blog/tags/norsk/index.html

   1 <!DOCTYPE html PUBLIC "-//W3C//DTD XHTML 1.0 Strict//EN"
   2           "http://www.w3.org/TR/xhtml1/DTD/xhtml1-strict.dtd">
   3 <html xmlns="http://www.w3.org/1999/xhtml" dir="ltr">
   4   <head>
   5     <meta http-equiv="Content-Type" content="text/html;charset=utf-8" />
   6     <title>Petter Reinholdtsen: Entries Tagged norsk</title>
   7     <link rel="stylesheet" type="text/css" media="screen" href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/style.css" />
   8     <link rel="stylesheet" type="text/css" media="screen" href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/vim.css" />
   9     <link rel="alternate" title="RSS Feed" href="norsk.rss" type="application/rss+xml" />
  10   </head>
  11   <body>
  12     <div class="title">
  13  <h1>
  14      <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/">Petter Reinholdtsen</a>
  15
  16  </h1>
  17
  18 </div>
  19
  20
  21     <h3>Entries tagged "norsk".</h3>
  22
  23     <div class="entry">
  24       <div class="title">
  25         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/V_rt_konkurransebidrag_til__apps4norge_bruker__opnedata.html">Vårt konkurransebidrag til #apps4norge bruker @opnedata</a>
  26       </div>
  27       <div class="date">
  28          1st May 2013
  29       </div>
  30       <div class="body">
  31         <p>For noen uker siden, innen fristen 2013-04-15, leverte jeg og
  32 Morten Kjelkenes vårt bidrag til
  33 <a href="http://www.apps4norge.no/">DIFIs apps4norge-konkurranse</a>
  34 under lagnavnet <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>s tannlegeteam.
  35 Vi leverte følgende i idé-kategorien:</p>
  36
  37 <blockquote>
  38
  39 <p><strong>Tittel: Stikk innom tannlegen</strong><p>
  40
  41 <p><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2013-05-01-tannlegeportal.jpeg"><img width="70%" src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2013-05-01-tannlegeportal.jpeg"></a></p>
  42
  43 <p><strong>Beskrivelse:</strong><p>
  44
  45 <p><em>Idéen</em>
  46
  47 <p>Gjøre det enklere å finne en tannlege som er praktisk for deg, der
  48 pris og reisetid med kollektivt, til fots eller med bil er tatt med i
  49 beregningen, ved å oppgi hvor en bor og jobber, og få forslag til
  50 tannleger både i nærheten og på veien mellom disse stedene.</p>
  51
  52 <p>Brukeren oppgir hjemmeadresse og jobbadresse, og kanskje også
  53 barnehage. Så kan en også oppgi egen timelønn (for å beregne taps
  54 arbeidsfortjeneste) og om en reiser med kollektivt, til fots eller
  55 kjører bil. Så trykker en søk, og får opp en todelt side med kart og
  56 tekstliste. I kartdelen vises aktuelle tannleger (for eksempel maks
  57 7), og i tekstdelen er de samme tannlegene listet opp, med pris og
  58 reisetid for kollektivtransport, og pris pluss reisekostnad hvis en
  59 reiser med bil. En kan endre sorteringsrekkefølge for listen ved å
  60 trykke på aktuell kolonne, og velge om en skal sortere på pris,
  61 reisetid eller totalkostnad. Kun tannleger som tar imot nye kunder tas
  62 i utganspunktet med i listen. Når brukeren trykker med musa en
  63 tannlegemarkør på kartet kommer det en popup med detaljer om
  64 tannlegen, den samme informasjonen som finnes i listen under kartet,
  65 og lenke til mer informasjon om tannlegen.</p>
  66
  67 <p>For hvert enkelt tannlegekontor er det tilgjengelig en
  68 informasjonsside med adresse, hjemmesideurl, telefonnummer, lenke til
  69 side for å finne reisebeskrivelse, åpningstider, etc.</p>
  70
  71 <p><em>Nytteverdi for brukeren</em></p>
  72
  73 <ul>
  74 <li>sparer tid på tannlegebesøk</li>
  75 <li>kan utnytte normal reisevei mellom hjem/jobb/barnehage</li>
  76 <li>kan finne aktuell tannlege basert på flere kriterier</li>
  77 <li>sile bort tannleger som ikke tar imot flere kunder</li>
  78 <li>får kart som viser tannleger i nærheten, på tvers av kommunegrenser</li>
  79 </ul>
  80
  81 <p><em>Grad av innovasjon, nytenkning og kreativitet</em></p>
  82
  83 <p>Enkel tjeneste som fokuserer på det vi selv mener er relevant ved valg
  84 av tannlege.</p>
  85
  86 <p>Tjenestekonseptet kan også brukes til andre næringer, f.eks. lege,
  87 butikk, leiebiler, hvis en har aktuell datakilde å koble med.</p>
  88
  89 <p>Skulle gjerne hatt med vurdering av tannlegene tilgjengelig, slik
  90 at en kunne finne "flinke" tannleger basert på et eller annet
  91 kriterium.</p>
  92
  93 <p><em>Markedspotensiale - potensiale for å slå gjennom hos mange
  94 brukere</em></p>
  95
  96 <ul>
  97 <li>Alle som ønsker eller vurderer å skaffe seg ny tannlege, f.eks. nyinnflyttede og studenter
  98 <li>Familier med en travel hverdag
  99 </ul>
 100
 101 <p>Felles er at den gjør tannlegen lettere tilgjengelig for de som vil spare tid eller penger.</p>
 102
 103 <p><em>Samfunnsøkonomisk nytte - bidrar til å løse
 104 samfunnsutfordringer</em></p>
 105
 106 <p>Kutter tid brukt på tannlegebesøk, og penger frigjøres som kan brukes på andre områder. Oppfordrer til bedre bruk av kollektivtransport ved å gi tips om tannleger i nærheten av allerede brukt reisevei mellom hjemme og jobb når en reiser kollektivt.</p>
 107
 108 <p><em>X-faktor - “Det lille ekstra...”</em></p>
 109
 110 <p>Denne tjenesten gir det lille ekstra ved at den ikke slår opp
 111 avstand til tannlege fra et enkelt punkt men avstand fra en reisevei,
 112 slik at en får flere tannleger å velge imellom og kanskje kan spare
 113 enda mer tid og penger enn en ville gjort ved å sjekke kun de nærmest
 114 hjemme eller jobb.</p>
 115
 116 <p>Tjenesten gir informasjonen både som kart og som tekstlig oversikt, for å sikre at blinde og svaksynte kan få tilgang til informasjonen selv om de ikke får brukt kartvisningen.</p>
 117
 118 <p><em>Datasett brukt</em></p>
 119
 120 <ul>
 121
 122 <li><a href="http://www.hvakostertannlegen.no/">http://www.hvakostertannlegen.no/</a>
 123 (Ikke-publisert JSON-API), se f.eks. JSON-output fra
 124 <a href="http://www.hvakostertannlegen.no/services/klinikker/oslo/undersokelse-med-2-rontgenbilder">http://www.hvakostertannlegen.no/services/klinikker/oslo/undersokelse-med-2-rontgenbilder</a></li>
 125
 126 <li>Kartdata,
 127 <a href="http://www.openstreetmap.org/">http://www.openstreetmap.org/</a>
 128 <a href="http://mapit.nuug.no/">http://mapit.nuug.no/</a> (nabokommuner, postnummer)</li>
 129
 130 <li><a href="http://labs.trafikanten.no/how-to-use-the-api.aspx">http://labs.trafikanten.no/how-to-use-the-api.aspx</a>
 131 (reisetid med kollektivtrafikk på Østlandet),
 132 <a href="http://data.norge.no/data/ruter-kollektivtrafikkdata">http://data.norge.no/data/ruter-kollektivtrafikkdata</a>
 133
 134 <li>http://reiseregningen.no (data om statens satser for biltransport)
 135
 136 <li>Kollektivtrafikkkart,
 137 http://öpnvkarte.de/?zoom=17&lat=59.91056&lon=10.75641&layers=BT
 138
 139 <li>Routing med OpenStreetmap-data,
 140 <a href="http://wiki.openstreetmap.org/wiki/Routing/OnlineRouters">http://wiki.openstreetmap.org/wiki/Routing/OnlineRouters</a></li>
 141
 142 <li>Bilveiruting med OpenStreetmap-data, <a href="http://map.project-osrm.org/">http://map.project-osrm.org/</a>
 143 <li>Kollektivtrafikkruting for Norge med uviss datakilde, <a href="http://dit.no/">http://dit.no/</A>
 144 </ul>
 145
 146 <p><strong>Åpne offentlige datasett brukt i applikasjonen:</strong></p>
 147
 148 <ul>
 149 <li>Reisetid med kollektivtrafikk på Østlandet</li>
 150 </ul>
 151
 152 <p><strong>Øvrige datasett brukt i appen/tjenesten:</strong></p>
 153 <ul>
 154 <li>Fakta om tannleger, priser etc (upublisert JSON-API)</li>
 155 <li>Data om statens satser for biltransport</li>
 156 <li>Kartbilder, kartdata</li>
 157 <li>Kommunegrenser, nabokommuner, postnummer</li>
 158 <li>Bilveiruting med OpenStreetmap-data</li>
 159 <li>Kollektivtrafikkkart</li>
 160 <li>Routing med OpenStreetmap-data</li>
 161 <li>Kollektivtrafikkruting for Norge med uviss dataopphav</li>
 162 </ul>
 163
 164 <p><strong>Kategori: </strong></p>
 165 <ul>
 166 <li>Arbeid og velferd</li>
 167 <li>Forbruker</li>
 168 <li>Økonomi</li>
 169 </ul>
 170
 171 <p><strong>Geografi (dekningsområde for app): </strong></p>
 172
 173 <p>Hele landet</p>
 174
 175 </blockquote>
 176
 177 <p>Vinneren annonseres 2013-05-08 ved
 178 <a href="http://www.apps4norge.no/arrangement/2013-05-08-invitasjon-til-prisutdeling-apps4norge-8mai-2013">prisutdelingen
 179 hos DIFI 09:00 til 12:00</a>.  Konkurransen blir hard.  Det meldes at
 180 38 apper og 50 ideer er registrert som kandidater.  Jeg frykter at jeg
 181 ikke rekker innom selv, på grunn av jobb og forpliktelser på
 182 hjemmebanen.</p>
 183
 184       </div>
 185       <div class="tags">
 186
 187
 188         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
 189
 190
 191       </div>
 192     </div>
 193     <div class="padding"></div>
 194
 195     <div class="entry">
 196       <div class="title">
 197         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bitcoin_er_ikke_anonymt___f_res_Stortinget_bak_lyset_av_finansministeren_.html">Bitcoin er ikke anonymt - føres Stortinget bak lyset av finansministeren?</a>
 198       </div>
 199       <div class="date">
 200         22nd April 2013
 201       </div>
 202       <div class="body">
 203         <p><a href="http://bitcoin.org/">Bitcoin</a> er mye i mediene for
 204 tiden.  Jeg følger med via Mylder for å finne
 205 <a href="http://mylder.no/?drill=bitcoin">artikler som omtaler
 206 temaet</a>, og takket være dette oppdaget jeg at stortingsrepresentant
 207 Ketil Solvik-Olsen fra FrP nylig har spurt finansminister Sigbjørn
 208 Johnsen om hans syn på Bitcoin, og
 209 <a href="http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Sporsmal/Skriftlige-sporsmal-og-svar/Skriftlig-sporsmal/?qid=57052">fått
 210 svar for noen dager siden</a>.  Jeg bet meg spesielt merke til
 211 følgende formulering fra finansministeren:</p>
 212
 213 <p><blockquote>
 214 «Det er også utfordringer ved at handel med Bitcoins er uregulert og
 215 at transaksjonene er anonyme.»
 216 </blockquote></p>
 217
 218 <p>At Bitcoin er anonymt er en myte som spres av både journalister og
 219 andre, så det er ikke veldig overraskende at også finansministeren har
 220 gått på limpinnen.  Det er dog litt rart, da jeg håper at
 221 finansdepartementet ikke baserer seg på rykter og myter når de
 222 besvarer Stortinget.  Men du trenger ikke bare tro på meg som kilde
 223 til påstanden om at Bitcoin ikke er anonymt.  Sondre Rønjom har
 224 <a href="http://blogg.nsm.stat.no/archives/3241">via Sikkerhetsbloggen
 225 hos Nasjonal Sikkerhetsmyndighet</a> uttalt følgende:</p>
 226
 227 <p><blockquote>
 228 «At [bitcoin] i utgangspunktet
 229 <a href="http://arxiv.org/abs/1107.4524"><em>ikke</em> er anonymt</a>,
 230 kommer kanskje som en overraskelse på mange.»
 231 </blockquote></p>
 232
 233 <p>Enhver bevegelse av Bitcoin er offentlig tilgjengelig for alle på
 234 Internet, og en må legge svært mye innsats inn hvis en skal hindre at
 235 nettverksanalyse av transaksjonsloggene kan brukes til å identifisere
 236 brukerne.  F.eks. kan en enkelt se hva jeg har mottatt til min
 237 offentliggjorte mottaksadresse ved å besøke blockexplorer og slå opp
 238 adressen
 239 <a href="http://blockexplorer.com/address/15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b">15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b</a>.
 240 Det virker dermed på meg ganske klart at å påstå at
 241 Bitcoin-transaksjoner er anonyme strengt tatt er å føre Stortinget bak
 242 lyset.</p>
 243
 244 <p>Finansministeren er ikke den eneste som har latt seg forlede av
 245 medieomtalen.  I spørsmålet fra Hr. Solvik-Olsen skriver han at «For
 246 noen dager siden kom den første bitcoin-minibanken på Kypros», hvilket
 247 så vidt jeg har klart å finne ut ikke er riktig.  Det er annonsert
 248 planer om en slik minibank (fra
 249 <a href="http://www.bitcoinatm.com/">BitcoinATM</a>), men jeg finner
 250 intet tegn til at en slik minibank er utplassert noe sted.</p>
 251
 252 <p>Som vanlig, hvis du bruker Bitcoin og ønsker å vise din støtte til
 253 mine aktiviteter, så setter jeg pris på Bitcoin-donasjoner til min
 254 adresse
 255 <b><a href="bitcoin:15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b&label=PetterReinholdtsenBlog">15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b</a></b>.</p>
 256
 257       </div>
 258       <div class="tags">
 259
 260
 261         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bitcoin">bitcoin</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>.
 262
 263
 264       </div>
 265     </div>
 266     <div class="padding"></div>
 267
 268     <div class="entry">
 269       <div class="title">
 270         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_innsyn_i_bakgrunnen_for_fjerning_av_ODF_fra_statens_standardkatalog.html">Mer innsyn i bakgrunnen for fjerning av ODF fra statens standardkatalog</a>
 271       </div>
 272       <div class="date">
 273          9th April 2013
 274       </div>
 275       <div class="body">
 276         <p>For cirka en måned siden
 277 <ahref="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjeringen__Fornyingsdepartementet_og_DIFI_g_r_inn_for___fjerne_ODF_som_obligatorisk_standard_i_det_offentlige.html">ba
 278 jeg om begrunnelse på nektet innsyn i dokumenter</a> om
 279 standardkatalogen fra Fornyingsdepartementet.  I dag fikk jeg svar fra
 280 Fornyingsdepartementet, og tilgang til dokumentene.  Jeg fikk både
 281 innsyn i vedlegg sendt fra DIFI, og også innsyn i et notat brukt
 282 internt i Fornyingsdepartementet:</p>
 283
 284 <ul>
 285
 286 <li><a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-Fornyingsdepartementet/sak-2012-2168/Oppsummering%20av%20h%f8ringen%20om%20endringer%20i%20forskrift%20om%20IT-standarder.pdf">Epost fra DIFI til Fornyingsdepartementet, datert 2012-11-23</a></li>
 287
 288 <li><a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-Fornyingsdepartementet/sak-2012-2168/Oppsummering%20og%20anbefaling%20etter%20h%f8ring.pdf">vedlegg 1, Oppsummering og anbefalinger etter høring av endringer i forskrift om IT-standarer i offentlig forvaltning, datert 2012-11-23</a></li>
 289
 290 <li><a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-Fornyingsdepartementet/sak-2012-2168/Vedlegg%20Om%20h%f8ringe.docx%20(L)(898066).pdf">Notat fra avdeling for IKT og fornying til statsråd i Fornyingsdepartementet om høringen, datert 2013-01-03</a></li>
 291
 292 </ul>
 293
 294 <p>Det bør nevnes at da jeg ble nektet innsyn hos mottaker
 295 Fornyingsdepartementet på høringsoppsummeringen som DIFI hadde sendt
 296 ut, spurte jeg DIFI om innsyn i stedet.  Det fikk jeg i løpet av et
 297 par dager.  Moralen er at hvis ikke mottaker ikke vil gi innsyn, spør
 298 avsender i stedet.  Kanskje de har forskjellig forståelse av hva som
 299 bør holdes skjult for folket.  Her er de tilsvarende dokumentene jeg
 300 fikk innsyn i fra DIFI:</p>
 301
 302 <ul>
 303
 304 <li><a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-DIFI/Epostforsendelse.pdf">Epost fra DIFI til Fornyingsdepartementet, datert 2012-11-23</a></li>
 305
 306 <li><a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-DIFI/Vedlegg%201,%20Oppsummering%20av%20h%f8ring%20om%20endringer%20i%20forskrift%20om%20IT-standarder.pdf">vedlegg 1, Oppsummering og anbefalinger etter høring av endringer i forskrift om IT-standarer i offentlig forvaltning, datert 2012-11-23</a></li>
 307
 308 <li><a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-DIFI/Vedlegg%202,%20Forslag%20til%20endringsforskrift.pdf">Vedlegg 2, Forslag til endringsforskrift, udatert</a></li>
 309
 310 <li><a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-DIFI/Vedlegg%203%20Forskrift%20om%20IT-standarder%20i%20offentlig%20forvaltning.pdf">Vedlegg 3, Forskrift om IT-standarder i offentlig forvaltning, udatert</a></li>
 311
 312 </ul>
 313
 314 <p>Det jeg synes er mest interessant er endel av aktørene som
 315 protesterte på fjerningen (Kartverket, Drammen kommune), og hvordan
 316 høringsoppsummeringen ikke tar stilling til effekten av å fjerne ODF
 317 fra katalogen.</p>
 318
 319       </div>
 320       <div class="tags">
 321
 322
 323         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
 324
 325
 326       </div>
 327     </div>
 328     <div class="padding"></div>
 329
 330     <div class="entry">
 331       <div class="title">
 332         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sandy_Island____ya_som_er_synlig_hver_tirsdag_og_fredag_.html">Sandy Island - øya som er synlig hver tirsdag og fredag?</a>
 333       </div>
 334       <div class="date">
 335          7th April 2013
 336       </div>
 337       <div class="body">
 338         <p>For en stund tilbake gikk nyheten om
 339 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Sandy_Island,_New_Caledonia">Sandy
 340 Island</a>, en øy som var dukket opp på noen kart, men som ikke var
 341 synlig når en sjekket den på satellittbilder.  Dagbladet meldte for
 342 eksempel at
 343 «<a href="http://www.dagbladet.no/2012/11/22/nyheter/google_maps/google/utenriks/internett/24496816/">denne
 344 øya finnes på kart, men ikke i virkeligheten</a>».  Noe senere begynte
 345 jeg å lese
 346 <a href="http://www.gyldendal.no/Barn-og-ungdom/3-6-aar/Den-store-Ruffen-boken">historier
 347 om Ruffen</a> til mine barn. Dette er historier om sjøormen Ruffen
 348 skapt av Tor Åge Bringsværd, som starter med følgende beskrivelse:</p>
 349
 350 <p><blockquote>
 351 «Langt ute i havet ligger en mystisk øy. Den er bare synlig hver
 352 tirsdag og fredag. Derfor står den ikke på noe kart. På denne øya
 353 ligger et slott, og i slottet bor en gammel, fin sjøormfamilie.»
 354 </blockquote></p>
 355
 356 <p>Det virker åpenbart at Hr. Bringsværd tok feil når han trodde den
 357 ikke var på noe kart, og at noen tydeligvis har vært i nærheten en
 358 tirsdag eller en fredag og fått den med på et kart, mens
 359 satellittbildene er tatt på noen av de fem andre dagene i uka og
 360 dermed ikke ser øya. :)</p>
 361
 362 <p>I følge
 363 <a href="http://www.dagbladet.no/2012/12/03/nyheter/sandy_island/forskning/utenriks/24662158/">en
 364 senere artikkel i Dagbladet</a> hevder Shaun Higgins, en forsker fra
 365 New Zealand, at et hvalfangstskip fra 1876 er opprinnelsen til at
 366 spøkelsesøya i det hele tatt havnet på kartet.  Det fremgår ikke fra
 367 historien hvilken ukedag de var innom.</p>
 368
 369 <p>Jeg har stor sans for Tor Åge Bringsværd.  Og han viste nylig en
 370 svært fin side av seg selv da han sa ja til EFNs forespørsel om å gi
 371 ut novellen <a href="http://www.efn.no/kodemus/">Kodémus</a> med
 372 Creative Commons-lisens.</p>
 373
 374       </div>
 375       <div class="tags">
 376
 377
 378         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
 379
 380
 381       </div>
 382     </div>
 383     <div class="padding"></div>
 384
 385     <div class="entry">
 386       <div class="title">
 387         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/EFN_nyutgir_novellen_Kod_mus_av_Tor__ge_Bringsv_rd.html">EFN nyutgir novellen Kodémus av Tor Åge Bringsværd</a>
 388       </div>
 389       <div class="date">
 390         27th March 2013
 391       </div>
 392       <div class="body">
 393         <p>For noen dager siden nevnte jeg at vi jobbet med å typesette en
 394 novelle med <a href="http://www.docbook.org/">DocBook</a>.  I dag ble
 395 utgivelsen annonsert med følgende pressemelding fra Elektronisk
 396 Forpost Norge), som jeg gjengir i sin helhet:</p>
 397
 398 <p><blockquote>
 399
 400 <p><strong>EFN nyutgir Kodémus:</strong></p>
 401
 402 <p><strong>Tor Åge Bringsværd-novelle om IT og overvåkning fra
 403 informasjonsteknologiens spedbarndom får nytt liv</strong></p>
 404
 405 <p>Elektronisk Forpost Norge (EFN) er veldig glad for anledningen til
 406 å nyutgi Tor Åge Bringsværds novelle Kodémus i digitalt format for nye
 407 (og gamle) generasjoner. Novellen ble skrevet så tidlig som vinteren
 408 1968, og første gang trykt i novellesamlingen Probok på Gyldendal
 409 samme år.</p>
 410
 411 <p>Informasjonsteknologi spiller en sentral rolle i Kodémus, og det er
 412 spennende å sammenligne beskrivelsen av IT fra 1968 med dagens IT i
 413 2013. Forskjellene er mange -- men det er jammen likhetene også. Ikke
 414 minst det at idag går jo nesten alle rundt med lillebrødre på seg!</p>
 415
 416 <p>"Riktignok er det ikke påbudt å ha mobil," sier Thomas Gramstad,
 417 leder i EFN. "Men vi holder på å lage et samfunn der det blir så
 418 upraktisk eller tungvint å ikke ha det, at man i praksis ikke slipper
 419 unna. Og disse lillebrødrene sladrer hele tiden til staten (og til
 420 mange andre) om hvor vi er, hva vi gjør, hva vi bryr oss om, hva vi
 421 liker..."</p>
 422
 423 <p>Det at Kodémus åpenbart er skrevet i en annen tid med en annen type
 424 IT og likevel virker så relevant idag, er i seg selv et hardtslående
 425 tankekors.</p>
 426
 427 <p>Tross sitt IT-tema fantes ikke Kodémus i elektronisk form, og
 428 frivillige i EFN har skannet inn, OCR-tolket og korrekturlest
 429 novellen, og deretter kodet den i en rekke digitale formater.</p>
 430
 431 <p>Forfatteren har gitt tillatelse til publisering av Kodémus under ny
 432 lisens, og novellen utgis av EFN med en Creative Commons (CC)
 433 fribrukslisens (nærmere bestemt lisensen CC-BY-NC-ND). For leserne
 434 eller brukerne innebærer dette at de får en klar og standardisert
 435 beskjed om hvilke rettigheter de har til å dele novellen videre med
 436 andre. For forfatteren innebærer dette økt synlighet og
 437 tilgjengelighet for verket, slik at det ikke blir glemt, da
 438 søkemotorer og nettlesere inneholder egne søkevalg for CC-lisenser, og
 439 mange brukere søker etter verk som de vet de kan dele og bruke på
 440 lovlig vis.</p>
 441
 442 <p>EFN oppfordrer andre forfattere om å gi ut sine gamle tekster med
 443 en fribrukslisens, slik at tekstene ikke blir glemt og for å stimulere
 444 lovlig deling på nettet. EFN kan være behjelpelig med digitalisering
 445 og utlegging på nett, i den grad det finnes kapasitet blant EFNs
 446 medlemmer til dette. Vi mener at nyutgivelser av tekster under frie
 447 lisenser kan øke interessen rundt forfatterskapet, og vil gjerne bidra
 448 til dette.</p>
 449
 450 <p>EFN utgir og deler med dette en novelle fra den digitale
 451 informasjonsteknologiens tidligste barndom. En novelle som fortsatt er
 452 full av vitalitet og aktualitet, og som derfor kan bidra til, og gi
 453 ettertanke i dagens debatter om IT, personvern, overvåkning og
 454 individets frihet og integritet.</p>
 455
 456 <p>Du finner novellen her:
 457 <br><a href="http://efn.no/kodemus/">http://efn.no/kodemus/</a></p>
 458
 459 <p>i flere forskjellige formater, for ulike plattformer. Per idag
 460 finnes novellen i disse formatene: EPUB, MOBI, XML, HTML, PDF og
 461 txt. Det kan bli flere formater senere, og evt. frivillige
 462 bidragsytere til dette er velkommen.</p>
 463
 464 <p>Kontaktperson for denne pressemeldingen,</p>
 465
 466 <p>Thomas Gramstad
 467 <br>thomas@efn.no
 468 <br>4817 6875</p>
 469
 470 <hr>
 471
 472 <p>EFN arbeider for dine borgerrettigheter i IT-samfunnet, for
 473 nettverks- og delingskultur, personvern og frihet fra overvåkning,
 474 åpne standarder, brukerstyrt programvare, retten til å kopiere, og
 475 styrking av det digitale sivilsamfunnet m.m.
 476 <br><a href="http://efn.no/">www.efn.no</a></p>
 477
 478 </blockquote></p>
 479
 480 <p>Jeg håper flere forfattere ser verdien av å gjøre kulturen
 481 tilgjengelig for flere, og slår følge med Hr. Bringsværd i å gi ut
 482 sine verker med bruksvilkår med færre bruksbegrensinger enn
 483 opphavsretten legger opp til.  Selv om jeg gjerne skulle sett at han
 484 hadde brukt en Creative Commons-lisens som tillot avledede verker og
 485 kommersiell bruk.</p>
 486
 487       </div>
 488       <div class="tags">
 489
 490
 491         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/docbook">docbook</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
 492
 493
 494       </div>
 495     </div>
 496     <div class="padding"></div>
 497
 498     <div class="entry">
 499       <div class="title">
 500         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjeringen__FAD_og_DIFI_g_r_inn_for___fjerne_ODF_som_obligatorisk_standard_i_det_offentlige.html">Regjeringen, FAD og DIFI går inn for å fjerne ODF som obligatorisk standard i det offentlige</a>
 501       </div>
 502       <div class="date">
 503         18th March 2013
 504       </div>
 505       <div class="body">
 506         <p>I
 507 <a href="http://standard.difi.no/hoyring/forslag-om-endring-av-forskrift-om-it-standarder-i-offentlig-forvaltning">siste
 508 høring</a> om
 509 <a href="http://standard.difi.no/forvaltningsstandarder">referansekatalogen
 510 for IT-standarder i offentlig sektor</a>, med høringsfrist 2012-09-30
 511 (DIFI-sak 2012/498), ble det foreslått å fjerne ODF som obligatorisk
 512 standard når en publiserte dokumenter som skulle kunne redigeres
 513 videre av mottaker.  NUUG og andre protesterte på forslaget, som er et
 514 langt steg tilbake når det gjelder å sikre like rettigheter for alle
 515 når en kommuniserer med det offentlige.  For noen dager siden ble jeg
 516 oppmerksom på at Direktoratet for forvaltning og IKT (DIFI) og
 517 Fornyings-,administrasjons- og kirkedepartementet (FAD) har
 518 konkludert, og oversendt forslag til regjeringen i saken. FADs
 519 dokument
 520 <a href="http://www.oep.no/search/result.html?period=none&descType=both&caseNumber=2012%2F2168&senderType=both&documentType=all&list2=94&searchType=advanced&Search=S%C3%B8k+i+journaler">2012/2168</a>-8,
 521 «Utkast til endring av standardiseringsforskriften» datert 2013-02-06
 522 har følgende triste oppsummering fra høringen i saken:</p>
 523
 524 <p><blockquote>
 525 Det kom noen innvendinger på forslaget om å fjerne ODF som
 526 obligatorisk standard for redigerbare dokumenter. Innvendingene har
 527 ikke blitt ilagt avgjørende vekt.
 528 </blockquote></p>
 529
 530 <p>Ved å fjerne ODF som obligatorisk format ved publisering av
 531 redigerbare dokumenter setter en Norge tiår tilbake.  Det som vil skje
 532 er at offentlige etater går tilbake til kun å publisere dokumenter på
 533 et av de mange formatene til Microsoft Office, og alle som ikke
 534 aksepterer bruksvilkårene til Microsoft eller ikke har råd til å bruke
 535 penger på å få tilgang til Microsoft Office må igjen basere seg på
 536 verktøy fra utviklerne som er avhengig av å reversutvikle disse
 537 formatene.  I og med at ISO-spesifikasjonen for OOXML ikke komplett og
 538 korrekt spesifiserer formatene til MS Office (men er nyttige å titte i
 539 når en reversutvikler), er en tilbake til en situasjon der en ikke har
 540 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html">en
 541 fri og åpen standard</a> å forholde seg til, men i stedet må springe
 542 etter Microsoft.  Alle andre leverandører enn Microsoft vil dermed ha
 543 en seriøs ulempe.  Det er som å fjerne krav om bruk av meter som
 544 måleenhet, og heretter aksepterer alle måleenheter som like gyldige,
 545 når en vet at den mest brukte enheten vil være armlengden til Steve
 546 Ballmer slik Microsoft måler den.</p>
 547
 548 <p>Jeg er ikke sikker på om forslaget er vedtatt av regjeringen ennå.
 549 Kristian Bergem hos DIFI nevnte på et møte forrige tirsdag at han
 550 trodde det var vedtatt i statsråd 8. mars, men jeg har ikke klart å
 551 finne en skriftlig kilde på regjeringen.no som bekrefter dette.
 552 Kanskje det ennå ikke er for sent...</p>
 553
 554 <p>Jeg ba i forrige uke om innsyn i dokument 6, 7 og 8 i FAD-saken, og
 555 har i dag fått innsyn i dokument 7 og 8.  Ble nektet innsyn i
 556 dokumentet med tittelen «Oppsummering av høring om endringer i
 557 forskrift om IT-standarder i offentlig forvaltning» med hjemmel i
 558 off. lovens §15.1, så det er vanskelig å vite hvordan argumentene fra
 559 høringen ble mottatt og forstått av saksbehandleren hos DIFI.  Lurer
 560 på hvordan jeg kan klage på at jeg ikke fikk se oppsummeringen.  Fikk
 561 tre PDFer tilsendt fra FAD,
 562 <a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-FAD/20130115%20Notat%20FAD%20-%20EHF.pdf%20(L)(889185).pdf">Endring av underversjon i EHF</a>,
 563 <a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-FAD/Bakgrunnsnotat%20knyttet%20til%20versjon%20av%20EHF%20standarden%20i%20Forskrift%20om%20IT-standarder%20i%20offentlig%20sektor.pdf">Bakgrunnsnotat knyttet til versjon av EHF standarden i Forskrift om IT-standarder i offentlig sektor</a> og
 564 <a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-FAD/Utkast%20Kongelig%20resolusjon.docx%20(L)(898064).pdf">Utkast til endring av standardiseringsforskriften</a>, hvis du vil ta en titt.</p>
 565
 566       </div>
 567       <div class="tags">
 568
 569
 570         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
 571
 572
 573       </div>
 574     </div>
 575     <div class="padding"></div>
 576
 577     <div class="entry">
 578       <div class="title">
 579         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Til_frikanalens_st_ttespillere___fra_styret_i_Frikanalen.html">Til frikanalens støttespillere - fra styret i Frikanalen</a>
 580       </div>
 581       <div class="date">
 582         13th March 2013
 583       </div>
 584       <div class="body">
 585         <p>Min venn Erik Vold har på vegne av styret i
 586 <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a> sendt ut
 587 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/frikanalen/2013-March/000054.html">følgende
 588 epost</a> til alle kanalens medlemmer og støttespillere, i et forsøk
 589 på å redde kanalen etter at kulturdepartementet kuttet all
 590 finansiering i fjor høst.  Jeg fikk meldingen som
 591 <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>-styremedlem, og mener den
 592 trenger et større publikum.  Jeg gjengir den derfor i sin helhet,
 593 inkludert lenken til budsjett og regnskapsutkast, etter
 594 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/frikanalen/2013-March/000061.html">avtale
 595 med Erik</a>.</p>
 596
 597 <p><blockquote>
 598 <p>Til Frikanalens støttespillere</p>
 599
 600 <p>Frivillighetens TV kanal har med minimal støtte avviklet daglige
 601 sendinger siden 2009 og til tross for at statsstøtten uteble i år, er
 602 vi nå i full gang med å utvikle et nytt TV system som foreningen selv
 603 vil eie. Departementet fikk dessverre ikke med seg at nettet vil
 604 berike TV sendingen fremfor å gjøre den overflødig. De har nå overlatt
 605 finansieringen av videre drift til frivilligheten og vi håper derfor
 606 på deres hjelp til å søke om midler. På kjøpet får dere langt flere
 607 muligheter til å nå ut med deres budskap og med utbyggingen av Hybrid
 608 TV (nett på TV) kan vi sammen motbevise departementets påstand.</p>
 609
 610 <p>Kostnaden med denne utviklingen er svært lav ettersom de fleste
 611 programmererne jobber gratis og alt er basert på åpen kildekode der
 612 man deler hverandres bidrag til kringkastingsorienterte systemer. I
 613 samarbeid med flere europeiske kanaler i EBU (SVT, BBC, NRK, ZDF, ARD,
 614 France Televisions etc) ønsker vi å bygge opp et nettverk for delt
 615 support og åpen kildekode der Frikanalen er den eneste sandkassen hvor
 616 ny teknologi kan testes på luft. Riks TV åpner for annonsering av
 617 nettinnhold relatert til det du ser på TV (streamevents i HbbTV)
 618 allerede i sommer. Med støtte fra Media Netwerk som drifter Frikanalen
 619 samt Sofia Digital som stiller med Hybrid TV server er vi & NRK sikret
 620 en sentral rolle i utprøvingen. Det vil da bli mulig og streame
 621 direkte til Riks TV sine nye mottakere (og nye IDTV'er) i HD samt at
 622 TV'n kan annonsere en link til deres organisasjonssider, med
 623 oppdaterte nyheter (RSS feeds), relaterte videoer etc., under
 624 avviklingen av deres innslag.</p>
 625
 626 <p>Vi tror sendingene på den nye nettstyrte TV-kanalen vil bli rikere enn
 627 på den kommersielle plattformen vi har vært på så langt. Brukerne vil
 628 nå få en tettere integrasjon med sosiale medier samt at innholdet
 629 etterhvert kommer ut på Hybrid TV og mobile enheter. Teknisk ansvarlig
 630 i Frikanalen, Erik Vold, er sentral i utviklingen av streamingdelen
 631 for tv.nrk.no (årets produkt i PC World) og erfaringen NRK har gjort
 632 på mobile enheter kan videreføres til oss. Det er heller ingen tvil om
 633 at Hybrid TV vil bli en suksess også i Norge. Erik sitter i Nordig som
 634 har vedtatt en felles standard for de nordiske kringkasterne basert på
 635 HbbTV.  Denne standarden bruker web-protokoller som gjør det like
 636 enkelt og billig å utvikle tjenester for Hybrid TV som å lage en
 637 nettside. Samtlige nye TV apparater solgt i Norden vil ha støtte for
 638 HbbTV og med det tror vi oppslutningen vil bli like stor som ellers i
 639 Europa (Tyskland og Frankrike tredoblet antall HbbTV-brukere i
 640 fjor). Vi forventer også mye d rahjelp fra disse foregangslandene. Vår
 641 utvikler Tore Sinding Bekkedal er i skriv ende stund på en HbbTV
 642 workshop med EBU-medlemmer hos IRT i München der han på vegne av NRK
 643 tester og utvikler ny stremingteknologi (MPEG- DASH) for
 644 mobile enheter og hybrid TV.</p>
 645
 646 <p>Frikanalen har forøvrig flyttet inn i nye kostnadsfrie lokaler på
 647 Chateau Neuf.  Med massiv hjelp fra frivillige får vi der en
 648 flerkameraregi i egnede lokaler. Dette åpner for debatter, konserter,
 649 events og mye spennende innhold i samarbeid med Student TV'ene.</p>
 650
 651 <p>Med hjelp fra NUUG har også streamingdelen av systemet fått plass på
 652 Uninett (Forskningsparken) og dermed er vi på Norges beste
 653 internettlinjer. Vi åpner med dette for live mottak fra samtlige
 654 medlemmer og på sikt kan vi tilby HD på hybrid TV og PC / MAC / mobil.</p>
 655
 656 <p>Avvikling på luft skjer allerede med egenutviklede løsninger i åpen
 657 kildekode (playout og live-koding). Det er også mulig å se første
 658 byggetrinn med programoversikt og videoer på nett, men foreløpig kun
 659 for nettleserne Opera, Chrome og Firefox:
 660 <a href="http://beta.frikanalen.tv/guide/">http://beta.frikanalen.tv/guide/</a>
 661 og
 662 <a href="http://beta.frikanalen.tv/video/">http://beta.frikanalen.tv/video/</a>. Kom
 663 gjerne med ønsker og tilbakemeldinger til vår hovedutvikler Benjamin
 664 Bruheim: grolgh (at) gmail.com</p>
 665
 666 <p>Med en tettere tilknytning til Akademia og NRK, er det god grunn til å
 667 tro at utviklingen vil skyte fart og at vi raskere kommer ut med
 668 dagsaktuelt innhold.</p>
 669
 670 <p>Vi sender i dag på Riks TV og Altibox, men ikke lenger på TV8. Det er
 671 viktig for våre brukere igjen å komme ut på Get og Canal Digital,
 672 dermed er det svært heldig at vi nå har formidlingsplikt på kabel. Til
 673 tross for at det tar noe tid å få nye avtaler på plass, med frivillig
 674 juridisk bistand, vil vi sannsynligvis komme bedre ut i andre enden
 675 også her.  Formidlingsplikten gjelder samtlige kabeldistribusjoner i
 676 Norge, ikke bare de regionene TV8 hadde avtale med.</p>
 677
 678 <p>Om alt dette skal se dagens lys er vi avhengig av en
 679 grunnfinansiering. Deres medlemsavgifter er i så måte et svært viktig
 680 bidrag som vi er veldig takknemlige for.  Vi ser oss likevel nødt til
 681 å be dere om å delta i arbeidet med å dekke de resterende
 682 driftskostnader. Frikanalen sin arbeidskapasitet er betydelig redusert
 683 etter at foreningen ikke lenger kunne finansiere en daglig leder, men
 684 allmøtet kan åpne for at flere bidrar til inntjening (Ekstraordinær
 685 generalforsamling foreslo å tillate sponsorplakater på sendeflaten og
 686 deler av disse inntektene kan tilfalle kanalen).  Håper alle
 687 medlemmene kan hjelpe oss med å skrive søknader og skaffe sponsorer,
 688 eller i det minste komme med gode forslag til inntjening. Det er ikke
 689 mye som skal til for å klare videre drift, kun 0,5 mill. pr år.</p>
 690
 691 <p>Med en støtte som tilsvarer en norsk kortfilm vil vi kunne redde
 692 sendearkivet for flere tusen videoer bygget opp av frivilligheten
 693 gjennom 5 år og vi dobler kapasiteten for å ta imot nye (De som
 694 leverer HD vil for øvrig kunne få HD på nett, mobil og hybrid TV).</p>
 695
 696 <p>Vi vil også kunne videreføre konsesjonen på Riks TV og realisere en
 697 formidlingsplikt på kabel som har en årlig verdi på ca. 5 millioner
 698 kroner (når over 2/3 av Norges befolkning).</p>
 699
 700 <p>Uten støtte står verdens eneste nasjonale nettstyrte åpne TV kanal i
 701 fare for å forsvinne. En konkursbegjæring vil gjøre at utstyrsparken
 702 går til advokatsalærer i behandling av boet og kreditorene vil ikke
 703 kunne få dekket sine krav. Det mener vi ikke bare er urett ovenfor
 704 långiverne, men det er urett mot alle de som har bidratt med å bygge
 705 opp frivillighetens eneste sendearkiv og ikke minst alle de som i dag
 706 jobber frivillig med å videreutvikle TV-systemet.</p>
 707
 708 <p>Håper dere i likhet med styret ser verdien i videre drift og kan melde
 709 tilbake innen årsmøtet (Kontaktinformasjon til styret og frivillige
 710 utviklere er i kopifeltet).</p>
 711
 712 <p>Vennligst fyll ut det blå feltet i regnearket under med det dere tror
 713 er mulig å få inn. Det dere skriver her er ikke bindende, men gir
 714 styret en indikasjon på om videre drift er mulig. Det blir tatt
 715 stilling til av generalforsamlingen medio mars. Setter derfor pris på
 716 om alle kan bidra med forslag til støtte eller antatte verdier fra
 717 søknad/spons innen det.</p>
 718
 719 <p>Forhåpentligvis når vi også ønsket budsjett på 1 mill. pr år. Med det
 720 kan vi nedbetale gjelden raskere og sørge for en bedre
 721 tilgjengelighet, samt raskere utvikling:</p>
 722
 723 <p><a href="https://docs.google.com/spreadsheet/ccc?key=0AouVL_e9_H1QdDgyX01kbElvcWI0UjFQbVNGbFIyUmc&usp=sharing#gid=0">https://docs.google.com/spreadsheet/ccc?key=0AouVL_e9_H1QdDgyX01kbElvcWI0UjFQbVNGbFIyUmc&usp=sharing#gid=0</a></p>
 724
 725 <p>Med vennlig hilsen
 726 <br>Styret i Frikanalen</p>
 727 </blockquote></p>
 728
 729 <p>Jeg håper noen av mine lesere med dette ser verdien av Frikanalen
 730 og melder seg inn for å sende sine videoer ut på TV til RiksTV og
 731 Altibox-seerne.  Det haster. Årsmøtet i foreningen Frikanalen skal
 732 straks avholdes, og innen den tid må en redningsplan være på plass.
 733 NUUG bidrar allerede litt ved å organisere utviklersamlinger og
 734 finansiere litt mat og drikke til de frivillige som stiller opp på
 735 dugnadsbasis for å utvikle den tekniske løsningen.  Det er ikke nok
 736 til å redde kanalen, men gir et lite steg i riktig retning.</p>
 737
 738 <p><strong>Update 2013-03-13 13:00</strong>: Epostlistelenkene
 739 fungerer ikke lenger, da epostarkivet nå ikke lenger er tilgjengelig
 740 for ikke-abonnenter.  Korrigerte teksten fra styret litt etter
 741 oppfordring fra Frikanalen-styret.</p>
 742
 743       </div>
 744       <div class="tags">
 745
 746
 747         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
 748
 749
 750       </div>
 751     </div>
 752     <div class="padding"></div>
 753
 754     <div class="entry">
 755       <div class="title">
 756         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Osloskolen_bryter_loven_n_r_de_sender_politihunder_inn_i_klasserom_med_elever.html">Osloskolen bryter loven når de sender politihunder inn i klasserom med elever</a>
 757       </div>
 758       <div class="date">
 759         10th March 2013
 760       </div>
 761       <div class="body">
 762         <p>Om noen år skal mine barn antagelig begynne på skolen i Oslo.  Der
 763 skal de blant annet lære seg å verdsette og håndheve sine egne grenser
 764 og beskytte sin personlige integritet og privatsfære.  Det blir ikke
 765 enkelt når ledelsen i Osloskolen med vitende og vilje legger opp til å
 766 krenke elevenes privatsfære ved å la politiet ransake elevene med
 767 narkohund i klasserommet.  Jon Wessel-Aas har publisert noen
 768 interessante kommentarer om hvorfor dette er ulovlig.
 769
 770 <ul>
 771
 772   <li><a href="http://www.uhuru.biz/?p=1293">Bruk av narkohund i
 773     klasserom – fra vondt til verre</a> (2013-03-09)</li>
 774
 775   <li><a href="http://www.uhuru.biz/?p=1018">Ulovlig og
 776     menneskerettsstridig bruk av narkohund i klasserom</a>
 777     (2012-03-12)</li>
 778
 779 </ul>
 780
 781 <p>Jeg er veldig glad for at han bidrar med argumenter og forklaringer
 782 vi foreldre kan ta med oss når vi skal protestere på og få en slutt på
 783 denne forkastelige praksisen.  Narkotikaproblemet må adresseres på
 784 andre måter som ikke krenker barn og ungdoms integritet.  Jeg ønsker
 785 ikke at mine barn skal læres opp til å akseptere radering av
 786 privatlivets fred, men heller at de skal læres opp til å sloss imot
 787 den innføringen av stadig mer totalitær overvåkning som har pågått
 788 over mange år i Norge.  </p>
 789
 790       </div>
 791       <div class="tags">
 792
 793
 794         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
 795
 796
 797       </div>
 798     </div>
 799     <div class="padding"></div>
 800
 801     <div class="entry">
 802       <div class="title">
 803         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Helge_Tore_H_yland.html">Skolelinux-intervju: Helge Tore Høyland</a>
 804       </div>
 805       <div class="date">
 806         22nd February 2013
 807       </div>
 808       <div class="body">
 809         <p>Etter en lang pause og travle uker har jeg endelig klart å få
 810 samlet et nytt intervju med en av folkene i
 811 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet.
 812 Denne gang er det Helge Tore Høyland, en mangeårig bidragsyter på
 813 epostlistene og ellers i prosjektet.</p>
 814
 815 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
 816
 817 <p>Eg er IT-konsulent/teknikker hjå eit firma i Steinkjer med navn
 818 <a href="http://unoit.no/">Uno IT</a>.  Uno IT er eit lite firma som
 819 drifter nettverk og maskiner for små og mellomstore firma
 820 Steinkjer-området. Per dags dato er me 2 ansatte. Min faglege bakgrunn
 821 er Fagbrev som it-teknikker, samt nokre fag innen nettverk- og
 822 server-drift frå HiST og NTNU. Dagleg arbeid består i oppsett av nye
 823 maskiner og hjelp til sluttbrukere, samt oppsett og vedlikehold av eit
 824 vidt spekter av fagsystemer ute hjå kunder. Erfaring med Skolelinux
 825 har eg hatt i forbindelse med drifting av
 826 <a href="http://www.bjorkly.no/">Bjørkly skule</a>, ein privat
 827 grunnskule i Namsos-området.  I dag har skulen 65 elever, 15 lærere, 1
 828 hovedserver og ca 60 klienter som kjører halvtjukt.  Eg har bygd og
 829 driftet systemet sidan summaren 2006.</p>
 830
 831 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
 832
 833 <p>Eg kom i kontakt med Skolelinux-prosjektet via ein artikkel i eit
 834 fagblad, som eg ikkje lenger hugsar namnet på.  I og med at eg allereie
 835 hadde pusla med nettverk for ein annan skule, fatta eg straks
 836 interesse for prosjektet.</p>
 837
 838 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
 839
 840 <p>Fordelane med Skolelinux er sentralisert administrasjon og svært
 841 mange gode verktøy «ut av boksen». Veldig kjekt å kunne drifte 60
 842 klientar med berre å «bry» seg med ein server. Levetid for systemets
 843 hardware er og ein veldig fin effekt. I tillegg kjem fordelar som økt
 844 sikkerhet og mindre lisenskostnader. Etter min erfaring er det og
 845 mykje mindre driftskostnader med eit slikt system enn konkurrerande
 846 system, pga enkelhet med sentralisert administrasjon. På grunn av at
 847 Skolelinux er basert på Debian er det òg svært stabilt.</p>
 848
 849 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
 850
 851 <p>Ulemper er mangel på vilje til å følge standarer ute i markedet,
 852 som fører til mangel på støtte til nokre mykje brukte ting. Flash og
 853 Java er typiske eksempel. Sidan Debian satsar på stabilitet framfor å
 854 ha nyeste pakke av eit program, kan ein i nokre tilfeller kome borti
 855 at program vert «for gamle». Det er spesielt nettlesaren som er
 856 utsett. Mangel på vilje til å utvikle pedagogisk programvare, i Noreg,
 857 for «alle» platformer fører òg til noko hovudbry.</p>
 858
 859 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
 860
 861 <p>Til dagleg bruker eg svært mange forskjellige «fri programvare»
 862 program.  Firefox, Thunderbird, Freecommander, ImgBurn, Clonezilla,
 863 OCS inventory, Icinga, Skolelinux, SystemRescueCD og mykje meir.</p>
 864
 865 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
 866 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
 867
 868 <p>Strategisk må ein fokusere på at sluttbruker eigentleg ikkje er så
 869 fokusert på at det er fri programvare men at det skal «berre fungere».
 870 Gjer det enkelt å bruker og ikkje minst å administrere. For Skolelinux
 871 sin del må ein få eit betre fokus på overganger. Utbytting av servere
 872 må gå meir automatisk, import og eksport av brukerbase og maskinbase
 873 med meir må kunne gå enkelt og oppgradering til neste versjon må bli
 874 mykje meir automatisk og gjennomtesta. Ein må unngå at ein må sette
 875 opp frå start når ein byter ut ein server eller oppgraderer til neste
 876 versjon. For å få Skolelinux til å bli eit betre alternativ for skular
 877 må ein ha fokus på nettlesaren. Denne må bli «up to date» og støtte
 878 dei protokollar og tillegg som vert brukt av forlag med meir.  Etter
 879 kvart som meir og meir blir flytta ut i «skya» vert dette viktigare og
 880 viktigare. Ein kunne ynskje og jobbe for at forlag med fleire tar i
 881 bruk opne standarer, men inntil det skjer, må systemet kunne brukast
 882 mot desse fagsystema.</p>
 883
 884 <p>For meg har prosjektet med Skolelinux vore ein svært artig og
 885 lærerik prosess. Miljøet rundt er ikkje enormt stort, dog stort nok,
 886 men det er svært hjelpevillig og engasjert.</p>
 887
 888       </div>
 889       <div class="tags">
 890
 891
 892         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
 893
 894
 895       </div>
 896     </div>
 897     <div class="padding"></div>
 898
 899     <div class="entry">
 900       <div class="title">
 901         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_statistikk_over_offentlige_anbud_annonsert_via_Doffin_siden_2008.html">Litt statistikk over offentlige anbud annonsert via Doffin siden 2008</a>
 902       </div>
 903       <div class="date">
 904         11th February 2013
 905       </div>
 906       <div class="body">
 907         <p>For et halvt år siden
 908 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/SQL_database_med_anbud_publisert_p__Doffin.html">satte
 909 jeg opp et system for å lage en database</a> med informasjon om
 910 offentlige anbud fra <a href="http://www.doffin.no/">Doffin</a> ved
 911 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/norwegian-doffin/">hjelp av
 912 Scraperwiki</a>.  Nå er databasen så vidt jeg kan se komplett, med
 913 data helt tilbake til 2008.  Her er litt statistikk over
 914 <a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&name=norwegian-doffin&query=select%20strftime(%22%25Y-%25m%22%2C%20publishdate)%20as%20publishmonth%2C%20count(*)%20from%20%60swdata%60%20group%20by%20publishmonth%20order%20by%20publishmonth%20desc">antall
 915 anbud publisert hver måned</a>:</p>
 916
 917 <p><table border="1">
 918 <tr> <th>Publiseringsmåned</th> <th>Antall</th> </tr>
 919 <tr> <td>2013-01</td> <td>1015</td> </tr>
 920 <tr> <td>2012-12</td> <td>756</td> </tr>
 921 <tr> <td>2012-11</td> <td>979</td> </tr>
 922 <tr> <td>2012-10</td> <td>1093</td> </tr>
 923 <tr> <td>2012-09</td> <td>1023</td> </tr>
 924 <tr> <td>2012-08</td> <td>951</td> </tr>
 925 <tr> <td>2012-07</td> <td>1103</td> </tr>
 926 <tr> <td>2012-06</td> <td>1334</td> </tr>
 927 <tr> <td>2012-05</td> <td>1435</td> </tr>
 928 <tr> <td>2012-04</td> <td>1169</td> </tr>
 929 <tr> <td>2012-03</td> <td>1573</td> </tr>
 930 <tr> <td>2012-02</td> <td>1335</td> </tr>
 931 <tr> <td>2012-01</td> <td>1147</td> </tr>
 932 <tr> <td>2011-12</td> <td>1045</td> </tr>
 933 <tr> <td>2011-11</td> <td>1114</td> </tr>
 934 <tr> <td>2011-10</td> <td>1230</td> </tr>
 935 <tr> <td>2011-09</td> <td>1165</td> </tr>
 936 <tr> <td>2011-08</td> <td>966</td> </tr>
 937 <tr> <td>2011-07</td> <td>1148</td> </tr>
 938 <tr> <td>2011-06</td> <td>1410</td> </tr>
 939 <tr> <td>2011-05</td> <td>1536</td> </tr>
 940 <tr> <td>2011-04</td> <td>1350</td> </tr>
 941 <tr> <td>2011-03</td> <td>1574</td> </tr>
 942 <tr> <td>2011-02</td> <td>1370</td> </tr>
 943 <tr> <td>2011-01</td> <td>1049</td> </tr>
 944 <tr> <td>2010-12</td> <td>992</td> </tr>
 945 <tr> <td>2010-11</td> <td>1089</td> </tr>
 946 <tr> <td>2010-10</td> <td>1110</td> </tr>
 947 <tr> <td>2010-09</td> <td>1132</td> </tr>
 948 <tr> <td>2010-08</td> <td>883</td> </tr>
 949 <tr> <td>2010-07</td> <td>1126</td> </tr>
 950 <tr> <td>2010-06</td> <td>1440</td> </tr>
 951 <tr> <td>2010-05</td> <td>1236</td> </tr>
 952 <tr> <td>2010-04</td> <td>1249</td> </tr>
 953 <tr> <td>2010-03</td> <td>1556</td> </tr>
 954 <tr> <td>2010-02</td> <td>1256</td> </tr>
 955 <tr> <td>2010-01</td> <td>1140</td> </tr>
 956 <tr> <td>2009-12</td> <td>1013</td> </tr>
 957 <tr> <td>2009-11</td> <td>1220</td> </tr>
 958 <tr> <td>2009-10</td> <td>1320</td> </tr>
 959 <tr> <td>2009-09</td> <td>1294</td> </tr>
 960 <tr> <td>2009-08</td> <td>953</td> </tr>
 961 <tr> <td>2009-07</td> <td>1162</td> </tr>
 962 <tr> <td>2009-06</td> <td>1605</td> </tr>
 963 <tr> <td>2009-05</td> <td>1568</td> </tr>
 964 <tr> <td>2009-04</td> <td>1522</td> </tr>
 965 <tr> <td>2009-03</td> <td>1599</td> </tr>
 966 <tr> <td>2009-02</td> <td>1376</td> </tr>
 967 <tr> <td>2009-01</td> <td>1080</td> </tr>
 968 <tr> <td>2008-12</td> <td>1028</td> </tr>
 969 <tr> <td>2008-11</td> <td>949</td> </tr>
 970 <tr> <td>2008-10</td> <td>1047</td> </tr>
 971 <tr> <td>2008-09</td> <td>965</td> </tr>
 972 <tr> <td>2008-08</td> <td>725</td> </tr>
 973 <tr> <td>2008-07</td> <td>1015</td> </tr>
 974 <tr> <td>2008-06</td> <td>1304</td> </tr>
 975 <tr> <td>2008-05</td> <td>323</td> </tr>
 976 </table></p>
 977
 978 <p>Her er tilsvarende
 979 <a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&name=norwegian-doffin&query=select%20strftime(%22%25Y%22%2C%20publishdate)%20as%20publishyear%2C%20count(*)%20from%20%60swdata%60%20group%20by%20publishyear%20order%20by%20publishyear%20desc">tall
 980 per år</a>, som viser en liten nedgang i antall anbud:</p>
 981
 982 <table border="1">
 983 <tr> <th>Publiseringsår</th> <th>Antall</th> </tr>
 984 <tr> <td>2012</td> <td>13898</td> </tr>
 985 <tr> <td>2011</td> <td>14957</td> </tr>
 986 <tr> <td>2010</td> <td>14209</td> </tr>
 987 <tr> <td>2009</td> <td>15712</td> </tr>
 988 <tr> <td>2008</td> <td>7356</td> </tr>
 989 </table></p>
 990
 991 <p>Jeg droppet den ufullstendige måneden og året fra tabellen.  Se
 992 lenken for oppdaterte tall.</p>
 993
 994       </div>
 995       <div class="tags">
 996
 997
 998         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
 999
1000
1001       </div>
1002     </div>
1003     <div class="padding"></div>
1004
1005     <div class="entry">
1006       <div class="title">
1007         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_stemte_hver_stortingsrepresentant_i_voteringene_om_datalagringsdirektivet_.html">Hva stemte hver stortingsrepresentant i voteringene om datalagringsdirektivet?</a>
1008       </div>
1009       <div class="date">
1010          9th February 2013
1011       </div>
1012       <div class="body">
1013         <p>Nytt stortingsvalg er på trappene, og folket får igjen mulighet til
1014 å påvirke sammensetningen i vår lovgivende forsamling.  Da er det
1015 relevant å vite hvilke representanter og partier som har støttet
1016 innføringen av brev- og besøkskontroll av hele den norske
1017 befolkningen, det vil si datalagringsdirektivet.</p>
1018
1019 <p>Hvis du vil vite hva hver enkelt stortingsrepresentant har stemt i
1020 stortingsvoteringene om datalagringsdirektivet, så har nettstedet til
1021 <a href="http://www.holderdeord.no/">Holder De Ord</a> den (så vidt jeg
1022 vet) eneste komplette oversikten på sin temaside om
1023 <a href="http://beta.holderdeord.no/issues/innfore-datalagringsdirektivet">innføringen
1024 av datalagringsdirektivet</a>.  Den har detaljene fra de 11 relevante
1025 forslagene som har vært fremmet så lagt.  De har vært votert over
1026 2011-04-04, 2011-04-11, 2012-06-11, 2012-10-05 og 2012-12-06.</p>
1027
1028 <p>Hvis du lurer på hva som er problemet med datalagringsdirektivet,
1029 anbefaler jeg å lese <a href="http://www.uhuru.biz/?cat=84">artiklene
1030 fra Jon Wessel-Aas</a> om temaet, samt informasjon fra foreningen
1031 <a href="http://www.digitaltpersonvern.no/">Digitalt
1032 Personvern</a>.</p>
1033
1034       </div>
1035       <div class="tags">
1036
1037
1038         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
1039
1040
1041       </div>
1042     </div>
1043     <div class="padding"></div>
1044
1045     <div class="entry">
1046       <div class="title">
1047         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/_kt_overv_kning_applauderes_igjen_av_Arbeiderpartiet__H_yre_og_Fremskrittspartiet.html">Økt overvåkning applauderes igjen av Arbeiderpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet</a>
1048       </div>
1049       <div class="date">
1050          4th February 2013
1051       </div>
1052       <div class="body">
1053         <p>Jeg ser med gru at Arbeiderpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet
1054 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Positive-til-mer-smuglerovervaking-7110348.html">applauderer
1055 tollvesenets forslag</a> om å øke overvåkningen i Norge nok et hakk.
1056 Det er ikke så rart, da de som uttaler seg jo også har støttet
1057 innføringen av datalagringsdirektivet eller i hvert fall ikke veldig
1058 aktivt har motarbeidet det.  Innføringen av datalagringsdirektivet er
1059 en lovendring som innebærer brev og besøkskontroll for hele
1060 befolkningen.</p>
1061
1062 <p><a href="http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=48717">Datalagringsdirektivet</a>
1063 har vært oppe til votering i stortinget tre ganger så langt.  Det ble
1064 <a href="http://svartelisten.org/">vedtatt første gang 2011-04-04</a>
1065 og
1066 <a href="https://github.com/holderdeord/hdo-folketingparser/blob/master/data/votering-2011-04-11.xml">andre
1067 gang 2011-04-11</a> (lovendringer voteres to ganger), og forslag om å
1068 stoppe loven ble
1069 <a href="http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/Voteringsoversikt/?p=53844&dnid=1">nedstemt
1070 2012-12-06</a> (se også
1071 <a href="http://beta.holderdeord.no/issues/innfore-datalagringsdirektivet">oversikt fra Holder De
1072 Ord</a>).</p>
1073
1074 <p>Jan Bøhler i Arbeiderpartiet stemte for å innføre
1075 datalagringsdirektivet i lovverket i første votering, var ikke
1076 tilstede i andre votering og støttet loven i tredje votering.  André
1077 Oktay Dahl i Høyre var ikke til stede i første og andre votering men
1078 støttet loven i tredje votering.  Ulf Leirstein i Fremskrittspartiet
1079 stemte mot loven i første votering men var ikke til stede i andre og
1080 tredje votering.</p>
1081
1082 <p>Hvis du lurer på hva som er problemet med datalagringsdirektivet,
1083 anbefaler jeg å lese <a href="http://www.uhuru.biz/?cat=84">artiklene
1084 fra Jon Wessel-Aas</a> om temaet, samt informasjon fra foreningen
1085 <a href="http://www.digitaltpersonvern.no/">Digitalt
1086 Personvern</a>.</p>
1087
1088 <p><strong>Oppdatering 2013-03-09</strong>: Endret lenke til Holder De
1089 Ord, som har byttet mange lenker i forbindelse med import av
1090 voteringsdata for 2010-2011.</p>
1091
1092       </div>
1093       <div class="tags">
1094
1095
1096         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
1097
1098
1099       </div>
1100     </div>
1101     <div class="padding"></div>
1102
1103     <div class="entry">
1104       <div class="title">
1105         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_for_2013_01_01.html">Lenker for 2013-01-01</a>
1106       </div>
1107       <div class="date">
1108          1st January 2013
1109       </div>
1110       <div class="body">
1111         <p>Her er noen lenker til tekster jeg har satt pris på å lese den
1112 siste måneden.</p>
1113
1114 <ul>
1115
1116 <li>2012-12-07
1117   <a href="http://www.idg.no/computerworld/article262047.ece">Myter og
1118   FUD om fri programvare</a> av min venn Christer Gundersen som
1119   kommenterer noen av de påstandene som er spredt via Computerworld
1120   Norge de siste månedene.</li>
1121
1122 <li>BankID er et opplegg der utsteder (dvs. banken eller dens
1123   leverandør) sitter på alt som trengs for å bruke BankID, men har
1124   lovet å ikke bruke den unntatt på oppdrag fra deg.  Det er greit nok
1125   for banktjenester, der banken allerede har full kontroll over
1126   resultatet, men problematisk når det gjelder tilgang til
1127   helseopplysninger og avtaleinngåelse med andre enn banken.  Jeg
1128   håper protestene brer om seg.
1129
1130   <ul>
1131
1132   <li>2012-12-11 <a href="http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/BankID-blottlegger-helseopplysninger-7067148.html">BankID
1133     blottlegger helseopplysninger</a></li>
1134
1135   <li>2012-12-07 <a href="http://www.nrk.no/nyheter/norge/1.9695027">-
1136     Helseopplysningene ikke sikre med Bank-ID</a></li>
1137
1138   <li>2012-12-07
1139     <a href="https://www.bankid.no/Presse-og-nyheter/Nyhetsarkiv/2012/Papeker-alvorlige-men-kjente-utfordringer/">Påpeker
1140     alvorlige, men kjente utfordringer</a> er den offisielle
1141     holdningen til de som lager BankID.</li>
1142
1143   <li>2012-12-08
1144     <a href="http://www.tnp.no/norway/panorama/3419-ntnu-researcher-warns-against-security-of-bank-id-password">NTNU
1145       Researcher Warns against Security of Bank ID Password</a>
1146
1147   </ul>
1148
1149 <li>2012-12-11 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Norske-elever-er-darligst-i-Europa-pa-algebra-7066752.html">Norske elever er dårligst i Europa på algebra</a>
1150
1151 <li>2012-12-11
1152   <a href="http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/Realfagsdodaren-7067173.html">Realfagsdødaren</a>
1153
1154 <li>2012-12-21
1155   <a href="http://www.bt.no/nyheter/innenriks/112/--Forventningene-er-for-hoye-2816450.html">-
1156   Noen må bli skuffet</a> - Politiet i Bergen forteller hvor lavt de
1157   prioriterer hverdagskriminalitet.</li>
1158
1159 <li>2012-05-03
1160   <a href="http://e24.no/jobb/kripos-ansatt-doemt-for-snoking-for-venn/20208585">
1161   Kripos-ansatt dømt for snoking for venn</A> - viser hvor svak
1162   reaksjonen blir når politiet misbruker innsamlet informasjon.  En
1163   forvarsel på konsekvensene av nasjonal brev- og besøkskontroll -
1164   ofte kalt Datalagringsdirektivet.</li>
1165
1166 <li>2012-12-14
1167   <a href="http://www.dagbladet.no/2012/12/14/kultur/debatt/kronikk/jul/ensomhet/24838541/">Å
1168   smøre en forskjell</a> - om ensomhet og jul.</li>
1169
1170 <li>2012-12-18
1171   <a href="http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/n-krise-av-gangen_-takk-7072452.html">Én
1172   krise av gangen, takk!</a>
1173
1174
1175 <li>2012-12-17
1176   <a href="http://www.aftenposten.no/meninger/NAV-Et-mangehodet-monster--7072165.html">NAV:
1177   Et mangehodet monster</a></li>
1178
1179 <li>2011-01-12
1180   <a href="http://www.dagbladet.no/2011/01/12/kultur/debatt/kronikk/personvern/15027203/">Pasienter
1181   uten vern</a> - forteller litt om hvordan Norsk Pasientregister og
1182   andre helseregister raderer bort pasienters privatsfære.</li>
1183
1184
1185 <li>2012-12-19
1186   <a href="http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/Hvorfor-er-barnefamilier-fattige-7073951.html">Hvorfor
1187   er barnefamilier fattige?</a></li>
1188
1189 <li>2012-12-25
1190   <a href="http://www.aftenposten.no/meninger/spaltister/Den-skjulte-minoriteten--konservative-kristne-i-Norge-7075518.html">Den
1191   skjulte minoriteten – konservative kristne i Norge</a> - kronikk av
1192   Bjørn Stærk fra aftenposten</li>
1193
1194 <li>2009-05-04
1195   <a href="http://deltemeninger.no/-/bulletin/show/303429_folkebiblioteket-2-0?ref=checkpoint">Folkebiblioteket
1196   2.0</a> - Min venn Sturle om opphavsrett og Internett, i debatt med
1197   Olav Torvund.</li>
1198
1199 </ul>
1200
1201 <p>Og et godt nytt år til dere alle!</p>
1202
1203       </div>
1204       <div class="tags">
1205
1206
1207         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bankid">bankid</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
1208
1209
1210       </div>
1211     </div>
1212     <div class="padding"></div>
1213
1214     <div class="entry">
1215       <div class="title">
1216         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Piratpartiet_p__opphavs_retrett_.html">Piratpartiet på opphavs-retrett?</a>
1217       </div>
1218       <div class="date">
1219         19th December 2012
1220       </div>
1221       <div class="body">
1222         <p>Jeg ble overrasket over å se at Piratpartiet i
1223 <a href="http://www.aftenposten.no/kultur/Piratpartiet-stiller-til-Stortingsvalget-7073298.html">Aftenposten</a>
1224 er referert på følgende:</p>
1225
1226 <blockquote>
1227 Når det gjelder retten til opphavsrett for kulturproduktene, mener
1228 Piratpartiet av levetid + 14 år er tilfredsstillende.
1229 </blockquote>
1230
1231 <p>Det betyr en vernetid langt ut over det kommersielle livet til de
1232 aller fleste opphavsrettsbeskyttede verker, og er i strid med slik i
1233 hvert fall jeg har tolket punkt 5 i
1234 <a href="http://people.opera.com/howcome/2012/piratpartiet/kjerneprogram.html">kjerneprogrammet
1235 til Piratpartiet</a>:</p>
1236
1237 <blockquote>
1238 <p><strong>5: Åndsverk og patenter: tilbake til start</strong></p>
1239
1240 <table border="1">
1241 <tr><th>forslag:</th><td>14 års opphavsrett og ingen
1242 programvarepatenter</td></tr>
1243
1244 <tr><th>grunn:</th><td>Den første loven om opphavsrett spesifiserte 14
1245 års vernetid. Senere har mediabransjens lobbyister stadig presset
1246 loven mot lengre vern, nå er det 70 år etter forfatters død. Dette
1247 gjør at mange verk glemmes og går tapt, noe som er skadelig for norsk
1248 språk og kultur. Vi til tilbake til start: 14 års
1249 vernetid. Patentloven sier klart at dataprogrammer ikke kan
1250 patenteres. Likevel klarer patentadvokater å lure gjennom
1251 programvarepatenter. Slike patenter gjør dingsene våre dyrere og kan i
1252 enkelte tilfelle stoppe dem helt.</th></tr>
1253 </table>
1254 </blockquote>
1255
1256 <p>Den opprinnelige opphavsretten var på 14 år totalt, ikke 14 år
1257 etter opphavspersonens død.  Jeg tenkte først dette kanskje var
1258 feilsitering fra Aftenposten, men jeg finner samme påstand i en <a
1259 href="http://piratpartietnorge.org/om-gramo-og-piratpolitikken/">bloggpost
1260 fra Geir Aaslid</a> på Piratpartietes offisielle nettsider.  Der
1261 skriver han følgende:</p>
1262
1263 <blockquote>
1264 Hva vi gjør med opphavsretten er mer komplisert fordi den omfavner så
1265 mange bransjer, med ulike behov. Enhver reform er en forbedring men
1266 det er nærliggende å anta at en opphavsrett på levetid + 14 år er
1267 fullt ut tilfredstillende for musikk, film, litteratur og spill.
1268 </blockquote>
1269
1270 <p>Det virker dermed på meg som om Piratpartiet allerede har gjort
1271 retrett fra sin beundringsverdige holdning om at det holdt med 14 års
1272 total vernetid, til sin nye som tar utgangspunkt i levetiden til
1273 opphavspersonen.  Jeg håper det baserer seg på en misforståelse hos
1274 piratlederen som blir korrigert tilbake til 14 års total vernetid før
1275 partiet stiller til valg.</p>
1276
1277 <p>Hvis du lurer på hvilke problemer lang vernetid bringer med seg,
1278 anbefaler jeg å lese boken <a href="http://free-culture.cc/">Free
1279 Culture</a> av Lawrence Lessig.  Jeg og en liten gruppe andre er igang
1280 med å
1281 <a href="https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig">oversette
1282 boken til bokmål</a> og tar gjerne imot hjelp med oversettelse og
1283 korrekturlesing.</p>
1284
1285 <p><strong>Oppdatering 2012-12-20</strong>: Oppdaget at
1286 <a href="http://piratpartietnorge.org/om-gramo-og-piratpolitikken/">bloggposten
1287 til Geir Aaslid</a> er endret siden i går, og nå inneholder følgende
1288 avsnitt i stedet for det jeg siterte over:</p>
1289
1290 <blockquote>
1291 Hva vi gjør med opphavsretten er mer komplisert fordi den omfavner så
1292 mange bransjer, med ulike behov. Enhver reform er en forbedring men
1293 det er nærliggende å anta at en opphavsrett lik levetiden, evt + 14 år
1294 er fullt ut tilfredstillende for mange skapere av musikk, film,
1295 litteratur og spill. Det er for det meste de store forlagene som er
1296 imot enhver reform.
1297 </blockquote>
1298
1299 <p>I tillegg har det dukket opp en setning nederst "Dette dokumentet
1300 er et utkast til svar på et angrep på Piratpartiet fra Gramo. Det
1301 endrer seg derfor over tid og den endelige versjonen er det som blir
1302 publisert på Hardware.no", som tyder på at originalformuleringen ikke
1303 var veloverveid og sitatet i Aftenposten kanskje var basert på en
1304 misforståelse.</p>
1305
1306       </div>
1307       <div class="tags">
1308
1309
1310         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
1311
1312
1313       </div>
1314     </div>
1315     <div class="padding"></div>
1316
1317     <div class="entry">
1318       <div class="title">
1319         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/61_kommuner_lenker_n__til_FiksGataMi_fra_sine_nettsider.html">61 kommuner lenker nå til FiksGataMi fra sine nettsider</a>
1320       </div>
1321       <div class="date">
1322         11th December 2012
1323       </div>
1324       <div class="body">
1325         <p>For noen dager siden omfavnet nok en kommune NUUGs
1326 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a>.  Med 61 kommuner
1327 som lenker til FiksGataMi fra sine hjemmesider er «markedsandelen» 14%
1328 (av 429 kommuner).  Siden
1329 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/59_kommuner_omfavner_n__FiksGataMi.html">siste
1330 oppdatering i november</a> har kommunene Re og Vågsøy kommet til og
1331 slår følge med kommunene Askim, Askøy, Audnedal, Aure, Balestrand,
1332 Bærum, Eide, Farsund, Flekkefjord, Folldal, Gran, Grue, Hadsel,
1333 Halden, Halsa, Hamar, Hobøl, Holtålen, Hægebostad, Høyanger,
1334 Kongsberg, Kristiansund, Kvinesdal, Kviteseid, Levanger, Lindesnes,
1335 Luster, Lyngdal, Løten, Mandal, Marnardal, Moss, Namsos, Nissedal,
1336 Nordreisa, Randaberg, Rindal, Sel, Sirdal, Skiptvet, Sortland,
1337 Spydeberg, Stange, Stjørdal, Stord, Søgne, Sør-Odal, Tolga, Trysil,
1338 Tynset, Tysvær, Ullensvang Herad, Utsira, Vennesla, Verdal, Vågan,
1339 Vågå, Våler og Åseral.  Oppdatert liste er tilgjengelig fra
1340 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/positivemottakere">NUUGs
1341 wiki</a>.  Kartet er dog ikke oppdatert med de siste kommunene.</p>
1342
1343 <p>Kanskje du bør høre med din kommune om de vil bli mer aktive
1344 brukere av FiksGataMi?  Se
1345 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/40_kommuner_lenker_n__til_FiksGataMi_fra_sine_nettsider___gj_r_din_.html">en
1346 tidligere bloggpost</a> med tips om hvordan det kan gjøres.</p>
1347
1348 <p>I snitt rapporteres det nå via FiksGataMi ca. 60 meldinger fra
1349 innbyggerne i uka om feil på offentlig infrastruktur.</p>
1350
1351       </div>
1352       <div class="tags">
1353
1354
1355         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
1356
1357
1358       </div>
1359     </div>
1360     <div class="padding"></div>
1361
1362     <div class="entry">
1363       <div class="title">
1364         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_for_2012_11_28.html">Lenker for 2012-11-28</a>
1365       </div>
1366       <div class="date">
1367         28th November 2012
1368       </div>
1369       <div class="body">
1370         <p>Mye interessant har skjedd de siste ukene.  Her er noen dokumenter
1371 jeg har hatt glede av å lese.</p>
1372
1373 <p><ul>
1374
1375 <li><a href="http://www.digi.no/906843/kan-du-hjelpe-piratpartiet">-
1376 Kan du hjelpe Piratpartiet?</a> - Piratpartiet mangler 600
1377 borgersignaturer for å kunne stille til stortingsvalg neste år.  Jeg
1378 har samlet 20 signaturer.  Har du gjort ditt?</li>
1379
1380 <li><a href="http://geekfeminism.wikia.com/wiki/Who_is_harmed_by_a_%22Real_Names%22_policy%3F">Who
1381 is harmed by a "Real Names" policy?</a> - en fin oversikt over hvem
1382 som blir skadelidende når nett-tjenester og aviser innfører krav om
1383 "ekte navn" for å delta.</li>
1384
1385 <li><a href="http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Kan-vi-stole-pa-alle-i-politiet-7056453.html">Kan
1386 vi stole på alle i politiet?</a> - Advokat Sigurd J. Klomsæt skriver
1387 litt om hvor merkelig det er å bli anklaget for å ha lekket
1388 informasjon fra et politi som åpenbart lekker selv.</li>
1389
1390 <li><a href="http://www.digi.no/906576/opphavsretten-maa-vekk">-
1391 Opphavsretten må vekk</a> - En av stifterne til
1392 <a href="http://www.eff.org/">EFF</a> besøkte Oslo i forrige uke, og
1393 ble i den forbindelsen intervjuet av Digi.
1394
1395 <li><a href="http://www.idg.no/computerworld/article261391.ece">Sparer
1396 100 millioner kroner med Linux</a> - München har beregnet hvor mye de
1397 har spart på sin overgang til Linux.</li>
1398
1399 <li><a href="http://www.idg.no/computerworld/article259803.ece">Oslo
1400 Børs kjøres nå på Linux</a> - Børsen gikk nylig over fra .NET-basert
1401 løsning til Linux-basert løsning, for å få et system med akseptabel
1402 kvalitet.</li>
1403
1404 <li><a href="http://www.idg.no/computerworld/article261219.ece">It-milliardær
1405 vil bygge Mars-koloni</a> - inspirerende for oss som savner en
1406 selvforsynt koloni på Mars.</li>
1407
1408 </ul></p>
1409
1410       </div>
1411       <div class="tags">
1412
1413
1414         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
1415
1416
1417       </div>
1418     </div>
1419     <div class="padding"></div>
1420
1421     <div class="entry">
1422       <div class="title">
1423         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/1_4_millioner_potensielle_journalistsamtaler_i_politiets_hender.html">1.4 millioner potensielle journalistsamtaler i politiets hender</a>
1424       </div>
1425       <div class="date">
1426         27th November 2012
1427       </div>
1428       <div class="body">
1429         <p>I fjor meldte Dagbladet og andre medier at
1430 <a href="http://www.dagbladet.no/2011/09/27/nyheter/innenriks/terror/anders_behring_breivik/18323147/">politiet
1431 hadde samlet inn informasjon om 1.4 millioner telefonsamtaler</a> i
1432 området rundt Akersgata, regjeringskvartalet og Utøya, i forbindelse
1433 med etterforskningen rundt bombeattentatet og massemordet 22. juli
1434 2011.  Politiadvokat Pål-Fredrik Hjort Kraby fortalte i følge
1435 artikkelen at</p>
1436
1437 <blockquote>
1438 - «Dette er ikke kun samtaler som knyttes til Breivik. Dette er alle
1439 samtaler som er registrert på basestasjoner i tilknytning til både
1440 bomba i Regjeringskvartalet og aksjonen på Utøya. Vi må analysere tid,
1441 lengde og fra hvilke basestasjoner de er registrert på. Vi prøver å
1442 finne ut hvem som har ringt til en hver tid, også i dagene før.»
1443 </blockquote>
1444
1445 <p>Det triste og merkelige er at ingen presseoppslag tok opp hva dette
1446 egentlig betød for kildevernet.  Et stenkast fra regjeringskvartalet
1447 befinner redaksjonene til blant annet VG, Dagbladet og Aftenposten
1448 seg.  Det betyr at et betydelig antall av journalisters samtaler var
1449 og er tilgjengelig for politiet.  Og dette var ikke en unik hendelse.
1450 Politiet henter rutinemessig ut informasjon om telefonsamtaler i
1451 kriminaletterforskningen, og en kan gå ut ifra at det ofte vil være
1452 noe kriminelt å undersøke nær en redaksjon da redaksjoner holder til i
1453 sentrum og tettsteder, der det meste av annen aktivitet i et område
1454 også foregår.  F.eks. befinner Aftenposten seg like ved Oslo
1455 Sentralstasjon, et ganske kriminelt belastet område, der jeg mistenker
1456 politiet ofte hente ut samtaleinformasjon.  Og avisen Aftenposten
1457 annonserte jo for noen år siden at ansatte kun skulle ha mobiltelefon
1458 (noe de kanskje angret på
1459 <a href="http://www.digi.no/216833/raadlose-bedrifter-uten-sikkerhetsnett">da
1460 mobilnettet brøt sammen</a>), hvilket betyr at alle samtaler
1461 journalistene gjennomfører går via nabolagets mobilbasestasjoner og
1462 dermed blir med og analysert når politiet ber om informasjon om
1463 mobilsamtaler i området.  Det samme gjelder antagelig de fleste
1464 mediehus nå for tiden.</p>
1465
1466 <p>Konsekvensen er at en må gå ut i fra at politiet kan få tilgang til
1467 informasjon om alle samtaler med journalister, hvilket bør få varslere
1468 og andre som vil tipse journalister til å tenke seg to ganger før de
1469 ringer en journalist.  Det er for meg en svært uheldig situasjon.</p>
1470
1471 <p>Anders Brenne tipset meg om dette tidligere i år, og har skrevet om
1472 problemstillingen i sin bok
1473 <a href="http://www.hoyskoleforlaget.no/index.asp?template=40&bokId=978-82-7147-358-7">Digitalt
1474 kildevern</a> som ble lansert i år og
1475 <a href="http://www.netthoder.no/2012/04/dette-ma-du-vite-om-du-vil-sikre-kildevernet-referat/">presentert
1476 på et NONA-møte i april</a>.  Oppsummeringen fra møtet inneholder
1477 flere detaljer og bakgrunnsinformasjon.  Jeg synes det er besynderlig
1478 at så få journalister tar opp denne problemstillingen, og ikke stiller
1479 flere kritiske spørsmål til innføringen av datalagringsdirektivet og
1480 den raderingen av personvernet som har foregått i Norge i løpet av
1481 mange år nå.</p>
1482
1483       </div>
1484       <div class="tags">
1485
1486
1487         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
1488
1489
1490       </div>
1491     </div>
1492     <div class="padding"></div>
1493
1494     <div class="entry">
1495       <div class="title">
1496         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/FAD_tvinger_igjennom_BankID_tilgang_til_personsensitiv_informasjon_om_meg.html">FAD tvinger igjennom BankID-tilgang til personsensitiv informasjon om meg</a>
1497       </div>
1498       <div class="date">
1499         21st November 2012
1500       </div>
1501       <div class="body">
1502         <p>I dag fikk jeg svar fra fornyingsdepartementet på min
1503 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/BankID_skal_ikke_gi_tilgang_til_min_personsensitive_informasjon.html">forespørsel
1504 om å reservere meg mot at BankID</a> brukes til å få tilgang til
1505 informasjon om meg via ID-porten.  Like etter at svaret kom fikk jeg
1506 beskjed om at min henvendelse har fått
1507 <a href="http://www.oep.no/search/result.html?caseNumber=2012/3446&searchType=advanced&list2=94&caseSearch=true&sortField=doknr">saksnummer
1508 12/3446 hos FAD</a>, som dessverre ikke har dukket opp i Offentlig
1509 Elektronisk Postjournal ennå.  Her er svaret jeg fikk:</p>
1510
1511 <blockquote>
1512 <p>Date: Wed, 21 Nov 2012 11:18:52 +0000
1513 <br>From: Hornnes Stig &lt;Stig.Hornnes (at) fad.dep.no&gt;
1514 <br>To: Petter Reinholdtsen
1515 <br>Subject: Reservasjon mot BankID</p>
1516
1517 <p>Hei Petter,</p>
1518
1519 <p>Du har sendt oss forespørsel om at din bruker blir reservert mot bruk
1520 av BankID i ID-porten. Det er ikke lagt opp til at enkeltpersoner kan
1521 reservere seg på denne måten.</p>
1522
1523 <p>Tanken bak ID-porten er at innbyggerne skal kunne velge hvilken eID de
1524 ønsker å bruke for å logge på offentlige tjenester. For å sikre
1525 valgfriheten har vi inngått avtaler med BankID, Buypass og
1526 Commfides. I tillegg har vi den offentlige MinID, men hvor utstedelse
1527 skjer til adresse registrert i folkeregisteret, og derfor ikke er
1528 egnet til tjenestene med det høyeste sikkerhetsbehovet.</p>
1529
1530 <p>Sikkerhet er et viktig tema for oss. Alle leverandørene som er i
1531 ID-porten i dag, inkl. BankID, har oppfylt både kravene som fremgår av
1532 Kravspek PKI (pluss noen tilleggskrav fra Difi i anskaffelsen) og er
1533 selvdeklarerte hos Post og Teletilsynet (PT) som har tilsynsansvar for
1534 denne typen virksomheter. For BankID sin del ble det gjennomført
1535 revisjon av løsningen i 2009, på bestilling fra PT etter en del
1536 negative oppslag knyttet til nettopp sikkerheten i løsningen. Det
1537 fremkom ingen alvorlige sikkerhetsproblemer i revisjonen.</p>
1538
1539 <p>Når dette er sagt; Ingen løsninger er 100 prosent sikre, verken
1540 papirbaserte systemer eller elektroniske. Eksempelvis vil misbruk av
1541 identitetsbevis for å urettmessig skaffe seg en e-ID, alltid være en
1542 risiko. Men det er en generell risiko for alle nivå 4-e-id-er vi har i
1543 Norge per i dag.  Det er kriminelt, men det er umulig å være ett
1544 hundre prosent sikker på at det ikke kan skje. Vi har imidlertid fokus
1545 på å redusere risikoen så mye som mulig, og skal jobbe videre sammen
1546 med blant annet Justisdepartementet med ulike tiltak som vil bidra til
1547 bedre grunnidentifisering av innbyggere.</p>
1548
1549 <p>Mvh
1550 <br>Stig Hornnes
1551 <br>Rådgiver - FAD</p>
1552 </blockquote>
1553
1554 <p>Litt merkelig at de har glemt å legge opp til at enkeltpersoner kan
1555 reservere seg på denne måten.  FAD burde være klar over
1556 problemstillingen med reservasjon, da jeg tok det opp med dem da de
1557 presenterte MinID på en presentasjon de holdt på Gardermoen for noen
1558 år siden.  Det burde jo også være teknisk svært enkelt å få støtte for
1559 slikt i en ID-portal.  Her må det visst tyngre virkemidler til enn en
1560 vennlig forespørsel om å reservere seg.  Får tenke igjennom neste
1561 steg.</p>
1562
1563 <p>Du lurer kanskje på hva som er problemet med BankID?  For å
1564 forklare det, er det greit å gå et steg tilbake og beskrive offentlig
1565 nøkkel-kryptering, eller
1566 <a href="http://snl.no/asymmetrisk_kryptografi">asymmetrisk
1567 kryptografi</a> som det også kalles.  En fin beskrivelse
1568 <a href="http://www.matematikk.org/artikkel.html?tid=63068">finnes på
1569 matematikk.org</a>:</p>
1570
1571 <blockquote>
1572 Se for deg at person A har en hengelås og at han sender den til deg (i
1573 åpen tilstand), men beholder nøkkelen. Du kan dermed låse inn en
1574 hemmelighet ved hjelp av hengelåsen og sende den til A. Bare A kan
1575 låse opp igjen, siden bare A har den riktige nøkkelen.
1576 </blockquote>
1577
1578 <p>Signering med asymmetrisk kryptering gjør at en kan vite at kun de
1579 som har tilgang til nøkkelen har signert et gitt dokument.  Mitt
1580 problem med BankID er det er utformet slik at banken beholder nøkkelen
1581 til hengelåsen og kontraktsmessig har lovet å kun bruke den når jeg
1582 ber om det.  Det er ikke godt nok for meg.  Jeg forventer et system
1583 der kun jeg har nøkkelen hvis det skal kunne brukes til å inngå
1584 avtaler på mine vegne eller få tilgang til min personsensitive
1585 informasjon.  Jeg forventer at det velges en teknisk løsning der det
1586 er tvingende nødvendig at jeg er involvert når det skal signeres noe
1587 på mine vegne.  BankID er ikke en slik.</p>
1588
1589       </div>
1590       <div class="tags">
1591
1592
1593         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bankid">bankid</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
1594
1595
1596       </div>
1597     </div>
1598     <div class="padding"></div>
1599
1600     <div class="entry">
1601       <div class="title">
1602         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/BankID_skal_ikke_gi_tilgang_til_min_personsensitive_informasjon.html">BankID skal ikke gi tilgang til min personsensitive informasjon</a>
1603       </div>
1604       <div class="date">
1605         16th November 2012
1606       </div>
1607       <div class="body">
1608         <p>Onsdag i denne uka annonserte
1609 <a href="http://www.fad.dep.no/">Fornyingsdepartementet</a> at de har
1610 inngått kontrakt med BankID Norge om bruk av BankID for å la borgerne
1611 logge inn på offentlige nettsider der en kan få tilgang til
1612 personsensitiv informasjon.  Jeg skrev i 2009 litt om
1613 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_vil_ikke_ha_BankID.html">hvorfor
1614 jeg ikke vil ha BankID</a> &mdash; jeg stoler ikke nok på en bank til
1615 å gi dem mulighet til å inngå avtaler på mine vegne.  Jeg forlanger at
1616 jeg skal være involvert når det skal inngås avtaler på mine vegne.</p>
1617
1618 <p>Jeg har derfor valgt å bruke
1619 <a href="http://www.skandibanken.no/">Skandiabanken</a> (det er flere
1620 banker som ikke krever BankID, se
1621 <a href="http://no.wikipedia.org/wiki/BankID">Wikipedia for en
1622 liste</a>) på grunn av at de ikke tvinger sine kunder til å bruke
1623 BankID.  I motsetning til Postbanken, som løy til meg i 2009 da
1624 kundestøtten der sa at det var blitt et krav fra Kreditttilsynet og
1625 BBS om at norske banker måtte innføre BankID, har ikke Skandiabanken
1626 forsøkt å tvinge meg til å ta i bruk BankID.  Jeg fikk nylig endelig
1627 spurt Finanstilsynet (de har byttet navn siden 2009), og fikk beskjed
1628 fra Frank Robert Berg hos Finanstilsynet i epost 2012-09-17 at
1629 Finanstilsynet ikke har fremsatt slike krav.  Med andre ord snakket
1630 ikke Postbankens kundestøtte sant i 2009.</p>
1631
1632 <p>Når en i tillegg fra
1633 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Tyver-kan-tappe-kontoen-din---selv-uten-passord-og-pinkode--6989793.html">oppslag
1634 i Aftenposten</a> vet at de som jobber i alle bankene som bruker
1635 BankID i dag, det være seg utro tjenere, eller de som lar seg lure av
1636 falsk legitimasjon, kan lage og dele ut en BankID som gir tilgang til
1637 mine kontoer og rett til å inngå avtaler på mine vegne, blir det
1638 viktigere enn noen gang å få reservert seg mot BankID.  Det holder
1639 ikke å la være å bruke det selv.  Jeg sendte derfor følgende
1640 epost-brev til Fornyingsdepartementet i går:</p>
1641
1642 <p><blockquote>
1643 <p>Date: Thu, 15 Nov 2012 11:08:31 +0100
1644 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
1645 <br>To: postmottak (at) fad.dep.no
1646 <br>Subject: Forespørsel om reservasjon mot bruk av BankID i ID-porten</p>
1647
1648 <p>Jeg viser til nyheten om at staten har tildelt kontrakt for å
1649 levere elektronisk ID for offentlige digitale tjenester til BankID
1650 Norge, referert til blant annet i Digi[1] og i FADs
1651 pressemelding[2].</p>
1652
1653 <p>1) &lt;URL: <a href="http://www.digi.no/906093/staten-gaar-for-bankid">http://www.digi.no/906093/staten-gaar-for-bankid</a> &gt;
1654 <br>2) &lt;URL: <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/pressesenter/pressemeldinger/2012/staten-inngar-avtale-med-bankid.html">http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/pressesenter/pressemeldinger/2012/staten-inngar-avtale-med-bankid.html</a> &gt;</p>
1655
1656 <p>Gitt BankIDs utforming, der BankID-utsteder har både privat og
1657 offentlig del av kundens nøkkel hos seg, er jeg ikke villig til å gi
1658 tilgang til informasjon som hører til min min privatsfære ved hjelp av
1659 innlogging med BankID.</p>
1660
1661 <p>Jeg ber derfor herved om at løsningen settes opp slik at ingen kan
1662 logge inn som meg på offentlige digitale tjenester ved hjelp av
1663 BankID, det vil si at jeg reserverer meg mot enhver bruk av BankID for
1664 å logge meg inn på slike tjenester som kan inneholde personsensitiv
1665 informasjon om meg.</p>
1666
1667 <p>Jeg har ikke BankID i dag, men som en kan se i oppslag i Aftenposten
1668 2012-09-13[3] er det ikke til hindrer for at andre kan bruke BankID på
1669 mine vegne for å få tilgang.  Det sikkerhetsproblemet kommer i tillegg
1670 til utformingsproblemet omtalt over, og forsterker bare mitt syn på at
1671 BankID ikke er aktuelt for meg til noe annet enn å logge inn i en
1672 nettbank der banken i større grad bærer risikoen ved misbruk.</p>
1673
1674 <p>3) &lt;URL: <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Tyver-kan-tappe-kontoen-din---selv-uten-passord-og-pinkode--6989793.html">http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Tyver-kan-tappe-kontoen-din---selv-uten-passord-og-pinkode--6989793.html</a> &gt;</p>
1675
1676 <p>Jeg ber om rask tilbakemelding med saksnummer for min henvendelse.
1677 Jeg ber videre om bekreftelse på at BankID-innlogging er blokkert når
1678 det gjelder tilgang til "min" informasjon hos det offentlige, i
1679 forkant av BankID-integrasjon mot ID-porten som i følge
1680 pressemeldingen skal komme på plass i løpet av et par uker.</p>
1681
1682 <p>--
1683 <br>Vennlig hilsen
1684 <br>Petter Reinholdtsen</p>
1685 </blockquote>
1686
1687 <p>Jeg venter spent på svaret.  Jeg mistenker jeg må sende tilsvarende
1688 beskjed til mine bankforbindelser for å sikre mine bankkontoer.</p>
1689
1690 <p>Hvis det skal brukes offentlig nøkkel-teknologi til å inngå avtaler
1691 på mine vegne og skaffe seg personsensitiv informasjon om meg, så er
1692 mitt krav at det kun er jeg som har tilgang på min private nøkkel.
1693 Alt annet blir å gi for mye tillit til andre.  Med BankID sitter andre
1694 på både "min" offentlige og private nøkkel.</p>
1695
1696       </div>
1697       <div class="tags">
1698
1699
1700         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bankid">bankid</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
1701
1702
1703       </div>
1704     </div>
1705     <div class="padding"></div>
1706
1707     <div class="entry">
1708       <div class="title">
1709         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/RFID_pass_deler_bilder_av_fingeravtrykkene_dine_ved_enhver_grensepassering.html">RFID-pass deler bilder av fingeravtrykkene dine ved enhver grensepassering</a>
1710       </div>
1711       <div class="date">
1712         11th November 2012
1713       </div>
1714       <div class="body">
1715         <p>Leste nettopp
1716 <a href="http://www.digi.no/905822/fikk-koffert-avtale">Digiartikkel om
1717 Idex</a>, som stolt fortalte at de hadde fått en stor ny kunde av
1718 fingeravtrykksløsningen de lager:
1719
1720 <blockquote>
1721 Kunden skal utvikle sikkerhetslåser til bruk på kofferter som skal
1722 produseres av markedsledende produsenter. Idexs fingeravtrykksensor og
1723 tilhørende programvare vil bli en del av den elektroniske låsen, som
1724 erstatning for nøkkel eller kode. Brukeren «innrullerer» fingeravtrykk
1725 direkte på låsen og mekanismen vil låses opp bare dersom brukeren
1726 sveiper en innrullert finger over sensoren.
1727 </blockquote>
1728
1729 <p>Det fascinerer meg at noen i Norge tror fingeravtrykk kan brukes
1730 til å sikre noe som helst, gitt at elektroniske pass har bilder av
1731 fingeravtrykkene elektronisk lesbart via RFID, og en må anta bildene
1732 blir lest og arkivert ved enhver grensepassering en foretar seg.  I
1733 tillegg kan RFID-pass leses på betydelig avstand (10-20 meter sier de
1734 som har testet, f.eks.
1735 <a href="http://www.papersplease.org/wp/2009/02/03/drive-by-reader-for-rfid-drivers-licenses-and-passport-cards/">Chris
1736 Paget</a>), slik at en ikke lenger trenger å invitere noen på et glass
1737 eller en kaffe for å kunne få tak i vedkommendes fingeravtrykk.  Det
1738 holder å ta med seg en RFID-leser til utenfor huset til vedkommende
1739 eller kontrollere en passkontroll.  F.eks. skryter
1740 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/United_Arab_Emirates">De forente
1741 Arabiske Emirater</a> av at
1742 <a href="http://yro.slashdot.org/story/12/10/15/1651216/the-uae-claims-to-hold-the-worlds-largest-biometric-database">de
1743 har verdens største biometriske database</a>, der databasen inneholder
1744 103 millioner digitale fingeravtrykk.  Med en befolkning i følge
1745 Wikipedia estimert i 2010 til 8.3 millioner har jeg vanskelig for å
1746 tro at det kun er landets innbyggere de har fingeravtrykkene til.
1747 Innbyggerne har neppe mer enn 10 fingre hver...</p>
1748
1749 <p>RFID-pass med fingeravtrykk betyr at bilder av ens fingeravtrykk er
1750 på vidvanke, og en kan dermed ikke i god tro anta at fingeravtrykk kun
1751 befinner seg hos fingerens eier.  Jeg vil ikke ha et slikt pass.</p>
1752
1753       </div>
1754       <div class="tags">
1755
1756
1757         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
1758
1759
1760       </div>
1761     </div>
1762     <div class="padding"></div>
1763
1764     <div class="entry">
1765       <div class="title">
1766         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/59_kommuner_omfavner_n__FiksGataMi.html">59 kommuner omfavner nå FiksGataMi</a>
1767       </div>
1768       <div class="date">
1769          5th November 2012
1770       </div>
1771       <div class="body">
1772         <p><a href="http://maps.google.com/?q=http://www.nuug.no/prosjekt/fiksgatami/fiksgatami-municipalities-201210.kml"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-10-17-fiksgatami.png"></a></p>
1773
1774 <p>For noen dager siden omfavnet to nye kommuner NUUGs
1775 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a>.  Med 59 kommuner
1776 som lenker til FiksGataMi fra sine hjemmesider er "markedsandelen"
1777 13,8 % (av 429 kommuner).  Sist ut er Stange og Utsira kommune, som
1778 slår følge med kommunene Askim, Askøy, Audnedal, Aure, Balestrand,
1779 Bærum, Eide, Farsund, Flekkefjord, Folldal, Gran, Grue, Hadsel,
1780 Halden, Halsa, Hamar, Hobøl, Holtålen, Hægebostad, Høyanger,
1781 Kongsberg, Kristiansund, Kvinesdal, Kviteseid, Levanger, Lindesnes,
1782 Luster, Lyngdal, Løten, Mandal, Marnardal, Moss, Namsos, Nissedal,
1783 Nordreisa, Randaberg, Rindal, Sel, Sirdal, Skiptvet, Sortland,
1784 Spydeberg, Stjørdal, Stord, Søgne, Sør-Odal, Tolga, Trysil, Tynset,
1785 Tysvær, Ullensvang Herad, Vennesla, Verdal, Vågan, Vågå, Våler og
1786 Åseral.  Oppdatert liste er tilgjengelig fra
1787 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/positivemottakere">NUUGs
1788 wiki</a>.  Kartet er dog ikke oppdatert med de siste kommunene.</p>
1789
1790 <p>Kanskje du bør høre med din kommune om de vil bli mer aktive
1791 brukere av FiksGataMi?  Se
1792 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/40_kommuner_lenker_n__til_FiksGataMi_fra_sine_nettsider___gj_r_din_.html">en
1793 tidligere bloggpost</a> med tips om hvordan det kan gjøres.</p>
1794
1795 <p>I snitt rapporteres det nå via FiksGataMi ca. 100 meldinger i uka fra
1796 innbyggerne om feil på offentlig infrastruktur.</p>
1797
1798       </div>
1799       <div class="tags">
1800
1801
1802         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
1803
1804
1805       </div>
1806     </div>
1807     <div class="padding"></div>
1808
1809     <div class="entry">
1810       <div class="title">
1811         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Ode_til_Frikanalen___.html">Ode til Frikanalen...</a>
1812       </div>
1813       <div class="date">
1814          2nd November 2012
1815       </div>
1816       <div class="body">
1817         <p>I 2009 bidro vi i <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a> til at
1818 <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a> ble
1819 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_og_jul_i_studentr_det.html">tilgjengelig
1820 i et fritt og åpent standardisert videoformat</a>.  Bakgrunnen var at
1821 vi i NUUG likte tanken på «Youtube på TV», der enhver borger kunne få
1822 mulighet til å kringkaste sin video på TV, og NUUG ble medlem i
1823 Frikanalen for å støtte dette arbeidet.  Frikanalen er borger-TV, der
1824 alle kan være sin egen redaktør og lage TV uten solid finansielle
1825 muskler.  Siden den gang har vi bistått kanalen på ulikt vis, blant
1826 annet med å hjelpe til med å utvikle en løsning basert på fri
1827 programvare for drift av TV-kanalen.  Dette utviklingsarbeidet pågår
1828 fortsatt, men det er god fremgang og godt håp om å få på plass en
1829 webbasert løsning for styring av TV-kanalen basert på fri programvare.
1830 Dagens produksjonsløsning er basert på Windows og proprietær
1831 programvare, et resultat av at kulturdepartementet krevde at
1832 Frikanalen kom på lufta veldig raskt da departementet overtalte
1833 Frivillighet Norge til å snappe opp konseptet.  Dagens
1834 produksjonsløsning er dyr i drift, og en fri programvareløsning bør
1835 kutte kostnadene litt.  Men det er fortsatt dyrt å kjøpe tilgang til å
1836 sende ut på RiksTV og andre TV-distributører, noe som spiser av
1837 kanalens begrensede midler.</p>
1838
1839 <p>Nytt for 2013 er dessverre at kulturdepartementet kutter all støtte
1840 til Frikanalen.  Mens det i
1841 <a href="http://www.regjeringen.no/pages/35168579/PDFS/PRP201120120001KUDDDDPDFS.pdf">statsbudsjettet
1842 for 2012</a> sto følgende (side 55):</p>
1843
1844 <blockquote>
1845
1846 Det foreslås et driftstilskudd på 1 mill. kroner i 2012 til
1847 Frikanalen. Kulturdepartementet har inngått avtale om investerings- og
1848 driftsstøtte til Frikanalen som gir et økonomisk grunnlag for kanalen
1849 i oppstartsårene. En forutsetning for støtten er bl.a. at Frikanalen
1850 tilstreber å være en reell ytringskanal for samtlige partier og lister
1851 i forbindelse med valg.
1852
1853 </blockquote>
1854
1855 <p>Så har kulturdepartementet
1856 <a href="http://www.knif.no/Innkjop/Knif-Samfunn/Informasjonsbrev/Informasjonsbrev-2012/Frikanalen">kuttet
1857 all støtte for 2013</a>:</p>
1858
1859 <blockquote>
1860
1861 <p>Statsbudsjettet 2013: Frikanalen</p>
1862 <p>Det er ikke satt av penger i statsbudsjettet for 2013 til Frikanalen.</p>
1863
1864 <p>Frivillighet Norge var fødselshjelper for foreningen Frikanalen i
1865 2007. Kanalen har fått 1 mill kr i altfor lav bevilgning hvis kanalen
1866 skulle klare å realisere målet om å være en opplæringsarena for
1867 frivillige organisasjoner som ville lære å bruke billedspråk.</p>
1868
1869 <p>TV-mediets posisjon som kommunikasjonskanal har endret seg
1870 betydelig siden Frikanalen ble etablert. Det er supplert og til dels
1871 erstattet av andre kommunikasjonskanaler, som det også er
1872 ressurskrevende for organisasjonene å ta i bruk.</p>
1873
1874 </blockquote>
1875
1876 <p>Når en ser bort fra den merkelige begrunnelsen, da Frikanalen så
1877 vidt jeg vet aldri har tatt mål av seg «å være en opplæringsarena for
1878 frivillige organisasjoner som ville lære å bruke billedspråk», så er
1879 det veldig trist at kulturdepartementet kutter støtten.</p>
1880
1881 <p>Fundamentet for Frikanalen ble lagt da Stortinget vedtok
1882 innføringen av det digitale bakkenettet.  En oversikt over
1883 <a href="http://www.openchannel.no/stortinget.html">det Stortinget
1884 skrev</a> da finnes på nettsidene til åpen kanal.  Der het det blant
1885 annet om «åpne kanaler»:</p>
1886
1887 <blockquote>
1888
1889 Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil
1890 også peke på at man ut fra ønsket om en bredt anlagt offentlig debatt,
1891 må se på den faktiske tilgjengelighet allmennheten har til
1892 TV-mediet. I mange land har man ønsket å sikre denne tilgangen gjennom
1893 egen lovgivning som forplikter allmennkringkastere eller distributører
1894 å holde av en del av sendekapasiteten til livssynskanaler, ideelle
1895 organisasjoner og lignende. I Norden betegnes dette gjerne som åpne
1896 kanaler. Dette flertallet mener dette er et interessant område sett i
1897 et ytringsfrihetsperspektiv. Dette flertallet mener derfor at staten
1898 bør legge til rette for dette når man ved innføring av nye
1899 distribusjonskanaler skal utarbeide regelverk og gi konsesjoner.
1900 </blockquote>
1901
1902 <p>Veien frem har gått over svært ulendt terreng, noe en kan se litt
1903 av konturene av i en artikkel hos Vox Publica med tittel
1904 «<a href="http://voxpublica.no/2007/03/hvor-apen-blir-frikanalen/">Hvor
1905 åpen blir “Frikanalen”?</a>».  Begge tekstene er nyttig lesning for å
1906 forstå mer om hva Frikanalen er. Jeg anbefaler alle å støtte opp om
1907 Frikanalen, bli medlem, lage og sende programmer der.</p>
1908
1909       </div>
1910       <div class="tags">
1911
1912
1913         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
1914
1915
1916       </div>
1917     </div>
1918     <div class="padding"></div>
1919
1920     <div class="entry">
1921       <div class="title">
1922         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/57_kommuner_omfavner_n__FiksGataMi.html">57 kommuner omfavner nå FiksGataMi</a>
1923       </div>
1924       <div class="date">
1925         17th October 2012
1926       </div>
1927       <div class="body">
1928         <p><a href="http://maps.google.com/?q=http://www.nuug.no/prosjekt/fiksgatami/fiksgatami-municipalities-201210.kml"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-10-17-fiksgatami.png"></a></p>
1929
1930 <p>For noen dager siden omfavnet nok en kommune NUUGs
1931 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a>.  Med 57 kommuner
1932 som lenker til FiksGataMi fra sine hjemmesider er "markedsandelen"
1933 13% (av 429 kommuner).  Sist ut er Våler kommune, som slår
1934 følge med kommunene Askim, Askøy, Audnedal, Aure, Balestrand, Bærum,
1935 Eide, Farsund, Flekkefjord, Folldal, Gran, Grue, Hadsel, Halden,
1936 Halsa, Hamar, Hobøl, Holtålen, Hægebostad, Høyanger, Kongsberg,
1937 Kristiansund, Kvinesdal, Kviteseid, Levanger, Lindesnes, Luster,
1938 Lyngdal, Løten, Mandal, Marnardal, Moss, Namsos, Nissedal, Nordreisa,
1939 Randaberg, Rindal, Sel, Sirdal, Skiptvet, Sortland, Spydeberg,
1940 Stjørdal, Stord, Søgne, Sør-Odal, Tolga, Trysil, Tynset, Tysvær,
1941 Ullensvang Herad, Vennesla, Verdal, Vågan, Vågå og Åseral.  Oppdatert
1942 liste og kart er tilgjengelig fra
1943 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/positivemottakere">NUUGs
1944 wiki</a>.
1945
1946 <p>I snitt rapporteres det nå via FiksGataMi ca. 110 meldinger fra
1947 innbyggerne i uka om feil på offentlig infrastruktur.</p>
1948
1949       </div>
1950       <div class="tags">
1951
1952
1953         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
1954
1955
1956       </div>
1957     </div>
1958     <div class="padding"></div>
1959
1960     <div class="entry">
1961       <div class="title">
1962         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Netflix_krever_at_du_frasier_deg_dine_forbrukerrettigheter___.html">Netflix krever at du frasier deg dine forbrukerrettigheter...</a>
1963       </div>
1964       <div class="date">
1965         17th October 2012
1966       </div>
1967       <div class="body">
1968         <p>Filmtjenesten Netflix lanseres i Norge, med en jublende presse på
1969 sidelinjen.  Men har journalistene lest bruksvilkårene?  Synes de
1970 avsnitt nummer to i
1971 «<a href="https://signup.netflix.com/TermsOfUse?locale=nb-NO">Vilkår
1972 for bruk</a>» høres greit ut for en forbrukertjeneste i Norge?
1973 Avsnittet lyder slik:
1974
1975 <blockquote>
1976
1977 «Disse vilkårene for bruk innebærer at alle tvister mellom deg og
1978 Netflix vil bli løst ved BINDENDE VOLDGIFT. DU SAMTYKKER I AT DU
1979 FRASIER DEG ENHVER RETT TIL RETTSLIGE SKRITT for å hevde eller
1980 forsvare rettighetene dine under denne kontrakten (med unntak for
1981 mindre saker som kan avgjøres i forliksretten). Rettighetene dine vil
1982 bli bestemt av en NØYTRAL VOLDGIFTSMANN/MEKLER og IKKE en dommer eller
1983 jury, og krav kan ikke framstilles i form av gruppesøksmål. Les
1984 gjennom voldgiftsavtalen nedenfor for å finne alle detaljer vedrørende
1985 avtalen, slik at du kan se hvordan en eventuell konflikt med Netflix
1986 skal håndteres og vil avgjøres.»
1987
1988 </blockquote>
1989
1990 <p>Ikke nok med det, men må akseptere at det er USAs lov som skal
1991 regulere bruken, og dermed akseptere å miste norsk forbruker- og
1992 personvernlovgiving (hvilket så vidt jeg vet ikke kan gjøres i
1993 Norge).</p>
1994
1995 <blockquote>
1996 «Gjennom å godta disse vilkår for bruk samtykker du i at tolkingen og
1997 håndhevelsen av denne voldgiftsavtalen er underlagt den føderale
1998 voldgiftsloven i USA, U.S. Federal Arbitration Act, og at både du og
1999 Netflix frasier dere retten til en juryprosess eller deltakelse i
2000 gruppesøksmål. Denne voldgiftsbetingelsen gjelder selv etter at denne
2001 avtalen er oppsagt og Netflix-medlemskapet ditt har opphørt.»
2002 </blockquote>
2003
2004 <p>En må altså si ja til å frasi seg de vanlige forbrukerrettighetene
2005 i Norge for å bruke Netflix.  Vilkårene til Netflix vil neppe stå seg
2006 i norsk rett, men det er usedvanlig frekt å bare foreslå det, da de
2007 aller fleste som leser dem vil anta at vilkårene gjelder med mindre de
2008 er svært godt kjent med norsk forbrukerrett.  Skal en frasi seg
2009 muligheten til å hevde sin rett hvis Netflix lekker personopplysninger
2010 (USAs lovgiving er svært mangelfull i forhold til den norske
2011 personvernlovgivingen) eller leverer en tjeneste som ikke holder mål?
2012 Nei takk.  Med slike bruksvilkår takker jeg høflig nei til tilbudet,
2013 og de får ikke meg som kunde før de har en helt annen tilnærming mot
2014 sine kunder.</p>
2015
2016 <p>Oppdatering 2012-10-18: Både
2017 <a href="http://www.aftenposten.no/digital/Netflix-krever-at-du-sier-fra-deg-norske-forbrukerrettigheter-7021182.html">Aftenposten</a>,
2018 <a href="http://nrk.no/helse-forbruk-og-livsstil/1.8362951">NRK</a> og
2019 <a href="http://www.teknofil.no/artikler/forbrukerradet-slakter-netflix/113679">Teknofil</a>
2020 har snappet opp saken (dog nevner ikke NRK kilde, så de kan jo ha
2021 oppdaget det selv).  Veldig bra at flere blir oppmerksom på slike
2022 ting.  «- Helt hinsides, mener Forbrukerrådet om Netflix'
2023 brukervilkår», siterer Aftenposten.  Og
2024 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/Forbrukerombudet-vil-granske-TV-markedet-7021465.html">Aftenposten</a>
2025 melder videre at Forbrukerrådet vil granske TV-bransjen med bakgrunn i
2026 dette.</p>
2027
2028       </div>
2029       <div class="tags">
2030
2031
2032         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
2033
2034
2035       </div>
2036     </div>
2037     <div class="padding"></div>
2038
2039     <div class="entry">
2040       <div class="title">
2041         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Alternativindustrien_og_NRKs_Folkeopplysningen___debatten_s__langt.html">Alternativindustrien og NRKs Folkeopplysningen - debatten så langt</a>
2042       </div>
2043       <div class="date">
2044         16th October 2012
2045       </div>
2046       <div class="body">
2047         <p>NRKs program
2048 <a href="http://www.nrk.no/programmer/sider/folkeopplysningen/">Folkeopplysningen</a>
2049 har tatt en vitenskapelig titt på alternativindustrien, og dette har
2050 skapt debatt.  Merkelig nok liten debatt om hva alternativindustiren
2051 driver med, og mer debatt om hva NRKs program driver med, men slik er
2052 det vel i et land som flyter av melk og honning.  Jeg har lest
2053 artikler og innlegg relatert til programmene med interesse, og har
2054 forsøkt å samle alle debattinnleggene her.</p>
2055
2056 <ul>
2057
2058 <li>
2059 2012-10-25
2060 <a href="http://morgenbladet.no/debatt/2012/hvem_bor_i_tomannsboliger">Hvem bor i tomannsboliger?</a> - morgenbladet.no
2061
2062 <li>2012-10-18
2063 <a href="http://morgenbladet.no/debatt/2012/postmodernisme">Postmodernisme?</a> - morgenbladet.no</li>
2064
2065 <li>2012-10-16
2066 <a href="http://fritanke.no/index.php?page=vis_nyhet&NyhetID=8936">Sukkerpiller
2067 og silkehansker</a> - fritanke.no</li>
2068
2069 <li>2012-10-15
2070 <a href="http://www.aftenbladet.no/meninger/Vitenskapelig-mobbing-3049983.html">«Vitenskapelig»
2071 mobbing</a> - aftenbladet.no</li>
2072
2073 <li>2012-10-14
2074 <a href="http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Alternativt-pa-alvor-7016267.html">Alternativt på alvor</a> - aftenposten.no</li>
2075
2076 <li>2012-10-12
2077 <a href="http://www.dagbladet.no/2012/10/12/kultur/debatt/debattinnlegg/vitenskap/folkeopplysningen/23839180/">Folkeopplysningen
2078 gjør ting de bør</a> - dagbladet.no</li>
2079
2080 <li>2012-10-12
2081 <a href="http://morgenbladet.no/debatt/2012/resirkulert_vitenskapsrelativisme">Resirkulert
2082 vitenskapsrelativisme</a> - morgenbladet.no</li>
2083
2084 <li>2012-10-12
2085 <a href="http://www.verdidebatt.no/debatt/cat1/subcat8/thread321612/">«Vitenskaplig»
2086 mobbing av alternativ medisin</a> - verdidebatt.no</li>
2087
2088 <li>2012-10-12
2089 <a href="http://skepsis.no/blog/?p=8178">«One may throw sand in the
2090 bull’s eyes». Retoriske strategier og «Folkeopplysningen»</a> -
2091 skepsis.no blogg</li>
2092
2093 <li>2012-10-12
2094 <a href="http://morgenbladet.no/debatt/2012/kvakksalveriets_apologet">Kvakksalveriets apologet</a> - morgenbladet.no</li>
2095
2096 <li>2012-10-09
2097 <a href="http://www.nordlys.no/kultur/article6277180.ece">- Vår bransje
2098 trenger å kvalitetssikres</a> - nordlys.no</li>
2099
2100 <li>2012-10-09
2101 <a href="http://www.oa.no/lesernes_oa/leserbrev/article6276725.ece">Rett
2102 og slett et pinlig program</a> - oa.no</li>
2103
2104 <li>2012-10-06
2105 <a href="http://www.rb.no/lokale_nyheter/article6271250.ece">Raser mot
2106 NRK-program</a> - rb.no</li>
2107
2108 <li>2012-10-05
2109 <a href="http://morgenbladet.no/debatt/2012/den_nye_entydigheten">Den
2110 nye entydigheten</a> - morgenbladet.no</li>
2111
2112 <li>2012-10-05
2113 <a href="http://www.dagbladet.no/2012/10/05/kultur/debatt/debattinnlegg/tv/folkeopplysningen/23731242/">Folkeopplysning
2114 eller heksejakt?</a> - dagbladet.no</li>
2115
2116 <li>2012-10-04
2117 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/NRK-programleder---Vi-har-ikke-provd-a-drite-ut-noen-7008656.html">NRK-programleder:
2118 - Vi har ikke prøvd å drite ut noen</a> - aftenposten.no</li>
2119
2120 <li>2012-10-04
2121 <a href="http://www.aftenposten.no/meninger/Ondskapsfull-harselas-7008319.html">Ondskapsfull
2122 harselas</a> - aftenposten.no</li>
2123
2124 <li>2012-10-03
2125 <a href="http://www.dagbladet.no/2012/10/03/kultur/debatt/kronikk/tv/folkeopplysning/23702976/">Andreas
2126 Wahl gjør ting han ikke kan</a> - dagbladet.no</li>
2127
2128 <li>2012-10-01
2129 <a href="http://www.nrk.no/ytring/unnga-skyttergravskrig-1.8338317">Unngå
2130 skyttergravskrig</a> - nrk.no</li>
2131
2132 <li>2012-09-29
2133 <a href="http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Et-skeptisk-forsvar-for-det-alternative-7004309.html">Et
2134 skeptisk forsvar for det alternative</a> - aftenposten.no</li>
2135
2136 <li>2012-09-27
2137 <a href="http://morgenbladet.no/ideer/2012/ekte_placebo">Ekte placebo</a> - morgenbladet.no</li>
2138
2139 <li>2012-09-27
2140 <a href="http://www.nrk.no/ytring/folkeopplysningens-feilgrep-1.8337842">Folkeopplysning
2141 med galt utgangspunkt</a> - nrk.no</li>
2142
2143 <li>2012-09-27
2144 <a href="http://tjomlid.com/2012/09/27/folkeopplysningen-akupunkturforeningen-pynter-pa-sannheten/">Folkeopplysningen:
2145 Akupunkturforeningen pynter på sannheten</a> - tjomlid.com blogg</li>
2146
2147 <li>2012-09-26
2148 <a href="http://skepsis.no/blog/?p=8168">Avklaring om Skepsis og
2149 «Folkeopplysningen»</a> - skepsis.no blogg</li>
2150
2151 <li>2012-09-24
2152 <a href="http://fritanke.no/index.php?page=vis_nyhet&NyhetID=8919">Klager
2153 Folkeopplysningen inn for PFU</a> - fritanke.no</li>
2154
2155 <li>2012-09-24
2156 <a href="http://www.nrk.no/ytring/homeopati-er-kommet-for-a-bli-1.8333981">Homeopati
2157 er kommet for å bli</a> - nrk.no</li>
2158
2159 <li>2012-09-24
2160 <a href="http://www.nrk.no/kultur-og-underholdning/1.8330793">Homeopater
2161 ble advart mot Folkeopplysningen</a> - nrk.no</li>
2162
2163 <li>2012-09-22
2164 <a href="http://tjomlid.com/2012/09/22/folkeopplysningen-alt-du-trenger-a-vite-om-homeopati/">Folkeopplysningen:
2165 Alt du trenger å vite om homeopati!</a> - tjomlid.com blogg</li>
2166
2167 <li>2012-09-22
2168 <a href="http://www.aftenbladet.no/meninger/kommentar/Om-tolkning-og-tullball-3034026.html">Alternativbransjen:
2169 Om tolkning og tullball</a> - aftenbladet.no</li>
2170
2171 <li>2012-09-21
2172 <a href="http://www.aftenbladet.no/nyheter/lokalt/stavanger/Mange-liker-a-bli-lurt-3034048.html">Mange liker å bli lurt?</a> - aftenbladet.no</li>
2173
2174 <li>2012-09-17
2175 <a href="http://www.nrk.no/ytring/folkeopplysning-som-ironi-1.8324854">Folkeopplysning
2176 som ironi</a> - nrk.no</li>
2177
2178 <li>2012-09-11
2179 <a href="http://www.dagbladet.no/2012/09/11/kultur/helse/debatt/alternativ_medisin/alternativ_behandling/23352599/">Bortskjemt
2180 på helse</a> - dagbladet.no</li>
2181
2182 <li>2012-09-06
2183 <a href="http://www.fysio.no/AKTUELT/Nyheter/Fysioterapi-omfatter-ikke-alternativ-behandling">Fysioterapi omfatter ikke alternativ behandling</a> - fysio.no</li>
2184
2185 <li>2012-09-03
2186 <a href="http://www.nrk.no/ytring/_det-blir-verre-for-det-blir-bedre_-1.8303843">«Det
2187 blir verre før det blir bedre»</a> - nrk.no</li>
2188
2189 </ul>
2190
2191 <p>Jeg har forsøkt å begrense meg til kronikker og leserinnlegg, men
2192 endel artikler og bloggposter klarte jeg ikke la være å ta med.  Vet
2193 du om noen flere, ta kontakt, så skal jeg oppdatere listen.</p>
2194
2195 <p>Jeg er en stor takk skylding til
2196 <a href="http://mylder.no/?drill=folkeopplysningen">Mylder</a> og
2197 <a href="https://twitter.com/i/#!/search/realtime/folkeopplysningen">Twitter</a>
2198 for å ha hjulpet meg å følge debatten.</p>
2199
2200 <p>Bonuslenke til deg som lurer på om det er så farlig med alternativ
2201 behandling.  Sjekk «<a href="http://whatstheharm.net/">What's the
2202 harm</a>» for informasjon om hva som kan gå galt.</a>
2203
2204 <p>Oppdatering 2012-10-30: Lagt inn to nye debattinnlegg publisert
2205 etter 2012-10-16.</p>
2206
2207       </div>
2208       <div class="tags">
2209
2210
2211         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/skepsis">skepsis</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap</a>.
2212
2213
2214       </div>
2215     </div>
2216     <div class="padding"></div>
2217
2218     <div class="entry">
2219       <div class="title">
2220         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Version2__Danske_kommuner_leie_av_Microsofts_lisenspoliti.html">Version2: Danske kommuner leie av Microsofts lisenspoliti</a>
2221       </div>
2222       <div class="date">
2223         15th October 2012
2224       </div>
2225       <div class="body">
2226         <p>Ett oppslag i danske versjon2.dk med tittelen
2227 "<a href="http://www.version2.dk/artikel/kommuner-traette-af-microsofts-licens-politi-koster-skatteborgerne-millioner-til-advokater">Kommuner
2228 trætte af Microsofts licens-politi: Koster skatteborgerne millioner
2229 til advokater</a>" forteller at</p>
2230
2231 <p><blockquote>
2232 Det kan være en hård kamp, hvis man får besøg af Microsofts
2233 licens-politi fra KPMG. Flere kommuner har brugt halve og hele år og
2234 mange skattepenge på de juridiske slagsmål.
2235 </blockquote></p>
2236
2237 <p>Mon tro hvordan de norske kommunene og andre offentlige etater
2238 opplever dette?  I følge NRK måtte
2239 <a href="http://nrk.no/nyheter/distrikt/nordland/1.6356880">Helse Nord
2240 i 2008 betale 40 millioner ekstra etter lisensrevisjon</a>.  Det har
2241 også vært andre historier, uten at jeg rakk spore opp referanser i
2242 kveld.  Her tror jeg det er mang en interessant historie å
2243 fortelle.</p>
2244
2245       </div>
2246       <div class="tags">
2247
2248
2249         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
2250
2251
2252       </div>
2253     </div>
2254     <div class="padding"></div>
2255
2256     <div class="entry">
2257       <div class="title">
2258         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Venstre_m_tte_ikke_opp_mannsterke_for___stoppe_datalagringsdirektivet_sist_fredag___.html">Venstre møtte ikke opp mannsterke for å stoppe datalagringsdirektivet sist fredag...</a>
2259       </div>
2260       <div class="date">
2261         14th October 2012
2262       </div>
2263       <div class="body">
2264         <p>Venstres Trine Skei Grande gikk friskt ut i forbindelse med
2265 trontaledebatten forrige uke, og fortalte at Venstre la frem forslag
2266 om at "Stortinget ber regjeringen stanse implementeringen av
2267 datalagringsdirektivet" som ble votert over 2012-10-05.  Saken ble
2268 referert i blant annet
2269 <a href="http://www.digi.no/903550/ber-regjeringen-stanse-dld">Digi</a>.
2270 Jeg ble så glad at jeg planla å gi Venstre penger til
2271 valgkampstøtte.</p>
2272
2273 <p>I dag tok jeg en titt på hvordan det gikk med forslaget.  Våre venner
2274 i <a href="http://beta.holderdeord.no/votes/2715">Holder De Ord</a> og
2275 hos
2276 <a href="http://stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/Voteringsoversikt/?p=54624&dnid=1">Stortinget</a> (votering 6)
2277 viser hvem som stemte for og mot forslaget.  Ingen i Høyre stemte for
2278 mens 18 høyrerepresentanter stemte mot, men det som overrasket meg
2279 mest var at kun en av representantene fra Venstre stilte opp og stemte
2280 over saken.  Venstre har fire representanter (to faste, to vara).
2281 Forslagstiller, Trine Skei Grande, deltok ikke i voteringen.  Dette på
2282 tross av at hun til Digi uttalte "Vi får håpe vi får med oss noen. Frp
2283 har i hvert fall signalisert støtte."  Hun kunne stilt opp og støttet
2284 forslaget selv...</p>
2285
2286 <p><strong>Oppdatering 2012-10-15</strong>: Via
2287 <a href="https://twitter.com/Trinesg/status/257721256030396416">Twitter</a>
2288 har noen spurt Venstre hvordan dette kan ha seg, og Trine Skei Grande
2289 forteller at "selvfølgelig er det tull. Venstre kan bare stemme med en
2290 representant", og at dette gjelder "i alle saker. Det er fordi 2/3
2291 bare stemmer slik at det skal være mulig å møte velgere utenfor
2292 huset", samt forsøker seg på å avvise problemstillingen med at jeg
2293 burde lære meg mer om stortinget og sette meg inn i utbyttingssystemet
2294 før jeg skriver slikt tull.  Hun henviser videre til
2295 <a href="http://www.stortinget.no/no/Stottemeny/Ordbok/?diid=STU">stortingets
2296 ordbok</a>.  Hun burde kanskje heller henvist til
2297 <a href="http://stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Arbeidet/Voteringer/#utbyttingssystemet">stortingets
2298 informasjon om voteringer</a> som forteller mer i detalj om
2299 systemet.</p>
2300
2301 <p>For jeg kjenner til utbyttingssystemet, og det er et frivillig system
2302 som partiene har avtalt seg imellom av behagelighetshensyn.  Det var
2303 derimot nytt for meg at partiene har avtalt at en hel tredjedel av
2304 alle representantene kan gjøre noe annet enn sin borgerplikt ved
2305 voteringer i stortinget.  Jeg trodde ikke tallet var så høyt.  For
2306 selvfølgelig kan venstre stille med begge sine stemmer.  Venstre
2307 valgte å ikke stille med alle sine representanter av
2308 behagelighetshensyn, for å fortsatt kunne nyte godt av fordelene
2309 representantene får med å delta i utbyttingssystemet på Stortinget.  Da
2310 DLD ble votert over første gang (2011-04-04) valgte venstre å avlegge
2311 begge sine stemmer, mens de uka etter i andre gangs votering
2312 (2011-04-11) kun stilte med én representant.  Det er dermed
2313 dokumentert at det er fullt mulig for Venstre å stille med begge sine
2314 representanter i en votering.  Fremover tror jeg alle
2315 stortingsrepresentantene må forvente at de i større grad holdes
2316 ansvarlig for å ikke delta på avstemminger, og at utbyttingssystemet
2317 dermed ikke kan utøves like diskret som tidligere.</p>
2318
2319 <p>Hvis Venstre og alle motstanderne av det nasjonale brev- og
2320 besøkskontrollsystemet som datalagringsdirektivet innebærer hadde
2321 deltatt på voteringen, så ville det vært flere av forkjemperne for DLD
2322 som måtte votert og dermed demonstrert hva de er laget av, i stedet
2323 for at de nå kunne slippe å stemme.</p>
2324
2325 <p>Men jeg er fortsatt glad for at venstre fremmet forslaget for
2326 votering, i en situasjon der det ville vært enklere å la være. :)</p>
2327
2328       </div>
2329       <div class="tags">
2330
2331
2332         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>.
2333
2334
2335       </div>
2336     </div>
2337     <div class="padding"></div>
2338
2339     <div class="entry">
2340       <div class="title">
2341         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_noe_for_Ballangen___Leserinnlegg_til_avisen_Fremover_.html">Skolelinux noe for Ballangen? (Leserinnlegg til avisen Fremover)</a>
2342       </div>
2343       <div class="date">
2344         14th October 2012
2345       </div>
2346       <div class="body">
2347         <p>Tirsdag 2012-10-09 sendte jeg følgende leserinnlegg til avisen
2348 <a href="http://www.fremover.no/">Fremover</a>, etter å ha vært nordpå
2349 noen dager og lest noen gamle aviser.  Publiserer den her i sin helhet
2350 for fremtidig referanse.  Fremover publiserer dessverre ikke
2351 leserinnlegg på nett.</p>
2352
2353 <blockquote>
2354 <p>To: redaksjon (at) fremover.no
2355 <br>Subject: Leserinnlegg til Fremover: Skolelinux noe for Ballangen?</p>
2356
2357 <p>Ærede redaktør</p>
2358
2359 <p>I sommer (2012-07-23) hadde Fremover et oppslag om at Narvik
2360 kommune hadde spart mellom 10 og 20 millioner kroner de siste årene på
2361 å bruke Skolelinux på sine skoler.  Harstad har også tatt i bruk
2362 Skolelinux på alle sine skoler.  Som tidligere Ballangsværing gledet
2363 det meg stort å se at skoleløsningen vi har utviklet siden 2001 tas i
2364 bruk i området der jeg vokste opp, og dermed bidrar til en bedre og
2365 billigere skolehverdag.</p>
2366
2367 <p>Skolelinux er en komplett IT-løsning for elevnettverket på en
2368 skole, med både nettverkstjenester og løsning for elevmaskiner med
2369 pedagogisk programvare, som tillater en å øke levetiden på en
2370 datamaskin i skolen med mange år.  En undersøkelse publisert i mars
2371 2012 viste at de 56 norske skolene som har offentliggjort at de bruker
2372 Skolelinux eller annen Linuxutgave hadde 36% større PC-tetthet enn
2373 landsgjennomsnittet, når en ser på tall rapportert til Grunnskolens
2374 Informasjonssystem.  I følge Paul Reidar Løsnesløkken, IKT-konsulent i
2375 Nord-Odal, fungerer datamaskiner godt til de er 8 til 10 år gamle.</p>
2376
2377 <p>I høst (2012-09-29) fortalte Fremover hvordan Ballangen kommune har
2378 opparbeidet seg 20 millioner i underskudd og nok havner på Robek-lista
2379 fra nyttår.  Kanskje Ballangen også burde ta i bruk Skolelinux for å
2380 spare penger?  Hvis kommunen mangler kompetanse lokalt på Linux finnes
2381 det kommersielle selskaper som tilbyr driftstjenester rundt
2382 Skolelinux, og jeg bør vel avsløre at jeg selv er involvert i et av
2383 dem, Skolelinux Drift AS.  Kommunen kan dermed få hjelp hvis de ikke
2384 ønsker å bygge opp egen kompetanse.</p>
2385
2386 <p>Vennlig hilsen
2387 <br>Petter Reinholdtsen
2388 <br>Fri programvareutvikler</p>
2389
2390 <p>Referanser:</p>
2391
2392 <ul>
2393
2394 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Linux_skoler_har_h_yere_PC_tetthet_enn_landsgjennomsnittet___pressemelding_fra_FRiSK.html">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Linux_skoler_har_h_yere_PC_tetthet_enn_landsgjennomsnittet___pressemelding_fra_FRiSK.html</a></li>
2395 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gladoppslag_om_Skolelinux_i_avisen_Fremover.html">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gladoppslag_om_Skolelinux_i_avisen_Fremover.html</a></li>
2396
2397 </ul>
2398
2399 </blockquote>
2400
2401 <p>Innlegget ble så vidt jeg vet trykket i papirutgaven et par dager
2402 senere, men jeg har ikke sett det selv.</p>
2403
2404       </div>
2405       <div class="tags">
2406
2407
2408         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
2409
2410
2411       </div>
2412     </div>
2413     <div class="padding"></div>
2414
2415     <div class="entry">
2416       <div class="title">
2417         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trengs_flere_frivillige_til_korrektur_av_den_frie_norske_stavekontrollen.html">Trengs flere frivillige til korrektur av den frie norske stavekontrollen</a>
2418       </div>
2419       <div class="date">
2420         13th October 2012
2421       </div>
2422       <div class="body">
2423         <p><a href="http://no.speling.org/">Den frie norske stavekontrollen</a>
2424 består av ca. 1,3 millioner bokmåls- og nynorskord.  Det er mange
2425 kilder til ordene, f.eks. den norske ordbanken, norske nett-aviser,
2426 stavekontrollbrukere og korrekturlesere, og endel feil har sneket seg
2427 inn i databasen over ord.  For å finne og fikse feilene trengs det
2428 korrekturlesing.  Her kommer frivillige inn.</p>
2429
2430 <p>Hvis du vil bidra med korrektur av orddatabasen, kan du melde deg
2431 frivillig som bokmåls- eller nynorskkorrekturleser og få tilsendt en
2432 liten bunke ord på epost hver dag, lese over og sende inn på epost
2433 tilbake til korrekturlesing-systemet.  Jo flere som sjekker, jo
2434 raskere kommer vi igjennom hele databasen.  Så langt har vi oppdaget
2435 341 bokmålsord og 50 nynorskord som ikke skal vært med i databasen.
2436 Det er nok noen flere.  I tillegg har korrekturleserne oppdaget flere
2437 ord som manglet, og fått lagt dem inn i stavekontrollen.</p>
2438
2439 <p>Hvis du vil bidra, følg instruksene på
2440 <a href="http://no.speling.org/dokumentasjon.html">prosjektsidene</a>
2441
2442 for nye bidragsytere, og ta kontakt med Håvard eller epostlisten
2443 <a href="https://lister.ping.uio.no/mailman/listinfo/i18n-no">i18n-no</a>.
2444 Gode norskkunnskaper er en fordel, og vilje til å sjekke
2445 <a href="http://www.nob-ordbok.uio.no/perl/ordbok.cgi">ordboka</a> et
2446 krav!</p>
2447
2448       </div>
2449       <div class="tags">
2450
2451
2452         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stavekontroll">stavekontroll</a>.
2453
2454
2455       </div>
2456     </div>
2457     <div class="padding"></div>
2458
2459     <div class="entry">
2460       <div class="title">
2461         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kontant_betaling__takk_.html">Kontant betaling, takk!</a>
2462       </div>
2463       <div class="date">
2464         11th October 2012
2465       </div>
2466       <div class="body">
2467         <p>Jeg har tidligere nevnt at jeg foretrekker å betale med kontanter,
2468 da jeg anser det som en borgerrett å kunne handle anonymt uten at det
2469 blir registrert noe sted.  Mine handlevaner tilhører privatsfæren, og
2470 ikke jeg ønsker å dele dem med banken og andre.  For meg er det et
2471 angrep på mitt personvern å nekte meg å ta imot kontanter.  Det er
2472 litt av bakgrunnen for følgende epostutveksling mellom meg og
2473 Ballangen kommune, som jeg håper kan inspirere andre til å sikre at
2474 <a href="http://www.lovdata.no/all/hl-19850524-028.html#14">sentralbanklovens
2475 paragraf 14</a> overholdes.  Dette er en historie om forvirring,
2476 bløff, og merkelig håndtering av unntak fra offentlighetsloven.  Jeg
2477 er dog veldig glad for at kommunen fikk ryddet opp i sitt brudd på
2478 sentralbankloven, og håper denne epostutvekslingen kan inspirere andre
2479 til å hjelpe flere offentlige etater til å følge loven.</p>
2480
2481 <p>Det hele startet i romjula 2011, da vi tok en tur innom legen med
2482 ungene for å sikre at alt skulle gå greit på flyturen hjem igjen fra
2483 Ofoten.  Jeg ønsket å gjøre opp kontant, men personen bak skranken
2484 nektet å ta imot, og lot seg ikke påvirke av at jeg fortalte at jeg
2485 mente dette var i strid med sentralbankloven.  Sendte derfor en epost
2486 til kommunen da jeg kom hjem, og satte ordføreren som jeg kjenner
2487 såvidt fra oppveksten i samme nabolag på CC.</p>
2488
2489 <p><blockquote>
2490 <p>Date: Tue, 27 Dec 2011 16:10:57 +0100
2491 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
2492 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
2493 <br>Cc: Anne-Rita Nicklasson &lt;anne-rita.nicklasson (at) ballangen.kommune.no&gt;
2494 <br>Subject: Brudd på sentralbankloven hos legevakten i Ballangen?</p>
2495
2496 <p>I dag var vi innom legevakten i Ballangen, og oppdaget noe som for
2497 oss virker å være et brudd på sentralbankloven.  Etter undersøkelsen
2498 skulle vi kjøpe medisin i skranken, men ble avvist da vi forsøkte å
2499 betale kontant, med beskjed om at kun direktebetaling med kort var
2500 mulig og at vi kunne få faktura hvis det ikke var aktuelt.  Da jeg
2501 spurte om det ikke var krav i følge sentralbankloven å ta imot
2502 kontanter fikk jeg beskjed om at de i skranken hadde fått beskjed om
2503 at kun kort skulle godtas og at hun var ukjent med noe lov som sa at
2504 kontanter måtte godtas.</p>
2505
2506 <p>Så vidt jeg vet fra sentralbanklovens paragraf 14 er kontanter
2507 tvunget betalingsmiddel, hvilket betyr at alle er pliktig å oppgjør i
2508 kontanter.  Se
2509 &lt;URL:&nbsp;<a href="http://www.lovdata.no/all/hl-19850524-028.html#14">http://www.lovdata.no/all/hl-19850524-028.html#14</a>&nbsp;&gt;
2510 for å se hva jeg baserer dette på.</p>
2511
2512 <p>Jeg ber herved om å få tilsendt kopi av beskjeden som er gitt til
2513 legevaktmottaket om å nekte bruk av kontanter.  Hvilken hjemmel har
2514 legevakten i Ballangen til å nekte å ta i mot kontant betaling i strid
2515 med sentralbanklovens paragraf 14?</p>
2516
2517 <p>Jeg ber om rask tilbakemelding med saksreferansen min henvendelse
2518 har fått og hvordan henvendelsen vil bli behandlet videre av kommunen,
2519 for å være sikker på at henvendelsen er registrert mottatt.  Jeg ber
2520 videre om svar eller midlertidig svar innen onsdag 11. januar slik at
2521 jeg slipper å ta saken videre.</p>
2522
2523 <p>Det er fint om svar sendes på epost til pere (at) hungry.com.</p>
2524
2525 <p>--
2526 <br>Vennlig hilsen
2527 <br>Petter Reinholdtsen</p>
2528 </blockquote></p>
2529
2530 <p>I første omgang så jeg ikke noe poeng i å be kommunen endre
2531 praksis, da det raskt kan ende i en diskusjon rundt hva som er riktig
2532 og galt, og jeg som tilfeldig innbygger neppe anses som en autoritet
2533 på området.  I stedet spurte jeg kommunen om dokumenter jeg antok de
2534 hadde skrevet og vurderinger jeg antok de hadde gjort, når de avviker
2535 fra sentralbanklovens bokstav.  Slike dokumenter har en i følge
2536 offentlighetsloven rett til å få innsyn i og kopi av.  Svaret fulgte
2537 raskt første dag etter ferien.</p>
2538
2539 <p><blockquote>
2540 <p>Date: Mon, 2 Jan 2012 11:12:50 +0100
2541 <br>From: svenn.ole.wiik (at) ballangen.kommune.no
2542 <br>To: Anne-Rita Nicklasson &lt;an-ritn (at) online.no&gt;,
2543 <br>  Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
2544 <br>Cc: post (at) ballangen.kommune.no
2545 <br>  anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
2546 <br>  anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no
2547 <br>Subject: Ad: Fwd: Brudd på sentralbankloven hos legevakten i Ballangen?</p>
2548
2549 <p>Hei og GODT NYTTÅR!</p>
2550
2551 <p>Ordningen med betaling enten ved bruk av kort (debet eller
2552 kredittkort) eller ved tilksending av faktura er innført for å få
2553 bedre kontroll med kassefunksjonen som er utfordringen i forhold til
2554 regnskapsførsel og intern kontroll. Dette er en ordning som er
2555 godkjent av revisjonen og der vi unngår daglige kassetellinger,
2556 z-strimler og lignende.</p>
2557
2558 <p>Kontantbetaling kan skje til servicetorget.</p>
2559
2560 <p>Med vennlig hilsen,</p>
2561
2562 <p>Svenn Ole Wiik
2563 <br>rådmann</p>
2564 </blockquote></p>
2565
2566 <p>I og med at jeg ikke fikk svar på det jeg spurte om, fulgte jeg
2567 raskt opp med en klargjøring.</p>
2568
2569 <p><blockquote>
2570 <p>Date: Mon, 2 Jan 2012 11:27:19 +0100
2571 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
2572 <br>To: svenn.ole.wiik (at) ballangen.kommune.no
2573 <br>Cc: Anne-Rita Nicklasson &lt;an-ritn (at) online.no&gt;,
2574 <br>  post (at) ballangen.kommune.no,
2575 <br>  anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
2576 <br>  anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no
2577 <br>Subject: Re: Ad: Fwd: Brudd på sentralbankloven hos legevakten i
2578 <br>  Ballangen?</p>
2579
2580 <p>[Svenn Ole Wiik]
2581 <br>&gt; Hei og GODT NYTTÅR!</p>
2582
2583 <p>Hei, og godt nyttår til deg også. :) Håper du har hatt en fortryllende
2584 ferie. :)</p>
2585
2586 <p>&gt; Ordningen med betaling enten ved bruk av kort (debet eller
2587 <br>&gt; kredittkort) eller ved tilksending av faktura er innført for å få
2588 <br>&gt; bedre kontroll med kassefunksjonen som er utfordringen i forhold til
2589 <br>&gt; regnskapsførsel og intern kontroll. Dette er en ordning som er
2590 <br>&gt; godkjent av revisjonen og der vi unngår daglige kassetellinger,
2591 <br>&gt; z-strimler og lignende.
2592 <br>&gt;
2593 <br>&gt; Kontantbetaling kan skje til servicetorget.</p>
2594
2595 <p>Takk for raskt respons.  Jeg er ikke i tvil om at praksisen er innført
2596 med gode intensjoner, så det du skriver er litt på siden av det jeg
2597 spurte om.</p>
2598
2599 <p>Jeg ønsker derfor gjerne fortsatt svar på min henvendelse der jeg
2600 spurte om saksreferansen til min henvendelse, kopi av beskjed som er
2601 gitt til legevaktmottaket om å nekte å ta imot kontanter og hvilken
2602 hjemmel legevakten har til å nekte å ta i mot kontant betaling i strid
2603 med sentralbanklovens paragraf 14?</p>
2604
2605 <p>--
2606 <br>Vennlig hilsen
2607 <br>Petter Reinholdtsen</p>
2608 </blockquote></p>
2609
2610 <p>Ti dager gikk så uten noe mer svar, så jeg ble nødt til å purre
2611 etter at min originale frist var overskredet.</p>
2612
2613 <p><blockquote>
2614 <p>Date: Thu, 12 Jan 2012 11:02:22 +0100
2615 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
2616 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
2617 <br>Cc: svenn.ole.wiik (at) ballangen.kommune.no,
2618 <br>  Anne-Rita Nicklasson &lt;an-ritn (at) online.no&gt;, anne.lundberg (at)
2619 <br>  ballangen-helseetat.no, anne.dahlberg (at)
2620 <br>  ballangen-helseetat.no
2621 <br>Subject: Purring på henvendelse om mulig brudd på sentralbankloven hos
2622 <br>        legevakten i Ballangen</p>
2623
2624 <p>Til Ballangen kommune.</p>
2625
2626 <p>Den 27. desember sendte jeg epost til Ballangen kommune der jeg
2627 spurte om følgende og ba om svar innen onsdag 11. januar:</p>
2628
2629 <ol>
2630
2631 <li>Saksreferanse for min henvendelse slik at jeg vet den er mottatt
2632     og registrert hos kommunen, samt informasjon om hvordan
2633     henvendelsen vil bli behandlet videre av kommunen.</p>
2634
2635 <li>Kopi av beskjed gitt til legevaktmottaket i Ballangen om å nekte å
2636     ta imot kontant betaling.  Jeg går ut fra at slikt pålegg er gitt
2637     skriftlig og ber altså om kopi av det dokumentet.</li>
2638
2639 <li>Avklaring av hvilken hjemmel legevakten har til å nekte å ta imot
2640     kontant betalig, som for meg virker å være i strid med
2641     sentralbanklovens paragraf 14.</li>
2642 </ol>
2643
2644 <p>Jeg har ikke mottatt svar på det jeg spurte om, og derfor denne
2645 purringen.</p>
2646
2647 <p>Jeg har derimot mottatt epost fra Svenn Ole Wiik med litt
2648 informasjon om motivasjonen kommunen har hatt for å nekte å ta imot
2649 kontant betaling, men det besvarte ikke det min henvendelse handlet
2650 om.</p>
2651
2652 <p>Retten til å bruke kontanter er prinsipielt viktig for meg, da jeg
2653 mener det må være mulig å bruke legevakten og å være i kontakt med
2654 kommunen uten at min bankforbindelse registrerer elektroniske spor om
2655 dette.  Å nekte å ta imot kontanter er dermed til betydelig
2656 ulempe.</p>
2657
2658 <p>Jeg ber om svar innen onsdag 18. januar.</p>
2659
2660 <p>CC til alle som fikk eposten fra Svenn Ole Wiik, slik at alle han
2661 mente burde ha beskjed er kjent med status for min henvendelse.</p>
2662
2663 <p>Det er fint om svar sendes på epost til pere (at) hungry.com.</p>
2664
2665 <p>--
2666 <br>Vennlig hilsen
2667 <br>Petter Reinholdtsen</p>
2668 </blockquote></p>
2669
2670 <p>Jeg fikk raskt to epost i retur, men ikke noe svar på det jeg hadde
2671 spurt om.</p>
2672
2673 <p><blockquote>
2674 <p>Date: Thu, 12 Jan 2012 11:27:52 +0100
2675 <br>From: post (at) ballangen.kommune.no
2676 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
2677 <br>Subject: Ad: Purring på henvendelse om mulig brudd på sentralbankloven
2678   hos legevakten i Ballangen</p>
2679
2680 <p>Hei!</p>
2681
2682 <p>Eposten er mottatt.</p>
2683
2684 <p>Mvh
2685 <br>Ballangen kommune
2686 <br>H. Pedersen</p>
2687 </blockquote></p>
2688
2689 <p><blockquote>
2690 <p>Date: Thu, 12 Jan 2012 02:31:48 -0800 (PST)
2691 <br>From: Svenn Ole Wiik &lt;svennole2000 (at) yahoo.com&gt;
2692 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
2693 <br>Subject: Vedr: Purring på henvendelse om mulig brudd på sentralbankloven hos legevakten i Ballangen
2694
2695 <p>Hei</p>
2696
2697 <p>Jeg er paa ferie paa Madeira frem til og med den 29.01.2012 og kan
2698 ikke besvare deg foer jeg er tilbake.</p>
2699
2700 <p>Med vennlig hilsen
2701 <br>Svenn Ole Wiik
2702 </blockquote></p>
2703
2704 <p>Jeg var veldig i tvil om jeg skulle sende klage på manglende svar
2705 på mine spørsmål innen fristen jeg hadde satt eller om jeg skulle være
2706 litt fleksibel når de ikke ga inntrykk av at det var vondt vilje som
2707 gjorde at jeg ikke fikk svar.  Fikk jo heller ikke svar innen
2708 30-dagersfristen gitt i forvaltningslovens m/forskrift.  Men det var
2709 travelt på hjemmebane, så det ble til at jeg ventet litt.  Så kommer
2710 endelig noe som svarer på det jeg har spurt om.
2711
2712 <p><blockquote>
2713 <p>Date: Mon, 6 Feb 2012 11:45:30 +0100
2714 <br>From: svenn.ole.wiik (at) ballangen.kommune.no
2715 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
2716 <br>Cc: Anne-Rita Nicklasson &lt;an-ritn (at) online.no&gt;,
2717 <br>  anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
2718 <br>  anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
2719 <br>  post (at) ballangen.kommune.no, per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no
2720 <br>Subject: Ad: Purring på henvendelse om mulig brudd på sentralbankloven
2721         hos legevakten i Ballangen</p>
2722
2723 <p>Hei</p>
2724
2725 <p>Jeg viser til din epost og mitt foreløpige svar av 12.01.2012 fra
2726 Madeira.</p>
2727
2728 <p>Så til dine spørsmål:</p>
2729
2730 <ol>
2731
2732 <li>Saksreferansen er 11/71.
2733 <li>Det er ikke sendt noen slik beskjed.
2734 <li>Vi har ingen hjemmel for å nekte å ta imot kontant
2735 betaling. Ordningen med faktura eller betaling ved kort fungerer
2736 imidlertid meget bra.
2737 <li>For fremtidige besøk ved Ballangen legekontor skal du kunne betale
2738 ved hjelp av kontanter selv om dette vil påføre oss ekstra arbeid. Det
2739 skal nå utarbeides nye rutiner (eller rettere sagt skriftliggjøring av
2740 eksisterende rutiner med tillegg av hva som skal skje når kunden
2741 forlanger å betale kontant).
2742
2743 </ol>
2744
2745 <p>Med vennlig hilsen,</p>
2746
2747 <p>Svenn Ole Wiik
2748 <br>rådmann</p>
2749 </blockquote></p>
2750
2751 <p>Svaret var konkret og godt, så jeg takket for det og la den tråden
2752 på is inntil videre, og takket for tilbakemeldingen fra kommunen.</p>
2753
2754 <p><blockquote>
2755 Date: Mon, 06 Feb 2012 14:12:15 +0100
2756 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
2757 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
2758 <br>Cc: svenn.ole.wiik (at) ballangen.kommune.no,
2759 <br>    Anne-Rita Nicklasson &lt;an-ritn (at) online.no&gt;,
2760 <br>    anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
2761 <br>    anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
2762 <br>    per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no
2763 <br>Subject: Re: Purring på henvendelse om mulig brudd på sentralbankloven hos legevakten i Ballangen
2764
2765 <p>[Svenn Ole Wiik]
2766 <br>&gt; Hei
2767 <br>&gt;
2768 <br>&gt; Jeg viser til din epost og mitt foreløpige svar av 12.01.2012 fra Madeira.
2769 <br>&gt;
2770 <br>&gt; Så til dine spørsmål:
2771 <br>&gt;
2772 <br>&gt; 1: Saksreferansen er 11/71.
2773 <br>&gt; 2: Det er ikke sendt noen slik beskjed.
2774 <br>&gt; 3: Vi har ingen hjemmel for å nekte å ta imot kontant betaling.
2775 <br>&gt;    Ordningen med faktura eller betaling ved kort fungerer imidlertid
2776 <br>&gt;    meget bra.
2777
2778 <p>Takk for nyttig svar.  Da har jeg svar på det jeg lurte på i min
2779 opprinnelige henvendelse.</p>
2780
2781 <p>&gt; 4: For fremtidige besøk ved Ballangen legekontor skal du kunne
2782 <br>&gt;    betale ved hjelp av kontanter selv om dette vil påføre oss ekstra
2783 <br>&gt;    arbeid. Det skal nå utarbeides nye rutiner (eller rettere sagt
2784 <br>&gt;    skriftliggjøring av eksisterende rutiner med tillegg av hva som
2785 <br>&gt;    skal skje når kunden forlanger å betale kontant).</p>
2786
2787 <p>Det høres veldig bra ut.  Kan jeg få tilsendt kopi av disse
2788 skriftlige rutinene når de sendes over til legevakten?</p>
2789
2790 <p>--
2791 <br>Vennlig hilsen
2792 <br>Petter Reinholdtsen</p>
2793 </blockquote></p>
2794
2795 <p>Men det var en litt merkelig ting som fikk meg til å undres.  Det
2796 første svaret fra rådmannen fortalte at praksisen om å nekte å ta imot
2797 kontanter var godkjent av revisjonen.  Hvordan kunne det ha seg, når
2798 det ikke fantes en ny instruks.  Jeg sendte derfor en ny forespørsel
2799 om innsyn.  Da jeg trodde dette var en enkel forespørsel om to
2800 dokumenter kommunen hadde skrevet allerede, nøyde jeg meg med å kun
2801 sende til postmottaket i kommunen.</p>
2802
2803 <p><blockquote>
2804 Date: Wed, 8 Feb 2012 11:02:23 +0100
2805 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
2806 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
2807 <br>Subject: Kopi av godkjenning fra kommunerevisjonen om håndtering av betaling hos legevakten
2808
2809 <p>Hei.  I sak 11/71 om mulig brudd på sentralbankloven skriver
2810 rådmann Svenn Ole Wiik i epost til meg datert 2011-01-02 følgende:</p>
2811
2812 <blockquote>
2813   Ordningen med betaling enten ved bruk av kort (debet eller
2814   kredittkort) eller ved tilksending av faktura er innført for å få
2815   bedre kontroll med kassefunksjonen som er utfordringen i forhold til
2816   regnskapsførsel og intern kontroll. Dette er en ordning som er
2817   godkjent av revisjonen og der vi unngår daglige kassetellinger,
2818   z-strimler og lignende.
2819 </blockquote>
2820
2821 <p>Kan jeg få tilsendt kopi av dokumentet der revisjonen skriver at de
2822 godkjenner denne ordningen?  Kan jeg også få kopi av forespørselen til
2823 revisjonen om å godkjenne denne ordningen?</p>
2824
2825 <p>Det er fint om svar sendes på epost til pere (at) hungry.com.</p>
2826
2827 <p>--
2828 <br>Vennlig hilsen
2829 <br>Petter Reinholdtsen
2830 </blockquote></p>
2831
2832 <p>Svaret lot vente på seg, så jeg endte opp med å sende en
2833 purring.</p>
2834
2835 <p><blockquote>
2836
2837 Date: Wed, 22 Feb 2012 12:21:13 +0100
2838 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
2839 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
2840 <br>Subject: Purring på forespørsel om Kopi av godkjenning fra kommunerevisjonen om håndtering av betaling hos legevakten
2841
2842 <p>Hei.  Jeg har ikke fått svar på min forespørsel om kopi av
2843 dokumenter til og fra revisjonen, som jeg sendte inn for 2 uker siden.
2844 Ble forespørselen mottatt, og når kan jeg vente å motta kopi av disse
2845 dokumentene?</p>
2846
2847 <p>Her er kopi av eposten jeg sendte:</p>
2848
2849 <p>[Petter Reinholdtsen 2012-02-08]
2850 <br>[... kopi av forrige epost... ]</p>
2851
2852 <p>--
2853 <br>Vennlig hilsen
2854 <br>Petter Reinholdtsen
2855 </blockquote></p>
2856
2857 <p>Nå fikk jeg raskt svar fra det jeg pr. nå antar er vedkommende som
2858 håndterer postmottaket i kommunen.</p>
2859
2860 <p><blockquote>
2861 Date: Wed, 22 Feb 2012 13:51:25 +0100
2862 <br>From: post (at) ballangen.kommune.no
2863 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
2864 <br>Subject: Ad: Purring på forespørsel om Kopi av godkjenning fra kommunerevisjonen om håndtering av betaling hos legevakten
2865
2866 <p>Hei!</p>
2867
2868 <p>Til orientering:</p>
2869
2870 <p>Dine eposter er mottatt, saksbehandler blir Kjell Mentzen.</p>
2871
2872 <p>Mvh
2873 <br>Ballangen kommune
2874 <br>H. Pedersen</p>
2875 </blockquote></p>
2876
2877 <p>Men fortsatt ikke noe svar på min forespørsel om kopi av
2878 dokumenter, så jeg endte nok en gang med å etterlyse svar.</p>
2879
2880 <p><blockquote>
2881 Date: Tue, 28 Feb 2012 12:11:00 +0100
2882 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
2883 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
2884 <br>Subject: Re: Purring på forespørsel om Kopi av godkjenning fra kommunerevisjonen om håndtering av betaling hos legevakten
2885
2886 <p>[H. Pedersen]
2887 <br>&gt; Hei!
2888 <br>&gt;
2889 <br>&gt; Til orientering:
2890 <br>&gt; Dine eposter er mottatt, saksbehandler blir Kjell Mentzen.</p>
2891
2892 <p>Takk for beskjed.  Hvilket saksreferanse har denne henvendelsen
2893 fått?  Jeg finer ikke spor etter den i postlisten til kommunen.</p>
2894
2895 <p>Jeg håper kommunen denne gangen svarer innen svarfristene satt i
2896 forvaltningslovens § 11 a og tilhørende forskrift.  I min siste
2897 henvendelse fikk jeg ikke svar på det jeg spurte innen en måned.  Hvis
2898 det skjer igjen er det vanskelig å tro at det var et uhell.</p>
2899
2900 <p>--
2901 <br>Vennlig hilsen
2902 <br>Petter Reinholdtsen</p>
2903 </blockquote></p>
2904
2905 <p>Bekreftelse på at meldingen var journalført kom raskt, men svar på
2906 henvendelsen lot vente på seg.</p>
2907
2908 <p><blockquote>
2909 <p>Date: Wed, 29 Feb 2012 09:14:59 +0100
2910 <br>From: post (at) ballangen.kommune.no
2911 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
2912 <br>Cc: kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no
2913 <br>Subject: Ad: Re: Purring på forespørsel om Kopi av godkjenning fra
2914         kommunerevisjonen om håndtering av betaling hos legevakten</p>
2915
2916 <p>Hei!</p>
2917
2918 <p>Korrespondanse vedr. denne saken har fått saksnr. 11/71.</p>
2919
2920 <p>Mvh
2921 <br>H. Pedersen
2922 <br>Ballangen kommune</p>
2923 </blockquote></p>
2924
2925 <p>Omtrent på denne tiden var det mye intern uro i administrasjonen i
2926 Ballangen Kommune.  Rådmannen hadde blitt anklaget for korrupsjon i en
2927 sak som ikke var relatert til min henvendelse, og det hele endte opp
2928 med kommunen sto uten rådman.  Det gjorde at fremgangen stoppet litt
2929 opp.  Men til slutt fikk jeg svar fra kommunen:</p>
2930
2931 <p><blockquote>
2932 Date: Mon, 12 Mar 2012 13:00:39 +0100
2933 <br>From: lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no
2934 <br>To: pere (at) hungry.com, kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no
2935 <br>Cc: post (at) ballangen.kommune.no
2936 <br>Subject: Svar: Sak 11/71-14
2937
2938 <p>Hei.</p>
2939
2940 <p>Viser til ditt brev av 22.02.2012.</p>
2941
2942 <p>Da rådmann Svenn Ole Wiik er sagt opp har fungerende rådmann Kjell-
2943 Inge Mentzen bedt meg om å oversende et svar på vegne av han.</p>
2944
2945 <p>En skriftlig rutinebeskrivelse for kontantomsetning ved Ballangen
2946 legekontor er under utarbeiding, etter annmodning fra KomRev Nord, men
2947 da vi for tiden står uten en rådmann med økonomikompetanse i kommunen,
2948 og kommunens økonomiansvarlige er i omplassering, er dette inn til
2949 videre nedprioritert.</p>
2950
2951 <p>Hva gjelder ditt ønske om å kunne betale med kontanter ved
2952 legebesøk, er dette mulig å gjøre på servicekontoret her på rådhuset.
2953 Dette gjelder inntil vi har utarbeidet og fått på plass en skriftlig
2954 rutinebeskrivelse som blir godkjent av KomRev Nord.</p>
2955
2956 <p>Med vennlig hilsen</p>
2957
2958 <p>Lillian Sletteng
2959 <br>Kontor- og administrasjonsfaglærling.</p>
2960 </blockquote></p>
2961
2962 <p>Dette var dog severre fortsatt ikke svar på det jeg hadde spurt om,
2963 så jeg fulgte umiddelbart opp med en ny purring.</p>
2964
2965 <p><blockquote>
2966 Date: Wed, 14 Mar 2012 04:12:55 +0100
2967 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
2968 <br>To: lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no,
2969 <br>        kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no
2970 <br>Cc: post (at) ballangen.kommune.no
2971 <br>Subject: Re: Svar: Sak 11/71-14
2972
2973 <p>[Lillian Sletteng]
2974 <br>&gt; Hei.
2975 <br>&gt;
2976 <br>&gt; Viser til ditt brev av 22.02.2012.  Da rådmann Svenn Ole Wiik er
2977 <br>&gt; sagt opp har fungerende rådmann Kjell- Inge Mentzen bedt meg om å
2978 <br>&gt; oversende et svar på vegne av han.
2979 <br>&gt;
2980 <br>&gt; En skriftlig rutinebeskrivelse for kontantomsetning ved Ballangen
2981 <br>&gt; legekontor er under utarbeiding, etter annmodning fra KomRev Nord,
2982 <br>&gt; men da vi for tiden står uten en rådmann med økonomikompetanse i
2983 <br>&gt; kommunen, og kommunens økonomiansvarlige er i omplassering, er dette
2984 <br>&gt; inn til videre nedprioritert.
2985 <br>&gt;
2986 <br>&gt; Hva gjelder ditt ønske om å kunne betale med kontanter ved
2987 <br>&gt; legebesøk, er dette mulig å gjøre på servicekontoret her på
2988 <br>&gt; rådhuset.  Dette gjelder inntil vi har utarbeidet og fått på plass
2989 <br>&gt; en skriftlig rutinebeskrivelse som blir godkjent av KomRev Nord.</p>
2990
2991 <p>Takk for svar, men her må det være en misforståelse et sted.  Det
2992 jeg venter på i første omgang er kopi av eksisterende dokumenter, ikke
2993 utarbeidelsen av nye.  Jeg har bedt om kopi av følgende:</p>
2994
2995 <ul>
2996
2997 <li>Dokument der revisjonen godkjenner dagens rutiner ved legekontoret
2998    i Ballangen om å nekte å ta imot kontant betaling.  Slik
2999    godkjenning ble omtalt av Svenn Ole Wiik i epost til meg datert
3000    2011-01-02, og jeg antar at revisjonens godkjenning eksisterer i
3001    skriftlig form.</p>
3002
3003 <li>Bakgrunnsdokument der revisjonen ble bedt om å godkjenne dagens
3004    rutiner.</li>
3005
3006 </ul>
3007
3008 <p>Jeg har ikke mottatt noen av disse dokumentene som jeg ba om kopi
3009 av i epost sendt 2012-02-08, og heller ingen beskjed om at jeg nektes
3010 innsyn i disse dokumentene.  Eksister disse dokumentene?  Hvis de ikke
3011 eksisterer, er det andre dokumenter som ligger til grunn for
3012 legekontorets praksis om å nekte å ta imot kontant betaling?  Hvis det
3013 er andre dokumenter som ligger til grunn, vil jeg gjerne ha kopi av
3014 disse.</p>
3015
3016 <p>Jeg har også bedt om kopi av følgende så snart det er utarbeidet:</p>
3017
3018 <ul>
3019
3020 <li>Skriftlig rutinebeskrivelse for legekontorets håndtering av
3021    betaling når den er utarbeidet.</p>
3022
3023 </ul>
3024
3025 <p>Jeg har fått bekreftet fra noen som var innom legekontoret i uke 9
3026 at en der fortsatt nektet å ta imot kontant betaling.  I følge
3027 rådmannen i epost til meg 2012-02-06 skriver han at en ved fremtidige
3028 besøk vil kunne betale med kontanter og at en ikke har hjemmel til å
3029 nekte å ta imot kontant betaling, og det virker dermed som om
3030 legekontoret ikke har rettet seg etter instruksen fra rådmannen om å
3031 følge sentralbanklovens paragraf 14.</p>
3032
3033 <p>--
3034 <br>Vennlig hilsen
3035 <br>Petter Reinholdtsen</p>
3036 </blockquote></p>
3037
3038 <p>Fem dager sendere får jeg endelig en konkret svar på det jeg har
3039 spurt om.</p>
3040
3041 <p><blockquote>
3042 <p>Date: Mon, 19 Mar 2012 13:29:22 +0100
3043 <br>From: lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no
3044 <br>To: pere (at) hungry.com
3045 <br>Subject: sak 11/71</p>
3046
3047 <p><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-03-19-ballangen-sak-2011-71.pdf">Vedlagt følger
3048 svar på din henvendelse</a></p>
3049
3050 <p>Med vennlig hilsen</p>
3051
3052 <p>Lillian Sletteng</p>
3053
3054 <p>Kontor- og administrasjonsfaglærling.</p>
3055 </blockquote></p>
3056
3057 <p>Her er innholdet i vedlegget, (skrevet av for hånd av meg, så
3058 skrivefeil er antagelig mine), som underlig nok var merket "Unntatt
3059 offentlig ofl paragraf 13", som jo er en paragraf som krever at det
3060 henvises til en annen paragraf for å kunne brukes til å unndra noe
3061 offentlighet.  Jeg har dog fått den utlevert fra en offentlig instans,
3062 og anser den for å være omfattet av offentlighetslovens rett til å
3063 gjøre hva en vil med dokumenter en har fått utlevert.</p>
3064
3065 <p><blockquote>
3066 <p>Hei</p>
3067
3068 <p>Viser til din epost av 14.03.2012 ang. sak 11/71.</p>
3069
3070 <p>Jeg beklager at svarene du har fått tidligere ikke har vært
3071 tilfredsstillende for deg og vil komme med følgende avklaringer.</p>
3072
3073 <p>Det eksisterer ingen dokumenter hvor revisjonen godkjenner dagens
3074 rutiner ved legekontoret i Ballangen om å nekte å ta imot kontant
3075 betaling.</p>
3076
3077 <p>Det eksisterer ikke noe dokument der revisjonen er bedt om å
3078 godkjenne dagens rutiner.</p>
3079
3080 <p>Det eksisterer heller ikke noen dokumenter som ligger til grunn for
3081 praksis med å nekte å ta imot kontant betaling.</p>
3082
3083 <p>Det er imidlertid utarbeidet en rutinebeskrivelse for kasse som har
3084 vært i bruk på legekontoret før kontantbetaling ble avviklet (se
3085 vedlegg)</p>
3086
3087 <p>I og med rådmannens epost til deg av 6.2.2012 punkt 4 som du henviser
3088 til i siste avsnitt, vil kontantkasse bli gjenopprettet ved
3089 legekontoret og denne rutinebeskrivelsen vil igjen være gjeldende.</p>
3090
3091 <p>Kopi av dette brevet sendes til legekontoret.</p>
3092
3093 <p>Vedlegg: Ballangen legekontor, Rutine for kasse</p>
3094
3095 <p>Med vennlig hilsen</p>
3096
3097 <p>Lillian Sletteng
3098 <br>lærling kontorfag</p>
3099 <hr>
3100 <p><strong>Ballangen Legekontor</strong></p>
3101
3102 <p><strong>Rutine for kasse</strong>
3103
3104 <p>Registrering av betalinger skal skje på et kasseapparat, terminal
3105 eller tilsvarende system.  Betaler skal alltid gis kvittering.
3106 Kassens kontantbeholdning består av den fastsatte sum av vekslepenger.
3107 Beløp ut over vekslepenger utgjør dagens kontantomsetning
3108 (dagsoppgjør).  Kassen skal gjøres opp daglig ved telling og
3109 dagsoppgjøret legges i safe.  Dagsoppgjørene settes inn på bankkonti
3110 4607.05.00310.  Ved åpning av kasseapparatet påfølgende dag skal det
3111 kun inneholde vekslepenger.  Dagsoppgjørsskjemaet skal alltid vise
3112 antall sedler og mynter for hver valør, samt total sum av kassen
3113 pr. telledato.  Det må være ett skjema pr. kasse, dvs. kontantkasser
3114 skal ikke slås sammen.</p>
3115
3116 <p><strong>Det skal aldri tas ut kontanter fra kassa til kjøp av varer
3117 og tjenester.  Lån fra kasse skal aldri forekomme.</strong></p>
3118
3119 <p><strong>Oppbevaring av kontanter:</strong></p>
3120
3121 <p>Kontanter skal oppbevares på en forsvarlig måte.  Miste krav til
3122 oppbevaringsenhet er en brannsikker pengesafe med sikkerhetslåser og
3123 nummererte nøkler.  Enheter som har kontantkasser/kontantbeholdninger
3124 skal ha en godkjent liste over kasseansvarlige som har rett til å
3125 disponere slike kasser/beholdninger samt oversikt over hvem som til
3126 enhver tid innehar hvilke nøkler.
3127
3128 <p><strong>Ved mistanke om misligheter:</strong></p>
3129
3130 <p>Ved slike tilfeller skal det meldes fra til nærmeste overordnet og
3131 Regnskapsseksjonen (v/enhetsleder) umiddelbart.  Nærmeste overordnet
3132 ivaretar de personalmessige sidene av saken mens regnskapsseksjonen
3133 ivaretar de økonomiske.</p>
3134 </blockquote></p>
3135
3136 <p>Etter dette skulle en tro at kommunen hadde ting på stell.  Men i
3137 forbindelse med mitt prosjekt om å gjøre postjournaler enklere
3138 tilgjengelig for journalister og alle oss andre borgerne hadde jeg
3139 samlet inn hele postjournalen til Ballangen kommune og kunne bruke
3140 denne til å spore opp alle dokumenter i sak 2011/71, og oppdaget da at
3141 denne saken hadde startet allerede 2011-02-07, da en brev unndratt
3142 offentligheten ble mottatt av kommunen.  Dokumentoversikten i saken
3143 gjorde meg så nysgjerrig av jeg sendte inn en ny innsynsbegjæring for
3144 å få se hva saken opprinnelig hadde handlet om.</p>
3145
3146 <p><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-05-02-ballangen-kontant-plakat.jpeg" width="70%"></p>
3147
3148 <p>I tillegg fikk jeg 1. mai 2012 vite at legekontoret fortsatt nektet
3149 å ta imot kontanter, i strid med det kommunen hadde fortalt meg.  Det
3150 var fortsatt oppslått samme
3151 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-05-02-ballangen-kontant-plakat.jpeg">plakat</a>
3152 som tidligere.</p>
3153
3154 <p><blockquote>
3155 <p>Date: Wed, 02 May 2012 23:44:07 +0200
3156 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
3157 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
3158 <br>Subject: Forespørsel om innsyn i korrespondanse i sak 11/00071</p>
3159
3160 <p>Hei.  Jeg ber med dette om innsyn i Ballangen kommunes dokumenter.
3161 Kan jeg få tilsendt kopi av noen av de første dokumentene i sak
3162 11/00071.  Jeg ønsker kopi av følgende i denne omgang:</p>
3163
3164 <ul>
3165 <li>Løpenummer 000710/11 tittel "Kontantomsetning"
3166 <li>Løpenummer 005237/11 tittel "Kontantomsetning - Ballangen
3167    legekontor"
3168 <li>Løpenummer 005323/11 tittel "Kontantomsetning"</li>
3169 </ul>
3170
3171 <p>Hvis kommunen anser at noen av disse er unndratt offentlighet,
3172 ønsker jeg primært at kommunen vurderer å gjøre dem offentlig
3173 tilgjengelig likevel (dvs. at kommunen praktiserer meroffentlighet).
3174 Hvis kommunen fastholder at noen av dokumentene er unndratt
3175 offentlighet ønsker jeg skriftlig begrunnelse om hvorfor dokumentet er
3176 unndratt offentlighet med referanse til lovhjemmel.</p>
3177
3178 <p>--
3179 <br>Vennlig hilsen
3180 <br>Petter Reinholdtsen</p>
3181 </blockquote></p>
3182
3183 <p>Svaret kom denne gangen raskt.</p>
3184
3185 <p><blockquote>
3186 <p>Date: Fri, 4 May 2012 15:00:12 +0200
3187 <br>From: post (at) ballangen.kommune.no
3188 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
3189 <br>Subject: Ad: Forespørsel om innsyn i korrespondanse i sak 11/00071</p>
3190
3191 <p>Hei!</p>
3192
3193 <p><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-05-04-ballangen-sak-2011-71-kopier.pdf">Vedlagt
3194 sendes bestilte dokumenter</a> fra postjournalen.</p>
3195
3196 Mvh
3197 Ballangen kommune
3198 H: Pedersen
3199 </blockquote></p>
3200
3201 <p>Her oppdaget jeg at saken startet da kommunerevisjonen ba om at
3202 legekontoret endret rutiner rundt håndtering av kontanter, og blant
3203 annet ba om at det ble skaffet et kasseapparat.  Det var interessant
3204 som bakgrunnsinformasjon, men ikke helt relevant for min henvendelse
3205 om brudd på sentralbankloven.  Så ble det hektisk igjen på hjemmebane,
3206 og jeg rakk ikke følge opp saken igjen før godt over en måned senere.
3207 Jeg var også litt usikker på hvordan jeg burde gå videre, så jeg
3208 brukte litt tid på å forfatte neste henvendelse.</p>
3209
3210 <p><blockquote>
3211 <p>Date: Sat, 23 Jun 2012 14:51:52 +0200
3212 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
3213 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
3214 <br>Cc: Anne-Rita Nicklasson &lt;anne-rita.nicklasson (at) ballangen.kommune.no&gt;,
3215 <br>  anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
3216 <br>  anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
3217 <br>  lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no,
3218 <br>  kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no,
3219 <br>  per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no
3220 <br>Subject: Kontantbetaling på legekontoret: Avvik fra likhetsprinsippet og fortsatt lovbrudd?</p>
3221
3222 <p>Denne eposten er oppfølging av vår tidligere korrespondanse i
3223 kommunens sak 11/71.</p>
3224
3225 <p>Legekontoret i Ballangen nekter fortsatt å ta imot kontant
3226 betaling, men har i tillegg innført en praksis der dette ikke gjelder
3227 alle innbyggere.</p>
3228
3229 <p>I rådmannens svar til meg i sak 11/71 datert 2012-02-06
3230 (journalnr. 974/12) slås det fast at kommunen "har ingen hjemmel for å
3231 nekte å ta imot kontant betaling", i strid med samme rådmanns svar
3232 datert 2012-01-02 om at praksisen med å nekte kontant betaling var
3233 godkjent av revisjonen (muligens journalnr. 30/12).  At kommunen ikke
3234 har hjemmel til å nekte kontakt betaling bekreftes også i kommunens
3235 svar datert 2012-03-19 (journalnr. 1911/12) der jeg blir fortalt at
3236 legekontoret igjen skal begynne å akseptere kontant betaling i tråd
3237 med dokumenterte og vedtatte rutiner.</p>
3238
3239 <p>Men i skranken på legekontoret er det fortsatt en plakat oppslått som
3240 sier følgende:</p>
3241 <p><blockquote>
3242   <p>"Fra 1. mai 2011 oppbevares ingen kontanter her.</p>
3243
3244   <p>Du kan fremdeles betale med bankkort, evt. motta faktura fra
3245   kommunen.</p>
3246
3247   <p>OBS!  Dette gjelder ikke legevakten på ettermiddagen.  Da kan bare
3248   kontanter brukes.</p>
3249
3250   <p>Vennlig hilsen ekspedisjonen"</p>
3251 </blockquote></p>
3252
3253 <p>Observert praksis på legekontoret er derimot at dette oppslaget
3254 ikke gjelder for alle.  I hvert fall har mine foreldre fått lov å
3255 gjøre opp kontant i vår, mens andre innbyggere nektes å gjøre opp sitt
3256 besøk med kontant betaling.  Denne praksis virker å være et avvik fra
3257 den ulovfestet forvaltningsrettslig rettsregel likhetsprinsippet,
3258 &lt;URL: http://snl.no/likhetsprinsippet &gt;.</p>
3259
3260 <p>På den bakgrunn vil jeg gjerne ha svar på følgende spørsmål fra
3261 kommunen:</p>
3262
3263 <ul>
3264
3265 <li>Er kommunens administrasjon kjent med legekontorets praksis om å
3266     kun tillate noen av innbyggerne å gjøre opp kontant?</li>
3267
3268 <li>Er kommunen enig i at å nekte noen innbyggere å betale kontant på
3269     legekontoret mens andre innbyggere får lov til å betale kontant
3270     både er i strid med sentralbanklovens paragraf 14 og
3271     likhetsprinsippet?</li>
3272
3273 <li>Hva er årsaken til at legekontoret i følge sitt eget oppslag har
3274     ulik praksis på dagtid og på ettermiddagen, dvs. hvorfor sier
3275     oppslaget at bare kontanter kan brukes på legevakten på
3276     ettermiddagen?</li>
3277
3278 <li>Drives legevakten på ettermiddagstid i kommunal eller privat
3279 regi?</li>
3280
3281 <li>Jeg har lagt merke til at det er registrert et privat
3282     enkeltmannsforetak (org. nr. 883 454 162) med besøksadresse
3283     "Legekontoret I Ballangen, 8540 Ballangen".  Har kommunen avtale
3284     med dette foretaket om bruk av kommunens lokaler?</li>
3285
3286 </ul>
3287
3288 <p>Vedlegg: Bilde av plakat fra legekontoret.</p>
3289
3290 <p>Kopi til ordføreren som tidligere har vist interesse for saken, samt
3291   alle som har vært med på epost-CC i tidligere epostutveksling, da
3292   jeg antar disse ble involvert tidligere pga. kunnskap som kan bidra
3293   til gi svar på mine spørsmål.</p>
3294
3295 <p>--
3296 <br>Vennlig hilsen
3297 <br>Petter Reinholdtsen</p>
3298 </blockquote></p>
3299
3300 <p>I vanvare klarte jeg å glemme å ta med vedlegget, så jeg måtte
3301 følge opp med en ny epost.</p>
3302
3303 <p><blockquote>
3304 <p>Date: Sat, 23 Jun 2012 15:07:21 +0200
3305 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
3306 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
3307 <br>Cc: Anne-Rita Nicklasson &lt;anne-rita.nicklasson (at) ballangen.kommune.no&gt;,
3308 <br>        anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
3309 <br>        anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
3310 <br>        lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no,
3311 <br>        kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no,
3312 <br>        per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no
3313 <br>Subject: Re: Kontantbetaling på legekontoret: Avvik fra likhetsprinsippet og fortsatt lovbrudd?</p>
3314
3315 <p>[Petter Reinholdtsen]
3316 <br>&gt; Vedlegg: Bilde av plakat fra legekontoret.</p>
3317
3318 <p>Huffda, klarte å unngå å legge ved bildet.  Følger her
3319 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-05-02-ballangen-kontant-plakat.jpeg">vedlagt</a>.</p>
3320
3321 <p>--
3322 <br>Vennlig hilsen
3323 <br>Petter Reinholdtsen</p>
3324 </blockquote></p>
3325
3326 <p>Svaret fra kommunen kom nå første virkedag, men inneholdt ikke svar
3327 på mine spørsmål.</p>
3328
3329 <p><blockquote>
3330 <p>Date: Mon, 25 Jun 2012 11:00:30 +0200
3331 <br>From: Anne Lundberg &lt;anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no&gt;
3332 <br>To: 'Petter Reinholdtsen' &lt;pere (at) hungry.com&gt;
3333 <br>Subject: SV: Kontantbetaling på legekontoret: Avvik fra
3334         likhetsprinsippet og fortsatt lovbrudd?</p>
3335
3336 <p>Hei</p>
3337
3338 <p>Plakaten er fjernet og vi tar imot kontanter hos de som måtte ønske
3339 det - men vi sier at vi foretrekker at de betaler med kort når de
3340 kan.</p>
3341
3342 <p>Med ønske om en uproblematisk sommer anser jeg saken som avsluttet
3343 fra oss.</p>
3344
3345 <p>Med vennlig hilsen
3346 <br>Anne Lundberg</p>
3347 </blockquote></p>
3348
3349 <p>Jeg fulgte derfor raskt opp med forsikring om at jeg ønsket svar på
3350 det jeg lurte på, ikke noe annet.</p>
3351
3352 <p><blockquote>
3353 <p>Date: Mon, 25 Jun 2012 11:15:59 +0200
3354 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
3355 <br>To: Anne Lundberg &lt;anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no&gt;
3356 <br>Cc: post (at) ballangen.kommune.no,
3357 <br>  Anne-Rita Nicklasson &lt;anne-rita.nicklasson (at) ballangen.kommune.no&gt;,
3358 <br>  anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
3359 <br>  lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no,
3360 <br>  kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no,
3361 <br>  per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no
3362 <br>Subject: Re: Kontantbetaling på legekontoret: Avvik fra
3363         likhetsprinsippet og fortsatt lovbrudd?</p>
3364
3365 <p>[Anne Lundberg]
3366 <br>&gt; Hei
3367 <br>&gt;
3368 <br>&gt; Plakaten er fjernet og vi tar imot kontanter hos de som måtte ønske
3369 <br>&gt; det - men vi sier at vi foretrekker at de betaler med kort når de
3370 <br>&gt; kan.
3371 <br>&gt;
3372 <br>&gt; Med ønske om en uproblematisk sommer anser jeg saken som avsluttet
3373 <br>&gt; fra oss.
3374 <br>&gt;
3375 <br>&gt; Med vennlig hilsen
3376 <br>&gt; Anne Lundberg</p>
3377
3378 <p>Det var hyggelig å høre.  Gledelig å høre at praksis fremover er i
3379 tråd med det kommunen fortalte skulle være praksis fra 2012-02-06.</p>
3380
3381 <p>Litt usikker på hvem "oss" er i kommentaren om at asken er "avsluttet
3382 fra oss", men antar det menes legekontoret.</p>
3383
3384 <p>Jeg venter dog fortsatt spent på offisielt svar på fra kommunen, på
3385 mine spørsmål i henvendelsen datert 2012-06-23.</p>
3386
3387 <p>Cc til alle de som fikk kopi sist, også offisielt postmottak, slik
3388 at de er kjent med ditt svar som kun gikk til meg, og slik at arkivet
3389 kan vurdere om dette skal registreres i kommunens offentlige
3390 postjournal.</p>
3391
3392 <p>--
3393 <br>Vennlig hilsen
3394 <br<Petter Reinholdtsen</p>
3395 </blockquote></p>
3396
3397
3398 <p>Dette førte til oppfølging fra ordføreren.</p>
3399
3400 <p><blockquote>
3401 <p>Date: Mon, 25 Jun 2012 13:55:57 +0200
3402 <br>From: anne-rita.nicklasson (at) ballangen.kommune.no
3403 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
3404 <br>Cc: anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
3405 <br>  Anne Lundberg &lt;anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no&gt;,
3406 <br>  kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no,
3407 <br>  lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no,
3408 <br>  per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no,
3409 <br>  Petter Reinholdtsen &lt;petter.reinholdtsen (at) ... &gt;,
3410 <br>  post (at) ballangen.kommune.no
3411 <br>Subject: Ad: Re: Kontantbetaling på legekontoret: Avvik fra
3412         likhetsprinsippet og fortsatt lovbrudd?</p>
3413
3414 <p>Hei, på vegne av Ballangen kommune takker jeg for at du har påminnet
3415 oss om en åpenbar feil vi har gjort.</p>
3416 <p>Jeg beklager den ulempen dette måtte ha påført våre kunder.</p>
3417 <p>Jeg takker samtidig administrasjonen for at forglemmelsen nå er rettet
3418 opp.</p>
3419 <p>Jeg ønsker samtlige en fin sommer!</p>
3420
3421 <p>Vennlig hilsen fra Anne-Rita</p>
3422
3423 <p>Anne-Rita Nicklasson
3424 <br>Ordfører</p>
3425 </blockquote></p>
3426
3427 <p>Jeg har ennå ikke fått svar på spørsmålene mine i den siste
3428 henvendelsen min, men ikke hatt tid til å følge opp saken videre.</p>
3429
3430       </div>
3431       <div class="tags">
3432
3433
3434         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
3435
3436
3437       </div>
3438     </div>
3439     <div class="padding"></div>
3440
3441     <div class="entry">
3442       <div class="title">
3443         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_sp_rreunders_kelse_for_2012_endelig__pnet.html">NUUGs spørreundersøkelse for 2012 endelig åpnet</a>
3444       </div>
3445       <div class="date">
3446         10th October 2012
3447       </div>
3448       <div class="body">
3449         <p>Etter flere års pause fikk vi i NUUG endelig i dag
3450 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/interesserte/2012-October/000505.html">annonsert
3451 spørreundersøkelse</a> for medlemmer og likesinnede personer.  Siste
3452 undersøkelse var i 2009, så det blir interessant å se hvordan svarene
3453 har endret seg siden da.</p>
3454
3455 <p>Alle kan delta.
3456 <a href="https://nettskjema.uio.no/answer/45826.html">Skjemaet</a> har
3457 har 27 spørsmål og vil ta om lag fem minutt å fylle ut.</p>
3458
3459       </div>
3460       <div class="tags">
3461
3462
3463         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
3464
3465
3466       </div>
3467     </div>
3468     <div class="padding"></div>
3469
3470     <div class="entry">
3471       <div class="title">
3472         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/M__kommuner_journalf_re_og_svare_p__henvendelser_fra_innbyggerne_.html">Må kommuner journalføre og svare på henvendelser fra innbyggerne?</a>
3473       </div>
3474       <div class="date">
3475          8th October 2012
3476       </div>
3477       <div class="body">
3478         <p>Et av grunnlagene for
3479 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a> er at det offentlige
3480 er underlagt forvaltningsloven og må følge god forvaltningsskikk,
3481 hvilket for FiksGataMi betyr at de må ta imot henvendelser fra
3482 innbyggerne og svare på dem innen 30 dager eller sende den videre og
3483 orientere innbyggeren om dette hvis de mener henvendelsen er
3484 feilsendt.  Det har vist seg at dette er ukjent for endel offentlige
3485 etater, og det var derfor interessant å se en artikkel i Bladet
3486 Vesterålen om at
3487 <a href="http://www.blv.no/lokalsider/lodingen/article6165681.ece">Lødingen
3488 kommune tiltrekker seg oppmerksomheten fra sivilombudsmannen for å ha
3489 nektet å svare på en skriftlig henvendelse (epost) fra en
3490 innbygger</a>.  Ikke bare det, kommunen har latt være å journalføre
3491 henvendelsen.</p>
3492
3493 <p>Slo opp saken i postjournalen til Sivilombudsmannen, og den har
3494 fått saksnummer 2012/1638 der.  Så langt er det journalført fem brev i
3495 saken hos Sivilombudsmannen (dokumentdato, inn/ut, dokumenttittel og
3496 journal-ID):
3497
3498 <table>
3499 <tr><td>2012-07-05</td><td>Inn</td><td>Sak om manglende svar fra Lødingen kmmune (2012/13059)</td></tr>
3500 <tr><td>2012-07-25</td><td>Ut</td><td>Foreleggelse - manglende svar fra Lødingen kommune (2012/13052)</td></tr>
3501 <tr><td>2012-07-27</td><td>Inn</td><td>Foreleggelse - Manglende svar fra Lødningen kommune - Foreløpig svar (2012/14432)</td></tr>
3502 <tr><td>2012-07-30</td><td>Ut</td><td>Vedrørnede utsatt frist - Manglende svar fra Lødingen kommune (2012/14445)</td></tr>
3503 <tr><td>2012-09-24</td><td>Ut</td><td>Påminnelse - Manglende svar fra Lødingen kommune (2012/17986)</td></tr>
3504 </table>
3505
3506 <p>Det blir interessant å følge denne saken videre.  Jeg har ikke
3507 rukket be om innsyn, men regner med at jeg tar opp tråden når den
3508 nærmer seg en konklusjon.  Jeg håper konklusjonen blir at kommunen
3509 også må svare på henvendelser fra folk de ikke ønsker å ha kontakt
3510 med.</p>
3511
3512       </div>
3513       <div class="tags">
3514
3515
3516         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
3517
3518
3519       </div>
3520     </div>
3521     <div class="padding"></div>
3522
3523     <div class="entry">
3524       <div class="title">
3525         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Ny_utgave__v2_1__av_den_frie_norske_stavekontrollen_gitt_ut.html">Ny utgave (v2.1) av den frie norske stavekontrollen gitt ut</a>
3526       </div>
3527       <div class="date">
3528          2nd October 2012
3529       </div>
3530       <div class="body">
3531         <p>I helga fikk jeg endelig pakket sammen en ny versjon av den norske
3532 stavekontrollen, og gikk ut versjon 2.1 etter at det var gått fire og
3533 et halvt år siden sist.  I dag fikk vi sendt ut annonseringen.  Her er
3534 det vi sendte ut:</p>
3535
3536 <p>Oslo, 2012-10-02</p>
3537
3538 <p><strong>Pressemelding: Ny utgave av norsk stavekontroll med
3539 synonymordliste</strong></p>
3540
3541 <p>Mer enn fire år etter at forrige utgave av den frie norske
3542 stavekontrollen ble utgitt, er en ny og forbedret versjon klar. Dette er
3543 noe utviklerne er veldig glade for.</p>
3544
3545 <p>Den største endringen er at byggesystemet for stavekontrollen er
3546 skrevet om til å akseptere ord med bindestrek (f.eks. «e-post»). Litt
3547 over 10.000 slike ordformer er lagt til i orddatabasen. I tillegg er
3548 det kommet en del nye ord og rettelser rapportert inn av de frivillige
3549 som gjennomfører korrektur av orddatabasen i prosjektet. For å få
3550 fortgang i dette korrekturarbeidet er det fint med flere frivillige
3551 som kan bidra i prosjektet.</p>
3552
3553 <p><blockquote>
3554  - En god og fritt tilgjengelig stavekontroll er en viktig byggestein
3555    for å fremme bruken av korrekt norsk språk, sier prosjektdeltager
3556    Petter Reinholdtsen.
3557 </blockquote></p>
3558
3559 <p>Takket være samarbeidet med synonymordlisteprosjektet er
3560 synonymordlista for bokmål tilgjengelig sammen med ordlista for bokmål
3561 og nynorsk. En synonymordliste for nynorsk er også med, men den er på
3562 prøvestadiet og meget liten.</p>
3563
3564 <p>Stavekontrollpakken og synonymordlistene brukes i
3565 LibreOffice/OpenOffice.org, Koffice, Mozilla Thunderbird, Firefox og
3566 en rekke andre programmer, og på både Windows, Mac OS X, Linux og
3567 BSD.</p>
3568
3569 <p>Det hele utgis under den frie lisensen GPL og kan fritt lastes ned
3570 fra prosjektsidene på
3571 <a href="http://no.speling.org">no.speling.org</a>. Ferdige pakker for
3572 LibreOffice/OpenOffice.org er også tilgjengelige fra samme sted.</p>
3573
3574 <p>Det norske stavekontrollprosjektet er i kontakt med lignende
3575 prosjekter for blant annet å forbedre stavekontrollteknologien, å
3576 utveksle verktøy for vedlikehold av orddatabasen og å få tilgang til
3577 relevante datasett. Et av disse prosjektene er et separat prosjekt ved
3578 Sametinget som er i gang med å utvikle samisk stavekontroll for blant
3579 annet Microsoft Word og OpenOffice.org.</p>
3580
3581 <p>Et søsterprosjekt for å lage grammatikk-kontroll for
3582 LibreOffice/OpenOffice.org er igangsatt, men har ennå ikke kommet
3583 langt nok til å brukes. Frivillige til å bidra i dette prosjektet er
3584 også svært velkomne.</p>
3585
3586 <p><strong>Kontaktperson</strong></p>
3587
3588 <p><blockquote>
3589 Axel Bojer, prosjektdeltager
3590 <br>E-post: fri_programvare (at) bojer.no
3591 <br>Tlf: +47 954 32 417
3592 </blockquote></p>
3593
3594 <p><strong>Referanser</strong></p>
3595
3596 <ul>
3597
3598 <li>Det frie norske stavekontrollprosjektet for bokmål og nynorsk:
3599     <a href="http://no.speling.org">http://no.speling.org</a></li>
3600 <li>Samiske korrekturverktøy:
3601     <a href="http://divvun.no/">http://divvun.no/</a></li>
3602 <li>Ordlistene fra Norsk ordbank:
3603     <a href="http://www.edd.uio.no/prosjekt/ordbanken/">http://www.edd.uio.no/prosjekt/ordbanken/</a></li>
3604 <li>Last ned ordlistene:
3605     <a href="http://alioth.debian.org/frs/?group_id=30577">http://alioth.debian.org/frs/?group_id=30577</a>
3606     (PS: no_NO-pack2 for OOo 2.x))</li>
3607 </ul>
3608
3609 <p><strong>Fra NEWS-fila i kildekodepakken</strong></p>
3610
3611 <p>Release 2.1 (2012-09-30)</p>
3612
3613 <ul>
3614
3615 <li>Switch to new version scheme. Make new version 2.1, not 2.0.11. We do not
3616     release often enough to justify three digits.</li>
3617 <li>Switch build rules to build OOo v2 thesaurus files, as the v1 build rules
3618     no longer work. This require the libmythes-dev package on Debian.</li>
3619 <li>Introduce new Makefile variables hyphendir and thesdir to make it easier to
3620     control where to install these.</li>
3621 <li>Change script used to import from no.speling.org, to load new word
3622     boundaries if at least two people believed the boundaries was correct.</li>
3623 <li>Added word boundaries for several words (around 500 words) using the
3624     updated script.</li>
3625 <li>Imported thesarus for bokmål from synonymer.merg.net.</li>
3626 <li>Rewrote build rules to use = instead of - as combined word marker, thus
3627     allowing words like e-post.</li>
3628 <li>Imported a lot (around 10k words) of new words with dash (-) in them from
3629     no.speling.org now that it is handled by the build system.</li>
3630 </ul>
3631
3632       </div>
3633       <div class="tags">
3634
3635
3636         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stavekontroll">stavekontroll</a>.
3637
3638
3639       </div>
3640     </div>
3641     <div class="padding"></div>
3642
3643     <div class="entry">
3644       <div class="title">
3645         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_h_ringsuttalelse_til_DIFIs_forslag_om___kaste_ut_ODF_fra_statens_standardkatalog.html">NUUGs høringsuttalelse til DIFIs forslag om å kaste ut ODF fra statens standardkatalog</a>
3646       </div>
3647       <div class="date">
3648          1st October 2012
3649       </div>
3650       <div class="body">
3651         <p>Som jeg
3652 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html">skrev
3653 i juni</a> har DIFI foreslått å fjerne krav om å bruke ODF til
3654 utveksling av redigerbare dokumenter med det offentlige, og
3655 derigjennom tvinge innbyggerne til å forholde seg til formatene til MS
3656 Office når en kommuniserer med det offentlige.</p>
3657
3658 <p>I går kveld fikk vi i <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>
3659 fullført vår høringsuttalelse og sendt den inn til DIFI.  Du finner
3660 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/201209-forskrift-standardkatalog">uttalelsen
3661 på wikien</a>.  Ta en titt.  Fristen for å sende inn uttalelse var i
3662 går søndag, men en får kanskje sitt innspill med hvis en sender i
3663 dag.</p>
3664
3665       </div>
3666       <div class="tags">
3667
3668
3669         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
3670
3671
3672       </div>
3673     </div>
3674     <div class="padding"></div>
3675
3676     <div class="entry">
3677       <div class="title">
3678         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Etterpr_vbar_kunnskap_under_press__alle_mann_til_pumpene_.html">Etterprøvbar kunnskap under press, alle mann til pumpene!</a>
3679       </div>
3680       <div class="date">
3681         24th September 2012
3682       </div>
3683       <div class="body">
3684         <p>Jeg har sterk tro på vitenskap, som er et annet navn på
3685 etterprøvbar kunnskap, som metode for å sikre et velfungerende
3686 samfunn.  Eller som en fantastisk reklamekampanje i England formulerte
3687 det, <a href="http://old.richarddawkins.net/articles/3567">vitenskap
3688 flyr deg til månen, religion flyr deg inn i bygninger</a>.  Men den
3689 vitenskapelige metode trenger folk med kunnskap, evne og vilje til å
3690 gjøre sitt beste, og settes under press av et samfunn som ikke akkurat
3691 belønner slike egenskaper.  Her er noen skremmende og oppmuntrende
3692 lenker relatert jeg anbefaler alle å lese:</p>
3693
3694 <ul>
3695
3696 <li><a href="http://www.guardian.co.uk/business/2012/sep/21/drugs-industry-scandal-ben-goldacre">The
3697 drugs don't work: a modern medical scandal</a> - Ben Goldacre i The Guardian
3698 2012-09-21</li>
3699
3700 <li><a href="http://www.dagbladet.no/2012/09/22/kultur/debatt/debattinnlegg/utdanning/realfag/23535203/">Norsk
3701 skole har ikke realfag</a> - kronikk av Hege Tunstad i Dagbladet
3702 2012-09-22, basert på
3703 <a href="http://hegetunstad.wordpress.com/2012/09/19/norsk-skole-har-ikke-realfag/">en bloggpost 2012-09-19</a>.</li>
3704
3705 <li><a href="http://tjomlid.com/2012/09/22/folkeopplysningen-alt-du-trenger-a-vite-om-homeopati/">Folkeopplysningen:
3706   Alt du trenger å vite om homeopati!</a> - bloggpost av Gunnar R. Tjomlid
3707   2012-09-22.</li>
3708
3709 </ul>
3710
3711 <p>Ingen tvil om at alle gode krefter må jobbe sammen for å sikre at
3712 vi vet hvor vi skal fly.</p>
3713
3714       </div>
3715       <div class="tags">
3716
3717
3718         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap</a>.
3719
3720
3721       </div>
3722     </div>
3723     <div class="padding"></div>
3724
3725     <div class="entry">
3726       <div class="title">
3727         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vitenskaplig_metode_i_politikken_.html">Vitenskaplig metode i politikken?</a>
3728       </div>
3729       <div class="date">
3730         20th September 2012
3731       </div>
3732       <div class="body">
3733         <p>Jeg ble for noen dager siden tipset om en rapport utarbeidet av
3734 Cabinet Office i England ved navn
3735 <a href="http://www.cabinetoffice.gov.uk/resource-library/test-learn-adapt-developing-public-policy-randomised-controlled-trials">Test,
3736 Learn, Adapt: Developing Public Policy with Randomised Controlled
3737 Trials</a>, skrevet av blant annet Ben Goldacre (som jeg først ble
3738 klar over da han holdt et veldig interessant TED-foredrag med tittel
3739 <a href="http://archive.org/details/BenGoldacre_2011G">Battling bad
3740 science</a>).  Rapporten handler om hvordan det offentlige burde bruke
3741 vitenskaplige metoder i større grad for å finne ut hvilke virkemidler
3742 som er mest effektive når en skal regulere samfunnet.  Her er et sitat
3743 fra starten av rapporten:</p>
3744
3745 <blockquote>
3746 <p>Randomised controlled trials (RCTs) are the best way to determine
3747   wheather a policy is working.  They are now used extensively in
3748   international development, medicine, and business to identify which
3749   policy, drug or sales method is most effective.  They are also at
3750   the heart of the Behavioural Insights Team's methodology.</p>
3751
3752 <p>However, RCTs are not rutinely used to test the effectiveness of
3753   public policy interventions in the UK.  We think they should be.</p>
3754 </blockquote>
3755
3756 <p>Her tror jeg også Norge har noe å lære.  Det offentlige bruker mye
3757 penger på aktiviteter der det ikke er åpenbart (og heller ikke blir
3758 målt) at den reelle effekten er det en ønsker å oppnå.  Ruters
3759 elektroniske billettsystem, NAV-reformen, økt bruk av penger på
3760 politiet og sykehussammenslåinger kommer meg i hug.</p>
3761
3762       </div>
3763       <div class="tags">
3764
3765
3766         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap</a>.
3767
3768
3769       </div>
3770     </div>
3771     <div class="padding"></div>
3772
3773     <div class="entry">
3774       <div class="title">
3775         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Naturvernforbundet_i_Oslo_bruker_OpenStreetmap_i_sin_kalender.html">Naturvernforbundet i Oslo bruker OpenStreetmap i sin kalender</a>
3776       </div>
3777       <div class="date">
3778         16th September 2012
3779       </div>
3780       <div class="body">
3781         <p>Veldig morsomt å se at
3782 <a href="http://naturvernforbundet.no/noa/">Naturvernforbundet Oslo og
3783 Akershus</a> bruker kart fra
3784 <a href="http://www.openstreetmap.no/">OpenStreetmap.org<a/> i
3785 <a href="http://naturvernforbundet.no/noa/bestill-markakalenderen-2013-article24039-1939.html">sine
3786 kalendere</a>.  Vidar Gundersen i kartgruppa
3787 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/kart/2012-September/003696.html">forteller
3788 på den norske epostlisten</a> til prosjektet at hvert blad i
3789 kalenderen har et turforslag på baksiden, med kart fra OpenStreetmap.
3790 Tidligere kjøpte de visst kart fra kartverket, men nå slipper de
3791 det.</p>
3792
3793 <p>Denne nyheten synes jeg er fantastisk bra, og jeg håper de får
3794 følge av flere, slik at det potensielle og fryktede inntektstapet for
3795 kartverket ved frigjøring av kartdata blir mindre, og forhåpentligvis
3796 til slutt så lite at frykten for å frigjøre data overvinnes.</p>
3797
3798       </div>
3799       <div class="tags">
3800
3801
3802         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
3803
3804
3805       </div>
3806     </div>
3807     <div class="padding"></div>
3808
3809     <div class="entry">
3810       <div class="title">
3811         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/E_valg__fortsatt_en_d_rlig_id___evaluering_legges_frem_i_Oslo_.html">E-valg, fortsatt en dårlig idé (evaluering legges frem i Oslo)</a>
3812       </div>
3813       <div class="date">
3814         11th September 2012
3815       </div>
3816       <div class="body">
3817         <p>I 2006 var forslaget om å gjennomføre politiske valg over Internet
3818 ute på høring, og
3819 <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-2006-09.pdf">NUUG
3820 skrev en høringsuttalelse</a> (som EFN endte opp med å støtte), som
3821 fortsatt er like aktuell.  Jeg ble minnet på om den da jeg leste et
3822 innlegg i Bergens Tidende med tittelen
3823 <a href="http://blogg.bt.no/preik/2012/09/11/e-valg/">En dårlig idé</a>
3824 som poengterer hvor viktig det er å holde fast ved at vi skal ha
3825 hemmelige valg i Norge, og at det nødvendigvis fører til at vi ikke
3826 kan ha valg over Internet.</p>
3827
3828 <p>Innlegget i BT forteller at det skal være et
3829 <a href="http://www.samfunnsforskning.no/ISF-intern/ISF-Agenda/E-valg-i-et-demokratisk-perspektiv">seminar
3830 om evalueringen av e-valgforsøket</a> på Litteraturhuset i morgen
3831 2012-09-12 9-11:45.  Jeg hadde ikke fått med meg dette før nå, og
3832 kommer meg nok dessverre ikke innom, men håper det møter mange som
3833 fortsatt kan bidra til å få skutt ned e-valgsgalskapen.</p>
3834
3835 <p>Det er lenge siden 2006, og jeg regner med at de fleste av mine
3836 lesere har glemt eller ikke har lest høringsuttalelsen fra NUUG.  Jeg
3837 gjengir den derfor her i sin helhet.</p>
3838
3839 <blockquote>
3840 <p><strong>Høringsuttalelse fra NUUG og EFN om elektronisk
3841 stemmegivning</strong></p>
3842
3843 <p>Petter Reinholdtsen
3844 <br>Leder i foreningen NUUG
3845 <br>2006-09-30</p>
3846
3847 <p>Foreningene NUUG og EFN er glade for å ha blitt invitert til å
3848 kommentere utredningen om elektronisk stemmegivning, og håper våre
3849 innspill kan komme til nytte. Denne uttalelsen er ført i pennen av
3850 NUUGs leder Petter Reinholdtsen med innspill fra Tore Audun Høie, Erik
3851 Naggum og Håvard Fosseng.</p>
3852
3853 <p>Når en vurderer elektronisk stemmegivning, så tror vi det er viktig
3854 å ha prinsippene for gode valg i bakhodet. Vi har tatt utgangspunkt i
3855 listen fra Cranor, L.F. og Cytron, R.K. i "Design and Implementation
3856 of a Security-Conscious Electronic Polling System", som oppsummerer
3857 hvilke egenskaper som er viktige:</p>
3858
3859 <ul>
3860
3861 <li>Nøyaktig - et system er nøyaktig hvis det ikke er mulig å endre en
3862 stemme, det ikke er mulig å fjerne en gyldig stemme fra den endelige
3863 opptellingen og det ikke er mulig for en ugyldig stemme å bli talt med
3864 i den endelige opptellingen. Fullstendig nøyaktige systemer sikrer at
3865 den endelige opptellingen er perfekt, enten ved sikre at
3866 unøyaktigheter ikke kan bli introdusert eller kan oppdages og
3867 korrigert for. Delvis nøyaktige systemer kan oppdage men ikke
3868 nødvendigvis korrigere unøyaktigheter.</li>
3869
3870 <li>Demokratisk - et system er demokratisk hvis kun de som har lov til
3871 å stemme kan stemme, og det sikrer at hver av dem kun kan stemme en
3872 gang.</li>
3873
3874 <li>Hemmelig - et system er hemmelig hvis ingen, hverken de som
3875 arrangerer valget eller noen andre kan knytte en stemmeseddel til den
3876 som avga den, og ingen stemmegiver kan bevise at han eller hun stemte
3877 på en bestemt måte. Dette er spesielt viktig for å hindre kjøp og salg
3878 av stemmer og at personer kan tvinges til å stemme på en bestemt
3879 måte.</li>
3880
3881 <li>Etterprøvbart - et system er etterprøvbart hvis hvem som helst
3882 uavhengig kan kontrollere at opptellingen er korrekt.</li>
3883
3884 </ul>
3885
3886 <p>Et demokratisk valg må sikre at disse punktene er oppfylt. Det er
3887 med den bakgrunn vi vurderer elektronisk stemmegivning.</p>
3888
3889 <p>Nøyaktig opptelling kan kun oppnås hvis alle steg i
3890 opptellingsprosessen kan kontrolleres og verifiseres. Det må ikke må
3891 være mulig å fjerne eller endre avgitte stemmer, og heller ikke mulig
3892 å legge inn flere stemmer enn det som faktisk er avgitt. Elektronisk
3893 lagring av avgitte stemmer kan gjør det svært enkelt å endre på
3894 avgitte stemmer uten at det er mulig å oppdage det i
3895 ettertid. Elektronisk lagring vil også gjøre det mulig å lagre en
3896 annen stemme enn det som er blitt avgitt, selv om det så korrekt ut
3897 for den som avga stemmen. Vi mener derfor det er viktig at elektronisk
3898 stemmegivning gjøres via papir eller tilsvarende, slik at de som
3899 stemmer kan kontrollere at den stemmen de har avgitt er den som blir
3900 talt opp. I Australia brukes det et system der de som stemmer gjør
3901 sitt valg på en skjerm, og stemmen så skrives ut på en papirrull som
3902 sjekkes av den som stemmer før papirrullen leses inn av
3903 opptellingssystemet. En sikrer slik at hver enkelt stemme kan
3904 kontrolleres på nytt.</p>
3905
3906 <p>Etterprøvbarhet kan kun oppnås hvis hver enkelt stemmegiver kan
3907 kontrollere hele systemet som brukes for stemmegivning. For at dette
3908 skal være mulig er en nødvendig betingelse at en har innsyn i hvordan
3909 systemene er satt sammen, og hvordan de brukes. Selv om de aller
3910 fleste ikke selv vil kunne gjennomføre en slik kontroll, er det viktig
3911 at flere uavhengige eksperter kan sjekke systemet. Velgerne bør kunne
3912 velge hvilke eksperter de vil stole på. Dette forutsetter blant annet
3913 tilgang til kildekoden og informasjon om hvordan de ulike delene av
3914 det totale stemmegivingssystemet er koblet. Lukkede systemer der
3915 kildekoden ikke er tilgjengelig og en ikke kan kontrollere systemene
3916 som brukes under selve valgene, er sårbare for trojanere (programvare
3917 som gjør noe annet og/eller mer enn det leverandøren sier den skal,
3918 f.eks. endre sluttresulatet av en opptelling) og påvirkning fra
3919 leverandøren. Det er påstander om slikt i USA på maskiner fra Diebold
3920 og Siebel allerede. Det finnes i dag flere tilgjengelige fri
3921 programvaresystemer for elektronisk stemmegiving og opptelling. Fri
3922 programvare sikrer brukeren kontroll over datasystemene. Slike
3923 systemer er tilgjengelig fra OpenSourceVoting og ACTs elektroniske
3924 valgsystem som ble brukt i det australske parlamentvalget 2001 og
3925 2004. For å sikre at det er mulig å gjennomføre omtellinger må hver
3926 enkelt stemme lagres på ikke-elektronisk format (f.eks. papir), og et
3927 slikt papirspor må sikres slik at de ikke kan endres i ettertid.
3928
3929 <p><strong>Vellykkede elektroniske valgsystemer</strong></p>
3930
3931 <p>I Venezuela fungerte avstemmingsmaskinene slik at de som stemte
3932 markerte det de stemte på en skjerm, og valgene ble skrevet på en
3933 papirrull som den som stemmer så de kunne sjekke for å kontrollere at
3934 de valgene som ble gjort kom med på papirrullen. Deretter ble
3935 voteringstallene sendt elektronisk fra hver maskin til tre uavhengige
3936 opptellingsgrupper (hvorav en av dem var Carter-senteret), som talte
3937 opp stemmene. Alle måtte være enige for å godkjenne resultatet. Hvis
3938 det var avvik så kunne en gå helt ned på papirrull-nivå for å sjekke
3939 resultatet. Det har dog blitt hevdet at oppbevaringen av papirrullene
3940 ble overlatt til regimet, slik at kontrollmuligheten ble fjernet. Det
3941 er likevel mulig å organisere seg slik at det blir vanskelig å
3942 forfalske valgresultatet ved å bytte ut eller endre rullene.</p>
3943
3944 <p>India har et elektronisk voteringssystem som ble tatt i bruk i
3945 1989. Det består av to ulike enheter, en opptellingsenhet og en
3946 avstemmingsenhet. Systemet sikrer hemmelig valg, er vanskelig å
3947 påvirke, men mangler oppbevaring av hver enkelt stemme på et
3948 ikke-elektronisk format, noe som gjør omtelling umulig.</p>
3949
3950 <p><strong>Mindre vellykkede elektroniske valgsystemer</strong></p>
3951
3952 <p>I USA finnes en rekke ulike leverandører av elektroniske
3953 valgsystemer, og det er dokumentert svakheter med flere av
3954 dem. F.eks. har forskerne Ariel J. Feldman, J. Alex Halderman, og
3955 Edward W. Felten ved Universitetet i Princeton dokumentert hvordan
3956 systemet fra Diebold kan manipuleres til gi uriktig
3957 avstemmingsresultat. Det er også indikasjoner på at noen av systemene
3958 kan påvirkes av leverandøren via telelinjer. Robert F. Kennedy Jr. har
3959 nylig i en artikkel fortalt om flere avvik fra valget i 2004. Norge
3960 bør unngå systemer som kan manipuleres slik det rapporteres om fra
3961 USA.</p>
3962
3963 <p>Universitetet i Oslo skal denne høsten gjennomføre elektronisk valg
3964 på Dekan ved Det teologiske fakultet. Universitetsstyret har godkjent
3965 et valgsystem der de som arrangerer valget har mulighet til å se hvem
3966 som har stemt hva, samt hver deltager i valget kan endre sin stemme i
3967 ettertid (ikke-hemmelig), de som administrerer datasystemet kan
3968 påvirke valgresultatet ved å endre, trekke fra eller legge til stemmer
3969 (ikke-nøyaktig), og det ikke nødvendigvis er mulig å oppdage at slik
3970 påvirkning har funnet sted (ikke etterprøvbart). Webbaserte
3971 valgsystemer uten spesiell klientprogramvare vil ha flere av disse
3972 problemene.</p>
3973
3974 <p><strong>Konkrete kommentarer til rapporten</strong></p>
3975
3976 <p>Rapporten nevner ikke muligheten for å påvirke valgresultatet via
3977 trojansk type kode. Siebel blir beskyldt for dette i USA. Vi advarer
3978 mot bruk av lukket kildekode, fordi dette i prinsippet innebærer å
3979 stole blindt på leverandøren. Det bør ikke vere begrenset hvem som kan
3980 kontrollere at systemet gjør det det skal, og dette tilsier bruk av
3981 fri programvare.</p>
3982
3983 <p>Rapporten anbefaler lukket kode fordi kjeltringer kan finne ut
3984 sikkerhetsmekanismene ved å lese kode. Det er ikke en god idé å basere
3985 seg på at sikkerhetsmekanismene er beskyttet pga. at ingen kjenner til
3986 hvordan de fungerer. Som eksempelet fra USA viser, kan man godt
3987 mistenke leverandøren for å jukse med systemet. Selve det at en slik
3988 mistanke eksisterer, og ikke kan fjernes/reduseres ved uavhengig
3989 inspeksjon, er et problem for demokratiet. Et sikkert system må være
3990 sikkert selv om noen med uærlige hensikter kjenner til hvordan det
3991 fungerer. Australia har allerede gjennomført vellykkede valg basert på
3992 et fri programvaresystem.</p>
3993
3994 <p>Driften av totalsystemet blir ofret liten oppmerksomhet i
3995 rapporten. I et driftopplegg ligger mange sikkerhetsutfordringer som
3996 bør vurderes nøye.</p>
3997
3998 <p>Definisjonen av brannmur i rapporten er feil, for eksempel sies at
3999 "brannmuren er selv immun mot inntrengning". Dette er ikke riktig. Det
4000 er fullt mulig å ha brannmurer med sikkerhetsproblemer som utnyttes
4001 til å trenge inn i dem. I tillegg antar man at all trafikk går gjennom
4002 brannmuren. I store applikasjoner, som et valgsystem vil være, kreves
4003 et system av brannmurer og andre tiltak som vi kaller
4004 sikkerhetsarkitektur. Rapporten burde komme inn på behovet for en
4005 sikkerhetsarkitektur.. Selv med en gjennomarbeidet
4006 sikkerhetsarkitektur kan det være at man overser muligheter for å
4007 unngå brannmurene. Rapporten snakker om brannmur i entall, mens det
4008 nok er nødvendig å sikre et valgsystem med flere lag av
4009 sikringstiltak, og dermed vil være behov for flere brannmurer. En
4010 brannmur kan være bygd basert på visse antagelser og standarder. En
4011 annen brannmur kan bygge på et annet sett antagelser, og stoppe
4012 trafikk som den første ikke tar høyde for.
4013
4014 <p>Rapporten indikerer dårlige kunnskaper om brannmur, og dette igjen
4015 antyder dårlige kunnskaper om datasikkerhet generelt, og dette bør
4016 forbedres. For eksempel er driften ansvarlig for operativ
4017 sikkerhetsarkitektur, og vi har hatt adskillige diskusjoner i NUUG om
4018 hvor vanskelig dette er. Hva hjelper en brannmur hvis den er feil
4019 konfigurert eller ikke oppdatert?</p>
4020
4021 <p>Muligheten for sikkerhetsovervåkning kan vi ikke se er nevnt i
4022 rapporten. Dette er vanskelig og dyrt, men bør vurderes for å kunne
4023 oppdage systemavvik under valget. Sikkerhetsovervåkning kan inngå som
4024 ledd i sikkerhetsarkitekturen.</p>
4025
4026 <p>Det har blitt rapportert i pressen at USA ikke bør kjøpe
4027 Lenovo-maskiner etter at selskapet som lager dem ble solgt fra IBM til
4028 et kinesisk selskap. I Norge kan vi ikke trekke tingene like langt da
4029 vi mangler nødvendig dataindustri, men vi bør satse på at
4030 applikasjoner viktige for rikets sikkerhet i størst mulig utstrekning
4031 kjører programvare der vi har innsyn i hvordan den er satt sammen. Det
4032 er viktig at vi sikrer at programvare viktige for rikets sikkerhet kan
4033 sjekkes/verifiseres av eksperter vi selv velger. Når det gjelder
4034 valgsystemer må «vi» være velgerne, ikke bare myndighetsapparatet. I
4035 tilfelle en ikke kan bruke fri programvare, bør en ivareta en sunn
4036 kritisk sans med hensyn til hvorfra og av hvem vi kjøper. På grunn av
4037 tendenser i USA til å i uheldig stor grad fokusere på
4038 kontrollmekanismer som eksempelvis Echelon og Palladium kan det hevdes
4039 at det hefter betenkeligheter ved innkjøp herfra.</p>
4040
4041 <p><strong>Referanser</strong></p>
4042
4043 <ul>
4044
4045 <li>Cranor, L.F. og Cytron, R.K., "Design and Implementation of a
4046 Security-Conscious Electronic Polling System" Washington University
4047 Computer Science Technical Report WUCS-96-02. February 1996
4048 http://www.cs.wustl.edu/cs/techreports/1996/wucs-96-02.ps.Z</li>
4049
4050 <li>Det australske valgsystemet, inkludert kildekoden tilgjengelig som
4051 fri programvare http://www.elections.act.gov.au/Elecvote.html</li>
4052
4053 <li>Smartmatics SAES voting system used in venesuela 2004
4054 http://www.smartmatic.com/solutions_03-1.htm</li>
4055
4056 <li>Blackboxvoting, interessegruppe i USA med fokus på valgfusk
4057 vha. elektroniske valgsystemer http://www.blackboxvoting.org/</li>
4058
4059 <li>VerifiedVoting, interessegruppe i USA med fokus på at også
4060 elektroniske valgsystemer må være
4061 etterprøvbare. http://www.verifiedvoting.org/</li>
4062
4063 <li>Blue Screen Democracy - fri programvareprosjekt som har utviklet
4064 elektronisk stemmegivingssystem
4065 http://bluescreen.sourceforge.net/</li>
4066
4067 <li>Indias elektroniske avstemmingssystem (Wikipedia)
4068 http://en.wikipedia.org/wiki/Indian_voting_machines</li>
4069
4070 <li>Security Analysis of the Diebold AccuVote-TS Voting Machine av
4071 Ariel J. Feldman, J. Alex Halderman, og Edward
4072 W. Felten. http://itpolicy.princeton.edu/voting/
4073 http://coblitz.codeen.org:3125/itpolicy.princeton.edu/voting/videos/ts-voting.wmv</li>
4074
4075 <li>Was the 2004 Election Stolen? av Robert F. Kennedy
4076 Jr. http://www.rollingstone.com/news/story/10432334/was_the_2004_election_stolen</li>
4077
4078 <li>Styreframlegg om elektronisk votering ved
4079 UiO. http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/protokoll.xml
4080 http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/vsak-14.pdf
4081 http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/vsak-14-vedlegg.pdf</li>
4082
4083 <li>Elektroniske valg - muligheter, problemer og noen løsninger
4084 Semesteroppgave i STV620 - Demokratiske valg
4085 http://www.afin.uio.no/forskning/notater/4_01.html</li>
4086
4087 <li>NUUG - Norwegian Unix User Group http://www.nuug.no/</li>
4088
4089 <li>EFN - Elektronisk forpost Norge http://www.efn.no/</li>
4090
4091 </ul>
4092 </blockquote>
4093
4094 <p>Som alltid med valg er det ikke viktigst hva folk stemmer på, men
4095 hvem som teller opp stemmene...  Hvis du er interessert i temaet
4096 e-valg, så har NUUG siden 2006 oppdatert
4097 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/2006-elektronisk-stemmegiving">NUUGs
4098 wikiside om høringen</a> med aktuelle og interessante referanser og
4099 artikler.  Ta en titt der hvis du vil lese mer. :)</p>
4100
4101       </div>
4102       <div class="tags">
4103
4104
4105         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
4106
4107
4108       </div>
4109     </div>
4110     <div class="padding"></div>
4111
4112     <div class="entry">
4113       <div class="title">
4114         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Da_er_det_norske_piratpartiet_i_gang_med___samle_underskrifter.html">Da er det norske piratpartiet i gang med å samle underskrifter</a>
4115       </div>
4116       <div class="date">
4117         24th August 2012
4118       </div>
4119       <div class="body">
4120         <p>I dag har Digi en artikkel om at initiativet for å få et norsk
4121 Piratparti er
4122 <a href="http://www.digi.no/900904/derfor-er-haakon-wium-lie-pirat">i
4123 gang med å samle inn sine 5000 underskrifter</a> for å få registrert
4124 seg som parti til neste års stortingsvalg.  Initiativet ble
4125 <a href="http://www.digi.no/897296/piratene-vil-innta-stortinget">annonsert
4126 i sommer</a>, og har nå kommet så langt at det er på tide å signere
4127 (på papir, med penn og frimerke for innsending. :).</p>
4128
4129 <p>Dagens partier har i stor grad spilt fallitt på det digitale
4130 området, så jeg er positiv til at det kommer en ny aktør på området
4131 som kan ruske opp litt i gamle strukturer og holdninger, og
4132 forhåpentligvis få gjennomslag for noen av sine saker.  Piratpartiet
4133 har laget og publisert
4134 <a href="http://people.opera.com/howcome/2012/piratpartiet/kjerneprogram.html">et
4135 kjerneprogram</a> som inneholder mange punkter en kan si seg enig
4136 i.</p>
4137
4138 <p>Jeg er ikke sikker på om jeg kommer til å stemme på dem, men jeg
4139 stiller meg helt klart bak at de bør få lov til å stille til valg, og
4140 har selv begynt å samle inn underskrifter.  Jeg oppfordrer herved alle
4141 mine lesere til å gjøre det samme.  Det trengs 5000 underskrifter før
4142 nyttår, hvilket betyr at det må samles inn minst 40 underskrifter hver
4143 eneste dag frem til 31. desember.  Her er det mye arbeide som det
4144 haster med å få gjort.</p>
4145
4146 <p>Min venn Håkon Wium Lie fronter initiativet, og
4147 <a href="http://www.princexml.com/howcome/2012/pp/">skjema for
4148 individuell signering</a> finnes på hans websider.  Hvis en vil få
4149 andre til å signere er det
4150 <a href="http://people.opera.com/howcome/2012/piratpartiet/skjema.pdf">et
4151 egen skjema i PDF-format</a> en kan skrive ut og sende inn. Her er det
4152 bare å sette igang!</p>
4153
4154       </div>
4155       <div class="tags">
4156
4157
4158         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
4159
4160
4161       </div>
4162     </div>
4163     <div class="padding"></div>
4164
4165     <div class="entry">
4166       <div class="title">
4167         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gratulerer_med_19__rsdagen__Debian_.html">Gratulerer med 19-årsdagen, Debian!</a>
4168       </div>
4169       <div class="date">
4170         16th August 2012
4171       </div>
4172       <div class="body">
4173         <p>I dag fyller
4174 <a href="http://www.debian.org/News/2012/20120813">Debian-prosjektet 19
4175 år</a>.  Jeg har fulgt det de siste 12 årene, og er veldig glad for å kunne
4176 si gratulerer med dagen, Debian!</p>
4177
4178       </div>
4179       <div class="tags">
4180
4181
4182         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
4183
4184
4185       </div>
4186     </div>
4187     <div class="padding"></div>
4188
4189     <div class="entry">
4190       <div class="title">
4191         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gladoppslag_om_Skolelinux_i_avisen_Fremover.html">Gladoppslag om Skolelinux i avisen Fremover</a>
4192       </div>
4193       <div class="date">
4194         15th August 2012
4195       </div>
4196       <div class="body">
4197         <p>I sommer hadde avisen <a href="http://www.fremover.no/">Fremover</a>
4198 et flott oppslag om bruken av
4199 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a> på alle skolene
4200 der.  Artikkelen var på trykk på side 4 og 5 i papirutgaven
4201 2012-07-23, men mangler dessverre i nettutgaven av avisen.  Mine
4202 henvendelser til avisen for å få artikkelen på nett har så langt ikke
4203 vært vellykket.</p>
4204
4205 <p>Artikkelen med tittelen "Narvik kommune bruker gratisprogram i
4206 skolen - Har spart millioner", forteller om hvordan bruken av
4207 Skolelinux er en stor suksess i Narvik siden det ble tatt i bruk i
4208 2004.  Her er noen fine sitater:</p>
4209
4210 <blockquote>
4211 "- Skolelinux har spart kommunen for store pengesummer, millionbeløp,
4212   som de heller kan bruke på andre ting, sier IKT-konsulent Viggo
4213   Fedreheim."
4214 </blockquote>
4215
4216 <p>Avisen forteller at de har fått tilgang til beregninger som viser
4217 at Narvik kommune har spart noe mellom 10 og 20 millioner kroner de
4218 siste 8 årene på å bruke Skolelinux, og fortsetter:</p>
4219
4220 <blockquote>
4221
4222 "Regnestykket tar høyde for sparte kostnader til lisenser som medfølger
4223 de alternative operativsystemene, lavere driftskostnader og lengre
4224 levetid på datautstyret.  Totalt har Narvikskolen en maskinpark på
4225 1600 maskiner fordelt på de 11 skolene fra Skjomen i sør til Bjerkvik
4226 i nord."
4227
4228 </blockquote>
4229
4230 <p>Viggo Fedreheim sier dette om hvor noe av gevinsten kommer fra:</p>
4231
4232 <blockquote>
4233 "- Vi kan gjenbruke gamle maskiner i skolen som er for dårlig andre
4234   steder i kommunen der de ikke bruker Skolelinux.  Levetiden på en
4235   datamaskin blir 3-5 år lenger med Skolelinux.  Vi kaller det for
4236   grønn IT, miljøvennlig IT."
4237 </blockquote>
4238
4239 <p>Her er det mulighet for flere kommuner å få et godt IT-system på
4240 skolene, hvis de er villige til å forsøke.  De som ikke har kompetanse
4241 innomhus kan kjøpe det fra en av de kommersielle leverandørene av
4242 Skolelinux-tjenester, som <a href="http://www.slxdrift.no/">Skolelinux
4243 Drift AS</a> (der jeg er styremedlem).  Komplett liste er tilgjengelig
4244 via
4245 <a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/Help/ProfessionalHelp">wikien</a>.</p>
4246
4247 <p>Update 2012-08-16: Today I was allowed by Fremover to put the PDF I
4248 received from them with a copy of the article on the Internet.  It is
4249 <a href="http://ftp.skolelinux.org/skolelinux/press/2012-07-23-fremover-narvik.pdf">now
4250 available</a> in the Skolelinux press archive.</p>
4251
4252       </div>
4253       <div class="tags">
4254
4255
4256         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
4257
4258
4259       </div>
4260     </div>
4261     <div class="padding"></div>
4262
4263     <div class="entry">
4264       <div class="title">
4265         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/OOXML_og_standardisering.html">OOXML og standardisering</a>
4266       </div>
4267       <div class="date">
4268         25th July 2012
4269       </div>
4270       <div class="body">
4271         <p>DIFI har
4272 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html">en
4273 høring gående</a> om ny versjon av statens standardkatalog, med frist
4274 2012-09-30, der det foreslås å fjerne ODF fra katalogen og ta inn ISO
4275 OOXML.  I den anledning minnes jeg
4276 <a href="http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Refkat_v2.pdf">notatet
4277 FAD skrev</a> da versjon 2 av standardkatalogen var under
4278 utarbeidelse, da FAD og DIFI fortsatt forsto poenget med og verdien av
4279 frie og åpne standarder.</p>
4280
4281 <p>Det er mange som tror at OOXML er ett spesifikt format, men det
4282 brukes ofte som fellesbetegnelse for både formatet spesifisert av
4283 ECMA, ISO, og formatet produsert av Microsoft Office (aka docx), som
4284 dessverre ikke er det samme formatet.  Fra en av de som implementerte
4285 støtte for docx-formatet i KDE fikk jeg høre at ISO-spesifikasjonen
4286 var en nyttig referanse, men at det var mange avvik som gjorde at en
4287 ikke kunne gå ut ifra at Microsoft Office produserte dokumenter i
4288 henhold til ISO-spesifikasjonen.</p>
4289
4290 <p>ISOs OOXML-spesifikasjon har (eller hadde, usikker på om
4291 kommentaren er oppdatert) i følge
4292 <a href="http://surguy.net/articles/ooxml-validation-and-technical-review.xml">Inigo
4293 Surguy</a> feil i mer enn 10% av eksemplene, noe som i tillegg gjør
4294 det vanskelig å bruke spesifikasjonen til å implementere støtte for
4295 ISO OOXML.  Jeg har ingen erfaring med å validere OOXML-dokumenter
4296 selv, men ser at
4297 <a href="http://www.microsoft.com/en-us/download/details.aspx?id=5124">Microsoft
4298 har laget en validator</a> som jeg ikke kan teste da den kun er
4299 tilgjengelig på MS Windows.  Finner også en annen kalt
4300 <a href="http://code.google.com/p/officeotron/">Office-O-Tron</A> som
4301 er oppdatert i fjor.  Lurer på om de validerer at dokumenter er i
4302 formatet til Microsoft office, eller om de validerer at de er i
4303 henhold til formatene spesifisert av ECMA og ISO. Det hadde også vært
4304 interessant å se om docx-dokumentene publisert av det offentlige er
4305 gyldige ISO OOXML-dokumenter.</p>
4306
4307       </div>
4308       <div class="tags">
4309
4310
4311         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
4312
4313
4314       </div>
4315     </div>
4316     <div class="padding"></div>
4317
4318     <div class="entry">
4319       <div class="title">
4320         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Tips_for___bli_med_i_Skolelinux_prosjektet__som_faktisk_er_aktivt_.html">Tips for å bli med i Skolelinux-prosjektet (som faktisk er aktivt)</a>
4321       </div>
4322       <div class="date">
4323         19th July 2012
4324       </div>
4325       <div class="body">
4326         <p>Jeg fikk nettopp spørsmål på epost om Skolelinux-prosjektet lever
4327 fra en som var interessert i å bidra, og måtte jo konstatere at i og
4328 med at spørsmålet ble stilt har prosjektet ikke lyktes med å formidle
4329 sin aktivitet.  Her er det jeg svarte:</p>
4330
4331 <p><blockquote>
4332 <p>Jada, <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux-prosjektet</a>
4333 lever, men det meste av utvikling foregår nå under paraplyen
4334 <a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/">Debian Edu</a> som er det
4335 internasjonale navnet på prosjektet.  Dugnaden i Norge organiseres av
4336 medlemsforeningen
4337 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">Fri programvare i
4338 Skolen</a>, og det finnes minst ett selskap som selger kommersiell
4339 support på løsningen (<a href="http://www.slxdrift.no/">Skolelinux
4340 Drift AS</a>, der jeg er styremedlem).  Anbefaler at du melder deg på
4341 epostlisten
4342 <a href="http://lists.debian.org/debian-edu/">debian-edu@lists.debian.org</a>
4343 (og debian-edu-announce) og
4344 <a href="http://medlem.friprogramvareiskolen.no/">melder deg inn i
4345 foreningen</a> for å få beskjed om aktivitet som planlegges.  Det
4346 planlegges
4347 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/Gathering">utviklersamlinger
4348 i august</a> og utover høsten.</p>
4349
4350 <p>Bidra gjerne med å spre ordet om Skolelinux.  Det er alt for få som
4351 bidrar til pressedekning, bloggposter, twittermeldinger, etc. :)</p>
4352
4353 <p>Jeg antar du har funnet
4354 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju/">bloggserien
4355 min med intervjuer</a>.  Det er antagelig også interessant for deg å
4356 følge med på <a href="http://planet.skolelinux.org/">Planet
4357 Skolelinux</a>.</p>
4358
4359 <p>Hm, jeg burde vel blogge alle disse lenkene slik at de blir enklere
4360 å finne...</p>
4361 </blockquote></p>
4362 <p>Herved gjort. :)</p>
4363
4364       </div>
4365       <div class="tags">
4366
4367
4368         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
4369
4370
4371       </div>
4372     </div>
4373     <div class="padding"></div>
4374
4375     <div class="entry">
4376       <div class="title">
4377         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_programvare____fri__som_i__talefrihet___ikke_som_i__fri_bar_.html">Fri programvare - "fri" som i "talefrihet", ikke som i "fri bar"</a>
4378       </div>
4379       <div class="date">
4380         15th July 2012
4381       </div>
4382       <div class="body">
4383         <p>Et ofte brukt sitat i fri programvareverden er Stallman-sitatet
4384 «<a href="http://www.gnu.org/philosophy/free-sw.html.en">Free Software,
4385 "free" as in "free speech", not as in "free beer"</a>».  Men det er
4386 ikke direkte overførbart til norsk, da det baserer seg på koblingen
4387 gratis/fri på engelsk.  En direkte oversettelse ville være «Fri
4388 programvare, "fri" som i "talefrihet", ikke som "gratis øl"», og det
4389 går jo glipp av poenget.  I forbindelse med at vi er
4390 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html">igang
4391 med å oversette</a> <a href="http://free-culture.cc/">Free Culture</a>
4392 av Lawrence Lessig, måtte jeg forsøke a finne en bedre
4393 oversettelse.</p>
4394
4395 <p>Mitt forslag til oversettelse blir dermed å droppe ølet, og heller
4396 fokusere på det kjente norske uttrykket "fri bar".  Dermed blir
4397 oversettelsen «Fri programvare - "fri" som i "talefrihet", ikke som i
4398 "fri bar"».</p>
4399
4400 <p>Noen som har bedre forslag?</p>
4401
4402 <p>Forøvrig bruker jeg fri programvare som et samlebegrep på norsk for
4403 begge de engelske uttrykkene Free Software og Open Source, jamfør
4404 <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/folder-friprogramvare.pdf">NUUGs
4405 lille folder om temaet</a>.</p>
4406
4407       </div>
4408       <div class="tags">
4409
4410
4411         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
4412
4413
4414       </div>
4415     </div>
4416     <div class="padding"></div>
4417
4418     <div class="entry">
4419       <div class="title">
4420         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html">Dugnad for å sende norsk versjon av Free Culture til stortingets representanter!</a>
4421       </div>
4422       <div class="date">
4423         11th July 2012
4424       </div>
4425       <div class="body">
4426         <p>Da opphavsrettsloven ble revidert i forrige runde rundt 2005, var
4427 det skummelt å se hvor lite stortingsrepresentantene forsto hvordan
4428 Internet påvirket folks forhold til kulturuttrykk, og min venn Vidar
4429 og jeg spekulert på at det hadde kanskje vært fornuftig om samtlige
4430 representanter fikk en norsk utgave av boken
4431 <a href="http://free-culture.cc/">Free Culture</a> av Lawrence Lessig
4432 som forklarte litt om problemstillingene.  Vi endte opp med å
4433 prioritere utvikling i
4434 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-prosjektet i
4435 stedet, så den oversatte boken så aldri dagens lys.  Men i forrige uke
4436 ble jeg inspirert til å ta opp tråden og se om det er mulig å få til
4437 bokprosjektet denne gang, da det er tydelig at kulturdepartementet i
4438 sitt nye forsøk på å gjøre opphavsrettsloven enda mer ubalansert til
4439 fordel for forlag og store mediehus fortsatt trenger en annen vinkling
4440 i debatten.</p>
4441
4442 <p>Planen min er å oversette boka på dugnad, sette den opp for
4443 trykking med en av de mange
4444 <a href="http://no.wikipedia.org/wiki/Trykk_på_forespørsel">trykk på
4445 forespørsel</a>-tjenestene, skaffe sponsor til å finansiere trykking
4446 til stortingsrepresentantene og alle som har bidratt med
4447 oversettelser.  Kanskje vi også kan få en avtale med et forlag om
4448 publisering når boka er ferdig?  Kommentarene til
4449 <a href="http://newth.net/eirik/2011/04/01/e-selvpublisering/">Eirik
4450 Newth</a> og
4451 <a href="http://www.espen.com/norskblogg/archives/2008/09/erfaringer_med_publishing_on_demand.html">Espen
4452 Andersen</a> om erfaringene med selvpublisering og trykk på
4453 forespørsel er interessante og ikke avskrekkende, og jeg mistenker at
4454 <a href="http://www.lulu.com/">Lulu</a> er en grei leverandør av
4455 trykketjenester til prosjektet.</p>
4456
4457 <p>Jeg har satt opp
4458 <a href="https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig">et
4459 Github-prosjekt</a> for a lage boken, basert på Docbook-utgaven jeg
4460 fant fra Hans Schou.  Skolelinux har hatt byggesystem for å lage
4461 oversatt HTML og PDF-utgave av Docbook-bøker i en årrekke, så jeg har
4462 kopiert og utvidet dette oppsettet.  Originalteksten er i Docbook, og
4463 oversettelsen gjøres i .po-filer med hjelp av vanlige
4464 oversetterverktøy brukt i fri programvareverden.  Dernest tar
4465 byggesystemet over og lager PDF og EPUB-utgave av den oversatte
4466 teksten.  Resultatet kan ses i Github-prosjektet.  For å komme raskt
4467 igang har jeg brukt maskinoversettelse av alle tekstbitene fra engelsk
4468 til norsk, noe som grovoversatte ca. 1300 av de ca. 1700 tekstbitene
4469 boken består av.  Jeg håper nå at flere kan bidra med å få
4470 oversettelsen på plass, slik at teksten kan være klar i løpet av
4471 høsten.  Når alt er oversatt må teksten gjennomgås for feil og
4472 konsistent språk.  Totalt er det nok mange timer som trengs for å
4473 gjennomføre oversettelsen.</p>
4474
4475 <p>Økonomien i dette er ikke avskrekkende.  169
4476 stortingsrepresentanter og nesten like mange varamedlemmer bør få
4477 bøker, og estimert produduksjonskostnad for hver bok er rundt 6 EURO i
4478 følge et raskt estimat fra Lulu.  Jeg vet ennå ikke hvor mange sider
4479 det blir i størrelsen 5,5" x 8.5" (det er ca. 140 sider i A4-format),
4480 så jeg gjettet på 400 sider.  Jeg tror originalutgaven har nesten 400
4481 sider.  For 169*2 eksemplarer snakker vi om en trykkekostnad på
4482 ca. 2000 EURO, dvs. ca 15 000 NOK.  Det burde være mulig å finne en
4483 sponsor for å dekke en slik sum.  I tillegg kommer distribusjon og
4484 porto, som antagelig kommer på like mye.</p>
4485
4486 <p>Kan du bidra med oversettelse og docbook-typesetting?  Ta kontakt
4487 og send patcher i github.  Jeg legger gjerne inn folk i prosjektet
4488 slik at du kan oppdatere direkte.</p>
4489
4490       </div>
4491       <div class="tags">
4492
4493
4494         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/docbook">docbook</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
4495
4496
4497       </div>
4498     </div>
4499     <div class="padding"></div>
4500
4501     <div class="entry">
4502       <div class="title">
4503         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_oppf_lging_fra_MPEG_LA_om_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html">Mer oppfølging fra MPEG-LA om avtale med dem for å kringkaste og publisere H.264-video</a>
4504       </div>
4505       <div class="date">
4506          5th July 2012
4507       </div>
4508       <div class="body">
4509         <p>I føljetongen om H.264
4510 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/MPEG_LA_mener_NRK_m__ha_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html">forlot
4511 jeg leserne i undring</a> om hvor pakken fra MPEG-LA tok veien, og om
4512 hvilke selskaper i Norge som har avtale med MPEG-LA.  Da Ryan hos
4513 MPEG-LA dro på ferie sendte jeg min melding videre til hans kollega,
4514 og dagen etter fikk jeg følgende svar derfra:</p>
4515
4516 <p><blockquote>
4517 <p>Date: Fri, 29 Jun 2012 18:32:34 +0000
4518 <br>From: Sidney Wolf &lt;SWolf (at) mpegla.com&gt;
4519 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
4520 <br>Cc: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt;
4521 <br>Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
4522
4523 <p>Dear Mr. Reinholdtsen,</p>
4524
4525 <p>Thank you for your message. As you know, Ryan is currently our of the
4526 office, so it will be my pleasure to assist you.</p>
4527
4528 <p>Per your request, attached please find an electronic copy of the
4529 AVC Patent Portfolio License. Please note that the electronic copy of
4530 the License is provided as a convenience and for informational
4531 purposes only. When concluding the Licenses, only the hard copies
4532 provided by MPEG LA may be used.</p>
4533
4534 <p>To your question, MPEG LA lists our Licensees on our website
4535 according to each program.  The lists are in alphabetical order, so it
4536 is very easy to search.</p>
4537
4538 <p>I hope that this was helpful. If we can be of additional
4539 assistance, please let me know.</p>
4540
4541 <p>Kind regards,</p>
4542
4543 <p>Sidney A. Wolf
4544 <br>Manager, Global Licensing
4545 <br>MPEG LA</p>
4546 </blockquote></p>
4547
4548 <p>Selv om et epostvedlegg er nyttig for mottakeren, så håpet jeg å få
4549 et dokument jeg kunne dele med alle leserne av bloggen min, og ikke et
4550 som må deles på individuell basis.  Opphavsretten krever godkjenning
4551 fra rettighetsinnehaver før en kan gjøre slikt, så dermed fulgte jeg
4552 opp med et spørsmål om dette var greit.</p>
4553
4554 <p><blockquote>
4555 <p>Date: Wed, 4 Jul 2012 20:25:06 +0200
4556 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
4557 <br>To: Sidney Wolf &lt;SWolf (at) mpegla.com&gt;
4558 <br>Cc: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt;
4559 <br>Subject: Re: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
4560
4561 <p>Thank you for your reply.</p>
4562
4563 <p>[Sidney Wolf]
4564 <br>&gt; Per your request, attached please find an electronic copy of the AVC
4565 <br>&gt; Patent Portfolio License. Please note that the electronic copy of
4566 <br>&gt; the License is provided as a convenience and for informational
4567 <br>&gt; purposes only. When concluding the Licenses, only the hard copies
4568 <br>&gt; provided by MPEG LA may be used.</p>
4569
4570 <p>This is useful for me to learn, but the reason I asked for the
4571 Internet address of the licensing document was to ensure I could
4572 publish a link to it when I discuss the topic of H.264 licensing here
4573 in Norway, and allow others to verify my observations.  I can not do
4574 the same with an email attachment.  Thus I would like to ask you if it
4575 is OK with MPEG LA that I publish this document on the Internet for
4576 others to read?</p>
4577
4578 <p>&gt; To your question, MPEG LA lists our Licensees on our website
4579 <br>&gt; according to each program. The lists are in alphabetical order, so
4580 <br>&gt; it is very easy to search.</p>
4581
4582 <p>I am afraid this do not help me locate Norwegian companies in the
4583 list of Licensees.  I do not know the name of all companies and
4584 organisations in Norway, and thus do not know how to locate the
4585 Norwegian ones on that list.</p>
4586
4587 <p>&gt; I hope that this was helpful. If we can be of additional assistance,
4588 <br>&gt; please let me know.</p>
4589
4590 <p>Absoutely helpful to learn more about how MPEG LA handle licensing.</p>
4591
4592 <p>--
4593 <br>Happy hacking
4594 <br>Petter Reinholdtsen</p>
4595 </blockquote></p>
4596
4597 <p>Jeg håpet også at det skulle være mulig å få vite hvilke av de
4598 mange hundre som har avtale med MPEG-LA om bruk av H.264 som holdt til
4599 i Norge.  Begge mine håp falt i grus med svaret fra MPEG-LA.
4600
4601 <p><blockquote>
4602 <p>Date: Thu, 5 Jul 2012 17:42:39 +0000
4603 <br>From: Sidney Wolf &lt;SWolf (at) mpegla.com&gt;
4604 <br>To: 'Petter Reinholdtsen' &lt;pere (at) hungry.com&gt;
4605 <br>Cc: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt;
4606 <br>Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
4607
4608 <p>Dear Mr. Reinholdtsen,</p>
4609
4610 <p>Thank you for your reply.</p>
4611
4612 <p>We appreciate the additional explanation you have provided and for
4613 asking our permission to publish the electronic copy of the License in
4614 advance of doing so.  Typically, MPEG LA prefers to distribute the
4615 electronic copies of our Licenses to interested parties. Therefore,
4616 please feel free to send interested parties to the AVC portion of our
4617 website, http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Intro.aspx for
4618 their further reference.</p>
4619
4620 <p>As previously mentioned, MPEG LA maintains a list of Licensees in good
4621 standing on our website according to each program. Due to the large
4622 volume of Licensees, it would be administratively impractical to
4623 provide this level of detail to interested parties.  Therefore, I am
4624 afraid we are not in a position to assist you with your request.</p>
4625
4626 <p>Kind regards,</p>
4627
4628 <p>Sidney A. Wolf
4629 <br>Manager, Global Licensing
4630 <br>MPEG LA</p>
4631 </blockquote></p>
4632
4633 <p>Men takket være epostvedlegget kunne jeg søke på Google etter
4634 setningen "WHEREAS, a video standard commonly referred to as AVC has
4635 been defined and is referred to in this Agreement as the “AVC
4636 Standard” (as more fully defined herein below)" som finnes i avtalen,
4637 og lokalisere en kopi fra 2007 av
4638 <a href="http://www.sec.gov/Archives/edgar/data/1342960/000119312509050004/dex1024.htm">lisensavtalen
4639 mellom MPEG-LA og DivX, Inc.</a>, slik at mine lesere kan se hvordan
4640 avtalen så ut da.  Jeg har ikke sammenlignet tekstene for å se om noe
4641 har endret seg siden den tid, men satser på at teksten er representativ.</p>
4642
4643 <p>Jeg aner fortsatt ikke hvor FedEx tok veien med pakken fra
4644 MPEG-LA.</p>
4645
4646 <p>Update 2012-07-06: Jeg er visst ikke den første som forsøker å få
4647 klarhet i problemstillinger rundt H.264, og kom nettopp over en veldig
4648 interessant bloggpost fra 2010 hos LibreVideo med tittelen
4649 "<a href="http://www.librevideo.org/blog/2010/06/14/mpeg-la-answers-some-questions-about-avch-264-licensing/">MPEG-LA
4650 answers some questions about AVC/H.264 licensing</a>.  Anbefales!</p>
4651
4652       </div>
4653       <div class="tags">
4654
4655
4656         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
4657
4658
4659       </div>
4660     </div>
4661     <div class="padding"></div>
4662
4663     <div class="entry">
4664       <div class="title">
4665         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_leverer_noen_sent_til_Offentlig_Elektronisk_postjournal_.html">Hvorfor leverer noen sent til Offentlig Elektronisk postjournal?</a>
4666       </div>
4667       <div class="date">
4668          5th July 2012
4669       </div>
4670       <div class="body">
4671         <p>I forbindelse med NUUG-prosjektet for å
4672 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Postjournaler_i_det_offentlige___vanskelig_med_vilje_.html">lage
4673 en samlet postjournal</a>, har jeg som tidligere nevnt
4674 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep-deliverydates/">samlet
4675 inn leveringstidspunkt</a> for de ulike leverandørene av postjournaler
4676 til DIFIs <a href="http://www.oep.no/">Offentlig Elektronisk
4677 Postjournal</a>.
4678 <a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&name=postliste-oep-deliverydates&query=select%20agency%2C%0A(julianday(datetime('now'))%20-%20%0A%20julianday(min(%60deliverydate%60)))%2Fcount(*)%20as%20dayfreq%2C%0A%20count(*),max(deliverydate)%20as%20lastdelivery%0Afrom%20%60swdata%60%20group%20by%20agency%20order%20by%20dayfreq%20desc">Leveringsfrekvensen</a>
4679 ser i dag slik ut for de som har brukt mer enn 10 dager i snitt siden
4680 jeg startet innsamling av leveringsdato 2012-05-14</p>
4681
4682 <table border="1">
4683 <tr> <th>agency</th> <th>dayfreq</th> <th>count(*)</th> <th>lastdelivery</th> </tr>
4684 <tr> <td>Norges geologiske undersøkelse</td> <td>27.0866579862</td> <td>4</td> <td>2012-07-02T00:00:00</td> </tr>
4685 <tr> <td>Kompetansesenter for distriktsutvikling</td> <td>18.4488773149</td> <td>3</td> <td>2012-06-20T00:00:00</td> </tr>
4686 <tr> <td>Toll- og avgiftsdirektoratet</td> <td>18.4488773149</td> <td>3</td> <td>2012-07-04T00:00:00</td> </tr>
4687 <tr> <td>Departementenes servicesenter</td> <td>18.0866579862</td> <td>4</td> <td>2012-06-29T00:00:00</td> </tr>
4688 <tr> <td>Medietilsynet</td> <td>14.5866579862</td> <td>4</td> <td>2012-07-04T00:00:00</td> </tr>
4689 <tr> <td>Politidirektoratet</td> <td>14.3366579862</td> <td>4</td> <td>2012-06-20T00:00:00</td> </tr>
4690 <tr> <td>Fredskorpset</td> <td>12.4693263889</td> <td>5</td> <td>2012-06-22T00:00:00</td> </tr>
4691 <tr> <td>Kunnskapsdepartementet</td> <td>11.2693263889</td> <td>5</td> <td>2012-07-05T00:00:00</td> </tr>
4692 <tr> <td>Statens legemiddelverk</td> <td>10.4780902778</td> <td>7</td> <td>2012-06-29T00:00:00</td> </tr>
4693 <tr> <td>Norsk Akkreditering</td> <td>10.4488773149</td> <td>3</td> <td>2012-07-02T00:00:00</td> </tr>
4694 </table>
4695
4696 <p>Basert på innsamlet leveringsfrekvens har jeg så sendt spørsmål til
4697 den offisielle epostadressen til de som har lavest leveringsfrekvens,
4698 og spurt dem hva som skjer.  Her er svarene jeg har fått så langt, som
4699 et knippe forklaringer til hvorfor det kan gå lang tid før offentlige
4700 postjournaler blir tilgjengelig for innbyggerne og pressen.</p>
4701
4702 <p><strong>Norges geologiske undersøkelse</strong></p>
4703
4704 <p><blockquote>
4705 <p>Subject: Hvor ofte leverer Norges geologiske undersøkelse til Offentlig Elektronisk postjournal?
4706 <br>Date: Fri, 08 Jun 2012 09:20:57 +0200</p>
4707
4708 <p>Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til Offentlig
4709 Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det er lenge siden NGU leverte
4710 postjournalen sin sist.  Hvor ofte pleier NGU å levere til Offentlig
4711 Eletronisk Postjournal?  Er dere fornøyd med dagens leveringfrekvens?</p>
4712
4713 <hr/>
4714
4715 <p>Subject: SV: Hvor ofte leverer Norges geologiske undersøkelse til Offentlig Elektronisk postjournal?
4716 <br>Date: Fri, 8 Jun 2012 12:49:35 +0200</p>
4717
4718 <p>Hei</p>
4719
4720 <p>NGUS fravær på OEP skyldes problemer vi har i forbindelse med
4721 oppgradering til ny versjon i vårt arkivsystem. Det jobbes med saken
4722 og jeg tror og håper at det snart skal være i orden. Normalt leverer
4723 vi til OEP 1 gang i uken.</p>
4724 </blockquote></p>
4725
4726 <p><strong>Medietilsynet</strong></p>
4727 <p><blockquote>
4728 <p>Subject: Hvor ofte leverer Medietilsynet til Offentlig Elektronisk postjournal?
4729 <br>Date: Mon, 11 Jun 2012 13:29:23 +0200</p>
4730
4731 <p>Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til Offentlig
4732 Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det er lenge siden Medietilsynet
4733 leverte postjournalen sin sist.  Hvor ofte pleier Medietilsynet å levere
4734 til Offentlig Eletronisk Postjournal?  Er dere fornøyd med dagens
4735 leveringfrekvens?</p>
4736
4737 <hr>
4738 <p>Subject: SV: Hvor ofte leverer Medietilsynet til Offentlig Elektronisk postjournal?
4739 <br>Date: Tue, 12 Jun 2012 04:55:42 +0000</p>
4740
4741 <p>Hei!</p>
4742
4743 <p>Medietilsynet leverer normalt postlister en gang i uka.  Nå har vi
4744 tekniske problemer, derfor er vi forsinket.  Vi regner med å levere i
4745 løpet av denne uken. Ellers er vi fornøyd med dagens
4746 leveringsfrekvens.</p>
4747 </blockquote></p>
4748
4749 <p><strong>Kunnskapsdepartementet</strong></p>
4750 <p><blockquote>
4751 <p>Subject: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
4752 <br>Date: Fri, 22 Jun 2012 21:03:01 +0200</p>
4753
4754 <p>Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til Offentlig
4755 Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg at Kunnskapsdepartementet har levert
4756 postjournalen sin to ganger siden 2012-05-10, og sist 2012-05-16.  Hvor
4757 ofte pleier Kunnskapsdepartementet å levere til Offentlig Eletronisk
4758 Postjournal?  Er dere fornøyd med dagens leveringfrekvens?</p>
4759
4760 <hr/>
4761
4762 <p>Subject: Re: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
4763 <br>Date: Wed, 27 Jun 2012 14:42:23 +0200</p>
4764
4765 <p>Hei.  Kom denne eposten frem?  Har ikke sett noe svar, og andre
4766 institusjoner jeg har spurt om tilsvarende har svart i løpet av under en
4767 dag på tilsvarende spørsmål, så jeg begynner å lurer på om meldingen
4768 gikk tapt.</p>
4769
4770 <p>[... kopi av opprinnelig epost ...]</p>
4771
4772 <hr/>
4773 <p>Subject: Re: VS: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
4774 <br>Date: Wed, 27 Jun 2012 14:33:20 +0000</p>
4775
4776 <p>Hei!</p>
4777
4778 <p>Normalt leverer vi hver virkedag til OEP, med fem virkedagers
4779 forsinkelse.  Kunnskapsdepartementet har imidlertid ikke kunnet levere
4780 OEP pga innføringen av nytt saksbehandlingssystem 7. Mai.  Den
4781 etterfølgende streiken medførte så et større etterslep på
4782 journalføring som har gjort at vi har måttet prioritere dette fremfor
4783 offentlig journal.  Dette arbeidet har av flere sammenfallende årsaker
4784 tatt noe tid.  Vi håper imidlertid på at vi kan begynne å publisere
4785 offentlig journal igjen i løpet av denne uken, senest neste uke.  Vi
4786 gjenopptar da vår vanlige publiseringsfrekvens i tillegg til å få på
4787 plass de manglende journalene.</p>
4788
4789 </blockquote></p>
4790
4791
4792 <p><strong>Norsk Akkreditering</strong></p>
4793 <p><blockquote>
4794 <p>Subject: Hvor ofte leverer Norsk Akkreditering til Offentlig Elektronisk postjournal?
4795 <br>Date: Thu, 28 Jun 2012 07:35:43 +0200</p>
4796
4797 <p>Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til
4798 Offentlig Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det går lenge hver gang
4799 Norsk Akkreditering leverer postjournalen sin.  Hvor ofte pleier Norsk
4800 Akkreditering å levere til Offentlig Eletronisk Postjournal?  Er dere
4801 fornøyd med dagens leveringfrekvens?</p>
4802
4803 <hr/>
4804
4805 <p>Subject: SV: Hvor ofte leverer Norsk Akkreditering til Offentlig Elektronisk postjournal?
4806 <br>Date: Mon, 2 Jul 2012 08:32:06 +0200</p>
4807
4808 <p>Hei,</p>
4809
4810 <p>Norsk Akkreditering har som ambisjon å levere til OEP 2 ganger i
4811 uken. Pga sykdom har dette vært vanskelig å gjennomføre i juni.</p>
4812 </blockquote></p>
4813
4814 <p><strong>Toll- og avgiftsdirektoratet</strong></p>
4815 <p><blockquote>
4816 <p>Date: Tue, 03 Jul 2012 11:55:07 +0200
4817 <br>Subject: Hvor ofte leverer Toll- og avgiftsdirektoratet til Offentlig Elektronisk postjournal?</p>
4818
4819
4820 <p>Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til
4821 Offentlig Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det går lenge hver gang
4822 Toll- og avgiftsdirektoratet leverer postjournalen sin til OEP, og at
4823 siste levering var 2012-06-06.  Hvor ofte pleier Toll- og
4824 avgiftsdirektoratet å levere til OEP?  Er dere fornøyd med dagens
4825 leveringfrekvens?</p>
4826
4827 <hr>
4828
4829 <p>Date: Wed, 4 Jul 2012 09:33:18 +0000
4830 <br>Subject: SV: Hvor ofte leverer Toll- og avgiftsdirektoratet til Offentlig Elektronisk postjournal?</p>
4831
4832 <p>Til: Petter Reinholdtsen</p>
4833
4834 <p>Det vises til din e-post av 3. juli 2012.</p>
4835
4836 <p>Våre rutiner tilsier at vår journal skal publiseres en gang pr. uke
4837 (hver torsdag). Vi søker så langt det er mulig å få dette til og har
4838 stort sett publisert iht rutinene siden vi kom opp på OEP.</p>
4839
4840 <p>Pga ekstraordinære forhold ved vårt arkiv har vi i de siste ukene
4841 ikke hatt kapasitet til å opprettholde den publiseringsfrekvensen vi
4842 har fastsatt. Det er et begrenset antall medarbeidere som kan og skal
4843 kunne publisere våre journaler. Vi håper imidlertid at dette raskt vil
4844 bedres og vi er tilbake til den frekvens vi har satt oss som mål å ha.</p>
4845
4846 <p>Vi beklager hvis dette har skapt vanskeligheter.</p>
4847 </blockquote></p>
4848
4849 <p>Like etter at jeg fikk svar ble OEP oppdatert med postjournaler fra
4850 alle disse etatene.  Antagelig tilfeldig, men jeg ser ikke bort fra at
4851 det kan ha virket motiverende for å få på plass leveringen at de ser
4852 at det er interesse for leveringen til OEP.</p>
4853
4854       </div>
4855       <div class="tags">
4856
4857
4858         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
4859
4860
4861       </div>
4862     </div>
4863     <div class="padding"></div>
4864
4865     <div class="entry">
4866       <div class="title">
4867         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Medietilsynets_syn_p__om_Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html">Medietilsynets syn på om Frikanalen bør være ukryptert på det digitale bakkenettet</a>
4868       </div>
4869       <div class="date">
4870          4th July 2012
4871       </div>
4872       <div class="body">
4873         I forgårs fikk jeg endelig svar fra Medietilsynet på min epost med
4874 spørmål om hvorfor <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a>
4875 er kryptert på RiksTV.  De toer sine hender:
4876
4877 <p><blockquote>
4878 <p>Date: Mon, 2 Jul 2012 08:15:38 +0000
4879 <br>From: Arve Lindboe &lt;Arve.Lindboe (at) medietilsynet.no&gt;
4880 <br>To: Petter Reinholdtsen
4881 <br>CC: Arthur Garnes &lt;Arthur.Garnes (at) rikstv.no&gt;,
4882    postmottak (at) sd.dep.no, post (at) frikanalen.no
4883 <br>Subject: Spørsmål om kryptering av Frikanalen i det digitale bakkenetttet for fjernsyn</p>
4884
4885 <p>Vi viser til Deres spørsmål av 27. mai i år til RiksTV,
4886 Samferdselsdepartementet og Medietilsynet, og til RiksTVs svar av
4887 1. juli til Dem, som vi har mottatt i kopi.</p>
4888
4889 <p>For ordens skyld vil vi orientere om at Medietilsynet har visse
4890 tilsynsoppgaver knyttet til kapittel 3 i NTVs konsesjon for
4891 opprettelse og drift av det digitale bakkenettet for fjernsyn. Av
4892 pkt. 3.5 i denne konsesjonen går det bl.a. fram at NRKs
4893 kjernetilbud/allmennkringkastingstilbud... «skal være tilgjengelig
4894 uten betaling og ha lik dekning.» For distribusjon av innhold utenfor
4895 NRKs tilbud er det ikke tatt inn noen tilsvarende forutsetning i
4896 konsesjonen.</p>
4897
4898 <p>Medietilsynets mandat omfatter ikke spørsmålet om kryptering og
4899 administrasjon av engangsavgift knyttet til adgangskontrollsystem for
4900 NTVs formidling, og tilsynet kan derfor ikke ta stilling til de
4901 spørsmålene De reiser i tilknytning til det.</p>
4902
4903 <p>Mvh</p>
4904
4905 <p>Arve Lindboe</p>
4906
4907 <p>rådgiver,
4908 <br>Medietilsynet</p>
4909 </blockquote></p>
4910
4911 <p>Her må det tydeligvis andre aktører i sving for å bli kvitt
4912 krypteringen av Frikanalen.</p>
4913
4914       </div>
4915       <div class="tags">
4916
4917
4918         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
4919
4920
4921       </div>
4922     </div>
4923     <div class="padding"></div>
4924
4925     <div class="entry">
4926       <div class="title">
4927         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Xocai___sjokolade_uten_helse_i_hver_bit.html">Xocai - sjokolade uten helse i hver bit</a>
4928       </div>
4929       <div class="date">
4930          3rd July 2012
4931       </div>
4932       <div class="body">
4933         <p>Via Skepsis-bloggen kom jeg i dag over en skremmende og interessant
4934 historie om hvordan norske selgere av sjokoladen Xoçai legger frem
4935 helsepåstander de ikke kan støtte opp med beviser, og kommer med
4936 trusler for å stilne sine kritikere.  Her er et knippe bloggposter som
4937 forteller historien:</p>
4938
4939 <p><ul>
4940
4941 <li><a href="http://skepsis.no/blog/?p=6522">Ulovlige
4942   sjokoladepåstander</a></li>
4943
4944 <li><a href="http://tjomlid.com/2012/06/26/xocai-en-stygg-historie-om-norsk-sjokolademafia/">Xocai
4945   – en stygg historie om norsk sjokolademafia</a></li>
4946
4947 <li><a href="http://tjomlid.com/?p=6659">Xocai, en sunn sjokolade? Er
4948   det helse i hver bit?</a></li>
4949
4950 <li><a href="http://tjomlid.com/?p=6654">30 punkter du bør undersøke
4951   før du starter som Xocai distributør</a></li>
4952
4953 </ul></p>
4954
4955 <p>Historien er så interessant at selgerne fortjener
4956 Streisand-effekten</p>
4957
4958       </div>
4959       <div class="tags">
4960
4961
4962         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/skepsis">skepsis</a>.
4963
4964
4965       </div>
4966     </div>
4967     <div class="padding"></div>
4968
4969     <div class="entry">
4970       <div class="title">
4971         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_samler_inn_flest_bensinpriser_.html">Hvem samler inn flest bensinpriser?</a>
4972       </div>
4973       <div class="date">
4974          2nd July 2012
4975       </div>
4976       <div class="body">
4977         <p>For ca. en måned siden så jeg på tjenester som forsøker å gjøre det
4978 enklere å ta informerte valg om hvor en skal kjøpe drivstoff, for å
4979 bedre konkurransesituasjonen i drivstoffmarkedet.  Det er tre aktive
4980 tjenester jeg kjenner til.  NAF Bergens
4981 <a href="http://www.drivstoffpriser.no/">Drivstoffpriser.no</a>,
4982 Bitfactorys
4983 <a href="http://www.bitfactory.no/bensinpris.html">Bensinpris-app</a>,
4984 og Dinsides
4985 <a href="http://www.dinside.no/php/oko/bensin/vis_prisliste.php">prisliste</a>.
4986 Nå har jeg holdt øye med alle disse i over en måned, og kan fortelle
4987 hvor mange priser for 95-oktan bensin de har klart å samle inn i juni
4988 2012:</p>
4989
4990 <table border="1">
4991 <tr><th>Tjeneste</th><th>Antall målinger i juni 2012</th></tr>
4992 <tr><td>Bitfactorys bensinpris-app</td><td>7687</td></tr>
4993 <tr><td>Drivstoffpriser.no</td><td>1788</td></tr>
4994 <tr><td>Dinsides prisliste</td><td>322</td></tr>
4995 <table>
4996
4997 <p>Det er dermed åpenbart at Dinsides tjeneste henger langt etter de
4998 andre to, og at Bitfactorys løsning er den som har størst sjanse for å
4999 gi bileiere gode råd ved kjøp av drivstoff.  Det er ca. 1600
5000 bensinstasjoner i Norge, så optimalt sett burde det vært samlet inn 30
5001 * 1600 = 48 000 priser for å ha maksimalt en dag gamle priser for alle
5002 bensinstasjoner i Norge.  Ingen av tjenestene er i nærheten av å ha
5003 komplett dekning.  Og kun Dinside og NAF Bergens Drivstoffpriser gjør
5004 prisinformasjonen tilgjengelig for alle på Internet.</p>
5005
5006 <p>Den store fordelen med Drivstoffpriser.no er at de også har
5007 historiske priser liggende ute på åpne nettsider, slik at det er mulig
5008 å se alle prisdata de har samlet inn så langt.  Jeg har laget
5009 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/naf-drivstoffpriser/">en
5010 SQLite-database</a> med alle prisene samlet inn der, som oppdateres
5011 jevnlig hos Scraperwiki.  Tidligere anbefalte jeg å registrere priser
5012 hos Dinside, men etter å ha utvekslet noen epost med dem og konkludert
5013 med at der kommer det neppe til å skje noen videreutvikling med det
5014 første, anbefaler jeg nå å registrere prisene hos NAF Bergens
5015 drivstoffpriser.no.  Jeg foretrekker å bidra til tjenester som åpent
5016 deler data med andre, og det gjør ikke Bitfactory.</p>
5017
5018       </div>
5019       <div class="tags">
5020
5021
5022         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/drivstoffpriser">drivstoffpriser</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/scraperwiki">scraperwiki</a>.
5023
5024
5025       </div>
5026     </div>
5027     <div class="padding"></div>
5028
5029     <div class="entry">
5030       <div class="title">
5031         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html">Frikanalen bør være ukryptert på det digitale bakkenettet</a>
5032       </div>
5033       <div class="date">
5034          1st July 2012
5035       </div>
5036       <div class="body">
5037         <p><a href="http://www.frikanalen.no">Frikanalen</a> er Norges
5038 landsdekkende <a href="http://no.wikipedia.org/wiki/Åpen_kanal">åpne
5039 kanal</a>, der alle innbyggerne kan sende sine innslag ut på
5040 TV-mediet, slik at alle kan se det de har laget.  Det er demokratisk
5041 TV i sin mest ekstreme form, og en kan nesten si at det er Youtube på
5042 TV.  NUUG har vært involvert i Frikanalen i mange år, og har bidratt
5043 til å lansere en
5044 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi">løsning
5045 basert på åpne standarder</a> i tillegg til den originale løsningen
5046 som er basert på Silverlight.</p>
5047
5048 <p>Frikanalen skal være tilgjengelig for alle uten hindringer, men
5049 RiksTV har av en eller annen grunn tvunget kanalen til å sendes
5050 kryptert ut på det digitale bakkenettet, og dermed tvinges de som skal
5051 se på kanalen via dette nettet å skaffe seg et kundeforhold til
5052 RiksTV.  Det synes jeg er svært urimelig, og mistenker det er i strid
5053 med Stortingets intensjon fra da Stortinget vedtok at det skulle være
5054 en åpen kanal på det digitale bakkenettet.  Jeg sendte derfor en epost
5055 til RiksTV, Samferdselsdepartementet og Medietilsynet, og tok opp
5056 problemstillingen.  Her er det som har vært av oppfølging så
5057 langt.</p>
5058
5059 <p><blockquote>
5060
5061 <p>From: Petter Reinholdtsen
5062 <br>Subject: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?
5063 <br>To: post (at) rikstv.no, postmottak (at) sd.dep.no, post (at) medietilsynet.no
5064 <br>Cc: post (at) frikanalen.no
5065 <br>Date: Sun, 27 May 2012 00:28:10 +0200</p>
5066
5067 <p>Hvorfor er det så dyrt a motta Frikanalen i det digitale
5068 bakkenettet?  I følge nettsidene til Frikanalen er kanalen gratis, men
5069 den sendes kryptert ut på RiksTV, mens f.eks. NRK ikke er kryptert.
5070 For å få tilgang til de krypterte sendingene må en ha programkort som
5071 koster flere hundre kroner for hvert fjernsyn.  Dette er jo langt fra
5072 gratis.</p>
5073
5074 <p>I Stortingsmelding 39 2007 står det:</p>
5075
5076 <p><blockquote>
5077   NTVs søsterselskap RiksTV skal stå for betal-tv-operasjonen på
5078   plattformen. RiksTV har lagt opp til at det ikke-kommersielle
5079   tilbudet i bakkenettet skal distribueres som en enkeltkanal utenfor
5080   selskapets betal-tv-pakke.  Kanalen vil gå som et gratistilbud til
5081   seerne og vil dele sendeflate med lokal-tv. Det er lagt opp til at
5082   de ikke-kommersielle aktørene i første omgang skal ha sendetid i
5083   perioden kl. 12 til kl. 17.30.  Tilbudet vil bli sendt kryptert, men
5084   RiksTV vil påta seg å dekke alle utgifter for kundene (seerne),
5085   dvs. at programkortet seerne må ha for å kunne ta inn de krypterte
5086   sendingene vil være gratis i dette tilfellet. RiksTV vil også dekke
5087   distribusjonskostnadene for den åpne kanalen. Alle disse avtalene
5088   vil gjelde fram til midten av 2010.
5089 </blockquote></p>
5090
5091 <p>Hva gjelder så etter midten av 2010?  Betyr det som står i
5092 stortingsmeldingen at RiksTV fra midten av 2010 kan kreve hvilken som
5093 helst pris fra folk som ønsker å se på Frikanalen, derfor RiksTV
5094 velger å distribuere Frikanalen?  Eller var det tillatelsen til å
5095 sende Frikanalen kryptert som gikk ut i 2010?</p>
5096
5097 <p>--
5098 <br>Vennlig hilsen
5099 <br>Petter Reinholdtsen</p>
5100 </blockquote></p>
5101
5102 <p>Jeg har ikke fått svar hverken fra departement eller medietilsyn,
5103 men har fått to svar fra RiksTV.</p>
5104
5105 <p><blockquote>
5106 <p>From: post (at) rikstv.no
5107 <br>Subject: RE:Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?--ActionID:[92641] Hvis du svarer på denne henvendelsen, ikke forandre subjektet
5108 <br>To: Petter Reinholdtsen
5109 <br>Date: Mon, 28 May 2012 14:30:27 +0200</p>
5110
5111 <p>Takk for din henvendelse</p>
5112
5113 <p>Som det fremgår i Stortingsmeldingen gjelder avtalen om at RiksTV
5114 dekker kostnadene for Programkort frem til midten av 2010. Avtalen er
5115 gjengitt i sin helhet på denne lenken:
5116 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/2006-2007/Stmeld-nr-39-2007-/28/4.html?id=478517">http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/2006-2007/Stmeld-nr-39-2007-/28/4.html?id=478517</a>
5117
5118 <p>Dersom du ønsker tilgang til Frikanalen via det digitale
5119 bakkenettet per idag trenger du et Programkort og RiksTV godkjent
5120 dekoder. Programkortet har en engangsavgift på kr 225,- og er å regne
5121 som en del av utstyret du trenger for å motta krypterte signaler.</p>
5122
5123 <p>Vennligst se mer informasjon om Programkort på denne lenken:
5124 <a href="https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/">https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/</a></p>
5125
5126 <p>For mer informasjon om våre produkter og priser se, www.rikstv.no </p>
5127
5128 <p>Ha en fin dag.</p>
5129
5130 <p>Med vennlig hilsen
5131 <br>Thomas Eikeland
5132 <br>RiksTV AS
5133 <br>Kundeservice
5134 <br>Telefonnummer: 09595
5135 <br>www.rikstv.no</p>
5136 </blockquote></p>
5137
5138 <p>Meldingen fra RiksTV svarte ikke helt på det jeg spurte om, så jeg
5139 fulgte opp med en ny epost:</p>
5140
5141 <p><blockquote>
5142 <p>From: Petter Reinholdtsen
5143 <br>Subject: Re: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?--ActionID:[92641] Hvis<br> du svarer på denne henvendelsen, ikke forandre subjektet
5144 <br>To: post (at) rikstv.no
5145 <br>Date: Fri, 08 Jun 2012 10:14:49 +0200</p>
5146
5147 <p>[Thomas Eikeland]
5148 <br>&gt; Takk for din henvendelse</p>
5149
5150 <p>Takk for svaret.</p>
5151
5152 <p>&gt; Som det fremgår i Stortingsmeldingen gjelder avtalen om at RiksTV dekker
5153 <br>&gt; kostnadene for Programkort frem til midten av 2010. Avtalen er gjengitt
5154 <br>&gt; i sin helhet på denne lenken:
5155 <br>&gt; http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/2006-2007/Stmeld
5156 <br>&gt; -nr-39-2007-/28/4.html?id=478517</p>
5157
5158 <p>Jeg lurer altså på hva som gjelder etter at denne avtaleperioden er
5159 over.  Er den erstattet med en ny avtale?</p>
5160
5161 <ul>
5162
5163 <li>Kan RiksTV nå kreve hvilken som helst pris fra folk som ønsker å se
5164    på Frikanalen, eller var det tillatelsen til å sende Frikanalen
5165    kryptert som gikk ut i 2010?</li>
5166
5167 </ul>
5168
5169 <p>&gt; Dersom du ønsker tilgang til Frikanalen via det digitale bakkenettet
5170 <br>&gt; per idag trenger du et Programkort og RiksTV godkjent
5171 <br>&gt; dekoder. Programkortet har en engangsavgift på kr 225,- og er å regne
5172 <br>&gt; som en del av utstyret du trenger for å motta krypterte signaler.
5173 <br>&gt;
5174 <br>&gt; Vennligst se mer informasjon om Programkort på denne lenken:
5175 <br>&gt; https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/</p>
5176
5177 <p>Dette er litt på siden av det jeg lurte på, som er hva slags
5178 reguleringer departementet har gitt når det gjelder Frikanalen og RiksTV
5179 etter 2010.</p>
5180
5181 <p>--
5182 <br>Vennlig hilsen
5183 <br>Petter Reinholdtsen</p>
5184 </blockquote></p>
5185
5186 <p>Etter mange uker fikk jeg så på fredag følgende tilbakemelding.</p>
5187
5188 <p><blockquote>
5189 <p>From: Arthur Garnes
5190 <br>Subject: RE: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV
5191 <br>To: Petter Reinholdtsen
5192 <br>Date: Fri, 29 Jun 2012 13:02:38 +0200</p>
5193
5194 <p>Hei,</p>
5195
5196 <p>Det vises til din henvendelse av 27.5.2012.  Vi beklager at din
5197 henvendelse har tatt noe tid å besvare.</p>
5198
5199 <p>RiksTV har en distribusjonsavtale med Frikanalen, hvor Frikanalen
5200 vederlagsfritt får distribusjon i det digitale bakkenettet. At
5201 signalet er kryptert bygger på RiksTVs avtale med Frikanalen. At alle
5202 kanalene som RiksTV distribuerer som en del av sitt tilbud skal være
5203 kryptert har også vært forutsetningen for NTV, RiksTV, myndighetene og
5204 Frikanalen hele tiden. RiksTV og NTV har kostnader knyttet til å ha et
5205 adgangskontrollsystem og utstedelse, distribusjon og administrasjon av
5206 programkort og trenger som en kommersiell aktør å få dekket disse
5207 kostnadene.</p>
5208
5209 <p>Skulle du ha noen ytterligere spørsmål så er det selvsagt bare å ta
5210 kontakt.</p>
5211
5212 <p>Med vennlig hilsen
5213 <br>Arthur Garnes
5214 <br>Product Manager</p>
5215
5216 <p>Mobil:     +47 98234224
5217 <p>E-post:    arthur.garnes (at) rikstv.no
5218 <br>RiksTV AS
5219 <br>Besøk:     Økernveien 145, 17. etg, Oslo
5220 <br>Post:        Postboks 393 Økern, 0513 Oslo</p>
5221
5222 <p>Web: rikstv.no rikstvbloggen.no facebook.com/rikstv twitter:@rikstv</p>
5223
5224 <p>Denne e-post og informasjonen den inneholder er konfidensiell og
5225 ment kun for den korrekte adressaten.  This e-mail and the information
5226 it contains is confidential and intended only for the right
5227 addressee.</p>
5228 </blockquote></p>
5229
5230 <p>Her var det mye å ta tak i, men jeg vet ikke når jeg rekker følge
5231 opp.</p>
5232
5233       </div>
5234       <div class="tags">
5235
5236
5237         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
5238
5239
5240       </div>
5241     </div>
5242     <div class="padding"></div>
5243
5244     <div class="entry">
5245       <div class="title">
5246         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Markus_Gamenius.html">Skolelinux-intervju: Markus Gamenius</a>
5247       </div>
5248       <div class="date">
5249         30th June 2012
5250       </div>
5251       <div class="body">
5252         <p>Tidligere leder av
5253 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no">foreningen som
5254 organiserer Skolelinux-dugnaden</a>, Markus Gamenius , har i vår vært
5255 i media og
5256 <a href="http://www.dn.no/privatokonomi/article2345489.ece">debattert
5257 skattepolitikk</a>, og det fikk meg til å høre om han kunne lokkes til
5258 å fortelle om hans inntrykk nå, etter at han ble lokket bort fra
5259 Linux- og <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-verden
5260 for å overta familiebedriften.  Her har vi hans betraktninger i dag,
5261 noen måneder etter at
5262 <a href="http://www.debian.org/News/2012/20120311.html">Skolelinux
5263 Squeeze</a>-utgaven ble gitt ut.</p>
5264
5265 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
5266
5267 <p>Jeg heter Markus Gamenius og er 40 år.  Utdannet biolog med ymse
5268 fag på siden.  Har jobbet som lærer der jeg var driftsansvarlig på
5269 Ulsrud VGS i Oslo.  Senere eide og jobbet jeg flere år i Linuxlabs AS,
5270 som jeg solgte til Redpill Linpro AS (den gangen Linpro AS).  I dag
5271 jobber jeg med ulike investeringer, hovedsaklig i eiendom, men også i
5272 en del ulike IT-relaterte bedrifter.</p>
5273
5274 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
5275
5276 <p>Fruen og jeg dro på en lengre seiltur i 2000, der jeg måtte ha "noe
5277 å gjøre" under hjemturen over Atlanteren.  Jeg kjøpte et par bøker om
5278 Linux i en bokhandel i New York og ble veldig fascinert.  Etter
5279 hjemkomsten begynte jeg å jobbe på Ulsrud VGS, som naturfagslærer, men
5280 som IT-interessert ble jeg fort en del av den nye IT-satsningen som
5281 skulle løfte Ulsrud og gi skolen en bedre rykte.  Vi hadde ganske
5282 mange maskiner, som gikk på Win98 og to servere som ble oppgradert til
5283 Win2000.  Systemene var ustabil og dårlige.  På leting etter noe
5284 bedre, uten å knekke ryggen økonomisk, kom jeg over "Linux i Skolen"
5285 og Skolelinux.  Jeg tok kontakt med miljøet og en gjeng møtte opp på
5286 skolen, der vi gjorde en liten testinstallasjon.  Etter et par år var
5287 ryggraden på skolen Linux (Skolelinux) og vi hadde flere hundre
5288 maskiner, både tynne klienter (gamle og nye), bærbare (Debian) og noen
5289 stasjonære (Win2000).  På et tidspunkt var Ulsrud den råeste IT-skolen
5290 og det irriterte skolesjefen i Oslo, da de satset hardt på
5291 Windows.</p>
5292
5293 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
5294
5295 <p>Det som gjorde at vi fikk inn Skolelinux var ene og alene
5296 økonomiske.  Det faktum at vi slapp å kjøpe masse nye lisenser og at
5297 vi kunne bruke gammel hardware.  Alt i alt gjorde dette at vi sparte
5298 mye, men i stede for å bruke mindre på IT brukte vi det vi sparte på å
5299 skaffe mer hardware og på den måten gi det beste tilbudet i landet til
5300 våre elever.  For oss som driftet var det himmel å ha et system som
5301 gikk å administrere sentralt og effektivt.  Det var heller ikke så
5302 dumt at vi kunne "låse" maskinene mer effektivt enn vi kunne med
5303 Microsoft Windows, slik at vi slapp mye feil og problemer som ble
5304 forårsaket av "kreative" elever.</p>
5305
5306 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
5307
5308 <p>Det vi slet med var mangelen av en del programmer lærerne ville ha.
5309 Husker ikke alle, men det var et knippe med pedagogiske programmer de
5310 ikke fikk.  I dag tror jeg det problemet er langt mindre da det meste
5311 av disse kjøres gjennom nettleseren.</p>
5312
5313 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
5314
5315 <p>Jeg bruker mye Apple i dag og er ikke så stolt av det, men jeg har
5316 både OpenOffice, Firefox og en del andre programmer på den bærbare.
5317 Firefox brukes mest av disse.  På Apple-serveren hjemme bruker jeg
5318 HandBrake mye, og jeg har installert OpenWRT på flere av
5319 basestasjonene både hjemme og på jobben.  I tillegg til det har jeg i
5320 flere år finansiert et prosjekt som heter
5321 <a href="http://www.found.no/">Found IT</a>.  Dette er et prosjekt der
5322 vi lager et rammeverk for søk, der alt vi bruker fri programvare.  Det
5323 er Alex Brasetvik som er daglig leder i Found IT.</p>
5324
5325 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
5326 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
5327
5328 <p>Når det gjelder IT og skole er fortsatt økonomi veldig viktig.  Så
5329 man må oppfylle minimumskravene (ikke være best, men bra nok) og selge
5330 seg inn på hvor mye man sparer.  Det betyr selvsagt at man sparer på
5331 lisenser, men også på driftsinnsats.  Men nå når jeg ikke er en aktiv
5332 del av miljøet lenger hører jeg nesten ingen ting om fri programvare.
5333 Jeg stiller meg da spørsmålet om det har blitt stille rundt miljøet,
5334 eller om jeg kun så det tydeligere før når jeg var aktiv? Uansett er
5335 det for stille rundt Skolelinux-prosjektet nå.</p>
5336
5337       </div>
5338       <div class="tags">
5339
5340
5341         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
5342
5343
5344       </div>
5345     </div>
5346     <div class="padding"></div>
5347
5348     <div class="entry">
5349       <div class="title">
5350         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html">DIFI foreslår å kaste ut ODF og ta inn OOXML fra statens standardkatalog</a>
5351       </div>
5352       <div class="date">
5353         29th June 2012
5354       </div>
5355       <div class="body">
5356         <p>DIFI har nettopp annonsert høring om revisjon av
5357 <a href="http://www.standard.difi.no/forvaltningsstandarder">standardkatalogen</a>,
5358 og endelig har Microsoft fått viljen sin.  Se
5359 <a href="http://www.standard.difi.no/hoyring/forslag-om-endring-av-forskrift-om-it-standarder-i-offentlig-forvaltning">høringssiden</a>
5360 for hele teksten.</p>
5361
5362 <p>Her er forslaget i sin helhet:</p>
5363
5364 <p><blockquote>
5365 <p>3.2 Revisjon av krav til redigerbare dokumenter</p>
5366
5367 <p>I første versjon av referansekatalogen i 2007 ble det satt krav om
5368 Open Document Format (ODF), versjon 1.1 (OASIS, 1.2.2007) for
5369 redigerbare dokumenter. Kravet var obligatorisk for stat og sterkt
5370 anbefalt for kommunal sektor. I 2009 ble kravet gjort obligatorisk for
5371 hele offentlig sektor i
5372 <a href="http://www.lovdata.no/for/sf/fa/xa-20090925-1222.html">forskrift
5373 om IT-standarder i forvaltningen</a>. Anvendelsesområdet for kravet
5374 har vært begrenset til publisering av dokumenter som skal bearbeides
5375 videre (§ 4 nr. 1 andre ledd). I 2011 ble anvendelsesområdet utvidet
5376 til å omfatte utveksling av dokumenter beregnet for redigering som
5377 vedlegg til e-post (§4 nr.  2).</p>
5378
5379 <p>Office Open XML ISO/IEC 29500:2011 (OOXML) er et dokumentformat
5380 opprinnelig utviklet av Microsoft med tilsvarende anvendelsesområde
5381 som ODF. Formatet er blant annet tatt i bruk i nyere versjoner av
5382 kontorstøtteprogamvaren MS Office.  Difi har foretatt en
5383 <a href="http://www.standard.difi.no/filearchive/revisjonsvurdering-standarder-for-redigerbare-dokumenter-v1-0.pdf">revisjonsvurdering</a>
5384 av krav som stilles til redigerbare dokumenter i Forskrift om
5385 IT-standarder i forvaltningen, og anbefaler at kravet til ODF
5386 fjernes. Dette innebærer at det ikke stilles krav til dokumentformater
5387 for redigerbare dokumenter ved publisering på offentlige virksomheters
5388 nettsider og for redigerbare vedlegg til e-post som sendes fra
5389 offentlige virksomheter til innbyggere og næringsliv. Offentlige
5390 virksomheter vil dermed stå fritt til å publisere eller sende
5391 redigerbare dokumenter i det format som ivaretar brukernes behov
5392 best.</p>
5393
5394 <p>Forslaget innebærer at krav til ODF utgår § 4 nr. 1 tredje ledd og
5395 § 4 nr. 2 første ledd</p>
5396
5397 <P>Imidlertid bør det stilles strengere krav til hvilke formater
5398 offentlige virksomheter plikter å motta redigerbare dokumenter. Vi
5399 mener at det ikke bør skilles mellom mottak av redigerbare dokumenter
5400 som sendes i ODF eller OOXML3, som begge er åpne standarder. Dette
5401 medfører at innbyggere og næringsliv skal kunne basere sitt valg av
5402 programvare på egne behov og ikke på de valg offentlige virksomheter
5403 tar. Kravet vil omfatte hele offentlig sektor, herunder
5404 utdanningssektoren, hvor det kanskje er størst bruk av ODF. Kravet er
5405 foreslått som ny § 4 nr.2 andre ledd</p>
5406 </blockquote></p>
5407
5408 <P>De satser vel på at det hele blir glemt over sommeren, og at de
5409 fleste har glemt Standard Norge og ISOs fallitt fra da OOXML ble
5410 jukset igjennom som ISO-standard.  Jeg håper mine lesere sender inn
5411 høringsuttalelser til høringen.</p>
5412
5413 <p>Anbefaler alle å friske opp sine argumenter ved å lese
5414 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_reply_from_Edgar_Villanueva_to_Microsoft_in_Peru.html">svaret
5415 fra senator Edgar Villanueva til Microsoft i Peru</a>.  Det er en
5416 klassisk tekst som er like gyldig i dag som da det ble skrevet.</p>
5417
5418
5419       </div>
5420       <div class="tags">
5421
5422
5423         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
5424
5425
5426       </div>
5427     </div>
5428     <div class="padding"></div>
5429
5430     <div class="entry">
5431       <div class="title">
5432         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Departementenes_servicesenter_har_ingen_avtale_om_bruk_av_H_264_med_MPEG_LA.html">Departementenes servicesenter har ingen avtale om bruk av H.264 med MPEG-LA</a>
5433       </div>
5434       <div class="date">
5435         29th June 2012
5436       </div>
5437       <div class="body">
5438         <p>Da fikk jeg nettopp svar fra
5439 <a href="http://www.dss.dep.no/">Departementenes servicesenter</a>
5440 (DSS) på
5441 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html">mitt
5442 spørsmål om avtale rundt bruk av H.264</a>.  De har ingen avtale med
5443 MPEG LA eller dets representanter.  Her er svaret.
5444
5445 <p><blockquote>
5446
5447 <p>Date: Fri, 29 Jun 2012 07:04:42 +0000
5448 <br>From: Nielsen Mette Haga &lt;Mette-Haga.Nielsen (at) dss.dep.no&gt;
5449 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;petter.reinholdtsen (at) ...&gt;
5450 <br>CC: Postmottak &lt;Postmottak (at) dss.dep.no&gt;
5451 <br>Subject: SV: Innsynsbegjæring om MPEG/H.264-relaterte avtaler</p>
5452
5453 <p>DSS har ikke inngått noen egen lisensavtale med MPEG-LA eller noen som
5454 representerer MPEG-LA i Norge. Videoløsningen på regjeringen.no er
5455 levert av Smartcom:tv. Lisensforholdet rundt H.264 er ikke omtalt i
5456 vår avtale med Smartcom.</p>
5457
5458 <p>Vennlig hilsen</p>
5459
5460 <p>Mette Haga Nielsen
5461 <br>Fung. seksjonssjef</p>
5462
5463 <p>Departementenes servicesenter</p>
5464
5465 <p>Informasjonsforvaltning
5466
5467 <p>Mobil 93 09 83 51
5468 <br>E-post mette-haga.nielsen (at) dss.dep.no</p>
5469 </blockquote></p>
5470
5471 <p>Hvis den norske regjeringen representert ved DSS ikke har slik
5472 avtale, så kan en kanskje konkludere med at det ikke trengs?  Jeg er
5473 ikke trygg på at det er god juridisk grunn å stå på, men det er i det
5474 minste interessant å vite at hverken NRK eller DSS har funnet det
5475 nødvendig å ha avtale om bruk av H.264.</p>
5476
5477 <p>Det forklarer ikke hvordan de kan ignorere bruksvilkårene knyttet
5478 til bruk av opphavsrettsbeskyttet materiale de bruker til
5479 videoproduksjon, med mindre slike vilkår kan ignoreres av selskaper og
5480 privatpersoner i Norge.  Har de lov til å bryte vilkårene, eller har
5481 de brutt dem og så langt sluppet unna med det?  Jeg aner ikke.</p>
5482
5483       </div>
5484       <div class="tags">
5485
5486
5487         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
5488
5489
5490       </div>
5491     </div>
5492     <div class="padding"></div>
5493
5494     <div class="entry">
5495       <div class="title">
5496         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/MPEG_LA_mener_NRK_m__ha_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html">MPEG-LA mener NRK må ha avtale med dem for å kringkaste og publisere H.264-video</a>
5497       </div>
5498       <div class="date">
5499         28th June 2012
5500       </div>
5501       <div class="body">
5502         <p>Etter at NRK
5503 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NRK_nekter___finne_og_utlevere_eventuell_avtale_med_MPEG_LA.html">nektet
5504 å spore opp eventuell avtale med MPEG-LA</a> eller andre om bruk av
5505 MPEG/H.264-video etter at jeg <a
5506 href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html">ba
5507 om innsyn i slike avtaler</a>, tenkte jeg at i stedet for å forsøke å
5508 få NRK til å finne en slik avtale, så burde det være like enkelt å
5509 spørre MPEG-LA om de hadde avtale med NRK.  Spørsmålet ble sendt før
5510 jeg fikk tips fra Kieran Kunhya om hvor listen over lisensinnehavere
5511 "in Good Standing" befant seg.  MPEG-LA svarte meg i dag, og kan
5512 fortelle at NRK ikke har noen avtale med dem, så da er i det minste det
5513 slått fast.  Ikke overraskende mener MPEG-LA at det trengs en avtale
5514 med MPEG-LA for å streame H.264, men deres rammer er jo
5515 rettstilstanden i USA og ikke Norge.  Jeg tar dermed den delen av
5516 svaret med en klype salt.  Jeg er dermed fortsatt ikke klok på om det
5517 trengs en avtale, og hvis det trengs en avtale her i Norge, heller
5518 ikke sikker på om NRK har en avtale med noen andre enn MPEG-LA som
5519 gjør at de ikke trenger avtale direkte med MPEG-LA.  Jeg håper NRKs
5520 jurister har vurdert dette, og at det er mulig å få tilgang til
5521 vurderingen uansett om de trenger en avtale eller ikke.</p>
5522
5523 <p>Her er epostutvekslingen med MPEG-LA så langt.  Håper ikke
5524 utvekslingen fører til NRK plutselig får en litt uventet pakke fra
5525 MPEG-LA.</p>
5526
5527 <p><blockquote>
5528 <p>Date: Mon, 25 Jun 2012 15:29:37 +0200
5529 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
5530 <br>To: licensing-web (at) mpegla.com
5531 <br>Subject: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
5532
5533 <p>Hi.  I have a small question for you, that I hope it is OK that I
5534 ask.</p>
5535
5536 <p>Is there any license agreements between MPEG-LA and NRK, &lt;URL:
5537 <a href="http://www.nrk.no/">http://www.nrk.no/</a> &gt;, the
5538 Norwegian national broadcasting cooperation?  I am not sure if they
5539 need one, and am just curious if such agreeement exist.</p>
5540
5541 <p>The postal address is</p>
5542
5543 <p><blockquote>
5544   NRK
5545   <br>Postbox 8500, Majorstuen
5546   <br>0340 Oslo
5547   <br>Norway
5548 </blockquote></p>
5549
5550 <p>if it make it easier for you to locate such agreement.</p>
5551
5552 <p>Can you tell me how many entities in Norway have an agreement with
5553 MPEG-LA, and the name of these entities?</p>
5554
5555 <p>--
5556 <br>Happy hacking
5557 <br>Petter Reinholdtsen
5558 </blockquote></p>
5559
5560 <p>I dag, to dager senere, fikk jeg følgende svar:</p>
5561
5562 <p><blockquote>
5563 <p>Date: Thu, 28 Jun 2012 14:11:17 +0000
5564 <br>From: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com>
5565 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com>
5566 <br>CC: MD Administration &lt;MDAdministration (at) mpegla.com>
5567 <br>Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
5568
5569 <p>Dear Mr. Reinholdtsen,</p>
5570
5571 <p>Thank you for your message and for your interest in MPEG LA. We
5572 appreciate hearing from you and I will be happy to assist you.</p>
5573
5574 <p>To begin, I will assume that you are referring to AVC/H.264
5575 technology in your message below, as this technology is commonly used
5576 in the transmission of video content.  In that case, please allow me
5577 to briefly summarize the coverage provided by our AVC Patent Portfolio
5578 License.</p>
5579
5580 <P>Our AVC License provides coverage for end products and video
5581 services that make use of AVC/H.264 technology.  Accordingly, the
5582 party offering such end products and video to End Users concludes the
5583 AVC License and is responsible for paying the applicable royalties
5584 associated with the end products/video they offer.</p>
5585
5586 <p>While the Norwegian Broadcast Corporation (NRK) is not currently a
5587 Licensee to MPEG LA's AVC License (or any other Portfolio License
5588 offered by MPEG LA), if NRK offers AVC Video to End Users for
5589 remuneration (for example, Title-by-Title, Subscription, Free
5590 Television, or Internet Broadcast AVC Video), then NRK will need to
5591 conclude the AVC License and may be responsible for paying applicable
5592 royalties associated with the AVC Video it distributes.</p>
5593
5594 <p>Today I will send you a FedEx package containing a copy of our AVC
5595 License for your review.  You should receive the License document
5596 within the next few days.</p>
5597
5598 <p>Meanwhile, MPEG LA currently has several Norwegian Licensees that
5599 can be found under the "Licensees" header within the respective
5600 portion of our website.  For example, you may find our list of
5601 Licensees in Good Standing to our AVC License in the AVC portion of
5602 our website,
5603 <a href="http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx">http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx</a></p>
5604
5605 <p>I hope the above information is helpful.  If you have additional
5606 questions or need further assistance with the AVC License, please feel
5607 free to contact me directly.  I look forward to hearing from you again
5608 soon.</p>
5609
5610 <p>Best regards,</p>
5611
5612 <p>Ryan</p>
5613
5614 <p>Ryan M. Rodriguez
5615 <br>Licensing Associate
5616 <br>MPEG LA
5617 <br>5425 Wisconsin Avenue
5618 <br>Suite 801
5619 <br>Chevy Chase, MD 20815
5620 <br>U.S.A.
5621 <br>Phone:  +1 (301) 986-6660 x211
5622 <br>Fax:    +1 (301) 986-8575
5623 <br>Email: rrodriguez (at) mpegla.com</p>
5624
5625 </blockquote></p>
5626
5627 <p>Meldingen om utsendt FedEx-pakke var så merkelig at jeg
5628 øyeblikkelig sendte svar tilbake og spurte hva i alle dager han mente,
5629 da han jo ikke hadde fått noen postadresse som nådde meg.</p>
5630
5631 <p><blockquote>
5632
5633 <p>Date: Thu, 28 Jun 2012 16:36:15 +0200
5634 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
5635 <br>To: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt;
5636 <br>Cc: MD Administration &lt;MDAdministration (at) mpegla.com&gt;
5637 <br>Subject: Re: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
5638
5639 <p>[Ryan Rodriguez]
5640 <br>&gt; Dear Mr. Reinholdtsen,</p>
5641
5642 <p>Thank you for your quick reply.</p>
5643
5644 <p>&gt; Today I will send you a FedEx package containing a copy of our AVC
5645 <br>&gt; License for your review.  You should receive the License document
5646 <br>&gt; within the next few days.</p>
5647
5648 <p>The part about sending a FedEx package confused me, though.  I did not
5649 <br>give you my address, nor am I associated with NRK in any way, so I hope
5650 <br>you did not try to send me a package using the address of NRK.  If you
5651 <br>would send me the Internet address of to the document, it would be more
5652 <br>useful to me to be able to download it as an electronic document.</p>
5653
5654 <p>&gt; Meanwhile, MPEG LA currently has several Norwegian Licensees that can
5655 <br>&gt; be found under the "Licensees" header within the respective portion
5656 <br>&gt; of our website.  For example, you may find our list of Licensees in
5657 <br>&gt; Good Standing to our AVC License in the AVC portion of our website,
5658 <br>&gt; http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx</p>
5659
5660 <p>How can I recognize the Norwegian licensees?</p>
5661
5662 <p>--
5663 <br>Happy hacking
5664 <br>Petter Reinholdtsen</p>
5665 </blockquote></p>
5666
5667 <p>Selv om jeg svarte kun noen minutter etter at jeg fikk eposten fra
5668 MPEG-LA, fikk jeg eposten under som automatisk var beskjed på min
5669 siste epost.  Får håpe noen likevel følger opp "FedEx-pakken".  For å
5670 øke sjansen for at noen revurderer utsending av pakke uten mottaker,
5671 videresendte jeg min epost til swolf (at) mpegla.com, så får vi se.
5672 Har ikke hørt noe mer 3 timer senere, så jeg mistenker at ingen leste
5673 min epost tidsnok.</p>
5674
5675 <p><blockquote>
5676
5677 <p>Date: Thu, 28 Jun 2012 14:36:20 +0000
5678 <br>From: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt;
5679 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
5680 <br>Subject: Automatic reply: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
5681
5682 <p>Thank you for your message.</p>
5683
5684 <p>I will be out of the office until Thursday, July 5 and will respond
5685 to all messages upon my return.  If this is a matter that requires
5686 immediate attention, please contact Sidney Wolf (swolf (at)
5687 mpegla.com)</p>
5688
5689 <p>Best regards,</p>
5690
5691 <p>Ryan</p>
5692
5693 <p>Ryan M. Rodriguez
5694 <br>Licensing Associate
5695 <br>MPEG LA</p>
5696
5697 </blockquote></p>
5698
5699 <p>Litt klokere, men fortsatt ikke klok på mitt opprinnelige spørsmål,
5700 som er om en trenger avtale med MPEG-LA for å publisere eller
5701 kringkaste H.264-video i Norge.</p>
5702
5703       </div>
5704       <div class="tags">
5705
5706
5707         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
5708
5709
5710       </div>
5711     </div>
5712     <div class="padding"></div>
5713
5714     <div class="entry">
5715       <div class="title">
5716         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Postjournaler_i_det_offentlige___vanskelig_med_vilje_.html">Postjournaler i det offentlige - vanskelig med vilje?</a>
5717       </div>
5718       <div class="date">
5719         27th June 2012
5720       </div>
5721       <div class="body">
5722         <p>Den norske
5723 <a href="http://www.lovdata.no/all/nl-20060519-016.html">offentlighetsloven</a>
5724 er ganske bra, og inneholder rettigheter som sikrer at borgerne (og
5725 journalister) i stor grad kan holde øye med hva fellesskapets
5726 representanter i det offentlige holder på med.  En kan be om kopi av
5727 alle dokumenter som finnes i offentlige etater, kommuner,
5728 departementer etc, og det kreves en konkret lovhjemmel for å nekte å
5729 levere ut en kopi.  Men for å vite hva en skal be om, må en vite hva
5730 som finnes, og det er der de offentlige postjournalene kommer inn.
5731 Alle underlagt offentlighetsloven, som er alle offentlige kontorer
5732 samt selskaper som er kontrollert av det offentlige, er pliktig å føre
5733 postjournal og utlevere den på forespørsel.  Underlig nok forteller
5734 Uninett AS meg at de som aksjeselskap ikke er underlagt krav om å
5735 publisere postjournalen på web når jeg spurte hvor postjournalen kan
5736 finnes, så det virker å være et hull i denne plikten hvis målet er at
5737 innbyggerne skal ha enkel mulighet til å kontrollere våre
5738 representanter.  Men de må føre journal og utlevere den på
5739 forespørsel.</p>
5740
5741 <p>Men tema for denne bloggposten er hvordan en får tak i de
5742 offentlige postjournaler som finnes, og her er det mye som kunne vært
5743 bedre.  Det finnes en <a href="http://www.oep.no/">felles portal for
5744 postjournaler</a> til alle departementer, nasjonale direktorater,
5745 fylkesmenn etc (ca. 100 kilder), men for alle kommuner,
5746 fylkeskommuner, helseregioner, universiteter og høgskoler, offentlig
5747 styret stiftelser og selskaper, må en innom hver enkelt organisasjons
5748 nettsider og se etter postjournalen.  Noen har laget fine
5749 søketjenester, andre har laget dårlige søketjenester.  De fleste har
5750 kun lagt ut datobaserte lister over journaloppføringer, av og til
5751 HTML-basert, men ofte PDF-basert.  Noen har kun innskannede bilder av
5752 dokumenter (f.eks i PDF-innpakning).  Alt dette gjør det veldig
5753 vanskelig å holde et øye med det som skjer over hele Norge.  En er
5754 nødt til å besøke flere hundre nettsteder, og lese mange tusen sider
5755 hver dag for å holde rede på hva som skjer, og resultatet er at det i
5756 stor grad ikke skjer.</p>
5757
5758 <p>Men datakildene ligger der, de er bare knot å bruke.  En naturlig
5759 løsning på det problemet som det er utrolig og trist at presse-Norge
5760 ikke allerede har gjennomført, er å lage automatiske systemer for å
5761 samle inn og strukturere den tilgjengelige informasjonen og lage en
5762 innbygger og journalist-vennlig portal.  I en slik portal bør en kunne
5763 søke etter nøkkelord, saker og andre egenskaper (f.eks. dokumenter som
5764 det tok lang tid å journalføre).  Når informasjonen er samlet inn kan
5765 en analysere og finne ut hvilke organisasjoner som er trege til å
5766 publisere journalen sin, og hvilke som er mer flinke.  En kan også
5767 koble saker på tvers av organisasjoner, når et brev i en sak sendes
5768 mellom organisasjonene, og dermed få en mer komplett oversikt over hva
5769 som blir gjort på vegne av oss alle i det offentlige.  Det hadde vært
5770 morsomt å vite om alle brev som blir sendt mellom departementer eller
5771 kommuner blir journalført begge steder, og om det hender at sender og
5772 mottaker er uenige om et dokument kan unndras offentligheten.  En
5773 slipper også å måtte forholde seg til når den journalførende enhet
5774 velger å fjerne journalen fra web.  Her er praksis sprikende, og noen
5775 er flinke og har journalen liggende ute fra første dag publiseringen
5776 på web startet, mens andre fjerner den etter noen få dager.</p>
5777
5778 <p>Det er personvernutfordringer rundt tilgjengeliggjøring av
5779 postjournaler, da den offentlige informasjonen som er tilgjengelig i
5780 postjournalene kan gi ganske mye informasjon om enkeltpersoners
5781 kontakt med det offentlige Norge.  En kan se når det bygges, søkes,
5782 klages og sertifiseres, blant mange andre aktiviteter en tvinges til å
5783 kontakte det offentlige Norge for å få gjort.  Men det må veies opp
5784 mot behovet til å holde "makta" i Norge under oppsikt, og der må jeg
5785 innrømme at jeg tror behovet i Norge er enormt.</p>
5786
5787 <p>Uansett, dette er bakgrunnen for at vi i NUUG-regi har startet et
5788 prosjekt for å gjøre postjournalene tilgjengelig som åpne data på
5789 strukturert format, og bidra til at pressen og innbyggerne får en
5790 portal som gjør det mulig å bruke den innsynsmakten offentlighetsloven
5791 gir oss.  Hvis du er interessert i å bidra, stikk innom IRC (#nuug på
5792 irc.freenode.net) og meld deg. :) Det innebærer å lage skrapere for
5793 flere hundre kilder.  Noen er enkle og tar 10-20 minutter (hvis de
5794 f.eks. bruker ePhortes PDF-eksport), mens andre tar mer tid.  Her
5795 trengs det programører. :)</p>
5796
5797 <p>PS: Hvis du vil lære litt mer om hva vi har mulighet til å få
5798 innsyn i hos det offentlige Norge, ta en titt på
5799 <a href="http://www.offentlighet.no/">offentlighet.no</a>, et
5800 samarbeidsprosjekt mellom Norsk Presseforbund, Norsk Redaktørforening,
5801 Norsk Journalistlag og Institutt for Journalistikk.</p>
5802
5803       </div>
5804       <div class="tags">
5805
5806
5807         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
5808
5809
5810       </div>
5811     </div>
5812     <div class="padding"></div>
5813
5814     <div class="entry">
5815       <div class="title">
5816         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NRK_nekter___finne_og_utlevere_eventuell_avtale_med_MPEG_LA.html">NRK nekter å finne og utlevere eventuell avtale med MPEG-LA</a>
5817       </div>
5818       <div class="date">
5819         25th June 2012
5820       </div>
5821       <div class="body">
5822         <p>Jeg fikk nettopp svar fra NRK på
5823 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html">min
5824 forespørsel om kopi av avtale</a> med MPEG-LA eller andre om bruk av
5825 MPEG og/eller H.264.  Svaret har fått saksreferanse 2011/371 (mon tro
5826 hva slags sak fra 2011 dette er?) hos NRK og lyder som følger:</p>
5827
5828 <p><blockquote>
5829
5830 <p><strong>Svar på innsynsbegjæring i MPEG / H.264-relaterte
5831 avtaler</strong></p>
5832
5833 <p>Viser til innsynsbegjæring av 19. juni 2012. Kravet om innsyn
5834 gjelder avtale som gjør at NRK «ikke er begrenset av de generelle
5835 bruksvilkårene som gjelder for utstyr som bruker MPEG og/eller
5836 H.264».</p>
5837
5838 <p>I henhold til offentleglova § 28 annet ledd må innsynskravet gjelde
5839 en bestemt sak eller i rimelig utstrekning saker av en bestemt
5840 sak. Det er på det rene at det aktuelle innsynskravet ikke gjelder en
5841 bestemt sak. Spørsmålet som reiser seg er om identifiseringsgraden er
5842 tilstrekkelig. I Justisdepartementets «Rettleiar til offentleglova»
5843 står følgende:</p>
5844
5845 <p>«Kravet om at innsynskravet må gjelde ei bestemt sak er til hinder
5846 for at eit innsynskrav kan gjelde alle saker av ein bestemt art, utan
5847 at den enkelte saka blir identifisert.  Ein kan med andre ord i
5848 utgangspunktet ikkje krevje innsyn i til dømes alle saker om
5849 utsleppsløyve hos Statens forureiningstilsyn frå dei siste tre åra,
5850 med mindre ein identifiserer kvar enkelt sak, til dømes med tilvising
5851 til dato, partar eller liknande.»</p>
5852
5853 <p>Vedrørende denne begrensningen har Justisdepartementet uttalt
5854 følgende (Lovavdelingens uttalelser JDLOV-2010-3295):</p>
5855
5856 <p><em>«Bakgrunnen for avgrensinga av kva innsynskravet kan gjelde,
5857 er fyrst og fremst at meir generelle innsynskrav, utan noka form for
5858 identifikasjon av kva ein eigentleg ynskjer, ville vere svært
5859 vanskelege å handsame for forvaltninga.»</em></p>
5860
5861 <p>I samme sak uttaler Lovavdelingen følgende:</p>
5862
5863 <p><em>«Det følgjer vidare av offentleglova § 28 andre ledd at det `i
5864 rimeleg utstrekning' kan krevjast innsyn i `saker av ein bestemt
5865 art'. Vilkåret om at eit innsynskrav berre `i rimeleg utstrekning' kan
5866 gjelde saker av ein bestemt art, er i hovudsak knytt til kor
5867 arbeidskrevjande det vil vere å finne fram til dei aktuelle
5868 dokumenta. I tillegg reknar vi med at vilkåret kan gje grunnlag for å
5869 nekte innsyn i tilfelle der innsynskravet er så omfattande (gjeld så
5870 mange dokument) at arbeidsmengda som ville gått med til å handsame
5871 det, er større enn det ein `i rimeleg utstrekning' kan krevje (sjølv
5872 om det nok skal mykje til).»</em></p>
5873
5874 <p>NRK har ikke noen egen sammenstilling over avtaler innenfor
5875 bestemte områder som omtales i innsynsbegjæringen. De måtte søkes på
5876 vanlig måte. I tillegg finnes ikke noen automatisert måte å finne
5877 avtaler som «ikke er begrenset av de generelle bruksvilkårene som
5878 gjelder for utstyr som bruker MPEG og/eller H.264». En slik
5879 gjennomgang av avtaler måtte gjøres manuelt av en person med
5880 spesialistkunnskap. Dette vil kreve at NRK avsetter omfattende
5881 ressurser for å finne frem relevante avtaler og for deretter å vurdere
5882 om de dekkes av det innsynsbegjæringen omfattes.</p>
5883
5884 <p>På bakgrunn av dette nekter NRK innsyn, med den begrunnelsen at
5885 innsynskravet er så omfattende at arbeidsmengden for å håndtere kravet
5886 vil være langt større enn det som i rimelig utstrekning kan kreves i
5887 henhold til offentleglova § 28 annet ledd.</p>
5888
5889 <p>Avslag på deres innsynsbegjæring kan påklages til Kultur- og
5890 kirkedepartementet innen tre uker fra det tidspunkt avslaget kommer
5891 frem til mottakeren, i henhold til reglene i offentleglova § 32,
5892 jf. forvaltningsloven kapittel VI. Klagen skal stiles til Kultur- og
5893 kirkedepartementet, og sendes til NRK.</p>
5894
5895 <p>NRK er imidlertid etter Offentleglova forpliktet å gi ut journaler,
5896 slik at en eventuell søknad om innsyn kan tydeligere identifisere
5897 hvilke dokumenter som det ønskes innsyn i. NRKs offentlige journaler
5898 for inneværende og forrige måned ligger ute på
5899 NRK.no/innsyn. Journaler som går lengre tilbake i tid, kan sendes ut
5900 på forespørsel til innsyn (at) nrk.no.</p>
5901
5902 <p>Med hilsen
5903 <br>Dokumentarkivet i NRK
5904 <br>v/ Elin Brandsrud
5905 <br>Tel. direkte: 23 04 29 29
5906 <br>Post: RBM3, Postboks 8500 Majorstuen, 0340 Oslo
5907 <br>innsyn (at) nrk.no</p>
5908
5909 </blockquote></p>
5910
5911 <p>Svaret kom
5912 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-06-25-video-mpegla-nrk.pdf">i
5913 PDF-form som vedlegg på epost</a>.  Jeg er litt usikker på hvordan jeg
5914 best går videre for å bli klok, men jeg har jo i hvert fall tre uker
5915 på å vurdere om jeg skal klage.  Enten må nok forespørselen
5916 reformuleres eller så må jeg vel klage.  Synes jo det er merkelig at
5917 NRK ikke har bedre kontroll med hvilke avtaler de har inngått.  Det
5918 burde jo være noen i ledelsen som vet om de har signert en avtale med
5919 MPEG-LA eller ikke...</p>
5920
5921 <p>Oppdatering 2012-06-25 20:20: Et google-søk på "2011/371 nrk"
5922 sendte meg til postjournalen for
5923 <a href="http://nrk.no/contentfile/file/1.8212365!offentligjournal19062012.pdf">2012-06-19</a>
5924 og
5925 <a href="http://nrk.no/contentfile/file/1.8214156!offentligjournal20062012.pdf">2012-06-20</a>
5926 hos NRK som viser mine forespørsler og viser at sakens tittel hos NRK
5927 er "Graphic Systems Regions MA 2378/10E".  Videre søk etter "Graphic
5928 Systems Regions" viser at dette er saken til et anbud om
5929 "<a href="http://no.mercell.com/m/mts/Tender/27179412.aspx">a graphics
5930 system for 12 or 13 sites broadcasting regional news</a>" hos Mercell
5931 Sourcing Service, også omtalt på
5932 <a href="http://www.publictenders.net/tender/595705">Public
5933 Tenders</a> og
5934 <a href="http://www.doffin.no/search/show/search_view.aspx?ID=JAN155521">Doffin</a>.
5935 Jeg er dog usikker på hvordan dette er relatert til min
5936 forespørsel.</p>
5937
5938 <p>Oppdatering 2012-06-25 22:40: Ble tipset av Kieran Kunhya, fra
5939 miljøet rundt
5940 <a href="http://code.google.com/p/open-broadcast-encoder/">Open
5941 Broadcast Encoder</a>, at listen over de som har lisensavtale med
5942 MPEG-LA er
5943 <a href="http://www.mpeg-la.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx">tilgjengelig
5944 på web</a>.  Veldig fint å oppdage hvor den finnes, da jeg må ha lett
5945 etter feil ting da jeg forsøke å finne den.  Der står ikke NRK, men
5946 flere andre "Broadcasting Company"-oppføringer.  Lurer på om det betyr
5947 at NRK ikke trenger avtale, eller noe helt annet?</p>
5948
5949       </div>
5950       <div class="tags">
5951
5952
5953         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
5954
5955
5956       </div>
5957     </div>
5958     <div class="padding"></div>
5959
5960     <div class="entry">
5961       <div class="title">
5962         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lovlig_piratkopiering_av_den__steriske_landsbyen_Hallstatt.html">Lovlig piratkopiering av den Østeriske landsbyen Hallstatt</a>
5963       </div>
5964       <div class="date">
5965         23rd June 2012
5966       </div>
5967       <div class="body">
5968         <p>Det er gledelig å se at store norske redaksjoner nå omtaler lovlig
5969 virksomhet som piratkopiering, og slik bidrar til å ufarliggjøre
5970 uttrykket.  Det kan bidra til at de som omtaler kundene sine som
5971 pirater og presser penger ut av dem får mindre støtte i befolkningen.
5972 De siste dagene har
5973 <a href="http://www.vg.no/reise/artikkel.php?artid=10050744">VG</a>
5974 (16. juni),
5975 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/Kina-kopierte-en-hel-osteriksk-alpelandsby-6847771.html#xtor=RSS-3">Aftenposten
5976 Utenriks</a> (11. juni),
5977 <a href="http://www.aftenposten.no/reise/article4281102.ece">Aftenposten
5978 Reise</a> (22. juni),
5979 <a href="http://reise.adressa.no/reise/article4281102.ece">Adressseavisa</a>
5980 (22. juni) og
5981 <a href="http://reise.bt.no/reise/article4281102.ece">Bergens
5982 Tidene</a> (22. juni) fortalt om hvordan en utbygger i Kina har bygget
5983 en kopi av den Østeriske
5984 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Hallstatt">landsbyen
5985 Hallstatt</a> i Guangdong-provinsen rundt 60 kilometer nordøst for
5986 Hong Kong (i følge VG).  Til og med
5987 <a href="http://idle.slashdot.org/story/12/06/22/0022251/china-pirates-austrian-village">Slashdot</a>
5988 har hatt en sak i dag i tillegg til en
5989 <a href="http://news.slashdot.org/story/12/06/05/2332224/china-secretly-clones-austrian-village">for
5990 to uker siden</a> der de ikke brukte ordet piratkopiering.</p>
5991
5992 <p>Jeg kjenner ikke opphavsrettslovene i Østerike og Kina, men for
5993 Norges del er hus i en by beskyttet i
5994 <a href="http://www.lovdata.no/all/nl-19610512-002.html">åndsverkloven</a>
5995 som "bygningskunst, så vel tegninger og modeller som selve byggverket"
5996 (§ 1 punkt 9).  Vernetiden er hele opphavsmannens (dvs. arkitektens)
5997 levetid og 70 år etter utløpet av hans dødsår.  Det betyr at kun hus
5998 tegnet av arkitekter som døde etter 1942 er vernet av
5999 åndsverkloven.</p>
6000
6001 <p>Hallstatt står på
6002 <a href="http://whc.unesco.org/en/list/806/">UNESCOs
6003 verdensarvliste</a> pga. gamle hus og lang historie.  Jeg har ikke
6004 klart å finne kilde til hvem som har tegnet husene, men gitt at de ble
6005 bygget før midten av 1800-tallet, er de ikke lenger beskyttet av
6006 åndsverkloven og enhver kan lovlig lage kopier av husene hvor de
6007 vil.</p>
6008
6009       </div>
6010       <div class="tags">
6011
6012
6013         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
6014
6015
6016       </div>
6017     </div>
6018     <div class="padding"></div>
6019
6020     <div class="entry">
6021       <div class="title">
6022         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html">Trenger en avtale med MPEG-LA for å publisere og kringkaste H.264-video?</a>
6023       </div>
6024       <div class="date">
6025         21st June 2012
6026       </div>
6027       <div class="body">
6028         <p>Trengs det avtale med MPEG-LA for å ha lovlig rett til å
6029 distribuere og kringkaste video i MPEG4 eller med videokodingen H.264?
6030 <a href="http://webmink.com/essays/h-264/">H.264 og MPEG4 er jo ikke en
6031 fri og åpen standard</a> i henhold til
6032 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html">definisjonen
6033 til Digistan</a>, så i enkelte land er det ingen tvil om at du må ha
6034 en slik avtale, men jeg må innrømme at jeg ikke vet om det også
6035 gjelder Norge.  Det ser uansett ut til å være en juridisk interessant
6036 problemstilling.  Men jeg tenkte her om dagen som så, at hvis det er
6037 nødvendig, så har store aktører som
6038 <a href="http://www.nrk.no/">NRK</a> og
6039 <a href="http://www.regjeringen.no/">regjeringen</a> skaffet seg en
6040 slik avtale.  Jeg har derfor sendt forespørsel til begge (for
6041 regjeringen sin del er det Departementenes Servicesenter som gjør
6042 jobben), og bedt om kopi av eventuelle avtaler de har om bruk av MPEG
6043 og/eller H.264 med MPEG-LA eller andre aktører som opererer på vegne
6044 av MPEG-LA.  Her er kopi av eposten jeg har sendt til
6045 <a href="http://www.dss.dep.no/">Departementenes Servicesenter</a>.
6046 Forespørselen til NRK er veldig lik.</p>
6047
6048 <p><blockquote>
6049
6050 <p>Date: Tue, 19 Jun 2012 15:18:33 +0200
6051 <br>From: Petter Reinholdtsen
6052 <br>To: postmottak@dss.dep.no
6053 <br>Subject: Innsynsbegjæring om MPEG/H.264-relaterte avtaler
6054
6055 <p>Hei.  Jeg ber herved om innsyn og kopi av dokumenter i DSS relatert
6056 til avtaler rundt bruk av videoformatene MPEG og H.264.  Jeg er
6057 spesielt interessert i å vite om DSS har lisensavtale med MPEG-LA
6058 eller noen som representerer MPEG-LA i Norge.</p>
6059
6060 <p>MPEG og H.264 er videoformater som brukes både til kringkasting
6061 (f.eks. i bakkenett og kabel-TV) og videopublisering på web, deriblant
6062 via Adobe Flash.  MPEG-LA, &lt;URL:
6063 <a href="http://www.mpeg-la.com/">http://www.mpeg-la.com/</a> &gt;, er
6064 en organisasjon som har fått oppgaven, av de kjente rettighetshavere
6065 av immaterielle rettigheter knyttet til MPEG og H.264, å selge
6066 bruksrett for MPEG og H.264.</p>
6067
6068 <p>Via regjeringen.no kringkastes med MPEG og H.264-baserte
6069 videoformater, og dette ser ut til å være organisert av DSS.  Jeg
6070 antar dermed at DSS har avtale med en eller annen aktør om dette.</p>
6071
6072 <p>F.eks. har Adobe Premiere Pro har følgende klausul i følge &lt;URL:
6073 <a href="http://news.cnet.com/8301-30685_3-20000101-264.html">http://news.cnet.com/8301-30685_3-20000101-264.html</a>
6074 &gt;:</p>
6075
6076 <p><blockquote>
6077
6078   <p>6.17. AVC DISTRIBUTION. The following notice applies to software
6079   containing AVC import and export functionality: THIS PRODUCT IS
6080   LICENSED UNDER THE AVC PATENT PORTFOLIO LICENSE FOR THE PERSONAL AND
6081   NON-COMMERCIAL USE OF A CONSUMER TO (a) ENCODE VIDEO IN COMPLIANCE
6082   WITH THE AVC STANDARD ("AVC VIDEO") AND/OR (b) DECODE AVC VIDEO THAT
6083   WAS ENCODED BY A CONSUMER ENGAGED IN A PERSONAL AND NON-COMMERCIAL
6084   ACTIVITY AND/OR AVC VIDEO THAT WAS OBTAINED FROM A VIDEO PROVIDER
6085   LICENSED TO PROVIDE AVC VIDEO. NO LICENSE IS GRANTED OR SHALL BE
6086   IMPLIED FOR ANY OTHER USE. ADDITIONAL INFORMATION MAY BE OBTAINED
6087   FROM MPEG LA L.L.C. SEE
6088   <a href="http://www.mpegla.com">http://www.mpegla.com</a>.</p>
6089
6090 </blockquote></p>
6091
6092 <p>Her er det kun "non-commercial" og "personal and non-commercial"
6093 aktivitet som er tillatt uten ekstra avtale med MPEG-LA.</p>
6094
6095 <p>Et annet tilsvarende eksempel er Apple Final Cut Pro, som har
6096 følgende klausul i følge &lt;URL:
6097 <a href="http://images.apple.com/legal/sla/docs/finalcutstudio2.pdf">http://images.apple.com/legal/sla/docs/finalcutstudio2.pdf</a>
6098 &gt;:</p>
6099
6100 <p><blockquote>
6101
6102   <p>15. Merknad om H.264/AVC. Hvis Apple-programvaren inneholder
6103   funksjonalitet for AVC-koding og/eller AVC-dekoding, krever
6104   kommersiell bruk ekstra lisensiering og følgende gjelder:
6105   AVC-FUNKSJONALITETEN I DETTE PRODUKTET KAN KUN ANVENDES AV
6106   FORBRUKERE OG KUN FOR PERSONLIG OG IKKE- KOMMERSIELL BRUK TIL (i)
6107   KODING AV VIDEO I OVERENSSTEMMELSE MED AVC-STANDARDEN ("AVC-VIDEO")
6108   OG/ELLER (ii) DEKODING AV AVC-VIDEO SOM ER KODET AV EN FORBRUKER TIL
6109   PERSONLIG OG IKKE-KOMMERSIELL BRUK OG/ELLER DEKODING AV AVC-VIDEO
6110   FRA EN VIDEOLEVERANDØR SOM HAR LISENS TIL Å TILBY
6111   AVC-VIDEO. INFORMASJON OM ANNEN BRUK OG LISENSIERING KAN INNHENTES
6112   FRA MPEG LA L.L.C. SE HTTP://WWW.MPEGLA.COM.</p>
6113 </blockquote></p>
6114
6115 <p>Tilsvarende gjelder for andre programvarepakker, kamera, etc som
6116 bruker MPEG og H.264, at en må ha en avtale med MPEG-LA for å ha lov
6117 til å bruke programmet/utstyret hvis en skal lage noe annet enn
6118 private filmer og i ikke-kommersiell virksomhet.</p>
6119
6120 <p>Jeg er altså interessert i kopi av avtaler DSS har som gjør at en
6121 ikke er begrenset av de generelle bruksvilkårene som gjelder for
6122 utstyr som bruker MPEG og/eller H.264.</p>
6123 </blockquote></p>
6124
6125 <p>Nå venter jeg spent på svaret.  Jeg planlegger å blogge om svaret
6126 her.</p>
6127
6128       </div>
6129       <div class="tags">
6130
6131
6132         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
6133
6134
6135       </div>
6136     </div>
6137     <div class="padding"></div>
6138
6139     <div class="entry">
6140       <div class="title">
6141         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gatemagasinet__Oslo_f_r_konkurrent_fra_Folk_er_Folk.html">Gatemagasinet =Oslo får konkurrent fra Folk er Folk</a>
6142       </div>
6143       <div class="date">
6144         19th June 2012
6145       </div>
6146       <div class="body">
6147         <p>Aftenposten melder i dag at selgerne av
6148 <a href="http://www.erlikoslo.no/">gatemagasinet =Oslo</a> er
6149 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Oslo-selgerne-irritert-pa-nytt-gatemagasin-6850970.html">irritert
6150 på at det er kommet en konkurrent på banen</a> fra organisasjonen
6151 <a href="http://oslo.folkerfolk.no/">Folk er Folk</a>,
6152 som støtter “rumenerne”, de mest uglesette av tiggerne i Norge.  Min
6153 første tanke da jeg leste nyheten er at slik må =Oslo-selgerne tåle
6154 når de nekter "rumenerne" og andre utenlandske tiggere å selge
6155 gatemagasinet sitt.  Det ble rapportert for noen år siden at
6156 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Ikke-rom-i-herberget-6677803.html">utenlandske
6157 tiggere ikke var velkomne som selgere</a>, og å opprette en konkurrent
6158 virker da for meg som et rasjonelt alternativ.  Og at "rumerene"
6159 utelukkes gjelder visst ikke bare i Oslo.  I Adresseavisen fant jeg en
6160 artikkel om at selgerne av
6161 <a href="http://www.gatemagasinetsorgenfri.no/">gateavisen
6162 Sorgenfri</a> i Trondheim også
6163 <a href="http://www.adressa.no/nyheter/trondheim/article1122005.ece?index=20">utelukker
6164 utenlandske selgere</a>.</p>
6165
6166 <p>Men situasjonen er visst ikke så rett frem som opprinnelige
6167 artikler kunne tyde på.  Mens jeg søkte opp gamle artikler og
6168 referanser om temaet, fant jeg et
6169 <a href="http://www.dagbladet.no/kultur/2008/07/29/542041.html">leserbrev
6170 fra en av stifterne av =Oslo</a>, som protesterte på
6171 <a href="http://www.dagbladet.no/nyheter/2008/07/23/541530.html">påstander
6172 fra likestillingsombudet om diskriminering</a> og forteller at =Oslo
6173 krever at de som selger magasinet skal kunne kommunisere med kundene
6174 for å kunne representere magasinet utad, og at "rumererne" ikke
6175 ekskluderes for å være utlendinger men pga. at de ikke kan snakke
6176 norsk.  Det er jo ikke urimelig å kreve at en selger skal kunne
6177 kommunisere med kundene, men som kjøper har jeg ikke snakket så mye
6178 med =Oslo-selgerne at det ville vært et problem for meg om selgeren
6179 ikke kunne snakke norsk.  Jeg er dermed i tvil om hvorvidt
6180 argumentasjonen holder når effekten er at de mest uglesette tiggerne i
6181 Norge ekskluderes.</p>
6182
6183 <p>Uansett tror jeg ikke markedet for gatemagasiner i Oslo er mettet.
6184 Personlig kunne jeg godt tenkte meg å kjøpe flere, men gidder ikke
6185 kjøpe den samme utgaven av =Oslo flere ganger.  En konkurrent som Folk
6186 er Folk kan dermed ende opp med å gjøre markedet større i stedet for å
6187 spise av markedsandelene til =Oslo.</p>
6188
6189       </div>
6190       <div class="tags">
6191
6192
6193         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
6194
6195
6196       </div>
6197     </div>
6198     <div class="padding"></div>
6199
6200     <div class="entry">
6201       <div class="title">
6202         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/SQL_database_med_anbud_publisert_p__Doffin.html">SQL-database med anbud publisert på Doffin</a>
6203       </div>
6204       <div class="date">
6205         15th June 2012
6206       </div>
6207       <div class="body">
6208         <p><a href="http://www.doffin.no/">Doffin</a> er det offentlige Norges
6209 portal for annonsering av anbudsutlysninger.  Nettstedet er mye brukt,
6210 men rådataene er ikke enkelt tilgjengelig for almenheten.  For å bøte
6211 på det har jeg som et <a href="htt://www.nuug.no/">NUUG-prosjekt</a>
6212 laget en <a href="http://scraperwiki.com/">Scraperwiki</a>-skraper som
6213 lager en
6214 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/norwegian-doffin/">SQL-database
6215 med nøkkelinformasjonen fra Doffin</a>, slik at det er mulig å søke og
6216 analysere Doffin-oppføringene.  Det publiseres mellom 900-1500 anbud
6217 hver måned via Doffin.  Jeg har ingen konkrete planer for analyse, men
6218 håper enklere tilgjengelighet gjør at flere griper sjansen.  På sikt
6219 håper jeg å bruke denne databasen som grunnlag for å lage en database
6220 over anbudsdokumenter, som i dag ikke er tilgjengelig fra doffin, men
6221 må bestilles fra hver enkelt utlyser.</p>
6222
6223 <p>Jeg var litt usikker på om det var rettighetsproblemer knyttet til
6224 skraping av informasjon fra Doffin, men ser i
6225 <a href="http://www.doffin.no/sitehelp/help_terms.aspx">vilkårene til
6226 Doffin</a> følgende:</p>
6227
6228 <p><blockquote>
6229
6230 <p>Opphavsrett mv</p>
6231
6232 <p>Ved innleggig av kunngjøringer på Doffin aksepterer Oppdragsgiver
6233 at opphavsrett og andre rettigheter til materialet overføres til
6234 Fornyings- og administrasjonsdepartementet, eller den departementet
6235 utnevner.  Oppdragsgiver har imidlertid bruksrett til materialet, og
6236 kan benytte det til de formål de måtte ønske.</p>
6237
6238 </blockquote></p>
6239
6240 <p>Hvis informasjonen er vernet av opphavsrettsloven (hvilket jeg
6241 tviler på, gitt lovens begrensninger om informasjon fra det
6242 offentlige), så er det FAD som har de immaterielle rettighetene.  FAD
6243 er en del av staten, som opererer på vegne av folket, og enhver borger
6244 skulle dermed ha rett til å videreformidle informasjonen.  Ingen av
6245 offentlighetslovens unntak kommer til anvendelse, i og med at
6246 informasjonen allerede er publisert.</p>
6247
6248       </div>
6249       <div class="tags">
6250
6251
6252         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
6253
6254
6255       </div>
6256     </div>
6257     <div class="padding"></div>
6258
6259     <div class="entry">
6260       <div class="title">
6261         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_statistikk_fra_Offentlig_Elektronisk_postjournal.html">Litt statistikk fra Offentlig Elektronisk postjournal</a>
6262       </div>
6263       <div class="date">
6264         10th June 2012
6265       </div>
6266       <div class="body">
6267         <p>De siste månedene har jeg sammen med andre i NUUG jobbet med å
6268 gjøre det enklere å få innsyn i offentlige dokumenter, og dette
6269 inkluderer å gjøre postjournaler enklere tilgjengelig for maskinell
6270 analyse og søk.  I den forbindelse tok jeg i dag å tittet litt på
6271 <a href="http://www.oep.no/">Offentlig Elektronisk Postjournal
6272 (OEP)</a>, FAD/DIFIs fellesløsning for departementer og statlige
6273 etater.</p>
6274
6275 <p>Her er antall oppføringer pr. måned det siste året,
6276 <a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&name=postliste-oep&query=select%20strftime(%22%25Y-%25m%22%2C%20%60recordpublishdate%60)%20as%20oeppubmonth%2C%20count(*)%20from%20%60swdata%60%20group%20by%20oeppubmonth%20order%20by%20oeppubmonth">summert
6277 opp</a> ved hjelp av
6278 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep/">en
6279 Scraperwiki-database</a>.  Merk at denne Scraperwikien har
6280 ytelsesproblemer pga. mengden data. </p>
6281
6282 <p><table border="1">
6283 <tr><th>Måned</th><th>Antall</th></tr>
6284 <tr><td>2011-07</td><td>164355</td></tr>
6285 <tr><td>2011-08</td><td>153662</td></tr>
6286 <tr><td>2011-09</td><td>173134</td></tr>
6287 <tr><td>2011-10</td><td>170665</td></tr>
6288 <tr><td>2011-11</td><td>198409</td></tr>
6289 <tr><td>2011-12</td><td>175908</td></tr>
6290 <tr><td>2012-01</td><td>206875</td></tr>
6291 <tr><td>2012-02</td><td>202862</td></tr>
6292 <tr><td>2012-03</td><td>204225</td></tr>
6293 <tr><td>2012-04</td><td>207931</td></tr>
6294 <tr><td>2012-05</td><td>223754</td></tr>
6295 </table></p>
6296
6297 <p>Det er også interessant å se hvor ofte ulike etater sender inn sine
6298 journaloppføringer til OEP.  OEP inneholder en liste med sist
6299 innrapporteringsdato for alle som sender til OEP, og ved å se når og
6300 hvor ofte det blir sendt inn fra etatene kan
6301 <a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&name=postliste-oep-deliverydates&query=select%20agency%2C%0A(julianday(datetime('now'))%20-%20%0A%20julianday(min(%60deliverydate%60)))%2Fcount(*)%20as%20dayfreq%2C%0A%20count(*)%0Afrom%20%60swdata%60%20group%20by%20agency%20order%20by%20dayfreq%20desc">frekvensen
6302 beregnes</a>.  Her er bunnlista, dvs. de som leverer sjeldnere enn hver 10.
6303 dag beregnet fra
6304 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep-deliverydates/">en
6305 Scraperwiki-database</a>:</p>
6306
6307 <p><table border="1">
6308
6309 <tr> <th>Etat</th> <th>Frekvens</th> <th>Leveringer</th> </tr>
6310 <tr> <td>Norges geologiske undersøkelse</td> <td>83.7527546296</td> <td>1</td> </tr>
6311 <tr> <td>Medietilsynet</td> <td>33.7527546296</td> <td>1</td> </tr>
6312 <tr> <td>Departementenes servicesenter</td> <td>23.8763773148</td> <td>2</td> </tr>
6313 <tr> <td>Kunnskapsdepartementet</td> <td>15.8763773148</td> <td>2</td> </tr>
6314 <tr> <td>Kompetansesenter for distriktsutvikling</td> <td>15.3763773148</td> <td>2</td> </tr>
6315 <tr> <td>Toll- og avgiftsdirektoratet</td> <td>15.3763773148</td> <td>2</td> </tr>
6316 <tr> <td>Fredskorpset</td> <td>12.5842515432</td> <td>3</td> </tr>
6317 <tr> <td>Statens legemiddelverk</td> <td>12.1881886574</td> <td>4</td> </tr>
6318 <tr> <td>Utlendingsnemnda</td> <td>11.5842515432</td> <td>3</td> </tr>
6319 <tr> <td>Politidirektoratet</td> <td>10.9175848765</td> <td>3</td> </tr>
6320 <tr> <td>Skattedirektoratet</td> <td>10.9175848765</td> <td>3</td> </tr>
6321 <tr> <td>Statens innkrevingssentral</td> <td>10.5842515432</td> <td>3</td> </tr>
6322 <tr> <td>Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet</td> <td>10.2509182099</td> <td>3</td> </tr>
6323 <tr> <td>Kunst i offentlige rom</td> <td>10.2509182099</td> <td>3</td> </tr>
6324
6325 </table></p>
6326
6327 <p>En kan beregne lignende frekvenser ved å sammenligne
6328 journalføringsdato med publiseringsdato for hver enkelt oppføring i
6329 OEP, men den lenken legger jeg ikke ved her for å unngå at
6330 søkemotorroboter begynner å overbelaste Scraperwiki-databasen.</p>
6331
6332 <p>Jeg har spurt Norges geologiske undersøkelse om hvorfor de leverer
6333 så sjelden, og det kommer av at de har problemer etter oppgradering av
6334 arkivsystemet sitt og jobber med å fikse det slik at de kan gå tilbake
6335 til å levere hver uke.  Har ikke undersøkt noen av de andre.</p>
6336
6337       </div>
6338       <div class="tags">
6339
6340
6341         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
6342
6343
6344       </div>
6345     </div>
6346     <div class="padding"></div>
6347
6348     <div class="entry">
6349       <div class="title">
6350         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kommentar_til_artikkel_i_Adresseavisa_som_omtaler_FiksGataMi.html">Kommentar til artikkel i Adresseavisa som omtaler FiksGataMi</a>
6351       </div>
6352       <div class="date">
6353          2nd June 2012
6354       </div>
6355       <div class="body">
6356         <p>Jeg oppdaget nylig en
6357 <a href="http://www.adressa.no/nyheter/trondheim/article1831198.ece">artikkel
6358 i Adresseavisa</a> i Trondheim som nevner FiksGataMi, og der Trondheim
6359 kommune ser ut til å fortelle at de ikke følger forvaltningslovens
6360 krav ved mottak av meldinger sendt inn via FiksGataMi.  La derfor
6361 nettopp inn denne kommentaren til artikkelen:<p>
6362
6363 <p><blockquote>
6364
6365 <p>Her er en liten faktaoppdatering om FiksGataMi-tjenesten, da noen
6366 ser ut til å ha misforstått hvordan den fungerer.</p>
6367
6368 <p>FiksGataMi er et privat initiativ opprettet og drevet av
6369 medlemsforeningen NUUG.  FiksGataMi tar imot meldinger om feil i
6370 offentlig infrastruktur, og sender meldingen skriftlig videre på vegne
6371 av innmelder til aktuell aktør i det offentlige, det være seg kommune,
6372 fylke eller vegvesenregion.  Offentlig etat blir valgt ut fra
6373 geografisk plassering og kategori valgt av innsender.  Offentlige
6374 etater er i følge forvaltningsloven pliktig å følge opp og besvare
6375 skriftlige henvendelser, og hvis noen av mottakerne ikke gjør dette
6376 kan en klage på lovbrudd i det offentlige.  FiksGataMi fungerer dermed
6377 som en slags epostklient for innbyggerne der kopi av innsendte
6378 meldinger gjøres tilgjengelig og knyttes til kartplassering for enkel
6379 gjenfinning.  Å sende inn nye problemrapporter via FiksGataMi er
6380 dermed ikke avhengig av at kommunen aktivt må følge med på meldinger
6381 hos FiksGataMi, da de får dem tilsendt på sine offisielle
6382 epostmottakspunkter.  Hvorvidt noe blir fikset og om innbyggerne er
6383 opp til mottaker av meldingene.  For Trondheim kommune er
6384 mottaksadressen bydrift.vegdrift@trondheim.kommune.no, en adresse jeg
6385 inntil jeg leste denne artikkelen trodde ble håndtert i henhold til
6386 forvaltningslovens krav.</p>
6387
6388 <p>Kan ellers fortelle at 57 kommuner lenker til FiksGataMi fra sine
6389 nettsider, og at 37 % (4182 av 11266 ) av problemrapportene sendt inn
6390 via FiksGataMi er markert som løst i løsningen.  Trondheim kommune har
6391 fått tilbud om å få rapportene levert på datamaskinlesbart format i
6392 stedet for epost, men har ikke takket ja så langt.</p>
6393
6394 <p>Vennlig hilsen Petter Reinholdtsen, en av NUUG-folkene bak FiksGataMi.no</p>
6395
6396 </blockquote></p>
6397
6398 <p>Det høres for meg ut som om innbyggerne i Trondheim burde klage på
6399 kommunens potensielle lovbrudd.</p>
6400
6401       </div>
6402       <div class="tags">
6403
6404
6405         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
6406
6407
6408       </div>
6409     </div>
6410     <div class="padding"></div>
6411
6412     <div class="entry">
6413       <div class="title">
6414         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Veileder_fra_DIFI_om_publisering_av_offentlige_data.html">Veileder fra DIFI om publisering av offentlige data</a>
6415       </div>
6416       <div class="date">
6417          1st June 2012
6418       </div>
6419       <div class="body">
6420         <p>På onsdag rakk jeg såvidt innom
6421 <a href="http://www.meetup.com/osloopendata/">Oslo Open Data Forums</a>
6422 møte, og fikk lagt hendene mine på DIFIs helt nye veileder
6423 "<a href="http://veileder.data.norge.no/">Åpne data.  Del og skap
6424 verdier.  Veileder i tilgjengeliggjøring av offentlig data</a>" (også
6425 <a href="http://www.difi.no/filearchive/veileder-i-tilgjengeliggjoring-av-offentlig-data-web.pdf">tilgjengelig
6426 som PDF</a> fra DIFI).</p>
6427
6428 <p>Veilederen er veldig bra, og nevner viktige problemstillinger og
6429 skisserer f.eks. både verdiskapningspotensialet og formatmulighetene
6430 som en bør ha i bakhodet når en publiserer offentlig informasjon på
6431 maskinlesbart format.  Kildekoden til veilederen er
6432 <a href="https://github.com/difi/veileder-opnedata">tilgjengelig via
6433 github</a>, og en kan rapportere tilbakemeldinger og forslag til
6434 forbedringer der (eller via epost og twitter for de som ønsker
6435 det).</p>
6436
6437 <p>Det eneste jeg virkelig savnet i veilederen var omtale av
6438 <a href="http://www.w3.org/DesignIssues/LinkedData.html">w3cs
6439 stjerneklassifisering</a> av åpne datakilder, som jeg tror ville være
6440 nyttige mentale knagger for de som vurderer å publisere sin
6441 informasjon på som åpne data.  Jeg har
6442 <a href="https://github.com/difi/veileder-opnedata/issues/1">rapportert
6443 en github-bug</a> om dette, så får vi se hvordan den blir behandlet.</p>
6444
6445 <p>Det slo meg at det var veldig lite konkret i veilederen om valg av
6446 bruksvilkår ved publisering (aka lisens), men jeg er ikke sikker på om
6447 det hører hjemme der, da det er et vanskelig tema som kanskje heller
6448 hører hjemme i sin egen veileder.  Uansett, anbefaler alle å ta en
6449 titt på veilederen og sikre at alle offentlige etater en har kontakt
6450 med får en kopi.</p>
6451
6452       </div>
6453       <div class="tags">
6454
6455
6456         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
6457
6458
6459       </div>
6460     </div>
6461     <div class="padding"></div>
6462
6463     <div class="entry">
6464       <div class="title">
6465         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_samles_det_inn_bensinpriser_for_Norge_.html">Hvor samles det inn bensinpriser for Norge?</a>
6466       </div>
6467       <div class="date">
6468         31st May 2012
6469       </div>
6470       <div class="body">
6471         <p>Det finnes i følge de som har talt ca. 1600 bensinstasjoner i
6472 Norge.  Daglig innsamling av informasjon fra alle disse vil antagelig
6473 kreve noen tusen frivillige.  Dugnadsbasert innsamling av bensinpriser
6474 for å gjøre det enklere å sammenligne priser og dermed bedre
6475 konkurransen i bensinmarkedet er en idé som mange har gjennomført de
6476 siste årene.  Her er et forsøk på en oversikt over de som finnes i
6477 dag.</p>
6478
6479 <dl>
6480
6481 <dt>Dinside.no nettside</dt>
6482
6483 <dd>Nettavisen dinside startet for noen år siden en dugnad for å
6484 <a href="http://www.dinside.no/1931/her-faar-du-billigst-bensin-diesel">samle
6485 inn drivstoffpriser</a>.  Tjenesten samler inn med et nettsideskjema
6486 der en må registrere seg for å delta.  En SMS-tjeneste har visst
6487 eksistert tidligere, men er ute av drift 2012-05-31.  Listen over
6488 bensinstasjoner er kun tilgjengelig for registrerte brukere, og
6489 mangler geografiske koordinater for fremvisning på kart.  Listen over
6490 innsamlede bensinpriser er tilgjengelig som nettside i litt over 24
6491 timer etter registrering.  Antall innsamlede priser pr. dag ligger i
6492 området 10-35, og jeg har startet på
6493 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/dinside-bensinpriser/">en
6494 database over de publiserte prisene</a> hos Scraperwiki.</dd>
6495
6496 <dt>Bitfactorys mobilapp</dt>
6497
6498 <dd>I fjor lanserte
6499 <a href="http://www.bitfactory.no/bensinpris.html">selskapet Bitfactory
6500 sin landsdekkende mobilapp</a> (først for iphone, siden også for
6501 Android) for å samle inn drivstoffpriser og gjøre det enkelt å finne
6502 billigste stasjon i nærområdet ved hjelp av smarttelefon.  Den
6503 innsamlede informasjonen er ikke publisert på web, men dagens priser
6504 kan hentes ut ved hjelp av et
6505 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_informasjon_om_Bitfactorys_Bensinpris_API.html">web-API
6506 som jeg har dokumentert med reversutvikling</a>.  Stasjonslisten
6507 inneholder geografiske koordinater for fremvisning på kart.  Antall
6508 innsamlede priser pr. dag ser ut til å ligge rundt 200.</dd>
6509
6510
6511
6512 <dt>NAF Bergens nettside og iphone-app</dt>
6513
6514 <dd>I år lanserte NAF Bergen <a href="http://www.drivstoffpriser.no/">en
6515 landsdekkende iphone-app</a> koblet til NAF Bergens tjeneste for å
6516 samle inn og varsle brukerne om bensinpriser.  Nettstedet har
6517 publisert listen over bensinstasjoner, men ikke en komplett oversikt
6518 over innsamlede priser.  De har interessant statistikk over
6519 prisutviklingen som går tilbake til 2009.</dd>
6520
6521 <dt>bensinpris.net</dt>
6522
6523 <dd>Nettside med prisinformasjon for Trondheimsområdet.  Informasjonen
6524 registreres via web og SMS, og krever ikke registrering.  Nettsiden
6525 viser de tre siste prisene registret for bensin og disel.  Har liste
6526 over kjente stasjoner tilgjengelig.  Svært lite oppdatert for
6527 tiden.</dd>
6528
6529 </dl>
6530
6531 <p>I tillegg er jeg kjent med drivstoffguiden.no som ser ut til å være
6532 nedlagt, og at SSB som del av beregningen av konsumprisindeksen samler
6533 inn driftstoffpriser hver måned og
6534 <a href="http://www.ssb.no/petroleumsalg/">legger dem ut i
6535 PDF-format</a>.</p>
6536
6537 <p>Det jeg ikke forstår er hvorfor det stadig opprettes nye nett- og
6538 mobiltjenester for å samle inn bensinpriser, i stedet for å samarbeide
6539 med de eksisterende løsninger for å gjøre de gode nok til nye
6540 bruksområder.  Jobben med å samle inn priser er formidabel, og hvis
6541 målet er bedre konkurranse på bensinmarkedet ville jeg tro det beste
6542 var om kundene samlet seg om _ett_ nettsted og samlet alle prisene
6543 der, i stedet for å spre innsatsen på mange nettsteder.  Jeg mistenker
6544 årsaken ligger i at de aktørene som har satt opp tjenester så langt
6545 ikke har lagt opp til deling og samarbeid på like vilkår med andre
6546 aktører, og dermed gjort det vanskelig å legge til funksjonalitet som
6547 presentasjon på kart, statistisk analyse eller kvalitetssikring av
6548 bensinstasjonslisten og prisinformasjonen.</p>
6549
6550 <table>
6551
6552 <tr>
6553 <th>Tjeneste</th>
6554 <th>Offentlig stasjons-liste</th>
6555 <th>Publisert stasjons-geopunkt</th>
6556 <th>Publisert API for inn-legging</th>
6557 <th>Publisert API for ut-henting</th>
6558 <th>Publisert alle priser</th>
6559 <th>Publisert database</th>
6560 <th>Lands-dekkende</th>
6561 </tr>
6562
6563 <tr>
6564 <td>Dinside</td>
6565 <td>(ja)</td>
6566 <td>nei</td>
6567 <td>nei</td>
6568 <td>nei</td>
6569 <td>ja</td>
6570 <td>(ja)</td>
6571 <td>ja</td>
6572 </tr>
6573
6574 <tr>
6575 <td>Bitfactorys mobilapp</td>
6576 <td>nei</td>
6577 <td>ja</td>
6578 <td>(ja)</td>
6579 <td>(ja)</td>
6580 <td>nei</td>
6581 <td>nei</td>
6582 <td>ja</td>
6583 </tr>
6584
6585 <tr>
6586 <td>drivstoffpriser.no</td>
6587 <td>ja</td>
6588 <td>ja</td>
6589 <td>nei</td>
6590 <td>nei</td>
6591 <td>nei</td>
6592 <td>nei</td>
6593 <td>ja</td>
6594 </tr>
6595
6596 <tr>
6597 <td>bensinpris.net</td>
6598 <td>ja</td>
6599 <td>nei</td>
6600 <td>nei</td>
6601 <td>nei</td>
6602 <td>nei</td>
6603 <td>nei</td>
6604 <td>nei</td>
6605 </tr>
6606
6607 </table>
6608
6609 <p>Dinside mangler dugnadsbasert kvalitetssikring av stasjonslista,
6610 georeferert informasjon og API for innlegging og uthenting av
6611 informasjon.  Bitfactory mangler publisering av all innsamlet
6612 informasjon, dugnadsbasert kvalitetssikring av stasjonslista og
6613 dokumentert API for innlegging og uthenting av informasjon.  NAFs
6614 løsning mangler publisering av all innsamlet informasjon og API for
6615 innlegging og uthenting av informasjon.</p>
6616
6617 <p>Jeg har nylig spurt folkene bak dinside.nos oversikt og
6618 drivstoffpriser.no om de er villige til å gi ut sine innsamlede data
6619 uten bruksbegresninger og tilby et dokumentert og publisert API for å
6620 legge inn og hente ut informasjon.  Så får vi se hva de sier.</p>
6621
6622       </div>
6623       <div class="tags">
6624
6625
6626         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/drivstoffpriser">drivstoffpriser</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
6627
6628
6629       </div>
6630     </div>
6631     <div class="padding"></div>
6632
6633     <div class="entry">
6634       <div class="title">
6635         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Database_over_bensinpriser_fra_dinside_no.html">Database over bensinpriser fra dinside.no</a>
6636       </div>
6637       <div class="date">
6638         30th May 2012
6639       </div>
6640       <div class="body">
6641         <p>En god og offentlig kilde til bensinpriser i Norge er
6642 <a href="http://www.dinside.no/1931/her-faar-du-billigst-bensin-diesel">dinside.no
6643 sin prisoversikt</a> samlet inn på dugnad fra frivillige over hele
6644 landet.  Den har ikke like mange priser rapportert inn som Bitfactorys
6645 mobil-app, men informasjonen som samles inn er enkelt offentlig
6646 tilgjengelig på web.  Dessverre forsvinner prisene fra web etter noen
6647 dager, så for å kunne lage analyser og se trender må en lage en
6648 database ved å hente ut informasjon fra dinside.no sine nettsider over
6649 en lengre periode.  Jeg startet for litt over en uke siden en
6650 innsamlingstjeneste som gjør nettopp dette.  Jeg har de siste ukene
6651 lært meg å bruke <a href="http://www.scraperwiki.com/">Scraperwiki</a>,
6652 et nytt og nyttig verktøy for å hente ut og strukturere informasjon
6653 tilgjengelig fra nettsider, PDF-er og andre kilder og som trenger
6654 strukturering.  Hvis du vil se hvordan prisene har utviklet seg, ta en
6655 titt på
6656 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/dinside-bensinpriser/">scraperwiki-siden
6657 med databasen</a> over bensinpriser.  Den henter ned priser fra
6658 dinside.no hver time.  Hvis du vil bidra til å bedre oversikt over
6659 bensinprisene i Norge
6660 <a href="http://www.dinside.no/php/int/vis_endre.php?ny=1">registrer
6661 deg</a> hos dinside.no og legg inn prisene fra dine lokale
6662 bensinstasjoner.</p>
6663
6664 <p>Jeg har kun gjort dette med informasjonen fra dinside.no og ikke
6665 informasjonen fra Bitfactory pga. bekymring rundt opphavsrettslige
6666 problemstillinger.  Faktainformasjonen samlet inn av brukerene av
6667 dinside.no nettsider er åpenbart publisert offentlig, mens jeg
6668 mistenker det er en juridisk gråsone om det samme gjelder
6669 informasjonen samlet inn av brukerne av bitfactorys mobilapp.  Derfor
6670 bidrar jeg med å samle inn priser hos dinside.no, og anbefaler andre å
6671 gjøre det samme.  Jeg prioriterer å bidra hos de som forstår verdien
6672 av å dele informasjon med andre uten bruksbegresninger.</p>
6673
6674       </div>
6675       <div class="tags">
6676
6677
6678         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/drivstoffpriser">drivstoffpriser</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/scraperwiki">scraperwiki</a>.
6679
6680
6681       </div>
6682     </div>
6683     <div class="padding"></div>
6684
6685     <div class="entry">
6686       <div class="title">
6687         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_informasjon_om_Bitfactorys_Bensinpris_API.html">Litt informasjon om Bitfactorys Bensinpris-API</a>
6688       </div>
6689       <div class="date">
6690         28th May 2012
6691       </div>
6692       <div class="body">
6693         <p>I fjor lanserte Bitfactory en
6694 <a href="http://www.bitfactory.no/bensinpris.html">mobilapp for å få
6695 tilgang til bensinpriser</a> på landets bensinstasjoner ved å samle
6696 inn prisene på dugnad ved hjelp av mobilapp-ens brukere.
6697 Informasjonen app-ens brukere har samlet inn har så langt kun vært
6698 tilgjengelig for brukerne av app-ene, og API for å hente ut
6699 informasjonen fra andre plattformer har ikke vært publisert.  Da
6700 løsningen kom spurte jeg utviklerne om de kunne publisere
6701 API-dokumentasjon og de skulle se på saken, men det har ikke skjedd så
6702 langt.  Jeg antar de har vært for travelt opptatt til å publisere
6703 API-dokumentasjon.</p>
6704
6705 <p>Utrolig nok er det i følge
6706 <a href="http://www.dn.no/energi/article2194526.ece">Dagens
6707 Næringsliv</a> og
6708 <a href="http://www.finnmarkdagblad.no/nyheter/article5323140.ece">Finnmark
6709 Dagblad</a> bensinstasjoner som nekter å oppgi prisene sine på
6710 telefon, slik at det ikke finnes en fornuftig måte å få tak i prisene
6711 på uten å samle dem inn på stedet.  Flere har dugnader på gang for å
6712 samle inn prisinformasjon om bensin, men så vidt jeg kan se er det kun
6713 <a href="http://www.dinside.no/php/oko/bensin/vis_prisliste.php">dinside.no</a>
6714 og Bitfactorys App som får regelmessige oppdateringer.  Dinsides
6715 oversikt er tilgjengelig på web for de som vil følge med, mens
6716 bitfactorys informasjon ikke er like enkelt tilgjengelig.<p>
6717
6718 <p>Jeg tok meg derfor litt tid for å revers-utvikle protokollen for
6719 Bitfactorys mobilapp for å gjøre den innsamlede informasjonen mer
6720 tilgjengelig for flere.  Protokollen bruker HTTP og normal
6721 forms-notasjon for POST.  Jeg lot en telefon koble seg til mitt
6722 trådløsnett, og satte opp tcpdump til å samle all trafikken mot
6723 www.bitfactory.no, og deretter tittet på alle HTTP-kallene ved hjelp
6724 av wireshark.  Her er API-kallene jeg har identifisert så langt.</p>
6725
6726 <p><b>stasjonsDatabaseUpdateStamp</b></p>
6727
6728 <p><tt>GET http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.stasjonsDatabaseUpdateStamp</tt></p>
6729
6730 <p>Vet ikke helt hva dette API-kallet gjør, men navnet gjør at jeg
6731 tror den rapporterer når listen over stasjoner sist ble endret.
6732 Returverdien er et tall som pr. 2011-12-09 er 1319145491 og
6733 pr. 2012-05-28 er 1336420693.  Mitt gjett er at dette er sekunder
6734 siden 1. januar 1970 ala det en finner på Linux, som kan konverteres
6735 til en leselig dato med <tt>perl -e 'print
6736 scalar(localtime(1319145491)), "\n"'</tt>.  Den første verdien
6737 konverterer da til "Thu Oct 20 23:18:11 2011", mens den andre
6738 konverteres til "Mon May 7 21:58:13 2012".</p>
6739
6740 <p><b>GetXMLDatabase</b></p>
6741
6742 <p><tt>echo password=XYZXYZXYZXYZX | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/GetXMLDatabase.php</tt></p>
6743
6744 <p>Henter ned listen med stasjoner på XML-format.  Argumentet er
6745 password som muligens følger med i programpakken og eventuelt
6746 genereres av app-en.  Nedlasting med samme passord flere ganger ser
6747 ikke ut til å fungere.  Innholdet er ca. 1600 stasjoner, men manglet
6748 bensinstasjonen i min hjemkommune Ballangen da jeg sjekket, så den er
6749 ikke komplett.  Formatet på selve listen ser slik ut (klippet):</p>
6750
6751 <p><pre>
6752 &lt;?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?&gt;
6753 &lt;STASJONSDATABASE&gt;
6754 &lt;STASJON&gt;
6755 &lt;NAME&gt;&lt;/NAME&gt;
6756 &lt;ADDRESS&gt;&lt;/ADDRESS&gt;
6757 &lt;ID&gt;0&lt;/ID&gt;
6758 &lt;LATITUDE&gt;0.000000&lt;/LATITUDE&gt;
6759 &lt;LONGITUDE&gt;0.000000&lt;/LONGITUDE&gt;
6760 &lt;COMPANY&gt;&lt;/COMPANY&gt;
6761 &lt;/STASJON&gt;
6762 &lt;STASJON&gt;
6763 &lt;NAME&gt;Statoil Best Eidsvoll Verk&lt;/NAME&gt;
6764 &lt;ADDRESS&gt;Gamle Trondheimsvei 339 2074 Eidsvoll Verk&lt;/ADDRESS&gt;
6765 &lt;ID&gt;1&lt;/ID&gt;
6766 &lt;LATITUDE&gt;60.303902&lt;/LATITUDE&gt;
6767 &lt;LONGITUDE&gt;11.168100&lt;/LONGITUDE&gt;
6768 &lt;COMPANY&gt;Best&lt;/COMPANY&gt;
6769 &lt;/STASJON&gt;
6770 [...]
6771 &lt;STASJON&gt;
6772 &lt;NAME&gt;Esso Andenes&lt;/NAME&gt;
6773 &lt;ADDRESS&gt;Falcksgate 9, 8480 Andenes&lt;/ADDRESS&gt;
6774 &lt;ID&gt;1822&lt;/ID&gt;
6775 &lt;LATITUDE&gt;69.320999&lt;/LATITUDE&gt;
6776 &lt;LONGITUDE&gt;16.118700&lt;/LONGITUDE&gt;
6777 &lt;COMPANY&gt;Esso&lt;/COMPANY&gt;
6778 &lt;/STASJON&gt;
6779 &lt;/STASJONSDATABASE&gt;
6780 </pre></p>
6781
6782 <p><b>GetBanStatus</b></p>
6783
6784 <p><tt>echo UDID=Android-123456789012345 | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.GetBanStatus.php</tt></p>
6785
6786 <p>Vet heller ikke helt hva dette API-kallet gjør.  Navnet gjør at jeg
6787 tror den rapporterer om telefonen med UDID oppgitt som argument er
6788 bannlyst fra tjenesten.  Bannlysning gjør antagelig at telefonen ikke
6789 kan brukes til å registrere bensinpriser, men det er også mulig det
6790 blokkerer for å se på priser.  Eneste POST-argument er UDID, som ser
6791 ut til å være den unike ID-en til en mobil-enhet.  Returnverdi er 'NO'
6792 for alle UDID-verdier jeg har testet.  Gjetter på at alternativ
6793 returverdi er 'YES', men har ikke sett en slik verdi så langt.</p>
6794
6795 <p><b>PriserVedStasjoner</b></p>
6796
6797 <p><tt>echo 'stasjoner=810,364&day=0' | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.PriserVedStasjoner.php</tt></p>
6798
6799 <p>Dette kallet henter ut priser registrert på en eller flere
6800 bensinstasjoner.  Den tar to POST-argumenter, "stasjoner" som er
6801 kommaseparert liste over stasjons-IDer (numeriske), og "day" som bør
6802 settes til "0" for å få ut informasjon om priser.  Usikker på hva
6803 day-tallet betyr, men mistenker det har med hvor langt tilbake i tid
6804 det skal hentes ut informasjon.</p>
6805
6806 <p>Resultatet som kommer tilbake er en kommaseparert liste for hver
6807 enkelt stasjon, med &lt;br&gt; som skillemarkør mellom hver stasjon.
6808 Ikke helt sikker på hva alle feltene er.  Her er mine gjett:</p>
6809
6810 <p><table>
6811 <tr><ht>Felt</ht><ht>Beskrivelse</ht></tr>
6812 <tr><td>1</td><td>Bensinstasjons-ID</td></tr>
6813 <tr><td>2</td><td>Pris for blyfri 95 oktan, flyttall med punktum som desimalskille.</td></tr>
6814 <tr><td>3</td><td>Klokkeslett da prisen ble oppdatert, format HH:MM.  </td></tr>
6815 <tr><td>4</td><td>Telefon-ID på formen Android-123456789012345 eller hex-kodet streng/MD5-sum</td></tr>
6816 <tr><td>5</td><td>tall, uviss betydning.  muligens relatert til day-verdien. <b>Oppdatering 2012-06-02: Denne verdien er antall bekreftelser en gitt pris har fått.</td></tr>
6817 <tr><td>6</td><td>Pris for blyfri 98-oktan?</td></tr>
6818 <tr><td>7</td><td>samme som felt 3</td></tr>
6819 <tr><td>8</td><td>samme som felt 4</td></tr>
6820 <tr><td>9</td><td>samme som felt 5</td></tr>
6821 <tr><td>10</td><td>Pris for disel</td></tr>
6822 <tr><td>11</td><td>Samme som felt 3</td></tr>
6823 <tr><td>12</td><td>Samme som felt 4</td></tr>
6824 <tr><td>13</td><td>Samme som felt 5</td></tr>
6825 </table></p>
6826
6827 <p>En stasjonsoppføring består dermed av av bensinstasjons-ID og
6828 deretter tre blokker for 95-oktan bensin, 98-oktan bensin og
6829 disel.</p>
6830
6831 <p><b>PriserVedStasjon</b></p>
6832
6833 <p><tt>echo 'id=736&day=0' | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.PriserVedStasjon.php</tt></p>
6834
6835 <p>Ser ut til å returnere informasjon for en enkelt bensinstasjon.
6836 Formatet er dato på formen "08_12_2011" for 2011-12-08, og noe som ser
6837 ut som samme format som fra PriserVedStasjoner.  For stasjoner der
6838 intet er registrert returnerer den "NO RESULTS".</p>
6839
6840 <p><b>AllePriser</b></p>
6841
6842 <p><tt>echo day=0 | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.AllePriser.php</tt></p>
6843
6844 <p>Returnere liste med av alle stasjoner det er registrert oppdaterte
6845 priser på siste 24 timer (eller er det fra ca. midnatt dagen før?).
6846 Returnerer "NO RESULTS" når listen er tom.  Ellers returnerer den en
6847 dato på formen "Thursday_09_12_2011" fulgt av &lt;br&gt; og deretter
6848 en liste med stasjoner på samme format som PriserVedStasjoner.</p>
6849
6850       </div>
6851       <div class="tags">
6852
6853
6854         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/drivstoffpriser">drivstoffpriser</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
6855
6856
6857       </div>
6858     </div>
6859     <div class="padding"></div>
6860
6861     <div class="entry">
6862       <div class="title">
6863         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/OpenOffice_org_fungerer_da_fint_for_blinde_.html">OpenOffice.org fungerer da fint for blinde?</a>
6864       </div>
6865       <div class="date">
6866         21st May 2012
6867       </div>
6868       <div class="body">
6869         <p>De siste dagene har høringsuttalelsene om DIFIs forslag til
6870 standardkatalog v3.1 blitt
6871 <a href="http://www.standard.difi.no/hoyring/hoyring-om-nye-anbefalte-it-standarder?tab=comments">publisert
6872 på DIFIs nettside</a>, og jeg kunne der glede meg over at
6873 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/201204-standardkatalog-v3.1">NUUGs</a>
6874 uttalelse er kommet med.  En uttalelse som overrasker og forvirrer meg
6875 er
6876 <a href="http://www.standard.difi.no/filearchive/norges-blindeforbund.pdf">den
6877 fra Norges Blindeforbund</a>, som 5 år etter at Klaus Knopper sammen
6878 med sin blinde kone blant annet
6879 <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20071211-accessibility/">demonstrerte
6880 høyttalende OpenOffice.org på nynorsk for blinde</a> på et NUUG-møte.</p>
6881
6882 <p><a href="https://www.blindeforbundet.no/">Norges Blindeforbund</a>
6883 skriver følgende, som for meg virker å være formulert på sviktende
6884 grunnlag:</p>
6885
6886 <p><blockquote>
6887 <p>Bruk av fri programvare
6888
6889 <p>I FRIPROGSENTERET, RAPPORT 2009-02: Universell utforming
6890 <a href="http://www.kunnskapsbazaren.no/filer/Friprogsenteret-Rapport-Universell_utforming.pdf">http://www.kunnskapsbazaren.no/filer/Friprogsenteret-Rapport-Universell_utforming.pdf</a>
6891 sies det "Det finnes i dag ikke mange fri programvare-rammeverk eller
6892 generelle løsninger som støtter tilgjengelighet eller som er
6893 universelt utformet."</p>
6894
6895 <p>Til tross for at det gjennom prinsippene i fri programvare åpnes
6896 for større frihet til selv å påvirke programvareløsninger i retning av
6897 universell utforming viser praksis at virkeligheten er en annen.
6898 Mange av de mest alminnelige frie programvarepakkene mangler delvis
6899 eller fullstendig tilgjengelighet for mennesker med nedsatt
6900 syn. Eksempler på dette er OpenOffice og LibreOffice m.fl.</p>
6901
6902 <p>En annen utfordring ved bruk av fri programvare kan være manglende
6903 kundestøtte og muligheter til opplæring i bruk av løsningen. Svaksynte
6904 og blinde har et høyere behov for denne typen støtte enn andre brukere
6905 ettersom mange av dem har behov for tilleggsprogramvare som skal
6906 fungere sammen med den opprinnelige programvaren, og ettersom man ikke
6907 har de samme muligheter for overblikk over grensesnittet som en seende
6908 bruker. I tillegg til dette kommer de mer tilgjengelighetstekniske
6909 utfordringene som ofte må løses i samarbeid med
6910 programvareleverandør/produsent.</p>
6911
6912 <p>Fri programvare er ikke på samme måte underlagt lovgivning gjennom
6913 for eksempel diskriminerings og tilgjengelighetsloven ettersom det
6914 ikke alltid finnes en produsent/tilbyder av tjenesten eller produktet.</p>
6915
6916 <p>Norges Blindeforbund krever at universell utforming og
6917 brukskvalitet tas med som viktige hensyn i utredninger som ligger til
6918 grunn for valg av standarder som primært leder brukeren mot fri
6919 programvare. Et eksempel på dette er bruk av dokumentformatet ODF som
6920 leder brukeren i retning av OpenOffice, som er helt eller delvis
6921 utilgjengelig for svaksynte og blinde – noe avhengig av plattform og
6922 hjelpemiddelprogramvare.</p>
6923
6924 </blockquote></p>
6925
6926 <p>Jeg håper noen involvert i OpenOffice.org og/eller LibreOffice tar
6927 kontakt med Norges Blindeforbund og oppklarer det som for meg virker å
6928 være en misforståelse, i og med at OpenOffice.org så vidt jeg vet
6929 fungerer fint også for blinde.</p>
6930
6931 <p>Jeg ble minnet på problemstillingen da jeg leste Slashdot-saken om
6932 "<a href="http://linux.slashdot.org/story/12/05/21/1417221/the-state-of-linux-accessibility">The
6933 State of Linux Accessibility</a>", som også hevder at Linux fungerer
6934 utmerket for blinde.</p>
6935
6936       </div>
6937       <div class="tags">
6938
6939
6940         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
6941
6942
6943       </div>
6944     </div>
6945     <div class="padding"></div>
6946
6947     <div class="entry">
6948       <div class="title">
6949         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Alf_Tonny_B_tz.html">Skolelinux-intervju: Alf Tonny Bätz</a>
6950       </div>
6951       <div class="date">
6952         20th May 2012
6953       </div>
6954       <div class="body">
6955         <p><a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux-prosjektets</a>
6956 musiker og mannen bak
6957 <a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/Documentation/Manuals/Rosegarden/">opplæringsdokumentene
6958 i Rosegarden</a>
6959 (<a href="http://maintainer.skolelinux.org/debian-edu-doc/nb/rosegarden-manual.html">norsk
6960 utgave</a>) for musikklærere, Alf Tonny Bätz, er neste mann ut i min
6961 intervjurunde av folkene bak Skolelinux-løsningen.  Jeg har kjent Alf
6962 Tonny siden vi møttes som barn på påskefjellet i Ofoten, og ble
6963 gledelig overrasket da han dukket opp i Skolelinux-prosjektet etter å
6964 ikke ha sett noe til ham på mange år.</p>
6965
6966 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
6967
6968 <p>Jeg er utdannet kokk av yrke, og har utøvet yrket i 12 år.  Men
6969 etter at ryggen sa takk før seg, studerte jeg nettverksadministrasjon
6970 ved Næringsakademiet i Bergen årene 2008-2009 slik at jeg kunne
6971 forfølge en av mine største interesser - data.  Til daglig jobber jeg
6972 ved <a href="http://www.narvikskolen.no/parken/">Parken
6973 ungdomsskole</a> med å drifte skolens PC-er. Har også litt
6974 musikkundervisning.</p>
6975
6976 <p>Mitt mål er å bevisstgjøre musikklærene mulighetene med de frie
6977 programmene som finnes i Skolelinux, blant annet Rosegarden.</p>
6978
6979 <p>Har i mange år drevet med musikk og en av grunnen til at Rosegarden
6980 falt i smak for min del, var fordi denne fungere og ligner mest på
6981 Windows-programmet (cubase) jeg jobbet mye med da jeg i mine yngre
6982 dager var «Windows fanatiker».  Ble introdusert til Linux av en kompis
6983 av meg for omtrent 14 år siden, og har bare blitt mer og mer glad i
6984 dette operativsystemet.</p>
6985
6986 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
6987
6988 <p>Da jeg ble sykemeldt fra min gamle jobb, og måtte omskoleres,
6989 havnet jeg i 2007 sammen med Viggo Fedreheim på IKT-avdelingen i
6990 Narvik kommune, der ble jeg for første gang introdusert til
6991 Skolelinuxprosjektet.</p>
6992
6993 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
6994
6995 <p>Skolelinux er enkelt å holde i drift og masse flotte programmer som
6996 geogebra, ktouch og kgeografi følger med pakken.  Man kan ta i bruk
6997 gamle PC-er igjen, slik at skoler med dårlig råd får opp en brukbar
6998 PC-park.  PC-er som er ca 6-9 år gamle fungere tilfredstillende, bare
6999 de har 512 MB RAM eller mer.</p>
7000
7001 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
7002
7003 <p>Ulempene er at noen av de pedagogiske programmene som lærene ønsker
7004 å bruke fungere dårlig med Linux.  Mye pga. av at disse programmene
7005 blir ikke laget til Linuxbaserte operativsystemer.</p>
7006
7007 <p>Video- og bilde-redigering har dessverre en del mangler, mange av
7008 programmene har en tendens til og krasje.  Det gjelder blant annet
7009 <a href="http://www.kdenlive.org/">kdenlive</a> og
7010 <a href="http://www.openshotvideo.com/">openshot</a>, for å nevne
7011 noen.  De er ikke stabile nok.  Når elevene kommer med filmsnutter de
7012 ønsker og jobbe med, så godtar ikke programmene filene, og når elevene
7013 jobber med redigering bare krasjer programmene uten forvarsel.  Det er
7014 for vanskelig å få noe som bare fungerer ut av boksen her. Når en elev
7015 plugger inn et videokamera eller fotoapparat så er det alltid noe som
7016 ikke vil fungere.  Programmene godtar ikke format, godtar ikke
7017 kameraet, osv., osv. Det er dessverre med på og dra ned en positiv
7018 opplevelse av bruk av fri programvare.</p>
7019
7020 <p>Man må ofte bruke flere en et video redigerings program før og få
7021 fullført en ønsket oppgave.</p>
7022
7023 <p>Eksempel:</p>
7024
7025 <p>Hvis det ene programmet ikke vil ta i mot videofilen klarer et
7026 annet det, men det programmet som klarer det kan ikke gjøre de samme
7027 oppgavene som det programmet som ikke ville ta i mot filen,
7028 Tilsvarende er det med foto, man må bruke flere programmer for å få
7029 et ferdig resultat. Til dags dato har jeg enda ikke funnet et video-
7030 og fotoprogram som kan tilfredstillende fullføre en oppgave.</p>
7031
7032 <p>Så man kan klare og fullføre en oppgave, men i verste fall må man
7033 innom 3-4 programmer for å få det til.  Så jeg har enda ikke til dags
7034 dato sett at et program fungere 100% til alt.</p>
7035
7036 <p>Det programmet jeg har best erfaring til er
7037 <a href="http://cinelerra.org/">cinelerra</a>, men dessverre har det
7038 også tendenser og krasje av og til uten grunn.</p>
7039
7040 Lydsystemet kan også være et mareritt.  Konkret snakker jeg om når du
7041 bruker for eksempel et smartboard, så følger det med USB-lydkort på
7042 disse.  Problemet ligger her i at systemet ikke vil velge rett
7043 lydkort, så man må inn med padevchooser for å sette opp PulseAudio
7044 til og velge at USB-lydkortet skal brukes.  Det blir for tungvindt for
7045 lærene, de ønsker at ting skal fungere med en gang. (min løsning på
7046 det problemet ble at jeg måtte deaktivere lydkortet som fantes på
7047 maskinen) men da må man bestandig slå på smartboard-tavla.
7048
7049 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
7050
7051 Programmene jeg bruker mest av er: Rosegarden, jack, qsynth, audacity,
7052 k3b, openttd og libreoffice.
7053
7054 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
7055 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
7056
7057 Jeg tror det må bevisstgjøring av Skolene til, dvs. reklamere høylytt
7058 og fortelle og vise de andre skolene at frie programvarer faktisk
7059 fungere.  Jeg trur faktisk mange ikke vet at det finnes frie
7060 alternativer.
7061
7062       </div>
7063       <div class="tags">
7064
7065
7066         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
7067
7068
7069       </div>
7070     </div>
7071     <div class="padding"></div>
7072
7073     <div class="entry">
7074       <div class="title">
7075         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/D_r_Unix__eller_lever_den_videre_som_Linux_.html">Dør Unix, eller lever den videre som Linux?</a>
7076       </div>
7077       <div class="date">
7078         15th May 2012
7079       </div>
7080       <div class="body">
7081         <p>Peter Hidas fra Gartner melder i Computerworld at
7082 <a href="http://www.idg.no/computerworld/article245011.ece">Unix
7083 nedkjempes av Linux og Windows</a>.  For meg er påstanden meningsløs,
7084 da Linux er en variant av Unix, og hele diskusjonen om Linux er Unix
7085 eller ikke er utdatert og uinteressant.  Jeg ser at Helge Skrivervik
7086 deler mitt syn på saken i sin kommentar fra i går om at
7087 "<a href="http://www.mymayday.com/blogs/2012/unix-linux">Unix vs. Linux
7088 = uinteressant"</a>.</p>
7089
7090 <p>I <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>-sammenheng møter jeg av og
7091 til folk som tror NUUG er for avdankede folk som driver med den samme
7092 Unix-varianten som Peter Hidas skriver om i sin kommentar, og dermed
7093 er en foreningen for avdankede teknologer interessert i døende
7094 teknologi.  Intet kunne være lengre fra sannheten.</p>
7095
7096 <p>NUUG er en forening for oss som har sans for fri programvare, åpne
7097 standarder og Unix-lignende operativsystemer, som Ubuntu, FreeBSD,
7098 Debian, Mint, Gentoo, Android, Gnome, KDE, LXDE, Firefox, LibreOffice,
7099 ODF, HTML, C++, ECMA-Script, etc.  Kort sagt der nyskapning skjer på
7100 IT-fronten i dag.  Det innebærer selvfølgelig også de som er
7101 interessert i de "gamle" Unix-ene som Solaris og HP-UX, men de er bare
7102 et lite mindretall blant NUUGs medlemmer.  De aller fleste medlemmene
7103 har i dag fokus på Linux.</p>
7104
7105       </div>
7106       <div class="tags">
7107
7108
7109         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
7110
7111
7112       </div>
7113     </div>
7114     <div class="padding"></div>
7115
7116     <div class="entry">
7117       <div class="title">
7118         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Intervju_med_digi_no_om_Norge_Digitalt_og_Openstreetmap.html">Intervju med digi.no om Norge Digitalt og Openstreetmap</a>
7119       </div>
7120       <div class="date">
7121         11th May 2012
7122       </div>
7123       <div class="body">
7124         <p>I går ble jeg kontaktet på epost av
7125 <a href="http://www.digi.no">digi.no</a>s Eirik Rossen som lurte på om
7126 jeg hadde noen kommentarer til
7127 <a href="http://www.statkart.no/statkart.ny.no/nor/Statens_kartverk/Om_Statens_kartverk/Pressesenter/Nyhetsarkiv/Nyheter_2012/mai/Norge+i+tet+på+digitale+kartdata.d25-SwZLMWg.ips">kartverkets
7128 pressemelding</a> om Norges tetplassering når det gjelder
7129 kart-tilgjengelighet.  Jeg svarte følgende, som resulterte i noen
7130 sitater i
7131 <a href="http://www.digi.no/895420/norge-i-tet-paa-digitale-kartdata#debatt">Digis
7132 dekning</a> av kartverkets pressemelding.</p>
7133
7134 <p><blockquote>
7135 <p>Takk for muligheten til å kommentere.</p>
7136
7137 <p>Pressemeldingen omhandler tilgjengeligheten av kart for aktører som er
7138 medlem i kartellet Norge Digitalt.  Det er ingen overraskelse for meg
7139 at tilgjengeligheten til kart hos disse medlemmene er god.  Men for
7140 oss på utsiden av kartellet er tilgjengelighet av det som burde være
7141 felleskapets og innbyggernes kart dårlig.</p>
7142
7143 <p>Bruksvilkårene til kartene fra medlemmene i Norge Digital hindrer
7144 nyskapning og selv om en er villig til å betale den ublu prisen som
7145 forlanges får en fortsatt ikke tilgang til kartdata uten
7146 bruksbegresninger.  Derfor bruker jeg heller tid på å gjøre
7147 fribrukskartet OpenStreetmap bedre.  Der fremmer bruksvilkårene
7148 nyskapning og lar meg skape nye tjenester uten å måtte søke om
7149 tillatelse fra det offentlige.</p>
7150
7151 <p>En annen problemstilling er jo sikkerhet til fjells og til sjøs.
7152 Mon tro hvor mange ulykker på sjøen som kunne vært unngått hvis
7153 sjøkartdata var tilgjengelig uten bruksbegrensninger, slik at enhver
7154 med GPS eller kartplotter tilnærmet kostnadsfritt kunne sikre seg mest
7155 mulig oppdaterte sjøkart?  Det hjelper jo ikke at offentlige etater
7156 har enkel tilgang til sjøkartene når det samme ikke gjelder hver
7157 båtkaptein og småbåtfører.  Jeg tror samfunnet som helhet hadde tjent
7158 på å unngå kostnadene ved disse ulykkene ved å tvinge sjøkartverket
7159 til å publisere sine kartdata på Internet uten bruksbegresninger.</p>
7160 </blockquote></p>
7161
7162       </div>
7163       <div class="tags">
7164
7165
7166         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
7167
7168
7169       </div>
7170     </div>
7171     <div class="padding"></div>
7172
7173     <div class="entry">
7174       <div class="title">
7175         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_leverer_h_ringsuttalelse_om_v3_1_av_statens_referansekatalog.html">NUUGs leverer høringsuttalelse om v3.1 av statens referansekatalog</a>
7176       </div>
7177       <div class="date">
7178         27th April 2012
7179       </div>
7180       <div class="body">
7181         <p>NUUG-styremedlem Hans-Petter Fjeld
7182 <a href="https://plus.google.com/u/0/110394259537201279374/posts/AGzRmAuFdW1">meldte
7183 nettopp</a> at han har sendt inn <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>s
7184 høringsuttalelse angående Difi sin standardkatalog v3.1.  Jeg er veldig
7185 glad for at så mange bidro og sikret at vår stemme blir hørt i denne
7186 høringen.  Anbefaler alle å lese våre
7187 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/201204-standardkatalog-v3.1">to
7188 sider med innspill</a>.</p>
7189
7190       </div>
7191       <div class="tags">
7192
7193
7194         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
7195
7196
7197       </div>
7198     </div>
7199     <div class="padding"></div>
7200
7201     <div class="entry">
7202       <div class="title">
7203         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Holder_de_ord_og_NUUG_lanserer_testtjeneste_med_stortingsinformasjon.html">Holder de ord og NUUG lanserer testtjeneste med stortingsinformasjon</a>
7204       </div>
7205       <div class="date">
7206         22nd April 2012
7207       </div>
7208       <div class="body">
7209         <p>I
7210 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_har_mine_representanter_stemt_i_Storinget_.html">januar
7211 i fjor</a> startet vi i NUUG arbeid med å gjøre informasjon om hvem
7212 som har stemt hva på <a href="http://www.stortinget.no/">Stortinget</a>
7213 enklere tilgjengelig.  I løpet av få måneder fant vi sammen med
7214 organisasjonen <a href="http://www.holderdeord.no/">Holder de ord</a>
7215 som arbeidet mot et lignende mål.</p>
7216
7217 <p>Siden den gang har vi fått tak i maskinelt lesbart informasjon om
7218 hvem som stemte hva mellom 1990 og våren 2010, og tilgang til
7219 stortingets nye datatjeneste som har informasjon fra høsten 2011 til i
7220 dag.  Det gjenstår litt arbeid med det første datasettet, men
7221 datasettet fra høsten 2011 er klart til bruk.  Begge datasettene er
7222 tilgjengelig <a href="https://gitorious.org/nuug/folketingparser">via
7223 git</a>.</p>
7224
7225 <p>På
7226 <a href="http://www.goopen.no/holder-de-ord-datadrevet-oppfolging-av-politiske-lofter/">Go Open</a> i morgen lanserer
7227 NUUG sammen med Holder de ord <a href="http://beta.holderdeord.no/">en
7228 test-tjeneste</a> som viser hva som er og blir behandlet på Stortinget og
7229 hvem som har stemt hva siden oktober i fjor.  Du får herved mulighet
7230 til å ta en sniktitt.</p>
7231
7232       </div>
7233       <div class="tags">
7234
7235
7236         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>.
7237
7238
7239       </div>
7240     </div>
7241     <div class="padding"></div>
7242
7243     <div class="entry">
7244       <div class="title">
7245         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forskning___GPL_gir_lokal_frihet_og_kontroll_gjennom_omfordeling_av_makt_fra_produsent_til_bruker_.html">Forskning: "GPL gir lokal frihet og kontroll gjennom omfordeling av makt fra produsent til bruker"</a>
7246       </div>
7247       <div class="date">
7248         15th April 2012
7249       </div>
7250       <div class="body">
7251         <p>Da jeg googlet etter noe annet kom jeg tilfeldigvis over
7252 <a href="http://www.duo.uio.no/sok/work.html?WORKID=58309">en
7253 hovedfagsoppgave</a> ved Universitetet i Oslo som diskuterer verdien
7254 av GPLs fire friheter for brukerne av IT-systemer.  Jeg ble fascinert
7255 over det som presenteres der.  Her er sammendraget:</p>
7256
7257 <p><blockquote>
7258
7259 <p>Motivasjonen til å skrive denne oppgaven er en personlig undring
7260 over hvorfor det primært, og ofte eksklusivt, fokuseres på det
7261 økonomiske aspektet ved utredninger om fri programvare er et godt valg
7262 for det offentlige. Fri og produsenteid programvare bygger på
7263 fundamentalt forskjellige ideologier som kan ha implikasjoner utover
7264 økonomiske kostnader. Kunnskapskulturen som er med på å definere fri
7265 programvare er basert på åpenhet, og er en verdi i seg selv.</p>
7266
7267 <p>Oppgavens tema er programvarelisensen GPL og frihet. GPL-lisensiert
7268 programvare gir visse friheter i forhold til produsenteid
7269 programvare. Mitt spørsmål er om, og eventuelt i hvilken utstrekning,
7270 disse frihetene blir benyttet av ulike brukere og hvordan de
7271 manifesterer seg for disse brukerne. Sentrale spørsmål i oppgaven
7272 er:</p>
7273
7274 <ul>
7275 <li>Hvordan fordeles handlekraft gjennom lisensieringen av programvaren?</li>
7276 <li>Hvilke konsekvenser har programvarelisensen for de ulike brukere? </li>
7277 </ul>
7278
7279 <p>Fri programvare gir blant annet brukeren mulighet til å studere og
7280 modifisere kildekoden. Denne formen for frihet erverves gjennom
7281 kunnskap og krever at brukeren også er en ekspert. Hva skjer med
7282 frihetene til GPL når sluttbrukeren er en annen? Dette diskuteres i
7283 dialog med informantene.</p>
7284
7285 <p>Jeg har i denne oppgaven samlet inn intervjudata fra IKT-ansvarlige
7286 ved grunnskolene i Nittedal kommune, driftsansvarlig og IKT-veilederen
7287 for skolene i kommunen, samt IKT-koordinator for utdanning i Akershus
7288 fylkeskommune og bokmåloversettere av OpenOffice.org. Den empiriske
7289 delen av oppgaven er delt inn i to seksjoner; den første omhandler
7290 operativsystemet Skolelinux, den andre kontorprogrampakken
7291 OpenOffice.org.</p>
7292
7293 <p>Som vi vil se gir GPL lokal frihet og kontroll gjennom omfordeling
7294 av makt fra produsent til bruker. Brukerens makt analyseres gjennom
7295 begrepene brukermedvirkning og handlingsfrihet. Det blir også lagt
7296 vekt på strukturelle forhold rundt bruken av teknologi, og spesielt de
7297 økonomiske begrepene nettverkseksternaliteter, innlåsing og
7298 stiavhengighet. Dette er begreper av spesiell nytte når objektet som
7299 omsettes eller distribueres er et kommunikasjonsprodukt, fordi verdien
7300 til et slikt gode for en potensiell bruker avhenger av antall
7301 eksisterende brukere av godet. I tilknytning til denne problematikken
7302 inneholder oppgaven også en diskusjon rundt åpne standarder og
7303 formater.</p>
7304
7305 <p>Oppgaven konkluderer med at de «fire frihetene» som GPL-lisensen er
7306 laget for å beskytte er av avgjørende betydning for bruken av
7307 OpenOffice.org og Skolelinux, i Akershus fylkeskommune såvel som i
7308 skolene i Nittedal. Distribusjonen av handlekraft er ikke helt
7309 symmetrisk. Det er først og fremst de profesjonelle utviklerne i
7310 Skolelinux som direkte kan nyttiggjøre seg friheten til å endre kode,
7311 mens en sluttbruker som Nittedal kommune nyttiggjør seg den økonomiske
7312 friheten til å kunne distribuere programmene. Det er imidlertid også
7313 slik at ingen aktør klarer seg uten alle disse «frihetene».</p>
7314 </blockquote></p>
7315
7316 <p>Jeg fant også en masteroppgave fra 2006, men der ligger ikke
7317 komplett oppgave tilgjengelig.  På tide å holde et øye med
7318 <a href="http://www.duo.uio.no/sok/search.html?q=skolelinux">Skolelinux-søket</a>
7319 til DUO...</p>
7320
7321
7322       </div>
7323       <div class="tags">
7324
7325
7326         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
7327
7328
7329       </div>
7330     </div>
7331     <div class="padding"></div>
7332
7333     <div class="entry">
7334       <div class="title">
7335         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_skal_p__konferansen_Go_Open_2012.html">Jeg skal på konferansen Go Open 2012</a>
7336       </div>
7337       <div class="date">
7338         13th April 2012
7339       </div>
7340       <div class="body">
7341         <p>Jeg har tenkt meg på konferansen <a href="http://www.goopen.no/">Go
7342 Open 2012</a> i Oslo 23. april.
7343 <a href="http://www.nuug.no/">Medlemsforeningen NUUG</a> deler ut
7344 <a href="http://www.nuug.no/prisen/">prisen for fremme av fri
7345 programvare i Norge</a> der i år.  Kommer du?</p>
7346
7347       </div>
7348       <div class="tags">
7349
7350
7351         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
7352
7353
7354       </div>
7355     </div>
7356     <div class="padding"></div>
7357
7358     <div class="entry">
7359       <div class="title">
7360         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/56_kommuner_omfavner_FiksGataMi.html">56 kommuner omfavner FiksGataMi</a>
7361       </div>
7362       <div class="date">
7363         30th March 2012
7364       </div>
7365       <div class="body">
7366         <p>I dag omfavnet nok en kommune NUUGs
7367 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a>.  Med 56 kommuner
7368 som lenker til FiksGataMi fra sine hjemmesider er "markedsandelen"
7369 oppe i 13% (av 429 kommuner).  Sist ut er Sel kommune, som slår følge
7370 med kommunene Askim, Askøy, Audnedal, Aure, Bærum, Eide, Farsund,
7371 Flekkefjord, Folldal, Gran, Grue, Hadsel, Halden, Halsa, Hamar, Hobøl,
7372 Holtålen, Hægebostad, Høyanger, Kongsberg, Kristiansund, Kvinesdal,
7373 Kviteseid, Levanger, Lindesnes, Luster, Lyngdal, Lørenskog, Løten,
7374 Mandal, Marnardal, Moss, Namsos, Nissedal, Nordreisa, Randaberg,
7375 Rindal, Sirdal, Skiptvet, Sortland, Spydeberg, Stjørdal, Stord, Søgne,
7376 Sør-Odal, Tolga, Trysil, Tynset, Tysvær, Ullensvang Herad, Vennesla,
7377 Verdal, Vågan, Vågå og Åseral.</p>
7378
7379 <p>I snitt rapporteres det nå 150 meldinger fra innbyggerne i uka via
7380 FiksGataMi.</p>
7381
7382       </div>
7383       <div class="tags">
7384
7385
7386         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
7387
7388
7389       </div>
7390     </div>
7391     <div class="padding"></div>
7392
7393     <div class="entry">
7394       <div class="title">
7395         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Linux_skoler_har_h_yere_PC_tetthet_enn_landsgjennomsnittet___pressemelding_fra_FRiSK.html">Linux-skoler har høyere PC-tetthet enn landsgjennomsnittet - pressemelding fra FRiSK</a>
7396       </div>
7397       <div class="date">
7398         30th March 2012
7399       </div>
7400       <div class="body">
7401         <p>I dag har <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no">FRiSK</a>
7402 sendt ut følgende pressemelding basert på mine beregninger av
7403 PC-tetthet på Linux-skoler:</p>
7404
7405 <p><strong>Linux-skoler har høyere PC-tetthet enn
7406 landsgjennomsnittet</strong></p>
7407
7408 <p>Oslo, 30 Mars 2012</p>
7409
7410 <p>Det er store forskjeller på skolenes digitale tilstand, viser
7411 undersøkelsen Monitor 2011 som er laget på oppdrag fra
7412 Kunnskapsdepartementet. Dette har ført til debatt om PC-tilgangen i
7413 skolen, og om de med Linux i skolen gjør det bedre bedre eller
7414 dårligere enn snittet i landet.</p>
7415
7416 <p>Nå har vi tallene. Skoler med Linux har 36% større PC-tetthet en
7417 landsgjennomsnittet. På spørsmål hvorfor skoler med Linux har større
7418 PC-tetthet, observerer Paul Reidar Løsnesløkken som er IKT-konsulent i
7419 Nord-Odal:</p>
7420
7421 <p><blockquote>"Vi erfarer at klienter med Skolelinux har god funksjon
7422 til de er 8 til 10 år gamle. Dette er omtrent dobbelt så lenge som
7423 andre løsninger, og skolene får mer datautstyr for
7424 pengene."</blockquote></p>
7425
7426 <p>Undersøkelsen baserer seg på 56 skoler som har gjort det offentlig
7427 at de kjører Skolelinux eller annen Linux-utgave. De kan også ha PC-er
7428 med Windows i skolenettet. Når en sammenligner PC-tetthetene på
7429 skolene i kommunene Flora, Harstad, Kongsvinger, Narvik, Nittedal,
7430 Nord-Odal og Randaberg, er det i snitt 2,28 elev pr. PC på skolene med
7431 Linux. På landsbasis er det 3.11 elev per PC i grunnskolen, i følge
7432 side 95 i Monitor-rapporten for 2011. Målingen viser dermed 36% større
7433 PC-tetthet i skoler med Linux.</p>
7434
7435 <p><strong>Om Skolelinux/Debian Edu</strong></p>
7436
7437 <p>Skolelinux har til hensikt å gi alle barn full tilgang til
7438 skoleaktuelle dataprogram på sitt eget morsmål. Derfor følger det med
7439 godt over 100 skoleaktuelle programmene laget for læring. De fleste
7440 programmene er oversatt til over 50 språk. Elevene skal også kunne
7441 studere alle sider av dataprogrammene. Derfor følger også kildekode
7442 med. Elever med interesse kan lære av eksperter som har laget
7443 systemet. Dette med enkelt programmering i læreprogram som KTurtle,
7444 til profesjonelle verktøy som Qt Creator eller Java.</p>
7445
7446 <p>Skolelinux er laget for sentralisert drift, der alt teknisk
7447 administrasjon av alle skolene kan gjøres sentralt fra kommunehuset
7448 eller sentralt i en region.  F.eks. drifter to-tre personer 70.000
7449 skoledatamaskiner på 200 skoler i delstaten Extremadura i
7450 Spania. Etter velykket bruk av Debian Edu i skolen, legger delstaten
7451 over til Debian på 40.000 datamaskiner i administrasjonen. Det er idag
7452 mange selskap som tilbyr profesjonell støtte til innføring og drift i
7453 Norge og verden.</p>
7454
7455 <p><strong>Om FRiSK</strong></p>
7456
7457 <p>Medlemsforeningen Fri Programvare i Skolen organiserer
7458 dugnadsprosjektet som står bak Skolelinux.</p>
7459
7460 <p><strong>Kontaktperson</strong></p>
7461
7462 <p>Knut Yrvin</p>
7463
7464 <p>Leder av Fri Programvare i Skolen (FRISK)</p>
7465
7466 <p>Epost: knuty at skolelinux.no
7467 <br>Mobil: +47 93 479 561</p>
7468
7469 <p><strong>Referanser</strong></p>
7470
7471 <p><ul>
7472
7473  <li><a href="http://www.skolelinux.org/">http://www.skolelinux.org/</a></li>
7474  <li><a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">http://www.friprogramvareiskolen.no/</a></li>
7475  <li><a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/Download">http://wiki.debian.org/DebianEdu/Download</a></li>
7476  <li><a href="https://www.wis.no/gsi">https://www.wis.no/gsi</a></li>
7477  <li><a href="http://iktsenteret.no/sites/iktsenteret.no/files/attachments/monitor2011.pdf">http://iktsenteret.no/sites/iktsenteret.no/files/attachments/monitor2011.pdf</a></li>
7478  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_rre_PC_tetthet_i_skolen_med_Skolelinux_.html">http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_rre_PC_tetthet_i_skolen_med_Skolelinux_.html</a></li>
7479  <li><a href="https://init.linpro.no/pipermail/skolelinux.no/linuxiskolen/2012-March/018500.html">https://init.linpro.no/pipermail/skolelinux.no/linuxiskolen/2012-March/018500.html</a></li>
7480
7481 </ul></p>
7482
7483       </div>
7484       <div class="tags">
7485
7486
7487         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
7488
7489
7490       </div>
7491     </div>
7492     <div class="padding"></div>
7493
7494     <div class="entry">
7495       <div class="title">
7496         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Roy_Arne_Myhre.html">Skolelinux-intervju: Roy-Arne Myhre</a>
7497       </div>
7498       <div class="date">
7499         28th March 2012
7500       </div>
7501       <div class="body">
7502         <p>I serien med intervjuer av folk i
7503 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet, får vi
7504 denne gangen høre fra en IKT-ansvarlig som har brukt Skolelinux i
7505 mange år, og vært storfornøyd med erfaringene så langt.</p>
7506
7507 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
7508
7509 <p>Mitt navn er Roy-Arne Myhre og jeg er 42 år.  Jeg er ansatt hos
7510 <a href="http://www.sandskole.no/">Sand skole</a> (Balsfjord kommune)
7511 og har stort sett vært det siden 1990.  Jeg er IKT ansvarlig ved
7512 skolen i 40% stilling – 10% undervisning – musikk.</p>
7513
7514 <p>Ved skolen er det ca 100 elever og ca 18 lærere + 4 assistenter i
7515 hele og delte stillinger. Alle lærerne har bærbar PC (dessverre med
7516 Win Vista) – assistenter har tilgang til egne. Vi benytter Fronter i
7517 det daglige arbeidet.  Vi har ca 90 elevmaskiner som fungerer til
7518 daglig opp mot Linux server (XFCE) som driftes av
7519 <a href="http://www.bzz.no/">BzzWare AS</a> via nett. Maskinparken
7520 består kun av brukt utstyr for elevene – og noe av dette begynner å
7521 bli vel gammelt selv som halvtykke klienter.</p>
7522
7523 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med
7524 Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
7525
7526 <p>Vi kom første gang i kontakt med Skolelinux rundt 1997. Den gang
7527 var det oppstart-disketter i hver maskin, ikke mulighet for lyd og
7528 video, gamle nettverkskort og mye plundring.  Vi hadde en ihuga
7529 forelder med som pådriver, forsker og inspirator for hele opplegget.
7530 Selv ante jeg knapt at Skolelinux fantes, men han var av den
7531 utforskende typen, og fikk både meg og skolelederen i trua på at dette
7532 var ting som kunne fungere.  Etter dette har det gått gradvis
7533 framover; flere maskiner er hentet inn gjennom bl.a
7534 <a href="http://www.greentech.no/">Greentech</a> og utrangert utstyr
7535 fra høgskole / Avinor og private givere. Når maskinene ble for trege
7536 for nye Windows-versjoner, sto vi klare til å putte dem i nettverket
7537 vårt.  Dette betyr at vi i dag har 1:1 dekning av maskiner på
7538 ungdomstrinnet og bedre enn 1:2 på barnetrinnet. Dette er vi veldig
7539 fornøyd med, og vi kan ikke se for oss hverdagen som ville vært
7540 alternativet ved bruk av Windows med sine lisenser pr. Bruker/maskin.
7541 Da ville vi nok vært tilbake til 1-2 maskiner pr klasserom med de
7542 negative konsekvenser det ville hatt for undervisningsformene våre. Vi
7543 kan ha en hel klasse i prosjektjobbing eller individuell jobbing
7544 samtidig – vi kan avholde tentamen og eksamen uten
7545 logistikkproblemer.</p>
7546
7547 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
7548
7549 Hvor skal jeg begynne... Stabiliteten er et nøkkelord - det bare
7550 virker.  Har du først fått en server med Skolelinux opp og gå, så må
7551 det en maskinarefeil eller sabotasje til for å stoppe den.  Det at man
7552 kan bruke eldre maskiner som normalt sett ville gått på dynga, er også
7553 glimrende - billig for skoler med dårlig økonomi og bra for miljøet
7554 siden vi gjenbruker utstyr i stedet for å skaffe nytt. Vi ville aldri
7555 hatt mulighet til å operere med det maskinantallet vi har pr i dag
7556 hvis det ikke var for Skolelinux - så tilgjengelighet er et annet
7557 nøkkelord. Et tredje moment er sikkerhet og brukertilgang. Alle
7558 brukerer opererer med egne brukernavn og passord, samt egne
7559 brukerområder som kan tilpasses for både enbrukertilgang og for
7560 samarbeid med andre.
7561
7562 Elever har godt av å se at det finnes andre alternativer enn de som
7563 storindustrien selger på lisensbasis - på den måten trenes de opp til
7564 å se flere muligheter og å foreta valg ut fra flere opsjoner.
7565
7566 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
7567
7568 <p>Ulempene med Skolelinux er nok utbredelsen og mangelen på kjennskap
7569 til dette i skolenorge.  De som skal ta økonomiske avgjørelser rynker
7570 på nesen og vil gå for det kjente og «sikre» selv om det koster mye
7571 mer. Man får rett og slett litt hetta av å ikke kunne noe – og unngår
7572 dette for enhver pris.</p>
7573
7574 <p>I tillegg er mye av linux-systemet administrert av tekstkommandoer
7575 og er lite intuitiv/visuell for oss som ikke er «inne i»
7576 kildekodene». Så problemet er nok mye godt at de som
7577 utarbeider/drifter Skolelinux ikke helt klarer å sette seg ned på
7578 skoleadministratorens nivå når det gjelder problemer og
7579 utfordringer. Men dette er nok en utfordring alle administratorer
7580 sliter med uansett OS.</p>
7581
7582 <p>Derfor har vi valgt å støtte oss til BzzWare AS for assistanse i
7583 drifta slik at jeg har kunnet konsentrere meg mer om kabling, skifting
7584 av komponenter, veiledning av lærere og elever, vedlikehold av
7585 skrivere og annen daglig drift.</p>
7586
7587 <p>Elevene mestrer Skolelinux helt fint.  Så lenge Internett
7588 (Iceweasel) og Libreoffice (Openoffice) fungerer er 90% av
7589 skolehverdagen velfungerende. I tillegg brukes jo en del av den
7590 pedagogiske programpakken bla. i forhold til matematikk og geografi,
7591 men det er såpass mye bra på nett om dagen, så disse programmene er
7592 mer som krydder å regne.</p>
7593
7594 <p>Jeg skulle ønske neste versjon av Skolelinux kunne komme litt
7595 mindre stappet med programmer, for halvparten blir aldri brukt, eller
7596 fungerer ikke uansett.  Hva med et pedagogisk panel av lærere/IKT
7597 ansvarlige som kunne sagt: disse programmene skal være standard, så
7598 får resten være slike man kan legge til ved behov – det kan lett bli
7599 en jungel å bevege seg i.</p>
7600
7601 <p>Jeg ønsker meg også en mer grafisk versjon av
7602 <a href="http://bzz.no/lwat/trac/trac.cgi">Lwat</a> hvor man kan krysse
7603 ut de som f.eks ikke skal ha internett-tilgang en dag pga
7604 eksamen/tentamen, samt en noe enklere brannmurløsning hvor man kan
7605 stenge for en del (få) sider på en enkel måte.  Jeg liker godt
7606 Skolelinux sin ideologi om at filteret skal trenes i hodet på eleven –
7607 men av og til skulle jeg ønske at f.eks Facebook og Youtube kunne vært
7608 koblet vekk en periode for å få bedre utnyttelse av tid og
7609 ressurser. Disse to nettstedene er nok mye av årsaken til at mange
7610 lærere holder igjen databruken noe mer enn man kunne ønske.</p>
7611
7612 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
7613
7614 Jeg benytter nesten bare fri programvare til daglig. LibreOffice,
7615 Iceweasel (Firefox), Thunderbird til e-post og Gimp til
7616 bildebehandling.  Vi har PHP-Nuke-oppsatt hjemmeside. Det eneste som
7617 jeg ikke har fått helt til enda er videoredigering - her må man vel
7618 innrømme at Mac er hakket over, men da er vi igjen over på å se hva
7619 som egner seg best, og ta valg ut fra det. Folk flest lever i
7620 villfarelsen om at regneark HETER Excel og tekstbehandling HETER
7621 Word. Dette er en misforståelse som jeg bruker mye energi på å
7622 diskutere og "åpne sinn" på Microsoft-slaver.  Dessverre er det mange
7623 IKT-ansvarlige som også har låst seg på at det eneste saliggjørende er
7624 Bill G sine produkter.
7625
7626 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
7627 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
7628
7629 <p>For å komme lenger i utbredelsen av Skolelinux tror jeg det må mer
7630 fram i nasjonale medier, samt komme bedre fram hva økonomien i dette
7631 valget vil være – samt mulighetene. Fri programvare er en berikelse og
7632 gjør oss i stand til å utføre arbeidet i skolen uten å måtte legge
7633 igjen tusener på tusener i Bill Gates lomme.. Få ETT nettsted med
7634 forståelig veiledning av installasjon/oppgradering og ETT forum med
7635 konkrete feilrettinger og problemer, så tror jeg vi kunne kommet et
7636 par skritt framover. Ellers tror jeg bare at ildsjelene må fortsette å
7637 skinne – kanskje flere enn oss følger etter på veien.</p>
7638
7639       </div>
7640       <div class="tags">
7641
7642
7643         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
7644
7645
7646       </div>
7647     </div>
7648     <div class="padding"></div>
7649
7650     <div class="entry">
7651       <div class="title">
7652         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Faktasjekk__Trond_Giske_hevder_Henry_Ford_sa_at_hvis_du_sp_r_folk_hva_de_vil_ha_s__svarer_de__en_st_rre_hest_.html">Faktasjekk: Trond Giske hevder Henry Ford sa at hvis du spør folk hva de vil ha så svarer de ”en større hest”</a>
7653       </div>
7654       <div class="date">
7655         27th March 2012
7656       </div>
7657       <div class="body">
7658         <p>Næringsminister Trond Giske er av
7659 <a href="http://www.dn.no/forsiden/naringsliv/article2361916.ece">Dagens
7660 Næringsliv</a> i dag sitert på å ha sagt følgende:</p>
7661
7662 <p><blockquote>
7663 Henry Ford sa at hvis du spør folk hva de vil ha så svarer de ”en
7664 større hest”
7665 </blockquote></p>
7666
7667 <p>Det syntes jeg var en så merkelig ting for Henry Ford å si at jeg
7668 sjekket litt rundt sitatet.  Det Giske ser ut til å feilsitere, er et
7669 sitat kreditert Henry Ford som lyder "If I had asked people what they
7670 wanted, they would have said faster horses".  Altså ikke større hest,
7671 men raskere hester.</p>
7672
7673 <p>I følge
7674 <a href="http://blogs.hbr.org/cs/2011/08/henry_ford_never_said_the_fast.html">Patrick
7675 Vlaskovits i en blogg</a> i Stanford Business Review, har Henry Ford
7676 aldri sagt dette, og den tidligste referansen han klarte å finne til
7677 sitatet er en bok fra 2002.  Jeg finner
7678 <a href="http://280group.com/blog/?p=1443">andre kilder</a> som også
7679 hevder at det ikke er påvist at Henry Ford faktisk har uttalt at
7680 kundene ville bedt om raskere hester .</p>
7681
7682 <p>Konklusjonen min blir at Trond Giske ikke har fakta på sin side når
7683 det gjelder dette sitatet.  Med forbehold om at journalisten i Dagens
7684 Næringsliv skrev det som ble sagt, og ikke det journalisten hørte.</p>
7685
7686       </div>
7687       <div class="tags">
7688
7689
7690         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
7691
7692
7693       </div>
7694     </div>
7695     <div class="padding"></div>
7696
7697     <div class="entry">
7698       <div class="title">
7699         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_rre_PC_tetthet_i_skolen_med_Skolelinux_.html">Større PC-tetthet i skolen med Skolelinux?</a>
7700       </div>
7701       <div class="date">
7702         19th March 2012
7703       </div>
7704       <div class="body">
7705         <p>Den siste uka har det vært en del skriverier om hvor store
7706 forskjeller det er mellom skolene når det gjelder digital kompetanse.
7707 Et eksempel er
7708 <a href="http://www.digi.no/891660/bekymret-for-it-i-skolen">oppslaget
7709 i Digi</a>.  Diskusjonen fikk meg til å bli litt nysgjerrig på om
7710 Linux-skoler har større PC-tettet enn snittet i landet.  Grunnlaget
7711 for diskusjonen har vært undersøkelsen
7712 <a href="https://iktsenteret.no/ressurser/monitor-2011-skolens-digitale-tilstand">Monitor
7713 2011</a>, som bruker informasjon fra
7714 <a href="https://www.wis.no/gsi">Grunnskolens Informasjonssystem</a>
7715 (GSI).  GSI-data kan lastes ned fra web og jeg lastet ned en Excel-fil
7716 (intet åpen standard-valg tilgjengelig) med navn på alle skoler,
7717 hvilke kommune de befinner seg i og hvor mange elever pr. elev-PC de
7718 har rapportert inn.  For å få en ide om svaret trenger jeg deretter å
7719 vite hvilke skoler i landet som bruker Linux, slik at jeg kan slå dem
7720 opp i GSI og finne ut hvor stor PC-tetthet de har.</p>
7721
7722 <p>Jeg vet om skoler i Balsfjord, Flora, Harstad, Kongsvinger, Narvik,
7723 Nittedal, Nord-Odal, Randaberg og Sunndal som bruker Skolelinux eller
7724 andre Linux-varianter.  Jeg tror det er flere enn de 56 skolene jeg
7725 har klart å identifisere de siste dagene, men har ikke klart å få det
7726 bekreftet med offentlige kilder.</p>
7727
7728 <p>Monitor 2011-rapporteres side 95 forteller at det "ifølge GSI
7729 (20120-2011) er det 3,11 elever per datamaskin når vi tar med alle
7730 grunnskoler (1.-10.trinn)".  For de 56 Linux-skolene jeg har klart å
7731 koble mot informasjon i GSI er det 2,28 elever per elevdatamaskin,
7732 hvilket betyr at det er 36% høyere PC-tetthet på Linux-skoler enn
7733 landsgjennomsnittet.  Linux-skolen med høyest tettet blant de jeg har
7734 notert -skole er Flora ungdomsskule i Flora kommune med 0.82 elev
7735 pr. PC (482 elever, 588 elevdatamaskiner).</p>
7736
7737 <p>Skolelinux gir datamaskiner lengre levetid, og en kan dermed få
7738 flere operative datamaskiner for samme budsjett, i tillegg til en
7739 rekke andre fordeler.  Kan det være forklaringen på forskjellen?</p>
7740
7741 <p>Tallene må tas med en liten klype, da GSI ser ut til å ha endel
7742 feilføringer.  Jeg synes i hvert fall en skole med 423 elever og 9
7743 elevmaskiner ser mistenkelig ut.  Eller en skole med 346 elever, 0
7744 elevmaskiner, som er et annet ekstremt eksempel jeg fant.</p>
7745
7746 <p>Takk til Sturle Sunde, Klaus Ade Johnstad, Ole-Anders Andreassen og
7747 Trond Mæhlum for innspill om skoler med Linux.</p>
7748
7749       </div>
7750       <div class="tags">
7751
7752
7753         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
7754
7755
7756       </div>
7757     </div>
7758     <div class="padding"></div>
7759
7760     <div class="entry">
7761       <div class="title">
7762         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUG_presentasjon__Skolelinux___ferdig_oppsatt_skolenettl_sning.html">NUUG-presentasjon: Skolelinux - ferdig oppsatt skolenettløsning</a>
7763       </div>
7764       <div class="date">
7765         13th March 2012
7766       </div>
7767       <div class="body">
7768         <p>I dag presenterte jeg ny versjon av Skolelinux for NUUGs medlemmer.
7769 <a href="http://www.hungry.com/~pere/mypapers/20120313-skolelinux-squeeze.html">Lysark</a>
7770 er tilgjengelige allerede og
7771 <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20120313-skolelinux/">video-opptak</a>
7772 kommer så snart videogruppa til NUUG får publisert den.  Jeg kom på
7773 endel punkter om nye ting i Squeeze-utgaven under veis som jeg burde
7774 hatt med, og har sikkert skrevet noe tull på lysarkene som jeg ennå
7775 ikke har oppdaget.  Denne presentasjonen ble smurt ihop på veldig kort
7776 tid, og jeg rakk ikke finpusse den.  Håper den kan være lærerik
7777 likevel.</p>
7778
7779       </div>
7780       <div class="tags">
7781
7782
7783         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
7784
7785
7786       </div>
7787     </div>
7788     <div class="padding"></div>
7789
7790     <div class="entry">
7791       <div class="title">
7792         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__K_re_Nordby.html">Skolelinux-intervju: Kåre Nordby</a>
7793       </div>
7794       <div class="date">
7795         12th March 2012
7796       </div>
7797       <div class="body">
7798         <p>Første ut i serien med intervjuer av folk i
7799 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet etter at
7800 <a href="http://lists.debian.org/debian-edu-announce/2012/03/msg00001.html">ny
7801 versjon av Skolelinux</a> ble lansert i helga, er nylig valgte
7802 styremedlem i foreningen
7803 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">Fri programvare i
7804 Skolen</a> (FRiSK) som organiserer
7805 Skolelinux-utviklingen og daglig leder i
7806 <a href="http://www.slxdrift.no/">Skolelinux Drift AS</a>, selskapet
7807 prosjektet opprettet som et tilbud til skoler som ønsket en
7808 kommersiell samarbeidsparter.  Det bør nevnes at jeg er styremedlem i
7809 Skolelinux Drift AS og styreleder i selskapets hovedeier stiftelsen
7810 <a href="http://www.linuxiskolen.no/slxdebianlabs/">SLX Debian Labs</a>
7811 som beskytter verdiene til Skolelinux-prosjektet, og kjenner Kåre den
7812 veien.</p>
7813
7814 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
7815
7816 <p>Jeg har siden januar 2010 vært daglig leder i Skolelinux Drift AS,
7817 som leverer support, installasjon, tilpasning, drift, og opplæring på
7818 Debian Edu / Skolelinux. Fra 2012 er jeg valgt inn som styremedlem i
7819 FRiSK.  Min forrige jobb var som KAM i Redpill Linpro (som er en av
7820 eierne i Skolelinux Drift).  Før det var jeg daglig leder i et eget 7
7821 manns konsulent selskap som også startet med fri programvare mot
7822 slutten.</p>
7823
7824 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
7825
7826 <p>Jeg hørte om det først når jeg jobbet i Redpill Linpro.  Men jeg
7827 har også en datter som går på en friskole, som også bruker Skolelinux.
7828 Som kjent har ikke friskoler de samme økonomiske rammebetingelsene som
7829 offentlige skoler, så for dem var det det absolutt beste alternativet.
7830 De anser også Skolelinux som et stabilt system, som bare går og går (i
7831 motsetning til det lille Windows-baserte nettverket de har på
7832 admin-siden).</p>
7833
7834 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
7835
7836 <p>Sentralisert drift av tynne og diskløse arbeidsstasjoner. Således
7837 lydløse og raskere arbeidsstasjoner som er bedre i klasserommet.
7838 Lengre levetid på PC'er.  Store besparelser på maskinvare og drift. Og
7839 så klart fjerning av alle lisenskostnader. Personlig synes jeg også at
7840 mange av programmene er bedre enn alternativene. Men dette er ofte en
7841 smakssak og avhengig om man må ha det man er vant til fra før.</p>
7842
7843 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
7844
7845 <p>For lite kjentskap til løsningen.  Noen ganger for dårlig
7846 kompatibilitet med arbeidsstasjoners/bærbare maskiner sine
7847 nettverksdrivere eller skjermkort. Men dette løser vi i skolene ved
7848 standardisering. Ellers er det få, om nesten ingen, av de kjente
7849 maskinvare / infrastruktur leverandørene til fylkes- / kommuner som
7850 tilbyr denne plattformen.  Skal dette endre seg så må kommunene selv
7851 sette slike krav til leverandørene.</p>
7852
7853 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
7854
7855 <p>Har brukt OpenOffice.org siden starten (2001 ?), Kun Linux på
7856 desktop siden 2005. Bruker i dag Kubuntu, Libreoffice og ymse annet
7857 programvare til ulik kontorbruk som er lett å installere / teste via
7858 alle programarkivene som finnes.</p>
7859
7860 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
7861 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
7862
7863 <p>Fortsette å presentere flere av de gode eksemplene hvor Debian Edu
7864 / Skolelinux brukes i kommuner og enkeltskoler.  Vi må få bedre frem
7865 at det er mulig tilknytte både Windows og Mac klienter på denne
7866 plattformen (selv om det vil øke driftskostnadene).  Dette gjøres
7867 mange steder.  Spesielt er det mange lærere som ønsker å bruke
7868 Windows/Mac-bærbare, gjerne som sin private PC også. Det er også mulig
7869 for kommunen å integrere med Active Directory i stedet for OpenLDAP
7870 som kommer med ut av boksen (selv om også dette øker kostnadene).
7871 Dette vil muligens bidra til å fjerne noe motstand hos noen
7872 potensielle brukere / driftpersonell for å ta i bruk noe
7873 nytt. Fremveksten av mobile brukere og nettbrett går i vår favør.
7874 Brukerne blir kjent og vant til flere nye operativsystemer /
7875 brukergrensesnitt. Så utviklerfellesskapet bør jobbe videre med å
7876 integrere flere nye klienttyper, som ultra lav-kostklienter og
7877 nettbrett (blant annet fri programvare-alternativet
7878 <a href="http://makeplaylive.com/">Spark</a> med
7879 <a href="http://www.merproject.org/">Mer OS</a> og
7880 <a href="http://plasma-active.org/">KDE Active Plasma</a>).</p>
7881
7882       </div>
7883       <div class="tags">
7884
7885
7886         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
7887
7888
7889       </div>
7890     </div>
7891     <div class="padding"></div>
7892
7893     <div class="entry">
7894       <div class="title">
7895         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hamar_kommune_imponerer_i_FiksGataMi_rapportert_problem_i_dag.html">Hamar kommune imponerer i FiksGataMi-rapportert problem i dag</a>
7896       </div>
7897       <div class="date">
7898          5th March 2012
7899       </div>
7900       <div class="body">
7901         <p>Tok nettopp en titt på listen over løste problemer i
7902 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a> (hentet via
7903 <a href="http://www.fiksgatami.no/open311">Open311-søkegrensesnittet</a>),
7904 og lot meg imponere over Hamar kommunes raske respons.  Sjekk
7905 <a href="http://www.fiksgatami.no/report/10791">rapport #10791</a>, der
7906 Hamar kommune kl. 10:19 i dag får beskjed om at det er dårlig
7907 brøyting, allerede 10:50 melder kommunen tilbake at de er på saken.
7908 18:26 samme dag melder så innsender at problemet er løst.  Hatten av
7909 for folkene i Hamar kommune!</p>
7910
7911 <p>Apropos bra respons.  En bruker sendte for noen dager inn følgende
7912 tilbakemelding til oss som står bak tjenesten.</p>
7913
7914 <p><blockquote>Rapporterte inn slukte gatelys på Torsnesveien, og to
7915 uker etterpå er lysene tilbake. Flott service!</blockquote></p>
7916
7917 <p>Det er veldig hyggelig å høre at FiksGataMi fungerer bra for
7918 innbyggerne.  Måtte alle landets innbyggere få samme gode erfaring med
7919 FiksGataMi og det offentlige.  I dag er det 52 kommuner som har lenke
7920 til FiksGataMi fra sine nettsider, og dermed indikerer at de liker vår
7921 tjeneste.  Måtte de få følge av resten av landets kommuner snart. :)</p>
7922
7923       </div>
7924       <div class="tags">
7925
7926
7927         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
7928
7929
7930       </div>
7931     </div>
7932     <div class="padding"></div>
7933
7934     <div class="entry">
7935       <div class="title">
7936         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Er_billettautomatene_til_kollektivtrafikken_i_Oslo_uten_sikkerhetsoppdateringer_.html">Er billettautomatene til kollektivtrafikken i Oslo uten sikkerhetsoppdateringer?</a>
7937       </div>
7938       <div class="date">
7939          2nd March 2012
7940       </div>
7941       <div class="body">
7942         <p>På tur mot jobb i dag fikk jeg se en av Ruters billettautomater i
7943 Nydalen som var brutt sammen.  Tok bilde av det hele, og lot meg
7944 overraske over at den så ut til å kjøre
7945 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Windows_2000">Windows 2000
7946 Professional</a>.</p>
7947
7948 <p><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-03-02-ruter-win2000pro.jpeg"><img width="40%" src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-03-02-ruter-win2000pro.jpeg" alt="[foto av billettautomat]"></a></p>
7949
7950 <p>Jeg ble overrasket da den versjonen av operativsystemene til
7951 Microsoft så vidt jeg vet ikke lenger mottar sikkerhetsoppdateringer.
7952 I følge Wikipedia og
7953 <a href="http://support.microsoft.com/lifecycle/search/?sort=PN&alpha=Windows+2000&Filter=FilterNO">Microsoft</a>
7954 har den ikke hatt støtte fra Microsoft siden 2010-07-13.  Det er en
7955 ganske stor sikkerhetsrisiko å bruke operativsystemer i et og et halvt
7956 år etter at de ikke lenger blir tatt vare på sikkerhetsmessig.</p>
7957
7958 <p>Bildet er tilgjengelig for bruk med bruksvilkårene til
7959 <a href="http://creativecommons.org/licenses/by/3.0/no/">Creative
7960 Commons Navngivelse 3.0 Norge (CC BY 3.0)</a>.</p>
7961
7962       </div>
7963       <div class="tags">
7964
7965
7966         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter</a>.
7967
7968
7969       </div>
7970     </div>
7971     <div class="padding"></div>
7972
7973     <div class="entry">
7974       <div class="title">
7975         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Frode_Danielsen.html">Skolelinux-intervju: Frode Danielsen</a>
7976       </div>
7977       <div class="date">
7978         27th February 2012
7979       </div>
7980       <div class="body">
7981         <p>I serien med intervjuer av folk i
7982 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet møter vi
7983 denne gangen Frode Danielsen, som er leder for en IT-virksomhet som
7984 passer på IT-løsningen til flere kommuner i Hedmark-området, der noen
7985 av dem bruker Skolelinux i dag.</p>
7986
7987 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
7988
7989 <p>Daglig leder i <a href="http://www.hedmarken-ikt.no/">Hedmark
7990 IKT</a>. En interkommunal IKT-virksomhet for Stange, Nord-Odal,
7991 Kongsvinger, Grue, Løten og Hamar kommuner. Vi er 32 ansatte</p>
7992
7993 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
7994
7995 <p>Vi har vært i kontakt med Skolelinux-prosjektet i flere
7996 sammenhenger, blant annet gjennom et par piloter som ikke har ført til
7997 noe konkret resultat.  Nå sist gjennom satsingen på skolelinux i Grue,
7998 Kongsvinger og Nord-Odal.</p>
7999
8000 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong>
8001 <br><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
8002
8003 <p>Jeg tror alle løsninger har fordeler og ulemper, litt avhengig av
8004 hvilket ståsted du selv har, så jeg unnlater å svare på dette.</p>
8005
8006 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
8007
8008 <p>Ingen for min egen del, men vi har noe fri programvare i våre
8009 løsninger.</p>
8010
8011 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
8012 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
8013
8014 <p>Jeg tror ikke man skal ha en slik strategi.  Man bør ha en strategi
8015 basert på å løse fremtidige behov, og velge løsninger som støtter opp
8016 under dette.</p>
8017
8018       </div>
8019       <div class="tags">
8020
8021
8022         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
8023
8024
8025       </div>
8026     </div>
8027     <div class="padding"></div>
8028
8029     <div class="entry">
8030       <div class="title">
8031         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Knut_Yrvin.html">Skolelinux-intervju: Knut Yrvin</a>
8032       </div>
8033       <div class="date">
8034         21st February 2012
8035       </div>
8036       <div class="body">
8037         <p>I serien med intervjuer av folk i
8038 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet, får vi nå
8039 høre fra nyvalgt leder i foreningen
8040 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">Fri programvare i
8041 Skolen</a> og en av stifterne av Skolelinux-prosjektet.</p>
8042
8043 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
8044
8045 <p>Knut Yrvin her. Jobber i Nokia med å fremme rammeverket Qt og QML
8046 med tilhørende utviklerverktøy. Rollen er som leder av
8047 friprog-samfunn. I fjor var jeg med å legge om utviklingen av Qt til
8048 åpen forvaltning.  På den måten kan alle som bidrar til Qt gjøre det
8049 på like vilkår.  Nå er det
8050 <a href="http://labs.qt.nokia.com/2011/12/22/qt-5-%E2%80%93-a-look-back-at-the-numbers/">over
8051 1000 utviklere</a> som bidrar til Qt. Med overgangen til åpen
8052 forvaltning er utviklingen av Qt mer åpen enn Linux-kjernen.</p>
8053
8054 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
8055
8056 <p>Jeg var en av initiativtagerne til Skolelinux i 2001. Skolene slet
8057 med både utstyr og Internett-tilgang. De klarte ikke å møte
8058 forventningene til data i skolen. Driften av PC-ene var uholdbar. Som
8059 regel hadde rektor pekt ut en ivrig lærer til å passe på PC-ene,
8060 gjerne naturfaglæreren. Mange lærere jobbet mye ubetalt overtid for å
8061 vedlikeholde 30-40 datamaskiner på hver sin skole. Med 300 elever og
8062 lærere som brukere, blir det fort mye mer arbeid enn de 4-8 timene de
8063 kunne bruke på PC-drift. Skolene hadde kun en femtedel av
8064 IT-budsjettet som ble brukt på PC-ene i rådhuset.</p>
8065
8066 <p>Vi erfarte at skolene hadde mye datautstyr som stod ubrukt. Skolene
8067 manglet penger til Microsoft-lisenser. Selv med solide skolerabatter,
8068 kostet Microsoft-lisensene gjerne like mye som PC-ene i seg selv over
8069 en periode på 5-6 år.</p>
8070
8071 <p>Viktigheten av språklig mangfold og pedagogiske programmer var også
8072 viktig for oss. Vi oversatte mange skoleaktuelle programmer til
8073 nynorsk, nordsamisk og bokmål. Dette lenge før andre tok denne
8074 oppgaven seriøst.  Allerede etter ett år hadde vi etablert et helt
8075 arsenal av skoleaktuelle programmer på nynorsk, bokmål og
8076 nordsamisk. Vi spredde vår ide om språklig mangfold til de andre frie
8077 prosjekter internasjonalt. Resultatene ser vi i mange land. Det er de
8078 frie programmene som kommer på brukernes morsmål. Det er en av flere
8079 gode grunner til at fri programvare som LibreOffice, VLC, KDE og
8080 Firefox konkurrerer ut godseid programvare mange steder i verden.</p>
8081
8082 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
8083
8084 <p>Fordelene er at Skolelinux tilbyr over 100 skoleaktuelle programmer
8085 på de norske språkene, uten ett øre i lisenskostnader. Systemet gir
8086 enormt lave driftskostnader med diskløse arbeidsstasjoner og bærbare
8087 med roaming.  Skolelinux krever også mindre av maskinvaren.</p>
8088
8089 <p>Man kan fint kjøre systemet med 512 MB RAM på en bærbar PC sammen
8090 med en nettvideo i nettleseren og en presentasjon med
8091 LibreOffice. Konkurrerende system krever fort 2 GB RAM for å få til
8092 noe tilsvarende uten at det går ufattelig tregt. Skal man gjøre noe
8093 nyttig, krever konkurrentene til Linux mye større harddisk. Skoler har
8094 rapportert at de fort har fått 50% flere nye maskiner om de velger
8095 Linux. Dette i tillegg til de årlige besparelsene ved å unngå
8096 lisensbetaling til godseid programvare.</p>
8097
8098 <p>De lave driftskostnadene gjør at delstater i Europa har titusener
8099 av datamaskiner med Skolelinux i skolen. F.eks. er det under ti
8100 personer som drifter 70.000 PC-systemer i skolene i Extremadura i
8101 Spania. Det er slett ikke uvanlig at norske kommuner har 1500-2000
8102 datamaskiner med Skolelinux.  Driften tar ett årsverk. Slår flere
8103 kommuner seg sammen, kan de få samme sentraliserte stordriftsfordeler
8104 som delstater i Tyskland og Spania.  Delstater som kjører Skolelinux
8105 på alle skolene. Bare noen få personer sentraldrifter titusenvis av
8106 PC-er.</p>
8107
8108 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
8109
8110 <p>Den største ulempen for Skolelinux er motstand mot Linux fra
8111 IT-sjefer i det offentlige. Dette er ledere som holder innlegg som
8112 snytt ut av evangelist-håndboka til Microsoft. Dette gjøres i ett
8113 arbeidsmarked med stor vekst i etterspørselen etter Linux-fagfolk i
8114 privat sektor.  Etterspørselen har økt mer enn noe annet tekniske yrke
8115 siste tiåret.  Åtte av ti ledere vil ansette Linux-fagfolk i 2012,
8116 rapporterer jobbnettstedet Dice.com på oppdrag av Linux
8117 Foundation.</p>
8118
8119 <p>Det mangler 16.000 ingeniører og IKT-fagfolk i Norge rapporterte
8120 arbeids- og velferdsetaten NAV. Linux-fagfolk kan velge svært
8121 interessante jobber med alt fra apps på ledende mobilsystem laget med
8122 Linux, sky- tjenester eller web-applikasjoner. De raskest voksende
8123 teknologiselskapene i verden er ute etter Linux-fagfolk. Det være seg
8124 Amazon, Google, Facebook og IBM for å nevne noen. Linux er kritisk
8125 for å sikre veksten i markedet. Det sier seg selv at lønningene og
8126 jobbmulighetene er bedre enn for andre tekniske yrker.</p>
8127
8128 <p>Skal man lage apps for mobilen, smart-TV-en eller
8129 underholdningssystemet i bilen eller på flyet, er det Linux som
8130 gjelder. Med en slik konkurranse om Linux-kompetansen, kombinert med
8131 motstanden mot Linux hos mange IT-sjefer i offentlig sektor, så
8132 hindrer kommunene rekruttering av flere Linux- fagfolk. Skolene blir
8133 tvunget til å velge dyrere og mindre komplette IT-system. De har
8134 blitt hengende igjen slik IT var på begynnelsen av 2000- tallet. Dette
8135 fordi IT-ledere ikke har tilpasset seg markedet det siste tiåret.</p>
8136
8137 <p>Når det er sagt, er Skolelinux svært enkelt å lære seg også for de
8138 som ikke kan. Det viser alle lærerne som drifter systemet for
8139 hundrevis og tusenvis av systemer. Det meste er på plass rett ut av
8140 boksen. I tillegg er det solid med dokumentasjon med god hjelp på
8141 nettet. Det er mange kommuner som har ansatt en lærer som først lærte
8142 Skolelinux på sin skole, for så å drifte alle PC-ene i kommunen med
8143 Skolelinux. Det kan fort være snakk om 1000-3000 datamaskiner på 10-15
8144 skoler som sentraldriftes med en stilling.  Står man ordentlig fast,
8145 kan man også kjøpe profesjonell hjelp fra selskap som støtter
8146 Skolelinux. Det er flere slike selskap i Norge og i utlandet.</p>
8147
8148 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
8149
8150 <p>Qt SDK, LibreOffice, Firefox, VLC og KDE-skrivebordet. Dette på et
8151 Debian-basert GNU/Linux-system. Jeg bruker også noen morsomme
8152 3D-spill. Idag kan jeg velge mellom over 30.000 Linux-programmer. Det
8153 finnes ikke tid i livet å undersøke alle valgmulighetene. Derfor er
8154 det bra med Skolelinux i skolen, da utvalget av programmer er
8155 begrenset til hva som er aktuelt i skolefagene.</p>
8156
8157 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
8158 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
8159
8160 <p>Vi må selge hele Skolelinux forhåndsinstallert på maskinvare i hele
8161 pakker med 50-100-1000 PC-klienter med servere. Dette kan selges til
8162 enkeltskoler eller hele kommuner. Pakken må inneholde tjenermaskiner,
8163 svært rimelige diskløse arbeidsstasjoner, nettbrett med Plasma Active,
8164 og bærbare med roaming. Alt er godt testet med Debian. I et slikt
8165 anbud er det mulig å legge til sentraliserte drifts- og
8166 støttetjenester.</p>
8167
8168 <p>Man bør også selge sky-tjenester som læreadministrative systemet
8169 Moodle og driftsovervåking. I tillegg så bør man slenge seg på med
8170 presentasjoner de gangene LibreOffice og andre friprog-produkter
8171 selges til kommuner.</p>
8172
8173       </div>
8174       <div class="tags">
8175
8176
8177         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
8178
8179
8180       </div>
8181     </div>
8182     <div class="padding"></div>
8183
8184     <div class="entry">
8185       <div class="title">
8186         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Olav_Dahlum.html">Skolelinux-intervju: Olav Dahlum</a>
8187       </div>
8188       <div class="date">
8189         18th February 2012
8190       </div>
8191       <div class="body">
8192         <p>I serien med intervjuer av folk i
8193 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet, får vi nå
8194 høre fra et nyvalgt medlem i foreningen
8195 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">Fri programvare i
8196 Skolen</a>.</p>
8197
8198 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
8199
8200 <p>Jeg heter Olav Dahlum, og er frilans oversetter, tester,
8201 prosjektleder og bruker av fri og åpen programvare som
8202 LibreOffice. Jeg er også et av styremedlemmene i FRISK.</p>
8203
8204 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
8205
8206 <p>Jeg kom i kontakt med prosjektet i 2009, da jeg ble ansatt i
8207 stiftelsen Åpne kontorprogram på norsk for å oversette og teste den
8208 norske utgaven av OpenOffice.org. Arbeidet har hele tiden vært
8209 koordinert sammen med Skolelinux, og mange av de samme menneskene er
8210 involvert, så på den måten ble jeg en del av den utvidede
8211 familien.</p>
8212
8213 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
8214
8215 <p>Skolelinux handler i likhet med utdanningssektoren om å dele
8216 kunnskap med andre, og det er dette som er hovedstyrken til
8217 prosjektet.  Selv om Skolelinux hovedsaklig er involvert i utvikling
8218 av programvare, er det også et sted der man kan utfolde seg uavhengig
8219 av bakgrunn og ferdigheter.</p>
8220
8221 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
8222
8223 <p>Liten utbredelse og manglende støtte fra leverandører som leverer
8224 pedagogisk programvare til skolebruk.  Kunne kanskje hatt flere
8225 verktøy som letter administrasjonen ytterligere, slik at også mindre
8226 erfarne databrukere kan utføre lett vedlikehold og rutinejobber.</p>
8227
8228 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
8229
8230 <p>Jeg er nesten forpliktet til å si at jeg bruker LibreOffice... Jeg
8231 bruker forøvrig frie og åpne operativsystemer basert på
8232 operativsystemkjernen Linux, for tiden openSUSE 12,1 med KDE4.  Men
8233 hvis jeg skal dra fram noen flere eksempler så er nok Mozilla Firefox
8234 og Thunderbird to av de jeg bruker mest. I tillegg er jeg en flittig
8235 bruker av OpenSSH, Irssi, Midnight Commander, Git, Subversion,
8236 Translation Toolkit og Super Maryo Chronicles (litt gøy skal man ha,
8237 og med to håndkontroller liggende er det ikke til å unngå).</p>
8238
8239 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
8240 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
8241
8242 <p>Vi må få leverandører av pedagogisk programvare med på laget, men
8243 også utvikle vår egen tilpasset det norske markedet.  Det er også
8244 mulig å involvere utdanningssektoren direkte i arbeidet, for eksempel
8245 gjennom studentprosjekter der elevene selv er med å utforme
8246 programvare direkte eller indirekte gjennom aktive bidrag.  Dette gjør
8247 ikke bare samarbeidet tettere, men fokuset på standarder og friheten
8248 til å velge sin egen løsning vil kanskje stimulere interessen for
8249 framtidig deltakelse i bransjen.  Vi som driver med fri og åpen
8250 programvare ønsker oss ikke rene konsumenter, men tenkende og
8251 selvstendige individer som kan være med å skape sin egen fremtid.</p>
8252
8253       </div>
8254       <div class="tags">
8255
8256
8257         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
8258
8259
8260       </div>
8261     </div>
8262     <div class="padding"></div>
8263
8264     <div class="entry">
8265       <div class="title">
8266         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Axel_Bojer.html">Skolelinux-intervju: Axel Bojer</a>
8267       </div>
8268       <div class="date">
8269          7th February 2012
8270       </div>
8271       <div class="body">
8272         <p>I serien med intervjuer av folk i
8273 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet har jeg
8274 fått en av oversetterne som har vært med siden starten i tale.</p>
8275
8276 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
8277
8278 <p>Jeg heter Axel Bojer og er datalærer, tysklærer, oversetter med
8279 mere.</p>
8280
8281 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
8282
8283 <p>Tror jeg så en annonsering på nettet i slutten av 2001 og ville
8284 være med som oversetter.  Jeg kom med på en utviklersamling og
8285 prosjektet var da helt i starten.  Det var spennende å være med mens
8286 prosjektet vokste til og utviklet seg.</p>
8287
8288 <p>Jeg har «alltid» vært språkinteressert og hadde nettopp startet med
8289 Linux og tror jeg tenkte det passet å bidra.  Var også glad for å få
8290 en Debian-distribusjon, og ville gjerne bruke den selv.  Til å begynne
8291 med brukte jeg først Mandrake og så Debian. Og siden jeg oppdaget at
8292 det ikke var noen mulighet for å bruke den som enkeltstående i lang
8293 tid, så gikk jeg etterhvert over til Kubuntu</p>
8294
8295 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
8296
8297 <p>Løsningen er forholdsvis lett å sette opp, gratis, fri programvare
8298 og gjør det mulig å gjenbruke eldre maskiner.  Det fine med Debian er
8299 at det er stabilt og har en veldig stor mengde programmer. Jeg liker
8300 også apt.  :-) Jeg liker også friheten ved Linux og muligheten til å
8301 delta og forme sin egen datahverdag.</p>
8302
8303 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
8304
8305 <p>Skolelinux er for lite kjent og for sent ute med å gi ut nye
8306 versjoner.</p>
8307
8308 <p>Da jeg selv i hovedsak bruker Kubuntu, så kan jeg egentlig ikke
8309 svare så detaljert rundt ulempene med Skolelinux.  Hovedårsaken til at
8310 jeg bruker Kubuntu er nok at da vi begynte med det mener jeg det ikke
8311 var noen annen løsning.  «Vandrende arbeidsstasjon» mener jeg ikke
8312 fantes da.  Dessuten ville jeg ha siste versjon, da den KDE-versjonen
8313 som var i Skolelinux den gangen var en god del enklere (tror det var
8314 KDE 2) var dårligere i mine øyne enn versjon 3.</p>
8315
8316 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
8317
8318 <p>Jeg bruker blant annet Kubuntu, LibreOffice, Thunderbird, Firefox,
8319 Kate, <a href="http://comix.sourceforge.net/">Comix</a> og Konsole.  Og
8320 en hel haug andre ved behov :-)</p>
8321
8322 <p>Har oversatt Comix selv, men det er jo ikke skjedd noe med Comix
8323 siden 2009, så den er det nok bare jeg som har.  Om andre vil ha den
8324 gir jeg den gjerne videre.  Ser at noen har startet på
8325 <a href="http://mcomix.sourceforge.net/">MComix</a> siden jeg så på så
8326 på dette sist, så nå er jeg igang med å teste og oversette den
8327 også.</p>
8328
8329 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
8330 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
8331
8332 <p>Det viktigste er å forankre beslutningen i kollegiet og med de som
8333 er ansvarlige for å vedlikeholde og bruke datamaskinene.  Flest mulig
8334 bør være med på å holde det (sosialt) vedlike, kjenne og støtte
8335 prinsippene. Som enkeltmannsprosjekt blir det lett veldig sårbart,
8336 særlig når (Skole)linux ennå i stor grad er en motkultur og ikke noe
8337 en stor nok andel av beslutningstakere, brukere osv kjenner til og
8338 bruker.</p>
8339
8340 <p>Jeg tror det viktigste er å fortsette å holde fri programvare godt,
8341 oppdatert, minimere antall feil, ha en god kontakt med brukerne og
8342 attraktivt og spennende programmer. Beholde alt som er bra og ha det
8343 tilgjengelig samtidig som man tilbyr det nyeste og rareste for de som
8344 vil ha det.</p>
8345
8346       </div>
8347       <div class="tags">
8348
8349
8350         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
8351
8352
8353       </div>
8354     </div>
8355     <div class="padding"></div>
8356
8357     <div class="entry">
8358       <div class="title">
8359         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skjermbilder_fra_nordsamisk_installasjon_av_Skolelinux_Squeeze.html">Skjermbilder fra nordsamisk installasjon av Skolelinux/Squeeze</a>
8360       </div>
8361       <div class="date">
8362         26th January 2012
8363       </div>
8364       <div class="body">
8365         <p>For morro skyld har jeg gjennomført en nordsamisk installasjon for
8366 neste utgave av <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>
8367 (Squeeze) og knipset skjermbilder av resultatet.</p>
8368
8369 <p>Som en kan se der er det noen oversettelser som mangler.  Det hadde
8370 vært hyggelig hvis alle tekstene som vises i Skolelinux-installasjonen
8371 ble oversatt til nordsamisk, men for å få det til må noen som forstår
8372 språket melde seg til dyst.  Det er mangel på nordsamiske oversettere
8373 av fri programvare.  Hvis noen starter raskt, så bør en rekke å
8374 fullføre Wheezy-utgaven før den gis ut. :)</p>
8375
8376 <p>Se <a href="http://d-i.debian.org/l10n-stats/">oversetterstatistikk for
8377 debian installer</a> for detaljert status.  Jeg har tipset
8378 <a href="https://lister.ping.uio.no/mailman/listinfo/i18n-sme">epostlisten for samiskoversettelser</a>,
8379 men det har vært veldig liten aktivitet der de siste årene.</p>
8380
8381 <p><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/01-isomenu.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/01-isomenu.png" width="40%"></a>
8382 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/02-sme-lang.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/02-sme-lang.png" width="40%"></a>
8383 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/03-sme-place.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/03-sme-place.png" width="40%"></a>
8384 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/04-sme-keymap.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/04-sme-keymap.png" width="40%"></a>
8385 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/05-sme-profile.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/05-sme-profile.png" width="40%"></a>
8386 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/06-sme-autopart.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/06-sme-autopart.png" width="40%"></a>
8387 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/07-sme-popcon.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/07-sme-popcon.png" width="40%"></a>
8388 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/08-sme-rootpw1.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/08-sme-rootpw1.png" width="40%"></a>
8389 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/09-sme-rootpw2.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/09-sme-rootpw2.png" width="40%"></a>
8390 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/10-sme-firstuser.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/10-sme-firstuser.png" width="40%"></a>
8391 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/11-sme-firstusername.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/11-sme-firstusername.png" width="40%"></a>
8392 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/12-sme-firstuserpw1.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/12-sme-firstuserpw1.png" width="40%"></a>
8393 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/13-sme-firstuserpw2.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/13-sme-firstuserpw2.png" width="40%"></a>
8394 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/14-sme-part.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/14-sme-part.png" width="40%"></a>
8395 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/15-sme-debootstrap.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/15-sme-debootstrap.png" width="40%"></a>
8396 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/16-sme-tasksel.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/16-sme-tasksel.png" width="40%"></a>
8397 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/17-sme-wordlist.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/17-sme-wordlist.png" width="40%"></a>
8398 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/18-sme-tasksel.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/18-sme-tasksel.png" width="40%"></a>
8399 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/19-sme-ltsp.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/19-sme-ltsp.png" width="40%"></a>
8400 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/20-sme-grub.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/20-sme-grub.png" width="40%"></a>
8401 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/21-sme-finish-install.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/21-sme-finish-install.png" width="40%"></a>
8402 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/22-sme-finish-message.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/22-sme-finish-message.png" width="40%"></a></p>
8403
8404       </div>
8405       <div class="tags">
8406
8407
8408         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
8409
8410
8411       </div>
8412     </div>
8413     <div class="padding"></div>
8414
8415     <div class="entry">
8416       <div class="title">
8417         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Paul_Reidar_L_snesl_kken.html">Skolelinux-intervju: Paul Reidar Løsnesløkken</a>
8418       </div>
8419       <div class="date">
8420         18th January 2012
8421       </div>
8422       <div class="body">
8423         <p>I serien med intervjuer av folk i
8424 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet, har jeg nå
8425 lyktes med å få tak i en skolemann som ikke er aktiv med utviklingen,
8426 men likevel har vært med nesten siden starten av prosjektet.  Jeg
8427 ønsker derfor velkommen til Paul Reidar Løsnesløkken, en mann med
8428 mange års erfaring i bruk av Skolelinux.</p>
8429
8430 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
8431
8432 <p>Jeg driftet tidligere IKT løsningen for skolene i
8433 <a href="http://www.nord-odal.kommune.no/">Nord-Odal</a>.  I dag er jeg
8434 IKT-konsulent for hele kommunen og samarbeider med
8435 <a href="http://www.hedmarken-ikt.no/">Hedmark-IKT</a> for best mulig
8436 tjenester til kommunen. Jeg har bakgrunn som elektronikkreparatør og
8437 grunnskolelærer og har tatt en del fag innen IKT, i hovedsak
8438 driftsfag. IKT i Nord-Odal kommune blir i dag driftet av Hedmark IKT
8439 som er et samarbeid mellom Løten, Stange, Grue, Hamar, Kongsvinger og
8440 Nord-Odal. Jeg er fortsatt "IKT-personen" på skolene i kommunen og
8441 følger opp og gjør enkelte mindre endringer der.</p>
8442
8443 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
8444
8445 <p>Kommunen satset på Skolelinux i 2004.  Jeg var ikke med i
8446 beslutningsprosessen den gang, men ble likevel med fra starten når
8447 dette ble levert.</p>
8448
8449 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
8450
8451 <p>Fordelene med Skolelinux er rask oppstart, sentral drift av
8452 klientene, klienter som jobber raskt og effektivt, bedre
8453 funksjonalitet på eldre utstyr og en ganske god programpakke med fri
8454 programvare som følger med.  Løsningen med halvtykke klienter gjør at
8455 prosessering skjer lokalt med alltid ferske maskiner.</p>
8456
8457 <p>Skolelinux kan fungere godt på gammelt utstyr, men det er klart at
8458 utstyr også blir for gammelt selv for Skolelinux.  I forbindelese med
8459 at vi nylig fikk nye servere og ny installasjon kastet jeg ut ca 60
8460 klienter som fortsatt var i drift etter at de var kjøpt godt brukt i
8461 2004.  Noe var rundt 15 år gammelt, men var fortsatt i bruk. Noen
8462 klaget på at det nå gikk veldig tregt på en del pedagogiske nettsider
8463 med flash o.l. Det er fullt forståelig.</p>
8464
8465 <p>Jeg fikk nylig et spørsmål fra ungdomsskolens rektor om jeg kunne
8466 legge inn <a href="http://freemind.sourceforge.net/">FreeMind</a>, et
8467 tankekartprogram , på skolens elev-Windowsmaskiner. Lærerne hadde
8468 vært på kurs og ville ta dette i bruk. Skolen har ca halvparten av
8469 elevmaskinene på bærbare Windowsmaskiner. Da kunne jeg fortelle at
8470 dette programmet allerede lå inne på den nye Skolelinuxløsningen
8471 som nettopp var satt i drift, klart til bruk.</p>
8472
8473 <p>Vi har de bærbare maskinene på ungdomsskolen i domene med
8474 Skolelinux.  Dette fungerer også meget bra nå. Elevene får opp en
8475 midlertidig windowsprofil når de logger på.  Denne profilen slettes
8476 etter at de logger av, noe som medfører rene profiler hver gang de
8477 starter opp en maskin.  De må lagre i sin Skolelinprofil, noe som
8478 medfører at de får tak i sine filer uavhengig av om de starter en
8479 Windowsmaskin eller en Skolelinuxklient. Det er mye mindre trafikk i
8480 det trådløse nettet etter at ikke hele profiler blir lastet opp til de
8481 enkelte Windowsmaskinene og tilbake når man avslutter. Jeg vet ikke om
8482 dette er standardoppsett i Skolelinux, men slik er vårt oppsett
8483 nå.</p>
8484
8485 <p>Vi har i flere år satt opp vår løsning slik at skriverkøer slettes
8486 og skrivere startes hver natt.  Hyggelig å høre at dette nå skal bli
8487 en standard i Skolelinuxløsningen.  Dette har vært en god hjelp for
8488 oss.</p>
8489
8490 <p>Elevene er lite opptatt av om de jobber på en Skolelinux eller en
8491 Windowsmaskin bare de har de programmene de trenger og at det virker
8492 når det skal brukes. Vi kjører mest mulig de samme programmene på
8493 Windows som i Skolelinux, som f.eks Audacity og LibreOffice.</p>
8494
8495 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
8496
8497 <p>Lærere bruker hos oss Windows. Dette fordi de da selv har mer
8498 kontroll over sin maskin, kan bruke den overalt, og kan legge inn
8499 programmer selv når de trenger noe i forhold til kurs o.l de er
8500 på. Jeg tror lærernes selvstendighet her gjør dem tryggere på IKT-bruk
8501 generelt. Det at de av og til får opp advarsler og lignende gjør også
8502 at de må tenke igjennom og spørre om ting rundt datasikkerhet.</p>
8503
8504 <p>Det er en del programmer vi bruker som ikke finnes for Linux.  Mest
8505 brukt er nok Photostory3 som brukes i mange sammenhenger, særlig på
8506 ungdomsskolen, bl.a. til å lage herbarier (plantesamling) .  Dette
8507 finnes gratis for Windows, men er ikke fri programvare.  Vi er opptatt
8508 av at programmer elevene bruker på skolen også kan brukes gratis
8509 hjemme. Det er også en del programmer som brukes til spesielle elever
8510 som bare går i Windows. Det er viktig med fokus på funksjoner og ikke
8511 på hvilket OS man bruker.</p>
8512
8513 <p>For oss er det kombinasjonen mellom Skolelinux og Windows som gir
8514 oss en god og hel løsning. Skolelinux er best der de er gode.</p>
8515
8516 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
8517
8518 <p>Selv er det LibreOffice jeg bruker til daglig.  Jeg bruker selv en
8519 Windowsmaskin. Jeg har benyttet en del fri programvare i forbindelse
8520 med sjekking av trafikk i nettverk, slik som Wireshark, men dette er
8521 jo ikke aktuelt for skolene. Jeg er generelt glad i programmer som
8522 fungerer på både Linux og Windows og gjerne MAC.</p>
8523
8524 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
8525 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
8526
8527 <p>Det er viktig at det benyttes programmer som elevene også kan ta i
8528 bruk hjemme.  Det skal da være enkelt, lovlig og gratis for
8529 elevene. Da er jeg ikke lenger veldig opptatt av om det kalles "fri
8530 programvare".  For skolene tror jeg "gratis" og "funksjonelt" er bedre
8531 begreper enn "fri" i forhold til programmer.  De fleste skiller nok
8532 ikke mellom "fri" og "gratis". Det er nå svært mange elever som
8533 benytter OpenOffice eller LibreOffice som sin primære kontorpakke
8534 hjemme.</p>
8535
8536       </div>
8537       <div class="tags">
8538
8539
8540         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
8541
8542
8543       </div>
8544     </div>
8545     <div class="padding"></div>
8546
8547     <div class="entry">
8548       <div class="title">
8549         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Peter_Hansteen.html">Skolelinux-intervju: Peter Hansteen</a>
8550       </div>
8551       <div class="date">
8552         11th December 2011
8553       </div>
8554       <div class="body">
8555         <p>Etter en lang pause er det klart for neste mann ut i min serie med
8556 intervjuer av
8557 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-relaterte personer.
8558
8559 Denne gangen har jeg besøk av et avtroppende styremedlem i
8560 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK</a>, og en mann
8561 som har vært aktiv i Linux-miljøet i Bergen siden 90-tallet.</p>
8562
8563 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
8564
8565 <p>Jeg heter Peter Hansteen, og jobber til daglig som seniorkonsulent
8566 i EDB ErgoGroup i Bergen.  I praksis betyr det systemadministrasjon på
8567 Unix (primært Solaris, men en viss komponent av Linux).  Men Solaris
8568 er for meg et relativt nytt bekjentskap, hovedplattformen min har
8569 generelt vært OpenBSD og til dels FreeBSD.</p>
8570
8571 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
8572
8573 <p>Jeg husker ikke helt alle detaljene mer ;) - men jeg tror det var
8574 gjennom news-gruppen no.it.os.unix.linux.diverse, efn-listen og
8575 etterhvert også BLUG-miljøet her i Bergen.  Vi hadde et par
8576 Skolelinux-sentrerte BLUG-møter for noen år siden, og det har vært et
8577 par Skolelinux-utviklersamlinger her.</p>
8578
8579 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
8580
8581 <p>Jeg bruker dessverre ikke Skolelinux daglig. Men slik jeg kjenner
8582 prosjektet har det vært i stand til å ta opp i seg det beste av fri
8583 programvare i mange kategorier, så fra et sysadmin-perspektiv ser det
8584 ut som en svært behagelig sak.  For brukerne er det vel både en fordel
8585 og en ulempe at det ikke er Windows. Men vi håper at fordelene med et
8586 fritt system etterhvert vil bli åpenbare for både elever, lærekrefter
8587 og foreldre.</p>
8588
8589 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
8590
8591 <p>Vel, ulempen er vel først og fremst at andre aktører med mer
8592 kapitalmuskel har klart å etablere seg som det både lærere og foreldre
8593 føler seg trygge på, selv om det etter mitt hode ikke er noen grunn
8594 til å være spesielt trygg på de kommersielle alternativene.</p>
8595
8596 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
8597
8598 <p>Når jeg får bestemme helt selv, bruker jeg kun fri programvare. Da
8599 helst med vekt på ting som kjører greit på OpenBSD.  Hjemme er det
8600 OpenBSD, Ubuntu eller FreeBSD vi bruker.  På skrivebordet er det en
8601 avveining mellom Gnome, KDE eller hva-det-nå-heter som er
8602 standardvalget i Ubuntu, ellers er det de kjente tingene som
8603 LibreOffice, Emacs, mplayer.  På server er det selvfølgelig Apache,
8604 for overvåking både OpenNMS og Nagios (det bare ble sånn, og
8605 forskjellige siter).  Jeg skriver til tider om slikt jeg holder på med
8606 på
8607 <a href="http://bsdly.blogspot.com">http://bsdly.blogspot.com</a>.</p>
8608
8609 <p>Men vi må nevne at selv vi har en Microsoft-ting som vi slår på når
8610 vi av en eller annen grunn må. Det betyr igjen vanligvis når en
8611 mobiltelefon eller en annen lukket elektronisk dings krever kontakt
8612 via en slik for å få oppdateringene sine.</p>
8613
8614 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
8615 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
8616
8617 <p>Hadde vi hatt det rette svaret på det spørsmålet, så hadde vi
8618 gjerne hatt Skolelinux som førstevalg på alle skoler ;)</p>
8619
8620 <p>Men jeg tror vi må legge vekt på flere forskjellige ting.  En helt
8621 sentral sak er å fokusere på fri programvare og åpne standarder som de
8622 demokratiske verdiene de faktisk er.  Det har kanskje kommet litt for
8623 mye i bakgrunnen i forhold til strevet etter å lage det mest mulig
8624 'brukervennlige' systemet.  Det er en tung vei å gå, så det er
8625 forståelig at freenix-aktivister heller velger å skrive kode og annet
8626 som er mer lystbetont. Mer praktisk tror jeg vi må gjøre i alle fall
8627 to ting: For det første sørge for å fortsette med å levere det best
8628 mulige frie produktet, slik at det er lett å både komme i gang og
8629 holde systemene i daglig drift, og for det andre 2) spore opp mulige
8630 aktivister der de finnes, via lokale brukergrupper, sosiale medier
8631 eller annet og sørge for at de fortsetter å være aktive.  Mer og
8632 mindre uformelle treff kan være nyttig i tillegg til de mer
8633 organiserte møtene med foredrag, konferanser og utviklersamlinger.</p>
8634
8635       </div>
8636       <div class="tags">
8637
8638
8639         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
8640
8641
8642       </div>
8643     </div>
8644     <div class="padding"></div>
8645
8646     <div class="entry">
8647       <div class="title">
8648         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_tt_Digitalt_Personvern_.html">Støtt Digitalt Personvern!</a>
8649       </div>
8650       <div class="date">
8651          9th November 2011
8652       </div>
8653       <div class="body">
8654         <p>Datalagringsdirektivet er et grotesk angrep på rettsstaten og da
8655 det ble vedtatt i Stortinget ble det klart at alle som mener det
8656 liberale demokrati bør forsvares måtte stå sammen for å kjempe tilbake
8657 de totalitære strømninger i landet.  Jeg ble derfor glad over å se at
8658 den nyopprettede foreningen Digitalt Personvern startet innsamling
8659 2011-10-18 for å gå til sak for å få prøvd lovligheten av direktivet.
8660 Direktivet er så langt prøvd for retten i flere land, blant annet
8661 Tsjekkia, Romania og Tyskland, og så vidt jeg vet har det hver gang
8662 blitt kjent ulovlig av høyesterett eller forfatningsdomstolen i
8663 landene.  Jeg håper og tror det samme vil skje her i Norge.</p>
8664
8665 <p>Men for å finne ut av det må det finansiering til.  Foreningen
8666 Digitalt Personvern tror det trengs minst 2 millioner kroner for å gå
8667 til sak og følge saken helt til ende, og i går fikk jeg endelig tid
8668 til å overføre min skjerv.  Jeg har overført 3000,- til kampanjen, og
8669 oppfordrer hver og en av mine lesere å overføre minst like mye.</p>
8670
8671 <p>Besøk
8672 <a href="http://www.digitaltpersonvern.no/bidra/">donasjonssiden</a>
8673 til Digitalt Personvern for å finne kontonummer som kan brukes for å
8674 bidra.</p>
8675
8676 <p>Jeg rekker ikke skrive så mye om hvorfor datalagringsdirektivet må
8677 stoppes, så jeg nøyer meg denne gangen med en liten liste med lenker
8678 til aktuelle artikler og innlegg om temaet.</p>
8679
8680 <ul>
8681
8682 <li><a href="http://www.uhuru.biz/?p=662">Skal Telenor forsvare statens
8683   bevisregister i retten?</a> - bloggen til Jon Wessel-Aas,
8684   bidragsyter til foreningen Digitalt Personvern</li>
8685
8686 <li><a href="http://voxpublica.no/2011/10/varslere-bør-støtte-kampanjen-digital-personvern/">Varslere
8687   bør støtte kampanjen Digitalt Personvern</a> - Vox Publica</li>
8688
8689 <li><a href="http://www.digi.no/880520/georg-apenes-starter-%ABdigitalt-personvern%BB">Georg
8690   Apenes starter «Digitalt personvern»</a> - Digi.no</li>
8691
8692 <li><a href="http://blogg.abrenna.com/foredrag-om-digitalt-personvern/">Foredrag
8693   om Digitalt Personvern</a> - bloggen til Anders Brenna, styremedlem
8694   i foreningen Digitalt Personvern</li>
8695
8696 <li><a href="http://www.nationen.no/2011/10/17/politikk/datalagringsdirektivet/eu/eu-direktiv/regjeringen/6990171/">Organisasjon
8697   vil prøve datalagringsdirektivet for retten</a> - artikkel i Nationen</li>
8698
8699 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Martin_Bekkelund__En_stille_b_nn_om_Datalagringsdirektivet.html">Martin
8700   Bekkelund: En stille bønn om Datalagringsdirektivet</a> - min
8701   blogg</li>
8702
8703 <li><a href="http://tversover.wordpress.com/2011/10/21/digitalt-personvern-i-praksis/">Digitalt
8704   personvern i praksis</a> - bloggen til Espen Andersen</li>
8705
8706 <li><a href="http://www.dagbladet.no/2011/10/22/kultur/data_og_teknologi/datalagringsdirektivet/tekno/personvern/18692696/">Tar
8707   kampen for personvernet til rettsalen</a> - Dagbladet</li>
8708
8709 </ul>
8710
8711       </div>
8712       <div class="tags">
8713
8714
8715         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
8716
8717
8718       </div>
8719     </div>
8720     <div class="padding"></div>
8721
8722     <div class="entry">
8723       <div class="title">
8724         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_enkelt_laste_ned_filmer_fra_NRK.html">Hvordan enkelt laste ned filmer fra NRK</a>
8725       </div>
8726       <div class="date">
8727          5th November 2011
8728       </div>
8729       <div class="body">
8730         <p>Ofte har jeg lyst til å laste ned et innslag fra NRKs nettsted for
8731 å se det senere når jeg ikke er på nett, eller for å ha det
8732 tilgjengelig når jeg en gang i fremtiden ønsker å referere til
8733 innslaget selv om NRK har fjernet det fra sine nettsider.  I dag fant
8734 jeg et lite script som fikser jobben.</p>
8735
8736 <p>Scriptet er laget av Jan Henning Thorsen og tilgjengelig fra
8737 <a href="http://jhthorsen.github.com/snippets/nrk-downloader/">github</a>,
8738 og gjør det veldig enkelt å laste ned.  Kjør <tt>nrk-downloader.sh
8739 http://www1.nrk.no/nett-tv/klipp/582810</tt> for å hente ned et enkelt
8740 innslag eller <tt>nrk-downloader.sh
8741 http://www1.nrk.no/nett-tv/kategori/3521</tt> for å laste ned alle
8742 episodene i en serie.</p>
8743
8744 <p>Det er ikke rakettforskning å laste ned NRK-"strømmer", og
8745 tidligere gjorde jeg dette manuelt med mplayer.  Scriptet til
8746 Hr. Thorsen gjør det raskere og enklere for meg, men jeg vil ikke si
8747 at det er en revolusjonerende løsning.  Jeg mener jo fortsatt at
8748 påstanden fra NRKs ansatte om at det er
8749 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Best___ikke_fortelle_noen_at_streaming_er_nedlasting___.html">vesensforskjellig
8750 å legge tilgjengelig for nedlasting og for streaming</a> er
8751 meningsløs.</p>
8752
8753       </div>
8754       <div class="tags">
8755
8756
8757         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
8758
8759
8760       </div>
8761     </div>
8762     <div class="padding"></div>
8763
8764     <div class="entry">
8765       <div class="title">
8766         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/40_kommuner_lenker_n__til_FiksGataMi_fra_sine_nettsider___gj_r_din_.html">40 kommuner lenker nå til FiksGataMi fra sine nettsider - gjør din?</a>
8767       </div>
8768       <div class="date">
8769         28th October 2011
8770       </div>
8771       <div class="body">
8772         <p>Siden lansering av NUUGs tjeneste
8773 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a>, en tjeneste for å
8774 gjøre det enkelt for innbyggerne og rapportere og holde rede på status
8775 for rapporter om problemer med offentlig infrastruktur, har tusenvis
8776 av innbyggere bidratt med meldinger.  Og spesielt gledelig er det at
8777 det at de fleste i offentlige selv ser verdien av tjenesten.  For noen
8778 dager siden oppdaget jeg nok en kommune som hadde lagt inn lenke til
8779 FiksGataMi fra forsiden sine nettsider, og slik omfavnet tjenesten som
8780 sin egen.  Det er dermed 40 kommuner som lenker til FiksGataMi, og det
8781 utgjør nesten 10 prosent av kommunene i Norge. :)</p>
8782
8783 <p>Det gjelder så langt Askøy kommune, Audnedal kommune, Aure kommune,
8784 Bærum kommune, Farsund kommune, Flekkefjord kommune, Folldal kommune,
8785 Grue kommune, Hadsel kommune, Hamar, Hægebostad kommune, Kongsberg
8786 kommune, Kristiansund kommune, Kvinesdal kommune, Kviteseid kommune,
8787 Levanger kommune, Lindesnes kommune, Lyngdal kommune, Lørenskog
8788 kommune, Løten kommune, Mandal kommune, Marnardal kommune, Moss
8789 kommune, Namsos kommune, Nissedal kommune, Sirdal kommune, Spydeberg
8790 kommune, Stjørdal kommune, Stord kommune, Søgne kommune, Sør-Odal
8791 kommune, Tolga kommune, Tynset kommune, Tysvær kommune, Ullensvang
8792 Herad, Vennesla kommune, Verdal kommune, Vågan kommune, Vågå kommune
8793 og Åseral kommune.  Hvis din kommune ikke er på listen, hva med å
8794 sende dem en epost og foreslå at de også lenker til FiksGataMi?</p>
8795
8796 <p>Her er et generalisert eksempel til meldingen kan sende til sin
8797 kommune basert på en epost utvikleren Ørjan Vøllestad sendte til sin
8798 kommune og som fikk kommunen til å lenke til FiksGataMi:</p>
8799
8800 <p><blockquote>
8801 <pre>
8802 Subject: Gjøre FiksGataMi tilgjengelig fra kommune websiden
8803 To: kontakt@min.kommune.no
8804
8805 Hei,
8806
8807 Jeg bor i Min kommune og lurte på om Min kommune kunne lagt en link
8808 til FiksGataMi på forsiden, lett tilgjengelig slik andre kommuner har
8809 gjort. Se eksempler under på hvordan det er gjort tilgjengelig og en
8810 liste over kommuner som har tilgjengeliggjort fiksgatami.no fra
8811 kommune-siden.
8812
8813 Hvis det ikke er ønskelig, ønsker jeg en tilbakemelding på hvorfor
8814 ikke. Jeg liker fiksgatami og synes tjenesten er super og gjør det
8815 lettere for kommuner å følge opp innmeldte saker fra innbyggerne.
8816
8817 Se <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/tips">http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/tips</a> for spørsmål og svar mellom
8818 andre kommuner og fiksgatami.
8819 Se hovedsiden for tjenesten, <a href="http://www.fiksgatami.no/">http://www.fiksgatami.no/</a>
8820 De har allerede en Android applikasjon som kan promoteres,
8821 <a href="https://market.android.com/details?id=no.fiksgatami">https://market.android.com/details?id=no.fiksgatami</a>
8822
8823 F.eks. <a href="http://www.mandal.kommune.no/">Mandal</a> har lenke til FiksGataMi på alle sine sider under
8824 overskriften "Min side / Selvbetjening".
8825
8826 Mange andre kommuner har også omfavnet FiksGataMi, og lenket inn til
8827 tjenesten fra sine sider. Det gjelder så langt:
8828
8829    1. Askøy kommune, https://www.askoy.kommune.no/
8830    2. Audnedal kommune, http://www.audnedal.kommune.no/
8831    3. Aure kommune, http://www.aure.kommune.no/
8832    4. Bærum kommune, https://www.baerum.kommune.no/
8833    5. Farsund kommune, http://www.farsund.kommune.no/
8834    6. Flekkefjord kommune, http://www.flekkefjord.kommune.no/
8835    7. Folldal kommune, http://folldal.kommune.no/
8836    8. Grue kommune, http://www.grue.kommune.no/
8837    9. Hadsel kommune, http://www.hadsel.kommune.no/
8838   10. Hamar, http://www.hamar.kommune.no/category.php?categoryID=1198
8839   11. Hægebostad kommune, http://www.haegebostad.kommune.no/
8840   12. Kongsberg kommune, http://www.kongsberg.kommune.no/
8841   13. Kristiansund kommune, http://www.kristiansund.kommune.no/
8842   14. Kvinesdal kommune, http://www.kvinesdal.kommune.no/
8843   15. Kviteseid kommune, http://www.kviteseid.kommune.no/
8844   16. Levanger kommune, http://www.levanger.kommune.no/
8845   17. Lindesnes kommune, http://www.lindesnes.kommune.no/
8846   18. Lyngdal kommune, http://www.lyngdal.kommune.no/
8847   19. Lørenskog kommune, http://www.lorenskog.kommune.no/
8848   20. Løten kommune, http://www.loten.kommune.no/
8849   21. Mandal kommune, http://www.mandal.kommune.no/
8850   22. Marnardal kommune, http://www.marnardal.kommune.no/
8851   23. Moss kommune, http://www.moss.kommune.no/
8852   24. Namsos kommune, http://www.namsos.kommune.no/
8853   25. Nissedal kommune,
8854       http://www.nissedal.kommune.no/Tenester/Lokalt/Trygge%20Nissedal.aspx
8855   26. Sirdal kommune, http://sirdal.kommune.be/
8856   27. Spydeberg kommune, http://www.spydeberg.kommune.no/
8857   28. Stjørdal kommune, https://www.stjordal.kommune.no/
8858   29. Stord kommune, http://www.stord.kommune.no/
8859   30. Søgne kommune, http://www.sogne.kommune.no/
8860   31. Sør-Odal kommune, http://www.sor-odal.kommune.no/
8861   32. Tolga kommune, http://tolga.kommune.no/
8862   33. Tynset kommune, http://www.tynset.kommune.no/
8863   34. Tysvær kommune, http://www.tysver.kommune.no/
8864   35. Ullensvang Herad,
8865       http://www.ullensvang.herad.no/index.php?option=com_content&view=article&id=184:fiksgatami&catid=1:naering-og-utvikling&Itemid=174
8866   36. Vennesla kommune, http://www.vennesla.kommune.no/
8867   37. Verdal kommune, http://www.verdal.kommune.no/
8868   38. Vågan kommune, http://www.vagan.kommune.no/
8869   39. Vågå kommune, http://www.vaga.kommune.no/
8870   40. Åseral kommune, http://www.aseral.kommune.no/
8871 </pre>
8872 </blockquote></p>
8873
8874 <p>Ellers kan jeg melde at FiksGataMi har fått støtte for å rapportere
8875 inn via <a href="http://www.open311.org/">Open311</a>-grensesnittet i
8876 tillegg til å bruke epost.  Det betyr at hvis det offentlige
8877 implementerer Open311-grensesnitt på sin interne database for å
8878 håndtere henvendelser, så kan FiksGataMi-rapporterer sendes direkte
8879 dit uten å gå via epost.  Det kan spare litt arbeidstid hos kommuner,
8880 fylker og vegvesen.  Støtten er utviklet av
8881 <a href="http://www.mysociety.org/">mySociety</a> i England og allerede
8882 i bruk der.  Vi håper en norsk etat melder sin interesse for å bruke
8883 Open311 og dermed slippe å håndtere meldingene som epost.</p>
8884
8885       </div>
8886       <div class="tags">
8887
8888
8889         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
8890
8891
8892       </div>
8893     </div>
8894     <div class="padding"></div>
8895
8896     <div class="entry">
8897       <div class="title">
8898         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kommunevalget_m__visst_kontrollregnes_p_.html">Kommunevalget må visst kontrollregnes på</a>
8899       </div>
8900       <div class="date">
8901         14th September 2011
8902       </div>
8903       <div class="body">
8904         <p>En artikkel i aftenbladet påstår at valgsystemet til EDB Ergogroup
8905 <a href="http://www.aftenbladet.no/innenriks/politikk/valg/De-Grnne-regner-seg-inn-i-bystyret-2864487.html">ikke
8906 regner riktig mandatfordeling</a> i Stavanger.  Det høres for meg ut
8907 som om innbyggerne i Norge er nødt til å kontrollregne på
8908 mandatfordelingen for å sikre at valget går riktig for seg.  Det tar
8909 jeg som nok et argument for nøyere kontroll av det norske
8910 valgsystemet.</p>
8911
8912       </div>
8913       <div class="tags">
8914
8915
8916         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
8917
8918
8919       </div>
8920     </div>
8921     <div class="padding"></div>
8922
8923     <div class="entry">
8924       <div class="title">
8925         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Noen_problemer_rundt_unikt_nummererte_stemmesedler_i_norske_valg.html">Noen problemer rundt unikt nummererte stemmesedler i norske valg</a>
8926       </div>
8927       <div class="date">
8928         13th September 2011
8929       </div>
8930       <div class="body">
8931         <p>I digi.no forklarer Ergo Group at gårdagens problemer med
8932 opptelling av stemmesedler ved kommunevalget var at
8933 <a href="http://www.digi.no/877938/ikke-programmeringsshy%3Bfeil-i-valgshy%3Bsystemet">noen
8934 stemmesedler ikke hadde unike løpenummer</a>, og at programvaren som
8935 ble brukt til telling ikke var laget for å håndtere dette.  Jeg ble
8936 svært overrasket over å lese at norske stemmesedler har unike
8937 løpenummer, da min forståelse er at det går på bekostning av kravet om
8938 hemmelige valg.</p>
8939
8940 <p>Jeg har ikke god oversikt over hvilke problemer dette kan skape for
8941 hemmelig valg, men her er noen scenarier som virker problematiske for
8942 meg:</p>
8943
8944 <p>(1) Jomar og Bertil avtaler at Bertil skal stemme på Lurepartiet
8945 med stemmeseddelen som Bertil får utlevert fra Jomar, og belønnes for
8946 dette.  Stemmeseddelen har et unikt løpenummer, og ved opptellingen
8947 sjekker Jomar at stemmeseddelen til Lurepartiet det unike løpenummeret
8948 er med i stemmesedlene som ble talt opp før Bertil får sin belønning.
8949 Unike løpenummer legger så vidt jeg kan forstå opp til kjøp og salg av
8950 stemmer.</p>
8951
8952 <p>(2) Jomar har også jobb som valgobservatør, og har gått igjennom
8953 avlukkene og notert parti og løpenummer for alle stemmesedlene i
8954 avlukkene.  Har er i tillegg jevnlig innom og sjekker hvilke
8955 løpenummer som er igjen i avlukkene (lar seg ganske raskt og enkelt
8956 gjøre med en mobiltelefon med kamera som kan ta bilder av alle
8957 løpenumrene).  Når en person han vil vite hva stemmer kommer innom,
8958 sammenligner han stemmesedler i avlukkene før og etter at vedkommende
8959 har vært innom, og sjekker så om løpenummeret som var på stemmeseddel
8960 (eller sedlene) som forsvant fra avlukket dukker opp under
8961 opptellingen.  Det kan på den måten være mulig å finne ut hva en
8962 person stemte.  Hvis personen tar med seg en stemmeseddel fra alle
8963 partiene vil det fortsatt være mulig å finne ut hvilken av disse som
8964 ble talt opp, slik at en ikke kan beskytte seg på det viset.</p>
8965
8966 <p>Jeg er ikke sikker på hvor realistiske disse scenariene er i dag,
8967 dvs. hvilke andre prosedyrer som finnes i det norske valget for å
8968 hindre dette.</p>
8969
8970 <p>Det er dog ingen tvil om at det er lurt å nummerere stemmesedler
8971 ved opptelling for å sikre at ingen forsvinner i prosessen med å telle
8972 opp stemmer, men det må gjøres når stemmeurnene åpnes og ikke før
8973 innbyggerne avgir sin stemme.</p>
8974
8975 <p>Under Go Open 2009 presenterte Mitch Trachtenberg fra Humboldt
8976 County, California hvordan
8977 <a href="http://goopen2009.friprog.no/program/48-freevalg">de laget et
8978 system som kontrolltalte stemmene</a> der ved hjelp av en scanner med
8979 arkmater og fri programvare.  Der ble stemmesedlene unikt nummerert
8980 før scanning, og det er laget en CD med bilder av alle stemmesedler
8981 slik at enhver kan kontrolltelle stemmene selv hvis de ønsker det.
8982 Kanskje en ide også for Norge?  Programvaren er så vidt jeg vet fri
8983 programvare, og tilgjengelig fra
8984 <a href="http://www.tevsystems.com/">hans nettsted</a></p>
8985
8986       </div>
8987       <div class="tags">
8988
8989
8990         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
8991
8992
8993       </div>
8994     </div>
8995     <div class="padding"></div>
8996
8997     <div class="entry">
8998       <div class="title">
8999         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_l_gnpropaganda_fra_BSA.html">Mer løgnpropaganda fra BSA</a>
9000       </div>
9001       <div class="date">
9002          9th September 2011
9003       </div>
9004       <div class="body">
9005         <p>I år igjen er Microsoft-politiet BSA ute med løgnpropagandaen sin.
9006 Hvert år de siste årene har BSA, lobbyfronten til de store
9007 programvareselskapene som Microsoft og Apple, publisert en rapport der
9008 de gjetter på hvor mye piratkopiering påfører i tapte inntekter i
9009 ulike land rundt om i verden.  Resultatene er alltid tendensiøse.
9010 Den siste rapporten er tilgjengelig fra
9011 <a href="http://portal.bsa.org/globalpiracy2010/downloads/opinionsurvey/survey_global.pdf">deres
9012 nettsted</a>.</p>
9013
9014 <p>Den har fått endel dekning av journalister som åpenbart ikke har
9015 tenkt på å stille kritiske spørsmål om resultatene.  Se f.eks.
9016 <a href="http://www.digi.no/877642/halvparten-bruker-pirat-program">digi.no</a>,
9017 <a href="http://www.hardware.no/artikler/halvparten_av_alle_pc-brukere_er_pirater/101791">hardware.no</a>
9018 og
9019 <a href="http://www.aftenposten.no/forbruker/digital/article4220787.ece">aftenposten.no</a>.</p>
9020
9021 <p>BSA-undersøkelsene er søppel som inneholder oppblåste tall, og
9022 har gjentatte ganger blitt tatt for dette.  Her er noen interessante
9023 referanser med bakgrunnsinformasjon.</p>
9024
9025 <p><ul>
9026
9027 <li><a href="http://www.idg.no/selskaper/article190966.ece">Fnyser av
9028   nye pirattall fra BSA</a> Computerworld Norge 2011.</li>
9029
9030 <li><a href="http://www.idg.se/2.1085/1.229795/bsa-hoftade-sverigesiffror">BSA
9031 höftade Sverigesiffror</a> Computerworld Sverige 2009.</li>
9032
9033 <li><a href="http://www.v3.co.uk/v3-uk/opinion/1972843/bsa-piracy-figures-shot-reality">BSA
9034   piracy figures need a shot of reality</a> v3.co.uk 2009</li>
9035
9036 <li><a href="http://www.michaelgeist.ca/content/view/3958/125/">Does The WIPO Copyright Treaty Work? The Business Software Association Piracy Data</a> Michael Geist blogg 2009</li>
9037
9038 <li><a href="http://torrentfreak.com/australian-govt-draft-says-piracy-stats-made-up/">Australian
9039   govt draft says piracy stats are made up</a> Torrentfreak 2006.</li>
9040
9041 <li><a href="http://www.boingboing.net/2006/05/19/is_one_months_piracy.html">Is
9042   one month's piracy worth more than France's GDP?</a> Boing Boing
9043   2006.</li>
9044
9045 <li><a href="http://www.idg.no/bransje/bransjenyheter/article6603.ece">Sviende
9046   kritikk mot pirat-tall</a> Computerworld Norge 2005.</li>
9047
9048 </ul></p>
9049
9050 <p>Personlig skulle jeg ønske BSA var enda mer ivrig og mer hardhendt
9051 i å håndheve de ikke-frie programvarelisensene (og de er ganske ivrige
9052 allerede), slik at brukerne av disse forsto vilkårene bedre.  Jeg tror
9053 nemlig ingen som forstår vilkårene vil akseptere dem og at det vil
9054 føre til at flere tar i bruk fri programvare.</p>
9055
9056       </div>
9057       <div class="tags">
9058
9059
9060         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bsa">bsa</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
9061
9062
9063       </div>
9064     </div>
9065     <div class="padding"></div>
9066
9067     <div class="entry">
9068       <div class="title">
9069         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Flytting_er_et_tidssluk.html">Flytting er et tidssluk</a>
9070       </div>
9071       <div class="date">
9072         23rd August 2011
9073       </div>
9074       <div class="body">
9075         <p>I sommer kom plutselig en veldig fint hus til salgs i Nydalen, så
9076 vi ble brått eier av et hus og skal
9077 <a href="http://www.finn.no/finn/realestate/homes/object?finnkode=30237179">selge
9078 vår leilighet i Nydalen Allé</a> (visning 2011-08-28), pakke for
9079 flytting, fotografering og visning, og generelt omstrukturere alt vi
9080 holder på med i noen måneder.  Det har pågått siden i sommer, og er
9081 for øyeblikket forklaringen om hvorfor jeg er så lite aktiv med
9082 blogging, fri programvareutvikling, NUUG-foreningsarbeide og annet.
9083 Jeg håper det blir bedre etter flytting i oktober.</p>
9084
9085       </div>
9086       <div class="tags">
9087
9088
9089         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
9090
9091
9092       </div>
9093     </div>
9094     <div class="padding"></div>
9095
9096     <div class="entry">
9097       <div class="title">
9098         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronisk_stemmegiving_over_Internet_og_datalagringsdirektivet.html">Elektronisk stemmegiving over Internet og datalagringsdirektivet</a>
9099       </div>
9100       <div class="date">
9101          7th August 2011
9102       </div>
9103       <div class="body">
9104         <p>I dag slo det meg hvordan Datalagringsdirektivet vil kunne gjøre
9105 det enklere å vite hvem som har stemt hva med elektronisk stemmegiving
9106 slik den planlegges gjennomført i Norge i høst.</p>
9107
9108 <p>Litt bakgrunnsinformasjon er kanskje nødvendig.  Siden før 2006 har
9109 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/krd/prosjekter/E-valg-2011-prosjektet.html">staten
9110 jobbet med å få på plass elektronisk stemmegiving</a> i Norge, der
9111 borgerne kan stemme via en datamaskin i et stemmelokale eller via en
9112 nettleser over Internet.  Slike valg
9113 <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-2006-09.pdf">er
9114 mindre demokratiske</a> enn de valgene vi har hatt i Norge de siste
9115 årene.  En kan anta at for hver stemme som blir registrert i et slikt
9116 system vil det notert tidspunktet stemmen ble registrert.</p>
9117
9118 <p>I mars i år vedtok stortinget å innføre
9119 <a href="http://bsdly.blogspot.com/2010/12/ikke-styrket-personvern-men-brev-og.html">elektronisk
9120 brev- og besøkskontroll av hele Norges befolkning</a>, da en vedtok at
9121 EUs datalagringsdirektiv skulle innlemmes i det norske lovverket.
9122 Denne kommunikasjonskontrollen innebærer blant annet at oppkoblinger
9123 med nettleser blir registert.  Det som ble vedtatt i mars innebærer
9124 ikke at det blir registrert hvilken nettside en besøkte, men det vil
9125 bli registrert en forbindelse mellom datamaskinene som er involvert.
9126 Dvs. når en besøker http://www.nuug.no/aktiviteter/20110809-forgerock/
9127 fra sin maskin med adressen cm-84.208.83.178.getinternet.no (tilfeldig
9128 valgt adresse for Get-kunde), så vil tidspunktet, og adressene
9129 www.nuug.no og cm-84.208.83.178.getinternet.no bli registrert.  En kan
9130 bruke adressen cm-*.getinternet.no til å identifisere
9131 kunde/husstand.</p>
9132
9133 <p>Gitt at elektronisk stemmegiving via nettleser over Internet vil
9134 koble seg opp til datamaskinen som samler inn stemmer, så vil en altså
9135 ha et register over hver enkelt stemme knyttet mot tidspunkt, og et
9136 annet register som viser når kunder/husstander koblet seg opp mot
9137 datamaskinen som samler inn stemmer.  Ved å koble disse registrene ved
9138 hjelp av tidspunktet registrert i begge vil det ofte være mulig å
9139 finne ut hva kunder/husstander har stemt, uten å måtte knekke
9140 kryptering involvert i selve stemmesankingsystemet.  Det vil være
9141 mindre treffsikkert hvis flere stemmer blir registrert på samme
9142 tidspunkt, hvis stemmene er gitt til forskjellige partier, men en vil
9143 ha en viss ide hvilke partier det må ha vært ved å se hvilke partier
9144 som fikk stemmer på det aktuelle tidspunktet.</p>
9145
9146 <p>Hvordan kan en vite at dette ikke blir gjort i dag?  Det vil være
9147 umulig for en borger å kontrollere hva som skjer på datamaskinen som
9148 samler inn stemmer.  De som står bak den norske elektroniske
9149 stemmegivingsløsningen har gitt ut kildekode som hevdes å være
9150 identisk med den som brukes til innsamling av stemmer, men det er ikke
9151 mulig for innbyggerne i Norge å kontrollere at den kildekoden er brukt
9152 til å lage programmene som brukes.  Det vil f.eks. være trivielt for
9153 de som kontrollerer denne datamaskinen å legge inn ekstra kode som
9154 sender kopi av alle stemmer til en annen database utenfor valgstyrenes
9155 kontroll.  Det påstås fra USA at det ble gjort med noen av de
9156 elektroniske stemmegivingsboksene der.  Kanskje det påstås at
9157 stemmetellings-systemet ikke vil notere tidspunkt for hver enkelt
9158 stemme, men også dette vil det være umulig for oss innbyggerne å
9159 egenhendig kontrollere.  Jeg vil ha valgsystemer som hver enkelt
9160 innbygger kan kontrollere, ikke et der vi må stole på påstander om
9161 systemet som ikke kan kontrolleres av hver enkelt innbygger.</p>
9162
9163       </div>
9164       <div class="tags">
9165
9166
9167         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
9168
9169
9170       </div>
9171     </div>
9172     <div class="padding"></div>
9173
9174     <div class="entry">
9175       <div class="title">
9176         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Et_bilde_p__problemet_med_programvarepatenter.html">Et bilde på problemet med programvarepatenter</a>
9177       </div>
9178       <div class="date">
9179          6th August 2011
9180       </div>
9181       <div class="body">
9182         <p>Via
9183 <a href="http://www.huffingtonpost.com/2011/08/04/patent-reform-congress_n_906278.html">en
9184 artikkel i Huffington Post om patentreform i USA</a> fikk jeg et
9185 interessant bilde på problemet med programvarepatenter.  Problemet er
9186 at staten deler ut usynlige "eiendommer" med uklare eiendomsgrenser,
9187 som gjør det umulig å vite om en er på annen manns grunn hvis en ikke
9188 har kjennskap til at "eiendommen" finnes, og selv når en vet om den
9189 usynlige "eiendommen" er det umulig å vite på hvilken side av grensen
9190 en befinner seg.</p>
9191
9192 <p>Hvis du er interessert i problemområdet programvarepatenter, så har
9193 NUUG en
9194 <a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/patent">epostliste om
9195 temaet</a>.  Alle er hjertelig velkomne som abonnenter.</p>
9196
9197       </div>
9198       <div class="tags">
9199
9200
9201         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
9202
9203
9204       </div>
9205     </div>
9206     <div class="padding"></div>
9207
9208     <div class="entry">
9209       <div class="title">
9210         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fint_at_milit_ret_ikke_ble_aktivisert_22__juli.html">Fint at militæret ikke ble aktivisert 22. juli</a>
9211       </div>
9212       <div class="date">
9213          2nd August 2011
9214       </div>
9215       <div class="body">
9216         <p>I <a href="http://www.dagsavisen.no/innenriks/article518719.ece">gårdagens
9217 dagsavis</a> gjøres det et poeng av at Forsvarets spesialkommando ikke
9218 ble tatt i bruk da en rykket ut under aksjonene 22. juli.  Personlig
9219 må jeg innrømme at jeg et glad for at militæret ikke ble tatt i bruk,
9220 og ser ikke det som et problem slik journalisten legger opp til.
9221 Politi er trent opp til å forholde seg til sivile regler, mens
9222 militæret er trent opp til å forholde seg til militære regler.  For å
9223 si det litt flåsete, så skal politiet spørre først og skyte etterpå,
9224 mens militæret skal skyte først og spørre etterpå.  Jeg vil helst kun
9225 ha den første gjengen i aktiv operasjon blant sivile i Norge.</p>
9226
9227 <p>Ikke at jeg egentlig tror våre folk i militæret er mer skyteglade
9228 enn folk i politiet, men de er trent forskjellig og med forskjellig
9229 mål for treningen.  Politiet er trent på å operere blant sin egen
9230 sivilbefolkning, mens militære er trent på å operere blant fiendtlige
9231 tropper.  Jeg tror det er en vesentlig forskjell.</p>
9232
9233       </div>
9234       <div class="tags">
9235
9236
9237         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
9238
9239
9240       </div>
9241     </div>
9242     <div class="padding"></div>
9243
9244     <div class="entry">
9245       <div class="title">
9246         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fin_minnemarkering_p__Stortinget_i_dag.html">Fin minnemarkering på Stortinget i dag</a>
9247       </div>
9248       <div class="date">
9249          1st August 2011
9250       </div>
9251       <div class="body">
9252         <p>Jeg hadde anledning, så jeg deltok på
9253 <a href="http://www.stortinget.no/no/Hva-skjer-pa-Stortinget/Nyhetsarkiv/Forsidenyheter/2010-2011/Minnemote-mandag-1-august-kl-12/">minnemarkeringen
9254 på Stortinget</a> i dag.  Det var en fin markering, og jeg likte talene.
9255 For meg er demokrati, åpenhet og humanitet fundert på frihet, som jeg
9256 håper vi alle vil bidra til å beskytte i tiden som kommer.  Jeg
9257 registrerer at det i Danmark
9258 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article4189002.ece">diskuteres
9259 å redusere friheten</a>.  Vi bør vite bedre her i Norge.  Stoltenberg
9260 berørte retten til å feile, og den er nært knyttet til muligheten til
9261 å lykkes.  Begge deler krever at en har friheten til å prøve, og den
9262 er viktig i et samfunn.  Friheten til å prøve begrenses når kontroll
9263 innføres.</p>
9264
9265 <p>Det at noen av stolene i stortingssalen var tomme ga en litt
9266 uventet ramme til markeringen.  Jeg hadde regnet med at
9267 stortingsrepresentanter, regjeringsmedlemmer og kongehus til sammen
9268 ville fylle alle setene.  Vet ikke hvem som skulle sittet der det var
9269 ledige plasser, men antar noen var opptatt andre steder.  Kanskje i
9270 begravelser, eller rett og slett var blitt drept (har ikke hørt at
9271 noen i Stortinget ble drept, men kan ha gått glipp av noe).  Det at
9272 noen manglet synes jeg illustrerte minnestundens poeng godt.  Vi
9273 mangler noen som skulle ha vært blant oss.  Det kan aldri gjøres om,
9274 og bør aldri glemmes.</p>
9275
9276       </div>
9277       <div class="tags">
9278
9279
9280         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
9281
9282
9283       </div>
9284     </div>
9285     <div class="padding"></div>
9286
9287     <div class="entry">
9288       <div class="title">
9289         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Frode_Jemtland.html">Skolelinux-intervju: Frode Jemtland</a>
9290       </div>
9291       <div class="date">
9292         27th July 2011
9293       </div>
9294       <div class="body">
9295         <p>Neste mann ut i min serie med intervjuer av Skolelinux-relaterte
9296 personer er en tidligere styreleder i
9297 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK</a> som var med
9298 fra starten av
9299 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-prosjektet.</p>
9300
9301 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
9302
9303 <p>Mitt navn er Frode Jemtland, og jeg jobber i Hedmark IKT, som er et
9304 driftsselskap for Grue, Hamar, Kongsvinger, Løten, Nord-Odal og Stange
9305 kommuner. Her er jeg leder for avdelingen Løsninger og Arkitektur. Vi
9306 har i hovedansvar for servere, infrastruktur og løsninger som
9307 helhet.</p>
9308
9309 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
9310
9311 <p>Jobbet i IBM fra 2000, og da spesielt med Linux. Dette var da et av
9312 de mest tydelige linux prosjektene i Norge, og her ønsket jeg å
9313 bidra. Var aktivt med i prosjektet i 4-5 år.</p>
9314
9315 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
9316
9317 <p>Fordelene slik jeg ser det er den sentraliserte driftmodellen, og
9318 alle de vel gjennomtenkte løsningene som er inkludert i denne
9319 løsningen. Samtidig er det basert på en stabil, og godt kjent
9320 plattform. Dette vil si at man har en løsning som skal være mye
9321 tilgjengelig, og hvor det er relativt enkelt å få tak i personer som
9322 kan mye om den grunnleggende plattformen.</p>
9323
9324 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
9325
9326 <p>De største utfordringene med en løsningen er at den er intensiv på f.eks
9327 nettverk. I seg selv ikke et problem for en enkelt skole, men skal løsningen
9328 kjøres i større skala, med sentraliserte servere, så gir dette noen
9329 utfordringer.</p>
9330
9331 <p>Utifra hva jeg har sett på større installasjoner så er det ikke så
9332 enkelt å skjønne, hva som bør gjøres for at den skal skaleres opp, og
9333 da ta godt vare på alle sider av dette, ikke bare mer server å fordele
9334 last/trykk, men hvordan også beholde robustheten og fleksibiliteten i
9335 løsningen.</p>
9336
9337 <p>En annen utfordring er at stadig flere produkter som skal brukes i
9338 skoleløsningen ikke er laget til å kunne brukes i en
9339 skolelinuxløsning. Det blir derfor fort mye skreddersøm i de
9340 forskjellige installasjonene, for å få diverse pedagogiske programmer,
9341 webløsninger, smartboards, m.m. til å fungere.  Man er også en for
9342 liten kundebase til at leverandørene ønsker å gjøre noe med
9343 utfordringen. Problemet overlates til oss.</p>
9344
9345 <p>Det er også en kontinuerlig utfordring rundt problemet med å holde
9346 programvare på stabile versjoner, kontra å få ny funksjonalitet. Dette
9347 er jo en konflikt mellom oss som ønsker å drifte en stabil, og
9348 kostnadseffektiv løsning, mot sluttbrukerne som ønsker seg funksjoner
9349 det er vant med fra andre løsninger, eller som de må ha for at et
9350 eller annet nytt produkt skal fungere i løsningen. Dette er en
9351 utfordring også for andre plattformer.</p>
9352
9353 <p>En siste utfordring som ikke har noe med løsningen å gjøre, men med
9354 det omkringliggende miljøet denne skal kjøre i, er at de enhetene som
9355 skal drifte dataløsninger for kommuner og fylkeskommuner begynner å
9356 profesjonaliseres, og er da avhengig av å ha standard løsninger for å
9357 drifte store brukermasser. MS er selvsagt klar over dette, og har jo
9358 nå flere områder de begynner å bli veldig dominerende på. Den største,
9359 og mest problematiske er katalogtjenesten.  Man får snart ikke tak i
9360 større løsninger som ikke krever en AD. Når man da har store enheter
9361 som drifter både kommunalt ansatte og skoler, så vil det være et
9362 stordriftargument å standardisere på en katalog tjeneste, og da har
9363 man ikke noe valg. Her er alle slike driftsenheter for små til å få
9364 gjort om på dette. Her burde konkurransemyndighetene kommet på
9365 banen. Men konkurransetilsynet i USA griper sjeldent (og ikke før det
9366 har gått veldig lang tid) inn i monopolsituasjoner så lenge
9367 monopolisten er et amerikansk firma, så da har vel ikke andre
9368 myndigheter så mye de skulle ha sagt....</p>
9369
9370 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
9371
9372 <p>Privat kjører jeg Debian på alle mine datamaskiner. Det gjør jeg
9373 også på min jobbmaskin. Vi har også 15-20 linux servere av typene
9374 SuSE, Debian, Redhat, CentOS m.m. Jeg bruker derfor mye fri
9375 programvare. Av enkelt programmer kan sikkert masse nevnes. Hvis vi
9376 skal begrense oss til daglig, så må jeg si: OpenOffice, Firefox,
9377 Kontact, Kopete, Amarok,
9378 <a href="http://gramps-project.org/">Gramps</a>, Kate, ssh, bash,
9379 rsync, backuppc m.m.</p>
9380
9381 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
9382 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
9383
9384 <p>Det er et godt spørsmål, som jeg har lurt på selv.</p>
9385
9386 <p>Argumentene som ofte har vært brukt om at ting koster mindre holder
9387 ikke mål når man ser på hva som faktisk koster penger. Det er de
9388 ansatte som er en kostnadsdriver. Det vil si at hvis man har et system
9389 som den ansatte kan, så vil en kostnad på dette systemet kunne
9390 forsvares ganske mye ved at den ansatte gjør dette raskere og
9391 effektivt. Også uten å måtte eventuelt leie inn folk.</p>
9392
9393 <p>Jeg syns det er viktigere å fokusere på prinsippet med å velge fri
9394 programvare, men det er også et felt hvor man fort møter lite
9395 forståelse blant de ansatte i skolen.</p>
9396
9397 <p>Her må nok strategien fortsette å være at de sentrale myndighetene
9398 må sende tydelige signaler for hva de ønsker at offentlige enheter
9399 skal gjøre. Det var mye positivt på gang ang. dette for et par år
9400 siden. Både med eNorge og eKommune planene, men dette syns jeg har
9401 stoppet opp. En del av dette kan jo kanskje være usikkerheten som
9402 etter hvert har blitt, når man har sett kompleksiteten i de
9403 prosjektene som har blitt igangsatt. Det har også blitt noe usikkerhet
9404 i markedet ref. Sun, Oracle, Novell, Microsoft m.m.  Samtidig har jo
9405 også de proprietære programleverandørene sørget for å endre sine
9406 lisenser slik at man uansett ikke slipper unna kostnaden til deres
9407 produkter, selv om man skulle velge alternativer. Da er det økonomiske
9408 argumentet, som jeg nevnte tidligere, spilt ganske godt ut over
9409 sidelinjen.</p>
9410
9411       </div>
9412       <div class="tags">
9413
9414
9415         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
9416
9417
9418       </div>
9419     </div>
9420     <div class="padding"></div>
9421
9422     <div class="entry">
9423       <div class="title">
9424         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Overv_kningslogikkens_fallitt.html">Overvåkningslogikkens fallitt</a>
9425       </div>
9426       <div class="date">
9427         23rd July 2011
9428       </div>
9429       <div class="body">
9430         <p>Det er vanskelig å få gjort noe fornuftig i dag, etter gårdagens
9431 tragiske hendelse.  Tankene går til de som har mistet sine nærmeste.
9432 Jeg kan ikke forstille meg hvor tungt de har det nå, og jeg håper alle
9433 jeg kjenner har klart seg.</p>
9434
9435 <p>Jeg undres på hva motivasjonen til de som står bak kan være?  Jeg
9436 tror en må være ganske desperat for å ty til slike midler, og oppleve
9437 at alle andre påvirkningsmuligheter er blokkert.  Mon tro om
9438 Stortingets totalitære vedtak 4. april i år om å lovfeste massiv
9439 overvåkning av hele befolkningen bidro?  Jeg undres også på om at
9440 gårdagens bombing og massedrap er resultat av de fremmedfiendtlige
9441 holdninger som har spredt seg i Norge i mange år, kombinert med
9442 Stortingets og regjeringens villighet til å forlate de verdier som
9443 vårt liberale demokrati er tuftet på (ved å legge opp til registrering
9444 og overvåkning av borgere som _ikke_ er mistenkt for noe
9445 kriminelt).</p>
9446
9447 <p>En ting er ganske klart, dog.  Massiv kameraovervåkning bidrar ikke
9448 til å hindre slik grotesk kriminalitet.  Regjeringskvartalet er et av
9449 de mest kameraovervåkede områdene i Oslo, og hindret ikke at
9450 sprengingen fant sted.  Registrering av posisjonen til alle
9451 mobiltelefoner som politiet har hatt tilgang til i flere år nå ser
9452 ikke ut til å ha hjulpet det heller.  De som tror at massiv
9453 kommunikasjonskontroll av hele befolkningen vil hindre ekstremister i
9454 å skade oss i Norge tror jeg tar feil.  Til det tror jeg det må mer
9455 åpenhet, mindre kontroll og mer tillit til hver enkelt innbygger, da
9456 jeg tror bidrar til å holde ekstreme holdninger i sjakk.</p>
9457
9458       </div>
9459       <div class="tags">
9460
9461
9462         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
9463
9464
9465       </div>
9466     </div>
9467     <div class="padding"></div>
9468
9469     <div class="entry">
9470       <div class="title">
9471         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bombing_og_skyting.html">Bombing og skyting</a>
9472       </div>
9473       <div class="date">
9474         22nd July 2011
9475       </div>
9476       <div class="body">
9477         <p>I dag har det blitt bombet i regjeringskvartalet og skutt på AUFs
9478 sommerleir.  Hvem kan stå bak?  Hvem har fordeler av at dette har
9479 skjedd?  Jeg håper de kriminelle som står bak blir funnet og straffet,
9480 og at dette blir gjort på et måte som gjør at demokrati, de mistenktes
9481 borgerrettigheter og samfunnets anstendighet blir ivaretatt.  Jeg
9482 frykter dog at moralpanikk vil føre til at våre alles
9483 borgerrettigheter og det norske demokratiet blir skadelidende.  Vi får
9484 se.  Vi bør i passe oss for å gjøre det såkalte terrorister ønsker,
9485 dvs.  å gjøre samfunnet vårt verre for innbyggerne.</p>
9486
9487       </div>
9488       <div class="tags">
9489
9490
9491         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
9492
9493
9494       </div>
9495     </div>
9496     <div class="padding"></div>
9497
9498     <div class="entry">
9499       <div class="title">
9500         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Voteringsdata_fra_stortinget_p__plass__mye_igjen.html">Voteringsdata fra stortinget på plass, mye igjen</a>
9501       </div>
9502       <div class="date">
9503         21st July 2011
9504       </div>
9505       <div class="body">
9506         <p>Arbeidet med et nettsted som viser frem hva hver enkelt av våre
9507 folkevalgte har stemt går sakte fremover.  Det har gått to måneder
9508 siden
9509 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_stemte_hva_p__Stortinget_.html">jeg
9510 skrev om prosjektet</a>.  Siden sist har vi fått kontakt med
9511 organisasjonen <a href="http://www.holderdeord.no">Holder De Ord</a>
9512 som holder på med et lignende prosjekt, samt fått tilgang til endel
9513 voteringsinformasjon fra Stortinget.</p>
9514
9515 <p>Har fått tilgang til to datasett fra Stortinget.  Det ene er en CD
9516 med voteringsdetaljer mellom 1990 og 2009, det andre er tilgang til
9517 stortingets kommende data-API der en kan hente ut informasjon om
9518 representanter, saker og voteringer.  Jeg har ikke rukket se nok på
9519 noen av dem til å laste dem inn i min prototype, men jeg håper begge
9520 datasettene kan brukes.</p>
9521
9522 <p>Det første datasettet er kopiert og publisert
9523 <a href="http://www.nuug.no/pub/stortingsinnsyn/">på NUUGs
9524 filtjener</a>, og består av to filer pr. votering.  En fil med
9525 tidspunkt og hver enkelt stemme, og en annen med hvem som stemte og
9526 hvilket parti og fylke de representerte.  Tegnsettet er så vidt jeg
9527 kan se Codepage 865, og jeg håper det er enkelt å koble sammen person
9528 og stemme.  Har ikke rukket forsøke dette ennå.  Jeg tror en god
9529 strategi her er å parse råfilene fra Stortinget og sammenstille dem
9530 med databasen over representanter, og ved hjelp av denne koble de
9531 unike ID-ene til representantene med hver enkelt stemme og publisere
9532 resultatet i XML-format.  Antar det er en par dagers programmering,
9533 men har ikke funnet tid til det.</p>
9534
9535 <p>Hvis du vil bidra, ta kontakt med meg på IRC (#nuug på
9536 irc.freenode.net) eller bli med på epostlisten
9537 <a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/aktive">aktive@nuug</a>.
9538 Det trengs både manne-timer for skraping og finansiering av
9539 utviklingstimer for å en norsk portal på plass.</p>
9540
9541       </div>
9542       <div class="tags">
9543
9544
9545         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>.
9546
9547
9548       </div>
9549     </div>
9550     <div class="padding"></div>
9551
9552     <div class="entry">
9553       <div class="title">
9554         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kartverkets_lansering_av_tjenesten_Se_Eiendom_har_potensiale__hvis_bruksvilk_rene_ikke_blokkerer.html">Kartverkets lansering av tjenesten Se Eiendom har potensiale, hvis bruksvilkårene ikke blokkerer</a>
9555       </div>
9556       <div class="date">
9557         18th June 2011
9558       </div>
9559       <div class="body">
9560         <p>På torsdag lanserte kartverket en ny nett-tjeneste kalt
9561 <a href="http://www.seeiendom.no/">Se Eiendom</a>, der en får innsyn i
9562 det norske eiendomsregisteret (Matrikkelen) og kan slå opp
9563 grunnleggende informasjon om hver eiendom.  En kan slå opp et
9564 koordinat og finne ut hvilken eiendom punktet befinner se på og så slå
9565 opp eiendommen i matrikkelen og finne ut nøkkelinformasjon om
9566 eiendommen.</p>
9567
9568 <p>Det slo meg at dette kan brukes til å gjenskape kommunegrenser, ved
9569 å slå opp punkter langs grenselinja og dermed bestemme hvor
9570 grenselinjen befinner seg.  En kan bestemme den vilkårlig nøyaktig ved
9571 å gjøre et geometrisk søk.
9572
9573 <p>Sniffet i kveld på trafikken til tjenesten, og det er i korte trekk
9574 tre relevante tjenestekall som returnerer JSON-data.</p>
9575
9576 <p>Først en som konverterer mellom koordinater, som i mitt eksempel
9577 konverterer fra UTM sone 33 til UTM sone 32:</p>
9578
9579 <blockquote><pre>
9580 % GET 'http://www.seeiendom.no/services/geoport.svc/GetTransformJsonp?nord=6648308.4755859&ost=248316.38085938&fromEpsg=EPSG:32633&toEpsg=EPSG:32632'
9581 {"x":583905.90433579613,"y":6640700.79711847}
9582 %
9583 </pre></blockquote>
9584
9585 <p>Koordinatene i UTM sone 32 kan så gis til tjenesten som slår opp
9586 eiendom basert på koordinat:</p>
9587
9588 <blockquote><pre>
9589 % echo | POST 'http://www.seeiendom.no/services/geoport.svc/PerformPropertySearchFromPolygonCoordinatesJsonp?polygonCoordinatesString=583905.9043357961,6640700.79711847'
9590 {"error":"","wfsTeigInfo":{"TeigId":128010625,"Areal":"6128.7","GardsNr":"300","BruksNr":"2384","FesteNr":"0","SeksjonsNr":"0","MatrikkelNr":"300/2384","HovedTeig":true,"KommuneNavn":"Bærum","Adresses":null,"ArealMerknadsKoder":null,"UregistrertJordsameie":false,"AvklartEiere":false,"TeigMedFlereMatrikkelEnheter":false,"Tvist":false,"KommuneNr":"0219"}}
9591 %
9592 </pre></blockquote>
9593
9594 <p>Etter dette kallet har en kommunenavn og kommunenummer, noe som er
9595 tilstrekkelig til å gjenskape kommunegrenser.  Hvis en ønsker å vite
9596 detaljene om eiendommen kan en slå opp i selve matrikkelen, og få ut
9597 en HTML-side med informasjon:</p>
9598
9599 <blockquote><pre>
9600 % GET 'http://www.seeiendom.no/services/Matrikkel.svc/GetDetailPage?type=property&knr=0219&gnr=300&bnr=2384&fnr=0&snr=0&showpwm=false&customer=kartverket'
9601 &lt;!DOCTYPE html PUBLIC "-//W3C//DTD XHTML 1.0 Transitional//EN" "http://www.w3.org/TR/xhtml1/DTD/xhtml1-transitional.dtd">
9602 &lt;html xmlns="http://www.w3.org/1999/xhtml">
9603     &lt;head>
9604         &lt;title>Matrikkel informasjon&lt;/title>
9605 [...]
9606 </pre></blockquote>
9607
9608 <p>Informasjon om hva en kan hente ut ved hjelp av Matrikkel.svc er
9609 dokumentert og tilgjengelig på
9610 <a href="http://www.seeiendom.no/services/Matrikkel.svc/help">en egen
9611 hjelpeside</a>.  Hvis en vil ha XML- eller JSON-formattert informasjon
9612 kan GetMatrikkelinfo-funksjonen brukes.  Hvis en f.eks. bruker den slik
9613 får en masse informasjon om en eiendom:</p>
9614
9615 <blockquote><pre>
9616 % echo '{"knr": 1601, "gnr": 27, "bnr": 2, "fnr": 0, "snr": 0, "customer": "kartverket"}' | \
9617   POST -c application/json http://www.seeiendom.no/services/Matrikkel.svc/GetMatrikkelinfo
9618 [...]
9619 %
9620 </pre></blockquote>
9621
9622 <p>Dette ser ut som en svært nyttig tjeneste som kan gjøre FiksGataMi
9623 mer treffsikker når den skal finne ut hvilken kommune og fylke som
9624 skal ha problemrapporter.  Da eierinformasjon ikke er tilgjengelig, må
9625 vi i så fall bygge opp vår egen database over eiere av eiendommer
9626 knyttet til vei for å kunne skille på veinivå om kommune eller
9627 vegvesen skal ha beskjed.  Har ikke funnet informasjon om hvilke
9628 bruksvilkår tjenesten har, så jeg er ennå ikke sikker på om dette er
9629 trygt å gjøre.  Håper det blir klart etter hvert som tjenesten tar
9630 form.</p>
9631
9632 <p>Tillegg 2011-06-24: Har oppdaget at en også kan hente ut geografisk
9633 beskrivelse av eiendommen (dvs. et polygon som omkretser eiendommen),
9634 ved hjelp av følgende forespørsel.</p>
9635
9636 <blockquote><pre>
9637 % echo | POST 'http://www.seeiendom.no/services/geoport.svc/GetPropertyBorderJsonp?kommunenr=1663&gardsnr=4&bruksnr=182&festenr=0&seksjonsnr=0&gateAdresseId=&address=&showPopUp=true'
9638 [...]
9639 %
9640 </pre></blockquote>
9641
9642 <p>Da blir det straks veldig nyttig for å klassifisere eierskap på
9643 veier og andre offentlige områder.  Det er dog en eller annen feil som
9644 gjør at oppslag på store eiendommer (som Nordmarka i Oslo og
9645 Finnmarksvidda) ikke fungerer.  Vet ikke hva det kommer av.</p>
9646
9647
9648       </div>
9649       <div class="tags">
9650
9651
9652         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
9653
9654
9655       </div>
9656     </div>
9657     <div class="padding"></div>
9658
9659     <div class="entry">
9660       <div class="title">
9661         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjeringen_vil_gj_re_offentlighetsloven_mer_tannl_s.html">Regjeringen vil gjøre offentlighetsloven mer tannløs</a>
9662       </div>
9663       <div class="date">
9664         21st May 2011
9665       </div>
9666       <div class="body">
9667         <p>Oppdaget ved en tilfeldighet <a
9668 href="http://twitter.com/#!/Kriho/status/71568395132338176">via
9669 twitter</a> at regjeringen i går annonserte at de planlegger å <a
9670 href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/jd/pressesenter/pressemeldinger/2011/vil-endre-innsynsretten.html?id=643893">gjøre
9671 offentlighetsloven og innsynsretten mer tannløs</a>.  Forslaget ble
9672 <a href="http://www.regjeringen.no/nn/dep/jd/Dokument/proposisjonar-og-meldingar/prop/2010-2011/prop-125-l-20102011.html?id=643820">vedtatt
9673 i går</a> av regjeringen uten høring og de planlegger visst å
9674 oversende til stortinget uten å be om innspill fra berørte parter i
9675 forkant.  Personlig ser jeg innsynsretten som en viktig rett som kan
9676 bidra til å holde maktpersoner i det offentlige under kontroll.  Det
9677 er ingen privatsak å jobbe for folket, noe enhver som er ansatt i det
9678 offentlige eller valgt inn i posisjoner jo faktisk gjør, og det er
9679 viktig at enhver borger har mulighet til å se det offentlige i
9680 kortene.</p>
9681
9682 <p>Forslaget bør skytes ned og ethvert forsøk på å gjøre det
9683 vanskeligere for innbyggerne å holde et øye med hva som skjer i det
9684 offentlige bør skrinlegges.</p>
9685
9686       </div>
9687       <div class="tags">
9688
9689
9690         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
9691
9692
9693       </div>
9694     </div>
9695     <div class="padding"></div>
9696
9697     <div class="entry">
9698       <div class="title">
9699         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_stemte_hva_p__Stortinget_.html">Hvem stemte hva på Stortinget?</a>
9700       </div>
9701       <div class="date">
9702         20th May 2011
9703       </div>
9704       <div class="body">
9705         <p>To britiske tjenester som jeg har veldig stor sans for er
9706 <a href="http://www.theyworkforyou.com/">TheyWorkForYou</a> og
9707 <a href="http://www.publicwhip.org.uk/">Public Whip</a>, som gir enkel
9708 og tilgjengelig oppdatering om hva som skjer i de britiske
9709 parlamentene.  Jeg har lenge hatt lyst på noe slikt for det norske
9710 Stortinget, for å synliggjøre og ansvarliggjøre hver enkelt
9711 stortingsrepresentant.  Voteringen over datalagringsdirektivet
9712 forsterket motivasjonen min tilstrekkelig til at jeg når har gått
9713 igang med å få dette på plass, og noen flere har meldt seg på.
9714 Utgangspunktet er å lage det som et NUUG-prosjekt på samme måte som
9715 med FiksGataMi.</p>
9716
9717 <p>TheyWorkForYou gir en tilgang til informasjon om hver enkelt
9718 representant, og lar en f.eks. abonnere via epost på alt en
9719 representant har sagt i stortinget.  En kan også abonnere via epost på
9720 alle som har nevnt ord en er interessert i.  Public Whip lar en ser
9721 hva enkeltrepresentanter har stemt i voteringer i parlamentene, lar en
9722 se hvordan representantene forholder seg til relaterte voteringer, og
9723 kan se hvem som er utbrytere og hvilke voteringer som er spesielt
9724 kontroversielle (mange utbrytere).</p>
9725
9726 <p>Hovedutfordringen nå er å få tilgang til nødvendig informasjon på
9727 strukturert og maskinlesbart format.  Bak de to britiske tjenestene er
9728 skrapeprosjektet
9729 <a href="http://ukparse.kforge.net/parlparse/">Parlament Parser</a>, og
9730 det trengs en tilsvarende tjeneste for Stortinget som kan hente ut
9731 referater og informasjon om representanter og saker som er behandlet.
9732 På Stortingets nettsted mangler det informasjon om hvem som har stemt
9733 hva, så den informasjonen må en be eksplisitt om fra Stortinget.  Jeg
9734 er i dialog med Stortingets informasjonsseksjon og håper de vil
9735 begynne å publisere denne informasjon på sikt.  En annen kilde til
9736 relevant informasjon er
9737 <a href="http://www.nsd.uib.no/polsys/">PolSys-databasen</a> til Norsk
9738 samfunnsvitenskapelig datatjeneste AS, men bruksvilkårene de har valgt
9739 på sine data umuliggjør at enhver kan bruke informasjonen om
9740 stortinget til hva som helst og det er et mål for meg at alle skal
9741 kunne gjøre hva som helst med datasettene når jeg lager tjenesten.</p>
9742
9743 <p>Første
9744 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/stortingsinnsyn/prototype.cgi">demonstrasjon
9745 av konseptet</a> er nå tilgjengelig med de voteringsdata jeg har fått
9746 tak i så langt.  Jeg regner med å kaste den koden når mer data er på
9747 plass, og heller basere tjenesten på lignende prosjekter som de to
9748 forannevnte, eller den polske
9749 <a href="http://sejmometr.pl/">Sejmometr</a>.</p>
9750
9751 <p>Hvis du vil bidra, ta kontakt med meg på IRC (#nuug på
9752 irc.freenode.net) eller bli med på epostlisten
9753 <a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/aktive">aktive@nuug</a>.
9754 Det trengs både manne-timer for skraping og finansiering av
9755 utviklingstimer for å tilpasse eksisterende portal til norsk.</p>
9756
9757       </div>
9758       <div class="tags">
9759
9760
9761         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>.
9762
9763
9764       </div>
9765     </div>
9766     <div class="padding"></div>
9767
9768     <div class="entry">
9769       <div class="title">
9770         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_utgj_r_en_vellykket_offentlig_tjeneste_.html">Hva utgjør en vellykket offentlig tjeneste?</a>
9771       </div>
9772       <div class="date">
9773          4th May 2011
9774       </div>
9775       <div class="body">
9776         <p>Artikkelen i Aftenposten i dag om de som fikk
9777 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/oslo/article4110329.ece">tauet
9778 bort bilen</a> etter å ha trodd på Oslo kommunes oversikt over når
9779 ulike gater skulle feies i påsken, fikk meg til å ta en titt på
9780 <a href="http://www.samferdselsetaten.oslo.kommune.no/miljo/renhold/varrengjoring">kommunens
9781 oversikt</a>, og der ble jeg fascinert over følgende lille gullkorn:</p>
9782
9783 <p><blockquote>
9784 <p><strong>Hvorfor har dere ikke SMS-varsling?</strong>
9785 <br>Forsøksordningen i 2005 viste dessverre at SMS-varsling i liten
9786 grad reduserte antallet borttauede biler. De som abonnerte på
9787 ordningen unngikk naturligvis feilparkeringer, men plassene ble brukt
9788 av "fremmede" biler altså av bileiere som ikke abonnerte og dermed
9789 ikke ble varslet.</p>
9790 </blockquote>
9791
9792 <p>Det gir inntrykk av at kommunen i stedet for å se på SMS-varsling
9793 som en tjeneste for innbyggerne, som kunne gjøre at de innbyggerne som
9794 benyttet seg av tjenesten slapp å få tauet bilen sin, så på det som en
9795 tjeneste for seg selv for å redusere antall tauinger.  Forklaringen
9796 synes jeg illustrerer veldig godt hvorfor det er så viktig å se på hva
9797 som er fokus for tjenester som leveres og hva som er
9798 suksesskriteriene.  Jeg mistenker at hvis suksesskriteriet for
9799 SMS-tjenesten hadde vært hvor fornøyd brukerne av SMS-tjenesten var,
9800 så ville den blitt videreført.  Eller hvis suksesskriteriet var økt
9801 bruk av tjenesten.  Jeg vet i hvert fall mange som gjerne vil slippe å
9802 både daglig besøke bilen sin der den er parkert i Oslo, og som gjerne
9803 vil varsles i stedet for å oppdage at bilen er tauet bort når de
9804 trenger den.</p>
9805
9806 <p>Mon tro hvor mange som må bruke en slik tjeneste før andelen
9807 bort-tauinger blir redusert?  Jeg mistenker den må være godt over 50%
9808 av alle med bil i Oslo, før det er større sannsynlighet for at en
9809 ledig men risikofylt parkeringsplass blir stående ledig enn at den blir
9810 tatt umiddelbart.  Det er for stort press på parkeringsplasser i Oslo
9811 i dag til å tro at en ledig parkeringsplass blir stående ubrukt med
9812 mindre sjåføren vet at det er risikabelt å stå der.  Hvis reduksjon i
9813 antall bort-tauinger var suksesskriteriet for SMS-tjenesten var en
9814 dermed garantert å konkludere med at den feilet, da det er umulig å få
9815 så stor bruksprosent i en prøvedrift.</p>
9816
9817 <p>Fokus for <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a> er
9818 innbyggeren, og et av suksesskriteriene er at innbyggerne som bruker
9819 tjenesten er fornøyde med at rapportene blir synliggjort og levert til
9820 relevant offentlig myndighet.  Det er naturligvis fint om de som
9821 mottar meldingene også har nytte av tjenesten, og at problemene blir
9822 fikset, men det viktigste er innbyggernes opplevelse.  Innbyggerne
9823 skal oppleve tjenesten som enkel og effektiv, slik at vi sikrer at
9824 flest mulig klarer å bidra til å forbedre offentlig infrastruktur.</p>
9825
9826       </div>
9827       <div class="tags">
9828
9829
9830         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
9831
9832
9833       </div>
9834     </div>
9835     <div class="padding"></div>
9836
9837     <div class="entry">
9838       <div class="title">
9839         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/FiksGataMi___fylkesoversikt_p__kart.html">FiksGataMi - fylkesoversikt på kart</a>
9840       </div>
9841       <div class="date">
9842         15th April 2011
9843       </div>
9844       <div class="body">
9845         <p>Det er morsomt å følge med hvordan bruken av FiksGataMi sprer seg
9846 over det ganske land.  Her er lenkene til fylkesoversikt på kart over
9847 de (for tiden) 200 siste problemene.  Bruker her GeoRSS-kilden i
9848 FiksGataMi og presenterer enten via Google Maps eller en
9849 GeoRSS-fremviser jeg fant for OpenStreetmap.</p>
9850
9851 <ul>
9852
9853   <li>Østfold [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Østfold">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Østfold">OpenStreetmap</a> ]</li>
9854   <li>Akershus [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Akershus">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Akershus">OpenStreetmap</a> ]</li>
9855   <li>Oslo [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Oslo">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Oslo">OpenStreetmap</a> ]</li>
9856   <li>Hedmark [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Hedmark">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Hedmark">OpenStreetmap</a> ]</li>
9857   <li>Oppland [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Oppland">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Oppland">OpenStreetmap</a> ]</li>
9858   <li>Buskerud [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Buskerud">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Buskerud">OpenStreetmap</a> ]</li>
9859   <li>Vestfold [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Vestfold">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Vestfold">OpenStreetmap</a> ]</li>
9860   <li>Telemark [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Telemark">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Telemark">OpenStreetmap</a> ]</li>
9861   <li>Aust-Agder [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Aust-Agder">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Aust-Agder">OpenStreetmap</a> ]</li>
9862   <li>Vest-Agder [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Vest-Agder">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Vest-Agder">OpenStreetmap</a> ]</li>
9863   <li>Rogaland [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Rogaland">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Rogaland">OpenStreetmap</a> ]</li>
9864   <li>Hordaland [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Hordaland">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Hordaland">OpenStreetmap</a> ]</li>
9865   <li>Sogn og Fjordane [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Sogn%2Bog%2BFjordane">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Sogn%2Bog%2BFjordane">OpenStreetmap</a> ]</li>
9866   <li>Møre og Romsdal [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Møre%2Bog%2BRomsdal">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Møre%2Bog%2BRomsdal">OpenStreetmap</a> ]</li>
9867   <li>Sør-Trøndelag [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Sør-Trøndelag">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Sør-Trøndelag">OpenStreetmap</a> ]</li>
9868   <li>Nord-Trøndelag [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Nord-Trøndelag">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Nord-Trøndelag">OpenStreetmap</a> ]</li>
9869   <li>Nordland [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Nordland">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Nordland">OpenStreetmap</a> ]</li>
9870   <li>Troms [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Troms">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Troms">OpenStreetmap</a> ]</li>
9871   <li>Finnmark [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Finnmark">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Finnmark">OpenStreetmap</a> ]</li>
9872
9873 </ul>
9874
9875 <p>Antall problemer returnert i GeoRSS-kildene justeres over tid etter
9876 hvert som vi får mer erfaring med hvilken belastning det gir på
9877 tjenesten.</p>
9878
9879 <p>Oppdatering 2011-04-27: Endret URL til fylker med mellomrom i
9880 navnene fra %20 til %2B, slik at de fungerer i flere nettlesere.</p>
9881
9882       </div>
9883       <div class="tags">
9884
9885
9886         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
9887
9888
9889       </div>
9890     </div>
9891     <div class="padding"></div>
9892
9893     <div class="entry">
9894       <div class="title">
9895         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Marius_Kotsbak.html">Skolelinux-intervju: Marius Kotsbak</a>
9896       </div>
9897       <div class="date">
9898         10th April 2011
9899       </div>
9900       <div class="body">
9901         <p>Neste mann ut er Marius Kotsbak, styremedlem i
9902 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK</a> og mangeårig
9903 bidragsyter i
9904 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-prosjektet.</p>
9905
9906 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
9907
9908 <p>Jeg er en systemutvikler/kybernetiker og jobber med dette til
9909 daglig. På fritiden tester jeg ut/bruker mye fri programvare, og
9910 bidrar med testing og utvikling når jeg ser stort nok behov for det og
9911 jeg har noe å bidra med.</p>
9912
9913 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
9914
9915 <p>Hmm, det er lenge siden, så det er nesten så jeg ikke husker. Jeg
9916 hadde vel hørt om prosjektet i media før en gjeng i Trondheim startet
9917 opp SPIST, Skolelinux-prosjektet i Sør-Trøndelag, hvor vi hjalp noen
9918 skoler i nærområdet med å installere Skolelinux og finne brukt
9919 IT-utstyr til disse. Det var moro å gjøre noe praktisk for å spre
9920 Skolelinux, og å se hvor fort gjort det var å sette opp utrangerte
9921 klientmaskiner og få disse opp som tynnklienter på helt nye datasaler
9922 på skolene, kun med kostnaden til servere.</p>
9923
9924 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
9925
9926 <p>Det er et system spesielt skreddersydd for drift av et stort antall
9927 klienter mot servere, og da spesielt i henhold til skolers behov.  Det
9928 er enkelt og billig å installere og drifte, og det trenger ikke ny
9929 maskinvare for god ytelse.</p>
9930
9931 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
9932
9933 <p>Hardwarestøtten kunne vært bedre og i enda større grad
9934 installerbart rett ut av boksen.  Distribusjonen har til tider hatt
9935 litt gammel programvare pga. at den følger Debian sine utgivelser.
9936 Kanskje man skulle vurdert en versjon basert på Ubuntu eller andre
9937 distribusjoner i tillegg?</p>
9938
9939 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
9940
9941 <p>Oi, det er ikke lite. Her er det jeg kommer på i farta.  Jeg bruker
9942 Linux og Ubuntu, og på Ubuntu programene Firefox, Thunderbird,
9943 Chromium, Pidgin, Digikam, OpenOffice, Wireshark, git og irssi.
9944 Telefonen min er en Android, og der bruker jeg programmene K-9 Mail,
9945 OI Shopping list, Shuffle, ZXing, OI Notepad og ADW Desktop.  På jobb
9946 bruker jeg JBoss, Eclipse, uCLinux for Blackfin, RCF-CPP, Qt, Maven,
9947 og boost-bibliotekene for C++.</p>
9948
9949 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
9950 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
9951
9952 <p>En bør fokusere på totalkostnader inkludert driftsbehov,
9953 fleksibilitet, åpenhet og ikke låsing til en leverandør framfor sparte
9954 lisenskostnader, samt programvarens kvalitet og fortrinn, og at den
9955 fritt kan brukes på et ubegrenset antall PC-er, også hjemme hos
9956 elevene.  En bør også forbedre den fri programvaren ved testing,
9957 bugrapportering og kodebidrag om man kan, og ikke anbefale programvare
9958 uten at man har forsikret seg at den har tilstrekkelig kvalitet,
9959 ellers kan man lett oppnå det motsatte.  Tror en bør selge inn
9960 konseptet til fylkes-/statsnivå, kanskje med bidrag til
9961 utviklingsarbeid fra disse som alle landets skoler kan få glede
9962 av.</p>
9963
9964       </div>
9965       <div class="tags">
9966
9967
9968         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
9969
9970
9971       </div>
9972     </div>
9973     <div class="padding"></div>
9974
9975     <div class="entry">
9976       <div class="title">
9977         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/I_dag_skal_Stortinget_votere_over_datalagringsdirektivet.html">I dag skal Stortinget votere over datalagringsdirektivet</a>
9978       </div>
9979       <div class="date">
9980          4th April 2011
9981       </div>
9982       <div class="body">
9983         <p>I dag ligger an til å bli en trist dag for Norge.  I dag skal etter
9984 planen Stortinget stemme over om det skal innføres elektronisk brev-
9985 og besøkskontroll for hele folket, og Arbeiderpartiet og Høyre utgjør
9986 et flertall som har annonsert at de er enige om at dette skal gjøres.
9987 Konsekvensene for journaliststikken, organisasjonslivet,
9988 samfunnsikkerheten, personvernet og demokratiet er alvorlige, og jeg
9989 er bekymret hvor vi går etter dette.</p>
9990
9991 <p>Både Høyre og Arbeiderpartiet forsøker seg på nytale og forklarer
9992 gang på gang å få folk til å tro at dette styrker personvernet, selv
9993 etter at datatilsynet som faginstans på området slo fast i januar
9994 <a href="http://www.datatilsynet.no/templates/Page____3661.aspx">at
9995 innføring av datalagringsdirektivet vil svekke personvernet</a>.</p>
9996
9997 <p>Hva innebærer datalagringsdirektivet i praksis?  Jeg kopierer
9998 likegodt
9999 <ahref="http://www.bekkelund.net/2011/02/16/den-usynlige-mannen/">en
10000 tekst fra Martin Bekkelund</a> i sin helhet:<p>
10001
10002 <p><blockquote>
10003
10004 <p>Fordi teknologien er usynlig, abstrakt, komplisert og utformet av
10005 mennesker, er det få som reflekterer over at teknologi kan være noe
10006 negativt, til tross for at intensjonene kanskje er gode.</p>
10007
10008 <p>Det er mandag morgen, og du skal på jobb. Idet du kommer ut døra
10009 treffer du en velkledd mann i sort dress, hvit skjorte og et tynt,
10010 sort slips. Du ser på ham og han ser på deg gjennom et par store,
10011 mørke solbriller. I den venstre hånden holder han en notisblokk, i den
10012 høyre en penn. Han noterer noe på notisblokken og stikker den i
10013 lommen.</p>
10014
10015 <p>Når du går nedover veien legger du merke til at mannen følger etter
10016 deg, mens han stadig noterer på notisblokken.</p>
10017
10018 <p>Etter en stund har du fått nok og bestemmer deg for å konfrontere
10019 mannen med hans oppførsel. Hvorfor følger han etter deg? Og hva er det
10020 han noterer i notisblokken sin? Mannen gir deg et ignorant
10021 tusenmetersblikk gjennom de mørke solbrillene. Han svarer ikke.</p>
10022
10023 <p>Det du ikke vet er at mannen er fra politiet, og er et ledd i
10024 myndighetenes nye satsing for å forhindre terror og alvorlig
10025 kriminalitet. De skal overvåke alle mennesker, uansett om de har gjort
10026 noe galt eller ei, for å sikre seg beviser i tilfelle du skulle gjøre
10027 noe galt.</p>
10028
10029 <p>For oss som bor i et fritt samfunn hvor rettssikkerheten står
10030 sterkt høres dette helt usannsynlig ut. Vi ville aldri akseptert menn
10031 som følger etter og overvåker oss.</p>
10032
10033 <p>Problemet er at mannen allerede eksisterer. Men det er en liten
10034 forskjell på mannen beskrevet i denne historien og mannen som allerede
10035 eksisterer. Han er usynlig, og finnes foreløpig kun i EU. Mannen som
10036 overvåker oss er ikke en mann av kjøtt og blod, men en usynlig robot
10037 som samler inn informasjon om hvordan vi bruker våre elektroniske
10038 hjelpemidler. Hver gang du ringer noen er han der og noterer seg hvem
10039 du ringer, når du ringer og hvor du befinner deg når samtalen tas. Det
10040 samme når du sender SMS, e-post eller bruker internett. Og med en
10041 smarttelefon i lomma blir vi gjenstand for kontinuerlig overvåking.</p>
10042
10043 <p>Menn i mørke dresser og solbriller som overvåker oss i gatene er
10044 selvfølgelig uakseptabelt. Hvorfor skulle det være mer akseptabelt med
10045 samme overvåking bare fordi mannen er usynlig? Det er derfor du skal
10046 si nei til Datalagringsdirektivet som Arbeiderpartiet ønsker å innføre
10047 i disse dager.</p>
10048 </blockquote></p>
10049
10050 <p>Det har kommet noen nye innspill i debatten de siste dagene.  Her
10051 er noen aktuelle lenker, både nye og gamle:</p>
10052
10053 <p><ul>
10054
10055 <li><a href="http://www.digi.no/866595/dld-kan-utvides-i-det-stille">-
10056   DLD kan utvides i det stille</a> - artikkel på digi.no der
10057   jusprofessor Dag Wiese Schartum forteller at lovforslaget for å
10058   innføre datalagringsdirektivet baserer seg på illusjoner og at
10059   formuleringen om at det kan utvides med endring i forskrift og ved
10060   enkeltvedtak gjør at omfanget av overvåkning kan gjøres i det stille
10061   uten offentlige debatt.</li>
10062
10063 <li><a href="http://www.digi.no/866530/stopper-dld-i-tsjekkia">Stopper
10064   DLD i Tsjekkia</a> - artikkel på digi.no som forteller at
10065   Grunnlovsdomstolen i Tsjekkia har avvist EUs kontroversielle
10066   datalagringsarkiv.</li>
10067
10068 <li><a href="http://www.digi.no/866305/slik-er-seks-maaneders-dld-data-i-praksis">Slik
10069   er seks måneders DLD-data i praksis</a> - artikkel på digi.no som
10070   forteller om en tysk politiker som har fått visualisert på kart med
10071   kommentarer hva slags informasjonen som vil bli samlet inn hvis
10072   datalagringsdirektivet innføres i Norge.</li>
10073
10074 <li><a href="http://www.uhuru.biz/?p=685">Om å la politimyndigheter
10075   avgjøre rettsstatens grenser – ny forskning</a> - bloggpost fra Jon
10076   Wessel-Aas om hva som ligger bak forslag som
10077   datalagringsdirektivet.</li>
10078
10079 <li><a href="http://www.bekkelund.net/2011/04/01/styrke-personvernet/">Styrke
10080   personvernet</a> - bloggpost hos Martin Bekkelund som i korte trekk
10081   forklarer hvorfor datalagringsdirektivet ikke bedrer
10082   personvernet.</li>
10083
10084 <li><a href="http://www.uhuru.biz/?p=617">PST argumenterer selv best
10085   mot datalagringsdirektivet</a> - bloggpost fra Jon Wessel-Aas om
10086   hvordan PST motsier seg selv når de hevder det er en god ide å
10087   innføre datalagringdirektivet.</li>
10088
10089 <li><a href="http://www.digi.no/866580/feil-at-piratjakt-er-dld-motiv">-
10090   Feil at piratjakt er DLD-motiv</a> - artikkel på digi.no der Høyre
10091   som svar på observasjon fra Jon Wessel-Aas om at DLD vil bli brukt
10092   til å ramme varslere og brudd på opphavsretten er at det ikke er
10093   motivasjonen.  Motivasjonen til Høyre er her irrelevant når det jo
10094   snakkes om konsekvensen.
10095
10096 </ul></p>
10097
10098       </div>
10099       <div class="tags">
10100
10101
10102         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
10103
10104
10105       </div>
10106     </div>
10107     <div class="padding"></div>
10108
10109     <div class="entry">
10110       <div class="title">
10111         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datalagringsdirektivet__et_angrep_p__demokratiet.html">Datalagringsdirektivet, et angrep på demokratiet</a>
10112       </div>
10113       <div class="date">
10114         30th March 2011
10115       </div>
10116       <div class="body">
10117         <p>I 2005 fortalte
10118 <a href="http://liberal.no/2010/03/politiets-fellesforbund-taler-med-to-tunger-om-datalagringsdirektivet/">politiets
10119 fellesforbund</a> til stortinget at de måtte få lov til å bruke
10120 romavlytting pga. at de som drev med alvorlig kriminalitet ikke brukte
10121 telefon og elektronisk kommunikasjon til å planlegge og gjennomføre sine
10122 forbrytelser, mens i 2011 forsøker de å få oss til å tro at slik bruk
10123 gjør at datalagringsdirektivet er nødvendig.  Jeg tror mer på dem i
10124 2005 enn i dag.</p>
10125
10126 <p>Det er ingen forskning som dokumenterer at datalagringsdirektivet
10127 vil øke oppklaringsprosenten for politiet, mens det er mye forskning
10128 som dokumentere at det vil ha negativ effekt på det frie demokratiske
10129 samfunnet.</p>
10130
10131 <p>Nok tørrprat, her er en liten lenkeliste med interessante tekster
10132 om datalagring og kriminalitetsbekjempelse.</p>
10133
10134 <ul>
10135
10136 <li><a href="http://www.digi.no/866306/dld-et-vaapen-mot-varslere">DLD
10137    - et våpen mot varslere</a> artikkel på digi.no om innspill fra
10138    advokan Jon Wessel-Aas.</li>
10139
10140 <li><a href="http://www.uhuru.biz/?p=662">Skal Telenor forsvare statens
10141   bevisregister i retten?</a> - bloggpost fra Jon Wessel-Aas om
10142   hvordan det vil arte seg når kundene saksøker sin ISP for brudd på
10143   personvernreglene og menneskerettighetene hvis de følger ekomloven
10144   om datalagringsdirektivet blir innført</li>
10145
10146 <li><a href="http://www.uhuru.biz/?p=666">Per Kristian Foss og Bent
10147   Høie forsøker å forsvare DLD</a> - blogpost fra Jon Wessel-Aas om
10148   det dårlige forsvaret for DLD fra dets forkjempere.</li>
10149
10150 <li><a href="http://vampus.blogspot.com/2011/03/politi-og-overgripere-en-hemmelig.html">Politi
10151   og overgripere - en hemmelig historie</a> - blogpost fra Heidi
10152   Nordby Lunde om hvordan politiet ikke bruker de mulighetene de har i
10153   dag.</li>
10154
10155 <li><a href="http://batcheeba93.blogspot.com/2011/03/hvem-svikter-barna.html">Hvem
10156   svikter barna?</a>- blogpost fra "Batcheeba" om hvordan innføring
10157   av DLD vil stille sårbare barn i en enda vanskeligere
10158   situasjon.</li>
10159
10160 <li><a href="http://www.digi.no/866369/intet-aa-skjule-%3D-intet-aa-frykte">Intet
10161   å skjule = intet å frykte?<a> - kronikk av Sigbjørn Vik hos digi.no som
10162   forklarer litt om hvorfor datalagringsdirektivet er et angrep på
10163   demokratiet.</li>
10164
10165 </ul>
10166
10167 <p>Det er demonstrasjon mot datalagringsdirektivet i flere norske byer
10168 i dag.  Ta en titt på
10169 <a href="http://stoppdld.no/2011/03/28/demonstrasjon-mot-dld/">informasjon
10170 fra Stopp DLD-organisasjonen</a> for mer informasjon om dette.</p>
10171
10172       </div>
10173       <div class="tags">
10174
10175
10176         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
10177
10178
10179       </div>
10180     </div>
10181     <div class="padding"></div>
10182
10183     <div class="entry">
10184       <div class="title">
10185         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Det_totalit_re_samfunn_kommer_stadig_n_rmere.html">Det totalitære samfunn kommer stadig nærmere</a>
10186       </div>
10187       <div class="date">
10188         28th March 2011
10189       </div>
10190       <div class="body">
10191         <p>Høyre har i dag annonsert at
10192 <a href="http://www.vg.no/nyheter/innenriks/norsk-politikk/artikkel.php?artid=10099645">de
10193 ønsker det totalitære samfunn velkommen</a>, der innbyggerne overvåkes
10194 og hvem en kommuniserer med registreres av myndighetene i tilfelle vi
10195 gjør noe galt.  Ingenting tyder på at datalagringsdirektivet har
10196 kriminalforebyggende effekt, og en må dermed gå ut ifra at det ikke er
10197 det som er den egentlige begrunnelsen til Arbeiderpartiet og Høyre når
10198 de velger å støtte slik massiv overvåkning av borgere som ikke er
10199 mistenkt for noe kriminelt.</p>
10200
10201 <p>Mitt lille prosjekt for å motvirke overvåkningssamfunnet,
10202 innsamling av informasjon om alle overvåkningskamera i det offentlige
10203 rom, rusler videre.  Nå er det 96 automatiske trafikkkontroll-kamera
10204 registrert og 105 andre overvåkningskamera.  Kun 29 personer har så
10205 langt bidratt, og det er bare toppen av isfjellet som er registrert.
10206 Hvis du vet om et overvåkningskamera i ditt lokalområde, sjekk kartet
10207 og få det registrert i OpenStreetmap hvis det mangler.</p>
10208
10209 <p>For noen dager siden ble jeg oppmerksom på en undersøkelse som
10210 datatilsynet gjorde i 2009, der de oppdaget at 81% av alle
10211 overvåkningskamera i Oslo sentrum var satt opp i strid med reglene.
10212 Basert på den undersøkelsen kan en dermed gå ut ifra at de aller
10213 fleste overvåkningskamera er lovstridige.  Jeg håper vi kan få
10214 kartlagt alle lovstridige kamera og bruke denne informasjonen til å få
10215 gjort noe med dagens massive overvåkning.</p>
10216
10217 <p><a href="http://nrkbeta.no/2009/10/15/kamera-overalt/">En
10218 undersøkelse fra Ås i fjor</a> viste at det er umulig å gå inn til
10219 Oslo sentrum uten å bli overvåket.  Det er blitt verre siden den gang.
10220 F.eks. vet jeg at politiet har montert overvåkningskamera på
10221 Nasjonalteateret og Universitetesbygningen ved Karl Johansgate i
10222 forbindelse med VM på ski.  Det er intet som tyder på at de kommer til
10223 å fjerne dem nå når VM er over.</p>
10224
10225 <p>Mitt utgangspunkt er at overvåkningskamera ikke har dokumentert
10226 kriminalitetsbekjempende effekt (hvis de fungerte skulle Oslo
10227 Sentralstasjon være det minst kriminelt belastede området i Norge),
10228 men derimot angriper borgernes rett til å ferdes anonymt i det
10229 offentlige rom.</p>
10230
10231 <p><a href="http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/">Kartet
10232 over overvåkningskamera</a> er fortsatt ikke komplett, så hvis du ser
10233 noen kamera som mangler, legg inn ved å følge instruksene fra <a
10234 href="http://personvern.no/wiki/index.php/Kameraovervåkning">prosjektsiden</a>.
10235 Hvis du vet om noen flere måter å merke overvåkningskamera i OSM,
10236 ta kontakt slik at jeg kan få med også disse.</p>
10237
10238       </div>
10239       <div class="tags">
10240
10241
10242         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
10243
10244
10245       </div>
10246     </div>
10247     <div class="padding"></div>
10248
10249     <div class="entry">
10250       <div class="title">
10251         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Odin_Hetland_N_sen.html">Skolelinux-intervju: Odin Hetland Nøsen</a>
10252       </div>
10253       <div class="date">
10254         28th March 2011
10255       </div>
10256       <div class="body">
10257         <p>Mine bloggposter om Linux i skolene i Norge førte til at inspektør
10258 og ildsjel på Harestad skole tok kontakt og fortalte at de bruker
10259 Linux på sin skole, og lurte på om de kunne bidra til å gjøre
10260 fordelene kjent.  Riktig nok bruker de ikke
10261 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a> på denne skolen,
10262 men jeg synes dette er en god anledning til å gjøre flere fasetter
10263 rundt Linux-økosystemet kjent, og tok et lite intervju.</p>
10264
10265 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
10266
10267 <p>Mitt navn er Odin Hetland Nøsen og er en 70-modell. Jeg er bosatt i
10268 Stavanger og jobber nå på 9. året som undervisninginspektør på
10269 Harestad skole i Randaberg kommune (nabokommune til Stavanger).</p>
10270
10271 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
10272
10273 <p>I 2002 begynte daværende IKT-ansvarlige og jeg et arbeid på skolen
10274 med å gå over fra Win98 til... noe annet. Vi testet en rekke
10275 forskjellige løsninger, deriblant Skolelinux, men endte opp med
10276 RedHat. Skolelinux var den gang ikke modent for det vi ville ha.  Jeg
10277 har siden fulgt jevnlig med på hva skolelinux holder på med, men har
10278 hele tiden vært bedre fornøyd med vår egen "standardiserte" løsning på
10279 RedHat/CentOS og Fedora. Vi snuser for tiden på Ubuntu som løsning på
10280 klientsiden.</p>
10281
10282 <p>I dag har vi på skolen vår en større linux-løsning med 400 klienter
10283 som kjører en blanding av LTSP (tynnklient) og DRBL (tykk klient uten
10284 harddisk) med en masse tjenere på serverrommet. Vi drifter hele
10285 sulamitten selv med webtjener, eposttjener, webmail, filtjenere,
10286 virtuelle tjenere osv.  Og IT-ansvarlig har en 80% stilling som
10287 IT-ansvarlig - og så er han KoH-lærer i de resterende 20% :-)</p>
10288
10289 <p>Du kan få en ide om hva vi holder på med om du går inn på
10290 <a href="http://www.gnuskole.no/">http://www.gnuskole.no/</a>.</p>
10291
10292 <p>For å ta brodden av frykten for at ildsjeler gjør skolen sårbar om
10293 ildsjelene falle fra, har jeg forsikret kommunen og skolesjefen i
10294 Randaberg om at det finnes godt kommersielle tjenester vi kan benytte
10295 oss av - om det skulle bli nødvendig. Vi er tre stykker i kommunen som
10296 nå har <strong>god</strong> linux-kompetanse ift. å drifte et større
10297 system.  IT-avdelingen i kommunen vil ikke ta på oss med ildtang -
10298 selv om vi nok har større IT-kompetanse mot linux enn det de selv har
10299 mot windows (de kjøper en <strong>masse</strong> konsulenttjenester
10300 fra ErgoGroup).</p>
10301
10302 <p>I kvantitet er Harestad og Grødem skole tilsammen et større
10303 IT-system enn resten av Randaberg kommune + Kvitsøy og Rennesøy, som
10304 kommunen også har driftsansvar for.  Vi har som sagt rundt 800
10305 maskiner, mens kommunen med sitt driftsansvar har ansvar for rundt 500
10306 maskiner. Det er selvfølgelig litt forskjell i hvor kritiske
10307 tjenestene våre er, men det gir allikevel et litt rart bilde når
10308 IT-avdelingen overhode ikke er interessert i å snakke med oss om
10309 hvordan vi gjør ting :-)</p>
10310
10311 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
10312
10313 <p>Fra linux-perspektivet (ikke bare Skolelinux) er det en fordel av
10314 systemet er basert på fri programvare - og dermed fritt i ordets mange
10315 betydninger. Det er alt vi trenger: stabilt, relativt enkelt å drifte
10316 (tross alt - et større windowssystem er ikke enkelt å holde live det
10317 heller), rimelig i innkjøp og drift, og sist, men ikke minst, det er
10318 moderne for sluttbruker! Linux, i sine mange varianter,
10319 <strong>ser</strong> nytt ut, fordi det hele tiden blir
10320 oppdatert. Derfor lever systemet opp til hvordan elever forventer at
10321 et moderne GUI skal være (i motsetning til WinXP :-).</p>
10322
10323 <p>Vi var veldig pragmatiske da vi begynte med linux i skolen. Det var
10324 billig, det fungerte og kunne bruke alle de gamle windows-maskinene
10325 som "nye" tynne klienter.  I dag er vi mer bevisste fri
10326 programvare-tilhengere.  Vi har oppdaget hva det er - og vi liker
10327 det!</p>
10328
10329 <p>En av de <strong>store</strong> fordelene med fri programvare er at
10330 vi kan installere tjenester vi ønsker å tilby brukerne våre - uten å
10331 måtte tenke på om vi har råd til lisensene (fordi det er ingen). Alt
10332 vi setter i produksjon er ut i fra brukernes behov og vår kapasitet
10333 til å drifte dem. Vi skreddersyr tjenestene etter behovet og dermed
10334 trenger vi ikke ende opp med å kjøpe en pakke der vi egentlig bare var
10335 interessert i en liten del av den.</p>
10336
10337 <p>Bruk av linux frigjør ikke økonomiske midler, fordi midlene til IKT
10338 i skole er for få i utgangspunktet - men vi får så
10339 <strong>mye</strong> mer igjen for dem når vi bruker en linux-løsning
10340 fremfor en windows-løsning. I praksis ser vi at vi måtte ut med det
10341 dobbelte på budsjettet vårt om vi skulle hatt en tilsvarende
10342 windows-løsning, som det vi i dag drifter med linux.</p>
10343
10344 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
10345
10346 <p>Ikke all pedagogisk programvare er tilgjengelig. Det er en del
10347 programvare i skolen som er laget med utviklerverktøy som bare virker
10348 i windows, f.eks. Drillpro, LingDys/LingWrite. Det er også
10349 "programmer" som bare virker om du har tilgang til Microsoft Office,
10350 f.eks. AskiRaski.</p>
10351
10352 <p>Vi sliter også litt med at video-codecer ikke alltid er like lett å
10353 få opp å gå på klientene. Det er alltid en eller annen videosnutt fra
10354 nrk.no som ikke er så samarbeidsvillig, uansett mediaplayer.</p>
10355
10356 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
10357
10358 <p>Alt :-) På skolen bruker vi det som finnes og som er nyttig. Det vi
10359 bruker mest er Firefox (jobber med Chrome, fordi det er
10360 <strong>mye</strong> raskere med Flash enn Firefox), OpenOffice (skal
10361 over til LibreOffice), GIMP osv. Standardpakken av
10362 sluttbrukerprogrammer.</p>
10363
10364 <p>På tjenernivå bruker vi OpenWebMail (skal over til Zimbra), Exim
10365 osv.</p>
10366
10367 <p>Personlig bruker jeg de fleste programmer over flere plattformer,
10368 men jeg har lagt meg til en vane å prioritere bruken av fri
10369 programvare også i Windows 7 og OSX.</p>
10370
10371 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
10372 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
10373
10374 <p>Jeg er langt i fra sikker. For det første handler det mye om at
10375 IKT-avdelingen i kommunen ofte er de som styrer hva som er IKT på
10376 skolene - og de liker å bruke avtalene med Microsoft, som de garantert
10377 har fra før.  Dessuten - Select 6-avtalen til skolene gjør Microsoft
10378 skvettbillig.</p>
10379
10380 <p>Vi la vekt på effektiv drift av systemet - og at vi kunne øke
10381 antall maskiner uten å måtte øke budsjett for utstyr eller personell
10382 særlig mye, enn om vi hadde gått for en Microsoft-løsning. I praksis
10383 ser vi at en ren linux-installasjon driftes til halve prisen av en
10384 Microsoft-løsning.</p>
10385
10386 <p>Vi har i praksis også sett at det lærerne (og elevene) liker er at
10387 vi tilbyr <strong>veldig</strong> mange tjenester som ikke er så
10388 vanlige i en Microsoft-løsning. Det er ikke så vanlig at
10389 <strong>elevene</strong> også har epost, hjemmekontor osv. Det har vi
10390 også brukt som et vellykket argument mot Microsoft.</p>
10391
10392 <p>Den beste måten er selvfølgelig at noen bare bestemmer
10393 det. Problemet er å få dem som har makt til å bestemme det til faktisk
10394 å gjøre det ;-)</p>
10395
10396       </div>
10397       <div class="tags">
10398
10399
10400         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
10401
10402
10403       </div>
10404     </div>
10405     <div class="padding"></div>
10406
10407     <div class="entry">
10408       <div class="title">
10409         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kort_innspill_til_norsk_lisens_for_offentlige_data.html">Kort innspill til norsk lisens for offentlige data</a>
10410       </div>
10411       <div class="date">
10412         24th March 2011
10413       </div>
10414       <div class="body">
10415         <p>FAD er igang med å publisere et forslag til norsk lisens for
10416 offentlige data (NLOD), og jeg fikk i kveld lest igjennom teksten.
10417 Jeg la inn to kommentarer på
10418 <a href="http://data.norge.no/blogg/2011/03/norsk-lisens-for-offentlige-data-nlod-skal-pa-høring/">bloggen
10419 der forslaget ble lansert</a> som jeg vil dele med mine lesere:</p>
10420
10421 <blockquote>
10422
10423 <p>Jeg håper en sikrer at georefererte data som publiseres med
10424 bruksvilkår i henhold til denne lisensen kan importeres inn i
10425 OpenStreetmap. Jeg har ikke full oversikt over hva dette innebærer av
10426 konkrete krav til lisensen, og rekker heller ikke sjekke det opp, men
10427 nevner det her for å øke sjansen for at det blir tatt hensyn til.</p>
10428
10429 <p>Etter å ha lest forslag til lisens, er det to ting som slår meg. En
10430 forsøker å løse utfordringer relatert til kildekritikk med
10431 opphavsrettslige midler, og det tror jeg er en tabbe. I stedet for å
10432 kreve navngivelse og at informasjonen ikke skal brukes til å villede,
10433 som vil gjøre det problematisk å bruke informasjonen i enkelte
10434 sammenhenger, så bør en akseptere at informasjonen kan brukes uten
10435 navngivelse og til å villede, og legge opp til at de som vil være
10436 sikker på at den informasjonen de har fått en kopi av er den
10437 “offisielle” bør hente den fra offisielle kilder med metoder som
10438 sikrer at en får den “offisielle” versjonen
10439 (dvs. vha. krypto-signaturer).</p>
10440
10441 <p>I kortet er det jeg sier at en bør gjøre lisensen mer i tråd med
10442 "public domain", og bruke potensielle mottakeres evne til å sjekke
10443 hvor datafiler kommer fra for å sikre at korrekt informasjon kommer
10444 frem til de som trenger det. Motivasjonen min for å ikke kreve
10445 navngivelse er å unngå de problemer som potensielle prosjekter får
10446 hvis det skal kombineres mange kilder som alle krever navngivelse
10447 (tenk et kart der flere hundre tusen bidrag skal navngis på kartet).
10448 Motivasjonen for å ikke nekte bruk som er “villedende”, er at det
10449 åpner for "gummilover" og vilkårlig håndhevelse, og kan gjøre det
10450 vanskelig/risikabelt å bruke data gitt ut med denne lisensen til å
10451 kritisere de som har gitt ut data. En kritiker kan bli forsøkt kneblet
10452 ved å påstå at informasjonen brukes til å villede, og på den bakgrunn
10453 trekke bruksretten til datakilden tilbake.</p>
10454
10455 </blockquote>
10456
10457 <p>Anbefaler alle å ta en titt på lisensen og gi innspill enten via
10458 blogg-kommentarer eller via høringen som snart starter.  Lisensen er
10459 allerede tatt i bruk av Trafikanten til å publisere ruteinformasjon
10460 for Østlandet, og jeg mistenker flere offentlige aktører vil ta den i
10461 bruk.  Det er dermed viktig å sikre at lisensen muliggjør mest mulig
10462 gjenbruk av offentlige data.</p>
10463
10464       </div>
10465       <div class="tags">
10466
10467
10468         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
10469
10470
10471       </div>
10472     </div>
10473     <div class="padding"></div>
10474
10475     <div class="entry">
10476       <div class="title">
10477         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/1000_problemer_rapportert_via_FiksGataMi_p__litt_over_to_dager.html">1000 problemer rapportert via FiksGataMi på litt over to dager</a>
10478       </div>
10479       <div class="date">
10480          9th March 2011
10481       </div>
10482       <div class="body">
10483         <p>Etter mandagens lansering av
10484 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a> har responsen vært
10485 enorm, og de første 1000 problemene er allerede rapportert.  Noen
10486 saker er allerede løst, og responstiden til
10487 <a href="http://www.fiksgatami.no/report/490">Bø i Nordland</a> og
10488 <a href="http://www.fiksgatami.no/report/550">Melhus</a> imponerer
10489 stort.  Slikt burde gjøre innbyggerne der stolte. :)</p>
10490
10491 <p>En utfordring for FiksGataMi er håndtering av fylkes- og riksveier
10492 som ikke skal til kommunen men til fylket eller staten.  Problemet er
10493 at vi mangler en datakilde som kan brukes til å identifisere hvilket
10494 geografisk område som administreres av fylket og staten (dvs. vei,
10495 grøfter, gjerder og slikt).  Det vi trenger er maskinlesbare
10496 georefererte eiendomsgrenser over eiendommene som hører til fylkes- og
10497 riksveier.  Når vi har det, kan vi videreutvikle fiksgatami til å
10498 håndtere eiendomsgrenser i tillegg til dagens kommune- og
10499 fylkesgrenser.  Så vi trenger datakilder uten bruksbegrensninger og
10500 litt finansiering for å ta dem i bruk.</p>
10501
10502 <p>Men noen kommuner håndterer denne utfordringen elegant likevel og
10503 til det beste for innsender ved å sende saken videre til riktig
10504 instans og notere dette i FiksGataMi.  De første som gjorde dette var
10505 så vidt jeg kan se
10506 <a href="http://www.fiksgatami.no/report/385">Lørenskog</a>.  All kudos
10507 til dem!</p>
10508
10509 <p>I morgen tidlig skal Christer på NRK Østlandssendingen og snakke om
10510 FiksGataMi.  Jeg gleder meg til å høre opptaket og se hvilken respons
10511 det fører til på innrapporteringen.  Jeg forsøker å holde
10512 <a href="http://www.nuug.no/imedia.shtml">oversikt over omtalen</a>
10513 NUUG og FiksGataMi på NUUGs websider, og responsen så langt har vært
10514 veldig god.  De fleste kommunene er veldig positive til tjenesten.  De
10515 som hadde lignende løsninger er ikke så fornøyde, noe jeg kan forstå.
10516 På den positive siden får innbyggerne i disse kommunene nå et valg om
10517 hvilken løsning de vil benytte seg av, og konkurranse er en fin ting
10518 for å dyrke frem de beste løsningene. :)</p>
10519
10520       </div>
10521       <div class="tags">
10522
10523
10524         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
10525
10526
10527       </div>
10528     </div>
10529     <div class="padding"></div>
10530
10531     <div class="entry">
10532       <div class="title">
10533         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/FiksGataMi_lansert__og_responsen_har_v_rt_overveldende.html">FiksGataMi lansert, og responsen har vært overveldende</a>
10534       </div>
10535       <div class="date">
10536          8th March 2011
10537       </div>
10538       <div class="body">
10539         <p>I går lanserte vi i <a href="http://www.nuug.no/">foreningen NUUG</a>
10540 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a>, med
10541 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/interesserte/2011-March/000457.html">pressemelding
10542 på epost</a> til alle NUUGs annonseringsliste, medlemmene, alle
10543 landets redaksjoner og alle landets kommuner og fylkeskommuner.
10544 Responsen har vært formidabel, og vi har en enorm baklogg av
10545 henvendelser å følge opp.  Vi jobber oss sakte men sikkert igjennom
10546 stabelen.  Alt sendes til NUUGs RT-instans slik at ingen blir glemt.
10547 Hvis du har kommentarer og spørsmål, bruk
10548 <a href="http://www.fiksgatami.no/contact">kontaktfeltet</a> på
10549 FiksGatami, eller send epost til adressen som er oppgitt der.</p>
10550
10551 <p>Pr nå er det kommet inn over 600 problemer som er rapportert videre
10552 til kommuner og fylker.  Jeg hentet ut fordelingen på kategorier nå
10553 nettopp, for å se hva som opptar innbyggerne rundt om i det ganske
10554 land.  Det er mest aktivitet i Trondheim, fulgt av Oslo og Bergen, men
10555 godt over 100 kommuner og fylker har fått meldinger fra innbyggerne
10556 via FiksGatami så langt.</p>
10557
10558 <table>
10559 <tr><th>count</th><th>category</th></tr>
10560 <tr><td>398</td><td>Hull i vei</td></tr>
10561 <tr><td> 83</td><td>Gater/Veier</td></tr>
10562 <tr><td> 65</td><td>Snøbrøyting</td></tr>
10563 <tr><td> 54</td><td>Gatelys</td></tr>
10564 <tr><td> 46</td><td>Annet</td></tr>
10565 <tr><td> 30</td><td>Fortau/gangstier</td></tr>
10566 <tr><td> 17</td><td>Tette avløpsrister</td></tr>
10567 <tr><td> 10</td><td>Trafikkskilter</td></tr>
10568 <tr><td>  7</td><td>Parkering</td></tr>
10569 <tr><td>  7</td><td>Forlatte kjøretøy</td></tr>
10570 <tr><td>  4</td><td>Trafikklys</td></tr>
10571 <tr><td>  4</td><td>Sykkelveier</td></tr>
10572 <tr><td>  4</td><td>Forsøpling</td></tr>
10573 <tr><td>  3</td><td>Buss- og togstopp</td></tr>
10574 <tr><td>  3</td><td>Vannforsyning</td></tr>
10575 <tr><td>  3</td><td>Universell utforming</td></tr>
10576 <tr><td>  3</td><td>Trær</td></tr>
10577 <tr><td>  2</td><td>Graffiti/tagging</td></tr>
10578 <tr><td>  2</td><td>Dumpet skrot</td></tr>
10579 <tr><td>  1</td><td>Park/landskap</td></tr>
10580 <tr><td>  1</td><td>Ulovlige oppslag</td></tr>
10581 <tr><td>  1</td><td>Offentlige toaletter</td></td></tr>
10582 </table>
10583
10584 <p>Det gjenstår endel jobb med skalering før vi er fornøyd med
10585 ytelsen, og så må vi få skrevet litt mer informasjon til kommunene om
10586 hvordan systemet fungerer, slik at de vet mer hvordan de kan bidra til
10587 å gjøre brukeropplevelsen for innbyggerne enda bedre.</p>
10588
10589 <p>Til de som synes sitt lokalområde har dårlig kart, så er det bare
10590 en ting å si.  Bidra til å gjør <a href="">OpenStreetmap</a> bedre ved
10591 å tegne inn ditt lokalområde!  Eller få det offentlige til å gi ut
10592 bedre kartdata uten bruksbegrensninger. :)</p>
10593
10594 <p>Jeg vil presentere FiksGataMi under
10595 <a href="http://www.goopen.no/fiksgatami-no/">Go Open 2011</a>, så vi
10596 ses kanskje der?</p>
10597
10598       </div>
10599       <div class="tags">
10600
10601
10602         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
10603
10604
10605       </div>
10606     </div>
10607     <div class="padding"></div>
10608
10609     <div class="entry">
10610       <div class="title">
10611         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Astri_Sletteng.html">Skolelinux-intervju: Astri Sletteng</a>
10612       </div>
10613       <div class="date">
10614         27th February 2011
10615       </div>
10616       <div class="body">
10617         <p>En dame som har bidratt lenge til fri programvare i skoleverket og
10618 i foreningen som organiserer skolelinux-utviklersamlinger,
10619 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK</a>, er neste
10620 intervjuoffer.  Det er en glede å her presentere en lærer fra Håkvik.</p>
10621
10622 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
10623
10624 <p>Jeg heter Astri Sletteng. Jeg er lærer og IKT veileder ved Håkvik
10625 skole i Narvik kommune.  Min bakgrunn når det gjelder IKT: Av formell
10626 utdannelse har jeg lærerutdanning, Master i skoleledelse og IKT for
10627 lærere. Har jobba som IKT veileder siden 2002.</p>
10628
10629 <p>Det viktigste for meg som IKT veileder er å få fundamentert den
10630 5. basisferdigheten, digital kompetanse ved skolen min på en god måte
10631 slik at hele skolesamfunnet tar i bruk IKT i alle fag. Dette arbeidet
10632 gjøres i nært samarbeid med skolens ledelse.</p>
10633
10634 <p>Min viktigste jobb som IKT veileder er å være motivator og pådriver
10635 i IKT arbeidet ved skolen.</p>
10636
10637 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
10638
10639 <p>Jobber i en kommune hvor vi satser på Fri programvare. I 2004 ble
10640 det gjort et politisk vedtak om at vi skulle innføre Skolelinux ved
10641 alle skolene i kommunen. Jeg har dermed en god del erfaring med
10642 Skolelinux, samt annen fri programvare som Open Office, Joomla, Moodle
10643 etc.</p>
10644
10645 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
10646
10647 <p>Siden vi jobber med åpen kildekode kan vi få programmene og
10648 produktene tilpasset vår bruk. Det er jo heller ikke en ulempe at
10649 skolen kommer bedre ut økonomisk, men først og fremst er det viktig
10650 for oss at vi har digitale systemer som gjør at vi kan følge
10651 læreplanen i alle fag. Det syns jeg at vi kan gjøre gjennom
10652 Skolelinux.</p>
10653
10654 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
10655
10656 <p>Skolen er avhengige av å ha folk på IT avdelinga i kommunen som kan
10657 drive support, og være tilgjengelige når vi trenger hjelp. Det er en
10658 ulempe at ikke alle på denne avdelingen nødvendigvis er god på
10659 Linux.</p>
10660
10661 <p>Vi har også noen utfordringer når det kommer til spesielle
10662 programmer som enkelte elever er avhengige av ? og som ikke er
10663 plattform uavhengige. Her har vi i Friprog-verden, men også
10664 departement en jobb å gjøre.</p>
10665
10666 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
10667
10668 <p>Skolen vår bruker Skolelinux, Open Office, Iceweazel (Mozilla),
10669 VLC, Tux paint, Scribus, FreeMind, GIMP, digiKam, Ksnapshot, GeoGebra,
10670 Moodle (innført på alle klassetrinn + som et administrativt verktøy)
10671 og Joomla som hjemmeside.<p>
10672
10673 <p>Det er de jeg kommer på i farten. I tillegg har vi Smartboard
10674 installert på server, men det regnes vel ikke som fri programvare?</p>
10675
10676 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
10677 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
10678
10679 <p>Først og fremst trenger skolen oppetider på sine datasystemer. Syns
10680 også at det at vi kan få tilpasset plattform og systemer til vår bruk
10681 er en god strategi å bruke.</p>
10682
10683       </div>
10684       <div class="tags">
10685
10686
10687         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
10688
10689
10690       </div>
10691     </div>
10692     <div class="padding"></div>
10693
10694     <div class="entry">
10695       <div class="title">
10696         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kategorisering_av_problemer_p__FiksGatami.html">Kategorisering av problemer på FiksGatami</a>
10697       </div>
10698       <div class="date">
10699         27th February 2011
10700       </div>
10701       <div class="body">
10702         <p>Det nærmer seg lansering av NUUGs
10703 <a href="http://www.fiksgatami.no/">Fiksgatami-tjeneste</a>, og siste
10704 finpuss på kategorisering gjøres i disse dager.  Jeg har konkludert
10705 med at ideen om
10706 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_tar_form___snart_klar_for_test.html">å
10707 ta utgangspunkt i eksisterende kommunale tjenesters kategorisering</a>
10708 er en dårlig ide da det er viktigere å kategorisere fra et
10709 brukersynspunkt enn å kategorisere ut fra hvordan kommunene er
10710 organisert internt.  Måtte dermed starte på nytt med
10711 kategoriarbeidet.</p>
10712
10713 <p>Nå har jeg kommet opp med følgende forslag til kategorier, basert
10714 på de som er i bruk på den britiske originalen, innspill på
10715 IRC-kanalen til NUUG og folk rundt meg.  Tar gjerne imot innspill på
10716 kategoriene til epostlisten for prosjektet,
10717 <a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/fiksgatami">fiksgatami
10718 (at) nuug.no</a>.</p>
10719
10720 <p>Av tekniske årsaker kan kun bokmålsoversettelsen av det engelske
10721 ordet 'Other' brukes som fellesbetegnelse for andre kategorier,
10722 dvs. at også nynorsk-kommuner ender opp med 'Annet' som samlekategori.
10723 Oversettelse av applikasjonen til nynorsk og nordsamisk får vente til
10724 noen sponser den utviklingen som trengs for å få det til.</p>
10725
10726 <p>Her er så lista med kategorier jeg tror vi går i produksjon
10727 med:</p>
10728
10729 <ul>
10730
10731   <li>Hull i veien</li>
10732   <li>Gater/Veier</li>
10733   <li>Fortau/gangstier</li>
10734   <li>Veinavn-skilt</li>
10735   <li>Sykkelvei</li>
10736   <li>Glatt vei</li>
10737   <li>Snøbrøyting</li>
10738   <li>Gatelys</li>
10739   <li>Dumpet skrot</li>
10740   <li>Forsøpling</li>
10741   <li>Parkering</li>
10742   <li>Grafitti/tagging</li>
10743   <li>Hundedritt</li>
10744   <li>Gaterydding</li>
10745   <li>Trafikkskilter</li>
10746   <li>Forlatte kjøretøy</li>
10747   <li>Trær</li>
10748   <li>Trafikklys</li>
10749   <li>Park/landskap</li>
10750   <li>Ulovlige oppslag</li>
10751   <li>Buss- og togstopp</li>
10752   <li>Offentlige toalett</li>
10753   <li>Vannforsyning</li>
10754   <li>Tett avløpsrist</li>
10755   <li>Oljesøl</li>
10756   <li>Annet</li>
10757
10758 </ul>
10759
10760 <p>Er disse forståelige?  Er det noen uforståelige overlapp?  Noen
10761 kategorier vi mangler som burde skilles ut fra 'Annet'?  Er det noen
10762 av disse kategoriene som ikke skal varsles til offentlig myndighet?
10763 Gi tilbakemelding innen midten av kommende uke hvis du vil ha et ord
10764 med i laget når det gjelder kategorisering.</p>
10765
10766
10767       </div>
10768       <div class="tags">
10769
10770
10771         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
10772
10773
10774       </div>
10775     </div>
10776     <div class="padding"></div>
10777
10778     <div class="entry">
10779       <div class="title">
10780         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Konsekvenser_av_un_yaktige_kommunesgrenser_for_FiksGataMi.html">Konsekvenser av unøyaktige kommunesgrenser for FiksGataMi</a>
10781       </div>
10782       <div class="date">
10783         22nd February 2011
10784       </div>
10785       <div class="body">
10786         <p>Arbeidet med å få på plass NUUGs
10787 <a href="http://www.fiksgatami.no/">Fiksgatami-tjeneste</a> går videre
10788 uten stans.  Den vil som tidligere nevnt bruke de beste
10789 kommunegrensene vi har klart å få tak i, fra OpenStreetmap.org.  Ofte
10790 vil unøyaktighetene ikke har mye konsekvenser, da kommunegrenser ofte
10791 går lagt fra der det bor mye folk, men av og til vil det påvirke
10792 flere.  Kom over et eksempel i dag, der grensestreken går midt i
10793 tettbygd strøk og henvendelser via FiksGataMi nok vil bli feilsendt
10794 pga. at det offentlige nekter å fortelle oss på maskinlesbart format
10795 hvor kommunegrensa går.</p>
10796
10797 <p>Grensa mellom Tønsberg og Nøtterøy er
10798 <a href="http://www.openstreetmap.org/?zoom=14&lat=59.25634&lon=10.41679&layers=B00000">i
10799 dag tegnet opp</a> slik at den går midt igjennom Ollebukta marina og
10800 lar Ørsnes ligge i en kommune mens Ørsnesalleen går over to kommuner.
10801 Min erfaring med kommuneoppdeling får meg til å tro at dette neppe
10802 stemmer.</p
10803
10804 <p>Vi får bare håpe at noen med lokalkunnskap går inn og korrigerer
10805 grensestreken i OpenStreetmap.org slik at den blir mer nøyaktig, eller
10806 at det offentlige snur og publiserer i hvert fall
10807 kommunegrenseinformasjonen på maskinlesbart format uten
10808 bruksbegresninger, slik at FiksGataMi har større sjanse til å sende
10809 informasjon til riktig kommune.<p>
10810
10811 <p>Det går mot at det settes hardt mot hardt og en rettsak om temaet,
10812 og
10813 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/kart/2011-February/002310.html">i
10814 går ble det kjent</a> at <a href="http://www.nuug-foundation.no/">NUUG
10815 Foundation</a> støtter <a href="http://www.frigeonorge.net/">Fri Geo
10816 Norge</a>-prosjektet med deler av kostnadene forbundet med en rettsak
10817 for å få tilgang til kommunegrensene fra kartverket.  Jeg gleder meg til
10818 fortsettelsen.</p>
10819
10820       </div>
10821       <div class="tags">
10822
10823
10824         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
10825
10826
10827       </div>
10828     </div>
10829     <div class="padding"></div>
10830
10831     <div class="entry">
10832       <div class="title">
10833         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Rub_n_Romero_y_Cordero.html">Skolelinux-intervju: Rubén Romero y Cordero</a>
10834       </div>
10835       <div class="date">
10836         16th February 2011
10837       </div>
10838       <div class="body">
10839         <p>Styret i foreningen som organiserer skolelinux-utviklersamlinger,
10840 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK</a>, er fullt av
10841 flinke folk.  Denne gangen har jeg fått et ferskt styremedlem som
10842 kommer fra Ubuntu-miljøet i tale.</p>
10843
10844 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
10845
10846 <p>Rubén Romero y Cordero, 81-modell, deltidspappa (50%) for en jente
10847 på 6 år. Jobber i Oslo som Global Sales Executive hos Varnish Software
10848 og til daglig har jeg kontakt med kunder fra hele verden. Min
10849 forkjærlighet for fri programvare har gjort at jeg har nå flere års
10850 erfaring med salg av slike løsninger (bl.a. fra Redpill Linpro og
10851 Freecode) og mye innsikt og kunnskap om det globale IT-markedet.
10852 Ellers er jeg involvert i flere prosjekter bl.a. er jeg Ubuntu
10853 Community medlem, kontaktpersonen for Ubuntu Norge og driveren av
10854 SpreadUbuntu marketing prosjektet og nå fersk styremedlem i FRISK. Jeg
10855 har brukt GNU/Linux siden 1997.</p>
10856
10857 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
10858
10859 <p>Som Debian bruker siden slutten av 90-tallet var det uunngåelig å
10860 ikke komme bort i Skolelinux. Dette var vel i slutten av 2001 når jeg
10861 var student ved UiO. Flere år senere fikk jeg lastet og testet Venus
10862 (Skolelinux 1.0) på release dagen.</p>
10863
10864 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
10865
10866 <p>Fri programvare bygges sten for sten i det åpne, slik at koden og
10867 prosessen den lages på kan gjennomskues av andre enn de som har laget
10868 det. Det er et vitenskapelig og gjennomsiktig måte å lage programvare
10869 på.</p>
10870
10871 <p>Skoler i vårt samfunn skal være steder hvor vitenskapelig kunnskap
10872 deles til alle.  I dag har vi ikke et vitenskapelig tilnærming til
10873 hvordan programvaren som brukes på skolen lages. Skolelinux bringer
10874 inn at slik tilnærming i skoleverkets klasserom, siden
10875 operativsystemet er en åpent platform som gir skolene muligheten til å
10876 dra nytte av programvare som er laget av tusenvis av mennesker verden
10877 rundt og som gir elevene så vel som lærerne muligheten til å bruke,
10878 dele, forandre og forbedre OSet sitt uten begrensninger. I den
10879 forbindelsen representerer Skolelinux også konkrete resultater utfra
10880 samhandling på tvers av grenser.</p>
10881
10882 <p>Når det gjelder de tekniske fordelene av Skolelinux er jeg sikker
10883 på at andre enn meg har allerede beskrevet disse bedre enn det jeg
10884 kan.  Men jeg kan likevel tilføye noe: Skolelinux som sådan er en
10885 community-drevet operativsystemplatform. Som i ethvert
10886 community-prosjekt har alle Skolelinux brukere muligheten til å
10887 påvirke retning av prosjektet og resultatet som gjenspeiles i
10888 programvaren. Dette kommer sjeldent frem og jeg mener at det er noe
10889 som burde fokuseres mer på.</p>
10890
10891 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
10892
10893 <p>De største ulempene er:</p>
10894
10895 <ul>
10896 <li>Mangel på kompetanse</li>
10897 <li>Mangel av administrative verktøy som kunne hjelpe lokale IT
10898   avdelinger å bruke Skolelinux til mer enn bare en tjener for
10899   terminalklienter. Et eksempel: Zentyal sin web-dashboard.</li>
10900 </ul>
10901
10902 <p>Bedre og mer intuitive administrative verktøy kunne løst deler av
10903 problemet, men det er unektelig at ved bruk av Skolelinux må
10904 IT-personalet vite hva de gjør for å få ting gjort riktig, eller i det
10905 hele tatt. Med andre platformer er kompetansen enklere tilgjengelig og
10906 løsningene kan fungere på en tilfredstillende, om ikke riktig
10907 måte.</p>
10908
10909 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
10910
10911 <p>Har brukt GNU/Linux utelukkende sommitt skrivebord OS siden 2000. I
10912 dag bruker jeg Ubuntu og gjør det meste med friprogramvare verktøyene
10913 som er tilgjengelige der. Med over 20.000 programmer å velge mellom er
10914 dette mer enn nok for de fleste brukerne.</p>
10915
10916 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
10917 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
10918
10919 <p>Opplysning og pragmatikk.  Vi prøver å løse problemer med bruk av
10920 programvare. De fleste utfordringene skolene har på IKT-siden kan
10921 løses ved hjelp av friprogramvareverktøy i dag. Det som trenges er
10922 opplysning, kunnskap og kompetanse.</p>
10923
10924       </div>
10925       <div class="tags">
10926
10927
10928         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
10929
10930
10931       </div>
10932     </div>
10933     <div class="padding"></div>
10934
10935     <div class="entry">
10936       <div class="title">
10937         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_tar_form___snart_klar_for_test.html">Fiksgatami tar form - snart klar for test</a>
10938       </div>
10939       <div class="date">
10940         13th February 2011
10941       </div>
10942       <div class="body">
10943         <p>NUUGs <a href="http://www.fiksgatami.no/">Fiksgatami-tjeneste</a>
10944 tar sakte form, og den siste uka har vi betalt
10945 <a href="http://www.mysociety.org/">mySociety</a> i England for å
10946 tilpasse kildekoden til deres tjeneste slik at den skal fungere for
10947 Norge.  I løpet av kommende uke regner jeg at vi skal i gang med
10948 testing.</p>
10949
10950 <p>For å forberede testing, har jeg tatt en titt på hva slags
10951 informasjon som samles inn av kommuner som har lignende tjeneste for
10952 sin kommune allerede på plass.  Jeg har tittet på tjenestene til
10953 <a href="http://www.gatami.no/">Tromsø</a>,
10954 <a href="http://www.porsgrunn.kommune.no/Hovedmeny/Selvbetjening/MinGate/">Porsgrunn</a>
10955 og <a href="http://fiksgata.kongsvinger.no/">Kongsvinger</a>.  Jeg
10956 tittet også på
10957 <a href="http://www.asker.kommune.no/Dialog/Kontakt-oss/AskerDialogen/">Askers</a>,
10958 som er litt på siden at det jeg skriver om her</p>
10959
10960 <p>Om problemet samles alle tjenestene inn plassering, enten som
10961 adresse eller som kartkoordinat.  De samler også inn en
10962 oppsummering/overskrift og en lengre beskrivelse, og noen av dem
10963 tillater bilde og vedlegg lagt ved.  Alle problemene tildeles en
10964 kategori, og det er stort overlapp i kategoriseringen:</p>
10965
10966 <table>
10967 <tr><th>Tromsø</th>        <th>Porsgrunn</th>           <th>Kongsvinger</th></tr>
10968 <tr><td>Vei</td>           <td>Hull i veg</td>          <td>Veg/Vegvedlikehold</td></tr>
10969 <tr><td></td>              <td></td>                    <td>Skilt/Trafikksikkerhet</td></tr>
10970 <tr><td>Gatelys</td>       <td>Gatelys virker ikke</td> <td>Gatelys</td></tr>
10971 <tr><td>Vann og avløp</td> <td>Vann og avløp</td>       <td>Vann/Avløp</td></tr>
10972 <tr><td>Park</td>          <td>Park</td>                <td>Park/Grønt</td></tr>
10973 <tr><td>Friluftsliv</td>   <td>Friluft</td></tr>
10974 <tr><td>Renovasjon</td>    <td>Renovasjon</td>          <td>Renovasjon/Avfall</td></tr>
10975 <tr><td>                   <td>Grafitti-Tagging</td>    <td>Grafitti/Tagging</td></tr>
10976 <tr><td></td>              <td></td>                    <td>Forsøpling</td></tr>
10977 <tr><td>Annet</td>         <td>Annet</td>               <td>Annet</td></tr>
10978 </table>
10979
10980 <p>Om de som rapporterer inn problemet, blir det samlet inn navn,
10981 epostadresse, et eller to telefonnummer og for Asker postadresse.
10982 Noen vil også vite hvordan tilbakemelding ønskes, dvs. epost, telefon
10983 eller via post.</p>
10984
10985 <p>Fiksgatami skulle kunne håndtere innsending til disse kommunene
10986 uten større problemer, tror jeg.  Kategorier defineres per område,
10987 slik at kommunene kan få meldinger inndelt i de kategoriene de
10988 trenger.  Fiksgatami samler i utgangspunktet kun inn navn og
10989 epostadresse for innsender, og det tror jeg vi skal fortsette med.</p>
10990
10991       </div>
10992       <div class="tags">
10993
10994
10995         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
10996
10997
10998       </div>
10999     </div>
11000     <div class="padding"></div>
11001
11002     <div class="entry">
11003       <div class="title">
11004         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bedre_kommunegrense_for_Oslo_i_OpenStreetmap_org.html">Bedre kommunegrense for Oslo i OpenStreetmap.org</a>
11005       </div>
11006       <div class="date">
11007          7th February 2011
11008       </div>
11009       <div class="body">
11010         <p>Tidlig i januar oppdaget vi i
11011 <a href="http://www.openstreetmap.no/">OpenStreetmap.org-prosjektet</a>
11012 at Oslo kommune har tatt i bruk OpenStreetmap.org for å vise frem
11013 <a href="http://www.samferdselsetaten.oslo.kommune.no/miljo/piggdekkgebyr/">hvor
11014 piggdekkavgiften gjelder</a>, dvs. kommunegrensa.  Årsaken til at
11015 denne siden bruker OpenStreetmap.org og ikke kommunens eget
11016 kartgrunnlag, er ganske absurd.  Kommunens kart vedlikeholdes og
11017 styres av Plan og Bygningsetaten, mens det er Samferdselsetaten som
11018 styrer med piggdekkavgift og som har laget siden om piggdekkavgiften.
11019 I avtalen mellom Samferdselsetatet og Plan og Bygningsetaten om bruk
11020 av kommunens kart står det at kartet kun kan brukes internt, og dermed
11021 ikke publiseres på Internet.  Oslo kommune forbyr altså Oslo kommune å
11022 publisere informasjon om sin kommunegrense på Internet.  Ironien er
11023 upåklagelig, og årsaken er som alltid penger.</p>
11024
11025 <p>Vi i OpenStreetmap.org-prosjektet synes det er veldig gledelig at
11026 Oslo kommune vil bruke kartet vårt, men det var et lite problem rundt
11027 bruken av kommunegrensen.  Den kommer fra kartverkets N5000-kart, som
11028 i følge kartverket har nøyaktighet på 2 km.  Et kart over hvor
11029 piggdekkavgiften gjelder bør ha høyere nøyaktighet enn det for å unngå
11030 konflikter, så det var dermed viktig for oss å forbedre nøyaktigheten
11031 for Oslogrensa.</p>
11032
11033 <p>For litt over 2 uker siden ringte jeg derfor til Kartverket, for å
11034 høre om de kunne bidra.  Jeg lurte på om de enten hadde noen
11035 datakilder med kommunegrensen i Oslo som vi ikke kjente til, eller om
11036 de kunne forklare hvordan vi kunne gjenskape kommunegrensen på bakken
11037 ved å følge en beskrivelse av grensen eller finne grensepunkter
11038 etc.</p>
11039
11040 <p>For å ta det siste først, så var det beste forslaget der å bruke
11041 kartet tilgjengelig fra
11042 <a href="http://www.norgeskart.no/">norgeskart.no</a> til å slå opp
11043 gårds- og bruksnummer for eiendommer som grenset til kommunegrensa, og
11044 så be om innsyn i matrikkelen for hver av disse eiendommene og gå opp
11045 grensen basert på informasjon fra matrikkelen.  Det fantes antagelig
11046 også noen grensesteiner som var merket på bakken, men de kjente ikke
11047 til noen offentlig kilde med informasjon om hvor disse steinene sto.
11048 Dette er en ganske arbeidskrevende oppgave, som får vente til en annen
11049 gang.<p>
11050
11051 <p>For alternative datakilder vi ikke kjente til, så var det ingen som
11052 hadde gode forslag når det gjaldt datakilder fra kartverket.  Men en
11053 nevnte at det kunne være enklere å få ut data fra veidatabasen til
11054 vegvesenet, f.eks. de punktene der veier inn og ut av Oslo byttet
11055 kommune.  Dette ble jeg forklart var trivielt å hente ut (mindre enn 1
11056 minutts jobb), men vedkommende jeg snakket med kunne ikke avgjøre om
11057 vi kunne få disse punktene uten bruksbegrensninger.</p>
11058
11059 <p>Og tilgang uten bruksbegrensninger er viktig for OpenStreetmap.org,
11060 da det skal være tillatt å bruke OpenStreetmap.org-data til å lage
11061 kommersielle tjenester og kopiere, endre og distribuere
11062 OpenStreetmap.org-data uten begrensninger.  Jeg gjorde det derfor
11063 klart for de jeg snakket med hos Kartverket at jeg kun var interessert
11064 i å motta data som kunne legges inn i OpenStreetmap.org uten
11065 bindinger.  Fikk f.eks. tilbud om å få "test-data" av kommunegrensen
11066 for Oslo til internt bruk og måtte takke nei.</p>
11067
11068 <p>Ideen om veidatabasen var interessant, og jeg fulgte den opp
11069 videre.  Ble satt videre til noen som kanskje kunne avgjøre om jeg
11070 fikk disse punktene uten bruksbegresninger, og etter en kort og
11071 interessant samtale fikk jeg ja til å få kopi av punktene der
11072 Oslogrensa krysser vei.  De ble
11073 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/kart/2011-January/002242.html">sendt
11074 til kart-listen</a> i SOSI-format, og i løpet av noen dager brukt til
11075 å justere kommunegrensa for Oslo slik at den nå har nøyaktighet på
11076 noen meter der den krysser vei.  Har fått tilbakemelding fra noen som
11077 har tilgang til Oslo kommunes kart at nøyaktigheten var blitt mye
11078 bedre. :)</p>
11079
11080 <p>Det burde ikke være nødvendig å gjøre en slik innsats for å få vite
11081 hvor kommunegrensene går.  En skulle jo tro dette var offentlig
11082 informasjon uten bruksbegrensing, og Gustav Fosseid og Magne Mæhre har
11083 et prosjekt gående for å be om innsyn i nettopp denne informasjonen.
11084 De har bedt om elektronisk kopi av kartkoordinatene for
11085 kommunegrensene i endel kommuner på østlandet i sitt <a
11086 href="http://www.frigeonorge.net/">Fri Geo Norge-prosjekt</a>, og har
11087 fått avslag i første instans og klagesvar fra fylkesmannen i sin klage
11088 på avslaget.  Er spent på fortsettelsen, og gir dem all min hjelp og
11089 støtte i arbeidet med å få frigjort det som burde vært offentlig
11090 informasjon.</p>
11091
11092       </div>
11093       <div class="tags">
11094
11095
11096         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
11097
11098
11099       </div>
11100     </div>
11101     <div class="padding"></div>
11102
11103     <div class="entry">
11104       <div class="title">
11105         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Morten_Amundsen.html">Skolelinux-intervju: Morten Amundsen</a>
11106       </div>
11107       <div class="date">
11108         23rd January 2011
11109       </div>
11110       <div class="body">
11111         <p>Denne gangen er det Tromsøkontoret til Friprog-senteret, og nyvalgt
11112 styremedlem i <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">foreningen
11113 FRISK</a> jeg har fått i tale i min intervjuserie med
11114 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-folk.</p>
11115
11116 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
11117
11118 <p>Jeg heter Morten Amundsen og jobber i
11119 <a href="http://www.friprog.no/">Friprog.no</a>, men er for tiden leid
11120 ut til <a href="http://www.bredbandsfylket.no/">Bredbåndsfylket
11121 Troms</a> der jeg jobber med ett prosjekt som heter
11122 "<a href="http://www.bredbandsfylket.no/skolefjoela.157417.no.html">Skolefjøla</a>"
11123 Vi ser på en åpen løsning som integrerer eksisterende lukkete
11124 løsninger sammen med fri programvare. Målet er å gi elever og lærere
11125 en plattform som de kan tilpasse utfra behov.</p>
11126
11127 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
11128
11129 <p>Skolelinux har jeg møtt ved flere anledninger opp gjennom åra, både gjennom
11130 entusiastiske skolelinuxbrukere og skeptiske "forståsegpåere" :-)</p>
11131
11132 <p>Jeg husker en leverandør av et stort OS for noen år siden mente at
11133 Skolelinux var kun for hackere og nerder og at ingen seriøse skoler
11134 kunne ta dette i bruk.  Heldigvis er kunnskapen større nå og
11135 skikkelige "IT-folk" søker alltid å utvide sin kunnskap.
11136
11137 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
11138
11139 <p>Ja det er mange fordeler. Uavhengighet, stabilitet, åpenhet, standarder
11140 osv. Tror det er viktig at man ikke begrenser mulighetene på den plattformen
11141 elevene skal jobbe.</p>
11142
11143 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
11144
11145 <p>Det største hinderet er det vi opplever på andre områder rundt
11146 fri programvare, nemlig kunnskap. For mange er det trygt å velge det vi
11147 alltid har valgt. Fordi leverandørene rundt oss sitter på den kunnskapen og
11148 de vi støtter oss på har den samme.  Hvis vi klarer å riste løs litt og
11149 glemme gamle kriger mellom operativsystemer og  leverandører, men sette ned
11150 hva som er viktig og velge ut fra det, så hadde man kanskje kommet ut med
11151 litt andre resultat. Jeg tror IT-folk er konservative og velger tradisjonelt
11152 og det er synd.</p>
11153
11154 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
11155
11156 <p>Jeg bruker Ubuntu, Android, Jolicloud, Open Office, Zimbra, Picasa
11157 og Firefox samt en bråte med tjenester som er webbasert. Det eneste
11158 som er betalingslisens for er OSX.  Ser at jeg jobber mer og mer i
11159 skyen og setter pris på alt jeg slipper egen klient til.  Derfor er
11160 jeg veldig sjarmert av små kjappe operativsystemer som krever minimalt
11161 av maskinvaren.</p>
11162
11163 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
11164 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
11165
11166 <p>Tror en blanding av krav og informasjon er veien å gå. Krav om
11167 sikkerhet, oppetid og åpne standarder.  Informasjon om muligheter og
11168 alternativer. Her har leverandører, IT-avdelinger og pedagoger en vei
11169 å gå sammen. Det er til slutt LÆRING det dreier seg om, og da må man
11170 få mest mulig læring for pengene man har.</p>
11171
11172       </div>
11173       <div class="tags">
11174
11175
11176         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
11177
11178
11179       </div>
11180     </div>
11181     <div class="padding"></div>
11182
11183     <div class="entry">
11184       <div class="title">
11185         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Sturle_Sunde.html">Skolelinux-intervju: Sturle Sunde</a>
11186       </div>
11187       <div class="date">
11188         19th January 2011
11189       </div>
11190       <div class="body">
11191         <p>Denne gang har jeg fått tak i en mangeårig unix-mann som etter
11192 mange år ved Universitetet i Oslo, der jeg først traff ham, har
11193 flyttet tilbake til vestlandet, og der bidratt til å revitalisere
11194 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-oppsettet i
11195 Florø.</p>
11196
11197 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
11198
11199 <p>Sturle Sunde, ansvarleg for skulenettet i Flora kommune.  Eg driv,
11200 vidareutviklar og er andrelinje brukarstøtte for datanettet ved
11201 skulane i Flora kommune.  10 skular og meir enn 700 maskiner med
11202 Linux, medrekna tynnklientar.  Tidlegare jobba eg i mange år med
11203 unix-drift ved Universitetets senter for informasjonsteknologi ved
11204 Universitetet i Oslo.</p>
11205
11206 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
11207
11208 <p>Det er vanskeleg å svare konkret på.  Eg har drive med Unix og Linux i
11209 alle år, og Skulelinux er eit godt kjent prosjekt i miljøet.  Det var
11210 først i 2008, då eg tok til i min noverande jobb, at eg fekk bruk for
11211 Skulelinux for alvor.</p>
11212
11213 <p>Jobben min skulle vere drift av eit nytt skulenett i Flora kommune,
11214 levert av eit firma eg ikkje vil reklamere for.  Systemet skulle vere
11215 ferdig levert i september året før.  Dette viste seg å ta mykje lenger
11216 tid, og i haustferien 2008 hadde dei endå ikkje klart å få opp ei
11217 fungerande løysing.  Situasjonen var prekær for den største skulen i
11218 kommunen med meir enn 500 elevar på ungdomssteget.  Skulen hadde brukt
11219 Skulelinux før, og var tilfredse med det.  No hadde dei vore utan
11220 fungerande datasystem i nesten eit år.  Difor fekk eg opp ein ny tenar
11221 utanfor prosjektet og installerte Skulelinux på den.  Etter litt
11222 justering av konfigurasjonen med god hjelp av #skolelinux på IRC, var
11223 den nye tenaren oppe og gjekk med både tynne og halv-tjukke klientar.
11224 Autentisering gjekk mot det nye systemet, slik at elevar og lærarar
11225 framleis har same brukarnamn og passord over alt.  Dette berre
11226 fungerte, og vi bestemte oss for å erstatte delar av løysinga vi
11227 skulle få levert med Skulelinux.</p>
11228
11229 <p>Det høyrer med til historia at det nye systemet eg skulle drive frå
11230 januar 2008 endå ikkje er ferdig levert.  Dei jobbar med saka, seier
11231 dei, og har von om å fullføre leveransen i løpet av 2011.</p>
11232
11233 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
11234
11235 <p>Det er veldig mange.  Eg skal ta nokre få.</p>
11236
11237 <p>Den viktigaste fordelen er at det igrunn berre er ei maskin å passe
11238 på, og det er tenaren.  Med andre løysingar har ein gjerne programvare
11239 og anna som skal vedlikehaldast på kvar enkelt maskin.  Med Skulelinux
11240 kan alle feil rettast og alle program oppgraderast på alle maskiner
11241 samstundes ved å gjere endringa som må til på tenaren.  Eg kan sitje
11242 på kontoret og passe på alle tenarane i kommunen derifrå.</p>
11243
11244 <ul>
11245
11246 <li>Tynne klientar gjer det mogleg å bruke eldre utstyr lenge, so lenge
11247 tenaren er sterk nok.  Ein liten tenar med eit par halv-moderne CPUar
11248 og 2 GiB RAM held lenge for eit typisk klasserom med 30 tynnklientar,
11249 og det er lett å utvide med fleire.
11250
11251 <li>Halvtjukke klientar gjer det mogleg å utnytte kapasiteten i litt
11252 nyare maskiner betre, og avlaste tenaren.  Ingenting vert installert
11253 lokalt på desse heller, og harddisken kan gjerne koblast frå.  Gode
11254 halvtjukke klientar kan kjøpast brukt for under 1000-lappen, og det er
11255 heile kostnaden.  Ingen lisensar eller anna på toppen, og det er ikkje
11256 krav til kraftigare tenar heller.
11257
11258 <li>Det er Linux.  Vi har ikkje noko kluss med drivarar, dei berre er
11259 der.  Heller ikkje med virus, dei finst i realiteten ikkje.  Eller med
11260 elevar som klussar med installert programvare, for dei klarar ikkje å
11261 øydeleggje for nokon andre enn seg sjølve.
11262
11263 </ul>
11264
11265 <p>Skulelinux er lagt opp til å vere veldig lett å installere rett ut
11266 av boksen på ein heil skule av ein interessert lærar.  Det er ofte ei
11267 god løysing for skulen.  Å ha nokon til stades som kjenner systemet og
11268 kan forklare enkle ting eller løyse problem der og då, er uvurderleg
11269 viktig for ein stressa lærar fem minutt før det ringer inn.</p>
11270
11271 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
11272
11273 <p>All den ferdige konfigurasjonen gjer det tungvint å tilpasse
11274 Skulelinux til eit system som skal fungere saman med mange andre
11275 installasjonar i eit felles datanett for skulane i ein kommune.  Det
11276 heile er prekonfigurert for ein skule, og utviding til mange skular
11277 med eigne tenarar er ikkje berre enkelt.</p>
11278
11279 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
11280
11281 <p>Eg brukar mest alle små hjelpeprogram som føl med operativsystemet,
11282 samt scriptspråket perl.  Elles er Firefox/Iceweasel, Gnome-terminal
11283 og ssh i kontinuerleg bruk.  Av Linux-distribusjonar brukar eg både
11284 Debian, Ubuntu, SuSE og RedHat dagleg.  Eg prøvar å finne det verktyet
11285 som passar best til kvar del av jobben.</p>
11286
11287 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
11288 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
11289
11290 <p>Det er to målgrupper ein må sikte mot.  Det eine er alle skulane som
11291 manglar eller har eit lite tilfredsstillande opplegg i dag, og ikkje
11292 har råd til å kjøpe noko nytt og blankpussa opplegg.  Der er det om å
11293 gjere å gjere det enkelt for skulane å finne Skulelinux, og gjere det
11294 enkelt for dei å få hjelp til installasjon på skulen.  Gjerne med
11295 lokale kontaktpersonar.  Her er det dugnadsinnsats som må til, for
11296 desse skulane har ikkje råd til å betale for dette.</p>
11297
11298 <p>Den andre og kanskje viktigare målgruppa er dei meir eller mindre
11299 profesjonelle kundane.  Alle store offentlege innkjøp, inkludert
11300 innkjøp av nytt datasystem for skular, må ut på offentleg anbod.
11301 Offentlege anbod er mykje meir lukka enn dei gjev inntrykk av, og både
11302 regelboka og boka med triks for å sminke tilbodet er tjukk.  Det er
11303 vanskeleg å komme inn utan eit solid salsapparat i ryggen.  Kanskje
11304 Skulelinux skulle prøve aktivt å få seg eit partnarskap med eit av dei
11305 store som gjerne vil sterkare inn på den offentlege IT-marknaden?
11306 Nokon som kjenner triksa og har krefter til å ta opp kampen mot både
11307 dårlege anbod og Rudolf Blostrupmoen IT AS.  Leveranse til skulane i
11308 ein kommune er ein god måte å få ein fot inn døra som leverandør til
11309 ein lukrativ kommunemarknad som kjøper alle tenester.  Ta kontakt med
11310 nokon som er passeleg store og ikkje er Microsoft-partnar, og fortell:
11311 «Vi har eit ferdig produkt som du kan selje.  Nei vi skal ikkje ha for
11312 det.  Du kan gjerne gjere kva du vil med det, berre vi får lov til å
11313 hjelpe deg.  Målgruppa er alle kommunar, og det er noko dei vil ha.
11314 Det er eit godt produkt, brukt av mange og godt likt.»</p>
11315
11316       </div>
11317       <div class="tags">
11318
11319
11320         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
11321
11322
11323       </div>
11324     </div>
11325     <div class="padding"></div>
11326
11327     <div class="entry">
11328       <div class="title">
11329         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Masteroppgave_fra_UiO_om_RFID_sikkerhet.html">Masteroppgave fra UiO om RFID-sikkerhet</a>
11330       </div>
11331       <div class="date">
11332         18th January 2011
11333       </div>
11334       <div class="body">
11335         <p>Mens jeg forsetter famlingen rundt i RFID-verden, kom jeg over en
11336 masteroppgave fra Institutt for Informatikk ved Universitetet i Oslo
11337 med tittelen
11338 "<a href="http://www.duo.uio.no/sok/work.html?WORKID=86475">Investigation
11339 of security features in Near-field communication (NFC)</a>" og følgende
11340 oppsummering:</p>
11341
11342 <blockquote>
11343 <p>With the increasing use of NFC and RFID technology it is important
11344 to look at the security, both for the user and for the system owner to
11345 see that the system is reliable. NFC is a standard inheriting some of
11346 the RFID standards and it is important to see how the old standards
11347 have handled security and how it is handled in NFC. There are certain
11348 RFID systems that are already in use, which is especially close to
11349 NFC. For example is
11350 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/MIFARE">Mifare</a> a system used
11351 in many public transportation systems as ticket and in contactless
11352 access cards. Another example is
11353 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Biometric_passport">electronic
11354 passports</a> which uses a standard which is included in
11355 NFC. Examining the security in these and also investigate the use of
11356 NFC tags to make secure use of them is the focus in this thesis.</p>
11357 </blockquote>
11358
11359 <p>Rapportens analyse av MiFare Classic, som tilfeldigvis er systemet
11360 som brukes Universitetet i Oslos nye student- og ansattkort, er
11361 spesielt interessant for meg som jobber her.  Sikkerheten i MiFare
11362 Classic ble reversutviklet og problemene i sikkerheten presentert for
11363 <a href="http://events.ccc.de/congress/2007/Fahrplan/events/2378.en.html">CCC
11364 i 2007</a>.  Det er i dag mulig å klone slike kort.</p>
11365
11366       </div>
11367       <div class="tags">
11368
11369
11370         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rfid">rfid</a>.
11371
11372
11373       </div>
11374     </div>
11375     <div class="padding"></div>
11376
11377     <div class="entry">
11378       <div class="title">
11379         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Embrik_Kaslegard.html">Skolelinux-intervju: Embrik Kaslegard</a>
11380       </div>
11381       <div class="date">
11382         16th January 2011
11383       </div>
11384       <div class="body">
11385         <p>Neste ut i min intervjuserie med folk i
11386 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinuxprosjektet</a> er
11387 lærer, mangeårig bidragsyter på epostlistene og tidligere
11388 Skolelinux-administrator på en skole i Hemsedal.</p>
11389
11390 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
11391
11392 <p>Embrik Kaslegard, 1964-modell, fire barn (7-20 år). Begynte som
11393 lærer i 1989 - har hatt IKT-ansvar siden første året i jobb. Har
11394 jobbet som lærer/IKT-ansvarlig uavbrutt siden 1989. Jobbet med
11395 Skolelinux fra 2004 til 2010. Nå har jeg fått ny arbeidsplass og er
11396 40% lærer og 60% IKT med Windows XP, Win2003 server og et regionalt
11397 IKT-regime som legger premissene og begrensingene for hva vi kan gjøre
11398 på skolen.</p>
11399
11400 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
11401
11402 <p>Jeg leste en artikkel om en dugnadsinstallasjon av Skolelinux på en
11403 skole på Jæren et sted. Tanken om dugnad og frihet appellerte til
11404 meg. Da vi skulle bygge ny skole var det en del vi måtte spare på,
11405 fordi vi beveget oss mot en kostnadssprekk. Kabling og investering i
11406 PC-er var en av tingene vi sparte på. Derfor kjøpe vi 72 pc-er for 390
11407 pr stk. En filtjener og en applikasjonsserver.</p>
11408
11409 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
11410
11411 <p>Fordelen er at så mye er satt opp fra starten. I tillegg er det
11412 tydelig at pakka er laga for skoleverket. Brukerne har egne
11413 skrivebord, tilgang på mange gode verktøyprogrammer. Vi slipper å
11414 tenke på virus. Brukerne har ikke mulighet til å ødelegge
11415 klientoppsett, men har gode muligheter til å endre eget oppsett. Dette
11416 tror jeg er inspirerende og kjekt for mange brukere.  Mappestrukturen
11417 er ferdig og det er "enkelt" å designe lokale mappestrukturer via
11418 skeleton.  Noen av oss i skoleverket mener skolen skal være en
11419 "mot-kultur". Da er Skolelinux et av valgene man kan ta. Et annet er å
11420 spise på indisk restaurant i stedet for Mc Donald's når vi er på bytur
11421 osv.. Ordene deling, frihet, dugnad osv er positive ord i
11422 skoleverket. Det er viktig at elevene blir bevisst dette.</p>
11423
11424 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
11425
11426 <p>Kompabiliteten er selvsagt et problem, selv om det er mindre nå enn
11427 før.  For IKT-personer på skolene som skal drifte dette er det
11428 problematisk med kommandoer i terminalen.  I tillegg er det alt for
11429 mange programmer i Skolelinux som ikke blir brukt.  Jeg tror
11430 Skolelinux er tjent med å tone ned begrepet pedagogisk programvare.
11431 Slik jeg ser det finnes ikke denne kategorien programmer lengre slik
11432 de gjorde før, som frittsående programmer som installeres på en
11433 datamaskin eller på serveren.  Det finnes en del spesialpedagogiske
11434 programmer, som Textpilot, LingDys, LingRight, AskiRaski, Ny i Norge
11435 osv.  Men dette er programmer for enkelt-elever eller små grupper av
11436 elever.  Det som bør være fokus er at alle undervisningsressurser som
11437 lages for nettet skal være nettleseruavhengig.</p>
11438
11439 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
11440
11441 <p>OpenOffice bruker jeg til vanlig kontorarbeide.  VLC bruker jeg som
11442 videoavspiller og av og til streaming av film.  Gimp bruker jeg i
11443 undervisningen til bildemanipulering. Firefox og Chrome er mine
11444 favoritt-nettlesere.  Firefox har lenge vært førstevalget mitt, nå
11445 bruker jeg mest Chrome.  Opplever den som raskere og smidigere enn
11446 Firefox.  Ubuntu bruker jeg som dualboot på jobb-maskinen min i
11447 tillegg til at alle PCer hjemme har en eller annen Ubuntu-distribusjon
11448 installert.  Jeg bruker Clonezilla på Ubuntu 10.04 til kloning av
11449 datamaskiner på jobb.  Det er selvsagt en haug andre frie programmer
11450 jeg bruker men jeg bruker dem ikke daglig.  Jeg kan ramse opp:
11451 recordmydesktop, cinelerra, acidrip, soundjuicer, audacity, NX
11452 (no-machine), Kino, Rythmbox...</p>
11453
11454 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
11455 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
11456
11457 <p>Jeg tror oppsøkende virksomhet er den rette strategien.
11458 Ressurspersoner gjør avtaler med rådmenn, skolesjefer, rektorer.  Det
11459 er slik konkurrentene gjør det.  Fokuset i slike samtaler bør være
11460 kost-nytte.  Dersom personer med økonomisk ansvar ser at de kan få
11461 like godt tilbud til mindre utgifter, tror jeg det er mulighet til å
11462 få innpass.  Dersom de også kan få konkrete tilbud på drift i slike
11463 samtaler, vil de kanskje bli litt mer interesserte i hvor mye penger
11464 som faktisk går til IKT i skolene.  Det er også viktig at vi ikke
11465 firer for mye på krav til datamaskiner.  Det er flott at Skolelinux
11466 går på "utrangert" utstyr, men dette bør bare presenteres som et
11467 alternativ.  Skolelinux-installasjoner med utrangert utstyr er ikke å
11468 foretrekke dersom man kan unngå det. Det skaper ikke entusiasme hos
11469 brukerne (elever og lærere) når de bruker gamle datamaskiner som går
11470 tregt.  Det er kjempefint med skoler som har kommet seg frem til
11471 Skolelinux og fri programvare av seg selv, men de lever på nåde.
11472 Slike valg må fundamenteres hos skoleeier.</p>
11473
11474 <p>Oppdatering 2011-01-16 22:40: Oppdatert svarene for de tre siste
11475 spørsmålene litt mer tekst fra Embrik.</p>
11476
11477       </div>
11478       <div class="tags">
11479
11480
11481         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
11482
11483
11484       </div>
11485     </div>
11486     <div class="padding"></div>
11487
11488     <div class="entry">
11489       <div class="title">
11490         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Radiomerking_med_RFID.html">Radiomerking med RFID</a>
11491       </div>
11492       <div class="date">
11493         16th January 2011
11494       </div>
11495       <div class="body">
11496         <p>Bruken av RFID brer om seg.  Klær, matvarer, borgere, elever,
11497 studenter og ansatte blir radiomerket på en måte som gjør det enkelt å
11498 følge med på hvor de beveger seg.
11499 <a href="http://www.wired.com/science/discoveries/news/2003/10/60898">Historien
11500 fra Enterprise Charter School</A> i Buffalo, New York beskriver
11501 drømmen om massiv overvåkning av bevegelsesmønsteret til elevene
11502 vha. RFID.  For de fleste får jeg inntrykk av at overgangen virker
11503 ganske liten, da de allerede er radiomerket med GSM-telefoner som
11504 rapporterer hvor de er til enhver tid.  Personlig ser jeg på retten
11505 til å ferdes anonymt og uten å bli overvåket som fundamental for å
11506 beholde et demokratisk og fritt samfunn, og tror denne retten kun
11507 overlever hvis den blir brukt av borgerne, og velger derfor å ikke gå
11508 rundt med radiopeilesender på meg.</p>
11509
11510 <p>RFID-merking av folk, det være seg med busskort fra Ruter, student-
11511 og ansattkort for Universitetet i Oslo, nyere pass eller i klær som
11512 folk går med er radiomerking av befolkningen.</p>
11513
11514 <p>For å kunne sette meg inn i RFID-teknologi ser jeg etter en norsk
11515 leverandør som kan selge meg en RFID leser/skriver med USB-tilkobling
11516 som kan brukes til å se hva som er RFID-merket i dag.  Jeg er fortalt
11517 at Ruter sitt
11518 <a href="http://www.kollektivanbud.no/dokumenter/20100928%20Travelcard%20Production%20Specification%20_2_.pdf">Flexus-kort</a>
11519 bruker 13,56 MHz som kan leses og skrives til, mens andre dinger
11520 typisk bruker 125 kHz som i utgangspunktet kun kan leses fra.  Det
11521 finnes også andre frekvenser i bruk.  Vet ikke hva som finnes av
11522 rimelig utstyr for lesing og skriving, men ble tipset om at
11523 <a href="http://www.robonor.no/mag/default/rfid-2.html">Robonor</a> har
11524 endel slike deler.  Programvare på Linux for å lese og skrive mot RFID
11525 er tilgjengelig fra blant andre <a href="http://www.openpcd.org/">Open
11526 Proximity Coupling Devices</a>-prosjektet og
11527 <a href="http://www.rfdump.org/">RFDump</a>-prosjektet.</p>
11528
11529 <p>Blokkering av RFID-signaler ser ut til å være mulig ved å plassere
11530 kort med RFID i en metallboks.  Min kortmappe med metall-plate for å
11531 stive av, lot i hvert fall til å blokkere for Ruters avlesning av
11532 Flexus-kort.  Er også blitt fortalt at det fungerer å bruke en liten
11533 metall-boks.  Er ikke sikker på om dette også blokkerer for mer
11534 følsomme lesere som kan lese av RFID-signaler på mange meters
11535 avstand.</p>
11536
11537 <p>De nye norske biometriske passene kan enkelt leses av på avstand og
11538 kopieres med RFID, slik at de som ønsker det kan å se bilde av
11539 nordmenn i nærheten, og informasjon om fingeravtrykk, høyde, hårfarge
11540 og det meste av informasjon om innehaveren.  For meg virker det som en
11541 massiv sikkerhetsrisko, og det er meg et komplett mysterium at
11542 Stortinget og regjeringen har gått med på RFID-merking av pass.
11543 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Biometric_passport">wikipedia har
11544 mer</a> om de nye biometriske passene.</p>
11545
11546       </div>
11547       <div class="tags">
11548
11549
11550         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rfid">rfid</a>.
11551
11552
11553       </div>
11554     </div>
11555     <div class="padding"></div>
11556
11557     <div class="entry">
11558       <div class="title">
11559         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Viggo_Fedreheim.html">Skolelinux-intervju: Viggo Fedreheim</a>
11560       </div>
11561       <div class="date">
11562         12th January 2011
11563       </div>
11564       <div class="body">
11565         <p>Jeg fortsetter min intervjuserie med folk i
11566 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinuxprosjektet</a>.  Denne
11567 gang er det en av folkene som har vært med lenge og som har tatt i
11568 bruk Skolelinux på alle skolene i Narvik kommune som skal i ilden.
11569 Han er styremedlem i
11570 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">foreningen
11571 FRISK</a>.</p>
11572
11573 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
11574
11575 <p>Mitt navn er Viggo Fedreheim, og jeg er pedagogisk og teknisk
11576 IKT-veileder for alle skoler i Narvik kommune.  Jeg drifter totalt 17
11577 servere basert på Skolelinux og Debian. Jeg holder i tillegg noen kurs
11578 mellom all driftingen. For tiden arbeider jeg med en sentral
11579 LDAP-tjener for alle skoleservere samt våre Moodle- og
11580 Joomla-installasjoner.</p>
11581
11582 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
11583
11584 <p>Gjennom en eller annen nettavis i 2001 der var det skrevet om
11585 Skolelinux.  Artikkelen ga meg lyst til å prøve ut systemet.</p>
11586
11587 <p>Det startet i 2002 ved at jeg installerte en av de første utgavene
11588 av Skolelinux på en standard pc på Solneset skole i Tromsø.  Denne var
11589 oppe fram til desember 2003 da jeg sluttet på den skolen og begynte i
11590 ny jobb i Narvik kommune.</p>
11591
11592 <p> I Narvik kommune var det i 2004 kun 2 servere på da totalt 15
11593 skoler. Disse var Windows NT baserte. På disse to skolene var det lite
11594 med maskiner.  Jobben med å få Narvik Kommune opp på akseptabelt nivå
11595 virket å være formidabel.  Men med hjelp av gode kollegaer og leder
11596 skrev jeg en IKT plan for Narvik kommune som ble vedtatt av politikere
11597 i august 2004. I denne planen ble det bestemt at Narvik kommune skulle
11598 bruke Skolelinux.  Her ble det også satt av midler til kabling av god
11599 infrastruktur på alle skoler samt innkjøp av nye datamaskiner.  Så i
11600 dag har vi 17 servere hvorav 13 er på Skolelinux, med ca 1500 klienter
11601 basert på tynne, "halvtykke" og et stort antall bærbare pcer basert på
11602 Kubuntu.</p>
11603
11604 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
11605
11606 <p>Lisenskostnader, driftkostnader og hardwarekrav som er mye lavere
11607 enn for andre systemer.</p>
11608
11609 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
11610
11611 <p>Pedagogiske programvare som ikke fungerer mot Linux. En Stoooor
11612 flaskehals og som gjør at Linux kanskje ikke blir valgt andre
11613 plasser.</p>
11614
11615 <p>Eksempler er Relemo, Lindys (lingit sine programmer), 5plus
11616 (matematikk).  Disse er programmer som ikke lar seg kjøre i Linux.</p>
11617
11618 <p> Men det ser ut for at mange leverandører går over til mer
11619 nettbaserte programmer istedet for å installere lokalt.  Dette med
11620 enkelte leverandører som ikke kan levere programmer til Linux er et
11621 lite problem og over tid tror jeg at denne barrieren er borte.</p>
11622
11623 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
11624
11625 <p>Kjører Kubuntu på laptoper, Debian squeeze på stasjonær
11626 kontorpc. Ut over dette arbeder jeg svært mye via konsoll mot andre
11627 servere.</p>
11628
11629       </div>
11630       <div class="tags">
11631
11632
11633         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
11634
11635
11636       </div>
11637     </div>
11638     <div class="padding"></div>
11639
11640     <div class="entry">
11641       <div class="title">
11642         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_har_mine_representanter_stemt_i_Storinget_.html">Hva har mine representanter stemt i Storinget?</a>
11643       </div>
11644       <div class="date">
11645         11th January 2011
11646       </div>
11647       <div class="body">
11648         <p>I England har <a href="http://www.mysociety.org/">MySociety</a>
11649 laget en genial tjeneste for å holde øye med parlamentet.  Tjenesten
11650 <a href="http://www.theyworkforyou.com/">They Work For You</a> lar
11651 borgerne få direkte og sanntidsoppdatert innsyn i sine representanters
11652 gjøren og laden i parlamentet.  En kan kan få kopi av det en gitt
11653 representant har sagt på talerstolen, og få vite hva hver enkelt
11654 representant har stemt i hver enkelt sak som er tatt opp.  Jeg skulle
11655 gjerne hatt en slik tjeneste for Stortinget i Norge.</p>
11656
11657 <p>Endel <a href="http://www.nsd.uib.no/polsys/storting/">statistikk
11658 over representantenes stemmegivning</a> er tilgjengelig fra Norsk
11659 sammfunnsvitenskaplig datatjeneste, men ingenting av dette er
11660 detaljert nok til at en han holde hver enkelt stortingsrepresentant
11661 ansvarlig.</p>
11662
11663 <p>For å få en idé om det finnes en datakilde fra Stortinget som kan
11664 brukes til å få oversikt over hvordan hver enkelt representant har
11665 stemt, sendte jeg et spørsmål til Stortinget:</p>
11666
11667 <p><blockquote><pre>
11668 Fra: Petter Reinholdtsen
11669 Sendt: 11. januar 2011 10:42
11670 Til: info (at) stortinget.no
11671 Emne: Hvem stemte hva i de ulike sakene?
11672
11673 Hei.  Er det informasjon tilgjengelig på web om hvilke
11674 stortingsrepresentanter som stemte hva i sakene som er til votering i
11675 Stortinget?
11676
11677 Vennlig hilsen,
11678 --
11679 Petter Reinholdtsen
11680 </pre></blockquote></p>
11681
11682 <p>Svaret kom noen timer senere:</p>
11683
11684 <p><blockquote><pre>
11685 From: Postmottak Informasjonshjornet
11686 To: Petter Reinholdtsen
11687 Subject: RE: Hvem stemte hva i de ulike sakene?
11688 Date: Tue, 11 Jan 2011 12:46:25 +0000
11689
11690 Hei.
11691 Takk for henvendelsen.
11692
11693 Sommeren 2010 fikk vi nytt voteringsanlegg i stortingssalen som
11694 muliggjør publisering av voteringsresultat på nett. dette er et
11695 pågående prosjekt 1. halvår 2011.  Kan ikke si nøyaktig når det er i
11696 funksjon.
11697 <a href="http://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/Nytt-konferanseanlegg-i-stortingssalen/">http://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/Nytt-konferanseanlegg-i-stortingssalen/</a>
11698
11699 Foreløpig må du finne voteringsresultatet i referatet etter at saken
11700 har vært behandlet i Stortinget.
11701
11702 Ønsker du å vite hvem som stemte hva i en bestemt sak,(og hvem som
11703 ikke var til stede), kan du kontakte oss og vi kan sende deg en
11704 utskrift.
11705
11706 Med vennlig hilsen
11707 Elin B. Relander Tømte
11708 Stortingets Informasjonsseksjon
11709 tlf 23313596
11710
11711 www.stortinget.no
11712 www.tinget.no
11713 </pre></blockquote></p>
11714
11715 <p>Det ser dermed ut at det i fjor ble mulig å hente ut informasjonen
11716 fra Stortinget, men at Stortinget ikke legger denne informasjonen ut
11717 på web ennå.  En liten brikke er dermed på plass, men mye
11718 gjenstår.  Kanskje jeg får tid til å se på en norsk utgave etter
11719 at vi i NUUG har fått operativ en norsk utgave av
11720 <a href="http://www.fixmystreet.com/">FixMyStreet</a>.</p>
11721
11722       </div>
11723       <div class="tags">
11724
11725
11726         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>.
11727
11728
11729       </div>
11730     </div>
11731     <div class="padding"></div>
11732
11733     <div class="entry">
11734       <div class="title">
11735         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Arnt_Ove_Gregersen.html">Skolelinux-intervju: Arnt Ove Gregersen</a>
11736       </div>
11737       <div class="date">
11738          9th January 2011
11739       </div>
11740       <div class="body">
11741         <p>Inspirert av
11742 <a href="http://raphaelhertzog.com/tag/interview/">intervjurunden</a>
11743 som Raphael Hertzog har startet med folk i Debianprosjektet, fikk jeg
11744 lyst til å gjøre det samme med folk i
11745 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinuxprosjektet</a>.  Håpet
11746 er at de som til daglig bidrar til å fremme fri programvare i
11747 skoleverket og utvikler en linux-distribusjon spesiallaget for
11748 skolebruk kan bli bedre kjent og kanskje inspirere flere til å bidra
11749 til Skolelinux-prosjektet.</p>
11750
11751 <p>Først ut er nyvalgt leder i
11752 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">foreningen FRISK</a> som
11753 organiserer utviklingen av Skolelinux-distribusjonen.  FRISK trenger
11754 alltid flere medlemmer, så
11755 <a href="http://medlem.friprogramvareiskolen.no/index.php?page=signup">meld
11756 deg gjerne inn</a> hvis du vil støtte oss.</p>
11757
11758 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
11759
11760 <p><!-- Mitt navn er Arnt Ove Gregersen, jeg er en småbarnfar på 32 år som
11761 for tiden bor Trondheim. -->
11762 Mitt navn er Arnt Ove Gregersen, jeg er 32 år og bor for tiden i Trondheim.
11763
11764 Her jobber jeg som systemutvikler i et firma
11765 som heter <a href="http://www.geomatikk-ikt.no/">Geomatikk IKT AS</a>,
11766 hvor jeg er på et Vegmeldings-prosjekt for Statens Vegvesen. På
11767 fritiden er jeg styreleder i FRISK (Fri programvare i skolen) og
11768 bidrar til bl.a. Skolelinux-prosjektet når jeg får tid til det. Det er
11769 primært hjemmesiden til Skolelinux-prosjektet og
11770 <a href="http://linuxveiviseren.no/">Linux-veiviseren</a> jeg har
11771 jobbet med her, men jeg har også gjort en del arbeid i forhold til
11772 FRISK sin hjemmeside.</p>
11773
11774 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
11775
11776 <p>Jeg var på en presentasjon av prosjektet i regi av Knut Yrvin på
11777 Gløshaugen i Trondheim, hvor jeg fattet stor interesse for prosjektet
11778 og ville hjelpe til så godt jeg kunne.  Dette var vel i 2002 eller
11779 2003.</p>
11780
11781 <p>Jeg hadde fra før hørt om prosjektet fra før og syntes tanken bak var
11782 ganske fin, men hadde ikke noen interesse av bruke min egen fritid på
11783 det selv.</p>
11784
11785 <p>I etterkant av presentasjonen startet jeg og noen andre fra
11786 Trondheim "Skolelinux-prosjektet i Sør-Trøndelag" . Hvor vi var med å
11787 bidra til at Trondheim kommune satte igang Selsbakk ungdomskole som et
11788 pilotprosjekt med Skolelinux, som egentlig var og er en stor suksess,
11789 men det virker ut som det ikke skjer noe mer på. I tillegg var vi med
11790 på dugnad på Brundalen videregående skole hvor vi installerte
11791 Skolelinux som såvidt jeg vet fortsatt kjører på Skolelinux.</p>
11792
11793 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
11794
11795 <p>Det bygger på fri programvare og har lav kostnad i forhold til
11796 nytteverdien. Dette fordi det har forholdsvis lav inngangsum og bruker
11797 en arkitektur med sentral-drift som gir mange driftfordeler.  I
11798 tillegg vil det kunne frigjøre kostnader for skolene slik at de kan
11799 bruke dem til å ansette f,eks flere lærere om det er ønskelig.</p>
11800
11801 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
11802
11803 <P>Ikke all pedagogisk programvare er tilgjengelig der, som f.eks
11804 Drillpro om jeg ikke husker feil.</p>
11805
11806 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
11807
11808 <p>Til utvikling av Java-applikasjoner og Android bruker jeg Eclipse og
11809 Quanta til web-utvikling via php. For all bildebehandling bruker jeg
11810 GIMP og Blender til 3d-modellering . Dessverre har Blender en bratt
11811 læringskurve i starten, men det er absolutt verdt det.
11812
11813 <p>Til musikk bruker jeg stort Rhytmbox. Firefox til surfing på nettet og
11814 Thunderbird og Evolution til e-post,
11815
11816 <p>På database-siden bruker jeg PostgreSQL, Postgis og av og til Mysql.
11817
11818 <p>Når jeg får tid til å spille bruker jeg som regel et strategi-spill
11819 som er basert på TA Spring-motoren (springrts.com), her er det et
11820 veldig bra utvalg av gratis spill som er av høy kvalitet. Veldig lett
11821 å bli hektet :)</p>
11822
11823       </div>
11824       <div class="tags">
11825
11826
11827         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
11828
11829
11830       </div>
11831     </div>
11832     <div class="padding"></div>
11833
11834     <div class="entry">
11835       <div class="title">
11836         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Noen_lenker_om_Datalagringsdirektivet.html">Noen lenker om Datalagringsdirektivet</a>
11837       </div>
11838       <div class="date">
11839          9th January 2011
11840       </div>
11841       <div class="body">
11842         <p>Arbeiderpartiet har tvunget igjennom et forslag i regjeringen om
11843 at alle borgere i Norge skal overvåkes kontinuerlig i tilfelle vi gjør
11844 noe galt, slik at politiet får det enklere under etterforskningen.
11845 Sikkerhetstjenesten vil få tilgang uten at noen er mistenkt, mens
11846 politiet i starten må ha mistanke om noe kriminelt.  Forslaget omtales
11847 generelt som datalagringsdirektivet eller DLD, da det kommer på
11848 bakgrunn av et direktiv fra EU.</p
11849
11850 <p>Det er diskutabelt om slik datalagring er nyttig i
11851 kriminalitetsbekjemping. Når oppgaven er å finne nåla i høystakken, er
11852 det slett ikke sikkert at det hjelper å hive på mere høy. Og det er
11853 nettopp dette lagring av informasjon om alle i landet vil gjøre.
11854 Politiet har flere ganger demonstrert manglende evne til å håndtere de
11855 datamengdene de har tilgang til i dag, og det er grunn til å tro at de
11856 vil få større problemer hvis de må håndtere større datamengder. Dermed
11857 kan faktisk DLD gjøre politiet mindre effektive.</p>
11858
11859 <p>Her følger endel aktuelle lenker om saken, for deg som vil lære
11860 mer.</p>
11861
11862 <ul>
11863
11864 <li><a href="http://stoppdld.no/">Stopp DLD</a> er en organisasjon
11865   opprettet for å hindre at DLD blir innført i Norge.  14 tusen
11866   stykker har signert oppropet til Stopp DLD så langt.  Jeg anbefaler
11867   deg å gjøre det samme</li>
11868
11869 <li>Det planlegges en demonstrasjon mot DLD
11870   <a href="http://stoppdld.no/2011/01/06/demonstrasjon-mot-datalagringsdirektivet/">tirsdag
11871   2011-01-11 kl. 17:00</a> utenfor stortinget.  Det kan være en
11872   god start på ettermiddagen før en besøker NUUGs
11873   <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20110111-semantic-web/">presentasjon
11874   av semantisk web</a> kl. 18:30.
11875
11876 <li>Stopp DLD har fått et
11877   <a href="http://stoppdld.no/2010/12/17/regjeringen-datamisbruk/">Svarbrev
11878   fra regjeringen </a> der regjeringen innrømmer at en må regne med
11879   misbruk av informasjonen samlet inn på bakgrunn av DLD.  Får meg til
11880   å minnes det norske forsvaret som i sin høringsuttalelse anbefalte å
11881   ikke innføre DLD av sikkerhetshensyn.</li>
11882
11883 <li>I romjula 2010 gikk justisminister Storberget ut og forklarte at
11884   innføring av DLD vil styrke personvernet.  For noen dager siden gikk
11885   derfor Datatilsynet ut og forklarte at
11886   <a href="http://www.datatilsynet.no/templates/Page____3661.aspx">DLD
11887   uten tvil vil svekke personvernet</a> og at justisministeren tar
11888   feil.</li>
11889
11890 <li>I Tyskland har grunnlovsdomstolen besluttet at DLD strider mot
11891   grunnloven i Tyskland, og
11892   <a href="http://linux1.no/artikkel/4638/tysklands-justisminister-nekter-gjeninnfore-dld">en
11893   artikkel i linux1.no</a> forteller at Tysklands justisminister ikke
11894   vil forsøke på nytt å få DLD innført i Tyskland, men heller basere
11895   seg på regler om frysing av data om enkeltpersoner når politiet har
11896   konkrete mistanker.  Jeg lurer på hvorfor DLD er i strid med den
11897   tyske grunnloven, men ikke den norske.
11898
11899 <li>Det er flere EU- og EØS-land som ikke har innført DLD så langt.
11900   <a href="http://wiki.vorratsdatenspeicherung.de/Overview_of_national_data_retention_policies">En
11901   liste</a> er tilgjengelig fra
11902   <a href="http://www.vorratsdatenspeicherung.de/">Stoppt die
11903   Vorratsdatenspeicherung</a> i Tyskland.</li>
11904
11905 <li>Det er ikke bare mobiltelefoni og Internet-bruk som planlegges
11906   overvåket i Norge.  Et mindre kjent forslag som planlegges
11907   gjennomført er mer massiv overvåkning av biler, der hver bil
11908   utstyres med en sort boks omtalt som eCall som både holder rede på
11909   hvor bilen er til enhver tid, og som kan aktivisere telefonisk
11910   forbindelse inne i bilen (dvs. høytaler og mikrofon) kontrollert av
11911   folk som ikke sitter i bilen.  Mer informasjon om dette finner en <a
11912   href="http://datatilsynet.no/templates/article____1827.aspx">på
11913   datatilsynets sider</a>.
11914
11915 <li>Hvis du lurer på om DLD kan omgås for mobiltelefoner, anbefaler
11916   jeg at du tar en titt på
11917   <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=5095">en
11918   liten video</a> som NUUG har begynt å sende på Frikanalen nå i jula.</li>
11919
11920 </ul>
11921
11922       </div>
11923       <div class="tags">
11924
11925
11926         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
11927
11928
11929       </div>
11930     </div>
11931     <div class="padding"></div>
11932
11933     <div class="entry">
11934       <div class="title">
11935         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_kringkaster_T_banen_i_Oslo_sine_overv_kningskamerasignaler_.html">Hvordan kringkaster T-banen i Oslo sine overvåkningskamerasignaler?</a>
11936       </div>
11937       <div class="date">
11938          5th January 2011
11939       </div>
11940       <div class="body">
11941         <p>Jeg er den fornøyde eier av en håndholdt trådløs kamerascanner,
11942 dvs. en radioscanner som automatisk scanner frekvensområdet 900 - 2500
11943 MHz og snapper opp radiokilder med PAL eller NTCS TV-signal og viser
11944 signalet frem på en liten skjerm.  Veldig morsom å ha med seg for å se
11945 hva som finnes av trådløse overvåkningskamera.  En får se bildet som
11946 kameraet tar opp. :)</p>
11947
11948 <p>Men en kilde har den ikke klart å snappe opp: Sporveiens
11949 overvåkningskamera på T-banestasjonene.  Bildet sendes åpenbart
11950 trådløst til T-baneføreren, men min scanner har ikke klart å ta inn
11951 signalet.  For å forsøke å finne ut av dette tok jeg i dag en nærmere
11952 titt på en av boksene som sto på Forskningsparken T-banestasjon for å
11953 se hva det er som sendes ut.</p>
11954
11955 <p>Boksen hadde følgende tekst:</p>
11956
11957 <blockquote><pre>
11958 SupraLink
11959 Outdoor Transmitter 5.8 GHz
11960
11961 default channel [ ]
11962   identity code [ ]
11963
11964 VTQ Videotronik
11965 06268 Querfurt
11966 <a href="http://www.vtq.de/">www.vtq.de</a>
11967 Made in Germany
11968
11969 AC 230V   [strekkode]
11970 max 10W   84230936
11971 </pre></blockquote>
11972
11973 <p>Det var hyggelig av produsenten å legge inn lenke til nettsiden
11974 sin.  Der hadde de mye stilig elektronikk.  Og forklaringen på hvorfor
11975 min scanner ikke tar inn signalet er åpenbar ut fra merkelappen.  5.8
11976 GHz er langt over min scanners grense på 2.5 GHz.  Trenger visst en
11977 kraftigere scanner. :)</p>
11978
11979       </div>
11980       <div class="tags">
11981
11982
11983         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
11984
11985
11986       </div>
11987     </div>
11988     <div class="padding"></div>
11989
11990     <div class="entry">
11991       <div class="title">
11992         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Inspirerende_fra_en_ukjent_Skolelinux_skole.html">Inspirerende fra en ukjent Skolelinux-skole</a>
11993       </div>
11994       <div class="date">
11995          4th January 2011
11996       </div>
11997       <div class="body">
11998         <p>Følgende inspirerende historie fant jeg i
11999 <a href="http://www.digi.no/php/ny_debatt.php?id=858869#innlegg_770926">kommentarfeltet
12000 hos digi.no</a> i forbindelse med en trist sak om hvordan
12001 <a href="http://www.digi.no/858869/datakaos-etter-linux-satsing">skolen
12002 i Hemsedal har fått ødelagt</a> sin Skolelinux-installasjon.  Jeg har
12003 fikset endel åpenbare skrivefeil for lesbarhetens skyld.</p>
12004
12005 <blockquote>
12006 <p><strong>Lignende situasjon i annen kommune, se bare her:</strong>
12007 <br>av Inspektør Siri (gjest)
12008
12009 <p>Kommunen min har to omtrent jevnstore tettsteder, og en
12010 ungdomsskole i hvert av tettstedene. Den minste av disse har ca 300
12011 elever og til denne sogner det 3 barneskoler. Den største har ca 350
12012 elever og til denne sogner det 4 barneskoler.</p>
12013
12014 <ul>
12015
12016 <li>Kommunen har i veldig lang tid forsømt IKT i skolen, og det har
12017 bare blitt gitt smuler i ny og ne. Det er kun den største av
12018 ungdomsskolene som har hatt en skikkelig datapark, og dette takket
12019 være en naturfaglærer som ble lei av å vente på kommunen. Det gjorde
12020 at vi bestemte oss for å ta ting i egne hender, og da vha
12021 skolelinux. En testinstallasjon med 10 gamle PCer ble gjort, og vi så
12022 raskt at dette var veldig lovende. Neste etappe var å gi alle lærere
12023 egen PC på arbeidsplassene sine (2004), og så sette opp 16 PCer på to
12024 datarom. Vi har kun basert oss på å kjøpe inn brukte maskiner, og
12025 aldri dyrere enn 1000 kr pr klient. For to år siden så hadde vi
12026 klienter i alle klasserom, og totalt hadde vi da rundt 250 stk. Rundt
12027 40 klienter brukes av lærerne og kjører på en egen server. Elvene har
12028 resten, og kjører også en egen server. Servere har vi også kjøpt
12029 brukt, 2 år gamle servere koster 6-7000 kroner.</li>
12030
12031 <li>Skolen vår er et relativt gammelt bygg, men en meget dyktig
12032 vaktmester har sammen med IKT-ansvarlig/Naturfaglærer lagt kabler til alle
12033 rom. Gradvis har vi byttet ut billige svitsjer med mer solide saker
12034 som er mulig å fjernstyre.</li>
12035
12036 <li>Vi har i all hovedsak greid å få dette til over eget budsjett, men
12037 vi har også passet på å få penger når de andre skolene har fått
12038 bærbare PCer til lærere osv.</li>
12039
12040 <li>Vår IKT-ansvarlig har gjort (og gjør) en fenomenal jobb, og vi har
12041 en maskinpark som de andre av kommunens skoler bare kan drømme
12042 om.</li>
12043
12044 </ul>
12045
12046 <p>Så skjer det som ofte skjer. Det kommer en eller annen
12047 selger/blåruss og skal fikse ALT. I vårt tilfelle betyr dette også
12048 sentralisering av drift. Den ny-ansatte på kommunens IT-avdelingen
12049 skal også ha jobb, og ser for seg å ta over skoledriften. Kommunen
12050 kjøper inn eksterne driftstjenester, og nekter i samme slengen å ta
12051 hensyn til skolen vår. Dette til tross for at vi alene har like mange
12052 datamaskiner som de andre til sammen. </p>
12053
12054 <ul>
12055
12056 <li>Det blir krevd at vi skal innlemmes i de kommunale systemet, og
12057 det er VI som får ansvar for at dette kommer på plass. Og det er her
12058 de horrible tingene begynner å skje. </li>
12059
12060 <li>Det settes opp en lukket Exchange server som gjør av vi ikke kan
12061 hente epost for våre ansatte. Og det kreves at vi finner løsning på
12062 dette.</li>
12063
12064 <li>Det velges sak arkivsystem som vi pålegges å bruke, noe som gjør
12065 at vi må bruke en terminalløsning mot kommunal server. Ikke i seg selv
12066 et problem i følge IKT-ansvarlig hos oss. Men kommunens IT-avd nektet
12067 faktisk å åpne de porter OSV som vi måtte bruke.</li>
12068
12069 <li>Vi blir pålagt å flytte på innsiden av det kommunale
12070 nettverket. Dette gjorde at vi mistet hjemmekontor for lærere og
12071 elever. Å få åpnet porter i kommunal brannmur var ikke
12072 aktuelt. Mulighet for fjerndrift ble også vekk i samme slengen. </li>
12073
12074 <li>Vår LMS Moodle er ikke mulig å nå for elevene og lærerne.
12075
12076 </ul>
12077
12078 <p>Den andre ungdomsskolen i kommunen begynner så å kreve at de skal
12079 få bedre datatetthet, og komme opp på et nivå som ligner det vi
12080 har. De ser at vi kan avholde eksamen hvor alle 10. klassingene får
12081 sitte ved hver sin PC. Og de har fått tilbakemelding (klager) fra VGS
12082 om manglende datakompetanse på elevene som kommer fra dem. Dette fører
12083 videre til at kommunen endelig innser at de må ta grep. </p>
12084
12085 <p>Grepet betyr sentralisering, og farvel til vår plattform får vi
12086 høre. Det blir gjort en rekke bestemmelser og vedtak som vi ikke får
12087 være en del av. Det blir helt klart at vi må redusere antall maskiner,
12088 og det skal satses på bærbare maskiner. Siden vi ikke har fått tatt
12089 del i prosessene som angår oss, så bruker vi fagforening. Vi har ikke
12090 blitt hørt i forbindelse med endringer som er betydelig for vår
12091 hverdag, og greier å stoppe omlegging. I tillegg så har vi et politisk
12092 vedtak i kommunen på at vi skal kjøre Linux på elevnett, og dette
12093 vedtaket kan ikke administrasjonen i kommunene helt uten videre
12094 tilsidesette. </p>
12095
12096 <p>I sum har dette gjort at vi har fått jobbe videre i fred. Og en del
12097 runder i kommunens kontrollutvalg har gjort det tydelig at vi har blitt
12098 systematisk motarbeidet. </p>
12099
12100 <p>I dag har de andre skolene fått sine bærbare maskiner til elever og
12101 lærere, men etter 2 år med innkjøring er det fremdeles problemer
12102 her. </p>
12103
12104 <ul>
12105
12106 <li>Ungdomsskolen med windows kan ikke kjøre eksamen med sine bærbare,
12107 det er for mye arbeid å renske disse for innhold slik at juks ikke er
12108 mulig.</li>
12109
12110 <li>Utskrift er et mareritt, etter sigende pga at utskrift først
12111 sendes til sentral server, og så sendes ut til rett skriver. I snitt
12112 så tar det 7-8 minutter før utskrift starter på enkelte av
12113 skolene.</li>
12114
12115 <li>Trådløst skaper store problemer, og det er i perioder helt umulig
12116 å komme seg på nett. Og lagring på felles server er bare å glemme i
12117 perioder.</li>
12118
12119 </ul>
12120
12121 <p>Vi har slitt mye, kranglet og sloss. Ikke med tekniske problemer,
12122 men med omgivelsene rundt som vil oss til livs. Men det har vært verdt
12123 hver dråpe med svette, og timer med irritasjon. Men vi har begynt å få
12124 rutine her nå. </p>
12125
12126 <ul>
12127
12128 <li>Vi har fremdeles et system som vi styrer helt selv. </li>
12129 <li>Vi har vist at argumentet med at vår IKT-ansvarlig kan finne seg annen jobb ikke holder mål. Vi har kjøpt driftskonto hos et firma i tilfelle krise, og vi har kjørt opplæring på flere av de yngre lærerne. </li>
12130 <li>Vi har til enhver tid en lærling IKT driftsfag, og velger selvsagt ut dem som satser på Linux. Vi har nå begynt å få tilbake av våre tidligere elever som vil til oss nettopp fordi vi har Linux.</li>
12131 <li>Vi har vist at vi greier å opprettholde en dobbelt så stor datapark som naboskolen, og det til en billigere penge. </li>
12132 <li>Vi har datastøtte og support på huset, ALLTID tilgjengelig. De andre skolene må vente flere dager hvis det ikke er noe kritisk. </li>
12133 <li>Vår IKT-ansvarlig har 50% stilling som lærer og 50% som IKT-ansvarlig. </li>
12134 <li>Vi har en lærer på hvert trinn som har 3 timer i uka til å drive support/støtte til de andre lærerne. </li>
12135 <li>Vi opplever at de yngste lærerne ved den andre ungdomsskolen ønsker seg over til oss. </li>
12136
12137 </ul>
12138
12139 <p>Vi skal i løpet av året starte prosess med å planlegge ny skole, og vi har fått gjennomslag for at jeg (inspektør) og IKT-ansvarlig skal ha det fulle og hele ansvar for IKT/Infrastruktur. Begrunnelsen vår som ble avgjørende her, var at IT-avd i kommunen ikke kan noe om data i skolen. </p>
12140
12141 <p>Beklager hvis dette ble litt usammenhengende, men det ble tastet i
12142 fei, og jeg har ikke lest gjennom</p>
12143 </blockquote>
12144
12145 <p>Det kom raskt et lite svar:</p>
12146
12147 <blockquote>
12148 <p><strong>SV: Lignende situasjon i annen kommune, se bare her:</strong>
12149 <br>av captain_obvious</p>
12150
12151 <p>Inspirerende å lese. Har dere gjort noe for å fortelle denne
12152 historien videre?</p>
12153
12154 <p>Hadde vært svært interessant om dere tok kontakt med dokument 2 eller
12155 lignende for å fortelle hvordan det egentlig står til med
12156 IT-satsningen i kommune-Norge. Om ikke annet kan du begynner med å
12157 raffinere innlegget ditt og få en gjesteartikkel på digi.no</p>
12158 </blockquote>
12159
12160 <p>Og deretter en lengre oppfølging.</p>
12161
12162 <blockquote>
12163 <p><strong>SV: Lignende situasjon i annen kommune, se bare her:</strong>
12164 <br>av Inspektør Siri (gjest)
12165
12166 <p>Joda, vi har lekt med tanken, og vi har t.o.m skrevet flere lengre
12167 leserinnlegg myntet på aviser. Disse er ikke sendt til aviser, men
12168 brukt internt i forbindelse med møter med kommune. Vår IKT-ansvarlig
12169 har også truet med å si opp jobben sin hvis det ikke ble tatt hensyn i
12170 større grad enn hva som har vært tilfelle. VI kan også dokumentere
12171 flere brudd på anbudsregler, og vi kjenner til at relativt store
12172 IT-leverandører som ikke har fått tatt del i disse anbudene, rett og
12173 slett ikke tør melde fra av redsel for å få et dårlig rykte. </p>
12174
12175 <p>Alt ser ut til å roe seg ned, og vi har fått opp øynene på
12176 politikerne. I sum gjør dette at vi ikke ønsker for mye publisitet nå,
12177 det vil bare rote til igjen. </p>
12178
12179 <p>Jeg glemte å nevne at vi nå nesten ikke bruker tid på å drifte
12180 systemet vårt, noe som gjør at det aller meste av tid blir brukt til å
12181 støtte lærerne og elevene. F.eks så bruker vår IKT-ansvarlig den
12182 første timen på jobb, 0730-0830 kun til å gå ute på arbeidsplassene
12183 til læreren. Dette for å kunne svare på små og store problem, gi tips
12184 og råd, eller bare for å plukke opp hva som er behovet ute i
12185 undervisningsarealene. Det er dessverre ikke slik at alle lærerne har
12186 nok digital kompetanse til å kunne formulere alle spørsmålene de har,
12187 men ved å kunne få vise eller lufte tanker med IKT-ansvarlig så er det
12188 utrolig hva som kommer fram. </p>
12189
12190 <ul>
12191
12192 <li>Jeg ser at mange bruker økonomi som argument i forhold til å bruke
12193 SkoleLinux, og jeg skal ikke legge skjul på at det var dette som i
12194 utgangspunktet var årsaken til vårt valg. Men diskusjonene og kampen
12195 med kommunens IT-avdeling har gjort at vi har fått et noe annet
12196 fokus. Fordelene med drift og stabilitet, gjør at vi ville ha valgt
12197 samme løsning selv om den var dyrere. At vi slipper langt billigere
12198 unna, som følge av 0,- lisenskostnader og lave maskinvarekostnader, er
12199 bare en bonus. </li>
12200
12201 <li>Etter å ha kranglet oss til å få skikkelig oversikt over hva de
12202 andre skolene i kommunen bruker på IT, så har vi fått gehør for å få
12203 samme midler til innkjøp. Dette har gjort at vi nå kan kjøpe inn
12204 utstyr som de andre skolene bare kan se langt etter. Vi har nettopp
12205 kjøpt inn 3 videokamera i semiproff-klassen for å kunne lage film,
12206 samt sende live fra skoleteater/konserter. Vi har kjøpt inn digitale
12207 kompaktkamera til alle klassene. Vi har et team av lærere som skal i
12208 gang med å teste ut tablets på svake elever. Håpet et at teknologien
12209 kan være med på å gi noen av elevene litt mer motivasjon. Vi har kjøpt
12210 inn et halvt klassesett med pulsklokker, noe som har vist seg å være
12211 overraskende inspirerende for en del av elevene. Vi har også oss på
12212 fag på en høyskole litt lengre sør for oss, slik at 3 av oss nå skal
12213 ta faget "Linux tjenestedrift". Som inspektør og en del av skolens
12214 administrasjon er det veldig praktisk å kunne trå til hvis det
12215 kniper. Men IKT-ansvarlig har vært UTROLIG flink til å lage rene
12216 smørbrødlister for hvordan de mest vanlige driftsproblem løses, så det
12217 er lett for flere av oss å ta del i den daglige driften. Vi har svært
12218 stor nytte av lærling (som også hjelper to av naboskolene), men det er
12219 nesten blitt slik at det er om å gjøre å komme til først for å få løse
12220 problem. Det å få fingrene på problem og utfordringer er den aller
12221 beste læremester. </li>
12222
12223 </ul>
12224
12225 <p>Når vi nå tar til med planlegging av ny skole, så vil det være med
12226 tanke på at det skal være mulig med datautstyr på alle plasser. Vi
12227 kommer i all hovedsak til å legge kabel til alle tenkelige og
12228 utenkelige plasser. WiFi koster tilnærmet NULL å sette opp i
12229 ettertid.</p>
12230
12231 <p>Vi har ikke vært noe flink til å bidra til SkoleLinux-prosjektet,
12232 vi har rett og slett vært for opptatt med vår egen kamp. Vi har hentet
12233 mye inspirasjon fra diskusjoner som har gått i det miljøet, og vi
12234 håper at vi nå framover kan få tid til å bidra. Vi er i ferd med å
12235 bytte ut en av serverne våre, og da vil denne trolig bli satt opp som
12236 testserver for neste versjon av Skolelinux. På den måten vil vi i alle
12237 fall kunne gi tilbakemeldinger og rapportere feil. I tillegg så vil
12238 det kanskje gi oss noen nye utfordringer, for som lærlingen vår sier:
12239 "Skolelinux er noe herk, det skjer jo ikke noe galt og hvordan skal
12240 jeg da lære?"</p>
12241
12242 </blockquote>
12243
12244 <p>Det er veldig hyggelig å høre at
12245 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a> fungerer så bra i
12246 skoleverdagen etter å ha jobbet med det i 10 år.</p>
12247
12248       </div>
12249       <div class="tags">
12250
12251
12252         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
12253
12254
12255       </div>
12256     </div>
12257     <div class="padding"></div>
12258
12259     <div class="entry">
12260       <div class="title">
12261         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_tte_for_forskjellige_kamera_ikoner_p__overv_kningskamerakartet.html">Støtte for forskjellige kamera-ikoner på overvåkningskamerakartet</a>
12262       </div>
12263       <div class="date">
12264          2nd January 2011
12265       </div>
12266       <div class="body">
12267         <p>I dag har jeg justert litt på kartet over overvåkningskamera, og
12268 laget støtte for å gi fotobokser (automatisk trafikk-kontroll) og
12269 andre overvåkningskamera forskjellige symboler på kartet, slik at det
12270 er enklere å se forskjell på kamera som vegvesenet kontrollerer og
12271 andre kamera.  Resultatet er lagt ut på
12272 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/surveillance-norway/">kartet
12273 over overvåkningskamera i Norge</a>.  Det er nå 93 fotobokser av 380
12274 totalt
12275 <a href="http://www.vegvesen.no/Fag/Fokusomrader/Trafikksikkerhet/Automatisk+trafikkontroll+ATK">i
12276 følge vegvesenet</a> og 80 andre kamera på kartet, totalt 173 kamera.
12277 Takk til de 26 stykkene som har bidratt til kamerainformasjonen så
12278 langt.</p>
12279
12280       </div>
12281       <div class="tags">
12282
12283
12284         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
12285
12286
12287       </div>
12288     </div>
12289     <div class="padding"></div>
12290
12291     <div class="entry">
12292       <div class="title">
12293         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/165_norske_overv_kningskamera_registert_s__langt_i_OpenStreetmap_org.html">165 norske overvåkningskamera registert så langt i OpenStreetmap.org</a>
12294       </div>
12295       <div class="date">
12296         24th December 2010
12297       </div>
12298       <div class="body">
12299         <p>Jeg flikket litt på OpenStreetmap.org i går, og oppdaget ved en
12300 tilfeldighet at det er en rekke noder som representerer
12301 overvåkningskamera som ikke blir med på kartet med overvåkningskamera
12302 i Norge som
12303 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kart_over_overv__kningskamera_i_Norge.html">jeg
12304 laget</a> for snart to år siden.  Fra før tok jeg med noder merket med
12305 man_made=surveillance, mens det er en rekke noder som kun er merket
12306 med highway=speed_camera.  Endret på koden som henter ut kameralisten
12307 fra OSM, og vips er antall kamera økt til 165.</p>
12308
12309 <a href="http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/">Kartet</a>
12310 er fortsatt ikke komplett, så hvis du ser noen kamera som mangler,
12311 legg inn ved å følge instruksene fra
12312 <a href="http://personvern.no/wiki/index.php/Kameraovervåkning">prosjektsiden</a>.
12313 Hvis du vet om noen flere måter å merke overvåkningskamera i OSM, ta
12314 kontakt slik at jeg kan få med også disse.</p>
12315
12316       </div>
12317       <div class="tags">
12318
12319
12320         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
12321
12322
12323       </div>
12324     </div>
12325     <div class="padding"></div>
12326
12327     <div class="entry">
12328       <div class="title">
12329         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Pornoskannerne_p__flyplassene_bedrer_visst_ikke_sikkerheten.html">Pornoskannerne på flyplassene bedrer visst ikke sikkerheten</a>
12330       </div>
12331       <div class="date">
12332         11th December 2010
12333       </div>
12334       <div class="body">
12335         <p>Via <a href="http://webmink.com/2010/12/10/links-for-2010-12-10/">en
12336 blogpost fra Simon Phipps i går</a>, fant jeg en referanse til
12337 <a href="http://www.washingtontimes.com/news/2010/dec/9/exposed-tsas-x-rated-scanner-fraud/">en
12338 artikkel i Washington Times</a> som igjen refererer til en artikkel i
12339 det fagfellevurderte tidsskriftet Journal of Transportation Security
12340 med tittelen
12341 "<a href="http://springerlink.com/content/g6620thk08679160/fulltext.html">An
12342 evaluation of airport x-ray backscatter units based on image
12343 characteristics</a>" som enkelt konstaterer at
12344 <a href="http://www.dailysquib.co.uk/?a=2389&c=124">pornoscannerne</a>
12345 som kler av reisende på flyplasser ikke er i stand til å avsløre det
12346 produsenten og amerikanske myndigheter sier de skal avsløre.  Kort
12347 sagt, de bedrer ikke sikkerheten.  Reisende må altså la ansatte på
12348 flyplasser <a href="http://www.thousandsstandingaround.org/">se dem
12349 nakne eller la seg beføle i skrittet</a> uten grunn.  Jeg vil
12350 fortsette å nekte å bruke disse pornoskannerne, unngå flyplasser der
12351 de er tatt i bruk, og reise med andre transportmidler enn fly hvis jeg
12352 kan.</p>
12353
12354       </div>
12355       <div class="tags">
12356
12357
12358         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
12359
12360
12361       </div>
12362     </div>
12363     <div class="padding"></div>
12364
12365     <div class="entry">
12366       <div class="title">
12367         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Martin_Bekkelund__En_stille_b_nn_om_Datalagringsdirektivet.html">Martin Bekkelund: En stille bønn om Datalagringsdirektivet</a>
12368       </div>
12369       <div class="date">
12370          9th December 2010
12371       </div>
12372       <div class="body">
12373         <p><a href="http://www.bekkelund.net/">Martin Bekkelund</a> ved
12374 <a href="http://www.friprog.no/">friprog-senteret</a> har skrevet
12375 følgende
12376 <a href="http://www.bekkelund.net/2010/12/09/en-stille-bonn/">korte
12377 oppsummering</a> rundt datalagringsdirektivet, som jeg videreformidler
12378 her.</p>
12379
12380 <p><blockquote><strong>Det pågår i disse dager en intens diskusjon om
12381 innføring av Datalagringsdirektivet (<acronym
12382 title="Datalagringsdirektivet">DLD</acronym>) i norsk rett. Kanskje
12383 har du gjort deg opp en mening, kanskje er du usikker. I begge
12384 tilfeller ber jeg deg lese videre.</strong></p>
12385
12386 <p>Samtlige fagmiljøer, både i Norge og EU, har konkludert med at
12387 <acronym title="Datalagringsdirektivet">DLD</acronym> ikke bør
12388 innføres på nåværende tidspunkt. Den tekniske kvaliteten på direktivet
12389 er dårlig, det griper uforholdsmessig inn i personvernet, det har
12390 store mangler og viktige spørsmål som hvem som skal ha tilgang og
12391 hvordan data skal lagres er fortsatt uavklart.</p>
12392
12393 <ul>
12394 <li><a href="http://ikt-norge.no/norge-kan-slippe-datalagringsdirektivet/">EU-ekspertene sier</a> at konsekvensene av å benytte vetoretten er minimale</li>
12395 <li><a href="http://www.regjeringen.no/pages/2281080/Deninternasjonalejuristkommisjon.pdf">Juristene påpeker</a> at direktivet er i strid med EMK</li>
12396 <li><a href="http://www.dagbladet.no/2010/12/06/kultur/debatt/kronikk/dld/personvern/14594699/">Datatilsynet sier</a> direktivet får store konsekvenser for personvernet og at direktivet er irreversibelt</li>
12397 <li><a href="http://www.bekkelund.net/?s=dld">Teknologene sier</a> at sikker lagring ikke er mulig, at det er svært enkelt å omgå og mulig å manipulere data og produsere falske beviser</li>
12398 <li><a href="http://www.regjeringen.no/pages/2281080/NJ_247460_1_P.pdf">Pressen sier</a> nei av hensyn til kildevernet</li>
12399 <li>Det er store <a href="http://tetzschner.blogspot.com/2010/03/den-tyske-forfatningsdomstol.html">interne</a> <a href="http://stoppdld.no/2010/03/02/datalagring-stoppet-av-tysk-forfatningsdomstol/">stridigheter</a> i EU. Blant annet har den tyske forfatningsdomstolen funnet at måten <acronym title="Datalagringsdirektivet">DLD</acronym> er innført på er i strid med tysk grunnlov</li>
12400 <li>Alle de store <a href="http://www.bekkelund.net/2010/12/08/lokasjonsdata-og-datalagringsdirektivet/">operatørene og tilbyderne sier nei</a>, av tekniske og personvernmessige årsaker</li>
12401 </ul>
12402
12403 <p>Jeg liker å tro at jeg er en hyggelig fyr. Jeg har et rent
12404 rulleblad, og med unntak av to fartsbøter har jeg aldri vært en byrde
12405 for samfunnet. Det akter jeg å fortsette med. Det er mange som meg,
12406 lovlydige, pliktoppfyllende borgere som aldri vil utgjøre en trussel
12407 mot noe som helst. Vi synes derfor det er trist og sårende at all vår
12408 atferd skal overvåkes døgnkontinuerlig.</p>
12409
12410 <p><strong>Understøttet av faglige vurderinger kan du trygt si nei til
12411 <acronym title="Datalagringsdirektivet">DLD</acronym>.</strong></p>
12412
12413 <p><a href="http://www.bekkelund.net/kontakt/">Ta kontakt med meg</a>
12414 hvis du har spørsmål om <acronym
12415 title="Datalagringsdirektivet">DLD</acronym>, uansett hva det måtte
12416 gjelde.</p>
12417
12418 <p class="info">Denne teksten er å anse som <a
12419 href="http://creativecommons.org/licenses/publicdomain/"><em>Public
12420 Domain</em></a>. Spre den videre til alle som kan ha nytte av
12421 den!</p>
12422 </blockquote></p>
12423
12424 <p>Siste <a href="http://www.nettavisen.no/it/article3043918.ece">melding
12425 fra Nettavisen</a> er at regjeringen planlegger å fremme sitt forslag
12426 til implementering av datalagringsdirektivet i morgen, i ly av
12427 fredprisutdelingen for å få minst mulig pressedekning om saken.  Vi
12428 får snart se om det stemmer.</p>
12429
12430       </div>
12431       <div class="tags">
12432
12433
12434         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
12435
12436
12437       </div>
12438     </div>
12439     <div class="padding"></div>
12440
12441     <div class="entry">
12442       <div class="title">
12443         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/DND_hedrer_overv_kning_av_barn_med_Rosingsprisen.html">DND hedrer overvåkning av barn med Rosingsprisen</a>
12444       </div>
12445       <div class="date">
12446         23rd November 2010
12447       </div>
12448       <div class="body">
12449         <p>Jeg registrerer med vond smak i munnen at Den Norske Dataforening
12450 <a
12451 href="http://www.dataforeningen.no/hedret-med-rosingprisen.4849070-133913.html">hedrer
12452 overvåkning av barn med Rosingsprisen for kreativitet i år</a>.  Jeg
12453 er glad jeg nå er meldt ut av DND.</p>
12454
12455 <p>Å elektronisk overvåke sine barn er ikke å gjøre dem en tjeneste,
12456 men et overgrep mot individer i utvikling som bør læres opp til å ta
12457 egne valg.</p>
12458
12459 <p>For å sitere Datatilsynets nye leder, Bjørn Erik Thon, i
12460 <a href="http://www.idg.no/computerworld/article174262.ece">et intervju
12461 med Computerworld Norge</A>:</p>
12462
12463 <p><blockquote>
12464 - For alle som har barn, meg selv inkludert, er førstetanken at det
12465 hadde vært fint å vite hvor barnet sitt er til enhver tid. Men ungene
12466 har ikke godt av det. De er små individer som skal søke rundt og finne
12467 sine små gjemmesteder og utvide horisonten, uten at foreldrene ser dem
12468 i kortene. Det kan være fristende, men jeg ville ikke gått inn i
12469 dette.
12470 </blockquote></p>
12471
12472 <p>Det er skremmende å se at DND mener en tjeneste som legger opp til
12473 slike overgrep bør hedres.  Å flytte oppveksten for barn inn i en
12474 virtuell
12475 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Panopticon">Panopticon</a> er et
12476 grovt overgrep og vil gjøre skade på barnenes utvikling, og foreldre
12477 burde tenke seg godt om før de gir etter for sine instinkter her.</p>
12478
12479 <p>Blipper-tjenesten får meg til å tenke på bøkene til
12480 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/John_Twelve_Hawks">John Twelve
12481 Hawks</a>, som forbilledlig beskriver hvordan et totalitært
12482 overvåkningssamfunn bygges sakte men sikkert rundt oss, satt sammen av
12483 gode intensjoner og manglende bevissthet om hvilke prinsipper et
12484 liberalt demokrati er fundamentert på.  Jeg har hatt stor glede av å
12485 lese alle de tre bøkene.</p>
12486
12487       </div>
12488       <div class="tags">
12489
12490
12491         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
12492
12493
12494       </div>
12495     </div>
12496     <div class="padding"></div>
12497
12498     <div class="entry">
12499       <div class="title">
12500         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/N__er_74_norske_overv_kningskamera_registert_i_OpenStreetmap_org.html">Nå er 74 norske overvåkningskamera registert i OpenStreetmap.org</a>
12501       </div>
12502       <div class="date">
12503         18th November 2010
12504       </div>
12505       <div class="body">
12506         <p>Jeg oppdaterte nettopp kartet med overvåkningskamera som
12507 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kart_over_overv__kningskamera_i_Norge.html">jeg
12508 startet</a> for ca. et og et halvt år siden, og nå er det 74 kamera på
12509 plass.  I prosessen med å oppdatere kartet oppdaget jeg ved en
12510 tilfeldighet at webreferansen til registermeldingen hos Datatilsynet
12511 nå ikke lenger er gyldig (se
12512 <a href="http://hetti.datatilsynet.no/melding/report_view.pl?id=31062">tidligere
12513 melding</a>).  Antar Datatilsynet fjerner utdaterte meldinger fra
12514 databasen.  Konsekvensen blir at kameraoversikten i OSM må ha med
12515 søkekriteriene som ble brukt for å finne registermeldingen
12516 (dvs. virksomhetsnavn og organisasjonsnummer), slik at eventuelt nye
12517 meldinger for samme kamera kan finnes igjen.</p>
12518
12519 <p>Det er dukket opp kamera på
12520 <a href="http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/">kartet</a>
12521 i Bergensområdet, Stavangerområdet, Osloområdet, Gjøvikområdet og i
12522 Troms.  Mange områder og kamera mangler, og jeg er overbevist om at
12523 bare en brøkdel av den enorme mengden kamera som nå finnes i det
12524 offentlige rom er registrert så langt.  Instrukser for å legge inn
12525 kamera finnes på websiden for kartet hos
12526 <a href="http://personvern.no/wiki/index.php/Kameraovervåkning">personvernforeningen</a>.</p>
12527
12528       </div>
12529       <div class="tags">
12530
12531
12532         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
12533
12534
12535       </div>
12536     </div>
12537     <div class="padding"></div>
12538
12539     <div class="entry">
12540       <div class="title">
12541         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gjendikte_sangen__Copying_Is_Not_Theft__p__Norsk_.html">Gjendikte sangen "Copying Is Not Theft" på Norsk?</a>
12542       </div>
12543       <div class="date">
12544         10th November 2010
12545       </div>
12546       <div class="body">
12547         <p>En genial liten sang om kopiering og tyveri er
12548 <a href="http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft">Copying Is
12549 Not Theft</a> av Nina Paley.  Den vil jeg at
12550 <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a> skal sende på
12551 <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a>, men først må vi
12552 fikse norske undertekster eller dubbing.  Og i og med at det er en
12553 sang, tror jeg den kanskje bør gjendiktes.
12554
12555 Selve teksten finner en på bloggen til
12556 <a href="http://blog.ninapaley.com/2009/12/15/minute-meme-1-copying-is-not-theft/">tekstforfatteren</a> og den ser slik ut:
12557
12558 <p><blockquote>
12559 <p>Copying is not theft.
12560 <br>Stealing a thing leaves one less left
12561 <br>Copying it makes one thing more;
12562 <br>that's what copying's for.</p>
12563
12564 <p>Copying is not theft.
12565 <br>If I copy yours you have it too
12566 <br>One for me and one for you
12567 <br>That's what copies can do</p>
12568
12569 <p>If I steal your bicycle
12570 <br>you have to take the bus,
12571 <br>but if I just copy it
12572 <br>there's one for each of us!</p>
12573
12574 <p>Making more of a thing,
12575 <br>that is what we call "copying"
12576 <br>Sharing ideas with everyone
12577 <br>That's why copying
12578 <br>is
12579 <br>FUN!</p>
12580 </blockquote></p>
12581
12582 <p>Her er et naivt forsøk på oversettelse, uten noe forsøk på
12583 gjendiktning eller få det til å flyte sammen med melodien.</p>
12584
12585 <p><blockquote>
12586 <p>Kopiering er ikke tyveri.
12587 <br>Stjeler du en ting er det en mindre igjen
12588 <br>Kopier den og det er ting til.
12589 <br>det er derfor vi har kopiering.</p>
12590
12591 <p>Kopiering er ikke tyveri.
12592 <br>Hvis jeg kopierer din så har du den fortsatt
12593 <br>En for meg og en for deg.
12594 <br>Det er det kopier gir oss</p>
12595
12596 <p>Hvis jeg stjeler sykkelen din
12597 <br>så må du ta bussen,
12598 <br>men hvis jeg bare kopierer den,
12599 <br>så får vi hver vår!</p>
12600
12601 <p>Lage mer av en ting,
12602 <br>det er det vi kaller "kopiering".
12603 <br>Deler ideer med enhver
12604 <br>Det er derfor kopiering
12605 <br>er
12606 <br>MORSOMT!</p>
12607 </blockquote></p>
12608
12609 <p>Hvis du har forslag til bedre oversettelse eller lyst til å bidra
12610 til å få denne sangen over i norsk språkdrakt, ta kontakt med video
12611 (at) nuug.no.</p>
12612
12613       </div>
12614       <div class="tags">
12615
12616
12617         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
12618
12619
12620       </div>
12621     </div>
12622     <div class="padding"></div>
12623
12624     <div class="entry">
12625       <div class="title">
12626         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datatilsynet_mangler_verkt_yet_som_trengs_for___kontrollere_kameraoverv_kning.html">Datatilsynet mangler verktøyet som trengs for å kontrollere kameraovervåkning</a>
12627       </div>
12628       <div class="date">
12629          9th November 2010
12630       </div>
12631       <div class="body">
12632         <p>En stund tilbake ble jeg oppmerksom på at Datatilsynets verktøy for
12633 å holde rede på overvåkningskamera i Norge ikke var egnet til annet
12634 enn å lage statistikk, og ikke kunne brukes for å kontrollere om et
12635 overvåkningskamera i det offentlige rom er lovlig satt opp og
12636 registrert.  For å teste hypotesen sendte jeg for noen dager siden
12637 følgende spørsmål til datatilsynet.  Det omtalte kameraet står litt
12638 merkelig plassert i veigrøften ved gangstien langs Sandakerveien, og
12639 jeg lurer oppriktig på om det er lovlig plassert og registrert.</p>
12640
12641 <p><blockquote>
12642 <p>Date: Tue, 2 Nov 2010 16:08:20 +0100
12643 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
12644 <br>To: postkasse (at) datatilsynet.no
12645 <br>Subject: Er overvåkningskameraet korrekt registrert?</p>
12646
12647 <p>Hei.</p>
12648
12649 <p>I Nydalen i Oslo er det mange overvåkningskamera, og et av dem er
12650 spesielt merkelig plassert like over et kumlokk.  Jeg lurer på om
12651 dette kameraet er korrekt registrert og i henhold til lovverket.</p>
12652
12653 <p>Finner ingen eierinformasjon på kameraet, og dermed heller ingenting å
12654 søke på i &lt;URL:
12655 <a href="http://hetti.datatilsynet.no/melding/report_search.pl">http://hetti.datatilsynet.no/melding/report_search.pl</a> &gt;.
12656 Kartreferanse for kameraet er tilgjengelig fra
12657 &lt;URL:
12658 <a href="http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/?zoom=17&lat=59.94918&lon=10.76962&layers=B0T">http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/?zoom=17&lat=59.94918&lon=10.76962&layers=B0T</a> &gt;.
12659
12660 <p>Kan dere fortelle meg om dette kameraet er registrert hos
12661 Datatilsynet som det skal være i henhold til lovverket?</p>
12662
12663 <p>Det hadde forresten vært fint om rådata fra kameraregisteret var
12664 tilgjengelig på web og regelmessig oppdatert, for å kunne søke på
12665 andre ting enn organisasjonsnavn og -nummer ved å laste det ned og
12666 gjøre egne søk.</p>
12667
12668 <p>Vennlig hilsen,
12669 <br>--
12670 <br>Petter Reinholdtsen
12671 </blockquote></p>
12672
12673 <p>Her er svaret som kom dagen etter:</p>
12674
12675 <p><blockquote>
12676 <p>Date: Wed, 3 Nov 2010 14:44:09 +0100
12677 <br>From: "juridisk" &lt;juridisk (at) Datatilsynet.no&gt;
12678 <br>To: Petter Reinholdtsen
12679 <br>Subject: VS: Er overvåkningskameraet korrekt registrert?
12680
12681 <p>Viser til e-post av 2. november.
12682
12683 <p>Datatilsynet er det forvaltningsorganet som skal kontrollere at
12684 personopplysningsloven blir fulgt. Formålet med loven er å verne
12685 enkeltpersoner mot krenking av personvernet gjennom behandling av
12686 personopplysninger.</p>
12687
12688 <p>Juridisk veiledningstjeneste hos Datatilsynet gir råd og veiledning
12689 omkring personopplysningslovens regler på generelt grunnlag.</p>
12690
12691 <p>Datatilsynet har dessverre ikke en fullstendig oversikt over alle
12692 kameraer, den oversikten som finner er i vår meldingsdatabase som du
12693 finner her:
12694 <a href="http://www.datatilsynet.no/templates/article____211.aspx">http://www.datatilsynet.no/templates/article____211.aspx</a></p>
12695
12696 <p>Denne databasen gir en oversikt over virksomheter som har meldt inn
12697 kameraovervåkning. Dersom man ikek vet hvilken virksomhet som er
12698 ansvarlig, er det heller ikke mulig for Datatilsynet å søke dette
12699 opp.</p>
12700
12701 <p>Webkameraer som har så dårlig oppløsning at man ikke kan gjenkjenne
12702 enkeltpersoner er ikke meldepliktige, da dette ikke anses som
12703 kameraovervåkning i personopplysningslovens forstand. Dersom kameraet
12704 du sikter til er et slikt webkamera, vil det kanskje ikke finnes i
12705 meldingsdatabasen på grunn av dette.  Også dersom et kamera med god
12706 oppløsning ikke filmer mennesker, faller det utenfor loven.</p>
12707
12708 <p>Datatilsynet har laget en veileder som gjennomgår når det er lov å
12709 overvåke med kamera, se lenke:
12710 <a href="http://www.datatilsynet.no/templates/article____401.aspx">http://www.datatilsynet.no/templates/article____401.aspx</a></p>
12711
12712 <p>Dersom det ikke er klart hvem som er ansvarlig for kameraet, er det
12713 vanskelig for Datatilsynet å ta kontakt med den ansvarlige for å få
12714 avklart om kameraet er satt opp i tråd med tilsynets regelverk. Dersom
12715 du mener at kameraet ikke er lovlig ut fra informasjonen ovenfor, kan
12716 kameraet anmeldes til politiet.</p>
12717
12718 <p>Med vennlig hilsen</p>
12719
12720 <p>Maria Bakke
12721 <br>Juridisk veiledningstjeneste
12722 <br>Datatilsynet</p>
12723 </blockquote></p>
12724
12725 <p>Personlig synes jeg det bør være krav om å registrere hvert eneste
12726 overvåkningskamera i det offentlige rom hos Datatilsynet, med
12727 kartreferanse og begrunnelse om hvorfor det er satt opp, slik at
12728 enhver borger enkelt kan hente ut kart over områder vi er interessert
12729 i og sjekke om det er overvåkningskamera der som er satt opp uten å
12730 være registert.  Slike registreringer skal jo i dag fornyes
12731 regelmessing, noe jeg mistenker ikke blir gjort.  Dermed kan kamera
12732 som en gang var korrekt registrert nå være ulovlig satt opp.  Det
12733 burde også være bøter for å ha kamera som ikke er korrekt registrert,
12734 slik at en ikke kan ignorere registrering uten at det får
12735 konsekvenser.</p>
12736
12737 <p>En ide fra England som jeg har sans (lite annet jeg har sans for
12738 når det gjelder overvåkningskamera i England) for er at enhver borger
12739 kan be om å få kopi av det som er tatt opp med et overvåkningskamera i
12740 det offentlige rom, noe som gjør at det kan komme løpende utgifter ved
12741 å sette overvåkningskamera.  Jeg tror alt som gjør det mindre
12742 attraktivt å ha overvåkningskamera i det offentlige rom er en god
12743 ting, så et slikt lovverk i Norge tror jeg hadde vært nyttig.</p>
12744
12745       </div>
12746       <div class="tags">
12747
12748
12749         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
12750
12751
12752       </div>
12753     </div>
12754     <div class="padding"></div>
12755
12756     <div class="entry">
12757       <div class="title">
12758         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Norgeskartet_p__mange_vis___via_OpenStreetmap_org.html">Norgeskartet på mange vis - via OpenStreetmap.org</a>
12759       </div>
12760       <div class="date">
12761          1st November 2010
12762       </div>
12763       <div class="body">
12764         <p>Har oppdaget at mange ikke er klar over at OpenStreetmap.org er
12765 tilgjengelig i en rekke forskjellige formater.  Her er en liste med
12766 eksporter jeg kjenner til for Norge, for de som trenger et
12767 fribrukskart til sine tjenester:</p>
12768
12769 <p><ul>
12770
12771 <li>Cloudmade tilbyr OSM XML, Garmin Map Files, Osmosis country
12772 bounding polygon, Shapefile, Navit maps, GPX POI, TomTom POI og OSM
12773 XML feature extracts via
12774 <a href="http://downloads.cloudmade.com/europe/norway">sine
12775 nedlastingssider</a>.</li>
12776
12777 <li>Geofabric tilbyr
12778 <a href="http://download.geofabrik.de/osm/europe/norway.osm.bz2">OSM
12779 XML</a>,
12780 <a href="http://download.geofabrik.de/osm/europe/norway.osm.pbf">OSM
12781 protobuf binærformat</a> og
12782 <a href="http://download.geofabrik.de/osm/europe/norway.shp.zip">ESRI
12783 Shapefile (EPSG:4326)</a> fra sine nedlastingssider.</li>
12784
12785 <li>Frikart.no tilbyr
12786 <a href="http://www.frikart.no/garmin/">Garmin-kart</a> i uike
12787 varianter for veibruk og turbruk sommer og vinter.</li>
12788
12789 </ul></p>
12790
12791 <p>Kartene oppdateres regelmessig, som oftest hver uke.  Det skulle
12792 dermed være noe for enhver smak.</p>
12793
12794       </div>
12795       <div class="tags">
12796
12797
12798         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
12799
12800
12801       </div>
12802     </div>
12803     <div class="padding"></div>
12804
12805     <div class="entry">
12806       <div class="title">
12807         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Best___ikke_fortelle_noen_at_streaming_er_nedlasting___.html">Best å ikke fortelle noen at streaming er nedlasting...</a>
12808       </div>
12809       <div class="date">
12810         30th October 2010
12811       </div>
12812       <div class="body">
12813         <p>I dag la jeg inn en kommentar på en sak hos NRKBeta
12814 <a href="http://nrkbeta.no/2010/10/27/bakom-blindpassasjer-del-1/">om
12815 hvordan TV-serien Blindpassasjer ble laget</a> i forbindelse med at
12816 filmene NRK la ut ikke var tilgjengelig i et
12817 <a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition">fritt og
12818 åpent format</a>.  Dette var det jeg skrev publiserte der 07:39.</p>
12819
12820 <p><blockquote>
12821 <p>"Vi fikk en kommentar rundt måten streamet innhold er beskyttet fra
12822 nedlasting.  Mange av oss som kan mer enn gjennomsnittet om systemer
12823 som dette, vet at det stort sett er mulig å lure ut ting med den
12824 nødvendige forkunnskapen."</p>
12825
12826 <p>Haha.  Å streame innhold er det samme som å laste ned innhold, så å
12827 beskytte en stream mot nedlasting er ikke mulig.  Å skrive noe slikt
12828 er å forlede leseren.</p>
12829
12830 <p>Med den bakgrunn blir forklaringen om at noen rettighetshavere kun
12831 vil tillate streaming men ikke nedlasting meningsløs.</p>
12832
12833 <p>Anbefaler forresten å lese
12834 <a href="http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/2010/10/drm-is-toxic-to-culture/index.htm">http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/2010/10/drm-is-toxic-to-culture/index.htm</a>
12835 om hva som ville være konsekvensen hvis digitale avspillingssperrer
12836 (DRM) fungerte.  Det gjør de naturligvis ikke teknisk - det er jo
12837 derfor de må ha totalitære juridiske beskyttelsesmekanismer på plass,
12838 men det er skremmende hva samfunnet tillater og NRK er med på å bygge
12839 opp under.</p>
12840 </blockquote></p>
12841
12842 <p>Ca. 20 minutter senere får jeg følgende epost fra Anders Hofseth i
12843 NRKBeta:</p>
12844
12845 <p><blockquote>
12846 <p>From: Anders Hofseth &lt;XXX@gmail.com>
12847 <br>To: "pere@hungry.com" &lt;pere@hungry.com>
12848 <br>Cc: Eirik Solheim &lt;XXX@gmail.com>, Jon Ståle Carlsen &lt;XXX@gmail.com>, Henrik Lied &lt;XXX@gmail.com>
12849 <br>Subject: Re: [NRKbeta] Kommentar: "Bakom Blindpassasjer: del 1"
12850 <br>Date: Sat, 30 Oct 2010 07:58:44 +0200</p>
12851
12852 <p>Hei Petter.
12853 <br>Det du forsøker dra igang er egentlig en interessant diskusjon,
12854 men om vi skal kjøre den i kommentarfeltet her, vil vi kunne bli bedt
12855 om å fjerne blindpassasjer fra nett- tv og det vil heller ikke bli
12856 særlig lett å klarere ut noe annet arkivmateriale på lang tid.</p>
12857
12858 <p>Dette er en situasjon NRKbeta ikke ønsker, så kommentaren er
12859 fjernet og den delen av diskusjonen er avsluttet på nrkbeta, vi antar
12860 konsekvensene vi beskriver ikke er noe du ønsker heller...</p>
12861
12862 <p>Med hilsen,
12863 <br>-anders</p>
12864
12865 <p>Ring meg om noe er uklart: 95XXXXXXX</p>
12866 </blockquote></p>
12867
12868 <p>Ble så fascinert over denne holdningen, at jeg forfattet og sendte
12869 over følgende svar.  I og med at debatten er fjernet fra NRK Betas
12870 kommentarfelt, så velger jeg å publisere her på bloggen min i stedet.
12871 Har fjernet epostadresser og telefonnummer til de involverte, for å
12872 unngå at de tiltrekker seg uønskede direkte kontaktforsøk.</p>
12873
12874 <p><blockquote>
12875 <p>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere@hungry.com>
12876 <br>To: Anders Hofseth &lt;XXX@gmail.com>
12877 <br>Cc: Eirik Solheim &lt;XXX@gmail.com>,
12878 <br>        Jon Ståle Carlsen &lt;XXX@gmail.com>,
12879 <br>        Henrik Lied &lt;XXX@gmail.com>
12880 <br>Subject: Re: [NRKbeta] Kommentar: "Bakom Blindpassasjer: del 1"
12881 <br>Date: Sat, 30 Oct 2010 08:24:34 +0200</p>
12882
12883 <p>[Anders Hofseth]
12884 <br>> Hei Petter.</p>
12885
12886 <p>Hei.</p>
12887
12888 <p>> Det du forsøker dra igang er egentlig en interessant diskusjon, men
12889 <br>> om vi skal kjøre den i kommentarfeltet her, vil vi kunne bli bedt om
12890 <br>> å fjerne blindpassasjer fra nett- tv og det vil heller ikke bli
12891 <br>> særlig lett å klarere ut noe annet arkivmateriale på lang tid.</p>
12892
12893 <p>Godt å se at du er enig i at dette er en interessant diskusjon.  Den
12894 vil nok fortsette en stund til.  :)</p>
12895
12896 <p>Må innrømme at jeg synes det er merkelig å lese at dere i NRK med
12897 vitende og vilje ønsker å forlede rettighetshaverne for å kunne
12898 fortsette å legge ut arkivmateriale.</p>
12899
12900 <p>Kommentarer og diskusjoner i bloggene til NRK Beta påvirker jo ikke
12901 faktum, som er at streaming er det samme som nedlasting, og at innhold
12902 som er lagt ut på nett kan lagres lokalt for avspilling når en ønsker
12903 det.</p>
12904
12905 <p>Det du sier er jo at klarering av arkivmateriale for publisering på
12906 web krever at en holder faktum skjult fra debattfeltet på NRKBeta.
12907 Det er ikke et argument som holder vann. :)</p>
12908
12909 <p>> Dette er en situasjon NRKbeta ikke ønsker, så kommentaren er fjernet
12910 <br>> og den delen av diskusjonen er avsluttet på nrkbeta, vi antar
12911 <br>> konsekvensene vi beskriver ikke er noe du ønsker heller...</p>
12912
12913 <p>Personlig ønsker jeg at NRK skal slutte å stikke hodet i sanden og
12914 heller være åpne på hvordan virkeligheten fungerer, samt ta opp kampen
12915 mot de som vil låse kulturen inne.  Jeg synes det er en skam at NRK
12916 godtar å forlede publikum.  Ville heller at NRK krever at innhold som
12917 skal sendes skal være uten bruksbegresninger og kan publiseres i
12918 formater som heller ikke har bruksbegresninger (bruksbegresningene til
12919 H.264 burde få varselbjellene i NRK til å ringe).</p>
12920
12921 <p>At NRK er med på DRM-tåkeleggingen og at det kommer feilaktive
12922 påstander om at "streaming beskytter mot nedlasting" som bare er egnet
12923 til å bygge opp om en myte som er skadelig for samfunnet som helhet.</p>
12924
12925 <p>Anbefaler &lt;URL:<a href="http://webmink.com/2010/09/03/h-264-and-foss/">http://webmink.com/2010/09/03/h-264-and-foss/</a>> og en
12926 titt på
12927 &lt;URL: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html</a> >.
12928 for å se hva slags bruksbegresninger H.264 innebærer.</p>
12929
12930 <p>Hvis dette innebærer at NRK må være åpne med at arkivmaterialet ikke
12931 kan brukes før rettighetshaverene også innser at de er med på å skade
12932 samfunnets kultur og kollektive hukommelse, så får en i hvert fall
12933 synliggjort konsekvensene og antagelig mer flammer på en debatt som er
12934 langt på overtid.</p>
12935
12936 <p>> Ring meg om noe er uklart: XXX</p>
12937
12938 <p>Intet uklart, men ikke imponert over måten dere håndterer debatten på.
12939 Hadde du i stedet kommet med et tilsvar i kommentarfeltet der en
12940 gjorde det klart at blindpassasjer-blogpostingen ikke var riktig sted
12941 for videre diskusjon hadde dere i mine øyne kommet fra det med
12942 ryggraden på plass.</p>
12943
12944 <p>PS: Interessant å se at NRK-ansatte ikke bruker NRK-epostadresser.</p>
12945
12946 <p>Som en liten avslutning, her er noen litt morsomme innslag om temaet.
12947 &lt;URL: <a href="http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft">http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft</a> > og
12948 &lt;URL: <a href="http://patentabsurdity.com/">http://patentabsurdity.com/</a> > hadde vært noe å kringkaste på
12949 NRK1. :)</p>
12950
12951 <p>Vennlig hilsen,
12952 <br>--
12953 <br>Petter Reinholdtsen</p>
12954
12955       </div>
12956       <div class="tags">
12957
12958
12959         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
12960
12961
12962       </div>
12963     </div>
12964     <div class="padding"></div>
12965
12966     <div class="entry">
12967       <div class="title">
12968         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standardkrav_inn_i_anbudstekster_.html">Standardkrav inn i anbudstekster?</a>
12969       </div>
12970       <div class="date">
12971         17th October 2010
12972       </div>
12973       <div class="body">
12974         <p>Hvis det å følge standarder skal ha noen effekt overfor
12975 leverandører, så må slike krav og ønsker komme inn i anbudstekster når
12976 systemer kjøpes inn.  Har ikke sett noen slike formuleringer i anbud
12977 så langt, men har tenkt litt på hva som bør inn.  Her er noen ideer og
12978 forslag.  Min drøm er at en kan sette krav til slik støtte i
12979 anbudstekster, men så langt er det nok mer sannsynlig at en må nøye
12980 seg med å skrive at det er en fordel om slik støtte er tilstede i
12981 leveranser.</p>
12982
12983 <p>Som systemadministrator på Universitetet er det typisk to områder
12984 som er problematiske for meg.  Det ene er admin-grensesnittene på
12985 tjenermaskiner, som vi ønsker å bruke via ssh.  Det andre er nettsider
12986 som vi ønsker å bruke via en nettleser.  For begge deler er det viktig
12987 at protokollene og formatene som brukes følger standarder våre verktøy
12988 støtter.</p>
12989
12990 <p>De fleste har nå støtte for SSH som overføringsprotkoll for
12991 admin-grensesnittet, men det er ikke tilstrekkelig for å kunne stille
12992 inn f.eks BIOS og RAID-kontroller via ssh-forbindelsen.  Det er flere
12993 aktuelle protokoller for fremvisning av BIOS-oppsett og
12994 oppstartmeldinger, og min anbefaling ville være å kreve
12995 VT100-kompatibel protokoll, for å sikre at flest mulig
12996 terminalemulatorer kan forstå hva som kommer fra admin-grensesnittet
12997 via ssh.  Andre aktuelle alternativer er ANSI-terminalemulering og
12998 VT220.  Kanskje en formulering ala dette i anbudsutlysninger vil
12999 fungere:</p>
13000
13001 <p><blockquote>
13002 BIOS og oppstartmeldinger i administrasjonsgrensesnittet til maskinen
13003 bør/skal være tilgjengelig via SSH-protokollen som definert av IETF
13004 (RFC 4251 mfl.) og følge terminalfremvisningprotokollen VT100 (ref?)
13005 når en kobler seg til oppstart via ssh.
13006 </blockquote></p>
13007
13008 <p>Har ikke lykkes med å finne en god referanse for
13009 VT100-spesifikasjonen.</p>
13010
13011 <p>Når det gjelder nettsider, så er det det HTML, CSS og
13012 JavaScript-spesifikasjonen til W3C som gjelder.</p>
13013
13014 <p><blockquote>
13015 Alle systemets nettsider bør/skal være i henhold til statens
13016 standardkatalogs krav om nettsider og følge HTML-standarden som
13017 definert av W3C, og validere uten feil hos W3Cs HTML-validator
13018 (http://validator.w3.org).  Hvis det brukes CSS så bør/skal denne
13019 validere uten feil hos W3Cs CSS-validator
13020 (http://jigsaw.w3.org/css-validator/).  Eventuelle JavaScript skal
13021 være i henhold til EcmaScript-standarden.  I tillegg til å følge de
13022 overnevnte standardene skal websidene fungere i nettleserne (fyll inn
13023 relevant liste for organisasjonen) Firefox 3.5, Internet Explorer 8,
13024 Opera 9, etc.
13025 </blockquote></p>
13026
13027 <p>Vil et slikt avsnitt være konkret nok til å få leverandørene til å
13028 lage nettsider som følger standardene og fungerer i flere
13029 nettlesere?</p>
13030
13031 <p>Tar svært gjerne imot innspill på dette temaet til aktive (at)
13032 nuug.no, og er spesielt interessert i hva andre skriver i sine anbud
13033 for å oppmuntre leverandører til å følge standardene.  Kanskje NUUG
13034 burde lage et dokument med forslag til standardformuleringer å ta med
13035 i anbudsutlysninger?</p>
13036
13037 <p>Oppdatering 2010-12-03: I følge Wikipedias oppføring om
13038 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/ANSI_escape_code">ANSI escape
13039 code</a>, så bruker VT100-terminaler ECMA-48-spesifikasjonen som
13040 basis for sin oppførsel.  Det kan dermed være et alternativ når en
13041 skal spesifisere hvordan seriell-konsoll skal fungere.</p>
13042
13043       </div>
13044       <div class="tags">
13045
13046
13047         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
13048
13049
13050       </div>
13051     </div>
13052     <div class="padding"></div>
13053
13054     <div class="entry">
13055       <div class="title">
13056         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datatilsynet_svarer_om_Bilkollektivets__nske_om_GPS_sporing.html">Datatilsynet svarer om Bilkollektivets ønske om GPS-sporing</a>
13057       </div>
13058       <div class="date">
13059         14th October 2010
13060       </div>
13061       <div class="body">
13062         <p>I forbindelse med Bilkollektivets plan om å skaffe seg mulighet til
13063 å GPS-spore sine medlemmers bevegelser
13064 (<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bilkollektivet_vil_ha_retten_til____se_hvor_jeg_kj__rer___.html">omtalt
13065 tidligere</a>), sendte jeg avgårde et spørsmål til <a
13066 href="http://www.datatilsynet.no/">Datatilsynet</a> for å gjøre dem
13067 oppmerksom på saken og høre hva de hadde å si.  Her er korrespondansen
13068 så langt.</p>
13069
13070 <p><blockquote>
13071 Date: Thu, 23 Sep 2010 13:38:55 +0200
13072 <br>From: Petter Reinholdtsen
13073 <br>To: postkasse@datatilsynet.no
13074 <br>Subject: GPS-sporing av privatpersoners bruk av bil?
13075
13076 <p>Hei.  Jeg er med i Bilkollektivet[1] her i Oslo, og ble i dag
13077 orientert om at de har tenkt å innføre GPS-sporing av bilene og krever
13078 at en for fremtidig bruk skal godkjenne følgende klausul i
13079 bruksvilkårene[2]:</p>
13080
13081 <p><blockquote>
13082   Andelseier er med dette gjort kjent med at bilene er utstyrt med
13083   sporingsutstyr, som kan benyttes av Bilkollektivet til å spore biler
13084   som brukes utenfor gyldig reservasjon.
13085 </blockquote></p>
13086
13087 <p>Er slik sporing meldepliktig til datatilsynet?  Har Bilkollektivet
13088 meldt dette til Datatilsynet?  Forsøkte å søke på orgnr. 874 538 892
13089 på søkesiden for meldinger[3], men fant intet der.</p>
13090
13091 <p>Hva er datatilsynets syn på slik sporing av privatpersoners bruk av
13092 bil?</p>
13093
13094 <p>Jeg må innrømme at jeg forventer å kunne ferdes anonymt og uten
13095 radiomerking i Norge, og synes GPS-sporing av bilen jeg ønsker å bruke
13096 i så måte er et overgrep mot privatlivets fred.  For meg er det et
13097 prinsipielt spørsmål og det er underordnet hvem og med hvilket formål
13098 som i første omgang sies å skulle ha tilgang til
13099 sporingsinformasjonen.  Jeg vil ikke ha mulighet til å sjekke eller
13100 kontrollere når bruksområdene utvides, og erfaring viser jo at
13101 bruksområder utvides når informasjon først er samlet inn.<p>
13102
13103 <p>1 &lt;URL: http://www.bilkollektivet.no/ >
13104 <br>2 &lt;URL: http://www.bilkollektivet.no/bilbruksregler.26256.no.html >
13105 <br>3 &lt;URL: http://hetti.datatilsynet.no/melding/report_search.pl >
13106
13107 <p>Vennlig hilsen,
13108 <br>--
13109 <br>Petter Reinholdtsen
13110 </blockquote></p>
13111
13112 <p>Svaret fra Datatilsynet kom dagen etter:</p>
13113
13114 <p><blockquote>
13115 Date: Fri, 24 Sep 2010 11:24:17 +0200
13116 <br>From: Henok Tesfazghi
13117 <br>To: Petter Reinholdtsen
13118 <br>Subject: VS: GPS-sporing av privatpersoners bruk av bil?
13119
13120 <p>Viser til e-post av 23. september 2010.</p>
13121
13122 <p>Datatilsynet er det forvaltningsorganet som skal kontrollere at
13123 personopplysningsloven blir fulgt. Formålet med loven er å verne
13124 enkeltpersoner mot krenking av personvernet gjennom behandling av
13125 personopplysninger. Vi gjør oppmerksom på at vår e-post svartjeneste
13126 er ment å være en kortfattet rådgivningstjeneste, slik at vi av den
13127 grunn ikke kan konkludere i din sak, men gi deg innledende råd og
13128 veiledning. Vårt syn er basert på din fremstilling av saksforholdet,
13129 andre opplysninger vi eventuelt ikke kjenner til og som kan være
13130 relevante, vil kunne medføre et annet resultat.</p>
13131
13132 <p>Det er uklart for Datatilsynet hva slags GPS-sporing Bilkollektivet
13133 her legger opp til. Dette skyldes blant annet manglende informasjon i
13134 forhold til hvilket formål GPS-sporingen har, hvordan det er ment å
13135 fungere, hvilket behandlingsgrunnlag som ligger til grunn, samt om
13136 opplysningene skal lagres eller ikke.</p>
13137
13138 <p>Behandlingen vil i utgangspunket være meldepliktig etter
13139 personopplysningslovens § 31. Det finnes en rekke unntak fra
13140 meldeplikten som er hjemlet i personopplysningsforskriftens kapittel
13141 7. Da dette er et andelslag, og andelseiere i en utstrekning også kan
13142 karakteriseres som kunder, vil unntak etter
13143 personopplysningsforskriftens § 7-7 kunne komme til anvendelse, se
13144 lenke: <a href="http://lovdata.no/for/sf/fa/ta-20001215-1265-009.html#7-7">http://lovdata.no/for/sf/fa/ta-20001215-1265-009.html#7-7</a></p>
13145
13146 <p>Datatilsynet har til orientering en rekke artikler som omhandler
13147 henholdsvis sporing og lokalisering, samt trafikanter og passasjerer,
13148 se lenke:
13149 <br><a href="http://www.datatilsynet.no/templates/article____1730.aspx">http://www.datatilsynet.no/templates/article____1730.aspx</a> og
13150 <br><a href="http://www.datatilsynet.no/templates/article____1098.aspx">http://www.datatilsynet.no/templates/article____1098.aspx</a></p>
13151
13152
13153 <p>Vennlig hilsen
13154 <br>Henok Tesfazghi
13155 <br>Rådgiver, Datatilsynet
13156 </blockquote></p>
13157
13158 <p>Vet ennå ikke om jeg har overskudd til å ta opp kampen i
13159 Bilkollektivet, mellom barnepass og alt det andre som spiser opp
13160 dagene, eller om jeg bare finner et annet alternativ.</p>
13161
13162       </div>
13163       <div class="tags">
13164
13165
13166         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
13167
13168
13169       </div>
13170     </div>
13171     <div class="padding"></div>
13172
13173     <div class="entry">
13174       <div class="title">
13175         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Links_for_2010_10_14.html">Links for 2010-10-14</a>
13176       </div>
13177       <div class="date">
13178         14th October 2010
13179       </div>
13180       <div class="body">
13181         <p>Personvernet et under kontinuerlig og kraftig angrep.  Her er noen
13182 stemmer i debatten.</p>
13183
13184 <p><ul>
13185
13186 <li><a href="http://efn.no/hemmelig-retthaversk.txt">Hemmelig
13187   "Retthaversk" notat vil amputere person- og rettsvernet</a> -
13188   pressemelding fra EFN etter at de ble kjent med hårreisende
13189   lovforslag fra "Dele, ikke stjele"-kampanjen.
13190
13191 <li><a href="http://borud2.borud.no/2010/10/verdidebatt.html">Verdidebatt</a>
13192   av Bjørn Borud.  Klargjørende omramming av debatten med bakgrunn i
13193   oppdagelsen fra EFN.</li>
13194
13195 <li><a href="http://www.dagbladet.no/2010/10/14/kultur/data_og_teknologi/tekno/personvern/opphavsrett/13804298/">Må
13196   personvernet vike for opphavsretten?</a> av Jan Omdahl i
13197   Dagbladet</li>
13198
13199 <li><a href="http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft">Copying
13200   Is Not Theft</a> - fin jingle om opphavsrett vs. eiendom</li>
13201
13202 <li><a href="http://cleanternet.org/">Cleanternet</a> - satire om
13203 forslag for et rent og sikkert Internet.</li>
13204
13205 <li><a href="http://www.dubistterrorist.de/en/">You are a
13206   terrorist!</a> - innspill om den massive overvåkningen som er
13207   gjennomført i Tysland og resten av den vestlige verden de siste
13208   årene.</li>
13209
13210 <li><a href="http://www.dagbladet.no/2010/10/12/kultur/debatt/debattinnlegg/13787554/">Farlig
13211   hemmelighold</a> - debattinnlegg i Dagbladet fra Thomas Gramstad og
13212   Bjørn Remseth i EFN</li>
13213
13214 </ul></p>
13215
13216       </div>
13217       <div class="tags">
13218
13219
13220         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
13221
13222
13223       </div>
13224     </div>
13225     <div class="padding"></div>
13226
13227     <div class="entry">
13228       <div class="title">
13229         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/TED_talks_p__norsk_og_NUUG_foredrag___frivillige_trengs_til_teksting.html">TED talks på norsk og NUUG-foredrag - frivillige trengs til teksting</a>
13230       </div>
13231       <div class="date">
13232          1st October 2010
13233       </div>
13234       <div class="body">
13235         <p>Frikanalen og NUUG jobber for å få <a href="http://www.ted.com">TED
13236 talks</a> kringkastet på
13237 <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a>, for å gi et mer
13238 variert innhold på kanalen som i dag sendes på RiksTV, Lyse og
13239 Uninett.  Før innslagene kan sendes må det lages norske undertekster,
13240 og dette her trengs det frivillige.  Det er hundrevis av innslag, men
13241 mine favoritter er
13242 <a href="http://www.ted.com/talks/james_randi.html">James Randi</a> og
13243 <a href="http://www.ted.com/talks/lang/eng/michael_specter_the_danger_of_science_denial.html">Michael
13244 Specter</a>.  Hvis du har litt tid til overs, bli med på å oversette
13245 TED-foredragene til norsk og få på plass undertekster.  TED har
13246 allerede opplegg på plass for å håndtere oversettelser og
13247 undertekster.  Registrer deg på
13248 <a href="http://www.ted.com/translate/forted">sidene til TED</a> i
13249 dag!</p>
13250
13251 <p>NUUG holder også på å få alle opptakene fra NUUG-presentasjonene
13252 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi?organization=NUUG">publisert
13253 på Frikanalen</a>.  Foredrag på engelsk må også her tekstes og
13254 oversettes.  Ta kontakt med video@nuug.no hvis du vil bidra med
13255 teksting og oversetting.  Arbeidet koordineres på epostlisten og på
13256 IRC (#nuug-video på irc.oftc.org), og <a
13257 href="http://wiki.nuug.no/grupper/video/frikanalen">en wikiside</a>
13258 brukes som notatblokk for arbeidet.  Mest lovende verktøy for dette
13259 ser i dag ut til å være
13260 <a href="http://universalsubtitles.org/">Universal Subtitles</a>, som
13261 lar en bidra med teksting via en nettleser.</p>
13262
13263       </div>
13264       <div class="tags">
13265
13266
13267         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
13268
13269
13270       </div>
13271     </div>
13272     <div class="padding"></div>
13273
13274     <div class="entry">
13275       <div class="title">
13276         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bilkollektivet_vil_ha_retten_til___se_hvor_jeg_kj_rer___.html">Bilkollektivet vil ha retten til å se hvor jeg kjører...</a>
13277       </div>
13278       <div class="date">
13279         23rd September 2010
13280       </div>
13281       <div class="body">
13282         <p>Jeg er med i
13283 <a href="http://www.bilkollektivet.no/">Bilkollektivet</a> her i Oslo,
13284 og har inntil i dag vært fornøyd med opplegget.  I dag kom det brev
13285 fra bilkollektivet, der de forteller om nytt webopplegg og nye
13286 rutiner, og at de har tenkt å angripe min rett til å ferdes anonymt
13287 som bruker av Bilkollektivet.  Det gjorde meg virkelig trist å
13288 lese.</p>
13289
13290 <p>Brevet datert 2010-09-16 forteller at Bilkollektivet har tenkt å gå
13291 over til biler med "bilcomputer" og innebygget sporings-GPS som lar
13292 administrasjonen i bilkollektivet se hvor bilene er til en hver tid,
13293 noe som betyr at de også kan se hvor jeg kjører når jeg bruker
13294 Bilkollektivet.
13295 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Anonym_ferdsel_er_en_menneskerett.html">Retten
13296 til å ferdes anonymt</a> er som tidligere nevnt viktig for meg, og jeg
13297 finner det uakseptabelt å måtte godta å bli radiomerket for å kunne
13298 bruke bil.  Har ikke satt meg inn i hva som er historien for denne
13299 endringen, så jeg vet ikke om det er godkjent av
13300 f.eks. andelseiermøtet.  Ser at
13301 <a href="http://www.bilkollektivet.no/bilbruksregler.26256.no.html">nye
13302 bilbruksregler</a> med følgende klausul ble vedtatt av styret
13303 2010-08-26:</p>
13304
13305 <blockquote><p>Andelseier er med dette gjort kjent med at bilene er
13306 utstyrt med sporingsutstyr, som kan benyttes av Bilkollektivet til å
13307 spore biler som brukes utenfor gyldig reservasjon.</p></blockquote>
13308
13309 <p>For meg er det prinsipielt uakseptabelt av Bilkollektivet å skaffe
13310 seg muligheten til å se hvor jeg befinner meg, og det er underordnet
13311 når informasjonen blir brukt og hvem som får tilgang til den.  Får se
13312 om jeg har energi til å forsøke å endre planene til Bilkollektivet
13313 eller bare ser meg om etter alternativer.</p>
13314
13315       </div>
13316       <div class="tags">
13317
13318
13319         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
13320
13321
13322       </div>
13323     </div>
13324     <div class="padding"></div>
13325
13326     <div class="entry">
13327       <div class="title">
13328         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Oppdatert_kart_over_overv_kningskamera_i_Norge.html">Oppdatert kart over overvåkningskamera i Norge</a>
13329       </div>
13330       <div class="date">
13331         22nd September 2010
13332       </div>
13333       <div class="body">
13334         <p>For ca. et og et halvt år siden
13335 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kart_over_overv__kningskamera_i_Norge.html">startet
13336 jeg på et kart over overvåkningskamera i Norge</a>, i regi av
13337 <a href="http://www.personvern.no/">personvernforeningen</a>.  Det har
13338 blitt oppdatert regelmessing, og jeg oppdaterte det nettopp.  Fra den
13339 spede start med 22 kamera registrert er det nå registrert 54 kamera.
13340 Det er bare en brøkdel av de kamera som finnes i Norge, men det går
13341 sakte men sikkert i riktig retning.</p>
13342
13343 <p>Informasjonen registreres fortsatt direkte inn i
13344 <a href="http://www.openstreetmap.org/">OpenStreetmap</a>, og hentes
13345 automatisk over i
13346 <a href="http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/">spesialkartet</a>
13347 når jeg kjører et script for å filtrere ut overvåkningskamera fra
13348 OSM-dumpen for Norge.</p>
13349
13350       </div>
13351       <div class="tags">
13352
13353
13354         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
13355
13356
13357       </div>
13358     </div>
13359     <div class="padding"></div>
13360
13361     <div class="entry">
13362       <div class="title">
13363         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Anonym_ferdsel_er_en_menneskerett.html">Anonym ferdsel er en menneskerett</a>
13364       </div>
13365       <div class="date">
13366         15th September 2010
13367       </div>
13368       <div class="body">
13369         <p>Debatten rundt sporveiselskapet i Oslos (Ruter AS) ønske om
13370 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3808135.ece">å
13371 radiomerke med RFID</a> alle sine kunder og
13372 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/article3809746.ece">registrere
13373 hvor hver og en av oss beveger oss</a> pågår, og en ting som har
13374 kommet lite frem i debatten er at det faktisk er en menneskerett å
13375 kunne ferdes anonymt internt i ens eget land.</p>
13376
13377 <p>Fant en grei kilde for dette i et
13378 <a href="http://www.datatilsynet.no/upload/Microsoft%20Word%20-%2009-01399-2%20H+%C2%A9ringsnotat%20-%20Samferdselsdepartementet%20-%20Utkas%C3%94%C3%87%C2%AA.pdf">skriv
13379 fra Datatilsynet</a> til Samferdselsdepartementet om tema:</p>
13380
13381 <blockquote><p>Retten til å ferdes anonymt kan utledes av
13382 menneskerettskonvensjonen artikkel 8 og av EUs personverndirektiv.
13383 Her heter det at enkeltpersoners grunnleggende rettigheter og frihet
13384 må respekteres, særlig retten til privatlivets fred.  I både
13385 personverndirektivet og i den norske personopplysningsloven er
13386 selvråderetten til hver enkelt et av grunnprinsippene, hovedsaklig
13387 uttrykt ved at en må gi et frivillig, informert og uttrykkelig
13388 samtykke til behandling av personopplysninger.</p></blockquote>
13389
13390 <p>For meg er det viktig at jeg kan ferdes anonymt, og det er litt av
13391 bakgrunnen til at jeg handler med kontanter, ikke har mobiltelefon og
13392 forventer å kunne reise med bil og kollektivtrafikk uten at det blir
13393 registrert hvor jeg har vært.  Ruter angriper min rett til å ferdes
13394 uten radiopeiler med sin innføring av RFID-kort, og dokumenterer sitt
13395 ønske om å registrere hvor kundene befant seg ved å ønske å gebyrlegge
13396 oss som ikke registrerer oss hver gang vi beveger oss med
13397 kollektivtrafikken i Oslo.  Jeg synes det er hårreisende.</p>
13398
13399       </div>
13400       <div class="tags">
13401
13402
13403         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
13404
13405
13406       </div>
13407     </div>
13408     <div class="padding"></div>
13409
13410     <div class="entry">
13411       <div class="title">
13412         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Navteq_bruker_3_12_m_neder__OpenStreetmap_org_trenger_noen_dager.html">Navteq bruker 3-12 måneder, OpenStreetmap.org trenger noen dager</a>
13413       </div>
13414       <div class="date">
13415          7th September 2010
13416       </div>
13417       <div class="body">
13418         <p>Jeg ble riktig fascinert av
13419 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3800967.ece">en
13420 artikkel i Aftenposten</a> om hvor hardt Navteq jobber for å oppdatere
13421 kartene som brukes i navigasjons-GPSer, der det blant annet heter at
13422 "på grunn av teknikken tar det alt fra tre til tolv måneder før
13423 kartene er oppdatert".  Når en kjenner hva slags oppdateringshastighet
13424 som er tilgjengelig på
13425 <a href="http://www.openstreetmap.org/">OpenStreetmap</a> som
13426 oppdateres på dugnad, blir det litt trist å se hva noe av det beste en
13427 kan kjøpe for penger får til.</p>
13428
13429 <p>Fra en endrer kartdataene i databasen til OpenStreetmap tar det
13430 ca. 15 minutter før endringen er synlig på kartet som alle kan se på
13431 web.  Dernest overføres det daglig til en kartdump som lastes ned av
13432 personen som lager Garmin-kart for Norge ca. en gang i uken.  Med
13433 OpenStreetmap.org og <a href="http://www.frikart.no/">Frikart.no</a>
13434 kan en altså ha korreksjonene på plass i sin Garmin-GPS i løpet av en
13435 uke.  Det er også av tekniske årsaker at det tar så langt tid.
13436 Jobbene som tegner kartene, henter ut kartdumpene og konverterer til
13437 Garmin-format tar minutter og timer å gjennomføre, slik at de ikke
13438 gjøres kontinuerlig men kun regelmessing.</p>
13439
13440       </div>
13441       <div class="tags">
13442
13443
13444         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
13445
13446
13447       </div>
13448     </div>
13449     <div class="padding"></div>
13450
13451     <div class="entry">
13452       <div class="title">
13453         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forslag_i_stortinget_om___stoppe_elektronisk_stemmegiving_i_Norge.html">Forslag i stortinget om å stoppe elektronisk stemmegiving i Norge</a>
13454       </div>
13455       <div class="date">
13456         31st August 2010
13457       </div>
13458       <div class="body">
13459         <p>Ble tipset i dag om at et forslag om å stoppe forsøkene med
13460 elektronisk stemmegiving utenfor valglokaler er
13461 <a href="http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=46616">til
13462 behandling</a> i Stortinget.
13463 <a href="http://www.stortinget.no/Global/pdf/Representantforslag/2009-2010/dok8-200910-128.pdf">Forslaget</a>
13464 er fremmet av Erna Solberg, Michael Tetzschner og Trond Helleland.</p>
13465
13466 <p>Håper det får flertall.</p>
13467
13468       </div>
13469       <div class="tags">
13470
13471
13472         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
13473
13474
13475       </div>
13476     </div>
13477     <div class="padding"></div>
13478
13479     <div class="entry">
13480       <div class="title">
13481         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhetsteateret_p__flyplassene_fortsetter.html">Sikkerhetsteateret på flyplassene fortsetter</a>
13482       </div>
13483       <div class="date">
13484         28th August 2010
13485       </div>
13486       <div class="body">
13487         <p>Jeg skrev for et halvt år siden hvordan
13488 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet__teater__og_hvordan_gj__re_verden_sikrere.html">samfunnet
13489 kaster bort ressurser på sikkerhetstiltak som ikke fungerer</a>.  Kom
13490 nettopp over en
13491 <a href="http://www.askthepilot.com/essays-and-stories/terrorism-tweezers-and-terminal-madness-an-essay-on-security/">historie
13492 fra en pilot fra USA</a> som kommenterer det samme.  Jeg mistenker det
13493 kun er uvitenhet og autoritetstro som gjør at så få protesterer.  Har
13494 veldig sans for piloten omtalt i <a
13495 href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article2057501.ece">Aftenposten</a> 2007-10-23,
13496 og skulle ønske flere rettet oppmerksomhet mot problemet.  Det gir
13497 ikke meg trygghetsfølelse på flyplassene når jeg ser at
13498 flyplassadministrasjonen kaster bort folk, penger og tid på tull i
13499 stedet for ting som bidrar til reell økning av sikkerheten.  Det
13500 forteller meg jo at vurderingsevnen til de som burde bidra til økt
13501 sikkerhet er svært sviktende, noe som ikke taler godt for de andre
13502 tiltakene.</p>
13503
13504 <p>Mon tro hva som skjer hvis det fantes en enkel brosjyre å skrive ut
13505 fra Internet som forklarte hva som er galt med sikkerhetsopplegget på
13506 flyplassene, og folk skrev ut og la en bunke på flyplassene når de
13507 passerte.  Kanskje det ville fått flere til å få øynene opp for
13508 problemet.</p>
13509
13510 <p>Personlig synes jeg flyopplevelsen er blitt så avskyelig at jeg
13511 forsøker å klare meg med tog, bil og båt for å slippe ubehaget.  Det
13512 er dog noe vanskelig i det langstrakte Norge og for å kunne besøke de
13513 delene av verden jeg ønsker å nå.  Mistenker at flere har det slik, og
13514 at dette går ut over inntjeningen til flyselskapene.  Det er antagelig
13515 en god ting sett fra et miljøperspektiv, men det er en annen sak.</p>
13516
13517       </div>
13518       <div class="tags">
13519
13520
13521         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
13522
13523
13524       </div>
13525     </div>
13526     <div class="padding"></div>
13527
13528     <div class="entry">
13529       <div class="title">
13530         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_i_Osloskolen.html">Skolelinux i Osloskolen</a>
13531       </div>
13532       <div class="date">
13533         26th August 2010
13534       </div>
13535       <div class="body">
13536         <p>Denne høsten skal endelig alle Osloskolene få mulighet til å bruke
13537 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>.  Ny IT-løsning
13538 har vært rullet ut i noen måneder nå, og så vidt jeg fikk vite før
13539 sommeren skulle alle skoler ha nytt opplegg på plass før oppstart nå i
13540 høst.  På alle skolene skal en kunne velge ved installasjon om en skal
13541 ha Windows eller Skolelinux på maskinene, og en kan i tillegg
13542 PXE-boote maskinene over nett som tynne klienter eller diskløse
13543 arbeidsstasjoner. Jeg er spent på hvor mange skoler som velger å ta i
13544 bruk Skolelinux, og gleder meg til å se hvordan dette utvikler seg.
13545 Løsningen leveres av
13546 <a href="http://www.logica.no/">Logica</a> med
13547 <a href="http://www.slxdrift.no/">Skolelinux Drift AS</a> som
13548 underleverandør, og jeg har vært involvert i utviklingen av løsningen
13549 via Skolelinux Drift AS siden prosjektet starter.  Jeg synes det er
13550 fantastisk at Skolelinux er kommet så langt siden vi startet i 2001 at
13551 alle elevene i Osloskolene nå skal få mulighet til å bruke
13552 løsningen.  Jeg håper de vil sette pris på alle de
13553 <a href="http://www.skolelinux.no/linux-signpost/">fantastiske
13554 brukerprogrammene</a> som er tilgjengelig i Skolelinux.</p>
13555
13556       </div>
13557       <div class="tags">
13558
13559
13560         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
13561
13562
13563       </div>
13564     </div>
13565     <div class="padding"></div>
13566
13567     <div class="entry">
13568       <div class="title">
13569         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronisk_stemmegiving_er_ikke_til___stole_p____heller_ikke_i_Norge.html">Elektronisk stemmegiving er ikke til å stole på - heller ikke i Norge</a>
13570       </div>
13571       <div class="date">
13572         23rd August 2010
13573       </div>
13574       <div class="body">
13575         <p>I Norge pågår en prosess for å
13576 <a href="http://www.e-valg.dep.no/">innføre elektronisk
13577 stemmegiving</a> ved kommune- og stortingsvalg.  Dette skal
13578 introduseres i 2011.  Det er all grunn til å tro at valg i Norge ikke
13579 vil være til å stole på hvis dette blir gjennomført.  Da det hele var
13580 oppe til høring i 2006 forfattet jeg
13581 <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-2006-09.pdf">en
13582 høringsuttalelse fra NUUG</a> (og EFN som hengte seg på) som skisserte
13583 hvilke punkter som må oppfylles for at en skal kunne stole på et valg,
13584 og elektronisk stemmegiving mangler flere av disse.  Elektronisk
13585 stemmegiving er for alle praktiske formål å putte ens stemme i en sort
13586 boks under andres kontroll, og satse på at de som har kontroll med
13587 boksen er til å stole på - uten at en har mulighet til å verifisere
13588 dette selv.  Det er ikke slik en gjennomfører demokratiske valg.</p>
13589
13590 <p>Da problemet er fundamentalt med hvordan elektronisk stemmegiving
13591 må fungere for at også ikke-krypografer skal kunne delta, har det vært
13592 mange rapporter om hvordan elektronisk stemmegiving har sviktet i land
13593 etter land.  En
13594 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/2006-elektronisk-stemmegiving">liten
13595 samling referanser</a> finnes på NUUGs wiki.  Den siste er fra India,
13596 der valgkomisjonen har valgt
13597 <a href="http://www.freedom-to-tinker.com/blog/jhalderm/electronic-voting-researcher-arrested-over-anonymous-source">å
13598 pusse politiet på en forsker</a> som har dokumentert svakheter i
13599 valgsystemet.</p>
13600
13601 <p>Her i Norge har en valgt en annen tilnærming, der en forsøker seg
13602 med teknobabbel for å få befolkningen til å tro at dette skal bli
13603 sikkert.  Husk, elektronisk stemmegiving underminerer de demokratiske
13604 valgene i Norge, og bør ikke innføres.</p>
13605
13606 <p>Den offentlige diskusjonen blir litt vanskelig av at media har
13607 valgt å kalle dette "evalg", som kan sies å både gjelde elektronisk
13608 opptelling av valget som Norge har gjort siden 60-tallet og som er en
13609 svært god ide, og elektronisk opptelling som er en svært dårlig ide.
13610 Diskusjonen gir ikke mening hvis en skal diskutere om en er for eller
13611 mot "evalg", og jeg forsøker derfor å være klar på at jeg snakker om
13612 elektronisk stemmegiving og unngå begrepet "evalg".</p>
13613
13614       </div>
13615       <div class="tags">
13616
13617
13618         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
13619
13620
13621       </div>
13622     </div>
13623     <div class="padding"></div>
13624
13625     <div class="entry">
13626       <div class="title">
13627         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Robot__reis_deg___.html">Robot, reis deg...</a>
13628       </div>
13629       <div class="date">
13630         21st August 2010
13631       </div>
13632       <div class="body">
13633         <p>I dag fikk jeg endelig tittet litt på mine nyinnkjøpte roboter, og
13634 har brukt noen timer til å google etter interessante referanser og
13635 aktuell kildekode for bruk på Linux.  Det mest lovende så langt er
13636 <a href="http://ispykee.toyz.org/">ispykee</a>, som har en
13637 BSD-lisensiert linux-daemon som står som mellomledd mellom roboter på
13638 lokalnettet og en sentral tjeneste der en iPhone kan koble seg opp for
13639 å fjernstyre roboten.  Linux-daemonen implementerer deler av
13640 protokollen som roboten forstår.  Etter å ha knotet litt med å oppnå
13641 kontakt med roboten (den oppretter et eget ad-hoc wifi-nett, så jeg
13642 måtte gå av mitt vanlige nett for å få kontakt), og kommet frem til at
13643 den lytter på IP-port 9000 og 9001, gikk jeg i gang med å finne ut
13644 hvordan jeg kunne snakke med roboten vha. disse portene.  Robotbiten
13645 av protokollen er publisert av produsenten med GPL-lisens, slik at det
13646 er mulig å se hvordan protokollen fungerer.  Det finnes en java-klient
13647 for Android som så ganske snasen ut, men fant ingen kildekode for
13648 denne.  Derimot hadde iphone-løsningen kildekode, så jeg tok
13649 utgangspunkt i den.</p>
13650
13651 <p>Daemonen ville i utgangspunktet forsøke å kontakte den sentrale
13652 tjenesten som iphone-programmet kobler seg til.  Jeg skrev dette om
13653 til i stedet å sette opp en nettverkstjeneste på min lokale maskin,
13654 som jeg kan koble meg opp til med telnet og gi kommandoer til roboten
13655 (act, forward, right, left, etc).  Det involverte i praksis å bytte ut
13656 socket()/connect() med socket()/bind()/listen()/accept() for å gjøre
13657 klienten om til en tjener.</p>
13658
13659 <p>Mens jeg har forsøkt å få roboten til å bevege seg har min samboer
13660 skrudd sammen resten av roboten for å få montert kamera og plastpynten
13661 (armer, plastfiber for lys).  Nå er det hele montert, og roboten er
13662 klar til bruk.  Må få flyttet den over til mitt vanlige trådløsnett
13663 før det blir praktisk, men de bitene av protokollen er ikke
13664 implementert i ispykee-daemonen, så der må jeg enten få tak i en mac
13665 eller en windows-maskin, eller implementere det selv.</p>
13666
13667 <p>Vi var tre som kjøpte slike roboter, og vi har blitt enige om å
13668 samle notater og referanser på <a
13669 href="http://wiki.nuug.no/grupper/robot/">NUUGs wiki</a>.  Ta en titt
13670 der hvis du er nysgjerrig.</p>
13671
13672       </div>
13673       <div class="tags">
13674
13675
13676         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot</a>.
13677
13678
13679       </div>
13680     </div>
13681     <div class="padding"></div>
13682
13683     <div class="entry">
13684       <div class="title">
13685         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/2_Spykee_roboter_i_hus__n__skal_det_lekes.html">2 Spykee-roboter i hus, nå skal det lekes</a>
13686       </div>
13687       <div class="date">
13688         18th August 2010
13689       </div>
13690       <div class="body">
13691         <p>Jeg kjøpte nettopp to
13692 <a href="http://www.spykee-robot.com/">Spykee</a>-roboter, for test og
13693 leking.  Kjøpte to da det var så billige, og gir meg mulighet til å
13694 eksperimentere uten å være veldig redd for å ødelegge alt ved å bytte
13695 ut firmware og slikt.  Oppdaget at lekebutikken på Bryn senter hadde
13696 en liten stabel på lager som de ikke hadde klart å selge ut etter
13697 fjorårets juleinnkjøp, og var villig til å selge for en femtedel av
13698 vanlig pris.  Jeg, Ronny og Jarle har skaffet oss restbeholdningen, og
13699 det blir morsomt å se hva vi får ut av dette.</p>
13700
13701 <p>Roboten har belter styrt av to motorer, kamera, høytaler, mikrofon
13702 og wifi-tilkobling.  Det hele styrt av en GPL-lisensiert databoks som
13703 jeg mistenker kjører linux.  Firmware-kildekoden ble visst publisert i
13704 mai.  Eneste utfordringen er at kontroller-programvaren kun finnes til
13705 Windows, men det må en kunne jobbe seg rundt når vi har kildekoden til
13706 firmwaren. :)</p>
13707
13708 <ul>
13709 <li><a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Spykee">Wikipedia-oppføring</a></li>
13710 <li><a href="http://www.spykeeworld.com/spykee/US/freeSoftware.html">Nedlasting av firmware-kilden</a></li>
13711 <li><a href="http://wiki.nuug.no/grupper/robot">prosjektwiki hos NUUG</a></li>
13712 </ul>
13713
13714       </div>
13715       <div class="tags">
13716
13717
13718         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot</a>.
13719
13720
13721       </div>
13722     </div>
13723     <div class="padding"></div>
13724
13725     <div class="entry">
13726       <div class="title">
13727         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Digitale_restriksjonsmekanismer_fikk_meg_til___slutte___kj_pe_musikk.html">Digitale restriksjonsmekanismer fikk meg til å slutte å kjøpe musikk</a>
13728       </div>
13729       <div class="date">
13730         22nd July 2010
13731       </div>
13732       <div class="body">
13733         <p>For mange år siden slutte jeg å kjøpe musikk-CDer. Årsaken var at
13734 musikkbransjen var godt i gang med å selge platene sine med DRM som
13735 gjorde at jeg ikke fikk spilt av musikken jeg kjøpte på utstyret jeg
13736 hadde tilgjengelig, dvs. min datamaskin. Det var umulig å se på en
13737 plate om den var ødelagt eller ikke, og jeg hadde jo allerede en
13738 anseelig samling med plater, så jeg bestemme meg for å slutte å gi
13739 penger til en bransje som åpenbart ikke respekterte meg.</p>
13740
13741 <p>Jeg har mange titalls dager med musikk på CD i dag. Det meste er
13742 lagt i et stort arkiv som kan spilles av fra husets datamaskiner (har
13743 ikke rukket rippe alt). Jeg ser dermed ikke behovet for å skaffe mer
13744 musikk. De fleste av mine favoritter er i hus, og jeg er dermed godt
13745 fornøyd.</p>
13746
13747 <p>Hvis musikkbransjen ønsker mine penger, så må de demonstrere at de
13748 setter pris på meg som kunde, og ikke skremme meg bort med DRM og
13749 antydninger om at kundene er kriminelle.</p>
13750
13751 <p>Filmbransjen er like ille, men mens musikk gjerne varer lenge, er
13752 filmer mer ferskvare. Har dermed ikke helt sluttet å kjøpe filmer, men
13753 holder meg til DVD-filmer som kan spilles av på mine Linuxbokser.
13754 Kommer neppe til å ta i bruk Blueray, og ei heller de nye DRM-greiene
13755 «Ultraviolet» som be annonsert her om dagen.</p>
13756
13757       </div>
13758       <div class="tags">
13759
13760
13761         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
13762
13763
13764       </div>
13765     </div>
13766     <div class="padding"></div>
13767
13768     <div class="entry">
13769       <div class="title">
13770         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/MS_Word_kr_ller_det_til_for_politiet_.html">MS Word krøller det til for politiet?</a>
13771       </div>
13772       <div class="date">
13773          8th July 2010
13774       </div>
13775       <div class="body">
13776         <p>De siste dagene har Aftenposten
13777 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3718597.ece">fortalt</a>
13778 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3724249.ece">hvordan</a>
13779 politet har brukt skriveverktøy som ikke håndterer arabisk tekst og
13780 tekst som skal skrives fra høyre mot venstre når de har laget
13781 løpeseddel for å be om informasjon fra publikum.  Resultatet har vært
13782 en uleselig arabisk-bit på løpeseddelen.  Feilen har oppstått når
13783 teksten har blitt "kopiert inn i programvare som ikke har støtte for
13784 språk som skrives fra høyre mot venstre", og jeg er ganske sikker på
13785 at det er snakk om Microsoft Office i dette tilfellet.  Er det slik at
13786 MS Office i norsk språkdrakt ikke har støtte for tekst som skal
13787 skrives fra høyre mot venstre?  Jeg tror alle utgaver av
13788 OpenOffice.org har slik støtte, og det er jo ikke veldig vanskelig å
13789 la slik støtte finnes i alle utgaver av et program hvis støtten først
13790 er utviklet.  Aftenpostens melding får meg til å undre om problemet
13791 ville vært unngått hvis politiet brukte OpenOffice.org i stedet for MS
13792 Office.</p>
13793
13794 <p>Mon tro om det er flere eksempler på at MS Office har ødelagt for
13795 offentlig myndighet?</p>
13796
13797       </div>
13798       <div class="tags">
13799
13800
13801         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
13802
13803
13804       </div>
13805     </div>
13806     <div class="padding"></div>
13807
13808     <div class="entry">
13809       <div class="title">
13810         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vinmonopolet_bryter_loven__penlyst___og_flere_planlegger___gj_re_det_samme.html">Vinmonopolet bryter loven åpenlyst - og flere planlegger å gjøre det samme</a>
13811       </div>
13812       <div class="date">
13813         16th June 2010
13814       </div>
13815       <div class="body">
13816         <p><a href="http://www.dagbladet.no/2010/06/16/nyheter/innenriks/streik/arbeidsliv/12157858/">Dagbladet
13817 melder</a> at Vinmonopolet med bakgrunn i vekterstreiken som pågår i
13818 Norge for tiden, har bestemt seg for med vitende og vilje å bryte
13819 sentralbanklovens paragraf 14 ved å nekte folk å betale med
13820 kontanter, og at flere butikker planlegger å følge deres eksempel.
13821 Jeg synes det er hårreisende hvis de slipper unna med et slikt
13822 soleklart lovbrudd, og lurer på hva slags muligheter jeg vil ha hvis
13823 jeg blir nektet å handle med kontanter.  Jeg handler i hovedsak med
13824 kontanter selv, da jeg anser det som en borgerrett å kunne handle
13825 anonymt uten at det blir registrert.  For meg er det et angrep på mitt
13826 personvern å nekte å ta imot kontant betaling.</p>
13827
13828 <p><a href="http://www.lovdata.no/all/tl-19850524-028-003.html#14">Paragrafen
13829 i sentralbankloven</a> lyder:</p>
13830
13831 <blockquote>
13832 <p>§ 14. Tvungent betalingsmiddel</p>
13833
13834 <p>Bankens sedler og mynter er tvungent betalingsmiddel i Norge. Ingen
13835 er pliktig til i én betaling å ta imot mer enn femogtyve mynter av
13836 hver enhet.</p>
13837
13838 <p>Sterkt skadde sedler og mynter er ikke tvungent
13839 betalingsmiddel. Banken gir nærmere forskrifter om erstatning for
13840 bortkomne, brente eller skadde sedler og mynter.</p>
13841
13842 <p>Selv om en avtale inneholder klausul om betaling av en
13843 pengeforpliktelse i gullverdi, kan skyldneren frigjøre seg med tvungne
13844 betalingsmidler uten hensyn til denne klausul.</p>
13845 </blockquote>
13846
13847 <p>Det er med bakgrunn i denne lovet ikke tillatt å nekte å ta imot
13848 kontakt betaling.  Det er en lov jeg har sans for, og som jeg mener må
13849 håndheves strengt.</p>
13850
13851       </div>
13852       <div class="tags">
13853
13854
13855         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
13856
13857
13858       </div>
13859     </div>
13860     <div class="padding"></div>
13861
13862     <div class="entry">
13863       <div class="title">
13864         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/_pne_tr_dl_snett_er_et_samfunnsgode.html">Åpne trådløsnett er et samfunnsgode</a>
13865       </div>
13866       <div class="date">
13867         12th June 2010
13868       </div>
13869       <div class="body">
13870         <p>Veldig glad for å oppdage via
13871 <a href="http://yro.slashdot.org/story/10/06/11/1841256/Finland-To-Legalize-Use-of-Unsecured-Wi-Fi">Slashdot</a>
13872 at folk i Finland har forstått at åpne trådløsnett er et samfunnsgode.
13873 Jeg ser på åpne trådløsnett som et fellesgode på linje med retten til
13874 ferdsel i utmark og retten til å bevege seg i strandsonen.  Jeg har
13875 glede av åpne trådløsnett når jeg finner dem, og deler gladelig nett
13876 med andre så lenge de ikke forstyrrer min bruk av eget nett.
13877 Nettkapasiteten er sjelden en begrensning ved normal browsing og enkel
13878 SSH-innlogging (som er min vanligste nettbruk), og nett kan brukes til
13879 så mye positivt og nyttig (som nyhetslesing, sjekke været, kontakte
13880 slekt og venner, holde seg oppdatert om politiske saker, kontakte
13881 organisasjoner og politikere, etc), at det for meg er helt urimelig å
13882 blokkere dette for alle som ikke gjør en flue fortred.  De som mener
13883 at potensialet for misbruk er grunn nok til å hindre all den positive
13884 og lovlydige bruken av et åpent trådløsnett har jeg dermed ingen
13885 forståelse for.  En kan ikke la eksistensen av forbrytere styre hvordan
13886 samfunnet skal organiseres.  Da får en et kontrollsamfunn de færreste
13887 ønsker å leve i, og det at vi har et samfunn i Norge der tilliten til
13888 hverandre er høy gjør at samfunnet fungerer ganske godt.  Det bør vi
13889 anstrenge oss for å beholde.</p>
13890
13891       </div>
13892       <div class="tags">
13893
13894
13895         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
13896
13897
13898       </div>
13899     </div>
13900     <div class="padding"></div>
13901
13902     <div class="entry">
13903       <div class="title">
13904         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_er_laget_for_sentraldrifting__naturligvis.html">Skolelinux er laget for sentraldrifting, naturligvis</a>
13905       </div>
13906       <div class="date">
13907          9th June 2010
13908       </div>
13909       <div class="body">
13910         <p>Det er merkelig hvordan myter om Skolelinux overlever.  En slik
13911 myte er at Skolelinux ikke kan sentraldriftes og ha sentralt plasserte
13912 tjenermaskiner.  I siste Computerworld Norge er
13913 <a href="http://www.idg.no/computerworld/article169432.ece">IT-sjef
13914 Viggo Billdal i Steinkjer intervjuet</a>, og forteller uten
13915 blygsel:</p>
13916
13917 <blockquote><p>Vi hadde Skolelinux, men det har vi sluttet med. Vi testet
13918 om det lønte seg med Microsoft eller en åpen plattform. Vi fant ut at
13919 Microsoft egentlig var totalt sett bedre egnet. Det var store
13920 driftskostnader med Skolelinux, blant annet på grunn av
13921 desentraliserte servere. Det var komplisert, så vi gikk vekk fra det
13922 og bruker nå bare Windows.</p></blockquote>
13923
13924 <p>En <a
13925 href="https://init.linpro.no/pipermail/skolelinux.no/bruker/2010-June/009101.html">rask
13926 sjekk</a> mot den norske brukerlista i Skolelinuxprosjektet forteller
13927 at Steinkjers forsøk foregikk fram til 2004/2005, og at Røysing skole
13928 i Steinkjer skal ha vært svært fornøyd med Skolelinux men at kommunen
13929 overkjørte skolen og krevde at de gikk over til Windows.  Et søk på
13930 nettet sendte meg til
13931 <a href="http://www.dn.no/multimedia/archive/00090/Dagens_it_nr__18_90826a.pdf">Dagens
13932 IT nr. 18 2005</a> hvor en kan lese på side 18:</p>
13933
13934 <blockquote><p>Inge Tømmerås ved Røysing skole i Steinkjer kjører ennå
13935 Microsoft, men forteller at kompetanseutfordringen med Skolelinux ikke
13936 var så stor.   Jeg syntes Skolelinux var utrolig lett å drifte uten
13937 forkunnskaper. Men man må jo selvsagt ha tilgang på ekstern kompetanse
13938 til installasjoner og maskinvarefeil, sier Tømmerås.</p></blockquote>
13939
13940 <p>Som systemarkitekten bak Skolelinux, kan jeg bare riste på hodet
13941 over påstanden om at Skolelinux krever desentraliserte tjenere.
13942 Skolelinux-arkitekturen er laget for sentralisert drift og plassering
13943 av tjenerne lokalt eller sentralt alt etter behov og nettkapasitet.
13944 Den er modellert på nettverks- og tjenerløsningen som brukes på
13945 Universitetet i Tromsø og Oslo, der jeg jobber med utvikling av
13946 driftstjenester.  Dette er det heldigvis noen som har fått med seg, og
13947 jeg er glad for å kunne sitere fra en kommentar på den overnevnte
13948 artikkelen.  Min venn og gamle kollega Sturle Sunde forteller der:
13949
13950 <blockquote>
13951 <p>I Flora kommune køyrer vi Skulelinux på skular med alt frå 15 til
13952 meir enn 500 elevar. Dei store skulane har eigen tenar, for det er
13953 mest praktisk. Eg, som er driftsansvarleg for heile nettet, ser
13954 sjeldan dei tenarane fysisk, men at dei står der gjer skulane mindre
13955 avhengige av eksterne linjer som er trege eller dyre. Dei minste
13956 skulane har ikkje eigen tenar. Å bruke sentral tenar er heller ikkje
13957 noko problem. Småskulane klarar seg fint med 1 mbit-linje til ein
13958 sentral tenar eller tenaren på ein større skule.</p>
13959
13960 <p>Det beste med Skulelinux er halvtjukke klientar. Dei treng ikkje
13961 harddisk og brukar minimalt med ressursar på tenaren fordi dei køyrer
13962 programma lokalt. Eit klasserom med 30 sju-åtte år gamle maskiner har
13963 mykje meir CPU og RAM totalt enn nokon moderne tenar til under
13964 millionen. Det trengst to kommandoar på den sentrale tenaren for å
13965 oppdatere alle klientane, både tynne og halvtjukke. Vi har ingen
13966 problem med diskar som ryk heller, som var eit problem før fordi
13967 elevane sat og sparka i maskinene. Og dei krev lite bandbreidde i
13968 nettet, so det er fullt mogleg å køyre slike på småskular med trege
13969 linjer mot tenaren på ein større skule.</p>
13970
13971 <p>Flora kommune har nesten 800 Linux-maskiner i sitt skulenett, og
13972 ein person som tek seg av drift av heile nettet, inkludert tenarar,
13973 klientar, operativsystem, programvare, heimekontorløysing og
13974 administrasjon av brukarar.</p>
13975
13976 <p>No skal det seiast at vi ikkje køyrer rein Skulelinux ut av
13977 boksen. Vi har gjort ein del tilpassingar mot noko Novell-greier som
13978 var der frå før, og som har komplisert installasjonen vår. Etter at
13979 oppsettet var gjort har løysinga vore stabil og kravd minimalt med
13980 arbeid.</p>
13981 </blockquote>
13982
13983 <p>Jeg vet at Narvik, Harstad og Oslo er kommuner der Skolelinux
13984 sentraldriftes med sentrale tjenere.  Det forteller meg at Steinkjers
13985 IT-sjef neppe bør skylde på Skolelinux-løsningen for sine 5 år gamle
13986 minner.</p>
13987
13988       </div>
13989       <div class="tags">
13990
13991
13992         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
13993
13994
13995       </div>
13996     </div>
13997     <div class="padding"></div>
13998
13999     <div class="entry">
14000       <div class="title">
14001         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Togsatsing_p__norsk__mot_sykkel.html">Togsatsing på norsk, mot sykkel</a>
14002       </div>
14003       <div class="date">
14004          2nd June 2010
14005       </div>
14006       <div class="body">
14007         <p>Det står dårlig til med toget når en finner på å la det
14008 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3677060.ece">kappkjøre
14009 med sykkel</a>...  Jeg tror det trengs strukturendringer for å få
14010 fikset på togproblemene i Norge.</p>
14011
14012 <p>Mon tro hva toglinje mellom Narvik og Tromsø ville hatt slags
14013 effekt på området der?</p>
14014
14015       </div>
14016       <div class="tags">
14017
14018
14019         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
14020
14021
14022       </div>
14023     </div>
14024     <div class="padding"></div>
14025
14026     <div class="entry">
14027       <div class="title">
14028         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Magnetstripeinnhold_i_billetter_fra_Flytoget_og_Hurtigruten.html">Magnetstripeinnhold i billetter fra Flytoget og Hurtigruten</a>
14029       </div>
14030       <div class="date">
14031         21st May 2010
14032       </div>
14033       <div class="body">
14034         <p>For en stund tilbake kjøpte jeg en magnetkortleser for å kunne
14035 titte på hva som er skrevet inn på magnetstripene til ulike kort.  Har
14036 ikke hatt tid til å analysere mange kort så langt, men tenkte jeg
14037 skulle dele innholdet på to kort med mine lesere.</p>
14038
14039 <p>For noen dager siden tok jeg flyet til Harstad og Hurtigruten til
14040 Bergen.  Flytoget fra Oslo S til flyplassen ga meg en billett med
14041 magnetstripe.  Påtrykket finner jeg følgende informasjon:</p>
14042
14043 <pre>
14044 Flytoget Airport Express Train
14045
14046 Fra - Til        : Oslo Sentralstasjon
14047 Kategori         : Voksen
14048 Pris             : Nok 170,00
14049 Herav mva. 8,00% : NOK 12,59
14050 Betaling         : Kontant
14051 Til - Fra        : Oslo Lufthavn
14052 Utstedt:         : 08.05.10
14053 Gyldig Fra-Til   : 08.05.10-07.11.10
14054 Billetttype      : Enkeltbillett
14055
14056 102-1015-100508-48382-01-08
14057 </pre>
14058
14059 <p>På selve magnetstripen er innholdet
14060 <tt>;E?+900120011=23250996541068112619257138248441708433322932704083389389062603279671261502492655?</tt>.
14061 Aner ikke hva innholdet representerer, og det er lite overlapp mellom
14062 det jeg ser trykket på billetten og det jeg ser av tegn i
14063 magnetstripen.  Håper det betyr at de bruker kryptografiske metoder
14064 for å gjøre det vanskelig å forfalske billetter.</p>
14065
14066 <p>Den andre billetten er fra Hurtigruten, der jeg mistenker at
14067 strekkoden på fronten er mer brukt enn magnetstripen (det var i hvert
14068 fall den biten vi stakk inn i dørlåsen).</p>
14069
14070 <p>Påtrykket forsiden er følgende:</p>
14071
14072 <pre>
14073 Romnummer 727
14074 Hurtigruten
14075 Midnatsol
14076 Reinholdtsen
14077 Petter
14078 Bookingno: SAX69   0742193
14079 Harstad-Bergen
14080 Dep: 09.05.2010 Arr: 12.05.2010
14081 Lugar fra Risøyhamn
14082 Kost: FRO=4
14083 </pre>
14084
14085 <p>På selve magnetstripen er innholdet
14086 <tt>;1316010007421930=00000000000000000000?+E?</tt>.  Heller ikke her
14087 ser jeg mye korrespondanse mellom påtrykk og magnetstripe.</p>
14088
14089       </div>
14090       <div class="tags">
14091
14092
14093         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
14094
14095
14096       </div>
14097     </div>
14098     <div class="padding"></div>
14099
14100     <div class="entry">
14101       <div class="title">
14102         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/P__vegne_av_vanvitting_mange__Aftenposten_.html">På vegne av vanvitting mange, Aftenposten!</a>
14103       </div>
14104       <div class="date">
14105          6th March 2010
14106       </div>
14107       <div class="body">
14108         <p><a href="http://fotball.aftenposten.no/incoming/article163000.ece">Aftenposten
14109 melder</a> på forsiden av webavisen sin at de tror Erling Fossen
14110 provoserer nordlendinger med sine uttalelser på
14111 fotballtinget.  Jeg er utflyttet nordlending, og må innrømme at jeg
14112 ikke kjennet så mye som et snev av provokasjon fra denne litt morsomme
14113 uttalelsen til Hr. Fossen.  Lurer på om Aftenposten har noen kilder
14114 utenom redaksjonen for sin påstand om at nordledinger er provosert av
14115 Hr. Fossen.  Må innrømme at jeg tviler på det.</p>
14116
14117 <p>Det hele bringer tankene tilbake til Sture Hansen i Hallo i Uken.</p>
14118
14119       </div>
14120       <div class="tags">
14121
14122
14123         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
14124
14125
14126       </div>
14127     </div>
14128     <div class="padding"></div>
14129
14130     <div class="entry">
14131       <div class="title">
14132         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Digitale_b_ker_uten_digitale_restriksjonsmekanismer__DRM__b_r_f__mva_fritak.html">Digitale bøker uten digitale restriksjonsmekanismer (DRM) bør få mva-fritak</a>
14133       </div>
14134       <div class="date">
14135          3rd March 2010
14136       </div>
14137       <div class="body">
14138         <p>Den norske bokbransjen har
14139 <a href="http://www.digi.no/823912/nei-til-moms-paa-e-boker">bedt om at
14140 digitale bøker må få mva-fritak</a> slik papirbøker har det, og
14141 <a href="http://www.digi.no/836875/moms-paa-alt-digitalt-innhold">finansdepartementet
14142 har sagt nei</a>.  Det er et interessant spørsmål om digitale bøker
14143 bør ha mva-fritak eller ikke, og svaret er ikke så enkelt som et ja
14144 eller nei.
14145 <a href="http://www.digi.no/836925/norske-e-boker-truet-av-moms">Enkelte
14146 medlemmer</a> av bokbransjen truer med å droppe den planlagte
14147 lanseringen av norske digitale bøker med digitale restriksjonsmekanismer
14148 (DRM) som de har snakket om å gjennomføre nå i vår, og det må de
14149 gjerne gjøre for min del.</p>
14150
14151 <p>Papirbøker har mva-fritak pga. at de fremmer kultur- og
14152 kunnskapsspredning.  Digitale bøker uten digitale
14153 restriksjonsmekanismer (DRM) fremmer kultur- og kunnskapsspredning,
14154 mens digitale bøker med DRM hindrer kultur og kunnskapsspredning.
14155 Digitale bøker uten DRM bør få mva-fritak da det er salg av bøker på
14156 lik linje med salg av papirbøker, mens digitale bøker med DRM ikke bør
14157 få det da det er utleie av bøker og ikke salg.</p>
14158
14159 <p>Jeg foretrekker å kjøpe bøker, og velger dermed å la være å bruke
14160 DRM-belastede digitale bøker.  Vet ikke helt hva jeg ville være villig
14161 til å betale for å leie en bok, men tror ikke det er mange kronene.
14162 Heldigvis er det mye bøker tilgjengelig uten slike restriksjoner, og
14163 de som vil ha tak i engelske bøker kan laste ned bøker som er
14164 tilgjengelig uten bruksbegresninger fra <a href="http://www.archive.org/">The
14165 Internet Archive</a>. Der er det pr. i dag 1 889 313 bøker
14166 tilgjengelig. De er tilgjengelig i flere formater. Besøk
14167 <a href="http://www.archive.org/details/texts">oversikten over tekster
14168 der</a> for å se hva de har.
14169
14170       </div>
14171       <div class="tags">
14172
14173
14174         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
14175
14176
14177       </div>
14178     </div>
14179     <div class="padding"></div>
14180
14181     <div class="entry">
14182       <div class="title">
14183         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Danmark_g_r_for_ODF_.html">Danmark går for ODF?</a>
14184       </div>
14185       <div class="date">
14186         29th January 2010
14187       </div>
14188       <div class="body">
14189         <p>Ble nettopp gjort oppmerksom på en
14190 <a href="http://www.version2.dk/artikel/13690-breaking-odf-vinder-dokumentformat-krigen ">nyhet fra Version2</a>
14191 fra Danmark, der det hevdes at Folketinget har vedtatt at ODF skal
14192 brukes som dokumentutvekslingsformat i Staten.</p>
14193
14194 <p>Hyggelig lesning, spesielt hvis det viser seg at de av vedtatt
14195 kravlisten for hva som skal aksepteres som referert i kommentarfeltet
14196 til artikkelen og
14197 <a href="http://www.version2.dk/artikel/13693-er-ooxml-doemt-ude-her-er-kravene-til-en-offentlig-dokumentstandard">en
14198 annen artikkel</a> i samme nett-avis.  Liker spesielt godt denne:</p>
14199
14200 <p><blockquote> Det skal demonstreres, at standarden i sin helhed kan
14201 implementeres af alle direkte i sin helhed på flere
14202 platforme.</blockquote></p>
14203
14204 <p>Noe slikt burde være et krav også i Norge.</p>
14205
14206       </div>
14207       <div class="tags">
14208
14209
14210         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
14211
14212
14213       </div>
14214     </div>
14215     <div class="padding"></div>
14216
14217     <div class="entry">
14218       <div class="title">
14219         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet__teater__og_hvordan_gj_re_verden_sikrere.html">Sikkerhet, teater, og hvordan gjøre verden sikrere</a>
14220       </div>
14221       <div class="date">
14222         30th December 2009
14223       </div>
14224       <div class="body">
14225         <p>Via Slashdot fant jeg en
14226 <a href="http://www.cnn.com/2009/OPINION/12/29/schneier.air.travel.security.theater/index.html">nydelig
14227 kommentar fra Bruce Schneier</a> som ble publisert hos CNN i går.  Den
14228 forklarer forbilledlig hvorfor sikkerhetsteater og innføring av
14229 totalitære politistatmetoder ikke er løsningen for å gjøre verden
14230 sikrere.  Anbefales på det varmeste.</p>
14231
14232 <p>Oppdatering: Kom over
14233 <a href="http://gizmodo.com/5435675/president-obama-its-time-to-fire-the-tsa">nok
14234 en kommentar</a> om den manglende effekten av dagens sikkerhetsteater
14235 på flyplassene.</p>
14236
14237       </div>
14238       <div class="tags">
14239
14240
14241         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
14242
14243
14244       </div>
14245     </div>
14246     <div class="padding"></div>
14247
14248     <div class="entry">
14249       <div class="title">
14250         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Opphavet_til_Skolelinux_prosjektet.html">Opphavet til Skolelinux-prosjektet</a>
14251       </div>
14252       <div class="date">
14253         17th December 2009
14254       </div>
14255       <div class="body">
14256         <p>De færreste er klar over at Skolelinux-prosjektet kom som et resultat
14257 av en avgjørelse på årsmøtet i
14258 <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a> i 2000-06-29, der Håkon Wium
14259 Lie, da varamedlem i styret, tok på seg oppdraget om å starte et
14260 initiativ kalt "Teach the Teacher", som skulle være et initiativ for
14261 å få fri programvare og unix-lignende operativsystemer inn i Skolen.
14262 Tanken var at en måtte starte med lærerne for at ungene skulle få
14263 mulighet til å møte en bedre IT-hverdag.  Jeg var tilstede på
14264 møtet, og hadde sans for ideen, men intet skjedde.  På vårparten
14265 2001 ble det arrangert en demonstrasjon i anledning at First Tuesday
14266 hadde invitert Microsoft til et møte for å fortelle om fremtidens
14267 Internet.  Dette provoserte endel av oss, og EFN og NUUG tok initiativ
14268 til å arrangere
14269 <a href="http://www.digi.no/60982/first-tuesday-mote-med-microsoft-protest">en
14270 demonstrasjon utenfor lokalene 2001-05-21</a>.  Blant de som sto bak
14271 demonstrasjonen var Vidar Bakke fra NUUG og Håkon W. Lie fra EFN.
14272 Etter demonstrasjonen arrangerte Håkon en fest hjemme hos seg der alle
14273 som hadde vært aktive i demonstrasjonsplanlegging og gjennomføringen
14274 deltok.  Før festen var jeg blitt lei av å vente på at Håkon skulle ta
14275 initiativ til "Teach the Teacher", og for å forsøke å få litt fremgang
14276 besteme jeg meg for å benytte anledningen hos Håkon til å snakke om
14277 behovet for å hjelpe skolene i gang med bedre datasystemer bestående
14278 av fri programvare og unix-lignende operativsystemer.  Flere var
14279 interessert, og Knut Yrvin tenkte på ideen.  Han
14280 <a href="http://developer.skolelinux.no/brev/2001-06-28-invitasjon-skolelinux.txt">ropte
14281 sammen</a> til et stiftelsesmøte i prosjektet i sin arbeidsgivers
14282 Objectwares lokaler ved Ullevål stadion 2001-07-02, og jeg ble med.
14283 Resten er historie. :)</p>
14284
14285       </div>
14286       <div class="tags">
14287
14288
14289         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
14290
14291
14292       </div>
14293     </div>
14294     <div class="padding"></div>
14295
14296     <div class="entry">
14297       <div class="title">
14298         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_NUUG_fordrag_sendt_p__TV.html">Første NUUG-fordrag sendt på TV</a>
14299       </div>
14300       <div class="date">
14301          8th December 2009
14302       </div>
14303       <div class="body">
14304         <p>Endelig har NUUG klart å få kringkastet ut et av sine fordrag på
14305 TV.  Foredraget om
14306 <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20090512-bifrost/">utskriftsløsningen
14307 Biforst</a> var først ute, pga. at det var det nyeste foredraget som
14308 var holdt på norsk, og dermed slapp vi å finne ut av hvordan
14309 teksting av video skulle gjøres.</p>
14310
14311 <p>NUUG har vært involvert i
14312 <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a> en stund nå, for å
14313 forsøke å få ut budskapet vårt også på TV, og dette første foredraget
14314 er en sped start på det vi har planlagt.</p>
14315
14316 <p>NUUGs første foredrag sendes ut via frikanelen på digitalt
14317 bakkenett, og alle abonnenter av riks-TV skal dermed ha mulighet til å
14318 ta inn sendingen.  Slå på TVen 5/12 16:05 (for sent), 12/12 14:00,
14319 19/12 16:00, 24/12 15:37 eller 26/12 16:11 i år, så skal du få se
14320 meg, Tollef og alle andre de som deltok på møtet på TV.<p>
14321
14322       </div>
14323       <div class="tags">
14324
14325
14326         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
14327
14328
14329       </div>
14330     </div>
14331     <div class="padding"></div>
14332
14333     <div class="entry">
14334       <div class="title">
14335         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kartverket__frigj_r__data_men_er_fortsatt_ikke_interessante.html">Kartverket "frigjør" data men er fortsatt ikke interessante</a>
14336       </div>
14337       <div class="date">
14338         12th November 2009
14339       </div>
14340       <div class="body">
14341         <p>Dagens
14342 <a href="http://www.statkart.no/Gratis+karttjenester.d25-SwJfY1-.ips">kartnyhet</a>
14343 er at kartverket gir ikke-kommersiell tilgang til
14344 en WMS-tjeneste der en til privat bruk kan hente ut bilder av
14345 kartutsnitt så lenge disse ikke lagres lokalt, brukes i begrenset
14346 oppløsning og ikke skader kartverket og rettighetshavernes omdømme og
14347 interesse.</p>
14348
14349 <p>I går publiserte Ivan Sanchez
14350 <a href="http://www.opengeodata.org/2009/11/11/921/">kaketesten</a>
14351 som et forslag til en (av forhåpentligvis flere) måter å teste om kart
14352 eller kartdata er fritt tilgjengelige på.  Testen er enkel, og sier
14353 enkelt (oversatt av meg): Et sett med geodata, eller en kart, er kun
14354 fritt tilgjengelig hvis noen kan gi deg en kake med det kartet på
14355 toppen, som en gave.  Kartverkets publisering av kart feiler så vidt
14356 jeg kan se denne testen fullstendig.  En kan slik jeg leser vilkårene
14357 ikke be en konditor om å lage en kake (brudd på kravet om
14358 ikke-kommersiell bruk) med kartverkets kart.</p>
14359
14360 <p>De som vil lage karttjenester basert på denne nye tjenesten fra
14361 kartverket vil gjøre det på kartverkets nåde og med sterke bindinger
14362 og begresninger.  Det blir dermed helt uinteressant for meg.  Jeg vil
14363 nok fortsette å bruke data fra
14364 <a href="http://www.openstreetmap.org">OpenStreetmap.org</a>, der jeg
14365 har kontrollen med tilgang til kartdataene, og kan endre på de
14366 underliggende dataene som jeg ønsker.</p>
14367
14368 <p>Som et eksempel, så trenger vi til en norsk
14369 <a href="http://www.fixmystreet.com/">FixMyStreet-installasjon</a>
14370 tilgang til vektorutgaven av kommunegrensene.  Denne nye karttjenesten
14371 er ubrukelig til dette.</p>
14372
14373 <p>Oppdatering 2011-01-14: Link til kaketesten er forsvunnet, bruk
14374 <a href="http://blog.okfn.org/2010/03/15/the-cake-test-of-freedom/">denne
14375 nye i stedet</a>.</p>
14376
14377       </div>
14378       <div class="tags">
14379
14380
14381         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
14382
14383
14384       </div>
14385     </div>
14386     <div class="padding"></div>
14387
14388     <div class="entry">
14389       <div class="title">
14390         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Internet_leverand_rer_er_ikke_vokterne_av_sine_kunders_nettbruk.html">Internet-leverandører er ikke vokterne av sine kunders nettbruk</a>
14391       </div>
14392       <div class="date">
14393          6th November 2009
14394       </div>
14395       <div class="body">
14396         <p>Det er svært gledelig å se at
14397 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3360796.ece">retten
14398 fant at Telenor ikke skal fungere som Internet-voktere</a> på vegne av
14399 opphavsrettsmafiaen.  TONO påstår ikke overraskende "rettighetshaverne
14400 er rettsløse".  De burde jo vite alt om hvordan rettighetshaverne blir
14401 behandlet, som har
14402 <a href="http://www.ballade.no/nmi.nsf/doc/art2009042008430427192492">nektet
14403 å hjelpe et av sine medlemmer i en plagiatsak</a> mot Universal i
14404 Polen.</p>
14405
14406 <p>Ved opphavsrettsbrudd så er det jo den som offentliggjort
14407 kulturuttrykk ulovlig som må stilles til ansvar, og ikke noen andre.
14408 Hverken Telenor eller Pirate Bay publiserer innholdet.  Telenor lager
14409 en Internet-tjeneste som brukes av borgerne til sitt daglige virke,
14410 det være seg å holde kontakt med barnebarn, skaffe medisinsk viten
14411 eller holde seg orientert i samfunnsdebatten.  Det bør de gjøre uten å
14412 tvinges til å være overvåkningsinstans.  Og Pirate Bay lager en
14413 katalog over hvor lovlig og ulovlig innhold på Internet er å få tak i.
14414 De publiserer ikke innholdet, de lager kun en katalog over det.  Hvis
14415 en ikke liker det som blir publisert, så må det tas opp med den som
14416 publiserer, ikke noen andre.</p>
14417
14418 <p>Personlig velger jeg å stort sett bruke kulturuttrykk som
14419 publiseres med mer brukervennlige vilkår, som CC-BY og lignende.</p>
14420
14421       </div>
14422       <div class="tags">
14423
14424
14425         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
14426
14427
14428       </div>
14429     </div>
14430     <div class="padding"></div>
14431
14432     <div class="entry">
14433       <div class="title">
14434         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Endelig_operativt_webbasert_medlemsregister_for_Fri_programvare_i_skolen.html">Endelig operativt webbasert medlemsregister for Fri programvare i skolen</a>
14435       </div>
14436       <div class="date">
14437          2nd November 2009
14438       </div>
14439       <div class="body">
14440         <p>Under helgens utviklersamling i
14441 <a href="http://www.skolelinux.no/">Skolelinux</a> fikk jeg endelig
14442 satt meg ned sammen med Ronny Aasen i styret for å få et webbasert
14443 medlemsregister tilbake på plass for foreningen som passer på
14444 skolelinuxprosjektet.  Etter flere års knot og problemer, er nå
14445 memberdb satt opp og klart til bruk.  Import av det gamle
14446 medlemsregisteret har vist seg vanskelig, så alle medlemmer bes om å
14447 registrere seg på nytt.  Hvis du støtter FRiSKs formål så er du
14448 hjertelig velkommen til
14449 <a href="http://medlem.friprogramvareiskolen.no/">å melde deg
14450 inn</a>. Formålet lyder:</p>
14451
14452 <blockquote>Linux i skolen skal tilrettelegge for og informere om bruk
14453 av fri programvare, i henhold til Debian Free Software Guidelines av
14454 2002-02-03, i den norske skolen, slik som f.eks. Linux og
14455 GNU.</blockquote>
14456
14457       </div>
14458       <div class="tags">
14459
14460
14461         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
14462
14463
14464       </div>
14465     </div>
14466     <div class="padding"></div>
14467
14468     <div class="entry">
14469       <div class="title">
14470         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_vil_ikke_ha_BankID.html">Jeg vil ikke ha BankID</a>
14471       </div>
14472       <div class="date">
14473         30th October 2009
14474       </div>
14475       <div class="body">
14476         <p>Min hovedbankforbindelse,
14477 <a href="http://www.postbanken.no/">Postbanken</a>, har fra 1. oktober
14478 blokkert tilgangen min til nettbanken hvis jeg ikke godtar vilkårene
14479 for <a href="https://www.bankid.no/">BankID</a> og går over til å
14480 bruke BankID for tilgangskontroll.  Tidligere kunne jeg bruke en
14481 kodekalkulator som ga tilgang til nettbanken, men nå er dette ikke
14482 lenger mulig.  Jeg blokkeres ute fra nettbanken og mine egne penger
14483 hvis jeg ikke godtar det jeg anser som urimelige vilkår i
14484 BankID-avtalen.</p>
14485
14486 <p>BankID er en løsning der banken gis rett til å handle på vegne av
14487 meg, med avtalemessig forutsetning at jeg i hvert enkelt tilfelle har
14488 bedt banken gjøre dette.  BankID kan brukes til å signere avtaler,
14489 oppta lån og andre handlinger som har alvorlige følger for meg.
14490 Problemet slik jeg ser det er at BankID er lagt opp slik at banken har
14491 all informasjon og tilgang som den trenger for å bruke BankID, også
14492 uten at jeg er involvert.  Avtalemessing og juridisk skal de kun bruke
14493 min BankID når jeg har oppgitt pinkode og passord, men praktisk og
14494 konkret kan de gjøre dette også uten at min pinkode eller mitt passord
14495 er oppgitt, da de allerede har min pinkode og passord tilgjengelig hos
14496 seg for å kunne sjekke at riktig pinkode og passord er oppgitt av meg
14497 (eller kan skaffe seg det ved behov).  Jeg ønsker ikke å gi banken
14498 rett til å inngå avtaler på vegne av meg.</p>
14499
14500 <p>Rent teknisk er BankID et offentlig nøkkelpar, en privat og en
14501 offentlig nøkkel, der den private nøkkelen er nødvendig for å
14502 "signere" på vegne av den nøkkelen gjelder for, og den offentlige
14503 nøkkelen er nødvendig for å sjekke hvem som har signert.  Banken
14504 sitter på både den private og den offentlige nøkkelen, og sier de kun
14505 skal bruke den private hvis kunden ber dem om det og oppgir pinkode og
14506 passord.</p>
14507
14508
14509 <p>I postbankens
14510 <a href="https://www.postbanken.no//portalfront/nedlast/no/person/avtaler/BankID_avtale.pdf">vilkår
14511 for BankID</a> står følgende:</p>
14512
14513 <blockquote>
14514   <p>"6. Anvendelsesområdet for BankID</p>
14515
14516   <p>PersonBankID kan benyttes fra en datamaskin, eller etter nærmere
14517   avtale fra en mobiltelefon/SIM-kort, for pålogging i nettbank og til
14518   identifisering og signering i forbindelse med elektronisk
14519   meldingsforsendelse, avtaleinngåelse og annen form for nettbasert
14520   elektronisk kommunikasjon med Banken og andre brukersteder som har
14521   tilrettelagt for bruk av BankID. Dette forutsetter at brukerstedet
14522   har inngått avtale med bank om bruk av BankID."</p>
14523 </blockquote>
14524
14525 <p>Det er spesielt retten til "avtaleinngåelse" jeg synes er urimelig
14526 å kreve for at jeg skal få tilgang til mine penger via nettbanken, men
14527 også retten til å kommunisere på vegne av meg med andre brukersteder og
14528 signering av meldinger synes jeg er problematisk.  Jeg må godta at
14529 banken skal kunne signere for meg på avtaler og annen kommunikasjon
14530 for å få BankID.</p>
14531
14532 <p>På spørsmål om hvordan jeg kan få tilgang til nettbank uten å gi
14533 banken rett til å inngå avtaler på vegne av meg svarer Postbankens
14534 kundestøtte at "Postbanken har valgt BankID for bl.a. pålogging i
14535 nettbank , så her må du nok ha hele denne løsningen".  Jeg nektes
14536 altså tilgang til nettbanken inntil jeg godtar at Postbanken kan
14537 signere avtaler på vegne av meg.</p>
14538
14539 <p>Postbankens kundestøtte sier videre at "Det har blitt et krav til
14540 alle norske banker om å innføre BankID, bl.a på grunn av
14541 sikkerhet", uten at jeg her helt sikker på hvem som har framsatt
14542 dette kravet. [Oppdatering: Postbankens kundestøtte sier kravet er
14543 fastsatt av <a href="http://www.kredittilsynet.no/">kreditttilsynet</a>
14544 og <a href="http://www.bbs.no/">BBS</a>.]  Det som er situasjonen er
14545 dog at det er svært få banker igjen som ikke bruker BankID, og jeg
14546 vet ikke hvilken bank som er et godt alternativ for meg som ikke vil
14547 gi banken rett til å signere avtaler på mine vegne.</p>
14548
14549 <p>Jeg ønsker mulighet til å reservere meg mot at min BankID brukes
14550 til annet enn å identifisere meg overfor nettbanken før jeg vil ta i
14551 bruk BankID.  Ved nettbankbruk er det begrenset hvor store skader som
14552 kan oppstå ved misbruk, mens avtaleinngåelse ikke har tilsvarende
14553 begrensing.</p>
14554
14555 <p>Jeg har klaget vilkårene inn for <a
14556 href="http://www.forbrukerombudet.no/">forbrukerombudet</a>, men
14557 regner ikke med at de vil kunne bidra til en rask løsning som gir meg
14558 nettbankkontroll over egne midler. :(
14559
14560 <p>Oppdatering 2012-09-13: Aftenposten melder i dag at det er
14561 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Tyver-kan-tappe-kontoen-din---selv-uten-passord-og-pinkode--6989793.html">sikkerhetsproblem
14562 med BankID</a> som gjør at ens bankkonto kan tappes helt uten at en
14563 har delt passord og pinkode med noen.  Dette illustrerer veldig bra
14564 mitt poeng om at banken kan operere på kontoen (og signere avtaler
14565 etc) helt uten at jeg er involvert.  Jeg takker derfor fortsatt nei
14566 til BankID-modellen.</p>
14567
14568       </div>
14569       <div class="tags">
14570
14571
14572         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bankid">bankid</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
14573
14574
14575       </div>
14576     </div>
14577     <div class="padding"></div>
14578
14579     <div class="entry">
14580       <div class="title">
14581         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Internet_sensur_skal_i_retten_p__mandag.html">Internet-sensur skal i retten på mandag</a>
14582       </div>
14583       <div class="date">
14584         10th October 2009
14585       </div>
14586       <div class="body">
14587         <p><a href="http://www.dagensit.no/bransje/article1757755.ece">DagensIT</a>
14588 melder at Telenor og Tono skal i retten på mandag for å diskutere
14589 hvorvidt Tonos krav om at Telenor skal blokkere for tilgang til The
14590 Pirate Bay er i tråd med norsk rett.  Det blir interessant å se
14591 resultatet fra den rettsaken.</p>
14592
14593 <p>Jeg bet meg dog merke i en av påstandene fra Tonos advokat Cato
14594 Strøm, som forteller at "Pirate Bay inneholder 95 prosent ulovlig
14595 utlagt materiale, og å stanse tilgangen til det kan ikke kalles
14596 sensur".  Jeg tok en titt på
14597 <a href="http://thepiratebay.org/">forsiden til The Pirate Bay</a>,
14598 som forteller at det pr. i dag er 1 884 694 torrenter på trackeren.
14599 Dette tilsvarer antall filer en kan søke blant og hente ned ved hjelp
14600 av The Pirate Bay.  5% av dette antallet er 94 235.  Det kan dermed
14601 virke som om Tonos advokat mener at det ikke er sensur å blokkere for
14602 tilgang til nesten 100 000 lovlige filer.  Jeg lurer på om han er
14603 korrekt sitert.</p>
14604
14605 <p>Lurer også på hvor 95%-tallet kommer fram.  Er det seriøs og
14606 etterprøvbar forskning på området som viser at dette er andelen
14607 ulovlige filer tilgjengelig via The Pirate Bay, eller er det
14608 musikkbransjenes egne tall?  De har
14609 <a href="http://www.guardian.co.uk/music/2009/oct/06/edwyn-collins-sharing-music">jo
14610 demonstrert</a> at de ikke er i stand til å skille lovlig og ulovlig
14611 bruk av musikk.</p>
14612
14613       </div>
14614       <div class="tags">
14615
14616
14617         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
14618
14619
14620       </div>
14621     </div>
14622     <div class="padding"></div>
14623
14624     <div class="entry">
14625       <div class="title">
14626         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/MVA_p__b_ker_med_DRM__ikke_MVA_p__b_ker_uten_DRM_.html">MVA på bøker med DRM, ikke MVA på bøker uten DRM?</a>
14627       </div>
14628       <div class="date">
14629         23rd September 2009
14630       </div>
14631       <div class="body">
14632         <p>Elektroniske bøker diskuteres for tiden, etter at
14633 <a href="http://www.aftenposten.no/kul_und/litteratur/article3280914.ece">bokbransjen
14634 hevder</a> det er usikkert om de kommer til å gi ut elektroniske
14635 bøker så lenge det er merverdiavgift på elektroniske bøker og ikke
14636 på papirbøker.  I den forbindelse så jeg et interessant forslag i
14637 en
14638 <a href="http://www.digi.no/php/ny_debatt.php?id=823912">digi-debatt</a>
14639 jeg hadde sans for. "einarr" foreslo at DRM-infiserte elektroniske
14640 bøker bør ha merverdiavgift, da "de ikke bidrar til
14641 kunnskapsspredning på samme måte" som papirbøker og dermed går
14642 imot intensjonene bak mva-fritaket.  Bøker uten DRM derimot bør ha
14643 mva-fritak da de "kan overføres mellom enheter, leses på ulike
14644 plattformer, lånes ut og siteres og kopieres fra" slik en kan med
14645 papirbøker.</p>
14646
14647 <p>En oppfølgerkommentar sier seg enig i dette, da DRM-infisert
14648 materiale må anses som leid og dermed en tjeneste, mens materiale uten
14649 DRM må anses som et kjøp.</p>
14650
14651       </div>
14652       <div class="tags">
14653
14654
14655         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
14656
14657
14658       </div>
14659     </div>
14660     <div class="padding"></div>
14661
14662     <div class="entry">
14663       <div class="title">
14664         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet_til_sj_s_trenger_sj_kart_uten_bruksbegresninger.html">Sikkerhet til sjøs trenger sjøkart uten bruksbegresninger</a>
14665       </div>
14666       <div class="date">
14667         23rd August 2009
14668       </div>
14669       <div class="body">
14670         <p>Sikkerhet til sjøs burde være noe som opptar mange etter den siste
14671 oljeutslippsulykken med Full City, som har drept mye liv langs sjøen.
14672 En viktig faktor for å bedre sikkerheten til sjøs er at alle som
14673 ferdes på sjøen har tilgang til oppdaterte sjøkart som forteller hvor
14674 det grunner og annet en må ta hensyn til på sjøen.</p>
14675
14676 <p>Hvis en er enig i at tilgang til oppdaterte sjøkart er viktig for
14677 sikkerheten på sjøen, så er det godt å vite at det i dag er teknisk
14678 mulig å sikre alle enkel tilgang til oppdaterte digitale kart over
14679 Internet.  Det trenger heller ikke være spesielt kostbart.</p>
14680
14681 <p>Både ved Rocknes-ulykken i Vatlestraumen, der 18 mennesker mistet
14682 livet, og ved Full City-ulykken utenfor Langesund, der mange tonn olje
14683 lekket ut i havet, var det registrert problemer relatert til
14684 oppdaterte sjøkart.  Ved Rocknes-ulykken var de elektroniske kartene
14685 som ble brukt ikke oppdatert med informasjon om nyoppdagede grunner og
14686 losen kjente visst ikke til disse nye grunnene.  Papirkartene var dog
14687 oppdaterte.  Ved Full City-ulykken hadde en kontroll av skipet noen
14688 uker tidligere konstatert manglende sjøkart.</p>
14689
14690 <p>Jeg tror en løsning der digitale sjøkart kunne lastes ned direkte
14691 fra sjøkartverket av alle som ønsket oppdaterte sjøkart, uten
14692 brukerbetaling og uten bruksbegresninger knyttet til kartene, vil
14693 gjøre at flere folk på sjøen vil holde seg med oppdaterte sjøkart,
14694 eller sjøkart i det hele tatt.  Resultatet av dette vil være økt
14695 sikkerhet på sjøen.  En undersøkelse gjennomført av Opinion for
14696 Gjensidige i 2008 fortalte at halvparten av alle båteierne i landet
14697 ikke har sjøkart i båten.</p>
14698
14699 <p>Formatet på de digitale sjøkartene som gjøres tilgjengelig fra
14700 sjøkartverket må være i henhold til en fri og åpen standard, slik at
14701 en ikke er låst til enkeltaktørers godvilje når datafilene skal tolkes
14702 og forstås, men trenger ikke publiseres fra sjøkartverket i alle
14703 formatene til verdens skips-GPS-er i tillegg.  Hvis det ikke er
14704 kostbart for sjøkartverket bør de gjerne gjøre det selv, men slik
14705 konvertering kan andre ta seg av hvis det er et marked for det.</p>
14706
14707 <p>Hvis staten mener alvor med å forbedre sikkerheten til sjøs, må de
14708 gjøre sitt for at alle båteiere har oppdaterte kart, ikke bare snakke
14709 om hvor viktig det er at de har oppdaterte kart.  Det bør være
14710 viktigere for staten at båtene <strong>har</strong> oppdaterte kart
14711 enn at de er pålagt å ha oppdaterte kart.</p>
14712
14713 <p>Sjøkartene er <a href="http://kart.kystverket.no/">tilgjengelig på web
14714 fra kystverket</a>, men så vidt jeg har klart å finne, uten
14715 bruksvilkår som muliggjør gjenbruk uten bruksbegresninger.</p>
14716
14717 <p>OpenStreetmap.org-folk er lei av mangel på sjøkart, og har startet
14718 på et dugnadsbasert fribrukskart for havet,
14719 <a href="http://openseamap.org/">OpenSeaMap</a>.  Datagrunnlaget er
14720 OpenStreetmap, mens framvisningen er tilpasset bruk på sjøen.  Det
14721 gjenstår mye før en kan bruke dette til å seile sikkert på havet, men
14722 det viser at behovet for fribruks-sjøkart er til stedet.</p>
14723
14724       </div>
14725       <div class="tags">
14726
14727
14728         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
14729
14730
14731       </div>
14732     </div>
14733     <div class="padding"></div>
14734
14735     <div class="entry">
14736       <div class="title">
14737         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningens_oppsummering_av_h_ringen_om_standardkatalogen_versjon_2.html">Regjerningens oppsummering av høringen om standardkatalogen versjon 2</a>
14738       </div>
14739       <div class="date">
14740          9th July 2009
14741       </div>
14742       <div class="body">
14743         <p>For å forstå mer om hvorfor standardkatalogens versjon 2 ble som
14744 den ble, har jeg bedt om kopi fra FAD av dokumentene som ble lagt frem
14745 for regjeringen da de tok sin avgjørelse.  De er nå lagt ut på NUUGs
14746 wiki, direkte tilgjengelig via "<a
14747 href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile&do=get&target=kongelig-resolusjon.pdf">Referansekatalogen
14748 v2.0 - Oppsummering av høring</a>" og "<a
14749 href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile&do=get&target=kongelig-resolusjon-katalogutkast.pdf">Referansekatalog
14750 for IT-standarder i offentlig sektor Versjon 2.0, dd.mm.åååå -
14751 UTKAST</a>".</p>
14752
14753 <p>Det er tre ting jeg merker meg i oppsummeringen fra
14754 høringsuttalelsen da jeg skummet igjennom den.  Det første er at
14755 forståelsen av hvordan programvarepatenter påvirker fri
14756 programvareutvikling også i Norge når en argumenterer med at
14757 royalty-betaling ikke er et relevant problem i Norge.  Det andre er at
14758 FAD ikke har en prinsipiell forståelse av verdien av en enkelt
14759 standard innenfor hvert område.  Det siste er at påstander i
14760 høringsuttalelsene ikke blir etterprøvd (f.eks. påstanden fra
14761 Microsoft om hvordan Ogg blir standardisert og påstanden fra
14762 politidirektoratet om patentproblemer i Theora).</p>
14763
14764       </div>
14765       <div class="tags">
14766
14767
14768         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
14769
14770
14771       </div>
14772     </div>
14773     <div class="padding"></div>
14774
14775     <div class="entry">
14776       <div class="title">
14777         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningen_forlater_prinsippet_om_ingen_royalty_betaling_i_standardkatalogen_versjon_2.html">Regjerningen forlater prinsippet om ingen royalty-betaling i standardkatalogen versjon 2</a>
14778       </div>
14779       <div class="date">
14780          6th July 2009
14781       </div>
14782       <div class="body">
14783         <p>Jeg ble glad da regjeringen
14784 <a href="http://www.digi.no/817635/her-er-statens-nye-it-standarder">annonserte</a>
14785 versjon 2 av
14786 <a href="http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Referansekatalogen_versjon2.pdf">statens
14787 referansekatalog over standarder</a>, men trist da jeg leste hva som
14788 faktisk var vedtatt etter
14789 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2.html">høringen</a>.
14790 De fleste av de valgte åpne standardene er gode og vil bidra til at
14791 alle kan delta på like vilkår i å lage løsninger for staten, men
14792 noen av dem blokkerer for de som ikke har anledning til å benytte
14793 spesifikasjoner som krever betaling for bruk (såkalt
14794 royalty-betaling).  Det gjelder spesifikt for H.264 for video og MP3
14795 for lyd.  Så lenge bruk av disse var valgfritt mens Ogg Theora og Ogg
14796 Vorbis var påkrevd, kunne alle som ønsket å spille av video og lyd
14797 fra statens websider gjøre dette uten å måtte bruke programmer der
14798 betaling for bruk var nødvendig.  Når det nå er gjort valgfritt for
14799 de statlige etatene å bruke enten H.264 eller Theora (og MP3 eler
14800 Vorbis), så vil en bli tvunget til å forholde seg til
14801 royalty-belastede standarder for å få tilgang til videoen og
14802 lyden.</p>
14803
14804 <p>Det gjør meg veldig trist at regjeringen har forlatt prinsippet om
14805 at alle standarder som ble valgt til å være påkrevd i katalogen skulle
14806 være uten royalty-betaling.  Jeg håper det ikke betyr at en har mistet
14807 all forståelse for hvilke prinsipper som må følges for å oppnå
14808 likeverdig konkurranse mellom aktørene i IT-bransjen.  NUUG advarte
14809 mot dette i
14810 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2">sin
14811 høringsuttalelse</a>, men ser ut til å ha blitt ignorert.</p>
14812
14813 <p>Oppdatering 2012-06-29: Kom over <ahref="
14814 http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Refkat_v2.pdf">en
14815 rapport til FAD</a> fra da versjon 1 av katalogen ble vedtatt, og der
14816 er det tydelig at problemstillingen var kjent og forstått.</p>
14817
14818       </div>
14819       <div class="tags">
14820
14821
14822         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
14823
14824
14825       </div>
14826     </div>
14827     <div class="padding"></div>
14828
14829     <div class="entry">
14830       <div class="title">
14831         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Microsofts_misvisende_argumentasjon_rundt_multimediaformater.html">Microsofts misvisende argumentasjon rundt multimediaformater</a>
14832       </div>
14833       <div class="date">
14834         26th June 2009
14835       </div>
14836       <div class="body">
14837         <p>I
14838 <a href="http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/Hoeringer/Refkat_V2/MicrosoftNorge.pdf">Microsoft
14839 sin høringsuttalelse</a> til
14840 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2.html?id=549422">forslag
14841 til versjon 2 av statens referansekatalog over standarder</a>, lirer
14842 de av seg følgende FUD-perle:</p>
14843
14844 <p><blockquote>"Vorbis, OGG, Theora og FLAC er alle tekniske
14845   spesifikasjoner overordnet styrt av xiph.org, som er en
14846   ikke-kommersiell organisasjon.  Etablerte og anerkjente
14847   standardiseringsorganisasjoner, som Oasis, W3C og Ecma, har en godt
14848   innarbeidet vedlikeholds- og forvaltningsprosess av en standard.
14849   Det er derimot helt opp til hver enkelt organisasjon å bestemme
14850   hvordan tekniske spesifikasjoner videreutvikles og endres, og disse
14851   spesifikasjonene bør derfor ikke defineres som åpne
14852   standarder."</blockquote></p>
14853
14854 <p>De vokter seg vel for å nevne den anerkjente
14855 standardiseringsorganisasjonen IETF, som er organisasjonen bak HTTP,
14856 IP og det meste av protokoller på Internet, og RFC-standardene som
14857 IETF står bak.  Ogg er spesifisert i
14858 <a href="http://ietf.org/rfc/rfc3533.txt">RFC 3533</a>, og er uten
14859 tvil å anse som en åpen standard.  Vorbis er
14860 <a href="http://ietf.org/rfc/rfc5215.txt">RFC 5215</a>.  Theora er
14861
14862 under standardisering via IETF, med
14863 <a href="http://svn.xiph.org/trunk/theora/doc/draft-ietf-avt-rtp-theora-00.txt">siste
14864 utkast publisert 2006-07-21</a> (riktignok er dermed teksten ikke
14865 skrevet i stein ennå, men det blir neppe endringer som ikke er
14866 bakoverkompatibel).  De kan være inne på noe når det gjelder FLAC da
14867 jeg ikke finner tegn til at <a
14868 href="http://flac.sourceforge.net/format.html">spesifikasjonen
14869 tilgjengelig på web</a> er på tur via noen
14870 standardiseringsorganisasjon, men i og med at folkene bak Ogg, Theora
14871 og Vorbis også har involvert seg i Flac siden 2003, så ser jeg ikke
14872 bort fra at også den organiseres via IETF.  Jeg kjenner personlig lite
14873 til FLAC.</p>
14874
14875 <p>Uredelig argumentasjon bør en holde seg for god til å komme med,
14876 spesielt når det er så enkelt i dagens Internet-hverdag å gå
14877 misvisende påstander etter i sømmene.</p>
14878
14879       </div>
14880       <div class="tags">
14881
14882
14883         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
14884
14885
14886       </div>
14887     </div>
14888     <div class="padding"></div>
14889
14890     <div class="entry">
14891       <div class="title">
14892         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_om_valgfusk_og_problemet_med_elektronisk_stemmegiving.html">Litt om valgfusk og problemet med elektronisk stemmegiving</a>
14893       </div>
14894       <div class="date">
14895         17th June 2009
14896       </div>
14897       <div class="body">
14898         <p><a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/article3127058.ece">Aftenposten
14899 melder</a> at det kan se ut til at Iran ikke har lært av USA når det
14900 gjelder valgfusk.  En bør endre tallene før de publiseres, slik at en
14901 kandidat aldri får færre stemmer under opptellingen, ellers blir det
14902 veldig tydelig at tallene ikke er til å stole på.  I USA er det
14903 derimot <a href="http://www.blackboxvoting.org/">rapporter om at
14904 tallene har vært endret</a> på tur mot opptellingen, ikke etter at
14905 tallene er publiserte (i tillegg til en rekke andre irregulariteter).
14906 En ting Iran åpenbart har forstått, er verdien av å kunne
14907 kontrolltelle stemmer.  Det ligger an til kontrolltelling i hvert fall
14908 i noen områder.  Hvorvidt det har verdi, kommer an på hvordan
14909 stemmene har vært oppbevart.</p>
14910
14911 <p><a href="http://universitas.no/kronikk/48334/kan-vi-stole-pa-universitetets-elektroniske-valgsystem-/">Universitetet
14912 i Oslo derimot</a>, har ikke forstått verdien av å kunne
14913 kontrolltelle.  Her har en valgt å ta i bruk elektronisk stemmegiving
14914 over Internet, med et system som ikke kan kontrolltelles hvis det
14915 kommer anklager om juks med stemmene.  Systemet har flere kjente
14916 problemer og er i mine øyne ikke bedre enn en spørreundersøkelse, og
14917 jeg har derfor latt være å stemme ved valg på UiO siden det ble
14918 innført.</p>
14919
14920 <p>Universitet i Bergen derimot har klart det kunststykket å aktivt gå
14921 inn for å gjøre det kjent at det elektroniske stemmegivingssystemet
14922 over Internet <a href="http://nyheter.uib.no/?modus=vis_nyhet&id=43404">kan
14923 spore hvem som stemmer hva</a> (det kan en forøvrig også ved UiO), og tatt
14924 kontakt med stemmegivere for å spørre hvorfor de stemte som de gjorde.
14925 Hemmelige valg står for fall.  Mon tro hva stemmesedlenne hadde
14926 inneholdt i Iran hvis de ikke hadde hemmelige valg?</p>
14927
14928       </div>
14929       <div class="tags">
14930
14931
14932         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
14933
14934
14935       </div>
14936     </div>
14937     <div class="padding"></div>
14938
14939     <div class="entry">
14940       <div class="title">
14941         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standarder_fungerer_best_n_r_en_samler_seg_rundt_dem.html">Standarder fungerer best når en samler seg rundt dem</a>
14942       </div>
14943       <div class="date">
14944         19th May 2009
14945       </div>
14946       <div class="body">
14947         <p>En standard er noe man samler seg rundt, ut fra ideen om at en får
14948 fordeler når mange står sammen.  Jo flere som står sammen, jo
14949 bedre.  Når en vet dette, blir det litt merkelig å lese noen av
14950 uttalelsene som er kommet inn til
14951 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2/horingsuttalelser.html?id=549423">høringen
14952 om versjon 2 av statens referansekatalog over standarder</a>.  Blant
14953 annet Abelia, NHO og Microsoft tror det er lurt med flere standarder
14954 innenfor samme område.  Det blir som å si at det er fint om Norge
14955 standardiserte både på A4- og Letter-størrelser på arkene, ulik
14956 sporvidde på jernbaneskinnene, meter og fot som lengemål, eller
14957 høyre- og venstrekjøring - slik at en kan konkurrere på hvilken
14958 standard som er best.  De fleste forstår heldigvis at dette ikke
14959 bidrar positivt.</p>
14960
14961       </div>
14962       <div class="tags">
14963
14964
14965         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
14966
14967
14968       </div>
14969     </div>
14970     <div class="padding"></div>
14971
14972     <div class="entry">
14973       <div class="title">
14974         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/BSAs_p_stander_om_piratkopiering_m_ter_motstand.html">BSAs påstander om piratkopiering møter motstand</a>
14975       </div>
14976       <div class="date">
14977         17th May 2009
14978       </div>
14979       <div class="body">
14980         <p>Hvert år de siste årene har BSA, lobbyfronten til de store
14981 programvareselskapene som Microsoft og Apple, publisert en rapport der
14982 de gjetter på hvor mye piratkopiering påfører i tapte inntekter i
14983 ulike land rundt om i verden.  Resultatene er tendensiøse.  For noen
14984 dager siden kom
14985 <a href="http://global.bsa.org/globalpiracy2008/studies/globalpiracy2008.pdf">siste
14986 rapport</a>, og det er flere kritiske kommentarer publisert de siste
14987 dagene.  Et spesielt interessant kommentar fra Sverige,
14988 <a href="http://www.idg.se/2.1085/1.229795/bsa-hoftade-sverigesiffror">BSA
14989 höftade Sverigesiffror</a>, oppsummeres slik:</p>
14990
14991 <blockquote>
14992 I sin senaste rapport slår BSA fast att 25 procent av all mjukvara i
14993 Sverige är piratkopierad. Det utan att ha pratat med ett enda svenskt
14994 företag. "Man bör nog kanske inte se de här siffrorna som helt
14995 exakta", säger BSAs Sverigechef John Hugosson.
14996 </blockquote>
14997
14998 <p>Mon tro om de er like metodiske når de gjetter på andelen piratkopiering i Norge?  To andre kommentarer er <a
14999 href="http://www.vnunet.com/vnunet/comment/2242134/bsa-piracy-figures-shot-reality">BSA
15000 piracy figures need a shot of reality</a> og <a
15001 href="http://www.michaelgeist.ca/content/view/3958/125/">Does The WIPO
15002 Copyright Treaty Work?</a></p>
15003
15004 <p>Fant lenkene via <a
15005 href="http://tech.slashdot.org/article.pl?sid=09/05/17/1632242">oppslag
15006 på Slashdot</a>.</p>
15007
15008       </div>
15009       <div class="tags">
15010
15011
15012         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bsa">bsa</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
15013
15014
15015       </div>
15016     </div>
15017     <div class="padding"></div>
15018
15019     <div class="entry">
15020       <div class="title">
15021         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Webbasert_tegneseriearkiv_p__trappene.html">Webbasert tegneseriearkiv på trappene</a>
15022       </div>
15023       <div class="date">
15024         16th May 2009
15025       </div>
15026       <div class="body">
15027         <p>For noen dager siden ble jeg tipset om en ny norsk webtjeneste for
15028 å holde styr på ens tegneseriesamling.  Har så smått begynt å
15029 teste den og lagt inn noen hundre oppføringer, og det ser ut til å
15030 fungere fint.  Utvikleren, Trond Hallstensen, er selv ivrig samler og
15031 har laget systemet i første omgang for seg selv, men altså gjort det
15032 mulig også for andre å bidra.  Tjenesten har potensiale til å bli
15033 en komplett og verdifull tegneserieindeks over norske serier.  Da jeg
15034 oppdaget tjenesten var det endel mangler som gjorde meg skeptisk til
15035 å registrere min samling der.  Det var nemlig ingen måte å hente ut
15036 en maskinlesbar oversikt over det jeg registrerte, slik at mine data
15037 ville være innelåst i tjenesten.  Siden den gang har Trond lagt til
15038 en eksportfunksjon til CSV-format, slik at i hvert fall noen av
15039 feltene i databasen kan hentes ut for mine serier.  Pr. i dag er det
15040 serie, seriegruppe, år, nr og tittel_på_forside.</p>
15041
15042 <p>Prinsipielt ønsker jeg å kunne hente ut alle feltene om en
15043 tegneserie, for å unngå repetisjon av det som skjedde med IMDB og
15044 CDDB på 90-tallet.  Begge begynte som fellesskapsprosjekter der
15045 brukerne bidro på like vilkår, og ble lukket inne da
15046 initiativtageren og innehaveren av maskinen der tjenesten kjørte
15047 hadde fått nok innhold til at de ikke lenger følte at de trengte å
15048 behandle brukerne som likemenn.  Trond har skrevet til meg at flere
15049 felter vil bli lagt inn i eksporten (blant annet strekkode), men
15050 uttrykt skepsis til å gjøre all informasjonen tilgjengelig (han
15051 ønsker slik jeg forsto han å kontrollere tjenesten og ikke gjøre
15052 det mulig å lage konkurrerende tjeneste).  Holdningen gjør meg ennå
15053 mer skeptisk, men tjenesten fungerer fint, så jeg har bestemt meg for
15054 å ta den i bruk, men begrense meg til å registrere informasjon som
15055 er tilgjengelig i eksporten.</p>
15056
15057 <p>Har ennå ikke begynt masseregistrering, da jeg venter på støtte for
15058 strekkoder i tjenesten.  Har strekkodeleser, og vil spare litt tid i
15059 registreringen når jeg går løs på mine esker.  Foreløbig har jeg
15060 registrert litt tilfeldige serier som ligger rundt om i huset, men for
15061 å få et komplett arkiv må nok noen tusen tegneserier registreres.</p>
15062
15063 <p>Løsningen er i følge utvikleren laget med et Oracle-spesifikt
15064 verktøy for å lage webtjenester, og ikke fri programvare.
15065 Utvikleren tar imot innspill men det hørtes ikke ut som om utvikling
15066 av systemet var enkelt å dele mellom flere, slik at det må via
15067 ham.</p>
15068
15069 <p>Høres dette interessant ut, besøk
15070 <a href="http://www.mineserier.no/">mineserier.no</a> og ta en
15071 titt.</p>
15072
15073       </div>
15074       <div class="tags">
15075
15076
15077         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
15078
15079
15080       </div>
15081     </div>
15082     <div class="padding"></div>
15083
15084     <div class="entry">
15085       <div class="title">
15086         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Massiv_overv_kning_av_kollektivtrafikken_i_Oslo_planlegges.html">Massiv overvåkning av kollektivtrafikken i Oslo planlegges</a>
15087       </div>
15088       <div class="date">
15089         16th May 2009
15090       </div>
15091       <div class="body">
15092         <p><a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/oslo/article3078919.ece">Flere</a>
15093 og
15094 <a href="http://blogg.karlsbakk.net/2009/02/28/nsb-ruter-og-flexus/">flere</a>
15095 protesterer på den massive overvåkningen og registrering av
15096 trafikkmønster i kollektivtrafikken som planlegges i Oslo.  Det er
15097 bra.  Jeg mister lysten til å bruke kollektivtransport når jeg ser
15098 hvordan trafikkselskapet holder på.  Jeg forventer og forlanger å
15099 ikke bli overvåket med mindre jeg mistenkes for å ha gjort noe
15100 alvorlig galt.  Den massive registreringen av hvor og når
15101 passasjerene reiser med kollektivtrafikk som planegges av Ruter i Oslo
15102 er et grotesk overgrep mot alle som bruker buss, trikk T-bane og tog i
15103 Osloområdet.</p>
15104
15105       </div>
15106       <div class="tags">
15107
15108
15109         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter</a>.
15110
15111
15112       </div>
15113     </div>
15114     <div class="padding"></div>
15115
15116     <div class="entry">
15117       <div class="title">
15118         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/3D_printing_brer_om_seg___fabrikkene_best_r.html">3D-printing brer om seg - fabrikkene består</a>
15119       </div>
15120       <div class="date">
15121         10th May 2009
15122       </div>
15123       <div class="body">
15124         <p>I 2004 fikk jeg med meg en forelesning om 3D-printing under <a
15125 href="http://wiki.oreillynet.com/eurofoo/index.cgi">euro foo camp</a>
15126 der jeg lærte mye nytt om 3D-printing.  Fikk se et lite sjakktårn
15127 skrevet ut i plast, med vindeltrapp på innsiden av tårnet, og en hul
15128 gummiball som også var skrevet ut (med et lite hull for å få ut
15129 fyllmassen).  Ble fortalt at det amerikanske kavaleriet skriver ut
15130 reservedeler i metall i felt, og at det fantes amerikanske husbyggere
15131 som eksperimenterer med utskrift av hus.  De to siste har jeg ikke
15132 funnet noen referanser til i ettertid, og har derfor lurt på om det
15133 stemmer.  Teknologisk skulle det ikke være noe i veien for slike
15134 løsninger, det er kun et spørmål om pris på skrivehoder og
15135 skrivere.  I dag ble jeg tipset om en løsning som
15136 <a href="http://www.shapeways.com/blog/archives/217-3D-printing-buildings-interview-with-Enrico-Dini-of-D_Shape.html">kan
15137 skrive ut hus</a>, med sand og bindemiddel i 25 DPI oppløsning.  Mon
15138 tro om det er fremtidens byggemetode.</p>
15139
15140 <p>Jeg er ikke i tvil om at 3D-utskrift vil føre til endringer i
15141 hvordan produksjon gjøres, og at tilgjengeligheten på en rekke produkter
15142 som i dag er vanskelig eller umulig å få tak i vil bedre seg.  Men de
15143 som tror at 3D-skrivere vil gjøre fabrikkene overflødige, tror jeg har
15144 forregnet seg.  3D-skrivere er fantastisk bra til å lage spesielle
15145 dingser på forespørsel, f.eks. etter å ha lastet ned et 3D-design fra
15146 tjenester som <a href="http://www.thingiverse.com/">Thingiverse</a>.
15147 De er derimot ikke spesielt bra til å lage mange eksemplarer av samme
15148 dings.  Lav pris pr. enhet er fabrikkenes fortrinn.  Hvis det skal
15149 lages tusenvis, eller millioner av en dings, så vil fabrikkene
15150 sannsynligvis fortsette å slå 3D-skriving ned i støvlene
15151 økonomisk, selv om en tar hensyn til transport og logistikk.  Hvis
15152 det derimot skal lages en håndfull, så vil 3D-skriving fremstå som
15153 et suverent alternativ.  3D-skriving er i så måte løsning for
15154 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/The_Long_Tail">den lange
15155 halen</a>, mens fabrikker nok fortsatt vil være løsningen for
15156 massemarkedet.</p>
15157
15158       </div>
15159       <div class="tags">
15160
15161
15162         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
15163
15164
15165       </div>
15166     </div>
15167     <div class="padding"></div>
15168
15169     <div class="entry">
15170       <div class="title">
15171         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_samlet_2009_05_09.html">Lenker samlet 2009-05-09</a>
15172       </div>
15173       <div class="date">
15174          9th May 2009
15175       </div>
15176       <div class="body">
15177         <ul>
15178
15179 <li><a href="http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/article3066834.ece">Jeg, et offer</a>
15180 <br>Aage Borchgrevink drodler om offerrollens framvekst i den norske
15181 offentligheten.</li>
15182
15183 <li><a href="http://www.nuug.no/pub/video/published/200904-goopen.html">Opptak fra Go Open 2009 på web</a>
15184 <br>Endelig kan jeg få med meg foredragene jeg gikk glipp av.</li>
15185
15186 <li><a href="http://www.robweir.com/blog/2009/05/update-on-odf-spreadsheet.html">MS Excel 2007 håndterer ODF dårlig</a>
15187 <br>Microsoft har lykkes med å implementere ODF slik at de ikke
15188 samhandler med noen av de andre som håndterer ODF-regneark.</li>
15189
15190 <li><a href="http://www.groklaw.net/article.php?story=20090503215045379">MS
15191 Word 2007 håndterer ODF dårlig</a>
15192 <br>Fotnoter laget i MS Office blir merkelige i OpenOffice.org.</li>
15193
15194 </ul>
15195
15196       </div>
15197       <div class="tags">
15198
15199
15200         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
15201
15202
15203       </div>
15204     </div>
15205     <div class="padding"></div>
15206
15207     <div class="entry">
15208       <div class="title">
15209         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/IDG_mener_linux_i_servermarkedet_vil_vokse_med_21__i_2009.html">IDG mener linux i servermarkedet vil vokse med 21% i 2009</a>
15210       </div>
15211       <div class="date">
15212          7th May 2009
15213       </div>
15214       <div class="body">
15215         <p>Kom over
15216 <a href="http://news.cnet.com/8301-13505_3-10216873-16.html">interessante
15217 tall</a> fra IDG om utviklingen av linuxservermarkedet.  Fikk meg til
15218 å tenke på antall tjenermaskiner ved Universitetet i Oslo der jeg
15219 jobber til daglig.  En rask opptelling forteller meg at vi har 490
15220 (61%) fysiske unix-tjener (mest linux men også noen solaris) og 196
15221 (25%) windowstjenere, samt 112 (14%) virtuelle unix-tjenere.  Med den
15222 bakgrunnskunnskapen kan jeg godt tro at IDG er inne på noe.</p>
15223
15224       </div>
15225       <div class="tags">
15226
15227
15228         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
15229
15230
15231       </div>
15232     </div>
15233     <div class="padding"></div>
15234
15235     <div class="entry">
15236       <div class="title">
15237         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kryptert_harddisk___naturligvis.html">Kryptert harddisk - naturligvis</a>
15238       </div>
15239       <div class="date">
15240          2nd May 2009
15241       </div>
15242       <div class="body">
15243         <p><a href="http://www.dagensit.no/trender/article1658676.ece">Dagens
15244 IT melder</a> at Intel hevder at det er dyrt å miste en datamaskin,
15245 når en tar tap av arbeidstid, fortrolige dokumenter,
15246 personopplysninger og alt annet det innebærer.  Det er ingen tvil om
15247 at det er en kostbar affære å miste sin datamaskin, og det er årsaken
15248 til at jeg har kryptert harddisken på både kontormaskinen og min
15249 bærbare.  Begge inneholder personopplysninger jeg ikke ønsker skal
15250 komme på avveie, den første informasjon relatert til jobben min ved
15251 Universitetet i Oslo, og den andre relatert til blant annet
15252 foreningsarbeide.  Kryptering av diskene gjør at det er lite
15253 sannsynlig at dophoder som kan finne på å rappe maskinene får noe ut
15254 av dem.  Maskinene låses automatisk etter noen minutter uten bruk,
15255 og en reboot vil gjøre at de ber om passord før de vil starte opp.
15256 Jeg bruker Debian på begge maskinene, og installasjonssystemet der
15257 gjør det trivielt å sette opp krypterte disker.  Jeg har LVM på toppen
15258 av krypterte partisjoner, slik at alt av datapartisjoner er kryptert.
15259 Jeg anbefaler alle å kryptere diskene på sine bærbare.  Kostnaden når
15260 det er gjort slik jeg gjør det er minimale, og gevinstene er
15261 betydelige.  En bør dog passe på passordet.  Hvis det går tapt, må
15262 maskinen reinstalleres og alt er tapt.</p>
15263
15264 <p>Krypteringen vil ikke stoppe kompetente angripere som f.eks. kjøler
15265 ned minnebrikkene før maskinen rebootes med programvare for å hente ut
15266 krypteringsnøklene.  Kostnaden med å forsvare seg mot slike angripere
15267 er for min del høyere enn gevinsten.  Jeg tror oddsene for at
15268 f.eks. etteretningsorganisasjoner har glede av å titte på mine
15269 maskiner er minimale, og ulempene jeg ville oppnå ved å forsøke å
15270 gjøre det vanskeligere for angripere med kompetanse og ressurser er
15271 betydelige.</p>
15272
15273       </div>
15274       <div class="tags">
15275
15276
15277         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
15278
15279
15280       </div>
15281     </div>
15282     <div class="padding"></div>
15283
15284     <div class="entry">
15285       <div class="title">
15286         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/EU_parlamentet_raner_fellesskapet_for_musikk.html">EU-parlamentet raner fellesskapet for musikk</a>
15287       </div>
15288       <div class="date">
15289         26th April 2009
15290       </div>
15291       <div class="body">
15292         <p>Slashdot melder at EU-parlamentet har vedtatt
15293 <a href="http://www.europarl.europa.eu/news/expert/infopress_page/058-54192-111-04-17-909-20090422IPR54191-21-04-2009-2009-false/default_en.htm">å
15294 øke vernetiden for musikkopptak fra 50 til 70 år</a>, og dermed rane
15295 fellesskapet for 20 år med musikk som ville vært tilgjengelig uten
15296 bruksbegresninger.  Mon tro hvor mye musikk som vil gå tapt pga. at
15297 ingen tar vare på den (opphavsrettsinnehaver er forsvunnet), mens
15298 ingen andre har lov til å kopiere og distribuere den.  Mon tro hvor
15299 mange musikkstykker som ikke kan brukes uten bruksbegresninger av
15300 folket, som skulle falt i det fri men som i stedet forblir under
15301 rettighetshavers monopol.  Opphavsrettslovgivingen blir mer og mer
15302 urimelig.  Tenke seg til at vernetiden startet i USA med 7 år og
15303 mulighet for forlengelse med 7 år.  Nå er den 95 år der, og en stor
15304 mengde verk blir foreldreløse og umulig å få tak i.  Har ikke lykkes
15305 med å finne ut hvor lang opphavsretten var i utgangspunktet i Norge.
15306 I dag er den 70 år.</p>
15307
15308 <p>Jeg er glad det finnes <a href="http://www.jamendo.com/">så mye
15309 musikk tilgjengelig uten bruksbegresninger</a> at en kan klare seg
15310 uten musikk med bruksbegresninger.</p>
15311
15312       </div>
15313       <div class="tags">
15314
15315
15316         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
15317
15318
15319       </div>
15320     </div>
15321     <div class="padding"></div>
15322
15323     <div class="entry">
15324       <div class="title">
15325         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_flyter_Microsofts_penger_.html">Hvor flyter Microsofts penger?</a>
15326       </div>
15327       <div class="date">
15328         24th April 2009
15329       </div>
15330       <div class="body">
15331         <p>Dagens nyhet er at omsetningen til Microsoft for første gang er
15332 synkende.  Ikke spesielt uventet med den generelle nedgangen i
15333 økonomien som vi ser verden over.  Det fikk meg dog til å tenke på en
15334 ting fra noen år tilbake.</p>
15335
15336 <p>Da jeg besøkte en kamerat i Beijing sommeren 2000, ble jeg fortalt
15337 at påstanden til Microsoft om at de brakte inn enorme pengesummer til
15338 USA nok var litt overdrevet, da de fleste inntektene fra lisenssalg
15339 rundt om i verden ble kanalisert inn til skatteparadiset
15340 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Cayman_Islands">Cayman
15341 Island</a>.  Jeg har aldri lykkes med å få bekreftet dette påstanden,
15342 men tok i dag en titt på hvilke selskaper som eier de norske delene av
15343 Microsoft som jeg kjenner til, dvs.
15344 <a href="http://www.proff.no/proff/search/companyRoles.c?freeText=microsoft&bc=0&c=Z001YP4Y&org=957485030">Microsoft
15345 Norge AS</a> og
15346 <a href="http://www.proff.no/proff/search/companyRoles.c?freeText=fast&bc=348&c=Z0HR5KDT&org=979158831">FAST,
15347 A Microsoft Subsidiary</a> (tidligere FAST Search & Transfer ASA).</p>
15348
15349 <p>Førstnevnte er eid av "Microsoft International Holdings Spain
15350 S.R.L.", mens sistnevnte i følge Wikipedia nå eies av
15351 Microsoft-underselskapet "MACS Holdings Limited".  Jeg har ikke klart
15352 å finne mer informasjon om noen av disse.  Mon tro om noen av dem
15353 sender pengene til Cayman Island?  Finner det jeg tror er
15354 <a href="http://www.informacion-empresas.com/Empresa_MICROSOFT-INTERNATIONAL-HOLDINGS-SPAIN.html">informasjon
15355 om spaniaselskapet på spansk</a>, men jeg kan ikke lese spansk. :(</p>
15356
15357       </div>
15358       <div class="tags">
15359
15360
15361         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
15362
15363
15364       </div>
15365     </div>
15366     <div class="padding"></div>
15367
15368     <div class="entry">
15369       <div class="title">
15370         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_jeg_ikke_bruker_eFaktura.html">Hvorfor jeg ikke bruker eFaktura</a>
15371       </div>
15372       <div class="date">
15373         23rd April 2009
15374       </div>
15375       <div class="body">
15376         <p>Telenors annonsering om å kreve 35 kroner i gebyr fra alle som
15377 ønsker papirfaktura har satt sinnene i kok, og pressedekningen så
15378 langt snakker om at eldre og folk som ikke behersker data vil få en
15379 urimelig ekstrakostnad.  Jeg tror ikke jeg passer inn i noen av de
15380 kategoriene, men velger å holde meg unna eFaktura - som er det
15381 Telenor ønsker å få folk over på - pga. systemets egenskaper.</p>
15382
15383 <p>Slik jeg har sett eFaktura til forbrukere så langt, så sender
15384 selger en elektronisk beskjed til kundens bank, som legger ut
15385 informasjon om fakturaen i nettbanken for godkjenning.  Personlig
15386 ville jeg sett det som mer naturlig at det gikk en elektronisk beskjed
15387 fra selger til kunde, dvs meg, og at jeg så kunne bruke den videre
15388 mot banken eller andre hvis jeg ønsket dette.  Mine innkjøp og
15389 regninger er jo en sak mellom meg og mine leverandører, ikke en sak
15390 mellom min bank og mine leverandører.  Kun hvis jeg ønsker å betale
15391 fakturaen skal banken involveres.  En faktura bør jo inn i
15392 regnskapet, og jeg ønsker mulighet til å legge det inn der.  Når
15393 fakturaen sendes til banken i stedet for meg, blir det vanskeligere.
15394 Hele eFaktura-modellen virker på meg som en umyndiggjøring av meg
15395 som kunde.</p>
15396
15397 <p>I tillegg har jeg ikke vært i stand til å finne
15398 eFaktura-formatets spesifikasjon, og det ser ut til at utsending av
15399 slike krever dyre avtaler med bankene for å få lov til å sende ut
15400 eFaktura til kunder.  Jeg ser vel helst at fakturering på
15401 elektroniske formater kan gjøres f.eks. via epost eller HTTP uten å
15402 måtte betale mellommenn for retten til å lever ut en faktura, og
15403 liker rett og slett ikke dagens faktureringsmodeller.</p>
15404
15405       </div>
15406       <div class="tags">
15407
15408
15409         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
15410
15411
15412       </div>
15413     </div>
15414     <div class="padding"></div>
15415
15416     <div class="entry">
15417       <div class="title">
15418         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Nasjonalbiblioteket_legger_ut_b_ker_p__web.html">Nasjonalbiblioteket legger ut bøker på web</a>
15419       </div>
15420       <div class="date">
15421         23rd April 2009
15422       </div>
15423       <div class="body">
15424         <p><a href="http://www.aftenposten.no/kul_und/litteratur/article3042382.ece">Aftenposten
15425 melder</a> at
15426 <a href="http://www.nb.no/aktuelt/50_000_norske_boeker_gratis_tilgjengelig_paa_nett_helt_lovlig">nasjonalbiblioteket
15427 og Kopinor har gjort en avtale</a> som gjør at eldre bøker kan gjøres
15428 digitalt tilgjengelig fra nasjonalbiblioteket mot at Kopinor får 56
15429 øre for hver side som legges ut.  Utvalget er litt merkelig: 1790-,
15430 1890- og 1990-tallet.  Jeg synes det er absurd hvis det er slik at
15431 Kopinor skal ha betalt for utlegging av bøker som ikke lenger er
15432 beskyttet av opphavsretten.  Jeg antar her at det er mer enn 90 år
15433 siden forfatterne av bøker som ble publisert 1790-1799 døde, slik at
15434 disse bøkene er falt i det fri og enhver kan kopiere så mye de vil fra
15435 dem uten å bryte opphavsrettsloven.  Bruk av slike verk har ikke
15436 Kopinor noe med å gjøre.  Jeg håper jeg har misforstått.
15437 <a href="http://www.nb.no/aktuelt/no_er_vi_i_gang_med_aa_digitalisere_samlingane_vaare_og_formidle_digitalt">En
15438 melding fra nasjonalbiblioteket i 2007</a> tyder på at tekster i det
15439 fri ikke trenger avtale med Kopinor.</p>
15440
15441 <p>Et annet problem er at bøkene kun legges ut som bildefiler, noe som
15442 vil gjøre at søketjenester ikke vil finne disse bøkene når en søker
15443 etter fragmenter i teksten.  En risikerer dermed at de blir liggende
15444 på en slik måte at folk som bruker Google ikke finner dem.</p>
15445
15446 <p>Da skulle jeg heller sett at nasjonalbiblioteket gjorde alvor av
15447 sin aprilspøk, og la ut bøkene som faller i det fri
15448 fortløpende.</p>
15449
15450
15451       </div>
15452       <div class="tags">
15453
15454
15455         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
15456
15457
15458       </div>
15459     </div>
15460     <div class="padding"></div>
15461
15462     <div class="entry">
15463       <div class="title">
15464         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Korrupsjon_p__h_yeste_niv__.html">Korrupsjon på høyeste nivå?</a>
15465       </div>
15466       <div class="date">
15467         21st April 2009
15468       </div>
15469       <div class="body">
15470         <p>USAs <a href="http://www.eff.org/issues/nsa-spying">massive
15471 avlytting av egne borgere uten lov og dom</a> er en sak som har
15472 pågått en stund, og siste nytt i den saken er at NSAs avlytting skal
15473 ha avslørt korrupsjon mellom kongressmedlem
15474 <a href="http://www.house.gov/harman/">Jane Harman</a> og den
15475 Israelsfremmende lobbyorganisasjon
15476 <a href="http://www.aipac.org/">AIPAC</a>, men at etterforskningen ble
15477 stoppet av Bush-administrasjonens statsadvokat på det tidspunktet
15478 Alberto Gonzales, for å unngå å diskreditere Harman.  Årsaken skal ha
15479 vært at Harman var en av de viktigste støttespillerne til NSAs
15480 avlytting i det demokratiske partiet, og en ønsket ikke å miste en
15481 viktig alliert.  Hvis dette stemmer var det korrupsjon på høyeste nivå
15482 i Bush-regjeringen.  Les mer i
15483 <a href="http://www.salon.com/opinion/greenwald/2009/04/20/harman/">en
15484 kommentar fra Glenn Greenwald</a>.  Overvåkningshistoriene fra
15485 Sverige blir søndagskolefortellinger i sammenligning.</p>
15486
15487       </div>
15488       <div class="tags">
15489
15490
15491         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
15492
15493
15494       </div>
15495     </div>
15496     <div class="padding"></div>
15497
15498     <div class="entry">
15499       <div class="title">
15500         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fildeling_er_lovlig___ulovlig_fildeling_er_ulovlig.html">Fildeling er lovlig - ulovlig fildeling er ulovlig</a>
15501       </div>
15502       <div class="date">
15503         17th April 2009
15504       </div>
15505       <div class="body">
15506         <p>Jeg hadde glede av å overvære FADs lansering av
15507 <a href="http://www.deltemeninger.no/">Debattsentralen
15508 deltemeninger.no</a> under Go Open 2009, og må si jeg ble skuffet over
15509 en kommentar fra podiet om ulovlig fildeling.  Fikk ikke med meg hvem
15510 som holdt innlegget, men det startet med å snakke om ulovlig fildeling
15511 og gikk så over til å snakke om fildeling som om fildeling i seg er
15512 ulovlig.  Intet er lengre fra sannheten.  Fildeling er en nyttig
15513 teknologi som benyttes av NRK, Debian, Ubuntu, NUUG og andre for
15514 distribusjon av filer.  Det er ingenting med denne fildelingen som
15515 gjør den ulovlig.  Fildeling er i seg selv en fullt ut lovlig
15516 teknologisk anvendelse.  Noe fildeling er ulovlig, og noe er lovlig.
15517 De som tror at fildeling er ulovlig har misforstått grovt.  Hvorvidt
15518 den er ulovlig kommer jo an på hvem som har opphavsretten til filene
15519 som deles og hvilke bruksbegrensninger som gjelder for filene.  En
15520 rekke filer er lagt ut av rettighetsinnehaver for deling på Internet,
15521 og fildeling av slike filer er fullt ut lovlig.</p>
15522
15523       </div>
15524       <div class="tags">
15525
15526
15527         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
15528
15529
15530       </div>
15531     </div>
15532     <div class="padding"></div>
15533
15534     <div class="entry">
15535       <div class="title">
15536         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Reprap_bygging_i_p_sken.html">Reprap-bygging i påsken</a>
15537       </div>
15538       <div class="date">
15539         12th April 2009
15540       </div>
15541       <div class="body">
15542         <p>Vi har brukt påsken til å bygge Reprap, i håp om å ha den operativ
15543 til <a href="http://www.goopen.no/">Go Open 2009</a> uka etter påske.
15544 Da første test med motorkjøring avslørte at motorvibrasjonene fikk
15545 skruer og muttere til å løsne, så var første punkt på programmet å
15546 skru til alle skruer slik at det ble mindre sjanse for slikt.  Det er
15547 nå nesten komplett (X-aksen gjenstår, men der må det justeres litt på
15548 montering i tillegg).  Må også lime Z-aksebandet.  Har skaffet Loctite
15549 Super Attak Flex Gel elastisk superlim som jeg håper vil fungere til
15550 dette formålet.  I prosessen har jeg blitt bitt av den sprø plasten
15551 noen ganger.  Har knekket/sprukket 3 plastbiter så langt.  Håper jeg
15552 får skrevet ut nye før skriveren bryter sammen pga. dette. :)</p>
15553
15554 <p>I prosessen har jeg oppdaget en svakhet med Z-aksen, og funnet en måte
15555 å jobbe meg rundt det.  Etter tegningen, skal tannhjulene på Z-aksene
15556 være tett omslynget av et par stjernehjul som holder båndet mellom
15557 alle Z-aksene på plass.  Problemet er at båndet er 6mm, mens alle
15558 plastdelene er 5mm brede.  Det betyr at et 6mm band skal inn i et 5mm
15559 spor, noe som ikke passer spesielt godt.  Jeg har løst dette ved å
15560 legge en 1mm skive mellom tannhjulene og stjernehjulene over
15561 tannhjulet, slik at det blir plass til båndet.</p>
15562
15563 <p>Skrivehodet er har vi så vidt startet på.  Mari har oppdaget at
15564 hullene i baseplaten er for grunn, slik at skruen som skal inn i disse
15565 hullene ikke får plass.  Har avtalt å låne en Dremel for å frese unna
15566 litt plast for å løse dette problemet.  Da vi begynte å se på
15567 skrivehodet, oppdaget vi et alvorlig problem.  Det varmesikre
15568 sparkelen som skal brukes til å holde varmetråden på plass er stivnet.
15569 Var ikke klar over at dette er ferskvare, men
15570 <a href="http://forums.reprap.org/read.php?70,16250">en
15571 forumposting</a> viser at dette er et kjent problem.  Det var ikke
15572 helt enkelt å finne ut hva "Fire cement" heter på norsk.  Mange
15573 Google-søk senere var jeg fortsatt like blank.  Hadde funnet flere
15574 alternativer som kunne fungere, som eksosmonteringspasta,
15575 brannfugemasse, klebemørtel for pipe, ildmørtel og ildfast sparkel,
15576 men ingen av disse så ut til å være helt riktige for dette bruket.
15577 Fire cement håndterer temperaturer opp til 1200 grader celsius, og
15578 krever ikke utblanding i vann.  Konsulterte,
15579 <a href="http://robot.hiof.no/node/5">våre
15580 venner ved Høgskolen i Halden</a>, og det viste seg at de hadde hatt samme
15581 problem.  De hadde besøkt en peisbutikk og kjøpt ildfast sparkel.  Jeg
15582 sjekket med Maxbo, og de hadde noe slikt som het ovnskitt, og det ser
15583 ut til å være det norske navnet på det jeg er ute etter.  Dro så innom
15584 Clas Olsson (som er nærmere meg enn Maxbo), og kjøpte
15585 <a href="http://www.unipak.dk/UK/stovex.html">Stovex</a> ovnskitt, og
15586 er nå klar til å lage varmeelement til skrivehodet.
15587 Like før jeg dro ut for å kjøpe ovnskitt, fant jeg en
15588 <a href="http://blog.reprap.org/2009/04/by-your-powers-combined-i-am-kapton.html">reprap-blogpost</a>
15589 som fortalte om et bedre vidundermiddel for å lage varmeelement,
15590 Kapton tape, men dette hadde de ikke på Clas Olsson, så det får bli
15591 til neste gang.  En reprap-variant ved navn
15592 <a href="http://wiki.makerbot.com/plastruder-mk3">Plastruder MK3</a>
15593 kommer til å bruke denne plasttypen som håndterer temperaturer mellom
15594 -100 og +400 grader og brukes av astronautene for å tette drakten.</p>
15595
15596       </div>
15597       <div class="tags">
15598
15599
15600         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
15601
15602
15603       </div>
15604     </div>
15605     <div class="padding"></div>
15606
15607     <div class="entry">
15608       <div class="title">
15609         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fransk_idiotlovforslag_hinker_gjennom_parlamentet.html">Fransk idiotlovforslag hinker gjennom parlamentet</a>
15610       </div>
15611       <div class="date">
15612         10th April 2009
15613       </div>
15614       <div class="body">
15615         <p><a href="http://www.dagbladet.no/2009/04/09/kultur/musikk/fildeling/tekno/5689356/">Dagbladet
15616 melder at det franske idiotforslaget om å kutte Internet-forbindelsen
15617 til alle som blir anklaget for å ha brutt opphavsretten 3 ganger</a>
15618 ble nedstemt i dag med 21 mot 15 stemmer.  Vinklingen i Dagbladet er
15619 litt merkelig når en vet at det samme forslaget ble vedtatt i
15620 parlamentets andre kammer med 12 mot 4 stemmer, etter at det
15621 <a href="http://opendotdotdot.blogspot.com/2009/04/hadopi-law-passed-by-12-votes-to-4.html">overraskende
15622 ble foreslått å ta saken opp til votering 22:45 sist torsdag</a>,
15623 etter sigende i strid med vanlige rutiner i det franske parlamentet.</p>
15624
15625 <p>Det hele blir ennå mer komisk når et vet at
15626 <a href="http://www.zeropaid.com/news/10034/political_hypocrisy_french_president_sued_for_copyright_infringement/">presidentens
15627 parti er blitt anklaget for å ha brutt opphavsretten</a>.  Mon tro om
15628 partet skal miste internet-forbindelsen hvis de får 2 anklager til
15629 rettet mot seg.</p>
15630
15631       </div>
15632       <div class="tags">
15633
15634
15635         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
15636
15637
15638       </div>
15639     </div>
15640     <div class="padding"></div>
15641
15642     <div class="entry">
15643       <div class="title">
15644         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_er_egentlig_en__pen_standard_.html">Hva er egentlig en åpen standard?</a>
15645       </div>
15646       <div class="date">
15647         28th March 2009
15648       </div>
15649       <div class="body">
15650         <p>Jeg møter alle slags interessante mennesker på min vei, og et møte
15651 jeg lærte mye av var å treffe på en svært kompetent IT-fyr som
15652 benektet ting jeg anser som åpenbart og selvfølgelig når det gjelder
15653 standarder.  Det var interessant, da det fikk meg til å tenke litt
15654 nøyere på hvilke mekanismer som ligger til grunn for at noe oppfattes
15655 som en standard.  Det hele startet med arbeid rundt integrering av NSS
15656 LDAP mot Active Directory, og problemer som oppstår pga. at Active
15657 Directory ikke følger LDAP-spesifikasjonen som dokumentert i RFCer fra
15658 IETF (konkret, AD returnerer kun et subset av attributter hvis det er
15659 mer enn 1500 atributter av en gitt type i et LDAP-objekt, og en må be
15660 om resten i bolker av 1500).  Jeg hevdet måten dette ble gjort på brøt
15661 med LDAP-spesifikasjonen, og henviste til hvor i LDAP-spesifikasjonen
15662 fra IETF det sto at oppførselen til AD ikke fulgte
15663 LDAP-spesifikasjonen.  AD-spesialisten overrasket meg da ved å
15664 fortelle at IETF var ikke de som definerte LDAP-spesifikasjonen, og at
15665 Active Directory ikke brøt den virkelige LDAP-spesifikasjonen som han
15666 mente lå til grunn.  Jeg ble spesielt overrasket over denne
15667 tilnærmingen til problemstillingen, da til og med Microsoft så vidt
15668 jeg kan se anerkjenner IETF som organisasjonen som definerer
15669 LDAP-spesifikasjonen.  Jeg fikk aldri spurt hvem han mente sto bak den
15670 egentlige LDAP-spesifikasjonen, da det var irrelevant for problemet vi
15671 måtte løse (få Linux og AD til å fungere sammen).  Dette møtet
15672 fortalte meg uansett at det ikke er gitt at alle aktører er enige om
15673 hva en standard er, og hva som er kilden til en gitt standard.  Det er
15674 vanskelig å enes om felles standarder før en først enes om hvem som
15675 bestemmer hva en gitt standard innebærer.</p>
15676
15677 <p>Hva er så en standard?  I sin abstrakte form er det noe å samles
15678 om.  På engelsk er en av betydningene fane brukt i krig, du vet, den
15679 type fane en samlet seg rundt på kamplassen i riddertiden.  En
15680 standard definerer altså et felleskap, noen som har noe felles.  Det
15681 er naturligvis mange måter å utgjøre et felleskap på.  En kan
15682 f.eks. enes om å gjøre alt slik som Ole gjør det, og dermed si at Oles
15683 oppførsel er standard.  Hver gang Ole endrer oppførsel endrer også
15684 standarden seg uten noe mer organisering og prosedyre.  En variant av
15685 dette er å gjøre slik som Ole har gjort det i stedet for slik Ole til
15686 enhver til gjør noe.  Dette er ofte litt enklere å forholde seg til,
15687 da en slipper å sjekke med Ole hver gang for å vite hvordan ting skal
15688 gjøres nå, men hvis det Ole gjorde noe dumt den gang en bestemte seg
15689 for å følge Ole, så er det vanskeligere å få endret oppførsel for å
15690 unngå dette dumme.</p>
15691
15692 <p>En kan også ta det et skritt videre, og istedet for å basere seg på
15693 enkeltpersoners oppførsel sette seg ned og bli enige om hvordan en
15694 skal gjøre ting, dvs. lage et felleskap basert på konsensus.  Dette
15695 tar naturligvis litt mer tid (en må diskutere ting i forkant før en
15696 kan sette igang), men det kan bidra til at den oppførselen en
15697 planlegger å benytte seg av er mer gjennomtenkt.  Det ender også
15698 typisk opp med en beskrivelse av ønsket oppførsel som flere kan forstå
15699 - da flere har vært involvert i å utarbeide beskrivelsen.</p>
15700
15701 <p>Dette er dessverre ikke alt som trengs for å forstå hva en åpen
15702 standard er for noe.  Der alle kan se på hvordan folk oppfører seg, og
15703 dermed har valget om de vil oppføre seg likt eller ikke, så er det
15704 endel juridiske faktorer som gjør det hele mer komplisert -
15705 opphavsretten og patentlovgivningen for å være helt konkret.  For å gi
15706 et eksempel. Hvis noen blir enige om å alltid plystre en bestemt
15707 melodi når de møtes, for å identifisere hverandre, så kan
15708 opphavsretten brukes til å styre hvem som får lov til å gjøre dette.
15709 De har standardisert hvordan de kjenner igjen alle som følger denne
15710 standarden, men ikke alle har nødvendigvis lov til å følge den.
15711 Musikk er opphavsrettsbeskyttet, og fremføring av musikk i
15712 offentligheten er opphavsmannens enerett (dvs. et monopol).  Det vil i
15713 sin ytterste konsekvens si at alle som skal plystre en
15714 opphavsrettsbeskyttet melodi i det offentlige rom må ha godkjenning
15715 fra opphavsmannen.  Har en ikke dette, så bryter en loven og kan
15716 straffes.  Det er dermed mulig for opphavsmannen å kontrollere hvem
15717 som får lov til å benytte seg av denne standarden.  En annen variant
15718 er hvis en standard er dokumentert, så er dokumentet som definerer
15719 standarden (spesifikasjonen) beskyttet av opphavsretten, og det er
15720 dermed mulig for rettighetsinnehaver å begrense tilgang til
15721 spesifikasjonen, og slik styre hvem som kan ta i bruk standarden på
15722 den måten.</p>
15723
15724 <p>Der opphavsretten innvilger et monopol på kunstneriske uttrykk med
15725 verkshøyde, innvilger patentlovgivningen monopol på ideer.  Hvis en
15726 slik patentert idé (fortrinnsvis uttrykt i en teknisk innretning, men
15727 det er kompliserende faktorer som gjør at det ikke er et krav) trengs
15728 for å ta i bruk en standard, så vil den som innehar patent kunne styre
15729 hvem som får ta i bruk standarden.  Det er dermed ikke gitt at alle
15730 kan delta i et standard-felleskap, og hvis de kan delta, så er det
15731 ikke sikkert at det er på like vilkår.  F.eks. kan rettighetsinnehaver
15732 sette vilkår som gjør at noen faller utenfor, det være seg av
15733 finansielle, avtalemessige eller prinsipielle årsaker.  Vanlige slike
15734 vilkår er "må betale litt for hver kunde/bruker" som utelukker de som
15735 gir bort en løsning gratis og "må gi fra seg retten til å håndheve
15736 sine egne patentrettigheter ovenfor rettighetshaver" som utelukker
15737 alle som ønsker å beholde den muligheten.</p>
15738
15739 <p>En åpen standard innebærer for meg at alle kan få innsikt i en
15740 komplett beskrivelse av oppførsel som standarden skal dekke, og at
15741 ingen kan nektes å benytte seg av standarden.  Noen mener at det
15742 holder at alle med tilstrekkelig finansiering kan få tilgang til
15743 spesifikasjonen og at en kun har finansielle krav til bruk.
15744 Pga. denne konflikten har et nytt begrep spredt seg de siste årene,
15745 nemlig fri og åpen standard, der en har gjort det klart at alle må ha
15746 komplett og lik tilgang til spesifikasjoner og retten til å gjøre bruk
15747 av en standard for at en standard skal kunne kalles fri og åpen.</p>
15748
15749       </div>
15750       <div class="tags">
15751
15752
15753         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
15754
15755
15756       </div>
15757     </div>
15758     <div class="padding"></div>
15759
15760     <div class="entry">
15761       <div class="title">
15762         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vitenskapens_dogmer___.html">Vitenskapens dogmer...</a>
15763       </div>
15764       <div class="date">
15765         27th March 2009
15766       </div>
15767       <div class="body">
15768         <p>Handspåleggere og andre tilhengere av ikke-etterprøvbar medisin,
15769 samt de som mener at verden ikke utviklet seg i henhold til
15770 evolusjonsteorien, hevder ofte at vitenskapen er dogmatisk og at
15771 vitenskapsfolk velger å ignorere alt vitenskapsfolk ikke kan
15772 forklare.  Intet kunne være lenger fra sannheten.  En interessant
15773 observasjon dog, er hvilke "dogmer" som ligger til grunn for
15774 vitenskapen.  Her er et forsøk på å nevne noen av de grunnleggende
15775 antagelsene som legges til grunn.</p>
15776
15777 <p>Først og fremst ligger det til grunn en tro om at verden,
15778 verdensrommet og universet har de samme egenskapene overalt.  Dvs. at
15779 en ikke tror at virkeligheten oppfører seg forskjellig f.eks. på
15780 jorden og i verdensrommet.  Dette er ingen selvfølgelig antagelse, da
15781 f.eks. de gamle grekerne antok at virkeligheten var forskjellig på
15782 jorden og i himmelen.  Antagelsen om at virkeligheten oppfører seg
15783 etter de samme "reglene" overalt skjøt først fart etter
15784 middelalderen.</p>
15785
15786 <p>Når en så har begynt å tro at virkeligheten oppfører seg likt
15787 overalt, så kan en begynne å tro at det er mulig å observere
15788 virkeligheten, og ut fra observasjoner kunne finne en forklaring, et
15789 sett med "regler", som kan brukes til å forutse hva som kommer til å
15790 skje i fremtiden basert på observasjoner gjort i fortiden.  Eksempler
15791 på dette er at en kan beregne hvor lang tid en sten som er sluppet
15792 ned fra et hus vil bruke før den treffer bakken (og ikke tror at den
15793 i noen tilfeller vil fly oppover i stedet for nedover).  En kan altså
15794 lage en mental modell over sammenhenger i virkeligheten, og bruke
15795 denne modellen til å, enten ved hjelp av logiske argumentasjonsrekker
15796 eller matematiske beregninger, forklare hva som kommer til å skje.
15797 Hvis modellen viser seg å fungere bra for observasjoner i dag, så
15798 kan en på tilsvarende vis beregne eller logisk sette sammen hva som
15799 har foregått i fortiden som ledet frem til det vi kan observere i
15800 dag.</p>
15801
15802 <p>Sist, men ikke minst, så tror vitenskapsfolk på at det er mulig
15803 å observere virkeligheten, og å tro på disse observasjonene
15804 (innenfor rimelig feilmargin som følger av måten observasjonen er
15805 gjort på).  En tror altså ikke på at noen bakenfor virkeligheten
15806 forsøker å lure oss til å observere noe som ikke eksisterer.  Det
15807 er naturligvis umulig (eller kanskje til nød svært vanskelig) å
15808 motbevise at vi lever i Matrix-aktige omgivelser, der vi observerer
15809 noe som eksisterer kun som en simulering i datamaskiner.  Det at noe
15810 er umulig å motbevise gjør dog ikke at det blir spesielt interessant
15811 å ta utgangspunkt i.  Det er antagelig ikke grenser for hvor mange
15812 måter det er mulig å tenke seg at vi blir lurt til å oppleve en
15813 virkelighet som "egentlig" ikke eksisterer, men i og med at den
15814 eksisterer for oss, så er det i hovedsak et filosofisk spørsmål om
15815 hva det betyr å eksistere.  Det er ikke spesielt relevant for
15816 vitenskapen, som altså tar utgangspunkt i at den virkeligheten vi
15817 observerer eksisterer, virker likt overalt, og kan forstås med logikk
15818 og matematikk.</p>
15819
15820 <p>Det kan virke som om de som hevder at vitenskapen er ute av stand
15821 til å ta inn over seg Snåsamannens evner, homeopatiske
15822 forklaringsmodeller og en skapende gud, ikke tror på det samme som
15823 vitenskapsfolk.  De kan ikke tro at den virkeligheten vi observerer
15824 eksisterer, virker likt overalt, og kan forstås med logikk og
15825 matematikk.  Mitt problem med å tro på på det samme, er at hvis
15826 disse forutsetningene ikke ligger til grunn, så er det ingen grenser
15827 for hva en kan komme opp med av ideer til hvordan virkeligheten
15828 fungerer.  Både Harry Potters magi, kreasjonistenes allmektige
15829 skaper, det flygende spagettimonsteret, Snåsamannens helbredelser,
15830 Haitis voodo, samenes ganding og middelalderens hekserier blir like
15831 gyldige.  Jeg tror ikke noen av disse er spesielt sannsynlige, og
15832 velger derfor å ta utgangspunkt i vitenskapens rammer for hvordan
15833 virkeligheten skal forstås.  For å sitere en reklamekampanje fra
15834 England: Vitenskap sender deg til månen.  Religion sender deg inn i
15835 skyskrapere.  Takke meg til en tur til månen.</p>
15836
15837       </div>
15838       <div class="tags">
15839
15840
15841         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/skepsis">skepsis</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap</a>.
15842
15843
15844       </div>
15845     </div>
15846     <div class="padding"></div>
15847
15848     <div class="entry">
15849       <div class="title">
15850         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_reprap_integreringsfors_k___Z_aksen_beveger_seg.html">Første reprap-integreringsforsøk - Z-aksen beveger seg</a>
15851       </div>
15852       <div class="date">
15853         19th March 2009
15854       </div>
15855       <div class="body">
15856         <p>I går tok jeg mot til meg, og løste problemet med
15857 z-aksen ved å borre i delen som manglet feste mot tannjulet som
15858 skal drive z-aksereimen.  Dermed var det klart for å montere
15859 z-akse-akslingen på motoren og komme et steg videre med
15860 reprap-monteringen.  Prøvekjørte den i dag med
15861 testprogrammet til stepmotoren, og kunne glad konstatere at det hele
15862 fungerte.  I hvert fall når stepmotoren ikke forsøkte
15863 å snurre for raskt rundt.  Ved høy hastighet roterte
15864 ikke akslingen i det hele tatt.  Motoren ble bare stående
15865 å vibrere.  Usikker på hvorfor, men antar motoren ikke
15866 har nok kraft til å få hele akslingen til å
15867 rotere så raskt.  Denne øvelsen avslørte dog et
15868 annet problem med monteringen så langt.  Under testingen
15869 begynte skruer og muttere å ry ned fra ulike deler av
15870 reprap-konstruksjonen.  Jeg har ikke skrudd alt hard nok sammen til
15871 å tåle slike vibrasjoner.  Tror en 5-6 skruver og/eller
15872 muttere løsnet.  Brukte ganske lang tid på å
15873 finne ut hvor det manglet deler og skru ting sammen igjen.  Antar alt
15874 må strammes skikkelig til før første
15875 utskrift.</p>
15876
15877 <p>Neste steg er å få laget z-aksebåndet.  Der trenger jeg
15878 egnet lim og en konstruksjon for å klemme bandet sammen under
15879 limingen, som
15880 <a href="http://reprap.org/bin/view/Main/AssemblingDarwinMachinery#Z_belt">beskrevet
15881 på reprap-wikien</a>.  Er blitt tipset om svart superlim som er
15882 elastisk også etter at det tørket, og dro ned til Small Size
15883 Hobbyland på Lilletorget som skulle ha slikt, men da jeg var innom
15884 fikk jeg høre at de ikke lenger hadde slikt lim.  Må finne ut
15885 hvor i Oslo jeg kan skaffe slikt.  Kanskje Panduro har?  Vet ikke hva
15886 limet egentlig heter, så det er vanskelig å søke på nett.</p>
15887
15888       </div>
15889       <div class="tags">
15890
15891
15892         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
15893
15894
15895       </div>
15896     </div>
15897     <div class="padding"></div>
15898
15899     <div class="entry">
15900       <div class="title">
15901         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Avisene_i_endring.html">Avisene i endring</a>
15902       </div>
15903       <div class="date">
15904         15th March 2009
15905       </div>
15906       <div class="body">
15907         <p>Jeg kom over bloggposten
15908 "<a href="http://www.shirky.com/weblog/2009/03/newspapers-and-thinking-the-unthinkable/">Newspapers
15909 and Thinking the Unthinkable</a>" som jeg synes forklarer godt hva som
15910 skjer med aviser, og fikk meg til å tenke litt rundt andre utdøende
15911 forretningsmodeller basert på å løse problemer som ikke lenger
15912 eksisterer.  Det blir spennende å se hva vi ender opp med.</p>
15913
15914       </div>
15915       <div class="tags">
15916
15917
15918         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
15919
15920
15921       </div>
15922     </div>
15923     <div class="padding"></div>
15924
15925     <div class="entry">
15926       <div class="title">
15927         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/En_skam_at_det_ikke_finnes_ordrett_referat_fra_norske_domstoler.html">En skam at det ikke finnes ordrett referat fra norske domstoler</a>
15928       </div>
15929       <div class="date">
15930         13th March 2009
15931       </div>
15932       <div class="body">
15933         <p>Advokatene jobber i disse dager hardt for å bli kvitt juryordningen
15934 fra norske domstoler.  Det har de forsåvidt jobbet med i mange år.
15935 Personlig tror jeg det er å starte i feil ende, og en dårlig ide.</p>
15936
15937 <p>Visst du at det ikke lages ordrett referat fra norske domstoler?
15938 Det er ingen som skriver ned alt som sies i en norsk rettsal slik en
15939 ser i TV-serier fra USA.  Det som publiseres er dommerens
15940 oppsummering, og alt som ikke blir med i den oppsummeringen er det
15941 vanskelig å få dokumentert i ettertid.  Konsekvensen er at en kan
15942 lyve så mye en vil fra vitneboksen uten å bli tatt for det i
15943 ettertid, hvis dommeren ikke syntes det som ble sagt var så
15944 interessant at det ble med i dokumentet som dokumenterer
15945 domsavsigelsen.  Mens alt som sies fra Stortingets talerstol er
15946 tilgjengelig på web etter kort tid for kontroll og kritikk, er det
15947 ingen tilsvarende mulighet for det som sies fra vitneboksen i en norsk
15948 domstol.  Kan dette føre til at en sak varer lengre enn nødvendig i
15949 rettssystemet?  Jeg tror det, og synes det er en skam at det ikke
15950 publiseres ordrette referater fra norske rettsaler.</p>
15951
15952 <p>En relatert observasjon er at det i utvalgte deler av landet
15953 eksperimenteres med lydopptak fra rettsalen, men disse opptakene er
15954 kun tilgjengelig for dommeren til hjelp når oppsummeringen skrives.
15955 Jeg synes som et minimum at disse lydopptakene som en regel burde vært
15956 publisert offentlig på web.</p>
15957
15958       </div>
15959       <div class="tags">
15960
15961
15962         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
15963
15964
15965       </div>
15966     </div>
15967     <div class="padding"></div>
15968
15969     <div class="entry">
15970       <div class="title">
15971         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Testing_av_reprap_elektronikken_igang.html">Testing av reprap-elektronikken igang</a>
15972       </div>
15973       <div class="date">
15974         12th March 2009
15975       </div>
15976       <div class="body">
15977         <p>Lenge siden det var en oppdatering av status for min 3D-skriver og
15978 i mellomtiden har det skjedd en god del.  Reprap-en er nesten ferdig
15979 montert, og elektronikken er også nesten ferdig loddet.  Det ser ut
15980 til at bits-from-bytes sitt byggesett versjon 2.01 hadde noen småfeil,
15981 der en del manglet og en annen hadde suboptimalt design.  Jeg løser
15982 antagelig det ene problemet med å borre noen ekstra hull til skruver i
15983 en plastdelen som trenger å festes.  Det andre problemet håper jeg å
15984 få hjelp fra Audun Vaaler ved Høgskolen i Østfold til å løse.
15985 Høgskolen er igang med å bygge en tilsvarende reprap i versjon 2.0, og
15986 er kommet litt lenger enn meg.  De kan forhåpentligvis skrive ut den
15987 delen jeg mangler på denne.</p>
15988
15989 <p>Når det gjelder elektronikken, så er mye allerede loddet sammen av
15990 min venn Anders Rosnes, som har mer peiling på elektronikk og lodding
15991 enn meg.  Jeg fikk i dag testet
15992 <a href="http://reprap.org/bin/view/Main/Stepper_Motor_Driver_1_1">stepper
15993 motordriveren (v1.1)</a>, og det fungerte.  Jeg møtte et lite problem
15994 med strømforsyningen, en standard ATX-strømforsyning som nektet å
15995 fungere før jeg hadde satt en ledning mellom GRD og PS_ON som
15996 beskrevet på
15997 <a href="http://dev.www.reprap.org/bin/view/Main/PCPowerSupply">reprap-sidene
15998 om PC-strømforsyninger</a>.  Jeg møtte også et annet problem med
15999 Arduino-programvaren.  Versjon 0013 fungerer visst ikke på
16000 Debian/Etch.  Den kompilerte binæren ble på 0 bytes.  En side jeg fant
16001 vha. et Google-søk
16002 <a href="http://www.arduino.cc/cgi-bin/yabb2/YaBB.pl?num=1234153046/5">tipset
16003 meg</A> om at en nedgradering
16004 til <a href="http://arduino.googlecode.com/files/arduino-0012-linux.tgz">versjon
16005 0012</a> kunne løse problemet, og endelig ser jeg motorakslingen
16006 snurre.  Nå er det å koble sammen mekanikk og elektronikk for å se om
16007 reprap-en kvikner til.</p>
16008
16009       </div>
16010       <div class="tags">
16011
16012
16013         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
16014
16015
16016       </div>
16017     </div>
16018     <div class="padding"></div>
16019
16020     <div class="entry">
16021       <div class="title">
16022         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_og_jul_i_studentr_det.html">Frikanalen og jul i studentrådet</a>
16023       </div>
16024       <div class="date">
16025         11th March 2009
16026       </div>
16027       <div class="body">
16028         <p>I går
16029 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/interesserte/2009-March/000387.html">lanserte</a>
16030 NUUGs videogruppe
16031 <a href="http://www.frikanalen.no">Frikanalen</a> med
16032 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi">åpne
16033 standarder</a>, og resultatet av noen intense uker med arbeide kunne
16034 endelig presenteres.  Jeg har tro på åpen kanalkonseptet som
16035 Frikanalen er et eksempel på, der borgerne får anledning til å
16036 kringkaste sitt syn på en åpen og demokratisk måte.  Jeg er veldig
16037 glad vi har fått gjort kanalen tilgjengelig i Ogg Theora, slik at alle
16038 kan få tilgang til opptakene på web, og slipper å måtte installere MS
16039 Silverlight for å spille av opptakene.</p>
16040
16041 <p>Frikanalen har en brokete historie, og dagens inkarnasjon er ikke
16042 helt slik foreningen Åpen kanal planla det for mange år siden, noe som
16043 er bakgrunnen for at det fredag 13. mars 2009 kl 09:00 starter en
16044 rettsak i Oslo tingrett der Kringkasterforeningen (tidligere
16045 foreningen Åpen kanal) har saksøkt kulturdepartementet over
16046 konsesjonsvilkårene til Frikanalen.  Jeg er spent på resultatet.</p>
16047
16048 <p>I arbeidet med Frikanalen med åpne standarder, så har vi hatt glede
16049 av å se en rekke av innslagene som er tilgjengelig.  Her er mye
16050 religiøst sludder, fra
16051 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=720">vandring
16052 i jerusalem</a> via
16053 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=779">religiøst
16054 vinklede nyheter</a> til
16055 <a
16056 href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=2077">kreasjonisk
16057 retorikk</a>, men også fine
16058 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=407">dokumentarer
16059 om redningsselskapet</a> og
16060 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=2204">interessante
16061 tegneserieanmeldelser</a>.  Det jeg derimot har hatt størst glede av,
16062 er
16063
16064 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=1556">jul
16065 i studentrådet</a>, der hver episode var en fest å se på.  Jeg håper
16066 NUUG lykkes med å få ut sine opptak med like stor suksess.</p>
16067
16068       </div>
16069       <div class="tags">
16070
16071
16072         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
16073
16074
16075       </div>
16076     </div>
16077     <div class="padding"></div>
16078
16079     <div class="entry">
16080       <div class="title">
16081         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lisensvalg_for_NUUG_opptakene_endelig_p__plass.html">Lisensvalg for NUUG-opptakene endelig på plass</a>
16082       </div>
16083       <div class="date">
16084          6th March 2009
16085       </div>
16086       <div class="body">
16087         <p>Etter mange års meditasjon over temaet, har NUUG endelig klart å
16088 bestemme seg for hvilken lisens vi skal bruke på videoopptakene som
16089 gjøres av NUUGs videogruppe.  Ole Kristian har annonsert at lisensen
16090 blir <a href="http://creativecommons.org/licenses/by-sa/3.0/no/">Creative
16091 Commons Navngivelse-Del på samme vilkår 3.0 Norge</a>.  Jeg er veldig
16092 glad for at denne saken endelig er landet.  Lisensen for opptaket til
16093 Stallman-foredraget ble en annen pga. at lisensvalget ikke var avklart
16094 på forhånd og IFI og PING ønsket CC-BY-ND, og må ses på som et unntak
16095 i denne sammenhengen.</p>
16096
16097       </div>
16098       <div class="tags">
16099
16100
16101         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
16102
16103
16104       </div>
16105     </div>
16106     <div class="padding"></div>
16107
16108     <div class="entry">
16109       <div class="title">
16110         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Teknisk_program_for_Go_Open_2009_er_nesten_ferdig.html">Teknisk program for Go Open 2009 er nesten ferdig</a>
16111       </div>
16112       <div class="date">
16113          5th March 2009
16114       </div>
16115       <div class="body">
16116         <p>Etter lang tids jobbing begynner endelig programmet til det
16117 tekniske sporet på konferansen <a href="http://www.goopen.no/">Go Open
16118 2009</a> å bli ferdig.  Det blir 9 punkter på programmet, og etter alt
16119 å dømme blir det disse 9:</p>
16120
16121 <ul>
16122
16123 <li>"Open Telephony: A solution greater than the sum of its parts" med
16124   Jon "maddog" Hall</li>
16125 <li>OpenSolaris-relatert med Ian Murdock fra SUN</li>
16126 <li>"The inner workings of the OpenStreetmap project and the
16127   technology used" med Andy Allan </li>
16128 <li>Coreboot-relatert med Peter Stuge</li>
16129 <li>"Gratis værdata fra Meteorologisk institutt" med Trond Michelsen</li>
16130 <li>RRDtool/Nagios-relatert med Tobias Oetiker</li>
16131 <li>"Developers guide to server-side productivity and fun using open
16132   source platforms and frameworks" med en gjeng folk fra
16133   JavaBin-miljøet</li>
16134 <li>"G(et)it Nå!" med Marcus Ramberg</li>
16135 <li>Om kontrolltelling av valgresultater med fri programvare med Mitch
16136   Trachtenberg</li>
16137
16138 </ul>
16139
16140 <p>De siste bekreftelsene og overskrifter mangler og kommer
16141 forhåpentlig på plass før mandag, men jeg håper dette blir et program
16142 flere enn meg vil sette pris på.  Jeg gleder meg i hvert fall
16143 stort.</p>
16144
16145       </div>
16146       <div class="tags">
16147
16148
16149         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
16150
16151
16152       </div>
16153     </div>
16154     <div class="padding"></div>
16155
16156     <div class="entry">
16157       <div class="title">
16158         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kart_over_overv_kningskamera_i_Norge.html">Kart over overvåkningskamera i Norge</a>
16159       </div>
16160       <div class="date">
16161         15th February 2009
16162       </div>
16163       <div class="body">
16164         <p>I regi av
16165 <a href="http://www.personvern.no/">personvernforeningen</a> har jeg
16166 startet på
16167 <a href="http://personvern.no/wiki/index.php/Kameraovervåkning">et
16168 kart over overvåkningskamera i Norge</a>.  Bakgrunnen er at det etter
16169 min mening bærer galt avsted med den massive overvåkningen som
16170 finner sted i Norge i dag, og at flere og flere overvåkningskamera
16171 gjør det vanskeligere og vanskeligere å gå igjennom livet uten at
16172 små og store brødre trenger inn i ens private sfære.  Datatilsynet
16173 har et register over kameraovervåkning, men det viser seg å være
16174 ubrukelig både til å finne ut hvor det er kamera plassert, og til å
16175 sjekke om et kamera en kommer over er registrert.  Dette nye kartet
16176 fikser en av disse manglene, men det vil fortsatt være umulig å vite
16177 om et kamera er registrert etter lovens krav eller ikke.  Pr. nå er
16178 22 kamera i Oslo registrert, og det trengs flere til å registrere
16179 alle.  Informasjonen registreres direkte inn i <a
16180 href="http://www.openstreetmap.org/">OpenStreetmap</a>, så hentes det
16181 automatisk over i spesialkartet.</p>
16182
16183       </div>
16184       <div class="tags">
16185
16186
16187         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
16188
16189
16190       </div>
16191     </div>
16192     <div class="padding"></div>
16193
16194     <div class="entry">
16195       <div class="title">
16196         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Endelig_er_Debian_Lenny_gitt_ut.html">Endelig er Debian Lenny gitt ut</a>
16197       </div>
16198       <div class="date">
16199         15th February 2009
16200       </div>
16201       <div class="body">
16202         <p>Endelig er <a href="http://www.debian.org/">Debian</a>
16203 <a href="http://www.debian.org/News/2009/20090214">Lenny</a> gitt ut.
16204 Et langt steg videre for Debian-prosjektet, og en rekke nye
16205 programpakker blir nå tilgjengelig for de av oss som bruker den
16206 stabile utgaven av Debian.  Neste steg er nå å få
16207 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a> /
16208 <a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/">Debian Edu</a> ferdig
16209 oppdatert for den nye utgaven, slik at en oppdatert versjon kan
16210 slippes løs på skolene.  Takk til alle debian-utviklerne som har
16211 gjort dette mulig.  Endelig er f.eks. fungerende avhengighetsstyrt
16212 bootsekvens tilgjengelig i stabil utgave, vha pakken
16213 <tt>insserv</tt>.</p>
16214
16215       </div>
16216       <div class="tags">
16217
16218
16219         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
16220
16221
16222       </div>
16223     </div>
16224     <div class="padding"></div>
16225
16226     <div class="entry">
16227       <div class="title">
16228         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_vellykkede_videostr_m_fra_NUUG.html">Første vellykkede videostrøm fra NUUG</a>
16229       </div>
16230       <div class="date">
16231         11th February 2009
16232       </div>
16233       <div class="body">
16234         <p>Jeg ble glad for å se under
16235 <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20090210-compiz/">gårdagens
16236 medlemsmøte</a> i NUUG Oslo at utsending av live-video fra møtet
16237 fungerte for første gang.  Forrige gang ble det ved en teknisk tabbe
16238 sendt video uten lyd.  Vi kan takke Ole Kristian Lien og resten av
16239 videogruppen i NUUG for at nå NUUG-medlemmer over det ganske land
16240 kunne se foredraget samtidig med oss i Oslo.  Vi opplevde til og med
16241 under møtet å motta spørsmål via IRC som ble besvart der og da.
16242 Opptaket publiseres så snart det er kopiert over til NUUGs
16243 webserver og komprimert.</p>
16244
16245       </div>
16246       <div class="tags">
16247
16248
16249         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
16250
16251
16252       </div>
16253     </div>
16254     <div class="padding"></div>
16255
16256     <div class="entry">
16257       <div class="title">
16258         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Min_reprap_tar_sakte_form.html">Min reprap tar sakte form</a>
16259       </div>
16260       <div class="date">
16261          3rd February 2009
16262       </div>
16263       <div class="body">
16264         <p>Min reprap begynner å ta form.  Den er nå kommet så langt at den er
16265 blitt en kubisk ramme.  Z-aksen er montert men ikke kalibrert, og det
16266 hele er klart for litt enkel testing.  Har møtt på to problemer som
16267 blokkerer videre montering, men har oppnått kontakt med Audun Vaaler
16268 ved Høgskolen i Østfold som forteller at de er nesten ferdig med et
16269 tilsvarende byggesett som det jeg tar utgangspunkt i, og håper de kan
16270 forklare hvordan de kom rundt problemene.  De to problemene er
16271 relatert til Z-aksen og Y-aksen.  </p>
16272
16273 <p>For Z-aksen, er det et stjernehjul som festes på motoraksen ved
16274 tannjulet som driver z-aksebåndet og som skal holde båndet på plass.
16275 Problemet med det nederste stjernejulet er at det er helt løst, og
16276 blir liggende på motoren 5 mm nedenfor tannjulet, i stedet for å ligge
16277 inntil tannjulet slik det skal.  Mulig løsningen er å borre i
16278 stjernehjulet, eller lime det fast.</p>
16279
16280 <p>For Y-aksen, er det en plastdel som ser ut til å mangle som skulle
16281 dekket to skruver som kommer i veien for kraftoverføringsmekanismen
16282 fra motoren til selve aksen, slik at mekanismen kan snurre fritt.</p>
16283
16284 <p>Når det gjelder elektronikken til min reprap, så er min gode venn
16285 Anders Rosnes igang med å lodde sammen delene og han forteller at
16286 koblingsbordet for Arduino er klart, og en temperatursensor og en
16287 optoswitch er også klar.  Gleder meg til å teste dem.  Må bare finne
16288 ut hvordan jeg laster opp firmware i Arduino-en. :)</p>
16289
16290 <p>Når det gjelder NUUGs reprap-prosjekt, så er det framgang og Ole
16291 Kristian, Tollef og Ketil besøke IFI for å få fortgang i produksjon av
16292 plastdeler, og Ole Kristian forteller at han har funnet en kilde til
16293 de fleste metalldelene.  Gleder meg til å se resultaten av det
16294 arbeidet.</p>
16295
16296       </div>
16297       <div class="tags">
16298
16299
16300         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
16301
16302
16303       </div>
16304     </div>
16305     <div class="padding"></div>
16306
16307     <div class="entry">
16308       <div class="title">
16309         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Norge_trenger_en_personvernforening.html">Norge trenger en personvernforening</a>
16310       </div>
16311       <div class="date">
16312          1st February 2009
16313       </div>
16314       <div class="body">
16315         <p>De siste årene har jeg forsøkt å få liv i
16316 <a href="http://www.personvern.no/">foreningen Personvern i Norge</a>.  Norge
16317 trenger en organisasjon som jobber med å sette personvern på agendaen
16318 og som kan være en motvekt til de mange som gjerne raderer bort
16319 personvernet av behagelighetshensyn eller ut fra villfarelsen om at en
16320 får økt sikkerhet av å redusere personvernet.  Foreløbig har det ikke
16321 lykkes å få på plass kritisk masse av interesserte på epostlisten, og
16322 nå tror jeg det er på tide å endre tilnærming.  I stedet for å forsøke
16323 å rekruttere folk til epostlisten og håpe at når nok folk er samlet
16324 vil noen ta initiativ og sørge for at det begynner å skje ting, så
16325 tror jeg det er en ide å ta utgangspunkt i de som er der i dag og
16326 sette sammen et interrimstyre.  Forslaget er sendt til epostlisten, så
16327 nå får vi se om noen er enig.</p>
16328
16329       </div>
16330       <div class="tags">
16331
16332
16333         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
16334
16335
16336       </div>
16337     </div>
16338     <div class="padding"></div>
16339
16340     <div class="entry">
16341       <div class="title">
16342         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Intellektuelt_privilegium___et_bedre_IP_begrep.html">Intellektuelt privilegium - et bedre IP-begrep</a>
16343       </div>
16344       <div class="date">
16345          1st February 2009
16346       </div>
16347       <div class="body">
16348         <p>Ofte brukes intellektuell eiendom som samlebegrep for opphavsrett,
16349 patenter, varemerker og forretningshemmeligheter.  Problemet med dette
16350 begrepet er at det er svært misvisende.  For det første er ingen av de
16351 begrensede monopolene det her er snakk om som kan kalles eiendom, og
16352 for det andre er egenskapene til de ulike monopolene så forskjellige
16353 at det er mer tilslørende enn opplysende å gruppere dem sammen i et
16354 sekkebegrep.  Blant annet Richard Stallman har
16355 <a href="http://www.gnu.org/philosophy/not-ipr.html">skrevet litt om dette</a>.</p>
16356
16357 <p>I dag kom jeg over
16358 <a href="http://blogs.sun.com/webmink/entry/intellectual_privilege">en
16359 bloggpost fra Simon Phipps</a> som foreslår å bruke intellektuelt
16360 privilegium som begrep i stedet, da det gjør det klarere at det ikke
16361 er snakk om eiendom, men et tidsbegrenset monopol.  Simon Phipps
16362 forteller videre at noen jobber med å skrive
16363 <a href="http://www.intellectualprivilege.com/book.html">en bok med
16364 tittel Intellectual Privilege</a>, og at boken er anbefalt av Lawrence
16365 Lessig.  Jeg tror jeg skal begynne å bruke begrepet intellektuelt
16366 privilegium når jeg snakker om opphavsrett, patenter, varemerker og
16367 forretningshemmeligheter framover.</p>
16368
16369       </div>
16370       <div class="tags">
16371
16372
16373         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
16374
16375
16376       </div>
16377     </div>
16378     <div class="padding"></div>
16379
16380     <div class="entry">
16381       <div class="title">
16382         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html">Fri og åpen standard, slik Digistan ser det</a>
16383       </div>
16384       <div class="date">
16385         31st January 2009
16386       </div>
16387       <div class="body">
16388         <p>Det er mange ulike definisjoner om hva en åpen standard er for noe,
16389 og NUUG hadde <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/standard-presse-def-200506.txt">en
16390 pressemelding om dette sommeren 2005</a>.  Der ble definisjonen til
16391 <a href="http://www.aaben-standard.dk/">DKUUG</a>,
16392 <a href="http://europa.eu.int/idabc/servlets/Doc?id=19529">EU-kommissionens
16393 European Interoperability Framework ( side 9)</a> og
16394 <a href="http://www.teknologiradet.no/files/7polert_copy.htm">teknologirådet</a> omtalt.</p>
16395
16396 <p>Siden den gang har regjeringens standardiseringsråd dukket opp, og de
16397 ser ut til å har tatt utgangspunkt i EU-kommisjonens definisjon i
16398 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/kampanjer/standardiseringsradet/arbeidsmetodikk.html?id=476407">sin
16399 arbeidsmetodikk</a>.  Personlig synes jeg det er en god ide, da
16400 kravene som stilles der gjør at alle markedsaktører får like vilkår,
16401 noe som kommer kundene til gode ved hjelp av økt konkurranse.</p>
16402
16403 <p>I sommer kom det en ny definisjon på banen.
16404 <a href="http://www.digistan.org/">Digistan</a> lanserte
16405 <a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition">en
16406 definisjon på en fri og åpen standard</a>.  Jeg liker måten de bryter
16407 ut av diskusjonen om hva som kreves for å kalle noe en åpen standard
16408 ved å legge på et ord og poengtere at en standard som er både åpen og
16409 fri har noen spesielle krav.  Her er den definisjonen etter rask
16410 oversettelse fra engelsk til norsk av meg:</p>
16411
16412 <blockquote>
16413 <p><strong>Definisjonen av en fri og åpen standard</strong></p>
16414
16415 <p>Den digitale standardorganisasjonen definierer fri og åpen standard
16416 som følger:</p>
16417 <ul>
16418 <li>En fri og åpen standard er immun for leverandørinnlåsing i alle
16419 stadier av dens livssyklus.  Immuniteten fra leverandørinnlåsing gjør
16420 det mulig å fritt bruke, forbedre, stole på og utvide en standard over
16421 tid.</li>
16422 <li>Standarden er adoptert og vil bli vedlikeholdt av en ikke-kommersiell
16423 organisasjon, og dens pågående utvikling gjøres med en åpen
16424 beslutningsprosedyre som er tilgjengelig for alle som er interessert i
16425 å delta.</li>
16426 <li>Standarden er publisert og spesifikasjonsdokumentet er fritt
16427 tilgjengelig.  Det må være tillatt for alle å kopiere, distribuere og
16428 bruke den uten begresninger.</li>
16429 <li>Patentene som muligens gjelder (deler av) standarden er gjort
16430 ugjenkallelig tilgjengelig uten krav om betaling.</li>
16431 <li>Det er ingen begresninger i gjenbruk av standarden.</li>
16432 </ul>
16433 <p>Det økonomiske resultatet av en fri og åpen standard, som kan
16434 måles, er at det muliggjør perfekt konkurranse mellom leverandører av
16435 produkter basert på standarden.</p>
16436 </blockquote>
16437
16438 <p>(Tar gjerne imot forbedringer av oversettelsen.)</p>
16439
16440       </div>
16441       <div class="tags">
16442
16443
16444         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
16445
16446
16447       </div>
16448     </div>
16449     <div class="padding"></div>
16450
16451     <div class="entry">
16452       <div class="title">
16453         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Transendentalt_tullball_og_en_funksjonell_tiln_rming.html">Transendentalt tullball og en funksjonell tilnærming</a>
16454       </div>
16455       <div class="date">
16456         24th January 2009
16457       </div>
16458       <div class="body">
16459         <p>Kom over
16460 <a href="http://debian-administration.org/users/dkg/weblog/39">en
16461 bloggpost fra Daniel Kahn Gillmor</a> som forteller at
16462 Eben Moglen, juridisk rådgiver for FSF og stifteren av Software Fredom
16463 Law Center, i sitt kurs har referert Felix Cohen sin artikkel
16464 <a href="http://moglen.law.columbia.edu/LCS/cohen-transcendental.pdf">Trancendental
16465 Nonsense and the Functional Approach</a> fra 1935.  Det må jeg si var
16466 svært interessant for å forstå hvordan og hvorfor immaterialretten har
16467 utvidet sitt virkeområde og hvor lenge det har pågått.</p>
16468
16469 <p>Innlegget minner meg på
16470 <a href="https://penta.debconf.org/~joerg/events/161.en.html">en
16471 presentasjon jeg overvar</a> på Debconf 7 om hvordan innføring og
16472 utvidelse av opphavsretten ble debattert på 1700-tallet.  Anbefaler å
16473 se den presentasjonen som er tilgjengelig på video i
16474 <a href="http://meetings-archive.debian.net/pub/debian-meetings/2007/debconf7/low/072_Free_as_in_Market_the_misunderstood_entanglement_of_ethics_software_and_profits.ogg">lav</a>
16475 og
16476 <a href="http://meetings-archive.debian.net/pub/debian-meetings/2007/debconf7/high/072_Free_as_in_Market_the_misunderstood_entanglement_of_ethics_software_and_profits.ogg">høy</a>
16477 oppløsning.</p>
16478
16479       </div>
16480       <div class="tags">
16481
16482
16483         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
16484
16485
16486       </div>
16487     </div>
16488     <div class="padding"></div>
16489
16490     <div class="entry">
16491       <div class="title">
16492         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/ODF_bruk_i_staten__ikke_helt_p__plass.html">ODF-bruk i staten, ikke helt på plass</a>
16493       </div>
16494       <div class="date">
16495         22nd January 2009
16496       </div>
16497       <div class="body">
16498         <p>I går publiserte
16499 <a href="http://universitas.no/nyhet/52776/">Universitas</a>,
16500 <a href="http://www.dagensit.no/trender/article1588462.ece">Dagens-IT</a>
16501 og <a href="http://www.idg.no/computerworld/article118622.ece">Computerworld
16502 Norge</a> en sak om at de ansatte ved Universitetet i Oslo ikke følger
16503 regjeringens pålegg om å publisere i HTML, PDF eller ODF.  Det er bra
16504 at det kommer litt fokus på dette, og jeg håper noen journalister tar
16505 en titt på de andre statlige instansene også.</p>
16506
16507 <p>Skulle ønske det var en enkel måte å sjekke om ODF-dokumenter er i
16508 henholdt til ODF-spesifikasjonen, og en måte å teste om programmer som
16509 hevder å støtte ODF forstår alle delene av ODF-spesifikasjonen.
16510 Kjenner kun til ufullstendige løsninger for slikt.</p>
16511
16512       </div>
16513       <div class="tags">
16514
16515
16516         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
16517
16518
16519       </div>
16520     </div>
16521     <div class="padding"></div>
16522
16523     <div class="entry">
16524       <div class="title">
16525         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Det_vanskelige_Lisensvalget___ikke_lag_din_egen.html">Det vanskelige Lisensvalget - ikke lag din egen</a>
16526       </div>
16527       <div class="date">
16528         22nd January 2009
16529       </div>
16530       <div class="body">
16531         <p>Min mormor har intet dypt forhold til opphavsrettsloven.  Hun eier
16532 ingen kopimaskin eller datamaskin.  Hun kan ikke bruke videoopptaker,
16533 og er generelt sjelden i en situasjon der hun kunne tenkes å kopiere
16534 noe som er opphavsrettslig vernet.  Da jeg en gang forklarte at jeg
16535 var involvert i
16536 <a href="http://www.openstreetmap.org/">OpenStreetmap-prosjektet</a>
16537 (hun lurte på hvorfor jeg kjørte rundt i nabolaget med GPS), var
16538 "hvorfor ikke bruke de offisielle kartene fra kartverket " det første
16539 hun spurte om.  Jeg er usikker på om svaret ga mening, i og med at
16540 hun aldri har tenkt nøye over bruksrettigheter og slikt.  Hva skulle
16541 hun med retten til videredistribusjon av nye kartkopier, som ikke
16542 kopierer kart?  Hva skulle hun med retten til å publisere endrede
16543 utgaver som aldri har hatt behov for annet enn å notere litt på en
16544 kartkopi?  Det er altså mulig å gå igjennom livet (og det har vært
16545 et langt og innholdsrikt liv for min mormor) uten å forholde seg til
16546 opphavsrettsloven.</p>
16547
16548 <p>Andre igjen trenger solid kunnskap om konsekvensene av paragrafene
16549 i opphavsrettsloven i sitt daglige virke, men har av ulike årsaker
16550 ikke satt seg nøye inn i lovens konsekvens.  Denne teksten er tiltenkt
16551 slike lesere.</p>
16552
16553 <p>Når en publiserer programvare eller annet opphavsrettsbeskyttet
16554 materiale (eller "verk" som loven kaller det), så er det endel ting
16555 som er lurt å tenke på.  Hvis en ikke sier noe spesifikt om vilkårene
16556 for publiseringen, så er det opphavsrettens grunnregler som gjelder.
16557 De sier blant annet at ingen andre enn rettighetshaver kan publisere,
16558 kopiere og endre verket.  Hvis en ønsker å publisere noe uten
16559 bruksbegrensninger for mottaker (f.eks. fri programvare eller fritt
16560 tilgjengelige data), så må en altså eksplisitt gi tillatelse for andre
16561 til å gjøre disse tingene.  Slike eksplisitte tillatelser kalles
16562 gjerne lisenser.  Det er en god del å tenke på når en lager lisenser,
16563 og det er enkelt å gjøre feil, slik at lisensen ikke uttrykker
16564 intensjonen med publiseringen.  Det er derfor lurt å gjenbruke en
16565 eksisterende lisenstekst hvis det er mulig.</p>
16566
16567 <p>Av flere årsaker er det lurt å ikke finne på sin egen lisenstekst.
16568 For det første gir det jobb for de som ønsker å bruke verket å sette
16569 seg inn i, forstå og vurdere hver enkelt lisens, for å finne ut om den
16570 dekker bruksbehovet.  Hver ny lisensvariant gir dermed ekstra arbeide
16571 for de organisasjoner og individer som vurderer å ta i bruk et
16572 opphavsrettsbeskyttet verk.  Gjenbruk forutsetter gjerne bruk sammen
16573 med andre verk, f.eks. programmer og biblioteker skal settes sammen
16574 til et hele, eller datafiler skal brukes sammen med programmer.  Det
16575 er fort gjort å lage en hjemmesnekret lisens som ikke tillater bruk
16576 sammen med andre komponenter hvis en ikke er påpasselig med
16577 utformingen av lisensen (såkalte inkompatible lisenser), spesielt hvis
16578 det ikke er intensjonen ved publisering.  Og for det andre, så er det
16579 fort gjort å glemme noe når en lager lisensteksten, slik at
16580 rettigheter en ønsket å gi til brukerne ikke blir nevnt og lovens
16581 begresninger gjelder..  <strong>Første regel ved lisensvalg er derfor
16582 å unngå å lage sin egen, men forsøke så langt som mulig å bruke en av
16583 de utallige eksisterende lisensene.</strong></p>
16584
16585 <p>Et lite eksempel på problemer som kan oppstå er
16586 <a href="http://api.met.no/lisens.html">betingelsene som Meteorologisk
16587 institutt har gjort sine data tilgjengelig under</a>.  De ser pr. i
16588 dag slik ut (kopiert hit for å sikre at framtidige lesere kjenner
16589 innholdet hvis de endres):</p>
16590
16591 <blockquote><p>Betingelser for bruk av data
16592 <br/>Meteorologisk institutt innehar immaterielle- og
16593 eiendomsrettigheter til data og produkter produsert av instituttet
16594 (heretter omtalt som PRODUKTER/PRODUKTENE). Selv om et utvalg
16595 PRODUKTER er tilgjengelige her for nedlasting og bruk, medfører ikke
16596 dette på noen måte overdragelse av disse rettighetene. PRODUKTENE kan
16597 brukes til ethvert formål som ikke er i strid med norsk lov. Dersom
16598 PRODUKTENE videreformidles i opprinnelig form eller i en form hvor de
16599 opprinnelige PRODUKTENE utgjør en vesentlig og/eller en lett
16600 gjenkjennelig del, skal Meteorologisk institutt oppgies som
16601 kilde. Dette må gjøres på en godt synlig måte. Meteorologisk institutt
16602 kan ikke holdes ansvarlig for eventuelle konsekvenser av bruken av
16603 PRODUKTENE. Meteorologisk institutt garanterer ikke regelmessighet i
16604 oppdateringen av PRODUKTENE, og endringer i PRODUKTENE kan forekomme
16605 uten varsel. For direkte leveranse av spesifisert produktsett,
16606 vennligst kontakt Meteorologisk institutt.</p></blockquote>
16607
16608 <p>Meteorologisk institutt hevder at dette skal gjøre dem "fritt
16609 tilgjengelige", og det gjør at jeg mistenker at betingelsene ikke
16610 reflekterer intensjonen bak publiseringen.  I lisensen står det ikke
16611 at en har rett til å endre dataene og publisere det endrede
16612 resultatet.  Det står heller ingenting om hvorvidt en har rett til
16613 videredistribusjon.  Mangelen på tillatelse til slik bruk gjør at jeg
16614 ikke ville omtale datagrunnlaget som fritt tilgjengelig.  Det er i
16615 strid med kriteriene for Free Software
16616 <a href="http://www.fsf.org/licensing/essays/free-sw.html">publisert
16617 av FSF</a>,
16618 <a href="http://www.debian.org/social_contract#guidelines">Debian Free
16619 Software Guidelines</a> og NUUGs beskrivelse av fri programvare
16620 publisert i
16621 <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/folder-friprogramvare.pdf">NUUGs
16622 folder om dette</a>.  Jeg lurer på hvorfor Meteorologisk institutt
16623 ikke valgte noen kjent lisens?  Skulle tro at en Creative
16624 Commons-lisens eller en av de mest brukte fri programvarelisensene som
16625 GPL og BSD kunne duge.  Jeg håper Meteorologisk institutt revurderer
16626 og endrer på betingelsene.</p>
16627
16628       </div>
16629       <div class="tags">
16630
16631
16632         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
16633
16634
16635       </div>
16636     </div>
16637     <div class="padding"></div>
16638
16639     <div class="entry">
16640       <div class="title">
16641         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_begynner___ta_form.html">Fiksgatami begynner å ta form</a>
16642       </div>
16643       <div class="date">
16644         15th January 2009
16645       </div>
16646       <div class="body">
16647         <p>For noen uker siden bestemte noen av oss seg for at det var på tide
16648 med en norsk utgave av
16649 <a href="http://www.fixmystreet.com/">FixMyStreet</a>, og satte igang
16650 et prosjekt i NUUG-regi.  Konseptet er å gjøre det enklere å
16651 rapportere til rette instans om ting som er galt i offentligheten, ved
16652 å bruke kart og web.  <a href="http://www.fiksgatami.no">En
16653 testinstans</a> er på plass på en maskin donert av min arbeidsplass
16654 USIT ved Universitetet i Oslo, og den begynner så smått å fungere.
16655 Det gjenstår å fullføre støtten for norsk språk, bytte ut kartet og
16656 finne kilde for å slå opp adresser før første versjon er operativ.
16657 Når den er operativ, håper vi å forbedre utseendet litt, samt legge
16658 til ny funksjonalitet.
16659 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami">Prosjektet</a>
16660 trenger flere folk, både utviklere og folk til å bidra med å finne ut
16661 hvor feilene som rapporteres skal sendes videre.  Vi har kommet i
16662 kontakt med naturvernmiljøet i Bergen som allerede var igang med
16663 lignende planer, og det ser ut til at vi kan slå våre pjalter sammen
16664 med dem.  Dette blir bra.</p>
16665
16666       </div>
16667       <div class="tags">
16668
16669
16670         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
16671
16672
16673       </div>
16674     </div>
16675     <div class="padding"></div>
16676
16677     <div class="entry">
16678       <div class="title">
16679         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_vil_beholde_tusenlappen___jeg_bruker_den.html">Jeg vil beholde tusenlappen - jeg bruker den</a>
16680       </div>
16681       <div class="date">
16682          8th January 2009
16683       </div>
16684       <div class="body">
16685         <p><a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article2855272.ece">I
16686 følge Aftenposten</a> vil Finansdepartementet fjerne tusenlappen, ut
16687 fra teorien om at kriminelle er avhengig av den for å omsette sine
16688 verdier, og etter å ha observert at det er veldig få som bruker
16689 tusenlappen til vanlig.  Jeg er en flittig bruker av tusenlappen, og
16690 synes dette angrepet på retten til å kjøpe ting uten å bli overvåket
16691 er skammelig.</p>
16692
16693 <p>Jeg bruker stort sett kontanter til innkjøp, for å unngå
16694 registrering av mitt forbruksmønster.  Det er borgernes demokratiske rett å
16695 kunne bevege seg rundt i Norge uten å bli overvåket, og jeg tror det
16696 er viktig at så mange som mulig benytter seg av denne retten for at vi
16697 skal beholde den.  Retten til å bevege seg uten overvåkning er under
16698 intenst angrep i dagens Norge, med registrering av bilkjøring,
16699 flyreiser, mobiltelefonbevegelser og kameraovervåkning av snart hvert
16700 et hushjørne.  Kollektivtrafikken i Oslo håper kommunen snart å få
16701 totalovervåket, slik at det også der blir vanskeligere (eller mer
16702 konkret dyrere) å bevege seg uten å bli overvåket i Oslo.  De som
16703 ønsker tusenlappen bort har gjort det klart at dette er første steg i
16704 arbeidet med å få alle til å bruke sporbare transaksjoner som
16705 direktebelastning mot minibankkort, og det er litt av bakgrunnen for at
16706 jeg misliker forsøket på å bli kvitt tusenlappen.</p>
16707
16708 <p>Det er ingen tvil om at veldig få bruker tusenlappen for tiden, og
16709 at bruken er på hell.  Årsaken er enkel - tilgjengelighet.  De fleste
16710 henter ut kontanter via minibanker, og disse inneholder så vidt jeg
16711 har observert, aldri tusenlapper (ofte kun tohundre- eller til nød
16712 femhundresedler).  Det er dermed svært ubeleilig for borgerne å få tak
16713 i tusenlapper, og de fleste ender i stedet opp med en større og mer
16714 uhåndterlig bunke sedler enn de hadde trengt.  Personlig tar jeg ut
16715 penger over skranke i posten, og der har det den siste tiden blitt
16716 vanskelig å få ut tusenlapper.  Jeg ber alltid om å få deler av
16717 beløpet jeg tar ut som tusenlapper, og de siste to-tre gangene har jeg
16718 blitt fortalt at de ikke har noen tusenlapper å gi meg.  Jeg antar
16719 den mangelen på tusenlapper er bevisst fra postens side, inntil det
16720 motsatte er bevist.</p>
16721
16722 <p>Personlig finner jeg teorien om at kriminelle får det vanskeligere
16723 når en bestemt seddelvalør fjernes svært naivt.  Det er jo ikke slik
16724 at det er vanskelig å få tak i andre lett omsettelige verdier, som
16725 femhundrelapper, verdipapirer, edelstener og -metall, etc.
16726 Argumentasjonen virker dermed useriøs på meg.  Jeg verdsetter den
16727 direkte verdien av å kunne handle uten å bli overvåket høyere enn
16728 en naiv og usannsynlig gevinst av å gjøre det vanskeligere for
16729 kriminelle, og håper derfor forslaget blir skutt ned også denne
16730 gangen.</p>
16731
16732 <p>Oppdatering 2009-01-15: Posten hadde tusenlapper da jeg tok ut
16733 kontanter for noen dager siden.</p>
16734
16735       </div>
16736       <div class="tags">
16737
16738
16739         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
16740
16741
16742       </div>
16743     </div>
16744     <div class="padding"></div>
16745
16746     <div class="entry">
16747       <div class="title">
16748         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronikkbyggesettet_kommer_fram_p__andre_fors_k.html">Elektronikkbyggesettet kommer fram på andre forsøk</a>
16749       </div>
16750       <div class="date">
16751          2nd January 2009
16752       </div>
16753       <div class="body">
16754         <p>Et langt hopp fremover for <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>s
16755 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/replikator">replikator-prosjekt</a>
16756 i dag.</p>
16757
16758 <p>I dag klarte posten det de ikke klarte før jul, nemlig å få fram
16759 elektronikkbyggesettet for 3D-skriveren min.  Fikk pakkelapp i dag som
16760 sist, og dro til min lokale post-i-butikk for å hente pakken.  Ingen
16761 pakke der, som sist.  Ringte så direkte til til postens kundeservice
16762 som fortalte at de hadde snakket med min lokale post-i-butikk, og nå
16763 lå pakken der.  Ruslet så tilbake og nå fant de den.  Fikk inntrykk
16764 av at pakken hadde annet referansenummer enn det som var på
16765 utleveringsbilaget jeg hadde fått i posten.  Lurer på om det samme
16766 skjedde sist, og om pakken også da lå her og ventet på meg uten at
16767 posten klarte å gi meg den ved oppmøte.  Uansett, glad og lykkelig
16768 ruslet jeg hjem igjen med elektronikkbyggesettet.</p>
16769
16770 <p>Da er det bare å gå igang med å lodde sammen alle kretskortene.
16771 Det er en solid stabel deler, selv om esken ikke var så stor (ca
16772 20x20x20 cm).  Her skal min gode venn Anders hjelpe til.  Han er
16773 fysikker og jobber med elektronikk til daglig, og har sagt ja til å
16774 bidra med sin kompetanse. :)</p>
16775
16776 <p>Ellers er det god framgang med bygging av mekanikksettet som ankom
16777 før jul.  Har brukt romjulen til å bygge, og er ferdig med alle
16778 hjørnestykkene, Z-aksene og i gang med delene til Y-aksen.  Når
16779 siste del av Y-aksen er ferdig kan det hele monteres sammen med stag
16780 slik at rammeverket til <a href="http://www.reprap.org/">reprap</a>-en
16781 kan monteres.  Det blir interessant å få alt nøyaktig nok montert.
16782 Z-aksen skal ha festene til utskriftsplaten i samme høyde innenfor en
16783 feilmargin på 0.25 mm, over en avstand på 40 cm.  Håper vater kan
16784 bidra her.  Regner med at det blir enklere å komme opp med løsninger
16785 når rammen begynner å ta form.</p>
16786
16787 <p>Her om dagen kom jeg forresten over en alternativ 3D-skriver som
16788 ikke skriver ut plastikk, men i stedet bruker papir, kniv og lim.
16789 <a href="http://blog.wired.com/gadgets/2008/11/3d-printer-feed.html">Mcor
16790 Matrix</a> heter vidunderet, men det er ikke i salg ennå, selv om
16791 <a href="http://www.mcortechnologies.com/">produsentens websider</a>
16792 påstår det skulle skje i 2008.</p>
16793
16794       </div>
16795       <div class="tags">
16796
16797
16798         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
16799
16800
16801       </div>
16802     </div>
16803     <div class="padding"></div>
16804
16805     <div class="entry">
16806       <div class="title">
16807         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Endelig_norsk_stavekontroll_med_st_tte_for_ord_med_bindestrek.html">Endelig norsk stavekontroll med støtte for ord med bindestrek</a>
16808       </div>
16809       <div class="date">
16810         26th December 2008
16811       </div>
16812       <div class="body">
16813         <p>Etter flere års mislykkede forsøk på å skrive om byggesystemet for
16814 <a href="http://no.speling.org/">den norske stavekontrollen for bokmål
16815 og nynorsk</a> til å ikke bruke bindestrek som ordskillemarkør, lyktes jeg
16816 endelig første juledag.  Bruken av bindestrek som ordskillemarkør har
16817 gjort det umulig å få med ord med bindestrek i
16818 stavekontrolldatagrunnlaget, slik at ord som e-post og CD-spiller ikke
16819 kunne godtas av stavekontrollen.  Hadde litt tid til overs å bruke på
16820 stavekontrollen, og satte meg ned med to kopier av byggsystemet og en
16821 liten testdatafil, og byttet ut - med = på utvalgte steder i
16822 byggsystemet og datafilen helt til jeg fikk samme resultat med det
16823 gamle og det nye byggsystemet.  Dette tror jeg var forsøk 4, der de
16824 foregående har feilet uten at jeg klarte å forstå hvorfor.  Det sier
16825 kanskje litt om kompleksiteten i det originale byggsystemet som Rune
16826 Kleveland laget i sin tid.</p>
16827
16828 <p>Etter å ha endret byggsystemet, var neste steg å importere ordene
16829 med bindestrek.  Vi har en rekke slike i databasene for
16830 <a href="http://tyge.sslug.dk/~korsvoll/nb.speling.org/htdocs/">bokmål</a>
16831 og
16832 <a href="http://tyge.sslug.dk/~korsvoll/nn.speling.org/htdocs/">nynorsk</a>
16833 for korrektur av datagrunnlaget for stavekontrollen, og etter importen
16834 skulle nå 10350 nye ord bli godkjent som korrekt stavede ord av
16835 stavekontrollen.</p>
16836
16837       </div>
16838       <div class="tags">
16839
16840
16841         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stavekontroll">stavekontroll</a>.
16842
16843
16844       </div>
16845     </div>
16846     <div class="padding"></div>
16847
16848     <div class="entry">
16849       <div class="title">
16850         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/FAD_lanserer_reiseregningsskjema_som_fri_programvare.html">FAD lanserer reiseregningsskjema som fri programvare</a>
16851       </div>
16852       <div class="date">
16853         17th December 2008
16854       </div>
16855       <div class="body">
16856         <p>Jeg overvar i dag <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/Tema/Lonns-_og_personalpolitikk/statens_reiseregulativ/reiseregningenno-som-fri-programvare.html">FADs pressepresentasjon</a> av arbeidet med ny
16857 programvare for <a href="http://www.reiseregningen.no/">skriving av
16858 reiseregninger</a>, som de gir ut som fri programvare.  Den gode
16859 nyheten er at FAD med dette prosjektet demonstrerer vilje til å gå
16860 foran i å etablere en delingskultur i offentlig sektor, og denne gang
16861 har hatt fokus på å lage en løsning som fungerer på flere platformer,
16862 konkret Linux, MacOS X og Windows.  Løsningen er utviklet av
16863 <a href="http://makingwaves.no">Making Waves</a> på oppdrag fra FAD, og
16864 kildekoden er tilgjengelig fra
16865 <a href="https://www.coderesort.com/p/reiseregningen">CodeResort</a>.
16866 En får lesetilgang til kode og dokumentasjon uten å registrere seg,
16867 men må registrere seg for f.eks. å melde inn feil og skrive i wikien.
16868 FAD håper å få erfaring med fri programvareprosjekter vha. dette
16869 prosjektet, som er første gang de gir ut kildekode fra et
16870 "egenutviklet" prosjekt.</p>
16871
16872 <p>Løsningen er BSD-lisensiert, og basert på Adobe Flash, konkret
16873 Adobe Flex.  Den bruker Flash 9, og fungerer ikke med Gnash.  I
16874 tillegg til at selve flash-binæren ikke fungerer med Gnash, så er det
16875 lagt JavaScript-kode foran web-programmet som nekter å starte
16876 flash-programmet hvis ikke Adobe Flash 9 er installert.  Det var
16877 irriterende, og jeg måtte hente ut URL til Flash-binæren fra
16878 HTML-siden og lage min egen testside for å sjekke om den fungerte med
16879 gnash.  Fikk bare en blank flate der programmet skulle startet. Laget
16880 en side med følgende HTML-snutt for å laste programmet
16881 <pre><blockquote>&lt;object
16882   data="http://213.225.125.209/kunder/dss/Reiseregningen.swf"
16883   width="100%"
16884   height="100%"
16885 &gt;</blockquote></pre></p>
16886
16887 <p>Bruken av Adobe Flash er spesielt problematisk da Adobes
16888 Flash-utgave har en lisens som ikke tillater andre en Adobe å
16889 distribuere deres programpakke.  Det gjør det umulig for
16890 linux-distribusjoner som Debian, Ubuntu og RedHat å legge ved Adobes
16891 Flash i sine distribusjoner.  Adobe Flash er ikke fri programvare.
16892 Det finnes noen ikke-komplette Flash-implementasjoner som er fri
16893 programvare, som <a href="http://www.getgnash.org/">Gnash</a> og
16894 <a href="http://swfdec.freedesktop.org/">swfdec</a>.  Jeg spurte
16895 utviklerne om de hadde testet med alternative utgaver av Flash som
16896 Gnash og swfdec, men utviklerne hadde ikke hørt om alternativer og
16897 heller ikke testet løsningen mot disse.</p>
16898
16899 <p>Videreutvikling av reiseregningsprogrammet vil kreve aksept for
16900 lisensen til Adobe Flex.  I følge Adobe finnes Adobe Flax som
16901 Eclipse-utvidelse i
16902 <a href="http://labs.adobe.com/technologies/flex/flexbuilder_linux/">en
16903 betautgave for Linux</a>, men jeg vet ikke om denne er tilstrekkelig
16904 for å bygge reiseregningsprogrammet.  Jeg mistenker at valg av
16905 teknologi gjør at svært få fri programvareutviklere ser det som
16906 interessant å involvere seg i videreutvikling av dette prosjektet.
16907 Personlig begrenser jeg meg til å jobbe med prosjekter som kan bygges
16908 og videreutvikles ved hjelp av fri programvare.  Andre utviklere av
16909 fri programvare ser det åpenbart annerledes, da det jo finnes fri
16910 programvare på Windows.  Vi får se om det er tilstrekkelig mange av
16911 dem til at FAD får bidragsytere utenfra.  Prosjektet bærer litt preg
16912 av "kast det over gjerdet"-metoden for deling, der en legger ut koden
16913 men det ikke er klart hvem som skal skape fellesskapet som trengs for
16914 å få et fungerende fri programvareutviklingsmiljø.</p>
16915
16916 <p>Systemet viser fram et dynamisk skjema som fylles ut fortløpende,
16917 og der tidligere svar styrer hvilke alternativer en må fylle ut
16918 senere.  Det henter informasjon om takster og regler fra FADs sider,
16919 der informasjonen skal være lagt ut i maskinlesbart format.  Når en er
16920 ferdig med å fylle ut kan en hente ut en PDF og en XML-fil for
16921 utskrift eller videre lagring/behandling.  Skjemaet er kun
16922 klientbiten, og eventuell integrering mot økonomisystemer følger ikke
16923 med.  FAD lovte at de skulle bidra til at takster og regelfilene
16924 skulle holdes oppdatert.  Konvertering til PDF var visst .NET-basert.
16925 Utviklerne hadde ingen idé om dette fungerte med fri
16926 programvareutgaver som Mono.  .NET-utgaven skulle være en begrenset
16927 del av løsningen, og visstnok ble .NET valgt for å integreres med FADs
16928 eksisterende tjenerløsning.  Løsningen kunne gjenbruke
16929 personinformasjon vha. XML-filer lagret lokalt på brukerens maskin,
16930 slik at en slapp å skrive inn samme informasjon hver gang.  Sentralt
16931 lagring var ikke ønsket for å unngå personvernspørsmål, selv om dette
16932 gjorde det litt vanskeligere for brukeren.</p>
16933
16934       </div>
16935       <div class="tags">
16936
16937
16938         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
16939
16940
16941       </div>
16942     </div>
16943     <div class="padding"></div>
16944
16945     <div class="entry">
16946       <div class="title">
16947         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronikkbyggesettet_for_reprapen_sporet_opp.html">Elektronikkbyggesettet for reprapen sporet opp</a>
16948       </div>
16949       <div class="date">
16950         16th December 2008
16951       </div>
16952       <div class="body">
16953         <p>I dag fikk jeg endelig vite hva posten hadde gjort med
16954 elektronikkbyggesettet mitt.  Fikk epost fra avsenderen, Zach 'Hoeken'
16955 Smith, som fortalte at posten hadde returnert pakken til ham.  Ingen
16956 aning om hvorfor de klarte å sende pakkelappen til meg, men ikke selve
16957 pakken.  De gode nyhetene er at vi forsøker igjen, og håper det går
16958 bedre denne gangen.</p>
16959
16960 <p><a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>s
16961 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/replikator">replikator-prosjekt</a>
16962 har de siste ukene fått et nytt medlem.  Ole Kristian Lien har meldt
16963 seg for å bygge en reprap ved hjelp av plastdeler vi får skrevet ut
16964 på 3D-skriveren til Institutt for Informatikk i Oslo.  Han er igang
16965 med å skaffe seg oversikt over hvilke deler som trengs derfra, og
16966 hvilke som kan skaffes fra jernvarehandel og f.eks.  Clas Ohlson.  Det
16967 er dermed gode håp om at vi har to 3D-skrivere operative over
16968 jul.</p>
16969
16970       </div>
16971       <div class="tags">
16972
16973
16974         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
16975
16976
16977       </div>
16978     </div>
16979     <div class="padding"></div>
16980
16981     <div class="entry">
16982       <div class="title">
16983         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mekanikk_delen_av_reprap_byggesettet_i_hus.html">Mekanikk-delen av reprap-byggesettet i hus</a>
16984       </div>
16985       <div class="date">
16986          9th December 2008
16987       </div>
16988       <div class="body">
16989         <p>NUUG-prosjektet for å lage 3D-skrivere gjorde et lite hopp forover
16990 i dag. Jeg har som tidliger enevnt bestilt de to ferdige byggesettene
16991 for elektronikk og mekanikk, og i dag, endelig, ankom mekanikk-settet.
16992 Hurra.  Håper å starte byggingen av mekanikksettet i romjula.</p>
16993
16994 <p>Når det gjelder bygging av reprap basert på deler fra IFIs
16995 3D-skriver, så har NUUG avtale om at de lager plast-delene basert på
16996 STL-filer vi sender dem der, og printeransvarlig der har fått første
16997 dump av filer.  Etter dette har jeg ikke klart å få tak i ham, så
16998 jeg tror han fortsatt er travelt opptatt.  Håper det ordner seg
16999 snart.  Det trengs frivillige for å bygge denne.  Det innebærer
17000 blant annet å skaffe seg oversikt over hvilke plastdeler som må
17001 skrives ut, samt finne leverandør for skruver, mutt, metallstag,
17002 steppermotorer etc.  Antar Clas Olsson og ELFA kan skaffe mye av
17003 dette, men har ingen plan om å sette meg inn i dette selv med det
17004 første.  Frivillig til å skaffe seg sin egen 3D-skriver etterlyses,
17005 og kan melde seg på aktive@nuug.no.</p>
17006
17007       </div>
17008       <div class="tags">
17009
17010
17011         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
17012
17013
17014       </div>
17015     </div>
17016     <div class="padding"></div>
17017
17018     <div class="entry">
17019       <div class="title">
17020         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mekanikk_delen_av_reprap_byggesettet_p__vei.html">Mekanikk-delen av reprap-byggesettet på vei</a>
17021       </div>
17022       <div class="date">
17023          2nd December 2008
17024       </div>
17025       <div class="body">
17026         <p>Endelig fikk jeg beskjed om at mekanikkbyggesettet er sendt fra
17027 England.  Jeg kan følge pakkens bevegelser via web, og den er nå
17028 kommet fram til tollen i London.  Da bør jeg ha den i hus om noen
17029 dager, hvis alt går bra.</p>
17030
17031 <p>Elekronikkbyggesettet ser det derimot dårligere ut for.  Rette
17032 vedkommende i USA er på ferie, så jeg har ikke fått noe tilbakemelding
17033 på hvordan jeg får ordnet opp i kaoset posten etterlot da de rotet
17034 bort første pakke.</p>
17035
17036       </div>
17037       <div class="tags">
17038
17039
17040         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
17041
17042
17043       </div>
17044     </div>
17045     <div class="padding"></div>
17046
17047     <div class="entry">
17048       <div class="title">
17049         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Reprap_pakke_tapt_i_posten.html">Reprap-pakke tapt i posten</a>
17050       </div>
17051       <div class="date">
17052         27th November 2008
17053       </div>
17054       <div class="body">
17055         <p>Siste nytt om reprap-pakken med elektronikk jeg har ventet på, er
17056 at posten har sendt meg et brev der de beklager at den er tapt.  Da er
17057 det bare å bestille ny pakke og kreve erstatning fra Posten.  Får
17058 håpe det går bedre denne gangen.</p>
17059
17060 <p>Mekanikkpakken har så vidt jeg kan se ennå ikke blitt sendt fra
17061 England, så også der spøker det for å få alt i hus før jul.  Så
17062 lenge alt er klart til <a href="http://www.goopen.no/">Go Open
17063 2009</a> i april, så er det greit.</p>
17064
17065       </div>
17066       <div class="tags">
17067
17068
17069         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
17070
17071
17072       </div>
17073     </div>
17074     <div class="padding"></div>
17075
17076     <div class="entry">
17077       <div class="title">
17078         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Amigafolket_holder_ut.html">Amigafolket holder ut</a>
17079       </div>
17080       <div class="date">
17081         26th November 2008
17082       </div>
17083       <div class="body">
17084         <p>En sak på <a href="http://www.linuxtoday.com/">Linux Today</a> om
17085 <a href="http://www.linuxtoday.com/developer/2008112600335OPLLDV">Amiga</a>
17086 og hva som kunne skjedd hvis den originale Amiga-koden hadde vært GPL,
17087 minnet meg på prosjektet Aros.
17088 <a href="http://aros.sourceforge.net/">Aros-prosjektet</a> går ut på å
17089 lage en klone av operativsystemet fra Amiga, slik at Amiga-folkene kan
17090 fortsette å bruke sine programmer på nyere maskinvare.  Gledelig å se
17091 at det forsatt kommer nye utgaver og at de nærmer seg en komplett
17092 pakke.  Kanskje Aros kunne vært interessant for et NUUG-foredrag?</p>
17093
17094       </div>
17095       <div class="tags">
17096
17097
17098         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/amiga">amiga</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/aros">aros</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
17099
17100
17101       </div>
17102     </div>
17103     <div class="padding"></div>
17104
17105     <div class="entry">
17106       <div class="title">
17107         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mens_vi_venter_p__3D_skriveren.html">Mens vi venter på 3D-skriveren</a>
17108       </div>
17109       <div class="date">
17110         24th November 2008
17111       </div>
17112       <div class="body">
17113         <p>Jeg synes ethvert møblert hjem bør ha sin egen replikator.  Og for
17114 å få min replikator på plass, har jeg som del av
17115 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/replikator">NUUGs
17116 3D-skriverprosjekt</a> bestilt deler til en
17117 <a href="http://www.reprap.org/">reprap</a> fra utlandet, som skal
17118 bygges sammen slik at den kan demonstreres på Go Open 2009 i april.
17119 Foreløbig plan er å bygge to i parallell, en basert på byggesett
17120 fra utlandet, og en basert på deler skrevet ut på 3D-skriveren til
17121 Institutt for Informatikk ved Universitetet i Oslo.  Jeg har fokusert
17122 på byggesettet, og håper noen andre vil ta ansvar for den
17123 hjemmelagede utgaven. :)</p>
17124
17125 <p>Nå er det den lange ventetiden som rår, etter at begge
17126 byggesettene er bestilt og betalt.  Dog har visst den første pakken
17127 gått tapt etter at postens fikk den utlevert i Norge.  Den er ferdig
17128 fortollet, og pakkelapp kom i postkassen før pakken var klar til
17129 henting.  Det var 2008-11-07.  Postens sporingssystem forteller at
17130 pakken ikke har beveget seg siden 2008-11-05, da den var innom
17131 omlastingsterminalen i Oslo.  Dette var elektronikkbyggesettet som kom
17132 fra USA.  Mekanikkbyggesettet er ennå ikke sendt fra England, og jeg
17133 håper det ikke går tapt på samme vis.</p>
17134
17135       </div>
17136       <div class="tags">
17137
17138
17139         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
17140
17141
17142       </div>
17143     </div>
17144     <div class="padding"></div>
17145
17146     <div class="entry">
17147       <div class="title">
17148         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Tester_blog.html">Tester blog</a>
17149       </div>
17150       <div class="date">
17151          4th November 2008
17152       </div>
17153       <div class="body">
17154         <p>Kanskje en blog kunne være noe også for meg.  chronicle ser ut til
17155 å være en grei måte å skrive en blog på.  Dette er første
17156 forsøk.</p>
17157
17158       </div>
17159       <div class="tags">
17160
17161
17162         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rss">rss</a>.
17163
17164
17165       </div>
17166     </div>
17167     <div class="padding"></div>
17168
17169     <p style="text-align: right;"><a href="norsk.rss"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/xml.gif" alt="RSS Feed" width="36" height="14" /></a></p>
17170     <div id="sidebar">
17171
17172
17173
17174 <h2>Archive</h2>
17175 <ul>
17176
17177 <li>2013
17178 <ul>
17179
17180 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/01/">January (11)</a></li>
17181
17182 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/02/">February (9)</a></li>
17183
17184 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/03/">March (9)</a></li>
17185
17186 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/04/">April (6)</a></li>
17187
17188 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/05/">May (1)</a></li>
17189
17190 </ul></li>
17191
17192 <li>2012
17193 <ul>
17194
17195 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/01/">January (7)</a></li>
17196
17197 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/02/">February (10)</a></li>
17198
17199 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/03/">March (17)</a></li>
17200
17201 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/04/">April (12)</a></li>
17202
17203 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/05/">May (12)</a></li>
17204
17205 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/06/">June (20)</a></li>
17206
17207 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/07/">July (17)</a></li>
17208
17209 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/08/">August (6)</a></li>
17210
17211 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/09/">September (9)</a></li>
17212
17213 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/10/">October (17)</a></li>
17214
17215 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/11/">November (10)</a></li>
17216
17217 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/12/">December (7)</a></li>
17218
17219 </ul></li>
17220
17221 <li>2011
17222 <ul>
17223
17224 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/01/">January (16)</a></li>
17225
17226 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/02/">February (6)</a></li>
17227
17228 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/03/">March (6)</a></li>
17229
17230 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/04/">April (7)</a></li>
17231
17232 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/05/">May (3)</a></li>
17233
17234 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/06/">June (2)</a></li>
17235
17236 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/07/">July (7)</a></li>
17237
17238 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/08/">August (6)</a></li>
17239
17240 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/09/">September (4)</a></li>
17241
17242 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/10/">October (2)</a></li>
17243
17244 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/11/">November (3)</a></li>
17245
17246 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/12/">December (1)</a></li>
17247
17248 </ul></li>
17249
17250 <li>2010
17251 <ul>
17252
17253 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/01/">January (2)</a></li>
17254
17255 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/02/">February (1)</a></li>
17256
17257 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/03/">March (3)</a></li>
17258
17259 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/04/">April (3)</a></li>
17260
17261 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/05/">May (9)</a></li>
17262
17263 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/06/">June (14)</a></li>
17264
17265 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/07/">July (12)</a></li>
17266
17267 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/08/">August (13)</a></li>
17268
17269 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/09/">September (7)</a></li>
17270
17271 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/10/">October (9)</a></li>
17272
17273 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/11/">November (13)</a></li>
17274
17275 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/12/">December (12)</a></li>
17276
17277 </ul></li>
17278
17279 <li>2009
17280 <ul>
17281
17282 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/01/">January (8)</a></li>
17283
17284 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/02/">February (8)</a></li>
17285
17286 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/03/">March (12)</a></li>
17287
17288 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/04/">April (10)</a></li>
17289
17290 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/05/">May (9)</a></li>
17291
17292 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/06/">June (3)</a></li>
17293
17294 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/07/">July (4)</a></li>
17295
17296 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/08/">August (3)</a></li>
17297
17298 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/09/">September (1)</a></li>
17299
17300 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/10/">October (2)</a></li>
17301
17302 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/11/">November (3)</a></li>
17303
17304 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/12/">December (3)</a></li>
17305
17306 </ul></li>
17307
17308 <li>2008
17309 <ul>
17310
17311 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2008/11/">November (5)</a></li>
17312
17313 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2008/12/">December (7)</a></li>
17314
17315 </ul></li>
17316
17317 </ul>
17318
17319
17320
17321 <h2>Tags</h2>
17322 <ul>
17323
17324  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer (13)</a></li>
17325
17326  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/amiga">amiga (1)</a></li>
17327
17328  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/aros">aros (1)</a></li>
17329
17330  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bankid">bankid (4)</a></li>
17331
17332  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bitcoin">bitcoin (7)</a></li>
17333
17334  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bootsystem">bootsystem (12)</a></li>
17335
17336  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bsa">bsa (2)</a></li>
17337
17338  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian (71)</a></li>
17339
17340  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu (123)</a></li>
17341
17342  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan (10)</a></li>
17343
17344  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/docbook">docbook (9)</a></li>
17345
17346  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/drivstoffpriser">drivstoffpriser (4)</a></li>
17347
17348  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english (188)</a></li>
17349
17350  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami (21)</a></li>
17351
17352  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling (12)</a></li>
17353
17354  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture (11)</a></li>
17355
17356  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen (11)</a></li>
17357
17358  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju (33)</a></li>
17359
17360  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/isenkram">isenkram (6)</a></li>
17361
17362  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart (18)</a></li>
17363
17364  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ldap">ldap (8)</a></li>
17365
17366  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker (6)</a></li>
17367
17368  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ltsp">ltsp (1)</a></li>
17369
17370  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia (25)</a></li>
17371
17372  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk (231)</a></li>
17373
17374  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug (152)</a></li>
17375
17376  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn (8)</a></li>
17377
17378  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/open311">open311 (2)</a></li>
17379
17380  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett (44)</a></li>
17381
17382  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern (65)</a></li>
17383
17384  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/raid">raid (1)</a></li>
17385
17386  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap (11)</a></li>
17387
17388  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rfid">rfid (2)</a></li>
17389
17390  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot (6)</a></li>
17391
17392  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rss">rss (1)</a></li>
17393
17394  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter (4)</a></li>
17395
17396  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/scraperwiki">scraperwiki (2)</a></li>
17397
17398  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet (29)</a></li>
17399
17400  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sitesummary">sitesummary (4)</a></li>
17401
17402  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/skepsis">skepsis (4)</a></li>
17403
17404  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard (42)</a></li>
17405
17406  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stavekontroll">stavekontroll (3)</a></li>
17407
17408  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget (7)</a></li>
17409
17410  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance (15)</a></li>
17411
17412  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sysadmin">sysadmin (1)</a></li>
17413
17414  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg (7)</a></li>
17415
17416  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video (38)</a></li>
17417
17418  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap (4)</a></li>
17419
17420  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web (26)</a></li>
17421
17422 </ul>
17423
17424
17425     </div>
17426     <p style="text-align: right">
17427  Created by <a href="http://steve.org.uk/Software/chronicle">Chronicle v4.6</a>
17428 </p>
17429
17430   </body>
17431 </html>