blog/tags/standard/index.html

   1 <!DOCTYPE html PUBLIC "-//W3C//DTD XHTML 1.0 Strict//EN"
   2           "http://www.w3.org/TR/xhtml1/DTD/xhtml1-strict.dtd">
   3 <html xmlns="http://www.w3.org/1999/xhtml" dir="ltr">
   4   <head>
   5     <meta http-equiv="Content-Type" content="text/html;charset=utf-8" />
   6     <title>Petter Reinholdtsen: Entries Tagged standard</title>
   7     <link rel="stylesheet" type="text/css" media="screen" href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/style.css" />
   8     <link rel="stylesheet" type="text/css" media="screen" href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/vim.css" />
   9     <link rel="alternate" title="RSS Feed" href="standard.rss" type="application/rss+xml" />
  10   </head>
  11   <body>
  12     <div class="title">
  13  <h1>
  14      <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/">Petter Reinholdtsen</a>
  15
  16  </h1>
  17
  18 </div>
  19
  20
  21     <h3>Entries tagged "standard".</h3>
  22
  23     <div class="entry">
  24       <div class="title">
  25         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Introducing_ical_archiver_to_split_out_old_iCalendar_entries.html">Introducing ical-archiver to split out old iCalendar entries</a>
  26       </div>
  27       <div class="date">
  28          4th January 2017
  29       </div>
  30       <div class="body">
  31         <p>Do you have a large <a href="https://icalendar.org/">iCalendar</a>
  32 file with lots of old entries, and would like to archive them to save
  33 space and resources?  At least those of us using KOrganizer know that
  34 turning on and off an event set become slower and slower the more
  35 entries are in the set.  While working on migrating our calendars to a
  36 <a href="http://radicale.org/">Radicale CalDAV server</a> on our
  37 <a href="https://freedomboxfoundation.org/">Freedombox server</a/>, my
  38 loved one wondered if I could find a way to split up the calendar file
  39 she had in KOrganizer, and I set out to write a tool.  I spent a few
  40 days writing and polishing the system, and it is now ready for general
  41 consumption.  The
  42 <a href="https://github.com/petterreinholdtsen/ical-archiver">code for
  43 ical-archiver</a> is publicly available from a git repository on
  44 github.  The system is written in Python and depend on
  45 <a href="http://eventable.github.io/vobject/">the vobject Python
  46 module</a>.</p>
  47
  48 <p>To use it, locate the iCalendar file you want to operate on and
  49 give it as an argument to the ical-archiver script.  This will
  50 generate a set of new files, one file per component type per year for
  51 all components expiring more than two years in the past.  The vevent,
  52 vtodo and vjournal entries are handled by the script.  The remaining
  53 entries are stored in a 'remaining' file.</p>
  54
  55 <p>This is what a test run can look like:
  56
  57 <p><pre>
  58 % ical-archiver t/2004-2016.ics
  59 Found 3612 vevents
  60 Found 6 vtodos
  61 Found 2 vjournals
  62 Writing t/2004-2016.ics-subset-vevent-2004.ics
  63 Writing t/2004-2016.ics-subset-vevent-2005.ics
  64 Writing t/2004-2016.ics-subset-vevent-2006.ics
  65 Writing t/2004-2016.ics-subset-vevent-2007.ics
  66 Writing t/2004-2016.ics-subset-vevent-2008.ics
  67 Writing t/2004-2016.ics-subset-vevent-2009.ics
  68 Writing t/2004-2016.ics-subset-vevent-2010.ics
  69 Writing t/2004-2016.ics-subset-vevent-2011.ics
  70 Writing t/2004-2016.ics-subset-vevent-2012.ics
  71 Writing t/2004-2016.ics-subset-vevent-2013.ics
  72 Writing t/2004-2016.ics-subset-vevent-2014.ics
  73 Writing t/2004-2016.ics-subset-vjournal-2007.ics
  74 Writing t/2004-2016.ics-subset-vjournal-2011.ics
  75 Writing t/2004-2016.ics-subset-vtodo-2012.ics
  76 Writing t/2004-2016.ics-remaining.ics
  77 %
  78 </pre></p>
  79
  80 <p>As you can see, the original file is untouched and new files are
  81 written with names derived from the original file.  If you are happy
  82 with their content, the *-remaining.ics file can replace the original
  83 the the others can be archived or imported as historical calendar
  84 collections.</p>
  85
  86 <p>The script should probably be improved a bit.  The error handling
  87 when discovering broken entries is not good, and I am not sure yet if
  88 it make sense to split different entry types into separate files or
  89 not.  The program is thus likely to change.  If you find it
  90 interesting, please get in touch. :)</p>
  91
  92 <p>As usual, if you use Bitcoin and want to show your support of my
  93 activities, please send Bitcoin donations to my address
  94 <b><a href="bitcoin:15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b&label=PetterReinholdtsenBlog">15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b</a></b>.</p>
  95
  96       </div>
  97       <div class="tags">
  98
  99
 100         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
 101
 102
 103       </div>
 104     </div>
 105     <div class="padding"></div>
 106
 107     <div class="entry">
 108       <div class="title">
 109         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/UsingQR____Electronic__paper_invoices_using_JSON_and_QR_codes.html">UsingQR - "Electronic" paper invoices using JSON and QR codes</a>
 110       </div>
 111       <div class="date">
 112         19th March 2016
 113       </div>
 114       <div class="body">
 115         <p>Back in 2013 I proposed
 116 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/_Electronic__paper_invoices___using_vCard_in_a_QR_code.html">a
 117 way to make paper and PDF invoices easier to process electronically by
 118 adding a QR code with the key information about the invoice</a>.  I
 119 suggested using vCard field definition, to get some standard format
 120 for name and address, but any format would work.  I did not do
 121 anything about the proposal, but hoped someone one day would make
 122 something like it.  It would make it possible to efficiently send
 123 machine readable invoices directly between seller and buyer.</p>
 124
 125 <p>This was the background when I came across a proposal and
 126 specification from the web based accounting and invoicing supplier
 127 <a href="http://www.visma.com/">Visma</a> in Sweden called
 128 <a href="http://usingqr.com/">UsingQR</a>.  Their PDF invoices contain
 129 a QR code with the key information of the invoice in JSON format.
 130 This is the typical content of a QR code following the UsingQR
 131 specification (based on a real world example, some numbers replaced to
 132 get a more bogus entry).  I've reformatted the JSON to make it easier
 133 to read.  Normally this is all on one long line:</p>
 134
 135 <p><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2016-03-19-qr-invoice.png" align="right"><pre>
 136 {
 137  "vh":500.00,
 138  "vm":0,
 139  "vl":0,
 140  "uqr":1,
 141  "tp":1,
 142  "nme":"Din Leverandør",
 143  "cc":"NO",
 144  "cid":"997912345 MVA",
 145  "iref":"12300001",
 146  "idt":"20151022",
 147  "ddt":"20151105",
 148  "due":2500.0000,
 149  "cur":"NOK",
 150  "pt":"BBAN",
 151  "acc":"17202612345",
 152  "bc":"BIENNOK1",
 153  "adr":"0313 OSLO"
 154 }
 155 </pre></p>
 156
 157 </p>The interpretation of the fields can be found in the
 158 <a href="http://usingqr.com/wp-content/uploads/2014/06/UsingQR_specification1.pdf">format
 159 specification</a> (revision 2 from june 2014).  The format seem to
 160 have most of the information needed to handle accounting and payment
 161 of invoices, at least the fields I have needed so far here in
 162 Norway.</p>
 163
 164 <p>Unfortunately, the site and document do not mention anything about
 165 the patent, trademark and copyright status of the format and the
 166 specification.  Because of this, I asked the people behind it back in
 167 November to clarify.  Ann-Christine Savlid (ann-christine.savlid (at)
 168 visma.com) replied that Visma had not applied for patent or trademark
 169 protection for this format, and that there were no copyright based
 170 usage limitations for the format.  I urged her to make sure this was
 171 explicitly written on the web pages and in the specification, but
 172 unfortunately this has not happened yet.  So I guess if there is
 173 submarine patents, hidden trademarks or a will to sue for copyright
 174 infringements, those starting to use the UsingQR format might be at
 175 risk, but if this happen there is some legal defense in the fact that
 176 the people behind the format claimed it was safe to do so.  At least
 177 with patents, there is always
 178 <a href="http://www.paperspecs.com/paper-news/beware-the-qr-code-patent-trap/">a
 179 chance of getting sued...</a></p>
 180
 181 <p>I also asked if they planned to maintain the format in an
 182 independent standard organization to give others more confidence that
 183 they would participate in the standardization process on equal terms
 184 with Visma, but they had no immediate plans for this.  Their plan was
 185 to work with banks to try to get more users of the format, and
 186 evaluate the way forward if the format proved to be popular.  I hope
 187 they conclude that using an open standard organisation like
 188 <a href="http://www.ietf.org/">IETF</a> is the correct place to
 189 maintain such specification.</p>
 190
 191 <p><strong>Update 2016-03-20</strong>: Via Twitter I became aware of
 192 <a href="https://news.ycombinator.com/item?id=11319492">some comments
 193 about this blog post</a> that had several useful links and references to
 194 similar systems.  In the Czech republic, the Czech Banking Association
 195 standard #26, with short name SPAYD, uses QR codes with payment
 196 information.  More information is available from the Wikipedia page on
 197 <a href="https://en.wikipedia.org/wiki/Short_Payment_Descriptor">Short
 198 Payment Descriptor</a>.  And in Germany, there is a system named
 199 <a href="http://www.bezahlcode.de/">BezahlCode</a>,
 200 (<a href="http://www.bezahlcode.de/wp-content/uploads/BezahlCode_TechDok.pdf">specification
 201 v1.8 2013-12-05 available as PDF</a>), which uses QR codes with
 202 URL-like formatting using "bank:" as the URI schema/protocol to
 203 provide the payment information.  There is also the
 204 <a href="http://www.ferd-net.de/front_content.php?idcat=231">ZUGFeRD</a>
 205 file format that perhaps could be transfered using QR codes, but I am
 206 not sure if it is done already.  Last, in Bolivia there are reports
 207 that tax information since november 2014 need to be printed in QR
 208 format on invoices.  I have not been able to track down a
 209 specification for this format, because of my limited language skill
 210 sets.</p>
 211
 212       </div>
 213       <div class="tags">
 214
 215
 216         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
 217
 218
 219       </div>
 220     </div>
 221     <div class="padding"></div>
 222
 223     <div class="entry">
 224       <div class="title">
 225         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/MPEG_LA_on__Internet_Broadcast_AVC_Video__licensing_and_non_private_use.html">MPEG LA on "Internet Broadcast AVC Video" licensing and non-private use</a>
 226       </div>
 227       <div class="date">
 228          7th July 2015
 229       </div>
 230       <div class="body">
 231         <p>After asking the Norwegian Broadcasting Company (NRK)
 232 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_gj_r_at_NRK_kan_distribuere_H_264_video_uten_patentavtale_med_MPEG_LA_.html">why
 233 they can broadcast and stream H.264 video without an agreement with
 234 the MPEG LA</a>, I was wiser, but still confused.  So I asked MPEG LA
 235 if their understanding matched that of NRK.  As far as I can tell, it
 236 does not.</p>
 237
 238 <p>I started by asking for more information about the various
 239 licensing classes and what exactly is covered by the "Internet
 240 Broadcast AVC Video" class that NRK pointed me at to explain why NRK
 241 did not need a license for streaming H.264 video:
 242
 243 <p><blockquote>
 244
 245 <p>According to
 246 <a href="http://www.mpegla.com/Lists/MPEG%20LA%20News%20List/Attachments/226/n-10-02-02.pdf">a
 247 MPEG LA press release dated 2010-02-02</a>, there is no charge when
 248 using MPEG AVC/H.264 according to the terms of "Internet Broadcast AVC
 249 Video".  I am trying to understand exactly what the terms of "Internet
 250 Broadcast AVC Video" is, and wondered if you could help me.  What
 251 exactly is covered by these terms, and what is not?</p>
 252
 253 <p>The only source of more information I have been able to find is a
 254 PDF named
 255 <a href="http://www.mpegla.com/main/programs/avc/Documents/avcweb.pdf">AVC
 256 Patent Portfolio License Briefing</a>, which states this about the
 257 fees:</p>
 258
 259 <ul>
 260  <li>Where End User pays for AVC Video
 261   <ul>
 262    <li>Subscription (not limited by title) – 100,000 or fewer
 263      subscribers/yr = no royalty; &gt; 100,000 to 250,000 subscribers/yr =
 264      $25,000; &gt;250,000 to 500,000 subscribers/yr = $50,000; &gt;500,000 to
 265      1M subscribers/yr = $75,000; &gt;1M subscribers/yr = $100,000</li>
 266
 267    <li>Title-by-Title - 12 minutes or less = no royalty; &gt;12 minutes in
 268      length = lower of (a) 2% or (b) $0.02 per title</li>
 269   </ul></li>
 270
 271  <li>Where remuneration is from other sources
 272   <ul>
 273    <li>Free Television - (a) one-time $2,500 per transmission encoder or
 274      (b) annual fee starting at $2,500 for &gt; 100,000 HH rising to
 275      maximum $10,000 for &gt;1,000,000 HH</li>
 276
 277    <li>Internet Broadcast AVC Video (not title-by-title, not subscription)
 278      – no royalty for life of the AVC Patent Portfolio License</li>
 279   </ul></li>
 280 </ul>
 281
 282 <p>Am I correct in assuming that the four categories listed is the
 283 categories used when selecting licensing terms, and that "Internet
 284 Broadcast AVC Video" is the category for things that do not fall into
 285 one of the other three categories?  Can you point me to a good source
 286 explaining what is ment by "title-by-title" and "Free Television" in
 287 the license terms for AVC/H.264?</p>
 288
 289 <p>Will a web service providing H.264 encoded video content in a
 290 "video on demand" fashing similar to Youtube and Vimeo, where no
 291 subscription is required and no payment is required from end users to
 292 get access to the videos, fall under the terms of the "Internet
 293 Broadcast AVC Video", ie no royalty for life of the AVC Patent
 294 Portfolio license?  Does it matter if some users are subscribed to get
 295 access to personalized services?</p>
 296
 297 <p>Note, this request and all answers will be published on the
 298 Internet.</p>
 299 </blockquote></p>
 300
 301 <p>The answer came quickly from Benjamin J. Myers, Licensing Associate
 302 with the MPEG LA:</p>
 303
 304 <p><blockquote>
 305 <p>Thank you for your message and for your interest in MPEG LA.  We
 306 appreciate hearing from you and I will be happy to assist you.</p>
 307
 308 <p>As you are aware, MPEG LA offers our AVC Patent Portfolio License
 309 which provides coverage under patents that are essential for use of
 310 the AVC/H.264 Standard (MPEG-4 Part 10).  Specifically, coverage is
 311 provided for end products and video content that make use of AVC/H.264
 312 technology.  Accordingly, the party offering such end products and
 313 video to End Users concludes the AVC License and is responsible for
 314 paying the applicable royalties.</p>
 315
 316 <p>Regarding Internet Broadcast AVC Video, the AVC License generally
 317 defines such content to be video that is distributed to End Users over
 318 the Internet free-of-charge.  Therefore, if a party offers a service
 319 which allows users to upload AVC/H.264 video to its website, and such
 320 AVC Video is delivered to End Users for free, then such video would
 321 receive coverage under the sublicense for Internet Broadcast AVC
 322 Video, which is not subject to any royalties for the life of the AVC
 323 License.  This would also apply in the scenario where a user creates a
 324 free online account in order to receive a customized offering of free
 325 AVC Video content.  In other words, as long as the End User is given
 326 access to or views AVC Video content at no cost to the End User, then
 327 no royalties would be payable under our AVC License.</p>
 328
 329 <p>On the other hand, if End Users pay for access to AVC Video for a
 330 specific period of time (e.g., one month, one year, etc.), then such
 331 video would constitute Subscription AVC Video.  In cases where AVC
 332 Video is delivered to End Users on a pay-per-view basis, then such
 333 content would constitute Title-by-Title AVC Video.  If a party offers
 334 Subscription or Title-by-Title AVC Video to End Users, then they would
 335 be responsible for paying the applicable royalties you noted below.</p>
 336
 337 <p>Finally, in the case where AVC Video is distributed for free
 338 through an "over-the-air, satellite and/or cable transmission", then
 339 such content would constitute Free Television AVC Video and would be
 340 subject to the applicable royalties.</p>
 341
 342 <p>For your reference, I have attached
 343 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2015-07-07-mpegla.pdf">a
 344 .pdf copy of the AVC License</a>. You will find the relevant
 345 sublicense information regarding AVC Video in Sections 2.2 through
 346 2.5, and the corresponding royalties in Section 3.1.2 through 3.1.4.
 347 You will also find the definitions of Title-by-Title AVC Video,
 348 Subscription AVC Video, Free Television AVC Video, and Internet
 349 Broadcast AVC Video in Section 1 of the License.  Please note that the
 350 electronic copy is provided for informational purposes only and cannot
 351 be used for execution.</p>
 352
 353 <p>I hope the above information is helpful.  If you have additional
 354 questions or need further assistance with the AVC License, please feel
 355 free to contact me directly.</p>
 356 </blockquote></p>
 357
 358 <p>Having a fresh copy of the license text was useful, and knowing
 359 that the definition of Title-by-Title required payment per title made
 360 me aware that my earlier understanding of that phrase had been wrong.
 361 But I still had a few questions:</p>
 362
 363 <p><blockquote>
 364 <p>I have a small followup question.  Would it be possible for me to get
 365 a license with MPEG LA even if there are no royalties to be paid?  The
 366 reason I ask, is that some video related products have a copyright
 367 clause limiting their use without a license with MPEG LA.  The clauses
 368 typically look similar to this:
 369
 370 <p><blockquote>
 371   This product is licensed under the AVC patent portfolio license for
 372   the personal and non-commercial use of a consumer to (a) encode
 373   video in compliance with the AVC standard ("AVC video") and/or (b)
 374   decode AVC video that was encoded by a consumer engaged in a
 375   personal and non-commercial activity and/or AVC video that was
 376   obtained from a video provider licensed to provide AVC video. No
 377   license is granted or shall be implied for any other use. additional
 378   information may be obtained from MPEG LA L.L.C.
 379 </blockquote></p>
 380
 381 <p>It is unclear to me if this clause mean that I need to enter into
 382 an agreement with MPEG LA to use the product in question, even if
 383 there are no royalties to be paid to MPEG LA.  I suspect it will
 384 differ depending on the jurisdiction, and mine is Norway.  What is
 385 MPEG LAs view on this?</p>
 386 </blockquote></p>
 387
 388 <p>According to the answer, MPEG LA believe those using such tools for
 389 non-personal or commercial use need a license with them:</p>
 390
 391 <p><blockquote>
 392
 393 <p>With regard to the Notice to Customers, I would like to begin by
 394 clarifying that the Notice from Section 7.1 of the AVC License
 395 reads:</p>
 396
 397 <p>THIS PRODUCT IS LICENSED UNDER THE AVC PATENT PORTFOLIO LICENSE FOR
 398 THE PERSONAL USE OF A CONSUMER OR OTHER USES IN WHICH IT DOES NOT
 399 RECEIVE REMUNERATION TO (i) ENCODE VIDEO IN COMPLIANCE WITH THE AVC
 400 STANDARD ("AVC VIDEO") AND/OR (ii) DECODE AVC VIDEO THAT WAS ENCODED
 401 BY A CONSUMER ENGAGED IN A PERSONAL ACTIVITY AND/OR WAS OBTAINED FROM
 402 A VIDEO PROVIDER LICENSED TO PROVIDE AVC VIDEO. NO LICENSE IS GRANTED
 403 OR SHALL BE IMPLIED FOR ANY OTHER USE. ADDITIONAL INFORMATION MAY BE
 404 OBTAINED FROM MPEG LA, L.L.C. SEE HTTP://WWW.MPEGLA.COM</p>
 405
 406 <p>The Notice to Customers is intended to inform End Users of the
 407 personal usage rights (for example, to watch video content) included
 408 with the product they purchased, and to encourage any party using the
 409 product for commercial purposes to contact MPEG LA in order to become
 410 licensed for such use (for example, when they use an AVC Product to
 411 deliver Title-by-Title, Subscription, Free Television or Internet
 412 Broadcast AVC Video to End Users, or to re-Sell a third party's AVC
 413 Product as their own branded AVC Product).</p>
 414
 415 <p>Therefore, if a party is to be licensed for its use of an AVC
 416 Product to Sell AVC Video on a Title-by-Title, Subscription, Free
 417 Television or Internet Broadcast basis, that party would need to
 418 conclude the AVC License, even in the case where no royalties were
 419 payable under the License.  On the other hand, if that party (either a
 420 Consumer or business customer) simply uses an AVC Product for their
 421 own internal purposes and not for the commercial purposes referenced
 422 above, then such use would be included in the royalty paid for the AVC
 423 Products by the licensed supplier.</p>
 424
 425 <p>Finally, I note that our AVC License provides worldwide coverage in
 426 countries that have AVC Patent Portfolio Patents, including
 427 Norway.</p>
 428
 429 <p>I hope this clarification is helpful.  If I may be of any further
 430 assistance, just let me know.</p>
 431 </blockquote></p>
 432
 433 <p>The mentioning of Norwegian patents made me a bit confused, so I
 434 asked for more information:</p>
 435
 436 <p><blockquote>
 437
 438 <p>But one minor question at the end.  If I understand you correctly,
 439 you state in the quote above that there are patents in the AVC Patent
 440 Portfolio that are valid in Norway.  This make me believe I read the
 441 list available from &lt;URL:
 442 <a href="http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/PatentList.aspx">http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/PatentList.aspx</a>
 443 &gt; incorrectly, as I believed the "NO" prefix in front of patents
 444 were Norwegian patents, and the only one I could find under Mitsubishi
 445 Electric Corporation expired in 2012.  Which patents are you referring
 446 to that are relevant for Norway?</p>
 447
 448 </blockquote></p>
 449
 450 <p>Again, the quick answer explained how to read the list of patents
 451 in that list:</p>
 452
 453 <p><blockquote>
 454
 455 <p>Your understanding is correct that the last AVC Patent Portfolio
 456 Patent in Norway expired on 21 October 2012.  Therefore, where AVC
 457 Video is both made and Sold in Norway after that date, then no
 458 royalties would be payable for such AVC Video under the AVC License.
 459 With that said, our AVC License provides historic coverage for AVC
 460 Products and AVC Video that may have been manufactured or Sold before
 461 the last Norwegian AVC patent expired.  I would also like to clarify
 462 that coverage is provided for the country of manufacture and the
 463 country of Sale that has active AVC Patent Portfolio Patents.</p>
 464
 465 <p>Therefore, if a party offers AVC Products or AVC Video for Sale in
 466 a country with active AVC Patent Portfolio Patents (for example,
 467 Sweden, Denmark, Finland, etc.), then that party would still need
 468 coverage under the AVC License even if such products or video are
 469 initially made in a country without active AVC Patent Portfolio
 470 Patents (for example, Norway).  Similarly, a party would need to
 471 conclude the AVC License if they make AVC Products or AVC Video in a
 472 country with active AVC Patent Portfolio Patents, but eventually Sell
 473 such AVC Products or AVC Video in a country without active AVC Patent
 474 Portfolio Patents.</p>
 475 </blockquote></p>
 476
 477 <p>As far as I understand it, MPEG LA believe anyone using Adobe
 478 Premiere and other video related software with a H.264 distribution
 479 license need a license agreement with MPEG LA to use such tools for
 480 anything non-private or commercial, while it is OK to set up a
 481 Youtube-like service as long as no-one pays to get access to the
 482 content.  I still have no clear idea how this applies to Norway, where
 483 none of the patents MPEG LA is licensing are valid.  Will the
 484 copyright terms take precedence or can those terms be ignored because
 485 the patents are not valid in Norway?</p>
 486
 487       </div>
 488       <div class="tags">
 489
 490
 491         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/h264">h264</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
 492
 493
 494       </div>
 495     </div>
 496     <div class="padding"></div>
 497
 498     <div class="entry">
 499       <div class="title">
 500         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_gj_r_at_NRK_kan_distribuere_H_264_video_uten_patentavtale_med_MPEG_LA_.html">Hva gjør at NRK kan distribuere H.264-video uten patentavtale med MPEG LA?</a>
 501       </div>
 502       <div class="date">
 503         10th June 2015
 504       </div>
 505       <div class="body">
 506         <p>Helt siden jeg i 2012 fikk beskjed fra MPEG LA om at
 507 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/MPEG_LA_mener_NRK_m__ha_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html">NRK
 508 trengte patentavtale med dem</a> hvis de distribuerte H.264-video til
 509 sluttbrukere, har jeg lurt på hva som gjør at NRK ikke har slik
 510 avtale.  For noen dager siden fikk jeg endelig gjort noe med min
 511 undring, og sendte 2015-05-28 følgende epost til info (at) nrk.no med
 512 tittel "Hva gjør at NRK kan distribuere H.264-video uten patentavtale
 513 med MPEG LA?":</p>
 514
 515 <p><blockquote>
 516 <p>Jeg lurer på en ting rundt NRKs bruk av H.264-video på sine
 517 websider samt distribusjon via RiksTV og kabel-TV.  Har NRK vurdert om
 518 det er behov for en patentavtale med
 519 <a href="http://www.mpegla.com/">MPEG LA</a> slik det står i
 520 programvarelisensene til blant annet Apple Final Cut Studio, Adobe
 521 Premiere Pro, Avid og Apples Final Cut Pro X?</p>
 522
 523 <p>Hvis dere har vurdert dette, hva var utfallet av en slik vurdering?</p>
 524
 525 <p>Hvis dere ikke har vurdert dette, har NRK planer om å vurdere behovet
 526 for patentavtale?</p>
 527
 528 <p>I følge en artikkel på
 529 <a href="https://nrkbeta.no/2012/02/01/siste-kutt-for-final-cut/">NRK
 530 Beta i 2012</a> har NRK brukt eller testet både Apple Final Cut
 531 Studio, Adobe Premiere Pro, Avid og Apples Final Cut Pro X til bruk
 532 for å redigere video før sending. Alle disse har bruksvilkår
 533 understøttet av opphavsretten som sier at de kun kan brukes til å lage
 534 filmer til personlig og ikke-kommersiell bruk - med mindre en har en
 535 lisensavtale med MPEG LA om bruk av patenter utstedt i USA for H.264.
 536 Se f.eks. <a href="http://www.avid.com/static/resources/common/documents/corporate/LICENSE.pdf">bruksvilkårene for Avid</a>, <a href="http://news.cnet.com/8301-30685_3-20000101-264.html">Adobe Premiere</a> og <a href="http://images.apple.com/legal/sla/docs/finalcutstudio2.pdf">Apple Final
 537 Cut Studio</a> og søk etter "MPEG LA".</p>
 538
 539 <p>Dette får meg til å lure på om det er brudd på opphavsretten å bruke
 540 disse verktøyene i strid med bruksvilkårene uten patentavtale med MPEG
 541 LA.  Men NRK bruker jo tilsynelatende disse verktøyene uten patentavtale
 542 med MPEG LA.</p>
 543
 544 <p>I følge forfatteren av Open Broadcast Encoder finnes det to typer
 545 H.264-relaterte avtaler en kan få med MPEG LA. Det er én for å lage
 546 programvare og utstyr som produserer H.264-video, og en annen for å
 547 kringkaste video som bruker H.264. Dette forteller meg at selv om
 548 produsentene av utstyr og programvare som NRK bruker har en slik avtale
 549 med MPEG LA, så trenges det en egen avtale for å kringkaste video på det
 550 formatet.</p>
 551
 552 <p>I følge Ryan Rodriguez hos MPEG LA, da jeg spurte ham på epost i
 553 juni 2012, har NRK ikke en slik avtale med MPEG LA. Han sa videre at
 554 NRK trenger en slik avtale hvis NRK tilbyr H.264-kodet video til
 555 sluttbrukere.  Jeg sjekket listen med
 556 <a href="http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx">organisasjoner
 557 med avtale med MPEG LA</a> og NRK står fortsatt ikke der.</p>
 558
 559 <p>Jeg lurer dermed på hva som gjør at NRK kan bruke de overnevnte
 560 videoredigeringsverktøyene, som tilsynelatende har krav om avtale med
 561 MPEG LA for å kunne brukes slik NRK bruker dem, til å lage videofiler
 562 for distribusjon uten å ha en avtale med MPEG LA om distribusjon av
 563 H.264-video?  Dette er spesielt interessant å vite for oss andre som
 564 også vurderer å spre H.264-video etter å ha redigert dem med disse mye
 565 brukte videoredigeringsverktøyene.</p>
 566 </blockquote></p>
 567
 568 <p>Samme dag fikk jeg automatisk svar om at min henvendelse hadde fått
 569 saksid 1294699.  Jeg fikk deretter følgende respons fra NRK
 570 2015-06-09:</p>
 571
 572 <p><blockquote>
 573 <p>Hei, beklager lang svartid, men det tok litt tid å finne ut hvem som kunne
 574 svare på dette.</p>
 575
 576 <p>For selskaper som leverer h.264 til sluttbrukere på nett (f.eks
 577 NRKs nett- tv utgaver som bruker h.264) - og som leverer slike
 578 tjenester uten betaling fra forbrukere – er det heller ikke påkrevd
 579 noen patentavtale.</p>
 580
 581 <p><a href="http://www.businesswire.com/news/home/20100825006629/en/MPEG-LA%E2%80%99s-AVC-License-Charge-Royalties-Internet#.VWb2ws_774Y">http://www.businesswire.com/news/home/20100825006629/en/MPEG-LA%E2%80%99s-AVC-License-Charge-Royalties-Internet#.VWb2ws_774Y</a></p>
 582
 583 <p>Med vennlig hilsen
 584 <br>Gunn Helen Berg
 585 <br>Informasjonskonsulent, Publikumsservice</p>
 586
 587 <p>NRK
 588 <br>Strategidivisjonen
 589 <Br>Sentralbord: +47 23 04 70 00
 590 <br>Post: NRK Publikumsservice, 8608 Mo i Rana
 591 <br>nrk.no / info (at) nrk.no</p>
 592 </blockquote></p>
 593
 594 Da dette ikke helt var svar på det jeg lurte på, sendte jeg samme dag
 595 oppfølgerepost tilbake:
 596
 597 <p><blockquote>
 598 <p>[Gunn Helen Berg]
 599 <br>> Hei, beklager lang svartid, men det tok litt tid å finne ut hvem som
 600 <br>> kunne svare på dette.</p>
 601
 602 <p>Takk for svar.  Men det besvarte ikke helt det jeg spurte om.</p>
 603
 604 <p>> For selskaper som leverer h.264 til sluttbrukere på nett (f.eks NRKs
 605 <br>> nett- tv utgaver som bruker h.264) - og som leverer slike tjenester
 606 <br>> uten betaling fra forbrukere – er det heller ikke påkrevd noen
 607 <br>> patentavtale.
 608 <br>>
 609 <br>> http://www.businesswire.com/news/home/20100825006629/en/MPEG-LA%E2%80%99s-AVC-License-Charge-Royalties-Internet#.VWb2ws_774Y</p>
 610
 611 <p>Spørsmålet er ikke kun om MPEG LA krever patentavtale eller ikke
 612 (hvilket ikke helt besvares av pressemeldingen omtalt over, gitt at
 613 pressemeldingen kom i 2010, to år før MPEG LA ansvarlige for
 614 internasjonal lisensiering egen Ryan Rodriguez fortalte meg på epost
 615 at NRK trenger en lisens.</p>
 616
 617 <p>Det er uklart fra pressemeldingen hva "Internet Broadcast AVC
 618 Video" konkret betyr, men i følge en
 619 <a href="http://www.mpegla.com/main/programs/avc/Documents/avcweb.pdf">presentasjon
 620 fra MPEG LA med tema "AVC PAtent Portfoli License Briefing" datert
 621 2015-05-15</a> gjelder "Internet Broadcast AVC Video" kun kringkasting
 622 på Internet som ikke tilbyr valg av enkeltinnslag ("not
 623 title-by-title"), hvilket jo NRK gjør på sine nettsider.  I tillegg
 624 kringkaster jo NRK H.264-video også utenom Internet (RiksTV, kabel,
 625 satelitt), hvilket helt klart ikke er dekket av vilkårene omtalt i
 626 pressemeldingen.</p>
 627
 628 <p>Spørsmålet mitt er hvordan NRK kan bruke verktøy med bruksvilkår
 629 som krever avtale med MPEG LA for det NRK bruker dem til, når NRK ikke
 630 har avtale med MPEG LA.  Hvis jeg forsto spørsmålet riktig, så mener
 631 NRK at dere ikke trenger avtale med MPEG LA, men uten slik avtale kan
 632 dere vel ikke bruke hverken Apple Final Cut Studio, Adobe Premiere
 633 Pro, Avid eller Apples Final Cut Pro X for å redigere video før
 634 sending?</p>
 635
 636 <p>Mine konkrete spørsmål var altså:</p>
 637
 638 <ul>
 639
 640 <li>Hvis NRK har vurdert om det er behov for en patentavtale med MPEG LA
 641    slik det er krav om i programvarelisensene til blant annet Apple
 642    Final Cut Studio, Adobe Premiere Pro, Avid og Apples Final Cut Pro X,
 643    hva var utfallet av en slik vurdering? Kan jeg få kopi av vurderingen
 644    hvis den er gjort skriftlig?</li>
 645
 646 <li>Hvis NRK ikke har vurdert dette, har NRK planer om å vurdere behovet
 647    for patentavtale?</li>
 648
 649 <li>Hva slags saksnummer fikk min henvendelse i NRKs offentlige
 650    postjournal?  Jeg ser at postjournalen ikke er publisert for den
 651    aktuelle perioden ennå, så jeg fikk ikke sjekket selv.</li>
 652
 653 </ul>
 654 </blockquote></p>
 655
 656 <p>Det hjelper å ha funnet rette vedkommende i NRK, for denne gangen
 657 fikk jeg svar tilbake dagen etter (2015-06-10), fra Geir Børdalen i
 658 NRK:</p>
 659
 660 <p><blockquote>
 661 <p>Hei Petter Reinholdtsen</p>
 662
 663 <p>Jeg har sjekket saken med distribusjonssjef for tv, Arild Hellgren
 664 (som var teknologidirektør da bakkenettet ble satt opp). NRK v/
 665 Hellgren hadde møte med MPEG LA sammen med den europeiske
 666 kringkastingsunionen EBU før bakkenettet for TV ble satt opp
 667 (igangsatt høsten 2007). I dette møtet ble det avklart at NRK/EBU ikke
 668 trengte noen patentavtale for h.264 i forbindelse med oppsett av
 669 bakkenettet eller bruk av MPEG4 h.264 som kompresjonsalgoritme fordi
 670 tjenesten «in full»(nor: helt) var betalt av utsendelseselskapene og
 671 ikke av forbrukerne.</p>
 672
 673 <p><a href="http://www.nrk.no/oppdrag/digitalt-bakkenett-1.3214555">http://www.nrk.no/oppdrag/digitalt-bakkenett-1.3214555</a></p>
 674
 675 <p>Det er også klart slått fast at selskaper som leverer video basert
 676 på MPEG4 h.264 til sluttbrukere på nett, heller ikke påkrevd noen
 677 patentavtale – så lenge de leverer slike tjenester uten betaling fra
 678 sluttbrukere.</p>
 679
 680 <a href="http://www.businesswire.com/news/home/20100825006629/en/MPEG-LA%E2%80%99s-AVC-License-Charge-Royalties-Internet#.VWb2ws_774Y">http://www.businesswire.com/news/home/20100825006629/en/MPEG-LA%E2%80%99s-AVC-License-Charge-Royalties-Internet#.VWb2ws_774Y</a>
 681
 682 <p>“MPEG LA announced today that its AVC Patent Portfolio License will
 683 continue not to charge royalties for Internet Video that is free to
 684 end users (known as “Internet Broadcast AVC Video”) during the entire
 685 life of this License. MPEG LA previously announced it would not charge
 686 royalties for such video through December 31, 2015 (see
 687 <a href="http://www.mpegla.com/Lists/MPEG%20LA%20News%20List/Attachments/226/n-10-02-02.pdf">http://www.mpegla.com/Lists/MPEG%20LA%20News%20List/Attachments/226/n-10-02-02.pdf</a>),
 688 and today’s announcement makes clear that royalties will continue not
 689 to be charged for such video beyond that time. Products and services
 690 other than Internet Broadcast AVC Video continue to be
 691 royalty-bearing.”</p>
 692
 693 <p>Vi har derfor ikke noe behov for å vurdere noen patentavtale med
 694 MPEG LA.</p>
 695
 696 <p>Understreker for øvrig at NRK ikke er låst til MPEG4 – h.264 som
 697 utsendelsesformat – og at vi har brukt og bruker flere andre
 698 alternativer i våre tjenester. Ulike «devicer» har ofte behov for
 699 forskjellige løsninger – og NRK har forsøkt å levere med best mulig
 700 kvalitet /økonomi /stabilitet avhengig av
 701 plattform. Produksjonsformater i NRK spenner for øvrig over en rekke
 702 forskjellige formater – hvor MPEG4 bare er en av disse. Når NRK kjøper
 703 teknisk utstyr er betaling for kodekstøtte ofte en del av
 704 anskaffelsesprisen for denne maskinvaren (enten dette er spesialiserte
 705 enkodere eller forskjellige typer produksjonsutstyr).</p>
 706
 707 <p>Vennlig hilsen
 708 <br>Geir Børdalen</p>
 709
 710 <p>________________________________________
 711 <br>Geir Børdalen
 712 <br>Investeringsansvarlig NRK / Hovedprosjektleder - Origo
 713 <br>Avdeling for utvikling, innovasjon, investering og eiendom
 714 <br>NRK medietjenester
 715 <br>Sentralbord: +47 23 04 70 00
 716 <br>Post: NRK, AUTV (RBM5), Pb. 8500 Majorstuen, 0340 Oslo
 717 <br>nrk.no
 718 </blockquote></p>
 719
 720 <p>Et godt og grundig svar, som var informativt om hvordan NRK tenker
 721 rundt patentavtale med MPEG LA, men heller ikke helt besvarte det jeg
 722 lurte på, så jeg sendte epostoppfølging samme dag.</p>
 723
 724 <p><blockquote>
 725 <p>[Geir Børdalen]
 726 <br>> Hei Petter Reinholdtsen</p>
 727
 728 <p>Hei, og takk for raskt svar.  Er min henvendelse journalført slik
 729 at den dukker opp i NRKs postjournal?</p>
 730
 731 <p>Svaret ditt var meget nyttig, og jeg forstår ut fra det du skriver
 732 at avklaringen med MPEG LA rundt H.264-distribusjon via bakkenettet
 733 gjelder alle TV-kanaler i Norge.  Hvilke saksnummer fikk dokumenter
 734 som ble opprettet i forbindelse med det omtalte møtet NRK v/Hellgren
 735 og EBU hadde med MPEG LA (dvs. referater, avtaler, etc),
 736 f.eks. dokumentet der formuleringen "in full" som du omtaler
 737 finnes?<p>
 738
 739 <p>Men det er et par ting jeg fortsatt ikke forstår.  Det ene er
 740 hvorfor NRKs forståelse av hva "Internet Broadcast AVC Video" dekker
 741 ser ut til å avvike fra det som presenteres i
 742 <a href="http://www.mpegla.com/main/programs/avc/Documents/avcweb.pdf">lysark
 743 fra MPEG LA</a> i mai, der MPEG LA på lysark med overskriften
 744 "AVC/H.264 License Terms Participation Fees" og undertittel "Where
 745 remuneration is from other sources" skriver "Internet Broadcast AVC
 746 Video (not title-by-title, not subscription) – no royalty for life of
 747 the AVC Patent Portfolio License".</p>
 748
 749 <p>Her leser jeg MPEG LA dithen at det kun er kringkasting uten
 750 abonnement via Internet som er dekket at vilkårne omtalt i
 751 pressemeldingen, mens jeg forstår deg dithen at NRK mener NRKs
 752 nettsider som også har enkeltfilmer og innslag (som jeg forstår dekket
 753 av formuleringen "title-by-title") dekkes av "Internet Broadcast AVC
 754 Video" fra MPEG LA.  Hva baserer dere denne tolkningen på?  Jeg har
 755 ikke sett noe skriftlig fra MPEG LA som støtter NRKs tolkning, og
 756 lurer på om dere har andre kilder enn den pressemeldingen fra 5 år
 757 tilbake, der NRKS forståelse av hva "Internet Broadcast AVC Video"
 758 dekker er beskrevet?</p>
 759
 760 <p>Det andre er at eposten din ikke nevnte spørsmålet mitt om
 761 bruksvilkårene til videoredigeringsverktøyene som NRK bruker.  Disse
 762 har som tidligere nevnt krav om at de kun skal brukes til private og
 763 ikke-kommersielle formål med mindre en har avtale med MPEG LA, og uten
 764 avtale med MPEG LA kan det jo virke som om NRK bruker verktøyene i
 765 strid med bruksvilkårene.  Hva gjør at disse bruksvilkårene ikke
 766 gjelder for NRK?</p>
 767 </blockquote></p>
 768
 769 <p>Noen minutter senere får jeg foreløpig siste svar i
 770 føljetongen:</p>
 771
 772 <p><blockquote>
 773 <p>Hei igjen</p>
 774
 775 <p>Vårt dokumentarkiv har fått en kopi (journalføringsnr kan jeg
 776 dessverre ikke gi deg).<p>
 777
 778 <p>> Svaret ditt var meget nyttig, og jeg forstår ut fra det du
 779 <br>> skriver at avklaringen med MPEG LA rundt H.264-distribusjon via
 780 <br>> bakkenettet gjelder alle TV-kanaler i Norge.</p>
 781
 782 <p>Svar: Kan ikke svare for andre enn for NRK/EBU - og for bakkenettet
 783 i Norge er det kun NRK som er et lisensbasert selskap. Kan ikke gi noe
 784 svar på saksnr på dokumenter eller ytterligere informasjon da jeg selv
 785 ikke var del i dette.</p>
 786
 787 <p>> Men det er et par ting jeg fortsatt ikke forstår.  ...</p>
 788
 789 <p>Svar: Kan ikke gå ytterligere inn i dette fra min side og mitt
 790 fagfelt som er produksjon/publisering og systemstrukturene bak
 791 disse. For øvrig ligger det etter vår formening ingen begrensninger
 792 for NRK i mulighetene til publisering mht til kodek i
 793 produksjonssystemer. Som tidligere skrevet mener vi at NRK ikke
 794 trenger noen avtale med MPEG LA og støtter oss til det vi allerede har
 795 kommunisert i forrige epost.</p>
 796
 797 <p>Mvh
 798 <br>Geir Børdalen</p>
 799 </blockquote></p>
 800
 801 <p>Det syntes vanskelig å komme videre når NRK ikke ønsker å gå inn i
 802 problemstillingen rundt bruksvilkårene til videoredigeringsverktøyene
 803 NRK bruker, så jeg sendte takk for svarene og avsluttet utvekslingen
 804 så langt:</p>
 805
 806 <p><blockquote>
 807 <p>Tusen takk for rask respons, og oppklarende forklaring om hvordan
 808 NRK tenker rundt MPEG LA.</p>
 809
 810 <p>Jeg vil høre med NRK-arkivet for å se om de kan spore opp de
 811 omtalte dokumentene.  Jeg setter pris på om du kan dele titler, dato
 812 eller annen informasjon som kan gjøre det enklere for arkivet å finne
 813 dem.</p>
 814
 815 <p>Når det gjelder hvordan bruksvilkårene til
 816 videoredigeringsverktøyene skal tolkes, så skal jeg høre med MPEG LA
 817 og produsentene av verktøyene for å forsøke å få klarhet i hva de
 818 mener er rikgig rettstilstand.</p>
 819 </blockquote></p>
 820
 821 <p>Jeg ble litt klokere, men fortsatt er det uklart for meg hva som er
 822 grunnlaget til NRK for å se bort fra bruksvilkår i
 823 videoredigeringsprogramvare som krever MPEG LA-avtale til alt annet
 824 enn privat og ikke-kommersiell bruk.</p>
 825
 826       </div>
 827       <div class="tags">
 828
 829
 830         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/h264">h264</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
 831
 832
 833       </div>
 834     </div>
 835     <div class="padding"></div>
 836
 837     <div class="entry">
 838       <div class="title">
 839         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_vurderer_regjeringen_H_264_patentutfordringen_.html">Hvordan vurderer regjeringen H.264-patentutfordringen?</a>
 840       </div>
 841       <div class="date">
 842         16th November 2014
 843       </div>
 844       <div class="body">
 845         <p>For en stund tilbake spurte jeg Fornyingsdepartementet om hvilke
 846 juridiske vurderinger rundt patentproblemstillingen som var gjort da
 847 H.264 ble tatt inn i <a href="http://standard.difi.no/">statens
 848 referansekatalog over standarder</a>.  Stig Hornnes i FAD tipset meg
 849 om følgende som står i oppsumeringen til høringen om
 850 referansekatalogen versjon 2.0, som jeg siden ved hjelp av en
 851 innsynsforespørsel fikk tak i
 852 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile&do=get&target=kongelig-resolusjon.pdf">PDF-utgaven av</a>
 853 datert 2009-06-03 (saksnummer 200803291, saksbehandler Henrik
 854 Linnestad).</p>
 855
 856 <p>Der står det følgende om problemstillingen:</p>
 857
 858 <p><blockquote>
 859 <strong>4.4 Patentproblematikk</strong>
 860
 861 <p>NUUG og Opera ser det som særlig viktig at forslagene knyttet til
 862 lyd og video baserer seg på de royalty-frie standardene Vorbis, Theora
 863 og FLAC.</p>
 864
 865 <p>Kommentarene relaterer seg til at enkelte standarder er åpne, men
 866 inneholder tekniske prosedyrer som det i USA (og noen andre land som
 867 Japan) er gitt patentrettigheter til. I vårt tilfelle berører dette
 868 spesielt standardene Mp3 og H.264, selv om Politidirektoratet peker på
 869 at det muligens kan være tilsvarende problematikk også for Theora og
 870 Vorbis.  Dette medfører at det i USA kan kreves royalties for bruk av
 871 tekniske løsninger knyttet til standardene, et krav som også
 872 håndheves. Patenter kan imidlertid bare hevdes i de landene hvor
 873 patentet er gitt, så amerikanske patenter gjelder ikke andre steder
 874 enn USA.</p>
 875
 876 <p>Spesielt for utvikling av fri programvare er patenter
 877 problematisk. GPL, en "grunnleggende" lisens for distribusjon av fri
 878 programvare, avviser at programvare kan distribueres under denne
 879 lisensen hvis det inneholder referanser til patenterte rutiner som
 880 utløser krav om royalties. Det er imidlertid uproblematisk å
 881 distribuere fri programvareløsninger under GPL som benytter de
 882 aktuelle standardene innen eller mellom land som ikke anerkjenner
 883 patentene. Derfor finner vi også flere implementeringer av Mp3 og
 884 H.264 som er fri programvare, lisensiert under GPL.</p>
 885
 886 <p>I Norge og EU er patentlovgivningen langt mer restriktiv enn i USA,
 887 men det er også her mulig å få patentert metoder for løsning av et
 888 problem som relaterer seg til databehandling. Det er AIF bekjent ikke
 889 relevante patenter i EU eller Norge hva gjelder H.264 og Mp3, men
 890 muligheten for at det finnes patenter uten at det er gjort krav om
 891 royalties eller at det senere vil gis slike patenter kan ikke helt
 892 avvises.</p>
 893
 894 <p>AIF mener det er et behov for å gi offentlige virksomheter mulighet
 895 til å benytte antatt royaltyfrie åpne standarder som et likeverdig
 896 alternativ eller i tillegg til de markedsledende åpne standardene.</p>
 897
 898 </blockquote></p>
 899
 900 <p>Det ser dermed ikke ut til at de har vurdert patentspørsmålet i
 901 sammenheng med opphavsrettsvilkår slik de er formulert for f.eks.
 902 Apple Final Cut Pro, Adobe Premiere Pro, Avid og Sorenson-verktøyene,
 903 der det kreves brukstillatelse for patenter som ikke er gyldige i
 904 Norge for å bruke disse verktøyene til annet en personlig og ikke
 905 kommersiell aktivitet når det gjelder H.264-video.  Jeg må nok lete
 906 videre etter svar på det spørsmålet.</p>
 907
 908       </div>
 909       <div class="tags">
 910
 911
 912         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/h264">h264</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
 913
 914
 915       </div>
 916     </div>
 917     <div class="padding"></div>
 918
 919     <div class="entry">
 920       <div class="title">
 921         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Do_you_need_an_agreement_with_MPEG_LA_to_publish_and_broadcast_H_264_video_in_Norway_.html">Do you need an agreement with MPEG-LA to publish and broadcast H.264 video in Norway?</a>
 922       </div>
 923       <div class="date">
 924         25th August 2014
 925       </div>
 926       <div class="body">
 927         <p>Two years later, I am still not sure if it is legal here in Norway
 928 to use or publish a video in H.264 or MPEG4 format edited by the
 929 commercially licensed video editors, without limiting the use to
 930 create "personal" or "non-commercial" videos or get a license
 931 agreement with <a href="http://www.mpegla.com">MPEG LA</a>.  If one
 932 want to publish and broadcast video in a non-personal or commercial
 933 setting, it might be that those tools can not be used, or that video
 934 format can not be used, without breaking their copyright license.  I
 935 am not sure.
 936 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html">Back
 937 then</a>, I found that the copyright license terms for Adobe Premiere
 938 and Apple Final Cut Pro both specified that one could not use the
 939 program to produce anything else without a patent license from MPEG
 940 LA.  The issue is not limited to those two products, though.  Other
 941 much used products like those from Avid and Sorenson Media have terms
 942 of use are similar to those from Adobe and Apple.  The complicating
 943 factor making me unsure if those terms have effect in Norway or not is
 944 that the patents in question are not valid in Norway, but copyright
 945 licenses are.</p>
 946
 947 <p>These are the terms for Avid Artist Suite, according to their
 948 <a href="http://www.avid.com/US/about-avid/legal-notices/legal-enduserlicense2">published
 949 end user</a>
 950 <a href="http://www.avid.com/static/resources/common/documents/corporate/LICENSE.pdf">license
 951 text</a> (converted to lower case text for easier reading):</p>
 952
 953 <p><blockquote>
 954 <p>18.2. MPEG-4. MPEG-4 technology may be included with the
 955 software. MPEG LA, L.L.C. requires this notice: </p>
 956
 957 <p>This product is licensed under the MPEG-4 visual patent portfolio
 958 license for the personal and non-commercial use of a consumer for (i)
 959 encoding video in compliance with the MPEG-4 visual standard (“MPEG-4
 960 video”) and/or (ii) decoding MPEG-4 video that was encoded by a
 961 consumer engaged in a personal and non-commercial activity and/or was
 962 obtained from a video provider licensed by MPEG LA to provide MPEG-4
 963 video.  No license is granted or shall be implied for any other
 964 use. Additional information including that relating to promotional,
 965 internal and commercial uses and licensing may be obtained from MPEG
 966 LA, LLC.  See http://www.mpegla.com. This product is licensed under
 967 the MPEG-4 systems patent portfolio license for encoding in compliance
 968 with the MPEG-4 systems standard, except that an additional license
 969 and payment of royalties are necessary for encoding in connection with
 970 (i) data stored or replicated in physical media which is paid for on a
 971 title by title basis and/or (ii) data which is paid for on a title by
 972 title basis and is transmitted to an end user for permanent storage
 973 and/or use, such additional license may be obtained from MPEG LA,
 974 LLC. See http://www.mpegla.com for additional details.</p>
 975
 976 <p>18.3. H.264/AVC. H.264/AVC technology may be included with the
 977 software.  MPEG LA, L.L.C. requires this notice:</p>
 978
 979 <p>This product is licensed under the AVC patent portfolio license for
 980 the personal use of a consumer or other uses in which it does not
 981 receive remuneration to (i) encode video in compliance with the AVC
 982 standard (“AVC video”) and/or (ii) decode AVC video that was encoded
 983 by a consumer engaged in a personal activity and/or was obtained from
 984 a video provider licensed to provide AVC video. No license is granted
 985 or shall be implied for any other use. Additional information may be
 986 obtained from MPEG LA, L.L.C. See http://www.mpegla.com.</p>
 987 </blockquote></p>
 988
 989 <p>Note the requirement that the videos created can only be used for
 990 personal or non-commercial purposes.</p>
 991
 992 <p>The Sorenson Media software have
 993 <a href="http://www.sorensonmedia.com/terms/">similar terms</a>:</p>
 994
 995 <p><blockquote>
 996
 997 <p>With respect to a license from Sorenson pertaining to MPEG-4 Video
 998 Decoders and/or Encoders: Any such product is licensed under the
 999 MPEG-4 visual patent portfolio license for the personal and
1000 non-commercial use of a consumer for (i) encoding video in compliance
1001 with the MPEG-4 visual standard (“MPEG-4 video”) and/or (ii) decoding
1002 MPEG-4 video that was encoded by a consumer engaged in a personal and
1003 non-commercial activity and/or was obtained from a video provider
1004 licensed by MPEG LA to provide MPEG-4 video. No license is granted or
1005 shall be implied for any other use. Additional information including
1006 that relating to promotional, internal and commercial uses and
1007 licensing may be obtained from MPEG LA, LLC. See
1008 http://www.mpegla.com.</p>
1009
1010 <p>With respect to a license from Sorenson pertaining to MPEG-4
1011 Consumer Recorded Data Encoder, MPEG-4 Systems Internet Data Encoder,
1012 MPEG-4 Mobile Data Encoder, and/or MPEG-4 Unique Use Encoder: Any such
1013 product is licensed under the MPEG-4 systems patent portfolio license
1014 for encoding in compliance with the MPEG-4 systems standard, except
1015 that an additional license and payment of royalties are necessary for
1016 encoding in connection with (i) data stored or replicated in physical
1017 media which is paid for on a title by title basis and/or (ii) data
1018 which is paid for on a title by title basis and is transmitted to an
1019 end user for permanent storage and/or use. Such additional license may
1020 be obtained from MPEG LA, LLC. See http://www.mpegla.com for
1021 additional details.</p>
1022
1023 </blockquote></p>
1024
1025 <p>Some free software like
1026 <a href="https://handbrake.fr/">Handbrake</A> and
1027 <a href="http://ffmpeg.org/">FFMPEG</a> uses GPL/LGPL licenses and do
1028 not have any such terms included, so for those, there is no
1029 requirement to limit the use to personal and non-commercial.</p>
1030
1031       </div>
1032       <div class="tags">
1033
1034
1035         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/h264">h264</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
1036
1037
1038       </div>
1039     </div>
1040     <div class="padding"></div>
1041
1042     <div class="entry">
1043       <div class="title">
1044         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_godt_fungerer_Linux_klienter_mot_MS_Exchange_.html">Hvor godt fungerer Linux-klienter mot MS Exchange?</a>
1045       </div>
1046       <div class="date">
1047         26th November 2013
1048       </div>
1049       <div class="body">
1050         <p>Jeg
1051 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/_pent_m_te_p__onsdag_om_bruken_av_Microsoft_Exchange_ved_Universitetet_i_Oslo.html">skrev
1052 i juni om protestene</a> på planene til min arbeidsplass,
1053 <a href="http://www.uio.no/">Universitetet i Oslo</a>, om å gå bort fra
1054 fri programvare- og åpne standardløsninger for å håndtere epost,
1055 vekk fra IETF-standarden SIEVE for filtrering av epost og over til
1056 godseide spesifikasjoner og epostsystemet Microsoft Exchange.
1057 Protestene har fått litt ny omtale i media de siste dagene, i tillegg
1058 til de oppslagene som kom i mai.</p>
1059
1060 <ul>
1061
1062 <li>2013-11-26 <a href="http://www.version2.dk/artikel/gigantisk-outlook-konvertering-moeder-protester-paa-universitet-55147">Gigantisk Outlook-konvertering møder protester på universitet</a> - versjon2.dk</li>
1063
1064 <li>2013-11-25
1065   <a href="http://www.idg.no/computerworld/article279407.ece">Microsoft-protest
1066   på Universitetet</a> - Computerworld</li>
1067
1068 <li>2013-11-25
1069   <a href="http://www.uniforum.uio.no/nyheter/2013/11/uio-bor-bruke-apen-programvare.html">Kjemper
1070   mot innføring av Microsoft Exchange på UiO</a> - Uniforum</li>
1071
1072 <li>2013-11-25
1073   <a href="http://www.uniforum.uio.no/nyheter/2013/11/uio-utsetter-innforing-av-nytt-e-postsystem.html">Utsetter
1074   innføring av nytt e-postsystem</a> - Uniforum</li>
1075
1076 <li>2013-05-29
1077   <a href="http://universitas.no/nyhet/58462/forsvarer-nytt-it-system">Forsvarer
1078   nytt IT-system</a> - Universitas</li>
1079
1080 <li>2013-05-23
1081   <a href="http://www.uniforum.uio.no/nyheter/2013/05/uio-innforer-nytt-epost-og-kalendersystem.html">UiO
1082   innfører nytt epost- og kalenderverktøy</a> - Uniforum</li>
1083
1084 <li>2013-05-22
1085   <a href="http://universitas.no/nyhet/58424/protestgruppe-vil-stanse-it-system">Protestgruppe
1086   vil stanse IT-system</a> - Universitas</li>
1087
1088 <li>2013-05-15
1089   <a href="http://www.uniforum.uio.no/leserbrev/2013/uio-ma-ha-kontroll-over-sitt-eget-epostsystem.html">UiO
1090   må ha kontroll over sitt eget epostsystem</a> - Uniforum</li>
1091
1092 </ul>
1093
1094 <p>Prosjektledelsen har fortalt at dette skal fungere like godt for
1095 Linux-brukere som for brukere av Microsoft Windows og Apple MacOSX,
1096 men jeg lurer på hva slags erfaringer Linux-brukere i eksisterende
1097 miljøer som bruker MS Exchange har gjort.  Hvis du har slik erfaring
1098 hadet det vært veldig fint om du kan send et leserbrev til
1099 <a href="http://www.uniforum.uio.no/">Uniforum</a> og fortelle om hvor
1100 greit det er å bruke Exchange i kryss-platform-miljøer?  De jeg har
1101 snakket med sier en greit får lest e-posten sin hvis Exchange har
1102 slått på IMAP-funksjonalitet, men at kalender og møtebooking ikke
1103 fungerer godt for Linux-klienter. Jeg har ingen personlig erfaring å
1104 komme med, så jeg er nysgjerrig på hva andre kan dele av erfaringer
1105 med universitetet.</p>
1106
1107 <p>Mitt ankerpunkt mot å bytte ut fri programvare som fungerer godt
1108 med godseid programvare er at en mister kontroll over egen
1109 infrastruktur, låser seg inn i en løsning det vil bli dyrt å komme ut
1110 av, uten at en får funksjonalitet en ikke kunne skaffet seg med fri
1111 programvare, eventuelt videreutviklet med de pengene som brukes på
1112 overgangen til MS Exchange.  Personlig planlegger jeg å fortsette å
1113 laste ned all eposten min til lokal maskin for indeksering og lesing
1114 med <a href=="http://notmuchmail.org">notmuch</a>, så jeg håper jeg
1115 ikke blir veldig skadelidende av overgangen.</p>
1116
1117 <p><a href="http://dinis.linguateca.pt/Diana/ImotMSUiO.html">Underskriftslista
1118 for oss som er mot endringen</a>, som omtales i artiklene, er fortsatt
1119 åpen for de som vil signere på oppropet.  Akkurat nå er det 298
1120 personer som har signert.</p>
1121
1122       </div>
1123       <div class="tags">
1124
1125
1126         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
1127
1128
1129       </div>
1130     </div>
1131     <div class="padding"></div>
1132
1133     <div class="entry">
1134       <div class="title">
1135         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/_pent_m_te_p__onsdag_om_bruken_av_Microsoft_Exchange_ved_Universitetet_i_Oslo.html">Åpent møte på onsdag om bruken av Microsoft Exchange ved Universitetet i Oslo</a>
1136       </div>
1137       <div class="date">
1138          3rd June 2013
1139       </div>
1140       <div class="body">
1141         <p>Jeg jobber til daglig ved <a href="http://www.uio.no/">Universitetet
1142 i Oslo</a>, en institusjon som lenge har vektlagt verdien av åpne
1143 standarder og fri programvare.  Men noe har endret seg, og for en
1144 liten stund tilbake annonserte USIT at dagens fungerende e-postsystemet
1145 basert på fri programvare skulle byttes ut med Microsoft Exchange og
1146 at Microsoft Outlook skulle bli den best fungerende men antagelig ikke
1147 eneste støttede e-postklienten.  Annonseringen har ført til flere
1148 protester og <a href="http://folk.uio.no/dssantos/nooutlookatuio/">en
1149 underskriftskampanje</a>, initiert av Diana Santos, der så langt 253
1150 personer har signert.  Prosjektet
1151 <a href="http://www.usit.uio.no/prosjekter/nike/">NIKE (Ny integrert
1152 kalender/e-post)</a> ble initiert for å se på mulige løsninger med
1153 utgangspunkt i at en kombinert epost/kalenderløsning var påkrevd, og
1154 prosjektet
1155 <a href="http://www.usit.uio.no/prosjekter/nike-implementasjon/">NIKE-implementasjon</a>
1156 er igang med å rulle ut MS Exchange ved Universitetet i Oslo.</p>
1157
1158 <p>For kun kort tid siden ble det annonsert at det blir et åpent møte
1159 med ledelsen hos universitetet i Oslo med disse planene som tema:</p>
1160
1161 <p>Tid: <strong>Onsdag 2013-06-05 kl. 10:00</strong>
1162 <br>Sted: <strong>9. etasje i Lucy Smiths hus (admin-bygget)</strong></p>
1163
1164 <p> Det kan være en god plass å stille opp hvis en som meg ikke tror
1165 valget av Microsoft Exchange som sentral epostinfrastruktur er et
1166 heldig valg for Norges ledende forskningsuniversitet, men at en er mer
1167 tjent med å selv
1168 <a href="http://nuug.no/dokumenter/kronikk-friprog-itsikkerhet.shtml">beholde
1169 kontrollen over egen infrastruktur</a>.</p>
1170
1171 <p>Saken har ført til endel presseoppslag så langt.  Her er de jeg har
1172 fått med meg:</p>
1173
1174 <ul>
1175
1176 <li>2013-05-29
1177   <a href="http://universitas.no/nyhet/58462/forsvarer-nytt-it-system">Forsvarer
1178   nytt IT-system</a> - Universitas</li>
1179
1180 <li>2013-05-23
1181   <a href="http://www.uniforum.uio.no/nyheter/2013/05/uio-innforer-nytt-epost-og-kalendersystem.html">UiO
1182   innfører nytt epost- og kalenderverktøy</a> - Uniforum</li>
1183
1184
1185 <li>2013-05-22
1186   <a href="http://universitas.no/nyhet/58424/protestgruppe-vil-stanse-it-system">Protestgruppe
1187   vil stanse IT-system</a> - Universitas</li>
1188
1189
1190 <li>2013-05-15
1191   <a href="http://www.uniforum.uio.no/leserbrev/2013/uio-ma-ha-kontroll-over-sitt-eget-epostsystem.html">UiO
1192   må ha kontroll over sitt eget epostsystem</a> - Uniforum</li>
1193
1194 </ul>
1195
1196
1197
1198       </div>
1199       <div class="tags">
1200
1201
1202         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
1203
1204
1205       </div>
1206     </div>
1207     <div class="padding"></div>
1208
1209     <div class="entry">
1210       <div class="title">
1211         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_innsyn_i_bakgrunnen_for_fjerning_av_ODF_fra_statens_standardkatalog.html">Mer innsyn i bakgrunnen for fjerning av ODF fra statens standardkatalog</a>
1212       </div>
1213       <div class="date">
1214          9th April 2013
1215       </div>
1216       <div class="body">
1217         <p>For cirka en måned siden
1218 <ahref="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjeringen__Fornyingsdepartementet_og_DIFI_g_r_inn_for___fjerne_ODF_som_obligatorisk_standard_i_det_offentlige.html">ba
1219 jeg om begrunnelse på nektet innsyn i dokumenter</a> om
1220 standardkatalogen fra Fornyingsdepartementet.  I dag fikk jeg svar fra
1221 Fornyingsdepartementet, og tilgang til dokumentene.  Jeg fikk både
1222 innsyn i vedlegg sendt fra DIFI, og også innsyn i et notat brukt
1223 internt i Fornyingsdepartementet:</p>
1224
1225 <ul>
1226
1227 <li><a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-Fornyingsdepartementet/sak-2012-2168/Oppsummering%20av%20h%f8ringen%20om%20endringer%20i%20forskrift%20om%20IT-standarder.pdf">Epost fra DIFI til Fornyingsdepartementet, datert 2012-11-23</a></li>
1228
1229 <li><a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-Fornyingsdepartementet/sak-2012-2168/Oppsummering%20og%20anbefaling%20etter%20h%f8ring.pdf">vedlegg 1, Oppsummering og anbefalinger etter høring av endringer i forskrift om IT-standarer i offentlig forvaltning, datert 2012-11-23</a></li>
1230
1231 <li><a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-Fornyingsdepartementet/sak-2012-2168/Vedlegg%20Om%20h%f8ringe.docx%20(L)(898066).pdf">Notat fra avdeling for IKT og fornying til statsråd i Fornyingsdepartementet om høringen, datert 2013-01-03</a></li>
1232
1233 </ul>
1234
1235 <p>Det bør nevnes at da jeg ble nektet innsyn hos mottaker
1236 Fornyingsdepartementet på høringsoppsummeringen som DIFI hadde sendt
1237 ut, spurte jeg DIFI om innsyn i stedet.  Det fikk jeg i løpet av et
1238 par dager.  Moralen er at hvis ikke mottaker ikke vil gi innsyn, spør
1239 avsender i stedet.  Kanskje de har forskjellig forståelse av hva som
1240 bør holdes skjult for folket.  Her er de tilsvarende dokumentene jeg
1241 fikk innsyn i fra DIFI:</p>
1242
1243 <ul>
1244
1245 <li><a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-DIFI/Epostforsendelse.pdf">Epost fra DIFI til Fornyingsdepartementet, datert 2012-11-23</a></li>
1246
1247 <li><a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-DIFI/Vedlegg%201,%20Oppsummering%20av%20h%f8ring%20om%20endringer%20i%20forskrift%20om%20IT-standarder.pdf">vedlegg 1, Oppsummering og anbefalinger etter høring av endringer i forskrift om IT-standarer i offentlig forvaltning, datert 2012-11-23</a></li>
1248
1249 <li><a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-DIFI/Vedlegg%202,%20Forslag%20til%20endringsforskrift.pdf">Vedlegg 2, Forslag til endringsforskrift, udatert</a></li>
1250
1251 <li><a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-DIFI/Vedlegg%203%20Forskrift%20om%20IT-standarder%20i%20offentlig%20forvaltning.pdf">Vedlegg 3, Forskrift om IT-standarder i offentlig forvaltning, udatert</a></li>
1252
1253 </ul>
1254
1255 <p>Det jeg synes er mest interessant er endel av aktørene som
1256 protesterte på fjerningen (Kartverket, Drammen kommune), og hvordan
1257 høringsoppsummeringen ikke tar stilling til effekten av å fjerne ODF
1258 fra katalogen.</p>
1259
1260       </div>
1261       <div class="tags">
1262
1263
1264         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
1265
1266
1267       </div>
1268     </div>
1269     <div class="padding"></div>
1270
1271     <div class="entry">
1272       <div class="title">
1273         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjeringen__FAD_og_DIFI_g_r_inn_for___fjerne_ODF_som_obligatorisk_standard_i_det_offentlige.html">Regjeringen, FAD og DIFI går inn for å fjerne ODF som obligatorisk standard i det offentlige</a>
1274       </div>
1275       <div class="date">
1276         18th March 2013
1277       </div>
1278       <div class="body">
1279         <p>I
1280 <a href="http://standard.difi.no/hoyring/forslag-om-endring-av-forskrift-om-it-standarder-i-offentlig-forvaltning">siste
1281 høring</a> om
1282 <a href="http://standard.difi.no/forvaltningsstandarder">referansekatalogen
1283 for IT-standarder i offentlig sektor</a>, med høringsfrist 2012-09-30
1284 (DIFI-sak 2012/498), ble det foreslått å fjerne ODF som obligatorisk
1285 standard når en publiserte dokumenter som skulle kunne redigeres
1286 videre av mottaker.  NUUG og andre protesterte på forslaget, som er et
1287 langt steg tilbake når det gjelder å sikre like rettigheter for alle
1288 når en kommuniserer med det offentlige.  For noen dager siden ble jeg
1289 oppmerksom på at Direktoratet for forvaltning og IKT (DIFI) og
1290 Fornyings-,administrasjons- og kirkedepartementet (FAD) har
1291 konkludert, og oversendt forslag til regjeringen i saken. FADs
1292 dokument
1293 <a href="http://www.oep.no/search/result.html?period=none&descType=both&caseNumber=2012%2F2168&senderType=both&documentType=all&list2=94&searchType=advanced&Search=S%C3%B8k+i+journaler">2012/2168</a>-8,
1294 «Utkast til endring av standardiseringsforskriften» datert 2013-02-06
1295 har følgende triste oppsummering fra høringen i saken:</p>
1296
1297 <p><blockquote>
1298 Det kom noen innvendinger på forslaget om å fjerne ODF som
1299 obligatorisk standard for redigerbare dokumenter. Innvendingene har
1300 ikke blitt ilagt avgjørende vekt.
1301 </blockquote></p>
1302
1303 <p>Ved å fjerne ODF som obligatorisk format ved publisering av
1304 redigerbare dokumenter setter en Norge tiår tilbake.  Det som vil skje
1305 er at offentlige etater går tilbake til kun å publisere dokumenter på
1306 et av de mange formatene til Microsoft Office, og alle som ikke
1307 aksepterer bruksvilkårene til Microsoft eller ikke har råd til å bruke
1308 penger på å få tilgang til Microsoft Office må igjen basere seg på
1309 verktøy fra utviklerne som er avhengig av å reversutvikle disse
1310 formatene.  I og med at ISO-spesifikasjonen for OOXML ikke komplett og
1311 korrekt spesifiserer formatene til MS Office (men er nyttige å titte i
1312 når en reversutvikler), er en tilbake til en situasjon der en ikke har
1313 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html">en
1314 fri og åpen standard</a> å forholde seg til, men i stedet må springe
1315 etter Microsoft.  Alle andre leverandører enn Microsoft vil dermed ha
1316 en seriøs ulempe.  Det er som å fjerne krav om bruk av meter som
1317 måleenhet, og heretter aksepterer alle måleenheter som like gyldige,
1318 når en vet at den mest brukte enheten vil være armlengden til Steve
1319 Ballmer slik Microsoft måler den.</p>
1320
1321 <p>Jeg er ikke sikker på om forslaget er vedtatt av regjeringen ennå.
1322 Kristian Bergem hos DIFI nevnte på et møte forrige tirsdag at han
1323 trodde det var vedtatt i statsråd 8. mars, men jeg har ikke klart å
1324 finne en skriftlig kilde på regjeringen.no som bekrefter dette.
1325 Kanskje det ennå ikke er for sent...</p>
1326
1327 <p>Jeg ba i forrige uke om innsyn i dokument 6, 7 og 8 i FAD-saken, og
1328 har i dag fått innsyn i dokument 7 og 8.  Ble nektet innsyn i
1329 dokumentet med tittelen «Oppsummering av høring om endringer i
1330 forskrift om IT-standarder i offentlig forvaltning» med hjemmel i
1331 off. lovens §15.1, så det er vanskelig å vite hvordan argumentene fra
1332 høringen ble mottatt og forstått av saksbehandleren hos DIFI.  Lurer
1333 på hvordan jeg kan klage på at jeg ikke fikk se oppsummeringen.  Fikk
1334 tre PDFer tilsendt fra FAD,
1335 <a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-FAD/sak-2012-2168/20130115%20Notat%20FAD%20-%20EHF.pdf%20(L)(889185).pdf">Endring av underversjon i EHF</a>,
1336 <a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-FAD/sak-2012-2168/Bakgrunnsnotat%20knyttet%20til%20versjon%20av%20EHF%20standarden%20i%20Forskrift%20om%20IT-standarder%20i%20offentlig%20sektor.pdf">Bakgrunnsnotat knyttet til versjon av EHF standarden i Forskrift om IT-standarder i offentlig sektor</a> og
1337 <a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-FAD/sak-2012-2168/Utkast%20Kongelig%20resolusjon.docx%20(L)(898064).pdf">Utkast til endring av standardiseringsforskriften</a>, hvis du vil ta en titt.</p>
1338
1339       </div>
1340       <div class="tags">
1341
1342
1343         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
1344
1345
1346       </div>
1347     </div>
1348     <div class="padding"></div>
1349
1350     <div class="entry">
1351       <div class="title">
1352         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/_Electronic__paper_invoices___using_vCard_in_a_QR_code.html">"Electronic" paper invoices - using vCard in a QR code</a>
1353       </div>
1354       <div class="date">
1355         12th February 2013
1356       </div>
1357       <div class="body">
1358         <p>Here in Norway, electronic invoices are spreading, and the
1359 <a href="http://www.anskaffelser.no/e-handel/faktura">solution promoted
1360 by the Norwegian government</a> require that invoices are sent through
1361 one of the approved facilitators, and it is not possible to send
1362 electronic invoices without an agreement with one of these
1363 facilitators.  This seem like a needless limitation to be able to
1364 transfer invoice information between buyers and sellers.  My preferred
1365 solution would be to just transfer the invoice information directly
1366 between seller and buyer, for example using SMTP, or some HTTP based
1367 protocol like REST or SOAP.  But this might also be overkill, as the
1368 "electronic" information can be transferred using paper invoices too,
1369 using a simple bar code.  My bar code encoding of choice would be QR
1370 codes, as this encoding can be read by any smart phone out there.  The
1371 content of the code could be anything, but I would go with
1372 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/VCard">the vCard format</a>, as
1373 it too is supported by a lot of computer equipment these days.</p>
1374
1375 <p>The vCard format support extentions, and the invoice specific
1376 information can be included using such extentions.  For example an
1377 invoice from SLX Debian Labs (picked because we
1378 <a href="http://www.linuxiskolen.no/slxdebianlabs/donations.html">ask
1379 for donations to the Debian Edu project</a> and thus have bank account
1380 information publicly available) for NOK 1000.00 could have these extra
1381 fields:</p>
1382
1383 <p><pre>
1384 X-INVOICE-NUMBER:1
1385 X-INVOICE-AMOUNT:NOK1000.00
1386 X-INVOICE-KID:123412341234
1387 X-INVOICE-MSG:Donation to Debian Edu
1388 X-BANK-ACCOUNT-NUMBER:16040884339
1389 X-BANK-IBAN-NUMBER:NO8516040884339
1390 X-BANK-SWIFT-NUMBER:DNBANOKKXXX
1391 </pre></p>
1392
1393 <p>The X-BANK-ACCOUNT-NUMBER field was proposed in a stackoverflow
1394 answer regarding
1395 <a href="http://stackoverflow.com/questions/10045664/storing-bank-account-in-vcard-file">how
1396 to put bank account information into a vCard</a>.  For payments in
1397 Norway, either X-INVOICE-KID (payment ID) or X-INVOICE-MSG could be
1398 used to pass on information to the seller when paying the invoice.</p>
1399
1400 <p>The complete vCard could look like this:</p>
1401
1402 <p><pre>
1403 BEGIN:VCARD
1404 VERSION:2.1
1405 ORG:SLX Debian Labs Foundation
1406 ADR;WORK:;;Gunnar Schjelderups vei 29D;OSLO;;0485;Norway
1407 URL;WORK:http://www.linuxiskolen.no/slxdebianlabs/
1408 EMAIL;PREF;INTERNET:sdl-styret@rt.nuug.no
1409 REV:20130212T095000Z
1410 X-INVOICE-NUMBER:1
1411 X-INVOICE-AMOUNT:NOK1000.00
1412 X-INVOICE-MSG:Donation to Debian Edu
1413 X-BANK-ACCOUNT-NUMBER:16040884339
1414 X-BANK-IBAN-NUMBER:NO8516040884339
1415 X-BANK-SWIFT-NUMBER:DNBANOKKXXX
1416 END:VCARD
1417 </pre></p>
1418
1419 <p>The resulting QR code created using
1420 <a href="http://fukuchi.org/works/qrencode/">qrencode</a> would look
1421 like this, and should be readable (and thus checkable) by any smart
1422 phone, or for example the <a href="http://zbar.sourceforge.net/">zbar
1423 bar code reader</a> and feed right into the approval and accounting
1424 system.</p>
1425
1426 <p><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2013-02-12-qr-invoice.png"></p>
1427
1428 <p>The extension fields will most likely not show up in any normal
1429 vCard reader, so those parts would have to go directly into a system
1430 handling invoices.  I am a bit unsure how vCards without name parts
1431 are handled, but a simple test indicate that this work just fine.</p>
1432
1433 <p><strong>Update 2013-02-12 11:30</strong>: Added KID to the proposal
1434 based on feedback from Sturle Sunde.</p>
1435
1436       </div>
1437       <div class="tags">
1438
1439
1440         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
1441
1442
1443       </div>
1444     </div>
1445     <div class="padding"></div>
1446
1447     <div class="entry">
1448       <div class="title">
1449         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/12_years_of_outages___summarised_by_Stuart_Kendrick.html">12 years of outages - summarised by Stuart Kendrick</a>
1450       </div>
1451       <div class="date">
1452         26th October 2012
1453       </div>
1454       <div class="body">
1455         <p>I work at the <a href="http://www.uio.no/">University of Oslo</a>
1456 looking after the computers, mostly on the unix side, but in general
1457 all over the place.  I am also a member (and currently leader) of
1458 <a href="http://www.nuug.no/">the NUUG association</a>, which in turn
1459 make me a member of <a href="http://www.usenix.org/">USENIX</a>.  NUUG
1460 is an member organisation for us in Norway interested in free
1461 software, open standards and unix like operating systems, and USENIX
1462 is a US based member organisation with similar targets.  And thanks to
1463 these memberships, I get all issues of the great USENIX magazine
1464 <a href="https://www.usenix.org/publications/login">;login:</a> in the
1465 mail several times a year.  The magazine is great, and I read most of
1466 it every time.</p>
1467
1468 <p>In the last issue of the USENIX magazine ;login:, there is an
1469 article by <a href="http://www.skendric.com/">Stuart Kendrick</a> from
1470 Fred Hutchinson Cancer Research Center titled
1471 "<a href="https://www.usenix.org/publications/login/october-2012-volume-37-number-5/what-takes-us-down">What
1472 Takes Us Down</a>" (longer version also
1473 <a href="http://www.skendric.com/problem/incident-analysis/2012-06-30/What-Takes-Us-Down.pdf">available
1474 from his own site</a>), where he report what he found when he
1475 processed the outage reports (both planned and unplanned) from the
1476 last twelve years and classified them according to cause, time of day,
1477 etc etc.  The article is a good read to get some empirical data on
1478 what kind of problems affect a data centre, but what really inspired
1479 me was the kind of reporting they had put in place since 2000.<p>
1480
1481 <p>The centre set up a mailing list, and started to send fairly
1482 standardised messages to this list when a outage was planned or when
1483 it already occurred, to announce the plan and get feedback on the
1484 assumtions on scope and user impact.  Here is the two example from the
1485 article: First the unplanned outage:
1486
1487 <blockquote><pre>
1488 Subject:     Exchange 2003 Cluster Issues
1489 Severity:    Critical (Unplanned)
1490 Start:       Monday, May 7, 2012, 11:58
1491 End:         Monday, May 7, 2012, 12:38
1492 Duration:    40 minutes
1493 Scope:       Exchange 2003
1494 Description: The HTTPS service on the Exchange cluster crashed, triggering
1495              a cluster failover.
1496
1497 User Impact: During this period, all Exchange users were unable to
1498              access e-mail. Zimbra users were unaffected.
1499 Technician:  [xxx]
1500 </pre></blockquote>
1501
1502 Next the planned outage:
1503
1504 <blockquote><pre>
1505 Subject:     H Building Switch Upgrades
1506 Severity:    Major (Planned)
1507 Start:       Saturday, June 16, 2012, 06:00
1508 End:         Saturday, June 16, 2012, 16:00
1509 Duration:    10 hours
1510 Scope:       H2 Transport
1511 Description: Currently, Catalyst 4006s provide 10/100 Ethernet to end-
1512              stations. We will replace these with newer Catalyst
1513              4510s.
1514 User Impact: All users on H2 will be isolated from the network during
1515              this work. Afterward, they will have gigabit
1516              connectivity.
1517 Technician:  [xxx]
1518 </pre></blockquote>
1519
1520 <p>He notes in his article that the date formats and other fields have
1521 been a bit too free form to make it easy to automatically process them
1522 into a database for further analysis, and I would have used ISO 8601
1523 dates myself to make it easier to process (in other words I would ask
1524 people to write '2012-06-16 06:00 +0000' instead of the start time
1525 format listed above).  There are also other issues with the format
1526 that could be improved, read the article for the details.</p>
1527
1528 <p>I find the idea of standardising outage messages seem to be such a
1529 good idea that I would like to get it implemented here at the
1530 university too.  We do register
1531 <a href="http://www.uio.no/tjenester/it/aktuelt/planlagte-tjenesteavbrudd/">planned
1532 changes and outages in a calendar</a>, and report the to a mailing
1533 list, but we do not do so in a structured format and there is not a
1534 report to the same location for unplanned outages.  Perhaps something
1535 for other sites to consider too?</p>
1536
1537       </div>
1538       <div class="tags">
1539
1540
1541         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/usenix">usenix</a>.
1542
1543
1544       </div>
1545     </div>
1546     <div class="padding"></div>
1547
1548     <div class="entry">
1549       <div class="title">
1550         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_h_ringsuttalelse_til_DIFIs_forslag_om___kaste_ut_ODF_fra_statens_standardkatalog.html">NUUGs høringsuttalelse til DIFIs forslag om å kaste ut ODF fra statens standardkatalog</a>
1551       </div>
1552       <div class="date">
1553          1st October 2012
1554       </div>
1555       <div class="body">
1556         <p>Som jeg
1557 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html">skrev
1558 i juni</a> har DIFI foreslått å fjerne krav om å bruke ODF til
1559 utveksling av redigerbare dokumenter med det offentlige, og
1560 derigjennom tvinge innbyggerne til å forholde seg til formatene til MS
1561 Office når en kommuniserer med det offentlige.</p>
1562
1563 <p>I går kveld fikk vi i <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>
1564 fullført vår høringsuttalelse og sendt den inn til DIFI.  Du finner
1565 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/201209-forskrift-standardkatalog">uttalelsen
1566 på wikien</a>.  Ta en titt.  Fristen for å sende inn uttalelse var i
1567 går søndag, men en får kanskje sitt innspill med hvis en sender i
1568 dag.</p>
1569
1570       </div>
1571       <div class="tags">
1572
1573
1574         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
1575
1576
1577       </div>
1578     </div>
1579     <div class="padding"></div>
1580
1581     <div class="entry">
1582       <div class="title">
1583         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Free_software_forced_Microsoft_to_open_Office__and_don_t_forget_Officeshots_.html">Free software forced Microsoft to open Office (and don't forget Officeshots)</a>
1584       </div>
1585       <div class="date">
1586         23rd August 2012
1587       </div>
1588       <div class="body">
1589         <p>I came across a great comment from Simon Phipps today, about how
1590 <a href="http://www.infoworld.com/d/open-source-software/how-microsoft-was-forced-open-office-200233">Microsoft
1591 have been forced to open Office</a>, and it made me remember and
1592 revisit the great site
1593 <a href="http://www.officeshots.org/">officeshots</a> which allow you
1594 to check out how different programs present the ODF file format.  I
1595 recommend both to those of my readers interested in ODF. :)</p>
1596
1597       </div>
1598       <div class="tags">
1599
1600
1601         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
1602
1603
1604       </div>
1605     </div>
1606     <div class="padding"></div>
1607
1608     <div class="entry">
1609       <div class="title">
1610         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/OOXML_og_standardisering.html">OOXML og standardisering</a>
1611       </div>
1612       <div class="date">
1613         25th July 2012
1614       </div>
1615       <div class="body">
1616         <p>DIFI har
1617 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html">en
1618 høring gående</a> om ny versjon av statens standardkatalog, med frist
1619 2012-09-30, der det foreslås å fjerne ODF fra katalogen og ta inn ISO
1620 OOXML.  I den anledning minnes jeg
1621 <a href="http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Refkat_v2.pdf">notatet
1622 FAD skrev</a> da versjon 2 av standardkatalogen var under
1623 utarbeidelse, da FAD og DIFI fortsatt forsto poenget med og verdien av
1624 frie og åpne standarder.</p>
1625
1626 <p>Det er mange som tror at OOXML er ett spesifikt format, men det
1627 brukes ofte som fellesbetegnelse for både formatet spesifisert av
1628 ECMA, ISO, og formatet produsert av Microsoft Office (aka docx), som
1629 dessverre ikke er det samme formatet.  Fra en av de som implementerte
1630 støtte for docx-formatet i KDE fikk jeg høre at ISO-spesifikasjonen
1631 var en nyttig referanse, men at det var mange avvik som gjorde at en
1632 ikke kunne gå ut ifra at Microsoft Office produserte dokumenter i
1633 henhold til ISO-spesifikasjonen.</p>
1634
1635 <p>ISOs OOXML-spesifikasjon har (eller hadde, usikker på om
1636 kommentaren er oppdatert) i følge
1637 <a href="http://surguy.net/articles/ooxml-validation-and-technical-review.xml">Inigo
1638 Surguy</a> feil i mer enn 10% av eksemplene, noe som i tillegg gjør
1639 det vanskelig å bruke spesifikasjonen til å implementere støtte for
1640 ISO OOXML.  Jeg har ingen erfaring med å validere OOXML-dokumenter
1641 selv, men ser at
1642 <a href="http://www.microsoft.com/en-us/download/details.aspx?id=5124">Microsoft
1643 har laget en validator</a> som jeg ikke kan teste da den kun er
1644 tilgjengelig på MS Windows.  Finner også en annen kalt
1645 <a href="http://code.google.com/p/officeotron/">Office-O-Tron</A> som
1646 er oppdatert i fjor.  Lurer på om de validerer at dokumenter er i
1647 formatet til Microsoft office, eller om de validerer at de er i
1648 henhold til formatene spesifisert av ECMA og ISO. Det hadde også vært
1649 interessant å se om docx-dokumentene publisert av det offentlige er
1650 gyldige ISO OOXML-dokumenter.</p>
1651
1652       </div>
1653       <div class="tags">
1654
1655
1656         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
1657
1658
1659       </div>
1660     </div>
1661     <div class="padding"></div>
1662
1663     <div class="entry">
1664       <div class="title">
1665         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_oppf_lging_fra_MPEG_LA_om_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html">Mer oppfølging fra MPEG-LA om avtale med dem for å kringkaste og publisere H.264-video</a>
1666       </div>
1667       <div class="date">
1668          5th July 2012
1669       </div>
1670       <div class="body">
1671         <p>I føljetongen om H.264
1672 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/MPEG_LA_mener_NRK_m__ha_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html">forlot
1673 jeg leserne i undring</a> om hvor pakken fra MPEG-LA tok veien, og om
1674 hvilke selskaper i Norge som har avtale med MPEG-LA.  Da Ryan hos
1675 MPEG-LA dro på ferie sendte jeg min melding videre til hans kollega,
1676 og dagen etter fikk jeg følgende svar derfra:</p>
1677
1678 <p><blockquote>
1679 <p>Date: Fri, 29 Jun 2012 18:32:34 +0000
1680 <br>From: Sidney Wolf &lt;SWolf (at) mpegla.com&gt;
1681 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
1682 <br>Cc: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt;
1683 <br>Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
1684
1685 <p>Dear Mr. Reinholdtsen,</p>
1686
1687 <p>Thank you for your message. As you know, Ryan is currently our of the
1688 office, so it will be my pleasure to assist you.</p>
1689
1690 <p>Per your request, attached please find an electronic copy of the
1691 AVC Patent Portfolio License. Please note that the electronic copy of
1692 the License is provided as a convenience and for informational
1693 purposes only. When concluding the Licenses, only the hard copies
1694 provided by MPEG LA may be used.</p>
1695
1696 <p>To your question, MPEG LA lists our Licensees on our website
1697 according to each program.  The lists are in alphabetical order, so it
1698 is very easy to search.</p>
1699
1700 <p>I hope that this was helpful. If we can be of additional
1701 assistance, please let me know.</p>
1702
1703 <p>Kind regards,</p>
1704
1705 <p>Sidney A. Wolf
1706 <br>Manager, Global Licensing
1707 <br>MPEG LA</p>
1708 </blockquote></p>
1709
1710 <p>Selv om et epostvedlegg er nyttig for mottakeren, så håpet jeg å få
1711 et dokument jeg kunne dele med alle leserne av bloggen min, og ikke et
1712 som må deles på individuell basis.  Opphavsretten krever godkjenning
1713 fra rettighetsinnehaver før en kan gjøre slikt, så dermed fulgte jeg
1714 opp med et spørsmål om dette var greit.</p>
1715
1716 <p><blockquote>
1717 <p>Date: Wed, 4 Jul 2012 20:25:06 +0200
1718 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
1719 <br>To: Sidney Wolf &lt;SWolf (at) mpegla.com&gt;
1720 <br>Cc: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt;
1721 <br>Subject: Re: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
1722
1723 <p>Thank you for your reply.</p>
1724
1725 <p>[Sidney Wolf]
1726 <br>&gt; Per your request, attached please find an electronic copy of the AVC
1727 <br>&gt; Patent Portfolio License. Please note that the electronic copy of
1728 <br>&gt; the License is provided as a convenience and for informational
1729 <br>&gt; purposes only. When concluding the Licenses, only the hard copies
1730 <br>&gt; provided by MPEG LA may be used.</p>
1731
1732 <p>This is useful for me to learn, but the reason I asked for the
1733 Internet address of the licensing document was to ensure I could
1734 publish a link to it when I discuss the topic of H.264 licensing here
1735 in Norway, and allow others to verify my observations.  I can not do
1736 the same with an email attachment.  Thus I would like to ask you if it
1737 is OK with MPEG LA that I publish this document on the Internet for
1738 others to read?</p>
1739
1740 <p>&gt; To your question, MPEG LA lists our Licensees on our website
1741 <br>&gt; according to each program. The lists are in alphabetical order, so
1742 <br>&gt; it is very easy to search.</p>
1743
1744 <p>I am afraid this do not help me locate Norwegian companies in the
1745 list of Licensees.  I do not know the name of all companies and
1746 organisations in Norway, and thus do not know how to locate the
1747 Norwegian ones on that list.</p>
1748
1749 <p>&gt; I hope that this was helpful. If we can be of additional assistance,
1750 <br>&gt; please let me know.</p>
1751
1752 <p>Absoutely helpful to learn more about how MPEG LA handle licensing.</p>
1753
1754 <p>--
1755 <br>Happy hacking
1756 <br>Petter Reinholdtsen</p>
1757 </blockquote></p>
1758
1759 <p>Jeg håpet også at det skulle være mulig å få vite hvilke av de
1760 mange hundre som har avtale med MPEG-LA om bruk av H.264 som holdt til
1761 i Norge.  Begge mine håp falt i grus med svaret fra MPEG-LA.
1762
1763 <p><blockquote>
1764 <p>Date: Thu, 5 Jul 2012 17:42:39 +0000
1765 <br>From: Sidney Wolf &lt;SWolf (at) mpegla.com&gt;
1766 <br>To: 'Petter Reinholdtsen' &lt;pere (at) hungry.com&gt;
1767 <br>Cc: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt;
1768 <br>Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
1769
1770 <p>Dear Mr. Reinholdtsen,</p>
1771
1772 <p>Thank you for your reply.</p>
1773
1774 <p>We appreciate the additional explanation you have provided and for
1775 asking our permission to publish the electronic copy of the License in
1776 advance of doing so.  Typically, MPEG LA prefers to distribute the
1777 electronic copies of our Licenses to interested parties. Therefore,
1778 please feel free to send interested parties to the AVC portion of our
1779 website, http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Intro.aspx for
1780 their further reference.</p>
1781
1782 <p>As previously mentioned, MPEG LA maintains a list of Licensees in good
1783 standing on our website according to each program. Due to the large
1784 volume of Licensees, it would be administratively impractical to
1785 provide this level of detail to interested parties.  Therefore, I am
1786 afraid we are not in a position to assist you with your request.</p>
1787
1788 <p>Kind regards,</p>
1789
1790 <p>Sidney A. Wolf
1791 <br>Manager, Global Licensing
1792 <br>MPEG LA</p>
1793 </blockquote></p>
1794
1795 <p>Men takket være epostvedlegget kunne jeg søke på Google etter
1796 setningen "WHEREAS, a video standard commonly referred to as AVC has
1797 been defined and is referred to in this Agreement as the “AVC
1798 Standard” (as more fully defined herein below)" som finnes i avtalen,
1799 og lokalisere en kopi fra 2007 av
1800 <a href="http://www.sec.gov/Archives/edgar/data/1342960/000119312509050004/dex1024.htm">lisensavtalen
1801 mellom MPEG-LA og DivX, Inc.</a>, slik at mine lesere kan se hvordan
1802 avtalen så ut da.  Jeg har ikke sammenlignet tekstene for å se om noe
1803 har endret seg siden den tid, men satser på at teksten er representativ.</p>
1804
1805 <p>Jeg aner fortsatt ikke hvor FedEx tok veien med pakken fra
1806 MPEG-LA.</p>
1807
1808 <p>Update 2012-07-06: Jeg er visst ikke den første som forsøker å få
1809 klarhet i problemstillinger rundt H.264, og kom nettopp over en veldig
1810 interessant bloggpost fra 2010 hos LibreVideo med tittelen
1811 "<a href="http://www.librevideo.org/blog/2010/06/14/mpeg-la-answers-some-questions-about-avch-264-licensing/">MPEG-LA
1812 answers some questions about AVC/H.264 licensing</a>.  Anbefales!</p>
1813
1814       </div>
1815       <div class="tags">
1816
1817
1818         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/h264">h264</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
1819
1820
1821       </div>
1822     </div>
1823     <div class="padding"></div>
1824
1825     <div class="entry">
1826       <div class="title">
1827         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html">DIFI foreslår å kaste ut ODF og ta inn OOXML fra statens standardkatalog</a>
1828       </div>
1829       <div class="date">
1830         29th June 2012
1831       </div>
1832       <div class="body">
1833         <p>DIFI har nettopp annonsert høring om revisjon av
1834 <a href="http://www.standard.difi.no/forvaltningsstandarder">standardkatalogen</a>,
1835 og endelig har Microsoft fått viljen sin.  Se
1836 <a href="http://www.standard.difi.no/hoyring/forslag-om-endring-av-forskrift-om-it-standarder-i-offentlig-forvaltning">høringssiden</a>
1837 for hele teksten.</p>
1838
1839 <p>Her er forslaget i sin helhet:</p>
1840
1841 <p><blockquote>
1842 <p>3.2 Revisjon av krav til redigerbare dokumenter</p>
1843
1844 <p>I første versjon av referansekatalogen i 2007 ble det satt krav om
1845 Open Document Format (ODF), versjon 1.1 (OASIS, 1.2.2007) for
1846 redigerbare dokumenter. Kravet var obligatorisk for stat og sterkt
1847 anbefalt for kommunal sektor. I 2009 ble kravet gjort obligatorisk for
1848 hele offentlig sektor i
1849 <a href="http://www.lovdata.no/for/sf/fa/xa-20090925-1222.html">forskrift
1850 om IT-standarder i forvaltningen</a>. Anvendelsesområdet for kravet
1851 har vært begrenset til publisering av dokumenter som skal bearbeides
1852 videre (§ 4 nr. 1 andre ledd). I 2011 ble anvendelsesområdet utvidet
1853 til å omfatte utveksling av dokumenter beregnet for redigering som
1854 vedlegg til e-post (§4 nr.  2).</p>
1855
1856 <p>Office Open XML ISO/IEC 29500:2011 (OOXML) er et dokumentformat
1857 opprinnelig utviklet av Microsoft med tilsvarende anvendelsesområde
1858 som ODF. Formatet er blant annet tatt i bruk i nyere versjoner av
1859 kontorstøtteprogamvaren MS Office.  Difi har foretatt en
1860 <a href="http://www.standard.difi.no/filearchive/revisjonsvurdering-standarder-for-redigerbare-dokumenter-v1-0.pdf">revisjonsvurdering</a>
1861 av krav som stilles til redigerbare dokumenter i Forskrift om
1862 IT-standarder i forvaltningen, og anbefaler at kravet til ODF
1863 fjernes. Dette innebærer at det ikke stilles krav til dokumentformater
1864 for redigerbare dokumenter ved publisering på offentlige virksomheters
1865 nettsider og for redigerbare vedlegg til e-post som sendes fra
1866 offentlige virksomheter til innbyggere og næringsliv. Offentlige
1867 virksomheter vil dermed stå fritt til å publisere eller sende
1868 redigerbare dokumenter i det format som ivaretar brukernes behov
1869 best.</p>
1870
1871 <p>Forslaget innebærer at krav til ODF utgår § 4 nr. 1 tredje ledd og
1872 § 4 nr. 2 første ledd</p>
1873
1874 <P>Imidlertid bør det stilles strengere krav til hvilke formater
1875 offentlige virksomheter plikter å motta redigerbare dokumenter. Vi
1876 mener at det ikke bør skilles mellom mottak av redigerbare dokumenter
1877 som sendes i ODF eller OOXML3, som begge er åpne standarder. Dette
1878 medfører at innbyggere og næringsliv skal kunne basere sitt valg av
1879 programvare på egne behov og ikke på de valg offentlige virksomheter
1880 tar. Kravet vil omfatte hele offentlig sektor, herunder
1881 utdanningssektoren, hvor det kanskje er størst bruk av ODF. Kravet er
1882 foreslått som ny § 4 nr.2 andre ledd</p>
1883 </blockquote></p>
1884
1885 <P>De satser vel på at det hele blir glemt over sommeren, og at de
1886 fleste har glemt Standard Norge og ISOs fallitt fra da OOXML ble
1887 jukset igjennom som ISO-standard.  Jeg håper mine lesere sender inn
1888 høringsuttalelser til høringen.</p>
1889
1890 <p>Anbefaler alle å friske opp sine argumenter ved å lese
1891 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_reply_from_Edgar_Villanueva_to_Microsoft_in_Peru.html">svaret
1892 fra senator Edgar Villanueva til Microsoft i Peru</a>.  Det er en
1893 klassisk tekst som er like gyldig i dag som da det ble skrevet.</p>
1894
1895
1896       </div>
1897       <div class="tags">
1898
1899
1900         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
1901
1902
1903       </div>
1904     </div>
1905     <div class="padding"></div>
1906
1907     <div class="entry">
1908       <div class="title">
1909         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Departementenes_servicesenter_har_ingen_avtale_om_bruk_av_H_264_med_MPEG_LA.html">Departementenes servicesenter har ingen avtale om bruk av H.264 med MPEG-LA</a>
1910       </div>
1911       <div class="date">
1912         29th June 2012
1913       </div>
1914       <div class="body">
1915         <p>Da fikk jeg nettopp svar fra
1916 <a href="http://www.dss.dep.no/">Departementenes servicesenter</a>
1917 (DSS) på
1918 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html">mitt
1919 spørsmål om avtale rundt bruk av H.264</a>.  De har ingen avtale med
1920 MPEG LA eller dets representanter.  Her er svaret.
1921
1922 <p><blockquote>
1923
1924 <p>Date: Fri, 29 Jun 2012 07:04:42 +0000
1925 <br>From: Nielsen Mette Haga &lt;Mette-Haga.Nielsen (at) dss.dep.no&gt;
1926 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;petter.reinholdtsen (at) ...&gt;
1927 <br>CC: Postmottak &lt;Postmottak (at) dss.dep.no&gt;
1928 <br>Subject: SV: Innsynsbegjæring om MPEG/H.264-relaterte avtaler</p>
1929
1930 <p>DSS har ikke inngått noen egen lisensavtale med MPEG-LA eller noen som
1931 representerer MPEG-LA i Norge. Videoløsningen på regjeringen.no er
1932 levert av Smartcom:tv. Lisensforholdet rundt H.264 er ikke omtalt i
1933 vår avtale med Smartcom.</p>
1934
1935 <p>Vennlig hilsen</p>
1936
1937 <p>Mette Haga Nielsen
1938 <br>Fung. seksjonssjef</p>
1939
1940 <p>Departementenes servicesenter</p>
1941
1942 <p>Informasjonsforvaltning
1943
1944 <p>Mobil 93 09 83 51
1945 <br>E-post mette-haga.nielsen (at) dss.dep.no</p>
1946 </blockquote></p>
1947
1948 <p>Hvis den norske regjeringen representert ved DSS ikke har slik
1949 avtale, så kan en kanskje konkludere med at det ikke trengs?  Jeg er
1950 ikke trygg på at det er god juridisk grunn å stå på, men det er i det
1951 minste interessant å vite at hverken NRK eller DSS har funnet det
1952 nødvendig å ha avtale om bruk av H.264.</p>
1953
1954 <p>Det forklarer ikke hvordan de kan ignorere bruksvilkårene knyttet
1955 til bruk av opphavsrettsbeskyttet materiale de bruker til
1956 videoproduksjon, med mindre slike vilkår kan ignoreres av selskaper og
1957 privatpersoner i Norge.  Har de lov til å bryte vilkårene, eller har
1958 de brutt dem og så langt sluppet unna med det?  Jeg aner ikke.</p>
1959
1960       </div>
1961       <div class="tags">
1962
1963
1964         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/h264">h264</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
1965
1966
1967       </div>
1968     </div>
1969     <div class="padding"></div>
1970
1971     <div class="entry">
1972       <div class="title">
1973         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/MPEG_LA_mener_NRK_m__ha_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html">MPEG-LA mener NRK må ha avtale med dem for å kringkaste og publisere H.264-video</a>
1974       </div>
1975       <div class="date">
1976         28th June 2012
1977       </div>
1978       <div class="body">
1979         <p>Etter at NRK
1980 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NRK_nekter___finne_og_utlevere_eventuell_avtale_med_MPEG_LA.html">nektet
1981 å spore opp eventuell avtale med MPEG-LA</a> eller andre om bruk av
1982 MPEG/H.264-video etter at jeg <a
1983 href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html">ba
1984 om innsyn i slike avtaler</a>, tenkte jeg at i stedet for å forsøke å
1985 få NRK til å finne en slik avtale, så burde det være like enkelt å
1986 spørre MPEG-LA om de hadde avtale med NRK.  Spørsmålet ble sendt før
1987 jeg fikk tips fra Kieran Kunhya om hvor listen over lisensinnehavere
1988 "in Good Standing" befant seg.  MPEG-LA svarte meg i dag, og kan
1989 fortelle at NRK ikke har noen avtale med dem, så da er i det minste det
1990 slått fast.  Ikke overraskende mener MPEG-LA at det trengs en avtale
1991 med MPEG-LA for å streame H.264, men deres rammer er jo
1992 rettstilstanden i USA og ikke Norge.  Jeg tar dermed den delen av
1993 svaret med en klype salt.  Jeg er dermed fortsatt ikke klok på om det
1994 trengs en avtale, og hvis det trengs en avtale her i Norge, heller
1995 ikke sikker på om NRK har en avtale med noen andre enn MPEG-LA som
1996 gjør at de ikke trenger avtale direkte med MPEG-LA.  Jeg håper NRKs
1997 jurister har vurdert dette, og at det er mulig å få tilgang til
1998 vurderingen uansett om de trenger en avtale eller ikke.</p>
1999
2000 <p>Her er epostutvekslingen med MPEG-LA så langt.  Håper ikke
2001 utvekslingen fører til NRK plutselig får en litt uventet pakke fra
2002 MPEG-LA.</p>
2003
2004 <p><blockquote>
2005 <p>Date: Mon, 25 Jun 2012 15:29:37 +0200
2006 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
2007 <br>To: licensing-web (at) mpegla.com
2008 <br>Subject: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
2009
2010 <p>Hi.  I have a small question for you, that I hope it is OK that I
2011 ask.</p>
2012
2013 <p>Is there any license agreements between MPEG-LA and NRK, &lt;URL:
2014 <a href="http://www.nrk.no/">http://www.nrk.no/</a> &gt;, the
2015 Norwegian national broadcasting cooperation?  I am not sure if they
2016 need one, and am just curious if such agreeement exist.</p>
2017
2018 <p>The postal address is</p>
2019
2020 <p><blockquote>
2021   NRK
2022   <br>Postbox 8500, Majorstuen
2023   <br>0340 Oslo
2024   <br>Norway
2025 </blockquote></p>
2026
2027 <p>if it make it easier for you to locate such agreement.</p>
2028
2029 <p>Can you tell me how many entities in Norway have an agreement with
2030 MPEG-LA, and the name of these entities?</p>
2031
2032 <p>--
2033 <br>Happy hacking
2034 <br>Petter Reinholdtsen
2035 </blockquote></p>
2036
2037 <p>I dag, to dager senere, fikk jeg følgende svar:</p>
2038
2039 <p><blockquote>
2040 <p>Date: Thu, 28 Jun 2012 14:11:17 +0000
2041 <br>From: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com>
2042 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com>
2043 <br>CC: MD Administration &lt;MDAdministration (at) mpegla.com>
2044 <br>Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
2045
2046 <p>Dear Mr. Reinholdtsen,</p>
2047
2048 <p>Thank you for your message and for your interest in MPEG LA. We
2049 appreciate hearing from you and I will be happy to assist you.</p>
2050
2051 <p>To begin, I will assume that you are referring to AVC/H.264
2052 technology in your message below, as this technology is commonly used
2053 in the transmission of video content.  In that case, please allow me
2054 to briefly summarize the coverage provided by our AVC Patent Portfolio
2055 License.</p>
2056
2057 <P>Our AVC License provides coverage for end products and video
2058 services that make use of AVC/H.264 technology.  Accordingly, the
2059 party offering such end products and video to End Users concludes the
2060 AVC License and is responsible for paying the applicable royalties
2061 associated with the end products/video they offer.</p>
2062
2063 <p>While the Norwegian Broadcast Corporation (NRK) is not currently a
2064 Licensee to MPEG LA's AVC License (or any other Portfolio License
2065 offered by MPEG LA), if NRK offers AVC Video to End Users for
2066 remuneration (for example, Title-by-Title, Subscription, Free
2067 Television, or Internet Broadcast AVC Video), then NRK will need to
2068 conclude the AVC License and may be responsible for paying applicable
2069 royalties associated with the AVC Video it distributes.</p>
2070
2071 <p>Today I will send you a FedEx package containing a copy of our AVC
2072 License for your review.  You should receive the License document
2073 within the next few days.</p>
2074
2075 <p>Meanwhile, MPEG LA currently has several Norwegian Licensees that
2076 can be found under the "Licensees" header within the respective
2077 portion of our website.  For example, you may find our list of
2078 Licensees in Good Standing to our AVC License in the AVC portion of
2079 our website,
2080 <a href="http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx">http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx</a></p>
2081
2082 <p>I hope the above information is helpful.  If you have additional
2083 questions or need further assistance with the AVC License, please feel
2084 free to contact me directly.  I look forward to hearing from you again
2085 soon.</p>
2086
2087 <p>Best regards,</p>
2088
2089 <p>Ryan</p>
2090
2091 <p>Ryan M. Rodriguez
2092 <br>Licensing Associate
2093 <br>MPEG LA
2094 <br>5425 Wisconsin Avenue
2095 <br>Suite 801
2096 <br>Chevy Chase, MD 20815
2097 <br>U.S.A.
2098 <br>Phone:  +1 (301) 986-6660 x211
2099 <br>Fax:    +1 (301) 986-8575
2100 <br>Email: rrodriguez (at) mpegla.com</p>
2101
2102 </blockquote></p>
2103
2104 <p>Meldingen om utsendt FedEx-pakke var så merkelig at jeg
2105 øyeblikkelig sendte svar tilbake og spurte hva i alle dager han mente,
2106 da han jo ikke hadde fått noen postadresse som nådde meg.</p>
2107
2108 <p><blockquote>
2109
2110 <p>Date: Thu, 28 Jun 2012 16:36:15 +0200
2111 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
2112 <br>To: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt;
2113 <br>Cc: MD Administration &lt;MDAdministration (at) mpegla.com&gt;
2114 <br>Subject: Re: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
2115
2116 <p>[Ryan Rodriguez]
2117 <br>&gt; Dear Mr. Reinholdtsen,</p>
2118
2119 <p>Thank you for your quick reply.</p>
2120
2121 <p>&gt; Today I will send you a FedEx package containing a copy of our AVC
2122 <br>&gt; License for your review.  You should receive the License document
2123 <br>&gt; within the next few days.</p>
2124
2125 <p>The part about sending a FedEx package confused me, though.  I did not
2126 <br>give you my address, nor am I associated with NRK in any way, so I hope
2127 <br>you did not try to send me a package using the address of NRK.  If you
2128 <br>would send me the Internet address of to the document, it would be more
2129 <br>useful to me to be able to download it as an electronic document.</p>
2130
2131 <p>&gt; Meanwhile, MPEG LA currently has several Norwegian Licensees that can
2132 <br>&gt; be found under the "Licensees" header within the respective portion
2133 <br>&gt; of our website.  For example, you may find our list of Licensees in
2134 <br>&gt; Good Standing to our AVC License in the AVC portion of our website,
2135 <br>&gt; http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx</p>
2136
2137 <p>How can I recognize the Norwegian licensees?</p>
2138
2139 <p>--
2140 <br>Happy hacking
2141 <br>Petter Reinholdtsen</p>
2142 </blockquote></p>
2143
2144 <p>Selv om jeg svarte kun noen minutter etter at jeg fikk eposten fra
2145 MPEG-LA, fikk jeg eposten under som automatisk var beskjed på min
2146 siste epost.  Får håpe noen likevel følger opp "FedEx-pakken".  For å
2147 øke sjansen for at noen revurderer utsending av pakke uten mottaker,
2148 videresendte jeg min epost til swolf (at) mpegla.com, så får vi se.
2149 Har ikke hørt noe mer 3 timer senere, så jeg mistenker at ingen leste
2150 min epost tidsnok.</p>
2151
2152 <p><blockquote>
2153
2154 <p>Date: Thu, 28 Jun 2012 14:36:20 +0000
2155 <br>From: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt;
2156 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
2157 <br>Subject: Automatic reply: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
2158
2159 <p>Thank you for your message.</p>
2160
2161 <p>I will be out of the office until Thursday, July 5 and will respond
2162 to all messages upon my return.  If this is a matter that requires
2163 immediate attention, please contact Sidney Wolf (swolf (at)
2164 mpegla.com)</p>
2165
2166 <p>Best regards,</p>
2167
2168 <p>Ryan</p>
2169
2170 <p>Ryan M. Rodriguez
2171 <br>Licensing Associate
2172 <br>MPEG LA</p>
2173
2174 </blockquote></p>
2175
2176 <p>Litt klokere, men fortsatt ikke klok på mitt opprinnelige spørsmål,
2177 som er om en trenger avtale med MPEG-LA for å publisere eller
2178 kringkaste H.264-video i Norge.</p>
2179
2180       </div>
2181       <div class="tags">
2182
2183
2184         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/h264">h264</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
2185
2186
2187       </div>
2188     </div>
2189     <div class="padding"></div>
2190
2191     <div class="entry">
2192       <div class="title">
2193         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NRK_nekter___finne_og_utlevere_eventuell_avtale_med_MPEG_LA.html">NRK nekter å finne og utlevere eventuell avtale med MPEG-LA</a>
2194       </div>
2195       <div class="date">
2196         25th June 2012
2197       </div>
2198       <div class="body">
2199         <p>Jeg fikk nettopp svar fra NRK på
2200 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html">min
2201 forespørsel om kopi av avtale</a> med MPEG-LA eller andre om bruk av
2202 MPEG og/eller H.264.  Svaret har fått saksreferanse 2011/371 (mon tro
2203 hva slags sak fra 2011 dette er?) hos NRK og lyder som følger:</p>
2204
2205 <p><blockquote>
2206
2207 <p><strong>Svar på innsynsbegjæring i MPEG / H.264-relaterte
2208 avtaler</strong></p>
2209
2210 <p>Viser til innsynsbegjæring av 19. juni 2012. Kravet om innsyn
2211 gjelder avtale som gjør at NRK «ikke er begrenset av de generelle
2212 bruksvilkårene som gjelder for utstyr som bruker MPEG og/eller
2213 H.264».</p>
2214
2215 <p>I henhold til offentleglova § 28 annet ledd må innsynskravet gjelde
2216 en bestemt sak eller i rimelig utstrekning saker av en bestemt
2217 sak. Det er på det rene at det aktuelle innsynskravet ikke gjelder en
2218 bestemt sak. Spørsmålet som reiser seg er om identifiseringsgraden er
2219 tilstrekkelig. I Justisdepartementets «Rettleiar til offentleglova»
2220 står følgende:</p>
2221
2222 <p>«Kravet om at innsynskravet må gjelde ei bestemt sak er til hinder
2223 for at eit innsynskrav kan gjelde alle saker av ein bestemt art, utan
2224 at den enkelte saka blir identifisert.  Ein kan med andre ord i
2225 utgangspunktet ikkje krevje innsyn i til dømes alle saker om
2226 utsleppsløyve hos Statens forureiningstilsyn frå dei siste tre åra,
2227 med mindre ein identifiserer kvar enkelt sak, til dømes med tilvising
2228 til dato, partar eller liknande.»</p>
2229
2230 <p>Vedrørende denne begrensningen har Justisdepartementet uttalt
2231 følgende (Lovavdelingens uttalelser JDLOV-2010-3295):</p>
2232
2233 <p><em>«Bakgrunnen for avgrensinga av kva innsynskravet kan gjelde,
2234 er fyrst og fremst at meir generelle innsynskrav, utan noka form for
2235 identifikasjon av kva ein eigentleg ynskjer, ville vere svært
2236 vanskelege å handsame for forvaltninga.»</em></p>
2237
2238 <p>I samme sak uttaler Lovavdelingen følgende:</p>
2239
2240 <p><em>«Det følgjer vidare av offentleglova § 28 andre ledd at det `i
2241 rimeleg utstrekning' kan krevjast innsyn i `saker av ein bestemt
2242 art'. Vilkåret om at eit innsynskrav berre `i rimeleg utstrekning' kan
2243 gjelde saker av ein bestemt art, er i hovudsak knytt til kor
2244 arbeidskrevjande det vil vere å finne fram til dei aktuelle
2245 dokumenta. I tillegg reknar vi med at vilkåret kan gje grunnlag for å
2246 nekte innsyn i tilfelle der innsynskravet er så omfattande (gjeld så
2247 mange dokument) at arbeidsmengda som ville gått med til å handsame
2248 det, er større enn det ein `i rimeleg utstrekning' kan krevje (sjølv
2249 om det nok skal mykje til).»</em></p>
2250
2251 <p>NRK har ikke noen egen sammenstilling over avtaler innenfor
2252 bestemte områder som omtales i innsynsbegjæringen. De måtte søkes på
2253 vanlig måte. I tillegg finnes ikke noen automatisert måte å finne
2254 avtaler som «ikke er begrenset av de generelle bruksvilkårene som
2255 gjelder for utstyr som bruker MPEG og/eller H.264». En slik
2256 gjennomgang av avtaler måtte gjøres manuelt av en person med
2257 spesialistkunnskap. Dette vil kreve at NRK avsetter omfattende
2258 ressurser for å finne frem relevante avtaler og for deretter å vurdere
2259 om de dekkes av det innsynsbegjæringen omfattes.</p>
2260
2261 <p>På bakgrunn av dette nekter NRK innsyn, med den begrunnelsen at
2262 innsynskravet er så omfattende at arbeidsmengden for å håndtere kravet
2263 vil være langt større enn det som i rimelig utstrekning kan kreves i
2264 henhold til offentleglova § 28 annet ledd.</p>
2265
2266 <p>Avslag på deres innsynsbegjæring kan påklages til Kultur- og
2267 kirkedepartementet innen tre uker fra det tidspunkt avslaget kommer
2268 frem til mottakeren, i henhold til reglene i offentleglova § 32,
2269 jf. forvaltningsloven kapittel VI. Klagen skal stiles til Kultur- og
2270 kirkedepartementet, og sendes til NRK.</p>
2271
2272 <p>NRK er imidlertid etter Offentleglova forpliktet å gi ut journaler,
2273 slik at en eventuell søknad om innsyn kan tydeligere identifisere
2274 hvilke dokumenter som det ønskes innsyn i. NRKs offentlige journaler
2275 for inneværende og forrige måned ligger ute på
2276 NRK.no/innsyn. Journaler som går lengre tilbake i tid, kan sendes ut
2277 på forespørsel til innsyn (at) nrk.no.</p>
2278
2279 <p>Med hilsen
2280 <br>Dokumentarkivet i NRK
2281 <br>v/ Elin Brandsrud
2282 <br>Tel. direkte: 23 04 29 29
2283 <br>Post: RBM3, Postboks 8500 Majorstuen, 0340 Oslo
2284 <br>innsyn (at) nrk.no</p>
2285
2286 </blockquote></p>
2287
2288 <p>Svaret kom
2289 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-06-25-video-mpegla-nrk.pdf">i
2290 PDF-form som vedlegg på epost</a>.  Jeg er litt usikker på hvordan jeg
2291 best går videre for å bli klok, men jeg har jo i hvert fall tre uker
2292 på å vurdere om jeg skal klage.  Enten må nok forespørselen
2293 reformuleres eller så må jeg vel klage.  Synes jo det er merkelig at
2294 NRK ikke har bedre kontroll med hvilke avtaler de har inngått.  Det
2295 burde jo være noen i ledelsen som vet om de har signert en avtale med
2296 MPEG-LA eller ikke...</p>
2297
2298 <p>Oppdatering 2012-06-25 20:20: Et google-søk på "2011/371 nrk"
2299 sendte meg til postjournalen for
2300 <a href="http://nrk.no/contentfile/file/1.8212365!offentligjournal19062012.pdf">2012-06-19</a>
2301 og
2302 <a href="http://nrk.no/contentfile/file/1.8214156!offentligjournal20062012.pdf">2012-06-20</a>
2303 hos NRK som viser mine forespørsler og viser at sakens tittel hos NRK
2304 er "Graphic Systems Regions MA 2378/10E".  Videre søk etter "Graphic
2305 Systems Regions" viser at dette er saken til et anbud om
2306 "<a href="http://no.mercell.com/m/mts/Tender/27179412.aspx">a graphics
2307 system for 12 or 13 sites broadcasting regional news</a>" hos Mercell
2308 Sourcing Service, også omtalt på
2309 <a href="http://www.publictenders.net/tender/595705">Public
2310 Tenders</a> og
2311 <a href="http://www.doffin.no/search/show/search_view.aspx?ID=JAN155521">Doffin</a>.
2312 Jeg er dog usikker på hvordan dette er relatert til min
2313 forespørsel.</p>
2314
2315 <p>Oppdatering 2012-06-25 22:40: Ble tipset av Kieran Kunhya, fra
2316 miljøet rundt
2317 <a href="http://code.google.com/p/open-broadcast-encoder/">Open
2318 Broadcast Encoder</a>, at listen over de som har lisensavtale med
2319 MPEG-LA er
2320 <a href="http://www.mpeg-la.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx">tilgjengelig
2321 på web</a>.  Veldig fint å oppdage hvor den finnes, da jeg må ha lett
2322 etter feil ting da jeg forsøke å finne den.  Der står ikke NRK, men
2323 flere andre "Broadcasting Company"-oppføringer.  Lurer på om det betyr
2324 at NRK ikke trenger avtale, eller noe helt annet?</p>
2325
2326       </div>
2327       <div class="tags">
2328
2329
2330         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/h264">h264</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
2331
2332
2333       </div>
2334     </div>
2335     <div class="padding"></div>
2336
2337     <div class="entry">
2338       <div class="title">
2339         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html">Trenger en avtale med MPEG-LA for å publisere og kringkaste H.264-video?</a>
2340       </div>
2341       <div class="date">
2342         21st June 2012
2343       </div>
2344       <div class="body">
2345         <p>Trengs det avtale med MPEG-LA for å ha lovlig rett til å
2346 distribuere og kringkaste video i MPEG4 eller med videokodingen H.264?
2347 <a href="http://webmink.com/essays/h-264/">H.264 og MPEG4 er jo ikke en
2348 fri og åpen standard</a> i henhold til
2349 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html">definisjonen
2350 til Digistan</a>, så i enkelte land er det ingen tvil om at du må ha
2351 en slik avtale, men jeg må innrømme at jeg ikke vet om det også
2352 gjelder Norge.  Det ser uansett ut til å være en juridisk interessant
2353 problemstilling.  Men jeg tenkte her om dagen som så, at hvis det er
2354 nødvendig, så har store aktører som
2355 <a href="http://www.nrk.no/">NRK</a> og
2356 <a href="http://www.regjeringen.no/">regjeringen</a> skaffet seg en
2357 slik avtale.  Jeg har derfor sendt forespørsel til begge (for
2358 regjeringen sin del er det Departementenes Servicesenter som gjør
2359 jobben), og bedt om kopi av eventuelle avtaler de har om bruk av MPEG
2360 og/eller H.264 med MPEG-LA eller andre aktører som opererer på vegne
2361 av MPEG-LA.  Her er kopi av eposten jeg har sendt til
2362 <a href="http://www.dss.dep.no/">Departementenes Servicesenter</a>.
2363 Forespørselen til NRK er veldig lik.</p>
2364
2365 <p><blockquote>
2366
2367 <p>Date: Tue, 19 Jun 2012 15:18:33 +0200
2368 <br>From: Petter Reinholdtsen
2369 <br>To: postmottak@dss.dep.no
2370 <br>Subject: Innsynsbegjæring om MPEG/H.264-relaterte avtaler
2371
2372 <p>Hei.  Jeg ber herved om innsyn og kopi av dokumenter i DSS relatert
2373 til avtaler rundt bruk av videoformatene MPEG og H.264.  Jeg er
2374 spesielt interessert i å vite om DSS har lisensavtale med MPEG-LA
2375 eller noen som representerer MPEG-LA i Norge.</p>
2376
2377 <p>MPEG og H.264 er videoformater som brukes både til kringkasting
2378 (f.eks. i bakkenett og kabel-TV) og videopublisering på web, deriblant
2379 via Adobe Flash.  MPEG-LA, &lt;URL:
2380 <a href="http://www.mpeg-la.com/">http://www.mpeg-la.com/</a> &gt;, er
2381 en organisasjon som har fått oppgaven, av de kjente rettighetshavere
2382 av immaterielle rettigheter knyttet til MPEG og H.264, å selge
2383 bruksrett for MPEG og H.264.</p>
2384
2385 <p>Via regjeringen.no kringkastes med MPEG og H.264-baserte
2386 videoformater, og dette ser ut til å være organisert av DSS.  Jeg
2387 antar dermed at DSS har avtale med en eller annen aktør om dette.</p>
2388
2389 <p>F.eks. har Adobe Premiere Pro har følgende klausul i følge &lt;URL:
2390 <a href="http://news.cnet.com/8301-30685_3-20000101-264.html">http://news.cnet.com/8301-30685_3-20000101-264.html</a>
2391 &gt;:</p>
2392
2393 <p><blockquote>
2394
2395   <p>6.17. AVC DISTRIBUTION. The following notice applies to software
2396   containing AVC import and export functionality: THIS PRODUCT IS
2397   LICENSED UNDER THE AVC PATENT PORTFOLIO LICENSE FOR THE PERSONAL AND
2398   NON-COMMERCIAL USE OF A CONSUMER TO (a) ENCODE VIDEO IN COMPLIANCE
2399   WITH THE AVC STANDARD ("AVC VIDEO") AND/OR (b) DECODE AVC VIDEO THAT
2400   WAS ENCODED BY A CONSUMER ENGAGED IN A PERSONAL AND NON-COMMERCIAL
2401   ACTIVITY AND/OR AVC VIDEO THAT WAS OBTAINED FROM A VIDEO PROVIDER
2402   LICENSED TO PROVIDE AVC VIDEO. NO LICENSE IS GRANTED OR SHALL BE
2403   IMPLIED FOR ANY OTHER USE. ADDITIONAL INFORMATION MAY BE OBTAINED
2404   FROM MPEG LA L.L.C. SEE
2405   <a href="http://www.mpegla.com">http://www.mpegla.com</a>.</p>
2406
2407 </blockquote></p>
2408
2409 <p>Her er det kun "non-commercial" og "personal and non-commercial"
2410 aktivitet som er tillatt uten ekstra avtale med MPEG-LA.</p>
2411
2412 <p>Et annet tilsvarende eksempel er Apple Final Cut Pro, som har
2413 følgende klausul i følge &lt;URL:
2414 <a href="http://images.apple.com/legal/sla/docs/finalcutstudio2.pdf">http://images.apple.com/legal/sla/docs/finalcutstudio2.pdf</a>
2415 &gt;:</p>
2416
2417 <p><blockquote>
2418
2419   <p>15. Merknad om H.264/AVC. Hvis Apple-programvaren inneholder
2420   funksjonalitet for AVC-koding og/eller AVC-dekoding, krever
2421   kommersiell bruk ekstra lisensiering og følgende gjelder:
2422   AVC-FUNKSJONALITETEN I DETTE PRODUKTET KAN KUN ANVENDES AV
2423   FORBRUKERE OG KUN FOR PERSONLIG OG IKKE- KOMMERSIELL BRUK TIL (i)
2424   KODING AV VIDEO I OVERENSSTEMMELSE MED AVC-STANDARDEN ("AVC-VIDEO")
2425   OG/ELLER (ii) DEKODING AV AVC-VIDEO SOM ER KODET AV EN FORBRUKER TIL
2426   PERSONLIG OG IKKE-KOMMERSIELL BRUK OG/ELLER DEKODING AV AVC-VIDEO
2427   FRA EN VIDEOLEVERANDØR SOM HAR LISENS TIL Å TILBY
2428   AVC-VIDEO. INFORMASJON OM ANNEN BRUK OG LISENSIERING KAN INNHENTES
2429   FRA MPEG LA L.L.C. SE HTTP://WWW.MPEGLA.COM.</p>
2430 </blockquote></p>
2431
2432 <p>Tilsvarende gjelder for andre programvarepakker, kamera, etc som
2433 bruker MPEG og H.264, at en må ha en avtale med MPEG-LA for å ha lov
2434 til å bruke programmet/utstyret hvis en skal lage noe annet enn
2435 private filmer og i ikke-kommersiell virksomhet.</p>
2436
2437 <p>Jeg er altså interessert i kopi av avtaler DSS har som gjør at en
2438 ikke er begrenset av de generelle bruksvilkårene som gjelder for
2439 utstyr som bruker MPEG og/eller H.264.</p>
2440 </blockquote></p>
2441
2442 <p>Nå venter jeg spent på svaret.  Jeg planlegger å blogge om svaret
2443 her.</p>
2444
2445       </div>
2446       <div class="tags">
2447
2448
2449         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/h264">h264</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
2450
2451
2452       </div>
2453     </div>
2454     <div class="padding"></div>
2455
2456     <div class="entry">
2457       <div class="title">
2458         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_cost_of_ODF_and_OOXML.html">The cost of ODF and OOXML</a>
2459       </div>
2460       <div class="date">
2461         26th May 2012
2462       </div>
2463       <div class="body">
2464         <p>I just come across a blog post from Glyn Moody reporting the
2465 claimed cost from Microsoft on requiring ODF to be used by the UK
2466 government.  I just sent him an email to let him know that his
2467 assumption are most likely wrong.  Sharing it here in case some of my
2468 blog readers have seem the same numbers float around in the UK.</p>
2469
2470 <p><blockquote> <p>Hi.  I just noted your
2471 <a href="http://blogs.computerworlduk.com/open-enterprise/2012/04/does-microsoft-office-lock-in-cost-the-uk-government-500-million/index.htm">http://blogs.computerworlduk.com/open-enterprise/2012/04/does-microsoft-office-lock-in-cost-the-uk-government-500-million/index.htm</a>
2472 comment:</p>
2473
2474 <p><blockquote>"They're all in Danish, not unreasonably, but even
2475 with the help of Google Translate I can't find any figures about the
2476 savings of "moving to a flexible two standard" as claimed by the
2477 Microsoft email. But I assume it is backed up somewhere, so let's take
2478 it, and the £500 million figure for the UK, on trust."
2479 </blockquote></p>
2480
2481 <p>I can tell you that the Danish reports are inflated.  I believe it is
2482 the same reports that were used in the Norwegian debate around 2007,
2483 and Gisle Hannemyr (a well known IT commentator in Norway) had a look
2484 at the content.  In short, the reason it is claimed that using ODF
2485 will be so costly, is based on the assumption that this mean every
2486 existing document need to be converted from one of the MS Office
2487 formats to ODF, transferred to the receiver, and converted back from
2488 ODF to one of the MS Office formats, and that the conversion will cost
2489 10 minutes of work time for both the sender and the receiver.  In
2490 reality the sender would have a tool capable of saving to ODF, and the
2491 receiver would have a tool capable of reading it, and the time spent
2492 would at most be a few seconds for saving and loading, not 20 minutes
2493 of wasted effort.</p>
2494
2495 <p>Microsoft claimed all these costs were saved by allowing people to
2496 transfer the original files from MS Office instead of spending 10
2497 minutes converting to ODF. :)</p>
2498
2499 <p>See
2500 <a href="http://hannemyr.com/no/ms12_vl02.php">http://hannemyr.com/no/ms12_vl02.php</a>
2501 and
2502 <a href="http://hannemyr.com/no/ms12.php">http://hannemyr.com/no/ms12.php</a>
2503 for background information.  Norwegian only, sorry. :)</p>
2504 </blockquote></p>
2505
2506       </div>
2507       <div class="tags">
2508
2509
2510         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
2511
2512
2513       </div>
2514     </div>
2515     <div class="padding"></div>
2516
2517     <div class="entry">
2518       <div class="title">
2519         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/OpenOffice_org_fungerer_da_fint_for_blinde_.html">OpenOffice.org fungerer da fint for blinde?</a>
2520       </div>
2521       <div class="date">
2522         21st May 2012
2523       </div>
2524       <div class="body">
2525         <p>De siste dagene har høringsuttalelsene om DIFIs forslag til
2526 standardkatalog v3.1 blitt
2527 <a href="http://www.standard.difi.no/hoyring/hoyring-om-nye-anbefalte-it-standarder?tab=comments">publisert
2528 på DIFIs nettside</a>, og jeg kunne der glede meg over at
2529 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/201204-standardkatalog-v3.1">NUUGs</a>
2530 uttalelse er kommet med.  En uttalelse som overrasker og forvirrer meg
2531 er
2532 <a href="http://www.standard.difi.no/filearchive/norges-blindeforbund.pdf">den
2533 fra Norges Blindeforbund</a>, som 5 år etter at Klaus Knopper sammen
2534 med sin blinde kone blant annet
2535 <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20071211-accessibility/">demonstrerte
2536 høyttalende OpenOffice.org på nynorsk for blinde</a> på et NUUG-møte.</p>
2537
2538 <p><a href="https://www.blindeforbundet.no/">Norges Blindeforbund</a>
2539 skriver følgende, som for meg virker å være formulert på sviktende
2540 grunnlag:</p>
2541
2542 <p><blockquote>
2543 <p>Bruk av fri programvare
2544
2545 <p>I FRIPROGSENTERET, RAPPORT 2009-02: Universell utforming
2546 <a href="http://www.kunnskapsbazaren.no/filer/Friprogsenteret-Rapport-Universell_utforming.pdf">http://www.kunnskapsbazaren.no/filer/Friprogsenteret-Rapport-Universell_utforming.pdf</a>
2547 sies det "Det finnes i dag ikke mange fri programvare-rammeverk eller
2548 generelle løsninger som støtter tilgjengelighet eller som er
2549 universelt utformet."</p>
2550
2551 <p>Til tross for at det gjennom prinsippene i fri programvare åpnes
2552 for større frihet til selv å påvirke programvareløsninger i retning av
2553 universell utforming viser praksis at virkeligheten er en annen.
2554 Mange av de mest alminnelige frie programvarepakkene mangler delvis
2555 eller fullstendig tilgjengelighet for mennesker med nedsatt
2556 syn. Eksempler på dette er OpenOffice og LibreOffice m.fl.</p>
2557
2558 <p>En annen utfordring ved bruk av fri programvare kan være manglende
2559 kundestøtte og muligheter til opplæring i bruk av løsningen. Svaksynte
2560 og blinde har et høyere behov for denne typen støtte enn andre brukere
2561 ettersom mange av dem har behov for tilleggsprogramvare som skal
2562 fungere sammen med den opprinnelige programvaren, og ettersom man ikke
2563 har de samme muligheter for overblikk over grensesnittet som en seende
2564 bruker. I tillegg til dette kommer de mer tilgjengelighetstekniske
2565 utfordringene som ofte må løses i samarbeid med
2566 programvareleverandør/produsent.</p>
2567
2568 <p>Fri programvare er ikke på samme måte underlagt lovgivning gjennom
2569 for eksempel diskriminerings og tilgjengelighetsloven ettersom det
2570 ikke alltid finnes en produsent/tilbyder av tjenesten eller produktet.</p>
2571
2572 <p>Norges Blindeforbund krever at universell utforming og
2573 brukskvalitet tas med som viktige hensyn i utredninger som ligger til
2574 grunn for valg av standarder som primært leder brukeren mot fri
2575 programvare. Et eksempel på dette er bruk av dokumentformatet ODF som
2576 leder brukeren i retning av OpenOffice, som er helt eller delvis
2577 utilgjengelig for svaksynte og blinde – noe avhengig av plattform og
2578 hjelpemiddelprogramvare.</p>
2579
2580 </blockquote></p>
2581
2582 <p>Jeg håper noen involvert i OpenOffice.org og/eller LibreOffice tar
2583 kontakt med Norges Blindeforbund og oppklarer det som for meg virker å
2584 være en misforståelse, i og med at OpenOffice.org så vidt jeg vet
2585 fungerer fint også for blinde.</p>
2586
2587 <p>Jeg ble minnet på problemstillingen da jeg leste Slashdot-saken om
2588 "<a href="http://linux.slashdot.org/story/12/05/21/1417221/the-state-of-linux-accessibility">The
2589 State of Linux Accessibility</a>", som også hevder at Linux fungerer
2590 utmerket for blinde.</p>
2591
2592       </div>
2593       <div class="tags">
2594
2595
2596         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
2597
2598
2599       </div>
2600     </div>
2601     <div class="padding"></div>
2602
2603     <div class="entry">
2604       <div class="title">
2605         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_leverer_h_ringsuttalelse_om_v3_1_av_statens_referansekatalog.html">NUUGs leverer høringsuttalelse om v3.1 av statens referansekatalog</a>
2606       </div>
2607       <div class="date">
2608         27th April 2012
2609       </div>
2610       <div class="body">
2611         <p>NUUG-styremedlem Hans-Petter Fjeld
2612 <a href="https://plus.google.com/u/0/110394259537201279374/posts/AGzRmAuFdW1">meldte
2613 nettopp</a> at han har sendt inn <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>s
2614 høringsuttalelse angående Difi sin standardkatalog v3.1.  Jeg er veldig
2615 glad for at så mange bidro og sikret at vår stemme blir hørt i denne
2616 høringen.  Anbefaler alle å lese våre
2617 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/201204-standardkatalog-v3.1">to
2618 sider med innspill</a>.</p>
2619
2620       </div>
2621       <div class="tags">
2622
2623
2624         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
2625
2626
2627       </div>
2628     </div>
2629     <div class="padding"></div>
2630
2631     <div class="entry">
2632       <div class="title">
2633         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/HTC_One_X___Your_video___What_do_you_mean_.html">HTC One X - Your video?  What do you mean?</a>
2634       </div>
2635       <div class="date">
2636         26th April 2012
2637       </div>
2638       <div class="body">
2639         <p>In <a href="http://www.idg.no/computerworld/article243690.ece">an
2640 article today</a> published by Computerworld Norway, the photographer
2641 <a href="http://www.urke.com/eirik/">Eirik Helland Urke</a> reports
2642 that the video editor application included with
2643 <a href="http://www.htc.com/www/smartphones/htc-one-x/#specs">HTC One
2644 X</a> have some quite surprising terms of use.  The article is mostly
2645 based on the twitter message from mister Urke, stating:
2646
2647 <p><blockquote>
2648 "<a href="http://twitter.com/urke/status/194062269724897280">Drøy
2649 brukeravtale: HTC kan bruke MINE redigerte videoer kommersielt. Selv
2650 kan jeg KUN bruke dem privat.</a>"
2651 </blockquote></p>
2652
2653 <p>I quickly translated it to this English message:</p>
2654
2655 <p><blockquote>
2656 "Arrogant user agreement: HTC can use MY edited videos
2657 commercially.  Although I can ONLY use them privately."
2658 </blockquote></p>
2659
2660 <p>I've been unable to find the text of the license term myself, but
2661 suspect it is a variation of the MPEG-LA terms I
2662 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html">discovered
2663 with my Canon IXUS 130</a>.  The HTC One X specification specifies that
2664 the recording format of the phone is .amr for audio and .mp3 for
2665 video.  AMR is
2666 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Adaptive_Multi-Rate_audio_codec#Licensing_and_patent_issues">Adaptive
2667 Multi-Rate audio codec</a> with patents which according to the
2668 Wikipedia article require an license agreement with
2669 <a href="http://www.voiceage.com/">VoiceAge</a>.  MP4 is
2670 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/H.264/MPEG-4_AVC#Patent_licensing">MPEG4 with
2671 H.264</a>, which according to Wikipedia require a licence agreement
2672 with <a href="http://www.mpegla.com/">MPEG-LA</a>.</p>
2673
2674 <p>I know why I prefer
2675 <a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition">free and open
2676 standards</a> also for video.</p>
2677
2678       </div>
2679       <div class="tags">
2680
2681
2682         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/h264">h264</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
2683
2684
2685       </div>
2686     </div>
2687     <div class="padding"></div>
2688
2689     <div class="entry">
2690       <div class="title">
2691         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/RAND_terms___non_reasonable_and_discriminatory.html">RAND terms - non-reasonable and discriminatory</a>
2692       </div>
2693       <div class="date">
2694         19th April 2012
2695       </div>
2696       <div class="body">
2697         <p>Here in Norway, the
2698 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad.html?id=339"> Ministry of
2699 Government Administration, Reform and Church Affairs</a> is behind
2700 a <a href="http://standard.difi.no/forvaltningsstandarder">directory of
2701 standards</a> that are recommended or mandatory for use by the
2702 government.  When the directory was created, the people behind it made
2703 an effort to ensure that everyone would be able to implement the
2704 standards and compete on equal terms to supply software and solutions
2705 to the government.  Free software and non-free software could compete
2706 on the same level.</p>
2707
2708 <p>But recently, some standards with RAND
2709 (<a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Reasonable_and_non-discriminatory_licensing">Reasonable
2710 And Non-Discriminatory</a>) terms have made their way into the
2711 directory.  And while this might not sound too bad, the fact is that
2712 standard specifications with RAND terms often block free software from
2713 implementing them.  The reasonable part of RAND mean that the cost per
2714 user/unit is low,and the non-discriminatory part mean that everyone
2715 willing to pay will get a license.  Both sound great in theory.  In
2716 practice, to get such license one need to be able to count users, and
2717 be able to pay a small amount of money per unit or user.  By
2718 definition, users of free software do not need to register their use.
2719 So counting users or units is not possible for free software projects.
2720 And given that people will use the software without handing any money
2721 to the author, it is not really economically possible for a free
2722 software author to pay a small amount of money to license the rights
2723 to implement a standard when the income available is zero.  The result
2724 in these situations is that free software are locked out from
2725 implementing standards with RAND terms.</p>
2726
2727 <p>Because of this, when I see someone claiming the terms of a
2728 standard is reasonable and non-discriminatory, all I can think of is
2729 how this really is non-reasonable and discriminatory.  Because free
2730 software developers are working in a global market, it does not really
2731 help to know that software patents are not supposed to be enforceable
2732 in Norway.  The patent regimes in other countries affect us even here.
2733 I really hope the people behind the standard directory will pay more
2734 attention to these issues in the future.</p>
2735
2736 <p>You can find more on the issues with RAND, FRAND and RAND-Z terms
2737 from Simon Phipps
2738 (<a href="http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/2010/11/rand-not-so-reasonable/">RAND:
2739 Not So Reasonable?</a>).</p>
2740
2741 <p>Update 2012-04-21: Just came across a
2742 <a href="http://blogs.computerworlduk.com/open-enterprise/2012/04/of-microsoft-netscape-patents-and-open-standards/index.htm">blog
2743 post from Glyn Moody</a> over at Computer World UK warning about the
2744 same issue, and urging people to speak out to the UK government.  I
2745 can only urge Norwegian users to do the same for
2746 <a href="http://www.standard.difi.no/hoyring/hoyring-om-nye-anbefalte-it-standarder">the
2747 hearing taking place at the moment</a> (respond before 2012-04-27).
2748 It proposes to require video conferencing standards including
2749 specifications with RAND terms.</p>
2750
2751       </div>
2752       <div class="tags">
2753
2754
2755         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
2756
2757
2758       </div>
2759     </div>
2760     <div class="padding"></div>
2761
2762     <div class="entry">
2763       <div class="title">
2764         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_video_format_most_supported_in_web_browsers_.html">The video format most supported in web browsers?</a>
2765       </div>
2766       <div class="date">
2767         16th January 2011
2768       </div>
2769       <div class="body">
2770         <p>The video format struggle on the web continues, and the three
2771 contenders seem to be Ogg Theora, H.264 and WebM.  Most video sites
2772 seem to use H.264, while others use Ogg Theora.  Interestingly enough,
2773 the comments I see give me the feeling that a lot of people believe
2774 H.264 is the most supported video format in browsers, but according to
2775 the Wikipedia article on
2776 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/HTML5_video">HTML5 video</a>,
2777 this is not true.  Check out the nice table of supprted formats in
2778 different browsers there.  The format supported by most browsers is
2779 Ogg Theora, supported by released versions of Mozilla Firefox, Google
2780 Chrome, Chromium, Opera, Konqueror, Epiphany, Origyn Web Browser and
2781 BOLT browser, while not supported by Internet Explorer nor Safari.
2782 The runner up is WebM supported by released versions of Google Chrome
2783 Chromium Opera and Origyn Web Browser, and test versions of Mozilla
2784 Firefox.  H.264 is supported by released versions of Safari, Origyn
2785 Web Browser and BOLT browser, and the test version of Internet
2786 Explorer.  Those wanting Ogg Theora support in Internet Explorer and
2787 Safari can install plugins to get it.</p>
2788
2789 <p>To me, the simple conclusion from this is that to reach most users
2790 without any extra software installed, one uses Ogg Theora with the
2791 HTML5 video tag.   Of course to reach all those without a browser
2792 handling HTML5, one need fallback mechanisms.  In
2793 <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>, we provide first fallback to a
2794 plugin capable of playing MPEG1 video, and those without such support
2795 we have a second fallback to the Cortado java applet playing Ogg
2796 Theora.  This seem to work quite well, as can be seen in an <a
2797 href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20110111-semantic-web/">example
2798 from last week</a>.</p>
2799
2800 <p>The reason Ogg Theora is the most supported format, and H.264 is
2801 the least supported is simple.  Implementing and using H.264
2802 require royalty payment to MPEG-LA, and the terms of use from MPEG-LA
2803 are incompatible with free software licensing.  If you believed H.264
2804 was without royalties and license terms, check out
2805 "<a href="http://webmink.com/essays/h-264/">H.264 – Not The Kind Of
2806 Free That Matters</a>" by Simon Phipps.</p>
2807
2808 <p>A incomplete list of sites providing video in Ogg Theora is
2809 available from
2810 <a href="http://wiki.xiph.org/index.php/List_of_Theora_videos">the
2811 Xiph.org wiki</a>, if you want to have a look.  I'm not aware of a
2812 similar list for WebM nor H.264.</p>
2813
2814 <p>Update 2011-01-16 09:40: A question from Tollef on IRC made me
2815 realise that I failed to make it clear enough this text is about the
2816 &lt;video&gt; tag support in browsers and not the video support
2817 provided by external plugins like the Flash plugins.</p>
2818
2819       </div>
2820       <div class="tags">
2821
2822
2823         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/h264">h264</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
2824
2825
2826       </div>
2827     </div>
2828     <div class="padding"></div>
2829
2830     <div class="entry">
2831       <div class="title">
2832         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Chrome_plan_to_drop_H_264_support_for_HTML5__lt_video_gt_.html">Chrome plan to drop H.264 support for HTML5 &lt;video&gt;</a>
2833       </div>
2834       <div class="date">
2835         12th January 2011
2836       </div>
2837       <div class="body">
2838         <p>Today I discovered
2839 <a href="http://www.digi.no/860070/google-dropper-h264-stotten-i-chrome">via
2840 digi.no</a> that the Chrome developers, in a surprising announcement,
2841 <a href="http://blog.chromium.org/2011/01/html-video-codec-support-in-chrome.html">yesterday
2842 announced</a> plans to drop H.264 support for HTML5 &lt;video&gt; in
2843 the browser.  The argument used is that H.264 is not a "completely
2844 open" codec technology.  If you believe H.264 was free for everyone
2845 to use, I recommend having a look at the essay
2846 "<a href="http://webmink.com/essays/h-264/">H.264 – Not The Kind Of
2847 Free That Matters</a>".  It is not free of cost for creators of video
2848 tools, nor those of us that want to publish on the Internet, and the
2849 terms provided by MPEG-LA excludes free software projects from
2850 licensing the patents needed for H.264.  Some background information
2851 on the Google announcement is available from
2852 <a href="http://www.osnews.com/story/24243/Google_To_Drop_H264_Support_from_Chrome">OSnews</a>.
2853 A good read. :)</p>
2854
2855 <p>Personally, I believe it is great that Google is taking a stand to
2856 promote equal terms for everyone when it comes to video publishing on
2857 the Internet.  This can only be done by publishing using free and open
2858 standards, which is only possible if the web browsers provide support
2859 for these free and open standards.  At the moment there seem to be two
2860 camps in the web browser world when it come to video support.  Some
2861 browsers support H.264, and others support
2862 <a href="http://www.theora.org/">Ogg Theora</a> and
2863 <a href="http://www.webmproject.org/">WebM</a>
2864 (<a href="http://www.diracvideo.org/">Dirac</a> is not really an option
2865 yet), forcing those of us that want to publish video on the Internet
2866 and which can not accept the terms of use presented by MPEG-LA for
2867 H.264 to not reach all potential viewers.
2868 Wikipedia keep <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/HTML5_video">an
2869 updated summary</a> of the current browser support.</p>
2870
2871 <p>Not surprising, several people would prefer Google to keep
2872 promoting H.264, and John Gruber
2873 <a href="http://daringfireball.net/2011/01/simple_questions">presents
2874 the mind set</a> of these people quite well.  His rhetorical questions
2875 provoked a reply from Thom Holwerda with another set of questions
2876 <a href="http://www.osnews.com/story/24245/10_Questions_for_John_Gruber_Regarding_H_264_WebM">presenting
2877 the issues with H.264</a>. Both are worth a read.</p>
2878
2879 <p>Some argue that if Google is dropping H.264 because it isn't free,
2880 they should also drop support for the Adobe Flash plugin.  This
2881 argument was covered by Simon Phipps in
2882 <a href="http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/2011/01/google-and-h264---far-from-hypocritical/index.htm">todays
2883 blog post</a>, which I find to put the issue in context.  To me it
2884 make perfect sense to drop native H.264 support for HTML5 in the
2885 browser while still allowing plugins.</p>
2886
2887 <p>I suspect the reason this announcement make so many people protest,
2888 is that all the users and promoters of H.264 suddenly get an uneasy
2889 feeling that they might be backing the wrong horse.  A lot of TV
2890 broadcasters have been moving to H.264 the last few years, and a lot
2891 of money has been invested in hardware based on the belief that they
2892 could use the same video format for both broadcasting and web
2893 publishing.  Suddenly this belief is shaken.</p>
2894
2895 <p>An interesting question is why Google is doing this.  While the
2896 presented argument might be true enough, I believe Google would only
2897 present the argument if the change make sense from a business
2898 perspective.  One reason might be that they are currently negotiating
2899 with MPEG-LA over royalties or usage terms, and giving MPEG-LA the
2900 feeling that dropping H.264 completely from Chroome, Youtube and
2901 Google Video would improve the negotiation position of Google.
2902 Another reason might be that Google want to save money by not having
2903 to pay the video tax to MPEG-LA at all, and thus want to move to a
2904 video format not requiring royalties at all.  A third reason might be
2905 that the Chrome development team simply want to avoid the
2906 Chrome/Chromium split to get more help with the development of Chrome.
2907 I guess time will tell.</p>
2908
2909 <p>Update 2011-01-15: The Google Chrome team provided
2910 <a href="http://blog.chromium.org/2011/01/more-about-chrome-html-video-codec.html">more
2911 background and information on the move</a> it a blog post yesterday.</p>
2912
2913       </div>
2914       <div class="tags">
2915
2916
2917         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/h264">h264</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
2918
2919
2920       </div>
2921     </div>
2922     <div class="padding"></div>
2923
2924     <div class="entry">
2925       <div class="title">
2926         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/What_standards_are_Free_and_Open_as_defined_by_Digistan_.html">What standards are Free and Open as defined by Digistan?</a>
2927       </div>
2928       <div class="date">
2929         30th December 2010
2930       </div>
2931       <div class="body">
2932         <p>After trying to
2933 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Is_Ogg_Theora_a_free_and_open_standard_.html">compare
2934 Ogg Theora</a> to
2935 <a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition">the Digistan
2936 definition</a> of a free and open standard, I concluded that this need
2937 to be done for more standards and started on a framework for doing
2938 this.  As a start, I want to get the status for all the standards in
2939 the Norwegian reference directory, which include UTF-8, HTML, PDF, ODF,
2940 JPEG, PNG, SVG and others.  But to be able to complete this in a
2941 reasonable time frame, I will need help.</p>
2942
2943 <p>If you want to help out with this work, please visit
2944 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/standard/digistan-analyse">the
2945 wiki pages I have set up for this</a>, and let me know that you want
2946 to help out.  The IRC channel #nuug on irc.freenode.net is a good
2947 place to coordinate this for now, as it is the IRC channel for the
2948 NUUG association where I have created the framework (I am the leader
2949 of the Norwegian Unix User Group).</p>
2950
2951 <p>The framework is still forming, and a lot is left to do.  Do not be
2952 scared by the sketchy form of the current pages. :)</p>
2953
2954       </div>
2955       <div class="tags">
2956
2957
2958         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
2959
2960
2961       </div>
2962     </div>
2963     <div class="padding"></div>
2964
2965     <div class="entry">
2966       <div class="title">
2967         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_many_definitions_of_a_open_standard.html">The many definitions of a open standard</a>
2968       </div>
2969       <div class="date">
2970         27th December 2010
2971       </div>
2972       <div class="body">
2973         <p>One of the reasons I like the Digistan definition of
2974 "<a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition">Free and
2975 Open Standard</a>" is that this is a new term, and thus the meaning of
2976 the term has been decided by Digistan.  The term "Open Standard" has
2977 become so misunderstood that it is no longer very useful when talking
2978 about standards.  One end up discussing which definition is the best
2979 one and with such frame the only one gaining are the proponents of
2980 de-facto standards and proprietary solutions.</p>
2981
2982 <p>But to give us an idea about the diversity of definitions of open
2983 standards, here are a few that I know about.  This list is not
2984 complete, but can be a starting point for those that want to do a
2985 complete survey.  More definitions are available on the
2986 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Open_standard">wikipedia
2987 page</a>.</p>
2988
2989 <p>First off is my favourite, the definition from the European
2990 Interoperability Framework version 1.0.  Really sad to notice that BSA
2991 and others has succeeded in getting it removed from version 2.0 of the
2992 framework by stacking the committee drafting the new version with
2993 their own people.  Anyway, the definition is still available and it
2994 include the key properties needed to make sure everyone can use a
2995 specification on equal terms.</p>
2996
2997 <blockquote>
2998
2999 <p>The following are the minimal characteristics that a specification
3000 and its attendant documents must have in order to be considered an
3001 open standard:</p>
3002
3003 <ul>
3004
3005 <li>The standard is adopted and will be maintained by a not-for-profit
3006 organisation, and its ongoing development occurs on the basis of an
3007 open decision-making procedure available to all interested parties
3008 (consensus or majority decision etc.).</li>
3009
3010 <li>The standard has been published and the standard specification
3011 document is available either freely or at a nominal charge. It must be
3012 permissible to all to copy, distribute and use it for no fee or at a
3013 nominal fee.</li>
3014
3015 <li>The intellectual property - i.e. patents possibly present - of
3016 (parts of) the standard is made irrevocably available on a royalty-
3017 free basis.</li>
3018
3019 <li>There are no constraints on the re-use of the standard.</li>
3020
3021 </ul>
3022 </blockquote>
3023
3024 <p>Another one originates from my friends over at
3025 <a href="http://www.dkuug.dk/">DKUUG</a>, who coined and gathered
3026 support for <a href="http://www.aaben-standard.dk/">this
3027 definition</a> in 2004.  It even made it into the Danish parlament as
3028 <a href="http://www.ft.dk/dokumenter/tingdok.aspx?/samling/20051/beslutningsforslag/B103/som_fremsat.htm">their
3029 definition of a open standard</a>.  Another from a different part of
3030 the Danish government is available from the wikipedia page.</p>
3031
3032 <blockquote>
3033
3034 <p>En åben standard opfylder følgende krav:</p>
3035
3036 <ol>
3037
3038 <li>Veldokumenteret med den fuldstændige specifikation offentligt
3039 tilgængelig.</li>
3040
3041 <li>Frit implementerbar uden økonomiske, politiske eller juridiske
3042 begrænsninger på implementation og anvendelse.</li>
3043
3044 <li>Standardiseret og vedligeholdt i et åbent forum (en såkaldt
3045 "standardiseringsorganisation") via en åben proces.</li>
3046
3047 </ol>
3048
3049 </blockquote>
3050
3051 <p>Then there is <a href="http://www.fsfe.org/projects/os/def.html">the
3052 definition</a> from Free Software Foundation Europe.</p>
3053
3054 <blockquote>
3055
3056 <p>An Open Standard refers to a format or protocol that is</p>
3057
3058 <ol>
3059
3060 <li>subject to full public assessment and use without constraints in a
3061 manner equally available to all parties;</li>
3062
3063 <li>without any components or extensions that have dependencies on
3064 formats or protocols that do not meet the definition of an Open
3065 Standard themselves;</li>
3066
3067 <li>free from legal or technical clauses that limit its utilisation by
3068 any party or in any business model;</li>
3069
3070 <li>managed and further developed independently of any single vendor
3071 in a process open to the equal participation of competitors and third
3072 parties;</li>
3073
3074 <li>available in multiple complete implementations by competing
3075 vendors, or as a complete implementation equally available to all
3076 parties.</li>
3077
3078 </ol>
3079
3080 </blockquote>
3081
3082 <p>A long time ago, SUN Microsystems, now bought by Oracle, created
3083 its
3084 <a href="http://blogs.sun.com/dennisding/resource/Open%20Standard%20Definition.pdf">Open
3085 Standards Checklist</a> with a fairly detailed description.</p>
3086
3087 <blockquote>
3088 <p>Creation and Management of an Open Standard
3089
3090 <ul>
3091
3092 <li>Its development and management process must be collaborative and
3093   democratic:
3094
3095          <ul>
3096
3097          <li>Participation must be accessible to all those who wish to
3098             participate and can meet fair and reasonable criteria
3099             imposed by the organization under which it is developed
3100             and managed.</li>
3101
3102          <li>The processes must be documented and, through a known
3103             method, can be changed through input from all
3104             participants.</li>
3105
3106          <li>The process must be based on formal and binding commitments for
3107             the disclosure and licensing of intellectual property rights.</li>
3108
3109          <li>Development and management should strive for consensus,
3110             and an appeals process must be clearly outlined.</li>
3111
3112          <li>The standard specification must be open to extensive
3113             public review at least once in its life-cycle, with
3114             comments duly discussed and acted upon, if required.</li>
3115
3116          </ul>
3117
3118 </li>
3119
3120 </ul>
3121
3122 <p>Use and Licensing of an Open Standard</p>
3123 <ul>
3124
3125 <li>The standard must describe an interface, not an implementation,
3126   and the industry must be capable of creating multiple, competing
3127   implementations to the interface described in the standard without
3128   undue or restrictive constraints.  Interfaces include APIs,
3129   protocols, schemas, data formats and their encoding.</li>
3130
3131 <li> The standard must not contain any proprietary "hooks" that create
3132   a technical or economic barriers</li>
3133
3134 <li>Faithful implementations of the standard must
3135   interoperate. Interoperability means the ability of a computer
3136   program to communicate and exchange information with other computer
3137   programs and mutually to use the information which has been
3138   exchanged. This includes the ability to use, convert, or exchange
3139   file formats, protocols, schemas, interface information or
3140   conventions, so as to permit the computer program to work with other
3141   computer programs and users in all the ways in which they are
3142   intended to function.</li>
3143
3144 <li>It must be permissible for anyone to copy, distribute and read the
3145   standard for a nominal fee, or even no fee. If there is a fee, it
3146   must be low enough to not preclude widespread use.</li>
3147
3148 <li>It must be possible for anyone to obtain free (no royalties or
3149   fees; also known as "royalty free"), worldwide, non-exclusive and
3150   perpetual licenses to all essential patent claims to make, use and
3151   sell products based on the standard.  The only exceptions are
3152   terminations per the reciprocity and defensive suspension terms
3153   outlined below. Essential patent claims include pending, unpublished
3154   patents, published patents, and patent applications. The license is
3155   only for the exact scope of the standard in question.
3156
3157       <ul>
3158
3159       <li> May be conditioned only on reciprocal licenses to any of
3160         licensees' patent claims essential to practice that standard
3161         (also known as a reciprocity clause)</li>
3162
3163       <li> May be terminated as to any licensee who sues the licensor
3164         or any other licensee for infringement of patent claims
3165         essential to practice that standard (also known as a
3166         "defensive suspension" clause)</li>
3167
3168       <li> The same licensing terms are available to every potential
3169         licensor</li>
3170
3171       </ul>
3172 </li>
3173
3174 <li>The licensing terms of an open standards must not preclude
3175   implementations of that standard under open source licensing terms
3176   or restricted licensing terms</li>
3177
3178 </ul>
3179
3180 </blockquote>
3181
3182 <p>It is said that one of the nice things about standards is that
3183 there are so many of them.  As you can see, the same holds true for
3184 open standard definitions.  Most of the definitions have a lot in
3185 common, and it is not really controversial what properties a open
3186 standard should have, but the diversity of definitions have made it
3187 possible for those that want to avoid a level marked field and real
3188 competition to downplay the significance of open standards.  I hope we
3189 can turn this tide by focusing on the advantages of Free and Open
3190 Standards.</p>
3191
3192       </div>
3193       <div class="tags">
3194
3195
3196         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
3197
3198
3199       </div>
3200     </div>
3201     <div class="padding"></div>
3202
3203     <div class="entry">
3204       <div class="title">
3205         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Is_Ogg_Theora_a_free_and_open_standard_.html">Is Ogg Theora a free and open standard?</a>
3206       </div>
3207       <div class="date">
3208         25th December 2010
3209       </div>
3210       <div class="body">
3211         <p><a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition">The
3212 Digistan definition</a> of a free and open standard reads like this:</p>
3213
3214 <blockquote>
3215
3216 <p>The Digital Standards Organization defines free and open standard
3217 as follows:</p>
3218
3219 <ol>
3220
3221 <li>A free and open standard is immune to vendor capture at all stages
3222 in its life-cycle. Immunity from vendor capture makes it possible to
3223 freely use, improve upon, trust, and extend a standard over time.</li>
3224
3225 <li>The standard is adopted and will be maintained by a not-for-profit
3226 organisation, and its ongoing development occurs on the basis of an
3227 open decision-making procedure available to all interested
3228 parties.</li>
3229
3230 <li>The standard has been published and the standard specification
3231 document is available freely. It must be permissible to all to copy,
3232 distribute, and use it freely.</li>
3233
3234 <li>The patents possibly present on (parts of) the standard are made
3235 irrevocably available on a royalty-free basis.</li>
3236
3237 <li>There are no constraints on the re-use of the standard.</li>
3238
3239 </ol>
3240
3241 <p>The economic outcome of a free and open standard, which can be
3242 measured, is that it enables perfect competition between suppliers of
3243 products based on the standard.</p>
3244 </blockquote>
3245
3246 <p>For a while now I have tried to figure out of Ogg Theora is a free
3247 and open standard according to this definition.  Here is a short
3248 writeup of what I have been able to gather so far.  I brought up the
3249 topic on the Xiph advocacy mailing list
3250 <a href="http://lists.xiph.org/pipermail/advocacy/2009-July/001632.html">in
3251 July 2009</a>, for those that want to see some background information.
3252 According to Ivo Emanuel Gonçalves and Monty Montgomery on that list
3253 the Ogg Theora specification fulfils the Digistan definition.</p>
3254
3255 <p><strong>Free from vendor capture?</strong></p>
3256
3257 <p>As far as I can see, there is no single vendor that can control the
3258 Ogg Theora specification.  It can be argued that the
3259 <a href="http://www.xiph.org/">Xiph foundation</A> is such vendor, but
3260 given that it is a non-profit foundation with the expressed goal
3261 making free and open protocols and standards available, it is not
3262 obvious that this is a real risk.  One issue with the Xiph
3263 foundation is that its inner working (as in board member list, or who
3264 control the foundation) are not easily available on the web.  I've
3265 been unable to find out who is in the foundation board, and have not
3266 seen any accounting information documenting how money is handled nor
3267 where is is spent in the foundation.  It is thus not obvious for an
3268 external observer who control The Xiph foundation, and for all I know
3269 it is possible for a single vendor to take control over the
3270 specification.  But it seem unlikely.</p>
3271
3272 <p><strong>Maintained by open not-for-profit organisation?</strong></p>
3273
3274 <p>Assuming that the Xiph foundation is the organisation its web pages
3275 claim it to be, this point is fulfilled.  If Xiph foundation is
3276 controlled by a single vendor, it isn't, but I have not found any
3277 documentation indicating this.</p>
3278
3279 <p>According to
3280 <a href="http://media.hiof.no/diverse/fad/rapport_4.pdf">a report</a>
3281 prepared by Audun Vaaler og Børre Ludvigsen for the Norwegian
3282 government, the Xiph foundation is a non-commercial organisation and
3283 the development process is open, transparent and non-Discrimatory.
3284 Until proven otherwise, I believe it make most sense to believe the
3285 report is correct.</p>
3286
3287 <p><strong>Specification freely available?</strong></p>
3288
3289 <p>The specification for the <a href="http://www.xiph.org/ogg/doc/">Ogg
3290 container format</a> and both the
3291 <a href="http://www.xiph.org/vorbis/doc/">Vorbis</a> and
3292 <a href="http://theora.org/doc/">Theora</a> codeces are available on
3293 the web.  This are the terms in the Vorbis and Theora specification:
3294
3295 <blockquote>
3296
3297 Anyone may freely use and distribute the Ogg and [Vorbis/Theora]
3298 specifications, whether in private, public, or corporate
3299 capacity. However, the Xiph.Org Foundation and the Ogg project reserve
3300 the right to set the Ogg [Vorbis/Theora] specification and certify
3301 specification compliance.
3302
3303 </blockquote>
3304
3305 <p>The Ogg container format is specified in IETF
3306 <a href="http://www.xiph.org/ogg/doc/rfc3533.txt">RFC 3533</a>, and
3307 this is the term:<p>
3308
3309 <blockquote>
3310
3311 <p>This document and translations of it may be copied and furnished to
3312 others, and derivative works that comment on or otherwise explain it
3313 or assist in its implementation may be prepared, copied, published and
3314 distributed, in whole or in part, without restriction of any kind,
3315 provided that the above copyright notice and this paragraph are
3316 included on all such copies and derivative works.  However, this
3317 document itself may not be modified in any way, such as by removing
3318 the copyright notice or references to the Internet Society or other
3319 Internet organizations, except as needed for the purpose of developing
3320 Internet standards in which case the procedures for copyrights defined
3321 in the Internet Standards process must be followed, or as required to
3322 translate it into languages other than English.</p>
3323
3324 <p>The limited permissions granted above are perpetual and will not be
3325 revoked by the Internet Society or its successors or assigns.</p>
3326 </blockquote>
3327
3328 <p>All these terms seem to allow unlimited distribution and use, an
3329 this term seem to be fulfilled.  There might be a problem with the
3330 missing permission to distribute modified versions of the text, and
3331 thus reuse it in other specifications.  Not quite sure if that is a
3332 requirement for the Digistan definition.</p>
3333
3334 <p><strong>Royalty-free?</strong></p>
3335
3336 <p>There are no known patent claims requiring royalties for the Ogg
3337 Theora format.
3338 <a href="http://www.streamingmedia.com/Articles/ReadArticle.aspx?ArticleID=65782">MPEG-LA</a>
3339 and
3340 <a href="http://yro.slashdot.org/story/10/04/30/237238/Steve-Jobs-Hints-At-Theora-Lawsuit">Steve
3341 Jobs</a> in Apple claim to know about some patent claims (submarine
3342 patents) against the Theora format, but no-one else seem to believe
3343 them.  Both Opera Software and the Mozilla Foundation have looked into
3344 this and decided to implement Ogg Theora support in their browsers
3345 without paying any royalties.  For now the claims from MPEG-LA and
3346 Steve Jobs seem more like FUD to scare people to use the H.264 codec
3347 than any real problem with Ogg Theora.</p>
3348
3349 <p><strong>No constraints on re-use?</strong></p>
3350
3351 <p>I am not aware of any constraints on re-use.</p>
3352
3353 <p><strong>Conclusion</strong></p>
3354
3355 <p>3 of 5 requirements seem obviously fulfilled, and the remaining 2
3356 depend on the governing structure of the Xiph foundation.  Given the
3357 background report used by the Norwegian government, I believe it is
3358 safe to assume the last two requirements are fulfilled too, but it
3359 would be nice if the Xiph foundation web site made it easier to verify
3360 this.</p>
3361
3362 <p>It would be nice to see other analysis of other specifications to
3363 see if they are free and open standards.</p>
3364
3365       </div>
3366       <div class="tags">
3367
3368
3369         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/h264">h264</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
3370
3371
3372       </div>
3373     </div>
3374     <div class="padding"></div>
3375
3376     <div class="entry">
3377       <div class="title">
3378         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_reply_from_Edgar_Villanueva_to_Microsoft_in_Peru.html">The reply from Edgar Villanueva to Microsoft in Peru</a>
3379       </div>
3380       <div class="date">
3381         25th December 2010
3382       </div>
3383       <div class="body">
3384         <p>A few days ago
3385 <a href="http://www.idg.no/computerworld/article189879.ece">an
3386 article</a> in the Norwegian Computerworld magazine about how version
3387 2.0 of
3388 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/European_Interoperability_Framework">European
3389 Interoperability Framework</a> has been successfully lobbied by the
3390 proprietary software industry to remove the focus on free software.
3391 Nothing very surprising there, given
3392 <a href="http://news.slashdot.org/story/10/03/29/2115235/Open-Source-Open-Standards-Under-Attack-In-Europe">earlier
3393 reports</a> on how Microsoft and others have stacked the committees in
3394 this work.  But I find this very sad.   The definition of
3395 <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/standard-presse-def-200506.txt">an
3396 open standard from version 1</a> was very good, and something I
3397 believe should be used also in the future, alongside
3398 <a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition">the
3399 definition from Digistan</A>.  Version 2 have removed the open
3400 standard definition from its content.</p>
3401
3402 <p>Anyway, the news reminded me of the great reply sent by Dr. Edgar
3403 Villanueva, congressman in Peru at the time, to Microsoft as a reply
3404 to Microsofts attack on his proposal regarding the use of free software
3405 in the public sector in Peru.  As the text was not available from a
3406 few of the URLs where it used to be available, I copy it here from
3407 <a href="http://gnuwin.epfl.ch/articles/en/reponseperou/villanueva_to_ms.html">my
3408 source</a> to ensure it is available also in the future.  Some
3409 background information about that story is available in
3410 <a href="http://www.linuxjournal.com/article/6099">an article</a> from
3411 Linux Journal in 2002.</p>
3412
3413 <blockquote>
3414 <p>Lima, 8th of April, 2002<br>
3415 To: Señor JUAN ALBERTO GONZÁLEZ<br>
3416 General Manager of Microsoft Perú</p>
3417
3418 <p>Dear Sir:</p>
3419
3420 <p>First of all, I thank you for your letter of March 25, 2002 in which you state the official position of Microsoft relative to Bill Number 1609, Free Software in Public Administration, which is indubitably inspired by the desire for Peru to find a suitable place in the global technological context. In the same spirit, and convinced that we will find the best solutions through an exchange of clear and open ideas, I will take this opportunity to reply to the commentaries included in your letter.</p>
3421
3422 <p>While acknowledging that opinions such as yours constitute a significant contribution, it would have been even more worthwhile for me if, rather than formulating objections of a general nature (which we will analyze in detail later) you had gathered solid arguments for the advantages that proprietary software could bring to the Peruvian State, and to its citizens in general, since this would have allowed a more enlightening exchange in respect of each of our positions.</p>
3423
3424 <p>With the aim of creating an orderly debate, we will assume that what you call "open source software" is what the Bill defines as "free software", since there exists software for which the source code is distributed together with the program, but which does not fall within the definition established by the Bill; and that what you call "commercial software" is what the Bill defines as "proprietary" or "unfree", given that there exists free software which is sold in the market for a price like any other good or service.</p>
3425
3426 <p>It is also necessary to make it clear that the aim of the Bill we are discussing is not directly related to the amount of direct savings that can by made by using free software in state institutions. That is in any case a marginal aggregate value, but in no way is it the chief focus of the Bill. The basic principles which inspire the Bill are linked to the basic guarantees of a state of law, such as:</p>
3427
3428 <p>
3429 <ul>
3430 <li>Free access to public information by the citizen. </li>
3431 <li>Permanence of public data. </li>
3432 <li>Security of the State and citizens.</li>
3433 </ul>
3434 </p>
3435
3436 <p>To guarantee the free access of citizens to public information, it is indispensable that the encoding of data is not tied to a single provider. The use of standard and open formats gives a guarantee of this free access, if necessary through the creation of compatible free software.</p>
3437
3438 <p>To guarantee the permanence of public data, it is necessary that the usability and maintenance of the software does not depend on the goodwill of the suppliers, or on the monopoly conditions imposed by them. For this reason the State needs systems the development of which can be guaranteed due to the availability of the source code.</p>
3439
3440 <p>To guarantee national security or the security of the State, it is indispensable to be able to rely on systems without elements which allow control from a distance or the undesired transmission of information to third parties. Systems with source code freely accessible to the public are required to allow their inspection by the State itself, by the citizens, and by a large number of independent experts throughout the world. Our proposal brings further security, since the knowledge of the source code will eliminate the growing number of programs with *spy code*. </p>
3441
3442 <p>In the same way, our proposal strengthens the security of the citizens, both in their role as legitimate owners of information managed by the state, and in their role as consumers. In this second case, by allowing the growth of a widespread availability of free software not containing *spy code* able to put at risk privacy and individual freedoms.</p>
3443
3444 <p>In this sense, the Bill is limited to establishing the conditions under which the state bodies will obtain software in the future, that is, in a way compatible with these basic principles.</p>
3445
3446
3447 <p>From reading the Bill it will be clear that once passed:<br>
3448 <li>the law does not forbid the production of proprietary software</li>
3449 <li>the law does not forbid the sale of proprietary software</li>
3450 <li>the law does not specify which concrete software to use</li>
3451 <li>the law does not dictate the supplier from whom software will be bought</li>
3452 <li>the law does not limit the terms under which a software product can be licensed.</li>
3453
3454 </p>
3455
3456 <p>What the Bill does express clearly, is that, for software to be acceptable for the state it is not enough that it is technically capable of fulfilling a task, but that further the contractual conditions must satisfy a series of requirements regarding the license, without which the State cannot guarantee the citizen adequate processing of his data, watching over its integrity, confidentiality, and accessibility throughout time, as these are very critical aspects for its normal functioning.</p>
3457
3458 <p>We agree, Mr. Gonzalez, that information and communication technology have a significant impact on the quality of life of the citizens (whether it be positive or negative). We surely also agree that the basic values I have pointed out above are fundamental in a democratic state like Peru. So we are very interested to know of any other way of guaranteeing these principles, other than through the use of free software in the terms defined by the Bill.</p>
3459
3460 <p>As for the observations you have made, we will now go on to analyze them in detail:</p>
3461
3462 <p>Firstly, you point out that: "1. The bill makes it compulsory for all public bodies to use only free software, that is to say open source software, which breaches the principles of equality before the law, that of non-discrimination and the right of free private enterprise, freedom of industry and of contract, protected by the constitution."</p>
3463
3464 <p>This understanding is in error. The Bill in no way affects the rights you list; it limits itself entirely to establishing conditions for the use of software on the part of state institutions, without in any way meddling in private sector transactions. It is a well established principle that the State does not enjoy the wide spectrum of contractual freedom of the private sector, as it is limited in its actions precisely by the requirement for transparency of public acts; and in this sense, the preservation of the greater common interest must prevail when legislating on the matter.</p>
3465
3466 <p>The Bill protects equality under the law, since no natural or legal person is excluded from the right of offering these goods to the State under the conditions defined in the Bill and without more limitations than those established by the Law of State Contracts and Purchasing (T.U.O. by Supreme Decree No. 012-2001-PCM).</p>
3467
3468 <p>The Bill does not introduce any discrimination whatever, since it only establishes *how* the goods have to be provided (which is a state power) and not *who* has to provide them (which would effectively be discriminatory, if restrictions based on national origin, race religion, ideology, sexual preference etc. were imposed). On the contrary, the Bill is decidedly antidiscriminatory. This is so because by defining with no room for doubt the conditions for the provision of software, it prevents state bodies from using software which has a license including discriminatory conditions.</p>
3469
3470 <p>It should be obvious from the preceding two paragraphs that the Bill does not harm free private enterprise, since the latter can always choose under what conditions it will produce software; some of these will be acceptable to the State, and others will not be since they contradict the guarantee of the basic principles listed above. This free initiative is of course compatible with the freedom of industry and freedom of contract (in the limited form in which the State can exercise the latter). Any private subject can produce software under the conditions which the State requires, or can refrain from doing so. Nobody is forced to adopt a model of production, but if they wish to provide software to the State, they must provide the mechanisms which guarantee the basic principles, and which are those described in the Bill.</p>
3471
3472 <p>By way of an example: nothing in the text of the Bill would prevent your company offering the State bodies an office "suite", under the conditions defined in the Bill and setting the price that you consider satisfactory. If you did not, it would not be due to restrictions imposed by the law, but to business decisions relative to the method of commercializing your products, decisions with which the State is not involved.</p>
3473
3474 <p>To continue; you note that:" 2. The bill, by making the use of open source software compulsory, would establish discriminatory and non competitive practices in the contracting and purchasing by public bodies..."</p>
3475
3476 <p>This statement is just a reiteration of the previous one, and so the response can be found above. However, let us concern ourselves for a moment with your comment regarding "non-competitive ... practices."</p>
3477
3478 <p>Of course, in defining any kind of purchase, the buyer sets conditions which relate to the proposed use of the good or service. From the start, this excludes certain manufacturers from the possibility of competing, but does not exclude them "a priori", but rather based on a series of principles determined by the autonomous will of the purchaser, and so the process takes place in conformance with the law. And in the Bill it is established that *no one* is excluded from competing as far as he guarantees the fulfillment of the basic principles.</p>
3479
3480 <p>Furthermore, the Bill *stimulates* competition, since it tends to generate a supply of software with better conditions of usability, and to better existing work, in a model of continuous improvement.</p>
3481
3482 <p>On the other hand, the central aspect of competivity is the chance to provide better choices to the consumer. Now, it is impossible to ignore the fact that marketing does not play a neutral role when the product is offered on the market (since accepting the opposite would lead one to suppose that firms' expenses in marketing lack any sense), and that therefore a significant expense under this heading can influence the decisions of the purchaser. This influence of marketing is in large measure reduced by the bill that we are backing, since the choice within the framework proposed is based on the *technical merits* of the product and not on the effort put into commercialization by the producer; in this sense, competitiveness is increased, since the smallest software producer can compete on equal terms with the most powerful corporations.</p>
3483
3484 <p>It is necessary to stress that there is no position more anti-competitive than that of the big software producers, which frequently abuse their dominant position, since in innumerable cases they propose as a solution to problems raised by users: "update your software to the new version" (at the user's expense, naturally); furthermore, it is common to find arbitrary cessation of technical help for products, which, in the provider's judgment alone, are "old"; and so, to receive any kind of technical assistance, the user finds himself forced to migrate to new versions (with non-trivial costs, especially as changes in hardware platform are often involved). And as the whole infrastructure is based on proprietary data formats, the user stays "trapped" in the need to continue using products from the same supplier, or to make the huge effort to change to another environment (probably also proprietary).</p>
3485
3486 <p>You add: "3. So, by compelling the State to favor a business model based entirely on open source, the bill would only discourage the local and international manufacturing companies, which are the ones which really undertake important expenditures, create a significant number of direct and indirect jobs, as well as contributing to the GNP, as opposed to a model of open source software which tends to have an ever weaker economic impact, since it mainly creates jobs in the service sector."</p>
3487
3488 <p>I do not agree with your statement. Partly because of what you yourself point out in paragraph 6 of your letter, regarding the relative weight of services in the context of software use. This contradiction alone would invalidate your position. The service model, adopted by a large number of companies in the software industry, is much larger in economic terms, and with a tendency to increase, than the licensing of programs.</p>
3489
3490 <p>On the other hand, the private sector of the economy has the widest possible freedom to choose the economic model which best suits its interests, even if this freedom of choice is often obscured subliminally by the disproportionate expenditure on marketing by the producers of proprietary software.</p>
3491
3492 <p>In addition, a reading of your opinion would lead to the conclusion that the State market is crucial and essential for the proprietary software industry, to such a point that the choice made by the State in this bill would completely eliminate the market for these firms. If that is true, we can deduce that the State must be subsidizing the proprietary software industry. In the unlikely event that this were true, the State would have the right to apply the subsidies in the area it considered of greatest social value; it is undeniable, in this improbable hypothesis, that if the State decided to subsidize software, it would have to do so choosing the free over the proprietary, considering its social effect and the rational use of taxpayers money.</p>
3493
3494 <p>In respect of the jobs generated by proprietary software in countries like ours, these mainly concern technical tasks of little aggregate value; at the local level, the technicians who provide support for proprietary software produced by transnational companies do not have the possibility of fixing bugs, not necessarily for lack of technical capability or of talent, but because they do not have access to the source code to fix it. With free software one creates more technically qualified employment and a framework of free competence where success is only tied to the ability to offer good technical support and quality of service, one stimulates the market, and one increases the shared fund of knowledge, opening up alternatives to generate services of greater total value and a higher quality level, to the benefit of all involved: producers, service organizations, and consumers.</p>
3495
3496 <p>It is a common phenomenon in developing countries that local software industries obtain the majority of their takings in the service sector, or in the creation of "ad hoc" software. Therefore, any negative impact that the application of the Bill might have in this sector will be more than compensated by a growth in demand for services (as long as these are carried out to high quality standards). If the transnational software companies decide not to compete under these new rules of the game, it is likely that they will undergo some decrease in takings in terms of payment for licenses; however, considering that these firms continue to allege that much of the software used by the State has been illegally copied, one can see that the impact will not be very serious. Certainly, in any case their fortune will be determined by market laws, changes in which cannot be avoided; many firms traditionally associated with proprietary software have already set out on the road (supported by copious expense) of providing services associated with free software, which shows that the models are not mutually exclusive.</p>
3497
3498 <p>With this bill the State is deciding that it needs to preserve certain fundamental values. And it is deciding this based on its sovereign power, without affecting any of the constitutional guarantees. If these values could be guaranteed without having to choose a particular economic model, the effects of the law would be even more beneficial. In any case, it should be clear that the State does not choose an economic model; if it happens that there only exists one economic model capable of providing software which provides the basic guarantee of these principles, this is because of historical circumstances, not because of an arbitrary choice of a given model.</p>
3499
3500 <p>Your letter continues: "4. The bill imposes the use of open source software without considering the dangers that this can bring from the point of view of security, guarantee, and possible violation of the intellectual property rights of third parties."</p>
3501
3502 <p>Alluding in an abstract way to "the dangers this can bring", without specifically mentioning a single one of these supposed dangers, shows at the least some lack of knowledge of the topic. So, allow me to enlighten you on these points.</p>
3503
3504 <p>On security:</p>
3505
3506 <p>National security has already been mentioned in general terms in the initial discussion of the basic principles of the bill. In more specific terms, relative to the security of the software itself, it is well known that all software (whether proprietary or free) contains errors or "bugs" (in programmers' slang). But it is also well known that the bugs in free software are fewer, and are fixed much more quickly, than in proprietary software. It is not in vain that numerous public bodies responsible for the IT security of state systems in developed countries require the use of free software for the same conditions of security and efficiency.</p>
3507
3508 <p>What is impossible to prove is that proprietary software is more secure than free, without the public and open inspection of the scientific community and users in general. This demonstration is impossible because the model of proprietary software itself prevents this analysis, so that any guarantee of security is based only on promises of good intentions (biased, by any reckoning) made by the producer itself, or its contractors.</p>
3509
3510 <p>It should be remembered that in many cases, the licensing conditions include Non-Disclosure clauses which prevent the user from publicly revealing security flaws found in the licensed proprietary product.</p>
3511
3512 <p>In respect of the guarantee:</p>
3513
3514 <p>As you know perfectly well, or could find out by reading the "End User License Agreement" of the products you license, in the great majority of cases the guarantees are limited to replacement of the storage medium in case of defects, but in no case is compensation given for direct or indirect damages, loss of profits, etc... If as a result of a security bug in one of your products, not fixed in time by yourselves, an attacker managed to compromise crucial State systems, what guarantees, reparations and compensation would your company make in accordance with your licensing conditions? The guarantees of proprietary software, inasmuch as programs are delivered ``AS IS'', that is, in the state in which they are, with no additional responsibility of the provider in respect of function, in no way differ from those normal with free software.</p>
3515
3516 <p>On Intellectual Property:</p>
3517
3518 <p>Questions of intellectual property fall outside the scope of this bill, since they are covered by specific other laws. The model of free software in no way implies ignorance of these laws, and in fact the great majority of free software is covered by copyright. In reality, the inclusion of this question in your observations shows your confusion in respect of the legal framework in which free software is developed. The inclusion of the intellectual property of others in works claimed as one's own is not a practice that has been noted in the free software community; whereas, unfortunately, it has been in the area of proprietary software. As an example, the condemnation by the Commercial Court of Nanterre, France, on 27th September 2001 of Microsoft Corp. to a penalty of 3 million francs in damages and interest, for violation of intellectual property (piracy, to use the unfortunate term that your firm commonly uses in its publicity).</p>
3519
3520 <p>You go on to say that: "The bill uses the concept of open source software incorrectly, since it does not necessarily imply that the software is free or of zero cost, and so arrives at mistaken conclusions regarding State savings, with no cost-benefit analysis to validate its position."</p>
3521
3522 <p>This observation is wrong; in principle, freedom and lack of cost are orthogonal concepts: there is software which is proprietary and charged for (for example, MS Office), software which is proprietary and free of charge (MS Internet Explorer), software which is free and charged for (Red Hat, SuSE etc GNU/Linux distributions), software which is free and not charged for (Apache, Open Office, Mozilla), and even software which can be licensed in a range of combinations (MySQL).</p>
3523
3524 <p>Certainly free software is not necessarily free of charge. And the text of the bill does not state that it has to be so, as you will have noted after reading it. The definitions included in the Bill state clearly *what* should be considered free software, at no point referring to freedom from charges. Although the possibility of savings in payments for proprietary software licenses are mentioned, the foundations of the bill clearly refer to the fundamental guarantees to be preserved and to the stimulus to local technological development. Given that a democratic State must support these principles, it has no other choice than to use software with publicly available source code, and to exchange information only in standard formats.</p>
3525
3526 <p>If the State does not use software with these characteristics, it will be weakening basic republican principles. Luckily, free software also implies lower total costs; however, even given the hypothesis (easily disproved) that it was more expensive than proprietary software, the simple existence of an effective free software tool for a particular IT function would oblige the State to use it; not by command of this Bill, but because of the basic principles we enumerated at the start, and which arise from the very essence of the lawful democratic State.</p>
3527
3528 <p>You continue: "6. It is wrong to think that Open Source Software is free of charge. Research by the Gartner Group (an important investigator of the technological market recognized at world level) has shown that the cost of purchase of software (operating system and applications) is only 8% of the total cost which firms and institutions take on for a rational and truly beneficial use of the technology. The other 92% consists of: installation costs, enabling, support, maintenance, administration, and down-time."</p>
3529
3530 <p>This argument repeats that already given in paragraph 5 and partly contradicts paragraph 3. For the sake of brevity we refer to the comments on those paragraphs. However, allow me to point out that your conclusion is logically false: even if according to Gartner Group the cost of software is on average only 8% of the total cost of use, this does not in any way deny the existence of software which is free of charge, that is, with a licensing cost of zero.</p>
3531
3532 <p>In addition, in this paragraph you correctly point out that the service components and losses due to down-time make up the largest part of the total cost of software use, which, as you will note, contradicts your statement regarding the small value of services suggested in paragraph 3. Now the use of free software contributes significantly to reduce the remaining life-cycle costs. This reduction in the costs of installation, support etc. can be noted in several areas: in the first place, the competitive service model of free software, support and maintenance for which can be freely contracted out to a range of suppliers competing on the grounds of quality and low cost. This is true for installation, enabling, and support, and in large part for maintenance. In the second place, due to the reproductive characteristics of the model, maintenance carried out for an application is easily replicable, without incurring large costs (that is, without paying more than once for the same thing) since modifications, if one wishes, can be incorporated in the common fund of knowledge. Thirdly, the huge costs caused by non-functioning software ("blue screens of death", malicious code such as virus, worms, and trojans, exceptions, general protection faults and other well-known problems) are reduced considerably by using more stable software; and it is well known that one of the most notable virtues of free software is its stability.</p>
3533
3534 <p>You further state that: "7. One of the arguments behind the bill is the supposed freedom from costs of open-source software, compared with the costs of commercial software, without taking into account the fact that there exist types of volume licensing which can be highly advantageous for the State, as has happened in other countries."</p>
3535
3536 <p>I have already pointed out that what is in question is not the cost of the software but the principles of freedom of information, accessibility, and security. These arguments have been covered extensively in the preceding paragraphs to which I would refer you.</p>
3537
3538 <p>On the other hand, there certainly exist types of volume licensing (although unfortunately proprietary software does not satisfy the basic principles). But as you correctly pointed out in the immediately preceding paragraph of your letter, they only manage to reduce the impact of a component which makes up no more than 8% of the total.</p>
3539
3540 <p>You continue: "8. In addition, the alternative adopted by the bill (I) is clearly more expensive, due to the high costs of software migration, and (II) puts at risk compatibility and interoperability of the IT platforms within the State, and between the State and the private sector, given the hundreds of versions of open source software on the market."</p>
3541
3542 <p>Let us analyze your statement in two parts. Your first argument, that migration implies high costs, is in reality an argument in favor of the Bill. Because the more time goes by, the more difficult migration to another technology will become; and at the same time, the security risks associated with proprietary software will continue to increase. In this way, the use of proprietary systems and formats will make the State ever more dependent on specific suppliers. Once a policy of using free software has been established (which certainly, does imply some cost) then on the contrary migration from one system to another becomes very simple, since all data is stored in open formats. On the other hand, migration to an open software context implies no more costs than migration between two different proprietary software contexts, which invalidates your argument completely.</p>
3543
3544 <p>The second argument refers to "problems in interoperability of the IT platforms within the State, and between the State and the private sector" This statement implies a certain lack of knowledge of the way in which free software is built, which does not maximize the dependence of the user on a particular platform, as normally happens in the realm of proprietary software. Even when there are multiple free software distributions, and numerous programs which can be used for the same function, interoperability is guaranteed as much by the use of standard formats, as required by the bill, as by the possibility of creating interoperable software given the availability of the source code.</p>
3545
3546 <p>You then say that: "9. The majority of open source code does not offer adequate levels of service nor the guarantee from recognized manufacturers of high productivity on the part of the users, which has led various public organizations to retract their decision to go with an open source software solution and to use commercial software in its place."</p>
3547
3548 <p>This observation is without foundation. In respect of the guarantee, your argument was rebutted in the response to paragraph 4. In respect of support services, it is possible to use free software without them (just as also happens with proprietary software), but anyone who does need them can obtain support separately, whether from local firms or from international corporations, again just as in the case of proprietary software.</p>
3549
3550 <p>On the other hand, it would contribute greatly to our analysis if you could inform us about free software projects *established* in public bodies which have already been abandoned in favor of proprietary software. We know of a good number of cases where the opposite has taken place, but not know of any where what you describe has taken place.</p>
3551
3552 <p>You continue by observing that: "10. The bill discourages the creativity of the Peruvian software industry, which invoices 40 million US$/year, exports 4 million US$ (10th in ranking among non-traditional exports, more than handicrafts) and is a source of highly qualified employment. With a law that encourages the use of open source, software programmers lose their intellectual property rights and their main source of payment."</p>
3553
3554 <p>It is clear enough that nobody is forced to commercialize their code as free software. The only thing to take into account is that if it is not free software, it cannot be sold to the public sector. This is not in any case the main market for the national software industry. We covered some questions referring to the influence of the Bill on the generation of employment which would be both highly technically qualified and in better conditions for competition above, so it seems unnecessary to insist on this point.</p>
3555
3556 <p>What follows in your statement is incorrect. On the one hand, no author of free software loses his intellectual property rights, unless he expressly wishes to place his work in the public domain. The free software movement has always been very respectful of intellectual property, and has generated widespread public recognition of its authors. Names like those of Richard Stallman, Linus Torvalds, Guido van Rossum, Larry Wall, Miguel de Icaza, Andrew Tridgell, Theo de Raadt, Andrea Arcangeli, Bruce Perens, Darren Reed, Alan Cox, Eric Raymond, and many others, are recognized world-wide for their contributions to the development of software that is used today by millions of people throughout the world. On the other hand, to say that the rewards for authors rights make up the main source of payment of Peruvian programmers is in any case a guess, in particular since there is no proof to this effect, nor a demonstration of how the use of free software by the State would influence these payments.</p>
3557
3558 <p>You go on to say that: "11. Open source software, since it can be distributed without charge, does not allow the generation of income for its developers through exports. In this way, the multiplier effect of the sale of software to other countries is weakened, and so in turn is the growth of the industry, while Government rules ought on the contrary to stimulate local industry."</p>
3559
3560 <p>This statement shows once again complete ignorance of the mechanisms of and market for free software. It tries to claim that the market of sale of non- exclusive rights for use (sale of licenses) is the only possible one for the software industry, when you yourself pointed out several paragraphs above that it is not even the most important one. The incentives that the bill offers for the growth of a supply of better qualified professionals, together with the increase in experience that working on a large scale with free software within the State will bring for Peruvian technicians, will place them in a highly competitive position to offer their services abroad.</p>
3561
3562 <p>You then state that: "12. In the Forum, the use of open source software in education was discussed, without mentioning the complete collapse of this initiative in a country like Mexico, where precisely the State employees who founded the project now state that open source software did not make it possible to offer a learning experience to pupils in the schools, did not take into account the capability at a national level to give adequate support to the platform, and that the software did not and does not allow for the levels of platform integration that now exist in schools."</p>
3563
3564 <p>In fact Mexico has gone into reverse with the Red Escolar (Schools Network) project. This is due precisely to the fact that the driving forces behind the Mexican project used license costs as their main argument, instead of the other reasons specified in our project, which are far more essential. Because of this conceptual mistake, and as a result of the lack of effective support from the SEP (Secretary of State for Public Education), the assumption was made that to implant free software in schools it would be enough to drop their software budget and send them a CD ROM with Gnu/Linux instead. Of course this failed, and it couldn't have been otherwise, just as school laboratories fail when they use proprietary software and have no budget for implementation and maintenance. That's exactly why our bill is not limited to making the use of free software mandatory, but recognizes the need to create a viable migration plan, in which the State undertakes the technical transition in an orderly way in order to then enjoy the advantages of free software.</p>
3565
3566 <p>You end with a rhetorical question: "13. If open source software satisfies all the requirements of State bodies, why do you need a law to adopt it? Shouldn't it be the market which decides freely which products give most benefits or value?"</p>
3567
3568 <p>We agree that in the private sector of the economy, it must be the market that decides which products to use, and no state interference is permissible there. However, in the case of the public sector, the reasoning is not the same: as we have already established, the state archives, handles, and transmits information which does not belong to it, but which is entrusted to it by citizens, who have no alternative under the rule of law. As a counterpart to this legal requirement, the State must take extreme measures to safeguard the integrity, confidentiality, and accessibility of this information. The use of proprietary software raises serious doubts as to whether these requirements can be fulfilled, lacks conclusive evidence in this respect, and so is not suitable for use in the public sector.</p>
3569
3570 <p>The need for a law is based, firstly, on the realization of the fundamental principles listed above in the specific area of software; secondly, on the fact that the State is not an ideal homogeneous entity, but made up of multiple bodies with varying degrees of autonomy in decision making. Given that it is inappropriate to use proprietary software, the fact of establishing these rules in law will prevent the personal discretion of any state employee from putting at risk the information which belongs to citizens. And above all, because it constitutes an up-to-date reaffirmation in relation to the means of management and communication of information used today, it is based on the republican principle of openness to the public.</p>
3571
3572 <p>In conformance with this universally accepted principle, the citizen has the right to know all information held by the State and not covered by well- founded declarations of secrecy based on law. Now, software deals with information and is itself information. Information in a special form, capable of being interpreted by a machine in order to execute actions, but crucial information all the same because the citizen has a legitimate right to know, for example, how his vote is computed or his taxes calculated. And for that he must have free access to the source code and be able to prove to his satisfaction the programs used for electoral computations or calculation of his taxes.</p>
3573
3574 <p>I wish you the greatest respect, and would like to repeat that my office will always be open for you to expound your point of view to whatever level of detail you consider suitable.</p>
3575
3576 <p>Cordially,<br>
3577 DR. EDGAR DAVID VILLANUEVA NUÑEZ<br>
3578 Congressman of the Republic of Perú.</p>
3579 </blockquote>
3580
3581       </div>
3582       <div class="tags">
3583
3584
3585         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
3586
3587
3588       </div>
3589     </div>
3590     <div class="padding"></div>
3591
3592     <div class="entry">
3593       <div class="title">
3594         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Officeshots_still_going_strong.html">Officeshots still going strong</a>
3595       </div>
3596       <div class="date">
3597         25th December 2010
3598       </div>
3599       <div class="body">
3600         <p>Half a year ago I
3601 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Officeshots_taking_shape.html">wrote
3602 a bit</a> about <a href="http://www.officeshots.org/">OfficeShots</a>,
3603 a web service to allow anyone to test how ODF documents are handled by
3604 the different programs reading and writing the ODF format.</p>
3605
3606 <p>I just had a look at the service, and it seem to be going strong.
3607 Very interesting to see the results reported in the gallery, how
3608 different Office implementations handle different ODF features.  Sad
3609 to see that KOffice was not doing it very well, and happy to see that
3610 LibreOffice has been tested already (but sadly not listed as a option
3611 for OfficeShots users yet).  I am glad to see that the ODF community
3612 got such a great test tool available.</p>
3613
3614       </div>
3615       <div class="tags">
3616
3617
3618         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
3619
3620
3621       </div>
3622     </div>
3623     <div class="padding"></div>
3624
3625     <div class="entry">
3626       <div class="title">
3627         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Best___ikke_fortelle_noen_at_streaming_er_nedlasting___.html">Best å ikke fortelle noen at streaming er nedlasting...</a>
3628       </div>
3629       <div class="date">
3630         30th October 2010
3631       </div>
3632       <div class="body">
3633         <p>I dag la jeg inn en kommentar på en sak hos NRKBeta
3634 <a href="http://nrkbeta.no/2010/10/27/bakom-blindpassasjer-del-1/">om
3635 hvordan TV-serien Blindpassasjer ble laget</a> i forbindelse med at
3636 filmene NRK la ut ikke var tilgjengelig i et
3637 <a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition">fritt og
3638 åpent format</a>.  Dette var det jeg skrev publiserte der 07:39.</p>
3639
3640 <p><blockquote>
3641 <p>"Vi fikk en kommentar rundt måten streamet innhold er beskyttet fra
3642 nedlasting.  Mange av oss som kan mer enn gjennomsnittet om systemer
3643 som dette, vet at det stort sett er mulig å lure ut ting med den
3644 nødvendige forkunnskapen."</p>
3645
3646 <p>Haha.  Å streame innhold er det samme som å laste ned innhold, så å
3647 beskytte en stream mot nedlasting er ikke mulig.  Å skrive noe slikt
3648 er å forlede leseren.</p>
3649
3650 <p>Med den bakgrunn blir forklaringen om at noen rettighetshavere kun
3651 vil tillate streaming men ikke nedlasting meningsløs.</p>
3652
3653 <p>Anbefaler forresten å lese
3654 <a href="http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/2010/10/drm-is-toxic-to-culture/index.htm">http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/2010/10/drm-is-toxic-to-culture/index.htm</a>
3655 om hva som ville være konsekvensen hvis digitale avspillingssperrer
3656 (DRM) fungerte.  Det gjør de naturligvis ikke teknisk - det er jo
3657 derfor de må ha totalitære juridiske beskyttelsesmekanismer på plass,
3658 men det er skremmende hva samfunnet tillater og NRK er med på å bygge
3659 opp under.</p>
3660 </blockquote></p>
3661
3662 <p>Ca. 20 minutter senere får jeg følgende epost fra Anders Hofseth i
3663 NRKBeta:</p>
3664
3665 <p><blockquote>
3666 <p>From: Anders Hofseth &lt;XXX@gmail.com>
3667 <br>To: "pere@hungry.com" &lt;pere@hungry.com>
3668 <br>Cc: Eirik Solheim &lt;XXX@gmail.com>, Jon Ståle Carlsen &lt;XXX@gmail.com>, Henrik Lied &lt;XXX@gmail.com>
3669 <br>Subject: Re: [NRKbeta] Kommentar: "Bakom Blindpassasjer: del 1"
3670 <br>Date: Sat, 30 Oct 2010 07:58:44 +0200</p>
3671
3672 <p>Hei Petter.
3673 <br>Det du forsøker dra igang er egentlig en interessant diskusjon,
3674 men om vi skal kjøre den i kommentarfeltet her, vil vi kunne bli bedt
3675 om å fjerne blindpassasjer fra nett- tv og det vil heller ikke bli
3676 særlig lett å klarere ut noe annet arkivmateriale på lang tid.</p>
3677
3678 <p>Dette er en situasjon NRKbeta ikke ønsker, så kommentaren er
3679 fjernet og den delen av diskusjonen er avsluttet på nrkbeta, vi antar
3680 konsekvensene vi beskriver ikke er noe du ønsker heller...</p>
3681
3682 <p>Med hilsen,
3683 <br>-anders</p>
3684
3685 <p>Ring meg om noe er uklart: 95XXXXXXX</p>
3686 </blockquote></p>
3687
3688 <p>Ble så fascinert over denne holdningen, at jeg forfattet og sendte
3689 over følgende svar.  I og med at debatten er fjernet fra NRK Betas
3690 kommentarfelt, så velger jeg å publisere her på bloggen min i stedet.
3691 Har fjernet epostadresser og telefonnummer til de involverte, for å
3692 unngå at de tiltrekker seg uønskede direkte kontaktforsøk.</p>
3693
3694 <p><blockquote>
3695 <p>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere@hungry.com>
3696 <br>To: Anders Hofseth &lt;XXX@gmail.com>
3697 <br>Cc: Eirik Solheim &lt;XXX@gmail.com>,
3698 <br>        Jon Ståle Carlsen &lt;XXX@gmail.com>,
3699 <br>        Henrik Lied &lt;XXX@gmail.com>
3700 <br>Subject: Re: [NRKbeta] Kommentar: "Bakom Blindpassasjer: del 1"
3701 <br>Date: Sat, 30 Oct 2010 08:24:34 +0200</p>
3702
3703 <p>[Anders Hofseth]
3704 <br>> Hei Petter.</p>
3705
3706 <p>Hei.</p>
3707
3708 <p>> Det du forsøker dra igang er egentlig en interessant diskusjon, men
3709 <br>> om vi skal kjøre den i kommentarfeltet her, vil vi kunne bli bedt om
3710 <br>> å fjerne blindpassasjer fra nett- tv og det vil heller ikke bli
3711 <br>> særlig lett å klarere ut noe annet arkivmateriale på lang tid.</p>
3712
3713 <p>Godt å se at du er enig i at dette er en interessant diskusjon.  Den
3714 vil nok fortsette en stund til.  :)</p>
3715
3716 <p>Må innrømme at jeg synes det er merkelig å lese at dere i NRK med
3717 vitende og vilje ønsker å forlede rettighetshaverne for å kunne
3718 fortsette å legge ut arkivmateriale.</p>
3719
3720 <p>Kommentarer og diskusjoner i bloggene til NRK Beta påvirker jo ikke
3721 faktum, som er at streaming er det samme som nedlasting, og at innhold
3722 som er lagt ut på nett kan lagres lokalt for avspilling når en ønsker
3723 det.</p>
3724
3725 <p>Det du sier er jo at klarering av arkivmateriale for publisering på
3726 web krever at en holder faktum skjult fra debattfeltet på NRKBeta.
3727 Det er ikke et argument som holder vann. :)</p>
3728
3729 <p>> Dette er en situasjon NRKbeta ikke ønsker, så kommentaren er fjernet
3730 <br>> og den delen av diskusjonen er avsluttet på nrkbeta, vi antar
3731 <br>> konsekvensene vi beskriver ikke er noe du ønsker heller...</p>
3732
3733 <p>Personlig ønsker jeg at NRK skal slutte å stikke hodet i sanden og
3734 heller være åpne på hvordan virkeligheten fungerer, samt ta opp kampen
3735 mot de som vil låse kulturen inne.  Jeg synes det er en skam at NRK
3736 godtar å forlede publikum.  Ville heller at NRK krever at innhold som
3737 skal sendes skal være uten bruksbegresninger og kan publiseres i
3738 formater som heller ikke har bruksbegresninger (bruksbegresningene til
3739 H.264 burde få varselbjellene i NRK til å ringe).</p>
3740
3741 <p>At NRK er med på DRM-tåkeleggingen og at det kommer feilaktive
3742 påstander om at "streaming beskytter mot nedlasting" som bare er egnet
3743 til å bygge opp om en myte som er skadelig for samfunnet som helhet.</p>
3744
3745 <p>Anbefaler &lt;URL:<a href="http://webmink.com/2010/09/03/h-264-and-foss/">http://webmink.com/2010/09/03/h-264-and-foss/</a>> og en
3746 titt på
3747 &lt;URL: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html</a> >.
3748 for å se hva slags bruksbegresninger H.264 innebærer.</p>
3749
3750 <p>Hvis dette innebærer at NRK må være åpne med at arkivmaterialet ikke
3751 kan brukes før rettighetshaverene også innser at de er med på å skade
3752 samfunnets kultur og kollektive hukommelse, så får en i hvert fall
3753 synliggjort konsekvensene og antagelig mer flammer på en debatt som er
3754 langt på overtid.</p>
3755
3756 <p>> Ring meg om noe er uklart: XXX</p>
3757
3758 <p>Intet uklart, men ikke imponert over måten dere håndterer debatten på.
3759 Hadde du i stedet kommet med et tilsvar i kommentarfeltet der en
3760 gjorde det klart at blindpassasjer-blogpostingen ikke var riktig sted
3761 for videre diskusjon hadde dere i mine øyne kommet fra det med
3762 ryggraden på plass.</p>
3763
3764 <p>PS: Interessant å se at NRK-ansatte ikke bruker NRK-epostadresser.</p>
3765
3766 <p>Som en liten avslutning, her er noen litt morsomme innslag om temaet.
3767 &lt;URL: <a href="http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft">http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft</a> > og
3768 &lt;URL: <a href="http://patentabsurdity.com/">http://patentabsurdity.com/</a> > hadde vært noe å kringkaste på
3769 NRK1. :)</p>
3770
3771 <p>Vennlig hilsen,
3772 <br>--
3773 <br>Petter Reinholdtsen</p>
3774
3775       </div>
3776       <div class="tags">
3777
3778
3779         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/h264">h264</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
3780
3781
3782       </div>
3783     </div>
3784     <div class="padding"></div>
3785
3786     <div class="entry">
3787       <div class="title">
3788         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standardkrav_inn_i_anbudstekster_.html">Standardkrav inn i anbudstekster?</a>
3789       </div>
3790       <div class="date">
3791         17th October 2010
3792       </div>
3793       <div class="body">
3794         <p>Hvis det å følge standarder skal ha noen effekt overfor
3795 leverandører, så må slike krav og ønsker komme inn i anbudstekster når
3796 systemer kjøpes inn.  Har ikke sett noen slike formuleringer i anbud
3797 så langt, men har tenkt litt på hva som bør inn.  Her er noen ideer og
3798 forslag.  Min drøm er at en kan sette krav til slik støtte i
3799 anbudstekster, men så langt er det nok mer sannsynlig at en må nøye
3800 seg med å skrive at det er en fordel om slik støtte er tilstede i
3801 leveranser.</p>
3802
3803 <p>Som systemadministrator på Universitetet er det typisk to områder
3804 som er problematiske for meg.  Det ene er admin-grensesnittene på
3805 tjenermaskiner, som vi ønsker å bruke via ssh.  Det andre er nettsider
3806 som vi ønsker å bruke via en nettleser.  For begge deler er det viktig
3807 at protokollene og formatene som brukes følger standarder våre verktøy
3808 støtter.</p>
3809
3810 <p>De fleste har nå støtte for SSH som overføringsprotkoll for
3811 admin-grensesnittet, men det er ikke tilstrekkelig for å kunne stille
3812 inn f.eks BIOS og RAID-kontroller via ssh-forbindelsen.  Det er flere
3813 aktuelle protokoller for fremvisning av BIOS-oppsett og
3814 oppstartmeldinger, og min anbefaling ville være å kreve
3815 VT100-kompatibel protokoll, for å sikre at flest mulig
3816 terminalemulatorer kan forstå hva som kommer fra admin-grensesnittet
3817 via ssh.  Andre aktuelle alternativer er ANSI-terminalemulering og
3818 VT220.  Kanskje en formulering ala dette i anbudsutlysninger vil
3819 fungere:</p>
3820
3821 <p><blockquote>
3822 BIOS og oppstartmeldinger i administrasjonsgrensesnittet til maskinen
3823 bør/skal være tilgjengelig via SSH-protokollen som definert av IETF
3824 (RFC 4251 mfl.) og følge terminalfremvisningprotokollen VT100 (ref?)
3825 når en kobler seg til oppstart via ssh.
3826 </blockquote></p>
3827
3828 <p>Har ikke lykkes med å finne en god referanse for
3829 VT100-spesifikasjonen.</p>
3830
3831 <p>Når det gjelder nettsider, så er det det HTML, CSS og
3832 JavaScript-spesifikasjonen til W3C som gjelder.</p>
3833
3834 <p><blockquote>
3835 Alle systemets nettsider bør/skal være i henhold til statens
3836 standardkatalogs krav om nettsider og følge HTML-standarden som
3837 definert av W3C, og validere uten feil hos W3Cs HTML-validator
3838 (http://validator.w3.org).  Hvis det brukes CSS så bør/skal denne
3839 validere uten feil hos W3Cs CSS-validator
3840 (http://jigsaw.w3.org/css-validator/).  Eventuelle JavaScript skal
3841 være i henhold til EcmaScript-standarden.  I tillegg til å følge de
3842 overnevnte standardene skal websidene fungere i nettleserne (fyll inn
3843 relevant liste for organisasjonen) Firefox 3.5, Internet Explorer 8,
3844 Opera 9, etc.
3845 </blockquote></p>
3846
3847 <p>Vil et slikt avsnitt være konkret nok til å få leverandørene til å
3848 lage nettsider som følger standardene og fungerer i flere
3849 nettlesere?</p>
3850
3851 <p>Tar svært gjerne imot innspill på dette temaet til aktive (at)
3852 nuug.no, og er spesielt interessert i hva andre skriver i sine anbud
3853 for å oppmuntre leverandører til å følge standardene.  Kanskje NUUG
3854 burde lage et dokument med forslag til standardformuleringer å ta med
3855 i anbudsutlysninger?</p>
3856
3857 <p>Oppdatering 2010-12-03: I følge Wikipedias oppføring om
3858 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/ANSI_escape_code">ANSI escape
3859 code</a>, så bruker VT100-terminaler ECMA-48-spesifikasjonen som
3860 basis for sin oppførsel.  Det kan dermed være et alternativ når en
3861 skal spesifisere hvordan seriell-konsoll skal fungere.</p>
3862
3863       </div>
3864       <div class="tags">
3865
3866
3867         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
3868
3869
3870       </div>
3871     </div>
3872     <div class="padding"></div>
3873
3874     <div class="entry">
3875       <div class="title">
3876         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html">Terms of use for video produced by a Canon IXUS 130 digital camera</a>
3877       </div>
3878       <div class="date">
3879          9th September 2010
3880       </div>
3881       <div class="body">
3882         <p>A few days ago I had the mixed pleasure of bying a new digital
3883 camera, a Canon IXUS 130.  It was instructive and very disturbing to
3884 be able to verify that also this camera producer have the nerve to
3885 specify how I can or can not use the videos produced with the camera.
3886 Even thought I was aware of the issue, the options with new cameras
3887 are limited and I ended up bying the camera anyway.  What is the
3888 problem, you might ask?  It is software patents, MPEG-4, H.264 and the
3889 MPEG-LA that is the problem, and our right to record our experiences
3890 without asking for permissions that is at risk.
3891
3892 <p>On page 27 of the Danish instruction manual, this section is
3893 written:</p>
3894
3895 <blockquote>
3896 <p>This product is licensed under AT&T patents for the MPEG-4 standard
3897 and may be used for encoding MPEG-4 compliant video and/or decoding
3898 MPEG-4 compliant video that was encoded only (1) for a personal and
3899 non-commercial purpose or (2) by a video provider licensed under the
3900 AT&T patents to provide MPEG-4 compliant video.</p>
3901
3902 <p>No license is granted or implied for any other use for MPEG-4
3903 standard.</p>
3904 </blockquote>
3905
3906 <p>In short, the camera producer have chosen to use technology
3907 (MPEG-4/H.264) that is only provided if I used it for personal and
3908 non-commercial purposes, or ask for permission from the organisations
3909 holding the knowledge monopoly (patent) for technology used.</p>
3910
3911 <p>This issue has been brewing for a while, and I recommend you to
3912 read
3913 "<a href="http://www.osnews.com/story/23236/Why_Our_Civilization_s_Video_Art_and_Culture_is_Threatened_by_the_MPEG-LA">Why
3914 Our Civilization's Video Art and Culture is Threatened by the
3915 MPEG-LA</a>" by Eugenia Loli-Queru and
3916 "<a href="http://webmink.com/2010/09/03/h-264-and-foss/">H.264 Is Not
3917 The Sort Of Free That Matters</a>" by Simon Phipps to learn more about
3918 the issue.  The solution is to support the
3919 <a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition">free and
3920 open standards</a> for video, like <a href="http://www.theora.org/">Ogg
3921 Theora</a>, and avoid MPEG-4 and H.264 if you can.</p>
3922
3923       </div>
3924       <div class="tags">
3925
3926
3927         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/h264">h264</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
3928
3929
3930       </div>
3931     </div>
3932     <div class="padding"></div>
3933
3934     <div class="entry">
3935       <div class="title">
3936         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Officeshots_taking_shape.html">Officeshots taking shape</a>
3937       </div>
3938       <div class="date">
3939         13th June 2010
3940       </div>
3941       <div class="body">
3942         <p>For those of us caring about document exchange and
3943 interoperability, <a href="http://www.officeshots.org/">OfficeShots</a>
3944 is a great service.  It is to ODF documents what
3945 <a href="http://browsershots.org/">BrowserShots</a> is for web
3946 pages.</p>
3947
3948 <p>A while back, I was contacted by Knut Yrvin at the part of Nokia
3949 that used to be Trolltech, who wanted to help the OfficeShots project
3950 and wondered if the University of Oslo where I work would be
3951 interested in supporting the project.  I helped him to navigate his
3952 request to the right people at work, and his request was answered with
3953 a spot in the machine room with power and network connected, and Knut
3954 arranged funding for a machine to fill the spot.  The machine is
3955 administrated by the OfficeShots people, so I do not have daily
3956 contact with its progress, and thus from time to time check back to
3957 see how the project is doing.</p>
3958
3959 <p>Today I had a look, and was happy to see that the Dell box in our
3960 machine room now is the host for several virtual machines running as
3961 OfficeShots factories, and the project is able to render ODF documents
3962 in 17 different document processing implementation on Linux and
3963 Windows.  This is great.</p>
3964
3965       </div>
3966       <div class="tags">
3967
3968
3969         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
3970
3971
3972       </div>
3973     </div>
3974     <div class="padding"></div>
3975
3976     <div class="entry">
3977       <div class="title">
3978         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/A_manual_for_standards_wars___.html">A manual for standards wars...</a>
3979       </div>
3980       <div class="date">
3981          6th June 2010
3982       </div>
3983       <div class="body">
3984         <p>Via the
3985 <a href="http://feedproxy.google.com/~r/robweir/antic-atom/~3/QzU4RgoAGMg/weekly-links-10.html">blog
3986 of Rob Weir</a> I came across the very interesting essay named
3987 <a href="http://faculty.haas.berkeley.edu/shapiro/wars.pdf">The Art of
3988 Standards Wars</a> (PDF 25 pages).  I recommend it for everyone
3989 following the standards wars of today.</p>
3990
3991       </div>
3992       <div class="tags">
3993
3994
3995         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
3996
3997
3998       </div>
3999     </div>
4000     <div class="padding"></div>
4001
4002     <div class="entry">
4003       <div class="title">
4004         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Danmark_g_r_for_ODF_.html">Danmark går for ODF?</a>
4005       </div>
4006       <div class="date">
4007         29th January 2010
4008       </div>
4009       <div class="body">
4010         <p>Ble nettopp gjort oppmerksom på en
4011 <a href="http://www.version2.dk/artikel/13690-breaking-odf-vinder-dokumentformat-krigen ">nyhet fra Version2</a>
4012 fra Danmark, der det hevdes at Folketinget har vedtatt at ODF skal
4013 brukes som dokumentutvekslingsformat i Staten.</p>
4014
4015 <p>Hyggelig lesning, spesielt hvis det viser seg at de av vedtatt
4016 kravlisten for hva som skal aksepteres som referert i kommentarfeltet
4017 til artikkelen og
4018 <a href="http://www.version2.dk/artikel/13693-er-ooxml-doemt-ude-her-er-kravene-til-en-offentlig-dokumentstandard">en
4019 annen artikkel</a> i samme nett-avis.  Liker spesielt godt denne:</p>
4020
4021 <p><blockquote> Det skal demonstreres, at standarden i sin helhed kan
4022 implementeres af alle direkte i sin helhed på flere
4023 platforme.</blockquote></p>
4024
4025 <p>Noe slikt burde være et krav også i Norge.</p>
4026
4027       </div>
4028       <div class="tags">
4029
4030
4031         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
4032
4033
4034       </div>
4035     </div>
4036     <div class="padding"></div>
4037
4038     <div class="entry">
4039       <div class="title">
4040         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Relative_popularity_of_document_formats__MS_Office_vs__ODF_.html">Relative popularity of document formats (MS Office vs. ODF)</a>
4041       </div>
4042       <div class="date">
4043         12th August 2009
4044       </div>
4045       <div class="body">
4046         <p>Just for fun, I did a search right now on Google for a few file ODF
4047 and MS Office based formats (not to be mistaken for ISO or ECMA
4048 OOXML), to get an idea of their relative usage.  I searched using
4049 'filetype:odt' and equvalent terms, and got these results:</P>
4050
4051 <table>
4052 <tr><th>Type</th><th>ODF</th><th>MS Office</th></tr>
4053 <tr><td>Tekst</td> <td>odt:282000</td> <td>docx:308000</td></tr>
4054 <tr><td>Presentasjon</td> <td>odp:75600</td> <td>pptx:183000</td></tr>
4055 <tr><td>Regneark</td> <td>ods:26500     </td> <td>xlsx:145000</td></tr>
4056 </table>
4057
4058 <p>Next, I added a 'site:no' limit to get the numbers for Norway, and
4059 got these numbers:</p>
4060
4061 <table>
4062 <tr><th>Type</th><th>ODF</th><th>MS Office</th></tr>
4063 <tr><td>Tekst</td> <td>odt:2480 </td> <td>docx:4460</td></tr>
4064 <tr><td>Presentasjon</td> <td>odp:299   </td> <td>pptx:741</td></tr>
4065 <tr><td>Regneark</td> <td>ods:187       </td> <td>xlsx:372</td></tr>
4066 </table>
4067
4068 <p>I wonder how these numbers change over time.</p>
4069
4070 <p>I am aware of Google returning different results and numbers based
4071 on where the search is done, so I guess these numbers will differ if
4072 they are conduced in another country.  Because of this, I did the same
4073 search from a machine in California, USA, a few minutes after the
4074 search done from a machine here in Norway.</p>
4075
4076
4077 <table>
4078 <tr><th>Type</th><th>ODF</th><th>MS Office</th></tr>
4079 <tr><td>Tekst</td> <td>odt:129000</td> <td>docx:308000</td></tr>
4080 <tr><td>Presentasjon</td> <td>odp:44200</td> <td>pptx:93900</td></tr>
4081 <tr><td>Regneark</td> <td>ods:26500     </td> <td>xlsx:82400</td></tr>
4082 </table>
4083
4084 <p>And with 'site:no':
4085
4086 <table>
4087 <tr><th>Type</th><th>ODF</th><th>MS Office</th></tr>
4088 <tr><td>Tekst</td> <td>odt:2480</td> <td>docx:3410</td></tr>
4089 <tr><td>Presentasjon</td> <td>odp:175</td> <td>pptx:604</td></tr>
4090 <tr><td>Regneark</td> <td>ods:186       </td> <td>xlsx:296</td></tr>
4091 </table>
4092
4093 <p>Interesting difference, not sure what to conclude from these
4094 numbers.</p>
4095
4096       </div>
4097       <div class="tags">
4098
4099
4100         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
4101
4102
4103       </div>
4104     </div>
4105     <div class="padding"></div>
4106
4107     <div class="entry">
4108       <div class="title">
4109         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/ISO_still_hope_to_fix_OOXML.html">ISO still hope to fix OOXML</a>
4110       </div>
4111       <div class="date">
4112          8th August 2009
4113       </div>
4114       <div class="body">
4115         <p>According to <a
4116 href="http://twerner.blogspot.com/2009/08/defects-of-office-open-xml.html">a
4117 blog post from Torsten Werner</a>, the current defect report for ISO
4118 29500 (ISO OOXML) is 809 pages.  His interesting point is that the
4119 defect report is 71 pages more than the full ODF 1.1 specification.
4120 Personally I find it more interesting that ISO still believe ISO OOXML
4121 can be fixed in ISO.  Personally, I believe it is broken beyon repair,
4122 and I completely lack any trust in ISO for being able to get anywhere
4123 close to solving the problems.  I was part of the Norwegian committee
4124 involved in the OOXML fast track process, and was not impressed with
4125 Standard Norway and ISO in how they handled it.</p>
4126
4127 <p>These days I focus on ODF instead, which seem like a specification
4128 with the future ahead of it.  We are working in NUUG to organise a ODF
4129 seminar this autumn.</p>
4130
4131       </div>
4132       <div class="tags">
4133
4134
4135         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
4136
4137
4138       </div>
4139     </div>
4140     <div class="padding"></div>
4141
4142     <div class="entry">
4143       <div class="title">
4144         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningens_oppsummering_av_h_ringen_om_standardkatalogen_versjon_2.html">Regjerningens oppsummering av høringen om standardkatalogen versjon 2</a>
4145       </div>
4146       <div class="date">
4147          9th July 2009
4148       </div>
4149       <div class="body">
4150         <p>For å forstå mer om hvorfor standardkatalogens versjon 2 ble som
4151 den ble, har jeg bedt om kopi fra FAD av dokumentene som ble lagt frem
4152 for regjeringen da de tok sin avgjørelse.  De er nå lagt ut på NUUGs
4153 wiki, direkte tilgjengelig via "<a
4154 href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile&do=get&target=kongelig-resolusjon.pdf">Referansekatalogen
4155 v2.0 - Oppsummering av høring</a>" og "<a
4156 href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile&do=get&target=kongelig-resolusjon-katalogutkast.pdf">Referansekatalog
4157 for IT-standarder i offentlig sektor Versjon 2.0, dd.mm.åååå -
4158 UTKAST</a>".</p>
4159
4160 <p>Det er tre ting jeg merker meg i oppsummeringen fra
4161 høringsuttalelsen da jeg skummet igjennom den.  Det første er at
4162 forståelsen av hvordan programvarepatenter påvirker fri
4163 programvareutvikling også i Norge når en argumenterer med at
4164 royalty-betaling ikke er et relevant problem i Norge.  Det andre er at
4165 FAD ikke har en prinsipiell forståelse av verdien av en enkelt
4166 standard innenfor hvert område.  Det siste er at påstander i
4167 høringsuttalelsene ikke blir etterprøvd (f.eks. påstanden fra
4168 Microsoft om hvordan Ogg blir standardisert og påstanden fra
4169 politidirektoratet om patentproblemer i Theora).</p>
4170
4171       </div>
4172       <div class="tags">
4173
4174
4175         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
4176
4177
4178       </div>
4179     </div>
4180     <div class="padding"></div>
4181
4182     <div class="entry">
4183       <div class="title">
4184         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningen_forlater_prinsippet_om_ingen_royalty_betaling_i_standardkatalogen_versjon_2.html">Regjerningen forlater prinsippet om ingen royalty-betaling i standardkatalogen versjon 2</a>
4185       </div>
4186       <div class="date">
4187          6th July 2009
4188       </div>
4189       <div class="body">
4190         <p>Jeg ble glad da regjeringen
4191 <a href="http://www.digi.no/817635/her-er-statens-nye-it-standarder">annonserte</a>
4192 versjon 2 av
4193 <a href="http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Referansekatalogen_versjon2.pdf">statens
4194 referansekatalog over standarder</a>, men trist da jeg leste hva som
4195 faktisk var vedtatt etter
4196 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2.html">høringen</a>.
4197 De fleste av de valgte åpne standardene er gode og vil bidra til at
4198 alle kan delta på like vilkår i å lage løsninger for staten, men
4199 noen av dem blokkerer for de som ikke har anledning til å benytte
4200 spesifikasjoner som krever betaling for bruk (såkalt
4201 royalty-betaling).  Det gjelder spesifikt for H.264 for video og MP3
4202 for lyd.  Så lenge bruk av disse var valgfritt mens Ogg Theora og Ogg
4203 Vorbis var påkrevd, kunne alle som ønsket å spille av video og lyd
4204 fra statens websider gjøre dette uten å måtte bruke programmer der
4205 betaling for bruk var nødvendig.  Når det nå er gjort valgfritt for
4206 de statlige etatene å bruke enten H.264 eller Theora (og MP3 eler
4207 Vorbis), så vil en bli tvunget til å forholde seg til
4208 royalty-belastede standarder for å få tilgang til videoen og
4209 lyden.</p>
4210
4211 <p>Det gjør meg veldig trist at regjeringen har forlatt prinsippet om
4212 at alle standarder som ble valgt til å være påkrevd i katalogen skulle
4213 være uten royalty-betaling.  Jeg håper det ikke betyr at en har mistet
4214 all forståelse for hvilke prinsipper som må følges for å oppnå
4215 likeverdig konkurranse mellom aktørene i IT-bransjen.  NUUG advarte
4216 mot dette i
4217 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2">sin
4218 høringsuttalelse</a>, men ser ut til å ha blitt ignorert.</p>
4219
4220 <p>Oppdatering 2012-06-29: Kom over <a href="http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Refkat_v2.pdf">en
4221 rapport til FAD</a> fra da versjon 1 av katalogen ble vedtatt, og der
4222 er det tydelig at problemstillingen var kjent og forstått.</p>
4223
4224       </div>
4225       <div class="tags">
4226
4227
4228         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/h264">h264</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
4229
4230
4231       </div>
4232     </div>
4233     <div class="padding"></div>
4234
4235     <div class="entry">
4236       <div class="title">
4237         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Microsofts_misvisende_argumentasjon_rundt_multimediaformater.html">Microsofts misvisende argumentasjon rundt multimediaformater</a>
4238       </div>
4239       <div class="date">
4240         26th June 2009
4241       </div>
4242       <div class="body">
4243         <p>I
4244 <a href="http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/Hoeringer/Refkat_V2/MicrosoftNorge.pdf">Microsoft
4245 sin høringsuttalelse</a> til
4246 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2.html?id=549422">forslag
4247 til versjon 2 av statens referansekatalog over standarder</a>, lirer
4248 de av seg følgende FUD-perle:</p>
4249
4250 <p><blockquote>"Vorbis, OGG, Theora og FLAC er alle tekniske
4251   spesifikasjoner overordnet styrt av xiph.org, som er en
4252   ikke-kommersiell organisasjon.  Etablerte og anerkjente
4253   standardiseringsorganisasjoner, som Oasis, W3C og Ecma, har en godt
4254   innarbeidet vedlikeholds- og forvaltningsprosess av en standard.
4255   Det er derimot helt opp til hver enkelt organisasjon å bestemme
4256   hvordan tekniske spesifikasjoner videreutvikles og endres, og disse
4257   spesifikasjonene bør derfor ikke defineres som åpne
4258   standarder."</blockquote></p>
4259
4260 <p>De vokter seg vel for å nevne den anerkjente
4261 standardiseringsorganisasjonen IETF, som er organisasjonen bak HTTP,
4262 IP og det meste av protokoller på Internet, og RFC-standardene som
4263 IETF står bak.  Ogg er spesifisert i
4264 <a href="http://ietf.org/rfc/rfc3533.txt">RFC 3533</a>, og er uten
4265 tvil å anse som en åpen standard.  Vorbis er
4266 <a href="http://ietf.org/rfc/rfc5215.txt">RFC 5215</a>.  Theora er
4267
4268 under standardisering via IETF, med
4269 <a href="http://svn.xiph.org/trunk/theora/doc/draft-ietf-avt-rtp-theora-00.txt">siste
4270 utkast publisert 2006-07-21</a> (riktignok er dermed teksten ikke
4271 skrevet i stein ennå, men det blir neppe endringer som ikke er
4272 bakoverkompatibel).  De kan være inne på noe når det gjelder FLAC da
4273 jeg ikke finner tegn til at <a
4274 href="http://flac.sourceforge.net/format.html">spesifikasjonen
4275 tilgjengelig på web</a> er på tur via noen
4276 standardiseringsorganisasjon, men i og med at folkene bak Ogg, Theora
4277 og Vorbis også har involvert seg i Flac siden 2003, så ser jeg ikke
4278 bort fra at også den organiseres via IETF.  Jeg kjenner personlig lite
4279 til FLAC.</p>
4280
4281 <p>Uredelig argumentasjon bør en holde seg for god til å komme med,
4282 spesielt når det er så enkelt i dagens Internet-hverdag å gå
4283 misvisende påstander etter i sømmene.</p>
4284
4285       </div>
4286       <div class="tags">
4287
4288
4289         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
4290
4291
4292       </div>
4293     </div>
4294     <div class="padding"></div>
4295
4296     <div class="entry">
4297       <div class="title">
4298         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standarder_fungerer_best_n_r_en_samler_seg_rundt_dem.html">Standarder fungerer best når en samler seg rundt dem</a>
4299       </div>
4300       <div class="date">
4301         19th May 2009
4302       </div>
4303       <div class="body">
4304         <p>En standard er noe man samler seg rundt, ut fra ideen om at en får
4305 fordeler når mange står sammen.  Jo flere som står sammen, jo
4306 bedre.  Når en vet dette, blir det litt merkelig å lese noen av
4307 uttalelsene som er kommet inn til
4308 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2/horingsuttalelser.html?id=549423">høringen
4309 om versjon 2 av statens referansekatalog over standarder</a>.  Blant
4310 annet Abelia, NHO og Microsoft tror det er lurt med flere standarder
4311 innenfor samme område.  Det blir som å si at det er fint om Norge
4312 standardiserte både på A4- og Letter-størrelser på arkene, ulik
4313 sporvidde på jernbaneskinnene, meter og fot som lengemål, eller
4314 høyre- og venstrekjøring - slik at en kan konkurrere på hvilken
4315 standard som er best.  De fleste forstår heldigvis at dette ikke
4316 bidrar positivt.</p>
4317
4318       </div>
4319       <div class="tags">
4320
4321
4322         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
4323
4324
4325       </div>
4326     </div>
4327     <div class="padding"></div>
4328
4329     <div class="entry">
4330       <div class="title">
4331         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_jeg_ikke_bruker_eFaktura.html">Hvorfor jeg ikke bruker eFaktura</a>
4332       </div>
4333       <div class="date">
4334         23rd April 2009
4335       </div>
4336       <div class="body">
4337         <p>Telenors annonsering om å kreve 35 kroner i gebyr fra alle som
4338 ønsker papirfaktura har satt sinnene i kok, og pressedekningen så
4339 langt snakker om at eldre og folk som ikke behersker data vil få en
4340 urimelig ekstrakostnad.  Jeg tror ikke jeg passer inn i noen av de
4341 kategoriene, men velger å holde meg unna eFaktura - som er det
4342 Telenor ønsker å få folk over på - pga. systemets egenskaper.</p>
4343
4344 <p>Slik jeg har sett eFaktura til forbrukere så langt, så sender
4345 selger en elektronisk beskjed til kundens bank, som legger ut
4346 informasjon om fakturaen i nettbanken for godkjenning.  Personlig
4347 ville jeg sett det som mer naturlig at det gikk en elektronisk beskjed
4348 fra selger til kunde, dvs meg, og at jeg så kunne bruke den videre
4349 mot banken eller andre hvis jeg ønsket dette.  Mine innkjøp og
4350 regninger er jo en sak mellom meg og mine leverandører, ikke en sak
4351 mellom min bank og mine leverandører.  Kun hvis jeg ønsker å betale
4352 fakturaen skal banken involveres.  En faktura bør jo inn i
4353 regnskapet, og jeg ønsker mulighet til å legge det inn der.  Når
4354 fakturaen sendes til banken i stedet for meg, blir det vanskeligere.
4355 Hele eFaktura-modellen virker på meg som en umyndiggjøring av meg
4356 som kunde.</p>
4357
4358 <p>I tillegg har jeg ikke vært i stand til å finne
4359 eFaktura-formatets spesifikasjon, og det ser ut til at utsending av
4360 slike krever dyre avtaler med bankene for å få lov til å sende ut
4361 eFaktura til kunder.  Jeg ser vel helst at fakturering på
4362 elektroniske formater kan gjøres f.eks. via epost eller HTTP uten å
4363 måtte betale mellommenn for retten til å lever ut en faktura, og
4364 liker rett og slett ikke dagens faktureringsmodeller.</p>
4365
4366       </div>
4367       <div class="tags">
4368
4369
4370         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
4371
4372
4373       </div>
4374     </div>
4375     <div class="padding"></div>
4376
4377     <div class="entry">
4378       <div class="title">
4379         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standardize_on_protocols_and_formats__not_vendors_and_applications.html">Standardize on protocols and formats, not vendors and applications</a>
4380       </div>
4381       <div class="date">
4382         30th March 2009
4383       </div>
4384       <div class="body">
4385         <p>Where I work at the University of Oslo, one decision stand out as a
4386 very good one to form a long lived computer infrastructure.  It is the
4387 simple one, lost by many in todays computer industry: Standardize on
4388 open network protocols and open exchange/storage formats, not applications.
4389 Applications come and go, while protocols and files tend to stay, and
4390 thus one want to make it easy to change application and vendor, while
4391 avoiding conversion costs and locking users to a specific platform or
4392 application.</p>
4393
4394 <p>This approach make it possible to replace the client applications
4395 independently of the server applications.  One can even allow users to
4396 use several different applications as long as they handle the selected
4397 protocol and format.  In the normal case, only one client application
4398 is recommended and users only get help if they choose to use this
4399 application, but those that want to deviate from the easy path are not
4400 blocked from doing so.</p>
4401
4402 <p>It also allow us to replace the server side without forcing the
4403 users to replace their applications, and thus allow us to select the
4404 best server implementation at any moment, when scale and resouce
4405 requirements change.</p>
4406
4407 <p>I strongly recommend standardizing - on open network protocols and
4408 open formats, but I would never recommend standardizing on a single
4409 application that do not use open network protocol or open formats.</p>
4410
4411       </div>
4412       <div class="tags">
4413
4414
4415         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
4416
4417
4418       </div>
4419     </div>
4420     <div class="padding"></div>
4421
4422     <div class="entry">
4423       <div class="title">
4424         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_er_egentlig_en__pen_standard_.html">Hva er egentlig en åpen standard?</a>
4425       </div>
4426       <div class="date">
4427         28th March 2009
4428       </div>
4429       <div class="body">
4430         <p>Jeg møter alle slags interessante mennesker på min vei, og et møte
4431 jeg lærte mye av var å treffe på en svært kompetent IT-fyr som
4432 benektet ting jeg anser som åpenbart og selvfølgelig når det gjelder
4433 standarder.  Det var interessant, da det fikk meg til å tenke litt
4434 nøyere på hvilke mekanismer som ligger til grunn for at noe oppfattes
4435 som en standard.  Det hele startet med arbeid rundt integrering av NSS
4436 LDAP mot Active Directory, og problemer som oppstår pga. at Active
4437 Directory ikke følger LDAP-spesifikasjonen som dokumentert i RFCer fra
4438 IETF (konkret, AD returnerer kun et subset av attributter hvis det er
4439 mer enn 1500 atributter av en gitt type i et LDAP-objekt, og en må be
4440 om resten i bolker av 1500).  Jeg hevdet måten dette ble gjort på brøt
4441 med LDAP-spesifikasjonen, og henviste til hvor i LDAP-spesifikasjonen
4442 fra IETF det sto at oppførselen til AD ikke fulgte
4443 LDAP-spesifikasjonen.  AD-spesialisten overrasket meg da ved å
4444 fortelle at IETF var ikke de som definerte LDAP-spesifikasjonen, og at
4445 Active Directory ikke brøt den virkelige LDAP-spesifikasjonen som han
4446 mente lå til grunn.  Jeg ble spesielt overrasket over denne
4447 tilnærmingen til problemstillingen, da til og med Microsoft så vidt
4448 jeg kan se anerkjenner IETF som organisasjonen som definerer
4449 LDAP-spesifikasjonen.  Jeg fikk aldri spurt hvem han mente sto bak den
4450 egentlige LDAP-spesifikasjonen, da det var irrelevant for problemet vi
4451 måtte løse (få Linux og AD til å fungere sammen).  Dette møtet
4452 fortalte meg uansett at det ikke er gitt at alle aktører er enige om
4453 hva en standard er, og hva som er kilden til en gitt standard.  Det er
4454 vanskelig å enes om felles standarder før en først enes om hvem som
4455 bestemmer hva en gitt standard innebærer.</p>
4456
4457 <p>Hva er så en standard?  I sin abstrakte form er det noe å samles
4458 om.  På engelsk er en av betydningene fane brukt i krig, du vet, den
4459 type fane en samlet seg rundt på kamplassen i riddertiden.  En
4460 standard definerer altså et felleskap, noen som har noe felles.  Det
4461 er naturligvis mange måter å utgjøre et felleskap på.  En kan
4462 f.eks. enes om å gjøre alt slik som Ole gjør det, og dermed si at Oles
4463 oppførsel er standard.  Hver gang Ole endrer oppførsel endrer også
4464 standarden seg uten noe mer organisering og prosedyre.  En variant av
4465 dette er å gjøre slik som Ole har gjort det i stedet for slik Ole til
4466 enhver til gjør noe.  Dette er ofte litt enklere å forholde seg til,
4467 da en slipper å sjekke med Ole hver gang for å vite hvordan ting skal
4468 gjøres nå, men hvis det Ole gjorde noe dumt den gang en bestemte seg
4469 for å følge Ole, så er det vanskeligere å få endret oppførsel for å
4470 unngå dette dumme.</p>
4471
4472 <p>En kan også ta det et skritt videre, og istedet for å basere seg på
4473 enkeltpersoners oppførsel sette seg ned og bli enige om hvordan en
4474 skal gjøre ting, dvs. lage et felleskap basert på konsensus.  Dette
4475 tar naturligvis litt mer tid (en må diskutere ting i forkant før en
4476 kan sette igang), men det kan bidra til at den oppførselen en
4477 planlegger å benytte seg av er mer gjennomtenkt.  Det ender også
4478 typisk opp med en beskrivelse av ønsket oppførsel som flere kan forstå
4479 - da flere har vært involvert i å utarbeide beskrivelsen.</p>
4480
4481 <p>Dette er dessverre ikke alt som trengs for å forstå hva en åpen
4482 standard er for noe.  Der alle kan se på hvordan folk oppfører seg, og
4483 dermed har valget om de vil oppføre seg likt eller ikke, så er det
4484 endel juridiske faktorer som gjør det hele mer komplisert -
4485 opphavsretten og patentlovgivningen for å være helt konkret.  For å gi
4486 et eksempel. Hvis noen blir enige om å alltid plystre en bestemt
4487 melodi når de møtes, for å identifisere hverandre, så kan
4488 opphavsretten brukes til å styre hvem som får lov til å gjøre dette.
4489 De har standardisert hvordan de kjenner igjen alle som følger denne
4490 standarden, men ikke alle har nødvendigvis lov til å følge den.
4491 Musikk er opphavsrettsbeskyttet, og fremføring av musikk i
4492 offentligheten er opphavsmannens enerett (dvs. et monopol).  Det vil i
4493 sin ytterste konsekvens si at alle som skal plystre en
4494 opphavsrettsbeskyttet melodi i det offentlige rom må ha godkjenning
4495 fra opphavsmannen.  Har en ikke dette, så bryter en loven og kan
4496 straffes.  Det er dermed mulig for opphavsmannen å kontrollere hvem
4497 som får lov til å benytte seg av denne standarden.  En annen variant
4498 er hvis en standard er dokumentert, så er dokumentet som definerer
4499 standarden (spesifikasjonen) beskyttet av opphavsretten, og det er
4500 dermed mulig for rettighetsinnehaver å begrense tilgang til
4501 spesifikasjonen, og slik styre hvem som kan ta i bruk standarden på
4502 den måten.</p>
4503
4504 <p>Der opphavsretten innvilger et monopol på kunstneriske uttrykk med
4505 verkshøyde, innvilger patentlovgivningen monopol på ideer.  Hvis en
4506 slik patentert idé (fortrinnsvis uttrykt i en teknisk innretning, men
4507 det er kompliserende faktorer som gjør at det ikke er et krav) trengs
4508 for å ta i bruk en standard, så vil den som innehar patent kunne styre
4509 hvem som får ta i bruk standarden.  Det er dermed ikke gitt at alle
4510 kan delta i et standard-felleskap, og hvis de kan delta, så er det
4511 ikke sikkert at det er på like vilkår.  F.eks. kan rettighetsinnehaver
4512 sette vilkår som gjør at noen faller utenfor, det være seg av
4513 finansielle, avtalemessige eller prinsipielle årsaker.  Vanlige slike
4514 vilkår er "må betale litt for hver kunde/bruker" som utelukker de som
4515 gir bort en løsning gratis og "må gi fra seg retten til å håndheve
4516 sine egne patentrettigheter ovenfor rettighetshaver" som utelukker
4517 alle som ønsker å beholde den muligheten.</p>
4518
4519 <p>En åpen standard innebærer for meg at alle kan få innsikt i en
4520 komplett beskrivelse av oppførsel som standarden skal dekke, og at
4521 ingen kan nektes å benytte seg av standarden.  Noen mener at det
4522 holder at alle med tilstrekkelig finansiering kan få tilgang til
4523 spesifikasjonen og at en kun har finansielle krav til bruk.
4524 Pga. denne konflikten har et nytt begrep spredt seg de siste årene,
4525 nemlig fri og åpen standard, der en har gjort det klart at alle må ha
4526 komplett og lik tilgang til spesifikasjoner og retten til å gjøre bruk
4527 av en standard for at en standard skal kunne kalles fri og åpen.</p>
4528
4529       </div>
4530       <div class="tags">
4531
4532
4533         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
4534
4535
4536       </div>
4537     </div>
4538     <div class="padding"></div>
4539
4540     <div class="entry">
4541       <div class="title">
4542         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html">Fri og åpen standard, slik Digistan ser det</a>
4543       </div>
4544       <div class="date">
4545         31st January 2009
4546       </div>
4547       <div class="body">
4548         <p>Det er mange ulike definisjoner om hva en åpen standard er for noe,
4549 og NUUG hadde <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/standard-presse-def-200506.txt">en
4550 pressemelding om dette sommeren 2005</a>.  Der ble definisjonen til
4551 <a href="http://www.aaben-standard.dk/">DKUUG</a>,
4552 <a href="http://europa.eu.int/idabc/servlets/Doc?id=19529">EU-kommissionens
4553 European Interoperability Framework ( side 9)</a> og
4554 <a href="http://www.teknologiradet.no/files/7polert_copy.htm">teknologirådet</a> omtalt.</p>
4555
4556 <p>Siden den gang har regjeringens standardiseringsråd dukket opp, og de
4557 ser ut til å har tatt utgangspunkt i EU-kommisjonens definisjon i
4558 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/kampanjer/standardiseringsradet/arbeidsmetodikk.html?id=476407">sin
4559 arbeidsmetodikk</a>.  Personlig synes jeg det er en god ide, da
4560 kravene som stilles der gjør at alle markedsaktører får like vilkår,
4561 noe som kommer kundene til gode ved hjelp av økt konkurranse.</p>
4562
4563 <p>I sommer kom det en ny definisjon på banen.
4564 <a href="http://www.digistan.org/">Digistan</a> lanserte
4565 <a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition">en
4566 definisjon på en fri og åpen standard</a>.  Jeg liker måten de bryter
4567 ut av diskusjonen om hva som kreves for å kalle noe en åpen standard
4568 ved å legge på et ord og poengtere at en standard som er både åpen og
4569 fri har noen spesielle krav.  Her er den definisjonen etter rask
4570 oversettelse fra engelsk til norsk av meg:</p>
4571
4572 <blockquote>
4573 <p><strong>Definisjonen av en fri og åpen standard</strong></p>
4574
4575 <p>Den digitale standardorganisasjonen definierer fri og åpen standard
4576 som følger:</p>
4577 <ul>
4578 <li>En fri og åpen standard er immun for leverandørinnlåsing i alle
4579 stadier av dens livssyklus.  Immuniteten fra leverandørinnlåsing gjør
4580 det mulig å fritt bruke, forbedre, stole på og utvide en standard over
4581 tid.</li>
4582 <li>Standarden er adoptert og vil bli vedlikeholdt av en ikke-kommersiell
4583 organisasjon, og dens pågående utvikling gjøres med en åpen
4584 beslutningsprosedyre som er tilgjengelig for alle som er interessert i
4585 å delta.</li>
4586 <li>Standarden er publisert og spesifikasjonsdokumentet er fritt
4587 tilgjengelig.  Det må være tillatt for alle å kopiere, distribuere og
4588 bruke den uten begresninger.</li>
4589 <li>Patentene som muligens gjelder (deler av) standarden er gjort
4590 ugjenkallelig tilgjengelig uten krav om betaling.</li>
4591 <li>Det er ingen begresninger i gjenbruk av standarden.</li>
4592 </ul>
4593 <p>Det økonomiske resultatet av en fri og åpen standard, som kan
4594 måles, er at det muliggjør perfekt konkurranse mellom leverandører av
4595 produkter basert på standarden.</p>
4596 </blockquote>
4597
4598 <p>(Tar gjerne imot forbedringer av oversettelsen.)</p>
4599
4600       </div>
4601       <div class="tags">
4602
4603
4604         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
4605
4606
4607       </div>
4608     </div>
4609     <div class="padding"></div>
4610
4611     <div class="entry">
4612       <div class="title">
4613         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/ODF_bruk_i_staten__ikke_helt_p__plass.html">ODF-bruk i staten, ikke helt på plass</a>
4614       </div>
4615       <div class="date">
4616         22nd January 2009
4617       </div>
4618       <div class="body">
4619         <p>I går publiserte
4620 <a href="http://universitas.no/nyhet/52776/">Universitas</a>,
4621 <a href="http://www.dagensit.no/trender/article1588462.ece">Dagens-IT</a>
4622 og <a href="http://www.idg.no/computerworld/article118622.ece">Computerworld
4623 Norge</a> en sak om at de ansatte ved Universitetet i Oslo ikke følger
4624 regjeringens pålegg om å publisere i HTML, PDF eller ODF.  Det er bra
4625 at det kommer litt fokus på dette, og jeg håper noen journalister tar
4626 en titt på de andre statlige instansene også.</p>
4627
4628 <p>Skulle ønske det var en enkel måte å sjekke om ODF-dokumenter er i
4629 henholdt til ODF-spesifikasjonen, og en måte å teste om programmer som
4630 hevder å støtte ODF forstår alle delene av ODF-spesifikasjonen.
4631 Kjenner kun til ufullstendige løsninger for slikt.</p>
4632
4633       </div>
4634       <div class="tags">
4635
4636
4637         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
4638
4639
4640       </div>
4641     </div>
4642     <div class="padding"></div>
4643
4644     <p style="text-align: right;"><a href="standard.rss"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/xml.gif" alt="RSS Feed" width="36" height="14" /></a></p>
4645     <div id="sidebar">
4646
4647
4648
4649 <h2>Archive</h2>
4650 <ul>
4651
4652 <li>2017
4653 <ul>
4654
4655 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2017/01/">January (2)</a></li>
4656
4657 </ul></li>
4658
4659 <li>2016
4660 <ul>
4661
4662 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2016/01/">January (3)</a></li>
4663
4664 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2016/02/">February (2)</a></li>
4665
4666 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2016/03/">March (3)</a></li>
4667
4668 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2016/04/">April (8)</a></li>
4669
4670 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2016/05/">May (8)</a></li>
4671
4672 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2016/06/">June (2)</a></li>
4673
4674 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2016/07/">July (2)</a></li>
4675
4676 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2016/08/">August (5)</a></li>
4677
4678 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2016/09/">September (2)</a></li>
4679
4680 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2016/10/">October (3)</a></li>
4681
4682 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2016/11/">November (8)</a></li>
4683
4684 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2016/12/">December (5)</a></li>
4685
4686 </ul></li>
4687
4688 <li>2015
4689 <ul>
4690
4691 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2015/01/">January (7)</a></li>
4692
4693 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2015/02/">February (6)</a></li>
4694
4695 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2015/03/">March (1)</a></li>
4696
4697 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2015/04/">April (4)</a></li>
4698
4699 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2015/05/">May (3)</a></li>
4700
4701 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2015/06/">June (4)</a></li>
4702
4703 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2015/07/">July (6)</a></li>
4704
4705 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2015/08/">August (2)</a></li>
4706
4707 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2015/09/">September (2)</a></li>
4708
4709 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2015/10/">October (9)</a></li>
4710
4711 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2015/11/">November (6)</a></li>
4712
4713 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2015/12/">December (3)</a></li>
4714
4715 </ul></li>
4716
4717 <li>2014
4718 <ul>
4719
4720 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/01/">January (2)</a></li>
4721
4722 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/02/">February (3)</a></li>
4723
4724 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/03/">March (8)</a></li>
4725
4726 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/04/">April (7)</a></li>
4727
4728 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/05/">May (1)</a></li>
4729
4730 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/06/">June (2)</a></li>
4731
4732 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/07/">July (2)</a></li>
4733
4734 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/08/">August (2)</a></li>
4735
4736 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/09/">September (5)</a></li>
4737
4738 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/10/">October (6)</a></li>
4739
4740 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/11/">November (3)</a></li>
4741
4742 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/12/">December (5)</a></li>
4743
4744 </ul></li>
4745
4746 <li>2013
4747 <ul>
4748
4749 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/01/">January (11)</a></li>
4750
4751 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/02/">February (9)</a></li>
4752
4753 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/03/">March (9)</a></li>
4754
4755 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/04/">April (6)</a></li>
4756
4757 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/05/">May (9)</a></li>
4758
4759 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/06/">June (10)</a></li>
4760
4761 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/07/">July (7)</a></li>
4762
4763 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/08/">August (3)</a></li>
4764
4765 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/09/">September (5)</a></li>
4766
4767 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/10/">October (7)</a></li>
4768
4769 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/11/">November (9)</a></li>
4770
4771 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/12/">December (3)</a></li>
4772
4773 </ul></li>
4774
4775 <li>2012
4776 <ul>
4777
4778 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/01/">January (7)</a></li>
4779
4780 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/02/">February (10)</a></li>
4781
4782 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/03/">March (17)</a></li>
4783
4784 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/04/">April (12)</a></li>
4785
4786 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/05/">May (12)</a></li>
4787
4788 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/06/">June (20)</a></li>
4789
4790 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/07/">July (17)</a></li>
4791
4792 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/08/">August (6)</a></li>
4793
4794 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/09/">September (9)</a></li>
4795
4796 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/10/">October (17)</a></li>
4797
4798 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/11/">November (10)</a></li>
4799
4800 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/12/">December (7)</a></li>
4801
4802 </ul></li>
4803
4804 <li>2011
4805 <ul>
4806
4807 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/01/">January (16)</a></li>
4808
4809 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/02/">February (6)</a></li>
4810
4811 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/03/">March (6)</a></li>
4812
4813 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/04/">April (7)</a></li>
4814
4815 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/05/">May (3)</a></li>
4816
4817 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/06/">June (2)</a></li>
4818
4819 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/07/">July (7)</a></li>
4820
4821 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/08/">August (6)</a></li>
4822
4823 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/09/">September (4)</a></li>
4824
4825 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/10/">October (2)</a></li>
4826
4827 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/11/">November (3)</a></li>
4828
4829 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/12/">December (1)</a></li>
4830
4831 </ul></li>
4832
4833 <li>2010
4834 <ul>
4835
4836 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/01/">January (2)</a></li>
4837
4838 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/02/">February (1)</a></li>
4839
4840 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/03/">March (3)</a></li>
4841
4842 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/04/">April (3)</a></li>
4843
4844 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/05/">May (9)</a></li>
4845
4846 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/06/">June (14)</a></li>
4847
4848 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/07/">July (12)</a></li>
4849
4850 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/08/">August (13)</a></li>
4851
4852 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/09/">September (7)</a></li>
4853
4854 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/10/">October (9)</a></li>
4855
4856 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/11/">November (13)</a></li>
4857
4858 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/12/">December (12)</a></li>
4859
4860 </ul></li>
4861
4862 <li>2009
4863 <ul>
4864
4865 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/01/">January (8)</a></li>
4866
4867 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/02/">February (8)</a></li>
4868
4869 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/03/">March (12)</a></li>
4870
4871 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/04/">April (10)</a></li>
4872
4873 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/05/">May (9)</a></li>
4874
4875 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/06/">June (3)</a></li>
4876
4877 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/07/">July (4)</a></li>
4878
4879 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/08/">August (3)</a></li>
4880
4881 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/09/">September (1)</a></li>
4882
4883 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/10/">October (2)</a></li>
4884
4885 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/11/">November (3)</a></li>
4886
4887 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/12/">December (3)</a></li>
4888
4889 </ul></li>
4890
4891 <li>2008
4892 <ul>
4893
4894 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2008/11/">November (5)</a></li>
4895
4896 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2008/12/">December (7)</a></li>
4897
4898 </ul></li>
4899
4900 </ul>
4901
4902
4903
4904 <h2>Tags</h2>
4905 <ul>
4906
4907  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer (13)</a></li>
4908
4909  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/amiga">amiga (1)</a></li>
4910
4911  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/aros">aros (1)</a></li>
4912
4913  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bankid">bankid (4)</a></li>
4914
4915  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bitcoin">bitcoin (9)</a></li>
4916
4917  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bootsystem">bootsystem (16)</a></li>
4918
4919  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bsa">bsa (2)</a></li>
4920
4921  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/chrpath">chrpath (2)</a></li>
4922
4923  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian (145)</a></li>
4924
4925  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu (158)</a></li>
4926
4927  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan (10)</a></li>
4928
4929  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/dld">dld (16)</a></li>
4930
4931  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/docbook">docbook (23)</a></li>
4932
4933  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/drivstoffpriser">drivstoffpriser (4)</a></li>
4934
4935  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english (337)</a></li>
4936
4937  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami (23)</a></li>
4938
4939  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling (12)</a></li>
4940
4941  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture (29)</a></li>
4942
4943  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freedombox">freedombox (9)</a></li>
4944
4945  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen (18)</a></li>
4946
4947  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/h264">h264 (20)</a></li>
4948
4949  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju (42)</a></li>
4950
4951  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/isenkram">isenkram (15)</a></li>
4952
4953  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart (20)</a></li>
4954
4955  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ldap">ldap (9)</a></li>
4956
4957  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker (8)</a></li>
4958
4959  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lsdvd">lsdvd (2)</a></li>
4960
4961  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ltsp">ltsp (1)</a></li>
4962
4963  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/mesh network">mesh network (8)</a></li>
4964
4965  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia (39)</a></li>
4966
4967  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nice free software">nice free software (9)</a></li>
4968
4969  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk (285)</a></li>
4970
4971  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug (183)</a></li>
4972
4973  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn (26)</a></li>
4974
4975  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/open311">open311 (2)</a></li>
4976
4977  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett (62)</a></li>
4978
4979  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern (97)</a></li>
4980
4981  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/raid">raid (1)</a></li>
4982
4983  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reactos">reactos (1)</a></li>
4984
4985  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap (11)</a></li>
4986
4987  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rfid">rfid (3)</a></li>
4988
4989  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot (10)</a></li>
4990
4991  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rss">rss (1)</a></li>
4992
4993  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter (5)</a></li>
4994
4995  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/scraperwiki">scraperwiki (2)</a></li>
4996
4997  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet (52)</a></li>
4998
4999  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sitesummary">sitesummary (4)</a></li>
5000
5001  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/skepsis">skepsis (5)</a></li>
5002
5003  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard (50)</a></li>
5004
5005  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stavekontroll">stavekontroll (5)</a></li>
5006
5007  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget (11)</a></li>
5008
5009  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance (45)</a></li>
5010
5011  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sysadmin">sysadmin (2)</a></li>
5012
5013  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/usenix">usenix (2)</a></li>
5014
5015  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg (8)</a></li>
5016
5017  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video (59)</a></li>
5018
5019  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap (4)</a></li>
5020
5021  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web (39)</a></li>
5022
5023 </ul>
5024
5025
5026     </div>
5027     <p style="text-align: right">
5028  Created by <a href="http://steve.org.uk/Software/chronicle">Chronicle v4.6</a>
5029 </p>
5030
5031   </body>
5032 </html>