blog/tags/intervju/index.html

   1 <!DOCTYPE html PUBLIC "-//W3C//DTD XHTML 1.0 Strict//EN"
   2           "http://www.w3.org/TR/xhtml1/DTD/xhtml1-strict.dtd">
   3 <html xmlns="http://www.w3.org/1999/xhtml" dir="ltr">
   4   <head>
   5     <meta http-equiv="Content-Type" content="text/html;charset=utf-8" />
   6     <title>Petter Reinholdtsen: Entries Tagged intervju</title>
   7     <link rel="stylesheet" type="text/css" media="screen" href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/style.css" />
   8     <link rel="stylesheet" type="text/css" media="screen" href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/vim.css" />
   9     <link rel="alternate" title="RSS Feed" href="intervju.rss" type="application/rss+xml" />
  10   </head>
  11   <body>
  12     <div class="title">
  13  <h1>
  14      <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/">Petter Reinholdtsen</a>
  15
  16  </h1>
  17
  18 </div>
  19
  20
  21     <h3>Entries tagged "intervju".</h3>
  22
  23     <div class="entry">
  24       <div class="title">
  25         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__Angela_Fu_.html">Debian Edu interview: Angela Fuß</a>
  26       </div>
  27       <div class="date">
  28         14th November 2012
  29       </div>
  30       <div class="body">
  31         <p>Here is another interview with one of the people in the <a
  32 href="http://www.skolelinux.org/">Debian Edu and Skolelinux</a>
  33 community.  I am running short on people willing to be interviewed, so
  34 if you know about someone I should interview, Please send me an email.
  35 After asking for many months, I finally managed to lure another one of
  36 the people behind the German
  37 "<a href="http://wiki.it-zukunft-schule.de/">IT-Zukunft Schule</a>"
  38 project out from maternity leave to conduct an interview.  Give a warm
  39 welcome to Angela Fuß. :)</p>
  40
  41 <p><strong>Who are you, and how do you spend your days?</strong></p>
  42
  43 <p>I am a 39-year-old woman living in the very north of Germany near
  44 Denmark. I live in a patchwork family with "my man" Mike Gabriel, my
  45 two daughters, Mikes daughter and Mikes and my rather newborn son.
  46
  47 <p>At the moment - because of our little baby - I am spending most of
  48 the day by being a caring and organising mom for all the kids.
  49 Besides that I am really involved into and occupied with several inner
  50 growth processes: New born souls always bring the whole familiar
  51 system into movement and that needs time and focus ;-).  We are also
  52 in the middle of buying a house and moving to it.</p>
  53
  54 <p>In 2013 I will work again in my job in a German foundation for
  55 nature conservation. I am doing public relation work there.  Besides
  56 that - and that is the connection to Skolelinux / Debian Edu - I am
  57 working in our own school project "IT-Zukunft Schule" in North
  58 Germany. I am responsible for the quality assurance, the customer
  59 relationship management and the communication processes in the
  60 project.</p>
  61
  62 <p>Since 2001 I constantly have been training myself in communication
  63 and leadership. Besides that I am a forester, a landscaping gardener
  64 and a yoga teacher.</p>
  65
  66 <p><strong>How did you get in contact with the Skolelinux / Debian Edu
  67 project?</strong></p>
  68
  69 <p>I fell in love with Mike ;-).</p>
  70
  71 <p>Very soon after getting to know him I was completely enrolled into
  72 Free Software.  At this time Mike did IT-services for one newly
  73 founded school in Kiel. Other schools in Kiel needed concepts for
  74 their IT environment.  Often when Mike came home from working at the
  75 newly founded school I found myself listening to his complaints about
  76 several points where the communication with the schools head or the
  77 teachers did not work.  So we were clear that he would not work for
  78 one more school if we did not set up a structure for communication
  79 between him, the schools head, the teachers, the students and the
  80 parents.</p>
  81
  82 <p>Together with our friend and hardware supplier Andreas Buchholz we
  83 started to get an overview of free software solutions suitable for
  84 schools. One day before Christmas 2010 Mike and I had a date with Kurt
  85 Gramlich in Gütersloh. As Kurt and I are really interested in building
  86 networks of people and in being in communication we dived into
  87 Skolelinux and brought it to the first grammar schools in Northern
  88 Germany.</p>
  89
  90 <p>For information about our school project you can read
  91 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__Mike_Gabriel.html">the
  92 interview with Mike Gabriel</a>.</p>
  93
  94 <p><strong>What do you see as the advantages of Skolelinux / Debian
  95 Edu?</strong></p>
  96
  97 <p>First I have to say: I cannot answer this question technically. My
  98 answer comes rather from a social point of view.</p>
  99
 100 <p>The biggest advantage of Skolelinux / Debian Edu I see is the large
 101 and strong international community of Debian Developers in the
 102 background which is very alive and connected over mailinglists, blogs
 103 and meetings. My constant feeling for the Debian Community is: If
 104 something does not work they will somehow fix it. All is well
 105 ;-). This is of course a user experience.  What I also get as a big
 106 advantage of Skolelinux / Debian Edu is that everybody who uses it and
 107 works with it can also contribute to it - that includes students,
 108 teachers, parents...</p>
 109
 110 <p><strong>What do you see as the disadvantages of Skolelinux / Debian
 111 Edu?</strong></p>
 112
 113 <p>I will answer this question relating to the internal structure of
 114 Skolelinux / Debian Edu.</p>
 115
 116 <p>What I see as a major disadvantage is that there is a gap between
 117 the group of developers for Debian Edu and the people who make the
 118 marketing, that means the people that bring Skolelinux to the
 119 schools. There is a lack of communication between these two groups and
 120 I think that does not really work for Skolelinux / Debian Edu.</p>
 121
 122 <p>Further I appreciate that Skolelinux / Debian Edu is known as a
 123 do-ocracy. Nevertheless I keep asking myself if at some points a
 124 democracy or some kind of hierarchical project structure would be good
 125 and helpful.  I am also missing some kind of contact between the
 126 Skolelinux / Debian Edu communities in Europe or on an international
 127 level. I think it would be good if there was more sharing between the
 128 different countries using Skolelinux / Debian Edu.</p>
 129
 130 <p><strong>Which free software do you use daily?</strong></p>
 131
 132 <p>On my laptop I am still using an Ubuntu 10.04 with a Gnome Desktop
 133 on.  As applications I use Openoffice.org, Gedit, Firefox, Pidgin,
 134 LaTeX and GnuCash. For mails I am using Horde. And I am really fond of
 135 my N900 running with Maemo.</p>
 136
 137 <p><strong>Which strategy do you believe is the right one to use to
 138 get schools to use free software?</strong></p>
 139
 140 <p>I am really convinced that in our school project "IT-Zukunft
 141 Schule" we have developed (and keep developing) a great way to get
 142 schools to use Free Software. We have written a detailed concept for
 143 that so I cannot explain the whole thing here. But in a nutshell the
 144 strategy has three crucial pillars:</p>
 145
 146 <ul>
 147
 148 <li>We really take time to get what sort of stories, questions and
 149 concerns the schools head and the teachers have about using different
 150 kinds of IT and we take time to enrol them into Free Software.</li>
 151
 152 <li>Our solution for schools is never just technical. In the centre
 153 are always the people who are going to use the software. From the very
 154 beginning of the planning for a school, we tell the schools head that
 155 they are paying us not only for a technical solution for their school,
 156 they also pay us for leading all the communication processes
 157 needed. If they do not want that, we are not working with them because
 158 we cannot give a guarantee for the quality of our work then.</li>
 159
 160 <li>Another focus lies in the training of teachers and students in
 161 co-administrating the IT-System at their school. They start getting in
 162 contact with the Skolelinux / Debian Edu community and they get the
 163 offer to become more and more independent from us.</li>
 164
 165 </ul>
 166
 167       </div>
 168       <div class="tags">
 169
 170
 171         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>.
 172
 173
 174       </div>
 175     </div>
 176     <div class="padding"></div>
 177
 178     <div class="entry">
 179       <div class="title">
 180         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__Giorgio_Pioda.html">Debian Edu interview: Giorgio Pioda</a>
 181       </div>
 182       <div class="date">
 183         17th September 2012
 184       </div>
 185       <div class="body">
 186         <p>After a long break in my row of interviews with people in the
 187 <a href="http://www.skolelinux.org/">Debian Edu and Skolelinux</a>
 188 community, I finally found time to wrap up another.  This time it is
 189 Giorgio Pioda, which showed up on the mailing list at the start of
 190 this year, asking questions and inspiring us to improve the first time
 191 administrators experience with Skolelinux. :) The interview was
 192 conduced in May, but I only found time to publish it now.</p>
 193
 194 <p><strong>Who are you, and how do you spend your days?</strong></p>
 195
 196 <p>I have a PhD in chemistry but since several years I work as teacher
 197 in secondary (15-18 year old students) and tertiary (a kind of "light"
 198 university) schools. Five years ago I started to manage a Learning
 199 Management Service server and slowly I got more and more involved with
 200 IT. 3 years ago the graduating schools moved completely to Linux and I
 201 got the head of the IT for this. The experience collected in chemistry
 202 labs computers (for example NMR analysis of protein folding) and in
 203 the IT-courses during university where sufficient to start. Self
 204 training is anyway very important</p>
 205
 206 <p>I live in the Italian speaking part of Switzerland, and the
 207 <a href="http://www.spse.ch/">SPSE school</a> (secondary) is a very
 208 special sport school for young people who try to became sport pro (for
 209 all sports, we have dozens of disciplines represented) and we are
 210 recognised by the Olympic Swiss Organisation.
 211
 212 <p><strong>How did you get in contact with the Skolelinux/Debian Edu
 213 project?</strong></p>
 214
 215 <p>Looking for Linux / Primary Domain Controller (PDC) I found it
 216 already several years ago. But since the system was still not
 217 Kerberized and since our schools relies strongly on laptops I didn't
 218 use it. I plan to introduce it in the next future, probably for the
 219 next school year, since the squeeze release solved this security
 220 hole.</p>
 221
 222 <p><strong>What do you see as the advantages of Skolelinux/Debian
 223 Edu?</strong></p>
 224
 225 <p>Many. First of all there is a strong and living community that is
 226 very generous for help and hints.  Chat help is crucial, together with
 227 the mailing list.  Second. With Skolelinux you get an already well
 228 engineered platform and you don't have to start to build up your PDC
 229 and your clients from GNU/scratch; I've already done this once and I
 230 can tell it, it is hard. Third, since Skolelinux is a standard
 231 platform, it is way easier to educate other IT people and even if the
 232 head IT is sick another one could pick up the task without too much
 233 hassle.</p>
 234
 235 <p><strong>What do you see as the disadvantages of Skolelinux/Debian
 236 Edu?</strong></p>
 237
 238 <p>The only real problem I see is that it is a little too less
 239 flexible at client level. Debian stable is rocky and desirable, but
 240 there are many reasons that force for another choice. For example the
 241 need of new drivers for new PC, or the need for a specific OS for some
 242 devices that have specific software packages for another specific
 243 distribution (I have such a case for whiteboards that have only
 244 Ubuntu packages). Thus, I prepared compatibility packages educlient
 245 and eduroaming, hoping not to use them ;-)</p>
 246
 247 <p><strong>Which free software do you use daily?</strong></p>
 248
 249 <p>I have a Debian Stable PDC at school (Kerberos, NIS, NFS) with
 250 mixed Debian and Ubuntu clients. If you think that this triad
 251 combination is exotic... well I discovered right yesterday that
 252 <a href="http://moo.nac.uci.edu/~hjm/Perceus-Report.html">Perceus</a>
 253 has the same...</p>
 254
 255 <p>For myself I run Debian wheezy/sid, but this combination is good
 256 only I you have enough competence to fix stuff for yourself, if
 257 something breaks.  Daily I use texmacs, gnumeric, a little bit of R
 258 statistics, kmplot, and less frequently OpenOffice.org.</p>
 259
 260 <p><strong>Which strategy do you believe is the right one to use to
 261 get schools to use free software?</strong></p>
 262
 263 <P>I think that the only real argument that school managers "hear" is
 264 cost reduction. They don't give too much weight on quality, stability,
 265 just because they are normally not open to change.</p>
 266
 267 <p>Students adapts very quickly to GNU/Linux (and for them being able
 268 to switch between different OS is a plus value); teachers and managers
 269 don't.</p>
 270
 271 <p>We decided to move to Linux because students at our school have own
 272 laptop and we have the responsibility to keep the laptop ready to use;
 273 we were really unsatisfied with Microsoft since every Monday we had 20
 274 machine to fix for viral infections... With Linux this has been
 275 reduced to zero, since people installs almost only from official
 276 repositories. I think that our special needs brought us to Linux.
 277 Those who don't have such needs will hardly move to Linux.</p>
 278
 279       </div>
 280       <div class="tags">
 281
 282
 283         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>.
 284
 285
 286       </div>
 287     </div>
 288     <div class="padding"></div>
 289
 290     <div class="entry">
 291       <div class="title">
 292         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__George_Bredberg.html">Debian Edu interview: George Bredberg</a>
 293       </div>
 294       <div class="date">
 295          9th July 2012
 296       </div>
 297       <div class="body">
 298         <p>The <a href="http://www.skolelinux.org/">Debian Edu /
 299 Skolelinux</a> project have users all over the globe, but until
 300 recently we have not known about any users in Norway's neighbour
 301 country Sweden.  This changed when George Bredberg showed up in March
 302 this year on the mailing list, asking interesting questions about how
 303 to adjust and scale the just released
 304 <a href="http://www.debian.org/News/2012/20120311.html">Debian Edu
 305 Wheezy</a> setup to his liking.  He granted me an interview, and I am
 306 happy to share his answers with you here.</p>
 307
 308 <p><strong>Who are you, and how do you spend your days?</strong></p>
 309
 310 <p>I'm a 44 year old country guy that have been working 12 years at
 311 the same school as 50% IT-manager and 50% Teacher. My educational
 312 background is fil.kand in history and religious beliefs, an exam as a
 313 "folkhighschool" teacher, that is, for teaching grownups.  In
 314 Norwegian I believe it's called "Vuxenupplaring". I also have a master
 315 in "Technology and social change". So I'm not really a tech guy, I
 316 just like to study how humans and technology interact and that is my
 317 perspective when working with IT.</p>
 318
 319 <p><strong>How did you get in contact with the Skolelinux/Debian Edu
 320 project?</strong></p>
 321
 322 I have followed the Skolelinux project for quite some time by
 323 now. Earlier I tested out the K12-LTSP project, which we used for some
 324 time, but I really like the idea of having a distribution aimed to be
 325 a complete solution for schools with necessary tools integrated. When
 326 K12-LTSP abandoned that idea some years ago, I started to look more
 327 seriously into Skolelinux instead.
 328
 329 <p><strong>What do you see as the advantages of Skolelinux/Debian
 330 Edu?</strong></p>
 331
 332 The big point of Skolelinux to me is that it is a complete
 333 distribution, ready to install. It has LDAP-support, MS Windows
 334 integration tools and so forth already configured, saving an
 335 administrator a lot of time and headache. We were using another Linux
 336 based thin-client system called Thinlinc, that has served us very
 337 well. But that Skolelinux is based on VNC and LTSP, to me, is better
 338 when it comes to the kind of multimedia used in schools. That is
 339 showing videos from Youtube or educational TV. It is also easier to
 340 mix thin clients with workstations, since the user settings will be the
 341 same. In our VNC-based solution you had to "beat around the bush" by
 342 setting up a second, hidden, home-directory for user settings for the
 343 workstations, because they will be different from the ones used on the
 344 thin clients. Skolelinux support for diskless workstations are very
 345 convenient since a school today often need to use a class room
 346 projector showing videos in full screen. That is easily done with a
 347 small integrated media computer running as a diskless workstation. You
 348 have only two installs to update and configure. One for the thin
 349 clients and one for the workstations. Also saving a lot of time.  Our
 350 old system was also based on Redhat and CentOS. They are both very
 351 nice distributions, but they are sometimes painfully slow when it
 352 comes to updating multimedia support and multimedia programs (even
 353 such as Gimp), leaving us with a bit "oldish" applications. Debian is
 354 quicker to update.
 355
 356 <p><strong>What do you see as the disadvantages of Skolelinux/Debian
 357 Edu?</strong></p>
 358
 359 <p>Debian is a bit too quick when it comes to updating. As an example
 360 we use old HP terminals as thinclients, and two times already this
 361 year (2012) the updates you get from the repositories has stopped
 362 sound from working with them.  It's a kernel/ALSA issue. So you have
 363 to be more careful properly testing the updates before you run them in
 364 a production environment. This has never happened with CentOS.</p>
 365
 366 <p>I also would like to be able to set my own domain-settings at
 367 install time.  In Skolelinux they are kind of hard coded into the
 368 distribution, when it comes to LDAP and at least samba integration.
 369 That is more a cosmetic/translation issue, and not a real problem.
 370 Running MS Windows applications within the Skolelinux environment needs
 371 to be better supported. That is, running them seamlessly via RDP, and
 372 support for single-sign on.  That will make the transition to free
 373 software easier, because you can keep the applications you really
 374 need.  No support will make it impossible if you work in a school where
 375 some applications can't be open source. As for us we really need to
 376 run Adobe InDesign in our journalist classes.  We run a journalist
 377 education, and is one of the very few non university ones that is ok:d
 378 by Svenska journalistförbundet (Swedish journalist association).  Our
 379 education gives the pupils the right of membership there, once they
 380 are done.  This is important if you want to get a job.</p>
 381
 382 <p>Adobe InDesign is the program most commonly used in newspapers and
 383 magazines.  We used Quark Express before, but they seem to loose there
 384 market to Adobe. The only "equivalent" to InDesign in the opensource
 385 world is Scribus, and its not advanced enough. At least not according
 386 to the teacher. I think it would be possible to use it, because they
 387 are not supposed to learn a program, they are supposed to learn how to
 388 edit and compile a newspaper.  But politically at our school we are not
 389 there yet.  And Scribus lacks a lot of things you find i InDesign.</p>
 390
 391 <p>We used even a windows program for sound editing when it comes to
 392 the radio-journalist part. The year to come we are going to try
 393 Audacity. That software has the same kind of limitations compared to
 394 Adobe Audition, but that teacher is a bit more open minded. We have
 395 tried Ardour also, but that instead is more like a music studio
 396 program, not intended for the kind of editing taking place in a radio
 397 studio. Its way to complex and the GUI is to scattered when you only
 398 want to cut, make pass-overs, add extra channels and normalise.  Those
 399 things you can do in Audacity, but its not as easy as in Audition. You
 400 have to do more things manually with envelopes, and that is a bit old
 401 fashion and timewasting. Its also harder to cut and move sound from
 402 one channel to another, which is a thing that you do frequently
 403 because you often find yourself needing to rearrange parts of the
 404 sound file.</p>
 405
 406 <p>So, I am not sure we will succeed in replacing even Audition, but we
 407 will try.  The problem is the students have certain expectations when
 408 they start an education towards a profession.  So the programs has to
 409 look and feel professional.  Good thing with radio, there are many
 410 programs out there, that radio studios use, so its not as standardised
 411 as Newspaper editing. That means, it does not really matter what
 412 program they learn, because once they start working they still have to
 413 learn the program the studio uses, so instead focus has to be to learn
 414 the editing part without to much focus on a specific software.</p>
 415
 416 <p><strong>Which free software do you use daily?</strong></p>
 417
 418 <p>Myself I'm running Linux Mint, or Ubuntu these days.  I use almost
 419 only open source software, and preferably Linux based. When it comes
 420 to most used applications its OpenOffice, and Firefox (of course ;)
 421 )</p>
 422
 423 <p><strong>Which strategy do you believe is the right one to use to
 424 get schools to use free software?</strong></p>
 425
 426 <p>To get schools to use free software there has to be good open
 427 source software that are windows based, to ease the transition. But
 428 it's also very important that the multimedia support is working
 429 flawlessly.  The problems with Youtube, Twitter, Facebook and whatever
 430 will create problems when it comes to both teachers and
 431 students. Economy are also important for schools, so using thin
 432 clients, as long as they have good multimedia support, is a very good
 433 idea. It's also important that the open source software works even for
 434 the administration.  It's hard to convince the teachers to stick with
 435 open source, if the principal has to run Windows.  It also creates a
 436 problem if some classes has to use Windows for there tasks, since that
 437 will create a difference in "status" between classes, so a good
 438 support for running windows applications via the thin client (Linux)
 439 desktop is essential.  At least at our school, where we have mixed
 440 level of educations, from high-school to journalist-school.</p>
 441
 442 <p>Update 2012-07-09 08:30: Paul Wise tipped me on IRC about three
 443 useful sources related to Free Software for radio stations: the LWN
 444 article <a href="https://lwn.net/Articles/481607/">Radio station
 445 management with Airtime</a>,
 446 <a href="http://www.sourcefabric.org/en/airtime/">Airtime</a> which
 447 claim to be a Free open source radio automation software and
 448 <a href="http://www.rivendellaudio.org/">Rivendell</a> which claim to
 449 be complete radio broadcast automation solution.  All of them seem
 450 useful to the aspiring radio producer.</p>
 451
 452       </div>
 453       <div class="tags">
 454
 455
 456         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>.
 457
 458
 459       </div>
 460     </div>
 461     <div class="padding"></div>
 462
 463     <div class="entry">
 464       <div class="title">
 465         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Markus_Gamenius.html">Skolelinux-intervju: Markus Gamenius</a>
 466       </div>
 467       <div class="date">
 468         30th June 2012
 469       </div>
 470       <div class="body">
 471         <p>Tidligere leder av
 472 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no">foreningen som
 473 organiserer Skolelinux-dugnaden</a>, Markus Gamenius , har i vår vært
 474 i media og
 475 <a href="http://www.dn.no/privatokonomi/article2345489.ece">debattert
 476 skattepolitikk</a>, og det fikk meg til å høre om han kunne lokkes til
 477 å fortelle om hans inntrykk nå, etter at han ble lokket bort fra
 478 Linux- og <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-verden
 479 for å overta familiebedriften.  Her har vi hans betraktninger i dag,
 480 noen måneder etter at
 481 <a href="http://www.debian.org/News/2012/20120311.html">Skolelinux
 482 Squeeze</a>-utgaven ble gitt ut.</p>
 483
 484 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
 485
 486 <p>Jeg heter Markus Gamenius og er 40 år.  Utdannet biolog med ymse
 487 fag på siden.  Har jobbet som lærer der jeg var driftsansvarlig på
 488 Ulsrud VGS i Oslo.  Senere eide og jobbet jeg flere år i Linuxlabs AS,
 489 som jeg solgte til Redpill Linpro AS (den gangen Linpro AS).  I dag
 490 jobber jeg med ulike investeringer, hovedsaklig i eiendom, men også i
 491 en del ulike IT-relaterte bedrifter.</p>
 492
 493 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
 494
 495 <p>Fruen og jeg dro på en lengre seiltur i 2000, der jeg måtte ha "noe
 496 å gjøre" under hjemturen over Atlanteren.  Jeg kjøpte et par bøker om
 497 Linux i en bokhandel i New York og ble veldig fascinert.  Etter
 498 hjemkomsten begynte jeg å jobbe på Ulsrud VGS, som naturfagslærer, men
 499 som IT-interessert ble jeg fort en del av den nye IT-satsningen som
 500 skulle løfte Ulsrud og gi skolen en bedre rykte.  Vi hadde ganske
 501 mange maskiner, som gikk på Win98 og to servere som ble oppgradert til
 502 Win2000.  Systemene var ustabil og dårlige.  På leting etter noe
 503 bedre, uten å knekke ryggen økonomisk, kom jeg over "Linux i Skolen"
 504 og Skolelinux.  Jeg tok kontakt med miljøet og en gjeng møtte opp på
 505 skolen, der vi gjorde en liten testinstallasjon.  Etter et par år var
 506 ryggraden på skolen Linux (Skolelinux) og vi hadde flere hundre
 507 maskiner, både tynne klienter (gamle og nye), bærbare (Debian) og noen
 508 stasjonære (Win2000).  På et tidspunkt var Ulsrud den råeste IT-skolen
 509 og det irriterte skolesjefen i Oslo, da de satset hardt på
 510 Windows.</p>
 511
 512 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
 513
 514 <p>Det som gjorde at vi fikk inn Skolelinux var ene og alene
 515 økonomiske.  Det faktum at vi slapp å kjøpe masse nye lisenser og at
 516 vi kunne bruke gammel hardware.  Alt i alt gjorde dette at vi sparte
 517 mye, men i stede for å bruke mindre på IT brukte vi det vi sparte på å
 518 skaffe mer hardware og på den måten gi det beste tilbudet i landet til
 519 våre elever.  For oss som driftet var det himmel å ha et system som
 520 gikk å administrere sentralt og effektivt.  Det var heller ikke så
 521 dumt at vi kunne "låse" maskinene mer effektivt enn vi kunne med
 522 Microsoft Windows, slik at vi slapp mye feil og problemer som ble
 523 forårsaket av "kreative" elever.</p>
 524
 525 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
 526
 527 <p>Det vi slet med var mangelen av en del programmer lærerne ville ha.
 528 Husker ikke alle, men det var et knippe med pedagogiske programmer de
 529 ikke fikk.  I dag tror jeg det problemet er langt mindre da det meste
 530 av disse kjøres gjennom nettleseren.</p>
 531
 532 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
 533
 534 <p>Jeg bruker mye Apple i dag og er ikke så stolt av det, men jeg har
 535 både OpenOffice, Firefox og en del andre programmer på den bærbare.
 536 Firefox brukes mest av disse.  På Apple-serveren hjemme bruker jeg
 537 HandBrake mye, og jeg har installert OpenWRT på flere av
 538 basestasjonene både hjemme og på jobben.  I tillegg til det har jeg i
 539 flere år finansiert et prosjekt som heter
 540 <a href="http://www.found.no/">Found IT</a>.  Dette er et prosjekt der
 541 vi lager et rammeverk for søk, der alt vi bruker fri programvare.  Det
 542 er Alex Brasetvik som er daglig leder i Found IT.</p>
 543
 544 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
 545 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
 546
 547 <p>Når det gjelder IT og skole er fortsatt økonomi veldig viktig.  Så
 548 man må oppfylle minimumskravene (ikke være best, men bra nok) og selge
 549 seg inn på hvor mye man sparer.  Det betyr selvsagt at man sparer på
 550 lisenser, men også på driftsinnsats.  Men nå når jeg ikke er en aktiv
 551 del av miljøet lenger hører jeg nesten ingen ting om fri programvare.
 552 Jeg stiller meg da spørsmålet om det har blitt stille rundt miljøet,
 553 eller om jeg kun så det tydeligere før når jeg var aktiv? Uansett er
 554 det for stille rundt Skolelinux-prosjektet nå.</p>
 555
 556       </div>
 557       <div class="tags">
 558
 559
 560         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
 561
 562
 563       </div>
 564     </div>
 565     <div class="padding"></div>
 566
 567     <div class="entry">
 568       <div class="title">
 569         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__Jos__Luis_Redrejo_Rodr_guez.html">Debian Edu interview: José Luis Redrejo Rodríguez</a>
 570       </div>
 571       <div class="date">
 572         26th June 2012
 573       </div>
 574       <div class="body">
 575         <p>I've been too busy at home, but finally I found time to wrap up
 576 another interview with the people behind
 577 <a href="http://www.skolelinux.org/">Debian Edu and Skolelinux</a>.
 578 This time we get to know José Luis Redrejo Rodríguez, one of our great
 579 helpers from Spain.  His effort was the reason we added support for
 580 several desktop types (KDE, Gnome and most recently LXDE) in Debian
 581 Edu, and have all of these available in the recently published
 582 <a href="http://www.debian.org/News/2012/20120311.html">Debian Edu
 583 Squeeze</a> version.</p>
 584
 585 <p><strong>Who are you, and how do you spend your days?</strong></p>
 586
 587 <p>I'm a father, teacher and engineer who is working for the Education
 588 ministry of the Region of Extremadura (Spain) in the implementation of
 589 ICT in schools</p>
 590
 591 <p><strong>How did you get in contact with the Skolelinux/Debian Edu
 592 project?</strong></p>
 593
 594 <p>At 2006, I verified that both, we in Extremadura and Skolelinux
 595 project, had been working in parallel for some years, doing very
 596 similar things, using very similar tools and with similar targets, so
 597 I decided it was time to join forces as much as possible.</p>
 598
 599 <p><strong>What do you see as the advantages of Skolelinux/Debian
 600 Edu?</strong></p>
 601
 602 <p>A community of highly skilled experts working together, with a
 603 really open schema of collaboration and work. I really love the
 604 concepts of Do-ocracy and Merit-ocracy and the way these concepts are
 605 been used everyday inside Debian Edu.</p>
 606
 607 <p><strong>What do you see as the disadvantages of Skolelinux/Debian
 608 Edu?</strong></p>
 609
 610 <p>Sometimes the differences in the implementations, laws or
 611 economical and technical resources in the different countries don't
 612 allow us to agree in the same solution for all of us, and several
 613 approaches are needed, what is a waste of effort. Also, there is a
 614 lack of more man power to be able to follow the fast evolution of the
 615 technologies in school.</p>
 616
 617 <p><strong>Which free software do you use daily?</strong></p>
 618
 619 <p>Debian, of course, and due to my kind of job I am most of my time
 620 between Iceweasel, <a href="http://www.geany.org/">Geany</a> and
 621 <a href="http://www.ohloh.net/p/gnome-terminator">Terminator</a>.</p>
 622
 623 <p><strong>Which strategy do you believe is the right one to use to
 624 get schools to use free software?</strong></p>
 625
 626 <p>I think there is not a single strategy because there are very
 627 different scenarios: schools with mixed proprietary and free
 628 environments, schools using only workstations, other schools using
 629 laptops, netbooks, tablets, interactive white-boards, etc.</p>
 630
 631 <p>Also the range of ages of the students is very broad and you can
 632 not use the same solutions for primary schools and secondary or even
 633 universities. So different strategies are needed.</p>
 634
 635 <p>But, looking at these differences, and looking back to the things
 636 we've done and implemented, and the places were we have spent most of
 637 our forces, I think we should focus as much as possible in free
 638 multi-platform environments, using only standards tools, and moving
 639 more and more to Internet or network solutions that could be deployed
 640 using wireless. I think we'll see more and more personal devices in
 641 the schools, devices the students and teachers will take home with
 642 them, so the solutions must be able to be taken at home and continue
 643 working there.</p>
 644
 645       </div>
 646       <div class="tags">
 647
 648
 649         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>.
 650
 651
 652       </div>
 653     </div>
 654     <div class="padding"></div>
 655
 656     <div class="entry">
 657       <div class="title">
 658         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__Mike_Gabriel.html">Debian Edu interview: Mike Gabriel</a>
 659       </div>
 660       <div class="date">
 661          2nd June 2012
 662       </div>
 663       <div class="body">
 664         <p>Back in 2010, Mike Gabriel showed up on the
 665 <a href="http://www.skolelinux.org/">Debian Edu and Skolelinux</a>
 666 mailing list.  He quickly proved to be a valuable developer, and
 667 thanks to his tireless effort we now have Kerberos integrated into the
 668 <a href="http://www.debian.org/News/2012/20120311.html">Debian Edu
 669 Squeeze</a> version.</p>
 670
 671 <p><strong>Who are you, and how do you spend your days?</strong></p>
 672
 673 <p>My name is Mike Gabriel, I am 38 years old and live near Kiel,
 674 Schleswig-Holstein, Germany. I live together with a wonderful partner
 675 (Angela Fuß) and two own children and two bonus children (contributed
 676 by Angela).</p>
 677
 678 <p>During the day I am part-time employed as a system administrator
 679 and part-time working as an IT consultant. The consultancy work
 680 touches free software topics wherever and whenever possible. During
 681 the nights I am a free software developer. In the gaps I also train in
 682 becoming an osteopath.</p>
 683
 684 <p>Starting in 2010 we (Andreas Buchholz, Angela Fuß, Mike Gabriel)
 685 have set up a free software project in the area of Kiel that aims at
 686 introducing free software into schools. The project's name is
 687 "IT-Zukunft Schule" (IT future for schools). The project links IT
 688 skills with communication skills.</p>
 689
 690 <p><strong>How did you get in contact with the Skolelinux/Debian Edu
 691 project?</strong></p>
 692
 693 <p>While preparing our own customised Linux distribution for
 694 "IT-Zukunft Schule" we were repeatedly asked if we really wanted to
 695 reinvent the wheel. What schools really need is already available,
 696 people said.  From this impulse we started evaluating other Linux
 697 distributions that target being used for school networks.</p>
 698
 699 <p>At the end we short-listed two approaches and compared them: a
 700 commercial Linux distribution developed by a company in Bremen,
 701 Germany, and Skolelinux / Debian Edu. Between 12/2010 and 03/2011 we
 702 went to several events and met people being responsible for marketing
 703 and development of either of the distributions. Skolelinux / Debian
 704 Edu was by far much more convincing compared to the other product that
 705 got short-listed beforehand--across the full spectrum. What was most
 706 attractive for me personally: the perspective of collaboration within
 707 the developmental branch of the Debian Edu project itself.</p>
 708
 709 <p>In parallel with this, we talked to many local and not-so-local
 710 people.  People teaching at schools, headmasters, politicians, data
 711 protection experts, other IT professionals.</p>
 712
 713 <p>We came to two conclusions:</p>
 714
 715 <p>First, a technical conclusion: What schools need is available in
 716 bits and pieces here and there, and none of the solutions really fit
 717 by 100%. Any school we have seen has a very individual IT setup
 718 whereas most of each school's requirements could mapped by a standard
 719 IT solution.  The requirement to this IT solution is flexibility and
 720 customisability, so that individual adaptations here and there are
 721 possible.  In terms of re-distributing and rolling out such a
 722 standardised IT system for schools (a system that is still to some
 723 degree customisable) there is still a lot of work to do here
 724 locally. Debian Edu / Skolelinux has been our choice as the starting
 725 point.</p>
 726
 727 <p>Second, a holistic conclusion: What schools need does not exist at
 728 all (or we missed it so far). There are several technical solutions
 729 for handling IT at schools that tend to make a good impression. What
 730 has been missing completely here in Germany, though, is the enrolment
 731 of people into using IT and teaching with IT. "IT-Zukunft Schule"
 732 tries to provide an approach for this.</p>
 733
 734 <p>Only some schools have some sort of a media concept which explains,
 735 defines and gives guidance on how to use IT in class. Most schools in
 736 Northern Germany do not have an IT service provider, the school's IT
 737 equipment is managed by one or (if the school is lucky) two (admin)
 738 teachers, most of the workload these admin teachers get done in there
 739 spare time.</p>
 740
 741 <p>We were surprised that only a very few admin teachers were
 742 networked with colleagues from other schools. Basically, every school
 743 here around has its individual approach of providing IT equipment to
 744 teachers and students and the exchange of ideas has been quasi
 745 non-existent until 2010/2011.</p>
 746
 747 <p>Quite some (non-admin) teachers try to avoid using IT technology in
 748 class as a learning medium completely. Several reasons for this
 749 avoidance do exist.</p>
 750
 751 <p>We discovered that no-one has ever taken a closer look at this
 752 social part of IT management in schools, so far. On our quest journey
 753 for a technical IT solution for schools, we discussed this issue with
 754 several teachers, headmasters, politicians, other IT professionals and
 755 they all confirmed: a holistic approach of considering IT management
 756 at schools, an approach that includes the people in place, will be new
 757 and probably a gain for all.</p>
 758
 759 <p><strong>What do you see as the advantages of Skolelinux/Debian
 760 Edu?</strong></p>
 761
 762 <p>There is a list of advantages: international context, openness to
 763 any kind of contributions, do-ocracy policy, the closeness to Debian,
 764 the different installation scenarios possible (from stand-alone
 765 workstation to complex multi-server sites), the transparency within
 766 project communication, honest communication within the group of
 767 developers, etc.</p>
 768
 769 <p><strong>What do you see as the disadvantages of Skolelinux/Debian
 770 Edu?</strong></p>
 771
 772 <p>Every coin has two sides:</p>
 773
 774 <p>Technically: <a href="http://bugs.debian.org/311188">BTS issue
 775 #311188</a>, tricky upgradability of a Debian Edu main server, network
 776 client installations on top of a plain vanilla Debian installation
 777 should become possible sometime in the near future, one could think
 778 about splitting the very complex package debian-edu-config into
 779 several portions (to make it easier for new developers to
 780 contribute).</p>
 781
 782 <p>Another issue I see is that we (as Debian Edu developers) should
 783 find out more about the network of people who do the marketing for
 784 Debian Edu / Skolelinux. There is a very active group in Germany
 785 promoting Skolelinux on the bigger Linux Days within Germany. Are
 786 there other groups like that in other countries? How can we bring
 787 these marketing people together (marketing group A with group B and
 788 all of them with the group of Debian Edu developers)? During the last
 789 meeting of the German Skolelinux group, I got the impression of people
 790 there being rather disconnected from the development department of
 791 Debian Edu / Skolelinux.</p>
 792
 793 <p><strong>Which free software do you use daily?</strong></p>
 794
 795 <p>For my daily business, I do not use commercial software at all.</p>
 796
 797 <p>For normal stuff I use Iceweasel/Firefox, Libreoffice.org. For
 798 serious text writing I prefer LaTeX. I use gimp, inkscape, scribus for
 799 more artistic tasks. I run virtual machines in KVM and Virtualbox.</p>
 800
 801 <p>I am one of the upstream developers of X2Go. In 2010 I started the
 802 development of a Python based X2Go Client, called PyHoca-GUI.
 803 PyHoca-GUI has brought forth a Python X2Go Client API that currently
 804 is being integrated in Ubuntu's software center.</p>
 805
 806 <p>For communications I have my own Kolab server running using Horde
 807 as web-based groupware client. For IRC I love to use irssi, for Jabber
 808 I have several clients that I use, mostly pidgin, though. I am also
 809 the Debian maintainer of Coccinella, a Jabber-based interactive
 810 whiteboard.</p>
 811
 812 <p>My favourite terminal emulator is KDE's Yakuake.</p>
 813
 814 <p><strong>Which strategy do you believe is the right one to use to
 815 get schools to use free software?</strong></p>
 816
 817 <p>Communicate, communicate, communicate. Enrol people, enrol people,
 818 enrol people.</p>
 819
 820       </div>
 821       <div class="tags">
 822
 823
 824         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>.
 825
 826
 827       </div>
 828     </div>
 829     <div class="padding"></div>
 830
 831     <div class="entry">
 832       <div class="title">
 833         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__Ralf_Gesellensetter.html">Debian Edu interview: Ralf Gesellensetter</a>
 834       </div>
 835       <div class="date">
 836         27th May 2012
 837       </div>
 838       <div class="body">
 839         <p>In 2003, a German teacher showed up on the
 840 <a href="http://www.skolelinux.org/">Debian Edu and Skolelinux</a>
 841 mailing list with interesting problems and reports proving he setting
 842 up Linux for a (for us at the time) lot of pupils.  His name was Ralf
 843 Gesellensetter, and he has been an important tester and contributor
 844 since then, helping to make sure the
 845 <a href="http://www.debian.org/News/2012/20120311.html">Debian Edu
 846 Squeeze</a> release became as good as it is..</p>
 847
 848 <p><strong>Who are you, and how do you spend your days?</strong></p>
 849
 850 <p>I am a teacher from Germany, and my subjects are Geography,
 851 Mathematics, and Computer Science ("Informatik"). During the past 12
 852 years (since 2000), I have been working for a comprehensive (and soon,
 853 also inclusive) school leading to all kind of general levels, such as
 854 O- or A-level ("Abitur").  For quite as long, I've been taking care of
 855 our computer network.</p>
 856
 857 <p>Now, in my early 40s, I enjoy the privilege of spending a lot of my
 858 spare time together with my wife, our son (3 years) and our daughter
 859 (4 months).</p>
 860
 861 <p><strong>How did you get in contact with the Skolelinux/Debian Edu
 862 project?</strong></p>
 863
 864 <p>We had tried different Linux based school servers, when members of
 865 my local Linux User Group (LUG OWL) detected Skolelinux. I remember
 866 very well, being part of a party celebrating the Linux New Media Award
 867 ("Best Newcomer Distribution", also nominated: Ubuntu) that was given
 868 to Skolelinux at Linux World Exposition in Frankfurt, 2005 (IIRC). Few
 869 months later, I had the chance to join a developer meeting in Ulsrud
 870 (Oslo) and to hand out the award to Knut Yrvin and others.  For more
 871 than 7 years, Skolelinux is part of our schools infrastructure, namely
 872 our main server (tjener), one LTSP (today without thin clients), and
 873 approximately 50 work stations. Most of these have the option to boot a
 874 locally installed Skolelinux image.  As a consequence, I joined quite
 875 a few events dealing with free software or Linux, and met many Debian
 876 (Edu) developers. All of them seemed quite nice and competent to me,
 877 one more reason to stick to Skolelinux.</p>
 878
 879 <p><strong>What do you see as the advantages of Skolelinux/Debian
 880 Edu?</strong></p>
 881
 882 <p>Debian driven, you are given all the advantages of a community
 883 project including well maintained updates. Once, you are familiar with
 884 the network layout, you can easily roll out an entire educational
 885 computer infrastructure, from just one installation media. As only
 886 free software (FOSS) is used, that supports even elderly hardware,
 887 up-sizing your IT equipment is only limited by space (i.e. available
 888 labs).  Especially if you run a LTSP thin client server, your
 889 administration costs tend towards zero.</p>
 890
 891 <p><strong>What do you see as the disadvantages of Skolelinux/Debian
 892 Edu?</strong></p>
 893
 894 <p>While Debian's stability has loads of advantages for servers, this
 895 might be different in some cases for clients: Schools with unlimited
 896 budget might buy new hardware with components that are not yet
 897 supported by Debian stable, or wish to use more recent versions of
 898 office packages or desktop environments.  These schools have the
 899 option to run Debian testing or other distributions - if they have the
 900 capacity to do so.  Another issue is that Debian release cycles
 901 include a wide range of changes; therefor a high percentage of human
 902 power seems to be absorbed by just keeping the features of Skolelinux
 903 within the new setting of the version to come. During this process,
 904 the cogs of Debian Edu are getting more and more professional,
 905 i.e. harder to understand for novices.</p>
 906
 907 <p><strong>Which free software do you use daily?</strong></p>
 908
 909 <p>LibreOffice, Wikipedia, Openstreetmap, Iceweasel (Mozilla Firefox),
 910 KMail, Gimp, Inkscape - and of course the Linux Kernel (not only on
 911 PC, Laptop, Mobile, but also our SAT receiver)</p>
 912
 913 <p><strong>Which strategy do you believe is the right one to use to
 914 get schools to use free software?</strong></p>
 915
 916 <p><ol>
 917
 918 <li>Support computer science as regular subject in schools to make
 919 people really "own" their hardware, to make them understand the
 920 difference between proprietary software products, and free software
 921 developing.</li>
 922
 923 <li>Make budget baskets corresponding: In Germany's public schools
 924 there are more or less fixed budgets for IT equipment (including
 925 licenses), so schools won't benefit from any savings here. This
 926 privilege is left to private schools which have consequently a large
 927 share among German Skolelinux schools.</li>
 928
 929 <li>Get free software in the seminars where would-be teachers are
 930 trained. In many cases, teachers' software customs are respected by
 931 decision makers rather than the expertise of any IT experts.</li>
 932
 933 <li>Don't limit ourself to free software run natively. Everybody uses
 934 free software or free licenses (for instance Wikipedia), and this
 935 general concept should get expanded to free educational content to be
 936 shared world wide (school books e.g.).</li>
 937
 938 <li>Make clear where ever you can that the market share of free (libre)
 939 office suites is much above 20 p.c. today, and that you pupils don't
 940 need to know the "ribbon menu" in order to get employed.</li>
 941
 942 <li>Talk about the difference between freeware and free software.</li>
 943
 944 <li>Spread free software, or even collections of portable free apps
 945 for USB pen drives. Endorse students to get a legal copy of
 946 Libreoffice rather than accepting them to use illegal serials.  And
 947 keep sending documents in ODF formats.</li>
 948
 949 </ol></p>
 950
 951       </div>
 952       <div class="tags">
 953
 954
 955         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>.
 956
 957
 958       </div>
 959     </div>
 960     <div class="padding"></div>
 961
 962     <div class="entry">
 963       <div class="title">
 964         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Alf_Tonny_B_tz.html">Skolelinux-intervju: Alf Tonny Bätz</a>
 965       </div>
 966       <div class="date">
 967         20th May 2012
 968       </div>
 969       <div class="body">
 970         <p><a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux-prosjektets</a>
 971 musiker og mannen bak
 972 <a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/Documentation/Manuals/Rosegarden/">opplæringsdokumentene
 973 i Rosegarden</a>
 974 (<a href="http://maintainer.skolelinux.org/debian-edu-doc/nb/rosegarden-manual.html">norsk
 975 utgave</a>) for musikklærere, Alf Tonny Bätz, er neste mann ut i min
 976 intervjurunde av folkene bak Skolelinux-løsningen.  Jeg har kjent Alf
 977 Tonny siden vi møttes som barn på påskefjellet i Ofoten, og ble
 978 gledelig overrasket da han dukket opp i Skolelinux-prosjektet etter å
 979 ikke ha sett noe til ham på mange år.</p>
 980
 981 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
 982
 983 <p>Jeg er utdannet kokk av yrke, og har utøvet yrket i 12 år.  Men
 984 etter at ryggen sa takk før seg, studerte jeg nettverksadministrasjon
 985 ved Næringsakademiet i Bergen årene 2008-2009 slik at jeg kunne
 986 forfølge en av mine største interesser - data.  Til daglig jobber jeg
 987 ved <a href="http://www.narvikskolen.no/parken/">Parken
 988 ungdomsskole</a> med å drifte skolens PC-er. Har også litt
 989 musikkundervisning.</p>
 990
 991 <p>Mitt mål er å bevisstgjøre musikklærene mulighetene med de frie
 992 programmene som finnes i Skolelinux, blant annet Rosegarden.</p>
 993
 994 <p>Har i mange år drevet med musikk og en av grunnen til at Rosegarden
 995 falt i smak for min del, var fordi denne fungere og ligner mest på
 996 Windows-programmet (cubase) jeg jobbet mye med da jeg i mine yngre
 997 dager var «Windows fanatiker».  Ble introdusert til Linux av en kompis
 998 av meg for omtrent 14 år siden, og har bare blitt mer og mer glad i
 999 dette operativsystemet.</p>
1000
1001 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
1002
1003 <p>Da jeg ble sykemeldt fra min gamle jobb, og måtte omskoleres,
1004 havnet jeg i 2007 sammen med Viggo Fedreheim på IKT-avdelingen i
1005 Narvik kommune, der ble jeg for første gang introdusert til
1006 Skolelinuxprosjektet.</p>
1007
1008 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
1009
1010 <p>Skolelinux er enkelt å holde i drift og masse flotte programmer som
1011 geogebra, ktouch og kgeografi følger med pakken.  Man kan ta i bruk
1012 gamle PC-er igjen, slik at skoler med dårlig råd får opp en brukbar
1013 PC-park.  PC-er som er ca 6-9 år gamle fungere tilfredstillende, bare
1014 de har 512 MB RAM eller mer.</p>
1015
1016 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
1017
1018 <p>Ulempene er at noen av de pedagogiske programmene som lærene ønsker
1019 å bruke fungere dårlig med Linux.  Mye pga. av at disse programmene
1020 blir ikke laget til Linuxbaserte operativsystemer.</p>
1021
1022 <p>Video- og bilde-redigering har dessverre en del mangler, mange av
1023 programmene har en tendens til og krasje.  Det gjelder blant annet
1024 <a href="http://www.kdenlive.org/">kdenlive</a> og
1025 <a href="http://www.openshotvideo.com/">openshot</a>, for å nevne
1026 noen.  De er ikke stabile nok.  Når elevene kommer med filmsnutter de
1027 ønsker og jobbe med, så godtar ikke programmene filene, og når elevene
1028 jobber med redigering bare krasjer programmene uten forvarsel.  Det er
1029 for vanskelig å få noe som bare fungerer ut av boksen her. Når en elev
1030 plugger inn et videokamera eller fotoapparat så er det alltid noe som
1031 ikke vil fungere.  Programmene godtar ikke format, godtar ikke
1032 kameraet, osv., osv. Det er dessverre med på og dra ned en positiv
1033 opplevelse av bruk av fri programvare.</p>
1034
1035 <p>Man må ofte bruke flere en et video redigerings program før og få
1036 fullført en ønsket oppgave.</p>
1037
1038 <p>Eksempel:</p>
1039
1040 <p>Hvis det ene programmet ikke vil ta i mot videofilen klarer et
1041 annet det, men det programmet som klarer det kan ikke gjøre de samme
1042 oppgavene som det programmet som ikke ville ta i mot filen,
1043 Tilsvarende er det med foto, man må bruke flere programmer for å få
1044 et ferdig resultat. Til dags dato har jeg enda ikke funnet et video-
1045 og fotoprogram som kan tilfredstillende fullføre en oppgave.</p>
1046
1047 <p>Så man kan klare og fullføre en oppgave, men i verste fall må man
1048 innom 3-4 programmer for å få det til.  Så jeg har enda ikke til dags
1049 dato sett at et program fungere 100% til alt.</p>
1050
1051 <p>Det programmet jeg har best erfaring til er
1052 <a href="http://cinelerra.org/">cinelerra</a>, men dessverre har det
1053 også tendenser og krasje av og til uten grunn.</p>
1054
1055 Lydsystemet kan også være et mareritt.  Konkret snakker jeg om når du
1056 bruker for eksempel et smartboard, så følger det med USB-lydkort på
1057 disse.  Problemet ligger her i at systemet ikke vil velge rett
1058 lydkort, så man må inn med padevchooser for å sette opp PulseAudio
1059 til og velge at USB-lydkortet skal brukes.  Det blir for tungvindt for
1060 lærene, de ønsker at ting skal fungere med en gang. (min løsning på
1061 det problemet ble at jeg måtte deaktivere lydkortet som fantes på
1062 maskinen) men da må man bestandig slå på smartboard-tavla.
1063
1064 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
1065
1066 Programmene jeg bruker mest av er: Rosegarden, jack, qsynth, audacity,
1067 k3b, openttd og libreoffice.
1068
1069 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
1070 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
1071
1072 Jeg tror det må bevisstgjøring av Skolene til, dvs. reklamere høylytt
1073 og fortelle og vise de andre skolene at frie programvarer faktisk
1074 fungere.  Jeg trur faktisk mange ikke vet at det finnes frie
1075 alternativer.
1076
1077       </div>
1078       <div class="tags">
1079
1080
1081         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
1082
1083
1084       </div>
1085     </div>
1086     <div class="padding"></div>
1087
1088     <div class="entry">
1089       <div class="title">
1090         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__J_rgen_Leibner.html">Debian Edu interview: Jürgen Leibner</a>
1091       </div>
1092       <div class="date">
1093         13th May 2012
1094       </div>
1095       <div class="body">
1096         <p>It has been a few busy weeks for me, but I am finally back to
1097 publish another interview with the people behind
1098 <a href="http://www.skolelinux.org/">Debian Edu and Skolelinux</a>.
1099 This time it is one of our German developers, who have helped out over the
1100 years to make sure both a lot of major but also a lot of the minor
1101 details get right before release.
1102
1103 <p><strong>Who are you, and how do you spend your days?</strong></p>
1104
1105 <p>My name is Jürgen Leibner, I'm 49 years old and living in
1106 Bielefeld, a town in northern Germany.  I worked nearly 20 years as
1107 certified engineer in the department for plant design and layout of an
1108 international company for machinery and equipment.  Since 2011 I'm a
1109 certified technical writer (tekom e.V.) and doing technical
1110 documentations for a steam turbine manufacturer.  From April this year
1111 I will manage the department of technical documentation at a
1112 manufacturer of automation and assembly line engineering.</p>
1113
1114 <p>My first contact with linux was around 1993. Since that time I used
1115 it at work and at home repeatedly but not exclusively as I do now at
1116 home since 2006.</p>
1117
1118 <p><strong>How did you get in contact with the Skolelinux/Debian Edu
1119 project?</strong></p>
1120
1121 <p>Once a day in the early year of 2001 when I wanted to fetch my
1122 daughter from primary school, there was a teacher sitting in the
1123 middle of 20 old computers trying to boot them and he failed. I helped
1124 him to get them booting. That was seen by the school director and she
1125 asked me if I would like to manage that the school gets all that old
1126 computers in use. I answered: "Yes".</p>
1127
1128 <p>Some weeks later every of the 10 classrooms had one computer
1129 running Windows98. I began to collect old computers and equipment as
1130 gifts and installed the first computer room with a peer-to-peer
1131 network. I did my work at school without being payed in my spare time
1132 and with a lot of fun.  About one year later the school was connected
1133 to Internet and a local area network was installed in the school
1134 building.  That was the time to have a server and I knew it must be a
1135 Linux server to be able to fulfil all the wishes of the teachers and
1136 being able to do this in a transparent and economic way, without extra
1137 costs for things like licence and software.  So I searched for a
1138 school server system running under Linux and I found a couple of
1139 people nearby who founded 'skolelinux.de'. It was the Skolelinux
1140 prerelease 32 I first tried out for being used at the school.  I
1141 managed the IT of that school until the municipal authority took over
1142 the IT management and centralised the services for all schools in
1143 Bielefeld in December of 2006.</p>
1144
1145 <p><strong>What do you see as the advantages of Skolelinux/Debian
1146 Edu?</strong></p>
1147
1148 <p>When I'm looking back to the beginning, there were other advantages
1149 for me as today.</p>
1150
1151 <p>In the past there were advantages like:</p>
1152
1153 <p><ul>
1154
1155 <li>I don't need to buy it so it generates no costs to the school as
1156 they had little money to spent for computers and software.</li>
1157
1158 <li>It has a licence which grands all rights to use it without
1159 cost.</li>
1160
1161 <li>It was more able to fit all requirements of a server system for
1162 schools than a Microsoft server system, even if there are only Windows
1163 clients because of it's preconfigured overall concept of being a
1164 infrastructure solution and community for schools, not only a
1165 server</li>
1166
1167 <li>I was able to configure the server to the needs of the
1168 school.</li>
1169
1170 </ul></p>
1171
1172 <p>Today some of the advantages has been lost, changed or new ones
1173 came up in this way:</p>
1174
1175 <p><ul>
1176
1177 <li>Most schools here do have money to buy hardware and software
1178 now.</li>
1179
1180 <li>They are today mostly managed from central IT departments which
1181 have own concepts which often do not fit to Debian Edu concepts
1182 because they are to close to Microsoft ideology.</li>
1183
1184 <li>With the Squeeze version of Debian Edu which now uses GOsa² for
1185 management I feel more able to manage the daily tasks than with the
1186 interfaces used in the past.</li>
1187
1188 <li>It is more modular than in the past and fits even better to the
1189 different needs.</li>
1190
1191 <li>The documentation is usable and gets better every day.</li>
1192
1193 <li>More people than ever before are using Debian Edu all over the
1194 world and so the community, which is an very important part I think,
1195 is sharing knowledge and minds.</li>
1196
1197 <li>Most, maybe all, of the technical requirements for schools are
1198 solved today by Debian Edu. </li>
1199
1200 </ul></p>
1201
1202 <p><strong>What do you see as the disadvantages of Skolelinux/Debian
1203 Edu?</strong></p>
1204
1205 <p><ul>
1206
1207 <li>There are too few IT companies able to integrate Debian Edu into
1208 their product portfolio for serving schools with concepts or even
1209 whole municipality areas.</li>
1210
1211 <li>Debian Edu has beside other free and open software projects not
1212 enough lobbyists which promote free and open software to
1213 politicians.</li>
1214
1215 <li>Technically there are no disadvantages I'm aware of.</li>
1216
1217 </ul></p>
1218
1219 <p><strong>Which free software do you use daily?</strong></p>
1220
1221 <p>I use Debian stable on my home server and on my little desktop
1222 computer. On my laptop I use Debian testing/sid. The applications I
1223 use on my laptop and my desktop are Open/Libre-office, Iceweasel,
1224 KMail, DigiKam, Amarok, Dolphin, okular and all the other programs I
1225 need from the KDE environment.  On console I use newsbeuter, mutt,
1226 screen, irssi and all the other famous and useful tools.</p>
1227
1228 <p>My home server provides mail services with exim, dovecot, roundcube
1229 and mutt over ssh on the console, file services with samba, NFS,
1230 rsync, web services with apache, moinmoin-wiki, multimedia services
1231 with gallery2 and mediatomb and database services with MySQL for me
1232 and the whole family.  I probably forgot something.</p>
1233
1234 <p><strong>Which strategy do you believe is the right one to use to
1235 get schools to use free software?</strong></p>
1236
1237 <p>I believe, we should provide concepts for IT companies to integrate
1238 Debian Edu into their product portfolio with use cases for different
1239 countries and areas all over the world.</p>
1240
1241       </div>
1242       <div class="tags">
1243
1244
1245         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>.
1246
1247
1248       </div>
1249     </div>
1250     <div class="padding"></div>
1251
1252     <div class="entry">
1253       <div class="title">
1254         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__Andreas_Mundt.html">Debian Edu interview: Andreas Mundt</a>
1255       </div>
1256       <div class="date">
1257         15th April 2012
1258       </div>
1259       <div class="body">
1260         <p>Behind <a href="http://www.skolelinux.org/">Debian Edu and
1261 Skolelinux</a> there are a lot of people doing the hard work of
1262 setting together all the pieces.  This time I present to you Andreas
1263 Mundt, who have been part of the technical development team several
1264 years.  He was also a key contributor in getting GOsa and Kerberos set
1265 up in the recently released
1266 <a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/Documentation/Squeeze">Debian
1267 Edu Squeeze</a> version.</p>
1268
1269 <p><strong>Who are you, and how do you spend your days?</strong></p>
1270
1271 <p>My name is Andreas Mundt, I grew up in south Germany.  After
1272 studying Physics I spent several years at university doing research in
1273 Quantum Optics.  After that I worked some years in an optics company.
1274 Finally I decided to turn over a new leaf in my life and started
1275 teaching 10 to 19 years old kids at school.  I teach math, physics,
1276 information technology and science/technology.</p>
1277
1278 <p><strong>How did you get in contact with the Skolelinux/Debian Edu
1279 project?</strong></p>
1280
1281 <p>Already before I switched to teaching, I followed the Debian Edu
1282 project because of my interest in education and Debian.  Within the
1283 qualification/training period for the teaching, I started
1284 contributing.</p>
1285
1286 <p><strong>What do you see as the advantages of Skolelinux/Debian
1287 Edu?</strong></p>
1288
1289 <p>The advantages of Debian Edu are the well known name, the
1290 out-of-the-box philosophy and of course the great free software of the
1291 Debian Project!</p>
1292
1293 <p><strong>What do you see as the disadvantages of Skolelinux/Debian
1294 Edu?</strong></p>
1295
1296 <p>As every coin has two sides, the out-of-the-box philosophy has its
1297 downside, too.  In my opinion, it is hard to modify and tweak the
1298 setup, if you need or want that.  Further more, it is not easily
1299 possible to upgrade the system to a new release.  It takes much too
1300 long after a Debian release to prepare the -Edu release, perhaps
1301 because the number of developers working on the core of the code is
1302 rather small and often busy elsewhere.</p>
1303
1304 <p>The <a href="http://wiki.debian.org/DebianLAN">Debian LAN</a>
1305 project might fill the use case of a more flexible system.</p>
1306
1307 <p><strong>Which free software do you use daily?</strong></p>
1308
1309 <p>I am only using non-free software if I am forced to and run Debian
1310 on all my machines.  For documents I prefer LaTeX and PGF/TikZ, then
1311 mutt and iceweasel for email respectively web browsing.  At school I
1312 have Arduino and Fritzing in use for a micro controller project.</p>
1313
1314 <p><strong>Which strategy do you believe is the right one to use to
1315 get schools to use free software?</strong></p>
1316
1317 <p>One of the major problems is the vendor lock-in from top to bottom:
1318 Especially in combination with ignorant government employees and
1319 politicians, this works out great for the "market-leader".  The school
1320 administration here in Baden-Wuerttemberg is occupied by that vendor.
1321 Documents have to be prepared in non-free, proprietary formats.  Even
1322 free browsers do not work for the school administration.  Publishers
1323 of school books provide software only for proprietary platforms.</p>
1324
1325 <p>To change this, political work is very important.  Parts of the
1326 political spectrum have become aware of the problem in the last years.
1327 However it takes quite some time and courageous politicians to 'free'
1328 the system.  There is currently some discussion about "Open Data" and
1329 "Free/Open Standards".  I am not sure if all the involved parties have
1330 a clue about the potential of these ideas, and probably only a
1331 fraction takes them seriously.  However it might slowly make free
1332 software and the philosophy behind it more known and popular.</p>
1333
1334       </div>
1335       <div class="tags">
1336
1337
1338         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>.
1339
1340
1341       </div>
1342     </div>
1343     <div class="padding"></div>
1344
1345     <div class="entry">
1346       <div class="title">
1347         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__Justin_B__Rye.html">Debian Edu interview: Justin B. Rye</a>
1348       </div>
1349       <div class="date">
1350          8th April 2012
1351       </div>
1352       <div class="body">
1353         <p>It take all kind of contributions to create a Linux distribution
1354 like <a href="http://www.skolelinux.org/">Debian Edu / Skolelinux</a>,
1355 and this time I lend the ear to Justin B. Rye, who is listed as a big
1356 contributor to the
1357 <a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/Documentation/Squeeze">Debian
1358 Edu Squeeze release manual</a>.
1359
1360 <p><strong>Who are you, and how do you spend your days?</strong></p>
1361
1362 <p>I'm a 44-year-old linguistics graduate living in Edinburgh who has
1363 occasionally been employed as a sysadmin.</p>
1364
1365 <p><strong>How did you get in contact with the Skolelinux/Debian Edu
1366 project?</strong></p>
1367
1368 <p>I'm neither a developer nor a Skolelinux/Debian Edu user!  The only
1369 reason my name's in the credits for the documentation is that I hang
1370 around on debian-l10n-english waiting for people to mention things
1371 they'd like a native English speaker to proofread...  So I did a sweep
1372 through the wiki for typos and Norglish and inconsistent spellings of
1373 "localisation".</p>
1374
1375 <p><strong>What do you see as the advantages of Skolelinux/Debian
1376 Edu?</strong></p>
1377
1378 <p><strong>What do you see as the disadvantages of Skolelinux/Debian
1379 Edu?</strong></p>
1380
1381 <p>These questions are too hard for me - I don't use it!  In fact I
1382 had hardly any contact with I.T. until long after I'd got out of the
1383 education system.</p>
1384
1385 <p>I can tell you the advantages of Debian for me though: it soaks up
1386 as much of my free time as I want and no more, and lets me do
1387 everything I want a computer for without ever forcing me to spend
1388 money on the latest hardware.</p>
1389
1390 <p><strong>Which free software do you use daily?</strong></p>
1391
1392 <p>I've been using Debian since Rex; popularity-contest says the
1393 software that I use most is xinit, xterm, and xulrunner (in other
1394 words, I use a distinctly retro sort of desktop).</p>
1395
1396 <p><strong>Which strategy do you believe is the right one to use to
1397 get schools to use free software?</strong></p>
1398
1399 <p>Well, I don't know.  I suppose I'd be inclined to try reasoning
1400 with the people who make the decisions, but obviously if that worked
1401 you would hardly need a strategy.</p>
1402
1403       </div>
1404       <div class="tags">
1405
1406
1407         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>.
1408
1409
1410       </div>
1411     </div>
1412     <div class="padding"></div>
1413
1414     <div class="entry">
1415       <div class="title">
1416         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__Wolfgang_Schweer.html">Debian Edu interview: Wolfgang Schweer</a>
1417       </div>
1418       <div class="date">
1419          1st April 2012
1420       </div>
1421       <div class="body">
1422         <p>Germany is a core area for the
1423 <a href="http://www.skolelinux.org/">Debian Edu and Skolelinux</a>
1424 user community, and this time I managed to get hold of Wolfgang
1425 Schweer, a valuable contributor to the project from Germany.
1426
1427 <p><strong>Who are you, and how do you spend your days?</strong></p>
1428
1429 <p>I've studied Mathematics at the university 'Ruhr-Universität' in
1430 Bochum, Germany. Since 1981 I'm working as a teacher at the school
1431 "<a href="http://www.westfalenkolleg-dortmund.de/">Westfalen-Kolleg
1432 Dortmund</a>", a second chance school.  Here, young adults is given
1433 the opportunity to get further education in order to do the school
1434 examination 'Abitur', which will allow to study at a university. This
1435 second chance is of value for those who want a better job perspective
1436 or failed to get a higher school examination being teens.</p>
1437
1438 <p>Besides teaching I was involved in developing online courses for a
1439 blended learning project called 'abitur-online.nrw' and in some other
1440 information technology related projects. For about ten years I've been
1441 teacher and coordinator for the 'abitur-online' project at my
1442 school. Being now in my early sixties, I've decided to leave school at
1443 the end of April this year.</p>
1444
1445 <p><strong>How did you get in contact with the Skolelinux/Debian Edu
1446 project?</strong></p>
1447
1448 <p>The first information about Skolelinux must have come to my
1449 attention years ago and somehow related to LTSP (Linux Terminal Server
1450 Project).  At school, we had set up a network at the beginning of 1997
1451 using Suse Linux on the desktop, replacing a Novell network. Since
1452 2002, we used old machines from the city council of Dortmund as thin
1453 clients (LTSP, later Ubuntu/Lessdisks) cause new hardware was out of
1454 reach. At home I'm using Debian since years and - subscribed to the
1455 Debian news letter - heard from time to time about Skolelinux. About
1456 two years ago I proposed to replace the (somehow undocumented and only
1457 known to me) system at school by a well known Debian based system:
1458 Skolelinux.</p>
1459
1460 <p>Students and teachers appreciated the new system because of a
1461 better look and feel and an enhanced access to local media on thin
1462 clients.  The possibility to alter and/or reset passwords using a GUI
1463 was welcomed, too. Being able to do administrative tasks using a GUI
1464 and to easily set up workstations using PXE was of very high value for
1465 the admin teachers.</p>
1466
1467 <p><strong>What do you see as the advantages of Skolelinux/Debian
1468 Edu?</strong></p>
1469
1470 <p>It's open source, easy to set up, stable and flexible due to it's
1471 Debian base. It integrates LTSP out-of-the-box. And it is documented!
1472 So it was a perfect choice.</p>
1473
1474 <p>Being open source, there are no license problems and so it's
1475 possible to point teachers and students to programs like
1476 OpenOffice.org, ViewYourMind (mind mapping) and The Gimp.  It's of
1477 high value to be able to adapt parts of the system to special needs of
1478 a school and to choose where to get support for this.</p>
1479
1480 <p><strong>What do you see as the disadvantages of Skolelinux/Debian
1481 Edu?</strong></p>
1482
1483 <p>Nothing yet.</p>
1484
1485 <p><strong>Which free software do you use daily?</strong></p>
1486
1487 <p>At home (Debian Sid with Gnome Desktop): Iceweasel, LibreOffice,
1488 Mutt, Gedit, Document Viewer, Midnight Commander, flpsed (PDF
1489 Annotator).  At school (Skolelinux Lenny): Iceweasel, Gedit,
1490 LibreOffice.</p>
1491
1492 <p><strong>Which strategy do you believe is the right one to use to
1493 get schools to use free software?</strong></p>
1494
1495 <p>Some time ago I thought it was enough to tell people about it. But
1496 that doesn't seem to work quite well. Now I concentrate on those more
1497 interested and hope to get multiplicators that way.</p>
1498
1499       </div>
1500       <div class="tags">
1501
1502
1503         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>.
1504
1505
1506       </div>
1507     </div>
1508     <div class="padding"></div>
1509
1510     <div class="entry">
1511       <div class="title">
1512         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Roy_Arne_Myhre.html">Skolelinux-intervju: Roy-Arne Myhre</a>
1513       </div>
1514       <div class="date">
1515         28th March 2012
1516       </div>
1517       <div class="body">
1518         <p>I serien med intervjuer av folk i
1519 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet, får vi
1520 denne gangen høre fra en IKT-ansvarlig som har brukt Skolelinux i
1521 mange år, og vært storfornøyd med erfaringene så langt.</p>
1522
1523 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
1524
1525 <p>Mitt navn er Roy-Arne Myhre og jeg er 42 år.  Jeg er ansatt hos
1526 <a href="http://www.sandskole.no/">Sand skole</a> (Balsfjord kommune)
1527 og har stort sett vært det siden 1990.  Jeg er IKT ansvarlig ved
1528 skolen i 40% stilling – 10% undervisning – musikk.</p>
1529
1530 <p>Ved skolen er det ca 100 elever og ca 18 lærere + 4 assistenter i
1531 hele og delte stillinger. Alle lærerne har bærbar PC (dessverre med
1532 Win Vista) – assistenter har tilgang til egne. Vi benytter Fronter i
1533 det daglige arbeidet.  Vi har ca 90 elevmaskiner som fungerer til
1534 daglig opp mot Linux server (XFCE) som driftes av
1535 <a href="http://www.bzz.no/">BzzWare AS</a> via nett. Maskinparken
1536 består kun av brukt utstyr for elevene – og noe av dette begynner å
1537 bli vel gammelt selv som halvtykke klienter.</p>
1538
1539 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med
1540 Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
1541
1542 <p>Vi kom første gang i kontakt med Skolelinux rundt 1997. Den gang
1543 var det oppstart-disketter i hver maskin, ikke mulighet for lyd og
1544 video, gamle nettverkskort og mye plundring.  Vi hadde en ihuga
1545 forelder med som pådriver, forsker og inspirator for hele opplegget.
1546 Selv ante jeg knapt at Skolelinux fantes, men han var av den
1547 utforskende typen, og fikk både meg og skolelederen i trua på at dette
1548 var ting som kunne fungere.  Etter dette har det gått gradvis
1549 framover; flere maskiner er hentet inn gjennom bl.a
1550 <a href="http://www.greentech.no/">Greentech</a> og utrangert utstyr
1551 fra høgskole / Avinor og private givere. Når maskinene ble for trege
1552 for nye Windows-versjoner, sto vi klare til å putte dem i nettverket
1553 vårt.  Dette betyr at vi i dag har 1:1 dekning av maskiner på
1554 ungdomstrinnet og bedre enn 1:2 på barnetrinnet. Dette er vi veldig
1555 fornøyd med, og vi kan ikke se for oss hverdagen som ville vært
1556 alternativet ved bruk av Windows med sine lisenser pr. Bruker/maskin.
1557 Da ville vi nok vært tilbake til 1-2 maskiner pr klasserom med de
1558 negative konsekvenser det ville hatt for undervisningsformene våre. Vi
1559 kan ha en hel klasse i prosjektjobbing eller individuell jobbing
1560 samtidig – vi kan avholde tentamen og eksamen uten
1561 logistikkproblemer.</p>
1562
1563 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
1564
1565 Hvor skal jeg begynne... Stabiliteten er et nøkkelord - det bare
1566 virker.  Har du først fått en server med Skolelinux opp og gå, så må
1567 det en maskinarefeil eller sabotasje til for å stoppe den.  Det at man
1568 kan bruke eldre maskiner som normalt sett ville gått på dynga, er også
1569 glimrende - billig for skoler med dårlig økonomi og bra for miljøet
1570 siden vi gjenbruker utstyr i stedet for å skaffe nytt. Vi ville aldri
1571 hatt mulighet til å operere med det maskinantallet vi har pr i dag
1572 hvis det ikke var for Skolelinux - så tilgjengelighet er et annet
1573 nøkkelord. Et tredje moment er sikkerhet og brukertilgang. Alle
1574 brukerer opererer med egne brukernavn og passord, samt egne
1575 brukerområder som kan tilpasses for både enbrukertilgang og for
1576 samarbeid med andre.
1577
1578 Elever har godt av å se at det finnes andre alternativer enn de som
1579 storindustrien selger på lisensbasis - på den måten trenes de opp til
1580 å se flere muligheter og å foreta valg ut fra flere opsjoner.
1581
1582 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
1583
1584 <p>Ulempene med Skolelinux er nok utbredelsen og mangelen på kjennskap
1585 til dette i skolenorge.  De som skal ta økonomiske avgjørelser rynker
1586 på nesen og vil gå for det kjente og «sikre» selv om det koster mye
1587 mer. Man får rett og slett litt hetta av å ikke kunne noe – og unngår
1588 dette for enhver pris.</p>
1589
1590 <p>I tillegg er mye av linux-systemet administrert av tekstkommandoer
1591 og er lite intuitiv/visuell for oss som ikke er «inne i»
1592 kildekodene». Så problemet er nok mye godt at de som
1593 utarbeider/drifter Skolelinux ikke helt klarer å sette seg ned på
1594 skoleadministratorens nivå når det gjelder problemer og
1595 utfordringer. Men dette er nok en utfordring alle administratorer
1596 sliter med uansett OS.</p>
1597
1598 <p>Derfor har vi valgt å støtte oss til BzzWare AS for assistanse i
1599 drifta slik at jeg har kunnet konsentrere meg mer om kabling, skifting
1600 av komponenter, veiledning av lærere og elever, vedlikehold av
1601 skrivere og annen daglig drift.</p>
1602
1603 <p>Elevene mestrer Skolelinux helt fint.  Så lenge Internett
1604 (Iceweasel) og Libreoffice (Openoffice) fungerer er 90% av
1605 skolehverdagen velfungerende. I tillegg brukes jo en del av den
1606 pedagogiske programpakken bla. i forhold til matematikk og geografi,
1607 men det er såpass mye bra på nett om dagen, så disse programmene er
1608 mer som krydder å regne.</p>
1609
1610 <p>Jeg skulle ønske neste versjon av Skolelinux kunne komme litt
1611 mindre stappet med programmer, for halvparten blir aldri brukt, eller
1612 fungerer ikke uansett.  Hva med et pedagogisk panel av lærere/IKT
1613 ansvarlige som kunne sagt: disse programmene skal være standard, så
1614 får resten være slike man kan legge til ved behov – det kan lett bli
1615 en jungel å bevege seg i.</p>
1616
1617 <p>Jeg ønsker meg også en mer grafisk versjon av
1618 <a href="http://bzz.no/lwat/trac/trac.cgi">Lwat</a> hvor man kan krysse
1619 ut de som f.eks ikke skal ha internett-tilgang en dag pga
1620 eksamen/tentamen, samt en noe enklere brannmurløsning hvor man kan
1621 stenge for en del (få) sider på en enkel måte.  Jeg liker godt
1622 Skolelinux sin ideologi om at filteret skal trenes i hodet på eleven –
1623 men av og til skulle jeg ønske at f.eks Facebook og Youtube kunne vært
1624 koblet vekk en periode for å få bedre utnyttelse av tid og
1625 ressurser. Disse to nettstedene er nok mye av årsaken til at mange
1626 lærere holder igjen databruken noe mer enn man kunne ønske.</p>
1627
1628 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
1629
1630 Jeg benytter nesten bare fri programvare til daglig. LibreOffice,
1631 Iceweasel (Firefox), Thunderbird til e-post og Gimp til
1632 bildebehandling.  Vi har PHP-Nuke-oppsatt hjemmeside. Det eneste som
1633 jeg ikke har fått helt til enda er videoredigering - her må man vel
1634 innrømme at Mac er hakket over, men da er vi igjen over på å se hva
1635 som egner seg best, og ta valg ut fra det. Folk flest lever i
1636 villfarelsen om at regneark HETER Excel og tekstbehandling HETER
1637 Word. Dette er en misforståelse som jeg bruker mye energi på å
1638 diskutere og "åpne sinn" på Microsoft-slaver.  Dessverre er det mange
1639 IKT-ansvarlige som også har låst seg på at det eneste saliggjørende er
1640 Bill G sine produkter.
1641
1642 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
1643 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
1644
1645 <p>For å komme lenger i utbredelsen av Skolelinux tror jeg det må mer
1646 fram i nasjonale medier, samt komme bedre fram hva økonomien i dette
1647 valget vil være – samt mulighetene. Fri programvare er en berikelse og
1648 gjør oss i stand til å utføre arbeidet i skolen uten å måtte legge
1649 igjen tusener på tusener i Bill Gates lomme.. Få ETT nettsted med
1650 forståelig veiledning av installasjon/oppgradering og ETT forum med
1651 konkrete feilrettinger og problemer, så tror jeg vi kunne kommet et
1652 par skritt framover. Ellers tror jeg bare at ildsjelene må fortsette å
1653 skinne – kanskje flere enn oss følger etter på veien.</p>
1654
1655       </div>
1656       <div class="tags">
1657
1658
1659         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
1660
1661
1662       </div>
1663     </div>
1664     <div class="padding"></div>
1665
1666     <div class="entry">
1667       <div class="title">
1668         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__John_Ingleby.html">Debian Edu interview: John Ingleby</a>
1669       </div>
1670       <div class="date">
1671         19th March 2012
1672       </div>
1673       <div class="body">
1674         <p><a href="http://www.skolelinux.org/">Debian Edu / Skolelinux</a>
1675 users are spread all across the globe.  The second inteview after
1676 <a href="http://lists.debian.org/debian-edu-announce/2012/03/msg00001.html">the
1677 Squeeze release</a> was publised is with John Ingleby, a teacher and
1678 long time Linux user in United Kingdom.</p>
1679
1680 <p><strong>Who are you, and how do you spend your days?</strong></p>
1681
1682 <p>I teach ICT part time at the Rudolf Steiner School in Kings
1683 Langley, near London, UK. Previously I worked as a technical
1684 author/trainer while my children attended the school, and I also
1685 contributed to the Schoolforge UK community with the aim of
1686 encouraging UK schools to adopt free/open source software. Five or six
1687 years ago we had about 50 schools interested in some way, but we
1688 weren't able to convert many of them into sustainable
1689 installations.</p>
1690
1691 <p><strong>How did you get in contact with the Skolelinux/Debian Edu
1692 project?</strong></p>
1693
1694 <p>Skolelinux had two representatives at an early Edubuntu meeting in
1695 London which I attended. However at that time our school network had
1696 just been installed using CentOS, LTSP 4 and GNOME. When LTSP 5 came
1697 along we switched to Edubuntu thin client servers so now we have a
1698 mixed environment which includes Windows PCs and student laptops, as
1699 well as their MacBooks and iPads. However, the proprietary systems
1700 have always been rather problematic, and we never built a GUI for the
1701 LDAP server, so when I discovered Skolelinux is configured for all
1702 these things we decided to try it.</p>
1703
1704 <p><strong>What do you see as the advantages of Skolelinux/Debian
1705 Edu?</strong></p>
1706
1707 <p>By far the biggest advantage is the Debian Edu community. Apart
1708 from that I have always believed in the same "sustainable computing"
1709 goals that Skolelinux is built on: installing Linux on computers which
1710 would otherwise be thrown away, to provide a reliable, secure and
1711 low-cost IT environment for schools. From my own experience I know
1712 that a part-time person can teach and manage a network of about 25
1713 Linux computers, but it would take much more of my time if we had
1714 proprietary software everywhere.</p>
1715
1716 <p><strong>What do you see as the disadvantages of Skolelinux/Debian
1717 Edu?</strong></p>
1718
1719 <p>As a newcomer I'm just finding out who's who in the community and
1720 how you're organised, and what your procedures are for dealing with
1721 various things such as editing manual pages and so-on. The only
1722 English language mailing list seems to be for developers as well as
1723 users, so my inbox needs heavy pruning each day!</p>
1724
1725 <p><strong>Which free software do you use daily?</strong></p>
1726
1727 <p>Besides the software already mentioned at school we use Samba,
1728 OpenLDAP, CUPS, Nagios and Dansguardian for the network, and on the
1729 desktops we have LibreOffice, Firefox, GIMP and Inkscape. At home I
1730 use Ubuntu and an Android 4 eePad Transformer (but I'm not sure if
1731 that counts...)</p>
1732
1733 <p><strong>Which strategy do you believe is the right one to use to
1734 get schools to use free software?</strong></p>
1735
1736 <p>That's a tough question! For very many years UK schools installed
1737 and taught only proprietary software, so that at the highest levels
1738 the notion of "computer" means simply "proprietary office
1739 applications".  However, schools today are experiencing budget
1740 constraints, and many are having to think hard about upgrading Windows
1741 XP.  At the same time, we have students showing teachers how to use
1742 iPads, MacBooks and Android, so the choice of operating system is no
1743 longer quite so automatic. What is more, our government at last
1744 realised that we need people with programming skills, so they're
1745 putting coding back in the curriculum! And it's encouraging that the
1746 first 10,000 Raspberry Pi units sold out in 2 hours.</p>
1747
1748 <p>I don't really know what strategy is going to get UK schools to use
1749 free software, but building an active community of Skolelinux/Debian
1750 Edu users in this country has to be part of it.</p>
1751
1752       </div>
1753       <div class="tags">
1754
1755
1756         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>.
1757
1758
1759       </div>
1760     </div>
1761     <div class="padding"></div>
1762
1763     <div class="entry">
1764       <div class="title">
1765         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__K_re_Nordby.html">Skolelinux-intervju: Kåre Nordby</a>
1766       </div>
1767       <div class="date">
1768         12th March 2012
1769       </div>
1770       <div class="body">
1771         <p>Første ut i serien med intervjuer av folk i
1772 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet etter at
1773 <a href="http://lists.debian.org/debian-edu-announce/2012/03/msg00001.html">ny
1774 versjon av Skolelinux</a> ble lansert i helga, er nylig valgte
1775 styremedlem i foreningen
1776 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">Fri programvare i
1777 Skolen</a> (FRiSK) som organiserer
1778 Skolelinux-utviklingen og daglig leder i
1779 <a href="http://www.slxdrift.no/">Skolelinux Drift AS</a>, selskapet
1780 prosjektet opprettet som et tilbud til skoler som ønsket en
1781 kommersiell samarbeidsparter.  Det bør nevnes at jeg er styremedlem i
1782 Skolelinux Drift AS og styreleder i selskapets hovedeier stiftelsen
1783 <a href="http://www.linuxiskolen.no/slxdebianlabs/">SLX Debian Labs</a>
1784 som beskytter verdiene til Skolelinux-prosjektet, og kjenner Kåre den
1785 veien.</p>
1786
1787 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
1788
1789 <p>Jeg har siden januar 2010 vært daglig leder i Skolelinux Drift AS,
1790 som leverer support, installasjon, tilpasning, drift, og opplæring på
1791 Debian Edu / Skolelinux. Fra 2012 er jeg valgt inn som styremedlem i
1792 FRiSK.  Min forrige jobb var som KAM i Redpill Linpro (som er en av
1793 eierne i Skolelinux Drift).  Før det var jeg daglig leder i et eget 7
1794 manns konsulent selskap som også startet med fri programvare mot
1795 slutten.</p>
1796
1797 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
1798
1799 <p>Jeg hørte om det først når jeg jobbet i Redpill Linpro.  Men jeg
1800 har også en datter som går på en friskole, som også bruker Skolelinux.
1801 Som kjent har ikke friskoler de samme økonomiske rammebetingelsene som
1802 offentlige skoler, så for dem var det det absolutt beste alternativet.
1803 De anser også Skolelinux som et stabilt system, som bare går og går (i
1804 motsetning til det lille Windows-baserte nettverket de har på
1805 admin-siden).</p>
1806
1807 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
1808
1809 <p>Sentralisert drift av tynne og diskløse arbeidsstasjoner. Således
1810 lydløse og raskere arbeidsstasjoner som er bedre i klasserommet.
1811 Lengre levetid på PC'er.  Store besparelser på maskinvare og drift. Og
1812 så klart fjerning av alle lisenskostnader. Personlig synes jeg også at
1813 mange av programmene er bedre enn alternativene. Men dette er ofte en
1814 smakssak og avhengig om man må ha det man er vant til fra før.</p>
1815
1816 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
1817
1818 <p>For lite kjentskap til løsningen.  Noen ganger for dårlig
1819 kompatibilitet med arbeidsstasjoners/bærbare maskiner sine
1820 nettverksdrivere eller skjermkort. Men dette løser vi i skolene ved
1821 standardisering. Ellers er det få, om nesten ingen, av de kjente
1822 maskinvare / infrastruktur leverandørene til fylkes- / kommuner som
1823 tilbyr denne plattformen.  Skal dette endre seg så må kommunene selv
1824 sette slike krav til leverandørene.</p>
1825
1826 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
1827
1828 <p>Har brukt OpenOffice.org siden starten (2001 ?), Kun Linux på
1829 desktop siden 2005. Bruker i dag Kubuntu, Libreoffice og ymse annet
1830 programvare til ulik kontorbruk som er lett å installere / teste via
1831 alle programarkivene som finnes.</p>
1832
1833 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
1834 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
1835
1836 <p>Fortsette å presentere flere av de gode eksemplene hvor Debian Edu
1837 / Skolelinux brukes i kommuner og enkeltskoler.  Vi må få bedre frem
1838 at det er mulig tilknytte både Windows og Mac klienter på denne
1839 plattformen (selv om det vil øke driftskostnadene).  Dette gjøres
1840 mange steder.  Spesielt er det mange lærere som ønsker å bruke
1841 Windows/Mac-bærbare, gjerne som sin private PC også. Det er også mulig
1842 for kommunen å integrere med Active Directory i stedet for OpenLDAP
1843 som kommer med ut av boksen (selv om også dette øker kostnadene).
1844 Dette vil muligens bidra til å fjerne noe motstand hos noen
1845 potensielle brukere / driftpersonell for å ta i bruk noe
1846 nytt. Fremveksten av mobile brukere og nettbrett går i vår favør.
1847 Brukerne blir kjent og vant til flere nye operativsystemer /
1848 brukergrensesnitt. Så utviklerfellesskapet bør jobbe videre med å
1849 integrere flere nye klienttyper, som ultra lav-kostklienter og
1850 nettbrett (blant annet fri programvare-alternativet
1851 <a href="http://makeplaylive.com/">Spark</a> med
1852 <a href="http://www.merproject.org/">Mer OS</a> og
1853 <a href="http://plasma-active.org/">KDE Active Plasma</a>).</p>
1854
1855       </div>
1856       <div class="tags">
1857
1858
1859         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
1860
1861
1862       </div>
1863     </div>
1864     <div class="padding"></div>
1865
1866     <div class="entry">
1867       <div class="title">
1868         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__Nigel_Barker.html">Debian Edu interview: Nigel Barker</a>
1869       </div>
1870       <div class="date">
1871          9th March 2012
1872       </div>
1873       <div class="body">
1874         <p>Inspired by <a href="http://raphaelhertzog.com/tag/interview/">the
1875 interview series</a> conducted by Raphael, I started a Norwegian
1876 interview series with people involved in the Debian Edu / Skolelinux
1877 community.  This was so popular that I believe it is time to move to a
1878 more international audience.</p>
1879
1880 <p>While <a href="http://www.skolelinux.org/">Debian Edu and
1881 Skolelinux</a> originated in France and Norway, and have most users in
1882 Europe, there are users all around the globe.  One of those far away
1883 from me is Nigel Barker, a long time Debian Edu system administrator
1884 and contributor.  It is thanks to him that Debian Edu is adjusted to
1885 work out of the box in Japan.  I got him to answer a few questions,
1886 and am happy to share the response with you. :)
1887
1888
1889 <p><strong>Who are you, and how do you spend your days?</strong></p>
1890
1891 <p>My name is Nigel Barker, and I am British. I am married to Yumiko,
1892 and we have three lovely children, aged 15, 14 and 4(!) I am the IT
1893 Coordinator at Hiroshima International School, Japan. I am also a
1894 teacher, and in fact I spend most of my day teaching Mathematics,
1895 Science, IT, and Chemistry. I was originally a Chemistry teacher, but
1896 I have always had an interest in computers. Another teacher teaches
1897 primary school IT, but apart from that I am the only computer person,
1898 so that means I am the network manager, technician and webmaster,
1899 also, and I help people with their computer problems. I teach python
1900 to beginners in an after-school club. I am way too busy, so I really
1901 appreciate the simplicity of Skolelinux.</p>
1902
1903 <p><strong>How did you get in contact with the Skolelinux/Debian Edu
1904 project?</strong></p>
1905
1906 <p>In around 2004 or 5 I discovered the ltsp project, and set up a
1907 server in the IT lab. I wanted some way to connect it to our central
1908 samba server, which I was also quite poor at configuring. I discovered
1909 Edubuntu when it came out, but it didn't really improve my setup. I
1910 did various desperate searches for things like "school Linux server"
1911 and ended up in a document called "Drift" something or other. Reading
1912 there it became clear that Skolelinux was going to solve all my
1913 problems in one go. I was very excited, but apprehensive, because my
1914 previous attempts to install Debian had ended in failure (I used
1915 Mandrake for everything - ltsp, samba, apache, mail, ns...). I
1916 downloaded a beta version, had some problems, so subscribed to the
1917 Debian Edu list for help. I have remained subscribed ever since, and
1918 my school has run a Skolelinux network since Sarge.</p>
1919
1920 <p><strong>What do you see as the advantages of Skolelinux/Debian
1921 Edu?</strong></p>
1922
1923 <p>For me the integrated setup. This is not just the server, or the
1924 workstation, or the ltsp. Its all of them, and its all configured
1925 ready to go. I read somewhere in the early documentation that it is
1926 designed to be setup and managed by the Maths or Science teacher, who
1927 doesn't necessarily know much about computers, in a small Norwegian
1928 school. That describes me perfectly if you replace Norway with
1929 Japan.</p>
1930
1931 <p><strong>What do you see as the disadvantages of Skolelinux/Debian
1932 Edu?</strong></p>
1933
1934 <p>The desktop is fairly plain. If you compare it with Edubuntu, who
1935 have fun themes for children, or with distributions such as Mint, who
1936 make the desktop beautiful. They create a good impression on people
1937 who don't need to understand how to use any of it, but who might be
1938 important to the school. School administrators or directors, for
1939 instance, or parents. Even kids. Debian itself usually has ugly
1940 default theme settings. It was my dream a few years back that some
1941 kind of integration would allow Edubuntu to do the desktop stuff and
1942 Debian Edu the servers, but now I realise how impossible that is.  A
1943 second disadvantage is that if something goes wrong, or you need to
1944 customise something, then suddenly the level of expertise required
1945 multiplies. For example, backup wasn't working properly in Lenny. It
1946 took me ages to learn how to set up my own server to do rsync backups.
1947 I am afraid of anything to do with ldap, but perhaps Gosa will
1948 help.</p>
1949
1950 <p><strong>Which free software do you use daily?</strong></p>
1951
1952 <p>Nowadays I only use Debian on my personal computers. I have one for
1953 studio work (I play guitar and write songs), running AV Linux
1954 (customised Debian) a netbook running Squeeze, and a bigger laptop
1955 still running Skolelinux Lenny workstation. I have a Tjener in my
1956 house, that's very useful for the family photos and music.  At school
1957 the students only use Skolelinux. (Some teachers and the office still
1958 have windows). So that means we only use free software all day every
1959 day. Open office, The GIMP, Firefox/Iceweasel, VLC and Audacity are
1960 installed on every computer in school, irrespective of OS.  We also
1961 have Koha on Debian for the library, and Apache, Moodle, b2evolution
1962 and Etomite on Debian for the www. The firewall is Untangle.</p>
1963
1964 <p><strong>Which strategy do you believe is the right one to use to
1965 get schools to use free software?</strong></p>
1966
1967 <p>Current trends are in our favour. Open source is big in industry,
1968 and ordinary people have heard of it. The spread of Android and the
1969 popularity of Apple have helped to weaken the impression that you have
1970 to have Microsoft on everything. People complain to me much less about
1971 file formats and Word than they did 5 years ago.  The Edu aspect is
1972 also a selling point. This is all customised for schools. Where is the
1973 Windows-edu, or the Mac-edu?  But of course the main attraction is
1974 budget.The trick is to convince people that the quality is not
1975 compromised when you stop paying and use free software instead. That
1976 is one reason why I say the desktop experience is a weakness. People
1977 are not impressed when their USB drive doesn't work, or their browser
1978 doesn't play flash, for example.</p>
1979
1980       </div>
1981       <div class="tags">
1982
1983
1984         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>.
1985
1986
1987       </div>
1988     </div>
1989     <div class="padding"></div>
1990
1991     <div class="entry">
1992       <div class="title">
1993         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Frode_Danielsen.html">Skolelinux-intervju: Frode Danielsen</a>
1994       </div>
1995       <div class="date">
1996         27th February 2012
1997       </div>
1998       <div class="body">
1999         <p>I serien med intervjuer av folk i
2000 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet møter vi
2001 denne gangen Frode Danielsen, som er leder for en IT-virksomhet som
2002 passer på IT-løsningen til flere kommuner i Hedmark-området, der noen
2003 av dem bruker Skolelinux i dag.</p>
2004
2005 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
2006
2007 <p>Daglig leder i <a href="http://www.hedmarken-ikt.no/">Hedmark
2008 IKT</a>. En interkommunal IKT-virksomhet for Stange, Nord-Odal,
2009 Kongsvinger, Grue, Løten og Hamar kommuner. Vi er 32 ansatte</p>
2010
2011 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
2012
2013 <p>Vi har vært i kontakt med Skolelinux-prosjektet i flere
2014 sammenhenger, blant annet gjennom et par piloter som ikke har ført til
2015 noe konkret resultat.  Nå sist gjennom satsingen på skolelinux i Grue,
2016 Kongsvinger og Nord-Odal.</p>
2017
2018 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong>
2019 <br><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
2020
2021 <p>Jeg tror alle løsninger har fordeler og ulemper, litt avhengig av
2022 hvilket ståsted du selv har, så jeg unnlater å svare på dette.</p>
2023
2024 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
2025
2026 <p>Ingen for min egen del, men vi har noe fri programvare i våre
2027 løsninger.</p>
2028
2029 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
2030 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
2031
2032 <p>Jeg tror ikke man skal ha en slik strategi.  Man bør ha en strategi
2033 basert på å løse fremtidige behov, og velge løsninger som støtter opp
2034 under dette.</p>
2035
2036       </div>
2037       <div class="tags">
2038
2039
2040         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
2041
2042
2043       </div>
2044     </div>
2045     <div class="padding"></div>
2046
2047     <div class="entry">
2048       <div class="title">
2049         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Knut_Yrvin.html">Skolelinux-intervju: Knut Yrvin</a>
2050       </div>
2051       <div class="date">
2052         21st February 2012
2053       </div>
2054       <div class="body">
2055         <p>I serien med intervjuer av folk i
2056 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet, får vi nå
2057 høre fra nyvalgt leder i foreningen
2058 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">Fri programvare i
2059 Skolen</a> og en av stifterne av Skolelinux-prosjektet.</p>
2060
2061 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
2062
2063 <p>Knut Yrvin her. Jobber i Nokia med å fremme rammeverket Qt og QML
2064 med tilhørende utviklerverktøy. Rollen er som leder av
2065 friprog-samfunn. I fjor var jeg med å legge om utviklingen av Qt til
2066 åpen forvaltning.  På den måten kan alle som bidrar til Qt gjøre det
2067 på like vilkår.  Nå er det
2068 <a href="http://labs.qt.nokia.com/2011/12/22/qt-5-%E2%80%93-a-look-back-at-the-numbers/">over
2069 1000 utviklere</a> som bidrar til Qt. Med overgangen til åpen
2070 forvaltning er utviklingen av Qt mer åpen enn Linux-kjernen.</p>
2071
2072 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
2073
2074 <p>Jeg var en av initiativtagerne til Skolelinux i 2001. Skolene slet
2075 med både utstyr og Internett-tilgang. De klarte ikke å møte
2076 forventningene til data i skolen. Driften av PC-ene var uholdbar. Som
2077 regel hadde rektor pekt ut en ivrig lærer til å passe på PC-ene,
2078 gjerne naturfaglæreren. Mange lærere jobbet mye ubetalt overtid for å
2079 vedlikeholde 30-40 datamaskiner på hver sin skole. Med 300 elever og
2080 lærere som brukere, blir det fort mye mer arbeid enn de 4-8 timene de
2081 kunne bruke på PC-drift. Skolene hadde kun en femtedel av
2082 IT-budsjettet som ble brukt på PC-ene i rådhuset.</p>
2083
2084 <p>Vi erfarte at skolene hadde mye datautstyr som stod ubrukt. Skolene
2085 manglet penger til Microsoft-lisenser. Selv med solide skolerabatter,
2086 kostet Microsoft-lisensene gjerne like mye som PC-ene i seg selv over
2087 en periode på 5-6 år.</p>
2088
2089 <p>Viktigheten av språklig mangfold og pedagogiske programmer var også
2090 viktig for oss. Vi oversatte mange skoleaktuelle programmer til
2091 nynorsk, nordsamisk og bokmål. Dette lenge før andre tok denne
2092 oppgaven seriøst.  Allerede etter ett år hadde vi etablert et helt
2093 arsenal av skoleaktuelle programmer på nynorsk, bokmål og
2094 nordsamisk. Vi spredde vår ide om språklig mangfold til de andre frie
2095 prosjekter internasjonalt. Resultatene ser vi i mange land. Det er de
2096 frie programmene som kommer på brukernes morsmål. Det er en av flere
2097 gode grunner til at fri programvare som LibreOffice, VLC, KDE og
2098 Firefox konkurrerer ut godseid programvare mange steder i verden.</p>
2099
2100 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
2101
2102 <p>Fordelene er at Skolelinux tilbyr over 100 skoleaktuelle programmer
2103 på de norske språkene, uten ett øre i lisenskostnader. Systemet gir
2104 enormt lave driftskostnader med diskløse arbeidsstasjoner og bærbare
2105 med roaming.  Skolelinux krever også mindre av maskinvaren.</p>
2106
2107 <p>Man kan fint kjøre systemet med 512 MB RAM på en bærbar PC sammen
2108 med en nettvideo i nettleseren og en presentasjon med
2109 LibreOffice. Konkurrerende system krever fort 2 GB RAM for å få til
2110 noe tilsvarende uten at det går ufattelig tregt. Skal man gjøre noe
2111 nyttig, krever konkurrentene til Linux mye større harddisk. Skoler har
2112 rapportert at de fort har fått 50% flere nye maskiner om de velger
2113 Linux. Dette i tillegg til de årlige besparelsene ved å unngå
2114 lisensbetaling til godseid programvare.</p>
2115
2116 <p>De lave driftskostnadene gjør at delstater i Europa har titusener
2117 av datamaskiner med Skolelinux i skolen. F.eks. er det under ti
2118 personer som drifter 70.000 PC-systemer i skolene i Extremadura i
2119 Spania. Det er slett ikke uvanlig at norske kommuner har 1500-2000
2120 datamaskiner med Skolelinux.  Driften tar ett årsverk. Slår flere
2121 kommuner seg sammen, kan de få samme sentraliserte stordriftsfordeler
2122 som delstater i Tyskland og Spania.  Delstater som kjører Skolelinux
2123 på alle skolene. Bare noen få personer sentraldrifter titusenvis av
2124 PC-er.</p>
2125
2126 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
2127
2128 <p>Den største ulempen for Skolelinux er motstand mot Linux fra
2129 IT-sjefer i det offentlige. Dette er ledere som holder innlegg som
2130 snytt ut av evangelist-håndboka til Microsoft. Dette gjøres i ett
2131 arbeidsmarked med stor vekst i etterspørselen etter Linux-fagfolk i
2132 privat sektor.  Etterspørselen har økt mer enn noe annet tekniske yrke
2133 siste tiåret.  Åtte av ti ledere vil ansette Linux-fagfolk i 2012,
2134 rapporterer jobbnettstedet Dice.com på oppdrag av Linux
2135 Foundation.</p>
2136
2137 <p>Det mangler 16.000 ingeniører og IKT-fagfolk i Norge rapporterte
2138 arbeids- og velferdsetaten NAV. Linux-fagfolk kan velge svært
2139 interessante jobber med alt fra apps på ledende mobilsystem laget med
2140 Linux, sky- tjenester eller web-applikasjoner. De raskest voksende
2141 teknologiselskapene i verden er ute etter Linux-fagfolk. Det være seg
2142 Amazon, Google, Facebook og IBM for å nevne noen. Linux er kritisk
2143 for å sikre veksten i markedet. Det sier seg selv at lønningene og
2144 jobbmulighetene er bedre enn for andre tekniske yrker.</p>
2145
2146 <p>Skal man lage apps for mobilen, smart-TV-en eller
2147 underholdningssystemet i bilen eller på flyet, er det Linux som
2148 gjelder. Med en slik konkurranse om Linux-kompetansen, kombinert med
2149 motstanden mot Linux hos mange IT-sjefer i offentlig sektor, så
2150 hindrer kommunene rekruttering av flere Linux- fagfolk. Skolene blir
2151 tvunget til å velge dyrere og mindre komplette IT-system. De har
2152 blitt hengende igjen slik IT var på begynnelsen av 2000- tallet. Dette
2153 fordi IT-ledere ikke har tilpasset seg markedet det siste tiåret.</p>
2154
2155 <p>Når det er sagt, er Skolelinux svært enkelt å lære seg også for de
2156 som ikke kan. Det viser alle lærerne som drifter systemet for
2157 hundrevis og tusenvis av systemer. Det meste er på plass rett ut av
2158 boksen. I tillegg er det solid med dokumentasjon med god hjelp på
2159 nettet. Det er mange kommuner som har ansatt en lærer som først lærte
2160 Skolelinux på sin skole, for så å drifte alle PC-ene i kommunen med
2161 Skolelinux. Det kan fort være snakk om 1000-3000 datamaskiner på 10-15
2162 skoler som sentraldriftes med en stilling.  Står man ordentlig fast,
2163 kan man også kjøpe profesjonell hjelp fra selskap som støtter
2164 Skolelinux. Det er flere slike selskap i Norge og i utlandet.</p>
2165
2166 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
2167
2168 <p>Qt SDK, LibreOffice, Firefox, VLC og KDE-skrivebordet. Dette på et
2169 Debian-basert GNU/Linux-system. Jeg bruker også noen morsomme
2170 3D-spill. Idag kan jeg velge mellom over 30.000 Linux-programmer. Det
2171 finnes ikke tid i livet å undersøke alle valgmulighetene. Derfor er
2172 det bra med Skolelinux i skolen, da utvalget av programmer er
2173 begrenset til hva som er aktuelt i skolefagene.</p>
2174
2175 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
2176 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
2177
2178 <p>Vi må selge hele Skolelinux forhåndsinstallert på maskinvare i hele
2179 pakker med 50-100-1000 PC-klienter med servere. Dette kan selges til
2180 enkeltskoler eller hele kommuner. Pakken må inneholde tjenermaskiner,
2181 svært rimelige diskløse arbeidsstasjoner, nettbrett med Plasma Active,
2182 og bærbare med roaming. Alt er godt testet med Debian. I et slikt
2183 anbud er det mulig å legge til sentraliserte drifts- og
2184 støttetjenester.</p>
2185
2186 <p>Man bør også selge sky-tjenester som læreadministrative systemet
2187 Moodle og driftsovervåking. I tillegg så bør man slenge seg på med
2188 presentasjoner de gangene LibreOffice og andre friprog-produkter
2189 selges til kommuner.</p>
2190
2191       </div>
2192       <div class="tags">
2193
2194
2195         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
2196
2197
2198       </div>
2199     </div>
2200     <div class="padding"></div>
2201
2202     <div class="entry">
2203       <div class="title">
2204         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Olav_Dahlum.html">Skolelinux-intervju: Olav Dahlum</a>
2205       </div>
2206       <div class="date">
2207         18th February 2012
2208       </div>
2209       <div class="body">
2210         <p>I serien med intervjuer av folk i
2211 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet, får vi nå
2212 høre fra et nyvalgt medlem i foreningen
2213 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">Fri programvare i
2214 Skolen</a>.</p>
2215
2216 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
2217
2218 <p>Jeg heter Olav Dahlum, og er frilans oversetter, tester,
2219 prosjektleder og bruker av fri og åpen programvare som
2220 LibreOffice. Jeg er også et av styremedlemmene i FRISK.</p>
2221
2222 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
2223
2224 <p>Jeg kom i kontakt med prosjektet i 2009, da jeg ble ansatt i
2225 stiftelsen Åpne kontorprogram på norsk for å oversette og teste den
2226 norske utgaven av OpenOffice.org. Arbeidet har hele tiden vært
2227 koordinert sammen med Skolelinux, og mange av de samme menneskene er
2228 involvert, så på den måten ble jeg en del av den utvidede
2229 familien.</p>
2230
2231 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
2232
2233 <p>Skolelinux handler i likhet med utdanningssektoren om å dele
2234 kunnskap med andre, og det er dette som er hovedstyrken til
2235 prosjektet.  Selv om Skolelinux hovedsaklig er involvert i utvikling
2236 av programvare, er det også et sted der man kan utfolde seg uavhengig
2237 av bakgrunn og ferdigheter.</p>
2238
2239 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
2240
2241 <p>Liten utbredelse og manglende støtte fra leverandører som leverer
2242 pedagogisk programvare til skolebruk.  Kunne kanskje hatt flere
2243 verktøy som letter administrasjonen ytterligere, slik at også mindre
2244 erfarne databrukere kan utføre lett vedlikehold og rutinejobber.</p>
2245
2246 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
2247
2248 <p>Jeg er nesten forpliktet til å si at jeg bruker LibreOffice... Jeg
2249 bruker forøvrig frie og åpne operativsystemer basert på
2250 operativsystemkjernen Linux, for tiden openSUSE 12,1 med KDE4.  Men
2251 hvis jeg skal dra fram noen flere eksempler så er nok Mozilla Firefox
2252 og Thunderbird to av de jeg bruker mest. I tillegg er jeg en flittig
2253 bruker av OpenSSH, Irssi, Midnight Commander, Git, Subversion,
2254 Translation Toolkit og Super Maryo Chronicles (litt gøy skal man ha,
2255 og med to håndkontroller liggende er det ikke til å unngå).</p>
2256
2257 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
2258 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
2259
2260 <p>Vi må få leverandører av pedagogisk programvare med på laget, men
2261 også utvikle vår egen tilpasset det norske markedet.  Det er også
2262 mulig å involvere utdanningssektoren direkte i arbeidet, for eksempel
2263 gjennom studentprosjekter der elevene selv er med å utforme
2264 programvare direkte eller indirekte gjennom aktive bidrag.  Dette gjør
2265 ikke bare samarbeidet tettere, men fokuset på standarder og friheten
2266 til å velge sin egen løsning vil kanskje stimulere interessen for
2267 framtidig deltakelse i bransjen.  Vi som driver med fri og åpen
2268 programvare ønsker oss ikke rene konsumenter, men tenkende og
2269 selvstendige individer som kan være med å skape sin egen fremtid.</p>
2270
2271       </div>
2272       <div class="tags">
2273
2274
2275         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
2276
2277
2278       </div>
2279     </div>
2280     <div class="padding"></div>
2281
2282     <div class="entry">
2283       <div class="title">
2284         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Axel_Bojer.html">Skolelinux-intervju: Axel Bojer</a>
2285       </div>
2286       <div class="date">
2287          7th February 2012
2288       </div>
2289       <div class="body">
2290         <p>I serien med intervjuer av folk i
2291 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet har jeg
2292 fått en av oversetterne som har vært med siden starten i tale.</p>
2293
2294 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
2295
2296 <p>Jeg heter Axel Bojer og er datalærer, tysklærer, oversetter med
2297 mere.</p>
2298
2299 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
2300
2301 <p>Tror jeg så en annonsering på nettet i slutten av 2001 og ville
2302 være med som oversetter.  Jeg kom med på en utviklersamling og
2303 prosjektet var da helt i starten.  Det var spennende å være med mens
2304 prosjektet vokste til og utviklet seg.</p>
2305
2306 <p>Jeg har «alltid» vært språkinteressert og hadde nettopp startet med
2307 Linux og tror jeg tenkte det passet å bidra.  Var også glad for å få
2308 en Debian-distribusjon, og ville gjerne bruke den selv.  Til å begynne
2309 med brukte jeg først Mandrake og så Debian. Og siden jeg oppdaget at
2310 det ikke var noen mulighet for å bruke den som enkeltstående i lang
2311 tid, så gikk jeg etterhvert over til Kubuntu</p>
2312
2313 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
2314
2315 <p>Løsningen er forholdsvis lett å sette opp, gratis, fri programvare
2316 og gjør det mulig å gjenbruke eldre maskiner.  Det fine med Debian er
2317 at det er stabilt og har en veldig stor mengde programmer. Jeg liker
2318 også apt.  :-) Jeg liker også friheten ved Linux og muligheten til å
2319 delta og forme sin egen datahverdag.</p>
2320
2321 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
2322
2323 <p>Skolelinux er for lite kjent og for sent ute med å gi ut nye
2324 versjoner.</p>
2325
2326 <p>Da jeg selv i hovedsak bruker Kubuntu, så kan jeg egentlig ikke
2327 svare så detaljert rundt ulempene med Skolelinux.  Hovedårsaken til at
2328 jeg bruker Kubuntu er nok at da vi begynte med det mener jeg det ikke
2329 var noen annen løsning.  «Vandrende arbeidsstasjon» mener jeg ikke
2330 fantes da.  Dessuten ville jeg ha siste versjon, da den KDE-versjonen
2331 som var i Skolelinux den gangen var en god del enklere (tror det var
2332 KDE 2) var dårligere i mine øyne enn versjon 3.</p>
2333
2334 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
2335
2336 <p>Jeg bruker blant annet Kubuntu, LibreOffice, Thunderbird, Firefox,
2337 Kate, <a href="http://comix.sourceforge.net/">Comix</a> og Konsole.  Og
2338 en hel haug andre ved behov :-)</p>
2339
2340 <p>Har oversatt Comix selv, men det er jo ikke skjedd noe med Comix
2341 siden 2009, så den er det nok bare jeg som har.  Om andre vil ha den
2342 gir jeg den gjerne videre.  Ser at noen har startet på
2343 <a href="http://mcomix.sourceforge.net/">MComix</a> siden jeg så på så
2344 på dette sist, så nå er jeg igang med å teste og oversette den
2345 også.</p>
2346
2347 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
2348 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
2349
2350 <p>Det viktigste er å forankre beslutningen i kollegiet og med de som
2351 er ansvarlige for å vedlikeholde og bruke datamaskinene.  Flest mulig
2352 bør være med på å holde det (sosialt) vedlike, kjenne og støtte
2353 prinsippene. Som enkeltmannsprosjekt blir det lett veldig sårbart,
2354 særlig når (Skole)linux ennå i stor grad er en motkultur og ikke noe
2355 en stor nok andel av beslutningstakere, brukere osv kjenner til og
2356 bruker.</p>
2357
2358 <p>Jeg tror det viktigste er å fortsette å holde fri programvare godt,
2359 oppdatert, minimere antall feil, ha en god kontakt med brukerne og
2360 attraktivt og spennende programmer. Beholde alt som er bra og ha det
2361 tilgjengelig samtidig som man tilbyr det nyeste og rareste for de som
2362 vil ha det.</p>
2363
2364       </div>
2365       <div class="tags">
2366
2367
2368         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
2369
2370
2371       </div>
2372     </div>
2373     <div class="padding"></div>
2374
2375     <div class="entry">
2376       <div class="title">
2377         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Paul_Reidar_L_snesl_kken.html">Skolelinux-intervju: Paul Reidar Løsnesløkken</a>
2378       </div>
2379       <div class="date">
2380         18th January 2012
2381       </div>
2382       <div class="body">
2383         <p>I serien med intervjuer av folk i
2384 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet, har jeg nå
2385 lyktes med å få tak i en skolemann som ikke er aktiv med utviklingen,
2386 men likevel har vært med nesten siden starten av prosjektet.  Jeg
2387 ønsker derfor velkommen til Paul Reidar Løsnesløkken, en mann med
2388 mange års erfaring i bruk av Skolelinux.</p>
2389
2390 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
2391
2392 <p>Jeg driftet tidligere IKT løsningen for skolene i
2393 <a href="http://www.nord-odal.kommune.no/">Nord-Odal</a>.  I dag er jeg
2394 IKT-konsulent for hele kommunen og samarbeider med
2395 <a href="http://www.hedmarken-ikt.no/">Hedmark-IKT</a> for best mulig
2396 tjenester til kommunen. Jeg har bakgrunn som elektronikkreparatør og
2397 grunnskolelærer og har tatt en del fag innen IKT, i hovedsak
2398 driftsfag. IKT i Nord-Odal kommune blir i dag driftet av Hedmark IKT
2399 som er et samarbeid mellom Løten, Stange, Grue, Hamar, Kongsvinger og
2400 Nord-Odal. Jeg er fortsatt "IKT-personen" på skolene i kommunen og
2401 følger opp og gjør enkelte mindre endringer der.</p>
2402
2403 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
2404
2405 <p>Kommunen satset på Skolelinux i 2004.  Jeg var ikke med i
2406 beslutningsprosessen den gang, men ble likevel med fra starten når
2407 dette ble levert.</p>
2408
2409 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
2410
2411 <p>Fordelene med Skolelinux er rask oppstart, sentral drift av
2412 klientene, klienter som jobber raskt og effektivt, bedre
2413 funksjonalitet på eldre utstyr og en ganske god programpakke med fri
2414 programvare som følger med.  Løsningen med halvtykke klienter gjør at
2415 prosessering skjer lokalt med alltid ferske maskiner.</p>
2416
2417 <p>Skolelinux kan fungere godt på gammelt utstyr, men det er klart at
2418 utstyr også blir for gammelt selv for Skolelinux.  I forbindelese med
2419 at vi nylig fikk nye servere og ny installasjon kastet jeg ut ca 60
2420 klienter som fortsatt var i drift etter at de var kjøpt godt brukt i
2421 2004.  Noe var rundt 15 år gammelt, men var fortsatt i bruk. Noen
2422 klaget på at det nå gikk veldig tregt på en del pedagogiske nettsider
2423 med flash o.l. Det er fullt forståelig.</p>
2424
2425 <p>Jeg fikk nylig et spørsmål fra ungdomsskolens rektor om jeg kunne
2426 legge inn <a href="http://freemind.sourceforge.net/">FreeMind</a>, et
2427 tankekartprogram , på skolens elev-Windowsmaskiner. Lærerne hadde
2428 vært på kurs og ville ta dette i bruk. Skolen har ca halvparten av
2429 elevmaskinene på bærbare Windowsmaskiner. Da kunne jeg fortelle at
2430 dette programmet allerede lå inne på den nye Skolelinuxløsningen
2431 som nettopp var satt i drift, klart til bruk.</p>
2432
2433 <p>Vi har de bærbare maskinene på ungdomsskolen i domene med
2434 Skolelinux.  Dette fungerer også meget bra nå. Elevene får opp en
2435 midlertidig windowsprofil når de logger på.  Denne profilen slettes
2436 etter at de logger av, noe som medfører rene profiler hver gang de
2437 starter opp en maskin.  De må lagre i sin Skolelinprofil, noe som
2438 medfører at de får tak i sine filer uavhengig av om de starter en
2439 Windowsmaskin eller en Skolelinuxklient. Det er mye mindre trafikk i
2440 det trådløse nettet etter at ikke hele profiler blir lastet opp til de
2441 enkelte Windowsmaskinene og tilbake når man avslutter. Jeg vet ikke om
2442 dette er standardoppsett i Skolelinux, men slik er vårt oppsett
2443 nå.</p>
2444
2445 <p>Vi har i flere år satt opp vår løsning slik at skriverkøer slettes
2446 og skrivere startes hver natt.  Hyggelig å høre at dette nå skal bli
2447 en standard i Skolelinuxløsningen.  Dette har vært en god hjelp for
2448 oss.</p>
2449
2450 <p>Elevene er lite opptatt av om de jobber på en Skolelinux eller en
2451 Windowsmaskin bare de har de programmene de trenger og at det virker
2452 når det skal brukes. Vi kjører mest mulig de samme programmene på
2453 Windows som i Skolelinux, som f.eks Audacity og LibreOffice.</p>
2454
2455 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
2456
2457 <p>Lærere bruker hos oss Windows. Dette fordi de da selv har mer
2458 kontroll over sin maskin, kan bruke den overalt, og kan legge inn
2459 programmer selv når de trenger noe i forhold til kurs o.l de er
2460 på. Jeg tror lærernes selvstendighet her gjør dem tryggere på IKT-bruk
2461 generelt. Det at de av og til får opp advarsler og lignende gjør også
2462 at de må tenke igjennom og spørre om ting rundt datasikkerhet.</p>
2463
2464 <p>Det er en del programmer vi bruker som ikke finnes for Linux.  Mest
2465 brukt er nok Photostory3 som brukes i mange sammenhenger, særlig på
2466 ungdomsskolen, bl.a. til å lage herbarier (plantesamling) .  Dette
2467 finnes gratis for Windows, men er ikke fri programvare.  Vi er opptatt
2468 av at programmer elevene bruker på skolen også kan brukes gratis
2469 hjemme. Det er også en del programmer som brukes til spesielle elever
2470 som bare går i Windows. Det er viktig med fokus på funksjoner og ikke
2471 på hvilket OS man bruker.</p>
2472
2473 <p>For oss er det kombinasjonen mellom Skolelinux og Windows som gir
2474 oss en god og hel løsning. Skolelinux er best der de er gode.</p>
2475
2476 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
2477
2478 <p>Selv er det LibreOffice jeg bruker til daglig.  Jeg bruker selv en
2479 Windowsmaskin. Jeg har benyttet en del fri programvare i forbindelse
2480 med sjekking av trafikk i nettverk, slik som Wireshark, men dette er
2481 jo ikke aktuelt for skolene. Jeg er generelt glad i programmer som
2482 fungerer på både Linux og Windows og gjerne MAC.</p>
2483
2484 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
2485 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
2486
2487 <p>Det er viktig at det benyttes programmer som elevene også kan ta i
2488 bruk hjemme.  Det skal da være enkelt, lovlig og gratis for
2489 elevene. Da er jeg ikke lenger veldig opptatt av om det kalles "fri
2490 programvare".  For skolene tror jeg "gratis" og "funksjonelt" er bedre
2491 begreper enn "fri" i forhold til programmer.  De fleste skiller nok
2492 ikke mellom "fri" og "gratis". Det er nå svært mange elever som
2493 benytter OpenOffice eller LibreOffice som sin primære kontorpakke
2494 hjemme.</p>
2495
2496       </div>
2497       <div class="tags">
2498
2499
2500         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
2501
2502
2503       </div>
2504     </div>
2505     <div class="padding"></div>
2506
2507     <div class="entry">
2508       <div class="title">
2509         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Peter_Hansteen.html">Skolelinux-intervju: Peter Hansteen</a>
2510       </div>
2511       <div class="date">
2512         11th December 2011
2513       </div>
2514       <div class="body">
2515         <p>Etter en lang pause er det klart for neste mann ut i min serie med
2516 intervjuer av
2517 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-relaterte personer.
2518
2519 Denne gangen har jeg besøk av et avtroppende styremedlem i
2520 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK</a>, og en mann
2521 som har vært aktiv i Linux-miljøet i Bergen siden 90-tallet.</p>
2522
2523 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
2524
2525 <p>Jeg heter Peter Hansteen, og jobber til daglig som seniorkonsulent
2526 i EDB ErgoGroup i Bergen.  I praksis betyr det systemadministrasjon på
2527 Unix (primært Solaris, men en viss komponent av Linux).  Men Solaris
2528 er for meg et relativt nytt bekjentskap, hovedplattformen min har
2529 generelt vært OpenBSD og til dels FreeBSD.</p>
2530
2531 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
2532
2533 <p>Jeg husker ikke helt alle detaljene mer ;) - men jeg tror det var
2534 gjennom news-gruppen no.it.os.unix.linux.diverse, efn-listen og
2535 etterhvert også BLUG-miljøet her i Bergen.  Vi hadde et par
2536 Skolelinux-sentrerte BLUG-møter for noen år siden, og det har vært et
2537 par Skolelinux-utviklersamlinger her.</p>
2538
2539 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
2540
2541 <p>Jeg bruker dessverre ikke Skolelinux daglig. Men slik jeg kjenner
2542 prosjektet har det vært i stand til å ta opp i seg det beste av fri
2543 programvare i mange kategorier, så fra et sysadmin-perspektiv ser det
2544 ut som en svært behagelig sak.  For brukerne er det vel både en fordel
2545 og en ulempe at det ikke er Windows. Men vi håper at fordelene med et
2546 fritt system etterhvert vil bli åpenbare for både elever, lærekrefter
2547 og foreldre.</p>
2548
2549 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
2550
2551 <p>Vel, ulempen er vel først og fremst at andre aktører med mer
2552 kapitalmuskel har klart å etablere seg som det både lærere og foreldre
2553 føler seg trygge på, selv om det etter mitt hode ikke er noen grunn
2554 til å være spesielt trygg på de kommersielle alternativene.</p>
2555
2556 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
2557
2558 <p>Når jeg får bestemme helt selv, bruker jeg kun fri programvare. Da
2559 helst med vekt på ting som kjører greit på OpenBSD.  Hjemme er det
2560 OpenBSD, Ubuntu eller FreeBSD vi bruker.  På skrivebordet er det en
2561 avveining mellom Gnome, KDE eller hva-det-nå-heter som er
2562 standardvalget i Ubuntu, ellers er det de kjente tingene som
2563 LibreOffice, Emacs, mplayer.  På server er det selvfølgelig Apache,
2564 for overvåking både OpenNMS og Nagios (det bare ble sånn, og
2565 forskjellige siter).  Jeg skriver til tider om slikt jeg holder på med
2566 på
2567 <a href="http://bsdly.blogspot.com">http://bsdly.blogspot.com</a>.</p>
2568
2569 <p>Men vi må nevne at selv vi har en Microsoft-ting som vi slår på når
2570 vi av en eller annen grunn må. Det betyr igjen vanligvis når en
2571 mobiltelefon eller en annen lukket elektronisk dings krever kontakt
2572 via en slik for å få oppdateringene sine.</p>
2573
2574 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
2575 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
2576
2577 <p>Hadde vi hatt det rette svaret på det spørsmålet, så hadde vi
2578 gjerne hatt Skolelinux som førstevalg på alle skoler ;)</p>
2579
2580 <p>Men jeg tror vi må legge vekt på flere forskjellige ting.  En helt
2581 sentral sak er å fokusere på fri programvare og åpne standarder som de
2582 demokratiske verdiene de faktisk er.  Det har kanskje kommet litt for
2583 mye i bakgrunnen i forhold til strevet etter å lage det mest mulig
2584 'brukervennlige' systemet.  Det er en tung vei å gå, så det er
2585 forståelig at freenix-aktivister heller velger å skrive kode og annet
2586 som er mer lystbetont. Mer praktisk tror jeg vi må gjøre i alle fall
2587 to ting: For det første sørge for å fortsette med å levere det best
2588 mulige frie produktet, slik at det er lett å både komme i gang og
2589 holde systemene i daglig drift, og for det andre 2) spore opp mulige
2590 aktivister der de finnes, via lokale brukergrupper, sosiale medier
2591 eller annet og sørge for at de fortsetter å være aktive.  Mer og
2592 mindre uformelle treff kan være nyttig i tillegg til de mer
2593 organiserte møtene med foredrag, konferanser og utviklersamlinger.</p>
2594
2595       </div>
2596       <div class="tags">
2597
2598
2599         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
2600
2601
2602       </div>
2603     </div>
2604     <div class="padding"></div>
2605
2606     <div class="entry">
2607       <div class="title">
2608         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Frode_Jemtland.html">Skolelinux-intervju: Frode Jemtland</a>
2609       </div>
2610       <div class="date">
2611         27th July 2011
2612       </div>
2613       <div class="body">
2614         <p>Neste mann ut i min serie med intervjuer av Skolelinux-relaterte
2615 personer er en tidligere styreleder i
2616 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK</a> som var med
2617 fra starten av
2618 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-prosjektet.</p>
2619
2620 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
2621
2622 <p>Mitt navn er Frode Jemtland, og jeg jobber i Hedmark IKT, som er et
2623 driftsselskap for Grue, Hamar, Kongsvinger, Løten, Nord-Odal og Stange
2624 kommuner. Her er jeg leder for avdelingen Løsninger og Arkitektur. Vi
2625 har i hovedansvar for servere, infrastruktur og løsninger som
2626 helhet.</p>
2627
2628 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
2629
2630 <p>Jobbet i IBM fra 2000, og da spesielt med Linux. Dette var da et av
2631 de mest tydelige linux prosjektene i Norge, og her ønsket jeg å
2632 bidra. Var aktivt med i prosjektet i 4-5 år.</p>
2633
2634 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
2635
2636 <p>Fordelene slik jeg ser det er den sentraliserte driftmodellen, og
2637 alle de vel gjennomtenkte løsningene som er inkludert i denne
2638 løsningen. Samtidig er det basert på en stabil, og godt kjent
2639 plattform. Dette vil si at man har en løsning som skal være mye
2640 tilgjengelig, og hvor det er relativt enkelt å få tak i personer som
2641 kan mye om den grunnleggende plattformen.</p>
2642
2643 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
2644
2645 <p>De største utfordringene med en løsningen er at den er intensiv på f.eks
2646 nettverk. I seg selv ikke et problem for en enkelt skole, men skal løsningen
2647 kjøres i større skala, med sentraliserte servere, så gir dette noen
2648 utfordringer.</p>
2649
2650 <p>Utifra hva jeg har sett på større installasjoner så er det ikke så
2651 enkelt å skjønne, hva som bør gjøres for at den skal skaleres opp, og
2652 da ta godt vare på alle sider av dette, ikke bare mer server å fordele
2653 last/trykk, men hvordan også beholde robustheten og fleksibiliteten i
2654 løsningen.</p>
2655
2656 <p>En annen utfordring er at stadig flere produkter som skal brukes i
2657 skoleløsningen ikke er laget til å kunne brukes i en
2658 skolelinuxløsning. Det blir derfor fort mye skreddersøm i de
2659 forskjellige installasjonene, for å få diverse pedagogiske programmer,
2660 webløsninger, smartboards, m.m. til å fungere.  Man er også en for
2661 liten kundebase til at leverandørene ønsker å gjøre noe med
2662 utfordringen. Problemet overlates til oss.</p>
2663
2664 <p>Det er også en kontinuerlig utfordring rundt problemet med å holde
2665 programvare på stabile versjoner, kontra å få ny funksjonalitet. Dette
2666 er jo en konflikt mellom oss som ønsker å drifte en stabil, og
2667 kostnadseffektiv løsning, mot sluttbrukerne som ønsker seg funksjoner
2668 det er vant med fra andre løsninger, eller som de må ha for at et
2669 eller annet nytt produkt skal fungere i løsningen. Dette er en
2670 utfordring også for andre plattformer.</p>
2671
2672 <p>En siste utfordring som ikke har noe med løsningen å gjøre, men med
2673 det omkringliggende miljøet denne skal kjøre i, er at de enhetene som
2674 skal drifte dataløsninger for kommuner og fylkeskommuner begynner å
2675 profesjonaliseres, og er da avhengig av å ha standard løsninger for å
2676 drifte store brukermasser. MS er selvsagt klar over dette, og har jo
2677 nå flere områder de begynner å bli veldig dominerende på. Den største,
2678 og mest problematiske er katalogtjenesten.  Man får snart ikke tak i
2679 større løsninger som ikke krever en AD. Når man da har store enheter
2680 som drifter både kommunalt ansatte og skoler, så vil det være et
2681 stordriftargument å standardisere på en katalog tjeneste, og da har
2682 man ikke noe valg. Her er alle slike driftsenheter for små til å få
2683 gjort om på dette. Her burde konkurransemyndighetene kommet på
2684 banen. Men konkurransetilsynet i USA griper sjeldent (og ikke før det
2685 har gått veldig lang tid) inn i monopolsituasjoner så lenge
2686 monopolisten er et amerikansk firma, så da har vel ikke andre
2687 myndigheter så mye de skulle ha sagt....</p>
2688
2689 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
2690
2691 <p>Privat kjører jeg Debian på alle mine datamaskiner. Det gjør jeg
2692 også på min jobbmaskin. Vi har også 15-20 linux servere av typene
2693 SuSE, Debian, Redhat, CentOS m.m. Jeg bruker derfor mye fri
2694 programvare. Av enkelt programmer kan sikkert masse nevnes. Hvis vi
2695 skal begrense oss til daglig, så må jeg si: OpenOffice, Firefox,
2696 Kontact, Kopete, Amarok,
2697 <a href="http://gramps-project.org/">Gramps</a>, Kate, ssh, bash,
2698 rsync, backuppc m.m.</p>
2699
2700 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
2701 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
2702
2703 <p>Det er et godt spørsmål, som jeg har lurt på selv.</p>
2704
2705 <p>Argumentene som ofte har vært brukt om at ting koster mindre holder
2706 ikke mål når man ser på hva som faktisk koster penger. Det er de
2707 ansatte som er en kostnadsdriver. Det vil si at hvis man har et system
2708 som den ansatte kan, så vil en kostnad på dette systemet kunne
2709 forsvares ganske mye ved at den ansatte gjør dette raskere og
2710 effektivt. Også uten å måtte eventuelt leie inn folk.</p>
2711
2712 <p>Jeg syns det er viktigere å fokusere på prinsippet med å velge fri
2713 programvare, men det er også et felt hvor man fort møter lite
2714 forståelse blant de ansatte i skolen.</p>
2715
2716 <p>Her må nok strategien fortsette å være at de sentrale myndighetene
2717 må sende tydelige signaler for hva de ønsker at offentlige enheter
2718 skal gjøre. Det var mye positivt på gang ang. dette for et par år
2719 siden. Både med eNorge og eKommune planene, men dette syns jeg har
2720 stoppet opp. En del av dette kan jo kanskje være usikkerheten som
2721 etter hvert har blitt, når man har sett kompleksiteten i de
2722 prosjektene som har blitt igangsatt. Det har også blitt noe usikkerhet
2723 i markedet ref. Sun, Oracle, Novell, Microsoft m.m.  Samtidig har jo
2724 også de proprietære programleverandørene sørget for å endre sine
2725 lisenser slik at man uansett ikke slipper unna kostnaden til deres
2726 produkter, selv om man skulle velge alternativer. Da er det økonomiske
2727 argumentet, som jeg nevnte tidligere, spilt ganske godt ut over
2728 sidelinjen.</p>
2729
2730       </div>
2731       <div class="tags">
2732
2733
2734         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
2735
2736
2737       </div>
2738     </div>
2739     <div class="padding"></div>
2740
2741     <div class="entry">
2742       <div class="title">
2743         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Marius_Kotsbak.html">Skolelinux-intervju: Marius Kotsbak</a>
2744       </div>
2745       <div class="date">
2746         10th April 2011
2747       </div>
2748       <div class="body">
2749         <p>Neste mann ut er Marius Kotsbak, styremedlem i
2750 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK</a> og mangeårig
2751 bidragsyter i
2752 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-prosjektet.</p>
2753
2754 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
2755
2756 <p>Jeg er en systemutvikler/kybernetiker og jobber med dette til
2757 daglig. På fritiden tester jeg ut/bruker mye fri programvare, og
2758 bidrar med testing og utvikling når jeg ser stort nok behov for det og
2759 jeg har noe å bidra med.</p>
2760
2761 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
2762
2763 <p>Hmm, det er lenge siden, så det er nesten så jeg ikke husker. Jeg
2764 hadde vel hørt om prosjektet i media før en gjeng i Trondheim startet
2765 opp SPIST, Skolelinux-prosjektet i Sør-Trøndelag, hvor vi hjalp noen
2766 skoler i nærområdet med å installere Skolelinux og finne brukt
2767 IT-utstyr til disse. Det var moro å gjøre noe praktisk for å spre
2768 Skolelinux, og å se hvor fort gjort det var å sette opp utrangerte
2769 klientmaskiner og få disse opp som tynnklienter på helt nye datasaler
2770 på skolene, kun med kostnaden til servere.</p>
2771
2772 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
2773
2774 <p>Det er et system spesielt skreddersydd for drift av et stort antall
2775 klienter mot servere, og da spesielt i henhold til skolers behov.  Det
2776 er enkelt og billig å installere og drifte, og det trenger ikke ny
2777 maskinvare for god ytelse.</p>
2778
2779 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
2780
2781 <p>Hardwarestøtten kunne vært bedre og i enda større grad
2782 installerbart rett ut av boksen.  Distribusjonen har til tider hatt
2783 litt gammel programvare pga. at den følger Debian sine utgivelser.
2784 Kanskje man skulle vurdert en versjon basert på Ubuntu eller andre
2785 distribusjoner i tillegg?</p>
2786
2787 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
2788
2789 <p>Oi, det er ikke lite. Her er det jeg kommer på i farta.  Jeg bruker
2790 Linux og Ubuntu, og på Ubuntu programene Firefox, Thunderbird,
2791 Chromium, Pidgin, Digikam, OpenOffice, Wireshark, git og irssi.
2792 Telefonen min er en Android, og der bruker jeg programmene K-9 Mail,
2793 OI Shopping list, Shuffle, ZXing, OI Notepad og ADW Desktop.  På jobb
2794 bruker jeg JBoss, Eclipse, uCLinux for Blackfin, RCF-CPP, Qt, Maven,
2795 og boost-bibliotekene for C++.</p>
2796
2797 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
2798 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
2799
2800 <p>En bør fokusere på totalkostnader inkludert driftsbehov,
2801 fleksibilitet, åpenhet og ikke låsing til en leverandør framfor sparte
2802 lisenskostnader, samt programvarens kvalitet og fortrinn, og at den
2803 fritt kan brukes på et ubegrenset antall PC-er, også hjemme hos
2804 elevene.  En bør også forbedre den fri programvaren ved testing,
2805 bugrapportering og kodebidrag om man kan, og ikke anbefale programvare
2806 uten at man har forsikret seg at den har tilstrekkelig kvalitet,
2807 ellers kan man lett oppnå det motsatte.  Tror en bør selge inn
2808 konseptet til fylkes-/statsnivå, kanskje med bidrag til
2809 utviklingsarbeid fra disse som alle landets skoler kan få glede
2810 av.</p>
2811
2812       </div>
2813       <div class="tags">
2814
2815
2816         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
2817
2818
2819       </div>
2820     </div>
2821     <div class="padding"></div>
2822
2823     <div class="entry">
2824       <div class="title">
2825         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Odin_Hetland_N_sen.html">Skolelinux-intervju: Odin Hetland Nøsen</a>
2826       </div>
2827       <div class="date">
2828         28th March 2011
2829       </div>
2830       <div class="body">
2831         <p>Mine bloggposter om Linux i skolene i Norge førte til at inspektør
2832 og ildsjel på Harestad skole tok kontakt og fortalte at de bruker
2833 Linux på sin skole, og lurte på om de kunne bidra til å gjøre
2834 fordelene kjent.  Riktig nok bruker de ikke
2835 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a> på denne skolen,
2836 men jeg synes dette er en god anledning til å gjøre flere fasetter
2837 rundt Linux-økosystemet kjent, og tok et lite intervju.</p>
2838
2839 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
2840
2841 <p>Mitt navn er Odin Hetland Nøsen og er en 70-modell. Jeg er bosatt i
2842 Stavanger og jobber nå på 9. året som undervisninginspektør på
2843 Harestad skole i Randaberg kommune (nabokommune til Stavanger).</p>
2844
2845 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
2846
2847 <p>I 2002 begynte daværende IKT-ansvarlige og jeg et arbeid på skolen
2848 med å gå over fra Win98 til... noe annet. Vi testet en rekke
2849 forskjellige løsninger, deriblant Skolelinux, men endte opp med
2850 RedHat. Skolelinux var den gang ikke modent for det vi ville ha.  Jeg
2851 har siden fulgt jevnlig med på hva skolelinux holder på med, men har
2852 hele tiden vært bedre fornøyd med vår egen "standardiserte" løsning på
2853 RedHat/CentOS og Fedora. Vi snuser for tiden på Ubuntu som løsning på
2854 klientsiden.</p>
2855
2856 <p>I dag har vi på skolen vår en større linux-løsning med 400 klienter
2857 som kjører en blanding av LTSP (tynnklient) og DRBL (tykk klient uten
2858 harddisk) med en masse tjenere på serverrommet. Vi drifter hele
2859 sulamitten selv med webtjener, eposttjener, webmail, filtjenere,
2860 virtuelle tjenere osv.  Og IT-ansvarlig har en 80% stilling som
2861 IT-ansvarlig - og så er han KoH-lærer i de resterende 20% :-)</p>
2862
2863 <p>Du kan få en ide om hva vi holder på med om du går inn på
2864 <a href="http://www.gnuskole.no/">http://www.gnuskole.no/</a>.</p>
2865
2866 <p>For å ta brodden av frykten for at ildsjeler gjør skolen sårbar om
2867 ildsjelene falle fra, har jeg forsikret kommunen og skolesjefen i
2868 Randaberg om at det finnes godt kommersielle tjenester vi kan benytte
2869 oss av - om det skulle bli nødvendig. Vi er tre stykker i kommunen som
2870 nå har <strong>god</strong> linux-kompetanse ift. å drifte et større
2871 system.  IT-avdelingen i kommunen vil ikke ta på oss med ildtang -
2872 selv om vi nok har større IT-kompetanse mot linux enn det de selv har
2873 mot windows (de kjøper en <strong>masse</strong> konsulenttjenester
2874 fra ErgoGroup).</p>
2875
2876 <p>I kvantitet er Harestad og Grødem skole tilsammen et større
2877 IT-system enn resten av Randaberg kommune + Kvitsøy og Rennesøy, som
2878 kommunen også har driftsansvar for.  Vi har som sagt rundt 800
2879 maskiner, mens kommunen med sitt driftsansvar har ansvar for rundt 500
2880 maskiner. Det er selvfølgelig litt forskjell i hvor kritiske
2881 tjenestene våre er, men det gir allikevel et litt rart bilde når
2882 IT-avdelingen overhode ikke er interessert i å snakke med oss om
2883 hvordan vi gjør ting :-)</p>
2884
2885 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
2886
2887 <p>Fra linux-perspektivet (ikke bare Skolelinux) er det en fordel av
2888 systemet er basert på fri programvare - og dermed fritt i ordets mange
2889 betydninger. Det er alt vi trenger: stabilt, relativt enkelt å drifte
2890 (tross alt - et større windowssystem er ikke enkelt å holde live det
2891 heller), rimelig i innkjøp og drift, og sist, men ikke minst, det er
2892 moderne for sluttbruker! Linux, i sine mange varianter,
2893 <strong>ser</strong> nytt ut, fordi det hele tiden blir
2894 oppdatert. Derfor lever systemet opp til hvordan elever forventer at
2895 et moderne GUI skal være (i motsetning til WinXP :-).</p>
2896
2897 <p>Vi var veldig pragmatiske da vi begynte med linux i skolen. Det var
2898 billig, det fungerte og kunne bruke alle de gamle windows-maskinene
2899 som "nye" tynne klienter.  I dag er vi mer bevisste fri
2900 programvare-tilhengere.  Vi har oppdaget hva det er - og vi liker
2901 det!</p>
2902
2903 <p>En av de <strong>store</strong> fordelene med fri programvare er at
2904 vi kan installere tjenester vi ønsker å tilby brukerne våre - uten å
2905 måtte tenke på om vi har råd til lisensene (fordi det er ingen). Alt
2906 vi setter i produksjon er ut i fra brukernes behov og vår kapasitet
2907 til å drifte dem. Vi skreddersyr tjenestene etter behovet og dermed
2908 trenger vi ikke ende opp med å kjøpe en pakke der vi egentlig bare var
2909 interessert i en liten del av den.</p>
2910
2911 <p>Bruk av linux frigjør ikke økonomiske midler, fordi midlene til IKT
2912 i skole er for få i utgangspunktet - men vi får så
2913 <strong>mye</strong> mer igjen for dem når vi bruker en linux-løsning
2914 fremfor en windows-løsning. I praksis ser vi at vi måtte ut med det
2915 dobbelte på budsjettet vårt om vi skulle hatt en tilsvarende
2916 windows-løsning, som det vi i dag drifter med linux.</p>
2917
2918 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
2919
2920 <p>Ikke all pedagogisk programvare er tilgjengelig. Det er en del
2921 programvare i skolen som er laget med utviklerverktøy som bare virker
2922 i windows, f.eks. Drillpro, LingDys/LingWrite. Det er også
2923 "programmer" som bare virker om du har tilgang til Microsoft Office,
2924 f.eks. AskiRaski.</p>
2925
2926 <p>Vi sliter også litt med at video-codecer ikke alltid er like lett å
2927 få opp å gå på klientene. Det er alltid en eller annen videosnutt fra
2928 nrk.no som ikke er så samarbeidsvillig, uansett mediaplayer.</p>
2929
2930 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
2931
2932 <p>Alt :-) På skolen bruker vi det som finnes og som er nyttig. Det vi
2933 bruker mest er Firefox (jobber med Chrome, fordi det er
2934 <strong>mye</strong> raskere med Flash enn Firefox), OpenOffice (skal
2935 over til LibreOffice), GIMP osv. Standardpakken av
2936 sluttbrukerprogrammer.</p>
2937
2938 <p>På tjenernivå bruker vi OpenWebMail (skal over til Zimbra), Exim
2939 osv.</p>
2940
2941 <p>Personlig bruker jeg de fleste programmer over flere plattformer,
2942 men jeg har lagt meg til en vane å prioritere bruken av fri
2943 programvare også i Windows 7 og OSX.</p>
2944
2945 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
2946 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
2947
2948 <p>Jeg er langt i fra sikker. For det første handler det mye om at
2949 IKT-avdelingen i kommunen ofte er de som styrer hva som er IKT på
2950 skolene - og de liker å bruke avtalene med Microsoft, som de garantert
2951 har fra før.  Dessuten - Select 6-avtalen til skolene gjør Microsoft
2952 skvettbillig.</p>
2953
2954 <p>Vi la vekt på effektiv drift av systemet - og at vi kunne øke
2955 antall maskiner uten å måtte øke budsjett for utstyr eller personell
2956 særlig mye, enn om vi hadde gått for en Microsoft-løsning. I praksis
2957 ser vi at en ren linux-installasjon driftes til halve prisen av en
2958 Microsoft-løsning.</p>
2959
2960 <p>Vi har i praksis også sett at det lærerne (og elevene) liker er at
2961 vi tilbyr <strong>veldig</strong> mange tjenester som ikke er så
2962 vanlige i en Microsoft-løsning. Det er ikke så vanlig at
2963 <strong>elevene</strong> også har epost, hjemmekontor osv. Det har vi
2964 også brukt som et vellykket argument mot Microsoft.</p>
2965
2966 <p>Den beste måten er selvfølgelig at noen bare bestemmer
2967 det. Problemet er å få dem som har makt til å bestemme det til faktisk
2968 å gjøre det ;-)</p>
2969
2970       </div>
2971       <div class="tags">
2972
2973
2974         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
2975
2976
2977       </div>
2978     </div>
2979     <div class="padding"></div>
2980
2981     <div class="entry">
2982       <div class="title">
2983         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Astri_Sletteng.html">Skolelinux-intervju: Astri Sletteng</a>
2984       </div>
2985       <div class="date">
2986         27th February 2011
2987       </div>
2988       <div class="body">
2989         <p>En dame som har bidratt lenge til fri programvare i skoleverket og
2990 i foreningen som organiserer skolelinux-utviklersamlinger,
2991 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK</a>, er neste
2992 intervjuoffer.  Det er en glede å her presentere en lærer fra Håkvik.</p>
2993
2994 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
2995
2996 <p>Jeg heter Astri Sletteng. Jeg er lærer og IKT veileder ved Håkvik
2997 skole i Narvik kommune.  Min bakgrunn når det gjelder IKT: Av formell
2998 utdannelse har jeg lærerutdanning, Master i skoleledelse og IKT for
2999 lærere. Har jobba som IKT veileder siden 2002.</p>
3000
3001 <p>Det viktigste for meg som IKT veileder er å få fundamentert den
3002 5. basisferdigheten, digital kompetanse ved skolen min på en god måte
3003 slik at hele skolesamfunnet tar i bruk IKT i alle fag. Dette arbeidet
3004 gjøres i nært samarbeid med skolens ledelse.</p>
3005
3006 <p>Min viktigste jobb som IKT veileder er å være motivator og pådriver
3007 i IKT arbeidet ved skolen.</p>
3008
3009 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
3010
3011 <p>Jobber i en kommune hvor vi satser på Fri programvare. I 2004 ble
3012 det gjort et politisk vedtak om at vi skulle innføre Skolelinux ved
3013 alle skolene i kommunen. Jeg har dermed en god del erfaring med
3014 Skolelinux, samt annen fri programvare som Open Office, Joomla, Moodle
3015 etc.</p>
3016
3017 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
3018
3019 <p>Siden vi jobber med åpen kildekode kan vi få programmene og
3020 produktene tilpasset vår bruk. Det er jo heller ikke en ulempe at
3021 skolen kommer bedre ut økonomisk, men først og fremst er det viktig
3022 for oss at vi har digitale systemer som gjør at vi kan følge
3023 læreplanen i alle fag. Det syns jeg at vi kan gjøre gjennom
3024 Skolelinux.</p>
3025
3026 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
3027
3028 <p>Skolen er avhengige av å ha folk på IT avdelinga i kommunen som kan
3029 drive support, og være tilgjengelige når vi trenger hjelp. Det er en
3030 ulempe at ikke alle på denne avdelingen nødvendigvis er god på
3031 Linux.</p>
3032
3033 <p>Vi har også noen utfordringer når det kommer til spesielle
3034 programmer som enkelte elever er avhengige av ? og som ikke er
3035 plattform uavhengige. Her har vi i Friprog-verden, men også
3036 departement en jobb å gjøre.</p>
3037
3038 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
3039
3040 <p>Skolen vår bruker Skolelinux, Open Office, Iceweazel (Mozilla),
3041 VLC, Tux paint, Scribus, FreeMind, GIMP, digiKam, Ksnapshot, GeoGebra,
3042 Moodle (innført på alle klassetrinn + som et administrativt verktøy)
3043 og Joomla som hjemmeside.<p>
3044
3045 <p>Det er de jeg kommer på i farten. I tillegg har vi Smartboard
3046 installert på server, men det regnes vel ikke som fri programvare?</p>
3047
3048 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
3049 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
3050
3051 <p>Først og fremst trenger skolen oppetider på sine datasystemer. Syns
3052 også at det at vi kan få tilpasset plattform og systemer til vår bruk
3053 er en god strategi å bruke.</p>
3054
3055       </div>
3056       <div class="tags">
3057
3058
3059         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
3060
3061
3062       </div>
3063     </div>
3064     <div class="padding"></div>
3065
3066     <div class="entry">
3067       <div class="title">
3068         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Rub_n_Romero_y_Cordero.html">Skolelinux-intervju: Rubén Romero y Cordero</a>
3069       </div>
3070       <div class="date">
3071         16th February 2011
3072       </div>
3073       <div class="body">
3074         <p>Styret i foreningen som organiserer skolelinux-utviklersamlinger,
3075 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK</a>, er fullt av
3076 flinke folk.  Denne gangen har jeg fått et ferskt styremedlem som
3077 kommer fra Ubuntu-miljøet i tale.</p>
3078
3079 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
3080
3081 <p>Rubén Romero y Cordero, 81-modell, deltidspappa (50%) for en jente
3082 på 6 år. Jobber i Oslo som Global Sales Executive hos Varnish Software
3083 og til daglig har jeg kontakt med kunder fra hele verden. Min
3084 forkjærlighet for fri programvare har gjort at jeg har nå flere års
3085 erfaring med salg av slike løsninger (bl.a. fra Redpill Linpro og
3086 Freecode) og mye innsikt og kunnskap om det globale IT-markedet.
3087 Ellers er jeg involvert i flere prosjekter bl.a. er jeg Ubuntu
3088 Community medlem, kontaktpersonen for Ubuntu Norge og driveren av
3089 SpreadUbuntu marketing prosjektet og nå fersk styremedlem i FRISK. Jeg
3090 har brukt GNU/Linux siden 1997.</p>
3091
3092 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
3093
3094 <p>Som Debian bruker siden slutten av 90-tallet var det uunngåelig å
3095 ikke komme bort i Skolelinux. Dette var vel i slutten av 2001 når jeg
3096 var student ved UiO. Flere år senere fikk jeg lastet og testet Venus
3097 (Skolelinux 1.0) på release dagen.</p>
3098
3099 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
3100
3101 <p>Fri programvare bygges sten for sten i det åpne, slik at koden og
3102 prosessen den lages på kan gjennomskues av andre enn de som har laget
3103 det. Det er et vitenskapelig og gjennomsiktig måte å lage programvare
3104 på.</p>
3105
3106 <p>Skoler i vårt samfunn skal være steder hvor vitenskapelig kunnskap
3107 deles til alle.  I dag har vi ikke et vitenskapelig tilnærming til
3108 hvordan programvaren som brukes på skolen lages. Skolelinux bringer
3109 inn at slik tilnærming i skoleverkets klasserom, siden
3110 operativsystemet er en åpent platform som gir skolene muligheten til å
3111 dra nytte av programvare som er laget av tusenvis av mennesker verden
3112 rundt og som gir elevene så vel som lærerne muligheten til å bruke,
3113 dele, forandre og forbedre OSet sitt uten begrensninger. I den
3114 forbindelsen representerer Skolelinux også konkrete resultater utfra
3115 samhandling på tvers av grenser.</p>
3116
3117 <p>Når det gjelder de tekniske fordelene av Skolelinux er jeg sikker
3118 på at andre enn meg har allerede beskrevet disse bedre enn det jeg
3119 kan.  Men jeg kan likevel tilføye noe: Skolelinux som sådan er en
3120 community-drevet operativsystemplatform. Som i ethvert
3121 community-prosjekt har alle Skolelinux brukere muligheten til å
3122 påvirke retning av prosjektet og resultatet som gjenspeiles i
3123 programvaren. Dette kommer sjeldent frem og jeg mener at det er noe
3124 som burde fokuseres mer på.</p>
3125
3126 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
3127
3128 <p>De største ulempene er:</p>
3129
3130 <ul>
3131 <li>Mangel på kompetanse</li>
3132 <li>Mangel av administrative verktøy som kunne hjelpe lokale IT
3133   avdelinger å bruke Skolelinux til mer enn bare en tjener for
3134   terminalklienter. Et eksempel: Zentyal sin web-dashboard.</li>
3135 </ul>
3136
3137 <p>Bedre og mer intuitive administrative verktøy kunne løst deler av
3138 problemet, men det er unektelig at ved bruk av Skolelinux må
3139 IT-personalet vite hva de gjør for å få ting gjort riktig, eller i det
3140 hele tatt. Med andre platformer er kompetansen enklere tilgjengelig og
3141 løsningene kan fungere på en tilfredstillende, om ikke riktig
3142 måte.</p>
3143
3144 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
3145
3146 <p>Har brukt GNU/Linux utelukkende sommitt skrivebord OS siden 2000. I
3147 dag bruker jeg Ubuntu og gjør det meste med friprogramvare verktøyene
3148 som er tilgjengelige der. Med over 20.000 programmer å velge mellom er
3149 dette mer enn nok for de fleste brukerne.</p>
3150
3151 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
3152 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
3153
3154 <p>Opplysning og pragmatikk.  Vi prøver å løse problemer med bruk av
3155 programvare. De fleste utfordringene skolene har på IKT-siden kan
3156 løses ved hjelp av friprogramvareverktøy i dag. Det som trenges er
3157 opplysning, kunnskap og kompetanse.</p>
3158
3159       </div>
3160       <div class="tags">
3161
3162
3163         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
3164
3165
3166       </div>
3167     </div>
3168     <div class="padding"></div>
3169
3170     <div class="entry">
3171       <div class="title">
3172         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Morten_Amundsen.html">Skolelinux-intervju: Morten Amundsen</a>
3173       </div>
3174       <div class="date">
3175         23rd January 2011
3176       </div>
3177       <div class="body">
3178         <p>Denne gangen er det Tromsøkontoret til Friprog-senteret, og nyvalgt
3179 styremedlem i <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">foreningen
3180 FRISK</a> jeg har fått i tale i min intervjuserie med
3181 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-folk.</p>
3182
3183 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
3184
3185 <p>Jeg heter Morten Amundsen og jobber i
3186 <a href="http://www.friprog.no/">Friprog.no</a>, men er for tiden leid
3187 ut til <a href="http://www.bredbandsfylket.no/">Bredbåndsfylket
3188 Troms</a> der jeg jobber med ett prosjekt som heter
3189 "<a href="http://www.bredbandsfylket.no/skolefjoela.157417.no.html">Skolefjøla</a>"
3190 Vi ser på en åpen løsning som integrerer eksisterende lukkete
3191 løsninger sammen med fri programvare. Målet er å gi elever og lærere
3192 en plattform som de kan tilpasse utfra behov.</p>
3193
3194 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
3195
3196 <p>Skolelinux har jeg møtt ved flere anledninger opp gjennom åra, både gjennom
3197 entusiastiske skolelinuxbrukere og skeptiske "forståsegpåere" :-)</p>
3198
3199 <p>Jeg husker en leverandør av et stort OS for noen år siden mente at
3200 Skolelinux var kun for hackere og nerder og at ingen seriøse skoler
3201 kunne ta dette i bruk.  Heldigvis er kunnskapen større nå og
3202 skikkelige "IT-folk" søker alltid å utvide sin kunnskap.
3203
3204 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
3205
3206 <p>Ja det er mange fordeler. Uavhengighet, stabilitet, åpenhet, standarder
3207 osv. Tror det er viktig at man ikke begrenser mulighetene på den plattformen
3208 elevene skal jobbe.</p>
3209
3210 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
3211
3212 <p>Det største hinderet er det vi opplever på andre områder rundt
3213 fri programvare, nemlig kunnskap. For mange er det trygt å velge det vi
3214 alltid har valgt. Fordi leverandørene rundt oss sitter på den kunnskapen og
3215 de vi støtter oss på har den samme.  Hvis vi klarer å riste løs litt og
3216 glemme gamle kriger mellom operativsystemer og  leverandører, men sette ned
3217 hva som er viktig og velge ut fra det, så hadde man kanskje kommet ut med
3218 litt andre resultat. Jeg tror IT-folk er konservative og velger tradisjonelt
3219 og det er synd.</p>
3220
3221 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
3222
3223 <p>Jeg bruker Ubuntu, Android, Jolicloud, Open Office, Zimbra, Picasa
3224 og Firefox samt en bråte med tjenester som er webbasert. Det eneste
3225 som er betalingslisens for er OSX.  Ser at jeg jobber mer og mer i
3226 skyen og setter pris på alt jeg slipper egen klient til.  Derfor er
3227 jeg veldig sjarmert av små kjappe operativsystemer som krever minimalt
3228 av maskinvaren.</p>
3229
3230 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
3231 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
3232
3233 <p>Tror en blanding av krav og informasjon er veien å gå. Krav om
3234 sikkerhet, oppetid og åpne standarder.  Informasjon om muligheter og
3235 alternativer. Her har leverandører, IT-avdelinger og pedagoger en vei
3236 å gå sammen. Det er til slutt LÆRING det dreier seg om, og da må man
3237 få mest mulig læring for pengene man har.</p>
3238
3239       </div>
3240       <div class="tags">
3241
3242
3243         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
3244
3245
3246       </div>
3247     </div>
3248     <div class="padding"></div>
3249
3250     <div class="entry">
3251       <div class="title">
3252         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Sturle_Sunde.html">Skolelinux-intervju: Sturle Sunde</a>
3253       </div>
3254       <div class="date">
3255         19th January 2011
3256       </div>
3257       <div class="body">
3258         <p>Denne gang har jeg fått tak i en mangeårig unix-mann som etter
3259 mange år ved Universitetet i Oslo, der jeg først traff ham, har
3260 flyttet tilbake til vestlandet, og der bidratt til å revitalisere
3261 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-oppsettet i
3262 Florø.</p>
3263
3264 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
3265
3266 <p>Sturle Sunde, ansvarleg for skulenettet i Flora kommune.  Eg driv,
3267 vidareutviklar og er andrelinje brukarstøtte for datanettet ved
3268 skulane i Flora kommune.  10 skular og meir enn 700 maskiner med
3269 Linux, medrekna tynnklientar.  Tidlegare jobba eg i mange år med
3270 unix-drift ved Universitetets senter for informasjonsteknologi ved
3271 Universitetet i Oslo.</p>
3272
3273 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
3274
3275 <p>Det er vanskeleg å svare konkret på.  Eg har drive med Unix og Linux i
3276 alle år, og Skulelinux er eit godt kjent prosjekt i miljøet.  Det var
3277 først i 2008, då eg tok til i min noverande jobb, at eg fekk bruk for
3278 Skulelinux for alvor.</p>
3279
3280 <p>Jobben min skulle vere drift av eit nytt skulenett i Flora kommune,
3281 levert av eit firma eg ikkje vil reklamere for.  Systemet skulle vere
3282 ferdig levert i september året før.  Dette viste seg å ta mykje lenger
3283 tid, og i haustferien 2008 hadde dei endå ikkje klart å få opp ei
3284 fungerande løysing.  Situasjonen var prekær for den største skulen i
3285 kommunen med meir enn 500 elevar på ungdomssteget.  Skulen hadde brukt
3286 Skulelinux før, og var tilfredse med det.  No hadde dei vore utan
3287 fungerande datasystem i nesten eit år.  Difor fekk eg opp ein ny tenar
3288 utanfor prosjektet og installerte Skulelinux på den.  Etter litt
3289 justering av konfigurasjonen med god hjelp av #skolelinux på IRC, var
3290 den nye tenaren oppe og gjekk med både tynne og halv-tjukke klientar.
3291 Autentisering gjekk mot det nye systemet, slik at elevar og lærarar
3292 framleis har same brukarnamn og passord over alt.  Dette berre
3293 fungerte, og vi bestemte oss for å erstatte delar av løysinga vi
3294 skulle få levert med Skulelinux.</p>
3295
3296 <p>Det høyrer med til historia at det nye systemet eg skulle drive frå
3297 januar 2008 endå ikkje er ferdig levert.  Dei jobbar med saka, seier
3298 dei, og har von om å fullføre leveransen i løpet av 2011.</p>
3299
3300 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
3301
3302 <p>Det er veldig mange.  Eg skal ta nokre få.</p>
3303
3304 <p>Den viktigaste fordelen er at det igrunn berre er ei maskin å passe
3305 på, og det er tenaren.  Med andre løysingar har ein gjerne programvare
3306 og anna som skal vedlikehaldast på kvar enkelt maskin.  Med Skulelinux
3307 kan alle feil rettast og alle program oppgraderast på alle maskiner
3308 samstundes ved å gjere endringa som må til på tenaren.  Eg kan sitje
3309 på kontoret og passe på alle tenarane i kommunen derifrå.</p>
3310
3311 <ul>
3312
3313 <li>Tynne klientar gjer det mogleg å bruke eldre utstyr lenge, so lenge
3314 tenaren er sterk nok.  Ein liten tenar med eit par halv-moderne CPUar
3315 og 2 GiB RAM held lenge for eit typisk klasserom med 30 tynnklientar,
3316 og det er lett å utvide med fleire.
3317
3318 <li>Halvtjukke klientar gjer det mogleg å utnytte kapasiteten i litt
3319 nyare maskiner betre, og avlaste tenaren.  Ingenting vert installert
3320 lokalt på desse heller, og harddisken kan gjerne koblast frå.  Gode
3321 halvtjukke klientar kan kjøpast brukt for under 1000-lappen, og det er
3322 heile kostnaden.  Ingen lisensar eller anna på toppen, og det er ikkje
3323 krav til kraftigare tenar heller.
3324
3325 <li>Det er Linux.  Vi har ikkje noko kluss med drivarar, dei berre er
3326 der.  Heller ikkje med virus, dei finst i realiteten ikkje.  Eller med
3327 elevar som klussar med installert programvare, for dei klarar ikkje å
3328 øydeleggje for nokon andre enn seg sjølve.
3329
3330 </ul>
3331
3332 <p>Skulelinux er lagt opp til å vere veldig lett å installere rett ut
3333 av boksen på ein heil skule av ein interessert lærar.  Det er ofte ei
3334 god løysing for skulen.  Å ha nokon til stades som kjenner systemet og
3335 kan forklare enkle ting eller løyse problem der og då, er uvurderleg
3336 viktig for ein stressa lærar fem minutt før det ringer inn.</p>
3337
3338 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
3339
3340 <p>All den ferdige konfigurasjonen gjer det tungvint å tilpasse
3341 Skulelinux til eit system som skal fungere saman med mange andre
3342 installasjonar i eit felles datanett for skulane i ein kommune.  Det
3343 heile er prekonfigurert for ein skule, og utviding til mange skular
3344 med eigne tenarar er ikkje berre enkelt.</p>
3345
3346 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
3347
3348 <p>Eg brukar mest alle små hjelpeprogram som føl med operativsystemet,
3349 samt scriptspråket perl.  Elles er Firefox/Iceweasel, Gnome-terminal
3350 og ssh i kontinuerleg bruk.  Av Linux-distribusjonar brukar eg både
3351 Debian, Ubuntu, SuSE og RedHat dagleg.  Eg prøvar å finne det verktyet
3352 som passar best til kvar del av jobben.</p>
3353
3354 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
3355 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
3356
3357 <p>Det er to målgrupper ein må sikte mot.  Det eine er alle skulane som
3358 manglar eller har eit lite tilfredsstillande opplegg i dag, og ikkje
3359 har råd til å kjøpe noko nytt og blankpussa opplegg.  Der er det om å
3360 gjere å gjere det enkelt for skulane å finne Skulelinux, og gjere det
3361 enkelt for dei å få hjelp til installasjon på skulen.  Gjerne med
3362 lokale kontaktpersonar.  Her er det dugnadsinnsats som må til, for
3363 desse skulane har ikkje råd til å betale for dette.</p>
3364
3365 <p>Den andre og kanskje viktigare målgruppa er dei meir eller mindre
3366 profesjonelle kundane.  Alle store offentlege innkjøp, inkludert
3367 innkjøp av nytt datasystem for skular, må ut på offentleg anbod.
3368 Offentlege anbod er mykje meir lukka enn dei gjev inntrykk av, og både
3369 regelboka og boka med triks for å sminke tilbodet er tjukk.  Det er
3370 vanskeleg å komme inn utan eit solid salsapparat i ryggen.  Kanskje
3371 Skulelinux skulle prøve aktivt å få seg eit partnarskap med eit av dei
3372 store som gjerne vil sterkare inn på den offentlege IT-marknaden?
3373 Nokon som kjenner triksa og har krefter til å ta opp kampen mot både
3374 dårlege anbod og Rudolf Blostrupmoen IT AS.  Leveranse til skulane i
3375 ein kommune er ein god måte å få ein fot inn døra som leverandør til
3376 ein lukrativ kommunemarknad som kjøper alle tenester.  Ta kontakt med
3377 nokon som er passeleg store og ikkje er Microsoft-partnar, og fortell:
3378 «Vi har eit ferdig produkt som du kan selje.  Nei vi skal ikkje ha for
3379 det.  Du kan gjerne gjere kva du vil med det, berre vi får lov til å
3380 hjelpe deg.  Målgruppa er alle kommunar, og det er noko dei vil ha.
3381 Det er eit godt produkt, brukt av mange og godt likt.»</p>
3382
3383       </div>
3384       <div class="tags">
3385
3386
3387         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
3388
3389
3390       </div>
3391     </div>
3392     <div class="padding"></div>
3393
3394     <div class="entry">
3395       <div class="title">
3396         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Embrik_Kaslegard.html">Skolelinux-intervju: Embrik Kaslegard</a>
3397       </div>
3398       <div class="date">
3399         16th January 2011
3400       </div>
3401       <div class="body">
3402         <p>Neste ut i min intervjuserie med folk i
3403 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinuxprosjektet</a> er
3404 lærer, mangeårig bidragsyter på epostlistene og tidligere
3405 Skolelinux-administrator på en skole i Hemsedal.</p>
3406
3407 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
3408
3409 <p>Embrik Kaslegard, 1964-modell, fire barn (7-20 år). Begynte som
3410 lærer i 1989 - har hatt IKT-ansvar siden første året i jobb. Har
3411 jobbet som lærer/IKT-ansvarlig uavbrutt siden 1989. Jobbet med
3412 Skolelinux fra 2004 til 2010. Nå har jeg fått ny arbeidsplass og er
3413 40% lærer og 60% IKT med Windows XP, Win2003 server og et regionalt
3414 IKT-regime som legger premissene og begrensingene for hva vi kan gjøre
3415 på skolen.</p>
3416
3417 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
3418
3419 <p>Jeg leste en artikkel om en dugnadsinstallasjon av Skolelinux på en
3420 skole på Jæren et sted. Tanken om dugnad og frihet appellerte til
3421 meg. Da vi skulle bygge ny skole var det en del vi måtte spare på,
3422 fordi vi beveget oss mot en kostnadssprekk. Kabling og investering i
3423 PC-er var en av tingene vi sparte på. Derfor kjøpe vi 72 pc-er for 390
3424 pr stk. En filtjener og en applikasjonsserver.</p>
3425
3426 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
3427
3428 <p>Fordelen er at så mye er satt opp fra starten. I tillegg er det
3429 tydelig at pakka er laga for skoleverket. Brukerne har egne
3430 skrivebord, tilgang på mange gode verktøyprogrammer. Vi slipper å
3431 tenke på virus. Brukerne har ikke mulighet til å ødelegge
3432 klientoppsett, men har gode muligheter til å endre eget oppsett. Dette
3433 tror jeg er inspirerende og kjekt for mange brukere.  Mappestrukturen
3434 er ferdig og det er "enkelt" å designe lokale mappestrukturer via
3435 skeleton.  Noen av oss i skoleverket mener skolen skal være en
3436 "mot-kultur". Da er Skolelinux et av valgene man kan ta. Et annet er å
3437 spise på indisk restaurant i stedet for Mc Donald's når vi er på bytur
3438 osv.. Ordene deling, frihet, dugnad osv er positive ord i
3439 skoleverket. Det er viktig at elevene blir bevisst dette.</p>
3440
3441 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
3442
3443 <p>Kompabiliteten er selvsagt et problem, selv om det er mindre nå enn
3444 før.  For IKT-personer på skolene som skal drifte dette er det
3445 problematisk med kommandoer i terminalen.  I tillegg er det alt for
3446 mange programmer i Skolelinux som ikke blir brukt.  Jeg tror
3447 Skolelinux er tjent med å tone ned begrepet pedagogisk programvare.
3448 Slik jeg ser det finnes ikke denne kategorien programmer lengre slik
3449 de gjorde før, som frittsående programmer som installeres på en
3450 datamaskin eller på serveren.  Det finnes en del spesialpedagogiske
3451 programmer, som Textpilot, LingDys, LingRight, AskiRaski, Ny i Norge
3452 osv.  Men dette er programmer for enkelt-elever eller små grupper av
3453 elever.  Det som bør være fokus er at alle undervisningsressurser som
3454 lages for nettet skal være nettleseruavhengig.</p>
3455
3456 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
3457
3458 <p>OpenOffice bruker jeg til vanlig kontorarbeide.  VLC bruker jeg som
3459 videoavspiller og av og til streaming av film.  Gimp bruker jeg i
3460 undervisningen til bildemanipulering. Firefox og Chrome er mine
3461 favoritt-nettlesere.  Firefox har lenge vært førstevalget mitt, nå
3462 bruker jeg mest Chrome.  Opplever den som raskere og smidigere enn
3463 Firefox.  Ubuntu bruker jeg som dualboot på jobb-maskinen min i
3464 tillegg til at alle PCer hjemme har en eller annen Ubuntu-distribusjon
3465 installert.  Jeg bruker Clonezilla på Ubuntu 10.04 til kloning av
3466 datamaskiner på jobb.  Det er selvsagt en haug andre frie programmer
3467 jeg bruker men jeg bruker dem ikke daglig.  Jeg kan ramse opp:
3468 recordmydesktop, cinelerra, acidrip, soundjuicer, audacity, NX
3469 (no-machine), Kino, Rythmbox...</p>
3470
3471 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
3472 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
3473
3474 <p>Jeg tror oppsøkende virksomhet er den rette strategien.
3475 Ressurspersoner gjør avtaler med rådmenn, skolesjefer, rektorer.  Det
3476 er slik konkurrentene gjør det.  Fokuset i slike samtaler bør være
3477 kost-nytte.  Dersom personer med økonomisk ansvar ser at de kan få
3478 like godt tilbud til mindre utgifter, tror jeg det er mulighet til å
3479 få innpass.  Dersom de også kan få konkrete tilbud på drift i slike
3480 samtaler, vil de kanskje bli litt mer interesserte i hvor mye penger
3481 som faktisk går til IKT i skolene.  Det er også viktig at vi ikke
3482 firer for mye på krav til datamaskiner.  Det er flott at Skolelinux
3483 går på "utrangert" utstyr, men dette bør bare presenteres som et
3484 alternativ.  Skolelinux-installasjoner med utrangert utstyr er ikke å
3485 foretrekke dersom man kan unngå det. Det skaper ikke entusiasme hos
3486 brukerne (elever og lærere) når de bruker gamle datamaskiner som går
3487 tregt.  Det er kjempefint med skoler som har kommet seg frem til
3488 Skolelinux og fri programvare av seg selv, men de lever på nåde.
3489 Slike valg må fundamenteres hos skoleeier.</p>
3490
3491 <p>Oppdatering 2011-01-16 22:40: Oppdatert svarene for de tre siste
3492 spørsmålene litt mer tekst fra Embrik.</p>
3493
3494       </div>
3495       <div class="tags">
3496
3497
3498         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
3499
3500
3501       </div>
3502     </div>
3503     <div class="padding"></div>
3504
3505     <div class="entry">
3506       <div class="title">
3507         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Viggo_Fedreheim.html">Skolelinux-intervju: Viggo Fedreheim</a>
3508       </div>
3509       <div class="date">
3510         12th January 2011
3511       </div>
3512       <div class="body">
3513         <p>Jeg fortsetter min intervjuserie med folk i
3514 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinuxprosjektet</a>.  Denne
3515 gang er det en av folkene som har vært med lenge og som har tatt i
3516 bruk Skolelinux på alle skolene i Narvik kommune som skal i ilden.
3517 Han er styremedlem i
3518 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">foreningen
3519 FRISK</a>.</p>
3520
3521 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
3522
3523 <p>Mitt navn er Viggo Fedreheim, og jeg er pedagogisk og teknisk
3524 IKT-veileder for alle skoler i Narvik kommune.  Jeg drifter totalt 17
3525 servere basert på Skolelinux og Debian. Jeg holder i tillegg noen kurs
3526 mellom all driftingen. For tiden arbeider jeg med en sentral
3527 LDAP-tjener for alle skoleservere samt våre Moodle- og
3528 Joomla-installasjoner.</p>
3529
3530 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
3531
3532 <p>Gjennom en eller annen nettavis i 2001 der var det skrevet om
3533 Skolelinux.  Artikkelen ga meg lyst til å prøve ut systemet.</p>
3534
3535 <p>Det startet i 2002 ved at jeg installerte en av de første utgavene
3536 av Skolelinux på en standard pc på Solneset skole i Tromsø.  Denne var
3537 oppe fram til desember 2003 da jeg sluttet på den skolen og begynte i
3538 ny jobb i Narvik kommune.</p>
3539
3540 <p> I Narvik kommune var det i 2004 kun 2 servere på da totalt 15
3541 skoler. Disse var Windows NT baserte. På disse to skolene var det lite
3542 med maskiner.  Jobben med å få Narvik Kommune opp på akseptabelt nivå
3543 virket å være formidabel.  Men med hjelp av gode kollegaer og leder
3544 skrev jeg en IKT plan for Narvik kommune som ble vedtatt av politikere
3545 i august 2004. I denne planen ble det bestemt at Narvik kommune skulle
3546 bruke Skolelinux.  Her ble det også satt av midler til kabling av god
3547 infrastruktur på alle skoler samt innkjøp av nye datamaskiner.  Så i
3548 dag har vi 17 servere hvorav 13 er på Skolelinux, med ca 1500 klienter
3549 basert på tynne, "halvtykke" og et stort antall bærbare pcer basert på
3550 Kubuntu.</p>
3551
3552 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
3553
3554 <p>Lisenskostnader, driftkostnader og hardwarekrav som er mye lavere
3555 enn for andre systemer.</p>
3556
3557 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
3558
3559 <p>Pedagogiske programvare som ikke fungerer mot Linux. En Stoooor
3560 flaskehals og som gjør at Linux kanskje ikke blir valgt andre
3561 plasser.</p>
3562
3563 <p>Eksempler er Relemo, Lindys (lingit sine programmer), 5plus
3564 (matematikk).  Disse er programmer som ikke lar seg kjøre i Linux.</p>
3565
3566 <p> Men det ser ut for at mange leverandører går over til mer
3567 nettbaserte programmer istedet for å installere lokalt.  Dette med
3568 enkelte leverandører som ikke kan levere programmer til Linux er et
3569 lite problem og over tid tror jeg at denne barrieren er borte.</p>
3570
3571 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
3572
3573 <p>Kjører Kubuntu på laptoper, Debian squeeze på stasjonær
3574 kontorpc. Ut over dette arbeder jeg svært mye via konsoll mot andre
3575 servere.</p>
3576
3577       </div>
3578       <div class="tags">
3579
3580
3581         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
3582
3583
3584       </div>
3585     </div>
3586     <div class="padding"></div>
3587
3588     <div class="entry">
3589       <div class="title">
3590         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Arnt_Ove_Gregersen.html">Skolelinux-intervju: Arnt Ove Gregersen</a>
3591       </div>
3592       <div class="date">
3593          9th January 2011
3594       </div>
3595       <div class="body">
3596         <p>Inspirert av
3597 <a href="http://raphaelhertzog.com/tag/interview/">intervjurunden</a>
3598 som Raphael Hertzog har startet med folk i Debianprosjektet, fikk jeg
3599 lyst til å gjøre det samme med folk i
3600 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinuxprosjektet</a>.  Håpet
3601 er at de som til daglig bidrar til å fremme fri programvare i
3602 skoleverket og utvikler en linux-distribusjon spesiallaget for
3603 skolebruk kan bli bedre kjent og kanskje inspirere flere til å bidra
3604 til Skolelinux-prosjektet.</p>
3605
3606 <p>Først ut er nyvalgt leder i
3607 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">foreningen FRISK</a> som
3608 organiserer utviklingen av Skolelinux-distribusjonen.  FRISK trenger
3609 alltid flere medlemmer, så
3610 <a href="http://medlem.friprogramvareiskolen.no/index.php?page=signup">meld
3611 deg gjerne inn</a> hvis du vil støtte oss.</p>
3612
3613 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
3614
3615 <p><!-- Mitt navn er Arnt Ove Gregersen, jeg er en småbarnfar på 32 år som
3616 for tiden bor Trondheim. -->
3617 Mitt navn er Arnt Ove Gregersen, jeg er 32 år og bor for tiden i Trondheim.
3618
3619 Her jobber jeg som systemutvikler i et firma
3620 som heter <a href="http://www.geomatikk-ikt.no/">Geomatikk IKT AS</a>,
3621 hvor jeg er på et Vegmeldings-prosjekt for Statens Vegvesen. På
3622 fritiden er jeg styreleder i FRISK (Fri programvare i skolen) og
3623 bidrar til bl.a. Skolelinux-prosjektet når jeg får tid til det. Det er
3624 primært hjemmesiden til Skolelinux-prosjektet og
3625 <a href="http://linuxveiviseren.no/">Linux-veiviseren</a> jeg har
3626 jobbet med her, men jeg har også gjort en del arbeid i forhold til
3627 FRISK sin hjemmeside.</p>
3628
3629 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
3630
3631 <p>Jeg var på en presentasjon av prosjektet i regi av Knut Yrvin på
3632 Gløshaugen i Trondheim, hvor jeg fattet stor interesse for prosjektet
3633 og ville hjelpe til så godt jeg kunne.  Dette var vel i 2002 eller
3634 2003.</p>
3635
3636 <p>Jeg hadde fra før hørt om prosjektet fra før og syntes tanken bak var
3637 ganske fin, men hadde ikke noen interesse av bruke min egen fritid på
3638 det selv.</p>
3639
3640 <p>I etterkant av presentasjonen startet jeg og noen andre fra
3641 Trondheim "Skolelinux-prosjektet i Sør-Trøndelag" . Hvor vi var med å
3642 bidra til at Trondheim kommune satte igang Selsbakk ungdomskole som et
3643 pilotprosjekt med Skolelinux, som egentlig var og er en stor suksess,
3644 men det virker ut som det ikke skjer noe mer på. I tillegg var vi med
3645 på dugnad på Brundalen videregående skole hvor vi installerte
3646 Skolelinux som såvidt jeg vet fortsatt kjører på Skolelinux.</p>
3647
3648 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
3649
3650 <p>Det bygger på fri programvare og har lav kostnad i forhold til
3651 nytteverdien. Dette fordi det har forholdsvis lav inngangsum og bruker
3652 en arkitektur med sentral-drift som gir mange driftfordeler.  I
3653 tillegg vil det kunne frigjøre kostnader for skolene slik at de kan
3654 bruke dem til å ansette f,eks flere lærere om det er ønskelig.</p>
3655
3656 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
3657
3658 <P>Ikke all pedagogisk programvare er tilgjengelig der, som f.eks
3659 Drillpro om jeg ikke husker feil.</p>
3660
3661 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
3662
3663 <p>Til utvikling av Java-applikasjoner og Android bruker jeg Eclipse og
3664 Quanta til web-utvikling via php. For all bildebehandling bruker jeg
3665 GIMP og Blender til 3d-modellering . Dessverre har Blender en bratt
3666 læringskurve i starten, men det er absolutt verdt det.
3667
3668 <p>Til musikk bruker jeg stort Rhytmbox. Firefox til surfing på nettet og
3669 Thunderbird og Evolution til e-post,
3670
3671 <p>På database-siden bruker jeg PostgreSQL, Postgis og av og til Mysql.
3672
3673 <p>Når jeg får tid til å spille bruker jeg som regel et strategi-spill
3674 som er basert på TA Spring-motoren (springrts.com), her er det et
3675 veldig bra utvalg av gratis spill som er av høy kvalitet. Veldig lett
3676 å bli hektet :)</p>
3677
3678       </div>
3679       <div class="tags">
3680
3681
3682         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
3683
3684
3685       </div>
3686     </div>
3687     <div class="padding"></div>
3688
3689     <p style="text-align: right;"><a href="intervju.rss"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/xml.gif" alt="RSS Feed" width="36" height="14" /></a></p>
3690     <div id="sidebar">
3691
3692
3693
3694 <h2>Archive</h2>
3695 <ul>
3696
3697 <li>2012
3698 <ul>
3699
3700 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/01/">January (7)</a></li>
3701
3702 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/02/">February (10)</a></li>
3703
3704 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/03/">March (17)</a></li>
3705
3706 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/04/">April (12)</a></li>
3707
3708 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/05/">May (12)</a></li>
3709
3710 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/06/">June (20)</a></li>
3711
3712 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/07/">July (17)</a></li>
3713
3714 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/08/">August (6)</a></li>
3715
3716 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/09/">September (9)</a></li>
3717
3718 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/10/">October (17)</a></li>
3719
3720 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/11/">November (10)</a></li>
3721
3722 </ul></li>
3723
3724 <li>2011
3725 <ul>
3726
3727 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/01/">January (16)</a></li>
3728
3729 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/02/">February (6)</a></li>
3730
3731 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/03/">March (6)</a></li>
3732
3733 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/04/">April (7)</a></li>
3734
3735 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/05/">May (3)</a></li>
3736
3737 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/06/">June (2)</a></li>
3738
3739 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/07/">July (7)</a></li>
3740
3741 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/08/">August (6)</a></li>
3742
3743 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/09/">September (4)</a></li>
3744
3745 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/10/">October (2)</a></li>
3746
3747 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/11/">November (3)</a></li>
3748
3749 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/12/">December (1)</a></li>
3750
3751 </ul></li>
3752
3753 <li>2010
3754 <ul>
3755
3756 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/01/">January (2)</a></li>
3757
3758 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/02/">February (1)</a></li>
3759
3760 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/03/">March (3)</a></li>
3761
3762 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/04/">April (3)</a></li>
3763
3764 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/05/">May (9)</a></li>
3765
3766 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/06/">June (14)</a></li>
3767
3768 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/07/">July (12)</a></li>
3769
3770 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/08/">August (13)</a></li>
3771
3772 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/09/">September (7)</a></li>
3773
3774 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/10/">October (9)</a></li>
3775
3776 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/11/">November (13)</a></li>
3777
3778 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/12/">December (12)</a></li>
3779
3780 </ul></li>
3781
3782 <li>2009
3783 <ul>
3784
3785 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/01/">January (8)</a></li>
3786
3787 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/02/">February (8)</a></li>
3788
3789 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/03/">March (12)</a></li>
3790
3791 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/04/">April (10)</a></li>
3792
3793 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/05/">May (9)</a></li>
3794
3795 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/06/">June (3)</a></li>
3796
3797 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/07/">July (4)</a></li>
3798
3799 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/08/">August (3)</a></li>
3800
3801 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/09/">September (1)</a></li>
3802
3803 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/10/">October (2)</a></li>
3804
3805 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/11/">November (3)</a></li>
3806
3807 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/12/">December (3)</a></li>
3808
3809 </ul></li>
3810
3811 <li>2008
3812 <ul>
3813
3814 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2008/11/">November (5)</a></li>
3815
3816 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2008/12/">December (7)</a></li>
3817
3818 </ul></li>
3819
3820 </ul>
3821
3822
3823
3824 <h2>Tags</h2>
3825 <ul>
3826
3827  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer (13)</a></li>
3828
3829  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/amiga">amiga (1)</a></li>
3830
3831  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/aros">aros (1)</a></li>
3832
3833  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bitcoin">bitcoin (3)</a></li>
3834
3835  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bootsystem">bootsystem (12)</a></li>
3836
3837  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bsa">bsa (2)</a></li>
3838
3839  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian (57)</a></li>
3840
3841  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu (116)</a></li>
3842
3843  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan (9)</a></li>
3844
3845  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/docbook">docbook (7)</a></li>
3846
3847  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/drivstoffpriser">drivstoffpriser (4)</a></li>
3848
3849  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english (160)</a></li>
3850
3851  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami (20)</a></li>
3852
3853  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling (12)</a></li>
3854
3855  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture (9)</a></li>
3856
3857  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen (9)</a></li>
3858
3859  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju (32)</a></li>
3860
3861  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart (17)</a></li>
3862
3863  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ldap">ldap (8)</a></li>
3864
3865  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker (5)</a></li>
3866
3867  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ltsp">ltsp (1)</a></li>
3868
3869  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia (25)</a></li>
3870
3871  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk (216)</a></li>
3872
3873  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug (147)</a></li>
3874
3875  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn (6)</a></li>
3876
3877  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/open311">open311 (2)</a></li>
3878
3879  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett (39)</a></li>
3880
3881  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern (60)</a></li>
3882
3883  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/raid">raid (1)</a></li>
3884
3885  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap (11)</a></li>
3886
3887  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rfid">rfid (2)</a></li>
3888
3889  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot (4)</a></li>
3890
3891  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rss">rss (1)</a></li>
3892
3893  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter (4)</a></li>
3894
3895  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/scraperwiki">scraperwiki (2)</a></li>
3896
3897  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet (28)</a></li>
3898
3899  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sitesummary">sitesummary (4)</a></li>
3900
3901  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/skepsis">skepsis (4)</a></li>
3902
3903  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard (39)</a></li>
3904
3905  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stavekontroll">stavekontroll (3)</a></li>
3906
3907  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget (5)</a></li>
3908
3909  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance (12)</a></li>
3910
3911  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg (7)</a></li>
3912
3913  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video (35)</a></li>
3914
3915  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap (4)</a></li>
3916
3917  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web (26)</a></li>
3918
3919 </ul>
3920
3921
3922     </div>
3923     <p style="text-align: right">
3924  Created by <a href="http://steve.org.uk/Software/chronicle">Chronicle v4.4</a>
3925 </p>
3926
3927   </body>
3928 </html>