1 <!DOCTYPE html PUBLIC
"-//W3C//DTD XHTML 1.0 Strict//EN"
2 "http://www.w3.org/TR/xhtml1/DTD/xhtml1-strict.dtd">
3 <html xmlns=
"http://www.w3.org/1999/xhtml" dir=
"ltr">
5 <meta http-equiv=
"Content-Type" content=
"text/html;charset=utf-8" />
6 <title>Petter Reinholdtsen: Entries Tagged norsk
</title>
7 <link rel=
"stylesheet" type=
"text/css" media=
"screen" href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/style.css" />
8 <link rel=
"stylesheet" type=
"text/css" media=
"screen" href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/vim.css" />
9 <link rel=
"alternate" title=
"RSS Feed" href=
"norsk.rss" type=
"application/rss+xml" />
14 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/">Petter Reinholdtsen
</a>
21 <h3>Entries tagged "norsk".
</h3>
25 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gavebok_overlevert_Stortinget_i_dag.html">Gavebok overlevert Stortinget i dag
</a>
31 <p>Like før kl.
11 i dag leverte jeg fem esker med gaveinnpakkede
32 bøker til Stortinget, for utdeling til alle stortingsrepresentanter.
33 Det ble etterfulgt av følgende pressemelding. Stor takk til NUUG for
34 lån av epostliste for å sende ut pressemeldingen.
</p>
38 <p><strong>Er opphavsretten for streng, spør ny bok
</strong></p>
40 <p>I dag kommer boken «
<a href=
"http://free-culture.cc/">Fri
41 kultur
</a>» av Lawrence Lessig ut på norsk. Boken handler om
42 utviklingen og utvidelsene opphavsretten har hatt de siste
40 årene.
43 Boken er i dag gitt i gave til alle stortingsrepresentantene.
44 Oversetter og utgiver Petter Reinholdtsen håper Stortinget vil tenke
45 seg om to ganger neste gang det er snakk om utvidelse av
48 <p>Boken forteller om hvordan store medieaktører ved hjelp av
49 opphavsretten bruker teknologi til å begrense kulturen og kontrollere
50 kreativiteten. Den er skrevet av stifteren av
51 <a href=
"https://creativecommons.org/">Creative Commons
</a>, professor
52 Lawrence Lessig, som for tiden er med i kampen om å bli Demokratenes
53 <a href=
"https://lessig2016.us/">presidentkandidat i USA sitt
54 presidentvalg i
2016</a>. Lessig ble sist omtalt i norske medier da
55 NRK i høst viste dokumentaren «Kampen for et demokratisk internett»
57 <a href=
"https://archive.org/details/TheInternetsOwnBoyTheStoryOfAaronSwartz">tilgjengelig
58 fra The Internet Archive
</a>.
</p>
60 <p>Boken beskriver hvordan opphavsrettens makt i USA har blitt
61 betydelig utvidet etter
1974 langs fem kritiske akser: varighet (fra
62 32 til
95 år), omfang (fra utgivere til alle), rekkevidde (gjelder nå
63 enhver fremvisning via datamaskin), kontroll (avledede verk er
64 definert så bredt at i praksis alle nye åndsverk risikerer søksmål fra
65 en opphavsrettsinnehaver) og til sist maktkonsentrasjon og integrering
66 av mediebransjen. Den dokumenterer også hvordan medieindustrien har
67 lyktes med å bruke rettsvesenet til å begrense konkurranse, og i
68 praksis har skaffet seg vetorett over teknologiske nyvinninger.
69 Nedlasting av fritt, lovlig og i utgangspunktet gratis materiale
70 stoppes med tekniske sperrer og lobbyert lovvern av sperrene.
</p>
72 <p>Utvidelsene illustreres i boken med ulike eksempler. For eksempel
73 en demonstrasjon av at Walt Disney ville ha blitt ansett som en
74 opphavsrettspirat dersom han gjorde i dag det han gjorde på
75 1930-tallet. Boken beskriver hvordan vern av åndsverk er bra, men at
76 mer vern ikke nødvendigvis er bedre.
<?p>
78 <p>Petter Reinholdtsen, som sammen med flere frivillige har oversatt
79 boken på fritiden de siste
3 årene, håper at boken vil gjøre en
80 forskjell. «Når en vet hvordan opphavsrettens varighet i Norge, uten
81 opposisjon på Stortinget, ble utvidet nok en gang i mai i fjor, og
82 hvordan Norges handelspartner USA gjennom de nye handelsavtalene
83 Trans-Pacific Partnership og Transatlantic Trade and Investment
85 <a href=
"https://www.eff.org/deeplinks/2015/10/final-leaked-tpp-text-all-we-feared">ønsker
86 å utvide opphavsrettens makt også i andre land
</a>, håper jeg at flere
87 vil spørre: Er det virkelig fornuftig å gjøre de samme utvidelsene i
88 Norge?», spør han. «Jeg håper boken kan bidra til kunnskap og
89 forståelse, og kan gi Stortinget et bedre grunnlag til å ta riktige
90 beslutninger som ivaretar befolkningens og samfunnets interesser i
93 <p>Petter Reinholdtsen er en mangeårig fri programvareutvikler som har
94 vært med på å lage systemer som operativsystemet Debian, IT-løsningen
95 Skolelinux, borgerportalen FiksGataMi og innsynstjenesten Mimes brønn.
96 Han forteller han selv har opplevd problemene utvidet varighet,
97 omfang, rekkevidde og kontroll i opphavsretten medfører og at boken
98 var en oppvekker. «Jeg håper andre finner boken like interessant som
100 <a href=
"https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig">lastes
101 gratis ned fra github
</a> eller
102 <a href=
"http://www.lulu.com/shop/lawrence-lessig/fri-kultur/paperback/product-22406445.html">kjøpes
103 på papir fra lulu.com
</a>,» avslutter Reinholdtsen.
</p>
107 <p>Så får vi se om det har noen positiv effekt. :)
</p>
113 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
118 <div class=
"padding"></div>
122 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/_Fri_kultur__av__lessig___norsk_utgave_av__Free_Culture__tilgjengelig_p__papir__PDF_og_ePub.html">"Fri kultur" av @lessig - norsk utgave av
"Free Culture" tilgjengelig på papir, PDF og ePub
</a>
128 <p><a href=
"http://www.lulu.com/shop/lawrence-lessig/fri-kultur/paperback/product-22406445.html">Klikk her for å kjøpe boken
</a>.
</p>
130 <p>I
2004, mens
<a href=
"https://creativecommons.org/">Creative
131 Commons-bevegelsen
</a> vokste frem, skrev bevegelsens stifter Lawrence
133 <a href=
"https://en.wikipedia.org/wiki/Free_Culture_(book)">Free
134 Culture
</a> for å forklare problemene med økene åndsverksregulering og
135 for å foreslå noen løsninger. Jeg leste boken den gangen, og den både
136 inspirerte meg og endret på hvordan jeg så på opphavsrettslovigving.
137 Jeg skulle ønske flere folk leste denne boken. Den gir en god
138 gjennomgang av hvordan økende åndsverksregulering skader både
139 nyskapning og kulturlivet, og skisserer hvordan både lovgivere og oss
140 vanlige borgere kan bidra for å få slutt på dette.
</p>
142 <p>Derfor bestemte jeg meg sommeren
2012 for å oversette den til norsk
143 bokmål og gjøre den tilgjengelig for de blant mine venner og familie
144 som foretrekker å lese bøker på norsk. Jeg oversatte boken ved hjelp
145 av docbook og en gettext PO-fil, og endte opp med to utgaver, en på
146 norsk og en på engelsk. Den engelske publiserte jeg i forrige uke, og
147 den norske utgaven på papir
148 <a href=
"http://www.lulu.com/shop/lawrence-lessig/fri-kultur/paperback/product-22406445.html">er
149 nå klar for salg
</a>. Jeg fikk heldigvis hjelp med oversetting og
150 korrekturlesing av den norske utgaven fra en rekke frivillige. Se
151 side
245 for en komplett liste. Slik ser omslaget ut:
153 <p align=
"center"><a href=
"http://www.lulu.com/shop/lawrence-lessig/fri-kultur/paperback/product-22406445.html"><img align=
"center" src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2015-10-28-free-culture-norwegian-published-cover.png"/></a></p>
155 <p>I tillegg til den norske og engelske utgaven holder vi på med en
156 fransk utgave. Den koordineres av dblatex-utvikleren Benoît Guillon,
157 og oversettelsen var komplett denne uka men må korrekturleses før den
158 kan gis ut. Flere frivillige trengs her, så ta kontakt med Benoît
159 hvis du vil bidra.
</p>
161 <p>Boken er også tilgjengelig i PDF, ePub og MOBI-format fra
162 <a href=
"https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig">min
163 github-prosjektside
</a>. Merk at ePub og MOBI-utgavene har noen
164 formatteringsproblemer som jeg tror kommer av feil i docbook-verktøyet
165 dbtoepub (Debian BTS-rapporter
166 <a href=
"https://bugs.debian.org/cgi-bin/bugreport.cgi?bug=795842">#
795842</a>
168 <a href=
"https://bugs.debian.org/cgi-bin/bugreport.cgi?bug=796871">#
796871</a>),
169 men jeg har ikke tatt meg tid til å undersøke problemene. For de som
170 vil ha elektronisk kopi anbefaler jeg å bruke PDF- og ePub-utgaven i
171 denne omgang, da de ser ut til å hånderes bra av de fremviserne jeg
172 har tilgjengelig.
</p>
174 <p>Etter at oversettelsen til bokmål var ferdig klarte jeg å overtale
175 <a href=
"http://www.nuugfoundation.no/">NUUG Foundation
</a> til å
176 sponse trykking av boken. Det er årsaken til at stiftelsens logo er
177 på baksiden av omslaget. Jeg er svært takknemlig for dette, og bruker
178 bidraget til å gi en kopi av den norske utgaven til alle
179 Stortingsrepresentanter og andre beslutningstakere her i Norge.
</p>
185 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/docbook">docbook
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
190 <div class=
"padding"></div>
194 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/EU_domstolen_konkluderer_motsatt_av_Skatteetaten_n_r_det_gjelder_Bitcoin.html">EU-domstolen konkluderer motsatt av Skatteetaten når det gjelder Bitcoin
</a>
200 <p>Bitcoin er i litt vinden i Norge for tiden, med
201 <a href=
"http://www.nrk.no/ytring/en-digital-robin-hood-1.12604681">kronikk
202 om bitcoin-overføringer på tvers av landegrensene
</A> hos NRK Ytring
203 for to dager siden og
204 <a href=
"https://tv.nrk.no/program/KOID25009815/kapital-bitcoin-en-digital-pengebinge">dokumentar
205 om bitcoin
</a> på NRK
2 i forgårs og i går. I den sammenhengen er det
206 spesielt hyggelig med en gladnyhet fra EU om Bitcoin.
</p>
208 <p>I dag konkluderte EU-domstolen at
209 <a href=
"http://curia.europa.eu/juris/document/document.jsf?text=&docid=170305&pageIndex=0&doclang=en&mode=req&dir=&occ=first&part=1&cid=604079">Bitcoin-kjøp
210 fra Bitcoin-børser ikke er MVA-pliktig
</a> (sak C‑
264/
14). Fant
211 <a href=
"http://www.reuters.com/article/2015/10/22/us-bitcoin-tax-eu-idUSKCN0SG0X920151022">nyheten
212 først hos Reuters
</a>, etter tips fra innehaveren av
213 <a href=
"http://www.bitmynt.no/">Bitmynt
</a>. EU-domstolens avgjørelse
215 <a href=
"http://www.skatteetaten.no/no/Radgiver/Rettskilder/Uttalelser/Prinsipputtalelser/Bruk-av-bitcoins--skatte--og-avgiftsmessige-konsekvenser/">annonseringen
216 fra Skatteetaten i
2013</a>, der de konkluderte med at bitcoin er et
217 «formuesobjekter» som det skulle betales mva på ved kjøp og salg.
218 Dermed la Skatteetaten opp til dobbel MVA-betaling hvis en kjøpte noe
219 med Bitcoin fra Norge (først mva på kjøp av Bitcoin, deretter mva på
220 det en kjøper med Bitcoin). Jeg lurer på om denne avgjørelsen får
221 Skatteetaten til å bytte mening. Gleder meg til fortsettelsen.
</p>
227 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bitcoin">bitcoin
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
232 <div class=
"padding"></div>
236 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Alle_Stortingets_mobiltelefoner_kontrolleres_fra_USA___.html">Alle Stortingets mobiltelefoner kontrolleres fra USA...
</a>
242 <p>Jeg lot meg fascinere av
243 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/politikk/Stortinget-har-tilgang-til-a-fjernstyre-600-mobiler-8192692.html">en
244 artikkel i Aftenposten
</a> der det fortelles at «over
600 telefoner som
245 benyttes av stortingsrepresentanter, rådgivere og ansatte på
246 Stortinget, kan «fjernstyres» ved hjelp av
247 <a href=
"https://play.google.com/store/apps/details?id=com.airwatch.androidagent">programvaren
248 Airwatch
</a>, et såkalte MDM-program (Mobile Device Managment)». Det
249 hele bagatelliseres av Stortingets IT-stab, men det er i hovedsak på
250 grunn av at journalisten ikke stiller de relevante spørsmålene. For
251 meg er det relevante spørsmålet hvem som har lovlig tilgang (i henhold
252 til lokal lovgiving, dvs. i hvert fall i Norge, Sverige, UK og USA)
253 til informasjon om og på telefonene, og hvor enkelt det er å skaffe
254 seg tilgang til hvor mobilene befinner seg og informasjon som befinner
255 seg på telefonene ved hjelp av utro tjenere, trusler, innbrudd og
256 andre ulovlige metoder.
</p>
258 <p>Bruken av AirWatch betyr i realiteten at USAs etteretning og
259 politimyndigheter har full tilgang til stortingets mobiltelefoner,
260 inkludert posisjon og innhold, takket være
261 <a href=
"https://en.wikipedia.org/wiki/Foreign_Intelligence_Surveillance_Act_of_1978_Amendments_Act_of_2008">FISAAA-loven
</a>
263 "
<a href=
"https://en.wikipedia.org/wiki/National_security_letter">National
264 Security Letters
</a>" og det enkle faktum at selskapet
265 <a href="http://www.airwatch.com/
">AirWatch</a> er kontrollert av et
266 selskap i USA. I tillegg er det kjent at flere lands
267 etterretningstjenester kan lytte på trafikken når den passerer
270 <p>Jeg har bedt om mer informasjon
271 <a href="https://www.mimesbronn.no/request/saksnummer_for_saker_anganede_br
">fra
272 Stortinget om bruken av AirWatch</a> via Mimes brønn så får vi se hva
273 de har å fortelle om saken. Fant ingenting om 'airwatch' i
274 postjournalen til Stortinget, så jeg trenger hjelp før jeg kan be om
275 innsyn i konkrete dokumenter.</p>
277 <p>Oppdatering 2015-10-07: Jeg er blitt spurt hvorfor jeg antar at
278 AirWatch-agenten rapporterer til USA og ikke direkte til Stortingets
279 egen infrastruktur. Det stemmer at det er teknisk mulig å sette
280 opp mobiltelefonene til å rapportere til datamaskiner som eies av
281 Stortinget. Jeg antar det rapporteres til AirWatch sine sentrale
282 tjenester basert på det jeg leste fra beskrivelsen av
283 <a href="http://www.airwatch.com/solutions/mobile-device-management/
">Mobile
284 Device Management</A> på AirWatch sine egne nettsider, koblet med at
285 det brukes en standard app som kan hentes fra "app-butikkene" for å få
286 tilgang. Enten må app-en settes opp individuelt hos Stortinget, eller
287 så får den beskjed fra AirWatch i USA om hvor den skal koble seg opp.
288 I det første tilfellet vil den ikke rapportere direkte til USA, men
289 til programvare utviklet av AirWatch som kjører på en maskin under
290 Stortingets kontroll. Det er litt bedre, men fortsatt vil det være
291 umulig for Stortinget å være sikker på hva programvaren som tar imot
292 forbindelser gjør. Jeg ser fra beskrivelsen av
293 <a href=
"http://www.airwatch.com/differentiators/enterprise-integration/">Enterprice
294 Integration
</a> hos AirWatch at det er mulig å ha lokal installasjon,
295 og håper innsynsforespørsler mot Stortinget kan fortelle mer om
296 hvordan ting konkret fungerer der.
</p>
302 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance
</a>.
307 <div class=
"padding"></div>
311 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mimes_br_nn__norsk_utgave_av_Alaveteli___WhatDoTheyKnow__endelig_lansert.html">Mimes brønn, norsk utgave av Alaveteli / WhatDoTheyKnow, endelig lansert
</a>
317 <p>I går fikk vi endelig lansert en norsk version av mySocietys
318 <a href=
"https://www.whatdotheyknow.com/">WhatDoTheyKnow
</a>.
319 Tjenesten heter Mimes brønn, og ble
320 <a href=
"http://www.nuug.no/news/NUUG_lanserer_innsynstjenesten_Mimes_Br_nn.shtml">annonsert
321 av NUUG
</a> via blogg, epost og twitter til NUUG-assosierte personer.
322 Det har tatt noen år, men de siste dagene fikk vi endelig tid til å få
323 på plass de siste bitene. Vi er to, Gorm og meg selv, som har vært
324 primus motor for det hele, men vi har fått hjelp med oversettelser og
325 oppsett fra mange flere. Jeg vil si tusen takk til hver og en av dem,
326 og er veldig fornøyd med at vi klarte å få tjenesten opp å kjøre før
327 ferietiden slo inn for fullt.
</p>
329 <p>Vi er usikker på hvor mye belastning den virtuelle maskinen der
330 tjenesten kjører klarer, så vi har lansert litt i det stille og ikke
331 til for mange folk for å se hvordan maskinen klarer seg over sommeren,
332 før vi går mer aktivt ut og annonserer til høsten. Ta en titt, og se
333 om du kanskje har et spørsmål til det offentlige som er egnet å sende
334 inn via Mimes brønn.
</p>
336 <p>Hvis du lurer på hva i alle dager en slik tjenestes kan brukes til,
337 anbefaler jeg deg å se
338 <a href=
"http://beta.frikanalen.no/video/625321">TED-foredraget til
339 Heather Brook
</a> om hvordan hun brukte WhatDoTheyKnow til å lære
340 hvordan offentlige midler ble misbrukt. Det er en inspirerende
347 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn
</a>.
352 <div class=
"padding"></div>
356 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_f_rer_Medietilsynet_tilsyn_med_.html">Hvem fører Medietilsynet tilsyn med?
</a>
362 <p>I en global verden med eierskap på tvers, trengs det informasjon om
363 hvem som har kontrollen i selskaper og bedrifter. Og for å få tilgang
364 til slik informasjon for alle som ønsker å analysere eierskap, holder
365 med ikke med nasjonale databaser over eierskap, det må globale
366 samledatabaser med åpne data til. Heldigvis finnes det en
367 internasjonal bevegelse for å gjøre selskapsinformasjon for alle land
368 offentlig tilgjengelig. En slik database heter
369 <a href=
"http://opencorporates.com">OpenCorporates
</a>, der
370 informasjonen er gratis tilgjengelig med en "del på samme
371 vilkår"-lisens. De samler inn selskapsinformasjon, eierskap,
372 konsesjonstildelinger og lignende. De manglet ganske mye for Norge,
373 da bruksvilkårene til Norsk offentlig informasjon i stor grad
374 blokkerer OpenCorporates fra å samle den inn.
</p>
376 <p>Men jeg er jo involvert i
377 <a href=
"http://www.frikanalen.no/">Frikanalen
</a>, som har
378 TV-konsesjon, og tenkte det kunne være fint om informasjon om alle
379 mediakonsesjoner var tilgjengelig i OpenCorporates, så jeg sendte
380 avgårde følgende spørsmål til Medietilsynet
2015-
06-
22:
</p>
383 <p>Hei. Finnes det en oversikt over enhetene som Mediatilsynet fører
384 tilsyn med som åpne data? Jeg lette etter den på
385 <URL:
<a href=
"http://data.norge.no/">http://data.norge.no/
</a>> og
386 <URL:
<a href=
"http://hotell.difi.no/">http://hotell.difi.no/
</a>> uten å
387 finne noe der, og fant heller ikke noe under
388 <URL:
<a href=
"http://www.medietilsynet.no/">http://www.medietilsynet.no/
</a>>.
</p>
390 <p>Jeg tenker på alle som har fått kringkastingskonsesjon og alle som
392 <URL:
<a href=
"http://www.medietilsynet.no/mediebildet/">http://www.medietilsynet.no/mediebildet/
</a>>.
</p>
394 <p>Jeg skulle gjerne hatt dette maskinlesbart, og inkludert
395 organisasjonsnummer og hva slags forhold mediatilsynet har til
396 organisasjonene. Tanken er å importere det i
397 <URL:
<a href=
"https://opencorporates.com/">https://opencorporates.com/
</a>> for analyse, så det bør ikke ha
398 bruksbegresninger som gjør dette umulig.
</p>
401 <p>To dager senere fikk jeg svar, med de datasettene de hadde
402 tilgjengelig. Svaret fra Hanne Sekkelsten hos Medietilsynet var
403 informativt og imøtekommende.
</p>
406 <p>Vi viser til din e-post av
22. juni, der du ber om å få tilsendt oversikter
407 over aktører Medietilsynet fører tilsyn med.
</p>
409 <p>Medietilsynet fører tilsyn med kringkastere og audiovisuelle
410 bestillingstjenester som omfattes av kringkastingsloven, og med
411 eierskap i aviser, fjernsyn radio og elektroniske medier etter
412 medieeierskapsloven. I tillegg vil Medietilsynet etter at
413 beskyttelsesloven trer i kraft fra
1. juli ha tilsyn med en rekke nye
414 aktører. Nærmere informasjon om den nye loven finnes på Medietilsynets
416 <a href=
"http://www.medietilsynet.no/mediebransjen/bildeprogramloven/">http://www.medietilsynet.no/mediebransjen/bildeprogramloven/
</a>
417 . Vi har ikke utarbeidet oversikter over alle aktørene, men vi sender
418 deg her de listene vi har utarbeidet, hentet fra våre databaser. Vi
419 har dessverre ikke ferdige rapporter som inneholder
420 organisasjonsnummer. Dersom du ønsker flere opplysninger ber vi om at
421 du tar kontakt med oss slik at vi kan finne ut av hvilke opplysninger
422 du trenger, og hvilke vi kan fremskaffe.
</p>
428 <li>Konsesjoner - lokalradio FM pr.
31.12.2014 [
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2015-06-28-medietilsynsdata/Konsesjoner_lokalradio_fm_felles_31.12.2014.pdf">PDF (original)
</a>]
</li>
430 <li>Konsesjoner - lokalfjernsyn i det digitale bakkenettet for fjernsyn, pr. mars
2015 [
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2015-06-28-medietilsynsdata/Lokalfjernsyn_DTT_konsesjoner_mars_2015.docx">DOCX (original)
</a>,
431 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2015-06-28-medietilsynsdata/Lokalfjernsyn_DTT_konsesjoner_mars_2015.pdf">PDF
</a>]
</li>
433 <li>Konsesjoner - DAB-radio, status mars
2015 [
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2015-06-28-medietilsynsdata/Konsesjonaernummer_DAB.xps">XPS (original)
</a>,
434 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2015-06-28-medietilsynsdata/Konsesjonaernummer_DAB.pdf">PDF
</a>]
</li>
436 <li>Registreringspliktige kringkastere - status mars
2015: [
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2015-06-28-medietilsynsdata/Registreringspliktige_kringkastere_register_-_aktive.xps">XPS (original)
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2015-06-28-medietilsynsdata/Registreringspliktige_kringkastere_register_-_aktive.pdf">PDF
</a>]
439 <li>Kabelsendt fjernsyn
440 <li>Satellittsendt fjernsyn
443 <li>Satellittsendt radio
448 <p>Vi må ta forbehold om at det kan være enkelte feil i oversiktene
449 siden disse ikke er oppdaterte pr. dags dato. Vi vil foreta nye
450 oppdateringer i august.
</p>
454 <p>Hanne Nistad Sekkelsten
455 <br>Seniorrådgiver | Senior Legal Adviser
456 <br>Medietilsynet | Norwegian Media Authority
457 <br>A: Nygata
4, NO-
1607 Fredrikstad
458 <br>T: [telefonnummer fjernet]
459 <br>E: [adresse fjernet] | W: www.medietilsynet.no
463 <p>Desverre er formatene for ustrukturerte til maskinell behandling og
464 mangler endel informasjon, men det er gode oversikter over hvem
465 Medietilsynet fører tilsyn med. Filene er på formatene PDF, XPS
466 (XML-basert PDF-lignende format fra Microsoft) og DOCX, så det vil
467 være en stor jobb å strukturere informasjonen på en måte som kan
468 importeres i OpenCorporates. Svaret er ikke i tråd med
469 <a href=
"http://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2013-04-05-959">Forskrift
470 om IT-standarder i offentlig forvaltning
</a> som sier epostvedlegg
471 skal sendes som PDF, så jeg har gjorde PDF-utgaver av XPS og
472 DOCX-utgavene tilgjengelig for å gjøre det enklere for alle å se
479 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn
</a>.
484 <div class=
"padding"></div>
488 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_gj_r_at_NRK_kan_distribuere_H_264_video_uten_patentavtale_med_MPEG_LA_.html">Hva gjør at NRK kan distribuere H
.264-video uten patentavtale med MPEG LA?
</a>
494 <p>Helt siden jeg i
2012 fikk beskjed fra MPEG LA om at
495 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/MPEG_LA_mener_NRK_m__ha_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html">NRK
496 trengte patentavtale med dem
</a> hvis de distribuerte H
.264-video til
497 sluttbrukere, har jeg lurt på hva som gjør at NRK ikke har slik
498 avtale. For noen dager siden fikk jeg endelig gjort noe med min
499 undring, og sendte
2015-
05-
28 følgende epost til info (at) nrk.no med
500 tittel "Hva gjør at NRK kan distribuere H
.264-video uten patentavtale
504 <p>Jeg lurer på en ting rundt NRKs bruk av H
.264-video på sine
505 websider samt distribusjon via RiksTV og kabel-TV. Har NRK vurdert om
506 det er behov for en patentavtale med
507 <a href=
"http://www.mpegla.com/">MPEG LA
</a> slik det står i
508 programvarelisensene til blant annet Apple Final Cut Studio, Adobe
509 Premiere Pro, Avid og Apples Final Cut Pro X?
</p>
511 <p>Hvis dere har vurdert dette, hva var utfallet av en slik vurdering?
</p>
513 <p>Hvis dere ikke har vurdert dette, har NRK planer om å vurdere behovet
514 for patentavtale?
</p>
516 <p>I følge en artikkel på
517 <a href=
"https://nrkbeta.no/2012/02/01/siste-kutt-for-final-cut/">NRK
518 Beta i
2012</a> har NRK brukt eller testet både Apple Final Cut
519 Studio, Adobe Premiere Pro, Avid og Apples Final Cut Pro X til bruk
520 for å redigere video før sending. Alle disse har bruksvilkår
521 understøttet av opphavsretten som sier at de kun kan brukes til å lage
522 filmer til personlig og ikke-kommersiell bruk - med mindre en har en
523 lisensavtale med MPEG LA om bruk av patenter utstedt i USA for H
.264.
524 Se f.eks.
<a href=
"http://www.avid.com/static/resources/common/documents/corporate/LICENSE.pdf">bruksvilkårene for Avid
</a>,
<a href=
"http://news.cnet.com/8301-30685_3-20000101-264.html">Adobe Premiere
</a> og
<a href=
"http://images.apple.com/legal/sla/docs/finalcutstudio2.pdf">Apple Final
525 Cut Studio
</a> og søk etter "MPEG LA".
</p>
527 <p>Dette får meg til å lure på om det er brudd på opphavsretten å bruke
528 disse verktøyene i strid med bruksvilkårene uten patentavtale med MPEG
529 LA. Men NRK bruker jo tilsynelatende disse verktøyene uten patentavtale
532 <p>I følge forfatteren av Open Broadcast Encoder finnes det to typer
533 H
.264-relaterte avtaler en kan få med MPEG LA. Det er én for å lage
534 programvare og utstyr som produserer H
.264-video, og en annen for å
535 kringkaste video som bruker H
.264. Dette forteller meg at selv om
536 produsentene av utstyr og programvare som NRK bruker har en slik avtale
537 med MPEG LA, så trenges det en egen avtale for å kringkaste video på det
540 <p>I følge Ryan Rodriguez hos MPEG LA, da jeg spurte ham på epost i
541 juni
2012, har NRK ikke en slik avtale med MPEG LA. Han sa videre at
542 NRK trenger en slik avtale hvis NRK tilbyr H
.264-kodet video til
543 sluttbrukere. Jeg sjekket listen med
544 <a href=
"http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx">organisasjoner
545 med avtale med MPEG LA
</a> og NRK står fortsatt ikke der.
</p>
547 <p>Jeg lurer dermed på hva som gjør at NRK kan bruke de overnevnte
548 videoredigeringsverktøyene, som tilsynelatende har krav om avtale med
549 MPEG LA for å kunne brukes slik NRK bruker dem, til å lage videofiler
550 for distribusjon uten å ha en avtale med MPEG LA om distribusjon av
551 H
.264-video? Dette er spesielt interessant å vite for oss andre som
552 også vurderer å spre H
.264-video etter å ha redigert dem med disse mye
553 brukte videoredigeringsverktøyene.
</p>
556 <p>Samme dag fikk jeg automatisk svar om at min henvendelse hadde fått
557 saksid
1294699. Jeg fikk deretter følgende respons fra NRK
561 <p>Hei, beklager lang svartid, men det tok litt tid å finne ut hvem som kunne
564 <p>For selskaper som leverer h
.264 til sluttbrukere på nett (f.eks
565 NRKs nett- tv utgaver som bruker h
.264) - og som leverer slike
566 tjenester uten betaling fra forbrukere – er det heller ikke påkrevd
567 noen patentavtale.
</p>
569 <p><a href=
"http://www.businesswire.com/news/home/20100825006629/en/MPEG-LA%E2%80%99s-AVC-License-Charge-Royalties-Internet#.VWb2ws_774Y">http://www.businesswire.com/news/home/
20100825006629/en/MPEG-LA%E2%
80%
99s-AVC-License-Charge-Royalties-Internet#.VWb2ws_774Y
</a></p>
571 <p>Med vennlig hilsen
573 <br>Informasjonskonsulent, Publikumsservice
</p>
576 <br>Strategidivisjonen
577 <Br>Sentralbord: +
47 23 04 70 00
578 <br>Post: NRK Publikumsservice,
8608 Mo i Rana
579 <br>nrk.no / info (at) nrk.no
</p>
582 Da dette ikke helt var svar på det jeg lurte på, sendte jeg samme dag
583 oppfølgerepost tilbake:
587 <br>> Hei, beklager lang svartid, men det tok litt tid å finne ut hvem som
588 <br>> kunne svare på dette.
</p>
590 <p>Takk for svar. Men det besvarte ikke helt det jeg spurte om.
</p>
592 <p>> For selskaper som leverer h
.264 til sluttbrukere på nett (f.eks NRKs
593 <br>> nett- tv utgaver som bruker h
.264) - og som leverer slike tjenester
594 <br>> uten betaling fra forbrukere – er det heller ikke påkrevd noen
597 <br>> http://www.businesswire.com/news/home/
20100825006629/en/MPEG-LA%E2%
80%
99s-AVC-License-Charge-Royalties-Internet#.VWb2ws_774Y
</p>
599 <p>Spørsmålet er ikke kun om MPEG LA krever patentavtale eller ikke
600 (hvilket ikke helt besvares av pressemeldingen omtalt over, gitt at
601 pressemeldingen kom i
2010, to år før MPEG LA ansvarlige for
602 internasjonal lisensiering egen Ryan Rodriguez fortalte meg på epost
603 at NRK trenger en lisens.
</p>
605 <p>Det er uklart fra pressemeldingen hva "Internet Broadcast AVC
606 Video" konkret betyr, men i følge en
607 <a href=
"http://www.mpegla.com/main/programs/avc/Documents/avcweb.pdf">presentasjon
608 fra MPEG LA med tema "AVC PAtent Portfoli License Briefing" datert
609 2015-
05-
15</a> gjelder "Internet Broadcast AVC Video" kun kringkasting
610 på Internet som ikke tilbyr valg av enkeltinnslag ("not
611 title-by-title"), hvilket jo NRK gjør på sine nettsider. I tillegg
612 kringkaster jo NRK H
.264-video også utenom Internet (RiksTV, kabel,
613 satelitt), hvilket helt klart ikke er dekket av vilkårene omtalt i
616 <p>Spørsmålet mitt er hvordan NRK kan bruke verktøy med bruksvilkår
617 som krever avtale med MPEG LA for det NRK bruker dem til, når NRK ikke
618 har avtale med MPEG LA. Hvis jeg forsto spørsmålet riktig, så mener
619 NRK at dere ikke trenger avtale med MPEG LA, men uten slik avtale kan
620 dere vel ikke bruke hverken Apple Final Cut Studio, Adobe Premiere
621 Pro, Avid eller Apples Final Cut Pro X for å redigere video før
624 <p>Mine konkrete spørsmål var altså:
</p>
628 <li>Hvis NRK har vurdert om det er behov for en patentavtale med MPEG LA
629 slik det er krav om i programvarelisensene til blant annet Apple
630 Final Cut Studio, Adobe Premiere Pro, Avid og Apples Final Cut Pro X,
631 hva var utfallet av en slik vurdering? Kan jeg få kopi av vurderingen
632 hvis den er gjort skriftlig?
</li>
634 <li>Hvis NRK ikke har vurdert dette, har NRK planer om å vurdere behovet
635 for patentavtale?
</li>
637 <li>Hva slags saksnummer fikk min henvendelse i NRKs offentlige
638 postjournal? Jeg ser at postjournalen ikke er publisert for den
639 aktuelle perioden ennå, så jeg fikk ikke sjekket selv.
</li>
644 <p>Det hjelper å ha funnet rette vedkommende i NRK, for denne gangen
645 fikk jeg svar tilbake dagen etter (
2015-
06-
10), fra Geir Børdalen i
649 <p>Hei Petter Reinholdtsen
</p>
651 <p>Jeg har sjekket saken med distribusjonssjef for tv, Arild Hellgren
652 (som var teknologidirektør da bakkenettet ble satt opp). NRK v/
653 Hellgren hadde møte med MPEG LA sammen med den europeiske
654 kringkastingsunionen EBU før bakkenettet for TV ble satt opp
655 (igangsatt høsten
2007). I dette møtet ble det avklart at NRK/EBU ikke
656 trengte noen patentavtale for h
.264 i forbindelse med oppsett av
657 bakkenettet eller bruk av MPEG4 h
.264 som kompresjonsalgoritme fordi
658 tjenesten «in full»(nor: helt) var betalt av utsendelseselskapene og
659 ikke av forbrukerne.
</p>
661 <p><a href=
"http://www.nrk.no/oppdrag/digitalt-bakkenett-1.3214555">http://www.nrk.no/oppdrag/digitalt-bakkenett-
1.3214555</a></p>
663 <p>Det er også klart slått fast at selskaper som leverer video basert
664 på MPEG4 h
.264 til sluttbrukere på nett, heller ikke påkrevd noen
665 patentavtale – så lenge de leverer slike tjenester uten betaling fra
668 <a href=
"http://www.businesswire.com/news/home/20100825006629/en/MPEG-LA%E2%80%99s-AVC-License-Charge-Royalties-Internet#.VWb2ws_774Y">http://www.businesswire.com/news/home/
20100825006629/en/MPEG-LA%E2%
80%
99s-AVC-License-Charge-Royalties-Internet#.VWb2ws_774Y
</a>
670 <p>“MPEG LA announced today that its AVC Patent Portfolio License will
671 continue not to charge royalties for Internet Video that is free to
672 end users (known as “Internet Broadcast AVC Video”) during the entire
673 life of this License. MPEG LA previously announced it would not charge
674 royalties for such video through December
31,
2015 (see
675 <a href=
"http://www.mpegla.com/Lists/MPEG%20LA%20News%20List/Attachments/226/n-10-02-02.pdf">http://www.mpegla.com/Lists/MPEG%
20LA%
20News%
20List/Attachments/
226/n-
10-
02-
02.pdf
</a>),
676 and today’s announcement makes clear that royalties will continue not
677 to be charged for such video beyond that time. Products and services
678 other than Internet Broadcast AVC Video continue to be
679 royalty-bearing.”
</p>
681 <p>Vi har derfor ikke noe behov for å vurdere noen patentavtale med
684 <p>Understreker for øvrig at NRK ikke er låst til MPEG4 – h
.264 som
685 utsendelsesformat – og at vi har brukt og bruker flere andre
686 alternativer i våre tjenester. Ulike «devicer» har ofte behov for
687 forskjellige løsninger – og NRK har forsøkt å levere med best mulig
688 kvalitet /økonomi /stabilitet avhengig av
689 plattform. Produksjonsformater i NRK spenner for øvrig over en rekke
690 forskjellige formater – hvor MPEG4 bare er en av disse. Når NRK kjøper
691 teknisk utstyr er betaling for kodekstøtte ofte en del av
692 anskaffelsesprisen for denne maskinvaren (enten dette er spesialiserte
693 enkodere eller forskjellige typer produksjonsutstyr).
</p>
696 <br>Geir Børdalen
</p>
698 <p>________________________________________
700 <br>Investeringsansvarlig NRK / Hovedprosjektleder - Origo
701 <br>Avdeling for utvikling, innovasjon, investering og eiendom
702 <br>NRK medietjenester
703 <br>Sentralbord: +
47 23 04 70 00
704 <br>Post: NRK, AUTV (RBM5), Pb.
8500 Majorstuen,
0340 Oslo
708 <p>Et godt og grundig svar, som var informativt om hvordan NRK tenker
709 rundt patentavtale med MPEG LA, men heller ikke helt besvarte det jeg
710 lurte på, så jeg sendte epostoppfølging samme dag.
</p>
714 <br>> Hei Petter Reinholdtsen
</p>
716 <p>Hei, og takk for raskt svar. Er min henvendelse journalført slik
717 at den dukker opp i NRKs postjournal?
</p>
719 <p>Svaret ditt var meget nyttig, og jeg forstår ut fra det du skriver
720 at avklaringen med MPEG LA rundt H
.264-distribusjon via bakkenettet
721 gjelder alle TV-kanaler i Norge. Hvilke saksnummer fikk dokumenter
722 som ble opprettet i forbindelse med det omtalte møtet NRK v/Hellgren
723 og EBU hadde med MPEG LA (dvs. referater, avtaler, etc),
724 f.eks. dokumentet der formuleringen "in full" som du omtaler
727 <p>Men det er et par ting jeg fortsatt ikke forstår. Det ene er
728 hvorfor NRKs forståelse av hva "Internet Broadcast AVC Video" dekker
729 ser ut til å avvike fra det som presenteres i
730 <a href=
"http://www.mpegla.com/main/programs/avc/Documents/avcweb.pdf">lysark
731 fra MPEG LA
</a> i mai, der MPEG LA på lysark med overskriften
732 "AVC/H
.264 License Terms Participation Fees" og undertittel "Where
733 remuneration is from other sources" skriver "Internet Broadcast AVC
734 Video (not title-by-title, not subscription) – no royalty for life of
735 the AVC Patent Portfolio License".
</p>
737 <p>Her leser jeg MPEG LA dithen at det kun er kringkasting uten
738 abonnement via Internet som er dekket at vilkårne omtalt i
739 pressemeldingen, mens jeg forstår deg dithen at NRK mener NRKs
740 nettsider som også har enkeltfilmer og innslag (som jeg forstår dekket
741 av formuleringen "title-by-title") dekkes av "Internet Broadcast AVC
742 Video" fra MPEG LA. Hva baserer dere denne tolkningen på? Jeg har
743 ikke sett noe skriftlig fra MPEG LA som støtter NRKs tolkning, og
744 lurer på om dere har andre kilder enn den pressemeldingen fra
5 år
745 tilbake, der NRKS forståelse av hva "Internet Broadcast AVC Video"
746 dekker er beskrevet?
</p>
748 <p>Det andre er at eposten din ikke nevnte spørsmålet mitt om
749 bruksvilkårene til videoredigeringsverktøyene som NRK bruker. Disse
750 har som tidligere nevnt krav om at de kun skal brukes til private og
751 ikke-kommersielle formål med mindre en har avtale med MPEG LA, og uten
752 avtale med MPEG LA kan det jo virke som om NRK bruker verktøyene i
753 strid med bruksvilkårene. Hva gjør at disse bruksvilkårene ikke
757 <p>Noen minutter senere får jeg foreløpig siste svar i
763 <p>Vårt dokumentarkiv har fått en kopi (journalføringsnr kan jeg
764 dessverre ikke gi deg).
<p>
766 <p>> Svaret ditt var meget nyttig, og jeg forstår ut fra det du
767 <br>> skriver at avklaringen med MPEG LA rundt H
.264-distribusjon via
768 <br>> bakkenettet gjelder alle TV-kanaler i Norge.
</p>
770 <p>Svar: Kan ikke svare for andre enn for NRK/EBU - og for bakkenettet
771 i Norge er det kun NRK som er et lisensbasert selskap. Kan ikke gi noe
772 svar på saksnr på dokumenter eller ytterligere informasjon da jeg selv
773 ikke var del i dette.
</p>
775 <p>> Men det er et par ting jeg fortsatt ikke forstår. ...
</p>
777 <p>Svar: Kan ikke gå ytterligere inn i dette fra min side og mitt
778 fagfelt som er produksjon/publisering og systemstrukturene bak
779 disse. For øvrig ligger det etter vår formening ingen begrensninger
780 for NRK i mulighetene til publisering mht til kodek i
781 produksjonssystemer. Som tidligere skrevet mener vi at NRK ikke
782 trenger noen avtale med MPEG LA og støtter oss til det vi allerede har
783 kommunisert i forrige epost.
</p>
786 <br>Geir Børdalen
</p>
789 <p>Det syntes vanskelig å komme videre når NRK ikke ønsker å gå inn i
790 problemstillingen rundt bruksvilkårene til videoredigeringsverktøyene
791 NRK bruker, så jeg sendte takk for svarene og avsluttet utvekslingen
795 <p>Tusen takk for rask respons, og oppklarende forklaring om hvordan
796 NRK tenker rundt MPEG LA.
</p>
798 <p>Jeg vil høre med NRK-arkivet for å se om de kan spore opp de
799 omtalte dokumentene. Jeg setter pris på om du kan dele titler, dato
800 eller annen informasjon som kan gjøre det enklere for arkivet å finne
803 <p>Når det gjelder hvordan bruksvilkårene til
804 videoredigeringsverktøyene skal tolkes, så skal jeg høre med MPEG LA
805 og produsentene av verktøyene for å forsøke å få klarhet i hva de
806 mener er rikgig rettstilstand.
</p>
809 <p>Jeg ble litt klokere, men fortsatt er det uklart for meg hva som er
810 grunnlaget til NRK for å se bort fra bruksvilkår i
811 videoredigeringsprogramvare som krever MPEG LA-avtale til alt annet
812 enn privat og ikke-kommersiell bruk.
</p>
818 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/h264">h264
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web
</a>.
823 <div class=
"padding"></div>
827 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Blir_det_virkelig_krav_om_fingeravtrykk_i_nasjonale_ID_kort_.html">Blir det virkelig krav om fingeravtrykk i nasjonale ID-kort?
</a>
833 <p>Noen finner det vanskelig å tro at Stortinget faktisk har vedtatt å
834 kreve at alle norske borgerne må avgi fingeravtrykk til politiet for å
835 fungere i samfunnet. Jeg er blitt spurt hva som er grunnlaget for
836 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Norwegian_citizens_now_required_by_law_to_give_their_fingerprint_to_the_police.html">min
837 påstand i forrige bloggpost
</a> om at det nå blir krav om å avgi
838 fingeravtrykk til politiet for å fungere som borger i Norge. De som
839 spør klarer ikke lese det ut fra det som er vedtatt. Her er en liten
840 oppsummering om hva jeg baserer det på. Det sies ikke direkte i
841 hverken proposisjon, innstilling eller vedtak, men fremgår når en ser
842 på indirekte formuleringer.
</p>
845 <a href=
"https://www.regjeringen.no/nb/dokumenter/prop.-66-l-2014-2015/id2399703/">stortingsproposisjon
846 66</a>, avsnitt
6.3.5 (Avgivelse av biometriske personopplysninger)
851 <p>Departementet foreslår at både ansiktsfoto og fingeravtrykk skal
852 kunne opptas og lagres som identifikasjonsdata i de nasjonale
853 ID-kortene, på samme måte som i passene. Lovforslaget er derfor
854 utformet i tråd med passloven §
6 annet ledd, som fastslår at det
855 til bruk for senere verifisering eller kontroll av passinnehaverens
856 identitet kan innhentes og lagres i passet biometrisk
857 personinformasjon i form av ansiktsfoto og fingeravtrykk (to
858 fingre). Dagens ordning med lagring av ansiktsfoto og fingeravtrykk
859 i et kontaktløst smartkort i passet er basert på internasjonale
860 standarder. Fingeravtrykkene i nasjonalt ID-kort vil bli beskyttet
861 på samme måte som fingeravtrykkene i passene.
</p>
865 <p>For norske forhold understreker departementet at innføring av
866 nasjonale ID-kort sammen med innføring av nye systemer for sikrere
867 utstedelse og kontroll av pass og relaterte dokumenter gir mulighet
868 til å utforme ordningen slik at den best mulig møter utfordringene
869 forbundet med identitetskriminalitet. Det tilsier at fingeravtrykk
870 opptas og lagres i alle nasjonale ID-kort.
</p>
873 <p>Departementet sier altså at sin anbefaling er at fingeravtrykk skal
874 opptas og lagres i alle nasjonale ID-kort. Det skrives som om det
875 blir valgfritt, på samme måten som det skrives passloven, der det i
876 loven sier at det kan
877 «
<a href=
"https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1997-06-19-82#§6">innhentes
878 og lagres i passet biometrisk personinformasjon i form av ansiktsfoto
879 og fingeravtrykk (to fingre)
</a>». Men på tross av bruken av «kan» i
880 passloven er det innført krav om å avgi fingeravtrykk for å få et pass
881 i Norge. Proposisjonen sier i tillegg i del
1 (Proposisjonens
882 hovedinnhold) at ID-kortene skal være like pålitelig som pass og ha
883 samme sikkerhetsnivå som pass. Departementet foreslår altså at
884 ID-kortene skal gis etter samme regler som for pass.
</p>
886 <p>Formuleringene fra hovedinnholdet i proposisjonen er videreført i
887 <a href=
"https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2014-2015/inns-201415-243/?lvl=0">innstillingen
888 fra stortingskomiteen
</a>, der det konkret står «De foreslåtte reglene
889 vil gi befolkningen tilbud om et offentlig utstedt identitetsbevis som
890 vil være like pålitelig som passet, og mer praktisk å bruke som
891 legitimasjon» og «Det nasjonale ID-kortet skal også holde samme
892 sikkerhetsnivå som passet». Komiteen har altså ingen kommentarer
893 eller innsigelser til dette forslaget, og gjorde i debatten da saken
894 ble vedtatt det klart at dette var en god sak og at en enstemmig
895 komité var glad for resultatet. Stortinget har dermed stilt seg helt
896 og fullt bak departementets forslag.
</p>
898 <p>For meg er det åpenbart når en leser proposisjonen at «like
899 pålitelig» og «samme sikkerhetsnivå» vil bli tolket av departementet
900 som «med samme biometrisk informasjon som i passene», og departementet
901 forklarer i tillegg i proposisjonen at de har tenkt at
902 fingeravtrykkene «vil bli beskyttet på samme måte som fingeravtrykkene
903 i passene». Jeg ser det dermed som åpenbart at den samme
904 tvangsinnhentingen av fingeravtrykk som gjelder for pass vil bli
905 viderført til de nasjonale ID-kortene.
</p>
907 <p>Det eneste som kan endre dette er massive protester fra
908 befolkningen på at folk som ikke er mistenkt for noe kriminelt skal
909 tvinges til å gi fingeravtrykket til politiet for å f.eks. kunne få
910 bankkonto eller stemme ved valg. Det kunne få departementet til å
911 snu. Det tror jeg ikke vil skje.
</p>
917 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance
</a>.
922 <div class=
"padding"></div>
926 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/En_enklere_Osloskolehverdag_med_automatisk_sjekk_av_Fronter.html">En enklere Osloskolehverdag med automatisk sjekk av Fronter
</a>
932 <p>En stund nå har jeg vært nødt til å forholde meg til
933 <a href=
"https://fronter.com/osloskoler/">Fronter
</a>, en nettløsning
934 Osloskolen bruker for kontakt mellom hjem og skole. Løsningen
935 imponerer ikke, og det er lagt opp til at vi foreldre skal logge inn
936 regelmessig for å se om noe har endret seg. Idéen om å la folk stikke
937 innom nettsider for å se om det har skjedd endringer er så idiotisk at
938 jeg har lett etter et alternativ. Fronterløsningen har en innebygget
939 løsning der en kan abonnere på forsiden (som viser en oppsummering av
940 det en har tilgang til), og få tilsendt en kopi hver natt, men det
941 fjerner jo bare behovet for å stikke innom, ikke den idiotiske ideen
942 om at folk skal huske hvordan nettsiden så ut sist og oppdage hva som
945 <p>For å gjøre livet enklere har jeg derfor brukt litt tid på å lage
946 et program som kobler seg opp og sjekker etter endringer automatisk,
947 slik at jeg kan få beskjed fra datamaskinen når noe endrer seg i
948 stedet for å forsøke å finne ut av det selv. I går ble scriptet
949 brukbart, og jeg er dermed klar til å dele det med deg.
</p>
951 <p>Jeg startet med å skrive programmet i Python, og hadde en versjon
952 som logget inn og hentet ned enkeltsider fra Fronter. Men
953 Fronter-websidene suger golfballer gjennom en hageslange, med
954 uleselig HTML, flere nivåer av iframes og en struktur på innholdet som
955 er svært vanskelig å finne ut av, så jeg ga til slutt opp lxml-parsing
956 med Python og forsøkte meg med WWW::Mechanize for Perl som jeg kjente
957 fra før. I ettertid har jeg oppdaget at WWW:Mechanize også finnes for
958 Python, så jeg kunne antagelig droppet språkbyttet. Men da jeg
959 oppdaget det hadde jeg kommet så langt med Perl-utgaven, så jeg hoppet
962 <p>For å logge inn i Fronter besøker en enten skolens websider eller
963 den sentrale innloggingsiden
<tt>https://fronter.com/osloskoler/
</tt>.
964 Perl-koden for å logge inn ser slik ut:
</p>
967 my $mech = WWW::Mechanize-
>new();
968 $mech-
>get('https://fronter.com/osloskoler/');
969 $mech-
>submit_form(fields =
> {
970 username =
> $username,
971 password =
> $password,
975 <p>Neste steg er å få oversikt over hvilke «rom» en har tilgang til.
976 På vår skole er det rom for skolen, biblioteket, elevrådet,
977 aktivitetsskolen og klasser der en har unger, og dette vil være
978 forskjellig fra person til person. Etter å ha romstert rundt i
979 Fronter-grensesnittet endel kom jeg over en grei HTML-side med
980 oversikt over rommene,
981 <tt>https://fronter.com/osloskoler/adm/projects.phtml?mode=displayRoomchooser
</tt>,
982 så jeg bruker denne til å hente ut romoversikt med rom-ID.
</p>
986 $mech-
>get('https://fronter.com/osloskoler/adm/projects.phtml?mode=displayRoomchooser');
987 for my $link ($mech-
>links()) {
988 my $url = $link-
>url();
989 if ($url =~ m%/links/list_files.phtml\?edit=(\d+)$%) {
990 $room{$link-
>text()} = $
1;
995 <p>Når en har rom-ID kan en slå opp websiden for rommet, som starter
997 <tt>https://fronter.com/osloskoler/contentframeset.phtml?goto_prjid=$ROMID
</tt>
998 (der $ROMID byttes ut med rom-ID-tallet). Det gir en side med
999 iframes, og en må tre nivåer ned i iframes før en får tak i
1000 HTML-informasjonen som vises frem når en ser på det aktuelle rommet.
1001 Her ga jeg opp den robuste parsingen og hardkodet endel URL-er som i
1002 stedet bør spores opp maskinelt. HTML-informasjonen som vises lagres
1003 i en fil etter at økt- og innloggings-nøkkel er fjernet og deretter
1004 bruker jeg
<tt>lynx --dump --nolist
</tt> for å hente ut en tekstlig
1005 utgave av websiden. Denne tekstlige utgaven sammenlignes med forrige
1006 versjon og oversikt over endringer kan så sendes ut på egnet vis.
</p>
1008 <p>Jeg valgte å bruke git til å holde rede på endringer, så jeg
1009 sjekker inn HTML og tekst-utgaver i git og bruker git til å vise frem
1010 endringene i tekstutgavene. Programvaren for å gjøre dette er testet
1011 på Debian GNU/Linux og kan
1012 <a href=
"https://github.com/petterreinholdtsen/fronter-scraper-oslo">lastes
1013 ned fra github
</a>.
</p>
1015 <p>For å bruke dette selv, kjør følgende kommandoer på din
1016 Debian-maskin (forutsetter sudo-tilgang for installasjon av
1020 sudo apt-get install git lynx-cur libio-prompter-perl libwww-mechanize-perl \
1021 libconfig-inifiles-perl
1022 git clone https://github.com/petterreinholdtsen/fronter-scraper-oslo
1023 cd fronter-scraper-oslo
1027 <p>Det gjenstår endel, men systemet er allerede nyttig for meg. Jeg
1028 ønsker at systemet også skal laste ned PDF-er og slikt som er lagt ut
1029 for nedlasting på sidene, slik at f.eks. ukeplaner kommer inn i
1030 git-arkivet mitt automatisk og jeg får automatisk beskjed når ny
1031 ukeplan er lagt ut. Kanskje du kan bidra med å få det på plass, eller
1032 kanskje du har andre ting du vil fikse? Jeg tar gjerne imot endringer
1033 og forbedringer. Det er mye som kan gjøres bedre, og scriptet er ikke
1034 veldig robust mot endringer hos nettsidene til Fronter. Jeg regner
1035 dermed med at det vil trengs oppdateringer jevnlig etter hvert som
1036 Fronter-løsningen endrer seg.
</p>
1042 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web
</a>.
1047 <div class=
"padding"></div>
1051 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_allemannseie_til_inspirasjon_og_glede.html">Mer allemannseie til inspirasjon og glede
</a>
1057 <p>Kultur bygger på kultur. Det betyr blant annet at enhver kunstner
1058 og ethvert kulturuttrykk er påvirket av de kulturuttrykk som
1059 eksisterer i sin omverdenen. Men for at kunstnere skal kunne uttrykke
1060 seg fritt, må de slippe å be om tillatelse når de vil uttrykke seg.
1061 Det er vanskelig med dagens opphavsrett, der det meste av
1062 populærkulturen (og det meste av mindre populær kultur) er vernet av
1063 åndsverksloven og opphavspersonen har enerett (monopol) på enhver bruk
1064 av kulturuttrykket. En risikerer å måtte spørre mange om lov hvis en
1065 lar seg inspirere. Men det finnes en sikkerhetsventil som sikrer at
1066 slike statsstøttede monopoler ikke varer evig, nemlig opphavsrettens
1067 utløpstid. I Norge er den på det meste ved utløpet av året,
70 år
1068 etter lengstlevendes opphavspersons død. Det betyr f.eks. at et
1069 opphavsrettsbeskyttet verk av en
10-åring som lever til vedkommende er
1070 100 vil bli allemannseie
160 år etter at det er skapt. Men det betyr
1071 også at det er mulig å finne ut hvilke verk som faller i det fri hvert
1072 år, og denne bloggposten handler om det siste.
</p>
1074 <p>Like over nyttår hadde pressen noen
1075 <a href=
"http://www.aftenposten.no/kultur/Na-kan-du-kopiere-Munch-sa-mye-du-vil--7846481.html">artikler
</a>
1076 om at nå var verkene (merk, ikke eksemplarene, de som eier bildene har
1077 fortsatt råderett over dem, men enhver kan kopiere dem uten å be om
1078 tillatelse fra opphavsrettsinnehaver) til Edvard Munch falt i det fri,
1079 dvs allemannseie. Året før var det skriverier om hvordan verkene til
1080 Gustav Vigeland nå var allemannseie. Oslo kommune forsøkte til og med
1081 å få forlenget sitt monopol over skulpturene ennå noen år, men ble
1083 <a href=
"http://www.nrk.no/kultur/sinnataggen-er-fritt-vilt-1.11867332">stoppet
1084 av Patentstyret
</a>. Det er nemlig veldig gledelig at vi borgere i
1085 Norge får flere verk vi kan la oss glede og inspirere av uten å måtte
1086 be om tillatelse fra noen. Men det slo meg at i tillegg til disse
1087 veldig kjente kunstnernes verker måtte de være mange andre verk som
1088 også var blitt allemannseie, og disse verkene burde gjøres så enkelt
1089 tilgjengelig som mulig slik at alle kan få glede av dem. Tekster og
1090 bilder burde digitaliseres og legges på nett og gjøres tilgjengelig
1091 for landets biblioteker. Musikkstykker burde spilles inn og
1092 kringkastes over det ganske land.
</p>
1094 <p>For noen uker siden spurte jeg folkene bak
1095 <a href=
"https://www.snl.no/">Store Norske Leksikon
</a> om de kunne gi
1096 meg en liste over kunstnere som døde i
1944 (og gjerne de
1097 omkringliggende årene), slik at det var mulig å finne ut hvilke verk
1098 som var falt i det fri og blitt allemannseie. Det var ikke mulig å
1099 hente ut via websidene, men takket være ekstraordinært god innsats fra
1100 Georg Kjøll fikk jeg en fil med
1101 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2015-02-06-verk-i-det-fri-doede-kunstnere.csv">listen
1102 over kunstnere som døde i perioden
1943 til
1947</a>. Dette gjør det
1103 mulig å lage en liste kunstnere hvis verk faller i det fri i
2014 -
1104 2018. (Jeg forsøkte å høre med Wikipedia Norge (via IRC) om det var
1105 mulig å få en tilsvarende liste derifra, men fikk ingen respons så jeg
1106 lot det ligge da jeg jo hadde en god liste allerede.) Her er
1107 resultatet, sortert på dødsårtall og fornavn, og med informasjon om
1108 fra hvilken database hos Store Norske navnet ble funnet.
</p>
1110 <p>Neste steg kan være å slå opp navnene i
1111 <a href=
"http://www.nb.no/">Nasjonalbibliotekets katalog
</a> eller NRKs
1112 musikkatalog og få opp hvilke verk disse kunstnerne har laget, og så
1113 forsøke å få dem digitalisert og gjort tilgjengelig for alle uten
1114 bruksbegrensninger. Det bør antagelig lages en felles database med
1115 referanser til hvilke verk som er falt i det fri, slik at en har et
1116 felles sted å slå opp slikt. Kanskje jeg får tid til å lage det en
1117 dag. Noen av navnene er korrigert for å unngå duplikatoppføringer.
1118 Det kan ha introdusert feil i lista hvis to kunstnere med nesten samme
1119 navn døde samme år. Uansett, her er listen slik jeg kjenner den pr
1122 <p>Kunstnere hvis verk faller i det fri i ved nyttår
2014 (totalt
1126 <li><strong>Adrianus Michael de Jong
</strong> (død
1943)
1127 <br>Store norske leksikon/Nederlands litteratur
1129 <li><strong>Alice Tegnér
</strong> (død
1943)
1130 <br>Store norske leksikon/Barnemusikk
1132 <li><strong>Anders Castus Svarstad
</strong> (død
1943)
1133 <br>Store norske leksikon/Norsk bildende kunst fra
1800-
1945
1135 <li><strong>Anders Hovden
</strong> (død
1943)
1136 <br>Norsk biografisk leksikon/Prest Dikter
1137 <br>Store norske leksikon/Norges litteratur
1900-
1960
1139 <li><strong>Anders Svarstad
</strong> (død
1943)
1140 <br>Norsk biografisk leksikon/Grafiker Maler
1141 <br>Norsk kunstnerleksikon
1143 <li><strong>André Léonard Antoine
</strong> (død
1943)
1144 <br>Store norske leksikon/Internasjonal scene- og teaterhistorie
1146 <li><strong>Antti Norrgrén
</strong> (død
1943)
1147 <br>Norsk kunstnerleksikon
1149 <li><strong>Arne Randers Thorstenson
</strong> (død
1943)
1150 <br>Store norske leksikon/Norges litteratur
1900-
1960
1152 <li><strong>Aspazija
</strong> (død
1943)
1153 <br>Store norske leksikon/Latvias litteratur
1155 <li><strong>Beatrix Potter
</strong> (død
1943)
1156 <br>Store norske leksikon/Barne- og ungdomslitteratur
1158 <li><strong>Bernhard Pankok
</strong> (død
1943)
1159 <br>Store norske leksikon/Treskurd
1161 <li><strong>Betty Nansen
</strong> (død
1943)
1162 <br>Store norske leksikon/Internasjonal scene- og teaterhistorie
1164 <li><strong>Camille Claudel
</strong> (død
1943)
1165 <br>Store norske leksikon/Skulptur og mosaikk i nyere tid
1167 <li><strong>Carl Berner
</strong> (død
1943)
1168 <br>Norsk biografisk leksikon/Arkitekt
1169 <br>Norsk kunstnerleksikon
1170 <br>Store norske leksikon/Norske arkitekter og arkitektkontorer fra
1900 til i dag
1172 <li><strong>Cecilie Dahl
</strong> (død
1943)
1173 <br>Norsk kunstnerleksikon
1174 <br>Store norske leksikon/Norsk bildende kunst fra
1800-
1945
1176 <li><strong>Chaïm Soutine
</strong> (død
1943)
1177 <br>Store norske leksikon/Ekspresjonisme og fauvisme
1179 <li><strong>Conrad Veidt
</strong> (død
1943)
1180 <br>Store norske leksikon/Europeiske filmskuespillere
1182 <li><strong>Edvard Bertram Røhmen
</strong> (død
1943)
1183 <br>Norsk kunstnerleksikon
1185 <li><strong>Edvard Weie
</strong> (død
1943)
1186 <br>Store norske leksikon/Postimpresjonisme, symbolisme og art nouveau
1188 <li><strong>Elinor Clayton Glyn
</strong> (død
1943)
1189 <br>Store norske leksikon/Storbritannia og Nord-Irlands litteratur på
1900-tallet
1191 <li><strong>Eric Knight
</strong> (død
1943)
1192 <br>Store norske leksikon/Barne- og ungdomslitteratur
1194 <li><strong>Erik Møinichen Lie
</strong> (død
1943)
1195 <br>Store norske leksikon/Norges litteratur
1900-
1960
1197 <li><strong>Erling Nielsen
</strong> (død
1943)
1198 <br>Norsk kunstnerleksikon
1200 <li><strong>Etty Hillesum
</strong> (død
1943)
1201 <br>Store norske leksikon/Nederlands litteratur
1203 <li><strong>Eugen Lovinescu
</strong> (død
1943)
1204 <br>Store norske leksikon/Rumensk litteratur
1206 <li><strong>Fats Waller
</strong> (død
1943)
1207 <br>Store norske leksikon/Nord-Amerikanske jazzutøvere og -ensembler,
1920 –
1960
1209 <li><strong>Gertrud Kolmar
</strong> (død
1943)
1210 <br>Store norske leksikon/Tysklands litteratur
1212 <li><strong>Giuseppe Terragni
</strong> (død
1943)
1213 <br>Store norske leksikon/Internasjonale arkitekter og arkitektkontorer fra
1900 til i dag
1215 <li><strong>Gottfrid Kallstenius
</strong> (død
1943)
1216 <br>Store norske leksikon/Postimpresjonisme, symbolisme og art nouveau
1218 <li><strong>Gustav Vigeland
</strong> (død
1943)
1219 <br>Norsk biografisk leksikon/Billedhugger
1220 <br>Norsk kunstnerleksikon
1221 <br>Store norske leksikon/Skulptur og mosaikk i nyere tid
1223 <li><strong>Gustave de Smet
</strong> (død
1943)
1224 <br>Store norske leksikon/Ekspresjonisme og fauvisme
1226 <li><strong>Hallvard Ørsal
</strong> (død
1943)
1227 <br>Store norske leksikon/Folkemusikk
1229 <li><strong>Hans Ødegaard
</strong> (død
1943)
1230 <br>Norsk biografisk leksikon/Grafiker Maler
1231 <br>Store norske leksikon/Norsk bildende kunst fra
1800-
1945
1233 <li><strong>Hector de Saint-Denys-Garneau
</strong> (død
1943)
1234 <br>Store norske leksikon/Canadas franskspråklige litteratur
1236 <li><strong>Henrik Pontoppidan
</strong> (død
1943)
1237 <br>Store norske leksikon/Danmarks litteratur
1239 <li><strong>Jean-Émile Laboureur
</strong> (død
1943)
1240 <br>Store norske leksikon/Grafikk
1242 <li><strong>Joan Dugdale
</strong> (død
1943)
1243 <br>Store norske leksikon/Australias litteratur
1245 <li><strong>Johan Fredrik Paasche
</strong> (død
1943)
1246 <br>Store norske leksikon/Sakprosaforfattere
1248 <li><strong>Johannes Johannesson Lofthus
</strong> (død
1943)
1249 <br>Norsk kunstnerleksikon
1251 <li><strong>Jon Knudsen
</strong> (død
1943)
1252 <br>Norsk kunstnerleksikon
1254 <li><strong>Jovan Dučić
</strong> (død
1943)
1255 <br>Store norske leksikon/Serbia og det gamle Jugoslavias litteratur
1257 <li><strong>Julius Fučík
</strong> (død
1943)
1258 <br>Store norske leksikon/Tsjekkias og Tsjekkoslovakias litteratur
1260 <li><strong>Karl Johan Løkke
</strong> (død
1943)
1261 <br>Norsk kunstnerleksikon
1263 <li><strong>Karl Ouren
</strong> (død
1943)
1264 <br>Norsk kunstnerleksikon
1266 <li><strong>Kerstin Söderholm
</strong> (død
1943)
1267 <br>Store norske leksikon/Finlands litteratur
1269 <li><strong>Kostis Palamas
</strong> (død
1943)
1270 <br>Store norske leksikon/Hellas' litteratur
1272 <li><strong>Kočo Racin
</strong> (død
1943)
1273 <br>Store norske leksikon/Makedonias litteratur
1275 <li><strong>Kristian Matre
</strong> (død
1943)
1276 <br>Store norske leksikon/Norges litteratur
1900-
1960
1278 <li><strong>Larry Hart
</strong> (død
1943)
1279 <br>Store norske leksikon/Musikaler
1281 <li><strong>Leslie Howard
</strong> (død
1943)
1282 <br>Store norske leksikon/Europeiske filmskapere
1284 <li><strong>Ludvig Detlef Holstein
</strong> (død
1943)
1285 <br>Store norske leksikon/Danmarks litteratur
1287 <li><strong>Marsden Hartley
</strong> (død
1943)
1288 <br>Store norske leksikon/Ekspresjonisme og fauvisme
1290 <li><strong>Maurice Denis
</strong> (død
1943)
1291 <br>Store norske leksikon/Postimpresjonisme, symbolisme og art nouveau
1293 <li><strong>Max Reinhardt
</strong> (død
1943)
1294 <br>Store norske leksikon/Internasjonal scene- og teaterhistorie
1296 <li><strong>Nils Elias Christoffer von Dardel
</strong> (død
1943)
1297 <br>Store norske leksikon/Postimpresjonisme, symbolisme og art nouveau
1299 <li><strong>Nis Petersen
</strong> (død
1943)
1300 <br>Store norske leksikon/Danmarks litteratur
1302 <li><strong>Nordahl Grieg
</strong> (død
1943)
1303 <br>Norsk biografisk leksikon/Dikter
1304 <br>Store norske leksikon/Norges litteratur
1900-
1960
1306 <li><strong>Norvald Valand
</strong> (død
1943)
1307 <br>Norsk kunstnerleksikon
1309 <li><strong>Odd Ottosøn Nyquist
</strong> (død
1943)
1310 <br>Norsk kunstnerleksikon
1312 <li><strong>Olaf Lilloe
</strong> (død
1943)
1313 <br>Norsk kunstnerleksikon
1315 <li><strong>Ole Olsen
</strong> (død
1943)
1316 <br>Store norske leksikon/Europeiske filmskapere
1318 <li><strong>Olga Seeberg
</strong> (død
1943)
1319 <br>Norsk kunstnerleksikon
1321 <li><strong>Oskar Schlemmer
</strong> (død
1943)
1322 <br>Store norske leksikon/Skulptur og mosaikk i nyere tid
1324 <li><strong>Otto Ludvig Hjort
</strong> (død
1943)
1325 <br>Norsk kunstnerleksikon
1327 <li><strong>Pieter Cornelis Boutens
</strong> (død
1943)
1328 <br>Store norske leksikon/Nederlands litteratur
1330 <li><strong>Ragnhild Keyser
</strong> (død
1943)
1331 <br>Norsk biografisk leksikon/Maler
1332 <br>Norsk kunstnerleksikon
1333 <br>Store norske leksikon/Norsk bildende kunst fra
1800-
1945
1335 <li><strong>Ragnvald Einbu
</strong> (død
1943)
1336 <br>Norsk kunstnerleksikon
1338 <li><strong>Richard Hillary
</strong> (død
1943)
1339 <br>Store norske leksikon/Storbritannia og Nord-Irlands litteratur på
1900-tallet
1341 <li><strong>Rikard Lindström
</strong> (død
1943)
1342 <br>Store norske leksikon/Realisme og impresjonisme
1344 <li><strong>Robert Laurence Binyon
</strong> (død
1943)
1345 <br>Store norske leksikon/Storbritannia og Nord-Irlands litteratur på
1900-tallet
1347 <li><strong>Roberto Bracco
</strong> (død
1943)
1348 <br>Store norske leksikon/Italias litteratur på
1900-tallet
1350 <li><strong>Saul Tsjernikovskij
</strong> (død
1943)
1351 <br>Store norske leksikon/Israels litteratur
1353 <li><strong>Sergej Rachmaninov
</strong> (død
1943)
1354 <br>Store norske leksikon/Internasjonale klassiske komponister og verker i romantikken
1356 <li><strong>Sigrid Arnoldson
</strong> (død
1943)
1357 <br>Store norske leksikon/Internasjonale klassiske sangere
1359 <li><strong>Sigurd Fosnes
</strong> (død
1943)
1360 <br>Norsk kunstnerleksikon
1362 <li><strong>Simone Weil
</strong> (død
1943)
1363 <br>Store norske leksikon/Frankrikes litteratur på
1900-tallet
1365 <li><strong>Sophie Taeuber-Arp
</strong> (død
1943)
1366 <br>Store norske leksikon/Tidlig abstrakt billedkunst
1368 <li><strong>Stephen Vincent Benét
</strong> (død
1943)
1369 <br>Store norske leksikon/USAs litteratur
1371 <li><strong>Thorvald Hagbart Torgersen
</strong> (død
1943)
1372 <br>Norsk kunstnerleksikon
1374 <li><strong>Torolf Voss
</strong> (død
1943)
1375 <br>Store norske leksikon/Norske klassiske komponister og verker fram til
1960
1377 <li><strong>Valery Carrick
</strong> (død
1943)
1378 <br>Norsk kunstnerleksikon
1380 <li><strong>William Henry Singer Jr.
</strong> (død
1943)
1381 <br>Norsk kunstnerleksikon
1382 <br>Store norske leksikon/Realisme og impresjonisme
1383 <br>Norsk biografisk leksikon/Maler
1385 <li><strong>William Satchell
</strong> (død
1943)
1386 <br>Store norske leksikon/New Zealands litteratur
1388 <li><strong>William Wymark Jacobs
</strong> (død
1943)
1389 <br>Store norske leksikon/Storbritannia og Nord-Irlands litteratur på
1900-tallet
1391 <li><strong>Zsolt Harsányi
</strong> (død
1943)
1392 <br>Store norske leksikon/Ungarns litteratur
1396 <p>Kunstnere hvis verk faller i det fri i ved nyttår
2015 (totalt
86).
</p>
1399 <li><strong>Anders Vassbotn
</strong> (død
1944)
1400 <br>Store norske leksikon/Norges litteratur
1800-tallet
1402 <li><strong>Antanas Smetona
</strong> (død
1944)
1403 <br>Store norske leksikon/Litauens historie
1405 <li><strong>Antoine de Saint-Exupéry
</strong> (død
1944)
1406 <br>Store norske leksikon/Frankrikes litteratur på
1900-tallet
1408 <li><strong>Aristide Maillol
</strong> (død
1944)
1409 <br>Store norske leksikon/Skulptur og mosaikk i nyere tid
1411 <li><strong>Arthur Thomas Quiller-Couch
</strong> (død
1944)
1412 <br>Store norske leksikon/Storbritannia og Nord-Irlands litteratur på
1900-tallet
1414 <li><strong>August Johannessen
</strong> (død
1944)
1415 <br>Norsk kunstnerleksikon
1417 <li><strong>Aïno Ackté
</strong> (død
1944)
1418 <br>Store norske leksikon/Internasjonale klassiske sangere
1420 <li><strong>Billy Bitzer
</strong> (død
1944)
1421 <br>Store norske leksikon/Nord-amerikanske filmskapere
1423 <li><strong>Carl Flesch
</strong> (død
1944)
1424 <br>Store norske leksikon/Internasjonale klassiske instrumentalister
1426 <li><strong>Charles Dana Gibson
</strong> (død
1944)
1427 <br>Store norske leksikon/Internasjonale tegnekunstnere
1429 <li><strong>Conrad Selmyhr
</strong> (død
1944)
1430 <br>Norsk kunstnerleksikon
1432 <li><strong>Cyrus Edwin Dallin
</strong> (død
1944)
1433 <br>Store norske leksikon/Skulptur og mosaikk i nyere tid
1435 <li><strong>Edvard Munch
</strong> (død
1944)
1436 <br>Norsk kunstnerleksikon
1437 <br>Store norske leksikon/Norsk bildende kunst fra
1800-
1945
1439 <li><strong>Edward Johnston
</strong> (død
1944)
1440 <br>Store norske leksikon/Kalligrafi
1442 <li><strong>Edwin Lutyens
</strong> (død
1944)
1443 <br>Store norske leksikon/Internasjonale arkitekter og arkitektkontorer fra
1900 til i dag
1445 <li><strong>Einar Halleland
</strong> (død
1944)
1446 <br>Norsk kunstnerleksikon
1447 <br>Store norske leksikon/Arkitektur
1449 <li><strong>Eric Hermelin
</strong> (død
1944)
1450 <br>Store norske leksikon/Sveriges litteratur
1452 <li><strong>Erich Salomon
</strong> (død
1944)
1453 <br>Store norske leksikon/Internasjonale fotografer og fotokunstnere
1455 <li><strong>Eugénio de Castro
</strong> (død
1944)
1456 <br>Store norske leksikon/Portugals litteratur
1458 <li><strong>Filippo Tommaso Marinetti
</strong> (død
1944)
1459 <br>Store norske leksikon/Italias litteratur på
1900-tallet
1461 <li><strong>Fremming Heyerdahl
</strong> (død
1944)
1462 <br>Norsk kunstnerleksikon
1464 <li><strong>George Herriman
</strong> (død
1944)
1465 <br>Store norske leksikon/Tegneserier
1467 <li><strong>Giovanni Gentile
</strong> (død
1944)
1468 <br>Store norske leksikon/Politiske og økonomiske filosofer
1470 <li><strong>Glenn Miller
</strong> (død
1944)
1471 <br>Store norske leksikon/Nord-Amerikanske jazzutøvere og -ensembler,
1920 –
1960
1473 <li><strong>Guðmundur Friðjónsson
</strong> (død
1944)
1474 <br>Store norske leksikon/Islands litteratur
1476 <li><strong>Hagbarth Martin Schytte-Berg
</strong> (død
1944)
1477 <br>Store norske leksikon/Norske arkitekter og arkitektkontorer fra
1900 til i dag
1478 <br>Norsk biografisk leksikon/Arkitekt
1479 <br>Norsk kunstnerleksikon
1481 <li><strong>Harry Langdon
</strong> (død
1944)
1482 <br>Store norske leksikon/Nord-amerikanske skuespillere
1484 <li><strong>Helga Reusch
</strong> (død
1944)
1485 <br>Norsk kunstnerleksikon
1487 <li><strong>Henri Ghéon
</strong> (død
1944)
1488 <br>Store norske leksikon/Frankrikes litteratur på
1900-tallet
1490 <li><strong>Henri Nathansen
</strong> (død
1944)
1491 <br>Store norske leksikon/Danmarks litteratur
1493 <li><strong>Henry Bucher
</strong> (død
1944)
1494 <br>Norsk kunstnerleksikon
1496 <li><strong>Henry Wood
</strong> (død
1944)
1497 <br>Store norske leksikon/Internasjonale dirigenter
1499 <li><strong>Immanuel Ibsen
</strong> (død
1944)
1500 <br>Store norske leksikon/Ekspresjonisme og fauvisme
1502 <li><strong>Ingrid Dahl
</strong> (død
1944)
1503 <br>Norsk kunstnerleksikon
1505 <li><strong>Ion Minulescu
</strong> (død
1944)
1506 <br>Store norske leksikon/Rumensk litteratur
1508 <li><strong>Isak Kaarby
</strong> (død
1944)
1509 <br>Norsk kunstnerleksikon
1511 <li><strong>Isak Kimoe
</strong> (død
1944)
1512 <br>Norsk kunstnerleksikon
1514 <li><strong>Israel Joshua Singer
</strong> (død
1944)
1515 <br>Store norske leksikon/Polens litteratur på
1900-tallet
1517 <li><strong>Jacques Roumain
</strong> (død
1944)
1518 <br>Store norske leksikon/Haitis litteratur
1520 <li><strong>Jarl Hemmer
</strong> (død
1944)
1521 <br>Store norske leksikon/Finlands litteratur
1523 <li><strong>Jean Giraudoux
</strong> (død
1944)
1524 <br>Store norske leksikon/Frankrikes litteratur på
1900-tallet
1526 <li><strong>Jimmie Noone
</strong> (død
1944)
1527 <br>Store norske leksikon/Nord-Amerikanske jazzutøvere og -ensembler,
1920 –
1960
1529 <li><strong>Johan d.y. Meyer
</strong> (død
1944)
1530 <br>Norsk kunstnerleksikon
1532 <li><strong>Johannes Tvedt
</strong> (død
1944)
1533 <br>Norsk kunstnerleksikon
1535 <li><strong>John Peale Bishop
</strong> (død
1944)
1536 <br>Store norske leksikon/USAs litteratur
1538 <li><strong>Juliusz Kaden-Bandrowski
</strong> (død
1944)
1539 <br>Store norske leksikon/Polens litteratur på
1900-tallet
1541 <li><strong>Jurgis Baltrušaitis
</strong> (død
1944)
1542 <br>Store norske leksikon/Litauens litteratur
1544 <li><strong>Jón Sveinsson
</strong> (død
1944)
1545 <br>Store norske leksikon/Barne- og ungdomslitteratur
1547 <li><strong>Kaj Munk
</strong> (død
1944)
1548 <br>Store norske leksikon/Danmarks litteratur
1550 <li><strong>Katri Vala
</strong> (død
1944)
1551 <br>Store norske leksikon/Finlands litteratur
1553 <li><strong>Ker Xavier Roussel
</strong> (død
1944)
1554 <br>Store norske leksikon/Postimpresjonisme, symbolisme og art nouveau
1556 <li><strong>Lars Georg Hansen
</strong> (død
1944)
1557 <br>Store norske leksikon/Norges litteratur
1900-
1960
1559 <li><strong>Lars Hansen
</strong> (død
1944)
1560 <br>Norsk biografisk leksikon/Forfatter
1562 <li><strong>Liviu Rebreanu
</strong> (død
1944)
1563 <br>Store norske leksikon/Rumensk litteratur
1565 <li><strong>Lucien Pissarro
</strong> (død
1944)
1566 <br>Store norske leksikon/Postimpresjonisme, symbolisme og art nouveau
1568 <li><strong>Max Brand
</strong> (død
1944)
1569 <br>Store norske leksikon/USAs litteratur
1571 <li><strong>Max Jacob
</strong> (død
1944)
1572 <br>Store norske leksikon/Frankrikes litteratur på
1900-tallet
1574 <li><strong>Max Kommerell
</strong> (død
1944)
1575 <br>Store norske leksikon/Europas øvrige litteratur
1577 <li><strong>Miklós Radnóti
</strong> (død
1944)
1578 <br>Store norske leksikon/Ungarns litteratur
1580 <li><strong>Milena Jesenská
</strong> (død
1944)
1581 <br>Store norske leksikon/Tsjekkias og Tsjekkoslovakias litteratur
1583 <li><strong>Morten Nielsen
</strong> (død
1944)
1584 <br>Store norske leksikon/Danmarks litteratur
1586 <li><strong>Odin Higraff
</strong> (død
1944)
1587 <br>Norsk kunstnerleksikon
1589 <li><strong>Ola Andreas Stang Geelmuyden
</strong> (død
1944)
1590 <br>Norsk kunstnerleksikon
1592 <li><strong>Oleg Krohn
</strong> (død
1944)
1593 <br>Norsk kunstnerleksikon
1595 <li><strong>Per Lindberg
</strong> (død
1944)
1596 <br>Store norske leksikon/Internasjonal scene- og teaterhistorie
1598 <li><strong>Philip Guedalla
</strong> (død
1944)
1599 <br>Store norske leksikon/Storbritannia og Nord-Irlands litteratur på
1900-tallet
1601 <li><strong>Piet Mondrian
</strong> (død
1944)
1602 <br>Store norske leksikon/Tidlig abstrakt billedkunst
1604 <li><strong>Ragnhild Blytt Birch
</strong> (død
1944)
1605 <br>Norsk kunstnerleksikon
1607 <li><strong>Ragnvald M. Hansen
</strong> (død
1944)
1608 <br>Norsk kunstnerleksikon
1610 <li><strong>René Daumal
</strong> (død
1944)
1611 <br>Store norske leksikon/Frankrikes litteratur på
1900-tallet
1613 <li><strong>Riccardo Zandonai
</strong> (død
1944)
1614 <br>Store norske leksikon/Internasjonale klassiske komponister og verker i romantikken
1616 <li><strong>Romain Rolland
</strong> (død
1944)
1617 <br>Store norske leksikon/Frankrikes litteratur på
1900-tallet
1619 <li><strong>Stephen Butler Leacock
</strong> (død
1944)
1620 <br>Store norske leksikon/Canadas engelskspråklige litteratur
1622 <li><strong>Thomas Sturge Moore
</strong> (død
1944)
1623 <br>Store norske leksikon/Storbritannia og Nord-Irlands litteratur på
1900-tallet
1625 <li><strong>Trygve Thorberg
</strong> (død
1944)
1626 <br>Norsk kunstnerleksikon
1628 <li><strong>Valentin Kielland
</strong> (død
1944)
1629 <br>Norsk biografisk leksikon/Billedhugger Maler
1630 <br>Norsk kunstnerleksikon
1631 <br>Store norske leksikon/Skulptur og mosaikk i nyere tid
1633 <li><strong>Vasilij Vasiljevitsj Kandinskij
</strong> (død
1944)
1634 <br>Store norske leksikon/Tidlig abstrakt billedkunst
1636 <li><strong>Vilhelm Norsted
</strong> (død
1944)
1637 <br>Norsk kunstnerleksikon
1639 <li><strong>Vytautas Mačernis
</strong> (død
1944)
1640 <br>Store norske leksikon/Litauens litteratur
1642 <li><strong>Will Marion Cook
</strong> (død
1944)
1643 <br>Store norske leksikon/Underholdningsmusikk
1647 <p>Kunstnere hvis verk faller i det fri i ved nyttår
2016 (totalt
120).
</p>
1650 <li><strong>Ada Negri
</strong> (død
1945)
1651 <br>Store norske leksikon/Italias litteratur på
1900-tallet
1653 <li><strong>Albrecht Haushofer
</strong> (død
1945)
1654 <br>Store norske leksikon/Tysklands litteratur
1656 <li><strong>Aleksej Nikolajevitsj Tolstoj
</strong> (død
1945)
1657 <br>Store norske leksikon/Russland og Sovjetunionens litteratur
1900-
1990
1659 <li><strong>Alfred Douglas
</strong> (død
1945)
1660 <br>Store norske leksikon/Storbritannia og Nord-Irlands litteratur på
1900-tallet
1662 <li><strong>Andor Endre Gelléri
</strong> (død
1945)
1663 <br>Store norske leksikon/Ungarns litteratur
1665 <li><strong>Andreas Fredrik Bugge
</strong> (død
1945)
1666 <br>Norsk kunstnerleksikon
1667 <br>Store norske leksikon/Norske arkitekter og arkitektkontorer fra
1900 til i dag
1669 <li><strong>Anna Marie Riis
</strong> (død
1945)
1670 <br>Store norske leksikon/Industridesign
1672 <li><strong>Anne Frank
</strong> (død
1945)
1673 <br>Store norske leksikon/Nederlands litteratur
1675 <li><strong>Anne-Marie Carl-Nielsen
</strong> (død
1945)
1676 <br>Store norske leksikon/Skulptur og mosaikk i nyere tid
1678 <li><strong>Anton Webern
</strong> (død
1945)
1679 <br>Store norske leksikon/Internasjonale klassiske komponister og verker i modernismen
1681 <li><strong>Arthur Symons
</strong> (død
1945)
1682 <br>Store norske leksikon/Europas øvrige litteratur
1684 <li><strong>August Vermeylen
</strong> (død
1945)
1685 <br>Store norske leksikon/Belgias nederlandskspråklige litteratur
1687 <li><strong>Baillie Scott
</strong> (død
1945)
1688 <br>Store norske leksikon/Internasjonale arkitekter
1600 -
1900
1690 <li><strong>Bertil Lybeck
</strong> (død
1945)
1691 <br>Store norske leksikon/Internasjonale tegnekunstnere
1693 <li><strong>Bjørn Talén
</strong> (død
1945)
1694 <br>Norsk biografisk leksikon/Sanger
1695 <br>Store norske leksikon/Norske klassiske sangere
1697 <li><strong>Béla Bartók
</strong> (død
1945)
1698 <br>Store norske leksikon/Internasjonale klassiske komponister og verker i modernismen
1700 <li><strong>Börries, Freiherr von Münchhausen
</strong> (død
1945)
1701 <br>Store norske leksikon/Tysklands litteratur
1703 <li><strong>Caradoc Evans
</strong> (død
1945)
1704 <br>Store norske leksikon/Storbritannia og Nord-Irlands gæliskspråklige litteratur
1706 <li><strong>Charles Williams
</strong> (død
1945)
1707 <br>Store norske leksikon/Storbritannia og Nord-Irlands litteratur på
1900-tallet
1709 <li><strong>Christian Koren Wiberg
</strong> (død
1945)
1710 <br>Norsk biografisk leksikon/Billedkunstner Forfatter Arkeolog
1711 <br>Store norske leksikon/Norske tegnekunstnere
1713 <li><strong>Christian Wiberg
</strong> (død
1945)
1714 <br>Norsk kunstnerleksikon
1716 <li><strong>Clara Tschudi
</strong> (død
1945)
1717 <br>Store norske leksikon/Norges litteratur
1900-
1960
1719 <li><strong>David Young Cameron
</strong> (død
1945)
1720 <br>Store norske leksikon/Grafikk
1722 <li><strong>Demjan Bednyj
</strong> (død
1945)
1723 <br>Store norske leksikon/Russland og Sovjetunionens litteratur
1900-
1990
1725 <li><strong>Dezsö Szabó
</strong> (død
1945)
1726 <br>Store norske leksikon/Ungarns litteratur
1728 <li><strong>Ellen Glasgow
</strong> (død
1945)
1729 <br>Store norske leksikon/USAs litteratur
1731 <li><strong>Else Lasker-Schüler
</strong> (død
1945)
1732 <br>Store norske leksikon/Tysklands litteratur
1734 <li><strong>Emil L Mengshoel
</strong> (død
1945)
1735 <br>Norsk biografisk leksikon/Journalist Forfatter
1737 <li><strong>Franz Werfel
</strong> (død
1945)
1738 <br>Store norske leksikon/Østerrikes litteratur på
1900-tallet
1740 <li><strong>Fredrik Kolstø
</strong> (død
1945)
1741 <br>Norsk biografisk leksikon/Maler
1742 <br>Norsk kunstnerleksikon
1743 <br>Store norske leksikon/Norsk bildende kunst fra
1800-
1945
1745 <li><strong>Fridtjov Wollenhaupt
</strong> (død
1945)
1746 <br>Norsk kunstnerleksikon
1748 <li><strong>Frithjof Hjalmar Reppen
</strong> (død
1945)
1749 <br>Store norske leksikon/Norske arkitekter og arkitektkontorer fra
1900 til i dag
1750 <br>Norsk kunstnerleksikon
1752 <li><strong>Georg Kaiser
</strong> (død
1945)
1753 <br>Store norske leksikon/Tysklands litteratur
1755 <li><strong>Gerda Knudsen
</strong> (død
1945)
1756 <br>Norsk kunstnerleksikon
1757 <br>Store norske leksikon/Norsk bildende kunst fra
1800-
1945
1759 <li><strong>Gunnar Wareberg
</strong> (død
1945)
1760 <br>Norsk kunstnerleksikon
1762 <li><strong>Guðmundur Kamban
</strong> (død
1945)
1763 <br>Store norske leksikon/Islands litteratur
1765 <li><strong>Gyrithe Lemche
</strong> (død
1945)
1766 <br>Store norske leksikon/Danmarks litteratur
1768 <li><strong>Hans Backer Fürst
</strong> (død
1945)
1769 <br>Norsk biografisk leksikon/Arkitekt Forfatter
1771 <li><strong>Hans Siegwardt Backer Fürst
</strong> (død
1945)
1772 <br>Store norske leksikon/Norske arkitekter og arkitektkontorer fra
1900 til i dag
1774 <li><strong>Harald Aars
</strong> (død
1945)
1775 <br>Norsk biografisk leksikon/Arkitekt
1776 <br>Norsk kunstnerleksikon
1777 <br>Store norske leksikon/Norske arkitekter og arkitektkontorer fra
1900 til i dag
1779 <li><strong>Ignacio Zuloaga
</strong> (død
1945)
1780 <br>Store norske leksikon/Postimpresjonisme, symbolisme og art nouveau
1782 <li><strong>Irma Ingertha Gram
</strong> (død
1945)
1783 <br>Store norske leksikon/Sakprosaforfattere
1785 <li><strong>Janko Jesenský
</strong> (død
1945)
1786 <br>Store norske leksikon/Slovakias litteratur
1788 <li><strong>Jaromír Funke
</strong> (død
1945)
1789 <br>Store norske leksikon/Internasjonale fotografer og fotokunstnere
1791 <li><strong>Jerome Kern
</strong> (død
1945)
1792 <br>Store norske leksikon/Musikaler
1794 <li><strong>Johan Bull
</strong> (død
1945)
1795 <br>Norsk kunstnerleksikon
1796 <br>Store norske leksikon/Norske tegnekunstnere
1798 <li><strong>Johan Chr. Johannessen
</strong> (død
1945)
1799 <br>Norsk kunstnerleksikon
1801 <li><strong>Johan Marinius Lund
</strong> (død
1945)
1802 <br>Norsk kunstnerleksikon
1804 <li><strong>Johannes Müller
</strong> (død
1945)
1805 <br>Norsk kunstnerleksikon
1806 <br>Store norske leksikon/Norsk bildende kunst fra
1800-
1945
1808 <li><strong>John McCormack
</strong> (død
1945)
1809 <br>Store norske leksikon/Internasjonale klassiske sangere
1811 <li><strong>John Mulgan
</strong> (død
1945)
1812 <br>Store norske leksikon/New Zealands litteratur
1814 <li><strong>Josef Gočár
</strong> (død
1945)
1815 <br>Store norske leksikon/Internasjonale arkitekter og arkitektkontorer fra
1900 til i dag
1817 <li><strong>Josef Hora
</strong> (død
1945)
1818 <br>Store norske leksikon/Tsjekkias og Tsjekkoslovakias litteratur
1820 <li><strong>Josef Weinheber
</strong> (død
1945)
1821 <br>Store norske leksikon/Østerrikes litteratur på
1900-tallet
1823 <li><strong>Josef Čapek
</strong> (død
1945)
1824 <br>Store norske leksikon/Kubisme og futurisme
1826 <li><strong>José Gutiérrez Solana
</strong> (død
1945)
1827 <br>Store norske leksikon/Ekspresjonisme og fauvisme
1829 <li><strong>Jørgen Nielsen
</strong> (død
1945)
1830 <br>Store norske leksikon/Danmarks litteratur
1832 <li><strong>Kaarlo Sarkia
</strong> (død
1945)
1833 <br>Store norske leksikon/Finlands litteratur
1835 <li><strong>Karl Braset
</strong> (død
1945)
1836 <br>Store norske leksikon/Norges litteratur
1900-
1960
1838 <li><strong>Kiril Khristov
</strong> (død
1945)
1839 <br>Store norske leksikon/Bulgarias litteratur
1841 <li><strong>Käthe Kollwitz
</strong> (død
1945)
1842 <br>Store norske leksikon/Grafikk
1844 <li><strong>Kārlis Skalbe
</strong> (død
1945)
1845 <br>Store norske leksikon/Latvias litteratur
1847 <li><strong>Leif Grung
</strong> (død
1945)
1848 <br>Norsk biografisk leksikon/Arkitekt
1850 <li><strong>Leif Kuhnle Grung
</strong> (død
1945)
1851 <br>Norsk kunstnerleksikon
1852 <br>Store norske leksikon/Norske arkitekter og arkitektkontorer fra
1900 til i dag
1854 <li><strong>Leif Wiersholm
</strong> (død
1945)
1855 <br>Norsk kunstnerleksikon
1857 <li><strong>Leopold Jessner
</strong> (død
1945)
1858 <br>Store norske leksikon/Internasjonal scene- og teaterhistorie
1860 <li><strong>Louis Dantin
</strong> (død
1945)
1861 <br>Store norske leksikon/Canadas franskspråklige litteratur
1863 <li><strong>Louis Moe
</strong> (død
1945)
1864 <br>Norsk biografisk leksikon/Tegner Grafiker Maler
1865 <br>Norsk kunstnerleksikon
1866 <br>Store norske leksikon/Norske tegnekunstnere
1868 <li><strong>Ludvig Find
</strong> (død
1945)
1869 <br>Store norske leksikon/Postimpresjonisme, symbolisme og art nouveau
1871 <li><strong>Mackay Hugh Baillie-Scott
</strong> (død
1945)
1872 <br>Store norske leksikon/Internasjonale arkitekter og arkitektkontorer fra
1900 til i dag
1874 <li><strong>Margot Oxford and Asquith
</strong> (død
1945)
1875 <br>Store norske leksikon/Storbritannia og Nord-Irlands litteratur på
1900-tallet
1877 <li><strong>Margrethe Kahrs
</strong> (død
1945)
1878 <br>Norsk kunstnerleksikon
1880 <li><strong>Mary Ursula Bethell
</strong> (død
1945)
1881 <br>Store norske leksikon/New Zealands litteratur
1883 <li><strong>Menga Schjelderup-Ebbe
</strong> (død
1945)
1884 <br>Norsk kunstnerleksikon
1886 <li><strong>Mogens Klitgaard
</strong> (død
1945)
1887 <br>Store norske leksikon/Danmarks litteratur
1889 <li><strong>Mário Raul de Morais Andrade
</strong> (død
1945)
1890 <br>Store norske leksikon/Brasils litteratur
1892 <li><strong>Nainy Wiesener
</strong> (død
1945)
1893 <br>Norsk kunstnerleksikon
1895 <li><strong>Nikolaj Tsjerepnin
</strong> (død
1945)
1896 <br>Store norske leksikon/Internasjonale klassiske komponister og verker i romantikken
1898 <li><strong>Olav Olson
</strong> (død
1945)
1899 <br>Norsk kunstnerleksikon
1900 <br>Store norske leksikon/Norske arkitekter og arkitektkontorer fra
1900 til i dag
1902 <li><strong>Oscar Jacobsson
</strong> (død
1945)
1903 <br>Store norske leksikon/Tegneserier
1905 <li><strong>Otto Rung
</strong> (død
1945)
1906 <br>Store norske leksikon/Danmarks litteratur
1908 <li><strong>Paul Valéry
</strong> (død
1945)
1909 <br>Store norske leksikon/Frankrikes litteratur på
1900-tallet
1911 <li><strong>Per Deberitz
</strong> (død
1945)
1912 <br>Norsk biografisk leksikon/Maler
1913 <br>Norsk kunstnerleksikon
1914 <br>Store norske leksikon/Norsk bildende kunst fra
1800-
1945
1916 <li><strong>Peter Hjalmar Rokseth
</strong> (død
1945)
1917 <br>Store norske leksikon/Sakprosaforfattere
1919 <li><strong>Petrea Bødtker
</strong> (død
1945)
1920 <br>Norsk kunstnerleksikon
1922 <li><strong>Pierre Drieu la Rochelle
</strong> (død
1945)
1923 <br>Store norske leksikon/Frankrikes litteratur på
1900-tallet
1925 <li><strong>Pietro Mascagni
</strong> (død
1945)
1926 <br>Store norske leksikon/Internasjonale klassiske komponister og verker i romantikken
1928 <li><strong>Ragnar Östberg
</strong> (død
1945)
1929 <br>Store norske leksikon/Internasjonale arkitekter og arkitektkontorer fra
1900 til i dag
1931 <li><strong>René Lalique
</strong> (død
1945)
1932 <br>Store norske leksikon/Glass- og keramikk-kunst
1934 <li><strong>Richard Beer-Hofmann
</strong> (død
1945)
1935 <br>Store norske leksikon/Østerrikes litteratur på
1900-tallet
1937 <li><strong>Robert Brasillach
</strong> (død
1945)
1938 <br>Store norske leksikon/Frankrikes litteratur på
1900-tallet
1940 <li><strong>Robert Desnos
</strong> (død
1945)
1941 <br>Store norske leksikon/Frankrikes litteratur på
1900-tallet
1943 <li><strong>Rudolf Borchardt
</strong> (død
1945)
1944 <br>Store norske leksikon/Europas øvrige litteratur
1946 <li><strong>Rudolf Värnlund
</strong> (død
1945)
1947 <br>Store norske leksikon/Sveriges litteratur
1949 <li><strong>Salomėja Nėris
</strong> (død
1945)
1950 <br>Store norske leksikon/Litauens litteratur
1952 <li><strong>Signe Munch Siebke
</strong> (død
1945)
1953 <br>Norsk kunstnerleksikon
1955 <li><strong>Stirling Calder
</strong> (død
1945)
1956 <br>Store norske leksikon/Skulptur og mosaikk i nyere tid
1958 <li><strong>Theodore Dreiser
</strong> (død
1945)
1959 <br>Store norske leksikon/USAs litteratur
1961 <li><strong>Veresajev
</strong> (død
1945)
1962 <br>Store norske leksikon/Russland og Sovjetunionens litteratur
1900-
1990
1964 <li><strong>Väinö Raitio
</strong> (død
1945)
1965 <br>Store norske leksikon/Internasjonale klassiske komponister og verker i modernismen
1967 <li><strong>Wacław Sieroszewski
</strong> (død
1945)
1968 <br>Store norske leksikon/Polens litteratur på
1900-tallet
1970 <li><strong>Édouard Bourdet
</strong> (død
1945)
1971 <br>Store norske leksikon/Frankrikes litteratur på
1900-tallet
1973 <li><strong>Øvre Richter Frich
</strong> (død
1945)
1974 <br>Norsk biografisk leksikon/Forfatter
1978 <p>Kunstnere hvis verk faller i det fri i ved nyttår
2017 (totalt
99).
</p>
1981 <li><strong>Alejandro Christophersen
</strong> (død
1946)
1982 <br>Store norske leksikon/Norske arkitekter og arkitektkontorer fra
1900 til i dag
1984 <li><strong>Aleksandr Aleksandrov
</strong> (død
1946)
1985 <br>Store norske leksikon/Internasjonale klassiske komponister og verker i romantikken
1987 <li><strong>Alexander Christophersen
</strong> (død
1946)
1988 <br>Norsk kunstnerleksikon
1990 <li><strong>Alfred Stieglitz
</strong> (død
1946)
1991 <br>Store norske leksikon/Internasjonale fotografer og fotokunstnere
1993 <li><strong>Alma Isabella Fahlstrøm
</strong> (død
1946)
1994 <br>Norsk biografisk leksikon/Skuespiller Instruktør
1995 <br>Store norske leksikon/Skuespillere i norsk film- og teaterhistorie
1997 <li><strong>Arthur Garfield Dove
</strong> (død
1946)
1998 <br>Store norske leksikon/Tidlig abstrakt billedkunst
2000 <li><strong>Arthur van Schendel
</strong> (død
1946)
2001 <br>Store norske leksikon/Nederlands litteratur
2003 <li><strong>Arvid Mörne
</strong> (død
1946)
2004 <br>Store norske leksikon/Finlands litteratur
2006 <li><strong>Asta Graah Bolander
</strong> (død
1946)
2007 <br>Store norske leksikon/Norges litteratur
1900-
1960
2009 <li><strong>August Munthe Berg
</strong> (død
1946)
2010 <br>Norsk kunstnerleksikon
2012 <li><strong>Augustinas Voldemaras
</strong> (død
1946)
2013 <br>Store norske leksikon/Litauens historie
2015 <li><strong>Bernt Tunold
</strong> (død
1946)
2016 <br>Norsk biografisk leksikon/Tegner Maler
2017 <br>Norsk kunstnerleksikon
2018 <br>Store norske leksikon/Norsk bildende kunst fra
1800-
1945
2020 <li><strong>Booth Tarkington
</strong> (død
1946)
2021 <br>Store norske leksikon/USAs litteratur
2023 <li><strong>Charles Despiau
</strong> (død
1946)
2024 <br>Store norske leksikon/Skulptur og mosaikk i nyere tid
2026 <li><strong>Charles Wakefield Cadman
</strong> (død
1946)
2027 <br>Store norske leksikon/Internasjonale klassiske komponister og verker i romantikken
2029 <li><strong>Countee Cullen
</strong> (død
1946)
2030 <br>Store norske leksikon/USAs litteratur
2032 <li><strong>Damon Runyon
</strong> (død
1946)
2033 <br>Store norske leksikon/USAs litteratur
2035 <li><strong>Edle Hartmann
</strong> (død
1946)
2036 <br>Store norske leksikon/Norges litteratur
1800-tallet
2038 <li><strong>Eduard Bass
</strong> (død
1946)
2039 <br>Store norske leksikon/Tsjekkias og Tsjekkoslovakias litteratur
2041 <li><strong>Egil Eide
</strong> (død
1946)
2042 <br>Norsk biografisk leksikon/Skuespiller
2044 <li><strong>Egil Næss Eide
</strong> (død
1946)
2045 <br>Store norske leksikon/Skuespillere i norsk film- og teaterhistorie
2047 <li><strong>Egill Reimers
</strong> (død
1946)
2048 <br>Norsk biografisk leksikon/Arkitekt
2049 <br>Norsk kunstnerleksikon
2050 <br>Store norske leksikon/Norske arkitekter og arkitektkontorer fra
1900 til i dag
2052 <li><strong>Einar Oscar Kullander
</strong> (død
1946)
2053 <br>Norsk kunstnerleksikon
2055 <li><strong>Elie Nadelman
</strong> (død
1946)
2056 <br>Store norske leksikon/Skulptur og mosaikk i nyere tid
2058 <li><strong>Ella Døsen
</strong> (død
1946)
2059 <br>Norsk kunstnerleksikon
2061 <li><strong>Eric Hallström
</strong> (død
1946)
2062 <br>Store norske leksikon/Ekspresjonisme og fauvisme
2064 <li><strong>Gabriela Preissová
</strong> (død
1946)
2065 <br>Store norske leksikon/Tsjekkias og Tsjekkoslovakias litteratur
2067 <li><strong>Gerhart Hauptmann
</strong> (død
1946)
2068 <br>Store norske leksikon/Tysklands litteratur
2070 <li><strong>Gertrude Stein
</strong> (død
1946)
2071 <br>Store norske leksikon/USAs litteratur
2073 <li><strong>Granville Bantock
</strong> (død
1946)
2074 <br>Store norske leksikon/Internasjonale klassiske komponister og verker i romantikken
2076 <li><strong>Gudrun Løchen Drewsen
</strong> (død
1946)
2077 <br>Norsk kunstnerleksikon
2079 <li><strong>Gustav Ferdinand Boberg
</strong> (død
1946)
2080 <br>Store norske leksikon/Internasjonale arkitekter og arkitektkontorer fra
1900 til i dag
2082 <li><strong>Guðfinna Jónsdóttir frá Hömrum
</strong> (død
1946)
2083 <br>Store norske leksikon/Islands litteratur
2084 <br>Store norske leksikon/Islands litteratur
2086 <li><strong>H. G. Wells
</strong> (død
1946)
2087 <br>Store norske leksikon/Storbritannia og Nord-Irlands litteratur på
1900-tallet
2089 <li><strong>Hans Backer Fürst
</strong> (død
1946)
2090 <br>Norsk kunstnerleksikon
2092 <li><strong>Hans Holm
</strong> (død
1946)
2093 <br>Norsk kunstnerleksikon
2094 <br>Store norske leksikon/Grafikk
2096 <li><strong>Hans Zetterström
</strong> (død
1946)
2097 <br>Store norske leksikon/Sveriges litteratur
2099 <li><strong>Harley Granville-Barker
</strong> (død
1946)
2100 <br>Store norske leksikon/Internasjonal scene- og teaterhistorie
2102 <li><strong>Heinrich George
</strong> (død
1946)
2103 <br>Store norske leksikon/Internasjonal scene- og teaterhistorie
2105 <li><strong>Heinrich Kaminski
</strong> (død
1946)
2106 <br>Store norske leksikon/Internasjonale klassiske komponister og verker i romantikken
2108 <li><strong>Helene Schjerfbeck
</strong> (død
1946)
2109 <br>Store norske leksikon/Ekspresjonisme og fauvisme
2111 <li><strong>Henri Le Fauconnier
</strong> (død
1946)
2112 <br>Store norske leksikon/Kubisme og futurisme
2114 <li><strong>Henry Handel Richardson
</strong> (død
1946)
2115 <br>Store norske leksikon/Australias litteratur
2117 <li><strong>Herman de Man
</strong> (død
1946)
2118 <br>Store norske leksikon/Nederlands litteratur
2120 <li><strong>Hulda
</strong> (død
1946)
2121 <br>Store norske leksikon/Islands litteratur
2123 <li><strong>Hulda Lütken
</strong> (død
1946)
2124 <br>Store norske leksikon/Danmarks litteratur
2126 <li><strong>Ingeborg Jensen
</strong> (død
1946)
2127 <br>Norsk kunstnerleksikon
2128 <br>Store norske leksikon/Norsk bildende kunst fra
1800-
1945
2130 <li><strong>Isaac Grünewald
</strong> (død
1946)
2131 <br>Store norske leksikon/Ekspresjonisme og fauvisme
2133 <li><strong>Johanne Voss
</strong> (død
1946)
2134 <br>Store norske leksikon/Skuespillere i norsk film- og teaterhistorie
2136 <li><strong>John Steuart Curry
</strong> (død
1946)
2137 <br>Store norske leksikon/Nyrealisme, nysaklighet og tendenskunst
2139 <li><strong>Joseph Stella
</strong> (død
1946)
2140 <br>Store norske leksikon/Kubisme og futurisme
2142 <li><strong>Ján Maliarik
</strong> (død
1946)
2143 <br>Store norske leksikon/Slovakias litteratur
2145 <li><strong>Karl Haushofer
</strong> (død
1946)
2146 <br>Store norske leksikon/Politiske og økonomiske filosofer
2148 <li><strong>Kris Torne
</strong> (død
1946)
2149 <br>Norsk kunstnerleksikon
2151 <li><strong>Kristian Prestgard
</strong> (død
1946)
2152 <br>Norsk biografisk leksikon/Forfatter Journalist
2154 <li><strong>Leo Slezak
</strong> (død
1946)
2155 <br>Store norske leksikon/Internasjonale klassiske sangere
2157 <li><strong>László Moholy-Nagy
</strong> (død
1946)
2158 <br>Store norske leksikon/Tidlig abstrakt billedkunst
2160 <li><strong>Manuel de Falla
</strong> (død
1946)
2161 <br>Store norske leksikon/Internasjonale klassiske komponister og verker i romantikken
2163 <li><strong>Maria Falconetti
</strong> (død
1946)
2164 <br>Store norske leksikon/Europeiske filmskuespillere
2166 <li><strong>Martin Oscar Enger
</strong> (død
1946)
2167 <br>Norsk kunstnerleksikon
2169 <li><strong>May Sinclair
</strong> (død
1946)
2170 <br>Store norske leksikon/Storbritannia og Nord-Irlands litteratur på
1900-tallet
2172 <li><strong>Moisei Jakovlevitsj Ginsburg
</strong> (død
1946)
2173 <br>Store norske leksikon/Internasjonale arkitekter og arkitektkontorer fra
1900 til i dag
2175 <li><strong>Morris Hirshfield
</strong> (død
1946)
2176 <br>Store norske leksikon/Postimpresjonisme, symbolisme og art nouveau
2178 <li><strong>Nils Tandberg
</strong> (død
1946)
2179 <br>Norsk kunstnerleksikon
2181 <li><strong>Ola Setrom
</strong> (død
1946)
2182 <br>Store norske leksikon/Norges litteratur
1900-
1960
2184 <li><strong>Olaf Berg
</strong> (død
1946)
2185 <br>Store norske leksikon/Norges litteratur
1900-
1960
2187 <li><strong>Ole Michael Andersen Brønnø
</strong> (død
1946)
2188 <br>Norsk kunstnerleksikon
2190 <li><strong>Paul Lincke
</strong> (død
1946)
2191 <br>Store norske leksikon/Internasjonale klassiske komponister og verker i romantikken
2193 <li><strong>Paul Nash
</strong> (død
1946)
2194 <br>Store norske leksikon/Surrealisme i bildende kunst
2196 <li><strong>Paul von Klenau
</strong> (død
1946)
2197 <br>Store norske leksikon/Internasjonale klassiske komponister og verker i romantikken
2199 <li><strong>Ragnar Rudolf Eklund
</strong> (død
1946)
2200 <br>Store norske leksikon/Finlands litteratur
2202 <li><strong>Raimu
</strong> (død
1946)
2203 <br>Store norske leksikon/Europeiske filmskuespillere
2205 <li><strong>Ronald Fangen
</strong> (død
1946)
2206 <br>Norsk biografisk leksikon/Forfatter Kritiker Journalist
2207 <br>Store norske leksikon/Norges litteratur
1900-
1960
2209 <li><strong>Sidney Jones
</strong> (død
1946)
2210 <br>Store norske leksikon/Internasjonale dirigenter
2212 <li><strong>Steinar Jøraandstad
</strong> (død
1946)
2213 <br>Norsk biografisk leksikon/Skuespiller Sanger
2214 <br>Store norske leksikon/Skuespillere i norsk film- og teaterhistorie
2216 <li><strong>Søren Onsager
</strong> (død
1946)
2217 <br>Norsk biografisk leksikon/Maler
2218 <br>Norsk kunstnerleksikon
2219 <br>Store norske leksikon/Norsk bildende kunst fra
1800-
1945
2221 <li><strong>Theodor Dahl
</strong> (død
1946)
2222 <br>Norsk biografisk leksikon/Journalist Forfatter
2223 <br>Store norske leksikon/Norges litteratur
1900-
1960
2225 <li><strong>Thomas Dixon
</strong> (død
1946)
2226 <br>Store norske leksikon/USAs litteratur
2228 <li><strong>Torleiv Jørgensen Stadskleiv
</strong> (død
1946)
2229 <br>Norsk kunstnerleksikon
2230 <br>Store norske leksikon/Norsk bildende kunst fra
1800-
1945
2231 <br>Norsk biografisk leksikon/Maler
2233 <li><strong>Valdemar Rørdam
</strong> (død
1946)
2234 <br>Store norske leksikon/Danmarks litteratur
2236 <li><strong>Vincent Youmans
</strong> (død
1946)
2237 <br>Store norske leksikon/Musikaler
2239 <li><strong>W. C. Fields
</strong> (død
1946)
2240 <br>Store norske leksikon/Nord-amerikanske skuespillere
2242 <li><strong>Wen Yiduo
</strong> (død
1946)
2243 <br>Store norske leksikon/Kinas litteratur
2245 <li><strong>William S. Hart
</strong> (død
1946)
2246 <br>Store norske leksikon/Nord-amerikanske skuespillere
2250 <p>Kunstnere hvis verk faller i det fri i ved nyttår
2018 (totalt
87).
</p>
2253 <li><strong>Albert Marquet
</strong> (død
1947)
2254 <br>Store norske leksikon/Ekspresjonisme og fauvisme
2256 <li><strong>Albert Næss
</strong> (død
1947)
2257 <br>Norsk kunstnerleksikon
2259 <li><strong>Alfredo Casella
</strong> (død
1947)
2260 <br>Store norske leksikon/Internasjonale klassiske komponister og verker i modernismen
2262 <li><strong>Andreas Singdahlsen
</strong> (død
1947)
2263 <br>Norsk kunstnerleksikon
2264 <br>Store norske leksikon/Norsk bildende kunst fra
1800-
1945
2266 <li><strong>Antonio Augusto Giacometti
</strong> (død
1947)
2267 <br>Store norske leksikon/Postimpresjonisme, symbolisme og art nouveau
2269 <li><strong>Arturo Martini
</strong> (død
1947)
2270 <br>Store norske leksikon/Skulptur og mosaikk i nyere tid
2272 <li><strong>August Blom
</strong> (død
1947)
2273 <br>Store norske leksikon/Europeiske filmskapere
2275 <li><strong>August Hahr
</strong> (død
1947)
2276 <br>Store norske leksikon/Arkitekturens faghistorie
2278 <li><strong>Augusto Giacometti
</strong> (død
1947)
2279 <br>Store norske leksikon/Postimpresjonisme, symbolisme og art nouveau
2281 <li><strong>Balys Sruoga
</strong> (død
1947)
2282 <br>Store norske leksikon/Litauens litteratur
2284 <li><strong>Bertel Gripenberg
</strong> (død
1947)
2285 <br>Store norske leksikon/Finlands litteratur
2287 <li><strong>Charles Bernard Nordhoff
</strong> (død
1947)
2288 <br>Store norske leksikon/USAs litteratur
2290 <li><strong>Charles Ferdinand Ramuz
</strong> (død
1947)
2291 <br>Store norske leksikon/Sveits franskspråklige litteratur
2293 <li><strong>Curt Clemens
</strong> (død
1947)
2294 <br>Store norske leksikon/Ekspresjonisme og fauvisme
2296 <li><strong>Duncan Campbell Scott
</strong> (død
1947)
2297 <br>Store norske leksikon/Canadas engelskspråklige litteratur
2299 <li><strong>Einar Sandberg
</strong> (død
1947)
2300 <br>Norsk biografisk leksikon/Maler
2301 <br>Store norske leksikon/Norsk bildende kunst fra
1800-
1945
2303 <li><strong>Ellen Gulbranson
</strong> (død
1947)
2304 <br>Norsk biografisk leksikon/Sanger Mezzosopran
2305 <br>Store norske leksikon/Norske klassiske sangere
2307 <li><strong>Emmuska Orczy
</strong> (død
1947)
2308 <br>Store norske leksikon/Storbritannia og Nord-Irlands litteratur på
1900-tallet
2310 <li><strong>Erik Brandt
</strong> (død
1947)
2311 <br>Norsk kunstnerleksikon
2312 <br>Store norske leksikon/Norsk bildende kunst fra
1800-
1945
2314 <li><strong>Ernst Lubitsch
</strong> (død
1947)
2315 <br>Store norske leksikon/Nord-amerikanske filmskapere
2317 <li><strong>Eugen Napoleon Nicolaus
</strong> (død
1947)
2318 <br>Store norske leksikon/Realisme og impresjonisme
2320 <li><strong>Felix Salten
</strong> (død
1947)
2321 <br>Store norske leksikon/Østerrikes litteratur på
1900-tallet
2323 <li><strong>Felix Timmermans
</strong> (død
1947)
2324 <br>Store norske leksikon/Belgias nederlandskspråklige litteratur
2326 <li><strong>Fin Haakon Frølich
</strong> (død
1947)
2327 <br>Store norske leksikon/Skulptur og mosaikk i nyere tid
2329 <li><strong>Finn Prosper Nørbech Berner
</strong> (død
1947)
2330 <br>Norsk biografisk leksikon/Arkitekt
2331 <br>Norsk kunstnerleksikon
2332 <br>Store norske leksikon/Norske arkitekter og arkitektkontorer fra
1900 til i dag
2334 <li><strong>Finn Vard
</strong> (død
1947)
2335 <br>Norsk kunstnerleksikon
2337 <li><strong>Frances Mary Hodgkins
</strong> (død
1947)
2338 <br>Store norske leksikon/Ekspresjonisme og fauvisme
2340 <li><strong>Frank Heller
</strong> (død
1947)
2341 <br>Store norske leksikon/Sveriges litteratur
2343 <li><strong>Fritz Schumacher
</strong> (død
1947)
2344 <br>Store norske leksikon/Internasjonale arkitekter og arkitektkontorer fra
1900 til i dag
2346 <li><strong>Georg Kolbe
</strong> (død
1947)
2347 <br>Store norske leksikon/Skulptur og mosaikk i nyere tid
2349 <li><strong>Georg Lennart Schnéevoigt
</strong> (død
1947)
2350 <br>Store norske leksikon/Internasjonale dirigenter
2352 <li><strong>Grace Moore
</strong> (død
1947)
2353 <br>Store norske leksikon/Internasjonale klassiske sangere
2355 <li><strong>Géorges de Bouhélier
</strong> (død
1947)
2356 <br>Store norske leksikon/Frankrikes litteratur på
1900-tallet
2358 <li><strong>Han van Meegeren
</strong> (død
1947)
2359 <br>Store norske leksikon/Øvrig internasjonal modernisme
1900-
1990
2361 <li><strong>Hans Fallada
</strong> (død
1947)
2362 <br>Store norske leksikon/Tysklands litteratur
2364 <li><strong>Hans Fredrik Crawfurd-Jensen
</strong> (død
1947)
2365 <br>Norsk kunstnerleksikon
2367 <li><strong>Heinrich Joachim Sebastian Karsten
</strong> (død
1947)
2368 <br>Store norske leksikon/Norske arkitekter og arkitektkontorer fra
1900 til i dag
2369 <br>Norsk kunstnerleksikon
2371 <li><strong>Henrik Schück
</strong> (død
1947)
2372 <br>Store norske leksikon/Sveriges litteratur
2374 <li><strong>Hugh Lofting
</strong> (død
1947)
2375 <br>Store norske leksikon/Barne- og ungdomslitteratur
2377 <li><strong>Jean Lescoffier
</strong> (død
1947)
2378 <br>Store norske leksikon/Europas øvrige litteratur
2380 <li><strong>Jean-Richard Bloch
</strong> (død
1947)
2381 <br>Store norske leksikon/Frankrikes litteratur på
1900-tallet
2383 <li><strong>Jimmie Lunceford
</strong> (død
1947)
2384 <br>Store norske leksikon/Nord-Amerikanske jazzutøvere og -ensembler,
1920 –
1960
2386 <li><strong>Johan Storm Munch
</strong> (død
1947)
2387 <br>Norsk kunstnerleksikon
2389 <li><strong>Karl Ekman
</strong> (død
1947)
2390 <br>Store norske leksikon/Internasjonale klassiske instrumentalister
2392 <li><strong>Kristian Elster
</strong> (død
1947)
2393 <br>Store norske leksikon/Norges litteratur
1900-
1960
2395 <li><strong>Kristian d.y. Elster
</strong> (død
1947)
2396 <br>Norsk biografisk leksikon/Forfatter Kritiker
2398 <li><strong>Leevi Madetoja
</strong> (død
1947)
2399 <br>Store norske leksikon/Internasjonale klassiske komponister og verker i romantikken
2401 <li><strong>Lincoln Colcord
</strong> (død
1947)
2402 <br>Store norske leksikon/USAs litteratur
2404 <li><strong>Lorentz N Kvam
</strong> (død
1947)
2405 <br>Norsk biografisk leksikon/Forfatter Jurist
2407 <li><strong>Luigi Russolo
</strong> (død
1947)
2408 <br>Store norske leksikon/Kubisme og futurisme
2410 <li><strong>Lully Krohn
</strong> (død
1947)
2411 <br>Store norske leksikon/Skuespillere i norsk film- og teaterhistorie
2413 <li><strong>Léon-Paul Fargue
</strong> (død
1947)
2414 <br>Store norske leksikon/Frankrikes litteratur på
1900-tallet
2416 <li><strong>Manuel Machado
</strong> (død
1947)
2417 <br>Store norske leksikon/Spanias litteratur
2419 <li><strong>Moritz Kaland
</strong> (død
1947)
2420 <br>Norsk kunstnerleksikon
2421 <br>Store norske leksikon/Norsk bildende kunst fra
1800-
1945
2423 <li><strong>Olaf Due
</strong> (død
1947)
2424 <br>Norsk kunstnerleksikon
2426 <li><strong>Olaf Jahnsen
</strong> (død
1947)
2427 <br>Store norske leksikon/Norske arkitekter og arkitektkontorer fra
1900 til i dag
2429 <li><strong>Ole Engh
</strong> (død
1947)
2430 <br>Norsk kunstnerleksikon
2432 <li><strong>Ole Kandelin
</strong> (død
1947)
2433 <br>Store norske leksikon/Surrealisme i bildende kunst
2435 <li><strong>Per Kvist
</strong> (død
1947)
2436 <br>Norsk biografisk leksikon/Skuespiller Forfatter
2437 <br>Store norske leksikon/Skuespillere i norsk film- og teaterhistorie
2439 <li><strong>Per Steenberg
</strong> (død
1947)
2440 <br>Norsk biografisk leksikon/Kordirigent Organist Komponist
2441 <br>Store norske leksikon/Kirkemusikk
2443 <li><strong>Petras Cvirka
</strong> (død
1947)
2444 <br>Store norske leksikon/Litauens litteratur
2446 <li><strong>Pierre Bonnard
</strong> (død
1947)
2447 <br>Store norske leksikon/Postimpresjonisme, symbolisme og art nouveau
2449 <li><strong>Ragnvald Hjerlow
</strong> (død
1947)
2450 <br>Norsk kunstnerleksikon
2451 <br>Store norske leksikon/Norsk bildende kunst fra
1800-
1945
2453 <li><strong>Ricarda Huch
</strong> (død
1947)
2454 <br>Store norske leksikon/Tysklands litteratur
2456 <li><strong>Rudolph Simonsen
</strong> (død
1947)
2457 <br>Store norske leksikon/Internasjonale klassiske komponister og verker i romantikken
2459 <li><strong>Sigurd Christiansen
</strong> (død
1947)
2460 <br>Norsk biografisk leksikon/Forfatter
2461 <br>Store norske leksikon/Norges litteratur
1900-
1960
2463 <li><strong>Svend Borberg
</strong> (død
1947)
2464 <br>Store norske leksikon/Danmarks litteratur
2466 <li><strong>Tristan Bernard
</strong> (død
1947)
2467 <br>Store norske leksikon/Frankrikes litteratur på
1900-tallet
2469 <li><strong>Ture Rangström
</strong> (død
1947)
2470 <br>Store norske leksikon/Internasjonale klassiske komponister og verker i romantikken
2472 <li><strong>Victor Horta
</strong> (død
1947)
2473 <br>Store norske leksikon/Internasjonale arkitekter
1600 -
1900
2475 <li><strong>Vidar Wexelsen
</strong> (død
1947)
2476 <br>Store norske leksikon/Skuespillere i norsk film- og teaterhistorie
2478 <li><strong>Väinö Blomstedt
</strong> (død
1947)
2479 <br>Store norske leksikon/Postimpresjonisme, symbolisme og art nouveau
2481 <li><strong>Willa Sibert Cather
</strong> (død
1947)
2482 <br>Store norske leksikon/USAs litteratur
2484 <li><strong>Willem Pijper
</strong> (død
1947)
2485 <br>Store norske leksikon/Internasjonale klassiske komponister og verker i modernismen
2487 <li><strong>Wolfgang Borchert
</strong> (død
1947)
2488 <br>Store norske leksikon/Tysklands litteratur
2492 <p>Til slutt faller et verk i det fri og blir allemannseie
—
2493 heldigvis. Opphavsrettens statstøttede monopoler varer ikke evig
2494 — ennå. Men det er sterke krefter i sving for å utvide
2495 verneperioden inn i evigheten, et steg av gangen. Det trengs sterke
2496 motkrefter for å verne allemannseiet mot slike angrep.
<p>
2498 <p>Oppdatering
2016-
02-
07: Ble tipset av Kjetil Kjernsmo om at en kan
2499 bruke
<a href=
"http://dbpedia.org/sparql">dbpedia.org sitt Virtuoso
2500 SPARQL-grensesnitt
</a> til å hente ut fra Wikipedia alle kunstnere som
2501 døde før
1. januar
1945 og som er klassifisert i en underkategori av
2502 Norwegian Artists ved å bruke
2503 <a href=
"http://dbpedia.org/sparql?default-graph-uri=http%3A%2F%2Fdbpedia.org&query=PREFIX+dbo%3A++%3Chttp%3A%2F%2Fdbpedia.org%2Fontology%2F%3E%0D%0APREFIX+foaf%3A+%3Chttp%3A%2F%2Fxmlns.com%2Ffoaf%2F0.1%2F%3E%0D%0APREFIX+skos%3A+%3Chttp%3A%2F%2Fwww.w3.org%2F2004%2F02%2Fskos%2Fcore%23%3E%0D%0APREFIX+dct%3A++%3Chttp%3A%2F%2Fpurl.org%2Fdc%2Fterms%2F%3E%0D%0APREFIX+dbpprop%3A+%3Chttp%3A%2F%2Fdbpedia.org%2Fproperty%2F%3E%0D%0A%0D%0ASELECT+%3Fname+%3Fpage+%3FYEAR+WHERE+%7B%0D%0A++%3Fperson+a+foaf%3APerson+%3B%0D%0A++++++++++foaf%3AisPrimaryTopicOf+%3Fpage+%3B%0D%0A++++++++++dbpprop%3Aname+%3Fname+%3B%0D%0A++++++++++dbo%3AdeathYear+%3FYEAR+%3B%0D%0A++++++++++dct%3Asubject%2Fskos%3Abroader%3F++%3Chttp%3A%2F%2Fdbpedia.org%2Fresource%2FCategory%3ANorwegian_artists%3E%0D%0A++FILTER+%28%3FYEAR+%3C+xsd%3Adate%28%221945-01-01%22%29%29%0D%0A%7D%0D%0A&format=text%2Fhtml&timeout=30000&debug=on">følgende
2504 søkeuttrykk
</a>:
</p>
2507 PREFIX dbo:
<http://dbpedia.org/ontology
/>
2508 PREFIX foaf:
<http://xmlns.com/foaf/
0.1/>
2509 PREFIX skos:
<http://www.w3.org/
2004/
02/skos/core#
>
2510 PREFIX dct:
<http://purl.org/dc/terms
/>
2511 PREFIX dbpprop:
<http://dbpedia.org/property
/>
2513 SELECT ?name ?page ?YEAR WHERE {
2514 ?person a foaf:Person ;
2515 foaf:isPrimaryTopicOf ?page ;
2516 dbpprop:name ?name ;
2517 dbo:deathYear ?YEAR ;
2518 dct:subject/skos:broader?
<http://dbpedia.org/resource/Category:Norwegian_artists
>
2519 FILTER (?YEAR < xsd:date("
1945-
01-
01"))
2523 <p>Det kan jo være en ide for å skripte uthenting i fremtiden, hvis en
2524 vil vedlikeholde listen over kunstnere i Wikipedia.
</p>
2526 <p>Oppdatering
2015-
02-
08: Ble tipset om at Wikipedia vedlikeholder en
2527 liste over kunstnere som har laget verk som faller i det fri i mange
2528 land, en for hvert år. Sjekk de som er i listene for
2529 <a href=
"https://en.wikipedia.org/wiki/2014_in_public_domain">2014</a>
2530 <a href=
"https://en.wikipedia.org/wiki/2015_in_public_domain">2015</a>
2532 <a href=
"https://en.wikipedia.org/wiki/2016_in_public_domain">2016</a>.
2533 Det er et visst overlapp, men det mangler noen i listen fra SNL i
2534 lista til Wikipedia. Men jeg synes det er veldig nyttig å se at det
2535 er flere som er interessert i å bidra med å spore opp allemanseide
2536 verk. Litt underlig at listen ikke vedlikeholdes automatisk, når en
2537 ser hva dbpedia kan gjøre med innholdet i Wikipedia.
</p>
2539 <p>Oppdatering
2015-
05-
11: Ble kjent med
2540 <ahref=
"http://www.pdinfo.com/">Public Domain Information Project
</a>
2541 som gjør allemanseid musikk tilgjengelig, og prosjektet
2542 <ahref=
"http://outofcopyright.eu/">Out Of Copyright
</a>, som lager
2543 opplegg for å kunne identifisere verk som er falt i det fri. Kom også
2544 over
<ahref=
"http://publicdomainreview.org/">The Public Domain
2545 Review
</a> som både er en samling over verk i det fri, men også et
2546 tidsskrift om verdien av allemannseiet.
</p>
2552 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett
</a>.
2557 <div class=
"padding"></div>
2561 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva__mangler__i_OEP___litt_statistikk_utledet_fra_saksnummer_og_dokumentnummer.html">Hva «mangler» i OEP - litt statistikk utledet fra saksnummer og dokumentnummer
</a>
2567 <p>En ting jeg har lurt på når det gjelder offentlige postjournaler,
2568 er hvor stor andel av det som ligger i de interne databasene kommer
2569 ikke med i postjournalen. Dette er det mulig å finne ut basert på det
2570 som ligger i postjournalen. For å forstå hva jeg mener, trengs det
2571 litt bakgrunnsinformasjon. I henhold til
2572 <a href=
"http://www.arkivverket.no/arkivverket/Offentleg-forvalting/Noark">NOARK-standarden
</a>
2573 for norske offentlige arkiv skal enhver sak ha et årstall og et
2574 løpenummer, og ethvert dokument i saken skal gis et
2575 dokument-løpenummer. Det vil si at en ender opp med dokument-ID som
2576 ser ut som ÅÅÅÅ/SAKNR-DOKNR, f.eks.
2014/
2-
1 eller
2014/
12312-
14.
2577 Mange oppgir kun tosifret årstall, men prinsippet er det samme. Så
2578 vidt jeg vet skal saksnummer og dokumentnummer tildeles løpende og i
2579 stigende rekkefølge. Gitt en instans med følgende dokument-ID i
2580 postjournalen, så kan en regne ut hvor mye som ikke finnes i
2589 <p>Her ser en at saksnummer
2 og
5 finnes i postjournalen, mens
2590 nummerene
1,
3 og
4 mangler. En ser også at i sak
2014/
5 mangler
2591 dokument
2. Ved hjelp av denne informasjonen har jeg regnet ut hvor
2592 stor andel av saksnummer og dokumentløpenummer som ikke har dukket opp
2593 i
<a href=
"https://www.oep.no/">Offentlig Elektronisk Postjournal
</a>
2594 (OEP). For saksnummer har jeg tatt utgangspunkt i at en ikke trenger
2595 å starte på
1, og dermed regnet med området fra laveste til høyeste
2596 saksnummer og talt antall unike saksnummer som forekommer i OEP. I
2597 dette tilfellet betyr de at
2 av
4 saksnummer er ubrukte (
50%). For
2598 dokumentløpenummer har jeg tilsvarende tatt utgangspunkt i laveste og
2599 høyeste kjente dokumentløpenummer, for å handtere databaser der jeg
2600 mangler komplett postjournal. For sak
2014/
5 her betyr det at
1 av
3
2601 dokumenter mangler (
33%).
</p>
2603 <p>Det er flere årsaker til at det kan bli hull i nummerseriene.
2604 Feilføring der et dokument tildeles et nytt saksnummer ved en feil, og
2605 deretter flyttes inn i riktig sak vil gi et ubrukt saksnummer, da
2606 saksnummer skal tildeles i stigende rekkefølge og en ikke får opprette
2607 nye saker innimellom gamle saker. Tilsvarende kan skje med
2608 dokument-løpenummer. Det er jo heller ikke sikkert at et saksnummer i
2609 OEP er det samme som løpenummeret som brukes som saksnummeret i
2610 instansens interne datasystem. Kanskje snakker vi om ulike ontologier
2611 der en delmengde av interne saksnummer tilsvarer saksnummer i OEP.
2612 Hvis like nummer også tildeles andre ting enn saker som skal til OEP
2613 vil en tilsvarende få «hull» i saksnumrene i postjournalen.
</p>
2615 <p>Jeg er litt usikker på hva denne statistikken egentlig viser, og
2616 heller ikke sikker på om det er reelt sett mangler i OEP (som kanskje
2617 kunne anses å være kritikkverdig), bare er resultatet av hendelige
2618 uhell i nummertildelingen eller resultat av ulik ontologi i OEP og
2619 instansens datasystem. Men jeg syntes tallene og variasjonen var så
2620 interessant at jeg hadde lyst til å dele dem med mine lesere. Jeg har
2621 sortert listen på prosent upubliserte saksnummer for
2014.
</p>
2624 <tr><th colspan=
"6">Saksnummer
</th><th colspan=
"3">Dokumentnummer
</th><th rowspan=
"3">Instans
</th></tr>
2625 <tr><th colspan=
"3">2014</th><th colspan=
"3">2013</th><th colspan=
"3">2014</th></tr>
2626 <tr><th>%
</th><th>Upubl. saksnr.
</th><th>Totalt
</th>
2627 <th>%
</th><th>Upubl. saksnr
</th><th>Totalt
</th>
2628 <th>%
</th><th>Upubl. dok.nr.
</th><th>Totalt
</th>
2631 <tr><td> 0.6</td><td> 8</td><td> 1282</td><td> 0.2</td><td> 2</td><td> 861</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 6105</td><td>Vox, nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk
</td></tr>
2632 <tr><td> 0.9</td><td> 91</td><td> 9863</td><td> 2.7</td><td> 313</td><td> 11703</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 24029</td><td>Direktoratet for byggkvalitet
</td></tr>
2633 <tr><td> 1.0</td><td> 161</td><td> 15663</td><td> 3.3</td><td> 558</td><td> 17045</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 41954</td><td>Justervesenet
</td></tr>
2634 <tr><td> 1.1</td><td> 325</td><td> 28515</td><td> 1.2</td><td> 357</td><td> 29621</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 66871</td><td>Arkivverket
</td></tr>
2635 <tr><td> 1.8</td><td> 28</td><td> 1568</td><td> 1.0</td><td> 17</td><td> 1722</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 9259</td><td>Statistisk sentralbyrå
</td></tr>
2636 <tr><td> 1.8</td><td> 92</td><td> 5066</td><td>75.4</td><td>3144</td><td> 4169</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 17056</td><td>Arbeids- og sosialdepartementet
</td></tr>
2637 <tr><td> 2.2</td><td> 32</td><td> 1470</td><td> 2.4</td><td> 36</td><td> 1471</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 9757</td><td>Norsk Filminstitutt
</td></tr>
2638 <tr><td> 2.3</td><td> 34</td><td> 1478</td><td> 2.9</td><td> 41</td><td> 1425</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 4522</td><td>Datatilsynet
</td></tr>
2639 <tr><td> 2.7</td><td> 49</td><td> 1795</td><td> 2.8</td><td> 34</td><td> 1199</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 5824</td><td>Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard
</td></tr>
2640 <tr><td> 3.1</td><td> 134</td><td> 4326</td><td> 2.8</td><td> 144</td><td> 5119</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 12223</td><td>Brønnøysundregistrene
</td></tr>
2641 <tr><td> 3.1</td><td> 201</td><td> 6571</td><td> 6.1</td><td> 603</td><td> 9870</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 22390</td><td>Statens kartverk
</td></tr>
2642 <tr><td> 3.2</td><td> 228</td><td> 7092</td><td> 2.0</td><td> 143</td><td> 7032</td><td> 0.1</td><td> 14</td><td> 24491</td><td>Lotteri- og stiftelsestilsynet
</td></tr>
2643 <tr><td> 3.6</td><td> 32</td><td> 891</td><td> 4.9</td><td> 37</td><td> 753</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 3055</td><td>Statens innkrevingssentral
</td></tr>
2644 <tr><td> 3.8</td><td>1016</td><td> 26466</td><td> 2.5</td><td> 716</td><td> 28727</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 86951</td><td>Husbanken
</td></tr>
2645 <tr><td> 3.9</td><td> 52</td><td> 1326</td><td>14.4</td><td> 180</td><td> 1247</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 4922</td><td>Sysselmannen på Svalbard
</td></tr>
2646 <tr><td> 4.0</td><td> 248</td><td> 6250</td><td> 4.6</td><td> 332</td><td> 7159</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 22063</td><td>Post- og teletilsynet
</td></tr>
2647 <tr><td> 4.1</td><td> 102</td><td> 2488</td><td> 2.7</td><td> 62</td><td> 2291</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 9707</td><td>Forbrukerombudet
</td></tr>
2648 <tr><td> 4.8</td><td> 51</td><td> 1060</td><td>12.6</td><td> 132</td><td> 1046</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 3616</td><td>Statens strålevern
</td></tr>
2649 <tr><td> 5.2</td><td> 924</td><td> 17781</td><td> 6.3</td><td>1184</td><td> 18665</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 59772</td><td>Fiskeridirektoratet
</td></tr>
2650 <tr><td> 5.5</td><td> 254</td><td> 4638</td><td> 6.1</td><td> 315</td><td> 5168</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 15470</td><td>Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet
</td></tr>
2651 <tr><td> 6.0</td><td> 80</td><td> 1336</td><td> 3.7</td><td> 48</td><td> 1314</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 2691</td><td>Medietilsynet
</td></tr>
2652 <tr><td> 6.1</td><td> 91</td><td> 1486</td><td> 5.0</td><td> 83</td><td> 1651</td><td> 0.2</td><td> 17</td><td> 7473</td><td>Petroleumstilsynet
</td></tr>
2653 <tr><td> 6.2</td><td> 248</td><td> 3997</td><td>73.7</td><td>3459</td><td> 4693</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 10963</td><td>Klima- og miljødepartementet
</td></tr>
2654 <tr><td> 7.0</td><td> 190</td><td> 2700</td><td>10.2</td><td> 207</td><td> 2033</td><td> 0.0</td><td> 1</td><td> 14299</td><td>Samferdselsdepartementet
</td></tr>
2655 <tr><td> 7.1</td><td> 35</td><td> 492</td><td> 4.5</td><td> 41</td><td> 909</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 2960</td><td>Konkurransetilsynet
</td></tr>
2656 <tr><td> 7.1</td><td> 482</td><td> 6800</td><td> 6.4</td><td> 532</td><td> 8259</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 28684</td><td>Justis- og beredskapsdepartementet
</td></tr>
2657 <tr><td> 7.2</td><td> 87</td><td> 1204</td><td> 4.2</td><td> 50</td><td> 1199</td><td> 0.0</td><td> 3</td><td> 7428</td><td>Oljedirektoratet
</td></tr>
2658 <tr><td> 7.2</td><td> 106</td><td> 1478</td><td> 6.3</td><td> 129</td><td> 2045</td><td> 0.0</td><td> 2</td><td> 4987</td><td>Statens jernbanetilsyn
</td></tr>
2659 <tr><td> 7.2</td><td> 131</td><td> 1813</td><td> 8.5</td><td> 124</td><td> 1452</td><td> 0.0</td><td> 2</td><td> 8758</td><td>Statsministerens kontor
</td></tr>
2660 <tr><td> 7.3</td><td> 816</td><td> 11218</td><td> 6.1</td><td> 655</td><td> 10665</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 47160</td><td>Norges forskningsråd
</td></tr>
2661 <tr><td> 7.8</td><td>1150</td><td> 14712</td><td> 6.7</td><td> 746</td><td> 11202</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 33794</td><td>Miljødirektoratet
</td></tr>
2662 <tr><td> 7.9</td><td> 411</td><td> 5216</td><td> 8.3</td><td> 446</td><td> 5365</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 16441</td><td>Helse- og omsorgsdepartementet
</td></tr>
2663 <tr><td> 8.3</td><td> 376</td><td> 4514</td><td> 8.2</td><td> 457</td><td> 5548</td><td> 0.0</td><td> 3</td><td> 20840</td><td>Luftfartstilsynet
</td></tr>
2664 <tr><td> 8.5</td><td> 185</td><td> 2181</td><td> 9.8</td><td> 175</td><td> 1780</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 7669</td><td>Landbruks- og matdepartementet
</td></tr>
2665 <tr><td> 8.6</td><td> 10</td><td> 116</td><td> 0.8</td><td> 1</td><td> 127</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 318</td><td>Statens institutt for rusmiddelforskning
</td></tr>
2666 <tr><td> 9.0</td><td> 597</td><td> 6648</td><td> 9.7</td><td> 705</td><td> 7236</td><td> 0.0</td><td> 3</td><td> 35663</td><td>Utdanningsdirektoratet
</td></tr>
2667 <tr><td> 9.0</td><td>1139</td><td> 12632</td><td> 8.2</td><td>1100</td><td> 13344</td><td> 0.0</td><td> 2</td><td> 36987</td><td>Finanstilsynet
</td></tr>
2668 <tr><td> 9.1</td><td> 540</td><td> 5949</td><td>13.4</td><td> 769</td><td> 5743</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 13908</td><td>Finansdepartementet
</td></tr>
2669 <tr><td> 9.2</td><td> 256</td><td> 2787</td><td> 6.5</td><td> 203</td><td> 3147</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 9487</td><td>Riksantikvaren - Direktoratet for kulturminneforvaltning
</td></tr>
2670 <tr><td> 9.3</td><td>1596</td><td> 17209</td><td> 2.5</td><td> 463</td><td> 18438</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 53119</td><td>Statens legemiddelverk
</td></tr>
2671 <tr><td> 9.7</td><td> 299</td><td> 3085</td><td>10.7</td><td> 329</td><td> 3072</td><td> 0.1</td><td> 6</td><td> 7579</td><td>Forsvarsdepartementet
</td></tr>
2672 <tr><td>10.1</td><td> 167</td><td> 1650</td><td> 4.5</td><td> 65</td><td> 1445</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 11157</td><td>Statens helsetilsyn
</td></tr>
2673 <tr><td>10.9</td><td> 59</td><td> 542</td><td> 7.7</td><td> 44</td><td> 569</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 1283</td><td>Statens arbeidsmiljøinstitutt
</td></tr>
2674 <tr><td>11.3</td><td> 46</td><td> 407</td><td>96.1</td><td>2591</td><td> 2695</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 1489</td><td>Landbruksdirektoratet Alta
</td></tr>
2675 <tr><td>11.4</td><td> 675</td><td> 5933</td><td>13.6</td><td> 613</td><td> 4492</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 24598</td><td>Kystverket
</td></tr>
2676 <tr><td>11.6</td><td> 739</td><td> 6383</td><td>12.2</td><td> 748</td><td> 6121</td><td> 0.0</td><td> 1</td><td> 18605</td><td>Kunnskapsdepartementet
</td></tr>
2677 <tr><td>11.9</td><td> 641</td><td> 5398</td><td> 9.3</td><td> 432</td><td> 4655</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 14438</td><td>Kulturdepartementet
</td></tr>
2678 <tr><td>11.9</td><td> 934</td><td> 7835</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 0</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 33448</td><td>Kommunal- og moderniseringsdepartementet
</td></tr>
2679 <tr><td>12.1</td><td> 588</td><td> 4860</td><td>12.2</td><td> 522</td><td> 4294</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 14173</td><td>Politidirektoratet
</td></tr>
2680 <tr><td>12.1</td><td>1444</td><td> 11893</td><td>46.0</td><td>5212</td><td> 11331</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 51438</td><td>Helsedirektoratet
</td></tr>
2681 <tr><td>12.6</td><td> 220</td><td> 1745</td><td>17.5</td><td> 112</td><td> 640</td><td> 0.1</td><td> 3</td><td> 4184</td><td>Språkrådet
</td></tr>
2682 <tr><td>12.7</td><td> 211</td><td> 1664</td><td> 9.7</td><td> 226</td><td> 2318</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 9151</td><td>Direktoratet for utviklingssamarbeid
</td></tr>
2683 <tr><td>13.9</td><td> 321</td><td> 2309</td><td>15.1</td><td> 329</td><td> 2185</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 6307</td><td>Olje- og energidepartementet
</td></tr>
2684 <tr><td>14.3</td><td> 429</td><td> 2996</td><td>12.5</td><td> 303</td><td> 2432</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 7560</td><td>Nasjonalt folkehelseinstitutt
</td></tr>
2685 <tr><td>14.4</td><td>1408</td><td> 9785</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 0</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 38923</td><td>Nærings- og fiskeridepartementet
</td></tr>
2686 <tr><td>14.7</td><td> 143</td><td> 973</td><td> 7.7</td><td> 83</td><td> 1084</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 4130</td><td>Utlendingsnemnda
</td></tr>
2687 <tr><td>15.8</td><td> 173</td><td> 1097</td><td>38.8</td><td> 621</td><td> 1602</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 7557</td><td>Direktoratet for forvaltning og IKT
</td></tr>
2688 <tr><td>16.7</td><td>1345</td><td> 8069</td><td> 8.6</td><td> 703</td><td> 8219</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 20834</td><td>Norges vassdrags- og energidirektorat
</td></tr>
2689 <tr><td>17.5</td><td> 61</td><td> 348</td><td>17.2</td><td> 67</td><td> 389</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 7732</td><td>Senter for internasjonalisering av utdanning
</td></tr>
2690 <tr><td>18.9</td><td>3737</td><td> 19734</td><td> 4.4</td><td> 606</td><td> 13752</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 49938</td><td>Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap
</td></tr>
2691 <tr><td>19.1</td><td>1392</td><td> 7269</td><td>19.1</td><td>1263</td><td> 6601</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 19869</td><td>Fylkesmannen i Troms
</td></tr>
2692 <tr><td>20.4</td><td> 768</td><td> 3758</td><td>15.7</td><td> 471</td><td> 3008</td><td> 0.1</td><td> 9</td><td> 11280</td><td>Integrerings- og mangfoldsdirektoratet
</td></tr>
2693 <tr><td>21.0</td><td> 995</td><td> 4737</td><td>17.8</td><td> 978</td><td> 5508</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 11260</td><td>Fylkesmannen i Sogn og Fjordane
</td></tr>
2694 <tr><td>21.6</td><td> 16</td><td> 74</td><td>97.3</td><td>2626</td><td> 2698</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 155</td><td>Statens reindriftsforvaltning
</td></tr>
2695 <tr><td>22.1</td><td> 96</td><td> 435</td><td>17.6</td><td> 81</td><td> 459</td><td> 0.2</td><td> 3</td><td> 1943</td><td>Norges geologiske undersøkelse
</td></tr>
2696 <tr><td>22.3</td><td> 27</td><td> 121</td><td>10.6</td><td> 15</td><td> 141</td><td> 0.1</td><td> 1</td><td> 779</td><td>Kunst i offentlige rom
</td></tr>
2697 <tr><td>22.4</td><td>1939</td><td> 8659</td><td>21.8</td><td>1992</td><td> 9120</td><td> 0.0</td><td> 1</td><td> 17738</td><td>Fylkesmannen i Nordland
</td></tr>
2698 <tr><td>22.5</td><td> 52</td><td> 231</td><td>14.7</td><td> 32</td><td> 217</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 896</td><td>Fredskorpset
</td></tr>
2699 <tr><td>22.5</td><td>2017</td><td> 8957</td><td>95.5</td><td>40498</td><td> 42425</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 14223</td><td>Statens landbruksforvaltning
</td></tr>
2700 <tr><td>22.9</td><td> 116</td><td> 507</td><td>15.2</td><td> 81</td><td> 532</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 2069</td><td>Nasjonalbiblioteket
</td></tr>
2701 <tr><td>25.5</td><td> 211</td><td> 829</td><td>20.8</td><td> 205</td><td> 987</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 3867</td><td>Direktoratet for økonomistyring
</td></tr>
2702 <tr><td>26.1</td><td> 6</td><td> 23</td><td> 9.7</td><td> 3</td><td> 31</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 106</td><td>Kompetansesenter for distriktsutvikling
</td></tr>
2703 <tr><td>26.6</td><td> 187</td><td> 702</td><td>28.5</td><td> 248</td><td> 871</td><td> 0.0</td><td> 1</td><td> 3154</td><td>Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen
</td></tr>
2704 <tr><td>27.1</td><td> 90</td><td> 332</td><td>13.2</td><td> 41</td><td> 311</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 2400</td><td>Norsk Akkreditering
</td></tr>
2705 <tr><td>28.3</td><td> 562</td><td> 1986</td><td>20.0</td><td> 518</td><td> 2586</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 6267</td><td>Statens lånekasse for utdanning
</td></tr>
2706 <tr><td>28.8</td><td> 443</td><td> 1538</td><td>41.0</td><td> 688</td><td> 1679</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 5556</td><td>Havforskningsinstituttet
</td></tr>
2707 <tr><td>29.8</td><td>1473</td><td> 4944</td><td>24.8</td><td>1047</td><td> 4230</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 9850</td><td>Utlendingsdirektoratet
</td></tr>
2708 <tr><td>29.8</td><td>1563</td><td> 5249</td><td>31.0</td><td>1421</td><td> 4588</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 15660</td><td>Fylkesmannen i Finnmark
</td></tr>
2709 <tr><td>30.8</td><td> 314</td><td> 1021</td><td>58.4</td><td> 941</td><td> 1610</td><td> 0.3</td><td> 13</td><td> 3979</td><td>Direktoratet for nødkommunikasjon
</td></tr>
2710 <tr><td>31.4</td><td> 463</td><td> 1475</td><td>37.0</td><td> 280</td><td> 757</td><td> 0.1</td><td> 7</td><td> 4797</td><td>Domstoladministrasjonen
</td></tr>
2711 <tr><td>31.8</td><td>4708</td><td> 14785</td><td>25.2</td><td>2236</td><td> 8879</td><td> 0.0</td><td> 2</td><td> 39313</td><td>Utenriksdepartementet
</td></tr>
2712 <tr><td>36.1</td><td> 526</td><td> 1456</td><td>76.6</td><td>1364</td><td> 1781</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 4472</td><td>Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon
</td></tr>
2713 <tr><td>36.7</td><td> 447</td><td> 1217</td><td>63.8</td><td>1503</td><td> 2355</td><td> 1.8</td><td> 92</td><td> 5121</td><td>Garantiinstituttet for eksportkreditt
</td></tr>
2714 <tr><td>38.2</td><td>3341</td><td> 8744</td><td>34.7</td><td>3096</td><td> 8927</td><td> 0.0</td><td> 3</td><td> 15180</td><td>Fylkesmannen i Oppland
</td></tr>
2715 <tr><td>39.3</td><td>6267</td><td> 15947</td><td>37.7</td><td>6262</td><td> 16606</td><td> 0.1</td><td> 15</td><td> 29707</td><td>Fylkesmannen i Hordaland
</td></tr>
2716 <tr><td>39.6</td><td>2122</td><td> 5365</td><td>41.3</td><td>2242</td><td> 5428</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 12680</td><td>Fylkesmannen i Telemark
</td></tr>
2717 <tr><td>40.8</td><td>3137</td><td> 7698</td><td>37.0</td><td>3059</td><td> 8272</td><td> 0.0</td><td> 5</td><td> 13848</td><td>Fylkesmannen i Nord-Trøndelag
</td></tr>
2718 <tr><td>42.1</td><td>1528</td><td> 3627</td><td>19.2</td><td> 529</td><td> 2750</td><td> 0.0</td><td> 1</td><td> 13524</td><td>Statsbygg
</td></tr>
2719 <tr><td>42.4</td><td>2844</td><td> 6700</td><td>42.4</td><td>2913</td><td> 6863</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 12090</td><td>Fylkesmannen i Vest-Agder
</td></tr>
2720 <tr><td>42.9</td><td> 6</td><td> 14</td><td>88.9</td><td>2398</td><td> 2698</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 23</td><td>Reindriftsforvaltningen
</td></tr>
2721 <tr><td>43.3</td><td>3310</td><td> 7645</td><td>42.6</td><td>3369</td><td> 7908</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 15739</td><td>Fylkesmannen i Vestfold
</td></tr>
2722 <tr><td>43.4</td><td>3433</td><td> 7905</td><td>40.8</td><td>3508</td><td> 8594</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 12921</td><td>Fylkesmannen i Møre og Romsdal
</td></tr>
2723 <tr><td>43.4</td><td>5540</td><td> 12773</td><td>40.1</td><td>5429</td><td> 13534</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 22389</td><td>Fylkesmannen i Rogaland
</td></tr>
2724 <tr><td>43.6</td><td>2334</td><td> 5350</td><td>39.5</td><td>2314</td><td> 5861</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 9997</td><td>Fylkesmannen i Aust-Agder
</td></tr>
2725 <tr><td>43.7</td><td>2656</td><td> 6079</td><td>23.1</td><td> 890</td><td> 3853</td><td> 0.1</td><td> 21</td><td> 18064</td><td>Forsvarsbygg
</td></tr>
2726 <tr><td>48.9</td><td>4276</td><td> 8747</td><td>48.0</td><td>4189</td><td> 8734</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 16281</td><td>Fylkesmannen i Buskerud
</td></tr>
2727 <tr><td>50.9</td><td>5106</td><td> 10024</td><td>45.7</td><td>4584</td><td> 10022</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 15340</td><td>Fylkesmannen i Sør-Trøndelag
</td></tr>
2728 <tr><td>51.4</td><td>4477</td><td> 8703</td><td>45.8</td><td>4240</td><td> 9253</td><td> 0.0</td><td> 5</td><td> 12067</td><td>Fylkesmannen i Hedmark
</td></tr>
2729 <tr><td>51.5</td><td> 210</td><td> 408</td><td>36.8</td><td> 656</td><td> 1785</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 658</td><td>Departementenes servicesenter
</td></tr>
2730 <tr><td>52.7</td><td>4663</td><td> 8852</td><td>46.6</td><td>4110</td><td> 8824</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 13869</td><td>Fylkesmannen i Østfold
</td></tr>
2731 <tr><td>59.7</td><td>14852</td><td> 24867</td><td>56.6</td><td>14366</td><td> 25404</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 38706</td><td>Fylkesmannen i Oslo og Akershus
</td></tr>
2732 <tr><td>61.1</td><td>44900</td><td> 73495</td><td>95.1</td><td>40365</td><td> 42462</td><td> 0.0</td><td> 11</td><td> 63747</td><td>Landbruksdirektoratet Oslo
</td></tr>
2733 <tr><td>63.8</td><td>68121</td><td>106802</td><td>18.5</td><td>7592</td><td> 41093</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td>144950</td><td>Arbeidstilsynet
</td></tr>
2734 <tr><td>69.8</td><td>110225</td><td>157962</td><td>70.8</td><td>105811</td><td>149449</td><td> 0.0</td><td> 14</td><td>106772</td><td>Statens vegvesen Region øst
</td></tr>
2735 <tr><td>72.2</td><td>16772</td><td> 23215</td><td>95.2</td><td>16409</td><td> 17238</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 16705</td><td>Norsk kulturråd
</td></tr>
2736 <tr><td>78.6</td><td>124131</td><td>157956</td><td>77.6</td><td>115949</td><td>149462</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 77689</td><td>Statens vegvesen Region sør
</td></tr>
2737 <tr><td>80.7</td><td>55587</td><td> 68896</td><td>71.9</td><td>36121</td><td> 50269</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 42152</td><td>Sjøfartsdirektoratet
</td></tr>
2738 <tr><td>81.0</td><td>128006</td><td>157956</td><td>80.1</td><td>119743</td><td>149456</td><td> 0.0</td><td> 8</td><td> 74195</td><td>Statens vegvesen Region vest
</td></tr>
2739 <tr><td>87.2</td><td>137798</td><td>157962</td><td>87.6</td><td>130971</td><td>149449</td><td> 0.0</td><td> 9</td><td> 50814</td><td>Statens vegvesen Region midt
</td></tr>
2740 <tr><td>88.0</td><td>12239</td><td> 13902</td><td>86.1</td><td>19158</td><td> 22244</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 5492</td><td>Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet
</td></tr>
2741 <tr><td>90.8</td><td>143453</td><td>157956</td><td>90.6</td><td>135441</td><td>149453</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 39961</td><td>Statens vegvesen Region nord
</td></tr>
2742 <tr><td>93.8</td><td>5865</td><td> 6250</td><td>99.3</td><td>7093</td><td> 7140</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 984</td><td>Nasjonal kommunikasjonsmyndighet
</td></tr>
2743 <tr><td>95.3</td><td>4655</td><td> 4883</td><td>94.3</td><td>3819</td><td> 4049</td><td> 0.1</td><td> 1</td><td> 967</td><td>Landinfo
</td></tr>
2744 <tr><td>96.2</td><td>151935</td><td>157870</td><td>96.0</td><td>143497</td><td>149452</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 19555</td><td>Statens vegvesen Vegdirektoratet
</td></tr>
2745 <tr><td>97.5</td><td>100799</td><td>103373</td><td>96.9</td><td>119802</td><td>123636</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 7605</td><td>Toll- og avgiftsdirektoratet
</td></tr>
2746 <tr><td>97.7</td><td>24104</td><td> 24666</td><td>98.2</td><td>23640</td><td> 24062</td><td> 0.2</td><td> 5</td><td> 2108</td><td>Kriminalomsorgsdirektoratet
</td></tr>
2747 <tr><td>98.3</td><td>60845</td><td> 61922</td><td>98.3</td><td>58575</td><td> 59605</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 2837</td><td>Statens pensjonskasse
</td></tr>
2748 <tr><td>99.5</td><td>990661</td><td>995873</td><td>99.4</td><td>953094</td><td>958529</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 18246</td><td>Skattedirektoratet
</td></tr>
2752 <p>Det kunne vært interessant å se hva som skjedde hvis en ba om
2753 innsyn i en dokument-ID som ikke finnes i OEP... :) Det hadde også
2754 vært interessant å få vite hva årsaken til at noen saksnummer ikke
2755 dukker opp i OEP der det er få og mange. Jeg mistenker jo at årsaken
2756 ikke er den samme hos Skattedirektoratet og hos Landinfo, selv om
2757 andelen upubliserte nummer er ganske lik.
</p>
2763 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn
</a>.
2768 <div class=
"padding"></div>
2772 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_er_mest_hemmelighetsfulle_i_Staten___OEP_statistikk_for_2013_og_2014_.html">Hvem er mest hemmelighetsfulle i Staten? OEP-statistikk for
2013 og
2014.
</a>
2778 <p>Ethvert dokument som føres i postlisten til en offentlig instans
2779 skal vurderes etter offentlighetsloven, for å se om det skal gjøres
2780 offentlig tilgjengelige eller ikke. Det noteres så i postlisten om
2781 dokumentet er undratt offentlighet eller ikke. For moro skyld laget
2782 jeg en oversikt over hvor hemmelighetsfull de ulike som rapporterer
2783 til
<a href=
"https://www.oep.no/">Offentlig Elektronisk
2784 Postjournal
</a> (OEP) er, basert på hvor stor andel av dokumentene som
2785 er undratt offentlighet i postlisten. Jeg hentet ut for de siste to
2786 årene, og sorterte på andelen undratt offentlighet i
2014. De minst
2787 hemmelighetsfulle instansene i
2014 er på dermed på toppen av denne
2788 lista, og en kan se om de er blitt mer eller mindre hemmelighetsfull
2789 siden året før. Noen instanser, som Statens landbruksforvaltning,
2790 begynte rapporteringen til OEP i
2014 og har dermed ufullstendig
2791 statistikk for
2014 og ingen tall fra
2013. Andre begynte i
2013 og
2792 har mangelfull statistikk bare for
2013. Instanser som kun
2793 rapporterte til OEP i
2013 er ikke med i listen.
</p>
2796 <tr><th colspan=
"3">2014</th><th colspan=
"3">2013</th><th rowspan=
"2">Instans
</th></tr>
2797 <tr><th>Prosent
</th><th>Antall u.off.
</th><th>Totalt
</th>
2798 <th>Prosent
</th><th>Antall u.off.
</th><th>Totalt
</th></tr>
2800 <tr><td> 0,
2</td><td> 8</td><td> 3589</td><td> 0,
9</td><td> 36</td><td> 3886</td><td>Medietilsynet
</td></tr>
2801 <tr><td> 0,
9</td><td> 60</td><td> 6146</td><td> 4,
6</td><td> 386</td><td> 8274</td><td>Utlendingsnemnda
</td></tr>
2802 <tr><td> 1,
6</td><td> 277</td><td> 17289</td><td> 0,
0</td><td> 0</td><td> 0</td><td>Statens landbruksforvaltning
</td></tr>
2803 <tr><td> 2,
5</td><td> 42</td><td> 1648</td><td> 0,
5</td><td> 11</td><td> 1844</td><td>Fredskorpset
</td></tr>
2804 <tr><td> 2,
5</td><td> 689</td><td> 26854</td><td> 3,
9</td><td>1181</td><td> 30043</td><td>Direktoratet for utviklingssamarbeid
</td></tr>
2805 <tr><td> 2,
6</td><td>1817</td><td> 67600</td><td> 0,
0</td><td> 0</td><td> 0</td><td>Landbruksdirektoratet Oslo
</td></tr>
2806 <tr><td> 2,
7</td><td> 719</td><td> 26367</td><td> 2,
0</td><td> 556</td><td> 27226</td><td>Direktoratet for byggkvalitet
</td></tr>
2807 <tr><td> 2,
8</td><td>1472</td><td> 51147</td><td> 2,
7</td><td>1599</td><td> 58846</td><td>Norges vassdrags- og energidirektorat
</td></tr>
2808 <tr><td> 3,
7</td><td> 402</td><td> 10778</td><td> 4,
8</td><td> 455</td><td> 9324</td><td>Forbrukerombudet
</td></tr>
2809 <tr><td> 3,
7</td><td> 762</td><td> 20151</td><td> 4,
1</td><td> 745</td><td> 18004</td><td>Norsk Filminstitutt
</td></tr>
2810 <tr><td> 4,
4</td><td> 465</td><td> 10493</td><td> 4,
4</td><td> 477</td><td> 10831</td><td>Petroleumstilsynet
</td></tr>
2811 <tr><td> 4,
8</td><td> 385</td><td> 7971</td><td> 9,
7</td><td> 586</td><td> 6018</td><td>Sysselmannen på Svalbard
</td></tr>
2812 <tr><td> 4,
9</td><td> 387</td><td> 7809</td><td> 3,
1</td><td> 200</td><td> 6276</td><td>Statens strålevern
</td></tr>
2813 <tr><td> 6,
4</td><td> 795</td><td> 12300</td><td> 6,
3</td><td> 204</td><td> 3238</td><td>Direktoratet for forvaltning og IKT
</td></tr>
2814 <tr><td> 6,
5</td><td>1349</td><td> 20712</td><td> 3,
7</td><td> 883</td><td> 23398</td><td>Riksantikvaren - Direktoratet for kulturminneforvaltning
</td></tr>
2815 <tr><td> 6,
9</td><td>1241</td><td> 17972</td><td> 6,
7</td><td>1346</td><td> 20067</td><td>Brønnøysundregistrene
</td></tr>
2816 <tr><td> 7,
4</td><td> 306</td><td> 4082</td><td>13,
9</td><td> 255</td><td> 1829</td><td>Språkrådet
</td></tr>
2817 <tr><td> 7,
5</td><td>2775</td><td> 36626</td><td> 5,
6</td><td>2243</td><td> 39431</td><td>Forsvarsbygg
</td></tr>
2818 <tr><td> 7,
9</td><td>5983</td><td> 75543</td><td> 9,
5</td><td>7414</td><td> 77455</td><td>Fiskeridirektoratet
</td></tr>
2819 <tr><td> 8,
0</td><td>13686</td><td>170980</td><td>10,
0</td><td>15106</td><td>150603</td><td>Arbeidstilsynet
</td></tr>
2820 <tr><td> 8,
4</td><td>3666</td><td> 43323</td><td> 8,
2</td><td>3566</td><td> 43303</td><td>Justervesenet
</td></tr>
2821 <tr><td> 8,
8</td><td>6531</td><td> 74182</td><td> 7,
6</td><td>5635</td><td> 73902</td><td>Statens vegvesen Region midt
</td></tr>
2822 <tr><td> 9,
8</td><td>2392</td><td> 24380</td><td> 7,
6</td><td>2231</td><td> 29174</td><td>Lotteri- og stiftelsestilsynet
</td></tr>
2823 <tr><td>10,
5</td><td>7873</td><td> 74398</td><td>10,
8</td><td>8313</td><td> 76452</td><td>Arkivverket
</td></tr>
2824 <tr><td>10,
8</td><td>2336</td><td> 21506</td><td> 9,
6</td><td>1829</td><td> 18877</td><td>Kulturdepartementet
</td></tr>
2825 <tr><td>11,
0</td><td> 22</td><td> 200</td><td>17,
8</td><td> 68</td><td> 382</td><td>Kompetansesenter for distriktsutvikling
</td></tr>
2826 <tr><td>11,
2</td><td>5174</td><td> 45965</td><td> 6,
2</td><td>2824</td><td> 45527</td><td>Statsbygg
</td></tr>
2827 <tr><td>11,
5</td><td>4356</td><td> 37790</td><td>10,
7</td><td>3700</td><td> 34504</td><td>Statens vegvesen Vegdirektoratet
</td></tr>
2828 <tr><td>11,
7</td><td>12431</td><td>105374</td><td>10,
5</td><td>11273</td><td>107145</td><td>Statens vegvesen Region vest
</td></tr>
2829 <tr><td>11,
8</td><td>1077</td><td> 9097</td><td>20,
2</td><td>1661</td><td> 8196</td><td>Havforskningsinstituttet
</td></tr>
2830 <tr><td>12,
5</td><td>6395</td><td> 50976</td><td> 9,
9</td><td>2095</td><td> 20957</td><td>Miljødirektoratet
</td></tr>
2831 <tr><td>12,
6</td><td>19224</td><td>151481</td><td>12,
6</td><td>18766</td><td>148032</td><td>Statens vegvesen Region øst
</td></tr>
2832 <tr><td>12,
7</td><td>1490</td><td> 11717</td><td>10,
5</td><td>1223</td><td> 11616</td><td>Landbruks- og matdepartementet
</td></tr>
2833 <tr><td>12,
7</td><td>7831</td><td> 61404</td><td>12,
6</td><td>7609</td><td> 60384</td><td>Statens vegvesen Region nord
</td></tr>
2834 <tr><td>13,
0</td><td>2183</td><td> 16735</td><td>16,
7</td><td>3038</td><td> 18163</td><td>Fylkesmannen i Hedmark
</td></tr>
2835 <tr><td>13,
0</td><td>2941</td><td> 22554</td><td>11,
8</td><td>1929</td><td> 16312</td><td>Samferdselsdepartementet
</td></tr>
2836 <tr><td>13,
3</td><td> 288</td><td> 2164</td><td>16,
2</td><td> 485</td><td> 2989</td><td>Kunst i offentlige rom
</td></tr>
2837 <tr><td>14,
0</td><td>15523</td><td>110353</td><td>12,
1</td><td>13170</td><td>107995</td><td>Statens vegvesen Region sør
</td></tr>
2838 <tr><td>14,
6</td><td>3661</td><td> 25006</td><td>14,
1</td><td>3233</td><td> 22814</td><td>Kunnskapsdepartementet
</td></tr>
2839 <tr><td>15,
0</td><td>5820</td><td> 38701</td><td>20,
8</td><td>8640</td><td> 41441</td><td>Luftfartstilsynet
</td></tr>
2840 <tr><td>16,
1</td><td> 184</td><td> 1140</td><td>10,
5</td><td> 95</td><td> 903</td><td>Landinfo
</td></tr>
2841 <tr><td>17,
1</td><td>11103</td><td> 64829</td><td>14,
2</td><td>8005</td><td> 56273</td><td>Sjøfartsdirektoratet
</td></tr>
2842 <tr><td>17,
5</td><td>6420</td><td> 36585</td><td>19,
6</td><td>7645</td><td> 38859</td><td>Statens kartverk
</td></tr>
2843 <tr><td>18,
0</td><td>1850</td><td> 10223</td><td>12,
4</td><td> 980</td><td> 7861</td><td>Vox, nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk
</td></tr>
2844 <tr><td>18,
3</td><td>2083</td><td> 11367</td><td>21,
3</td><td>2515</td><td> 11796</td><td>Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet
</td></tr>
2845 <tr><td>18,
4</td><td>3211</td><td> 17444</td><td>23,
2</td><td>4056</td><td> 17444</td><td>Fylkesmannen i Telemark
</td></tr>
2846 <tr><td>19,
1</td><td>1475</td><td> 7703</td><td>26,
1</td><td>1566</td><td> 5997</td><td>Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard
</td></tr>
2847 <tr><td>20,
2</td><td>4845</td><td> 23941</td><td>23,
0</td><td>5049</td><td> 21949</td><td>Fylkesmannen i Oppland
</td></tr>
2848 <tr><td>20,
3</td><td> 66</td><td> 324</td><td>32,
8</td><td>1411</td><td> 4291</td><td>Reindriftsforvaltningen
</td></tr>
2849 <tr><td>20,
8</td><td>2887</td><td> 13851</td><td>19,
3</td><td>2657</td><td> 13748</td><td>Olje- og energidepartementet
</td></tr>
2850 <tr><td>20,
9</td><td> 128</td><td> 610</td><td> 0,
0</td><td> 0</td><td> 0</td><td>Statens reindriftsforvaltning
</td></tr>
2851 <tr><td>20,
9</td><td>11601</td><td> 55388</td><td>20,
3</td><td>10739</td><td> 52741</td><td>Utdanningsdirektoratet
</td></tr>
2852 <tr><td>21,
1</td><td>2721</td><td> 12848</td><td>25,
8</td><td>3424</td><td> 13251</td><td>Statens jernbanetilsyn
</td></tr>
2853 <tr><td>21,
2</td><td> 563</td><td> 2653</td><td>28,
8</td><td> 913</td><td> 3164</td><td>Norges geologiske undersøkelse
</td></tr>
2854 <tr><td>21,
4</td><td>6142</td><td> 28625</td><td>19,
1</td><td>5079</td><td> 26526</td><td>Post- og teletilsynet
</td></tr>
2855 <tr><td>21,
6</td><td>2600</td><td> 11993</td><td> 9,
5</td><td>1421</td><td> 14891</td><td>Senter for internasjonalisering av utdanning
</td></tr>
2856 <tr><td>21,
6</td><td>3992</td><td> 18413</td><td>21,
9</td><td>4228</td><td> 19296</td><td>Fylkesmannen i Nord-Trøndelag
</td></tr>
2857 <tr><td>22,
0</td><td>4128</td><td> 18754</td><td>18,
8</td><td> 67</td><td> 355</td><td>Klima- og miljødepartementet
</td></tr>
2858 <tr><td>22,
5</td><td>3271</td><td> 14483</td><td>24,
0</td><td>3851</td><td> 16006</td><td>Fylkesmannen i Aust-Agder
</td></tr>
2859 <tr><td>22,
6</td><td>1597</td><td> 7058</td><td>39,
4</td><td>2358</td><td> 5984</td><td>Norsk Akkreditering
</td></tr>
2860 <tr><td>22,
6</td><td>4437</td><td> 19580</td><td>24,
0</td><td>5403</td><td> 22475</td><td>Fylkesmannen i Møre og Romsdal
</td></tr>
2861 <tr><td>22,
8</td><td>1687</td><td> 7395</td><td>35,
1</td><td>2839</td><td> 8073</td><td>Domstoladministrasjonen
</td></tr>
2862 <tr><td>23,
2</td><td>2019</td><td> 8695</td><td> 5,
2</td><td> 670</td><td> 12847</td><td>Statens lånekasse for utdanning
</td></tr>
2863 <tr><td>23,
7</td><td>7712</td><td> 32425</td><td> 0,
0</td><td> 0</td><td> 0</td><td>Kommunal- og moderniseringsdepartementet
</td></tr>
2864 <tr><td>24,
3</td><td>21335</td><td> 87574</td><td>12,
6</td><td>9324</td><td> 73780</td><td>Helsedirektoratet
</td></tr>
2865 <tr><td>24,
3</td><td>9155</td><td> 37674</td><td>100,
0</td><td> 1</td><td> 1</td><td>Nærings- og fiskeridepartementet
</td></tr>
2866 <tr><td>24,
4</td><td>4584</td><td> 18714</td><td>25,
6</td><td>5046</td><td> 19690</td><td>Fylkesmannen i Vest-Agder
</td></tr>
2867 <tr><td>25,
3</td><td> 723</td><td> 2854</td><td> 0,
0</td><td> 0</td><td> 0</td><td>Landbruksdirektoratet Alta
</td></tr>
2868 <tr><td>25,
7</td><td>3039</td><td> 11812</td><td>20,
8</td><td>2316</td><td> 11099</td><td>Oljedirektoratet
</td></tr>
2869 <tr><td>27,
0</td><td>6532</td><td> 24176</td><td>35,
1</td><td>7221</td><td> 20556</td><td>Helse- og omsorgsdepartementet
</td></tr>
2870 <tr><td>27,
2</td><td>1305</td><td> 4781</td><td>29,
6</td><td>1582</td><td> 5343</td><td>Konkurransetilsynet
</td></tr>
2871 <tr><td>27,
4</td><td>5879</td><td> 21426</td><td>20,
9</td><td>4857</td><td> 23184</td><td>Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet
</td></tr>
2872 <tr><td>28,
3</td><td>6420</td><td> 22606</td><td>31,
1</td><td>6842</td><td> 21963</td><td>Fylkesmannen i Sør-Trøndelag
</td></tr>
2873 <tr><td>28,
7</td><td>5041</td><td> 17513</td><td>29,
7</td><td>5547</td><td> 18625</td><td>Fylkesmannen i Sogn og Fjordane
</td></tr>
2874 <tr><td>29,
0</td><td>6074</td><td> 20910</td><td>27,
1</td><td>4543</td><td> 16760</td><td>Fylkesmannen i Finnmark
</td></tr>
2875 <tr><td>29,
0</td><td>9437</td><td> 32529</td><td>33,
7</td><td>10389</td><td> 30826</td><td>Fylkesmannen i Rogaland
</td></tr>
2876 <tr><td>29,
7</td><td>22583</td><td> 75955</td><td>29,
2</td><td>19174</td><td> 65534</td><td>Statens legemiddelverk
</td></tr>
2877 <tr><td>30,
2</td><td>7225</td><td> 23881</td><td>34,
7</td><td>8433</td><td> 24247</td><td>Fylkesmannen i Buskerud
</td></tr>
2878 <tr><td>31,
6</td><td> 196</td><td> 620</td><td>19,
7</td><td> 69</td><td> 350</td><td>Statens institutt for rusmiddelforskning
</td></tr>
2879 <tr><td>31,
8</td><td>11830</td><td> 37188</td><td>33,
4</td><td>9805</td><td> 29344</td><td>Kystverket
</td></tr>
2880 <tr><td>32,
3</td><td>12833</td><td> 39687</td><td>31,
9</td><td>13194</td><td> 41290</td><td>Fylkesmannen i Hordaland
</td></tr>
2881 <tr><td>32,
3</td><td>3439</td><td> 10643</td><td>36,
1</td><td>3178</td><td> 8786</td><td>Statsministerens kontor
</td></tr>
2882 <tr><td>32,
4</td><td>1261</td><td> 3883</td><td>44,
5</td><td>2477</td><td> 5566</td><td>Nasjonalbiblioteket
</td></tr>
2883 <tr><td>32,
8</td><td>7466</td><td> 22731</td><td>30,
9</td><td>6799</td><td> 21948</td><td>Fylkesmannen i Vestfold
</td></tr>
2884 <tr><td>32,
9</td><td>1301</td><td> 3949</td><td>40,
6</td><td>1462</td><td> 3594</td><td>Statens pensjonskasse
</td></tr>
2885 <tr><td>33,
6</td><td>7060</td><td> 20950</td><td>28,
8</td><td>6075</td><td> 21080</td><td>Finansdepartementet
</td></tr>
2886 <tr><td>34,
2</td><td>2082</td><td> 6072</td><td>24,
9</td><td>1253</td><td> 5021</td><td>Datatilsynet
</td></tr>
2887 <tr><td>35,
9</td><td> 647</td><td> 1798</td><td>35,
9</td><td>2777</td><td> 7714</td><td>Departementenes servicesenter
</td></tr>
2888 <tr><td>36,
6</td><td>7480</td><td> 20433</td><td>39,
0</td><td>8218</td><td> 21053</td><td>Fylkesmannen i Østfold
</td></tr>
2889 <tr><td>39,
3</td><td>23978</td><td> 60897</td><td>18,
8</td><td>9950</td><td> 52772</td><td>Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap
</td></tr>
2890 <tr><td>39,
8</td><td>5953</td><td> 14949</td><td>41,
5</td><td>5594</td><td> 13453</td><td>Statistisk sentralbyrå
</td></tr>
2891 <tr><td>40,
0</td><td>3023</td><td> 7553</td><td> 0,
0</td><td> 0</td><td> 0</td><td>Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon
</td></tr>
2892 <tr><td>40,
2</td><td>1816</td><td> 4515</td><td>32,
6</td><td>1386</td><td> 4246</td><td>Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen
</td></tr>
2893 <tr><td>40,
5</td><td>17858</td><td> 43992</td><td>35,
9</td><td>16457</td><td> 45831</td><td>Finanstilsynet
</td></tr>
2894 <tr><td>41,
3</td><td>11805</td><td> 28564</td><td>41,
4</td><td>10882</td><td> 26247</td><td>Fylkesmannen i Troms
</td></tr>
2895 <tr><td>42,
6</td><td>20313</td><td> 47640</td><td>43,
8</td><td>21407</td><td> 48837</td><td>Justis- og beredskapsdepartementet
</td></tr>
2896 <tr><td>42,
7</td><td>7416</td><td> 17343</td><td>42,
2</td><td>6995</td><td> 16553</td><td>Integrerings- og mangfoldsdirektoratet
</td></tr>
2897 <tr><td>43,
9</td><td>10278</td><td> 23402</td><td>39,
2</td><td> 152</td><td> 387</td><td>Arbeids- og sosialdepartementet
</td></tr>
2898 <tr><td>44,
1</td><td>28731</td><td> 65102</td><td>12,
1</td><td>8253</td><td> 67828</td><td>Utenriksdepartementet
</td></tr>
2899 <tr><td>46,
3</td><td>5933</td><td> 12800</td><td>47,
6</td><td>5702</td><td> 11955</td><td>Forsvarsdepartementet
</td></tr>
2900 <tr><td>46,
7</td><td>6270</td><td> 13414</td><td>41,
9</td><td>4651</td><td> 11095</td><td>Nasjonalt folkehelseinstitutt
</td></tr>
2901 <tr><td>48,
2</td><td>2690</td><td> 5579</td><td>36,
1</td><td>1655</td><td> 4572</td><td>Direktoratet for økonomistyring
</td></tr>
2902 <tr><td>48,
2</td><td>9352</td><td> 19398</td><td>42,
9</td><td>6769</td><td> 15766</td><td>Politidirektoratet
</td></tr>
2903 <tr><td>49,
4</td><td>7472</td><td> 15122</td><td>52,
1</td><td>5979</td><td> 11471</td><td>Utlendingsdirektoratet
</td></tr>
2904 <tr><td>49,
6</td><td>13751</td><td> 27719</td><td>52,
0</td><td>15890</td><td> 30552</td><td>Fylkesmannen i Nordland
</td></tr>
2905 <tr><td>50,
0</td><td>24782</td><td> 49479</td><td>51,
0</td><td>26239</td><td> 51366</td><td>Fylkesmannen i Oslo og Akershus
</td></tr>
2906 <tr><td>50,
3</td><td>2528</td><td> 5019</td><td> 0,
0</td><td> 0</td><td> 0</td><td>Norsk kulturråd
</td></tr>
2907 <tr><td>56,
0</td><td>4779</td><td> 8520</td><td>54,
5</td><td>3234</td><td> 5931</td><td>Direktoratet for nødkommunikasjon
</td></tr>
2908 <tr><td>60,
1</td><td>2575</td><td> 4283</td><td>35,
9</td><td> 476</td><td> 1324</td><td>Kriminalomsorgsdirektoratet
</td></tr>
2909 <tr><td>68,
1</td><td>18020</td><td> 26457</td><td>72,
2</td><td>17108</td><td> 23665</td><td>Skattedirektoratet
</td></tr>
2910 <tr><td>70,
2</td><td>3401</td><td> 4840</td><td>73,
3</td><td>2773</td><td> 3779</td><td>Statens innkrevingssentral
</td></tr>
2911 <tr><td>70,
6</td><td>12556</td><td> 17777</td><td>60,
8</td><td>11650</td><td> 19151</td><td>Statens helsetilsyn
</td></tr>
2912 <tr><td>75,
3</td><td>7878</td><td> 10451</td><td>69,
3</td><td>7756</td><td> 11182</td><td>Toll- og avgiftsdirektoratet
</td></tr>
2913 <tr><td>76,
5</td><td>1160</td><td> 1516</td><td>78,
7</td><td>1176</td><td> 1493</td><td>Statens arbeidsmiljøinstitutt
</td></tr>
2914 <tr><td>82,
2</td><td>112634</td><td>137014</td><td>81,
2</td><td>85210</td><td>104865</td><td>Husbanken
</td></tr>
2915 <tr><td>87,
0</td><td>82220</td><td> 94471</td><td>88,
8</td><td>84903</td><td> 95532</td><td>Norges forskningsråd
</td></tr>
2916 <tr><td>87,
1</td><td>10266</td><td> 11783</td><td>87,
2</td><td>1389</td><td> 1592</td><td>Garantiinstituttet for eksportkreditt
</td></tr>
2919 <p>Jeg synes det er interessant hvordan instanser som tilsynelatende
2920 driver med det samme (som vegvesenet og fylkesmennene) har så stor
2921 spredning i hemmeligholdet. Vegvesenet spenner fra
8,
8 til
14,
0
2922 prosent, mens fylkesmennene spenner fra
13,
0 til
50,
0 prosent! Mon
2923 tro om det er regionale forskjeller som ligger bak, eller om det er
2924 kulturforskjeller internt i organisasjonene som er årsaken.
</p>
2926 <p>Det er interessant å sammenligne hvor hemmelighetsfulle instansene
2928 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_detaljert_OEP_statisikk_for_2014_over_journalf_rte__gamle__dokumenter.html">oversikten
2929 over hvor mange gamle dokumenter de journalfører
</a> som jeg
2930 publiserte for tre dager siden.
</p>
2936 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn
</a>.
2941 <div class=
"padding"></div>
2945 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_detaljert_OEP_statisikk_for_2014_over_journalf_rte__gamle__dokumenter.html">Mer detaljert OEP-statisikk for
2014 over journalførte "gamle" dokumenter
</a>
2951 <p>For to dager siden la jeg ut
2952 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Over_et_halvt__r_f_r_offentlig_korrespondanse_journalf_res___statistikk_for_2014.html">litt
2953 statistikk
</a> for
<a href=
"https://www.oep.no/">Offentlig Elektronisk
2954 Postjournal
</a> som viste hvor stor andel av postjournalen til ulike
2955 instanser som hadde mer enn
180 dager mellom oppført dokumentdato og
2956 journalføringsdato (liggetid). Det var stor variasjon, men det er
2957 uklart for meg hva det kommer av. Noe er åpenbart feilført, som
2958 <a href=
"https://oep.no/search/resultSingle.html?journalPostId=10864390">sykepleiertilbakekallingen
2959 skrevet i år
7</a>, mens andre ser ut til å være reelt gamle som
2960 <a href=
"https://oep.no/search/resultSingle.html?journalPostId=11221422">avleveringslista
2961 fra
2001</a> som ser ut til å være fra et skippertak for å få arkivert
2962 gamle dokumenter. Men etter kommentarer fra leserne innså jeg at det
2963 vil være nyttig å dele statistikken i inngående og utgående dokumenter,
2964 samt interne notater.
</p>
2966 <p>Her er samme statistikk for
2014 som for to dager siden, men delt
2967 opp i tre ulike kategorier. Her kan en både se hvem som er flinke til
2968 å journalføre egenproduserte dokumenter slik at liggetiden er mindre
2969 enn
180 dager, men også hvem som ikke lager interne notater eller i
2970 hvert fall ikke publiserer informasjon om dem på Offentlig Elektronisk
2971 Postjournal. Jeg må si at jeg er veldig imponert over Fylkesmannen i
2972 Oslo og Akershus, som ser ut til å ha kontroll over arkiveringen
2976 <tr><th colspan=
"3">Utgående
</th><th colspan=
"3">Innkommende
</th><th colspan=
"3">Annet
</th><th rowspan=
"2">Instans
</th></tr>
2977 <tr><th>%
</th><th>#
> 180d liggetid
</th><th>Totalt
</th>
2978 <th>%
</th><th>#
> 180d liggetid
</th><th>Totalt
</th>
2979 <th>%
</th><th>#
> 180d liggetid
</th><th>Totalt
</th>
2981 <tr><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 16692</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 31778</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 1009</td><td>Fylkesmannen i Oslo og Akershus
</td></tr>
2982 <tr><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 1140</td><td> 0.2</td><td> 5</td><td> 2343</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 1</td><td>Medietilsynet
</td></tr>
2983 <tr><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 14</td><td> 1.6</td><td> 3</td><td> 186</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 0</td><td>Kompetansesenter for distriktsutvikling
</td></tr>
2984 <tr><td> 0.0</td><td> 1</td><td> 1204</td><td> 0.5</td><td> 6</td><td> 1165</td><td> 3.2</td><td> 16</td><td> 485</td><td>Landbruksdirektoratet Alta
</td></tr>
2985 <tr><td> 0.0</td><td> 2</td><td> 10618</td><td> 0.3</td><td> 35</td><td> 11608</td><td> 0.2</td><td> 4</td><td> 1412</td><td>Lotteri- og stiftelsestilsynet
</td></tr>
2986 <tr><td> 0.0</td><td> 7</td><td> 9156</td><td> 0.2</td><td> 16</td><td> 7997</td><td> 1.4</td><td> 2</td><td> 136</td><td>Statens landbruksforvaltning
</td></tr>
2987 <tr><td> 0.1</td><td> 2</td><td> 1141</td><td> 0.0</td><td> 1</td><td> 3758</td><td> 0.8</td><td> 1</td><td> 120</td><td>Norsk kulturråd
</td></tr>
2988 <tr><td> 0.1</td><td> 2</td><td> 1709</td><td> 0.4</td><td> 14</td><td> 3072</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 0</td><td>Konkurransetilsynet
</td></tr>
2989 <tr><td> 0.1</td><td> 3</td><td> 1814</td><td> 0.3</td><td> 9</td><td> 2701</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 0</td><td>Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen
</td></tr>
2990 <tr><td> 0.1</td><td> 3</td><td> 2491</td><td> 0.4</td><td> 25</td><td> 5010</td><td> 7.4</td><td> 15</td><td> 202</td><td>Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard
</td></tr>
2991 <tr><td> 0.1</td><td> 5</td><td> 3773</td><td> 1.2</td><td> 85</td><td> 6749</td><td> 0.3</td><td> 7</td><td> 2278</td><td>Forsvarsdepartementet
</td></tr>
2992 <tr><td> 0.1</td><td> 8</td><td> 6799</td><td> 0.2</td><td> 31</td><td> 14139</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 12</td><td>Finansdepartementet
</td></tr>
2993 <tr><td> 0.1</td><td> 10</td><td> 5143</td><td> 0.1</td><td> 14</td><td> 7507</td><td> 2.0</td><td> 4</td><td> 198</td><td>Statens jernbanetilsyn
</td></tr>
2994 <tr><td> 0.1</td><td> 13</td><td> 7057</td><td> 0.0</td><td> 3</td><td> 12154</td><td> 0.2</td><td> 3</td><td> 1222</td><td>Fylkesmannen i Østfold
</td></tr>
2995 <tr><td> 0.1</td><td> 16</td><td> 12382</td><td> 0.1</td><td> 20</td><td> 13510</td><td> 2.7</td><td> 13</td><td> 475</td><td>Direktoratet for byggkvalitet
</td></tr>
2996 <tr><td> 0.1</td><td> 62</td><td> 39959</td><td> 3.5</td><td> 96</td><td> 2721</td><td> 6.2</td><td> 40</td><td> 643</td><td>Justervesenet
</td></tr>
2997 <tr><td> 0.3</td><td> 1</td><td> 255</td><td> 2.0</td><td> 5</td><td> 242</td><td> 6.1</td><td> 7</td><td> 113</td><td>Statens reindriftsforvaltning
</td></tr>
2998 <tr><td> 0.3</td><td> 9</td><td> 2605</td><td> 0.3</td><td> 12</td><td> 3464</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 3</td><td>Datatilsynet
</td></tr>
2999 <tr><td> 0.3</td><td> 10</td><td> 2873</td><td> 0.1</td><td> 15</td><td> 7770</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 0</td><td>Statsministerens kontor
</td></tr>
3000 <tr><td> 0.3</td><td> 11</td><td> 3415</td><td> 0.4</td><td> 29</td><td> 6875</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 0</td><td>Petroleumstilsynet
</td></tr>
3001 <tr><td> 0.3</td><td> 24</td><td> 7058</td><td> 0.8</td><td> 105</td><td> 12406</td><td> 0.8</td><td> 13</td><td> 1446</td><td>Fylkesmannen i Finnmark
</td></tr>
3002 <tr><td> 0.3</td><td> 112</td><td> 34376</td><td> 0.1</td><td> 63</td><td> 32452</td><td> 3.7</td><td> 29</td><td> 772</td><td>Landbruksdirektoratet Oslo
</td></tr>
3003 <tr><td> 0.3</td><td> 378</td><td> 97805</td><td> 0.4</td><td> 337</td><td> 72449</td><td> 5.9</td><td> 43</td><td> 726</td><td>Arbeidstilsynet
</td></tr>
3004 <tr><td> 0.4</td><td> 26</td><td> 6161</td><td> 0.6</td><td> 73</td><td> 11750</td><td> 5.9</td><td> 30</td><td> 502</td><td>Fylkesmannen i Nord-Trøndelag
</td></tr>
3005 <tr><td> 0.4</td><td> 26</td><td> 6315</td><td> 0.4</td><td> 50</td><td> 12399</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 0</td><td>Fylkesmannen i Vest-Agder
</td></tr>
3006 <tr><td> 0.4</td><td> 30</td><td> 6147</td><td> 0.3</td><td> 44</td><td> 11971</td><td> 2.0</td><td> 68</td><td> 3308</td><td>Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet
</td></tr>
3007 <tr><td> 0.4</td><td> 58</td><td> 13614</td><td> 0.5</td><td> 135</td><td> 24906</td><td> 1.1</td><td> 2</td><td> 181</td><td>Luftfartstilsynet
</td></tr>
3008 <tr><td> 0.5</td><td> 18</td><td> 3582</td><td> 0.6</td><td> 28</td><td> 4227</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 0</td><td>Statens strålevern
</td></tr>
3009 <tr><td> 0.5</td><td> 32</td><td> 5617</td><td> 0.1</td><td> 22</td><td> 11219</td><td> 1.4</td><td> 10</td><td> 677</td><td>Fylkesmannen i Sogn og Fjordane
</td></tr>
3010 <tr><td> 0.5</td><td> 42</td><td> 8092</td><td> 0.5</td><td> 71</td><td> 13955</td><td> 2.9</td><td> 20</td><td> 683</td><td>Fylkesmannen i Vestfold
</td></tr>
3011 <tr><td> 0.5</td><td> 51</td><td> 9369</td><td> 1.8</td><td> 379</td><td> 20097</td><td> 1.5</td><td> 127</td><td> 8208</td><td>Nærings- og fiskeridepartementet
</td></tr>
3012 <tr><td> 0.5</td><td> 131</td><td> 26078</td><td> 0.7</td><td> 288</td><td> 40744</td><td> 1.9</td><td> 169</td><td> 8720</td><td>Fiskeridirektoratet
</td></tr>
3013 <tr><td> 0.6</td><td> 8</td><td> 1196</td><td> 2.8</td><td> 63</td><td> 2218</td><td> 0.4</td><td> 4</td><td> 869</td><td>Kriminalomsorgsdirektoratet
</td></tr>
3014 <tr><td> 0.6</td><td> 21</td><td> 3346</td><td> 0.6</td><td> 52</td><td> 8466</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 0</td><td>Oljedirektoratet
</td></tr>
3015 <tr><td> 0.6</td><td> 46</td><td> 6829</td><td> 0.2</td><td> 31</td><td> 12569</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 0</td><td>Politidirektoratet
</td></tr>
3016 <tr><td> 0.6</td><td> 212</td><td> 31652</td><td> 0.2</td><td> 91</td><td> 40008</td><td> 4.8</td><td> 134</td><td> 2737</td><td>Arkivverket
</td></tr>
3017 <tr><td> 0.7</td><td> 55</td><td> 7146</td><td> 1.0</td><td> 190</td><td> 18453</td><td> 0.2</td><td> 17</td><td> 6826</td><td>Kommunal- og moderniseringsdepartementet
</td></tr>
3018 <tr><td> 0.7</td><td> 65</td><td> 8775</td><td> 0.3</td><td> 28</td><td> 9163</td><td> 8.8</td><td> 3</td><td> 34</td><td>Brønnøysundregistrene
</td></tr>
3019 <tr><td> 0.7</td><td> 76</td><td> 10608</td><td> 0.8</td><td> 155</td><td> 17370</td><td> 3.4</td><td> 20</td><td> 586</td><td>Fylkesmannen i Troms
</td></tr>
3020 <tr><td> 0.7</td><td> 133</td><td> 16654</td><td> 1.2</td><td> 361</td><td> 28621</td><td> 6.5</td><td> 343</td><td> 5260</td><td>Norges vassdrags- og energidirektorat
</td></tr>
3021 <tr><td> 0.7</td><td> 259</td><td> 35560</td><td> 0.7</td><td> 314</td><td> 42109</td><td> 1.2</td><td> 359</td><td> 27705</td><td>Statens vegvesen Region vest
</td></tr>
3022 <tr><td> 0.8</td><td> 6</td><td> 737</td><td> 1.2</td><td> 10</td><td> 779</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 0</td><td>Statens arbeidsmiljøinstitutt
</td></tr>
3023 <tr><td> 0.8</td><td> 22</td><td> 2712</td><td> 0.3</td><td> 29</td><td> 7795</td><td> 0.7</td><td> 2</td><td> 270</td><td>Forbrukerombudet
</td></tr>
3024 <tr><td> 0.8</td><td> 26</td><td> 2991</td><td> 0.8</td><td> 40</td><td> 4980</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 0</td><td>Sysselmannen på Svalbard
</td></tr>
3025 <tr><td> 0.8</td><td> 36</td><td> 4024</td><td> 0.3</td><td> 27</td><td> 7660</td><td>50.0</td><td> 1</td><td> 2</td><td>Landbruks- og matdepartementet
</td></tr>
3026 <tr><td> 0.8</td><td> 75</td><td> 8834</td><td> 0.7</td><td> 77</td><td> 10190</td><td>16.2</td><td> 183</td><td> 1127</td><td>Norsk Filminstitutt
</td></tr>
3027 <tr><td> 0.8</td><td> 499</td><td> 57720</td><td> 0.5</td><td> 311</td><td> 61184</td><td> 1.5</td><td> 514</td><td> 32577</td><td>Statens vegvesen Region øst
</td></tr>
3028 <tr><td> 0.9</td><td> 45</td><td> 4578</td><td> 0.3</td><td> 35</td><td> 9186</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 60</td><td>Olje- og energidepartementet
</td></tr>
3029 <tr><td> 1.0</td><td> 56</td><td> 5121</td><td> 1.0</td><td> 54</td><td> 5316</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 14</td><td>Toll- og avgiftsdirektoratet
</td></tr>
3030 <tr><td> 1.0</td><td> 71</td><td> 6736</td><td> 0.1</td><td> 29</td><td> 17332</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 0</td><td>Helse- og omsorgsdepartementet
</td></tr>
3031 <tr><td> 1.0</td><td> 71</td><td> 6738</td><td> 0.2</td><td> 32</td><td> 12467</td><td>10.6</td><td> 40</td><td> 374</td><td>Fylkesmannen i Møre og Romsdal
</td></tr>
3032 <tr><td> 1.1</td><td> 143</td><td> 12363</td><td> 0.2</td><td> 54</td><td> 24540</td><td> 6.4</td><td> 159</td><td> 2455</td><td>Fylkesmannen i Hordaland
</td></tr>
3033 <tr><td> 1.1</td><td> 298</td><td> 25798</td><td> 0.8</td><td> 261</td><td> 29618</td><td> 2.1</td><td> 407</td><td> 18761</td><td>Statens vegvesen Region midt
</td></tr>
3034 <tr><td> 1.2</td><td> 37</td><td> 2870</td><td> 1.0</td><td> 63</td><td> 6227</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 0</td><td>Havforskningsinstituttet
</td></tr>
3035 <tr><td> 1.2</td><td> 99</td><td> 7791</td><td> 0.4</td><td> 65</td><td> 14762</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 1</td><td>Samferdselsdepartementet
</td></tr>
3036 <tr><td> 1.2</td><td> 157</td><td> 12292</td><td> 4.6</td><td> 701</td><td> 15117</td><td> 2.5</td><td> 265</td><td> 10381</td><td>Statens vegvesen Vegdirektoratet
</td></tr>
3037 <tr><td> 1.3</td><td> 12</td><td> 920</td><td> 0.8</td><td> 11</td><td> 1244</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 0</td><td>Kunst i offentlige rom
</td></tr>
3038 <tr><td> 1.3</td><td> 215</td><td> 15828</td><td> 0.6</td><td> 186</td><td> 28164</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 0</td><td>Finanstilsynet
</td></tr>
3039 <tr><td> 1.3</td><td> 302</td><td> 22933</td><td> 0.3</td><td> 90</td><td> 23240</td><td> 2.6</td><td> 398</td><td> 15231</td><td>Statens vegvesen Region nord
</td></tr>
3040 <tr><td> 1.4</td><td> 25</td><td> 1715</td><td> 6.1</td><td> 133</td><td> 2168</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 0</td><td>Nasjonalbiblioteket
</td></tr>
3041 <tr><td> 1.5</td><td> 98</td><td> 6156</td><td> 0.0</td><td> 20</td><td> 20593</td><td> 4.1</td><td> 40</td><td> 970</td><td>Fylkesmannen i Nordland
</td></tr>
3042 <tr><td> 1.6</td><td> 18</td><td> 1125</td><td> 3.2</td><td> 49</td><td> 1528</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 0</td><td>Norges geologiske undersøkelse
</td></tr>
3043 <tr><td> 1.6</td><td> 60</td><td> 3554</td><td> 1.4</td><td> 68</td><td> 4737</td><td> 7.9</td><td> 32</td><td> 404</td><td>Statens lånekasse for utdanning
</td></tr>
3044 <tr><td> 1.6</td><td> 134</td><td> 8362</td><td> 0.4</td><td> 60</td><td> 14685</td><td> 1.9</td><td> 16</td><td> 834</td><td>Fylkesmannen i Buskerud
</td></tr>
3045 <tr><td> 1.7</td><td> 91</td><td> 5179</td><td> 0.4</td><td> 43</td><td> 10584</td><td> 2.0</td><td> 20</td><td> 972</td><td>Fylkesmannen i Hedmark
</td></tr>
3046 <tr><td> 1.8</td><td> 80</td><td> 4247</td><td> 0.9</td><td> 51</td><td> 5598</td><td> 3.4</td><td> 13</td><td> 378</td><td>Vox, nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk
</td></tr>
3047 <tr><td> 1.9</td><td> 724</td><td> 37954</td><td> 0.7</td><td> 295</td><td> 40382</td><td> 2.7</td><td> 875</td><td> 32017</td><td>Statens vegvesen Region sør
</td></tr>
3048 <tr><td> 2.1</td><td> 5</td><td> 230</td><td> 3.9</td><td> 11</td><td> 279</td><td> 5.4</td><td> 6</td><td> 111</td><td>Statens institutt for rusmiddelforskning
</td></tr>
3049 <tr><td> 2.1</td><td> 197</td><td> 9135</td><td> 3.4</td><td> 648</td><td> 19009</td><td>10.3</td><td> 880</td><td> 8482</td><td>Forsvarsbygg
</td></tr>
3050 <tr><td> 2.2</td><td> 146</td><td> 6439</td><td> 2.9</td><td> 201</td><td> 6800</td><td> 7.0</td><td> 121</td><td> 1710</td><td>Statistisk sentralbyrå
</td></tr>
3051 <tr><td> 2.2</td><td> 600</td><td> 26724</td><td> 1.8</td><td> 493</td><td> 26246</td><td>12.8</td><td>1022</td><td> 7925</td><td>Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap
</td></tr>
3052 <tr><td> 2.3</td><td> 61</td><td> 2648</td><td> 3.7</td><td> 104</td><td> 2758</td><td>14.4</td><td> 310</td><td> 2147</td><td>Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon
</td></tr>
3053 <tr><td> 2.3</td><td> 166</td><td> 7039</td><td> 0.4</td><td> 61</td><td> 14467</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 0</td><td>Kulturdepartementet
</td></tr>
3054 <tr><td> 2.4</td><td> 159</td><td> 6438</td><td> 0.4</td><td> 57</td><td> 12599</td><td> 2.0</td><td> 88</td><td> 4365</td><td>Arbeids- og sosialdepartementet
</td></tr>
3055 <tr><td> 2.6</td><td> 122</td><td> 4630</td><td> 0.7</td><td> 66</td><td> 9346</td><td> 1.1</td><td> 6</td><td> 507</td><td>Fylkesmannen i Aust-Agder
</td></tr>
3056 <tr><td> 2.6</td><td> 238</td><td> 9078</td><td> 0.5</td><td> 85</td><td> 15926</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 2</td><td>Kunnskapsdepartementet
</td></tr>
3057 <tr><td> 2.7</td><td> 53</td><td> 1924</td><td> 4.8</td><td> 98</td><td> 2025</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 0</td><td>Statens pensjonskasse
</td></tr>
3058 <tr><td> 2.7</td><td> 385</td><td> 14079</td><td> 1.6</td><td> 225</td><td> 13259</td><td> 7.6</td><td> 99</td><td> 1287</td><td>Post- og teletilsynet
</td></tr>
3059 <tr><td> 2.8</td><td> 57</td><td> 2022</td><td> 3.5</td><td> 125</td><td> 3557</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 0</td><td>Direktoratet for økonomistyring
</td></tr>
3060 <tr><td> 2.9</td><td> 92</td><td> 3087</td><td> 0.7</td><td> 31</td><td> 4294</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 14</td><td>Domstoladministrasjonen
</td></tr>
3061 <tr><td> 3.0</td><td> 53</td><td> 1745</td><td> 4.0</td><td> 87</td><td> 2147</td><td> 4.7</td><td> 9</td><td> 190</td><td>Språkrådet
</td></tr>
3062 <tr><td> 3.0</td><td> 163</td><td> 5292</td><td> 1.3</td><td> 79</td><td> 6075</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 0</td><td>Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet
</td></tr>
3063 <tr><td> 3.1</td><td> 451</td><td> 14408</td><td> 1.9</td><td> 524</td><td> 26513</td><td> 7.0</td><td> 474</td><td> 6719</td><td>Justis- og beredskapsdepartementet
</td></tr>
3064 <tr><td> 3.3</td><td> 719</td><td> 21150</td><td> 2.1</td><td> 641</td><td> 29824</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 0</td><td>Miljødirektoratet
</td></tr>
3065 <tr><td> 3.4</td><td> 110</td><td> 3232</td><td> 3.6</td><td> 128</td><td> 3536</td><td>21.3</td><td> 62</td><td> 290</td><td>Norsk Akkreditering
</td></tr>
3066 <tr><td> 3.4</td><td> 227</td><td> 6535</td><td> 2.8</td><td> 401</td><td> 14175</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 2</td><td>Riksantikvaren - Direktoratet for kulturminneforvaltning
</td></tr>
3067 <tr><td> 3.7</td><td> 309</td><td> 8202</td><td> 2.2</td><td> 250</td><td> 10976</td><td>17.0</td><td>1243</td><td> 7279</td><td>Skattedirektoratet
</td></tr>
3068 <tr><td> 3.8</td><td> 19</td><td> 499</td><td> 8.6</td><td> 67</td><td> 775</td><td> 5.3</td><td> 28</td><td> 524</td><td>Departementenes servicesenter
</td></tr>
3069 <tr><td> 3.8</td><td> 617</td><td> 15934</td><td> 4.3</td><td> 715</td><td> 16533</td><td> 9.8</td><td> 407</td><td> 4118</td><td>Statens kartverk
</td></tr>
3070 <tr><td> 4.0</td><td> 274</td><td> 6776</td><td> 0.3</td><td> 38</td><td> 9907</td><td> 2.4</td><td> 17</td><td> 687</td><td>Fylkesmannen i Telemark
</td></tr>
3071 <tr><td> 4.1</td><td>2326</td><td> 56219</td><td> 8.5</td><td>5657</td><td> 66171</td><td> 5.8</td><td> 861</td><td> 14624</td><td>Husbanken
</td></tr>
3072 <tr><td> 4.2</td><td> 223</td><td> 5190</td><td> 0.8</td><td> 60</td><td> 7456</td><td> 7.6</td><td> 392</td><td> 5131</td><td>Statens helsetilsyn
</td></tr>
3073 <tr><td> 4.3</td><td> 273</td><td> 6232</td><td> 3.3</td><td> 238</td><td> 7050</td><td> 1.5</td><td> 2</td><td> 132</td><td>Nasjonalt folkehelseinstitutt
</td></tr>
3074 <tr><td> 4.4</td><td> 151</td><td> 3381</td><td>12.6</td><td> 429</td><td> 3392</td><td>10.5</td><td> 185</td><td> 1747</td><td>Direktoratet for nødkommunikasjon
</td></tr>
3075 <tr><td> 4.5</td><td> 27</td><td> 594</td><td> 5.9</td><td> 63</td><td> 1054</td><td> 0.0</td><td> 0</td><td> 0</td><td>Fredskorpset
</td></tr>
3076 <tr><td> 4.5</td><td> 157</td><td> 3471</td><td> 2.8</td><td> 209</td><td> 7407</td><td> 8.3</td><td> 76</td><td> 905</td><td>Garantiinstituttet for eksportkreditt
</td></tr>
3077 <tr><td> 4.6</td><td> 86</td><td> 1841</td><td> 0.8</td><td> 31</td><td> 3543</td><td>18.6</td><td> 142</td><td> 762</td><td>Utlendingsnemnda
</td></tr>
3078 <tr><td> 4.7</td><td> 198</td><td> 4203</td><td>17.9</td><td>1015</td><td> 5640</td><td>11.1</td><td> 273</td><td> 2457</td><td>Direktoratet for forvaltning og IKT
</td></tr>
3079 <tr><td> 5.0</td><td> 455</td><td> 9044</td><td> 5.6</td><td> 771</td><td> 13717</td><td> 8.4</td><td> 346</td><td> 4093</td><td>Direktoratet for utviklingssamarbeid
</td></tr>
3080 <tr><td> 5.0</td><td> 639</td><td> 12780</td><td> 6.8</td><td>1629</td><td> 23811</td><td> 5.4</td><td>1559</td><td> 28511</td><td>Utenriksdepartementet
</td></tr>
3081 <tr><td> 5.7</td><td> 7</td><td> 122</td><td> 2.6</td><td> 3</td><td> 115</td><td>58.6</td><td> 51</td><td> 87</td><td>Reindriftsforvaltningen
</td></tr>
3082 <tr><td> 5.7</td><td>1002</td><td> 17507</td><td> 0.9</td><td> 172</td><td> 18776</td><td> 6.5</td><td> 59</td><td> 905</td><td>Kystverket
</td></tr>
3083 <tr><td> 6.1</td><td> 360</td><td> 5849</td><td> 3.2</td><td> 216</td><td> 6747</td><td>43.9</td><td>1110</td><td> 2526</td><td>Utlendingsdirektoratet
</td></tr>
3084 <tr><td> 6.4</td><td> 140</td><td> 2161</td><td> 2.5</td><td> 61</td><td> 2407</td><td> 5.1</td><td> 14</td><td> 272</td><td>Statens innkrevingssentral
</td></tr>
3085 <tr><td> 7.0</td><td> 329</td><td> 4658</td><td> 5.9</td><td> 432</td><td> 7313</td><td>36.3</td><td> 8</td><td> 22</td><td>Senter for internasjonalisering av utdanning
</td></tr>
3086 <tr><td> 8.3</td><td>2038</td><td> 24504</td><td> 0.7</td><td> 194</td><td> 26862</td><td>11.2</td><td> 453</td><td> 4022</td><td>Utdanningsdirektoratet
</td></tr>
3087 <tr><td> 8.8</td><td> 482</td><td> 5474</td><td> 0.8</td><td> 94</td><td> 11724</td><td>10.9</td><td> 170</td><td> 1556</td><td>Klima- og miljødepartementet
</td></tr>
3088 <tr><td> 8.8</td><td>3400</td><td> 38523</td><td> 2.6</td><td>1237</td><td> 46100</td><td> 9.9</td><td> 979</td><td> 9848</td><td>Norges forskningsråd
</td></tr>
3089 <tr><td> 9.5</td><td> 35</td><td> 365</td><td>17.2</td><td> 20</td><td> 116</td><td>27.4</td><td> 181</td><td> 659</td><td>Landinfo
</td></tr>
3090 <tr><td> 9.7</td><td> 848</td><td> 8722</td><td> 1.7</td><td> 228</td><td> 13240</td><td>22.2</td><td> 143</td><td> 644</td><td>Fylkesmannen i Sør-Trøndelag
</td></tr>
3091 <tr><td>10.1</td><td>1222</td><td> 12077</td><td> 0.7</td><td> 138</td><td> 18896</td><td>10.0</td><td> 157</td><td> 1556</td><td>Fylkesmannen i Rogaland
</td></tr>
3092 <tr><td>12.8</td><td>2078</td><td> 16221</td><td> 1.0</td><td> 431</td><td> 40447</td><td> 1.8</td><td> 363</td><td> 19287</td><td>Statens legemiddelverk
</td></tr>
3093 <tr><td>12.8</td><td>2683</td><td> 20887</td><td>14.1</td><td>2045</td><td> 14445</td><td>21.4</td><td>2283</td><td> 10633</td><td>Statsbygg
</td></tr>
3094 <tr><td>13.0</td><td> 789</td><td> 6042</td><td> 1.5</td><td> 135</td><td> 8745</td><td>28.1</td><td> 719</td><td> 2556</td><td>Integrerings- og mangfoldsdirektoratet
</td></tr>
3095 <tr><td>13.1</td><td>4057</td><td> 30897</td><td>11.8</td><td>5606</td><td> 47404</td><td>32.1</td><td>2977</td><td> 9273</td><td>Helsedirektoratet
</td></tr>
3096 <tr><td>24.2</td><td>1878</td><td> 7744</td><td> 4.6</td><td> 685</td><td> 14843</td><td>19.2</td><td> 261</td><td> 1354</td><td>Fylkesmannen i Oppland
</td></tr>
3097 <tr><td>28.8</td><td>6710</td><td> 23254</td><td> 0.6</td><td> 229</td><td> 35654</td><td>19.3</td><td>1060</td><td> 5491</td><td>Sjøfartsdirektoratet
</td></tr>
3100 <p>Jeg lurer virkelig på hva som gjør at det blir så langt tid mellom
3101 dokumentdato og journalføringsdato for så stor andel av postjournalen
3102 for endel offentlige kontorer, spesielt for utgående dokumenter og
3103 interne notater. Gjør saksbehandlere eller arkivarer mye feil med
3104 datoføringen, eller har de gjort en innsats for å få ryddet opp i
3105 bakloggen av dokumenter som skulle vært journalført for lenge siden?
3106 Eller finnes det andre forklaringer?
</p>
3112 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn
</a>.
3117 <div class=
"padding"></div>
3121 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Over_et_halvt__r_f_r_offentlig_korrespondanse_journalf_res___statistikk_for_2014.html">Over et halvt år før offentlig korrespondanse journalføres - statistikk for
2014</a>
3127 <p>Den norske tjenesten
<a href=
"https://www.oep.no/">Offentlig
3128 Elektronisk Postjournal
</a> er en samlet webtjeneste som gir borgerne
3129 innsyn i hva de ulike statlige aktørene har av post inn og ut. Jeg
3130 har fulgt med på den en stund, og ville dele litt statistikk med mine
3131 lesere om hvor flinke ulike instanser er til å holde postjournalen
3134 <p>Denne oversikt viser hvor stor andel av dokumentene journalført i
3135 2014 som har mer enn
180 dagers differanse mellom dokumentdato og
3136 journalføringsdato (liggetid). Dvs. hvor stor andel dokumenter som
3137 blir journalført veldig sent. Et eksempel på en slik journalføring er
3138 et
<a href=
"https://oep.no/search/resultSingle.html?journalPostId=10232315">261
3139 år gammelt hemmeligstemplet dokument
</a> ført i postjournalen til
3140 Forsvarsdepartementet
2014-
04-
23.
</p>
3143 <tr> <th>Prosent
</th> <th>#
> 180d liggetid
</th> <th>Totalt
</th> <th>Instans
</th> </tr>
3144 <tr><td>0.0</td> <td>0</td> <td>49478</td> <td>Fylkesmannen i Oslo og Akershus
</td></tr>
3145 <tr><td>0.1</td> <td>4</td> <td>5019</td> <td>Norsk kulturråd
</td></tr>
3146 <tr><td>0.1</td> <td>19</td> <td>20433</td> <td>Fylkesmannen i Østfold
</td></tr>
3147 <tr><td>0.1</td> <td>5</td> <td>3484</td> <td>Medietilsynet
</td></tr>
3148 <tr><td>0.1</td> <td>25</td> <td>17289</td> <td>Statens landbruksforvaltning
</td></tr>
3149 <tr><td>0.2</td> <td>41</td> <td>23638</td> <td>Lotteri- og stiftelsestilsynet
</td></tr>
3150 <tr><td>0.2</td> <td>49</td> <td>26367</td> <td>Direktoratet for byggkvalitet
</td></tr>
3151 <tr><td>0.2</td> <td>39</td> <td>20950</td> <td>Finansdepartementet
</td></tr>
3152 <tr><td>0.2</td> <td>28</td> <td>12848</td> <td>Statens jernbanetilsyn
</td></tr>
3153 <tr><td>0.2</td> <td>25</td> <td>10643</td> <td>Statsministerens kontor
</td></tr>
3154 <tr><td>0.3</td> <td>12</td> <td>4515</td> <td>Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen
</td></tr>
3155 <tr><td>0.3</td> <td>204</td> <td>67600</td> <td>Landbruksdirektoratet Oslo
</td></tr>
3156 <tr><td>0.3</td> <td>16</td> <td>4645</td> <td>Konkurransetilsynet
</td></tr>
3157 <tr><td>0.3</td> <td>21</td> <td>6072</td> <td>Datatilsynet
</td></tr>
3158 <tr><td>0.4</td> <td>64</td> <td>17513</td> <td>Fylkesmannen i Sogn og Fjordane
</td></tr>
3159 <tr><td>0.4</td> <td>40</td> <td>10290</td> <td>Petroleumstilsynet
</td></tr>
3160 <tr><td>0.4</td> <td>77</td> <td>19398</td> <td>Politidirektoratet
</td></tr>
3161 <tr><td>0.4</td> <td>76</td> <td>18714</td> <td>Fylkesmannen i Vest-Agder
</td></tr>
3162 <tr><td>0.4</td> <td>100</td> <td>24068</td> <td>Helse- og omsorgsdepartementet
</td></tr>
3163 <tr><td>0.4</td> <td>758</td> <td>170980</td> <td>Arbeidstilsynet
</td></tr>
3164 <tr><td>0.5</td> <td>198</td> <td>43323</td> <td>Justervesenet
</td></tr>
3165 <tr><td>0.5</td> <td>53</td> <td>10777</td> <td>Forbrukerombudet
</td></tr>
3166 <tr><td>0.5</td> <td>195</td> <td>38701</td> <td>Luftfartstilsynet
</td></tr>
3167 <tr><td>0.5</td> <td>96</td> <td>17972</td> <td>Brønnøysundregistrene
</td></tr>
3168 <tr><td>0.5</td> <td>64</td> <td>11686</td> <td>Landbruks- og matdepartementet
</td></tr>
3169 <tr><td>0.6</td> <td>43</td> <td>7703</td> <td>Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard
</td></tr>
3170 <tr><td>0.6</td> <td>158</td> <td>27719</td> <td>Fylkesmannen i Nordland
</td></tr>
3171 <tr><td>0.6</td> <td>80</td> <td>13824</td> <td>Olje- og energidepartementet
</td></tr>
3172 <tr><td>0.6</td> <td>133</td> <td>22730</td> <td>Fylkesmannen i Vestfold
</td></tr>
3173 <tr><td>0.6</td> <td>437</td> <td>74397</td> <td>Arkivverket
</td></tr>
3174 <tr><td>0.6</td> <td>46</td> <td>7809</td> <td>Statens strålevern
</td></tr>
3175 <tr><td>0.6</td> <td>73</td> <td>11812</td> <td>Oljedirektoratet
</td></tr>
3176 <tr><td>0.7</td> <td>142</td> <td>21423</td> <td>Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet
</td></tr>
3177 <tr><td>0.7</td> <td>142</td> <td>20910</td> <td>Fylkesmannen i Finnmark
</td></tr>
3178 <tr><td>0.7</td> <td>129</td> <td>18413</td> <td>Fylkesmannen i Nord-Trøndelag
</td></tr>
3179 <tr><td>0.7</td> <td>164</td> <td>22554</td> <td>Samferdselsdepartementet
</td></tr>
3180 <tr><td>0.7</td> <td>143</td> <td>19579</td> <td>Fylkesmannen i Møre og Romsdal
</td></tr>
3181 <tr><td>0.8</td> <td>97</td> <td>12800</td> <td>Forsvarsdepartementet
</td></tr>
3182 <tr><td>0.8</td> <td>588</td> <td>75542</td> <td>Fiskeridirektoratet
</td></tr>
3183 <tr><td>0.8</td> <td>23</td> <td>2854</td> <td>Landbruksdirektoratet Alta
</td></tr>
3184 <tr><td>0.8</td> <td>262</td> <td>32425</td> <td>Kommunal- og moderniseringsdepartementet
</td></tr>
3185 <tr><td>0.8</td> <td>66</td> <td>7971</td> <td>Sysselmannen på Svalbard
</td></tr>
3186 <tr><td>0.9</td> <td>1324</td> <td>151481</td> <td>Statens vegvesen Region øst
</td></tr>
3187 <tr><td>0.9</td> <td>251</td> <td>28564</td> <td>Fylkesmannen i Troms
</td></tr>
3188 <tr><td>0.9</td> <td>210</td> <td>23881</td> <td>Fylkesmannen i Buskerud
</td></tr>
3189 <tr><td>0.9</td> <td>932</td> <td>105374</td> <td>Statens vegvesen Region vest
</td></tr>
3190 <tr><td>0.9</td> <td>356</td> <td>39358</td> <td>Fylkesmannen i Hordaland
</td></tr>
3191 <tr><td>0.9</td> <td>401</td> <td>43992</td> <td>Finanstilsynet
</td></tr>
3192 <tr><td>0.9</td> <td>154</td> <td>16735</td> <td>Fylkesmannen i Hedmark
</td></tr>
3193 <tr><td>1.1</td> <td>16</td> <td>1516</td> <td>Statens arbeidsmiljøinstitutt
</td></tr>
3194 <tr><td>1.1</td> <td>227</td> <td>21506</td> <td>Kulturdepartementet
</td></tr>
3195 <tr><td>1.1</td> <td>110</td> <td>10397</td> <td>Toll- og avgiftsdirektoratet
</td></tr>
3196 <tr><td>1.1</td> <td>23</td> <td>2164</td> <td>Kunst i offentlige rom
</td></tr>
3197 <tr><td>1.1</td> <td>100</td> <td>9097</td> <td>Havforskningsinstituttet
</td></tr>
3198 <tr><td>1.3</td> <td>790</td> <td>61404</td> <td>Statens vegvesen Region nord
</td></tr>
3199 <tr><td>1.3</td> <td>323</td> <td>25006</td> <td>Kunnskapsdepartementet
</td></tr>
3200 <tr><td>1.3</td> <td>304</td> <td>23402</td> <td>Arbeids- og sosialdepartementet
</td></tr>
3201 <tr><td>1.3</td> <td>966</td> <td>74177</td> <td>Statens vegvesen Region midt
</td></tr>
3202 <tr><td>1.3</td> <td>194</td> <td>14483</td> <td>Fylkesmannen i Aust-Agder
</td></tr>
3203 <tr><td>1.4</td> <td>144</td> <td>10223</td> <td>Vox, nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk
</td></tr>
3204 <tr><td>1.5</td> <td>557</td> <td>37674</td> <td>Nærings- og fiskeridepartementet
</td></tr>
3205 <tr><td>1.5</td> <td>3</td> <td>200</td> <td>Kompetansesenter for distriktsutvikling
</td></tr>
3206 <tr><td>1.7</td> <td>837</td> <td>50535</td> <td>Norges vassdrags- og energidirektorat
</td></tr>
3207 <tr><td>1.7</td> <td>335</td> <td>20151</td> <td>Norsk Filminstitutt
</td></tr>
3208 <tr><td>1.7</td> <td>123</td> <td>7395</td> <td>Domstoladministrasjonen
</td></tr>
3209 <tr><td>1.7</td> <td>1894</td> <td>110353</td> <td>Statens vegvesen Region sør
</td></tr>
3210 <tr><td>1.8</td> <td>75</td> <td>4283</td> <td>Kriminalomsorgsdirektoratet
</td></tr>
3211 <tr><td>1.8</td> <td>160</td> <td>8695</td> <td>Statens lånekasse for utdanning
</td></tr>
3212 <tr><td>1.9</td> <td>329</td> <td>17370</td> <td>Fylkesmannen i Telemark
</td></tr>
3213 <tr><td>2.1</td> <td>242</td> <td>11367</td> <td>Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet
</td></tr>
3214 <tr><td>2.1</td> <td>13</td> <td>610</td> <td>Statens reindriftsforvaltning
</td></tr>
3215 <tr><td>2.5</td> <td>709</td> <td>28625</td> <td>Post- og teletilsynet
</td></tr>
3216 <tr><td>2.5</td> <td>67</td> <td>2653</td> <td>Norges geologiske undersøkelse
</td></tr>
3217 <tr><td>2.7</td> <td>1360</td> <td>50974</td> <td>Miljødirektoratet
</td></tr>
3218 <tr><td>3.0</td> <td>1123</td> <td>37790</td> <td>Statens vegvesen Vegdirektoratet
</td></tr>
3219 <tr><td>3.0</td> <td>628</td> <td>20712</td> <td>Riksantikvaren - Direktoratet for kulturminneforvaltning
</td></tr>
3220 <tr><td>3.0</td> <td>1449</td> <td>47640</td> <td>Justis- og beredskapsdepartementet
</td></tr>
3221 <tr><td>3.1</td> <td>468</td> <td>14949</td> <td>Statistisk sentralbyrå
</td></tr>
3222 <tr><td>3.3</td> <td>182</td> <td>5579</td> <td>Direktoratet for økonomistyring
</td></tr>
3223 <tr><td>3.3</td> <td>1233</td> <td>37188</td> <td>Kystverket
</td></tr>
3224 <tr><td>3.5</td> <td>2115</td> <td>60895</td> <td>Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap
</td></tr>
3225 <tr><td>3.5</td> <td>22</td> <td>620</td> <td>Statens institutt for rusmiddelforskning
</td></tr>
3226 <tr><td>3.7</td> <td>149</td> <td>4082</td> <td>Språkrådet
</td></tr>
3227 <tr><td>3.6</td> <td>442</td> <td>11783</td> <td>Garantiinstituttet for eksportkreditt
</td></tr>
3228 <tr><td>3.8</td> <td>2872</td> <td>75955</td> <td>Statens legemiddelverk
</td></tr>
3229 <tr><td>3.8</td> <td>675</td> <td>17777</td> <td>Statens helsetilsyn
</td></tr>
3230 <tr><td>3.8</td> <td>151</td> <td>3949</td> <td>Statens pensjonskasse
</td></tr>
3231 <tr><td>3.8</td> <td>513</td> <td>13414</td> <td>Nasjonalt folkehelseinstitutt
</td></tr>
3232 <tr><td>4.0</td> <td>746</td> <td>18754</td> <td>Klima- og miljødepartementet
</td></tr>
3233 <tr><td>4.1</td> <td>158</td> <td>3883</td> <td>Nasjonalbiblioteket
</td></tr>
3234 <tr><td>4.2</td> <td>259</td> <td>6146</td> <td>Utlendingsnemnda
</td></tr>
3235 <tr><td>4.3</td> <td>300</td> <td>7058</td> <td>Norsk Akkreditering
</td></tr>
3236 <tr><td>4.4</td> <td>215</td> <td>4840</td> <td>Statens innkrevingssentral
</td></tr>
3237 <tr><td>4.7</td> <td>1517</td> <td>32464</td> <td>Fylkesmannen i Rogaland
</td></tr>
3238 <tr><td>4.7</td> <td>1725</td> <td>36626</td> <td>Forsvarsbygg
</td></tr>
3239 <tr><td>4.8</td> <td>1739</td> <td>36585</td> <td>Statens kartverk
</td></tr>
3240 <tr><td>4.8</td> <td>2685</td> <td>55388</td> <td>Utdanningsdirektoratet
</td></tr>
3241 <tr><td>5.4</td> <td>1219</td> <td>22606</td> <td>Fylkesmannen i Sør-Trøndelag
</td></tr>
3242 <tr><td>5.5</td> <td>90</td> <td>1648</td> <td>Fredskorpset
</td></tr>
3243 <tr><td>5.9</td> <td>1572</td> <td>26854</td> <td>Direktoratet for utviklingssamarbeid
</td></tr>
3244 <tr><td>5.9</td> <td>3827</td> <td>65102</td> <td>Utenriksdepartementet
</td></tr>
3245 <tr><td>5.9</td> <td>5616</td> <td>94471</td> <td>Norges forskningsråd
</td></tr>
3246 <tr><td>6.3</td> <td>475</td> <td>7553</td> <td>Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon
</td></tr>
3247 <tr><td>6.3</td> <td>114</td> <td>1798</td> <td>Departementenes servicesenter
</td></tr>
3248 <tr><td>6.4</td> <td>769</td> <td>11993</td> <td>Senter for internasjonalisering av utdanning
</td></tr>
3249 <tr><td>6.5</td> <td>8844</td> <td>137014</td> <td>Husbanken
</td></tr>
3250 <tr><td>6.8</td> <td>1802</td> <td>26457</td> <td>Skattedirektoratet
</td></tr>
3251 <tr><td>9.0</td> <td>765</td> <td>8520</td> <td>Direktoratet for nødkommunikasjon
</td></tr>
3252 <tr><td>9.5</td> <td>1643</td> <td>17343</td> <td>Integrerings- og mangfoldsdirektoratet
</td></tr>
3253 <tr><td>11.1</td> <td>1686</td> <td>15122</td> <td>Utlendingsdirektoratet
</td></tr>
3254 <tr><td>11.8</td> <td>2824</td> <td>23941</td> <td>Fylkesmannen i Oppland
</td></tr>
3255 <tr><td>12.1</td> <td>1486</td> <td>12300</td> <td>Direktoratet for forvaltning og IKT
</td></tr>
3256 <tr><td>12.5</td> <td>7998</td> <td>64163</td> <td>Sjøfartsdirektoratet
</td></tr>
3257 <tr><td>14.4</td> <td>12640</td> <td>87574</td> <td>Helsedirektoratet
</td></tr>
3258 <tr><td>15.2</td> <td>7002</td> <td>45956</td> <td>Statsbygg
</td></tr>
3259 <tr><td>18.8</td> <td>61</td> <td>324</td> <td>Reindriftsforvaltningen
</td></tr>
3260 <tr><td>20.7</td> <td>236</td> <td>1140</td> <td>Landinfo
3263 <p>Som en ser fra tabellen, så ser de fleste ut til å journalføre det
3264 meste ganske raskt, men noen har et betydelig antall dokumenter som
3265 journalføres lenge etter at de er laget/sendt/mottatt. Jeg vet ikke
3266 hva det kommer av, men antar at det finnes gode rasjonelle grunner for
3267 å journalføre gamle dokumenter. Jeg er dog er overrasket over at
3268 andelen er så stor i enkelte virksomheter. Kanskje noen burde se
3269 nærmere på om det kan bli bedre?
</p>
3271 <p>Oppdatering
2015-
01-
18: La ut
3272 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_detaljert_OEP_statisikk_for_2014_over_journalf_rte__gamle__dokumenter.html">mer
3273 detaljert statistikk
</a>, fordelt på inngående, utgående og interne
3280 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn
</a>.
3285 <div class=
"padding"></div>
3289 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Microsofts_filming_under_L_r_kidsa_koding_arrangement__samtykke_f_r_og_n_.html">Microsofts filming under Lær kidsa koding-arrangement, samtykke før og nå
</a>
3295 <p>Før jul lot jeg meg fascinere over
3296 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Klarer_ikke_Microsoft___holde_p__hemmeligheter_.html">Microsoft
3297 og Ruseløkka skole sitt frisinnede forhold til samtykkerklæringer
</a>,
3298 og ba skolen og Microsoft om
3299 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/L_r_kidsa_koding_har_vanligvis_ikke_samtykkeerkl_ringer.html">innsyn
3300 i ny og gammel erklæring
</a> sendt til foreldrene slik at jeg kunne
3301 bli klok på om det var noen flere problematiske klausuler i den første
3302 avtalen, og om det var noen problematiske klausuler i den nye. Nå har
3303 jeg fått svar fra skolen og kopi av avtalene, som jeg har glede av å
3306 <p>Her er det opprinnelige skrivet som ble sendt ut til foreldrene i
3307 forkant av lær kidsa koding-arrangementet:
</p>
3311 <br>Utdanningsetaten
3312 <br>Ruseløkka skole
</p>
3314 <p>Til elever og foresatte i
5. klasse
</p>
3316 <p><strong>Lær kidsa koding
</strong></p>
3318 <p>Fredag
5.desember skal skolen arrangere en time med "koding" for
3319 elevene på skolen. Dere har kanskje allerede hørt om "Lær kidsa
3320 koding" i mediene? Dersom dere er nysgjerrige på hva dette er kan dere
3322 <a href=
"http://www.kidsakoder.no/">http://www.kidsakoder.no/
</a></p>
3324 <p>"Kodetimen" skal gjennomføres sammen med folk fra Microsoft Norge,
3325 som kommer og hjelper oss. I den forbindelse så ønsker Microsoft å
3326 filme deler av økten, og skolen vil med dette innhente et samtykke til
3327 at ditt barn blir filmet.
</p>
3329 <p>Dersom du/dere ikke ønsker at ditt/deres barn skal filmes så vil
3330 eleven likevel kunne delta i "kodetimen"
</p>
3332 <p>Ta kontakt dersom noe er uklart!
</p>
3334 <p>Med vennlig hilsen
</p>
3340 <br>undervisningsinspektør
</p>
3343 <p valign=
"center"><strong>Samtykke til bruk av video og bilder
3344 fra ”Hour of Code”
</strong></p>
3346 <p>Takk for at du gir Microsoft Corporation og dets datterselskaper
3347 («Microsoft») tillatelse til å benytte video og bilder av deg fra
3348 arrangementet ”Hour of Code”. Nærmere detaljer om vår planlagte bruk
3349 og de tillatelser du med dette gir, finner du nedenfor.
</p>
3353 <li>Du samtykker til at Microsoft eller deres partnere kan intervjue,
3354 ta bilder og gjøre lyd- og videoopptak av deg (samlet omtalt som
3355 ”Opptak”) i forbindelse med ”Hour of Code”, som arrangeres den
3356 5.12.2014 på Ruseløkka skole.
</li>
3358 <li>Du gir Microsoft rett til å bruke Opptakene og ditt navn i
3359 forbindelse med annonsering, salgsfremmende eller andre kommersielle
3360 formål "Lær kidsa koding"], herunder ved publisering på internett, i
3361 Europa eller ethvert annet sted, til enhver tid. Du har ikke krav på
3362 vederlag for slik bruk.
</li>
3364 <li>Du aksepterere ikke å bruke eller videreformidle til en tredjepart
3365 noen hemmelige eller fortrolige opplysninger som gis av Microsoft i
3366 løpet av elevens deltagelse.
</li>
3368 <li>Du gir samtykke til bruk av Opptak til og på vegne av Microsoft
3369 Norge AS, dets datterselskaper, assosierte selskaper og
3370 moderselskaber. Microsoft er også ansvarlig for bruken i henhold til
3371 dette dokumentet. Ved spørsmål eller andre henvendelser du kontakte:
3372 Christine Korme, kommunikasjonsdirektør i Microsoft Norge;
3373 [epostadresse fjernet fra bloggen]
</li>
3375 <li>Du bekrefter at du er
18 år eller eldre. Dersom du er under
18 år
3376 må dette samtykkeskjemaet fylles ut av en forelder eller
3381 <p>Inngått med _____________________________ (Navn med blokkbokstaver)
3382 <br>Dato: ________________________
</p>
3384 <p>Signatur (dersom du er over
18 år): _______________________
</p>
3386 <p><strong>Samtykke fra forelder/foresatt (dersom du er under
18
3389 <p>Jeg er forelder/foresatt for ovennevnte deltaker i ”Hour of
3390 Code”. Jeg har lest og forstått innholdet i dette samtykkeskjemaet, og
3391 samtykker til slik bruk på vegne av deltakeren.
</p>
3393 <p>Forelder/foresattes navn: _______________________ (Navn med blokkbokstaver)
3394 <br>Forelder/foresattes signatur: ___________________
</p>
3399 <p>Og her er den oppdaterte erklæringen:
</p>
3404 <p valign=
"center"><strong>Samtykke til bruk av video og bilder
3405 <br>fra ”Hour of Code”
</strong></p>
3407 <p>Takk for at du gir Microsoft Corporation og dets datterselskaper
3408 («Microsoft») tillatelse til å benytte video og bilder av deg fra
3409 arrangementet ”Hour of Code”. Nærmere detaljer om vår planlagte bruk
3410 og de tillatelser du med dette gir, finner du nedenfor.
</p>
3414 <li>Du samtykker til at Microsoft eller deres partnere kan intervjue,
3415 ta bilder og gjøre lyd- og videoopptak av deg (samlet omtalt som
3416 ”Opptak”) i forbindelse med ”Hour of Code”, som ble arrangert den
3417 12. desember fra kl
10 til
11 på Ruseløkka skole i Oslo.
</li>
3419 <li>Du gir Microsoft rett til å bruke Opptakene og ditt navn i
3420 forbindelse med en
2-
3 minutters film om hvordan Microsoft jobber med
3421 koding for elever i Norden. Filmen vil bli vist internt i Microsoft
3422 og eksternt i forbindelse med arrangementer og diskusjoner som handler
3423 om undervisning i koding og informatikk. Filmen vil også være
3424 tilgjengelig på en Microsoft nettside som handler om koding og
3425 undervisning av elever.
</li>
3427 <li>Du gir samtykke til bruk av Opptak til og på vegne av Microsoft
3428 Norge. Microsoft er også ansvarlig for bruken i henhold til dette
3429 dokumentet. Ved spørsmål eller andre henvendelser kan
3430 Kommunikasjonsdirektør Christine Korme kontaktes på mobil
3431 [telefonnummer fjernet fra bloggen], [epostadresse fjernet fra
3434 <li>Du bekrefter at du er
18 år eller eldre. Dersom du er under
18 år
3435 må dette samtykkeskjemaet fylles ut av en forelder eller
3440 <p>Inngått med _____________________________ (Navn med blokkbokstaver)
3441 <br>Dato: ________________________
</p>
3443 <p>Signatur (dersom du er over
18 år): _______________________
</p>
3445 <p><strong>Samtykke fra forelder/foresatt (dersom du er under
18
3448 <p>Jeg er forelder/foresatt for ovennevnte deltaker i ”Hour of
3449 Code”. Jeg har lest og forstått innholdet i dette samtykkeskjemaet, og
3450 samtykker til slik bruk på vegne av deltakeren.
</p>
3452 <p>Forelder/foresattes navn: _______________________ (Navn med blokkbokstaver)
3453 <br>Forelder/foresattes signatur: ___________________
</p>
3456 <p>Den nye er definitivt mye bedre enn den opprinnelige, og både
3457 kravet om hemmelighold og rett til kommersielt bruk er fjernet.
3464 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>.
3469 <div class=
"padding"></div>
3473 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vi_kan_selv_avsl_re_mobiltelefonoverv_kning.html">Vi kan selv avsløre mobiltelefonovervåkning
</a>
3479 <p>Jeg sendte inn følgende leserinnlegg
2014-
12-
26, og etter en uke
3480 synes jeg det er på tide å publisere teksten på bloggen min.
</p>
3482 <p><strong>Vi kan selv avsløre mobiltelefonovervåkning
</strong></p>
3484 <p>Det er fascinerende å lese hvordan
3485 <a href=
"http://mm.aftenposten.no/stortinget-og-statsministeren-overvakes/">overvåkningen
3486 av mobiltelefoner med IMSI-fangere som Aftenposten avslørte
</a> har
3487 blitt mottatt. Men det er spesielt to poeng som jeg synes har fått
3488 for liten oppmerksomhet.
</p>
3490 <p>Det ene er at innbyggerne nå selv kan avsløre når noen forsøker å
3491 overvåke oss. Det hele lar seg gjøre takket være en fribruksdatabase
3492 over plasseringen til kjente mobilbasestasjoner som heter
3493 OpenCellID. Enhver med en Android-basert mobiltelefon kan ta i bruk
3494 «
<a href=
"https://github.com/SecUpwN/Android-IMSI-Catcher-Detector">Android
3495 IMSI Catcher Detector
</a>» ved å laste den ned fra Internett og slik
3496 få tak i verktøyet som Aftenposten brukte for å oppdage de uoffisielle
3497 mobilbasestasjonene. Ved hjelp av dette verktøyet kan Android-brukere
3498 få varsel i smarttelefonen når slike oppdages, uansett om det er
3499 kriminelle, offisielle myndigheter eller utenlandske
3500 etterretningsorganisasjoner som står bak. Vi har dermed alle mulighet
3501 til å oppdage avlytting, og trenger ikke håpe på at PST, Post og
3502 Teletilsynet eller mobilselskapene gjør jobben for oss. De vil
3503 uansett måtte holde overvåkning fra offisielle myndigheter skjult for
3506 <p>Det andre er at den viktigste informasjonen IMSI-fangere samler inn
3507 er hvem som er i kontakt med hvem og hvor de befinner seg (også kalt
3508 metadata), ikke hva som blir sagt og skrevet når folk er i kontakt med
3509 hverandre. Den som f.eks. vet hvilke politikere som snakker med hvem
3510 kan få innsikt i hvordan politikere påvirkes og hvilke sårbare punkter
3511 de har. Forskerne ved senter for Internet og samfunn ved Stanford Law
3512 School har dokumenterte i sitt metadata-prosjekt
3513 <a href=
"https://cyberlaw.stanford.edu/blog/2013/12/spy-your-metadata">at
3514 slik innsamlet informasjon blant annet kan avsløre medisinske
3515 tilstander, politiske sympatier, religiøse overbevisninger
</a>. I
3516 tillegg har den pensjonerte generalen Michael Hayden i USA, som har
3517 ledet både CIA og NSA,
3518 <a href=
"http://www.thenewamerican.com/usnews/crime/item/18244-we-kill-people-based-on-metadata-admits-former-cia-nsa-boss">innrømmet
3519 at USA dreper folk basert på innsamlede metadata
</a>. Begge deler
3521 <a href=
"http://kieranhealy.org/blog/archives/2013/06/09/using-metadata-to-find-paul-revere/">hvor
3522 verdifullt metadata er
</a>, og gir grunn til å være mer bekymret for
3523 innsamling av metadata enn avlytting.
</p>
3525 <p>Seniorrådgiver Roar Thon i Nasjonal Sikkerhetsmyndighet sier ofte
3526 at hver og en av oss er ansvarlig for vår egen sikkerhet, og
3527 Aftenpostens avsløring har gjort flere kjent med verktøy vi har
3528 tilgjengelig for å ta dette ansvaret. Men det reelle problemet er jo
3529 ikke at det settes opp utstyr vi ikke kan stole på, men at
3530 telefonsystemet er laget slik at det er mulig å sette opp slik
3534 <br>Petter Reinholdtsen
3535 <br>Medlem i
<a href=
"http://www.nuug.no/">foreningen NUUG
</a></p>
3537 <p>Etter at jeg skrev dette innlegget ble en ny Android-app,
3538 <a href=
"https://opensource.srlabs.de/projects/snoopsnitch">SnoopSnitch
</a>,
3539 som gjør tilsvarende sniffing etter uoffisielle mobilbasestasjoner
3540 lansert. Jeg vet ikke hvilke av dem som er best.
</p>
3545 http://h-debatt.no/innlegg/vi-kan-selv-avslore-overvakning/
3546 Klassekampen 2014-12-31 side 39
3554 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance
</a>.
3559 <div class=
"padding"></div>
3563 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/L_r_kidsa_koding_har_vanligvis_ikke_samtykkeerkl_ringer.html">Lær kidsa koding har vanligvis ikke samtykkeerklæringer
</a>
3569 <p>Bruken av samtykkeerklæring i forbindelse med Lær kidsa koding
3571 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Klarer_ikke_Microsoft___holde_p__hemmeligheter_.html">som
3572 jeg omtalte for noen dager siden
</a>, var så overraskende at jeg tok
3573 kontakt med de som koordinerer LKK koding sentralt for å høre hvor
3574 ofte foreldre har blitt bedt om a signere på samtykkeerklæringer i
3575 forbindelse med LKK, og om jeg kunne få kopi av de som var brukt i
3578 <p>Simen Sommerfeldt svarte og fortalte at LKK koding sentralt ikke
3579 hadde hørt om bruk av samtykkeerklæringer i sammenheng med LKK før
3580 saken kom opp i Aftenposten, og at dette dermed var en helt ny
3581 problemstilling som de ikke hadde noen rutiner og regler for. Slike
3582 oppslag og protester var ikke en situasjon de ønsket å komme opp i
3583 igjen, så de planlegger å lage en policy rundt dette som gjør at det
3584 ikke gjentar seg. Han fortalte videre at de har bedt
3585 Microsoft-folkene formulere et forslag til policy-tekst som ikke kan
3586 misforstås nå som Microsoft har erfart hvor galt det kan gå.
</p>
3588 <p>Han fortalte også at Christine Korme hos Microsoft hadde
3589 forfattet følgende tekst som hun ba om ble sendt til alle som spør:
</p>
3592 <p>«Først og fremst; vi beklager på det sterkeste at en feil hos oss
3593 har ført til et slikt oppslag. I Microsoft Norge støtter vi LKK med
3594 hjerte og sjel og ønsker på ingen må at det skal stilles spørsmål
3595 ved det fantastiske arbeidet som gjøres av LKK! Jeg beklager dette
3596 på det sterkeste og ber om å få lov til å forklare.
</p>
3598 <p>Microsoft var til stede i
5. klasse på Ruseløkka skole for å kjøre
3599 en kodetime. Vi hadde med et TV-team fra TV2 God Morgen Norge og et
3600 TV-team fra Microsoft. Foresatte ble bedt om å gi et skriftlig
3601 samtykke for at opptak og bilder av barna kunne brukes. Microsoft
3602 bruker ikke bilder eller opptak av barn uten at et skriftlig
3603 samtykke gis av foresatte. Alle barna i klassen skulle delta i
3604 kodetimen helt uavhengig av om det var gitt samtykke for filming
3605 eller ikke. Barn som ikke skulle filmes ble plassert bakerst i
3606 klassen slik at de ikke kom med på bilder. Men alle elever var med
3607 og alle fikk hjelp av oss - selvfølgelig. Jeg var selv til stede og
3608 tror jeg på vegne av alle kan si; dette var gøy! Det medfører altså
3609 ikke på noen som helst måte riktighet at noen elever ble ekskludert
3610 dersom deres foresatte ikke hadde skrevet under en
3611 samtykkeerklæring. Klassen på Ruseløkka var det eneste stedet det
3612 var med et Microsoft TV-team i løpet av kodeuken.
</p>
3614 <p>I går ettermiddag ble jeg ringt opp av en journalist fra
3615 Aftenposten om saken. Foreldre hadde reagert på
3616 samtykkeerklæringen. Hverken lærer for femteklassen, rektor eller
3617 jeg hadde hørt fra noen foreldre før Aftenposten ringte onsdag
3620 <p>I Microsoft har vi kommet i skade for å bruke et standard formular
3621 som samtykkeerklæring. Dette er ikke dekkende for Microsofts bruk av
3622 denne filmen. Det beklager jeg sterkt. En ny samtykkeerklæring er i
3623 dag sendt til skolen. Denne samtykkeerklæringen mener vi klargjør
3624 bruken av opptakene.
</p>
3626 <p>Det har aldri vært vår hensikt å bruke opptakene i kommersiell
3627 sammenheng. Filmen på
2-
3 minutter lages for å vise hva Microsoft i
3628 de nordiske landene bidro med under kodeuken. Filmen vil bli vist
3629 internt i Microsoft og eksternt i forbindelse med arrangementer og
3630 diskusjoner som handler om undervisning i koding og informatikk.
3631 Filmen vil også være tilgjengelig på en Microsoft nettside som
3632 handler om koding og undervisning av elever. I skrivende stund er
3633 ingen bilder eller opptak brukt eller lagt ut noe sted. Disse vil
3634 heller ikke bli brukt uten at foresatte til barn som medvirker har
3635 skrevet under en ny samtykkeerklæring som understreker at bruken
3636 ikke er kommersiell.
</p>
3638 <p>Jeg håper dette oppklarende og igjen beklager jeg på det sterkeste
3639 at dette har inntruffet.
</p>
3641 <p>Microsoft Norge hjalp om lag
600 elever med å kode i kodeuken og
3642 dette var en dugnad våre ansatte satte svært stor pris på å få
3643 anledning til å støtte! Jeg håper ikke den uheldige delen av saken
3644 overskygger det som hele tiden har vært det aller, aller viktigste
3645 for oss: å lære kidsa å kode.»
</p>
3649 <p>Det betyr altså at vanligvis pleier Microsoft å be folk som sier ja
3650 til å bli filmet om å holde på hemmelighetene til Microsoft, samt be
3651 om lov til å bruke filmene kommersielt over hele verden i all fremtid,
3652 men at de egentlig ikke hadde tenkt på om det var så lurt å gjøre det
3653 samme med skoleelever i offentlig norsk skole. Og skolen tenkte
3654 tydeligvis heller ikke så mye på problemstillingen da de lot Microsoft
3655 dele ut forslaget til samtykkeerklæring til foreldrene. Altså svikt i
3656 flere ledd, men alle hadde gode intensjoner og ønsker å støtte et godt
3659 <p>Jeg lurer på hvilke konsekvensen denne svikten får i skolenorge.
3660 Blir det gjort bedre vurderinger i neste skole når noen vil filme?
3661 Det høres i hvert fall ut som om Lær kidsa kode skal gjøre sitt, og
3662 fortsatt sørge for at alle som ønsker det får lære å programmere, uten
3663 å måtte akseptere urimelige vilkår.
</p>
3665 <p>Jeg har spurt Microsoft og skolen om kopi av opprinnelig og ny
3666 samtykkeerklæring, men ikke fått svar ennå. Er spent på om det var
3667 mer interessant i det opprinnelige, og hva som er endret i den nye.
</p>
3673 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>.
3678 <div class=
"padding"></div>
3682 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Klarer_ikke_Microsoft___holde_p__hemmeligheter_.html">Klarer ikke Microsoft å holde på hemmeligheter?
</a>
3688 <p>Må Microsoft virkelig ha hjelp av unger for å holde på
3689 hemmelighetene sine?
</p>
3691 <p>I dag kom det en fascinerende artikkel i Aftenposten om
3692 <a href=
"http://www.osloby.no/nyheter/Microsoft-ba-om-a-fa-bruke-bilder-og-video-av-barna-dine-7831036.html">hva
3693 Microsoft har foreslått at foreldre går med på
</a> for å la ungene
3694 delta på
<a href=
"http://www.kidsakoder.no/">Lær kidsa koding
</a> på
3695 skolen. De ber foreldrene om å få bruke bilder og video av ungene
3696 kommersielt og gratis i all fremtid, hvilket var så drøyt at
3697 Arbeiderpartiets bystyrerepresentant
3698 <a href=
"https://no.wikipedia.org/wiki/Per_Anders_Langerød">Per Anders
3699 Torvik Langerød
</a> tok opp saken opp under bystyrets muntlige
3700 spørretime onsdag. Resultatet av dette er at Microsoft har trukket
3701 tilbake teksten i samtykkeerklæringen og kommunikasjonsdirektør
3702 Christine Korme i Microsoft sier i artikkelen at «Vi vil presentere en
3703 ny erklæring som gjør det helt klart i hvilken forbindelse materialet
3704 skal brukes, altså ikke-kommersielt», hvilket jo er fint. Jeg lurer
3705 virkelig på hvordan teksten kunne slippe ut til foreldrene i første
3706 omgang. Her har noen på skolen ikke fulgt med i timen, eller mangler
3707 grunnleggende personverntrening.
</p>
3709 <p>Men bildet av samtykkeerklæringen inneholder også en annen
3710 problematisk klausul, som ikke omtales overhodet i
3711 Aftenposten-artikkelen. Neste punkt i erklæringen lyder:
</p>
3714 «Du aksepterer ikke å bruke eller videreformidle til en tredjepart
3715 noen hemmelige eller fortrolige opplysninger som gis av Microsoft i
3716 løpet av elevens deltagelse.»
3719 <p>Mener Microsoft virkelig at foreldre og barn skal ta ansvar for at
3720 Microsoft ikke klarer å holde hemmelig og fortrolig informasjon for
3721 seg selv når de besøker en offentlig norsk skole? Jeg ville nektet
3722 plent å signert på en avtale med en slik klausul, da det er Microsofts
3723 ansvar å holde på sine hemmeligheter, og ikke noe mine barn og min
3724 familie tar på oss erstatningsansvar for hvis de kommer på avveie.
</p>
3726 <p>Jeg lurer på om noen har fått se den nye samtykkeerklæringen?
3727 Inneholder den fortsatt klausul om hemmelighold? Hvor mange er det
3728 som hittil har signert på den gamle samtykkeerklæringen? Hvor har den
3729 vært brukt? Savnet svar på disse spørsmålene i artikkelen, da de som
3730 har signert på den gamle vel vil være bundet av den selv om ingen
3731 flere signerer på den.
</p>
3733 <p>Lær kidsa koding er et glimrende initiativ, og jeg skulle ønske
3734 noen av
<a href=
"http://www.nuug.no/">foreningen NUUGs
</a> medlemmer
3735 hadde kapasitet til å delta i initiativet på NUUGs vegne. Selv tar
3736 jobb, familie og eksisterende prosjekter allerede all tid. Slik
3737 Microsoft tydeligvis holder på er det behov for noen med et annet syn
3738 på livet som bidragsyter her.
</p>
3744 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>.
3749 <div class=
"padding"></div>
3753 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Opphavsretts_status_for__Empty_Socks__fra_1927_.html">Opphavsretts-status for «Empty Socks» fra
1927?
</a>
3759 <p>For noen dager siden
3760 <a href=
"http://www.nb.no/Hva-skjer/Aktuelt/Nyheter/Tapt-filmskatt-fra-Disney-funnet-i-Nasjonalbiblioteket">annonserte
3761 Nasjonalbiblioteket gladnyheten
</a> om at de i sine arkiver hadde
3762 funnet et nitratfilm-eksemplar av en
87 år gammel Disney-film ved navn
3763 Empty Socks, en film som tidligere var antatt tapt og der det i følge
3764 nyhetsmeldinger var kun ca.
25 sekunder bevart for ettertiden.
3765 Nasjonalbiblioteket hadde
5 minutter og
30 sekunder av filmen i sitt
3766 magasin. Dette er flott for bevaringen av verdens kulturarv.
5,
5
3767 minutter mindre tapt enn vi trodde av vår felles historie.
</p>
3769 <p>Men hvordan kunne filmen gå tapt, når arkivlovene i USA krevde at
3770 publiserte filmer på den tiden ble deponert i bibliotek? Forklaringen
3771 har jeg fra Lawrence Lessig og boken
3772 <a href=
"http://free-culture.cc/">Free Culture
</a>, som jeg holder på
3773 <a href=
"https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig">å
3774 oversette til norsk
</a>:
</p>
3777 <p>Dette er delvis på grunn av loven. Opphavsrettseiere var tidlig i
3778 amerikansk opphavsrettslov nødt til å deponere kopier av sine verk i
3779 biblioteker. Disse kopiene skulle både sikre spredning av kunnskap,
3780 og sikre at det fantes en kopi av verket tilgjengelig når vernetiden
3781 utløp, slik at andre kunne få tilgang til og kopiere verket.
</p>
3783 <p>Disse reglene gjaldt også for filmer. Men i
1915 gjorde
3784 kongressbiblioteket et unntak for film. Filmer kunne bli
3785 opphavsrettsbeskyttet så lenge det ble gjort slik deponering. Men
3786 filmskaperne fikk så lov til å låne tilbake de deponerte filmene -
3787 så lenge de ville uten noe kostnad. Bare i
1915 var det mer enn
5475
3788 filmer deponert og “lånt tilbake”. Dermed var det ikke noe eksemplar
3789 i noe bibliotek når vernetiden til filmen utløp. Eksemplaret
3790 eksisterer - hvis den finnes i det hele tatt - i arkivbiblioteket
3791 til filmselskapet.
</p>
3794 <p>Nyheten gjorde meg nysgjerrig på om filmen kunne være falt i det
3795 fri. En
87 år gammel film kunne jo tenkes å ha blitt en del av
3796 allemannseiet, slik at vi alle kan bruke den til å bygge videre på vår
3797 felles kultur uten å måtte be om tillatelse - slik Walt Disney gjorde
3798 det i starten av sin karriere. Jeg spurte nasjonalbiblioteket, og de
3799 sa nei. Hvordan kan det ha seg med en så gammel film? Jeg besteme
3800 meg for å undersøke nærmere. En kan finne informasjon om den norske
3802 <a href=
"https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1961-05-12-2">Lovdata
</a>
3803 og
</a>Wikipedia
</A>. Her er et relevant
<a
3804 href=
"https://no.wikipedia.org/wiki/Opphavsrett#Vernetid">utsnitt fra
3805 siden om opphavsrett i den norske Wikipedia
</a>:
</p>
3808 Ifølge åndsverkloven §§
40-
41 utløper vernetiden for et åndsverk
70
3809 år etter utløpet av opphavspersonens dødsår. [...] For filmverk
3810 gjelder særlige regler: Her kommer ikke alle mulige opphavspersoner
3811 i betraktning, men kun hovedregissøren, manusforfatteren,
3812 dialogforfatteren og komponisten av filmmusikken. Vernetiden
3813 begynner å løpe etter utgangen av dødsåret til den lengstlevende av
3814 disse. [...] Der opphavspersonen er ukjent, utløper opphavsretten
70
3815 år etter første kjente offentliggjørelse av verket. Det er kun de
3816 økonomiske rettighetene som faller bort i det vernetiden er
3817 utløpt. De ideelle rettighetene må fortsatt respekteres, noe som
3818 blant annet innebærer at man plikter å navngi opphavspersonen ved
3819 tilgjengeliggjøring.
3822 <p>I følge nettstedet
3823 <a href=
"http://www.disneyshorts.org/shorts.aspx?shortID=75">The
3824 Encyclopedia of Disney Animated Shorts
</a> er følgende personer gitt
3825 æren for denne kortfilmen:
</p>
3830 <dd><a href=
"https://en.wikipedia.org/wiki/Walt_Disney">Walt Disney
</a> (
1901-
12-
05 –
1966-
12-
15) +
70 år =
2037</dd>
3833 <dd><a href=
"https://en.wikipedia.org/wiki/Ub_Iwerks">Ub Iwerks
</a> (
1901-
03-
24 –
1971-
07-
07) +
70 år =
2042
3834 <br><a href=
"https://en.wikipedia.org/wiki/Rollin_Hamilton">Rollin "Ham" Hamilton
</a> (
1898-
10-
28 -
1951-
06-
03) +
70 år =
2022
3835 <br><a href=
"https://en.wikipedia.org/wiki/Harman_and_Ising">Hugh Harman
</a> (
1903-
08-
31 –
1982-
11-
25) +
70 år =
2053</dd>
3838 <dd>Mike Marcus (?-?)
</dd>
3842 <p>Alle fødsels- og dødsdatoene er fra engelske Wikipedia. Det er
3843 ikke oppgitt navn på manusforfatter, dialogforfatter og komponist, men
3844 jeg mistenker at tegnerne vil få opphavsrettigheter på tegnefilmer her
3845 i Norge, og tar derfor med disse. Kameramannen vil ikke få noen
3846 rettigheter så vidt jeg forstår, og er derfor ignorert her.
</p>
3848 <p>Slik jeg forstår den norske opphavsretten vil dermed dette
3849 filmverket bli allemannseie (også kalt å falle i det fri) i
2053,
126
3850 år etter at det ble utgitt. Hvis kun regissørens rettigheter er
3851 relevante, vil det skje i
2037,
110 år etter at det ble utgitt. Etter
3852 det vil enhver kunne dele det med alle de har lyst til, fremføre det
3853 offentlig eller klippe og lime i det for å lage sin egen film basert
3854 på det - helt uten å måtte spørre noen om lov.
</p>
3856 <p>Måtte så Nasjonalbiblioteket spørre om lov før de kunne kopiere
3857 sitt nitrat-eksemplar over på mer varig format? Nei, heldigvis.
3858 Åndsverklovens §
16 sier at arkiv, bibliotek, museer og undervisnings-
3859 og forskningsinstitusjoner har rett til å fremstille eksemplar av verk
3860 for konserverings- og sikringsformål og andre særskilte formål.
</p>
3866 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video
</a>.
3871 <div class=
"padding"></div>
3875 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_vurderer_regjeringen_H_264_patentutfordringen_.html">Hvordan vurderer regjeringen H
.264-patentutfordringen?
</a>
3881 <p>For en stund tilbake spurte jeg Fornyingsdepartementet om hvilke
3882 juridiske vurderinger rundt patentproblemstillingen som var gjort da
3883 H
.264 ble tatt inn i
<a href=
"http://standard.difi.no/">statens
3884 referansekatalog over standarder
</a>. Stig Hornnes i FAD tipset meg
3885 om følgende som står i oppsumeringen til høringen om
3886 referansekatalogen versjon
2.0, som jeg siden ved hjelp av en
3887 innsynsforespørsel fikk tak i
3888 <a href=
"http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile&do=get&target=kongelig-resolusjon.pdf">PDF-utgaven av
</a>
3889 datert
2009-
06-
03 (saksnummer
200803291, saksbehandler Henrik
3892 <p>Der står det følgende om problemstillingen:
</p>
3895 <strong>4.4 Patentproblematikk
</strong>
3897 <p>NUUG og Opera ser det som særlig viktig at forslagene knyttet til
3898 lyd og video baserer seg på de royalty-frie standardene Vorbis, Theora
3901 <p>Kommentarene relaterer seg til at enkelte standarder er åpne, men
3902 inneholder tekniske prosedyrer som det i USA (og noen andre land som
3903 Japan) er gitt patentrettigheter til. I vårt tilfelle berører dette
3904 spesielt standardene Mp3 og H
.264, selv om Politidirektoratet peker på
3905 at det muligens kan være tilsvarende problematikk også for Theora og
3906 Vorbis. Dette medfører at det i USA kan kreves royalties for bruk av
3907 tekniske løsninger knyttet til standardene, et krav som også
3908 håndheves. Patenter kan imidlertid bare hevdes i de landene hvor
3909 patentet er gitt, så amerikanske patenter gjelder ikke andre steder
3912 <p>Spesielt for utvikling av fri programvare er patenter
3913 problematisk. GPL, en "grunnleggende" lisens for distribusjon av fri
3914 programvare, avviser at programvare kan distribueres under denne
3915 lisensen hvis det inneholder referanser til patenterte rutiner som
3916 utløser krav om royalties. Det er imidlertid uproblematisk å
3917 distribuere fri programvareløsninger under GPL som benytter de
3918 aktuelle standardene innen eller mellom land som ikke anerkjenner
3919 patentene. Derfor finner vi også flere implementeringer av Mp3 og
3920 H
.264 som er fri programvare, lisensiert under GPL.
</p>
3922 <p>I Norge og EU er patentlovgivningen langt mer restriktiv enn i USA,
3923 men det er også her mulig å få patentert metoder for løsning av et
3924 problem som relaterer seg til databehandling. Det er AIF bekjent ikke
3925 relevante patenter i EU eller Norge hva gjelder H
.264 og Mp3, men
3926 muligheten for at det finnes patenter uten at det er gjort krav om
3927 royalties eller at det senere vil gis slike patenter kan ikke helt
3930 <p>AIF mener det er et behov for å gi offentlige virksomheter mulighet
3931 til å benytte antatt royaltyfrie åpne standarder som et likeverdig
3932 alternativ eller i tillegg til de markedsledende åpne standardene.
</p>
3936 <p>Det ser dermed ikke ut til at de har vurdert patentspørsmålet i
3937 sammenheng med opphavsrettsvilkår slik de er formulert for f.eks.
3938 Apple Final Cut Pro, Adobe Premiere Pro, Avid og Sorenson-verktøyene,
3939 der det kreves brukstillatelse for patenter som ikke er gyldige i
3940 Norge for å bruke disse verktøyene til annet en personlig og ikke
3941 kommersiell aktivitet når det gjelder H
.264-video. Jeg må nok lete
3942 videre etter svar på det spørsmålet.
</p>
3948 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/h264">h264
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web
</a>.
3953 <div class=
"padding"></div>
3957 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_henger_under_skibrua_over_E16_p__Sollih_gda_.html">Hva henger under skibrua over E16 på Sollihøgda?
</a>
3963 <p>Rundt omkring i Oslo og Østlandsområdet henger det bokser over
3964 veiene som jeg har lurt på hva gjør. De har ut fra plassering og
3965 vinkling sett ut som bokser som sniffer ut et eller annet fra
3966 forbipasserende trafikk, men det har vært uklart for meg hva det er de
3967 leser av. Her om dagen tok jeg bilde av en slik boks som henger under
3968 <a href=
"http://www.openstreetmap.no/?zoom=19&mlat=59.96396&mlon=10.34443&layers=B00000">ei
3969 skibru på Sollihøgda
</a>:
</p>
3971 <p align=
"center"><img width=
"60%" src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2014-09-13-kapsch-sollihogda-crop.jpeg"></p>
3973 <p>Boksen er tydelig merket «Kapsch
>>>», logoen til
3974 <a href=
"http://www.kapsch.net/">det sveitsiske selskapet Kapsch
</a> som
3975 blant annet lager sensorsystemer for veitrafikk. Men de lager mye
3976 forskjellig, og jeg kjente ikke igjen boksen på utseendet etter en
3977 kjapp titt på produktlista til selskapet.
</p>
3979 <p>I og med at boksen henger over veien E16, en riksvei vedlikeholdt
3980 av Statens Vegvesen, så antok jeg at det burde være mulig å bruke
3981 REST-API-et som gir tilgang til vegvesenets database over veier,
3982 skilter og annet veirelatert til å finne ut hva i alle dager dette
3983 kunne være. De har både
3984 <a href=
"https://www.vegvesen.no/nvdb/api/dokumentasjon/datakatalog">en
3986 <a href=
"https://www.vegvesen.no/nvdb/api/dokumentasjon/sok">et
3987 søk
</a>, der en kan søke etter ulike typer oppføringer innen for et
3988 gitt geografisk område. Jeg laget et enkelt shell-script for å hente
3989 ut antall av en gitt type innenfor området skibrua dekker, og listet
3990 opp navnet på typene som ble funnet. Orket ikke slå opp hvordan
3991 URL-koding av aktuelle strenger kunne gjøres mer generisk, og brukte
3992 en stygg sed-linje i stedet.
</p>
3998 -e 's/ / /g' -e 's/{/%
7B/g' \
3999 -e 's/}/%
7D/g' -e 's/\[/%
5B/g' \
4000 -e 's/\]/%
5D/g' -e 's/ /%
20/g' \
4001 -e 's/,/%
2C/g' -e 's/\"/%
22/g' \
4007 curl -s -H 'Accept: application/vnd.vegvesen.nvdb-v1+xml' \
4008 "https://www.vegvesen.no/nvdb/api$url" | xmllint --format -
4011 for id in $(seq
1 874) ; do
4014 bbox: \"
10.34425,
59.96386,
10.34458,
59.96409\",
4022 query=/sok?kriterie=$(echo $search | urlmap)
4023 if lookup "$query" |
4024 grep -q '
<totaltAntallReturnert
>0<'
4029 lookup
"/datakatalog/objekttyper/$id" |grep '^
<navn
>'
4036 Aktuelt ID-område
1-
874 var riktig i datakatalogen da jeg laget
4037 scriptet. Det vil endre seg over tid. Skriptet listet så opp
4038 aktuelle typer i og rundt skibrua:
4042 <navn
>Rekkverk
</navn
>
4044 <navn
>Rekkverksende
</navn
>
4046 <navn
>Trafikklomme
</navn
>
4048 <navn
>Trafikkøy
</navn
>
4050 <navn
>Bru
</navn
>
4052 <navn
>Stikkrenne/Kulvert
</navn
>
4054 <navn
>Grøft, åpen
</navn
>
4056 <navn
>Belysningsstrekning
</navn
>
4058 <navn
>Skiltpunkt
</navn
>
4060 <navn
>Skiltplate
</navn
>
4062 <navn
>Referansestolpe
</navn
>
4064 <navn
>Vegoppmerking, langsgående
</navn
>
4066 <navn
>Fartsgrense
</navn
>
4068 <navn
>Vinterdriftsstrategi
</navn
>
4070 <navn
>Trafikkdeler
</navn
>
4072 <navn
>Vegdekke
</navn
>
4074 <navn
>Breddemåling
</navn
>
4076 <navn
>Kantklippareal
</navn
>
4078 <navn
>Snø-/isrydding
</navn
>
4080 <navn
>Skred
</navn
>
4082 <navn
>Dokumentasjon
</navn
>
4084 <navn
>Undergang
</navn
>
4086 <navn
>Tverrprofil
</navn
>
4088 <navn
>Vegreferanse
</navn
>
4090 <navn
>Region
</navn
>
4092 <navn
>Fylke
</navn
>
4094 <navn
>Kommune
</navn
>
4096 <navn
>Gate
</navn
>
4098 <navn
>Transportlenke
</navn
>
4100 <navn
>Trafikkmengde
</navn
>
4102 <navn
>Trafikkulykke
</navn
>
4104 <navn
>Ulykkesinvolvert enhet
</navn
>
4106 <navn
>Ulykkesinvolvert person
</navn
>
4108 <navn
>Politidistrikt
</navn
>
4110 <navn
>Vegbredde
</navn
>
4112 <navn
>Høydebegrensning
</navn
>
4114 <navn
>Nedbøyningsmåling
</navn
>
4116 <navn
>Støy-luft, Strekningsdata
</navn
>
4118 <navn
>Oppgravingsdata
</navn
>
4120 <navn
>Oppgravingslag
</navn
>
4122 <navn
>PMS-parsell
</navn
>
4124 <navn
>Vegnormalstrekning
</navn
>
4126 <navn
>Værrelatert strekning
</navn
>
4128 <navn
>Feltstrekning
</navn
>
4130 <navn
>Adressepunkt
</navn
>
4132 <navn
>Friksjonsmåleserie
</navn
>
4134 <navn
>Vegdekke, flatelapping
</navn
>
4136 <navn
>Kurvatur, horisontalelement
</navn
>
4138 <navn
>Kurvatur, vertikalelement
</navn
>
4140 <navn
>Kurvatur, vertikalpunkt
</navn
>
4142 <navn
>Statistikk, trafikkmengde
</navn
>
4144 <navn
>Statistikk, vegbredde
</navn
>
4146 <navn
>Nedbøyningsmåleserie
</navn
>
4148 <navn
>ATK, influensstrekning
</navn
>
4150 <navn
>Systemobjekt
</navn
>
4152 <navn
>Vinterdriftsklasse
</navn
>
4154 <navn
>Funksjonell vegklasse
</navn
>
4156 <navn
>Kurvatur, stigning
</navn
>
4158 <navn
>Vegbredde, beregnet
</navn
>
4160 <navn
>Reisetidsregistreringspunkt
</navn
>
4162 <navn
>Bruksklasse
</navn
>
4165 <p>Av disse ser ID
775 og
862 mest relevant ut. ID
775 antar jeg
4166 refererer til fotoboksen som står like ved brua, mens
4167 «Reisetidsregistreringspunkt» kanskje kan være boksen som henger der.
4168 Hvordan finner jeg så ut hva dette kan være for noe. En titt på
4169 <a href=
"http://labs.vegdata.no/nvdb-datakatalog/862-Reisetidsregistreringspunkt/">datakatalogsiden
4170 for ID
862/Reisetidsregistreringspunkt
</a> viser at det er finnes
53
4171 slike målere i Norge, og hvor de er plassert, men gir ellers få
4172 detaljer. Det er plassert
40 på østlandet og
13 i Trondheimsregionen.
4173 Men siden nevner «AutoPASS», og hvis en slår opp oppføringen på
4174 Sollihøgda nevner den «Ciber AS» som ID for eksternt system. (Kan det
4176 <a href=
"http://www.proff.no/selskap/ciber-norge-as/oslo/internettdesign-og-programmering/Z0I3KMF4/">Ciber
4177 Norge AS
</a>, et selskap eid av Ciber Europe Bv?) Et nettsøk på
4178 «Ciber AS autopass» fører meg til en artikkel fra NRK Trøndelag i
4180 «
<a href=
"http://www.nrk.no/trondelag/sjekk-dette-hvis-du-vil-unnga-ko-1.11327947">Sjekk
4181 dette hvis du vil unngå kø
</a>». Artikkelen henviser til vegvesenets
4183 <a href=
"http://www.reisetider.no/reisetid/forside.html">reisetider.no
</a>
4185 <a href=
"http://www.reisetider.no/reisetid/omrade.html?omrade=5">kartside
4186 for Østlandet
</a> som viser at det måles mellom Sandvika og Sollihøgda.
4187 Det kan dermed se ut til at jeg har funnet ut hva boksene gjør.
</p>
4189 <p>Hvis det stemmer, så er dette bokser som leser av AutoPASS-ID-en
4190 til alle passerende biler med AutoPASS-brikke, og dermed gjør det mulig
4191 for de som kontrollerer boksene å holde rede på hvor en gitt bil er
4192 når den passerte et slikt målepunkt. NRK-artikkelen forteller at
4193 denne informasjonen i dag kun brukes til å koble to
4194 AutoPASS-brikkepasseringer passeringer sammen for å beregne
4195 reisetiden, og at bruken er godkjent av Datatilsynet. Det er desverre
4196 ikke mulig for en sjåfør som passerer under en slik boks å kontrollere
4197 at AutoPASS-ID-en kun brukes til dette i dag og i fremtiden.
</p>
4199 <p>I tillegg til denne type AutoPASS-sniffere vet jeg at det også
4200 finnes mange automatiske stasjoner som tar betalt pr. passering (aka
4201 bomstasjoner), og der lagres informasjon om tid, sted og bilnummer i
4202 10 år. Finnes det andre slike sniffere plassert ut på veiene?
</p>
4204 <p>Personlig har jeg valgt å ikke bruke AutoPASS-brikke, for å gjøre
4205 det vanskeligere og mer kostbart for de som vil invadere privatsfæren
4206 og holde rede på hvor bilen min beveger seg til enhver tid. Jeg håper
4207 flere vil gjøre det samme, selv om det gir litt høyere private
4208 utgifter (dyrere bompassering). Vern om privatsfæren koster i disse
4211 <p>Takk til Jan Kristian Jensen i Statens Vegvesen for tips om
4212 dokumentasjon på vegvesenets REST-API.
</p>
4214 <p>Bruksvilkår på bildet er
4215 <a href=
"https://creativecommons.org/publicdomain/">public domain eller
4216 CC0
</a> alt etter hva som fungerer best for mottaker.
</p>
4218 <p>Oppdatering
2014-
12-
17: Veldig hyggelig å se at mine notater
4219 <a href=
"http://www.vegdata.no/2014/11/04/hva-henger-under-brua-over-e16-pa-sollihogda/">fikk
4220 omtale på vegdata-bloggen
</a>.
</p>
4226 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rfid">rfid
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance
</a>.
4231 <div class=
"padding"></div>
4235 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_for_2014_08_03.html">Lenker for
2014-
08-
03</a>
4241 <p>Lenge siden jeg har hatt tid til å publisere lenker til skriverier
4242 jeg har hatt glede og nytte av av å lese. Her er en liten norsk
4247 <li><a href=
"http://www.nrk.no/ytring/sjoslag-om-fiskemilliardene-1.11576109">Sjøslag
4248 om fiskemilliardene
</a> (NRK Ytring
2014-
03-
03) - litt om hvordan de
4249 norske felles matressurser røves fra felleskapet.
</li>
4251 <li><a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/Matkrisen-kan-komme-til-Norge-7522341.html">Matkrisen
4252 kan komme til Norge
</a> (Aftenposten
2014-
4-
01) - hvordan miljøendringene vil gjøre matproduksjonen i Norge mer sårbar.
</li>
4254 <li><a href=
"http://www.nrk.no/ytring/norge-trenger-kornlager-1.11726744">Norge
4255 trenger kornlager
</a> (NRK Ytring
2014-
06-
07) Chr. Anton Smedshaug
4256 forteller litt om Norges sårbare matsituasjon etter at Staten solgte
4257 Norges kornlager.
</li>
4259 <li><a href=
"http://www.nrk.no/norge/pst-vil-overvake-datatastaturer-1.11583286">PST
4260 vil overvåke datatastaturer
</a> (NRK
2014-
03-
04) - PST ønsker retten
4261 til å bryte seg inn på private PC-er og legge inn spionprogrammer.
4262 Hvilket nok vil gjøre Linux mer populært, men gjør at en i enda mindre
4263 grad enn i dag kan stole på datamaskiner - neppe en god ide for
4264 samfunnet totalt sett.
</li>
4266 <li><a href=
"http://www.osloby.no/nyheter/Ruter-fremstar-som-et-pobelvelde-7490624.html">«Ruter
4267 fremstår som et pøbelvelde»
</a> (OsloBy
2014-
03-
05) - et eksempel på
4268 hvordan kollektivtransportselskapet i Oslo håndterer sine kunder.
</li>
4270 <li><a href=
"http://www.dagbladet.no/2014/03/05/nyheter/dbtv/reklame/clear_channel/32123808/">Clear
4271 Channel nektet å vise Greenpeace-reklame i Oslo
</a> (Dagbladet
4272 2014-
03-
05) - forteller litt om hvordan hvilke budskap som når ut i
4273 det offentlige rom kontrolleres i Norge.
</li>
4275 <li><a href=
"http://www.dagbladet.no/2014/03/06/kultur/meninger/debattinnlegg/kronikk/22_juli/32175854/">Svarte
4276 ikke på kritikken
</a> (Dagbladet
2014-
03-
06) - innlegg fra Norsk
4277 presseforbund der de nok en gang tar opp det forkastelige i at
4278 politiet nå har full tilgang til å bedrive telefonkontroll av
4281 <li><a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/Putin-spiller-poker_-ikke-sjakk-I-sjakk-har-man-regler-7495368.html">«Putin
4282 spiller poker, ikke sjakk. I sjakk har man regler.»
</a> (Aftenposten
4283 2014-
03-
08) - sjakklegenden Kasparov forklarer litt om hvordan han ser
4284 at Russlands politikk fungerer, blant annet i lys av started av
4285 Ukraina-krisen.
</li>
4287 <li><a href=
"http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/I-seng-med-fienden-7492605.html">I
4288 seng med fienden
</a> (Aftenposten
2014-
03-
10) - kronikk fra Eirik
4289 H. Vinje om hvordan menn og kvinner settes opp mot hverandre i det
4290 offentlige ordskiftet, kanskje på sviktende grunnlag.
</li>
4292 <li><a href=
"http://www.aftenposten.no/amagasinet/Hvor-er-elevene-7501690.html">Fritt
4293 frem for skulk
</a> (Aftenposten
2014-
03-
14) - skildring av hvordan
4294 norske elever i dag ikke lenger har rimelig krav om oppmøte på
4297 <li><a href=
"http://www.aftenposten.no/digital/Datalagringsdirektiv-avslorte-abort_-sykdom-og-vapenkjop--7503014.html">«Datalagringsdirektiv»
4298 avslørte abort, sykdom og våpenkjøp
</a> (Aftenposten
2014-
03-
14) - om
4299 hvordan forskere har dokumentert hvordan innsamling av metadata om
4300 telefoni og Internett-bruk kan være svært avslørende.
</li>
4302 <li><a href=
"http://www.dagbladet.no/2014/03/14/kultur/meninger/ideer/lordagskommentaren/agnes_ravatn/32302856/">Konsentrasjonssvikt
4303 på pensum
</a> (Dagbladet
2014-
03-
14) - Kommentar om hvordan (feil)
4304 bruk IKT i skolen kan ødelegge mer enn det bidrar til læring.
</li>
4306 <li><a href=
"http://doremusnor.wordpress.com/2014/02/09/reservasjonsrettsstaten/">Reservasjonsrettsstaten
</a>
4307 (blogg fra Doremus
2014-
02-
09) - morsom beskrivelse om hvordan
4308 regjeringens forslag til reservasjonsrett for leger kan utvides til å
4309 gjelde alles samvittighet.
</li>
4311 <li><a href=
"http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Autoritar-gjokunge-7514915.html">Autoritær
4312 gjøkunge
</a> (Aftenposten
2014-
03-
25) - Kronikk av Bjørn Stærk om
4313 snurpenots-overvåkningen som varsleren Snowden dokumenterte.
</li>
4315 <li><a href=
"http://blogg.friprog.no/2014/03/leveransekrise-i-offentlig-sektor-mener-mike-bracken-executive-director-of-digital-in-the-cabinet-office/">Leveransekrise
4316 i Offentlig sektor – mener Mike Bracken, Executive Director of Digital
4317 in the Cabinet Office
</a> (blogg fra Friprog-senteret
2014-
03-
26).
</li>
4319 <li><a href=
"http://www.dagbladet.no/2014/03/26/kultur/meninger/kronikk/etiopia/avlytting/32499687/">Norge
4320 må stanse avlyttingen
</a> (Dagbladet
2014-
03-
26) - leserinnlegg fra
4321 Felix Horne der han ber om at Norge gjør en innsats for å få slutt på
4322 overvåkning av innbyggerne som gjøres i Norge av Etiopiske
4325 <li><a href=
"http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Demokrati-er-ingen-naturlig-styreform-7521957.html">Demokrati
4326 er ingen naturlig styreform
</a> (Aftenposten
2014-
04-
01) - kronikk av
4327 Stein Ringen om hvordan demokrati som styreform går tapt når
4328 innbyggerne tar det for gitt.
</li>
4330 <li><a href=
"http://www.nrk.no/ytring/ytringsansvar-ere-enhver-tilladte_-1.11618934">Ytringsansvar
4331 ere Enhver tilladte!
</a> (NRK Ytring
2014-
04-
01) - innspill fra Trygve
4332 Svensson og Helge Svare om at hver enkelt av oss har et ansvar for å
4333 ytre oss i den offentlige debatten.
</li>
4335 <li><a href=
"http://www.aftenposten.no/meninger/Jeg-er-ingen-god-samfunnsborger-7527128.html">Jeg
4336 er ingen god samfunnsborger
</a> (Aftenposten
2014-
04-
16), kronikk av
4337 Simen Tveitereid om alternative måter å motiveres i samfunnet, uten å
4338 hige etter mer penger og flere ting.
</li>
4340 <li><a href=
"http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/Avgjorelsen-far-umiddelbar-virkning-7531811.html">DLD-dommen:
4341 Avgjørelsen får umiddelbar virkning
</a> (Aftenposten
2014-
04-
10) -
4342 kronikk av Høyres Michael Tetzschner, en partiutbryter i DLD-saken som
4343 stemte nei til DLD i Stortinget i
2011.
</li>
4345 <li><a href=
"http://www.uhuru.biz/?p=1466">Datalagringsdirektivets
4346 endelikt
</a> (blogg fra John Wessel-Aas
2014-
04-
11) - oppsummering
4347 av hvordan direktivet ble funnet ugyldig i EU-domstolen.
</li>
4349 <li><a href=
"http://www.vg.no/nyheter/meninger/kronikk-kapitulasjonspresidenten/a/10147713/">Kronikk:
4350 Kapitulasjonspresidenten
</a> (VG
2014-
04-
22) - kronikk av Einar
4351 Kr. Steffenak om hvordan Stortingspresidenten og regjeringen viser sin
4352 prinsippløshet i møte med Kina.
</li>
4354 <li><a href=
"http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Innerst-inne-er-alle-nordmenn-7542617.html">Innerst
4355 inne er alle nordmenn
</a> (Aftenposten
2014-
04-
27) - kronikk fra Bjørn
4356 Stærk om hvordan vi i Vesten i stor grad baserer oss på en fantasi om
4357 at alle i verden bærer på en drøm om å bli som oss.
</li>
4359 <li><a href=
"http://www.aftenposten.no/viten/uviten/Det-italienske-senatet-gav-seg-selv-134-milliarder-euro-i-sluttpakke--7575312.html">Det
4360 italienske senatet gav seg selv
134 milliarder euro i sluttpakke
</a>
4361 (Aftenposten
2014-
06-
19) - forsker Simen Gaure forteller hvordan
4362 løgner og fantasi fra nettkilder i stor grad blir akseptert som
4363 sannhet - antagelig også av deg og meg.
</li>
4365 <li><a href=
"http://www.dagbladet.no/2014/05/30/kultur/meninger/kronikk/skole/33576392/">Et
4366 forsvar for bråkmakerne
</a> (Dagbladet
2014-
05-
30) - kronikk av Dag
4367 Øystein Nome som beskriver hvordan dagens skole ikke fungerer så godt
4368 for mange elever.
</li>
4370 <li><a href=
"http://www.osloby.no/nyheter/Betalte-med-slitt-seddel---havnet-i-arresten-7617208.html">Betalte
4371 med slitt seddel - havnet i arresten
</a> (Osloby
2014-
06-
25)) -
4372 dokumentasjon av Oslopolitiets angrep på vår alles rett til å ferdes
4373 uten elektronisk sporing. Jeg bruker kontanter i så stor grad som
4374 mulig da banken ikke har noe med hvor jeg er og hva jeg kjøper. Vi
4375 som gjør dette risikerer som beskrevet overgrep som frihetsberøvelse
4376 og registrering og lagring av fingeravtrykk og bilde i politiets
4377 database over mistenkte.
</li>
4379 <li><a href=
"http://www.aftenposten.no/meninger/leder/Fredsprisen-til-Snowden-7620422.html">Fredsprisen
4380 til Snowden
</a> (Aftenposten
2014-
06-
28) - leder som forklarer hvorfor
4381 varsleren Snowden bør få fredsprisen.
</li>
4383 <li><a href=
"http://www.dagbladet.no/2014/08/01/kultur/meninger/dbmener/leder1/34598010/">Strategi
4384 for politistaten
</a> (Dagbladet
2014-
08-
01) - leder som advarer om
4385 sterke krefter som bruker terrortrusselen til å lirke Norge nærmere å
4386 bli en politistat.
</li>
4388 <li><a href=
"http://www.nrk.no/ytring/vi-ma-tenke-nytt-om-narkotika-1.11859322">Vi
4389 må tenke nytt om narkotika
</a> (NRK Ytring
2014-
08-
03) - Mark Lewis
4390 forklarer hvorfor legalisering og offentlig kontroll av
4391 narkotikamarkedet er mye bedre enn å overlate det til kriminelle.
</li>
4400 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>.
4405 <div class=
"padding"></div>
4409 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_enkelt_laste_ned_filmer_fra_NRK_med_den__nye__l_sningen.html">Hvordan enkelt laste ned filmer fra NRK med den "nye" løsningen
</a>
4415 <p>Jeg har fortsatt behov for å kunne laste ned innslag fra NRKs
4416 nettsted av og til for å se senere når jeg ikke er på nett, men
4417 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_enkelt_laste_ned_filmer_fra_NRK.html">min
4418 oppskrift fra
2011</a> sluttet å fungere da NRK byttet
4419 avspillermetode. I dag fikk jeg endelig lett etter oppdatert løsning,
4420 og jeg er veldig glad for å fortelle at den enkleste måten å laste ned
4421 innslag er å bruke siste versjon
2014.06.07 av
4422 <a href=
"http://rg3.github.io/youtube-dl/">youtube-dl
</a>. Støtten i
4423 youtube-dl
<a href=
"https://github.com/rg3/youtube-dl/issues/2980">kom
4424 inn for
23 dager siden
</a> og
4425 <a href=
"http://packages.qa.debian.org/y/youtube-dl.html">versjonen i
4426 Debian
</a> fungerer fint også som backport til Debian Wheezy. Det er
4427 et lite problem, det håndterer kun URLer med små bokstaver, men hvis
4428 en har en URL med store bokstaver kan en bare gjøre alle store om til
4429 små bokstaver for å få youtube-dl til å laste ned. Rapporterte
4431 <a href=
"https://github.com/rg3/youtube-dl/issues/2980">problemet til
4432 utviklerne
</a>, og antar de får fikset det snart.
</p>
4434 <p>Dermed er alt klart til å laste ned dokumentarene om
4435 <a href=
"http://tv.nrk.no/program/KOID23005014/usas-hemmelige-avlytting">USAs
4436 hemmelige avlytting
</a> og
4437 <a href=
"http://tv.nrk.no/program/KOID23005114/selskapene-bak-usas-avlytting">Selskapene
4438 bak USAs avlytting
</a>, i tillegg til
4439 <a href=
"http://tv.nrk.no/program/KOID20005814/et-moete-med-edward-snowden">intervjuet
4440 med Edward Snowden gjort av den tyske tv-kanalen ARD
</a>. Anbefaler
4441 alle å se disse, sammen med
4442 <a href=
"http://media.ccc.de/browse/congress/2013/30C3_-_5713_-_en_-_saal_2_-_201312301130_-_to_protect_and_infect_part_2_-_jacob.html">foredraget
4443 til Jacob Appelbaum på siste CCC-konferanse
</a>, for å forstå mer om
4444 hvordan overvåkningen av borgerne brer om seg.
</p>
4446 <p>Takk til gode venner på foreningen NUUGs IRC-kanal
4447 <a href=
"irc://irc.freenode.net/%23nuug">#nuug på irc.freenode.net
</a>
4448 for tipsene som fikk meg i mål
</a>.
</p>
4450 <p><strong>Oppdatering
2014-
06-
17</strong>: Etter at jeg publiserte
4451 denne, ble jeg tipset om bloggposten
4452 "
<a href=
"http://ingvar.blog.redpill-linpro.com/2012/05/31/downloading-hd-content-from-tv-nrk-no/">Downloading
4453 HD content from tv.nrk.no
</a>" av Ingvar Hagelund, som har alternativ
4454 implementasjon og tips for å lage mkv-fil med undertekstene inkludert.
4455 Kanskje den passer bedre for deg? I tillegg ble feilen i youtube-dl
4456 ble fikset litt senere ut på dagen i går, samt at youtube-dl fikk
4457 støtte for å laste ned undertitler. Takk til Anders Einar Hilden for
4458 god innsats og youtube-dl-utviklerne for rask respons.</p>
4464 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia
">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk
">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video
">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web
">web</a>.
4469 <div class="padding
"></div>
4473 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Spr_kkoder_for_POSIX_locale_i_Norge.html
">Språkkoder for POSIX locale i Norge</a>
4479 <p>For 12 år siden, skrev jeg et lite notat om
4480 <a href="http://i18n.skolelinux.no/localekoder.txt
">bruk av språkkoder
4481 i Norge</a>. Jeg ble nettopp minnet på dette da jeg fikk spørsmål om
4482 notatet fortsatt var aktuelt, og tenkte det var greit å repetere hva
4483 som fortsatt gjelder. Det jeg skrev da er fortsatt like aktuelt.</p>
4485 <p>Når en velger språk i programmer på unix, så velger en blant mange
4486 språkkoder. For språk i Norge anbefales følgende språkkoder (anbefalt
4487 locale i parantes):</p>
4490 <dt>nb (nb_NO)</dt><dd>Bokmål i Norge</dd>
4491 <dt>nn (nn_NO)</dt><dd>Nynorsk i Norge</dd>
4492 <dt>se (se_NO)</dt><dd>Nordsamisk i Norge</dd>
4495 <p>Alle programmer som bruker andre koder bør endres.</p>
4497 <p>Språkkoden bør brukes når .po-filer navngis og installeres. Dette
4498 er ikke det samme som locale-koden. For Norsk Bokmål, så bør filene
4499 være navngitt nb.po, mens locale (LANG) bør være nb_NO.</p>
4501 <p>Hvis vi ikke får standardisert de kodene i alle programmene med
4502 norske oversettelser, så er det umulig å gi LANG-variablen ett innhold
4503 som fungerer for alle programmer.</p>
4505 <p>Språkkodene er de offisielle kodene fra ISO 639, og bruken av dem i
4506 forbindelse med POSIX localer er standardisert i RFC 3066 og ISO
4507 15897. Denne anbefalingen er i tråd med de angitte standardene.</p>
4509 <p>Følgende koder er eller har vært i bruk som locale-verdier for
4510 "norske" språk. Disse bør unngås, og erstattes når de oppdages:
</p>
4513 <tr><td>norwegian
</td><td>-
> nb_NO
</td></tr>
4514 <tr><td>bokmål
</td><td>-
> nb_NO
</td></tr>
4515 <tr><td>bokmal
</td><td>-
> nb_NO
</td></tr>
4516 <tr><td>nynorsk
</td><td>-
> nn_NO
</td></tr>
4517 <tr><td>no
</td><td>-
> nb_NO
</td></tr>
4518 <tr><td>no_NO
</td><td>-
> nb_NO
</td></tr>
4519 <tr><td>no_NY
</td><td>-
> nn_NO
</td></tr>
4520 <tr><td>sme_NO
</td><td>-
> se_NO
</td></tr>
4523 <p>Merk at når det gjelder de samiske språkene, at se_NO i praksis
4524 henviser til nordsamisk i Norge, mens f.eks. smj_NO henviser til
4525 lulesamisk. Dette notatet er dog ikke ment å gi råd rundt samiske
4526 språkkoder, der gjør
4527 <a href=
"http://www.divvun.no/">Divvun-prosjektet
</a> en bedre
4530 <p><strong>Referanser:
</strong></p>
4534 <li><a href=
"http://www.rfc-base.org/rfc-3066.html">RFC
3066 - Tags
4535 for the Identification of Languages
</a> (Erstatter RFC
1766)
</li>
4537 <li><a href=
"http://www.loc.gov/standards/iso639-2/langcodes.html">ISO
4538 639</a> - Codes for the Representation of Names of Languages
</li>
4540 <li><a href=
"http://std.dkuug.dk/jtc1/sc22/wg20/docs/n897-14652w25.pdf">ISO
4541 DTR
14652</a> - locale-standard Specification method for cultural
4544 <li><a href=
"http://std.dkuug.dk/jtc1/sc22/wg20/docs/n610.pdf">ISO
4545 15897: Registration procedures for cultural elements (cultural
4547 <a href=
"http://std.dkuug.dk/jtc1/sc22/wg20/docs/n849-15897wd6.pdf">(nytt
4550 <li><a href=
"http://std.dkuug.dk/jtc1/sc22/wg20/">ISO/IEC
4551 JTC1/SC22/WG20
</a> - Gruppen for i18n-standardisering i ISO
</li>
4559 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
4564 <div class=
"padding"></div>
4568 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/EU_domstolen_bekreftet_i_dag_at_datalagringsdirektivet_er_ulovlig.html">EU-domstolen bekreftet i dag at datalagringsdirektivet er ulovlig
</a>
4574 <p>I dag kom endelig avgjørelsen fra EU-domstolen om
4575 datalagringsdirektivet, som ikke overraskende ble dømt ulovlig og i
4576 strid med borgernes grunnleggende rettigheter. Hvis du lurer på hva
4577 datalagringsdirektivet er for noe, så er det
4578 <a href=
"http://tv.nrk.no/program/koid75005313/tema-dine-digitale-spor-datalagringsdirektivet">en
4579 flott dokumentar tilgjengelig hos NRK
</a> som jeg tidligere
4580 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dokumentaren_om_Datalagringsdirektivet_sendes_endelig_p__NRK.html">har
4581 anbefalt
</a> alle å se.
</p>
4583 <p>Her er et liten knippe nyhetsoppslag om saken, og jeg regner med at
4584 det kommer flere ut over dagen. Flere kan finnes
4585 <a href=
"http://www.mylder.no/?drill=datalagringsdirektivet&intern=1">via
4590 <li><a href=
"http://e24.no/digital/eu-domstolen-datalagringsdirektivet-er-ugyldig/22879592">EU-domstolen:
4591 Datalagringsdirektivet er ugyldig
</a> - e24.no
2014-
04-
08
4593 <li><a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/EU-domstolen-Datalagringsdirektivet-er-ulovlig-7529032.html">EU-domstolen:
4594 Datalagringsdirektivet er ulovlig
</a> - aftenposten.no
2014-
04-
08
4596 <li><a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/politikk/Krever-DLD-stopp-i-Norge-7530086.html">Krever
4597 DLD-stopp i Norge
</a> - aftenposten.no
2014-
04-
08
4599 <li><a href=
"http://www.p4.no/story.aspx?id=566431">Apenes: - En
4600 gledens dag
</a> - p4.no
2014-
04-
08
4602 <li><a href=
"http://www.nrk.no/norge/_-datalagringsdirektivet-er-ugyldig-1.11655929">EU-domstolen:
4603 – Datalagringsdirektivet er ugyldig
</a> - nrk.no
2014-
04-
08</li>
4605 <li><a href=
"http://www.vg.no/nyheter/utenriks/data-og-nett/eu-domstolen-datalagringsdirektivet-er-ugyldig/a/10130280/">EU-domstolen:
4606 Datalagringsdirektivet er ugyldig
</a> - vg.no
2014-
04-
08</li>
4608 <li><a href=
"http://www.dagbladet.no/2014/04/08/nyheter/innenriks/datalagringsdirektivet/personvern/32711646/">-
4609 Vi bør skrote hele datalagringsdirektivet
</a> - dagbladet.no
4612 <li><a href=
"http://www.digi.no/928137/eu-domstolen-dld-er-ugyldig">EU-domstolen:
4613 DLD er ugyldig
</a> - digi.no
2014-
04-
08</li>
4615 <li><a href=
"http://www.irishtimes.com/business/sectors/technology/european-court-declares-data-retention-directive-invalid-1.1754150">European
4616 court declares data retention directive invalid
</a> - irishtimes.com
4619 <li><a href=
"http://www.reuters.com/article/2014/04/08/us-eu-data-ruling-idUSBREA370F020140408?feedType=RSS">EU
4620 court rules against requirement to keep data of telecom users
</a> -
4621 reuters.com
2014-
04-
08</li>
4626 <p>Jeg synes det er veldig fint at nok en stemme slår fast at
4627 totalitær overvåkning av befolkningen er uakseptabelt, men det er
4628 fortsatt like viktig å beskytte privatsfæren som før, da de
4629 teknologiske mulighetene fortsatt finnes og utnyttes, og jeg tror
4630 innsats i prosjekter som
4631 <a href=
"https://wiki.debian.org/FreedomBox">Freedombox
</a> og
4632 <a href=
"http://www.dugnadsnett.no/">Dugnadsnett
</a> er viktigere enn
4635 <p><strong>Update
2014-
04-
08 12:
10</strong>: Kronerullingen for å
4636 stoppe datalagringsdirektivet i Norge gjøres hos foreningen
4637 <a href=
"http://www.digitaltpersonvern.no/">Digitalt Personvern
</a>,
4638 som har samlet inn
843 215,- så langt men trenger nok mye mer hvis
4640 ikke Høyre og Arbeiderpartiet bytter mening i saken. Det var
4641 <a href=
"http://www.holderdeord.no/parliament-issues/48650">kun
4642 partinene Høyre og Arbeiderpartiet
</a> som stemte for
4643 Datalagringsdirektivet, og en av dem må bytte mening for at det skal
4644 bli flertall mot i Stortinget. Se mer om saken
4645 <a href=
"http://www.holderdeord.no/issues/69-innfore-datalagringsdirektivet">Holder
4652 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/dld">dld
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance
</a>.
4657 <div class=
"padding"></div>
4661 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dokumentaren_om_Datalagringsdirektivet_sendes_endelig_p__NRK.html">Dokumentaren om Datalagringsdirektivet sendes endelig på NRK
</a>
4667 <p><a href=
"http://www.nuug.no/">Foreningen NUUG
</a> melder i natt at
4668 NRK nå har bestemt seg for
4669 <a href=
"http://www.nuug.no/news/NRK_viser_filmen_om_Datalagringsdirektivet_f_rste_gang_2014_03_31.shtml">når
4670 den norske dokumentarfilmen om datalagringsdirektivet skal
4671 sendes
</a> (se
<a href=
"http://www.imdb.com/title/tt2832844/">IMDB
</a>
4672 for detaljer om filmen) . Første visning blir på NRK2 mandag
4673 2014-
03-
31 kl.
19:
50, og deretter visninger onsdag
2014-
04-
02
4674 kl.
12:
30, fredag
2014-
04-
04 kl.
19:
40 og søndag
2014-
04-
06 kl.
15:
10.
4675 Jeg har sett dokumentaren, og jeg anbefaler enhver å se den selv. Som
4676 oppvarming mens vi venter anbefaler jeg Bjørn Stærks kronikk i
4677 Aftenposten fra i går,
4678 <a href=
"http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Autoritar-gjokunge-7514915.html">Autoritær
4679 gjøkunge
</a>, der han gir en grei skisse av hvor ille det står til med
4680 retten til privatliv og beskyttelsen av demokrati i Norge og resten
4681 verden, og helt riktig slår fast at det er vi i databransjen som
4682 sitter med nøkkelen til å gjøre noe med dette. Jeg har involvert meg
4683 i prosjektene
<a href=
"http://www.dugnadsnett.no/">dugnadsnett.no
</a>
4684 og
<a href=
"https://wiki.debian.org/FreedomBox">FreedomBox
</a> for å
4685 forsøke å gjøre litt selv for å bedre situasjonen, men det er mye
4686 hardt arbeid fra mange flere enn meg som gjenstår før vi kan sies å ha
4687 gjenopprettet balansen.
</p>
4689 <p>Jeg regner med at nettutgaven dukker opp på
4690 <a href=
"http://tv.nrk.no/program/koid75005313/tema-dine-digitale-spor-datalagringsdirektivet">NRKs
4691 side om filmen om datalagringsdirektivet
</a> om fem dager. Hold et
4692 øye med siden, og tips venner og slekt om at de også bør se den.
</p>
4698 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/dld">dld
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freedombox">freedombox
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/mesh network">mesh network
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance
</a>.
4703 <div class=
"padding"></div>
4707 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Norsk_utgave_av_Alaveteli___WhatDoTheyKnow_p__trappene.html">Norsk utgave av Alaveteli / WhatDoTheyKnow på trappene
</a>
4713 <p>Det offentlige Norge har mye kunnskap og informasjon. Men hvordan
4714 kan en få tilgang til den på en enkel måte? Takket være et lite
4715 knippe lover og tilhørende forskrifter, blant annet
4716 <a href=
"http://lovdata.no/dokument/NL/lov/2006-05-19-16">offentlighetsloven
</a>,
4717 <a href=
"http://lovdata.no/dokument/NL/lov/2003-05-09-31">miljøinformasjonsloven
</a>
4719 <a href=
"http://lovdata.no/dokument/NL/lov/1967-02-10/">forvaltningsloven
</a>
4720 har en rett til å spørre det offentlige og få svar. Men det finnes
4721 intet offentlig arkiv over hva andre har spurt om, og dermed risikerer en
4722 å måtte forstyrre myndighetene gang på gang for å få tak i samme
4723 informasjonen på nytt.
<a href=
"http://www.mysociety.org/">Britiske
4724 mySociety
</a> har laget tjenesten
4725 <a href=
"http://www.whatdotheyknow.com/">WhatDoTheyKnow
</a> som gjør
4726 noe med dette. I Storbritannia blir WhatdoTheyKnow brukt i
4727 <a href=
"http://www.mysociety.org/2011/07/01/whatdotheyknows-share-of-central-government-foi-requests-q2-2011/">ca
4728 15% av alle innsynsforespørsler mot sentraladministrasjonen
</a>.
4729 Prosjektet heter
<a href=
"http://www.alaveteli.org/">Alaveteli
</A>, og
4730 er takk i bruk en rekke steder etter at løsningen ble generalisert og
4731 gjort mulig å oversette. Den hjelper borgerne med å be om innsyn,
4732 rådgir ved purringer og klager og lar alle se hvilke henvendelser som
4733 er sendt til det offentlige og hvilke svar som er kommet inn, i et
4734 søkpart arkiv. Her i Norge holder vi i foreningen NUUG på å få opp en
4735 norsk utgave av Alaveteli, og her trenger vi din hjelp med
4738 <p>Så langt er
76 % av Alaveteli oversatt til norsk bokmål, men vi
4739 skulle gjerne vært oppe i
100 % før lansering. Oversettelsen gjøres
4740 på
<a href=
"https://www.transifex.com/projects/p/alaveteli/">Transifex,
4741 der enhver som registrerer seg
</a> og ber om tilgang til
4742 bokmålsoversettelsen får bidra. Vi har satt opp en test av tjenesten
4743 (som ikke sender epost til det offentlige, kun til oss som holder på å
4744 sette opp tjenesten) på maskinen
4745 <a href=
"http://alaveteli-dev.nuug.no/">alaveteli-dev.nuug.no
</a>, der
4746 en kan se hvordan de oversatte meldingen blir seende ut på nettsiden.
4747 Når tjenesten lanseres vil den hete
4748 <a href=
"https://www.mimesbrønn.no/">Mimes brønn
</a>, etter
4749 visdomskilden som Odin måtte gi øyet sitt for å få drikke i. Den
4750 nettsiden er er ennå ikke klar til bruk.
</p>
4752 <p>Hvis noen vil oversette til nynorsk også, så skal vi finne ut
4753 hvordan vi lager en flerspråklig tjeneste. Men i første omgang er
4754 fokus på bokmålsoversettelsen, der vi selv har nok peiling til å ha
4755 fått oversatt
76%, men trenger hjelp for å komme helt i mål. :)
</p>
4761 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn
</a>.
4766 <div class=
"padding"></div>
4770 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_b_r_RFC_822_formattert_epost_lagres_i_en_NOARK5_database_.html">Hvordan bør RFC
822-formattert epost lagres i en NOARK5-database?
</a>
4776 <p>For noen uker siden ble NXCs fri programvarelisenserte
4778 <a href=
"http://www.nuug.no/aktiviteter/20140211-noark/">presentert hos
4780 <a href=
"https://www.youtube.com/watch?v=JCb_dNS3MHQ">på youtube
4781 foreløbig
</a>), og det fikk meg til å titte litt mer på NOARK5,
4782 standarden for arkivhåndtering i det offentlige Norge. Jeg lurer på
4783 om denne kjernen kan være nyttig i et par av mine prosjekter, og for ett
4784 av dem er det mest aktuelt å lagre epost. Jeg klarte ikke finne noen
4785 anbefaling om hvordan RFC
822-formattert epost (aka Internett-epost)
4786 burde lagres i NOARK5, selv om jeg vet at noen arkiver tar
4787 PDF-utskrift av eposten med sitt epostprogram og så arkiverer PDF-en
4788 (eller enda værre, tar papirutskrift og lagrer bildet av eposten som
4791 <p>Det er ikke så mange formater som er akseptert av riksarkivet til
4792 langtidsoppbevaring av offentlige arkiver, og PDF og XML er de mest
4793 aktuelle i så måte. Det slo meg at det måtte da finnes en eller annen
4794 egnet XML-representasjon og at det kanskje var enighet om hvilken som
4795 burde brukes, så jeg tok mot til meg og spurte
4796 <a href=
"http://samdok.com/">SAMDOK
</a>, en gruppe tilknyttet
4797 arkivverket som ser ut til å jobbe med NOARK-samhandling, om de hadde
4803 <p>Usikker på om dette er riktig forum å ta opp mitt spørsmål, men jeg
4804 lurer på om det er definert en anbefaling om hvordan RFC
4805 822-formatterte epost (aka vanlig Internet-epost) bør lages håndteres
4806 i NOARK5, slik at en bevarer all informasjon i eposten
4807 (f.eks. Received-linjer). Finnes det en anbefalt XML-mapping ala den
4809 <URL:
<a href=
"https://www.informit.com/articles/article.aspx?p=32074">https://www.informit.com/articles/article.aspx?p=
32074</a> >? Mitt
4810 mål er at det skal være mulig å lagre eposten i en NOARK5-kjerne og
4811 kunne få ut en identisk formattert kopi av opprinnelig epost ved
4815 <p>Postmottaker hos SAMDOK mente spørsmålet heller burde stilles
4816 direkte til riksarkivet, og jeg fikk i dag svar derfra formulert av
4817 seniorrådgiver Geir Ivar Tungesvik:
</p>
4820 <p>Riksarkivet har ingen anbefalinger når det gjelder konvertering fra
4821 e-post til XML. Det står arkivskaper fritt å eventuelt definere/bruke
4822 eget format. Inklusive da - som det spørres om - et format der det er
4823 mulig å re-etablere e-post format ut fra XML-en. XML (e-post)
4824 dokumenter må være referert i arkivstrukturen, og det må vedlegges et
4825 gyldig XML skjema (.xsd) for XML-filene. Arkivskaper står altså fritt
4826 til å gjøre hva de vil, bare det dokumenteres og det kan dannes et
4827 utrekk ved avlevering til depot.
</p>
4829 <p>De obligatoriske kravene i Noark
5 standarden må altså oppfylles -
4830 etter dialog med Riksarkivet i forbindelse med godkjenning. For
4831 offentlige arkiv er det særlig viktig med filene loependeJournal.xml
4832 og offentligJournal.xml. Private arkiv som vil forholde seg til Noark
4833 5 standarden er selvsagt frie til å bruke det som er relevant for dem
4834 av obligatoriske krav.
</p>
4837 <p>Det ser dermed ut for meg som om det er et lite behov for å
4838 standardisere XML-lagring av RFC-
822-formatterte meldinger. Noen som
4839 vet om god spesifikasjon i så måte? I tillegg til den omtalt over,
4840 har jeg kommet over flere aktuelle beskrivelser (søk på "rfc
822
4841 xml", så finner du aktuelle alternativer).
</p>
4845 <li><a href=
"http://www.openhealth.org/xmtp/">XML MIME Transformation
4846 protocol (XMTP)
</a> fra OpenHealth, sist oppdatert
2001.
</li>
4848 <li><a href=
"https://tools.ietf.org/html/draft-klyne-message-rfc822-xml-03">An
4849 XML format for mail and other messages
</a> utkast fra IETF datert
4852 <li><a href=
"http://www.informit.com/articles/article.aspx?p=32074">xMail:
4853 E-mail as XML
</a> en artikkel fra
2003 som beskriver python-modulen
4854 rfc822 som gir ut XML-representasjon av en RFC
822-formattert epost.
</li>
4858 <p>Finnes det andre og bedre spesifikasjoner for slik lagring? Send
4859 meg en epost hvis du har innspill.
</p>
4865 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn
</a>.
4870 <div class=
"padding"></div>
4874 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_for_2014_02_28.html">Lenker for
2014-
02-
28</a>
4880 <p>Her er noen lenker til tekster jeg har satt pris på å lese de siste
4881 månedene. Det er mye om varsleren Edward Snowden, som burde få all
4882 hjelp, støtte og beskyttelse Norge kan stille opp med for å ha satt
4883 totalitær overvåkning på sakskartet, men også endel annet
4884 tankevekkende og interessant.
</p>
4889 <a href=
"http://www.dagbladet.no/2013/12/21/nyheter/thomas_drake/nsa/overvakning/snowden/30925886/">-
4890 NSA tenker som Stasi
</a> - Dagbladet.no
</li>
4892 <li>2013-
12-
19 <a href=
"http://www.dagensit.no/article2732734.ece">-
4893 Staten har ikke rett til å vite alt om deg
</a> - DN.no
</li>
4896 <a href=
"http://www.dagbladet.no/2013/12/21/nyheter/krig_og_konflikter/politikk/utenriks/30961126/">Nye
4897 mål for NSAs spionasje avslørt
</a> - Dagbladet.no
</li>
4900 <a href=
"http://www.dagbladet.no/2013/12/19/nyheter/nsa/usa/politikk/barack_obama/30918684/">«NSA
4901 bør fjernes fra sin makt til å samle inn metadata fra amerikanske
4902 telefonsamtaler»
</a> - Dagbladet.no
</li>
4905 <a href=
"http://www.dagbladet.no/2013/12/18/kultur/meninger/hovedkronikk/debatt/snowden/30901089/">Etterretning,
4906 overvåking, frihet og sikkerhet
</a> - Dagbladet.no
</li>
4909 <a href=
"http://www.nrk.no/verden/snowden-vil-ha-asyl-i-brasil-1.11423444">Snowden
4910 angriper USA i åpent brev
</a> - nrk.no
</li>
4913 <a href=
"http://www.digi.no/925820/rettslig-nederlag-for-etterretning">Rettslig
4914 nederlag for etterretning
</a> - digi.no
</li>
4917 <a href=
"http://www.dagbladet.no/2013/12/21/kultur/meninger/hovedkommentar/kommentar/etterretning/30963284/">Truende
4918 nedkjøling
</a> - dagbladet.no
</li>
4921 <a href=
"http://www.aftenposten.no/viten/Matematikk-og-forstaelse-7411849.html">Matematikk
4922 og forståelse
</a> - aftenposten.no
</li>
4925 <a href=
"http://www.nrk.no/viten/ny-studie_sovn-reinser-hjernen-var-1.11306106">Vi
4926 søv for å reinse hjernen vår, ifølgje ny studie
</a> - nrk.no
</li>
4929 <a href=
"http://www.nrk.no/buskerud/julebaksten-i-vasken-1.11410033">Rotterace
4930 i kloakken
</a> - nrk.no
</li>
4933 <a href=
"http://www.aftenposten.no/viten/Apne-brev-og-frie-tanker-7413734.html">Åpne
4934 brev og frie tanker
</a> - aftenposten.no
</li>
4937 <a href=
"http://www.aftenposten.no/viten/Stopp-kunnskapsapartheidet-7428229.html">Stopp dagens kunnskapsapartheid!
</a> - aftenposten.no
</li>
4940 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/EU-rapport-Britisk-og-amerikansk-overvaking-ser-ut-til-a-vare-ulovlig-7428933.html">EU-rapport:
4941 Britisk og amerikansk overvåking ser ut til å være ulovlig
</a> -
4944 <li>2013-
10-
23 Professor Jan Arild Audestad
4945 <a href=
"http://www.digi.no/924008/advarer-mot-konspirasjonsteori">Advarer
4946 mot konspirasjonsteori
</a> i digi.no og sier han ikke tror NSA kan
4947 avlytte mobiltelefoner, mens han noen måneder senere forteller:
</li>
4950 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/--Vi-ble-presset-til-a-svekke-mobilsikkerheten-pa-80-tallet-7410467.html">-
4951 Vi ble presset til å svekke mobilsikkerheten på
80-tallet
</a> -
4955 <a href=
"http://tv.nrk.no/program/koid20005814/et-moete-med-edward-snowden">Et
4956 møte med Edward Snowden
</a> - intervju sendt av nrk, tilgjengelig til
4960 <a href=
"http://politiken.dk/debat/profiler/jessteinpedersen/ECE2210356/litteraturredaktoeren-helle-thornings-tavshed-om-snowden-er-en-skandale/">Litteraturredaktøren:
4961 Helle Thornings tavshed om Snowden er en skandale
</a> -
4965 <a href=
"http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Bra-a-ha-en-Storebror-7476734.html">Bra å ha en «Storebror»
</a> - aftenposten.no
</li>
4968 <a href=
"http://johnchristianelden.blogg.no/1393536806_narkotikasiktet_stort.html">"Narkotikasiktet
4969 Stortingsmann" - Spillet bak kulissene
</a> - John Christian Eldens
4973 <a href=
"http://www.aftenposten.no/meninger/Heksejakt-pa-hasjbrukere-7486283.html">Heksejakt
4974 på hasjbrukere
</a> - aftenposten.no
</li>
4982 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>.
4987 <div class=
"padding"></div>
4991 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnadsnett_for_alle_stiller_p__Oslo_Maker_Faire_i_januar_2014.html">Dugnadsnett for alle stiller på Oslo Maker Faire i januar
2014</a>
4997 <p>Helga
18. og
19. januar
2014 arrangeres
4998 <a href=
"http://makerfaireoslo.no/no/program/dugnadsnett">Oslo Maker
4999 Faire
</a>, og
<a href=
"http://www.dugnadsnett.no/">Dugnadsnett for
5000 alle
</a> har fått plass! Planen er å ha et bord med en plakat der vi
5001 forteller om hva Dugnadsnett for alle er for noe, og et lite verksted
5002 der vi hjelper folk som er interessert i å få opp sin egen mesh-node.
5003 Jeg gleder meg til å se hvordan prosjektet blir mottatt der.
</p>
5005 <p>Målet med dugnadsnett for alle i Oslo er å få på plass et datanett
5006 for kommunikasjon ved hjelp av radio-repeaterstasjoner (kalt
5007 mesh-noder) som gjør at en kan direkte kommunisere med slekt, venner
5008 og bekjente i Oslo via andre som deltar i dugnadsnettet, samt gjøre
5009 det mulig komme ut på internett via dugnadsnettet. Første delmål er å
5010 kunne sende SMS-meldinger vha. IP-telefoni løsningen
5011 <a href=
"http://www.servalproject.org/">Serval project
</a> mellom
5012 deltagerne i Dugnadsnett for alle i Oslo. Formålet er å ta tilbake
5013 kontrollen over egen nett-infrastruktur og gjøre det dyrere å bedrive
5014 massiv innsamling av informasjon om borgernes bruk av datanett.
</p>
5016 <p>Høres dette interessant ut? Bli med på prosjektet, fortell oss
5017 hvor du kunne tenke deg å sette opp en radio-repeater (slik at folk i
5018 nærheten kan finne hverandre ved hjelp av
5019 <a href=
"http://flynor.net/mesh/mesh.php">kartet over planlagte og
5020 eksisterende radio-repeatere
</A>), bli med på epostlisten
5021 <a href=
"http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/dugnadsnett">dugnadsnett
5022 (at) nuug.no
</a> og stikk innom
5023 <a href=
"irc://irc.freenode.net/#dugnadsnett.no">IRC-kanalen
5024 #dugnadsnett.no
</a>. Så langt er det planlagt over
40
5025 radio-repeatere, med VPN-forbindelser via Internet for å la de delene
5026 av nettet som ikke når hverandre via radio kunne snakke med hverandre
5033 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/mesh network">mesh network
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>.
5038 <div class=
"padding"></div>
5042 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_godt_fungerer_Linux_klienter_mot_MS_Exchange_.html">Hvor godt fungerer Linux-klienter mot MS Exchange?
</a>
5049 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/_pent_m_te_p__onsdag_om_bruken_av_Microsoft_Exchange_ved_Universitetet_i_Oslo.html">skrev
5050 i juni om protestene
</a> på planene til min arbeidsplass,
5051 <a href=
"http://www.uio.no/">Universitetet i Oslo
</a>, om å gå bort fra
5052 fri programvare- og åpne standardløsninger for å håndtere epost,
5053 vekk fra IETF-standarden SIEVE for filtrering av epost og over til
5054 godseide spesifikasjoner og epostsystemet Microsoft Exchange.
5055 Protestene har fått litt ny omtale i media de siste dagene, i tillegg
5056 til de oppslagene som kom i mai.
</p>
5060 <li>2013-
11-
26 <a href=
"http://www.version2.dk/artikel/gigantisk-outlook-konvertering-moeder-protester-paa-universitet-55147">Gigantisk Outlook-konvertering møder protester på universitet
</a> - versjon2.dk
</li>
5063 <a href=
"http://www.idg.no/computerworld/article279407.ece">Microsoft-protest
5064 på Universitetet
</a> - Computerworld
</li>
5067 <a href=
"http://www.uniforum.uio.no/nyheter/2013/11/uio-bor-bruke-apen-programvare.html">Kjemper
5068 mot innføring av Microsoft Exchange på UiO
</a> - Uniforum
</li>
5071 <a href=
"http://www.uniforum.uio.no/nyheter/2013/11/uio-utsetter-innforing-av-nytt-e-postsystem.html">Utsetter
5072 innføring av nytt e-postsystem
</a> - Uniforum
</li>
5075 <a href=
"http://universitas.no/nyhet/58462/forsvarer-nytt-it-system">Forsvarer
5076 nytt IT-system
</a> - Universitas
</li>
5079 <a href=
"http://www.uniforum.uio.no/nyheter/2013/05/uio-innforer-nytt-epost-og-kalendersystem.html">UiO
5080 innfører nytt epost- og kalenderverktøy
</a> - Uniforum
</li>
5083 <a href=
"http://universitas.no/nyhet/58424/protestgruppe-vil-stanse-it-system">Protestgruppe
5084 vil stanse IT-system
</a> - Universitas
</li>
5087 <a href=
"http://www.uniforum.uio.no/leserbrev/2013/uio-ma-ha-kontroll-over-sitt-eget-epostsystem.html">UiO
5088 må ha kontroll over sitt eget epostsystem
</a> - Uniforum
</li>
5092 <p>Prosjektledelsen har fortalt at dette skal fungere like godt for
5093 Linux-brukere som for brukere av Microsoft Windows og Apple MacOSX,
5094 men jeg lurer på hva slags erfaringer Linux-brukere i eksisterende
5095 miljøer som bruker MS Exchange har gjort. Hvis du har slik erfaring
5096 hadet det vært veldig fint om du kan send et leserbrev til
5097 <a href=
"http://www.uniforum.uio.no/">Uniforum
</a> og fortelle om hvor
5098 greit det er å bruke Exchange i kryss-platform-miljøer? De jeg har
5099 snakket med sier en greit får lest e-posten sin hvis Exchange har
5100 slått på IMAP-funksjonalitet, men at kalender og møtebooking ikke
5101 fungerer godt for Linux-klienter. Jeg har ingen personlig erfaring å
5102 komme med, så jeg er nysgjerrig på hva andre kan dele av erfaringer
5103 med universitetet.
</p>
5105 <p>Mitt ankerpunkt mot å bytte ut fri programvare som fungerer godt
5106 med godseid programvare er at en mister kontroll over egen
5107 infrastruktur, låser seg inn i en løsning det vil bli dyrt å komme ut
5108 av, uten at en får funksjonalitet en ikke kunne skaffet seg med fri
5109 programvare, eventuelt videreutviklet med de pengene som brukes på
5110 overgangen til MS Exchange. Personlig planlegger jeg å fortsette å
5111 laste ned all eposten min til lokal maskin for indeksering og lesing
5112 med
<a href==
"http://notmuchmail.org">notmuch
</a>, så jeg håper jeg
5113 ikke blir veldig skadelidende av overgangen.
</p>
5115 <p><a href=
"http://dinis.linguateca.pt/Diana/ImotMSUiO.html">Underskriftslista
5116 for oss som er mot endringen
</a>, som omtales i artiklene, er fortsatt
5117 åpen for de som vil signere på oppropet. Akkurat nå er det
298
5118 personer som har signert.
</p>
5124 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard
</a>.
5129 <div class=
"padding"></div>
5133 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/RSS_kilde_for_friteksts_k_i_offentlige_anbud_hos_Doffin.html">RSS-kilde for fritekstsøk i offentlige anbud hos Doffin
</a>
5139 <p>I fjor sommer lagde jeg en
5140 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/SQL_database_med_anbud_publisert_p__Doffin.html">offentlig
5141 tilgjengelig SQL-database over offentlig anbud
</a> basert på skraping
5142 av HTML-data fra Doffin. Den har stått og gått siden da, og har nå
5143 ca.
28000 oppføringer. Jeg oppdaget da jeg tittet innom at noen
5144 oppføringer var ikke blitt med, antagelig på grunn av at de fikk
5145 tildelt sekvensnummer i Doffin en godt stund før de ble publisert,
5146 slik at min nettsideskraper som fortsatte skrapingen der den slapp
5147 sist ikke fikk dem med seg. Jeg har fikset litt slik at skraperen nå
5148 ser litt tilbake i tid for å se om den har gått glipp av noen
5149 oppføringer, og har skrapet på nytt fra midten av september
2013 og
5150 fremover. Det bør dermed bli en mer komplett database for kommende
5151 måneder. Hvis jeg får tid skal jeg forsøke å skrape "glemte" data fra
5152 før midten av september
2013, men tør ikke garantere at det blir
5153 prioritert med det første.
</p>
5155 <p>Men målet med denne bloggposten er å vise hvordan denne
5156 Doffin-databasen kan brukes og integreres med en RSS-leser, slik at en
5157 kan la datamaskinen holde et øye med Doffin-annonseringer etter
5158 nøkkelord. En kan lage sitt eget søk ved å besøke
5159 <ahref=
"https://classic.scraperwiki.com/docs/api?name=norwegian-doffin#sqlite">API-et
5160 hos Scraperwiki
</a>, velge format rss2 og så legge inn noe ala dette i
5164 select title, scrapedurl as link, abstract as description,
5165 publishdate as pubDate from 'swdata'
5166 where abstract like '%linux%' or title like '%linux%'
5167 order by seq desc limit
20
5170 <p>Dette vil søke opp alle anbud med ordet linux i oppsummering eller
5171 tittel. En kan lage mer avanserte søk hvis en ønsker det. URL-en som
5172 dukker opp nederst på siden kan en så gi til sin RSS-leser (jeg bruker
5173 akregator selv), og så automatisk få beskjed hvis det dukker opp anbud
5174 med det aktuelle nøkkelordet i teksten. Merk at kapasiteten og
5175 ytelsen hos Scraperwiki er begrenset, så ikke be RSS-leseren hente ned
5176 oftere enn en gang hver dag.
</p>
5178 <p>Du lurer kanskje på hva slags informasjon en kan få ut fra denne
5179 databasen. Her er to RSS-kilder, med søkeordet
5180 "
<a href=
"https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=rss2&name=norwegian-doffin&query=select%20title%2C%20scrapedurl%20as%20link%2C%20abstract%20as%20description%2C%0A%20%20%20%20%20%20%20publishdate%20as%20pubDate%20from%20'swdata'%0A%20%20%20where%20abstract%20like%20'%25linux%25'%20or%20title%20like%20'%25linux%25'%0A%20%20%20order%20by%20seq%20desc%20limit%2020">linux
</a>",
5182 "<a href=
"https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=rss2&name=norwegian-doffin&query=select%20title%2C%20scrapedurl%20as%20link%2C%20abstract%20as%20description%2C%0A%20%20%20%20%20%20%20publishdate%20as%20pubDate%20from%20'swdata'%0A%20%20%20where%20abstract%20like%20'%25fri%20programvare%25'%20or%20title%20like%20'%25fri%20programvare%25'%0A%20%20%20order%20by%20seq%20desc%20limit%2020">fri
5185 "<a href=
"https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=rss2&name=norwegian-doffin&query=select%20title%2C%20scrapedurl%20as%20link%2C%20abstract%20as%20description%2C%0A%20%20%20%20%20%20%20publishdate%20as%20pubDate%20from%20'swdata'%0A%20%20%20where%20abstract%20like%20'%25odf%25'%20or%20title%20like%20'%25odf%25'%0A%20%20%20order%20by%20seq%20desc%20limit%2020">odf
</a>".
5186 Det er bare å søke på det en er interessert i. Kopier gjerne
5187 datasettet og sett opp din egen tjeneste hvis du vil gjøre mer
5188 avanserte søk. SQLite-filen med Doffin-oppføringer kan lastes med fra
5189 Scraperwiki for de som vil grave dypere.</p>
5195 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk
">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug
">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn
">offentlig innsyn</a>.
5200 <div class="padding
"></div>
5204 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Det_er_jo_makta_som_er_mest_s_rbar_ved_massiv_overv_kning_av_Internett.html
">Det er jo makta som er mest sårbar ved massiv overvåkning av Internett</a>
5210 <p>De siste måneders eksponering av
5211 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/Her-er-Edvard-Snowdens-mest-omtalte-avsloringer-
7351734.html
">den
5212 totale overvåkningen som foregår i den vestlige verden dokumenterer
5213 hvor sårbare vi er</a>. Men det slår meg at de som er mest sårbare
5214 for dette, myndighetspersoner på alle nivåer, neppe har innsett at de
5215 selv er de mest interessante personene å lage profiler på, for å kunne
5218 <p>For å ta et lite eksempel: Stortingets nettsted,
5219 <a href="http://www.stortinget.no/
">www.stortinget.no</a> (og
5221 <a href="http://data.stortinget.no/
">data.stortinget.no</a>),
5222 inneholder informasjon om det som foregår på Stortinget, og jeg antar
5223 de største brukerne av informasjonen der er representanter og
5224 rådgivere på Stortinget. Intet overraskende med det. Det som derimot
5225 er mer skjult er at Stortingets nettsted bruker
5226 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Google_Analytics
">Google
5227 Analytics</a>, hvilket gjør at enhver som besøker nettsidene der også
5228 rapporterer om besøket via Internett-linjer som passerer Sverige,
5229 England og videre til USA. Det betyr at informasjon om ethvert besøk
5230 på stortingets nettsider kan snappes opp av svensk, britisk og USAs
5231 etterretningsvesen. De kan dermed holde et øye med hvilke
5232 Stortingssaker stortingsrepresentantene synes er interessante å sjekke
5233 ut, og hvilke sider rådgivere og andre på stortinget synes er
5234 interessant å besøke, når de gjør det og hvilke andre representanter
5235 som sjekker de samme sidene omtrent samtidig. Stortingets bruk av
5236 Google Analytics gjør det dermed enkelt for utenlands etteretning å
5237 spore representantenes aktivitet og interesse. Hvis noen av
5238 representantene bruker Google Mail eller noen andre tjenestene som
5239 krever innlogging, så vil det være enda enklere å finne ut nøyaktig
5240 hvilke personer som bruker hvilke nettlesere og dermed knytte
5241 informasjonen opp til enkeltpersoner på Stortinget.</p>
5243 <p>Og jo flere nettsteder som bruker Google Analytics, jo bedre
5244 oversikt over stortingsrepresentantenes lesevaner og interesse blir
5245 tilgjengelig for svensk, britisk og USAs etterretning. Hva de kan
5246 bruke den informasjonen til overlater jeg til leseren å undres
5253 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk
">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern
">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet
">sikkerhet</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget
">stortinget</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance
">surveillance</a>.
5258 <div class="padding
"></div>
5262 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datalagringsdirektivet_gj_r_at_Oslo_H_yre_og_Arbeiderparti_ikke_f_r_min_stemme_i__r.html
">Datalagringsdirektivet gjør at Oslo Høyre og Arbeiderparti ikke får min stemme i år</a>
5268 <p>I 2011 raderte et stortingsflertall bestående av Høyre og
5269 Arbeiderpartiet vekk en betydelig del av privatsfæren til det norske
5270 folk. Det ble vedtatt at det skulle registreres og lagres i et halvt
5271 år hvor alle som bærer på en mobiltelefon befinner seg, hvem de
5272 snakker med og hvor lenge de snakket sammen. Det skal også
5273 registreres hvem de sendte SMS-meldinger til, hvem en har sendt epost
5274 til, og hvilke nett-tjenere en besøkte. Saken er kjent som
5275 <a href="http://beta.holderdeord.no/issues/innfore-datalagringsdirektivet
">Datalagringsdirektivet
5276 (DLD)</a>, og innebærer at alle innbyggerne og andre innenfor Norges
5277 grenser overvåkes døgnet rundt. Det ble i praksis innført brev og
5278 besøkskontroll av hele befolkningen. Rapporter fra de landene som
5279 allerede har innført slik total lagring av borgernes
5280 kommunikasjonsmønstre forteller at det ikke hjelper i
5281 kriminalitetsbekjempelsen. Den norske prislappen blir mange hundre
5282 millioner, uten at det ser ut til å bidra positivt til politiets
5283 arbeide. Jeg synes flere hundre millioner i stedet burde vært brukt
5284 på noe som kan dokumenteres å ha effekt i kriminalitetsbekjempelsen.
5286 <a href="http://no.wikipedia.org/wiki/Datalagringsdirektivet
">Wikipedia</a>
5287 og <a href="http://www.uhuru.biz/?cat=
84">Jon Wessel-Aas</a>.</p>
5289 <p>Hva er problemet, tenkter du kanskje? Et åpenbart problem er at
5290 medienes kildevern i praksis blir radert ut. Den innsamlede
5291 informasjonen gjør det mulig å finne ut hvem som har snakket med
5292 journalister på telefon, SMS og epost, og hvem som har vært i nærheten
5293 av journalister så sant begge bar med seg en telefon. Et annet er at
5294 advokatvernet blir sterkt redusert, der politiet kan finne ut hvem
5295 som har snakket med en advokat når, eller vært i møter en med advokat.
5296 Et tredje er at svært personlig informasjon kan avledes fra hvilke
5297 nettsteder en har besøkt. Har en besøkt hivnorge.no,
5298 swingersnorge.com eller andre sider som kan brukes til avlede
5299 interesser som hører til privatsfæren, vil denne informasjonen være
5300 tilgjengelig takket være datalagringsdirektivet.</p>
5302 <p>De fleste partiene var mot, kun to partier stemte for. Høyre og
5303 Arbeiderpartiet. Og både Høyre og Arbeiderpartiet i Oslo har
5304 DLD-forkjempere på toppen av sine lister (har ikke sjekket de andre
5305 fylkene). Det er dermed helt uaktuelt for meg å stemme på disse
5306 partiene. Her er oversikten over partienes valglister i Oslo, med
5307 informasjon om hvem som stemte hva i første DLD-votering i Stortinget,
5308 basert på informasjon fra mine venner i
5309 <a href="http://beta.holderdeord.no/votes/
1301946411e
">Holder de
5310 Ord</a> samt <a href="http://data.stortinget.no/
">data.stortinget.no</a>.
5311 Først ut er stortingslista fra Høyre for Oslo:</p>
5313 <style type="text/css
">
5314 .for {background-color:#F5A9A9;}
5315 .mot {background-color:#A9F5BC;}
5320 <tr><th>#</th><th>Navn, fødselsår og valgkrets</th><th>Stemme/kommentar</th></tr>
5322 <tr class="for
"><td>1.</td>
5323 <td>Ine Marie Eriksen Søreide (1976), Gamle Oslo</td>
5324 <td>Stemte for DLD</td></tr>
5326 <tr class="mot
"><td>2.</td>
5327 <td>Nikolai Astrup (1978), Frogner</td>
5328 <td>Stemte mot DLD</td></tr>
5330 <tr class="mot
"><td>3.</td>
5331 <td>Michael Tetzschner (1954), Vestre Aker</td>
5332 <td>Stemte mot DLD</td>
5334 <tr class="ukjent
"><td>4.</td>
5335 <td>Kristin Vinje (1963), Nordre Aker</td>
5336 <td>Ikke til stede</td></tr>
5338 <tr class="ukjent
"><td>5.</td>
5339 <td>Mudassar Hussain Kapur (1976), Nordstrand</td>
5340 <td>Ikke til stede</td></tr>
5342 <tr class="ukjent
"><td>6.</td>
5343 <td>Stefan Magnus B. Heggelund (1984), Grünerløkka</td>
5344 <td>Ikke til stede</td></tr>
5346 <tr class="ukjent
"><td>7.</td>
5347 <td>Heidi Nordby Lunde (1973), Grünerløkka</td>
5348 <td>Ikke til stede</td></tr>
5350 <tr class="ukjent
"><td>8.</td>
5351 <td>Frode Helgerud (1950), Frogner</td>
5352 <td>Ikke til stede</td></tr>
5354 <tr class="ukjent
"><td>9.</td>
5355 <td>Afshan Rafiq (1975), Stovner</td>
5356 <td>Ikke til stede</td></tr>
5358 <tr class="ukjent
"><td>10.</td>
5359 <td>Astrid Nøklebye Heiberg (1936), Frogner</td>
5360 <td>Ikke til stede</td></tr>
5362 <tr class="ukjent
"><td>11.</td>
5363 <td>Camilla Strandskog (1984) St.Hanshaugen</td>
5364 <td>Ikke til stede</td></tr>
5366 <tr class="ukjent
"><td>12.</td>
5367 <td>John Christian Elden (1967), Ullern</td>
5368 <td>Ikke til stede</td></tr>
5370 <tr class="ukjent
"><td>13.</td>
5371 <td>Berit Solli (1972), Alna</td>
5372 <td>Ikke til stede</td></tr>
5374 <tr class="ukjent
"><td>14.</td>
5375 <td>Ola Kvisgaard (1963), Frogner</td>
5376 <td>Ikke til stede</td></tr>
5378 <tr class="ukjent
"><td>15.</td>
5379 <td>James Stove Lorentzen (1957), Vestre Aker</td>
5380 <td>Ikke til stede</td></tr>
5382 <tr class="ukjent
"><td>16.</td>
5383 <td>Gülsüm Koc (1987), Stovner</td>
5384 <td>Ikke til stede</td></tr>
5386 <tr class="ukjent
"><td>17.</td>
5387 <td>Jon Ole Whist (1976), Grünerløkka</td>
5388 <td>Ikke til stede</td></tr>
5390 <tr class="ukjent
"><td>18.</td>
5391 <td>Maren Eline Malthe-Sørenssen (1971), Vestre Aker</td>
5392 <td>Ikke til stede</td></tr>
5394 <tr class="ukjent
"><td>19.</td>
5395 <td>Ståle Hagen (1968), Søndre Nordstrand</td>
5396 <td>Ikke til stede</td></tr>
5398 <tr class="ukjent
"><td>20.</td>
5399 <td>Kjell Omdal Erichsen (1978), Sagene</td>
5400 <td>Ikke til stede</td></tr>
5402 <tr class="ukjent
"><td>21.</td>
5403 <td>Saida R. Begum (1987), Grünerløkka</td>
5404 <td>Ikke til stede</td></tr>
5406 <tr class="ukjent
"><td>22.</td>
5407 <td>Torkel Brekke (1970), Nordre Aker</td>
5408 <td>Ikke til stede</td></tr>
5410 <tr class="ukjent
"><td>23.</td>
5411 <td>Sverre K. Seeberg (1950), Vestre Aker</td>
5412 <td>Ikke til stede</td></tr>
5414 <tr class="ukjent
"><td>24.</td>
5415 <td>Julie Margrethe Brodtkorb (1974), Ullern</td>
5416 <td>Ikke til stede</td></tr>
5418 <tr class="ukjent
"><td>25.</td>
5419 <td>Fabian Stang (1955), Frogner</td>
5420 <td>Ikke til stede</td></tr>
5424 <p>Deretter har vi stortingslista fra Arbeiderpartiet for Oslo:</p>
5428 <tr><th>#</th><th>Navn, fødselsår og valgkrets</th><th>Stemme/kommentar</th></tr>
5430 <tr class="for
"><td>1.</td>
5431 <td>Jens Stoltenberg (1959), Frogner</td>
5432 <td>Ikke til stede i Stortinget, leder av regjeringen som fremmet forslaget</td></tr>
5434 <tr class="for
"><td>2.</td>
5435 <td>Hadia Tajik (1983), Grünerløkka</td>
5436 <td>Stemte for DLD</td></tr>
5438 <tr class="for
"><td> 3.</td>
5439 <td>Jonas Gahr Støre (1960), Vestre Aker</td>
5440 <td>Ikke til stede i Stortinget, medlem av regjeringen som fremmet forslaget</td></tr>
5442 <tr class="for
"><td> 4.</td>
5443 <td>Marianne Marthinsen (1980), Grünerløkka</td>
5444 <td>Stemte for DLD</td></tr>
5446 <tr class="for
"><td> 5.</td>
5447 <td>Jan Bøhler (1952), Alna</td>
5448 <td>Stemte for DLD</td></tr>
5450 <tr class="for
"><td> 6.</td>
5451 <td>Marit Nybakk (1947), Frogner</td>
5452 <td>Stemte for DLD</td></tr>
5454 <tr class="for
"><td> 7.</td>
5455 <td>Truls Wickholm (1978), Sagene</td>
5456 <td>Stemte for DLD</td></tr>
5458 <tr class="ukjent
"><td> 8.</td>
5459 <td>Prableen Kaur (1993), Grorud</td>
5460 <td>Ikke til stede</td></tr>
5462 <tr class="ukjent
"><td> 9.</td>
5463 <td>Vegard Grøslie Wennesland (1983), St.Hanshaugen</td>
5464 <td>Ikke til stede</td></tr>
5466 <tr class="ukjent
"><td> 10.</td>
5467 <td>Inger Helene Vaaten (1975), Grorud</td>
5468 <td>Ikke til stede</td></tr>
5470 <tr class="ukjent
"><td> 11.</td>
5471 <td>Ivar Leveraas (1939), Alna</td>
5472 <td>Ikke til stede</td></tr>
5474 <tr class="ukjent
"><td> 12.</td>
5475 <td>Grete Haugdal (1971), Gamle Oslo</td>
5476 <td>Ikke til stede</td></tr>
5478 <tr class="ukjent
"><td> 13.</td>
5479 <td>Olav Tønsberg (1948), Alna</td>
5480 <td>Ikke til stede</td></tr>
5482 <tr class="ukjent
"><td> 14.</td>
5483 <td>Khamshajiny Gunaratnam (1988), Grorud</td>
5484 <td>Ikke til stede</td></tr>
5486 <tr class="ukjent
"><td> 15.</td>
5487 <td>Fredrik Mellem (1969), Sagene</td>
5488 <td>Ikke til stede</td></tr>
5490 <tr class="ukjent
"><td> 16.</td>
5491 <td>Brit Axelsen (1945), Stovner</td>
5492 <td>Ikke til stede</td></tr>
5494 <tr class="ukjent
"><td> 17.</td>
5495 <td>Dag Bayegan-Harlem (1977), Ullern</td>
5496 <td>Ikke til stede</td></tr>
5498 <tr class="ukjent
"><td> 18.</td>
5499 <td>Kristin Sandaker (1963), Østeinsjø</td>
5500 <td>Ikke til stede</td></tr>
5502 <tr class="ukjent
"><td> 19.</td>
5503 <td>Bashe Musse (1965), Grünerløkka</td>
5504 <td>Ikke til stede</td></tr>
5506 <tr class="ukjent
"><td> 20.</td>
5507 <td>Torunn Kanutte Husvik (1983), St. Hanshaugen</td>
5508 <td>Ikke til stede</td></tr>
5510 <tr class="ukjent
"><td> 21.</td>
5511 <td>Steinar Andersen (1947), Nordstrand</td>
5512 <td>Ikke til stede</td></tr>
5514 <tr class="ukjent
"><td> 22.</td>
5515 <td>Anne Cathrine Berger (1972), Sagene</td>
5516 <td>Ikke til stede</td></tr>
5518 <tr class="ukjent
"><td> 23.</td>
5519 <td>Khalid Mahmood (1959), Østensjø</td>
5520 <td>Ikke til stede</td></tr>
5522 <tr class="ukjent
"><td> 24.</td>
5523 <td>Munir Jaber (1990), Alna</td>
5524 <td>Ikke til stede</td></tr>
5526 <tr class="ukjent
"><td> 25.</td>
5527 <td>Libe Solberg Rieber-Mohn (1965), Frogner</td>
5528 <td>Ikke til stede</td></tr>
5532 <p>Hvilket parti får så min stemme i år. Jeg tror det blir
5533 <a href="http://piratpartiet.no/
">Piratpartiet</a>. Hvis de kan bidra
5534 til at det kommer noen inn på Stortinget med teknisk peiling, så får
5535 kanskje ikke overvåkningsgalskapen like fritt spillerom som det har
5543 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/dld
">dld</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk
">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern
">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget
">stortinget</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance
">surveillance</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg
">valg</a>.
5548 <div class="padding
"></div>
5552 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/_pent_m_te_p__onsdag_om_bruken_av_Microsoft_Exchange_ved_Universitetet_i_Oslo.html
">Åpent møte på onsdag om bruken av Microsoft Exchange ved Universitetet i Oslo</a>
5558 <p>Jeg jobber til daglig ved <a href="http://www.uio.no/
">Universitetet
5559 i Oslo</a>, en institusjon som lenge har vektlagt verdien av åpne
5560 standarder og fri programvare. Men noe har endret seg, og for en
5561 liten stund tilbake annonserte USIT at dagens fungerende e-postsystemet
5562 basert på fri programvare skulle byttes ut med Microsoft Exchange og
5563 at Microsoft Outlook skulle bli den best fungerende men antagelig ikke
5564 eneste støttede e-postklienten. Annonseringen har ført til flere
5565 protester og <a href="http://folk.uio.no/dssantos/nooutlookatuio/
">en
5566 underskriftskampanje</a>, initiert av Diana Santos, der så langt 253
5567 personer har signert. Prosjektet
5568 <a href="http://www.usit.uio.no/prosjekter/nike/
">NIKE (Ny integrert
5569 kalender/e-post)</a> ble initiert for å se på mulige løsninger med
5570 utgangspunkt i at en kombinert epost/kalenderløsning var påkrevd, og
5572 <a href="http://www.usit.uio.no/prosjekter/nike-implementasjon/
">NIKE-implementasjon</a>
5573 er igang med å rulle ut MS Exchange ved Universitetet i Oslo.</p>
5575 <p>For kun kort tid siden ble det annonsert at det blir et åpent møte
5576 med ledelsen hos universitetet i Oslo med disse planene som tema:</p>
5578 <p>Tid: <strong>Onsdag 2013-06-05 kl. 10:00</strong>
5579 <br>Sted: <strong>9. etasje i Lucy Smiths hus (admin-bygget)</strong></p>
5581 <p> Det kan være en god plass å stille opp hvis en som meg ikke tror
5582 valget av Microsoft Exchange som sentral epostinfrastruktur er et
5583 heldig valg for Norges ledende forskningsuniversitet, men at en er mer
5585 <a href="http://nuug.no/dokumenter/kronikk-friprog-itsikkerhet.shtml
">beholde
5586 kontrollen over egen infrastruktur</a>.</p>
5588 <p>Saken har ført til endel presseoppslag så langt. Her er de jeg har
5594 <a href="http://universitas.no/nyhet/
58462/forsvarer-nytt-it-system
">Forsvarer
5595 nytt IT-system</a> - Universitas</li>
5598 <a href="http://www.uniforum.uio.no/nyheter/
2013/
05/uio-innforer-nytt-epost-og-kalendersystem.html
">UiO
5599 innfører nytt epost- og kalenderverktøy</a> - Uniforum</li>
5603 <a href="http://universitas.no/nyhet/
58424/protestgruppe-vil-stanse-it-system
">Protestgruppe
5604 vil stanse IT-system</a> - Universitas</li>
5608 <a href="http://www.uniforum.uio.no/leserbrev/
2013/uio-ma-ha-kontroll-over-sitt-eget-epostsystem.html
">UiO
5609 må ha kontroll over sitt eget epostsystem</a> - Uniforum</li>
5619 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk
">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard
">standard</a>.
5624 <div class="padding
"></div>
5628 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Nirosan_Thiyagalingam.html
">Skolelinux-intervju: Nirosan Thiyagalingam</a>
5635 <a href="http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux-prosjektet</a> har
5636 hatt mye glede av er studentprosjekter. F.eks. er
5637 <a href="http://linuxstopmotion.org/
">stillbildeanimasjonssystemet
5638 Stopmotion</a> resultat av et studentprosjekt i Skolelinux. De siste
5639 månedene har en ivrig student veiledet av Marius Kotsbak i
5640 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/
">FRiSK</a> testet hva en
5641 kan få til med en datamaskin til NOK 400,- (antagelig 1700,- med
5642 skjerm, tastatur og mus) når det brukes i Skolelinux. Jeg spurte han
5645 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
5647 <p>Jeg heter Nirosan Thiyagalingam. Jeg er 24 år og studerer
5648 dataingeniør studiet ved Høgskolen i Sør Trøndelag. Interessen for
5649 data har siden ung alder vært tilstede og jeg har i tillegg alltid
5650 vært glad i å lære nye ting. Med teknologi som endres svært hurtig er
5651 det alltid noe nytt å lære. Noe som igjen har gjort det svært
5652 interessant å følge med på utviklingen. Jeg valgte dataingeniør
5653 studiet grunnet ønske om å lære enda mer om programmering og utvikling
5654 av store systemer.</p>
5656 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
5658 <p>Skolelinux prosjektet hørte jeg først om i media. Men det var først
5659 når jeg skulle velge bacheloroppgave at jeg fattet mer interesse for
5660 prosjektet. Et enkelt søk på nettet førte meg til skolelinux sine
5661 hjemmesider. Informasjonen jeg fant der gjorde meg enda nysgjerrig og
5662 jeg valgte derfor en oppgave som gikk ut på å få en
5663 <a href="http://www.raspberrypi.org
">Raspberry PI</a>. Altså en
5664 ultra-billig datamaskin til å kjøre Debian Edu på lik linje med
5665 vanlige datamaskiner. I løpet av prosjektet ble det gjort mye
5666 forskning på nettet. Det var mye jeg måtte forstå rundt hvordan
5667 operativsystemet Linux fungerte før jeg kunne angripe
5668 problemet. Prøvde først å finne ut hvordan man kunne transformere en
5669 vanlig installasjon av Skolelinux til Raspberry PI, men dette var
5670 altfor vanskelig å jeg endte opp med mer spørsmål enn svar. Det ble
5671 videre opprettet kontakt med Skolelinux utviklere på IRC der jeg fikk
5672 diskutert hvilken retning jeg burde gå for å få til en fullverdig
5673 løsning. Det ble bestemt at jeg skulle gå for å først installere
5674 <a href="http://www.raspbian.org/
">Raspian</a>. Dette er et
5675 operativsystem basert på Debian spesiallaget for Raspberry Pi sin
5676 maskinvare. Nå som Debian var installert på datamaskinen gjenstod det
5677 å installere de nødvendige Skolelinux pakkene for å få til et
5678 fullverdig system. Disse pakkene ble installert manuelt i første
5679 omgang, men ble senere installert automatisk via et script som Petter
5680 Reinholdtsen laget. Dette scriptet er så enkel å bruke at man er i
5681 gang med installasjonen i løpet av bare 5 minutter. Ikke nok med det,
5682 alt skjer helt automatisk. Alt i alt er jeg veldig fornøyd med
5683 resultatet av installasjonsprosessen. Raspberry Pi er en veldig svak
5684 maskin og det merkes godt når man har installert Skolelinux på
5685 den. Video og 3D-rendering fungerer utrolig dårlig, men nettsurfing og
5686 kontorprogrammer fungerer godt. Det kan derfor konkluderes med at
5687 datamaskinen er egnet for enkle oppgaver.
5689 <p>Jeg syns det er viktig påpeke at dette kun er startfasen av en slik
5690 løsning. På markedet finnes det nå maskiner som har bedre hardware enn
5691 Raspberry Pi. Det er store muligheter for at man kan klare å
5692 installere Skolelinux på disse også, og da forsvinner nok mest
5693 sannsynlig ytelsesproblemene med Video og 3D rendering også.</p>
5695 <p>Det ble også prøvd med en løsning som gjorde at Raspberry Pi
5696 fungerte som en tynnklient. Denne løsningen hadde langt bedre ytelse
5697 med tanke på hastighet og brukeropplevelse. Men også her var video og
5698 3D rendering dårlig. Det ble brukt en liten Linux distribusjon kalt
5699 <a href="http://www.berryterminal.com/
">BerryTerminal</a> for å få til
5702 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
5704 <p>Fordelen med Skolelinux er mange. At det er gratis er en stor
5705 fordel, men at det er så mange som er med på å utvikle det og
5706 vedlikeholde det er en enda større fordel. Allerede før jeg startet
5707 med prosjektet så jeg mange fordeler, og når jeg nærmet meg sluttfasen
5708 så jeg langt flere. At prosjektet skulle inneha en så høy kvalitet
5709 hadde jeg aldri trodd. En vanlig Skolelinux installasjon har de
5710 nødvendige programmene og funksjonen som både små og store skoler i
5711 tillegg til organisasjoner kan klare seg med. At prosjektet tilbyr en
5712 så komplett løsning er en kjempefordel. Installasjonen er knirkefri
5713 og det er svært enkelt å installere og komme i gang.</p>
5715 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
5717 <p>Ulempene jeg ser med prosjektet er ryddigheten av websidene. Selv
5718 om websidene er enkle og konsise er det allikevel ikke appellerende i
5719 like stor grad som for eksempel
5720 <a href="http://www.ubuntu.com
">Ubuntu</a> sine sider. Deres side
5721 tilbyr, i tillegg til godt design og presentasjon, en nettbasert
5722 emulator av deres operativsystem. Dette er en stor fordel slik jeg ser
5723 det. Bortsett fra dette ser jeg absolutt ingen ulemper med
5724 Skolelinux-prosjektet.</p>
5726 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
5728 <p>Til daglig er jeg en flittig bruker av det åpne media
5729 sentersystemet <a href="http://xbmc.org/
">XBMC</a>. Det enorme
5730 samfunnet rundt dette prosjektet har gjort dette til et program som
5731 dekker alles behov. Man kan tilpasse det akkurat slik man vil både med
5732 tanke på utseende og funksjoner ved installere plug-ins eller
5735 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
5736 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
5738 <p>Strategien som burde brukes sett fra mine øyne er
5739 markedsføring. Jeg er sikker på at om flere skoler fikk et lite innsyn
5740 i hvor bra Skolelinux er så ville de ikke nølt med å gå over fra noe
5741 annet som koster de store summer. At skolelinux til de grader tilbyr
5742 en så komplett løsning bure komme frem. Enten via reklamekampanjer
5743 eller ved å sende ut folk til skoler for så å la skolenettverk
5744 ansvarlige få teste ut hvordan Skolelinux fungerer i praksis. Om det
5745 i tillegg ble utviklet gode websider og en emulator for å la brukere
5746 prøve operativsystemet ville nok dette ha styrket inntrykket
5753 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu
">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju
">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk
">norsk</a>.
5758 <div class="padding
"></div>
5762 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Narvik_sparer_minst_9_millioner_p____bruke_Skolelinux.html
">Narvik sparer minst 9 millioner på å bruke Skolelinux</a>
5768 <p>I fjor sommer ble jeg
5769 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gladoppslag_om_Skolelinux_i_avisen_Fremover.html
">gledelig
5770 overrasket</a> over et oppslag i avisen Fremover om Narvik kommunes
5771 bruk av <a href="http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux</a>. Oppslaget
5772 var basert på et notat som besvarte spørsmål fra ordfører Tor Nysæter
5773 og rådgiver for skolesektoren, Petter Falkbu, om bruken av Skolelinux
5774 i Narvikskolene og konstnaden ved å gå over til Windows. For litt
5775 over en uke siden siden fikk jeg endelig bedt kommunen om å få innsyn
5776 i dette notatet, og det ble oversendt på epost tirsdag. Jeg fikk
5777 <a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-Narvik-kommune/
2013-
04-
29-
09:
12-skolelinux-notat/PetterFalkbuogwindowsfornarvikskolen%
20(L)
351310.pdf
">lagt
5778 ut notatet</a> samme dag, og fikk i dag sjekket postlista til Narvik,
5779 der jeg fant notatet som
5780 <a href="https://www.narvik.kommune.no/innsyn.aspx?response=arkivsak_detaljer&arkivsakid=
2013001023&scripturi=/innsyn.aspx&skin=infolink&Mid1=
301&
">sak
5783 <p>Notatet forteller at Narvik ville måtte betalt minst 9 millioner
5784 for å gå over til Windows på skolene. I tillegg dokumenterer notatet
5785 at læreplanens krav oppfylles uten problemer ved bruk av Skolelinux.
5786 Jeg anbefaler alle å lese de 10 sidene med gode argumenter for å kutte
5787 unødige utgifter på IT i skoleverket. :)</p>
5793 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu
">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk
">norsk</a>.
5798 <div class="padding
"></div>
5802 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/V_rt_konkurransebidrag_til__apps4norge_bruker__opnedata.html
">Vårt konkurransebidrag til #apps4norge bruker @opnedata</a>
5808 <p>For noen uker siden, innen fristen 2013-04-15, leverte jeg og
5809 Morten Kjelkenes vårt bidrag til
5810 <a href="http://www.apps4norge.no/
">DIFIs apps4norge-konkurranse</a>
5811 under lagnavnet <a href="http://www.nuug.no/
">NUUG</a>s tannlegeteam.
5812 Vi leverte følgende i idé-kategorien:</p>
5816 <p><strong>Tittel: Stikk innom tannlegen</strong><p>
5818 <p><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2013-
05-
01-tannlegeportal.jpeg
"><img width="70%
" src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2013-
05-
01-tannlegeportal.jpeg
"></a></p>
5820 <p><strong>Beskrivelse:</strong><p>
5824 <p>Gjøre det enklere å finne en tannlege som er praktisk for deg, der
5825 pris og reisetid med kollektivt, til fots eller med bil er tatt med i
5826 beregningen, ved å oppgi hvor en bor og jobber, og få forslag til
5827 tannleger både i nærheten og på veien mellom disse stedene.</p>
5829 <p>Brukeren oppgir hjemmeadresse og jobbadresse, og kanskje også
5830 barnehage. Så kan en også oppgi egen timelønn (for å beregne taps
5831 arbeidsfortjeneste) og om en reiser med kollektivt, til fots eller
5832 kjører bil. Så trykker en søk, og får opp en todelt side med kart og
5833 tekstliste. I kartdelen vises aktuelle tannleger (for eksempel maks
5834 7), og i tekstdelen er de samme tannlegene listet opp, med pris og
5835 reisetid for kollektivtransport, og pris pluss reisekostnad hvis en
5836 reiser med bil. En kan endre sorteringsrekkefølge for listen ved å
5837 trykke på aktuell kolonne, og velge om en skal sortere på pris,
5838 reisetid eller totalkostnad. Kun tannleger som tar imot nye kunder tas
5839 i utganspunktet med i listen. Når brukeren trykker med musa en
5840 tannlegemarkør på kartet kommer det en popup med detaljer om
5841 tannlegen, den samme informasjonen som finnes i listen under kartet,
5842 og lenke til mer informasjon om tannlegen.</p>
5844 <p>For hvert enkelt tannlegekontor er det tilgjengelig en
5845 informasjonsside med adresse, hjemmesideurl, telefonnummer, lenke til
5846 side for å finne reisebeskrivelse, åpningstider, etc.</p>
5848 <p><em>Nytteverdi for brukeren</em></p>
5851 <li>sparer tid på tannlegebesøk</li>
5852 <li>kan utnytte normal reisevei mellom hjem/jobb/barnehage</li>
5853 <li>kan finne aktuell tannlege basert på flere kriterier</li>
5854 <li>sile bort tannleger som ikke tar imot flere kunder</li>
5855 <li>får kart som viser tannleger i nærheten, på tvers av kommunegrenser</li>
5858 <p><em>Grad av innovasjon, nytenkning og kreativitet</em></p>
5860 <p>Enkel tjeneste som fokuserer på det vi selv mener er relevant ved valg
5863 <p>Tjenestekonseptet kan også brukes til andre næringer, f.eks. lege,
5864 butikk, leiebiler, hvis en har aktuell datakilde å koble med.</p>
5866 <p>Skulle gjerne hatt med vurdering av tannlegene tilgjengelig, slik
5867 at en kunne finne "flinke" tannleger basert på et eller annet
5870 <p><em>Markedspotensiale - potensiale for å slå gjennom hos mange
5874 <li>Alle som ønsker eller vurderer å skaffe seg ny tannlege, f.eks. nyinnflyttede og studenter
</li>
5875 <li>Familier med en travel hverdag
</li>
5878 <p>Felles er at den gjør tannlegen lettere tilgjengelig for de som vil spare tid eller penger.
</p>
5880 <p><em>Samfunnsøkonomisk nytte - bidrar til å løse
5881 samfunnsutfordringer
</em></p>
5883 <p>Kutter tid brukt på tannlegebesøk, og penger frigjøres som kan brukes på andre områder. Oppfordrer til bedre bruk av kollektivtransport ved å gi tips om tannleger i nærheten av allerede brukt reisevei mellom hjemme og jobb når en reiser kollektivt.
</p>
5885 <p><em>X-faktor - “Det lille ekstra...”
</em></p>
5887 <p>Denne tjenesten gir det lille ekstra ved at den ikke slår opp
5888 avstand til tannlege fra et enkelt punkt men avstand fra en reisevei,
5889 slik at en får flere tannleger å velge imellom og kanskje kan spare
5890 enda mer tid og penger enn en ville gjort ved å sjekke kun de nærmest
5891 hjemme eller jobb.
</p>
5893 <p>Tjenesten gir informasjonen både som kart og som tekstlig oversikt, for å sikre at blinde og svaksynte kan få tilgang til informasjonen selv om de ikke får brukt kartvisningen.
</p>
5895 <p><em>Datasett brukt
</em></p>
5899 <li><a href=
"http://www.hvakostertannlegen.no/">http://www.hvakostertannlegen.no/
</a>
5900 (Ikke-publisert JSON-API), se f.eks. JSON-output fra
5901 <a href=
"http://www.hvakostertannlegen.no/services/klinikker/oslo/undersokelse-med-2-rontgenbilder">http://www.hvakostertannlegen.no/services/klinikker/oslo/undersokelse-med-
2-rontgenbilder
</a></li>
5904 <a href=
"http://www.openstreetmap.org/">http://www.openstreetmap.org/
</a>
5905 <a href=
"http://mapit.nuug.no/">http://mapit.nuug.no/
</a> (nabokommuner, postnummer)
</li>
5907 <li><a href=
"http://labs.trafikanten.no/how-to-use-the-api.aspx">http://labs.trafikanten.no/how-to-use-the-api.aspx
</a>
5908 (reisetid med kollektivtrafikk på Østlandet),
5909 <a href=
"http://data.norge.no/data/ruter-kollektivtrafikkdata">http://data.norge.no/data/ruter-kollektivtrafikkdata
</a></li>
5911 <li><a href=
"http://reiseregningen.no">http://reiseregningen.no
</a>
5912 (data om statens satser for biltransport)
</li>
5914 <li>Kollektivtrafikkkart,
5915 <a href=
"http://öpnvkarte.de/?zoom=17&lat=59.91056&lon=10.75641&layers=BT">http://öpnvkarte.de/?zoom=
17&lat=
59.91056&lon=
10.75641&layers=BT
</a></li>
5917 <li>Routing med OpenStreetmap-data,
5918 <a href=
"http://wiki.openstreetmap.org/wiki/Routing/OnlineRouters">http://wiki.openstreetmap.org/wiki/Routing/OnlineRouters
</a></li>
5920 <li>Bilveiruting med OpenStreetmap-data,
<a href=
"http://map.project-osrm.org/">http://map.project-osrm.org/
</a></li>
5921 <li>Kollektivtrafikkruting for Norge med uviss datakilde,
<a href=
"http://dit.no/">http://dit.no/
</a></li>
5924 <p><strong>Åpne offentlige datasett brukt i applikasjonen:
</strong></p>
5927 <li>Reisetid med kollektivtrafikk på Østlandet
</li>
5930 <p><strong>Øvrige datasett brukt i appen/tjenesten:
</strong></p>
5932 <li>Fakta om tannleger, priser etc (upublisert JSON-API)
</li>
5933 <li>Data om statens satser for biltransport
</li>
5934 <li>Kartbilder, kartdata
</li>
5935 <li>Kommunegrenser, nabokommuner, postnummer
</li>
5936 <li>Bilveiruting med OpenStreetmap-data
</li>
5937 <li>Kollektivtrafikkkart
</li>
5938 <li>Routing med OpenStreetmap-data
</li>
5939 <li>Kollektivtrafikkruting for Norge med uviss dataopphav
</li>
5942 <p><strong>Kategori:
</strong></p>
5944 <li>Arbeid og velferd
</li>
5949 <p><strong>Geografi (dekningsområde for app):
</strong></p>
5955 <p>Vinneren annonseres
2013-
05-
08 ved
5956 <a href=
"http://www.apps4norge.no/arrangement/2013-05-08-invitasjon-til-prisutdeling-apps4norge-8mai-2013">prisutdelingen
5957 hos DIFI
09:
00 til
12:
00</a>. Konkurransen blir hard. Det meldes at
5958 38 apper og
50 ideer er registrert som kandidater. Jeg frykter at jeg
5959 ikke rekker innom selv, på grunn av jobb og forpliktelser på
5966 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn
</a>.
5971 <div class=
"padding"></div>
5975 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bitcoin_er_ikke_anonymt___f_res_Stortinget_bak_lyset_av_finansministeren_.html">Bitcoin er ikke anonymt - føres Stortinget bak lyset av finansministeren?
</a>
5981 <p><a href=
"http://bitcoin.org/">Bitcoin
</a> er mye i mediene for
5982 tiden. Jeg følger med via Mylder for å finne
5983 <a href=
"http://mylder.no/?drill=bitcoin">artikler som omtaler
5984 temaet
</a>, og takket være dette oppdaget jeg at stortingsrepresentant
5985 Ketil Solvik-Olsen fra FrP nylig har spurt finansminister Sigbjørn
5986 Johnsen om hans syn på Bitcoin, og
5987 <a href=
"http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Sporsmal/Skriftlige-sporsmal-og-svar/Skriftlig-sporsmal/?qid=57052">fått
5988 svar for noen dager siden
</a>. Jeg bet meg spesielt merke til
5989 følgende formulering fra finansministeren:
</p>
5992 «Det er også utfordringer ved at handel med Bitcoins er uregulert og
5993 at transaksjonene er anonyme.»
5996 <p>At Bitcoin er anonymt er en myte som spres av både journalister og
5997 andre, så det er ikke veldig overraskende at også finansministeren har
5998 gått på limpinnen. Det er dog litt rart, da jeg håper at
5999 finansdepartementet ikke baserer seg på rykter og myter når de
6000 besvarer Stortinget. Men du trenger ikke bare tro på meg som kilde
6001 til påstanden om at Bitcoin ikke er anonymt. Sondre Rønjom har
6002 <a href=
"http://blogg.nsm.stat.no/archives/3241">via Sikkerhetsbloggen
6003 hos Nasjonal Sikkerhetsmyndighet
</a> uttalt følgende:
</p>
6006 «At [bitcoin] i utgangspunktet
6007 <a href=
"http://arxiv.org/abs/1107.4524"><em>ikke
</em> er anonymt
</a>,
6008 kommer kanskje som en overraskelse på mange.»
6011 <p>Enhver bevegelse av Bitcoin er offentlig tilgjengelig for alle på
6012 Internet, og en må legge svært mye innsats inn hvis en skal hindre at
6013 nettverksanalyse av transaksjonsloggene kan brukes til å identifisere
6014 brukerne. F.eks. kan en enkelt se hva jeg har mottatt til min
6015 offentliggjorte mottaksadresse ved å besøke blockexplorer og slå opp
6017 <a href=
"http://blockexplorer.com/address/15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b">15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b
</a>.
6018 Det virker dermed på meg ganske klart at å påstå at
6019 Bitcoin-transaksjoner er anonyme strengt tatt er å føre Stortinget bak
6022 <p>Finansministeren er ikke den eneste som har latt seg forlede av
6023 medieomtalen. I spørsmålet fra Hr. Solvik-Olsen skriver han at «For
6024 noen dager siden kom den første bitcoin-minibanken på Kypros», hvilket
6025 så vidt jeg har klart å finne ut ikke er riktig. Det er annonsert
6026 planer om en slik minibank (fra
6027 <a href=
"http://www.bitcoinatm.com/">BitcoinATM
</a>), men jeg finner
6028 intet tegn til at en slik minibank er utplassert noe sted.
</p>
6030 <p>Som vanlig, hvis du bruker Bitcoin og ønsker å vise din støtte til
6031 mine aktiviteter, så setter jeg pris på Bitcoin-donasjoner til min
6033 <b><a href=
"bitcoin:15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b&label=PetterReinholdtsenBlog">15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b
</a></b>.
</p>
6039 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bitcoin">bitcoin
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget
</a>.
6044 <div class=
"padding"></div>
6048 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_innsyn_i_bakgrunnen_for_fjerning_av_ODF_fra_statens_standardkatalog.html">Mer innsyn i bakgrunnen for fjerning av ODF fra statens standardkatalog
</a>
6054 <p>For cirka en måned siden
6055 <ahref=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjeringen__Fornyingsdepartementet_og_DIFI_g_r_inn_for___fjerne_ODF_som_obligatorisk_standard_i_det_offentlige.html">ba
6056 jeg om begrunnelse på nektet innsyn i dokumenter
</a> om
6057 standardkatalogen fra Fornyingsdepartementet. I dag fikk jeg svar fra
6058 Fornyingsdepartementet, og tilgang til dokumentene. Jeg fikk både
6059 innsyn i vedlegg sendt fra DIFI, og også innsyn i et notat brukt
6060 internt i Fornyingsdepartementet:
</p>
6064 <li><a href=
"http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-Fornyingsdepartementet/sak-2012-2168/Oppsummering%20av%20h%f8ringen%20om%20endringer%20i%20forskrift%20om%20IT-standarder.pdf">Epost fra DIFI til Fornyingsdepartementet, datert
2012-
11-
23</a></li>
6066 <li><a href=
"http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-Fornyingsdepartementet/sak-2012-2168/Oppsummering%20og%20anbefaling%20etter%20h%f8ring.pdf">vedlegg
1, Oppsummering og anbefalinger etter høring av endringer i forskrift om IT-standarer i offentlig forvaltning, datert
2012-
11-
23</a></li>
6068 <li><a href=
"http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-Fornyingsdepartementet/sak-2012-2168/Vedlegg%20Om%20h%f8ringe.docx%20(L)(898066).pdf">Notat fra avdeling for IKT og fornying til statsråd i Fornyingsdepartementet om høringen, datert
2013-
01-
03</a></li>
6072 <p>Det bør nevnes at da jeg ble nektet innsyn hos mottaker
6073 Fornyingsdepartementet på høringsoppsummeringen som DIFI hadde sendt
6074 ut, spurte jeg DIFI om innsyn i stedet. Det fikk jeg i løpet av et
6075 par dager. Moralen er at hvis ikke mottaker ikke vil gi innsyn, spør
6076 avsender i stedet. Kanskje de har forskjellig forståelse av hva som
6077 bør holdes skjult for folket. Her er de tilsvarende dokumentene jeg
6078 fikk innsyn i fra DIFI:
</p>
6082 <li><a href=
"http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-DIFI/Epostforsendelse.pdf">Epost fra DIFI til Fornyingsdepartementet, datert
2012-
11-
23</a></li>
6084 <li><a href=
"http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-DIFI/Vedlegg%201,%20Oppsummering%20av%20h%f8ring%20om%20endringer%20i%20forskrift%20om%20IT-standarder.pdf">vedlegg
1, Oppsummering og anbefalinger etter høring av endringer i forskrift om IT-standarer i offentlig forvaltning, datert
2012-
11-
23</a></li>
6086 <li><a href=
"http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-DIFI/Vedlegg%202,%20Forslag%20til%20endringsforskrift.pdf">Vedlegg
2, Forslag til endringsforskrift, udatert
</a></li>
6088 <li><a href=
"http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-DIFI/Vedlegg%203%20Forskrift%20om%20IT-standarder%20i%20offentlig%20forvaltning.pdf">Vedlegg
3, Forskrift om IT-standarder i offentlig forvaltning, udatert
</a></li>
6092 <p>Det jeg synes er mest interessant er endel av aktørene som
6093 protesterte på fjerningen (Kartverket, Drammen kommune), og hvordan
6094 høringsoppsummeringen ikke tar stilling til effekten av å fjerne ODF
6101 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard
</a>.
6106 <div class=
"padding"></div>
6110 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sandy_Island____ya_som_er_synlig_hver_tirsdag_og_fredag_.html">Sandy Island - øya som er synlig hver tirsdag og fredag?
</a>
6116 <p>For en stund tilbake gikk nyheten om
6117 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/Sandy_Island,_New_Caledonia">Sandy
6118 Island
</a>, en øy som var dukket opp på noen kart, men som ikke var
6119 synlig når en sjekket den på satellittbilder. Dagbladet meldte for
6121 «
<a href=
"http://www.dagbladet.no/2012/11/22/nyheter/google_maps/google/utenriks/internett/24496816/">denne
6122 øya finnes på kart, men ikke i virkeligheten
</a>». Noe senere begynte
6124 <a href=
"http://www.gyldendal.no/Barn-og-ungdom/3-6-aar/Den-store-Ruffen-boken">historier
6125 om Ruffen
</a> til mine barn. Dette er historier om sjøormen Ruffen
6126 skapt av Tor Åge Bringsværd, som starter med følgende beskrivelse:
</p>
6129 «Langt ute i havet ligger en mystisk øy. Den er bare synlig hver
6130 tirsdag og fredag. Derfor står den ikke på noe kart. På denne øya
6131 ligger et slott, og i slottet bor en gammel, fin sjøormfamilie.»
6134 <p>Det virker åpenbart at Hr. Bringsværd tok feil når han trodde den
6135 ikke var på noe kart, og at noen tydeligvis har vært i nærheten en
6136 tirsdag eller en fredag og fått den med på et kart, mens
6137 satellittbildene er tatt på noen av de fem andre dagene i uka og
6138 dermed ikke ser øya. :)
</p>
6141 <a href=
"http://www.dagbladet.no/2012/12/03/nyheter/sandy_island/forskning/utenriks/24662158/">en
6142 senere artikkel i Dagbladet
</a> hevder Shaun Higgins, en forsker fra
6143 New Zealand, at et hvalfangstskip fra
1876 er opprinnelsen til at
6144 spøkelsesøya i det hele tatt havnet på kartet. Det fremgår ikke fra
6145 historien hvilken ukedag de var innom.
</p>
6147 <p>Jeg har stor sans for Tor Åge Bringsværd. Og han viste nylig en
6148 svært fin side av seg selv da han sa ja til EFNs forespørsel om å gi
6149 ut novellen
<a href=
"http://www.efn.no/kodemus/">Kodémus
</a> med
6150 Creative Commons-lisens.
</p>
6156 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
6161 <div class=
"padding"></div>
6165 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/EFN_nyutgir_novellen_Kod_mus_av_Tor__ge_Bringsv_rd.html">EFN nyutgir novellen Kodémus av Tor Åge Bringsværd
</a>
6171 <p>For noen dager siden nevnte jeg at vi jobbet med å typesette en
6172 novelle med
<a href=
"http://www.docbook.org/">DocBook
</a>. I dag ble
6173 utgivelsen annonsert med følgende pressemelding fra Elektronisk
6174 Forpost Norge), som jeg gjengir i sin helhet:
</p>
6178 <p><strong>EFN nyutgir Kodémus:
</strong></p>
6180 <p><strong>Tor Åge Bringsværd-novelle om IT og overvåkning fra
6181 informasjonsteknologiens spedbarndom får nytt liv
</strong></p>
6183 <p>Elektronisk Forpost Norge (EFN) er veldig glad for anledningen til
6184 å nyutgi Tor Åge Bringsværds novelle Kodémus i digitalt format for nye
6185 (og gamle) generasjoner. Novellen ble skrevet så tidlig som vinteren
6186 1968, og første gang trykt i novellesamlingen Probok på Gyldendal
6189 <p>Informasjonsteknologi spiller en sentral rolle i Kodémus, og det er
6190 spennende å sammenligne beskrivelsen av IT fra
1968 med dagens IT i
6191 2013. Forskjellene er mange -- men det er jammen likhetene også. Ikke
6192 minst det at idag går jo nesten alle rundt med lillebrødre på seg!
</p>
6194 <p>"Riktignok er det ikke påbudt å ha mobil," sier Thomas Gramstad,
6195 leder i EFN.
"Men vi holder på å lage et samfunn der det blir så
6196 upraktisk eller tungvint å ikke ha det, at man i praksis ikke slipper
6197 unna. Og disse lillebrødrene sladrer hele tiden til staten (og til
6198 mange andre) om hvor vi er, hva vi gjør, hva vi bryr oss om, hva vi
6201 <p>Det at Kodémus åpenbart er skrevet i en annen tid med en annen type
6202 IT og likevel virker så relevant idag, er i seg selv et hardtslående
6205 <p>Tross sitt IT-tema fantes ikke Kodémus i elektronisk form, og
6206 frivillige i EFN har skannet inn, OCR-tolket og korrekturlest
6207 novellen, og deretter kodet den i en rekke digitale formater.
</p>
6209 <p>Forfatteren har gitt tillatelse til publisering av Kodémus under ny
6210 lisens, og novellen utgis av EFN med en Creative Commons (CC)
6211 fribrukslisens (nærmere bestemt lisensen CC-BY-NC-ND). For leserne
6212 eller brukerne innebærer dette at de får en klar og standardisert
6213 beskjed om hvilke rettigheter de har til å dele novellen videre med
6214 andre. For forfatteren innebærer dette økt synlighet og
6215 tilgjengelighet for verket, slik at det ikke blir glemt, da
6216 søkemotorer og nettlesere inneholder egne søkevalg for CC-lisenser, og
6217 mange brukere søker etter verk som de vet de kan dele og bruke på
6220 <p>EFN oppfordrer andre forfattere om å gi ut sine gamle tekster med
6221 en fribrukslisens, slik at tekstene ikke blir glemt og for å stimulere
6222 lovlig deling på nettet. EFN kan være behjelpelig med digitalisering
6223 og utlegging på nett, i den grad det finnes kapasitet blant EFNs
6224 medlemmer til dette. Vi mener at nyutgivelser av tekster under frie
6225 lisenser kan øke interessen rundt forfatterskapet, og vil gjerne bidra
6228 <p>EFN utgir og deler med dette en novelle fra den digitale
6229 informasjonsteknologiens tidligste barndom. En novelle som fortsatt er
6230 full av vitalitet og aktualitet, og som derfor kan bidra til, og gi
6231 ettertanke i dagens debatter om IT, personvern, overvåkning og
6232 individets frihet og integritet.
</p>
6234 <p>Du finner novellen her:
6235 <br><a href=
"http://efn.no/kodemus/">http://efn.no/kodemus/
</a></p>
6237 <p>i flere forskjellige formater, for ulike plattformer. Per idag
6238 finnes novellen i disse formatene: EPUB, MOBI, XML, HTML, PDF og
6239 txt. Det kan bli flere formater senere, og evt. frivillige
6240 bidragsytere til dette er velkommen.
</p>
6242 <p>Kontaktperson for denne pressemeldingen,
</p>
6250 <p>EFN arbeider for dine borgerrettigheter i IT-samfunnet, for
6251 nettverks- og delingskultur, personvern og frihet fra overvåkning,
6252 åpne standarder, brukerstyrt programvare, retten til å kopiere, og
6253 styrking av det digitale sivilsamfunnet m.m.
6254 <br><a href=
"http://efn.no/">www.efn.no
</a></p>
6258 <p>Jeg håper flere forfattere ser verdien av å gjøre kulturen
6259 tilgjengelig for flere, og slår følge med Hr. Bringsværd i å gi ut
6260 sine verker med bruksvilkår med færre bruksbegrensinger enn
6261 opphavsretten legger opp til. Selv om jeg gjerne skulle sett at han
6262 hadde brukt en Creative Commons-lisens som tillot avledede verker og
6263 kommersiell bruk.
</p>
6269 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/docbook">docbook
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett
</a>.
6274 <div class=
"padding"></div>
6278 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjeringen__FAD_og_DIFI_g_r_inn_for___fjerne_ODF_som_obligatorisk_standard_i_det_offentlige.html">Regjeringen, FAD og DIFI går inn for å fjerne ODF som obligatorisk standard i det offentlige
</a>
6285 <a href=
"http://standard.difi.no/hoyring/forslag-om-endring-av-forskrift-om-it-standarder-i-offentlig-forvaltning">siste
6287 <a href=
"http://standard.difi.no/forvaltningsstandarder">referansekatalogen
6288 for IT-standarder i offentlig sektor
</a>, med høringsfrist
2012-
09-
30
6289 (DIFI-sak
2012/
498), ble det foreslått å fjerne ODF som obligatorisk
6290 standard når en publiserte dokumenter som skulle kunne redigeres
6291 videre av mottaker. NUUG og andre protesterte på forslaget, som er et
6292 langt steg tilbake når det gjelder å sikre like rettigheter for alle
6293 når en kommuniserer med det offentlige. For noen dager siden ble jeg
6294 oppmerksom på at Direktoratet for forvaltning og IKT (DIFI) og
6295 Fornyings-,administrasjons- og kirkedepartementet (FAD) har
6296 konkludert, og oversendt forslag til regjeringen i saken. FADs
6298 <a href=
"http://www.oep.no/search/result.html?period=none&descType=both&caseNumber=2012%2F2168&senderType=both&documentType=all&list2=94&searchType=advanced&Search=S%C3%B8k+i+journaler">2012/
2168</a>-
8,
6299 «Utkast til endring av standardiseringsforskriften» datert
2013-
02-
06
6300 har følgende triste oppsummering fra høringen i saken:
</p>
6303 Det kom noen innvendinger på forslaget om å fjerne ODF som
6304 obligatorisk standard for redigerbare dokumenter. Innvendingene har
6305 ikke blitt ilagt avgjørende vekt.
6308 <p>Ved å fjerne ODF som obligatorisk format ved publisering av
6309 redigerbare dokumenter setter en Norge tiår tilbake. Det som vil skje
6310 er at offentlige etater går tilbake til kun å publisere dokumenter på
6311 et av de mange formatene til Microsoft Office, og alle som ikke
6312 aksepterer bruksvilkårene til Microsoft eller ikke har råd til å bruke
6313 penger på å få tilgang til Microsoft Office må igjen basere seg på
6314 verktøy fra utviklerne som er avhengig av å reversutvikle disse
6315 formatene. I og med at ISO-spesifikasjonen for OOXML ikke komplett og
6316 korrekt spesifiserer formatene til MS Office (men er nyttige å titte i
6317 når en reversutvikler), er en tilbake til en situasjon der en ikke har
6318 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html">en
6319 fri og åpen standard
</a> å forholde seg til, men i stedet må springe
6320 etter Microsoft. Alle andre leverandører enn Microsoft vil dermed ha
6321 en seriøs ulempe. Det er som å fjerne krav om bruk av meter som
6322 måleenhet, og heretter aksepterer alle måleenheter som like gyldige,
6323 når en vet at den mest brukte enheten vil være armlengden til Steve
6324 Ballmer slik Microsoft måler den.
</p>
6326 <p>Jeg er ikke sikker på om forslaget er vedtatt av regjeringen ennå.
6327 Kristian Bergem hos DIFI nevnte på et møte forrige tirsdag at han
6328 trodde det var vedtatt i statsråd
8. mars, men jeg har ikke klart å
6329 finne en skriftlig kilde på regjeringen.no som bekrefter dette.
6330 Kanskje det ennå ikke er for sent...
</p>
6332 <p>Jeg ba i forrige uke om innsyn i dokument
6,
7 og
8 i FAD-saken, og
6333 har i dag fått innsyn i dokument
7 og
8. Ble nektet innsyn i
6334 dokumentet med tittelen «Oppsummering av høring om endringer i
6335 forskrift om IT-standarder i offentlig forvaltning» med hjemmel i
6336 off. lovens §
15.1, så det er vanskelig å vite hvordan argumentene fra
6337 høringen ble mottatt og forstått av saksbehandleren hos DIFI. Lurer
6338 på hvordan jeg kan klage på at jeg ikke fikk se oppsummeringen. Fikk
6339 tre PDFer tilsendt fra FAD,
6340 <a href=
"http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-FAD/sak-2012-2168/20130115%20Notat%20FAD%20-%20EHF.pdf%20(L)(889185).pdf">Endring av underversjon i EHF
</a>,
6341 <a href=
"http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-FAD/sak-2012-2168/Bakgrunnsnotat%20knyttet%20til%20versjon%20av%20EHF%20standarden%20i%20Forskrift%20om%20IT-standarder%20i%20offentlig%20sektor.pdf">Bakgrunnsnotat knyttet til versjon av EHF standarden i Forskrift om IT-standarder i offentlig sektor
</a> og
6342 <a href=
"http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-FAD/sak-2012-2168/Utkast%20Kongelig%20resolusjon.docx%20(L)(898064).pdf">Utkast til endring av standardiseringsforskriften
</a>, hvis du vil ta en titt.
</p>
6348 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard
</a>.
6353 <div class=
"padding"></div>
6357 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Til_frikanalens_st_ttespillere___fra_styret_i_Frikanalen.html">Til frikanalens støttespillere - fra styret i Frikanalen
</a>
6363 <p>Min venn Erik Vold har på vegne av styret i
6364 <a href=
"http://www.frikanalen.no/">Frikanalen
</a> sendt ut
6365 <a href=
"http://lists.nuug.no/pipermail/frikanalen/2013-March/000054.html">følgende
6366 epost
</a> til alle kanalens medlemmer og støttespillere, i et forsøk
6367 på å redde kanalen etter at kulturdepartementet kuttet all
6368 finansiering i fjor høst. Jeg fikk meldingen som
6369 <a href=
"http://www.nuug.no/">NUUG
</a>-styremedlem, og mener den
6370 trenger et større publikum. Jeg gjengir den derfor i sin helhet,
6371 inkludert lenken til budsjett og regnskapsutkast, etter
6372 <a href=
"http://lists.nuug.no/pipermail/frikanalen/2013-March/000061.html">avtale
6376 <p>Til Frikanalens støttespillere
</p>
6378 <p>Frivillighetens TV kanal har med minimal støtte avviklet daglige
6379 sendinger siden
2009 og til tross for at statsstøtten uteble i år, er
6380 vi nå i full gang med å utvikle et nytt TV system som foreningen selv
6381 vil eie. Departementet fikk dessverre ikke med seg at nettet vil
6382 berike TV sendingen fremfor å gjøre den overflødig. De har nå overlatt
6383 finansieringen av videre drift til frivilligheten og vi håper derfor
6384 på deres hjelp til å søke om midler. På kjøpet får dere langt flere
6385 muligheter til å nå ut med deres budskap og med utbyggingen av Hybrid
6386 TV (nett på TV) kan vi sammen motbevise departementets påstand.
</p>
6388 <p>Kostnaden med denne utviklingen er svært lav ettersom de fleste
6389 programmererne jobber gratis og alt er basert på åpen kildekode der
6390 man deler hverandres bidrag til kringkastingsorienterte systemer. I
6391 samarbeid med flere europeiske kanaler i EBU (SVT, BBC, NRK, ZDF, ARD,
6392 France Televisions etc) ønsker vi å bygge opp et nettverk for delt
6393 support og åpen kildekode der Frikanalen er den eneste sandkassen hvor
6394 ny teknologi kan testes på luft. Riks TV åpner for annonsering av
6395 nettinnhold relatert til det du ser på TV (streamevents i HbbTV)
6396 allerede i sommer. Med støtte fra Media Netwerk som drifter Frikanalen
6397 samt Sofia Digital som stiller med Hybrid TV server er vi & NRK sikret
6398 en sentral rolle i utprøvingen. Det vil da bli mulig og streame
6399 direkte til Riks TV sine nye mottakere (og nye IDTV'er) i HD samt at
6400 TV'n kan annonsere en link til deres organisasjonssider, med
6401 oppdaterte nyheter (RSS feeds), relaterte videoer etc., under
6402 avviklingen av deres innslag.
</p>
6404 <p>Vi tror sendingene på den nye nettstyrte TV-kanalen vil bli rikere enn
6405 på den kommersielle plattformen vi har vært på så langt. Brukerne vil
6406 nå få en tettere integrasjon med sosiale medier samt at innholdet
6407 etterhvert kommer ut på Hybrid TV og mobile enheter. Teknisk ansvarlig
6408 i Frikanalen, Erik Vold, er sentral i utviklingen av streamingdelen
6409 for tv.nrk.no (årets produkt i PC World) og erfaringen NRK har gjort
6410 på mobile enheter kan videreføres til oss. Det er heller ingen tvil om
6411 at Hybrid TV vil bli en suksess også i Norge. Erik sitter i Nordig som
6412 har vedtatt en felles standard for de nordiske kringkasterne basert på
6413 HbbTV. Denne standarden bruker web-protokoller som gjør det like
6414 enkelt og billig å utvikle tjenester for Hybrid TV som å lage en
6415 nettside. Samtlige nye TV apparater solgt i Norden vil ha støtte for
6416 HbbTV og med det tror vi oppslutningen vil bli like stor som ellers i
6417 Europa (Tyskland og Frankrike tredoblet antall HbbTV-brukere i
6418 fjor). Vi forventer også mye d rahjelp fra disse foregangslandene. Vår
6419 utvikler Tore Sinding Bekkedal er i skriv ende stund på en HbbTV
6420 workshop med EBU-medlemmer hos IRT i München der han på vegne av NRK
6421 tester og utvikler ny stremingteknologi (MPEG- DASH) for
6422 mobile enheter og hybrid TV.
</p>
6424 <p>Frikanalen har forøvrig flyttet inn i nye kostnadsfrie lokaler på
6425 Chateau Neuf. Med massiv hjelp fra frivillige får vi der en
6426 flerkameraregi i egnede lokaler. Dette åpner for debatter, konserter,
6427 events og mye spennende innhold i samarbeid med Student TV'ene.
</p>
6429 <p>Med hjelp fra NUUG har også streamingdelen av systemet fått plass på
6430 Uninett (Forskningsparken) og dermed er vi på Norges beste
6431 internettlinjer. Vi åpner med dette for live mottak fra samtlige
6432 medlemmer og på sikt kan vi tilby HD på hybrid TV og PC / MAC / mobil.
</p>
6434 <p>Avvikling på luft skjer allerede med egenutviklede løsninger i åpen
6435 kildekode (playout og live-koding). Det er også mulig å se første
6436 byggetrinn med programoversikt og videoer på nett, men foreløpig kun
6437 for nettleserne Opera, Chrome og Firefox:
6438 <a href=
"http://beta.frikanalen.tv/guide/">http://beta.frikanalen.tv/guide/
</a>
6440 <a href=
"http://beta.frikanalen.tv/video/">http://beta.frikanalen.tv/video/
</a>. Kom
6441 gjerne med ønsker og tilbakemeldinger til vår hovedutvikler Benjamin
6442 Bruheim: grolgh (at) gmail.com
</p>
6444 <p>Med en tettere tilknytning til Akademia og NRK, er det god grunn til å
6445 tro at utviklingen vil skyte fart og at vi raskere kommer ut med
6446 dagsaktuelt innhold.
</p>
6448 <p>Vi sender i dag på Riks TV og Altibox, men ikke lenger på TV8. Det er
6449 viktig for våre brukere igjen å komme ut på Get og Canal Digital,
6450 dermed er det svært heldig at vi nå har formidlingsplikt på kabel. Til
6451 tross for at det tar noe tid å få nye avtaler på plass, med frivillig
6452 juridisk bistand, vil vi sannsynligvis komme bedre ut i andre enden
6453 også her. Formidlingsplikten gjelder samtlige kabeldistribusjoner i
6454 Norge, ikke bare de regionene TV8 hadde avtale med.
</p>
6456 <p>Om alt dette skal se dagens lys er vi avhengig av en
6457 grunnfinansiering. Deres medlemsavgifter er i så måte et svært viktig
6458 bidrag som vi er veldig takknemlige for. Vi ser oss likevel nødt til
6459 å be dere om å delta i arbeidet med å dekke de resterende
6460 driftskostnader. Frikanalen sin arbeidskapasitet er betydelig redusert
6461 etter at foreningen ikke lenger kunne finansiere en daglig leder, men
6462 allmøtet kan åpne for at flere bidrar til inntjening (Ekstraordinær
6463 generalforsamling foreslo å tillate sponsorplakater på sendeflaten og
6464 deler av disse inntektene kan tilfalle kanalen). Håper alle
6465 medlemmene kan hjelpe oss med å skrive søknader og skaffe sponsorer,
6466 eller i det minste komme med gode forslag til inntjening. Det er ikke
6467 mye som skal til for å klare videre drift, kun
0,
5 mill. pr år.
</p>
6469 <p>Med en støtte som tilsvarer en norsk kortfilm vil vi kunne redde
6470 sendearkivet for flere tusen videoer bygget opp av frivilligheten
6471 gjennom
5 år og vi dobler kapasiteten for å ta imot nye (De som
6472 leverer HD vil for øvrig kunne få HD på nett, mobil og hybrid TV).
</p>
6474 <p>Vi vil også kunne videreføre konsesjonen på Riks TV og realisere en
6475 formidlingsplikt på kabel som har en årlig verdi på ca.
5 millioner
6476 kroner (når over
2/
3 av Norges befolkning).
</p>
6478 <p>Uten støtte står verdens eneste nasjonale nettstyrte åpne TV kanal i
6479 fare for å forsvinne. En konkursbegjæring vil gjøre at utstyrsparken
6480 går til advokatsalærer i behandling av boet og kreditorene vil ikke
6481 kunne få dekket sine krav. Det mener vi ikke bare er urett ovenfor
6482 långiverne, men det er urett mot alle de som har bidratt med å bygge
6483 opp frivillighetens eneste sendearkiv og ikke minst alle de som i dag
6484 jobber frivillig med å videreutvikle TV-systemet.
</p>
6486 <p>Håper dere i likhet med styret ser verdien i videre drift og kan melde
6487 tilbake innen årsmøtet (Kontaktinformasjon til styret og frivillige
6488 utviklere er i kopifeltet).
</p>
6490 <p>Vennligst fyll ut det blå feltet i regnearket under med det dere tror
6491 er mulig å få inn. Det dere skriver her er ikke bindende, men gir
6492 styret en indikasjon på om videre drift er mulig. Det blir tatt
6493 stilling til av generalforsamlingen medio mars. Setter derfor pris på
6494 om alle kan bidra med forslag til støtte eller antatte verdier fra
6495 søknad/spons innen det.
</p>
6497 <p>Forhåpentligvis når vi også ønsket budsjett på
1 mill. pr år. Med det
6498 kan vi nedbetale gjelden raskere og sørge for en bedre
6499 tilgjengelighet, samt raskere utvikling:
</p>
6501 <p><a href=
"https://docs.google.com/spreadsheet/ccc?key=0AouVL_e9_H1QdDgyX01kbElvcWI0UjFQbVNGbFIyUmc&usp=sharing#gid=0">https://docs.google.com/spreadsheet/ccc?key=
0AouVL_e9_H1QdDgyX01kbElvcWI0UjFQbVNGbFIyUmc&usp=sharing#gid=
0</a></p>
6503 <p>Med vennlig hilsen
6504 <br>Styret i Frikanalen
</p>
6507 <p>Jeg håper noen av mine lesere med dette ser verdien av Frikanalen
6508 og melder seg inn for å sende sine videoer ut på TV til RiksTV og
6509 Altibox-seerne. Det haster. Årsmøtet i foreningen Frikanalen skal
6510 straks avholdes, og innen den tid må en redningsplan være på plass.
6511 NUUG bidrar allerede litt ved å organisere utviklersamlinger og
6512 finansiere litt mat og drikke til de frivillige som stiller opp på
6513 dugnadsbasis for å utvikle den tekniske løsningen. Det er ikke nok
6514 til å redde kanalen, men gir et lite steg i riktig retning.
</p>
6516 <p><strong>Update
2013-
03-
13 13:
00</strong>: Epostlistelenkene
6517 fungerer ikke lenger, da epostarkivet nå ikke lenger er tilgjengelig
6518 for ikke-abonnenter. Korrigerte teksten fra styret litt etter
6519 oppfordring fra Frikanalen-styret.
</p>
6525 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video
</a>.
6530 <div class=
"padding"></div>
6534 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Osloskolen_bryter_loven_n_r_de_sender_politihunder_inn_i_klasserom_med_elever.html">Osloskolen bryter loven når de sender politihunder inn i klasserom med elever
</a>
6540 <p>Om noen år skal mine barn antagelig begynne på skolen i Oslo. Der
6541 skal de blant annet lære seg å verdsette og håndheve sine egne grenser
6542 og beskytte sin personlige integritet og privatsfære. Det blir ikke
6543 enkelt når ledelsen i Osloskolen med vitende og vilje legger opp til å
6544 krenke elevenes privatsfære ved å la politiet ransake elevene med
6545 narkohund i klasserommet. Jon Wessel-Aas har publisert noen
6546 interessante kommentarer om hvorfor dette er ulovlig.
6550 <li><a href=
"http://www.uhuru.biz/?p=1293">Bruk av narkohund i
6551 klasserom – fra vondt til verre
</a> (
2013-
03-
09)
</li>
6553 <li><a href=
"http://www.uhuru.biz/?p=1018">Ulovlig og
6554 menneskerettsstridig bruk av narkohund i klasserom
</a>
6559 <p>Jeg er veldig glad for at han bidrar med argumenter og forklaringer
6560 vi foreldre kan ta med oss når vi skal protestere på og få en slutt på
6561 denne forkastelige praksisen. Narkotikaproblemet må adresseres på
6562 andre måter som ikke krenker barn og ungdoms integritet. Jeg ønsker
6563 ikke at mine barn skal læres opp til å akseptere radering av
6564 privatlivets fred, men heller at de skal læres opp til å sloss imot
6565 den innføringen av stadig mer totalitær overvåkning som har pågått
6566 over mange år i Norge.
</p>
6572 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>.
6577 <div class=
"padding"></div>
6581 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Helge_Tore_H_yland.html">Skolelinux-intervju: Helge Tore Høyland
</a>
6587 <p>Etter en lang pause og travle uker har jeg endelig klart å få
6588 samlet et nytt intervju med en av folkene i
6589 <a href=
"http://www.skolelinux.org/">Skolelinux
</a>-miljøet.
6590 Denne gang er det Helge Tore Høyland, en mangeårig bidragsyter på
6591 epostlistene og ellers i prosjektet.
</p>
6593 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong></p>
6595 <p>Eg er IT-konsulent/teknikker hjå eit firma i Steinkjer med navn
6596 <a href=
"http://unoit.no/">Uno IT
</a>. Uno IT er eit lite firma som
6597 drifter nettverk og maskiner for små og mellomstore firma
6598 Steinkjer-området. Per dags dato er me
2 ansatte. Min faglege bakgrunn
6599 er Fagbrev som it-teknikker, samt nokre fag innen nettverk- og
6600 server-drift frå HiST og NTNU. Dagleg arbeid består i oppsett av nye
6601 maskiner og hjelp til sluttbrukere, samt oppsett og vedlikehold av eit
6602 vidt spekter av fagsystemer ute hjå kunder. Erfaring med Skolelinux
6603 har eg hatt i forbindelse med drifting av
6604 <a href=
"http://www.bjorkly.no/">Bjørkly skule
</a>, ein privat
6605 grunnskule i Namsos-området. I dag har skulen
65 elever,
15 lærere,
1
6606 hovedserver og ca
60 klienter som kjører halvtjukt. Eg har bygd og
6607 driftet systemet sidan summaren
2006.
</p>
6609 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong></p>
6611 <p>Eg kom i kontakt med Skolelinux-prosjektet via ein artikkel i eit
6612 fagblad, som eg ikkje lenger hugsar namnet på. I og med at eg allereie
6613 hadde pusla med nettverk for ein annan skule, fatta eg straks
6614 interesse for prosjektet.
</p>
6616 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong></p>
6618 <p>Fordelane med Skolelinux er sentralisert administrasjon og svært
6619 mange gode verktøy «ut av boksen». Veldig kjekt å kunne drifte
60
6620 klientar med berre å «bry» seg med ein server. Levetid for systemets
6621 hardware er og ein veldig fin effekt. I tillegg kjem fordelar som økt
6622 sikkerhet og mindre lisenskostnader. Etter min erfaring er det og
6623 mykje mindre driftskostnader med eit slikt system enn konkurrerande
6624 system, pga enkelhet med sentralisert administrasjon. På grunn av at
6625 Skolelinux er basert på Debian er det òg svært stabilt.
</p>
6627 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong></p>
6629 <p>Ulemper er mangel på vilje til å følge standarer ute i markedet,
6630 som fører til mangel på støtte til nokre mykje brukte ting. Flash og
6631 Java er typiske eksempel. Sidan Debian satsar på stabilitet framfor å
6632 ha nyeste pakke av eit program, kan ein i nokre tilfeller kome borti
6633 at program vert «for gamle». Det er spesielt nettlesaren som er
6634 utsett. Mangel på vilje til å utvikle pedagogisk programvare, i Noreg,
6635 for «alle» platformer fører òg til noko hovudbry.
</p>
6637 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong></p>
6639 <p>Til dagleg bruker eg svært mange forskjellige «fri programvare»
6640 program. Firefox, Thunderbird, Freecommander, ImgBurn, Clonezilla,
6641 OCS inventory, Icinga, Skolelinux, SystemRescueCD og mykje meir.
</p>
6643 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
6644 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong></p>
6646 <p>Strategisk må ein fokusere på at sluttbruker eigentleg ikkje er så
6647 fokusert på at det er fri programvare men at det skal «berre fungere».
6648 Gjer det enkelt å bruker og ikkje minst å administrere. For Skolelinux
6649 sin del må ein få eit betre fokus på overganger. Utbytting av servere
6650 må gå meir automatisk, import og eksport av brukerbase og maskinbase
6651 med meir må kunne gå enkelt og oppgradering til neste versjon må bli
6652 mykje meir automatisk og gjennomtesta. Ein må unngå at ein må sette
6653 opp frå start når ein byter ut ein server eller oppgraderer til neste
6654 versjon. For å få Skolelinux til å bli eit betre alternativ for skular
6655 må ein ha fokus på nettlesaren. Denne må bli «up to date» og støtte
6656 dei protokollar og tillegg som vert brukt av forlag med meir. Etter
6657 kvart som meir og meir blir flytta ut i «skya» vert dette viktigare og
6658 viktigare. Ein kunne ynskje og jobbe for at forlag med fleire tar i
6659 bruk opne standarer, men inntil det skjer, må systemet kunne brukast
6660 mot desse fagsystema.
</p>
6662 <p>For meg har prosjektet med Skolelinux vore ein svært artig og
6663 lærerik prosess. Miljøet rundt er ikkje enormt stort, dog stort nok,
6664 men det er svært hjelpevillig og engasjert.
</p>
6670 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
6675 <div class=
"padding"></div>
6679 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_statistikk_over_offentlige_anbud_annonsert_via_Doffin_siden_2008.html">Litt statistikk over offentlige anbud annonsert via Doffin siden
2008</a>
6685 <p>For et halvt år siden
6686 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/SQL_database_med_anbud_publisert_p__Doffin.html">satte
6687 jeg opp et system for å lage en database
</a> med informasjon om
6688 offentlige anbud fra
<a href=
"http://www.doffin.no/">Doffin
</a> ved
6689 <a href=
"https://scraperwiki.com/scrapers/norwegian-doffin/">hjelp av
6690 Scraperwiki
</a>. Nå er databasen så vidt jeg kan se komplett, med
6691 data helt tilbake til
2008. Her er litt statistikk over
6692 <a href=
"https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&name=norwegian-doffin&query=select%20strftime(%22%25Y-%25m%22%2C%20publishdate)%20as%20publishmonth%2C%20count(*)%20from%20%60swdata%60%20group%20by%20publishmonth%20order%20by%20publishmonth%20desc">antall
6693 anbud publisert hver måned
</a>:
</p>
6695 <p><table border=
"1">
6696 <tr> <th>Publiseringsmåned
</th> <th>Antall
</th> </tr>
6697 <tr> <td>2013-
01</td> <td>1015</td> </tr>
6698 <tr> <td>2012-
12</td> <td>756</td> </tr>
6699 <tr> <td>2012-
11</td> <td>979</td> </tr>
6700 <tr> <td>2012-
10</td> <td>1093</td> </tr>
6701 <tr> <td>2012-
09</td> <td>1023</td> </tr>
6702 <tr> <td>2012-
08</td> <td>951</td> </tr>
6703 <tr> <td>2012-
07</td> <td>1103</td> </tr>
6704 <tr> <td>2012-
06</td> <td>1334</td> </tr>
6705 <tr> <td>2012-
05</td> <td>1435</td> </tr>
6706 <tr> <td>2012-
04</td> <td>1169</td> </tr>
6707 <tr> <td>2012-
03</td> <td>1573</td> </tr>
6708 <tr> <td>2012-
02</td> <td>1335</td> </tr>
6709 <tr> <td>2012-
01</td> <td>1147</td> </tr>
6710 <tr> <td>2011-
12</td> <td>1045</td> </tr>
6711 <tr> <td>2011-
11</td> <td>1114</td> </tr>
6712 <tr> <td>2011-
10</td> <td>1230</td> </tr>
6713 <tr> <td>2011-
09</td> <td>1165</td> </tr>
6714 <tr> <td>2011-
08</td> <td>966</td> </tr>
6715 <tr> <td>2011-
07</td> <td>1148</td> </tr>
6716 <tr> <td>2011-
06</td> <td>1410</td> </tr>
6717 <tr> <td>2011-
05</td> <td>1536</td> </tr>
6718 <tr> <td>2011-
04</td> <td>1350</td> </tr>
6719 <tr> <td>2011-
03</td> <td>1574</td> </tr>
6720 <tr> <td>2011-
02</td> <td>1370</td> </tr>
6721 <tr> <td>2011-
01</td> <td>1049</td> </tr>
6722 <tr> <td>2010-
12</td> <td>992</td> </tr>
6723 <tr> <td>2010-
11</td> <td>1089</td> </tr>
6724 <tr> <td>2010-
10</td> <td>1110</td> </tr>
6725 <tr> <td>2010-
09</td> <td>1132</td> </tr>
6726 <tr> <td>2010-
08</td> <td>883</td> </tr>
6727 <tr> <td>2010-
07</td> <td>1126</td> </tr>
6728 <tr> <td>2010-
06</td> <td>1440</td> </tr>
6729 <tr> <td>2010-
05</td> <td>1236</td> </tr>
6730 <tr> <td>2010-
04</td> <td>1249</td> </tr>
6731 <tr> <td>2010-
03</td> <td>1556</td> </tr>
6732 <tr> <td>2010-
02</td> <td>1256</td> </tr>
6733 <tr> <td>2010-
01</td> <td>1140</td> </tr>
6734 <tr> <td>2009-
12</td> <td>1013</td> </tr>
6735 <tr> <td>2009-
11</td> <td>1220</td> </tr>
6736 <tr> <td>2009-
10</td> <td>1320</td> </tr>
6737 <tr> <td>2009-
09</td> <td>1294</td> </tr>
6738 <tr> <td>2009-
08</td> <td>953</td> </tr>
6739 <tr> <td>2009-
07</td> <td>1162</td> </tr>
6740 <tr> <td>2009-
06</td> <td>1605</td> </tr>
6741 <tr> <td>2009-
05</td> <td>1568</td> </tr>
6742 <tr> <td>2009-
04</td> <td>1522</td> </tr>
6743 <tr> <td>2009-
03</td> <td>1599</td> </tr>
6744 <tr> <td>2009-
02</td> <td>1376</td> </tr>
6745 <tr> <td>2009-
01</td> <td>1080</td> </tr>
6746 <tr> <td>2008-
12</td> <td>1028</td> </tr>
6747 <tr> <td>2008-
11</td> <td>949</td> </tr>
6748 <tr> <td>2008-
10</td> <td>1047</td> </tr>
6749 <tr> <td>2008-
09</td> <td>965</td> </tr>
6750 <tr> <td>2008-
08</td> <td>725</td> </tr>
6751 <tr> <td>2008-
07</td> <td>1015</td> </tr>
6752 <tr> <td>2008-
06</td> <td>1304</td> </tr>
6753 <tr> <td>2008-
05</td> <td>323</td> </tr>
6756 <p>Her er tilsvarende
6757 <a href=
"https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&name=norwegian-doffin&query=select%20strftime(%22%25Y%22%2C%20publishdate)%20as%20publishyear%2C%20count(*)%20from%20%60swdata%60%20group%20by%20publishyear%20order%20by%20publishyear%20desc">tall
6758 per år
</a>, som viser en liten nedgang i antall anbud:
</p>
6761 <tr> <th>Publiseringsår
</th> <th>Antall
</th> </tr>
6762 <tr> <td>2012</td> <td>13898</td> </tr>
6763 <tr> <td>2011</td> <td>14957</td> </tr>
6764 <tr> <td>2010</td> <td>14209</td> </tr>
6765 <tr> <td>2009</td> <td>15712</td> </tr>
6766 <tr> <td>2008</td> <td>7356</td> </tr>
6769 <p>Jeg droppet den ufullstendige måneden og året fra tabellen. Se
6770 lenken for oppdaterte tall.
</p>
6776 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn
</a>.
6781 <div class=
"padding"></div>
6785 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_stemte_hver_stortingsrepresentant_i_voteringene_om_datalagringsdirektivet_.html">Hva stemte hver stortingsrepresentant i voteringene om datalagringsdirektivet?
</a>
6791 <p>Nytt stortingsvalg er på trappene, og folket får igjen mulighet til
6792 å påvirke sammensetningen i vår lovgivende forsamling. Da er det
6793 relevant å vite hvilke representanter og partier som har støttet
6794 innføringen av brev- og besøkskontroll av hele den norske
6795 befolkningen, det vil si datalagringsdirektivet.
</p>
6797 <p>Hvis du vil vite hva hver enkelt stortingsrepresentant har stemt i
6798 stortingsvoteringene om datalagringsdirektivet, så har nettstedet til
6799 <a href=
"http://www.holderdeord.no/">Holder De Ord
</a> den (så vidt jeg
6800 vet) eneste komplette oversikten på sin temaside om
6801 <a href=
"http://beta.holderdeord.no/issues/innfore-datalagringsdirektivet">innføringen
6802 av datalagringsdirektivet
</a>. Den har detaljene fra de
11 relevante
6803 forslagene som har vært fremmet så lagt. De har vært votert over
6804 2011-
04-
04,
2011-
04-
11,
2012-
06-
11,
2012-
10-
05 og
2012-
12-
06.
</p>
6806 <p>Hvis du lurer på hva som er problemet med datalagringsdirektivet,
6807 anbefaler jeg å lese
<a href=
"http://www.uhuru.biz/?cat=84">artiklene
6808 fra Jon Wessel-Aas
</a> om temaet, samt informasjon fra foreningen
6809 <a href=
"http://www.digitaltpersonvern.no/">Digitalt
6816 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/dld">dld
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance
</a>.
6821 <div class=
"padding"></div>
6825 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/_kt_overv_kning_applauderes_igjen_av_Arbeiderpartiet__H_yre_og_Fremskrittspartiet.html">Økt overvåkning applauderes igjen av Arbeiderpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet
</a>
6831 <p>Jeg ser med gru at Arbeiderpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet
6832 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Positive-til-mer-smuglerovervaking-7110348.html">applauderer
6833 tollvesenets forslag
</a> om å øke overvåkningen i Norge nok et hakk.
6834 Det er ikke så rart, da de som uttaler seg jo også har støttet
6835 innføringen av datalagringsdirektivet eller i hvert fall ikke veldig
6836 aktivt har motarbeidet det. Innføringen av datalagringsdirektivet er
6837 en lovendring som innebærer brev og besøkskontroll for hele
6840 <p><a href=
"http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=48717">Datalagringsdirektivet
</a>
6841 har vært oppe til votering i stortinget tre ganger så langt. Det ble
6842 <a href=
"http://svartelisten.org/">vedtatt første gang
2011-
04-
04</a>
6844 <a href=
"https://github.com/holderdeord/hdo-folketingparser/blob/master/data/votering-2011-04-11.xml">andre
6845 gang
2011-
04-
11</a> (lovendringer voteres to ganger), og forslag om å
6847 <a href=
"http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/Voteringsoversikt/?p=53844&dnid=1">nedstemt
6848 2012-
12-
06</a> (se også
6849 <a href=
"http://beta.holderdeord.no/issues/innfore-datalagringsdirektivet">oversikt fra Holder De
6852 <p>Jan Bøhler i Arbeiderpartiet stemte for å innføre
6853 datalagringsdirektivet i lovverket i første votering, var ikke
6854 tilstede i andre votering og støttet loven i tredje votering. André
6855 Oktay Dahl i Høyre var ikke til stede i første og andre votering men
6856 støttet loven i tredje votering. Ulf Leirstein i Fremskrittspartiet
6857 stemte mot loven i første votering men var ikke til stede i andre og
6858 tredje votering.
</p>
6860 <p>Hvis du lurer på hva som er problemet med datalagringsdirektivet,
6861 anbefaler jeg å lese
<a href=
"http://www.uhuru.biz/?cat=84">artiklene
6862 fra Jon Wessel-Aas
</a> om temaet, samt informasjon fra foreningen
6863 <a href=
"http://www.digitaltpersonvern.no/">Digitalt
6866 <p><strong>Oppdatering
2013-
03-
09</strong>: Endret lenke til Holder De
6867 Ord, som har byttet mange lenker i forbindelse med import av
6868 voteringsdata for
2010-
2011.
</p>
6874 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/dld">dld
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance
</a>.
6879 <div class=
"padding"></div>
6883 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_for_2013_01_01.html">Lenker for
2013-
01-
01</a>
6889 <p>Her er noen lenker til tekster jeg har satt pris på å lese den
6895 <a href=
"http://www.idg.no/computerworld/article262047.ece">Myter og
6896 FUD om fri programvare
</a> av min venn Christer Gundersen som
6897 kommenterer noen av de påstandene som er spredt via Computerworld
6898 Norge de siste månedene.
</li>
6900 <li>BankID er et opplegg der utsteder (dvs. banken eller dens
6901 leverandør) sitter på alt som trengs for å bruke BankID, men har
6902 lovet å ikke bruke den unntatt på oppdrag fra deg. Det er greit nok
6903 for banktjenester, der banken allerede har full kontroll over
6904 resultatet, men problematisk når det gjelder tilgang til
6905 helseopplysninger og avtaleinngåelse med andre enn banken. Jeg
6906 håper protestene brer om seg.
6910 <li>2012-
12-
11 <a href=
"http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/BankID-blottlegger-helseopplysninger-7067148.html">BankID
6911 blottlegger helseopplysninger
</a></li>
6913 <li>2012-
12-
07 <a href=
"http://www.nrk.no/nyheter/norge/1.9695027">-
6914 Helseopplysningene ikke sikre med Bank-ID
</a></li>
6917 <a href=
"https://www.bankid.no/Presse-og-nyheter/Nyhetsarkiv/2012/Papeker-alvorlige-men-kjente-utfordringer/">Påpeker
6918 alvorlige, men kjente utfordringer
</a> er den offisielle
6919 holdningen til de som lager BankID.
</li>
6922 <a href=
"http://www.tnp.no/norway/panorama/3419-ntnu-researcher-warns-against-security-of-bank-id-password">NTNU
6923 Researcher Warns against Security of Bank ID Password
</a>
6927 <li>2012-
12-
11 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Norske-elever-er-darligst-i-Europa-pa-algebra-7066752.html">Norske elever er dårligst i Europa på algebra
</a>
6930 <a href=
"http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/Realfagsdodaren-7067173.html">Realfagsdødaren
</a>
6933 <a href=
"http://www.bt.no/nyheter/innenriks/112/--Forventningene-er-for-hoye-2816450.html">-
6934 Noen må bli skuffet
</a> - Politiet i Bergen forteller hvor lavt de
6935 prioriterer hverdagskriminalitet.
</li>
6938 <a href=
"http://e24.no/jobb/kripos-ansatt-doemt-for-snoking-for-venn/20208585">
6939 Kripos-ansatt dømt for snoking for venn
</A> - viser hvor svak
6940 reaksjonen blir når politiet misbruker innsamlet informasjon. En
6941 forvarsel på konsekvensene av nasjonal brev- og besøkskontroll -
6942 ofte kalt Datalagringsdirektivet.
</li>
6945 <a href=
"http://www.dagbladet.no/2012/12/14/kultur/debatt/kronikk/jul/ensomhet/24838541/">Å
6946 smøre en forskjell
</a> - om ensomhet og jul.
</li>
6949 <a href=
"http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/n-krise-av-gangen_-takk-7072452.html">Én
6950 krise av gangen, takk!
</a>
6954 <a href=
"http://www.aftenposten.no/meninger/NAV-Et-mangehodet-monster--7072165.html">NAV:
6955 Et mangehodet monster
</a></li>
6958 <a href=
"http://www.dagbladet.no/2011/01/12/kultur/debatt/kronikk/personvern/15027203/">Pasienter
6959 uten vern
</a> - forteller litt om hvordan Norsk Pasientregister og
6960 andre helseregister raderer bort pasienters privatsfære.
</li>
6964 <a href=
"http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/Hvorfor-er-barnefamilier-fattige-7073951.html">Hvorfor
6965 er barnefamilier fattige?
</a></li>
6968 <a href=
"http://www.aftenposten.no/meninger/spaltister/Den-skjulte-minoriteten--konservative-kristne-i-Norge-7075518.html">Den
6969 skjulte minoriteten – konservative kristne i Norge
</a> - kronikk av
6970 Bjørn Stærk fra aftenposten
</li>
6973 <a href=
"http://deltemeninger.no/-/bulletin/show/303429_folkebiblioteket-2-0?ref=checkpoint">Folkebiblioteket
6974 2.0</a> - Min venn Sturle om opphavsrett og Internett, i debatt med
6979 <p>Og et godt nytt år til dere alle!
</p>
6985 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bankid">bankid
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>.
6990 <div class=
"padding"></div>
6994 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Piratpartiet_p__opphavs_retrett_.html">Piratpartiet på opphavs-retrett?
</a>
7000 <p>Jeg ble overrasket over å se at Piratpartiet i
7001 <a href=
"http://www.aftenposten.no/kultur/Piratpartiet-stiller-til-Stortingsvalget-7073298.html">Aftenposten
</a>
7002 er referert på følgende:
</p>
7005 Når det gjelder retten til opphavsrett for kulturproduktene, mener
7006 Piratpartiet av levetid +
14 år er tilfredsstillende.
7009 <p>Det betyr en vernetid langt ut over det kommersielle livet til de
7010 aller fleste opphavsrettsbeskyttede verker, og er i strid med slik i
7011 hvert fall jeg har tolket punkt
5 i
7012 <a href=
"http://people.opera.com/howcome/2012/piratpartiet/kjerneprogram.html">kjerneprogrammet
7013 til Piratpartiet
</a>:
</p>
7016 <p><strong>5: Åndsverk og patenter: tilbake til start
</strong></p>
7019 <tr><th>forslag:
</th><td>14 års opphavsrett og ingen
7020 programvarepatenter
</td></tr>
7022 <tr><th>grunn:
</th><td>Den første loven om opphavsrett spesifiserte
14
7023 års vernetid. Senere har mediabransjens lobbyister stadig presset
7024 loven mot lengre vern, nå er det
70 år etter forfatters død. Dette
7025 gjør at mange verk glemmes og går tapt, noe som er skadelig for norsk
7026 språk og kultur. Vi til tilbake til start:
14 års
7027 vernetid. Patentloven sier klart at dataprogrammer ikke kan
7028 patenteres. Likevel klarer patentadvokater å lure gjennom
7029 programvarepatenter. Slike patenter gjør dingsene våre dyrere og kan i
7030 enkelte tilfelle stoppe dem helt.
</th></tr>
7034 <p>Den opprinnelige opphavsretten var på
14 år totalt, ikke
14 år
7035 etter opphavspersonens død. Jeg tenkte først dette kanskje var
7036 feilsitering fra Aftenposten, men jeg finner samme påstand i en
<a
7037 href=
"http://piratpartietnorge.org/om-gramo-og-piratpolitikken/">bloggpost
7038 fra Geir Aaslid
</a> på Piratpartietes offisielle nettsider. Der
7039 skriver han følgende:
</p>
7042 Hva vi gjør med opphavsretten er mer komplisert fordi den omfavner så
7043 mange bransjer, med ulike behov. Enhver reform er en forbedring men
7044 det er nærliggende å anta at en opphavsrett på levetid +
14 år er
7045 fullt ut tilfredstillende for musikk, film, litteratur og spill.
7048 <p>Det virker dermed på meg som om Piratpartiet allerede har gjort
7049 retrett fra sin beundringsverdige holdning om at det holdt med
14 års
7050 total vernetid, til sin nye som tar utgangspunkt i levetiden til
7051 opphavspersonen. Jeg håper det baserer seg på en misforståelse hos
7052 piratlederen som blir korrigert tilbake til
14 års total vernetid før
7053 partiet stiller til valg.
</p>
7055 <p>Hvis du lurer på hvilke problemer lang vernetid bringer med seg,
7056 anbefaler jeg å lese boken
<a href=
"http://free-culture.cc/">Free
7057 Culture
</a> av Lawrence Lessig. Jeg og en liten gruppe andre er igang
7059 <a href=
"https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig">oversette
7060 boken til bokmål
</a> og tar gjerne imot hjelp med oversettelse og
7061 korrekturlesing.
</p>
7063 <p><strong>Oppdatering
2012-
12-
20</strong>: Oppdaget at
7064 <a href=
"http://piratpartietnorge.org/om-gramo-og-piratpolitikken/">bloggposten
7065 til Geir Aaslid
</a> er endret siden i går, og nå inneholder følgende
7066 avsnitt i stedet for det jeg siterte over:
</p>
7069 Hva vi gjør med opphavsretten er mer komplisert fordi den omfavner så
7070 mange bransjer, med ulike behov. Enhver reform er en forbedring men
7071 det er nærliggende å anta at en opphavsrett lik levetiden, evt +
14 år
7072 er fullt ut tilfredstillende for mange skapere av musikk, film,
7073 litteratur og spill. Det er for det meste de store forlagene som er
7077 <p>I tillegg har det dukket opp en setning nederst "Dette dokumentet
7078 er et utkast til svar på et angrep på Piratpartiet fra Gramo. Det
7079 endrer seg derfor over tid og den endelige versjonen er det som blir
7080 publisert på Hardware.no", som tyder på at originalformuleringen ikke
7081 var veloverveid og sitatet i Aftenposten kanskje var basert på en
7088 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett
</a>.
7093 <div class=
"padding"></div>
7097 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/61_kommuner_lenker_n__til_FiksGataMi_fra_sine_nettsider.html">61 kommuner lenker nå til FiksGataMi fra sine nettsider
</a>
7103 <p>For noen dager siden omfavnet nok en kommune NUUGs
7104 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi
</a>. Med
61 kommuner
7105 som lenker til FiksGataMi fra sine hjemmesider er «markedsandelen»
14%
7106 (av
429 kommuner). Siden
7107 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/59_kommuner_omfavner_n__FiksGataMi.html">siste
7108 oppdatering i november
</a> har kommunene Re og Vågsøy kommet til og
7109 slår følge med kommunene Askim, Askøy, Audnedal, Aure, Balestrand,
7110 Bærum, Eide, Farsund, Flekkefjord, Folldal, Gran, Grue, Hadsel,
7111 Halden, Halsa, Hamar, Hobøl, Holtålen, Hægebostad, Høyanger,
7112 Kongsberg, Kristiansund, Kvinesdal, Kviteseid, Levanger, Lindesnes,
7113 Luster, Lyngdal, Løten, Mandal, Marnardal, Moss, Namsos, Nissedal,
7114 Nordreisa, Randaberg, Rindal, Sel, Sirdal, Skiptvet, Sortland,
7115 Spydeberg, Stange, Stjørdal, Stord, Søgne, Sør-Odal, Tolga, Trysil,
7116 Tynset, Tysvær, Ullensvang Herad, Utsira, Vennesla, Verdal, Vågan,
7117 Vågå, Våler og Åseral. Oppdatert liste er tilgjengelig fra
7118 <a href=
"http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/positivemottakere">NUUGs
7119 wiki
</a>. Kartet er dog ikke oppdatert med de siste kommunene.
</p>
7121 <p>Kanskje du bør høre med din kommune om de vil bli mer aktive
7122 brukere av FiksGataMi? Se
7123 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/40_kommuner_lenker_n__til_FiksGataMi_fra_sine_nettsider___gj_r_din_.html">en
7124 tidligere bloggpost
</a> med tips om hvordan det kan gjøres.
</p>
7126 <p>I snitt rapporteres det nå via FiksGataMi ca.
60 meldinger fra
7127 innbyggerne i uka om feil på offentlig infrastruktur.
</p>
7133 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
7138 <div class=
"padding"></div>
7142 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_for_2012_11_28.html">Lenker for
2012-
11-
28</a>
7148 <p>Mye interessant har skjedd de siste ukene. Her er noen dokumenter
7149 jeg har hatt glede av å lese.
</p>
7153 <li><a href=
"http://www.digi.no/906843/kan-du-hjelpe-piratpartiet">-
7154 Kan du hjelpe Piratpartiet?
</a> - Piratpartiet mangler
600
7155 borgersignaturer for å kunne stille til stortingsvalg neste år. Jeg
7156 har samlet
20 signaturer. Har du gjort ditt?
</li>
7158 <li><a href=
"http://geekfeminism.wikia.com/wiki/Who_is_harmed_by_a_%22Real_Names%22_policy%3F">Who
7159 is harmed by a "Real Names" policy?
</a> - en fin oversikt over hvem
7160 som blir skadelidende når nett-tjenester og aviser innfører krav om
7161 "ekte navn" for å delta.
</li>
7163 <li><a href=
"http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Kan-vi-stole-pa-alle-i-politiet-7056453.html">Kan
7164 vi stole på alle i politiet?
</a> - Advokat Sigurd J. Klomsæt skriver
7165 litt om hvor merkelig det er å bli anklaget for å ha lekket
7166 informasjon fra et politi som åpenbart lekker selv.
</li>
7168 <li><a href=
"http://www.digi.no/906576/opphavsretten-maa-vekk">-
7169 Opphavsretten må vekk
</a> - En av stifterne til
7170 <a href=
"http://www.eff.org/">EFF
</a> besøkte Oslo i forrige uke, og
7171 ble i den forbindelsen intervjuet av Digi.
7173 <li><a href=
"http://www.idg.no/computerworld/article261391.ece">Sparer
7174 100 millioner kroner med Linux
</a> - München har beregnet hvor mye de
7175 har spart på sin overgang til Linux.
</li>
7177 <li><a href=
"http://www.idg.no/computerworld/article259803.ece">Oslo
7178 Børs kjøres nå på Linux
</a> - Børsen gikk nylig over fra .NET-basert
7179 løsning til Linux-basert løsning, for å få et system med akseptabel
7182 <li><a href=
"http://www.idg.no/computerworld/article261219.ece">It-milliardær
7183 vil bygge Mars-koloni
</a> - inspirerende for oss som savner en
7184 selvforsynt koloni på Mars.
</li>
7192 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>.
7197 <div class=
"padding"></div>
7201 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/1_4_millioner_potensielle_journalistsamtaler_i_politiets_hender.html">1.4 millioner potensielle journalistsamtaler i politiets hender
</a>
7207 <p>I fjor meldte Dagbladet og andre medier at
7208 <a href=
"http://www.dagbladet.no/2011/09/27/nyheter/innenriks/terror/anders_behring_breivik/18323147/">politiet
7209 hadde samlet inn informasjon om
1.4 millioner telefonsamtaler
</a> i
7210 området rundt Akersgata, regjeringskvartalet og Utøya, i forbindelse
7211 med etterforskningen rundt bombeattentatet og massemordet
22. juli
7212 2011. Politiadvokat Pål-Fredrik Hjort Kraby fortalte i følge
7216 - «Dette er ikke kun samtaler som knyttes til Breivik. Dette er alle
7217 samtaler som er registrert på basestasjoner i tilknytning til både
7218 bomba i Regjeringskvartalet og aksjonen på Utøya. Vi må analysere tid,
7219 lengde og fra hvilke basestasjoner de er registrert på. Vi prøver å
7220 finne ut hvem som har ringt til en hver tid, også i dagene før.»
7223 <p>Det triste og merkelige er at ingen presseoppslag tok opp hva dette
7224 egentlig betød for kildevernet. Et stenkast fra regjeringskvartalet
7225 befinner redaksjonene til blant annet VG, Dagbladet og Aftenposten
7226 seg. Det betyr at et betydelig antall av journalisters samtaler var
7227 og er tilgjengelig for politiet. Og dette var ikke en unik hendelse.
7228 Politiet henter rutinemessig ut informasjon om telefonsamtaler i
7229 kriminaletterforskningen, og en kan gå ut ifra at det ofte vil være
7230 noe kriminelt å undersøke nær en redaksjon da redaksjoner holder til i
7231 sentrum og tettsteder, der det meste av annen aktivitet i et område
7232 også foregår. F.eks. befinner Aftenposten seg like ved Oslo
7233 Sentralstasjon, et ganske kriminelt belastet område, der jeg mistenker
7234 politiet ofte hente ut samtaleinformasjon. Og avisen Aftenposten
7235 annonserte jo for noen år siden at ansatte kun skulle ha mobiltelefon
7236 (noe de kanskje angret på
7237 <a href=
"http://www.digi.no/216833/raadlose-bedrifter-uten-sikkerhetsnett">da
7238 mobilnettet brøt sammen
</a>), hvilket betyr at alle samtaler
7239 journalistene gjennomfører går via nabolagets mobilbasestasjoner og
7240 dermed blir med og analysert når politiet ber om informasjon om
7241 mobilsamtaler i området. Det samme gjelder antagelig de fleste
7242 mediehus nå for tiden.
</p>
7244 <p>Konsekvensen er at en må gå ut i fra at politiet kan få tilgang til
7245 informasjon om alle samtaler med journalister, hvilket bør få varslere
7246 og andre som vil tipse journalister til å tenke seg to ganger før de
7247 ringer en journalist. Det er for meg en svært uheldig situasjon.
</p>
7249 <p>Anders Brenne tipset meg om dette tidligere i år, og har skrevet om
7250 problemstillingen i sin bok
7251 <a href=
"http://www.hoyskoleforlaget.no/index.asp?template=40&bokId=978-82-7147-358-7">Digitalt
7252 kildevern
</a> som ble lansert i år og
7253 <a href=
"http://www.netthoder.no/2012/04/dette-ma-du-vite-om-du-vil-sikre-kildevernet-referat/">presentert
7254 på et NONA-møte i april
</a>. Oppsummeringen fra møtet inneholder
7255 flere detaljer og bakgrunnsinformasjon. Jeg synes det er besynderlig
7256 at så få journalister tar opp denne problemstillingen, og ikke stiller
7257 flere kritiske spørsmål til innføringen av datalagringsdirektivet og
7258 den raderingen av personvernet som har foregått i Norge i løpet av
7265 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/dld">dld
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance
</a>.
7270 <div class=
"padding"></div>
7274 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/FAD_tvinger_igjennom_BankID_tilgang_til_personsensitiv_informasjon_om_meg.html">FAD tvinger igjennom BankID-tilgang til personsensitiv informasjon om meg
</a>
7280 <p>I dag fikk jeg svar fra fornyingsdepartementet på min
7281 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/BankID_skal_ikke_gi_tilgang_til_min_personsensitive_informasjon.html">forespørsel
7282 om å reservere meg mot at BankID
</a> brukes til å få tilgang til
7283 informasjon om meg via ID-porten. Like etter at svaret kom fikk jeg
7284 beskjed om at min henvendelse har fått
7285 <a href=
"http://www.oep.no/search/result.html?caseNumber=2012/3446&searchType=advanced&list2=94&caseSearch=true&sortField=doknr">saksnummer
7286 12/
3446 hos FAD
</a>, som dessverre ikke har dukket opp i Offentlig
7287 Elektronisk Postjournal ennå. Her er svaret jeg fikk:
</p>
7290 <p>Date: Wed,
21 Nov
2012 11:
18:
52 +
0000
7291 <br>From: Hornnes Stig
<Stig.Hornnes (at) fad.dep.no
>
7292 <br>To: Petter Reinholdtsen
7293 <br>Subject: Reservasjon mot BankID
</p>
7297 <p>Du har sendt oss forespørsel om at din bruker blir reservert mot bruk
7298 av BankID i ID-porten. Det er ikke lagt opp til at enkeltpersoner kan
7299 reservere seg på denne måten.
</p>
7301 <p>Tanken bak ID-porten er at innbyggerne skal kunne velge hvilken eID de
7302 ønsker å bruke for å logge på offentlige tjenester. For å sikre
7303 valgfriheten har vi inngått avtaler med BankID, Buypass og
7304 Commfides. I tillegg har vi den offentlige MinID, men hvor utstedelse
7305 skjer til adresse registrert i folkeregisteret, og derfor ikke er
7306 egnet til tjenestene med det høyeste sikkerhetsbehovet.
</p>
7308 <p>Sikkerhet er et viktig tema for oss. Alle leverandørene som er i
7309 ID-porten i dag, inkl. BankID, har oppfylt både kravene som fremgår av
7310 Kravspek PKI (pluss noen tilleggskrav fra Difi i anskaffelsen) og er
7311 selvdeklarerte hos Post og Teletilsynet (PT) som har tilsynsansvar for
7312 denne typen virksomheter. For BankID sin del ble det gjennomført
7313 revisjon av løsningen i
2009, på bestilling fra PT etter en del
7314 negative oppslag knyttet til nettopp sikkerheten i løsningen. Det
7315 fremkom ingen alvorlige sikkerhetsproblemer i revisjonen.
</p>
7317 <p>Når dette er sagt; Ingen løsninger er
100 prosent sikre, verken
7318 papirbaserte systemer eller elektroniske. Eksempelvis vil misbruk av
7319 identitetsbevis for å urettmessig skaffe seg en e-ID, alltid være en
7320 risiko. Men det er en generell risiko for alle nivå
4-e-id-er vi har i
7321 Norge per i dag. Det er kriminelt, men det er umulig å være ett
7322 hundre prosent sikker på at det ikke kan skje. Vi har imidlertid fokus
7323 på å redusere risikoen så mye som mulig, og skal jobbe videre sammen
7324 med blant annet Justisdepartementet med ulike tiltak som vil bidra til
7325 bedre grunnidentifisering av innbyggere.
</p>
7329 <br>Rådgiver - FAD
</p>
7332 <p>Litt merkelig at de har glemt å legge opp til at enkeltpersoner kan
7333 reservere seg på denne måten. FAD burde være klar over
7334 problemstillingen med reservasjon, da jeg tok det opp med dem da de
7335 presenterte MinID på en presentasjon de holdt på Gardermoen for noen
7336 år siden. Det burde jo også være teknisk svært enkelt å få støtte for
7337 slikt i en ID-portal. Her må det visst tyngre virkemidler til enn en
7338 vennlig forespørsel om å reservere seg. Får tenke igjennom neste
7341 <p>Du lurer kanskje på hva som er problemet med BankID? For å
7342 forklare det, er det greit å gå et steg tilbake og beskrive offentlig
7343 nøkkel-kryptering, eller
7344 <a href=
"http://snl.no/asymmetrisk_kryptografi">asymmetrisk
7345 kryptografi
</a> som det også kalles. En fin beskrivelse
7346 <a href=
"http://www.matematikk.org/artikkel.html?tid=63068">finnes på
7347 matematikk.org
</a>:
</p>
7350 Se for deg at person A har en hengelås og at han sender den til deg (i
7351 åpen tilstand), men beholder nøkkelen. Du kan dermed låse inn en
7352 hemmelighet ved hjelp av hengelåsen og sende den til A. Bare A kan
7353 låse opp igjen, siden bare A har den riktige nøkkelen.
7356 <p>Signering med asymmetrisk kryptering gjør at en kan vite at kun de
7357 som har tilgang til nøkkelen har signert et gitt dokument. Mitt
7358 problem med BankID er det er utformet slik at banken beholder nøkkelen
7359 til hengelåsen og kontraktsmessig har lovet å kun bruke den når jeg
7360 ber om det. Det er ikke godt nok for meg. Jeg forventer et system
7361 der kun jeg har nøkkelen hvis det skal kunne brukes til å inngå
7362 avtaler på mine vegne eller få tilgang til min personsensitive
7363 informasjon. Jeg forventer at det velges en teknisk løsning der det
7364 er tvingende nødvendig at jeg er involvert når det skal signeres noe
7365 på mine vegne. BankID er ikke en slik.
</p>
7371 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bankid">bankid
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet
</a>.
7376 <div class=
"padding"></div>
7380 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/BankID_skal_ikke_gi_tilgang_til_min_personsensitive_informasjon.html">BankID skal ikke gi tilgang til min personsensitive informasjon
</a>
7386 <p>Onsdag i denne uka annonserte
7387 <a href=
"http://www.fad.dep.no/">Fornyingsdepartementet
</a> at de har
7388 inngått kontrakt med BankID Norge om bruk av BankID for å la borgerne
7389 logge inn på offentlige nettsider der en kan få tilgang til
7390 personsensitiv informasjon. Jeg skrev i
2009 litt om
7391 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_vil_ikke_ha_BankID.html">hvorfor
7392 jeg ikke vil ha BankID
</a> — jeg stoler ikke nok på en bank til
7393 å gi dem mulighet til å inngå avtaler på mine vegne. Jeg forlanger at
7394 jeg skal være involvert når det skal inngås avtaler på mine vegne.
</p>
7396 <p>Jeg har derfor valgt å bruke
7397 <a href=
"http://www.skandibanken.no/">Skandiabanken
</a> (det er flere
7398 banker som ikke krever BankID, se
7399 <a href=
"http://no.wikipedia.org/wiki/BankID">Wikipedia for en
7400 liste
</a>) på grunn av at de ikke tvinger sine kunder til å bruke
7401 BankID. I motsetning til Postbanken, som løy til meg i
2009 da
7402 kundestøtten der sa at det var blitt et krav fra Kreditttilsynet og
7403 BBS om at norske banker måtte innføre BankID, har ikke Skandiabanken
7404 forsøkt å tvinge meg til å ta i bruk BankID. Jeg fikk nylig endelig
7405 spurt Finanstilsynet (de har byttet navn siden
2009), og fikk beskjed
7406 fra Frank Robert Berg hos Finanstilsynet i epost
2012-
09-
17 at
7407 Finanstilsynet ikke har fremsatt slike krav. Med andre ord snakket
7408 ikke Postbankens kundestøtte sant i
2009.
</p>
7410 <p>Når en i tillegg fra
7411 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Tyver-kan-tappe-kontoen-din---selv-uten-passord-og-pinkode--6989793.html">oppslag
7412 i Aftenposten
</a> vet at de som jobber i alle bankene som bruker
7413 BankID i dag, det være seg utro tjenere, eller de som lar seg lure av
7414 falsk legitimasjon, kan lage og dele ut en BankID som gir tilgang til
7415 mine kontoer og rett til å inngå avtaler på mine vegne, blir det
7416 viktigere enn noen gang å få reservert seg mot BankID. Det holder
7417 ikke å la være å bruke det selv. Jeg sendte derfor følgende
7418 epost-brev til Fornyingsdepartementet i går:
</p>
7421 <p>Date: Thu,
15 Nov
2012 11:
08:
31 +
0100
7422 <br>From: Petter Reinholdtsen
<pere (at) hungry.com
>
7423 <br>To: postmottak (at) fad.dep.no
7424 <br>Subject: Forespørsel om reservasjon mot bruk av BankID i ID-porten
</p>
7426 <p>Jeg viser til nyheten om at staten har tildelt kontrakt for å
7427 levere elektronisk ID for offentlige digitale tjenester til BankID
7428 Norge, referert til blant annet i Digi[
1] og i FADs
7429 pressemelding[
2].
</p>
7431 <p>1)
<URL:
<a href=
"http://www.digi.no/906093/staten-gaar-for-bankid">http://www.digi.no/
906093/staten-gaar-for-bankid
</a> >
7432 <br>2)
<URL:
<a href=
"http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/pressesenter/pressemeldinger/2012/staten-inngar-avtale-med-bankid.html">http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/pressesenter/pressemeldinger/
2012/staten-inngar-avtale-med-bankid.html
</a> ></p>
7434 <p>Gitt BankIDs utforming, der BankID-utsteder har både privat og
7435 offentlig del av kundens nøkkel hos seg, er jeg ikke villig til å gi
7436 tilgang til informasjon som hører til min min privatsfære ved hjelp av
7437 innlogging med BankID.
</p>
7439 <p>Jeg ber derfor herved om at løsningen settes opp slik at ingen kan
7440 logge inn som meg på offentlige digitale tjenester ved hjelp av
7441 BankID, det vil si at jeg reserverer meg mot enhver bruk av BankID for
7442 å logge meg inn på slike tjenester som kan inneholde personsensitiv
7443 informasjon om meg.
</p>
7445 <p>Jeg har ikke BankID i dag, men som en kan se i oppslag i Aftenposten
7446 2012-
09-
13[
3] er det ikke til hindrer for at andre kan bruke BankID på
7447 mine vegne for å få tilgang. Det sikkerhetsproblemet kommer i tillegg
7448 til utformingsproblemet omtalt over, og forsterker bare mitt syn på at
7449 BankID ikke er aktuelt for meg til noe annet enn å logge inn i en
7450 nettbank der banken i større grad bærer risikoen ved misbruk.
</p>
7452 <p>3)
<URL:
<a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Tyver-kan-tappe-kontoen-din---selv-uten-passord-og-pinkode--6989793.html">http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Tyver-kan-tappe-kontoen-din---selv-uten-passord-og-pinkode--
6989793.html
</a> ></p>
7454 <p>Jeg ber om rask tilbakemelding med saksnummer for min henvendelse.
7455 Jeg ber videre om bekreftelse på at BankID-innlogging er blokkert når
7456 det gjelder tilgang til "min" informasjon hos det offentlige, i
7457 forkant av BankID-integrasjon mot ID-porten som i følge
7458 pressemeldingen skal komme på plass i løpet av et par uker.
</p>
7462 <br>Petter Reinholdtsen
</p>
7465 <p>Jeg venter spent på svaret. Jeg mistenker jeg må sende tilsvarende
7466 beskjed til mine bankforbindelser for å sikre mine bankkontoer.
</p>
7468 <p>Hvis det skal brukes offentlig nøkkel-teknologi til å inngå avtaler
7469 på mine vegne og skaffe seg personsensitiv informasjon om meg, så er
7470 mitt krav at det kun er jeg som har tilgang på min private nøkkel.
7471 Alt annet blir å gi for mye tillit til andre. Med BankID sitter andre
7472 på både "min" offentlige og private nøkkel.
</p>
7478 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bankid">bankid
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet
</a>.
7483 <div class=
"padding"></div>
7487 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/RFID_pass_deler_bilder_av_fingeravtrykkene_dine_ved_enhver_grensepassering.html">RFID-pass deler bilder av fingeravtrykkene dine ved enhver grensepassering
</a>
7494 <a href=
"http://www.digi.no/905822/fikk-koffert-avtale">Digiartikkel om
7495 Idex
</a>, som stolt fortalte at de hadde fått en stor ny kunde av
7496 fingeravtrykksløsningen de lager:
7499 Kunden skal utvikle sikkerhetslåser til bruk på kofferter som skal
7500 produseres av markedsledende produsenter. Idexs fingeravtrykksensor og
7501 tilhørende programvare vil bli en del av den elektroniske låsen, som
7502 erstatning for nøkkel eller kode. Brukeren «innrullerer» fingeravtrykk
7503 direkte på låsen og mekanismen vil låses opp bare dersom brukeren
7504 sveiper en innrullert finger over sensoren.
7507 <p>Det fascinerer meg at noen i Norge tror fingeravtrykk kan brukes
7508 til å sikre noe som helst, gitt at elektroniske pass har bilder av
7509 fingeravtrykkene elektronisk lesbart via RFID, og en må anta bildene
7510 blir lest og arkivert ved enhver grensepassering en foretar seg. I
7511 tillegg kan RFID-pass leses på betydelig avstand (
10-
20 meter sier de
7512 som har testet, f.eks.
7513 <a href=
"http://www.papersplease.org/wp/2009/02/03/drive-by-reader-for-rfid-drivers-licenses-and-passport-cards/">Chris
7514 Paget
</a>), slik at en ikke lenger trenger å invitere noen på et glass
7515 eller en kaffe for å kunne få tak i vedkommendes fingeravtrykk. Det
7516 holder å ta med seg en RFID-leser til utenfor huset til vedkommende
7517 eller kontrollere en passkontroll. F.eks. skryter
7518 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/United_Arab_Emirates">De forente
7519 Arabiske Emirater
</a> av at
7520 <a href=
"http://yro.slashdot.org/story/12/10/15/1651216/the-uae-claims-to-hold-the-worlds-largest-biometric-database">de
7521 har verdens største biometriske database
</a>, der databasen inneholder
7522 103 millioner digitale fingeravtrykk. Med en befolkning i følge
7523 Wikipedia estimert i
2010 til
8.3 millioner har jeg vanskelig for å
7524 tro at det kun er landets innbyggere de har fingeravtrykkene til.
7525 Innbyggerne har neppe mer enn
10 fingre hver...
</p>
7527 <p>RFID-pass med fingeravtrykk betyr at bilder av ens fingeravtrykk er
7528 på vidvanke, og en kan dermed ikke i god tro anta at fingeravtrykk kun
7529 befinner seg hos fingerens eier. Jeg vil ikke ha et slikt pass.
</p>
7535 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>.
7540 <div class=
"padding"></div>
7544 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/59_kommuner_omfavner_n__FiksGataMi.html">59 kommuner omfavner nå FiksGataMi
</a>
7550 <p><a href=
"http://maps.google.com/?q=http://www.nuug.no/prosjekt/fiksgatami/fiksgatami-municipalities-201210.kml"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-10-17-fiksgatami.png"></a></p>
7552 <p>For noen dager siden omfavnet to nye kommuner NUUGs
7553 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi
</a>. Med
59 kommuner
7554 som lenker til FiksGataMi fra sine hjemmesider er "markedsandelen"
7555 13,
8 % (av
429 kommuner). Sist ut er Stange og Utsira kommune, som
7556 slår følge med kommunene Askim, Askøy, Audnedal, Aure, Balestrand,
7557 Bærum, Eide, Farsund, Flekkefjord, Folldal, Gran, Grue, Hadsel,
7558 Halden, Halsa, Hamar, Hobøl, Holtålen, Hægebostad, Høyanger,
7559 Kongsberg, Kristiansund, Kvinesdal, Kviteseid, Levanger, Lindesnes,
7560 Luster, Lyngdal, Løten, Mandal, Marnardal, Moss, Namsos, Nissedal,
7561 Nordreisa, Randaberg, Rindal, Sel, Sirdal, Skiptvet, Sortland,
7562 Spydeberg, Stjørdal, Stord, Søgne, Sør-Odal, Tolga, Trysil, Tynset,
7563 Tysvær, Ullensvang Herad, Vennesla, Verdal, Vågan, Vågå, Våler og
7564 Åseral. Oppdatert liste er tilgjengelig fra
7565 <a href=
"http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/positivemottakere">NUUGs
7566 wiki
</a>. Kartet er dog ikke oppdatert med de siste kommunene.
</p>
7568 <p>Kanskje du bør høre med din kommune om de vil bli mer aktive
7569 brukere av FiksGataMi? Se
7570 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/40_kommuner_lenker_n__til_FiksGataMi_fra_sine_nettsider___gj_r_din_.html">en
7571 tidligere bloggpost
</a> med tips om hvordan det kan gjøres.
</p>
7573 <p>I snitt rapporteres det nå via FiksGataMi ca.
100 meldinger i uka fra
7574 innbyggerne om feil på offentlig infrastruktur.
</p>
7580 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>.
7585 <div class=
"padding"></div>
7589 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Ode_til_Frikanalen___.html">Ode til Frikanalen...
</a>
7595 <p>I
2009 bidro vi i
<a href=
"http://www.nuug.no/">NUUG
</a> til at
7596 <a href=
"http://www.frikanalen.no/">Frikanalen
</a> ble
7597 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_og_jul_i_studentr_det.html">tilgjengelig
7598 i et fritt og åpent standardisert videoformat
</a>. Bakgrunnen var at
7599 vi i NUUG likte tanken på «Youtube på TV», der enhver borger kunne få
7600 mulighet til å kringkaste sin video på TV, og NUUG ble medlem i
7601 Frikanalen for å støtte dette arbeidet. Frikanalen er borger-TV, der
7602 alle kan være sin egen redaktør og lage TV uten solid finansielle
7603 muskler. Siden den gang har vi bistått kanalen på ulikt vis, blant
7604 annet med å hjelpe til med å utvikle en løsning basert på fri
7605 programvare for drift av TV-kanalen. Dette utviklingsarbeidet pågår
7606 fortsatt, men det er god fremgang og godt håp om å få på plass en
7607 webbasert løsning for styring av TV-kanalen basert på fri programvare.
7608 Dagens produksjonsløsning er basert på Windows og proprietær
7609 programvare, et resultat av at kulturdepartementet krevde at
7610 Frikanalen kom på lufta veldig raskt da departementet overtalte
7611 Frivillighet Norge til å snappe opp konseptet. Dagens
7612 produksjonsløsning er dyr i drift, og en fri programvareløsning bør
7613 kutte kostnadene litt. Men det er fortsatt dyrt å kjøpe tilgang til å
7614 sende ut på RiksTV og andre TV-distributører, noe som spiser av
7615 kanalens begrensede midler.
</p>
7617 <p>Nytt for
2013 er dessverre at kulturdepartementet kutter all støtte
7618 til Frikanalen. Mens det i
7619 <a href=
"http://www.regjeringen.no/pages/35168579/PDFS/PRP201120120001KUDDDDPDFS.pdf">statsbudsjettet
7620 for
2012</a> sto følgende (side
55):
</p>
7624 Det foreslås et driftstilskudd på
1 mill. kroner i
2012 til
7625 Frikanalen. Kulturdepartementet har inngått avtale om investerings- og
7626 driftsstøtte til Frikanalen som gir et økonomisk grunnlag for kanalen
7627 i oppstartsårene. En forutsetning for støtten er bl.a. at Frikanalen
7628 tilstreber å være en reell ytringskanal for samtlige partier og lister
7629 i forbindelse med valg.
7633 <p>Så har kulturdepartementet
7634 <a href=
"http://www.knif.no/Innkjop/Knif-Samfunn/Informasjonsbrev/Informasjonsbrev-2012/Frikanalen">kuttet
7635 all støtte for
2013</a>:
</p>
7639 <p>Statsbudsjettet
2013: Frikanalen
</p>
7640 <p>Det er ikke satt av penger i statsbudsjettet for
2013 til Frikanalen.
</p>
7642 <p>Frivillighet Norge var fødselshjelper for foreningen Frikanalen i
7643 2007. Kanalen har fått
1 mill kr i altfor lav bevilgning hvis kanalen
7644 skulle klare å realisere målet om å være en opplæringsarena for
7645 frivillige organisasjoner som ville lære å bruke billedspråk.
</p>
7647 <p>TV-mediets posisjon som kommunikasjonskanal har endret seg
7648 betydelig siden Frikanalen ble etablert. Det er supplert og til dels
7649 erstattet av andre kommunikasjonskanaler, som det også er
7650 ressurskrevende for organisasjonene å ta i bruk.
</p>
7654 <p>Når en ser bort fra den merkelige begrunnelsen, da Frikanalen så
7655 vidt jeg vet aldri har tatt mål av seg «å være en opplæringsarena for
7656 frivillige organisasjoner som ville lære å bruke billedspråk», så er
7657 det veldig trist at kulturdepartementet kutter støtten.
</p>
7659 <p>Fundamentet for Frikanalen ble lagt da Stortinget vedtok
7660 innføringen av det digitale bakkenettet. En oversikt over
7661 <a href=
"http://www.openchannel.no/stortinget.html">det Stortinget
7662 skrev
</a> da finnes på nettsidene til åpen kanal. Der het det blant
7663 annet om «åpne kanaler»:
</p>
7667 Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil
7668 også peke på at man ut fra ønsket om en bredt anlagt offentlig debatt,
7669 må se på den faktiske tilgjengelighet allmennheten har til
7670 TV-mediet. I mange land har man ønsket å sikre denne tilgangen gjennom
7671 egen lovgivning som forplikter allmennkringkastere eller distributører
7672 å holde av en del av sendekapasiteten til livssynskanaler, ideelle
7673 organisasjoner og lignende. I Norden betegnes dette gjerne som åpne
7674 kanaler. Dette flertallet mener dette er et interessant område sett i
7675 et ytringsfrihetsperspektiv. Dette flertallet mener derfor at staten
7676 bør legge til rette for dette når man ved innføring av nye
7677 distribusjonskanaler skal utarbeide regelverk og gi konsesjoner.
7680 <p>Veien frem har gått over svært ulendt terreng, noe en kan se litt
7681 av konturene av i en artikkel hos Vox Publica med tittel
7682 «
<a href=
"http://voxpublica.no/2007/03/hvor-apen-blir-frikanalen/">Hvor
7683 åpen blir “Frikanalen”?
</a>». Begge tekstene er nyttig lesning for å
7684 forstå mer om hva Frikanalen er. Jeg anbefaler alle å støtte opp om
7685 Frikanalen, bli medlem, lage og sende programmer der.
</p>
7691 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>.
7696 <div class=
"padding"></div>
7700 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/57_kommuner_omfavner_n__FiksGataMi.html">57 kommuner omfavner nå FiksGataMi
</a>
7706 <p><a href=
"http://maps.google.com/?q=http://www.nuug.no/prosjekt/fiksgatami/fiksgatami-municipalities-201210.kml"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-10-17-fiksgatami.png"></a></p>
7708 <p>For noen dager siden omfavnet nok en kommune NUUGs
7709 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi
</a>. Med
57 kommuner
7710 som lenker til FiksGataMi fra sine hjemmesider er "markedsandelen"
7711 13% (av
429 kommuner). Sist ut er Våler kommune, som slår
7712 følge med kommunene Askim, Askøy, Audnedal, Aure, Balestrand, Bærum,
7713 Eide, Farsund, Flekkefjord, Folldal, Gran, Grue, Hadsel, Halden,
7714 Halsa, Hamar, Hobøl, Holtålen, Hægebostad, Høyanger, Kongsberg,
7715 Kristiansund, Kvinesdal, Kviteseid, Levanger, Lindesnes, Luster,
7716 Lyngdal, Løten, Mandal, Marnardal, Moss, Namsos, Nissedal, Nordreisa,
7717 Randaberg, Rindal, Sel, Sirdal, Skiptvet, Sortland, Spydeberg,
7718 Stjørdal, Stord, Søgne, Sør-Odal, Tolga, Trysil, Tynset, Tysvær,
7719 Ullensvang Herad, Vennesla, Verdal, Vågan, Vågå og Åseral. Oppdatert
7720 liste og kart er tilgjengelig fra
7721 <a href=
"http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/positivemottakere">NUUGs
7724 <p>I snitt rapporteres det nå via FiksGataMi ca.
110 meldinger fra
7725 innbyggerne i uka om feil på offentlig infrastruktur.
</p>
7731 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
7736 <div class=
"padding"></div>
7740 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Netflix_krever_at_du_frasier_deg_dine_forbrukerrettigheter___.html">Netflix krever at du frasier deg dine forbrukerrettigheter...
</a>
7746 <p>Filmtjenesten Netflix lanseres i Norge, med en jublende presse på
7747 sidelinjen. Men har journalistene lest bruksvilkårene? Synes de
7749 «
<a href=
"https://signup.netflix.com/TermsOfUse?locale=nb-NO">Vilkår
7750 for bruk
</a>» høres greit ut for en forbrukertjeneste i Norge?
7751 Avsnittet lyder slik:
7755 «Disse vilkårene for bruk innebærer at alle tvister mellom deg og
7756 Netflix vil bli løst ved BINDENDE VOLDGIFT. DU SAMTYKKER I AT DU
7757 FRASIER DEG ENHVER RETT TIL RETTSLIGE SKRITT for å hevde eller
7758 forsvare rettighetene dine under denne kontrakten (med unntak for
7759 mindre saker som kan avgjøres i forliksretten). Rettighetene dine vil
7760 bli bestemt av en NØYTRAL VOLDGIFTSMANN/MEKLER og IKKE en dommer eller
7761 jury, og krav kan ikke framstilles i form av gruppesøksmål. Les
7762 gjennom voldgiftsavtalen nedenfor for å finne alle detaljer vedrørende
7763 avtalen, slik at du kan se hvordan en eventuell konflikt med Netflix
7764 skal håndteres og vil avgjøres.»
7768 <p>Ikke nok med det, men må akseptere at det er USAs lov som skal
7769 regulere bruken, og dermed akseptere å miste norsk forbruker- og
7770 personvernlovgiving (hvilket så vidt jeg vet ikke kan gjøres i
7774 «Gjennom å godta disse vilkår for bruk samtykker du i at tolkingen og
7775 håndhevelsen av denne voldgiftsavtalen er underlagt den føderale
7776 voldgiftsloven i USA, U.S. Federal Arbitration Act, og at både du og
7777 Netflix frasier dere retten til en juryprosess eller deltakelse i
7778 gruppesøksmål. Denne voldgiftsbetingelsen gjelder selv etter at denne
7779 avtalen er oppsagt og Netflix-medlemskapet ditt har opphørt.»
7782 <p>En må altså si ja til å frasi seg de vanlige forbrukerrettighetene
7783 i Norge for å bruke Netflix. Vilkårene til Netflix vil neppe stå seg
7784 i norsk rett, men det er usedvanlig frekt å bare foreslå det, da de
7785 aller fleste som leser dem vil anta at vilkårene gjelder med mindre de
7786 er svært godt kjent med norsk forbrukerrett. Skal en frasi seg
7787 muligheten til å hevde sin rett hvis Netflix lekker personopplysninger
7788 (USAs lovgiving er svært mangelfull i forhold til den norske
7789 personvernlovgivingen) eller leverer en tjeneste som ikke holder mål?
7790 Nei takk. Med slike bruksvilkår takker jeg høflig nei til tilbudet,
7791 og de får ikke meg som kunde før de har en helt annen tilnærming mot
7794 <p>Oppdatering
2012-
10-
18: Både
7795 <a href=
"http://www.aftenposten.no/digital/Netflix-krever-at-du-sier-fra-deg-norske-forbrukerrettigheter-7021182.html">Aftenposten
</a>,
7796 <a href=
"http://nrk.no/helse-forbruk-og-livsstil/1.8362951">NRK
</a> og
7797 <a href=
"http://www.teknofil.no/artikler/forbrukerradet-slakter-netflix/113679">Teknofil
</a>
7798 har snappet opp saken (dog nevner ikke NRK kilde, så de kan jo ha
7799 oppdaget det selv). Veldig bra at flere blir oppmerksom på slike
7800 ting. «- Helt hinsides, mener Forbrukerrådet om Netflix'
7801 brukervilkår», siterer Aftenposten. Og
7802 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/Forbrukerombudet-vil-granske-TV-markedet-7021465.html">Aftenposten
</a>
7803 melder videre at Forbrukerrådet vil granske TV-bransjen med bakgrunn i
7810 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web
</a>.
7815 <div class=
"padding"></div>
7819 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Alternativindustrien_og_NRKs_Folkeopplysningen___debatten_s__langt.html">Alternativindustrien og NRKs Folkeopplysningen - debatten så langt
</a>
7826 <a href=
"http://www.nrk.no/programmer/sider/folkeopplysningen/">Folkeopplysningen
</a>
7827 har tatt en vitenskapelig titt på alternativindustrien, og dette har
7828 skapt debatt. Merkelig nok liten debatt om hva alternativindustiren
7829 driver med, og mer debatt om hva NRKs program driver med, men slik er
7830 det vel i et land som flyter av melk og honning. Jeg har lest
7831 artikler og innlegg relatert til programmene med interesse, og har
7832 forsøkt å samle alle debattinnleggene her.
</p>
7838 <a href=
"http://morgenbladet.no/debatt/2012/hvem_bor_i_tomannsboliger">Hvem bor i tomannsboliger?
</a> - morgenbladet.no
7841 <a href=
"http://morgenbladet.no/debatt/2012/postmodernisme">Postmodernisme?
</a> - morgenbladet.no
</li>
7844 <a href=
"http://fritanke.no/index.php?page=vis_nyhet&NyhetID=8936">Sukkerpiller
7845 og silkehansker
</a> - fritanke.no
</li>
7848 <a href=
"http://www.aftenbladet.no/meninger/Vitenskapelig-mobbing-3049983.html">«Vitenskapelig»
7849 mobbing
</a> - aftenbladet.no
</li>
7852 <a href=
"http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Alternativt-pa-alvor-7016267.html">Alternativt på alvor
</a> - aftenposten.no
</li>
7855 <a href=
"http://www.dagbladet.no/2012/10/12/kultur/debatt/debattinnlegg/vitenskap/folkeopplysningen/23839180/">Folkeopplysningen
7856 gjør ting de bør
</a> - dagbladet.no
</li>
7859 <a href=
"http://morgenbladet.no/debatt/2012/resirkulert_vitenskapsrelativisme">Resirkulert
7860 vitenskapsrelativisme
</a> - morgenbladet.no
</li>
7863 <a href=
"http://www.verdidebatt.no/debatt/cat1/subcat8/thread321612/">«Vitenskaplig»
7864 mobbing av alternativ medisin
</a> - verdidebatt.no
</li>
7867 <a href=
"http://skepsis.no/blog/?p=8178">«One may throw sand in the
7868 bull’s eyes». Retoriske strategier og «Folkeopplysningen»
</a> -
7869 skepsis.no blogg
</li>
7872 <a href=
"http://morgenbladet.no/debatt/2012/kvakksalveriets_apologet">Kvakksalveriets apologet
</a> - morgenbladet.no
</li>
7875 <a href=
"http://www.nordlys.no/kultur/article6277180.ece">- Vår bransje
7876 trenger å kvalitetssikres
</a> - nordlys.no
</li>
7879 <a href=
"http://www.oa.no/lesernes_oa/leserbrev/article6276725.ece">Rett
7880 og slett et pinlig program
</a> - oa.no
</li>
7883 <a href=
"http://www.rb.no/lokale_nyheter/article6271250.ece">Raser mot
7884 NRK-program
</a> - rb.no
</li>
7887 <a href=
"http://morgenbladet.no/debatt/2012/den_nye_entydigheten">Den
7888 nye entydigheten
</a> - morgenbladet.no
</li>
7891 <a href=
"http://www.dagbladet.no/2012/10/05/kultur/debatt/debattinnlegg/tv/folkeopplysningen/23731242/">Folkeopplysning
7892 eller heksejakt?
</a> - dagbladet.no
</li>
7895 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/NRK-programleder---Vi-har-ikke-provd-a-drite-ut-noen-7008656.html">NRK-programleder:
7896 - Vi har ikke prøvd å drite ut noen
</a> - aftenposten.no
</li>
7899 <a href=
"http://www.aftenposten.no/meninger/Ondskapsfull-harselas-7008319.html">Ondskapsfull
7900 harselas
</a> - aftenposten.no
</li>
7903 <a href=
"http://www.dagbladet.no/2012/10/03/kultur/debatt/kronikk/tv/folkeopplysning/23702976/">Andreas
7904 Wahl gjør ting han ikke kan
</a> - dagbladet.no
</li>
7907 <a href=
"http://www.nrk.no/ytring/unnga-skyttergravskrig-1.8338317">Unngå
7908 skyttergravskrig
</a> - nrk.no
</li>
7911 <a href=
"http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Et-skeptisk-forsvar-for-det-alternative-7004309.html">Et
7912 skeptisk forsvar for det alternative
</a> - aftenposten.no
</li>
7915 <a href=
"http://morgenbladet.no/ideer/2012/ekte_placebo">Ekte placebo
</a> - morgenbladet.no
</li>
7918 <a href=
"http://www.nrk.no/ytring/folkeopplysningens-feilgrep-1.8337842">Folkeopplysning
7919 med galt utgangspunkt
</a> - nrk.no
</li>
7922 <a href=
"http://tjomlid.com/2012/09/27/folkeopplysningen-akupunkturforeningen-pynter-pa-sannheten/">Folkeopplysningen:
7923 Akupunkturforeningen pynter på sannheten
</a> - tjomlid.com blogg
</li>
7926 <a href=
"http://skepsis.no/blog/?p=8168">Avklaring om Skepsis og
7927 «Folkeopplysningen»
</a> - skepsis.no blogg
</li>
7930 <a href=
"http://fritanke.no/index.php?page=vis_nyhet&NyhetID=8919">Klager
7931 Folkeopplysningen inn for PFU
</a> - fritanke.no
</li>
7934 <a href=
"http://www.nrk.no/ytring/homeopati-er-kommet-for-a-bli-1.8333981">Homeopati
7935 er kommet for å bli
</a> - nrk.no
</li>
7938 <a href=
"http://www.nrk.no/kultur-og-underholdning/1.8330793">Homeopater
7939 ble advart mot Folkeopplysningen
</a> - nrk.no
</li>
7942 <a href=
"http://tjomlid.com/2012/09/22/folkeopplysningen-alt-du-trenger-a-vite-om-homeopati/">Folkeopplysningen:
7943 Alt du trenger å vite om homeopati!
</a> - tjomlid.com blogg
</li>
7946 <a href=
"http://www.aftenbladet.no/meninger/kommentar/Om-tolkning-og-tullball-3034026.html">Alternativbransjen:
7947 Om tolkning og tullball
</a> - aftenbladet.no
</li>
7950 <a href=
"http://www.aftenbladet.no/nyheter/lokalt/stavanger/Mange-liker-a-bli-lurt-3034048.html">Mange liker å bli lurt?
</a> - aftenbladet.no
</li>
7953 <a href=
"http://www.nrk.no/ytring/folkeopplysning-som-ironi-1.8324854">Folkeopplysning
7954 som ironi
</a> - nrk.no
</li>
7957 <a href=
"http://www.dagbladet.no/2012/09/11/kultur/helse/debatt/alternativ_medisin/alternativ_behandling/23352599/">Bortskjemt
7958 på helse
</a> - dagbladet.no
</li>
7961 <a href=
"http://www.fysio.no/AKTUELT/Nyheter/Fysioterapi-omfatter-ikke-alternativ-behandling">Fysioterapi omfatter ikke alternativ behandling
</a> - fysio.no
</li>
7964 <a href=
"http://www.nrk.no/ytring/_det-blir-verre-for-det-blir-bedre_-1.8303843">«Det
7965 blir verre før det blir bedre»
</a> - nrk.no
</li>
7969 <p>Jeg har forsøkt å begrense meg til kronikker og leserinnlegg, men
7970 endel artikler og bloggposter klarte jeg ikke la være å ta med. Vet
7971 du om noen flere, ta kontakt, så skal jeg oppdatere listen.
</p>
7973 <p>Jeg er en stor takk skylding til
7974 <a href=
"http://mylder.no/?drill=folkeopplysningen">Mylder
</a> og
7975 <a href=
"https://twitter.com/i/#!/search/realtime/folkeopplysningen">Twitter
</a>
7976 for å ha hjulpet meg å følge debatten.
</p>
7978 <p>Bonuslenke til deg som lurer på om det er så farlig med alternativ
7979 behandling. Sjekk «
<a href=
"http://whatstheharm.net/">What's the
7980 harm
</a>» for informasjon om hva som kan gå galt.
</a>
7982 <p>Oppdatering
2012-
10-
30: Lagt inn to nye debattinnlegg publisert
7983 etter
2012-
10-
16.
</p>
7989 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/skepsis">skepsis
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap
</a>.
7994 <div class=
"padding"></div>
7998 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Version2__Danske_kommuner_leie_av_Microsofts_lisenspoliti.html">Version2: Danske kommuner leie av Microsofts lisenspoliti
</a>
8004 <p>Ett oppslag i danske versjon2.dk med tittelen
8005 "
<a href=
"http://www.version2.dk/artikel/kommuner-traette-af-microsofts-licens-politi-koster-skatteborgerne-millioner-til-advokater">Kommuner
8006 trætte af Microsofts licens-politi: Koster skatteborgerne millioner
8007 til advokater
</a>" forteller at</p>
8010 Det kan være en hård kamp, hvis man får besøg af Microsofts
8011 licens-politi fra KPMG. Flere kommuner har brugt halve og hele år og
8012 mange skattepenge på de juridiske slagsmål.
8015 <p>Mon tro hvordan de norske kommunene og andre offentlige etater
8016 opplever dette? I følge NRK måtte
8017 <a href="http://nrk.no/nyheter/distrikt/nordland/
1.6356880">Helse Nord
8018 i 2008 betale 40 millioner ekstra etter lisensrevisjon</a>. Det har
8019 også vært andre historier, uten at jeg rakk spore opp referanser i
8020 kveld. Her tror jeg det er mang en interessant historie å
8027 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk
">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn
">offentlig innsyn</a>.
8032 <div class="padding
"></div>
8036 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Venstre_m_tte_ikke_opp_mannsterke_for___stoppe_datalagringsdirektivet_sist_fredag___.html
">Venstre møtte ikke opp mannsterke for å stoppe datalagringsdirektivet sist fredag...</a>
8042 <p>Venstres Trine Skei Grande gikk friskt ut i forbindelse med
8043 trontaledebatten forrige uke, og fortalte at Venstre la frem forslag
8044 om at "Stortinget ber regjeringen stanse implementeringen av
8045 datalagringsdirektivet" som ble votert over
2012-
10-
05. Saken ble
8046 referert i blant annet
8047 <a href=
"http://www.digi.no/903550/ber-regjeringen-stanse-dld">Digi
</a>.
8048 Jeg ble så glad at jeg planla å gi Venstre penger til
8051 <p>I dag tok jeg en titt på hvordan det gikk med forslaget. Våre venner
8052 i
<a href=
"http://beta.holderdeord.no/votes/2715">Holder De Ord
</a> og
8054 <a href=
"http://stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/Voteringsoversikt/?p=54624&dnid=1">Stortinget
</a> (votering
6)
8055 viser hvem som stemte for og mot forslaget. Ingen i Høyre stemte for
8056 mens
18 høyrerepresentanter stemte mot, men det som overrasket meg
8057 mest var at kun en av representantene fra Venstre stilte opp og stemte
8058 over saken. Venstre har fire representanter (to faste, to vara).
8059 Forslagstiller, Trine Skei Grande, deltok ikke i voteringen. Dette på
8060 tross av at hun til Digi uttalte "Vi får håpe vi får med oss noen. Frp
8061 har i hvert fall signalisert støtte." Hun kunne stilt opp og støttet
8062 forslaget selv...
</p>
8064 <p><strong>Oppdatering
2012-
10-
15</strong>: Via
8065 <a href=
"https://twitter.com/Trinesg/status/257721256030396416">Twitter
</a>
8066 har noen spurt Venstre hvordan dette kan ha seg, og Trine Skei Grande
8067 forteller at "selvfølgelig er det tull. Venstre kan bare stemme med en
8068 representant", og at dette gjelder "i alle saker. Det er fordi
2/
3
8069 bare stemmer slik at det skal være mulig å møte velgere utenfor
8070 huset", samt forsøker seg på å avvise problemstillingen med at jeg
8071 burde lære meg mer om stortinget og sette meg inn i utbyttingssystemet
8072 før jeg skriver slikt tull. Hun henviser videre til
8073 <a href=
"http://www.stortinget.no/no/Stottemeny/Ordbok/?diid=STU">stortingets
8074 ordbok
</a>. Hun burde kanskje heller henvist til
8075 <a href=
"http://stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Arbeidet/Voteringer/#utbyttingssystemet">stortingets
8076 informasjon om voteringer
</a> som forteller mer i detalj om
8079 <p>For jeg kjenner til utbyttingssystemet, og det er et frivillig system
8080 som partiene har avtalt seg imellom av behagelighetshensyn. Det var
8081 derimot nytt for meg at partiene har avtalt at en hel tredjedel av
8082 alle representantene kan gjøre noe annet enn sin borgerplikt ved
8083 voteringer i stortinget. Jeg trodde ikke tallet var så høyt. For
8084 selvfølgelig kan venstre stille med begge sine stemmer. Venstre
8085 valgte å ikke stille med alle sine representanter av
8086 behagelighetshensyn, for å fortsatt kunne nyte godt av fordelene
8087 representantene får med å delta i utbyttingssystemet på Stortinget. Da
8088 DLD ble votert over første gang (
2011-
04-
04) valgte venstre å avlegge
8089 begge sine stemmer, mens de uka etter i andre gangs votering
8090 (
2011-
04-
11) kun stilte med én representant. Det er dermed
8091 dokumentert at det er fullt mulig for Venstre å stille med begge sine
8092 representanter i en votering. Fremover tror jeg alle
8093 stortingsrepresentantene må forvente at de i større grad holdes
8094 ansvarlig for å ikke delta på avstemminger, og at utbyttingssystemet
8095 dermed ikke kan utøves like diskret som tidligere.
</p>
8097 <p>Hvis Venstre og alle motstanderne av det nasjonale brev- og
8098 besøkskontrollsystemet som datalagringsdirektivet innebærer hadde
8099 deltatt på voteringen, så ville det vært flere av forkjemperne for DLD
8100 som måtte votert og dermed demonstrert hva de er laget av, i stedet
8101 for at de nå kunne slippe å stemme.
</p>
8103 <p>Men jeg er fortsatt glad for at venstre fremmet forslaget for
8104 votering, i en situasjon der det ville vært enklere å la være. :)
</p>
8110 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/dld">dld
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget
</a>.
8115 <div class=
"padding"></div>
8119 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_noe_for_Ballangen___Leserinnlegg_til_avisen_Fremover_.html">Skolelinux noe for Ballangen? (Leserinnlegg til avisen Fremover)
</a>
8125 <p>Tirsdag
2012-
10-
09 sendte jeg følgende leserinnlegg til avisen
8126 <a href=
"http://www.fremover.no/">Fremover
</a>, etter å ha vært nordpå
8127 noen dager og lest noen gamle aviser. Publiserer den her i sin helhet
8128 for fremtidig referanse. Fremover publiserer dessverre ikke
8129 leserinnlegg på nett.
</p>
8132 <p>To: redaksjon (at) fremover.no
8133 <br>Subject: Leserinnlegg til Fremover: Skolelinux noe for Ballangen?
</p>
8135 <p>Ærede redaktør
</p>
8137 <p>I sommer (
2012-
07-
23) hadde Fremover et oppslag om at Narvik
8138 kommune hadde spart mellom
10 og
20 millioner kroner de siste årene på
8139 å bruke Skolelinux på sine skoler. Harstad har også tatt i bruk
8140 Skolelinux på alle sine skoler. Som tidligere Ballangsværing gledet
8141 det meg stort å se at skoleløsningen vi har utviklet siden
2001 tas i
8142 bruk i området der jeg vokste opp, og dermed bidrar til en bedre og
8143 billigere skolehverdag.
</p>
8145 <p>Skolelinux er en komplett IT-løsning for elevnettverket på en
8146 skole, med både nettverkstjenester og løsning for elevmaskiner med
8147 pedagogisk programvare, som tillater en å øke levetiden på en
8148 datamaskin i skolen med mange år. En undersøkelse publisert i mars
8149 2012 viste at de
56 norske skolene som har offentliggjort at de bruker
8150 Skolelinux eller annen Linuxutgave hadde
36% større PC-tetthet enn
8151 landsgjennomsnittet, når en ser på tall rapportert til Grunnskolens
8152 Informasjonssystem. I følge Paul Reidar Løsnesløkken, IKT-konsulent i
8153 Nord-Odal, fungerer datamaskiner godt til de er
8 til
10 år gamle.
</p>
8155 <p>I høst (
2012-
09-
29) fortalte Fremover hvordan Ballangen kommune har
8156 opparbeidet seg
20 millioner i underskudd og nok havner på Robek-lista
8157 fra nyttår. Kanskje Ballangen også burde ta i bruk Skolelinux for å
8158 spare penger? Hvis kommunen mangler kompetanse lokalt på Linux finnes
8159 det kommersielle selskaper som tilbyr driftstjenester rundt
8160 Skolelinux, og jeg bør vel avsløre at jeg selv er involvert i et av
8161 dem, Skolelinux Drift AS. Kommunen kan dermed få hjelp hvis de ikke
8162 ønsker å bygge opp egen kompetanse.
</p>
8165 <br>Petter Reinholdtsen
8166 <br>Fri programvareutvikler
</p>
8172 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Linux_skoler_har_h_yere_PC_tetthet_enn_landsgjennomsnittet___pressemelding_fra_FRiSK.html">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Linux_skoler_har_h_yere_PC_tetthet_enn_landsgjennomsnittet___pressemelding_fra_FRiSK.html
</a></li>
8173 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gladoppslag_om_Skolelinux_i_avisen_Fremover.html">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gladoppslag_om_Skolelinux_i_avisen_Fremover.html
</a></li>
8179 <p>Innlegget ble så vidt jeg vet trykket i papirutgaven et par dager
8180 senere, men jeg har ikke sett det selv.
</p>
8186 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
8191 <div class=
"padding"></div>
8195 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trengs_flere_frivillige_til_korrektur_av_den_frie_norske_stavekontrollen.html">Trengs flere frivillige til korrektur av den frie norske stavekontrollen
</a>
8201 <p><a href=
"http://no.speling.org/">Den frie norske stavekontrollen
</a>
8202 består av ca.
1,
3 millioner bokmåls- og nynorskord. Det er mange
8203 kilder til ordene, f.eks. den norske ordbanken, norske nett-aviser,
8204 stavekontrollbrukere og korrekturlesere, og endel feil har sneket seg
8205 inn i databasen over ord. For å finne og fikse feilene trengs det
8206 korrekturlesing. Her kommer frivillige inn.
</p>
8208 <p>Hvis du vil bidra med korrektur av orddatabasen, kan du melde deg
8209 frivillig som bokmåls- eller nynorskkorrekturleser og få tilsendt en
8210 liten bunke ord på epost hver dag, lese over og sende inn på epost
8211 tilbake til korrekturlesing-systemet. Jo flere som sjekker, jo
8212 raskere kommer vi igjennom hele databasen. Så langt har vi oppdaget
8213 341 bokmålsord og
50 nynorskord som ikke skal vært med i databasen.
8214 Det er nok noen flere. I tillegg har korrekturleserne oppdaget flere
8215 ord som manglet, og fått lagt dem inn i stavekontrollen.
</p>
8217 <p>Hvis du vil bidra, følg instruksene på
8218 <a href=
"http://no.speling.org/dokumentasjon.html">prosjektsidene
</a>
8220 for nye bidragsytere, og ta kontakt med Håvard eller epostlisten
8221 <a href=
"https://lister.ping.uio.no/mailman/listinfo/i18n-no">i18n-no
</a>.
8222 Gode norskkunnskaper er en fordel, og vilje til å sjekke
8223 <a href=
"http://www.nob-ordbok.uio.no/perl/ordbok.cgi">ordboka
</a> et
8230 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stavekontroll">stavekontroll
</a>.
8235 <div class=
"padding"></div>
8239 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kontant_betaling__takk_.html">Kontant betaling, takk!
</a>
8245 <p>Jeg har tidligere nevnt at jeg foretrekker å betale med kontanter,
8246 da jeg anser det som en borgerrett å kunne handle anonymt uten at det
8247 blir registrert noe sted. Mine handlevaner tilhører privatsfæren, og
8248 ikke jeg ønsker å dele dem med banken og andre. For meg er det et
8249 angrep på mitt personvern å nekte meg å ta imot kontanter. Det er
8250 litt av bakgrunnen for følgende epostutveksling mellom meg og
8251 Ballangen kommune, som jeg håper kan inspirere andre til å sikre at
8252 <a href=
"http://www.lovdata.no/all/hl-19850524-028.html#14">sentralbanklovens
8253 paragraf
14</a> overholdes. Dette er en historie om forvirring,
8254 bløff, og merkelig håndtering av unntak fra offentlighetsloven. Jeg
8255 er dog veldig glad for at kommunen fikk ryddet opp i sitt brudd på
8256 sentralbankloven, og håper denne epostutvekslingen kan inspirere andre
8257 til å hjelpe flere offentlige etater til å følge loven.
</p>
8259 <p>Det hele startet i romjula
2011, da vi tok en tur innom legen med
8260 ungene for å sikre at alt skulle gå greit på flyturen hjem igjen fra
8261 Ofoten. Jeg ønsket å gjøre opp kontant, men personen bak skranken
8262 nektet å ta imot, og lot seg ikke påvirke av at jeg fortalte at jeg
8263 mente dette var i strid med sentralbankloven. Sendte derfor en epost
8264 til kommunen da jeg kom hjem, og satte ordføreren som jeg kjenner
8265 såvidt fra oppveksten i samme nabolag på CC.
</p>
8268 <p>Date: Tue,
27 Dec
2011 16:
10:
57 +
0100
8269 <br>From: Petter Reinholdtsen
<pere (at) hungry.com
>
8270 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
8271 <br>Cc: Anne-Rita Nicklasson
<anne-rita.nicklasson (at) ballangen.kommune.no
>
8272 <br>Subject: Brudd på sentralbankloven hos legevakten i Ballangen?
</p>
8274 <p>I dag var vi innom legevakten i Ballangen, og oppdaget noe som for
8275 oss virker å være et brudd på sentralbankloven. Etter undersøkelsen
8276 skulle vi kjøpe medisin i skranken, men ble avvist da vi forsøkte å
8277 betale kontant, med beskjed om at kun direktebetaling med kort var
8278 mulig og at vi kunne få faktura hvis det ikke var aktuelt. Da jeg
8279 spurte om det ikke var krav i følge sentralbankloven å ta imot
8280 kontanter fikk jeg beskjed om at de i skranken hadde fått beskjed om
8281 at kun kort skulle godtas og at hun var ukjent med noe lov som sa at
8282 kontanter måtte godtas.
</p>
8284 <p>Så vidt jeg vet fra sentralbanklovens paragraf
14 er kontanter
8285 tvunget betalingsmiddel, hvilket betyr at alle er pliktig å oppgjør i
8287 <URL:
<a href=
"http://www.lovdata.no/all/hl-19850524-028.html#14">http://www.lovdata.no/all/hl-
19850524-
028.html#
14</a> >
8288 for å se hva jeg baserer dette på.
</p>
8290 <p>Jeg ber herved om å få tilsendt kopi av beskjeden som er gitt til
8291 legevaktmottaket om å nekte bruk av kontanter. Hvilken hjemmel har
8292 legevakten i Ballangen til å nekte å ta i mot kontant betaling i strid
8293 med sentralbanklovens paragraf
14?
</p>
8295 <p>Jeg ber om rask tilbakemelding med saksreferansen min henvendelse
8296 har fått og hvordan henvendelsen vil bli behandlet videre av kommunen,
8297 for å være sikker på at henvendelsen er registrert mottatt. Jeg ber
8298 videre om svar eller midlertidig svar innen onsdag
11. januar slik at
8299 jeg slipper å ta saken videre.
</p>
8301 <p>Det er fint om svar sendes på epost til pere (at) hungry.com.
</p>
8305 <br>Petter Reinholdtsen
</p>
8308 <p>I første omgang så jeg ikke noe poeng i å be kommunen endre
8309 praksis, da det raskt kan ende i en diskusjon rundt hva som er riktig
8310 og galt, og jeg som tilfeldig innbygger neppe anses som en autoritet
8311 på området. I stedet spurte jeg kommunen om dokumenter jeg antok de
8312 hadde skrevet og vurderinger jeg antok de hadde gjort, når de avviker
8313 fra sentralbanklovens bokstav. Slike dokumenter har en i følge
8314 offentlighetsloven rett til å få innsyn i og kopi av. Svaret fulgte
8315 raskt første dag etter ferien.
</p>
8318 <p>Date: Mon,
2 Jan
2012 11:
12:
50 +
0100
8319 <br>From: svenn.ole.wiik (at) ballangen.kommune.no
8320 <br>To: Anne-Rita Nicklasson
<an-ritn (at) online.no
>,
8321 <br> Petter Reinholdtsen
<pere (at) hungry.com
>
8322 <br>Cc: post (at) ballangen.kommune.no
8323 <br> anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
8324 <br> anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no
8325 <br>Subject: Ad: Fwd: Brudd på sentralbankloven hos legevakten i Ballangen?
</p>
8327 <p>Hei og GODT NYTTÅR!
</p>
8329 <p>Ordningen med betaling enten ved bruk av kort (debet eller
8330 kredittkort) eller ved tilksending av faktura er innført for å få
8331 bedre kontroll med kassefunksjonen som er utfordringen i forhold til
8332 regnskapsførsel og intern kontroll. Dette er en ordning som er
8333 godkjent av revisjonen og der vi unngår daglige kassetellinger,
8334 z-strimler og lignende.
</p>
8336 <p>Kontantbetaling kan skje til servicetorget.
</p>
8338 <p>Med vennlig hilsen,
</p>
8344 <p>I og med at jeg ikke fikk svar på det jeg spurte om, fulgte jeg
8345 raskt opp med en klargjøring.
</p>
8348 <p>Date: Mon,
2 Jan
2012 11:
27:
19 +
0100
8349 <br>From: Petter Reinholdtsen
<pere (at) hungry.com
>
8350 <br>To: svenn.ole.wiik (at) ballangen.kommune.no
8351 <br>Cc: Anne-Rita Nicklasson
<an-ritn (at) online.no
>,
8352 <br> post (at) ballangen.kommune.no,
8353 <br> anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
8354 <br> anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no
8355 <br>Subject: Re: Ad: Fwd: Brudd på sentralbankloven hos legevakten i
8359 <br>> Hei og GODT NYTTÅR!
</p>
8361 <p>Hei, og godt nyttår til deg også. :) Håper du har hatt en fortryllende
8364 <p>> Ordningen med betaling enten ved bruk av kort (debet eller
8365 <br>> kredittkort) eller ved tilksending av faktura er innført for å få
8366 <br>> bedre kontroll med kassefunksjonen som er utfordringen i forhold til
8367 <br>> regnskapsførsel og intern kontroll. Dette er en ordning som er
8368 <br>> godkjent av revisjonen og der vi unngår daglige kassetellinger,
8369 <br>> z-strimler og lignende.
8371 <br>> Kontantbetaling kan skje til servicetorget.
</p>
8373 <p>Takk for raskt respons. Jeg er ikke i tvil om at praksisen er innført
8374 med gode intensjoner, så det du skriver er litt på siden av det jeg
8377 <p>Jeg ønsker derfor gjerne fortsatt svar på min henvendelse der jeg
8378 spurte om saksreferansen til min henvendelse, kopi av beskjed som er
8379 gitt til legevaktmottaket om å nekte å ta imot kontanter og hvilken
8380 hjemmel legevakten har til å nekte å ta i mot kontant betaling i strid
8381 med sentralbanklovens paragraf
14?
</p>
8385 <br>Petter Reinholdtsen
</p>
8388 <p>Ti dager gikk så uten noe mer svar, så jeg ble nødt til å purre
8389 etter at min originale frist var overskredet.
</p>
8392 <p>Date: Thu,
12 Jan
2012 11:
02:
22 +
0100
8393 <br>From: Petter Reinholdtsen
<pere (at) hungry.com
>
8394 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
8395 <br>Cc: svenn.ole.wiik (at) ballangen.kommune.no,
8396 <br> Anne-Rita Nicklasson
<an-ritn (at) online.no
>, anne.lundberg (at)
8397 <br> ballangen-helseetat.no, anne.dahlberg (at)
8398 <br> ballangen-helseetat.no
8399 <br>Subject: Purring på henvendelse om mulig brudd på sentralbankloven hos
8400 <br> legevakten i Ballangen
</p>
8402 <p>Til Ballangen kommune.
</p>
8404 <p>Den
27. desember sendte jeg epost til Ballangen kommune der jeg
8405 spurte om følgende og ba om svar innen onsdag
11. januar:
</p>
8409 <li>Saksreferanse for min henvendelse slik at jeg vet den er mottatt
8410 og registrert hos kommunen, samt informasjon om hvordan
8411 henvendelsen vil bli behandlet videre av kommunen.
</p>
8413 <li>Kopi av beskjed gitt til legevaktmottaket i Ballangen om å nekte å
8414 ta imot kontant betaling. Jeg går ut fra at slikt pålegg er gitt
8415 skriftlig og ber altså om kopi av det dokumentet.
</li>
8417 <li>Avklaring av hvilken hjemmel legevakten har til å nekte å ta imot
8418 kontant betalig, som for meg virker å være i strid med
8419 sentralbanklovens paragraf
14.
</li>
8422 <p>Jeg har ikke mottatt svar på det jeg spurte om, og derfor denne
8425 <p>Jeg har derimot mottatt epost fra Svenn Ole Wiik med litt
8426 informasjon om motivasjonen kommunen har hatt for å nekte å ta imot
8427 kontant betaling, men det besvarte ikke det min henvendelse handlet
8430 <p>Retten til å bruke kontanter er prinsipielt viktig for meg, da jeg
8431 mener det må være mulig å bruke legevakten og å være i kontakt med
8432 kommunen uten at min bankforbindelse registrerer elektroniske spor om
8433 dette. Å nekte å ta imot kontanter er dermed til betydelig
8436 <p>Jeg ber om svar innen onsdag
18. januar.
</p>
8438 <p>CC til alle som fikk eposten fra Svenn Ole Wiik, slik at alle han
8439 mente burde ha beskjed er kjent med status for min henvendelse.
</p>
8441 <p>Det er fint om svar sendes på epost til pere (at) hungry.com.
</p>
8445 <br>Petter Reinholdtsen
</p>
8448 <p>Jeg fikk raskt to epost i retur, men ikke noe svar på det jeg hadde
8452 <p>Date: Thu,
12 Jan
2012 11:
27:
52 +
0100
8453 <br>From: post (at) ballangen.kommune.no
8454 <br>To: Petter Reinholdtsen
<pere (at) hungry.com
>
8455 <br>Subject: Ad: Purring på henvendelse om mulig brudd på sentralbankloven
8456 hos legevakten i Ballangen
</p>
8460 <p>Eposten er mottatt.
</p>
8463 <br>Ballangen kommune
8468 <p>Date: Thu,
12 Jan
2012 02:
31:
48 -
0800 (PST)
8469 <br>From: Svenn Ole Wiik
<svennole2000 (at) yahoo.com
>
8470 <br>To: Petter Reinholdtsen
<pere (at) hungry.com
>
8471 <br>Subject: Vedr: Purring på henvendelse om mulig brudd på sentralbankloven hos legevakten i Ballangen
8475 <p>Jeg er paa ferie paa Madeira frem til og med den
29.01.2012 og kan
8476 ikke besvare deg foer jeg er tilbake.
</p>
8478 <p>Med vennlig hilsen
8482 <p>Jeg var veldig i tvil om jeg skulle sende klage på manglende svar
8483 på mine spørsmål innen fristen jeg hadde satt eller om jeg skulle være
8484 litt fleksibel når de ikke ga inntrykk av at det var vondt vilje som
8485 gjorde at jeg ikke fikk svar. Fikk jo heller ikke svar innen
8486 30-dagersfristen gitt i forvaltningslovens m/forskrift. Men det var
8487 travelt på hjemmebane, så det ble til at jeg ventet litt. Så kommer
8488 endelig noe som svarer på det jeg har spurt om.
8491 <p>Date: Mon,
6 Feb
2012 11:
45:
30 +
0100
8492 <br>From: svenn.ole.wiik (at) ballangen.kommune.no
8493 <br>To: Petter Reinholdtsen
<pere (at) hungry.com
>
8494 <br>Cc: Anne-Rita Nicklasson
<an-ritn (at) online.no
>,
8495 <br> anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
8496 <br> anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
8497 <br> post (at) ballangen.kommune.no, per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no
8498 <br>Subject: Ad: Purring på henvendelse om mulig brudd på sentralbankloven
8499 hos legevakten i Ballangen
</p>
8503 <p>Jeg viser til din epost og mitt foreløpige svar av
12.01.2012 fra
8506 <p>Så til dine spørsmål:
</p>
8510 <li>Saksreferansen er
11/
71.
8511 <li>Det er ikke sendt noen slik beskjed.
8512 <li>Vi har ingen hjemmel for å nekte å ta imot kontant
8513 betaling. Ordningen med faktura eller betaling ved kort fungerer
8514 imidlertid meget bra.
8515 <li>For fremtidige besøk ved Ballangen legekontor skal du kunne betale
8516 ved hjelp av kontanter selv om dette vil påføre oss ekstra arbeid. Det
8517 skal nå utarbeides nye rutiner (eller rettere sagt skriftliggjøring av
8518 eksisterende rutiner med tillegg av hva som skal skje når kunden
8519 forlanger å betale kontant).
8523 <p>Med vennlig hilsen,
</p>
8529 <p>Svaret var konkret og godt, så jeg takket for det og la den tråden
8530 på is inntil videre, og takket for tilbakemeldingen fra kommunen.
</p>
8533 Date: Mon,
06 Feb
2012 14:
12:
15 +
0100
8534 <br>From: Petter Reinholdtsen
<pere (at) hungry.com
>
8535 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
8536 <br>Cc: svenn.ole.wiik (at) ballangen.kommune.no,
8537 <br> Anne-Rita Nicklasson
<an-ritn (at) online.no
>,
8538 <br> anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
8539 <br> anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
8540 <br> per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no
8541 <br>Subject: Re: Purring på henvendelse om mulig brudd på sentralbankloven hos legevakten i Ballangen
8546 <br>> Jeg viser til din epost og mitt foreløpige svar av
12.01.2012 fra Madeira.
8548 <br>> Så til dine spørsmål:
8550 <br>> 1: Saksreferansen er
11/
71.
8551 <br>> 2: Det er ikke sendt noen slik beskjed.
8552 <br>> 3: Vi har ingen hjemmel for å nekte å ta imot kontant betaling.
8553 <br>> Ordningen med faktura eller betaling ved kort fungerer imidlertid
8556 <p>Takk for nyttig svar. Da har jeg svar på det jeg lurte på i min
8557 opprinnelige henvendelse.
</p>
8559 <p>> 4: For fremtidige besøk ved Ballangen legekontor skal du kunne
8560 <br>> betale ved hjelp av kontanter selv om dette vil påføre oss ekstra
8561 <br>> arbeid. Det skal nå utarbeides nye rutiner (eller rettere sagt
8562 <br>> skriftliggjøring av eksisterende rutiner med tillegg av hva som
8563 <br>> skal skje når kunden forlanger å betale kontant).
</p>
8565 <p>Det høres veldig bra ut. Kan jeg få tilsendt kopi av disse
8566 skriftlige rutinene når de sendes over til legevakten?
</p>
8570 <br>Petter Reinholdtsen
</p>
8573 <p>Men det var en litt merkelig ting som fikk meg til å undres. Det
8574 første svaret fra rådmannen fortalte at praksisen om å nekte å ta imot
8575 kontanter var godkjent av revisjonen. Hvordan kunne det ha seg, når
8576 det ikke fantes en ny instruks. Jeg sendte derfor en ny forespørsel
8577 om innsyn. Da jeg trodde dette var en enkel forespørsel om to
8578 dokumenter kommunen hadde skrevet allerede, nøyde jeg meg med å kun
8579 sende til postmottaket i kommunen.
</p>
8582 Date: Wed,
8 Feb
2012 11:
02:
23 +
0100
8583 <br>From: Petter Reinholdtsen
<pere (at) hungry.com
>
8584 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
8585 <br>Subject: Kopi av godkjenning fra kommunerevisjonen om håndtering av betaling hos legevakten
8587 <p>Hei. I sak
11/
71 om mulig brudd på sentralbankloven skriver
8588 rådmann Svenn Ole Wiik i epost til meg datert
2011-
01-
02 følgende:
</p>
8591 Ordningen med betaling enten ved bruk av kort (debet eller
8592 kredittkort) eller ved tilksending av faktura er innført for å få
8593 bedre kontroll med kassefunksjonen som er utfordringen i forhold til
8594 regnskapsførsel og intern kontroll. Dette er en ordning som er
8595 godkjent av revisjonen og der vi unngår daglige kassetellinger,
8596 z-strimler og lignende.
8599 <p>Kan jeg få tilsendt kopi av dokumentet der revisjonen skriver at de
8600 godkjenner denne ordningen? Kan jeg også få kopi av forespørselen til
8601 revisjonen om å godkjenne denne ordningen?
</p>
8603 <p>Det er fint om svar sendes på epost til pere (at) hungry.com.
</p>
8607 <br>Petter Reinholdtsen
8610 <p>Svaret lot vente på seg, så jeg endte opp med å sende en
8615 Date: Wed,
22 Feb
2012 12:
21:
13 +
0100
8616 <br>From: Petter Reinholdtsen
<pere (at) hungry.com
>
8617 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
8618 <br>Subject: Purring på forespørsel om Kopi av godkjenning fra kommunerevisjonen om håndtering av betaling hos legevakten
8620 <p>Hei. Jeg har ikke fått svar på min forespørsel om kopi av
8621 dokumenter til og fra revisjonen, som jeg sendte inn for
2 uker siden.
8622 Ble forespørselen mottatt, og når kan jeg vente å motta kopi av disse
8625 <p>Her er kopi av eposten jeg sendte:
</p>
8627 <p>[Petter Reinholdtsen
2012-
02-
08]
8628 <br>[... kopi av forrige epost... ]
</p>
8632 <br>Petter Reinholdtsen
8635 <p>Nå fikk jeg raskt svar fra det jeg pr. nå antar er vedkommende som
8636 håndterer postmottaket i kommunen.
</p>
8639 Date: Wed,
22 Feb
2012 13:
51:
25 +
0100
8640 <br>From: post (at) ballangen.kommune.no
8641 <br>To: Petter Reinholdtsen
<pere (at) hungry.com
>
8642 <br>Subject: Ad: Purring på forespørsel om Kopi av godkjenning fra kommunerevisjonen om håndtering av betaling hos legevakten
8646 <p>Til orientering:
</p>
8648 <p>Dine eposter er mottatt, saksbehandler blir Kjell Mentzen.
</p>
8651 <br>Ballangen kommune
8655 <p>Men fortsatt ikke noe svar på min forespørsel om kopi av
8656 dokumenter, så jeg endte nok en gang med å etterlyse svar.
</p>
8659 Date: Tue,
28 Feb
2012 12:
11:
00 +
0100
8660 <br>From: Petter Reinholdtsen
<pere (at) hungry.com
>
8661 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
8662 <br>Subject: Re: Purring på forespørsel om Kopi av godkjenning fra kommunerevisjonen om håndtering av betaling hos legevakten
8667 <br>> Til orientering:
8668 <br>> Dine eposter er mottatt, saksbehandler blir Kjell Mentzen.
</p>
8670 <p>Takk for beskjed. Hvilket saksreferanse har denne henvendelsen
8671 fått? Jeg finer ikke spor etter den i postlisten til kommunen.
</p>
8673 <p>Jeg håper kommunen denne gangen svarer innen svarfristene satt i
8674 forvaltningslovens §
11 a og tilhørende forskrift. I min siste
8675 henvendelse fikk jeg ikke svar på det jeg spurte innen en måned. Hvis
8676 det skjer igjen er det vanskelig å tro at det var et uhell.
</p>
8680 <br>Petter Reinholdtsen
</p>
8683 <p>Bekreftelse på at meldingen var journalført kom raskt, men svar på
8684 henvendelsen lot vente på seg.
</p>
8687 <p>Date: Wed,
29 Feb
2012 09:
14:
59 +
0100
8688 <br>From: post (at) ballangen.kommune.no
8689 <br>To: Petter Reinholdtsen
<pere (at) hungry.com
>
8690 <br>Cc: kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no
8691 <br>Subject: Ad: Re: Purring på forespørsel om Kopi av godkjenning fra
8692 kommunerevisjonen om håndtering av betaling hos legevakten
</p>
8696 <p>Korrespondanse vedr. denne saken har fått saksnr.
11/
71.
</p>
8700 <br>Ballangen kommune
</p>
8703 <p>Omtrent på denne tiden var det mye intern uro i administrasjonen i
8704 Ballangen Kommune. Rådmannen hadde blitt anklaget for korrupsjon i en
8705 sak som ikke var relatert til min henvendelse, og det hele endte opp
8706 med kommunen sto uten rådman. Det gjorde at fremgangen stoppet litt
8707 opp. Men til slutt fikk jeg svar fra kommunen:
</p>
8710 Date: Mon,
12 Mar
2012 13:
00:
39 +
0100
8711 <br>From: lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no
8712 <br>To: pere (at) hungry.com, kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no
8713 <br>Cc: post (at) ballangen.kommune.no
8714 <br>Subject: Svar: Sak
11/
71-
14
8718 <p>Viser til ditt brev av
22.02.2012.
</p>
8720 <p>Da rådmann Svenn Ole Wiik er sagt opp har fungerende rådmann Kjell-
8721 Inge Mentzen bedt meg om å oversende et svar på vegne av han.
</p>
8723 <p>En skriftlig rutinebeskrivelse for kontantomsetning ved Ballangen
8724 legekontor er under utarbeiding, etter annmodning fra KomRev Nord, men
8725 da vi for tiden står uten en rådmann med økonomikompetanse i kommunen,
8726 og kommunens økonomiansvarlige er i omplassering, er dette inn til
8727 videre nedprioritert.
</p>
8729 <p>Hva gjelder ditt ønske om å kunne betale med kontanter ved
8730 legebesøk, er dette mulig å gjøre på servicekontoret her på rådhuset.
8731 Dette gjelder inntil vi har utarbeidet og fått på plass en skriftlig
8732 rutinebeskrivelse som blir godkjent av KomRev Nord.
</p>
8734 <p>Med vennlig hilsen
</p>
8737 <br>Kontor- og administrasjonsfaglærling.
</p>
8740 <p>Dette var dog severre fortsatt ikke svar på det jeg hadde spurt om,
8741 så jeg fulgte umiddelbart opp med en ny purring.
</p>
8744 Date: Wed,
14 Mar
2012 04:
12:
55 +
0100
8745 <br>From: Petter Reinholdtsen
<pere (at) hungry.com
>
8746 <br>To: lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no,
8747 <br> kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no
8748 <br>Cc: post (at) ballangen.kommune.no
8749 <br>Subject: Re: Svar: Sak
11/
71-
14
8751 <p>[Lillian Sletteng]
8754 <br>> Viser til ditt brev av
22.02.2012. Da rådmann Svenn Ole Wiik er
8755 <br>> sagt opp har fungerende rådmann Kjell- Inge Mentzen bedt meg om å
8756 <br>> oversende et svar på vegne av han.
8758 <br>> En skriftlig rutinebeskrivelse for kontantomsetning ved Ballangen
8759 <br>> legekontor er under utarbeiding, etter annmodning fra KomRev Nord,
8760 <br>> men da vi for tiden står uten en rådmann med økonomikompetanse i
8761 <br>> kommunen, og kommunens økonomiansvarlige er i omplassering, er dette
8762 <br>> inn til videre nedprioritert.
8764 <br>> Hva gjelder ditt ønske om å kunne betale med kontanter ved
8765 <br>> legebesøk, er dette mulig å gjøre på servicekontoret her på
8766 <br>> rådhuset. Dette gjelder inntil vi har utarbeidet og fått på plass
8767 <br>> en skriftlig rutinebeskrivelse som blir godkjent av KomRev Nord.
</p>
8769 <p>Takk for svar, men her må det være en misforståelse et sted. Det
8770 jeg venter på i første omgang er kopi av eksisterende dokumenter, ikke
8771 utarbeidelsen av nye. Jeg har bedt om kopi av følgende:
</p>
8775 <li>Dokument der revisjonen godkjenner dagens rutiner ved legekontoret
8776 i Ballangen om å nekte å ta imot kontant betaling. Slik
8777 godkjenning ble omtalt av Svenn Ole Wiik i epost til meg datert
8778 2011-
01-
02, og jeg antar at revisjonens godkjenning eksisterer i
8781 <li>Bakgrunnsdokument der revisjonen ble bedt om å godkjenne dagens
8786 <p>Jeg har ikke mottatt noen av disse dokumentene som jeg ba om kopi
8787 av i epost sendt
2012-
02-
08, og heller ingen beskjed om at jeg nektes
8788 innsyn i disse dokumentene. Eksister disse dokumentene? Hvis de ikke
8789 eksisterer, er det andre dokumenter som ligger til grunn for
8790 legekontorets praksis om å nekte å ta imot kontant betaling? Hvis det
8791 er andre dokumenter som ligger til grunn, vil jeg gjerne ha kopi av
8794 <p>Jeg har også bedt om kopi av følgende så snart det er utarbeidet:
</p>
8798 <li>Skriftlig rutinebeskrivelse for legekontorets håndtering av
8799 betaling når den er utarbeidet.
</p>
8803 <p>Jeg har fått bekreftet fra noen som var innom legekontoret i uke
9
8804 at en der fortsatt nektet å ta imot kontant betaling. I følge
8805 rådmannen i epost til meg
2012-
02-
06 skriver han at en ved fremtidige
8806 besøk vil kunne betale med kontanter og at en ikke har hjemmel til å
8807 nekte å ta imot kontant betaling, og det virker dermed som om
8808 legekontoret ikke har rettet seg etter instruksen fra rådmannen om å
8809 følge sentralbanklovens paragraf
14.
</p>
8813 <br>Petter Reinholdtsen
</p>
8816 <p>Fem dager sendere får jeg endelig en konkret svar på det jeg har
8820 <p>Date: Mon,
19 Mar
2012 13:
29:
22 +
0100
8821 <br>From: lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no
8822 <br>To: pere (at) hungry.com
8823 <br>Subject: sak
11/
71</p>
8825 <p><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-03-19-ballangen-sak-2011-71.pdf">Vedlagt følger
8826 svar på din henvendelse
</a></p>
8828 <p>Med vennlig hilsen
</p>
8830 <p>Lillian Sletteng
</p>
8832 <p>Kontor- og administrasjonsfaglærling.
</p>
8835 <p>Her er innholdet i vedlegget, (skrevet av for hånd av meg, så
8836 skrivefeil er antagelig mine), som underlig nok var merket "Unntatt
8837 offentlig ofl paragraf
13", som jo er en paragraf som krever at det
8838 henvises til en annen paragraf for å kunne brukes til å unndra noe
8839 offentlighet. Jeg har dog fått den utlevert fra en offentlig instans,
8840 og anser den for å være omfattet av offentlighetslovens rett til å
8841 gjøre hva en vil med dokumenter en har fått utlevert.
</p>
8846 <p>Viser til din epost av
14.03.2012 ang. sak
11/
71.
</p>
8848 <p>Jeg beklager at svarene du har fått tidligere ikke har vært
8849 tilfredsstillende for deg og vil komme med følgende avklaringer.
</p>
8851 <p>Det eksisterer ingen dokumenter hvor revisjonen godkjenner dagens
8852 rutiner ved legekontoret i Ballangen om å nekte å ta imot kontant
8855 <p>Det eksisterer ikke noe dokument der revisjonen er bedt om å
8856 godkjenne dagens rutiner.
</p>
8858 <p>Det eksisterer heller ikke noen dokumenter som ligger til grunn for
8859 praksis med å nekte å ta imot kontant betaling.
</p>
8861 <p>Det er imidlertid utarbeidet en rutinebeskrivelse for kasse som har
8862 vært i bruk på legekontoret før kontantbetaling ble avviklet (se
8865 <p>I og med rådmannens epost til deg av
6.2.2012 punkt
4 som du henviser
8866 til i siste avsnitt, vil kontantkasse bli gjenopprettet ved
8867 legekontoret og denne rutinebeskrivelsen vil igjen være gjeldende.
</p>
8869 <p>Kopi av dette brevet sendes til legekontoret.
</p>
8871 <p>Vedlegg: Ballangen legekontor, Rutine for kasse
</p>
8873 <p>Med vennlig hilsen
</p>
8876 <br>lærling kontorfag
</p>
8878 <p><strong>Ballangen Legekontor
</strong></p>
8880 <p><strong>Rutine for kasse
</strong>
8882 <p>Registrering av betalinger skal skje på et kasseapparat, terminal
8883 eller tilsvarende system. Betaler skal alltid gis kvittering.
8884 Kassens kontantbeholdning består av den fastsatte sum av vekslepenger.
8885 Beløp ut over vekslepenger utgjør dagens kontantomsetning
8886 (dagsoppgjør). Kassen skal gjøres opp daglig ved telling og
8887 dagsoppgjøret legges i safe. Dagsoppgjørene settes inn på bankkonti
8888 4607.05.00310. Ved åpning av kasseapparatet påfølgende dag skal det
8889 kun inneholde vekslepenger. Dagsoppgjørsskjemaet skal alltid vise
8890 antall sedler og mynter for hver valør, samt total sum av kassen
8891 pr. telledato. Det må være ett skjema pr. kasse, dvs. kontantkasser
8892 skal ikke slås sammen.
</p>
8894 <p><strong>Det skal aldri tas ut kontanter fra kassa til kjøp av varer
8895 og tjenester. Lån fra kasse skal aldri forekomme.
</strong></p>
8897 <p><strong>Oppbevaring av kontanter:
</strong></p>
8899 <p>Kontanter skal oppbevares på en forsvarlig måte. Miste krav til
8900 oppbevaringsenhet er en brannsikker pengesafe med sikkerhetslåser og
8901 nummererte nøkler. Enheter som har kontantkasser/kontantbeholdninger
8902 skal ha en godkjent liste over kasseansvarlige som har rett til å
8903 disponere slike kasser/beholdninger samt oversikt over hvem som til
8904 enhver tid innehar hvilke nøkler.
8906 <p><strong>Ved mistanke om misligheter:
</strong></p>
8908 <p>Ved slike tilfeller skal det meldes fra til nærmeste overordnet og
8909 Regnskapsseksjonen (v/enhetsleder) umiddelbart. Nærmeste overordnet
8910 ivaretar de personalmessige sidene av saken mens regnskapsseksjonen
8911 ivaretar de økonomiske.
</p>
8914 <p>Etter dette skulle en tro at kommunen hadde ting på stell. Men i
8915 forbindelse med mitt prosjekt om å gjøre postjournaler enklere
8916 tilgjengelig for journalister og alle oss andre borgerne hadde jeg
8917 samlet inn hele postjournalen til Ballangen kommune og kunne bruke
8918 denne til å spore opp alle dokumenter i sak
2011/
71, og oppdaget da at
8919 denne saken hadde startet allerede
2011-
02-
07, da en brev unndratt
8920 offentligheten ble mottatt av kommunen. Dokumentoversikten i saken
8921 gjorde meg så nysgjerrig av jeg sendte inn en ny innsynsbegjæring for
8922 å få se hva saken opprinnelig hadde handlet om.
</p>
8924 <p><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-05-02-ballangen-kontant-plakat.jpeg" width=
"70%"></p>
8926 <p>I tillegg fikk jeg
1. mai
2012 vite at legekontoret fortsatt nektet
8927 å ta imot kontanter, i strid med det kommunen hadde fortalt meg. Det
8928 var fortsatt oppslått samme
8929 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-05-02-ballangen-kontant-plakat.jpeg">plakat
</a>
8933 <p>Date: Wed,
02 May
2012 23:
44:
07 +
0200
8934 <br>From: Petter Reinholdtsen
<pere (at) hungry.com
>
8935 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
8936 <br>Subject: Forespørsel om innsyn i korrespondanse i sak
11/
00071</p>
8938 <p>Hei. Jeg ber med dette om innsyn i Ballangen kommunes dokumenter.
8939 Kan jeg få tilsendt kopi av noen av de første dokumentene i sak
8940 11/
00071. Jeg ønsker kopi av følgende i denne omgang:
</p>
8943 <li>Løpenummer
000710/
11 tittel "Kontantomsetning"
8944 <li>Løpenummer
005237/
11 tittel "Kontantomsetning - Ballangen
8946 <li>Løpenummer
005323/
11 tittel "Kontantomsetning"
</li>
8949 <p>Hvis kommunen anser at noen av disse er unndratt offentlighet,
8950 ønsker jeg primært at kommunen vurderer å gjøre dem offentlig
8951 tilgjengelig likevel (dvs. at kommunen praktiserer meroffentlighet).
8952 Hvis kommunen fastholder at noen av dokumentene er unndratt
8953 offentlighet ønsker jeg skriftlig begrunnelse om hvorfor dokumentet er
8954 unndratt offentlighet med referanse til lovhjemmel.
</p>
8958 <br>Petter Reinholdtsen
</p>
8961 <p>Svaret kom denne gangen raskt.
</p>
8964 <p>Date: Fri,
4 May
2012 15:
00:
12 +
0200
8965 <br>From: post (at) ballangen.kommune.no
8966 <br>To: Petter Reinholdtsen
<pere (at) hungry.com
>
8967 <br>Subject: Ad: Forespørsel om innsyn i korrespondanse i sak
11/
00071</p>
8971 <p><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-05-04-ballangen-sak-2011-71-kopier.pdf">Vedlagt
8972 sendes bestilte dokumenter
</a> fra postjournalen.
</p>
8979 <p>Her oppdaget jeg at saken startet da kommunerevisjonen ba om at
8980 legekontoret endret rutiner rundt håndtering av kontanter, og blant
8981 annet ba om at det ble skaffet et kasseapparat. Det var interessant
8982 som bakgrunnsinformasjon, men ikke helt relevant for min henvendelse
8983 om brudd på sentralbankloven. Så ble det hektisk igjen på hjemmebane,
8984 og jeg rakk ikke følge opp saken igjen før godt over en måned senere.
8985 Jeg var også litt usikker på hvordan jeg burde gå videre, så jeg
8986 brukte litt tid på å forfatte neste henvendelse.
</p>
8989 <p>Date: Sat,
23 Jun
2012 14:
51:
52 +
0200
8990 <br>From: Petter Reinholdtsen
<pere (at) hungry.com
>
8991 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
8992 <br>Cc: Anne-Rita Nicklasson
<anne-rita.nicklasson (at) ballangen.kommune.no
>,
8993 <br> anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
8994 <br> anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
8995 <br> lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no,
8996 <br> kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no,
8997 <br> per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no
8998 <br>Subject: Kontantbetaling på legekontoret: Avvik fra likhetsprinsippet og fortsatt lovbrudd?
</p>
9000 <p>Denne eposten er oppfølging av vår tidligere korrespondanse i
9001 kommunens sak
11/
71.
</p>
9003 <p>Legekontoret i Ballangen nekter fortsatt å ta imot kontant
9004 betaling, men har i tillegg innført en praksis der dette ikke gjelder
9005 alle innbyggere.
</p>
9007 <p>I rådmannens svar til meg i sak
11/
71 datert
2012-
02-
06
9008 (journalnr.
974/
12) slås det fast at kommunen "har ingen hjemmel for å
9009 nekte å ta imot kontant betaling", i strid med samme rådmanns svar
9010 datert
2012-
01-
02 om at praksisen med å nekte kontant betaling var
9011 godkjent av revisjonen (muligens journalnr.
30/
12). At kommunen ikke
9012 har hjemmel til å nekte kontakt betaling bekreftes også i kommunens
9013 svar datert
2012-
03-
19 (journalnr.
1911/
12) der jeg blir fortalt at
9014 legekontoret igjen skal begynne å akseptere kontant betaling i tråd
9015 med dokumenterte og vedtatte rutiner.
</p>
9017 <p>Men i skranken på legekontoret er det fortsatt en plakat oppslått som
9020 <p>"Fra 1. mai 2011 oppbevares ingen kontanter her.</p>
9022 <p>Du kan fremdeles betale med bankkort, evt. motta faktura fra
9025 <p>OBS! Dette gjelder ikke legevakten på ettermiddagen. Da kan bare
9026 kontanter brukes.</p>
9028 <p>Vennlig hilsen ekspedisjonen"</p>
9031 <p>Observert praksis på legekontoret er derimot at dette oppslaget
9032 ikke gjelder for alle. I hvert fall har mine foreldre fått lov å
9033 gjøre opp kontant i vår, mens andre innbyggere nektes å gjøre opp sitt
9034 besøk med kontant betaling. Denne praksis virker å være et avvik fra
9035 den ulovfestet forvaltningsrettslig rettsregel likhetsprinsippet,
9036 <URL: http://snl.no/likhetsprinsippet
>.
</p>
9038 <p>På den bakgrunn vil jeg gjerne ha svar på følgende spørsmål fra
9043 <li>Er kommunens administrasjon kjent med legekontorets praksis om å
9044 kun tillate noen av innbyggerne å gjøre opp kontant?
</li>
9046 <li>Er kommunen enig i at å nekte noen innbyggere å betale kontant på
9047 legekontoret mens andre innbyggere får lov til å betale kontant
9048 både er i strid med sentralbanklovens paragraf
14 og
9049 likhetsprinsippet?
</li>
9051 <li>Hva er årsaken til at legekontoret i følge sitt eget oppslag har
9052 ulik praksis på dagtid og på ettermiddagen, dvs. hvorfor sier
9053 oppslaget at bare kontanter kan brukes på legevakten på
9056 <li>Drives legevakten på ettermiddagstid i kommunal eller privat
9059 <li>Jeg har lagt merke til at det er registrert et privat
9060 enkeltmannsforetak (org. nr.
883 454 162) med besøksadresse
9061 "Legekontoret I Ballangen,
8540 Ballangen". Har kommunen avtale
9062 med dette foretaket om bruk av kommunens lokaler?
</li>
9066 <p>Vedlegg: Bilde av plakat fra legekontoret.
</p>
9068 <p>Kopi til ordføreren som tidligere har vist interesse for saken, samt
9069 alle som har vært med på epost-CC i tidligere epostutveksling, da
9070 jeg antar disse ble involvert tidligere pga. kunnskap som kan bidra
9071 til gi svar på mine spørsmål.
</p>
9075 <br>Petter Reinholdtsen
</p>
9078 <p>I vanvare klarte jeg å glemme å ta med vedlegget, så jeg måtte
9079 følge opp med en ny epost.
</p>
9082 <p>Date: Sat,
23 Jun
2012 15:
07:
21 +
0200
9083 <br>From: Petter Reinholdtsen
<pere (at) hungry.com
>
9084 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
9085 <br>Cc: Anne-Rita Nicklasson
<anne-rita.nicklasson (at) ballangen.kommune.no
>,
9086 <br> anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
9087 <br> anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
9088 <br> lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no,
9089 <br> kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no,
9090 <br> per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no
9091 <br>Subject: Re: Kontantbetaling på legekontoret: Avvik fra likhetsprinsippet og fortsatt lovbrudd?
</p>
9093 <p>[Petter Reinholdtsen]
9094 <br>> Vedlegg: Bilde av plakat fra legekontoret.
</p>
9096 <p>Huffda, klarte å unngå å legge ved bildet. Følger her
9097 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-05-02-ballangen-kontant-plakat.jpeg">vedlagt
</a>.
</p>
9101 <br>Petter Reinholdtsen
</p>
9104 <p>Svaret fra kommunen kom nå første virkedag, men inneholdt ikke svar
9105 på mine spørsmål.
</p>
9108 <p>Date: Mon,
25 Jun
2012 11:
00:
30 +
0200
9109 <br>From: Anne Lundberg
<anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no
>
9110 <br>To: 'Petter Reinholdtsen'
<pere (at) hungry.com
>
9111 <br>Subject: SV: Kontantbetaling på legekontoret: Avvik fra
9112 likhetsprinsippet og fortsatt lovbrudd?
</p>
9116 <p>Plakaten er fjernet og vi tar imot kontanter hos de som måtte ønske
9117 det - men vi sier at vi foretrekker at de betaler med kort når de
9120 <p>Med ønske om en uproblematisk sommer anser jeg saken som avsluttet
9123 <p>Med vennlig hilsen
9124 <br>Anne Lundberg
</p>
9127 <p>Jeg fulgte derfor raskt opp med forsikring om at jeg ønsket svar på
9128 det jeg lurte på, ikke noe annet.
</p>
9131 <p>Date: Mon,
25 Jun
2012 11:
15:
59 +
0200
9132 <br>From: Petter Reinholdtsen
<pere (at) hungry.com
>
9133 <br>To: Anne Lundberg
<anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no
>
9134 <br>Cc: post (at) ballangen.kommune.no,
9135 <br> Anne-Rita Nicklasson
<anne-rita.nicklasson (at) ballangen.kommune.no
>,
9136 <br> anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
9137 <br> lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no,
9138 <br> kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no,
9139 <br> per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no
9140 <br>Subject: Re: Kontantbetaling på legekontoret: Avvik fra
9141 likhetsprinsippet og fortsatt lovbrudd?
</p>
9146 <br>> Plakaten er fjernet og vi tar imot kontanter hos de som måtte ønske
9147 <br>> det - men vi sier at vi foretrekker at de betaler med kort når de
9150 <br>> Med ønske om en uproblematisk sommer anser jeg saken som avsluttet
9153 <br>> Med vennlig hilsen
9154 <br>> Anne Lundberg
</p>
9156 <p>Det var hyggelig å høre. Gledelig å høre at praksis fremover er i
9157 tråd med det kommunen fortalte skulle være praksis fra
2012-
02-
06.
</p>
9159 <p>Litt usikker på hvem "oss" er i kommentaren om at asken er "avsluttet
9160 fra oss", men antar det menes legekontoret.
</p>
9162 <p>Jeg venter dog fortsatt spent på offisielt svar på fra kommunen, på
9163 mine spørsmål i henvendelsen datert
2012-
06-
23.
</p>
9165 <p>Cc til alle de som fikk kopi sist, også offisielt postmottak, slik
9166 at de er kjent med ditt svar som kun gikk til meg, og slik at arkivet
9167 kan vurdere om dette skal registreres i kommunens offentlige
9172 <br<Petter Reinholdtsen
</p>
9176 <p>Dette førte til oppfølging fra ordføreren.
</p>
9179 <p>Date: Mon,
25 Jun
2012 13:
55:
57 +
0200
9180 <br>From: anne-rita.nicklasson (at) ballangen.kommune.no
9181 <br>To: Petter Reinholdtsen
<pere (at) hungry.com
>
9182 <br>Cc: anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
9183 <br> Anne Lundberg
<anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no
>,
9184 <br> kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no,
9185 <br> lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no,
9186 <br> per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no,
9187 <br> Petter Reinholdtsen
<petter.reinholdtsen (at) ...
>,
9188 <br> post (at) ballangen.kommune.no
9189 <br>Subject: Ad: Re: Kontantbetaling på legekontoret: Avvik fra
9190 likhetsprinsippet og fortsatt lovbrudd?
</p>
9192 <p>Hei, på vegne av Ballangen kommune takker jeg for at du har påminnet
9193 oss om en åpenbar feil vi har gjort.
</p>
9194 <p>Jeg beklager den ulempen dette måtte ha påført våre kunder.
</p>
9195 <p>Jeg takker samtidig administrasjonen for at forglemmelsen nå er rettet
9197 <p>Jeg ønsker samtlige en fin sommer!
</p>
9199 <p>Vennlig hilsen fra Anne-Rita
</p>
9201 <p>Anne-Rita Nicklasson
9205 <p>Jeg har ennå ikke fått svar på spørsmålene mine i den siste
9206 henvendelsen min, men ikke hatt tid til å følge opp saken videre.
</p>
9212 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>.
9217 <div class=
"padding"></div>
9221 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_sp_rreunders_kelse_for_2012_endelig__pnet.html">NUUGs spørreundersøkelse for
2012 endelig åpnet
</a>
9227 <p>Etter flere års pause fikk vi i NUUG endelig i dag
9228 <a href=
"http://lists.nuug.no/pipermail/interesserte/2012-October/000505.html">annonsert
9229 spørreundersøkelse
</a> for medlemmer og likesinnede personer. Siste
9230 undersøkelse var i
2009, så det blir interessant å se hvordan svarene
9231 har endret seg siden da.
</p>
9234 <a href=
"https://nettskjema.uio.no/answer/45826.html">Skjemaet
</a> har
9235 har
27 spørsmål og vil ta om lag fem minutt å fylle ut.
</p>
9241 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>.
9246 <div class=
"padding"></div>
9250 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/M__kommuner_journalf_re_og_svare_p__henvendelser_fra_innbyggerne_.html">Må kommuner journalføre og svare på henvendelser fra innbyggerne?
</a>
9256 <p>Et av grunnlagene for
9257 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi
</a> er at det offentlige
9258 er underlagt forvaltningsloven og må følge god forvaltningsskikk,
9259 hvilket for FiksGataMi betyr at de må ta imot henvendelser fra
9260 innbyggerne og svare på dem innen
30 dager eller sende den videre og
9261 orientere innbyggeren om dette hvis de mener henvendelsen er
9262 feilsendt. Det har vist seg at dette er ukjent for endel offentlige
9263 etater, og det var derfor interessant å se en artikkel i Bladet
9265 <a href=
"http://www.blv.no/lokalsider/lodingen/article6165681.ece">Lødingen
9266 kommune tiltrekker seg oppmerksomheten fra sivilombudsmannen for å ha
9267 nektet å svare på en skriftlig henvendelse (epost) fra en
9268 innbygger
</a>. Ikke bare det, kommunen har latt være å journalføre
9271 <p>Slo opp saken i postjournalen til Sivilombudsmannen, og den har
9272 fått saksnummer
2012/
1638 der. Så langt er det journalført fem brev i
9273 saken hos Sivilombudsmannen (dokumentdato, inn/ut, dokumenttittel og
9277 <tr><td>2012-
07-
05</td><td>Inn
</td><td>Sak om manglende svar fra Lødingen kmmune (
2012/
13059)
</td></tr>
9278 <tr><td>2012-
07-
25</td><td>Ut
</td><td>Foreleggelse - manglende svar fra Lødingen kommune (
2012/
13052)
</td></tr>
9279 <tr><td>2012-
07-
27</td><td>Inn
</td><td>Foreleggelse - Manglende svar fra Lødningen kommune - Foreløpig svar (
2012/
14432)
</td></tr>
9280 <tr><td>2012-
07-
30</td><td>Ut
</td><td>Vedrørnede utsatt frist - Manglende svar fra Lødingen kommune (
2012/
14445)
</td></tr>
9281 <tr><td>2012-
09-
24</td><td>Ut
</td><td>Påminnelse - Manglende svar fra Lødingen kommune (
2012/
17986)
</td></tr>
9284 <p>Det blir interessant å følge denne saken videre. Jeg har ikke
9285 rukket be om innsyn, men regner med at jeg tar opp tråden når den
9286 nærmer seg en konklusjon. Jeg håper konklusjonen blir at kommunen
9287 også må svare på henvendelser fra folk de ikke ønsker å ha kontakt
9294 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn
</a>.
9299 <div class=
"padding"></div>
9303 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Ny_utgave__v2_1__av_den_frie_norske_stavekontrollen_gitt_ut.html">Ny utgave (v2.1) av den frie norske stavekontrollen gitt ut
</a>
9309 <p>I helga fikk jeg endelig pakket sammen en ny versjon av den norske
9310 stavekontrollen, og gikk ut versjon
2.1 etter at det var gått fire og
9311 et halvt år siden sist. I dag fikk vi sendt ut annonseringen. Her er
9312 det vi sendte ut:
</p>
9314 <p>Oslo,
2012-
10-
02</p>
9316 <p><strong>Pressemelding: Ny utgave av norsk stavekontroll med
9317 synonymordliste
</strong></p>
9319 <p>Mer enn fire år etter at forrige utgave av den frie norske
9320 stavekontrollen ble utgitt, er en ny og forbedret versjon klar. Dette er
9321 noe utviklerne er veldig glade for.
</p>
9323 <p>Den største endringen er at byggesystemet for stavekontrollen er
9324 skrevet om til å akseptere ord med bindestrek (f.eks. «e-post»). Litt
9325 over
10.000 slike ordformer er lagt til i orddatabasen. I tillegg er
9326 det kommet en del nye ord og rettelser rapportert inn av de frivillige
9327 som gjennomfører korrektur av orddatabasen i prosjektet. For å få
9328 fortgang i dette korrekturarbeidet er det fint med flere frivillige
9329 som kan bidra i prosjektet.
</p>
9332 - En god og fritt tilgjengelig stavekontroll er en viktig byggestein
9333 for å fremme bruken av korrekt norsk språk, sier prosjektdeltager
9334 Petter Reinholdtsen.
9337 <p>Takket være samarbeidet med synonymordlisteprosjektet er
9338 synonymordlista for bokmål tilgjengelig sammen med ordlista for bokmål
9339 og nynorsk. En synonymordliste for nynorsk er også med, men den er på
9340 prøvestadiet og meget liten.
</p>
9342 <p>Stavekontrollpakken og synonymordlistene brukes i
9343 LibreOffice/OpenOffice.org, Koffice, Mozilla Thunderbird, Firefox og
9344 en rekke andre programmer, og på både Windows, Mac OS X, Linux og
9347 <p>Det hele utgis under den frie lisensen GPL og kan fritt lastes ned
9348 fra prosjektsidene på
9349 <a href=
"http://no.speling.org">no.speling.org
</a>. Ferdige pakker for
9350 LibreOffice/OpenOffice.org er også tilgjengelige fra samme sted.
</p>
9352 <p>Det norske stavekontrollprosjektet er i kontakt med lignende
9353 prosjekter for blant annet å forbedre stavekontrollteknologien, å
9354 utveksle verktøy for vedlikehold av orddatabasen og å få tilgang til
9355 relevante datasett. Et av disse prosjektene er et separat prosjekt ved
9356 Sametinget som er i gang med å utvikle samisk stavekontroll for blant
9357 annet Microsoft Word og OpenOffice.org.
</p>
9359 <p>Et søsterprosjekt for å lage grammatikk-kontroll for
9360 LibreOffice/OpenOffice.org er igangsatt, men har ennå ikke kommet
9361 langt nok til å brukes. Frivillige til å bidra i dette prosjektet er
9362 også svært velkomne.
</p>
9364 <p><strong>Kontaktperson
</strong></p>
9367 Axel Bojer, prosjektdeltager
9368 <br>E-post: fri_programvare (at) bojer.no
9369 <br>Tlf: +
47 954 32 417
9372 <p><strong>Referanser
</strong></p>
9376 <li>Det frie norske stavekontrollprosjektet for bokmål og nynorsk:
9377 <a href=
"http://no.speling.org">http://no.speling.org
</a></li>
9378 <li>Samiske korrekturverktøy:
9379 <a href=
"http://divvun.no/">http://divvun.no/
</a></li>
9380 <li>Ordlistene fra Norsk ordbank:
9381 <a href=
"http://www.edd.uio.no/prosjekt/ordbanken/">http://www.edd.uio.no/prosjekt/ordbanken/
</a></li>
9382 <li>Last ned ordlistene:
9383 <a href=
"http://alioth.debian.org/frs/?group_id=30577">http://alioth.debian.org/frs/?group_id=
30577</a>
9384 (PS: no_NO-pack2 for OOo
2.x))
</li>
9387 <p><strong>Fra NEWS-fila i kildekodepakken
</strong></p>
9389 <p>Release
2.1 (
2012-
09-
30)
</p>
9393 <li>Switch to new version scheme. Make new version
2.1, not
2.0.11. We do not
9394 release often enough to justify three digits.
</li>
9395 <li>Switch build rules to build OOo v2 thesaurus files, as the v1 build rules
9396 no longer work. This require the libmythes-dev package on Debian.
</li>
9397 <li>Introduce new Makefile variables hyphendir and thesdir to make it easier to
9398 control where to install these.
</li>
9399 <li>Change script used to import from no.speling.org, to load new word
9400 boundaries if at least two people believed the boundaries was correct.
</li>
9401 <li>Added word boundaries for several words (around
500 words) using the
9402 updated script.
</li>
9403 <li>Imported thesarus for bokmål from synonymer.merg.net.
</li>
9404 <li>Rewrote build rules to use = instead of - as combined word marker, thus
9405 allowing words like e-post.
</li>
9406 <li>Imported a lot (around
10k words) of new words with dash (-) in them from
9407 no.speling.org now that it is handled by the build system.
</li>
9414 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stavekontroll">stavekontroll
</a>.
9419 <div class=
"padding"></div>
9423 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_h_ringsuttalelse_til_DIFIs_forslag_om___kaste_ut_ODF_fra_statens_standardkatalog.html">NUUGs høringsuttalelse til DIFIs forslag om å kaste ut ODF fra statens standardkatalog
</a>
9430 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html">skrev
9431 i juni
</a> har DIFI foreslått å fjerne krav om å bruke ODF til
9432 utveksling av redigerbare dokumenter med det offentlige, og
9433 derigjennom tvinge innbyggerne til å forholde seg til formatene til MS
9434 Office når en kommuniserer med det offentlige.
</p>
9436 <p>I går kveld fikk vi i
<a href=
"http://www.nuug.no/">NUUG
</a>
9437 fullført vår høringsuttalelse og sendt den inn til DIFI. Du finner
9438 <a href=
"http://wiki.nuug.no/uttalelser/201209-forskrift-standardkatalog">uttalelsen
9439 på wikien
</a>. Ta en titt. Fristen for å sende inn uttalelse var i
9440 går søndag, men en får kanskje sitt innspill med hvis en sender i
9447 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard
</a>.
9452 <div class=
"padding"></div>
9456 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Etterpr_vbar_kunnskap_under_press__alle_mann_til_pumpene_.html">Etterprøvbar kunnskap under press, alle mann til pumpene!
</a>
9462 <p>Jeg har sterk tro på vitenskap, som er et annet navn på
9463 etterprøvbar kunnskap, som metode for å sikre et velfungerende
9464 samfunn. Eller som en fantastisk reklamekampanje i England formulerte
9465 det,
<a href=
"http://old.richarddawkins.net/articles/3567">vitenskap
9466 flyr deg til månen, religion flyr deg inn i bygninger
</a>. Men den
9467 vitenskapelige metode trenger folk med kunnskap, evne og vilje til å
9468 gjøre sitt beste, og settes under press av et samfunn som ikke akkurat
9469 belønner slike egenskaper. Her er noen skremmende og oppmuntrende
9470 lenker relatert jeg anbefaler alle å lese:
</p>
9474 <li><a href=
"http://www.guardian.co.uk/business/2012/sep/21/drugs-industry-scandal-ben-goldacre">The
9475 drugs don't work: a modern medical scandal
</a> - Ben Goldacre i The Guardian
9478 <li><a href=
"http://www.dagbladet.no/2012/09/22/kultur/debatt/debattinnlegg/utdanning/realfag/23535203/">Norsk
9479 skole har ikke realfag
</a> - kronikk av Hege Tunstad i Dagbladet
9480 2012-
09-
22, basert på
9481 <a href=
"http://hegetunstad.wordpress.com/2012/09/19/norsk-skole-har-ikke-realfag/">en bloggpost
2012-
09-
19</a>.
</li>
9483 <li><a href=
"http://tjomlid.com/2012/09/22/folkeopplysningen-alt-du-trenger-a-vite-om-homeopati/">Folkeopplysningen:
9484 Alt du trenger å vite om homeopati!
</a> - bloggpost av Gunnar R. Tjomlid
9489 <p>Ingen tvil om at alle gode krefter må jobbe sammen for å sikre at
9490 vi vet hvor vi skal fly.
</p>
9496 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap
</a>.
9501 <div class=
"padding"></div>
9505 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vitenskaplig_metode_i_politikken_.html">Vitenskaplig metode i politikken?
</a>
9511 <p>Jeg ble for noen dager siden tipset om en rapport utarbeidet av
9512 Cabinet Office i England ved navn
9513 <a href=
"http://www.cabinetoffice.gov.uk/resource-library/test-learn-adapt-developing-public-policy-randomised-controlled-trials">Test,
9514 Learn, Adapt: Developing Public Policy with Randomised Controlled
9515 Trials
</a>, skrevet av blant annet Ben Goldacre (som jeg først ble
9516 klar over da han holdt et veldig interessant TED-foredrag med tittel
9517 <a href=
"http://archive.org/details/BenGoldacre_2011G">Battling bad
9518 science
</a>). Rapporten handler om hvordan det offentlige burde bruke
9519 vitenskaplige metoder i større grad for å finne ut hvilke virkemidler
9520 som er mest effektive når en skal regulere samfunnet. Her er et sitat
9521 fra starten av rapporten:
</p>
9524 <p>Randomised controlled trials (RCTs) are the best way to determine
9525 wheather a policy is working. They are now used extensively in
9526 international development, medicine, and business to identify which
9527 policy, drug or sales method is most effective. They are also at
9528 the heart of the Behavioural Insights Team's methodology.
</p>
9530 <p>However, RCTs are not rutinely used to test the effectiveness of
9531 public policy interventions in the UK. We think they should be.
</p>
9534 <p>Her tror jeg også Norge har noe å lære. Det offentlige bruker mye
9535 penger på aktiviteter der det ikke er åpenbart (og heller ikke blir
9536 målt) at den reelle effekten er det en ønsker å oppnå. Ruters
9537 elektroniske billettsystem, NAV-reformen, økt bruk av penger på
9538 politiet og sykehussammenslåinger kommer meg i hug.
</p>
9544 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap
</a>.
9549 <div class=
"padding"></div>
9553 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Naturvernforbundet_i_Oslo_bruker_OpenStreetmap_i_sin_kalender.html">Naturvernforbundet i Oslo bruker OpenStreetmap i sin kalender
</a>
9559 <p>Veldig morsomt å se at
9560 <a href=
"http://naturvernforbundet.no/noa/">Naturvernforbundet Oslo og
9561 Akershus
</a> bruker kart fra
9562 <a href=
"http://www.openstreetmap.no/">OpenStreetmap.org
<a/> i
9563 <a href=
"http://naturvernforbundet.no/noa/bestill-markakalenderen-2013-article24039-1939.html">sine
9564 kalendere
</a>. Vidar Gundersen i kartgruppa
9565 <a href=
"http://lists.nuug.no/pipermail/kart/2012-September/003696.html">forteller
9566 på den norske epostlisten
</a> til prosjektet at hvert blad i
9567 kalenderen har et turforslag på baksiden, med kart fra OpenStreetmap.
9568 Tidligere kjøpte de visst kart fra kartverket, men nå slipper de
9571 <p>Denne nyheten synes jeg er fantastisk bra, og jeg håper de får
9572 følge av flere, slik at det potensielle og fryktede inntektstapet for
9573 kartverket ved frigjøring av kartdata blir mindre, og forhåpentligvis
9574 til slutt så lite at frykten for å frigjøre data overvinnes.
</p>
9580 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
9585 <div class=
"padding"></div>
9589 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/E_valg__fortsatt_en_d_rlig_id___evaluering_legges_frem_i_Oslo_.html">E-valg, fortsatt en dårlig idé (evaluering legges frem i Oslo)
</a>
9595 <p>I
2006 var forslaget om å gjennomføre politiske valg over Internet
9597 <a href=
"http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-2006-09.pdf">NUUG
9598 skrev en høringsuttalelse
</a> (som EFN endte opp med å støtte), som
9599 fortsatt er like aktuell. Jeg ble minnet på om den da jeg leste et
9600 innlegg i Bergens Tidende med tittelen
9601 <a href=
"http://blogg.bt.no/preik/2012/09/11/e-valg/">En dårlig idé
</a>
9602 som poengterer hvor viktig det er å holde fast ved at vi skal ha
9603 hemmelige valg i Norge, og at det nødvendigvis fører til at vi ikke
9604 kan ha valg over Internet.
</p>
9606 <p>Innlegget i BT forteller at det skal være et
9607 <a href=
"http://www.samfunnsforskning.no/ISF-intern/ISF-Agenda/E-valg-i-et-demokratisk-perspektiv">seminar
9608 om evalueringen av e-valgforsøket
</a> på Litteraturhuset i morgen
9609 2012-
09-
12 9-
11:
45. Jeg hadde ikke fått med meg dette før nå, og
9610 kommer meg nok dessverre ikke innom, men håper det møter mange som
9611 fortsatt kan bidra til å få skutt ned e-valgsgalskapen.
</p>
9613 <p>Det er lenge siden
2006, og jeg regner med at de fleste av mine
9614 lesere har glemt eller ikke har lest høringsuttalelsen fra NUUG. Jeg
9615 gjengir den derfor her i sin helhet.
</p>
9618 <p><strong>Høringsuttalelse fra NUUG og EFN om elektronisk
9619 stemmegivning
</strong></p>
9621 <p>Petter Reinholdtsen
9622 <br>Leder i foreningen NUUG
9625 <p>Foreningene NUUG og EFN er glade for å ha blitt invitert til å
9626 kommentere utredningen om elektronisk stemmegivning, og håper våre
9627 innspill kan komme til nytte. Denne uttalelsen er ført i pennen av
9628 NUUGs leder Petter Reinholdtsen med innspill fra Tore Audun Høie, Erik
9629 Naggum og Håvard Fosseng.
</p>
9631 <p>Når en vurderer elektronisk stemmegivning, så tror vi det er viktig
9632 å ha prinsippene for gode valg i bakhodet. Vi har tatt utgangspunkt i
9633 listen fra Cranor, L.F. og Cytron, R.K. i "Design and Implementation
9634 of a Security-Conscious Electronic Polling System", som oppsummerer
9635 hvilke egenskaper som er viktige:
</p>
9639 <li>Nøyaktig - et system er nøyaktig hvis det ikke er mulig å endre en
9640 stemme, det ikke er mulig å fjerne en gyldig stemme fra den endelige
9641 opptellingen og det ikke er mulig for en ugyldig stemme å bli talt med
9642 i den endelige opptellingen. Fullstendig nøyaktige systemer sikrer at
9643 den endelige opptellingen er perfekt, enten ved sikre at
9644 unøyaktigheter ikke kan bli introdusert eller kan oppdages og
9645 korrigert for. Delvis nøyaktige systemer kan oppdage men ikke
9646 nødvendigvis korrigere unøyaktigheter.
</li>
9648 <li>Demokratisk - et system er demokratisk hvis kun de som har lov til
9649 å stemme kan stemme, og det sikrer at hver av dem kun kan stemme en
9652 <li>Hemmelig - et system er hemmelig hvis ingen, hverken de som
9653 arrangerer valget eller noen andre kan knytte en stemmeseddel til den
9654 som avga den, og ingen stemmegiver kan bevise at han eller hun stemte
9655 på en bestemt måte. Dette er spesielt viktig for å hindre kjøp og salg
9656 av stemmer og at personer kan tvinges til å stemme på en bestemt
9659 <li>Etterprøvbart - et system er etterprøvbart hvis hvem som helst
9660 uavhengig kan kontrollere at opptellingen er korrekt.
</li>
9664 <p>Et demokratisk valg må sikre at disse punktene er oppfylt. Det er
9665 med den bakgrunn vi vurderer elektronisk stemmegivning.
</p>
9667 <p>Nøyaktig opptelling kan kun oppnås hvis alle steg i
9668 opptellingsprosessen kan kontrolleres og verifiseres. Det må ikke må
9669 være mulig å fjerne eller endre avgitte stemmer, og heller ikke mulig
9670 å legge inn flere stemmer enn det som faktisk er avgitt. Elektronisk
9671 lagring av avgitte stemmer kan gjør det svært enkelt å endre på
9672 avgitte stemmer uten at det er mulig å oppdage det i
9673 ettertid. Elektronisk lagring vil også gjøre det mulig å lagre en
9674 annen stemme enn det som er blitt avgitt, selv om det så korrekt ut
9675 for den som avga stemmen. Vi mener derfor det er viktig at elektronisk
9676 stemmegivning gjøres via papir eller tilsvarende, slik at de som
9677 stemmer kan kontrollere at den stemmen de har avgitt er den som blir
9678 talt opp. I Australia brukes det et system der de som stemmer gjør
9679 sitt valg på en skjerm, og stemmen så skrives ut på en papirrull som
9680 sjekkes av den som stemmer før papirrullen leses inn av
9681 opptellingssystemet. En sikrer slik at hver enkelt stemme kan
9682 kontrolleres på nytt.
</p>
9684 <p>Etterprøvbarhet kan kun oppnås hvis hver enkelt stemmegiver kan
9685 kontrollere hele systemet som brukes for stemmegivning. For at dette
9686 skal være mulig er en nødvendig betingelse at en har innsyn i hvordan
9687 systemene er satt sammen, og hvordan de brukes. Selv om de aller
9688 fleste ikke selv vil kunne gjennomføre en slik kontroll, er det viktig
9689 at flere uavhengige eksperter kan sjekke systemet. Velgerne bør kunne
9690 velge hvilke eksperter de vil stole på. Dette forutsetter blant annet
9691 tilgang til kildekoden og informasjon om hvordan de ulike delene av
9692 det totale stemmegivingssystemet er koblet. Lukkede systemer der
9693 kildekoden ikke er tilgjengelig og en ikke kan kontrollere systemene
9694 som brukes under selve valgene, er sårbare for trojanere (programvare
9695 som gjør noe annet og/eller mer enn det leverandøren sier den skal,
9696 f.eks. endre sluttresulatet av en opptelling) og påvirkning fra
9697 leverandøren. Det er påstander om slikt i USA på maskiner fra Diebold
9698 og Siebel allerede. Det finnes i dag flere tilgjengelige fri
9699 programvaresystemer for elektronisk stemmegiving og opptelling. Fri
9700 programvare sikrer brukeren kontroll over datasystemene. Slike
9701 systemer er tilgjengelig fra OpenSourceVoting og ACTs elektroniske
9702 valgsystem som ble brukt i det australske parlamentvalget
2001 og
9703 2004. For å sikre at det er mulig å gjennomføre omtellinger må hver
9704 enkelt stemme lagres på ikke-elektronisk format (f.eks. papir), og et
9705 slikt papirspor må sikres slik at de ikke kan endres i ettertid.
9707 <p><strong>Vellykkede elektroniske valgsystemer
</strong></p>
9709 <p>I Venezuela fungerte avstemmingsmaskinene slik at de som stemte
9710 markerte det de stemte på en skjerm, og valgene ble skrevet på en
9711 papirrull som den som stemmer så de kunne sjekke for å kontrollere at
9712 de valgene som ble gjort kom med på papirrullen. Deretter ble
9713 voteringstallene sendt elektronisk fra hver maskin til tre uavhengige
9714 opptellingsgrupper (hvorav en av dem var Carter-senteret), som talte
9715 opp stemmene. Alle måtte være enige for å godkjenne resultatet. Hvis
9716 det var avvik så kunne en gå helt ned på papirrull-nivå for å sjekke
9717 resultatet. Det har dog blitt hevdet at oppbevaringen av papirrullene
9718 ble overlatt til regimet, slik at kontrollmuligheten ble fjernet. Det
9719 er likevel mulig å organisere seg slik at det blir vanskelig å
9720 forfalske valgresultatet ved å bytte ut eller endre rullene.
</p>
9722 <p>India har et elektronisk voteringssystem som ble tatt i bruk i
9723 1989. Det består av to ulike enheter, en opptellingsenhet og en
9724 avstemmingsenhet. Systemet sikrer hemmelig valg, er vanskelig å
9725 påvirke, men mangler oppbevaring av hver enkelt stemme på et
9726 ikke-elektronisk format, noe som gjør omtelling umulig.
</p>
9728 <p><strong>Mindre vellykkede elektroniske valgsystemer
</strong></p>
9730 <p>I USA finnes en rekke ulike leverandører av elektroniske
9731 valgsystemer, og det er dokumentert svakheter med flere av
9732 dem. F.eks. har forskerne Ariel J. Feldman, J. Alex Halderman, og
9733 Edward W. Felten ved Universitetet i Princeton dokumentert hvordan
9734 systemet fra Diebold kan manipuleres til gi uriktig
9735 avstemmingsresultat. Det er også indikasjoner på at noen av systemene
9736 kan påvirkes av leverandøren via telelinjer. Robert F. Kennedy Jr. har
9737 nylig i en artikkel fortalt om flere avvik fra valget i
2004. Norge
9738 bør unngå systemer som kan manipuleres slik det rapporteres om fra
9741 <p>Universitetet i Oslo skal denne høsten gjennomføre elektronisk valg
9742 på Dekan ved Det teologiske fakultet. Universitetsstyret har godkjent
9743 et valgsystem der de som arrangerer valget har mulighet til å se hvem
9744 som har stemt hva, samt hver deltager i valget kan endre sin stemme i
9745 ettertid (ikke-hemmelig), de som administrerer datasystemet kan
9746 påvirke valgresultatet ved å endre, trekke fra eller legge til stemmer
9747 (ikke-nøyaktig), og det ikke nødvendigvis er mulig å oppdage at slik
9748 påvirkning har funnet sted (ikke etterprøvbart). Webbaserte
9749 valgsystemer uten spesiell klientprogramvare vil ha flere av disse
9752 <p><strong>Konkrete kommentarer til rapporten
</strong></p>
9754 <p>Rapporten nevner ikke muligheten for å påvirke valgresultatet via
9755 trojansk type kode. Siebel blir beskyldt for dette i USA. Vi advarer
9756 mot bruk av lukket kildekode, fordi dette i prinsippet innebærer å
9757 stole blindt på leverandøren. Det bør ikke vere begrenset hvem som kan
9758 kontrollere at systemet gjør det det skal, og dette tilsier bruk av
9759 fri programvare.
</p>
9761 <p>Rapporten anbefaler lukket kode fordi kjeltringer kan finne ut
9762 sikkerhetsmekanismene ved å lese kode. Det er ikke en god idé å basere
9763 seg på at sikkerhetsmekanismene er beskyttet pga. at ingen kjenner til
9764 hvordan de fungerer. Som eksempelet fra USA viser, kan man godt
9765 mistenke leverandøren for å jukse med systemet. Selve det at en slik
9766 mistanke eksisterer, og ikke kan fjernes/reduseres ved uavhengig
9767 inspeksjon, er et problem for demokratiet. Et sikkert system må være
9768 sikkert selv om noen med uærlige hensikter kjenner til hvordan det
9769 fungerer. Australia har allerede gjennomført vellykkede valg basert på
9770 et fri programvaresystem.
</p>
9772 <p>Driften av totalsystemet blir ofret liten oppmerksomhet i
9773 rapporten. I et driftopplegg ligger mange sikkerhetsutfordringer som
9774 bør vurderes nøye.
</p>
9776 <p>Definisjonen av brannmur i rapporten er feil, for eksempel sies at
9777 "brannmuren er selv immun mot inntrengning". Dette er ikke riktig. Det
9778 er fullt mulig å ha brannmurer med sikkerhetsproblemer som utnyttes
9779 til å trenge inn i dem. I tillegg antar man at all trafikk går gjennom
9780 brannmuren. I store applikasjoner, som et valgsystem vil være, kreves
9781 et system av brannmurer og andre tiltak som vi kaller
9782 sikkerhetsarkitektur. Rapporten burde komme inn på behovet for en
9783 sikkerhetsarkitektur.. Selv med en gjennomarbeidet
9784 sikkerhetsarkitektur kan det være at man overser muligheter for å
9785 unngå brannmurene. Rapporten snakker om brannmur i entall, mens det
9786 nok er nødvendig å sikre et valgsystem med flere lag av
9787 sikringstiltak, og dermed vil være behov for flere brannmurer. En
9788 brannmur kan være bygd basert på visse antagelser og standarder. En
9789 annen brannmur kan bygge på et annet sett antagelser, og stoppe
9790 trafikk som den første ikke tar høyde for.
9792 <p>Rapporten indikerer dårlige kunnskaper om brannmur, og dette igjen
9793 antyder dårlige kunnskaper om datasikkerhet generelt, og dette bør
9794 forbedres. For eksempel er driften ansvarlig for operativ
9795 sikkerhetsarkitektur, og vi har hatt adskillige diskusjoner i NUUG om
9796 hvor vanskelig dette er. Hva hjelper en brannmur hvis den er feil
9797 konfigurert eller ikke oppdatert?
</p>
9799 <p>Muligheten for sikkerhetsovervåkning kan vi ikke se er nevnt i
9800 rapporten. Dette er vanskelig og dyrt, men bør vurderes for å kunne
9801 oppdage systemavvik under valget. Sikkerhetsovervåkning kan inngå som
9802 ledd i sikkerhetsarkitekturen.
</p>
9804 <p>Det har blitt rapportert i pressen at USA ikke bør kjøpe
9805 Lenovo-maskiner etter at selskapet som lager dem ble solgt fra IBM til
9806 et kinesisk selskap. I Norge kan vi ikke trekke tingene like langt da
9807 vi mangler nødvendig dataindustri, men vi bør satse på at
9808 applikasjoner viktige for rikets sikkerhet i størst mulig utstrekning
9809 kjører programvare der vi har innsyn i hvordan den er satt sammen. Det
9810 er viktig at vi sikrer at programvare viktige for rikets sikkerhet kan
9811 sjekkes/verifiseres av eksperter vi selv velger. Når det gjelder
9812 valgsystemer må «vi» være velgerne, ikke bare myndighetsapparatet. I
9813 tilfelle en ikke kan bruke fri programvare, bør en ivareta en sunn
9814 kritisk sans med hensyn til hvorfra og av hvem vi kjøper. På grunn av
9815 tendenser i USA til å i uheldig stor grad fokusere på
9816 kontrollmekanismer som eksempelvis Echelon og Palladium kan det hevdes
9817 at det hefter betenkeligheter ved innkjøp herfra.
</p>
9819 <p><strong>Referanser
</strong></p>
9823 <li>Cranor, L.F. og Cytron, R.K., "Design and Implementation of a
9824 Security-Conscious Electronic Polling System" Washington University
9825 Computer Science Technical Report WUCS-
96-
02. February
1996
9826 <a href=
"http://www.cs.wustl.edu/cs/techreports/1996/wucs-96-02.ps.Z">http://www.cs.wustl.edu/cs/techreports/
1996/wucs-
96-
02.ps.Z
</a></li>
9828 <li>Det australske valgsystemet, inkludert kildekoden tilgjengelig som
9830 <a href=
"http://www.elections.act.gov.au/Elecvote.html">http://www.elections.act.gov.au/Elecvote.html
</a></li>
9832 <li>Smartmatics SAES voting system used in venesuela
2004
9833 <a href=
"http://www.smartmatic.com/solutions_03-1.htm">http://www.smartmatic.com/solutions_03-
1.htm
</a></li>
9835 <li>Blackboxvoting, interessegruppe i USA med fokus på valgfusk
9836 vha. elektroniske valgsystemer
<a href=
"http://www.blackboxvoting.org/">http://www.blackboxvoting.org/
</a></li>
9838 <li>VerifiedVoting, interessegruppe i USA med fokus på at også
9839 elektroniske valgsystemer må være
9840 etterprøvbare.
<a href=
"http://www.verifiedvoting.org/">http://www.verifiedvoting.org/
</a></li>
9842 <li>Blue Screen Democracy - fri programvareprosjekt som har utviklet
9843 elektronisk stemmegivingssystem
9844 <a href=
"http://bluescreen.sourceforge.net/">http://bluescreen.sourceforge.net/
</a></li>
9846 <li>Indias elektroniske avstemmingssystem (Wikipedia)
9847 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/Indian_voting_machines">http://en.wikipedia.org/wiki/Indian_voting_machines
</a></li>
9849 <li>Security Analysis of the Diebold AccuVote-TS Voting Machine av
9850 Ariel J. Feldman, J. Alex Halderman, og Edward
9851 W. Felten. http://itpolicy.princeton.edu/voting/
9852 <a href=
"http://coblitz.codeen.org:3125/itpolicy.princeton.edu/voting/videos/ts-voting.wmv">http://coblitz.codeen.org:
3125/itpolicy.princeton.edu/voting/videos/ts-voting.wmv
</a></li>
9854 <li>Was the
2004 Election Stolen? av Robert F. Kennedy Jr.
9855 <a href=
"http://www.rollingstone.com/news/story/10432334/was_the_2004_election_stolen">http://www.rollingstone.com/news/story/
10432334/was_the_2004_election_stolen
</a></li>
9857 <li>Styreframlegg om elektronisk votering ved
9858 UiO.
<a href=
"http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/protokoll.xml">http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/
5/protokoll.xml
</a>
9859 <a href=
"http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/vsak-14.pdf">http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/
5/vsak-
14.pdf
</a>
9860 <a href=
"http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/vsak-14-vedlegg.pdf">http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/
5/vsak-
14-vedlegg.pdf
</a></li>
9862 <li>Elektroniske valg - muligheter, problemer og noen løsninger
9863 Semesteroppgave i STV620 - Demokratiske valg
9864 <a href=
"http://www.afin.uio.no/forskning/notater/4_01.html">http://www.afin.uio.no/forskning/notater/
4_01.html
</a></li>
9866 <li>NUUG - Norwegian Unix User Group
9867 <a href=
"http://www.nuug.no/">http://www.nuug.no/
</a></li>
9869 <li>EFN - Elektronisk forpost Norge
9870 <a href=
"http://www.efn.no/">http://www.efn.no/
</a></li>
9875 <p>Som alltid med valg er det ikke viktigst hva folk stemmer på, men
9876 hvem som teller opp stemmene... Hvis du er interessert i temaet
9877 e-valg, så har NUUG siden
2006 oppdatert
9878 <a href=
"http://wiki.nuug.no/uttalelser/2006-elektronisk-stemmegiving">NUUGs
9879 wikiside om høringen
</a> med aktuelle og interessante referanser og
9880 artikler. Ta en titt der hvis du vil lese mer. :)
</p>
9886 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg
</a>.
9891 <div class=
"padding"></div>
9895 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Da_er_det_norske_piratpartiet_i_gang_med___samle_underskrifter.html">Da er det norske piratpartiet i gang med å samle underskrifter
</a>
9901 <p>I dag har Digi en artikkel om at initiativet for å få et norsk
9903 <a href=
"http://www.digi.no/900904/derfor-er-haakon-wium-lie-pirat">i
9904 gang med å samle inn sine
5000 underskrifter
</a> for å få registrert
9905 seg som parti til neste års stortingsvalg. Initiativet ble
9906 <a href=
"http://www.digi.no/897296/piratene-vil-innta-stortinget">annonsert
9907 i sommer
</a>, og har nå kommet så langt at det er på tide å signere
9908 (på papir, med penn og frimerke for innsending. :).
</p>
9910 <p>Dagens partier har i stor grad spilt fallitt på det digitale
9911 området, så jeg er positiv til at det kommer en ny aktør på området
9912 som kan ruske opp litt i gamle strukturer og holdninger, og
9913 forhåpentligvis få gjennomslag for noen av sine saker. Piratpartiet
9914 har laget og publisert
9915 <a href=
"http://people.opera.com/howcome/2012/piratpartiet/kjerneprogram.html">et
9916 kjerneprogram
</a> som inneholder mange punkter en kan si seg enig
9919 <p>Jeg er ikke sikker på om jeg kommer til å stemme på dem, men jeg
9920 stiller meg helt klart bak at de bør få lov til å stille til valg, og
9921 har selv begynt å samle inn underskrifter. Jeg oppfordrer herved alle
9922 mine lesere til å gjøre det samme. Det trengs
5000 underskrifter før
9923 nyttår, hvilket betyr at det må samles inn minst
40 underskrifter hver
9924 eneste dag frem til
31. desember. Her er det mye arbeide som det
9925 haster med å få gjort.
</p>
9927 <p>Min venn Håkon Wium Lie fronter initiativet, og
9928 <a href=
"http://www.princexml.com/howcome/2012/pp/">skjema for
9929 individuell signering
</a> finnes på hans websider. Hvis en vil få
9930 andre til å signere er det
9931 <a href=
"http://people.opera.com/howcome/2012/piratpartiet/skjema.pdf">et
9932 egen skjema i PDF-format
</a> en kan skrive ut og sende inn. Her er det
9933 bare å sette igang!
</p>
9939 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett
</a>.
9944 <div class=
"padding"></div>
9948 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gratulerer_med_19__rsdagen__Debian_.html">Gratulerer med
19-årsdagen, Debian!
</a>
9955 <a href=
"http://www.debian.org/News/2012/20120813">Debian-prosjektet
19
9956 år
</a>. Jeg har fulgt det de siste
12 årene, og er veldig glad for å kunne
9957 si gratulerer med dagen, Debian!
</p>
9963 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
9968 <div class=
"padding"></div>
9972 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gladoppslag_om_Skolelinux_i_avisen_Fremover.html">Gladoppslag om Skolelinux i avisen Fremover
</a>
9978 <p>I sommer hadde avisen
<a href=
"http://www.fremover.no/">Fremover
</a>
9979 et flott oppslag om bruken av
9980 <a href=
"http://www.skolelinux.org/">Skolelinux
</a> på alle skolene
9981 der. Artikkelen var på trykk på side
4 og
5 i papirutgaven
9982 2012-
07-
23, men mangler dessverre i nettutgaven av avisen. Mine
9983 henvendelser til avisen for å få artikkelen på nett har så langt ikke
9986 <p>Artikkelen med tittelen "Narvik kommune bruker gratisprogram i
9987 skolen - Har spart millioner", forteller om hvordan bruken av
9988 Skolelinux er en stor suksess i Narvik siden det ble tatt i bruk i
9989 2004. Her er noen fine sitater:
</p>
9992 "- Skolelinux har spart kommunen for store pengesummer, millionbeløp,
9993 som de heller kan bruke på andre ting, sier IKT-konsulent Viggo
9997 <p>Avisen forteller at de har fått tilgang til beregninger som viser
9998 at Narvik kommune har spart noe mellom
10 og
20 millioner kroner de
9999 siste
8 årene på å bruke Skolelinux, og fortsetter:
</p>
10003 "Regnestykket tar høyde for sparte kostnader til lisenser som medfølger
10004 de alternative operativsystemene, lavere driftskostnader og lengre
10005 levetid på datautstyret. Totalt har Narvikskolen en maskinpark på
10006 1600 maskiner fordelt på de
11 skolene fra Skjomen i sør til Bjerkvik
10011 <p>Viggo Fedreheim sier dette om hvor noe av gevinsten kommer fra:
</p>
10014 "- Vi kan gjenbruke gamle maskiner i skolen som er for dårlig andre
10015 steder i kommunen der de ikke bruker Skolelinux. Levetiden på en
10016 datamaskin blir
3-
5 år lenger med Skolelinux. Vi kaller det for
10017 grønn IT, miljøvennlig IT."
10020 <p>Her er det mulighet for flere kommuner å få et godt IT-system på
10021 skolene, hvis de er villige til å forsøke. De som ikke har kompetanse
10022 innomhus kan kjøpe det fra en av de kommersielle leverandørene av
10023 Skolelinux-tjenester, som
<a href=
"http://www.slxdrift.no/">Skolelinux
10024 Drift AS
</a> (der jeg er styremedlem). Komplett liste er tilgjengelig
10026 <a href=
"http://wiki.debian.org/DebianEdu/Help/ProfessionalHelp">wikien
</a>.
</p>
10028 <p>Update
2012-
08-
16: Today I was allowed by Fremover to put the PDF I
10029 received from them with a copy of the article on the Internet. It is
10030 <a href=
"http://ftp.skolelinux.org/skolelinux/press/2012-07-23-fremover-narvik.pdf">now
10031 available
</a> in the Skolelinux press archive.
</p>
10037 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
10042 <div class=
"padding"></div>
10044 <div class=
"entry">
10045 <div class=
"title">
10046 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/OOXML_og_standardisering.html">OOXML og standardisering
</a>
10053 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html">en
10054 høring gående
</a> om ny versjon av statens standardkatalog, med frist
10055 2012-
09-
30, der det foreslås å fjerne ODF fra katalogen og ta inn ISO
10056 OOXML. I den anledning minnes jeg
10057 <a href=
"http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Refkat_v2.pdf">notatet
10058 FAD skrev
</a> da versjon
2 av standardkatalogen var under
10059 utarbeidelse, da FAD og DIFI fortsatt forsto poenget med og verdien av
10060 frie og åpne standarder.
</p>
10062 <p>Det er mange som tror at OOXML er ett spesifikt format, men det
10063 brukes ofte som fellesbetegnelse for både formatet spesifisert av
10064 ECMA, ISO, og formatet produsert av Microsoft Office (aka docx), som
10065 dessverre ikke er det samme formatet. Fra en av de som implementerte
10066 støtte for docx-formatet i KDE fikk jeg høre at ISO-spesifikasjonen
10067 var en nyttig referanse, men at det var mange avvik som gjorde at en
10068 ikke kunne gå ut ifra at Microsoft Office produserte dokumenter i
10069 henhold til ISO-spesifikasjonen.
</p>
10071 <p>ISOs OOXML-spesifikasjon har (eller hadde, usikker på om
10072 kommentaren er oppdatert) i følge
10073 <a href=
"http://surguy.net/articles/ooxml-validation-and-technical-review.xml">Inigo
10074 Surguy
</a> feil i mer enn
10% av eksemplene, noe som i tillegg gjør
10075 det vanskelig å bruke spesifikasjonen til å implementere støtte for
10076 ISO OOXML. Jeg har ingen erfaring med å validere OOXML-dokumenter
10078 <a href=
"http://www.microsoft.com/en-us/download/details.aspx?id=5124">Microsoft
10079 har laget en validator
</a> som jeg ikke kan teste da den kun er
10080 tilgjengelig på MS Windows. Finner også en annen kalt
10081 <a href=
"http://code.google.com/p/officeotron/">Office-O-Tron
</A> som
10082 er oppdatert i fjor. Lurer på om de validerer at dokumenter er i
10083 formatet til Microsoft office, eller om de validerer at de er i
10084 henhold til formatene spesifisert av ECMA og ISO. Det hadde også vært
10085 interessant å se om docx-dokumentene publisert av det offentlige er
10086 gyldige ISO OOXML-dokumenter.
</p>
10092 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard
</a>.
10097 <div class=
"padding"></div>
10099 <div class=
"entry">
10100 <div class=
"title">
10101 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Tips_for___bli_med_i_Skolelinux_prosjektet__som_faktisk_er_aktivt_.html">Tips for å bli med i Skolelinux-prosjektet (som faktisk er aktivt)
</a>
10107 <p>Jeg fikk nettopp spørsmål på epost om Skolelinux-prosjektet lever
10108 fra en som var interessert i å bidra, og måtte jo konstatere at i og
10109 med at spørsmålet ble stilt har prosjektet ikke lyktes med å formidle
10110 sin aktivitet. Her er det jeg svarte:
</p>
10113 <p>Jada,
<a href=
"http://www.skolelinux.org/">Skolelinux-prosjektet
</a>
10114 lever, men det meste av utvikling foregår nå under paraplyen
10115 <a href=
"http://wiki.debian.org/DebianEdu/">Debian Edu
</a> som er det
10116 internasjonale navnet på prosjektet. Dugnaden i Norge organiseres av
10118 <a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/">Fri programvare i
10119 Skolen
</a>, og det finnes minst ett selskap som selger kommersiell
10120 support på løsningen (
<a href=
"http://www.slxdrift.no/">Skolelinux
10121 Drift AS
</a>, der jeg er styremedlem). Anbefaler at du melder deg på
10123 <a href=
"http://lists.debian.org/debian-edu/">debian-edu@lists.debian.org
</a>
10124 (og debian-edu-announce) og
10125 <a href=
"http://medlem.friprogramvareiskolen.no/">melder deg inn i
10126 foreningen
</a> for å få beskjed om aktivitet som planlegges. Det
10128 <a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/Gathering">utviklersamlinger
10129 i august
</a> og utover høsten.
</p>
10131 <p>Bidra gjerne med å spre ordet om Skolelinux. Det er alt for få som
10132 bidrar til pressedekning, bloggposter, twittermeldinger, etc. :)
</p>
10134 <p>Jeg antar du har funnet
10135 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju/">bloggserien
10136 min med intervjuer
</a>. Det er antagelig også interessant for deg å
10137 følge med på
<a href=
"http://planet.skolelinux.org/">Planet
10138 Skolelinux
</a>.
</p>
10140 <p>Hm, jeg burde vel blogge alle disse lenkene slik at de blir enklere
10143 <p>Herved gjort. :)
</p>
10149 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
10154 <div class=
"padding"></div>
10156 <div class=
"entry">
10157 <div class=
"title">
10158 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_programvare____fri__som_i__talefrihet___ikke_som_i__fri_bar_.html">Fri programvare - "fri" som i "talefrihet", ikke som i "fri bar"
</a>
10164 <p>Et ofte brukt sitat i fri programvareverden er Stallman-sitatet
10165 «
<a href=
"http://www.gnu.org/philosophy/free-sw.html.en">Free Software,
10166 "free" as in "free speech", not as in "free beer"
</a>». Men det er
10167 ikke direkte overførbart til norsk, da det baserer seg på koblingen
10168 gratis/fri på engelsk. En direkte oversettelse ville være «Fri
10169 programvare, "fri" som i "talefrihet", ikke som "gratis øl"», og det
10170 går jo glipp av poenget. I forbindelse med at vi er
10171 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html">igang
10172 med å oversette
</a> <a href=
"http://free-culture.cc/">Free Culture
</a>
10173 av Lawrence Lessig, måtte jeg forsøke a finne en bedre
10176 <p>Mitt forslag til oversettelse blir dermed å droppe ølet, og heller
10177 fokusere på det kjente norske uttrykket "fri bar". Dermed blir
10178 oversettelsen «Fri programvare - "fri" som i "talefrihet", ikke som i
10181 <p>Noen som har bedre forslag?
</p>
10183 <p>Forøvrig bruker jeg fri programvare som et samlebegrep på norsk for
10184 begge de engelske uttrykkene Free Software og Open Source, jamfør
10185 <a href=
"http://www.nuug.no/dokumenter/folder-friprogramvare.pdf">NUUGs
10186 lille folder om temaet
</a>.
</p>
10192 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>.
10197 <div class=
"padding"></div>
10199 <div class=
"entry">
10200 <div class=
"title">
10201 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html">Dugnad for å sende norsk versjon av Free Culture til stortingets representanter!
</a>
10207 <p>Da opphavsrettsloven ble revidert i forrige runde rundt
2005, var
10208 det skummelt å se hvor lite stortingsrepresentantene forsto hvordan
10209 Internet påvirket folks forhold til kulturuttrykk, og min venn Vidar
10210 og jeg spekulert på at det hadde kanskje vært fornuftig om samtlige
10211 representanter fikk en norsk utgave av boken
10212 <a href=
"http://free-culture.cc/">Free Culture
</a> av Lawrence Lessig
10213 som forklarte litt om problemstillingene. Vi endte opp med å
10214 prioritere utvikling i
10215 <a href=
"http://www.skolelinux.org/">Skolelinux
</a>-prosjektet i
10216 stedet, så den oversatte boken så aldri dagens lys. Men i forrige uke
10217 ble jeg inspirert til å ta opp tråden og se om det er mulig å få til
10218 bokprosjektet denne gang, da det er tydelig at kulturdepartementet i
10219 sitt nye forsøk på å gjøre opphavsrettsloven enda mer ubalansert til
10220 fordel for forlag og store mediehus fortsatt trenger en annen vinkling
10223 <p>Planen min er å oversette boka på dugnad, sette den opp for
10224 trykking med en av de mange
10225 <a href=
"http://no.wikipedia.org/wiki/Trykk_på_forespørsel">trykk på
10226 forespørsel
</a>-tjenestene, skaffe sponsor til å finansiere trykking
10227 til stortingsrepresentantene og alle som har bidratt med
10228 oversettelser. Kanskje vi også kan få en avtale med et forlag om
10229 publisering når boka er ferdig? Kommentarene til
10230 <a href=
"http://newth.net/eirik/2011/04/01/e-selvpublisering/">Eirik
10232 <a href=
"http://www.espen.com/norskblogg/archives/2008/09/erfaringer_med_publishing_on_demand.html">Espen
10233 Andersen
</a> om erfaringene med selvpublisering og trykk på
10234 forespørsel er interessante og ikke avskrekkende, og jeg mistenker at
10235 <a href=
"http://www.lulu.com/">Lulu
</a> er en grei leverandør av
10236 trykketjenester til prosjektet.
</p>
10238 <p>Jeg har satt opp
10239 <a href=
"https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig">et
10240 Github-prosjekt
</a> for a lage boken, basert på Docbook-utgaven jeg
10241 fant fra Hans Schou. Skolelinux har hatt byggesystem for å lage
10242 oversatt HTML og PDF-utgave av Docbook-bøker i en årrekke, så jeg har
10243 kopiert og utvidet dette oppsettet. Originalteksten er i Docbook, og
10244 oversettelsen gjøres i .po-filer med hjelp av vanlige
10245 oversetterverktøy brukt i fri programvareverden. Dernest tar
10246 byggesystemet over og lager PDF og EPUB-utgave av den oversatte
10247 teksten. Resultatet kan ses i Github-prosjektet. For å komme raskt
10248 igang har jeg brukt maskinoversettelse av alle tekstbitene fra engelsk
10249 til norsk, noe som grovoversatte ca.
1300 av de ca.
1700 tekstbitene
10250 boken består av. Jeg håper nå at flere kan bidra med å få
10251 oversettelsen på plass, slik at teksten kan være klar i løpet av
10252 høsten. Når alt er oversatt må teksten gjennomgås for feil og
10253 konsistent språk. Totalt er det nok mange timer som trengs for å
10254 gjennomføre oversettelsen.
</p>
10256 <p>Økonomien i dette er ikke avskrekkende.
169
10257 stortingsrepresentanter og nesten like mange varamedlemmer bør få
10258 bøker, og estimert produduksjonskostnad for hver bok er rundt
6 EURO i
10259 følge et raskt estimat fra Lulu. Jeg vet ennå ikke hvor mange sider
10260 det blir i størrelsen
5,
5" x
8.5" (det er ca.
140 sider i A4-format),
10261 så jeg gjettet på
400 sider. Jeg tror originalutgaven har nesten
400
10262 sider. For
169*
2 eksemplarer snakker vi om en trykkekostnad på
10263 ca.
2000 EURO, dvs. ca
15 000 NOK. Det burde være mulig å finne en
10264 sponsor for å dekke en slik sum. I tillegg kommer distribusjon og
10265 porto, som antagelig kommer på like mye.
</p>
10267 <p>Kan du bidra med oversettelse og docbook-typesetting? Ta kontakt
10268 og send patcher i github. Jeg legger gjerne inn folk i prosjektet
10269 slik at du kan oppdatere direkte.
</p>
10275 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/docbook">docbook
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett
</a>.
10280 <div class=
"padding"></div>
10282 <div class=
"entry">
10283 <div class=
"title">
10284 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_oppf_lging_fra_MPEG_LA_om_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html">Mer oppfølging fra MPEG-LA om avtale med dem for å kringkaste og publisere H
.264-video
</a>
10290 <p>I føljetongen om H
.264
10291 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/MPEG_LA_mener_NRK_m__ha_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html">forlot
10292 jeg leserne i undring
</a> om hvor pakken fra MPEG-LA tok veien, og om
10293 hvilke selskaper i Norge som har avtale med MPEG-LA. Da Ryan hos
10294 MPEG-LA dro på ferie sendte jeg min melding videre til hans kollega,
10295 og dagen etter fikk jeg følgende svar derfra:
</p>
10298 <p>Date: Fri,
29 Jun
2012 18:
32:
34 +
0000
10299 <br>From: Sidney Wolf
<SWolf (at) mpegla.com
>
10300 <br>To: Petter Reinholdtsen
<pere (at) hungry.com
>
10301 <br>Cc: Ryan Rodriguez
<RRodriguez (at) mpegla.com
>
10302 <br>Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?
</p>
10304 <p>Dear Mr. Reinholdtsen,
</p>
10306 <p>Thank you for your message. As you know, Ryan is currently our of the
10307 office, so it will be my pleasure to assist you.
</p>
10309 <p>Per your request, attached please find an electronic copy of the
10310 AVC Patent Portfolio License. Please note that the electronic copy of
10311 the License is provided as a convenience and for informational
10312 purposes only. When concluding the Licenses, only the hard copies
10313 provided by MPEG LA may be used.
</p>
10315 <p>To your question, MPEG LA lists our Licensees on our website
10316 according to each program. The lists are in alphabetical order, so it
10317 is very easy to search.
</p>
10319 <p>I hope that this was helpful. If we can be of additional
10320 assistance, please let me know.
</p>
10322 <p>Kind regards,
</p>
10325 <br>Manager, Global Licensing
10329 <p>Selv om et epostvedlegg er nyttig for mottakeren, så håpet jeg å få
10330 et dokument jeg kunne dele med alle leserne av bloggen min, og ikke et
10331 som må deles på individuell basis. Opphavsretten krever godkjenning
10332 fra rettighetsinnehaver før en kan gjøre slikt, så dermed fulgte jeg
10333 opp med et spørsmål om dette var greit.
</p>
10336 <p>Date: Wed,
4 Jul
2012 20:
25:
06 +
0200
10337 <br>From: Petter Reinholdtsen
<pere (at) hungry.com
>
10338 <br>To: Sidney Wolf
<SWolf (at) mpegla.com
>
10339 <br>Cc: Ryan Rodriguez
<RRodriguez (at) mpegla.com
>
10340 <br>Subject: Re: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?
</p>
10342 <p>Thank you for your reply.
</p>
10345 <br>> Per your request, attached please find an electronic copy of the AVC
10346 <br>> Patent Portfolio License. Please note that the electronic copy of
10347 <br>> the License is provided as a convenience and for informational
10348 <br>> purposes only. When concluding the Licenses, only the hard copies
10349 <br>> provided by MPEG LA may be used.
</p>
10351 <p>This is useful for me to learn, but the reason I asked for the
10352 Internet address of the licensing document was to ensure I could
10353 publish a link to it when I discuss the topic of H
.264 licensing here
10354 in Norway, and allow others to verify my observations. I can not do
10355 the same with an email attachment. Thus I would like to ask you if it
10356 is OK with MPEG LA that I publish this document on the Internet for
10357 others to read?
</p>
10359 <p>> To your question, MPEG LA lists our Licensees on our website
10360 <br>> according to each program. The lists are in alphabetical order, so
10361 <br>> it is very easy to search.
</p>
10363 <p>I am afraid this do not help me locate Norwegian companies in the
10364 list of Licensees. I do not know the name of all companies and
10365 organisations in Norway, and thus do not know how to locate the
10366 Norwegian ones on that list.
</p>
10368 <p>> I hope that this was helpful. If we can be of additional assistance,
10369 <br>> please let me know.
</p>
10371 <p>Absoutely helpful to learn more about how MPEG LA handle licensing.
</p>
10375 <br>Petter Reinholdtsen
</p>
10378 <p>Jeg håpet også at det skulle være mulig å få vite hvilke av de
10379 mange hundre som har avtale med MPEG-LA om bruk av H
.264 som holdt til
10380 i Norge. Begge mine håp falt i grus med svaret fra MPEG-LA.
10383 <p>Date: Thu,
5 Jul
2012 17:
42:
39 +
0000
10384 <br>From: Sidney Wolf
<SWolf (at) mpegla.com
>
10385 <br>To: 'Petter Reinholdtsen'
<pere (at) hungry.com
>
10386 <br>Cc: Ryan Rodriguez
<RRodriguez (at) mpegla.com
>
10387 <br>Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?
</p>
10389 <p>Dear Mr. Reinholdtsen,
</p>
10391 <p>Thank you for your reply.
</p>
10393 <p>We appreciate the additional explanation you have provided and for
10394 asking our permission to publish the electronic copy of the License in
10395 advance of doing so. Typically, MPEG LA prefers to distribute the
10396 electronic copies of our Licenses to interested parties. Therefore,
10397 please feel free to send interested parties to the AVC portion of our
10398 website, http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Intro.aspx for
10399 their further reference.
</p>
10401 <p>As previously mentioned, MPEG LA maintains a list of Licensees in good
10402 standing on our website according to each program. Due to the large
10403 volume of Licensees, it would be administratively impractical to
10404 provide this level of detail to interested parties. Therefore, I am
10405 afraid we are not in a position to assist you with your request.
</p>
10407 <p>Kind regards,
</p>
10410 <br>Manager, Global Licensing
10414 <p>Men takket være epostvedlegget kunne jeg søke på Google etter
10415 setningen "WHEREAS, a video standard commonly referred to as AVC has
10416 been defined and is referred to in this Agreement as the “AVC
10417 Standard” (as more fully defined herein below)" som finnes i avtalen,
10418 og lokalisere en kopi fra
2007 av
10419 <a href=
"http://www.sec.gov/Archives/edgar/data/1342960/000119312509050004/dex1024.htm">lisensavtalen
10420 mellom MPEG-LA og DivX, Inc.
</a>, slik at mine lesere kan se hvordan
10421 avtalen så ut da. Jeg har ikke sammenlignet tekstene for å se om noe
10422 har endret seg siden den tid, men satser på at teksten er representativ.
</p>
10424 <p>Jeg aner fortsatt ikke hvor FedEx tok veien med pakken fra
10427 <p>Update
2012-
07-
06: Jeg er visst ikke den første som forsøker å få
10428 klarhet i problemstillinger rundt H
.264, og kom nettopp over en veldig
10429 interessant bloggpost fra
2010 hos LibreVideo med tittelen
10430 "
<a href=
"http://www.librevideo.org/blog/2010/06/14/mpeg-la-answers-some-questions-about-avch-264-licensing/">MPEG-LA
10431 answers some questions about AVC/H
.264 licensing
</a>. Anbefales!
</p>
10437 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/h264">h264
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web
</a>.
10442 <div class=
"padding"></div>
10444 <div class=
"entry">
10445 <div class=
"title">
10446 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_leverer_noen_sent_til_Offentlig_Elektronisk_postjournal_.html">Hvorfor leverer noen sent til Offentlig Elektronisk postjournal?
</a>
10452 <p>I forbindelse med NUUG-prosjektet for å
10453 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Postjournaler_i_det_offentlige___vanskelig_med_vilje_.html">lage
10454 en samlet postjournal
</a>, har jeg som tidligere nevnt
10455 <a href=
"https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep-deliverydates/">samlet
10456 inn leveringstidspunkt
</a> for de ulike leverandørene av postjournaler
10457 til DIFIs
<a href=
"http://www.oep.no/">Offentlig Elektronisk
10459 <a href=
"https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&name=postliste-oep-deliverydates&query=select%20agency%2C%0A(julianday(datetime('now'))%20-%20%0A%20julianday(min(%60deliverydate%60)))%2Fcount(*)%20as%20dayfreq%2C%0A%20count(*),max(deliverydate)%20as%20lastdelivery%0Afrom%20%60swdata%60%20group%20by%20agency%20order%20by%20dayfreq%20desc">Leveringsfrekvensen
</a>
10460 ser i dag slik ut for de som har brukt mer enn
10 dager i snitt siden
10461 jeg startet innsamling av leveringsdato
2012-
05-
14</p>
10464 <tr> <th>agency
</th> <th>dayfreq
</th> <th>count(*)
</th> <th>lastdelivery
</th> </tr>
10465 <tr> <td>Norges geologiske undersøkelse
</td> <td>27.0866579862</td> <td>4</td> <td>2012-
07-
02T00:
00:
00</td> </tr>
10466 <tr> <td>Kompetansesenter for distriktsutvikling
</td> <td>18.4488773149</td> <td>3</td> <td>2012-
06-
20T00:
00:
00</td> </tr>
10467 <tr> <td>Toll- og avgiftsdirektoratet
</td> <td>18.4488773149</td> <td>3</td> <td>2012-
07-
04T00:
00:
00</td> </tr>
10468 <tr> <td>Departementenes servicesenter
</td> <td>18.0866579862</td> <td>4</td> <td>2012-
06-
29T00:
00:
00</td> </tr>
10469 <tr> <td>Medietilsynet
</td> <td>14.5866579862</td> <td>4</td> <td>2012-
07-
04T00:
00:
00</td> </tr>
10470 <tr> <td>Politidirektoratet
</td> <td>14.3366579862</td> <td>4</td> <td>2012-
06-
20T00:
00:
00</td> </tr>
10471 <tr> <td>Fredskorpset
</td> <td>12.4693263889</td> <td>5</td> <td>2012-
06-
22T00:
00:
00</td> </tr>
10472 <tr> <td>Kunnskapsdepartementet
</td> <td>11.2693263889</td> <td>5</td> <td>2012-
07-
05T00:
00:
00</td> </tr>
10473 <tr> <td>Statens legemiddelverk
</td> <td>10.4780902778</td> <td>7</td> <td>2012-
06-
29T00:
00:
00</td> </tr>
10474 <tr> <td>Norsk Akkreditering
</td> <td>10.4488773149</td> <td>3</td> <td>2012-
07-
02T00:
00:
00</td> </tr>
10477 <p>Basert på innsamlet leveringsfrekvens har jeg så sendt spørsmål til
10478 den offisielle epostadressen til de som har lavest leveringsfrekvens,
10479 og spurt dem hva som skjer. Her er svarene jeg har fått så langt, som
10480 et knippe forklaringer til hvorfor det kan gå lang tid før offentlige
10481 postjournaler blir tilgjengelig for innbyggerne og pressen.
</p>
10483 <p><strong>Norges geologiske undersøkelse
</strong></p>
10486 <p>Subject: Hvor ofte leverer Norges geologiske undersøkelse til Offentlig Elektronisk postjournal?
10487 <br>Date: Fri,
08 Jun
2012 09:
20:
57 +
0200</p>
10489 <p>Hei. Jeg har et lite spørsmål til dere. Fra statistikken til Offentlig
10490 Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det er lenge siden NGU leverte
10491 postjournalen sin sist. Hvor ofte pleier NGU å levere til Offentlig
10492 Eletronisk Postjournal? Er dere fornøyd med dagens leveringfrekvens?
</p>
10496 <p>Subject: SV: Hvor ofte leverer Norges geologiske undersøkelse til Offentlig Elektronisk postjournal?
10497 <br>Date: Fri,
8 Jun
2012 12:
49:
35 +
0200</p>
10501 <p>NGUS fravær på OEP skyldes problemer vi har i forbindelse med
10502 oppgradering til ny versjon i vårt arkivsystem. Det jobbes med saken
10503 og jeg tror og håper at det snart skal være i orden. Normalt leverer
10504 vi til OEP
1 gang i uken.
</p>
10507 <p><strong>Medietilsynet
</strong></p>
10509 <p>Subject: Hvor ofte leverer Medietilsynet til Offentlig Elektronisk postjournal?
10510 <br>Date: Mon,
11 Jun
2012 13:
29:
23 +
0200</p>
10512 <p>Hei. Jeg har et lite spørsmål til dere. Fra statistikken til Offentlig
10513 Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det er lenge siden Medietilsynet
10514 leverte postjournalen sin sist. Hvor ofte pleier Medietilsynet å levere
10515 til Offentlig Eletronisk Postjournal? Er dere fornøyd med dagens
10516 leveringfrekvens?
</p>
10519 <p>Subject: SV: Hvor ofte leverer Medietilsynet til Offentlig Elektronisk postjournal?
10520 <br>Date: Tue,
12 Jun
2012 04:
55:
42 +
0000</p>
10524 <p>Medietilsynet leverer normalt postlister en gang i uka. Nå har vi
10525 tekniske problemer, derfor er vi forsinket. Vi regner med å levere i
10526 løpet av denne uken. Ellers er vi fornøyd med dagens
10527 leveringsfrekvens.
</p>
10530 <p><strong>Kunnskapsdepartementet
</strong></p>
10532 <p>Subject: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
10533 <br>Date: Fri,
22 Jun
2012 21:
03:
01 +
0200</p>
10535 <p>Hei. Jeg har et lite spørsmål til dere. Fra statistikken til Offentlig
10536 Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg at Kunnskapsdepartementet har levert
10537 postjournalen sin to ganger siden
2012-
05-
10, og sist
2012-
05-
16. Hvor
10538 ofte pleier Kunnskapsdepartementet å levere til Offentlig Eletronisk
10539 Postjournal? Er dere fornøyd med dagens leveringfrekvens?
</p>
10543 <p>Subject: Re: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
10544 <br>Date: Wed,
27 Jun
2012 14:
42:
23 +
0200</p>
10546 <p>Hei. Kom denne eposten frem? Har ikke sett noe svar, og andre
10547 institusjoner jeg har spurt om tilsvarende har svart i løpet av under en
10548 dag på tilsvarende spørsmål, så jeg begynner å lurer på om meldingen
10551 <p>[... kopi av opprinnelig epost ...]
</p>
10554 <p>Subject: Re: VS: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
10555 <br>Date: Wed,
27 Jun
2012 14:
33:
20 +
0000</p>
10559 <p>Normalt leverer vi hver virkedag til OEP, med fem virkedagers
10560 forsinkelse. Kunnskapsdepartementet har imidlertid ikke kunnet levere
10561 OEP pga innføringen av nytt saksbehandlingssystem
7. Mai. Den
10562 etterfølgende streiken medførte så et større etterslep på
10563 journalføring som har gjort at vi har måttet prioritere dette fremfor
10564 offentlig journal. Dette arbeidet har av flere sammenfallende årsaker
10565 tatt noe tid. Vi håper imidlertid på at vi kan begynne å publisere
10566 offentlig journal igjen i løpet av denne uken, senest neste uke. Vi
10567 gjenopptar da vår vanlige publiseringsfrekvens i tillegg til å få på
10568 plass de manglende journalene.
</p>
10573 <p><strong>Norsk Akkreditering
</strong></p>
10575 <p>Subject: Hvor ofte leverer Norsk Akkreditering til Offentlig Elektronisk postjournal?
10576 <br>Date: Thu,
28 Jun
2012 07:
35:
43 +
0200</p>
10578 <p>Hei. Jeg har et lite spørsmål til dere. Fra statistikken til
10579 Offentlig Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det går lenge hver gang
10580 Norsk Akkreditering leverer postjournalen sin. Hvor ofte pleier Norsk
10581 Akkreditering å levere til Offentlig Eletronisk Postjournal? Er dere
10582 fornøyd med dagens leveringfrekvens?
</p>
10586 <p>Subject: SV: Hvor ofte leverer Norsk Akkreditering til Offentlig Elektronisk postjournal?
10587 <br>Date: Mon,
2 Jul
2012 08:
32:
06 +
0200</p>
10591 <p>Norsk Akkreditering har som ambisjon å levere til OEP
2 ganger i
10592 uken. Pga sykdom har dette vært vanskelig å gjennomføre i juni.
</p>
10595 <p><strong>Toll- og avgiftsdirektoratet
</strong></p>
10597 <p>Date: Tue,
03 Jul
2012 11:
55:
07 +
0200
10598 <br>Subject: Hvor ofte leverer Toll- og avgiftsdirektoratet til Offentlig Elektronisk postjournal?
</p>
10601 <p>Hei. Jeg har et lite spørsmål til dere. Fra statistikken til
10602 Offentlig Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det går lenge hver gang
10603 Toll- og avgiftsdirektoratet leverer postjournalen sin til OEP, og at
10604 siste levering var
2012-
06-
06. Hvor ofte pleier Toll- og
10605 avgiftsdirektoratet å levere til OEP? Er dere fornøyd med dagens
10606 leveringfrekvens?
</p>
10610 <p>Date: Wed,
4 Jul
2012 09:
33:
18 +
0000
10611 <br>Subject: SV: Hvor ofte leverer Toll- og avgiftsdirektoratet til Offentlig Elektronisk postjournal?
</p>
10613 <p>Til: Petter Reinholdtsen
</p>
10615 <p>Det vises til din e-post av
3. juli
2012.
</p>
10617 <p>Våre rutiner tilsier at vår journal skal publiseres en gang pr. uke
10618 (hver torsdag). Vi søker så langt det er mulig å få dette til og har
10619 stort sett publisert iht rutinene siden vi kom opp på OEP.
</p>
10621 <p>Pga ekstraordinære forhold ved vårt arkiv har vi i de siste ukene
10622 ikke hatt kapasitet til å opprettholde den publiseringsfrekvensen vi
10623 har fastsatt. Det er et begrenset antall medarbeidere som kan og skal
10624 kunne publisere våre journaler. Vi håper imidlertid at dette raskt vil
10625 bedres og vi er tilbake til den frekvens vi har satt oss som mål å ha.
</p>
10627 <p>Vi beklager hvis dette har skapt vanskeligheter.
</p>
10630 <p>Like etter at jeg fikk svar ble OEP oppdatert med postjournaler fra
10631 alle disse etatene. Antagelig tilfeldig, men jeg ser ikke bort fra at
10632 det kan ha virket motiverende for å få på plass leveringen at de ser
10633 at det er interesse for leveringen til OEP.
</p>
10639 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn
</a>.
10644 <div class=
"padding"></div>
10646 <div class=
"entry">
10647 <div class=
"title">
10648 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Medietilsynets_syn_p__om_Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html">Medietilsynets syn på om Frikanalen bør være ukryptert på det digitale bakkenettet
</a>
10654 I forgårs fikk jeg endelig svar fra Medietilsynet på min epost med
10655 spørmål om hvorfor
<a href=
"http://www.frikanalen.no/">Frikanalen
</a>
10656 er kryptert på RiksTV. De toer sine hender:
10659 <p>Date: Mon,
2 Jul
2012 08:
15:
38 +
0000
10660 <br>From: Arve Lindboe
<Arve.Lindboe (at) medietilsynet.no
>
10661 <br>To: Petter Reinholdtsen
10662 <br>CC: Arthur Garnes
<Arthur.Garnes (at) rikstv.no
>,
10663 postmottak (at) sd.dep.no, post (at) frikanalen.no
10664 <br>Subject: Spørsmål om kryptering av Frikanalen i det digitale bakkenetttet for fjernsyn
</p>
10666 <p>Vi viser til Deres spørsmål av
27. mai i år til RiksTV,
10667 Samferdselsdepartementet og Medietilsynet, og til RiksTVs svar av
10668 1. juli til Dem, som vi har mottatt i kopi.
</p>
10670 <p>For ordens skyld vil vi orientere om at Medietilsynet har visse
10671 tilsynsoppgaver knyttet til kapittel
3 i NTVs konsesjon for
10672 opprettelse og drift av det digitale bakkenettet for fjernsyn. Av
10673 pkt.
3.5 i denne konsesjonen går det bl.a. fram at NRKs
10674 kjernetilbud/allmennkringkastingstilbud... «skal være tilgjengelig
10675 uten betaling og ha lik dekning.» For distribusjon av innhold utenfor
10676 NRKs tilbud er det ikke tatt inn noen tilsvarende forutsetning i
10679 <p>Medietilsynets mandat omfatter ikke spørsmålet om kryptering og
10680 administrasjon av engangsavgift knyttet til adgangskontrollsystem for
10681 NTVs formidling, og tilsynet kan derfor ikke ta stilling til de
10682 spørsmålene De reiser i tilknytning til det.
</p>
10686 <p>Arve Lindboe
</p>
10689 <br>Medietilsynet
</p>
10692 <p>Her må det tydeligvis andre aktører i sving for å bli kvitt
10693 krypteringen av Frikanalen.
</p>
10699 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video
</a>.
10704 <div class=
"padding"></div>
10706 <div class=
"entry">
10707 <div class=
"title">
10708 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Xocai___sjokolade_uten_helse_i_hver_bit.html">Xocai - sjokolade uten helse i hver bit
</a>
10714 <p>Via Skepsis-bloggen kom jeg i dag over en skremmende og interessant
10715 historie om hvordan norske selgere av sjokoladen Xoçai legger frem
10716 helsepåstander de ikke kan støtte opp med beviser, og kommer med
10717 trusler for å stilne sine kritikere. Her er et knippe bloggposter som
10718 forteller historien:
</p>
10722 <li><a href=
"http://skepsis.no/blog/?p=6522">Ulovlige
10723 sjokoladepåstander
</a></li>
10725 <li><a href=
"http://tjomlid.com/2012/06/26/xocai-en-stygg-historie-om-norsk-sjokolademafia/">Xocai
10726 – en stygg historie om norsk sjokolademafia
</a></li>
10728 <li><a href=
"http://tjomlid.com/?p=6659">Xocai, en sunn sjokolade? Er
10729 det helse i hver bit?
</a></li>
10731 <li><a href=
"http://tjomlid.com/?p=6654">30 punkter du bør undersøke
10732 før du starter som Xocai distributør
</a></li>
10736 <p>Historien er så interessant at selgerne fortjener
10737 Streisand-effekten
</p>
10743 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/skepsis">skepsis
</a>.
10748 <div class=
"padding"></div>
10750 <div class=
"entry">
10751 <div class=
"title">
10752 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_samler_inn_flest_bensinpriser_.html">Hvem samler inn flest bensinpriser?
</a>
10758 <p>For ca. en måned siden så jeg på tjenester som forsøker å gjøre det
10759 enklere å ta informerte valg om hvor en skal kjøpe drivstoff, for å
10760 bedre konkurransesituasjonen i drivstoffmarkedet. Det er tre aktive
10761 tjenester jeg kjenner til. NAF Bergens
10762 <a href=
"http://www.drivstoffpriser.no/">Drivstoffpriser.no
</a>,
10764 <a href=
"http://www.bitfactory.no/bensinpris.html">Bensinpris-app
</a>,
10766 <a href=
"http://www.dinside.no/php/oko/bensin/vis_prisliste.php">prisliste
</a>.
10767 Nå har jeg holdt øye med alle disse i over en måned, og kan fortelle
10768 hvor mange priser for
95-oktan bensin de har klart å samle inn i juni
10772 <tr><th>Tjeneste
</th><th>Antall målinger i juni
2012</th></tr>
10773 <tr><td>Bitfactorys bensinpris-app
</td><td>7687</td></tr>
10774 <tr><td>Drivstoffpriser.no
</td><td>1788</td></tr>
10775 <tr><td>Dinsides prisliste
</td><td>322</td></tr>
10778 <p>Det er dermed åpenbart at Dinsides tjeneste henger langt etter de
10779 andre to, og at Bitfactorys løsning er den som har størst sjanse for å
10780 gi bileiere gode råd ved kjøp av drivstoff. Det er ca.
1600
10781 bensinstasjoner i Norge, så optimalt sett burde det vært samlet inn
30
10782 *
1600 =
48 000 priser for å ha maksimalt en dag gamle priser for alle
10783 bensinstasjoner i Norge. Ingen av tjenestene er i nærheten av å ha
10784 komplett dekning. Og kun Dinside og NAF Bergens Drivstoffpriser gjør
10785 prisinformasjonen tilgjengelig for alle på Internet.
</p>
10787 <p>Den store fordelen med Drivstoffpriser.no er at de også har
10788 historiske priser liggende ute på åpne nettsider, slik at det er mulig
10789 å se alle prisdata de har samlet inn så langt. Jeg har laget
10790 <a href=
"https://scraperwiki.com/scrapers/naf-drivstoffpriser/">en
10791 SQLite-database
</a> med alle prisene samlet inn der, som oppdateres
10792 jevnlig hos Scraperwiki. Tidligere anbefalte jeg å registrere priser
10793 hos Dinside, men etter å ha utvekslet noen epost med dem og konkludert
10794 med at der kommer det neppe til å skje noen videreutvikling med det
10795 første, anbefaler jeg nå å registrere prisene hos NAF Bergens
10796 drivstoffpriser.no. Jeg foretrekker å bidra til tjenester som åpent
10797 deler data med andre, og det gjør ikke Bitfactory.
</p>
10803 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/drivstoffpriser">drivstoffpriser
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/scraperwiki">scraperwiki
</a>.
10808 <div class=
"padding"></div>
10810 <div class=
"entry">
10811 <div class=
"title">
10812 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html">Frikanalen bør være ukryptert på det digitale bakkenettet
</a>
10818 <p><a href=
"http://www.frikanalen.no">Frikanalen
</a> er Norges
10819 landsdekkende
<a href=
"http://no.wikipedia.org/wiki/Åpen_kanal">åpne
10820 kanal
</a>, der alle innbyggerne kan sende sine innslag ut på
10821 TV-mediet, slik at alle kan se det de har laget. Det er demokratisk
10822 TV i sin mest ekstreme form, og en kan nesten si at det er Youtube på
10823 TV. NUUG har vært involvert i Frikanalen i mange år, og har bidratt
10825 <a href=
"http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi">løsning
10826 basert på åpne standarder
</a> i tillegg til den originale løsningen
10827 som er basert på Silverlight.
</p>
10829 <p>Frikanalen skal være tilgjengelig for alle uten hindringer, men
10830 RiksTV har av en eller annen grunn tvunget kanalen til å sendes
10831 kryptert ut på det digitale bakkenettet, og dermed tvinges de som skal
10832 se på kanalen via dette nettet å skaffe seg et kundeforhold til
10833 RiksTV. Det synes jeg er svært urimelig, og mistenker det er i strid
10834 med Stortingets intensjon fra da Stortinget vedtok at det skulle være
10835 en åpen kanal på det digitale bakkenettet. Jeg sendte derfor en epost
10836 til RiksTV, Samferdselsdepartementet og Medietilsynet, og tok opp
10837 problemstillingen. Her er det som har vært av oppfølging så
10842 <p>From: Petter Reinholdtsen
10843 <br>Subject: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?
10844 <br>To: post (at) rikstv.no, postmottak (at) sd.dep.no, post (at) medietilsynet.no
10845 <br>Cc: post (at) frikanalen.no
10846 <br>Date: Sun,
27 May
2012 00:
28:
10 +
0200</p>
10848 <p>Hvorfor er det så dyrt a motta Frikanalen i det digitale
10849 bakkenettet? I følge nettsidene til Frikanalen er kanalen gratis, men
10850 den sendes kryptert ut på RiksTV, mens f.eks. NRK ikke er kryptert.
10851 For å få tilgang til de krypterte sendingene må en ha programkort som
10852 koster flere hundre kroner for hvert fjernsyn. Dette er jo langt fra
10855 <p>I Stortingsmelding
39 2007 står det:
</p>
10858 NTVs søsterselskap RiksTV skal stå for betal-tv-operasjonen på
10859 plattformen. RiksTV har lagt opp til at det ikke-kommersielle
10860 tilbudet i bakkenettet skal distribueres som en enkeltkanal utenfor
10861 selskapets betal-tv-pakke. Kanalen vil gå som et gratistilbud til
10862 seerne og vil dele sendeflate med lokal-tv. Det er lagt opp til at
10863 de ikke-kommersielle aktørene i første omgang skal ha sendetid i
10864 perioden kl.
12 til kl.
17.30. Tilbudet vil bli sendt kryptert, men
10865 RiksTV vil påta seg å dekke alle utgifter for kundene (seerne),
10866 dvs. at programkortet seerne må ha for å kunne ta inn de krypterte
10867 sendingene vil være gratis i dette tilfellet. RiksTV vil også dekke
10868 distribusjonskostnadene for den åpne kanalen. Alle disse avtalene
10869 vil gjelde fram til midten av
2010.
10872 <p>Hva gjelder så etter midten av
2010? Betyr det som står i
10873 stortingsmeldingen at RiksTV fra midten av
2010 kan kreve hvilken som
10874 helst pris fra folk som ønsker å se på Frikanalen, derfor RiksTV
10875 velger å distribuere Frikanalen? Eller var det tillatelsen til å
10876 sende Frikanalen kryptert som gikk ut i
2010?
</p>
10880 <br>Petter Reinholdtsen
</p>
10883 <p>Jeg har ikke fått svar hverken fra departement eller medietilsyn,
10884 men har fått to svar fra RiksTV.
</p>
10887 <p>From: post (at) rikstv.no
10888 <br>Subject: RE:Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?--ActionID:[
92641] Hvis du svarer på denne henvendelsen, ikke forandre subjektet
10889 <br>To: Petter Reinholdtsen
10890 <br>Date: Mon,
28 May
2012 14:
30:
27 +
0200</p>
10892 <p>Takk for din henvendelse
</p>
10894 <p>Som det fremgår i Stortingsmeldingen gjelder avtalen om at RiksTV
10895 dekker kostnadene for Programkort frem til midten av
2010. Avtalen er
10896 gjengitt i sin helhet på denne lenken:
10897 <a href=
"http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/2006-2007/Stmeld-nr-39-2007-/28/4.html?id=478517">http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/
2006-
2007/Stmeld-nr-
39-
2007-/
28/
4.html?id=
478517</a>
10899 <p>Dersom du ønsker tilgang til Frikanalen via det digitale
10900 bakkenettet per idag trenger du et Programkort og RiksTV godkjent
10901 dekoder. Programkortet har en engangsavgift på kr
225,- og er å regne
10902 som en del av utstyret du trenger for å motta krypterte signaler.
</p>
10904 <p>Vennligst se mer informasjon om Programkort på denne lenken:
10905 <a href=
"https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/">https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/
</a></p>
10907 <p>For mer informasjon om våre produkter og priser se, www.rikstv.no
</p>
10909 <p>Ha en fin dag.
</p>
10911 <p>Med vennlig hilsen
10912 <br>Thomas Eikeland
10915 <br>Telefonnummer:
09595
10916 <br>www.rikstv.no
</p>
10919 <p>Meldingen fra RiksTV svarte ikke helt på det jeg spurte om, så jeg
10920 fulgte opp med en ny epost:
</p>
10923 <p>From: Petter Reinholdtsen
10924 <br>Subject: Re: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?--ActionID:[
92641] Hvis
<br> du svarer på denne henvendelsen, ikke forandre subjektet
10925 <br>To: post (at) rikstv.no
10926 <br>Date: Fri,
08 Jun
2012 10:
14:
49 +
0200</p>
10928 <p>[Thomas Eikeland]
10929 <br>> Takk for din henvendelse
</p>
10931 <p>Takk for svaret.
</p>
10933 <p>> Som det fremgår i Stortingsmeldingen gjelder avtalen om at RiksTV dekker
10934 <br>> kostnadene for Programkort frem til midten av
2010. Avtalen er gjengitt
10935 <br>> i sin helhet på denne lenken:
10936 <br>> http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/
2006-
2007/Stmeld
10937 <br>> -nr-
39-
2007-/
28/
4.html?id=
478517</p>
10939 <p>Jeg lurer altså på hva som gjelder etter at denne avtaleperioden er
10940 over. Er den erstattet med en ny avtale?
</p>
10944 <li>Kan RiksTV nå kreve hvilken som helst pris fra folk som ønsker å se
10945 på Frikanalen, eller var det tillatelsen til å sende Frikanalen
10946 kryptert som gikk ut i
2010?
</li>
10950 <p>> Dersom du ønsker tilgang til Frikanalen via det digitale bakkenettet
10951 <br>> per idag trenger du et Programkort og RiksTV godkjent
10952 <br>> dekoder. Programkortet har en engangsavgift på kr
225,- og er å regne
10953 <br>> som en del av utstyret du trenger for å motta krypterte signaler.
10955 <br>> Vennligst se mer informasjon om Programkort på denne lenken:
10956 <br>> https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/
</p>
10958 <p>Dette er litt på siden av det jeg lurte på, som er hva slags
10959 reguleringer departementet har gitt når det gjelder Frikanalen og RiksTV
10964 <br>Petter Reinholdtsen
</p>
10967 <p>Etter mange uker fikk jeg så på fredag følgende tilbakemelding.
</p>
10970 <p>From: Arthur Garnes
10971 <br>Subject: RE: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV
10972 <br>To: Petter Reinholdtsen
10973 <br>Date: Fri,
29 Jun
2012 13:
02:
38 +
0200</p>
10977 <p>Det vises til din henvendelse av
27.5.2012. Vi beklager at din
10978 henvendelse har tatt noe tid å besvare.
</p>
10980 <p>RiksTV har en distribusjonsavtale med Frikanalen, hvor Frikanalen
10981 vederlagsfritt får distribusjon i det digitale bakkenettet. At
10982 signalet er kryptert bygger på RiksTVs avtale med Frikanalen. At alle
10983 kanalene som RiksTV distribuerer som en del av sitt tilbud skal være
10984 kryptert har også vært forutsetningen for NTV, RiksTV, myndighetene og
10985 Frikanalen hele tiden. RiksTV og NTV har kostnader knyttet til å ha et
10986 adgangskontrollsystem og utstedelse, distribusjon og administrasjon av
10987 programkort og trenger som en kommersiell aktør å få dekket disse
10990 <p>Skulle du ha noen ytterligere spørsmål så er det selvsagt bare å ta
10993 <p>Med vennlig hilsen
10995 <br>Product Manager
</p>
10997 <p>Mobil: +
47 98234224
10998 <p>E-post: arthur.garnes (at) rikstv.no
11000 <br>Besøk: Økernveien
145,
17. etg, Oslo
11001 <br>Post: Postboks
393 Økern,
0513 Oslo
</p>
11003 <p>Web: rikstv.no rikstvbloggen.no facebook.com/rikstv twitter:@rikstv
</p>
11005 <p>Denne e-post og informasjonen den inneholder er konfidensiell og
11006 ment kun for den korrekte adressaten. This e-mail and the information
11007 it contains is confidential and intended only for the right
11011 <p>Her var det mye å ta tak i, men jeg vet ikke når jeg rekker følge
11018 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video
</a>.
11023 <div class=
"padding"></div>
11025 <div class=
"entry">
11026 <div class=
"title">
11027 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Markus_Gamenius.html">Skolelinux-intervju: Markus Gamenius
</a>
11033 <p>Tidligere leder av
11034 <a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no">foreningen som
11035 organiserer Skolelinux-dugnaden
</a>, Markus Gamenius , har i vår vært
11037 <a href=
"http://www.dn.no/privatokonomi/article2345489.ece">debattert
11038 skattepolitikk
</a>, og det fikk meg til å høre om han kunne lokkes til
11039 å fortelle om hans inntrykk nå, etter at han ble lokket bort fra
11040 Linux- og
<a href=
"http://www.skolelinux.org/">Skolelinux
</a>-verden
11041 for å overta familiebedriften. Her har vi hans betraktninger i dag,
11042 noen måneder etter at
11043 <a href=
"http://www.debian.org/News/2012/20120311.html">Skolelinux
11044 Squeeze
</a>-utgaven ble gitt ut.
</p>
11046 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong></p>
11048 <p>Jeg heter Markus Gamenius og er
40 år. Utdannet biolog med ymse
11049 fag på siden. Har jobbet som lærer der jeg var driftsansvarlig på
11050 Ulsrud VGS i Oslo. Senere eide og jobbet jeg flere år i Linuxlabs AS,
11051 som jeg solgte til Redpill Linpro AS (den gangen Linpro AS). I dag
11052 jobber jeg med ulike investeringer, hovedsaklig i eiendom, men også i
11053 en del ulike IT-relaterte bedrifter.
</p>
11055 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong></p>
11057 <p>Fruen og jeg dro på en lengre seiltur i
2000, der jeg måtte ha "noe
11058 å gjøre" under hjemturen over Atlanteren. Jeg kjøpte et par bøker om
11059 Linux i en bokhandel i New York og ble veldig fascinert. Etter
11060 hjemkomsten begynte jeg å jobbe på Ulsrud VGS, som naturfagslærer, men
11061 som IT-interessert ble jeg fort en del av den nye IT-satsningen som
11062 skulle løfte Ulsrud og gi skolen en bedre rykte. Vi hadde ganske
11063 mange maskiner, som gikk på Win98 og to servere som ble oppgradert til
11064 Win2000. Systemene var ustabil og dårlige. På leting etter noe
11065 bedre, uten å knekke ryggen økonomisk, kom jeg over "Linux i Skolen"
11066 og Skolelinux. Jeg tok kontakt med miljøet og en gjeng møtte opp på
11067 skolen, der vi gjorde en liten testinstallasjon. Etter et par år var
11068 ryggraden på skolen Linux (Skolelinux) og vi hadde flere hundre
11069 maskiner, både tynne klienter (gamle og nye), bærbare (Debian) og noen
11070 stasjonære (Win2000). På et tidspunkt var Ulsrud den råeste IT-skolen
11071 og det irriterte skolesjefen i Oslo, da de satset hardt på
11074 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong></p>
11076 <p>Det som gjorde at vi fikk inn Skolelinux var ene og alene
11077 økonomiske. Det faktum at vi slapp å kjøpe masse nye lisenser og at
11078 vi kunne bruke gammel hardware. Alt i alt gjorde dette at vi sparte
11079 mye, men i stede for å bruke mindre på IT brukte vi det vi sparte på å
11080 skaffe mer hardware og på den måten gi det beste tilbudet i landet til
11081 våre elever. For oss som driftet var det himmel å ha et system som
11082 gikk å administrere sentralt og effektivt. Det var heller ikke så
11083 dumt at vi kunne "låse" maskinene mer effektivt enn vi kunne med
11084 Microsoft Windows, slik at vi slapp mye feil og problemer som ble
11085 forårsaket av "kreative" elever.
</p>
11087 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong></p>
11089 <p>Det vi slet med var mangelen av en del programmer lærerne ville ha.
11090 Husker ikke alle, men det var et knippe med pedagogiske programmer de
11091 ikke fikk. I dag tror jeg det problemet er langt mindre da det meste
11092 av disse kjøres gjennom nettleseren.
</p>
11094 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong></p>
11096 <p>Jeg bruker mye Apple i dag og er ikke så stolt av det, men jeg har
11097 både OpenOffice, Firefox og en del andre programmer på den bærbare.
11098 Firefox brukes mest av disse. På Apple-serveren hjemme bruker jeg
11099 HandBrake mye, og jeg har installert OpenWRT på flere av
11100 basestasjonene både hjemme og på jobben. I tillegg til det har jeg i
11101 flere år finansiert et prosjekt som heter
11102 <a href=
"http://www.found.no/">Found IT
</a>. Dette er et prosjekt der
11103 vi lager et rammeverk for søk, der alt vi bruker fri programvare. Det
11104 er Alex Brasetvik som er daglig leder i Found IT.
</p>
11106 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
11107 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong></p>
11109 <p>Når det gjelder IT og skole er fortsatt økonomi veldig viktig. Så
11110 man må oppfylle minimumskravene (ikke være best, men bra nok) og selge
11111 seg inn på hvor mye man sparer. Det betyr selvsagt at man sparer på
11112 lisenser, men også på driftsinnsats. Men nå når jeg ikke er en aktiv
11113 del av miljøet lenger hører jeg nesten ingen ting om fri programvare.
11114 Jeg stiller meg da spørsmålet om det har blitt stille rundt miljøet,
11115 eller om jeg kun så det tydeligere før når jeg var aktiv? Uansett er
11116 det for stille rundt Skolelinux-prosjektet nå.
</p>
11122 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
11127 <div class=
"padding"></div>
11129 <div class=
"entry">
11130 <div class=
"title">
11131 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html">DIFI foreslår å kaste ut ODF og ta inn OOXML fra statens standardkatalog
</a>
11137 <p>DIFI har nettopp annonsert høring om revisjon av
11138 <a href=
"http://www.standard.difi.no/forvaltningsstandarder">standardkatalogen
</a>,
11139 og endelig har Microsoft fått viljen sin. Se
11140 <a href=
"http://www.standard.difi.no/hoyring/forslag-om-endring-av-forskrift-om-it-standarder-i-offentlig-forvaltning">høringssiden
</a>
11141 for hele teksten.
</p>
11143 <p>Her er forslaget i sin helhet:
</p>
11146 <p>3.2 Revisjon av krav til redigerbare dokumenter
</p>
11148 <p>I første versjon av referansekatalogen i
2007 ble det satt krav om
11149 Open Document Format (ODF), versjon
1.1 (OASIS,
1.2.2007) for
11150 redigerbare dokumenter. Kravet var obligatorisk for stat og sterkt
11151 anbefalt for kommunal sektor. I
2009 ble kravet gjort obligatorisk for
11152 hele offentlig sektor i
11153 <a href=
"http://www.lovdata.no/for/sf/fa/xa-20090925-1222.html">forskrift
11154 om IT-standarder i forvaltningen
</a>. Anvendelsesområdet for kravet
11155 har vært begrenset til publisering av dokumenter som skal bearbeides
11156 videre (§
4 nr.
1 andre ledd). I
2011 ble anvendelsesområdet utvidet
11157 til å omfatte utveksling av dokumenter beregnet for redigering som
11158 vedlegg til e-post (§
4 nr.
2).
</p>
11160 <p>Office Open XML ISO/IEC
29500:
2011 (OOXML) er et dokumentformat
11161 opprinnelig utviklet av Microsoft med tilsvarende anvendelsesområde
11162 som ODF. Formatet er blant annet tatt i bruk i nyere versjoner av
11163 kontorstøtteprogamvaren MS Office. Difi har foretatt en
11164 <a href=
"http://www.standard.difi.no/filearchive/revisjonsvurdering-standarder-for-redigerbare-dokumenter-v1-0.pdf">revisjonsvurdering
</a>
11165 av krav som stilles til redigerbare dokumenter i Forskrift om
11166 IT-standarder i forvaltningen, og anbefaler at kravet til ODF
11167 fjernes. Dette innebærer at det ikke stilles krav til dokumentformater
11168 for redigerbare dokumenter ved publisering på offentlige virksomheters
11169 nettsider og for redigerbare vedlegg til e-post som sendes fra
11170 offentlige virksomheter til innbyggere og næringsliv. Offentlige
11171 virksomheter vil dermed stå fritt til å publisere eller sende
11172 redigerbare dokumenter i det format som ivaretar brukernes behov
11175 <p>Forslaget innebærer at krav til ODF utgår §
4 nr.
1 tredje ledd og
11176 §
4 nr.
2 første ledd
</p>
11178 <P>Imidlertid bør det stilles strengere krav til hvilke formater
11179 offentlige virksomheter plikter å motta redigerbare dokumenter. Vi
11180 mener at det ikke bør skilles mellom mottak av redigerbare dokumenter
11181 som sendes i ODF eller OOXML3, som begge er åpne standarder. Dette
11182 medfører at innbyggere og næringsliv skal kunne basere sitt valg av
11183 programvare på egne behov og ikke på de valg offentlige virksomheter
11184 tar. Kravet vil omfatte hele offentlig sektor, herunder
11185 utdanningssektoren, hvor det kanskje er størst bruk av ODF. Kravet er
11186 foreslått som ny §
4 nr
.2 andre ledd
</p>
11189 <P>De satser vel på at det hele blir glemt over sommeren, og at de
11190 fleste har glemt Standard Norge og ISOs fallitt fra da OOXML ble
11191 jukset igjennom som ISO-standard. Jeg håper mine lesere sender inn
11192 høringsuttalelser til høringen.
</p>
11194 <p>Anbefaler alle å friske opp sine argumenter ved å lese
11195 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_reply_from_Edgar_Villanueva_to_Microsoft_in_Peru.html">svaret
11196 fra senator Edgar Villanueva til Microsoft i Peru
</a>. Det er en
11197 klassisk tekst som er like gyldig i dag som da det ble skrevet.
</p>
11204 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard
</a>.
11209 <div class=
"padding"></div>
11211 <div class=
"entry">
11212 <div class=
"title">
11213 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Departementenes_servicesenter_har_ingen_avtale_om_bruk_av_H_264_med_MPEG_LA.html">Departementenes servicesenter har ingen avtale om bruk av H
.264 med MPEG-LA
</a>
11219 <p>Da fikk jeg nettopp svar fra
11220 <a href=
"http://www.dss.dep.no/">Departementenes servicesenter
</a>
11222 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html">mitt
11223 spørsmål om avtale rundt bruk av H
.264</a>. De har ingen avtale med
11224 MPEG LA eller dets representanter. Her er svaret.
11228 <p>Date: Fri,
29 Jun
2012 07:
04:
42 +
0000
11229 <br>From: Nielsen Mette Haga
<Mette-Haga.Nielsen (at) dss.dep.no
>
11230 <br>To: Petter Reinholdtsen
<petter.reinholdtsen (at) ...
>
11231 <br>CC: Postmottak
<Postmottak (at) dss.dep.no
>
11232 <br>Subject: SV: Innsynsbegjæring om MPEG/H
.264-relaterte avtaler
</p>
11234 <p>DSS har ikke inngått noen egen lisensavtale med MPEG-LA eller noen som
11235 representerer MPEG-LA i Norge. Videoløsningen på regjeringen.no er
11236 levert av Smartcom:tv. Lisensforholdet rundt H
.264 er ikke omtalt i
11237 vår avtale med Smartcom.
</p>
11239 <p>Vennlig hilsen
</p>
11241 <p>Mette Haga Nielsen
11242 <br>Fung. seksjonssjef
</p>
11244 <p>Departementenes servicesenter
</p>
11246 <p>Informasjonsforvaltning
11248 <p>Mobil
93 09 83 51
11249 <br>E-post mette-haga.nielsen (at) dss.dep.no
</p>
11252 <p>Hvis den norske regjeringen representert ved DSS ikke har slik
11253 avtale, så kan en kanskje konkludere med at det ikke trengs? Jeg er
11254 ikke trygg på at det er god juridisk grunn å stå på, men det er i det
11255 minste interessant å vite at hverken NRK eller DSS har funnet det
11256 nødvendig å ha avtale om bruk av H
.264.
</p>
11258 <p>Det forklarer ikke hvordan de kan ignorere bruksvilkårene knyttet
11259 til bruk av opphavsrettsbeskyttet materiale de bruker til
11260 videoproduksjon, med mindre slike vilkår kan ignoreres av selskaper og
11261 privatpersoner i Norge. Har de lov til å bryte vilkårene, eller har
11262 de brutt dem og så langt sluppet unna med det? Jeg aner ikke.
</p>
11268 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/h264">h264
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web
</a>.
11273 <div class=
"padding"></div>
11275 <div class=
"entry">
11276 <div class=
"title">
11277 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/MPEG_LA_mener_NRK_m__ha_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html">MPEG-LA mener NRK må ha avtale med dem for å kringkaste og publisere H
.264-video
</a>
11284 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/NRK_nekter___finne_og_utlevere_eventuell_avtale_med_MPEG_LA.html">nektet
11285 å spore opp eventuell avtale med MPEG-LA
</a> eller andre om bruk av
11286 MPEG/H
.264-video etter at jeg
<a
11287 href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html">ba
11288 om innsyn i slike avtaler
</a>, tenkte jeg at i stedet for å forsøke å
11289 få NRK til å finne en slik avtale, så burde det være like enkelt å
11290 spørre MPEG-LA om de hadde avtale med NRK. Spørsmålet ble sendt før
11291 jeg fikk tips fra Kieran Kunhya om hvor listen over lisensinnehavere
11292 "in Good Standing" befant seg. MPEG-LA svarte meg i dag, og kan
11293 fortelle at NRK ikke har noen avtale med dem, så da er i det minste det
11294 slått fast. Ikke overraskende mener MPEG-LA at det trengs en avtale
11295 med MPEG-LA for å streame H
.264, men deres rammer er jo
11296 rettstilstanden i USA og ikke Norge. Jeg tar dermed den delen av
11297 svaret med en klype salt. Jeg er dermed fortsatt ikke klok på om det
11298 trengs en avtale, og hvis det trengs en avtale her i Norge, heller
11299 ikke sikker på om NRK har en avtale med noen andre enn MPEG-LA som
11300 gjør at de ikke trenger avtale direkte med MPEG-LA. Jeg håper NRKs
11301 jurister har vurdert dette, og at det er mulig å få tilgang til
11302 vurderingen uansett om de trenger en avtale eller ikke.
</p>
11304 <p>Her er epostutvekslingen med MPEG-LA så langt. Håper ikke
11305 utvekslingen fører til NRK plutselig får en litt uventet pakke fra
11309 <p>Date: Mon,
25 Jun
2012 15:
29:
37 +
0200
11310 <br>From: Petter Reinholdtsen
<pere (at) hungry.com
>
11311 <br>To: licensing-web (at) mpegla.com
11312 <br>Subject: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?
</p>
11314 <p>Hi. I have a small question for you, that I hope it is OK that I
11317 <p>Is there any license agreements between MPEG-LA and NRK,
<URL:
11318 <a href=
"http://www.nrk.no/">http://www.nrk.no/
</a> >, the
11319 Norwegian national broadcasting cooperation? I am not sure if they
11320 need one, and am just curious if such agreeement exist.
</p>
11322 <p>The postal address is
</p>
11326 <br>Postbox
8500, Majorstuen
11331 <p>if it make it easier for you to locate such agreement.
</p>
11333 <p>Can you tell me how many entities in Norway have an agreement with
11334 MPEG-LA, and the name of these entities?
</p>
11338 <br>Petter Reinholdtsen
11341 <p>I dag, to dager senere, fikk jeg følgende svar:
</p>
11344 <p>Date: Thu,
28 Jun
2012 14:
11:
17 +
0000
11345 <br>From: Ryan Rodriguez
<RRodriguez (at) mpegla.com
>
11346 <br>To: Petter Reinholdtsen
<pere (at) hungry.com
>
11347 <br>CC: MD Administration
<MDAdministration (at) mpegla.com
>
11348 <br>Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?
</p>
11350 <p>Dear Mr. Reinholdtsen,
</p>
11352 <p>Thank you for your message and for your interest in MPEG LA. We
11353 appreciate hearing from you and I will be happy to assist you.
</p>
11355 <p>To begin, I will assume that you are referring to AVC/H
.264
11356 technology in your message below, as this technology is commonly used
11357 in the transmission of video content. In that case, please allow me
11358 to briefly summarize the coverage provided by our AVC Patent Portfolio
11361 <P>Our AVC License provides coverage for end products and video
11362 services that make use of AVC/H
.264 technology. Accordingly, the
11363 party offering such end products and video to End Users concludes the
11364 AVC License and is responsible for paying the applicable royalties
11365 associated with the end products/video they offer.
</p>
11367 <p>While the Norwegian Broadcast Corporation (NRK) is not currently a
11368 Licensee to MPEG LA's AVC License (or any other Portfolio License
11369 offered by MPEG LA), if NRK offers AVC Video to End Users for
11370 remuneration (for example, Title-by-Title, Subscription, Free
11371 Television, or Internet Broadcast AVC Video), then NRK will need to
11372 conclude the AVC License and may be responsible for paying applicable
11373 royalties associated with the AVC Video it distributes.
</p>
11375 <p>Today I will send you a FedEx package containing a copy of our AVC
11376 License for your review. You should receive the License document
11377 within the next few days.
</p>
11379 <p>Meanwhile, MPEG LA currently has several Norwegian Licensees that
11380 can be found under the "Licensees" header within the respective
11381 portion of our website. For example, you may find our list of
11382 Licensees in Good Standing to our AVC License in the AVC portion of
11384 <a href=
"http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx">http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx
</a></p>
11386 <p>I hope the above information is helpful. If you have additional
11387 questions or need further assistance with the AVC License, please feel
11388 free to contact me directly. I look forward to hearing from you again
11391 <p>Best regards,
</p>
11395 <p>Ryan M. Rodriguez
11396 <br>Licensing Associate
11398 <br>5425 Wisconsin Avenue
11400 <br>Chevy Chase, MD
20815
11402 <br>Phone: +
1 (
301)
986-
6660 x211
11403 <br>Fax: +
1 (
301)
986-
8575
11404 <br>Email: rrodriguez (at) mpegla.com
</p>
11408 <p>Meldingen om utsendt FedEx-pakke var så merkelig at jeg
11409 øyeblikkelig sendte svar tilbake og spurte hva i alle dager han mente,
11410 da han jo ikke hadde fått noen postadresse som nådde meg.
</p>
11414 <p>Date: Thu,
28 Jun
2012 16:
36:
15 +
0200
11415 <br>From: Petter Reinholdtsen
<pere (at) hungry.com
>
11416 <br>To: Ryan Rodriguez
<RRodriguez (at) mpegla.com
>
11417 <br>Cc: MD Administration
<MDAdministration (at) mpegla.com
>
11418 <br>Subject: Re: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?
</p>
11420 <p>[Ryan Rodriguez]
11421 <br>> Dear Mr. Reinholdtsen,
</p>
11423 <p>Thank you for your quick reply.
</p>
11425 <p>> Today I will send you a FedEx package containing a copy of our AVC
11426 <br>> License for your review. You should receive the License document
11427 <br>> within the next few days.
</p>
11429 <p>The part about sending a FedEx package confused me, though. I did not
11430 <br>give you my address, nor am I associated with NRK in any way, so I hope
11431 <br>you did not try to send me a package using the address of NRK. If you
11432 <br>would send me the Internet address of to the document, it would be more
11433 <br>useful to me to be able to download it as an electronic document.
</p>
11435 <p>> Meanwhile, MPEG LA currently has several Norwegian Licensees that can
11436 <br>> be found under the "Licensees" header within the respective portion
11437 <br>> of our website. For example, you may find our list of Licensees in
11438 <br>> Good Standing to our AVC License in the AVC portion of our website,
11439 <br>> http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx
</p>
11441 <p>How can I recognize the Norwegian licensees?
</p>
11445 <br>Petter Reinholdtsen
</p>
11448 <p>Selv om jeg svarte kun noen minutter etter at jeg fikk eposten fra
11449 MPEG-LA, fikk jeg eposten under som automatisk var beskjed på min
11450 siste epost. Får håpe noen likevel følger opp "FedEx-pakken". For å
11451 øke sjansen for at noen revurderer utsending av pakke uten mottaker,
11452 videresendte jeg min epost til swolf (at) mpegla.com, så får vi se.
11453 Har ikke hørt noe mer
3 timer senere, så jeg mistenker at ingen leste
11454 min epost tidsnok.
</p>
11458 <p>Date: Thu,
28 Jun
2012 14:
36:
20 +
0000
11459 <br>From: Ryan Rodriguez
<RRodriguez (at) mpegla.com
>
11460 <br>To: Petter Reinholdtsen
<pere (at) hungry.com
>
11461 <br>Subject: Automatic reply: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?
</p>
11463 <p>Thank you for your message.
</p>
11465 <p>I will be out of the office until Thursday, July
5 and will respond
11466 to all messages upon my return. If this is a matter that requires
11467 immediate attention, please contact Sidney Wolf (swolf (at)
11470 <p>Best regards,
</p>
11474 <p>Ryan M. Rodriguez
11475 <br>Licensing Associate
11480 <p>Litt klokere, men fortsatt ikke klok på mitt opprinnelige spørsmål,
11481 som er om en trenger avtale med MPEG-LA for å publisere eller
11482 kringkaste H
.264-video i Norge.
</p>
11488 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/h264">h264
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web
</a>.
11493 <div class=
"padding"></div>
11495 <div class=
"entry">
11496 <div class=
"title">
11497 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Postjournaler_i_det_offentlige___vanskelig_med_vilje_.html">Postjournaler i det offentlige - vanskelig med vilje?
</a>
11504 <a href=
"http://www.lovdata.no/all/nl-20060519-016.html">offentlighetsloven
</a>
11505 er ganske bra, og inneholder rettigheter som sikrer at borgerne (og
11506 journalister) i stor grad kan holde øye med hva fellesskapets
11507 representanter i det offentlige holder på med. En kan be om kopi av
11508 alle dokumenter som finnes i offentlige etater, kommuner,
11509 departementer etc, og det kreves en konkret lovhjemmel for å nekte å
11510 levere ut en kopi. Men for å vite hva en skal be om, må en vite hva
11511 som finnes, og det er der de offentlige postjournalene kommer inn.
11512 Alle underlagt offentlighetsloven, som er alle offentlige kontorer
11513 samt selskaper som er kontrollert av det offentlige, er pliktig å føre
11514 postjournal og utlevere den på forespørsel. Underlig nok forteller
11515 Uninett AS meg at de som aksjeselskap ikke er underlagt krav om å
11516 publisere postjournalen på web når jeg spurte hvor postjournalen kan
11517 finnes, så det virker å være et hull i denne plikten hvis målet er at
11518 innbyggerne skal ha enkel mulighet til å kontrollere våre
11519 representanter. Men de må føre journal og utlevere den på
11522 <p>Men tema for denne bloggposten er hvordan en får tak i de
11523 offentlige postjournaler som finnes, og her er det mye som kunne vært
11524 bedre. Det finnes en
<a href=
"http://www.oep.no/">felles portal for
11525 postjournaler
</a> til alle departementer, nasjonale direktorater,
11526 fylkesmenn etc (ca.
100 kilder), men for alle kommuner,
11527 fylkeskommuner, helseregioner, universiteter og høgskoler, offentlig
11528 styret stiftelser og selskaper, må en innom hver enkelt organisasjons
11529 nettsider og se etter postjournalen. Noen har laget fine
11530 søketjenester, andre har laget dårlige søketjenester. De fleste har
11531 kun lagt ut datobaserte lister over journaloppføringer, av og til
11532 HTML-basert, men ofte PDF-basert. Noen har kun innskannede bilder av
11533 dokumenter (f.eks i PDF-innpakning). Alt dette gjør det veldig
11534 vanskelig å holde et øye med det som skjer over hele Norge. En er
11535 nødt til å besøke flere hundre nettsteder, og lese mange tusen sider
11536 hver dag for å holde rede på hva som skjer, og resultatet er at det i
11537 stor grad ikke skjer.
</p>
11539 <p>Men datakildene ligger der, de er bare knot å bruke. En naturlig
11540 løsning på det problemet som det er utrolig og trist at presse-Norge
11541 ikke allerede har gjennomført, er å lage automatiske systemer for å
11542 samle inn og strukturere den tilgjengelige informasjonen og lage en
11543 innbygger og journalist-vennlig portal. I en slik portal bør en kunne
11544 søke etter nøkkelord, saker og andre egenskaper (f.eks. dokumenter som
11545 det tok lang tid å journalføre). Når informasjonen er samlet inn kan
11546 en analysere og finne ut hvilke organisasjoner som er trege til å
11547 publisere journalen sin, og hvilke som er mer flinke. En kan også
11548 koble saker på tvers av organisasjoner, når et brev i en sak sendes
11549 mellom organisasjonene, og dermed få en mer komplett oversikt over hva
11550 som blir gjort på vegne av oss alle i det offentlige. Det hadde vært
11551 morsomt å vite om alle brev som blir sendt mellom departementer eller
11552 kommuner blir journalført begge steder, og om det hender at sender og
11553 mottaker er uenige om et dokument kan unndras offentligheten. En
11554 slipper også å måtte forholde seg til når den journalførende enhet
11555 velger å fjerne journalen fra web. Her er praksis sprikende, og noen
11556 er flinke og har journalen liggende ute fra første dag publiseringen
11557 på web startet, mens andre fjerner den etter noen få dager.
</p>
11559 <p>Det er personvernutfordringer rundt tilgjengeliggjøring av
11560 postjournaler, da den offentlige informasjonen som er tilgjengelig i
11561 postjournalene kan gi ganske mye informasjon om enkeltpersoners
11562 kontakt med det offentlige Norge. En kan se når det bygges, søkes,
11563 klages og sertifiseres, blant mange andre aktiviteter en tvinges til å
11564 kontakte det offentlige Norge for å få gjort. Men det må veies opp
11565 mot behovet til å holde "makta" i Norge under oppsikt, og der må jeg
11566 innrømme at jeg tror behovet i Norge er enormt.
</p>
11568 <p>Uansett, dette er bakgrunnen for at vi i NUUG-regi har startet et
11569 prosjekt for å gjøre postjournalene tilgjengelig som åpne data på
11570 strukturert format, og bidra til at pressen og innbyggerne får en
11571 portal som gjør det mulig å bruke den innsynsmakten offentlighetsloven
11572 gir oss. Hvis du er interessert i å bidra, stikk innom IRC (#nuug på
11573 irc.freenode.net) og meld deg. :) Det innebærer å lage skrapere for
11574 flere hundre kilder. Noen er enkle og tar
10-
20 minutter (hvis de
11575 f.eks. bruker ePhortes PDF-eksport), mens andre tar mer tid. Her
11576 trengs det programører. :)
</p>
11578 <p>PS: Hvis du vil lære litt mer om hva vi har mulighet til å få
11579 innsyn i hos det offentlige Norge, ta en titt på
11580 <a href=
"http://www.offentlighet.no/">offentlighet.no
</a>, et
11581 samarbeidsprosjekt mellom Norsk Presseforbund, Norsk Redaktørforening,
11582 Norsk Journalistlag og Institutt for Journalistikk.
</p>
11588 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>.
11593 <div class=
"padding"></div>
11595 <div class=
"entry">
11596 <div class=
"title">
11597 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/NRK_nekter___finne_og_utlevere_eventuell_avtale_med_MPEG_LA.html">NRK nekter å finne og utlevere eventuell avtale med MPEG-LA
</a>
11603 <p>Jeg fikk nettopp svar fra NRK på
11604 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html">min
11605 forespørsel om kopi av avtale
</a> med MPEG-LA eller andre om bruk av
11606 MPEG og/eller H
.264. Svaret har fått saksreferanse
2011/
371 (mon tro
11607 hva slags sak fra
2011 dette er?) hos NRK og lyder som følger:
</p>
11611 <p><strong>Svar på innsynsbegjæring i MPEG / H
.264-relaterte
11612 avtaler
</strong></p>
11614 <p>Viser til innsynsbegjæring av
19. juni
2012. Kravet om innsyn
11615 gjelder avtale som gjør at NRK «ikke er begrenset av de generelle
11616 bruksvilkårene som gjelder for utstyr som bruker MPEG og/eller
11619 <p>I henhold til offentleglova §
28 annet ledd må innsynskravet gjelde
11620 en bestemt sak eller i rimelig utstrekning saker av en bestemt
11621 sak. Det er på det rene at det aktuelle innsynskravet ikke gjelder en
11622 bestemt sak. Spørsmålet som reiser seg er om identifiseringsgraden er
11623 tilstrekkelig. I Justisdepartementets «Rettleiar til offentleglova»
11626 <p>«Kravet om at innsynskravet må gjelde ei bestemt sak er til hinder
11627 for at eit innsynskrav kan gjelde alle saker av ein bestemt art, utan
11628 at den enkelte saka blir identifisert. Ein kan med andre ord i
11629 utgangspunktet ikkje krevje innsyn i til dømes alle saker om
11630 utsleppsløyve hos Statens forureiningstilsyn frå dei siste tre åra,
11631 med mindre ein identifiserer kvar enkelt sak, til dømes med tilvising
11632 til dato, partar eller liknande.»
</p>
11634 <p>Vedrørende denne begrensningen har Justisdepartementet uttalt
11635 følgende (Lovavdelingens uttalelser JDLOV-
2010-
3295):
</p>
11637 <p><em>«Bakgrunnen for avgrensinga av kva innsynskravet kan gjelde,
11638 er fyrst og fremst at meir generelle innsynskrav, utan noka form for
11639 identifikasjon av kva ein eigentleg ynskjer, ville vere svært
11640 vanskelege å handsame for forvaltninga.»
</em></p>
11642 <p>I samme sak uttaler Lovavdelingen følgende:
</p>
11644 <p><em>«Det følgjer vidare av offentleglova §
28 andre ledd at det `i
11645 rimeleg utstrekning' kan krevjast innsyn i `saker av ein bestemt
11646 art'. Vilkåret om at eit innsynskrav berre `i rimeleg utstrekning' kan
11647 gjelde saker av ein bestemt art, er i hovudsak knytt til kor
11648 arbeidskrevjande det vil vere å finne fram til dei aktuelle
11649 dokumenta. I tillegg reknar vi med at vilkåret kan gje grunnlag for å
11650 nekte innsyn i tilfelle der innsynskravet er så omfattande (gjeld så
11651 mange dokument) at arbeidsmengda som ville gått med til å handsame
11652 det, er større enn det ein `i rimeleg utstrekning' kan krevje (sjølv
11653 om det nok skal mykje til).»
</em></p>
11655 <p>NRK har ikke noen egen sammenstilling over avtaler innenfor
11656 bestemte områder som omtales i innsynsbegjæringen. De måtte søkes på
11657 vanlig måte. I tillegg finnes ikke noen automatisert måte å finne
11658 avtaler som «ikke er begrenset av de generelle bruksvilkårene som
11659 gjelder for utstyr som bruker MPEG og/eller H
.264». En slik
11660 gjennomgang av avtaler måtte gjøres manuelt av en person med
11661 spesialistkunnskap. Dette vil kreve at NRK avsetter omfattende
11662 ressurser for å finne frem relevante avtaler og for deretter å vurdere
11663 om de dekkes av det innsynsbegjæringen omfattes.
</p>
11665 <p>På bakgrunn av dette nekter NRK innsyn, med den begrunnelsen at
11666 innsynskravet er så omfattende at arbeidsmengden for å håndtere kravet
11667 vil være langt større enn det som i rimelig utstrekning kan kreves i
11668 henhold til offentleglova §
28 annet ledd.
</p>
11670 <p>Avslag på deres innsynsbegjæring kan påklages til Kultur- og
11671 kirkedepartementet innen tre uker fra det tidspunkt avslaget kommer
11672 frem til mottakeren, i henhold til reglene i offentleglova §
32,
11673 jf. forvaltningsloven kapittel VI. Klagen skal stiles til Kultur- og
11674 kirkedepartementet, og sendes til NRK.
</p>
11676 <p>NRK er imidlertid etter Offentleglova forpliktet å gi ut journaler,
11677 slik at en eventuell søknad om innsyn kan tydeligere identifisere
11678 hvilke dokumenter som det ønskes innsyn i. NRKs offentlige journaler
11679 for inneværende og forrige måned ligger ute på
11680 NRK.no/innsyn. Journaler som går lengre tilbake i tid, kan sendes ut
11681 på forespørsel til innsyn (at) nrk.no.
</p>
11684 <br>Dokumentarkivet i NRK
11685 <br>v/ Elin Brandsrud
11686 <br>Tel. direkte:
23 04 29 29
11687 <br>Post: RBM3, Postboks
8500 Majorstuen,
0340 Oslo
11688 <br>innsyn (at) nrk.no
</p>
11693 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-06-25-video-mpegla-nrk.pdf">i
11694 PDF-form som vedlegg på epost
</a>. Jeg er litt usikker på hvordan jeg
11695 best går videre for å bli klok, men jeg har jo i hvert fall tre uker
11696 på å vurdere om jeg skal klage. Enten må nok forespørselen
11697 reformuleres eller så må jeg vel klage. Synes jo det er merkelig at
11698 NRK ikke har bedre kontroll med hvilke avtaler de har inngått. Det
11699 burde jo være noen i ledelsen som vet om de har signert en avtale med
11700 MPEG-LA eller ikke...
</p>
11702 <p>Oppdatering
2012-
06-
25 20:
20: Et google-søk på "
2011/
371 nrk"
11703 sendte meg til postjournalen for
11704 <a href=
"http://nrk.no/contentfile/file/1.8212365!offentligjournal19062012.pdf">2012-
06-
19</a>
11706 <a href=
"http://nrk.no/contentfile/file/1.8214156!offentligjournal20062012.pdf">2012-
06-
20</a>
11707 hos NRK som viser mine forespørsler og viser at sakens tittel hos NRK
11708 er "Graphic Systems Regions MA
2378/
10E". Videre søk etter "Graphic
11709 Systems Regions" viser at dette er saken til et anbud om
11710 "
<a href=
"http://no.mercell.com/m/mts/Tender/27179412.aspx">a graphics
11711 system for
12 or
13 sites broadcasting regional news
</a>" hos Mercell
11712 Sourcing Service, også omtalt på
11713 <a href="http://www.publictenders.net/tender/
595705">Public
11715 <a href="http://www.doffin.no/search/show/search_view.aspx?ID=JAN155521
">Doffin</a>.
11716 Jeg er dog usikker på hvordan dette er relatert til min
11719 <p>Oppdatering 2012-06-25 22:40: Ble tipset av Kieran Kunhya, fra
11721 <a href="http://code.google.com/p/open-broadcast-encoder/
">Open
11722 Broadcast Encoder</a>, at listen over de som har lisensavtale med
11724 <a href="http://www.mpeg-la.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx
">tilgjengelig
11725 på web</a>. Veldig fint å oppdage hvor den finnes, da jeg må ha lett
11726 etter feil ting da jeg forsøke å finne den. Der står ikke NRK, men
11727 flere andre "Broadcasting Company"-oppføringer. Lurer på om det betyr
11728 at NRK ikke trenger avtale, eller noe helt annet?
</p>
11734 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/h264">h264
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web
</a>.
11739 <div class=
"padding"></div>
11741 <div class=
"entry">
11742 <div class=
"title">
11743 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lovlig_piratkopiering_av_den__steriske_landsbyen_Hallstatt.html">Lovlig piratkopiering av den Østeriske landsbyen Hallstatt
</a>
11749 <p>Det er gledelig å se at store norske redaksjoner nå omtaler lovlig
11750 virksomhet som piratkopiering, og slik bidrar til å ufarliggjøre
11751 uttrykket. Det kan bidra til at de som omtaler kundene sine som
11752 pirater og presser penger ut av dem får mindre støtte i befolkningen.
11753 De siste dagene har
11754 <a href=
"http://www.vg.no/reise/artikkel.php?artid=10050744">VG
</a>
11756 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/Kina-kopierte-en-hel-osteriksk-alpelandsby-6847771.html#xtor=RSS-3">Aftenposten
11757 Utenriks
</a> (
11. juni),
11758 <a href=
"http://www.aftenposten.no/reise/article4281102.ece">Aftenposten
11759 Reise
</a> (
22. juni),
11760 <a href=
"http://reise.adressa.no/reise/article4281102.ece">Adressseavisa
</a>
11762 <a href=
"http://reise.bt.no/reise/article4281102.ece">Bergens
11763 Tidene
</a> (
22. juni) fortalt om hvordan en utbygger i Kina har bygget
11764 en kopi av den Østeriske
11765 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/Hallstatt">landsbyen
11766 Hallstatt
</a> i Guangdong-provinsen rundt
60 kilometer nordøst for
11767 Hong Kong (i følge VG). Til og med
11768 <a href=
"http://idle.slashdot.org/story/12/06/22/0022251/china-pirates-austrian-village">Slashdot
</a>
11769 har hatt en sak i dag i tillegg til en
11770 <a href=
"http://news.slashdot.org/story/12/06/05/2332224/china-secretly-clones-austrian-village">for
11771 to uker siden
</a> der de ikke brukte ordet piratkopiering.
</p>
11773 <p>Jeg kjenner ikke opphavsrettslovene i Østerike og Kina, men for
11774 Norges del er hus i en by beskyttet i
11775 <a href=
"http://www.lovdata.no/all/nl-19610512-002.html">åndsverkloven
</a>
11776 som "bygningskunst, så vel tegninger og modeller som selve byggverket"
11777 (§
1 punkt
9). Vernetiden er hele opphavsmannens (dvs. arkitektens)
11778 levetid og
70 år etter utløpet av hans dødsår. Det betyr at kun hus
11779 tegnet av arkitekter som døde etter
1942 er vernet av
11782 <p>Hallstatt står på
11783 <a href=
"http://whc.unesco.org/en/list/806/">UNESCOs
11784 verdensarvliste
</a> pga. gamle hus og lang historie. Jeg har ikke
11785 klart å finne kilde til hvem som har tegnet husene, men gitt at de ble
11786 bygget før midten av
1800-tallet, er de ikke lenger beskyttet av
11787 åndsverkloven og enhver kan lovlig lage kopier av husene hvor de
11794 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett
</a>.
11799 <div class=
"padding"></div>
11801 <div class=
"entry">
11802 <div class=
"title">
11803 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html">Trenger en avtale med MPEG-LA for å publisere og kringkaste H
.264-video?
</a>
11809 <p>Trengs det avtale med MPEG-LA for å ha lovlig rett til å
11810 distribuere og kringkaste video i MPEG4 eller med videokodingen H
.264?
11811 <a href=
"http://webmink.com/essays/h-264/">H
.264 og MPEG4 er jo ikke en
11812 fri og åpen standard
</a> i henhold til
11813 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html">definisjonen
11814 til Digistan
</a>, så i enkelte land er det ingen tvil om at du må ha
11815 en slik avtale, men jeg må innrømme at jeg ikke vet om det også
11816 gjelder Norge. Det ser uansett ut til å være en juridisk interessant
11817 problemstilling. Men jeg tenkte her om dagen som så, at hvis det er
11818 nødvendig, så har store aktører som
11819 <a href=
"http://www.nrk.no/">NRK
</a> og
11820 <a href=
"http://www.regjeringen.no/">regjeringen
</a> skaffet seg en
11821 slik avtale. Jeg har derfor sendt forespørsel til begge (for
11822 regjeringen sin del er det Departementenes Servicesenter som gjør
11823 jobben), og bedt om kopi av eventuelle avtaler de har om bruk av MPEG
11824 og/eller H
.264 med MPEG-LA eller andre aktører som opererer på vegne
11825 av MPEG-LA. Her er kopi av eposten jeg har sendt til
11826 <a href=
"http://www.dss.dep.no/">Departementenes Servicesenter
</a>.
11827 Forespørselen til NRK er veldig lik.
</p>
11831 <p>Date: Tue,
19 Jun
2012 15:
18:
33 +
0200
11832 <br>From: Petter Reinholdtsen
11833 <br>To: postmottak@dss.dep.no
11834 <br>Subject: Innsynsbegjæring om MPEG/H
.264-relaterte avtaler
11836 <p>Hei. Jeg ber herved om innsyn og kopi av dokumenter i DSS relatert
11837 til avtaler rundt bruk av videoformatene MPEG og H
.264. Jeg er
11838 spesielt interessert i å vite om DSS har lisensavtale med MPEG-LA
11839 eller noen som representerer MPEG-LA i Norge.
</p>
11841 <p>MPEG og H
.264 er videoformater som brukes både til kringkasting
11842 (f.eks. i bakkenett og kabel-TV) og videopublisering på web, deriblant
11843 via Adobe Flash. MPEG-LA,
<URL:
11844 <a href=
"http://www.mpeg-la.com/">http://www.mpeg-la.com/
</a> >, er
11845 en organisasjon som har fått oppgaven, av de kjente rettighetshavere
11846 av immaterielle rettigheter knyttet til MPEG og H
.264, å selge
11847 bruksrett for MPEG og H
.264.
</p>
11849 <p>Via regjeringen.no kringkastes med MPEG og H
.264-baserte
11850 videoformater, og dette ser ut til å være organisert av DSS. Jeg
11851 antar dermed at DSS har avtale med en eller annen aktør om dette.
</p>
11853 <p>F.eks. har Adobe Premiere Pro har følgende klausul i følge
<URL:
11854 <a href=
"http://news.cnet.com/8301-30685_3-20000101-264.html">http://news.cnet.com/
8301-
30685_3-
20000101-
264.html
</a>
11859 <p>6.17. AVC DISTRIBUTION. The following notice applies to software
11860 containing AVC import and export functionality: THIS PRODUCT IS
11861 LICENSED UNDER THE AVC PATENT PORTFOLIO LICENSE FOR THE PERSONAL AND
11862 NON-COMMERCIAL USE OF A CONSUMER TO (a) ENCODE VIDEO IN COMPLIANCE
11863 WITH THE AVC STANDARD (
"AVC VIDEO") AND/OR (b) DECODE AVC VIDEO THAT
11864 WAS ENCODED BY A CONSUMER ENGAGED IN A PERSONAL AND NON-COMMERCIAL
11865 ACTIVITY AND/OR AVC VIDEO THAT WAS OBTAINED FROM A VIDEO PROVIDER
11866 LICENSED TO PROVIDE AVC VIDEO. NO LICENSE IS GRANTED OR SHALL BE
11867 IMPLIED FOR ANY OTHER USE. ADDITIONAL INFORMATION MAY BE OBTAINED
11868 FROM MPEG LA L.L.C. SEE
11869 <a href=
"http://www.mpegla.com">http://www.mpegla.com
</a>.
</p>
11873 <p>Her er det kun "non-commercial" og "personal and non-commercial"
11874 aktivitet som er tillatt uten ekstra avtale med MPEG-LA.
</p>
11876 <p>Et annet tilsvarende eksempel er Apple Final Cut Pro, som har
11877 følgende klausul i følge
<URL:
11878 <a href=
"http://images.apple.com/legal/sla/docs/finalcutstudio2.pdf">http://images.apple.com/legal/sla/docs/finalcutstudio2.pdf
</a>
11883 <p>15. Merknad om H
.264/AVC. Hvis Apple-programvaren inneholder
11884 funksjonalitet for AVC-koding og/eller AVC-dekoding, krever
11885 kommersiell bruk ekstra lisensiering og følgende gjelder:
11886 AVC-FUNKSJONALITETEN I DETTE PRODUKTET KAN KUN ANVENDES AV
11887 FORBRUKERE OG KUN FOR PERSONLIG OG IKKE- KOMMERSIELL BRUK TIL (i)
11888 KODING AV VIDEO I OVERENSSTEMMELSE MED AVC-STANDARDEN (
"AVC-VIDEO")
11889 OG/ELLER (ii) DEKODING AV AVC-VIDEO SOM ER KODET AV EN FORBRUKER TIL
11890 PERSONLIG OG IKKE-KOMMERSIELL BRUK OG/ELLER DEKODING AV AVC-VIDEO
11891 FRA EN VIDEOLEVERANDØR SOM HAR LISENS TIL Å TILBY
11892 AVC-VIDEO. INFORMASJON OM ANNEN BRUK OG LISENSIERING KAN INNHENTES
11893 FRA MPEG LA L.L.C. SE HTTP://WWW.MPEGLA.COM.
</p>
11896 <p>Tilsvarende gjelder for andre programvarepakker, kamera, etc som
11897 bruker MPEG og H
.264, at en må ha en avtale med MPEG-LA for å ha lov
11898 til å bruke programmet/utstyret hvis en skal lage noe annet enn
11899 private filmer og i ikke-kommersiell virksomhet.
</p>
11901 <p>Jeg er altså interessert i kopi av avtaler DSS har som gjør at en
11902 ikke er begrenset av de generelle bruksvilkårene som gjelder for
11903 utstyr som bruker MPEG og/eller H
.264.
</p>
11906 <p>Nå venter jeg spent på svaret. Jeg planlegger å blogge om svaret
11913 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/h264">h264
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web
</a>.
11918 <div class=
"padding"></div>
11920 <div class=
"entry">
11921 <div class=
"title">
11922 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gatemagasinet__Oslo_f_r_konkurrent_fra_Folk_er_Folk.html">Gatemagasinet =Oslo får konkurrent fra Folk er Folk
</a>
11928 <p>Aftenposten melder i dag at selgerne av
11929 <a href=
"http://www.erlikoslo.no/">gatemagasinet =Oslo
</a> er
11930 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Oslo-selgerne-irritert-pa-nytt-gatemagasin-6850970.html">irritert
11931 på at det er kommet en konkurrent på banen
</a> fra organisasjonen
11932 <a href=
"http://oslo.folkerfolk.no/">Folk er Folk
</a>,
11933 som støtter “rumenerne”, de mest uglesette av tiggerne i Norge. Min
11934 første tanke da jeg leste nyheten er at slik må =Oslo-selgerne tåle
11935 når de nekter "rumenerne" og andre utenlandske tiggere å selge
11936 gatemagasinet sitt. Det ble rapportert for noen år siden at
11937 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Ikke-rom-i-herberget-6677803.html">utenlandske
11938 tiggere ikke var velkomne som selgere
</a>, og å opprette en konkurrent
11939 virker da for meg som et rasjonelt alternativ. Og at "rumerene"
11940 utelukkes gjelder visst ikke bare i Oslo. I Adresseavisen fant jeg en
11941 artikkel om at selgerne av
11942 <a href=
"http://www.gatemagasinetsorgenfri.no/">gateavisen
11943 Sorgenfri
</a> i Trondheim også
11944 <a href=
"http://www.adressa.no/nyheter/trondheim/article1122005.ece?index=20">utelukker
11945 utenlandske selgere
</a>.
</p>
11947 <p>Men situasjonen er visst ikke så rett frem som opprinnelige
11948 artikler kunne tyde på. Mens jeg søkte opp gamle artikler og
11949 referanser om temaet, fant jeg et
11950 <a href=
"http://www.dagbladet.no/kultur/2008/07/29/542041.html">leserbrev
11951 fra en av stifterne av =Oslo
</a>, som protesterte på
11952 <a href=
"http://www.dagbladet.no/nyheter/2008/07/23/541530.html">påstander
11953 fra likestillingsombudet om diskriminering
</a> og forteller at =Oslo
11954 krever at de som selger magasinet skal kunne kommunisere med kundene
11955 for å kunne representere magasinet utad, og at "rumererne" ikke
11956 ekskluderes for å være utlendinger men pga. at de ikke kan snakke
11957 norsk. Det er jo ikke urimelig å kreve at en selger skal kunne
11958 kommunisere med kundene, men som kjøper har jeg ikke snakket så mye
11959 med =Oslo-selgerne at det ville vært et problem for meg om selgeren
11960 ikke kunne snakke norsk. Jeg er dermed i tvil om hvorvidt
11961 argumentasjonen holder når effekten er at de mest uglesette tiggerne i
11962 Norge ekskluderes.
</p>
11964 <p>Uansett tror jeg ikke markedet for gatemagasiner i Oslo er mettet.
11965 Personlig kunne jeg godt tenkte meg å kjøpe flere, men gidder ikke
11966 kjøpe den samme utgaven av =Oslo flere ganger. En konkurrent som Folk
11967 er Folk kan dermed ende opp med å gjøre markedet større i stedet for å
11968 spise av markedsandelene til =Oslo.
</p>
11974 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
11979 <div class=
"padding"></div>
11981 <div class=
"entry">
11982 <div class=
"title">
11983 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/SQL_database_med_anbud_publisert_p__Doffin.html">SQL-database med anbud publisert på Doffin
</a>
11989 <p><a href=
"http://www.doffin.no/">Doffin
</a> er det offentlige Norges
11990 portal for annonsering av anbudsutlysninger. Nettstedet er mye brukt,
11991 men rådataene er ikke enkelt tilgjengelig for almenheten. For å bøte
11992 på det har jeg som et
<a href=
"htt://www.nuug.no/">NUUG-prosjekt
</a>
11993 laget en
<a href=
"http://scraperwiki.com/">Scraperwiki
</a>-skraper som
11995 <a href=
"https://scraperwiki.com/scrapers/norwegian-doffin/">SQL-database
11996 med nøkkelinformasjonen fra Doffin
</a>, slik at det er mulig å søke og
11997 analysere Doffin-oppføringene. Det publiseres mellom
900-
1500 anbud
11998 hver måned via Doffin. Jeg har ingen konkrete planer for analyse, men
11999 håper enklere tilgjengelighet gjør at flere griper sjansen. På sikt
12000 håper jeg å bruke denne databasen som grunnlag for å lage en database
12001 over anbudsdokumenter, som i dag ikke er tilgjengelig fra doffin, men
12002 må bestilles fra hver enkelt utlyser.
</p>
12004 <p>Jeg var litt usikker på om det var rettighetsproblemer knyttet til
12005 skraping av informasjon fra Doffin, men ser i
12006 <a href=
"http://www.doffin.no/sitehelp/help_terms.aspx">vilkårene til
12007 Doffin
</a> følgende:
</p>
12011 <p>Opphavsrett mv
</p>
12013 <p>Ved innleggig av kunngjøringer på Doffin aksepterer Oppdragsgiver
12014 at opphavsrett og andre rettigheter til materialet overføres til
12015 Fornyings- og administrasjonsdepartementet, eller den departementet
12016 utnevner. Oppdragsgiver har imidlertid bruksrett til materialet, og
12017 kan benytte det til de formål de måtte ønske.
</p>
12021 <p>Hvis informasjonen er vernet av opphavsrettsloven (hvilket jeg
12022 tviler på, gitt lovens begrensninger om informasjon fra det
12023 offentlige), så er det FAD som har de immaterielle rettighetene. FAD
12024 er en del av staten, som opererer på vegne av folket, og enhver borger
12025 skulle dermed ha rett til å videreformidle informasjonen. Ingen av
12026 offentlighetslovens unntak kommer til anvendelse, i og med at
12027 informasjonen allerede er publisert.
</p>
12033 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn
</a>.
12038 <div class=
"padding"></div>
12040 <div class=
"entry">
12041 <div class=
"title">
12042 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_statistikk_fra_Offentlig_Elektronisk_postjournal.html">Litt statistikk fra Offentlig Elektronisk postjournal
</a>
12048 <p>De siste månedene har jeg sammen med andre i NUUG jobbet med å
12049 gjøre det enklere å få innsyn i offentlige dokumenter, og dette
12050 inkluderer å gjøre postjournaler enklere tilgjengelig for maskinell
12051 analyse og søk. I den forbindelse tok jeg i dag å tittet litt på
12052 <a href=
"http://www.oep.no/">Offentlig Elektronisk Postjournal
12053 (OEP)
</a>, FAD/DIFIs fellesløsning for departementer og statlige
12056 <p>Her er antall oppføringer pr. måned det siste året,
12057 <a href=
"https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&name=postliste-oep&query=select%20strftime(%22%25Y-%25m%22%2C%20%60recordpublishdate%60)%20as%20oeppubmonth%2C%20count(*)%20from%20%60swdata%60%20group%20by%20oeppubmonth%20order%20by%20oeppubmonth">summert
12058 opp
</a> ved hjelp av
12059 <a href=
"https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep/">en
12060 Scraperwiki-database
</a>. Merk at denne Scraperwikien har
12061 ytelsesproblemer pga. mengden data.
</p>
12063 <p><table border=
"1">
12064 <tr><th>Måned
</th><th>Antall
</th></tr>
12065 <tr><td>2011-
07</td><td>164355</td></tr>
12066 <tr><td>2011-
08</td><td>153662</td></tr>
12067 <tr><td>2011-
09</td><td>173134</td></tr>
12068 <tr><td>2011-
10</td><td>170665</td></tr>
12069 <tr><td>2011-
11</td><td>198409</td></tr>
12070 <tr><td>2011-
12</td><td>175908</td></tr>
12071 <tr><td>2012-
01</td><td>206875</td></tr>
12072 <tr><td>2012-
02</td><td>202862</td></tr>
12073 <tr><td>2012-
03</td><td>204225</td></tr>
12074 <tr><td>2012-
04</td><td>207931</td></tr>
12075 <tr><td>2012-
05</td><td>223754</td></tr>
12078 <p>Det er også interessant å se hvor ofte ulike etater sender inn sine
12079 journaloppføringer til OEP. OEP inneholder en liste med sist
12080 innrapporteringsdato for alle som sender til OEP, og ved å se når og
12081 hvor ofte det blir sendt inn fra etatene kan
12082 <a href=
"https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&name=postliste-oep-deliverydates&query=select%20agency%2C%0A(julianday(datetime('now'))%20-%20%0A%20julianday(min(%60deliverydate%60)))%2Fcount(*)%20as%20dayfreq%2C%0A%20count(*)%0Afrom%20%60swdata%60%20group%20by%20agency%20order%20by%20dayfreq%20desc">frekvensen
12083 beregnes
</a>. Her er bunnlista, dvs. de som leverer sjeldnere enn hver
10.
12085 <a href=
"https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep-deliverydates/">en
12086 Scraperwiki-database
</a>:
</p>
12088 <p><table border=
"1">
12090 <tr> <th>Etat
</th> <th>Frekvens
</th> <th>Leveringer
</th> </tr>
12091 <tr> <td>Norges geologiske undersøkelse
</td> <td>83.7527546296</td> <td>1</td> </tr>
12092 <tr> <td>Medietilsynet
</td> <td>33.7527546296</td> <td>1</td> </tr>
12093 <tr> <td>Departementenes servicesenter
</td> <td>23.8763773148</td> <td>2</td> </tr>
12094 <tr> <td>Kunnskapsdepartementet
</td> <td>15.8763773148</td> <td>2</td> </tr>
12095 <tr> <td>Kompetansesenter for distriktsutvikling
</td> <td>15.3763773148</td> <td>2</td> </tr>
12096 <tr> <td>Toll- og avgiftsdirektoratet
</td> <td>15.3763773148</td> <td>2</td> </tr>
12097 <tr> <td>Fredskorpset
</td> <td>12.5842515432</td> <td>3</td> </tr>
12098 <tr> <td>Statens legemiddelverk
</td> <td>12.1881886574</td> <td>4</td> </tr>
12099 <tr> <td>Utlendingsnemnda
</td> <td>11.5842515432</td> <td>3</td> </tr>
12100 <tr> <td>Politidirektoratet
</td> <td>10.9175848765</td> <td>3</td> </tr>
12101 <tr> <td>Skattedirektoratet
</td> <td>10.9175848765</td> <td>3</td> </tr>
12102 <tr> <td>Statens innkrevingssentral
</td> <td>10.5842515432</td> <td>3</td> </tr>
12103 <tr> <td>Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet
</td> <td>10.2509182099</td> <td>3</td> </tr>
12104 <tr> <td>Kunst i offentlige rom
</td> <td>10.2509182099</td> <td>3</td> </tr>
12108 <p>En kan beregne lignende frekvenser ved å sammenligne
12109 journalføringsdato med publiseringsdato for hver enkelt oppføring i
12110 OEP, men den lenken legger jeg ikke ved her for å unngå at
12111 søkemotorroboter begynner å overbelaste Scraperwiki-databasen.
</p>
12113 <p>Jeg har spurt Norges geologiske undersøkelse om hvorfor de leverer
12114 så sjelden, og det kommer av at de har problemer etter oppgradering av
12115 arkivsystemet sitt og jobber med å fikse det slik at de kan gå tilbake
12116 til å levere hver uke. Har ikke undersøkt noen av de andre.
</p>
12122 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn
</a>.
12127 <div class=
"padding"></div>
12129 <div class=
"entry">
12130 <div class=
"title">
12131 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kommentar_til_artikkel_i_Adresseavisa_som_omtaler_FiksGataMi.html">Kommentar til artikkel i Adresseavisa som omtaler FiksGataMi
</a>
12137 <p>Jeg oppdaget nylig en
12138 <a href=
"http://www.adressa.no/nyheter/trondheim/article1831198.ece">artikkel
12139 i Adresseavisa
</a> i Trondheim som nevner FiksGataMi, og der Trondheim
12140 kommune ser ut til å fortelle at de ikke følger forvaltningslovens
12141 krav ved mottak av meldinger sendt inn via FiksGataMi. La derfor
12142 nettopp inn denne kommentaren til artikkelen:
<p>
12146 <p>Her er en liten faktaoppdatering om FiksGataMi-tjenesten, da noen
12147 ser ut til å ha misforstått hvordan den fungerer.
</p>
12149 <p>FiksGataMi er et privat initiativ opprettet og drevet av
12150 medlemsforeningen NUUG. FiksGataMi tar imot meldinger om feil i
12151 offentlig infrastruktur, og sender meldingen skriftlig videre på vegne
12152 av innmelder til aktuell aktør i det offentlige, det være seg kommune,
12153 fylke eller vegvesenregion. Offentlig etat blir valgt ut fra
12154 geografisk plassering og kategori valgt av innsender. Offentlige
12155 etater er i følge forvaltningsloven pliktig å følge opp og besvare
12156 skriftlige henvendelser, og hvis noen av mottakerne ikke gjør dette
12157 kan en klage på lovbrudd i det offentlige. FiksGataMi fungerer dermed
12158 som en slags epostklient for innbyggerne der kopi av innsendte
12159 meldinger gjøres tilgjengelig og knyttes til kartplassering for enkel
12160 gjenfinning. Å sende inn nye problemrapporter via FiksGataMi er
12161 dermed ikke avhengig av at kommunen aktivt må følge med på meldinger
12162 hos FiksGataMi, da de får dem tilsendt på sine offisielle
12163 epostmottakspunkter. Hvorvidt noe blir fikset og om innbyggerne er
12164 opp til mottaker av meldingene. For Trondheim kommune er
12165 mottaksadressen bydrift.vegdrift@trondheim.kommune.no, en adresse jeg
12166 inntil jeg leste denne artikkelen trodde ble håndtert i henhold til
12167 forvaltningslovens krav.
</p>
12169 <p>Kan ellers fortelle at
57 kommuner lenker til FiksGataMi fra sine
12170 nettsider, og at
37 % (
4182 av
11266 ) av problemrapportene sendt inn
12171 via FiksGataMi er markert som løst i løsningen. Trondheim kommune har
12172 fått tilbud om å få rapportene levert på datamaskinlesbart format i
12173 stedet for epost, men har ikke takket ja så langt.
</p>
12175 <p>Vennlig hilsen Petter Reinholdtsen, en av NUUG-folkene bak FiksGataMi.no
</p>
12179 <p>Det høres for meg ut som om innbyggerne i Trondheim burde klage på
12180 kommunens potensielle lovbrudd.
</p>
12186 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
12191 <div class=
"padding"></div>
12193 <div class=
"entry">
12194 <div class=
"title">
12195 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Veileder_fra_DIFI_om_publisering_av_offentlige_data.html">Veileder fra DIFI om publisering av offentlige data
</a>
12201 <p>På onsdag rakk jeg såvidt innom
12202 <a href=
"http://www.meetup.com/osloopendata/">Oslo Open Data Forums
</a>
12203 møte, og fikk lagt hendene mine på DIFIs helt nye veileder
12204 "
<a href=
"http://veileder.data.norge.no/">Åpne data. Del og skap
12205 verdier. Veileder i tilgjengeliggjøring av offentlig data
</a>" (også
12206 <a href="http://www.difi.no/filearchive/veileder-i-tilgjengeliggjoring-av-offentlig-data-web.pdf
">tilgjengelig
12207 som PDF</a> fra DIFI).</p>
12209 <p>Veilederen er veldig bra, og nevner viktige problemstillinger og
12210 skisserer f.eks. både verdiskapningspotensialet og formatmulighetene
12211 som en bør ha i bakhodet når en publiserer offentlig informasjon på
12212 maskinlesbart format. Kildekoden til veilederen er
12213 <a href="https://github.com/difi/veileder-opnedata
">tilgjengelig via
12214 github</a>, og en kan rapportere tilbakemeldinger og forslag til
12215 forbedringer der (eller via epost og twitter for de som ønsker
12218 <p>Det eneste jeg virkelig savnet i veilederen var omtale av
12219 <a href="http://www.w3.org/DesignIssues/LinkedData.html
">w3cs
12220 stjerneklassifisering</a> av åpne datakilder, som jeg tror ville være
12221 nyttige mentale knagger for de som vurderer å publisere sin
12222 informasjon på som åpne data. Jeg har
12223 <a href="https://github.com/difi/veileder-opnedata/issues/
1">rapportert
12224 en github-bug</a> om dette, så får vi se hvordan den blir behandlet.</p>
12226 <p>Det slo meg at det var veldig lite konkret i veilederen om valg av
12227 bruksvilkår ved publisering (aka lisens), men jeg er ikke sikker på om
12228 det hører hjemme der, da det er et vanskelig tema som kanskje heller
12229 hører hjemme i sin egen veileder. Uansett, anbefaler alle å ta en
12230 titt på veilederen og sikre at alle offentlige etater en har kontakt
12231 med får en kopi.</p>
12237 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk
">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett
">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web
">web</a>.
12242 <div class="padding
"></div>
12244 <div class="entry
">
12245 <div class="title
">
12246 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_samles_det_inn_bensinpriser_for_Norge_.html
">Hvor samles det inn bensinpriser for Norge?</a>
12252 <p>Det finnes i følge de som har talt ca. 1600 bensinstasjoner i
12253 Norge. Daglig innsamling av informasjon fra alle disse vil antagelig
12254 kreve noen tusen frivillige. Dugnadsbasert innsamling av bensinpriser
12255 for å gjøre det enklere å sammenligne priser og dermed bedre
12256 konkurransen i bensinmarkedet er en idé som mange har gjennomført de
12257 siste årene. Her er et forsøk på en oversikt over de som finnes i
12262 <dt>Dinside.no nettside</dt>
12264 <dd>Nettavisen dinside startet for noen år siden en dugnad for å
12265 <a href="http://www.dinside.no/
1931/her-faar-du-billigst-bensin-diesel
">samle
12266 inn drivstoffpriser</a>. Tjenesten samler inn med et nettsideskjema
12267 der en må registrere seg for å delta. En SMS-tjeneste har visst
12268 eksistert tidligere, men er ute av drift 2012-05-31. Listen over
12269 bensinstasjoner er kun tilgjengelig for registrerte brukere, og
12270 mangler geografiske koordinater for fremvisning på kart. Listen over
12271 innsamlede bensinpriser er tilgjengelig som nettside i litt over 24
12272 timer etter registrering. Antall innsamlede priser pr. dag ligger i
12273 området 10-35, og jeg har startet på
12274 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/dinside-bensinpriser/
">en
12275 database over de publiserte prisene</a> hos Scraperwiki.</dd>
12277 <dt>Bitfactorys mobilapp</dt>
12279 <dd>I fjor lanserte
12280 <a href="http://www.bitfactory.no/bensinpris.html
">selskapet Bitfactory
12281 sin landsdekkende mobilapp</a> (først for iphone, siden også for
12282 Android) for å samle inn drivstoffpriser og gjøre det enkelt å finne
12283 billigste stasjon i nærområdet ved hjelp av smarttelefon. Den
12284 innsamlede informasjonen er ikke publisert på web, men dagens priser
12285 kan hentes ut ved hjelp av et
12286 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_informasjon_om_Bitfactorys_Bensinpris_API.html
">web-API
12287 som jeg har dokumentert med reversutvikling</a>. Stasjonslisten
12288 inneholder geografiske koordinater for fremvisning på kart. Antall
12289 innsamlede priser pr. dag ser ut til å ligge rundt 200.</dd>
12293 <dt>NAF Bergens nettside og iphone-app</dt>
12295 <dd>I år lanserte NAF Bergen <a href="http://www.drivstoffpriser.no/
">en
12296 landsdekkende iphone-app</a> koblet til NAF Bergens tjeneste for å
12297 samle inn og varsle brukerne om bensinpriser. Nettstedet har
12298 publisert listen over bensinstasjoner, men ikke en komplett oversikt
12299 over innsamlede priser. De har interessant statistikk over
12300 prisutviklingen som går tilbake til 2009.</dd>
12302 <dt>bensinpris.net</dt>
12304 <dd>Nettside med prisinformasjon for Trondheimsområdet. Informasjonen
12305 registreres via web og SMS, og krever ikke registrering. Nettsiden
12306 viser de tre siste prisene registret for bensin og disel. Har liste
12307 over kjente stasjoner tilgjengelig. Svært lite oppdatert for
12312 <p>I tillegg er jeg kjent med drivstoffguiden.no som ser ut til å være
12313 nedlagt, og at SSB som del av beregningen av konsumprisindeksen samler
12314 inn driftstoffpriser hver måned og
12315 <a href="http://www.ssb.no/petroleumsalg/
">legger dem ut i
12316 PDF-format</a>.</p>
12318 <p>Det jeg ikke forstår er hvorfor det stadig opprettes nye nett- og
12319 mobiltjenester for å samle inn bensinpriser, i stedet for å samarbeide
12320 med de eksisterende løsninger for å gjøre de gode nok til nye
12321 bruksområder. Jobben med å samle inn priser er formidabel, og hvis
12322 målet er bedre konkurranse på bensinmarkedet ville jeg tro det beste
12323 var om kundene samlet seg om _ett_ nettsted og samlet alle prisene
12324 der, i stedet for å spre innsatsen på mange nettsteder. Jeg mistenker
12325 årsaken ligger i at de aktørene som har satt opp tjenester så langt
12326 ikke har lagt opp til deling og samarbeid på like vilkår med andre
12327 aktører, og dermed gjort det vanskelig å legge til funksjonalitet som
12328 presentasjon på kart, statistisk analyse eller kvalitetssikring av
12329 bensinstasjonslisten og prisinformasjonen.</p>
12335 <th>Offentlig stasjons-liste</th>
12336 <th>Publisert stasjons-geopunkt</th>
12337 <th>Publisert API for inn-legging</th>
12338 <th>Publisert API for ut-henting</th>
12339 <th>Publisert alle priser</th>
12340 <th>Publisert database</th>
12341 <th>Lands-dekkende</th>
12356 <td>Bitfactorys mobilapp</td>
12367 <td>drivstoffpriser.no</td>
12378 <td>bensinpris.net</td>
12390 <p>Dinside mangler dugnadsbasert kvalitetssikring av stasjonslista,
12391 georeferert informasjon og API for innlegging og uthenting av
12392 informasjon. Bitfactory mangler publisering av all innsamlet
12393 informasjon, dugnadsbasert kvalitetssikring av stasjonslista og
12394 dokumentert API for innlegging og uthenting av informasjon. NAFs
12395 løsning mangler publisering av all innsamlet informasjon og API for
12396 innlegging og uthenting av informasjon.</p>
12398 <p>Jeg har nylig spurt folkene bak dinside.nos oversikt og
12399 drivstoffpriser.no om de er villige til å gi ut sine innsamlede data
12400 uten bruksbegresninger og tilby et dokumentert og publisert API for å
12401 legge inn og hente ut informasjon. Så får vi se hva de sier.</p>
12407 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/drivstoffpriser
">drivstoffpriser</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk
">norsk</a>.
12412 <div class="padding
"></div>
12414 <div class="entry
">
12415 <div class="title
">
12416 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Database_over_bensinpriser_fra_dinside_no.html
">Database over bensinpriser fra dinside.no</a>
12422 <p>En god og offentlig kilde til bensinpriser i Norge er
12423 <a href="http://www.dinside.no/
1931/her-faar-du-billigst-bensin-diesel
">dinside.no
12424 sin prisoversikt</a> samlet inn på dugnad fra frivillige over hele
12425 landet. Den har ikke like mange priser rapportert inn som Bitfactorys
12426 mobil-app, men informasjonen som samles inn er enkelt offentlig
12427 tilgjengelig på web. Dessverre forsvinner prisene fra web etter noen
12428 dager, så for å kunne lage analyser og se trender må en lage en
12429 database ved å hente ut informasjon fra dinside.no sine nettsider over
12430 en lengre periode. Jeg startet for litt over en uke siden en
12431 innsamlingstjeneste som gjør nettopp dette. Jeg har de siste ukene
12432 lært meg å bruke <a href="http://www.scraperwiki.com/
">Scraperwiki</a>,
12433 et nytt og nyttig verktøy for å hente ut og strukturere informasjon
12434 tilgjengelig fra nettsider, PDF-er og andre kilder og som trenger
12435 strukturering. Hvis du vil se hvordan prisene har utviklet seg, ta en
12437 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/dinside-bensinpriser/
">scraperwiki-siden
12438 med databasen</a> over bensinpriser. Den henter ned priser fra
12439 dinside.no hver time. Hvis du vil bidra til å bedre oversikt over
12440 bensinprisene i Norge
12441 <a href="http://www.dinside.no/php/int/vis_endre.php?ny=
1">registrer
12442 deg</a> hos dinside.no og legg inn prisene fra dine lokale
12443 bensinstasjoner.</p>
12445 <p>Jeg har kun gjort dette med informasjonen fra dinside.no og ikke
12446 informasjonen fra Bitfactory pga. bekymring rundt opphavsrettslige
12447 problemstillinger. Faktainformasjonen samlet inn av brukerene av
12448 dinside.no nettsider er åpenbart publisert offentlig, mens jeg
12449 mistenker det er en juridisk gråsone om det samme gjelder
12450 informasjonen samlet inn av brukerne av bitfactorys mobilapp. Derfor
12451 bidrar jeg med å samle inn priser hos dinside.no, og anbefaler andre å
12452 gjøre det samme. Jeg prioriterer å bidra hos de som forstår verdien
12453 av å dele informasjon med andre uten bruksbegresninger.</p>
12459 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/drivstoffpriser
">drivstoffpriser</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk
">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/scraperwiki
">scraperwiki</a>.
12464 <div class="padding
"></div>
12466 <div class="entry
">
12467 <div class="title
">
12468 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_informasjon_om_Bitfactorys_Bensinpris_API.html
">Litt informasjon om Bitfactorys Bensinpris-API</a>
12474 <p>I fjor lanserte Bitfactory en
12475 <a href="http://www.bitfactory.no/bensinpris.html
">mobilapp for å få
12476 tilgang til bensinpriser</a> på landets bensinstasjoner ved å samle
12477 inn prisene på dugnad ved hjelp av mobilapp-ens brukere.
12478 Informasjonen app-ens brukere har samlet inn har så langt kun vært
12479 tilgjengelig for brukerne av app-ene, og API for å hente ut
12480 informasjonen fra andre plattformer har ikke vært publisert. Da
12481 løsningen kom spurte jeg utviklerne om de kunne publisere
12482 API-dokumentasjon og de skulle se på saken, men det har ikke skjedd så
12483 langt. Jeg antar de har vært for travelt opptatt til å publisere
12484 API-dokumentasjon.</p>
12486 <p>Utrolig nok er det i følge
12487 <a href="http://www.dn.no/energi/article2194526.ece
">Dagens
12489 <a href="http://www.finnmarkdagblad.no/nyheter/article5323140.ece
">Finnmark
12490 Dagblad</a> bensinstasjoner som nekter å oppgi prisene sine på
12491 telefon, slik at det ikke finnes en fornuftig måte å få tak i prisene
12492 på uten å samle dem inn på stedet. Flere har dugnader på gang for å
12493 samle inn prisinformasjon om bensin, men så vidt jeg kan se er det kun
12494 <a href="http://www.dinside.no/php/oko/bensin/vis_prisliste.php
">dinside.no</a>
12495 og Bitfactorys App som får regelmessige oppdateringer. Dinsides
12496 oversikt er tilgjengelig på web for de som vil følge med, mens
12497 bitfactorys informasjon ikke er like enkelt tilgjengelig.<p>
12499 <p>Jeg tok meg derfor litt tid for å revers-utvikle protokollen for
12500 Bitfactorys mobilapp for å gjøre den innsamlede informasjonen mer
12501 tilgjengelig for flere. Protokollen bruker HTTP og normal
12502 forms-notasjon for POST. Jeg lot en telefon koble seg til mitt
12503 trådløsnett, og satte opp tcpdump til å samle all trafikken mot
12504 www.bitfactory.no, og deretter tittet på alle HTTP-kallene ved hjelp
12505 av wireshark. Her er API-kallene jeg har identifisert så langt.</p>
12507 <p><b>stasjonsDatabaseUpdateStamp</b></p>
12509 <p><tt>GET http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.stasjonsDatabaseUpdateStamp</tt></p>
12511 <p>Vet ikke helt hva dette API-kallet gjør, men navnet gjør at jeg
12512 tror den rapporterer når listen over stasjoner sist ble endret.
12513 Returverdien er et tall som pr. 2011-12-09 er 1319145491 og
12514 pr. 2012-05-28 er 1336420693. Mitt gjett er at dette er sekunder
12515 siden 1. januar 1970 ala det en finner på Linux, som kan konverteres
12516 til en leselig dato med <tt>perl -e 'print
12517 scalar(localtime(1319145491)), "\n"'
</tt>. Den første verdien
12518 konverterer da til "Thu Oct
20 23:
18:
11 2011", mens den andre
12519 konverteres til "Mon May
7 21:
58:
13 2012".
</p>
12521 <p><b>GetXMLDatabase
</b></p>
12523 <p><tt>echo password=XYZXYZXYZXYZX | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/GetXMLDatabase.php
</tt></p>
12525 <p>Henter ned listen med stasjoner på XML-format. Argumentet er
12526 password som muligens følger med i programpakken og eventuelt
12527 genereres av app-en. Nedlasting med samme passord flere ganger ser
12528 ikke ut til å fungere. Innholdet er ca.
1600 stasjoner, men manglet
12529 bensinstasjonen i min hjemkommune Ballangen da jeg sjekket, så den er
12530 ikke komplett. Formatet på selve listen ser slik ut (klippet):
</p>
12533 <?xml
version="
1.0"
encoding="UTF-
8"?
>
12534 <STASJONSDATABASE
>
12536 <NAME
></NAME
>
12537 <ADDRESS
></ADDRESS
>
12538 <ID
>0</ID
>
12539 <LATITUDE
>0.000000</LATITUDE
>
12540 <LONGITUDE
>0.000000</LONGITUDE
>
12541 <COMPANY
></COMPANY
>
12544 <NAME
>Statoil Best Eidsvoll Verk
</NAME
>
12545 <ADDRESS
>Gamle Trondheimsvei
339 2074 Eidsvoll Verk
</ADDRESS
>
12546 <ID
>1</ID
>
12547 <LATITUDE
>60.303902</LATITUDE
>
12548 <LONGITUDE
>11.168100</LONGITUDE
>
12549 <COMPANY
>Best
</COMPANY
>
12553 <NAME
>Esso Andenes
</NAME
>
12554 <ADDRESS
>Falcksgate
9,
8480 Andenes
</ADDRESS
>
12555 <ID
>1822</ID
>
12556 <LATITUDE
>69.320999</LATITUDE
>
12557 <LONGITUDE
>16.118700</LONGITUDE
>
12558 <COMPANY
>Esso
</COMPANY
>
12560 </STASJONSDATABASE
>
12563 <p><b>GetBanStatus
</b></p>
12565 <p><tt>echo UDID=Android-
123456789012345 | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.GetBanStatus.php
</tt></p>
12567 <p>Vet heller ikke helt hva dette API-kallet gjør. Navnet gjør at jeg
12568 tror den rapporterer om telefonen med UDID oppgitt som argument er
12569 bannlyst fra tjenesten. Bannlysning gjør antagelig at telefonen ikke
12570 kan brukes til å registrere bensinpriser, men det er også mulig det
12571 blokkerer for å se på priser. Eneste POST-argument er UDID, som ser
12572 ut til å være den unike ID-en til en mobil-enhet. Returnverdi er 'NO'
12573 for alle UDID-verdier jeg har testet. Gjetter på at alternativ
12574 returverdi er 'YES', men har ikke sett en slik verdi så langt.
</p>
12576 <p><b>PriserVedStasjoner
</b></p>
12578 <p><tt>echo 'stasjoner=
810,
364&day=
0' | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.PriserVedStasjoner.php
</tt></p>
12580 <p>Dette kallet henter ut priser registrert på en eller flere
12581 bensinstasjoner. Den tar to POST-argumenter, "stasjoner" som er
12582 kommaseparert liste over stasjons-IDer (numeriske), og "day" som bør
12583 settes til "
0" for å få ut informasjon om priser. Usikker på hva
12584 day-tallet betyr, men mistenker det har med hvor langt tilbake i tid
12585 det skal hentes ut informasjon.
</p>
12587 <p>Resultatet som kommer tilbake er en kommaseparert liste for hver
12588 enkelt stasjon, med
<br
> som skillemarkør mellom hver stasjon.
12589 Ikke helt sikker på hva alle feltene er. Her er mine gjett:
</p>
12592 <tr><ht>Felt
</ht><ht>Beskrivelse
</ht></tr>
12593 <tr><td>1</td><td>Bensinstasjons-ID
</td></tr>
12594 <tr><td>2</td><td>Pris for blyfri
95 oktan, flyttall med punktum som desimalskille.
</td></tr>
12595 <tr><td>3</td><td>Klokkeslett da prisen ble oppdatert, format HH:MM.
</td></tr>
12596 <tr><td>4</td><td>Telefon-ID på formen Android-
123456789012345 eller hex-kodet streng/MD5-sum
</td></tr>
12597 <tr><td>5</td><td>tall, uviss betydning. muligens relatert til day-verdien.
<b>Oppdatering
2012-
06-
02: Denne verdien er antall bekreftelser en gitt pris har fått.
</td></tr>
12598 <tr><td>6</td><td>Pris for blyfri
98-oktan?
</td></tr>
12599 <tr><td>7</td><td>samme som felt
3</td></tr>
12600 <tr><td>8</td><td>samme som felt
4</td></tr>
12601 <tr><td>9</td><td>samme som felt
5</td></tr>
12602 <tr><td>10</td><td>Pris for disel
</td></tr>
12603 <tr><td>11</td><td>Samme som felt
3</td></tr>
12604 <tr><td>12</td><td>Samme som felt
4</td></tr>
12605 <tr><td>13</td><td>Samme som felt
5</td></tr>
12608 <p>En stasjonsoppføring består dermed av av bensinstasjons-ID og
12609 deretter tre blokker for
95-oktan bensin,
98-oktan bensin og
12612 <p><b>PriserVedStasjon
</b></p>
12614 <p><tt>echo 'id=
736&day=
0' | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.PriserVedStasjon.php
</tt></p>
12616 <p>Ser ut til å returnere informasjon for en enkelt bensinstasjon.
12617 Formatet er dato på formen "
08_12_2011" for
2011-
12-
08, og noe som ser
12618 ut som samme format som fra PriserVedStasjoner. For stasjoner der
12619 intet er registrert returnerer den "NO RESULTS".
</p>
12621 <p><b>AllePriser
</b></p>
12623 <p><tt>echo day=
0 | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.AllePriser.php
</tt></p>
12625 <p>Returnere liste med av alle stasjoner det er registrert oppdaterte
12626 priser på siste
24 timer (eller er det fra ca. midnatt dagen før?).
12627 Returnerer "NO RESULTS" når listen er tom. Ellers returnerer den en
12628 dato på formen "Thursday_09_12_2011" fulgt av
<br
> og deretter
12629 en liste med stasjoner på samme format som PriserVedStasjoner.
</p>
12635 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/drivstoffpriser">drivstoffpriser
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
12640 <div class=
"padding"></div>
12642 <div class=
"entry">
12643 <div class=
"title">
12644 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/OpenOffice_org_fungerer_da_fint_for_blinde_.html">OpenOffice.org fungerer da fint for blinde?
</a>
12650 <p>De siste dagene har høringsuttalelsene om DIFIs forslag til
12651 standardkatalog v3.1 blitt
12652 <a href=
"http://www.standard.difi.no/hoyring/hoyring-om-nye-anbefalte-it-standarder?tab=comments">publisert
12653 på DIFIs nettside
</a>, og jeg kunne der glede meg over at
12654 <a href=
"http://wiki.nuug.no/uttalelser/201204-standardkatalog-v3.1">NUUGs
</a>
12655 uttalelse er kommet med. En uttalelse som overrasker og forvirrer meg
12657 <a href=
"http://www.standard.difi.no/filearchive/norges-blindeforbund.pdf">den
12658 fra Norges Blindeforbund
</a>, som
5 år etter at Klaus Knopper sammen
12659 med sin blinde kone blant annet
12660 <a href=
"http://www.nuug.no/aktiviteter/20071211-accessibility/">demonstrerte
12661 høyttalende OpenOffice.org på nynorsk for blinde
</a> på et NUUG-møte.
</p>
12663 <p><a href=
"https://www.blindeforbundet.no/">Norges Blindeforbund
</a>
12664 skriver følgende, som for meg virker å være formulert på sviktende
12668 <p>Bruk av fri programvare
12670 <p>I FRIPROGSENTERET, RAPPORT
2009-
02: Universell utforming
12671 <a href=
"http://www.kunnskapsbazaren.no/filer/Friprogsenteret-Rapport-Universell_utforming.pdf">http://www.kunnskapsbazaren.no/filer/Friprogsenteret-Rapport-Universell_utforming.pdf
</a>
12672 sies det "Det finnes i dag ikke mange fri programvare-rammeverk eller
12673 generelle løsninger som støtter tilgjengelighet eller som er
12674 universelt utformet."
</p>
12676 <p>Til tross for at det gjennom prinsippene i fri programvare åpnes
12677 for større frihet til selv å påvirke programvareløsninger i retning av
12678 universell utforming viser praksis at virkeligheten er en annen.
12679 Mange av de mest alminnelige frie programvarepakkene mangler delvis
12680 eller fullstendig tilgjengelighet for mennesker med nedsatt
12681 syn. Eksempler på dette er OpenOffice og LibreOffice m.fl.
</p>
12683 <p>En annen utfordring ved bruk av fri programvare kan være manglende
12684 kundestøtte og muligheter til opplæring i bruk av løsningen. Svaksynte
12685 og blinde har et høyere behov for denne typen støtte enn andre brukere
12686 ettersom mange av dem har behov for tilleggsprogramvare som skal
12687 fungere sammen med den opprinnelige programvaren, og ettersom man ikke
12688 har de samme muligheter for overblikk over grensesnittet som en seende
12689 bruker. I tillegg til dette kommer de mer tilgjengelighetstekniske
12690 utfordringene som ofte må løses i samarbeid med
12691 programvareleverandør/produsent.
</p>
12693 <p>Fri programvare er ikke på samme måte underlagt lovgivning gjennom
12694 for eksempel diskriminerings og tilgjengelighetsloven ettersom det
12695 ikke alltid finnes en produsent/tilbyder av tjenesten eller produktet.
</p>
12697 <p>Norges Blindeforbund krever at universell utforming og
12698 brukskvalitet tas med som viktige hensyn i utredninger som ligger til
12699 grunn for valg av standarder som primært leder brukeren mot fri
12700 programvare. Et eksempel på dette er bruk av dokumentformatet ODF som
12701 leder brukeren i retning av OpenOffice, som er helt eller delvis
12702 utilgjengelig for svaksynte og blinde – noe avhengig av plattform og
12703 hjelpemiddelprogramvare.
</p>
12707 <p>Jeg håper noen involvert i OpenOffice.org og/eller LibreOffice tar
12708 kontakt med Norges Blindeforbund og oppklarer det som for meg virker å
12709 være en misforståelse, i og med at OpenOffice.org så vidt jeg vet
12710 fungerer fint også for blinde.
</p>
12712 <p>Jeg ble minnet på problemstillingen da jeg leste Slashdot-saken om
12713 "
<a href=
"http://linux.slashdot.org/story/12/05/21/1417221/the-state-of-linux-accessibility">The
12714 State of Linux Accessibility
</a>", som også hevder at Linux fungerer
12715 utmerket for blinde.</p>
12721 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk
">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug
">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard
">standard</a>.
12726 <div class="padding
"></div>
12728 <div class="entry
">
12729 <div class="title
">
12730 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Alf_Tonny_B_tz.html
">Skolelinux-intervju: Alf Tonny Bätz</a>
12736 <p><a href="http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux-prosjektets</a>
12737 musiker og mannen bak
12738 <a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/Documentation/Manuals/Rosegarden/
">opplæringsdokumentene
12740 (<a href="http://maintainer.skolelinux.org/debian-edu-doc/nb/rosegarden-manual.html
">norsk
12741 utgave</a>) for musikklærere, Alf Tonny Bätz, er neste mann ut i min
12742 intervjurunde av folkene bak Skolelinux-løsningen. Jeg har kjent Alf
12743 Tonny siden vi møttes som barn på påskefjellet i Ofoten, og ble
12744 gledelig overrasket da han dukket opp i Skolelinux-prosjektet etter å
12745 ikke ha sett noe til ham på mange år.</p>
12747 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
12749 <p>Jeg er utdannet kokk av yrke, og har utøvet yrket i 12 år. Men
12750 etter at ryggen sa takk før seg, studerte jeg nettverksadministrasjon
12751 ved Næringsakademiet i Bergen årene 2008-2009 slik at jeg kunne
12752 forfølge en av mine største interesser - data. Til daglig jobber jeg
12753 ved <a href="http://www.narvikskolen.no/parken/
">Parken
12754 ungdomsskole</a> med å drifte skolens PC-er. Har også litt
12755 musikkundervisning.</p>
12757 <p>Mitt mål er å bevisstgjøre musikklærene mulighetene med de frie
12758 programmene som finnes i Skolelinux, blant annet Rosegarden.</p>
12760 <p>Har i mange år drevet med musikk og en av grunnen til at Rosegarden
12761 falt i smak for min del, var fordi denne fungere og ligner mest på
12762 Windows-programmet (cubase) jeg jobbet mye med da jeg i mine yngre
12763 dager var «Windows fanatiker». Ble introdusert til Linux av en kompis
12764 av meg for omtrent 14 år siden, og har bare blitt mer og mer glad i
12765 dette operativsystemet.</p>
12767 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
12769 <p>Da jeg ble sykemeldt fra min gamle jobb, og måtte omskoleres,
12770 havnet jeg i 2007 sammen med Viggo Fedreheim på IKT-avdelingen i
12771 Narvik kommune, der ble jeg for første gang introdusert til
12772 Skolelinuxprosjektet.</p>
12774 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
12776 <p>Skolelinux er enkelt å holde i drift og masse flotte programmer som
12777 geogebra, ktouch og kgeografi følger med pakken. Man kan ta i bruk
12778 gamle PC-er igjen, slik at skoler med dårlig råd får opp en brukbar
12779 PC-park. PC-er som er ca 6-9 år gamle fungere tilfredstillende, bare
12780 de har 512 MB RAM eller mer.</p>
12782 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
12784 <p>Ulempene er at noen av de pedagogiske programmene som lærene ønsker
12785 å bruke fungere dårlig med Linux. Mye pga. av at disse programmene
12786 blir ikke laget til Linuxbaserte operativsystemer.</p>
12788 <p>Video- og bilde-redigering har dessverre en del mangler, mange av
12789 programmene har en tendens til og krasje. Det gjelder blant annet
12790 <a href="http://www.kdenlive.org/
">kdenlive</a> og
12791 <a href="http://www.openshotvideo.com/
">openshot</a>, for å nevne
12792 noen. De er ikke stabile nok. Når elevene kommer med filmsnutter de
12793 ønsker og jobbe med, så godtar ikke programmene filene, og når elevene
12794 jobber med redigering bare krasjer programmene uten forvarsel. Det er
12795 for vanskelig å få noe som bare fungerer ut av boksen her. Når en elev
12796 plugger inn et videokamera eller fotoapparat så er det alltid noe som
12797 ikke vil fungere. Programmene godtar ikke format, godtar ikke
12798 kameraet, osv., osv. Det er dessverre med på og dra ned en positiv
12799 opplevelse av bruk av fri programvare.</p>
12801 <p>Man må ofte bruke flere en et video redigerings program før og få
12802 fullført en ønsket oppgave.</p>
12806 <p>Hvis det ene programmet ikke vil ta i mot videofilen klarer et
12807 annet det, men det programmet som klarer det kan ikke gjøre de samme
12808 oppgavene som det programmet som ikke ville ta i mot filen,
12809 Tilsvarende er det med foto, man må bruke flere programmer for å få
12810 et ferdig resultat. Til dags dato har jeg enda ikke funnet et video-
12811 og fotoprogram som kan tilfredstillende fullføre en oppgave.</p>
12813 <p>Så man kan klare og fullføre en oppgave, men i verste fall må man
12814 innom 3-4 programmer for å få det til. Så jeg har enda ikke til dags
12815 dato sett at et program fungere 100% til alt.</p>
12817 <p>Det programmet jeg har best erfaring til er
12818 <a href="http://cinelerra.org/
">cinelerra</a>, men dessverre har det
12819 også tendenser og krasje av og til uten grunn.</p>
12821 Lydsystemet kan også være et mareritt. Konkret snakker jeg om når du
12822 bruker for eksempel et smartboard, så følger det med USB-lydkort på
12823 disse. Problemet ligger her i at systemet ikke vil velge rett
12824 lydkort, så man må inn med padevchooser for å sette opp PulseAudio
12825 til og velge at USB-lydkortet skal brukes. Det blir for tungvindt for
12826 lærene, de ønsker at ting skal fungere med en gang. (min løsning på
12827 det problemet ble at jeg måtte deaktivere lydkortet som fantes på
12828 maskinen) men da må man bestandig slå på smartboard-tavla.
12830 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
12832 Programmene jeg bruker mest av er: Rosegarden, jack, qsynth, audacity,
12833 k3b, openttd og libreoffice.
12835 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
12836 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
12838 Jeg tror det må bevisstgjøring av Skolene til, dvs. reklamere høylytt
12839 og fortelle og vise de andre skolene at frie programvarer faktisk
12840 fungere. Jeg trur faktisk mange ikke vet at det finnes frie
12847 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu
">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju
">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk
">norsk</a>.
12852 <div class="padding
"></div>
12854 <div class="entry
">
12855 <div class="title
">
12856 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/D_r_Unix__eller_lever_den_videre_som_Linux_.html
">Dør Unix, eller lever den videre som Linux?</a>
12862 <p>Peter Hidas fra Gartner melder i Computerworld at
12863 <a href="http://www.idg.no/computerworld/article245011.ece
">Unix
12864 nedkjempes av Linux og Windows</a>. For meg er påstanden meningsløs,
12865 da Linux er en variant av Unix, og hele diskusjonen om Linux er Unix
12866 eller ikke er utdatert og uinteressant. Jeg ser at Helge Skrivervik
12867 deler mitt syn på saken i sin kommentar fra i går om at
12868 "<a href=
"http://www.mymayday.com/blogs/2012/unix-linux">Unix vs. Linux
12869 = uinteressant"
</a>.
</p>
12871 <p>I
<a href=
"http://www.nuug.no/">NUUG
</a>-sammenheng møter jeg av og
12872 til folk som tror NUUG er for avdankede folk som driver med den samme
12873 Unix-varianten som Peter Hidas skriver om i sin kommentar, og dermed
12874 er en foreningen for avdankede teknologer interessert i døende
12875 teknologi. Intet kunne være lengre fra sannheten.
</p>
12877 <p>NUUG er en forening for oss som har sans for fri programvare, åpne
12878 standarder og Unix-lignende operativsystemer, som Ubuntu, FreeBSD,
12879 Debian, Mint, Gentoo, Android, Gnome, KDE, LXDE, Firefox, LibreOffice,
12880 ODF, HTML, C++, ECMA-Script, etc. Kort sagt der nyskapning skjer på
12881 IT-fronten i dag. Det innebærer selvfølgelig også de som er
12882 interessert i de "gamle" Unix-ene som Solaris og HP-UX, men de er bare
12883 et lite mindretall blant NUUGs medlemmer. De aller fleste medlemmene
12884 har i dag fokus på Linux.
</p>
12890 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>.
12895 <div class=
"padding"></div>
12897 <div class=
"entry">
12898 <div class=
"title">
12899 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Intervju_med_digi_no_om_Norge_Digitalt_og_Openstreetmap.html">Intervju med digi.no om Norge Digitalt og Openstreetmap
</a>
12905 <p>I går ble jeg kontaktet på epost av
12906 <a href=
"http://www.digi.no">digi.no
</a>s Eirik Rossen som lurte på om
12907 jeg hadde noen kommentarer til
12908 <a href=
"http://www.statkart.no/statkart.ny.no/nor/Statens_kartverk/Om_Statens_kartverk/Pressesenter/Nyhetsarkiv/Nyheter_2012/mai/Norge+i+tet+på+digitale+kartdata.d25-SwZLMWg.ips">kartverkets
12909 pressemelding
</a> om Norges tetplassering når det gjelder
12910 kart-tilgjengelighet. Jeg svarte følgende, som resulterte i noen
12912 <a href=
"http://www.digi.no/895420/norge-i-tet-paa-digitale-kartdata#debatt">Digis
12913 dekning
</a> av kartverkets pressemelding.
</p>
12916 <p>Takk for muligheten til å kommentere.
</p>
12918 <p>Pressemeldingen omhandler tilgjengeligheten av kart for aktører som er
12919 medlem i kartellet Norge Digitalt. Det er ingen overraskelse for meg
12920 at tilgjengeligheten til kart hos disse medlemmene er god. Men for
12921 oss på utsiden av kartellet er tilgjengelighet av det som burde være
12922 felleskapets og innbyggernes kart dårlig.
</p>
12924 <p>Bruksvilkårene til kartene fra medlemmene i Norge Digital hindrer
12925 nyskapning og selv om en er villig til å betale den ublu prisen som
12926 forlanges får en fortsatt ikke tilgang til kartdata uten
12927 bruksbegresninger. Derfor bruker jeg heller tid på å gjøre
12928 fribrukskartet OpenStreetmap bedre. Der fremmer bruksvilkårene
12929 nyskapning og lar meg skape nye tjenester uten å måtte søke om
12930 tillatelse fra det offentlige.
</p>
12932 <p>En annen problemstilling er jo sikkerhet til fjells og til sjøs.
12933 Mon tro hvor mange ulykker på sjøen som kunne vært unngått hvis
12934 sjøkartdata var tilgjengelig uten bruksbegrensninger, slik at enhver
12935 med GPS eller kartplotter tilnærmet kostnadsfritt kunne sikre seg mest
12936 mulig oppdaterte sjøkart? Det hjelper jo ikke at offentlige etater
12937 har enkel tilgang til sjøkartene når det samme ikke gjelder hver
12938 båtkaptein og småbåtfører. Jeg tror samfunnet som helhet hadde tjent
12939 på å unngå kostnadene ved disse ulykkene ved å tvinge sjøkartverket
12940 til å publisere sine kartdata på Internet uten bruksbegresninger.
</p>
12947 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
12952 <div class=
"padding"></div>
12954 <div class=
"entry">
12955 <div class=
"title">
12956 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_leverer_h_ringsuttalelse_om_v3_1_av_statens_referansekatalog.html">NUUGs leverer høringsuttalelse om v3.1 av statens referansekatalog
</a>
12962 <p>NUUG-styremedlem Hans-Petter Fjeld
12963 <a href=
"https://plus.google.com/u/0/110394259537201279374/posts/AGzRmAuFdW1">meldte
12964 nettopp
</a> at han har sendt inn
<a href=
"http://www.nuug.no/">NUUG
</a>s
12965 høringsuttalelse angående Difi sin standardkatalog v3.1. Jeg er veldig
12966 glad for at så mange bidro og sikret at vår stemme blir hørt i denne
12967 høringen. Anbefaler alle å lese våre
12968 <a href=
"http://wiki.nuug.no/uttalelser/201204-standardkatalog-v3.1">to
12969 sider med innspill
</a>.
</p>
12975 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard
</a>.
12980 <div class=
"padding"></div>
12982 <div class=
"entry">
12983 <div class=
"title">
12984 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Holder_de_ord_og_NUUG_lanserer_testtjeneste_med_stortingsinformasjon.html">Holder de ord og NUUG lanserer testtjeneste med stortingsinformasjon
</a>
12991 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_har_mine_representanter_stemt_i_Storinget_.html">januar
12992 i fjor
</a> startet vi i NUUG arbeid med å gjøre informasjon om hvem
12993 som har stemt hva på
<a href=
"http://www.stortinget.no/">Stortinget
</a>
12994 enklere tilgjengelig. I løpet av få måneder fant vi sammen med
12995 organisasjonen
<a href=
"http://www.holderdeord.no/">Holder de ord
</a>
12996 som arbeidet mot et lignende mål.
</p>
12998 <p>Siden den gang har vi fått tak i maskinelt lesbart informasjon om
12999 hvem som stemte hva mellom
1990 og våren
2010, og tilgang til
13000 stortingets nye datatjeneste som har informasjon fra høsten
2011 til i
13001 dag. Det gjenstår litt arbeid med det første datasettet, men
13002 datasettet fra høsten
2011 er klart til bruk. Begge datasettene er
13003 tilgjengelig
<a href=
"https://gitorious.org/nuug/folketingparser">via
13007 <a href=
"http://www.goopen.no/holder-de-ord-datadrevet-oppfolging-av-politiske-lofter/">Go Open
</a> i morgen lanserer
13008 NUUG sammen med Holder de ord
<a href=
"http://beta.holderdeord.no/">en
13009 test-tjeneste
</a> som viser hva som er og blir behandlet på Stortinget og
13010 hvem som har stemt hva siden oktober i fjor. Du får herved mulighet
13011 til å ta en sniktitt.
</p>
13017 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget
</a>.
13022 <div class=
"padding"></div>
13024 <div class=
"entry">
13025 <div class=
"title">
13026 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forskning___GPL_gir_lokal_frihet_og_kontroll_gjennom_omfordeling_av_makt_fra_produsent_til_bruker_.html">Forskning: "GPL gir lokal frihet og kontroll gjennom omfordeling av makt fra produsent til bruker"
</a>
13032 <p>Da jeg googlet etter noe annet kom jeg tilfeldigvis over
13033 <a href=
"http://www.duo.uio.no/sok/work.html?WORKID=58309">en
13034 hovedfagsoppgave
</a> ved Universitetet i Oslo som diskuterer verdien
13035 av GPLs fire friheter for brukerne av IT-systemer. Jeg ble fascinert
13036 over det som presenteres der. Her er sammendraget:
</p>
13040 <p>Motivasjonen til å skrive denne oppgaven er en personlig undring
13041 over hvorfor det primært, og ofte eksklusivt, fokuseres på det
13042 økonomiske aspektet ved utredninger om fri programvare er et godt valg
13043 for det offentlige. Fri og produsenteid programvare bygger på
13044 fundamentalt forskjellige ideologier som kan ha implikasjoner utover
13045 økonomiske kostnader. Kunnskapskulturen som er med på å definere fri
13046 programvare er basert på åpenhet, og er en verdi i seg selv.
</p>
13048 <p>Oppgavens tema er programvarelisensen GPL og frihet. GPL-lisensiert
13049 programvare gir visse friheter i forhold til produsenteid
13050 programvare. Mitt spørsmål er om, og eventuelt i hvilken utstrekning,
13051 disse frihetene blir benyttet av ulike brukere og hvordan de
13052 manifesterer seg for disse brukerne. Sentrale spørsmål i oppgaven
13056 <li>Hvordan fordeles handlekraft gjennom lisensieringen av programvaren?
</li>
13057 <li>Hvilke konsekvenser har programvarelisensen for de ulike brukere?
</li>
13060 <p>Fri programvare gir blant annet brukeren mulighet til å studere og
13061 modifisere kildekoden. Denne formen for frihet erverves gjennom
13062 kunnskap og krever at brukeren også er en ekspert. Hva skjer med
13063 frihetene til GPL når sluttbrukeren er en annen? Dette diskuteres i
13064 dialog med informantene.
</p>
13066 <p>Jeg har i denne oppgaven samlet inn intervjudata fra IKT-ansvarlige
13067 ved grunnskolene i Nittedal kommune, driftsansvarlig og IKT-veilederen
13068 for skolene i kommunen, samt IKT-koordinator for utdanning i Akershus
13069 fylkeskommune og bokmåloversettere av OpenOffice.org. Den empiriske
13070 delen av oppgaven er delt inn i to seksjoner; den første omhandler
13071 operativsystemet Skolelinux, den andre kontorprogrampakken
13072 OpenOffice.org.
</p>
13074 <p>Som vi vil se gir GPL lokal frihet og kontroll gjennom omfordeling
13075 av makt fra produsent til bruker. Brukerens makt analyseres gjennom
13076 begrepene brukermedvirkning og handlingsfrihet. Det blir også lagt
13077 vekt på strukturelle forhold rundt bruken av teknologi, og spesielt de
13078 økonomiske begrepene nettverkseksternaliteter, innlåsing og
13079 stiavhengighet. Dette er begreper av spesiell nytte når objektet som
13080 omsettes eller distribueres er et kommunikasjonsprodukt, fordi verdien
13081 til et slikt gode for en potensiell bruker avhenger av antall
13082 eksisterende brukere av godet. I tilknytning til denne problematikken
13083 inneholder oppgaven også en diskusjon rundt åpne standarder og
13086 <p>Oppgaven konkluderer med at de «fire frihetene» som GPL-lisensen er
13087 laget for å beskytte er av avgjørende betydning for bruken av
13088 OpenOffice.org og Skolelinux, i Akershus fylkeskommune såvel som i
13089 skolene i Nittedal. Distribusjonen av handlekraft er ikke helt
13090 symmetrisk. Det er først og fremst de profesjonelle utviklerne i
13091 Skolelinux som direkte kan nyttiggjøre seg friheten til å endre kode,
13092 mens en sluttbruker som Nittedal kommune nyttiggjør seg den økonomiske
13093 friheten til å kunne distribuere programmene. Det er imidlertid også
13094 slik at ingen aktør klarer seg uten alle disse «frihetene».
</p>
13097 <p>Jeg fant også en masteroppgave fra
2006, men der ligger ikke
13098 komplett oppgave tilgjengelig. På tide å holde et øye med
13099 <a href=
"http://www.duo.uio.no/sok/search.html?q=skolelinux">Skolelinux-søket
</a>
13107 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
13112 <div class=
"padding"></div>
13114 <div class=
"entry">
13115 <div class=
"title">
13116 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_skal_p__konferansen_Go_Open_2012.html">Jeg skal på konferansen Go Open
2012</a>
13122 <p>Jeg har tenkt meg på konferansen
<a href=
"http://www.goopen.no/">Go
13123 Open
2012</a> i Oslo
23. april.
13124 <a href=
"http://www.nuug.no/">Medlemsforeningen NUUG
</a> deler ut
13125 <a href=
"http://www.nuug.no/prisen/">prisen for fremme av fri
13126 programvare i Norge
</a> der i år. Kommer du?
</p>
13132 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>.
13137 <div class=
"padding"></div>
13139 <div class=
"entry">
13140 <div class=
"title">
13141 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/56_kommuner_omfavner_FiksGataMi.html">56 kommuner omfavner FiksGataMi
</a>
13147 <p>I dag omfavnet nok en kommune NUUGs
13148 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi
</a>. Med
56 kommuner
13149 som lenker til FiksGataMi fra sine hjemmesider er "markedsandelen"
13150 oppe i
13% (av
429 kommuner). Sist ut er Sel kommune, som slår følge
13151 med kommunene Askim, Askøy, Audnedal, Aure, Bærum, Eide, Farsund,
13152 Flekkefjord, Folldal, Gran, Grue, Hadsel, Halden, Halsa, Hamar, Hobøl,
13153 Holtålen, Hægebostad, Høyanger, Kongsberg, Kristiansund, Kvinesdal,
13154 Kviteseid, Levanger, Lindesnes, Luster, Lyngdal, Lørenskog, Løten,
13155 Mandal, Marnardal, Moss, Namsos, Nissedal, Nordreisa, Randaberg,
13156 Rindal, Sirdal, Skiptvet, Sortland, Spydeberg, Stjørdal, Stord, Søgne,
13157 Sør-Odal, Tolga, Trysil, Tynset, Tysvær, Ullensvang Herad, Vennesla,
13158 Verdal, Vågan, Vågå og Åseral.
</p>
13160 <p>I snitt rapporteres det nå
150 meldinger fra innbyggerne i uka via
13167 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
13172 <div class=
"padding"></div>
13174 <div class=
"entry">
13175 <div class=
"title">
13176 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Linux_skoler_har_h_yere_PC_tetthet_enn_landsgjennomsnittet___pressemelding_fra_FRiSK.html">Linux-skoler har høyere PC-tetthet enn landsgjennomsnittet - pressemelding fra FRiSK
</a>
13182 <p>I dag har
<a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no">FRiSK
</a>
13183 sendt ut følgende pressemelding basert på mine beregninger av
13184 PC-tetthet på Linux-skoler:
</p>
13186 <p><strong>Linux-skoler har høyere PC-tetthet enn
13187 landsgjennomsnittet
</strong></p>
13189 <p>Oslo,
30 Mars
2012</p>
13191 <p>Det er store forskjeller på skolenes digitale tilstand, viser
13192 undersøkelsen Monitor
2011 som er laget på oppdrag fra
13193 Kunnskapsdepartementet. Dette har ført til debatt om PC-tilgangen i
13194 skolen, og om de med Linux i skolen gjør det bedre bedre eller
13195 dårligere enn snittet i landet.
</p>
13197 <p>Nå har vi tallene. Skoler med Linux har
36% større PC-tetthet en
13198 landsgjennomsnittet. På spørsmål hvorfor skoler med Linux har større
13199 PC-tetthet, observerer Paul Reidar Løsnesløkken som er IKT-konsulent i
13202 <p><blockquote>"Vi erfarer at klienter med Skolelinux har god funksjon
13203 til de er 8 til 10 år gamle. Dette er omtrent dobbelt så lenge som
13204 andre løsninger, og skolene får mer datautstyr for
13205 pengene."</blockquote></p>
13207 <p>Undersøkelsen baserer seg på
56 skoler som har gjort det offentlig
13208 at de kjører Skolelinux eller annen Linux-utgave. De kan også ha PC-er
13209 med Windows i skolenettet. Når en sammenligner PC-tetthetene på
13210 skolene i kommunene Flora, Harstad, Kongsvinger, Narvik, Nittedal,
13211 Nord-Odal og Randaberg, er det i snitt
2,
28 elev pr. PC på skolene med
13212 Linux. På landsbasis er det
3.11 elev per PC i grunnskolen, i følge
13213 side
95 i Monitor-rapporten for
2011. Målingen viser dermed
36% større
13214 PC-tetthet i skoler med Linux.
</p>
13216 <p><strong>Om Skolelinux/Debian Edu
</strong></p>
13218 <p>Skolelinux har til hensikt å gi alle barn full tilgang til
13219 skoleaktuelle dataprogram på sitt eget morsmål. Derfor følger det med
13220 godt over
100 skoleaktuelle programmene laget for læring. De fleste
13221 programmene er oversatt til over
50 språk. Elevene skal også kunne
13222 studere alle sider av dataprogrammene. Derfor følger også kildekode
13223 med. Elever med interesse kan lære av eksperter som har laget
13224 systemet. Dette med enkelt programmering i læreprogram som KTurtle,
13225 til profesjonelle verktøy som Qt Creator eller Java.
</p>
13227 <p>Skolelinux er laget for sentralisert drift, der alt teknisk
13228 administrasjon av alle skolene kan gjøres sentralt fra kommunehuset
13229 eller sentralt i en region. F.eks. drifter to-tre personer
70.000
13230 skoledatamaskiner på
200 skoler i delstaten Extremadura i
13231 Spania. Etter velykket bruk av Debian Edu i skolen, legger delstaten
13232 over til Debian på
40.000 datamaskiner i administrasjonen. Det er idag
13233 mange selskap som tilbyr profesjonell støtte til innføring og drift i
13234 Norge og verden.
</p>
13236 <p><strong>Om FRiSK
</strong></p>
13238 <p>Medlemsforeningen Fri Programvare i Skolen organiserer
13239 dugnadsprosjektet som står bak Skolelinux.
</p>
13241 <p><strong>Kontaktperson
</strong></p>
13245 <p>Leder av Fri Programvare i Skolen (FRISK)
</p>
13247 <p>Epost: knuty at skolelinux.no
13248 <br>Mobil: +
47 93 479 561</p>
13250 <p><strong>Referanser
</strong></p>
13254 <li><a href=
"http://www.skolelinux.org/">http://www.skolelinux.org/
</a></li>
13255 <li><a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/">http://www.friprogramvareiskolen.no/
</a></li>
13256 <li><a href=
"http://wiki.debian.org/DebianEdu/Download">http://wiki.debian.org/DebianEdu/Download
</a></li>
13257 <li><a href=
"https://www.wis.no/gsi">https://www.wis.no/gsi
</a></li>
13258 <li><a href=
"http://iktsenteret.no/sites/iktsenteret.no/files/attachments/monitor2011.pdf">http://iktsenteret.no/sites/iktsenteret.no/files/attachments/monitor2011.pdf
</a></li>
13259 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_rre_PC_tetthet_i_skolen_med_Skolelinux_.html">http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_rre_PC_tetthet_i_skolen_med_Skolelinux_.html
</a></li>
13260 <li><a href=
"https://init.linpro.no/pipermail/skolelinux.no/linuxiskolen/2012-March/018500.html">https://init.linpro.no/pipermail/skolelinux.no/linuxiskolen/
2012-March/
018500.html
</a></li>
13268 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
13273 <div class=
"padding"></div>
13275 <div class=
"entry">
13276 <div class=
"title">
13277 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Roy_Arne_Myhre.html">Skolelinux-intervju: Roy-Arne Myhre
</a>
13283 <p>I serien med intervjuer av folk i
13284 <a href=
"http://www.skolelinux.org/">Skolelinux
</a>-miljøet, får vi
13285 denne gangen høre fra en IKT-ansvarlig som har brukt Skolelinux i
13286 mange år, og vært storfornøyd med erfaringene så langt.
</p>
13288 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong></p>
13290 <p>Mitt navn er Roy-Arne Myhre og jeg er
42 år. Jeg er ansatt hos
13291 <a href=
"http://www.sandskole.no/">Sand skole
</a> (Balsfjord kommune)
13292 og har stort sett vært det siden
1990. Jeg er IKT ansvarlig ved
13293 skolen i
40% stilling –
10% undervisning – musikk.
</p>
13295 <p>Ved skolen er det ca
100 elever og ca
18 lærere +
4 assistenter i
13296 hele og delte stillinger. Alle lærerne har bærbar PC (dessverre med
13297 Win Vista) – assistenter har tilgang til egne. Vi benytter Fronter i
13298 det daglige arbeidet. Vi har ca
90 elevmaskiner som fungerer til
13299 daglig opp mot Linux server (XFCE) som driftes av
13300 <a href=
"http://www.bzz.no/">BzzWare AS
</a> via nett. Maskinparken
13301 består kun av brukt utstyr for elevene – og noe av dette begynner å
13302 bli vel gammelt selv som halvtykke klienter.
</p>
13304 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med
13305 Skolelinux-prosjektet?
</strong></p>
13307 <p>Vi kom første gang i kontakt med Skolelinux rundt
1997. Den gang
13308 var det oppstart-disketter i hver maskin, ikke mulighet for lyd og
13309 video, gamle nettverkskort og mye plundring. Vi hadde en ihuga
13310 forelder med som pådriver, forsker og inspirator for hele opplegget.
13311 Selv ante jeg knapt at Skolelinux fantes, men han var av den
13312 utforskende typen, og fikk både meg og skolelederen i trua på at dette
13313 var ting som kunne fungere. Etter dette har det gått gradvis
13314 framover; flere maskiner er hentet inn gjennom bl.a
13315 <a href=
"http://www.greentech.no/">Greentech
</a> og utrangert utstyr
13316 fra høgskole / Avinor og private givere. Når maskinene ble for trege
13317 for nye Windows-versjoner, sto vi klare til å putte dem i nettverket
13318 vårt. Dette betyr at vi i dag har
1:
1 dekning av maskiner på
13319 ungdomstrinnet og bedre enn
1:
2 på barnetrinnet. Dette er vi veldig
13320 fornøyd med, og vi kan ikke se for oss hverdagen som ville vært
13321 alternativet ved bruk av Windows med sine lisenser pr. Bruker/maskin.
13322 Da ville vi nok vært tilbake til
1-
2 maskiner pr klasserom med de
13323 negative konsekvenser det ville hatt for undervisningsformene våre. Vi
13324 kan ha en hel klasse i prosjektjobbing eller individuell jobbing
13325 samtidig – vi kan avholde tentamen og eksamen uten
13326 logistikkproblemer.
</p>
13328 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong></p>
13330 Hvor skal jeg begynne... Stabiliteten er et nøkkelord - det bare
13331 virker. Har du først fått en server med Skolelinux opp og gå, så må
13332 det en maskinarefeil eller sabotasje til for å stoppe den. Det at man
13333 kan bruke eldre maskiner som normalt sett ville gått på dynga, er også
13334 glimrende - billig for skoler med dårlig økonomi og bra for miljøet
13335 siden vi gjenbruker utstyr i stedet for å skaffe nytt. Vi ville aldri
13336 hatt mulighet til å operere med det maskinantallet vi har pr i dag
13337 hvis det ikke var for Skolelinux - så tilgjengelighet er et annet
13338 nøkkelord. Et tredje moment er sikkerhet og brukertilgang. Alle
13339 brukerer opererer med egne brukernavn og passord, samt egne
13340 brukerområder som kan tilpasses for både enbrukertilgang og for
13341 samarbeid med andre.
13343 Elever har godt av å se at det finnes andre alternativer enn de som
13344 storindustrien selger på lisensbasis - på den måten trenes de opp til
13345 å se flere muligheter og å foreta valg ut fra flere opsjoner.
13347 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong></p>
13349 <p>Ulempene med Skolelinux er nok utbredelsen og mangelen på kjennskap
13350 til dette i skolenorge. De som skal ta økonomiske avgjørelser rynker
13351 på nesen og vil gå for det kjente og «sikre» selv om det koster mye
13352 mer. Man får rett og slett litt hetta av å ikke kunne noe – og unngår
13353 dette for enhver pris.
</p>
13355 <p>I tillegg er mye av linux-systemet administrert av tekstkommandoer
13356 og er lite intuitiv/visuell for oss som ikke er «inne i»
13357 kildekodene». Så problemet er nok mye godt at de som
13358 utarbeider/drifter Skolelinux ikke helt klarer å sette seg ned på
13359 skoleadministratorens nivå når det gjelder problemer og
13360 utfordringer. Men dette er nok en utfordring alle administratorer
13361 sliter med uansett OS.
</p>
13363 <p>Derfor har vi valgt å støtte oss til BzzWare AS for assistanse i
13364 drifta slik at jeg har kunnet konsentrere meg mer om kabling, skifting
13365 av komponenter, veiledning av lærere og elever, vedlikehold av
13366 skrivere og annen daglig drift.
</p>
13368 <p>Elevene mestrer Skolelinux helt fint. Så lenge Internett
13369 (Iceweasel) og Libreoffice (Openoffice) fungerer er
90% av
13370 skolehverdagen velfungerende. I tillegg brukes jo en del av den
13371 pedagogiske programpakken bla. i forhold til matematikk og geografi,
13372 men det er såpass mye bra på nett om dagen, så disse programmene er
13373 mer som krydder å regne.
</p>
13375 <p>Jeg skulle ønske neste versjon av Skolelinux kunne komme litt
13376 mindre stappet med programmer, for halvparten blir aldri brukt, eller
13377 fungerer ikke uansett. Hva med et pedagogisk panel av lærere/IKT
13378 ansvarlige som kunne sagt: disse programmene skal være standard, så
13379 får resten være slike man kan legge til ved behov – det kan lett bli
13380 en jungel å bevege seg i.
</p>
13382 <p>Jeg ønsker meg også en mer grafisk versjon av
13383 <a href=
"http://bzz.no/lwat/trac/trac.cgi">Lwat
</a> hvor man kan krysse
13384 ut de som f.eks ikke skal ha internett-tilgang en dag pga
13385 eksamen/tentamen, samt en noe enklere brannmurløsning hvor man kan
13386 stenge for en del (få) sider på en enkel måte. Jeg liker godt
13387 Skolelinux sin ideologi om at filteret skal trenes i hodet på eleven –
13388 men av og til skulle jeg ønske at f.eks Facebook og Youtube kunne vært
13389 koblet vekk en periode for å få bedre utnyttelse av tid og
13390 ressurser. Disse to nettstedene er nok mye av årsaken til at mange
13391 lærere holder igjen databruken noe mer enn man kunne ønske.
</p>
13393 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong></p>
13395 Jeg benytter nesten bare fri programvare til daglig. LibreOffice,
13396 Iceweasel (Firefox), Thunderbird til e-post og Gimp til
13397 bildebehandling. Vi har PHP-Nuke-oppsatt hjemmeside. Det eneste som
13398 jeg ikke har fått helt til enda er videoredigering - her må man vel
13399 innrømme at Mac er hakket over, men da er vi igjen over på å se hva
13400 som egner seg best, og ta valg ut fra det. Folk flest lever i
13401 villfarelsen om at regneark HETER Excel og tekstbehandling HETER
13402 Word. Dette er en misforståelse som jeg bruker mye energi på å
13403 diskutere og "åpne sinn" på Microsoft-slaver. Dessverre er det mange
13404 IKT-ansvarlige som også har låst seg på at det eneste saliggjørende er
13405 Bill G sine produkter.
13407 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
13408 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong></p>
13410 <p>For å komme lenger i utbredelsen av Skolelinux tror jeg det må mer
13411 fram i nasjonale medier, samt komme bedre fram hva økonomien i dette
13412 valget vil være – samt mulighetene. Fri programvare er en berikelse og
13413 gjør oss i stand til å utføre arbeidet i skolen uten å måtte legge
13414 igjen tusener på tusener i Bill Gates lomme.. Få ETT nettsted med
13415 forståelig veiledning av installasjon/oppgradering og ETT forum med
13416 konkrete feilrettinger og problemer, så tror jeg vi kunne kommet et
13417 par skritt framover. Ellers tror jeg bare at ildsjelene må fortsette å
13418 skinne – kanskje flere enn oss følger etter på veien.
</p>
13424 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
13429 <div class=
"padding"></div>
13431 <div class=
"entry">
13432 <div class=
"title">
13433 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Faktasjekk__Trond_Giske_hevder_Henry_Ford_sa_at_hvis_du_sp_r_folk_hva_de_vil_ha_s__svarer_de__en_st_rre_hest_.html">Faktasjekk: Trond Giske hevder Henry Ford sa at hvis du spør folk hva de vil ha så svarer de ”en større hest”
</a>
13439 <p>Næringsminister Trond Giske er av
13440 <a href=
"http://www.dn.no/forsiden/naringsliv/article2361916.ece">Dagens
13441 Næringsliv
</a> i dag sitert på å ha sagt følgende:
</p>
13444 Henry Ford sa at hvis du spør folk hva de vil ha så svarer de ”en
13448 <p>Det syntes jeg var en så merkelig ting for Henry Ford å si at jeg
13449 sjekket litt rundt sitatet. Det Giske ser ut til å feilsitere, er et
13450 sitat kreditert Henry Ford som lyder "If I had asked people what they
13451 wanted, they would have said faster horses". Altså ikke større hest,
13452 men raskere hester.
</p>
13455 <a href=
"http://blogs.hbr.org/cs/2011/08/henry_ford_never_said_the_fast.html">Patrick
13456 Vlaskovits i en blogg
</a> i Stanford Business Review, har Henry Ford
13457 aldri sagt dette, og den tidligste referansen han klarte å finne til
13458 sitatet er en bok fra
2002. Jeg finner
13459 <a href=
"http://280group.com/blog/?p=1443">andre kilder
</a> som også
13460 hevder at det ikke er påvist at Henry Ford faktisk har uttalt at
13461 kundene ville bedt om raskere hester .
</p>
13463 <p>Konklusjonen min blir at Trond Giske ikke har fakta på sin side når
13464 det gjelder dette sitatet. Med forbehold om at journalisten i Dagens
13465 Næringsliv skrev det som ble sagt, og ikke det journalisten hørte.
</p>
13471 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
13476 <div class=
"padding"></div>
13478 <div class=
"entry">
13479 <div class=
"title">
13480 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_rre_PC_tetthet_i_skolen_med_Skolelinux_.html">Større PC-tetthet i skolen med Skolelinux?
</a>
13486 <p>Den siste uka har det vært en del skriverier om hvor store
13487 forskjeller det er mellom skolene når det gjelder digital kompetanse.
13489 <a href=
"http://www.digi.no/891660/bekymret-for-it-i-skolen">oppslaget
13490 i Digi
</a>. Diskusjonen fikk meg til å bli litt nysgjerrig på om
13491 Linux-skoler har større PC-tettet enn snittet i landet. Grunnlaget
13492 for diskusjonen har vært undersøkelsen
13493 <a href=
"https://iktsenteret.no/ressurser/monitor-2011-skolens-digitale-tilstand">Monitor
13494 2011</a>, som bruker informasjon fra
13495 <a href=
"https://www.wis.no/gsi">Grunnskolens Informasjonssystem
</a>
13496 (GSI). GSI-data kan lastes ned fra web og jeg lastet ned en Excel-fil
13497 (intet åpen standard-valg tilgjengelig) med navn på alle skoler,
13498 hvilke kommune de befinner seg i og hvor mange elever pr. elev-PC de
13499 har rapportert inn. For å få en ide om svaret trenger jeg deretter å
13500 vite hvilke skoler i landet som bruker Linux, slik at jeg kan slå dem
13501 opp i GSI og finne ut hvor stor PC-tetthet de har.
</p>
13503 <p>Jeg vet om skoler i Balsfjord, Flora, Harstad, Kongsvinger, Narvik,
13504 Nittedal, Nord-Odal, Randaberg og Sunndal som bruker Skolelinux eller
13505 andre Linux-varianter. Jeg tror det er flere enn de
56 skolene jeg
13506 har klart å identifisere de siste dagene, men har ikke klart å få det
13507 bekreftet med offentlige kilder.
</p>
13509 <p>Monitor
2011-rapporteres side
95 forteller at det "ifølge GSI
13510 (
20120-
2011) er det
3,
11 elever per datamaskin når vi tar med alle
13511 grunnskoler (
1.-
10.trinn)". For de
56 Linux-skolene jeg har klart å
13512 koble mot informasjon i GSI er det
2,
28 elever per elevdatamaskin,
13513 hvilket betyr at det er
36% høyere PC-tetthet på Linux-skoler enn
13514 landsgjennomsnittet. Linux-skolen med høyest tettet blant de jeg har
13515 notert -skole er Flora ungdomsskule i Flora kommune med
0.82 elev
13516 pr. PC (
482 elever,
588 elevdatamaskiner).
</p>
13518 <p>Skolelinux gir datamaskiner lengre levetid, og en kan dermed få
13519 flere operative datamaskiner for samme budsjett, i tillegg til en
13520 rekke andre fordeler. Kan det være forklaringen på forskjellen?
</p>
13522 <p>Tallene må tas med en liten klype, da GSI ser ut til å ha endel
13523 feilføringer. Jeg synes i hvert fall en skole med
423 elever og
9
13524 elevmaskiner ser mistenkelig ut. Eller en skole med
346 elever,
0
13525 elevmaskiner, som er et annet ekstremt eksempel jeg fant.
</p>
13527 <p>Takk til Sturle Sunde, Klaus Ade Johnstad, Ole-Anders Andreassen og
13528 Trond Mæhlum for innspill om skoler med Linux.
</p>
13534 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
13539 <div class=
"padding"></div>
13541 <div class=
"entry">
13542 <div class=
"title">
13543 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUG_presentasjon__Skolelinux___ferdig_oppsatt_skolenettl_sning.html">NUUG-presentasjon: Skolelinux - ferdig oppsatt skolenettløsning
</a>
13549 <p>I dag presenterte jeg ny versjon av Skolelinux for NUUGs medlemmer.
13550 <a href=
"http://www.hungry.com/~pere/mypapers/20120313-skolelinux-squeeze.html">Lysark
</a>
13551 er tilgjengelige allerede og
13552 <a href=
"http://www.nuug.no/aktiviteter/20120313-skolelinux/">video-opptak
</a>
13553 kommer så snart videogruppa til NUUG får publisert den. Jeg kom på
13554 endel punkter om nye ting i Squeeze-utgaven under veis som jeg burde
13555 hatt med, og har sikkert skrevet noe tull på lysarkene som jeg ennå
13556 ikke har oppdaget. Denne presentasjonen ble smurt ihop på veldig kort
13557 tid, og jeg rakk ikke finpusse den. Håper den kan være lærerik
13564 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>.
13569 <div class=
"padding"></div>
13571 <div class=
"entry">
13572 <div class=
"title">
13573 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__K_re_Nordby.html">Skolelinux-intervju: Kåre Nordby
</a>
13579 <p>Første ut i serien med intervjuer av folk i
13580 <a href=
"http://www.skolelinux.org/">Skolelinux
</a>-miljøet etter at
13581 <a href=
"http://lists.debian.org/debian-edu-announce/2012/03/msg00001.html">ny
13582 versjon av Skolelinux
</a> ble lansert i helga, er nylig valgte
13583 styremedlem i foreningen
13584 <a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/">Fri programvare i
13585 Skolen
</a> (FRiSK) som organiserer
13586 Skolelinux-utviklingen og daglig leder i
13587 <a href=
"http://www.slxdrift.no/">Skolelinux Drift AS
</a>, selskapet
13588 prosjektet opprettet som et tilbud til skoler som ønsket en
13589 kommersiell samarbeidsparter. Det bør nevnes at jeg er styremedlem i
13590 Skolelinux Drift AS og styreleder i selskapets hovedeier stiftelsen
13591 <a href=
"http://www.linuxiskolen.no/slxdebianlabs/">SLX Debian Labs
</a>
13592 som beskytter verdiene til Skolelinux-prosjektet, og kjenner Kåre den
13595 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong></p>
13597 <p>Jeg har siden januar
2010 vært daglig leder i Skolelinux Drift AS,
13598 som leverer support, installasjon, tilpasning, drift, og opplæring på
13599 Debian Edu / Skolelinux. Fra
2012 er jeg valgt inn som styremedlem i
13600 FRiSK. Min forrige jobb var som KAM i Redpill Linpro (som er en av
13601 eierne i Skolelinux Drift). Før det var jeg daglig leder i et eget
7
13602 manns konsulent selskap som også startet med fri programvare mot
13605 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong></p>
13607 <p>Jeg hørte om det først når jeg jobbet i Redpill Linpro. Men jeg
13608 har også en datter som går på en friskole, som også bruker Skolelinux.
13609 Som kjent har ikke friskoler de samme økonomiske rammebetingelsene som
13610 offentlige skoler, så for dem var det det absolutt beste alternativet.
13611 De anser også Skolelinux som et stabilt system, som bare går og går (i
13612 motsetning til det lille Windows-baserte nettverket de har på
13615 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong></p>
13617 <p>Sentralisert drift av tynne og diskløse arbeidsstasjoner. Således
13618 lydløse og raskere arbeidsstasjoner som er bedre i klasserommet.
13619 Lengre levetid på PC'er. Store besparelser på maskinvare og drift. Og
13620 så klart fjerning av alle lisenskostnader. Personlig synes jeg også at
13621 mange av programmene er bedre enn alternativene. Men dette er ofte en
13622 smakssak og avhengig om man må ha det man er vant til fra før.
</p>
13624 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong></p>
13626 <p>For lite kjentskap til løsningen. Noen ganger for dårlig
13627 kompatibilitet med arbeidsstasjoners/bærbare maskiner sine
13628 nettverksdrivere eller skjermkort. Men dette løser vi i skolene ved
13629 standardisering. Ellers er det få, om nesten ingen, av de kjente
13630 maskinvare / infrastruktur leverandørene til fylkes- / kommuner som
13631 tilbyr denne plattformen. Skal dette endre seg så må kommunene selv
13632 sette slike krav til leverandørene.
</p>
13634 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong></p>
13636 <p>Har brukt OpenOffice.org siden starten (
2001 ?), Kun Linux på
13637 desktop siden
2005. Bruker i dag Kubuntu, Libreoffice og ymse annet
13638 programvare til ulik kontorbruk som er lett å installere / teste via
13639 alle programarkivene som finnes.
</p>
13641 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
13642 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong></p>
13644 <p>Fortsette å presentere flere av de gode eksemplene hvor Debian Edu
13645 / Skolelinux brukes i kommuner og enkeltskoler. Vi må få bedre frem
13646 at det er mulig tilknytte både Windows og Mac klienter på denne
13647 plattformen (selv om det vil øke driftskostnadene). Dette gjøres
13648 mange steder. Spesielt er det mange lærere som ønsker å bruke
13649 Windows/Mac-bærbare, gjerne som sin private PC også. Det er også mulig
13650 for kommunen å integrere med Active Directory i stedet for OpenLDAP
13651 som kommer med ut av boksen (selv om også dette øker kostnadene).
13652 Dette vil muligens bidra til å fjerne noe motstand hos noen
13653 potensielle brukere / driftpersonell for å ta i bruk noe
13654 nytt. Fremveksten av mobile brukere og nettbrett går i vår favør.
13655 Brukerne blir kjent og vant til flere nye operativsystemer /
13656 brukergrensesnitt. Så utviklerfellesskapet bør jobbe videre med å
13657 integrere flere nye klienttyper, som ultra lav-kostklienter og
13658 nettbrett (blant annet fri programvare-alternativet
13659 <a href=
"http://makeplaylive.com/">Spark
</a> med
13660 <a href=
"http://www.merproject.org/">Mer OS
</a> og
13661 <a href=
"http://plasma-active.org/">KDE Active Plasma
</a>).
</p>
13667 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
13672 <div class=
"padding"></div>
13674 <div class=
"entry">
13675 <div class=
"title">
13676 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hamar_kommune_imponerer_i_FiksGataMi_rapportert_problem_i_dag.html">Hamar kommune imponerer i FiksGataMi-rapportert problem i dag
</a>
13682 <p>Tok nettopp en titt på listen over løste problemer i
13683 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi
</a> (hentet via
13684 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/open311">Open311-søkegrensesnittet
</a>),
13685 og lot meg imponere over Hamar kommunes raske respons. Sjekk
13686 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/report/10791">rapport #
10791</a>, der
13687 Hamar kommune kl.
10:
19 i dag får beskjed om at det er dårlig
13688 brøyting, allerede
10:
50 melder kommunen tilbake at de er på saken.
13689 18:
26 samme dag melder så innsender at problemet er løst. Hatten av
13690 for folkene i Hamar kommune!
</p>
13692 <p>Apropos bra respons. En bruker sendte for noen dager inn følgende
13693 tilbakemelding til oss som står bak tjenesten.
</p>
13695 <p><blockquote>Rapporterte inn slukte gatelys på Torsnesveien, og to
13696 uker etterpå er lysene tilbake. Flott service!
</blockquote></p>
13698 <p>Det er veldig hyggelig å høre at FiksGataMi fungerer bra for
13699 innbyggerne. Måtte alle landets innbyggere få samme gode erfaring med
13700 FiksGataMi og det offentlige. I dag er det
52 kommuner som har lenke
13701 til FiksGataMi fra sine nettsider, og dermed indikerer at de liker vår
13702 tjeneste. Måtte de få følge av resten av landets kommuner snart. :)
</p>
13708 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
13713 <div class=
"padding"></div>
13715 <div class=
"entry">
13716 <div class=
"title">
13717 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Er_billettautomatene_til_kollektivtrafikken_i_Oslo_uten_sikkerhetsoppdateringer_.html">Er billettautomatene til kollektivtrafikken i Oslo uten sikkerhetsoppdateringer?
</a>
13723 <p>På tur mot jobb i dag fikk jeg se en av Ruters billettautomater i
13724 Nydalen som var brutt sammen. Tok bilde av det hele, og lot meg
13725 overraske over at den så ut til å kjøre
13726 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/Windows_2000">Windows
2000
13727 Professional
</a>.
</p>
13729 <p><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-03-02-ruter-win2000pro.jpeg"><img width=
"40%" src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-03-02-ruter-win2000pro.jpeg" alt=
"[foto av billettautomat]"></a></p>
13731 <p>Jeg ble overrasket da den versjonen av operativsystemene til
13732 Microsoft så vidt jeg vet ikke lenger mottar sikkerhetsoppdateringer.
13733 I følge Wikipedia og
13734 <a href=
"http://support.microsoft.com/lifecycle/search/?sort=PN&alpha=Windows+2000&Filter=FilterNO">Microsoft
</a>
13735 har den ikke hatt støtte fra Microsoft siden
2010-
07-
13. Det er en
13736 ganske stor sikkerhetsrisiko å bruke operativsystemer i et og et halvt
13737 år etter at de ikke lenger blir tatt vare på sikkerhetsmessig.
</p>
13739 <p>Bildet er tilgjengelig for bruk med bruksvilkårene til
13740 <a href=
"http://creativecommons.org/licenses/by/3.0/no/">Creative
13741 Commons Navngivelse
3.0 Norge (CC BY
3.0)
</a>.
</p>
13747 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter
</a>.
13752 <div class=
"padding"></div>
13754 <div class=
"entry">
13755 <div class=
"title">
13756 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Frode_Danielsen.html">Skolelinux-intervju: Frode Danielsen
</a>
13762 <p>I serien med intervjuer av folk i
13763 <a href=
"http://www.skolelinux.org/">Skolelinux
</a>-miljøet møter vi
13764 denne gangen Frode Danielsen, som er leder for en IT-virksomhet som
13765 passer på IT-løsningen til flere kommuner i Hedmark-området, der noen
13766 av dem bruker Skolelinux i dag.
</p>
13768 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong></p>
13770 <p>Daglig leder i
<a href=
"http://www.hedmarken-ikt.no/">Hedmark
13771 IKT
</a>. En interkommunal IKT-virksomhet for Stange, Nord-Odal,
13772 Kongsvinger, Grue, Løten og Hamar kommuner. Vi er
32 ansatte
</p>
13774 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong></p>
13776 <p>Vi har vært i kontakt med Skolelinux-prosjektet i flere
13777 sammenhenger, blant annet gjennom et par piloter som ikke har ført til
13778 noe konkret resultat. Nå sist gjennom satsingen på skolelinux i Grue,
13779 Kongsvinger og Nord-Odal.
</p>
13781 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong>
13782 <br><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong></p>
13784 <p>Jeg tror alle løsninger har fordeler og ulemper, litt avhengig av
13785 hvilket ståsted du selv har, så jeg unnlater å svare på dette.
</p>
13787 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong></p>
13789 <p>Ingen for min egen del, men vi har noe fri programvare i våre
13792 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
13793 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong></p>
13795 <p>Jeg tror ikke man skal ha en slik strategi. Man bør ha en strategi
13796 basert på å løse fremtidige behov, og velge løsninger som støtter opp
13803 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
13808 <div class=
"padding"></div>
13810 <div class=
"entry">
13811 <div class=
"title">
13812 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Knut_Yrvin.html">Skolelinux-intervju: Knut Yrvin
</a>
13818 <p>I serien med intervjuer av folk i
13819 <a href=
"http://www.skolelinux.org/">Skolelinux
</a>-miljøet, får vi nå
13820 høre fra nyvalgt leder i foreningen
13821 <a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/">Fri programvare i
13822 Skolen
</a> og en av stifterne av Skolelinux-prosjektet.
</p>
13824 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong></p>
13826 <p>Knut Yrvin her. Jobber i Nokia med å fremme rammeverket Qt og QML
13827 med tilhørende utviklerverktøy. Rollen er som leder av
13828 friprog-samfunn. I fjor var jeg med å legge om utviklingen av Qt til
13829 åpen forvaltning. På den måten kan alle som bidrar til Qt gjøre det
13830 på like vilkår. Nå er det
13831 <a href=
"http://labs.qt.nokia.com/2011/12/22/qt-5-%E2%80%93-a-look-back-at-the-numbers/">over
13832 1000 utviklere
</a> som bidrar til Qt. Med overgangen til åpen
13833 forvaltning er utviklingen av Qt mer åpen enn Linux-kjernen.
</p>
13835 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong></p>
13837 <p>Jeg var en av initiativtagerne til Skolelinux i
2001. Skolene slet
13838 med både utstyr og Internett-tilgang. De klarte ikke å møte
13839 forventningene til data i skolen. Driften av PC-ene var uholdbar. Som
13840 regel hadde rektor pekt ut en ivrig lærer til å passe på PC-ene,
13841 gjerne naturfaglæreren. Mange lærere jobbet mye ubetalt overtid for å
13842 vedlikeholde
30-
40 datamaskiner på hver sin skole. Med
300 elever og
13843 lærere som brukere, blir det fort mye mer arbeid enn de
4-
8 timene de
13844 kunne bruke på PC-drift. Skolene hadde kun en femtedel av
13845 IT-budsjettet som ble brukt på PC-ene i rådhuset.
</p>
13847 <p>Vi erfarte at skolene hadde mye datautstyr som stod ubrukt. Skolene
13848 manglet penger til Microsoft-lisenser. Selv med solide skolerabatter,
13849 kostet Microsoft-lisensene gjerne like mye som PC-ene i seg selv over
13850 en periode på
5-
6 år.
</p>
13852 <p>Viktigheten av språklig mangfold og pedagogiske programmer var også
13853 viktig for oss. Vi oversatte mange skoleaktuelle programmer til
13854 nynorsk, nordsamisk og bokmål. Dette lenge før andre tok denne
13855 oppgaven seriøst. Allerede etter ett år hadde vi etablert et helt
13856 arsenal av skoleaktuelle programmer på nynorsk, bokmål og
13857 nordsamisk. Vi spredde vår ide om språklig mangfold til de andre frie
13858 prosjekter internasjonalt. Resultatene ser vi i mange land. Det er de
13859 frie programmene som kommer på brukernes morsmål. Det er en av flere
13860 gode grunner til at fri programvare som LibreOffice, VLC, KDE og
13861 Firefox konkurrerer ut godseid programvare mange steder i verden.
</p>
13863 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong></p>
13865 <p>Fordelene er at Skolelinux tilbyr over
100 skoleaktuelle programmer
13866 på de norske språkene, uten ett øre i lisenskostnader. Systemet gir
13867 enormt lave driftskostnader med diskløse arbeidsstasjoner og bærbare
13868 med roaming. Skolelinux krever også mindre av maskinvaren.
</p>
13870 <p>Man kan fint kjøre systemet med
512 MB RAM på en bærbar PC sammen
13871 med en nettvideo i nettleseren og en presentasjon med
13872 LibreOffice. Konkurrerende system krever fort
2 GB RAM for å få til
13873 noe tilsvarende uten at det går ufattelig tregt. Skal man gjøre noe
13874 nyttig, krever konkurrentene til Linux mye større harddisk. Skoler har
13875 rapportert at de fort har fått
50% flere nye maskiner om de velger
13876 Linux. Dette i tillegg til de årlige besparelsene ved å unngå
13877 lisensbetaling til godseid programvare.
</p>
13879 <p>De lave driftskostnadene gjør at delstater i Europa har titusener
13880 av datamaskiner med Skolelinux i skolen. F.eks. er det under ti
13881 personer som drifter
70.000 PC-systemer i skolene i Extremadura i
13882 Spania. Det er slett ikke uvanlig at norske kommuner har
1500-
2000
13883 datamaskiner med Skolelinux. Driften tar ett årsverk. Slår flere
13884 kommuner seg sammen, kan de få samme sentraliserte stordriftsfordeler
13885 som delstater i Tyskland og Spania. Delstater som kjører Skolelinux
13886 på alle skolene. Bare noen få personer sentraldrifter titusenvis av
13889 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong></p>
13891 <p>Den største ulempen for Skolelinux er motstand mot Linux fra
13892 IT-sjefer i det offentlige. Dette er ledere som holder innlegg som
13893 snytt ut av evangelist-håndboka til Microsoft. Dette gjøres i ett
13894 arbeidsmarked med stor vekst i etterspørselen etter Linux-fagfolk i
13895 privat sektor. Etterspørselen har økt mer enn noe annet tekniske yrke
13896 siste tiåret. Åtte av ti ledere vil ansette Linux-fagfolk i
2012,
13897 rapporterer jobbnettstedet Dice.com på oppdrag av Linux
13900 <p>Det mangler
16.000 ingeniører og IKT-fagfolk i Norge rapporterte
13901 arbeids- og velferdsetaten NAV. Linux-fagfolk kan velge svært
13902 interessante jobber med alt fra apps på ledende mobilsystem laget med
13903 Linux, sky- tjenester eller web-applikasjoner. De raskest voksende
13904 teknologiselskapene i verden er ute etter Linux-fagfolk. Det være seg
13905 Amazon, Google, Facebook og IBM for å nevne noen. Linux er kritisk
13906 for å sikre veksten i markedet. Det sier seg selv at lønningene og
13907 jobbmulighetene er bedre enn for andre tekniske yrker.
</p>
13909 <p>Skal man lage apps for mobilen, smart-TV-en eller
13910 underholdningssystemet i bilen eller på flyet, er det Linux som
13911 gjelder. Med en slik konkurranse om Linux-kompetansen, kombinert med
13912 motstanden mot Linux hos mange IT-sjefer i offentlig sektor, så
13913 hindrer kommunene rekruttering av flere Linux- fagfolk. Skolene blir
13914 tvunget til å velge dyrere og mindre komplette IT-system. De har
13915 blitt hengende igjen slik IT var på begynnelsen av
2000- tallet. Dette
13916 fordi IT-ledere ikke har tilpasset seg markedet det siste tiåret.
</p>
13918 <p>Når det er sagt, er Skolelinux svært enkelt å lære seg også for de
13919 som ikke kan. Det viser alle lærerne som drifter systemet for
13920 hundrevis og tusenvis av systemer. Det meste er på plass rett ut av
13921 boksen. I tillegg er det solid med dokumentasjon med god hjelp på
13922 nettet. Det er mange kommuner som har ansatt en lærer som først lærte
13923 Skolelinux på sin skole, for så å drifte alle PC-ene i kommunen med
13924 Skolelinux. Det kan fort være snakk om
1000-
3000 datamaskiner på
10-
15
13925 skoler som sentraldriftes med en stilling. Står man ordentlig fast,
13926 kan man også kjøpe profesjonell hjelp fra selskap som støtter
13927 Skolelinux. Det er flere slike selskap i Norge og i utlandet.
</p>
13929 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong></p>
13931 <p>Qt SDK, LibreOffice, Firefox, VLC og KDE-skrivebordet. Dette på et
13932 Debian-basert GNU/Linux-system. Jeg bruker også noen morsomme
13933 3D-spill. Idag kan jeg velge mellom over
30.000 Linux-programmer. Det
13934 finnes ikke tid i livet å undersøke alle valgmulighetene. Derfor er
13935 det bra med Skolelinux i skolen, da utvalget av programmer er
13936 begrenset til hva som er aktuelt i skolefagene.
</p>
13938 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
13939 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong></p>
13941 <p>Vi må selge hele Skolelinux forhåndsinstallert på maskinvare i hele
13942 pakker med
50-
100-
1000 PC-klienter med servere. Dette kan selges til
13943 enkeltskoler eller hele kommuner. Pakken må inneholde tjenermaskiner,
13944 svært rimelige diskløse arbeidsstasjoner, nettbrett med Plasma Active,
13945 og bærbare med roaming. Alt er godt testet med Debian. I et slikt
13946 anbud er det mulig å legge til sentraliserte drifts- og
13947 støttetjenester.
</p>
13949 <p>Man bør også selge sky-tjenester som læreadministrative systemet
13950 Moodle og driftsovervåking. I tillegg så bør man slenge seg på med
13951 presentasjoner de gangene LibreOffice og andre friprog-produkter
13952 selges til kommuner.
</p>
13958 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
13963 <div class=
"padding"></div>
13965 <div class=
"entry">
13966 <div class=
"title">
13967 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Olav_Dahlum.html">Skolelinux-intervju: Olav Dahlum
</a>
13973 <p>I serien med intervjuer av folk i
13974 <a href=
"http://www.skolelinux.org/">Skolelinux
</a>-miljøet, får vi nå
13975 høre fra et nyvalgt medlem i foreningen
13976 <a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/">Fri programvare i
13979 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong></p>
13981 <p>Jeg heter Olav Dahlum, og er frilans oversetter, tester,
13982 prosjektleder og bruker av fri og åpen programvare som
13983 LibreOffice. Jeg er også et av styremedlemmene i FRISK.
</p>
13985 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong></p>
13987 <p>Jeg kom i kontakt med prosjektet i
2009, da jeg ble ansatt i
13988 stiftelsen Åpne kontorprogram på norsk for å oversette og teste den
13989 norske utgaven av OpenOffice.org. Arbeidet har hele tiden vært
13990 koordinert sammen med Skolelinux, og mange av de samme menneskene er
13991 involvert, så på den måten ble jeg en del av den utvidede
13994 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong></p>
13996 <p>Skolelinux handler i likhet med utdanningssektoren om å dele
13997 kunnskap med andre, og det er dette som er hovedstyrken til
13998 prosjektet. Selv om Skolelinux hovedsaklig er involvert i utvikling
13999 av programvare, er det også et sted der man kan utfolde seg uavhengig
14000 av bakgrunn og ferdigheter.
</p>
14002 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong></p>
14004 <p>Liten utbredelse og manglende støtte fra leverandører som leverer
14005 pedagogisk programvare til skolebruk. Kunne kanskje hatt flere
14006 verktøy som letter administrasjonen ytterligere, slik at også mindre
14007 erfarne databrukere kan utføre lett vedlikehold og rutinejobber.
</p>
14009 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong></p>
14011 <p>Jeg er nesten forpliktet til å si at jeg bruker LibreOffice... Jeg
14012 bruker forøvrig frie og åpne operativsystemer basert på
14013 operativsystemkjernen Linux, for tiden openSUSE
12,
1 med KDE4. Men
14014 hvis jeg skal dra fram noen flere eksempler så er nok Mozilla Firefox
14015 og Thunderbird to av de jeg bruker mest. I tillegg er jeg en flittig
14016 bruker av OpenSSH, Irssi, Midnight Commander, Git, Subversion,
14017 Translation Toolkit og Super Maryo Chronicles (litt gøy skal man ha,
14018 og med to håndkontroller liggende er det ikke til å unngå).
</p>
14020 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
14021 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong></p>
14023 <p>Vi må få leverandører av pedagogisk programvare med på laget, men
14024 også utvikle vår egen tilpasset det norske markedet. Det er også
14025 mulig å involvere utdanningssektoren direkte i arbeidet, for eksempel
14026 gjennom studentprosjekter der elevene selv er med å utforme
14027 programvare direkte eller indirekte gjennom aktive bidrag. Dette gjør
14028 ikke bare samarbeidet tettere, men fokuset på standarder og friheten
14029 til å velge sin egen løsning vil kanskje stimulere interessen for
14030 framtidig deltakelse i bransjen. Vi som driver med fri og åpen
14031 programvare ønsker oss ikke rene konsumenter, men tenkende og
14032 selvstendige individer som kan være med å skape sin egen fremtid.
</p>
14038 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
14043 <div class=
"padding"></div>
14045 <div class=
"entry">
14046 <div class=
"title">
14047 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Axel_Bojer.html">Skolelinux-intervju: Axel Bojer
</a>
14053 <p>I serien med intervjuer av folk i
14054 <a href=
"http://www.skolelinux.org/">Skolelinux
</a>-miljøet har jeg
14055 fått en av oversetterne som har vært med siden starten i tale.
</p>
14057 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong></p>
14059 <p>Jeg heter Axel Bojer og er datalærer, tysklærer, oversetter med
14062 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong></p>
14064 <p>Tror jeg så en annonsering på nettet i slutten av
2001 og ville
14065 være med som oversetter. Jeg kom med på en utviklersamling og
14066 prosjektet var da helt i starten. Det var spennende å være med mens
14067 prosjektet vokste til og utviklet seg.
</p>
14069 <p>Jeg har «alltid» vært språkinteressert og hadde nettopp startet med
14070 Linux og tror jeg tenkte det passet å bidra. Var også glad for å få
14071 en Debian-distribusjon, og ville gjerne bruke den selv. Til å begynne
14072 med brukte jeg først Mandrake og så Debian. Og siden jeg oppdaget at
14073 det ikke var noen mulighet for å bruke den som enkeltstående i lang
14074 tid, så gikk jeg etterhvert over til Kubuntu
</p>
14076 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong></p>
14078 <p>Løsningen er forholdsvis lett å sette opp, gratis, fri programvare
14079 og gjør det mulig å gjenbruke eldre maskiner. Det fine med Debian er
14080 at det er stabilt og har en veldig stor mengde programmer. Jeg liker
14081 også apt. :-) Jeg liker også friheten ved Linux og muligheten til å
14082 delta og forme sin egen datahverdag.
</p>
14084 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong></p>
14086 <p>Skolelinux er for lite kjent og for sent ute med å gi ut nye
14089 <p>Da jeg selv i hovedsak bruker Kubuntu, så kan jeg egentlig ikke
14090 svare så detaljert rundt ulempene med Skolelinux. Hovedårsaken til at
14091 jeg bruker Kubuntu er nok at da vi begynte med det mener jeg det ikke
14092 var noen annen løsning. «Vandrende arbeidsstasjon» mener jeg ikke
14093 fantes da. Dessuten ville jeg ha siste versjon, da den KDE-versjonen
14094 som var i Skolelinux den gangen var en god del enklere (tror det var
14095 KDE
2) var dårligere i mine øyne enn versjon
3.
</p>
14097 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong></p>
14099 <p>Jeg bruker blant annet Kubuntu, LibreOffice, Thunderbird, Firefox,
14100 Kate,
<a href=
"http://comix.sourceforge.net/">Comix
</a> og Konsole. Og
14101 en hel haug andre ved behov :-)
</p>
14103 <p>Har oversatt Comix selv, men det er jo ikke skjedd noe med Comix
14104 siden
2009, så den er det nok bare jeg som har. Om andre vil ha den
14105 gir jeg den gjerne videre. Ser at noen har startet på
14106 <a href=
"http://mcomix.sourceforge.net/">MComix
</a> siden jeg så på så
14107 på dette sist, så nå er jeg igang med å teste og oversette den
14110 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
14111 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong></p>
14113 <p>Det viktigste er å forankre beslutningen i kollegiet og med de som
14114 er ansvarlige for å vedlikeholde og bruke datamaskinene. Flest mulig
14115 bør være med på å holde det (sosialt) vedlike, kjenne og støtte
14116 prinsippene. Som enkeltmannsprosjekt blir det lett veldig sårbart,
14117 særlig når (Skole)linux ennå i stor grad er en motkultur og ikke noe
14118 en stor nok andel av beslutningstakere, brukere osv kjenner til og
14121 <p>Jeg tror det viktigste er å fortsette å holde fri programvare godt,
14122 oppdatert, minimere antall feil, ha en god kontakt med brukerne og
14123 attraktivt og spennende programmer. Beholde alt som er bra og ha det
14124 tilgjengelig samtidig som man tilbyr det nyeste og rareste for de som
14131 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
14136 <div class=
"padding"></div>
14138 <div class=
"entry">
14139 <div class=
"title">
14140 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skjermbilder_fra_nordsamisk_installasjon_av_Skolelinux_Squeeze.html">Skjermbilder fra nordsamisk installasjon av Skolelinux/Squeeze
</a>
14146 <p>For morro skyld har jeg gjennomført en nordsamisk installasjon for
14147 neste utgave av
<a href=
"http://www.skolelinux.org/">Skolelinux
</a>
14148 (Squeeze) og knipset skjermbilder av resultatet.
</p>
14150 <p>Som en kan se der er det noen oversettelser som mangler. Det hadde
14151 vært hyggelig hvis alle tekstene som vises i Skolelinux-installasjonen
14152 ble oversatt til nordsamisk, men for å få det til må noen som forstår
14153 språket melde seg til dyst. Det er mangel på nordsamiske oversettere
14154 av fri programvare. Hvis noen starter raskt, så bør en rekke å
14155 fullføre Wheezy-utgaven før den gis ut. :)
</p>
14157 <p>Se
<a href=
"http://d-i.debian.org/l10n-stats/">oversetterstatistikk for
14158 debian installer
</a> for detaljert status. Jeg har tipset
14159 <a href=
"https://lister.ping.uio.no/mailman/listinfo/i18n-sme">epostlisten for samiskoversettelser
</a>,
14160 men det har vært veldig liten aktivitet der de siste årene.
</p>
14162 <p><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/01-isomenu.png"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/01-isomenu.png" width=
"40%"></a>
14163 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/02-sme-lang.png"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/02-sme-lang.png" width=
"40%"></a>
14164 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/03-sme-place.png"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/03-sme-place.png" width=
"40%"></a>
14165 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/04-sme-keymap.png"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/04-sme-keymap.png" width=
"40%"></a>
14166 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/05-sme-profile.png"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/05-sme-profile.png" width=
"40%"></a>
14167 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/06-sme-autopart.png"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/06-sme-autopart.png" width=
"40%"></a>
14168 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/07-sme-popcon.png"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/07-sme-popcon.png" width=
"40%"></a>
14169 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/08-sme-rootpw1.png"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/08-sme-rootpw1.png" width=
"40%"></a>
14170 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/09-sme-rootpw2.png"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/09-sme-rootpw2.png" width=
"40%"></a>
14171 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/10-sme-firstuser.png"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/10-sme-firstuser.png" width=
"40%"></a>
14172 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/11-sme-firstusername.png"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/11-sme-firstusername.png" width=
"40%"></a>
14173 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/12-sme-firstuserpw1.png"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/12-sme-firstuserpw1.png" width=
"40%"></a>
14174 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/13-sme-firstuserpw2.png"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/13-sme-firstuserpw2.png" width=
"40%"></a>
14175 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/14-sme-part.png"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/14-sme-part.png" width=
"40%"></a>
14176 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/15-sme-debootstrap.png"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/15-sme-debootstrap.png" width=
"40%"></a>
14177 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/16-sme-tasksel.png"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/16-sme-tasksel.png" width=
"40%"></a>
14178 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/17-sme-wordlist.png"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/17-sme-wordlist.png" width=
"40%"></a>
14179 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/18-sme-tasksel.png"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/18-sme-tasksel.png" width=
"40%"></a>
14180 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/19-sme-ltsp.png"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/19-sme-ltsp.png" width=
"40%"></a>
14181 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/20-sme-grub.png"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/20-sme-grub.png" width=
"40%"></a>
14182 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/21-sme-finish-install.png"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/21-sme-finish-install.png" width=
"40%"></a>
14183 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/22-sme-finish-message.png"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/22-sme-finish-message.png" width=
"40%"></a></p>
14189 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
14194 <div class=
"padding"></div>
14196 <div class=
"entry">
14197 <div class=
"title">
14198 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Paul_Reidar_L_snesl_kken.html">Skolelinux-intervju: Paul Reidar Løsnesløkken
</a>
14204 <p>I serien med intervjuer av folk i
14205 <a href=
"http://www.skolelinux.org/">Skolelinux
</a>-miljøet, har jeg nå
14206 lyktes med å få tak i en skolemann som ikke er aktiv med utviklingen,
14207 men likevel har vært med nesten siden starten av prosjektet. Jeg
14208 ønsker derfor velkommen til Paul Reidar Løsnesløkken, en mann med
14209 mange års erfaring i bruk av Skolelinux.
</p>
14211 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong></p>
14213 <p>Jeg driftet tidligere IKT løsningen for skolene i
14214 <a href=
"http://www.nord-odal.kommune.no/">Nord-Odal
</a>. I dag er jeg
14215 IKT-konsulent for hele kommunen og samarbeider med
14216 <a href=
"http://www.hedmarken-ikt.no/">Hedmark-IKT
</a> for best mulig
14217 tjenester til kommunen. Jeg har bakgrunn som elektronikkreparatør og
14218 grunnskolelærer og har tatt en del fag innen IKT, i hovedsak
14219 driftsfag. IKT i Nord-Odal kommune blir i dag driftet av Hedmark IKT
14220 som er et samarbeid mellom Løten, Stange, Grue, Hamar, Kongsvinger og
14221 Nord-Odal. Jeg er fortsatt "IKT-personen" på skolene i kommunen og
14222 følger opp og gjør enkelte mindre endringer der.
</p>
14224 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong></p>
14226 <p>Kommunen satset på Skolelinux i
2004. Jeg var ikke med i
14227 beslutningsprosessen den gang, men ble likevel med fra starten når
14228 dette ble levert.
</p>
14230 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong></p>
14232 <p>Fordelene med Skolelinux er rask oppstart, sentral drift av
14233 klientene, klienter som jobber raskt og effektivt, bedre
14234 funksjonalitet på eldre utstyr og en ganske god programpakke med fri
14235 programvare som følger med. Løsningen med halvtykke klienter gjør at
14236 prosessering skjer lokalt med alltid ferske maskiner.
</p>
14238 <p>Skolelinux kan fungere godt på gammelt utstyr, men det er klart at
14239 utstyr også blir for gammelt selv for Skolelinux. I forbindelese med
14240 at vi nylig fikk nye servere og ny installasjon kastet jeg ut ca
60
14241 klienter som fortsatt var i drift etter at de var kjøpt godt brukt i
14242 2004. Noe var rundt
15 år gammelt, men var fortsatt i bruk. Noen
14243 klaget på at det nå gikk veldig tregt på en del pedagogiske nettsider
14244 med flash o.l. Det er fullt forståelig.
</p>
14246 <p>Jeg fikk nylig et spørsmål fra ungdomsskolens rektor om jeg kunne
14247 legge inn
<a href=
"http://freemind.sourceforge.net/">FreeMind
</a>, et
14248 tankekartprogram , på skolens elev-Windowsmaskiner. Lærerne hadde
14249 vært på kurs og ville ta dette i bruk. Skolen har ca halvparten av
14250 elevmaskinene på bærbare Windowsmaskiner. Da kunne jeg fortelle at
14251 dette programmet allerede lå inne på den nye Skolelinuxløsningen
14252 som nettopp var satt i drift, klart til bruk.
</p>
14254 <p>Vi har de bærbare maskinene på ungdomsskolen i domene med
14255 Skolelinux. Dette fungerer også meget bra nå. Elevene får opp en
14256 midlertidig windowsprofil når de logger på. Denne profilen slettes
14257 etter at de logger av, noe som medfører rene profiler hver gang de
14258 starter opp en maskin. De må lagre i sin Skolelinprofil, noe som
14259 medfører at de får tak i sine filer uavhengig av om de starter en
14260 Windowsmaskin eller en Skolelinuxklient. Det er mye mindre trafikk i
14261 det trådløse nettet etter at ikke hele profiler blir lastet opp til de
14262 enkelte Windowsmaskinene og tilbake når man avslutter. Jeg vet ikke om
14263 dette er standardoppsett i Skolelinux, men slik er vårt oppsett
14266 <p>Vi har i flere år satt opp vår løsning slik at skriverkøer slettes
14267 og skrivere startes hver natt. Hyggelig å høre at dette nå skal bli
14268 en standard i Skolelinuxløsningen. Dette har vært en god hjelp for
14271 <p>Elevene er lite opptatt av om de jobber på en Skolelinux eller en
14272 Windowsmaskin bare de har de programmene de trenger og at det virker
14273 når det skal brukes. Vi kjører mest mulig de samme programmene på
14274 Windows som i Skolelinux, som f.eks Audacity og LibreOffice.
</p>
14276 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong></p>
14278 <p>Lærere bruker hos oss Windows. Dette fordi de da selv har mer
14279 kontroll over sin maskin, kan bruke den overalt, og kan legge inn
14280 programmer selv når de trenger noe i forhold til kurs o.l de er
14281 på. Jeg tror lærernes selvstendighet her gjør dem tryggere på IKT-bruk
14282 generelt. Det at de av og til får opp advarsler og lignende gjør også
14283 at de må tenke igjennom og spørre om ting rundt datasikkerhet.
</p>
14285 <p>Det er en del programmer vi bruker som ikke finnes for Linux. Mest
14286 brukt er nok Photostory3 som brukes i mange sammenhenger, særlig på
14287 ungdomsskolen, bl.a. til å lage herbarier (plantesamling) . Dette
14288 finnes gratis for Windows, men er ikke fri programvare. Vi er opptatt
14289 av at programmer elevene bruker på skolen også kan brukes gratis
14290 hjemme. Det er også en del programmer som brukes til spesielle elever
14291 som bare går i Windows. Det er viktig med fokus på funksjoner og ikke
14292 på hvilket OS man bruker.
</p>
14294 <p>For oss er det kombinasjonen mellom Skolelinux og Windows som gir
14295 oss en god og hel løsning. Skolelinux er best der de er gode.
</p>
14297 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong></p>
14299 <p>Selv er det LibreOffice jeg bruker til daglig. Jeg bruker selv en
14300 Windowsmaskin. Jeg har benyttet en del fri programvare i forbindelse
14301 med sjekking av trafikk i nettverk, slik som Wireshark, men dette er
14302 jo ikke aktuelt for skolene. Jeg er generelt glad i programmer som
14303 fungerer på både Linux og Windows og gjerne MAC.
</p>
14305 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
14306 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong></p>
14308 <p>Det er viktig at det benyttes programmer som elevene også kan ta i
14309 bruk hjemme. Det skal da være enkelt, lovlig og gratis for
14310 elevene. Da er jeg ikke lenger veldig opptatt av om det kalles "fri
14311 programvare". For skolene tror jeg "gratis" og "funksjonelt" er bedre
14312 begreper enn "fri" i forhold til programmer. De fleste skiller nok
14313 ikke mellom "fri" og "gratis". Det er nå svært mange elever som
14314 benytter OpenOffice eller LibreOffice som sin primære kontorpakke
14321 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
14326 <div class=
"padding"></div>
14328 <div class=
"entry">
14329 <div class=
"title">
14330 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Peter_Hansteen.html">Skolelinux-intervju: Peter Hansteen
</a>
14336 <p>Etter en lang pause er det klart for neste mann ut i min serie med
14338 <a href=
"http://www.skolelinux.org/">Skolelinux
</a>-relaterte personer.
14340 Denne gangen har jeg besøk av et avtroppende styremedlem i
14341 <a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK
</a>, og en mann
14342 som har vært aktiv i Linux-miljøet i Bergen siden
90-tallet.
</p>
14344 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong></p>
14346 <p>Jeg heter Peter Hansteen, og jobber til daglig som seniorkonsulent
14347 i EDB ErgoGroup i Bergen. I praksis betyr det systemadministrasjon på
14348 Unix (primært Solaris, men en viss komponent av Linux). Men Solaris
14349 er for meg et relativt nytt bekjentskap, hovedplattformen min har
14350 generelt vært OpenBSD og til dels FreeBSD.
</p>
14352 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong></p>
14354 <p>Jeg husker ikke helt alle detaljene mer ;) - men jeg tror det var
14355 gjennom news-gruppen no.it.os.unix.linux.diverse, efn-listen og
14356 etterhvert også BLUG-miljøet her i Bergen. Vi hadde et par
14357 Skolelinux-sentrerte BLUG-møter for noen år siden, og det har vært et
14358 par Skolelinux-utviklersamlinger her.
</p>
14360 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong></p>
14362 <p>Jeg bruker dessverre ikke Skolelinux daglig. Men slik jeg kjenner
14363 prosjektet har det vært i stand til å ta opp i seg det beste av fri
14364 programvare i mange kategorier, så fra et sysadmin-perspektiv ser det
14365 ut som en svært behagelig sak. For brukerne er det vel både en fordel
14366 og en ulempe at det ikke er Windows. Men vi håper at fordelene med et
14367 fritt system etterhvert vil bli åpenbare for både elever, lærekrefter
14370 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong></p>
14372 <p>Vel, ulempen er vel først og fremst at andre aktører med mer
14373 kapitalmuskel har klart å etablere seg som det både lærere og foreldre
14374 føler seg trygge på, selv om det etter mitt hode ikke er noen grunn
14375 til å være spesielt trygg på de kommersielle alternativene.
</p>
14377 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong></p>
14379 <p>Når jeg får bestemme helt selv, bruker jeg kun fri programvare. Da
14380 helst med vekt på ting som kjører greit på OpenBSD. Hjemme er det
14381 OpenBSD, Ubuntu eller FreeBSD vi bruker. På skrivebordet er det en
14382 avveining mellom Gnome, KDE eller hva-det-nå-heter som er
14383 standardvalget i Ubuntu, ellers er det de kjente tingene som
14384 LibreOffice, Emacs, mplayer. På server er det selvfølgelig Apache,
14385 for overvåking både OpenNMS og Nagios (det bare ble sånn, og
14386 forskjellige siter). Jeg skriver til tider om slikt jeg holder på med
14388 <a href=
"http://bsdly.blogspot.com">http://bsdly.blogspot.com
</a>.
</p>
14390 <p>Men vi må nevne at selv vi har en Microsoft-ting som vi slår på når
14391 vi av en eller annen grunn må. Det betyr igjen vanligvis når en
14392 mobiltelefon eller en annen lukket elektronisk dings krever kontakt
14393 via en slik for å få oppdateringene sine.
</p>
14395 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
14396 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong></p>
14398 <p>Hadde vi hatt det rette svaret på det spørsmålet, så hadde vi
14399 gjerne hatt Skolelinux som førstevalg på alle skoler ;)
</p>
14401 <p>Men jeg tror vi må legge vekt på flere forskjellige ting. En helt
14402 sentral sak er å fokusere på fri programvare og åpne standarder som de
14403 demokratiske verdiene de faktisk er. Det har kanskje kommet litt for
14404 mye i bakgrunnen i forhold til strevet etter å lage det mest mulig
14405 'brukervennlige' systemet. Det er en tung vei å gå, så det er
14406 forståelig at freenix-aktivister heller velger å skrive kode og annet
14407 som er mer lystbetont. Mer praktisk tror jeg vi må gjøre i alle fall
14408 to ting: For det første sørge for å fortsette med å levere det best
14409 mulige frie produktet, slik at det er lett å både komme i gang og
14410 holde systemene i daglig drift, og for det andre
2) spore opp mulige
14411 aktivister der de finnes, via lokale brukergrupper, sosiale medier
14412 eller annet og sørge for at de fortsetter å være aktive. Mer og
14413 mindre uformelle treff kan være nyttig i tillegg til de mer
14414 organiserte møtene med foredrag, konferanser og utviklersamlinger.
</p>
14420 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
14425 <div class=
"padding"></div>
14427 <div class=
"entry">
14428 <div class=
"title">
14429 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_tt_Digitalt_Personvern_.html">Støtt Digitalt Personvern!
</a>
14435 <p>Datalagringsdirektivet er et grotesk angrep på rettsstaten og da
14436 det ble vedtatt i Stortinget ble det klart at alle som mener det
14437 liberale demokrati bør forsvares måtte stå sammen for å kjempe tilbake
14438 de totalitære strømninger i landet. Jeg ble derfor glad over å se at
14439 den nyopprettede foreningen Digitalt Personvern startet innsamling
14440 2011-
10-
18 for å gå til sak for å få prøvd lovligheten av direktivet.
14441 Direktivet er så langt prøvd for retten i flere land, blant annet
14442 Tsjekkia, Romania og Tyskland, og så vidt jeg vet har det hver gang
14443 blitt kjent ulovlig av høyesterett eller forfatningsdomstolen i
14444 landene. Jeg håper og tror det samme vil skje her i Norge.
</p>
14446 <p>Men for å finne ut av det må det finansiering til. Foreningen
14447 Digitalt Personvern tror det trengs minst
2 millioner kroner for å gå
14448 til sak og følge saken helt til ende, og i går fikk jeg endelig tid
14449 til å overføre min skjerv. Jeg har overført
3000,- til kampanjen, og
14450 oppfordrer hver og en av mine lesere å overføre minst like mye.
</p>
14453 <a href=
"http://www.digitaltpersonvern.no/bidra/">donasjonssiden
</a>
14454 til Digitalt Personvern for å finne kontonummer som kan brukes for å
14457 <p>Jeg rekker ikke skrive så mye om hvorfor datalagringsdirektivet må
14458 stoppes, så jeg nøyer meg denne gangen med en liten liste med lenker
14459 til aktuelle artikler og innlegg om temaet.
</p>
14463 <li><a href=
"http://www.uhuru.biz/?p=662">Skal Telenor forsvare statens
14464 bevisregister i retten?
</a> - bloggen til Jon Wessel-Aas,
14465 bidragsyter til foreningen Digitalt Personvern
</li>
14467 <li><a href=
"http://voxpublica.no/2011/10/varslere-bør-støtte-kampanjen-digital-personvern/">Varslere
14468 bør støtte kampanjen Digitalt Personvern
</a> - Vox Publica
</li>
14470 <li><a href=
"http://www.digi.no/880520/georg-apenes-starter-%ABdigitalt-personvern%BB">Georg
14471 Apenes starter «Digitalt personvern»
</a> - Digi.no
</li>
14473 <li><a href=
"http://blogg.abrenna.com/foredrag-om-digitalt-personvern/">Foredrag
14474 om Digitalt Personvern
</a> - bloggen til Anders Brenna, styremedlem
14475 i foreningen Digitalt Personvern
</li>
14477 <li><a href=
"http://www.nationen.no/2011/10/17/politikk/datalagringsdirektivet/eu/eu-direktiv/regjeringen/6990171/">Organisasjon
14478 vil prøve datalagringsdirektivet for retten
</a> - artikkel i Nationen
</li>
14480 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Martin_Bekkelund__En_stille_b_nn_om_Datalagringsdirektivet.html">Martin
14481 Bekkelund: En stille bønn om Datalagringsdirektivet
</a> - min
14484 <li><a href=
"http://tversover.wordpress.com/2011/10/21/digitalt-personvern-i-praksis/">Digitalt
14485 personvern i praksis
</a> - bloggen til Espen Andersen
</li>
14487 <li><a href=
"http://www.dagbladet.no/2011/10/22/kultur/data_og_teknologi/datalagringsdirektivet/tekno/personvern/18692696/">Tar
14488 kampen for personvernet til rettsalen
</a> - Dagbladet
</li>
14496 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/dld">dld
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>.
14501 <div class=
"padding"></div>
14503 <div class=
"entry">
14504 <div class=
"title">
14505 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_enkelt_laste_ned_filmer_fra_NRK.html">Hvordan enkelt laste ned filmer fra NRK
</a>
14511 <p>Ofte har jeg lyst til å laste ned et innslag fra NRKs nettsted for
14512 å se det senere når jeg ikke er på nett, eller for å ha det
14513 tilgjengelig når jeg en gang i fremtiden ønsker å referere til
14514 innslaget selv om NRK har fjernet det fra sine nettsider. I dag fant
14515 jeg et lite script som fikser jobben.
</p>
14517 <p>Scriptet er laget av Jan Henning Thorsen og tilgjengelig fra
14518 <a href=
"http://jhthorsen.github.com/snippets/nrk-downloader/">github
</a>,
14519 og gjør det veldig enkelt å laste ned. Kjør
<tt>nrk-downloader.sh
14520 http://www1.nrk.no/nett-tv/klipp/
582810</tt> for å hente ned et enkelt
14521 innslag eller
<tt>nrk-downloader.sh
14522 http://www1.nrk.no/nett-tv/kategori/
3521</tt> for å laste ned alle
14523 episodene i en serie.
</p>
14525 <p>Det er ikke rakettforskning å laste ned NRK-"strømmer", og
14526 tidligere gjorde jeg dette manuelt med mplayer. Scriptet til
14527 Hr. Thorsen gjør det raskere og enklere for meg, men jeg vil ikke si
14528 at det er en revolusjonerende løsning. Jeg mener jo fortsatt at
14529 påstanden fra NRKs ansatte om at det er
14530 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Best___ikke_fortelle_noen_at_streaming_er_nedlasting___.html">vesensforskjellig
14531 å legge tilgjengelig for nedlasting og for streaming
</a> er
14538 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web
</a>.
14543 <div class=
"padding"></div>
14545 <div class=
"entry">
14546 <div class=
"title">
14547 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/40_kommuner_lenker_n__til_FiksGataMi_fra_sine_nettsider___gj_r_din_.html">40 kommuner lenker nå til FiksGataMi fra sine nettsider - gjør din?
</a>
14553 <p>Siden lansering av NUUGs tjeneste
14554 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi
</a>, en tjeneste for å
14555 gjøre det enkelt for innbyggerne og rapportere og holde rede på status
14556 for rapporter om problemer med offentlig infrastruktur, har tusenvis
14557 av innbyggere bidratt med meldinger. Og spesielt gledelig er det at
14558 det at de fleste i offentlige selv ser verdien av tjenesten. For noen
14559 dager siden oppdaget jeg nok en kommune som hadde lagt inn lenke til
14560 FiksGataMi fra forsiden sine nettsider, og slik omfavnet tjenesten som
14561 sin egen. Det er dermed
40 kommuner som lenker til FiksGataMi, og det
14562 utgjør nesten
10 prosent av kommunene i Norge. :)
</p>
14564 <p>Det gjelder så langt Askøy kommune, Audnedal kommune, Aure kommune,
14565 Bærum kommune, Farsund kommune, Flekkefjord kommune, Folldal kommune,
14566 Grue kommune, Hadsel kommune, Hamar, Hægebostad kommune, Kongsberg
14567 kommune, Kristiansund kommune, Kvinesdal kommune, Kviteseid kommune,
14568 Levanger kommune, Lindesnes kommune, Lyngdal kommune, Lørenskog
14569 kommune, Løten kommune, Mandal kommune, Marnardal kommune, Moss
14570 kommune, Namsos kommune, Nissedal kommune, Sirdal kommune, Spydeberg
14571 kommune, Stjørdal kommune, Stord kommune, Søgne kommune, Sør-Odal
14572 kommune, Tolga kommune, Tynset kommune, Tysvær kommune, Ullensvang
14573 Herad, Vennesla kommune, Verdal kommune, Vågan kommune, Vågå kommune
14574 og Åseral kommune. Hvis din kommune ikke er på listen, hva med å
14575 sende dem en epost og foreslå at de også lenker til FiksGataMi?
</p>
14577 <p>Her er et generalisert eksempel til meldingen kan sende til sin
14578 kommune basert på en epost utvikleren Ørjan Vøllestad sendte til sin
14579 kommune og som fikk kommunen til å lenke til FiksGataMi:
</p>
14583 Subject: Gjøre FiksGataMi tilgjengelig fra kommune websiden
14584 To: kontakt@min.kommune.no
14588 Jeg bor i Min kommune og lurte på om Min kommune kunne lagt en link
14589 til FiksGataMi på forsiden, lett tilgjengelig slik andre kommuner har
14590 gjort. Se eksempler under på hvordan det er gjort tilgjengelig og en
14591 liste over kommuner som har tilgjengeliggjort fiksgatami.no fra
14594 Hvis det ikke er ønskelig, ønsker jeg en tilbakemelding på hvorfor
14595 ikke. Jeg liker fiksgatami og synes tjenesten er super og gjør det
14596 lettere for kommuner å følge opp innmeldte saker fra innbyggerne.
14598 Se
<a href=
"http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/tips">http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/tips
</a> for spørsmål og svar mellom
14599 andre kommuner og fiksgatami.
14600 Se hovedsiden for tjenesten,
<a href=
"http://www.fiksgatami.no/">http://www.fiksgatami.no/
</a>
14601 De har allerede en Android applikasjon som kan promoteres,
14602 <a href=
"https://market.android.com/details?id=no.fiksgatami">https://market.android.com/details?id=no.fiksgatami
</a>
14604 F.eks.
<a href=
"http://www.mandal.kommune.no/">Mandal
</a> har lenke til FiksGataMi på alle sine sider under
14605 overskriften "Min side / Selvbetjening".
14607 Mange andre kommuner har også omfavnet FiksGataMi, og lenket inn til
14608 tjenesten fra sine sider. Det gjelder så langt:
14610 1. Askøy kommune, https://www.askoy.kommune.no/
14611 2. Audnedal kommune, http://www.audnedal.kommune.no/
14612 3. Aure kommune, http://www.aure.kommune.no/
14613 4. Bærum kommune, https://www.baerum.kommune.no/
14614 5. Farsund kommune, http://www.farsund.kommune.no/
14615 6. Flekkefjord kommune, http://www.flekkefjord.kommune.no/
14616 7. Folldal kommune, http://folldal.kommune.no/
14617 8. Grue kommune, http://www.grue.kommune.no/
14618 9. Hadsel kommune, http://www.hadsel.kommune.no/
14619 10. Hamar, http://www.hamar.kommune.no/category.php?categoryID=
1198
14620 11. Hægebostad kommune, http://www.haegebostad.kommune.no/
14621 12. Kongsberg kommune, http://www.kongsberg.kommune.no/
14622 13. Kristiansund kommune, http://www.kristiansund.kommune.no/
14623 14. Kvinesdal kommune, http://www.kvinesdal.kommune.no/
14624 15. Kviteseid kommune, http://www.kviteseid.kommune.no/
14625 16. Levanger kommune, http://www.levanger.kommune.no/
14626 17. Lindesnes kommune, http://www.lindesnes.kommune.no/
14627 18. Lyngdal kommune, http://www.lyngdal.kommune.no/
14628 19. Lørenskog kommune, http://www.lorenskog.kommune.no/
14629 20. Løten kommune, http://www.loten.kommune.no/
14630 21. Mandal kommune, http://www.mandal.kommune.no/
14631 22. Marnardal kommune, http://www.marnardal.kommune.no/
14632 23. Moss kommune, http://www.moss.kommune.no/
14633 24. Namsos kommune, http://www.namsos.kommune.no/
14634 25. Nissedal kommune,
14635 http://www.nissedal.kommune.no/Tenester/Lokalt/Trygge%
20Nissedal.aspx
14636 26. Sirdal kommune, http://sirdal.kommune.be/
14637 27. Spydeberg kommune, http://www.spydeberg.kommune.no/
14638 28. Stjørdal kommune, https://www.stjordal.kommune.no/
14639 29. Stord kommune, http://www.stord.kommune.no/
14640 30. Søgne kommune, http://www.sogne.kommune.no/
14641 31. Sør-Odal kommune, http://www.sor-odal.kommune.no/
14642 32. Tolga kommune, http://tolga.kommune.no/
14643 33. Tynset kommune, http://www.tynset.kommune.no/
14644 34. Tysvær kommune, http://www.tysver.kommune.no/
14645 35. Ullensvang Herad,
14646 http://www.ullensvang.herad.no/index.php?option=com_content&view=article&id=
184:fiksgatami&catid=
1:naering-og-utvikling&Itemid=
174
14647 36. Vennesla kommune, http://www.vennesla.kommune.no/
14648 37. Verdal kommune, http://www.verdal.kommune.no/
14649 38. Vågan kommune, http://www.vagan.kommune.no/
14650 39. Vågå kommune, http://www.vaga.kommune.no/
14651 40. Åseral kommune, http://www.aseral.kommune.no/
14655 <p>Ellers kan jeg melde at FiksGataMi har fått støtte for å rapportere
14656 inn via
<a href=
"http://www.open311.org/">Open311
</a>-grensesnittet i
14657 tillegg til å bruke epost. Det betyr at hvis det offentlige
14658 implementerer Open311-grensesnitt på sin interne database for å
14659 håndtere henvendelser, så kan FiksGataMi-rapporterer sendes direkte
14660 dit uten å gå via epost. Det kan spare litt arbeidstid hos kommuner,
14661 fylker og vegvesen. Støtten er utviklet av
14662 <a href=
"http://www.mysociety.org/">mySociety
</a> i England og allerede
14663 i bruk der. Vi håper en norsk etat melder sin interesse for å bruke
14664 Open311 og dermed slippe å håndtere meldingene som epost.
</p>
14670 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
14675 <div class=
"padding"></div>
14677 <div class=
"entry">
14678 <div class=
"title">
14679 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kommunevalget_m__visst_kontrollregnes_p_.html">Kommunevalget må visst kontrollregnes på
</a>
14682 14th September
2011
14685 <p>En artikkel i aftenbladet påstår at valgsystemet til EDB Ergogroup
14686 <a href=
"http://www.aftenbladet.no/innenriks/politikk/valg/De-Grnne-regner-seg-inn-i-bystyret-2864487.html">ikke
14687 regner riktig mandatfordeling
</a> i Stavanger. Det høres for meg ut
14688 som om innbyggerne i Norge er nødt til å kontrollregne på
14689 mandatfordelingen for å sikre at valget går riktig for seg. Det tar
14690 jeg som nok et argument for nøyere kontroll av det norske
14697 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg
</a>.
14702 <div class=
"padding"></div>
14704 <div class=
"entry">
14705 <div class=
"title">
14706 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Noen_problemer_rundt_unikt_nummererte_stemmesedler_i_norske_valg.html">Noen problemer rundt unikt nummererte stemmesedler i norske valg
</a>
14709 13th September
2011
14712 <p>I digi.no forklarer Ergo Group at gårdagens problemer med
14713 opptelling av stemmesedler ved kommunevalget var at
14714 <a href=
"http://www.digi.no/877938/ikke-programmeringsshy%3Bfeil-i-valgshy%3Bsystemet">noen
14715 stemmesedler ikke hadde unike løpenummer
</a>, og at programvaren som
14716 ble brukt til telling ikke var laget for å håndtere dette. Jeg ble
14717 svært overrasket over å lese at norske stemmesedler har unike
14718 løpenummer, da min forståelse er at det går på bekostning av kravet om
14719 hemmelige valg.
</p>
14721 <p>Jeg har ikke god oversikt over hvilke problemer dette kan skape for
14722 hemmelig valg, men her er noen scenarier som virker problematiske for
14725 <p>(
1) Jomar og Bertil avtaler at Bertil skal stemme på Lurepartiet
14726 med stemmeseddelen som Bertil får utlevert fra Jomar, og belønnes for
14727 dette. Stemmeseddelen har et unikt løpenummer, og ved opptellingen
14728 sjekker Jomar at stemmeseddelen til Lurepartiet det unike løpenummeret
14729 er med i stemmesedlene som ble talt opp før Bertil får sin belønning.
14730 Unike løpenummer legger så vidt jeg kan forstå opp til kjøp og salg av
14733 <p>(
2) Jomar har også jobb som valgobservatør, og har gått igjennom
14734 avlukkene og notert parti og løpenummer for alle stemmesedlene i
14735 avlukkene. Har er i tillegg jevnlig innom og sjekker hvilke
14736 løpenummer som er igjen i avlukkene (lar seg ganske raskt og enkelt
14737 gjøre med en mobiltelefon med kamera som kan ta bilder av alle
14738 løpenumrene). Når en person han vil vite hva stemmer kommer innom,
14739 sammenligner han stemmesedler i avlukkene før og etter at vedkommende
14740 har vært innom, og sjekker så om løpenummeret som var på stemmeseddel
14741 (eller sedlene) som forsvant fra avlukket dukker opp under
14742 opptellingen. Det kan på den måten være mulig å finne ut hva en
14743 person stemte. Hvis personen tar med seg en stemmeseddel fra alle
14744 partiene vil det fortsatt være mulig å finne ut hvilken av disse som
14745 ble talt opp, slik at en ikke kan beskytte seg på det viset.
</p>
14747 <p>Jeg er ikke sikker på hvor realistiske disse scenariene er i dag,
14748 dvs. hvilke andre prosedyrer som finnes i det norske valget for å
14751 <p>Det er dog ingen tvil om at det er lurt å nummerere stemmesedler
14752 ved opptelling for å sikre at ingen forsvinner i prosessen med å telle
14753 opp stemmer, men det må gjøres når stemmeurnene åpnes og ikke før
14754 innbyggerne avgir sin stemme.
</p>
14756 <p>Under Go Open
2009 presenterte Mitch Trachtenberg fra Humboldt
14757 County, California hvordan
14758 <a href=
"http://goopen2009.friprog.no/program/48-freevalg">de laget et
14759 system som kontrolltalte stemmene
</a> der ved hjelp av en scanner med
14760 arkmater og fri programvare. Der ble stemmesedlene unikt nummerert
14761 før scanning, og det er laget en CD med bilder av alle stemmesedler
14762 slik at enhver kan kontrolltelle stemmene selv hvis de ønsker det.
14763 Kanskje en ide også for Norge? Programvaren er så vidt jeg vet fri
14764 programvare, og tilgjengelig fra
14765 <a href=
"http://www.tevsystems.com/">hans nettsted
</a></p>
14771 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg
</a>.
14776 <div class=
"padding"></div>
14778 <div class=
"entry">
14779 <div class=
"title">
14780 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_l_gnpropaganda_fra_BSA.html">Mer løgnpropaganda fra BSA
</a>
14786 <p>I år igjen er Microsoft-politiet BSA ute med løgnpropagandaen sin.
14787 Hvert år de siste årene har BSA, lobbyfronten til de store
14788 programvareselskapene som Microsoft og Apple, publisert en rapport der
14789 de gjetter på hvor mye piratkopiering påfører i tapte inntekter i
14790 ulike land rundt om i verden. Resultatene er alltid tendensiøse.
14791 Den siste rapporten er tilgjengelig fra
14792 <a href=
"http://portal.bsa.org/globalpiracy2010/downloads/opinionsurvey/survey_global.pdf">deres
14795 <p>Den har fått endel dekning av journalister som åpenbart ikke har
14796 tenkt på å stille kritiske spørsmål om resultatene. Se f.eks.
14797 <a href=
"http://www.digi.no/877642/halvparten-bruker-pirat-program">digi.no
</a>,
14798 <a href=
"http://www.hardware.no/artikler/halvparten_av_alle_pc-brukere_er_pirater/101791">hardware.no
</a>
14800 <a href=
"http://www.aftenposten.no/forbruker/digital/article4220787.ece">aftenposten.no
</a>.
</p>
14802 <p>BSA-undersøkelsene er søppel som inneholder oppblåste tall, og
14803 har gjentatte ganger blitt tatt for dette. Her er noen interessante
14804 referanser med bakgrunnsinformasjon.
</p>
14808 <li><a href=
"http://www.idg.no/selskaper/article190966.ece">Fnyser av
14809 nye pirattall fra BSA
</a> Computerworld Norge
2011.
</li>
14811 <li><a href=
"http://www.idg.se/2.1085/1.229795/bsa-hoftade-sverigesiffror">BSA
14812 höftade Sverigesiffror
</a> Computerworld Sverige
2009.
</li>
14814 <li><a href=
"http://www.v3.co.uk/v3-uk/opinion/1972843/bsa-piracy-figures-shot-reality">BSA
14815 piracy figures need a shot of reality
</a> v3.co.uk
2009</li>
14817 <li><a href=
"http://www.michaelgeist.ca/content/view/3958/125/">Does The WIPO Copyright Treaty Work? The Business Software Association Piracy Data
</a> Michael Geist blogg
2009</li>
14819 <li><a href=
"http://torrentfreak.com/australian-govt-draft-says-piracy-stats-made-up/">Australian
14820 govt draft says piracy stats are made up
</a> Torrentfreak
2006.
</li>
14822 <li><a href=
"http://www.boingboing.net/2006/05/19/is_one_months_piracy.html">Is
14823 one month's piracy worth more than France's GDP?
</a> Boing Boing
14826 <li><a href=
"http://www.idg.no/bransje/bransjenyheter/article6603.ece">Sviende
14827 kritikk mot pirat-tall
</a> Computerworld Norge
2005.
</li>
14831 <p>Personlig skulle jeg ønske BSA var enda mer ivrig og mer hardhendt
14832 i å håndheve de ikke-frie programvarelisensene (og de er ganske ivrige
14833 allerede), slik at brukerne av disse forsto vilkårene bedre. Jeg tror
14834 nemlig ingen som forstår vilkårene vil akseptere dem og at det vil
14835 føre til at flere tar i bruk fri programvare.
</p>
14841 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bsa">bsa
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>.
14846 <div class=
"padding"></div>
14848 <div class=
"entry">
14849 <div class=
"title">
14850 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Flytting_er_et_tidssluk.html">Flytting er et tidssluk
</a>
14856 <p>I sommer kom plutselig en veldig fint hus til salgs i Nydalen, så
14857 vi ble brått eier av et hus og skal
14858 <a href=
"http://www.finn.no/finn/realestate/homes/object?finnkode=30237179">selge
14859 vår leilighet i Nydalen Allé
</a> (visning
2011-
08-
28), pakke for
14860 flytting, fotografering og visning, og generelt omstrukturere alt vi
14861 holder på med i noen måneder. Det har pågått siden i sommer, og er
14862 for øyeblikket forklaringen om hvorfor jeg er så lite aktiv med
14863 blogging, fri programvareutvikling, NUUG-foreningsarbeide og annet.
14864 Jeg håper det blir bedre etter flytting i oktober.
</p>
14870 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
14875 <div class=
"padding"></div>
14877 <div class=
"entry">
14878 <div class=
"title">
14879 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronisk_stemmegiving_over_Internet_og_datalagringsdirektivet.html">Elektronisk stemmegiving over Internet og datalagringsdirektivet
</a>
14885 <p>I dag slo det meg hvordan Datalagringsdirektivet vil kunne gjøre
14886 det enklere å vite hvem som har stemt hva med elektronisk stemmegiving
14887 slik den planlegges gjennomført i Norge i høst.
</p>
14889 <p>Litt bakgrunnsinformasjon er kanskje nødvendig. Siden før
2006 har
14890 <a href=
"http://www.regjeringen.no/nb/dep/krd/prosjekter/E-valg-2011-prosjektet.html">staten
14891 jobbet med å få på plass elektronisk stemmegiving
</a> i Norge, der
14892 borgerne kan stemme via en datamaskin i et stemmelokale eller via en
14893 nettleser over Internet. Slike valg
14894 <a href=
"http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-2006-09.pdf">er
14895 mindre demokratiske
</a> enn de valgene vi har hatt i Norge de siste
14896 årene. En kan anta at for hver stemme som blir registrert i et slikt
14897 system vil det notert tidspunktet stemmen ble registrert.
</p>
14899 <p>I mars i år vedtok stortinget å innføre
14900 <a href=
"http://bsdly.blogspot.com/2010/12/ikke-styrket-personvern-men-brev-og.html">elektronisk
14901 brev- og besøkskontroll av hele Norges befolkning
</a>, da en vedtok at
14902 EUs datalagringsdirektiv skulle innlemmes i det norske lovverket.
14903 Denne kommunikasjonskontrollen innebærer blant annet at oppkoblinger
14904 med nettleser blir registert. Det som ble vedtatt i mars innebærer
14905 ikke at det blir registrert hvilken nettside en besøkte, men det vil
14906 bli registrert en forbindelse mellom datamaskinene som er involvert.
14907 Dvs. når en besøker http://www.nuug.no/aktiviteter/
20110809-forgerock/
14908 fra sin maskin med adressen cm-
84.208.83.178.getinternet.no (tilfeldig
14909 valgt adresse for Get-kunde), så vil tidspunktet, og adressene
14910 www.nuug.no og cm-
84.208.83.178.getinternet.no bli registrert. En kan
14911 bruke adressen cm-*.getinternet.no til å identifisere
14912 kunde/husstand.
</p>
14914 <p>Gitt at elektronisk stemmegiving via nettleser over Internet vil
14915 koble seg opp til datamaskinen som samler inn stemmer, så vil en altså
14916 ha et register over hver enkelt stemme knyttet mot tidspunkt, og et
14917 annet register som viser når kunder/husstander koblet seg opp mot
14918 datamaskinen som samler inn stemmer. Ved å koble disse registrene ved
14919 hjelp av tidspunktet registrert i begge vil det ofte være mulig å
14920 finne ut hva kunder/husstander har stemt, uten å måtte knekke
14921 kryptering involvert i selve stemmesankingsystemet. Det vil være
14922 mindre treffsikkert hvis flere stemmer blir registrert på samme
14923 tidspunkt, hvis stemmene er gitt til forskjellige partier, men en vil
14924 ha en viss ide hvilke partier det må ha vært ved å se hvilke partier
14925 som fikk stemmer på det aktuelle tidspunktet.
</p>
14927 <p>Hvordan kan en vite at dette ikke blir gjort i dag? Det vil være
14928 umulig for en borger å kontrollere hva som skjer på datamaskinen som
14929 samler inn stemmer. De som står bak den norske elektroniske
14930 stemmegivingsløsningen har gitt ut kildekode som hevdes å være
14931 identisk med den som brukes til innsamling av stemmer, men det er ikke
14932 mulig for innbyggerne i Norge å kontrollere at den kildekoden er brukt
14933 til å lage programmene som brukes. Det vil f.eks. være trivielt for
14934 de som kontrollerer denne datamaskinen å legge inn ekstra kode som
14935 sender kopi av alle stemmer til en annen database utenfor valgstyrenes
14936 kontroll. Det påstås fra USA at det ble gjort med noen av de
14937 elektroniske stemmegivingsboksene der. Kanskje det påstås at
14938 stemmetellings-systemet ikke vil notere tidspunkt for hver enkelt
14939 stemme, men også dette vil det være umulig for oss innbyggerne å
14940 egenhendig kontrollere. Jeg vil ha valgsystemer som hver enkelt
14941 innbygger kan kontrollere, ikke et der vi må stole på påstander om
14942 systemet som ikke kan kontrolleres av hver enkelt innbygger.
</p>
14948 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/dld">dld
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg
</a>.
14953 <div class=
"padding"></div>
14955 <div class=
"entry">
14956 <div class=
"title">
14957 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Et_bilde_p__problemet_med_programvarepatenter.html">Et bilde på problemet med programvarepatenter
</a>
14964 <a href=
"http://www.huffingtonpost.com/2011/08/04/patent-reform-congress_n_906278.html">en
14965 artikkel i Huffington Post om patentreform i USA
</a> fikk jeg et
14966 interessant bilde på problemet med programvarepatenter. Problemet er
14967 at staten deler ut usynlige "eiendommer" med uklare eiendomsgrenser,
14968 som gjør det umulig å vite om en er på annen manns grunn hvis en ikke
14969 har kjennskap til at "eiendommen" finnes, og selv når en vet om den
14970 usynlige "eiendommen" er det umulig å vite på hvilken side av grensen
14971 en befinner seg.
</p>
14973 <p>Hvis du er interessert i problemområdet programvarepatenter, så har
14975 <a href=
"http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/patent">epostliste om
14976 temaet
</a>. Alle er hjertelig velkomne som abonnenter.
</p>
14982 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>.
14987 <div class=
"padding"></div>
14989 <div class=
"entry">
14990 <div class=
"title">
14991 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fint_at_milit_ret_ikke_ble_aktivisert_22__juli.html">Fint at militæret ikke ble aktivisert
22. juli
</a>
14997 <p>I
<a href=
"http://www.dagsavisen.no/innenriks/article518719.ece">gårdagens
14998 dagsavis
</a> gjøres det et poeng av at Forsvarets spesialkommando ikke
14999 ble tatt i bruk da en rykket ut under aksjonene
22. juli. Personlig
15000 må jeg innrømme at jeg et glad for at militæret ikke ble tatt i bruk,
15001 og ser ikke det som et problem slik journalisten legger opp til.
15002 Politi er trent opp til å forholde seg til sivile regler, mens
15003 militæret er trent opp til å forholde seg til militære regler. For å
15004 si det litt flåsete, så skal politiet spørre først og skyte etterpå,
15005 mens militæret skal skyte først og spørre etterpå. Jeg vil helst kun
15006 ha den første gjengen i aktiv operasjon blant sivile i Norge.
</p>
15008 <p>Ikke at jeg egentlig tror våre folk i militæret er mer skyteglade
15009 enn folk i politiet, men de er trent forskjellig og med forskjellig
15010 mål for treningen. Politiet er trent på å operere blant sin egen
15011 sivilbefolkning, mens militære er trent på å operere blant fiendtlige
15012 tropper. Jeg tror det er en vesentlig forskjell.
</p>
15018 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>.
15023 <div class=
"padding"></div>
15025 <div class=
"entry">
15026 <div class=
"title">
15027 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fin_minnemarkering_p__Stortinget_i_dag.html">Fin minnemarkering på Stortinget i dag
</a>
15033 <p>Jeg hadde anledning, så jeg deltok på
15034 <a href=
"http://www.stortinget.no/no/Hva-skjer-pa-Stortinget/Nyhetsarkiv/Forsidenyheter/2010-2011/Minnemote-mandag-1-august-kl-12/">minnemarkeringen
15035 på Stortinget
</a> i dag. Det var en fin markering, og jeg likte talene.
15036 For meg er demokrati, åpenhet og humanitet fundert på frihet, som jeg
15037 håper vi alle vil bidra til å beskytte i tiden som kommer. Jeg
15038 registrerer at det i Danmark
15039 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article4189002.ece">diskuteres
15040 å redusere friheten
</a>. Vi bør vite bedre her i Norge. Stoltenberg
15041 berørte retten til å feile, og den er nært knyttet til muligheten til
15042 å lykkes. Begge deler krever at en har friheten til å prøve, og den
15043 er viktig i et samfunn. Friheten til å prøve begrenses når kontroll
15046 <p>Det at noen av stolene i stortingssalen var tomme ga en litt
15047 uventet ramme til markeringen. Jeg hadde regnet med at
15048 stortingsrepresentanter, regjeringsmedlemmer og kongehus til sammen
15049 ville fylle alle setene. Vet ikke hvem som skulle sittet der det var
15050 ledige plasser, men antar noen var opptatt andre steder. Kanskje i
15051 begravelser, eller rett og slett var blitt drept (har ikke hørt at
15052 noen i Stortinget ble drept, men kan ha gått glipp av noe). Det at
15053 noen manglet synes jeg illustrerte minnestundens poeng godt. Vi
15054 mangler noen som skulle ha vært blant oss. Det kan aldri gjøres om,
15055 og bør aldri glemmes.
</p>
15061 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>.
15066 <div class=
"padding"></div>
15068 <div class=
"entry">
15069 <div class=
"title">
15070 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Frode_Jemtland.html">Skolelinux-intervju: Frode Jemtland
</a>
15076 <p>Neste mann ut i min serie med intervjuer av Skolelinux-relaterte
15077 personer er en tidligere styreleder i
15078 <a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK
</a> som var med
15080 <a href=
"http://www.skolelinux.org/">Skolelinux
</a>-prosjektet.
</p>
15082 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong></p>
15084 <p>Mitt navn er Frode Jemtland, og jeg jobber i Hedmark IKT, som er et
15085 driftsselskap for Grue, Hamar, Kongsvinger, Løten, Nord-Odal og Stange
15086 kommuner. Her er jeg leder for avdelingen Løsninger og Arkitektur. Vi
15087 har i hovedansvar for servere, infrastruktur og løsninger som
15090 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong></p>
15092 <p>Jobbet i IBM fra
2000, og da spesielt med Linux. Dette var da et av
15093 de mest tydelige linux prosjektene i Norge, og her ønsket jeg å
15094 bidra. Var aktivt med i prosjektet i
4-
5 år.
</p>
15096 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong></p>
15098 <p>Fordelene slik jeg ser det er den sentraliserte driftmodellen, og
15099 alle de vel gjennomtenkte løsningene som er inkludert i denne
15100 løsningen. Samtidig er det basert på en stabil, og godt kjent
15101 plattform. Dette vil si at man har en løsning som skal være mye
15102 tilgjengelig, og hvor det er relativt enkelt å få tak i personer som
15103 kan mye om den grunnleggende plattformen.
</p>
15105 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong></p>
15107 <p>De største utfordringene med en løsningen er at den er intensiv på f.eks
15108 nettverk. I seg selv ikke et problem for en enkelt skole, men skal løsningen
15109 kjøres i større skala, med sentraliserte servere, så gir dette noen
15112 <p>Utifra hva jeg har sett på større installasjoner så er det ikke så
15113 enkelt å skjønne, hva som bør gjøres for at den skal skaleres opp, og
15114 da ta godt vare på alle sider av dette, ikke bare mer server å fordele
15115 last/trykk, men hvordan også beholde robustheten og fleksibiliteten i
15118 <p>En annen utfordring er at stadig flere produkter som skal brukes i
15119 skoleløsningen ikke er laget til å kunne brukes i en
15120 skolelinuxløsning. Det blir derfor fort mye skreddersøm i de
15121 forskjellige installasjonene, for å få diverse pedagogiske programmer,
15122 webløsninger, smartboards, m.m. til å fungere. Man er også en for
15123 liten kundebase til at leverandørene ønsker å gjøre noe med
15124 utfordringen. Problemet overlates til oss.
</p>
15126 <p>Det er også en kontinuerlig utfordring rundt problemet med å holde
15127 programvare på stabile versjoner, kontra å få ny funksjonalitet. Dette
15128 er jo en konflikt mellom oss som ønsker å drifte en stabil, og
15129 kostnadseffektiv løsning, mot sluttbrukerne som ønsker seg funksjoner
15130 det er vant med fra andre løsninger, eller som de må ha for at et
15131 eller annet nytt produkt skal fungere i løsningen. Dette er en
15132 utfordring også for andre plattformer.
</p>
15134 <p>En siste utfordring som ikke har noe med løsningen å gjøre, men med
15135 det omkringliggende miljøet denne skal kjøre i, er at de enhetene som
15136 skal drifte dataløsninger for kommuner og fylkeskommuner begynner å
15137 profesjonaliseres, og er da avhengig av å ha standard løsninger for å
15138 drifte store brukermasser. MS er selvsagt klar over dette, og har jo
15139 nå flere områder de begynner å bli veldig dominerende på. Den største,
15140 og mest problematiske er katalogtjenesten. Man får snart ikke tak i
15141 større løsninger som ikke krever en AD. Når man da har store enheter
15142 som drifter både kommunalt ansatte og skoler, så vil det være et
15143 stordriftargument å standardisere på en katalog tjeneste, og da har
15144 man ikke noe valg. Her er alle slike driftsenheter for små til å få
15145 gjort om på dette. Her burde konkurransemyndighetene kommet på
15146 banen. Men konkurransetilsynet i USA griper sjeldent (og ikke før det
15147 har gått veldig lang tid) inn i monopolsituasjoner så lenge
15148 monopolisten er et amerikansk firma, så da har vel ikke andre
15149 myndigheter så mye de skulle ha sagt....
</p>
15151 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong></p>
15153 <p>Privat kjører jeg Debian på alle mine datamaskiner. Det gjør jeg
15154 også på min jobbmaskin. Vi har også
15-
20 linux servere av typene
15155 SuSE, Debian, Redhat, CentOS m.m. Jeg bruker derfor mye fri
15156 programvare. Av enkelt programmer kan sikkert masse nevnes. Hvis vi
15157 skal begrense oss til daglig, så må jeg si: OpenOffice, Firefox,
15158 Kontact, Kopete, Amarok,
15159 <a href=
"http://gramps-project.org/">Gramps
</a>, Kate, ssh, bash,
15160 rsync, backuppc m.m.
</p>
15162 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
15163 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong></p>
15165 <p>Det er et godt spørsmål, som jeg har lurt på selv.
</p>
15167 <p>Argumentene som ofte har vært brukt om at ting koster mindre holder
15168 ikke mål når man ser på hva som faktisk koster penger. Det er de
15169 ansatte som er en kostnadsdriver. Det vil si at hvis man har et system
15170 som den ansatte kan, så vil en kostnad på dette systemet kunne
15171 forsvares ganske mye ved at den ansatte gjør dette raskere og
15172 effektivt. Også uten å måtte eventuelt leie inn folk.
</p>
15174 <p>Jeg syns det er viktigere å fokusere på prinsippet med å velge fri
15175 programvare, men det er også et felt hvor man fort møter lite
15176 forståelse blant de ansatte i skolen.
</p>
15178 <p>Her må nok strategien fortsette å være at de sentrale myndighetene
15179 må sende tydelige signaler for hva de ønsker at offentlige enheter
15180 skal gjøre. Det var mye positivt på gang ang. dette for et par år
15181 siden. Både med eNorge og eKommune planene, men dette syns jeg har
15182 stoppet opp. En del av dette kan jo kanskje være usikkerheten som
15183 etter hvert har blitt, når man har sett kompleksiteten i de
15184 prosjektene som har blitt igangsatt. Det har også blitt noe usikkerhet
15185 i markedet ref. Sun, Oracle, Novell, Microsoft m.m. Samtidig har jo
15186 også de proprietære programleverandørene sørget for å endre sine
15187 lisenser slik at man uansett ikke slipper unna kostnaden til deres
15188 produkter, selv om man skulle velge alternativer. Da er det økonomiske
15189 argumentet, som jeg nevnte tidligere, spilt ganske godt ut over
15196 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
15201 <div class=
"padding"></div>
15203 <div class=
"entry">
15204 <div class=
"title">
15205 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Overv_kningslogikkens_fallitt.html">Overvåkningslogikkens fallitt
</a>
15211 <p>Det er vanskelig å få gjort noe fornuftig i dag, etter gårdagens
15212 tragiske hendelse. Tankene går til de som har mistet sine nærmeste.
15213 Jeg kan ikke forstille meg hvor tungt de har det nå, og jeg håper alle
15214 jeg kjenner har klart seg.
</p>
15216 <p>Jeg undres på hva motivasjonen til de som står bak kan være? Jeg
15217 tror en må være ganske desperat for å ty til slike midler, og oppleve
15218 at alle andre påvirkningsmuligheter er blokkert. Mon tro om
15219 Stortingets totalitære vedtak
4. april i år om å lovfeste massiv
15220 overvåkning av hele befolkningen bidro? Jeg undres også på om at
15221 gårdagens bombing og massedrap er resultat av de fremmedfiendtlige
15222 holdninger som har spredt seg i Norge i mange år, kombinert med
15223 Stortingets og regjeringens villighet til å forlate de verdier som
15224 vårt liberale demokrati er tuftet på (ved å legge opp til registrering
15225 og overvåkning av borgere som _ikke_ er mistenkt for noe
15228 <p>En ting er ganske klart, dog. Massiv kameraovervåkning bidrar ikke
15229 til å hindre slik grotesk kriminalitet. Regjeringskvartalet er et av
15230 de mest kameraovervåkede områdene i Oslo, og hindret ikke at
15231 sprengingen fant sted. Registrering av posisjonen til alle
15232 mobiltelefoner som politiet har hatt tilgang til i flere år nå ser
15233 ikke ut til å ha hjulpet det heller. De som tror at massiv
15234 kommunikasjonskontroll av hele befolkningen vil hindre ekstremister i
15235 å skade oss i Norge tror jeg tar feil. Til det tror jeg det må mer
15236 åpenhet, mindre kontroll og mer tillit til hver enkelt innbygger, da
15237 jeg tror bidrar til å holde ekstreme holdninger i sjakk.
</p>
15243 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance
</a>.
15248 <div class=
"padding"></div>
15250 <div class=
"entry">
15251 <div class=
"title">
15252 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bombing_og_skyting.html">Bombing og skyting
</a>
15258 <p>I dag har det blitt bombet i regjeringskvartalet og skutt på AUFs
15259 sommerleir. Hvem kan stå bak? Hvem har fordeler av at dette har
15260 skjedd? Jeg håper de kriminelle som står bak blir funnet og straffet,
15261 og at dette blir gjort på et måte som gjør at demokrati, de mistenktes
15262 borgerrettigheter og samfunnets anstendighet blir ivaretatt. Jeg
15263 frykter dog at moralpanikk vil føre til at våre alles
15264 borgerrettigheter og det norske demokratiet blir skadelidende. Vi får
15265 se. Vi bør i passe oss for å gjøre det såkalte terrorister ønsker,
15266 dvs. å gjøre samfunnet vårt verre for innbyggerne.
</p>
15272 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>.
15277 <div class=
"padding"></div>
15279 <div class=
"entry">
15280 <div class=
"title">
15281 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Voteringsdata_fra_stortinget_p__plass__mye_igjen.html">Voteringsdata fra stortinget på plass, mye igjen
</a>
15287 <p>Arbeidet med et nettsted som viser frem hva hver enkelt av våre
15288 folkevalgte har stemt går sakte fremover. Det har gått to måneder
15290 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_stemte_hva_p__Stortinget_.html">jeg
15291 skrev om prosjektet
</a>. Siden sist har vi fått kontakt med
15292 organisasjonen
<a href=
"http://www.holderdeord.no">Holder De Ord
</a>
15293 som holder på med et lignende prosjekt, samt fått tilgang til endel
15294 voteringsinformasjon fra Stortinget.
</p>
15296 <p>Har fått tilgang til to datasett fra Stortinget. Det ene er en CD
15297 med voteringsdetaljer mellom
1990 og
2009, det andre er tilgang til
15298 stortingets kommende data-API der en kan hente ut informasjon om
15299 representanter, saker og voteringer. Jeg har ikke rukket se nok på
15300 noen av dem til å laste dem inn i min prototype, men jeg håper begge
15301 datasettene kan brukes.
</p>
15303 <p>Det første datasettet er kopiert og publisert
15304 <a href=
"http://www.nuug.no/pub/stortingsinnsyn/">på NUUGs
15305 filtjener
</a>, og består av to filer pr. votering. En fil med
15306 tidspunkt og hver enkelt stemme, og en annen med hvem som stemte og
15307 hvilket parti og fylke de representerte. Tegnsettet er så vidt jeg
15308 kan se Codepage
865, og jeg håper det er enkelt å koble sammen person
15309 og stemme. Har ikke rukket forsøke dette ennå. Jeg tror en god
15310 strategi her er å parse råfilene fra Stortinget og sammenstille dem
15311 med databasen over representanter, og ved hjelp av denne koble de
15312 unike ID-ene til representantene med hver enkelt stemme og publisere
15313 resultatet i XML-format. Antar det er en par dagers programmering,
15314 men har ikke funnet tid til det.
</p>
15316 <p>Hvis du vil bidra, ta kontakt med meg på IRC (#nuug på
15317 irc.freenode.net) eller bli med på epostlisten
15318 <a href=
"http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/aktive">aktive@nuug
</a>.
15319 Det trengs både manne-timer for skraping og finansiering av
15320 utviklingstimer for å en norsk portal på plass.
</p>
15326 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget
</a>.
15331 <div class=
"padding"></div>
15333 <div class=
"entry">
15334 <div class=
"title">
15335 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kartverkets_lansering_av_tjenesten_Se_Eiendom_har_potensiale__hvis_bruksvilk_rene_ikke_blokkerer.html">Kartverkets lansering av tjenesten Se Eiendom har potensiale, hvis bruksvilkårene ikke blokkerer
</a>
15341 <p>På torsdag lanserte kartverket en ny nett-tjeneste kalt
15342 <a href=
"http://www.seeiendom.no/">Se Eiendom
</a>, der en får innsyn i
15343 det norske eiendomsregisteret (Matrikkelen) og kan slå opp
15344 grunnleggende informasjon om hver eiendom. En kan slå opp et
15345 koordinat og finne ut hvilken eiendom punktet befinner se på og så slå
15346 opp eiendommen i matrikkelen og finne ut nøkkelinformasjon om
15349 <p>Det slo meg at dette kan brukes til å gjenskape kommunegrenser, ved
15350 å slå opp punkter langs grenselinja og dermed bestemme hvor
15351 grenselinjen befinner seg. En kan bestemme den vilkårlig nøyaktig ved
15352 å gjøre et geometrisk søk.
15354 <p>Sniffet i kveld på trafikken til tjenesten, og det er i korte trekk
15355 tre relevante tjenestekall som returnerer JSON-data.
</p>
15357 <p>Først en som konverterer mellom koordinater, som i mitt eksempel
15358 konverterer fra UTM sone
33 til UTM sone
32:
</p>
15361 % GET 'http://www.seeiendom.no/services/geoport.svc/GetTransformJsonp?nord=
6648308.4755859&ost=
248316.38085938&fromEpsg=EPSG:
32633&toEpsg=EPSG:
32632'
15362 {"x":
583905.90433579613,"y":
6640700.79711847}
15364 </pre></blockquote>
15366 <p>Koordinatene i UTM sone
32 kan så gis til tjenesten som slår opp
15367 eiendom basert på koordinat:
</p>
15370 % echo | POST 'http://www.seeiendom.no/services/geoport.svc/PerformPropertySearchFromPolygonCoordinatesJsonp?polygonCoordinatesString=
583905.9043357961,
6640700.79711847'
15371 {"error":"","wfsTeigInfo":{"TeigId":
128010625,"Areal":"
6128.7","GardsNr":"
300","BruksNr":"
2384","FesteNr":"
0","SeksjonsNr":"
0","MatrikkelNr":"
300/
2384","HovedTeig":true,"KommuneNavn":"Bærum","Adresses":null,"ArealMerknadsKoder":null,"UregistrertJordsameie":false,"AvklartEiere":false,"TeigMedFlereMatrikkelEnheter":false,"Tvist":false,"KommuneNr":"
0219"}}
15373 </pre></blockquote>
15375 <p>Etter dette kallet har en kommunenavn og kommunenummer, noe som er
15376 tilstrekkelig til å gjenskape kommunegrenser. Hvis en ønsker å vite
15377 detaljene om eiendommen kan en slå opp i selve matrikkelen, og få ut
15378 en HTML-side med informasjon:
</p>
15381 % GET 'http://www.seeiendom.no/services/Matrikkel.svc/GetDetailPage?type=property&knr=
0219&gnr=
300&bnr=
2384&fnr=
0&snr=
0&showpwm=false&customer=kartverket'
15382 <!DOCTYPE html PUBLIC "-//W3C//DTD XHTML
1.0 Transitional//EN" "http://www.w3.org/TR/xhtml1/DTD/xhtml1-transitional.dtd"
>
15383 <html
xmlns="http://www.w3.org/
1999/xhtml"
>
15385 <title
>Matrikkel informasjon
</title
>
15387 </pre></blockquote>
15389 <p>Informasjon om hva en kan hente ut ved hjelp av Matrikkel.svc er
15390 dokumentert og tilgjengelig på
15391 <a href=
"http://www.seeiendom.no/services/Matrikkel.svc/help">en egen
15392 hjelpeside
</a>. Hvis en vil ha XML- eller JSON-formattert informasjon
15393 kan GetMatrikkelinfo-funksjonen brukes. Hvis en f.eks. bruker den slik
15394 får en masse informasjon om en eiendom:
</p>
15397 % echo '{"knr":
1601, "gnr":
27, "bnr":
2, "fnr":
0, "snr":
0, "customer": "kartverket"}' | \
15398 POST -c application/json http://www.seeiendom.no/services/Matrikkel.svc/GetMatrikkelinfo
15401 </pre></blockquote>
15403 <p>Dette ser ut som en svært nyttig tjeneste som kan gjøre FiksGataMi
15404 mer treffsikker når den skal finne ut hvilken kommune og fylke som
15405 skal ha problemrapporter. Da eierinformasjon ikke er tilgjengelig, må
15406 vi i så fall bygge opp vår egen database over eiere av eiendommer
15407 knyttet til vei for å kunne skille på veinivå om kommune eller
15408 vegvesen skal ha beskjed. Har ikke funnet informasjon om hvilke
15409 bruksvilkår tjenesten har, så jeg er ennå ikke sikker på om dette er
15410 trygt å gjøre. Håper det blir klart etter hvert som tjenesten tar
15413 <p>Tillegg
2011-
06-
24: Har oppdaget at en også kan hente ut geografisk
15414 beskrivelse av eiendommen (dvs. et polygon som omkretser eiendommen),
15415 ved hjelp av følgende forespørsel.
</p>
15418 % echo | POST 'http://www.seeiendom.no/services/geoport.svc/GetPropertyBorderJsonp?kommunenr=
1663&gardsnr=
4&bruksnr=
182&festenr=
0&seksjonsnr=
0&gateAdresseId=&address=&showPopUp=true'
15421 </pre></blockquote>
15423 <p>Da blir det straks veldig nyttig for å klassifisere eierskap på
15424 veier og andre offentlige områder. Det er dog en eller annen feil som
15425 gjør at oppslag på store eiendommer (som Nordmarka i Oslo og
15426 Finnmarksvidda) ikke fungerer. Vet ikke hva det kommer av.
</p>
15433 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
15438 <div class=
"padding"></div>
15440 <div class=
"entry">
15441 <div class=
"title">
15442 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjeringen_vil_gj_re_offentlighetsloven_mer_tannl_s.html">Regjeringen vil gjøre offentlighetsloven mer tannløs
</a>
15448 <p>Oppdaget ved en tilfeldighet
<a
15449 href=
"http://twitter.com/#!/Kriho/status/71568395132338176">via
15450 twitter
</a> at regjeringen i går annonserte at de planlegger å
<a
15451 href=
"http://www.regjeringen.no/nb/dep/jd/pressesenter/pressemeldinger/2011/vil-endre-innsynsretten.html?id=643893">gjøre
15452 offentlighetsloven og innsynsretten mer tannløs
</a>. Forslaget ble
15453 <a href=
"http://www.regjeringen.no/nn/dep/jd/Dokument/proposisjonar-og-meldingar/prop/2010-2011/prop-125-l-20102011.html?id=643820">vedtatt
15454 i går
</a> av regjeringen uten høring og de planlegger visst å
15455 oversende til stortinget uten å be om innspill fra berørte parter i
15456 forkant. Personlig ser jeg innsynsretten som en viktig rett som kan
15457 bidra til å holde maktpersoner i det offentlige under kontroll. Det
15458 er ingen privatsak å jobbe for folket, noe enhver som er ansatt i det
15459 offentlige eller valgt inn i posisjoner jo faktisk gjør, og det er
15460 viktig at enhver borger har mulighet til å se det offentlige i
15463 <p>Forslaget bør skytes ned og ethvert forsøk på å gjøre det
15464 vanskeligere for innbyggerne å holde et øye med hva som skjer i det
15465 offentlige bør skrinlegges.
</p>
15471 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
15476 <div class=
"padding"></div>
15478 <div class=
"entry">
15479 <div class=
"title">
15480 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_stemte_hva_p__Stortinget_.html">Hvem stemte hva på Stortinget?
</a>
15486 <p>To britiske tjenester som jeg har veldig stor sans for er
15487 <a href=
"http://www.theyworkforyou.com/">TheyWorkForYou
</a> og
15488 <a href=
"http://www.publicwhip.org.uk/">Public Whip
</a>, som gir enkel
15489 og tilgjengelig oppdatering om hva som skjer i de britiske
15490 parlamentene. Jeg har lenge hatt lyst på noe slikt for det norske
15491 Stortinget, for å synliggjøre og ansvarliggjøre hver enkelt
15492 stortingsrepresentant. Voteringen over datalagringsdirektivet
15493 forsterket motivasjonen min tilstrekkelig til at jeg når har gått
15494 igang med å få dette på plass, og noen flere har meldt seg på.
15495 Utgangspunktet er å lage det som et NUUG-prosjekt på samme måte som
15496 med FiksGataMi.
</p>
15498 <p>TheyWorkForYou gir en tilgang til informasjon om hver enkelt
15499 representant, og lar en f.eks. abonnere via epost på alt en
15500 representant har sagt i stortinget. En kan også abonnere via epost på
15501 alle som har nevnt ord en er interessert i. Public Whip lar en ser
15502 hva enkeltrepresentanter har stemt i voteringer i parlamentene, lar en
15503 se hvordan representantene forholder seg til relaterte voteringer, og
15504 kan se hvem som er utbrytere og hvilke voteringer som er spesielt
15505 kontroversielle (mange utbrytere).
</p>
15507 <p>Hovedutfordringen nå er å få tilgang til nødvendig informasjon på
15508 strukturert og maskinlesbart format. Bak de to britiske tjenestene er
15510 <a href=
"http://ukparse.kforge.net/parlparse/">Parlament Parser
</a>, og
15511 det trengs en tilsvarende tjeneste for Stortinget som kan hente ut
15512 referater og informasjon om representanter og saker som er behandlet.
15513 På Stortingets nettsted mangler det informasjon om hvem som har stemt
15514 hva, så den informasjonen må en be eksplisitt om fra Stortinget. Jeg
15515 er i dialog med Stortingets informasjonsseksjon og håper de vil
15516 begynne å publisere denne informasjon på sikt. En annen kilde til
15517 relevant informasjon er
15518 <a href=
"http://www.nsd.uib.no/polsys/">PolSys-databasen
</a> til Norsk
15519 samfunnsvitenskapelig datatjeneste AS, men bruksvilkårene de har valgt
15520 på sine data umuliggjør at enhver kan bruke informasjonen om
15521 stortinget til hva som helst og det er et mål for meg at alle skal
15522 kunne gjøre hva som helst med datasettene når jeg lager tjenesten.
</p>
15525 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/stortingsinnsyn/prototype.cgi">demonstrasjon
15526 av konseptet
</a> er nå tilgjengelig med de voteringsdata jeg har fått
15527 tak i så langt. Jeg regner med å kaste den koden når mer data er på
15528 plass, og heller basere tjenesten på lignende prosjekter som de to
15529 forannevnte, eller den polske
15530 <a href=
"http://sejmometr.pl/">Sejmometr
</a>.
</p>
15532 <p>Hvis du vil bidra, ta kontakt med meg på IRC (#nuug på
15533 irc.freenode.net) eller bli med på epostlisten
15534 <a href=
"http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/aktive">aktive@nuug
</a>.
15535 Det trengs både manne-timer for skraping og finansiering av
15536 utviklingstimer for å tilpasse eksisterende portal til norsk.
</p>
15542 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/dld">dld
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget
</a>.
15547 <div class=
"padding"></div>
15549 <div class=
"entry">
15550 <div class=
"title">
15551 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_utgj_r_en_vellykket_offentlig_tjeneste_.html">Hva utgjør en vellykket offentlig tjeneste?
</a>
15557 <p>Artikkelen i Aftenposten i dag om de som fikk
15558 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/oslo/article4110329.ece">tauet
15559 bort bilen
</a> etter å ha trodd på Oslo kommunes oversikt over når
15560 ulike gater skulle feies i påsken, fikk meg til å ta en titt på
15561 <a href=
"http://www.samferdselsetaten.oslo.kommune.no/miljo/renhold/varrengjoring">kommunens
15562 oversikt
</a>, og der ble jeg fascinert over følgende lille gullkorn:
</p>
15565 <p><strong>Hvorfor har dere ikke SMS-varsling?
</strong>
15566 <br>Forsøksordningen i
2005 viste dessverre at SMS-varsling i liten
15567 grad reduserte antallet borttauede biler. De som abonnerte på
15568 ordningen unngikk naturligvis feilparkeringer, men plassene ble brukt
15569 av "fremmede" biler altså av bileiere som ikke abonnerte og dermed
15570 ikke ble varslet.
</p>
15573 <p>Det gir inntrykk av at kommunen i stedet for å se på SMS-varsling
15574 som en tjeneste for innbyggerne, som kunne gjøre at de innbyggerne som
15575 benyttet seg av tjenesten slapp å få tauet bilen sin, så på det som en
15576 tjeneste for seg selv for å redusere antall tauinger. Forklaringen
15577 synes jeg illustrerer veldig godt hvorfor det er så viktig å se på hva
15578 som er fokus for tjenester som leveres og hva som er
15579 suksesskriteriene. Jeg mistenker at hvis suksesskriteriet for
15580 SMS-tjenesten hadde vært hvor fornøyd brukerne av SMS-tjenesten var,
15581 så ville den blitt videreført. Eller hvis suksesskriteriet var økt
15582 bruk av tjenesten. Jeg vet i hvert fall mange som gjerne vil slippe å
15583 både daglig besøke bilen sin der den er parkert i Oslo, og som gjerne
15584 vil varsles i stedet for å oppdage at bilen er tauet bort når de
15587 <p>Mon tro hvor mange som må bruke en slik tjeneste før andelen
15588 bort-tauinger blir redusert? Jeg mistenker den må være godt over
50%
15589 av alle med bil i Oslo, før det er større sannsynlighet for at en
15590 ledig men risikofylt parkeringsplass blir stående ledig enn at den blir
15591 tatt umiddelbart. Det er for stort press på parkeringsplasser i Oslo
15592 i dag til å tro at en ledig parkeringsplass blir stående ubrukt med
15593 mindre sjåføren vet at det er risikabelt å stå der. Hvis reduksjon i
15594 antall bort-tauinger var suksesskriteriet for SMS-tjenesten var en
15595 dermed garantert å konkludere med at den feilet, da det er umulig å få
15596 så stor bruksprosent i en prøvedrift.
</p>
15598 <p>Fokus for
<a href=
"http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi
</a> er
15599 innbyggeren, og et av suksesskriteriene er at innbyggerne som bruker
15600 tjenesten er fornøyde med at rapportene blir synliggjort og levert til
15601 relevant offentlig myndighet. Det er naturligvis fint om de som
15602 mottar meldingene også har nytte av tjenesten, og at problemene blir
15603 fikset, men det viktigste er innbyggernes opplevelse. Innbyggerne
15604 skal oppleve tjenesten som enkel og effektiv, slik at vi sikrer at
15605 flest mulig klarer å bidra til å forbedre offentlig infrastruktur.
</p>
15611 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
15616 <div class=
"padding"></div>
15618 <div class=
"entry">
15619 <div class=
"title">
15620 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/FiksGataMi___fylkesoversikt_p__kart.html">FiksGataMi - fylkesoversikt på kart
</a>
15626 <p>Det er morsomt å følge med hvordan bruken av FiksGataMi sprer seg
15627 over det ganske land. Her er lenkene til fylkesoversikt på kart over
15628 de (for tiden)
200 siste problemene. Bruker her GeoRSS-kilden i
15629 FiksGataMi og presenterer enten via Google Maps eller en
15630 GeoRSS-fremviser jeg fant for OpenStreetmap.
</p>
15634 <li>Østfold [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Østfold">Google Maps
</a> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Østfold">OpenStreetmap
</a> ]
</li>
15635 <li>Akershus [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Akershus">Google Maps
</a> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Akershus">OpenStreetmap
</a> ]
</li>
15636 <li>Oslo [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Oslo">Google Maps
</a> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Oslo">OpenStreetmap
</a> ]
</li>
15637 <li>Hedmark [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Hedmark">Google Maps
</a> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Hedmark">OpenStreetmap
</a> ]
</li>
15638 <li>Oppland [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Oppland">Google Maps
</a> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Oppland">OpenStreetmap
</a> ]
</li>
15639 <li>Buskerud [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Buskerud">Google Maps
</a> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Buskerud">OpenStreetmap
</a> ]
</li>
15640 <li>Vestfold [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Vestfold">Google Maps
</a> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Vestfold">OpenStreetmap
</a> ]
</li>
15641 <li>Telemark [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Telemark">Google Maps
</a> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Telemark">OpenStreetmap
</a> ]
</li>
15642 <li>Aust-Agder [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Aust-Agder">Google Maps
</a> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Aust-Agder">OpenStreetmap
</a> ]
</li>
15643 <li>Vest-Agder [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Vest-Agder">Google Maps
</a> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Vest-Agder">OpenStreetmap
</a> ]
</li>
15644 <li>Rogaland [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Rogaland">Google Maps
</a> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Rogaland">OpenStreetmap
</a> ]
</li>
15645 <li>Hordaland [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Hordaland">Google Maps
</a> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Hordaland">OpenStreetmap
</a> ]
</li>
15646 <li>Sogn og Fjordane [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Sogn%2Bog%2BFjordane">Google Maps
</a> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Sogn%2Bog%2BFjordane">OpenStreetmap
</a> ]
</li>
15647 <li>Møre og Romsdal [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Møre%2Bog%2BRomsdal">Google Maps
</a> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Møre%2Bog%2BRomsdal">OpenStreetmap
</a> ]
</li>
15648 <li>Sør-Trøndelag [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Sør-Trøndelag">Google Maps
</a> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Sør-Trøndelag">OpenStreetmap
</a> ]
</li>
15649 <li>Nord-Trøndelag [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Nord-Trøndelag">Google Maps
</a> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Nord-Trøndelag">OpenStreetmap
</a> ]
</li>
15650 <li>Nordland [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Nordland">Google Maps
</a> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Nordland">OpenStreetmap
</a> ]
</li>
15651 <li>Troms [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Troms">Google Maps
</a> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Troms">OpenStreetmap
</a> ]
</li>
15652 <li>Finnmark [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Finnmark">Google Maps
</a> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Finnmark">OpenStreetmap
</a> ]
</li>
15656 <p>Antall problemer returnert i GeoRSS-kildene justeres over tid etter
15657 hvert som vi får mer erfaring med hvilken belastning det gir på
15660 <p>Oppdatering
2011-
04-
27: Endret URL til fylker med mellomrom i
15661 navnene fra %
20 til %
2B, slik at de fungerer i flere nettlesere.
</p>
15667 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
15672 <div class=
"padding"></div>
15674 <div class=
"entry">
15675 <div class=
"title">
15676 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Marius_Kotsbak.html">Skolelinux-intervju: Marius Kotsbak
</a>
15682 <p>Neste mann ut er Marius Kotsbak, styremedlem i
15683 <a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK
</a> og mangeårig
15685 <a href=
"http://www.skolelinux.org/">Skolelinux
</a>-prosjektet.
</p>
15687 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong></p>
15689 <p>Jeg er en systemutvikler/kybernetiker og jobber med dette til
15690 daglig. På fritiden tester jeg ut/bruker mye fri programvare, og
15691 bidrar med testing og utvikling når jeg ser stort nok behov for det og
15692 jeg har noe å bidra med.
</p>
15694 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong></p>
15696 <p>Hmm, det er lenge siden, så det er nesten så jeg ikke husker. Jeg
15697 hadde vel hørt om prosjektet i media før en gjeng i Trondheim startet
15698 opp SPIST, Skolelinux-prosjektet i Sør-Trøndelag, hvor vi hjalp noen
15699 skoler i nærområdet med å installere Skolelinux og finne brukt
15700 IT-utstyr til disse. Det var moro å gjøre noe praktisk for å spre
15701 Skolelinux, og å se hvor fort gjort det var å sette opp utrangerte
15702 klientmaskiner og få disse opp som tynnklienter på helt nye datasaler
15703 på skolene, kun med kostnaden til servere.
</p>
15705 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong></p>
15707 <p>Det er et system spesielt skreddersydd for drift av et stort antall
15708 klienter mot servere, og da spesielt i henhold til skolers behov. Det
15709 er enkelt og billig å installere og drifte, og det trenger ikke ny
15710 maskinvare for god ytelse.
</p>
15712 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong></p>
15714 <p>Hardwarestøtten kunne vært bedre og i enda større grad
15715 installerbart rett ut av boksen. Distribusjonen har til tider hatt
15716 litt gammel programvare pga. at den følger Debian sine utgivelser.
15717 Kanskje man skulle vurdert en versjon basert på Ubuntu eller andre
15718 distribusjoner i tillegg?
</p>
15720 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong></p>
15722 <p>Oi, det er ikke lite. Her er det jeg kommer på i farta. Jeg bruker
15723 Linux og Ubuntu, og på Ubuntu programene Firefox, Thunderbird,
15724 Chromium, Pidgin, Digikam, OpenOffice, Wireshark, git og irssi.
15725 Telefonen min er en Android, og der bruker jeg programmene K-
9 Mail,
15726 OI Shopping list, Shuffle, ZXing, OI Notepad og ADW Desktop. På jobb
15727 bruker jeg JBoss, Eclipse, uCLinux for Blackfin, RCF-CPP, Qt, Maven,
15728 og boost-bibliotekene for C++.
</p>
15730 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
15731 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong></p>
15733 <p>En bør fokusere på totalkostnader inkludert driftsbehov,
15734 fleksibilitet, åpenhet og ikke låsing til en leverandør framfor sparte
15735 lisenskostnader, samt programvarens kvalitet og fortrinn, og at den
15736 fritt kan brukes på et ubegrenset antall PC-er, også hjemme hos
15737 elevene. En bør også forbedre den fri programvaren ved testing,
15738 bugrapportering og kodebidrag om man kan, og ikke anbefale programvare
15739 uten at man har forsikret seg at den har tilstrekkelig kvalitet,
15740 ellers kan man lett oppnå det motsatte. Tror en bør selge inn
15741 konseptet til fylkes-/statsnivå, kanskje med bidrag til
15742 utviklingsarbeid fra disse som alle landets skoler kan få glede
15749 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
15754 <div class=
"padding"></div>
15756 <div class=
"entry">
15757 <div class=
"title">
15758 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/I_dag_skal_Stortinget_votere_over_datalagringsdirektivet.html">I dag skal Stortinget votere over datalagringsdirektivet
</a>
15764 <p>I dag ligger an til å bli en trist dag for Norge. I dag skal etter
15765 planen Stortinget stemme over om det skal innføres elektronisk brev-
15766 og besøkskontroll for hele folket, og Arbeiderpartiet og Høyre utgjør
15767 et flertall som har annonsert at de er enige om at dette skal gjøres.
15768 Konsekvensene for journaliststikken, organisasjonslivet,
15769 samfunnsikkerheten, personvernet og demokratiet er alvorlige, og jeg
15770 er bekymret hvor vi går etter dette.
</p>
15772 <p>Både Høyre og Arbeiderpartiet forsøker seg på nytale og forklarer
15773 gang på gang å få folk til å tro at dette styrker personvernet, selv
15774 etter at datatilsynet som faginstans på området slo fast i januar
15775 <a href=
"http://www.datatilsynet.no/templates/Page____3661.aspx">at
15776 innføring av datalagringsdirektivet vil svekke personvernet
</a>.
</p>
15778 <p>Hva innebærer datalagringsdirektivet i praksis? Jeg kopierer
15780 <ahref=
"http://www.bekkelund.net/2011/02/16/den-usynlige-mannen/">en
15781 tekst fra Martin Bekkelund
</a> i sin helhet:
<p>
15785 <p>Fordi teknologien er usynlig, abstrakt, komplisert og utformet av
15786 mennesker, er det få som reflekterer over at teknologi kan være noe
15787 negativt, til tross for at intensjonene kanskje er gode.
</p>
15789 <p>Det er mandag morgen, og du skal på jobb. Idet du kommer ut døra
15790 treffer du en velkledd mann i sort dress, hvit skjorte og et tynt,
15791 sort slips. Du ser på ham og han ser på deg gjennom et par store,
15792 mørke solbriller. I den venstre hånden holder han en notisblokk, i den
15793 høyre en penn. Han noterer noe på notisblokken og stikker den i
15796 <p>Når du går nedover veien legger du merke til at mannen følger etter
15797 deg, mens han stadig noterer på notisblokken.
</p>
15799 <p>Etter en stund har du fått nok og bestemmer deg for å konfrontere
15800 mannen med hans oppførsel. Hvorfor følger han etter deg? Og hva er det
15801 han noterer i notisblokken sin? Mannen gir deg et ignorant
15802 tusenmetersblikk gjennom de mørke solbrillene. Han svarer ikke.
</p>
15804 <p>Det du ikke vet er at mannen er fra politiet, og er et ledd i
15805 myndighetenes nye satsing for å forhindre terror og alvorlig
15806 kriminalitet. De skal overvåke alle mennesker, uansett om de har gjort
15807 noe galt eller ei, for å sikre seg beviser i tilfelle du skulle gjøre
15810 <p>For oss som bor i et fritt samfunn hvor rettssikkerheten står
15811 sterkt høres dette helt usannsynlig ut. Vi ville aldri akseptert menn
15812 som følger etter og overvåker oss.
</p>
15814 <p>Problemet er at mannen allerede eksisterer. Men det er en liten
15815 forskjell på mannen beskrevet i denne historien og mannen som allerede
15816 eksisterer. Han er usynlig, og finnes foreløpig kun i EU. Mannen som
15817 overvåker oss er ikke en mann av kjøtt og blod, men en usynlig robot
15818 som samler inn informasjon om hvordan vi bruker våre elektroniske
15819 hjelpemidler. Hver gang du ringer noen er han der og noterer seg hvem
15820 du ringer, når du ringer og hvor du befinner deg når samtalen tas. Det
15821 samme når du sender SMS, e-post eller bruker internett. Og med en
15822 smarttelefon i lomma blir vi gjenstand for kontinuerlig overvåking.
</p>
15824 <p>Menn i mørke dresser og solbriller som overvåker oss i gatene er
15825 selvfølgelig uakseptabelt. Hvorfor skulle det være mer akseptabelt med
15826 samme overvåking bare fordi mannen er usynlig? Det er derfor du skal
15827 si nei til Datalagringsdirektivet som Arbeiderpartiet ønsker å innføre
15831 <p>Det har kommet noen nye innspill i debatten de siste dagene. Her
15832 er noen aktuelle lenker, både nye og gamle:
</p>
15836 <li><a href=
"http://www.digi.no/866595/dld-kan-utvides-i-det-stille">-
15837 DLD kan utvides i det stille
</a> - artikkel på digi.no der
15838 jusprofessor Dag Wiese Schartum forteller at lovforslaget for å
15839 innføre datalagringsdirektivet baserer seg på illusjoner og at
15840 formuleringen om at det kan utvides med endring i forskrift og ved
15841 enkeltvedtak gjør at omfanget av overvåkning kan gjøres i det stille
15842 uten offentlige debatt.
</li>
15844 <li><a href=
"http://www.digi.no/866530/stopper-dld-i-tsjekkia">Stopper
15845 DLD i Tsjekkia
</a> - artikkel på digi.no som forteller at
15846 Grunnlovsdomstolen i Tsjekkia har avvist EUs kontroversielle
15847 datalagringsarkiv.
</li>
15849 <li><a href=
"http://www.digi.no/866305/slik-er-seks-maaneders-dld-data-i-praksis">Slik
15850 er seks måneders DLD-data i praksis
</a> - artikkel på digi.no som
15851 forteller om en tysk politiker som har fått visualisert på kart med
15852 kommentarer hva slags informasjonen som vil bli samlet inn hvis
15853 datalagringsdirektivet innføres i Norge.
</li>
15855 <li><a href=
"http://www.uhuru.biz/?p=685">Om å la politimyndigheter
15856 avgjøre rettsstatens grenser – ny forskning
</a> - bloggpost fra Jon
15857 Wessel-Aas om hva som ligger bak forslag som
15858 datalagringsdirektivet.
</li>
15860 <li><a href=
"http://www.bekkelund.net/2011/04/01/styrke-personvernet/">Styrke
15861 personvernet
</a> - bloggpost hos Martin Bekkelund som i korte trekk
15862 forklarer hvorfor datalagringsdirektivet ikke bedrer
15865 <li><a href=
"http://www.uhuru.biz/?p=617">PST argumenterer selv best
15866 mot datalagringsdirektivet
</a> - bloggpost fra Jon Wessel-Aas om
15867 hvordan PST motsier seg selv når de hevder det er en god ide å
15868 innføre datalagringdirektivet.
</li>
15870 <li><a href=
"http://www.digi.no/866580/feil-at-piratjakt-er-dld-motiv">-
15871 Feil at piratjakt er DLD-motiv
</a> - artikkel på digi.no der Høyre
15872 som svar på observasjon fra Jon Wessel-Aas om at DLD vil bli brukt
15873 til å ramme varslere og brudd på opphavsretten er at det ikke er
15874 motivasjonen. Motivasjonen til Høyre er her irrelevant når det jo
15875 snakkes om konsekvensen.
15883 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/dld">dld
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>.
15888 <div class=
"padding"></div>
15890 <div class=
"entry">
15891 <div class=
"title">
15892 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datalagringsdirektivet__et_angrep_p__demokratiet.html">Datalagringsdirektivet, et angrep på demokratiet
</a>
15899 <a href=
"http://liberal.no/2010/03/politiets-fellesforbund-taler-med-to-tunger-om-datalagringsdirektivet/">politiets
15900 fellesforbund
</a> til stortinget at de måtte få lov til å bruke
15901 romavlytting pga. at de som drev med alvorlig kriminalitet ikke brukte
15902 telefon og elektronisk kommunikasjon til å planlegge og gjennomføre sine
15903 forbrytelser, mens i
2011 forsøker de å få oss til å tro at slik bruk
15904 gjør at datalagringsdirektivet er nødvendig. Jeg tror mer på dem i
15905 2005 enn i dag.
</p>
15907 <p>Det er ingen forskning som dokumenterer at datalagringsdirektivet
15908 vil øke oppklaringsprosenten for politiet, mens det er mye forskning
15909 som dokumentere at det vil ha negativ effekt på det frie demokratiske
15912 <p>Nok tørrprat, her er en liten lenkeliste med interessante tekster
15913 om datalagring og kriminalitetsbekjempelse.
</p>
15917 <li><a href=
"http://www.digi.no/866306/dld-et-vaapen-mot-varslere">DLD
15918 - et våpen mot varslere
</a> artikkel på digi.no om innspill fra
15919 advokan Jon Wessel-Aas.
</li>
15921 <li><a href=
"http://www.uhuru.biz/?p=662">Skal Telenor forsvare statens
15922 bevisregister i retten?
</a> - bloggpost fra Jon Wessel-Aas om
15923 hvordan det vil arte seg når kundene saksøker sin ISP for brudd på
15924 personvernreglene og menneskerettighetene hvis de følger ekomloven
15925 om datalagringsdirektivet blir innført
</li>
15927 <li><a href=
"http://www.uhuru.biz/?p=666">Per Kristian Foss og Bent
15928 Høie forsøker å forsvare DLD
</a> - blogpost fra Jon Wessel-Aas om
15929 det dårlige forsvaret for DLD fra dets forkjempere.
</li>
15931 <li><a href=
"http://vampus.blogspot.com/2011/03/politi-og-overgripere-en-hemmelig.html">Politi
15932 og overgripere - en hemmelig historie
</a> - blogpost fra Heidi
15933 Nordby Lunde om hvordan politiet ikke bruker de mulighetene de har i
15936 <li><a href=
"http://batcheeba93.blogspot.com/2011/03/hvem-svikter-barna.html">Hvem
15937 svikter barna?
</a>- blogpost fra "Batcheeba" om hvordan innføring
15938 av DLD vil stille sårbare barn i en enda vanskeligere
15941 <li><a href=
"http://www.digi.no/866369/intet-aa-skjule-%3D-intet-aa-frykte">Intet
15942 å skjule = intet å frykte?
<a> - kronikk av Sigbjørn Vik hos digi.no som
15943 forklarer litt om hvorfor datalagringsdirektivet er et angrep på
15948 <p>Det er demonstrasjon mot datalagringsdirektivet i flere norske byer
15949 i dag. Ta en titt på
15950 <a href=
"http://stoppdld.no/2011/03/28/demonstrasjon-mot-dld/">informasjon
15951 fra Stopp DLD-organisasjonen
</a> for mer informasjon om dette.
</p>
15957 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/dld">dld
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>.
15962 <div class=
"padding"></div>
15964 <div class=
"entry">
15965 <div class=
"title">
15966 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Det_totalit_re_samfunn_kommer_stadig_n_rmere.html">Det totalitære samfunn kommer stadig nærmere
</a>
15972 <p>Høyre har i dag annonsert at
15973 <a href=
"http://www.vg.no/nyheter/innenriks/norsk-politikk/artikkel.php?artid=10099645">de
15974 ønsker det totalitære samfunn velkommen
</a>, der innbyggerne overvåkes
15975 og hvem en kommuniserer med registreres av myndighetene i tilfelle vi
15976 gjør noe galt. Ingenting tyder på at datalagringsdirektivet har
15977 kriminalforebyggende effekt, og en må dermed gå ut ifra at det ikke er
15978 det som er den egentlige begrunnelsen til Arbeiderpartiet og Høyre når
15979 de velger å støtte slik massiv overvåkning av borgere som ikke er
15980 mistenkt for noe kriminelt.
</p>
15982 <p>Mitt lille prosjekt for å motvirke overvåkningssamfunnet,
15983 innsamling av informasjon om alle overvåkningskamera i det offentlige
15984 rom, rusler videre. Nå er det
96 automatiske trafikkkontroll-kamera
15985 registrert og
105 andre overvåkningskamera. Kun
29 personer har så
15986 langt bidratt, og det er bare toppen av isfjellet som er registrert.
15987 Hvis du vet om et overvåkningskamera i ditt lokalområde, sjekk kartet
15988 og få det registrert i OpenStreetmap hvis det mangler.
</p>
15990 <p>For noen dager siden ble jeg oppmerksom på en undersøkelse som
15991 datatilsynet gjorde i
2009, der de oppdaget at
81% av alle
15992 overvåkningskamera i Oslo sentrum var satt opp i strid med reglene.
15993 Basert på den undersøkelsen kan en dermed gå ut ifra at de aller
15994 fleste overvåkningskamera er lovstridige. Jeg håper vi kan få
15995 kartlagt alle lovstridige kamera og bruke denne informasjonen til å få
15996 gjort noe med dagens massive overvåkning.
</p>
15998 <p><a href=
"http://nrkbeta.no/2009/10/15/kamera-overalt/">En
15999 undersøkelse fra Ås i fjor
</a> viste at det er umulig å gå inn til
16000 Oslo sentrum uten å bli overvåket. Det er blitt verre siden den gang.
16001 F.eks. vet jeg at politiet har montert overvåkningskamera på
16002 Nasjonalteateret og Universitetesbygningen ved Karl Johansgate i
16003 forbindelse med VM på ski. Det er intet som tyder på at de kommer til
16004 å fjerne dem nå når VM er over.
</p>
16006 <p>Mitt utgangspunkt er at overvåkningskamera ikke har dokumentert
16007 kriminalitetsbekjempende effekt (hvis de fungerte skulle Oslo
16008 Sentralstasjon være det minst kriminelt belastede området i Norge),
16009 men derimot angriper borgernes rett til å ferdes anonymt i det
16010 offentlige rom.
</p>
16012 <p><a href=
"http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/">Kartet
16013 over overvåkningskamera
</a> er fortsatt ikke komplett, så hvis du ser
16014 noen kamera som mangler, legg inn ved å følge instruksene fra
<a
16015 href=
"http://personvern.no/wiki/index.php/Kameraovervåkning">prosjektsiden
</a>.
16016 Hvis du vet om noen flere måter å merke overvåkningskamera i OSM,
16017 ta kontakt slik at jeg kan få med også disse.
</p>
16023 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/dld">dld
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance
</a>.
16028 <div class=
"padding"></div>
16030 <div class=
"entry">
16031 <div class=
"title">
16032 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Odin_Hetland_N_sen.html">Skolelinux-intervju: Odin Hetland Nøsen
</a>
16038 <p>Mine bloggposter om Linux i skolene i Norge førte til at inspektør
16039 og ildsjel på Harestad skole tok kontakt og fortalte at de bruker
16040 Linux på sin skole, og lurte på om de kunne bidra til å gjøre
16041 fordelene kjent. Riktig nok bruker de ikke
16042 <a href=
"http://www.skolelinux.org/">Skolelinux
</a> på denne skolen,
16043 men jeg synes dette er en god anledning til å gjøre flere fasetter
16044 rundt Linux-økosystemet kjent, og tok et lite intervju.
</p>
16046 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong></p>
16048 <p>Mitt navn er Odin Hetland Nøsen og er en
70-modell. Jeg er bosatt i
16049 Stavanger og jobber nå på
9. året som undervisninginspektør på
16050 Harestad skole i Randaberg kommune (nabokommune til Stavanger).
</p>
16052 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong></p>
16054 <p>I
2002 begynte daværende IKT-ansvarlige og jeg et arbeid på skolen
16055 med å gå over fra Win98 til... noe annet. Vi testet en rekke
16056 forskjellige løsninger, deriblant Skolelinux, men endte opp med
16057 RedHat. Skolelinux var den gang ikke modent for det vi ville ha. Jeg
16058 har siden fulgt jevnlig med på hva skolelinux holder på med, men har
16059 hele tiden vært bedre fornøyd med vår egen "standardiserte" løsning på
16060 RedHat/CentOS og Fedora. Vi snuser for tiden på Ubuntu som løsning på
16063 <p>I dag har vi på skolen vår en større linux-løsning med
400 klienter
16064 som kjører en blanding av LTSP (tynnklient) og DRBL (tykk klient uten
16065 harddisk) med en masse tjenere på serverrommet. Vi drifter hele
16066 sulamitten selv med webtjener, eposttjener, webmail, filtjenere,
16067 virtuelle tjenere osv. Og IT-ansvarlig har en
80% stilling som
16068 IT-ansvarlig - og så er han KoH-lærer i de resterende
20% :-)
</p>
16070 <p>Du kan få en ide om hva vi holder på med om du går inn på
16071 <a href=
"http://www.gnuskole.no/">http://www.gnuskole.no/
</a>.
</p>
16073 <p>For å ta brodden av frykten for at ildsjeler gjør skolen sårbar om
16074 ildsjelene falle fra, har jeg forsikret kommunen og skolesjefen i
16075 Randaberg om at det finnes godt kommersielle tjenester vi kan benytte
16076 oss av - om det skulle bli nødvendig. Vi er tre stykker i kommunen som
16077 nå har
<strong>god
</strong> linux-kompetanse ift. å drifte et større
16078 system. IT-avdelingen i kommunen vil ikke ta på oss med ildtang -
16079 selv om vi nok har større IT-kompetanse mot linux enn det de selv har
16080 mot windows (de kjøper en
<strong>masse
</strong> konsulenttjenester
16081 fra ErgoGroup).
</p>
16083 <p>I kvantitet er Harestad og Grødem skole tilsammen et større
16084 IT-system enn resten av Randaberg kommune + Kvitsøy og Rennesøy, som
16085 kommunen også har driftsansvar for. Vi har som sagt rundt
800
16086 maskiner, mens kommunen med sitt driftsansvar har ansvar for rundt
500
16087 maskiner. Det er selvfølgelig litt forskjell i hvor kritiske
16088 tjenestene våre er, men det gir allikevel et litt rart bilde når
16089 IT-avdelingen overhode ikke er interessert i å snakke med oss om
16090 hvordan vi gjør ting :-)
</p>
16092 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong></p>
16094 <p>Fra linux-perspektivet (ikke bare Skolelinux) er det en fordel av
16095 systemet er basert på fri programvare - og dermed fritt i ordets mange
16096 betydninger. Det er alt vi trenger: stabilt, relativt enkelt å drifte
16097 (tross alt - et større windowssystem er ikke enkelt å holde live det
16098 heller), rimelig i innkjøp og drift, og sist, men ikke minst, det er
16099 moderne for sluttbruker! Linux, i sine mange varianter,
16100 <strong>ser
</strong> nytt ut, fordi det hele tiden blir
16101 oppdatert. Derfor lever systemet opp til hvordan elever forventer at
16102 et moderne GUI skal være (i motsetning til WinXP :-).
</p>
16104 <p>Vi var veldig pragmatiske da vi begynte med linux i skolen. Det var
16105 billig, det fungerte og kunne bruke alle de gamle windows-maskinene
16106 som "nye" tynne klienter. I dag er vi mer bevisste fri
16107 programvare-tilhengere. Vi har oppdaget hva det er - og vi liker
16110 <p>En av de
<strong>store
</strong> fordelene med fri programvare er at
16111 vi kan installere tjenester vi ønsker å tilby brukerne våre - uten å
16112 måtte tenke på om vi har råd til lisensene (fordi det er ingen). Alt
16113 vi setter i produksjon er ut i fra brukernes behov og vår kapasitet
16114 til å drifte dem. Vi skreddersyr tjenestene etter behovet og dermed
16115 trenger vi ikke ende opp med å kjøpe en pakke der vi egentlig bare var
16116 interessert i en liten del av den.
</p>
16118 <p>Bruk av linux frigjør ikke økonomiske midler, fordi midlene til IKT
16119 i skole er for få i utgangspunktet - men vi får så
16120 <strong>mye
</strong> mer igjen for dem når vi bruker en linux-løsning
16121 fremfor en windows-løsning. I praksis ser vi at vi måtte ut med det
16122 dobbelte på budsjettet vårt om vi skulle hatt en tilsvarende
16123 windows-løsning, som det vi i dag drifter med linux.
</p>
16125 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong></p>
16127 <p>Ikke all pedagogisk programvare er tilgjengelig. Det er en del
16128 programvare i skolen som er laget med utviklerverktøy som bare virker
16129 i windows, f.eks. Drillpro, LingDys/LingWrite. Det er også
16130 "programmer" som bare virker om du har tilgang til Microsoft Office,
16131 f.eks. AskiRaski.
</p>
16133 <p>Vi sliter også litt med at video-codecer ikke alltid er like lett å
16134 få opp å gå på klientene. Det er alltid en eller annen videosnutt fra
16135 nrk.no som ikke er så samarbeidsvillig, uansett mediaplayer.
</p>
16137 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong></p>
16139 <p>Alt :-) På skolen bruker vi det som finnes og som er nyttig. Det vi
16140 bruker mest er Firefox (jobber med Chrome, fordi det er
16141 <strong>mye
</strong> raskere med Flash enn Firefox), OpenOffice (skal
16142 over til LibreOffice), GIMP osv. Standardpakken av
16143 sluttbrukerprogrammer.
</p>
16145 <p>På tjenernivå bruker vi OpenWebMail (skal over til Zimbra), Exim
16148 <p>Personlig bruker jeg de fleste programmer over flere plattformer,
16149 men jeg har lagt meg til en vane å prioritere bruken av fri
16150 programvare også i Windows
7 og OSX.
</p>
16152 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
16153 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong></p>
16155 <p>Jeg er langt i fra sikker. For det første handler det mye om at
16156 IKT-avdelingen i kommunen ofte er de som styrer hva som er IKT på
16157 skolene - og de liker å bruke avtalene med Microsoft, som de garantert
16158 har fra før. Dessuten - Select
6-avtalen til skolene gjør Microsoft
16161 <p>Vi la vekt på effektiv drift av systemet - og at vi kunne øke
16162 antall maskiner uten å måtte øke budsjett for utstyr eller personell
16163 særlig mye, enn om vi hadde gått for en Microsoft-løsning. I praksis
16164 ser vi at en ren linux-installasjon driftes til halve prisen av en
16165 Microsoft-løsning.
</p>
16167 <p>Vi har i praksis også sett at det lærerne (og elevene) liker er at
16168 vi tilbyr
<strong>veldig
</strong> mange tjenester som ikke er så
16169 vanlige i en Microsoft-løsning. Det er ikke så vanlig at
16170 <strong>elevene
</strong> også har epost, hjemmekontor osv. Det har vi
16171 også brukt som et vellykket argument mot Microsoft.
</p>
16173 <p>Den beste måten er selvfølgelig at noen bare bestemmer
16174 det. Problemet er å få dem som har makt til å bestemme det til faktisk
16175 å gjøre det ;-)
</p>
16181 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
16186 <div class=
"padding"></div>
16188 <div class=
"entry">
16189 <div class=
"title">
16190 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kort_innspill_til_norsk_lisens_for_offentlige_data.html">Kort innspill til norsk lisens for offentlige data
</a>
16196 <p>FAD er igang med å publisere et forslag til norsk lisens for
16197 offentlige data (NLOD), og jeg fikk i kveld lest igjennom teksten.
16198 Jeg la inn to kommentarer på
16199 <a href=
"http://data.norge.no/blogg/2011/03/norsk-lisens-for-offentlige-data-nlod-skal-pa-høring/">bloggen
16200 der forslaget ble lansert
</a> som jeg vil dele med mine lesere:
</p>
16204 <p>Jeg håper en sikrer at georefererte data som publiseres med
16205 bruksvilkår i henhold til denne lisensen kan importeres inn i
16206 OpenStreetmap. Jeg har ikke full oversikt over hva dette innebærer av
16207 konkrete krav til lisensen, og rekker heller ikke sjekke det opp, men
16208 nevner det her for å øke sjansen for at det blir tatt hensyn til.
</p>
16210 <p>Etter å ha lest forslag til lisens, er det to ting som slår meg. En
16211 forsøker å løse utfordringer relatert til kildekritikk med
16212 opphavsrettslige midler, og det tror jeg er en tabbe. I stedet for å
16213 kreve navngivelse og at informasjonen ikke skal brukes til å villede,
16214 som vil gjøre det problematisk å bruke informasjonen i enkelte
16215 sammenhenger, så bør en akseptere at informasjonen kan brukes uten
16216 navngivelse og til å villede, og legge opp til at de som vil være
16217 sikker på at den informasjonen de har fått en kopi av er den
16218 “offisielle” bør hente den fra offisielle kilder med metoder som
16219 sikrer at en får den “offisielle” versjonen
16220 (dvs. vha. krypto-signaturer).
</p>
16222 <p>I kortet er det jeg sier at en bør gjøre lisensen mer i tråd med
16223 "public domain", og bruke potensielle mottakeres evne til å sjekke
16224 hvor datafiler kommer fra for å sikre at korrekt informasjon kommer
16225 frem til de som trenger det. Motivasjonen min for å ikke kreve
16226 navngivelse er å unngå de problemer som potensielle prosjekter får
16227 hvis det skal kombineres mange kilder som alle krever navngivelse
16228 (tenk et kart der flere hundre tusen bidrag skal navngis på kartet).
16229 Motivasjonen for å ikke nekte bruk som er “villedende”, er at det
16230 åpner for "gummilover" og vilkårlig håndhevelse, og kan gjøre det
16231 vanskelig/risikabelt å bruke data gitt ut med denne lisensen til å
16232 kritisere de som har gitt ut data. En kritiker kan bli forsøkt kneblet
16233 ved å påstå at informasjonen brukes til å villede, og på den bakgrunn
16234 trekke bruksretten til datakilden tilbake.
</p>
16238 <p>Anbefaler alle å ta en titt på lisensen og gi innspill enten via
16239 blogg-kommentarer eller via høringen som snart starter. Lisensen er
16240 allerede tatt i bruk av Trafikanten til å publisere ruteinformasjon
16241 for Østlandet, og jeg mistenker flere offentlige aktører vil ta den i
16242 bruk. Det er dermed viktig å sikre at lisensen muliggjør mest mulig
16243 gjenbruk av offentlige data.
</p>
16249 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett
</a>.
16254 <div class=
"padding"></div>
16256 <div class=
"entry">
16257 <div class=
"title">
16258 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/1000_problemer_rapportert_via_FiksGataMi_p__litt_over_to_dager.html">1000 problemer rapportert via FiksGataMi på litt over to dager
</a>
16264 <p>Etter mandagens lansering av
16265 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi
</a> har responsen vært
16266 enorm, og de første
1000 problemene er allerede rapportert. Noen
16267 saker er allerede løst, og responstiden til
16268 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/report/490">Bø i Nordland
</a> og
16269 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/report/550">Melhus
</a> imponerer
16270 stort. Slikt burde gjøre innbyggerne der stolte. :)
</p>
16272 <p>En utfordring for FiksGataMi er håndtering av fylkes- og riksveier
16273 som ikke skal til kommunen men til fylket eller staten. Problemet er
16274 at vi mangler en datakilde som kan brukes til å identifisere hvilket
16275 geografisk område som administreres av fylket og staten (dvs. vei,
16276 grøfter, gjerder og slikt). Det vi trenger er maskinlesbare
16277 georefererte eiendomsgrenser over eiendommene som hører til fylkes- og
16278 riksveier. Når vi har det, kan vi videreutvikle fiksgatami til å
16279 håndtere eiendomsgrenser i tillegg til dagens kommune- og
16280 fylkesgrenser. Så vi trenger datakilder uten bruksbegrensninger og
16281 litt finansiering for å ta dem i bruk.
</p>
16283 <p>Men noen kommuner håndterer denne utfordringen elegant likevel og
16284 til det beste for innsender ved å sende saken videre til riktig
16285 instans og notere dette i FiksGataMi. De første som gjorde dette var
16287 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/report/385">Lørenskog
</a>. All kudos
16290 <p>I morgen tidlig skal Christer på NRK Østlandssendingen og snakke om
16291 FiksGataMi. Jeg gleder meg til å høre opptaket og se hvilken respons
16292 det fører til på innrapporteringen. Jeg forsøker å holde
16293 <a href=
"http://www.nuug.no/imedia.shtml">oversikt over omtalen
</a>
16294 NUUG og FiksGataMi på NUUGs websider, og responsen så langt har vært
16295 veldig god. De fleste kommunene er veldig positive til tjenesten. De
16296 som hadde lignende løsninger er ikke så fornøyde, noe jeg kan forstå.
16297 På den positive siden får innbyggerne i disse kommunene nå et valg om
16298 hvilken løsning de vil benytte seg av, og konkurranse er en fin ting
16299 for å dyrke frem de beste løsningene. :)
</p>
16305 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
16310 <div class=
"padding"></div>
16312 <div class=
"entry">
16313 <div class=
"title">
16314 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/FiksGataMi_lansert__og_responsen_har_v_rt_overveldende.html">FiksGataMi lansert, og responsen har vært overveldende
</a>
16320 <p>I går lanserte vi i
<a href=
"http://www.nuug.no/">foreningen NUUG
</a>
16321 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi
</a>, med
16322 <a href=
"http://lists.nuug.no/pipermail/interesserte/2011-March/000457.html">pressemelding
16323 på epost
</a> til alle NUUGs annonseringsliste, medlemmene, alle
16324 landets redaksjoner og alle landets kommuner og fylkeskommuner.
16325 Responsen har vært formidabel, og vi har en enorm baklogg av
16326 henvendelser å følge opp. Vi jobber oss sakte men sikkert igjennom
16327 stabelen. Alt sendes til NUUGs RT-instans slik at ingen blir glemt.
16328 Hvis du har kommentarer og spørsmål, bruk
16329 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/contact">kontaktfeltet
</a> på
16330 FiksGatami, eller send epost til adressen som er oppgitt der.
</p>
16332 <p>Pr nå er det kommet inn over
600 problemer som er rapportert videre
16333 til kommuner og fylker. Jeg hentet ut fordelingen på kategorier nå
16334 nettopp, for å se hva som opptar innbyggerne rundt om i det ganske
16335 land. Det er mest aktivitet i Trondheim, fulgt av Oslo og Bergen, men
16336 godt over
100 kommuner og fylker har fått meldinger fra innbyggerne
16337 via FiksGatami så langt.
</p>
16340 <tr><th>count
</th><th>category
</th></tr>
16341 <tr><td>398</td><td>Hull i vei
</td></tr>
16342 <tr><td> 83</td><td>Gater/Veier
</td></tr>
16343 <tr><td> 65</td><td>Snøbrøyting
</td></tr>
16344 <tr><td> 54</td><td>Gatelys
</td></tr>
16345 <tr><td> 46</td><td>Annet
</td></tr>
16346 <tr><td> 30</td><td>Fortau/gangstier
</td></tr>
16347 <tr><td> 17</td><td>Tette avløpsrister
</td></tr>
16348 <tr><td> 10</td><td>Trafikkskilter
</td></tr>
16349 <tr><td> 7</td><td>Parkering
</td></tr>
16350 <tr><td> 7</td><td>Forlatte kjøretøy
</td></tr>
16351 <tr><td> 4</td><td>Trafikklys
</td></tr>
16352 <tr><td> 4</td><td>Sykkelveier
</td></tr>
16353 <tr><td> 4</td><td>Forsøpling
</td></tr>
16354 <tr><td> 3</td><td>Buss- og togstopp
</td></tr>
16355 <tr><td> 3</td><td>Vannforsyning
</td></tr>
16356 <tr><td> 3</td><td>Universell utforming
</td></tr>
16357 <tr><td> 3</td><td>Trær
</td></tr>
16358 <tr><td> 2</td><td>Graffiti/tagging
</td></tr>
16359 <tr><td> 2</td><td>Dumpet skrot
</td></tr>
16360 <tr><td> 1</td><td>Park/landskap
</td></tr>
16361 <tr><td> 1</td><td>Ulovlige oppslag
</td></tr>
16362 <tr><td> 1</td><td>Offentlige toaletter
</td></td></tr>
16365 <p>Det gjenstår endel jobb med skalering før vi er fornøyd med
16366 ytelsen, og så må vi få skrevet litt mer informasjon til kommunene om
16367 hvordan systemet fungerer, slik at de vet mer hvordan de kan bidra til
16368 å gjøre brukeropplevelsen for innbyggerne enda bedre.
</p>
16370 <p>Til de som synes sitt lokalområde har dårlig kart, så er det bare
16371 en ting å si. Bidra til å gjør
<a href=
"">OpenStreetmap
</a> bedre ved
16372 å tegne inn ditt lokalområde! Eller få det offentlige til å gi ut
16373 bedre kartdata uten bruksbegrensninger. :)
</p>
16375 <p>Jeg vil presentere FiksGataMi under
16376 <a href=
"http://www.goopen.no/fiksgatami-no/">Go Open
2011</a>, så vi
16377 ses kanskje der?
</p>
16383 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
16388 <div class=
"padding"></div>
16390 <div class=
"entry">
16391 <div class=
"title">
16392 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Astri_Sletteng.html">Skolelinux-intervju: Astri Sletteng
</a>
16398 <p>En dame som har bidratt lenge til fri programvare i skoleverket og
16399 i foreningen som organiserer skolelinux-utviklersamlinger,
16400 <a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK
</a>, er neste
16401 intervjuoffer. Det er en glede å her presentere en lærer fra Håkvik.
</p>
16403 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong></p>
16405 <p>Jeg heter Astri Sletteng. Jeg er lærer og IKT veileder ved Håkvik
16406 skole i Narvik kommune. Min bakgrunn når det gjelder IKT: Av formell
16407 utdannelse har jeg lærerutdanning, Master i skoleledelse og IKT for
16408 lærere. Har jobba som IKT veileder siden
2002.
</p>
16410 <p>Det viktigste for meg som IKT veileder er å få fundamentert den
16411 5. basisferdigheten, digital kompetanse ved skolen min på en god måte
16412 slik at hele skolesamfunnet tar i bruk IKT i alle fag. Dette arbeidet
16413 gjøres i nært samarbeid med skolens ledelse.
</p>
16415 <p>Min viktigste jobb som IKT veileder er å være motivator og pådriver
16416 i IKT arbeidet ved skolen.
</p>
16418 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong></p>
16420 <p>Jobber i en kommune hvor vi satser på Fri programvare. I
2004 ble
16421 det gjort et politisk vedtak om at vi skulle innføre Skolelinux ved
16422 alle skolene i kommunen. Jeg har dermed en god del erfaring med
16423 Skolelinux, samt annen fri programvare som Open Office, Joomla, Moodle
16426 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong></p>
16428 <p>Siden vi jobber med åpen kildekode kan vi få programmene og
16429 produktene tilpasset vår bruk. Det er jo heller ikke en ulempe at
16430 skolen kommer bedre ut økonomisk, men først og fremst er det viktig
16431 for oss at vi har digitale systemer som gjør at vi kan følge
16432 læreplanen i alle fag. Det syns jeg at vi kan gjøre gjennom
16435 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong></p>
16437 <p>Skolen er avhengige av å ha folk på IT avdelinga i kommunen som kan
16438 drive support, og være tilgjengelige når vi trenger hjelp. Det er en
16439 ulempe at ikke alle på denne avdelingen nødvendigvis er god på
16442 <p>Vi har også noen utfordringer når det kommer til spesielle
16443 programmer som enkelte elever er avhengige av ? og som ikke er
16444 plattform uavhengige. Her har vi i Friprog-verden, men også
16445 departement en jobb å gjøre.
</p>
16447 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong></p>
16449 <p>Skolen vår bruker Skolelinux, Open Office, Iceweazel (Mozilla),
16450 VLC, Tux paint, Scribus, FreeMind, GIMP, digiKam, Ksnapshot, GeoGebra,
16451 Moodle (innført på alle klassetrinn + som et administrativt verktøy)
16452 og Joomla som hjemmeside.
<p>
16454 <p>Det er de jeg kommer på i farten. I tillegg har vi Smartboard
16455 installert på server, men det regnes vel ikke som fri programvare?
</p>
16457 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
16458 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong></p>
16460 <p>Først og fremst trenger skolen oppetider på sine datasystemer. Syns
16461 også at det at vi kan få tilpasset plattform og systemer til vår bruk
16462 er en god strategi å bruke.
</p>
16468 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
16473 <div class=
"padding"></div>
16475 <div class=
"entry">
16476 <div class=
"title">
16477 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kategorisering_av_problemer_p__FiksGatami.html">Kategorisering av problemer på FiksGatami
</a>
16483 <p>Det nærmer seg lansering av NUUGs
16484 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/">Fiksgatami-tjeneste
</a>, og siste
16485 finpuss på kategorisering gjøres i disse dager. Jeg har konkludert
16487 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_tar_form___snart_klar_for_test.html">å
16488 ta utgangspunkt i eksisterende kommunale tjenesters kategorisering
</a>
16489 er en dårlig ide da det er viktigere å kategorisere fra et
16490 brukersynspunkt enn å kategorisere ut fra hvordan kommunene er
16491 organisert internt. Måtte dermed starte på nytt med
16492 kategoriarbeidet.
</p>
16494 <p>Nå har jeg kommet opp med følgende forslag til kategorier, basert
16495 på de som er i bruk på den britiske originalen, innspill på
16496 IRC-kanalen til NUUG og folk rundt meg. Tar gjerne imot innspill på
16497 kategoriene til epostlisten for prosjektet,
16498 <a href=
"http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/fiksgatami">fiksgatami
16499 (at) nuug.no
</a>.
</p>
16501 <p>Av tekniske årsaker kan kun bokmålsoversettelsen av det engelske
16502 ordet 'Other' brukes som fellesbetegnelse for andre kategorier,
16503 dvs. at også nynorsk-kommuner ender opp med 'Annet' som samlekategori.
16504 Oversettelse av applikasjonen til nynorsk og nordsamisk får vente til
16505 noen sponser den utviklingen som trengs for å få det til.
</p>
16507 <p>Her er så lista med kategorier jeg tror vi går i produksjon
16512 <li>Hull i veien
</li>
16513 <li>Gater/Veier
</li>
16514 <li>Fortau/gangstier
</li>
16515 <li>Veinavn-skilt
</li>
16518 <li>Snøbrøyting
</li>
16520 <li>Dumpet skrot
</li>
16521 <li>Forsøpling
</li>
16523 <li>Grafitti/tagging
</li>
16524 <li>Hundedritt
</li>
16525 <li>Gaterydding
</li>
16526 <li>Trafikkskilter
</li>
16527 <li>Forlatte kjøretøy
</li>
16529 <li>Trafikklys
</li>
16530 <li>Park/landskap
</li>
16531 <li>Ulovlige oppslag
</li>
16532 <li>Buss- og togstopp
</li>
16533 <li>Offentlige toalett
</li>
16534 <li>Vannforsyning
</li>
16535 <li>Tett avløpsrist
</li>
16541 <p>Er disse forståelige? Er det noen uforståelige overlapp? Noen
16542 kategorier vi mangler som burde skilles ut fra 'Annet'? Er det noen
16543 av disse kategoriene som ikke skal varsles til offentlig myndighet?
16544 Gi tilbakemelding innen midten av kommende uke hvis du vil ha et ord
16545 med i laget når det gjelder kategorisering.
</p>
16552 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
16557 <div class=
"padding"></div>
16559 <div class=
"entry">
16560 <div class=
"title">
16561 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Konsekvenser_av_un_yaktige_kommunesgrenser_for_FiksGataMi.html">Konsekvenser av unøyaktige kommunesgrenser for FiksGataMi
</a>
16567 <p>Arbeidet med å få på plass NUUGs
16568 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/">Fiksgatami-tjeneste
</a> går videre
16569 uten stans. Den vil som tidligere nevnt bruke de beste
16570 kommunegrensene vi har klart å få tak i, fra OpenStreetmap.org. Ofte
16571 vil unøyaktighetene ikke har mye konsekvenser, da kommunegrenser ofte
16572 går lagt fra der det bor mye folk, men av og til vil det påvirke
16573 flere. Kom over et eksempel i dag, der grensestreken går midt i
16574 tettbygd strøk og henvendelser via FiksGataMi nok vil bli feilsendt
16575 pga. at det offentlige nekter å fortelle oss på maskinlesbart format
16576 hvor kommunegrensa går.
</p>
16578 <p>Grensa mellom Tønsberg og Nøtterøy er
16579 <a href=
"http://www.openstreetmap.org/?zoom=14&lat=59.25634&lon=10.41679&layers=B00000">i
16580 dag tegnet opp
</a> slik at den går midt igjennom Ollebukta marina og
16581 lar Ørsnes ligge i en kommune mens Ørsnesalleen går over to kommuner.
16582 Min erfaring med kommuneoppdeling får meg til å tro at dette neppe
16585 <p>Vi får bare håpe at noen med lokalkunnskap går inn og korrigerer
16586 grensestreken i OpenStreetmap.org slik at den blir mer nøyaktig, eller
16587 at det offentlige snur og publiserer i hvert fall
16588 kommunegrenseinformasjonen på maskinlesbart format uten
16589 bruksbegresninger, slik at FiksGataMi har større sjanse til å sende
16590 informasjon til riktig kommune.
<p>
16592 <p>Det går mot at det settes hardt mot hardt og en rettsak om temaet,
16594 <a href=
"http://lists.nuug.no/pipermail/kart/2011-February/002310.html">i
16595 går ble det kjent
</a> at
<a href=
"http://www.nuug-foundation.no/">NUUG
16596 Foundation
</a> støtter
<a href=
"http://www.frigeonorge.net/">Fri Geo
16597 Norge
</a>-prosjektet med deler av kostnadene forbundet med en rettsak
16598 for å få tilgang til kommunegrensene fra kartverket. Jeg gleder meg til
16605 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
16610 <div class=
"padding"></div>
16612 <div class=
"entry">
16613 <div class=
"title">
16614 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Rub_n_Romero_y_Cordero.html">Skolelinux-intervju: Rubén Romero y Cordero
</a>
16620 <p>Styret i foreningen som organiserer skolelinux-utviklersamlinger,
16621 <a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK
</a>, er fullt av
16622 flinke folk. Denne gangen har jeg fått et ferskt styremedlem som
16623 kommer fra Ubuntu-miljøet i tale.
</p>
16625 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong></p>
16627 <p>Rubén Romero y Cordero,
81-modell, deltidspappa (
50%) for en jente
16628 på
6 år. Jobber i Oslo som Global Sales Executive hos Varnish Software
16629 og til daglig har jeg kontakt med kunder fra hele verden. Min
16630 forkjærlighet for fri programvare har gjort at jeg har nå flere års
16631 erfaring med salg av slike løsninger (bl.a. fra Redpill Linpro og
16632 Freecode) og mye innsikt og kunnskap om det globale IT-markedet.
16633 Ellers er jeg involvert i flere prosjekter bl.a. er jeg Ubuntu
16634 Community medlem, kontaktpersonen for Ubuntu Norge og driveren av
16635 SpreadUbuntu marketing prosjektet og nå fersk styremedlem i FRISK. Jeg
16636 har brukt GNU/Linux siden
1997.
</p>
16638 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong></p>
16640 <p>Som Debian bruker siden slutten av
90-tallet var det uunngåelig å
16641 ikke komme bort i Skolelinux. Dette var vel i slutten av
2001 når jeg
16642 var student ved UiO. Flere år senere fikk jeg lastet og testet Venus
16643 (Skolelinux
1.0) på release dagen.
</p>
16645 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong></p>
16647 <p>Fri programvare bygges sten for sten i det åpne, slik at koden og
16648 prosessen den lages på kan gjennomskues av andre enn de som har laget
16649 det. Det er et vitenskapelig og gjennomsiktig måte å lage programvare
16652 <p>Skoler i vårt samfunn skal være steder hvor vitenskapelig kunnskap
16653 deles til alle. I dag har vi ikke et vitenskapelig tilnærming til
16654 hvordan programvaren som brukes på skolen lages. Skolelinux bringer
16655 inn at slik tilnærming i skoleverkets klasserom, siden
16656 operativsystemet er en åpent platform som gir skolene muligheten til å
16657 dra nytte av programvare som er laget av tusenvis av mennesker verden
16658 rundt og som gir elevene så vel som lærerne muligheten til å bruke,
16659 dele, forandre og forbedre OSet sitt uten begrensninger. I den
16660 forbindelsen representerer Skolelinux også konkrete resultater utfra
16661 samhandling på tvers av grenser.
</p>
16663 <p>Når det gjelder de tekniske fordelene av Skolelinux er jeg sikker
16664 på at andre enn meg har allerede beskrevet disse bedre enn det jeg
16665 kan. Men jeg kan likevel tilføye noe: Skolelinux som sådan er en
16666 community-drevet operativsystemplatform. Som i ethvert
16667 community-prosjekt har alle Skolelinux brukere muligheten til å
16668 påvirke retning av prosjektet og resultatet som gjenspeiles i
16669 programvaren. Dette kommer sjeldent frem og jeg mener at det er noe
16670 som burde fokuseres mer på.
</p>
16672 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong></p>
16674 <p>De største ulempene er:
</p>
16677 <li>Mangel på kompetanse
</li>
16678 <li>Mangel av administrative verktøy som kunne hjelpe lokale IT
16679 avdelinger å bruke Skolelinux til mer enn bare en tjener for
16680 terminalklienter. Et eksempel: Zentyal sin web-dashboard.
</li>
16683 <p>Bedre og mer intuitive administrative verktøy kunne løst deler av
16684 problemet, men det er unektelig at ved bruk av Skolelinux må
16685 IT-personalet vite hva de gjør for å få ting gjort riktig, eller i det
16686 hele tatt. Med andre platformer er kompetansen enklere tilgjengelig og
16687 løsningene kan fungere på en tilfredstillende, om ikke riktig
16690 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong></p>
16692 <p>Har brukt GNU/Linux utelukkende sommitt skrivebord OS siden
2000. I
16693 dag bruker jeg Ubuntu og gjør det meste med friprogramvare verktøyene
16694 som er tilgjengelige der. Med over
20.000 programmer å velge mellom er
16695 dette mer enn nok for de fleste brukerne.
</p>
16697 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
16698 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong></p>
16700 <p>Opplysning og pragmatikk. Vi prøver å løse problemer med bruk av
16701 programvare. De fleste utfordringene skolene har på IKT-siden kan
16702 løses ved hjelp av friprogramvareverktøy i dag. Det som trenges er
16703 opplysning, kunnskap og kompetanse.
</p>
16709 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
16714 <div class=
"padding"></div>
16716 <div class=
"entry">
16717 <div class=
"title">
16718 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_tar_form___snart_klar_for_test.html">Fiksgatami tar form - snart klar for test
</a>
16724 <p>NUUGs
<a href=
"http://www.fiksgatami.no/">Fiksgatami-tjeneste
</a>
16725 tar sakte form, og den siste uka har vi betalt
16726 <a href=
"http://www.mysociety.org/">mySociety
</a> i England for å
16727 tilpasse kildekoden til deres tjeneste slik at den skal fungere for
16728 Norge. I løpet av kommende uke regner jeg at vi skal i gang med
16731 <p>For å forberede testing, har jeg tatt en titt på hva slags
16732 informasjon som samles inn av kommuner som har lignende tjeneste for
16733 sin kommune allerede på plass. Jeg har tittet på tjenestene til
16734 <a href=
"http://www.gatami.no/">Tromsø
</a>,
16735 <a href=
"http://www.porsgrunn.kommune.no/Hovedmeny/Selvbetjening/MinGate/">Porsgrunn
</a>
16736 og
<a href=
"http://fiksgata.kongsvinger.no/">Kongsvinger
</a>. Jeg
16738 <a href=
"http://www.asker.kommune.no/Dialog/Kontakt-oss/AskerDialogen/">Askers
</a>,
16739 som er litt på siden at det jeg skriver om her
</p>
16741 <p>Om problemet samles alle tjenestene inn plassering, enten som
16742 adresse eller som kartkoordinat. De samler også inn en
16743 oppsummering/overskrift og en lengre beskrivelse, og noen av dem
16744 tillater bilde og vedlegg lagt ved. Alle problemene tildeles en
16745 kategori, og det er stort overlapp i kategoriseringen:
</p>
16748 <tr><th>Tromsø
</th> <th>Porsgrunn
</th> <th>Kongsvinger
</th></tr>
16749 <tr><td>Vei
</td> <td>Hull i veg
</td> <td>Veg/Vegvedlikehold
</td></tr>
16750 <tr><td></td> <td></td> <td>Skilt/Trafikksikkerhet
</td></tr>
16751 <tr><td>Gatelys
</td> <td>Gatelys virker ikke
</td> <td>Gatelys
</td></tr>
16752 <tr><td>Vann og avløp
</td> <td>Vann og avløp
</td> <td>Vann/Avløp
</td></tr>
16753 <tr><td>Park
</td> <td>Park
</td> <td>Park/Grønt
</td></tr>
16754 <tr><td>Friluftsliv
</td> <td>Friluft
</td></tr>
16755 <tr><td>Renovasjon
</td> <td>Renovasjon
</td> <td>Renovasjon/Avfall
</td></tr>
16756 <tr><td> <td>Grafitti-Tagging
</td> <td>Grafitti/Tagging
</td></tr>
16757 <tr><td></td> <td></td> <td>Forsøpling
</td></tr>
16758 <tr><td>Annet
</td> <td>Annet
</td> <td>Annet
</td></tr>
16761 <p>Om de som rapporterer inn problemet, blir det samlet inn navn,
16762 epostadresse, et eller to telefonnummer og for Asker postadresse.
16763 Noen vil også vite hvordan tilbakemelding ønskes, dvs. epost, telefon
16764 eller via post.
</p>
16766 <p>Fiksgatami skulle kunne håndtere innsending til disse kommunene
16767 uten større problemer, tror jeg. Kategorier defineres per område,
16768 slik at kommunene kan få meldinger inndelt i de kategoriene de
16769 trenger. Fiksgatami samler i utgangspunktet kun inn navn og
16770 epostadresse for innsender, og det tror jeg vi skal fortsette med.
</p>
16776 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
16781 <div class=
"padding"></div>
16783 <div class=
"entry">
16784 <div class=
"title">
16785 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bedre_kommunegrense_for_Oslo_i_OpenStreetmap_org.html">Bedre kommunegrense for Oslo i OpenStreetmap.org
</a>
16791 <p>Tidlig i januar oppdaget vi i
16792 <a href=
"http://www.openstreetmap.no/">OpenStreetmap.org-prosjektet
</a>
16793 at Oslo kommune har tatt i bruk OpenStreetmap.org for å vise frem
16794 <a href=
"http://www.samferdselsetaten.oslo.kommune.no/miljo/piggdekkgebyr/">hvor
16795 piggdekkavgiften gjelder
</a>, dvs. kommunegrensa. Årsaken til at
16796 denne siden bruker OpenStreetmap.org og ikke kommunens eget
16797 kartgrunnlag, er ganske absurd. Kommunens kart vedlikeholdes og
16798 styres av Plan og Bygningsetaten, mens det er Samferdselsetaten som
16799 styrer med piggdekkavgift og som har laget siden om piggdekkavgiften.
16800 I avtalen mellom Samferdselsetatet og Plan og Bygningsetaten om bruk
16801 av kommunens kart står det at kartet kun kan brukes internt, og dermed
16802 ikke publiseres på Internet. Oslo kommune forbyr altså Oslo kommune å
16803 publisere informasjon om sin kommunegrense på Internet. Ironien er
16804 upåklagelig, og årsaken er som alltid penger.
</p>
16806 <p>Vi i OpenStreetmap.org-prosjektet synes det er veldig gledelig at
16807 Oslo kommune vil bruke kartet vårt, men det var et lite problem rundt
16808 bruken av kommunegrensen. Den kommer fra kartverkets N5000-kart, som
16809 i følge kartverket har nøyaktighet på
2 km. Et kart over hvor
16810 piggdekkavgiften gjelder bør ha høyere nøyaktighet enn det for å unngå
16811 konflikter, så det var dermed viktig for oss å forbedre nøyaktigheten
16812 for Oslogrensa.
</p>
16814 <p>For litt over
2 uker siden ringte jeg derfor til Kartverket, for å
16815 høre om de kunne bidra. Jeg lurte på om de enten hadde noen
16816 datakilder med kommunegrensen i Oslo som vi ikke kjente til, eller om
16817 de kunne forklare hvordan vi kunne gjenskape kommunegrensen på bakken
16818 ved å følge en beskrivelse av grensen eller finne grensepunkter
16821 <p>For å ta det siste først, så var det beste forslaget der å bruke
16822 kartet tilgjengelig fra
16823 <a href=
"http://www.norgeskart.no/">norgeskart.no
</a> til å slå opp
16824 gårds- og bruksnummer for eiendommer som grenset til kommunegrensa, og
16825 så be om innsyn i matrikkelen for hver av disse eiendommene og gå opp
16826 grensen basert på informasjon fra matrikkelen. Det fantes antagelig
16827 også noen grensesteiner som var merket på bakken, men de kjente ikke
16828 til noen offentlig kilde med informasjon om hvor disse steinene sto.
16829 Dette er en ganske arbeidskrevende oppgave, som får vente til en annen
16832 <p>For alternative datakilder vi ikke kjente til, så var det ingen som
16833 hadde gode forslag når det gjaldt datakilder fra kartverket. Men en
16834 nevnte at det kunne være enklere å få ut data fra veidatabasen til
16835 vegvesenet, f.eks. de punktene der veier inn og ut av Oslo byttet
16836 kommune. Dette ble jeg forklart var trivielt å hente ut (mindre enn
1
16837 minutts jobb), men vedkommende jeg snakket med kunne ikke avgjøre om
16838 vi kunne få disse punktene uten bruksbegrensninger.
</p>
16840 <p>Og tilgang uten bruksbegrensninger er viktig for OpenStreetmap.org,
16841 da det skal være tillatt å bruke OpenStreetmap.org-data til å lage
16842 kommersielle tjenester og kopiere, endre og distribuere
16843 OpenStreetmap.org-data uten begrensninger. Jeg gjorde det derfor
16844 klart for de jeg snakket med hos Kartverket at jeg kun var interessert
16845 i å motta data som kunne legges inn i OpenStreetmap.org uten
16846 bindinger. Fikk f.eks. tilbud om å få "test-data" av kommunegrensen
16847 for Oslo til internt bruk og måtte takke nei.
</p>
16849 <p>Ideen om veidatabasen var interessant, og jeg fulgte den opp
16850 videre. Ble satt videre til noen som kanskje kunne avgjøre om jeg
16851 fikk disse punktene uten bruksbegresninger, og etter en kort og
16852 interessant samtale fikk jeg ja til å få kopi av punktene der
16853 Oslogrensa krysser vei. De ble
16854 <a href=
"http://lists.nuug.no/pipermail/kart/2011-January/002242.html">sendt
16855 til kart-listen
</a> i SOSI-format, og i løpet av noen dager brukt til
16856 å justere kommunegrensa for Oslo slik at den nå har nøyaktighet på
16857 noen meter der den krysser vei. Har fått tilbakemelding fra noen som
16858 har tilgang til Oslo kommunes kart at nøyaktigheten var blitt mye
16861 <p>Det burde ikke være nødvendig å gjøre en slik innsats for å få vite
16862 hvor kommunegrensene går. En skulle jo tro dette var offentlig
16863 informasjon uten bruksbegrensing, og Gustav Fosseid og Magne Mæhre har
16864 et prosjekt gående for å be om innsyn i nettopp denne informasjonen.
16865 De har bedt om elektronisk kopi av kartkoordinatene for
16866 kommunegrensene i endel kommuner på østlandet i sitt
<a
16867 href=
"http://www.frigeonorge.net/">Fri Geo Norge-prosjekt
</a>, og har
16868 fått avslag i første instans og klagesvar fra fylkesmannen i sin klage
16869 på avslaget. Er spent på fortsettelsen, og gir dem all min hjelp og
16870 støtte i arbeidet med å få frigjort det som burde vært offentlig
16877 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett
</a>.
16882 <div class=
"padding"></div>
16884 <div class=
"entry">
16885 <div class=
"title">
16886 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Morten_Amundsen.html">Skolelinux-intervju: Morten Amundsen
</a>
16892 <p>Denne gangen er det Tromsøkontoret til Friprog-senteret, og nyvalgt
16893 styremedlem i
<a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/">foreningen
16894 FRISK
</a> jeg har fått i tale i min intervjuserie med
16895 <a href=
"http://www.skolelinux.org/">Skolelinux
</a>-folk.
</p>
16897 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong></p>
16899 <p>Jeg heter Morten Amundsen og jobber i
16900 <a href=
"http://www.friprog.no/">Friprog.no
</a>, men er for tiden leid
16901 ut til
<a href=
"http://www.bredbandsfylket.no/">Bredbåndsfylket
16902 Troms
</a> der jeg jobber med ett prosjekt som heter
16903 "
<a href=
"http://www.bredbandsfylket.no/skolefjoela.157417.no.html">Skolefjøla
</a>"
16904 Vi ser på en åpen løsning som integrerer eksisterende lukkete
16905 løsninger sammen med fri programvare. Målet er å gi elever og lærere
16906 en plattform som de kan tilpasse utfra behov.</p>
16908 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
16910 <p>Skolelinux har jeg møtt ved flere anledninger opp gjennom åra, både gjennom
16911 entusiastiske skolelinuxbrukere og skeptiske "forståsegpåere" :-)
</p>
16913 <p>Jeg husker en leverandør av et stort OS for noen år siden mente at
16914 Skolelinux var kun for hackere og nerder og at ingen seriøse skoler
16915 kunne ta dette i bruk. Heldigvis er kunnskapen større nå og
16916 skikkelige "IT-folk" søker alltid å utvide sin kunnskap.
16918 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong></p>
16920 <p>Ja det er mange fordeler. Uavhengighet, stabilitet, åpenhet, standarder
16921 osv. Tror det er viktig at man ikke begrenser mulighetene på den plattformen
16922 elevene skal jobbe.
</p>
16924 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong></p>
16926 <p>Det største hinderet er det vi opplever på andre områder rundt
16927 fri programvare, nemlig kunnskap. For mange er det trygt å velge det vi
16928 alltid har valgt. Fordi leverandørene rundt oss sitter på den kunnskapen og
16929 de vi støtter oss på har den samme. Hvis vi klarer å riste løs litt og
16930 glemme gamle kriger mellom operativsystemer og leverandører, men sette ned
16931 hva som er viktig og velge ut fra det, så hadde man kanskje kommet ut med
16932 litt andre resultat. Jeg tror IT-folk er konservative og velger tradisjonelt
16933 og det er synd.
</p>
16935 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong></p>
16937 <p>Jeg bruker Ubuntu, Android, Jolicloud, Open Office, Zimbra, Picasa
16938 og Firefox samt en bråte med tjenester som er webbasert. Det eneste
16939 som er betalingslisens for er OSX. Ser at jeg jobber mer og mer i
16940 skyen og setter pris på alt jeg slipper egen klient til. Derfor er
16941 jeg veldig sjarmert av små kjappe operativsystemer som krever minimalt
16942 av maskinvaren.
</p>
16944 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
16945 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong></p>
16947 <p>Tror en blanding av krav og informasjon er veien å gå. Krav om
16948 sikkerhet, oppetid og åpne standarder. Informasjon om muligheter og
16949 alternativer. Her har leverandører, IT-avdelinger og pedagoger en vei
16950 å gå sammen. Det er til slutt LÆRING det dreier seg om, og da må man
16951 få mest mulig læring for pengene man har.
</p>
16957 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
16962 <div class=
"padding"></div>
16964 <div class=
"entry">
16965 <div class=
"title">
16966 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Sturle_Sunde.html">Skolelinux-intervju: Sturle Sunde
</a>
16972 <p>Denne gang har jeg fått tak i en mangeårig unix-mann som etter
16973 mange år ved Universitetet i Oslo, der jeg først traff ham, har
16974 flyttet tilbake til vestlandet, og der bidratt til å revitalisere
16975 <a href=
"http://www.skolelinux.org/">Skolelinux
</a>-oppsettet i
16978 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong></p>
16980 <p>Sturle Sunde, ansvarleg for skulenettet i Flora kommune. Eg driv,
16981 vidareutviklar og er andrelinje brukarstøtte for datanettet ved
16982 skulane i Flora kommune.
10 skular og meir enn
700 maskiner med
16983 Linux, medrekna tynnklientar. Tidlegare jobba eg i mange år med
16984 unix-drift ved Universitetets senter for informasjonsteknologi ved
16985 Universitetet i Oslo.
</p>
16987 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong></p>
16989 <p>Det er vanskeleg å svare konkret på. Eg har drive med Unix og Linux i
16990 alle år, og Skulelinux er eit godt kjent prosjekt i miljøet. Det var
16991 først i
2008, då eg tok til i min noverande jobb, at eg fekk bruk for
16992 Skulelinux for alvor.
</p>
16994 <p>Jobben min skulle vere drift av eit nytt skulenett i Flora kommune,
16995 levert av eit firma eg ikkje vil reklamere for. Systemet skulle vere
16996 ferdig levert i september året før. Dette viste seg å ta mykje lenger
16997 tid, og i haustferien
2008 hadde dei endå ikkje klart å få opp ei
16998 fungerande løysing. Situasjonen var prekær for den største skulen i
16999 kommunen med meir enn
500 elevar på ungdomssteget. Skulen hadde brukt
17000 Skulelinux før, og var tilfredse med det. No hadde dei vore utan
17001 fungerande datasystem i nesten eit år. Difor fekk eg opp ein ny tenar
17002 utanfor prosjektet og installerte Skulelinux på den. Etter litt
17003 justering av konfigurasjonen med god hjelp av #skolelinux på IRC, var
17004 den nye tenaren oppe og gjekk med både tynne og halv-tjukke klientar.
17005 Autentisering gjekk mot det nye systemet, slik at elevar og lærarar
17006 framleis har same brukarnamn og passord over alt. Dette berre
17007 fungerte, og vi bestemte oss for å erstatte delar av løysinga vi
17008 skulle få levert med Skulelinux.
</p>
17010 <p>Det høyrer med til historia at det nye systemet eg skulle drive frå
17011 januar
2008 endå ikkje er ferdig levert. Dei jobbar med saka, seier
17012 dei, og har von om å fullføre leveransen i løpet av
2011.
</p>
17014 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong></p>
17016 <p>Det er veldig mange. Eg skal ta nokre få.
</p>
17018 <p>Den viktigaste fordelen er at det igrunn berre er ei maskin å passe
17019 på, og det er tenaren. Med andre løysingar har ein gjerne programvare
17020 og anna som skal vedlikehaldast på kvar enkelt maskin. Med Skulelinux
17021 kan alle feil rettast og alle program oppgraderast på alle maskiner
17022 samstundes ved å gjere endringa som må til på tenaren. Eg kan sitje
17023 på kontoret og passe på alle tenarane i kommunen derifrå.
</p>
17027 <li>Tynne klientar gjer det mogleg å bruke eldre utstyr lenge, so lenge
17028 tenaren er sterk nok. Ein liten tenar med eit par halv-moderne CPUar
17029 og
2 GiB RAM held lenge for eit typisk klasserom med
30 tynnklientar,
17030 og det er lett å utvide med fleire.
17032 <li>Halvtjukke klientar gjer det mogleg å utnytte kapasiteten i litt
17033 nyare maskiner betre, og avlaste tenaren. Ingenting vert installert
17034 lokalt på desse heller, og harddisken kan gjerne koblast frå. Gode
17035 halvtjukke klientar kan kjøpast brukt for under
1000-lappen, og det er
17036 heile kostnaden. Ingen lisensar eller anna på toppen, og det er ikkje
17037 krav til kraftigare tenar heller.
17039 <li>Det er Linux. Vi har ikkje noko kluss med drivarar, dei berre er
17040 der. Heller ikkje med virus, dei finst i realiteten ikkje. Eller med
17041 elevar som klussar med installert programvare, for dei klarar ikkje å
17042 øydeleggje for nokon andre enn seg sjølve.
17046 <p>Skulelinux er lagt opp til å vere veldig lett å installere rett ut
17047 av boksen på ein heil skule av ein interessert lærar. Det er ofte ei
17048 god løysing for skulen. Å ha nokon til stades som kjenner systemet og
17049 kan forklare enkle ting eller løyse problem der og då, er uvurderleg
17050 viktig for ein stressa lærar fem minutt før det ringer inn.
</p>
17052 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong></p>
17054 <p>All den ferdige konfigurasjonen gjer det tungvint å tilpasse
17055 Skulelinux til eit system som skal fungere saman med mange andre
17056 installasjonar i eit felles datanett for skulane i ein kommune. Det
17057 heile er prekonfigurert for ein skule, og utviding til mange skular
17058 med eigne tenarar er ikkje berre enkelt.
</p>
17060 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong></p>
17062 <p>Eg brukar mest alle små hjelpeprogram som føl med operativsystemet,
17063 samt scriptspråket perl. Elles er Firefox/Iceweasel, Gnome-terminal
17064 og ssh i kontinuerleg bruk. Av Linux-distribusjonar brukar eg både
17065 Debian, Ubuntu, SuSE og RedHat dagleg. Eg prøvar å finne det verktyet
17066 som passar best til kvar del av jobben.
</p>
17068 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
17069 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong></p>
17071 <p>Det er to målgrupper ein må sikte mot. Det eine er alle skulane som
17072 manglar eller har eit lite tilfredsstillande opplegg i dag, og ikkje
17073 har råd til å kjøpe noko nytt og blankpussa opplegg. Der er det om å
17074 gjere å gjere det enkelt for skulane å finne Skulelinux, og gjere det
17075 enkelt for dei å få hjelp til installasjon på skulen. Gjerne med
17076 lokale kontaktpersonar. Her er det dugnadsinnsats som må til, for
17077 desse skulane har ikkje råd til å betale for dette.
</p>
17079 <p>Den andre og kanskje viktigare målgruppa er dei meir eller mindre
17080 profesjonelle kundane. Alle store offentlege innkjøp, inkludert
17081 innkjøp av nytt datasystem for skular, må ut på offentleg anbod.
17082 Offentlege anbod er mykje meir lukka enn dei gjev inntrykk av, og både
17083 regelboka og boka med triks for å sminke tilbodet er tjukk. Det er
17084 vanskeleg å komme inn utan eit solid salsapparat i ryggen. Kanskje
17085 Skulelinux skulle prøve aktivt å få seg eit partnarskap med eit av dei
17086 store som gjerne vil sterkare inn på den offentlege IT-marknaden?
17087 Nokon som kjenner triksa og har krefter til å ta opp kampen mot både
17088 dårlege anbod og Rudolf Blostrupmoen IT AS. Leveranse til skulane i
17089 ein kommune er ein god måte å få ein fot inn døra som leverandør til
17090 ein lukrativ kommunemarknad som kjøper alle tenester. Ta kontakt med
17091 nokon som er passeleg store og ikkje er Microsoft-partnar, og fortell:
17092 «Vi har eit ferdig produkt som du kan selje. Nei vi skal ikkje ha for
17093 det. Du kan gjerne gjere kva du vil med det, berre vi får lov til å
17094 hjelpe deg. Målgruppa er alle kommunar, og det er noko dei vil ha.
17095 Det er eit godt produkt, brukt av mange og godt likt.»
</p>
17101 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
17106 <div class=
"padding"></div>
17108 <div class=
"entry">
17109 <div class=
"title">
17110 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Masteroppgave_fra_UiO_om_RFID_sikkerhet.html">Masteroppgave fra UiO om RFID-sikkerhet
</a>
17116 <p>Mens jeg forsetter famlingen rundt i RFID-verden, kom jeg over en
17117 masteroppgave fra Institutt for Informatikk ved Universitetet i Oslo
17119 "
<a href=
"https://www.duo.uio.no/handle/10852/9990">Investigation
17120 of security features in Near-field communication (NFC)
</a>" og følgende
17124 <p>With the increasing use of NFC and RFID technology it is important
17125 to look at the security, both for the user and for the system owner to
17126 see that the system is reliable. NFC is a standard inheriting some of
17127 the RFID standards and it is important to see how the old standards
17128 have handled security and how it is handled in NFC. There are certain
17129 RFID systems that are already in use, which is especially close to
17130 NFC. For example is
17131 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/MIFARE
">Mifare</a> a system used
17132 in many public transportation systems as ticket and in contactless
17133 access cards. Another example is
17134 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Biometric_passport
">electronic
17135 passports</a> which uses a standard which is included in
17136 NFC. Examining the security in these and also investigate the use of
17137 NFC tags to make secure use of them is the focus in this thesis.</p>
17140 <p>Rapportens analyse av MiFare Classic, som tilfeldigvis er systemet
17141 som brukes Universitetet i Oslos nye student- og ansattkort, er
17142 spesielt interessant for meg som jobber her. Sikkerheten i MiFare
17143 Classic ble reversutviklet og problemene i sikkerheten presentert for
17144 <a href="http://events.ccc.de/congress/
2007/Fahrplan/events/
2378.en.html
">CCC
17145 i 2007</a>. Det er i dag mulig å klone slike kort.</p>
17147 <p>Oppdatering 2015-01-14: URL-en til masteroppgaven fungerte ikke
17148 lenger. Oppdatert til en som virker.</p>
17154 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk
">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern
">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rfid
">rfid</a>.
17159 <div class="padding
"></div>
17161 <div class="entry
">
17162 <div class="title
">
17163 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Embrik_Kaslegard.html
">Skolelinux-intervju: Embrik Kaslegard</a>
17169 <p>Neste ut i min intervjuserie med folk i
17170 <a href="http://www.skolelinux.org/
">Skolelinuxprosjektet</a> er
17171 lærer, mangeårig bidragsyter på epostlistene og tidligere
17172 Skolelinux-administrator på en skole i Hemsedal.</p>
17174 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
17176 <p>Embrik Kaslegard, 1964-modell, fire barn (7-20 år). Begynte som
17177 lærer i 1989 - har hatt IKT-ansvar siden første året i jobb. Har
17178 jobbet som lærer/IKT-ansvarlig uavbrutt siden 1989. Jobbet med
17179 Skolelinux fra 2004 til 2010. Nå har jeg fått ny arbeidsplass og er
17180 40% lærer og 60% IKT med Windows XP, Win2003 server og et regionalt
17181 IKT-regime som legger premissene og begrensingene for hva vi kan gjøre
17184 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
17186 <p>Jeg leste en artikkel om en dugnadsinstallasjon av Skolelinux på en
17187 skole på Jæren et sted. Tanken om dugnad og frihet appellerte til
17188 meg. Da vi skulle bygge ny skole var det en del vi måtte spare på,
17189 fordi vi beveget oss mot en kostnadssprekk. Kabling og investering i
17190 PC-er var en av tingene vi sparte på. Derfor kjøpe vi 72 pc-er for 390
17191 pr stk. En filtjener og en applikasjonsserver.</p>
17193 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
17195 <p>Fordelen er at så mye er satt opp fra starten. I tillegg er det
17196 tydelig at pakka er laga for skoleverket. Brukerne har egne
17197 skrivebord, tilgang på mange gode verktøyprogrammer. Vi slipper å
17198 tenke på virus. Brukerne har ikke mulighet til å ødelegge
17199 klientoppsett, men har gode muligheter til å endre eget oppsett. Dette
17200 tror jeg er inspirerende og kjekt for mange brukere. Mappestrukturen
17201 er ferdig og det er "enkelt" å designe lokale mappestrukturer via
17202 skeleton. Noen av oss i skoleverket mener skolen skal være en
17203 "mot-kultur". Da er Skolelinux et av valgene man kan ta. Et annet er å
17204 spise på indisk restaurant i stedet for Mc Donald's når vi er på bytur
17205 osv.. Ordene deling, frihet, dugnad osv er positive ord i
17206 skoleverket. Det er viktig at elevene blir bevisst dette.
</p>
17208 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong></p>
17210 <p>Kompabiliteten er selvsagt et problem, selv om det er mindre nå enn
17211 før. For IKT-personer på skolene som skal drifte dette er det
17212 problematisk med kommandoer i terminalen. I tillegg er det alt for
17213 mange programmer i Skolelinux som ikke blir brukt. Jeg tror
17214 Skolelinux er tjent med å tone ned begrepet pedagogisk programvare.
17215 Slik jeg ser det finnes ikke denne kategorien programmer lengre slik
17216 de gjorde før, som frittsående programmer som installeres på en
17217 datamaskin eller på serveren. Det finnes en del spesialpedagogiske
17218 programmer, som Textpilot, LingDys, LingRight, AskiRaski, Ny i Norge
17219 osv. Men dette er programmer for enkelt-elever eller små grupper av
17220 elever. Det som bør være fokus er at alle undervisningsressurser som
17221 lages for nettet skal være nettleseruavhengig.
</p>
17223 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong></p>
17225 <p>OpenOffice bruker jeg til vanlig kontorarbeide. VLC bruker jeg som
17226 videoavspiller og av og til streaming av film. Gimp bruker jeg i
17227 undervisningen til bildemanipulering. Firefox og Chrome er mine
17228 favoritt-nettlesere. Firefox har lenge vært førstevalget mitt, nå
17229 bruker jeg mest Chrome. Opplever den som raskere og smidigere enn
17230 Firefox. Ubuntu bruker jeg som dualboot på jobb-maskinen min i
17231 tillegg til at alle PCer hjemme har en eller annen Ubuntu-distribusjon
17232 installert. Jeg bruker Clonezilla på Ubuntu
10.04 til kloning av
17233 datamaskiner på jobb. Det er selvsagt en haug andre frie programmer
17234 jeg bruker men jeg bruker dem ikke daglig. Jeg kan ramse opp:
17235 recordmydesktop, cinelerra, acidrip, soundjuicer, audacity, NX
17236 (no-machine), Kino, Rythmbox...
</p>
17238 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
17239 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong></p>
17241 <p>Jeg tror oppsøkende virksomhet er den rette strategien.
17242 Ressurspersoner gjør avtaler med rådmenn, skolesjefer, rektorer. Det
17243 er slik konkurrentene gjør det. Fokuset i slike samtaler bør være
17244 kost-nytte. Dersom personer med økonomisk ansvar ser at de kan få
17245 like godt tilbud til mindre utgifter, tror jeg det er mulighet til å
17246 få innpass. Dersom de også kan få konkrete tilbud på drift i slike
17247 samtaler, vil de kanskje bli litt mer interesserte i hvor mye penger
17248 som faktisk går til IKT i skolene. Det er også viktig at vi ikke
17249 firer for mye på krav til datamaskiner. Det er flott at Skolelinux
17250 går på "utrangert" utstyr, men dette bør bare presenteres som et
17251 alternativ. Skolelinux-installasjoner med utrangert utstyr er ikke å
17252 foretrekke dersom man kan unngå det. Det skaper ikke entusiasme hos
17253 brukerne (elever og lærere) når de bruker gamle datamaskiner som går
17254 tregt. Det er kjempefint med skoler som har kommet seg frem til
17255 Skolelinux og fri programvare av seg selv, men de lever på nåde.
17256 Slike valg må fundamenteres hos skoleeier.
</p>
17258 <p>Oppdatering
2011-
01-
16 22:
40: Oppdatert svarene for de tre siste
17259 spørsmålene litt mer tekst fra Embrik.
</p>
17265 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
17270 <div class=
"padding"></div>
17272 <div class=
"entry">
17273 <div class=
"title">
17274 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Radiomerking_med_RFID.html">Radiomerking med RFID
</a>
17280 <p>Bruken av RFID brer om seg. Klær, matvarer, borgere, elever,
17281 studenter og ansatte blir radiomerket på en måte som gjør det enkelt å
17282 følge med på hvor de beveger seg.
17283 <a href=
"http://www.wired.com/science/discoveries/news/2003/10/60898">Historien
17284 fra Enterprise Charter School
</A> i Buffalo, New York beskriver
17285 drømmen om massiv overvåkning av bevegelsesmønsteret til elevene
17286 vha. RFID. For de fleste får jeg inntrykk av at overgangen virker
17287 ganske liten, da de allerede er radiomerket med GSM-telefoner som
17288 rapporterer hvor de er til enhver tid. Personlig ser jeg på retten
17289 til å ferdes anonymt og uten å bli overvåket som fundamental for å
17290 beholde et demokratisk og fritt samfunn, og tror denne retten kun
17291 overlever hvis den blir brukt av borgerne, og velger derfor å ikke gå
17292 rundt med radiopeilesender på meg.
</p>
17294 <p>RFID-merking av folk, det være seg med busskort fra Ruter, student-
17295 og ansattkort for Universitetet i Oslo, nyere pass eller i klær som
17296 folk går med er radiomerking av befolkningen.
</p>
17298 <p>For å kunne sette meg inn i RFID-teknologi ser jeg etter en norsk
17299 leverandør som kan selge meg en RFID leser/skriver med USB-tilkobling
17300 som kan brukes til å se hva som er RFID-merket i dag. Jeg er fortalt
17302 <a href=
"http://www.kollektivanbud.no/dokumenter/20100928%20Travelcard%20Production%20Specification%20_2_.pdf">Flexus-kort
</a>
17303 bruker
13,
56 MHz som kan leses og skrives til, mens andre dinger
17304 typisk bruker
125 kHz som i utgangspunktet kun kan leses fra. Det
17305 finnes også andre frekvenser i bruk. Vet ikke hva som finnes av
17306 rimelig utstyr for lesing og skriving, men ble tipset om at
17307 <a href=
"http://www.robonor.no/mag/default/rfid-2.html">Robonor
</a> har
17308 endel slike deler. Programvare på Linux for å lese og skrive mot RFID
17309 er tilgjengelig fra blant andre
<a href=
"http://www.openpcd.org/">Open
17310 Proximity Coupling Devices
</a>-prosjektet og
17311 <a href=
"http://www.rfdump.org/">RFDump
</a>-prosjektet.
</p>
17313 <p>Blokkering av RFID-signaler ser ut til å være mulig ved å plassere
17314 kort med RFID i en metallboks. Min kortmappe med metall-plate for å
17315 stive av, lot i hvert fall til å blokkere for Ruters avlesning av
17316 Flexus-kort. Er også blitt fortalt at det fungerer å bruke en liten
17317 metall-boks. Er ikke sikker på om dette også blokkerer for mer
17318 følsomme lesere som kan lese av RFID-signaler på mange meters
17321 <p>De nye norske biometriske passene kan enkelt leses av på avstand og
17322 kopieres med RFID, slik at de som ønsker det kan å se bilde av
17323 nordmenn i nærheten, og informasjon om fingeravtrykk, høyde, hårfarge
17324 og det meste av informasjon om innehaveren. For meg virker det som en
17325 massiv sikkerhetsrisko, og det er meg et komplett mysterium at
17326 Stortinget og regjeringen har gått med på RFID-merking av pass.
17327 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/Biometric_passport">wikipedia har
17328 mer
</a> om de nye biometriske passene.
</p>
17334 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rfid">rfid
</a>.
17339 <div class=
"padding"></div>
17341 <div class=
"entry">
17342 <div class=
"title">
17343 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Viggo_Fedreheim.html">Skolelinux-intervju: Viggo Fedreheim
</a>
17349 <p>Jeg fortsetter min intervjuserie med folk i
17350 <a href=
"http://www.skolelinux.org/">Skolelinuxprosjektet
</a>. Denne
17351 gang er det en av folkene som har vært med lenge og som har tatt i
17352 bruk Skolelinux på alle skolene i Narvik kommune som skal i ilden.
17353 Han er styremedlem i
17354 <a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/">foreningen
17357 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong></p>
17359 <p>Mitt navn er Viggo Fedreheim, og jeg er pedagogisk og teknisk
17360 IKT-veileder for alle skoler i Narvik kommune. Jeg drifter totalt
17
17361 servere basert på Skolelinux og Debian. Jeg holder i tillegg noen kurs
17362 mellom all driftingen. For tiden arbeider jeg med en sentral
17363 LDAP-tjener for alle skoleservere samt våre Moodle- og
17364 Joomla-installasjoner.
</p>
17366 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong></p>
17368 <p>Gjennom en eller annen nettavis i
2001 der var det skrevet om
17369 Skolelinux. Artikkelen ga meg lyst til å prøve ut systemet.
</p>
17371 <p>Det startet i
2002 ved at jeg installerte en av de første utgavene
17372 av Skolelinux på en standard pc på Solneset skole i Tromsø. Denne var
17373 oppe fram til desember
2003 da jeg sluttet på den skolen og begynte i
17374 ny jobb i Narvik kommune.
</p>
17376 <p> I Narvik kommune var det i
2004 kun
2 servere på da totalt
15
17377 skoler. Disse var Windows NT baserte. På disse to skolene var det lite
17378 med maskiner. Jobben med å få Narvik Kommune opp på akseptabelt nivå
17379 virket å være formidabel. Men med hjelp av gode kollegaer og leder
17380 skrev jeg en IKT plan for Narvik kommune som ble vedtatt av politikere
17381 i august
2004. I denne planen ble det bestemt at Narvik kommune skulle
17382 bruke Skolelinux. Her ble det også satt av midler til kabling av god
17383 infrastruktur på alle skoler samt innkjøp av nye datamaskiner. Så i
17384 dag har vi
17 servere hvorav
13 er på Skolelinux, med ca
1500 klienter
17385 basert på tynne, "halvtykke" og et stort antall bærbare pcer basert på
17388 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong></p>
17390 <p>Lisenskostnader, driftkostnader og hardwarekrav som er mye lavere
17391 enn for andre systemer.
</p>
17393 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong></p>
17395 <p>Pedagogiske programvare som ikke fungerer mot Linux. En Stoooor
17396 flaskehals og som gjør at Linux kanskje ikke blir valgt andre
17399 <p>Eksempler er Relemo, Lindys (lingit sine programmer),
5plus
17400 (matematikk). Disse er programmer som ikke lar seg kjøre i Linux.
</p>
17402 <p> Men det ser ut for at mange leverandører går over til mer
17403 nettbaserte programmer istedet for å installere lokalt. Dette med
17404 enkelte leverandører som ikke kan levere programmer til Linux er et
17405 lite problem og over tid tror jeg at denne barrieren er borte.
</p>
17407 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong></p>
17409 <p>Kjører Kubuntu på laptoper, Debian squeeze på stasjonær
17410 kontorpc. Ut over dette arbeder jeg svært mye via konsoll mot andre
17417 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
17422 <div class=
"padding"></div>
17424 <div class=
"entry">
17425 <div class=
"title">
17426 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_har_mine_representanter_stemt_i_Storinget_.html">Hva har mine representanter stemt i Storinget?
</a>
17432 <p>I England har
<a href=
"http://www.mysociety.org/">MySociety
</a>
17433 laget en genial tjeneste for å holde øye med parlamentet. Tjenesten
17434 <a href=
"http://www.theyworkforyou.com/">They Work For You
</a> lar
17435 borgerne få direkte og sanntidsoppdatert innsyn i sine representanters
17436 gjøren og laden i parlamentet. En kan kan få kopi av det en gitt
17437 representant har sagt på talerstolen, og få vite hva hver enkelt
17438 representant har stemt i hver enkelt sak som er tatt opp. Jeg skulle
17439 gjerne hatt en slik tjeneste for Stortinget i Norge.
</p>
17441 <p>Endel
<a href=
"http://www.nsd.uib.no/polsys/storting/">statistikk
17442 over representantenes stemmegivning
</a> er tilgjengelig fra Norsk
17443 sammfunnsvitenskaplig datatjeneste, men ingenting av dette er
17444 detaljert nok til at en han holde hver enkelt stortingsrepresentant
17447 <p>For å få en idé om det finnes en datakilde fra Stortinget som kan
17448 brukes til å få oversikt over hvordan hver enkelt representant har
17449 stemt, sendte jeg et spørsmål til Stortinget:
</p>
17451 <p><blockquote><pre>
17452 Fra: Petter Reinholdtsen
17453 Sendt:
11. januar
2011 10:
42
17454 Til: info (at) stortinget.no
17455 Emne: Hvem stemte hva i de ulike sakene?
17457 Hei. Er det informasjon tilgjengelig på web om hvilke
17458 stortingsrepresentanter som stemte hva i sakene som er til votering i
17463 Petter Reinholdtsen
17464 </pre></blockquote></p>
17466 <p>Svaret kom noen timer senere:
</p>
17468 <p><blockquote><pre>
17469 From: Postmottak Informasjonshjornet
17470 To: Petter Reinholdtsen
17471 Subject: RE: Hvem stemte hva i de ulike sakene?
17472 Date: Tue,
11 Jan
2011 12:
46:
25 +
0000
17475 Takk for henvendelsen.
17477 Sommeren
2010 fikk vi nytt voteringsanlegg i stortingssalen som
17478 muliggjør publisering av voteringsresultat på nett. dette er et
17479 pågående prosjekt
1. halvår
2011. Kan ikke si nøyaktig når det er i
17481 <a href=
"http://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/Nytt-konferanseanlegg-i-stortingssalen/">http://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/Nytt-konferanseanlegg-i-stortingssalen/
</a>
17483 Foreløpig må du finne voteringsresultatet i referatet etter at saken
17484 har vært behandlet i Stortinget.
17486 Ønsker du å vite hvem som stemte hva i en bestemt sak,(og hvem som
17487 ikke var til stede), kan du kontakte oss og vi kan sende deg en
17491 Elin B. Relander Tømte
17492 Stortingets Informasjonsseksjon
17497 </pre></blockquote></p>
17499 <p>Det ser dermed ut at det i fjor ble mulig å hente ut informasjonen
17500 fra Stortinget, men at Stortinget ikke legger denne informasjonen ut
17501 på web ennå. En liten brikke er dermed på plass, men mye
17502 gjenstår. Kanskje jeg får tid til å se på en norsk utgave etter
17503 at vi i NUUG har fått operativ en norsk utgave av
17504 <a href=
"http://www.fixmystreet.com/">FixMyStreet
</a>.
</p>
17510 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget
</a>.
17515 <div class=
"padding"></div>
17517 <div class=
"entry">
17518 <div class=
"title">
17519 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Arnt_Ove_Gregersen.html">Skolelinux-intervju: Arnt Ove Gregersen
</a>
17526 <a href=
"http://raphaelhertzog.com/tag/interview/">intervjurunden
</a>
17527 som Raphael Hertzog har startet med folk i Debianprosjektet, fikk jeg
17528 lyst til å gjøre det samme med folk i
17529 <a href=
"http://www.skolelinux.org/">Skolelinuxprosjektet
</a>. Håpet
17530 er at de som til daglig bidrar til å fremme fri programvare i
17531 skoleverket og utvikler en linux-distribusjon spesiallaget for
17532 skolebruk kan bli bedre kjent og kanskje inspirere flere til å bidra
17533 til Skolelinux-prosjektet.
</p>
17535 <p>Først ut er nyvalgt leder i
17536 <a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/">foreningen FRISK
</a> som
17537 organiserer utviklingen av Skolelinux-distribusjonen. FRISK trenger
17538 alltid flere medlemmer, så
17539 <a href=
"http://medlem.friprogramvareiskolen.no/index.php?page=signup">meld
17540 deg gjerne inn
</a> hvis du vil støtte oss.
</p>
17542 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong></p>
17544 <p><!-- Mitt navn er Arnt Ove Gregersen, jeg er en småbarnfar på 32 år som
17545 for tiden bor Trondheim. -->
17546 Mitt navn er Arnt Ove Gregersen, jeg er
32 år og bor for tiden i Trondheim.
17548 Her jobber jeg som systemutvikler i et firma
17549 som heter
<a href=
"http://www.geomatikk-ikt.no/">Geomatikk IKT AS
</a>,
17550 hvor jeg er på et Vegmeldings-prosjekt for Statens Vegvesen. På
17551 fritiden er jeg styreleder i FRISK (Fri programvare i skolen) og
17552 bidrar til bl.a. Skolelinux-prosjektet når jeg får tid til det. Det er
17553 primært hjemmesiden til Skolelinux-prosjektet og
17554 <a href=
"http://linuxveiviseren.no/">Linux-veiviseren
</a> jeg har
17555 jobbet med her, men jeg har også gjort en del arbeid i forhold til
17556 FRISK sin hjemmeside.
</p>
17558 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong></p>
17560 <p>Jeg var på en presentasjon av prosjektet i regi av Knut Yrvin på
17561 Gløshaugen i Trondheim, hvor jeg fattet stor interesse for prosjektet
17562 og ville hjelpe til så godt jeg kunne. Dette var vel i
2002 eller
17565 <p>Jeg hadde fra før hørt om prosjektet fra før og syntes tanken bak var
17566 ganske fin, men hadde ikke noen interesse av bruke min egen fritid på
17569 <p>I etterkant av presentasjonen startet jeg og noen andre fra
17570 Trondheim "Skolelinux-prosjektet i Sør-Trøndelag" . Hvor vi var med å
17571 bidra til at Trondheim kommune satte igang Selsbakk ungdomskole som et
17572 pilotprosjekt med Skolelinux, som egentlig var og er en stor suksess,
17573 men det virker ut som det ikke skjer noe mer på. I tillegg var vi med
17574 på dugnad på Brundalen videregående skole hvor vi installerte
17575 Skolelinux som såvidt jeg vet fortsatt kjører på Skolelinux.
</p>
17577 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong></p>
17579 <p>Det bygger på fri programvare og har lav kostnad i forhold til
17580 nytteverdien. Dette fordi det har forholdsvis lav inngangsum og bruker
17581 en arkitektur med sentral-drift som gir mange driftfordeler. I
17582 tillegg vil det kunne frigjøre kostnader for skolene slik at de kan
17583 bruke dem til å ansette f,eks flere lærere om det er ønskelig.
</p>
17585 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong></p>
17587 <P>Ikke all pedagogisk programvare er tilgjengelig der, som f.eks
17588 Drillpro om jeg ikke husker feil.
</p>
17590 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong></p>
17592 <p>Til utvikling av Java-applikasjoner og Android bruker jeg Eclipse og
17593 Quanta til web-utvikling via php. For all bildebehandling bruker jeg
17594 GIMP og Blender til
3d-modellering . Dessverre har Blender en bratt
17595 læringskurve i starten, men det er absolutt verdt det.
17597 <p>Til musikk bruker jeg stort Rhytmbox. Firefox til surfing på nettet og
17598 Thunderbird og Evolution til e-post,
17600 <p>På database-siden bruker jeg PostgreSQL, Postgis og av og til Mysql.
17602 <p>Når jeg får tid til å spille bruker jeg som regel et strategi-spill
17603 som er basert på TA Spring-motoren (springrts.com), her er det et
17604 veldig bra utvalg av gratis spill som er av høy kvalitet. Veldig lett
17605 å bli hektet :)
</p>
17611 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
17616 <div class=
"padding"></div>
17618 <div class=
"entry">
17619 <div class=
"title">
17620 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Noen_lenker_om_Datalagringsdirektivet.html">Noen lenker om Datalagringsdirektivet
</a>
17626 <p>Arbeiderpartiet har tvunget igjennom et forslag i regjeringen om
17627 at alle borgere i Norge skal overvåkes kontinuerlig i tilfelle vi gjør
17628 noe galt, slik at politiet får det enklere under etterforskningen.
17629 Sikkerhetstjenesten vil få tilgang uten at noen er mistenkt, mens
17630 politiet i starten må ha mistanke om noe kriminelt. Forslaget omtales
17631 generelt som datalagringsdirektivet eller DLD, da det kommer på
17632 bakgrunn av et direktiv fra EU.
</p
17634 <p>Det er diskutabelt om slik datalagring er nyttig i
17635 kriminalitetsbekjemping. Når oppgaven er å finne nåla i høystakken, er
17636 det slett ikke sikkert at det hjelper å hive på mere høy. Og det er
17637 nettopp dette lagring av informasjon om alle i landet vil gjøre.
17638 Politiet har flere ganger demonstrert manglende evne til å håndtere de
17639 datamengdene de har tilgang til i dag, og det er grunn til å tro at de
17640 vil få større problemer hvis de må håndtere større datamengder. Dermed
17641 kan faktisk DLD gjøre politiet mindre effektive.
</p>
17643 <p>Her følger endel aktuelle lenker om saken, for deg som vil lære
17648 <li><a href=
"http://stoppdld.no/">Stopp DLD
</a> er en organisasjon
17649 opprettet for å hindre at DLD blir innført i Norge.
14 tusen
17650 stykker har signert oppropet til Stopp DLD så langt. Jeg anbefaler
17651 deg å gjøre det samme
</li>
17653 <li>Det planlegges en demonstrasjon mot DLD
17654 <a href=
"http://stoppdld.no/2011/01/06/demonstrasjon-mot-datalagringsdirektivet/">tirsdag
17655 2011-
01-
11 kl.
17:
00</a> utenfor stortinget. Det kan være en
17656 god start på ettermiddagen før en besøker NUUGs
17657 <a href=
"http://www.nuug.no/aktiviteter/20110111-semantic-web/">presentasjon
17658 av semantisk web
</a> kl.
18:
30.
17660 <li>Stopp DLD har fått et
17661 <a href=
"http://stoppdld.no/2010/12/17/regjeringen-datamisbruk/">Svarbrev
17662 fra regjeringen
</a> der regjeringen innrømmer at en må regne med
17663 misbruk av informasjonen samlet inn på bakgrunn av DLD. Får meg til
17664 å minnes det norske forsvaret som i sin høringsuttalelse anbefalte å
17665 ikke innføre DLD av sikkerhetshensyn.
</li>
17667 <li>I romjula
2010 gikk justisminister Storberget ut og forklarte at
17668 innføring av DLD vil styrke personvernet. For noen dager siden gikk
17669 derfor Datatilsynet ut og forklarte at
17670 <a href=
"http://www.datatilsynet.no/templates/Page____3661.aspx">DLD
17671 uten tvil vil svekke personvernet
</a> og at justisministeren tar
17674 <li>I Tyskland har grunnlovsdomstolen besluttet at DLD strider mot
17675 grunnloven i Tyskland, og
17676 <a href=
"http://linux1.no/artikkel/4638/tysklands-justisminister-nekter-gjeninnfore-dld">en
17677 artikkel i linux1.no
</a> forteller at Tysklands justisminister ikke
17678 vil forsøke på nytt å få DLD innført i Tyskland, men heller basere
17679 seg på regler om frysing av data om enkeltpersoner når politiet har
17680 konkrete mistanker. Jeg lurer på hvorfor DLD er i strid med den
17681 tyske grunnloven, men ikke den norske.
17683 <li>Det er flere EU- og EØS-land som ikke har innført DLD så langt.
17684 <a href=
"http://wiki.vorratsdatenspeicherung.de/Overview_of_national_data_retention_policies">En
17685 liste
</a> er tilgjengelig fra
17686 <a href=
"http://www.vorratsdatenspeicherung.de/">Stoppt die
17687 Vorratsdatenspeicherung
</a> i Tyskland.
</li>
17689 <li>Det er ikke bare mobiltelefoni og Internet-bruk som planlegges
17690 overvåket i Norge. Et mindre kjent forslag som planlegges
17691 gjennomført er mer massiv overvåkning av biler, der hver bil
17692 utstyres med en sort boks omtalt som eCall som både holder rede på
17693 hvor bilen er til enhver tid, og som kan aktivisere telefonisk
17694 forbindelse inne i bilen (dvs. høytaler og mikrofon) kontrollert av
17695 folk som ikke sitter i bilen. Mer informasjon om dette finner en
<a
17696 href=
"http://datatilsynet.no/templates/article____1827.aspx">på
17697 datatilsynets sider
</a>.
17699 <li>Hvis du lurer på om DLD kan omgås for mobiltelefoner, anbefaler
17700 jeg at du tar en titt på
17701 <a href=
"http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=5095">en
17702 liten video
</a> som NUUG har begynt å sende på Frikanalen nå i jula.
</li>
17710 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/dld">dld
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>.
17715 <div class=
"padding"></div>
17717 <div class=
"entry">
17718 <div class=
"title">
17719 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_kringkaster_T_banen_i_Oslo_sine_overv_kningskamerasignaler_.html">Hvordan kringkaster T-banen i Oslo sine overvåkningskamerasignaler?
</a>
17725 <p>Jeg er den fornøyde eier av en håndholdt trådløs kamerascanner,
17726 dvs. en radioscanner som automatisk scanner frekvensområdet
900 -
2500
17727 MHz og snapper opp radiokilder med PAL eller NTCS TV-signal og viser
17728 signalet frem på en liten skjerm. Veldig morsom å ha med seg for å se
17729 hva som finnes av trådløse overvåkningskamera. En får se bildet som
17730 kameraet tar opp. :)
</p>
17732 <p>Men en kilde har den ikke klart å snappe opp: Sporveiens
17733 overvåkningskamera på T-banestasjonene. Bildet sendes åpenbart
17734 trådløst til T-baneføreren, men min scanner har ikke klart å ta inn
17735 signalet. For å forsøke å finne ut av dette tok jeg i dag en nærmere
17736 titt på en av boksene som sto på Forskningsparken T-banestasjon for å
17737 se hva det er som sendes ut.
</p>
17739 <p>Boksen hadde følgende tekst:
</p>
17743 Outdoor Transmitter
5.8 GHz
17745 default channel [ ]
17750 <a href=
"http://www.vtq.de/">www.vtq.de
</a>
17753 AC
230V [strekkode]
17755 </pre></blockquote>
17757 <p>Det var hyggelig av produsenten å legge inn lenke til nettsiden
17758 sin. Der hadde de mye stilig elektronikk. Og forklaringen på hvorfor
17759 min scanner ikke tar inn signalet er åpenbar ut fra merkelappen.
5.8
17760 GHz er langt over min scanners grense på
2.5 GHz. Trenger visst en
17761 kraftigere scanner. :)
</p>
17767 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance
</a>.
17772 <div class=
"padding"></div>
17774 <div class=
"entry">
17775 <div class=
"title">
17776 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Inspirerende_fra_en_ukjent_Skolelinux_skole.html">Inspirerende fra en ukjent Skolelinux-skole
</a>
17782 <p>Følgende inspirerende historie fant jeg i
17783 <a href=
"http://www.digi.no/php/ny_debatt.php?id=858869#innlegg_770926">kommentarfeltet
17784 hos digi.no
</a> i forbindelse med en trist sak om hvordan
17785 <a href=
"http://www.digi.no/858869/datakaos-etter-linux-satsing">skolen
17786 i Hemsedal har fått ødelagt
</a> sin Skolelinux-installasjon. Jeg har
17787 fikset endel åpenbare skrivefeil for lesbarhetens skyld.
</p>
17790 <p><strong>Lignende situasjon i annen kommune, se bare her:
</strong>
17791 <br>av Inspektør Siri (gjest)
17793 <p>Kommunen min har to omtrent jevnstore tettsteder, og en
17794 ungdomsskole i hvert av tettstedene. Den minste av disse har ca
300
17795 elever og til denne sogner det
3 barneskoler. Den største har ca
350
17796 elever og til denne sogner det
4 barneskoler.
</p>
17800 <li>Kommunen har i veldig lang tid forsømt IKT i skolen, og det har
17801 bare blitt gitt smuler i ny og ne. Det er kun den største av
17802 ungdomsskolene som har hatt en skikkelig datapark, og dette takket
17803 være en naturfaglærer som ble lei av å vente på kommunen. Det gjorde
17804 at vi bestemte oss for å ta ting i egne hender, og da vha
17805 skolelinux. En testinstallasjon med
10 gamle PCer ble gjort, og vi så
17806 raskt at dette var veldig lovende. Neste etappe var å gi alle lærere
17807 egen PC på arbeidsplassene sine (
2004), og så sette opp
16 PCer på to
17808 datarom. Vi har kun basert oss på å kjøpe inn brukte maskiner, og
17809 aldri dyrere enn
1000 kr pr klient. For to år siden så hadde vi
17810 klienter i alle klasserom, og totalt hadde vi da rundt
250 stk. Rundt
17811 40 klienter brukes av lærerne og kjører på en egen server. Elvene har
17812 resten, og kjører også en egen server. Servere har vi også kjøpt
17813 brukt,
2 år gamle servere koster
6-
7000 kroner.
</li>
17815 <li>Skolen vår er et relativt gammelt bygg, men en meget dyktig
17816 vaktmester har sammen med IKT-ansvarlig/Naturfaglærer lagt kabler til alle
17817 rom. Gradvis har vi byttet ut billige svitsjer med mer solide saker
17818 som er mulig å fjernstyre.
</li>
17820 <li>Vi har i all hovedsak greid å få dette til over eget budsjett, men
17821 vi har også passet på å få penger når de andre skolene har fått
17822 bærbare PCer til lærere osv.
</li>
17824 <li>Vår IKT-ansvarlig har gjort (og gjør) en fenomenal jobb, og vi har
17825 en maskinpark som de andre av kommunens skoler bare kan drømme
17830 <p>Så skjer det som ofte skjer. Det kommer en eller annen
17831 selger/blåruss og skal fikse ALT. I vårt tilfelle betyr dette også
17832 sentralisering av drift. Den ny-ansatte på kommunens IT-avdelingen
17833 skal også ha jobb, og ser for seg å ta over skoledriften. Kommunen
17834 kjøper inn eksterne driftstjenester, og nekter i samme slengen å ta
17835 hensyn til skolen vår. Dette til tross for at vi alene har like mange
17836 datamaskiner som de andre til sammen.
</p>
17840 <li>Det blir krevd at vi skal innlemmes i de kommunale systemet, og
17841 det er VI som får ansvar for at dette kommer på plass. Og det er her
17842 de horrible tingene begynner å skje.
</li>
17844 <li>Det settes opp en lukket Exchange server som gjør av vi ikke kan
17845 hente epost for våre ansatte. Og det kreves at vi finner løsning på
17848 <li>Det velges sak arkivsystem som vi pålegges å bruke, noe som gjør
17849 at vi må bruke en terminalløsning mot kommunal server. Ikke i seg selv
17850 et problem i følge IKT-ansvarlig hos oss. Men kommunens IT-avd nektet
17851 faktisk å åpne de porter OSV som vi måtte bruke.
</li>
17853 <li>Vi blir pålagt å flytte på innsiden av det kommunale
17854 nettverket. Dette gjorde at vi mistet hjemmekontor for lærere og
17855 elever. Å få åpnet porter i kommunal brannmur var ikke
17856 aktuelt. Mulighet for fjerndrift ble også vekk i samme slengen.
</li>
17858 <li>Vår LMS Moodle er ikke mulig å nå for elevene og lærerne.
17862 <p>Den andre ungdomsskolen i kommunen begynner så å kreve at de skal
17863 få bedre datatetthet, og komme opp på et nivå som ligner det vi
17864 har. De ser at vi kan avholde eksamen hvor alle
10. klassingene får
17865 sitte ved hver sin PC. Og de har fått tilbakemelding (klager) fra VGS
17866 om manglende datakompetanse på elevene som kommer fra dem. Dette fører
17867 videre til at kommunen endelig innser at de må ta grep.
</p>
17869 <p>Grepet betyr sentralisering, og farvel til vår plattform får vi
17870 høre. Det blir gjort en rekke bestemmelser og vedtak som vi ikke får
17871 være en del av. Det blir helt klart at vi må redusere antall maskiner,
17872 og det skal satses på bærbare maskiner. Siden vi ikke har fått tatt
17873 del i prosessene som angår oss, så bruker vi fagforening. Vi har ikke
17874 blitt hørt i forbindelse med endringer som er betydelig for vår
17875 hverdag, og greier å stoppe omlegging. I tillegg så har vi et politisk
17876 vedtak i kommunen på at vi skal kjøre Linux på elevnett, og dette
17877 vedtaket kan ikke administrasjonen i kommunene helt uten videre
17880 <p>I sum har dette gjort at vi har fått jobbe videre i fred. Og en del
17881 runder i kommunens kontrollutvalg har gjort det tydelig at vi har blitt
17882 systematisk motarbeidet.
</p>
17884 <p>I dag har de andre skolene fått sine bærbare maskiner til elever og
17885 lærere, men etter
2 år med innkjøring er det fremdeles problemer
17890 <li>Ungdomsskolen med windows kan ikke kjøre eksamen med sine bærbare,
17891 det er for mye arbeid å renske disse for innhold slik at juks ikke er
17894 <li>Utskrift er et mareritt, etter sigende pga at utskrift først
17895 sendes til sentral server, og så sendes ut til rett skriver. I snitt
17896 så tar det
7-
8 minutter før utskrift starter på enkelte av
17899 <li>Trådløst skaper store problemer, og det er i perioder helt umulig
17900 å komme seg på nett. Og lagring på felles server er bare å glemme i
17905 <p>Vi har slitt mye, kranglet og sloss. Ikke med tekniske problemer,
17906 men med omgivelsene rundt som vil oss til livs. Men det har vært verdt
17907 hver dråpe med svette, og timer med irritasjon. Men vi har begynt å få
17908 rutine her nå.
</p>
17912 <li>Vi har fremdeles et system som vi styrer helt selv.
</li>
17913 <li>Vi har vist at argumentet med at vår IKT-ansvarlig kan finne seg annen jobb ikke holder mål. Vi har kjøpt driftskonto hos et firma i tilfelle krise, og vi har kjørt opplæring på flere av de yngre lærerne.
</li>
17914 <li>Vi har til enhver tid en lærling IKT driftsfag, og velger selvsagt ut dem som satser på Linux. Vi har nå begynt å få tilbake av våre tidligere elever som vil til oss nettopp fordi vi har Linux.
</li>
17915 <li>Vi har vist at vi greier å opprettholde en dobbelt så stor datapark som naboskolen, og det til en billigere penge.
</li>
17916 <li>Vi har datastøtte og support på huset, ALLTID tilgjengelig. De andre skolene må vente flere dager hvis det ikke er noe kritisk.
</li>
17917 <li>Vår IKT-ansvarlig har
50% stilling som lærer og
50% som IKT-ansvarlig.
</li>
17918 <li>Vi har en lærer på hvert trinn som har
3 timer i uka til å drive support/støtte til de andre lærerne.
</li>
17919 <li>Vi opplever at de yngste lærerne ved den andre ungdomsskolen ønsker seg over til oss.
</li>
17923 <p>Vi skal i løpet av året starte prosess med å planlegge ny skole, og vi har fått gjennomslag for at jeg (inspektør) og IKT-ansvarlig skal ha det fulle og hele ansvar for IKT/Infrastruktur. Begrunnelsen vår som ble avgjørende her, var at IT-avd i kommunen ikke kan noe om data i skolen.
</p>
17925 <p>Beklager hvis dette ble litt usammenhengende, men det ble tastet i
17926 fei, og jeg har ikke lest gjennom
</p>
17929 <p>Det kom raskt et lite svar:
</p>
17932 <p><strong>SV: Lignende situasjon i annen kommune, se bare her:
</strong>
17933 <br>av captain_obvious
</p>
17935 <p>Inspirerende å lese. Har dere gjort noe for å fortelle denne
17936 historien videre?
</p>
17938 <p>Hadde vært svært interessant om dere tok kontakt med dokument
2 eller
17939 lignende for å fortelle hvordan det egentlig står til med
17940 IT-satsningen i kommune-Norge. Om ikke annet kan du begynner med å
17941 raffinere innlegget ditt og få en gjesteartikkel på digi.no
</p>
17944 <p>Og deretter en lengre oppfølging.
</p>
17947 <p><strong>SV: Lignende situasjon i annen kommune, se bare her:
</strong>
17948 <br>av Inspektør Siri (gjest)
17950 <p>Joda, vi har lekt med tanken, og vi har t.o.m skrevet flere lengre
17951 leserinnlegg myntet på aviser. Disse er ikke sendt til aviser, men
17952 brukt internt i forbindelse med møter med kommune. Vår IKT-ansvarlig
17953 har også truet med å si opp jobben sin hvis det ikke ble tatt hensyn i
17954 større grad enn hva som har vært tilfelle. VI kan også dokumentere
17955 flere brudd på anbudsregler, og vi kjenner til at relativt store
17956 IT-leverandører som ikke har fått tatt del i disse anbudene, rett og
17957 slett ikke tør melde fra av redsel for å få et dårlig rykte.
</p>
17959 <p>Alt ser ut til å roe seg ned, og vi har fått opp øynene på
17960 politikerne. I sum gjør dette at vi ikke ønsker for mye publisitet nå,
17961 det vil bare rote til igjen.
</p>
17963 <p>Jeg glemte å nevne at vi nå nesten ikke bruker tid på å drifte
17964 systemet vårt, noe som gjør at det aller meste av tid blir brukt til å
17965 støtte lærerne og elevene. F.eks så bruker vår IKT-ansvarlig den
17966 første timen på jobb,
0730-
0830 kun til å gå ute på arbeidsplassene
17967 til læreren. Dette for å kunne svare på små og store problem, gi tips
17968 og råd, eller bare for å plukke opp hva som er behovet ute i
17969 undervisningsarealene. Det er dessverre ikke slik at alle lærerne har
17970 nok digital kompetanse til å kunne formulere alle spørsmålene de har,
17971 men ved å kunne få vise eller lufte tanker med IKT-ansvarlig så er det
17972 utrolig hva som kommer fram.
</p>
17976 <li>Jeg ser at mange bruker økonomi som argument i forhold til å bruke
17977 SkoleLinux, og jeg skal ikke legge skjul på at det var dette som i
17978 utgangspunktet var årsaken til vårt valg. Men diskusjonene og kampen
17979 med kommunens IT-avdeling har gjort at vi har fått et noe annet
17980 fokus. Fordelene med drift og stabilitet, gjør at vi ville ha valgt
17981 samme løsning selv om den var dyrere. At vi slipper langt billigere
17982 unna, som følge av
0,- lisenskostnader og lave maskinvarekostnader, er
17983 bare en bonus.
</li>
17985 <li>Etter å ha kranglet oss til å få skikkelig oversikt over hva de
17986 andre skolene i kommunen bruker på IT, så har vi fått gehør for å få
17987 samme midler til innkjøp. Dette har gjort at vi nå kan kjøpe inn
17988 utstyr som de andre skolene bare kan se langt etter. Vi har nettopp
17989 kjøpt inn
3 videokamera i semiproff-klassen for å kunne lage film,
17990 samt sende live fra skoleteater/konserter. Vi har kjøpt inn digitale
17991 kompaktkamera til alle klassene. Vi har et team av lærere som skal i
17992 gang med å teste ut tablets på svake elever. Håpet et at teknologien
17993 kan være med på å gi noen av elevene litt mer motivasjon. Vi har kjøpt
17994 inn et halvt klassesett med pulsklokker, noe som har vist seg å være
17995 overraskende inspirerende for en del av elevene. Vi har også oss på
17996 fag på en høyskole litt lengre sør for oss, slik at
3 av oss nå skal
17997 ta faget "Linux tjenestedrift". Som inspektør og en del av skolens
17998 administrasjon er det veldig praktisk å kunne trå til hvis det
17999 kniper. Men IKT-ansvarlig har vært UTROLIG flink til å lage rene
18000 smørbrødlister for hvordan de mest vanlige driftsproblem løses, så det
18001 er lett for flere av oss å ta del i den daglige driften. Vi har svært
18002 stor nytte av lærling (som også hjelper to av naboskolene), men det er
18003 nesten blitt slik at det er om å gjøre å komme til først for å få løse
18004 problem. Det å få fingrene på problem og utfordringer er den aller
18005 beste læremester.
</li>
18009 <p>Når vi nå tar til med planlegging av ny skole, så vil det være med
18010 tanke på at det skal være mulig med datautstyr på alle plasser. Vi
18011 kommer i all hovedsak til å legge kabel til alle tenkelige og
18012 utenkelige plasser. WiFi koster tilnærmet NULL å sette opp i
18015 <p>Vi har ikke vært noe flink til å bidra til SkoleLinux-prosjektet,
18016 vi har rett og slett vært for opptatt med vår egen kamp. Vi har hentet
18017 mye inspirasjon fra diskusjoner som har gått i det miljøet, og vi
18018 håper at vi nå framover kan få tid til å bidra. Vi er i ferd med å
18019 bytte ut en av serverne våre, og da vil denne trolig bli satt opp som
18020 testserver for neste versjon av Skolelinux. På den måten vil vi i alle
18021 fall kunne gi tilbakemeldinger og rapportere feil. I tillegg så vil
18022 det kanskje gi oss noen nye utfordringer, for som lærlingen vår sier:
18023 "Skolelinux er noe herk, det skjer jo ikke noe galt og hvordan skal
18028 <p>Det er veldig hyggelig å høre at
18029 <a href=
"http://www.skolelinux.org/">Skolelinux
</a> fungerer så bra i
18030 skoleverdagen etter å ha jobbet med det i
10 år.
</p>
18036 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
18041 <div class=
"padding"></div>
18043 <div class=
"entry">
18044 <div class=
"title">
18045 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_tte_for_forskjellige_kamera_ikoner_p__overv_kningskamerakartet.html">Støtte for forskjellige kamera-ikoner på overvåkningskamerakartet
</a>
18051 <p>I dag har jeg justert litt på kartet over overvåkningskamera, og
18052 laget støtte for å gi fotobokser (automatisk trafikk-kontroll) og
18053 andre overvåkningskamera forskjellige symboler på kartet, slik at det
18054 er enklere å se forskjell på kamera som vegvesenet kontrollerer og
18055 andre kamera. Resultatet er lagt ut på
18056 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/surveillance-norway/">kartet
18057 over overvåkningskamera i Norge
</a>. Det er nå
93 fotobokser av
380
18059 <a href=
"http://www.vegvesen.no/Fag/Fokusomrader/Trafikksikkerhet/Automatisk+trafikkontroll+ATK">i
18060 følge vegvesenet
</a> og
80 andre kamera på kartet, totalt
173 kamera.
18061 Takk til de
26 stykkene som har bidratt til kamerainformasjonen så
18068 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance
</a>.
18073 <div class=
"padding"></div>
18075 <div class=
"entry">
18076 <div class=
"title">
18077 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/165_norske_overv_kningskamera_registert_s__langt_i_OpenStreetmap_org.html">165 norske overvåkningskamera registert så langt i OpenStreetmap.org
</a>
18083 <p>Jeg flikket litt på OpenStreetmap.org i går, og oppdaget ved en
18084 tilfeldighet at det er en rekke noder som representerer
18085 overvåkningskamera som ikke blir med på kartet med overvåkningskamera
18087 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kart_over_overv__kningskamera_i_Norge.html">jeg
18088 laget
</a> for snart to år siden. Fra før tok jeg med noder merket med
18089 man_made=surveillance, mens det er en rekke noder som kun er merket
18090 med highway=speed_camera. Endret på koden som henter ut kameralisten
18091 fra OSM, og vips er antall kamera økt til
165.
</p>
18093 <a href=
"http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/">Kartet
</a>
18094 er fortsatt ikke komplett, så hvis du ser noen kamera som mangler,
18095 legg inn ved å følge instruksene fra
18096 <a href=
"http://personvern.no/wiki/index.php/Kameraovervåkning">prosjektsiden
</a>.
18097 Hvis du vet om noen flere måter å merke overvåkningskamera i OSM, ta
18098 kontakt slik at jeg kan få med også disse.
</p>
18104 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance
</a>.
18109 <div class=
"padding"></div>
18111 <div class=
"entry">
18112 <div class=
"title">
18113 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Pornoskannerne_p__flyplassene_bedrer_visst_ikke_sikkerheten.html">Pornoskannerne på flyplassene bedrer visst ikke sikkerheten
</a>
18119 <p>Via
<a href=
"http://webmink.com/2010/12/10/links-for-2010-12-10/">en
18120 blogpost fra Simon Phipps i går
</a>, fant jeg en referanse til
18121 <a href=
"http://www.washingtontimes.com/news/2010/dec/9/exposed-tsas-x-rated-scanner-fraud/">en
18122 artikkel i Washington Times
</a> som igjen refererer til en artikkel i
18123 det fagfellevurderte tidsskriftet Journal of Transportation Security
18125 "
<a href=
"http://springerlink.com/content/g6620thk08679160/fulltext.html">An
18126 evaluation of airport x-ray backscatter units based on image
18127 characteristics
</a>" som enkelt konstaterer at
18128 <a href="http://www.dailysquib.co.uk/?a=
2389&c=
124">pornoscannerne</a>
18129 som kler av reisende på flyplasser ikke er i stand til å avsløre det
18130 produsenten og amerikanske myndigheter sier de skal avsløre. Kort
18131 sagt, de bedrer ikke sikkerheten. Reisende må altså la ansatte på
18132 flyplasser <a href="http://www.thousandsstandingaround.org/
">se dem
18133 nakne eller la seg beføle i skrittet</a> uten grunn. Jeg vil
18134 fortsette å nekte å bruke disse pornoskannerne, unngå flyplasser der
18135 de er tatt i bruk, og reise med andre transportmidler enn fly hvis jeg
18142 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk
">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern
">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet
">sikkerhet</a>.
18147 <div class="padding
"></div>
18149 <div class="entry
">
18150 <div class="title
">
18151 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Martin_Bekkelund__En_stille_b_nn_om_Datalagringsdirektivet.html
">Martin Bekkelund: En stille bønn om Datalagringsdirektivet</a>
18157 <p><a href="http://www.bekkelund.net/
">Martin Bekkelund</a> ved
18158 <a href="http://www.friprog.no/
">friprog-senteret</a> har skrevet
18160 <a href="http://www.bekkelund.net/
2010/
12/
09/en-stille-bonn/
">korte
18161 oppsummering</a> rundt datalagringsdirektivet, som jeg videreformidler
18164 <p><blockquote><strong>Det pågår i disse dager en intens diskusjon om
18165 innføring av Datalagringsdirektivet (<acronym
18166 title="Datalagringsdirektivet
">DLD</acronym>) i norsk rett. Kanskje
18167 har du gjort deg opp en mening, kanskje er du usikker. I begge
18168 tilfeller ber jeg deg lese videre.</strong></p>
18170 <p>Samtlige fagmiljøer, både i Norge og EU, har konkludert med at
18171 <acronym title="Datalagringsdirektivet
">DLD</acronym> ikke bør
18172 innføres på nåværende tidspunkt. Den tekniske kvaliteten på direktivet
18173 er dårlig, det griper uforholdsmessig inn i personvernet, det har
18174 store mangler og viktige spørsmål som hvem som skal ha tilgang og
18175 hvordan data skal lagres er fortsatt uavklart.</p>
18178 <li><a href="http://ikt-norge.no/norge-kan-slippe-datalagringsdirektivet/
">EU-ekspertene sier</a> at konsekvensene av å benytte vetoretten er minimale</li>
18179 <li><a href="http://www.regjeringen.no/pages/
2281080/Deninternasjonalejuristkommisjon.pdf
">Juristene påpeker</a> at direktivet er i strid med EMK</li>
18180 <li><a href="http://www.dagbladet.no/
2010/
12/
06/kultur/debatt/kronikk/dld/personvern/
14594699/
">Datatilsynet sier</a> direktivet får store konsekvenser for personvernet og at direktivet er irreversibelt</li>
18181 <li><a href="http://www.bekkelund.net/?s=dld
">Teknologene sier</a> at sikker lagring ikke er mulig, at det er svært enkelt å omgå og mulig å manipulere data og produsere falske beviser</li>
18182 <li><a href="http://www.regjeringen.no/pages/
2281080/NJ_247460_1_P.pdf
">Pressen sier</a> nei av hensyn til kildevernet</li>
18183 <li>Det er store <a href="http://tetzschner.blogspot.com/
2010/
03/den-tyske-forfatningsdomstol.html
">interne</a> <a href="http://stoppdld.no/
2010/
03/
02/datalagring-stoppet-av-tysk-forfatningsdomstol/
">stridigheter</a> i EU. Blant annet har den tyske forfatningsdomstolen funnet at måten <acronym title="Datalagringsdirektivet
">DLD</acronym> er innført på er i strid med tysk grunnlov</li>
18184 <li>Alle de store <a href="http://www.bekkelund.net/
2010/
12/
08/lokasjonsdata-og-datalagringsdirektivet/
">operatørene og tilbyderne sier nei</a>, av tekniske og personvernmessige årsaker</li>
18187 <p>Jeg liker å tro at jeg er en hyggelig fyr. Jeg har et rent
18188 rulleblad, og med unntak av to fartsbøter har jeg aldri vært en byrde
18189 for samfunnet. Det akter jeg å fortsette med. Det er mange som meg,
18190 lovlydige, pliktoppfyllende borgere som aldri vil utgjøre en trussel
18191 mot noe som helst. Vi synes derfor det er trist og sårende at all vår
18192 atferd skal overvåkes døgnkontinuerlig.</p>
18194 <p><strong>Understøttet av faglige vurderinger kan du trygt si nei til
18195 <acronym title="Datalagringsdirektivet
">DLD</acronym>.</strong></p>
18197 <p><a href="http://www.bekkelund.net/kontakt/
">Ta kontakt med meg</a>
18198 hvis du har spørsmål om <acronym
18199 title="Datalagringsdirektivet
">DLD</acronym>, uansett hva det måtte
18202 <p class="info
">Denne teksten er å anse som <a
18203 href="http://creativecommons.org/licenses/publicdomain/
"><em>Public
18204 Domain</em></a>. Spre den videre til alle som kan ha nytte av
18208 <p>Siste <a href="http://www.nettavisen.no/it/article3043918.ece
">melding
18209 fra Nettavisen</a> er at regjeringen planlegger å fremme sitt forslag
18210 til implementering av datalagringsdirektivet i morgen, i ly av
18211 fredprisutdelingen for å få minst mulig pressedekning om saken. Vi
18212 får snart se om det stemmer.</p>
18218 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/dld
">dld</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk
">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern
">personvern</a>.
18223 <div class="padding
"></div>
18225 <div class="entry
">
18226 <div class="title
">
18227 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/DND_hedrer_overv_kning_av_barn_med_Rosingsprisen.html
">DND hedrer overvåkning av barn med Rosingsprisen</a>
18233 <p>Jeg registrerer med vond smak i munnen at Den Norske Dataforening
18235 href="http://www.dataforeningen.no/hedret-med-rosingprisen
.4849070-
133913.html
">hedrer
18236 overvåkning av barn med Rosingsprisen for kreativitet i år</a>. Jeg
18237 er glad jeg nå er meldt ut av DND.</p>
18239 <p>Å elektronisk overvåke sine barn er ikke å gjøre dem en tjeneste,
18240 men et overgrep mot individer i utvikling som bør læres opp til å ta
18243 <p>For å sitere Datatilsynets nye leder, Bjørn Erik Thon, i
18244 <a href="http://www.idg.no/computerworld/article174262.ece
">et intervju
18245 med Computerworld Norge</A>:</p>
18248 - For alle som har barn, meg selv inkludert, er førstetanken at det
18249 hadde vært fint å vite hvor barnet sitt er til enhver tid. Men ungene
18250 har ikke godt av det. De er små individer som skal søke rundt og finne
18251 sine små gjemmesteder og utvide horisonten, uten at foreldrene ser dem
18252 i kortene. Det kan være fristende, men jeg ville ikke gått inn i
18256 <p>Det er skremmende å se at DND mener en tjeneste som legger opp til
18257 slike overgrep bør hedres. Å flytte oppveksten for barn inn i en
18259 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Panopticon
">Panopticon</a> er et
18260 grovt overgrep og vil gjøre skade på barnenes utvikling, og foreldre
18261 burde tenke seg godt om før de gir etter for sine instinkter her.</p>
18263 <p>Blipper-tjenesten får meg til å tenke på bøkene til
18264 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/John_Twelve_Hawks
">John Twelve
18265 Hawks</a>, som forbilledlig beskriver hvordan et totalitært
18266 overvåkningssamfunn bygges sakte men sikkert rundt oss, satt sammen av
18267 gode intensjoner og manglende bevissthet om hvilke prinsipper et
18268 liberalt demokrati er fundamentert på. Jeg har hatt stor glede av å
18269 lese alle de tre bøkene.</p>
18275 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk
">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern
">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet
">sikkerhet</a>.
18280 <div class="padding
"></div>
18282 <div class="entry
">
18283 <div class="title
">
18284 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/N__er_74_norske_overv_kningskamera_registert_i_OpenStreetmap_org.html
">Nå er 74 norske overvåkningskamera registert i OpenStreetmap.org</a>
18290 <p>Jeg oppdaterte nettopp kartet med overvåkningskamera som
18291 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kart_over_overv__kningskamera_i_Norge.html
">jeg
18292 startet</a> for ca. et og et halvt år siden, og nå er det 74 kamera på
18293 plass. I prosessen med å oppdatere kartet oppdaget jeg ved en
18294 tilfeldighet at webreferansen til registermeldingen hos Datatilsynet
18295 nå ikke lenger er gyldig (se
18296 <a href="http://hetti.datatilsynet.no/melding/report_view.pl?id=
31062">tidligere
18297 melding</a>). Antar Datatilsynet fjerner utdaterte meldinger fra
18298 databasen. Konsekvensen blir at kameraoversikten i OSM må ha med
18299 søkekriteriene som ble brukt for å finne registermeldingen
18300 (dvs. virksomhetsnavn og organisasjonsnummer), slik at eventuelt nye
18301 meldinger for samme kamera kan finnes igjen.</p>
18303 <p>Det er dukket opp kamera på
18304 <a href="http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/
">kartet</a>
18305 i Bergensområdet, Stavangerområdet, Osloområdet, Gjøvikområdet og i
18306 Troms. Mange områder og kamera mangler, og jeg er overbevist om at
18307 bare en brøkdel av den enorme mengden kamera som nå finnes i det
18308 offentlige rom er registrert så langt. Instrukser for å legge inn
18309 kamera finnes på websiden for kartet hos
18310 <a href="http://personvern.no/wiki/index.php/Kameraovervåkning
">personvernforeningen</a>.</p>
18316 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk
">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern
">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance
">surveillance</a>.
18321 <div class="padding
"></div>
18323 <div class="entry
">
18324 <div class="title
">
18325 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gjendikte_sangen__Copying_Is_Not_Theft__p__Norsk_.html
">Gjendikte sangen "Copying Is Not Theft" på Norsk?
</a>
18331 <p>En genial liten sang om kopiering og tyveri er
18332 <a href=
"http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft">Copying Is
18333 Not Theft
</a> av Nina Paley. Den vil jeg at
18334 <a href=
"http://www.nuug.no/">NUUG
</a> skal sende på
18335 <a href=
"http://www.frikanalen.no/">Frikanalen
</a>, men først må vi
18336 fikse norske undertekster eller dubbing. Og i og med at det er en
18337 sang, tror jeg den kanskje bør gjendiktes.
18339 Selve teksten finner en på bloggen til
18340 <a href=
"http://blog.ninapaley.com/2009/12/15/minute-meme-1-copying-is-not-theft/">tekstforfatteren
</a> og den ser slik ut:
18343 <p>Copying is not theft.
18344 <br>Stealing a thing leaves one less left
18345 <br>Copying it makes one thing more;
18346 <br>that's what copying's for.
</p>
18348 <p>Copying is not theft.
18349 <br>If I copy yours you have it too
18350 <br>One for me and one for you
18351 <br>That's what copies can do
</p>
18353 <p>If I steal your bicycle
18354 <br>you have to take the bus,
18355 <br>but if I just copy it
18356 <br>there's one for each of us!
</p>
18358 <p>Making more of a thing,
18359 <br>that is what we call "copying"
18360 <br>Sharing ideas with everyone
18361 <br>That's why copying
18366 <p>Her er et naivt forsøk på oversettelse, uten noe forsøk på
18367 gjendiktning eller få det til å flyte sammen med melodien.
</p>
18370 <p>Kopiering er ikke tyveri.
18371 <br>Stjeler du en ting er det en mindre igjen
18372 <br>Kopier den og det er ting til.
18373 <br>det er derfor vi har kopiering.
</p>
18375 <p>Kopiering er ikke tyveri.
18376 <br>Hvis jeg kopierer din så har du den fortsatt
18377 <br>En for meg og en for deg.
18378 <br>Det er det kopier gir oss
</p>
18380 <p>Hvis jeg stjeler sykkelen din
18381 <br>så må du ta bussen,
18382 <br>men hvis jeg bare kopierer den,
18383 <br>så får vi hver vår!
</p>
18385 <p>Lage mer av en ting,
18386 <br>det er det vi kaller "kopiering".
18387 <br>Deler ideer med enhver
18388 <br>Det er derfor kopiering
18393 <p>Hvis du har forslag til bedre oversettelse eller lyst til å bidra
18394 til å få denne sangen over i norsk språkdrakt, ta kontakt med video
18401 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>.
18406 <div class=
"padding"></div>
18408 <div class=
"entry">
18409 <div class=
"title">
18410 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datatilsynet_mangler_verkt_yet_som_trengs_for___kontrollere_kameraoverv_kning.html">Datatilsynet mangler verktøyet som trengs for å kontrollere kameraovervåkning
</a>
18416 <p>En stund tilbake ble jeg oppmerksom på at Datatilsynets verktøy for
18417 å holde rede på overvåkningskamera i Norge ikke var egnet til annet
18418 enn å lage statistikk, og ikke kunne brukes for å kontrollere om et
18419 overvåkningskamera i det offentlige rom er lovlig satt opp og
18420 registrert. For å teste hypotesen sendte jeg for noen dager siden
18421 følgende spørsmål til datatilsynet. Det omtalte kameraet står litt
18422 merkelig plassert i veigrøften ved gangstien langs Sandakerveien, og
18423 jeg lurer oppriktig på om det er lovlig plassert og registrert.
</p>
18426 <p>Date: Tue,
2 Nov
2010 16:
08:
20 +
0100
18427 <br>From: Petter Reinholdtsen
<pere (at) hungry.com
>
18428 <br>To: postkasse (at) datatilsynet.no
18429 <br>Subject: Er overvåkningskameraet korrekt registrert?
</p>
18433 <p>I Nydalen i Oslo er det mange overvåkningskamera, og et av dem er
18434 spesielt merkelig plassert like over et kumlokk. Jeg lurer på om
18435 dette kameraet er korrekt registrert og i henhold til lovverket.
</p>
18437 <p>Finner ingen eierinformasjon på kameraet, og dermed heller ingenting å
18439 <a href=
"http://hetti.datatilsynet.no/melding/report_search.pl">http://hetti.datatilsynet.no/melding/report_search.pl
</a> >.
18440 Kartreferanse for kameraet er tilgjengelig fra
18442 <a href=
"http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/?zoom=17&lat=59.94918&lon=10.76962&layers=B0T">http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/?zoom=
17&lat=
59.94918&lon=
10.76962&layers=B0T
</a> >.
18444 <p>Kan dere fortelle meg om dette kameraet er registrert hos
18445 Datatilsynet som det skal være i henhold til lovverket?
</p>
18447 <p>Det hadde forresten vært fint om rådata fra kameraregisteret var
18448 tilgjengelig på web og regelmessig oppdatert, for å kunne søke på
18449 andre ting enn organisasjonsnavn og -nummer ved å laste det ned og
18450 gjøre egne søk.
</p>
18454 <br>Petter Reinholdtsen
18457 <p>Her er svaret som kom dagen etter:
</p>
18460 <p>Date: Wed,
3 Nov
2010 14:
44:
09 +
0100
18461 <br>From: "juridisk"
<juridisk (at) Datatilsynet.no
>
18462 <br>To: Petter Reinholdtsen
18463 <br>Subject: VS: Er overvåkningskameraet korrekt registrert?
18465 <p>Viser til e-post av
2. november.
18467 <p>Datatilsynet er det forvaltningsorganet som skal kontrollere at
18468 personopplysningsloven blir fulgt. Formålet med loven er å verne
18469 enkeltpersoner mot krenking av personvernet gjennom behandling av
18470 personopplysninger.
</p>
18472 <p>Juridisk veiledningstjeneste hos Datatilsynet gir råd og veiledning
18473 omkring personopplysningslovens regler på generelt grunnlag.
</p>
18475 <p>Datatilsynet har dessverre ikke en fullstendig oversikt over alle
18476 kameraer, den oversikten som finner er i vår meldingsdatabase som du
18478 <a href=
"http://www.datatilsynet.no/templates/article____211.aspx">http://www.datatilsynet.no/templates/article____211.aspx
</a></p>
18480 <p>Denne databasen gir en oversikt over virksomheter som har meldt inn
18481 kameraovervåkning. Dersom man ikek vet hvilken virksomhet som er
18482 ansvarlig, er det heller ikke mulig for Datatilsynet å søke dette
18485 <p>Webkameraer som har så dårlig oppløsning at man ikke kan gjenkjenne
18486 enkeltpersoner er ikke meldepliktige, da dette ikke anses som
18487 kameraovervåkning i personopplysningslovens forstand. Dersom kameraet
18488 du sikter til er et slikt webkamera, vil det kanskje ikke finnes i
18489 meldingsdatabasen på grunn av dette. Også dersom et kamera med god
18490 oppløsning ikke filmer mennesker, faller det utenfor loven.
</p>
18492 <p>Datatilsynet har laget en veileder som gjennomgår når det er lov å
18493 overvåke med kamera, se lenke:
18494 <a href=
"http://www.datatilsynet.no/templates/article____401.aspx">http://www.datatilsynet.no/templates/article____401.aspx
</a></p>
18496 <p>Dersom det ikke er klart hvem som er ansvarlig for kameraet, er det
18497 vanskelig for Datatilsynet å ta kontakt med den ansvarlige for å få
18498 avklart om kameraet er satt opp i tråd med tilsynets regelverk. Dersom
18499 du mener at kameraet ikke er lovlig ut fra informasjonen ovenfor, kan
18500 kameraet anmeldes til politiet.
</p>
18502 <p>Med vennlig hilsen
</p>
18505 <br>Juridisk veiledningstjeneste
18506 <br>Datatilsynet
</p>
18509 <p>Personlig synes jeg det bør være krav om å registrere hvert eneste
18510 overvåkningskamera i det offentlige rom hos Datatilsynet, med
18511 kartreferanse og begrunnelse om hvorfor det er satt opp, slik at
18512 enhver borger enkelt kan hente ut kart over områder vi er interessert
18513 i og sjekke om det er overvåkningskamera der som er satt opp uten å
18514 være registert. Slike registreringer skal jo i dag fornyes
18515 regelmessing, noe jeg mistenker ikke blir gjort. Dermed kan kamera
18516 som en gang var korrekt registrert nå være ulovlig satt opp. Det
18517 burde også være bøter for å ha kamera som ikke er korrekt registrert,
18518 slik at en ikke kan ignorere registrering uten at det får
18521 <p>En ide fra England som jeg har sans (lite annet jeg har sans for
18522 når det gjelder overvåkningskamera i England) for er at enhver borger
18523 kan be om å få kopi av det som er tatt opp med et overvåkningskamera i
18524 det offentlige rom, noe som gjør at det kan komme løpende utgifter ved
18525 å sette overvåkningskamera. Jeg tror alt som gjør det mindre
18526 attraktivt å ha overvåkningskamera i det offentlige rom er en god
18527 ting, så et slikt lovverk i Norge tror jeg hadde vært nyttig.
</p>
18533 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance
</a>.
18538 <div class=
"padding"></div>
18540 <div class=
"entry">
18541 <div class=
"title">
18542 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Norgeskartet_p__mange_vis___via_OpenStreetmap_org.html">Norgeskartet på mange vis - via OpenStreetmap.org
</a>
18548 <p>Har oppdaget at mange ikke er klar over at OpenStreetmap.org er
18549 tilgjengelig i en rekke forskjellige formater. Her er en liste med
18550 eksporter jeg kjenner til for Norge, for de som trenger et
18551 fribrukskart til sine tjenester:
</p>
18555 <li>Cloudmade tilbyr OSM XML, Garmin Map Files, Osmosis country
18556 bounding polygon, Shapefile, Navit maps, GPX POI, TomTom POI og OSM
18557 XML feature extracts via
18558 <a href=
"http://downloads.cloudmade.com/europe/norway">sine
18559 nedlastingssider
</a>.
</li>
18561 <li>Geofabric tilbyr
18562 <a href=
"http://download.geofabrik.de/osm/europe/norway.osm.bz2">OSM
18564 <a href=
"http://download.geofabrik.de/osm/europe/norway.osm.pbf">OSM
18565 protobuf binærformat
</a> og
18566 <a href=
"http://download.geofabrik.de/osm/europe/norway.shp.zip">ESRI
18567 Shapefile (EPSG:
4326)
</a> fra sine nedlastingssider.
</li>
18569 <li>Frikart.no tilbyr
18570 <a href=
"http://www.frikart.no/garmin/">Garmin-kart
</a> i uike
18571 varianter for veibruk og turbruk sommer og vinter.
</li>
18575 <p>Kartene oppdateres regelmessig, som oftest hver uke. Det skulle
18576 dermed være noe for enhver smak.
</p>
18582 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web
</a>.
18587 <div class=
"padding"></div>
18589 <div class=
"entry">
18590 <div class=
"title">
18591 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Best___ikke_fortelle_noen_at_streaming_er_nedlasting___.html">Best å ikke fortelle noen at streaming er nedlasting...
</a>
18597 <p>I dag la jeg inn en kommentar på en sak hos NRKBeta
18598 <a href=
"http://nrkbeta.no/2010/10/27/bakom-blindpassasjer-del-1/">om
18599 hvordan TV-serien Blindpassasjer ble laget
</a> i forbindelse med at
18600 filmene NRK la ut ikke var tilgjengelig i et
18601 <a href=
"http://www.digistan.org/open-standard:definition">fritt og
18602 åpent format
</a>. Dette var det jeg skrev publiserte der
07:
39.
</p>
18605 <p>"Vi fikk en kommentar rundt måten streamet innhold er beskyttet fra
18606 nedlasting. Mange av oss som kan mer enn gjennomsnittet om systemer
18607 som dette, vet at det stort sett er mulig å lure ut ting med den
18608 nødvendige forkunnskapen."</p>
18610 <p>Haha. Å streame innhold er det samme som å laste ned innhold, så å
18611 beskytte en stream mot nedlasting er ikke mulig. Å skrive noe slikt
18612 er å forlede leseren.
</p>
18614 <p>Med den bakgrunn blir forklaringen om at noen rettighetshavere kun
18615 vil tillate streaming men ikke nedlasting meningsløs.
</p>
18617 <p>Anbefaler forresten å lese
18618 <a href=
"http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/2010/10/drm-is-toxic-to-culture/index.htm">http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/
2010/
10/drm-is-toxic-to-culture/index.htm
</a>
18619 om hva som ville være konsekvensen hvis digitale avspillingssperrer
18620 (DRM) fungerte. Det gjør de naturligvis ikke teknisk - det er jo
18621 derfor de må ha totalitære juridiske beskyttelsesmekanismer på plass,
18622 men det er skremmende hva samfunnet tillater og NRK er med på å bygge
18626 <p>Ca.
20 minutter senere får jeg følgende epost fra Anders Hofseth i
18630 <p>From: Anders Hofseth
<XXX@gmail.com
>
18631 <br>To: "pere@hungry.com"
<pere@hungry.com
>
18632 <br>Cc: Eirik Solheim
<XXX@gmail.com
>, Jon Ståle Carlsen
<XXX@gmail.com
>, Henrik Lied
<XXX@gmail.com
>
18633 <br>Subject: Re: [NRKbeta] Kommentar: "Bakom Blindpassasjer: del
1"
18634 <br>Date: Sat,
30 Oct
2010 07:
58:
44 +
0200</p>
18637 <br>Det du forsøker dra igang er egentlig en interessant diskusjon,
18638 men om vi skal kjøre den i kommentarfeltet her, vil vi kunne bli bedt
18639 om å fjerne blindpassasjer fra nett- tv og det vil heller ikke bli
18640 særlig lett å klarere ut noe annet arkivmateriale på lang tid.
</p>
18642 <p>Dette er en situasjon NRKbeta ikke ønsker, så kommentaren er
18643 fjernet og den delen av diskusjonen er avsluttet på nrkbeta, vi antar
18644 konsekvensene vi beskriver ikke er noe du ønsker heller...
</p>
18649 <p>Ring meg om noe er uklart:
95XXXXXXX
</p>
18652 <p>Ble så fascinert over denne holdningen, at jeg forfattet og sendte
18653 over følgende svar. I og med at debatten er fjernet fra NRK Betas
18654 kommentarfelt, så velger jeg å publisere her på bloggen min i stedet.
18655 Har fjernet epostadresser og telefonnummer til de involverte, for å
18656 unngå at de tiltrekker seg uønskede direkte kontaktforsøk.
</p>
18659 <p>From: Petter Reinholdtsen
<pere@hungry.com
>
18660 <br>To: Anders Hofseth
<XXX@gmail.com
>
18661 <br>Cc: Eirik Solheim
<XXX@gmail.com
>,
18662 <br> Jon Ståle Carlsen
<XXX@gmail.com
>,
18663 <br> Henrik Lied
<XXX@gmail.com
>
18664 <br>Subject: Re: [NRKbeta] Kommentar: "Bakom Blindpassasjer: del
1"
18665 <br>Date: Sat,
30 Oct
2010 08:
24:
34 +
0200</p>
18667 <p>[Anders Hofseth]
18668 <br>> Hei Petter.
</p>
18672 <p>> Det du forsøker dra igang er egentlig en interessant diskusjon, men
18673 <br>> om vi skal kjøre den i kommentarfeltet her, vil vi kunne bli bedt om
18674 <br>> å fjerne blindpassasjer fra nett- tv og det vil heller ikke bli
18675 <br>> særlig lett å klarere ut noe annet arkivmateriale på lang tid.
</p>
18677 <p>Godt å se at du er enig i at dette er en interessant diskusjon. Den
18678 vil nok fortsette en stund til. :)
</p>
18680 <p>Må innrømme at jeg synes det er merkelig å lese at dere i NRK med
18681 vitende og vilje ønsker å forlede rettighetshaverne for å kunne
18682 fortsette å legge ut arkivmateriale.
</p>
18684 <p>Kommentarer og diskusjoner i bloggene til NRK Beta påvirker jo ikke
18685 faktum, som er at streaming er det samme som nedlasting, og at innhold
18686 som er lagt ut på nett kan lagres lokalt for avspilling når en ønsker
18689 <p>Det du sier er jo at klarering av arkivmateriale for publisering på
18690 web krever at en holder faktum skjult fra debattfeltet på NRKBeta.
18691 Det er ikke et argument som holder vann. :)
</p>
18693 <p>> Dette er en situasjon NRKbeta ikke ønsker, så kommentaren er fjernet
18694 <br>> og den delen av diskusjonen er avsluttet på nrkbeta, vi antar
18695 <br>> konsekvensene vi beskriver ikke er noe du ønsker heller...
</p>
18697 <p>Personlig ønsker jeg at NRK skal slutte å stikke hodet i sanden og
18698 heller være åpne på hvordan virkeligheten fungerer, samt ta opp kampen
18699 mot de som vil låse kulturen inne. Jeg synes det er en skam at NRK
18700 godtar å forlede publikum. Ville heller at NRK krever at innhold som
18701 skal sendes skal være uten bruksbegresninger og kan publiseres i
18702 formater som heller ikke har bruksbegresninger (bruksbegresningene til
18703 H
.264 burde få varselbjellene i NRK til å ringe).
</p>
18705 <p>At NRK er med på DRM-tåkeleggingen og at det kommer feilaktive
18706 påstander om at "streaming beskytter mot nedlasting" som bare er egnet
18707 til å bygge opp om en myte som er skadelig for samfunnet som helhet.
</p>
18709 <p>Anbefaler
<URL:
<a href=
"http://webmink.com/2010/09/03/h-264-and-foss/">http://webmink.com/
2010/
09/
03/h-
264-and-foss/
</a>> og en
18711 <URL:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html
</a> >.
18712 for å se hva slags bruksbegresninger H
.264 innebærer.
</p>
18714 <p>Hvis dette innebærer at NRK må være åpne med at arkivmaterialet ikke
18715 kan brukes før rettighetshaverene også innser at de er med på å skade
18716 samfunnets kultur og kollektive hukommelse, så får en i hvert fall
18717 synliggjort konsekvensene og antagelig mer flammer på en debatt som er
18718 langt på overtid.
</p>
18720 <p>> Ring meg om noe er uklart: XXX
</p>
18722 <p>Intet uklart, men ikke imponert over måten dere håndterer debatten på.
18723 Hadde du i stedet kommet med et tilsvar i kommentarfeltet der en
18724 gjorde det klart at blindpassasjer-blogpostingen ikke var riktig sted
18725 for videre diskusjon hadde dere i mine øyne kommet fra det med
18726 ryggraden på plass.
</p>
18728 <p>PS: Interessant å se at NRK-ansatte ikke bruker NRK-epostadresser.
</p>
18730 <p>Som en liten avslutning, her er noen litt morsomme innslag om temaet.
18731 <URL:
<a href=
"http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft">http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft
</a> > og
18732 <URL:
<a href=
"http://patentabsurdity.com/">http://patentabsurdity.com/
</a> > hadde vært noe å kringkaste på
18737 <br>Petter Reinholdtsen
</p>
18743 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/h264">h264
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web
</a>.
18748 <div class=
"padding"></div>
18750 <div class=
"entry">
18751 <div class=
"title">
18752 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standardkrav_inn_i_anbudstekster_.html">Standardkrav inn i anbudstekster?
</a>
18758 <p>Hvis det å følge standarder skal ha noen effekt overfor
18759 leverandører, så må slike krav og ønsker komme inn i anbudstekster når
18760 systemer kjøpes inn. Har ikke sett noen slike formuleringer i anbud
18761 så langt, men har tenkt litt på hva som bør inn. Her er noen ideer og
18762 forslag. Min drøm er at en kan sette krav til slik støtte i
18763 anbudstekster, men så langt er det nok mer sannsynlig at en må nøye
18764 seg med å skrive at det er en fordel om slik støtte er tilstede i
18767 <p>Som systemadministrator på Universitetet er det typisk to områder
18768 som er problematiske for meg. Det ene er admin-grensesnittene på
18769 tjenermaskiner, som vi ønsker å bruke via ssh. Det andre er nettsider
18770 som vi ønsker å bruke via en nettleser. For begge deler er det viktig
18771 at protokollene og formatene som brukes følger standarder våre verktøy
18774 <p>De fleste har nå støtte for SSH som overføringsprotkoll for
18775 admin-grensesnittet, men det er ikke tilstrekkelig for å kunne stille
18776 inn f.eks BIOS og RAID-kontroller via ssh-forbindelsen. Det er flere
18777 aktuelle protokoller for fremvisning av BIOS-oppsett og
18778 oppstartmeldinger, og min anbefaling ville være å kreve
18779 VT100-kompatibel protokoll, for å sikre at flest mulig
18780 terminalemulatorer kan forstå hva som kommer fra admin-grensesnittet
18781 via ssh. Andre aktuelle alternativer er ANSI-terminalemulering og
18782 VT220. Kanskje en formulering ala dette i anbudsutlysninger vil
18786 BIOS og oppstartmeldinger i administrasjonsgrensesnittet til maskinen
18787 bør/skal være tilgjengelig via SSH-protokollen som definert av IETF
18788 (RFC
4251 mfl.) og følge terminalfremvisningprotokollen VT100 (ref?)
18789 når en kobler seg til oppstart via ssh.
18792 <p>Har ikke lykkes med å finne en god referanse for
18793 VT100-spesifikasjonen.
</p>
18795 <p>Når det gjelder nettsider, så er det det HTML, CSS og
18796 JavaScript-spesifikasjonen til W3C som gjelder.
</p>
18799 Alle systemets nettsider bør/skal være i henhold til statens
18800 standardkatalogs krav om nettsider og følge HTML-standarden som
18801 definert av W3C, og validere uten feil hos W3Cs HTML-validator
18802 (http://validator.w3.org). Hvis det brukes CSS så bør/skal denne
18803 validere uten feil hos W3Cs CSS-validator
18804 (http://jigsaw.w3.org/css-validator/). Eventuelle JavaScript skal
18805 være i henhold til EcmaScript-standarden. I tillegg til å følge de
18806 overnevnte standardene skal websidene fungere i nettleserne (fyll inn
18807 relevant liste for organisasjonen) Firefox
3.5, Internet Explorer
8,
18811 <p>Vil et slikt avsnitt være konkret nok til å få leverandørene til å
18812 lage nettsider som følger standardene og fungerer i flere
18815 <p>Tar svært gjerne imot innspill på dette temaet til aktive (at)
18816 nuug.no, og er spesielt interessert i hva andre skriver i sine anbud
18817 for å oppmuntre leverandører til å følge standardene. Kanskje NUUG
18818 burde lage et dokument med forslag til standardformuleringer å ta med
18819 i anbudsutlysninger?
</p>
18821 <p>Oppdatering
2010-
12-
03: I følge Wikipedias oppføring om
18822 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/ANSI_escape_code">ANSI escape
18823 code
</a>, så bruker VT100-terminaler ECMA-
48-spesifikasjonen som
18824 basis for sin oppførsel. Det kan dermed være et alternativ når en
18825 skal spesifisere hvordan seriell-konsoll skal fungere.
</p>
18831 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web
</a>.
18836 <div class=
"padding"></div>
18838 <div class=
"entry">
18839 <div class=
"title">
18840 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datatilsynet_svarer_om_Bilkollektivets__nske_om_GPS_sporing.html">Datatilsynet svarer om Bilkollektivets ønske om GPS-sporing
</a>
18846 <p>I forbindelse med Bilkollektivets plan om å skaffe seg mulighet til
18847 å GPS-spore sine medlemmers bevegelser
18848 (
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bilkollektivet_vil_ha_retten_til____se_hvor_jeg_kj__rer___.html">omtalt
18849 tidligere
</a>), sendte jeg avgårde et spørsmål til
<a
18850 href=
"http://www.datatilsynet.no/">Datatilsynet
</a> for å gjøre dem
18851 oppmerksom på saken og høre hva de hadde å si. Her er korrespondansen
18855 Date: Thu,
23 Sep
2010 13:
38:
55 +
0200
18856 <br>From: Petter Reinholdtsen
18857 <br>To: postkasse@datatilsynet.no
18858 <br>Subject: GPS-sporing av privatpersoners bruk av bil?
18860 <p>Hei. Jeg er med i Bilkollektivet[
1] her i Oslo, og ble i dag
18861 orientert om at de har tenkt å innføre GPS-sporing av bilene og krever
18862 at en for fremtidig bruk skal godkjenne følgende klausul i
18863 bruksvilkårene[
2]:
</p>
18866 Andelseier er med dette gjort kjent med at bilene er utstyrt med
18867 sporingsutstyr, som kan benyttes av Bilkollektivet til å spore biler
18868 som brukes utenfor gyldig reservasjon.
18871 <p>Er slik sporing meldepliktig til datatilsynet? Har Bilkollektivet
18872 meldt dette til Datatilsynet? Forsøkte å søke på orgnr.
874 538 892
18873 på søkesiden for meldinger[
3], men fant intet der.
</p>
18875 <p>Hva er datatilsynets syn på slik sporing av privatpersoners bruk av
18878 <p>Jeg må innrømme at jeg forventer å kunne ferdes anonymt og uten
18879 radiomerking i Norge, og synes GPS-sporing av bilen jeg ønsker å bruke
18880 i så måte er et overgrep mot privatlivets fred. For meg er det et
18881 prinsipielt spørsmål og det er underordnet hvem og med hvilket formål
18882 som i første omgang sies å skulle ha tilgang til
18883 sporingsinformasjonen. Jeg vil ikke ha mulighet til å sjekke eller
18884 kontrollere når bruksområdene utvides, og erfaring viser jo at
18885 bruksområder utvides når informasjon først er samlet inn.
<p>
18887 <p>1 <URL: http://www.bilkollektivet.no/
>
18888 <br>2 <URL: http://www.bilkollektivet.no/bilbruksregler
.26256.no.html
>
18889 <br>3 <URL: http://hetti.datatilsynet.no/melding/report_search.pl
>
18893 <br>Petter Reinholdtsen
18896 <p>Svaret fra Datatilsynet kom dagen etter:
</p>
18899 Date: Fri,
24 Sep
2010 11:
24:
17 +
0200
18900 <br>From: Henok Tesfazghi
18901 <br>To: Petter Reinholdtsen
18902 <br>Subject: VS: GPS-sporing av privatpersoners bruk av bil?
18904 <p>Viser til e-post av
23. september
2010.
</p>
18906 <p>Datatilsynet er det forvaltningsorganet som skal kontrollere at
18907 personopplysningsloven blir fulgt. Formålet med loven er å verne
18908 enkeltpersoner mot krenking av personvernet gjennom behandling av
18909 personopplysninger. Vi gjør oppmerksom på at vår e-post svartjeneste
18910 er ment å være en kortfattet rådgivningstjeneste, slik at vi av den
18911 grunn ikke kan konkludere i din sak, men gi deg innledende råd og
18912 veiledning. Vårt syn er basert på din fremstilling av saksforholdet,
18913 andre opplysninger vi eventuelt ikke kjenner til og som kan være
18914 relevante, vil kunne medføre et annet resultat.
</p>
18916 <p>Det er uklart for Datatilsynet hva slags GPS-sporing Bilkollektivet
18917 her legger opp til. Dette skyldes blant annet manglende informasjon i
18918 forhold til hvilket formål GPS-sporingen har, hvordan det er ment å
18919 fungere, hvilket behandlingsgrunnlag som ligger til grunn, samt om
18920 opplysningene skal lagres eller ikke.
</p>
18922 <p>Behandlingen vil i utgangspunket være meldepliktig etter
18923 personopplysningslovens §
31. Det finnes en rekke unntak fra
18924 meldeplikten som er hjemlet i personopplysningsforskriftens kapittel
18925 7. Da dette er et andelslag, og andelseiere i en utstrekning også kan
18926 karakteriseres som kunder, vil unntak etter
18927 personopplysningsforskriftens §
7-
7 kunne komme til anvendelse, se
18928 lenke:
<a href=
"http://lovdata.no/for/sf/fa/ta-20001215-1265-009.html#7-7">http://lovdata.no/for/sf/fa/ta-
20001215-
1265-
009.html#
7-
7</a></p>
18930 <p>Datatilsynet har til orientering en rekke artikler som omhandler
18931 henholdsvis sporing og lokalisering, samt trafikanter og passasjerer,
18933 <br><a href=
"http://www.datatilsynet.no/templates/article____1730.aspx">http://www.datatilsynet.no/templates/article____1730.aspx
</a> og
18934 <br><a href=
"http://www.datatilsynet.no/templates/article____1098.aspx">http://www.datatilsynet.no/templates/article____1098.aspx
</a></p>
18938 <br>Henok Tesfazghi
18939 <br>Rådgiver, Datatilsynet
18942 <p>Vet ennå ikke om jeg har overskudd til å ta opp kampen i
18943 Bilkollektivet, mellom barnepass og alt det andre som spiser opp
18944 dagene, eller om jeg bare finner et annet alternativ.
</p>
18950 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet
</a>.
18955 <div class=
"padding"></div>
18957 <div class=
"entry">
18958 <div class=
"title">
18959 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Links_for_2010_10_14.html">Links for
2010-
10-
14</a>
18965 <p>Personvernet et under kontinuerlig og kraftig angrep. Her er noen
18966 stemmer i debatten.
</p>
18970 <li><a href=
"http://efn.no/hemmelig-retthaversk.txt">Hemmelig
18971 "Retthaversk" notat vil amputere person- og rettsvernet
</a> -
18972 pressemelding fra EFN etter at de ble kjent med hårreisende
18973 lovforslag fra "Dele, ikke stjele"-kampanjen.
18975 <li><a href=
"http://borud2.borud.no/2010/10/verdidebatt.html">Verdidebatt
</a>
18976 av Bjørn Borud. Klargjørende omramming av debatten med bakgrunn i
18977 oppdagelsen fra EFN.
</li>
18979 <li><a href=
"http://www.dagbladet.no/2010/10/14/kultur/data_og_teknologi/tekno/personvern/opphavsrett/13804298/">Må
18980 personvernet vike for opphavsretten?
</a> av Jan Omdahl i
18983 <li><a href=
"http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft">Copying
18984 Is Not Theft
</a> - fin jingle om opphavsrett vs. eiendom
</li>
18986 <li><a href=
"http://cleanternet.org/">Cleanternet
</a> - satire om
18987 forslag for et rent og sikkert Internet.
</li>
18989 <li><a href=
"http://www.dubistterrorist.de/en/">You are a
18990 terrorist!
</a> - innspill om den massive overvåkningen som er
18991 gjennomført i Tysland og resten av den vestlige verden de siste
18994 <li><a href=
"http://www.dagbladet.no/2010/10/12/kultur/debatt/debattinnlegg/13787554/">Farlig
18995 hemmelighold
</a> - debattinnlegg i Dagbladet fra Thomas Gramstad og
18996 Bjørn Remseth i EFN
</li>
19004 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>.
19009 <div class=
"padding"></div>
19011 <div class=
"entry">
19012 <div class=
"title">
19013 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/TED_talks_p__norsk_og_NUUG_foredrag___frivillige_trengs_til_teksting.html">TED talks på norsk og NUUG-foredrag - frivillige trengs til teksting
</a>
19019 <p>Frikanalen og NUUG jobber for å få
<a href=
"http://www.ted.com">TED
19020 talks
</a> kringkastet på
19021 <a href=
"http://www.frikanalen.no/">Frikanalen
</a>, for å gi et mer
19022 variert innhold på kanalen som i dag sendes på RiksTV, Lyse og
19023 Uninett. Før innslagene kan sendes må det lages norske undertekster,
19024 og dette her trengs det frivillige. Det er hundrevis av innslag, men
19026 <a href=
"http://www.ted.com/talks/james_randi.html">James Randi
</a> og
19027 <a href=
"http://www.ted.com/talks/lang/eng/michael_specter_the_danger_of_science_denial.html">Michael
19028 Specter
</a>. Hvis du har litt tid til overs, bli med på å oversette
19029 TED-foredragene til norsk og få på plass undertekster. TED har
19030 allerede opplegg på plass for å håndtere oversettelser og
19031 undertekster. Registrer deg på
19032 <a href=
"http://www.ted.com/translate/forted">sidene til TED
</a> i
19035 <p>NUUG holder også på å få alle opptakene fra NUUG-presentasjonene
19036 <a href=
"http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi?organization=NUUG">publisert
19037 på Frikanalen
</a>. Foredrag på engelsk må også her tekstes og
19038 oversettes. Ta kontakt med video@nuug.no hvis du vil bidra med
19039 teksting og oversetting. Arbeidet koordineres på epostlisten og på
19040 IRC (#nuug-video på irc.oftc.org), og
<a
19041 href=
"http://wiki.nuug.no/grupper/video/frikanalen">en wikiside
</a>
19042 brukes som notatblokk for arbeidet. Mest lovende verktøy for dette
19043 ser i dag ut til å være
19044 <a href=
"http://universalsubtitles.org/">Universal Subtitles
</a>, som
19045 lar en bidra med teksting via en nettleser.
</p>
19051 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video
</a>.
19056 <div class=
"padding"></div>
19058 <div class=
"entry">
19059 <div class=
"title">
19060 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bilkollektivet_vil_ha_retten_til___se_hvor_jeg_kj_rer___.html">Bilkollektivet vil ha retten til å se hvor jeg kjører...
</a>
19063 23rd September
2010
19067 <a href=
"http://www.bilkollektivet.no/">Bilkollektivet
</a> her i Oslo,
19068 og har inntil i dag vært fornøyd med opplegget. I dag kom det brev
19069 fra bilkollektivet, der de forteller om nytt webopplegg og nye
19070 rutiner, og at de har tenkt å angripe min rett til å ferdes anonymt
19071 som bruker av Bilkollektivet. Det gjorde meg virkelig trist å
19074 <p>Brevet datert
2010-
09-
16 forteller at Bilkollektivet har tenkt å gå
19075 over til biler med "bilcomputer" og innebygget sporings-GPS som lar
19076 administrasjonen i bilkollektivet se hvor bilene er til en hver tid,
19077 noe som betyr at de også kan se hvor jeg kjører når jeg bruker
19079 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Anonym_ferdsel_er_en_menneskerett.html">Retten
19080 til å ferdes anonymt
</a> er som tidligere nevnt viktig for meg, og jeg
19081 finner det uakseptabelt å måtte godta å bli radiomerket for å kunne
19082 bruke bil. Har ikke satt meg inn i hva som er historien for denne
19083 endringen, så jeg vet ikke om det er godkjent av
19084 f.eks. andelseiermøtet. Ser at
19085 <a href=
"http://www.bilkollektivet.no/bilbruksregler.26256.no.html">nye
19086 bilbruksregler
</a> med følgende klausul ble vedtatt av styret
19089 <blockquote><p>Andelseier er med dette gjort kjent med at bilene er
19090 utstyrt med sporingsutstyr, som kan benyttes av Bilkollektivet til å
19091 spore biler som brukes utenfor gyldig reservasjon.
</p></blockquote>
19093 <p>For meg er det prinsipielt uakseptabelt av Bilkollektivet å skaffe
19094 seg muligheten til å se hvor jeg befinner meg, og det er underordnet
19095 når informasjonen blir brukt og hvem som får tilgang til den. Får se
19096 om jeg har energi til å forsøke å endre planene til Bilkollektivet
19097 eller bare ser meg om etter alternativer.
</p>
19103 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet
</a>.
19108 <div class=
"padding"></div>
19110 <div class=
"entry">
19111 <div class=
"title">
19112 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Oppdatert_kart_over_overv_kningskamera_i_Norge.html">Oppdatert kart over overvåkningskamera i Norge
</a>
19115 22nd September
2010
19118 <p>For ca. et og et halvt år siden
19119 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kart_over_overv__kningskamera_i_Norge.html">startet
19120 jeg på et kart over overvåkningskamera i Norge
</a>, i regi av
19121 <a href=
"http://www.personvern.no/">personvernforeningen
</a>. Det har
19122 blitt oppdatert regelmessing, og jeg oppdaterte det nettopp. Fra den
19123 spede start med
22 kamera registrert er det nå registrert
54 kamera.
19124 Det er bare en brøkdel av de kamera som finnes i Norge, men det går
19125 sakte men sikkert i riktig retning.
</p>
19127 <p>Informasjonen registreres fortsatt direkte inn i
19128 <a href=
"http://www.openstreetmap.org/">OpenStreetmap
</a>, og hentes
19130 <a href=
"http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/">spesialkartet
</a>
19131 når jeg kjører et script for å filtrere ut overvåkningskamera fra
19132 OSM-dumpen for Norge.
</p>
19138 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance
</a>.
19143 <div class=
"padding"></div>
19145 <div class=
"entry">
19146 <div class=
"title">
19147 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Anonym_ferdsel_er_en_menneskerett.html">Anonym ferdsel er en menneskerett
</a>
19150 15th September
2010
19153 <p>Debatten rundt sporveiselskapet i Oslos (Ruter AS) ønske om
19154 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3808135.ece">å
19155 radiomerke med RFID
</a> alle sine kunder og
19156 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/article3809746.ece">registrere
19157 hvor hver og en av oss beveger oss
</a> pågår, og en ting som har
19158 kommet lite frem i debatten er at det faktisk er en menneskerett å
19159 kunne ferdes anonymt internt i ens eget land.
</p>
19161 <p>Fant en grei kilde for dette i et
19162 <a href=
"http://www.datatilsynet.no/upload/Microsoft%20Word%20-%2009-01399-2%20H+%C2%A9ringsnotat%20-%20Samferdselsdepartementet%20-%20Utkas%C3%94%C3%87%C2%AA.pdf">skriv
19163 fra Datatilsynet
</a> til Samferdselsdepartementet om tema:
</p>
19165 <blockquote><p>Retten til å ferdes anonymt kan utledes av
19166 menneskerettskonvensjonen artikkel
8 og av EUs personverndirektiv.
19167 Her heter det at enkeltpersoners grunnleggende rettigheter og frihet
19168 må respekteres, særlig retten til privatlivets fred. I både
19169 personverndirektivet og i den norske personopplysningsloven er
19170 selvråderetten til hver enkelt et av grunnprinsippene, hovedsaklig
19171 uttrykt ved at en må gi et frivillig, informert og uttrykkelig
19172 samtykke til behandling av personopplysninger.
</p></blockquote>
19174 <p>For meg er det viktig at jeg kan ferdes anonymt, og det er litt av
19175 bakgrunnen til at jeg handler med kontanter, ikke har mobiltelefon og
19176 forventer å kunne reise med bil og kollektivtrafikk uten at det blir
19177 registrert hvor jeg har vært. Ruter angriper min rett til å ferdes
19178 uten radiopeiler med sin innføring av RFID-kort, og dokumenterer sitt
19179 ønske om å registrere hvor kundene befant seg ved å ønske å gebyrlegge
19180 oss som ikke registrerer oss hver gang vi beveger oss med
19181 kollektivtrafikken i Oslo. Jeg synes det er hårreisende.
</p>
19187 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet
</a>.
19192 <div class=
"padding"></div>
19194 <div class=
"entry">
19195 <div class=
"title">
19196 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Navteq_bruker_3_12_m_neder__OpenStreetmap_org_trenger_noen_dager.html">Navteq bruker
3-
12 måneder, OpenStreetmap.org trenger noen dager
</a>
19202 <p>Jeg ble riktig fascinert av
19203 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3800967.ece">en
19204 artikkel i Aftenposten
</a> om hvor hardt Navteq jobber for å oppdatere
19205 kartene som brukes i navigasjons-GPSer, der det blant annet heter at
19206 "på grunn av teknikken tar det alt fra tre til tolv måneder før
19207 kartene er oppdatert". Når en kjenner hva slags oppdateringshastighet
19208 som er tilgjengelig på
19209 <a href=
"http://www.openstreetmap.org/">OpenStreetmap
</a> som
19210 oppdateres på dugnad, blir det litt trist å se hva noe av det beste en
19211 kan kjøpe for penger får til.
</p>
19213 <p>Fra en endrer kartdataene i databasen til OpenStreetmap tar det
19214 ca.
15 minutter før endringen er synlig på kartet som alle kan se på
19215 web. Dernest overføres det daglig til en kartdump som lastes ned av
19216 personen som lager Garmin-kart for Norge ca. en gang i uken. Med
19217 OpenStreetmap.org og
<a href=
"http://www.frikart.no/">Frikart.no
</a>
19218 kan en altså ha korreksjonene på plass i sin Garmin-GPS i løpet av en
19219 uke. Det er også av tekniske årsaker at det tar så langt tid.
19220 Jobbene som tegner kartene, henter ut kartdumpene og konverterer til
19221 Garmin-format tar minutter og timer å gjennomføre, slik at de ikke
19222 gjøres kontinuerlig men kun regelmessing.
</p>
19228 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>.
19233 <div class=
"padding"></div>
19235 <div class=
"entry">
19236 <div class=
"title">
19237 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forslag_i_stortinget_om___stoppe_elektronisk_stemmegiving_i_Norge.html">Forslag i stortinget om å stoppe elektronisk stemmegiving i Norge
</a>
19243 <p>Ble tipset i dag om at et forslag om å stoppe forsøkene med
19244 elektronisk stemmegiving utenfor valglokaler er
19245 <a href=
"http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=46616">til
19246 behandling
</a> i Stortinget.
19247 <a href=
"http://www.stortinget.no/Global/pdf/Representantforslag/2009-2010/dok8-200910-128.pdf">Forslaget
</a>
19248 er fremmet av Erna Solberg, Michael Tetzschner og Trond Helleland.
</p>
19250 <p>Håper det får flertall.
</p>
19256 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg
</a>.
19261 <div class=
"padding"></div>
19263 <div class=
"entry">
19264 <div class=
"title">
19265 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhetsteateret_p__flyplassene_fortsetter.html">Sikkerhetsteateret på flyplassene fortsetter
</a>
19271 <p>Jeg skrev for et halvt år siden hvordan
19272 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet__teater__og_hvordan_gj__re_verden_sikrere.html">samfunnet
19273 kaster bort ressurser på sikkerhetstiltak som ikke fungerer
</a>. Kom
19275 <a href=
"http://www.askthepilot.com/essays-and-stories/terrorism-tweezers-and-terminal-madness-an-essay-on-security/">historie
19276 fra en pilot fra USA
</a> som kommenterer det samme. Jeg mistenker det
19277 kun er uvitenhet og autoritetstro som gjør at så få protesterer. Har
19278 veldig sans for piloten omtalt i
<a
19279 href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article2057501.ece">Aftenposten
</a> 2007-
10-
23,
19280 og skulle ønske flere rettet oppmerksomhet mot problemet. Det gir
19281 ikke meg trygghetsfølelse på flyplassene når jeg ser at
19282 flyplassadministrasjonen kaster bort folk, penger og tid på tull i
19283 stedet for ting som bidrar til reell økning av sikkerheten. Det
19284 forteller meg jo at vurderingsevnen til de som burde bidra til økt
19285 sikkerhet er svært sviktende, noe som ikke taler godt for de andre
19288 <p>Mon tro hva som skjer hvis det fantes en enkel brosjyre å skrive ut
19289 fra Internet som forklarte hva som er galt med sikkerhetsopplegget på
19290 flyplassene, og folk skrev ut og la en bunke på flyplassene når de
19291 passerte. Kanskje det ville fått flere til å få øynene opp for
19294 <p>Personlig synes jeg flyopplevelsen er blitt så avskyelig at jeg
19295 forsøker å klare meg med tog, bil og båt for å slippe ubehaget. Det
19296 er dog noe vanskelig i det langstrakte Norge og for å kunne besøke de
19297 delene av verden jeg ønsker å nå. Mistenker at flere har det slik, og
19298 at dette går ut over inntjeningen til flyselskapene. Det er antagelig
19299 en god ting sett fra et miljøperspektiv, men det er en annen sak.
</p>
19305 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet
</a>.
19310 <div class=
"padding"></div>
19312 <div class=
"entry">
19313 <div class=
"title">
19314 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_i_Osloskolen.html">Skolelinux i Osloskolen
</a>
19320 <p>Denne høsten skal endelig alle Osloskolene få mulighet til å bruke
19321 <a href=
"http://www.skolelinux.org/">Skolelinux
</a>. Ny IT-løsning
19322 har vært rullet ut i noen måneder nå, og så vidt jeg fikk vite før
19323 sommeren skulle alle skoler ha nytt opplegg på plass før oppstart nå i
19324 høst. På alle skolene skal en kunne velge ved installasjon om en skal
19325 ha Windows eller Skolelinux på maskinene, og en kan i tillegg
19326 PXE-boote maskinene over nett som tynne klienter eller diskløse
19327 arbeidsstasjoner. Jeg er spent på hvor mange skoler som velger å ta i
19328 bruk Skolelinux, og gleder meg til å se hvordan dette utvikler seg.
19329 Løsningen leveres av
19330 <a href=
"http://www.logica.no/">Logica
</a> med
19331 <a href=
"http://www.slxdrift.no/">Skolelinux Drift AS
</a> som
19332 underleverandør, og jeg har vært involvert i utviklingen av løsningen
19333 via Skolelinux Drift AS siden prosjektet starter. Jeg synes det er
19334 fantastisk at Skolelinux er kommet så langt siden vi startet i
2001 at
19335 alle elevene i Osloskolene nå skal få mulighet til å bruke
19336 løsningen. Jeg håper de vil sette pris på alle de
19337 <a href=
"http://www.skolelinux.no/linux-signpost/">fantastiske
19338 brukerprogrammene
</a> som er tilgjengelig i Skolelinux.
</p>
19344 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
19349 <div class=
"padding"></div>
19351 <div class=
"entry">
19352 <div class=
"title">
19353 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronisk_stemmegiving_er_ikke_til___stole_p____heller_ikke_i_Norge.html">Elektronisk stemmegiving er ikke til å stole på - heller ikke i Norge
</a>
19359 <p>I Norge pågår en prosess for å
19360 <a href=
"http://www.e-valg.dep.no/">innføre elektronisk
19361 stemmegiving
</a> ved kommune- og stortingsvalg. Dette skal
19362 introduseres i
2011. Det er all grunn til å tro at valg i Norge ikke
19363 vil være til å stole på hvis dette blir gjennomført. Da det hele var
19364 oppe til høring i
2006 forfattet jeg
19365 <a href=
"http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-2006-09.pdf">en
19366 høringsuttalelse fra NUUG
</a> (og EFN som hengte seg på) som skisserte
19367 hvilke punkter som må oppfylles for at en skal kunne stole på et valg,
19368 og elektronisk stemmegiving mangler flere av disse. Elektronisk
19369 stemmegiving er for alle praktiske formål å putte ens stemme i en sort
19370 boks under andres kontroll, og satse på at de som har kontroll med
19371 boksen er til å stole på - uten at en har mulighet til å verifisere
19372 dette selv. Det er ikke slik en gjennomfører demokratiske valg.
</p>
19374 <p>Da problemet er fundamentalt med hvordan elektronisk stemmegiving
19375 må fungere for at også ikke-krypografer skal kunne delta, har det vært
19376 mange rapporter om hvordan elektronisk stemmegiving har sviktet i land
19378 <a href=
"http://wiki.nuug.no/uttalelser/2006-elektronisk-stemmegiving">liten
19379 samling referanser
</a> finnes på NUUGs wiki. Den siste er fra India,
19380 der valgkomisjonen har valgt
19381 <a href=
"http://www.freedom-to-tinker.com/blog/jhalderm/electronic-voting-researcher-arrested-over-anonymous-source">å
19382 pusse politiet på en forsker
</a> som har dokumentert svakheter i
19385 <p>Her i Norge har en valgt en annen tilnærming, der en forsøker seg
19386 med teknobabbel for å få befolkningen til å tro at dette skal bli
19387 sikkert. Husk, elektronisk stemmegiving underminerer de demokratiske
19388 valgene i Norge, og bør ikke innføres.
</p>
19390 <p>Den offentlige diskusjonen blir litt vanskelig av at media har
19391 valgt å kalle dette "evalg", som kan sies å både gjelde elektronisk
19392 opptelling av valget som Norge har gjort siden
60-tallet og som er en
19393 svært god ide, og elektronisk opptelling som er en svært dårlig ide.
19394 Diskusjonen gir ikke mening hvis en skal diskutere om en er for eller
19395 mot "evalg", og jeg forsøker derfor å være klar på at jeg snakker om
19396 elektronisk stemmegiving og unngå begrepet "evalg".
</p>
19402 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg
</a>.
19407 <div class=
"padding"></div>
19409 <div class=
"entry">
19410 <div class=
"title">
19411 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Robot__reis_deg___.html">Robot, reis deg...
</a>
19417 <p>I dag fikk jeg endelig tittet litt på mine nyinnkjøpte roboter, og
19418 har brukt noen timer til å google etter interessante referanser og
19419 aktuell kildekode for bruk på Linux. Det mest lovende så langt er
19420 <a href=
"http://ispykee.toyz.org/">ispykee
</a>, som har en
19421 BSD-lisensiert linux-daemon som står som mellomledd mellom roboter på
19422 lokalnettet og en sentral tjeneste der en iPhone kan koble seg opp for
19423 å fjernstyre roboten. Linux-daemonen implementerer deler av
19424 protokollen som roboten forstår. Etter å ha knotet litt med å oppnå
19425 kontakt med roboten (den oppretter et eget ad-hoc wifi-nett, så jeg
19426 måtte gå av mitt vanlige nett for å få kontakt), og kommet frem til at
19427 den lytter på IP-port
9000 og
9001, gikk jeg i gang med å finne ut
19428 hvordan jeg kunne snakke med roboten vha. disse portene. Robotbiten
19429 av protokollen er publisert av produsenten med GPL-lisens, slik at det
19430 er mulig å se hvordan protokollen fungerer. Det finnes en java-klient
19431 for Android som så ganske snasen ut, men fant ingen kildekode for
19432 denne. Derimot hadde iphone-løsningen kildekode, så jeg tok
19433 utgangspunkt i den.
</p>
19435 <p>Daemonen ville i utgangspunktet forsøke å kontakte den sentrale
19436 tjenesten som iphone-programmet kobler seg til. Jeg skrev dette om
19437 til i stedet å sette opp en nettverkstjeneste på min lokale maskin,
19438 som jeg kan koble meg opp til med telnet og gi kommandoer til roboten
19439 (act, forward, right, left, etc). Det involverte i praksis å bytte ut
19440 socket()/connect() med socket()/bind()/listen()/accept() for å gjøre
19441 klienten om til en tjener.
</p>
19443 <p>Mens jeg har forsøkt å få roboten til å bevege seg har min samboer
19444 skrudd sammen resten av roboten for å få montert kamera og plastpynten
19445 (armer, plastfiber for lys). Nå er det hele montert, og roboten er
19446 klar til bruk. Må få flyttet den over til mitt vanlige trådløsnett
19447 før det blir praktisk, men de bitene av protokollen er ikke
19448 implementert i ispykee-daemonen, så der må jeg enten få tak i en mac
19449 eller en windows-maskin, eller implementere det selv.
</p>
19451 <p>Vi var tre som kjøpte slike roboter, og vi har blitt enige om å
19452 samle notater og referanser på
<a
19453 href=
"http://wiki.nuug.no/grupper/robot/">NUUGs wiki
</a>. Ta en titt
19454 der hvis du er nysgjerrig.
</p>
19460 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot
</a>.
19465 <div class=
"padding"></div>
19467 <div class=
"entry">
19468 <div class=
"title">
19469 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/2_Spykee_roboter_i_hus__n__skal_det_lekes.html">2 Spykee-roboter i hus, nå skal det lekes
</a>
19475 <p>Jeg kjøpte nettopp to
19476 <a href=
"http://www.spykee-robot.com/">Spykee
</a>-roboter, for test og
19477 leking. Kjøpte to da det var så billige, og gir meg mulighet til å
19478 eksperimentere uten å være veldig redd for å ødelegge alt ved å bytte
19479 ut firmware og slikt. Oppdaget at lekebutikken på Bryn senter hadde
19480 en liten stabel på lager som de ikke hadde klart å selge ut etter
19481 fjorårets juleinnkjøp, og var villig til å selge for en femtedel av
19482 vanlig pris. Jeg, Ronny og Jarle har skaffet oss restbeholdningen, og
19483 det blir morsomt å se hva vi får ut av dette.
</p>
19485 <p>Roboten har belter styrt av to motorer, kamera, høytaler, mikrofon
19486 og wifi-tilkobling. Det hele styrt av en GPL-lisensiert databoks som
19487 jeg mistenker kjører linux. Firmware-kildekoden ble visst publisert i
19488 mai. Eneste utfordringen er at kontroller-programvaren kun finnes til
19489 Windows, men det må en kunne jobbe seg rundt når vi har kildekoden til
19493 <li><a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/Spykee">Wikipedia-oppføring
</a></li>
19494 <li><a href=
"http://www.spykeeworld.com/spykee/US/freeSoftware.html">Nedlasting av firmware-kilden
</a></li>
19495 <li><a href=
"http://wiki.nuug.no/grupper/robot">prosjektwiki hos NUUG
</a></li>
19502 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot
</a>.
19507 <div class=
"padding"></div>
19509 <div class=
"entry">
19510 <div class=
"title">
19511 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Digitale_restriksjonsmekanismer_fikk_meg_til___slutte___kj_pe_musikk.html">Digitale restriksjonsmekanismer fikk meg til å slutte å kjøpe musikk
</a>
19517 <p>For mange år siden slutte jeg å kjøpe musikk-CDer. Årsaken var at
19518 musikkbransjen var godt i gang med å selge platene sine med DRM som
19519 gjorde at jeg ikke fikk spilt av musikken jeg kjøpte på utstyret jeg
19520 hadde tilgjengelig, dvs. min datamaskin. Det var umulig å se på en
19521 plate om den var ødelagt eller ikke, og jeg hadde jo allerede en
19522 anseelig samling med plater, så jeg bestemme meg for å slutte å gi
19523 penger til en bransje som åpenbart ikke respekterte meg.
</p>
19525 <p>Jeg har mange titalls dager med musikk på CD i dag. Det meste er
19526 lagt i et stort arkiv som kan spilles av fra husets datamaskiner (har
19527 ikke rukket rippe alt). Jeg ser dermed ikke behovet for å skaffe mer
19528 musikk. De fleste av mine favoritter er i hus, og jeg er dermed godt
19531 <p>Hvis musikkbransjen ønsker mine penger, så må de demonstrere at de
19532 setter pris på meg som kunde, og ikke skremme meg bort med DRM og
19533 antydninger om at kundene er kriminelle.
</p>
19535 <p>Filmbransjen er like ille, men mens musikk gjerne varer lenge, er
19536 filmer mer ferskvare. Har dermed ikke helt sluttet å kjøpe filmer, men
19537 holder meg til DVD-filmer som kan spilles av på mine Linuxbokser.
19538 Kommer neppe til å ta i bruk Blueray, og ei heller de nye DRM-greiene
19539 «Ultraviolet» som be annonsert her om dagen.
</p>
19545 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>.
19550 <div class=
"padding"></div>
19552 <div class=
"entry">
19553 <div class=
"title">
19554 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/MS_Word_kr_ller_det_til_for_politiet_.html">MS Word krøller det til for politiet?
</a>
19560 <p>De siste dagene har Aftenposten
19561 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3718597.ece">fortalt
</a>
19562 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3724249.ece">hvordan
</a>
19563 politet har brukt skriveverktøy som ikke håndterer arabisk tekst og
19564 tekst som skal skrives fra høyre mot venstre når de har laget
19565 løpeseddel for å be om informasjon fra publikum. Resultatet har vært
19566 en uleselig arabisk-bit på løpeseddelen. Feilen har oppstått når
19567 teksten har blitt "kopiert inn i programvare som ikke har støtte for
19568 språk som skrives fra høyre mot venstre", og jeg er ganske sikker på
19569 at det er snakk om Microsoft Office i dette tilfellet. Er det slik at
19570 MS Office i norsk språkdrakt ikke har støtte for tekst som skal
19571 skrives fra høyre mot venstre? Jeg tror alle utgaver av
19572 OpenOffice.org har slik støtte, og det er jo ikke veldig vanskelig å
19573 la slik støtte finnes i alle utgaver av et program hvis støtten først
19574 er utviklet. Aftenpostens melding får meg til å undre om problemet
19575 ville vært unngått hvis politiet brukte OpenOffice.org i stedet for MS
19578 <p>Mon tro om det er flere eksempler på at MS Office har ødelagt for
19579 offentlig myndighet?
</p>
19585 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
19590 <div class=
"padding"></div>
19592 <div class=
"entry">
19593 <div class=
"title">
19594 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vinmonopolet_bryter_loven__penlyst___og_flere_planlegger___gj_re_det_samme.html">Vinmonopolet bryter loven åpenlyst - og flere planlegger å gjøre det samme
</a>
19600 <p><a href=
"http://www.dagbladet.no/2010/06/16/nyheter/innenriks/streik/arbeidsliv/12157858/">Dagbladet
19601 melder
</a> at Vinmonopolet med bakgrunn i vekterstreiken som pågår i
19602 Norge for tiden, har bestemt seg for med vitende og vilje å bryte
19603 sentralbanklovens paragraf
14 ved å nekte folk å betale med
19604 kontanter, og at flere butikker planlegger å følge deres eksempel.
19605 Jeg synes det er hårreisende hvis de slipper unna med et slikt
19606 soleklart lovbrudd, og lurer på hva slags muligheter jeg vil ha hvis
19607 jeg blir nektet å handle med kontanter. Jeg handler i hovedsak med
19608 kontanter selv, da jeg anser det som en borgerrett å kunne handle
19609 anonymt uten at det blir registrert. For meg er det et angrep på mitt
19610 personvern å nekte å ta imot kontant betaling.
</p>
19612 <p><a href=
"http://www.lovdata.no/all/tl-19850524-028-003.html#14">Paragrafen
19613 i sentralbankloven
</a> lyder:
</p>
19616 <p>§
14. Tvungent betalingsmiddel
</p>
19618 <p>Bankens sedler og mynter er tvungent betalingsmiddel i Norge. Ingen
19619 er pliktig til i én betaling å ta imot mer enn femogtyve mynter av
19622 <p>Sterkt skadde sedler og mynter er ikke tvungent
19623 betalingsmiddel. Banken gir nærmere forskrifter om erstatning for
19624 bortkomne, brente eller skadde sedler og mynter.
</p>
19626 <p>Selv om en avtale inneholder klausul om betaling av en
19627 pengeforpliktelse i gullverdi, kan skyldneren frigjøre seg med tvungne
19628 betalingsmidler uten hensyn til denne klausul.
</p>
19631 <p>Det er med bakgrunn i denne lovet ikke tillatt å nekte å ta imot
19632 kontakt betaling. Det er en lov jeg har sans for, og som jeg mener må
19633 håndheves strengt.
</p>
19639 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>.
19644 <div class=
"padding"></div>
19646 <div class=
"entry">
19647 <div class=
"title">
19648 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/_pne_tr_dl_snett_er_et_samfunnsgode.html">Åpne trådløsnett er et samfunnsgode
</a>
19654 <p>Veldig glad for å oppdage via
19655 <a href=
"http://yro.slashdot.org/story/10/06/11/1841256/Finland-To-Legalize-Use-of-Unsecured-Wi-Fi">Slashdot
</a>
19656 at folk i Finland har forstått at åpne trådløsnett er et samfunnsgode.
19657 Jeg ser på åpne trådløsnett som et fellesgode på linje med retten til
19658 ferdsel i utmark og retten til å bevege seg i strandsonen. Jeg har
19659 glede av åpne trådløsnett når jeg finner dem, og deler gladelig nett
19660 med andre så lenge de ikke forstyrrer min bruk av eget nett.
19661 Nettkapasiteten er sjelden en begrensning ved normal browsing og enkel
19662 SSH-innlogging (som er min vanligste nettbruk), og nett kan brukes til
19663 så mye positivt og nyttig (som nyhetslesing, sjekke været, kontakte
19664 slekt og venner, holde seg oppdatert om politiske saker, kontakte
19665 organisasjoner og politikere, etc), at det for meg er helt urimelig å
19666 blokkere dette for alle som ikke gjør en flue fortred. De som mener
19667 at potensialet for misbruk er grunn nok til å hindre all den positive
19668 og lovlydige bruken av et åpent trådløsnett har jeg dermed ingen
19669 forståelse for. En kan ikke la eksistensen av forbrytere styre hvordan
19670 samfunnet skal organiseres. Da får en et kontrollsamfunn de færreste
19671 ønsker å leve i, og det at vi har et samfunn i Norge der tilliten til
19672 hverandre er høy gjør at samfunnet fungerer ganske godt. Det bør vi
19673 anstrenge oss for å beholde.
</p>
19679 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet
</a>.
19684 <div class=
"padding"></div>
19686 <div class=
"entry">
19687 <div class=
"title">
19688 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_er_laget_for_sentraldrifting__naturligvis.html">Skolelinux er laget for sentraldrifting, naturligvis
</a>
19694 <p>Det er merkelig hvordan myter om Skolelinux overlever. En slik
19695 myte er at Skolelinux ikke kan sentraldriftes og ha sentralt plasserte
19696 tjenermaskiner. I siste Computerworld Norge er
19697 <a href=
"http://www.idg.no/computerworld/article169432.ece">IT-sjef
19698 Viggo Billdal i Steinkjer intervjuet
</a>, og forteller uten
19701 <blockquote><p>Vi hadde Skolelinux, men det har vi sluttet med. Vi testet
19702 om det lønte seg med Microsoft eller en åpen plattform. Vi fant ut at
19703 Microsoft egentlig var totalt sett bedre egnet. Det var store
19704 driftskostnader med Skolelinux, blant annet på grunn av
19705 desentraliserte servere. Det var komplisert, så vi gikk vekk fra det
19706 og bruker nå bare Windows.
</p></blockquote>
19709 href=
"https://init.linpro.no/pipermail/skolelinux.no/bruker/2010-June/009101.html">rask
19710 sjekk
</a> mot den norske brukerlista i Skolelinuxprosjektet forteller
19711 at Steinkjers forsøk foregikk fram til
2004/
2005, og at Røysing skole
19712 i Steinkjer skal ha vært svært fornøyd med Skolelinux men at kommunen
19713 overkjørte skolen og krevde at de gikk over til Windows. Et søk på
19714 nettet sendte meg til
19715 <a href=
"http://www.dn.no/multimedia/archive/00090/Dagens_it_nr__18_90826a.pdf">Dagens
19716 IT nr.
18 2005</a> hvor en kan lese på side
18:
</p>
19718 <blockquote><p>Inge Tømmerås ved Røysing skole i Steinkjer kjører ennå
19719 Microsoft, men forteller at kompetanseutfordringen med Skolelinux ikke
19720 var så stor. Jeg syntes Skolelinux var utrolig lett å drifte uten
19721 forkunnskaper. Men man må jo selvsagt ha tilgang på ekstern kompetanse
19722 til installasjoner og maskinvarefeil, sier Tømmerås.
</p></blockquote>
19724 <p>Som systemarkitekten bak Skolelinux, kan jeg bare riste på hodet
19725 over påstanden om at Skolelinux krever desentraliserte tjenere.
19726 Skolelinux-arkitekturen er laget for sentralisert drift og plassering
19727 av tjenerne lokalt eller sentralt alt etter behov og nettkapasitet.
19728 Den er modellert på nettverks- og tjenerløsningen som brukes på
19729 Universitetet i Tromsø og Oslo, der jeg jobber med utvikling av
19730 driftstjenester. Dette er det heldigvis noen som har fått med seg, og
19731 jeg er glad for å kunne sitere fra en kommentar på den overnevnte
19732 artikkelen. Min venn og gamle kollega Sturle Sunde forteller der:
19735 <p>I Flora kommune køyrer vi Skulelinux på skular med alt frå
15 til
19736 meir enn
500 elevar. Dei store skulane har eigen tenar, for det er
19737 mest praktisk. Eg, som er driftsansvarleg for heile nettet, ser
19738 sjeldan dei tenarane fysisk, men at dei står der gjer skulane mindre
19739 avhengige av eksterne linjer som er trege eller dyre. Dei minste
19740 skulane har ikkje eigen tenar. Å bruke sentral tenar er heller ikkje
19741 noko problem. Småskulane klarar seg fint med
1 mbit-linje til ein
19742 sentral tenar eller tenaren på ein større skule.
</p>
19744 <p>Det beste med Skulelinux er halvtjukke klientar. Dei treng ikkje
19745 harddisk og brukar minimalt med ressursar på tenaren fordi dei køyrer
19746 programma lokalt. Eit klasserom med
30 sju-åtte år gamle maskiner har
19747 mykje meir CPU og RAM totalt enn nokon moderne tenar til under
19748 millionen. Det trengst to kommandoar på den sentrale tenaren for å
19749 oppdatere alle klientane, både tynne og halvtjukke. Vi har ingen
19750 problem med diskar som ryk heller, som var eit problem før fordi
19751 elevane sat og sparka i maskinene. Og dei krev lite bandbreidde i
19752 nettet, so det er fullt mogleg å køyre slike på småskular med trege
19753 linjer mot tenaren på ein større skule.
</p>
19755 <p>Flora kommune har nesten
800 Linux-maskiner i sitt skulenett, og
19756 ein person som tek seg av drift av heile nettet, inkludert tenarar,
19757 klientar, operativsystem, programvare, heimekontorløysing og
19758 administrasjon av brukarar.
</p>
19760 <p>No skal det seiast at vi ikkje køyrer rein Skulelinux ut av
19761 boksen. Vi har gjort ein del tilpassingar mot noko Novell-greier som
19762 var der frå før, og som har komplisert installasjonen vår. Etter at
19763 oppsettet var gjort har løysinga vore stabil og kravd minimalt med
19767 <p>Jeg vet at Narvik, Harstad og Oslo er kommuner der Skolelinux
19768 sentraldriftes med sentrale tjenere. Det forteller meg at Steinkjers
19769 IT-sjef neppe bør skylde på Skolelinux-løsningen for sine
5 år gamle
19776 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>.
19781 <div class=
"padding"></div>
19783 <div class=
"entry">
19784 <div class=
"title">
19785 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Togsatsing_p__norsk__mot_sykkel.html">Togsatsing på norsk, mot sykkel
</a>
19791 <p>Det står dårlig til med toget når en finner på å la det
19792 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3677060.ece">kappkjøre
19793 med sykkel
</a>... Jeg tror det trengs strukturendringer for å få
19794 fikset på togproblemene i Norge.
</p>
19796 <p>Mon tro hva toglinje mellom Narvik og Tromsø ville hatt slags
19797 effekt på området der?
</p>
19803 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
19808 <div class=
"padding"></div>
19810 <div class=
"entry">
19811 <div class=
"title">
19812 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Magnetstripeinnhold_i_billetter_fra_Flytoget_og_Hurtigruten.html">Magnetstripeinnhold i billetter fra Flytoget og Hurtigruten
</a>
19818 <p>For en stund tilbake kjøpte jeg en magnetkortleser for å kunne
19819 titte på hva som er skrevet inn på magnetstripene til ulike kort. Har
19820 ikke hatt tid til å analysere mange kort så langt, men tenkte jeg
19821 skulle dele innholdet på to kort med mine lesere.
</p>
19823 <p>For noen dager siden tok jeg flyet til Harstad og Hurtigruten til
19824 Bergen. Flytoget fra Oslo S til flyplassen ga meg en billett med
19825 magnetstripe. Påtrykket finner jeg følgende informasjon:
</p>
19828 Flytoget Airport Express Train
19830 Fra - Til : Oslo Sentralstasjon
19833 Herav mva.
8,
00% : NOK
12,
59
19835 Til - Fra : Oslo Lufthavn
19836 Utstedt: :
08.05.10
19837 Gyldig Fra-Til :
08.05.10-
07.11.10
19838 Billetttype : Enkeltbillett
19840 102-
1015-
100508-
48382-
01-
08
19843 <p>På selve magnetstripen er innholdet
19844 <tt>;E?+
900120011=
23250996541068112619257138248441708433322932704083389389062603279671261502492655?
</tt>.
19845 Aner ikke hva innholdet representerer, og det er lite overlapp mellom
19846 det jeg ser trykket på billetten og det jeg ser av tegn i
19847 magnetstripen. Håper det betyr at de bruker kryptografiske metoder
19848 for å gjøre det vanskelig å forfalske billetter.
</p>
19850 <p>Den andre billetten er fra Hurtigruten, der jeg mistenker at
19851 strekkoden på fronten er mer brukt enn magnetstripen (det var i hvert
19852 fall den biten vi stakk inn i dørlåsen).
</p>
19854 <p>Påtrykket forsiden er følgende:
</p>
19862 Bookingno: SAX69
0742193
19864 Dep:
09.05.2010 Arr:
12.05.2010
19865 Lugar fra Risøyhamn
19869 <p>På selve magnetstripen er innholdet
19870 <tt>;
1316010007421930=
00000000000000000000?+E?
</tt>. Heller ikke her
19871 ser jeg mye korrespondanse mellom påtrykk og magnetstripe.
</p>
19877 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet
</a>.
19882 <div class=
"padding"></div>
19884 <div class=
"entry">
19885 <div class=
"title">
19886 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/P__vegne_av_vanvitting_mange__Aftenposten_.html">På vegne av vanvitting mange, Aftenposten!
</a>
19892 <p><a href=
"http://fotball.aftenposten.no/incoming/article163000.ece">Aftenposten
19893 melder
</a> på forsiden av webavisen sin at de tror Erling Fossen
19894 provoserer nordlendinger med sine uttalelser på
19895 fotballtinget. Jeg er utflyttet nordlending, og må innrømme at jeg
19896 ikke kjennet så mye som et snev av provokasjon fra denne litt morsomme
19897 uttalelsen til Hr. Fossen. Lurer på om Aftenposten har noen kilder
19898 utenom redaksjonen for sin påstand om at nordledinger er provosert av
19899 Hr. Fossen. Må innrømme at jeg tviler på det.
</p>
19901 <p>Det hele bringer tankene tilbake til Sture Hansen i Hallo i Uken.
</p>
19907 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
19912 <div class=
"padding"></div>
19914 <div class=
"entry">
19915 <div class=
"title">
19916 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Digitale_b_ker_uten_digitale_restriksjonsmekanismer__DRM__b_r_f__mva_fritak.html">Digitale bøker uten digitale restriksjonsmekanismer (DRM) bør få mva-fritak
</a>
19922 <p>Den norske bokbransjen har
19923 <a href=
"http://www.digi.no/823912/nei-til-moms-paa-e-boker">bedt om at
19924 digitale bøker må få mva-fritak
</a> slik papirbøker har det, og
19925 <a href=
"http://www.digi.no/836875/moms-paa-alt-digitalt-innhold">finansdepartementet
19926 har sagt nei
</a>. Det er et interessant spørsmål om digitale bøker
19927 bør ha mva-fritak eller ikke, og svaret er ikke så enkelt som et ja
19929 <a href=
"http://www.digi.no/836925/norske-e-boker-truet-av-moms">Enkelte
19930 medlemmer
</a> av bokbransjen truer med å droppe den planlagte
19931 lanseringen av norske digitale bøker med digitale restriksjonsmekanismer
19932 (DRM) som de har snakket om å gjennomføre nå i vår, og det må de
19933 gjerne gjøre for min del.
</p>
19935 <p>Papirbøker har mva-fritak pga. at de fremmer kultur- og
19936 kunnskapsspredning. Digitale bøker uten digitale
19937 restriksjonsmekanismer (DRM) fremmer kultur- og kunnskapsspredning,
19938 mens digitale bøker med DRM hindrer kultur og kunnskapsspredning.
19939 Digitale bøker uten DRM bør få mva-fritak da det er salg av bøker på
19940 lik linje med salg av papirbøker, mens digitale bøker med DRM ikke bør
19941 få det da det er utleie av bøker og ikke salg.
</p>
19943 <p>Jeg foretrekker å kjøpe bøker, og velger dermed å la være å bruke
19944 DRM-belastede digitale bøker. Vet ikke helt hva jeg ville være villig
19945 til å betale for å leie en bok, men tror ikke det er mange kronene.
19946 Heldigvis er det mye bøker tilgjengelig uten slike restriksjoner, og
19947 de som vil ha tak i engelske bøker kan laste ned bøker som er
19948 tilgjengelig uten bruksbegresninger fra
<a href=
"http://www.archive.org/">The
19949 Internet Archive
</a>. Der er det pr. i dag
1 889 313 bøker
19950 tilgjengelig. De er tilgjengelig i flere formater. Besøk
19951 <a href=
"http://www.archive.org/details/texts">oversikten over tekster
19952 der
</a> for å se hva de har.
19958 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett
</a>.
19963 <div class=
"padding"></div>
19965 <div class=
"entry">
19966 <div class=
"title">
19967 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Danmark_g_r_for_ODF_.html">Danmark går for ODF?
</a>
19973 <p>Ble nettopp gjort oppmerksom på en
19974 <a href=
"http://www.version2.dk/artikel/13690-breaking-odf-vinder-dokumentformat-krigen ">nyhet fra Version2
</a>
19975 fra Danmark, der det hevdes at Folketinget har vedtatt at ODF skal
19976 brukes som dokumentutvekslingsformat i Staten.
</p>
19978 <p>Hyggelig lesning, spesielt hvis det viser seg at de av vedtatt
19979 kravlisten for hva som skal aksepteres som referert i kommentarfeltet
19981 <a href=
"http://www.version2.dk/artikel/13693-er-ooxml-doemt-ude-her-er-kravene-til-en-offentlig-dokumentstandard">en
19982 annen artikkel
</a> i samme nett-avis. Liker spesielt godt denne:
</p>
19984 <p><blockquote> Det skal demonstreres, at standarden i sin helhed kan
19985 implementeres af alle direkte i sin helhed på flere
19986 platforme.
</blockquote></p>
19988 <p>Noe slikt burde være et krav også i Norge.
</p>
19994 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard
</a>.
19999 <div class=
"padding"></div>
20001 <div class=
"entry">
20002 <div class=
"title">
20003 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet__teater__og_hvordan_gj_re_verden_sikrere.html">Sikkerhet, teater, og hvordan gjøre verden sikrere
</a>
20009 <p>Via Slashdot fant jeg en
20010 <a href=
"http://www.cnn.com/2009/OPINION/12/29/schneier.air.travel.security.theater/index.html">nydelig
20011 kommentar fra Bruce Schneier
</a> som ble publisert hos CNN i går. Den
20012 forklarer forbilledlig hvorfor sikkerhetsteater og innføring av
20013 totalitære politistatmetoder ikke er løsningen for å gjøre verden
20014 sikrere. Anbefales på det varmeste.
</p>
20016 <p>Oppdatering: Kom over
20017 <a href=
"http://gizmodo.com/5435675/president-obama-its-time-to-fire-the-tsa">nok
20018 en kommentar
</a> om den manglende effekten av dagens sikkerhetsteater
20019 på flyplassene.
</p>
20025 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet
</a>.
20030 <div class=
"padding"></div>
20032 <div class=
"entry">
20033 <div class=
"title">
20034 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Opphavet_til_Skolelinux_prosjektet.html">Opphavet til Skolelinux-prosjektet
</a>
20040 <p>De færreste er klar over at Skolelinux-prosjektet kom som et resultat
20041 av en avgjørelse på årsmøtet i
20042 <a href=
"http://www.nuug.no/">NUUG
</a> i
2000-
06-
29, der Håkon Wium
20043 Lie, da varamedlem i styret, tok på seg oppdraget om å starte et
20044 initiativ kalt "Teach the Teacher", som skulle være et initiativ for
20045 å få fri programvare og unix-lignende operativsystemer inn i Skolen.
20046 Tanken var at en måtte starte med lærerne for at ungene skulle få
20047 mulighet til å møte en bedre IT-hverdag. Jeg var tilstede på
20048 møtet, og hadde sans for ideen, men intet skjedde. På vårparten
20049 2001 ble det arrangert en demonstrasjon i anledning at First Tuesday
20050 hadde invitert Microsoft til et møte for å fortelle om fremtidens
20051 Internet. Dette provoserte endel av oss, og EFN og NUUG tok initiativ
20053 <a href=
"http://www.digi.no/60982/first-tuesday-mote-med-microsoft-protest">en
20054 demonstrasjon utenfor lokalene
2001-
05-
21</a>. Blant de som sto bak
20055 demonstrasjonen var Vidar Bakke fra NUUG og Håkon W. Lie fra EFN.
20056 Etter demonstrasjonen arrangerte Håkon en fest hjemme hos seg der alle
20057 som hadde vært aktive i demonstrasjonsplanlegging og gjennomføringen
20058 deltok. Før festen var jeg blitt lei av å vente på at Håkon skulle ta
20059 initiativ til "Teach the Teacher", og for å forsøke å få litt fremgang
20060 besteme jeg meg for å benytte anledningen hos Håkon til å snakke om
20061 behovet for å hjelpe skolene i gang med bedre datasystemer bestående
20062 av fri programvare og unix-lignende operativsystemer. Flere var
20063 interessert, og Knut Yrvin tenkte på ideen. Han
20064 <a href=
"http://developer.skolelinux.no/brev/2001-06-28-invitasjon-skolelinux.txt">ropte
20065 sammen
</a> til et stiftelsesmøte i prosjektet i sin arbeidsgivers
20066 Objectwares lokaler ved Ullevål stadion
2001-
07-
02, og jeg ble med.
20067 Resten er historie. :)
</p>
20073 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>.
20078 <div class=
"padding"></div>
20080 <div class=
"entry">
20081 <div class=
"title">
20082 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_NUUG_fordrag_sendt_p__TV.html">Første NUUG-fordrag sendt på TV
</a>
20088 <p>Endelig har NUUG klart å få kringkastet ut et av sine fordrag på
20090 <a href=
"http://www.nuug.no/aktiviteter/20090512-bifrost/">utskriftsløsningen
20091 Biforst
</a> var først ute, pga. at det var det nyeste foredraget som
20092 var holdt på norsk, og dermed slapp vi å finne ut av hvordan
20093 teksting av video skulle gjøres.
</p>
20095 <p>NUUG har vært involvert i
20096 <a href=
"http://www.frikanalen.no/">Frikanalen
</a> en stund nå, for å
20097 forsøke å få ut budskapet vårt også på TV, og dette første foredraget
20098 er en sped start på det vi har planlagt.
</p>
20100 <p>NUUGs første foredrag sendes ut via frikanelen på digitalt
20101 bakkenett, og alle abonnenter av riks-TV skal dermed ha mulighet til å
20102 ta inn sendingen. Slå på TVen
5/
12 16:
05 (for sent),
12/
12 14:
00,
20103 19/
12 16:
00,
24/
12 15:
37 eller
26/
12 16:
11 i år, så skal du få se
20104 meg, Tollef og alle andre de som deltok på møtet på TV.
<p>
20110 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video
</a>.
20115 <div class=
"padding"></div>
20117 <div class=
"entry">
20118 <div class=
"title">
20119 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kartverket__frigj_r__data_men_er_fortsatt_ikke_interessante.html">Kartverket "frigjør" data men er fortsatt ikke interessante
</a>
20126 <a href=
"http://www.statkart.no/Gratis+karttjenester.d25-SwJfY1-.ips">kartnyhet
</a>
20127 er at kartverket gir ikke-kommersiell tilgang til
20128 en WMS-tjeneste der en til privat bruk kan hente ut bilder av
20129 kartutsnitt så lenge disse ikke lagres lokalt, brukes i begrenset
20130 oppløsning og ikke skader kartverket og rettighetshavernes omdømme og
20133 <p>I går publiserte Ivan Sanchez
20134 <a href=
"http://www.opengeodata.org/2009/11/11/921/">kaketesten
</a>
20135 som et forslag til en (av forhåpentligvis flere) måter å teste om kart
20136 eller kartdata er fritt tilgjengelige på. Testen er enkel, og sier
20137 enkelt (oversatt av meg): Et sett med geodata, eller en kart, er kun
20138 fritt tilgjengelig hvis noen kan gi deg en kake med det kartet på
20139 toppen, som en gave. Kartverkets publisering av kart feiler så vidt
20140 jeg kan se denne testen fullstendig. En kan slik jeg leser vilkårene
20141 ikke be en konditor om å lage en kake (brudd på kravet om
20142 ikke-kommersiell bruk) med kartverkets kart.
</p>
20144 <p>De som vil lage karttjenester basert på denne nye tjenesten fra
20145 kartverket vil gjøre det på kartverkets nåde og med sterke bindinger
20146 og begresninger. Det blir dermed helt uinteressant for meg. Jeg vil
20147 nok fortsette å bruke data fra
20148 <a href=
"http://www.openstreetmap.org">OpenStreetmap.org
</a>, der jeg
20149 har kontrollen med tilgang til kartdataene, og kan endre på de
20150 underliggende dataene som jeg ønsker.
</p>
20152 <p>Som et eksempel, så trenger vi til en norsk
20153 <a href=
"http://www.fixmystreet.com/">FixMyStreet-installasjon
</a>
20154 tilgang til vektorutgaven av kommunegrensene. Denne nye karttjenesten
20155 er ubrukelig til dette.
</p>
20157 <p>Oppdatering
2011-
01-
14: Link til kaketesten er forsvunnet, bruk
20158 <a href=
"http://blog.okfn.org/2010/03/15/the-cake-test-of-freedom/">denne
20159 nye i stedet
</a>.
</p>
20165 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett
</a>.
20170 <div class=
"padding"></div>
20172 <div class=
"entry">
20173 <div class=
"title">
20174 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Internet_leverand_rer_er_ikke_vokterne_av_sine_kunders_nettbruk.html">Internet-leverandører er ikke vokterne av sine kunders nettbruk
</a>
20180 <p>Det er svært gledelig å se at
20181 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3360796.ece">retten
20182 fant at Telenor ikke skal fungere som Internet-voktere
</a> på vegne av
20183 opphavsrettsmafiaen. TONO påstår ikke overraskende "rettighetshaverne
20184 er rettsløse". De burde jo vite alt om hvordan rettighetshaverne blir
20186 <a href=
"http://www.ballade.no/nmi.nsf/doc/art2009042008430427192492">nektet
20187 å hjelpe et av sine medlemmer i en plagiatsak
</a> mot Universal i
20190 <p>Ved opphavsrettsbrudd så er det jo den som offentliggjort
20191 kulturuttrykk ulovlig som må stilles til ansvar, og ikke noen andre.
20192 Hverken Telenor eller Pirate Bay publiserer innholdet. Telenor lager
20193 en Internet-tjeneste som brukes av borgerne til sitt daglige virke,
20194 det være seg å holde kontakt med barnebarn, skaffe medisinsk viten
20195 eller holde seg orientert i samfunnsdebatten. Det bør de gjøre uten å
20196 tvinges til å være overvåkningsinstans. Og Pirate Bay lager en
20197 katalog over hvor lovlig og ulovlig innhold på Internet er å få tak i.
20198 De publiserer ikke innholdet, de lager kun en katalog over det. Hvis
20199 en ikke liker det som blir publisert, så må det tas opp med den som
20200 publiserer, ikke noen andre.
</p>
20202 <p>Personlig velger jeg å stort sett bruke kulturuttrykk som
20203 publiseres med mer brukervennlige vilkår, som CC-BY og lignende.
</p>
20209 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett
</a>.
20214 <div class=
"padding"></div>
20216 <div class=
"entry">
20217 <div class=
"title">
20218 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Endelig_operativt_webbasert_medlemsregister_for_Fri_programvare_i_skolen.html">Endelig operativt webbasert medlemsregister for Fri programvare i skolen
</a>
20224 <p>Under helgens utviklersamling i
20225 <a href=
"http://www.skolelinux.no/">Skolelinux
</a> fikk jeg endelig
20226 satt meg ned sammen med Ronny Aasen i styret for å få et webbasert
20227 medlemsregister tilbake på plass for foreningen som passer på
20228 skolelinuxprosjektet. Etter flere års knot og problemer, er nå
20229 memberdb satt opp og klart til bruk. Import av det gamle
20230 medlemsregisteret har vist seg vanskelig, så alle medlemmer bes om å
20231 registrere seg på nytt. Hvis du støtter FRiSKs formål så er du
20232 hjertelig velkommen til
20233 <a href=
"http://medlem.friprogramvareiskolen.no/">å melde deg
20234 inn
</a>. Formålet lyder:
</p>
20236 <blockquote>Linux i skolen skal tilrettelegge for og informere om bruk
20237 av fri programvare, i henhold til Debian Free Software Guidelines av
20238 2002-
02-
03, i den norske skolen, slik som f.eks. Linux og
20245 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
20250 <div class=
"padding"></div>
20252 <div class=
"entry">
20253 <div class=
"title">
20254 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_vil_ikke_ha_BankID.html">Jeg vil ikke ha BankID
</a>
20260 <p>Min hovedbankforbindelse,
20261 <a href=
"http://www.postbanken.no/">Postbanken
</a>, har fra
1. oktober
20262 blokkert tilgangen min til nettbanken hvis jeg ikke godtar vilkårene
20263 for
<a href=
"https://www.bankid.no/">BankID
</a> og går over til å
20264 bruke BankID for tilgangskontroll. Tidligere kunne jeg bruke en
20265 kodekalkulator som ga tilgang til nettbanken, men nå er dette ikke
20266 lenger mulig. Jeg blokkeres ute fra nettbanken og mine egne penger
20267 hvis jeg ikke godtar det jeg anser som urimelige vilkår i
20268 BankID-avtalen.
</p>
20270 <p>BankID er en løsning der banken gis rett til å handle på vegne av
20271 meg, med avtalemessig forutsetning at jeg i hvert enkelt tilfelle har
20272 bedt banken gjøre dette. BankID kan brukes til å signere avtaler,
20273 oppta lån og andre handlinger som har alvorlige følger for meg.
20274 Problemet slik jeg ser det er at BankID er lagt opp slik at banken har
20275 all informasjon og tilgang som den trenger for å bruke BankID, også
20276 uten at jeg er involvert. Avtalemessing og juridisk skal de kun bruke
20277 min BankID når jeg har oppgitt pinkode og passord, men praktisk og
20278 konkret kan de gjøre dette også uten at min pinkode eller mitt passord
20279 er oppgitt, da de allerede har min pinkode og passord tilgjengelig hos
20280 seg for å kunne sjekke at riktig pinkode og passord er oppgitt av meg
20281 (eller kan skaffe seg det ved behov). Jeg ønsker ikke å gi banken
20282 rett til å inngå avtaler på vegne av meg.
</p>
20284 <p>Rent teknisk er BankID et offentlig nøkkelpar, en privat og en
20285 offentlig nøkkel, der den private nøkkelen er nødvendig for å
20286 "signere" på vegne av den nøkkelen gjelder for, og den offentlige
20287 nøkkelen er nødvendig for å sjekke hvem som har signert. Banken
20288 sitter på både den private og den offentlige nøkkelen, og sier de kun
20289 skal bruke den private hvis kunden ber dem om det og oppgir pinkode og
20294 <a href=
"https://www.postbanken.no//portalfront/nedlast/no/person/avtaler/BankID_avtale.pdf">vilkår
20295 for BankID
</a> står følgende:
</p>
20298 <p>"6. Anvendelsesområdet for BankID</p>
20300 <p>PersonBankID kan benyttes fra en datamaskin, eller etter nærmere
20301 avtale fra en mobiltelefon/SIM-kort, for pålogging i nettbank og til
20302 identifisering og signering i forbindelse med elektronisk
20303 meldingsforsendelse, avtaleinngåelse og annen form for nettbasert
20304 elektronisk kommunikasjon med Banken og andre brukersteder som har
20305 tilrettelagt for bruk av BankID. Dette forutsetter at brukerstedet
20306 har inngått avtale med bank om bruk av BankID."</p>
20309 <p>Det er spesielt retten til "avtaleinngåelse" jeg synes er urimelig
20310 å kreve for at jeg skal få tilgang til mine penger via nettbanken, men
20311 også retten til å kommunisere på vegne av meg med andre brukersteder og
20312 signering av meldinger synes jeg er problematisk. Jeg må godta at
20313 banken skal kunne signere for meg på avtaler og annen kommunikasjon
20314 for å få BankID.
</p>
20316 <p>På spørsmål om hvordan jeg kan få tilgang til nettbank uten å gi
20317 banken rett til å inngå avtaler på vegne av meg svarer Postbankens
20318 kundestøtte at "Postbanken har valgt BankID for bl.a. pålogging i
20319 nettbank , så her må du nok ha hele denne løsningen". Jeg nektes
20320 altså tilgang til nettbanken inntil jeg godtar at Postbanken kan
20321 signere avtaler på vegne av meg.
</p>
20323 <p>Postbankens kundestøtte sier videre at "Det har blitt et krav til
20324 alle norske banker om å innføre BankID, bl.a på grunn av
20325 sikkerhet", uten at jeg her helt sikker på hvem som har framsatt
20326 dette kravet. [Oppdatering: Postbankens kundestøtte sier kravet er
20327 fastsatt av
<a href=
"http://www.kredittilsynet.no/">kreditttilsynet
</a>
20328 og
<a href=
"http://www.bbs.no/">BBS
</a>.] Det som er situasjonen er
20329 dog at det er svært få banker igjen som ikke bruker BankID, og jeg
20330 vet ikke hvilken bank som er et godt alternativ for meg som ikke vil
20331 gi banken rett til å signere avtaler på mine vegne.
</p>
20333 <p>Jeg ønsker mulighet til å reservere meg mot at min BankID brukes
20334 til annet enn å identifisere meg overfor nettbanken før jeg vil ta i
20335 bruk BankID. Ved nettbankbruk er det begrenset hvor store skader som
20336 kan oppstå ved misbruk, mens avtaleinngåelse ikke har tilsvarende
20339 <p>Jeg har klaget vilkårene inn for
<a
20340 href=
"http://www.forbrukerombudet.no/">forbrukerombudet
</a>, men
20341 regner ikke med at de vil kunne bidra til en rask løsning som gir meg
20342 nettbankkontroll over egne midler. :(
20344 <p>Oppdatering
2012-
09-
13: Aftenposten melder i dag at det er
20345 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Tyver-kan-tappe-kontoen-din---selv-uten-passord-og-pinkode--6989793.html">sikkerhetsproblem
20346 med BankID
</a> som gjør at ens bankkonto kan tappes helt uten at en
20347 har delt passord og pinkode med noen. Dette illustrerer veldig bra
20348 mitt poeng om at banken kan operere på kontoen (og signere avtaler
20349 etc) helt uten at jeg er involvert. Jeg takker derfor fortsatt nei
20350 til BankID-modellen.
</p>
20356 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bankid">bankid
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet
</a>.
20361 <div class=
"padding"></div>
20363 <div class=
"entry">
20364 <div class=
"title">
20365 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Internet_sensur_skal_i_retten_p__mandag.html">Internet-sensur skal i retten på mandag
</a>
20371 <p><a href=
"http://www.dagensit.no/bransje/article1757755.ece">DagensIT
</a>
20372 melder at Telenor og Tono skal i retten på mandag for å diskutere
20373 hvorvidt Tonos krav om at Telenor skal blokkere for tilgang til The
20374 Pirate Bay er i tråd med norsk rett. Det blir interessant å se
20375 resultatet fra den rettsaken.
</p>
20377 <p>Jeg bet meg dog merke i en av påstandene fra Tonos advokat Cato
20378 Strøm, som forteller at "Pirate Bay inneholder
95 prosent ulovlig
20379 utlagt materiale, og å stanse tilgangen til det kan ikke kalles
20380 sensur". Jeg tok en titt på
20381 <a href=
"http://thepiratebay.org/">forsiden til The Pirate Bay
</a>,
20382 som forteller at det pr. i dag er
1 884 694 torrenter på trackeren.
20383 Dette tilsvarer antall filer en kan søke blant og hente ned ved hjelp
20384 av The Pirate Bay.
5% av dette antallet er
94 235. Det kan dermed
20385 virke som om Tonos advokat mener at det ikke er sensur å blokkere for
20386 tilgang til nesten
100 000 lovlige filer. Jeg lurer på om han er
20387 korrekt sitert.
</p>
20389 <p>Lurer også på hvor
95%-tallet kommer fram. Er det seriøs og
20390 etterprøvbar forskning på området som viser at dette er andelen
20391 ulovlige filer tilgjengelig via The Pirate Bay, eller er det
20392 musikkbransjenes egne tall? De har
20393 <a href=
"http://www.guardian.co.uk/music/2009/oct/06/edwyn-collins-sharing-music">jo
20394 demonstrert
</a> at de ikke er i stand til å skille lovlig og ulovlig
20395 bruk av musikk.
</p>
20401 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett
</a>.
20406 <div class=
"padding"></div>
20408 <div class=
"entry">
20409 <div class=
"title">
20410 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/MVA_p__b_ker_med_DRM__ikke_MVA_p__b_ker_uten_DRM_.html">MVA på bøker med DRM, ikke MVA på bøker uten DRM?
</a>
20413 23rd September
2009
20416 <p>Elektroniske bøker diskuteres for tiden, etter at
20417 <a href=
"http://www.aftenposten.no/kul_und/litteratur/article3280914.ece">bokbransjen
20418 hevder
</a> det er usikkert om de kommer til å gi ut elektroniske
20419 bøker så lenge det er merverdiavgift på elektroniske bøker og ikke
20420 på papirbøker. I den forbindelse så jeg et interessant forslag i
20422 <a href=
"http://www.digi.no/php/ny_debatt.php?id=823912">digi-debatt
</a>
20423 jeg hadde sans for. "einarr" foreslo at DRM-infiserte elektroniske
20424 bøker bør ha merverdiavgift, da "de ikke bidrar til
20425 kunnskapsspredning på samme måte" som papirbøker og dermed går
20426 imot intensjonene bak mva-fritaket. Bøker uten DRM derimot bør ha
20427 mva-fritak da de "kan overføres mellom enheter, leses på ulike
20428 plattformer, lånes ut og siteres og kopieres fra" slik en kan med
20431 <p>En oppfølgerkommentar sier seg enig i dette, da DRM-infisert
20432 materiale må anses som leid og dermed en tjeneste, mens materiale uten
20433 DRM må anses som et kjøp.
</p>
20439 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett
</a>.
20444 <div class=
"padding"></div>
20446 <div class=
"entry">
20447 <div class=
"title">
20448 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet_til_sj_s_trenger_sj_kart_uten_bruksbegresninger.html">Sikkerhet til sjøs trenger sjøkart uten bruksbegresninger
</a>
20454 <p>Sikkerhet til sjøs burde være noe som opptar mange etter den siste
20455 oljeutslippsulykken med Full City, som har drept mye liv langs sjøen.
20456 En viktig faktor for å bedre sikkerheten til sjøs er at alle som
20457 ferdes på sjøen har tilgang til oppdaterte sjøkart som forteller hvor
20458 det grunner og annet en må ta hensyn til på sjøen.
</p>
20460 <p>Hvis en er enig i at tilgang til oppdaterte sjøkart er viktig for
20461 sikkerheten på sjøen, så er det godt å vite at det i dag er teknisk
20462 mulig å sikre alle enkel tilgang til oppdaterte digitale kart over
20463 Internet. Det trenger heller ikke være spesielt kostbart.
</p>
20465 <p>Både ved Rocknes-ulykken i Vatlestraumen, der
18 mennesker mistet
20466 livet, og ved Full City-ulykken utenfor Langesund, der mange tonn olje
20467 lekket ut i havet, var det registrert problemer relatert til
20468 oppdaterte sjøkart. Ved Rocknes-ulykken var de elektroniske kartene
20469 som ble brukt ikke oppdatert med informasjon om nyoppdagede grunner og
20470 losen kjente visst ikke til disse nye grunnene. Papirkartene var dog
20471 oppdaterte. Ved Full City-ulykken hadde en kontroll av skipet noen
20472 uker tidligere konstatert manglende sjøkart.
</p>
20474 <p>Jeg tror en løsning der digitale sjøkart kunne lastes ned direkte
20475 fra sjøkartverket av alle som ønsket oppdaterte sjøkart, uten
20476 brukerbetaling og uten bruksbegresninger knyttet til kartene, vil
20477 gjøre at flere folk på sjøen vil holde seg med oppdaterte sjøkart,
20478 eller sjøkart i det hele tatt. Resultatet av dette vil være økt
20479 sikkerhet på sjøen. En undersøkelse gjennomført av Opinion for
20480 Gjensidige i
2008 fortalte at halvparten av alle båteierne i landet
20481 ikke har sjøkart i båten.
</p>
20483 <p>Formatet på de digitale sjøkartene som gjøres tilgjengelig fra
20484 sjøkartverket må være i henhold til en fri og åpen standard, slik at
20485 en ikke er låst til enkeltaktørers godvilje når datafilene skal tolkes
20486 og forstås, men trenger ikke publiseres fra sjøkartverket i alle
20487 formatene til verdens skips-GPS-er i tillegg. Hvis det ikke er
20488 kostbart for sjøkartverket bør de gjerne gjøre det selv, men slik
20489 konvertering kan andre ta seg av hvis det er et marked for det.
</p>
20491 <p>Hvis staten mener alvor med å forbedre sikkerheten til sjøs, må de
20492 gjøre sitt for at alle båteiere har oppdaterte kart, ikke bare snakke
20493 om hvor viktig det er at de har oppdaterte kart. Det bør være
20494 viktigere for staten at båtene
<strong>har
</strong> oppdaterte kart
20495 enn at de er pålagt å ha oppdaterte kart.
</p>
20497 <p>Sjøkartene er
<a href=
"http://kart.kystverket.no/">tilgjengelig på web
20498 fra kystverket
</a>, men så vidt jeg har klart å finne, uten
20499 bruksvilkår som muliggjør gjenbruk uten bruksbegresninger.
</p>
20501 <p>OpenStreetmap.org-folk er lei av mangel på sjøkart, og har startet
20502 på et dugnadsbasert fribrukskart for havet,
20503 <a href=
"http://openseamap.org/">OpenSeaMap
</a>. Datagrunnlaget er
20504 OpenStreetmap, mens framvisningen er tilpasset bruk på sjøen. Det
20505 gjenstår mye før en kan bruke dette til å seile sikkert på havet, men
20506 det viser at behovet for fribruks-sjøkart er til stedet.
</p>
20512 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet
</a>.
20517 <div class=
"padding"></div>
20519 <div class=
"entry">
20520 <div class=
"title">
20521 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningens_oppsummering_av_h_ringen_om_standardkatalogen_versjon_2.html">Regjerningens oppsummering av høringen om standardkatalogen versjon
2</a>
20527 <p>For å forstå mer om hvorfor standardkatalogens versjon
2 ble som
20528 den ble, har jeg bedt om kopi fra FAD av dokumentene som ble lagt frem
20529 for regjeringen da de tok sin avgjørelse. De er nå lagt ut på NUUGs
20530 wiki, direkte tilgjengelig via "
<a
20531 href=
"http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile&do=get&target=kongelig-resolusjon.pdf">Referansekatalogen
20532 v2.0 - Oppsummering av høring
</a>" og "<a
20533 href=
"http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile&do=get&target=kongelig-resolusjon-katalogutkast.pdf">Referansekatalog
20534 for IT-standarder i offentlig sektor Versjon
2.0, dd.mm.åååå -
20537 <p>Det er tre ting jeg merker meg i oppsummeringen fra
20538 høringsuttalelsen da jeg skummet igjennom den. Det første er at
20539 forståelsen av hvordan programvarepatenter påvirker fri
20540 programvareutvikling også i Norge når en argumenterer med at
20541 royalty-betaling ikke er et relevant problem i Norge. Det andre er at
20542 FAD ikke har en prinsipiell forståelse av verdien av en enkelt
20543 standard innenfor hvert område. Det siste er at påstander i
20544 høringsuttalelsene ikke blir etterprøvd (f.eks. påstanden fra
20545 Microsoft om hvordan Ogg blir standardisert og påstanden fra
20546 politidirektoratet om patentproblemer i Theora).</p>
20552 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia
">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk
">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug
">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard
">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video
">video</a>.
20557 <div class="padding
"></div>
20559 <div class="entry
">
20560 <div class="title
">
20561 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningen_forlater_prinsippet_om_ingen_royalty_betaling_i_standardkatalogen_versjon_2.html
">Regjerningen forlater prinsippet om ingen royalty-betaling i standardkatalogen versjon 2</a>
20567 <p>Jeg ble glad da regjeringen
20568 <a href="http://www.digi.no/
817635/her-er-statens-nye-it-standarder
">annonserte</a>
20570 <a href="http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Referansekatalogen_versjon2.pdf
">statens
20571 referansekatalog over standarder</a>, men trist da jeg leste hva som
20572 faktisk var vedtatt etter
20573 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/
2009/horing---referansekatalog-versjon-
2.html
">høringen</a>.
20574 De fleste av de valgte åpne standardene er gode og vil bidra til at
20575 alle kan delta på like vilkår i å lage løsninger for staten, men
20576 noen av dem blokkerer for de som ikke har anledning til å benytte
20577 spesifikasjoner som krever betaling for bruk (såkalt
20578 royalty-betaling). Det gjelder spesifikt for H.264 for video og MP3
20579 for lyd. Så lenge bruk av disse var valgfritt mens Ogg Theora og Ogg
20580 Vorbis var påkrevd, kunne alle som ønsket å spille av video og lyd
20581 fra statens websider gjøre dette uten å måtte bruke programmer der
20582 betaling for bruk var nødvendig. Når det nå er gjort valgfritt for
20583 de statlige etatene å bruke enten H.264 eller Theora (og MP3 eler
20584 Vorbis), så vil en bli tvunget til å forholde seg til
20585 royalty-belastede standarder for å få tilgang til videoen og
20588 <p>Det gjør meg veldig trist at regjeringen har forlatt prinsippet om
20589 at alle standarder som ble valgt til å være påkrevd i katalogen skulle
20590 være uten royalty-betaling. Jeg håper det ikke betyr at en har mistet
20591 all forståelse for hvilke prinsipper som må følges for å oppnå
20592 likeverdig konkurranse mellom aktørene i IT-bransjen. NUUG advarte
20594 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/
200901-standardkatalog-v2
">sin
20595 høringsuttalelse</a>, men ser ut til å ha blitt ignorert.</p>
20597 <p>Oppdatering 2012-06-29: Kom over <a href="http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Refkat_v2.pdf
">en
20598 rapport til FAD</a> fra da versjon 1 av katalogen ble vedtatt, og der
20599 er det tydelig at problemstillingen var kjent og forstått.</p>
20605 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/h264
">h264</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia
">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk
">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug
">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard
">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video
">video</a>.
20610 <div class="padding
"></div>
20612 <div class="entry
">
20613 <div class="title
">
20614 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Microsofts_misvisende_argumentasjon_rundt_multimediaformater.html
">Microsofts misvisende argumentasjon rundt multimediaformater</a>
20621 <a href="http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/Hoeringer/Refkat_V2/MicrosoftNorge.pdf
">Microsoft
20622 sin høringsuttalelse</a> til
20623 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/
2009/horing---referansekatalog-versjon-
2.html?id=
549422">forslag
20624 til versjon 2 av statens referansekatalog over standarder</a>, lirer
20625 de av seg følgende FUD-perle:</p>
20627 <p><blockquote>"Vorbis, OGG, Theora og FLAC er alle tekniske
20628 spesifikasjoner overordnet styrt av xiph.org, som er en
20629 ikke-kommersiell organisasjon. Etablerte og anerkjente
20630 standardiseringsorganisasjoner, som Oasis, W3C og Ecma, har en godt
20631 innarbeidet vedlikeholds- og forvaltningsprosess av en standard.
20632 Det er derimot helt opp til hver enkelt organisasjon å bestemme
20633 hvordan tekniske spesifikasjoner videreutvikles og endres, og disse
20634 spesifikasjonene bør derfor ikke defineres som åpne
20635 standarder.
"</blockquote></p>
20637 <p>De vokter seg vel for å nevne den anerkjente
20638 standardiseringsorganisasjonen IETF, som er organisasjonen bak HTTP,
20639 IP og det meste av protokoller på Internet, og RFC-standardene som
20640 IETF står bak. Ogg er spesifisert i
20641 <a href="http://ietf.org/rfc/rfc3533.txt
">RFC 3533</a>, og er uten
20642 tvil å anse som en åpen standard. Vorbis er
20643 <a href="http://ietf.org/rfc/rfc5215.txt
">RFC 5215</a>. Theora er
20645 under standardisering via IETF, med
20646 <a href="http://svn.xiph.org/trunk/theora/doc/draft-ietf-avt-rtp-theora-
00.txt
">siste
20647 utkast publisert 2006-07-21</a> (riktignok er dermed teksten ikke
20648 skrevet i stein ennå, men det blir neppe endringer som ikke er
20649 bakoverkompatibel). De kan være inne på noe når det gjelder FLAC da
20650 jeg ikke finner tegn til at <a
20651 href="http://flac.sourceforge.net/format.html
">spesifikasjonen
20652 tilgjengelig på web</a> er på tur via noen
20653 standardiseringsorganisasjon, men i og med at folkene bak Ogg, Theora
20654 og Vorbis også har involvert seg i Flac siden 2003, så ser jeg ikke
20655 bort fra at også den organiseres via IETF. Jeg kjenner personlig lite
20658 <p>Uredelig argumentasjon bør en holde seg for god til å komme med,
20659 spesielt når det er så enkelt i dagens Internet-hverdag å gå
20660 misvisende påstander etter i sømmene.</p>
20666 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia
">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk
">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard
">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video
">video</a>.
20671 <div class="padding
"></div>
20673 <div class="entry
">
20674 <div class="title
">
20675 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_om_valgfusk_og_problemet_med_elektronisk_stemmegiving.html
">Litt om valgfusk og problemet med elektronisk stemmegiving</a>
20681 <p><a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/article3127058.ece
">Aftenposten
20682 melder</a> at det kan se ut til at Iran ikke har lært av USA når det
20683 gjelder valgfusk. En bør endre tallene før de publiseres, slik at en
20684 kandidat aldri får færre stemmer under opptellingen, ellers blir det
20685 veldig tydelig at tallene ikke er til å stole på. I USA er det
20686 derimot <a href="http://www.blackboxvoting.org/
">rapporter om at
20687 tallene har vært endret</a> på tur mot opptellingen, ikke etter at
20688 tallene er publiserte (i tillegg til en rekke andre irregulariteter).
20689 En ting Iran åpenbart har forstått, er verdien av å kunne
20690 kontrolltelle stemmer. Det ligger an til kontrolltelling i hvert fall
20691 i noen områder. Hvorvidt det har verdi, kommer an på hvordan
20692 stemmene har vært oppbevart.</p>
20694 <p><a href="http://universitas.no/kronikk/
48334/kan-vi-stole-pa-universitetets-elektroniske-valgsystem-/
">Universitetet
20695 i Oslo derimot</a>, har ikke forstått verdien av å kunne
20696 kontrolltelle. Her har en valgt å ta i bruk elektronisk stemmegiving
20697 over Internet, med et system som ikke kan kontrolltelles hvis det
20698 kommer anklager om juks med stemmene. Systemet har flere kjente
20699 problemer og er i mine øyne ikke bedre enn en spørreundersøkelse, og
20700 jeg har derfor latt være å stemme ved valg på UiO siden det ble
20703 <p>Universitet i Bergen derimot har klart det kunststykket å aktivt gå
20704 inn for å gjøre det kjent at det elektroniske stemmegivingssystemet
20705 over Internet <a href="http://nyheter.uib.no/?modus=vis_nyhet&id=
43404">kan
20706 spore hvem som stemmer hva</a> (det kan en forøvrig også ved UiO), og tatt
20707 kontakt med stemmegivere for å spørre hvorfor de stemte som de gjorde.
20708 Hemmelige valg står for fall. Mon tro hva stemmesedlenne hadde
20709 inneholdt i Iran hvis de ikke hadde hemmelige valg?</p>
20715 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk
">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug
">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern
">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet
">sikkerhet</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg
">valg</a>.
20720 <div class="padding
"></div>
20722 <div class="entry
">
20723 <div class="title
">
20724 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standarder_fungerer_best_n_r_en_samler_seg_rundt_dem.html
">Standarder fungerer best når en samler seg rundt dem</a>
20730 <p>En standard er noe man samler seg rundt, ut fra ideen om at en får
20731 fordeler når mange står sammen. Jo flere som står sammen, jo
20732 bedre. Når en vet dette, blir det litt merkelig å lese noen av
20733 uttalelsene som er kommet inn til
20734 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/
2009/horing---referansekatalog-versjon-
2/horingsuttalelser.html?id=
549423">høringen
20735 om versjon 2 av statens referansekatalog over standarder</a>. Blant
20736 annet Abelia, NHO og Microsoft tror det er lurt med flere standarder
20737 innenfor samme område. Det blir som å si at det er fint om Norge
20738 standardiserte både på A4- og Letter-størrelser på arkene, ulik
20739 sporvidde på jernbaneskinnene, meter og fot som lengemål, eller
20740 høyre- og venstrekjøring - slik at en kan konkurrere på hvilken
20741 standard som er best. De fleste forstår heldigvis at dette ikke
20742 bidrar positivt.</p>
20748 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk
">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug
">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard
">standard</a>.
20753 <div class="padding
"></div>
20755 <div class="entry
">
20756 <div class="title
">
20757 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/BSAs_p_stander_om_piratkopiering_m_ter_motstand.html
">BSAs påstander om piratkopiering møter motstand</a>
20763 <p>Hvert år de siste årene har BSA, lobbyfronten til de store
20764 programvareselskapene som Microsoft og Apple, publisert en rapport der
20765 de gjetter på hvor mye piratkopiering påfører i tapte inntekter i
20766 ulike land rundt om i verden. Resultatene er tendensiøse. For noen
20768 <a href="http://global.bsa.org/globalpiracy2008/studies/globalpiracy2008.pdf
">siste
20769 rapport</a>, og det er flere kritiske kommentarer publisert de siste
20770 dagene. Et spesielt interessant kommentar fra Sverige,
20771 <a href="http://www.idg.se/
2.1085/
1.229795/bsa-hoftade-sverigesiffror
">BSA
20772 höftade Sverigesiffror</a>, oppsummeres slik:</p>
20775 I sin senaste rapport slår BSA fast att 25 procent av all mjukvara i
20776 Sverige är piratkopierad. Det utan att ha pratat med ett enda svenskt
20777 företag. "Man bör nog kanske inte se de här siffrorna som helt
20778 exakta", säger BSAs Sverigechef John Hugosson.
20781 <p>Mon tro om de er like metodiske når de gjetter på andelen piratkopiering i Norge? To andre kommentarer er
<a
20782 href=
"http://www.vnunet.com/vnunet/comment/2242134/bsa-piracy-figures-shot-reality">BSA
20783 piracy figures need a shot of reality
</a> og
<a
20784 href=
"http://www.michaelgeist.ca/content/view/3958/125/">Does The WIPO
20785 Copyright Treaty Work?
</a></p>
20787 <p>Fant lenkene via
<a
20788 href=
"http://tech.slashdot.org/article.pl?sid=09/05/17/1632242">oppslag
20789 på Slashdot
</a>.
</p>
20795 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bsa">bsa
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>.
20800 <div class=
"padding"></div>
20802 <div class=
"entry">
20803 <div class=
"title">
20804 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Webbasert_tegneseriearkiv_p__trappene.html">Webbasert tegneseriearkiv på trappene
</a>
20810 <p>For noen dager siden ble jeg tipset om en ny norsk webtjeneste for
20811 å holde styr på ens tegneseriesamling. Har så smått begynt å
20812 teste den og lagt inn noen hundre oppføringer, og det ser ut til å
20813 fungere fint. Utvikleren, Trond Hallstensen, er selv ivrig samler og
20814 har laget systemet i første omgang for seg selv, men altså gjort det
20815 mulig også for andre å bidra. Tjenesten har potensiale til å bli
20816 en komplett og verdifull tegneserieindeks over norske serier. Da jeg
20817 oppdaget tjenesten var det endel mangler som gjorde meg skeptisk til
20818 å registrere min samling der. Det var nemlig ingen måte å hente ut
20819 en maskinlesbar oversikt over det jeg registrerte, slik at mine data
20820 ville være innelåst i tjenesten. Siden den gang har Trond lagt til
20821 en eksportfunksjon til CSV-format, slik at i hvert fall noen av
20822 feltene i databasen kan hentes ut for mine serier. Pr. i dag er det
20823 serie, seriegruppe, år, nr og tittel_på_forside.
</p>
20825 <p>Prinsipielt ønsker jeg å kunne hente ut alle feltene om en
20826 tegneserie, for å unngå repetisjon av det som skjedde med IMDB og
20827 CDDB på
90-tallet. Begge begynte som fellesskapsprosjekter der
20828 brukerne bidro på like vilkår, og ble lukket inne da
20829 initiativtageren og innehaveren av maskinen der tjenesten kjørte
20830 hadde fått nok innhold til at de ikke lenger følte at de trengte å
20831 behandle brukerne som likemenn. Trond har skrevet til meg at flere
20832 felter vil bli lagt inn i eksporten (blant annet strekkode), men
20833 uttrykt skepsis til å gjøre all informasjonen tilgjengelig (han
20834 ønsker slik jeg forsto han å kontrollere tjenesten og ikke gjøre
20835 det mulig å lage konkurrerende tjeneste). Holdningen gjør meg ennå
20836 mer skeptisk, men tjenesten fungerer fint, så jeg har bestemt meg for
20837 å ta den i bruk, men begrense meg til å registrere informasjon som
20838 er tilgjengelig i eksporten.
</p>
20840 <p>Har ennå ikke begynt masseregistrering, da jeg venter på støtte for
20841 strekkoder i tjenesten. Har strekkodeleser, og vil spare litt tid i
20842 registreringen når jeg går løs på mine esker. Foreløbig har jeg
20843 registrert litt tilfeldige serier som ligger rundt om i huset, men for
20844 å få et komplett arkiv må nok noen tusen tegneserier registreres.
</p>
20846 <p>Løsningen er i følge utvikleren laget med et Oracle-spesifikt
20847 verktøy for å lage webtjenester, og ikke fri programvare.
20848 Utvikleren tar imot innspill men det hørtes ikke ut som om utvikling
20849 av systemet var enkelt å dele mellom flere, slik at det må via
20852 <p>Høres dette interessant ut, besøk
20853 <a href=
"http://www.mineserier.no/">mineserier.no
</a> og ta en
20860 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
20865 <div class=
"padding"></div>
20867 <div class=
"entry">
20868 <div class=
"title">
20869 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Massiv_overv_kning_av_kollektivtrafikken_i_Oslo_planlegges.html">Massiv overvåkning av kollektivtrafikken i Oslo planlegges
</a>
20875 <p><a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/oslo/article3078919.ece">Flere
</a>
20877 <a href=
"http://blogg.karlsbakk.net/2009/02/28/nsb-ruter-og-flexus/">flere
</a>
20878 protesterer på den massive overvåkningen og registrering av
20879 trafikkmønster i kollektivtrafikken som planlegges i Oslo. Det er
20880 bra. Jeg mister lysten til å bruke kollektivtransport når jeg ser
20881 hvordan trafikkselskapet holder på. Jeg forventer og forlanger å
20882 ikke bli overvåket med mindre jeg mistenkes for å ha gjort noe
20883 alvorlig galt. Den massive registreringen av hvor og når
20884 passasjerene reiser med kollektivtrafikk som planegges av Ruter i Oslo
20885 er et grotesk overgrep mot alle som bruker buss, trikk T-bane og tog i
20892 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter
</a>.
20897 <div class=
"padding"></div>
20899 <div class=
"entry">
20900 <div class=
"title">
20901 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/3D_printing_brer_om_seg___fabrikkene_best_r.html">3D-printing brer om seg - fabrikkene består
</a>
20907 <p>I
2004 fikk jeg med meg en forelesning om
3D-printing under
<a
20908 href=
"http://wiki.oreillynet.com/eurofoo/index.cgi">euro foo camp
</a>
20909 der jeg lærte mye nytt om
3D-printing. Fikk se et lite sjakktårn
20910 skrevet ut i plast, med vindeltrapp på innsiden av tårnet, og en hul
20911 gummiball som også var skrevet ut (med et lite hull for å få ut
20912 fyllmassen). Ble fortalt at det amerikanske kavaleriet skriver ut
20913 reservedeler i metall i felt, og at det fantes amerikanske husbyggere
20914 som eksperimenterer med utskrift av hus. De to siste har jeg ikke
20915 funnet noen referanser til i ettertid, og har derfor lurt på om det
20916 stemmer. Teknologisk skulle det ikke være noe i veien for slike
20917 løsninger, det er kun et spørmål om pris på skrivehoder og
20918 skrivere. I dag ble jeg tipset om en løsning som
20919 <a href=
"http://www.shapeways.com/blog/archives/217-3D-printing-buildings-interview-with-Enrico-Dini-of-D_Shape.html">kan
20920 skrive ut hus
</a>, med sand og bindemiddel i
25 DPI oppløsning. Mon
20921 tro om det er fremtidens byggemetode.
</p>
20923 <p>Jeg er ikke i tvil om at
3D-utskrift vil føre til endringer i
20924 hvordan produksjon gjøres, og at tilgjengeligheten på en rekke produkter
20925 som i dag er vanskelig eller umulig å få tak i vil bedre seg. Men de
20926 som tror at
3D-skrivere vil gjøre fabrikkene overflødige, tror jeg har
20927 forregnet seg.
3D-skrivere er fantastisk bra til å lage spesielle
20928 dingser på forespørsel, f.eks. etter å ha lastet ned et
3D-design fra
20929 tjenester som
<a href=
"http://www.thingiverse.com/">Thingiverse
</a>.
20930 De er derimot ikke spesielt bra til å lage mange eksemplarer av samme
20931 dings. Lav pris pr. enhet er fabrikkenes fortrinn. Hvis det skal
20932 lages tusenvis, eller millioner av en dings, så vil fabrikkene
20933 sannsynligvis fortsette å slå
3D-skriving ned i støvlene
20934 økonomisk, selv om en tar hensyn til transport og logistikk. Hvis
20935 det derimot skal lages en håndfull, så vil
3D-skriving fremstå som
20936 et suverent alternativ.
3D-skriving er i så måte løsning for
20937 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/The_Long_Tail">den lange
20938 halen
</a>, mens fabrikker nok fortsatt vil være løsningen for
20945 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>.
20950 <div class=
"padding"></div>
20952 <div class=
"entry">
20953 <div class=
"title">
20954 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_samlet_2009_05_09.html">Lenker samlet
2009-
05-
09</a>
20962 <li><a href=
"http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/article3066834.ece">Jeg, et offer
</a>
20963 <br>Aage Borchgrevink drodler om offerrollens framvekst i den norske
20964 offentligheten.
</li>
20966 <li><a href=
"http://www.nuug.no/pub/video/published/200904-goopen.html">Opptak fra Go Open
2009 på web
</a>
20967 <br>Endelig kan jeg få med meg foredragene jeg gikk glipp av.
</li>
20969 <li><a href=
"http://www.robweir.com/blog/2009/05/update-on-odf-spreadsheet.html">MS Excel
2007 håndterer ODF dårlig
</a>
20970 <br>Microsoft har lykkes med å implementere ODF slik at de ikke
20971 samhandler med noen av de andre som håndterer ODF-regneark.
</li>
20973 <li><a href=
"http://www.groklaw.net/article.php?story=20090503215045379">MS
20974 Word
2007 håndterer ODF dårlig
</a>
20975 <br>Fotnoter laget i MS Office blir merkelige i OpenOffice.org.
</li>
20983 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>.
20988 <div class=
"padding"></div>
20990 <div class=
"entry">
20991 <div class=
"title">
20992 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/IDG_mener_linux_i_servermarkedet_vil_vokse_med_21__i_2009.html">IDG mener linux i servermarkedet vil vokse med
21% i
2009</a>
20999 <a href=
"http://news.cnet.com/8301-13505_3-10216873-16.html">interessante
21000 tall
</a> fra IDG om utviklingen av linuxservermarkedet. Fikk meg til
21001 å tenke på antall tjenermaskiner ved Universitetet i Oslo der jeg
21002 jobber til daglig. En rask opptelling forteller meg at vi har
490
21003 (
61%) fysiske unix-tjener (mest linux men også noen solaris) og
196
21004 (
25%) windowstjenere, samt
112 (
14%) virtuelle unix-tjenere. Med den
21005 bakgrunnskunnskapen kan jeg godt tro at IDG er inne på noe.
</p>
21011 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>.
21016 <div class=
"padding"></div>
21018 <div class=
"entry">
21019 <div class=
"title">
21020 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kryptert_harddisk___naturligvis.html">Kryptert harddisk - naturligvis
</a>
21026 <p><a href=
"http://www.dagensit.no/trender/article1658676.ece">Dagens
21027 IT melder
</a> at Intel hevder at det er dyrt å miste en datamaskin,
21028 når en tar tap av arbeidstid, fortrolige dokumenter,
21029 personopplysninger og alt annet det innebærer. Det er ingen tvil om
21030 at det er en kostbar affære å miste sin datamaskin, og det er årsaken
21031 til at jeg har kryptert harddisken på både kontormaskinen og min
21032 bærbare. Begge inneholder personopplysninger jeg ikke ønsker skal
21033 komme på avveie, den første informasjon relatert til jobben min ved
21034 Universitetet i Oslo, og den andre relatert til blant annet
21035 foreningsarbeide. Kryptering av diskene gjør at det er lite
21036 sannsynlig at dophoder som kan finne på å rappe maskinene får noe ut
21037 av dem. Maskinene låses automatisk etter noen minutter uten bruk,
21038 og en reboot vil gjøre at de ber om passord før de vil starte opp.
21039 Jeg bruker Debian på begge maskinene, og installasjonssystemet der
21040 gjør det trivielt å sette opp krypterte disker. Jeg har LVM på toppen
21041 av krypterte partisjoner, slik at alt av datapartisjoner er kryptert.
21042 Jeg anbefaler alle å kryptere diskene på sine bærbare. Kostnaden når
21043 det er gjort slik jeg gjør det er minimale, og gevinstene er
21044 betydelige. En bør dog passe på passordet. Hvis det går tapt, må
21045 maskinen reinstalleres og alt er tapt.
</p>
21047 <p>Krypteringen vil ikke stoppe kompetente angripere som f.eks. kjøler
21048 ned minnebrikkene før maskinen rebootes med programvare for å hente ut
21049 krypteringsnøklene. Kostnaden med å forsvare seg mot slike angripere
21050 er for min del høyere enn gevinsten. Jeg tror oddsene for at
21051 f.eks. etteretningsorganisasjoner har glede av å titte på mine
21052 maskiner er minimale, og ulempene jeg ville oppnå ved å forsøke å
21053 gjøre det vanskeligere for angripere med kompetanse og ressurser er
21060 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet
</a>.
21065 <div class=
"padding"></div>
21067 <div class=
"entry">
21068 <div class=
"title">
21069 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/EU_parlamentet_raner_fellesskapet_for_musikk.html">EU-parlamentet raner fellesskapet for musikk
</a>
21075 <p>Slashdot melder at EU-parlamentet har vedtatt
21076 <a href=
"http://www.europarl.europa.eu/news/expert/infopress_page/058-54192-111-04-17-909-20090422IPR54191-21-04-2009-2009-false/default_en.htm">å
21077 øke vernetiden for musikkopptak fra
50 til
70 år
</a>, og dermed rane
21078 fellesskapet for
20 år med musikk som ville vært tilgjengelig uten
21079 bruksbegresninger. Mon tro hvor mye musikk som vil gå tapt pga. at
21080 ingen tar vare på den (opphavsrettsinnehaver er forsvunnet), mens
21081 ingen andre har lov til å kopiere og distribuere den. Mon tro hvor
21082 mange musikkstykker som ikke kan brukes uten bruksbegresninger av
21083 folket, som skulle falt i det fri men som i stedet forblir under
21084 rettighetshavers monopol. Opphavsrettslovgivingen blir mer og mer
21085 urimelig. Tenke seg til at vernetiden startet i USA med
7 år og
21086 mulighet for forlengelse med
7 år. Nå er den
95 år der, og en stor
21087 mengde verk blir foreldreløse og umulig å få tak i. Har ikke lykkes
21088 med å finne ut hvor lang opphavsretten var i utgangspunktet i Norge.
21089 I dag er den
70 år.
</p>
21091 <p>Jeg er glad det finnes
<a href=
"http://www.jamendo.com/">så mye
21092 musikk tilgjengelig uten bruksbegresninger
</a> at en kan klare seg
21093 uten musikk med bruksbegresninger.
</p>
21099 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett
</a>.
21104 <div class=
"padding"></div>
21106 <div class=
"entry">
21107 <div class=
"title">
21108 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_flyter_Microsofts_penger_.html">Hvor flyter Microsofts penger?
</a>
21114 <p>Dagens nyhet er at omsetningen til Microsoft for første gang er
21115 synkende. Ikke spesielt uventet med den generelle nedgangen i
21116 økonomien som vi ser verden over. Det fikk meg dog til å tenke på en
21117 ting fra noen år tilbake.
</p>
21119 <p>Da jeg besøkte en kamerat i Beijing sommeren
2000, ble jeg fortalt
21120 at påstanden til Microsoft om at de brakte inn enorme pengesummer til
21121 USA nok var litt overdrevet, da de fleste inntektene fra lisenssalg
21122 rundt om i verden ble kanalisert inn til skatteparadiset
21123 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/Cayman_Islands">Cayman
21124 Island
</a>. Jeg har aldri lykkes med å få bekreftet dette påstanden,
21125 men tok i dag en titt på hvilke selskaper som eier de norske delene av
21126 Microsoft som jeg kjenner til, dvs.
21127 <a href=
"http://www.proff.no/proff/search/companyRoles.c?freeText=microsoft&bc=0&c=Z001YP4Y&org=957485030">Microsoft
21129 <a href=
"http://www.proff.no/proff/search/companyRoles.c?freeText=fast&bc=348&c=Z0HR5KDT&org=979158831">FAST,
21130 A Microsoft Subsidiary
</a> (tidligere FAST Search & Transfer ASA).
</p>
21132 <p>Førstnevnte er eid av "Microsoft International Holdings Spain
21133 S.R.L.", mens sistnevnte i følge Wikipedia nå eies av
21134 Microsoft-underselskapet "MACS Holdings Limited". Jeg har ikke klart
21135 å finne mer informasjon om noen av disse. Mon tro om noen av dem
21136 sender pengene til Cayman Island? Finner det jeg tror er
21137 <a href=
"http://www.informacion-empresas.com/Empresa_MICROSOFT-INTERNATIONAL-HOLDINGS-SPAIN.html">informasjon
21138 om spaniaselskapet på spansk
</a>, men jeg kan ikke lese spansk. :(
</p>
21144 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>.
21149 <div class=
"padding"></div>
21151 <div class=
"entry">
21152 <div class=
"title">
21153 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_jeg_ikke_bruker_eFaktura.html">Hvorfor jeg ikke bruker eFaktura
</a>
21159 <p>Telenors annonsering om å kreve
35 kroner i gebyr fra alle som
21160 ønsker papirfaktura har satt sinnene i kok, og pressedekningen så
21161 langt snakker om at eldre og folk som ikke behersker data vil få en
21162 urimelig ekstrakostnad. Jeg tror ikke jeg passer inn i noen av de
21163 kategoriene, men velger å holde meg unna eFaktura - som er det
21164 Telenor ønsker å få folk over på - pga. systemets egenskaper.
</p>
21166 <p>Slik jeg har sett eFaktura til forbrukere så langt, så sender
21167 selger en elektronisk beskjed til kundens bank, som legger ut
21168 informasjon om fakturaen i nettbanken for godkjenning. Personlig
21169 ville jeg sett det som mer naturlig at det gikk en elektronisk beskjed
21170 fra selger til kunde, dvs meg, og at jeg så kunne bruke den videre
21171 mot banken eller andre hvis jeg ønsket dette. Mine innkjøp og
21172 regninger er jo en sak mellom meg og mine leverandører, ikke en sak
21173 mellom min bank og mine leverandører. Kun hvis jeg ønsker å betale
21174 fakturaen skal banken involveres. En faktura bør jo inn i
21175 regnskapet, og jeg ønsker mulighet til å legge det inn der. Når
21176 fakturaen sendes til banken i stedet for meg, blir det vanskeligere.
21177 Hele eFaktura-modellen virker på meg som en umyndiggjøring av meg
21180 <p>I tillegg har jeg ikke vært i stand til å finne
21181 eFaktura-formatets spesifikasjon, og det ser ut til at utsending av
21182 slike krever dyre avtaler med bankene for å få lov til å sende ut
21183 eFaktura til kunder. Jeg ser vel helst at fakturering på
21184 elektroniske formater kan gjøres f.eks. via epost eller HTTP uten å
21185 måtte betale mellommenn for retten til å lever ut en faktura, og
21186 liker rett og slett ikke dagens faktureringsmodeller.
</p>
21192 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard
</a>.
21197 <div class=
"padding"></div>
21199 <div class=
"entry">
21200 <div class=
"title">
21201 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Nasjonalbiblioteket_legger_ut_b_ker_p__web.html">Nasjonalbiblioteket legger ut bøker på web
</a>
21207 <p><a href=
"http://www.aftenposten.no/kul_und/litteratur/article3042382.ece">Aftenposten
21209 <a href=
"http://www.nb.no/aktuelt/50_000_norske_boeker_gratis_tilgjengelig_paa_nett_helt_lovlig">nasjonalbiblioteket
21210 og Kopinor har gjort en avtale
</a> som gjør at eldre bøker kan gjøres
21211 digitalt tilgjengelig fra nasjonalbiblioteket mot at Kopinor får
56
21212 øre for hver side som legges ut. Utvalget er litt merkelig:
1790-,
21213 1890- og
1990-tallet. Jeg synes det er absurd hvis det er slik at
21214 Kopinor skal ha betalt for utlegging av bøker som ikke lenger er
21215 beskyttet av opphavsretten. Jeg antar her at det er mer enn
90 år
21216 siden forfatterne av bøker som ble publisert
1790-
1799 døde, slik at
21217 disse bøkene er falt i det fri og enhver kan kopiere så mye de vil fra
21218 dem uten å bryte opphavsrettsloven. Bruk av slike verk har ikke
21219 Kopinor noe med å gjøre. Jeg håper jeg har misforstått.
21220 <a href=
"http://www.nb.no/aktuelt/no_er_vi_i_gang_med_aa_digitalisere_samlingane_vaare_og_formidle_digitalt">En
21221 melding fra nasjonalbiblioteket i
2007</a> tyder på at tekster i det
21222 fri ikke trenger avtale med Kopinor.
</p>
21224 <p>Et annet problem er at bøkene kun legges ut som bildefiler, noe som
21225 vil gjøre at søketjenester ikke vil finne disse bøkene når en søker
21226 etter fragmenter i teksten. En risikerer dermed at de blir liggende
21227 på en slik måte at folk som bruker Google ikke finner dem.
</p>
21229 <p>Da skulle jeg heller sett at nasjonalbiblioteket gjorde alvor av
21230 sin aprilspøk, og la ut bøkene som faller i det fri
21238 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web
</a>.
21243 <div class=
"padding"></div>
21245 <div class=
"entry">
21246 <div class=
"title">
21247 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Korrupsjon_p__h_yeste_niv__.html">Korrupsjon på høyeste nivå?
</a>
21253 <p>USAs
<a href=
"http://www.eff.org/issues/nsa-spying">massive
21254 avlytting av egne borgere uten lov og dom
</a> er en sak som har
21255 pågått en stund, og siste nytt i den saken er at NSAs avlytting skal
21256 ha avslørt korrupsjon mellom kongressmedlem
21257 <a href=
"http://www.house.gov/harman/">Jane Harman
</a> og den
21258 Israelsfremmende lobbyorganisasjon
21259 <a href=
"http://www.aipac.org/">AIPAC
</a>, men at etterforskningen ble
21260 stoppet av Bush-administrasjonens statsadvokat på det tidspunktet
21261 Alberto Gonzales, for å unngå å diskreditere Harman. Årsaken skal ha
21262 vært at Harman var en av de viktigste støttespillerne til NSAs
21263 avlytting i det demokratiske partiet, og en ønsket ikke å miste en
21264 viktig alliert. Hvis dette stemmer var det korrupsjon på høyeste nivå
21265 i Bush-regjeringen. Les mer i
21266 <a href=
"http://www.salon.com/opinion/greenwald/2009/04/20/harman/">en
21267 kommentar fra Glenn Greenwald
</a>. Overvåkningshistoriene fra
21268 Sverige blir søndagskolefortellinger i sammenligning.
</p>
21274 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>.
21279 <div class=
"padding"></div>
21281 <div class=
"entry">
21282 <div class=
"title">
21283 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fildeling_er_lovlig___ulovlig_fildeling_er_ulovlig.html">Fildeling er lovlig - ulovlig fildeling er ulovlig
</a>
21289 <p>Jeg hadde glede av å overvære FADs lansering av
21290 <a href=
"http://www.deltemeninger.no/">Debattsentralen
21291 deltemeninger.no
</a> under Go Open
2009, og må si jeg ble skuffet over
21292 en kommentar fra podiet om ulovlig fildeling. Fikk ikke med meg hvem
21293 som holdt innlegget, men det startet med å snakke om ulovlig fildeling
21294 og gikk så over til å snakke om fildeling som om fildeling i seg er
21295 ulovlig. Intet er lengre fra sannheten. Fildeling er en nyttig
21296 teknologi som benyttes av NRK, Debian, Ubuntu, NUUG og andre for
21297 distribusjon av filer. Det er ingenting med denne fildelingen som
21298 gjør den ulovlig. Fildeling er i seg selv en fullt ut lovlig
21299 teknologisk anvendelse. Noe fildeling er ulovlig, og noe er lovlig.
21300 De som tror at fildeling er ulovlig har misforstått grovt. Hvorvidt
21301 den er ulovlig kommer jo an på hvem som har opphavsretten til filene
21302 som deles og hvilke bruksbegrensninger som gjelder for filene. En
21303 rekke filer er lagt ut av rettighetsinnehaver for deling på Internet,
21304 og fildeling av slike filer er fullt ut lovlig.
</p>
21310 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web
</a>.
21315 <div class=
"padding"></div>
21317 <div class=
"entry">
21318 <div class=
"title">
21319 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Reprap_bygging_i_p_sken.html">Reprap-bygging i påsken
</a>
21325 <p>Vi har brukt påsken til å bygge Reprap, i håp om å ha den operativ
21326 til
<a href=
"http://www.goopen.no/">Go Open
2009</a> uka etter påske.
21327 Da første test med motorkjøring avslørte at motorvibrasjonene fikk
21328 skruer og muttere til å løsne, så var første punkt på programmet å
21329 skru til alle skruer slik at det ble mindre sjanse for slikt. Det er
21330 nå nesten komplett (X-aksen gjenstår, men der må det justeres litt på
21331 montering i tillegg). Må også lime Z-aksebandet. Har skaffet Loctite
21332 Super Attak Flex Gel elastisk superlim som jeg håper vil fungere til
21333 dette formålet. I prosessen har jeg blitt bitt av den sprø plasten
21334 noen ganger. Har knekket/sprukket
3 plastbiter så langt. Håper jeg
21335 får skrevet ut nye før skriveren bryter sammen pga. dette. :)
</p>
21337 <p>I prosessen har jeg oppdaget en svakhet med Z-aksen, og funnet en måte
21338 å jobbe meg rundt det. Etter tegningen, skal tannhjulene på Z-aksene
21339 være tett omslynget av et par stjernehjul som holder båndet mellom
21340 alle Z-aksene på plass. Problemet er at båndet er
6mm, mens alle
21341 plastdelene er
5mm brede. Det betyr at et
6mm band skal inn i et
5mm
21342 spor, noe som ikke passer spesielt godt. Jeg har løst dette ved å
21343 legge en
1mm skive mellom tannhjulene og stjernehjulene over
21344 tannhjulet, slik at det blir plass til båndet.
</p>
21346 <p>Skrivehodet er har vi så vidt startet på. Mari har oppdaget at
21347 hullene i baseplaten er for grunn, slik at skruen som skal inn i disse
21348 hullene ikke får plass. Har avtalt å låne en Dremel for å frese unna
21349 litt plast for å løse dette problemet. Da vi begynte å se på
21350 skrivehodet, oppdaget vi et alvorlig problem. Det varmesikre
21351 sparkelen som skal brukes til å holde varmetråden på plass er stivnet.
21352 Var ikke klar over at dette er ferskvare, men
21353 <a href=
"http://forums.reprap.org/read.php?70,16250">en
21354 forumposting
</a> viser at dette er et kjent problem. Det var ikke
21355 helt enkelt å finne ut hva "Fire cement" heter på norsk. Mange
21356 Google-søk senere var jeg fortsatt like blank. Hadde funnet flere
21357 alternativer som kunne fungere, som eksosmonteringspasta,
21358 brannfugemasse, klebemørtel for pipe, ildmørtel og ildfast sparkel,
21359 men ingen av disse så ut til å være helt riktige for dette bruket.
21360 Fire cement håndterer temperaturer opp til
1200 grader celsius, og
21361 krever ikke utblanding i vann. Konsulterte,
21362 <a href=
"http://robot.hiof.no/node/5">våre
21363 venner ved Høgskolen i Halden
</a>, og det viste seg at de hadde hatt samme
21364 problem. De hadde besøkt en peisbutikk og kjøpt ildfast sparkel. Jeg
21365 sjekket med Maxbo, og de hadde noe slikt som het ovnskitt, og det ser
21366 ut til å være det norske navnet på det jeg er ute etter. Dro så innom
21367 Clas Olsson (som er nærmere meg enn Maxbo), og kjøpte
21368 <a href=
"http://www.unipak.dk/UK/stovex.html">Stovex
</a> ovnskitt, og
21369 er nå klar til å lage varmeelement til skrivehodet.
21370 Like før jeg dro ut for å kjøpe ovnskitt, fant jeg en
21371 <a href=
"http://blog.reprap.org/2009/04/by-your-powers-combined-i-am-kapton.html">reprap-blogpost
</a>
21372 som fortalte om et bedre vidundermiddel for å lage varmeelement,
21373 Kapton tape, men dette hadde de ikke på Clas Olsson, så det får bli
21374 til neste gang. En reprap-variant ved navn
21375 <a href=
"http://wiki.makerbot.com/plastruder-mk3">Plastruder MK3
</a>
21376 kommer til å bruke denne plasttypen som håndterer temperaturer mellom
21377 -
100 og +
400 grader og brukes av astronautene for å tette drakten.
</p>
21383 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap
</a>.
21388 <div class=
"padding"></div>
21390 <div class=
"entry">
21391 <div class=
"title">
21392 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fransk_idiotlovforslag_hinker_gjennom_parlamentet.html">Fransk idiotlovforslag hinker gjennom parlamentet
</a>
21398 <p><a href=
"http://www.dagbladet.no/2009/04/09/kultur/musikk/fildeling/tekno/5689356/">Dagbladet
21399 melder at det franske idiotforslaget om å kutte Internet-forbindelsen
21400 til alle som blir anklaget for å ha brutt opphavsretten
3 ganger
</a>
21401 ble nedstemt i dag med
21 mot
15 stemmer. Vinklingen i Dagbladet er
21402 litt merkelig når en vet at det samme forslaget ble vedtatt i
21403 parlamentets andre kammer med
12 mot
4 stemmer, etter at det
21404 <a href=
"http://opendotdotdot.blogspot.com/2009/04/hadopi-law-passed-by-12-votes-to-4.html">overraskende
21405 ble foreslått å ta saken opp til votering
22:
45 sist torsdag
</a>,
21406 etter sigende i strid med vanlige rutiner i det franske parlamentet.
</p>
21408 <p>Det hele blir ennå mer komisk når et vet at
21409 <a href=
"http://www.zeropaid.com/news/10034/political_hypocrisy_french_president_sued_for_copyright_infringement/">presidentens
21410 parti er blitt anklaget for å ha brutt opphavsretten
</a>. Mon tro om
21411 partet skal miste internet-forbindelsen hvis de får
2 anklager til
21412 rettet mot seg.
</p>
21418 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>.
21423 <div class=
"padding"></div>
21425 <div class=
"entry">
21426 <div class=
"title">
21427 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_er_egentlig_en__pen_standard_.html">Hva er egentlig en åpen standard?
</a>
21433 <p>Jeg møter alle slags interessante mennesker på min vei, og et møte
21434 jeg lærte mye av var å treffe på en svært kompetent IT-fyr som
21435 benektet ting jeg anser som åpenbart og selvfølgelig når det gjelder
21436 standarder. Det var interessant, da det fikk meg til å tenke litt
21437 nøyere på hvilke mekanismer som ligger til grunn for at noe oppfattes
21438 som en standard. Det hele startet med arbeid rundt integrering av NSS
21439 LDAP mot Active Directory, og problemer som oppstår pga. at Active
21440 Directory ikke følger LDAP-spesifikasjonen som dokumentert i RFCer fra
21441 IETF (konkret, AD returnerer kun et subset av attributter hvis det er
21442 mer enn
1500 atributter av en gitt type i et LDAP-objekt, og en må be
21443 om resten i bolker av
1500). Jeg hevdet måten dette ble gjort på brøt
21444 med LDAP-spesifikasjonen, og henviste til hvor i LDAP-spesifikasjonen
21445 fra IETF det sto at oppførselen til AD ikke fulgte
21446 LDAP-spesifikasjonen. AD-spesialisten overrasket meg da ved å
21447 fortelle at IETF var ikke de som definerte LDAP-spesifikasjonen, og at
21448 Active Directory ikke brøt den virkelige LDAP-spesifikasjonen som han
21449 mente lå til grunn. Jeg ble spesielt overrasket over denne
21450 tilnærmingen til problemstillingen, da til og med Microsoft så vidt
21451 jeg kan se anerkjenner IETF som organisasjonen som definerer
21452 LDAP-spesifikasjonen. Jeg fikk aldri spurt hvem han mente sto bak den
21453 egentlige LDAP-spesifikasjonen, da det var irrelevant for problemet vi
21454 måtte løse (få Linux og AD til å fungere sammen). Dette møtet
21455 fortalte meg uansett at det ikke er gitt at alle aktører er enige om
21456 hva en standard er, og hva som er kilden til en gitt standard. Det er
21457 vanskelig å enes om felles standarder før en først enes om hvem som
21458 bestemmer hva en gitt standard innebærer.
</p>
21460 <p>Hva er så en standard? I sin abstrakte form er det noe å samles
21461 om. På engelsk er en av betydningene fane brukt i krig, du vet, den
21462 type fane en samlet seg rundt på kamplassen i riddertiden. En
21463 standard definerer altså et felleskap, noen som har noe felles. Det
21464 er naturligvis mange måter å utgjøre et felleskap på. En kan
21465 f.eks. enes om å gjøre alt slik som Ole gjør det, og dermed si at Oles
21466 oppførsel er standard. Hver gang Ole endrer oppførsel endrer også
21467 standarden seg uten noe mer organisering og prosedyre. En variant av
21468 dette er å gjøre slik som Ole har gjort det i stedet for slik Ole til
21469 enhver til gjør noe. Dette er ofte litt enklere å forholde seg til,
21470 da en slipper å sjekke med Ole hver gang for å vite hvordan ting skal
21471 gjøres nå, men hvis det Ole gjorde noe dumt den gang en bestemte seg
21472 for å følge Ole, så er det vanskeligere å få endret oppførsel for å
21473 unngå dette dumme.
</p>
21475 <p>En kan også ta det et skritt videre, og istedet for å basere seg på
21476 enkeltpersoners oppførsel sette seg ned og bli enige om hvordan en
21477 skal gjøre ting, dvs. lage et felleskap basert på konsensus. Dette
21478 tar naturligvis litt mer tid (en må diskutere ting i forkant før en
21479 kan sette igang), men det kan bidra til at den oppførselen en
21480 planlegger å benytte seg av er mer gjennomtenkt. Det ender også
21481 typisk opp med en beskrivelse av ønsket oppførsel som flere kan forstå
21482 - da flere har vært involvert i å utarbeide beskrivelsen.
</p>
21484 <p>Dette er dessverre ikke alt som trengs for å forstå hva en åpen
21485 standard er for noe. Der alle kan se på hvordan folk oppfører seg, og
21486 dermed har valget om de vil oppføre seg likt eller ikke, så er det
21487 endel juridiske faktorer som gjør det hele mer komplisert -
21488 opphavsretten og patentlovgivningen for å være helt konkret. For å gi
21489 et eksempel. Hvis noen blir enige om å alltid plystre en bestemt
21490 melodi når de møtes, for å identifisere hverandre, så kan
21491 opphavsretten brukes til å styre hvem som får lov til å gjøre dette.
21492 De har standardisert hvordan de kjenner igjen alle som følger denne
21493 standarden, men ikke alle har nødvendigvis lov til å følge den.
21494 Musikk er opphavsrettsbeskyttet, og fremføring av musikk i
21495 offentligheten er opphavsmannens enerett (dvs. et monopol). Det vil i
21496 sin ytterste konsekvens si at alle som skal plystre en
21497 opphavsrettsbeskyttet melodi i det offentlige rom må ha godkjenning
21498 fra opphavsmannen. Har en ikke dette, så bryter en loven og kan
21499 straffes. Det er dermed mulig for opphavsmannen å kontrollere hvem
21500 som får lov til å benytte seg av denne standarden. En annen variant
21501 er hvis en standard er dokumentert, så er dokumentet som definerer
21502 standarden (spesifikasjonen) beskyttet av opphavsretten, og det er
21503 dermed mulig for rettighetsinnehaver å begrense tilgang til
21504 spesifikasjonen, og slik styre hvem som kan ta i bruk standarden på
21507 <p>Der opphavsretten innvilger et monopol på kunstneriske uttrykk med
21508 verkshøyde, innvilger patentlovgivningen monopol på ideer. Hvis en
21509 slik patentert idé (fortrinnsvis uttrykt i en teknisk innretning, men
21510 det er kompliserende faktorer som gjør at det ikke er et krav) trengs
21511 for å ta i bruk en standard, så vil den som innehar patent kunne styre
21512 hvem som får ta i bruk standarden. Det er dermed ikke gitt at alle
21513 kan delta i et standard-felleskap, og hvis de kan delta, så er det
21514 ikke sikkert at det er på like vilkår. F.eks. kan rettighetsinnehaver
21515 sette vilkår som gjør at noen faller utenfor, det være seg av
21516 finansielle, avtalemessige eller prinsipielle årsaker. Vanlige slike
21517 vilkår er "må betale litt for hver kunde/bruker" som utelukker de som
21518 gir bort en løsning gratis og "må gi fra seg retten til å håndheve
21519 sine egne patentrettigheter ovenfor rettighetshaver" som utelukker
21520 alle som ønsker å beholde den muligheten.
</p>
21522 <p>En åpen standard innebærer for meg at alle kan få innsikt i en
21523 komplett beskrivelse av oppførsel som standarden skal dekke, og at
21524 ingen kan nektes å benytte seg av standarden. Noen mener at det
21525 holder at alle med tilstrekkelig finansiering kan få tilgang til
21526 spesifikasjonen og at en kun har finansielle krav til bruk.
21527 Pga. denne konflikten har et nytt begrep spredt seg de siste årene,
21528 nemlig fri og åpen standard, der en har gjort det klart at alle må ha
21529 komplett og lik tilgang til spesifikasjoner og retten til å gjøre bruk
21530 av en standard for at en standard skal kunne kalles fri og åpen.
</p>
21536 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard
</a>.
21541 <div class=
"padding"></div>
21543 <div class=
"entry">
21544 <div class=
"title">
21545 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vitenskapens_dogmer___.html">Vitenskapens dogmer...
</a>
21551 <p>Handspåleggere og andre tilhengere av ikke-etterprøvbar medisin,
21552 samt de som mener at verden ikke utviklet seg i henhold til
21553 evolusjonsteorien, hevder ofte at vitenskapen er dogmatisk og at
21554 vitenskapsfolk velger å ignorere alt vitenskapsfolk ikke kan
21555 forklare. Intet kunne være lenger fra sannheten. En interessant
21556 observasjon dog, er hvilke "dogmer" som ligger til grunn for
21557 vitenskapen. Her er et forsøk på å nevne noen av de grunnleggende
21558 antagelsene som legges til grunn.
</p>
21560 <p>Først og fremst ligger det til grunn en tro om at verden,
21561 verdensrommet og universet har de samme egenskapene overalt. Dvs. at
21562 en ikke tror at virkeligheten oppfører seg forskjellig f.eks. på
21563 jorden og i verdensrommet. Dette er ingen selvfølgelig antagelse, da
21564 f.eks. de gamle grekerne antok at virkeligheten var forskjellig på
21565 jorden og i himmelen. Antagelsen om at virkeligheten oppfører seg
21566 etter de samme "reglene" overalt skjøt først fart etter
21569 <p>Når en så har begynt å tro at virkeligheten oppfører seg likt
21570 overalt, så kan en begynne å tro at det er mulig å observere
21571 virkeligheten, og ut fra observasjoner kunne finne en forklaring, et
21572 sett med "regler", som kan brukes til å forutse hva som kommer til å
21573 skje i fremtiden basert på observasjoner gjort i fortiden. Eksempler
21574 på dette er at en kan beregne hvor lang tid en sten som er sluppet
21575 ned fra et hus vil bruke før den treffer bakken (og ikke tror at den
21576 i noen tilfeller vil fly oppover i stedet for nedover). En kan altså
21577 lage en mental modell over sammenhenger i virkeligheten, og bruke
21578 denne modellen til å, enten ved hjelp av logiske argumentasjonsrekker
21579 eller matematiske beregninger, forklare hva som kommer til å skje.
21580 Hvis modellen viser seg å fungere bra for observasjoner i dag, så
21581 kan en på tilsvarende vis beregne eller logisk sette sammen hva som
21582 har foregått i fortiden som ledet frem til det vi kan observere i
21585 <p>Sist, men ikke minst, så tror vitenskapsfolk på at det er mulig
21586 å observere virkeligheten, og å tro på disse observasjonene
21587 (innenfor rimelig feilmargin som følger av måten observasjonen er
21588 gjort på). En tror altså ikke på at noen bakenfor virkeligheten
21589 forsøker å lure oss til å observere noe som ikke eksisterer. Det
21590 er naturligvis umulig (eller kanskje til nød svært vanskelig) å
21591 motbevise at vi lever i Matrix-aktige omgivelser, der vi observerer
21592 noe som eksisterer kun som en simulering i datamaskiner. Det at noe
21593 er umulig å motbevise gjør dog ikke at det blir spesielt interessant
21594 å ta utgangspunkt i. Det er antagelig ikke grenser for hvor mange
21595 måter det er mulig å tenke seg at vi blir lurt til å oppleve en
21596 virkelighet som "egentlig" ikke eksisterer, men i og med at den
21597 eksisterer for oss, så er det i hovedsak et filosofisk spørsmål om
21598 hva det betyr å eksistere. Det er ikke spesielt relevant for
21599 vitenskapen, som altså tar utgangspunkt i at den virkeligheten vi
21600 observerer eksisterer, virker likt overalt, og kan forstås med logikk
21603 <p>Det kan virke som om de som hevder at vitenskapen er ute av stand
21604 til å ta inn over seg Snåsamannens evner, homeopatiske
21605 forklaringsmodeller og en skapende gud, ikke tror på det samme som
21606 vitenskapsfolk. De kan ikke tro at den virkeligheten vi observerer
21607 eksisterer, virker likt overalt, og kan forstås med logikk og
21608 matematikk. Mitt problem med å tro på på det samme, er at hvis
21609 disse forutsetningene ikke ligger til grunn, så er det ingen grenser
21610 for hva en kan komme opp med av ideer til hvordan virkeligheten
21611 fungerer. Både Harry Potters magi, kreasjonistenes allmektige
21612 skaper, det flygende spagettimonsteret, Snåsamannens helbredelser,
21613 Haitis voodo, samenes ganding og middelalderens hekserier blir like
21614 gyldige. Jeg tror ikke noen av disse er spesielt sannsynlige, og
21615 velger derfor å ta utgangspunkt i vitenskapens rammer for hvordan
21616 virkeligheten skal forstås. For å sitere en reklamekampanje fra
21617 England: Vitenskap sender deg til månen. Religion sender deg inn i
21618 skyskrapere. Takke meg til en tur til månen.
</p>
21624 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/skepsis">skepsis
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap
</a>.
21629 <div class=
"padding"></div>
21631 <div class=
"entry">
21632 <div class=
"title">
21633 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_reprap_integreringsfors_k___Z_aksen_beveger_seg.html">Første reprap-integreringsforsøk - Z-aksen beveger seg
</a>
21639 <p>I går tok jeg mot til meg, og løste problemet med
21640 z-aksen ved å borre i delen som manglet feste mot tannjulet som
21641 skal drive z-aksereimen. Dermed var det klart for å montere
21642 z-akse-akslingen på motoren og komme et steg videre med
21643 reprap-monteringen. Prøvekjørte den i dag med
21644 testprogrammet til stepmotoren, og kunne glad konstatere at det hele
21645 fungerte. I hvert fall når stepmotoren ikke forsøkte
21646 å snurre for raskt rundt. Ved høy hastighet roterte
21647 ikke akslingen i det hele tatt. Motoren ble bare stående
21648 å vibrere. Usikker på hvorfor, men antar motoren ikke
21649 har nok kraft til å få hele akslingen til å
21650 rotere så raskt. Denne øvelsen avslørte dog et
21651 annet problem med monteringen så langt. Under testingen
21652 begynte skruer og muttere å ry ned fra ulike deler av
21653 reprap-konstruksjonen. Jeg har ikke skrudd alt hard nok sammen til
21654 å tåle slike vibrasjoner. Tror en
5-
6 skruver og/eller
21655 muttere løsnet. Brukte ganske lang tid på å
21656 finne ut hvor det manglet deler og skru ting sammen igjen. Antar alt
21657 må strammes skikkelig til før første
21660 <p>Neste steg er å få laget z-aksebåndet. Der trenger jeg
21661 egnet lim og en konstruksjon for å klemme bandet sammen under
21663 <a href=
"http://reprap.org/bin/view/Main/AssemblingDarwinMachinery#Z_belt">beskrevet
21664 på reprap-wikien
</a>. Er blitt tipset om svart superlim som er
21665 elastisk også etter at det tørket, og dro ned til Small Size
21666 Hobbyland på Lilletorget som skulle ha slikt, men da jeg var innom
21667 fikk jeg høre at de ikke lenger hadde slikt lim. Må finne ut
21668 hvor i Oslo jeg kan skaffe slikt. Kanskje Panduro har? Vet ikke hva
21669 limet egentlig heter, så det er vanskelig å søke på nett.
</p>
21675 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap
</a>.
21680 <div class=
"padding"></div>
21682 <div class=
"entry">
21683 <div class=
"title">
21684 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Avisene_i_endring.html">Avisene i endring
</a>
21690 <p>Jeg kom over bloggposten
21691 "
<a href=
"http://www.shirky.com/weblog/2009/03/newspapers-and-thinking-the-unthinkable/">Newspapers
21692 and Thinking the Unthinkable
</a>" som jeg synes forklarer godt hva som
21693 skjer med aviser, og fikk meg til å tenke litt rundt andre utdøende
21694 forretningsmodeller basert på å løse problemer som ikke lenger
21695 eksisterer. Det blir spennende å se hva vi ender opp med.</p>
21701 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk
">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug
">nuug</a>.
21706 <div class="padding
"></div>
21708 <div class="entry
">
21709 <div class="title
">
21710 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/En_skam_at_det_ikke_finnes_ordrett_referat_fra_norske_domstoler.html
">En skam at det ikke finnes ordrett referat fra norske domstoler</a>
21716 <p>Advokatene jobber i disse dager hardt for å bli kvitt juryordningen
21717 fra norske domstoler. Det har de forsåvidt jobbet med i mange år.
21718 Personlig tror jeg det er å starte i feil ende, og en dårlig ide.</p>
21720 <p>Visst du at det ikke lages ordrett referat fra norske domstoler?
21721 Det er ingen som skriver ned alt som sies i en norsk rettsal slik en
21722 ser i TV-serier fra USA. Det som publiseres er dommerens
21723 oppsummering, og alt som ikke blir med i den oppsummeringen er det
21724 vanskelig å få dokumentert i ettertid. Konsekvensen er at en kan
21725 lyve så mye en vil fra vitneboksen uten å bli tatt for det i
21726 ettertid, hvis dommeren ikke syntes det som ble sagt var så
21727 interessant at det ble med i dokumentet som dokumenterer
21728 domsavsigelsen. Mens alt som sies fra Stortingets talerstol er
21729 tilgjengelig på web etter kort tid for kontroll og kritikk, er det
21730 ingen tilsvarende mulighet for det som sies fra vitneboksen i en norsk
21731 domstol. Kan dette føre til at en sak varer lengre enn nødvendig i
21732 rettssystemet? Jeg tror det, og synes det er en skam at det ikke
21733 publiseres ordrette referater fra norske rettsaler.</p>
21735 <p>En relatert observasjon er at det i utvalgte deler av landet
21736 eksperimenteres med lydopptak fra rettsalen, men disse opptakene er
21737 kun tilgjengelig for dommeren til hjelp når oppsummeringen skrives.
21738 Jeg synes som et minimum at disse lydopptakene som en regel burde vært
21739 publisert offentlig på web.</p>
21745 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk
">norsk</a>.
21750 <div class="padding
"></div>
21752 <div class="entry
">
21753 <div class="title
">
21754 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Testing_av_reprap_elektronikken_igang.html
">Testing av reprap-elektronikken igang</a>
21760 <p>Lenge siden det var en oppdatering av status for min 3D-skriver og
21761 i mellomtiden har det skjedd en god del. Reprap-en er nesten ferdig
21762 montert, og elektronikken er også nesten ferdig loddet. Det ser ut
21763 til at bits-from-bytes sitt byggesett versjon 2.01 hadde noen småfeil,
21764 der en del manglet og en annen hadde suboptimalt design. Jeg løser
21765 antagelig det ene problemet med å borre noen ekstra hull til skruver i
21766 en plastdelen som trenger å festes. Det andre problemet håper jeg å
21767 få hjelp fra Audun Vaaler ved Høgskolen i Østfold til å løse.
21768 Høgskolen er igang med å bygge en tilsvarende reprap i versjon 2.0, og
21769 er kommet litt lenger enn meg. De kan forhåpentligvis skrive ut den
21770 delen jeg mangler på denne.</p>
21772 <p>Når det gjelder elektronikken, så er mye allerede loddet sammen av
21773 min venn Anders Rosnes, som har mer peiling på elektronikk og lodding
21774 enn meg. Jeg fikk i dag testet
21775 <a href="http://reprap.org/bin/view/Main/Stepper_Motor_Driver_1_1
">stepper
21776 motordriveren (v1.1)</a>, og det fungerte. Jeg møtte et lite problem
21777 med strømforsyningen, en standard ATX-strømforsyning som nektet å
21778 fungere før jeg hadde satt en ledning mellom GRD og PS_ON som
21780 <a href="http://dev.www.reprap.org/bin/view/Main/PCPowerSupply
">reprap-sidene
21781 om PC-strømforsyninger</a>. Jeg møtte også et annet problem med
21782 Arduino-programvaren. Versjon 0013 fungerer visst ikke på
21783 Debian/Etch. Den kompilerte binæren ble på 0 bytes. En side jeg fant
21785 <a href="http://www.arduino.cc/cgi-bin/yabb2/YaBB.pl?num=
1234153046/
5">tipset
21786 meg</A> om at en nedgradering
21787 til <a href="http://arduino.googlecode.com/files/arduino-
0012-linux.tgz
">versjon
21788 0012</a> kunne løse problemet, og endelig ser jeg motorakslingen
21789 snurre. Nå er det å koble sammen mekanikk og elektronikk for å se om
21790 reprap-en kvikner til.</p>
21796 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/
3d-printer
">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk
">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug
">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap
">reprap</a>.
21801 <div class="padding
"></div>
21803 <div class="entry
">
21804 <div class="title
">
21805 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_og_jul_i_studentr_det.html
">Frikanalen og jul i studentrådet</a>
21812 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/interesserte/
2009-March/
000387.html
">lanserte</a>
21814 <a href="http://www.frikanalen.no
">Frikanalen</a> med
21815 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi
">åpne
21816 standarder</a>, og resultatet av noen intense uker med arbeide kunne
21817 endelig presenteres. Jeg har tro på åpen kanalkonseptet som
21818 Frikanalen er et eksempel på, der borgerne får anledning til å
21819 kringkaste sitt syn på en åpen og demokratisk måte. Jeg er veldig
21820 glad vi har fått gjort kanalen tilgjengelig i Ogg Theora, slik at alle
21821 kan få tilgang til opptakene på web, og slipper å måtte installere MS
21822 Silverlight for å spille av opptakene.</p>
21824 <p>Frikanalen har en brokete historie, og dagens inkarnasjon er ikke
21825 helt slik foreningen Åpen kanal planla det for mange år siden, noe som
21826 er bakgrunnen for at det fredag 13. mars 2009 kl 09:00 starter en
21827 rettsak i Oslo tingrett der Kringkasterforeningen (tidligere
21828 foreningen Åpen kanal) har saksøkt kulturdepartementet over
21829 konsesjonsvilkårene til Frikanalen. Jeg er spent på resultatet.</p>
21831 <p>I arbeidet med Frikanalen med åpne standarder, så har vi hatt glede
21832 av å se en rekke av innslagene som er tilgjengelig. Her er mye
21833 religiøst sludder, fra
21834 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=
720">vandring
21835 i jerusalem</a> via
21836 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=
779">religiøst
21837 vinklede nyheter</a> til
21839 href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=
2077">kreasjonisk
21840 retorikk</a>, men også fine
21841 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=
407">dokumentarer
21842 om redningsselskapet</a> og
21843 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=
2204">interessante
21844 tegneserieanmeldelser</a>. Det jeg derimot har hatt størst glede av,
21847 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=
1556">jul
21848 i studentrådet</a>, der hver episode var en fest å se på. Jeg håper
21849 NUUG lykkes med å få ut sine opptak med like stor suksess.</p>
21855 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen
">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk
">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug
">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video
">video</a>.
21860 <div class="padding
"></div>
21862 <div class="entry
">
21863 <div class="title
">
21864 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lisensvalg_for_NUUG_opptakene_endelig_p__plass.html
">Lisensvalg for NUUG-opptakene endelig på plass</a>
21870 <p>Etter mange års meditasjon over temaet, har NUUG endelig klart å
21871 bestemme seg for hvilken lisens vi skal bruke på videoopptakene som
21872 gjøres av NUUGs videogruppe. Ole Kristian har annonsert at lisensen
21873 blir <a href="http://creativecommons.org/licenses/by-sa/
3.0/no/
">Creative
21874 Commons Navngivelse-Del på samme vilkår 3.0 Norge</a>. Jeg er veldig
21875 glad for at denne saken endelig er landet. Lisensen for opptaket til
21876 Stallman-foredraget ble en annen pga. at lisensvalget ikke var avklart
21877 på forhånd og IFI og PING ønsket CC-BY-ND, og må ses på som et unntak
21878 i denne sammenhengen.</p>
21884 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk
">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug
">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video
">video</a>.
21889 <div class="padding
"></div>
21891 <div class="entry
">
21892 <div class="title
">
21893 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Teknisk_program_for_Go_Open_2009_er_nesten_ferdig.html
">Teknisk program for Go Open 2009 er nesten ferdig</a>
21899 <p>Etter lang tids jobbing begynner endelig programmet til det
21900 tekniske sporet på konferansen <a href="http://www.goopen.no/
">Go Open
21901 2009</a> å bli ferdig. Det blir 9 punkter på programmet, og etter alt
21902 å dømme blir det disse 9:</p>
21906 <li>"Open Telephony: A solution greater than the sum of its parts
" med
21907 Jon "maddog
" Hall</li>
21908 <li>OpenSolaris-relatert med Ian Murdock fra SUN</li>
21909 <li>"The inner workings of the OpenStreetmap project and the
21910 technology used
" med Andy Allan </li>
21911 <li>Coreboot-relatert med Peter Stuge</li>
21912 <li>"Gratis værdata fra Meteorologisk institutt
" med Trond Michelsen</li>
21913 <li>RRDtool/Nagios-relatert med Tobias Oetiker</li>
21914 <li>"Developers guide to server-side productivity and fun using open
21915 source platforms and frameworks
" med en gjeng folk fra
21916 JavaBin-miljøet</li>
21917 <li>"G(et)it Nå!
" med Marcus Ramberg</li>
21918 <li>Om kontrolltelling av valgresultater med fri programvare med Mitch
21923 <p>De siste bekreftelsene og overskrifter mangler og kommer
21924 forhåpentlig på plass før mandag, men jeg håper dette blir et program
21925 flere enn meg vil sette pris på. Jeg gleder meg i hvert fall
21932 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk
">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug
">nuug</a>.
21937 <div class="padding
"></div>
21939 <div class="entry
">
21940 <div class="title
">
21941 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kart_over_overv_kningskamera_i_Norge.html
">Kart over overvåkningskamera i Norge</a>
21948 <a href="http://www.personvern.no/
">personvernforeningen</a> har jeg
21950 <a href="http://personvern.no/wiki/index.php/Kameraovervåkning
">et
21951 kart over overvåkningskamera i Norge</a>. Bakgrunnen er at det etter
21952 min mening bærer galt avsted med den massive overvåkningen som
21953 finner sted i Norge i dag, og at flere og flere overvåkningskamera
21954 gjør det vanskeligere og vanskeligere å gå igjennom livet uten at
21955 små og store brødre trenger inn i ens private sfære. Datatilsynet
21956 har et register over kameraovervåkning, men det viser seg å være
21957 ubrukelig både til å finne ut hvor det er kamera plassert, og til å
21958 sjekke om et kamera en kommer over er registrert. Dette nye kartet
21959 fikser en av disse manglene, men det vil fortsatt være umulig å vite
21960 om et kamera er registrert etter lovens krav eller ikke. Pr. nå er
21961 22 kamera i Oslo registrert, og det trengs flere til å registrere
21962 alle. Informasjonen registreres direkte inn i <a
21963 href="http://www.openstreetmap.org/
">OpenStreetmap</a>, så hentes det
21964 automatisk over i spesialkartet.</p>
21970 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk
">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern
">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance
">surveillance</a>.
21975 <div class="padding
"></div>
21977 <div class="entry
">
21978 <div class="title
">
21979 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Endelig_er_Debian_Lenny_gitt_ut.html
">Endelig er Debian Lenny gitt ut</a>
21985 <p>Endelig er <a href="http://www.debian.org/
">Debian</a>
21986 <a href="http://www.debian.org/News/
2009/
20090214">Lenny</a> gitt ut.
21987 Et langt steg videre for Debian-prosjektet, og en rekke nye
21988 programpakker blir nå tilgjengelig for de av oss som bruker den
21989 stabile utgaven av Debian. Neste steg er nå å få
21990 <a href="http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux</a> /
21991 <a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/
">Debian Edu</a> ferdig
21992 oppdatert for den nye utgaven, slik at en oppdatert versjon kan
21993 slippes løs på skolene. Takk til alle debian-utviklerne som har
21994 gjort dette mulig. Endelig er f.eks. fungerende avhengighetsstyrt
21995 bootsekvens tilgjengelig i stabil utgave, vha pakken
21996 <tt>insserv</tt>.</p>
22002 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian
">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu
">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk
">norsk</a>.
22007 <div class="padding
"></div>
22009 <div class="entry
">
22010 <div class="title
">
22011 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_vellykkede_videostr_m_fra_NUUG.html
">Første vellykkede videostrøm fra NUUG</a>
22017 <p>Jeg ble glad for å se under
22018 <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/
20090210-compiz/
">gårdagens
22019 medlemsmøte</a> i NUUG Oslo at utsending av live-video fra møtet
22020 fungerte for første gang. Forrige gang ble det ved en teknisk tabbe
22021 sendt video uten lyd. Vi kan takke Ole Kristian Lien og resten av
22022 videogruppen i NUUG for at nå NUUG-medlemmer over det ganske land
22023 kunne se foredraget samtidig med oss i Oslo. Vi opplevde til og med
22024 under møtet å motta spørsmål via IRC som ble besvart der og da.
22025 Opptaket publiseres så snart det er kopiert over til NUUGs
22026 webserver og komprimert.</p>
22032 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk
">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug
">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video
">video</a>.
22037 <div class="padding
"></div>
22039 <div class="entry
">
22040 <div class="title
">
22041 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Min_reprap_tar_sakte_form.html
">Min reprap tar sakte form</a>
22047 <p>Min reprap begynner å ta form. Den er nå kommet så langt at den er
22048 blitt en kubisk ramme. Z-aksen er montert men ikke kalibrert, og det
22049 hele er klart for litt enkel testing. Har møtt på to problemer som
22050 blokkerer videre montering, men har oppnått kontakt med Audun Vaaler
22051 ved Høgskolen i Østfold som forteller at de er nesten ferdig med et
22052 tilsvarende byggesett som det jeg tar utgangspunkt i, og håper de kan
22053 forklare hvordan de kom rundt problemene. De to problemene er
22054 relatert til Z-aksen og Y-aksen. </p>
22056 <p>For Z-aksen, er det et stjernehjul som festes på motoraksen ved
22057 tannjulet som driver z-aksebåndet og som skal holde båndet på plass.
22058 Problemet med det nederste stjernejulet er at det er helt løst, og
22059 blir liggende på motoren 5 mm nedenfor tannjulet, i stedet for å ligge
22060 inntil tannjulet slik det skal. Mulig løsningen er å borre i
22061 stjernehjulet, eller lime det fast.</p>
22063 <p>For Y-aksen, er det en plastdel som ser ut til å mangle som skulle
22064 dekket to skruver som kommer i veien for kraftoverføringsmekanismen
22065 fra motoren til selve aksen, slik at mekanismen kan snurre fritt.</p>
22067 <p>Når det gjelder elektronikken til min reprap, så er min gode venn
22068 Anders Rosnes igang med å lodde sammen delene og han forteller at
22069 koblingsbordet for Arduino er klart, og en temperatursensor og en
22070 optoswitch er også klar. Gleder meg til å teste dem. Må bare finne
22071 ut hvordan jeg laster opp firmware i Arduino-en. :)</p>
22073 <p>Når det gjelder NUUGs reprap-prosjekt, så er det framgang og Ole
22074 Kristian, Tollef og Ketil besøke IFI for å få fortgang i produksjon av
22075 plastdeler, og Ole Kristian forteller at han har funnet en kilde til
22076 de fleste metalldelene. Gleder meg til å se resultaten av det
22083 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/
3d-printer
">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk
">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug
">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap
">reprap</a>.
22088 <div class="padding
"></div>
22090 <div class="entry
">
22091 <div class="title
">
22092 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Norge_trenger_en_personvernforening.html
">Norge trenger en personvernforening</a>
22098 <p>De siste årene har jeg forsøkt å få liv i
22099 <a href="http://www.personvern.no/
">foreningen Personvern i Norge</a>. Norge
22100 trenger en organisasjon som jobber med å sette personvern på agendaen
22101 og som kan være en motvekt til de mange som gjerne raderer bort
22102 personvernet av behagelighetshensyn eller ut fra villfarelsen om at en
22103 får økt sikkerhet av å redusere personvernet. Foreløbig har det ikke
22104 lykkes å få på plass kritisk masse av interesserte på epostlisten, og
22105 nå tror jeg det er på tide å endre tilnærming. I stedet for å forsøke
22106 å rekruttere folk til epostlisten og håpe at når nok folk er samlet
22107 vil noen ta initiativ og sørge for at det begynner å skje ting, så
22108 tror jeg det er en ide å ta utgangspunkt i de som er der i dag og
22109 sette sammen et interrimstyre. Forslaget er sendt til epostlisten, så
22110 nå får vi se om noen er enig.</p>
22116 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk
">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern
">personvern</a>.
22121 <div class="padding
"></div>
22123 <div class="entry
">
22124 <div class="title
">
22125 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Intellektuelt_privilegium___et_bedre_IP_begrep.html
">Intellektuelt privilegium - et bedre IP-begrep</a>
22131 <p>Ofte brukes intellektuell eiendom som samlebegrep for opphavsrett,
22132 patenter, varemerker og forretningshemmeligheter. Problemet med dette
22133 begrepet er at det er svært misvisende. For det første er ingen av de
22134 begrensede monopolene det her er snakk om som kan kalles eiendom, og
22135 for det andre er egenskapene til de ulike monopolene så forskjellige
22136 at det er mer tilslørende enn opplysende å gruppere dem sammen i et
22137 sekkebegrep. Blant annet Richard Stallman har
22138 <a href="http://www.gnu.org/philosophy/not-ipr.html
">skrevet litt om dette</a>.</p>
22140 <p>I dag kom jeg over
22141 <a href="http://blogs.sun.com/webmink/entry/intellectual_privilege
">en
22142 bloggpost fra Simon Phipps</a> som foreslår å bruke intellektuelt
22143 privilegium som begrep i stedet, da det gjør det klarere at det ikke
22144 er snakk om eiendom, men et tidsbegrenset monopol. Simon Phipps
22145 forteller videre at noen jobber med å skrive
22146 <a href="http://www.intellectualprivilege.com/book.html
">en bok med
22147 tittel Intellectual Privilege</a>, og at boken er anbefalt av Lawrence
22148 Lessig. Jeg tror jeg skal begynne å bruke begrepet intellektuelt
22149 privilegium når jeg snakker om opphavsrett, patenter, varemerker og
22150 forretningshemmeligheter framover.</p>
22156 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk
">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug
">nuug</a>.
22161 <div class="padding
"></div>
22163 <div class="entry
">
22164 <div class="title
">
22165 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html
">Fri og åpen standard, slik Digistan ser det</a>
22171 <p>Det er mange ulike definisjoner om hva en åpen standard er for noe,
22172 og NUUG hadde <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/standard-presse-def-
200506.txt
">en
22173 pressemelding om dette sommeren 2005</a>. Der ble definisjonen til
22174 <a href="http://www.aaben-standard.dk/
">DKUUG</a>,
22175 <a href="http://europa.eu.int/idabc/servlets/Doc?id=
19529">EU-kommissionens
22176 European Interoperability Framework ( side 9)</a> og
22177 <a href="http://www.teknologiradet.no/files/
7polert_copy.htm
">teknologirådet</a> omtalt.</p>
22179 <p>Siden den gang har regjeringens standardiseringsråd dukket opp, og de
22180 ser ut til å har tatt utgangspunkt i EU-kommisjonens definisjon i
22181 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/kampanjer/standardiseringsradet/arbeidsmetodikk.html?id=
476407">sin
22182 arbeidsmetodikk</a>. Personlig synes jeg det er en god ide, da
22183 kravene som stilles der gjør at alle markedsaktører får like vilkår,
22184 noe som kommer kundene til gode ved hjelp av økt konkurranse.</p>
22186 <p>I sommer kom det en ny definisjon på banen.
22187 <a href="http://www.digistan.org/
">Digistan</a> lanserte
22188 <a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition
">en
22189 definisjon på en fri og åpen standard</a>. Jeg liker måten de bryter
22190 ut av diskusjonen om hva som kreves for å kalle noe en åpen standard
22191 ved å legge på et ord og poengtere at en standard som er både åpen og
22192 fri har noen spesielle krav. Her er den definisjonen etter rask
22193 oversettelse fra engelsk til norsk av meg:</p>
22196 <p><strong>Definisjonen av en fri og åpen standard</strong></p>
22198 <p>Den digitale standardorganisasjonen definierer fri og åpen standard
22201 <li>En fri og åpen standard er immun for leverandørinnlåsing i alle
22202 stadier av dens livssyklus. Immuniteten fra leverandørinnlåsing gjør
22203 det mulig å fritt bruke, forbedre, stole på og utvide en standard over
22205 <li>Standarden er adoptert og vil bli vedlikeholdt av en ikke-kommersiell
22206 organisasjon, og dens pågående utvikling gjøres med en åpen
22207 beslutningsprosedyre som er tilgjengelig for alle som er interessert i
22209 <li>Standarden er publisert og spesifikasjonsdokumentet er fritt
22210 tilgjengelig. Det må være tillatt for alle å kopiere, distribuere og
22211 bruke den uten begresninger.</li>
22212 <li>Patentene som muligens gjelder (deler av) standarden er gjort
22213 ugjenkallelig tilgjengelig uten krav om betaling.</li>
22214 <li>Det er ingen begresninger i gjenbruk av standarden.</li>
22216 <p>Det økonomiske resultatet av en fri og åpen standard, som kan
22217 måles, er at det muliggjør perfekt konkurranse mellom leverandører av
22218 produkter basert på standarden.</p>
22221 <p>(Tar gjerne imot forbedringer av oversettelsen.)</p>
22227 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan
">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk
">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug
">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard
">standard</a>.
22232 <div class="padding
"></div>
22234 <div class="entry
">
22235 <div class="title
">
22236 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Transendentalt_tullball_og_en_funksjonell_tiln_rming.html
">Transendentalt tullball og en funksjonell tilnærming</a>
22243 <a href="http://debian-administration.org/users/dkg/weblog/
39">en
22244 bloggpost fra Daniel Kahn Gillmor</a> som forteller at
22245 Eben Moglen, juridisk rådgiver for FSF og stifteren av Software Fredom
22246 Law Center, i sitt kurs har referert Felix Cohen sin artikkel
22247 <a href="http://moglen.law.columbia.edu/LCS/cohen-transcendental.pdf
">Trancendental
22248 Nonsense and the Functional Approach</a> fra 1935. Det må jeg si var
22249 svært interessant for å forstå hvordan og hvorfor immaterialretten har
22250 utvidet sitt virkeområde og hvor lenge det har pågått.</p>
22252 <p>Innlegget minner meg på
22253 <a href="https://penta.debconf.org/~joerg/events/
161.en.html
">en
22254 presentasjon jeg overvar</a> på Debconf 7 om hvordan innføring og
22255 utvidelse av opphavsretten ble debattert på 1700-tallet. Anbefaler å
22256 se den presentasjonen som er tilgjengelig på video i
22257 <a href="http://meetings-archive.debian.net/pub/debian-meetings/
2007/debconf7/low/
072_Free_as_in_Market_the_misunderstood_entanglement_of_ethics_software_and_profits.ogg
">lav</a>
22259 <a href="http://meetings-archive.debian.net/pub/debian-meetings/
2007/debconf7/high/
072_Free_as_in_Market_the_misunderstood_entanglement_of_ethics_software_and_profits.ogg
">høy</a>
22266 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk
">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug
">nuug</a>.
22271 <div class="padding
"></div>
22273 <div class="entry
">
22274 <div class="title
">
22275 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/ODF_bruk_i_staten__ikke_helt_p__plass.html
">ODF-bruk i staten, ikke helt på plass</a>
22281 <p>I går publiserte
22282 <a href="http://universitas.no/nyhet/
52776/
">Universitas</a>,
22283 <a href="http://www.dagensit.no/trender/article1588462.ece
">Dagens-IT</a>
22284 og <a href="http://www.idg.no/computerworld/article118622.ece
">Computerworld
22285 Norge</a> en sak om at de ansatte ved Universitetet i Oslo ikke følger
22286 regjeringens pålegg om å publisere i HTML, PDF eller ODF. Det er bra
22287 at det kommer litt fokus på dette, og jeg håper noen journalister tar
22288 en titt på de andre statlige instansene også.</p>
22290 <p>Skulle ønske det var en enkel måte å sjekke om ODF-dokumenter er i
22291 henholdt til ODF-spesifikasjonen, og en måte å teste om programmer som
22292 hevder å støtte ODF forstår alle delene av ODF-spesifikasjonen.
22293 Kjenner kun til ufullstendige løsninger for slikt.</p>
22299 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk
">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug
">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard
">standard</a>.
22304 <div class="padding
"></div>
22306 <div class="entry
">
22307 <div class="title
">
22308 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Det_vanskelige_Lisensvalget___ikke_lag_din_egen.html
">Det vanskelige Lisensvalget - ikke lag din egen</a>
22314 <p>Min mormor har intet dypt forhold til opphavsrettsloven. Hun eier
22315 ingen kopimaskin eller datamaskin. Hun kan ikke bruke videoopptaker,
22316 og er generelt sjelden i en situasjon der hun kunne tenkes å kopiere
22317 noe som er opphavsrettslig vernet. Da jeg en gang forklarte at jeg
22319 <a href="http://www.openstreetmap.org/
">OpenStreetmap-prosjektet</a>
22320 (hun lurte på hvorfor jeg kjørte rundt i nabolaget med GPS), var
22321 "hvorfor ikke bruke de offisielle kartene fra kartverket " det første
22322 hun spurte om. Jeg er usikker på om svaret ga mening, i og med at
22323 hun aldri har tenkt nøye over bruksrettigheter og slikt. Hva skulle
22324 hun med retten til videredistribusjon av nye kartkopier, som ikke
22325 kopierer kart? Hva skulle hun med retten til å publisere endrede
22326 utgaver som aldri har hatt behov for annet enn å notere litt på en
22327 kartkopi? Det er altså mulig å gå igjennom livet (og det har vært
22328 et langt og innholdsrikt liv for min mormor) uten å forholde seg til
22329 opphavsrettsloven.
</p>
22331 <p>Andre igjen trenger solid kunnskap om konsekvensene av paragrafene
22332 i opphavsrettsloven i sitt daglige virke, men har av ulike årsaker
22333 ikke satt seg nøye inn i lovens konsekvens. Denne teksten er tiltenkt
22336 <p>Når en publiserer programvare eller annet opphavsrettsbeskyttet
22337 materiale (eller "verk" som loven kaller det), så er det endel ting
22338 som er lurt å tenke på. Hvis en ikke sier noe spesifikt om vilkårene
22339 for publiseringen, så er det opphavsrettens grunnregler som gjelder.
22340 De sier blant annet at ingen andre enn rettighetshaver kan publisere,
22341 kopiere og endre verket. Hvis en ønsker å publisere noe uten
22342 bruksbegrensninger for mottaker (f.eks. fri programvare eller fritt
22343 tilgjengelige data), så må en altså eksplisitt gi tillatelse for andre
22344 til å gjøre disse tingene. Slike eksplisitte tillatelser kalles
22345 gjerne lisenser. Det er en god del å tenke på når en lager lisenser,
22346 og det er enkelt å gjøre feil, slik at lisensen ikke uttrykker
22347 intensjonen med publiseringen. Det er derfor lurt å gjenbruke en
22348 eksisterende lisenstekst hvis det er mulig.
</p>
22350 <p>Av flere årsaker er det lurt å ikke finne på sin egen lisenstekst.
22351 For det første gir det jobb for de som ønsker å bruke verket å sette
22352 seg inn i, forstå og vurdere hver enkelt lisens, for å finne ut om den
22353 dekker bruksbehovet. Hver ny lisensvariant gir dermed ekstra arbeide
22354 for de organisasjoner og individer som vurderer å ta i bruk et
22355 opphavsrettsbeskyttet verk. Gjenbruk forutsetter gjerne bruk sammen
22356 med andre verk, f.eks. programmer og biblioteker skal settes sammen
22357 til et hele, eller datafiler skal brukes sammen med programmer. Det
22358 er fort gjort å lage en hjemmesnekret lisens som ikke tillater bruk
22359 sammen med andre komponenter hvis en ikke er påpasselig med
22360 utformingen av lisensen (såkalte inkompatible lisenser), spesielt hvis
22361 det ikke er intensjonen ved publisering. Og for det andre, så er det
22362 fort gjort å glemme noe når en lager lisensteksten, slik at
22363 rettigheter en ønsket å gi til brukerne ikke blir nevnt og lovens
22364 begresninger gjelder..
<strong>Første regel ved lisensvalg er derfor
22365 å unngå å lage sin egen, men forsøke så langt som mulig å bruke en av
22366 de utallige eksisterende lisensene.
</strong></p>
22368 <p>Et lite eksempel på problemer som kan oppstå er
22369 <a href=
"http://api.met.no/lisens.html">betingelsene som Meteorologisk
22370 institutt har gjort sine data tilgjengelig under
</a>. De ser pr. i
22371 dag slik ut (kopiert hit for å sikre at framtidige lesere kjenner
22372 innholdet hvis de endres):
</p>
22374 <blockquote><p>Betingelser for bruk av data
22375 <br/>Meteorologisk institutt innehar immaterielle- og
22376 eiendomsrettigheter til data og produkter produsert av instituttet
22377 (heretter omtalt som PRODUKTER/PRODUKTENE). Selv om et utvalg
22378 PRODUKTER er tilgjengelige her for nedlasting og bruk, medfører ikke
22379 dette på noen måte overdragelse av disse rettighetene. PRODUKTENE kan
22380 brukes til ethvert formål som ikke er i strid med norsk lov. Dersom
22381 PRODUKTENE videreformidles i opprinnelig form eller i en form hvor de
22382 opprinnelige PRODUKTENE utgjør en vesentlig og/eller en lett
22383 gjenkjennelig del, skal Meteorologisk institutt oppgies som
22384 kilde. Dette må gjøres på en godt synlig måte. Meteorologisk institutt
22385 kan ikke holdes ansvarlig for eventuelle konsekvenser av bruken av
22386 PRODUKTENE. Meteorologisk institutt garanterer ikke regelmessighet i
22387 oppdateringen av PRODUKTENE, og endringer i PRODUKTENE kan forekomme
22388 uten varsel. For direkte leveranse av spesifisert produktsett,
22389 vennligst kontakt Meteorologisk institutt.
</p></blockquote>
22391 <p>Meteorologisk institutt hevder at dette skal gjøre dem "fritt
22392 tilgjengelige", og det gjør at jeg mistenker at betingelsene ikke
22393 reflekterer intensjonen bak publiseringen. I lisensen står det ikke
22394 at en har rett til å endre dataene og publisere det endrede
22395 resultatet. Det står heller ingenting om hvorvidt en har rett til
22396 videredistribusjon. Mangelen på tillatelse til slik bruk gjør at jeg
22397 ikke ville omtale datagrunnlaget som fritt tilgjengelig. Det er i
22398 strid med kriteriene for Free Software
22399 <a href=
"http://www.fsf.org/licensing/essays/free-sw.html">publisert
22401 <a href=
"http://www.debian.org/social_contract#guidelines">Debian Free
22402 Software Guidelines
</a> og NUUGs beskrivelse av fri programvare
22404 <a href=
"http://www.nuug.no/dokumenter/folder-friprogramvare.pdf">NUUGs
22405 folder om dette
</a>. Jeg lurer på hvorfor Meteorologisk institutt
22406 ikke valgte noen kjent lisens? Skulle tro at en Creative
22407 Commons-lisens eller en av de mest brukte fri programvarelisensene som
22408 GPL og BSD kunne duge. Jeg håper Meteorologisk institutt revurderer
22409 og endrer på betingelsene.
</p>
22411 <p><strong>Oppdatering
2014-
04-
23:
</strong> Meteorologisk institutt
22412 har siden jeg skrev denne teksten endret
22413 <ahref=
"http://api.met.no/lisens_data.html">sine bruksvilkår for
22414 datasettet
</a> til Creative Commons Navngivelse
3.0 Norge eller Norsk
22415 lisens for offentlige data etter eget valg, hvilket er et langt steg
22416 fremover i og med at de har sluttet å bruke sin egenlagde lisens, men
22417 jeg lurer litt på hvor gjennomtenkt valget er, gitt at datasettet jo
22418 er vernet etter databaserettighetene i åndsverklovens §
43, og den
22419 aktuelle Creative Commons-lisensen jo inneholder «Dersom lisensgiver
22420 innehar databaserettigheter eller lignende i henhold til
22421 åndsverklovens §
43 og EUs databasedirektiv, fraskriver lisensgiver
22422 seg disse rettigheter», hvilket jo vil si at en har frasagt seg alle
22423 rettigheter til datasettet når det ikke er et verk men en
22430 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett
</a>.
22435 <div class=
"padding"></div>
22437 <div class=
"entry">
22438 <div class=
"title">
22439 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_begynner___ta_form.html">Fiksgatami begynner å ta form
</a>
22445 <p>For noen uker siden bestemte noen av oss seg for at det var på tide
22446 med en norsk utgave av
22447 <a href=
"http://www.fixmystreet.com/">FixMyStreet
</a>, og satte igang
22448 et prosjekt i NUUG-regi. Konseptet er å gjøre det enklere å
22449 rapportere til rette instans om ting som er galt i offentligheten, ved
22450 å bruke kart og web.
<a href=
"http://www.fiksgatami.no">En
22451 testinstans
</a> er på plass på en maskin donert av min arbeidsplass
22452 USIT ved Universitetet i Oslo, og den begynner så smått å fungere.
22453 Det gjenstår å fullføre støtten for norsk språk, bytte ut kartet og
22454 finne kilde for å slå opp adresser før første versjon er operativ.
22455 Når den er operativ, håper vi å forbedre utseendet litt, samt legge
22456 til ny funksjonalitet.
22457 <a href=
"http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami">Prosjektet
</a>
22458 trenger flere folk, både utviklere og folk til å bidra med å finne ut
22459 hvor feilene som rapporteres skal sendes videre. Vi har kommet i
22460 kontakt med naturvernmiljøet i Bergen som allerede var igang med
22461 lignende planer, og det ser ut til at vi kan slå våre pjalter sammen
22462 med dem. Dette blir bra.
</p>
22468 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>.
22473 <div class=
"padding"></div>
22475 <div class=
"entry">
22476 <div class=
"title">
22477 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_vil_beholde_tusenlappen___jeg_bruker_den.html">Jeg vil beholde tusenlappen - jeg bruker den
</a>
22483 <p><a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article2855272.ece">I
22484 følge Aftenposten
</a> vil Finansdepartementet fjerne tusenlappen, ut
22485 fra teorien om at kriminelle er avhengig av den for å omsette sine
22486 verdier, og etter å ha observert at det er veldig få som bruker
22487 tusenlappen til vanlig. Jeg er en flittig bruker av tusenlappen, og
22488 synes dette angrepet på retten til å kjøpe ting uten å bli overvåket
22491 <p>Jeg bruker stort sett kontanter til innkjøp, for å unngå
22492 registrering av mitt forbruksmønster. Det er borgernes demokratiske rett å
22493 kunne bevege seg rundt i Norge uten å bli overvåket, og jeg tror det
22494 er viktig at så mange som mulig benytter seg av denne retten for at vi
22495 skal beholde den. Retten til å bevege seg uten overvåkning er under
22496 intenst angrep i dagens Norge, med registrering av bilkjøring,
22497 flyreiser, mobiltelefonbevegelser og kameraovervåkning av snart hvert
22498 et hushjørne. Kollektivtrafikken i Oslo håper kommunen snart å få
22499 totalovervåket, slik at det også der blir vanskeligere (eller mer
22500 konkret dyrere) å bevege seg uten å bli overvåket i Oslo. De som
22501 ønsker tusenlappen bort har gjort det klart at dette er første steg i
22502 arbeidet med å få alle til å bruke sporbare transaksjoner som
22503 direktebelastning mot minibankkort, og det er litt av bakgrunnen for at
22504 jeg misliker forsøket på å bli kvitt tusenlappen.
</p>
22506 <p>Det er ingen tvil om at veldig få bruker tusenlappen for tiden, og
22507 at bruken er på hell. Årsaken er enkel - tilgjengelighet. De fleste
22508 henter ut kontanter via minibanker, og disse inneholder så vidt jeg
22509 har observert, aldri tusenlapper (ofte kun tohundre- eller til nød
22510 femhundresedler). Det er dermed svært ubeleilig for borgerne å få tak
22511 i tusenlapper, og de fleste ender i stedet opp med en større og mer
22512 uhåndterlig bunke sedler enn de hadde trengt. Personlig tar jeg ut
22513 penger over skranke i posten, og der har det den siste tiden blitt
22514 vanskelig å få ut tusenlapper. Jeg ber alltid om å få deler av
22515 beløpet jeg tar ut som tusenlapper, og de siste to-tre gangene har jeg
22516 blitt fortalt at de ikke har noen tusenlapper å gi meg. Jeg antar
22517 den mangelen på tusenlapper er bevisst fra postens side, inntil det
22518 motsatte er bevist.
</p>
22520 <p>Personlig finner jeg teorien om at kriminelle får det vanskeligere
22521 når en bestemt seddelvalør fjernes svært naivt. Det er jo ikke slik
22522 at det er vanskelig å få tak i andre lett omsettelige verdier, som
22523 femhundrelapper, verdipapirer, edelstener og -metall, etc.
22524 Argumentasjonen virker dermed useriøs på meg. Jeg verdsetter den
22525 direkte verdien av å kunne handle uten å bli overvåket høyere enn
22526 en naiv og usannsynlig gevinst av å gjøre det vanskeligere for
22527 kriminelle, og håper derfor forslaget blir skutt ned også denne
22530 <p>Oppdatering
2009-
01-
15: Posten hadde tusenlapper da jeg tok ut
22531 kontanter for noen dager siden.
</p>
22537 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>.
22542 <div class=
"padding"></div>
22544 <div class=
"entry">
22545 <div class=
"title">
22546 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronikkbyggesettet_kommer_fram_p__andre_fors_k.html">Elektronikkbyggesettet kommer fram på andre forsøk
</a>
22552 <p>Et langt hopp fremover for
<a href=
"http://www.nuug.no/">NUUG
</a>s
22553 <a href=
"http://wiki.nuug.no/grupper/replikator">replikator-prosjekt
</a>
22556 <p>I dag klarte posten det de ikke klarte før jul, nemlig å få fram
22557 elektronikkbyggesettet for
3D-skriveren min. Fikk pakkelapp i dag som
22558 sist, og dro til min lokale post-i-butikk for å hente pakken. Ingen
22559 pakke der, som sist. Ringte så direkte til til postens kundeservice
22560 som fortalte at de hadde snakket med min lokale post-i-butikk, og nå
22561 lå pakken der. Ruslet så tilbake og nå fant de den. Fikk inntrykk
22562 av at pakken hadde annet referansenummer enn det som var på
22563 utleveringsbilaget jeg hadde fått i posten. Lurer på om det samme
22564 skjedde sist, og om pakken også da lå her og ventet på meg uten at
22565 posten klarte å gi meg den ved oppmøte. Uansett, glad og lykkelig
22566 ruslet jeg hjem igjen med elektronikkbyggesettet.
</p>
22568 <p>Da er det bare å gå igang med å lodde sammen alle kretskortene.
22569 Det er en solid stabel deler, selv om esken ikke var så stor (ca
22570 20x20x20 cm). Her skal min gode venn Anders hjelpe til. Han er
22571 fysikker og jobber med elektronikk til daglig, og har sagt ja til å
22572 bidra med sin kompetanse. :)
</p>
22574 <p>Ellers er det god framgang med bygging av mekanikksettet som ankom
22575 før jul. Har brukt romjulen til å bygge, og er ferdig med alle
22576 hjørnestykkene, Z-aksene og i gang med delene til Y-aksen. Når
22577 siste del av Y-aksen er ferdig kan det hele monteres sammen med stag
22578 slik at rammeverket til
<a href=
"http://www.reprap.org/">reprap
</a>-en
22579 kan monteres. Det blir interessant å få alt nøyaktig nok montert.
22580 Z-aksen skal ha festene til utskriftsplaten i samme høyde innenfor en
22581 feilmargin på
0.25 mm, over en avstand på
40 cm. Håper vater kan
22582 bidra her. Regner med at det blir enklere å komme opp med løsninger
22583 når rammen begynner å ta form.
</p>
22585 <p>Her om dagen kom jeg forresten over en alternativ
3D-skriver som
22586 ikke skriver ut plastikk, men i stedet bruker papir, kniv og lim.
22587 <a href=
"http://blog.wired.com/gadgets/2008/11/3d-printer-feed.html">Mcor
22588 Matrix
</a> heter vidunderet, men det er ikke i salg ennå, selv om
22589 <a href=
"http://www.mcortechnologies.com/">produsentens websider
</a>
22590 påstår det skulle skje i
2008.
</p>
22596 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap
</a>.
22601 <div class=
"padding"></div>
22603 <div class=
"entry">
22604 <div class=
"title">
22605 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Endelig_norsk_stavekontroll_med_st_tte_for_ord_med_bindestrek.html">Endelig norsk stavekontroll med støtte for ord med bindestrek
</a>
22611 <p>Etter flere års mislykkede forsøk på å skrive om byggesystemet for
22612 <a href=
"http://no.speling.org/">den norske stavekontrollen for bokmål
22613 og nynorsk
</a> til å ikke bruke bindestrek som ordskillemarkør, lyktes jeg
22614 endelig første juledag. Bruken av bindestrek som ordskillemarkør har
22615 gjort det umulig å få med ord med bindestrek i
22616 stavekontrolldatagrunnlaget, slik at ord som e-post og CD-spiller ikke
22617 kunne godtas av stavekontrollen. Hadde litt tid til overs å bruke på
22618 stavekontrollen, og satte meg ned med to kopier av byggsystemet og en
22619 liten testdatafil, og byttet ut - med = på utvalgte steder i
22620 byggsystemet og datafilen helt til jeg fikk samme resultat med det
22621 gamle og det nye byggsystemet. Dette tror jeg var forsøk
4, der de
22622 foregående har feilet uten at jeg klarte å forstå hvorfor. Det sier
22623 kanskje litt om kompleksiteten i det originale byggsystemet som Rune
22624 Kleveland laget i sin tid.
</p>
22626 <p>Etter å ha endret byggsystemet, var neste steg å importere ordene
22627 med bindestrek. Vi har en rekke slike i databasene for
22628 <a href=
"http://tyge.sslug.dk/~korsvoll/nb.speling.org/htdocs/">bokmål
</a>
22630 <a href=
"http://tyge.sslug.dk/~korsvoll/nn.speling.org/htdocs/">nynorsk
</a>
22631 for korrektur av datagrunnlaget for stavekontrollen, og etter importen
22632 skulle nå
10350 nye ord bli godkjent som korrekt stavede ord av
22633 stavekontrollen.
</p>
22639 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stavekontroll">stavekontroll
</a>.
22644 <div class=
"padding"></div>
22646 <div class=
"entry">
22647 <div class=
"title">
22648 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/FAD_lanserer_reiseregningsskjema_som_fri_programvare.html">FAD lanserer reiseregningsskjema som fri programvare
</a>
22654 <p>Jeg overvar i dag
<a href=
"http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/Tema/Lonns-_og_personalpolitikk/statens_reiseregulativ/reiseregningenno-som-fri-programvare.html">FADs pressepresentasjon
</a> av arbeidet med ny
22655 programvare for
<a href=
"http://www.reiseregningen.no/">skriving av
22656 reiseregninger
</a>, som de gir ut som fri programvare. Den gode
22657 nyheten er at FAD med dette prosjektet demonstrerer vilje til å gå
22658 foran i å etablere en delingskultur i offentlig sektor, og denne gang
22659 har hatt fokus på å lage en løsning som fungerer på flere platformer,
22660 konkret Linux, MacOS X og Windows. Løsningen er utviklet av
22661 <a href=
"http://makingwaves.no">Making Waves
</a> på oppdrag fra FAD, og
22662 kildekoden er tilgjengelig fra
22663 <a href=
"https://www.coderesort.com/p/reiseregningen">CodeResort
</a>.
22664 En får lesetilgang til kode og dokumentasjon uten å registrere seg,
22665 men må registrere seg for f.eks. å melde inn feil og skrive i wikien.
22666 FAD håper å få erfaring med fri programvareprosjekter vha. dette
22667 prosjektet, som er første gang de gir ut kildekode fra et
22668 "egenutviklet" prosjekt.
</p>
22670 <p>Løsningen er BSD-lisensiert, og basert på Adobe Flash, konkret
22671 Adobe Flex. Den bruker Flash
9, og fungerer ikke med Gnash. I
22672 tillegg til at selve flash-binæren ikke fungerer med Gnash, så er det
22673 lagt JavaScript-kode foran web-programmet som nekter å starte
22674 flash-programmet hvis ikke Adobe Flash
9 er installert. Det var
22675 irriterende, og jeg måtte hente ut URL til Flash-binæren fra
22676 HTML-siden og lage min egen testside for å sjekke om den fungerte med
22677 gnash. Fikk bare en blank flate der programmet skulle startet. Laget
22678 en side med følgende HTML-snutt for å laste programmet
22679 <pre><blockquote><object
22680 data="http://
213.225.125.209/kunder/dss/Reiseregningen.swf"
22683 ></blockquote></pre></p>
22685 <p>Bruken av Adobe Flash er spesielt problematisk da Adobes
22686 Flash-utgave har en lisens som ikke tillater andre en Adobe å
22687 distribuere deres programpakke. Det gjør det umulig for
22688 linux-distribusjoner som Debian, Ubuntu og RedHat å legge ved Adobes
22689 Flash i sine distribusjoner. Adobe Flash er ikke fri programvare.
22690 Det finnes noen ikke-komplette Flash-implementasjoner som er fri
22691 programvare, som
<a href=
"http://www.getgnash.org/">Gnash
</a> og
22692 <a href=
"http://swfdec.freedesktop.org/">swfdec
</a>. Jeg spurte
22693 utviklerne om de hadde testet med alternative utgaver av Flash som
22694 Gnash og swfdec, men utviklerne hadde ikke hørt om alternativer og
22695 heller ikke testet løsningen mot disse.
</p>
22697 <p>Videreutvikling av reiseregningsprogrammet vil kreve aksept for
22698 lisensen til Adobe Flex. I følge Adobe finnes Adobe Flax som
22699 Eclipse-utvidelse i
22700 <a href=
"http://labs.adobe.com/technologies/flex/flexbuilder_linux/">en
22701 betautgave for Linux
</a>, men jeg vet ikke om denne er tilstrekkelig
22702 for å bygge reiseregningsprogrammet. Jeg mistenker at valg av
22703 teknologi gjør at svært få fri programvareutviklere ser det som
22704 interessant å involvere seg i videreutvikling av dette prosjektet.
22705 Personlig begrenser jeg meg til å jobbe med prosjekter som kan bygges
22706 og videreutvikles ved hjelp av fri programvare. Andre utviklere av
22707 fri programvare ser det åpenbart annerledes, da det jo finnes fri
22708 programvare på Windows. Vi får se om det er tilstrekkelig mange av
22709 dem til at FAD får bidragsytere utenfra. Prosjektet bærer litt preg
22710 av "kast det over gjerdet"-metoden for deling, der en legger ut koden
22711 men det ikke er klart hvem som skal skape fellesskapet som trengs for
22712 å få et fungerende fri programvareutviklingsmiljø.
</p>
22714 <p>Systemet viser fram et dynamisk skjema som fylles ut fortløpende,
22715 og der tidligere svar styrer hvilke alternativer en må fylle ut
22716 senere. Det henter informasjon om takster og regler fra FADs sider,
22717 der informasjonen skal være lagt ut i maskinlesbart format. Når en er
22718 ferdig med å fylle ut kan en hente ut en PDF og en XML-fil for
22719 utskrift eller videre lagring/behandling. Skjemaet er kun
22720 klientbiten, og eventuell integrering mot økonomisystemer følger ikke
22721 med. FAD lovte at de skulle bidra til at takster og regelfilene
22722 skulle holdes oppdatert. Konvertering til PDF var visst .NET-basert.
22723 Utviklerne hadde ingen idé om dette fungerte med fri
22724 programvareutgaver som Mono. .NET-utgaven skulle være en begrenset
22725 del av løsningen, og visstnok ble .NET valgt for å integreres med FADs
22726 eksisterende tjenerløsning. Løsningen kunne gjenbruke
22727 personinformasjon vha. XML-filer lagret lokalt på brukerens maskin,
22728 slik at en slapp å skrive inn samme informasjon hver gang. Sentralt
22729 lagring var ikke ønsket for å unngå personvernspørsmål, selv om dette
22730 gjorde det litt vanskeligere for brukeren.
</p>
22736 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>.
22741 <div class=
"padding"></div>
22743 <div class=
"entry">
22744 <div class=
"title">
22745 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronikkbyggesettet_for_reprapen_sporet_opp.html">Elektronikkbyggesettet for reprapen sporet opp
</a>
22751 <p>I dag fikk jeg endelig vite hva posten hadde gjort med
22752 elektronikkbyggesettet mitt. Fikk epost fra avsenderen, Zach 'Hoeken'
22753 Smith, som fortalte at posten hadde returnert pakken til ham. Ingen
22754 aning om hvorfor de klarte å sende pakkelappen til meg, men ikke selve
22755 pakken. De gode nyhetene er at vi forsøker igjen, og håper det går
22756 bedre denne gangen.
</p>
22758 <p><a href=
"http://www.nuug.no/">NUUG
</a>s
22759 <a href=
"http://wiki.nuug.no/grupper/replikator">replikator-prosjekt
</a>
22760 har de siste ukene fått et nytt medlem. Ole Kristian Lien har meldt
22761 seg for å bygge en reprap ved hjelp av plastdeler vi får skrevet ut
22762 på
3D-skriveren til Institutt for Informatikk i Oslo. Han er igang
22763 med å skaffe seg oversikt over hvilke deler som trengs derfra, og
22764 hvilke som kan skaffes fra jernvarehandel og f.eks. Clas Ohlson. Det
22765 er dermed gode håp om at vi har to
3D-skrivere operative over
22772 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap
</a>.
22777 <div class=
"padding"></div>
22779 <div class=
"entry">
22780 <div class=
"title">
22781 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mekanikk_delen_av_reprap_byggesettet_i_hus.html">Mekanikk-delen av reprap-byggesettet i hus
</a>
22787 <p>NUUG-prosjektet for å lage
3D-skrivere gjorde et lite hopp forover
22788 i dag. Jeg har som tidliger enevnt bestilt de to ferdige byggesettene
22789 for elektronikk og mekanikk, og i dag, endelig, ankom mekanikk-settet.
22790 Hurra. Håper å starte byggingen av mekanikksettet i romjula.
</p>
22792 <p>Når det gjelder bygging av reprap basert på deler fra IFIs
22793 3D-skriver, så har NUUG avtale om at de lager plast-delene basert på
22794 STL-filer vi sender dem der, og printeransvarlig der har fått første
22795 dump av filer. Etter dette har jeg ikke klart å få tak i ham, så
22796 jeg tror han fortsatt er travelt opptatt. Håper det ordner seg
22797 snart. Det trengs frivillige for å bygge denne. Det innebærer
22798 blant annet å skaffe seg oversikt over hvilke plastdeler som må
22799 skrives ut, samt finne leverandør for skruver, mutt, metallstag,
22800 steppermotorer etc. Antar Clas Olsson og ELFA kan skaffe mye av
22801 dette, men har ingen plan om å sette meg inn i dette selv med det
22802 første. Frivillig til å skaffe seg sin egen
3D-skriver etterlyses,
22803 og kan melde seg på aktive@nuug.no.
</p>
22809 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap
</a>.
22814 <div class=
"padding"></div>
22816 <div class=
"entry">
22817 <div class=
"title">
22818 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mekanikk_delen_av_reprap_byggesettet_p__vei.html">Mekanikk-delen av reprap-byggesettet på vei
</a>
22824 <p>Endelig fikk jeg beskjed om at mekanikkbyggesettet er sendt fra
22825 England. Jeg kan følge pakkens bevegelser via web, og den er nå
22826 kommet fram til tollen i London. Da bør jeg ha den i hus om noen
22827 dager, hvis alt går bra.
</p>
22829 <p>Elekronikkbyggesettet ser det derimot dårligere ut for. Rette
22830 vedkommende i USA er på ferie, så jeg har ikke fått noe tilbakemelding
22831 på hvordan jeg får ordnet opp i kaoset posten etterlot da de rotet
22832 bort første pakke.
</p>
22838 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap
</a>.
22843 <div class=
"padding"></div>
22845 <div class=
"entry">
22846 <div class=
"title">
22847 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Reprap_pakke_tapt_i_posten.html">Reprap-pakke tapt i posten
</a>
22853 <p>Siste nytt om reprap-pakken med elektronikk jeg har ventet på, er
22854 at posten har sendt meg et brev der de beklager at den er tapt. Da er
22855 det bare å bestille ny pakke og kreve erstatning fra Posten. Får
22856 håpe det går bedre denne gangen.
</p>
22858 <p>Mekanikkpakken har så vidt jeg kan se ennå ikke blitt sendt fra
22859 England, så også der spøker det for å få alt i hus før jul. Så
22860 lenge alt er klart til
<a href=
"http://www.goopen.no/">Go Open
22861 2009</a> i april, så er det greit.
</p>
22867 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap
</a>.
22872 <div class=
"padding"></div>
22874 <div class=
"entry">
22875 <div class=
"title">
22876 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Amigafolket_holder_ut.html">Amigafolket holder ut
</a>
22882 <p>En sak på
<a href=
"http://www.linuxtoday.com/">Linux Today
</a> om
22883 <a href=
"http://www.linuxtoday.com/developer/2008112600335OPLLDV">Amiga
</a>
22884 og hva som kunne skjedd hvis den originale Amiga-koden hadde vært GPL,
22885 minnet meg på prosjektet Aros.
22886 <a href=
"http://aros.sourceforge.net/">Aros-prosjektet
</a> går ut på å
22887 lage en klone av operativsystemet fra Amiga, slik at Amiga-folkene kan
22888 fortsette å bruke sine programmer på nyere maskinvare. Gledelig å se
22889 at det forsatt kommer nye utgaver og at de nærmer seg en komplett
22890 pakke. Kanskje Aros kunne vært interessant for et NUUG-foredrag?
</p>
22896 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/amiga">amiga
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/aros">aros
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>.
22901 <div class=
"padding"></div>
22903 <div class=
"entry">
22904 <div class=
"title">
22905 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mens_vi_venter_p__3D_skriveren.html">Mens vi venter på
3D-skriveren
</a>
22911 <p>Jeg synes ethvert møblert hjem bør ha sin egen replikator. Og for
22912 å få min replikator på plass, har jeg som del av
22913 <a href=
"http://wiki.nuug.no/grupper/replikator">NUUGs
22914 3D-skriverprosjekt
</a> bestilt deler til en
22915 <a href=
"http://www.reprap.org/">reprap
</a> fra utlandet, som skal
22916 bygges sammen slik at den kan demonstreres på Go Open
2009 i april.
22917 Foreløbig plan er å bygge to i parallell, en basert på byggesett
22918 fra utlandet, og en basert på deler skrevet ut på
3D-skriveren til
22919 Institutt for Informatikk ved Universitetet i Oslo. Jeg har fokusert
22920 på byggesettet, og håper noen andre vil ta ansvar for den
22921 hjemmelagede utgaven. :)
</p>
22923 <p>Nå er det den lange ventetiden som rår, etter at begge
22924 byggesettene er bestilt og betalt. Dog har visst den første pakken
22925 gått tapt etter at postens fikk den utlevert i Norge. Den er ferdig
22926 fortollet, og pakkelapp kom i postkassen før pakken var klar til
22927 henting. Det var
2008-
11-
07. Postens sporingssystem forteller at
22928 pakken ikke har beveget seg siden
2008-
11-
05, da den var innom
22929 omlastingsterminalen i Oslo. Dette var elektronikkbyggesettet som kom
22930 fra USA. Mekanikkbyggesettet er ennå ikke sendt fra England, og jeg
22931 håper det ikke går tapt på samme vis.
</p>
22937 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap
</a>.
22942 <div class=
"padding"></div>
22944 <div class=
"entry">
22945 <div class=
"title">
22946 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Tester_blog.html">Tester blog
</a>
22952 <p>Kanskje en blog kunne være noe også for meg. chronicle ser ut til
22953 å være en grei måte å skrive en blog på. Dette er første
22960 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rss">rss
</a>.
22965 <div class=
"padding"></div>
22967 <p style=
"text-align: right;"><a href=
"norsk.rss"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/xml.gif" alt=
"RSS Feed" width=
"36" height=
"14" /></a></p>
22978 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2015/01/">January (
7)
</a></li>
22980 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2015/02/">February (
6)
</a></li>
22982 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2015/03/">March (
1)
</a></li>
22984 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2015/04/">April (
4)
</a></li>
22986 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2015/05/">May (
3)
</a></li>
22988 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2015/06/">June (
4)
</a></li>
22990 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2015/07/">July (
6)
</a></li>
22992 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2015/08/">August (
2)
</a></li>
22994 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2015/09/">September (
2)
</a></li>
22996 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2015/10/">October (
9)
</a></li>
22998 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2015/11/">November (
1)
</a></li>
23005 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/01/">January (
2)
</a></li>
23007 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/02/">February (
3)
</a></li>
23009 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/03/">March (
8)
</a></li>
23011 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/04/">April (
7)
</a></li>
23013 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/05/">May (
1)
</a></li>
23015 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/06/">June (
2)
</a></li>
23017 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/07/">July (
2)
</a></li>
23019 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/08/">August (
2)
</a></li>
23021 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/09/">September (
5)
</a></li>
23023 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/10/">October (
6)
</a></li>
23025 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/11/">November (
3)
</a></li>
23027 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/12/">December (
5)
</a></li>
23034 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/01/">January (
11)
</a></li>
23036 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/02/">February (
9)
</a></li>
23038 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/03/">March (
9)
</a></li>
23040 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/04/">April (
6)
</a></li>
23042 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/05/">May (
9)
</a></li>
23044 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/06/">June (
10)
</a></li>
23046 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/07/">July (
7)
</a></li>
23048 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/08/">August (
3)
</a></li>
23050 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/09/">September (
5)
</a></li>
23052 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/10/">October (
7)
</a></li>
23054 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/11/">November (
9)
</a></li>
23056 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/12/">December (
3)
</a></li>
23063 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/01/">January (
7)
</a></li>
23065 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/02/">February (
10)
</a></li>
23067 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/03/">March (
17)
</a></li>
23069 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/04/">April (
12)
</a></li>
23071 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/05/">May (
12)
</a></li>
23073 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/06/">June (
20)
</a></li>
23075 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/07/">July (
17)
</a></li>
23077 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/08/">August (
6)
</a></li>
23079 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/09/">September (
9)
</a></li>
23081 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/10/">October (
17)
</a></li>
23083 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/11/">November (
10)
</a></li>
23085 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/12/">December (
7)
</a></li>
23092 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/01/">January (
16)
</a></li>
23094 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/02/">February (
6)
</a></li>
23096 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/03/">March (
6)
</a></li>
23098 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/04/">April (
7)
</a></li>
23100 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/05/">May (
3)
</a></li>
23102 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/06/">June (
2)
</a></li>
23104 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/07/">July (
7)
</a></li>
23106 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/08/">August (
6)
</a></li>
23108 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/09/">September (
4)
</a></li>
23110 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/10/">October (
2)
</a></li>
23112 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/11/">November (
3)
</a></li>
23114 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/12/">December (
1)
</a></li>
23121 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/01/">January (
2)
</a></li>
23123 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/02/">February (
1)
</a></li>
23125 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/03/">March (
3)
</a></li>
23127 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/04/">April (
3)
</a></li>
23129 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/05/">May (
9)
</a></li>
23131 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/06/">June (
14)
</a></li>
23133 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/07/">July (
12)
</a></li>
23135 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/08/">August (
13)
</a></li>
23137 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/09/">September (
7)
</a></li>
23139 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/10/">October (
9)
</a></li>
23141 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/11/">November (
13)
</a></li>
23143 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/12/">December (
12)
</a></li>
23150 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/01/">January (
8)
</a></li>
23152 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/02/">February (
8)
</a></li>
23154 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/03/">March (
12)
</a></li>
23156 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/04/">April (
10)
</a></li>
23158 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/05/">May (
9)
</a></li>
23160 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/06/">June (
3)
</a></li>
23162 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/07/">July (
4)
</a></li>
23164 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/08/">August (
3)
</a></li>
23166 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/09/">September (
1)
</a></li>
23168 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/10/">October (
2)
</a></li>
23170 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/11/">November (
3)
</a></li>
23172 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/12/">December (
3)
</a></li>
23179 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2008/11/">November (
5)
</a></li>
23181 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2008/12/">December (
7)
</a></li>
23192 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer (
13)
</a></li>
23194 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/amiga">amiga (
1)
</a></li>
23196 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/aros">aros (
1)
</a></li>
23198 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bankid">bankid (
4)
</a></li>
23200 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bitcoin">bitcoin (
9)
</a></li>
23202 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bootsystem">bootsystem (
15)
</a></li>
23204 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bsa">bsa (
2)
</a></li>
23206 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/chrpath">chrpath (
2)
</a></li>
23208 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian (
112)
</a></li>
23210 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu (
153)
</a></li>
23212 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan (
10)
</a></li>
23214 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/dld">dld (
15)
</a></li>
23216 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/docbook">docbook (
20)
</a></li>
23218 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/drivstoffpriser">drivstoffpriser (
4)
</a></li>
23220 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english (
294)
</a></li>
23222 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami (
23)
</a></li>
23224 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling (
12)
</a></li>
23226 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture (
24)
</a></li>
23228 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freedombox">freedombox (
9)
</a></li>
23230 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen (
16)
</a></li>
23232 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/h264">h264 (
20)
</a></li>
23234 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju (
42)
</a></li>
23236 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/isenkram">isenkram (
10)
</a></li>
23238 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart (
19)
</a></li>
23240 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ldap">ldap (
9)
</a></li>
23242 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker (
8)
</a></li>
23244 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lsdvd">lsdvd (
2)
</a></li>
23246 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ltsp">ltsp (
1)
</a></li>
23248 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/mesh network">mesh network (
8)
</a></li>
23250 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia (
36)
</a></li>
23252 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk (
268)
</a></li>
23254 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug (
177)
</a></li>
23256 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn (
21)
</a></li>
23258 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/open311">open311 (
2)
</a></li>
23260 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett (
55)
</a></li>
23262 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern (
89)
</a></li>
23264 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/raid">raid (
1)
</a></li>
23266 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reactos">reactos (
1)
</a></li>
23268 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap (
11)
</a></li>
23270 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rfid">rfid (
3)
</a></li>
23272 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot (
9)
</a></li>
23274 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rss">rss (
1)
</a></li>
23276 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter (
4)
</a></li>
23278 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/scraperwiki">scraperwiki (
2)
</a></li>
23280 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet (
43)
</a></li>
23282 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sitesummary">sitesummary (
4)
</a></li>
23284 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/skepsis">skepsis (
4)
</a></li>
23286 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard (
48)
</a></li>
23288 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stavekontroll">stavekontroll (
3)
</a></li>
23290 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget (
10)
</a></li>
23292 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance (
35)
</a></li>
23294 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sysadmin">sysadmin (
2)
</a></li>
23296 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/usenix">usenix (
2)
</a></li>
23298 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg (
8)
</a></li>
23300 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video (
54)
</a></li>
23302 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap (
4)
</a></li>
23304 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web (
37)
</a></li>
23310 <p style=
"text-align: right">
23311 Created by
<a href=
"http://steve.org.uk/Software/chronicle">Chronicle v4.6
</a>