns-backend-ldap
7205 and dhcp3-server-ldap in Debian use the LDAP server.  The two
7206 implementations are quite different in how they use LDAP.</p>
7207
7208 To get this information, I started slapd with debugging enabled and
7209 dumped the debug output to a file to get the LDAP searches performed
7210 on a Debian Edu main-server.  Here is a summary.
7211
7212 <p><strong>powerdns</strong></p>
7213
7214 <a href="http://www.linuxnetworks.de/doc/index.php/PowerDNS_LDAP_Backend">Clues
7215 on how to</a> set up PowerDNS to use a LDAP backend is available on
7216 the web.
7217
7218 <p>PowerDNS have two modes of operation using LDAP as its backend.
7219 One "strict" mode where the forward and reverse DNS lookups are done
7220 using the same LDAP objects, and a "tree" mode where the forward and
7221 reverse entries are in two different subtrees in LDAP with a structure
7222 based on the DNS names, as in tjener.intern and
7223 2.2.0.10.in-addr.arpa.</p>
7224
7225 <p>In tree mode, the server is set up to use a LDAP subtree as its
7226 base, and uses a "base" scoped search for the DNS name by adding
7227 "dc=tjener,dc=intern," to the base with a filter for
7228 "(associateddomain=tjener.intern)" for the forward entry and
7229 "dc=2,dc=2,dc=0,dc=10,dc=in-addr,dc=arpa," with a filter for
7230 "(associateddomain=2.2.0.10.in-addr.arpa)" for the reverse entry.  For
7231 forward entries, it is looking for attributes named dnsttl, arecord,
7232 nsrecord, cnamerecord, soarecord, ptrrecord, hinforecord, mxrecord,
7233 txtrecord, rprecord, afsdbrecord, keyrecord, aaaarecord, locrecord,
7234 srvrecord, naptrrecord, kxrecord, certrecord, dsrecord, sshfprecord,
7235 ipseckeyrecord, rrsigrecord, nsecrecord, dnskeyrecord, dhcidrecord,
7236 spfrecord and modifytimestamp.  For reverse entries it is looking for
7237 the attributes dnsttl, arecord, nsrecord, cnamerecord, soarecord,
7238 ptrrecord, hinforecord, mxrecord, txtrecord, rprecord, aaaarecord,
7239 locrecord, srvrecord, naptrrecord and modifytimestamp.  The equivalent
7240 ldapsearch commands could look like this:</p>
7241
7242 <blockquote><pre>
7243 ldapsearch -h ldap \
7244   -b dc=tjener,dc=intern,ou=hosts,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no \
7245   -s base -x '(associateddomain=tjener.intern)' dNSTTL aRecord nSRecord \
7246   cNAMERecord sOARecord pTRRecord hInfoRecord mXRecord tXTRecord \
7247   rPRecord aFSDBRecord KeyRecord aAAARecord lOCRecord sRVRecord \
7248   nAPTRRecord kXRecord certRecord dSRecord sSHFPRecord iPSecKeyRecord \
7249   rRSIGRecord nSECRecord dNSKeyRecord dHCIDRecord sPFRecord modifyTimestamp
7250
7251 ldapsearch -h ldap \
7252   -b dc=2,dc=2,dc=0,dc=10,dc=in-addr,dc=arpa,ou=hosts,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no \
7253   -s base -x '(associateddomain=2.2.0.10.in-addr.arpa)'
7254   dnsttl, arecord, nsrecord, cnamerecord soarecord ptrrecord \
7255   hinforecord mxrecord txtrecord rprecord aaaarecord locrecord \
7256   srvrecord naptrrecord modifytimestamp
7257 </pre></blockquote>
7258
7259 <p>In Debian Edu/Lenny, the PowerDNS tree mode is used with
7260 ou=hosts,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no as the base, and these are two
7261 example LDAP objects used there.  In addition to these objects, the
7262 parent objects all th way up to ou=hosts,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
7263 also exist.</p>
7264
7265 <blockquote><pre>
7266 dn: dc=tjener,dc=intern,ou=hosts,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
7267 objectclass: top
7268 objectclass: dnsdomain
7269 objectclass: domainrelatedobject
7270 dc: tjener
7271 arecord: 10.0.2.2
7272 associateddomain: tjener.intern
7273
7274 dn: dc=2,dc=2,dc=0,dc=10,dc=in-addr,dc=arpa,ou=hosts,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
7275 objectclass: top
7276 objectclass: dnsdomain2
7277 objectclass: domainrelatedobject
7278 dc: 2
7279 ptrrecord: tjener.intern
7280 associateddomain: 2.2.0.10.in-addr.arpa
7281 </pre></blockquote>
7282
7283 <p>In strict mode, the server behaves differently.  When looking for
7284 forward DNS entries, it is doing a "subtree" scoped search with the
7285 same base as in the tree mode for a object with filter
7286 "(associateddomain=tjener.intern)" and requests the attributes dnsttl,
7287 arecord, nsrecord, cnamerecord, soarecord, ptrrecord, hinforecord,
7288 mxrecord, txtrecord, rprecord, aaaarecord, locrecord, srvrecord,
7289 naptrrecord and modifytimestamp.  For reverse entires it also do a
7290 subtree scoped search but this time the filter is "(arecord=10.0.2.2)"
7291 and the requested attributes are associateddomain, dnsttl and
7292 modifytimestamp.  In short, in strict mode the objects with ptrrecord
7293 go away, and the arecord attribute in the forward object is used
7294 instead.</p>
7295
7296 <p>The forward and reverse searches can be simulated using ldapsearch
7297 like this:</p>
7298
7299 <blockquote><pre>
7300 ldapsearch -h ldap -b ou=hosts,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no -s sub -x \
7301   '(associateddomain=tjener.intern)' dNSTTL aRecord nSRecord \
7302   cNAMERecord sOARecord pTRRecord hInfoRecord mXRecord tXTRecord \
7303   rPRecord aFSDBRecord KeyRecord aAAARecord lOCRecord sRVRecord \
7304   nAPTRRecord kXRecord certRecord dSRecord sSHFPRecord iPSecKeyRecord \
7305   rRSIGRecord nSECRecord dNSKeyRecord dHCIDRecord sPFRecord modifyTimestamp
7306
7307 ldapsearch -h ldap -b ou=hosts,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no -s sub -x \
7308   '(arecord=10.0.2.2)' associateddomain dnsttl modifytimestamp
7309 </pre></blockquote>
7310
7311 <p>In addition to the forward and reverse searches , there is also a
7312 search for SOA records, which behave similar to the forward and
7313 reverse lookups.</p>
7314
7315 <p>A thing to note with the PowerDNS behaviour is that it do not
7316 specify any objectclass names, and instead look for the attributes it
7317 need to generate a DNS reply.  This make it able to work with any
7318 objectclass that provide the needed attributes.</p>
7319
7320 <p>The attributes are normally provided in the cosine (RFC 1274) and
7321 dnsdomain2 schemas.  The latter is used for reverse entries like
7322 ptrrecord and recent DNS additions like aaaarecord and srvrecord.</p>
7323
7324 <p>In Debian Edu, we have created DNS objects using the object classes
7325 dcobject (for dc), dnsdomain or dnsdomain2 (structural, for the DNS
7326 attributes) and domainrelatedobject (for associatedDomain).  The use
7327 of structural object classes make it impossible to combine these
7328 classes with the object classes used by DHCP.</p>
7329
7330 <p>There are other schemas that could be used too, for example the
7331 dnszone structural object class used by Gosa and bind-sdb for the DNS
7332 attributes combined with the domainrelatedobject object class, but in
7333 this case some unused attributes would have to be included as well
7334 (zonename and relativedomainname).</p>
7335
7336 <p>My proposal for Debian Edu would be to switch PowerDNS to strict
7337 mode and not use any of the existing objectclasses (dnsdomain,
7338 dnsdomain2 and dnszone) when one want to combine the DNS information
7339 with DHCP information, and instead create a auxiliary object class
7340 defined something like this (using the attributes defined for
7341 dnsdomain and dnsdomain2 or dnszone):</p>
7342
7343 <blockquote><pre>
7344 objectclass ( some-oid NAME 'dnsDomainAux'
7345     SUP top
7346     AUXILIARY
7347     MAY ( ARecord $ MDRecord $ MXRecord $ NSRecord $ SOARecord $ CNAMERecord $
7348           DNSTTL $ DNSClass $ PTRRecord $ HINFORecord $ MINFORecord $
7349           TXTRecord $ SIGRecord $ KEYRecord $ AAAARecord $ LOCRecord $
7350           NXTRecord $ SRVRecord $ NAPTRRecord $ KXRecord $ CERTRecord $
7351           A6Record $ DNAMERecord
7352     ))
7353 </pre></blockquote>
7354
7355 <p>This will allow any object to become a DNS entry when combined with
7356 the domainrelatedobject object class, and allow any entity to include
7357 all the attributes PowerDNS wants.  I've sent an email to the PowerDNS
7358 developers asking for their view on this schema and if they are
7359 interested in providing such schema with PowerDNS, and I hope my
7360 message will be accepted into their mailing list soon.</p>
7361
7362 <p><strong>ISC dhcp</strong></p>
7363
7364 <p>The DHCP server searches for specific objectclass and requests all
7365 the object attributes, and then uses the attributes it want.  This
7366 make it harder to figure out exactly what attributes are used, but
7367 thanks to the working example in Debian Edu I can at least get an idea
7368 what is needed without having to read the source code.</p>
7369
7370 <p>In the DHCP server configuration, the LDAP base to use and the
7371 search filter to use to locate the correct dhcpServer entity is
7372 stored.  These are the relevant entries from
7373 /etc/dhcp3/dhcpd.conf:</p>
7374
7375 <blockquote><pre>
7376 ldap-base-dn "dc=skole,dc=skolelinux,dc=no";
7377 ldap-dhcp-server-cn "dhcp";
7378 </pre></blockquote>
7379
7380 <p>The DHCP server uses this information to nest all the DHCP
7381 configuration it need.  The cn "dhcp" is located using the given LDAP
7382 base and the filter "(&(objectClass=dhcpServer)(cn=dhcp))".  The
7383 search result is this entry:</p>
7384
7385 <blockquote><pre>
7386 dn: cn=dhcp,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
7387 cn: dhcp
7388 objectClass: top
7389 objectClass: dhcpServer
7390 dhcpServiceDN: cn=DHCP Config,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
7391 </pre></blockquote>
7392
7393 <p>The content of the dhcpServiceDN attribute is next used to locate the
7394 subtree with DHCP configuration.  The DHCP configuration subtree base
7395 is located using a base scope search with base "cn=DHCP
7396 Config,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no" and filter
7397 "(&(objectClass=dhcpService)(|(dhcpPrimaryDN=cn=dhcp,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no)(dhcpSecondaryDN=cn=dhcp,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no)))".
7398 The search result is this entry:</p>
7399
7400 <blockquote><pre>
7401 dn: cn=DHCP Config,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
7402 cn: DHCP Config
7403 objectClass: top
7404 objectClass: dhcpService
7405 objectClass: dhcpOptions
7406 dhcpPrimaryDN: cn=dhcp, dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
7407 dhcpStatements: ddns-update-style none
7408 dhcpStatements: authoritative
7409 dhcpOption: smtp-server code 69 = array of ip-address
7410 dhcpOption: www-server code 72 = array of ip-address
7411 dhcpOption: wpad-url code 252 = text
7412 </pre></blockquote>
7413
7414 <p>Next, the entire subtree is processed, one level at the time.  When
7415 all the DHCP configuration is loaded, it is ready to receive requests.
7416 The subtree in Debian Edu contain objects with object classes
7417 top/dhcpService/dhcpOptions, top/dhcpSharedNetwork/dhcpOptions,
7418 top/dhcpSubnet, top/dhcpGroup and top/dhcpHost.  These provide options
7419 and information about netmasks, dynamic range etc.  Leaving out the
7420 details here because it is not relevant for the focus of my
7421 investigation, which is to see if it is possible to merge dns and dhcp
7422 related computer objects.</p>
7423
7424 <p>When a DHCP request come in, LDAP is searched for the MAC address
7425 of the client (00:00:00:00:00:00 in this example), using a subtree
7426 scoped search with "cn=DHCP Config,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no" as
7427 the base and "(&(objectClass=dhcpHost)(dhcpHWAddress=ethernet
7428 00:00:00:00:00:00))" as the filter.  This is what a host object look
7429 like:</p>
7430
7431 <blockquote><pre>
7432 dn: cn=hostname,cn=group1,cn=THINCLIENTS,cn=DHCP Config,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
7433 cn: hostname
7434 objectClass: top
7435 objectClass: dhcpHost
7436 dhcpHWAddress: ethernet 00:00:00:00:00:00
7437 dhcpStatements: fixed-address hostname
7438 </pre></blockquote>
7439
7440 <p>There is less flexiblity in the way LDAP searches are done here.
7441 The object classes need to have fixed names, and the configuration
7442 need to be stored in a fairly specific LDAP structure.  On the
7443 positive side, the invidiual dhcpHost entires can be anywhere without
7444 the DN pointed to by the dhcpServer entries.  The latter should make
7445 it possible to group all host entries in a subtree next to the
7446 configuration entries, and this subtree can also be shared with the
7447 DNS server if the schema proposed above is combined with the dhcpHost
7448 structural object class.
7449
7450 <p><strong>Conclusion</strong></p>
7451
7452 <p>The PowerDNS implementation seem to be very flexible when it come
7453 to which LDAP schemas to use.  While its "tree" mode is rigid when it
7454 come to the the LDAP structure, the "strict" mode is very flexible,
7455 allowing DNS objects to be stored anywhere under the base cn specified
7456 in the configuration.</p>
7457
7458 <p>The DHCP implementation on the other hand is very inflexible, both
7459 regarding which LDAP schemas to use and which LDAP structure to use.
7460 I guess one could implement ones own schema, as long as the
7461 objectclasses and attributes have the names used, but this do not
7462 really help when the DHCP subtree need to have a fairly fixed
7463 structure.</p>
7464
7465 <p>Based on the observed behaviour, I suspect a LDAP structure like
7466 this might work for Debian Edu:</p>
7467
7468 <blockquote><pre>
7469 ou=services
7470   cn=machine-info (dhcpService) - dhcpServiceDN points here
7471     cn=dhcp (dhcpServer)
7472     cn=dhcp-internal (dhcpSharedNetwork/dhcpOptions)
7473       cn=10.0.2.0 (dhcpSubnet)
7474         cn=group1 (dhcpGroup/dhcpOptions)
7475     cn=dhcp-thinclients (dhcpSharedNetwork/dhcpOptions)
7476       cn=192.168.0.0 (dhcpSubnet)
7477         cn=group1 (dhcpGroup/dhcpOptions)
7478     ou=machines - PowerDNS base points here
7479       cn=hostname (dhcpHost/domainrelatedobject/dnsDomainAux)
7480 </pre></blockquote>
7481
7482 <P>This is not tested yet.  If the DHCP server require the dhcpHost
7483 entries to be in the dhcpGroup subtrees, the entries can be stored
7484 there instead of a common machines subtree, and the PowerDNS base
7485 would have to be moved one level up to the machine-info subtree.</p>
7486
7487 <p>The combined object under the machines subtree would look something
7488 like this:</p>
7489
7490 <blockquote><pre>
7491 dn: dc=hostname,ou=machines,cn=machine-info,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
7492 dc: hostname
7493 objectClass: top
7494 objectClass: dhcpHost
7495 objectclass: domainrelatedobject
7496 objectclass: dnsDomainAux
7497 associateddomain: hostname.intern
7498 arecord: 10.11.12.13
7499 dhcpHWAddress: ethernet 00:00:00:00:00:00
7500 dhcpStatements: fixed-address hostname.intern
7501 </pre></blockquote>
7502
7503 </p>One could even add the LTSP configuration associated with a given
7504 machine, as long as the required attributes are available in a
7505 auxiliary object class.</p>
7506
7507       </div>
7508       <div class="tags">
7509
7510
7511         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ldap">ldap</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
7512
7513
7514       </div>
7515     </div>
7516     <div class="padding"></div>
7517
7518     <div class="entry">
7519       <div class="title">
7520         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Combining_PowerDNS_and_ISC_DHCP_LDAP_objects.html">Combining PowerDNS and ISC DHCP LDAP objects</a>
7521       </div>
7522       <div class="date">
7523         14th July 2010
7524       </div>
7525       <div class="body">
7526         <p>For a while now, I have wanted to find a way to change the DNS and
7527 DHCP services in Debian Edu to use the same LDAP objects for a given
7528 computer, to avoid the possibility of having a inconsistent state for
7529 a computer in LDAP (as in DHCP but no DNS entry or the other way
7530 around) and make it easier to add computers to LDAP.</p>
7531
7532 <p>I've looked at how powerdns and dhcpd is using LDAP, and using this
7533 information finally found a solution that seem to work.</p>
7534
7535 <p>The old setup required three LDAP objects for a given computer.
7536 One forward DNS entry, one reverse DNS entry and one DHCP entry.  If
7537 we switch powerdns to use its strict LDAP method (ldap-method=strict
7538 in pdns-debian-edu.conf), the forward and reverse DNS entries are
7539 merged into one while making it impossible to transfer the reverse map
7540 to a slave DNS server.</p>
7541
7542 <p>If we also replace the object class used to get the DNS related
7543 attributes to one allowing these attributes to be combined with the
7544 dhcphost object class, we can merge the DNS and DHCP entries into one.
7545 I've written such object class in the dnsdomainaux.schema file (need
7546 proper OIDs, but that is a minor issue), and tested the setup.  It
7547 seem to work.</p>
7548
7549 <p>With this test setup in place, we can get away with one LDAP object
7550 for both DNS and DHCP, and even the LTSP configuration I suggested in
7551 an earlier email.  The combined LDAP object will look something like
7552 this:</p>
7553
7554 <blockquote><pre>
7555   dn: cn=hostname,cn=group1,cn=THINCLIENTS,cn=DHCP Config,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
7556   cn: hostname
7557   objectClass: dhcphost
7558   objectclass: domainrelatedobject
7559   objectclass: dnsdomainaux
7560   associateddomain: hostname.intern
7561   arecord: 10.11.12.13
7562   dhcphwaddress: ethernet 00:00:00:00:00:00
7563   dhcpstatements: fixed-address hostname
7564   ldapconfigsound: Y
7565 </pre></blockquote>
7566
7567 <p>The DNS server uses the associateddomain and arecord entries, while
7568 the DHCP server uses the dhcphwaddress and dhcpstatements entries
7569 before asking DNS to resolve the fixed-adddress.  LTSP will use
7570 dhcphwaddress or associateddomain and the ldapconfig* attributes.</p>
7571
7572 <p>I am not yet sure if I can get the DHCP server to look for its
7573 dhcphost in a different location, to allow us to put the objects
7574 outside the "DHCP Config" subtree, but hope to figure out a way to do
7575 that.  If I can't figure out a way to do that, we can still get rid of
7576 the hosts subtree and move all its content into the DHCP Config tree
7577 (which probably should be renamed to be more related to the new
7578 content.  I suspect cn=dnsdhcp,ou=services or something like that
7579 might be a good place to put it.</p>
7580
7581 <p>If you want to help out with implementing this for Debian Edu,
7582 please contact us on debian-edu@lists.debian.org.</p>
7583
7584       </div>
7585       <div class="tags">
7586
7587
7588         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ldap">ldap</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
7589
7590
7591       </div>
7592     </div>
7593     <div class="padding"></div>
7594
7595     <div class="entry">
7596       <div class="title">
7597         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Idea_for_storing_LTSP_configuration_in_LDAP.html">Idea for storing LTSP configuration in LDAP</a>
7598       </div>
7599       <div class="date">
7600         11th July 2010
7601       </div>
7602       <div class="body">
7603         <p>Vagrant mentioned on IRC today that ltsp_config now support
7604 sourcing files from /usr/share/ltsp/ltsp_config.d/ on the thin
7605 clients, and that this can be used to fetch configuration from LDAP if
7606 Debian Edu choose to store configuration there.</p>
7607
7608 <p>Armed with this information, I got inspired and wrote a test module
7609 to get configuration from LDAP.  The idea is to look up the MAC
7610 address of the client in LDAP, and look for attributes on the form
7611 ltspconfigsetting=value, and use this to export SETTING=value to the
7612 LTSP clients.</p>
7613
7614 <p>The goal is to be able to store the LTSP configuration attributes
7615 in a "computer" LDAP object used by both DNS and DHCP, and thus
7616 allowing us to store all information about a computer in one place.</p>
7617
7618 <p>This is a untested draft implementation, and I welcome feedback on
7619 this approach.  A real LDAP schema for the ltspClientAux objectclass
7620 need to be written.  Comments, suggestions, etc?</p>
7621
7622 <blockquote><pre>
7623 # Store in /opt/ltsp/$arch/usr/share/ltsp/ltsp_config.d/ldap-config
7624 #
7625 # Fetch LTSP client settings from LDAP based on MAC address
7626 #
7627 # Uses ethernet address as stored in the dhcpHost objectclass using
7628 # the dhcpHWAddress attribute or ethernet address stored in the
7629 # ieee802Device objectclass with the macAddress attribute.
7630 #
7631 # This module is written to be schema agnostic, and only depend on the
7632 # existence of attribute names.
7633 #
7634 # The LTSP configuration variables are saved directly using a
7635 # ltspConfig prefix and uppercasing the rest of the attribute name.
7636 # To set the SERVER variable, set the ltspConfigServer attribute.
7637 #
7638 # Some LDAP schema should be created with all the relevant
7639 # configuration settings.  Something like this should work:
7640 #
7641 # objectclass ( 1.1.2.2 NAME 'ltspClientAux'
7642 #     SUP top
7643 #     AUXILIARY
7644 #     MAY ( ltspConfigServer $ ltsConfigSound $ ... )
7645
7646 LDAPSERVER=$(debian-edu-ldapserver)
7647 if [ "$LDAPSERVER" ] ; then
7648     LDAPBASE=$(debian-edu-ldapserver -b)
7649     for MAC in $(LANG=C ifconfig |grep -i hwaddr| awk '{print $5}'|sort -u) ; do
7650         filter="(|(dhcpHWAddress=ethernet $MAC)(macAddress=$MAC))"
7651         ldapsearch -h "$LDAPSERVER" -b "$LDAPBASE" -v -x "$filter" | \
7652             grep '^ltspConfig' | while read attr value ; do
7653             # Remove prefix and convert to upper case
7654             attr=$(echo $attr | sed 's/^ltspConfig//i' | tr a-z A-Z)
7655             # bass value on to clients
7656             eval "$attr=$value; export $attr"
7657         done
7658     done
7659 fi
7660 </pre></blockquote>
7661
7662 <p>I'm not sure this shell construction will work, because I suspect
7663 the while block might end up in a subshell causing the variables set
7664 there to not show up in ltsp-config, but if that is the case I am sure
7665 the code can be restructured to make sure the variables are passed on.
7666 I expect that can be solved with some testing. :)</p>
7667
7668 <p>If you want to help out with implementing this for Debian Edu,
7669 please contact us on debian-edu@lists.debian.org.</p>
7670
7671 <p>Update 2010-07-17: I am aware of another effort to store LTSP
7672 configuration in LDAP that was created around year 2000 by
7673 <a href="http://www.pcxperience.com/thinclient/documentation/ldap.html">PC
7674 Xperience, Inc., 2000</a>.  I found its
7675 <a href="http://people.redhat.com/alikins/ltsp/ldap/">files</a> on a
7676 personal home page over at redhat.com.</p>
7677
7678       </div>
7679       <div class="tags">
7680
7681
7682         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ldap">ldap</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
7683
7684
7685       </div>
7686     </div>
7687     <div class="padding"></div>
7688
7689     <div class="entry">
7690       <div class="title">
7691         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/jXplorer__a_very_nice_LDAP_GUI.html">jXplorer, a very nice LDAP GUI</a>
7692       </div>
7693       <div class="date">
7694          9th July 2010
7695       </div>
7696       <div class="body">
7697         <p>Since
7698 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/LUMA__a_very_nice_LDAP_GUI.html">my
7699 last post</a> about available LDAP tools in Debian, I was told about a
7700 LDAP GUI that is even better than luma.  The java application
7701 <a href="http://jxplorer.org/">jXplorer</a> is claimed to be capable of
7702 moving LDAP objects and subtrees using drag-and-drop, and can
7703 authenticate using Kerberos.  I have only tested the Kerberos
7704 authentication, but do not have a LDAP setup allowing me to rewrite
7705 LDAP with my test user yet.  It is
7706 <a href="http://packages.qa.debian.org/j/jxplorer.html">available in
7707 Debian</a> testing and unstable at the moment.  The only problem I
7708 have with it is how it handle errors.  If something go wrong, its
7709 non-intuitive behaviour require me to go through some query work list
7710 and remove the failing query.  Nothing big, but very annoying.</p>
7711
7712       </div>
7713       <div class="tags">
7714
7715
7716         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ldap">ldap</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
7717
7718
7719       </div>
7720     </div>
7721     <div class="padding"></div>
7722
7723     <div class="entry">
7724       <div class="title">
7725         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Caching_password__user_and_group_on_a_roaming_Debian_laptop.html">Caching password, user and group on a roaming Debian laptop</a>
7726       </div>
7727       <div class="date">
7728          1st July 2010
7729       </div>
7730       <div class="body">
7731         <p>For a laptop, centralized user directories and password checking is
7732 a bit troubling.  Laptops are typically used also when not connected
7733 to the network, and it is vital for a user to be able to log in or
7734 unlock the screen saver also when a central server is unavailable.
7735 This is possible by caching passwords and directory information (user
7736 and group attributes) locally, and the packages to do so are available
7737 in Debian.  Here follow two recipes to set this up in Debian/Squeeze.
7738 It is also possible to set up in Debian/Lenny, but require more manual
7739 setup there because pam-auth-update is missing in Lenny.</p>
7740
7741 <h2>LDAP/Kerberos + nscd + libpam-ccreds + libpam-mklocaluser/pam_mkhomedir</h2>
7742
7743 This is the traditional method with a twist.  The password caching is
7744 provided by libpam-ccreds (version 10-4 or later is needed on
7745 Squeeze), and the directory caching is done by nscd.  The directory
7746 lookup and password checking is done using LDAP.  If one want to use
7747 Kerberos for password checking the libpam-ldapd package can be
7748 replaced with libpam-krb5 or libpam-heimdal.  If one is happy having a
7749 local home directory with the path listed in LDAP, one can use the
7750 pam_mkhomedir module from pam-modules to make this happen instead of
7751 using libpam-mklocaluser.  A setup for pam-auth-update to enable
7752 pam_mkhomedir will have to be written until a fix for
7753 <a href="http://bugs.debian.org/568577">bug #568577</a> is in the
7754 archive.  Because I believe it is a bad idea to have local home
7755 directories using misleading paths like /site/server/partition/, I
7756 prefer to create a local user with the home directory in /home/.  This
7757 is done using the libpam-mklocaluser package.</p>
7758
7759 <p>These packages need to be installed and configured</p>
7760
7761 <blockquote><pre>
7762 libnss-ldapd libpam-ldapd nscd libpam-ccreds libpam-mklocaluser
7763 </pre></blockquote>
7764
7765 <p>The ldapd packages will ask for LDAP connection information, and
7766 one have to fill in the values that fits ones own site.  Make sure the
7767 PAM part uses encrypted connections, to make sure the password is not
7768 sent in clear text to the LDAP server.  I've been unable to get TLS
7769 certificate checking for a self signed certificate working, which make
7770 LDAP authentication unsafe for Debian Edu (nslcd is not checking if it
7771 is talking to the correct LDAP server), and very much welcome feedback
7772 on how to get this working.</p>
7773
7774 <p>Because nscd do not have a default configuration fit for offline
7775 caching until <a href="http://bugs.debian.org/485282">bug #485282</a>
7776 is fixed, this configuration should be used instead of the one
7777 currently in /etc/nscd.conf.  The changes are in the fields
7778 reload-count and positive-time-to-live, and is based on the
7779 instructions I found in the
7780 <a href="http://www.flyn.org/laptopldap/">LDAP for Mobile Laptops</a>
7781 instructions by Flyn Computing.</p>
7782
7783 <blockquote><pre>
7784         debug-level             0
7785         reload-count            unlimited
7786         paranoia                no
7787
7788         enable-cache            passwd          yes
7789         positive-time-to-live   passwd          2592000
7790         negative-time-to-live   passwd          20
7791         suggested-size          passwd          211
7792         check-files             passwd          yes
7793         persistent              passwd          yes
7794         shared                  passwd          yes
7795         max-db-size             passwd          33554432
7796         auto-propagate          passwd          yes
7797
7798         enable-cache            group           yes
7799         positive-time-to-live   group           2592000
7800         negative-time-to-live   group           20
7801         suggested-size          group           211
7802         check-files             group           yes
7803         persistent              group           yes
7804         shared                  group           yes
7805         max-db-size             group           33554432
7806         auto-propagate          group           yes
7807
7808         enable-cache            hosts           no
7809         positive-time-to-live   hosts           2592000
7810         negative-time-to-live   hosts           20
7811         suggested-size          hosts           211
7812         check-files             hosts           yes
7813         persistent              hosts           yes
7814         shared                  hosts           yes
7815         max-db-size             hosts           33554432
7816
7817         enable-cache            services        yes
7818         positive-time-to-live   services        2592000
7819         negative-time-to-live   services        20
7820         suggested-size          services        211
7821         check-files             services        yes
7822         persistent              services        yes
7823         shared                  services        yes
7824         max-db-size             services        33554432
7825 </pre></blockquote>
7826
7827 <p>While we wait for a mechanism to update /etc/nsswitch.conf
7828 automatically like the one provided in
7829 <a href="http://bugs.debian.org/496915">bug #496915</a>, the file
7830 content need to be manually replaced to ensure LDAP is used as the
7831 directory service on the machine.  /etc/nsswitch.conf should normally
7832 look like this:</p>
7833
7834 <blockquote><pre>
7835 passwd:         files ldap
7836 group:          files ldap
7837 shadow:         files ldap
7838 hosts:          files mdns4_minimal [NOTFOUND=return] dns mdns4
7839 networks:       files
7840 protocols:      files
7841 services:       files
7842 ethers:         files
7843 rpc:            files
7844 netgroup:       files ldap
7845 </pre></blockquote>
7846
7847 <p>The important parts are that ldap is listed last for passwd, group,
7848 shadow and netgroup.</p>
7849
7850 <p>With these changes in place, any user in LDAP will be able to log
7851 in locally on the machine using for example kdm, get a local home
7852 directory created and have the password as well as user and group
7853 attributes cached.
7854
7855 <h2>LDAP/Kerberos + nss-updatedb + libpam-ccreds +
7856   libpam-mklocaluser/pam_mkhomedir</h2>
7857
7858 <p>Because nscd have had its share of problems, and seem to have
7859 problems doing proper caching, I've seen suggestions and recipes to
7860 use nss-updatedb to copy parts of the LDAP database locally when the
7861 LDAP database is available.  I have not tested such setup, because I
7862 discovered sssd.</p>
7863
7864 <h2>LDAP/Kerberos + sssd + libpam-mklocaluser</h2>
7865
7866 <p>A more flexible and robust setup than the nscd combination
7867 mentioned earlier that has shown up recently, is the
7868 <a href="https://fedorahosted.org/sssd/">sssd</a> package from Redhat.
7869 It is part of the <a href="http://www.freeipa.org/">FreeIPA</A> project
7870 to provide a Active Directory like directory service for Linux
7871 machines.  The sssd system combines the caching of passwords and user
7872 information into one package, and remove the need for nscd and
7873 libpam-ccreds.  It support LDAP and Kerberos, but not NIS.  Version
7874 1.2 do not support netgroups, but it is said that it will support this
7875 in version 1.5 expected to show up later in 2010.  Because the
7876 <a href="http://packages.qa.debian.org/s/sssd.html">sssd package</a>
7877 was missing in Debian, I ended up co-maintaining it with Werner, and
7878 version 1.2 is now in testing.
7879
7880 <p>These packages need to be installed and configured to get the
7881 roaming setup I want</p>
7882
7883 <blockquote><pre>
7884 libpam-sss libnss-sss libpam-mklocaluser
7885 </pre></blockquote>
7886
7887 The complete setup of sssd is done by editing/creating
7888 <tt>/etc/sssd/sssd.conf</tt>.
7889
7890 <blockquote><pre>
7891 [sssd]
7892 config_file_version = 2
7893 reconnection_retries = 3
7894 sbus_timeout = 30
7895 services = nss, pam
7896 domains = INTERN
7897
7898 [nss]
7899 filter_groups = root
7900 filter_users = root
7901 reconnection_retries = 3
7902
7903 [pam]
7904 reconnection_retries = 3
7905
7906 [domain/INTERN]
7907 enumerate = false
7908 cache_credentials = true
7909
7910 id_provider = ldap
7911 auth_provider = ldap
7912 chpass_provider = ldap
7913
7914 ldap_uri = ldap://ldap
7915 ldap_search_base = dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
7916 ldap_tls_reqcert = never
7917 ldap_tls_cacert = /etc/ssl/certs/ca-certificates.crt
7918 </pre></blockquote>
7919
7920 <p>I got the same problem here with certificate checking.  Had to set
7921 "ldap_tls_reqcert = never" to get it working.</p>
7922
7923 <p>With the libnss-sss package in testing at the moment, the
7924 nsswitch.conf file is update automatically, so there is no need to
7925 modify it manually.</p>
7926
7927 <p>If you want to help out with implementing this for Debian Edu,
7928 please contact us on debian-edu@lists.debian.org.</p>
7929
7930       </div>
7931       <div class="tags">
7932
7933
7934         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ldap">ldap</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
7935
7936
7937       </div>
7938     </div>
7939     <div class="padding"></div>
7940
7941     <div class="entry">
7942       <div class="title">
7943         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/LUMA__a_very_nice_LDAP_GUI.html">LUMA, a very nice LDAP GUI</a>
7944       </div>
7945       <div class="date">
7946         28th June 2010
7947       </div>
7948       <div class="body">
7949         <p>The last few days I have been looking into the status of the LDAP
7950 directory in Debian Edu, and in the process I started to miss a GUI
7951 tool to browse the LDAP tree.  The only one I was able to find in
7952 Debian/Squeeze and Lenny is
7953 <a href="http://luma.sourceforge.net/">LUMA</a>, which has proved to
7954 be a great tool to get a overview of the current LDAP directory
7955 populated by default in Skolelinux.  Thanks to it, I have been able to
7956 find empty and obsolete subtrees, misplaced objects and duplicate
7957 objects.  It will be installed by default in Debian/Squeeze.  If you
7958 are working with LDAP, give it a go. :)</p>
7959
7960 <p>I did notice one problem with it I have not had time to report to
7961 the BTS yet.  There is no .desktop file in the package, so the tool do
7962 not show up in the Gnome and KDE menus, but only deep down in in the
7963 Debian submenu in KDE.  I hope that can be fixed before Squeeze is
7964 released.</p>
7965
7966 <p>I have not yet been able to get it to modify the tree yet.  I would
7967 like to move objects and remove subtrees directly in the GUI, but have
7968 not found a way to do that with LUMA yet.  So in the mean time, I use
7969 <a href="http://www.lichteblau.com/ldapvi/">ldapvi</a> for that.</p>
7970
7971 <p>If you have tips on other GUI tools for LDAP that might be useful
7972 in Debian Edu, please contact us on debian-edu@lists.debian.org.</p>
7973
7974 <p>Update 2010-06-29: Ross Reedstrom tipped us about the
7975 <a href="http://packages.qa.debian.org/g/gq.html">gq</a> package as a
7976 useful GUI alternative.  It seem like a good tool, but is unmaintained
7977 in Debian and got a RC bug keeping it out of Squeeze.  Unless that
7978 changes, it will not be an option for Debian Edu based on Squeeze.</p>
7979
7980       </div>
7981       <div class="tags">
7982
7983
7984         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ldap">ldap</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
7985
7986
7987       </div>
7988     </div>
7989     <div class="padding"></div>
7990
7991     <div class="entry">
7992       <div class="title">
7993         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Idea_for_a_change_to_LDAP_schemas_allowing_DNS_and_DHCP_info_to_be_combined_into_one_object.html">Idea for a change to LDAP schemas allowing DNS and DHCP info to be combined into one object</a>
7994       </div>
7995       <div class="date">
7996         24th June 2010
7997       </div>
7998       <div class="body">
7999         <p>A while back, I
8000 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Time_for_new__LDAP_schemas_replacing_RFC_2307_.html">complained
8001 about the fact</a> that it is not possible with the provided schemas
8002 for storing DNS and DHCP information in LDAP to combine the two sets
8003 of information into one LDAP object representing a computer.</p>
8004
8005 <p>In the mean time, I discovered that a simple fix would be to make
8006 the dhcpHost object class auxiliary, to allow it to be combined with
8007 the dNSDomain object class, and thus forming one object for one
8008 computer when storing both DHCP and DNS information in LDAP.</p>
8009
8010 <p>If I understand this correctly, it is not safe to do this change
8011 without also changing the assigned number for the object class, and I
8012 do not know enough about LDAP schema design to do that properly for
8013 Debian Edu.</p>
8014
8015 <p>Anyway, for future reference, this is how I believe we could change
8016 the
8017 <a href="http://tools.ietf.org/html/draft-ietf-dhc-ldap-schema-00">DHCP
8018 schema</a> to solve at least part of the problem with the LDAP schemas
8019 available today from IETF.</p>
8020
8021 <pre>
8022 --- dhcp.schema    (revision 65192)
8023 +++ dhcp.schema    (working copy)
8024 @@ -376,7 +376,7 @@
8025  objectclass ( 2.16.840.1.113719.1.203.6.6
8026         NAME 'dhcpHost'
8027         DESC 'This represents information about a particular client'
8028 -       SUP top
8029 +       SUP top AUXILIARY
8030         MUST cn
8031         MAY  (dhcpLeaseDN $ dhcpHWAddress $ dhcpOptionsDN $ dhcpStatements $ dhcpComments $ dhcpOption)
8032         X-NDS_CONTAINMENT ('dhcpService' 'dhcpSubnet' 'dhcpGroup') )
8033 </pre>
8034
8035 <p>I very much welcome clues on how to do this properly for Debian
8036 Edu/Squeeze.  We provide the DHCP schema in our debian-edu-config
8037 package, and should thus be free to rewrite it as we see fit.</p>
8038
8039 <p>If you want to help out with implementing this for Debian Edu,
8040 please contact us on debian-edu@lists.debian.org.</p>
8041
8042       </div>
8043       <div class="tags">
8044
8045
8046         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ldap">ldap</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
8047
8048
8049       </div>
8050     </div>
8051     <div class="padding"></div>
8052
8053     <div class="entry">
8054       <div class="title">
8055         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Calling_tasksel_like_the_installer__while_still_getting_useful_output.html">Calling tasksel like the installer, while still getting useful output</a>
8056       </div>
8057       <div class="date">
8058         16th June 2010
8059       </div>
8060       <div class="body">
8061         <p>A few times I have had the need to simulate the way tasksel
8062 installs packages during the normal debian-installer run.  Until now,
8063 I have ended up letting tasksel do the work, with the annoying problem
8064 of not getting any feedback at all when something fails (like a
8065 conffile question from dpkg or a download that fails), using code like
8066 this:
8067
8068 <blockquote><pre>
8069 export DEBIAN_FRONTEND=noninteractive
8070 tasksel --new-install
8071 </pre></blockquote>
8072
8073 This would invoke tasksel, let its automatic task selection pick the
8074 tasks to install, and continue to install the requested tasks without
8075 any output what so ever.
8076
8077 Recently I revisited this problem while working on the automatic
8078 package upgrade testing, because tasksel would some times hang without
8079 any useful feedback, and I want to see what is going on when it
8080 happen.  Then it occured to me, I can parse the output from tasksel
8081 when asked to run in test mode, and use that aptitude command line
8082 printed by tasksel then to simulate the tasksel run.  I ended up using
8083 code like this:
8084
8085 <blockquote><pre>
8086 export DEBIAN_FRONTEND=noninteractive
8087 cmd="$(in_target tasksel -t --new-install | sed 's/debconf-apt-progress -- //')"
8088 $cmd
8089 </pre></blockquote>
8090
8091 <p>The content of $cmd is typically something like "<tt>aptitude -q
8092 --without-recommends -o APT::Install-Recommends=no -y install
8093 ~t^desktop$ ~t^gnome-desktop$ ~t^laptop$ ~pstandard ~prequired
8094 ~pimportant</tt>", which will install the gnome desktop task, the
8095 laptop task and all packages with priority standard , required and
8096 important, just like tasksel would have done it during
8097 installation.</p>
8098
8099 <p>A better approach is probably to extend tasksel to be able to
8100 install packages without using debconf-apt-progress, for use cases
8101 like this.</p>
8102
8103       </div>
8104       <div class="tags">
8105
8106
8107         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
8108
8109
8110       </div>
8111     </div>
8112     <div class="padding"></div>
8113
8114     <div class="entry">
8115       <div class="title">
8116         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/_pne_tr_dl_snett_er_et_samfunnsgode.html">Åpne trådløsnett er et samfunnsgode</a>
8117       </div>
8118       <div class="date">
8119         12th June 2010
8120       </div>
8121       <div class="body">
8122         <p>Veldig glad for å oppdage via
8123 <a href="http://yro.slashdot.org/story/10/06/11/1841256/Finland-To-Legalize-Use-of-Unsecured-Wi-Fi">Slashdot</a>
8124 at folk i Finland har forstått at åpne trådløsnett er et samfunnsgode.
8125 Jeg ser på åpne trådløsnett som et fellesgode på linje med retten til
8126 ferdsel i utmark og retten til å bevege seg i strandsonen.  Jeg har
8127 glede av åpne trådløsnett når jeg finner dem, og deler gladelig nett
8128 med andre så lenge de ikke forstyrrer min bruk av eget nett.
8129 Nettkapasiteten er sjelden en begrensning ved normal browsing og enkel
8130 SSH-innlogging (som er min vanligste nettbruk), og nett kan brukes til
8131 så mye positivt og nyttig (som nyhetslesing, sjekke været, kontakte
8132 slekt og venner, holde seg oppdatert om politiske saker, kontakte
8133 organisasjoner og politikere, etc), at det for meg er helt urimelig å
8134 blokkere dette for alle som ikke gjør en flue fortred.  De som mener
8135 at potensialet for misbruk er grunn nok til å hindre all den positive
8136 og lovlydige bruken av et åpent trådløsnett har jeg dermed ingen
8137 forståelse for.  En kan ikke la eksistensen av forbrytere styre hvordan
8138 samfunnet skal organiseres.  Da får en et kontrollsamfunn de færreste
8139 ønsker å leve i, og det at vi har et samfunn i Norge der tilliten til
8140 hverandre er høy gjør at samfunnet fungerer ganske godt.  Det bør vi
8141 anstrenge oss for å beholde.</p>
8142
8143       </div>
8144       <div class="tags">
8145
8146
8147         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
8148
8149
8150       </div>
8151     </div>
8152     <div class="padding"></div>
8153
8154     <div class="entry">
8155       <div class="title">
8156         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_er_laget_for_sentraldrifting__naturligvis.html">Skolelinux er laget for sentraldrifting, naturligvis</a>
8157       </div>
8158       <div class="date">
8159          9th June 2010
8160       </div>
8161       <div class="body">
8162         <p>Det er merkelig hvordan myter om Skolelinux overlever.  En slik
8163 myte er at Skolelinux ikke kan sentraldriftes og ha sentralt plasserte
8164 tjenermaskiner.  I siste Computerworld Norge er
8165 <a href="http://www.idg.no/computerworld/article169432.ece">IT-sjef
8166 Viggo Billdal i Steinkjer intervjuet</a>, og forteller uten
8167 blygsel:</p>
8168
8169 <blockquote><p>Vi hadde Skolelinux, men det har vi sluttet med. Vi testet
8170 om det lønte seg med Microsoft eller en åpen plattform. Vi fant ut at
8171 Microsoft egentlig var totalt sett bedre egnet. Det var store
8172 driftskostnader med Skolelinux, blant annet på grunn av
8173 desentraliserte servere. Det var komplisert, så vi gikk vekk fra det
8174 og bruker nå bare Windows.</p></blockquote>
8175
8176 <p>En <a
8177 href="https://init.linpro.no/pipermail/skolelinux.no/bruker/2010-June/009101.html">rask
8178 sjekk</a> mot den norske brukerlista i Skolelinuxprosjektet forteller
8179 at Steinkjers forsøk foregikk fram til 2004/2005, og at Røysing skole
8180 i Steinkjer skal ha vært svært fornøyd med Skolelinux men at kommunen
8181 overkjørte skolen og krevde at de gikk over til Windows.  Et søk på
8182 nettet sendte meg til
8183 <a href="http://www.dn.no/multimedia/archive/00090/Dagens_it_nr__18_90826a.pdf">Dagens
8184 IT nr. 18 2005</a> hvor en kan lese på side 18:</p>
8185
8186 <blockquote><p>Inge Tømmerås ved Røysing skole i Steinkjer kjører ennå
8187 Microsoft, men forteller at kompetanseutfordringen med Skolelinux ikke
8188 var så stor.   Jeg syntes Skolelinux var utrolig lett å drifte uten
8189 forkunnskaper. Men man må jo selvsagt ha tilgang på ekstern kompetanse
8190 til installasjoner og maskinvarefeil, sier Tømmerås.</p></blockquote>
8191
8192 <p>Som systemarkitekten bak Skolelinux, kan jeg bare riste på hodet
8193 over påstanden om at Skolelinux krever desentraliserte tjenere.
8194 Skolelinux-arkitekturen er laget for sentralisert drift og plassering
8195 av tjenerne lokalt eller sentralt alt etter behov og nettkapasitet.
8196 Den er modellert på nettverks- og tjenerløsningen som brukes på
8197 Universitetet i Tromsø og Oslo, der jeg jobber med utvikling av
8198 driftstjenester.  Dette er det heldigvis noen som har fått med seg, og
8199 jeg er glad for å kunne sitere fra en kommentar på den overnevnte
8200 artikkelen.  Min venn og gamle kollega Sturle Sunde forteller der:
8201
8202 <blockquote>
8203 <p>I Flora kommune køyrer vi Skulelinux på skular med alt frå 15 til
8204 meir enn 500 elevar. Dei store skulane har eigen tenar, for det er
8205 mest praktisk. Eg, som er driftsansvarleg for heile nettet, ser
8206 sjeldan dei tenarane fysisk, men at dei står der gjer skulane mindre
8207 avhengige av eksterne linjer som er trege eller dyre. Dei minste
8208 skulane har ikkje eigen tenar. Å bruke sentral tenar er heller ikkje
8209 noko problem. Småskulane klarar seg fint med 1 mbit-linje til ein
8210 sentral tenar eller tenaren på ein større skule.</p>
8211
8212 <p>Det beste med Skulelinux er halvtjukke klientar. Dei treng ikkje
8213 harddisk og brukar minimalt med ressursar på tenaren fordi dei køyrer
8214 programma lokalt. Eit klasserom med 30 sju-åtte år gamle maskiner har
8215 mykje meir CPU og RAM totalt enn nokon moderne tenar til under
8216 millionen. Det trengst to kommandoar på den sentrale tenaren for å
8217 oppdatere alle klientane, både tynne og halvtjukke. Vi har ingen
8218 problem med diskar som ryk heller, som var eit problem før fordi
8219 elevane sat og sparka i maskinene. Og dei krev lite bandbreidde i
8220 nettet, so det er fullt mogleg å køyre slike på småskular med trege
8221 linjer mot tenaren på ein større skule.</p>
8222
8223 <p>Flora kommune har nesten 800 Linux-maskiner i sitt skulenett, og
8224 ein person som tek seg av drift av heile nettet, inkludert tenarar,
8225 klientar, operativsystem, programvare, heimekontorløysing og
8226 administrasjon av brukarar.</p>
8227
8228 <p>No skal det seiast at vi ikkje køyrer rein Skulelinux ut av
8229 boksen. Vi har gjort ein del tilpassingar mot noko Novell-greier som
8230 var der frå før, og som har komplisert installasjonen vår. Etter at
8231 oppsettet var gjort har løysinga vore stabil og kravd minimalt med
8232 arbeid.</p>
8233 </blockquote>
8234
8235 <p>Jeg vet at Narvik, Harstad og Oslo er kommuner der Skolelinux
8236 sentraldriftes med sentrale tjenere.  Det forteller meg at Steinkjers
8237 IT-sjef neppe bør skylde på Skolelinux-løsningen for sine 5 år gamle
8238 minner.</p>
8239
8240       </div>
8241       <div class="tags">
8242
8243
8244         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
8245
8246
8247       </div>
8248     </div>
8249     <div class="padding"></div>
8250
8251     <div class="entry">
8252       <div class="title">
8253         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Magnetstripeinnhold_i_billetter_fra_Flytoget_og_Hurtigruten.html">Magnetstripeinnhold i billetter fra Flytoget og Hurtigruten</a>
8254       </div>
8255       <div class="date">
8256         21st May 2010
8257       </div>
8258       <div class="body">
8259         <p>For en stund tilbake kjøpte jeg en magnetkortleser for å kunne
8260 titte på hva som er skrevet inn på magnetstripene til ulike kort.  Har
8261 ikke hatt tid til å analysere mange kort så langt, men tenkte jeg
8262 skulle dele innholdet på to kort med mine lesere.</p>
8263
8264 <p>For noen dager siden tok jeg flyet til Harstad og Hurtigruten til
8265 Bergen.  Flytoget fra Oslo S til flyplassen ga meg en billett med
8266 magnetstripe.  Påtrykket finner jeg følgende informasjon:</p>
8267
8268 <pre>
8269 Flytoget Airport Express Train
8270
8271 Fra - Til        : Oslo Sentralstasjon
8272 Kategori         : Voksen
8273 Pris             : Nok 170,00
8274 Herav mva. 8,00% : NOK 12,59
8275 Betaling         : Kontant
8276 Til - Fra        : Oslo Lufthavn
8277 Utstedt:         : 08.05.10
8278 Gyldig Fra-Til   : 08.05.10-07.11.10
8279 Billetttype      : Enkeltbillett
8280
8281 102-1015-100508-48382-01-08
8282 </pre>
8283
8284 <p>På selve magnetstripen er innholdet
8285 <tt>;E?+900120011=23250996541068112619257138248441708433322932704083389389062603279671261502492655?</tt>.
8286 Aner ikke hva innholdet representerer, og det er lite overlapp mellom
8287 det jeg ser trykket på billetten og det jeg ser av tegn i
8288 magnetstripen.  Håper det betyr at de bruker kryptografiske metoder
8289 for å gjøre det vanskelig å forfalske billetter.</p>
8290
8291 <p>Den andre billetten er fra Hurtigruten, der jeg mistenker at
8292 strekkoden på fronten er mer brukt enn magnetstripen (det var i hvert
8293 fall den biten vi stakk inn i dørlåsen).</p>
8294
8295 <p>Påtrykket forsiden er følgende:</p>
8296
8297 <pre>
8298 Romnummer 727
8299 Hurtigruten
8300 Midnatsol
8301 Reinholdtsen
8302 Petter
8303 Bookingno: SAX69   0742193
8304 Harstad-Bergen
8305 Dep: 09.05.2010 Arr: 12.05.2010
8306 Lugar fra Risøyhamn
8307 Kost: FRO=4
8308 </pre>
8309
8310 <p>På selve magnetstripen er innholdet
8311 <tt>;1316010007421930=00000000000000000000?+E?</tt>.  Heller ikke her
8312 ser jeg mye korrespondanse mellom påtrykk og magnetstripe.</p>
8313
8314       </div>
8315       <div class="tags">
8316
8317
8318         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
8319
8320
8321       </div>
8322     </div>
8323     <div class="padding"></div>
8324
8325     <div class="entry">
8326       <div class="title">
8327         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Pieces_of_the_roaming_laptop_puzzle_in_Debian.html">Pieces of the roaming laptop puzzle in Debian</a>
8328       </div>
8329       <div class="date">
8330         19th May 2010
8331       </div>
8332       <div class="body">
8333         <p>Today, the last piece of the puzzle for roaming laptops in Debian
8334 Edu finally entered the Debian archive.  Today, the new
8335 <a href="http://packages.qa.debian.org/libp/libpam-mklocaluser.html">libpam-mklocaluser</a>
8336 package was accepted.  Two days ago, two other pieces was accepted
8337 into unstable.  The
8338 <a href="http://packages.qa.debian.org/p/pam-python.html">pam-python</a>
8339 package needed by libpam-mklocaluser, and the
8340 <a href="http://packages.qa.debian.org/s/sssd.html">sssd</a> package
8341 passed NEW on Monday.  In addition, the
8342 <a href="http://packages.qa.debian.org/libp/libpam-ccreds.html">libpam-ccreds</a>
8343 package we need is in experimental (version 10-4) since Saturday, and
8344 hopefully will be moved to unstable soon.</p>
8345
8346 <p>This collection of packages allow for two different setups for
8347 roaming laptops.  The traditional setup would be using libpam-ccreds,
8348 nscd and libpam-mklocaluser with LDAP or Kerberos authentication,
8349 which should work out of the box if the configuration changes proposed
8350 for nscd in <a href="http://bugs.debian.org/485282">BTS report
8351 #485282</a> is implemented.  The alternative setup is to use sssd with
8352 libpam-mklocaluser to connect to LDAP or Kerberos and let sssd take
8353 care of the caching of passwords and group information.</p>
8354
8355 <p>I have so far been unable to get sssd to work with the LDAP server
8356 at the University, but suspect the issue is some SSL/GnuTLS related
8357 problem with the server certificate.  I plan to update the Debian
8358 package to version 1.2, which is scheduled for next week, and hope to
8359 find time to make sure the next release will include both the
8360 Debian/Ubuntu specific patches.  Upstream is friendly and responsive,
8361 and I am sure we will find a good solution.</p>
8362
8363 <p>The idea is to set up the roaming laptops to authenticate using
8364 LDAP or Kerberos and create a local user with home directory in /home/
8365 when a usre in LDAP logs in via KDM or GDM for the first time, and
8366 cache the password for offline checking, as well as caching group
8367 memberhips and other relevant LDAP information.  The
8368 libpam-mklocaluser package was created to make sure the local home
8369 directory is in /home/, instead of /site/server/directory/ which would
8370 be the home directory if pam_mkhomedir was used.  To avoid confusion
8371 with support requests and configuration, we do not want local laptops
8372 to have users in a path that is used for the same users home directory
8373 on the home directory servers.</p>
8374
8375 <p>One annoying problem with gdm is that it do not show the PAM
8376 message passed to the user from libpam-mklocaluser when the local user
8377 is created.  Instead gdm simply reject the login with some generic
8378 message.  The message is shown in kdm, ssh and login, so I guess it is
8379 a bug in gdm.  Have not investigated if there is some other message
8380 type that can be used instead to get gdm to also show the message.</p>
8381
8382 <p>If you want to help out with implementing this for Debian Edu,
8383 please contact us on debian-edu@lists.debian.org.</p>
8384
8385       </div>
8386       <div class="tags">
8387
8388
8389         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
8390
8391
8392       </div>
8393     </div>
8394     <div class="padding"></div>
8395
8396     <div class="entry">
8397       <div class="title">
8398         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/systemd__an_interesting_alternative_to_upstart.html">systemd, an interesting alternative to upstart</a>
8399       </div>
8400       <div class="date">
8401         13th May 2010
8402       </div>
8403       <div class="body">
8404         <p>The last few days a new boot system called
8405 <a href="http://www.freedesktop.org/wiki/Software/systemd">systemd</a>
8406 has been
8407 <a href="http://0pointer.de/blog/projects/systemd.html">introduced</a>
8408
8409 to the free software world.  I have not yet had time to play around
8410 with it, but it seem to be a very interesting alternative to
8411 <a href="http://upstart.ubuntu.com/">upstart</a>, and might prove to be
8412 a good alternative for Debian when we are able to switch to an event
8413 based boot system.  Tollef is
8414 <a href="http://bugs.debian.org/580814">in the process</a> of getting
8415 systemd into Debian, and I look forward to seeing how well it work.  I
8416 like the fact that systemd handles init.d scripts with dependency
8417 information natively, allowing them to run in parallel where upstart
8418 at the moment do not.</p>
8419
8420 <p>Unfortunately do systemd have the same problem as upstart regarding
8421 platform support.  It only work on recent Linux kernels, and also need
8422 some new kernel features enabled to function properly.  This means
8423 kFreeBSD and Hurd ports of Debian will need a port or a different boot
8424 system.  Not sure how that will be handled if systemd proves to be the
8425 way forward.</p>
8426
8427 <p>In the mean time, based on the
8428 <a href="http://lists.debian.org/debian-devel/2010/05/msg00122.html">input
8429 on debian-devel@</a> regarding parallel booting in Debian, I have
8430 decided to enable full parallel booting as the default in Debian as
8431 soon as possible (probably this weekend or early next week), to see if
8432 there are any remaining serious bugs in the init.d dependencies.  A
8433 new version of the sysvinit package implementing this change is
8434 already in experimental.  If all go well, Squeeze will be released
8435 with parallel booting enabled by default.</p>
8436
8437       </div>
8438       <div class="tags">
8439
8440
8441         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bootsystem">bootsystem</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
8442
8443
8444       </div>
8445     </div>
8446     <div class="padding"></div>
8447
8448     <div class="entry">
8449       <div class="title">
8450         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forcing_new_users_to_change_their_password_on_first_login.html">Forcing new users to change their password on first login</a>
8451       </div>
8452       <div class="date">
8453          2nd May 2010
8454       </div>
8455       <div class="body">
8456         <p>One interesting feature in Active Directory, is the ability to
8457 create a new user with an expired password, and thus force the user to
8458 change the password on the first login attempt.</p>
8459
8460 <p>I'm not quite sure how to do that with the LDAP setup in Debian
8461 Edu, but did some initial testing with a local account.  The account
8462 and password aging information is available in /etc/shadow, but
8463 unfortunately, it is not possible to specify an expiration time for
8464 passwords, only a maximum age for passwords.</p>
8465
8466 <p>A freshly created account (using adduser test) will have these
8467 settings in /etc/shadow:</p>
8468
8469 <blockquote><pre>
8470 root@tjener:~# chage -l test
8471 Last password change                                    : May 02, 2010
8472 Password expires                                        : never
8473 Password inactive                                       : never
8474 Account expires                                         : never
8475 Minimum number of days between password change          : 0
8476 Maximum number of days between password change          : 99999
8477 Number of days of warning before password expires       : 7
8478 root@tjener:~#
8479 </pre></blockquote>
8480
8481 <p>The only way I could come up with to create a user with an expired
8482 account, is to change the date of the last password change to the
8483 lowest value possible (January 1th 1970), and the maximum password age
8484 to the difference in days between that date and today.  To make it
8485 simple, I went for 30 years (30 * 365 = 10950) and January 2th (to
8486 avoid testing if 0 is a valid value).</p>
8487
8488 <p>After using these commands to set it up, it seem to work as
8489 intended:</p>
8490
8491 <blockquote><pre>
8492 root@tjener:~# chage -d 1 test; chage -M 10950 test
8493 root@tjener:~# chage -l test
8494 Last password change                                    : Jan 02, 1970
8495 Password expires                                        : never
8496 Password inactive                                       : never
8497 Account expires                                         : never
8498 Minimum number of days between password change          : 0
8499 Maximum number of days between password change          : 10950
8500 Number of days of warning before password expires       : 7
8501 root@tjener:~#
8502 </pre></blockquote>
8503
8504 <p>So far I have tested this with ssh and console, and kdm (in
8505 Squeeze) login, and all ask for a new password before login in the
8506 user (with ssh, I was thrown out and had to log in again).</p>
8507
8508 <p>Perhaps we should set up something similar for Debian Edu, to make
8509 sure only the user itself have the account password?</p>
8510
8511 <p>If you want to comment on or help out with implementing this for
8512 Debian Edu, please contact us on debian-edu@lists.debian.org.</p>
8513
8514 <p>Update 2010-05-02 17:20: Paul Tötterman tells me on IRC that the
8515 shadow(8) page in Debian/testing now state that setting the date of
8516 last password change to zero (0) will force the password to be changed
8517 on the first login.  This was not mentioned in the manual in Lenny, so
8518 I did not notice this in my initial testing.  I have tested it on
8519 Squeeze, and '<tt>chage -d 0 username</tt>' do work there.  I have not
8520 tested it on Lenny yet.</p>
8521
8522 <p>Update 2010-05-02-19:05: Jim Paris tells me via email that an
8523 equivalent command to expire a password is '<tt>passwd -e
8524 username</tt>', which insert zero into the date of the last password
8525 change.</p>
8526
8527       </div>
8528       <div class="tags">
8529
8530
8531         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
8532
8533
8534       </div>
8535     </div>
8536     <div class="padding"></div>
8537
8538     <div class="entry">
8539       <div class="title">
8540         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Thoughts_on_roaming_laptop_setup_for_Debian_Edu.html">Thoughts on roaming laptop setup for Debian Edu</a>
8541       </div>
8542       <div class="date">
8543         28th April 2010
8544       </div>
8545       <div class="body">
8546         <p>For some years now, I have wondered how we should handle laptops in
8547 Debian Edu.  The Debian Edu infrastructure is mostly designed to
8548 handle stationary computers, and less suited for computers that come
8549 and go.</p>
8550
8551 <p>Now I finally believe I have an sensible idea on how to adjust
8552 Debian Edu for laptops, by introducing a new profile for them, for
8553 example called Roaming Workstations.  Here are my thought on this.
8554 The setup would consist of the following:</p>
8555
8556 <ul>
8557
8558  <li>During installation, the user name of the owner / primary user of
8559    the laptop is requested and a local home directory is set up for
8560    the user, with uid and gid information fetched from the LDAP
8561    server.  This allow the user to work also when offline.  The
8562    central home directory can be available in a subdirectory on
8563    request, for example mounted via CIFS.  It could be mounted
8564    automatically when a user log in while on the Debian Edu network,
8565    and unmounted when the machine is taken away (network down,
8566    hibernate, etc), it can be set up to do automatic mounting on
8567    request (using autofs), or perhaps some GUI button on the desktop
8568    can be used to access it when needed.  Perhaps it is enough to use
8569    the fish protocol in KDE?</li>
8570
8571  <li>Password checking is set up to use LDAP or Kerberos
8572    authentication when the machine is on the Debian Edu network, and
8573    to cache the password for offline checking when the machine unable
8574    to reach the LDAP or Kerberos server.  This can be done using
8575    <a href="http://www.padl.com/OSS/pam_ccreds.html">libpam-ccreds</a>
8576    or the Fedora developed
8577    <a href="https://fedoraproject.org/wiki/Features/SSSD">System
8578    Security Services Daemon</a> packages.</li>
8579
8580  <li>File synchronisation with the central home directory is set up
8581    using a shared directory in both the local and the central home
8582    directory, using unison.</li>
8583
8584  <li>Printing should be set up to print to all printers broadcasting
8585    their existence on the local network, and should then work out of
8586    the box with CUPS.  For sites needing accurate printer quotas, some
8587    system with Kerberos authentication or printing via ssh could be
8588    implemented.</li>
8589
8590  <li>For users that should have local root access to their laptop,
8591    sudo should be used to allow this to the local user.</li>
8592
8593  <li>It would be nice if user and group information from LDAP is
8594    cached on the client, but given that there are entries for the
8595    local user and primary group in /etc/, it should not be needed.</li>
8596
8597 </ul>
8598
8599 <p>I believe all the pieces to implement this are in Debian/testing at
8600 the moment.  If we work quickly, we should be able to get this ready
8601 in time for the Squeeze release to freeze.  Some of the pieces need
8602 tweaking, like libpam-ccreds should get support for pam-auth-update
8603 (<a href="http://bugs.debian.org/566718">#566718</a>) and nslcd (or
8604 perhaps debian-edu-config) should get some integration code to stop
8605 its daemon when the LDAP server is unavailable to avoid long timeouts
8606 when disconnected from the net.  If we get Kerberos enabled, we need
8607 to make sure we avoid long timeouts there too.</p>
8608
8609 <p>If you want to help out with implementing this for Debian Edu,
8610 please contact us on debian-edu@lists.debian.org.</p>
8611
8612       </div>
8613       <div class="tags">
8614
8615
8616         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
8617
8618
8619       </div>
8620     </div>
8621     <div class="padding"></div>
8622
8623     <div class="entry">
8624       <div class="title">
8625         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Great_book___Content__Selected_Essays_on_Technology__Creativity__Copyright__and_the_Future_of_the_Future_.html">Great book: "Content: Selected Essays on Technology, Creativity, Copyright, and the Future of the Future"</a>
8626       </div>
8627       <div class="date">
8628         19th April 2010
8629       </div>
8630       <div class="body">
8631         <p>The last few weeks i have had the pleasure of reading a
8632 thought-provoking collection of essays by Cory Doctorow, on topics
8633 touching copyright, virtual worlds, the future of man when the
8634 conscience mind can be duplicated into a computer and many more. The
8635 book titled "Content: Selected Essays on Technology, Creativity,
8636 Copyright, and the Future of the Future" is available with few
8637 restrictions on the web, for example from
8638 <a href="http://craphound.com/content/">his own site</a>. I read the
8639 epub-version from
8640 <a href="http://www.feedbooks.com/book/2883">feedbooks</a> using
8641 <a href="http://www.fbreader.org/">fbreader</a> and my N810. I
8642 strongly recommend this book.</p>
8643
8644       </div>
8645       <div class="tags">
8646
8647
8648         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
8649
8650
8651       </div>
8652     </div>
8653     <div class="padding"></div>
8654
8655     <div class="entry">
8656       <div class="title">
8657         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kerberos_for_Debian_Edu_Squeeze_.html">Kerberos for Debian Edu/Squeeze?</a>
8658       </div>
8659       <div class="date">
8660         14th April 2010
8661       </div>
8662       <div class="body">
8663         <p><a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20100413-kerberos/">Yesterdays
8664 NUUG presentation</a> about Kerberos was inspiring, and reminded me
8665 about the need to start using Kerberos in Skolelinux.  Setting up a
8666 Kerberos server seem to be straight forward, and if we get this in
8667 place a long time before the Squeeze version of Debian freezes, we
8668 have a chance to migrate Skolelinux away from NFSv3 for the home
8669 directories, and over to an architecture where the infrastructure do
8670 not have to trust IP addresses and machines, and instead can trust
8671 users and cryptographic keys instead.</p>
8672
8673 <p>A challenge will be integration and administration.  Is there a
8674 Kerberos implementation for Debian where one can control the
8675 administration access in Kerberos using LDAP groups?  With it, the
8676 school administration will have to maintain access control using flat
8677 files on the main server, which give a huge potential for errors.</p>
8678
8679 <p>A related question I would like to know is how well Kerberos and
8680 pam-ccreds (offline password check) work together.  Anyone know?</p>
8681
8682 <p>Next step will be to use Kerberos for access control in Lwat and
8683 Nagios.  I have no idea how much work that will be to implement.  We
8684 would also need to document how to integrate with Windows AD, as such
8685 shared network will require two Kerberos realms that need to cooperate
8686 to work properly.</p>
8687
8688 <p>I believe a good start would be to start using Kerberos on the
8689 skolelinux.no machines, and this way get ourselves experience with
8690 configuration and integration.  A natural starting point would be
8691 setting up ldap.skolelinux.no as the Kerberos server, and migrate the
8692 rest of the machines from PAM via LDAP to PAM via Kerberos one at the
8693 time.</p>
8694
8695 <p>If you would like to contribute to get this working in Skolelinux,
8696 I recommend you to see the video recording from yesterdays NUUG
8697 presentation, and start using Kerberos at home.  The video show show
8698 up in a few days.</p>
8699
8700       </div>
8701       <div class="tags">
8702
8703
8704         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
8705
8706
8707       </div>
8708     </div>
8709     <div class="padding"></div>
8710
8711     <div class="entry">
8712       <div class="title">
8713         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/After_6_years_of_waiting__the_Xreset_d_feature_is_implemented.html">After 6 years of waiting, the Xreset.d feature is implemented</a>
8714       </div>
8715       <div class="date">
8716          6th March 2010
8717       </div>
8718       <div class="body">
8719         <p>6 years ago, as part of the Debian Edu development I am involved
8720 in, I asked for a hook in the kdm and gdm setup to run scripts as root
8721 when the user log out.  A bug was submitted against the xfree86-common
8722 package in 2004 (<a href="http://bugs.debian.org/230422">#230422</a>),
8723 and revisited every time Debian Edu was working on a new release.
8724 Today, this finally paid off.</p>
8725
8726 <p>The framework for this feature was today commited to the git
8727 repositry for the xorg package, and the git repository for xdm has
8728 been updated to use this framework.  Next on my agenda is to make sure
8729 kdm and gdm also add code to use this framework.</p>
8730
8731 <p>In Debian Edu, we want to ability to run commands as root when the
8732 user log out, to get rid of runaway processes and do general cleanup
8733 after a user.  With this framework in place, we finally can do that in
8734 a generic way that work with all display managers using this
8735 framework.  My goal is to get all display managers in Debian use it,
8736 similar to how they use the Xsession.d framework today.<p>
8737
8738       </div>
8739       <div class="tags">
8740
8741
8742         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
8743
8744
8745       </div>
8746     </div>
8747     <div class="padding"></div>
8748
8749     <div class="entry">
8750       <div class="title">
8751         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Digitale_b_ker_uten_digitale_restriksjonsmekanismer__DRM__b_r_f__mva_fritak.html">Digitale bøker uten digitale restriksjonsmekanismer (DRM) bør få mva-fritak</a>
8752       </div>
8753       <div class="date">
8754          3rd March 2010
8755       </div>
8756       <div class="body">
8757         <p>Den norske bokbransjen har
8758 <a href="http://www.digi.no/823912/nei-til-moms-paa-e-boker">bedt om at
8759 digitale bøker må få mva-fritak</a> slik papirbøker har det, og
8760 <a href="http://www.digi.no/836875/moms-paa-alt-digitalt-innhold">finansdepartementet
8761 har sagt nei</a>.  Det er et interessant spørsmål om digitale bøker
8762 bør ha mva-fritak eller ikke, og svaret er ikke så enkelt som et ja
8763 eller nei.
8764 <a href="http://www.digi.no/836925/norske-e-boker-truet-av-moms">Enkelte
8765 medlemmer</a> av bokbransjen truer med å droppe den planlagte
8766 lanseringen av norske digitale bøker med digitale restriksjonsmekanismer
8767 (DRM) som de har snakket om å gjennomføre nå i vår, og det må de
8768 gjerne gjøre for min del.</p>
8769
8770 <p>Papirbøker har mva-fritak pga. at de fremmer kultur- og
8771 kunnskapsspredning.  Digitale bøker uten digitale
8772 restriksjonsmekanismer (DRM) fremmer kultur- og kunnskapsspredning,
8773 mens digitale bøker med DRM hindrer kultur og kunnskapsspredning.
8774 Digitale bøker uten DRM bør få mva-fritak da det er salg av bøker på
8775 lik linje med salg av papirbøker, mens digitale bøker med DRM ikke bør
8776 få det da det er utleie av bøker og ikke salg.</p>
8777
8778 <p>Jeg foretrekker å kjøpe bøker, og velger dermed å la være å bruke
8779 DRM-belastede digitale bøker.  Vet ikke helt hva jeg ville være villig
8780 til å betale for å leie en bok, men tror ikke det er mange kronene.
8781 Heldigvis er det mye bøker tilgjengelig uten slike restriksjoner, og
8782 de som vil ha tak i engelske bøker kan laste ned bøker som er
8783 tilgjengelig uten bruksbegresninger fra <a href="http://www.archive.org/">The
8784 Internet Archive</a>. Der er det pr. i dag 1 889 313 bøker
8785 tilgjengelig. De er tilgjengelig i flere formater. Besøk
8786 <a href="http://www.archive.org/details/texts">oversikten over tekster
8787 der</a> for å se hva de har.
8788
8789       </div>
8790       <div class="tags">
8791
8792
8793         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
8794
8795
8796       </div>
8797     </div>
8798     <div class="padding"></div>
8799
8800     <div class="entry">
8801       <div class="title">
8802         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu___Skolelinux_based_on_Lenny_released__work_continues.html">Debian Edu / Skolelinux based on Lenny released, work continues</a>
8803       </div>
8804       <div class="date">
8805         11th February 2010
8806       </div>
8807       <div class="body">
8808         <p>On Tuesday, the Debian/Lenny based version of
8809 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a> was finally
8810 shipped.  This was a major leap forward for the project, and I am very
8811 pleased that we finally got the release wrapped up.  Work on the first
8812 point release starts imediately, as we plan to get that one out a
8813 month after the major release, to include all fixes for bugs we found
8814 and fixed too late in the release process to include last Tuesday.</p>
8815
8816 <p>Perhaps it even is time for some partying?</p>
8817
8818 <p>After this first point release, my plan is to focus again on the
8819 next major release, based on Squeeze.  We will try to get as many of
8820 the fixes we need into the official Debian packages before the freeze,
8821 and have just a few weeks or months to make it happen.</p>
8822
8823       </div>
8824       <div class="tags">
8825
8826
8827         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
8828
8829
8830       </div>
8831     </div>
8832     <div class="padding"></div>
8833
8834     <div class="entry">
8835       <div class="title">
8836         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Danmark_g_r_for_ODF_.html">Danmark går for ODF?</a>
8837       </div>
8838       <div class="date">
8839         29th January 2010
8840       </div>
8841       <div class="body">
8842         <p>Ble nettopp gjort oppmerksom på en
8843 <a href="http://www.version2.dk/artikel/13690-breaking-odf-vinder-dokumentformat-krigen ">nyhet fra Version2</a>
8844 fra Danmark, der det hevdes at Folketinget har vedtatt at ODF skal
8845 brukes som dokumentutvekslingsformat i Staten.</p>
8846
8847 <p>Hyggelig lesning, spesielt hvis det viser seg at de av vedtatt
8848 kravlisten for hva som skal aksepteres som referert i kommentarfeltet
8849 til artikkelen og
8850 <a href="http://www.version2.dk/artikel/13693-er-ooxml-doemt-ude-her-er-kravene-til-en-offentlig-dokumentstandard">en
8851 annen artikkel</a> i samme nett-avis.  Liker spesielt godt denne:</p>
8852
8853 <p><blockquote> Det skal demonstreres, at standarden i sin helhed kan
8854 implementeres af alle direkte i sin helhed på flere
8855 platforme.</blockquote></p>
8856
8857 <p>Noe slikt burde være et krav også i Norge.</p>
8858
8859       </div>
8860       <div class="tags">
8861
8862
8863         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
8864
8865
8866       </div>
8867     </div>
8868     <div class="padding"></div>
8869
8870     <div class="entry">
8871       <div class="title">
8872         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Automatic_Munin_and_Nagios_configuration.html">Automatic Munin and Nagios configuration</a>
8873       </div>
8874       <div class="date">
8875         27th January 2010
8876       </div>
8877       <div class="body">
8878         <p>One of the new features in the next Debian/Lenny based release of
8879 Debian Edu/Skolelinux, which is scheduled for release in the next few
8880 days, is automatic configuration of the service monitoring system
8881 Nagios.  The previous release had automatic configuration of trend
8882 analysis using Munin, and this Lenny based release take that a step
8883 further.</p>
8884
8885 <p>When installing a Debian Edu Main-server, it is automatically
8886 configured as a Munin and Nagios server.  In addition, it is
8887 configured to be a server for the
8888 <a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/HowTo/SiteSummary">SiteSummary
8889 system</a> I have written for use in Debian Edu.  The SiteSummary
8890 system is inspired by a system used by the University of Oslo where I
8891 work.  In short, the system provide a centralised collector of
8892 information about the computers on the network, and a client on each
8893 computer submitting information to this collector.  This allow for
8894 automatic information on which packages are installed on each machine,
8895 which kernel the machines are using, what kind of configuration the
8896 packages got etc.  This also allow us to automatically generate Munin
8897 and Nagios configuration.</p>
8898
8899 <p>All computers reporting to the sitesummary collector with the
8900 munin-node package installed is automatically enabled as a Munin
8901 client and graphs from the statistics collected from that machine show
8902 up automatically on http://www/munin/ on the Main-server.</p>
8903
8904 <p>All non-laptop computers reporting to the sitesummary collector are
8905 automatically monitored for network presence (ping and any network
8906 services detected).  In addition, all computers (also laptops) with
8907 the nagios-nrpe-server package installed and configured the way
8908 sitesummary would configure it, are monitored for full disks, software
8909 raid status, swap free and other checks that need to run locally on
8910 the machine.</p>
8911
8912 <p>The result is that the administrator on a school using Debian Edu
8913 based on Lenny will be able to check the health of his installation
8914 with one look at the Nagios settings, without having to spend any time
8915 keeping the Nagios configuration up-to-date.</p>
8916
8917 <p>The only configuration one need to do to get Nagios up and running
8918 is to set the password used to get access via HTTP.  The system
8919 administrator need to run "<tt>htpasswd /etc/nagios3/htpasswd.users
8920 nagiosadmin</tt>" to create a nagiosadmin user and set a password for
8921 it to be able to log into the Nagios web pages.  After that,
8922 everything is taken care of.</p>
8923
8924       </div>
8925       <div class="tags">
8926
8927
8928         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sitesummary">sitesummary</a>.
8929
8930
8931       </div>
8932     </div>
8933     <div class="padding"></div>
8934
8935     <div class="entry">
8936       <div class="title">
8937         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet__teater__og_hvordan_gj_re_verden_sikrere.html">Sikkerhet, teater, og hvordan gjøre verden sikrere</a>
8938       </div>
8939       <div class="date">
8940         30th December 2009
8941       </div>
8942       <div class="body">
8943         <p>Via Slashdot fant jeg en
8944 <a href="http://www.cnn.com/2009/OPINION/12/29/schneier.air.travel.security.theater/index.html">nydelig
8945 kommentar fra Bruce Schneier</a> som ble publisert hos CNN i går.  Den
8946 forklarer forbilledlig hvorfor sikkerhetsteater og innføring av
8947 totalitære politistatmetoder ikke er løsningen for å gjøre verden
8948 sikrere.  Anbefales på det varmeste.</p>
8949
8950 <p>Oppdatering: Kom over
8951 <a href="http://gizmodo.com/5435675/president-obama-its-time-to-fire-the-tsa">nok
8952 en kommentar</a> om den manglende effekten av dagens sikkerhetsteater
8953 på flyplassene.</p>
8954
8955       </div>
8956       <div class="tags">
8957
8958
8959         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
8960
8961
8962       </div>
8963     </div>
8964     <div class="padding"></div>
8965
8966     <div class="entry">
8967       <div class="title">
8968         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Opphavet_til_Skolelinux_prosjektet.html">Opphavet til Skolelinux-prosjektet</a>
8969       </div>
8970       <div class="date">
8971         17th December 2009
8972       </div>
8973       <div class="body">
8974         <p>De færreste er klar over at Skolelinux-prosjektet kom som et resultat
8975 av en avgjørelse på årsmøtet i
8976 <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a> i 2000-06-29, der Håkon Wium
8977 Lie, da varamedlem i styret, tok på seg oppdraget om å starte et
8978 initiativ kalt "Teach the Teacher", som skulle være et initiativ for
8979 å få fri programvare og unix-lignende operativsystemer inn i Skolen.
8980 Tanken var at en måtte starte med lærerne for at ungene skulle få
8981 mulighet til å møte en bedre IT-hverdag.  Jeg var tilstede på
8982 møtet, og hadde sans for ideen, men intet skjedde.  På vårparten
8983 2001 ble det arrangert en demonstrasjon i anledning at First Tuesday
8984 hadde invitert Microsoft til et møte for å fortelle om fremtidens
8985 Internet.  Dette provoserte endel av oss, og EFN og NUUG tok initiativ
8986 til å arrangere
8987 <a href="http://www.digi.no/60982/first-tuesday-mote-med-microsoft-protest">en
8988 demonstrasjon utenfor lokalene 2001-05-21</a>.  Blant de som sto bak
8989 demonstrasjonen var Vidar Bakke fra NUUG og Håkon W. Lie fra EFN.
8990 Etter demonstrasjonen arrangerte Håkon en fest hjemme hos seg der alle
8991 som hadde vært aktive i demonstrasjonsplanlegging og gjennomføringen
8992 deltok.  Før festen var jeg blitt lei av å vente på at Håkon skulle ta
8993 initiativ til "Teach the Teacher", og for å forsøke å få litt fremgang
8994 besteme jeg meg for å benytte anledningen hos Håkon til å snakke om
8995 behovet for å hjelpe skolene i gang med bedre datasystemer bestående
8996 av fri programvare og unix-lignende operativsystemer.  Flere var
8997 interessert, og Knut Yrvin tenkte på ideen.  Han
8998 <a href="http://developer.skolelinux.no/brev/2001-06-28-invitasjon-skolelinux.txt">ropte
8999 sammen</a> til et stiftelsesmøte i prosjektet i sin arbeidsgivers
9000 Objectwares lokaler ved Ullevål stadion 2001-07-02, og jeg ble med.
9001 Resten er historie. :)</p>
9002
9003       </div>
9004       <div class="tags">
9005
9006
9007         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
9008
9009
9010       </div>
9011     </div>
9012     <div class="padding"></div>
9013
9014     <div class="entry">
9015       <div class="title">
9016         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_NUUG_fordrag_sendt_p__TV.html">Første NUUG-fordrag sendt på TV</a>
9017       </div>
9018       <div class="date">
9019          8th December 2009
9020       </div>
9021       <div class="body">
9022         <p>Endelig har NUUG klart å få kringkastet ut et av sine fordrag på
9023 TV.  Foredraget om
9024 <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20090512-bifrost/">utskriftsløsningen
9025 Biforst</a> var først ute, pga. at det var det nyeste foredraget som
9026 var holdt på norsk, og dermed slapp vi å finne ut av hvordan
9027 teksting av video skulle gjøres.</p>
9028
9029 <p>NUUG har vært involvert i
9030 <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a> en stund nå, for å
9031 forsøke å få ut budskapet vårt også på TV, og dette første foredraget
9032 er en sped start på det vi har planlagt.</p>
9033
9034 <p>NUUGs første foredrag sendes ut via frikanelen på digitalt
9035 bakkenett, og alle abonnenter av riks-TV skal dermed ha mulighet til å
9036 ta inn sendingen.  Slå på TVen 5/12 16:05 (for sent), 12/12 14:00,
9037 19/12 16:00, 24/12 15:37 eller 26/12 16:11 i år, så skal du få se
9038 meg, Tollef og alle andre de som deltok på møtet på TV.<p>
9039
9040       </div>
9041       <div class="tags">
9042
9043
9044         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
9045
9046
9047       </div>
9048     </div>
9049     <div class="padding"></div>
9050
9051     <div class="entry">
9052       <div class="title">
9053         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kartverket__frigj_r__data_men_er_fortsatt_ikke_interessante.html">Kartverket "frigjør" data men er fortsatt ikke interessante</a>
9054       </div>
9055       <div class="date">
9056         12th November 2009
9057       </div>
9058       <div class="body">
9059         <p>Dagens
9060 <a href="http://www.statkart.no/Gratis+karttjenester.d25-SwJfY1-.ips">kartnyhet</a>
9061 er at kartverket gir ikke-kommersiell tilgang til
9062 en WMS-tjeneste der en til privat bruk kan hente ut bilder av
9063 kartutsnitt så lenge disse ikke lagres lokalt, brukes i begrenset
9064 oppløsning og ikke skader kartverket og rettighetshavernes omdømme og
9065 interesse.</p>
9066
9067 <p>I går publiserte Ivan Sanchez
9068 <a href="http://www.opengeodata.org/2009/11/11/921/">kaketesten</a>
9069 som et forslag til en (av forhåpentligvis flere) måter å teste om kart
9070 eller kartdata er fritt tilgjengelige på.  Testen er enkel, og sier
9071 enkelt (oversatt av meg): Et sett med geodata, eller en kart, er kun
9072 fritt tilgjengelig hvis noen kan gi deg en kake med det kartet på
9073 toppen, som en gave.  Kartverkets publisering av kart feiler så vidt
9074 jeg kan se denne testen fullstendig.  En kan slik jeg leser vilkårene
9075 ikke be en konditor om å lage en kake (brudd på kravet om
9076 ikke-kommersiell bruk) med kartverkets kart.</p>
9077
9078 <p>De som vil lage karttjenester basert på denne nye tjenesten fra
9079 kartverket vil gjøre det på kartverkets nåde og med sterke bindinger
9080 og begresninger.  Det blir dermed helt uinteressant for meg.  Jeg vil
9081 nok fortsette å bruke data fra
9082 <a href="http://www.openstreetmap.org">OpenStreetmap.org</a>, der jeg
9083 har kontrollen med tilgang til kartdataene, og kan endre på de
9084 underliggende dataene som jeg ønsker.</p>
9085
9086 <p>Som et eksempel, så trenger vi til en norsk
9087 <a href="http://www.fixmystreet.com/">FixMyStreet-installasjon</a>
9088 tilgang til vektorutgaven av kommunegrensene.  Denne nye karttjenesten
9089 er ubrukelig til dette.</p>
9090
9091 <p>Oppdatering 2011-01-14: Link til kaketesten er forsvunnet, bruk
9092 <a href="http://blog.okfn.org/2010/03/15/the-cake-test-of-freedom/">denne
9093 nye i stedet</a>.</p>
9094
9095       </div>
9096       <div class="tags">
9097
9098
9099         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
9100
9101
9102       </div>
9103     </div>
9104     <div class="padding"></div>
9105
9106     <div class="entry">
9107       <div class="title">
9108         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Internet_leverand_rer_er_ikke_vokterne_av_sine_kunders_nettbruk.html">Internet-leverandører er ikke vokterne av sine kunders nettbruk</a>
9109       </div>
9110       <div class="date">
9111          6th November 2009
9112       </div>
9113       <div class="body">
9114         <p>Det er svært gledelig å se at
9115 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3360796.ece">retten
9116 fant at Telenor ikke skal fungere som Internet-voktere</a> på vegne av
9117 opphavsrettsmafiaen.  TONO påstår ikke overraskende "rettighetshaverne
9118 er rettsløse".  De burde jo vite alt om hvordan rettighetshaverne blir
9119 behandlet, som har
9120 <a href="http://www.ballade.no/nmi.nsf/doc/art2009042008430427192492">nektet
9121 å hjelpe et av sine medlemmer i en plagiatsak</a> mot Universal i
9122 Polen.</p>
9123
9124 <p>Ved opphavsrettsbrudd så er det jo den som offentliggjort
9125 kulturuttrykk ulovlig som må stilles til ansvar, og ikke noen andre.
9126 Hverken Telenor eller Pirate Bay publiserer innholdet.  Telenor lager
9127 en Internet-tjeneste som brukes av borgerne til sitt daglige virke,
9128 det være seg å holde kontakt med barnebarn, skaffe medisinsk viten
9129 eller holde seg orientert i samfunnsdebatten.  Det bør de gjøre uten å
9130 tvinges til å være overvåkningsinstans.  Og Pirate Bay lager en
9131 katalog over hvor lovlig og ulovlig innhold på Internet er å få tak i.
9132 De publiserer ikke innholdet, de lager kun en katalog over det.  Hvis
9133 en ikke liker det som blir publisert, så må det tas opp med den som
9134 publiserer, ikke noen andre.</p>
9135
9136 <p>Personlig velger jeg å stort sett bruke kulturuttrykk som
9137 publiseres med mer brukervennlige vilkår, som CC-BY og lignende.</p>
9138
9139       </div>
9140       <div class="tags">
9141
9142
9143         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
9144
9145
9146       </div>
9147     </div>
9148     <div class="padding"></div>
9149
9150     <div class="entry">
9151       <div class="title">
9152         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Internet_sensur_skal_i_retten_p__mandag.html">Internet-sensur skal i retten på mandag</a>
9153       </div>
9154       <div class="date">
9155         10th October 2009
9156       </div>
9157       <div class="body">
9158         <p><a href="http://www.dagensit.no/bransje/article1757755.ece">DagensIT</a>
9159 melder at Telenor og Tono skal i retten på mandag for å diskutere
9160 hvorvidt Tonos krav om at Telenor skal blokkere for tilgang til The
9161 Pirate Bay er i tråd med norsk rett.  Det blir interessant å se
9162 resultatet fra den rettsaken.</p>
9163
9164 <p>Jeg bet meg dog merke i en av påstandene fra Tonos advokat Cato
9165 Strøm, som forteller at "Pirate Bay inneholder 95 prosent ulovlig
9166 utlagt materiale, og å stanse tilgangen til det kan ikke kalles
9167 sensur".  Jeg tok en titt på
9168 <a href="http://thepiratebay.org/">forsiden til The Pirate Bay</a>,
9169 som forteller at det pr. i dag er 1 884 694 torrenter på trackeren.
9170 Dette tilsvarer antall filer en kan søke blant og hente ned ved hjelp
9171 av The Pirate Bay.  5% av dette antallet er 94 235.  Det kan dermed
9172 virke som om Tonos advokat mener at det ikke er sensur å blokkere for
9173 tilgang til nesten 100 000 lovlige filer.  Jeg lurer på om han er
9174 korrekt sitert.</p>
9175
9176 <p>Lurer også på hvor 95%-tallet kommer fram.  Er det seriøs og
9177 etterprøvbar forskning på området som viser at dette er andelen
9178 ulovlige filer tilgjengelig via The Pirate Bay, eller er det
9179 musikkbransjenes egne tall?  De har
9180 <a href="http://www.guardian.co.uk/music/2009/oct/06/edwyn-collins-sharing-music">jo
9181 demonstrert</a> at de ikke er i stand til å skille lovlig og ulovlig
9182 bruk av musikk.</p>
9183
9184       </div>
9185       <div class="tags">
9186
9187
9188         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
9189
9190
9191       </div>
9192     </div>
9193     <div class="padding"></div>
9194
9195     <div class="entry">
9196       <div class="title">
9197         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/MVA_p__b_ker_med_DRM__ikke_MVA_p__b_ker_uten_DRM_.html">MVA på bøker med DRM, ikke MVA på bøker uten DRM?</a>
9198       </div>
9199       <div class="date">
9200         23rd September 2009
9201       </div>
9202       <div class="body">
9203         <p>Elektroniske bøker diskuteres for tiden, etter at
9204 <a href="http://www.aftenposten.no/kul_und/litteratur/article3280914.ece">bokbransjen
9205 hevder</a> det er usikkert om de kommer til å gi ut elektroniske
9206 bøker så lenge det er merverdiavgift på elektroniske bøker og ikke
9207 på papirbøker.  I den forbindelse så jeg et interessant forslag i
9208 en
9209 <a href="http://www.digi.no/php/ny_debatt.php?id=823912">digi-debatt</a>
9210 jeg hadde sans for. "einarr" foreslo at DRM-infiserte elektroniske
9211 bøker bør ha merverdiavgift, da "de ikke bidrar til
9212 kunnskapsspredning på samme måte" som papirbøker og dermed går
9213 imot intensjonene bak mva-fritaket.  Bøker uten DRM derimot bør ha
9214 mva-fritak da de "kan overføres mellom enheter, leses på ulike
9215 plattformer, lånes ut og siteres og kopieres fra" slik en kan med
9216 papirbøker.</p>
9217
9218 <p>En oppfølgerkommentar sier seg enig i dette, da DRM-infisert
9219 materiale må anses som leid og dermed en tjeneste, mens materiale uten
9220 DRM må anses som et kjøp.</p>
9221
9222       </div>
9223       <div class="tags">
9224
9225
9226         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
9227
9228
9229       </div>
9230     </div>
9231     <div class="padding"></div>
9232
9233     <div class="entry">
9234       <div class="title">
9235         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet_til_sj_s_trenger_sj_kart_uten_bruksbegresninger.html">Sikkerhet til sjøs trenger sjøkart uten bruksbegresninger</a>
9236       </div>
9237       <div class="date">
9238         23rd August 2009
9239       </div>
9240       <div class="body">
9241         <p>Sikkerhet til sjøs burde være noe som opptar mange etter den siste
9242 oljeutslippsulykken med Full City, som har drept mye liv langs sjøen.
9243 En viktig faktor for å bedre sikkerheten til sjøs er at alle som
9244 ferdes på sjøen har tilgang til oppdaterte sjøkart som forteller hvor
9245 det grunner og annet en må ta hensyn til på sjøen.</p>
9246
9247 <p>Hvis en er enig i at tilgang til oppdaterte sjøkart er viktig for
9248 sikkerheten på sjøen, så er det godt å vite at det i dag er teknisk
9249 mulig å sikre alle enkel tilgang til oppdaterte digitale kart over
9250 Internet.  Det trenger heller ikke være spesielt kostbart.</p>
9251
9252 <p>Både ved Rocknes-ulykken i Vatlestraumen, der 18 mennesker mistet
9253 livet, og ved Full City-ulykken utenfor Langesund, der mange tonn olje
9254 lekket ut i havet, var det registrert problemer relatert til
9255 oppdaterte sjøkart.  Ved Rocknes-ulykken var de elektroniske kartene
9256 som ble brukt ikke oppdatert med informasjon om nyoppdagede grunner og
9257 losen kjente visst ikke til disse nye grunnene.  Papirkartene var dog
9258 oppdaterte.  Ved Full City-ulykken hadde en kontroll av skipet noen
9259 uker tidligere konstatert manglende sjøkart.</p>
9260
9261 <p>Jeg tror en løsning der digitale sjøkart kunne lastes ned direkte
9262 fra sjøkartverket av alle som ønsket oppdaterte sjøkart, uten
9263 brukerbetaling og uten bruksbegresninger knyttet til kartene, vil
9264 gjøre at flere folk på sjøen vil holde seg med oppdaterte sjøkart,
9265 eller sjøkart i det hele tatt.  Resultatet av dette vil være økt
9266 sikkerhet på sjøen.  En undersøkelse gjennomført av Opinion for
9267 Gjensidige i 2008 fortalte at halvparten av alle båteierne i landet
9268 ikke har sjøkart i båten.</p>
9269
9270 <p>Formatet på de digitale sjøkartene som gjøres tilgjengelig fra
9271 sjøkartverket må være i henhold til en fri og åpen standard, slik at
9272 en ikke er låst til enkeltaktørers godvilje når datafilene skal tolkes
9273 og forstås, men trenger ikke publiseres fra sjøkartverket i alle
9274 formatene til verdens skips-GPS-er i tillegg.  Hvis det ikke er
9275 kostbart for sjøkartverket bør de gjerne gjøre det selv, men slik
9276 konvertering kan andre ta seg av hvis det er et marked for det.</p>
9277
9278 <p>Hvis staten mener alvor med å forbedre sikkerheten til sjøs, må de
9279 gjøre sitt for at alle båteiere har oppdaterte kart, ikke bare snakke
9280 om hvor viktig det er at de har oppdaterte kart.  Det bør være
9281 viktigere for staten at båtene <strong>har</strong> oppdaterte kart
9282 enn at de er pålagt å ha oppdaterte kart.</p>
9283
9284 <p>Sjøkartene er <a href="http://kart.kystverket.no/">tilgjengelig på web
9285 fra kystverket</a>, men så vidt jeg har klart å finne, uten
9286 bruksvilkår som muliggjør gjenbruk uten bruksbegresninger.</p>
9287
9288 <p>OpenStreetmap.org-folk er lei av mangel på sjøkart, og har startet
9289 på et dugnadsbasert fribrukskart for havet,
9290 <a href="http://openseamap.org/">OpenSeaMap</a>.  Datagrunnlaget er
9291 OpenStreetmap, mens framvisningen er tilpasset bruk på sjøen.  Det
9292 gjenstår mye før en kan bruke dette til å seile sikkert på havet, men
9293 det viser at behovet for fribruks-sjøkart er til stedet.</p>
9294
9295       </div>
9296       <div class="tags">
9297
9298
9299         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
9300
9301
9302       </div>
9303     </div>
9304     <div class="padding"></div>
9305
9306     <div class="entry">
9307       <div class="title">
9308         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Relative_popularity_of_document_formats__MS_Office_vs__ODF_.html">Relative popularity of document formats (MS Office vs. ODF)</a>
9309       </div>
9310       <div class="date">
9311         12th August 2009
9312       </div>
9313       <div class="body">
9314         <p>Just for fun, I did a search right now on Google for a few file ODF
9315 and MS Office based formats (not to be mistaken for ISO or ECMA
9316 OOXML), to get an idea of their relative usage.  I searched using
9317 'filetype:odt' and equvalent terms, and got these results:</P>
9318
9319 <table>
9320 <tr><th>Type</th><th>ODF</th><th>MS Office</th></tr>
9321 <tr><td>Tekst</td> <td>odt:282000</td> <td>docx:308000</td></tr>
9322 <tr><td>Presentasjon</td> <td>odp:75600</td> <td>pptx:183000</td></tr>
9323 <tr><td>Regneark</td> <td>ods:26500     </td> <td>xlsx:145000</td></tr>
9324 </table>
9325
9326 <p>Next, I added a 'site:no' limit to get the numbers for Norway, and
9327 got these numbers:</p>
9328
9329 <table>
9330 <tr><th>Type</th><th>ODF</th><th>MS Office</th></tr>
9331 <tr><td>Tekst</td> <td>odt:2480 </td> <td>docx:4460</td></tr>
9332 <tr><td>Presentasjon</td> <td>odp:299   </td> <td>pptx:741</td></tr>
9333 <tr><td>Regneark</td> <td>ods:187       </td> <td>xlsx:372</td></tr>
9334 </table>
9335
9336 <p>I wonder how these numbers change over time.</p>
9337
9338 <p>I am aware of Google returning different results and numbers based
9339 on where the search is done, so I guess these numbers will differ if
9340 they are conduced in another country.  Because of this, I did the same
9341 search from a machine in California, USA, a few minutes after the
9342 search done from a machine here in Norway.</p>
9343
9344
9345 <table>
9346 <tr><th>Type</th><th>ODF</th><th>MS Office</th></tr>
9347 <tr><td>Tekst</td> <td>odt:129000</td> <td>docx:308000</td></tr>
9348 <tr><td>Presentasjon</td> <td>odp:44200</td> <td>pptx:93900</td></tr>
9349 <tr><td>Regneark</td> <td>ods:26500     </td> <td>xlsx:82400</td></tr>
9350 </table>
9351
9352 <p>And with 'site:no':
9353
9354 <table>
9355 <tr><th>Type</th><th>ODF</th><th>MS Office</th></tr>
9356 <tr><td>Tekst</td> <td>odt:2480</td> <td>docx:3410</td></tr>
9357 <tr><td>Presentasjon</td> <td>odp:175</td> <td>pptx:604</td></tr>
9358 <tr><td>Regneark</td> <td>ods:186       </td> <td>xlsx:296</td></tr>
9359 </table>
9360
9361 <p>Interesting difference, not sure what to conclude from these
9362 numbers.</p>
9363
9364       </div>
9365       <div class="tags">
9366
9367
9368         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
9369
9370
9371       </div>
9372     </div>
9373     <div class="padding"></div>
9374
9375     <div class="entry">
9376       <div class="title">
9377         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/ISO_still_hope_to_fix_OOXML.html">ISO still hope to fix OOXML</a>
9378       </div>
9379       <div class="date">
9380          8th August 2009
9381       </div>
9382       <div class="body">
9383         <p>According to <a
9384 href="http://twerner.blogspot.com/2009/08/defects-of-office-open-xml.html">a
9385 blog post from Torsten Werner</a>, the current defect report for ISO
9386 29500 (ISO OOXML) is 809 pages.  His interesting point is that the
9387 defect report is 71 pages more than the full ODF 1.1 specification.
9388 Personally I find it more interesting that ISO still believe ISO OOXML
9389 can be fixed in ISO.  Personally, I believe it is broken beyon repair,
9390 and I completely lack any trust in ISO for being able to get anywhere
9391 close to solving the problems.  I was part of the Norwegian committee
9392 involved in the OOXML fast track process, and was not impressed with
9393 Standard Norway and ISO in how they handled it.</p>
9394
9395 <p>These days I focus on ODF instead, which seem like a specification
9396 with the future ahead of it.  We are working in NUUG to organise a ODF
9397 seminar this autumn.</p>
9398
9399       </div>
9400       <div class="tags">
9401
9402
9403         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
9404
9405
9406       </div>
9407     </div>
9408     <div class="padding"></div>
9409
9410     <div class="entry">
9411       <div class="title">
9412         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_has_switched_to_dependency_based_boot_sequencing.html">Debian has switched to dependency based boot sequencing</a>
9413       </div>
9414       <div class="date">
9415         27th July 2009
9416       </div>
9417       <div class="body">
9418         <p>Since this evening, with the upload of sysvinit version 2.87dsf-2,
9419 and the upload of insserv version 1.12.0-10 yesterday, Debian unstable
9420 have been migrated to using dependency based boot sequencing.  This
9421 conclude work me and others have been doing for the last three days.
9422 It feels great to see this finally part of the default Debian
9423 installation.  Now we just need to weed out the last few problems that
9424 are bound to show up, to get everything ready for Squeeze.</p>
9425
9426 <p>The next step is migrating /sbin/init from sysvinit to upstart, and
9427 fixing the more fundamental problem of handing the event based
9428 non-predictable kernel in the early boot.</p>
9429
9430       </div>
9431       <div class="tags">
9432
9433
9434         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bootsystem">bootsystem</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
9435
9436
9437       </div>
9438     </div>
9439     <div class="padding"></div>
9440
9441     <div class="entry">
9442       <div class="title">
9443         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Taking_over_sysvinit_development.html">Taking over sysvinit development</a>
9444       </div>
9445       <div class="date">
9446         22nd July 2009
9447       </div>
9448       <div class="body">
9449         <p>After several years of frustration with the lack of activity from
9450 the existing sysvinit upstream developer, I decided a few weeks ago to
9451 take over the package and become the new upstream.  The number of
9452 patches to track for the Debian package was becoming a burden, and the
9453 lack of synchronization between the distribution made it hard to keep
9454 the package up to date.</p>
9455
9456 <p>On the new sysvinit team is the SuSe maintainer Dr. Werner Fink,
9457 and my Debian co-maintainer Kel Modderman.  About 10 days ago, I made
9458 a new upstream tarball with version number 2.87dsf (for Debian, SuSe
9459 and Fedora), based on the patches currently in use in these
9460 distributions.  We Debian maintainers plan to move to this tarball as
9461 the new upstream as soon as we find time to do the merge.  Since the
9462 new tarball was created, we agreed with Werner at SuSe to make a new
9463 upstream project at <a href="http://savannah.nongnu.org/">Savannah</a>, and continue
9464 development there.  The project is registered and currently waiting
9465 for approval by the Savannah administrators, and as soon as it is
9466 approved, we will import the old versions from svn and continue
9467 working on the future release.</p>
9468
9469 <p>It is a bit ironic that this is done now, when some of the involved
9470 distributions are moving to upstart as a syvinit replacement.</p>
9471
9472       </div>
9473       <div class="tags">
9474
9475
9476         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bootsystem">bootsystem</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
9477
9478
9479       </div>
9480     </div>
9481     <div class="padding"></div>
9482
9483     <div class="entry">
9484       <div class="title">
9485         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningens_oppsummering_av_h_ringen_om_standardkatalogen_versjon_2.html">Regjerningens oppsummering av høringen om standardkatalogen versjon 2</a>
9486       </div>
9487       <div class="date">
9488          9th July 2009
9489       </div>
9490       <div class="body">
9491         <p>For å forstå mer om hvorfor standardkatalogens versjon 2 ble som
9492 den ble, har jeg bedt om kopi fra FAD av dokumentene som ble lagt frem
9493 for regjeringen da de tok sin avgjørelse.  De er nå lagt ut på NUUGs
9494 wiki, direkte tilgjengelig via "<a
9495 href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile&do=get&target=kongelig-resolusjon.pdf">Referansekatalogen
9496 v2.0 - Oppsummering av høring</a>" og "<a
9497 href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile&do=get&target=kongelig-resolusjon-katalogutkast.pdf">Referansekatalog
9498 for IT-standarder i offentlig sektor Versjon 2.0, dd.mm.åååå -
9499 UTKAST</a>".</p>
9500
9501 <p>Det er tre ting jeg merker meg i oppsummeringen fra
9502 høringsuttalelsen da jeg skummet igjennom den.  Det første er at
9503 forståelsen av hvordan programvarepatenter påvirker fri
9504 programvareutvikling også i Norge når en argumenterer med at
9505 royalty-betaling ikke er et relevant problem i Norge.  Det andre er at
9506 FAD ikke har en prinsipiell forståelse av verdien av en enkelt
9507 standard innenfor hvert område.  Det siste er at påstander i
9508 høringsuttalelsene ikke blir etterprøvd (f.eks. påstanden fra
9509 Microsoft om hvordan Ogg blir standardisert og påstanden fra
9510 politidirektoratet om patentproblemer i Theora).</p>
9511
9512       </div>
9513       <div class="tags">
9514
9515
9516         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
9517
9518
9519       </div>
9520     </div>
9521     <div class="padding"></div>
9522
9523     <div class="entry">
9524       <div class="title">
9525         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningen_forlater_prinsippet_om_ingen_royalty_betaling_i_standardkatalogen_versjon_2.html">Regjerningen forlater prinsippet om ingen royalty-betaling i standardkatalogen versjon 2</a>
9526       </div>
9527       <div class="date">
9528          6th July 2009
9529       </div>
9530       <div class="body">
9531         <p>Jeg ble glad da regjeringen
9532 <a href="http://www.digi.no/817635/her-er-statens-nye-it-standarder">annonserte</a>
9533 versjon 2 av
9534 <a href="http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Referansekatalogen_versjon2.pdf">statens
9535 referansekatalog over standarder</a>, men trist da jeg leste hva som
9536 faktisk var vedtatt etter
9537 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2.html">høringen</a>.
9538 De fleste av de valgte åpne standardene er gode og vil bidra til at
9539 alle kan delta på like vilkår i å lage løsninger for staten, men
9540 noen av dem blokkerer for de som ikke har anledning til å benytte
9541 spesifikasjoner som krever betaling for bruk (såkalt
9542 royalty-betaling).  Det gjelder spesifikt for H.264 for video og MP3
9543 for lyd.  Så lenge bruk av disse var valgfritt mens Ogg Theora og Ogg
9544 Vorbis var påkrevd, kunne alle som ønsket å spille av video og lyd
9545 fra statens websider gjøre dette uten å måtte bruke programmer der
9546 betaling for bruk var nødvendig.  Når det nå er gjort valgfritt for
9547 de statlige etatene å bruke enten H.264 eller Theora (og MP3 eler
9548 Vorbis), så vil en bli tvunget til å forholde seg til
9549 royalty-belastede standarder for å få tilgang til videoen og
9550 lyden.</p>
9551
9552 <p>Det gjør meg veldig trist at regjeringen har forlatt prinsippet om
9553 at alle standarder som ble valgt til å være påkrevd i katalogen skulle
9554 være uten royalty-betaling.  Jeg håper det ikke betyr at en har mistet
9555 all forståelse for hvilke prinsipper som må følges for å oppnå
9556 likeverdig konkurranse mellom aktørene i IT-bransjen.  NUUG advarte
9557 mot dette i
9558 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2">sin
9559 høringsuttalelse</a>, men ser ut til å ha blitt ignorert.</p>
9560
9561 <p>Oppdatering 2012-06-29: Kom over <ahref="
9562 http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Refkat_v2.pdf">en
9563 rapport til FAD</a> fra da versjon 1 av katalogen ble vedtatt, og der
9564 er det tydelig at problemstillingen var kjent og forstått.</p>
9565
9566       </div>
9567       <div class="tags">
9568
9569
9570         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
9571
9572
9573       </div>
9574     </div>
9575     <div class="padding"></div>
9576
9577     <div class="entry">
9578       <div class="title">
9579         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_om_valgfusk_og_problemet_med_elektronisk_stemmegiving.html">Litt om valgfusk og problemet med elektronisk stemmegiving</a>
9580       </div>
9581       <div class="date">
9582         17th June 2009
9583       </div>
9584       <div class="body">
9585         <p><a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/article3127058.ece">Aftenposten
9586 melder</a> at det kan se ut til at Iran ikke har lært av USA når det
9587 gjelder valgfusk.  En bør endre tallene før de publiseres, slik at en
9588 kandidat aldri får færre stemmer under opptellingen, ellers blir det
9589 veldig tydelig at tallene ikke er til å stole på.  I USA er det
9590 derimot <a href="http://www.blackboxvoting.org/">rapporter om at
9591 tallene har vært endret</a> på tur mot opptellingen, ikke etter at
9592 tallene er publiserte (i tillegg til en rekke andre irregulariteter).
9593 En ting Iran åpenbart har forstått, er verdien av å kunne
9594 kontrolltelle stemmer.  Det ligger an til kontrolltelling i hvert fall
9595 i noen områder.  Hvorvidt det har verdi, kommer an på hvordan
9596 stemmene har vært oppbevart.</p>
9597
9598 <p><a href="http://universitas.no/kronikk/48334/kan-vi-stole-pa-universitetets-elektroniske-valgsystem-/">Universitetet
9599 i Oslo derimot</a>, har ikke forstått verdien av å kunne
9600 kontrolltelle.  Her har en valgt å ta i bruk elektronisk stemmegiving
9601 over Internet, med et system som ikke kan kontrolltelles hvis det
9602 kommer anklager om juks med stemmene.  Systemet har flere kjente
9603 problemer og er i mine øyne ikke bedre enn en spørreundersøkelse, og
9604 jeg har derfor latt være å stemme ved valg på UiO siden det ble
9605 innført.</p>
9606
9607 <p>Universitet i Bergen derimot har klart det kunststykket å aktivt gå
9608 inn for å gjøre det kjent at det elektroniske stemmegivingssystemet
9609 over Internet <a href="http://nyheter.uib.no/?modus=vis_nyhet&id=43404">kan
9610 spore hvem som stemmer hva</a> (det kan en forøvrig også ved UiO), og tatt
9611 kontakt med stemmegivere for å spørre hvorfor de stemte som de gjorde.
9612 Hemmelige valg står for fall.  Mon tro hva stemmesedlenne hadde
9613 inneholdt i Iran hvis de ikke hadde hemmelige valg?</p>
9614
9615       </div>
9616       <div class="tags">
9617
9618
9619         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
9620
9621
9622       </div>
9623     </div>
9624     <div class="padding"></div>
9625
9626     <div class="entry">
9627       <div class="title">
9628         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standarder_fungerer_best_n_r_en_samler_seg_rundt_dem.html">Standarder fungerer best når en samler seg rundt dem</a>
9629       </div>
9630       <div class="date">
9631         19th May 2009
9632       </div>
9633       <div class="body">
9634         <p>En standard er noe man samler seg rundt, ut fra ideen om at en får
9635 fordeler når mange står sammen.  Jo flere som står sammen, jo
9636 bedre.  Når en vet dette, blir det litt merkelig å lese noen av
9637 uttalelsene som er kommet inn til
9638 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2/horingsuttalelser.html?id=549423">høringen
9639 om versjon 2 av statens referansekatalog over standarder</a>.  Blant
9640 annet Abelia, NHO og Microsoft tror det er lurt med flere standarder
9641 innenfor samme område.  Det blir som å si at det er fint om Norge
9642 standardiserte både på A4- og Letter-størrelser på arkene, ulik
9643 sporvidde på jernbaneskinnene, meter og fot som lengemål, eller
9644 høyre- og venstrekjøring - slik at en kan konkurrere på hvilken
9645 standard som er best.  De fleste forstår heldigvis at dette ikke
9646 bidrar positivt.</p>
9647
9648       </div>
9649       <div class="tags">
9650
9651
9652         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
9653
9654
9655       </div>
9656     </div>
9657     <div class="padding"></div>
9658
9659     <div class="entry">
9660       <div class="title">
9661         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/BSAs_p_stander_om_piratkopiering_m_ter_motstand.html">BSAs påstander om piratkopiering møter motstand</a>
9662       </div>
9663       <div class="date">
9664         17th May 2009
9665       </div>
9666       <div class="body">
9667         <p>Hvert år de siste årene har BSA, lobbyfronten til de store
9668 programvareselskapene som Microsoft og Apple, publisert en rapport der
9669 de gjetter på hvor mye piratkopiering påfører i tapte inntekter i
9670 ulike land rundt om i verden.  Resultatene er tendensiøse.  For noen
9671 dager siden kom
9672 <a href="http://global.bsa.org/globalpiracy2008/studies/globalpiracy2008.pdf">siste
9673 rapport</a>, og det er flere kritiske kommentarer publisert de siste
9674 dagene.  Et spesielt interessant kommentar fra Sverige,
9675 <a href="http://www.idg.se/2.1085/1.229795/bsa-hoftade-sverigesiffror">BSA
9676 höftade Sverigesiffror</a>, oppsummeres slik:</p>
9677
9678 <blockquote>
9679 I sin senaste rapport slår BSA fast att 25 procent av all mjukvara i
9680 Sverige är piratkopierad. Det utan att ha pratat med ett enda svenskt
9681 företag. "Man bör nog kanske inte se de här siffrorna som helt
9682 exakta", säger BSAs Sverigechef John Hugosson.
9683 </blockquote>
9684
9685 <p>Mon tro om de er like metodiske når de gjetter på andelen piratkopiering i Norge?  To andre kommentarer er <a
9686 href="http://www.vnunet.com/vnunet/comment/2242134/bsa-piracy-figures-shot-reality">BSA
9687 piracy figures need a shot of reality</a> og <a
9688 href="http://www.michaelgeist.ca/content/view/3958/125/">Does The WIPO
9689 Copyright Treaty Work?</a></p>
9690
9691 <p>Fant lenkene via <a
9692 href="http://tech.slashdot.org/article.pl?sid=09/05/17/1632242">oppslag
9693 på Slashdot</a>.</p>
9694
9695       </div>
9696       <div class="tags">
9697
9698
9699         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bsa">bsa</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
9700
9701
9702       </div>
9703     </div>
9704     <div class="padding"></div>
9705
9706     <div class="entry">
9707       <div class="title">
9708         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Massiv_overv_kning_av_kollektivtrafikken_i_Oslo_planlegges.html">Massiv overvåkning av kollektivtrafikken i Oslo planlegges</a>
9709       </div>
9710       <div class="date">
9711         16th May 2009
9712       </div>
9713       <div class="body">
9714         <p><a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/oslo/article3078919.ece">Flere</a>
9715 og
9716 <a href="http://blogg.karlsbakk.net/2009/02/28/nsb-ruter-og-flexus/">flere</a>
9717 protesterer på den massive overvåkningen og registrering av
9718 trafikkmønster i kollektivtrafikken som planlegges i Oslo.  Det er
9719 bra.  Jeg mister lysten til å bruke kollektivtransport når jeg ser
9720 hvordan trafikkselskapet holder på.  Jeg forventer og forlanger å
9721 ikke bli overvåket med mindre jeg mistenkes for å ha gjort noe
9722 alvorlig galt.  Den massive registreringen av hvor og når
9723 passasjerene reiser med kollektivtrafikk som planegges av Ruter i Oslo
9724 er et grotesk overgrep mot alle som bruker buss, trikk T-bane og tog i
9725 Osloområdet.</p>
9726
9727       </div>
9728       <div class="tags">
9729
9730
9731         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter</a>.
9732
9733
9734       </div>
9735     </div>
9736     <div class="padding"></div>
9737
9738     <div class="entry">
9739       <div class="title">
9740         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/3D_printing_brer_om_seg___fabrikkene_best_r.html">3D-printing brer om seg - fabrikkene består</a>
9741       </div>
9742       <div class="date">
9743         10th May 2009
9744       </div>
9745       <div class="body">
9746         <p>I 2004 fikk jeg med meg en forelesning om 3D-printing under <a
9747 href="http://wiki.oreillynet.com/eurofoo/index.cgi">euro foo camp</a>
9748 der jeg lærte mye nytt om 3D-printing.  Fikk se et lite sjakktårn
9749 skrevet ut i plast, med vindeltrapp på innsiden av tårnet, og en hul
9750 gummiball som også var skrevet ut (med et lite hull for å få ut
9751 fyllmassen).  Ble fortalt at det amerikanske kavaleriet skriver ut
9752 reservedeler i metall i felt, og at det fantes amerikanske husbyggere
9753 som eksperimenterer med utskrift av hus.  De to siste har jeg ikke
9754 funnet noen referanser til i ettertid, og har derfor lurt på om det
9755 stemmer.  Teknologisk skulle det ikke være noe i veien for slike
9756 løsninger, det er kun et spørmål om pris på skrivehoder og
9757 skrivere.  I dag ble jeg tipset om en løsning som
9758 <a href="http://www.shapeways.com/blog/archives/217-3D-printing-buildings-interview-with-Enrico-Dini-of-D_Shape.html">kan
9759 skrive ut hus</a>, med sand og bindemiddel i 25 DPI oppløsning.  Mon
9760 tro om det er fremtidens byggemetode.</p>
9761
9762 <p>Jeg er ikke i tvil om at 3D-utskrift vil føre til endringer i
9763 hvordan produksjon gjøres, og at tilgjengeligheten på en rekke produkter
9764 som i dag er vanskelig eller umulig å få tak i vil bedre seg.  Men de
9765 som tror at 3D-skrivere vil gjøre fabrikkene overflødige, tror jeg har
9766 forregnet seg.  3D-skrivere er fantastisk bra til å lage spesielle
9767 dingser på forespørsel, f.eks. etter å ha lastet ned et 3D-design fra
9768 tjenester som <a href="http://www.thingiverse.com/">Thingiverse</a>.
9769 De er derimot ikke spesielt bra til å lage mange eksemplarer av samme
9770 dings.  Lav pris pr. enhet er fabrikkenes fortrinn.  Hvis det skal
9771 lages tusenvis, eller millioner av en dings, så vil fabrikkene
9772 sannsynligvis fortsette å slå 3D-skriving ned i støvlene
9773 økonomisk, selv om en tar hensyn til transport og logistikk.  Hvis
9774 det derimot skal lages en håndfull, så vil 3D-skriving fremstå som
9775 et suverent alternativ.  3D-skriving er i så måte løsning for
9776 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/The_Long_Tail">den lange
9777 halen</a>, mens fabrikker nok fortsatt vil være løsningen for
9778 massemarkedet.</p>
9779
9780       </div>
9781       <div class="tags">
9782
9783
9784         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
9785
9786
9787       </div>
9788     </div>
9789     <div class="padding"></div>
9790
9791     <div class="entry">
9792       <div class="title">
9793         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_samlet_2009_05_09.html">Lenker samlet 2009-05-09</a>
9794       </div>
9795       <div class="date">
9796          9th May 2009
9797       </div>
9798       <div class="body">
9799         <ul>
9800
9801 <li><a href="http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/article3066834.ece">Jeg, et offer</a>
9802 <br>Aage Borchgrevink drodler om offerrollens framvekst i den norske
9803 offentligheten.</li>
9804
9805 <li><a href="http://www.nuug.no/pub/video/published/200904-goopen.html">Opptak fra Go Open 2009 på web</a>
9806 <br>Endelig kan jeg få med meg foredragene jeg gikk glipp av.</li>
9807
9808 <li><a href="http://www.robweir.com/blog/2009/05/update-on-odf-spreadsheet.html">MS Excel 2007 håndterer ODF dårlig</a>
9809 <br>Microsoft har lykkes med å implementere ODF slik at de ikke
9810 samhandler med noen av de andre som håndterer ODF-regneark.</li>
9811
9812 <li><a href="http://www.groklaw.net/article.php?story=20090503215045379">MS
9813 Word 2007 håndterer ODF dårlig</a>
9814 <br>Fotnoter laget i MS Office blir merkelige i OpenOffice.org.</li>
9815
9816 </ul>
9817
9818       </div>
9819       <div class="tags">
9820
9821
9822         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
9823
9824
9825       </div>
9826     </div>
9827     <div class="padding"></div>
9828
9829     <div class="entry">
9830       <div class="title">
9831         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/IDG_mener_linux_i_servermarkedet_vil_vokse_med_21__i_2009.html">IDG mener linux i servermarkedet vil vokse med 21% i 2009</a>
9832       </div>
9833       <div class="date">
9834          7th May 2009
9835       </div>
9836       <div class="body">
9837         <p>Kom over
9838 <a href="http://news.cnet.com/8301-13505_3-10216873-16.html">interessante
9839 tall</a> fra IDG om utviklingen av linuxservermarkedet.  Fikk meg til
9840 å tenke på antall tjenermaskiner ved Universitetet i Oslo der jeg
9841 jobber til daglig.  En rask opptelling forteller meg at vi har 490
9842 (61%) fysiske unix-tjener (mest linux men også noen solaris) og 196
9843 (25%) windowstjenere, samt 112 (14%) virtuelle unix-tjenere.  Med den
9844 bakgrunnskunnskapen kan jeg godt tro at IDG er inne på noe.</p>
9845
9846       </div>
9847       <div class="tags">
9848
9849
9850         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
9851
9852
9853       </div>
9854     </div>
9855     <div class="padding"></div>
9856
9857     <div class="entry">
9858       <div class="title">
9859         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kryptert_harddisk___naturligvis.html">Kryptert harddisk - naturligvis</a>
9860       </div>
9861       <div class="date">
9862          2nd May 2009
9863       </div>
9864       <div class="body">
9865         <p><a href="http://www.dagensit.no/trender/article1658676.ece">Dagens
9866 IT melder</a> at Intel hevder at det er dyrt å miste en datamaskin,
9867 når en tar tap av arbeidstid, fortrolige dokumenter,
9868 personopplysninger og alt annet det innebærer.  Det er ingen tvil om
9869 at det er en kostbar affære å miste sin datamaskin, og det er årsaken
9870 til at jeg har kryptert harddisken på både kontormaskinen og min
9871 bærbare.  Begge inneholder personopplysninger jeg ikke ønsker skal
9872 komme på avveie, den første informasjon relatert til jobben min ved
9873 Universitetet i Oslo, og den andre relatert til blant annet
9874 foreningsarbeide.  Kryptering av diskene gjør at det er lite
9875 sannsynlig at dophoder som kan finne på å rappe maskinene får noe ut
9876 av dem.  Maskinene låses automatisk etter noen minutter uten bruk,
9877 og en reboot vil gjøre at de ber om passord før de vil starte opp.
9878 Jeg bruker Debian på begge maskinene, og installasjonssystemet der
9879 gjør det trivielt å sette opp krypterte disker.  Jeg har LVM på toppen
9880 av krypterte partisjoner, slik at alt av datapartisjoner er kryptert.
9881 Jeg anbefaler alle å kryptere diskene på sine bærbare.  Kostnaden når
9882 det er gjort slik jeg gjør det er minimale, og gevinstene er
9883 betydelige.  En bør dog passe på passordet.  Hvis det går tapt, må
9884 maskinen reinstalleres og alt er tapt.</p>
9885
9886 <p>Krypteringen vil ikke stoppe kompetente angripere som f.eks. kjøler
9887 ned minnebrikkene før maskinen rebootes med programvare for å hente ut
9888 krypteringsnøklene.  Kostnaden med å forsvare seg mot slike angripere
9889 er for min del høyere enn gevinsten.  Jeg tror oddsene for at
9890 f.eks. etteretningsorganisasjoner har glede av å titte på mine
9891 maskiner er minimale, og ulempene jeg ville oppnå ved å forsøke å
9892 gjøre det vanskeligere for angripere med kompetanse og ressurser er
9893 betydelige.</p>
9894
9895       </div>
9896       <div class="tags">
9897
9898
9899         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
9900
9901
9902       </div>
9903     </div>
9904     <div class="padding"></div>
9905
9906     <div class="entry">
9907       <div class="title">
9908         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/No_patch_is_not_better_than_a_useless_patch.html">No patch is not better than a useless patch</a>
9909       </div>
9910       <div class="date">
9911         28th April 2009
9912       </div>
9913       <div class="body">
9914         <p>Julien Blache
9915 <a href="http://blog.technologeek.org/2009/04/12/214">claim that no
9916 patch is better than a useless patch</a>.  I completely disagree, as a
9917 patch allow one to discuss a concrete and proposed solution, and also
9918 prove that the issue at hand is important enough for someone to spent
9919 time on fixing it.  No patch do not provide any of these positive
9920 properties.</p>
9921
9922       </div>
9923       <div class="tags">
9924
9925
9926         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
9927
9928
9929       </div>
9930     </div>
9931     <div class="padding"></div>
9932
9933     <div class="entry">
9934       <div class="title">
9935         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/EU_parlamentet_raner_fellesskapet_for_musikk.html">EU-parlamentet raner fellesskapet for musikk</a>
9936       </div>
9937       <div class="date">
9938         26th April 2009
9939       </div>
9940       <div class="body">
9941         <p>Slashdot melder at EU-parlamentet har vedtatt
9942 <a href="http://www.europarl.europa.eu/news/expert/infopress_page/058-54192-111-04-17-909-20090422IPR54191-21-04-2009-2009-false/default_en.htm">å
9943 øke vernetiden for musikkopptak fra 50 til 70 år</a>, og dermed rane
9944 fellesskapet for 20 år med musikk som ville vært tilgjengelig uten
9945 bruksbegresninger.  Mon tro hvor mye musikk som vil gå tapt pga. at
9946 ingen tar vare på den (opphavsrettsinnehaver er forsvunnet), mens
9947 ingen andre har lov til å kopiere og distribuere den.  Mon tro hvor
9948 mange musikkstykker som ikke kan brukes uten bruksbegresninger av
9949 folket, som skulle falt i det fri men som i stedet forblir under
9950 rettighetshavers monopol.  Opphavsrettslovgivingen blir mer og mer
9951 urimelig.  Tenke seg til at vernetiden startet i USA med 7 år og
9952 mulighet for forlengelse med 7 år.  Nå er den 95 år der, og en stor
9953 mengde verk blir foreldreløse og umulig å få tak i.  Har ikke lykkes
9954 med å finne ut hvor lang opphavsretten var i utgangspunktet i Norge.
9955 I dag er den 70 år.</p>
9956
9957 <p>Jeg er glad det finnes <a href="http://www.jamendo.com/">så mye
9958 musikk tilgjengelig uten bruksbegresninger</a> at en kan klare seg
9959 uten musikk med bruksbegresninger.</p>
9960
9961       </div>
9962       <div class="tags">
9963
9964
9965         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
9966
9967
9968       </div>
9969     </div>
9970     <div class="padding"></div>
9971
9972     <div class="entry">
9973       <div class="title">
9974         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_flyter_Microsofts_penger_.html">Hvor flyter Microsofts penger?</a>
9975       </div>
9976       <div class="date">
9977         24th April 2009
9978       </div>
9979       <div class="body">
9980         <p>Dagens nyhet er at omsetningen til Microsoft for første gang er
9981 synkende.  Ikke spesielt uventet med den generelle nedgangen i
9982 økonomien som vi ser verden over.  Det fikk meg dog til å tenke på en
9983 ting fra noen år tilbake.</p>
9984
9985 <p>Da jeg besøkte en kamerat i Beijing sommeren 2000, ble jeg fortalt
9986 at påstanden til Microsoft om at de brakte inn enorme pengesummer til
9987 USA nok var litt overdrevet, da de fleste inntektene fra lisenssalg
9988 rundt om i verden ble kanalisert inn til skatteparadiset
9989 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Cayman_Islands">Cayman
9990 Island</a>.  Jeg har aldri lykkes med å få bekreftet dette påstanden,
9991 men tok i dag en titt på hvilke selskaper som eier de norske delene av
9992 Microsoft som jeg kjenner til, dvs.
9993 <a href="http://www.proff.no/proff/search/companyRoles.c?freeText=microsoft&bc=0&c=Z001YP4Y&org=957485030">Microsoft
9994 Norge AS</a> og
9995 <a href="http://www.proff.no/proff/search/companyRoles.c?freeText=fast&bc=348&c=Z0HR5KDT&org=979158831">FAST,
9996 A Microsoft Subsidiary</a> (tidligere FAST Search & Transfer ASA).</p>
9997
9998 <p>Førstnevnte er eid av "Microsoft International Holdings Spain
9999 S.R.L.", mens sistnevnte i følge Wikipedia nå eies av
10000 Microsoft-underselskapet "MACS Holdings Limited".  Jeg har ikke klart
10001 å finne mer informasjon om noen av disse.  Mon tro om noen av dem
10002 sender pengene til Cayman Island?  Finner det jeg tror er
10003 <a href="http://www.informacion-empresas.com/Empresa_MICROSOFT-INTERNATIONAL-HOLDINGS-SPAIN.html">informasjon
10004 om spaniaselskapet på spansk</a>, men jeg kan ikke lese spansk. :(</p>
10005
10006       </div>
10007       <div class="tags">
10008
10009
10010         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
10011
10012
10013       </div>
10014     </div>
10015     <div class="padding"></div>
10016
10017     <div class="entry">
10018       <div class="title">
10019         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_jeg_ikke_bruker_eFaktura.html">Hvorfor jeg ikke bruker eFaktura</a>
10020       </div>
10021       <div class="date">
10022         23rd April 2009
10023       </div>
10024       <div class="body">
10025         <p>Telenors annonsering om å kreve 35 kroner i gebyr fra alle som
10026 ønsker papirfaktura har satt sinnene i kok, og pressedekningen så
10027 langt snakker om at eldre og folk som ikke behersker data vil få en
10028 urimelig ekstrakostnad.  Jeg tror ikke jeg passer inn i noen av de
10029 kategoriene, men velger å holde meg unna eFaktura - som er det
10030 Telenor ønsker å få folk over på - pga. systemets egenskaper.</p>
10031
10032 <p>Slik jeg har sett eFaktura til forbrukere så langt, så sender
10033 selger en elektronisk beskjed til kundens bank, som legger ut
10034 informasjon om fakturaen i nettbanken for godkjenning.  Personlig
10035 ville jeg sett det som mer naturlig at det gikk en elektronisk beskjed
10036 fra selger til kunde, dvs meg, og at jeg så kunne bruke den videre
10037 mot banken eller andre hvis jeg ønsket dette.  Mine innkjøp og
10038 regninger er jo en sak mellom meg og mine leverandører, ikke en sak
10039 mellom min bank og mine leverandører.  Kun hvis jeg ønsker å betale
10040 fakturaen skal banken involveres.  En faktura bør jo inn i
10041 regnskapet, og jeg ønsker mulighet til å legge det inn der.  Når
10042 fakturaen sendes til banken i stedet for meg, blir det vanskeligere.
10043 Hele eFaktura-modellen virker på meg som en umyndiggjøring av meg
10044 som kunde.</p>
10045
10046 <p>I tillegg har jeg ikke vært i stand til å finne
10047 eFaktura-formatets spesifikasjon, og det ser ut til at utsending av
10048 slike krever dyre avtaler med bankene for å få lov til å sende ut
10049 eFaktura til kunder.  Jeg ser vel helst at fakturering på
10050 elektroniske formater kan gjøres f.eks. via epost eller HTTP uten å
10051 måtte betale mellommenn for retten til å lever ut en faktura, og
10052 liker rett og slett ikke dagens faktureringsmodeller.</p>
10053
10054       </div>
10055       <div class="tags">
10056
10057
10058         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
10059
10060
10061       </div>
10062     </div>
10063     <div class="padding"></div>
10064
10065     <div class="entry">
10066       <div class="title">
10067         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Nasjonalbiblioteket_legger_ut_b_ker_p__web.html">Nasjonalbiblioteket legger ut bøker på web</a>
10068       </div>
10069       <div class="date">
10070         23rd April 2009
10071       </div>
10072       <div class="body">
10073         <p><a href="http://www.aftenposten.no/kul_und/litteratur/article3042382.ece">Aftenposten
10074 melder</a> at
10075 <a href="http://www.nb.no/aktuelt/50_000_norske_boeker_gratis_tilgjengelig_paa_nett_helt_lovlig">nasjonalbiblioteket
10076 og Kopinor har gjort en avtale</a> som gjør at eldre bøker kan gjøres
10077 digitalt tilgjengelig fra nasjonalbiblioteket mot at Kopinor får 56
10078 øre for hver side som legges ut.  Utvalget er litt merkelig: 1790-,
10079 1890- og 1990-tallet.  Jeg synes det er absurd hvis det er slik at
10080 Kopinor skal ha betalt for utlegging av bøker som ikke lenger er
10081 beskyttet av opphavsretten.  Jeg antar her at det er mer enn 90 år
10082 siden forfatterne av bøker som ble publisert 1790-1799 døde, slik at
10083 disse bøkene er falt i det fri og enhver kan kopiere så mye de vil fra
10084 dem uten å bryte opphavsrettsloven.  Bruk av slike verk har ikke
10085 Kopinor noe med å gjøre.  Jeg håper jeg har misforstått.
10086 <a href="http://www.nb.no/aktuelt/no_er_vi_i_gang_med_aa_digitalisere_samlingane_vaare_og_formidle_digitalt">En
10087 melding fra nasjonalbiblioteket i 2007</a> tyder på at tekster i det
10088 fri ikke trenger avtale med Kopinor.</p>
10089
10090 <p>Et annet problem er at bøkene kun legges ut som bildefiler, noe som
10091 vil gjøre at søketjenester ikke vil finne disse bøkene når en søker
10092 etter fragmenter i teksten.  En risikerer dermed at de blir liggende
10093 på en slik måte at folk som bruker Google ikke finner dem.</p>
10094
10095 <p>Da skulle jeg heller sett at nasjonalbiblioteket gjorde alvor av
10096 sin aprilspøk, og la ut bøkene som faller i det fri
10097 fortløpende.</p>
10098
10099
10100       </div>
10101       <div class="tags">
10102
10103
10104         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
10105
10106
10107       </div>
10108     </div>
10109     <div class="padding"></div>
10110
10111     <div class="entry">
10112       <div class="title">
10113         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fildeling_er_lovlig___ulovlig_fildeling_er_ulovlig.html">Fildeling er lovlig - ulovlig fildeling er ulovlig</a>
10114       </div>
10115       <div class="date">
10116         17th April 2009
10117       </div>
10118       <div class="body">
10119         <p>Jeg hadde glede av å overvære FADs lansering av
10120 <a href="http://www.deltemeninger.no/">Debattsentralen
10121 deltemeninger.no</a> under Go Open 2009, og må si jeg ble skuffet over
10122 en kommentar fra podiet om ulovlig fildeling.  Fikk ikke med meg hvem
10123 som holdt innlegget, men det startet med å snakke om ulovlig fildeling
10124 og gikk så over til å snakke om fildeling som om fildeling i seg er
10125 ulovlig.  Intet er lengre fra sannheten.  Fildeling er en nyttig
10126 teknologi som benyttes av NRK, Debian, Ubuntu, NUUG og andre for
10127 distribusjon av filer.  Det er ingenting med denne fildelingen som
10128 gjør den ulovlig.  Fildeling er i seg selv en fullt ut lovlig
10129 teknologisk anvendelse.  Noe fildeling er ulovlig, og noe er lovlig.
10130 De som tror at fildeling er ulovlig har misforstått grovt.  Hvorvidt
10131 den er ulovlig kommer jo an på hvem som har opphavsretten til filene
10132 som deles og hvilke bruksbegrensninger som gjelder for filene.  En
10133 rekke filer er lagt ut av rettighetsinnehaver for deling på Internet,
10134 og fildeling av slike filer er fullt ut lovlig.</p>
10135
10136       </div>
10137       <div class="tags">
10138
10139
10140         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
10141
10142
10143       </div>
10144     </div>
10145     <div class="padding"></div>
10146
10147     <div class="entry">
10148       <div class="title">
10149         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Reprap_bygging_i_p_sken.html">Reprap-bygging i påsken</a>
10150       </div>
10151       <div class="date">
10152         12th April 2009
10153       </div>
10154       <div class="body">
10155         <p>Vi har brukt påsken til å bygge Reprap, i håp om å ha den operativ
10156 til <a href="http://www.goopen.no/">Go Open 2009</a> uka etter påske.
10157 Da første test med motorkjøring avslørte at motorvibrasjonene fikk
10158 skruer og muttere til å løsne, så var første punkt på programmet å
10159 skru til alle skruer slik at det ble mindre sjanse for slikt.  Det er
10160 nå nesten komplett (X-aksen gjenstår, men der må det justeres litt på
10161 montering i tillegg).  Må også lime Z-aksebandet.  Har skaffet Loctite
10162 Super Attak Flex Gel elastisk superlim som jeg håper vil fungere til
10163 dette formålet.  I prosessen har jeg blitt bitt av den sprø plasten
10164 noen ganger.  Har knekket/sprukket 3 plastbiter så langt.  Håper jeg
10165 får skrevet ut nye før skriveren bryter sammen pga. dette. :)</p>
10166
10167 <p>I prosessen har jeg oppdaget en svakhet med Z-aksen, og funnet en måte
10168 å jobbe meg rundt det.  Etter tegningen, skal tannhjulene på Z-aksene
10169 være tett omslynget av et par stjernehjul som holder båndet mellom
10170 alle Z-aksene på plass.  Problemet er at båndet er 6mm, mens alle
10171 plastdelene er 5mm brede.  Det betyr at et 6mm band skal inn i et 5mm
10172 spor, noe som ikke passer spesielt godt.  Jeg har løst dette ved å
10173 legge en 1mm skive mellom tannhjulene og stjernehjulene over
10174 tannhjulet, slik at det blir plass til båndet.</p>
10175
10176 <p>Skrivehodet er har vi så vidt startet på.  Mari har oppdaget at
10177 hullene i baseplaten er for grunn, slik at skruen som skal inn i disse
10178 hullene ikke får plass.  Har avtalt å låne en Dremel for å frese unna
10179 litt plast for å løse dette problemet.  Da vi begynte å se på
10180 skrivehodet, oppdaget vi et alvorlig problem.  Det varmesikre
10181 sparkelen som skal brukes til å holde varmetråden på plass er stivnet.
10182 Var ikke klar over at dette er ferskvare, men
10183 <a href="http://forums.reprap.org/read.php?70,16250">en
10184 forumposting</a> viser at dette er et kjent problem.  Det var ikke
10185 helt enkelt å finne ut hva "Fire cement" heter på norsk.  Mange
10186 Google-søk senere var jeg fortsatt like blank.  Hadde funnet flere
10187 alternativer som kunne fungere, som eksosmonteringspasta,
10188 brannfugemasse, klebemørtel for pipe, ildmørtel og ildfast sparkel,
10189 men ingen av disse så ut til å være helt riktige for dette bruket.
10190 Fire cement håndterer temperaturer opp til 1200 grader celsius, og
10191 krever ikke utblanding i vann.  Konsulterte,
10192 <a href="http://robot.hiof.no/node/5">våre
10193 venner ved Høgskolen i Halden</a>, og det viste seg at de hadde hatt samme
10194 problem.  De hadde besøkt en peisbutikk og kjøpt ildfast sparkel.  Jeg
10195 sjekket med Maxbo, og de hadde noe slikt som het ovnskitt, og det ser
10196 ut til å være det norske navnet på det jeg er ute etter.  Dro så innom
10197 Clas Olsson (som er nærmere meg enn Maxbo), og kjøpte
10198 <a href="http://www.unipak.dk/UK/stovex.html">Stovex</a> ovnskitt, og
10199 er nå klar til å lage varmeelement til skrivehodet.
10200 Like før jeg dro ut for å kjøpe ovnskitt, fant jeg en
10201 <a href="http://blog.reprap.org/2009/04/by-your-powers-combined-i-am-kapton.html">reprap-blogpost</a>
10202 som fortalte om et bedre vidundermiddel for å lage varmeelement,
10203 Kapton tape, men dette hadde de ikke på Clas Olsson, så det får bli
10204 til neste gang.  En reprap-variant ved navn
10205 <a href="http://wiki.makerbot.com/plastruder-mk3">Plastruder MK3</a>
10206 kommer til å bruke denne plasttypen som håndterer temperaturer mellom
10207 -100 og +400 grader og brukes av astronautene for å tette drakten.</p>
10208
10209       </div>
10210       <div class="tags">
10211
10212
10213         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
10214
10215
10216       </div>
10217     </div>
10218     <div class="padding"></div>
10219
10220     <div class="entry">
10221       <div class="title">
10222         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fransk_idiotlovforslag_hinker_gjennom_parlamentet.html">Fransk idiotlovforslag hinker gjennom parlamentet</a>
10223       </div>
10224       <div class="date">
10225         10th April 2009
10226       </div>
10227       <div class="body">
10228         <p><a href="http://www.dagbladet.no/2009/04/09/kultur/musikk/fildeling/tekno/5689356/">Dagbladet
10229 melder at det franske idiotforslaget om å kutte Internet-forbindelsen
10230 til alle som blir anklaget for å ha brutt opphavsretten 3 ganger</a>
10231 ble nedstemt i dag med 21 mot 15 stemmer.  Vinklingen i Dagbladet er
10232 litt merkelig når en vet at det samme forslaget ble vedtatt i
10233 parlamentets andre kammer med 12 mot 4 stemmer, etter at det
10234 <a href="http://opendotdotdot.blogspot.com/2009/04/hadopi-law-passed-by-12-votes-to-4.html">overraskende
10235 ble foreslått å ta saken opp til votering 22:45 sist torsdag</a>,
10236 etter sigende i strid med vanlige rutiner i det franske parlamentet.</p>
10237
10238 <p>Det hele blir ennå mer komisk når et vet at
10239 <a href="http://www.zeropaid.com/news/10034/political_hypocrisy_french_president_sued_for_copyright_infringement/">presidentens
10240 parti er blitt anklaget for å ha brutt opphavsretten</a>.  Mon tro om
10241 partet skal miste internet-forbindelsen hvis de får 2 anklager til
10242 rettet mot seg.</p>
10243
10244       </div>
10245       <div class="tags">
10246
10247
10248         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
10249
10250
10251       </div>
10252     </div>
10253     <div class="padding"></div>
10254
10255     <div class="entry">
10256       <div class="title">
10257         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Recording_video_from_cron_using_VLC.html">Recording video from cron using VLC</a>
10258       </div>
10259       <div class="date">
10260          5th April 2009
10261       </div>
10262       <div class="body">
10263         <p>One think I have wanted to figure out for a along time is how to
10264 run vlc from cron to do recording of video streams on the net.  The
10265 task is trivial with mplayer, but I do not really trust the security
10266 of mplayer (it crashes too often on strange input), and thus prefer
10267 vlc.  I finally found a way to do it today.  I spent an hour or so
10268 searching the web for recipes and reading the documentation.  The
10269 hardest part was to get rid of the GUI window, but after finding the
10270 dummy interface, the command line finally presented itself:</p>
10271
10272 <blockquote><pre>URL=http://www.ping.uio.no/video/rms-oslo_2009.ogg
10273 SAVEFILE=rms.ogg
10274 DISPLAY= vlc -q $URL \
10275   --sout="#duplicate{dst=std{access=file,url='$SAVEFILE'},dst=nodisplay}" \
10276   --intf=dummy</pre></blockquote>
10277
10278 <p>The command stream the URL and store it in the SAVEFILE by
10279 duplicating the output stream to "nodisplay" and the file, using the
10280 dummy interface.  The dummy interface and the nodisplay output make
10281 sure no X interface is needed.</p>
10282
10283 <p>The cron job then need to start this job with the appropriate URL
10284 and file name to save, sleep for the duration wanted, and then kill
10285 the vlc process with SIGTERM.  Here is a complete script
10286 <tt>vlc-record</tt> to use from <tt>at</tt> or <tt>cron</tt>:</p>
10287
10288 <blockquote><pre>#!/bin/sh
10289 set -e
10290 URL="$1"
10291 SAVEFILE="$2"
10292 DURATION="$3"
10293 DISPLAY= vlc -q "$URL" \
10294   --sout="#duplicate{dst=std{access=file,url='$SAVEFILE'},dst=nodisplay}" \
10295   --intf=dummy < /dev/null > /dev/null 2>&1 &
10296 pid=$!
10297 sleep $DURATION
10298 kill $pid
10299 wait $pid</pre></blockquote>
10300
10301       </div>
10302       <div class="tags">
10303
10304
10305         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
10306
10307
10308       </div>
10309     </div>
10310     <div class="padding"></div>
10311
10312     <div class="entry">
10313       <div class="title">
10314         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standardize_on_protocols_and_formats__not_vendors_and_applications.html">Standardize on protocols and formats, not vendors and applications</a>
10315       </div>
10316       <div class="date">
10317         30th March 2009
10318       </div>
10319       <div class="body">
10320         <p>Where I work at the University of Oslo, one decision stand out as a
10321 very good one to form a long lived computer infrastructure.  It is the
10322 simple one, lost by many in todays computer industry: Standardize on
10323 open network protocols and open exchange/storage formats, not applications.
10324 Applications come and go, while protocols and files tend to stay, and
10325 thus one want to make it easy to change application and vendor, while
10326 avoiding conversion costs and locking users to a specific platform or
10327 application.</p>
10328
10329 <p>This approach make it possible to replace the client applications
10330 independently of the server applications.  One can even allow users to
10331 use several different applications as long as they handle the selected
10332 protocol and format.  In the normal case, only one client application
10333 is recommended and users only get help if they choose to use this
10334 application, but those that want to deviate from the easy path are not
10335 blocked from doing so.</p>
10336
10337 <p>It also allow us to replace the server side without forcing the
10338 users to replace their applications, and thus allow us to select the
10339 best server implementation at any moment, when scale and resouce
10340 requirements change.</p>
10341
10342 <p>I strongly recommend standardizing - on open network protocols and
10343 open formats, but I would never recommend standardizing on a single
10344 application that do not use open network protocol or open formats.</p>
10345
10346       </div>
10347       <div class="tags">
10348
10349
10350         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
10351
10352
10353       </div>
10354     </div>
10355     <div class="padding"></div>
10356
10357     <div class="entry">
10358       <div class="title">
10359         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Returning_from_Skolelinux_developer_gathering.html">Returning from Skolelinux developer gathering</a>
10360       </div>
10361       <div class="date">
10362         29th March 2009
10363       </div>
10364       <div class="body">
10365         <p>I'm sitting on the train going home from this weekends Debian
10366 Edu/Skolelinux development gathering.  I got a bit done tuning the
10367 desktop, and looked into the dynamic service location protocol
10368 implementation avahi.  It look like it could be useful for us.  Almost
10369 30 people participated, and I believe it was a great environment to
10370 get to know the Skolelinux system.  Walter Bender, involved in the
10371 development of the Sugar educational platform, presented his stuff and
10372 also helped me improve my OLPC installation.  He also showed me that
10373 his Turtle Art application can be used in standalone mode, and we
10374 agreed that I would help getting it packaged for Debian.  As a
10375 standalone application it would be great for Debian Edu.  We also
10376 tried to get the video conferencing working with two OLPCs, but that
10377 proved to be too hard for us.  The application seem to need more work
10378 before it is ready for me.  I look forward to getting home and relax
10379 now. :)</p>
10380
10381       </div>
10382       <div class="tags">
10383
10384
10385         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
10386
10387
10388       </div>
10389     </div>
10390     <div class="padding"></div>
10391
10392     <div class="entry">
10393       <div class="title">
10394         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Time_for_new__LDAP_schemas_replacing_RFC_2307_.html">Time for new  LDAP schemas replacing RFC 2307?</a>
10395       </div>
10396       <div class="date">
10397         29th March 2009
10398       </div>
10399       <div class="body">
10400         <p>The state of standardized LDAP schemas on Linux is far from
10401 optimal.  There is RFC 2307 documenting one way to store NIS maps in
10402 LDAP, and a modified version of this normally called RFC 2307bis, with
10403 some modifications to be compatible with Active Directory.  The RFC
10404 specification handle the content of a lot of system databases, but do
10405 not handle DNS zones and DHCP configuration.</p>
10406
10407 <p>In <a href="http://www.skolelinux.org/">Debian Edu/Skolelinux</a>,
10408 we would like to store information about users, SMB clients/hosts,
10409 filegroups, netgroups (users and hosts), DHCP and DNS configuration,
10410 and LTSP configuration in LDAP.  These objects have a lot in common,
10411 but with the current LDAP schemas it is not possible to have one
10412 object per entity.  For example, one need to have at least three LDAP
10413 objects for a given computer, one with the SMB related stuff, one with
10414 DNS information and another with DHCP information.  The schemas
10415 provided for DNS and DHCP are impossible to combine into one LDAP
10416 object.  In addition, it is impossible to implement quick queries for
10417 netgroup membership, because of the way NIS triples are implemented.
10418 It just do not scale.  I believe it is time for a few RFC
10419 specifications to cleam up this mess.</p>
10420
10421 <p>I would like to have one LDAP object representing each computer in
10422 the network, and this object can then keep the SMB (ie host key), DHCP
10423 (mac address/name) and DNS (name/IP address) settings in one place.
10424 It need to be efficently stored to make sure it scale well.</p>
10425
10426 <p>I would also like to have a quick way to map from a user or
10427 computer and to the net group this user or computer is a member.</p>
10428
10429 <p>Active Directory have done a better job than unix heads like myself
10430 in this regard, and the unix side need to catch up.  Time to start a
10431 new IETF work group?</p>
10432
10433       </div>
10434       <div class="tags">
10435
10436
10437         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ldap">ldap</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
10438
10439
10440       </div>
10441     </div>
10442     <div class="padding"></div>
10443
10444     <div class="entry">
10445       <div class="title">
10446         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_er_egentlig_en__pen_standard_.html">Hva er egentlig en åpen standard?</a>
10447       </div>
10448       <div class="date">
10449         28th March 2009
10450       </div>
10451       <div class="body">
10452         <p>Jeg møter alle slags interessante mennesker på min vei, og et møte
10453 jeg lærte mye av var å treffe på en svært kompetent IT-fyr som
10454 benektet ting jeg anser som åpenbart og selvfølgelig når det gjelder
10455 standarder.  Det var interessant, da det fikk meg til å tenke litt
10456 nøyere på hvilke mekanismer som ligger til grunn for at noe oppfattes
10457 som en standard.  Det hele startet med arbeid rundt integrering av NSS
10458 LDAP mot Active Directory, og problemer som oppstår pga. at Active
10459 Directory ikke følger LDAP-spesifikasjonen som dokumentert i RFCer fra
10460 IETF (konkret, AD returnerer kun et subset av attributter hvis det er
10461 mer enn 1500 atributter av en gitt type i et LDAP-objekt, og en må be
10462 om resten i bolker av 1500).  Jeg hevdet måten dette ble gjort på brøt
10463 med LDAP-spesifikasjonen, og henviste til hvor i LDAP-spesifikasjonen
10464 fra IETF det sto at oppførselen til AD ikke fulgte
10465 LDAP-spesifikasjonen.  AD-spesialisten overrasket meg da ved å
10466 fortelle at IETF var ikke de som definerte LDAP-spesifikasjonen, og at
10467 Active Directory ikke brøt den virkelige LDAP-spesifikasjonen som han
10468 mente lå til grunn.  Jeg ble spesielt overrasket over denne
10469 tilnærmingen til problemstillingen, da til og med Microsoft så vidt
10470 jeg kan se anerkjenner IETF som organisasjonen som definerer
10471 LDAP-spesifikasjonen.  Jeg fikk aldri spurt hvem han mente sto bak den
10472 egentlige LDAP-spesifikasjonen, da det var irrelevant for problemet vi
10473 måtte løse (få Linux og AD til å fungere sammen).  Dette møtet
10474 fortalte meg uansett at det ikke er gitt at alle aktører er enige om
10475 hva en standard er, og hva som er kilden til en gitt standard.  Det er
10476 vanskelig å enes om felles standarder før en først enes om hvem som
10477 bestemmer hva en gitt standard innebærer.</p>
10478
10479 <p>Hva er så en standard?  I sin abstrakte form er det noe å samles
10480 om.  På engelsk er en av betydningene fane brukt i krig, du vet, den
10481 type fane en samlet seg rundt på kamplassen i riddertiden.  En
10482 standard definerer altså et felleskap, noen som har noe felles.  Det
10483 er naturligvis mange måter å utgjøre et felleskap på.  En kan
10484 f.eks. enes om å gjøre alt slik som Ole gjør det, og dermed si at Oles
10485 oppførsel er standard.  Hver gang Ole endrer oppførsel endrer også
10486 standarden seg uten noe mer organisering og prosedyre.  En variant av
10487 dette er å gjøre slik som Ole har gjort det i stedet for slik Ole til
10488 enhver til gjør noe.  Dette er ofte litt enklere å forholde seg til,
10489 da en slipper å sjekke med Ole hver gang for å vite hvordan ting skal
10490 gjøres nå, men hvis det Ole gjorde noe dumt den gang en bestemte seg
10491 for å følge Ole, så er det vanskeligere å få endret oppførsel for å
10492 unngå dette dumme.</p>
10493
10494 <p>En kan også ta det et skritt videre, og istedet for å basere seg på
10495 enkeltpersoners oppførsel sette seg ned og bli enige om hvordan en
10496 skal gjøre ting, dvs. lage et felleskap basert på konsensus.  Dette
10497 tar naturligvis litt mer tid (en må diskutere ting i forkant før en
10498 kan sette igang), men det kan bidra til at den oppførselen en
10499 planlegger å benytte seg av er mer gjennomtenkt.  Det ender også
10500 typisk opp med en beskrivelse av ønsket oppførsel som flere kan forstå
10501 - da flere har vært involvert i å utarbeide beskrivelsen.</p>
10502
10503 <p>Dette er dessverre ikke alt som trengs for å forstå hva en åpen
10504 standard er for noe.  Der alle kan se på hvordan folk oppfører seg, og
10505 dermed har valget om de vil oppføre seg likt eller ikke, så er det
10506 endel juridiske faktorer som gjør det hele mer komplisert -
10507 opphavsretten og patentlovgivningen for å være helt konkret.  For å gi
10508 et eksempel. Hvis noen blir enige om å alltid plystre en bestemt
10509 melodi når de møtes, for å identifisere hverandre, så kan
10510 opphavsretten brukes til å styre hvem som får lov til å gjøre dette.
10511 De har standardisert hvordan de kjenner igjen alle som følger denne
10512 standarden, men ikke alle har nødvendigvis lov til å følge den.
10513 Musikk er opphavsrettsbeskyttet, og fremføring av musikk i
10514 offentligheten er opphavsmannens enerett (dvs. et monopol).  Det vil i
10515 sin ytterste konsekvens si at alle som skal plystre en
10516 opphavsrettsbeskyttet melodi i det offentlige rom må ha godkjenning
10517 fra opphavsmannen.  Har en ikke dette, så bryter en loven og kan
10518 straffes.  Det er dermed mulig for opphavsmannen å kontrollere hvem
10519 som får lov til å benytte seg av denne standarden.  En annen variant
10520 er hvis en standard er dokumentert, så er dokumentet som definerer
10521 standarden (spesifikasjonen) beskyttet av opphavsretten, og det er
10522 dermed mulig for rettighetsinnehaver å begrense tilgang til
10523 spesifikasjonen, og slik styre hvem som kan ta i bruk standarden på
10524 den måten.</p>
10525
10526 <p>Der opphavsretten innvilger et monopol på kunstneriske uttrykk med
10527 verkshøyde, innvilger patentlovgivningen monopol på ideer.  Hvis en
10528 slik patentert idé (fortrinnsvis uttrykt i en teknisk innretning, men
10529 det er kompliserende faktorer som gjør at det ikke er et krav) trengs
10530 for å ta i bruk en standard, så vil den som innehar patent kunne styre
10531 hvem som får ta i bruk standarden.  Det er dermed ikke gitt at alle
10532 kan delta i et standard-felleskap, og hvis de kan delta, så er det
10533 ikke sikkert at det er på like vilkår.  F.eks. kan rettighetsinnehaver
10534 sette vilkår som gjør at noen faller utenfor, det være seg av
10535 finansielle, avtalemessige eller prinsipielle årsaker.  Vanlige slike
10536 vilkår er "må betale litt for hver kunde/bruker" som utelukker de som
10537 gir bort en løsning gratis og "må gi fra seg retten til å håndheve
10538 sine egne patentrettigheter ovenfor rettighetshaver" som utelukker
10539 alle som ønsker å beholde den muligheten.</p>
10540
10541 <p>En åpen standard innebærer for meg at alle kan få innsikt i en
10542 komplett beskrivelse av oppførsel som standarden skal dekke, og at
10543 ingen kan nektes å benytte seg av standarden.  Noen mener at det
10544 holder at alle med tilstrekkelig finansiering kan få tilgang til
10545 spesifikasjonen og at en kun har finansielle krav til bruk.
10546 Pga. denne konflikten har et nytt begrep spredt seg de siste årene,
10547 nemlig fri og åpen standard, der en har gjort det klart at alle må ha
10548 komplett og lik tilgang til spesifikasjoner og retten til å gjøre bruk
10549 av en standard for at en standard skal kunne kalles fri og åpen.</p>
10550
10551       </div>
10552       <div class="tags">
10553
10554
10555         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
10556
10557
10558       </div>
10559     </div>
10560     <div class="padding"></div>
10561
10562     <div class="entry">
10563       <div class="title">
10564         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_reprap_integreringsfors_k___Z_aksen_beveger_seg.html">Første reprap-integreringsforsøk - Z-aksen beveger seg</a>
10565       </div>
10566       <div class="date">
10567         19th March 2009
10568       </div>
10569       <div class="body">
10570         <p>I går tok jeg mot til meg, og løste problemet med
10571 z-aksen ved å borre i delen som manglet feste mot tannjulet som
10572 skal drive z-aksereimen.  Dermed var det klart for å montere
10573 z-akse-akslingen på motoren og komme et steg videre med
10574 reprap-monteringen.  Prøvekjørte den i dag med
10575 testprogrammet til stepmotoren, og kunne glad konstatere at det hele
10576 fungerte.  I hvert fall når stepmotoren ikke forsøkte
10577 å snurre for raskt rundt.  Ved høy hastighet roterte
10578 ikke akslingen i det hele tatt.  Motoren ble bare stående
10579 å vibrere.  Usikker på hvorfor, men antar motoren ikke
10580 har nok kraft til å få hele akslingen til å
10581 rotere så raskt.  Denne øvelsen avslørte dog et
10582 annet problem med monteringen så langt.  Under testingen
10583 begynte skruer og muttere å ry ned fra ulike deler av
10584 reprap-konstruksjonen.  Jeg har ikke skrudd alt hard nok sammen til
10585 å tåle slike vibrasjoner.  Tror en 5-6 skruver og/eller
10586 muttere løsnet.  Brukte ganske lang tid på å
10587 finne ut hvor det manglet deler og skru ting sammen igjen.  Antar alt
10588 må strammes skikkelig til før første
10589 utskrift.</p>
10590
10591 <p>Neste steg er å få laget z-aksebåndet.  Der trenger jeg
10592 egnet lim og en konstruksjon for å klemme bandet sammen under
10593 limingen, som
10594 <a href="http://reprap.org/bin/view/Main/AssemblingDarwinMachinery#Z_belt">beskrevet
10595 på reprap-wikien</a>.  Er blitt tipset om svart superlim som er
10596 elastisk også etter at det tørket, og dro ned til Small Size
10597 Hobbyland på Lilletorget som skulle ha slikt, men da jeg var innom
10598 fikk jeg høre at de ikke lenger hadde slikt lim.  Må finne ut
10599 hvor i Oslo jeg kan skaffe slikt.  Kanskje Panduro har?  Vet ikke hva
10600 limet egentlig heter, så det er vanskelig å søke på nett.</p>
10601
10602       </div>
10603       <div class="tags">
10604
10605
10606         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
10607
10608
10609       </div>
10610     </div>
10611     <div class="padding"></div>
10612
10613     <div class="entry">
10614       <div class="title">
10615         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Avisene_i_endring.html">Avisene i endring</a>
10616       </div>
10617       <div class="date">
10618         15th March 2009
10619       </div>
10620       <div class="body">
10621         <p>Jeg kom over bloggposten
10622 "<a href="http://www.shirky.com/weblog/2009/03/newspapers-and-thinking-the-unthinkable/">Newspapers
10623 and Thinking the Unthinkable</a>" som jeg synes forklarer godt hva som
10624 skjer med aviser, og fikk meg til å tenke litt rundt andre utdøende
10625 forretningsmodeller basert på å løse problemer som ikke lenger
10626 eksisterer.  Det blir spennende å se hva vi ender opp med.</p>
10627
10628       </div>
10629       <div class="tags">
10630
10631
10632         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
10633
10634
10635       </div>
10636     </div>
10637     <div class="padding"></div>
10638
10639     <div class="entry">
10640       <div class="title">
10641         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Testing_av_reprap_elektronikken_igang.html">Testing av reprap-elektronikken igang</a>
10642       </div>
10643       <div class="date">
10644         12th March 2009
10645       </div>
10646       <div class="body">
10647         <p>Lenge siden det var en oppdatering av status for min 3D-skriver og
10648 i mellomtiden har det skjedd en god del.  Reprap-en er nesten ferdig
10649 montert, og elektronikken er også nesten ferdig loddet.  Det ser ut
10650 til at bits-from-bytes sitt byggesett versjon 2.01 hadde noen småfeil,
10651 der en del manglet og en annen hadde suboptimalt design.  Jeg løser
10652 antagelig det ene problemet med å borre noen ekstra hull til skruver i
10653 en plastdelen som trenger å festes.  Det andre problemet håper jeg å
10654 få hjelp fra Audun Vaaler ved Høgskolen i Østfold til å løse.
10655 Høgskolen er igang med å bygge en tilsvarende reprap i versjon 2.0, og
10656 er kommet litt lenger enn meg.  De kan forhåpentligvis skrive ut den
10657 delen jeg mangler på denne.</p>
10658
10659 <p>Når det gjelder elektronikken, så er mye allerede loddet sammen av
10660 min venn Anders Rosnes, som har mer peiling på elektronikk og lodding
10661 enn meg.  Jeg fikk i dag testet
10662 <a href="http://reprap.org/bin/view/Main/Stepper_Motor_Driver_1_1">stepper
10663 motordriveren (v1.1)</a>, og det fungerte.  Jeg møtte et lite problem
10664 med strømforsyningen, en standard ATX-strømforsyning som nektet å
10665 fungere før jeg hadde satt en ledning mellom GRD og PS_ON som
10666 beskrevet på
10667 <a href="http://dev.www.reprap.org/bin/view/Main/PCPowerSupply">reprap-sidene
10668 om PC-strømforsyninger</a>.  Jeg møtte også et annet problem med
10669 Arduino-programvaren.  Versjon 0013 fungerer visst ikke på
10670 Debian/Etch.  Den kompilerte binæren ble på 0 bytes.  En side jeg fant
10671 vha. et Google-søk
10672 <a href="http://www.arduino.cc/cgi-bin/yabb2/YaBB.pl?num=1234153046/5">tipset
10673 meg</A> om at en nedgradering
10674 til <a href="http://arduino.googlecode.com/files/arduino-0012-linux.tgz">versjon
10675 0012</a> kunne løse problemet, og endelig ser jeg motorakslingen
10676 snurre.  Nå er det å koble sammen mekanikk og elektronikk for å se om
10677 reprap-en kvikner til.</p>
10678
10679       </div>
10680       <div class="tags">
10681
10682
10683         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
10684
10685
10686       </div>
10687     </div>
10688     <div class="padding"></div>
10689
10690     <div class="entry">
10691       <div class="title">
10692         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_og_jul_i_studentr_det.html">Frikanalen og jul i studentrådet</a>
10693       </div>
10694       <div class="date">
10695         11th March 2009
10696       </div>
10697       <div class="body">
10698         <p>I går
10699 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/interesserte/2009-March/000387.html">lanserte</a>
10700 NUUGs videogruppe
10701 <a href="http://www.frikanalen.no">Frikanalen</a> med
10702 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi">åpne
10703 standarder</a>, og resultatet av noen intense uker med arbeide kunne
10704 endelig presenteres.  Jeg har tro på åpen kanalkonseptet som
10705 Frikanalen er et eksempel på, der borgerne får anledning til å
10706 kringkaste sitt syn på en åpen og demokratisk måte.  Jeg er veldig
10707 glad vi har fått gjort kanalen tilgjengelig i Ogg Theora, slik at alle
10708 kan få tilgang til opptakene på web, og slipper å måtte installere MS
10709 Silverlight for å spille av opptakene.</p>
10710
10711 <p>Frikanalen har en brokete historie, og dagens inkarnasjon er ikke
10712 helt slik foreningen Åpen kanal planla det for mange år siden, noe som
10713 er bakgrunnen for at det fredag 13. mars 2009 kl 09:00 starter en
10714 rettsak i Oslo tingrett der Kringkasterforeningen (tidligere
10715 foreningen Åpen kanal) har saksøkt kulturdepartementet over
10716 konsesjonsvilkårene til Frikanalen.  Jeg er spent på resultatet.</p>
10717
10718 <p>I arbeidet med Frikanalen med åpne standarder, så har vi hatt glede
10719 av å se en rekke av innslagene som er tilgjengelig.  Her er mye
10720 religiøst sludder, fra
10721 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=720">vandring
10722 i jerusalem</a> via
10723 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=779">religiøst
10724 vinklede nyheter</a> til
10725 <a
10726 href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=2077">kreasjonisk
10727 retorikk</a>, men også fine
10728 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=407">dokumentarer
10729 om redningsselskapet</a> og
10730 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=2204">interessante
10731 tegneserieanmeldelser</a>.  Det jeg derimot har hatt størst glede av,
10732 er
10733
10734 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=1556">jul
10735 i studentrådet</a>, der hver episode var en fest å se på.  Jeg håper
10736 NUUG lykkes med å få ut sine opptak med like stor suksess.</p>
10737
10738       </div>
10739       <div class="tags">
10740
10741
10742         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
10743
10744
10745       </div>
10746     </div>
10747     <div class="padding"></div>
10748
10749     <div class="entry">
10750       <div class="title">
10751         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lisensvalg_for_NUUG_opptakene_endelig_p__plass.html">Lisensvalg for NUUG-opptakene endelig på plass</a>
10752       </div>
10753       <div class="date">
10754          6th March 2009
10755       </div>
10756       <div class="body">
10757         <p>Etter mange års meditasjon over temaet, har NUUG endelig klart å
10758 bestemme seg for hvilken lisens vi skal bruke på videoopptakene som
10759 gjøres av NUUGs videogruppe.  Ole Kristian har annonsert at lisensen
10760 blir <a href="http://creativecommons.org/licenses/by-sa/3.0/no/">Creative
10761 Commons Navngivelse-Del på samme vilkår 3.0 Norge</a>.  Jeg er veldig
10762 glad for at denne saken endelig er landet.  Lisensen for opptaket til
10763 Stallman-foredraget ble en annen pga. at lisensvalget ikke var avklart
10764 på forhånd og IFI og PING ønsket CC-BY-ND, og må ses på som et unntak
10765 i denne sammenhengen.</p>
10766
10767       </div>
10768       <div class="tags">
10769
10770
10771         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
10772
10773
10774       </div>
10775     </div>
10776     <div class="padding"></div>
10777
10778     <div class="entry">
10779       <div class="title">
10780         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Teknisk_program_for_Go_Open_2009_er_nesten_ferdig.html">Teknisk program for Go Open 2009 er nesten ferdig</a>
10781       </div>
10782       <div class="date">
10783          5th March 2009
10784       </div>
10785       <div class="body">
10786         <p>Etter lang tids jobbing begynner endelig programmet til det
10787 tekniske sporet på konferansen <a href="http://www.goopen.no/">Go Open
10788 2009</a> å bli ferdig.  Det blir 9 punkter på programmet, og etter alt
10789 å dømme blir det disse 9:</p>
10790
10791 <ul>
10792
10793 <li>"Open Telephony: A solution greater than the sum of its parts" med
10794   Jon "maddog" Hall</li>
10795 <li>OpenSolaris-relatert med Ian Murdock fra SUN</li>
10796 <li>"The inner workings of the OpenStreetmap project and the
10797   technology used" med Andy Allan </li>
10798 <li>Coreboot-relatert med Peter Stuge</li>
10799 <li>"Gratis værdata fra Meteorologisk institutt" med Trond Michelsen</li>
10800 <li>RRDtool/Nagios-relatert med Tobias Oetiker</li>
10801 <li>"Developers guide to server-side productivity and fun using open
10802   source platforms and frameworks" med en gjeng folk fra
10803   JavaBin-miljøet</li>
10804 <li>"G(et)it Nå!" med Marcus Ramberg</li>
10805 <li>Om kontrolltelling av valgresultater med fri programvare med Mitch
10806   Trachtenberg</li>
10807
10808 </ul>
10809
10810 <p>De siste bekreftelsene og overskrifter mangler og kommer
10811 forhåpentlig på plass før mandag, men jeg håper dette blir et program
10812 flere enn meg vil sette pris på.  Jeg gleder meg i hvert fall
10813 stort.</p>
10814
10815       </div>
10816       <div class="tags">
10817
10818
10819         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
10820
10821
10822       </div>
10823     </div>
10824     <div class="padding"></div>
10825
10826     <div class="entry">
10827       <div class="title">
10828         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Checking_server_hardware_support_status_for_Dell__HP_and_IBM_servers.html">Checking server hardware support status for Dell, HP and IBM servers</a>
10829       </div>
10830       <div class="date">
10831         28th February 2009
10832       </div>
10833       <div class="body">
10834         <p>At work, we have a few hundred Linux servers, and with that amount
10835 of hardware it is important to keep track of when the hardware support
10836 contract expire for each server.  We have a machine (and service)
10837 register, which until recently did not contain much useful besides the
10838 machine room location and contact information for the system owner for
10839 each machine.  To make it easier for us to track support contract
10840 status, I've recently spent time on extending the machine register to
10841 include information about when the support contract expire, and to tag
10842 machines with expired contracts to make it easy to get a list of such
10843 machines.  I extended a perl script already being used to import
10844 information about machines into the register, to also do some screen
10845 scraping off the sites of Dell, HP and IBM (our majority of machines
10846 are from these vendors), and automatically check the support status
10847 for the relevant machines.  This make the support status information
10848 easily available and I hope it will make it easier for the computer
10849 owner to know when to get new hardware or renew the support contract.
10850 The result of this work documented that 27% of the machines in the
10851 registry is without a support contract, and made it very easy to find
10852 them.  27% might seem like a lot, but I see it more as the case of us
10853 using machines a bit longer than the 3 years a normal support contract
10854 last, to have test machines and a platform for less important
10855 services.  After all, the machines without a contract are working fine
10856 at the moment and the lack of contract is only a problem if any of
10857 them break down.  When that happen, we can either fix it using spare
10858 parts from other machines or move the service to another old
10859 machine.</p>
10860
10861 <p>I believe the code for screen scraping the Dell site was originally
10862 written by Trond Hasle Amundsen, and later adjusted by me and Morten
10863 Werner Forsbring.  The HP scraping was written by me after reading a
10864 nice article in ;login: about how to use WWW::Mechanize, and the IBM
10865 scraping was written by me based on the Dell code.  I know the HTML
10866 parsing could be done using nice libraries, but did not want to
10867 introduce more dependencies.  This is the current incarnation:</p>
10868
10869 <pre>
10870 use LWP::Simple;
10871 use POSIX;
10872 use WWW::Mechanize;
10873 use Date::Parse;
10874 [...]
10875 sub get_support_info {
10876     my ($machine, $model, $serial, $productnumber) = @_;
10877     my $str;
10878
10879     if ( $model =~ m/^Dell / ) {
10880         # fetch website from Dell support
10881         my $url = "http://support.euro.dell.com/support/topics/topic.aspx/emea/shared/support/my_systems_info/no/details?c=no&amp;cs=nodhs1&amp;l=no&amp;s=dhs&amp;ServiceTag=$serial";
10882         my $webpage = get($url);
10883         return undef unless ($webpage);
10884
10885         my $daysleft = -1;
10886         my @lines = split(/\n/, $webpage);
10887         foreach my $line (@lines) {
10888             next unless ($line =~ m/Beskrivelse/);
10889             $line =~ s/&lt;[^>]+?>/;/gm;
10890             $line =~ s/^.+?;(Beskrivelse;)/$1/;
10891
10892             my @f = split(/\;/, $line);
10893             @f = @f[13 .. $#f];
10894             my $lastend = "";
10895             while ($f[3] eq "DELL") {
10896                 my ($type, $startstr, $endstr, $days) = @f[0, 5, 7, 10];
10897
10898                 my $start = POSIX::strftime("%Y-%m-%d",
10899                                             localtime(str2time($startstr)));
10900                 my $end = POSIX::strftime("%Y-%m-%d",
10901                                           localtime(str2time($endstr)));
10902                 $str .= "$type $start -> $end ";
10903                 @f = @f[14 .. $#f];
10904                 $lastend = $end if ($end gt $lastend);
10905             }
10906             my $today = POSIX::strftime("%Y-%m-%d", localtime(time));
10907             tag_machine_unsupported($machine)
10908                 if ($lastend lt $today);
10909         }
10910     } elsif ( $model =~ m/^HP / ) {
10911         my $mech = WWW::Mechanize->new();
10912         my $url =
10913             'http://www1.itrc.hp.com/service/ewarranty/warrantyInput.do';
10914         $mech->get($url);
10915         my $fields = {
10916             'BODServiceID' => 'NA',
10917             'RegisteredPurchaseDate' => '',
10918             'country' => 'NO',
10919             'productNumber' => $productnumber,
10920             'serialNumber1' => $serial,
10921         };
10922         $mech->submit_form( form_number => 2,
10923                             fields      => $fields );
10924         # Next step is screen scraping
10925         my $content = $mech->content();
10926
10927         $content =~ s/&lt;[^>]+?>/;/gm;
10928         $content =~ s/\s+/ /gm;
10929         $content =~ s/;\s*;/;;/gm;
10930         $content =~ s/;[\s;]+/;/gm;
10931
10932         my $today = POSIX::strftime("%Y-%m-%d", localtime(time));
10933
10934         while ($content =~ m/;Warranty Type;/) {
10935             my ($type, $status, $startstr, $stopstr) = $content =~
10936                 m/;Warranty Type;([^;]+);.+?;Status;(\w+);Start Date;([^;]+);End Date;([^;]+);/;
10937             $content =~ s/^.+?;Warranty Type;//;
10938             my $start = POSIX::strftime("%Y-%m-%d",
10939                                         localtime(str2time($startstr)));
10940             my $end = POSIX::strftime("%Y-%m-%d",
10941                                       localtime(str2time($stopstr)));
10942
10943             $str .= "$type ($status) $start -> $end ";
10944
10945             tag_machine_unsupported($machine)
10946                 if ($end lt $today);
10947         }
10948     } elsif ( $model =~ m/^IBM / ) {
10949         # This code ignore extended support contracts.
10950         my ($producttype) = $model =~ m/.*-\[(.{4}).+\]-/;
10951         if ($producttype &amp;&amp; $serial) {
10952             my $content =
10953                 get("http://www-947.ibm.com/systems/support/supportsite.wss/warranty?action=warranty&amp;brandind=5000008&amp;Submit=Submit&amp;type=$producttype&amp;serial=$serial");
10954             if ($content) {
10955                 $content =~ s/&lt;[^>]+?>/;/gm;
10956                 $content =~ s/\s+/ /gm;
10957                 $content =~ s/;\s*;/;;/gm;
10958                 $content =~ s/;[\s;]+/;/gm;
10959
10960                 $content =~ s/^.+?;Warranty status;//;
10961                 my ($status, $end) = $content =~ m/;Warranty status;([^;]+)\s*;Expiration date;(\S+) ;/;
10962
10963                 $str .= "($status) -> $end ";
10964
10965                 my $today = POSIX::strftime("%Y-%m-%d", localtime(time));
10966                 tag_machine_unsupported($machine)
10967                     if ($end lt $today);
10968             }
10969         }
10970     }
10971     return $str;
10972 }
10973 </pre>
10974
10975 <p>Here are some examples on how to use the function, using fake
10976 serial numbers.  The information passed in as arguments are fetched
10977 from dmidecode.</p>
10978
10979 <pre>
10980 print get_support_info("hp.host", "HP ProLiant BL460c G1", "1234567890"
10981                        "447707-B21");
10982 print get_support_info("dell.host", "Dell Inc. PowerEdge 2950", "1234567");
10983 print get_support_info("ibm.host", "IBM eserver xSeries 345 -[867061X]-",
10984                        "1234567");
10985 </pre>
10986
10987 <p>I would recommend this approach for tracking support contracts for
10988 everyone with more than a few computers to administer. :)</p>
10989
10990 <p>Update 2009-03-06: The IBM page do not include extended support
10991 contracts, so it is useless in that case.  The original Dell code do
10992 not handle extended support contracts either, but has been updated to
10993 do so.</p>
10994
10995       </div>
10996       <div class="tags">
10997
10998
10999         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
11000
11001
11002       </div>
11003     </div>
11004     <div class="padding"></div>
11005
11006     <div class="entry">
11007       <div class="title">
11008         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Using_bar_codes_at_a_computing_center.html">Using bar codes at a computing center</a>
11009       </div>
11010       <div class="date">
11011         20th February 2009
11012       </div>
11013       <div class="body">
11014         <p>At work with the University of Oslo, we have several hundred computers
11015 in our computing center.  This give us a challenge in tracking the
11016 location and cabling of the computers, when they are added, moved and
11017 removed.  Some times the location register is not updated when a
11018 computer is inserted or moved and we then have to search the room for
11019 the "missing" computer.</p>
11020
11021 <p>In the last issue of Linux Journal, I came across a project
11022 <a href="http://www.libdmtx.org/">libdmtx</a> to write and read bar
11023 code blocks as defined in the
11024 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Data_Matrix">The Data Matrix
11025 Standard</a>.  This is bar codes that can be read with a normal
11026 digital camera, for example that on a cell phone, and several such bar
11027 codes can be read by libdmtx from one picture.  The bar code standard
11028 allow up to 2 KiB to be written in the tag.  There is another project
11029 with <a href="http://www.terryburton.co.uk/barcodewriter/">a bar code
11030 writer written in postscript</a> capable of creating such bar codes,
11031 but this was the first time I found a tool to read these bar
11032 codes.</p>
11033
11034 <p>It occurred to me that this could be used to tag and track the
11035 machines in our computing center.  If both racks and computers are
11036 tagged this way, we can use a picture of the rack and all its
11037 computers to detect the rack location of any computer in that rack.
11038 If we do this regularly for the entire room, we will find all
11039 locations, and can detect movements and removals.</p>
11040
11041 <p>I decided to test if this would work in practice, and picked a
11042 random rack and tagged all the machines with their names.  Next, I
11043 took pictures with my digital camera, and gave the dmtxread program
11044 these JPEG pictures to see how many tags it could read.  This worked
11045 fairly well.  If the pictures was well focused and not taken from the
11046 side, all tags in the image could be read.  Because of limited space
11047 between the racks, I was unable to get a good picture of the entire
11048 rack, but could without problem read all tags from a picture covering
11049 about half the rack.  I had to limit the search time used by dmtxread
11050 to 60000 ms to make sure it terminated in a reasonable time frame.</p>
11051
11052 <p>My conclusion is that this could work, and we should probably look
11053 at adjusting our computer tagging procedures to use bar codes for
11054 easier automatic tracking of computers.</p>
11055
11056       </div>
11057       <div class="tags">
11058
11059
11060         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
11061
11062
11063       </div>
11064     </div>
11065     <div class="padding"></div>
11066
11067     <div class="entry">
11068       <div class="title">
11069         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_vellykkede_videostr_m_fra_NUUG.html">Første vellykkede videostrøm fra NUUG</a>
11070       </div>
11071       <div class="date">
11072         11th February 2009
11073       </div>
11074       <div class="body">
11075         <p>Jeg ble glad for å se under
11076 <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20090210-compiz/">gårdagens
11077 medlemsmøte</a> i NUUG Oslo at utsending av live-video fra møtet
11078 fungerte for første gang.  Forrige gang ble det ved en teknisk tabbe
11079 sendt video uten lyd.  Vi kan takke Ole Kristian Lien og resten av
11080 videogruppen i NUUG for at nå NUUG-medlemmer over det ganske land
11081 kunne se foredraget samtidig med oss i Oslo.  Vi opplevde til og med
11082 under møtet å motta spørsmål via IRC som ble besvart der og da.
11083 Opptaket publiseres så snart det er kopiert over til NUUGs
11084 webserver og komprimert.</p>
11085
11086       </div>
11087       <div class="tags">
11088
11089
11090         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
11091
11092
11093       </div>
11094     </div>
11095     <div class="padding"></div>
11096
11097     <div class="entry">
11098       <div class="title">
11099         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Min_reprap_tar_sakte_form.html">Min reprap tar sakte form</a>
11100       </div>
11101       <div class="date">
11102          3rd February 2009
11103       </div>
11104       <div class="body">
11105         <p>Min reprap begynner å ta form.  Den er nå kommet så langt at den er
11106 blitt en kubisk ramme.  Z-aksen er montert men ikke kalibrert, og det
11107 hele er klart for litt enkel testing.  Har møtt på to problemer som
11108 blokkerer videre montering, men har oppnått kontakt med Audun Vaaler
11109 ved Høgskolen i Østfold som forteller at de er nesten ferdig med et
11110 tilsvarende byggesett som det jeg tar utgangspunkt i, og håper de kan
11111 forklare hvordan de kom rundt problemene.  De to problemene er
11112 relatert til Z-aksen og Y-aksen.  </p>
11113
11114 <p>For Z-aksen, er det et stjernehjul som festes på motoraksen ved
11115 tannjulet som driver z-aksebåndet og som skal holde båndet på plass.
11116 Problemet med det nederste stjernejulet er at det er helt løst, og
11117 blir liggende på motoren 5 mm nedenfor tannjulet, i stedet for å ligge
11118 inntil tannjulet slik det skal.  Mulig løsningen er å borre i
11119 stjernehjulet, eller lime det fast.</p>
11120
11121 <p>For Y-aksen, er det en plastdel som ser ut til å mangle som skulle
11122 dekket to skruver som kommer i veien for kraftoverføringsmekanismen
11123 fra motoren til selve aksen, slik at mekanismen kan snurre fritt.</p>
11124
11125 <p>Når det gjelder elektronikken til min reprap, så er min gode venn
11126 Anders Rosnes igang med å lodde sammen delene og han forteller at
11127 koblingsbordet for Arduino er klart, og en temperatursensor og en
11128 optoswitch er også klar.  Gleder meg til å teste dem.  Må bare finne
11129 ut hvordan jeg laster opp firmware i Arduino-en. :)</p>
11130
11131 <p>Når det gjelder NUUGs reprap-prosjekt, så er det framgang og Ole
11132 Kristian, Tollef og Ketil besøke IFI for å få fortgang i produksjon av
11133 plastdeler, og Ole Kristian forteller at han har funnet en kilde til
11134 de fleste metalldelene.  Gleder meg til å se resultaten av det
11135 arbeidet.</p>
11136
11137       </div>
11138       <div class="tags">
11139
11140
11141         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
11142
11143
11144       </div>
11145     </div>
11146     <div class="padding"></div>
11147
11148     <div class="entry">
11149       <div class="title">
11150         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Intellektuelt_privilegium___et_bedre_IP_begrep.html">Intellektuelt privilegium - et bedre IP-begrep</a>
11151       </div>
11152       <div class="date">
11153          1st February 2009
11154       </div>
11155       <div class="body">
11156         <p>Ofte brukes intellektuell eiendom som samlebegrep for opphavsrett,
11157 patenter, varemerker og forretningshemmeligheter.  Problemet med dette
11158 begrepet er at det er svært misvisende.  For det første er ingen av de
11159 begrensede monopolene det her er snakk om som kan kalles eiendom, og
11160 for det andre er egenskapene til de ulike monopolene så forskjellige
11161 at det er mer tilslørende enn opplysende å gruppere dem sammen i et
11162 sekkebegrep.  Blant annet Richard Stallman har
11163 <a href="http://www.gnu.org/philosophy/not-ipr.html">skrevet litt om dette</a>.</p>
11164
11165 <p>I dag kom jeg over
11166 <a href="http://blogs.sun.com/webmink/entry/intellectual_privilege">en
11167 bloggpost fra Simon Phipps</a> som foreslår å bruke intellektuelt
11168 privilegium som begrep i stedet, da det gjør det klarere at det ikke
11169 er snakk om eiendom, men et tidsbegrenset monopol.  Simon Phipps
11170 forteller videre at noen jobber med å skrive
11171 <a href="http://www.intellectualprivilege.com/book.html">en bok med
11172 tittel Intellectual Privilege</a>, og at boken er anbefalt av Lawrence
11173 Lessig.  Jeg tror jeg skal begynne å bruke begrepet intellektuelt
11174 privilegium når jeg snakker om opphavsrett, patenter, varemerker og
11175 forretningshemmeligheter framover.</p>
11176
11177       </div>
11178       <div class="tags">
11179
11180
11181         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
11182
11183
11184       </div>
11185     </div>
11186     <div class="padding"></div>
11187
11188     <div class="entry">
11189       <div class="title">
11190         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html">Fri og åpen standard, slik Digistan ser det</a>
11191       </div>
11192       <div class="date">
11193         31st January 2009
11194       </div>
11195       <div class="body">
11196         <p>Det er mange ulike definisjoner om hva en åpen standard er for noe,
11197 og NUUG hadde <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/standard-presse-def-200506.txt">en
11198 pressemelding om dette sommeren 2005</a>.  Der ble definisjonen til
11199 <a href="http://www.aaben-standard.dk/">DKUUG</a>,
11200 <a href="http://europa.eu.int/idabc/servlets/Doc?id=19529">EU-kommissionens
11201 European Interoperability Framework ( side 9)</a> og
11202 <a href="http://www.teknologiradet.no/files/7polert_copy.htm">teknologirådet</a> omtalt.</p>
11203
11204 <p>Siden den gang har regjeringens standardiseringsråd dukket opp, og de
11205 ser ut til å har tatt utgangspunkt i EU-kommisjonens definisjon i
11206 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/kampanjer/standardiseringsradet/arbeidsmetodikk.html?id=476407">sin
11207 arbeidsmetodikk</a>.  Personlig synes jeg det er en god ide, da
11208 kravene som stilles der gjør at alle markedsaktører får like vilkår,
11209 noe som kommer kundene til gode ved hjelp av økt konkurranse.</p>
11210
11211 <p>I sommer kom det en ny definisjon på banen.
11212 <a href="http://www.digistan.org/">Digistan</a> lanserte
11213 <a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition">en
11214 definisjon på en fri og åpen standard</a>.  Jeg liker måten de bryter
11215 ut av diskusjonen om hva som kreves for å kalle noe en åpen standard
11216 ved å legge på et ord og poengtere at en standard som er både åpen og
11217 fri har noen spesielle krav.  Her er den definisjonen etter rask
11218 oversettelse fra engelsk til norsk av meg:</p>
11219
11220 <blockquote>
11221 <p><strong>Definisjonen av en fri og åpen standard</strong></p>
11222
11223 <p>Den digitale standardorganisasjonen definierer fri og åpen standard
11224 som følger:</p>
11225 <ul>
11226 <li>En fri og åpen standard er immun for leverandørinnlåsing i alle
11227 stadier av dens livssyklus.  Immuniteten fra leverandørinnlåsing gjør
11228 det mulig å fritt bruke, forbedre, stole på og utvide en standard over
11229 tid.</li>
11230 <li>Standarden er adoptert og vil bli vedlikeholdt av en ikke-kommersiell
11231 organisasjon, og dens pågående utvikling gjøres med en åpen
11232 beslutningsprosedyre som er tilgjengelig for alle som er interessert i
11233 å delta.</li>
11234 <li>Standarden er publisert og spesifikasjonsdokumentet er fritt
11235 tilgjengelig.  Det må være tillatt for alle å kopiere, distribuere og
11236 bruke den uten begresninger.</li>
11237 <li>Patentene som muligens gjelder (deler av) standarden er gjort
11238 ugjenkallelig tilgjengelig uten krav om betaling.</li>
11239 <li>Det er ingen begresninger i gjenbruk av standarden.</li>
11240 </ul>
11241 <p>Det økonomiske resultatet av en fri og åpen standard, som kan
11242 måles, er at det muliggjør perfekt konkurranse mellom leverandører av
11243 produkter basert på standarden.</p>
11244 </blockquote>
11245
11246 <p>(Tar gjerne imot forbedringer av oversettelsen.)</p>
11247
11248       </div>
11249       <div class="tags">
11250
11251
11252         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
11253
11254
11255       </div>
11256     </div>
11257     <div class="padding"></div>
11258
11259     <div class="entry">
11260       <div class="title">
11261         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Transendentalt_tullball_og_en_funksjonell_tiln_rming.html">Transendentalt tullball og en funksjonell tilnærming</a>
11262       </div>
11263       <div class="date">
11264         24th January 2009
11265       </div>
11266       <div class="body">
11267         <p>Kom over
11268 <a href="http://debian-administration.org/users/dkg/weblog/39">en
11269 bloggpost fra Daniel Kahn Gillmor</a> som forteller at
11270 Eben Moglen, juridisk rådgiver for FSF og stifteren av Software Fredom
11271 Law Center, i sitt kurs har referert Felix Cohen sin artikkel
11272 <a href="http://moglen.law.columbia.edu/LCS/cohen-transcendental.pdf">Trancendental
11273 Nonsense and the Functional Approach</a> fra 1935.  Det må jeg si var
11274 svært interessant for å forstå hvordan og hvorfor immaterialretten har
11275 utvidet sitt virkeområde og hvor lenge det har pågått.</p>
11276
11277 <p>Innlegget minner meg på
11278 <a href="https://penta.debconf.org/~joerg/events/161.en.html">en
11279 presentasjon jeg overvar</a> på Debconf 7 om hvordan innføring og
11280 utvidelse av opphavsretten ble debattert på 1700-tallet.  Anbefaler å
11281 se den presentasjonen som er tilgjengelig på video i
11282 <a href="http://meetings-archive.debian.net/pub/debian-meetings/2007/debconf7/low/072_Free_as_in_Market_the_misunderstood_entanglement_of_ethics_software_and_profits.ogg">lav</a>
11283 og
11284 <a href="http://meetings-archive.debian.net/pub/debian-meetings/2007/debconf7/high/072_Free_as_in_Market_the_misunderstood_entanglement_of_ethics_software_and_profits.ogg">høy</a>
11285 oppløsning.</p>
11286
11287       </div>
11288       <div class="tags">
11289
11290
11291         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
11292
11293
11294       </div>
11295     </div>
11296     <div class="padding"></div>
11297
11298     <div class="entry">
11299       <div class="title">
11300         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/ODF_bruk_i_staten__ikke_helt_p__plass.html">ODF-bruk i staten, ikke helt på plass</a>
11301       </div>
11302       <div class="date">
11303         22nd January 2009
11304       </div>
11305       <div class="body">
11306         <p>I går publiserte
11307 <a href="http://universitas.no/nyhet/52776/">Universitas</a>,
11308 <a href="http://www.dagensit.no/trender/article1588462.ece">Dagens-IT</a>
11309 og <a href="http://www.idg.no/computerworld/article118622.ece">Computerworld
11310 Norge</a> en sak om at de ansatte ved Universitetet i Oslo ikke følger
11311 regjeringens pålegg om å publisere i HTML, PDF eller ODF.  Det er bra
11312 at det kommer litt fokus på dette, og jeg håper noen journalister tar
11313 en titt på de andre statlige instansene også.</p>
11314
11315 <p>Skulle ønske det var en enkel måte å sjekke om ODF-dokumenter er i
11316 henholdt til ODF-spesifikasjonen, og en måte å teste om programmer som
11317 hevder å støtte ODF forstår alle delene av ODF-spesifikasjonen.
11318 Kjenner kun til ufullstendige løsninger for slikt.</p>
11319
11320       </div>
11321       <div class="tags">
11322
11323
11324         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
11325
11326
11327       </div>
11328     </div>
11329     <div class="padding"></div>
11330
11331     <div class="entry">
11332       <div class="title">
11333         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Det_vanskelige_Lisensvalget___ikke_lag_din_egen.html">Det vanskelige Lisensvalget - ikke lag din egen</a>
11334       </div>
11335       <div class="date">
11336         22nd January 2009
11337       </div>
11338       <div class="body">
11339         <p>Min mormor har intet dypt forhold til opphavsrettsloven.  Hun eier
11340 ingen kopimaskin eller datamaskin.  Hun kan ikke bruke videoopptaker,
11341 og er generelt sjelden i en situasjon der hun kunne tenkes å kopiere
11342 noe som er opphavsrettslig vernet.  Da jeg en gang forklarte at jeg
11343 var involvert i
11344 <a href="http://www.openstreetmap.org/">OpenStreetmap-prosjektet</a>
11345 (hun lurte på hvorfor jeg kjørte rundt i nabolaget med GPS), var
11346 "hvorfor ikke bruke de offisielle kartene fra kartverket " det første
11347 hun spurte om.  Jeg er usikker på om svaret ga mening, i og med at
11348 hun aldri har tenkt nøye over bruksrettigheter og slikt.  Hva skulle
11349 hun med retten til videredistribusjon av nye kartkopier, som ikke
11350 kopierer kart?  Hva skulle hun med retten til å publisere endrede
11351 utgaver som aldri har hatt behov for annet enn å notere litt på en
11352 kartkopi?  Det er altså mulig å gå igjennom livet (og det har vært
11353 et langt og innholdsrikt liv for min mormor) uten å forholde seg til
11354 opphavsrettsloven.</p>
11355
11356 <p>Andre igjen trenger solid kunnskap om konsekvensene av paragrafene
11357 i opphavsrettsloven i sitt daglige virke, men har av ulike årsaker
11358 ikke satt seg nøye inn i lovens konsekvens.  Denne teksten er tiltenkt
11359 slike lesere.</p>
11360
11361 <p>Når en publiserer programvare eller annet opphavsrettsbeskyttet
11362 materiale (eller "verk" som loven kaller det), så er det endel ting
11363 som er lurt å tenke på.  Hvis en ikke sier noe spesifikt om vilkårene
11364 for publiseringen, så er det opphavsrettens grunnregler som gjelder.
11365 De sier blant annet at ingen andre enn rettighetshaver kan publisere,
11366 kopiere og endre verket.  Hvis en ønsker å publisere noe uten
11367 bruksbegrensninger for mottaker (f.eks. fri programvare eller fritt
11368 tilgjengelige data), så må en altså eksplisitt gi tillatelse for andre
11369 til å gjøre disse tingene.  Slike eksplisitte tillatelser kalles
11370 gjerne lisenser.  Det er en god del å tenke på når en lager lisenser,
11371 og det er enkelt å gjøre feil, slik at lisensen ikke uttrykker
11372 intensjonen med publiseringen.  Det er derfor lurt å gjenbruke en
11373 eksisterende lisenstekst hvis det er mulig.</p>
11374
11375 <p>Av flere årsaker er det lurt å ikke finne på sin egen lisenstekst.
11376 For det første gir det jobb for de som ønsker å bruke verket å sette
11377 seg inn i, forstå og vurdere hver enkelt lisens, for å finne ut om den
11378 dekker bruksbehovet.  Hver ny lisensvariant gir dermed ekstra arbeide
11379 for de organisasjoner og individer som vurderer å ta i bruk et
11380 opphavsrettsbeskyttet verk.  Gjenbruk forutsetter gjerne bruk sammen
11381 med andre verk, f.eks. programmer og biblioteker skal settes sammen
11382 til et hele, eller datafiler skal brukes sammen med programmer.  Det
11383 er fort gjort å lage en hjemmesnekret lisens som ikke tillater bruk
11384 sammen med andre komponenter hvis en ikke er påpasselig med
11385 utformingen av lisensen (såkalte inkompatible lisenser), spesielt hvis
11386 det ikke er intensjonen ved publisering.  Og for det andre, så er det
11387 fort gjort å glemme noe når en lager lisensteksten, slik at
11388 rettigheter en ønsket å gi til brukerne ikke blir nevnt og lovens
11389 begresninger gjelder..  <strong>Første regel ved lisensvalg er derfor
11390 å unngå å lage sin egen, men forsøke så langt som mulig å bruke en av
11391 de utallige eksisterende lisensene.</strong></p>
11392
11393 <p>Et lite eksempel på problemer som kan oppstå er
11394 <a href="http://api.met.no/lisens.html">betingelsene som Meteorologisk
11395 institutt har gjort sine data tilgjengelig under</a>.  De ser pr. i
11396 dag slik ut (kopiert hit for å sikre at framtidige lesere kjenner
11397 innholdet hvis de endres):</p>
11398
11399 <blockquote><p>Betingelser for bruk av data
11400 <br/>Meteorologisk institutt innehar immaterielle- og
11401 eiendomsrettigheter til data og produkter produsert av instituttet
11402 (heretter omtalt som PRODUKTER/PRODUKTENE). Selv om et utvalg
11403 PRODUKTER er tilgjengelige her for nedlasting og bruk, medfører ikke
11404 dette på noen måte overdragelse av disse rettighetene. PRODUKTENE kan
11405 brukes til ethvert formål som ikke er i strid med norsk lov. Dersom
11406 PRODUKTENE videreformidles i opprinnelig form eller i en form hvor de
11407 opprinnelige PRODUKTENE utgjør en vesentlig og/eller en lett
11408 gjenkjennelig del, skal Meteorologisk institutt oppgies som
11409 kilde. Dette må gjøres på en godt synlig måte. Meteorologisk institutt
11410 kan ikke holdes ansvarlig for eventuelle konsekvenser av bruken av
11411 PRODUKTENE. Meteorologisk institutt garanterer ikke regelmessighet i
11412 oppdateringen av PRODUKTENE, og endringer i PRODUKTENE kan forekomme
11413 uten varsel. For direkte leveranse av spesifisert produktsett,
11414 vennligst kontakt Meteorologisk institutt.</p></blockquote>
11415
11416 <p>Meteorologisk institutt hevder at dette skal gjøre dem "fritt
11417 tilgjengelige", og det gjør at jeg mistenker at betingelsene ikke
11418 reflekterer intensjonen bak publiseringen.  I lisensen står det ikke
11419 at en har rett til å endre dataene og publisere det endrede
11420 resultatet.  Det står heller ingenting om hvorvidt en har rett til
11421 videredistribusjon.  Mangelen på tillatelse til slik bruk gjør at jeg
11422 ikke ville omtale datagrunnlaget som fritt tilgjengelig.  Det er i
11423 strid med kriteriene for Free Software
11424 <a href="http://www.fsf.org/licensing/essays/free-sw.html">publisert
11425 av FSF</a>,
11426 <a href="http://www.debian.org/social_contract#guidelines">Debian Free
11427 Software Guidelines</a> og NUUGs beskrivelse av fri programvare
11428 publisert i
11429 <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/folder-friprogramvare.pdf">NUUGs
11430 folder om dette</a>.  Jeg lurer på hvorfor Meteorologisk institutt
11431 ikke valgte noen kjent lisens?  Skulle tro at en Creative
11432 Commons-lisens eller en av de mest brukte fri programvarelisensene som
11433 GPL og BSD kunne duge.  Jeg håper Meteorologisk institutt revurderer
11434 og endrer på betingelsene.</p>
11435
11436 <p><strong>Oppdatering 2014-04-23:</strong> Meteorologisk institutt
11437 har siden jeg skrev denne teksten endret
11438 <ahref="http://api.met.no/lisens_data.html">sine bruksvilkår for
11439 datasettet</a> til Creative Commons Navngivelse 3.0 Norge eller Norsk
11440 lisens for offentlige data etter eget valg, hvilket er et langt steg
11441 fremover i og med at de har sluttet å bruke sin egenlagde lisens, men
11442 jeg lurer litt på hvor gjennomtenkt valget er, gitt at datasettet jo
11443 er vernet etter databaserettighetene i åndsverklovens § 43, og den
11444 aktuelle Creative Commons-lisensen jo inneholder «Dersom lisensgiver
11445 innehar databaserettigheter eller lignende i henhold til
11446 åndsverklovens § 43 og EUs databasedirektiv, fraskriver lisensgiver
11447 seg disse rettigheter», hvilket jo vil si at en har frasagt seg alle
11448 rettigheter til datasettet når det ikke er et verk men en
11449 database.</p>
11450
11451       </div>
11452       <div class="tags">
11453
11454
11455         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
11456
11457
11458       </div>
11459     </div>
11460     <div class="padding"></div>
11461
11462     <div class="entry">
11463       <div class="title">
11464         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/When_web_browser_developers_make_a_video_player___.html">When web browser developers make a video player...</a>
11465       </div>
11466       <div class="date">
11467         17th January 2009
11468       </div>
11469       <div class="body">
11470         <p>As part of the work we do in <a href="http://www.nuug.no">NUUG</a>
11471 to publish video recordings of our monthly presentations, we provide a
11472 page with embedded video for easy access to the recording.  Putting a
11473 good set of HTML tags together to get working embedded video in all
11474 browsers and across all operating systems is not easy.  I hope this
11475 will become easier when the &lt;video&gt; tag is implemented in all
11476 browsers, but I am not sure.  We provide the recordings in several
11477 formats, MPEG1, Ogg Theora, H.264 and Quicktime, and want the
11478 browser/media plugin to pick one it support and use it to play the
11479 recording, using whatever embed mechanism the browser understand.
11480 There is at least four different tags to use for this, the new HTML5
11481 &lt;video&gt; tag, the &lt;object&gt; tag, the &lt;embed&gt; tag and
11482 the &lt;applet&gt; tag.  All of these take a lot of options, and
11483 finding the best options is a major challenge.</p>
11484
11485 <p>I just tested the experimental Opera browser available from <a
11486 href="http://labs.opera.com">labs.opera.com</a>, to see how it handled
11487 a &lt;video&gt; tag with a few video sources and no extra attributes.
11488 I was not very impressed.  The browser start by fetching a picture
11489 from the video stream.  Not sure if it is the first frame, but it is
11490 definitely very early in the recording.  So far, so good. Next,
11491 instead of streaming the 76 MiB video file, it start to download all
11492 of it, but do not start to play the video.  This mean I have to wait
11493 for several minutes for the downloading to finish.  When the download
11494 is done, the playing of the video do not start!  Waiting for the
11495 download, but I do not get to see the video?  Some testing later, I
11496 discover that I have to add the controls="true" attribute to be able
11497 to get a play button to pres to start the video.  Adding
11498 autoplay="true" did not help.  I sure hope this is a misfeature of the
11499 test version of Opera, and that future implementations of the
11500 &lt;video&gt; tag will stream recordings by default, or at least start
11501 playing when the download is done.</p>
11502
11503 <p>The test page I used (since changed to add more attributes) is
11504 <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20090113-foredrag-om-foredrag/">available
11505 from the nuug site</a>.  Will have to test it with the new Firefox
11506 too.</p>
11507
11508 <p>In the test process, I discovered a missing feature.  I was unable
11509 to find a way to get the URL of the playing video out of Opera, so I
11510 am not quite sure it picked the Ogg Theora version of the video.  I
11511 sure hope it was using the announced Ogg Theora support. :)</p>
11512
11513       </div>
11514       <div class="tags">
11515
11516
11517         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
11518
11519
11520       </div>
11521     </div>
11522     <div class="padding"></div>
11523
11524     <div class="entry">
11525       <div class="title">
11526         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_begynner___ta_form.html">Fiksgatami begynner å ta form</a>
11527       </div>
11528       <div class="date">
11529         15th January 2009
11530       </div>
11531       <div class="body">
11532         <p>For noen uker siden bestemte noen av oss seg for at det var på tide
11533 med en norsk utgave av
11534 <a href="http://www.fixmystreet.com/">FixMyStreet</a>, og satte igang
11535 et prosjekt i NUUG-regi.  Konseptet er å gjøre det enklere å
11536 rapportere til rette instans om ting som er galt i offentligheten, ved
11537 å bruke kart og web.  <a href="http://www.fiksgatami.no">En
11538 testinstans</a> er på plass på en maskin donert av min arbeidsplass
11539 USIT ved Universitetet i Oslo, og den begynner så smått å fungere.
11540 Det gjenstår å fullføre støtten for norsk språk, bytte ut kartet og
11541 finne kilde for å slå opp adresser før første versjon er operativ.
11542 Når den er operativ, håper vi å forbedre utseendet litt, samt legge
11543 til ny funksjonalitet.
11544 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami">Prosjektet</a>
11545 trenger flere folk, både utviklere og folk til å bidra med å finne ut
11546 hvor feilene som rapporteres skal sendes videre.  Vi har kommet i
11547 kontakt med naturvernmiljøet i Bergen som allerede var igang med
11548 lignende planer, og det ser ut til at vi kan slå våre pjalter sammen
11549 med dem.  Dette blir bra.</p>
11550
11551       </div>
11552       <div class="tags">
11553
11554
11555         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
11556
11557
11558       </div>
11559     </div>
11560     <div class="padding"></div>
11561
11562     <div class="entry">
11563       <div class="title">
11564         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronikkbyggesettet_kommer_fram_p__andre_fors_k.html">Elektronikkbyggesettet kommer fram på andre forsøk</a>
11565       </div>
11566       <div class="date">
11567          2nd January 2009
11568       </div>
11569       <div class="body">
11570         <p>Et langt hopp fremover for <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>s
11571 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/replikator">replikator-prosjekt</a>
11572 i dag.</p>
11573
11574 <p>I dag klarte posten det de ikke klarte før jul, nemlig å få fram
11575 elektronikkbyggesettet for 3D-skriveren min.  Fikk pakkelapp i dag som
11576 sist, og dro til min lokale post-i-butikk for å hente pakken.  Ingen
11577 pakke der, som sist.  Ringte så direkte til til postens kundeservice
11578 som fortalte at de hadde snakket med min lokale post-i-butikk, og nå
11579 lå pakken der.  Ruslet så tilbake og nå fant de den.  Fikk inntrykk
11580 av at pakken hadde annet referansenummer enn det som var på
11581 utleveringsbilaget jeg hadde fått i posten.  Lurer på om det samme
11582 skjedde sist, og om pakken også da lå her og ventet på meg uten at
11583 posten klarte å gi meg den ved oppmøte.  Uansett, glad og lykkelig
11584 ruslet jeg hjem igjen med elektronikkbyggesettet.</p>
11585
11586 <p>Da er det bare å gå igang med å lodde sammen alle kretskortene.
11587 Det er en solid stabel deler, selv om esken ikke var så stor (ca
11588 20x20x20 cm).  Her skal min gode venn Anders hjelpe til.  Han er
11589 fysikker og jobber med elektronikk til daglig, og har sagt ja til å
11590 bidra med sin kompetanse. :)</p>
11591
11592 <p>Ellers er det god framgang med bygging av mekanikksettet som ankom
11593 før jul.  Har brukt romjulen til å bygge, og er ferdig med alle
11594 hjørnestykkene, Z-aksene og i gang med delene til Y-aksen.  Når
11595 siste del av Y-aksen er ferdig kan det hele monteres sammen med stag
11596 slik at rammeverket til <a href="http://www.reprap.org/">reprap</a>-en
11597 kan monteres.  Det blir interessant å få alt nøyaktig nok montert.
11598 Z-aksen skal ha festene til utskriftsplaten i samme høyde innenfor en
11599 feilmargin på 0.25 mm, over en avstand på 40 cm.  Håper vater kan
11600 bidra her.  Regner med at det blir enklere å komme opp med løsninger
11601 når rammen begynner å ta form.</p>
11602
11603 <p>Her om dagen kom jeg forresten over en alternativ 3D-skriver som
11604 ikke skriver ut plastikk, men i stedet bruker papir, kniv og lim.
11605 <a href="http://blog.wired.com/gadgets/2008/11/3d-printer-feed.html">Mcor
11606 Matrix</a> heter vidunderet, men det er ikke i salg ennå, selv om
11607 <a href="http://www.mcortechnologies.com/">produsentens websider</a>
11608 påstår det skulle skje i 2008.</p>
11609
11610       </div>
11611       <div class="tags">
11612
11613
11614         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
11615
11616
11617       </div>
11618     </div>
11619     <div class="padding"></div>
11620
11621     <div class="entry">
11622       <div class="title">
11623         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Software_video_mixer_on_a_USB_stick.html">Software video mixer on a USB stick</a>
11624       </div>
11625       <div class="date">
11626         28th December 2008
11627       </div>
11628       <div class="body">
11629         <p>The <a href="http://www.nuug.no/">Norwegian Unix User Group</a> is
11630 recording our montly presentation on video, and recently we have
11631 worked on improving the quality of the recordings by mixing the slides
11632 directly with the video stream.  For this, we use the
11633 <a href="http://dvswitch.alioth.debian.org/">dvswitch</a> package from
11634 the Debian video team.  As this require quite one computer per video
11635 source, and NUUG do not have enough laptops available, we need to
11636 borrow laptops.  And to avoid having to install extra software on
11637 these borrwed laptops, I have wrapped up all the programs needed on a
11638 bootable USB stick.  The software required is dvswitch with assosiated
11639 source, sink and mixer applications and
11640 <a href="http://www.kinodv.org/">dvgrab</a>.  To allow this setup to
11641 work without any configuration, I've patched dvswitch to use
11642 <a href="http://www.avahi.org/">avahi</a> to connect the various parts
11643 together.  And to allow us to use laptops without firewire plugs, I
11644 upgraded dvgrab to the one from Debian/unstable to get one that work
11645 with USB sources.  We have not yet tested this setup in a production
11646 setup, but I hope it will work properly, and allow us to set up a
11647 video mixer in a very short time frame.  We will need it for
11648 <a href="http://www.goopen.no/">Go Open 2009</a>.</p>
11649
11650 <p><a href="http://www.nuug.no/pub/video/bin/usbstick-dvswitch.img.gz">The
11651 USB image</a> is for a 1 GB memory stick, but can be used on any
11652 larger stick as well.</p>
11653
11654       </div>
11655       <div class="tags">
11656
11657
11658         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
11659
11660
11661       </div>
11662     </div>
11663     <div class="padding"></div>
11664
11665     <div class="entry">
11666       <div class="title">
11667         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/FAD_lanserer_reiseregningsskjema_som_fri_programvare.html">FAD lanserer reiseregningsskjema som fri programvare</a>
11668       </div>
11669       <div class="date">
11670         17th December 2008
11671       </div>
11672       <div class="body">
11673         <p>Jeg overvar i dag <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/Tema/Lonns-_og_personalpolitikk/statens_reiseregulativ/reiseregningenno-som-fri-programvare.html">FADs pressepresentasjon</a> av arbeidet med ny
11674 programvare for <a href="http://www.reiseregningen.no/">skriving av
11675 reiseregninger</a>, som de gir ut som fri programvare.  Den gode
11676 nyheten er at FAD med dette prosjektet demonstrerer vilje til å gå
11677 foran i å etablere en delingskultur i offentlig sektor, og denne gang
11678 har hatt fokus på å lage en løsning som fungerer på flere platformer,
11679 konkret Linux, MacOS X og Windows.  Løsningen er utviklet av
11680 <a href="http://makingwaves.no">Making Waves</a> på oppdrag fra FAD, og
11681 kildekoden er tilgjengelig fra
11682 <a href="https://www.coderesort.com/p/reiseregningen">CodeResort</a>.
11683 En får lesetilgang til kode og dokumentasjon uten å registrere seg,
11684 men må registrere seg for f.eks. å melde inn feil og skrive i wikien.
11685 FAD håper å få erfaring med fri programvareprosjekter vha. dette
11686 prosjektet, som er første gang de gir ut kildekode fra et
11687 "egenutviklet" prosjekt.</p>
11688
11689 <p>Løsningen er BSD-lisensiert, og basert på Adobe Flash, konkret
11690 Adobe Flex.  Den bruker Flash 9, og fungerer ikke med Gnash.  I
11691 tillegg til at selve flash-binæren ikke fungerer med Gnash, så er det
11692 lagt JavaScript-kode foran web-programmet som nekter å starte
11693 flash-programmet hvis ikke Adobe Flash 9 er installert.  Det var
11694 irriterende, og jeg måtte hente ut URL til Flash-binæren fra
11695 HTML-siden og lage min egen testside for å sjekke om den fungerte med
11696 gnash.  Fikk bare en blank flate der programmet skulle startet. Laget
11697 en side med følgende HTML-snutt for å laste programmet
11698 <pre><blockquote>&lt;object
11699   data="http://213.225.125.209/kunder/dss/Reiseregningen.swf"
11700   width="100%"
11701   height="100%"
11702 &gt;</blockquote></pre></p>
11703
11704 <p>Bruken av Adobe Flash er spesielt problematisk da Adobes
11705 Flash-utgave har en lisens som ikke tillater andre en Adobe å
11706 distribuere deres programpakke.  Det gjør det umulig for
11707 linux-distribusjoner som Debian, Ubuntu og RedHat å legge ved Adobes
11708 Flash i sine distribusjoner.  Adobe Flash er ikke fri programvare.
11709 Det finnes noen ikke-komplette Flash-implementasjoner som er fri
11710 programvare, som <a href="http://www.getgnash.org/">Gnash</a> og
11711 <a href="http://swfdec.freedesktop.org/">swfdec</a>.  Jeg spurte
11712 utviklerne om de hadde testet med alternative utgaver av Flash som
11713 Gnash og swfdec, men utviklerne hadde ikke hørt om alternativer og
11714 heller ikke testet løsningen mot disse.</p>
11715
11716 <p>Videreutvikling av reiseregningsprogrammet vil kreve aksept for
11717 lisensen til Adobe Flex.  I følge Adobe finnes Adobe Flax som
11718 Eclipse-utvidelse i
11719 <a href="http://labs.adobe.com/technologies/flex/flexbuilder_linux/">en
11720 betautgave for Linux</a>, men jeg vet ikke om denne er tilstrekkelig
11721 for å bygge reiseregningsprogrammet.  Jeg mistenker at valg av
11722 teknologi gjør at svært få fri programvareutviklere ser det som
11723 interessant å involvere seg i videreutvikling av dette prosjektet.
11724 Personlig begrenser jeg meg til å jobbe med prosjekter som kan bygges
11725 og videreutvikles ved hjelp av fri programvare.  Andre utviklere av
11726 fri programvare ser det åpenbart annerledes, da det jo finnes fri
11727 programvare på Windows.  Vi får se om det er tilstrekkelig mange av
11728 dem til at FAD får bidragsytere utenfra.  Prosjektet bærer litt preg
11729 av "kast det over gjerdet"-metoden for deling, der en legger ut koden
11730 men det ikke er klart hvem som skal skape fellesskapet som trengs for
11731 å få et fungerende fri programvareutviklingsmiljø.</p>
11732
11733 <p>Systemet viser fram et dynamisk skjema som fylles ut fortløpende,
11734 og der tidligere svar styrer hvilke alternativer en må fylle ut
11735 senere.  Det henter informasjon om takster og regler fra FADs sider,
11736 der informasjonen skal være lagt ut i maskinlesbart format.  Når en er
11737 ferdig med å fylle ut kan en hente ut en PDF og en XML-fil for
11738 utskrift eller videre lagring/behandling.  Skjemaet er kun
11739 klientbiten, og eventuell integrering mot økonomisystemer følger ikke
11740 med.  FAD lovte at de skulle bidra til at takster og regelfilene
11741 skulle holdes oppdatert.  Konvertering til PDF var visst .NET-basert.
11742 Utviklerne hadde ingen idé om dette fungerte med fri
11743 programvareutgaver som Mono.  .NET-utgaven skulle være en begrenset
11744 del av løsningen, og visstnok ble .NET valgt for å integreres med FADs
11745 eksisterende tjenerløsning.  Løsningen kunne gjenbruke
11746 personinformasjon vha. XML-filer lagret lokalt på brukerens maskin,
11747 slik at en slapp å skrive inn samme informasjon hver gang.  Sentralt
11748 lagring var ikke ønsket for å unngå personvernspørsmål, selv om dette
11749 gjorde det litt vanskeligere for brukeren.</p>
11750
11751       </div>
11752       <div class="tags">
11753
11754
11755         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
11756
11757
11758       </div>
11759     </div>
11760     <div class="padding"></div>
11761
11762     <div class="entry">
11763       <div class="title">
11764         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronikkbyggesettet_for_reprapen_sporet_opp.html">Elektronikkbyggesettet for reprapen sporet opp</a>
11765       </div>
11766       <div class="date">
11767         16th December 2008
11768       </div>
11769       <div class="body">
11770         <p>I dag fikk jeg endelig vite hva posten hadde gjort med
11771 elektronikkbyggesettet mitt.  Fikk epost fra avsenderen, Zach 'Hoeken'
11772 Smith, som fortalte at posten hadde returnert pakken til ham.  Ingen
11773 aning om hvorfor de klarte å sende pakkelappen til meg, men ikke selve
11774 pakken.  De gode nyhetene er at vi forsøker igjen, og håper det går
11775 bedre denne gangen.</p>
11776
11777 <p><a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>s
11778 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/replikator">replikator-prosjekt</a>
11779 har de siste ukene fått et nytt medlem.  Ole Kristian Lien har meldt
11780 seg for å bygge en reprap ved hjelp av plastdeler vi får skrevet ut
11781 på 3D-skriveren til Institutt for Informatikk i Oslo.  Han er igang
11782 med å skaffe seg oversikt over hvilke deler som trengs derfra, og
11783 hvilke som kan skaffes fra jernvarehandel og f.eks.  Clas Ohlson.  Det
11784 er dermed gode håp om at vi har to 3D-skrivere operative over
11785 jul.</p>
11786
11787       </div>
11788       <div class="tags">
11789
11790
11791         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
11792
11793
11794       </div>
11795     </div>
11796     <div class="padding"></div>
11797
11798     <div class="entry">
11799       <div class="title">
11800         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mekanikk_delen_av_reprap_byggesettet_i_hus.html">Mekanikk-delen av reprap-byggesettet i hus</a>
11801       </div>
11802       <div class="date">
11803          9th December 2008
11804       </div>
11805       <div class="body">
11806         <p>NUUG-prosjektet for å lage 3D-skrivere gjorde et lite hopp forover
11807 i dag. Jeg har som tidliger enevnt bestilt de to ferdige byggesettene
11808 for elektronikk og mekanikk, og i dag, endelig, ankom mekanikk-settet.
11809 Hurra.  Håper å starte byggingen av mekanikksettet i romjula.</p>
11810
11811 <p>Når det gjelder bygging av reprap basert på deler fra IFIs
11812 3D-skriver, så har NUUG avtale om at de lager plast-delene basert på
11813 STL-filer vi sender dem der, og printeransvarlig der har fått første
11814 dump av filer.  Etter dette har jeg ikke klart å få tak i ham, så
11815 jeg tror han fortsatt er travelt opptatt.  Håper det ordner seg
11816 snart.  Det trengs frivillige for å bygge denne.  Det innebærer
11817 blant annet å skaffe seg oversikt over hvilke plastdeler som må
11818 skrives ut, samt finne leverandør for skruver, mutt, metallstag,
11819 steppermotorer etc.  Antar Clas Olsson og ELFA kan skaffe mye av
11820 dette, men har ingen plan om å sette meg inn i dette selv med det
11821 første.  Frivillig til å skaffe seg sin egen 3D-skriver etterlyses,
11822 og kan melde seg på aktive@nuug.no.</p>
11823
11824       </div>
11825       <div class="tags">
11826
11827
11828         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
11829
11830
11831       </div>
11832     </div>
11833     <div class="padding"></div>
11834
11835     <div class="entry">
11836       <div class="title">
11837         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mekanikk_delen_av_reprap_byggesettet_p__vei.html">Mekanikk-delen av reprap-byggesettet på vei</a>
11838       </div>
11839       <div class="date">
11840          2nd December 2008
11841       </div>
11842       <div class="body">
11843         <p>Endelig fikk jeg beskjed om at mekanikkbyggesettet er sendt fra
11844 England.  Jeg kan følge pakkens bevegelser via web, og den er nå
11845 kommet fram til tollen i London.  Da bør jeg ha den i hus om noen
11846 dager, hvis alt går bra.</p>
11847
11848 <p>Elekronikkbyggesettet ser det derimot dårligere ut for.  Rette
11849 vedkommende i USA er på ferie, så jeg har ikke fått noe tilbakemelding
11850 på hvordan jeg får ordnet opp i kaoset posten etterlot da de rotet
11851 bort første pakke.</p>
11852
11853       </div>
11854       <div class="tags">
11855
11856
11857         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
11858
11859
11860       </div>
11861     </div>
11862     <div class="padding"></div>
11863
11864     <div class="entry">
11865       <div class="title">
11866         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Reprap_pakke_tapt_i_posten.html">Reprap-pakke tapt i posten</a>
11867       </div>
11868       <div class="date">
11869         27th November 2008
11870       </div>
11871       <div class="body">
11872         <p>Siste nytt om reprap-pakken med elektronikk jeg har ventet på, er
11873 at posten har sendt meg et brev der de beklager at den er tapt.  Da er
11874 det bare å bestille ny pakke og kreve erstatning fra Posten.  Får
11875 håpe det går bedre denne gangen.</p>
11876
11877 <p>Mekanikkpakken har så vidt jeg kan se ennå ikke blitt sendt fra
11878 England, så også der spøker det for å få alt i hus før jul.  Så
11879 lenge alt er klart til <a href="http://www.goopen.no/">Go Open
11880 2009</a> i april, så er det greit.</p>
11881
11882       </div>
11883       <div class="tags">
11884
11885
11886         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
11887
11888
11889       </div>
11890     </div>
11891     <div class="padding"></div>
11892
11893     <div class="entry">
11894       <div class="title">
11895         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Amigafolket_holder_ut.html">Amigafolket holder ut</a>
11896       </div>
11897       <div class="date">
11898         26th November 2008
11899       </div>
11900       <div class="body">
11901         <p>En sak på <a href="http://www.linuxtoday.com/">Linux Today</a> om
11902 <a href="http://www.linuxtoday.com/developer/2008112600335OPLLDV">Amiga</a>
11903 og hva som kunne skjedd hvis den originale Amiga-koden hadde vært GPL,
11904 minnet meg på prosjektet Aros.
11905 <a href="http://aros.sourceforge.net/">Aros-prosjektet</a> går ut på å
11906 lage en klone av operativsystemet fra Amiga, slik at Amiga-folkene kan
11907 fortsette å bruke sine programmer på nyere maskinvare.  Gledelig å se
11908 at det forsatt kommer nye utgaver og at de nærmer seg en komplett
11909 pakke.  Kanskje Aros kunne vært interessant for et NUUG-foredrag?</p>
11910
11911       </div>
11912       <div class="tags">
11913
11914
11915         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/amiga">amiga</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/aros">aros</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
11916
11917
11918       </div>
11919     </div>
11920     <div class="padding"></div>
11921
11922     <div class="entry">
11923       <div class="title">
11924         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mens_vi_venter_p__3D_skriveren.html">Mens vi venter på 3D-skriveren</a>
11925       </div>
11926       <div class="date">
11927         24th November 2008
11928       </div>
11929       <div class="body">
11930         <p>Jeg synes ethvert møblert hjem bør ha sin egen replikator.  Og for
11931 å få min replikator på plass, har jeg som del av
11932 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/replikator">NUUGs
11933 3D-skriverprosjekt</a> bestilt deler til en
11934 <a href="http://www.reprap.org/">reprap</a> fra utlandet, som skal
11935 bygges sammen slik at den kan demonstreres på Go Open 2009 i april.
11936 Foreløbig plan er å bygge to i parallell, en basert på byggesett
11937 fra utlandet, og en basert på deler skrevet ut på 3D-skriveren til
11938 Institutt for Informatikk ved Universitetet i Oslo.  Jeg har fokusert
11939 på byggesettet, og håper noen andre vil ta ansvar for den
11940 hjemmelagede utgaven. :)</p>
11941
11942 <p>Nå er det den lange ventetiden som rår, etter at begge
11943 byggesettene er bestilt og betalt.  Dog har visst den første pakken
11944 gått tapt etter at postens fikk den utlevert i Norge.  Den er ferdig
11945 fortollet, og pakkelapp kom i postkassen før pakken var klar til
11946 henting.  Det var 2008-11-07.  Postens sporingssystem forteller at
11947 pakken ikke har beveget seg siden 2008-11-05, da den var innom
11948 omlastingsterminalen i Oslo.  Dette var elektronikkbyggesettet som kom
11949 fra USA.  Mekanikkbyggesettet er ennå ikke sendt fra England, og jeg
11950 håper det ikke går tapt på samme vis.</p>
11951
11952       </div>
11953       <div class="tags">
11954
11955
11956         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
11957
11958
11959       </div>
11960     </div>
11961     <div class="padding"></div>
11962
11963     <p style="text-align: right;"><a href="nuug.rss"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/xml.gif" alt="RSS Feed" width="36" height="14" /></a></p>
11964     <div id="sidebar">
11965
11966
11967
11968 <h2>Archive</h2>
11969 <ul>
11970
11971 <li>2015
11972 <ul>
11973
11974 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2015/01/">January (7)</a></li>
11975
11976 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2015/02/">February (5)</a></li>
11977
11978 </ul></li>
11979
11980 <li>2014
11981 <ul>
11982
11983 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/01/">January (2)</a></li>
11984
11985 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/02/">February (3)</a></li>
11986
11987 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/03/">March (8)</a></li>
11988
11989 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/04/">April (7)</a></li>
11990
11991 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/05/">May (1)</a></li>
11992
11993 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/06/">June (2)</a></li>
11994
11995 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/07/">July (2)</a></li>
11996
11997 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/08/">August (2)</a></li>
11998
11999 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/09/">September (5)</a></li>
12000
12001 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/10/">October (6)</a></li>
12002
12003 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/11/">November (3)</a></li>
12004
12005 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/12/">December (5)</a></li>
12006
12007 </ul></li>
12008
12009 <li>2013
12010 <ul>
12011
12012 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/01/">January (11)</a></li>
12013
12014 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/02/">February (9)</a></li>
12015
12016 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/03/">March (9)</a></li>
12017
12018 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/04/">April (6)</a></li>
12019
12020 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/05/">May (9)</a></li>
12021
12022 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/06/">June (10)</a></li>
12023
12024 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/07/">July (7)</a></li>
12025
12026 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/08/">August (3)</a></li>
12027
12028 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/09/">September (5)</a></li>
12029
12030 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/10/">October (7)</a></li>
12031
12032 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/11/">November (9)</a></li>
12033
12034 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/12/">December (3)</a></li>
12035
12036 </ul></li>
12037
12038 <li>2012
12039 <ul>
12040
12041 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/01/">January (7)</a></li>
12042
12043 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/02/">February (10)</a></li>
12044
12045 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/03/">March (17)</a></li>
12046
12047 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/04/">April (12)</a></li>
12048
12049 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/05/">May (12)</a></li>
12050
12051 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/06/">June (20)</a></li>
12052
12053 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/07/">July (17)</a></li>
12054
12055 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/08/">August (6)</a></li>
12056
12057 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/09/">September (9)</a></li>
12058
12059 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/10/">October (17)</a></li>
12060
12061 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/11/">November (10)</a></li>
12062
12063 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/12/">December (7)</a></li>
12064
12065 </ul></li>
12066
12067 <li>2011
12068 <ul>
12069
12070 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/01/">January (16)</a></li>
12071
12072 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/02/">February (6)</a></li>
12073
12074 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/03/">March (6)</a></li>
12075
12076 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/04/">April (7)</a></li>
12077
12078 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/05/">May (3)</a></li>
12079
12080 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/06/">June (2)</a></li>
12081
12082 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/07/">July (7)</a></li>
12083
12084 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/08/">August (6)</a></li>
12085
12086 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/09/">September (4)</a></li>
12087
12088 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/10/">October (2)</a></li>
12089
12090 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/11/">November (3)</a></li>
12091
12092 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/12/">December (1)</a></li>
12093
12094 </ul></li>
12095
12096 <li>2010
12097 <ul>
12098
12099 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/01/">January (2)</a></li>
12100
12101 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/02/">February (1)</a></li>
12102
12103 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/03/">March (3)</a></li>
12104
12105 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/04/">April (3)</a></li>
12106
12107 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/05/">May (9)</a></li>
12108
12109 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/06/">June (14)</a></li>
12110
12111 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/07/">July (12)</a></li>
12112
12113 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/08/">August (13)</a></li>
12114
12115 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/09/">September (7)</a></li>
12116
12117 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/10/">October (9)</a></li>
12118
12119 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/11/">November (13)</a></li>
12120
12121 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/12/">December (12)</a></li>
12122
12123 </ul></li>
12124
12125 <li>2009
12126 <ul>
12127
12128 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/01/">January (8)</a></li>
12129
12130 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/02/">February (8)</a></li>
12131
12132 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/03/">March (12)</a></li>
12133
12134 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/04/">April (10)</a></li>
12135
12136 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/05/">May (9)</a></li>
12137
12138 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/06/">June (3)</a></li>
12139
12140 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/07/">July (4)</a></li>
12141
12142 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/08/">August (3)</a></li>
12143
12144 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/09/">September (1)</a></li>
12145
12146 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/10/">October (2)</a></li>
12147
12148 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/11/">November (3)</a></li>
12149
12150 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/12/">December (3)</a></li>
12151
12152 </ul></li>
12153
12154 <li>2008
12155 <ul>
12156
12157 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2008/11/">November (5)</a></li>
12158
12159 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2008/12/">December (7)</a></li>
12160
12161 </ul></li>
12162
12163 </ul>
12164
12165
12166
12167 <h2>Tags</h2>
12168 <ul>
12169
12170  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer (13)</a></li>
12171
12172  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/amiga">amiga (1)</a></li>
12173
12174  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/aros">aros (1)</a></li>
12175
12176  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bankid">bankid (4)</a></li>
12177
12178  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bitcoin">bitcoin (8)</a></li>
12179
12180  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bootsystem">bootsystem (15)</a></li>
12181
12182  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bsa">bsa (2)</a></li>
12183
12184  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/chrpath">chrpath (2)</a></li>
12185
12186  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian (109)</a></li>
12187
12188  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu (151)</a></li>
12189
12190  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan (10)</a></li>
12191
12192  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/dld">dld (15)</a></li>
12193
12194  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/docbook">docbook (12)</a></li>
12195
12196  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/drivstoffpriser">drivstoffpriser (4)</a></li>
12197
12198  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english (269)</a></li>
12199
12200  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami (22)</a></li>
12201
12202  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling (12)</a></li>
12203
12204  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture (14)</a></li>
12205
12206  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freedombox">freedombox (9)</a></li>
12207
12208  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen (13)</a></li>
12209
12210  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju (41)</a></li>
12211
12212  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/isenkram">isenkram (10)</a></li>
12213
12214  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart (19)</a></li>
12215
12216  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ldap">ldap (9)</a></li>
12217
12218  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker (8)</a></li>
12219
12220  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lsdvd">lsdvd (2)</a></li>
12221
12222  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ltsp">ltsp (1)</a></li>
12223
12224  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/mesh network">mesh network (8)</a></li>
12225
12226  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia (32)</a></li>
12227
12228  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk (260)</a></li>
12229
12230  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug (173)</a></li>
12231
12232  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn (15)</a></li>
12233
12234  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/open311">open311 (2)</a></li>
12235
12236  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett (51)</a></li>
12237
12238  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern (82)</a></li>
12239
12240  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/raid">raid (1)</a></li>
12241
12242  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reactos">reactos (1)</a></li>
12243
12244  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap (11)</a></li>
12245
12246  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rfid">rfid (3)</a></li>
12247
12248  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot (9)</a></li>
12249
12250  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rss">rss (1)</a></li>
12251
12252  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter (4)</a></li>
12253
12254  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/scraperwiki">scraperwiki (2)</a></li>
12255
12256  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet (41)</a></li>
12257
12258  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sitesummary">sitesummary (4)</a></li>
12259
12260  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/skepsis">skepsis (4)</a></li>
12261
12262  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard (46)</a></li>
12263
12264  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stavekontroll">stavekontroll (3)</a></li>
12265
12266  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget (9)</a></li>
12267
12268  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance (29)</a></li>
12269
12270  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sysadmin">sysadmin (2)</a></li>
12271
12272  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/usenix">usenix (2)</a></li>
12273
12274  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg (8)</a></li>
12275
12276  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video (49)</a></li>
12277
12278  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap (4)</a></li>
12279
12280  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web (35)</a></li>
12281
12282 </ul>
12283
12284
12285     </div>
12286     <p style="text-align: right">
12287  Created by <a href="http://steve.org.uk/Software/chronicle">Chronicle v4.6</a>
12288 </p>
12289
12290   </body>
12291 </html>