blog/tags/standard/index.html

   1 <!DOCTYPE html PUBLIC "-//W3C//DTD XHTML 1.0 Strict//EN"
   2           "http://www.w3.org/TR/xhtml1/DTD/xhtml1-strict.dtd">
   3 <html xmlns="http://www.w3.org/1999/xhtml" dir="ltr">
   4   <head>
   5     <meta http-equiv="Content-Type" content="text/html;charset=utf-8" />
   6     <title>Petter Reinholdtsen: Entries Tagged standard</title>
   7     <link rel="stylesheet" type="text/css" media="screen" href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/style.css" />
   8     <link rel="stylesheet" type="text/css" media="screen" href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/vim.css" />
   9     <link rel="alternate" title="RSS Feed" href="standard.rss" type="application/rss+xml" />
  10   </head>
  11   <body>
  12     <div class="title">
  13  <h1>
  14      <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/">Petter Reinholdtsen</a>
  15
  16  </h1>
  17
  18 </div>
  19
  20
  21     <h3>Entries tagged "standard".</h3>
  22
  23     <div class="entry">
  24       <div class="title">
  25         <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/ONVIF_IP_camera_management_tool_finally_in_Debian.html">ONVIF IP camera management tool finally in Debian</a>
  26       </div>
  27       <div class="date">
  28         24th December 2022
  29       </div>
  30       <div class="body">
  31         <p>Merry Christmas to you all.  Here is a small gift to all those with
  32 IP cameras following the <a href="https://www.onvif.org/">ONVIF
  33 specification</a>.  There is finally a nice command line and GUI tool
  34 in Debian to manage ONVIF IP cameras.  After working with upstream for
  35 a few months and sponsoring the upload, I am very happy to report that
  36 the <a href="https://tracker.debian.org/libonvif">libonvif package</a>
  37 entered Debian Sid last night.</p>
  38
  39 <p>The package provide a C library to communicate with such cameras, a
  40 command line tool to locate and update settings of (like password) the
  41 cameras and a GUI tool to configure and control the units as well as
  42 preview the video from the camera.  Libonvif is available on Both
  43 Linux and Windows and the GUI tool uses the Qt library.  The main
  44 competitors are non-free software, while libonvif is GNU GPL licensed.
  45 I am very glad Debian users in the future can control their cameras
  46 using a free software system provided by Debian.  But the ONVIF world
  47 is full of slightly broken firmware, where the cameras pretend to
  48 follow the ONVIF specification but fail to set some configuration
  49 values or refuse to provide video to more than one recipient at the
  50 time, and the onvif project is quite young and might take a while
  51 before it completely work with your camera.  Upstream seem eager to
  52 improve the library, so handling any broken camera might be just <a
  53 href="https://github.com/sr99622/libonvif/">a bug report away</a>.</p>
  54
  55 <p>The package just cleared NEW, and need a new source only upload
  56 before it can enter testing.  This will happen in the next few
  57 days.</p>
  58
  59 <p>As usual, if you use Bitcoin and want to show your support of my
  60 activities, please send Bitcoin donations to my address
  61 <b><a href="bitcoin:15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b">15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b</a></b>.</p>
  62
  63       </div>
  64       <div class="tags">
  65
  66
  67         Tags: <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
  68
  69
  70       </div>
  71     </div>
  72     <div class="padding"></div>
  73
  74     <div class="entry">
  75       <div class="title">
  76         <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/Managing_and_using_ONVIF_IP_cameras_with_Linux.html">Managing and using ONVIF IP cameras with Linux</a>
  77       </div>
  78       <div class="date">
  79         19th October 2022
  80       </div>
  81       <div class="body">
  82         <p>Recently I have been looking at how to control and collect data
  83 from a handful IP cameras using Linux.  I both wanted to change their
  84 settings and to make their imagery available via a free software
  85 service under my control.  Here is a summary of the tools I found.</p>
  86
  87 <p>First I had to identify the cameras and their protocols.  As far as
  88 I could tell, they were using some SOAP looking protocol and their
  89 internal web server seem to only work with Microsoft Internet Explorer
  90 with some proprietary binary plugin, which in these days of course is
  91 a security disaster and also made it impossible for me to use the
  92 camera web interface.  Luckily I discovered that the SOAP looking
  93 protocol is actually following <a href="https://www.onvif.org/">the
  94 ONVIF specification</a>, which seem to be supported by a lot of IP
  95 cameras these days.</p>
  96
  97 <p>Once the protocol was identified, I was able to find what appear to
  98 be the most popular way to configure ONVIF cameras, the free software
  99 Windows tool named
 100 <a href="https://sourceforge.net/projects/onvifdm/">ONVIF Device
 101 Manager</a>.  Lacking any other options at the time, I tried
 102 unsuccessfully to get it running using Wine, but was missing a dotnet
 103 40 library and I found no way around it to run it on Linux.</p>
 104
 105 <p>The next tool I found to configure the cameras were a non-free Linux Qt
 106 client <a href="https://www.lingodigit.com/onvif_nvcdemo.html">ONVIF
 107 Device Tool</a>.  I did not like its terms of use, so did not spend
 108 much time on it.</p>
 109
 110 <p>To collect the video and make it available in a web interface, I
 111 found the Zoneminder tool in Debian.  A recent version was able to
 112 automatically detect and configure ONVIF devices, so I could use it to
 113 set up motion detection in and collection of the camera output.  I had
 114 initial problems getting the ONVIF autodetection to work, as both
 115 Firefox and Chromium <a href="https://bugs.debian.org/1001188">refused
 116 the inter-tab communication</a> being used by the Zoneminder web
 117 pages, but managed to get konqueror to work.  Apparently the "Enhanced
 118 Tracking Protection" in Firefox cause the problem.  I ended up
 119 upgrading to the Bookworm edition of Zoneminder in the process to try
 120 to fix the issue, and believe the problem might be solved now.</p>
 121
 122 <p>In the process I came across the nice Linux GUI tool
 123 <a href="https://gitlab.com/caspermeijn/onvifviewer/">ONVIF Viewer</a>
 124 allowing me to preview the camera output and validate the login
 125 passwords required.  Sadly its author has grown tired of maintaining
 126 the software, so it might not see any future updates.  Which is sad,
 127 as the viewer is sightly unstable and the picture tend to lock up.
 128 Note, this lockup might be due to limitations in the cameras and not
 129 the viewer implementation.  I suspect the camera is only able to
 130 provide pictures to one client at the time, and the Zoneminder feed
 131 might interfere with the GUI viewer.  I have
 132 <a href="https://bugs.debian.org/1000820">asked for the tool to be
 133 included in Debian</a>.</p>
 134
 135 <p>Finally, I found what appear to be very nice Linux free software
 136 replacement for the Windows tool, named
 137 <a href="https://github.com/sr99622/libonvif/">libonvif</a>.  It
 138 provide a C library to talk to ONVIF devices as well as a command line
 139 and GUI tool using the library.  Using the GUI tool I was able to change
 140 the admin passwords and update other settings of the cameras.  I have
 141 <a href="https://bugs.debian.org/1021980">asked for the package to be
 142 included in Debian</a>.</p>
 143
 144 <p>As usual, if you use Bitcoin and want to show your support of my
 145 activities, please send Bitcoin donations to my address
 146 <b><a href="bitcoin:15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b">15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b</a></b>.</p>
 147
 148 <p><strong>Update 2022-10-20</strong>: Since my initial publication of
 149 this text, I got several suggestions for more free software Linux
 150 tools.  There is <a href="https://github.com/quatanium/python-onvif">a
 151 ONVIF python library</a> (already
 152 <a href="https://bugs.debian.org/824240">requested into Debian</a>) and
 153 <a href="https://github.com/FalkTannhaeuser/python-onvif-zeep">a python 3
 154 fork</a> using a different SOAP dependency.  There is also
 155 <a href="https://www.home-assistant.io/integrations/onvif/">support for
 156 ONVIF in Home Assistant</a>, and there is an alternative to Zoneminder
 157 called <a href="https://www.shinobi.video/">Shinobi</a>.  The latter
 158 two are not included in Debian either.  I have not tested any of these
 159 so far.</p>
 160
 161       </div>
 162       <div class="tags">
 163
 164
 165         Tags: <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
 166
 167
 168       </div>
 169     </div>
 170     <div class="padding"></div>
 171
 172     <div class="entry">
 173       <div class="title">
 174         <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/Playing_and_encoding_AV1_in_Debian_Bullseye.html">Playing and encoding AV1 in Debian Bullseye</a>
 175       </div>
 176       <div class="date">
 177         16th April 2022
 178       </div>
 179       <div class="body">
 180         <p>Inspired by the recent news of
 181 <a href="https://slashdot.org/story/22/04/03/2039219/intel-beats-amd-and-nvidia-with-arc-gpus-full-av1-support">AV1
 182 hardware encoding support from Intel</a>, I decided to look into
 183 the state of AV1 on Linux today.  AV1 is a
 184 <a href="https://web.archive.org/web/20160618103850/http://www.digistan.org/open-standard:definition">free
 185 and open standard</a> as defined by Digistan without any royalty
 186 payment requirement, unlike its much used competitor encoding
 187 H.264.  While looking, I came across an 5 year
 188 <a href="https://askubuntu.com/questions/1061908/how-to-encode-and-playback-video-with-the-av1-codec-on-bionic-beaver-18-04">old
 189 question on askubuntu.com</a> which in turn inspired me to check out
 190 how things are in Debian Stable regarding AV1.  The test file listed
 191 in the question (askubuntu_test_aom.mp4) did not exist any more, so I
 192 tracked down a different set of test files on
 193 <a href="https://av1.webmfiles.org/">av1.webmfiles.org</a> to test them
 194 with the various video tools I had installed on my machine.  I was
 195 happy to discover that AV1 decoding and playback worked with almost
 196 every tool I tested:
 197
 198 <table align="center">
 199 <tr><td>mediainfo</td>       <td>ok</td></tr>
 200 <tr><td>dragonplayer</td>    <td>ok</td></tr>
 201 <tr><td>ffmpeg / ffplay</td> <td>ok</td></tr>
 202 <tr><td>gnome-mplayer</td>   <td>fail</td></tr>
 203 <tr><td>mplayer</td>         <td>ok</td></tr>
 204 <tr><td>mpv</td>             <td>ok</td></tr>
 205 <tr><td>parole</td>          <td>ok</td></tr>
 206 <tr><td>vlc</td>             <td>ok</td></tr>
 207 <tr><td>firefox</td>         <td>ok</td></tr>
 208 <tr><td>chromium</td>        <td>ok</td></tr>
 209 </table>
 210
 211 <p>AV1 encoding is available in Debian Stable from the aom-tools
 212 version 1.0.0.errata1-3 package, using the aomenc tool.  The encoding
 213 using the package in Debian Stable is quite slow, with the frame rate
 214 for my 10 second test video at around 0.25 fps.  My 10 second video
 215 test took 16 minutes and 11 seconds on my test machine.</p>
 216
 217 <p>I tested by first running ffmpeg and then aomenc using the recipe
 218 provided by the askubuntu recipe above.  I had to remove the
 219 '--row-mt=1' option, as it was not supported in my 1.0.0 version.  The
 220 encoding only used a single thread, according to <tt>top</tt>.</p>
 221
 222 <blockquote><pre>
 223 ffmpeg -i some-old-video.ogv -t 10 -pix_fmt yuv420p video.y4m
 224 aomenc --fps=24/1 -u 0 --codec=av1 --target-bitrate=1000 \
 225   --lag-in-frames=25 --auto-alt-ref=1 -t 24 --cpu-used=8 \
 226   --tile-columns=2 --tile-rows=2 -o output.webm video.y4m
 227 </pre></blockquote>
 228
 229 <p>As version 1.0.0 currently have several
 230 <a href="https://security-tracker.debian.org/tracker/source-package/aom">unsolved
 231 security issues in Debian Stable</a>, and to see if the recent
 232 backport <a href="https://tracker.debian.org/pkg/aom">provided in
 233 Debian</a> is any quicker, I ran <tt>apt -t bullseye-backports install
 234 aom-tools</tt> to fetch the backported version and re-encoded the
 235 video using the latest version.  This time the '--row-mt=1' option
 236 worked, and the encoding was done in 46 seconds with a frame rate of
 237 around 5.22 fps.  This time it seem to be using all my four cores to
 238 encode.  Encoding speed is still too low for streaming and real time,
 239 which would require frame rates above 25 fps, but might be good enough
 240 for offline encoding.</p>
 241
 242 <p>I am very happy to see AV1 playback working so well with the
 243 default tools in Debian Stable.  I hope the encoding situation improve
 244 too, allowing even a slow old computer like my 10 year old laptop to
 245 be used for encoding.</p>
 246
 247 <p>As usual, if you use Bitcoin and want to show your support of my
 248 activities, please send Bitcoin donations to my address
 249 <b><a href="bitcoin:15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b">15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b</a></b>.</p>
 250
 251       </div>
 252       <div class="tags">
 253
 254
 255         Tags: <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
 256
 257
 258       </div>
 259     </div>
 260     <div class="padding"></div>
 261
 262     <div class="entry">
 263       <div class="title">
 264         <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/Nikita_version_0_6_released___free_software_archive_API_server.html">Nikita version 0.6 released - free software archive API server</a>
 265       </div>
 266       <div class="date">
 267         10th June 2021
 268       </div>
 269       <div class="body">
 270         <p>I am very pleased to be able to share with you
 271 <a href="https://lists.nuug.no/pipermail/nikita-noark/2021-June/000576.html">the
 272 announcement of a new version of the archiving system Nikita</a>
 273 published by its lead developer Thomas Sødring:</p>
 274
 275 <p><blockquote>
 276
 277 <p>It is with great pleasure that we can announce a new release of
 278 nikita.  Version 0.6
 279 (<a href="https://gitlab.com/OsloMet-ABI/nikita-noark5-core">https://gitlab.com/OsloMet-ABI/nikita-noark5-core</a>). This
 280 release makes new record keeping functionality available. This really
 281 is a maturity release. Both in terms of functionality but also code.
 282 Considerable effort has gone into refactoring the codebase and
 283 simplifying the code. Notable changes for this release include:</p>
 284
 285 <ul>
 286
 287   <li>Significantly improved OData parsing</li>
 288   <li>Support for business specific metadata and national identifiers</li>
 289   <li>Continued implementation of domain model and endpoints</li>
 290   <li>Improved testing</li>
 291   <li>Ability to export and import from arkivstruktur.xml</li>
 292
 293 </ul>
 294
 295 <p>We are currently in the process of reaching an agreement with an
 296 archive institution to publish their picture archive using nikita with
 297 business specific metadata and we hope that we can share this with you
 298 soon. This is an interesting project as it allows the organisation to
 299 bring an older picture archive back to life while using the original
 300 metadata values stored as business specific metadata. Combined with
 301 OData means the scope and use of the archive is significantly
 302 increased and will showcase both the flexibility and power of
 303 Noark.</p>
 304
 305 <p>I really think we are approaching a version 1.0 of nikita, even
 306 though there is still a lot of work to be done. The notable work at
 307 the moment is to implement access-control and full text indexing of
 308 documents.</p>
 309
 310 <p>My sincere thanks to everyone who has contributed to this
 311 release!</p>
 312
 313 <p>- Thomas</p>
 314
 315 <p><strong>Release 0.6 2021-06-10 (d1ba5fc7e8bad0cfdce45ac20354b19d10ebbc7b)</strong></p>
 316
 317 <ul>
 318
 319   <li>Refactor metadata entity search</li>
 320   <li>Remove redundant security configuration</li>
 321   <li>Make OpenAPI documentation work</li>
 322   <li>Change database structure / inheritance model to a more sensible approach</li>
 323   <li>Make it possible to move entities around the fonds structure</li>
 324   <li>Implemented a number of missing endpoints</li>
 325   <li>Make sure yml files are in sync</li>
 326   <li>Implemented/finalised storing and use of
 327   <ul>
 328        <li>Business Specific Metadata</li>
 329        <li>Norwegian National Identifiers</li>
 330        <li>Cross Reference</li>
 331        <li>Keyword</li>
 332        <li>StorageLocation</li>
 333        <li>Author</li>
 334        <li>Screening for relevant objects</li>
 335        <li>ChangeLog</li>
 336        <li>EventLog</li>
 337   </ul></li>
 338   <li>Make generation of updated docker image part of successful CI pipeline</li>
 339   <li>Implement pagination for all list requests
 340   <ul>
 341        <li>Refactor code to support lists</li>
 342        <li>Refactor code for readability</li>
 343        <li>Standardise the controller/service code</li>
 344   </ul></li>
 345   <li>Finalise File->CaseFile expansion and Record->registryEntry/recordNote
 346 expansion</li>
 347   <li>Improved Continuous Integration (CI) approach via gitlab</li>
 348   <li>Changed conversion approach to generate tagged PDF documents</li>
 349   <li>Updated dependencies
 350   <ul>
 351        <li>For security reasons</li>
 352        <li>Brought codebase to spring-boot version 2.5.0</li>
 353        <li>Remove import of necessary dependencies</li>
 354        <li>Remove non-used metrics classes</li>
 355   </ul></li>
 356   <li>Added new analysis to CI including</li>
 357   <li>Implemented storing of Keyword</li>
 358   <li>Implemented storing of Screening and ScreeningMetadata</li>
 359   <li>Improved OData support
 360   <ul>
 361        <li>Better support for inheritance in queries where applicable</li>
 362        <li>Brought in more OData tests</li>
 363        <li>Improved OData/hibernate understanding of queries</li>
 364        <li>Implement $count, $orderby</li>
 365        <li>Finalise $top and $skip</li>
 366        <li>Make sure & is used between query parameters</li>
 367   </ul></li>
 368   <li>Improved Testing in codebase
 369   <ul>
 370        <li>A new approach for integration tests to make test more readable</li>
 371        <li>Introduce tests in parallel with code development for TDD approach</li>
 372        <li>Remove test that required particular access to storage</li>
 373   </ul></li>
 374   <li>Implement case-handling process from received email to case-handler
 375   <ul>
 376        <li>Develop required GUI elements (digital postroom from email)</li>
 377        <li>Introduced leader, quality control and postroom roles</li>
 378   </ul></li>
 379   <li>Make PUT requests return 200 OK not 201 CREATED</li>
 380   <li>Make DELETE requests return 204 NO CONTENT not 200 OK</li>
 381   <li>Replaced 'oppdatert*' with 'endret*' everywhere to match latest spec</li>
 382   <li>Upgrade Gitlab CI to use python > 3 for CI scripts</li>
 383   <li>Bug fixes
 384   <ul>
 385        <li>Fix missing ALLOW</li>
 386        <li>Fix reading of objects from jar file during start-up</li>
 387        <li>Reduce the number of warnings in the codebase</li>
 388        <li>Fix delete problems</li>
 389        <li>Make better use of cascade for "leaf" objects</li>
 390        <li>Add missing annotations where relevant</li>
 391        <li>Remove the use of ETAG for delete</li>
 392        <li>Fix missing/wrong/broken rels discovered by runtest</li>
 393        <li>Drop unofficial convertFil (konverterFil) end point</li>
 394        <li>Fix regex problem for dateTime</li>
 395        <li>Fix multiple static analysis issues discovered by coverity</li>
 396        <li>Fix proxy problem when looking for object class names</li>
 397        <li>Add many missing translated Norwegian to English (internal)
 398 attribute/entity names</li>
 399        <li>Change UUID generation approach to allow code also set a value</li>
 400        <li>Fix problem with Part/PartParson</li>
 401        <li>Fix problem with empty OData search results</li>
 402        <li>Fix metadata entity domain problem</li>
 403   </ul></li>
 404   <li>General Improvements
 405   <ul>
 406        <li>Makes future refactoring easier as coupling is reduced</li>
 407        <li>Allow some constant variables to be set from property file</li>
 408        <li>Refactor code to make reflection work better across codebase</li>
 409        <li>Reduce the number of @Service layer classes used in @Controller
 410 classes</li>
 411        <li>Be more consistent on naming of similar variable types</li>
 412        <li>Start printing rels/href if they are applicable</li>
 413        <li>Cleaner / standardised approach to deleting objects</li>
 414        <li>Avoid concatenation when using StringBuilder</li>
 415        <li>Consolidate code to avoid duplication</li>
 416        <li>Tidy formatting for a more consistent reading style across
 417 similar class files</li>
 418        <li>Make throw a log.error message not an log.info message</li>
 419        <li>Make throw print the log value rather than printing in multiple
 420 places</li>
 421        <li>Add some missing pronom codes</li>
 422        <li>Fix time formatting issue in Gitlab CI</li>
 423        <li>Remove stale / unused code</li>
 424        <li>Use only UUID datatype rather than combination String/UUID for systemID</li>
 425        <li>Mark variables final and @NotNull where relevant to indicate
 426 intention</li>
 427   </ul></li>
 428   <li>Change Date values to DateTime to maintain compliance with Noark 5
 429 standard</li>
 430   <li>Domain model improvements using Hypersistence Optimizer
 431   <ul>
 432        <li>Move @Transactional from class to methods to avoid borrowing the JDBC Connection unnecessarily</li>
 433        <li>Fix OneToOne performance issues</li>
 434        <li>Fix ManyToMany performance issues</li>
 435        <li>Add missing bidirectional synchronization support</li>
 436        <li>Fix ManyToMany performance issue</li>
 437   </ul></li>
 438   <li>Make List<> and Set<> use final-keyword to avoid potential problems
 439 during update operations</li>
 440   <li>Changed internal URLs, replaced "hateoas-api" with "api".</li>
 441   <li>Implemented storing of Precedence.</li>
 442   <li>Corrected handling of screening.</li>
 443   <li>Corrected _links collection returned for list of mixed entity types
 444 to match the specific entity.</li>
 445   <li>Improved several internal structures.</li>
 446 </ul>
 447
 448 </blockquote></p>
 449
 450 <p>If free and open standardized archiving API sound interesting to
 451 you, please contact us on IRC
 452 (<a href="irc://irc.oftc.net/%23nikita">#nikita on
 453 irc.oftc.net</a>) or email
 454 (<a href="https://lists.nuug.no/mailman/listinfo/nikita-noark">nikita-noark
 455 mailing list</a>).</p>
 456
 457 <p>As usual, if you use Bitcoin and want to show your support of my
 458 activities, please send Bitcoin donations to my address
 459 <b><a href="bitcoin:15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b">15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b</a></b>.</p>
 460
 461       </div>
 462       <div class="tags">
 463
 464
 465         Tags: <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/noark5">noark5</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
 466
 467
 468       </div>
 469     </div>
 470     <div class="padding"></div>
 471
 472     <div class="entry">
 473       <div class="title">
 474         <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/Nikita_version_0_5_released___updated_free_software_archive_API_server.html">Nikita version 0.5 released - updated free software archive API server</a>
 475       </div>
 476       <div class="date">
 477          2nd March 2020
 478       </div>
 479       <div class="body">
 480         <p>Today, after many months of development, a new release of
 481 <ahref="https://gitlab.com/OsloMet-ABI/nikita-noark5-core/">Nikita
 482 Noark 5 core project</a> was finally
 483 <ahref="https://lists.nuug.no/pipermail/nikita-noark/2020-March/000519.html">announced
 484 on the project mailing list</a>.  The Nikita free software solution is
 485 an implementation of the Norwegian archive standard Noark 5 used by
 486 government offices in Norway.  These were the changes in version 0.5
 487 since version 0.4, see the email link above for links to a demo
 488 site:</p>
 489
 490 <ul>
 491
 492   <li>Updated to Noark 5 versjon 5.0 API specification.
 493     <ul>
 494       <li>Changed formatting of _links from [] to {} to match IETF draft
 495       on JSON HAL.</li>
 496       <li>Merged Registrering og Basisregistrering in version 4 to
 497       combined Registrering.</li>
 498       <li>DokumentObjekt is now subtype of ArkivEnhet.</li>
 499       <li>Introducing new entity Arkivnotat.</li>
 500       <li>Changed all relation keys to use /v5/ instead of /v4/.</li>
 501       <li>Corrected to use new official relation keys when possible.</li>
 502       <li>Renamed Sakspart to Part and connect it to Mappe, Registrering
 503       and Dokumentbeskrivelse instead of only Saksmappe.</li>
 504       <li>Moved Korrespondansepart connection from Journalpost to
 505       Registrering.</li>
 506       <li>Moved Part and Korrespondansepart from package sakarkiv to
 507       arkivstruktur.</li>
 508       <li>Renamed presedensstatus to presedensStatus.</li>
 509       <li>Use new JSON content-type "application/vnd.noark5+json".</li>
 510       <li>Updated prepopulated format list to use PRONOM codes.</li>
 511       <li>Implemented endpoint for system information.</li>
 512       <li>Implemented national identifiers for both file and record.</li>
 513       <li>Implemented comments.</li>
 514       <li>implemented sign off.</li>
 515       <li>implemented conversion.</li>
 516     </ul></li>
 517   <li>Improved/implemented OData search and paging support for more entities.</li>
 518   <li>No longer exposes attribute Dokumentobjekt.referanseDokumentfil,
 519    one should use the relation in _links instead.</li>
 520   <li>Corrected relation keys under
 521    https://rel.arkivverket.no/noark5/v5/api/administrasjon/, replacing
 522    'administrasjon' with 'admin'.</li>
 523   <li>Fixed several security and stability issues discovered by Coverity.</li>
 524   <li>Corrected handling ETag errors, now return code 409.</li>
 525   <li>Improved handling of Kryssreferanse.</li>
 526   <li>Changed internal database model to use UUID/SystemID as primary keys
 527    in tables.</li>
 528   <li>Changed internal database table names to use package prefix.</li>
 529   <li>Changed time zone handling for date and datetime attributes, to be
 530    more according to the new definition in the API specification.</li>
 531   <li>Change revoke-token to only drop token on POST requests, not GET.</li>
 532   <li>Updated to newer Spring version.</li>
 533   <li>Changed primary key and URL component for metadata code lists to
 534    use the 'kode' value instead of a SystemID.</li>
 535   <li>Corrected implementation of Part and Sakspart.</li>
 536   <li>Changed instance lists with subtypes (like .../registrering/ and
 537    .../mappe/) to include the attributes and _links entries for the
 538    subtype in the supertype lists.</li>
 539   <li>Adjusted _links relations to make it possible to figure out the
 540    entity of an instance using the self->href->relation key lookup
 541    method.</li>
 542   <li>Fixed several end points to make sure GET, PUT, POST and DELETE
 543    match each other.</li>
 544   <li>Updated DELETE endpoints to work with UUID based entity
 545    identifiers.</li>
 546   <li>Restructured code to use more common URL related constants in entry
 547    point values and replace @RequestMapping with method specific
 548    annotations.</li>
 549   <li>Added first unit test code.</li>
 550   <li>Updated web GUI to work with the updated API.</li>
 551   <li>Changed integer fields, enforce them as numeric.</li>
 552   <li>Rewrote and simplify metadata handling to use common service and
 553    controller code instead of duplicating for each type.</li>
 554   <li>Implemented the remaining metadata types.</li>
 555   <li>Changed Country list source from Wikipedia to Debian iso-codes and
 556    updated the list of Countries.</li>
 557   <li>Many many corrections and improvements.</li>
 558
 559 </ul>
 560
 561 <p>If free and open standardized archiving API sound interesting to
 562 you, please contact us on IRC
 563 (<a href="irc://irc.freenode.net/%23nikita">#nikita on
 564 irc.freenode.net</a>) or email
 565 (<a href="https://lists.nuug.no/mailman/listinfo/nikita-noark">nikita-noark
 566 mailing list</a>).</p>
 567
 568 <p>As usual, if you use Bitcoin and want to show your support of my
 569 activities, please send Bitcoin donations to my address
 570 <b><a href="bitcoin:15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b">15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b</a></b>.</p>
 571
 572       </div>
 573       <div class="tags">
 574
 575
 576         Tags: <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/noark5">noark5</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
 577
 578
 579       </div>
 580     </div>
 581     <div class="padding"></div>
 582
 583     <div class="entry">
 584       <div class="title">
 585         <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/Redaksjon_p__plass_for_Noark_5_tjenestegrensesnitt.html">Redaksjon på plass for Noark 5 tjenestegrensesnitt</a>
 586       </div>
 587       <div class="date">
 588          5th February 2020
 589       </div>
 590       <div class="body">
 591         <p>Arbeidet med å lage et godt, fritt og åpent standardisert maskinelt
 592 grensesnitt for arkivering, med tilhørende fri
 593 programvareimplementasjon fortsetter.  Jeg snakker om
 594 <a href="https://github.com/arkivverket/noark5-tjenestegrensesnitt-standard">Noark
 595 5 Tjenestegrensesnitt</a> og
 596 <a href="https://gitlab.com/OsloMet-ABI/nikita-noark5-core/">Nikita</a>.
 597 Siste nytt etter
 598 <a href="https://www.nuug.no/aktiviteter/20200127-noark-seminar/">seminaret
 599 for noen dager siden</a>, er vi i Nikita-prosjektet har fått beskjed
 600 fra Arkivverket at det blir satt ned en redaksjon for å videreutvikle
 601 spesifikasjonen.  Redaksjonen består av Mona Danielsen og Anne Sofie
 602 Knutsen ved arkivverket, Thomas Sødring ved OsloMet, og meg selv fra
 603 NUUG.  De to sistenevnte tar seg av de åpenbare forbedringene, mens
 604 hele redaksjonen diskuterer tvilstilfeller.  Jeg håper dette vil bidra
 605 til at vi lykkes i å gjøre denne protokollspesifikasjonen så entydig
 606 og klar at den vil bidra til et velfungerende marked for
 607 arkivsystemer, og sikre at programmer som trenger å snakke med
 608 arkivsystemet kan snakke med enhver implementasjon av
 609 API-spesifikasjonen.  Nikita er den første implementasjonen, men det
 610 bør blir flere.</p>
 611
 612 <p>Det gjenstår riktig nok endel før vi er i mål, selv om svært mye
 613 allerede er på plass.  Med innspill og forslag til forbedringer fra
 614 alle som vil ha et leverandøruavhengig og fullstendig
 615 datamaskinlesbart grensesnitt til arkivet, så tror jeg vi vil
 616 lykkes.</p>
 617
 618 <p>Som vanlig, hvis du bruker Bitcoin og ønsker å vise din støtte til
 619 det jeg driver med, setter jeg pris på om du sender Bitcoin-donasjoner
 620 til min adresse
 621 <b><a href="bitcoin:15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b">15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b</a></b>.
 622 Merk, betaling med bitcoin er ikke anonymt. :)</p>
 623
 624       </div>
 625       <div class="tags">
 626
 627
 628         Tags: <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/noark5">noark5</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
 629
 630
 631       </div>
 632     </div>
 633     <div class="padding"></div>
 634
 635     <div class="entry">
 636       <div class="title">
 637         <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/Artikkel_om_Noark_5_Tjenestegrensesnitt_og_Nikita_i_Arkivr_d_nummer_3_for_2019.html">Artikkel om Noark 5 Tjenestegrensesnitt og Nikita i Arkivråd nummer 3 for 2019</a>
 638       </div>
 639       <div class="date">
 640         26th December 2019
 641       </div>
 642       <div class="body">
 643         <p>Like før julaften ble en artikkel jeg har skrevet om vedlikehold av
 644 <a href="https://github.com/arkivverket/noark5-tjenestegrensesnitt-standard">Noark
 645 5 Tjenestegrensesnitt</a> og Nikita publisert i <a
 646 href="https://www.arkivrad.no/arkivrad">tidsskriftet Arkivråd</a>.
 647 Det er basert på
 648 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/_pen_og_gjennomsiktig_vedlikehold_av_spesifikasjonen_for_Noark_5_Tjenestegrensesnitt.html">min bloggpost
 649 om samme tema</a> som ble publisert 2019-03-11.  Jeg oppdaget nettopp
 650 at nettsiden til tidsskriftet Arkivråd er oppdatert med siste utgave,
 651 og artikkelen dermed er tilgjengelig for alle. Du finner den i
 652 <a href="https://www.arkivrad.no/sites/arkivrad/files/arkivrad_03_2019_nett.pdf">PDF-en
 653 til nummer 2019/3 på side 30-33</a>.  Jeg håper leserne av
 654 tidsskriftet får lyst til å sjekke ut tjenestegrensesnittet og at
 655 artikkelen vil gjøre det enklere for flere å bidra til en enda bedre,
 656 klarere og mer entydig API-spesifikasjon.  Det kan gjøre at
 657 <a href="https://gitlab.com/OsloMet-ABI/nikita-noark5-core/">arkivsystemet
 658 Nikita</a> kan bli enda bedre når spesifikasjonen forbedres.</p>
 659
 660 <p>Som vanlig, hvis du bruker Bitcoin og ønsker å vise din støtte til
 661 det jeg driver med, setter jeg pris på om du sender Bitcoin-donasjoner
 662 til min adresse
 663 <b><a href="bitcoin:15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b">15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b</a></b>.
 664 Merk, betaling med bitcoin er ikke anonymt. :)</p>
 665
 666       </div>
 667       <div class="tags">
 668
 669
 670         Tags: <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/noark5">noark5</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
 671
 672
 673       </div>
 674     </div>
 675     <div class="padding"></div>
 676
 677     <div class="entry">
 678       <div class="title">
 679         <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/Artikkel_om_Nikita_i_Arkheion_nummer_2019_2.html">Artikkel om Nikita i Arkheion nummer 2019/2</a>
 680       </div>
 681       <div class="date">
 682          9th December 2019
 683       </div>
 684       <div class="body">
 685         <p>Jeg hadde i dag gleden av å oppdage at en artikkel om
 686 <a href="https://gitlab.com/OsloMet-ABI/nikita-noark5-core/">arkivsystemet
 687 Nikita</a> som vi skrev i sommer, nå er publisert i
 688 <a href="http://www.arkheion.no/">Arkheion, fagtidsskrift for kommunial
 689 arkivsektor</a>.  Du finner artikkelen på side 30-33 i nummer 2019/2,
 690 PDF kan lastes ned fra nettstedet til tidsskriftet.  Kanskje
 691 publiseringen kan føre til at noen flere får øynene opp for verdien av
 692 et åpent standardisert API for arkivering og søk i arkivet.</p>
 693
 694 <p>Som vanlig, hvis du bruker Bitcoin og ønsker å vise din støtte til
 695 det jeg driver med, setter jeg pris på om du sender Bitcoin-donasjoner
 696 til min adresse
 697 <b><a href="bitcoin:15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b">15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b</a></b>.
 698 Merk, betaling med bitcoin er ikke anonymt. :)</p>
 699
 700       </div>
 701       <div class="tags">
 702
 703
 704         Tags: <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/noark5">noark5</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
 705
 706
 707       </div>
 708     </div>
 709     <div class="padding"></div>
 710
 711     <div class="entry">
 712       <div class="title">
 713         <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/Oppdatert_Noark_5_Tjenestegrenesnitt_versjon_1_0_for_Noark_5_5_0.html">Oppdatert Noark 5 Tjenestegrenesnitt versjon 1.0 for Noark 5.5.0</a>
 714       </div>
 715       <div class="date">
 716          5th July 2019
 717       </div>
 718       <div class="body">
 719         <p>Jeg er veldig glad for å kunne fortelle at i går ble ny versjon av
 720 <a href="https://www.arkivverket.no/forvaltning-og-utvikling/noark-standarden/noark-5/tjenestegrensesnitt-noark5">API-spesifikasjonen
 721 for Noark 5 Tjenestegrensesnitt</a> gitt ut.  Det så lenge mørkt ut
 722 for sjansene for å få inn nødvendige korreksjoner i
 723 spesifikasjonsteksten innen rimelig tid, men takket være intens og god
 724 innsats fra Mona og Anne Sofie hos Arkivverket de siste ukene, så ble
 725 resultatet som ble gitt ut på USAs uavhengighetsdag mye bedre enn jeg
 726 fryktet.</p>
 727
 728 <p>Spesifikasjonen er
 729 <a href="https://github.com/arkivverket/noark5-tjenestegrensesnitt-standard/">tilgjengelig
 730 som markdown-filer i Arkivverkets github-prosjekt for dette</a>, og de
 731 aller fleste av forslagene til forbedringer fra oss som holder på med
 732 <a href="https://gitlab.com/OsloMet-ABI/nikita-noark5-core">Nikita-prosjektet</a>
 733 kom med i denne nye og oppdaterte spesifikasjonsteksten.  Det er
 734 fortsatt mye som gjenstår før den er entydig, klar og sikrer samvirke
 735 på tvers av leverandører, men utgangspunktet er veldig mye bedre enn
 736 forrige versjon fra 2016.  Ta gjerne en titt.</p>
 737
 738 <p>Ellers må jeg jo si at det var hyggelig å se at min forrige
 739 bloggpost om tjenestegrensesnittet fikk en
 740 <a href="https://beta.arkivverket.no/post/186020592045/noark-5-versjon-50-tjenestegrensesnitt-10">lenke
 741 fra Arkivverket Beta</a>.</p>
 742
 743 <p>Som vanlig, hvis du bruker Bitcoin og ønsker å vise din støtte til
 744 det jeg driver med, setter jeg pris på om du sender Bitcoin-donasjoner
 745 til min adresse
 746 <b><a href="bitcoin:15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b">15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b</a></b>.
 747 Merk, betaling med bitcoin er ikke anonymt. :)</p>
 748
 749       </div>
 750       <div class="tags">
 751
 752
 753         Tags: <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/noark5">noark5</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
 754
 755
 756       </div>
 757     </div>
 758     <div class="padding"></div>
 759
 760     <div class="entry">
 761       <div class="title">
 762         <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/Nikita_og_Noark_5_tjenestegrensesnittet_tilbyr_ny_m_te___tenke_arkivering.html">Nikita og Noark 5 tjenestegrensesnittet tilbyr ny måte å tenke arkivering</a>
 763       </div>
 764       <div class="date">
 765         21st June 2019
 766       </div>
 767       <div class="body">
 768         <p><em>av Thomas Sødring (OsloMet) og Petter Reinholdtsen (foreningen
 769 NUUG)</em></p>
 770
 771 <p>Nikita Noark 5-kjerne er et fri programvareprosjekt som tar i bruk
 772 Arkivverkets spesifikasjonen for Noark 5 Tjenestegrensesnitt og tilbyr
 773 et maskinlesbart grensesnitt (arkiv-API) til datasystemer som trenger å
 774 arkivere dokumenter og informasjon.  I tillegg tilbyr Nikita et
 775 nettleserbasert brukergrensesnitt for brukere av arkivet.  Dette
 776 brukergrensesnittet benytter det maskinlesbare grensesnittet.  Noark 5
 777 Tjenestegrensesnitt er en ny måte å tenke arkivering, med fokus på
 778 automatisering og maskinell behandling av arkivmateriale, i stedet for
 779 å fokusere på brukergrensesnitt.  En kan tenke på
 780 tjenestegrensesnittet som arkivet uten brukergrensesnitt, der flere
 781 aktører kan koble til ulike brukergrensesnitt, tilpasset ulike
 782 behov.</p>
 783
 784 <p>Historisk sett gjorde Noark standarden en veldig bra jobb med
 785 overgangen fra
 786 papir til digital saksbehandling, men det har kommet til kort på andre
 787 områder. Den teknologiske utviklingen har brakt oss ditt at vi kan og
 788 skal forvente langt mer fra en arkivkjerne enn før, men det offentlig
 789 er ofte konservativ når det gjelder nytenking. For lengst skulle
 790 begreper som samvirke mellom datasystemer, metadata, prosess og
 791 tjenestegrensesnitt (API) vært dominerende når systemer kjøpes
 792 inn. Dessverre er det slik at ikke alle ønsker samvirke mellom
 793 datasystemer velkommen, og det kan være trygt å kjøpe «svarte bokser»
 794 der du slipper å ta stilling til hvordan man skal få flere systemer
 795 til å virke sammen. Men IT-arkitektur er et begrep arkivfolk også
 796 begynner å ta inn over seg.</p>
 797
 798 <p>Slike systemer for å organisere metadata bør ha nettbaserte
 799 tjenestegrensesnitt der brukergrensesnitt er tydelig adskilt fra
 800 bakenforliggende system. Det finnes mange rapporter som snakker om å
 801 bryte ned siloer i forvaltningen og standardiserte tjenestegrensesnitt
 802 er det viktigste virkemiddel mot datasiloer og legger til rette for
 803 økt samvirke mellom systemer. Et standardisert tjenestegrensesnitt er
 804 et viktig middel for å få systemer til å samhandle da det sikrer at
 805 ulike produsenters systemer kan snakke sammen på tvers. Samfunnet
 806 fungerer ikke uten standardisering. Vi har alle samme strømstyrke og
 807 kontakter i veggene og kjører alle på høyre side av veien i Norge.  Det er i en slik
 808 sammenheng at prosjektet «Noark 5 Tjenestegrensesnitt» er veldig
 809 viktig. Hvis alle leverandører av arkivsystemer forholdt seg til et
 810 standardisert tjenestegrensesnitt kunne kostnadene for arkivering
 811 reduseres.  Tenk deg at du er en kommune som ønsker et fagsystem integrert
 812 med arkivløsningen din. I dag må fagsystemleverandøren vite og
 813 tilpasse seg den spesifikke versjonen og varianten av arkivløsningen
 814 du har. Hvis vi antar at alle leverandører av arkivkjerner har solgt
 815 inn enten SOAP eller REST-grensesnitt til kunder de siste 10 årene og
 816 det kommer endret versjon av grensesnittet innimellom, så gir det
 817 veldig mange forskjellige tjenestegrensesnitt en fagsystemleverandør
 818 må forholde seg til. Med 12 leverandører og kvartalsvise oppdateringer
 819 kan det potensielt bli 96 ulike varianter hvert eneste år.  Det sier
 820 seg selv at det blir dyrt. Men det blir faktisk verre. Hvis du senere
 821 ønsker å bytte ut arkivsystemet med et annet så er du avhengig å få
 822 alle integrasjonene dine laget på nytt. Dette kan gjøre at du velger å
 823 forbli hos en dårlig leverandør framfor å skaffe nytt system, fordi
 824 det blir for vanskelig og dyrt å bytte. Dermed etableres det «små»
 825 monopolsituasjoner som er vanskelig å bryte ut av. Dårlige valg i dag
 826 kan ha uante kostander på sikt. I Nikita-prosjektet har vi kun jobbet
 827 opp mot Noark 5 Tjenestegrensesnittet.  Det har tatt en god del
 828 ressurser å sette seg inn i spesifikasjonen og ta den i bruk, spesielt
 829 på grunn av uklarheter i spesifikasjonen. Hvis vi måtte gjøre det
 830 samme for alle versjoner og varianter av de forskjellige
 831 tjenestegrensesnittene ville det blitt veldig tidkrevende og
 832 kostbart.</p>
 833
 834 <p>For deg som arkivar er digitalisering og systemer som skal virke
 835 sammen en del av den nye hverdagen. Du har kanskje blitt skånet for
 836 det ved å kjøpe svarte bokser, men du risikerer at du gjør deg selv en
 837 bjørnetjeneste. Det kan oppleves som kjedelig å fortelle kolleger at
 838 du skal sette deg inn i et tjenestegrensesnitt, men dette er faktisk
 839 veldig spennende. Tjenestegrensesnittet er på en måte blitt levende og
 840 det er spesielt et begrep du bør merke deg: OData.  Å trekke inn deler
 841 av OData-standarden som en måte å filtrere entitetsøk i et arkivsystem
 842 var et nyttig trekk i prosjektet.  Følgende eksempel er en
 843 OData-spørring det går an å sende inn til en standardisert
 844 arkivkjerne:</p>
 845
 846 <p><blockquote>
 847 .../sakarkiv/journalpost?filter=contains(tittel, 'nabovarsel')
 848 </blockquote></p>
 849
 850 <p>Spørringen over vil hente en liste av alle dine journalposter der
 851 tittelen til journalposten inneholder ordet 'nabovarsel'. Alle
 852 leverandører som implementerer tjenestegrensesnittet vil måtte tilby
 853 dette.  Det betyr at hvis du lærer dette språket for et system, vil det
 854 være gjeldende for alle. Dette er egentlig en ny måte å søke i
 855 arkivdatabasen på og vil være svært nyttig, for eksempel kan søk i
 856 tjenestegrensesnittet antagelig brukes til å hente ut offentlig
 857 postjournal. I arkivverden pleier vi å like teknologier som er
 858 menneskelesbart, da vet vi det er enkelt og nyttig! OData er også
 859 viktig fordi det kan bli en ny måte å svare innsynsforespørsler på i
 860 tråd med offentlighetsloven § 9, der retten til å kreve innsyn i
 861 sammenstilling fra databaser er nedfelt. I dag ser vi
 862 forvaltningsorganer som avviser slike krav fordi det «ikke kan gjøres
 863 med enkle framgangsmåter». Bruken av OData i tjenestegrensesnittet,
 864 sammen med maskinlesbar markeringsformater kan være et viktig bidrag
 865 til å åpne arkivene i tråd med prinsippene om en åpen og transparent
 866 forvaltning.</p>
 867
 868 <p>Standardisering er viktig fordi det <em>kan</em> sikre samvirke.
 869 Men den effekten kommer kun hvis standardiseringen sikrer at alle
 870 forstår standarden på samme måte, dvs. at den er entydig og klar.  En
 871 god måte å sikre en entydig og klar spesifikasjon er ved å kreve at
 872 det finnes minst to ulike implementasjoner som følger spesifikasjonen
 873 og som kan snakke sammen, det vil si at de snakker samme språk, slik
 874 IETF krever for alle sine standarder, før spesifikasjonen anses å være
 875 ferdig. Tilbakemelding fra miljøet forteller at både leverandører og
 876 kunder har et avslappet forhold til Noark 5 Tjenestegrensesnitt og det
 877 er så langt kun Evry som har visst offentlig at de har en
 878 implementasjon av tjenestegrensesnittet.  Evry, HK Data og Fredrikstad
 879 kommune er igang med et pilotprosjekt på Noark 5
 880 Tjenestegrensesnitt. For å redusere kostnadene for samvirkende
 881 datasystemer betraktelig, er det veldig viktig at vi kommer i en
 882 situasjon der alle leverandører har sine egne implementasjoner av
 883 tjenestegrensesnittet, og at disse oppfører seg likt og i tråd med det
 884 som er beskrevet i spesifikasjonen.</p>
 885
 886 <p>Det er her fri programvare spiller en viktig rolle. Med en uklar
 887 standard blir det som en polsk riksdag, der ingenting fungerer. Nikita
 888 er en fri programvareimplementasjon av tjenestegrensesnitt og kan
 889 fungere som teknisk referanse slik at leverandører enklere kan se og
 890 forstå hvordan standarden skal tolkes. Vi har i Nikitaprosjektet
 891 erfart å ende opp med vidt forskjellige tolkninger når
 892 prosjektmedlemmene leser spesifikasjonsteksten, en effekt av en uklar
 893 spesifikasjon. Men Nikitaprosjektet har også utviklet et test-program
 894 som sjekker om et tjenestegrensesnitt er i samsvar med standarden, og
 895 prosjektet bruker det hele tiden for å sikre at endringer og
 896 forbedringer fungerer. Egenerklæringsskjemaenes dager kan være talte!
 897 Snart vil du selv kunne teste hver oppdatering av arkivsystemet med en
 898 uavhengig sjekk.</p>
 899
 900 <p>Fri programvare representerer en demokratisering av kunnskap der
 901 tolkning- og innlåsingsmakt flyttes fra leverandør til allmenheten.
 902 Med fri programvare har du en litt annerledes verdikjede, der selve
 903 produktet ikke holdes hemmelig for å tjene penger, slik en gjør med
 904 ufri programvare og skytjenester som ikke bruker fri programvare, men
 905 du kan tjene penger på andre deler av verdikjeden. Med fri programvare
 906 kan samfunnet betale for å videreutvikle nyttig
 907 fellesfunksjonalitet.</p>
 908
 909 <p>Nikita er en fri programvareimplementasjon av tjenestegrensesnittet og
 910 kan fungere som en referanseimplementasjon dersom det er ønskelig.
 911 Alle har lik tilgang til koden og det koster ingenting å ta den i bruk
 912 og utforske det. Nikitaprosjektet ønsker tjenestegrensesnittet
 913 velkommen og stiller veldig gjerne opp i diskusjoner om tolkning av
 914 tjenestegrensesnittet. Nikita er bygget på moderne
 915 programmeringsrammeverk og utviklet i full åpenhet. Men Nikita er ikke
 916 noe du kan kjøpe. Nikita er først og fremst et verktøy for forsking og
 917 utvikling laget for å fremme forskning på arkivfeltet.  Systemer som
 918 virker sammen har alltid vært hovedfokus og vil være det fremover.
 919 Det brukes som undervisningsverktøy der studentene ved OsloMet lærer
 920 om administrativt oppsett, saksbehandling, uttrekk og samvirkende
 921 datasystemer.  Det brukes også som forskningsobjekt der vi ser på
 922 import av dokumentsamlinger, bruk av blokkjede og andre nyskapende
 923 måter å tenke arkiv på. Det er dog helt greit om andre tar Nikita og
 924 pakker det for å selge det som produkt.  Forvaltningsorganer med
 925 sterke drift- og utviklingsmiljøer kan også se på Nikita og utforske
 926 hva som er mulig. Dette kan de gjøre uten å måtte betale for
 927 bruksrettigheter eller tilgang til konsulenter.  Men arkivering blir
 928 ikke gratis på grunn av Nikita.  Det trengs fortsatt folk med
 929 kompetanse og tid til å ta i bruk Nikita.</p>
 930
 931 <p>Nikita har nylig kommet med en ny utgave, den sjette i rekken.
 932 Systemet er ikke ferdig, mest på grunn av at API-spesifikasjonen for
 933 Noark 5 Tjenestegrensesnitt ikke er ferdig, men allerede i dag kan en
 934 bruke Nikita som arkiv.  Vi har laget eksempelsystem for å importere
 935 data fra deponi-XML og slik gjøre eksisterende arkivdata tilgjengelig
 936 via et API.  Vi har også laget en testklient som importerer epost inn
 937 i arkivet med vedlegg der epostenes trådinformasjon brukes til å legge
 938 eposttråder i samme arkivmappe, og en annen testklient som henter
 939 epost ut av en arkivmappe på mbox-format slik at en vanlig epostklient
 940 kan brukes til å lese igjennom og svare på epostene i en
 941 arkivmappe. De som vil ta en titt på Nikita kan besøke
 942 <a href="https://nikita.oslomet.no">https://nikita.oslomet.no</a> og
 943 logge inn med brukernavn «admin@example.com» og passord «password».
 944 Dette gir tilgang til det forenklede brukergrensesnittet som brukes
 945 til undervisning.  De som heller vil ta en titt under panseret kan
 946 besøke
 947 <a href="https://nikita.oslomet.no/browse.html">https://nikita.oslomet.no/browse.html</a>
 948 og der se hvordan API-et fungerer mer i detalj.  Innloggingsdetaljer
 949 her er det samme som for brukergrensesnittet.</p>
 950
 951 <p>Fremover er fokuset på forbedring av spesifikasjonen Noark 5
 952 Tjenestegrensesnitt. De som skrev tjenestegrensesnittet gjorde et
 953 interessant og framtidsrettet grep, de skilte sak fra arkiv.
 954 Tjenestegrensesnittet består av flere "pakker", der noen er
 955 grunnleggende mens andre bygger på de grunnleggende pakkene. Pakkene
 956 som er beskrevet så langt heter «arkivstruktur», «sakarkiv»,
 957 «administrasjon», «loggogsporing» og «moeter» (dessverre
 958 <a href="https://github.com/arkivverket/noark5-tjenestegrensesnitt-standard/pull/120">planlagt
 959 fjernet</a> i første utgave).  Etter hvert håper vi å utforske
 960 prosses- og metadatabeskrivelser til flere fagområder og bidra til at
 961 tjenestegrensesnittet kan legge til flere pakker som «byggarkiv»,
 962 «barnevern», «personal», «barnehage», der arkivfaglig metadata- og
 963 dokumentasjonsbehov er kartlagt og standardisert.</p>
 964
 965 <p>Nikita utvikles av en liten prosjektgruppe, og vi er alltid
 966 interessert å bli flere. Hvis en åpen, fri og standardisert tilnærming
 967 til arkivering høres interessant ut, bli med oss på veien videre.  Vi
 968 er tilstede på IRC-kanalen #nikita hos FreeNode (tilgjengelig via
 969 nettleser på
 970 <a href="https://webchat.freenode.net?channels=#nikita">https://webchat.freenode.net?channels=#nikita</a>),
 971 og har en e-postliste nikita-noark@nuug.no hos NUUG (tilgjengelig for
 972 påmelding og arkiv på
 973 <a href="https://lists.nuug.no/mailman/listinfo/nikita-noark">https://lists.nuug.no/mailman/listinfo/nikita-noark</a>)
 974 der en kan følge med eller være med oss på den spennende veien videre.
 975 Spesifikasjonen for Noark 5 Tjenestegrensesnitt vedlikeholdes på
 976 github,
 977 <a href="https://github.com/arkivverket/noark5-tjenestegrensesnitt-standard/">https://github.com/arkivverket/noark5-tjenestegrensesnitt-standard/</a>.</p>
 978
 979 <p>Som vanlig, hvis du bruker Bitcoin og ønsker å vise din støtte til
 980 det jeg driver med, setter jeg pris på om du sender Bitcoin-donasjoner
 981 til min adresse
 982 <b><a href="bitcoin:15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b">15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b</a></b>.</p>
 983
 984       </div>
 985       <div class="tags">
 986
 987
 988         Tags: <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/noark5">noark5</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
 989
 990
 991       </div>
 992     </div>
 993     <div class="padding"></div>
 994
 995     <div class="entry">
 996       <div class="title">
 997         <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/Official_MIME_type__text_vnd_sosi__for_SOSI_map_data.html">Official MIME type "text/vnd.sosi" for SOSI map data</a>
 998       </div>
 999       <div class="date">
1000          4th June 2019
1001       </div>
1002       <div class="body">
1003         <p>Just 15 days ago,
1004 <ahref="http://people.skolelinux.org/pere/blog/MIME_type__text_vnd_sosi__for_SOSI_map_data.html">I
1005 mentioned</a> my submission to IANA to register an official MIME type
1006 for the SOSI vector map format.  This morning, just an hour ago, I was
1007 notified that
1008 <a href="https://www.iana.org/assignments/media-types/text/vnd.sosi">the
1009 MIME type "text/vnd.sosi"</a> is registered for this format.  In
1010 addition to this registration, my
1011 <a href="https://github.com/file/file/blob/master/magic/Magdir/sosi">file(1)
1012 patch for a pattern matching rule for SOSI files</a> has been accepted
1013 into the official source of that program (pending a new release), and
1014 I've been told by the team behind
1015 <a href="https://www.nationalarchives.gov.uk/PRONOM/">PRONOM</a> that
1016 the SOSI format will be included in the next release of PRONOM, which
1017 they plan to release this summer around July.</p>
1018
1019 <p>I am very happy to see all of this fall into place, for use by
1020 <a href="https://github.com/arkivverket/noark5-tjenestegrensesnitt-standard/">the
1021 Noark 5 Tjenestegrensesnitt</a> implementations.</p>
1022
1023 <p>As usual, if you use Bitcoin and want to show your support of my
1024 activities, please send Bitcoin donations to my address
1025 <b><a href="bitcoin:15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b">15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b</a></b>.</p>
1026
1027       </div>
1028       <div class="tags">
1029
1030
1031         Tags: <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/noark5">noark5</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
1032
1033
1034       </div>
1035     </div>
1036     <div class="padding"></div>
1037
1038     <div class="entry">
1039       <div class="title">
1040         <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/Nikita_version_0_4_released___free_software_archive_API_server.html">Nikita version 0.4 released - free software archive API server</a>
1041       </div>
1042       <div class="date">
1043         22nd May 2019
1044       </div>
1045       <div class="body">
1046         <p>This morning,  a new release of
1047 <a href="https://gitlab.com/OsloMet-ABI/nikita-noark5-core/">Nikita
1048 Noark 5 core project</a> was
1049 <a href="https://lists.nuug.no/pipermail/nikita-noark/2019-May/000468.html">announced
1050 on the project mailing list</a>.  The Nikita free software solution is
1051 an implementation of the Norwegian archive standard Noark 5 used by
1052 government offices in Norway.  These were the changes in version 0.4
1053 since version 0.3, see the email link above for links to a demo site:</p>
1054
1055 <ul>
1056
1057   <li>Roll out OData handling to all endpoints where applicable</li>
1058   <li>Changed the relation key for "ny-journalpost" to the official one.</li>
1059   <li>Better link generation on outgoing links.</li>
1060   <li>Tidy up code and make code and approaches more consistent throughout
1061    the codebase</li>
1062   <li>Update rels to be in compliance with updated version in the
1063    interface standard</li>
1064   <li>Avoid printing links on empty objects as they can't have links</li>
1065   <li>Small bug fixes and improvements</li>
1066   <li>Start moving generation of outgoing links to @Service layer so access
1067    control can be used when generating links</li>
1068   <li>Log exception that was being swallowed so it's traceable</li>
1069   <li>Fix name mapping problem</li>
1070   <li>Update templated printing so templated should only be printed if it
1071    is set true. Requires more work to roll out across entire
1072    application.</li>
1073   <li>Remove Record->DocumentObject as per domain model of n5v4</li>
1074   <li>Add ability to delete lists filtered with OData</li>
1075   <li>Return NO_CONTENT (204) on delete as per interface standard</li>
1076   <li>Introduce support for ConstraintViolationException exception</li>
1077   <li>Make Service classes extend NoarkService</li>
1078   <li>Make code base respect X-Forwarded-Host, X-Forwarded-Proto and
1079    X-Forwarded-Port</li>
1080   <li>Update CorrespondencePart* code to be more in line with Single
1081    Responsibility Principle</li>
1082   <li>Make package name follow directory structure</li>
1083   <li>Make sure Document number starts at 1, not 0</li>
1084   <li>Fix isues discovered by FindBugs</li>
1085   <li>Update from Date to ZonedDateTime</li>
1086   <li>Fix wrong tablename</li>
1087   <li>Introduce Service layer tests</li>
1088   <li>Improvements to CorrespondencePart</li>
1089   <li>Continued work on Class / Classificationsystem</li>
1090   <li>Fix feature where authors were stored as storageLocations</li>
1091   <li>Update HQL builder for OData</li>
1092   <li>Update OData search capability from webpage</li>
1093
1094 </ul>
1095
1096 <p>If free and open standardized archiving API sound interesting to
1097 you, please contact us on IRC
1098 (<a href="irc://irc.freenode.net/%23nikita">#nikita on
1099 irc.freenode.net</a>) or email
1100 (<a href="https://lists.nuug.no/mailman/listinfo/nikita-noark">nikita-noark
1101 mailing list</a>).</p>
1102
1103 <p>As usual, if you use Bitcoin and want to show your support of my
1104 activities, please send Bitcoin donations to my address
1105 <b><a href="bitcoin:15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b">15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b</a></b>.</p>
1106
1107       </div>
1108       <div class="tags">
1109
1110
1111         Tags: <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/noark5">noark5</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
1112
1113
1114       </div>
1115     </div>
1116     <div class="padding"></div>
1117
1118     <div class="entry">
1119       <div class="title">
1120         <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/MIME_type__text_vnd_sosi__for_SOSI_map_data.html">MIME type "text/vnd.sosi" for SOSI map data</a>
1121       </div>
1122       <div class="date">
1123         20th May 2019
1124       </div>
1125       <div class="body">
1126         <p>As part of my involvement in the work to
1127 <a href="https://github.com/arkivverket/noark5-tjenestegrensesnitt-standard">standardise
1128 a REST based API for Noark 5</a>, the Norwegian archiving standard, I
1129 spent some time the last few months to try to register a
1130 <a href="https://www.iana.org/assignments/media-types/">MIME type</a>
1131 and <a href="https://www.nationalarchives.gov.uk/PRONOM/">PRONOM
1132 code</a> for the SOSI file format.  The background is that there is a
1133 set of formats approved for long term storage and archiving in Norway,
1134 and among these formats, SOSI is the only format missing a MIME type
1135 and PRONOM code.</p>
1136
1137 <p>What is SOSI, you might ask?  To quote Wikipedia: SOSI is short for
1138 Samordnet Opplegg for Stedfestet Informasjon (literally "Coordinated
1139 Approach for Spatial Information", but more commonly expanded in
1140 English to Systematic Organization of Spatial Information).  It is a
1141 text based file format for geo-spatial vector information used in
1142 Norway.  Information about the SOSI format can be found in English
1143 from <a href="https://en.wikipedia.org/wiki/SOSI">Wikipedia</a>.  The
1144 specification is available in Norwegian from
1145 <a href="https://www.kartverket.no/geodataarbeid/Standarder/SOSI/">the
1146 Norwegian mapping authority</a>.  The SOSI standard, which originated
1147 in the beginning of nineteen eighties, was the inspiration and formed the
1148 basis for the XML based
1149 <a href="https://en.wikipedia.org/wiki/Geography_Markup_Language">Geography
1150 Markup Language</a>.</p>
1151
1152 <p>I have so far written
1153 <a href="https://github.com/file/file/pull/67">a pattern matching
1154 rule</a> for the file(1) unix tool to recognize SOSI files, submitted
1155 a request to the PRONOM project to have a PRONOM ID assigned to the
1156 format (reference TNA1555078202S60), and today send a request to IANA
1157 to register the "text/vnd.sosi" MIME type for this format (referanse
1158 <a href="https://tools.iana.org/public-view/viewticket/1143144">IANA
1159 #1143144</a>).  If all goes well, in a few months, anyone implementing
1160 the Noark 5 Tjenestegrensesnitt API spesification should be able to
1161 use an official MIME type and PRONOM code for SOSI files.  In
1162 addition, anyone using SOSI files on Linux should be able to
1163 automatically recognise the format and web sites handing out SOSI
1164 files can begin providing a more specific MIME type.  So far, SOSI
1165 files has been handed out from web sites using the
1166 "application/octet-stream" MIME type, which is just a nice way of
1167 stating "I do not know".  Soon, we will know. :)</p>
1168
1169 <p>As usual, if you use Bitcoin and want to show your support of my
1170 activities, please send Bitcoin donations to my address
1171 <b><a href="bitcoin:15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b">15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b</a></b>.</p>
1172
1173       </div>
1174       <div class="tags">
1175
1176
1177         Tags: <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/noark5">noark5</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
1178
1179
1180       </div>
1181     </div>
1182     <div class="padding"></div>
1183
1184     <div class="entry">
1185       <div class="title">
1186         <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/PlantUML_for_text_based_UML_diagram_modelling___nice_free_software.html">PlantUML for text based UML diagram modelling - nice free software</a>
1187       </div>
1188       <div class="date">
1189         25th March 2019
1190       </div>
1191       <div class="body">
1192         <p>As part of my involvement with the
1193 <a href="https://gitlab.com/OsloMet-ABI/nikita-noark5-core/">Nikita
1194 Noark 5 core project</a>, I have been proposing improvements to the
1195 API specification created by <a href="https://www.arkivverket.no/">The
1196 National Archives of Norway</a> and helped migrating the text from a
1197 version control system unfriendly binary format (docx) to Markdown in
1198 git.  Combined with the migration to a public git repository (on
1199 github), this has made it possible for anyone to suggest improvement
1200 to the text.</p>
1201
1202 <p>The specification is filled with UML diagrams.  I believe the
1203 original diagrams were modelled using Sparx Systems Enterprise
1204 Architect, and exported as EMF files for import into docx.  This
1205 approach make it very hard to track changes using a version control
1206 system.  To improve the situation I have been looking for a good text
1207 based UML format with associated command line free software tools on
1208 Linux and Windows, to allow anyone to send in corrections to the UML
1209 diagrams in the specification.  The tool must be text based to work
1210 with git, and command line to be able to run it automatically to
1211 generate the diagram images.  Finally, it must be free software to
1212 allow anyone, even those that can not accept a non-free software
1213 license, to contribute.</p>
1214
1215 <p>I did not know much about free software UML modelling tools when I
1216 started.  I have used dia and inkscape for simple modelling in the
1217 past, but neither are available on Windows, as far as I could tell.  I
1218 came across a nice
1219 <a href="https://modeling-languages.com/text-uml-tools-complete-list/">list
1220 of text mode uml tools</a>, and tested out a few of the tools listed
1221 there.  <a href="http://plantuml.com/">The PlantUML tool</a> seemed
1222 most promising.  After verifying that the packages
1223 <a href="https://tracker.debian.org/pkg/plantuml">is available in
1224 Debian</a> and found <a href="https://github.com/plantuml/plantuml">its
1225 Java source</a> under a GPL license on github, I set out to test if it
1226 could represent the diagrams we needed, ie the ones currently in
1227 <a href="https://github.com/arkivverket/noark5-tjenestegrensesnitt-standard/">the
1228 Noark 5 Tjenestegrensesnitt specification</a>.  I am happy to report
1229 that it could represent them, even thought it have a few warts here
1230 and there.</p>
1231
1232 <p>After a few days of modelling I completed the task this weekend.  A
1233 temporary link to the complete set of diagrams (original and from
1234 PlantUML) is available in
1235 <a href="https://github.com/arkivverket/noark5-tjenestegrensesnitt-standard/issues/76">the
1236 github issue discussing the need for a text based UML format</a>, but
1237 please note I lack a sensible tool to convert EMF files to PNGs, so
1238 the "original" rendering is not as good as the original was in the
1239 publised PDF.</p>
1240
1241 <p>Here is an example UML diagram, showing the core classes for
1242 keeping metadata about archived documents:</p>
1243
1244 <pre>
1245 @startuml
1246 skinparam classAttributeIconSize 0
1247
1248 !include media/uml-class-arkivskaper.iuml
1249 !include media/uml-class-arkiv.iuml
1250 !include media/uml-class-klassifikasjonssystem.iuml
1251 !include media/uml-class-klasse.iuml
1252 !include media/uml-class-arkivdel.iuml
1253 !include media/uml-class-mappe.iuml
1254 !include media/uml-class-merknad.iuml
1255 !include media/uml-class-registrering.iuml
1256 !include media/uml-class-basisregistrering.iuml
1257 !include media/uml-class-dokumentbeskrivelse.iuml
1258 !include media/uml-class-dokumentobjekt.iuml
1259 !include media/uml-class-konvertering.iuml
1260 !include media/uml-datatype-elektronisksignatur.iuml
1261
1262 Arkivstruktur.Arkivskaper "+arkivskaper 1..*" <-o "+arkiv 0..*" Arkivstruktur.Arkiv
1263 Arkivstruktur.Arkiv o--> "+underarkiv 0..*" Arkivstruktur.Arkiv
1264 Arkivstruktur.Arkiv "+arkiv 1" o--> "+arkivdel 0..*" Arkivstruktur.Arkivdel
1265 Arkivstruktur.Klassifikasjonssystem "+klassifikasjonssystem [0..1]" <--o "+arkivdel 1..*" Arkivstruktur.Arkivdel
1266 Arkivstruktur.Klassifikasjonssystem "+klassifikasjonssystem [0..1]" o--> "+klasse 0..*" Arkivstruktur.Klasse
1267 Arkivstruktur.Arkivdel "+arkivdel 0..1" o--> "+mappe 0..*" Arkivstruktur.Mappe
1268 Arkivstruktur.Arkivdel "+arkivdel 0..1" o--> "+registrering 0..*" Arkivstruktur.Registrering
1269 Arkivstruktur.Klasse "+klasse 0..1" o--> "+mappe 0..*" Arkivstruktur.Mappe
1270 Arkivstruktur.Klasse "+klasse 0..1" o--> "+registrering 0..*" Arkivstruktur.Registrering
1271 Arkivstruktur.Mappe --> "+undermappe 0..*" Arkivstruktur.Mappe
1272 Arkivstruktur.Mappe "+mappe 0..1" o--> "+registrering 0..*" Arkivstruktur.Registrering
1273 Arkivstruktur.Merknad "+merknad 0..*" <--* Arkivstruktur.Mappe
1274 Arkivstruktur.Merknad "+merknad 0..*" <--* Arkivstruktur.Dokumentbeskrivelse
1275 Arkivstruktur.Basisregistrering -|> Arkivstruktur.Registrering
1276 Arkivstruktur.Merknad "+merknad 0..*" <--* Arkivstruktur.Basisregistrering
1277 Arkivstruktur.Registrering "+registrering 1..*" o--> "+dokumentbeskrivelse 0..*" Arkivstruktur.Dokumentbeskrivelse
1278 Arkivstruktur.Dokumentbeskrivelse "+dokumentbeskrivelse 1" o-> "+dokumentobjekt 0..*" Arkivstruktur.Dokumentobjekt
1279 Arkivstruktur.Dokumentobjekt *-> "+konvertering 0..*" Arkivstruktur.Konvertering
1280 Arkivstruktur.ElektroniskSignatur -[hidden]-> Arkivstruktur.Dokumentobjekt
1281 @enduml
1282 </pre>
1283
1284 <p><a href="http://plantuml.com/class-diagram">The format</a> is quite
1285 compact, with little redundant information.  The text expresses
1286 entities and relations, and there is little layout related fluff.  One
1287 can reuse content by using include files, allowing for consistent
1288 naming across several diagrams.  The include files can be standalone
1289 PlantUML too.  Here is the content of
1290 <tt>media/uml-class-arkivskaper.iuml</tt>:</p>
1291
1292 <pre>
1293 @startuml
1294 class Arkivstruktur.Arkivskaper <Arkivenhet> {
1295   +arkivskaperID : string
1296   +arkivskaperNavn : string
1297   +beskrivelse : string [0..1]
1298 }
1299 @enduml
1300 </pre>
1301
1302 <p>This is what the complete diagram for the PlantUML notation above
1303 look like:</p>
1304
1305 <p><img width="80%" src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2019-03-25-noark5-plantuml-diagrameksempel.png"></p>
1306
1307 <p>A cool feature of PlantUML is that the generated PNG files include
1308 the entire original source diagram as text.  The source (with include
1309 statements expanded) can be extracted using for example
1310 <tt>exiftool</tt>.  Another cool feature is that parts of the entities
1311 can be hidden after inclusion.  This allow to use include files with
1312 all attributes listed, even for UML diagrams that should not list any
1313 attributes.</p>
1314
1315 <p>The diagram also show some of the warts.  Some times the layout
1316 engine place text labels on top of each other, and some times it place
1317 the class boxes too close to each other, not leaving room for the
1318 labels on the relationship arrows.  The former can be worked around by
1319 placing extra newlines in the labes (ie "\n").  I did not do it here
1320 to be able to demonstrate the issue.  I have not found a good way
1321 around the latter, so I normally try to reduce the problem by changing
1322 from vertical to horizontal links to improve the layout.</p>
1323
1324 <p>All in all, I am quite happy with PlantUML, and very impressed with
1325 how quickly its lead developer responds to questions.  So far I got an
1326 answer to my questions in a few hours when I send an email.  I
1327 definitely recommend looking at PlantUML if you need to make UML
1328 diagrams.  Note, PlantUML can draw a lot more than class relations.
1329 Check out the documention for a complete list. :)</p>
1330
1331 <p>As usual, if you use Bitcoin and want to show your support of my
1332 activities, please send Bitcoin donations to my address
1333 <b><a href="bitcoin:15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b">15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b</a></b>.</p>
1334
1335       </div>
1336       <div class="tags">
1337
1338
1339         Tags: <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nice free software">nice free software</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/noark5">noark5</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
1340
1341
1342       </div>
1343     </div>
1344     <div class="padding"></div>
1345
1346     <div class="entry">
1347       <div class="title">
1348         <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/Release_0_3_of_free_software_archive_API_system_Nikita_announced.html">Release 0.3 of free software archive API system Nikita announced</a>
1349       </div>
1350       <div class="date">
1351         24th March 2019
1352       </div>
1353       <div class="body">
1354         <p>Yesterday,  a new release of
1355 <a href="https://gitlab.com/OsloMet-ABI/nikita-noark5-core/">Nikita
1356 Noark 5 core project</a> was
1357 <a href="https://lists.nuug.no/pipermail/nikita-noark/2019-March/000451.html">announced
1358 on the project mailing list</a>.  The free software solution is an
1359 implementation of the Norwegian archive standard Noark 5 used by
1360 government offices in Norway.  These were the changes in version 0.3
1361 since version 0.2.1 (from NEWS.md):</p>
1362
1363 <ul>
1364   <li>Improved ClassificationSystem and Class behaviour.</li>
1365   <li>Tidied up known inconsistencies between domain model and hateaos links.</li>
1366   <li>Added experimental code for blockchain integration.  </li>
1367   <li>Make token expiry time configurable at upstart from properties file.</li>
1368   <li>Continued work on OData search syntax.</li>
1369   <li>Started work on pagination for entities, partly implemented for Saksmappe.</li>
1370   <li>Finalise ClassifiedCode Metadata entity.</li>
1371   <li>Implement mechanism to check if authentication token is still
1372    valid.  This allow the GUI to return a more sensible message to the
1373    user if the token is expired.</li>
1374   <li>Reintroduce browse.html page to allow user to browse JSON API using
1375    hateoas links.</li>
1376   <li>Fix bug in handling file/mappe sequence number.  Year change was
1377    not properly handled.</li>
1378   <li>Update application yml files to be in sync with current development.</li>
1379   <li>Stop 'converting' everything to PDF using libreoffice.  Only
1380    convert the file formats doc, ppt, xls, docx, pptx, xlsx, odt, odp
1381    and ods.</li>
1382   <li>Continued code style fixing, making code more readable.</li>
1383   <li>Minor bug fixes.</li>
1384
1385 </ul>
1386
1387 <p>If free and open standardized archiving API sound interesting to
1388 you, please contact us on IRC
1389 (<a href="irc://irc.freenode.net/%23nikita">#nikita on
1390 irc.freenode.net</a>) or email
1391 (<a href="https://lists.nuug.no/mailman/listinfo/nikita-noark">nikita-noark
1392 mailing list</a>).</p>
1393
1394 <p>As usual, if you use Bitcoin and want to show your support of my
1395 activities, please send Bitcoin donations to my address
1396 <b><a href="bitcoin:15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b">15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b</a></b>.</p>
1397
1398       </div>
1399       <div class="tags">
1400
1401
1402         Tags: <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/noark5">noark5</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
1403
1404
1405       </div>
1406     </div>
1407     <div class="padding"></div>
1408
1409     <div class="entry">
1410       <div class="title">
1411         <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/_pen_og_gjennomsiktig_vedlikehold_av_spesifikasjonen_for_Noark_5_Tjenestegrensesnitt.html">Åpen og gjennomsiktig vedlikehold av spesifikasjonen for Noark 5 Tjenestegrensesnitt</a>
1412       </div>
1413       <div class="date">
1414         11th March 2019
1415       </div>
1416       <div class="body">
1417         <p>Et virksomhetsarkiv for meg, er et arbeidsverktøy der en enkelt kan
1418 finne informasjonen en trenger når en trenger det, og der
1419 virksomhetens samlede kunnskap er tilgjengelig. Det må være greit å
1420 finne frem i, litt som en bibliotek. Men der et bibliotek gjerne tar
1421 vare på offentliggjort informasjon som er tilgjengelig flere steder,
1422 tar et arkiv vare på virksomhetsintern og til tider personlig
1423 informasjon som ofte kun er tilgjengelig fra et sted.</p>
1424
1425 <p>Jeg mistenker den eneste måten å sikre at arkivet inneholder den
1426 samlede kunnskapen i en virksomhet, er å bruke det som virksomhetens
1427 kunnskapslager. Det innebærer å automatisk kopiere (brev, epost,
1428 SMS-er etc) inn i arkivet når de sendes og mottas, og der filtrere
1429 vekk det en ikke vil ta vare på, og legge på metadata om det som er
1430 samlet inn for enkel gjenfinning. En slik bruk av arkivet innebærer at
1431 arkivet er en del av daglig virke, ikke at det er siste hvilested for
1432 informasjon ingen lenger har daglig bruk for. For å kunne være en del
1433 av det daglige virket må arkivet enkelt kunne integreres med andre
1434 systemer.  I disse dager betyr det å tilby arkivet som en
1435 nett-tjeneste til hele virksomheten, tilgjengelig for både mennesker
1436 og datamaskiner.  Det betyr i tur å både tilby nettsider og et
1437 maskinlesbart grensesnitt.</p>
1438
1439 <p>For noen år siden erkjente visjonære arkivarer fordelene med et
1440 standardisert maskinlesbart grensesnitt til organisasjonens arkiv.  De
1441 gikk igang med å lage noe de kalte
1442 <a href="https://github.com/arkivverket/noark5-tjenestegrensesnitt-standard/">Noark
1443 5 Tjenestegrensesnitt</a>.  Gjort riktig, så åpner slike maskinlesbare
1444 grensesnitt for samvirke på tvers av uavhengige programvaresystemer.
1445 Gjort feil, vil det blokkere for samvirke og bidra til
1446 leverandørinnlåsing.  For å gjøre det riktig så må grensesnittet være
1447 klart og entydig beskrevet i en spesifikasjon som gjør at
1448 spesifikasjonen tolkes på samme måte uavhengig av hvem som leser den,
1449 og uavhengig av hvem som tar den i bruk.</p>
1450
1451 <p>For å oppnå klare og entydige beskrivelser i en spesifikasjon, som
1452 trengs for å kunne få en fri og åpen standard (se
1453 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html">Digistan-definisjon</a>),
1454 så trengs det en åpen og gjennomsiktig inngangsport med lav terskel,
1455 der de som forsøker å ta den i bruk enkelt kan få inn korreksjoner,
1456 etterlyse klargjøringer og rapportere uklarheter i spesifikasjonen.
1457 En trenger også automatiserte datasystemer som måler og sjekker at et
1458 gitt grensesnitt fungerer i tråd med spesifikasjonen.</p>
1459
1460 <p>For Noark 5 Tjenestegrensesnittet er det nå etablert en slik åpen
1461 og gjennomsiktig inngangsport på prosjekttjenesten github.  Denne
1462 inngangsporten består først og fremst av en åpen portal som lar enhver
1463 se hva som er gjort av endringer i spesifikasjonsteksten over tid, men
1464 det hører også med et åpent &quot;diskusjonsforum&quot; der en kan
1465 komme med endringsforslag og forespørsler om klargjøringer.  Alle
1466 registrerte brukere på github kan bidra med innspill til disse
1467 henvendelsene.</p>
1468
1469 <p>I samarbeide med Arkivverket har jeg fått opprettet et git-depot
1470 med spesifikasjonsteksten for tjenestegrensesnittet, der det er lagt
1471 inn historikk for endringer i teksten de siste årene, samt lagt inn
1472 endringsforslag og forespørsler om klargjøring av teksten.  Bakgrunnen
1473 for at jeg bidro med dette er at jeg er involvert i
1474 <a href="https://gitlab.com/OsloMet-ABI/nikita-noark5-core">Nikita-prosjektet</a>,
1475 som lager en fri programvare-utgave av Noark 5 Tjenestegrensesnitt.
1476 Det er først når en forsøker å lage noe i tråd med en spesifikasjon at
1477 en oppdager hvor mange detaljer som må beskrives i spesifikasjonen for
1478 å sikre samhandling.</p>
1479
1480 <p>Spesifikasjonen vedlikeholdes i et rent tekstformat, for å ha et
1481 format egnet for versjonskontroll via versjontrollsystemet git.  Dette
1482 gjør det både enkelt å se konkret hvilke endringer som er gjort når,
1483 samt gjør det praktisk mulig for enhver med github-konto å sende inn
1484 endringsforslag med formuleringer til spesifikasjonsteksten.  Dette
1485 tekstformatet vises frem som nettsider på github, slik at en ikke
1486 trenger spesielle verktøy for å se på siste utgave av
1487 spesifikasjonen.</p>
1488
1489 <p>Fra dette rene tekstformatet kan det så avledes ulike formater, som
1490 HTML for websider, PDF for utskrift på papir og ePub for lesing med
1491 ebokleser.  Avlednings-systemet (byggesystemet) bruker i dag
1492 verktøyene pandoc, latex, docbook-xsl og GNU make til
1493 transformasjonen.  Tekstformatet som brukes dag er
1494 <a href="https://www.markdownguide.org/">Markdown</a>, men det vurderes
1495 å
1496 <a href="https://github.com/arkivverket/noark5-tjenestegrensesnitt-standard/issues/9">endre
1497 til formatet RST</a> i fremtiden for bedre styring av utseende på
1498 PDF-utgaven.</p>
1499
1500 <p>Versjonskontrollsystemet git ble valgt da det er både fleksibelt,
1501 avansert og enkelt å ta i bruk. Github ble valgt (foran f.eks. Gitlab
1502 som vi bruker i Nikita), da Arkivverket allerede hadde tatt i bruk
1503 Github i andre sammenhenger.</p>
1504
1505 <p>Enkle endringer i teksten kan gjøres av priviligerte brukere
1506 direkte i nettsidene til Github, ved å finne aktuell fil som skal
1507 endres (f.eks. kapitler/03-konformitet.md), klikke på den lille
1508 bokstaven i høyre hjørne over teksten. Det kommer opp en nettside der
1509 en kan endre teksten slik en ønsker. Når en er fornøyd med endringen
1510 så må endringen &quot;sjekkes inn&quot; i historikken. Det gjøres ved
1511 å gi en kort beskrivelse av endringen (beskriv helst hvorfor endringen
1512 trengs, ikke hva som er endret), under overskriften &quot;Commit
1513 changes&quot;. En kan og bør legge inn en lengre forklaring i det
1514 større skrivefeltet, før en velger om endringen skal sendes direkte
1515 til 'master'-grenen (dvs. autorativ utgave av spesifikasjonen) eller
1516 om en skal lage en ny gren for denne endringen og opprette en
1517 endringsforespørsel (aka &quot;Pull Request&quot;/PR). Når alt dette
1518 er gjort kan en velge &quot;Commit changes&quot; for å sende inn
1519 endringen. Hvis den er lagt inn i &quot;master&quot;-grenen så er den
1520 en offisiell del av spesifikasjonen med en gang.  Hvis den derimot er
1521 en endringsforespørsel, så legges den inn i
1522 <a href="https://github.com/arkivverket/noark5-tjenestegrensesnitt-standard/pulls">listen
1523 over forslag til endringer</a> som venter på korrekturlesing og
1524 godkjenning.</p>
1525
1526 <p>Større endringer (for eksempel samtidig endringer i flere filer)
1527 gjøres enklest ved å hente ned en kopi av git-depoet lokalt og gjøre
1528 endringene der før endringsforslaget sendes inn. Denne prosessen er
1529 godt beskrivet i dokumentasjon fra github.  Git-prosjektet som skal
1530 &quot;klones&quot; er
1531 <a href="https://github.com/arkivverket/noark5-tjenestegrensesnitt-standard/">https://github.com/arkivverket/noark5-tjenestegrensesnitt-standard/</a>.</p>
1532
1533 <p>For å registrere nye utfordringer (issues) eller kommentere på
1534 eksisterende utfordringer benyttes nettsiden
1535 <a href="https://github.com/arkivverket/noark5-tjenestegrensesnitt-standard/issues">https://github.com/arkivverket/noark5-tjenestegrensesnitt-standard/issues</a>.
1536 I skrivende stund er det 48 åpne og 11 avsluttede utfordringer.  Et
1537 forslag til hva som bør være med når en beskriver en utfordring er
1538 tilgjengelig som utfordring
1539 <a href="https://github.com/arkivverket/noark5-tjenestegrensesnitt-standard/issues/14">#14</a>.</p>
1540
1541 <p>For å bygge en PDF-utgave av spesifikasjonen så bruker jeg i dag en
1542 Debian GNU/Linux-maskin med en rekke programpakker installert.  Når
1543 dette er på plass, så holder det å kjøre kommandoen 'make pdf html' på
1544 kommandolinjen, vente ca. 20 sekunder, før spesifikasjon.pdf og
1545 spesifikasjon.html ligger klar på disken. Verktøyene for bygging av
1546 PDF, HTML og ePub-utgave er også tilgjengelig på Windows og
1547 MacOSX.</p>
1548
1549 <p>Github bidrar med rammeverket.  Men for at åpent vedlikehold av
1550 spesifikasjonen skal fungere, så trengs det folk som bidrar med sin
1551 tid og kunnskap.  Arkivverket har sagt de skal bidra med innspill og
1552 godkjenne forslag til endringer, men det blir størst suksess hvis alle
1553 som bruker og lager systemer basert på Noark 5 Tjenestegrensesnitt
1554 bidrar med sin kunnskap og kommer med forslag til forebedringer.  Jeg
1555 stiller.  Blir du med?</p>
1556
1557 <p>Det er viktig å legge til rette for åpen diskusjon blant alle
1558 interesserte, som ikke krever at en må godta lange kontrakter med
1559 vilkår for deltagelse. Inntil Arkivverket dukker opp på IRC har vi
1560 laget en IRC-kanal der interesserte enkelt kan orientere seg og
1561 diskutere tjenestegrensesnittet. Alle er velkommen til å ta turen
1562 innom
1563 <a href="https://webchat.freenode.net/?channels=nikita">#nikita</a>
1564 (f.eks. via irc.freenode.net) for å møte likesinnede.</p>
1565
1566 <p>Det holder dog ikke å ha en god spesifikasjon, hvis ikke de som tar
1567 den i bruk gjør en like god jobb. For å automatisk teste om et konkret
1568 tjenestegrensesnitt følger (min) forståelse av
1569 spesifikasjonsdokumentet, har jeg skrevet et program som kobler seg
1570 opp til et Noark 5v4 REST-tjeneste og tester alt den finner for å se
1571 om det er i henhold til min tolkning av spesifikasjonen.  Dette
1572 verktøyet er tilgjengelig fra
1573 <a href="https://github.com/petterreinholdtsen/noark5-tester">https://github.com/petterreinholdtsen/noark5-tester</a>,
1574 og brukes daglig mens vi utvikler Nikita for å sikre at vi ikke
1575 introduserer nye feil.  Hvis en skal sikre samvirke på tvers av ulike
1576 systemer er det helt essensielt å kunne raskt og automatisk sjekke at
1577 tjenestegrensesnittet oppfører seg som forventet.  Jeg håper andre som
1578 lager sin utgave av tjenestegrensesnittet vi bruke dette verktøyet,
1579 slik at vi tidlig og raskt kan oppdage hvor vi har tolket
1580 spesifikasjonen ulikt, og dermed få et godt grunnlag for å gjøre
1581 spesifikasjonsteksten enda klarere og bedre.</p>
1582
1583 <p>Dagens beskrivelse av Noark 5 Tjenestegrensesnitt er et svært godt
1584 utgangspunkt for å gjøre virksomhetens arkiv til et dynamisk og
1585 sentralt arbeidsverktøy i organisasjonen.  Blir du med å gjøre den
1586 enda bedre?</p>
1587
1588       </div>
1589       <div class="tags">
1590
1591
1592         Tags: <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/noark5">noark5</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
1593
1594
1595       </div>
1596     </div>
1597     <div class="padding"></div>
1598
1599     <div class="entry">
1600       <div class="title">
1601         <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/Why_is_your_site_not_using_Content_Security_Policy___CSP_.html">Why is your site not using Content Security Policy / CSP?</a>
1602       </div>
1603       <div class="date">
1604          9th December 2018
1605       </div>
1606       <div class="body">
1607         <p>Yesterday, I had the pleasure of watching on Frikanalen the OWASP
1608 talk by Scott Helme titled
1609 "<a href="https://frikanalen.no/video/626080/">What We’ve Learned From
1610 Billions of Security Reports</a>".  I had not heard of the
1611 <a href="https://en.wikipedia.org/wiki/Content_Security_Policy">Content
1612 Security Policy standard</a> nor its ability to "call home" when a
1613 browser detect a policy breach (I do not follow web page design
1614 development much these days), and found the talk very illuminating.</p>
1615
1616 <p>The mechanism allow a web site owner to use HTTP headers to tell
1617 visitors web browser which sources (internal and external) are allowed to
1618 be used on the web site.  Thus it become possible to enforce a "only
1619 local content" policy despite web designers urge to fetch programs
1620 from random sites on the Internet, like the one
1621 <a href="https://securityaffairs.co/wordpress/68966/hacking/browsealoud-plugin-hack.html">enabling
1622 the attack</a> reported by Scott Helme earlier this year.</p>
1623
1624 <p>Using CSP seem like an obvious thing for a site admin to implement
1625 to take some control over the information leak that occur when
1626 external sources are used to render web pages, it is a mystery more
1627 sites are not using CSP?  It is being
1628 <a href="https://www.w3.org/TR/CSP/">standardized under W3C</a> these
1629 days, and is supposed by most web browsers</p>
1630
1631 <p>I managed to find <a href="https://github.com/mozilla/django-csp">a
1632 Django middleware for implementing CSP</a> and was happy to discover
1633 it was already in Debian.  I plan to use it to add CSP support to the
1634 Frikanalen web site soon.</p>
1635
1636 <p>As usual, if you use Bitcoin and want to show your support of my
1637 activities, please send Bitcoin donations to my address
1638 <b><a href="bitcoin:15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b">15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b</a></b>.</p>
1639
1640       </div>
1641       <div class="tags">
1642
1643
1644         Tags: <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
1645
1646
1647       </div>
1648     </div>
1649     <div class="padding"></div>
1650
1651     <div class="entry">
1652       <div class="title">
1653         <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/Time_for_an_official_MIME_type_for_patches_.html">Time for an official MIME type for patches?</a>
1654       </div>
1655       <div class="date">
1656          1st November 2018
1657       </div>
1658       <div class="body">
1659         <p>As part of my involvement in
1660 <a href="https://gitlab.com/OsloMet-ABI/nikita-noark5-core">the Nikita
1661 archive API project</a>, I've been importing a fairly large lump of
1662 emails into a test instance of the archive to see how well this would
1663 go.  I picked a subset of <a href="https://notmuchmail.org/">my
1664 notmuch email database</a>, all public emails sent to me via
1665 @lists.debian.org, giving me a set of around 216 000 emails to import.
1666 In the process, I had a look at the various attachments included in
1667 these emails, to figure out what to do with attachments, and noticed
1668 that one of the most common attachment formats do not have
1669 <a href="https://www.iana.org/assignments/media-types/media-types.xhtml">an
1670 official MIME type</a> registered with IANA/IETF.  The output from
1671 diff, ie the input for patch, is on the top 10 list of formats
1672 included in these emails.  At the moment people seem to use either
1673 text/x-patch or text/x-diff, but neither is officially registered.  It
1674 would be better if one official MIME type were registered and used
1675 everywhere.</p>
1676
1677 <p>To try to get one official MIME type for these files, I've brought
1678 up the topic on
1679 <a href="https://www.ietf.org/mailman/listinfo/media-types">the
1680 media-types mailing list</a>.  If you are interested in discussion
1681 which MIME type to use as the official for patch files, or involved in
1682 making software using a MIME type for patches, perhaps you would like
1683 to join the discussion?</p>
1684
1685 <p>As usual, if you use Bitcoin and want to show your support of my
1686 activities, please send Bitcoin donations to my address
1687 <b><a href="bitcoin:15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b">15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b</a></b>.</p>
1688
1689       </div>
1690       <div class="tags">
1691
1692
1693         Tags: <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/noark5">noark5</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
1694
1695
1696       </div>
1697     </div>
1698     <div class="padding"></div>
1699
1700     <div class="entry">
1701       <div class="title">
1702         <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/Release_0_2_of_free_software_archive_system_Nikita_announced.html">Release 0.2 of free software archive system Nikita announced</a>
1703       </div>
1704       <div class="date">
1705         18th October 2018
1706       </div>
1707       <div class="body">
1708         <p>This morning, the new release of the
1709 <a href="https://gitlab.com/OsloMet-ABI/nikita-noark5-core/">Nikita
1710 Noark 5 core project</a> was
1711 <a href="https://lists.nuug.no/pipermail/nikita-noark/2018-October/000406.html">announced
1712 on the project mailing list</a>.  The free software solution is an
1713 implementation of the Norwegian archive standard Noark 5 used by
1714 government offices in Norway.  These were the changes in version 0.2
1715 since version 0.1.1 (from NEWS.md):
1716
1717 <ul>
1718   <li>Fix typos in REL names</li>
1719   <li>Tidy up error message reporting</li>
1720   <li>Fix issue where we used Integer.valueOf(), not Integer.getInteger()</li>
1721   <li>Change some String handling to StringBuffer</li>
1722   <li>Fix error reporting</li>
1723   <li>Code tidy-up</li>
1724   <li>Fix issue using static non-synchronized SimpleDateFormat to avoid
1725       race conditions</li>
1726   <li>Fix problem where deserialisers were treating integers as strings</li>
1727   <li>Update methods to make them null-safe</li>
1728   <li>Fix many issues reported by coverity</li>
1729   <li>Improve equals(), compareTo() and hash() in domain model</li>
1730   <li>Improvements to the domain model for metadata classes</li>
1731   <li>Fix CORS issues when downloading document</li>
1732   <li>Implementation of case-handling with registryEntry and document upload</li>
1733   <li>Better support in Javascript for OPTIONS</li>
1734   <li>Adding concept description of mail integration</li>
1735   <li>Improve setting of default values for GET on ny-journalpost</li>
1736   <li>Better handling of required values during deserialisation </li>
1737   <li>Changed tilknyttetDato (M620) from date to dateTime</li>
1738   <li>Corrected some opprettetDato (M600) (de)serialisation errors.</li>
1739   <li>Improve parse error reporting.</li>
1740   <li>Started on OData search and filtering.</li>
1741   <li>Added Contributor Covenant Code of Conduct to project.</li>
1742   <li>Moved repository and project from Github to Gitlab.</li>
1743   <li>Restructured repository, moved code into src/ and web/.</li>
1744   <li>Updated code to use Spring Boot version 2.</li>
1745   <li>Added support for OAuth2 authentication.</li>
1746   <li>Fixed several bugs discovered by Coverity.</li>
1747   <li>Corrected handling of date/datetime fields.</li>
1748   <li>Improved error reporting when rejecting during deserializatoin.</li>
1749   <li>Adjusted default values provided for ny-arkivdel, ny-mappe,
1750    ny-saksmappe, ny-journalpost and ny-dokumentbeskrivelse.</li>
1751   <li>Several fixes for korrespondansepart*.</li>
1752   <li>Updated web GUI:
1753      <ul>
1754        <li>Now handle both file upload and download.</li>
1755        <li>Uses new OAuth2 authentication for login.</li>
1756        <li>Forms now fetches default values from API using GET.</li>
1757        <li>Added RFC 822 (email), TIFF and JPEG to list of possible file formats.</li>
1758      </ul></li>
1759 </ul>
1760
1761 <p>The changes and improvements are extensive.  Running diffstat on
1762 the changes between git tab 0.1.1 and 0.2 show 1098 files changed,
1763 108666 insertions(+), 54066 deletions(-).</p>
1764
1765 <p>If free and open standardized archiving API sound interesting to
1766 you, please contact us on IRC
1767 (<a href="irc://irc.freenode.net/%23nikita">#nikita on
1768 irc.freenode.net</a>) or email
1769 (<a href="https://lists.nuug.no/mailman/listinfo/nikita-noark">nikita-noark
1770 mailing list</a>).</p>
1771
1772 <p>As usual, if you use Bitcoin and want to show your support of my
1773 activities, please send Bitcoin donations to my address
1774 <b><a href="bitcoin:15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b">15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b</a></b>.</p>
1775
1776       </div>
1777       <div class="tags">
1778
1779
1780         Tags: <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/noark5">noark5</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
1781
1782
1783       </div>
1784     </div>
1785     <div class="padding"></div>
1786
1787     <div class="entry">
1788       <div class="title">
1789         <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/Release_0_1_1_of_free_software_archive_system_Nikita_announced.html">Release 0.1.1 of free software archive system Nikita announced</a>
1790       </div>
1791       <div class="date">
1792         10th June 2017
1793       </div>
1794       <div class="body">
1795         <p>I am very happy to report that the
1796 <a href="https://github.com/hiOA-ABI/nikita-noark5-core">Nikita Noark 5
1797 core project</a> tagged its second release today.  The free software
1798 solution is an implementation of the Norwegian archive standard Noark
1799 5 used by government offices in Norway.  These were the changes in
1800 version 0.1.1 since version 0.1.0 (from NEWS.md):
1801
1802 <ul>
1803
1804  <li>Continued work on the angularjs GUI, including document upload.</li>
1805  <li>Implemented correspondencepartPerson, correspondencepartUnit and
1806    correspondencepartInternal</li>
1807  <li>Applied for coverity coverage and started submitting code on
1808    regualr basis.</li>
1809  <li>Started fixing bugs reported by coverity</li>
1810  <li>Corrected and completed HATEOAS links to make sure entire API is
1811    available via URLs in _links.</li>
1812  <li>Corrected all relation URLs to use trailing slash.</li>
1813  <li>Add initial support for storing data in ElasticSearch.</li>
1814  <li>Now able to receive and store uploaded files in the archive.</li>
1815  <li>Changed JSON output for object lists to have relations in _links.</li>
1816  <li>Improve JSON output for empty object lists.</li>
1817  <li>Now uses correct MIME type application/vnd.noark5-v4+json.</li>
1818  <li>Added support for docker container images.</li>
1819  <li>Added simple API browser implemented in JavaScript/Angular.</li>
1820  <li>Started on archive client implemented in JavaScript/Angular.</li>
1821  <li>Started on prototype to show the public mail journal.</li>
1822  <li>Improved performance by disabling Sprint FileWatcher.</li>
1823  <li>Added support for 'arkivskaper', 'saksmappe' and 'journalpost'.</li>
1824  <li>Added support for some metadata codelists.</li>
1825  <li>Added support for Cross-origin resource sharing (CORS).</li>
1826  <li>Changed login method from Basic Auth to JSON Web Token (RFC 7519)
1827    style.</li>
1828  <li>Added support for GET-ing ny-* URLs.</li>
1829  <li>Added support for modifying entities using PUT and eTag.</li>
1830  <li>Added support for returning XML output on request.</li>
1831  <li>Removed support for English field and class names, limiting ourself
1832    to the official names.</li>
1833  <li>...</li>
1834
1835 </ul>
1836
1837 <p>If this sound interesting to you, please contact us on IRC (#nikita
1838 on irc.freenode.net) or email
1839 (<a href="https://lists.nuug.no/mailman/listinfo/nikita-noark">nikita-noark
1840 mailing list).</p>
1841
1842       </div>
1843       <div class="tags">
1844
1845
1846         Tags: <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/noark5">noark5</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
1847
1848
1849       </div>
1850     </div>
1851     <div class="padding"></div>
1852
1853     <div class="entry">
1854       <div class="title">
1855         <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/Idea_for_storing_trusted_timestamps_in_a_Noark_5_archive.html">Idea for storing trusted timestamps in a Noark 5 archive</a>
1856       </div>
1857       <div class="date">
1858          7th June 2017
1859       </div>
1860       <div class="body">
1861         <p><em>This is a copy of
1862 <a href="https://lists.nuug.no/pipermail/nikita-noark/2017-June/000297.html">an
1863 email I posted to the nikita-noark mailing list</a>.  Please follow up
1864 there if you would like to discuss this topic.  The background is that
1865 we are making a free software archive system based on the Norwegian
1866 <a href="https://www.arkivverket.no/forvaltning-og-utvikling/regelverk-og-standarder/noark-standarden">Noark
1867 5 standard</a> for government archives.</em></p>
1868
1869 <p>I've been wondering a bit lately how trusted timestamps could be
1870 stored in Noark 5.
1871 <a href="https://en.wikipedia.org/wiki/Trusted_timestamping">Trusted
1872 timestamps</a> can be used to verify that some information
1873 (document/file/checksum/metadata) have not been changed since a
1874 specific time in the past.  This is useful to verify the integrity of
1875 the documents in the archive.</p>
1876
1877 <p>Then it occured to me, perhaps the trusted timestamps could be
1878 stored as dokument variants (ie dokumentobjekt referered to from
1879 dokumentbeskrivelse) with the filename set to the hash it is
1880 stamping?</p>
1881
1882 <p>Given a "dokumentbeskrivelse" with an associated "dokumentobjekt",
1883 a new dokumentobjekt is associated with "dokumentbeskrivelse" with the
1884 same attributes as the stamped dokumentobjekt except these
1885 attributes:</p>
1886
1887 <ul>
1888
1889 <li>format -> "RFC3161"
1890 <li>mimeType -> "application/timestamp-reply"
1891 <li>formatDetaljer -> "&lt;source URL for timestamp service&gt;"
1892 <li>filenavn -> "&lt;sjekksum&gt;.tsr"
1893
1894 </ul>
1895
1896 <p>This assume a service following
1897 <a href="https://tools.ietf.org/html/rfc3161">IETF RFC 3161</a> is
1898 used, which specifiy the given MIME type for replies and the .tsr file
1899 ending for the content of such trusted timestamp.  As far as I can
1900 tell from the Noark 5 specifications, it is OK to have several
1901 variants/renderings of a dokument attached to a given
1902 dokumentbeskrivelse objekt.  It might be stretching it a bit to make
1903 some of these variants represent crypto-signatures useful for
1904 verifying the document integrity instead of representing the dokument
1905 itself.</p>
1906
1907 <p>Using the source of the service in formatDetaljer allow several
1908 timestamping services to be used.  This is useful to spread the risk
1909 of key compromise over several organisations.  It would only be a
1910 problem to trust the timestamps if all of the organisations are
1911 compromised.</p>
1912
1913 <p>The following oneliner on Linux can be used to generate the tsr
1914 file.  $input is the path to the file to checksum, and $sha256 is the
1915 SHA-256 checksum of the file (ie the "<sjekksum>.tsr" value mentioned
1916 above).</p>
1917
1918 <p><blockquote><pre>
1919 openssl ts -query -data "$inputfile" -cert -sha256 -no_nonce \
1920   | curl -s -H "Content-Type: application/timestamp-query" \
1921       --data-binary "@-" http://zeitstempel.dfn.de > $sha256.tsr
1922 </pre></blockquote></p>
1923
1924 <p>To verify the timestamp, you first need to download the public key
1925 of the trusted timestamp service, for example using this command:</p>
1926
1927 <p><blockquote><pre>
1928 wget -O ca-cert.txt \
1929   https://pki.pca.dfn.de/global-services-ca/pub/cacert/chain.txt
1930 </pre></blockquote></p>
1931
1932 <p>Note, the public key should be stored alongside the timestamps in
1933 the archive to make sure it is also available 100 years from now.  It
1934 is probably a good idea to standardise how and were to store such
1935 public keys, to make it easier to find for those trying to verify
1936 documents 100 or 1000 years from now. :)</p>
1937
1938 <p>The verification itself is a simple openssl command:</p>
1939
1940 <p><blockquote><pre>
1941 openssl ts -verify -data $inputfile -in $sha256.tsr \
1942   -CAfile ca-cert.txt -text
1943 </pre></blockquote></p>
1944
1945 <p>Is there any reason this approach would not work?  Is it somehow against
1946 the Noark 5 specification?</p>
1947
1948       </div>
1949       <div class="tags">
1950
1951
1952         Tags: <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/noark5">noark5</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
1953
1954
1955       </div>
1956     </div>
1957     <div class="padding"></div>
1958
1959     <div class="entry">
1960       <div class="title">
1961         <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/Epost_inn_som_arkivformat_i_Riksarkivarens_forskrift_.html">Epost inn som arkivformat i Riksarkivarens forskrift?</a>
1962       </div>
1963       <div class="date">
1964         27th April 2017
1965       </div>
1966       <div class="body">
1967         <p>I disse dager, med frist 1. mai, har Riksarkivaren ute en høring på
1968 sin forskrift.  Som en kan se er det ikke mye tid igjen før fristen
1969 som går ut på søndag.  Denne forskriften er det som lister opp hvilke
1970 formater det er greit å arkivere i
1971 <a href="http://www.arkivverket.no/arkivverket/Offentleg-forvalting/Noark/Noark-5">Noark
1972 5-løsninger</a> i Norge.</p>
1973
1974 <p>Jeg fant høringsdokumentene hos
1975 <a href="https://www.arkivrad.no/aktuelt/riksarkivarens-forskrift-pa-horing">Norsk
1976 Arkivråd</a> etter å ha blitt tipset på epostlisten til
1977 <a href="https://github.com/hiOA-ABI/nikita-noark5-core">fri
1978 programvareprosjektet Nikita Noark5-Core</a>, som lager et Noark 5
1979 Tjenestegresesnitt.  Jeg er involvert i Nikita-prosjektet og takket
1980 være min interesse for tjenestegrensesnittsprosjektet har jeg lest en
1981 god del Noark 5-relaterte dokumenter, og til min overraskelse oppdaget
1982 at standard epost ikke er på listen over godkjente formater som kan
1983 arkiveres.  Høringen med frist søndag er en glimrende mulighet til å
1984 forsøke å gjøre noe med det.  Jeg holder på med
1985 <a href="https://github.com/petterreinholdtsen/noark5-tester/blob/master/docs/hoering-arkivforskrift.tex">egen
1986 høringsuttalelse</a>, og lurer på om andre er interessert i å støtte
1987 forslaget om å tillate arkivering av epost som epost i arkivet.</p>
1988
1989 <p>Er du igang med å skrive egen høringsuttalelse allerede?  I så fall
1990 kan du jo vurdere å ta med en formulering om epost-lagring. Jeg tror
1991 ikke det trengs så mye.  Her et kort forslag til tekst:</p>
1992
1993 <p><blockquote>
1994
1995   <p>Viser til høring sendt ut 2017-02-17 (Riksarkivarens referanse
1996   2016/9840 HELHJO), og tillater oss å sende inn noen innspill om
1997   revisjon av Forskrift om utfyllende tekniske og arkivfaglige
1998   bestemmelser om behandling av offentlige arkiver (Riksarkivarens
1999   forskrift).</p>
2000
2001   <p>Svært mye av vår kommuikasjon foregår i dag på e-post.  Vi
2002   foreslår derfor at Internett-e-post, slik det er beskrevet i IETF
2003   RFC 5322,
2004   <a href="https://tools.ietf.org/html/rfc5322">https://tools.ietf.org/html/rfc5322</a>. bør
2005   inn som godkjent dokumentformat.  Vi foreslår at forskriftens
2006   oversikt over godkjente dokumentformater ved innlevering i § 5-16
2007   endres til å ta med Internett-e-post.</p>
2008
2009 </blockquote></p>
2010
2011 <p>Som del av arbeidet med tjenestegrensesnitt har vi testet hvordan
2012 epost kan lagres i en Noark 5-struktur, og holder på å skrive et
2013 forslag om hvordan dette kan gjøres som vil bli sendt over til
2014 arkivverket så snart det er ferdig.  De som er interesserte kan
2015 <a href="https://github.com/petterreinholdtsen/noark5-tester/blob/master/docs/epostlagring.md">følge
2016 fremdriften på web</a>.</p>
2017
2018 <p>Oppdatering 2017-04-28: I dag ble høringuttalelsen jeg skrev
2019   <a href="https://www.nuug.no/news/NUUGs_h_ringuttalelse_til_Riksarkivarens_forskrift.shtml">sendt
2020   inn av foreningen NUUG</a>.</p>
2021
2022       </div>
2023       <div class="tags">
2024
2025
2026         Tags: <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/noark5">noark5</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
2027
2028
2029       </div>
2030     </div>
2031     <div class="padding"></div>
2032
2033     <div class="entry">
2034       <div class="title">
2035         <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/Free_software_archive_system_Nikita_now_able_to_store_documents.html">Free software archive system Nikita now able to store documents</a>
2036       </div>
2037       <div class="date">
2038         19th March 2017
2039       </div>
2040       <div class="body">
2041         <p>The <a href="https://github.com/hiOA-ABI/nikita-noark5-core">Nikita
2042 Noark 5 core project</a> is implementing the Norwegian standard for
2043 keeping an electronic archive of government documents.
2044 <a href="http://www.arkivverket.no/arkivverket/Offentlig-forvaltning/Noark/Noark-5/English-version">The
2045 Noark 5 standard</a> document the requirement for data systems used by
2046 the archives in the Norwegian government, and the Noark 5 web interface
2047 specification document a REST web service for storing, searching and
2048 retrieving documents and metadata in such archive.  I've been involved
2049 in the project since a few weeks before Christmas, when the Norwegian
2050 Unix User Group
2051 <a href="https://www.nuug.no/news/NOARK5_kjerne_som_fri_programvare_f_r_epostliste_hos_NUUG.shtml">announced
2052 it supported the project</a>.  I believe this is an important project,
2053 and hope it can make it possible for the government archives in the
2054 future to use free software to keep the archives we citizens depend
2055 on.  But as I do not hold such archive myself, personally my first use
2056 case is to store and analyse public mail journal metadata published
2057 from the government.  I find it useful to have a clear use case in
2058 mind when developing, to make sure the system scratches one of my
2059 itches.</p>
2060
2061 <p>If you would like to help make sure there is a free software
2062 alternatives for the archives, please join our IRC channel
2063 (<a href="irc://irc.freenode.net/%23nikita">#nikita on
2064 irc.freenode.net</a>) and
2065 <a href="https://lists.nuug.no/mailman/listinfo/nikita-noark">the
2066 project mailing list</a>.</p>
2067
2068 <p>When I got involved, the web service could store metadata about
2069 documents.  But a few weeks ago, a new milestone was reached when it
2070 became possible to store full text documents too.  Yesterday, I
2071 completed an implementation of a command line tool
2072 <tt>archive-pdf</tt> to upload a PDF file to the archive using this
2073 API.  The tool is very simple at the moment, and find existing
2074 <a href="https://en.wikipedia.org/wiki/Fonds">fonds</a>, series and
2075 files while asking the user to select which one to use if more than
2076 one exist.  Once a file is identified, the PDF is associated with the
2077 file and uploaded, using the title extracted from the PDF itself.  The
2078 process is fairly similar to visiting the archive, opening a cabinet,
2079 locating a file and storing a piece of paper in the archive.  Here is
2080 a test run directly after populating the database with test data using
2081 our API tester:</p>
2082
2083 <p><blockquote><pre>
2084 ~/src//noark5-tester$ ./archive-pdf mangelmelding/mangler.pdf
2085 using arkiv: Title of the test fonds created 2017-03-18T23:49:32.103446
2086 using arkivdel: Title of the test series created 2017-03-18T23:49:32.103446
2087
2088  0 - Title of the test case file created 2017-03-18T23:49:32.103446
2089  1 - Title of the test file created 2017-03-18T23:49:32.103446
2090 Select which mappe you want (or search term): 0
2091 Uploading mangelmelding/mangler.pdf
2092   PDF title: Mangler i spesifikasjonsdokumentet for NOARK 5 Tjenestegrensesnitt
2093   File 2017/1: Title of the test case file created 2017-03-18T23:49:32.103446
2094 ~/src//noark5-tester$
2095 </pre></blockquote></p>
2096
2097 <p>You can see here how the fonds (arkiv) and serie (arkivdel) only had
2098 one option, while the user need to choose which file (mappe) to use
2099 among the two created by the API tester.  The <tt>archive-pdf</tt>
2100 tool can be found in the git repository for the API tester.</p>
2101
2102 <p>In the project, I have been mostly working on
2103 <a href="https://github.com/petterreinholdtsen/noark5-tester">the API
2104 tester</a> so far, while getting to know the code base.  The API
2105 tester currently use
2106 <a href="https://en.wikipedia.org/wiki/HATEOAS">the HATEOAS links</a>
2107 to traverse the entire exposed service API and verify that the exposed
2108 operations and objects match the specification, as well as trying to
2109 create objects holding metadata and uploading a simple XML file to
2110 store.  The tester has proved very useful for finding flaws in our
2111 implementation, as well as flaws in the reference site and the
2112 specification.</p>
2113
2114 <p>The test document I uploaded is a summary of all the specification
2115 defects we have collected so far while implementing the web service.
2116 There are several unclear and conflicting parts of the specification,
2117 and we have
2118 <a href="https://github.com/petterreinholdtsen/noark5-tester/tree/master/mangelmelding">started
2119 writing down</a> the questions we get from implementing it.  We use a
2120 format inspired by how <a href="http://www.opengroup.org/austin/">The
2121 Austin Group</a> collect defect reports for the POSIX standard with
2122 <a href="http://www.opengroup.org/austin/mantis.html">their
2123 instructions for the MANTIS defect tracker system</a>, in lack of an official way to structure defect reports for Noark 5 (our first submitted defect report was a <a href="https://github.com/petterreinholdtsen/noark5-tester/blob/master/mangelmelding/sendt/2017-03-15-mangel-prosess.md">request for a procedure for submitting defect reports</a> :).
2124
2125 <p>The Nikita project is implemented using Java and Spring, and is
2126 fairly easy to get up and running using Docker containers for those
2127 that want to test the current code base.  The API tester is
2128 implemented in Python.</p>
2129
2130       </div>
2131       <div class="tags">
2132
2133
2134         Tags: <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/noark5">noark5</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
2135
2136
2137       </div>
2138     </div>
2139     <div class="padding"></div>
2140
2141     <div class="entry">
2142       <div class="title">
2143         <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/Detect_OOXML_files_with_undefined_behaviour_.html">Detect OOXML files with undefined behaviour?</a>
2144       </div>
2145       <div class="date">
2146         21st February 2017
2147       </div>
2148       <div class="body">
2149         <p>I just noticed
2150 <a href="http://www.arkivrad.no/aktuelt/riksarkivarens-forskrift-pa-horing">the
2151 new Norwegian proposal for archiving rules in the goverment</a> list
2152 <a href="http://www.ecma-international.org/publications/standards/Ecma-376.htm">ECMA-376</a>
2153 / ISO/IEC 29500 (aka OOXML) as valid formats to put in long term
2154 storage.  Luckily such files will only be accepted based on
2155 pre-approval from the National Archive.  Allowing OOXML files to be
2156 used for long term storage might seem like a good idea as long as we
2157 forget that there are plenty of ways for a "valid" OOXML document to
2158 have content with no defined interpretation in the standard, which
2159 lead to a question and an idea.</p>
2160
2161 <p>Is there any tool to detect if a OOXML document depend on such
2162 undefined behaviour?  It would be useful for the National Archive (and
2163 anyone else interested in verifying that a document is well defined)
2164 to have such tool available when considering to approve the use of
2165 OOXML.  I'm aware of the
2166 <a href="https://github.com/arlm/officeotron/">officeotron OOXML
2167 validator</a>, but do not know how complete it is nor if it will
2168 report use of undefined behaviour.  Are there other similar tools
2169 available?  Please send me an email if you know of any such tool.</p>
2170
2171       </div>
2172       <div class="tags">
2173
2174
2175         Tags: <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
2176
2177
2178       </div>
2179     </div>
2180     <div class="padding"></div>
2181
2182     <div class="entry">
2183       <div class="title">
2184         <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/Introducing_ical_archiver_to_split_out_old_iCalendar_entries.html">Introducing ical-archiver to split out old iCalendar entries</a>
2185       </div>
2186       <div class="date">
2187          4th January 2017
2188       </div>
2189       <div class="body">
2190         <p>Do you have a large <a href="https://icalendar.org/">iCalendar</a>
2191 file with lots of old entries, and would like to archive them to save
2192 space and resources?  At least those of us using KOrganizer know that
2193 turning on and off an event set become slower and slower the more
2194 entries are in the set.  While working on migrating our calendars to a
2195 <a href="http://radicale.org/">Radicale CalDAV server</a> on our
2196 <a href="https://freedomboxfoundation.org/">Freedombox server</a/>, my
2197 loved one wondered if I could find a way to split up the calendar file
2198 she had in KOrganizer, and I set out to write a tool.  I spent a few
2199 days writing and polishing the system, and it is now ready for general
2200 consumption.  The
2201 <a href="https://github.com/petterreinholdtsen/ical-archiver">code for
2202 ical-archiver</a> is publicly available from a git repository on
2203 github.  The system is written in Python and depend on
2204 <a href="http://eventable.github.io/vobject/">the vobject Python
2205 module</a>.</p>
2206
2207 <p>To use it, locate the iCalendar file you want to operate on and
2208 give it as an argument to the ical-archiver script.  This will
2209 generate a set of new files, one file per component type per year for
2210 all components expiring more than two years in the past.  The vevent,
2211 vtodo and vjournal entries are handled by the script.  The remaining
2212 entries are stored in a 'remaining' file.</p>
2213
2214 <p>This is what a test run can look like:
2215
2216 <p><pre>
2217 % ical-archiver t/2004-2016.ics
2218 Found 3612 vevents
2219 Found 6 vtodos
2220 Found 2 vjournals
2221 Writing t/2004-2016.ics-subset-vevent-2004.ics
2222 Writing t/2004-2016.ics-subset-vevent-2005.ics
2223 Writing t/2004-2016.ics-subset-vevent-2006.ics
2224 Writing t/2004-2016.ics-subset-vevent-2007.ics
2225 Writing t/2004-2016.ics-subset-vevent-2008.ics
2226 Writing t/2004-2016.ics-subset-vevent-2009.ics
2227 Writing t/2004-2016.ics-subset-vevent-2010.ics
2228 Writing t/2004-2016.ics-subset-vevent-2011.ics
2229 Writing t/2004-2016.ics-subset-vevent-2012.ics
2230 Writing t/2004-2016.ics-subset-vevent-2013.ics
2231 Writing t/2004-2016.ics-subset-vevent-2014.ics
2232 Writing t/2004-2016.ics-subset-vjournal-2007.ics
2233 Writing t/2004-2016.ics-subset-vjournal-2011.ics
2234 Writing t/2004-2016.ics-subset-vtodo-2012.ics
2235 Writing t/2004-2016.ics-remaining.ics
2236 %
2237 </pre></p>
2238
2239 <p>As you can see, the original file is untouched and new files are
2240 written with names derived from the original file.  If you are happy
2241 with their content, the *-remaining.ics file can replace the original
2242 the the others can be archived or imported as historical calendar
2243 collections.</p>
2244
2245 <p>The script should probably be improved a bit.  The error handling
2246 when discovering broken entries is not good, and I am not sure yet if
2247 it make sense to split different entry types into separate files or
2248 not.  The program is thus likely to change.  If you find it
2249 interesting, please get in touch. :)</p>
2250
2251 <p>As usual, if you use Bitcoin and want to show your support of my
2252 activities, please send Bitcoin donations to my address
2253 <b><a href="bitcoin:15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b">15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b</a></b>.</p>
2254
2255       </div>
2256       <div class="tags">
2257
2258
2259         Tags: <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
2260
2261
2262       </div>
2263     </div>
2264     <div class="padding"></div>
2265
2266     <div class="entry">
2267       <div class="title">
2268         <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/UsingQR____Electronic__paper_invoices_using_JSON_and_QR_codes.html">UsingQR - "Electronic" paper invoices using JSON and QR codes</a>
2269       </div>
2270       <div class="date">
2271         19th March 2016
2272       </div>
2273       <div class="body">
2274         <p>Back in 2013 I proposed
2275 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/_Electronic__paper_invoices___using_vCard_in_a_QR_code.html">a
2276 way to make paper and PDF invoices easier to process electronically by
2277 adding a QR code with the key information about the invoice</a>.  I
2278 suggested using vCard field definition, to get some standard format
2279 for name and address, but any format would work.  I did not do
2280 anything about the proposal, but hoped someone one day would make
2281 something like it.  It would make it possible to efficiently send
2282 machine readable invoices directly between seller and buyer.</p>
2283
2284 <p>This was the background when I came across a proposal and
2285 specification from the web based accounting and invoicing supplier
2286 <a href="http://www.visma.com/">Visma</a> in Sweden called
2287 <a href="http://usingqr.com/">UsingQR</a>.  Their PDF invoices contain
2288 a QR code with the key information of the invoice in JSON format.
2289 This is the typical content of a QR code following the UsingQR
2290 specification (based on a real world example, some numbers replaced to
2291 get a more bogus entry).  I've reformatted the JSON to make it easier
2292 to read.  Normally this is all on one long line:</p>
2293
2294 <p><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2016-03-19-qr-invoice.png" align="right"><pre>
2295 {
2296  "vh":500.00,
2297  "vm":0,
2298  "vl":0,
2299  "uqr":1,
2300  "tp":1,
2301  "nme":"Din Leverandør",
2302  "cc":"NO",
2303  "cid":"997912345 MVA",
2304  "iref":"12300001",
2305  "idt":"20151022",
2306  "ddt":"20151105",
2307  "due":2500.0000,
2308  "cur":"NOK",
2309  "pt":"BBAN",
2310  "acc":"17202612345",
2311  "bc":"BIENNOK1",
2312  "adr":"0313 OSLO"
2313 }
2314 </pre></p>
2315
2316 </p>The interpretation of the fields can be found in the
2317 <a href="http://usingqr.com/wp-content/uploads/2014/06/UsingQR_specification1.pdf">format
2318 specification</a> (revision 2 from june 2014).  The format seem to
2319 have most of the information needed to handle accounting and payment
2320 of invoices, at least the fields I have needed so far here in
2321 Norway.</p>
2322
2323 <p>Unfortunately, the site and document do not mention anything about
2324 the patent, trademark and copyright status of the format and the
2325 specification.  Because of this, I asked the people behind it back in
2326 November to clarify.  Ann-Christine Savlid (ann-christine.savlid (at)
2327 visma.com) replied that Visma had not applied for patent or trademark
2328 protection for this format, and that there were no copyright based
2329 usage limitations for the format.  I urged her to make sure this was
2330 explicitly written on the web pages and in the specification, but
2331 unfortunately this has not happened yet.  So I guess if there is
2332 submarine patents, hidden trademarks or a will to sue for copyright
2333 infringements, those starting to use the UsingQR format might be at
2334 risk, but if this happen there is some legal defense in the fact that
2335 the people behind the format claimed it was safe to do so.  At least
2336 with patents, there is always
2337 <a href="http://www.paperspecs.com/paper-news/beware-the-qr-code-patent-trap/">a
2338 chance of getting sued...</a></p>
2339
2340 <p>I also asked if they planned to maintain the format in an
2341 independent standard organization to give others more confidence that
2342 they would participate in the standardization process on equal terms
2343 with Visma, but they had no immediate plans for this.  Their plan was
2344 to work with banks to try to get more users of the format, and
2345 evaluate the way forward if the format proved to be popular.  I hope
2346 they conclude that using an open standard organisation like
2347 <a href="http://www.ietf.org/">IETF</a> is the correct place to
2348 maintain such specification.</p>
2349
2350 <p><strong>Update 2016-03-20</strong>: Via Twitter I became aware of
2351 <a href="https://news.ycombinator.com/item?id=11319492">some comments
2352 about this blog post</a> that had several useful links and references to
2353 similar systems.  In the Czech republic, the Czech Banking Association
2354 standard #26, with short name SPAYD, uses QR codes with payment
2355 information.  More information is available from the Wikipedia page on
2356 <a href="https://en.wikipedia.org/wiki/Short_Payment_Descriptor">Short
2357 Payment Descriptor</a>.  And in Germany, there is a system named
2358 <a href="http://www.bezahlcode.de/">BezahlCode</a>,
2359 (<a href="http://www.bezahlcode.de/wp-content/uploads/BezahlCode_TechDok.pdf">specification
2360 v1.8 2013-12-05 available as PDF</a>), which uses QR codes with
2361 URL-like formatting using "bank:" as the URI schema/protocol to
2362 provide the payment information.  There is also the
2363 <a href="http://www.ferd-net.de/front_content.php?idcat=231">ZUGFeRD</a>
2364 file format that perhaps could be transfered using QR codes, but I am
2365 not sure if it is done already.  Last, in Bolivia there are reports
2366 that tax information since november 2014 need to be printed in QR
2367 format on invoices.  I have not been able to track down a
2368 specification for this format, because of my limited language skill
2369 sets.</p>
2370
2371       </div>
2372       <div class="tags">
2373
2374
2375         Tags: <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
2376
2377
2378       </div>
2379     </div>
2380     <div class="padding"></div>
2381
2382     <div class="entry">
2383       <div class="title">
2384         <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/MPEG_LA_on__Internet_Broadcast_AVC_Video__licensing_and_non_private_use.html">MPEG LA on "Internet Broadcast AVC Video" licensing and non-private use</a>
2385       </div>
2386       <div class="date">
2387          7th July 2015
2388       </div>
2389       <div class="body">
2390         <p>After asking the Norwegian Broadcasting Company (NRK)
2391 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_gj_r_at_NRK_kan_distribuere_H_264_video_uten_patentavtale_med_MPEG_LA_.html">why
2392 they can broadcast and stream H.264 video without an agreement with
2393 the MPEG LA</a>, I was wiser, but still confused.  So I asked MPEG LA
2394 if their understanding matched that of NRK.  As far as I can tell, it
2395 does not.</p>
2396
2397 <p>I started by asking for more information about the various
2398 licensing classes and what exactly is covered by the "Internet
2399 Broadcast AVC Video" class that NRK pointed me at to explain why NRK
2400 did not need a license for streaming H.264 video:
2401
2402 <p><blockquote>
2403
2404 <p>According to
2405 <a href="http://www.mpegla.com/Lists/MPEG%20LA%20News%20List/Attachments/226/n-10-02-02.pdf">a
2406 MPEG LA press release dated 2010-02-02</a>, there is no charge when
2407 using MPEG AVC/H.264 according to the terms of "Internet Broadcast AVC
2408 Video".  I am trying to understand exactly what the terms of "Internet
2409 Broadcast AVC Video" is, and wondered if you could help me.  What
2410 exactly is covered by these terms, and what is not?</p>
2411
2412 <p>The only source of more information I have been able to find is a
2413 PDF named
2414 <a href="http://www.mpegla.com/main/programs/avc/Documents/avcweb.pdf">AVC
2415 Patent Portfolio License Briefing</a>, which states this about the
2416 fees:</p>
2417
2418 <ul>
2419  <li>Where End User pays for AVC Video
2420   <ul>
2421    <li>Subscription (not limited by title) – 100,000 or fewer
2422      subscribers/yr = no royalty; &gt; 100,000 to 250,000 subscribers/yr =
2423      $25,000; &gt;250,000 to 500,000 subscribers/yr = $50,000; &gt;500,000 to
2424      1M subscribers/yr = $75,000; &gt;1M subscribers/yr = $100,000</li>
2425
2426    <li>Title-by-Title - 12 minutes or less = no royalty; &gt;12 minutes in
2427      length = lower of (a) 2% or (b) $0.02 per title</li>
2428   </ul></li>
2429
2430  <li>Where remuneration is from other sources
2431   <ul>
2432    <li>Free Television - (a) one-time $2,500 per transmission encoder or
2433      (b) annual fee starting at $2,500 for &gt; 100,000 HH rising to
2434      maximum $10,000 for &gt;1,000,000 HH</li>
2435
2436    <li>Internet Broadcast AVC Video (not title-by-title, not subscription)
2437      – no royalty for life of the AVC Patent Portfolio License</li>
2438   </ul></li>
2439 </ul>
2440
2441 <p>Am I correct in assuming that the four categories listed is the
2442 categories used when selecting licensing terms, and that "Internet
2443 Broadcast AVC Video" is the category for things that do not fall into
2444 one of the other three categories?  Can you point me to a good source
2445 explaining what is ment by "title-by-title" and "Free Television" in
2446 the license terms for AVC/H.264?</p>
2447
2448 <p>Will a web service providing H.264 encoded video content in a
2449 "video on demand" fashing similar to Youtube and Vimeo, where no
2450 subscription is required and no payment is required from end users to
2451 get access to the videos, fall under the terms of the "Internet
2452 Broadcast AVC Video", ie no royalty for life of the AVC Patent
2453 Portfolio license?  Does it matter if some users are subscribed to get
2454 access to personalized services?</p>
2455
2456 <p>Note, this request and all answers will be published on the
2457 Internet.</p>
2458 </blockquote></p>
2459
2460 <p>The answer came quickly from Benjamin J. Myers, Licensing Associate
2461 with the MPEG LA:</p>
2462
2463 <p><blockquote>
2464 <p>Thank you for your message and for your interest in MPEG LA.  We
2465 appreciate hearing from you and I will be happy to assist you.</p>
2466
2467 <p>As you are aware, MPEG LA offers our AVC Patent Portfolio License
2468 which provides coverage under patents that are essential for use of
2469 the AVC/H.264 Standard (MPEG-4 Part 10).  Specifically, coverage is
2470 provided for end products and video content that make use of AVC/H.264
2471 technology.  Accordingly, the party offering such end products and
2472 video to End Users concludes the AVC License and is responsible for
2473 paying the applicable royalties.</p>
2474
2475 <p>Regarding Internet Broadcast AVC Video, the AVC License generally
2476 defines such content to be video that is distributed to End Users over
2477 the Internet free-of-charge.  Therefore, if a party offers a service
2478 which allows users to upload AVC/H.264 video to its website, and such
2479 AVC Video is delivered to End Users for free, then such video would
2480 receive coverage under the sublicense for Internet Broadcast AVC
2481 Video, which is not subject to any royalties for the life of the AVC
2482 License.  This would also apply in the scenario where a user creates a
2483 free online account in order to receive a customized offering of free
2484 AVC Video content.  In other words, as long as the End User is given
2485 access to or views AVC Video content at no cost to the End User, then
2486 no royalties would be payable under our AVC License.</p>
2487
2488 <p>On the other hand, if End Users pay for access to AVC Video for a
2489 specific period of time (e.g., one month, one year, etc.), then such
2490 video would constitute Subscription AVC Video.  In cases where AVC
2491 Video is delivered to End Users on a pay-per-view basis, then such
2492 content would constitute Title-by-Title AVC Video.  If a party offers
2493 Subscription or Title-by-Title AVC Video to End Users, then they would
2494 be responsible for paying the applicable royalties you noted below.</p>
2495
2496 <p>Finally, in the case where AVC Video is distributed for free
2497 through an "over-the-air, satellite and/or cable transmission", then
2498 such content would constitute Free Television AVC Video and would be
2499 subject to the applicable royalties.</p>
2500
2501 <p>For your reference, I have attached
2502 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2015-07-07-mpegla.pdf">a
2503 .pdf copy of the AVC License</a>. You will find the relevant
2504 sublicense information regarding AVC Video in Sections 2.2 through
2505 2.5, and the corresponding royalties in Section 3.1.2 through 3.1.4.
2506 You will also find the definitions of Title-by-Title AVC Video,
2507 Subscription AVC Video, Free Television AVC Video, and Internet
2508 Broadcast AVC Video in Section 1 of the License.  Please note that the
2509 electronic copy is provided for informational purposes only and cannot
2510 be used for execution.</p>
2511
2512 <p>I hope the above information is helpful.  If you have additional
2513 questions or need further assistance with the AVC License, please feel
2514 free to contact me directly.</p>
2515 </blockquote></p>
2516
2517 <p>Having a fresh copy of the license text was useful, and knowing
2518 that the definition of Title-by-Title required payment per title made
2519 me aware that my earlier understanding of that phrase had been wrong.
2520 But I still had a few questions:</p>
2521
2522 <p><blockquote>
2523 <p>I have a small followup question.  Would it be possible for me to get
2524 a license with MPEG LA even if there are no royalties to be paid?  The
2525 reason I ask, is that some video related products have a copyright
2526 clause limiting their use without a license with MPEG LA.  The clauses
2527 typically look similar to this:
2528
2529 <p><blockquote>
2530   This product is licensed under the AVC patent portfolio license for
2531   the personal and non-commercial use of a consumer to (a) encode
2532   video in compliance with the AVC standard ("AVC video") and/or (b)
2533   decode AVC video that was encoded by a consumer engaged in a
2534   personal and non-commercial activity and/or AVC video that was
2535   obtained from a video provider licensed to provide AVC video. No
2536   license is granted or shall be implied for any other use. additional
2537   information may be obtained from MPEG LA L.L.C.
2538 </blockquote></p>
2539
2540 <p>It is unclear to me if this clause mean that I need to enter into
2541 an agreement with MPEG LA to use the product in question, even if
2542 there are no royalties to be paid to MPEG LA.  I suspect it will
2543 differ depending on the jurisdiction, and mine is Norway.  What is
2544 MPEG LAs view on this?</p>
2545 </blockquote></p>
2546
2547 <p>According to the answer, MPEG LA believe those using such tools for
2548 non-personal or commercial use need a license with them:</p>
2549
2550 <p><blockquote>
2551
2552 <p>With regard to the Notice to Customers, I would like to begin by
2553 clarifying that the Notice from Section 7.1 of the AVC License
2554 reads:</p>
2555
2556 <p>THIS PRODUCT IS LICENSED UNDER THE AVC PATENT PORTFOLIO LICENSE FOR
2557 THE PERSONAL USE OF A CONSUMER OR OTHER USES IN WHICH IT DOES NOT
2558 RECEIVE REMUNERATION TO (i) ENCODE VIDEO IN COMPLIANCE WITH THE AVC
2559 STANDARD ("AVC VIDEO") AND/OR (ii) DECODE AVC VIDEO THAT WAS ENCODED
2560 BY A CONSUMER ENGAGED IN A PERSONAL ACTIVITY AND/OR WAS OBTAINED FROM
2561 A VIDEO PROVIDER LICENSED TO PROVIDE AVC VIDEO. NO LICENSE IS GRANTED
2562 OR SHALL BE IMPLIED FOR ANY OTHER USE. ADDITIONAL INFORMATION MAY BE
2563 OBTAINED FROM MPEG LA, L.L.C. SEE HTTP://WWW.MPEGLA.COM</p>
2564
2565 <p>The Notice to Customers is intended to inform End Users of the
2566 personal usage rights (for example, to watch video content) included
2567 with the product they purchased, and to encourage any party using the
2568 product for commercial purposes to contact MPEG LA in order to become
2569 licensed for such use (for example, when they use an AVC Product to
2570 deliver Title-by-Title, Subscription, Free Television or Internet
2571 Broadcast AVC Video to End Users, or to re-Sell a third party's AVC
2572 Product as their own branded AVC Product).</p>
2573
2574 <p>Therefore, if a party is to be licensed for its use of an AVC
2575 Product to Sell AVC Video on a Title-by-Title, Subscription, Free
2576 Television or Internet Broadcast basis, that party would need to
2577 conclude the AVC License, even in the case where no royalties were
2578 payable under the License.  On the other hand, if that party (either a
2579 Consumer or business customer) simply uses an AVC Product for their
2580 own internal purposes and not for the commercial purposes referenced
2581 above, then such use would be included in the royalty paid for the AVC
2582 Products by the licensed supplier.</p>
2583
2584 <p>Finally, I note that our AVC License provides worldwide coverage in
2585 countries that have AVC Patent Portfolio Patents, including
2586 Norway.</p>
2587
2588 <p>I hope this clarification is helpful.  If I may be of any further
2589 assistance, just let me know.</p>
2590 </blockquote></p>
2591
2592 <p>The mentioning of Norwegian patents made me a bit confused, so I
2593 asked for more information:</p>
2594
2595 <p><blockquote>
2596
2597 <p>But one minor question at the end.  If I understand you correctly,
2598 you state in the quote above that there are patents in the AVC Patent
2599 Portfolio that are valid in Norway.  This make me believe I read the
2600 list available from &lt;URL:
2601 <a href="http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/PatentList.aspx">http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/PatentList.aspx</a>
2602 &gt; incorrectly, as I believed the "NO" prefix in front of patents
2603 were Norwegian patents, and the only one I could find under Mitsubishi
2604 Electric Corporation expired in 2012.  Which patents are you referring
2605 to that are relevant for Norway?</p>
2606
2607 </blockquote></p>
2608
2609 <p>Again, the quick answer explained how to read the list of patents
2610 in that list:</p>
2611
2612 <p><blockquote>
2613
2614 <p>Your understanding is correct that the last AVC Patent Portfolio
2615 Patent in Norway expired on 21 October 2012.  Therefore, where AVC
2616 Video is both made and Sold in Norway after that date, then no
2617 royalties would be payable for such AVC Video under the AVC License.
2618 With that said, our AVC License provides historic coverage for AVC
2619 Products and AVC Video that may have been manufactured or Sold before
2620 the last Norwegian AVC patent expired.  I would also like to clarify
2621 that coverage is provided for the country of manufacture and the
2622 country of Sale that has active AVC Patent Portfolio Patents.</p>
2623
2624 <p>Therefore, if a party offers AVC Products or AVC Video for Sale in
2625 a country with active AVC Patent Portfolio Patents (for example,
2626 Sweden, Denmark, Finland, etc.), then that party would still need
2627 coverage under the AVC License even if such products or video are
2628 initially made in a country without active AVC Patent Portfolio
2629 Patents (for example, Norway).  Similarly, a party would need to
2630 conclude the AVC License if they make AVC Products or AVC Video in a
2631 country with active AVC Patent Portfolio Patents, but eventually Sell
2632 such AVC Products or AVC Video in a country without active AVC Patent
2633 Portfolio Patents.</p>
2634 </blockquote></p>
2635
2636 <p>As far as I understand it, MPEG LA believe anyone using Adobe
2637 Premiere and other video related software with a H.264 distribution
2638 license need a license agreement with MPEG LA to use such tools for
2639 anything non-private or commercial, while it is OK to set up a
2640 Youtube-like service as long as no-one pays to get access to the
2641 content.  I still have no clear idea how this applies to Norway, where
2642 none of the patents MPEG LA is licensing are valid.  Will the
2643 copyright terms take precedence or can those terms be ignored because
2644 the patents are not valid in Norway?</p>
2645
2646       </div>
2647       <div class="tags">
2648
2649
2650         Tags: <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/h264">h264</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
2651
2652
2653       </div>
2654     </div>
2655     <div class="padding"></div>
2656
2657     <div class="entry">
2658       <div class="title">
2659         <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_gj_r_at_NRK_kan_distribuere_H_264_video_uten_patentavtale_med_MPEG_LA_.html">Hva gjør at NRK kan distribuere H.264-video uten patentavtale med MPEG LA?</a>
2660       </div>
2661       <div class="date">
2662         10th June 2015
2663       </div>
2664       <div class="body">
2665         <p>Helt siden jeg i 2012 fikk beskjed fra MPEG LA om at
2666 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/MPEG_LA_mener_NRK_m__ha_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html">NRK
2667 trengte patentavtale med dem</a> hvis de distribuerte H.264-video til
2668 sluttbrukere, har jeg lurt på hva som gjør at NRK ikke har slik
2669 avtale.  For noen dager siden fikk jeg endelig gjort noe med min
2670 undring, og sendte 2015-05-28 følgende epost til info (at) nrk.no med
2671 tittel "Hva gjør at NRK kan distribuere H.264-video uten patentavtale
2672 med MPEG LA?":</p>
2673
2674 <p><blockquote>
2675 <p>Jeg lurer på en ting rundt NRKs bruk av H.264-video på sine
2676 websider samt distribusjon via RiksTV og kabel-TV.  Har NRK vurdert om
2677 det er behov for en patentavtale med
2678 <a href="http://www.mpegla.com/">MPEG LA</a> slik det står i
2679 programvarelisensene til blant annet Apple Final Cut Studio, Adobe
2680 Premiere Pro, Avid og Apples Final Cut Pro X?</p>
2681
2682 <p>Hvis dere har vurdert dette, hva var utfallet av en slik vurdering?</p>
2683
2684 <p>Hvis dere ikke har vurdert dette, har NRK planer om å vurdere behovet
2685 for patentavtale?</p>
2686
2687 <p>I følge en artikkel på
2688 <a href="https://nrkbeta.no/2012/02/01/siste-kutt-for-final-cut/">NRK
2689 Beta i 2012</a> har NRK brukt eller testet både Apple Final Cut
2690 Studio, Adobe Premiere Pro, Avid og Apples Final Cut Pro X til bruk
2691 for å redigere video før sending. Alle disse har bruksvilkår
2692 understøttet av opphavsretten som sier at de kun kan brukes til å lage
2693 filmer til personlig og ikke-kommersiell bruk - med mindre en har en
2694 lisensavtale med MPEG LA om bruk av patenter utstedt i USA for H.264.
2695 Se f.eks. <a href="http://www.avid.com/static/resources/common/documents/corporate/LICENSE.pdf">bruksvilkårene for Avid</a>, <a href="http://news.cnet.com/8301-30685_3-20000101-264.html">Adobe Premiere</a> og <a href="http://images.apple.com/legal/sla/docs/finalcutstudio2.pdf">Apple Final
2696 Cut Studio</a> og søk etter "MPEG LA".</p>
2697
2698 <p>Dette får meg til å lure på om det er brudd på opphavsretten å bruke
2699 disse verktøyene i strid med bruksvilkårene uten patentavtale med MPEG
2700 LA.  Men NRK bruker jo tilsynelatende disse verktøyene uten patentavtale
2701 med MPEG LA.</p>
2702
2703 <p>I følge forfatteren av Open Broadcast Encoder finnes det to typer
2704 H.264-relaterte avtaler en kan få med MPEG LA. Det er én for å lage
2705 programvare og utstyr som produserer H.264-video, og en annen for å
2706 kringkaste video som bruker H.264. Dette forteller meg at selv om
2707 produsentene av utstyr og programvare som NRK bruker har en slik avtale
2708 med MPEG LA, så trenges det en egen avtale for å kringkaste video på det
2709 formatet.</p>
2710
2711 <p>I følge Ryan Rodriguez hos MPEG LA, da jeg spurte ham på epost i
2712 juni 2012, har NRK ikke en slik avtale med MPEG LA. Han sa videre at
2713 NRK trenger en slik avtale hvis NRK tilbyr H.264-kodet video til
2714 sluttbrukere.  Jeg sjekket listen med
2715 <a href="http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx">organisasjoner
2716 med avtale med MPEG LA</a> og NRK står fortsatt ikke der.</p>
2717
2718 <p>Jeg lurer dermed på hva som gjør at NRK kan bruke de overnevnte
2719 videoredigeringsverktøyene, som tilsynelatende har krav om avtale med
2720 MPEG LA for å kunne brukes slik NRK bruker dem, til å lage videofiler
2721 for distribusjon uten å ha en avtale med MPEG LA om distribusjon av
2722 H.264-video?  Dette er spesielt interessant å vite for oss andre som
2723 også vurderer å spre H.264-video etter å ha redigert dem med disse mye
2724 brukte videoredigeringsverktøyene.</p>
2725 </blockquote></p>
2726
2727 <p>Samme dag fikk jeg automatisk svar om at min henvendelse hadde fått
2728 saksid 1294699.  Jeg fikk deretter følgende respons fra NRK
2729 2015-06-09:</p>
2730
2731 <p><blockquote>
2732 <p>Hei, beklager lang svartid, men det tok litt tid å finne ut hvem som kunne
2733 svare på dette.</p>
2734
2735 <p>For selskaper som leverer h.264 til sluttbrukere på nett (f.eks
2736 NRKs nett- tv utgaver som bruker h.264) - og som leverer slike
2737 tjenester uten betaling fra forbrukere – er det heller ikke påkrevd
2738 noen patentavtale.</p>
2739
2740 <p><a href="http://www.businesswire.com/news/home/20100825006629/en/MPEG-LA%E2%80%99s-AVC-License-Charge-Royalties-Internet#.VWb2ws_774Y">http://www.businesswire.com/news/home/20100825006629/en/MPEG-LA%E2%80%99s-AVC-License-Charge-Royalties-Internet#.VWb2ws_774Y</a></p>
2741
2742 <p>Med vennlig hilsen
2743 <br>Gunn Helen Berg
2744 <br>Informasjonskonsulent, Publikumsservice</p>
2745
2746 <p>NRK
2747 <br>Strategidivisjonen
2748 <Br>Sentralbord: +47 23 04 70 00
2749 <br>Post: NRK Publikumsservice, 8608 Mo i Rana
2750 <br>nrk.no / info (at) nrk.no</p>
2751 </blockquote></p>
2752
2753 Da dette ikke helt var svar på det jeg lurte på, sendte jeg samme dag
2754 oppfølgerepost tilbake:
2755
2756 <p><blockquote>
2757 <p>[Gunn Helen Berg]
2758 <br>> Hei, beklager lang svartid, men det tok litt tid å finne ut hvem som
2759 <br>> kunne svare på dette.</p>
2760
2761 <p>Takk for svar.  Men det besvarte ikke helt det jeg spurte om.</p>
2762
2763 <p>> For selskaper som leverer h.264 til sluttbrukere på nett (f.eks NRKs
2764 <br>> nett- tv utgaver som bruker h.264) - og som leverer slike tjenester
2765 <br>> uten betaling fra forbrukere – er det heller ikke påkrevd noen
2766 <br>> patentavtale.
2767 <br>>
2768 <br>> http://www.businesswire.com/news/home/20100825006629/en/MPEG-LA%E2%80%99s-AVC-License-Charge-Royalties-Internet#.VWb2ws_774Y</p>
2769
2770 <p>Spørsmålet er ikke kun om MPEG LA krever patentavtale eller ikke
2771 (hvilket ikke helt besvares av pressemeldingen omtalt over, gitt at
2772 pressemeldingen kom i 2010, to år før MPEG LA ansvarlige for
2773 internasjonal lisensiering egen Ryan Rodriguez fortalte meg på epost
2774 at NRK trenger en lisens.</p>
2775
2776 <p>Det er uklart fra pressemeldingen hva "Internet Broadcast AVC
2777 Video" konkret betyr, men i følge en
2778 <a href="http://www.mpegla.com/main/programs/avc/Documents/avcweb.pdf">presentasjon
2779 fra MPEG LA med tema "AVC PAtent Portfoli License Briefing" datert
2780 2015-05-15</a> gjelder "Internet Broadcast AVC Video" kun kringkasting
2781 på Internet som ikke tilbyr valg av enkeltinnslag ("not
2782 title-by-title"), hvilket jo NRK gjør på sine nettsider.  I tillegg
2783 kringkaster jo NRK H.264-video også utenom Internet (RiksTV, kabel,
2784 satelitt), hvilket helt klart ikke er dekket av vilkårene omtalt i
2785 pressemeldingen.</p>
2786
2787 <p>Spørsmålet mitt er hvordan NRK kan bruke verktøy med bruksvilkår
2788 som krever avtale med MPEG LA for det NRK bruker dem til, når NRK ikke
2789 har avtale med MPEG LA.  Hvis jeg forsto spørsmålet riktig, så mener
2790 NRK at dere ikke trenger avtale med MPEG LA, men uten slik avtale kan
2791 dere vel ikke bruke hverken Apple Final Cut Studio, Adobe Premiere
2792 Pro, Avid eller Apples Final Cut Pro X for å redigere video før
2793 sending?</p>
2794
2795 <p>Mine konkrete spørsmål var altså:</p>
2796
2797 <ul>
2798
2799 <li>Hvis NRK har vurdert om det er behov for en patentavtale med MPEG LA
2800    slik det er krav om i programvarelisensene til blant annet Apple
2801    Final Cut Studio, Adobe Premiere Pro, Avid og Apples Final Cut Pro X,
2802    hva var utfallet av en slik vurdering? Kan jeg få kopi av vurderingen
2803    hvis den er gjort skriftlig?</li>
2804
2805 <li>Hvis NRK ikke har vurdert dette, har NRK planer om å vurdere behovet
2806    for patentavtale?</li>
2807
2808 <li>Hva slags saksnummer fikk min henvendelse i NRKs offentlige
2809    postjournal?  Jeg ser at postjournalen ikke er publisert for den
2810    aktuelle perioden ennå, så jeg fikk ikke sjekket selv.</li>
2811
2812 </ul>
2813 </blockquote></p>
2814
2815 <p>Det hjelper å ha funnet rette vedkommende i NRK, for denne gangen
2816 fikk jeg svar tilbake dagen etter (2015-06-10), fra Geir Børdalen i
2817 NRK:</p>
2818
2819 <p><blockquote>
2820 <p>Hei Petter Reinholdtsen</p>
2821
2822 <p>Jeg har sjekket saken med distribusjonssjef for tv, Arild Hellgren
2823 (som var teknologidirektør da bakkenettet ble satt opp). NRK v/
2824 Hellgren hadde møte med MPEG LA sammen med den europeiske
2825 kringkastingsunionen EBU før bakkenettet for TV ble satt opp
2826 (igangsatt høsten 2007). I dette møtet ble det avklart at NRK/EBU ikke
2827 trengte noen patentavtale for h.264 i forbindelse med oppsett av
2828 bakkenettet eller bruk av MPEG4 h.264 som kompresjonsalgoritme fordi
2829 tjenesten «in full»(nor: helt) var betalt av utsendelseselskapene og
2830 ikke av forbrukerne.</p>
2831
2832 <p><a href="http://www.nrk.no/oppdrag/digitalt-bakkenett-1.3214555">http://www.nrk.no/oppdrag/digitalt-bakkenett-1.3214555</a></p>
2833
2834 <p>Det er også klart slått fast at selskaper som leverer video basert
2835 på MPEG4 h.264 til sluttbrukere på nett, heller ikke påkrevd noen
2836 patentavtale – så lenge de leverer slike tjenester uten betaling fra
2837 sluttbrukere.</p>
2838
2839 <a href="http://www.businesswire.com/news/home/20100825006629/en/MPEG-LA%E2%80%99s-AVC-License-Charge-Royalties-Internet#.VWb2ws_774Y">http://www.businesswire.com/news/home/20100825006629/en/MPEG-LA%E2%80%99s-AVC-License-Charge-Royalties-Internet#.VWb2ws_774Y</a>
2840
2841 <p>“MPEG LA announced today that its AVC Patent Portfolio License will
2842 continue not to charge royalties for Internet Video that is free to
2843 end users (known as “Internet Broadcast AVC Video”) during the entire
2844 life of this License. MPEG LA previously announced it would not charge
2845 royalties for such video through December 31, 2015 (see
2846 <a href="http://www.mpegla.com/Lists/MPEG%20LA%20News%20List/Attachments/226/n-10-02-02.pdf">http://www.mpegla.com/Lists/MPEG%20LA%20News%20List/Attachments/226/n-10-02-02.pdf</a>),
2847 and today’s announcement makes clear that royalties will continue not
2848 to be charged for such video beyond that time. Products and services
2849 other than Internet Broadcast AVC Video continue to be
2850 royalty-bearing.”</p>
2851
2852 <p>Vi har derfor ikke noe behov for å vurdere noen patentavtale med
2853 MPEG LA.</p>
2854
2855 <p>Understreker for øvrig at NRK ikke er låst til MPEG4 – h.264 som
2856 utsendelsesformat – og at vi har brukt og bruker flere andre
2857 alternativer i våre tjenester. Ulike «devicer» har ofte behov for
2858 forskjellige løsninger – og NRK har forsøkt å levere med best mulig
2859 kvalitet /økonomi /stabilitet avhengig av
2860 plattform. Produksjonsformater i NRK spenner for øvrig over en rekke
2861 forskjellige formater – hvor MPEG4 bare er en av disse. Når NRK kjøper
2862 teknisk utstyr er betaling for kodekstøtte ofte en del av
2863 anskaffelsesprisen for denne maskinvaren (enten dette er spesialiserte
2864 enkodere eller forskjellige typer produksjonsutstyr).</p>
2865
2866 <p>Vennlig hilsen
2867 <br>Geir Børdalen</p>
2868
2869 <p>________________________________________
2870 <br>Geir Børdalen
2871 <br>Investeringsansvarlig NRK / Hovedprosjektleder - Origo
2872 <br>Avdeling for utvikling, innovasjon, investering og eiendom
2873 <br>NRK medietjenester
2874 <br>Sentralbord: +47 23 04 70 00
2875 <br>Post: NRK, AUTV (RBM5), Pb. 8500 Majorstuen, 0340 Oslo
2876 <br>nrk.no
2877 </blockquote></p>
2878
2879 <p>Et godt og grundig svar, som var informativt om hvordan NRK tenker
2880 rundt patentavtale med MPEG LA, men heller ikke helt besvarte det jeg
2881 lurte på, så jeg sendte epostoppfølging samme dag.</p>
2882
2883 <p><blockquote>
2884 <p>[Geir Børdalen]
2885 <br>> Hei Petter Reinholdtsen</p>
2886
2887 <p>Hei, og takk for raskt svar.  Er min henvendelse journalført slik
2888 at den dukker opp i NRKs postjournal?</p>
2889
2890 <p>Svaret ditt var meget nyttig, og jeg forstår ut fra det du skriver
2891 at avklaringen med MPEG LA rundt H.264-distribusjon via bakkenettet
2892 gjelder alle TV-kanaler i Norge.  Hvilke saksnummer fikk dokumenter
2893 som ble opprettet i forbindelse med det omtalte møtet NRK v/Hellgren
2894 og EBU hadde med MPEG LA (dvs. referater, avtaler, etc),
2895 f.eks. dokumentet der formuleringen "in full" som du omtaler
2896 finnes?<p>
2897
2898 <p>Men det er et par ting jeg fortsatt ikke forstår.  Det ene er
2899 hvorfor NRKs forståelse av hva "Internet Broadcast AVC Video" dekker
2900 ser ut til å avvike fra det som presenteres i
2901 <a href="http://www.mpegla.com/main/programs/avc/Documents/avcweb.pdf">lysark
2902 fra MPEG LA</a> i mai, der MPEG LA på lysark med overskriften
2903 "AVC/H.264 License Terms Participation Fees" og undertittel "Where
2904 remuneration is from other sources" skriver "Internet Broadcast AVC
2905 Video (not title-by-title, not subscription) – no royalty for life of
2906 the AVC Patent Portfolio License".</p>
2907
2908 <p>Her leser jeg MPEG LA dithen at det kun er kringkasting uten
2909 abonnement via Internet som er dekket at vilkårne omtalt i
2910 pressemeldingen, mens jeg forstår deg dithen at NRK mener NRKs
2911 nettsider som også har enkeltfilmer og innslag (som jeg forstår dekket
2912 av formuleringen "title-by-title") dekkes av "Internet Broadcast AVC
2913 Video" fra MPEG LA.  Hva baserer dere denne tolkningen på?  Jeg har
2914 ikke sett noe skriftlig fra MPEG LA som støtter NRKs tolkning, og
2915 lurer på om dere har andre kilder enn den pressemeldingen fra 5 år
2916 tilbake, der NRKS forståelse av hva "Internet Broadcast AVC Video"
2917 dekker er beskrevet?</p>
2918
2919 <p>Det andre er at eposten din ikke nevnte spørsmålet mitt om
2920 bruksvilkårene til videoredigeringsverktøyene som NRK bruker.  Disse
2921 har som tidligere nevnt krav om at de kun skal brukes til private og
2922 ikke-kommersielle formål med mindre en har avtale med MPEG LA, og uten
2923 avtale med MPEG LA kan det jo virke som om NRK bruker verktøyene i
2924 strid med bruksvilkårene.  Hva gjør at disse bruksvilkårene ikke
2925 gjelder for NRK?</p>
2926 </blockquote></p>
2927
2928 <p>Noen minutter senere får jeg foreløpig siste svar i
2929 føljetongen:</p>
2930
2931 <p><blockquote>
2932 <p>Hei igjen</p>
2933
2934 <p>Vårt dokumentarkiv har fått en kopi (journalføringsnr kan jeg
2935 dessverre ikke gi deg).<p>
2936
2937 <p>> Svaret ditt var meget nyttig, og jeg forstår ut fra det du
2938 <br>> skriver at avklaringen med MPEG LA rundt H.264-distribusjon via
2939 <br>> bakkenettet gjelder alle TV-kanaler i Norge.</p>
2940
2941 <p>Svar: Kan ikke svare for andre enn for NRK/EBU - og for bakkenettet
2942 i Norge er det kun NRK som er et lisensbasert selskap. Kan ikke gi noe
2943 svar på saksnr på dokumenter eller ytterligere informasjon da jeg selv
2944 ikke var del i dette.</p>
2945
2946 <p>> Men det er et par ting jeg fortsatt ikke forstår.  ...</p>
2947
2948 <p>Svar: Kan ikke gå ytterligere inn i dette fra min side og mitt
2949 fagfelt som er produksjon/publisering og systemstrukturene bak
2950 disse. For øvrig ligger det etter vår formening ingen begrensninger
2951 for NRK i mulighetene til publisering mht til kodek i
2952 produksjonssystemer. Som tidligere skrevet mener vi at NRK ikke
2953 trenger noen avtale med MPEG LA og støtter oss til det vi allerede har
2954 kommunisert i forrige epost.</p>
2955
2956 <p>Mvh
2957 <br>Geir Børdalen</p>
2958 </blockquote></p>
2959
2960 <p>Det syntes vanskelig å komme videre når NRK ikke ønsker å gå inn i
2961 problemstillingen rundt bruksvilkårene til videoredigeringsverktøyene
2962 NRK bruker, så jeg sendte takk for svarene og avsluttet utvekslingen
2963 så langt:</p>
2964
2965 <p><blockquote>
2966 <p>Tusen takk for rask respons, og oppklarende forklaring om hvordan
2967 NRK tenker rundt MPEG LA.</p>
2968
2969 <p>Jeg vil høre med NRK-arkivet for å se om de kan spore opp de
2970 omtalte dokumentene.  Jeg setter pris på om du kan dele titler, dato
2971 eller annen informasjon som kan gjøre det enklere for arkivet å finne
2972 dem.</p>
2973
2974 <p>Når det gjelder hvordan bruksvilkårene til
2975 videoredigeringsverktøyene skal tolkes, så skal jeg høre med MPEG LA
2976 og produsentene av verktøyene for å forsøke å få klarhet i hva de
2977 mener er rikgig rettstilstand.</p>
2978 </blockquote></p>
2979
2980 <p>Jeg ble litt klokere, men fortsatt er det uklart for meg hva som er
2981 grunnlaget til NRK for å se bort fra bruksvilkår i
2982 videoredigeringsprogramvare som krever MPEG LA-avtale til alt annet
2983 enn privat og ikke-kommersiell bruk.</p>
2984
2985       </div>
2986       <div class="tags">
2987
2988
2989         Tags: <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/h264">h264</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
2990
2991
2992       </div>
2993     </div>
2994     <div class="padding"></div>
2995
2996     <div class="entry">
2997       <div class="title">
2998         <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_vurderer_regjeringen_H_264_patentutfordringen_.html">Hvordan vurderer regjeringen H.264-patentutfordringen?</a>
2999       </div>
3000       <div class="date">
3001         16th November 2014
3002       </div>
3003       <div class="body">
3004         <p>For en stund tilbake spurte jeg Fornyingsdepartementet om hvilke
3005 juridiske vurderinger rundt patentproblemstillingen som var gjort da
3006 H.264 ble tatt inn i <a href="http://standard.difi.no/">statens
3007 referansekatalog over standarder</a>.  Stig Hornnes i FAD tipset meg
3008 om følgende som står i oppsumeringen til høringen om
3009 referansekatalogen versjon 2.0, som jeg siden ved hjelp av en
3010 innsynsforespørsel fikk tak i
3011 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile&do=get&target=kongelig-resolusjon.pdf">PDF-utgaven av</a>
3012 datert 2009-06-03 (saksnummer 200803291, saksbehandler Henrik
3013 Linnestad).</p>
3014
3015 <p>Der står det følgende om problemstillingen:</p>
3016
3017 <p><blockquote>
3018 <strong>4.4 Patentproblematikk</strong>
3019
3020 <p>NUUG og Opera ser det som særlig viktig at forslagene knyttet til
3021 lyd og video baserer seg på de royalty-frie standardene Vorbis, Theora
3022 og FLAC.</p>
3023
3024 <p>Kommentarene relaterer seg til at enkelte standarder er åpne, men
3025 inneholder tekniske prosedyrer som det i USA (og noen andre land som
3026 Japan) er gitt patentrettigheter til. I vårt tilfelle berører dette
3027 spesielt standardene Mp3 og H.264, selv om Politidirektoratet peker på
3028 at det muligens kan være tilsvarende problematikk også for Theora og
3029 Vorbis.  Dette medfører at det i USA kan kreves royalties for bruk av
3030 tekniske løsninger knyttet til standardene, et krav som også
3031 håndheves. Patenter kan imidlertid bare hevdes i de landene hvor
3032 patentet er gitt, så amerikanske patenter gjelder ikke andre steder
3033 enn USA.</p>
3034
3035 <p>Spesielt for utvikling av fri programvare er patenter
3036 problematisk. GPL, en "grunnleggende" lisens for distribusjon av fri
3037 programvare, avviser at programvare kan distribueres under denne
3038 lisensen hvis det inneholder referanser til patenterte rutiner som
3039 utløser krav om royalties. Det er imidlertid uproblematisk å
3040 distribuere fri programvareløsninger under GPL som benytter de
3041 aktuelle standardene innen eller mellom land som ikke anerkjenner
3042 patentene. Derfor finner vi også flere implementeringer av Mp3 og
3043 H.264 som er fri programvare, lisensiert under GPL.</p>
3044
3045 <p>I Norge og EU er patentlovgivningen langt mer restriktiv enn i USA,
3046 men det er også her mulig å få patentert metoder for løsning av et
3047 problem som relaterer seg til databehandling. Det er AIF bekjent ikke
3048 relevante patenter i EU eller Norge hva gjelder H.264 og Mp3, men
3049 muligheten for at det finnes patenter uten at det er gjort krav om
3050 royalties eller at det senere vil gis slike patenter kan ikke helt
3051 avvises.</p>
3052
3053 <p>AIF mener det er et behov for å gi offentlige virksomheter mulighet
3054 til å benytte antatt royaltyfrie åpne standarder som et likeverdig
3055 alternativ eller i tillegg til de markedsledende åpne standardene.</p>
3056
3057 </blockquote></p>
3058
3059 <p>Det ser dermed ikke ut til at de har vurdert patentspørsmålet i
3060 sammenheng med opphavsrettsvilkår slik de er formulert for f.eks.
3061 Apple Final Cut Pro, Adobe Premiere Pro, Avid og Sorenson-verktøyene,
3062 der det kreves brukstillatelse for patenter som ikke er gyldige i
3063 Norge for å bruke disse verktøyene til annet en personlig og ikke
3064 kommersiell aktivitet når det gjelder H.264-video.  Jeg må nok lete
3065 videre etter svar på det spørsmålet.</p>
3066
3067       </div>
3068       <div class="tags">
3069
3070
3071         Tags: <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/h264">h264</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
3072
3073
3074       </div>
3075     </div>
3076     <div class="padding"></div>
3077
3078     <div class="entry">
3079       <div class="title">
3080         <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/Do_you_need_an_agreement_with_MPEG_LA_to_publish_and_broadcast_H_264_video_in_Norway_.html">Do you need an agreement with MPEG-LA to publish and broadcast H.264 video in Norway?</a>
3081       </div>
3082       <div class="date">
3083         25th August 2014
3084       </div>
3085       <div class="body">
3086         <p>Two years later, I am still not sure if it is legal here in Norway
3087 to use or publish a video in H.264 or MPEG4 format edited by the
3088 commercially licensed video editors, without limiting the use to
3089 create "personal" or "non-commercial" videos or get a license
3090 agreement with <a href="http://www.mpegla.com">MPEG LA</a>.  If one
3091 want to publish and broadcast video in a non-personal or commercial
3092 setting, it might be that those tools can not be used, or that video
3093 format can not be used, without breaking their copyright license.  I
3094 am not sure.
3095 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html">Back
3096 then</a>, I found that the copyright license terms for Adobe Premiere
3097 and Apple Final Cut Pro both specified that one could not use the
3098 program to produce anything else without a patent license from MPEG
3099 LA.  The issue is not limited to those two products, though.  Other
3100 much used products like those from Avid and Sorenson Media have terms
3101 of use are similar to those from Adobe and Apple.  The complicating
3102 factor making me unsure if those terms have effect in Norway or not is
3103 that the patents in question are not valid in Norway, but copyright
3104 licenses are.</p>
3105
3106 <p>These are the terms for Avid Artist Suite, according to their
3107 <a href="http://www.avid.com/US/about-avid/legal-notices/legal-enduserlicense2">published
3108 end user</a>
3109 <a href="http://www.avid.com/static/resources/common/documents/corporate/LICENSE.pdf">license
3110 text</a> (converted to lower case text for easier reading):</p>
3111
3112 <p><blockquote>
3113 <p>18.2. MPEG-4. MPEG-4 technology may be included with the
3114 software. MPEG LA, L.L.C. requires this notice: </p>
3115
3116 <p>This product is licensed under the MPEG-4 visual patent portfolio
3117 license for the personal and non-commercial use of a consumer for (i)
3118 encoding video in compliance with the MPEG-4 visual standard (“MPEG-4
3119 video”) and/or (ii) decoding MPEG-4 video that was encoded by a
3120 consumer engaged in a personal and non-commercial activity and/or was
3121 obtained from a video provider licensed by MPEG LA to provide MPEG-4
3122 video.  No license is granted or shall be implied for any other
3123 use. Additional information including that relating to promotional,
3124 internal and commercial uses and licensing may be obtained from MPEG
3125 LA, LLC.  See http://www.mpegla.com. This product is licensed under
3126 the MPEG-4 systems patent portfolio license for encoding in compliance
3127 with the MPEG-4 systems standard, except that an additional license
3128 and payment of royalties are necessary for encoding in connection with
3129 (i) data stored or replicated in physical media which is paid for on a
3130 title by title basis and/or (ii) data which is paid for on a title by
3131 title basis and is transmitted to an end user for permanent storage
3132 and/or use, such additional license may be obtained from MPEG LA,
3133 LLC. See http://www.mpegla.com for additional details.</p>
3134
3135 <p>18.3. H.264/AVC. H.264/AVC technology may be included with the
3136 software.  MPEG LA, L.L.C. requires this notice:</p>
3137
3138 <p>This product is licensed under the AVC patent portfolio license for
3139 the personal use of a consumer or other uses in which it does not
3140 receive remuneration to (i) encode video in compliance with the AVC
3141 standard (“AVC video”) and/or (ii) decode AVC video that was encoded
3142 by a consumer engaged in a personal activity and/or was obtained from
3143 a video provider licensed to provide AVC video. No license is granted
3144 or shall be implied for any other use. Additional information may be
3145 obtained from MPEG LA, L.L.C. See http://www.mpegla.com.</p>
3146 </blockquote></p>
3147
3148 <p>Note the requirement that the videos created can only be used for
3149 personal or non-commercial purposes.</p>
3150
3151 <p>The Sorenson Media software have
3152 <a href="http://www.sorensonmedia.com/terms/">similar terms</a>:</p>
3153
3154 <p><blockquote>
3155
3156 <p>With respect to a license from Sorenson pertaining to MPEG-4 Video
3157 Decoders and/or Encoders: Any such product is licensed under the
3158 MPEG-4 visual patent portfolio license for the personal and
3159 non-commercial use of a consumer for (i) encoding video in compliance
3160 with the MPEG-4 visual standard (“MPEG-4 video”) and/or (ii) decoding
3161 MPEG-4 video that was encoded by a consumer engaged in a personal and
3162 non-commercial activity and/or was obtained from a video provider
3163 licensed by MPEG LA to provide MPEG-4 video. No license is granted or
3164 shall be implied for any other use. Additional information including
3165 that relating to promotional, internal and commercial uses and
3166 licensing may be obtained from MPEG LA, LLC. See
3167 http://www.mpegla.com.</p>
3168
3169 <p>With respect to a license from Sorenson pertaining to MPEG-4
3170 Consumer Recorded Data Encoder, MPEG-4 Systems Internet Data Encoder,
3171 MPEG-4 Mobile Data Encoder, and/or MPEG-4 Unique Use Encoder: Any such
3172 product is licensed under the MPEG-4 systems patent portfolio license
3173 for encoding in compliance with the MPEG-4 systems standard, except
3174 that an additional license and payment of royalties are necessary for
3175 encoding in connection with (i) data stored or replicated in physical
3176 media which is paid for on a title by title basis and/or (ii) data
3177 which is paid for on a title by title basis and is transmitted to an
3178 end user for permanent storage and/or use. Such additional license may
3179 be obtained from MPEG LA, LLC. See http://www.mpegla.com for
3180 additional details.</p>
3181
3182 </blockquote></p>
3183
3184 <p>Some free software like
3185 <a href="https://handbrake.fr/">Handbrake</A> and
3186 <a href="http://ffmpeg.org/">FFMPEG</a> uses GPL/LGPL licenses and do
3187 not have any such terms included, so for those, there is no
3188 requirement to limit the use to personal and non-commercial.</p>
3189
3190       </div>
3191       <div class="tags">
3192
3193
3194         Tags: <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/h264">h264</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
3195
3196
3197       </div>
3198     </div>
3199     <div class="padding"></div>
3200
3201     <div class="entry">
3202       <div class="title">
3203         <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_godt_fungerer_Linux_klienter_mot_MS_Exchange_.html">Hvor godt fungerer Linux-klienter mot MS Exchange?</a>
3204       </div>
3205       <div class="date">
3206         26th November 2013
3207       </div>
3208       <div class="body">
3209         <p>Jeg
3210 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/_pent_m_te_p__onsdag_om_bruken_av_Microsoft_Exchange_ved_Universitetet_i_Oslo.html">skrev
3211 i juni om protestene</a> på planene til min arbeidsplass,
3212 <a href="http://www.uio.no/">Universitetet i Oslo</a>, om å gå bort fra
3213 fri programvare- og åpne standardløsninger for å håndtere epost,
3214 vekk fra IETF-standarden SIEVE for filtrering av epost og over til
3215 godseide spesifikasjoner og epostsystemet Microsoft Exchange.
3216 Protestene har fått litt ny omtale i media de siste dagene, i tillegg
3217 til de oppslagene som kom i mai.</p>
3218
3219 <ul>
3220
3221 <li>2013-11-26 <a href="http://www.version2.dk/artikel/gigantisk-outlook-konvertering-moeder-protester-paa-universitet-55147">Gigantisk Outlook-konvertering møder protester på universitet</a> - versjon2.dk</li>
3222
3223 <li>2013-11-25
3224   <a href="http://www.idg.no/computerworld/article279407.ece">Microsoft-protest
3225   på Universitetet</a> - Computerworld</li>
3226
3227 <li>2013-11-25
3228   <a href="http://www.uniforum.uio.no/nyheter/2013/11/uio-bor-bruke-apen-programvare.html">Kjemper
3229   mot innføring av Microsoft Exchange på UiO</a> - Uniforum</li>
3230
3231 <li>2013-11-25
3232   <a href="http://www.uniforum.uio.no/nyheter/2013/11/uio-utsetter-innforing-av-nytt-e-postsystem.html">Utsetter
3233   innføring av nytt e-postsystem</a> - Uniforum</li>
3234
3235 <li>2013-05-29
3236   <a href="http://universitas.no/nyhet/58462/forsvarer-nytt-it-system">Forsvarer
3237   nytt IT-system</a> - Universitas</li>
3238
3239 <li>2013-05-23
3240   <a href="http://www.uniforum.uio.no/nyheter/2013/05/uio-innforer-nytt-epost-og-kalendersystem.html">UiO
3241   innfører nytt epost- og kalenderverktøy</a> - Uniforum</li>
3242
3243 <li>2013-05-22
3244   <a href="http://universitas.no/nyhet/58424/protestgruppe-vil-stanse-it-system">Protestgruppe
3245   vil stanse IT-system</a> - Universitas</li>
3246
3247 <li>2013-05-15
3248   <a href="http://www.uniforum.uio.no/leserbrev/2013/uio-ma-ha-kontroll-over-sitt-eget-epostsystem.html">UiO
3249   må ha kontroll over sitt eget epostsystem</a> - Uniforum</li>
3250
3251 </ul>
3252
3253 <p>Prosjektledelsen har fortalt at dette skal fungere like godt for
3254 Linux-brukere som for brukere av Microsoft Windows og Apple MacOSX,
3255 men jeg lurer på hva slags erfaringer Linux-brukere i eksisterende
3256 miljøer som bruker MS Exchange har gjort.  Hvis du har slik erfaring
3257 hadet det vært veldig fint om du kan send et leserbrev til
3258 <a href="http://www.uniforum.uio.no/">Uniforum</a> og fortelle om hvor
3259 greit det er å bruke Exchange i kryss-platform-miljøer?  De jeg har
3260 snakket med sier en greit får lest e-posten sin hvis Exchange har
3261 slått på IMAP-funksjonalitet, men at kalender og møtebooking ikke
3262 fungerer godt for Linux-klienter. Jeg har ingen personlig erfaring å
3263 komme med, så jeg er nysgjerrig på hva andre kan dele av erfaringer
3264 med universitetet.</p>
3265
3266 <p>Mitt ankerpunkt mot å bytte ut fri programvare som fungerer godt
3267 med godseid programvare er at en mister kontroll over egen
3268 infrastruktur, låser seg inn i en løsning det vil bli dyrt å komme ut
3269 av, uten at en får funksjonalitet en ikke kunne skaffet seg med fri
3270 programvare, eventuelt videreutviklet med de pengene som brukes på
3271 overgangen til MS Exchange.  Personlig planlegger jeg å fortsette å
3272 laste ned all eposten min til lokal maskin for indeksering og lesing
3273 med <a href=="http://notmuchmail.org">notmuch</a>, så jeg håper jeg
3274 ikke blir veldig skadelidende av overgangen.</p>
3275
3276 <p><a href="http://dinis.linguateca.pt/Diana/ImotMSUiO.html">Underskriftslista
3277 for oss som er mot endringen</a>, som omtales i artiklene, er fortsatt
3278 åpen for de som vil signere på oppropet.  Akkurat nå er det 298
3279 personer som har signert.</p>
3280
3281       </div>
3282       <div class="tags">
3283
3284
3285         Tags: <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
3286
3287
3288       </div>
3289     </div>
3290     <div class="padding"></div>
3291
3292     <div class="entry">
3293       <div class="title">
3294         <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/_pent_m_te_p__onsdag_om_bruken_av_Microsoft_Exchange_ved_Universitetet_i_Oslo.html">Åpent møte på onsdag om bruken av Microsoft Exchange ved Universitetet i Oslo</a>
3295       </div>
3296       <div class="date">
3297          3rd June 2013
3298       </div>
3299       <div class="body">
3300         <p>Jeg jobber til daglig ved <a href="http://www.uio.no/">Universitetet
3301 i Oslo</a>, en institusjon som lenge har vektlagt verdien av åpne
3302 standarder og fri programvare.  Men noe har endret seg, og for en
3303 liten stund tilbake annonserte USIT at dagens fungerende e-postsystemet
3304 basert på fri programvare skulle byttes ut med Microsoft Exchange og
3305 at Microsoft Outlook skulle bli den best fungerende men antagelig ikke
3306 eneste støttede e-postklienten.  Annonseringen har ført til flere
3307 protester og <a href="http://folk.uio.no/dssantos/nooutlookatuio/">en
3308 underskriftskampanje</a>, initiert av Diana Santos, der så langt 253
3309 personer har signert.  Prosjektet
3310 <a href="http://www.usit.uio.no/prosjekter/nike/">NIKE (Ny integrert
3311 kalender/e-post)</a> ble initiert for å se på mulige løsninger med
3312 utgangspunkt i at en kombinert epost/kalenderløsning var påkrevd, og
3313 prosjektet
3314 <a href="http://www.usit.uio.no/prosjekter/nike-implementasjon/">NIKE-implementasjon</a>
3315 er igang med å rulle ut MS Exchange ved Universitetet i Oslo.</p>
3316
3317 <p>For kun kort tid siden ble det annonsert at det blir et åpent møte
3318 med ledelsen hos universitetet i Oslo med disse planene som tema:</p>
3319
3320 <p>Tid: <strong>Onsdag 2013-06-05 kl. 10:00</strong>
3321 <br>Sted: <strong>9. etasje i Lucy Smiths hus (admin-bygget)</strong></p>
3322
3323 <p> Det kan være en god plass å stille opp hvis en som meg ikke tror
3324 valget av Microsoft Exchange som sentral epostinfrastruktur er et
3325 heldig valg for Norges ledende forskningsuniversitet, men at en er mer
3326 tjent med å selv
3327 <a href="http://nuug.no/dokumenter/kronikk-friprog-itsikkerhet.shtml">beholde
3328 kontrollen over egen infrastruktur</a>.</p>
3329
3330 <p>Saken har ført til endel presseoppslag så langt.  Her er de jeg har
3331 fått med meg:</p>
3332
3333 <ul>
3334
3335 <li>2013-05-29
3336   <a href="http://universitas.no/nyhet/58462/forsvarer-nytt-it-system">Forsvarer
3337   nytt IT-system</a> - Universitas</li>
3338
3339 <li>2013-05-23
3340   <a href="http://www.uniforum.uio.no/nyheter/2013/05/uio-innforer-nytt-epost-og-kalendersystem.html">UiO
3341   innfører nytt epost- og kalenderverktøy</a> - Uniforum</li>
3342
3343
3344 <li>2013-05-22
3345   <a href="http://universitas.no/nyhet/58424/protestgruppe-vil-stanse-it-system">Protestgruppe
3346   vil stanse IT-system</a> - Universitas</li>
3347
3348
3349 <li>2013-05-15
3350   <a href="http://www.uniforum.uio.no/leserbrev/2013/uio-ma-ha-kontroll-over-sitt-eget-epostsystem.html">UiO
3351   må ha kontroll over sitt eget epostsystem</a> - Uniforum</li>
3352
3353 </ul>
3354
3355
3356
3357       </div>
3358       <div class="tags">
3359
3360
3361         Tags: <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
3362
3363
3364       </div>
3365     </div>
3366     <div class="padding"></div>
3367
3368     <div class="entry">
3369       <div class="title">
3370         <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_innsyn_i_bakgrunnen_for_fjerning_av_ODF_fra_statens_standardkatalog.html">Mer innsyn i bakgrunnen for fjerning av ODF fra statens standardkatalog</a>
3371       </div>
3372       <div class="date">
3373          9th April 2013
3374       </div>
3375       <div class="body">
3376         <p>For cirka en måned siden
3377 <ahref="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjeringen__Fornyingsdepartementet_og_DIFI_g_r_inn_for___fjerne_ODF_som_obligatorisk_standard_i_det_offentlige.html">ba
3378 jeg om begrunnelse på nektet innsyn i dokumenter</a> om
3379 standardkatalogen fra Fornyingsdepartementet.  I dag fikk jeg svar fra
3380 Fornyingsdepartementet, og tilgang til dokumentene.  Jeg fikk både
3381 innsyn i vedlegg sendt fra DIFI, og også innsyn i et notat brukt
3382 internt i Fornyingsdepartementet:</p>
3383
3384 <ul>
3385
3386 <li><a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-Fornyingsdepartementet/sak-2012-2168/Oppsummering%20av%20h%f8ringen%20om%20endringer%20i%20forskrift%20om%20IT-standarder.pdf">Epost fra DIFI til Fornyingsdepartementet, datert 2012-11-23</a></li>
3387
3388 <li><a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-Fornyingsdepartementet/sak-2012-2168/Oppsummering%20og%20anbefaling%20etter%20h%f8ring.pdf">vedlegg 1, Oppsummering og anbefalinger etter høring av endringer i forskrift om IT-standarer i offentlig forvaltning, datert 2012-11-23</a></li>
3389
3390 <li><a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-Fornyingsdepartementet/sak-2012-2168/Vedlegg%20Om%20h%f8ringe.docx%20(L)(898066).pdf">Notat fra avdeling for IKT og fornying til statsråd i Fornyingsdepartementet om høringen, datert 2013-01-03</a></li>
3391
3392 </ul>
3393
3394 <p>Det bør nevnes at da jeg ble nektet innsyn hos mottaker
3395 Fornyingsdepartementet på høringsoppsummeringen som DIFI hadde sendt
3396 ut, spurte jeg DIFI om innsyn i stedet.  Det fikk jeg i løpet av et
3397 par dager.  Moralen er at hvis ikke mottaker ikke vil gi innsyn, spør
3398 avsender i stedet.  Kanskje de har forskjellig forståelse av hva som
3399 bør holdes skjult for folket.  Her er de tilsvarende dokumentene jeg
3400 fikk innsyn i fra DIFI:</p>
3401
3402 <ul>
3403
3404 <li><a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-DIFI/Epostforsendelse.pdf">Epost fra DIFI til Fornyingsdepartementet, datert 2012-11-23</a></li>
3405
3406 <li><a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-DIFI/Vedlegg%201,%20Oppsummering%20av%20h%f8ring%20om%20endringer%20i%20forskrift%20om%20IT-standarder.pdf">vedlegg 1, Oppsummering og anbefalinger etter høring av endringer i forskrift om IT-standarer i offentlig forvaltning, datert 2012-11-23</a></li>
3407
3408 <li><a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-DIFI/Vedlegg%202,%20Forslag%20til%20endringsforskrift.pdf">Vedlegg 2, Forslag til endringsforskrift, udatert</a></li>
3409
3410 <li><a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-DIFI/Vedlegg%203%20Forskrift%20om%20IT-standarder%20i%20offentlig%20forvaltning.pdf">Vedlegg 3, Forskrift om IT-standarder i offentlig forvaltning, udatert</a></li>
3411
3412 </ul>
3413
3414 <p>Det jeg synes er mest interessant er endel av aktørene som
3415 protesterte på fjerningen (Kartverket, Drammen kommune), og hvordan
3416 høringsoppsummeringen ikke tar stilling til effekten av å fjerne ODF
3417 fra katalogen.</p>
3418
3419       </div>
3420       <div class="tags">
3421
3422
3423         Tags: <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
3424
3425
3426       </div>
3427     </div>
3428     <div class="padding"></div>
3429
3430     <div class="entry">
3431       <div class="title">
3432         <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjeringen__FAD_og_DIFI_g_r_inn_for___fjerne_ODF_som_obligatorisk_standard_i_det_offentlige.html">Regjeringen, FAD og DIFI går inn for å fjerne ODF som obligatorisk standard i det offentlige</a>
3433       </div>
3434       <div class="date">
3435         18th March 2013
3436       </div>
3437       <div class="body">
3438         <p>I
3439 <a href="http://standard.difi.no/hoyring/forslag-om-endring-av-forskrift-om-it-standarder-i-offentlig-forvaltning">siste
3440 høring</a> om
3441 <a href="http://standard.difi.no/forvaltningsstandarder">referansekatalogen
3442 for IT-standarder i offentlig sektor</a>, med høringsfrist 2012-09-30
3443 (DIFI-sak 2012/498), ble det foreslått å fjerne ODF som obligatorisk
3444 standard når en publiserte dokumenter som skulle kunne redigeres
3445 videre av mottaker.  NUUG og andre protesterte på forslaget, som er et
3446 langt steg tilbake når det gjelder å sikre like rettigheter for alle
3447 når en kommuniserer med det offentlige.  For noen dager siden ble jeg
3448 oppmerksom på at Direktoratet for forvaltning og IKT (DIFI) og
3449 Fornyings-,administrasjons- og kirkedepartementet (FAD) har
3450 konkludert, og oversendt forslag til regjeringen i saken. FADs
3451 dokument
3452 <a href="http://www.oep.no/search/result.html?period=none&descType=both&caseNumber=2012%2F2168&senderType=both&documentType=all&list2=94&searchType=advanced&Search=S%C3%B8k+i+journaler">2012/2168</a>-8,
3453 «Utkast til endring av standardiseringsforskriften» datert 2013-02-06
3454 har følgende triste oppsummering fra høringen i saken:</p>
3455
3456 <p><blockquote>
3457 Det kom noen innvendinger på forslaget om å fjerne ODF som
3458 obligatorisk standard for redigerbare dokumenter. Innvendingene har
3459 ikke blitt ilagt avgjørende vekt.
3460 </blockquote></p>
3461
3462 <p>Ved å fjerne ODF som obligatorisk format ved publisering av
3463 redigerbare dokumenter setter en Norge tiår tilbake.  Det som vil skje
3464 er at offentlige etater går tilbake til kun å publisere dokumenter på
3465 et av de mange formatene til Microsoft Office, og alle som ikke
3466 aksepterer bruksvilkårene til Microsoft eller ikke har råd til å bruke
3467 penger på å få tilgang til Microsoft Office må igjen basere seg på
3468 verktøy fra utviklerne som er avhengig av å reversutvikle disse
3469 formatene.  I og med at ISO-spesifikasjonen for OOXML ikke komplett og
3470 korrekt spesifiserer formatene til MS Office (men er nyttige å titte i
3471 når en reversutvikler), er en tilbake til en situasjon der en ikke har
3472 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html">en
3473 fri og åpen standard</a> å forholde seg til, men i stedet må springe
3474 etter Microsoft.  Alle andre leverandører enn Microsoft vil dermed ha
3475 en seriøs ulempe.  Det er som å fjerne krav om bruk av meter som
3476 måleenhet, og heretter aksepterer alle måleenheter som like gyldige,
3477 når en vet at den mest brukte enheten vil være armlengden til Steve
3478 Ballmer slik Microsoft måler den.</p>
3479
3480 <p>Jeg er ikke sikker på om forslaget er vedtatt av regjeringen ennå.
3481 Kristian Bergem hos DIFI nevnte på et møte forrige tirsdag at han
3482 trodde det var vedtatt i statsråd 8. mars, men jeg har ikke klart å
3483 finne en skriftlig kilde på regjeringen.no som bekrefter dette.
3484 Kanskje det ennå ikke er for sent...</p>
3485
3486 <p>Jeg ba i forrige uke om innsyn i dokument 6, 7 og 8 i FAD-saken, og
3487 har i dag fått innsyn i dokument 7 og 8.  Ble nektet innsyn i
3488 dokumentet med tittelen «Oppsummering av høring om endringer i
3489 forskrift om IT-standarder i offentlig forvaltning» med hjemmel i
3490 off. lovens §15.1, så det er vanskelig å vite hvordan argumentene fra
3491 høringen ble mottatt og forstått av saksbehandleren hos DIFI.  Lurer
3492 på hvordan jeg kan klage på at jeg ikke fikk se oppsummeringen.  Fikk
3493 tre PDFer tilsendt fra FAD,
3494 <a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-FAD/sak-2012-2168/20130115%20Notat%20FAD%20-%20EHF.pdf%20(L)(889185).pdf">Endring av underversjon i EHF</a>,
3495 <a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-FAD/sak-2012-2168/Bakgrunnsnotat%20knyttet%20til%20versjon%20av%20EHF%20standarden%20i%20Forskrift%20om%20IT-standarder%20i%20offentlig%20sektor.pdf">Bakgrunnsnotat knyttet til versjon av EHF standarden i Forskrift om IT-standarder i offentlig sektor</a> og
3496 <a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-FAD/sak-2012-2168/Utkast%20Kongelig%20resolusjon.docx%20(L)(898064).pdf">Utkast til endring av standardiseringsforskriften</a>, hvis du vil ta en titt.</p>
3497
3498       </div>
3499       <div class="tags">
3500
3501
3502         Tags: <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
3503
3504
3505       </div>
3506     </div>
3507     <div class="padding"></div>
3508
3509     <div class="entry">
3510       <div class="title">
3511         <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/_Electronic__paper_invoices___using_vCard_in_a_QR_code.html">"Electronic" paper invoices - using vCard in a QR code</a>
3512       </div>
3513       <div class="date">
3514         12th February 2013
3515       </div>
3516       <div class="body">
3517         <p>Here in Norway, electronic invoices are spreading, and the
3518 <a href="http://www.anskaffelser.no/e-handel/faktura">solution promoted
3519 by the Norwegian government</a> require that invoices are sent through
3520 one of the approved facilitators, and it is not possible to send
3521 electronic invoices without an agreement with one of these
3522 facilitators.  This seem like a needless limitation to be able to
3523 transfer invoice information between buyers and sellers.  My preferred
3524 solution would be to just transfer the invoice information directly
3525 between seller and buyer, for example using SMTP, or some HTTP based
3526 protocol like REST or SOAP.  But this might also be overkill, as the
3527 "electronic" information can be transferred using paper invoices too,
3528 using a simple bar code.  My bar code encoding of choice would be QR
3529 codes, as this encoding can be read by any smart phone out there.  The
3530 content of the code could be anything, but I would go with
3531 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/VCard">the vCard format</a>, as
3532 it too is supported by a lot of computer equipment these days.</p>
3533
3534 <p>The vCard format support extentions, and the invoice specific
3535 information can be included using such extentions.  For example an
3536 invoice from SLX Debian Labs (picked because we
3537 <a href="http://www.linuxiskolen.no/slxdebianlabs/donations.html">ask
3538 for donations to the Debian Edu project</a> and thus have bank account
3539 information publicly available) for NOK 1000.00 could have these extra
3540 fields:</p>
3541
3542 <p><pre>
3543 X-INVOICE-NUMBER:1
3544 X-INVOICE-AMOUNT:NOK1000.00
3545 X-INVOICE-KID:123412341234
3546 X-INVOICE-MSG:Donation to Debian Edu
3547 X-BANK-ACCOUNT-NUMBER:16040884339
3548 X-BANK-IBAN-NUMBER:NO8516040884339
3549 X-BANK-SWIFT-NUMBER:DNBANOKKXXX
3550 </pre></p>
3551
3552 <p>The X-BANK-ACCOUNT-NUMBER field was proposed in a stackoverflow
3553 answer regarding
3554 <a href="http://stackoverflow.com/questions/10045664/storing-bank-account-in-vcard-file">how
3555 to put bank account information into a vCard</a>.  For payments in
3556 Norway, either X-INVOICE-KID (payment ID) or X-INVOICE-MSG could be
3557 used to pass on information to the seller when paying the invoice.</p>
3558
3559 <p>The complete vCard could look like this:</p>
3560
3561 <p><pre>
3562 BEGIN:VCARD
3563 VERSION:2.1
3564 ORG:SLX Debian Labs Foundation
3565 ADR;WORK:;;Gunnar Schjelderups vei 29D;OSLO;;0485;Norway
3566 URL;WORK:http://www.linuxiskolen.no/slxdebianlabs/
3567 EMAIL;PREF;INTERNET:sdl-styret@rt.nuug.no
3568 REV:20130212T095000Z
3569 X-INVOICE-NUMBER:1
3570 X-INVOICE-AMOUNT:NOK1000.00
3571 X-INVOICE-MSG:Donation to Debian Edu
3572 X-BANK-ACCOUNT-NUMBER:16040884339
3573 X-BANK-IBAN-NUMBER:NO8516040884339
3574 X-BANK-SWIFT-NUMBER:DNBANOKKXXX
3575 END:VCARD
3576 </pre></p>
3577
3578 <p>The resulting QR code created using
3579 <a href="http://fukuchi.org/works/qrencode/">qrencode</a> would look
3580 like this, and should be readable (and thus checkable) by any smart
3581 phone, or for example the <a href="http://zbar.sourceforge.net/">zbar
3582 bar code reader</a> and feed right into the approval and accounting
3583 system.</p>
3584
3585 <p><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2013-02-12-qr-invoice.png"></p>
3586
3587 <p>The extension fields will most likely not show up in any normal
3588 vCard reader, so those parts would have to go directly into a system
3589 handling invoices.  I am a bit unsure how vCards without name parts
3590 are handled, but a simple test indicate that this work just fine.</p>
3591
3592 <p><strong>Update 2013-02-12 11:30</strong>: Added KID to the proposal
3593 based on feedback from Sturle Sunde.</p>
3594
3595       </div>
3596       <div class="tags">
3597
3598
3599         Tags: <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
3600
3601
3602       </div>
3603     </div>
3604     <div class="padding"></div>
3605
3606     <div class="entry">
3607       <div class="title">
3608         <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/12_years_of_outages___summarised_by_Stuart_Kendrick.html">12 years of outages - summarised by Stuart Kendrick</a>
3609       </div>
3610       <div class="date">
3611         26th October 2012
3612       </div>
3613       <div class="body">
3614         <p>I work at the <a href="http://www.uio.no/">University of Oslo</a>
3615 looking after the computers, mostly on the unix side, but in general
3616 all over the place.  I am also a member (and currently leader) of
3617 <a href="http://www.nuug.no/">the NUUG association</a>, which in turn
3618 make me a member of <a href="http://www.usenix.org/">USENIX</a>.  NUUG
3619 is an member organisation for us in Norway interested in free
3620 software, open standards and unix like operating systems, and USENIX
3621 is a US based member organisation with similar targets.  And thanks to
3622 these memberships, I get all issues of the great USENIX magazine
3623 <a href="https://www.usenix.org/publications/login">;login:</a> in the
3624 mail several times a year.  The magazine is great, and I read most of
3625 it every time.</p>
3626
3627 <p>In the last issue of the USENIX magazine ;login:, there is an
3628 article by <a href="http://www.skendric.com/">Stuart Kendrick</a> from
3629 Fred Hutchinson Cancer Research Center titled
3630 "<a href="https://www.usenix.org/publications/login/october-2012-volume-37-number-5/what-takes-us-down">What
3631 Takes Us Down</a>" (longer version also
3632 <a href="http://www.skendric.com/problem/incident-analysis/2012-06-30/What-Takes-Us-Down.pdf">available
3633 from his own site</a>), where he report what he found when he
3634 processed the outage reports (both planned and unplanned) from the
3635 last twelve years and classified them according to cause, time of day,
3636 etc etc.  The article is a good read to get some empirical data on
3637 what kind of problems affect a data centre, but what really inspired
3638 me was the kind of reporting they had put in place since 2000.<p>
3639
3640 <p>The centre set up a mailing list, and started to send fairly
3641 standardised messages to this list when a outage was planned or when
3642 it already occurred, to announce the plan and get feedback on the
3643 assumtions on scope and user impact.  Here is the two example from the
3644 article: First the unplanned outage:
3645
3646 <blockquote><pre>
3647 Subject:     Exchange 2003 Cluster Issues
3648 Severity:    Critical (Unplanned)
3649 Start:       Monday, May 7, 2012, 11:58
3650 End:         Monday, May 7, 2012, 12:38
3651 Duration:    40 minutes
3652 Scope:       Exchange 2003
3653 Description: The HTTPS service on the Exchange cluster crashed, triggering
3654              a cluster failover.
3655
3656 User Impact: During this period, all Exchange users were unable to
3657              access e-mail. Zimbra users were unaffected.
3658 Technician:  [xxx]
3659 </pre></blockquote>
3660
3661 Next the planned outage:
3662
3663 <blockquote><pre>
3664 Subject:     H Building Switch Upgrades
3665 Severity:    Major (Planned)
3666 Start:       Saturday, June 16, 2012, 06:00
3667 End:         Saturday, June 16, 2012, 16:00
3668 Duration:    10 hours
3669 Scope:       H2 Transport
3670 Description: Currently, Catalyst 4006s provide 10/100 Ethernet to end-
3671              stations. We will replace these with newer Catalyst
3672              4510s.
3673 User Impact: All users on H2 will be isolated from the network during
3674              this work. Afterward, they will have gigabit
3675              connectivity.
3676 Technician:  [xxx]
3677 </pre></blockquote>
3678
3679 <p>He notes in his article that the date formats and other fields have
3680 been a bit too free form to make it easy to automatically process them
3681 into a database for further analysis, and I would have used ISO 8601
3682 dates myself to make it easier to process (in other words I would ask
3683 people to write '2012-06-16 06:00 +0000' instead of the start time
3684 format listed above).  There are also other issues with the format
3685 that could be improved, read the article for the details.</p>
3686
3687 <p>I find the idea of standardising outage messages seem to be such a
3688 good idea that I would like to get it implemented here at the
3689 university too.  We do register
3690 <a href="http://www.uio.no/tjenester/it/aktuelt/planlagte-tjenesteavbrudd/">planned
3691 changes and outages in a calendar</a>, and report the to a mailing
3692 list, but we do not do so in a structured format and there is not a
3693 report to the same location for unplanned outages.  Perhaps something
3694 for other sites to consider too?</p>
3695
3696       </div>
3697       <div class="tags">
3698
3699
3700         Tags: <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/usenix">usenix</a>.
3701
3702
3703       </div>
3704     </div>
3705     <div class="padding"></div>
3706
3707     <div class="entry">
3708       <div class="title">
3709         <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_h_ringsuttalelse_til_DIFIs_forslag_om___kaste_ut_ODF_fra_statens_standardkatalog.html">NUUGs høringsuttalelse til DIFIs forslag om å kaste ut ODF fra statens standardkatalog</a>
3710       </div>
3711       <div class="date">
3712          1st October 2012
3713       </div>
3714       <div class="body">
3715         <p>Som jeg
3716 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html">skrev
3717 i juni</a> har DIFI foreslått å fjerne krav om å bruke ODF til
3718 utveksling av redigerbare dokumenter med det offentlige, og
3719 derigjennom tvinge innbyggerne til å forholde seg til formatene til MS
3720 Office når en kommuniserer med det offentlige.</p>
3721
3722 <p>I går kveld fikk vi i <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>
3723 fullført vår høringsuttalelse og sendt den inn til DIFI.  Du finner
3724 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/201209-forskrift-standardkatalog">uttalelsen
3725 på wikien</a>.  Ta en titt.  Fristen for å sende inn uttalelse var i
3726 går søndag, men en får kanskje sitt innspill med hvis en sender i
3727 dag.</p>
3728
3729       </div>
3730       <div class="tags">
3731
3732
3733         Tags: <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
3734
3735
3736       </div>
3737     </div>
3738     <div class="padding"></div>
3739
3740     <div class="entry">
3741       <div class="title">
3742         <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/Free_software_forced_Microsoft_to_open_Office__and_don_t_forget_Officeshots_.html">Free software forced Microsoft to open Office (and don't forget Officeshots)</a>
3743       </div>
3744       <div class="date">
3745         23rd August 2012
3746       </div>
3747       <div class="body">
3748         <p>I came across a great comment from Simon Phipps today, about how
3749 <a href="http://www.infoworld.com/d/open-source-software/how-microsoft-was-forced-open-office-200233">Microsoft
3750 have been forced to open Office</a>, and it made me remember and
3751 revisit the great site
3752 <a href="http://www.officeshots.org/">officeshots</a> which allow you
3753 to check out how different programs present the ODF file format.  I
3754 recommend both to those of my readers interested in ODF. :)</p>
3755
3756       </div>
3757       <div class="tags">
3758
3759
3760         Tags: <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
3761
3762
3763       </div>
3764     </div>
3765     <div class="padding"></div>
3766
3767     <div class="entry">
3768       <div class="title">
3769         <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/OOXML_og_standardisering.html">OOXML og standardisering</a>
3770       </div>
3771       <div class="date">
3772         25th July 2012
3773       </div>
3774       <div class="body">
3775         <p>DIFI har
3776 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html">en
3777 høring gående</a> om ny versjon av statens standardkatalog, med frist
3778 2012-09-30, der det foreslås å fjerne ODF fra katalogen og ta inn ISO
3779 OOXML.  I den anledning minnes jeg
3780 <a href="http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Refkat_v2.pdf">notatet
3781 FAD skrev</a> da versjon 2 av standardkatalogen var under
3782 utarbeidelse, da FAD og DIFI fortsatt forsto poenget med og verdien av
3783 frie og åpne standarder.</p>
3784
3785 <p>Det er mange som tror at OOXML er ett spesifikt format, men det
3786 brukes ofte som fellesbetegnelse for både formatet spesifisert av
3787 ECMA, ISO, og formatet produsert av Microsoft Office (aka docx), som
3788 dessverre ikke er det samme formatet.  Fra en av de som implementerte
3789 støtte for docx-formatet i KDE fikk jeg høre at ISO-spesifikasjonen
3790 var en nyttig referanse, men at det var mange avvik som gjorde at en
3791 ikke kunne gå ut ifra at Microsoft Office produserte dokumenter i
3792 henhold til ISO-spesifikasjonen.</p>
3793
3794 <p>ISOs OOXML-spesifikasjon har (eller hadde, usikker på om
3795 kommentaren er oppdatert) i følge
3796 <a href="http://surguy.net/articles/ooxml-validation-and-technical-review.xml">Inigo
3797 Surguy</a> feil i mer enn 10% av eksemplene, noe som i tillegg gjør
3798 det vanskelig å bruke spesifikasjonen til å implementere støtte for
3799 ISO OOXML.  Jeg har ingen erfaring med å validere OOXML-dokumenter
3800 selv, men ser at
3801 <a href="http://www.microsoft.com/en-us/download/details.aspx?id=5124">Microsoft
3802 har laget en validator</a> som jeg ikke kan teste da den kun er
3803 tilgjengelig på MS Windows.  Finner også en annen kalt
3804 <a href="http://code.google.com/p/officeotron/">Office-O-Tron</A> som
3805 er oppdatert i fjor.  Lurer på om de validerer at dokumenter er i
3806 formatet til Microsoft office, eller om de validerer at de er i
3807 henhold til formatene spesifisert av ECMA og ISO. Det hadde også vært
3808 interessant å se om docx-dokumentene publisert av det offentlige er
3809 gyldige ISO OOXML-dokumenter.</p>
3810
3811       </div>
3812       <div class="tags">
3813
3814
3815         Tags: <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
3816
3817
3818       </div>
3819     </div>
3820     <div class="padding"></div>
3821
3822     <div class="entry">
3823       <div class="title">
3824         <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_oppf_lging_fra_MPEG_LA_om_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html">Mer oppfølging fra MPEG-LA om avtale med dem for å kringkaste og publisere H.264-video</a>
3825       </div>
3826       <div class="date">
3827          5th July 2012
3828       </div>
3829       <div class="body">
3830         <p>I føljetongen om H.264
3831 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/MPEG_LA_mener_NRK_m__ha_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html">forlot
3832 jeg leserne i undring</a> om hvor pakken fra MPEG-LA tok veien, og om
3833 hvilke selskaper i Norge som har avtale med MPEG-LA.  Da Ryan hos
3834 MPEG-LA dro på ferie sendte jeg min melding videre til hans kollega,
3835 og dagen etter fikk jeg følgende svar derfra:</p>
3836
3837 <p><blockquote>
3838 <p>Date: Fri, 29 Jun 2012 18:32:34 +0000
3839 <br>From: Sidney Wolf &lt;SWolf (at) mpegla.com&gt;
3840 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
3841 <br>Cc: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt;
3842 <br>Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
3843
3844 <p>Dear Mr. Reinholdtsen,</p>
3845
3846 <p>Thank you for your message. As you know, Ryan is currently our of the
3847 office, so it will be my pleasure to assist you.</p>
3848
3849 <p>Per your request, attached please find an electronic copy of the
3850 AVC Patent Portfolio License. Please note that the electronic copy of
3851 the License is provided as a convenience and for informational
3852 purposes only. When concluding the Licenses, only the hard copies
3853 provided by MPEG LA may be used.</p>
3854
3855 <p>To your question, MPEG LA lists our Licensees on our website
3856 according to each program.  The lists are in alphabetical order, so it
3857 is very easy to search.</p>
3858
3859 <p>I hope that this was helpful. If we can be of additional
3860 assistance, please let me know.</p>
3861
3862 <p>Kind regards,</p>
3863
3864 <p>Sidney A. Wolf
3865 <br>Manager, Global Licensing
3866 <br>MPEG LA</p>
3867 </blockquote></p>
3868
3869 <p>Selv om et epostvedlegg er nyttig for mottakeren, så håpet jeg å få
3870 et dokument jeg kunne dele med alle leserne av bloggen min, og ikke et
3871 som må deles på individuell basis.  Opphavsretten krever godkjenning
3872 fra rettighetsinnehaver før en kan gjøre slikt, så dermed fulgte jeg
3873 opp med et spørsmål om dette var greit.</p>
3874
3875 <p><blockquote>
3876 <p>Date: Wed, 4 Jul 2012 20:25:06 +0200
3877 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
3878 <br>To: Sidney Wolf &lt;SWolf (at) mpegla.com&gt;
3879 <br>Cc: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt;
3880 <br>Subject: Re: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
3881
3882 <p>Thank you for your reply.</p>
3883
3884 <p>[Sidney Wolf]
3885 <br>&gt; Per your request, attached please find an electronic copy of the AVC
3886 <br>&gt; Patent Portfolio License. Please note that the electronic copy of
3887 <br>&gt; the License is provided as a convenience and for informational
3888 <br>&gt; purposes only. When concluding the Licenses, only the hard copies
3889 <br>&gt; provided by MPEG LA may be used.</p>
3890
3891 <p>This is useful for me to learn, but the reason I asked for the
3892 Internet address of the licensing document was to ensure I could
3893 publish a link to it when I discuss the topic of H.264 licensing here
3894 in Norway, and allow others to verify my observations.  I can not do
3895 the same with an email attachment.  Thus I would like to ask you if it
3896 is OK with MPEG LA that I publish this document on the Internet for
3897 others to read?</p>
3898
3899 <p>&gt; To your question, MPEG LA lists our Licensees on our website
3900 <br>&gt; according to each program. The lists are in alphabetical order, so
3901 <br>&gt; it is very easy to search.</p>
3902
3903 <p>I am afraid this do not help me locate Norwegian companies in the
3904 list of Licensees.  I do not know the name of all companies and
3905 organisations in Norway, and thus do not know how to locate the
3906 Norwegian ones on that list.</p>
3907
3908 <p>&gt; I hope that this was helpful. If we can be of additional assistance,
3909 <br>&gt; please let me know.</p>
3910
3911 <p>Absoutely helpful to learn more about how MPEG LA handle licensing.</p>
3912
3913 <p>--
3914 <br>Happy hacking
3915 <br>Petter Reinholdtsen</p>
3916 </blockquote></p>
3917
3918 <p>Jeg håpet også at det skulle være mulig å få vite hvilke av de
3919 mange hundre som har avtale med MPEG-LA om bruk av H.264 som holdt til
3920 i Norge.  Begge mine håp falt i grus med svaret fra MPEG-LA.
3921
3922 <p><blockquote>
3923 <p>Date: Thu, 5 Jul 2012 17:42:39 +0000
3924 <br>From: Sidney Wolf &lt;SWolf (at) mpegla.com&gt;
3925 <br>To: 'Petter Reinholdtsen' &lt;pere (at) hungry.com&gt;
3926 <br>Cc: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt;
3927 <br>Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
3928
3929 <p>Dear Mr. Reinholdtsen,</p>
3930
3931 <p>Thank you for your reply.</p>
3932
3933 <p>We appreciate the additional explanation you have provided and for
3934 asking our permission to publish the electronic copy of the License in
3935 advance of doing so.  Typically, MPEG LA prefers to distribute the
3936 electronic copies of our Licenses to interested parties. Therefore,
3937 please feel free to send interested parties to the AVC portion of our
3938 website, http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Intro.aspx for
3939 their further reference.</p>
3940
3941 <p>As previously mentioned, MPEG LA maintains a list of Licensees in good
3942 standing on our website according to each program. Due to the large
3943 volume of Licensees, it would be administratively impractical to
3944 provide this level of detail to interested parties.  Therefore, I am
3945 afraid we are not in a position to assist you with your request.</p>
3946
3947 <p>Kind regards,</p>
3948
3949 <p>Sidney A. Wolf
3950 <br>Manager, Global Licensing
3951 <br>MPEG LA</p>
3952 </blockquote></p>
3953
3954 <p>Men takket være epostvedlegget kunne jeg søke på Google etter
3955 setningen "WHEREAS, a video standard commonly referred to as AVC has
3956 been defined and is referred to in this Agreement as the “AVC
3957 Standard” (as more fully defined herein below)" som finnes i avtalen,
3958 og lokalisere en kopi fra 2007 av
3959 <a href="http://www.sec.gov/Archives/edgar/data/1342960/000119312509050004/dex1024.htm">lisensavtalen
3960 mellom MPEG-LA og DivX, Inc.</a>, slik at mine lesere kan se hvordan
3961 avtalen så ut da.  Jeg har ikke sammenlignet tekstene for å se om noe
3962 har endret seg siden den tid, men satser på at teksten er representativ.</p>
3963
3964 <p>Jeg aner fortsatt ikke hvor FedEx tok veien med pakken fra
3965 MPEG-LA.</p>
3966
3967 <p>Update 2012-07-06: Jeg er visst ikke den første som forsøker å få
3968 klarhet i problemstillinger rundt H.264, og kom nettopp over en veldig
3969 interessant bloggpost fra 2010 hos LibreVideo med tittelen
3970 "<a href="http://www.librevideo.org/blog/2010/06/14/mpeg-la-answers-some-questions-about-avch-264-licensing/">MPEG-LA
3971 answers some questions about AVC/H.264 licensing</a>.  Anbefales!</p>
3972
3973       </div>
3974       <div class="tags">
3975
3976
3977         Tags: <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/h264">h264</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
3978
3979
3980       </div>
3981     </div>
3982     <div class="padding"></div>
3983
3984     <div class="entry">
3985       <div class="title">
3986         <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html">DIFI foreslår å kaste ut ODF og ta inn OOXML fra statens standardkatalog</a>
3987       </div>
3988       <div class="date">
3989         29th June 2012
3990       </div>
3991       <div class="body">
3992         <p>DIFI har nettopp annonsert høring om revisjon av
3993 <a href="http://www.standard.difi.no/forvaltningsstandarder">standardkatalogen</a>,
3994 og endelig har Microsoft fått viljen sin.  Se
3995 <a href="http://www.standard.difi.no/hoyring/forslag-om-endring-av-forskrift-om-it-standarder-i-offentlig-forvaltning">høringssiden</a>
3996 for hele teksten.</p>
3997
3998 <p>Her er forslaget i sin helhet:</p>
3999
4000 <p><blockquote>
4001 <p>3.2 Revisjon av krav til redigerbare dokumenter</p>
4002
4003 <p>I første versjon av referansekatalogen i 2007 ble det satt krav om
4004 Open Document Format (ODF), versjon 1.1 (OASIS, 1.2.2007) for
4005 redigerbare dokumenter. Kravet var obligatorisk for stat og sterkt
4006 anbefalt for kommunal sektor. I 2009 ble kravet gjort obligatorisk for
4007 hele offentlig sektor i
4008 <a href="http://www.lovdata.no/for/sf/fa/xa-20090925-1222.html">forskrift
4009 om IT-standarder i forvaltningen</a>. Anvendelsesområdet for kravet
4010 har vært begrenset til publisering av dokumenter som skal bearbeides
4011 videre (§ 4 nr. 1 andre ledd). I 2011 ble anvendelsesområdet utvidet
4012 til å omfatte utveksling av dokumenter beregnet for redigering som
4013 vedlegg til e-post (§4 nr.  2).</p>
4014
4015 <p>Office Open XML ISO/IEC 29500:2011 (OOXML) er et dokumentformat
4016 opprinnelig utviklet av Microsoft med tilsvarende anvendelsesområde
4017 som ODF. Formatet er blant annet tatt i bruk i nyere versjoner av
4018 kontorstøtteprogamvaren MS Office.  Difi har foretatt en
4019 <a href="http://www.standard.difi.no/filearchive/revisjonsvurdering-standarder-for-redigerbare-dokumenter-v1-0.pdf">revisjonsvurdering</a>
4020 av krav som stilles til redigerbare dokumenter i Forskrift om
4021 IT-standarder i forvaltningen, og anbefaler at kravet til ODF
4022 fjernes. Dette innebærer at det ikke stilles krav til dokumentformater
4023 for redigerbare dokumenter ved publisering på offentlige virksomheters
4024 nettsider og for redigerbare vedlegg til e-post som sendes fra
4025 offentlige virksomheter til innbyggere og næringsliv. Offentlige
4026 virksomheter vil dermed stå fritt til å publisere eller sende
4027 redigerbare dokumenter i det format som ivaretar brukernes behov
4028 best.</p>
4029
4030 <p>Forslaget innebærer at krav til ODF utgår § 4 nr. 1 tredje ledd og
4031 § 4 nr. 2 første ledd</p>
4032
4033 <P>Imidlertid bør det stilles strengere krav til hvilke formater
4034 offentlige virksomheter plikter å motta redigerbare dokumenter. Vi
4035 mener at det ikke bør skilles mellom mottak av redigerbare dokumenter
4036 som sendes i ODF eller OOXML3, som begge er åpne standarder. Dette
4037 medfører at innbyggere og næringsliv skal kunne basere sitt valg av
4038 programvare på egne behov og ikke på de valg offentlige virksomheter
4039 tar. Kravet vil omfatte hele offentlig sektor, herunder
4040 utdanningssektoren, hvor det kanskje er størst bruk av ODF. Kravet er
4041 foreslått som ny § 4 nr.2 andre ledd</p>
4042 </blockquote></p>
4043
4044 <P>De satser vel på at det hele blir glemt over sommeren, og at de
4045 fleste har glemt Standard Norge og ISOs fallitt fra da OOXML ble
4046 jukset igjennom som ISO-standard.  Jeg håper mine lesere sender inn
4047 høringsuttalelser til høringen.</p>
4048
4049 <p>Anbefaler alle å friske opp sine argumenter ved å lese
4050 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_reply_from_Edgar_Villanueva_to_Microsoft_in_Peru.html">svaret
4051 fra senator Edgar Villanueva til Microsoft i Peru</a>.  Det er en
4052 klassisk tekst som er like gyldig i dag som da det ble skrevet.</p>
4053
4054
4055       </div>
4056       <div class="tags">
4057
4058
4059         Tags: <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
4060
4061
4062       </div>
4063     </div>
4064     <div class="padding"></div>
4065
4066     <div class="entry">
4067       <div class="title">
4068         <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/Departementenes_servicesenter_har_ingen_avtale_om_bruk_av_H_264_med_MPEG_LA.html">Departementenes servicesenter har ingen avtale om bruk av H.264 med MPEG-LA</a>
4069       </div>
4070       <div class="date">
4071         29th June 2012
4072       </div>
4073       <div class="body">
4074         <p>Da fikk jeg nettopp svar fra
4075 <a href="http://www.dss.dep.no/">Departementenes servicesenter</a>
4076 (DSS) på
4077 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html">mitt
4078 spørsmål om avtale rundt bruk av H.264</a>.  De har ingen avtale med
4079 MPEG LA eller dets representanter.  Her er svaret.
4080
4081 <p><blockquote>
4082
4083 <p>Date: Fri, 29 Jun 2012 07:04:42 +0000
4084 <br>From: Nielsen Mette Haga &lt;Mette-Haga.Nielsen (at) dss.dep.no&gt;
4085 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;petter.reinholdtsen (at) ...&gt;
4086 <br>CC: Postmottak &lt;Postmottak (at) dss.dep.no&gt;
4087 <br>Subject: SV: Innsynsbegjæring om MPEG/H.264-relaterte avtaler</p>
4088
4089 <p>DSS har ikke inngått noen egen lisensavtale med MPEG-LA eller noen som
4090 representerer MPEG-LA i Norge. Videoløsningen på regjeringen.no er
4091 levert av Smartcom:tv. Lisensforholdet rundt H.264 er ikke omtalt i
4092 vår avtale med Smartcom.</p>
4093
4094 <p>Vennlig hilsen</p>
4095
4096 <p>Mette Haga Nielsen
4097 <br>Fung. seksjonssjef</p>
4098
4099 <p>Departementenes servicesenter</p>
4100
4101 <p>Informasjonsforvaltning
4102
4103 <p>Mobil 93 09 83 51
4104 <br>E-post mette-haga.nielsen (at) dss.dep.no</p>
4105 </blockquote></p>
4106
4107 <p>Hvis den norske regjeringen representert ved DSS ikke har slik
4108 avtale, så kan en kanskje konkludere med at det ikke trengs?  Jeg er
4109 ikke trygg på at det er god juridisk grunn å stå på, men det er i det
4110 minste interessant å vite at hverken NRK eller DSS har funnet det
4111 nødvendig å ha avtale om bruk av H.264.</p>
4112
4113 <p>Det forklarer ikke hvordan de kan ignorere bruksvilkårene knyttet
4114 til bruk av opphavsrettsbeskyttet materiale de bruker til
4115 videoproduksjon, med mindre slike vilkår kan ignoreres av selskaper og
4116 privatpersoner i Norge.  Har de lov til å bryte vilkårene, eller har
4117 de brutt dem og så langt sluppet unna med det?  Jeg aner ikke.</p>
4118
4119       </div>
4120       <div class="tags">
4121
4122
4123         Tags: <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/h264">h264</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
4124
4125
4126       </div>
4127     </div>
4128     <div class="padding"></div>
4129
4130     <div class="entry">
4131       <div class="title">
4132         <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/MPEG_LA_mener_NRK_m__ha_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html">MPEG-LA mener NRK må ha avtale med dem for å kringkaste og publisere H.264-video</a>
4133       </div>
4134       <div class="date">
4135         28th June 2012
4136       </div>
4137       <div class="body">
4138         <p>Etter at NRK
4139 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NRK_nekter___finne_og_utlevere_eventuell_avtale_med_MPEG_LA.html">nektet
4140 å spore opp eventuell avtale med MPEG-LA</a> eller andre om bruk av
4141 MPEG/H.264-video etter at jeg <a
4142 href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html">ba
4143 om innsyn i slike avtaler</a>, tenkte jeg at i stedet for å forsøke å
4144 få NRK til å finne en slik avtale, så burde det være like enkelt å
4145 spørre MPEG-LA om de hadde avtale med NRK.  Spørsmålet ble sendt før
4146 jeg fikk tips fra Kieran Kunhya om hvor listen over lisensinnehavere
4147 "in Good Standing" befant seg.  MPEG-LA svarte meg i dag, og kan
4148 fortelle at NRK ikke har noen avtale med dem, så da er i det minste det
4149 slått fast.  Ikke overraskende mener MPEG-LA at det trengs en avtale
4150 med MPEG-LA for å streame H.264, men deres rammer er jo
4151 rettstilstanden i USA og ikke Norge.  Jeg tar dermed den delen av
4152 svaret med en klype salt.  Jeg er dermed fortsatt ikke klok på om det
4153 trengs en avtale, og hvis det trengs en avtale her i Norge, heller
4154 ikke sikker på om NRK har en avtale med noen andre enn MPEG-LA som
4155 gjør at de ikke trenger avtale direkte med MPEG-LA.  Jeg håper NRKs
4156 jurister har vurdert dette, og at det er mulig å få tilgang til
4157 vurderingen uansett om de trenger en avtale eller ikke.</p>
4158
4159 <p>Her er epostutvekslingen med MPEG-LA så langt.  Håper ikke
4160 utvekslingen fører til NRK plutselig får en litt uventet pakke fra
4161 MPEG-LA.</p>
4162
4163 <p><blockquote>
4164 <p>Date: Mon, 25 Jun 2012 15:29:37 +0200
4165 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
4166 <br>To: licensing-web (at) mpegla.com
4167 <br>Subject: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
4168
4169 <p>Hi.  I have a small question for you, that I hope it is OK that I
4170 ask.</p>
4171
4172 <p>Is there any license agreements between MPEG-LA and NRK, &lt;URL:
4173 <a href="http://www.nrk.no/">http://www.nrk.no/</a> &gt;, the
4174 Norwegian national broadcasting cooperation?  I am not sure if they
4175 need one, and am just curious if such agreeement exist.</p>
4176
4177 <p>The postal address is</p>
4178
4179 <p><blockquote>
4180   NRK
4181   <br>Postbox 8500, Majorstuen
4182   <br>0340 Oslo
4183   <br>Norway
4184 </blockquote></p>
4185
4186 <p>if it make it easier for you to locate such agreement.</p>
4187
4188 <p>Can you tell me how many entities in Norway have an agreement with
4189 MPEG-LA, and the name of these entities?</p>
4190
4191 <p>--
4192 <br>Happy hacking
4193 <br>Petter Reinholdtsen
4194 </blockquote></p>
4195
4196 <p>I dag, to dager senere, fikk jeg følgende svar:</p>
4197
4198 <p><blockquote>
4199 <p>Date: Thu, 28 Jun 2012 14:11:17 +0000
4200 <br>From: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com>
4201 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com>
4202 <br>CC: MD Administration &lt;MDAdministration (at) mpegla.com>
4203 <br>Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
4204
4205 <p>Dear Mr. Reinholdtsen,</p>
4206
4207 <p>Thank you for your message and for your interest in MPEG LA. We
4208 appreciate hearing from you and I will be happy to assist you.</p>
4209
4210 <p>To begin, I will assume that you are referring to AVC/H.264
4211 technology in your message below, as this technology is commonly used
4212 in the transmission of video content.  In that case, please allow me
4213 to briefly summarize the coverage provided by our AVC Patent Portfolio
4214 License.</p>
4215
4216 <P>Our AVC License provides coverage for end products and video
4217 services that make use of AVC/H.264 technology.  Accordingly, the
4218 party offering such end products and video to End Users concludes the
4219 AVC License and is responsible for paying the applicable royalties
4220 associated with the end products/video they offer.</p>
4221
4222 <p>While the Norwegian Broadcast Corporation (NRK) is not currently a
4223 Licensee to MPEG LA's AVC License (or any other Portfolio License
4224 offered by MPEG LA), if NRK offers AVC Video to End Users for
4225 remuneration (for example, Title-by-Title, Subscription, Free
4226 Television, or Internet Broadcast AVC Video), then NRK will need to
4227 conclude the AVC License and may be responsible for paying applicable
4228 royalties associated with the AVC Video it distributes.</p>
4229
4230 <p>Today I will send you a FedEx package containing a copy of our AVC
4231 License for your review.  You should receive the License document
4232 within the next few days.</p>
4233
4234 <p>Meanwhile, MPEG LA currently has several Norwegian Licensees that
4235 can be found under the "Licensees" header within the respective
4236 portion of our website.  For example, you may find our list of
4237 Licensees in Good Standing to our AVC License in the AVC portion of
4238 our website,
4239 <a href="http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx">http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx</a></p>
4240
4241 <p>I hope the above information is helpful.  If you have additional
4242 questions or need further assistance with the AVC License, please feel
4243 free to contact me directly.  I look forward to hearing from you again
4244 soon.</p>
4245
4246 <p>Best regards,</p>
4247
4248 <p>Ryan</p>
4249
4250 <p>Ryan M. Rodriguez
4251 <br>Licensing Associate
4252 <br>MPEG LA
4253 <br>5425 Wisconsin Avenue
4254 <br>Suite 801
4255 <br>Chevy Chase, MD 20815
4256 <br>U.S.A.
4257 <br>Phone:  +1 (301) 986-6660 x211
4258 <br>Fax:    +1 (301) 986-8575
4259 <br>Email: rrodriguez (at) mpegla.com</p>
4260
4261 </blockquote></p>
4262
4263 <p>Meldingen om utsendt FedEx-pakke var så merkelig at jeg
4264 øyeblikkelig sendte svar tilbake og spurte hva i alle dager han mente,
4265 da han jo ikke hadde fått noen postadresse som nådde meg.</p>
4266
4267 <p><blockquote>
4268
4269 <p>Date: Thu, 28 Jun 2012 16:36:15 +0200
4270 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
4271 <br>To: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt;
4272 <br>Cc: MD Administration &lt;MDAdministration (at) mpegla.com&gt;
4273 <br>Subject: Re: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
4274
4275 <p>[Ryan Rodriguez]
4276 <br>&gt; Dear Mr. Reinholdtsen,</p>
4277
4278 <p>Thank you for your quick reply.</p>
4279
4280 <p>&gt; Today I will send you a FedEx package containing a copy of our AVC
4281 <br>&gt; License for your review.  You should receive the License document
4282 <br>&gt; within the next few days.</p>
4283
4284 <p>The part about sending a FedEx package confused me, though.  I did not
4285 <br>give you my address, nor am I associated with NRK in any way, so I hope
4286 <br>you did not try to send me a package using the address of NRK.  If you
4287 <br>would send me the Internet address of to the document, it would be more
4288 <br>useful to me to be able to download it as an electronic document.</p>
4289
4290 <p>&gt; Meanwhile, MPEG LA currently has several Norwegian Licensees that can
4291 <br>&gt; be found under the "Licensees" header within the respective portion
4292 <br>&gt; of our website.  For example, you may find our list of Licensees in
4293 <br>&gt; Good Standing to our AVC License in the AVC portion of our website,
4294 <br>&gt; http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx</p>
4295
4296 <p>How can I recognize the Norwegian licensees?</p>
4297
4298 <p>--
4299 <br>Happy hacking
4300 <br>Petter Reinholdtsen</p>
4301 </blockquote></p>
4302
4303 <p>Selv om jeg svarte kun noen minutter etter at jeg fikk eposten fra
4304 MPEG-LA, fikk jeg eposten under som automatisk var beskjed på min
4305 siste epost.  Får håpe noen likevel følger opp "FedEx-pakken".  For å
4306 øke sjansen for at noen revurderer utsending av pakke uten mottaker,
4307 videresendte jeg min epost til swolf (at) mpegla.com, så får vi se.
4308 Har ikke hørt noe mer 3 timer senere, så jeg mistenker at ingen leste
4309 min epost tidsnok.</p>
4310
4311 <p><blockquote>
4312
4313 <p>Date: Thu, 28 Jun 2012 14:36:20 +0000
4314 <br>From: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt;
4315 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
4316 <br>Subject: Automatic reply: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
4317
4318 <p>Thank you for your message.</p>
4319
4320 <p>I will be out of the office until Thursday, July 5 and will respond
4321 to all messages upon my return.  If this is a matter that requires
4322 immediate attention, please contact Sidney Wolf (swolf (at)
4323 mpegla.com)</p>
4324
4325 <p>Best regards,</p>
4326
4327 <p>Ryan</p>
4328
4329 <p>Ryan M. Rodriguez
4330 <br>Licensing Associate
4331 <br>MPEG LA</p>
4332
4333 </blockquote></p>
4334
4335 <p>Litt klokere, men fortsatt ikke klok på mitt opprinnelige spørsmål,
4336 som er om en trenger avtale med MPEG-LA for å publisere eller
4337 kringkaste H.264-video i Norge.</p>
4338
4339       </div>
4340       <div class="tags">
4341
4342
4343         Tags: <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/h264">h264</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
4344
4345
4346       </div>
4347     </div>
4348     <div class="padding"></div>
4349
4350     <div class="entry">
4351       <div class="title">
4352         <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/NRK_nekter___finne_og_utlevere_eventuell_avtale_med_MPEG_LA.html">NRK nekter å finne og utlevere eventuell avtale med MPEG-LA</a>
4353       </div>
4354       <div class="date">
4355         25th June 2012
4356       </div>
4357       <div class="body">
4358         <p>Jeg fikk nettopp svar fra NRK på
4359 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html">min
4360 forespørsel om kopi av avtale</a> med MPEG-LA eller andre om bruk av
4361 MPEG og/eller H.264.  Svaret har fått saksreferanse 2011/371 (mon tro
4362 hva slags sak fra 2011 dette er?) hos NRK og lyder som følger:</p>
4363
4364 <p><blockquote>
4365
4366 <p><strong>Svar på innsynsbegjæring i MPEG / H.264-relaterte
4367 avtaler</strong></p>
4368
4369 <p>Viser til innsynsbegjæring av 19. juni 2012. Kravet om innsyn
4370 gjelder avtale som gjør at NRK «ikke er begrenset av de generelle
4371 bruksvilkårene som gjelder for utstyr som bruker MPEG og/eller
4372 H.264».</p>
4373
4374 <p>I henhold til offentleglova § 28 annet ledd må innsynskravet gjelde
4375 en bestemt sak eller i rimelig utstrekning saker av en bestemt
4376 sak. Det er på det rene at det aktuelle innsynskravet ikke gjelder en
4377 bestemt sak. Spørsmålet som reiser seg er om identifiseringsgraden er
4378 tilstrekkelig. I Justisdepartementets «Rettleiar til offentleglova»
4379 står følgende:</p>
4380
4381 <p>«Kravet om at innsynskravet må gjelde ei bestemt sak er til hinder
4382 for at eit innsynskrav kan gjelde alle saker av ein bestemt art, utan
4383 at den enkelte saka blir identifisert.  Ein kan med andre ord i
4384 utgangspunktet ikkje krevje innsyn i til dømes alle saker om
4385 utsleppsløyve hos Statens forureiningstilsyn frå dei siste tre åra,
4386 med mindre ein identifiserer kvar enkelt sak, til dømes med tilvising
4387 til dato, partar eller liknande.»</p>
4388
4389 <p>Vedrørende denne begrensningen har Justisdepartementet uttalt
4390 følgende (Lovavdelingens uttalelser JDLOV-2010-3295):</p>
4391
4392 <p><em>«Bakgrunnen for avgrensinga av kva innsynskravet kan gjelde,
4393 er fyrst og fremst at meir generelle innsynskrav, utan noka form for
4394 identifikasjon av kva ein eigentleg ynskjer, ville vere svært
4395 vanskelege å handsame for forvaltninga.»</em></p>
4396
4397 <p>I samme sak uttaler Lovavdelingen følgende:</p>
4398
4399 <p><em>«Det følgjer vidare av offentleglova § 28 andre ledd at det `i
4400 rimeleg utstrekning' kan krevjast innsyn i `saker av ein bestemt
4401 art'. Vilkåret om at eit innsynskrav berre `i rimeleg utstrekning' kan
4402 gjelde saker av ein bestemt art, er i hovudsak knytt til kor
4403 arbeidskrevjande det vil vere å finne fram til dei aktuelle
4404 dokumenta. I tillegg reknar vi med at vilkåret kan gje grunnlag for å
4405 nekte innsyn i tilfelle der innsynskravet er så omfattande (gjeld så
4406 mange dokument) at arbeidsmengda som ville gått med til å handsame
4407 det, er større enn det ein `i rimeleg utstrekning' kan krevje (sjølv
4408 om det nok skal mykje til).»</em></p>
4409
4410 <p>NRK har ikke noen egen sammenstilling over avtaler innenfor
4411 bestemte områder som omtales i innsynsbegjæringen. De måtte søkes på
4412 vanlig måte. I tillegg finnes ikke noen automatisert måte å finne
4413 avtaler som «ikke er begrenset av de generelle bruksvilkårene som
4414 gjelder for utstyr som bruker MPEG og/eller H.264». En slik
4415 gjennomgang av avtaler måtte gjøres manuelt av en person med
4416 spesialistkunnskap. Dette vil kreve at NRK avsetter omfattende
4417 ressurser for å finne frem relevante avtaler og for deretter å vurdere
4418 om de dekkes av det innsynsbegjæringen omfattes.</p>
4419
4420 <p>På bakgrunn av dette nekter NRK innsyn, med den begrunnelsen at
4421 innsynskravet er så omfattende at arbeidsmengden for å håndtere kravet
4422 vil være langt større enn det som i rimelig utstrekning kan kreves i
4423 henhold til offentleglova § 28 annet ledd.</p>
4424
4425 <p>Avslag på deres innsynsbegjæring kan påklages til Kultur- og
4426 kirkedepartementet innen tre uker fra det tidspunkt avslaget kommer
4427 frem til mottakeren, i henhold til reglene i offentleglova § 32,
4428 jf. forvaltningsloven kapittel VI. Klagen skal stiles til Kultur- og
4429 kirkedepartementet, og sendes til NRK.</p>
4430
4431 <p>NRK er imidlertid etter Offentleglova forpliktet å gi ut journaler,
4432 slik at en eventuell søknad om innsyn kan tydeligere identifisere
4433 hvilke dokumenter som det ønskes innsyn i. NRKs offentlige journaler
4434 for inneværende og forrige måned ligger ute på
4435 NRK.no/innsyn. Journaler som går lengre tilbake i tid, kan sendes ut
4436 på forespørsel til innsyn (at) nrk.no.</p>
4437
4438 <p>Med hilsen
4439 <br>Dokumentarkivet i NRK
4440 <br>v/ Elin Brandsrud
4441 <br>Tel. direkte: 23 04 29 29
4442 <br>Post: RBM3, Postboks 8500 Majorstuen, 0340 Oslo
4443 <br>innsyn (at) nrk.no</p>
4444
4445 </blockquote></p>
4446
4447 <p>Svaret kom
4448 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-06-25-video-mpegla-nrk.pdf">i
4449 PDF-form som vedlegg på epost</a>.  Jeg er litt usikker på hvordan jeg
4450 best går videre for å bli klok, men jeg har jo i hvert fall tre uker
4451 på å vurdere om jeg skal klage.  Enten må nok forespørselen
4452 reformuleres eller så må jeg vel klage.  Synes jo det er merkelig at
4453 NRK ikke har bedre kontroll med hvilke avtaler de har inngått.  Det
4454 burde jo være noen i ledelsen som vet om de har signert en avtale med
4455 MPEG-LA eller ikke...</p>
4456
4457 <p>Oppdatering 2012-06-25 20:20: Et google-søk på "2011/371 nrk"
4458 sendte meg til postjournalen for
4459 <a href="http://nrk.no/contentfile/file/1.8212365!offentligjournal19062012.pdf">2012-06-19</a>
4460 og
4461 <a href="http://nrk.no/contentfile/file/1.8214156!offentligjournal20062012.pdf">2012-06-20</a>
4462 hos NRK som viser mine forespørsler og viser at sakens tittel hos NRK
4463 er "Graphic Systems Regions MA 2378/10E".  Videre søk etter "Graphic
4464 Systems Regions" viser at dette er saken til et anbud om
4465 "<a href="http://no.mercell.com/m/mts/Tender/27179412.aspx">a graphics
4466 system for 12 or 13 sites broadcasting regional news</a>" hos Mercell
4467 Sourcing Service, også omtalt på
4468 <a href="http://www.publictenders.net/tender/595705">Public
4469 Tenders</a> og
4470 <a href="http://www.doffin.no/search/show/search_view.aspx?ID=JAN155521">Doffin</a>.
4471 Jeg er dog usikker på hvordan dette er relatert til min
4472 forespørsel.</p>
4473
4474 <p>Oppdatering 2012-06-25 22:40: Ble tipset av Kieran Kunhya, fra
4475 miljøet rundt
4476 <a href="http://code.google.com/p/open-broadcast-encoder/">Open
4477 Broadcast Encoder</a>, at listen over de som har lisensavtale med
4478 MPEG-LA er
4479 <a href="http://www.mpeg-la.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx">tilgjengelig
4480 på web</a>.  Veldig fint å oppdage hvor den finnes, da jeg må ha lett
4481 etter feil ting da jeg forsøke å finne den.  Der står ikke NRK, men
4482 flere andre "Broadcasting Company"-oppføringer.  Lurer på om det betyr
4483 at NRK ikke trenger avtale, eller noe helt annet?</p>
4484
4485       </div>
4486       <div class="tags">
4487
4488
4489         Tags: <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/h264">h264</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
4490
4491
4492       </div>
4493     </div>
4494     <div class="padding"></div>
4495
4496     <div class="entry">
4497       <div class="title">
4498         <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html">Trenger en avtale med MPEG-LA for å publisere og kringkaste H.264-video?</a>
4499       </div>
4500       <div class="date">
4501         21st June 2012
4502       </div>
4503       <div class="body">
4504         <p>Trengs det avtale med MPEG-LA for å ha lovlig rett til å
4505 distribuere og kringkaste video i MPEG4 eller med videokodingen H.264?
4506 <a href="http://webmink.com/essays/h-264/">H.264 og MPEG4 er jo ikke en
4507 fri og åpen standard</a> i henhold til
4508 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html">definisjonen
4509 til Digistan</a>, så i enkelte land er det ingen tvil om at du må ha
4510 en slik avtale, men jeg må innrømme at jeg ikke vet om det også
4511 gjelder Norge.  Det ser uansett ut til å være en juridisk interessant
4512 problemstilling.  Men jeg tenkte her om dagen som så, at hvis det er
4513 nødvendig, så har store aktører som
4514 <a href="http://www.nrk.no/">NRK</a> og
4515 <a href="http://www.regjeringen.no/">regjeringen</a> skaffet seg en
4516 slik avtale.  Jeg har derfor sendt forespørsel til begge (for
4517 regjeringen sin del er det Departementenes Servicesenter som gjør
4518 jobben), og bedt om kopi av eventuelle avtaler de har om bruk av MPEG
4519 og/eller H.264 med MPEG-LA eller andre aktører som opererer på vegne
4520 av MPEG-LA.  Her er kopi av eposten jeg har sendt til
4521 <a href="http://www.dss.dep.no/">Departementenes Servicesenter</a>.
4522 Forespørselen til NRK er veldig lik.</p>
4523
4524 <p><blockquote>
4525
4526 <p>Date: Tue, 19 Jun 2012 15:18:33 +0200
4527 <br>From: Petter Reinholdtsen
4528 <br>To: postmottak@dss.dep.no
4529 <br>Subject: Innsynsbegjæring om MPEG/H.264-relaterte avtaler
4530
4531 <p>Hei.  Jeg ber herved om innsyn og kopi av dokumenter i DSS relatert
4532 til avtaler rundt bruk av videoformatene MPEG og H.264.  Jeg er
4533 spesielt interessert i å vite om DSS har lisensavtale med MPEG-LA
4534 eller noen som representerer MPEG-LA i Norge.</p>
4535
4536 <p>MPEG og H.264 er videoformater som brukes både til kringkasting
4537 (f.eks. i bakkenett og kabel-TV) og videopublisering på web, deriblant
4538 via Adobe Flash.  MPEG-LA, &lt;URL:
4539 <a href="http://www.mpeg-la.com/">http://www.mpeg-la.com/</a> &gt;, er
4540 en organisasjon som har fått oppgaven, av de kjente rettighetshavere
4541 av immaterielle rettigheter knyttet til MPEG og H.264, å selge
4542 bruksrett for MPEG og H.264.</p>
4543
4544 <p>Via regjeringen.no kringkastes med MPEG og H.264-baserte
4545 videoformater, og dette ser ut til å være organisert av DSS.  Jeg
4546 antar dermed at DSS har avtale med en eller annen aktør om dette.</p>
4547
4548 <p>F.eks. har Adobe Premiere Pro har følgende klausul i følge &lt;URL:
4549 <a href="http://news.cnet.com/8301-30685_3-20000101-264.html">http://news.cnet.com/8301-30685_3-20000101-264.html</a>
4550 &gt;:</p>
4551
4552 <p><blockquote>
4553
4554   <p>6.17. AVC DISTRIBUTION. The following notice applies to software
4555   containing AVC import and export functionality: THIS PRODUCT IS
4556   LICENSED UNDER THE AVC PATENT PORTFOLIO LICENSE FOR THE PERSONAL AND
4557   NON-COMMERCIAL USE OF A CONSUMER TO (a) ENCODE VIDEO IN COMPLIANCE
4558   WITH THE AVC STANDARD ("AVC VIDEO") AND/OR (b) DECODE AVC VIDEO THAT
4559   WAS ENCODED BY A CONSUMER ENGAGED IN A PERSONAL AND NON-COMMERCIAL
4560   ACTIVITY AND/OR AVC VIDEO THAT WAS OBTAINED FROM A VIDEO PROVIDER
4561   LICENSED TO PROVIDE AVC VIDEO. NO LICENSE IS GRANTED OR SHALL BE
4562   IMPLIED FOR ANY OTHER USE. ADDITIONAL INFORMATION MAY BE OBTAINED
4563   FROM MPEG LA L.L.C. SEE
4564   <a href="http://www.mpegla.com">http://www.mpegla.com</a>.</p>
4565
4566 </blockquote></p>
4567
4568 <p>Her er det kun "non-commercial" og "personal and non-commercial"
4569 aktivitet som er tillatt uten ekstra avtale med MPEG-LA.</p>
4570
4571 <p>Et annet tilsvarende eksempel er Apple Final Cut Pro, som har
4572 følgende klausul i følge &lt;URL:
4573 <a href="http://images.apple.com/legal/sla/docs/finalcutstudio2.pdf">http://images.apple.com/legal/sla/docs/finalcutstudio2.pdf</a>
4574 &gt;:</p>
4575
4576 <p><blockquote>
4577
4578   <p>15. Merknad om H.264/AVC. Hvis Apple-programvaren inneholder
4579   funksjonalitet for AVC-koding og/eller AVC-dekoding, krever
4580   kommersiell bruk ekstra lisensiering og følgende gjelder:
4581   AVC-FUNKSJONALITETEN I DETTE PRODUKTET KAN KUN ANVENDES AV
4582   FORBRUKERE OG KUN FOR PERSONLIG OG IKKE- KOMMERSIELL BRUK TIL (i)
4583   KODING AV VIDEO I OVERENSSTEMMELSE MED AVC-STANDARDEN ("AVC-VIDEO")
4584   OG/ELLER (ii) DEKODING AV AVC-VIDEO SOM ER KODET AV EN FORBRUKER TIL
4585   PERSONLIG OG IKKE-KOMMERSIELL BRUK OG/ELLER DEKODING AV AVC-VIDEO
4586   FRA EN VIDEOLEVERANDØR SOM HAR LISENS TIL Å TILBY
4587   AVC-VIDEO. INFORMASJON OM ANNEN BRUK OG LISENSIERING KAN INNHENTES
4588   FRA MPEG LA L.L.C. SE HTTP://WWW.MPEGLA.COM.</p>
4589 </blockquote></p>
4590
4591 <p>Tilsvarende gjelder for andre programvarepakker, kamera, etc som
4592 bruker MPEG og H.264, at en må ha en avtale med MPEG-LA for å ha lov
4593 til å bruke programmet/utstyret hvis en skal lage noe annet enn
4594 private filmer og i ikke-kommersiell virksomhet.</p>
4595
4596 <p>Jeg er altså interessert i kopi av avtaler DSS har som gjør at en
4597 ikke er begrenset av de generelle bruksvilkårene som gjelder for
4598 utstyr som bruker MPEG og/eller H.264.</p>
4599 </blockquote></p>
4600
4601 <p>Nå venter jeg spent på svaret.  Jeg planlegger å blogge om svaret
4602 her.</p>
4603
4604       </div>
4605       <div class="tags">
4606
4607
4608         Tags: <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/h264">h264</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
4609
4610
4611       </div>
4612     </div>
4613     <div class="padding"></div>
4614
4615     <div class="entry">
4616       <div class="title">
4617         <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/The_cost_of_ODF_and_OOXML.html">The cost of ODF and OOXML</a>
4618       </div>
4619       <div class="date">
4620         26th May 2012
4621       </div>
4622       <div class="body">
4623         <p>I just come across a blog post from Glyn Moody reporting the
4624 claimed cost from Microsoft on requiring ODF to be used by the UK
4625 government.  I just sent him an email to let him know that his
4626 assumption are most likely wrong.  Sharing it here in case some of my
4627 blog readers have seem the same numbers float around in the UK.</p>
4628
4629 <p><blockquote> <p>Hi.  I just noted your
4630 <a href="http://blogs.computerworlduk.com/open-enterprise/2012/04/does-microsoft-office-lock-in-cost-the-uk-government-500-million/index.htm">http://blogs.computerworlduk.com/open-enterprise/2012/04/does-microsoft-office-lock-in-cost-the-uk-government-500-million/index.htm</a>
4631 comment:</p>
4632
4633 <p><blockquote>"They're all in Danish, not unreasonably, but even
4634 with the help of Google Translate I can't find any figures about the
4635 savings of "moving to a flexible two standard" as claimed by the
4636 Microsoft email. But I assume it is backed up somewhere, so let's take
4637 it, and the £500 million figure for the UK, on trust."
4638 </blockquote></p>
4639
4640 <p>I can tell you that the Danish reports are inflated.  I believe it is
4641 the same reports that were used in the Norwegian debate around 2007,
4642 and Gisle Hannemyr (a well known IT commentator in Norway) had a look
4643 at the content.  In short, the reason it is claimed that using ODF
4644 will be so costly, is based on the assumption that this mean every
4645 existing document need to be converted from one of the MS Office
4646 formats to ODF, transferred to the receiver, and converted back from
4647 ODF to one of the MS Office formats, and that the conversion will cost
4648 10 minutes of work time for both the sender and the receiver.  In
4649 reality the sender would have a tool capable of saving to ODF, and the
4650 receiver would have a tool capable of reading it, and the time spent
4651 would at most be a few seconds for saving and loading, not 20 minutes
4652 of wasted effort.</p>
4653
4654 <p>Microsoft claimed all these costs were saved by allowing people to
4655 transfer the original files from MS Office instead of spending 10
4656 minutes converting to ODF. :)</p>
4657
4658 <p>See
4659 <a href="http://hannemyr.com/no/ms12_vl02.php">http://hannemyr.com/no/ms12_vl02.php</a>
4660 and
4661 <a href="http://hannemyr.com/no/ms12.php">http://hannemyr.com/no/ms12.php</a>
4662 for background information.  Norwegian only, sorry. :)</p>
4663 </blockquote></p>
4664
4665       </div>
4666       <div class="tags">
4667
4668
4669         Tags: <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
4670
4671
4672       </div>
4673     </div>
4674     <div class="padding"></div>
4675
4676     <div class="entry">
4677       <div class="title">
4678         <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/OpenOffice_org_fungerer_da_fint_for_blinde_.html">OpenOffice.org fungerer da fint for blinde?</a>
4679       </div>
4680       <div class="date">
4681         21st May 2012
4682       </div>
4683       <div class="body">
4684         <p>De siste dagene har høringsuttalelsene om DIFIs forslag til
4685 standardkatalog v3.1 blitt
4686 <a href="http://www.standard.difi.no/hoyring/hoyring-om-nye-anbefalte-it-standarder?tab=comments">publisert
4687 på DIFIs nettside</a>, og jeg kunne der glede meg over at
4688 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/201204-standardkatalog-v3.1">NUUGs</a>
4689 uttalelse er kommet med.  En uttalelse som overrasker og forvirrer meg
4690 er
4691 <a href="http://www.standard.difi.no/filearchive/norges-blindeforbund.pdf">den
4692 fra Norges Blindeforbund</a>, som 5 år etter at Klaus Knopper sammen
4693 med sin blinde kone blant annet
4694 <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20071211-accessibility/">demonstrerte
4695 høyttalende OpenOffice.org på nynorsk for blinde</a> på et NUUG-møte.</p>
4696
4697 <p><a href="https://www.blindeforbundet.no/">Norges Blindeforbund</a>
4698 skriver følgende, som for meg virker å være formulert på sviktende
4699 grunnlag:</p>
4700
4701 <p><blockquote>
4702 <p>Bruk av fri programvare
4703
4704 <p>I FRIPROGSENTERET, RAPPORT 2009-02: Universell utforming
4705 <a href="http://www.kunnskapsbazaren.no/filer/Friprogsenteret-Rapport-Universell_utforming.pdf">http://www.kunnskapsbazaren.no/filer/Friprogsenteret-Rapport-Universell_utforming.pdf</a>
4706 sies det "Det finnes i dag ikke mange fri programvare-rammeverk eller
4707 generelle løsninger som støtter tilgjengelighet eller som er
4708 universelt utformet."</p>
4709
4710 <p>Til tross for at det gjennom prinsippene i fri programvare åpnes
4711 for større frihet til selv å påvirke programvareløsninger i retning av
4712 universell utforming viser praksis at virkeligheten er en annen.
4713 Mange av de mest alminnelige frie programvarepakkene mangler delvis
4714 eller fullstendig tilgjengelighet for mennesker med nedsatt
4715 syn. Eksempler på dette er OpenOffice og LibreOffice m.fl.</p>
4716
4717 <p>En annen utfordring ved bruk av fri programvare kan være manglende
4718 kundestøtte og muligheter til opplæring i bruk av løsningen. Svaksynte
4719 og blinde har et høyere behov for denne typen støtte enn andre brukere
4720 ettersom mange av dem har behov for tilleggsprogramvare som skal
4721 fungere sammen med den opprinnelige programvaren, og ettersom man ikke
4722 har de samme muligheter for overblikk over grensesnittet som en seende
4723 bruker. I tillegg til dette kommer de mer tilgjengelighetstekniske
4724 utfordringene som ofte må løses i samarbeid med
4725 programvareleverandør/produsent.</p>
4726
4727 <p>Fri programvare er ikke på samme måte underlagt lovgivning gjennom
4728 for eksempel diskriminerings og tilgjengelighetsloven ettersom det
4729 ikke alltid finnes en produsent/tilbyder av tjenesten eller produktet.</p>
4730
4731 <p>Norges Blindeforbund krever at universell utforming og
4732 brukskvalitet tas med som viktige hensyn i utredninger som ligger til
4733 grunn for valg av standarder som primært leder brukeren mot fri
4734 programvare. Et eksempel på dette er bruk av dokumentformatet ODF som
4735 leder brukeren i retning av OpenOffice, som er helt eller delvis
4736 utilgjengelig for svaksynte og blinde – noe avhengig av plattform og
4737 hjelpemiddelprogramvare.</p>
4738
4739 </blockquote></p>
4740
4741 <p>Jeg håper noen involvert i OpenOffice.org og/eller LibreOffice tar
4742 kontakt med Norges Blindeforbund og oppklarer det som for meg virker å
4743 være en misforståelse, i og med at OpenOffice.org så vidt jeg vet
4744 fungerer fint også for blinde.</p>
4745
4746 <p>Jeg ble minnet på problemstillingen da jeg leste Slashdot-saken om
4747 "<a href="http://linux.slashdot.org/story/12/05/21/1417221/the-state-of-linux-accessibility">The
4748 State of Linux Accessibility</a>", som også hevder at Linux fungerer
4749 utmerket for blinde.</p>
4750
4751       </div>
4752       <div class="tags">
4753
4754
4755         Tags: <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
4756
4757
4758       </div>
4759     </div>
4760     <div class="padding"></div>
4761
4762     <div class="entry">
4763       <div class="title">
4764         <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_leverer_h_ringsuttalelse_om_v3_1_av_statens_referansekatalog.html">NUUGs leverer høringsuttalelse om v3.1 av statens referansekatalog</a>
4765       </div>
4766       <div class="date">
4767         27th April 2012
4768       </div>
4769       <div class="body">
4770         <p>NUUG-styremedlem Hans-Petter Fjeld
4771 <a href="https://plus.google.com/u/0/110394259537201279374/posts/AGzRmAuFdW1">meldte
4772 nettopp</a> at han har sendt inn <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>s
4773 høringsuttalelse angående Difi sin standardkatalog v3.1.  Jeg er veldig
4774 glad for at så mange bidro og sikret at vår stemme blir hørt i denne
4775 høringen.  Anbefaler alle å lese våre
4776 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/201204-standardkatalog-v3.1">to
4777 sider med innspill</a>.</p>
4778
4779       </div>
4780       <div class="tags">
4781
4782
4783         Tags: <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
4784
4785
4786       </div>
4787     </div>
4788     <div class="padding"></div>
4789
4790     <div class="entry">
4791       <div class="title">
4792         <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/HTC_One_X___Your_video___What_do_you_mean_.html">HTC One X - Your video?  What do you mean?</a>
4793       </div>
4794       <div class="date">
4795         26th April 2012
4796       </div>
4797       <div class="body">
4798         <p>In <a href="http://www.idg.no/computerworld/article243690.ece">an
4799 article today</a> published by Computerworld Norway, the photographer
4800 <a href="http://www.urke.com/eirik/">Eirik Helland Urke</a> reports
4801 that the video editor application included with
4802 <a href="http://www.htc.com/www/smartphones/htc-one-x/#specs">HTC One
4803 X</a> have some quite surprising terms of use.  The article is mostly
4804 based on the twitter message from mister Urke, stating:
4805
4806 <p><blockquote>
4807 "<a href="http://twitter.com/urke/status/194062269724897280">Drøy
4808 brukeravtale: HTC kan bruke MINE redigerte videoer kommersielt. Selv
4809 kan jeg KUN bruke dem privat.</a>"
4810 </blockquote></p>
4811
4812 <p>I quickly translated it to this English message:</p>
4813
4814 <p><blockquote>
4815 "Arrogant user agreement: HTC can use MY edited videos
4816 commercially.  Although I can ONLY use them privately."
4817 </blockquote></p>
4818
4819 <p>I've been unable to find the text of the license term myself, but
4820 suspect it is a variation of the MPEG-LA terms I
4821 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html">discovered
4822 with my Canon IXUS 130</a>.  The HTC One X specification specifies that
4823 the recording format of the phone is .amr for audio and .mp3 for
4824 video.  AMR is
4825 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Adaptive_Multi-Rate_audio_codec#Licensing_and_patent_issues">Adaptive
4826 Multi-Rate audio codec</a> with patents which according to the
4827 Wikipedia article require an license agreement with
4828 <a href="http://www.voiceage.com/">VoiceAge</a>.  MP4 is
4829 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/H.264/MPEG-4_AVC#Patent_licensing">MPEG4 with
4830 H.264</a>, which according to Wikipedia require a licence agreement
4831 with <a href="http://www.mpegla.com/">MPEG-LA</a>.</p>
4832
4833 <p>I know why I prefer
4834 <a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition">free and open
4835 standards</a> also for video.</p>
4836
4837       </div>
4838       <div class="tags">
4839
4840
4841         Tags: <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/h264">h264</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
4842
4843
4844       </div>
4845     </div>
4846     <div class="padding"></div>
4847
4848     <div class="entry">
4849       <div class="title">
4850         <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/RAND_terms___non_reasonable_and_discriminatory.html">RAND terms - non-reasonable and discriminatory</a>
4851       </div>
4852       <div class="date">
4853         19th April 2012
4854       </div>
4855       <div class="body">
4856         <p>Here in Norway, the
4857 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad.html?id=339"> Ministry of
4858 Government Administration, Reform and Church Affairs</a> is behind
4859 a <a href="http://standard.difi.no/forvaltningsstandarder">directory of
4860 standards</a> that are recommended or mandatory for use by the
4861 government.  When the directory was created, the people behind it made
4862 an effort to ensure that everyone would be able to implement the
4863 standards and compete on equal terms to supply software and solutions
4864 to the government.  Free software and non-free software could compete
4865 on the same level.</p>
4866
4867 <p>But recently, some standards with RAND
4868 (<a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Reasonable_and_non-discriminatory_licensing">Reasonable
4869 And Non-Discriminatory</a>) terms have made their way into the
4870 directory.  And while this might not sound too bad, the fact is that
4871 standard specifications with RAND terms often block free software from
4872 implementing them.  The reasonable part of RAND mean that the cost per
4873 user/unit is low,and the non-discriminatory part mean that everyone
4874 willing to pay will get a license.  Both sound great in theory.  In
4875 practice, to get such license one need to be able to count users, and
4876 be able to pay a small amount of money per unit or user.  By
4877 definition, users of free software do not need to register their use.
4878 So counting users or units is not possible for free software projects.
4879 And given that people will use the software without handing any money
4880 to the author, it is not really economically possible for a free
4881 software author to pay a small amount of money to license the rights
4882 to implement a standard when the income available is zero.  The result
4883 in these situations is that free software are locked out from
4884 implementing standards with RAND terms.</p>
4885
4886 <p>Because of this, when I see someone claiming the terms of a
4887 standard is reasonable and non-discriminatory, all I can think of is
4888 how this really is non-reasonable and discriminatory.  Because free
4889 software developers are working in a global market, it does not really
4890 help to know that software patents are not supposed to be enforceable
4891 in Norway.  The patent regimes in other countries affect us even here.
4892 I really hope the people behind the standard directory will pay more
4893 attention to these issues in the future.</p>
4894
4895 <p>You can find more on the issues with RAND, FRAND and RAND-Z terms
4896 from Simon Phipps
4897 (<a href="http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/2010/11/rand-not-so-reasonable/">RAND:
4898 Not So Reasonable?</a>).</p>
4899
4900 <p>Update 2012-04-21: Just came across a
4901 <a href="http://blogs.computerworlduk.com/open-enterprise/2012/04/of-microsoft-netscape-patents-and-open-standards/index.htm">blog
4902 post from Glyn Moody</a> over at Computer World UK warning about the
4903 same issue, and urging people to speak out to the UK government.  I
4904 can only urge Norwegian users to do the same for
4905 <a href="http://www.standard.difi.no/hoyring/hoyring-om-nye-anbefalte-it-standarder">the
4906 hearing taking place at the moment</a> (respond before 2012-04-27).
4907 It proposes to require video conferencing standards including
4908 specifications with RAND terms.</p>
4909
4910       </div>
4911       <div class="tags">
4912
4913
4914         Tags: <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
4915
4916
4917       </div>
4918     </div>
4919     <div class="padding"></div>
4920
4921     <div class="entry">
4922       <div class="title">
4923         <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/The_video_format_most_supported_in_web_browsers_.html">The video format most supported in web browsers?</a>
4924       </div>
4925       <div class="date">
4926         16th January 2011
4927       </div>
4928       <div class="body">
4929         <p>The video format struggle on the web continues, and the three
4930 contenders seem to be Ogg Theora, H.264 and WebM.  Most video sites
4931 seem to use H.264, while others use Ogg Theora.  Interestingly enough,
4932 the comments I see give me the feeling that a lot of people believe
4933 H.264 is the most supported video format in browsers, but according to
4934 the Wikipedia article on
4935 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/HTML5_video">HTML5 video</a>,
4936 this is not true.  Check out the nice table of supprted formats in
4937 different browsers there.  The format supported by most browsers is
4938 Ogg Theora, supported by released versions of Mozilla Firefox, Google
4939 Chrome, Chromium, Opera, Konqueror, Epiphany, Origyn Web Browser and
4940 BOLT browser, while not supported by Internet Explorer nor Safari.
4941 The runner up is WebM supported by released versions of Google Chrome
4942 Chromium Opera and Origyn Web Browser, and test versions of Mozilla
4943 Firefox.  H.264 is supported by released versions of Safari, Origyn
4944 Web Browser and BOLT browser, and the test version of Internet
4945 Explorer.  Those wanting Ogg Theora support in Internet Explorer and
4946 Safari can install plugins to get it.</p>
4947
4948 <p>To me, the simple conclusion from this is that to reach most users
4949 without any extra software installed, one uses Ogg Theora with the
4950 HTML5 video tag.   Of course to reach all those without a browser
4951 handling HTML5, one need fallback mechanisms.  In
4952 <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>, we provide first fallback to a
4953 plugin capable of playing MPEG1 video, and those without such support
4954 we have a second fallback to the Cortado java applet playing Ogg
4955 Theora.  This seem to work quite well, as can be seen in an <a
4956 href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20110111-semantic-web/">example
4957 from last week</a>.</p>
4958
4959 <p>The reason Ogg Theora is the most supported format, and H.264 is
4960 the least supported is simple.  Implementing and using H.264
4961 require royalty payment to MPEG-LA, and the terms of use from MPEG-LA
4962 are incompatible with free software licensing.  If you believed H.264
4963 was without royalties and license terms, check out
4964 "<a href="http://webmink.com/essays/h-264/">H.264 – Not The Kind Of
4965 Free That Matters</a>" by Simon Phipps.</p>
4966
4967 <p>A incomplete list of sites providing video in Ogg Theora is
4968 available from
4969 <a href="http://wiki.xiph.org/index.php/List_of_Theora_videos">the
4970 Xiph.org wiki</a>, if you want to have a look.  I'm not aware of a
4971 similar list for WebM nor H.264.</p>
4972
4973 <p>Update 2011-01-16 09:40: A question from Tollef on IRC made me
4974 realise that I failed to make it clear enough this text is about the
4975 &lt;video&gt; tag support in browsers and not the video support
4976 provided by external plugins like the Flash plugins.</p>
4977
4978       </div>
4979       <div class="tags">
4980
4981
4982         Tags: <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/h264">h264</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
4983
4984
4985       </div>
4986     </div>
4987     <div class="padding"></div>
4988
4989     <div class="entry">
4990       <div class="title">
4991         <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/Chrome_plan_to_drop_H_264_support_for_HTML5__lt_video_gt_.html">Chrome plan to drop H.264 support for HTML5 &lt;video&gt;</a>
4992       </div>
4993       <div class="date">
4994         12th January 2011
4995       </div>
4996       <div class="body">
4997         <p>Today I discovered
4998 <a href="http://www.digi.no/860070/google-dropper-h264-stotten-i-chrome">via
4999 digi.no</a> that the Chrome developers, in a surprising announcement,
5000 <a href="http://blog.chromium.org/2011/01/html-video-codec-support-in-chrome.html">yesterday
5001 announced</a> plans to drop H.264 support for HTML5 &lt;video&gt; in
5002 the browser.  The argument used is that H.264 is not a "completely
5003 open" codec technology.  If you believe H.264 was free for everyone
5004 to use, I recommend having a look at the essay
5005 "<a href="http://webmink.com/essays/h-264/">H.264 – Not The Kind Of
5006 Free That Matters</a>".  It is not free of cost for creators of video
5007 tools, nor those of us that want to publish on the Internet, and the
5008 terms provided by MPEG-LA excludes free software projects from
5009 licensing the patents needed for H.264.  Some background information
5010 on the Google announcement is available from
5011 <a href="http://www.osnews.com/story/24243/Google_To_Drop_H264_Support_from_Chrome">OSnews</a>.
5012 A good read. :)</p>
5013
5014 <p>Personally, I believe it is great that Google is taking a stand to
5015 promote equal terms for everyone when it comes to video publishing on
5016 the Internet.  This can only be done by publishing using free and open
5017 standards, which is only possible if the web browsers provide support
5018 for these free and open standards.  At the moment there seem to be two
5019 camps in the web browser world when it come to video support.  Some
5020 browsers support H.264, and others support
5021 <a href="http://www.theora.org/">Ogg Theora</a> and
5022 <a href="http://www.webmproject.org/">WebM</a>
5023 (<a href="http://www.diracvideo.org/">Dirac</a> is not really an option
5024 yet), forcing those of us that want to publish video on the Internet
5025 and which can not accept the terms of use presented by MPEG-LA for
5026 H.264 to not reach all potential viewers.
5027 Wikipedia keep <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/HTML5_video">an
5028 updated summary</a> of the current browser support.</p>
5029
5030 <p>Not surprising, several people would prefer Google to keep
5031 promoting H.264, and John Gruber
5032 <a href="http://daringfireball.net/2011/01/simple_questions">presents
5033 the mind set</a> of these people quite well.  His rhetorical questions
5034 provoked a reply from Thom Holwerda with another set of questions
5035 <a href="http://www.osnews.com/story/24245/10_Questions_for_John_Gruber_Regarding_H_264_WebM">presenting
5036 the issues with H.264</a>. Both are worth a read.</p>
5037
5038 <p>Some argue that if Google is dropping H.264 because it isn't free,
5039 they should also drop support for the Adobe Flash plugin.  This
5040 argument was covered by Simon Phipps in
5041 <a href="http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/2011/01/google-and-h264---far-from-hypocritical/index.htm">todays
5042 blog post</a>, which I find to put the issue in context.  To me it
5043 make perfect sense to drop native H.264 support for HTML5 in the
5044 browser while still allowing plugins.</p>
5045
5046 <p>I suspect the reason this announcement make so many people protest,
5047 is that all the users and promoters of H.264 suddenly get an uneasy
5048 feeling that they might be backing the wrong horse.  A lot of TV
5049 broadcasters have been moving to H.264 the last few years, and a lot
5050 of money has been invested in hardware based on the belief that they
5051 could use the same video format for both broadcasting and web
5052 publishing.  Suddenly this belief is shaken.</p>
5053
5054 <p>An interesting question is why Google is doing this.  While the
5055 presented argument might be true enough, I believe Google would only
5056 present the argument if the change make sense from a business
5057 perspective.  One reason might be that they are currently negotiating
5058 with MPEG-LA over royalties or usage terms, and giving MPEG-LA the
5059 feeling that dropping H.264 completely from Chroome, Youtube and
5060 Google Video would improve the negotiation position of Google.
5061 Another reason might be that Google want to save money by not having
5062 to pay the video tax to MPEG-LA at all, and thus want to move to a
5063 video format not requiring royalties at all.  A third reason might be
5064 that the Chrome development team simply want to avoid the
5065 Chrome/Chromium split to get more help with the development of Chrome.
5066 I guess time will tell.</p>
5067
5068 <p>Update 2011-01-15: The Google Chrome team provided
5069 <a href="http://blog.chromium.org/2011/01/more-about-chrome-html-video-codec.html">more
5070 background and information on the move</a> it a blog post yesterday.</p>
5071
5072       </div>
5073       <div class="tags">
5074
5075
5076         Tags: <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/h264">h264</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
5077
5078
5079       </div>
5080     </div>
5081     <div class="padding"></div>
5082
5083     <div class="entry">
5084       <div class="title">
5085         <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/What_standards_are_Free_and_Open_as_defined_by_Digistan_.html">What standards are Free and Open as defined by Digistan?</a>
5086       </div>
5087       <div class="date">
5088         30th December 2010
5089       </div>
5090       <div class="body">
5091         <p>After trying to
5092 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Is_Ogg_Theora_a_free_and_open_standard_.html">compare
5093 Ogg Theora</a> to
5094 <a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition">the Digistan
5095 definition</a> of a free and open standard, I concluded that this need
5096 to be done for more standards and started on a framework for doing
5097 this.  As a start, I want to get the status for all the standards in
5098 the Norwegian reference directory, which include UTF-8, HTML, PDF, ODF,
5099 JPEG, PNG, SVG and others.  But to be able to complete this in a
5100 reasonable time frame, I will need help.</p>
5101
5102 <p>If you want to help out with this work, please visit
5103 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/standard/digistan-analyse">the
5104 wiki pages I have set up for this</a>, and let me know that you want
5105 to help out.  The IRC channel #nuug on irc.freenode.net is a good
5106 place to coordinate this for now, as it is the IRC channel for the
5107 NUUG association where I have created the framework (I am the leader
5108 of the Norwegian Unix User Group).</p>
5109
5110 <p>The framework is still forming, and a lot is left to do.  Do not be
5111 scared by the sketchy form of the current pages. :)</p>
5112
5113       </div>
5114       <div class="tags">
5115
5116
5117         Tags: <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
5118
5119
5120       </div>
5121     </div>
5122     <div class="padding"></div>
5123
5124     <div class="entry">
5125       <div class="title">
5126         <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/The_many_definitions_of_a_open_standard.html">The many definitions of a open standard</a>
5127       </div>
5128       <div class="date">
5129         27th December 2010
5130       </div>
5131       <div class="body">
5132         <p>One of the reasons I like the Digistan definition of
5133 "<a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition">Free and
5134 Open Standard</a>" is that this is a new term, and thus the meaning of
5135 the term has been decided by Digistan.  The term "Open Standard" has
5136 become so misunderstood that it is no longer very useful when talking
5137 about standards.  One end up discussing which definition is the best
5138 one and with such frame the only one gaining are the proponents of
5139 de-facto standards and proprietary solutions.</p>
5140
5141 <p>But to give us an idea about the diversity of definitions of open
5142 standards, here are a few that I know about.  This list is not
5143 complete, but can be a starting point for those that want to do a
5144 complete survey.  More definitions are available on the
5145 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Open_standard">wikipedia
5146 page</a>.</p>
5147
5148 <p>First off is my favourite, the definition from the European
5149 Interoperability Framework version 1.0.  Really sad to notice that BSA
5150 and others has succeeded in getting it removed from version 2.0 of the
5151 framework by stacking the committee drafting the new version with
5152 their own people.  Anyway, the definition is still available and it
5153 include the key properties needed to make sure everyone can use a
5154 specification on equal terms.</p>
5155
5156 <blockquote>
5157
5158 <p>The following are the minimal characteristics that a specification
5159 and its attendant documents must have in order to be considered an
5160 open standard:</p>
5161
5162 <ul>
5163
5164 <li>The standard is adopted and will be maintained by a not-for-profit
5165 organisation, and its ongoing development occurs on the basis of an
5166 open decision-making procedure available to all interested parties
5167 (consensus or majority decision etc.).</li>
5168
5169 <li>The standard has been published and the standard specification
5170 document is available either freely or at a nominal charge. It must be
5171 permissible to all to copy, distribute and use it for no fee or at a
5172 nominal fee.</li>
5173
5174 <li>The intellectual property - i.e. patents possibly present - of
5175 (parts of) the standard is made irrevocably available on a royalty-
5176 free basis.</li>
5177
5178 <li>There are no constraints on the re-use of the standard.</li>
5179
5180 </ul>
5181 </blockquote>
5182
5183 <p>Another one originates from my friends over at
5184 <a href="http://www.dkuug.dk/">DKUUG</a>, who coined and gathered
5185 support for <a href="http://www.aaben-standard.dk/">this
5186 definition</a> in 2004.  It even made it into the Danish parlament as
5187 <a href="http://www.ft.dk/dokumenter/tingdok.aspx?/samling/20051/beslutningsforslag/B103/som_fremsat.htm">their
5188 definition of a open standard</a>.  Another from a different part of
5189 the Danish government is available from the wikipedia page.</p>
5190
5191 <blockquote>
5192
5193 <p>En åben standard opfylder følgende krav:</p>
5194
5195 <ol>
5196
5197 <li>Veldokumenteret med den fuldstændige specifikation offentligt
5198 tilgængelig.</li>
5199
5200 <li>Frit implementerbar uden økonomiske, politiske eller juridiske
5201 begrænsninger på implementation og anvendelse.</li>
5202
5203 <li>Standardiseret og vedligeholdt i et åbent forum (en såkaldt
5204 "standardiseringsorganisation") via en åben proces.</li>
5205
5206 </ol>
5207
5208 </blockquote>
5209
5210 <p>Then there is <a href="http://www.fsfe.org/projects/os/def.html">the
5211 definition</a> from Free Software Foundation Europe.</p>
5212
5213 <blockquote>
5214
5215 <p>An Open Standard refers to a format or protocol that is</p>
5216
5217 <ol>
5218
5219 <li>subject to full public assessment and use without constraints in a
5220 manner equally available to all parties;</li>
5221
5222 <li>without any components or extensions that have dependencies on
5223 formats or protocols that do not meet the definition of an Open
5224 Standard themselves;</li>
5225
5226 <li>free from legal or technical clauses that limit its utilisation by
5227 any party or in any business model;</li>
5228
5229 <li>managed and further developed independently of any single vendor
5230 in a process open to the equal participation of competitors and third
5231 parties;</li>
5232
5233 <li>available in multiple complete implementations by competing
5234 vendors, or as a complete implementation equally available to all
5235 parties.</li>
5236
5237 </ol>
5238
5239 </blockquote>
5240
5241 <p>A long time ago, SUN Microsystems, now bought by Oracle, created
5242 its
5243 <a href="http://blogs.sun.com/dennisding/resource/Open%20Standard%20Definition.pdf">Open
5244 Standards Checklist</a> with a fairly detailed description.</p>
5245
5246 <blockquote>
5247 <p>Creation and Management of an Open Standard
5248
5249 <ul>
5250
5251 <li>Its development and management process must be collaborative and
5252   democratic:
5253
5254          <ul>
5255
5256          <li>Participation must be accessible to all those who wish to
5257             participate and can meet fair and reasonable criteria
5258             imposed by the organization under which it is developed
5259             and managed.</li>
5260
5261          <li>The processes must be documented and, through a known
5262             method, can be changed through input from all
5263             participants.</li>
5264
5265          <li>The process must be based on formal and binding commitments for
5266             the disclosure and licensing of intellectual property rights.</li>
5267
5268          <li>Development and management should strive for consensus,
5269             and an appeals process must be clearly outlined.</li>
5270
5271          <li>The standard specification must be open to extensive
5272             public review at least once in its life-cycle, with
5273             comments duly discussed and acted upon, if required.</li>
5274
5275          </ul>
5276
5277 </li>
5278
5279 </ul>
5280
5281 <p>Use and Licensing of an Open Standard</p>
5282 <ul>
5283
5284 <li>The standard must describe an interface, not an implementation,
5285   and the industry must be capable of creating multiple, competing
5286   implementations to the interface described in the standard without
5287   undue or restrictive constraints.  Interfaces include APIs,
5288   protocols, schemas, data formats and their encoding.</li>
5289
5290 <li> The standard must not contain any proprietary "hooks" that create
5291   a technical or economic barriers</li>
5292
5293 <li>Faithful implementations of the standard must
5294   interoperate. Interoperability means the ability of a computer
5295   program to communicate and exchange information with other computer
5296   programs and mutually to use the information which has been
5297   exchanged. This includes the ability to use, convert, or exchange
5298   file formats, protocols, schemas, interface information or
5299   conventions, so as to permit the computer program to work with other
5300   computer programs and users in all the ways in which they are
5301   intended to function.</li>
5302
5303 <li>It must be permissible for anyone to copy, distribute and read the
5304   standard for a nominal fee, or even no fee. If there is a fee, it
5305   must be low enough to not preclude widespread use.</li>
5306
5307 <li>It must be possible for anyone to obtain free (no royalties or
5308   fees; also known as "royalty free"), worldwide, non-exclusive and
5309   perpetual licenses to all essential patent claims to make, use and
5310   sell products based on the standard.  The only exceptions are
5311   terminations per the reciprocity and defensive suspension terms
5312   outlined below. Essential patent claims include pending, unpublished
5313   patents, published patents, and patent applications. The license is
5314   only for the exact scope of the standard in question.
5315
5316       <ul>
5317
5318       <li> May be conditioned only on reciprocal licenses to any of
5319         licensees' patent claims essential to practice that standard
5320         (also known as a reciprocity clause)</li>
5321
5322       <li> May be terminated as to any licensee who sues the licensor
5323         or any other licensee for infringement of patent claims
5324         essential to practice that standard (also known as a
5325         "defensive suspension" clause)</li>
5326
5327       <li> The same licensing terms are available to every potential
5328         licensor</li>
5329
5330       </ul>
5331 </li>
5332
5333 <li>The licensing terms of an open standards must not preclude
5334   implementations of that standard under open source licensing terms
5335   or restricted licensing terms</li>
5336
5337 </ul>
5338
5339 </blockquote>
5340
5341 <p>It is said that one of the nice things about standards is that
5342 there are so many of them.  As you can see, the same holds true for
5343 open standard definitions.  Most of the definitions have a lot in
5344 common, and it is not really controversial what properties a open
5345 standard should have, but the diversity of definitions have made it
5346 possible for those that want to avoid a level marked field and real
5347 competition to downplay the significance of open standards.  I hope we
5348 can turn this tide by focusing on the advantages of Free and Open
5349 Standards.</p>
5350
5351       </div>
5352       <div class="tags">
5353
5354
5355         Tags: <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
5356
5357
5358       </div>
5359     </div>
5360     <div class="padding"></div>
5361
5362     <div class="entry">
5363       <div class="title">
5364         <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/Is_Ogg_Theora_a_free_and_open_standard_.html">Is Ogg Theora a free and open standard?</a>
5365       </div>
5366       <div class="date">
5367         25th December 2010
5368       </div>
5369       <div class="body">
5370         <p><a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition">The
5371 Digistan definition</a> of a free and open standard reads like this:</p>
5372
5373 <blockquote>
5374
5375 <p>The Digital Standards Organization defines free and open standard
5376 as follows:</p>
5377
5378 <ol>
5379
5380 <li>A free and open standard is immune to vendor capture at all stages
5381 in its life-cycle. Immunity from vendor capture makes it possible to
5382 freely use, improve upon, trust, and extend a standard over time.</li>
5383
5384 <li>The standard is adopted and will be maintained by a not-for-profit
5385 organisation, and its ongoing development occurs on the basis of an
5386 open decision-making procedure available to all interested
5387 parties.</li>
5388
5389 <li>The standard has been published and the standard specification
5390 document is available freely. It must be permissible to all to copy,
5391 distribute, and use it freely.</li>
5392
5393 <li>The patents possibly present on (parts of) the standard are made
5394 irrevocably available on a royalty-free basis.</li>
5395
5396 <li>There are no constraints on the re-use of the standard.</li>
5397
5398 </ol>
5399
5400 <p>The economic outcome of a free and open standard, which can be
5401 measured, is that it enables perfect competition between suppliers of
5402 products based on the standard.</p>
5403 </blockquote>
5404
5405 <p>For a while now I have tried to figure out of Ogg Theora is a free
5406 and open standard according to this definition.  Here is a short
5407 writeup of what I have been able to gather so far.  I brought up the
5408 topic on the Xiph advocacy mailing list
5409 <a href="http://lists.xiph.org/pipermail/advocacy/2009-July/001632.html">in
5410 July 2009</a>, for those that want to see some background information.
5411 According to Ivo Emanuel Gonçalves and Monty Montgomery on that list
5412 the Ogg Theora specification fulfils the Digistan definition.</p>
5413
5414 <p><strong>Free from vendor capture?</strong></p>
5415
5416 <p>As far as I can see, there is no single vendor that can control the
5417 Ogg Theora specification.  It can be argued that the
5418 <a href="http://www.xiph.org/">Xiph foundation</A> is such vendor, but
5419 given that it is a non-profit foundation with the expressed goal
5420 making free and open protocols and standards available, it is not
5421 obvious that this is a real risk.  One issue with the Xiph
5422 foundation is that its inner working (as in board member list, or who
5423 control the foundation) are not easily available on the web.  I've
5424 been unable to find out who is in the foundation board, and have not
5425 seen any accounting information documenting how money is handled nor
5426 where is is spent in the foundation.  It is thus not obvious for an
5427 external observer who control The Xiph foundation, and for all I know
5428 it is possible for a single vendor to take control over the
5429 specification.  But it seem unlikely.</p>
5430
5431 <p><strong>Maintained by open not-for-profit organisation?</strong></p>
5432
5433 <p>Assuming that the Xiph foundation is the organisation its web pages
5434 claim it to be, this point is fulfilled.  If Xiph foundation is
5435 controlled by a single vendor, it isn't, but I have not found any
5436 documentation indicating this.</p>
5437
5438 <p>According to
5439 <a href="http://media.hiof.no/diverse/fad/rapport_4.pdf">a report</a>
5440 prepared by Audun Vaaler og Børre Ludvigsen for the Norwegian
5441 government, the Xiph foundation is a non-commercial organisation and
5442 the development process is open, transparent and non-Discrimatory.
5443 Until proven otherwise, I believe it make most sense to believe the
5444 report is correct.</p>
5445
5446 <p><strong>Specification freely available?</strong></p>
5447
5448 <p>The specification for the <a href="http://www.xiph.org/ogg/doc/">Ogg
5449 container format</a> and both the
5450 <a href="http://www.xiph.org/vorbis/doc/">Vorbis</a> and
5451 <a href="http://theora.org/doc/">Theora</a> codeces are available on
5452 the web.  This are the terms in the Vorbis and Theora specification:
5453
5454 <blockquote>
5455
5456 Anyone may freely use and distribute the Ogg and [Vorbis/Theora]
5457 specifications, whether in private, public, or corporate
5458 capacity. However, the Xiph.Org Foundation and the Ogg project reserve
5459 the right to set the Ogg [Vorbis/Theora] specification and certify
5460 specification compliance.
5461
5462 </blockquote>
5463
5464 <p>The Ogg container format is specified in IETF
5465 <a href="http://www.xiph.org/ogg/doc/rfc3533.txt">RFC 3533</a>, and
5466 this is the term:<p>
5467
5468 <blockquote>
5469
5470 <p>This document and translations of it may be copied and furnished to
5471 others, and derivative works that comment on or otherwise explain it
5472 or assist in its implementation may be prepared, copied, published and
5473 distributed, in whole or in part, without restriction of any kind,
5474 provided that the above copyright notice and this paragraph are
5475 included on all such copies and derivative works.  However, this
5476 document itself may not be modified in any way, such as by removing
5477 the copyright notice or references to the Internet Society or other
5478 Internet organizations, except as needed for the purpose of developing
5479 Internet standards in which case the procedures for copyrights defined
5480 in the Internet Standards process must be followed, or as required to
5481 translate it into languages other than English.</p>
5482
5483 <p>The limited permissions granted above are perpetual and will not be
5484 revoked by the Internet Society or its successors or assigns.</p>
5485 </blockquote>
5486
5487 <p>All these terms seem to allow unlimited distribution and use, an
5488 this term seem to be fulfilled.  There might be a problem with the
5489 missing permission to distribute modified versions of the text, and
5490 thus reuse it in other specifications.  Not quite sure if that is a
5491 requirement for the Digistan definition.</p>
5492
5493 <p><strong>Royalty-free?</strong></p>
5494
5495 <p>There are no known patent claims requiring royalties for the Ogg
5496 Theora format.
5497 <a href="http://www.streamingmedia.com/Articles/ReadArticle.aspx?ArticleID=65782">MPEG-LA</a>
5498 and
5499 <a href="http://yro.slashdot.org/story/10/04/30/237238/Steve-Jobs-Hints-At-Theora-Lawsuit">Steve
5500 Jobs</a> in Apple claim to know about some patent claims (submarine
5501 patents) against the Theora format, but no-one else seem to believe
5502 them.  Both Opera Software and the Mozilla Foundation have looked into
5503 this and decided to implement Ogg Theora support in their browsers
5504 without paying any royalties.  For now the claims from MPEG-LA and
5505 Steve Jobs seem more like FUD to scare people to use the H.264 codec
5506 than any real problem with Ogg Theora.</p>
5507
5508 <p><strong>No constraints on re-use?</strong></p>
5509
5510 <p>I am not aware of any constraints on re-use.</p>
5511
5512 <p><strong>Conclusion</strong></p>
5513
5514 <p>3 of 5 requirements seem obviously fulfilled, and the remaining 2
5515 depend on the governing structure of the Xiph foundation.  Given the
5516 background report used by the Norwegian government, I believe it is
5517 safe to assume the last two requirements are fulfilled too, but it
5518 would be nice if the Xiph foundation web site made it easier to verify
5519 this.</p>
5520
5521 <p>It would be nice to see other analysis of other specifications to
5522 see if they are free and open standards.</p>
5523
5524       </div>
5525       <div class="tags">
5526
5527
5528         Tags: <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/h264">h264</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
5529
5530
5531       </div>
5532     </div>
5533     <div class="padding"></div>
5534
5535     <div class="entry">
5536       <div class="title">
5537         <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/The_reply_from_Edgar_Villanueva_to_Microsoft_in_Peru.html">The reply from Edgar Villanueva to Microsoft in Peru</a>
5538       </div>
5539       <div class="date">
5540         25th December 2010
5541       </div>
5542       <div class="body">
5543         <p>A few days ago
5544 <a href="http://www.idg.no/computerworld/article189879.ece">an
5545 article</a> in the Norwegian Computerworld magazine about how version
5546 2.0 of
5547 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/European_Interoperability_Framework">European
5548 Interoperability Framework</a> has been successfully lobbied by the
5549 proprietary software industry to remove the focus on free software.
5550 Nothing very surprising there, given
5551 <a href="http://news.slashdot.org/story/10/03/29/2115235/Open-Source-Open-Standards-Under-Attack-In-Europe">earlier
5552 reports</a> on how Microsoft and others have stacked the committees in
5553 this work.  But I find this very sad.   The definition of
5554 <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/standard-presse-def-200506.txt">an
5555 open standard from version 1</a> was very good, and something I
5556 believe should be used also in the future, alongside
5557 <a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition">the
5558 definition from Digistan</A>.  Version 2 have removed the open
5559 standard definition from its content.</p>
5560
5561 <p>Anyway, the news reminded me of the great reply sent by Dr. Edgar
5562 Villanueva, congressman in Peru at the time, to Microsoft as a reply
5563 to Microsofts attack on his proposal regarding the use of free software
5564 in the public sector in Peru.  As the text was not available from a
5565 few of the URLs where it used to be available, I copy it here from
5566 <a href="http://gnuwin.epfl.ch/articles/en/reponseperou/villanueva_to_ms.html">my
5567 source</a> to ensure it is available also in the future.  Some
5568 background information about that story is available in
5569 <a href="http://www.linuxjournal.com/article/6099">an article</a> from
5570 Linux Journal in 2002.</p>
5571
5572 <blockquote>
5573 <p>Lima, 8th of April, 2002<br>
5574 To: Señor JUAN ALBERTO GONZÁLEZ<br>
5575 General Manager of Microsoft Perú</p>
5576
5577 <p>Dear Sir:</p>
5578
5579 <p>First of all, I thank you for your letter of March 25, 2002 in which you state the official position of Microsoft relative to Bill Number 1609, Free Software in Public Administration, which is indubitably inspired by the desire for Peru to find a suitable place in the global technological context. In the same spirit, and convinced that we will find the best solutions through an exchange of clear and open ideas, I will take this opportunity to reply to the commentaries included in your letter.</p>
5580
5581 <p>While acknowledging that opinions such as yours constitute a significant contribution, it would have been even more worthwhile for me if, rather than formulating objections of a general nature (which we will analyze in detail later) you had gathered solid arguments for the advantages that proprietary software could bring to the Peruvian State, and to its citizens in general, since this would have allowed a more enlightening exchange in respect of each of our positions.</p>
5582
5583 <p>With the aim of creating an orderly debate, we will assume that what you call "open source software" is what the Bill defines as "free software", since there exists software for which the source code is distributed together with the program, but which does not fall within the definition established by the Bill; and that what you call "commercial software" is what the Bill defines as "proprietary" or "unfree", given that there exists free software which is sold in the market for a price like any other good or service.</p>
5584
5585 <p>It is also necessary to make it clear that the aim of the Bill we are discussing is not directly related to the amount of direct savings that can by made by using free software in state institutions. That is in any case a marginal aggregate value, but in no way is it the chief focus of the Bill. The basic principles which inspire the Bill are linked to the basic guarantees of a state of law, such as:</p>
5586
5587 <p>
5588 <ul>
5589 <li>Free access to public information by the citizen. </li>
5590 <li>Permanence of public data. </li>
5591 <li>Security of the State and citizens.</li>
5592 </ul>
5593 </p>
5594
5595 <p>To guarantee the free access of citizens to public information, it is indispensable that the encoding of data is not tied to a single provider. The use of standard and open formats gives a guarantee of this free access, if necessary through the creation of compatible free software.</p>
5596
5597 <p>To guarantee the permanence of public data, it is necessary that the usability and maintenance of the software does not depend on the goodwill of the suppliers, or on the monopoly conditions imposed by them. For this reason the State needs systems the development of which can be guaranteed due to the availability of the source code.</p>
5598
5599 <p>To guarantee national security or the security of the State, it is indispensable to be able to rely on systems without elements which allow control from a distance or the undesired transmission of information to third parties. Systems with source code freely accessible to the public are required to allow their inspection by the State itself, by the citizens, and by a large number of independent experts throughout the world. Our proposal brings further security, since the knowledge of the source code will eliminate the growing number of programs with *spy code*. </p>
5600
5601 <p>In the same way, our proposal strengthens the security of the citizens, both in their role as legitimate owners of information managed by the state, and in their role as consumers. In this second case, by allowing the growth of a widespread availability of free software not containing *spy code* able to put at risk privacy and individual freedoms.</p>
5602
5603 <p>In this sense, the Bill is limited to establishing the conditions under which the state bodies will obtain software in the future, that is, in a way compatible with these basic principles.</p>
5604
5605
5606 <p>From reading the Bill it will be clear that once passed:<br>
5607 <li>the law does not forbid the production of proprietary software</li>
5608 <li>the law does not forbid the sale of proprietary software</li>
5609 <li>the law does not specify which concrete software to use</li>
5610 <li>the law does not dictate the supplier from whom software will be bought</li>
5611 <li>the law does not limit the terms under which a software product can be licensed.</li>
5612
5613 </p>
5614
5615 <p>What the Bill does express clearly, is that, for software to be acceptable for the state it is not enough that it is technically capable of fulfilling a task, but that further the contractual conditions must satisfy a series of requirements regarding the license, without which the State cannot guarantee the citizen adequate processing of his data, watching over its integrity, confidentiality, and accessibility throughout time, as these are very critical aspects for its normal functioning.</p>
5616
5617 <p>We agree, Mr. Gonzalez, that information and communication technology have a significant impact on the quality of life of the citizens (whether it be positive or negative). We surely also agree that the basic values I have pointed out above are fundamental in a democratic state like Peru. So we are very interested to know of any other way of guaranteeing these principles, other than through the use of free software in the terms defined by the Bill.</p>
5618
5619 <p>As for the observations you have made, we will now go on to analyze them in detail:</p>
5620
5621 <p>Firstly, you point out that: "1. The bill makes it compulsory for all public bodies to use only free software, that is to say open source software, which breaches the principles of equality before the law, that of non-discrimination and the right of free private enterprise, freedom of industry and of contract, protected by the constitution."</p>
5622
5623 <p>This understanding is in error. The Bill in no way affects the rights you list; it limits itself entirely to establishing conditions for the use of software on the part of state institutions, without in any way meddling in private sector transactions. It is a well established principle that the State does not enjoy the wide spectrum of contractual freedom of the private sector, as it is limited in its actions precisely by the requirement for transparency of public acts; and in this sense, the preservation of the greater common interest must prevail when legislating on the matter.</p>
5624
5625 <p>The Bill protects equality under the law, since no natural or legal person is excluded from the right of offering these goods to the State under the conditions defined in the Bill and without more limitations than those established by the Law of State Contracts and Purchasing (T.U.O. by Supreme Decree No. 012-2001-PCM).</p>
5626
5627 <p>The Bill does not introduce any discrimination whatever, since it only establishes *how* the goods have to be provided (which is a state power) and not *who* has to provide them (which would effectively be discriminatory, if restrictions based on national origin, race religion, ideology, sexual preference etc. were imposed). On the contrary, the Bill is decidedly antidiscriminatory. This is so because by defining with no room for doubt the conditions for the provision of software, it prevents state bodies from using software which has a license including discriminatory conditions.</p>
5628
5629 <p>It should be obvious from the preceding two paragraphs that the Bill does not harm free private enterprise, since the latter can always choose under what conditions it will produce software; some of these will be acceptable to the State, and others will not be since they contradict the guarantee of the basic principles listed above. This free initiative is of course compatible with the freedom of industry and freedom of contract (in the limited form in which the State can exercise the latter). Any private subject can produce software under the conditions which the State requires, or can refrain from doing so. Nobody is forced to adopt a model of production, but if they wish to provide software to the State, they must provide the mechanisms which guarantee the basic principles, and which are those described in the Bill.</p>
5630
5631 <p>By way of an example: nothing in the text of the Bill would prevent your company offering the State bodies an office "suite", under the conditions defined in the Bill and setting the price that you consider satisfactory. If you did not, it would not be due to restrictions imposed by the law, but to business decisions relative to the method of commercializing your products, decisions with which the State is not involved.</p>
5632
5633 <p>To continue; you note that:" 2. The bill, by making the use of open source software compulsory, would establish discriminatory and non competitive practices in the contracting and purchasing by public bodies..."</p>
5634
5635 <p>This statement is just a reiteration of the previous one, and so the response can be found above. However, let us concern ourselves for a moment with your comment regarding "non-competitive ... practices."</p>
5636
5637 <p>Of course, in defining any kind of purchase, the buyer sets conditions which relate to the proposed use of the good or service. From the start, this excludes certain manufacturers from the possibility of competing, but does not exclude them "a priori", but rather based on a series of principles determined by the autonomous will of the purchaser, and so the process takes place in conformance with the law. And in the Bill it is established that *no one* is excluded from competing as far as he guarantees the fulfillment of the basic principles.</p>
5638
5639 <p>Furthermore, the Bill *stimulates* competition, since it tends to generate a supply of software with better conditions of usability, and to better existing work, in a model of continuous improvement.</p>
5640
5641 <p>On the other hand, the central aspect of competivity is the chance to provide better choices to the consumer. Now, it is impossible to ignore the fact that marketing does not play a neutral role when the product is offered on the market (since accepting the opposite would lead one to suppose that firms' expenses in marketing lack any sense), and that therefore a significant expense under this heading can influence the decisions of the purchaser. This influence of marketing is in large measure reduced by the bill that we are backing, since the choice within the framework proposed is based on the *technical merits* of the product and not on the effort put into commercialization by the producer; in this sense, competitiveness is increased, since the smallest software producer can compete on equal terms with the most powerful corporations.</p>
5642
5643 <p>It is necessary to stress that there is no position more anti-competitive than that of the big software producers, which frequently abuse their dominant position, since in innumerable cases they propose as a solution to problems raised by users: "update your software to the new version" (at the user's expense, naturally); furthermore, it is common to find arbitrary cessation of technical help for products, which, in the provider's judgment alone, are "old"; and so, to receive any kind of technical assistance, the user finds himself forced to migrate to new versions (with non-trivial costs, especially as changes in hardware platform are often involved). And as the whole infrastructure is based on proprietary data formats, the user stays "trapped" in the need to continue using products from the same supplier, or to make the huge effort to change to another environment (probably also proprietary).</p>
5644
5645 <p>You add: "3. So, by compelling the State to favor a business model based entirely on open source, the bill would only discourage the local and international manufacturing companies, which are the ones which really undertake important expenditures, create a significant number of direct and indirect jobs, as well as contributing to the GNP, as opposed to a model of open source software which tends to have an ever weaker economic impact, since it mainly creates jobs in the service sector."</p>
5646
5647 <p>I do not agree with your statement. Partly because of what you yourself point out in paragraph 6 of your letter, regarding the relative weight of services in the context of software use. This contradiction alone would invalidate your position. The service model, adopted by a large number of companies in the software industry, is much larger in economic terms, and with a tendency to increase, than the licensing of programs.</p>
5648
5649 <p>On the other hand, the private sector of the economy has the widest possible freedom to choose the economic model which best suits its interests, even if this freedom of choice is often obscured subliminally by the disproportionate expenditure on marketing by the producers of proprietary software.</p>
5650
5651 <p>In addition, a reading of your opinion would lead to the conclusion that the State market is crucial and essential for the proprietary software industry, to such a point that the choice made by the State in this bill would completely eliminate the market for these firms. If that is true, we can deduce that the State must be subsidizing the proprietary software industry. In the unlikely event that this were true, the State would have the right to apply the subsidies in the area it considered of greatest social value; it is undeniable, in this improbable hypothesis, that if the State decided to subsidize software, it would have to do so choosing the free over the proprietary, considering its social effect and the rational use of taxpayers money.</p>
5652
5653 <p>In respect of the jobs generated by proprietary software in countries like ours, these mainly concern technical tasks of little aggregate value; at the local level, the technicians who provide support for proprietary software produced by transnational companies do not have the possibility of fixing bugs, not necessarily for lack of technical capability or of talent, but because they do not have access to the source code to fix it. With free software one creates more technically qualified employment and a framework of free competence where success is only tied to the ability to offer good technical support and quality of service, one stimulates the market, and one increases the shared fund of knowledge, opening up alternatives to generate services of greater total value and a higher quality level, to the benefit of all involved: producers, service organizations, and consumers.</p>
5654
5655 <p>It is a common phenomenon in developing countries that local software industries obtain the majority of their takings in the service sector, or in the creation of "ad hoc" software. Therefore, any negative impact that the application of the Bill might have in this sector will be more than compensated by a growth in demand for services (as long as these are carried out to high quality standards). If the transnational software companies decide not to compete under these new rules of the game, it is likely that they will undergo some decrease in takings in terms of payment for licenses; however, considering that these firms continue to allege that much of the software used by the State has been illegally copied, one can see that the impact will not be very serious. Certainly, in any case their fortune will be determined by market laws, changes in which cannot be avoided; many firms traditionally associated with proprietary software have already set out on the road (supported by copious expense) of providing services associated with free software, which shows that the models are not mutually exclusive.</p>
5656
5657 <p>With this bill the State is deciding that it needs to preserve certain fundamental values. And it is deciding this based on its sovereign power, without affecting any of the constitutional guarantees. If these values could be guaranteed without having to choose a particular economic model, the effects of the law would be even more beneficial. In any case, it should be clear that the State does not choose an economic model; if it happens that there only exists one economic model capable of providing software which provides the basic guarantee of these principles, this is because of historical circumstances, not because of an arbitrary choice of a given model.</p>
5658
5659 <p>Your letter continues: "4. The bill imposes the use of open source software without considering the dangers that this can bring from the point of view of security, guarantee, and possible violation of the intellectual property rights of third parties."</p>
5660
5661 <p>Alluding in an abstract way to "the dangers this can bring", without specifically mentioning a single one of these supposed dangers, shows at the least some lack of knowledge of the topic. So, allow me to enlighten you on these points.</p>
5662
5663 <p>On security:</p>
5664
5665 <p>National security has already been mentioned in general terms in the initial discussion of the basic principles of the bill. In more specific terms, relative to the security of the software itself, it is well known that all software (whether proprietary or free) contains errors or "bugs" (in programmers' slang). But it is also well known that the bugs in free software are fewer, and are fixed much more quickly, than in proprietary software. It is not in vain that numerous public bodies responsible for the IT security of state systems in developed countries require the use of free software for the same conditions of security and efficiency.</p>
5666
5667 <p>What is impossible to prove is that proprietary software is more secure than free, without the public and open inspection of the scientific community and users in general. This demonstration is impossible because the model of proprietary software itself prevents this analysis, so that any guarantee of security is based only on promises of good intentions (biased, by any reckoning) made by the producer itself, or its contractors.</p>
5668
5669 <p>It should be remembered that in many cases, the licensing conditions include Non-Disclosure clauses which prevent the user from publicly revealing security flaws found in the licensed proprietary product.</p>
5670
5671 <p>In respect of the guarantee:</p>
5672
5673 <p>As you know perfectly well, or could find out by reading the "End User License Agreement" of the products you license, in the great majority of cases the guarantees are limited to replacement of the storage medium in case of defects, but in no case is compensation given for direct or indirect damages, loss of profits, etc... If as a result of a security bug in one of your products, not fixed in time by yourselves, an attacker managed to compromise crucial State systems, what guarantees, reparations and compensation would your company make in accordance with your licensing conditions? The guarantees of proprietary software, inasmuch as programs are delivered ``AS IS'', that is, in the state in which they are, with no additional responsibility of the provider in respect of function, in no way differ from those normal with free software.</p>
5674
5675 <p>On Intellectual Property:</p>
5676
5677 <p>Questions of intellectual property fall outside the scope of this bill, since they are covered by specific other laws. The model of free software in no way implies ignorance of these laws, and in fact the great majority of free software is covered by copyright. In reality, the inclusion of this question in your observations shows your confusion in respect of the legal framework in which free software is developed. The inclusion of the intellectual property of others in works claimed as one's own is not a practice that has been noted in the free software community; whereas, unfortunately, it has been in the area of proprietary software. As an example, the condemnation by the Commercial Court of Nanterre, France, on 27th September 2001 of Microsoft Corp. to a penalty of 3 million francs in damages and interest, for violation of intellectual property (piracy, to use the unfortunate term that your firm commonly uses in its publicity).</p>
5678
5679 <p>You go on to say that: "The bill uses the concept of open source software incorrectly, since it does not necessarily imply that the software is free or of zero cost, and so arrives at mistaken conclusions regarding State savings, with no cost-benefit analysis to validate its position."</p>
5680
5681 <p>This observation is wrong; in principle, freedom and lack of cost are orthogonal concepts: there is software which is proprietary and charged for (for example, MS Office), software which is proprietary and free of charge (MS Internet Explorer), software which is free and charged for (Red Hat, SuSE etc GNU/Linux distributions), software which is free and not charged for (Apache, Open Office, Mozilla), and even software which can be licensed in a range of combinations (MySQL).</p>
5682
5683 <p>Certainly free software is not necessarily free of charge. And the text of the bill does not state that it has to be so, as you will have noted after reading it. The definitions included in the Bill state clearly *what* should be considered free software, at no point referring to freedom from charges. Although the possibility of savings in payments for proprietary software licenses are mentioned, the foundations of the bill clearly refer to the fundamental guarantees to be preserved and to the stimulus to local technological development. Given that a democratic State must support these principles, it has no other choice than to use software with publicly available source code, and to exchange information only in standard formats.</p>
5684
5685 <p>If the State does not use software with these characteristics, it will be weakening basic republican principles. Luckily, free software also implies lower total costs; however, even given the hypothesis (easily disproved) that it was more expensive than proprietary software, the simple existence of an effective free software tool for a particular IT function would oblige the State to use it; not by command of this Bill, but because of the basic principles we enumerated at the start, and which arise from the very essence of the lawful democratic State.</p>
5686
5687 <p>You continue: "6. It is wrong to think that Open Source Software is free of charge. Research by the Gartner Group (an important investigator of the technological market recognized at world level) has shown that the cost of purchase of software (operating system and applications) is only 8% of the total cost which firms and institutions take on for a rational and truly beneficial use of the technology. The other 92% consists of: installation costs, enabling, support, maintenance, administration, and down-time."</p>
5688
5689 <p>This argument repeats that already given in paragraph 5 and partly contradicts paragraph 3. For the sake of brevity we refer to the comments on those paragraphs. However, allow me to point out that your conclusion is logically false: even if according to Gartner Group the cost of software is on average only 8% of the total cost of use, this does not in any way deny the existence of software which is free of charge, that is, with a licensing cost of zero.</p>
5690
5691 <p>In addition, in this paragraph you correctly point out that the service components and losses due to down-time make up the largest part of the total cost of software use, which, as you will note, contradicts your statement regarding the small value of services suggested in paragraph 3. Now the use of free software contributes significantly to reduce the remaining life-cycle costs. This reduction in the costs of installation, support etc. can be noted in several areas: in the first place, the competitive service model of free software, support and maintenance for which can be freely contracted out to a range of suppliers competing on the grounds of quality and low cost. This is true for installation, enabling, and support, and in large part for maintenance. In the second place, due to the reproductive characteristics of the model, maintenance carried out for an application is easily replicable, without incurring large costs (that is, without paying more than once for the same thing) since modifications, if one wishes, can be incorporated in the common fund of knowledge. Thirdly, the huge costs caused by non-functioning software ("blue screens of death", malicious code such as virus, worms, and trojans, exceptions, general protection faults and other well-known problems) are reduced considerably by using more stable software; and it is well known that one of the most notable virtues of free software is its stability.</p>
5692
5693 <p>You further state that: "7. One of the arguments behind the bill is the supposed freedom from costs of open-source software, compared with the costs of commercial software, without taking into account the fact that there exist types of volume licensing which can be highly advantageous for the State, as has happened in other countries."</p>
5694
5695 <p>I have already pointed out that what is in question is not the cost of the software but the principles of freedom of information, accessibility, and security. These arguments have been covered extensively in the preceding paragraphs to which I would refer you.</p>
5696
5697 <p>On the other hand, there certainly exist types of volume licensing (although unfortunately proprietary software does not satisfy the basic principles). But as you correctly pointed out in the immediately preceding paragraph of your letter, they only manage to reduce the impact of a component which makes up no more than 8% of the total.</p>
5698
5699 <p>You continue: "8. In addition, the alternative adopted by the bill (I) is clearly more expensive, due to the high costs of software migration, and (II) puts at risk compatibility and interoperability of the IT platforms within the State, and between the State and the private sector, given the hundreds of versions of open source software on the market."</p>
5700
5701 <p>Let us analyze your statement in two parts. Your first argument, that migration implies high costs, is in reality an argument in favor of the Bill. Because the more time goes by, the more difficult migration to another technology will become; and at the same time, the security risks associated with proprietary software will continue to increase. In this way, the use of proprietary systems and formats will make the State ever more dependent on specific suppliers. Once a policy of using free software has been established (which certainly, does imply some cost) then on the contrary migration from one system to another becomes very simple, since all data is stored in open formats. On the other hand, migration to an open software context implies no more costs than migration between two different proprietary software contexts, which invalidates your argument completely.</p>
5702
5703 <p>The second argument refers to "problems in interoperability of the IT platforms within the State, and between the State and the private sector" This statement implies a certain lack of knowledge of the way in which free software is built, which does not maximize the dependence of the user on a particular platform, as normally happens in the realm of proprietary software. Even when there are multiple free software distributions, and numerous programs which can be used for the same function, interoperability is guaranteed as much by the use of standard formats, as required by the bill, as by the possibility of creating interoperable software given the availability of the source code.</p>
5704
5705 <p>You then say that: "9. The majority of open source code does not offer adequate levels of service nor the guarantee from recognized manufacturers of high productivity on the part of the users, which has led various public organizations to retract their decision to go with an open source software solution and to use commercial software in its place."</p>
5706
5707 <p>This observation is without foundation. In respect of the guarantee, your argument was rebutted in the response to paragraph 4. In respect of support services, it is possible to use free software without them (just as also happens with proprietary software), but anyone who does need them can obtain support separately, whether from local firms or from international corporations, again just as in the case of proprietary software.</p>
5708
5709 <p>On the other hand, it would contribute greatly to our analysis if you could inform us about free software projects *established* in public bodies which have already been abandoned in favor of proprietary software. We know of a good number of cases where the opposite has taken place, but not know of any where what you describe has taken place.</p>
5710
5711 <p>You continue by observing that: "10. The bill discourages the creativity of the Peruvian software industry, which invoices 40 million US$/year, exports 4 million US$ (10th in ranking among non-traditional exports, more than handicrafts) and is a source of highly qualified employment. With a law that encourages the use of open source, software programmers lose their intellectual property rights and their main source of payment."</p>
5712
5713 <p>It is clear enough that nobody is forced to commercialize their code as free software. The only thing to take into account is that if it is not free software, it cannot be sold to the public sector. This is not in any case the main market for the national software industry. We covered some questions referring to the influence of the Bill on the generation of employment which would be both highly technically qualified and in better conditions for competition above, so it seems unnecessary to insist on this point.</p>
5714
5715 <p>What follows in your statement is incorrect. On the one hand, no author of free software loses his intellectual property rights, unless he expressly wishes to place his work in the public domain. The free software movement has always been very respectful of intellectual property, and has generated widespread public recognition of its authors. Names like those of Richard Stallman, Linus Torvalds, Guido van Rossum, Larry Wall, Miguel de Icaza, Andrew Tridgell, Theo de Raadt, Andrea Arcangeli, Bruce Perens, Darren Reed, Alan Cox, Eric Raymond, and many others, are recognized world-wide for their contributions to the development of software that is used today by millions of people throughout the world. On the other hand, to say that the rewards for authors rights make up the main source of payment of Peruvian programmers is in any case a guess, in particular since there is no proof to this effect, nor a demonstration of how the use of free software by the State would influence these payments.</p>
5716
5717 <p>You go on to say that: "11. Open source software, since it can be distributed without charge, does not allow the generation of income for its developers through exports. In this way, the multiplier effect of the sale of software to other countries is weakened, and so in turn is the growth of the industry, while Government rules ought on the contrary to stimulate local industry."</p>
5718
5719 <p>This statement shows once again complete ignorance of the mechanisms of and market for free software. It tries to claim that the market of sale of non- exclusive rights for use (sale of licenses) is the only possible one for the software industry, when you yourself pointed out several paragraphs above that it is not even the most important one. The incentives that the bill offers for the growth of a supply of better qualified professionals, together with the increase in experience that working on a large scale with free software within the State will bring for Peruvian technicians, will place them in a highly competitive position to offer their services abroad.</p>
5720
5721 <p>You then state that: "12. In the Forum, the use of open source software in education was discussed, without mentioning the complete collapse of this initiative in a country like Mexico, where precisely the State employees who founded the project now state that open source software did not make it possible to offer a learning experience to pupils in the schools, did not take into account the capability at a national level to give adequate support to the platform, and that the software did not and does not allow for the levels of platform integration that now exist in schools."</p>
5722
5723 <p>In fact Mexico has gone into reverse with the Red Escolar (Schools Network) project. This is due precisely to the fact that the driving forces behind the Mexican project used license costs as their main argument, instead of the other reasons specified in our project, which are far more essential. Because of this conceptual mistake, and as a result of the lack of effective support from the SEP (Secretary of State for Public Education), the assumption was made that to implant free software in schools it would be enough to drop their software budget and send them a CD ROM with Gnu/Linux instead. Of course this failed, and it couldn't have been otherwise, just as school laboratories fail when they use proprietary software and have no budget for implementation and maintenance. That's exactly why our bill is not limited to making the use of free software mandatory, but recognizes the need to create a viable migration plan, in which the State undertakes the technical transition in an orderly way in order to then enjoy the advantages of free software.</p>
5724
5725 <p>You end with a rhetorical question: "13. If open source software satisfies all the requirements of State bodies, why do you need a law to adopt it? Shouldn't it be the market which decides freely which products give most benefits or value?"</p>
5726
5727 <p>We agree that in the private sector of the economy, it must be the market that decides which products to use, and no state interference is permissible there. However, in the case of the public sector, the reasoning is not the same: as we have already established, the state archives, handles, and transmits information which does not belong to it, but which is entrusted to it by citizens, who have no alternative under the rule of law. As a counterpart to this legal requirement, the State must take extreme measures to safeguard the integrity, confidentiality, and accessibility of this information. The use of proprietary software raises serious doubts as to whether these requirements can be fulfilled, lacks conclusive evidence in this respect, and so is not suitable for use in the public sector.</p>
5728
5729 <p>The need for a law is based, firstly, on the realization of the fundamental principles listed above in the specific area of software; secondly, on the fact that the State is not an ideal homogeneous entity, but made up of multiple bodies with varying degrees of autonomy in decision making. Given that it is inappropriate to use proprietary software, the fact of establishing these rules in law will prevent the personal discretion of any state employee from putting at risk the information which belongs to citizens. And above all, because it constitutes an up-to-date reaffirmation in relation to the means of management and communication of information used today, it is based on the republican principle of openness to the public.</p>
5730
5731 <p>In conformance with this universally accepted principle, the citizen has the right to know all information held by the State and not covered by well- founded declarations of secrecy based on law. Now, software deals with information and is itself information. Information in a special form, capable of being interpreted by a machine in order to execute actions, but crucial information all the same because the citizen has a legitimate right to know, for example, how his vote is computed or his taxes calculated. And for that he must have free access to the source code and be able to prove to his satisfaction the programs used for electoral computations or calculation of his taxes.</p>
5732
5733 <p>I wish you the greatest respect, and would like to repeat that my office will always be open for you to expound your point of view to whatever level of detail you consider suitable.</p>
5734
5735 <p>Cordially,<br>
5736 DR. EDGAR DAVID VILLANUEVA NUÑEZ<br>
5737 Congressman of the Republic of Perú.</p>
5738 </blockquote>
5739
5740       </div>
5741       <div class="tags">
5742
5743
5744         Tags: <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
5745
5746
5747       </div>
5748     </div>
5749     <div class="padding"></div>
5750
5751     <div class="entry">
5752       <div class="title">
5753         <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/Officeshots_still_going_strong.html">Officeshots still going strong</a>
5754       </div>
5755       <div class="date">
5756         25th December 2010
5757       </div>
5758       <div class="body">
5759         <p>Half a year ago I
5760 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Officeshots_taking_shape.html">wrote
5761 a bit</a> about <a href="http://www.officeshots.org/">OfficeShots</a>,
5762 a web service to allow anyone to test how ODF documents are handled by
5763 the different programs reading and writing the ODF format.</p>
5764
5765 <p>I just had a look at the service, and it seem to be going strong.
5766 Very interesting to see the results reported in the gallery, how
5767 different Office implementations handle different ODF features.  Sad
5768 to see that KOffice was not doing it very well, and happy to see that
5769 LibreOffice has been tested already (but sadly not listed as a option
5770 for OfficeShots users yet).  I am glad to see that the ODF community
5771 got such a great test tool available.</p>
5772
5773       </div>
5774       <div class="tags">
5775
5776
5777         Tags: <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
5778
5779
5780       </div>
5781     </div>
5782     <div class="padding"></div>
5783
5784     <div class="entry">
5785       <div class="title">
5786         <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/Best___ikke_fortelle_noen_at_streaming_er_nedlasting___.html">Best å ikke fortelle noen at streaming er nedlasting...</a>
5787       </div>
5788       <div class="date">
5789         30th October 2010
5790       </div>
5791       <div class="body">
5792         <p>I dag la jeg inn en kommentar på en sak hos NRKBeta
5793 <a href="http://nrkbeta.no/2010/10/27/bakom-blindpassasjer-del-1/">om
5794 hvordan TV-serien Blindpassasjer ble laget</a> i forbindelse med at
5795 filmene NRK la ut ikke var tilgjengelig i et
5796 <a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition">fritt og
5797 åpent format</a>.  Dette var det jeg skrev publiserte der 07:39.</p>
5798
5799 <p><blockquote>
5800 <p>"Vi fikk en kommentar rundt måten streamet innhold er beskyttet fra
5801 nedlasting.  Mange av oss som kan mer enn gjennomsnittet om systemer
5802 som dette, vet at det stort sett er mulig å lure ut ting med den
5803 nødvendige forkunnskapen."</p>
5804
5805 <p>Haha.  Å streame innhold er det samme som å laste ned innhold, så å
5806 beskytte en stream mot nedlasting er ikke mulig.  Å skrive noe slikt
5807 er å forlede leseren.</p>
5808
5809 <p>Med den bakgrunn blir forklaringen om at noen rettighetshavere kun
5810 vil tillate streaming men ikke nedlasting meningsløs.</p>
5811
5812 <p>Anbefaler forresten å lese
5813 <a href="http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/2010/10/drm-is-toxic-to-culture/index.htm">http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/2010/10/drm-is-toxic-to-culture/index.htm</a>
5814 om hva som ville være konsekvensen hvis digitale avspillingssperrer
5815 (DRM) fungerte.  Det gjør de naturligvis ikke teknisk - det er jo
5816 derfor de må ha totalitære juridiske beskyttelsesmekanismer på plass,
5817 men det er skremmende hva samfunnet tillater og NRK er med på å bygge
5818 opp under.</p>
5819 </blockquote></p>
5820
5821 <p>Ca. 20 minutter senere får jeg følgende epost fra Anders Hofseth i
5822 NRKBeta:</p>
5823
5824 <p><blockquote>
5825 <p>From: Anders Hofseth &lt;XXX@gmail.com>
5826 <br>To: "pere@hungry.com" &lt;pere@hungry.com>
5827 <br>Cc: Eirik Solheim &lt;XXX@gmail.com>, Jon Ståle Carlsen &lt;XXX@gmail.com>, Henrik Lied &lt;XXX@gmail.com>
5828 <br>Subject: Re: [NRKbeta] Kommentar: "Bakom Blindpassasjer: del 1"
5829 <br>Date: Sat, 30 Oct 2010 07:58:44 +0200</p>
5830
5831 <p>Hei Petter.
5832 <br>Det du forsøker dra igang er egentlig en interessant diskusjon,
5833 men om vi skal kjøre den i kommentarfeltet her, vil vi kunne bli bedt
5834 om å fjerne blindpassasjer fra nett- tv og det vil heller ikke bli
5835 særlig lett å klarere ut noe annet arkivmateriale på lang tid.</p>
5836
5837 <p>Dette er en situasjon NRKbeta ikke ønsker, så kommentaren er
5838 fjernet og den delen av diskusjonen er avsluttet på nrkbeta, vi antar
5839 konsekvensene vi beskriver ikke er noe du ønsker heller...</p>
5840
5841 <p>Med hilsen,
5842 <br>-anders</p>
5843
5844 <p>Ring meg om noe er uklart: 95XXXXXXX</p>
5845 </blockquote></p>
5846
5847 <p>Ble så fascinert over denne holdningen, at jeg forfattet og sendte
5848 over følgende svar.  I og med at debatten er fjernet fra NRK Betas
5849 kommentarfelt, så velger jeg å publisere her på bloggen min i stedet.
5850 Har fjernet epostadresser og telefonnummer til de involverte, for å
5851 unngå at de tiltrekker seg uønskede direkte kontaktforsøk.</p>
5852
5853 <p><blockquote>
5854 <p>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere@hungry.com>
5855 <br>To: Anders Hofseth &lt;XXX@gmail.com>
5856 <br>Cc: Eirik Solheim &lt;XXX@gmail.com>,
5857 <br>        Jon Ståle Carlsen &lt;XXX@gmail.com>,
5858 <br>        Henrik Lied &lt;XXX@gmail.com>
5859 <br>Subject: Re: [NRKbeta] Kommentar: "Bakom Blindpassasjer: del 1"
5860 <br>Date: Sat, 30 Oct 2010 08:24:34 +0200</p>
5861
5862 <p>[Anders Hofseth]
5863 <br>> Hei Petter.</p>
5864
5865 <p>Hei.</p>
5866
5867 <p>> Det du forsøker dra igang er egentlig en interessant diskusjon, men
5868 <br>> om vi skal kjøre den i kommentarfeltet her, vil vi kunne bli bedt om
5869 <br>> å fjerne blindpassasjer fra nett- tv og det vil heller ikke bli
5870 <br>> særlig lett å klarere ut noe annet arkivmateriale på lang tid.</p>
5871
5872 <p>Godt å se at du er enig i at dette er en interessant diskusjon.  Den
5873 vil nok fortsette en stund til.  :)</p>
5874
5875 <p>Må innrømme at jeg synes det er merkelig å lese at dere i NRK med
5876 vitende og vilje ønsker å forlede rettighetshaverne for å kunne
5877 fortsette å legge ut arkivmateriale.</p>
5878
5879 <p>Kommentarer og diskusjoner i bloggene til NRK Beta påvirker jo ikke
5880 faktum, som er at streaming er det samme som nedlasting, og at innhold
5881 som er lagt ut på nett kan lagres lokalt for avspilling når en ønsker
5882 det.</p>
5883
5884 <p>Det du sier er jo at klarering av arkivmateriale for publisering på
5885 web krever at en holder faktum skjult fra debattfeltet på NRKBeta.
5886 Det er ikke et argument som holder vann. :)</p>
5887
5888 <p>> Dette er en situasjon NRKbeta ikke ønsker, så kommentaren er fjernet
5889 <br>> og den delen av diskusjonen er avsluttet på nrkbeta, vi antar
5890 <br>> konsekvensene vi beskriver ikke er noe du ønsker heller...</p>
5891
5892 <p>Personlig ønsker jeg at NRK skal slutte å stikke hodet i sanden og
5893 heller være åpne på hvordan virkeligheten fungerer, samt ta opp kampen
5894 mot de som vil låse kulturen inne.  Jeg synes det er en skam at NRK
5895 godtar å forlede publikum.  Ville heller at NRK krever at innhold som
5896 skal sendes skal være uten bruksbegresninger og kan publiseres i
5897 formater som heller ikke har bruksbegresninger (bruksbegresningene til
5898 H.264 burde få varselbjellene i NRK til å ringe).</p>
5899
5900 <p>At NRK er med på DRM-tåkeleggingen og at det kommer feilaktive
5901 påstander om at "streaming beskytter mot nedlasting" som bare er egnet
5902 til å bygge opp om en myte som er skadelig for samfunnet som helhet.</p>
5903
5904 <p>Anbefaler &lt;URL:<a href="http://webmink.com/2010/09/03/h-264-and-foss/">http://webmink.com/2010/09/03/h-264-and-foss/</a>> og en
5905 titt på
5906 &lt;URL: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html</a> >.
5907 for å se hva slags bruksbegresninger H.264 innebærer.</p>
5908
5909 <p>Hvis dette innebærer at NRK må være åpne med at arkivmaterialet ikke
5910 kan brukes før rettighetshaverene også innser at de er med på å skade
5911 samfunnets kultur og kollektive hukommelse, så får en i hvert fall
5912 synliggjort konsekvensene og antagelig mer flammer på en debatt som er
5913 langt på overtid.</p>
5914
5915 <p>> Ring meg om noe er uklart: XXX</p>
5916
5917 <p>Intet uklart, men ikke imponert over måten dere håndterer debatten på.
5918 Hadde du i stedet kommet med et tilsvar i kommentarfeltet der en
5919 gjorde det klart at blindpassasjer-blogpostingen ikke var riktig sted
5920 for videre diskusjon hadde dere i mine øyne kommet fra det med
5921 ryggraden på plass.</p>
5922
5923 <p>PS: Interessant å se at NRK-ansatte ikke bruker NRK-epostadresser.</p>
5924
5925 <p>Som en liten avslutning, her er noen litt morsomme innslag om temaet.
5926 &lt;URL: <a href="http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft">http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft</a> > og
5927 &lt;URL: <a href="http://patentabsurdity.com/">http://patentabsurdity.com/</a> > hadde vært noe å kringkaste på
5928 NRK1. :)</p>
5929
5930 <p>Vennlig hilsen,
5931 <br>--
5932 <br>Petter Reinholdtsen</p>
5933
5934       </div>
5935       <div class="tags">
5936
5937
5938         Tags: <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/h264">h264</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
5939
5940
5941       </div>
5942     </div>
5943     <div class="padding"></div>
5944
5945     <div class="entry">
5946       <div class="title">
5947         <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/Standardkrav_inn_i_anbudstekster_.html">Standardkrav inn i anbudstekster?</a>
5948       </div>
5949       <div class="date">
5950         17th October 2010
5951       </div>
5952       <div class="body">
5953         <p>Hvis det å følge standarder skal ha noen effekt overfor
5954 leverandører, så må slike krav og ønsker komme inn i anbudstekster når
5955 systemer kjøpes inn.  Har ikke sett noen slike formuleringer i anbud
5956 så langt, men har tenkt litt på hva som bør inn.  Her er noen ideer og
5957 forslag.  Min drøm er at en kan sette krav til slik støtte i
5958 anbudstekster, men så langt er det nok mer sannsynlig at en må nøye
5959 seg med å skrive at det er en fordel om slik støtte er tilstede i
5960 leveranser.</p>
5961
5962 <p>Som systemadministrator på Universitetet er det typisk to områder
5963 som er problematiske for meg.  Det ene er admin-grensesnittene på
5964 tjenermaskiner, som vi ønsker å bruke via ssh.  Det andre er nettsider
5965 som vi ønsker å bruke via en nettleser.  For begge deler er det viktig
5966 at protokollene og formatene som brukes følger standarder våre verktøy
5967 støtter.</p>
5968
5969 <p>De fleste har nå støtte for SSH som overføringsprotkoll for
5970 admin-grensesnittet, men det er ikke tilstrekkelig for å kunne stille
5971 inn f.eks BIOS og RAID-kontroller via ssh-forbindelsen.  Det er flere
5972 aktuelle protokoller for fremvisning av BIOS-oppsett og
5973 oppstartmeldinger, og min anbefaling ville være å kreve
5974 VT100-kompatibel protokoll, for å sikre at flest mulig
5975 terminalemulatorer kan forstå hva som kommer fra admin-grensesnittet
5976 via ssh.  Andre aktuelle alternativer er ANSI-terminalemulering og
5977 VT220.  Kanskje en formulering ala dette i anbudsutlysninger vil
5978 fungere:</p>
5979
5980 <p><blockquote>
5981 BIOS og oppstartmeldinger i administrasjonsgrensesnittet til maskinen
5982 bør/skal være tilgjengelig via SSH-protokollen som definert av IETF
5983 (RFC 4251 mfl.) og følge terminalfremvisningprotokollen VT100 (ref?)
5984 når en kobler seg til oppstart via ssh.
5985 </blockquote></p>
5986
5987 <p>Har ikke lykkes med å finne en god referanse for
5988 VT100-spesifikasjonen.</p>
5989
5990 <p>Når det gjelder nettsider, så er det det HTML, CSS og
5991 JavaScript-spesifikasjonen til W3C som gjelder.</p>
5992
5993 <p><blockquote>
5994 Alle systemets nettsider bør/skal være i henhold til statens
5995 standardkatalogs krav om nettsider og følge HTML-standarden som
5996 definert av W3C, og validere uten feil hos W3Cs HTML-validator
5997 (http://validator.w3.org).  Hvis det brukes CSS så bør/skal denne
5998 validere uten feil hos W3Cs CSS-validator
5999 (http://jigsaw.w3.org/css-validator/).  Eventuelle JavaScript skal
6000 være i henhold til EcmaScript-standarden.  I tillegg til å følge de
6001 overnevnte standardene skal websidene fungere i nettleserne (fyll inn
6002 relevant liste for organisasjonen) Firefox 3.5, Internet Explorer 8,
6003 Opera 9, etc.
6004 </blockquote></p>
6005
6006 <p>Vil et slikt avsnitt være konkret nok til å få leverandørene til å
6007 lage nettsider som følger standardene og fungerer i flere
6008 nettlesere?</p>
6009
6010 <p>Tar svært gjerne imot innspill på dette temaet til aktive (at)
6011 nuug.no, og er spesielt interessert i hva andre skriver i sine anbud
6012 for å oppmuntre leverandører til å følge standardene.  Kanskje NUUG
6013 burde lage et dokument med forslag til standardformuleringer å ta med
6014 i anbudsutlysninger?</p>
6015
6016 <p>Oppdatering 2010-12-03: I følge Wikipedias oppføring om
6017 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/ANSI_escape_code">ANSI escape
6018 code</a>, så bruker VT100-terminaler ECMA-48-spesifikasjonen som
6019 basis for sin oppførsel.  Det kan dermed være et alternativ når en
6020 skal spesifisere hvordan seriell-konsoll skal fungere.</p>
6021
6022       </div>
6023       <div class="tags">
6024
6025
6026         Tags: <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
6027
6028
6029       </div>
6030     </div>
6031     <div class="padding"></div>
6032
6033     <div class="entry">
6034       <div class="title">
6035         <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html">Terms of use for video produced by a Canon IXUS 130 digital camera</a>
6036       </div>
6037       <div class="date">
6038          9th September 2010
6039       </div>
6040       <div class="body">
6041         <p>A few days ago I had the mixed pleasure of bying a new digital
6042 camera, a Canon IXUS 130.  It was instructive and very disturbing to
6043 be able to verify that also this camera producer have the nerve to
6044 specify how I can or can not use the videos produced with the camera.
6045 Even thought I was aware of the issue, the options with new cameras
6046 are limited and I ended up bying the camera anyway.  What is the
6047 problem, you might ask?  It is software patents, MPEG-4, H.264 and the
6048 MPEG-LA that is the problem, and our right to record our experiences
6049 without asking for permissions that is at risk.
6050
6051 <p>On page 27 of the Danish instruction manual, this section is
6052 written:</p>
6053
6054 <blockquote>
6055 <p>This product is licensed under AT&T patents for the MPEG-4 standard
6056 and may be used for encoding MPEG-4 compliant video and/or decoding
6057 MPEG-4 compliant video that was encoded only (1) for a personal and
6058 non-commercial purpose or (2) by a video provider licensed under the
6059 AT&T patents to provide MPEG-4 compliant video.</p>
6060
6061 <p>No license is granted or implied for any other use for MPEG-4
6062 standard.</p>
6063 </blockquote>
6064
6065 <p>In short, the camera producer have chosen to use technology
6066 (MPEG-4/H.264) that is only provided if I used it for personal and
6067 non-commercial purposes, or ask for permission from the organisations
6068 holding the knowledge monopoly (patent) for technology used.</p>
6069
6070 <p>This issue has been brewing for a while, and I recommend you to
6071 read
6072 "<a href="http://www.osnews.com/story/23236/Why_Our_Civilization_s_Video_Art_and_Culture_is_Threatened_by_the_MPEG-LA">Why
6073 Our Civilization's Video Art and Culture is Threatened by the
6074 MPEG-LA</a>" by Eugenia Loli-Queru and
6075 "<a href="http://webmink.com/2010/09/03/h-264-and-foss/">H.264 Is Not
6076 The Sort Of Free That Matters</a>" by Simon Phipps to learn more about
6077 the issue.  The solution is to support the
6078 <a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition">free and
6079 open standards</a> for video, like <a href="http://www.theora.org/">Ogg
6080 Theora</a>, and avoid MPEG-4 and H.264 if you can.</p>
6081
6082       </div>
6083       <div class="tags">
6084
6085
6086         Tags: <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/h264">h264</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
6087
6088
6089       </div>
6090     </div>
6091     <div class="padding"></div>
6092
6093     <div class="entry">
6094       <div class="title">
6095         <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/Officeshots_taking_shape.html">Officeshots taking shape</a>
6096       </div>
6097       <div class="date">
6098         13th June 2010
6099       </div>
6100       <div class="body">
6101         <p>For those of us caring about document exchange and
6102 interoperability, <a href="http://www.officeshots.org/">OfficeShots</a>
6103 is a great service.  It is to ODF documents what
6104 <a href="http://browsershots.org/">BrowserShots</a> is for web
6105 pages.</p>
6106
6107 <p>A while back, I was contacted by Knut Yrvin at the part of Nokia
6108 that used to be Trolltech, who wanted to help the OfficeShots project
6109 and wondered if the University of Oslo where I work would be
6110 interested in supporting the project.  I helped him to navigate his
6111 request to the right people at work, and his request was answered with
6112 a spot in the machine room with power and network connected, and Knut
6113 arranged funding for a machine to fill the spot.  The machine is
6114 administrated by the OfficeShots people, so I do not have daily
6115 contact with its progress, and thus from time to time check back to
6116 see how the project is doing.</p>
6117
6118 <p>Today I had a look, and was happy to see that the Dell box in our
6119 machine room now is the host for several virtual machines running as
6120 OfficeShots factories, and the project is able to render ODF documents
6121 in 17 different document processing implementation on Linux and
6122 Windows.  This is great.</p>
6123
6124       </div>
6125       <div class="tags">
6126
6127
6128         Tags: <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
6129
6130
6131       </div>
6132     </div>
6133     <div class="padding"></div>
6134
6135     <div class="entry">
6136       <div class="title">
6137         <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/A_manual_for_standards_wars___.html">A manual for standards wars...</a>
6138       </div>
6139       <div class="date">
6140          6th June 2010
6141       </div>
6142       <div class="body">
6143         <p>Via the
6144 <a href="http://feedproxy.google.com/~r/robweir/antic-atom/~3/QzU4RgoAGMg/weekly-links-10.html">blog
6145 of Rob Weir</a> I came across the very interesting essay named
6146 <a href="http://faculty.haas.berkeley.edu/shapiro/wars.pdf">The Art of
6147 Standards Wars</a> (PDF 25 pages).  I recommend it for everyone
6148 following the standards wars of today.</p>
6149
6150       </div>
6151       <div class="tags">
6152
6153
6154         Tags: <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
6155
6156
6157       </div>
6158     </div>
6159     <div class="padding"></div>
6160
6161     <div class="entry">
6162       <div class="title">
6163         <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/Danmark_g_r_for_ODF_.html">Danmark går for ODF?</a>
6164       </div>
6165       <div class="date">
6166         29th January 2010
6167       </div>
6168       <div class="body">
6169         <p>Ble nettopp gjort oppmerksom på en
6170 <a href="http://www.version2.dk/artikel/13690-breaking-odf-vinder-dokumentformat-krigen ">nyhet fra Version2</a>
6171 fra Danmark, der det hevdes at Folketinget har vedtatt at ODF skal
6172 brukes som dokumentutvekslingsformat i Staten.</p>
6173
6174 <p>Hyggelig lesning, spesielt hvis det viser seg at de av vedtatt
6175 kravlisten for hva som skal aksepteres som referert i kommentarfeltet
6176 til artikkelen og
6177 <a href="http://www.version2.dk/artikel/13693-er-ooxml-doemt-ude-her-er-kravene-til-en-offentlig-dokumentstandard">en
6178 annen artikkel</a> i samme nett-avis.  Liker spesielt godt denne:</p>
6179
6180 <p><blockquote> Det skal demonstreres, at standarden i sin helhed kan
6181 implementeres af alle direkte i sin helhed på flere
6182 platforme.</blockquote></p>
6183
6184 <p>Noe slikt burde være et krav også i Norge.</p>
6185
6186       </div>
6187       <div class="tags">
6188
6189
6190         Tags: <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
6191
6192
6193       </div>
6194     </div>
6195     <div class="padding"></div>
6196
6197     <div class="entry">
6198       <div class="title">
6199         <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/Relative_popularity_of_document_formats__MS_Office_vs__ODF_.html">Relative popularity of document formats (MS Office vs. ODF)</a>
6200       </div>
6201       <div class="date">
6202         12th August 2009
6203       </div>
6204       <div class="body">
6205         <p>Just for fun, I did a search right now on Google for a few file ODF
6206 and MS Office based formats (not to be mistaken for ISO or ECMA
6207 OOXML), to get an idea of their relative usage.  I searched using
6208 'filetype:odt' and equvalent terms, and got these results:</P>
6209
6210 <table>
6211 <tr><th>Type</th><th>ODF</th><th>MS Office</th></tr>
6212 <tr><td>Tekst</td> <td>odt:282000</td> <td>docx:308000</td></tr>
6213 <tr><td>Presentasjon</td> <td>odp:75600</td> <td>pptx:183000</td></tr>
6214 <tr><td>Regneark</td> <td>ods:26500     </td> <td>xlsx:145000</td></tr>
6215 </table>
6216
6217 <p>Next, I added a 'site:no' limit to get the numbers for Norway, and
6218 got these numbers:</p>
6219
6220 <table>
6221 <tr><th>Type</th><th>ODF</th><th>MS Office</th></tr>
6222 <tr><td>Tekst</td> <td>odt:2480 </td> <td>docx:4460</td></tr>
6223 <tr><td>Presentasjon</td> <td>odp:299   </td> <td>pptx:741</td></tr>
6224 <tr><td>Regneark</td> <td>ods:187       </td> <td>xlsx:372</td></tr>
6225 </table>
6226
6227 <p>I wonder how these numbers change over time.</p>
6228
6229 <p>I am aware of Google returning different results and numbers based
6230 on where the search is done, so I guess these numbers will differ if
6231 they are conduced in another country.  Because of this, I did the same
6232 search from a machine in California, USA, a few minutes after the
6233 search done from a machine here in Norway.</p>
6234
6235
6236 <table>
6237 <tr><th>Type</th><th>ODF</th><th>MS Office</th></tr>
6238 <tr><td>Tekst</td> <td>odt:129000</td> <td>docx:308000</td></tr>
6239 <tr><td>Presentasjon</td> <td>odp:44200</td> <td>pptx:93900</td></tr>
6240 <tr><td>Regneark</td> <td>ods:26500     </td> <td>xlsx:82400</td></tr>
6241 </table>
6242
6243 <p>And with 'site:no':
6244
6245 <table>
6246 <tr><th>Type</th><th>ODF</th><th>MS Office</th></tr>
6247 <tr><td>Tekst</td> <td>odt:2480</td> <td>docx:3410</td></tr>
6248 <tr><td>Presentasjon</td> <td>odp:175</td> <td>pptx:604</td></tr>
6249 <tr><td>Regneark</td> <td>ods:186       </td> <td>xlsx:296</td></tr>
6250 </table>
6251
6252 <p>Interesting difference, not sure what to conclude from these
6253 numbers.</p>
6254
6255       </div>
6256       <div class="tags">
6257
6258
6259         Tags: <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
6260
6261
6262       </div>
6263     </div>
6264     <div class="padding"></div>
6265
6266     <div class="entry">
6267       <div class="title">
6268         <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/ISO_still_hope_to_fix_OOXML.html">ISO still hope to fix OOXML</a>
6269       </div>
6270       <div class="date">
6271          8th August 2009
6272       </div>
6273       <div class="body">
6274         <p>According to <a
6275 href="http://twerner.blogspot.com/2009/08/defects-of-office-open-xml.html">a
6276 blog post from Torsten Werner</a>, the current defect report for ISO
6277 29500 (ISO OOXML) is 809 pages.  His interesting point is that the
6278 defect report is 71 pages more than the full ODF 1.1 specification.
6279 Personally I find it more interesting that ISO still believe ISO OOXML
6280 can be fixed in ISO.  Personally, I believe it is broken beyon repair,
6281 and I completely lack any trust in ISO for being able to get anywhere
6282 close to solving the problems.  I was part of the Norwegian committee
6283 involved in the OOXML fast track process, and was not impressed with
6284 Standard Norway and ISO in how they handled it.</p>
6285
6286 <p>These days I focus on ODF instead, which seem like a specification
6287 with the future ahead of it.  We are working in NUUG to organise a ODF
6288 seminar this autumn.</p>
6289
6290       </div>
6291       <div class="tags">
6292
6293
6294         Tags: <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
6295
6296
6297       </div>
6298     </div>
6299     <div class="padding"></div>
6300
6301     <div class="entry">
6302       <div class="title">
6303         <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningens_oppsummering_av_h_ringen_om_standardkatalogen_versjon_2.html">Regjerningens oppsummering av høringen om standardkatalogen versjon 2</a>
6304       </div>
6305       <div class="date">
6306          9th July 2009
6307       </div>
6308       <div class="body">
6309         <p>For å forstå mer om hvorfor standardkatalogens versjon 2 ble som
6310 den ble, har jeg bedt om kopi fra FAD av dokumentene som ble lagt frem
6311 for regjeringen da de tok sin avgjørelse.  De er nå lagt ut på NUUGs
6312 wiki, direkte tilgjengelig via "<a
6313 href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile&do=get&target=kongelig-resolusjon.pdf">Referansekatalogen
6314 v2.0 - Oppsummering av høring</a>" og "<a
6315 href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile&do=get&target=kongelig-resolusjon-katalogutkast.pdf">Referansekatalog
6316 for IT-standarder i offentlig sektor Versjon 2.0, dd.mm.åååå -
6317 UTKAST</a>".</p>
6318
6319 <p>Det er tre ting jeg merker meg i oppsummeringen fra
6320 høringsuttalelsen da jeg skummet igjennom den.  Det første er at
6321 forståelsen av hvordan programvarepatenter påvirker fri
6322 programvareutvikling også i Norge når en argumenterer med at
6323 royalty-betaling ikke er et relevant problem i Norge.  Det andre er at
6324 FAD ikke har en prinsipiell forståelse av verdien av en enkelt
6325 standard innenfor hvert område.  Det siste er at påstander i
6326 høringsuttalelsene ikke blir etterprøvd (f.eks. påstanden fra
6327 Microsoft om hvordan Ogg blir standardisert og påstanden fra
6328 politidirektoratet om patentproblemer i Theora).</p>
6329
6330       </div>
6331       <div class="tags">
6332
6333
6334         Tags: <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
6335
6336
6337       </div>
6338     </div>
6339     <div class="padding"></div>
6340
6341     <div class="entry">
6342       <div class="title">
6343         <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningen_forlater_prinsippet_om_ingen_royalty_betaling_i_standardkatalogen_versjon_2.html">Regjerningen forlater prinsippet om ingen royalty-betaling i standardkatalogen versjon 2</a>
6344       </div>
6345       <div class="date">
6346          6th July 2009
6347       </div>
6348       <div class="body">
6349         <p>Jeg ble glad da regjeringen
6350 <a href="http://www.digi.no/817635/her-er-statens-nye-it-standarder">annonserte</a>
6351 versjon 2 av
6352 <a href="http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Referansekatalogen_versjon2.pdf">statens
6353 referansekatalog over standarder</a>, men trist da jeg leste hva som
6354 faktisk var vedtatt etter
6355 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2.html">høringen</a>.
6356 De fleste av de valgte åpne standardene er gode og vil bidra til at
6357 alle kan delta på like vilkår i å lage løsninger for staten, men
6358 noen av dem blokkerer for de som ikke har anledning til å benytte
6359 spesifikasjoner som krever betaling for bruk (såkalt
6360 royalty-betaling).  Det gjelder spesifikt for H.264 for video og MP3
6361 for lyd.  Så lenge bruk av disse var valgfritt mens Ogg Theora og Ogg
6362 Vorbis var påkrevd, kunne alle som ønsket å spille av video og lyd
6363 fra statens websider gjøre dette uten å måtte bruke programmer der
6364 betaling for bruk var nødvendig.  Når det nå er gjort valgfritt for
6365 de statlige etatene å bruke enten H.264 eller Theora (og MP3 eler
6366 Vorbis), så vil en bli tvunget til å forholde seg til
6367 royalty-belastede standarder for å få tilgang til videoen og
6368 lyden.</p>
6369
6370 <p>Det gjør meg veldig trist at regjeringen har forlatt prinsippet om
6371 at alle standarder som ble valgt til å være påkrevd i katalogen skulle
6372 være uten royalty-betaling.  Jeg håper det ikke betyr at en har mistet
6373 all forståelse for hvilke prinsipper som må følges for å oppnå
6374 likeverdig konkurranse mellom aktørene i IT-bransjen.  NUUG advarte
6375 mot dette i
6376 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2">sin
6377 høringsuttalelse</a>, men ser ut til å ha blitt ignorert.</p>
6378
6379 <p>Oppdatering 2012-06-29: Kom over <a href="http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Refkat_v2.pdf">en
6380 rapport til FAD</a> fra da versjon 1 av katalogen ble vedtatt, og der
6381 er det tydelig at problemstillingen var kjent og forstått.</p>
6382
6383       </div>
6384       <div class="tags">
6385
6386
6387         Tags: <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/h264">h264</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
6388
6389
6390       </div>
6391     </div>
6392     <div class="padding"></div>
6393
6394     <div class="entry">
6395       <div class="title">
6396         <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/Microsofts_misvisende_argumentasjon_rundt_multimediaformater.html">Microsofts misvisende argumentasjon rundt multimediaformater</a>
6397       </div>
6398       <div class="date">
6399         26th June 2009
6400       </div>
6401       <div class="body">
6402         <p>I
6403 <a href="http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/Hoeringer/Refkat_V2/MicrosoftNorge.pdf">Microsoft
6404 sin høringsuttalelse</a> til
6405 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2.html?id=549422">forslag
6406 til versjon 2 av statens referansekatalog over standarder</a>, lirer
6407 de av seg følgende FUD-perle:</p>
6408
6409 <p><blockquote>"Vorbis, OGG, Theora og FLAC er alle tekniske
6410   spesifikasjoner overordnet styrt av xiph.org, som er en
6411   ikke-kommersiell organisasjon.  Etablerte og anerkjente
6412   standardiseringsorganisasjoner, som Oasis, W3C og Ecma, har en godt
6413   innarbeidet vedlikeholds- og forvaltningsprosess av en standard.
6414   Det er derimot helt opp til hver enkelt organisasjon å bestemme
6415   hvordan tekniske spesifikasjoner videreutvikles og endres, og disse
6416   spesifikasjonene bør derfor ikke defineres som åpne
6417   standarder."</blockquote></p>
6418
6419 <p>De vokter seg vel for å nevne den anerkjente
6420 standardiseringsorganisasjonen IETF, som er organisasjonen bak HTTP,
6421 IP og det meste av protokoller på Internet, og RFC-standardene som
6422 IETF står bak.  Ogg er spesifisert i
6423 <a href="http://ietf.org/rfc/rfc3533.txt">RFC 3533</a>, og er uten
6424 tvil å anse som en åpen standard.  Vorbis er
6425 <a href="http://ietf.org/rfc/rfc5215.txt">RFC 5215</a>.  Theora er
6426
6427 under standardisering via IETF, med
6428 <a href="http://svn.xiph.org/trunk/theora/doc/draft-ietf-avt-rtp-theora-00.txt">siste
6429 utkast publisert 2006-07-21</a> (riktignok er dermed teksten ikke
6430 skrevet i stein ennå, men det blir neppe endringer som ikke er
6431 bakoverkompatibel).  De kan være inne på noe når det gjelder FLAC da
6432 jeg ikke finner tegn til at <a
6433 href="http://flac.sourceforge.net/format.html">spesifikasjonen
6434 tilgjengelig på web</a> er på tur via noen
6435 standardiseringsorganisasjon, men i og med at folkene bak Ogg, Theora
6436 og Vorbis også har involvert seg i Flac siden 2003, så ser jeg ikke
6437 bort fra at også den organiseres via IETF.  Jeg kjenner personlig lite
6438 til FLAC.</p>
6439
6440 <p>Uredelig argumentasjon bør en holde seg for god til å komme med,
6441 spesielt når det er så enkelt i dagens Internet-hverdag å gå
6442 misvisende påstander etter i sømmene.</p>
6443
6444       </div>
6445       <div class="tags">
6446
6447
6448         Tags: <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
6449
6450
6451       </div>
6452     </div>
6453     <div class="padding"></div>
6454
6455     <div class="entry">
6456       <div class="title">
6457         <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/Standarder_fungerer_best_n_r_en_samler_seg_rundt_dem.html">Standarder fungerer best når en samler seg rundt dem</a>
6458       </div>
6459       <div class="date">
6460         19th May 2009
6461       </div>
6462       <div class="body">
6463         <p>En standard er noe man samler seg rundt, ut fra ideen om at en får
6464 fordeler når mange står sammen.  Jo flere som står sammen, jo
6465 bedre.  Når en vet dette, blir det litt merkelig å lese noen av
6466 uttalelsene som er kommet inn til
6467 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2/horingsuttalelser.html?id=549423">høringen
6468 om versjon 2 av statens referansekatalog over standarder</a>.  Blant
6469 annet Abelia, NHO og Microsoft tror det er lurt med flere standarder
6470 innenfor samme område.  Det blir som å si at det er fint om Norge
6471 standardiserte både på A4- og Letter-størrelser på arkene, ulik
6472 sporvidde på jernbaneskinnene, meter og fot som lengemål, eller
6473 høyre- og venstrekjøring - slik at en kan konkurrere på hvilken
6474 standard som er best.  De fleste forstår heldigvis at dette ikke
6475 bidrar positivt.</p>
6476
6477       </div>
6478       <div class="tags">
6479
6480
6481         Tags: <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
6482
6483
6484       </div>
6485     </div>
6486     <div class="padding"></div>
6487
6488     <div class="entry">
6489       <div class="title">
6490         <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_jeg_ikke_bruker_eFaktura.html">Hvorfor jeg ikke bruker eFaktura</a>
6491       </div>
6492       <div class="date">
6493         23rd April 2009
6494       </div>
6495       <div class="body">
6496         <p>Telenors annonsering om å kreve 35 kroner i gebyr fra alle som
6497 ønsker papirfaktura har satt sinnene i kok, og pressedekningen så
6498 langt snakker om at eldre og folk som ikke behersker data vil få en
6499 urimelig ekstrakostnad.  Jeg tror ikke jeg passer inn i noen av de
6500 kategoriene, men velger å holde meg unna eFaktura - som er det
6501 Telenor ønsker å få folk over på - pga. systemets egenskaper.</p>
6502
6503 <p>Slik jeg har sett eFaktura til forbrukere så langt, så sender
6504 selger en elektronisk beskjed til kundens bank, som legger ut
6505 informasjon om fakturaen i nettbanken for godkjenning.  Personlig
6506 ville jeg sett det som mer naturlig at det gikk en elektronisk beskjed
6507 fra selger til kunde, dvs meg, og at jeg så kunne bruke den videre
6508 mot banken eller andre hvis jeg ønsket dette.  Mine innkjøp og
6509 regninger er jo en sak mellom meg og mine leverandører, ikke en sak
6510 mellom min bank og mine leverandører.  Kun hvis jeg ønsker å betale
6511 fakturaen skal banken involveres.  En faktura bør jo inn i
6512 regnskapet, og jeg ønsker mulighet til å legge det inn der.  Når
6513 fakturaen sendes til banken i stedet for meg, blir det vanskeligere.
6514 Hele eFaktura-modellen virker på meg som en umyndiggjøring av meg
6515 som kunde.</p>
6516
6517 <p>I tillegg har jeg ikke vært i stand til å finne
6518 eFaktura-formatets spesifikasjon, og det ser ut til at utsending av
6519 slike krever dyre avtaler med bankene for å få lov til å sende ut
6520 eFaktura til kunder.  Jeg ser vel helst at fakturering på
6521 elektroniske formater kan gjøres f.eks. via epost eller HTTP uten å
6522 måtte betale mellommenn for retten til å lever ut en faktura, og
6523 liker rett og slett ikke dagens faktureringsmodeller.</p>
6524
6525       </div>
6526       <div class="tags">
6527
6528
6529         Tags: <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
6530
6531
6532       </div>
6533     </div>
6534     <div class="padding"></div>
6535
6536     <div class="entry">
6537       <div class="title">
6538         <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/Standardize_on_protocols_and_formats__not_vendors_and_applications.html">Standardize on protocols and formats, not vendors and applications</a>
6539       </div>
6540       <div class="date">
6541         30th March 2009
6542       </div>
6543       <div class="body">
6544         <p>Where I work at the University of Oslo, one decision stand out as a
6545 very good one to form a long lived computer infrastructure.  It is the
6546 simple one, lost by many in todays computer industry: Standardize on
6547 open network protocols and open exchange/storage formats, not applications.
6548 Applications come and go, while protocols and files tend to stay, and
6549 thus one want to make it easy to change application and vendor, while
6550 avoiding conversion costs and locking users to a specific platform or
6551 application.</p>
6552
6553 <p>This approach make it possible to replace the client applications
6554 independently of the server applications.  One can even allow users to
6555 use several different applications as long as they handle the selected
6556 protocol and format.  In the normal case, only one client application
6557 is recommended and users only get help if they choose to use this
6558 application, but those that want to deviate from the easy path are not
6559 blocked from doing so.</p>
6560
6561 <p>It also allow us to replace the server side without forcing the
6562 users to replace their applications, and thus allow us to select the
6563 best server implementation at any moment, when scale and resouce
6564 requirements change.</p>
6565
6566 <p>I strongly recommend standardizing - on open network protocols and
6567 open formats, but I would never recommend standardizing on a single
6568 application that do not use open network protocol or open formats.</p>
6569
6570       </div>
6571       <div class="tags">
6572
6573
6574         Tags: <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
6575
6576
6577       </div>
6578     </div>
6579     <div class="padding"></div>
6580
6581     <div class="entry">
6582       <div class="title">
6583         <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_er_egentlig_en__pen_standard_.html">Hva er egentlig en åpen standard?</a>
6584       </div>
6585       <div class="date">
6586         28th March 2009
6587       </div>
6588       <div class="body">
6589         <p>Jeg møter alle slags interessante mennesker på min vei, og et møte
6590 jeg lærte mye av var å treffe på en svært kompetent IT-fyr som
6591 benektet ting jeg anser som åpenbart og selvfølgelig når det gjelder
6592 standarder.  Det var interessant, da det fikk meg til å tenke litt
6593 nøyere på hvilke mekanismer som ligger til grunn for at noe oppfattes
6594 som en standard.  Det hele startet med arbeid rundt integrering av NSS
6595 LDAP mot Active Directory, og problemer som oppstår pga. at Active
6596 Directory ikke følger LDAP-spesifikasjonen som dokumentert i RFCer fra
6597 IETF (konkret, AD returnerer kun et subset av attributter hvis det er
6598 mer enn 1500 atributter av en gitt type i et LDAP-objekt, og en må be
6599 om resten i bolker av 1500).  Jeg hevdet måten dette ble gjort på brøt
6600 med LDAP-spesifikasjonen, og henviste til hvor i LDAP-spesifikasjonen
6601 fra IETF det sto at oppførselen til AD ikke fulgte
6602 LDAP-spesifikasjonen.  AD-spesialisten overrasket meg da ved å
6603 fortelle at IETF var ikke de som definerte LDAP-spesifikasjonen, og at
6604 Active Directory ikke brøt den virkelige LDAP-spesifikasjonen som han
6605 mente lå til grunn.  Jeg ble spesielt overrasket over denne
6606 tilnærmingen til problemstillingen, da til og med Microsoft så vidt
6607 jeg kan se anerkjenner IETF som organisasjonen som definerer
6608 LDAP-spesifikasjonen.  Jeg fikk aldri spurt hvem han mente sto bak den
6609 egentlige LDAP-spesifikasjonen, da det var irrelevant for problemet vi
6610 måtte løse (få Linux og AD til å fungere sammen).  Dette møtet
6611 fortalte meg uansett at det ikke er gitt at alle aktører er enige om
6612 hva en standard er, og hva som er kilden til en gitt standard.  Det er
6613 vanskelig å enes om felles standarder før en først enes om hvem som
6614 bestemmer hva en gitt standard innebærer.</p>
6615
6616 <p>Hva er så en standard?  I sin abstrakte form er det noe å samles
6617 om.  På engelsk er en av betydningene fane brukt i krig, du vet, den
6618 type fane en samlet seg rundt på kamplassen i riddertiden.  En
6619 standard definerer altså et felleskap, noen som har noe felles.  Det
6620 er naturligvis mange måter å utgjøre et felleskap på.  En kan
6621 f.eks. enes om å gjøre alt slik som Ole gjør det, og dermed si at Oles
6622 oppførsel er standard.  Hver gang Ole endrer oppførsel endrer også
6623 standarden seg uten noe mer organisering og prosedyre.  En variant av
6624 dette er å gjøre slik som Ole har gjort det i stedet for slik Ole til
6625 enhver til gjør noe.  Dette er ofte litt enklere å forholde seg til,
6626 da en slipper å sjekke med Ole hver gang for å vite hvordan ting skal
6627 gjøres nå, men hvis det Ole gjorde noe dumt den gang en bestemte seg
6628 for å følge Ole, så er det vanskeligere å få endret oppførsel for å
6629 unngå dette dumme.</p>
6630
6631 <p>En kan også ta det et skritt videre, og istedet for å basere seg på
6632 enkeltpersoners oppførsel sette seg ned og bli enige om hvordan en
6633 skal gjøre ting, dvs. lage et felleskap basert på konsensus.  Dette
6634 tar naturligvis litt mer tid (en må diskutere ting i forkant før en
6635 kan sette igang), men det kan bidra til at den oppførselen en
6636 planlegger å benytte seg av er mer gjennomtenkt.  Det ender også
6637 typisk opp med en beskrivelse av ønsket oppførsel som flere kan forstå
6638 - da flere har vært involvert i å utarbeide beskrivelsen.</p>
6639
6640 <p>Dette er dessverre ikke alt som trengs for å forstå hva en åpen
6641 standard er for noe.  Der alle kan se på hvordan folk oppfører seg, og
6642 dermed har valget om de vil oppføre seg likt eller ikke, så er det
6643 endel juridiske faktorer som gjør det hele mer komplisert -
6644 opphavsretten og patentlovgivningen for å være helt konkret.  For å gi
6645 et eksempel. Hvis noen blir enige om å alltid plystre en bestemt
6646 melodi når de møtes, for å identifisere hverandre, så kan
6647 opphavsretten brukes til å styre hvem som får lov til å gjøre dette.
6648 De har standardisert hvordan de kjenner igjen alle som følger denne
6649 standarden, men ikke alle har nødvendigvis lov til å følge den.
6650 Musikk er opphavsrettsbeskyttet, og fremføring av musikk i
6651 offentligheten er opphavsmannens enerett (dvs. et monopol).  Det vil i
6652 sin ytterste konsekvens si at alle som skal plystre en
6653 opphavsrettsbeskyttet melodi i det offentlige rom må ha godkjenning
6654 fra opphavsmannen.  Har en ikke dette, så bryter en loven og kan
6655 straffes.  Det er dermed mulig for opphavsmannen å kontrollere hvem
6656 som får lov til å benytte seg av denne standarden.  En annen variant
6657 er hvis en standard er dokumentert, så er dokumentet som definerer
6658 standarden (spesifikasjonen) beskyttet av opphavsretten, og det er
6659 dermed mulig for rettighetsinnehaver å begrense tilgang til
6660 spesifikasjonen, og slik styre hvem som kan ta i bruk standarden på
6661 den måten.</p>
6662
6663 <p>Der opphavsretten innvilger et monopol på kunstneriske uttrykk med
6664 verkshøyde, innvilger patentlovgivningen monopol på ideer.  Hvis en
6665 slik patentert idé (fortrinnsvis uttrykt i en teknisk innretning, men
6666 det er kompliserende faktorer som gjør at det ikke er et krav) trengs
6667 for å ta i bruk en standard, så vil den som innehar patent kunne styre
6668 hvem som får ta i bruk standarden.  Det er dermed ikke gitt at alle
6669 kan delta i et standard-felleskap, og hvis de kan delta, så er det
6670 ikke sikkert at det er på like vilkår.  F.eks. kan rettighetsinnehaver
6671 sette vilkår som gjør at noen faller utenfor, det være seg av
6672 finansielle, avtalemessige eller prinsipielle årsaker.  Vanlige slike
6673 vilkår er "må betale litt for hver kunde/bruker" som utelukker de som
6674 gir bort en løsning gratis og "må gi fra seg retten til å håndheve
6675 sine egne patentrettigheter ovenfor rettighetshaver" som utelukker
6676 alle som ønsker å beholde den muligheten.</p>
6677
6678 <p>En åpen standard innebærer for meg at alle kan få innsikt i en
6679 komplett beskrivelse av oppførsel som standarden skal dekke, og at
6680 ingen kan nektes å benytte seg av standarden.  Noen mener at det
6681 holder at alle med tilstrekkelig finansiering kan få tilgang til
6682 spesifikasjonen og at en kun har finansielle krav til bruk.
6683 Pga. denne konflikten har et nytt begrep spredt seg de siste årene,
6684 nemlig fri og åpen standard, der en har gjort det klart at alle må ha
6685 komplett og lik tilgang til spesifikasjoner og retten til å gjøre bruk
6686 av en standard for at en standard skal kunne kalles fri og åpen.</p>
6687
6688       </div>
6689       <div class="tags">
6690
6691
6692         Tags: <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
6693
6694
6695       </div>
6696     </div>
6697     <div class="padding"></div>
6698
6699     <div class="entry">
6700       <div class="title">
6701         <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html">Fri og åpen standard, slik Digistan ser det</a>
6702       </div>
6703       <div class="date">
6704         31st January 2009
6705       </div>
6706       <div class="body">
6707         <p>Det er mange ulike definisjoner om hva en åpen standard er for noe,
6708 og NUUG hadde <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/standard-presse-def-200506.txt">en
6709 pressemelding om dette sommeren 2005</a>.  Der ble definisjonen til
6710 <a href="http://www.aaben-standard.dk/">DKUUG</a>,
6711 <a href="http://europa.eu.int/idabc/servlets/Doc?id=19529">EU-kommissionens
6712 European Interoperability Framework ( side 9)</a> og
6713 <a href="http://www.teknologiradet.no/files/7polert_copy.htm">teknologirådet</a> omtalt.</p>
6714
6715 <p>Siden den gang har regjeringens standardiseringsråd dukket opp, og de
6716 ser ut til å har tatt utgangspunkt i EU-kommisjonens definisjon i
6717 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/kampanjer/standardiseringsradet/arbeidsmetodikk.html?id=476407">sin
6718 arbeidsmetodikk</a>.  Personlig synes jeg det er en god ide, da
6719 kravene som stilles der gjør at alle markedsaktører får like vilkår,
6720 noe som kommer kundene til gode ved hjelp av økt konkurranse.</p>
6721
6722 <p>I sommer kom det en ny definisjon på banen.
6723 <a href="https://web.archive.org/web/20160618103850/http://www.digistan.org/">Digistan</a> lanserte
6724 <a href="https://web.archive.org/web/20160618103850/http://www.digistan.org/open-standard:definition">en
6725 definisjon på en fri og åpen standard</a>.  Jeg liker måten de bryter
6726 ut av diskusjonen om hva som kreves for å kalle noe en åpen standard
6727 ved å legge på et ord og poengtere at en standard som er både åpen og
6728 fri har noen spesielle krav.  Her er den definisjonen etter rask
6729 oversettelse fra engelsk til norsk av meg:</p>
6730
6731 <blockquote>
6732 <p><strong>Definisjonen av en fri og åpen standard</strong></p>
6733
6734 <p>Den digitale standardorganisasjonen definierer fri og åpen standard
6735 som følger:</p>
6736 <ul>
6737 <li>En fri og åpen standard er immun for leverandørinnlåsing i alle
6738 stadier av dens livssyklus.  Immuniteten fra leverandørinnlåsing gjør
6739 det mulig å fritt bruke, forbedre, stole på og utvide en standard over
6740 tid.</li>
6741 <li>Standarden er adoptert og vil bli vedlikeholdt av en ikke-kommersiell
6742 organisasjon, og dens pågående utvikling gjøres med en åpen
6743 beslutningsprosedyre som er tilgjengelig for alle som er interessert i
6744 å delta.</li>
6745 <li>Standarden er publisert og spesifikasjonsdokumentet er fritt
6746 tilgjengelig.  Det må være tillatt for alle å kopiere, distribuere og
6747 bruke den uten begresninger.</li>
6748 <li>Patentene som muligens gjelder (deler av) standarden er gjort
6749 ugjenkallelig tilgjengelig uten krav om betaling.</li>
6750 <li>Det er ingen begresninger i gjenbruk av standarden.</li>
6751 </ul>
6752 <p>Det økonomiske resultatet av en fri og åpen standard, som kan
6753 måles, er at det muliggjør perfekt konkurranse mellom leverandører av
6754 produkter basert på standarden.</p>
6755 </blockquote>
6756
6757 <p>(Tar gjerne imot forbedringer av oversettelsen.)</p>
6758
6759       </div>
6760       <div class="tags">
6761
6762
6763         Tags: <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
6764
6765
6766       </div>
6767     </div>
6768     <div class="padding"></div>
6769
6770     <div class="entry">
6771       <div class="title">
6772         <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/ODF_bruk_i_staten__ikke_helt_p__plass.html">ODF-bruk i staten, ikke helt på plass</a>
6773       </div>
6774       <div class="date">
6775         22nd January 2009
6776       </div>
6777       <div class="body">
6778         <p>I går publiserte
6779 <a href="http://universitas.no/nyhet/52776/">Universitas</a>,
6780 <a href="http://www.dagensit.no/trender/article1588462.ece">Dagens-IT</a>
6781 og <a href="http://www.idg.no/computerworld/article118622.ece">Computerworld
6782 Norge</a> en sak om at de ansatte ved Universitetet i Oslo ikke følger
6783 regjeringens pålegg om å publisere i HTML, PDF eller ODF.  Det er bra
6784 at det kommer litt fokus på dette, og jeg håper noen journalister tar
6785 en titt på de andre statlige instansene også.</p>
6786
6787 <p>Skulle ønske det var en enkel måte å sjekke om ODF-dokumenter er i
6788 henholdt til ODF-spesifikasjonen, og en måte å teste om programmer som
6789 hevder å støtte ODF forstår alle delene av ODF-spesifikasjonen.
6790 Kjenner kun til ufullstendige løsninger for slikt.</p>
6791
6792       </div>
6793       <div class="tags">
6794
6795
6796         Tags: <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
6797
6798
6799       </div>
6800     </div>
6801     <div class="padding"></div>
6802
6803     <p style="text-align: right;"><a href="standard.rss"><img src="https://people.skolelinux.org/pere/blog/xml.gif" alt="RSS Feed" width="36" height="14" /></a></p>
6804     <div id="sidebar">
6805
6806
6807
6808 <h2>Archive</h2>
6809 <ul>
6810
6811 <li>2023
6812 <ul>
6813
6814 <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2023/01/">January (3)</a></li>
6815
6816 <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2023/02/">February (1)</a></li>
6817
6818 <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2023/04/">April (2)</a></li>
6819
6820 <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2023/05/">May (1)</a></li>
6821
6822 </ul></li>
6823
6824 <li>2022
6825 <ul>
6826
6827 <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2022/02/">February (1)</a></li>
6828
6829 <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2022/03/">March (3)</a></li>
6830
6831 <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2022/04/">April (2)</a></li>
6832
6833 <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2022/06/">June (2)</a></li>
6834
6835 <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2022/07/">July (1)</a></li>
6836
6837 <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2022/09/">September (1)</a></li>
6838
6839 <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2022/10/">October (1)</a></li>
6840
6841 <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2022/12/">December (1)</a></li>
6842
6843 </ul></li>
6844
6845 <li>2021
6846 <ul>
6847
6848 <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2021/01/">January (2)</a></li>
6849
6850 <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2021/02/">February (1)</a></li>
6851
6852 <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2021/05/">May (1)</a></li>
6853
6854 <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2021/06/">June (1)</a></li>
6855
6856 <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2021/07/">July (3)</a></li>
6857
6858 <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2021/08/">August (1)</a></li>
6859
6860 <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2021/09/">September (1)</a></li>
6861
6862 <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2021/10/">October (1)</a></li>
6863
6864 <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2021/12/">December (1)</a></li>
6865
6866 </ul></li>
6867
6868 <li>2020
6869 <ul>
6870
6871 <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2020/02/">February (2)</a></li>
6872
6873 <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2020/03/">March (2)</a></li>
6874
6875 <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2020/04/">April (2)</a></li>
6876
6877 <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2020/05/">May (3)</a></li>
6878
6879 <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2020/06/">June (2)</a></li>
6880
6881 <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2020/07/">July (1)</a></li>
6882
6883 <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2020/09/">September (1)</a></li>
6884
6885 <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2020/10/">October (1)</a></li>
6886
6887 <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2020/11/">November (1)</a></li>
6888
6889 </ul></li>
6890
6891 <li>2019
6892 <ul>
6893
6894 <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2019/01/">January (4)</a></li>
6895
6896 <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2019/02/">February (3)</a></li>
6897
6898 <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2019/03/">March (3)</a></li>
6899
6900 <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2019/05/">May (2)</a></li>
6901
6902 <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2019/06/">June (5)</a></li>
6903
6904 <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2019/07/">July (2)</a></li>
6905
6906 <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2019/08/">August (1)</a></li>
6907
6908 <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2019/09/">September (1)</a></li>
6909
6910 <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2019/11/">November (1)</a></li>
6911
6912 <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2019/12/">December (4)</a></li>
6913
6914 </ul></li>
6915
6916 <li>2018
6917 <ul>
6918
6919 <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2018/01/">January (1)</a></li>
6920
6921 <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2018/02/">February (5)</a></li>
6922
6923 <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2018/03/">March (5)</a></li>
6924
6925 <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2018/04/">April (3)</a></li>
6926
6927 <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2018/06/">June (2)</a></li>
6928
6929 <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2018/07/">July (5)</a></li>
6930
6931 <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2018/08/">August (3)</a></li>
6932
6933 <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2018/09/">September (3)</a></li>
6934
6935 <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2018/10/">October (5)</a></li>
6936
6937 <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2018/11/">November (2)</a></li>
6938
6939 <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2018/12/">December (4)</a></li>
6940
6941 </ul></li>
6942
6943 <li>2017
6944 <ul>
6945
6946 <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2017/01/">January (4)</a></li>
6947
6948 <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2017/02/">February (3)</a></li>
6949
6950 <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2017/03/">March (5)</a></li>
6951
6952 <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2017/04/">April (2)</a></li>
6953
6954 <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2017/06/">June (5)</a></li>
6955
6956 <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2017/07/">July (1)</a></li>
6957
6958 <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2017/08/">August (1)</a></li>
6959
6960 <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2017/09/">September (3)</a></li>
6961
6962 <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2017/10/">October (5)</a></li>
6963
6964 <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2017/11/">November (3)</a></li>
6965
6966 <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2017/12/">December (4)</a></li>
6967
6968 </ul></li>
6969
6970 <li>2016
6971 <ul>
6972
6973 <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2016/01/">January (3)</a></li>
6974
6975 <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2016/02/">February (2)</a></li>
6976
6977 <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2016/03/">March (3)</a></li>
6978
6979 <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2016/04/">April (8)</a></li>
6980
6981 <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2016/05/">May (8)</a></li>
6982
6983 <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2016/06/">June (2)</a></li>
6984
6985 <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2016/07/">July (2)</a></li>
6986
6987 <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2016/08/">August (5)</a></li>
6988
6989 <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2016/09/">September (2)</a></li>
6990
6991 <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2016/10/">October (3)</a></li>
6992
6993 <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2016/11/">November (8)</a></li>
6994
6995 <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2016/12/">December (5)</a></li>
6996
6997 </ul></li>
6998
6999 <li>2015
7000 <ul>
7001
7002 <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2015/01/">January (7)</a></li>
7003
7004 <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2015/02/">February (6)</a></li>
7005
7006 <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2015/03/">March (1)</a></li>
7007
7008 <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2015/04/">April (4)</a></li>
7009
7010 <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2015/05/">May (3)</a></li>
7011
7012 <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2015/06/">June (4)</a></li>
7013
7014 <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2015/07/">July (6)</a></li>
7015
7016 <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2015/08/">August (2)</a></li>
7017
7018 <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2015/09/">September (2)</a></li>
7019
7020 <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2015/10/">October (9)</a></li>
7021
7022 <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2015/11/">November (6)</a></li>
7023
7024 <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2015/12/">December (3)</a></li>
7025
7026 </ul></li>
7027
7028 <li>2014
7029 <ul>
7030
7031 <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/01/">January (2)</a></li>
7032
7033 <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/02/">February (3)</a></li>
7034
7035 <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/03/">March (8)</a></li>
7036
7037 <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/04/">April (7)</a></li>
7038
7039 <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/05/">May (1)</a></li>
7040
7041 <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/06/">June (2)</a></li>
7042
7043 <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/07/">July (2)</a></li>
7044
7045 <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/08/">August (2)</a></li>
7046
7047 <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/09/">September (5)</a></li>
7048
7049 <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/10/">October (6)</a></li>
7050
7051 <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/11/">November (3)</a></li>
7052
7053 <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/12/">December (5)</a></li>
7054
7055 </ul></li>
7056
7057 <li>2013
7058 <ul>
7059
7060 <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/01/">January (11)</a></li>
7061
7062 <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/02/">February (9)</a></li>
7063
7064 <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/03/">March (9)</a></li>
7065
7066 <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/04/">April (6)</a></li>
7067
7068 <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/05/">May (9)</a></li>
7069
7070 <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/06/">June (10)</a></li>
7071
7072 <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/07/">July (7)</a></li>
7073
7074 <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/08/">August (3)</a></li>
7075
7076 <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/09/">September (5)</a></li>
7077
7078 <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/10/">October (7)</a></li>
7079
7080 <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/11/">November (9)</a></li>
7081
7082 <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/12/">December (3)</a></li>
7083
7084 </ul></li>
7085
7086 <li>2012
7087 <ul>
7088
7089 <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/01/">January (7)</a></li>
7090
7091 <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/02/">February (10)</a></li>
7092
7093 <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/03/">March (17)</a></li>
7094
7095 <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/04/">April (12)</a></li>
7096
7097 <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/05/">May (12)</a></li>
7098
7099 <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/06/">June (20)</a></li>
7100
7101 <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/07/">July (17)</a></li>
7102
7103 <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/08/">August (6)</a></li>
7104
7105 <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/09/">September (9)</a></li>
7106
7107 <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/10/">October (17)</a></li>
7108
7109 <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/11/">November (10)</a></li>
7110
7111 <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/12/">December (7)</a></li>
7112
7113 </ul></li>
7114
7115 <li>2011
7116 <ul>
7117
7118 <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/01/">January (16)</a></li>
7119
7120 <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/02/">February (6)</a></li>
7121
7122 <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/03/">March (6)</a></li>
7123
7124 <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/04/">April (7)</a></li>
7125
7126 <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/05/">May (3)</a></li>
7127
7128 <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/06/">June (2)</a></li>
7129
7130 <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/07/">July (7)</a></li>
7131
7132 <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/08/">August (6)</a></li>
7133
7134 <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/09/">September (4)</a></li>
7135
7136 <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/10/">October (2)</a></li>
7137
7138 <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/11/">November (3)</a></li>
7139
7140 <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/12/">December (1)</a></li>
7141
7142 </ul></li>
7143
7144 <li>2010
7145 <ul>
7146
7147 <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/01/">January (2)</a></li>
7148
7149 <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/02/">February (1)</a></li>
7150
7151 <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/03/">March (3)</a></li>
7152
7153 <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/04/">April (3)</a></li>
7154
7155 <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/05/">May (9)</a></li>
7156
7157 <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/06/">June (14)</a></li>
7158
7159 <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/07/">July (12)</a></li>
7160
7161 <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/08/">August (13)</a></li>
7162
7163 <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/09/">September (7)</a></li>
7164
7165 <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/10/">October (9)</a></li>
7166
7167 <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/11/">November (13)</a></li>
7168
7169 <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/12/">December (12)</a></li>
7170
7171 </ul></li>
7172
7173 <li>2009
7174 <ul>
7175
7176 <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/01/">January (8)</a></li>
7177
7178 <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/02/">February (8)</a></li>
7179
7180 <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/03/">March (12)</a></li>
7181
7182 <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/04/">April (10)</a></li>
7183
7184 <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/05/">May (9)</a></li>
7185
7186 <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/06/">June (3)</a></li>
7187
7188 <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/07/">July (4)</a></li>
7189
7190 <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/08/">August (3)</a></li>
7191
7192 <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/09/">September (1)</a></li>
7193
7194 <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/10/">October (2)</a></li>
7195
7196 <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/11/">November (3)</a></li>
7197
7198 <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/12/">December (3)</a></li>
7199
7200 </ul></li>
7201
7202 <li>2008
7203 <ul>
7204
7205 <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2008/11/">November (5)</a></li>
7206
7207 <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2008/12/">December (7)</a></li>
7208
7209 </ul></li>
7210
7211 </ul>
7212
7213
7214
7215 <h2>Tags</h2>
7216 <ul>
7217
7218  <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer (19)</a></li>
7219
7220  <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/amiga">amiga (1)</a></li>
7221
7222  <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/aros">aros (1)</a></li>
7223
7224  <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bankid">bankid (4)</a></li>
7225
7226  <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/betalkontant">betalkontant (9)</a></li>
7227
7228  <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bitcoin">bitcoin (12)</a></li>
7229
7230  <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bootsystem">bootsystem (17)</a></li>
7231
7232  <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bsa">bsa (2)</a></li>
7233
7234  <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/chrpath">chrpath (2)</a></li>
7235
7236  <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian (191)</a></li>
7237
7238  <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu (159)</a></li>
7239
7240  <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian-handbook">debian-handbook (9)</a></li>
7241
7242  <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan (11)</a></li>
7243
7244  <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/dld">dld (18)</a></li>
7245
7246  <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/docbook">docbook (30)</a></li>
7247
7248  <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/drivstoffpriser">drivstoffpriser (4)</a></li>
7249
7250  <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english (447)</a></li>
7251
7252  <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami (23)</a></li>
7253
7254  <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling (14)</a></li>
7255
7256  <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture (34)</a></li>
7257
7258  <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freedombox">freedombox (9)</a></li>
7259
7260  <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen (20)</a></li>
7261
7262  <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/h264">h264 (20)</a></li>
7263
7264  <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju (43)</a></li>
7265
7266  <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/isenkram">isenkram (16)</a></li>
7267
7268  <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart (23)</a></li>
7269
7270  <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kodi">kodi (4)</a></li>
7271
7272  <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ldap">ldap (9)</a></li>
7273
7274  <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lego">lego (5)</a></li>
7275
7276  <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker (8)</a></li>
7277
7278  <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/linuxcnc">linuxcnc (4)</a></li>
7279
7280  <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lsdvd">lsdvd (2)</a></li>
7281
7282  <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ltsp">ltsp (1)</a></li>
7283
7284  <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/madewithcc">madewithcc (3)</a></li>
7285
7286  <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/mesh network">mesh network (8)</a></li>
7287
7288  <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia (45)</a></li>
7289
7290  <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nice free software">nice free software (14)</a></li>
7291
7292  <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/noark5">noark5 (23)</a></li>
7293
7294  <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk (320)</a></li>
7295
7296  <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug (198)</a></li>
7297
7298  <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn (40)</a></li>
7299
7300  <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/open311">open311 (2)</a></li>
7301
7302  <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opensnitch">opensnitch (3)</a></li>
7303
7304  <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett (75)</a></li>
7305
7306  <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern (114)</a></li>
7307
7308  <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/raid">raid (2)</a></li>
7309
7310  <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reactos">reactos (1)</a></li>
7311
7312  <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap (11)</a></li>
7313
7314  <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rfid">rfid (3)</a></li>
7315
7316  <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot (17)</a></li>
7317
7318  <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rss">rss (1)</a></li>
7319
7320  <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter (7)</a></li>
7321
7322  <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/scraperwiki">scraperwiki (2)</a></li>
7323
7324  <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet (59)</a></li>
7325
7326  <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sitesummary">sitesummary (4)</a></li>
7327
7328  <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/skepsis">skepsis (5)</a></li>
7329
7330  <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard (74)</a></li>
7331
7332  <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stavekontroll">stavekontroll (7)</a></li>
7333
7334  <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget (14)</a></li>
7335
7336  <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance (64)</a></li>
7337
7338  <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sysadmin">sysadmin (5)</a></li>
7339
7340  <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/usenix">usenix (2)</a></li>
7341
7342  <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg (9)</a></li>
7343
7344  <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/verkidetfri">verkidetfri (20)</a></li>
7345
7346  <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video (78)</a></li>
7347
7348  <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap (4)</a></li>
7349
7350  <li><a href="https://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web (42)</a></li>
7351
7352 </ul>
7353
7354
7355     </div>
7356     <p style="text-align: right">
7357  Created by <a href="http://steve.org.uk/Software/chronicle">Chronicle v4.6</a>
7358 </p>
7359
7360   </body>
7361 </html>