1 <?xml version=
"1.0" encoding=
"utf-8"?>
2 <rss version='
2.0' xmlns:lj='http://www.livejournal.org/rss/lj/
1.0/'
>
4 <title>Petter Reinholdtsen - Entries tagged nuug
</title>
5 <description>Entries tagged nuug
</description>
6 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/
</link>
10 <title>Klarer ikke Microsoft å holde på hemmeligheter?
</title>
11 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Klarer_ikke_Microsoft___holde_p__hemmeligheter_.html
</link>
12 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Klarer_ikke_Microsoft___holde_p__hemmeligheter_.html
</guid>
13 <pubDate>Thu,
18 Dec
2014 10:
10:
00 +
0100</pubDate>
14 <description><p
>Må Microsoft virkelig ha hjelp av unger for å holde på
15 hemmelighetene sine?
</p
>
17 <p
>I dag kom det en fascinerende artikkel i Aftenposten om
18 <a href=
"http://www.osloby.no/nyheter/Microsoft-ba-om-a-fa-bruke-bilder-og-video-av-barna-dine-
7831036.html
">hva
19 Microsoft har foreslått at foreldre går med på
</a
> for å la ungene
20 delta på
<a href=
"http://www.kidsakoder.no/
">Lær kidsa koding
</a
> på
21 skolen. De ber foreldrene om å få bruke bilder og video av ungene
22 kommersielt og gratis i all fremtid, hvilket var så drøyt at
23 Arbeiderpartiets bystyrerepresentant
24 <a href=
"https://no.wikipedia.org/wiki/Per_Anders_Langerød
">Per Anders
25 Torvik Langerød
</a
> tok opp saken opp under bystyrets muntlige
26 spørretime onsdag. Resultatet av dette er at Microsoft har trukket
27 tilbake teksten i samtykkeerklæringen og kommunikasjonsdirektør
28 Christine Korme i Microsoft sier i artikkelen at «Vi vil presentere en
29 ny erklæring som gjør det helt klart i hvilken forbindelse materialet
30 skal brukes, altså ikke-kommersielt», hvilket jo er fint. Jeg lurer
31 virkelig på hvordan teksten kunne slippe ut til foreldrene i første
32 omgang. Her har noen på skolen ikke fulgt med i timen, eller mangler
33 grunnleggende personverntrening.
</p
>
35 <p
>Men bildet av samtykkeerklæringen inneholder også en annen
36 problematisk klausul, som ikke omtales overhodet i
37 Aftenposten-artikkelen. Neste punkt i erklæringen lyder:
</p
>
39 <p
><blockquote
>
40 «Du aksepterer ikke å bruke eller videreformidle til en tredjepart
41 noen hemmelige eller fortrolige opplysninger som gis av Microsoft i
42 løpet av elevens deltagelse.»
43 </blockquote
></p
>
45 <p
>Mener Microsoft virkelig at foreldre og barn skal ta ansvar for at
46 Microsoft ikke klarer å holde hemmelig og fortrolig informasjon for
47 seg selv når de besøker en offentlig norsk skole? Jeg ville nektet
48 plent å signert på en avtale med en slik klausul, da det er Microsofts
49 ansvar å holde på sine hemmeligheter, og ikke noe mine barn og min
50 familie tar på oss erstatningsansvar for hvis de kommer på avveie.
</p
>
52 <p
>Jeg lurer på om noen har fått se den nye samtykkeerklæringen?
53 Inneholder den fortsatt klausul om hemmelighold? Hvor mange er det
54 som hittil har signert på den gamle samtykkeerklæringen? Hvor har den
55 vært brukt? Savnet svar på disse spørsmålene i artikkelen, da de som
56 har signert på den gamle vel vil være bundet av den selv om ingen
57 flere signerer på den.
</p
>
59 <p
>Lær kidsa koding er et glimrende initiativ, og jeg skulle ønske
60 noen av
<a href=
"http://www.nuug.no/
">foreningen NUUGs
</a
> medlemmer
61 hadde kapasitet til å delta i initiativet på NUUGs vegne. Selv tar
62 jobb, familie og eksisterende prosjekter allerede all tid. Slik
63 Microsoft tydeligvis holder på er det behov for noen med et annet syn
64 på livet som bidragsyter her.
</p
>
69 <title>I spent last weekend recording MakerCon Nordic
</title>
70 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/I_spent_last_weekend_recording_MakerCon_Nordic.html
</link>
71 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/I_spent_last_weekend_recording_MakerCon_Nordic.html
</guid>
72 <pubDate>Thu,
23 Oct
2014 23:
00:
00 +
0200</pubDate>
73 <description><p
>I spent last weekend at
<a href=
"http://www.makercon.no/
">Makercon
74 Nordic
</a
>, a great conference and workshop for makers in Norway and
75 the surrounding countries. I had volunteered on behalf of the
76 Norwegian Unix Users Group (NUUG) to video record the talks, and we
77 had a great and exhausting time recording the entire day, two days in
78 a row. There were only two of us, Hans-Petter and me, and we used the
79 regular video equipment for NUUG, with a
80 <a href=
"http://dvswitch.alioth.debian.org/wiki/
">dvswitch
</a
>, a
81 camera and a VGA to DV convert box, and mixed video and slides
84 <p
>Hans-Petter did the post-processing, consisting of uploading the
85 around
180 GiB of raw video to Youtube, and the result is
86 <a href=
"https://www.youtube.com/user/MakerConNordic/
">now becoming
87 public
</a
> on the MakerConNordic account. The videos have the license
88 NUUG always use on our recordings, which is
89 <a href=
"http://creativecommons.org/licenses/by-sa/
3.0/no/
">Creative
90 Commons Navngivelse-Del på samme vilkår
3.0 Norge
</a
>. Many great
91 talks available. Check it out! :)
</p
>
96 <title>Norsk utgave av Alaveteli / WhatDoTheyKnow på trappene
</title>
97 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Norsk_utgave_av_Alaveteli___WhatDoTheyKnow_p__trappene.html
</link>
98 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Norsk_utgave_av_Alaveteli___WhatDoTheyKnow_p__trappene.html
</guid>
99 <pubDate>Sun,
16 Mar
2014 09:
30:
00 +
0100</pubDate>
100 <description><p
>Det offentlige Norge har mye kunnskap og informasjon. Men hvordan
101 kan en få tilgang til den på en enkel måte? Takket være et lite
102 knippe lover og tilhørende forskrifter, blant annet
103 <a href=
"http://lovdata.no/dokument/NL/lov/
2006-
05-
19-
16">offentlighetsloven
</a
>,
104 <a href=
"http://lovdata.no/dokument/NL/lov/
2003-
05-
09-
31">miljøinformasjonsloven
</a
>
106 <a href=
"http://lovdata.no/dokument/NL/lov/
1967-
02-
10/
">forvaltningsloven
</a
>
107 har en rett til å spørre det offentlige og få svar. Men det finnes
108 intet offentlig arkiv over hva andre har spurt om, og dermed risikerer en
109 å måtte forstyrre myndighetene gang på gang for å få tak i samme
110 informasjonen på nytt.
<a href=
"http://www.mysociety.org/
">Britiske
111 mySociety
</a
> har laget tjenesten
112 <a href=
"http://www.whatdotheyknow.com/
">WhatDoTheyKnow
</a
> som gjør
113 noe med dette. I Storbritannia blir WhatdoTheyKnow brukt i
114 <a href=
"http://www.mysociety.org/
2011/
07/
01/whatdotheyknows-share-of-central-government-foi-requests-q2-
2011/
">ca
115 15% av alle innsynsforespørsler mot sentraladministrasjonen
</a
>.
116 Prosjektet heter
<a href=
"http://www.alaveteli.org/
">Alaveteli
</A
>, og
117 er takk i bruk en rekke steder etter at løsningen ble generalisert og
118 gjort mulig å oversette. Den hjelper borgerne med å be om innsyn,
119 rådgir ved purringer og klager og lar alle se hvilke henvendelser som
120 er sendt til det offentlige og hvilke svar som er kommet inn, i et
121 søkpart arkiv. Her i Norge holder vi i foreningen NUUG på å få opp en
122 norsk utgave av Alaveteli, og her trenger vi din hjelp med
123 oversettelsen.
</p
>
125 <p
>Så langt er
76 % av Alaveteli oversatt til norsk bokmål, men vi
126 skulle gjerne vært oppe i
100 % før lansering. Oversettelsen gjøres
127 på
<a href=
"https://www.transifex.com/projects/p/alaveteli/
">Transifex,
128 der enhver som registrerer seg
</a
> og ber om tilgang til
129 bokmålsoversettelsen får bidra. Vi har satt opp en test av tjenesten
130 (som ikke sender epost til det offentlige, kun til oss som holder på å
131 sette opp tjenesten) på maskinen
132 <a href=
"http://alaveteli-dev.nuug.no/
">alaveteli-dev.nuug.no
</a
>, der
133 en kan se hvordan de oversatte meldingen blir seende ut på nettsiden.
134 Når tjenesten lanseres vil den hete
135 <a href=
"https://www.mimesbrønn.no/
">Mimes brønn
</a
>, etter
136 visdomskilden som Odin måtte gi øyet sitt for å få drikke i. Den
137 nettsiden er er ennå ikke klar til bruk.
</p
>
139 <p
>Hvis noen vil oversette til nynorsk også, så skal vi finne ut
140 hvordan vi lager en flerspråklig tjeneste. Men i første omgang er
141 fokus på bokmålsoversettelsen, der vi selv har nok peiling til å ha
142 fått oversatt
76%, men trenger hjelp for å komme helt i mål. :)
</p
>
147 <title>Dugnadsnett for alle stiller på Oslo Maker Faire i januar
2014</title>
148 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnadsnett_for_alle_stiller_p__Oslo_Maker_Faire_i_januar_2014.html
</link>
149 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnadsnett_for_alle_stiller_p__Oslo_Maker_Faire_i_januar_2014.html
</guid>
150 <pubDate>Tue,
10 Dec
2013 19:
20:
00 +
0100</pubDate>
151 <description><p
>Helga
18. og
19. januar
2014 arrangeres
152 <a href=
"http://makerfaireoslo.no/no/program/dugnadsnett
">Oslo Maker
153 Faire
</a
>, og
<a href=
"http://www.dugnadsnett.no/
">Dugnadsnett for
154 alle
</a
> har fått plass! Planen er å ha et bord med en plakat der vi
155 forteller om hva Dugnadsnett for alle er for noe, og et lite verksted
156 der vi hjelper folk som er interessert i å få opp sin egen mesh-node.
157 Jeg gleder meg til å se hvordan prosjektet blir mottatt der.
</p
>
159 <p
>Målet med dugnadsnett for alle i Oslo er å få på plass et datanett
160 for kommunikasjon ved hjelp av radio-repeaterstasjoner (kalt
161 mesh-noder) som gjør at en kan direkte kommunisere med slekt, venner
162 og bekjente i Oslo via andre som deltar i dugnadsnettet, samt gjøre
163 det mulig komme ut på internett via dugnadsnettet. Første delmål er å
164 kunne sende SMS-meldinger vha. IP-telefoni løsningen
165 <a href=
"http://www.servalproject.org/
">Serval project
</a
> mellom
166 deltagerne i Dugnadsnett for alle i Oslo. Formålet er å ta tilbake
167 kontrollen over egen nett-infrastruktur og gjøre det dyrere å bedrive
168 massiv innsamling av informasjon om borgernes bruk av datanett.
</p
>
170 <p
>Høres dette interessant ut? Bli med på prosjektet, fortell oss
171 hvor du kunne tenke deg å sette opp en radio-repeater (slik at folk i
172 nærheten kan finne hverandre ved hjelp av
173 <a href=
"http://flynor.net/mesh/mesh.php
">kartet over planlagte og
174 eksisterende radio-repeatere
</A
>), bli med på epostlisten
175 <a href=
"http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/dugnadsnett
">dugnadsnett
176 (at) nuug.no
</a
> og stikk innom
177 <a href=
"irc://irc.freenode.net/#dugnadsnett.no
">IRC-kanalen
178 #dugnadsnett.no
</a
>. Så langt er det planlagt over
40
179 radio-repeatere, med VPN-forbindelser via Internet for å la de delene
180 av nettet som ikke når hverandre via radio kunne snakke med hverandre
186 <title>Dugnadsnett for alle, a wireless community network in Oslo, take shape
</title>
187 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnadsnett_for_alle__a_wireless_community_network_in_Oslo__take_shape.html
</link>
188 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnadsnett_for_alle__a_wireless_community_network_in_Oslo__take_shape.html
</guid>
189 <pubDate>Sat,
30 Nov
2013 10:
10:
00 +
0100</pubDate>
190 <description><p
>If you want the ability to electronically communicate directly with
191 your neighbors and friends using a network controlled by your peers in
192 stead of centrally controlled by a few corporations, or would like to
193 experiment with interesting network technology, the
194 <a href=
"http://www.dugnadsnett.no/
">Dugnasnett for alle i Oslo
</a
>
195 might be project for you.
39 mesh nodes are currently being planned,
196 in the freshly started initiative from NUUG and Hackeriet to create a
197 wireless community network. The work is inspired by
198 <a href=
"http://freifunk.net/
">Freifunk
</a
>,
199 <a href=
"http://www.awmn.net/
">Athens Wireless Metropolitan
200 Network
</a
>,
<a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/Roofnet
">Roofnet
</a
>
201 and other successful mesh networks around the globe. Two days ago we
202 held a workshop to try to get people started on setting up their own
203 mesh node, and there we decided to create a new mailing list
204 <a href=
"http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/dugnadsnett
">dugnadsnett
205 (at) nuug.no
</a
> and IRC channel
206 <a href=
"irc://irc.freenode.net/#dugnadsnett.no
">#dugnadsnett.no
</a
> to
207 coordinate the work. See also the NUUG blog post
208 <a href=
"http://www.nuug.no/news/E_postliste_og_IRC_kanal_for_Dugnadsnett_for_alle_i_Oslo.shtml
">announcing
209 the mailing list and IRC channel
</a
>.
</p
>
214 <title>RSS-kilde for fritekstsøk i offentlige anbud hos Doffin
</title>
215 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/RSS_kilde_for_friteksts_k_i_offentlige_anbud_hos_Doffin.html
</link>
216 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/RSS_kilde_for_friteksts_k_i_offentlige_anbud_hos_Doffin.html
</guid>
217 <pubDate>Fri,
22 Nov
2013 13:
40:
00 +
0100</pubDate>
218 <description><p
>I fjor sommer lagde jeg en
219 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/SQL_database_med_anbud_publisert_p__Doffin.html
">offentlig
220 tilgjengelig SQL-database over offentlig anbud
</a
> basert på skraping
221 av HTML-data fra Doffin. Den har stått og gått siden da, og har nå
222 ca.
28000 oppføringer. Jeg oppdaget da jeg tittet innom at noen
223 oppføringer var ikke blitt med, antagelig på grunn av at de fikk
224 tildelt sekvensnummer i Doffin en godt stund før de ble publisert,
225 slik at min nettsideskraper som fortsatte skrapingen der den slapp
226 sist ikke fikk dem med seg. Jeg har fikset litt slik at skraperen nå
227 ser litt tilbake i tid for å se om den har gått glipp av noen
228 oppføringer, og har skrapet på nytt fra midten av september
2013 og
229 fremover. Det bør dermed bli en mer komplett database for kommende
230 måneder. Hvis jeg får tid skal jeg forsøke å skrape
"glemte
" data fra
231 før midten av september
2013, men tør ikke garantere at det blir
232 prioritert med det første.
</p
>
234 <p
>Men målet med denne bloggposten er å vise hvordan denne
235 Doffin-databasen kan brukes og integreres med en RSS-leser, slik at en
236 kan la datamaskinen holde et øye med Doffin-annonseringer etter
237 nøkkelord. En kan lage sitt eget søk ved å besøke
238 <ahref=
"https://classic.scraperwiki.com/docs/api?name=norwegian-doffin#sqlite
">API-et
239 hos Scraperwiki
</a
>, velge format rss2 og så legge inn noe ala dette i
240 "query in SQL
":
</p
>
243 select title, scrapedurl as link, abstract as description,
244 publishdate as pubDate from
'swdata
'
245 where abstract like
'%linux%
' or title like
'%linux%
'
246 order by seq desc limit
20
247 </pre
></p
>
249 <p
>Dette vil søke opp alle anbud med ordet linux i oppsummering eller
250 tittel. En kan lage mer avanserte søk hvis en ønsker det. URL-en som
251 dukker opp nederst på siden kan en så gi til sin RSS-leser (jeg bruker
252 akregator selv), og så automatisk få beskjed hvis det dukker opp anbud
253 med det aktuelle nøkkelordet i teksten. Merk at kapasiteten og
254 ytelsen hos Scraperwiki er begrenset, så ikke be RSS-leseren hente ned
255 oftere enn en gang hver dag.
</p
>
257 <p
>Du lurer kanskje på hva slags informasjon en kan få ut fra denne
258 databasen. Her er to RSS-kilder, med søkeordet
259 "<a href=
"https://api.scraperwiki.com/api/
1.0/datastore/sqlite?format=rss2
&name=norwegian-doffin
&query=select%
20title%
2C%
20scrapedurl%
20as%
20link%
2C%
20abstract%
20as%
20description%
2C%
0A%
20%
20%
20%
20%
20%
20%
20publishdate%
20as%
20pubDate%
20from%
20'swdata
'%
0A%
20%
20%
20where%
20abstract%
20like%
20'%
25linux%
25'%
20or%
20title%
20like%
20'%
25linux%
25'%
0A%
20%
20%
20order%
20by%
20seq%
20desc%
20limit%
2020">linux
</a
>",
261 "<a href=
"https://api.scraperwiki.com/api/
1.0/datastore/sqlite?format=rss2
&name=norwegian-doffin
&query=select%
20title%
2C%
20scrapedurl%
20as%
20link%
2C%
20abstract%
20as%
20description%
2C%
0A%
20%
20%
20%
20%
20%
20%
20publishdate%
20as%
20pubDate%
20from%
20'swdata
'%
0A%
20%
20%
20where%
20abstract%
20like%
20'%
25fri%
20programvare%
25'%
20or%
20title%
20like%
20'%
25fri%
20programvare%
25'%
0A%
20%
20%
20order%
20by%
20seq%
20desc%
20limit%
2020">fri
262 programvare
</a
>"
264 "<a href=
"https://api.scraperwiki.com/api/
1.0/datastore/sqlite?format=rss2
&name=norwegian-doffin
&query=select%
20title%
2C%
20scrapedurl%
20as%
20link%
2C%
20abstract%
20as%
20description%
2C%
0A%
20%
20%
20%
20%
20%
20%
20publishdate%
20as%
20pubDate%
20from%
20'swdata
'%
0A%
20%
20%
20where%
20abstract%
20like%
20'%
25odf%
25'%
20or%
20title%
20like%
20'%
25odf%
25'%
0A%
20%
20%
20order%
20by%
20seq%
20desc%
20limit%
2020">odf
</a
>".
265 Det er bare å søke på det en er interessert i. Kopier gjerne
266 datasettet og sett opp din egen tjeneste hvis du vil gjøre mer
267 avanserte søk. SQLite-filen med Doffin-oppføringer kan lastes med fra
268 Scraperwiki for de som vil grave dypere.
</p
>
273 <title>Lets make a wireless community network in Oslo!
</title>
274 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lets_make_a_wireless_community_network_in_Oslo_.html
</link>
275 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lets_make_a_wireless_community_network_in_Oslo_.html
</guid>
276 <pubDate>Wed,
13 Nov
2013 21:
00:
00 +
0100</pubDate>
277 <description><p
>Today NUUG and Hackeriet announced
278 <a href=
"http://www.nuug.no/news/Bli_med___bygge_dugnadsnett_for_alle_i_Oslo.shtml
">our
279 plans to join forces and create a wireless community network in
280 Oslo
</a
>. The workshop to help people get started will take place
281 Thursday
2013-
11-
28, but we already are collecting the geolocation of
282 people joining forces to make this happen. We have
283 <a href=
"https://github.com/petterreinholdtsen/meshfx-node/blob/master/oslo-nodes.geojson
">9
284 locations plotted on the map
</a
>, but we will need more before we have
285 a connected mesh spread across Oslo. If this sound interesting to
286 you, please join us at the workshop. If you are too impatient to wait
287 15 days, please join us on the IRC channel
288 <a href=
"irc://irc.freenode.net/%
23nuug
">#nuug on irc.freenode.net
</a
>
289 right away. :)
</p
>
294 <title>Running TP-Link MR3040 as a batman-adv mesh node using openwrt
</title>
295 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Running_TP_Link_MR3040_as_a_batman_adv_mesh_node_using_openwrt.html
</link>
296 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Running_TP_Link_MR3040_as_a_batman_adv_mesh_node_using_openwrt.html
</guid>
297 <pubDate>Sun,
10 Nov
2013 23:
00:
00 +
0100</pubDate>
298 <description><p
>Continuing my research into mesh networking, I was recommended to
299 use TP-Link
3040 and
3600 access points as mesh nodes, and the pair I
300 bought arrived on Friday. Here are my notes on how to set up the
301 MR3040 as a mesh node using
302 <a href=
"http://www.openwrt.org/
">OpenWrt
</a
>.
</p
>
304 <p
>I started by following the instructions on the OpenWRT wiki for
305 <a href=
"http://wiki.openwrt.org/toh/tp-link/tl-mr3040
">TL-MR3040
</a
>,
307 <a href=
"http://downloads.openwrt.org/snapshots/trunk/ar71xx/openwrt-ar71xx-generic-tl-mr3040-v2-squashfs-factory.bin
">the
308 recommended firmware image
</a
>
309 (openwrt-ar71xx-generic-tl-mr3040-v2-squashfs-factory.bin) and
310 uploaded it into the original web interface. The flashing went fine,
311 and the machine was available via telnet on the ethernet port. After
312 logging in and setting the root password, ssh was available and I
313 could start to set it up as a batman-adv mesh node.
</p
>
315 <p
>I started off by reading the instructions from
316 <a href=
"http://wirelessafrica.meraka.org.za/wiki/index.php?title=Antoine
's_Research
">Wireless
317 Africa
</a
>, which had quite a lot of useful information, but
318 eventually I followed the recipe from the Open Mesh wiki for
319 <a href=
"http://www.open-mesh.org/projects/batman-adv/wiki/Batman-adv-openwrt-config
">using
320 batman-adv on OpenWrt
</a
>. A small snag was the fact that the
321 <tt
>opkg install kmod-batman-adv
</tt
> command did not work as it
322 should. The batman-adv kernel module would fail to load because its
323 dependency crc16 was not already loaded. I
324 <a href=
"https://dev.openwrt.org/ticket/
14452">reported the bug
</a
> to
325 the openwrt project and hope it will be fixed soon. But the problem
326 only seem to affect initial testing of batman-adv, as configuration
327 seem to work when booting from scratch.
</p
>
329 <p
>The setup is done using files in /etc/config/. I did not bridge
330 the Ethernet and mesh interfaces this time, to be able to hook up the
331 box on my local network and log into it for configuration updates.
332 The following files were changed and look like this after modifying
335 <p
><tt
>/etc/config/network
</tt
></p
>
339 config interface
'loopback
'
340 option ifname
'lo
'
341 option proto
'static
'
342 option ipaddr
'127.0.0.1'
343 option netmask
'255.0.0.0'
345 config globals
'globals
'
346 option ula_prefix
'fdbf:
4c12:
3fed::/
48'
348 config interface
'lan
'
349 option ifname
'eth0
'
350 option type
'bridge
'
351 option proto
'dhcp
'
352 option ipaddr
'192.168.1.1'
353 option netmask
'255.255.255.0'
354 option hostname
'tl-mr3040
'
355 option ip6assign
'60'
357 config interface
'mesh
'
358 option ifname
'adhoc0
'
359 option mtu
'1528'
360 option proto
'batadv
'
361 option mesh
'bat0
'
364 <p
><tt
>/etc/config/wireless
</tt
></p
>
367 config wifi-device
'radio0
'
368 option type
'mac80211
'
369 option channel
'11'
370 option hwmode
'11ng
'
371 option path
'platform/ar933x_wmac
'
372 option htmode
'HT20
'
373 list ht_capab
'SHORT-GI-
20'
374 list ht_capab
'SHORT-GI-
40'
375 list ht_capab
'RX-STBC1
'
376 list ht_capab
'DSSS_CCK-
40'
377 option disabled
'0'
379 config wifi-iface
'wmesh
'
380 option device
'radio0
'
381 option ifname
'adhoc0
'
382 option network
'mesh
'
383 option encryption
'none
'
384 option mode
'adhoc
'
385 option bssid
'02:BA:
00:
00:
00:
01'
386 option ssid
'meshfx@hackeriet
'
388 <p
><tt
>/etc/config/batman-adv
</tt
></p
>
391 config
'mesh
' 'bat0
'
392 option interfaces
'adhoc0
'
393 option
'aggregated_ogms
'
394 option
'ap_isolation
'
395 option
'bonding
'
396 option
'fragmentation
'
397 option
'gw_bandwidth
'
398 option
'gw_mode
'
399 option
'gw_sel_class
'
400 option
'log_level
'
401 option
'orig_interval
'
402 option
'vis_mode
'
403 option
'bridge_loop_avoidance
'
404 option
'distributed_arp_table
'
405 option
'network_coding
'
406 option
'hop_penalty
'
408 # yet another batX instance
409 # config
'mesh
' 'bat5
'
410 # option
'interfaces
' 'second_mesh
'
413 <p
>The mesh node is now operational. I have yet to test its range,
414 but I hope it is good. I have not yet tested the TP-Link
3600 box
415 still wrapped up in plastic.
</p
>
420 <title>A Raspberry Pi based batman-adv Mesh network node
</title>
421 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/A_Raspberry_Pi_based_batman_adv_Mesh_network_node.html
</link>
422 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/A_Raspberry_Pi_based_batman_adv_Mesh_network_node.html
</guid>
423 <pubDate>Mon,
21 Oct
2013 11:
40:
00 +
0200</pubDate>
424 <description><p
>The last few days I have been experimenting with
425 <a href=
"http://www.open-mesh.org/projects/batman-adv/wiki
">the
426 batman-adv mesh technology
</a
>. I want to gain some experience to see
427 if it will fit
<a href=
"https://wiki.debian.org/FreedomBox
">the
428 Freedombox project
</a
>, and together with my neighbors try to build a
429 mesh network around the park where I live. Batman-adv is a layer
2
430 mesh system (
"ethernet
" in other words), where the mesh network appear
431 as if all the mesh clients are connected to the same switch.
</p
>
433 <p
>My hardware of choice was the Linksys WRT54GL routers I had lying
434 around, but I
've been unable to get them working with batman-adv. So
435 instead, I started playing with a
436 <a href=
"http://www.raspberrypi.org/
">Raspberry Pi
</a
>, and tried to
437 get it working as a mesh node. My idea is to use it to create a mesh
438 node which function as a switch port, where everything connected to
439 the Raspberry Pi ethernet plug is connected (bridged) to the mesh
440 network. This allow me to hook a wifi base station like the Linksys
441 WRT54GL to the mesh by plugging it into a Raspberry Pi, and allow
442 non-mesh clients to hook up to the mesh. This in turn is useful for
443 Android phones using
<a href=
"http://servalproject.org/
">the Serval
444 Project
</a
> voip client, allowing every one around the playground to
445 phone and message each other for free. The reason is that Android
446 phones do not see ad-hoc wifi networks (they are filtered away from
447 the GUI view), and can not join the mesh without being rooted. But if
448 they are connected using a normal wifi base station, they can talk to
449 every client on the local network.
</p
>
451 <p
>To get this working, I
've created a debian package
452 <a href=
"https://github.com/petterreinholdtsen/meshfx-node
">meshfx-node
</a
>
454 <a href=
"https://github.com/petterreinholdtsen/meshfx-node/blob/master/build-rpi-mesh-node
">build-rpi-mesh-node
</a
>
455 to create the Raspberry Pi boot image. I
'm using Debian Jessie (and
456 not Raspbian), to get more control over the packages available.
457 Unfortunately a huge binary blob need to be inserted into the boot
458 image to get it booting, but I
'll ignore that for now. Also, as
459 Debian lack support for the CPU features available in the Raspberry
460 Pi, the system do not use the hardware floating point unit. I hope
461 the routing performance isn
't affected by the lack of hardware FPU
464 <p
>To create an image, run the following with a sudo enabled user
465 after inserting the target SD card into the build machine:
</p
>
468 % wget -O build-rpi-mesh-node \
469 https://raw.github.com/petterreinholdtsen/meshfx-node/master/build-rpi-mesh-node
470 % sudo bash -x ./build-rpi-mesh-node
> build.log
2>&1
471 % dd if=/root/rpi/rpi_basic_jessie_$(date +%Y%m%d).img of=/dev/mmcblk0 bs=
1M
473 </pre
></p
>
475 <p
>Booting with the resulting SD card on a Raspberry PI with a USB
476 wifi card inserted should give you a mesh node. At least it does for
477 me with a the wifi card I am using. The default mesh settings are the
478 ones used by the Oslo mesh project at Hackeriet, as I mentioned in
479 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Oslo_community_mesh_network___with_NUUG_and_Hackeriet_at_Hausmania.html
">an
480 earlier blog post about this mesh testing
</a
>.
</p
>
482 <p
>The mesh node was not horribly expensive either. I bought
483 everything over the counter in shops nearby. If I had ordered online
484 from the lowest bidder, the price should be significantly lower:
</p
>
486 <p
><table
>
488 <tr
><th
>Supplier
</th
><th
>Model
</th
><th
>NOK
</th
></tr
>
489 <tr
><td
>Teknikkmagasinet
</td
><td
>Raspberry Pi model B
</td
><td
>349.90</td
></tr
>
490 <tr
><td
>Teknikkmagasinet
</td
><td
>Raspberry Pi type B case
</td
><td
>99.90</td
></tr
>
491 <tr
><td
>Lefdal
</td
><td
>Jensen Air:Link
25150</td
><td
>295.-
</td
></tr
>
492 <tr
><td
>Clas Ohlson
</td
><td
>Kingston
16 GB SD card
</td
><td
>199.-
</td
></tr
>
493 <tr
><td
>Total cost
</td
><td
></td
><td
>943.80</td
></tr
>
495 </table
></p
>
497 <p
>Now my mesh network at home consist of one laptop in the basement
498 connected to my production network, one Raspberry Pi node on the
1th
499 floor that can be seen by my neighbor across the park, and one
500 play-node I use to develop the image building script. And some times
501 I hook up my work horse laptop to the mesh to test it. I look forward
502 to figuring out what kind of latency the batman-adv setup will give,
503 and how much packet loss we will experience around the park. :)
</p
>
508 <title>Perl library to control the Spykee robot moved to github
</title>
509 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Perl_library_to_control_the_Spykee_robot_moved_to_github.html
</link>
510 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Perl_library_to_control_the_Spykee_robot_moved_to_github.html
</guid>
511 <pubDate>Sat,
19 Oct
2013 10:
20:
00 +
0200</pubDate>
512 <description><p
>Back in
2010, I created a Perl library to talk to
513 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/Spykee
">the Spykee robot
</a
>
514 (with two belts, wifi, USB and Linux) and made it available from my
515 web page. Today I concluded that it should move to a site that is
516 easier to use to cooperate with others, and moved it to github. If
517 you got a Spykee robot, you might want to check out
518 <a href=
"https://github.com/petterreinholdtsen/libspykee-perl
">the
519 libspykee-perl github repository
</a
>.
</p
>
524 <title>Oslo community mesh network - with NUUG and Hackeriet at Hausmania
</title>
525 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Oslo_community_mesh_network___with_NUUG_and_Hackeriet_at_Hausmania.html
</link>
526 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Oslo_community_mesh_network___with_NUUG_and_Hackeriet_at_Hausmania.html
</guid>
527 <pubDate>Fri,
11 Oct
2013 14:
10:
00 +
0200</pubDate>
528 <description><p
>Wireless mesh networks are self organising and self healing
529 networks that can be used to connect computers across small and large
530 areas, depending on the radio technology used. Normal wifi equipment
531 can be used to create home made radio networks, and there are several
532 successful examples like
533 <a href=
"http://www.freifunk.net/
">Freifunk
</a
> and
534 <a href=
"http://www.awmn.net/
">Athens Wireless Metropolitan Network
</a
>
536 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/List_of_wireless_community_networks_by_region#Greece
">wikipedia
537 for a large list
</a
>) around the globe. To give you an idea how it
538 work, check out the nice overview of the Kiel Freifunk community which
539 can be seen from their
540 <a href=
"http://freifunk.in-kiel.de/ffmap/nodes.html
">dynamically
541 updated node graph and map
</a
>, where one can see how the mesh nodes
542 automatically handle routing and recover from nodes disappearing.
543 There is also a small community mesh network group in Oslo, Norway,
544 and that is the main topic of this blog post.
</p
>
546 <p
>I
've wanted to check out mesh networks for a while now, and hoped
547 to do it as part of my involvement with the
<a
548 href=
"http://www.nuug.no/
">NUUG member organisation
</a
> community, and
549 my recent involvement in
550 <a href=
"https://wiki.debian.org/FreedomBox
">the Freedombox project
</a
>
551 finally lead me to give mesh networks some priority, as I suspect a
552 Freedombox should use mesh networks to connect neighbours and family
553 when possible, given that most communication between people are
554 between those nearby (as shown for example by research on Facebook
555 communication patterns). It also allow people to communicate without
556 any central hub to tap into for those that want to listen in on the
557 private communication of citizens, which have become more and more
558 important over the years.
</p
>
560 <p
>So far I have only been able to find one group of people in Oslo
561 working on community mesh networks, over at the hack space
562 <a href=
"http://hackeriet.no/
">Hackeriet
</a
> at Husmania. They seem to
563 have started with some Freifunk based effort using OLSR, called
564 <a href=
"http://oslo.freifunk.net/index.php?title=Main_Page
">the Oslo
565 Freifunk project
</a
>, but that effort is now dead and the people
566 behind it have moved on to a batman-adv based system called
567 <a href=
"http://meshfx.org/trac
">meshfx
</a
>. Unfortunately the wiki
568 site for the Oslo Freifunk project is no longer possible to update to
569 reflect this fact, so the old project page can
't be updated to point to
570 the new project. A while back, the people at Hackeriet invited people
571 from the Freifunk community to Oslo to talk about mesh networks. I
572 came across this video where Hans Jørgen Lysglimt interview the
573 speakers about this talk (from
574 <a href=
"https://www.youtube.com/watch?v=N2Kd7CLkhSY
">youtube
</a
>):
</p
>
576 <p
><iframe width=
"420" height=
"315" src=
"https://www.youtube.com/embed/N2Kd7CLkhSY
" frameborder=
"0" allowfullscreen
></iframe
></p
>
578 <p
>I mentioned OLSR and batman-adv, which are mesh routing protocols.
579 There are heaps of different protocols, and I am still struggling to
580 figure out which one would be
"best
" for some definitions of best, but
581 given that the community mesh group in Oslo is so small, I believe it
582 is best to hook up with the existing one instead of trying to create a
583 completely different setup, and thus I have decided to focus on
584 batman-adv for now. It sure help me to know that the very cool
585 <a href=
"http://www.servalproject.org/
">Serval project in Australia
</a
>
586 is using batman-adv as their meshing technology when it create a self
587 organizing and self healing telephony system for disaster areas and
588 less industrialized communities. Check out this cool video presenting
590 <a href=
"https://www.youtube.com/watch?v=
30qNfzJCQOA
">youtube
</a
>):
</p
>
592 <p
><iframe width=
"560" height=
"315" src=
"https://www.youtube.com/embed/
30qNfzJCQOA
" frameborder=
"0" allowfullscreen
></iframe
></p
>
594 <p
>According to the wikipedia page on
595 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/Wireless_mesh_network
">Wireless
596 mesh network
</a
> there are around
70 competing schemes for routing
597 packets across mesh networks, and OLSR, B.A.T.M.A.N. and
598 B.A.T.M.A.N. advanced are protocols used by several free software
599 based community mesh networks.
</p
>
601 <p
>The batman-adv protocol is a bit special, as it provide layer
2
602 (as in ethernet ) routing, allowing ipv4 and ipv6 to work on the same
603 network. One way to think about it is that it provide a mesh based
604 vlan you can bridge to or handle like any other vlan connected to your
605 computer. The required drivers are already in the Linux kernel at
606 least since Debian Wheezy, and it is fairly easy to set up. A
607 <a href=
"http://www.open-mesh.org/projects/batman-adv/wiki/Quick-start-guide
">good
608 introduction
</a
> is available from the Open Mesh project. These are
609 the key settings needed to join the Oslo meshfx network:
</p
>
611 <p
><table
>
612 <tr
><th
>Setting
</th
><th
>Value
</th
></tr
>
613 <tr
><td
>Protocol / kernel module
</td
><td
>batman-adv
</td
></tr
>
614 <tr
><td
>ESSID
</td
><td
>meshfx@hackeriet
</td
></tr
>
615 <td
>Channel / Frequency
</td
><td
>11 /
2462</td
></tr
>
616 <td
>Cell ID
</td
><td
>02:BA:
00:
00:
00:
01</td
>
617 </table
></p
>
619 <p
>The reason for setting ad-hoc wifi Cell ID is to work around bugs
620 in firmware used in wifi card and wifi drivers. (See a nice post from
622 "<a href=
"http://tiebing.blogspot.no/
2009/
12/ad-hoc-cell-splitting-re-post-original.html
">Information
623 about cell-id splitting, stuck beacons, and failed IBSS merges!
</a
>
624 for details.) When these settings are activated and you have some
625 other mesh node nearby, your computer will be connected to the mesh
626 network and can communicate with any mesh node that is connected to
627 any of the nodes in your network of nodes. :)
</p
>
629 <p
>My initial plan was to reuse my old Linksys WRT54GL as a mesh node,
630 but that seem to be very hard, as I have not been able to locate a
631 firmware supporting batman-adv. If anyone know how to use that old
632 wifi access point with batman-adv these days, please let me know.
</p
>
634 <p
>If you find this project interesting and want to join, please join
635 us on IRC, either channel
636 <a href=
"irc://irc.freenode.net/#oslohackerspace
">#oslohackerspace
</a
>
637 or
<a href=
"irc://irc.freenode.net/#nuug
">#nuug
</a
> on
638 irc.freenode.net.
</p
>
640 <p
>While investigating mesh networks in Oslo, I came across an old
641 research paper from the university of Stavanger and Telenor Research
642 and Innovation called
643 <a href=
"http://folk.uio.no/paalee/publications/netrel-egeland-iswcs-
2008.pdf
">The
644 reliability of wireless backhaul mesh networks
</a
> and elsewhere
645 learned that Telenor have been experimenting with mesh networks at
646 Grünerløkka in Oslo. So mesh networks are also interesting for
647 commercial companies, even though Telenor discovered that it was hard
648 to figure out a good business plan for mesh networking and as far as I
649 know have closed down the experiment. Perhaps Telenor or others would
650 be interested in a cooperation?
</p
>
652 <p
><strong
>Update
2013-
10-
12</strong
>: I was just
653 <a href=
"http://lists.alioth.debian.org/pipermail/freedombox-discuss/
2013-October/
005900.html
">told
654 by the Serval project developers
</a
> that they no longer use
655 batman-adv (but are compatible with it), but their own crypto based
656 mesh system.
</p
>
661 <title>July
13th: Debian/Ubuntu BSP and Skolelinux/Debian Edu developer gathering in Oslo
</title>
662 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/July_13th__Debian_Ubuntu_BSP_and_Skolelinux_Debian_Edu_developer_gathering_in_Oslo.html
</link>
663 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/July_13th__Debian_Ubuntu_BSP_and_Skolelinux_Debian_Edu_developer_gathering_in_Oslo.html
</guid>
664 <pubDate>Tue,
9 Jul
2013 10:
40:
00 +
0200</pubDate>
665 <description><p
>The upcoming Saturday,
2013-
07-
13, we are organising a combined
666 Debian Edu developer gathering and Debian and Ubuntu bug squashing
667 party in Oslo. It is organised by
<a href=
"http://www.nuug.no/
">the
668 member assosiation NUUG
</a
> and
669 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">the Debian Edu / Skolelinux
670 project
</a
> together with
<a href=
"http://bitraf.no/
">the hack space
671 Bitraf
</a
>.
</p
>
673 <p
>It starts
10:
00 and continue until late evening. Everyone is
674 welcome, and there is no fee to participate. There is on the other
675 hand limited space, and only room for
30 people. Please put your name
676 on
<a href=
"http://wiki.debian.org/BSP/
2013/
07/
13/no/Oslo
">the event
677 wiki page
</a
> if you plan to join us.
</p
>
682 <title>Vårt konkurransebidrag til #apps4norge bruker @opnedata
</title>
683 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/V_rt_konkurransebidrag_til__apps4norge_bruker__opnedata.html
</link>
684 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/V_rt_konkurransebidrag_til__apps4norge_bruker__opnedata.html
</guid>
685 <pubDate>Wed,
1 May
2013 23:
45:
00 +
0200</pubDate>
686 <description><p
>For noen uker siden, innen fristen
2013-
04-
15, leverte jeg og
687 Morten Kjelkenes vårt bidrag til
688 <a href=
"http://www.apps4norge.no/
">DIFIs apps4norge-konkurranse
</a
>
689 under lagnavnet
<a href=
"http://www.nuug.no/
">NUUG
</a
>s tannlegeteam.
690 Vi leverte følgende i idé-kategorien:
</p
>
694 <p
><strong
>Tittel: Stikk innom tannlegen
</strong
><p
>
696 <p
><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2013-
05-
01-tannlegeportal.jpeg
"><img width=
"70%
" src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2013-
05-
01-tannlegeportal.jpeg
"></a
></p
>
698 <p
><strong
>Beskrivelse:
</strong
><p
>
700 <p
><em
>Idéen
</em
>
702 <p
>Gjøre det enklere å finne en tannlege som er praktisk for deg, der
703 pris og reisetid med kollektivt, til fots eller med bil er tatt med i
704 beregningen, ved å oppgi hvor en bor og jobber, og få forslag til
705 tannleger både i nærheten og på veien mellom disse stedene.
</p
>
707 <p
>Brukeren oppgir hjemmeadresse og jobbadresse, og kanskje også
708 barnehage. Så kan en også oppgi egen timelønn (for å beregne taps
709 arbeidsfortjeneste) og om en reiser med kollektivt, til fots eller
710 kjører bil. Så trykker en søk, og får opp en todelt side med kart og
711 tekstliste. I kartdelen vises aktuelle tannleger (for eksempel maks
712 7), og i tekstdelen er de samme tannlegene listet opp, med pris og
713 reisetid for kollektivtransport, og pris pluss reisekostnad hvis en
714 reiser med bil. En kan endre sorteringsrekkefølge for listen ved å
715 trykke på aktuell kolonne, og velge om en skal sortere på pris,
716 reisetid eller totalkostnad. Kun tannleger som tar imot nye kunder tas
717 i utganspunktet med i listen. Når brukeren trykker med musa en
718 tannlegemarkør på kartet kommer det en popup med detaljer om
719 tannlegen, den samme informasjonen som finnes i listen under kartet,
720 og lenke til mer informasjon om tannlegen.
</p
>
722 <p
>For hvert enkelt tannlegekontor er det tilgjengelig en
723 informasjonsside med adresse, hjemmesideurl, telefonnummer, lenke til
724 side for å finne reisebeskrivelse, åpningstider, etc.
</p
>
726 <p
><em
>Nytteverdi for brukeren
</em
></p
>
729 <li
>sparer tid på tannlegebesøk
</li
>
730 <li
>kan utnytte normal reisevei mellom hjem/jobb/barnehage
</li
>
731 <li
>kan finne aktuell tannlege basert på flere kriterier
</li
>
732 <li
>sile bort tannleger som ikke tar imot flere kunder
</li
>
733 <li
>får kart som viser tannleger i nærheten, på tvers av kommunegrenser
</li
>
736 <p
><em
>Grad av innovasjon, nytenkning og kreativitet
</em
></p
>
738 <p
>Enkel tjeneste som fokuserer på det vi selv mener er relevant ved valg
739 av tannlege.
</p
>
741 <p
>Tjenestekonseptet kan også brukes til andre næringer, f.eks. lege,
742 butikk, leiebiler, hvis en har aktuell datakilde å koble med.
</p
>
744 <p
>Skulle gjerne hatt med vurdering av tannlegene tilgjengelig, slik
745 at en kunne finne
"flinke
" tannleger basert på et eller annet
748 <p
><em
>Markedspotensiale - potensiale for å slå gjennom hos mange
749 brukere
</em
></p
>
752 <li
>Alle som ønsker eller vurderer å skaffe seg ny tannlege, f.eks. nyinnflyttede og studenter
</li
>
753 <li
>Familier med en travel hverdag
</li
>
756 <p
>Felles er at den gjør tannlegen lettere tilgjengelig for de som vil spare tid eller penger.
</p
>
758 <p
><em
>Samfunnsøkonomisk nytte - bidrar til å løse
759 samfunnsutfordringer
</em
></p
>
761 <p
>Kutter tid brukt på tannlegebesøk, og penger frigjøres som kan brukes på andre områder. Oppfordrer til bedre bruk av kollektivtransport ved å gi tips om tannleger i nærheten av allerede brukt reisevei mellom hjemme og jobb når en reiser kollektivt.
</p
>
763 <p
><em
>X-faktor - “Det lille ekstra...”
</em
></p
>
765 <p
>Denne tjenesten gir det lille ekstra ved at den ikke slår opp
766 avstand til tannlege fra et enkelt punkt men avstand fra en reisevei,
767 slik at en får flere tannleger å velge imellom og kanskje kan spare
768 enda mer tid og penger enn en ville gjort ved å sjekke kun de nærmest
769 hjemme eller jobb.
</p
>
771 <p
>Tjenesten gir informasjonen både som kart og som tekstlig oversikt, for å sikre at blinde og svaksynte kan få tilgang til informasjonen selv om de ikke får brukt kartvisningen.
</p
>
773 <p
><em
>Datasett brukt
</em
></p
>
777 <li
><a href=
"http://www.hvakostertannlegen.no/
">http://www.hvakostertannlegen.no/
</a
>
778 (Ikke-publisert JSON-API), se f.eks. JSON-output fra
779 <a href=
"http://www.hvakostertannlegen.no/services/klinikker/oslo/undersokelse-med-
2-rontgenbilder
">http://www.hvakostertannlegen.no/services/klinikker/oslo/undersokelse-med-
2-rontgenbilder
</a
></li
>
782 <a href=
"http://www.openstreetmap.org/
">http://www.openstreetmap.org/
</a
>
783 <a href=
"http://mapit.nuug.no/
">http://mapit.nuug.no/
</a
> (nabokommuner, postnummer)
</li
>
785 <li
><a href=
"http://labs.trafikanten.no/how-to-use-the-api.aspx
">http://labs.trafikanten.no/how-to-use-the-api.aspx
</a
>
786 (reisetid med kollektivtrafikk på Østlandet),
787 <a href=
"http://data.norge.no/data/ruter-kollektivtrafikkdata
">http://data.norge.no/data/ruter-kollektivtrafikkdata
</a
></li
>
789 <li
><a href=
"http://reiseregningen.no
">http://reiseregningen.no
</a
>
790 (data om statens satser for biltransport)
</li
>
792 <li
>Kollektivtrafikkkart,
793 <a href=
"http://öpnvkarte.de/?zoom=
17&lat=
59.91056&lon=
10.75641&layers=BT
">http://öpnvkarte.de/?zoom=
17&lat=
59.91056&lon=
10.75641&layers=BT
</a
></li
>
795 <li
>Routing med OpenStreetmap-data,
796 <a href=
"http://wiki.openstreetmap.org/wiki/Routing/OnlineRouters
">http://wiki.openstreetmap.org/wiki/Routing/OnlineRouters
</a
></li
>
798 <li
>Bilveiruting med OpenStreetmap-data,
<a href=
"http://map.project-osrm.org/
">http://map.project-osrm.org/
</a
></li
>
799 <li
>Kollektivtrafikkruting for Norge med uviss datakilde,
<a href=
"http://dit.no/
">http://dit.no/
</a
></li
>
802 <p
><strong
>Åpne offentlige datasett brukt i applikasjonen:
</strong
></p
>
805 <li
>Reisetid med kollektivtrafikk på Østlandet
</li
>
808 <p
><strong
>Øvrige datasett brukt i appen/tjenesten:
</strong
></p
>
810 <li
>Fakta om tannleger, priser etc (upublisert JSON-API)
</li
>
811 <li
>Data om statens satser for biltransport
</li
>
812 <li
>Kartbilder, kartdata
</li
>
813 <li
>Kommunegrenser, nabokommuner, postnummer
</li
>
814 <li
>Bilveiruting med OpenStreetmap-data
</li
>
815 <li
>Kollektivtrafikkkart
</li
>
816 <li
>Routing med OpenStreetmap-data
</li
>
817 <li
>Kollektivtrafikkruting for Norge med uviss dataopphav
</li
>
820 <p
><strong
>Kategori:
</strong
></p
>
822 <li
>Arbeid og velferd
</li
>
823 <li
>Forbruker
</li
>
824 <li
>Økonomi
</li
>
827 <p
><strong
>Geografi (dekningsområde for app):
</strong
></p
>
829 <p
>Hele landet
</p
>
833 <p
>Vinneren annonseres
2013-
05-
08 ved
834 <a href=
"http://www.apps4norge.no/arrangement/
2013-
05-
08-invitasjon-til-prisutdeling-apps4norge-
8mai-
2013">prisutdelingen
835 hos DIFI
09:
00 til
12:
00</a
>. Konkurransen blir hard. Det meldes at
836 38 apper og
50 ideer er registrert som kandidater. Jeg frykter at jeg
837 ikke rekker innom selv, på grunn av jobb og forpliktelser på
838 hjemmebanen.
</p
>
843 <title>Til frikanalens støttespillere - fra styret i Frikanalen
</title>
844 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Til_frikanalens_st_ttespillere___fra_styret_i_Frikanalen.html
</link>
845 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Til_frikanalens_st_ttespillere___fra_styret_i_Frikanalen.html
</guid>
846 <pubDate>Wed,
13 Mar
2013 11:
15:
00 +
0100</pubDate>
847 <description><p
>Min venn Erik Vold har på vegne av styret i
848 <a href=
"http://www.frikanalen.no/
">Frikanalen
</a
> sendt ut
849 <a href=
"http://lists.nuug.no/pipermail/frikanalen/
2013-March/
000054.html
">følgende
850 epost
</a
> til alle kanalens medlemmer og støttespillere, i et forsøk
851 på å redde kanalen etter at kulturdepartementet kuttet all
852 finansiering i fjor høst. Jeg fikk meldingen som
853 <a href=
"http://www.nuug.no/
">NUUG
</a
>-styremedlem, og mener den
854 trenger et større publikum. Jeg gjengir den derfor i sin helhet,
855 inkludert lenken til budsjett og regnskapsutkast, etter
856 <a href=
"http://lists.nuug.no/pipermail/frikanalen/
2013-March/
000061.html
">avtale
857 med Erik
</a
>.
</p
>
859 <p
><blockquote
>
860 <p
>Til Frikanalens støttespillere
</p
>
862 <p
>Frivillighetens TV kanal har med minimal støtte avviklet daglige
863 sendinger siden
2009 og til tross for at statsstøtten uteble i år, er
864 vi nå i full gang med å utvikle et nytt TV system som foreningen selv
865 vil eie. Departementet fikk dessverre ikke med seg at nettet vil
866 berike TV sendingen fremfor å gjøre den overflødig. De har nå overlatt
867 finansieringen av videre drift til frivilligheten og vi håper derfor
868 på deres hjelp til å søke om midler. På kjøpet får dere langt flere
869 muligheter til å nå ut med deres budskap og med utbyggingen av Hybrid
870 TV (nett på TV) kan vi sammen motbevise departementets påstand.
</p
>
872 <p
>Kostnaden med denne utviklingen er svært lav ettersom de fleste
873 programmererne jobber gratis og alt er basert på åpen kildekode der
874 man deler hverandres bidrag til kringkastingsorienterte systemer. I
875 samarbeid med flere europeiske kanaler i EBU (SVT, BBC, NRK, ZDF, ARD,
876 France Televisions etc) ønsker vi å bygge opp et nettverk for delt
877 support og åpen kildekode der Frikanalen er den eneste sandkassen hvor
878 ny teknologi kan testes på luft. Riks TV åpner for annonsering av
879 nettinnhold relatert til det du ser på TV (streamevents i HbbTV)
880 allerede i sommer. Med støtte fra Media Netwerk som drifter Frikanalen
881 samt Sofia Digital som stiller med Hybrid TV server er vi
& NRK sikret
882 en sentral rolle i utprøvingen. Det vil da bli mulig og streame
883 direkte til Riks TV sine nye mottakere (og nye IDTV
'er) i HD samt at
884 TV
'n kan annonsere en link til deres organisasjonssider, med
885 oppdaterte nyheter (RSS feeds), relaterte videoer etc., under
886 avviklingen av deres innslag.
</p
>
888 <p
>Vi tror sendingene på den nye nettstyrte TV-kanalen vil bli rikere enn
889 på den kommersielle plattformen vi har vært på så langt. Brukerne vil
890 nå få en tettere integrasjon med sosiale medier samt at innholdet
891 etterhvert kommer ut på Hybrid TV og mobile enheter. Teknisk ansvarlig
892 i Frikanalen, Erik Vold, er sentral i utviklingen av streamingdelen
893 for tv.nrk.no (årets produkt i PC World) og erfaringen NRK har gjort
894 på mobile enheter kan videreføres til oss. Det er heller ingen tvil om
895 at Hybrid TV vil bli en suksess også i Norge. Erik sitter i Nordig som
896 har vedtatt en felles standard for de nordiske kringkasterne basert på
897 HbbTV. Denne standarden bruker web-protokoller som gjør det like
898 enkelt og billig å utvikle tjenester for Hybrid TV som å lage en
899 nettside. Samtlige nye TV apparater solgt i Norden vil ha støtte for
900 HbbTV og med det tror vi oppslutningen vil bli like stor som ellers i
901 Europa (Tyskland og Frankrike tredoblet antall HbbTV-brukere i
902 fjor). Vi forventer også mye d rahjelp fra disse foregangslandene. Vår
903 utvikler Tore Sinding Bekkedal er i skriv ende stund på en HbbTV
904 workshop med EBU-medlemmer hos IRT i München der han på vegne av NRK
905 tester og utvikler ny stremingteknologi (MPEG- DASH) for
906 mobile enheter og hybrid TV.
</p
>
908 <p
>Frikanalen har forøvrig flyttet inn i nye kostnadsfrie lokaler på
909 Chateau Neuf. Med massiv hjelp fra frivillige får vi der en
910 flerkameraregi i egnede lokaler. Dette åpner for debatter, konserter,
911 events og mye spennende innhold i samarbeid med Student TV
'ene.
</p
>
913 <p
>Med hjelp fra NUUG har også streamingdelen av systemet fått plass på
914 Uninett (Forskningsparken) og dermed er vi på Norges beste
915 internettlinjer. Vi åpner med dette for live mottak fra samtlige
916 medlemmer og på sikt kan vi tilby HD på hybrid TV og PC / MAC / mobil.
</p
>
918 <p
>Avvikling på luft skjer allerede med egenutviklede løsninger i åpen
919 kildekode (playout og live-koding). Det er også mulig å se første
920 byggetrinn med programoversikt og videoer på nett, men foreløpig kun
921 for nettleserne Opera, Chrome og Firefox:
922 <a href=
"http://beta.frikanalen.tv/guide/
">http://beta.frikanalen.tv/guide/
</a
>
924 <a href=
"http://beta.frikanalen.tv/video/
">http://beta.frikanalen.tv/video/
</a
>. Kom
925 gjerne med ønsker og tilbakemeldinger til vår hovedutvikler Benjamin
926 Bruheim: grolgh (at) gmail.com
</p
>
928 <p
>Med en tettere tilknytning til Akademia og NRK, er det god grunn til å
929 tro at utviklingen vil skyte fart og at vi raskere kommer ut med
930 dagsaktuelt innhold.
</p
>
932 <p
>Vi sender i dag på Riks TV og Altibox, men ikke lenger på TV8. Det er
933 viktig for våre brukere igjen å komme ut på Get og Canal Digital,
934 dermed er det svært heldig at vi nå har formidlingsplikt på kabel. Til
935 tross for at det tar noe tid å få nye avtaler på plass, med frivillig
936 juridisk bistand, vil vi sannsynligvis komme bedre ut i andre enden
937 også her. Formidlingsplikten gjelder samtlige kabeldistribusjoner i
938 Norge, ikke bare de regionene TV8 hadde avtale med.
</p
>
940 <p
>Om alt dette skal se dagens lys er vi avhengig av en
941 grunnfinansiering. Deres medlemsavgifter er i så måte et svært viktig
942 bidrag som vi er veldig takknemlige for. Vi ser oss likevel nødt til
943 å be dere om å delta i arbeidet med å dekke de resterende
944 driftskostnader. Frikanalen sin arbeidskapasitet er betydelig redusert
945 etter at foreningen ikke lenger kunne finansiere en daglig leder, men
946 allmøtet kan åpne for at flere bidrar til inntjening (Ekstraordinær
947 generalforsamling foreslo å tillate sponsorplakater på sendeflaten og
948 deler av disse inntektene kan tilfalle kanalen). Håper alle
949 medlemmene kan hjelpe oss med å skrive søknader og skaffe sponsorer,
950 eller i det minste komme med gode forslag til inntjening. Det er ikke
951 mye som skal til for å klare videre drift, kun
0,
5 mill. pr år.
</p
>
953 <p
>Med en støtte som tilsvarer en norsk kortfilm vil vi kunne redde
954 sendearkivet for flere tusen videoer bygget opp av frivilligheten
955 gjennom
5 år og vi dobler kapasiteten for å ta imot nye (De som
956 leverer HD vil for øvrig kunne få HD på nett, mobil og hybrid TV).
</p
>
958 <p
>Vi vil også kunne videreføre konsesjonen på Riks TV og realisere en
959 formidlingsplikt på kabel som har en årlig verdi på ca.
5 millioner
960 kroner (når over
2/
3 av Norges befolkning).
</p
>
962 <p
>Uten støtte står verdens eneste nasjonale nettstyrte åpne TV kanal i
963 fare for å forsvinne. En konkursbegjæring vil gjøre at utstyrsparken
964 går til advokatsalærer i behandling av boet og kreditorene vil ikke
965 kunne få dekket sine krav. Det mener vi ikke bare er urett ovenfor
966 långiverne, men det er urett mot alle de som har bidratt med å bygge
967 opp frivillighetens eneste sendearkiv og ikke minst alle de som i dag
968 jobber frivillig med å videreutvikle TV-systemet.
</p
>
970 <p
>Håper dere i likhet med styret ser verdien i videre drift og kan melde
971 tilbake innen årsmøtet (Kontaktinformasjon til styret og frivillige
972 utviklere er i kopifeltet).
</p
>
974 <p
>Vennligst fyll ut det blå feltet i regnearket under med det dere tror
975 er mulig å få inn. Det dere skriver her er ikke bindende, men gir
976 styret en indikasjon på om videre drift er mulig. Det blir tatt
977 stilling til av generalforsamlingen medio mars. Setter derfor pris på
978 om alle kan bidra med forslag til støtte eller antatte verdier fra
979 søknad/spons innen det.
</p
>
981 <p
>Forhåpentligvis når vi også ønsket budsjett på
1 mill. pr år. Med det
982 kan vi nedbetale gjelden raskere og sørge for en bedre
983 tilgjengelighet, samt raskere utvikling:
</p
>
985 <p
><a href=
"https://docs.google.com/spreadsheet/ccc?key=
0AouVL_e9_H1QdDgyX01kbElvcWI0UjFQbVNGbFIyUmc
&usp=sharing#gid=
0">https://docs.google.com/spreadsheet/ccc?key=
0AouVL_e9_H1QdDgyX01kbElvcWI0UjFQbVNGbFIyUmc
&usp=sharing#gid=
0</a
></p
>
987 <p
>Med vennlig hilsen
988 <br
>Styret i Frikanalen
</p
>
989 </blockquote
></p
>
991 <p
>Jeg håper noen av mine lesere med dette ser verdien av Frikanalen
992 og melder seg inn for å sende sine videoer ut på TV til RiksTV og
993 Altibox-seerne. Det haster. Årsmøtet i foreningen Frikanalen skal
994 straks avholdes, og innen den tid må en redningsplan være på plass.
995 NUUG bidrar allerede litt ved å organisere utviklersamlinger og
996 finansiere litt mat og drikke til de frivillige som stiller opp på
997 dugnadsbasis for å utvikle den tekniske løsningen. Det er ikke nok
998 til å redde kanalen, men gir et lite steg i riktig retning.
</p
>
1000 <p
><strong
>Update
2013-
03-
13 13:
00</strong
>: Epostlistelenkene
1001 fungerer ikke lenger, da epostarkivet nå ikke lenger er tilgjengelig
1002 for ikke-abonnenter. Korrigerte teksten fra styret litt etter
1003 oppfordring fra Frikanalen-styret.
</p
>
1008 <title>Frikanalen - Complete TV station organised using the web
</title>
1009 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen___Complete_TV_station_organised_using_the_web.html
</link>
1010 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen___Complete_TV_station_organised_using_the_web.html
</guid>
1011 <pubDate>Sun,
3 Mar
2013 07:
15:
00 +
0100</pubDate>
1012 <description><p
>Do you want to set up your own TV station, schedule videos and
1013 broadcast them on the air? Using free software? With video on demand
1015 <a href=
"http://www.digistan.org/open-standard:definition
">free and
1016 open standards
</a
>? Included a web based video stream as well? And
1017 administrate it all in your web browser from anywhere in the world? A
1018 few years now the Norwegian public access TV-channel
1019 <a href=
"http://www.frikanalen.no/
">Frikanalen
</a
> have been building a
1020 system to do just this. The source code for the solution is licensed
1021 using the GNU LGPL, and
1022 <a href=
"http://github.com/Frikanalen
">available from github
</a
>.
</p
>
1024 <p
>The idea is simple. You upload a video file over the web, and
1025 attach meta information to the file. You select a time slot in the
1026 program schedule, and when the time come it is played on the air and
1027 in the web stream. It is also made available in a video on demand
1028 solution for anyone to see it also outside its scheduled time. All
1029 you need to run a TV station - using your web browser.
</p
>
1031 <p
>There are several parts to this web based solution. I
'll mention
1032 the three most important ones. The first part is the database of
1033 videos and the schedule. This is written in Django and include a REST
1034 API. The current database is SQLite, but the plan is to migrate it to
1035 PostgreSQL. At the moment this system can be tested on
1036 <a href=
"http://beta.frikanalen.tv/
">beta.frikanalen.tv
</a
>. The
1037 second part is the video playout, taking the schedule information from
1038 the database and providing a video stream to broadcast. This is done
1039 using
<a href=
"http://www.casparcg.com/
">CasparCG from SVT
</a
> and
1040 <a href=
"http://www.mltframework.org/
">Media Lovin
' Toolkit
</a
>. Video
1041 signal distribution is handled using
1042 <a href=
"http://www.ob-encoder.com/
">Open Broadcast Encoder
</a
>. The
1043 third part is the converter, handling the transformation of uploaded
1044 video files to a format useful for broadcasting, streaming and video
1045 on demand. It is still very much work in progress, so it is not yet
1046 decided what it will end up using. Note that the source of the latter
1047 two parts are not yet pushed to github. The lead author want to clean
1048 them up a bit more first.
</p
>
1050 <p
>The development is coordinated on the
1051 <a href=
"irc://irc.freenode.net/%
23frikanalen
">#frikanalen IRC
1052 channel
</a
> (irc.freenode.net), and discussed on
1053 <a href=
"http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/frikanalen
">the
1054 frikanalen mailing list
</a
>. The lead developer is Benjamin Bruheim
1055 (phed on IRC). Anyone is welcome to participate in the
1056 development.
</p
>
1061 <title>Litt statistikk over offentlige anbud annonsert via Doffin siden
2008</title>
1062 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_statistikk_over_offentlige_anbud_annonsert_via_Doffin_siden_2008.html
</link>
1063 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_statistikk_over_offentlige_anbud_annonsert_via_Doffin_siden_2008.html
</guid>
1064 <pubDate>Mon,
11 Feb
2013 14:
40:
00 +
0100</pubDate>
1065 <description><p
>For et halvt år siden
1066 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/SQL_database_med_anbud_publisert_p__Doffin.html
">satte
1067 jeg opp et system for å lage en database
</a
> med informasjon om
1068 offentlige anbud fra
<a href=
"http://www.doffin.no/
">Doffin
</a
> ved
1069 <a href=
"https://scraperwiki.com/scrapers/norwegian-doffin/
">hjelp av
1070 Scraperwiki
</a
>. Nå er databasen så vidt jeg kan se komplett, med
1071 data helt tilbake til
2008. Her er litt statistikk over
1072 <a href=
"https://api.scraperwiki.com/api/
1.0/datastore/sqlite?format=htmltable
&name=norwegian-doffin
&query=select%
20strftime(%
22%
25Y-%
25m%
22%
2C%
20publishdate)%
20as%
20publishmonth%
2C%
20count(*)%
20from%
20%
60swdata%
60%
20group%
20by%
20publishmonth%
20order%
20by%
20publishmonth%
20desc
">antall
1073 anbud publisert hver måned
</a
>:
</p
>
1075 <p
><table border=
"1">
1076 <tr
> <th
>Publiseringsmåned
</th
> <th
>Antall
</th
> </tr
>
1077 <tr
> <td
>2013-
01</td
> <td
>1015</td
> </tr
>
1078 <tr
> <td
>2012-
12</td
> <td
>756</td
> </tr
>
1079 <tr
> <td
>2012-
11</td
> <td
>979</td
> </tr
>
1080 <tr
> <td
>2012-
10</td
> <td
>1093</td
> </tr
>
1081 <tr
> <td
>2012-
09</td
> <td
>1023</td
> </tr
>
1082 <tr
> <td
>2012-
08</td
> <td
>951</td
> </tr
>
1083 <tr
> <td
>2012-
07</td
> <td
>1103</td
> </tr
>
1084 <tr
> <td
>2012-
06</td
> <td
>1334</td
> </tr
>
1085 <tr
> <td
>2012-
05</td
> <td
>1435</td
> </tr
>
1086 <tr
> <td
>2012-
04</td
> <td
>1169</td
> </tr
>
1087 <tr
> <td
>2012-
03</td
> <td
>1573</td
> </tr
>
1088 <tr
> <td
>2012-
02</td
> <td
>1335</td
> </tr
>
1089 <tr
> <td
>2012-
01</td
> <td
>1147</td
> </tr
>
1090 <tr
> <td
>2011-
12</td
> <td
>1045</td
> </tr
>
1091 <tr
> <td
>2011-
11</td
> <td
>1114</td
> </tr
>
1092 <tr
> <td
>2011-
10</td
> <td
>1230</td
> </tr
>
1093 <tr
> <td
>2011-
09</td
> <td
>1165</td
> </tr
>
1094 <tr
> <td
>2011-
08</td
> <td
>966</td
> </tr
>
1095 <tr
> <td
>2011-
07</td
> <td
>1148</td
> </tr
>
1096 <tr
> <td
>2011-
06</td
> <td
>1410</td
> </tr
>
1097 <tr
> <td
>2011-
05</td
> <td
>1536</td
> </tr
>
1098 <tr
> <td
>2011-
04</td
> <td
>1350</td
> </tr
>
1099 <tr
> <td
>2011-
03</td
> <td
>1574</td
> </tr
>
1100 <tr
> <td
>2011-
02</td
> <td
>1370</td
> </tr
>
1101 <tr
> <td
>2011-
01</td
> <td
>1049</td
> </tr
>
1102 <tr
> <td
>2010-
12</td
> <td
>992</td
> </tr
>
1103 <tr
> <td
>2010-
11</td
> <td
>1089</td
> </tr
>
1104 <tr
> <td
>2010-
10</td
> <td
>1110</td
> </tr
>
1105 <tr
> <td
>2010-
09</td
> <td
>1132</td
> </tr
>
1106 <tr
> <td
>2010-
08</td
> <td
>883</td
> </tr
>
1107 <tr
> <td
>2010-
07</td
> <td
>1126</td
> </tr
>
1108 <tr
> <td
>2010-
06</td
> <td
>1440</td
> </tr
>
1109 <tr
> <td
>2010-
05</td
> <td
>1236</td
> </tr
>
1110 <tr
> <td
>2010-
04</td
> <td
>1249</td
> </tr
>
1111 <tr
> <td
>2010-
03</td
> <td
>1556</td
> </tr
>
1112 <tr
> <td
>2010-
02</td
> <td
>1256</td
> </tr
>
1113 <tr
> <td
>2010-
01</td
> <td
>1140</td
> </tr
>
1114 <tr
> <td
>2009-
12</td
> <td
>1013</td
> </tr
>
1115 <tr
> <td
>2009-
11</td
> <td
>1220</td
> </tr
>
1116 <tr
> <td
>2009-
10</td
> <td
>1320</td
> </tr
>
1117 <tr
> <td
>2009-
09</td
> <td
>1294</td
> </tr
>
1118 <tr
> <td
>2009-
08</td
> <td
>953</td
> </tr
>
1119 <tr
> <td
>2009-
07</td
> <td
>1162</td
> </tr
>
1120 <tr
> <td
>2009-
06</td
> <td
>1605</td
> </tr
>
1121 <tr
> <td
>2009-
05</td
> <td
>1568</td
> </tr
>
1122 <tr
> <td
>2009-
04</td
> <td
>1522</td
> </tr
>
1123 <tr
> <td
>2009-
03</td
> <td
>1599</td
> </tr
>
1124 <tr
> <td
>2009-
02</td
> <td
>1376</td
> </tr
>
1125 <tr
> <td
>2009-
01</td
> <td
>1080</td
> </tr
>
1126 <tr
> <td
>2008-
12</td
> <td
>1028</td
> </tr
>
1127 <tr
> <td
>2008-
11</td
> <td
>949</td
> </tr
>
1128 <tr
> <td
>2008-
10</td
> <td
>1047</td
> </tr
>
1129 <tr
> <td
>2008-
09</td
> <td
>965</td
> </tr
>
1130 <tr
> <td
>2008-
08</td
> <td
>725</td
> </tr
>
1131 <tr
> <td
>2008-
07</td
> <td
>1015</td
> </tr
>
1132 <tr
> <td
>2008-
06</td
> <td
>1304</td
> </tr
>
1133 <tr
> <td
>2008-
05</td
> <td
>323</td
> </tr
>
1134 </table
></p
>
1136 <p
>Her er tilsvarende
1137 <a href=
"https://api.scraperwiki.com/api/
1.0/datastore/sqlite?format=htmltable
&name=norwegian-doffin
&query=select%
20strftime(%
22%
25Y%
22%
2C%
20publishdate)%
20as%
20publishyear%
2C%
20count(*)%
20from%
20%
60swdata%
60%
20group%
20by%
20publishyear%
20order%
20by%
20publishyear%
20desc
">tall
1138 per år
</a
>, som viser en liten nedgang i antall anbud:
</p
>
1140 <table border=
"1">
1141 <tr
> <th
>Publiseringsår
</th
> <th
>Antall
</th
> </tr
>
1142 <tr
> <td
>2012</td
> <td
>13898</td
> </tr
>
1143 <tr
> <td
>2011</td
> <td
>14957</td
> </tr
>
1144 <tr
> <td
>2010</td
> <td
>14209</td
> </tr
>
1145 <tr
> <td
>2009</td
> <td
>15712</td
> </tr
>
1146 <tr
> <td
>2008</td
> <td
>7356</td
> </tr
>
1147 </table
></p
>
1149 <p
>Jeg droppet den ufullstendige måneden og året fra tabellen. Se
1150 lenken for oppdaterte tall.
</p
>
1155 <title>Ledger - double-entry accounting using text based storage format
</title>
1156 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Ledger___double_entry_accounting_using_text_based_storage_format.html
</link>
1157 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Ledger___double_entry_accounting_using_text_based_storage_format.html
</guid>
1158 <pubDate>Tue,
18 Dec
2012 23:
30:
00 +
0100</pubDate>
1159 <description><p
>A few days ago I came across
1160 <a href=
"http://joeyh.name/blog/entry/hledger/
">a blog post from Joey
1161 Hess
</a
> describing
<a href=
"http://ledger-cli.org/
">ledger
</a
> and
1162 hledger, a text based system for double-entry accounting. I found it
1163 interesting, as I am involved with several organizations where
1164 accounting is an issue, and I have not really become too friendly with
1165 the different web based systems we use. I find it hard to find what I
1166 look for in the menus and even harder try to get sensible data out of
1167 the systems. Ledger seem different. The accounting data is kept in
1168 text files that can be stored in a version control system, and there
1170 are at least
<a href=
"https://github.com/ledger/ledger/wiki/Ports
">five
1171 different implementations
</a
> able to read the format. An example
1172 entry look like this, and is simple enough that it will be trivial to
1173 generate entries based on CVS files fetched from the bank:
</p
>
1175 <blockquote
><pre
>
1176 2004-
05-
27 Book Store
1177 Expenses:Books $
20.00
1179 </pre
></blockquote
>
1181 <p
>The concept seemed interesting enough for me to check it out and
1182 look for others using it. I found blog posts from
1183 <a href=
"http://blog.spang.cc/posts/hledger_rocks_my_world/
">Christine
1185 <a href=
"http://bugsplat.info/
2010-
05-
23-keeping-finances-with-ledger.html
">Pete
1187 <a href=
"http://blog.andrewcantino.com/blog/
2010/
11/
06/command-line-accounting-with-ledger-and-reckon/
">Andrew
1188 Cantino
</a
> and
1189 <a href=
"http://blog.iphoting.com/blog/
2012/
11/
29/command-line-double-entry-accounting/
">Ronald
1190 Ip
</a
> describing how they use it, as well as a post from
1191 <a href=
"https://groups.google.com/forum/?fromgroups=#!topic/ledger-cli/r0oWjwbQ9Bo
">Bradley
1192 M. Kuhn
</a
> at the Software Freedom Conservancy. All seemed like good
1193 recommendations fitting my need.
</p
>
1195 <p
>The
<a href=
"http://packages.qa.debian.org/l/ledger.html
">ledger
</a
>
1196 package is available in Debian Squeeze, while the
1197 <a href=
"http://packages.qa.debian.org/h/haskell-hledger.html
">hledger
</a
>
1198 package only is available in Debian Sid. As I use Squeeze, ledger
1199 seemed the best choice to get started.
</p
>
1201 <p
>To get some real data to test on, I wrote a
1202 <a href=
"http://www.nuug.no/tools/lodo2ledger
">web scraper
</a
> for
1203 <a href=
"http://www.lodo.no/
">LODO
</a
>, the accounting system used by
1204 the
<a href=
"http://www.nuug.no/
">NUUG
</a
> association, and started to
1205 play with the data set. I
'm not really deeply into accounting, but I
1206 am able to get a simple balance and accounting status for example
1207 using the
"<tt
>ledger balance
</tt
>" command. But I will have to
1208 gather more experience before I know if the ledger way is a good fit
1209 for the organisations I am involved in.
</p
>
1214 <title>59 kommuner omfavner nå FiksGataMi
</title>
1215 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/
59_kommuner_omfavner_n__FiksGataMi.html
</link>
1216 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/
59_kommuner_omfavner_n__FiksGataMi.html
</guid>
1217 <pubDate>Mon,
5 Nov
2012 23:
00:
00 +
0100</pubDate>
1218 <description><p
><a href=
"http://maps.google.com/?q=http://www.nuug.no/prosjekt/fiksgatami/fiksgatami-municipalities-
201210.kml
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
10-
17-fiksgatami.png
"></a
></p
>
1220 <p
>For noen dager siden omfavnet to nye kommuner NUUGs
1221 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/
">FiksGataMi
</a
>. Med
59 kommuner
1222 som lenker til FiksGataMi fra sine hjemmesider er
"markedsandelen
"
1223 13,
8 % (av
429 kommuner). Sist ut er Stange og Utsira kommune, som
1224 slår følge med kommunene Askim, Askøy, Audnedal, Aure, Balestrand,
1225 Bærum, Eide, Farsund, Flekkefjord, Folldal, Gran, Grue, Hadsel,
1226 Halden, Halsa, Hamar, Hobøl, Holtålen, Hægebostad, Høyanger,
1227 Kongsberg, Kristiansund, Kvinesdal, Kviteseid, Levanger, Lindesnes,
1228 Luster, Lyngdal, Løten, Mandal, Marnardal, Moss, Namsos, Nissedal,
1229 Nordreisa, Randaberg, Rindal, Sel, Sirdal, Skiptvet, Sortland,
1230 Spydeberg, Stjørdal, Stord, Søgne, Sør-Odal, Tolga, Trysil, Tynset,
1231 Tysvær, Ullensvang Herad, Vennesla, Verdal, Vågan, Vågå, Våler og
1232 Åseral. Oppdatert liste er tilgjengelig fra
1233 <a href=
"http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/positivemottakere
">NUUGs
1234 wiki
</a
>. Kartet er dog ikke oppdatert med de siste kommunene.
</p
>
1236 <p
>Kanskje du bør høre med din kommune om de vil bli mer aktive
1237 brukere av FiksGataMi? Se
1238 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/
40_kommuner_lenker_n__til_FiksGataMi_fra_sine_nettsider___gj_r_din_.html
">en
1239 tidligere bloggpost
</a
> med tips om hvordan det kan gjøres.
</p
>
1241 <p
>I snitt rapporteres det nå via FiksGataMi ca.
100 meldinger i uka fra
1242 innbyggerne om feil på offentlig infrastruktur.
</p
>
1247 <title>Ode til Frikanalen...
</title>
1248 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Ode_til_Frikanalen___.html
</link>
1249 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Ode_til_Frikanalen___.html
</guid>
1250 <pubDate>Fri,
2 Nov
2012 23:
00:
00 +
0100</pubDate>
1251 <description><p
>I
2009 bidro vi i
<a href=
"http://www.nuug.no/
">NUUG
</a
> til at
1252 <a href=
"http://www.frikanalen.no/
">Frikanalen
</a
> ble
1253 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_og_jul_i_studentr_det.html
">tilgjengelig
1254 i et fritt og åpent standardisert videoformat
</a
>. Bakgrunnen var at
1255 vi i NUUG likte tanken på «Youtube på TV», der enhver borger kunne få
1256 mulighet til å kringkaste sin video på TV, og NUUG ble medlem i
1257 Frikanalen for å støtte dette arbeidet. Frikanalen er borger-TV, der
1258 alle kan være sin egen redaktør og lage TV uten solid finansielle
1259 muskler. Siden den gang har vi bistått kanalen på ulikt vis, blant
1260 annet med å hjelpe til med å utvikle en løsning basert på fri
1261 programvare for drift av TV-kanalen. Dette utviklingsarbeidet pågår
1262 fortsatt, men det er god fremgang og godt håp om å få på plass en
1263 webbasert løsning for styring av TV-kanalen basert på fri programvare.
1264 Dagens produksjonsløsning er basert på Windows og proprietær
1265 programvare, et resultat av at kulturdepartementet krevde at
1266 Frikanalen kom på lufta veldig raskt da departementet overtalte
1267 Frivillighet Norge til å snappe opp konseptet. Dagens
1268 produksjonsløsning er dyr i drift, og en fri programvareløsning bør
1269 kutte kostnadene litt. Men det er fortsatt dyrt å kjøpe tilgang til å
1270 sende ut på RiksTV og andre TV-distributører, noe som spiser av
1271 kanalens begrensede midler.
</p
>
1273 <p
>Nytt for
2013 er dessverre at kulturdepartementet kutter all støtte
1274 til Frikanalen. Mens det i
1275 <a href=
"http://www.regjeringen.no/pages/
35168579/PDFS/PRP201120120001KUDDDDPDFS.pdf
">statsbudsjettet
1276 for
2012</a
> sto følgende (side
55):
</p
>
1280 Det foreslås et driftstilskudd på
1 mill. kroner i
2012 til
1281 Frikanalen. Kulturdepartementet har inngått avtale om investerings- og
1282 driftsstøtte til Frikanalen som gir et økonomisk grunnlag for kanalen
1283 i oppstartsårene. En forutsetning for støtten er bl.a. at Frikanalen
1284 tilstreber å være en reell ytringskanal for samtlige partier og lister
1285 i forbindelse med valg.
1289 <p
>Så har kulturdepartementet
1290 <a href=
"http://www.knif.no/Innkjop/Knif-Samfunn/Informasjonsbrev/Informasjonsbrev-
2012/Frikanalen
">kuttet
1291 all støtte for
2013</a
>:
</p
>
1295 <p
>Statsbudsjettet
2013: Frikanalen
</p
>
1296 <p
>Det er ikke satt av penger i statsbudsjettet for
2013 til Frikanalen.
</p
>
1298 <p
>Frivillighet Norge var fødselshjelper for foreningen Frikanalen i
1299 2007. Kanalen har fått
1 mill kr i altfor lav bevilgning hvis kanalen
1300 skulle klare å realisere målet om å være en opplæringsarena for
1301 frivillige organisasjoner som ville lære å bruke billedspråk.
</p
>
1303 <p
>TV-mediets posisjon som kommunikasjonskanal har endret seg
1304 betydelig siden Frikanalen ble etablert. Det er supplert og til dels
1305 erstattet av andre kommunikasjonskanaler, som det også er
1306 ressurskrevende for organisasjonene å ta i bruk.
</p
>
1310 <p
>Når en ser bort fra den merkelige begrunnelsen, da Frikanalen så
1311 vidt jeg vet aldri har tatt mål av seg «å være en opplæringsarena for
1312 frivillige organisasjoner som ville lære å bruke billedspråk», så er
1313 det veldig trist at kulturdepartementet kutter støtten.
</p
>
1315 <p
>Fundamentet for Frikanalen ble lagt da Stortinget vedtok
1316 innføringen av det digitale bakkenettet. En oversikt over
1317 <a href=
"http://www.openchannel.no/stortinget.html
">det Stortinget
1318 skrev
</a
> da finnes på nettsidene til åpen kanal. Der het det blant
1319 annet om «åpne kanaler»:
</p
>
1323 Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil
1324 også peke på at man ut fra ønsket om en bredt anlagt offentlig debatt,
1325 må se på den faktiske tilgjengelighet allmennheten har til
1326 TV-mediet. I mange land har man ønsket å sikre denne tilgangen gjennom
1327 egen lovgivning som forplikter allmennkringkastere eller distributører
1328 å holde av en del av sendekapasiteten til livssynskanaler, ideelle
1329 organisasjoner og lignende. I Norden betegnes dette gjerne som åpne
1330 kanaler. Dette flertallet mener dette er et interessant område sett i
1331 et ytringsfrihetsperspektiv. Dette flertallet mener derfor at staten
1332 bør legge til rette for dette når man ved innføring av nye
1333 distribusjonskanaler skal utarbeide regelverk og gi konsesjoner.
1336 <p
>Veien frem har gått over svært ulendt terreng, noe en kan se litt
1337 av konturene av i en artikkel hos Vox Publica med tittel
1338 «
<a href=
"http://voxpublica.no/
2007/
03/hvor-apen-blir-frikanalen/
">Hvor
1339 åpen blir “Frikanalen”?
</a
>». Begge tekstene er nyttig lesning for å
1340 forstå mer om hva Frikanalen er. Jeg anbefaler alle å støtte opp om
1341 Frikanalen, bli medlem, lage og sende programmer der.
</p
>
1346 <title>12 years of outages - summarised by Stuart Kendrick
</title>
1347 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/
12_years_of_outages___summarised_by_Stuart_Kendrick.html
</link>
1348 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/
12_years_of_outages___summarised_by_Stuart_Kendrick.html
</guid>
1349 <pubDate>Fri,
26 Oct
2012 14:
20:
00 +
0200</pubDate>
1350 <description><p
>I work at the
<a href=
"http://www.uio.no/
">University of Oslo
</a
>
1351 looking after the computers, mostly on the unix side, but in general
1352 all over the place. I am also a member (and currently leader) of
1353 <a href=
"http://www.nuug.no/
">the NUUG association
</a
>, which in turn
1354 make me a member of
<a href=
"http://www.usenix.org/
">USENIX
</a
>. NUUG
1355 is an member organisation for us in Norway interested in free
1356 software, open standards and unix like operating systems, and USENIX
1357 is a US based member organisation with similar targets. And thanks to
1358 these memberships, I get all issues of the great USENIX magazine
1359 <a href=
"https://www.usenix.org/publications/login
">;login:
</a
> in the
1360 mail several times a year. The magazine is great, and I read most of
1361 it every time.
</p
>
1363 <p
>In the last issue of the USENIX magazine ;login:, there is an
1364 article by
<a href=
"http://www.skendric.com/
">Stuart Kendrick
</a
> from
1365 Fred Hutchinson Cancer Research Center titled
1366 "<a href=
"https://www.usenix.org/publications/login/october-
2012-volume-
37-number-
5/what-takes-us-down
">What
1367 Takes Us Down
</a
>" (longer version also
1368 <a href=
"http://www.skendric.com/problem/incident-analysis/
2012-
06-
30/What-Takes-Us-Down.pdf
">available
1369 from his own site
</a
>), where he report what he found when he
1370 processed the outage reports (both planned and unplanned) from the
1371 last twelve years and classified them according to cause, time of day,
1372 etc etc. The article is a good read to get some empirical data on
1373 what kind of problems affect a data centre, but what really inspired
1374 me was the kind of reporting they had put in place since
2000.
<p
>
1376 <p
>The centre set up a mailing list, and started to send fairly
1377 standardised messages to this list when a outage was planned or when
1378 it already occurred, to announce the plan and get feedback on the
1379 assumtions on scope and user impact. Here is the two example from the
1380 article: First the unplanned outage:
1382 <blockquote
><pre
>
1383 Subject: Exchange
2003 Cluster Issues
1384 Severity: Critical (Unplanned)
1385 Start: Monday, May
7,
2012,
11:
58
1386 End: Monday, May
7,
2012,
12:
38
1387 Duration:
40 minutes
1388 Scope: Exchange
2003
1389 Description: The HTTPS service on the Exchange cluster crashed, triggering
1392 User Impact: During this period, all Exchange users were unable to
1393 access e-mail. Zimbra users were unaffected.
1395 </pre
></blockquote
>
1397 Next the planned outage:
1399 <blockquote
><pre
>
1400 Subject: H Building Switch Upgrades
1401 Severity: Major (Planned)
1402 Start: Saturday, June
16,
2012,
06:
00
1403 End: Saturday, June
16,
2012,
16:
00
1406 Description: Currently, Catalyst
4006s provide
10/
100 Ethernet to end-
1407 stations. We will replace these with newer Catalyst
1409 User Impact: All users on H2 will be isolated from the network during
1410 this work. Afterward, they will have gigabit
1413 </pre
></blockquote
>
1415 <p
>He notes in his article that the date formats and other fields have
1416 been a bit too free form to make it easy to automatically process them
1417 into a database for further analysis, and I would have used ISO
8601
1418 dates myself to make it easier to process (in other words I would ask
1419 people to write
'2012-
06-
16 06:
00 +
0000' instead of the start time
1420 format listed above). There are also other issues with the format
1421 that could be improved, read the article for the details.
</p
>
1423 <p
>I find the idea of standardising outage messages seem to be such a
1424 good idea that I would like to get it implemented here at the
1425 university too. We do register
1426 <a href=
"http://www.uio.no/tjenester/it/aktuelt/planlagte-tjenesteavbrudd/
">planned
1427 changes and outages in a calendar
</a
>, and report the to a mailing
1428 list, but we do not do so in a structured format and there is not a
1429 report to the same location for unplanned outages. Perhaps something
1430 for other sites to consider too?
</p
>
1435 <title>NUUGs spørreundersøkelse for
2012 endelig åpnet
</title>
1436 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_sp_rreunders_kelse_for_2012_endelig__pnet.html
</link>
1437 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_sp_rreunders_kelse_for_2012_endelig__pnet.html
</guid>
1438 <pubDate>Wed,
10 Oct
2012 23:
00:
00 +
0200</pubDate>
1439 <description><p
>Etter flere års pause fikk vi i NUUG endelig i dag
1440 <a href=
"http://lists.nuug.no/pipermail/interesserte/
2012-October/
000505.html
">annonsert
1441 spørreundersøkelse
</a
> for medlemmer og likesinnede personer. Siste
1442 undersøkelse var i
2009, så det blir interessant å se hvordan svarene
1443 har endret seg siden da.
</p
>
1445 <p
>Alle kan delta.
1446 <a href=
"https://nettskjema.uio.no/answer/
45826.html
">Skjemaet
</a
> har
1447 har
27 spørsmål og vil ta om lag fem minutt å fylle ut.
</p
>
1452 <title>NUUGs høringsuttalelse til DIFIs forslag om å kaste ut ODF fra statens standardkatalog
</title>
1453 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_h_ringsuttalelse_til_DIFIs_forslag_om___kaste_ut_ODF_fra_statens_standardkatalog.html
</link>
1454 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_h_ringsuttalelse_til_DIFIs_forslag_om___kaste_ut_ODF_fra_statens_standardkatalog.html
</guid>
1455 <pubDate>Mon,
1 Oct
2012 08:
20:
00 +
0200</pubDate>
1456 <description><p
>Som jeg
1457 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html
">skrev
1458 i juni
</a
> har DIFI foreslått å fjerne krav om å bruke ODF til
1459 utveksling av redigerbare dokumenter med det offentlige, og
1460 derigjennom tvinge innbyggerne til å forholde seg til formatene til MS
1461 Office når en kommuniserer med det offentlige.
</p
>
1463 <p
>I går kveld fikk vi i
<a href=
"http://www.nuug.no/
">NUUG
</a
>
1464 fullført vår høringsuttalelse og sendt den inn til DIFI. Du finner
1465 <a href=
"http://wiki.nuug.no/uttalelser/
201209-forskrift-standardkatalog
">uttalelsen
1466 på wikien
</a
>. Ta en titt. Fristen for å sende inn uttalelse var i
1467 går søndag, men en får kanskje sitt innspill med hvis en sender i
1473 <title>E-valg, fortsatt en dårlig idé (evaluering legges frem i Oslo)
</title>
1474 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/E_valg__fortsatt_en_d_rlig_id___evaluering_legges_frem_i_Oslo_.html
</link>
1475 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/E_valg__fortsatt_en_d_rlig_id___evaluering_legges_frem_i_Oslo_.html
</guid>
1476 <pubDate>Tue,
11 Sep
2012 10:
30:
00 +
0200</pubDate>
1477 <description><p
>I
2006 var forslaget om å gjennomføre politiske valg over Internet
1479 <a href=
"http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-
2006-
09.pdf
">NUUG
1480 skrev en høringsuttalelse
</a
> (som EFN endte opp med å støtte), som
1481 fortsatt er like aktuell. Jeg ble minnet på om den da jeg leste et
1482 innlegg i Bergens Tidende med tittelen
1483 <a href=
"http://blogg.bt.no/preik/
2012/
09/
11/e-valg/
">En dårlig idé
</a
>
1484 som poengterer hvor viktig det er å holde fast ved at vi skal ha
1485 hemmelige valg i Norge, og at det nødvendigvis fører til at vi ikke
1486 kan ha valg over Internet.
</p
>
1488 <p
>Innlegget i BT forteller at det skal være et
1489 <a href=
"http://www.samfunnsforskning.no/ISF-intern/ISF-Agenda/E-valg-i-et-demokratisk-perspektiv
">seminar
1490 om evalueringen av e-valgforsøket
</a
> på Litteraturhuset i morgen
1491 2012-
09-
12 9-
11:
45. Jeg hadde ikke fått med meg dette før nå, og
1492 kommer meg nok dessverre ikke innom, men håper det møter mange som
1493 fortsatt kan bidra til å få skutt ned e-valgsgalskapen.
</p
>
1495 <p
>Det er lenge siden
2006, og jeg regner med at de fleste av mine
1496 lesere har glemt eller ikke har lest høringsuttalelsen fra NUUG. Jeg
1497 gjengir den derfor her i sin helhet.
</p
>
1500 <p
><strong
>Høringsuttalelse fra NUUG og EFN om elektronisk
1501 stemmegivning
</strong
></p
>
1503 <p
>Petter Reinholdtsen
1504 <br
>Leder i foreningen NUUG
1505 <br
>2006-
09-
30</p
>
1507 <p
>Foreningene NUUG og EFN er glade for å ha blitt invitert til å
1508 kommentere utredningen om elektronisk stemmegivning, og håper våre
1509 innspill kan komme til nytte. Denne uttalelsen er ført i pennen av
1510 NUUGs leder Petter Reinholdtsen med innspill fra Tore Audun Høie, Erik
1511 Naggum og Håvard Fosseng.
</p
>
1513 <p
>Når en vurderer elektronisk stemmegivning, så tror vi det er viktig
1514 å ha prinsippene for gode valg i bakhodet. Vi har tatt utgangspunkt i
1515 listen fra Cranor, L.F. og Cytron, R.K. i
"Design and Implementation
1516 of a Security-Conscious Electronic Polling System
", som oppsummerer
1517 hvilke egenskaper som er viktige:
</p
>
1521 <li
>Nøyaktig - et system er nøyaktig hvis det ikke er mulig å endre en
1522 stemme, det ikke er mulig å fjerne en gyldig stemme fra den endelige
1523 opptellingen og det ikke er mulig for en ugyldig stemme å bli talt med
1524 i den endelige opptellingen. Fullstendig nøyaktige systemer sikrer at
1525 den endelige opptellingen er perfekt, enten ved sikre at
1526 unøyaktigheter ikke kan bli introdusert eller kan oppdages og
1527 korrigert for. Delvis nøyaktige systemer kan oppdage men ikke
1528 nødvendigvis korrigere unøyaktigheter.
</li
>
1530 <li
>Demokratisk - et system er demokratisk hvis kun de som har lov til
1531 å stemme kan stemme, og det sikrer at hver av dem kun kan stemme en
1534 <li
>Hemmelig - et system er hemmelig hvis ingen, hverken de som
1535 arrangerer valget eller noen andre kan knytte en stemmeseddel til den
1536 som avga den, og ingen stemmegiver kan bevise at han eller hun stemte
1537 på en bestemt måte. Dette er spesielt viktig for å hindre kjøp og salg
1538 av stemmer og at personer kan tvinges til å stemme på en bestemt
1541 <li
>Etterprøvbart - et system er etterprøvbart hvis hvem som helst
1542 uavhengig kan kontrollere at opptellingen er korrekt.
</li
>
1546 <p
>Et demokratisk valg må sikre at disse punktene er oppfylt. Det er
1547 med den bakgrunn vi vurderer elektronisk stemmegivning.
</p
>
1549 <p
>Nøyaktig opptelling kan kun oppnås hvis alle steg i
1550 opptellingsprosessen kan kontrolleres og verifiseres. Det må ikke må
1551 være mulig å fjerne eller endre avgitte stemmer, og heller ikke mulig
1552 å legge inn flere stemmer enn det som faktisk er avgitt. Elektronisk
1553 lagring av avgitte stemmer kan gjør det svært enkelt å endre på
1554 avgitte stemmer uten at det er mulig å oppdage det i
1555 ettertid. Elektronisk lagring vil også gjøre det mulig å lagre en
1556 annen stemme enn det som er blitt avgitt, selv om det så korrekt ut
1557 for den som avga stemmen. Vi mener derfor det er viktig at elektronisk
1558 stemmegivning gjøres via papir eller tilsvarende, slik at de som
1559 stemmer kan kontrollere at den stemmen de har avgitt er den som blir
1560 talt opp. I Australia brukes det et system der de som stemmer gjør
1561 sitt valg på en skjerm, og stemmen så skrives ut på en papirrull som
1562 sjekkes av den som stemmer før papirrullen leses inn av
1563 opptellingssystemet. En sikrer slik at hver enkelt stemme kan
1564 kontrolleres på nytt.
</p
>
1566 <p
>Etterprøvbarhet kan kun oppnås hvis hver enkelt stemmegiver kan
1567 kontrollere hele systemet som brukes for stemmegivning. For at dette
1568 skal være mulig er en nødvendig betingelse at en har innsyn i hvordan
1569 systemene er satt sammen, og hvordan de brukes. Selv om de aller
1570 fleste ikke selv vil kunne gjennomføre en slik kontroll, er det viktig
1571 at flere uavhengige eksperter kan sjekke systemet. Velgerne bør kunne
1572 velge hvilke eksperter de vil stole på. Dette forutsetter blant annet
1573 tilgang til kildekoden og informasjon om hvordan de ulike delene av
1574 det totale stemmegivingssystemet er koblet. Lukkede systemer der
1575 kildekoden ikke er tilgjengelig og en ikke kan kontrollere systemene
1576 som brukes under selve valgene, er sårbare for trojanere (programvare
1577 som gjør noe annet og/eller mer enn det leverandøren sier den skal,
1578 f.eks. endre sluttresulatet av en opptelling) og påvirkning fra
1579 leverandøren. Det er påstander om slikt i USA på maskiner fra Diebold
1580 og Siebel allerede. Det finnes i dag flere tilgjengelige fri
1581 programvaresystemer for elektronisk stemmegiving og opptelling. Fri
1582 programvare sikrer brukeren kontroll over datasystemene. Slike
1583 systemer er tilgjengelig fra OpenSourceVoting og ACTs elektroniske
1584 valgsystem som ble brukt i det australske parlamentvalget
2001 og
1585 2004. For å sikre at det er mulig å gjennomføre omtellinger må hver
1586 enkelt stemme lagres på ikke-elektronisk format (f.eks. papir), og et
1587 slikt papirspor må sikres slik at de ikke kan endres i ettertid.
1589 <p
><strong
>Vellykkede elektroniske valgsystemer
</strong
></p
>
1591 <p
>I Venezuela fungerte avstemmingsmaskinene slik at de som stemte
1592 markerte det de stemte på en skjerm, og valgene ble skrevet på en
1593 papirrull som den som stemmer så de kunne sjekke for å kontrollere at
1594 de valgene som ble gjort kom med på papirrullen. Deretter ble
1595 voteringstallene sendt elektronisk fra hver maskin til tre uavhengige
1596 opptellingsgrupper (hvorav en av dem var Carter-senteret), som talte
1597 opp stemmene. Alle måtte være enige for å godkjenne resultatet. Hvis
1598 det var avvik så kunne en gå helt ned på papirrull-nivå for å sjekke
1599 resultatet. Det har dog blitt hevdet at oppbevaringen av papirrullene
1600 ble overlatt til regimet, slik at kontrollmuligheten ble fjernet. Det
1601 er likevel mulig å organisere seg slik at det blir vanskelig å
1602 forfalske valgresultatet ved å bytte ut eller endre rullene.
</p
>
1604 <p
>India har et elektronisk voteringssystem som ble tatt i bruk i
1605 1989. Det består av to ulike enheter, en opptellingsenhet og en
1606 avstemmingsenhet. Systemet sikrer hemmelig valg, er vanskelig å
1607 påvirke, men mangler oppbevaring av hver enkelt stemme på et
1608 ikke-elektronisk format, noe som gjør omtelling umulig.
</p
>
1610 <p
><strong
>Mindre vellykkede elektroniske valgsystemer
</strong
></p
>
1612 <p
>I USA finnes en rekke ulike leverandører av elektroniske
1613 valgsystemer, og det er dokumentert svakheter med flere av
1614 dem. F.eks. har forskerne Ariel J. Feldman, J. Alex Halderman, og
1615 Edward W. Felten ved Universitetet i Princeton dokumentert hvordan
1616 systemet fra Diebold kan manipuleres til gi uriktig
1617 avstemmingsresultat. Det er også indikasjoner på at noen av systemene
1618 kan påvirkes av leverandøren via telelinjer. Robert F. Kennedy Jr. har
1619 nylig i en artikkel fortalt om flere avvik fra valget i
2004. Norge
1620 bør unngå systemer som kan manipuleres slik det rapporteres om fra
1623 <p
>Universitetet i Oslo skal denne høsten gjennomføre elektronisk valg
1624 på Dekan ved Det teologiske fakultet. Universitetsstyret har godkjent
1625 et valgsystem der de som arrangerer valget har mulighet til å se hvem
1626 som har stemt hva, samt hver deltager i valget kan endre sin stemme i
1627 ettertid (ikke-hemmelig), de som administrerer datasystemet kan
1628 påvirke valgresultatet ved å endre, trekke fra eller legge til stemmer
1629 (ikke-nøyaktig), og det ikke nødvendigvis er mulig å oppdage at slik
1630 påvirkning har funnet sted (ikke etterprøvbart). Webbaserte
1631 valgsystemer uten spesiell klientprogramvare vil ha flere av disse
1632 problemene.
</p
>
1634 <p
><strong
>Konkrete kommentarer til rapporten
</strong
></p
>
1636 <p
>Rapporten nevner ikke muligheten for å påvirke valgresultatet via
1637 trojansk type kode. Siebel blir beskyldt for dette i USA. Vi advarer
1638 mot bruk av lukket kildekode, fordi dette i prinsippet innebærer å
1639 stole blindt på leverandøren. Det bør ikke vere begrenset hvem som kan
1640 kontrollere at systemet gjør det det skal, og dette tilsier bruk av
1641 fri programvare.
</p
>
1643 <p
>Rapporten anbefaler lukket kode fordi kjeltringer kan finne ut
1644 sikkerhetsmekanismene ved å lese kode. Det er ikke en god idé å basere
1645 seg på at sikkerhetsmekanismene er beskyttet pga. at ingen kjenner til
1646 hvordan de fungerer. Som eksempelet fra USA viser, kan man godt
1647 mistenke leverandøren for å jukse med systemet. Selve det at en slik
1648 mistanke eksisterer, og ikke kan fjernes/reduseres ved uavhengig
1649 inspeksjon, er et problem for demokratiet. Et sikkert system må være
1650 sikkert selv om noen med uærlige hensikter kjenner til hvordan det
1651 fungerer. Australia har allerede gjennomført vellykkede valg basert på
1652 et fri programvaresystem.
</p
>
1654 <p
>Driften av totalsystemet blir ofret liten oppmerksomhet i
1655 rapporten. I et driftopplegg ligger mange sikkerhetsutfordringer som
1656 bør vurderes nøye.
</p
>
1658 <p
>Definisjonen av brannmur i rapporten er feil, for eksempel sies at
1659 "brannmuren er selv immun mot inntrengning
". Dette er ikke riktig. Det
1660 er fullt mulig å ha brannmurer med sikkerhetsproblemer som utnyttes
1661 til å trenge inn i dem. I tillegg antar man at all trafikk går gjennom
1662 brannmuren. I store applikasjoner, som et valgsystem vil være, kreves
1663 et system av brannmurer og andre tiltak som vi kaller
1664 sikkerhetsarkitektur. Rapporten burde komme inn på behovet for en
1665 sikkerhetsarkitektur.. Selv med en gjennomarbeidet
1666 sikkerhetsarkitektur kan det være at man overser muligheter for å
1667 unngå brannmurene. Rapporten snakker om brannmur i entall, mens det
1668 nok er nødvendig å sikre et valgsystem med flere lag av
1669 sikringstiltak, og dermed vil være behov for flere brannmurer. En
1670 brannmur kan være bygd basert på visse antagelser og standarder. En
1671 annen brannmur kan bygge på et annet sett antagelser, og stoppe
1672 trafikk som den første ikke tar høyde for.
1674 <p
>Rapporten indikerer dårlige kunnskaper om brannmur, og dette igjen
1675 antyder dårlige kunnskaper om datasikkerhet generelt, og dette bør
1676 forbedres. For eksempel er driften ansvarlig for operativ
1677 sikkerhetsarkitektur, og vi har hatt adskillige diskusjoner i NUUG om
1678 hvor vanskelig dette er. Hva hjelper en brannmur hvis den er feil
1679 konfigurert eller ikke oppdatert?
</p
>
1681 <p
>Muligheten for sikkerhetsovervåkning kan vi ikke se er nevnt i
1682 rapporten. Dette er vanskelig og dyrt, men bør vurderes for å kunne
1683 oppdage systemavvik under valget. Sikkerhetsovervåkning kan inngå som
1684 ledd i sikkerhetsarkitekturen.
</p
>
1686 <p
>Det har blitt rapportert i pressen at USA ikke bør kjøpe
1687 Lenovo-maskiner etter at selskapet som lager dem ble solgt fra IBM til
1688 et kinesisk selskap. I Norge kan vi ikke trekke tingene like langt da
1689 vi mangler nødvendig dataindustri, men vi bør satse på at
1690 applikasjoner viktige for rikets sikkerhet i størst mulig utstrekning
1691 kjører programvare der vi har innsyn i hvordan den er satt sammen. Det
1692 er viktig at vi sikrer at programvare viktige for rikets sikkerhet kan
1693 sjekkes/verifiseres av eksperter vi selv velger. Når det gjelder
1694 valgsystemer må «vi» være velgerne, ikke bare myndighetsapparatet. I
1695 tilfelle en ikke kan bruke fri programvare, bør en ivareta en sunn
1696 kritisk sans med hensyn til hvorfra og av hvem vi kjøper. På grunn av
1697 tendenser i USA til å i uheldig stor grad fokusere på
1698 kontrollmekanismer som eksempelvis Echelon og Palladium kan det hevdes
1699 at det hefter betenkeligheter ved innkjøp herfra.
</p
>
1701 <p
><strong
>Referanser
</strong
></p
>
1705 <li
>Cranor, L.F. og Cytron, R.K.,
"Design and Implementation of a
1706 Security-Conscious Electronic Polling System
" Washington University
1707 Computer Science Technical Report WUCS-
96-
02. February
1996
1708 <a href=
"http://www.cs.wustl.edu/cs/techreports/
1996/wucs-
96-
02.ps.Z
">http://www.cs.wustl.edu/cs/techreports/
1996/wucs-
96-
02.ps.Z
</a
></li
>
1710 <li
>Det australske valgsystemet, inkludert kildekoden tilgjengelig som
1712 <a href=
"http://www.elections.act.gov.au/Elecvote.html
">http://www.elections.act.gov.au/Elecvote.html
</a
></li
>
1714 <li
>Smartmatics SAES voting system used in venesuela
2004
1715 <a href=
"http://www.smartmatic.com/solutions_03-
1.htm
">http://www.smartmatic.com/solutions_03-
1.htm
</a
></li
>
1717 <li
>Blackboxvoting, interessegruppe i USA med fokus på valgfusk
1718 vha. elektroniske valgsystemer
<a href=
"http://www.blackboxvoting.org/
">http://www.blackboxvoting.org/
</a
></li
>
1720 <li
>VerifiedVoting, interessegruppe i USA med fokus på at også
1721 elektroniske valgsystemer må være
1722 etterprøvbare.
<a href=
"http://www.verifiedvoting.org/
">http://www.verifiedvoting.org/
</a
></li
>
1724 <li
>Blue Screen Democracy - fri programvareprosjekt som har utviklet
1725 elektronisk stemmegivingssystem
1726 <a href=
"http://bluescreen.sourceforge.net/
">http://bluescreen.sourceforge.net/
</a
></li
>
1728 <li
>Indias elektroniske avstemmingssystem (Wikipedia)
1729 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/Indian_voting_machines
">http://en.wikipedia.org/wiki/Indian_voting_machines
</a
></li
>
1731 <li
>Security Analysis of the Diebold AccuVote-TS Voting Machine av
1732 Ariel J. Feldman, J. Alex Halderman, og Edward
1733 W. Felten. http://itpolicy.princeton.edu/voting/
1734 <a href=
"http://coblitz.codeen.org:
3125/itpolicy.princeton.edu/voting/videos/ts-voting.wmv
">http://coblitz.codeen.org:
3125/itpolicy.princeton.edu/voting/videos/ts-voting.wmv
</a
></li
>
1736 <li
>Was the
2004 Election Stolen? av Robert F. Kennedy Jr.
1737 <a href=
"http://www.rollingstone.com/news/story/
10432334/was_the_2004_election_stolen
">http://www.rollingstone.com/news/story/
10432334/was_the_2004_election_stolen
</a
></li
>
1739 <li
>Styreframlegg om elektronisk votering ved
1740 UiO.
<a href=
"http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/
5/protokoll.xml
">http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/
5/protokoll.xml
</a
>
1741 <a href=
"http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/
5/vsak-
14.pdf
">http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/
5/vsak-
14.pdf
</a
>
1742 <a href=
"http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/
5/vsak-
14-vedlegg.pdf
">http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/
5/vsak-
14-vedlegg.pdf
</a
></li
>
1744 <li
>Elektroniske valg - muligheter, problemer og noen løsninger
1745 Semesteroppgave i STV620 - Demokratiske valg
1746 <a href=
"http://www.afin.uio.no/forskning/notater/
4_01.html
">http://www.afin.uio.no/forskning/notater/
4_01.html
</a
></li
>
1748 <li
>NUUG - Norwegian Unix User Group
1749 <a href=
"http://www.nuug.no/
">http://www.nuug.no/
</a
></li
>
1751 <li
>EFN - Elektronisk forpost Norge
1752 <a href=
"http://www.efn.no/
">http://www.efn.no/
</a
></li
>
1757 <p
>Som alltid med valg er det ikke viktigst hva folk stemmer på, men
1758 hvem som teller opp stemmene... Hvis du er interessert i temaet
1759 e-valg, så har NUUG siden
2006 oppdatert
1760 <a href=
"http://wiki.nuug.no/uttalelser/
2006-elektronisk-stemmegiving
">NUUGs
1761 wikiside om høringen
</a
> med aktuelle og interessante referanser og
1762 artikler. Ta en titt der hvis du vil lese mer. :)
</p
>
1767 <title>OOXML og standardisering
</title>
1768 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/OOXML_og_standardisering.html
</link>
1769 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/OOXML_og_standardisering.html
</guid>
1770 <pubDate>Wed,
25 Jul
2012 21:
10:
00 +
0200</pubDate>
1771 <description><p
>DIFI har
1772 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html
">en
1773 høring gående
</a
> om ny versjon av statens standardkatalog, med frist
1774 2012-
09-
30, der det foreslås å fjerne ODF fra katalogen og ta inn ISO
1775 OOXML. I den anledning minnes jeg
1776 <a href=
"http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Refkat_v2.pdf
">notatet
1777 FAD skrev
</a
> da versjon
2 av standardkatalogen var under
1778 utarbeidelse, da FAD og DIFI fortsatt forsto poenget med og verdien av
1779 frie og åpne standarder.
</p
>
1781 <p
>Det er mange som tror at OOXML er ett spesifikt format, men det
1782 brukes ofte som fellesbetegnelse for både formatet spesifisert av
1783 ECMA, ISO, og formatet produsert av Microsoft Office (aka docx), som
1784 dessverre ikke er det samme formatet. Fra en av de som implementerte
1785 støtte for docx-formatet i KDE fikk jeg høre at ISO-spesifikasjonen
1786 var en nyttig referanse, men at det var mange avvik som gjorde at en
1787 ikke kunne gå ut ifra at Microsoft Office produserte dokumenter i
1788 henhold til ISO-spesifikasjonen.
</p
>
1790 <p
>ISOs OOXML-spesifikasjon har (eller hadde, usikker på om
1791 kommentaren er oppdatert) i følge
1792 <a href=
"http://surguy.net/articles/ooxml-validation-and-technical-review.xml
">Inigo
1793 Surguy
</a
> feil i mer enn
10% av eksemplene, noe som i tillegg gjør
1794 det vanskelig å bruke spesifikasjonen til å implementere støtte for
1795 ISO OOXML. Jeg har ingen erfaring med å validere OOXML-dokumenter
1797 <a href=
"http://www.microsoft.com/en-us/download/details.aspx?id=
5124">Microsoft
1798 har laget en validator
</a
> som jeg ikke kan teste da den kun er
1799 tilgjengelig på MS Windows. Finner også en annen kalt
1800 <a href=
"http://code.google.com/p/officeotron/
">Office-O-Tron
</A
> som
1801 er oppdatert i fjor. Lurer på om de validerer at dokumenter er i
1802 formatet til Microsoft office, eller om de validerer at de er i
1803 henhold til formatene spesifisert av ECMA og ISO. Det hadde også vært
1804 interessant å se om docx-dokumentene publisert av det offentlige er
1805 gyldige ISO OOXML-dokumenter.
</p
>
1810 <title>Free Culture in Norwegian -
5 chapters done,
74 percent left to do
</title>
1811 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Free_Culture_in_Norwegian___5_chapters_done__74_percent_left_to_do.html
</link>
1812 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Free_Culture_in_Norwegian___5_chapters_done__74_percent_left_to_do.html
</guid>
1813 <pubDate>Sat,
21 Jul
2012 20:
00:
00 +
0200</pubDate>
1814 <description><p
>I reported earlier that I am working on
1815 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html
">a
1816 norwegian version
</a
> of the book
1817 <a href=
"http://free-culture.cc/
">Free Culture
</a
> by Lawrence Lessig.
1818 Progress is good, and yesterday I got a major contribution from Anders
1819 Hagen Jarmund completing chapter six. The source files as well as a
1820 PDF and EPUB version of this book are available from
1821 <a href=
"https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig
">github
</a
>.
</p
>
1823 <p
>I am happy to report that the draft for the first two chapters
1824 (preface, introduction) is complete, and three other chapters are also
1825 completely translated. This completes
26 percent of the number of
1826 strings (equivalent to paragraphs) in the book, and there is thus
74
1827 percent left to translate. A graph of the progress is present at the
1828 bottom of the github project page. There is still room for more
1829 contributors. Get in touch or send github pull requests with fixes if
1830 you got time and are willing to help make this book make it to
1833 <p
>The book translation framework could also be a good basis for other
1834 translations, if you want the book to be available in your
1840 <title>Call for help from docbook expert to tag Free Culture by Lawrence Lessig
</title>
1841 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Call_for_help_from_docbook_expert_to_tag_Free_Culture_by_Lawrence_Lessig.html
</link>
1842 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Call_for_help_from_docbook_expert_to_tag_Free_Culture_by_Lawrence_Lessig.html
</guid>
1843 <pubDate>Mon,
16 Jul
2012 22:
50:
00 +
0200</pubDate>
1844 <description><p
>I am currently working on a
1845 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html
">project
1846 to translate
</a
> the book
1847 <a href=
"http://free-culture.cc/
">Free Culture
</a
> by Lawrence Lessig
1848 to Norwegian. And the source we base our translation on is the
1849 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/DocBook
">docbook
</a
> version, to
1850 allow us to use po4a and .po files to handle the translation, and for
1851 this to work well the docbook source document need to be properly
1852 tagged. The source files of this project is available from
1853 <a href=
"https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig
">github
</a
>.
</p
>
1855 <p
>The problem is that the docbook source have flaws, and we have
1856 no-one involved in the project that is a docbook expert. Is there a
1857 docbook expert somewhere that is interested in helping us create a
1858 well tagged docbook version of the book, and adjust our build process
1859 for the PDF, EPUB and HTML version of the book? This will provide a
1860 well tagged English version (our source document), and make it a lot
1861 easier for us to create a good Norwegian version. If you can and want
1862 to help, please get in touch with me or fork the github project and
1863 send pull requests with fixes. :)
</p
>
1868 <title>Fri programvare -
"fri
" som i
"talefrihet
", ikke som i
"fri bar
"</title>
1869 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_programvare____fri__som_i__talefrihet___ikke_som_i__fri_bar_.html
</link>
1870 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_programvare____fri__som_i__talefrihet___ikke_som_i__fri_bar_.html
</guid>
1871 <pubDate>Sun,
15 Jul
2012 21:
20:
00 +
0200</pubDate>
1872 <description><p
>Et ofte brukt sitat i fri programvareverden er Stallman-sitatet
1873 «
<a href=
"http://www.gnu.org/philosophy/free-sw.html.en
">Free Software,
1874 "free
" as in
"free speech
", not as in
"free beer
"</a
>». Men det er
1875 ikke direkte overførbart til norsk, da det baserer seg på koblingen
1876 gratis/fri på engelsk. En direkte oversettelse ville være «Fri
1877 programvare,
"fri
" som i
"talefrihet
", ikke som
"gratis øl
"», og det
1878 går jo glipp av poenget. I forbindelse med at vi er
1879 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html
">igang
1880 med å oversette
</a
> <a href=
"http://free-culture.cc/
">Free Culture
</a
>
1881 av Lawrence Lessig, måtte jeg forsøke a finne en bedre
1882 oversettelse.
</p
>
1884 <p
>Mitt forslag til oversettelse blir dermed å droppe ølet, og heller
1885 fokusere på det kjente norske uttrykket
"fri bar
". Dermed blir
1886 oversettelsen «Fri programvare -
"fri
" som i
"talefrihet
", ikke som i
1887 "fri bar
"».
</p
>
1889 <p
>Noen som har bedre forslag?
</p
>
1891 <p
>Forøvrig bruker jeg fri programvare som et samlebegrep på norsk for
1892 begge de engelske uttrykkene Free Software og Open Source, jamfør
1893 <a href=
"http://www.nuug.no/dokumenter/folder-friprogramvare.pdf
">NUUGs
1894 lille folder om temaet
</a
>.
</p
>
1899 <title>Dugnad for å sende norsk versjon av Free Culture til stortingets representanter!
</title>
1900 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html
</link>
1901 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html
</guid>
1902 <pubDate>Wed,
11 Jul
2012 09:
00:
00 +
0200</pubDate>
1903 <description><p
>Da opphavsrettsloven ble revidert i forrige runde rundt
2005, var
1904 det skummelt å se hvor lite stortingsrepresentantene forsto hvordan
1905 Internet påvirket folks forhold til kulturuttrykk, og min venn Vidar
1906 og jeg spekulert på at det hadde kanskje vært fornuftig om samtlige
1907 representanter fikk en norsk utgave av boken
1908 <a href=
"http://free-culture.cc/
">Free Culture
</a
> av Lawrence Lessig
1909 som forklarte litt om problemstillingene. Vi endte opp med å
1910 prioritere utvikling i
1911 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
>-prosjektet i
1912 stedet, så den oversatte boken så aldri dagens lys. Men i forrige uke
1913 ble jeg inspirert til å ta opp tråden og se om det er mulig å få til
1914 bokprosjektet denne gang, da det er tydelig at kulturdepartementet i
1915 sitt nye forsøk på å gjøre opphavsrettsloven enda mer ubalansert til
1916 fordel for forlag og store mediehus fortsatt trenger en annen vinkling
1917 i debatten.
</p
>
1919 <p
>Planen min er å oversette boka på dugnad, sette den opp for
1920 trykking med en av de mange
1921 <a href=
"http://no.wikipedia.org/wiki/Trykk_på_forespørsel
">trykk på
1922 forespørsel
</a
>-tjenestene, skaffe sponsor til å finansiere trykking
1923 til stortingsrepresentantene og alle som har bidratt med
1924 oversettelser. Kanskje vi også kan få en avtale med et forlag om
1925 publisering når boka er ferdig? Kommentarene til
1926 <a href=
"http://newth.net/eirik/
2011/
04/
01/e-selvpublisering/
">Eirik
1928 <a href=
"http://www.espen.com/norskblogg/archives/
2008/
09/erfaringer_med_publishing_on_demand.html
">Espen
1929 Andersen
</a
> om erfaringene med selvpublisering og trykk på
1930 forespørsel er interessante og ikke avskrekkende, og jeg mistenker at
1931 <a href=
"http://www.lulu.com/
">Lulu
</a
> er en grei leverandør av
1932 trykketjenester til prosjektet.
</p
>
1934 <p
>Jeg har satt opp
1935 <a href=
"https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig
">et
1936 Github-prosjekt
</a
> for a lage boken, basert på Docbook-utgaven jeg
1937 fant fra Hans Schou. Skolelinux har hatt byggesystem for å lage
1938 oversatt HTML og PDF-utgave av Docbook-bøker i en årrekke, så jeg har
1939 kopiert og utvidet dette oppsettet. Originalteksten er i Docbook, og
1940 oversettelsen gjøres i .po-filer med hjelp av vanlige
1941 oversetterverktøy brukt i fri programvareverden. Dernest tar
1942 byggesystemet over og lager PDF og EPUB-utgave av den oversatte
1943 teksten. Resultatet kan ses i Github-prosjektet. For å komme raskt
1944 igang har jeg brukt maskinoversettelse av alle tekstbitene fra engelsk
1945 til norsk, noe som grovoversatte ca.
1300 av de ca.
1700 tekstbitene
1946 boken består av. Jeg håper nå at flere kan bidra med å få
1947 oversettelsen på plass, slik at teksten kan være klar i løpet av
1948 høsten. Når alt er oversatt må teksten gjennomgås for feil og
1949 konsistent språk. Totalt er det nok mange timer som trengs for å
1950 gjennomføre oversettelsen.
</p
>
1952 <p
>Økonomien i dette er ikke avskrekkende.
169
1953 stortingsrepresentanter og nesten like mange varamedlemmer bør få
1954 bøker, og estimert produduksjonskostnad for hver bok er rundt
6 EURO i
1955 følge et raskt estimat fra Lulu. Jeg vet ennå ikke hvor mange sider
1956 det blir i størrelsen
5,
5" x
8.5" (det er ca.
140 sider i A4-format),
1957 så jeg gjettet på
400 sider. Jeg tror originalutgaven har nesten
400
1958 sider. For
169*
2 eksemplarer snakker vi om en trykkekostnad på
1959 ca.
2000 EURO, dvs. ca
15 000 NOK. Det burde være mulig å finne en
1960 sponsor for å dekke en slik sum. I tillegg kommer distribusjon og
1961 porto, som antagelig kommer på like mye.
</p
>
1963 <p
>Kan du bidra med oversettelse og docbook-typesetting? Ta kontakt
1964 og send patcher i github. Jeg legger gjerne inn folk i prosjektet
1965 slik at du kan oppdatere direkte.
</p
>
1970 <title>Hvorfor leverer noen sent til Offentlig Elektronisk postjournal?
</title>
1971 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_leverer_noen_sent_til_Offentlig_Elektronisk_postjournal_.html
</link>
1972 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_leverer_noen_sent_til_Offentlig_Elektronisk_postjournal_.html
</guid>
1973 <pubDate>Thu,
5 Jul
2012 10:
40:
00 +
0200</pubDate>
1974 <description><p
>I forbindelse med NUUG-prosjektet for å
1975 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Postjournaler_i_det_offentlige___vanskelig_med_vilje_.html
">lage
1976 en samlet postjournal
</a
>, har jeg som tidligere nevnt
1977 <a href=
"https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep-deliverydates/
">samlet
1978 inn leveringstidspunkt
</a
> for de ulike leverandørene av postjournaler
1979 til DIFIs
<a href=
"http://www.oep.no/
">Offentlig Elektronisk
1980 Postjournal
</a
>.
1981 <a href=
"https://api.scraperwiki.com/api/
1.0/datastore/sqlite?format=htmltable
&name=postliste-oep-deliverydates
&query=select%
20agency%
2C%
0A(julianday(datetime(
'now
'))%
20-%
20%
0A%
20julianday(min(%
60deliverydate%
60)))%
2Fcount(*)%
20as%
20dayfreq%
2C%
0A%
20count(*),max(deliverydate)%
20as%
20lastdelivery%
0Afrom%
20%
60swdata%
60%
20group%
20by%
20agency%
20order%
20by%
20dayfreq%
20desc
">Leveringsfrekvensen
</a
>
1982 ser i dag slik ut for de som har brukt mer enn
10 dager i snitt siden
1983 jeg startet innsamling av leveringsdato
2012-
05-
14</p
>
1985 <table border=
"1">
1986 <tr
> <th
>agency
</th
> <th
>dayfreq
</th
> <th
>count(*)
</th
> <th
>lastdelivery
</th
> </tr
>
1987 <tr
> <td
>Norges geologiske undersøkelse
</td
> <td
>27.0866579862</td
> <td
>4</td
> <td
>2012-
07-
02T00:
00:
00</td
> </tr
>
1988 <tr
> <td
>Kompetansesenter for distriktsutvikling
</td
> <td
>18.4488773149</td
> <td
>3</td
> <td
>2012-
06-
20T00:
00:
00</td
> </tr
>
1989 <tr
> <td
>Toll- og avgiftsdirektoratet
</td
> <td
>18.4488773149</td
> <td
>3</td
> <td
>2012-
07-
04T00:
00:
00</td
> </tr
>
1990 <tr
> <td
>Departementenes servicesenter
</td
> <td
>18.0866579862</td
> <td
>4</td
> <td
>2012-
06-
29T00:
00:
00</td
> </tr
>
1991 <tr
> <td
>Medietilsynet
</td
> <td
>14.5866579862</td
> <td
>4</td
> <td
>2012-
07-
04T00:
00:
00</td
> </tr
>
1992 <tr
> <td
>Politidirektoratet
</td
> <td
>14.3366579862</td
> <td
>4</td
> <td
>2012-
06-
20T00:
00:
00</td
> </tr
>
1993 <tr
> <td
>Fredskorpset
</td
> <td
>12.4693263889</td
> <td
>5</td
> <td
>2012-
06-
22T00:
00:
00</td
> </tr
>
1994 <tr
> <td
>Kunnskapsdepartementet
</td
> <td
>11.2693263889</td
> <td
>5</td
> <td
>2012-
07-
05T00:
00:
00</td
> </tr
>
1995 <tr
> <td
>Statens legemiddelverk
</td
> <td
>10.4780902778</td
> <td
>7</td
> <td
>2012-
06-
29T00:
00:
00</td
> </tr
>
1996 <tr
> <td
>Norsk Akkreditering
</td
> <td
>10.4488773149</td
> <td
>3</td
> <td
>2012-
07-
02T00:
00:
00</td
> </tr
>
1999 <p
>Basert på innsamlet leveringsfrekvens har jeg så sendt spørsmål til
2000 den offisielle epostadressen til de som har lavest leveringsfrekvens,
2001 og spurt dem hva som skjer. Her er svarene jeg har fått så langt, som
2002 et knippe forklaringer til hvorfor det kan gå lang tid før offentlige
2003 postjournaler blir tilgjengelig for innbyggerne og pressen.
</p
>
2005 <p
><strong
>Norges geologiske undersøkelse
</strong
></p
>
2007 <p
><blockquote
>
2008 <p
>Subject: Hvor ofte leverer Norges geologiske undersøkelse til Offentlig Elektronisk postjournal?
2009 <br
>Date: Fri,
08 Jun
2012 09:
20:
57 +
0200</p
>
2011 <p
>Hei. Jeg har et lite spørsmål til dere. Fra statistikken til Offentlig
2012 Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det er lenge siden NGU leverte
2013 postjournalen sin sist. Hvor ofte pleier NGU å levere til Offentlig
2014 Eletronisk Postjournal? Er dere fornøyd med dagens leveringfrekvens?
</p
>
2018 <p
>Subject: SV: Hvor ofte leverer Norges geologiske undersøkelse til Offentlig Elektronisk postjournal?
2019 <br
>Date: Fri,
8 Jun
2012 12:
49:
35 +
0200</p
>
2021 <p
>Hei
</p
>
2023 <p
>NGUS fravær på OEP skyldes problemer vi har i forbindelse med
2024 oppgradering til ny versjon i vårt arkivsystem. Det jobbes med saken
2025 og jeg tror og håper at det snart skal være i orden. Normalt leverer
2026 vi til OEP
1 gang i uken.
</p
>
2027 </blockquote
></p
>
2029 <p
><strong
>Medietilsynet
</strong
></p
>
2030 <p
><blockquote
>
2031 <p
>Subject: Hvor ofte leverer Medietilsynet til Offentlig Elektronisk postjournal?
2032 <br
>Date: Mon,
11 Jun
2012 13:
29:
23 +
0200</p
>
2034 <p
>Hei. Jeg har et lite spørsmål til dere. Fra statistikken til Offentlig
2035 Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det er lenge siden Medietilsynet
2036 leverte postjournalen sin sist. Hvor ofte pleier Medietilsynet å levere
2037 til Offentlig Eletronisk Postjournal? Er dere fornøyd med dagens
2038 leveringfrekvens?
</p
>
2041 <p
>Subject: SV: Hvor ofte leverer Medietilsynet til Offentlig Elektronisk postjournal?
2042 <br
>Date: Tue,
12 Jun
2012 04:
55:
42 +
0000</p
>
2044 <p
>Hei!
</p
>
2046 <p
>Medietilsynet leverer normalt postlister en gang i uka. Nå har vi
2047 tekniske problemer, derfor er vi forsinket. Vi regner med å levere i
2048 løpet av denne uken. Ellers er vi fornøyd med dagens
2049 leveringsfrekvens.
</p
>
2050 </blockquote
></p
>
2052 <p
><strong
>Kunnskapsdepartementet
</strong
></p
>
2053 <p
><blockquote
>
2054 <p
>Subject: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
2055 <br
>Date: Fri,
22 Jun
2012 21:
03:
01 +
0200</p
>
2057 <p
>Hei. Jeg har et lite spørsmål til dere. Fra statistikken til Offentlig
2058 Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg at Kunnskapsdepartementet har levert
2059 postjournalen sin to ganger siden
2012-
05-
10, og sist
2012-
05-
16. Hvor
2060 ofte pleier Kunnskapsdepartementet å levere til Offentlig Eletronisk
2061 Postjournal? Er dere fornøyd med dagens leveringfrekvens?
</p
>
2065 <p
>Subject: Re: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
2066 <br
>Date: Wed,
27 Jun
2012 14:
42:
23 +
0200</p
>
2068 <p
>Hei. Kom denne eposten frem? Har ikke sett noe svar, og andre
2069 institusjoner jeg har spurt om tilsvarende har svart i løpet av under en
2070 dag på tilsvarende spørsmål, så jeg begynner å lurer på om meldingen
2071 gikk tapt.
</p
>
2073 <p
>[... kopi av opprinnelig epost ...]
</p
>
2076 <p
>Subject: Re: VS: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
2077 <br
>Date: Wed,
27 Jun
2012 14:
33:
20 +
0000</p
>
2079 <p
>Hei!
</p
>
2081 <p
>Normalt leverer vi hver virkedag til OEP, med fem virkedagers
2082 forsinkelse. Kunnskapsdepartementet har imidlertid ikke kunnet levere
2083 OEP pga innføringen av nytt saksbehandlingssystem
7. Mai. Den
2084 etterfølgende streiken medførte så et større etterslep på
2085 journalføring som har gjort at vi har måttet prioritere dette fremfor
2086 offentlig journal. Dette arbeidet har av flere sammenfallende årsaker
2087 tatt noe tid. Vi håper imidlertid på at vi kan begynne å publisere
2088 offentlig journal igjen i løpet av denne uken, senest neste uke. Vi
2089 gjenopptar da vår vanlige publiseringsfrekvens i tillegg til å få på
2090 plass de manglende journalene.
</p
>
2092 </blockquote
></p
>
2095 <p
><strong
>Norsk Akkreditering
</strong
></p
>
2096 <p
><blockquote
>
2097 <p
>Subject: Hvor ofte leverer Norsk Akkreditering til Offentlig Elektronisk postjournal?
2098 <br
>Date: Thu,
28 Jun
2012 07:
35:
43 +
0200</p
>
2100 <p
>Hei. Jeg har et lite spørsmål til dere. Fra statistikken til
2101 Offentlig Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det går lenge hver gang
2102 Norsk Akkreditering leverer postjournalen sin. Hvor ofte pleier Norsk
2103 Akkreditering å levere til Offentlig Eletronisk Postjournal? Er dere
2104 fornøyd med dagens leveringfrekvens?
</p
>
2108 <p
>Subject: SV: Hvor ofte leverer Norsk Akkreditering til Offentlig Elektronisk postjournal?
2109 <br
>Date: Mon,
2 Jul
2012 08:
32:
06 +
0200</p
>
2111 <p
>Hei,
</p
>
2113 <p
>Norsk Akkreditering har som ambisjon å levere til OEP
2 ganger i
2114 uken. Pga sykdom har dette vært vanskelig å gjennomføre i juni.
</p
>
2115 </blockquote
></p
>
2117 <p
><strong
>Toll- og avgiftsdirektoratet
</strong
></p
>
2118 <p
><blockquote
>
2119 <p
>Date: Tue,
03 Jul
2012 11:
55:
07 +
0200
2120 <br
>Subject: Hvor ofte leverer Toll- og avgiftsdirektoratet til Offentlig Elektronisk postjournal?
</p
>
2123 <p
>Hei. Jeg har et lite spørsmål til dere. Fra statistikken til
2124 Offentlig Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det går lenge hver gang
2125 Toll- og avgiftsdirektoratet leverer postjournalen sin til OEP, og at
2126 siste levering var
2012-
06-
06. Hvor ofte pleier Toll- og
2127 avgiftsdirektoratet å levere til OEP? Er dere fornøyd med dagens
2128 leveringfrekvens?
</p
>
2132 <p
>Date: Wed,
4 Jul
2012 09:
33:
18 +
0000
2133 <br
>Subject: SV: Hvor ofte leverer Toll- og avgiftsdirektoratet til Offentlig Elektronisk postjournal?
</p
>
2135 <p
>Til: Petter Reinholdtsen
</p
>
2137 <p
>Det vises til din e-post av
3. juli
2012.
</p
>
2139 <p
>Våre rutiner tilsier at vår journal skal publiseres en gang pr. uke
2140 (hver torsdag). Vi søker så langt det er mulig å få dette til og har
2141 stort sett publisert iht rutinene siden vi kom opp på OEP.
</p
>
2143 <p
>Pga ekstraordinære forhold ved vårt arkiv har vi i de siste ukene
2144 ikke hatt kapasitet til å opprettholde den publiseringsfrekvensen vi
2145 har fastsatt. Det er et begrenset antall medarbeidere som kan og skal
2146 kunne publisere våre journaler. Vi håper imidlertid at dette raskt vil
2147 bedres og vi er tilbake til den frekvens vi har satt oss som mål å ha.
</p
>
2149 <p
>Vi beklager hvis dette har skapt vanskeligheter.
</p
>
2150 </blockquote
></p
>
2152 <p
>Like etter at jeg fikk svar ble OEP oppdatert med postjournaler fra
2153 alle disse etatene. Antagelig tilfeldig, men jeg ser ikke bort fra at
2154 det kan ha virket motiverende for å få på plass leveringen at de ser
2155 at det er interesse for leveringen til OEP.
</p
>
2160 <title>Medietilsynets syn på om Frikanalen bør være ukryptert på det digitale bakkenettet
</title>
2161 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Medietilsynets_syn_p__om_Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html
</link>
2162 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Medietilsynets_syn_p__om_Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html
</guid>
2163 <pubDate>Wed,
4 Jul
2012 14:
20:
00 +
0200</pubDate>
2164 <description>I forgårs fikk jeg endelig svar fra Medietilsynet på min epost med
2165 spørmål om hvorfor
<a href=
"http://www.frikanalen.no/
">Frikanalen
</a
>
2166 er kryptert på RiksTV. De toer sine hender:
2168 <p
><blockquote
>
2169 <p
>Date: Mon,
2 Jul
2012 08:
15:
38 +
0000
2170 <br
>From: Arve Lindboe
&lt;Arve.Lindboe (at) medietilsynet.no
&gt;
2171 <br
>To: Petter Reinholdtsen
2172 <br
>CC: Arthur Garnes
&lt;Arthur.Garnes (at) rikstv.no
&gt;,
2173 postmottak (at) sd.dep.no, post (at) frikanalen.no
2174 <br
>Subject: Spørsmål om kryptering av Frikanalen i det digitale bakkenetttet for fjernsyn
</p
>
2176 <p
>Vi viser til Deres spørsmål av
27. mai i år til RiksTV,
2177 Samferdselsdepartementet og Medietilsynet, og til RiksTVs svar av
2178 1. juli til Dem, som vi har mottatt i kopi.
</p
>
2180 <p
>For ordens skyld vil vi orientere om at Medietilsynet har visse
2181 tilsynsoppgaver knyttet til kapittel
3 i NTVs konsesjon for
2182 opprettelse og drift av det digitale bakkenettet for fjernsyn. Av
2183 pkt.
3.5 i denne konsesjonen går det bl.a. fram at NRKs
2184 kjernetilbud/allmennkringkastingstilbud... «skal være tilgjengelig
2185 uten betaling og ha lik dekning.» For distribusjon av innhold utenfor
2186 NRKs tilbud er det ikke tatt inn noen tilsvarende forutsetning i
2187 konsesjonen.
</p
>
2189 <p
>Medietilsynets mandat omfatter ikke spørsmålet om kryptering og
2190 administrasjon av engangsavgift knyttet til adgangskontrollsystem for
2191 NTVs formidling, og tilsynet kan derfor ikke ta stilling til de
2192 spørsmålene De reiser i tilknytning til det.
</p
>
2194 <p
>Mvh
</p
>
2196 <p
>Arve Lindboe
</p
>
2199 <br
>Medietilsynet
</p
>
2200 </blockquote
></p
>
2202 <p
>Her må det tydeligvis andre aktører i sving for å bli kvitt
2203 krypteringen av Frikanalen.
</p
>
2208 <title>Can Zimbra be told to send autoreplies to the From: address?
</title>
2209 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Can_Zimbra_be_told_to_send_autoreplies_to_the_From__address_.html
</link>
2210 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Can_Zimbra_be_told_to_send_autoreplies_to_the_From__address_.html
</guid>
2211 <pubDate>Tue,
3 Jul
2012 23:
30:
00 +
0200</pubDate>
2212 <description><p
>In the NUUG
<a href=
"http://www.fiksgatami.no/
">FiksGataMi
</a
>
2213 project (Norwegian version of
2214 <a href=
"http://www.fixmystreet.com/
">FixMyStreet
</a
> from
2215 <a href=
"http://www.mysociety.org/
">mySociety
</a
>), we have discovered
2216 a problem with the municipalities using
2217 <a href=
"http://www.zimbra.com/
">Zimbra
</a
>. When FiksGataMi send a
2218 problem report to the government, the email From: address is set to
2219 the address of the person reporting the problem, while envelope sender
2220 is set to the FiksGataMi contact address. The intention is to make
2221 sure the municipality send any replies to the person reporting the
2222 problem, while any email delivery problems are sent to us in NUUG.
2223 This work well in most cases, but not for Karmøy municipality using
2224 Zimbra. Karmøy is using the vacation message function in Zimbra to
2225 send an automatic reply to report that the message has been received,
2226 and this message is sent to the envelope sender and not the address in
2227 the From: header.
</p
>
2229 <p
>This causes the automatic message from Karmøy to go to NUUGs
2230 request-tracker instance instead of to the person reporting the
2231 problem. We can not really change the envelope sender address, as
2232 this would make it impossible for us to discover when there are
2233 problems with the MTAs receiving problem reports. We have been in
2234 contact with the people at Karmøy municipality, and they are willing
2235 to adjust Zimbra if something can be changed there to get a better
2236 behaviour.
</p
>
2238 <p
>The default behaviour of Zimbra is as far as I can tell according
2239 to the specification in RFC
3834, which recommend that vacation
2240 messages are sent to the envelope sender and not to the From: address.
2241 But I wonder if it is possible to adjust or configure Zimbra to behave
2242 differently. Anyone know? Please let us know at
2243 <a href=
"http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/fiksgatami
">fiksgatami
2244 (at) nuug.no
</a
>.
</p
>
2249 <title>Frikanalen bør være ukryptert på det digitale bakkenettet
</title>
2250 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html
</link>
2251 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html
</guid>
2252 <pubDate>Sun,
1 Jul
2012 15:
20:
00 +
0200</pubDate>
2253 <description><p
><a href=
"http://www.frikanalen.no
">Frikanalen
</a
> er Norges
2254 landsdekkende
<a href=
"http://no.wikipedia.org/wiki/Åpen_kanal
">åpne
2255 kanal
</a
>, der alle innbyggerne kan sende sine innslag ut på
2256 TV-mediet, slik at alle kan se det de har laget. Det er demokratisk
2257 TV i sin mest ekstreme form, og en kan nesten si at det er Youtube på
2258 TV. NUUG har vært involvert i Frikanalen i mange år, og har bidratt
2260 <a href=
"http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi
">løsning
2261 basert på åpne standarder
</a
> i tillegg til den originale løsningen
2262 som er basert på Silverlight.
</p
>
2264 <p
>Frikanalen skal være tilgjengelig for alle uten hindringer, men
2265 RiksTV har av en eller annen grunn tvunget kanalen til å sendes
2266 kryptert ut på det digitale bakkenettet, og dermed tvinges de som skal
2267 se på kanalen via dette nettet å skaffe seg et kundeforhold til
2268 RiksTV. Det synes jeg er svært urimelig, og mistenker det er i strid
2269 med Stortingets intensjon fra da Stortinget vedtok at det skulle være
2270 en åpen kanal på det digitale bakkenettet. Jeg sendte derfor en epost
2271 til RiksTV, Samferdselsdepartementet og Medietilsynet, og tok opp
2272 problemstillingen. Her er det som har vært av oppfølging så
2275 <p
><blockquote
>
2277 <p
>From: Petter Reinholdtsen
2278 <br
>Subject: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?
2279 <br
>To: post (at) rikstv.no, postmottak (at) sd.dep.no, post (at) medietilsynet.no
2280 <br
>Cc: post (at) frikanalen.no
2281 <br
>Date: Sun,
27 May
2012 00:
28:
10 +
0200</p
>
2283 <p
>Hvorfor er det så dyrt a motta Frikanalen i det digitale
2284 bakkenettet? I følge nettsidene til Frikanalen er kanalen gratis, men
2285 den sendes kryptert ut på RiksTV, mens f.eks. NRK ikke er kryptert.
2286 For å få tilgang til de krypterte sendingene må en ha programkort som
2287 koster flere hundre kroner for hvert fjernsyn. Dette er jo langt fra
2290 <p
>I Stortingsmelding
39 2007 står det:
</p
>
2292 <p
><blockquote
>
2293 NTVs søsterselskap RiksTV skal stå for betal-tv-operasjonen på
2294 plattformen. RiksTV har lagt opp til at det ikke-kommersielle
2295 tilbudet i bakkenettet skal distribueres som en enkeltkanal utenfor
2296 selskapets betal-tv-pakke. Kanalen vil gå som et gratistilbud til
2297 seerne og vil dele sendeflate med lokal-tv. Det er lagt opp til at
2298 de ikke-kommersielle aktørene i første omgang skal ha sendetid i
2299 perioden kl.
12 til kl.
17.30. Tilbudet vil bli sendt kryptert, men
2300 RiksTV vil påta seg å dekke alle utgifter for kundene (seerne),
2301 dvs. at programkortet seerne må ha for å kunne ta inn de krypterte
2302 sendingene vil være gratis i dette tilfellet. RiksTV vil også dekke
2303 distribusjonskostnadene for den åpne kanalen. Alle disse avtalene
2304 vil gjelde fram til midten av
2010.
2305 </blockquote
></p
>
2307 <p
>Hva gjelder så etter midten av
2010? Betyr det som står i
2308 stortingsmeldingen at RiksTV fra midten av
2010 kan kreve hvilken som
2309 helst pris fra folk som ønsker å se på Frikanalen, derfor RiksTV
2310 velger å distribuere Frikanalen? Eller var det tillatelsen til å
2311 sende Frikanalen kryptert som gikk ut i
2010?
</p
>
2314 <br
>Vennlig hilsen
2315 <br
>Petter Reinholdtsen
</p
>
2316 </blockquote
></p
>
2318 <p
>Jeg har ikke fått svar hverken fra departement eller medietilsyn,
2319 men har fått to svar fra RiksTV.
</p
>
2321 <p
><blockquote
>
2322 <p
>From: post (at) rikstv.no
2323 <br
>Subject: RE:Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?--ActionID:[
92641] Hvis du svarer på denne henvendelsen, ikke forandre subjektet
2324 <br
>To: Petter Reinholdtsen
2325 <br
>Date: Mon,
28 May
2012 14:
30:
27 +
0200</p
>
2327 <p
>Takk for din henvendelse
</p
>
2329 <p
>Som det fremgår i Stortingsmeldingen gjelder avtalen om at RiksTV
2330 dekker kostnadene for Programkort frem til midten av
2010. Avtalen er
2331 gjengitt i sin helhet på denne lenken:
2332 <a href=
"http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/
2006-
2007/Stmeld-nr-
39-
2007-/
28/
4.html?id=
478517">http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/
2006-
2007/Stmeld-nr-
39-
2007-/
28/
4.html?id=
478517</a
>
2334 <p
>Dersom du ønsker tilgang til Frikanalen via det digitale
2335 bakkenettet per idag trenger du et Programkort og RiksTV godkjent
2336 dekoder. Programkortet har en engangsavgift på kr
225,- og er å regne
2337 som en del av utstyret du trenger for å motta krypterte signaler.
</p
>
2339 <p
>Vennligst se mer informasjon om Programkort på denne lenken:
2340 <a href=
"https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/
">https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/
</a
></p
>
2342 <p
>For mer informasjon om våre produkter og priser se, www.rikstv.no
</p
>
2344 <p
>Ha en fin dag.
</p
>
2346 <p
>Med vennlig hilsen
2347 <br
>Thomas Eikeland
2349 <br
>Kundeservice
2350 <br
>Telefonnummer:
09595
2351 <br
>www.rikstv.no
</p
>
2352 </blockquote
></p
>
2354 <p
>Meldingen fra RiksTV svarte ikke helt på det jeg spurte om, så jeg
2355 fulgte opp med en ny epost:
</p
>
2357 <p
><blockquote
>
2358 <p
>From: Petter Reinholdtsen
2359 <br
>Subject: Re: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?--ActionID:[
92641] Hvis
<br
> du svarer på denne henvendelsen, ikke forandre subjektet
2360 <br
>To: post (at) rikstv.no
2361 <br
>Date: Fri,
08 Jun
2012 10:
14:
49 +
0200</p
>
2363 <p
>[Thomas Eikeland]
2364 <br
>&gt; Takk for din henvendelse
</p
>
2366 <p
>Takk for svaret.
</p
>
2368 <p
>&gt; Som det fremgår i Stortingsmeldingen gjelder avtalen om at RiksTV dekker
2369 <br
>&gt; kostnadene for Programkort frem til midten av
2010. Avtalen er gjengitt
2370 <br
>&gt; i sin helhet på denne lenken:
2371 <br
>&gt; http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/
2006-
2007/Stmeld
2372 <br
>&gt; -nr-
39-
2007-/
28/
4.html?id=
478517</p
>
2374 <p
>Jeg lurer altså på hva som gjelder etter at denne avtaleperioden er
2375 over. Er den erstattet med en ny avtale?
</p
>
2379 <li
>Kan RiksTV nå kreve hvilken som helst pris fra folk som ønsker å se
2380 på Frikanalen, eller var det tillatelsen til å sende Frikanalen
2381 kryptert som gikk ut i
2010?
</li
>
2385 <p
>&gt; Dersom du ønsker tilgang til Frikanalen via det digitale bakkenettet
2386 <br
>&gt; per idag trenger du et Programkort og RiksTV godkjent
2387 <br
>&gt; dekoder. Programkortet har en engangsavgift på kr
225,- og er å regne
2388 <br
>&gt; som en del av utstyret du trenger for å motta krypterte signaler.
2390 <br
>&gt; Vennligst se mer informasjon om Programkort på denne lenken:
2391 <br
>&gt; https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/
</p
>
2393 <p
>Dette er litt på siden av det jeg lurte på, som er hva slags
2394 reguleringer departementet har gitt når det gjelder Frikanalen og RiksTV
2395 etter
2010.
</p
>
2398 <br
>Vennlig hilsen
2399 <br
>Petter Reinholdtsen
</p
>
2400 </blockquote
></p
>
2402 <p
>Etter mange uker fikk jeg så på fredag følgende tilbakemelding.
</p
>
2404 <p
><blockquote
>
2405 <p
>From: Arthur Garnes
2406 <br
>Subject: RE: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV
2407 <br
>To: Petter Reinholdtsen
2408 <br
>Date: Fri,
29 Jun
2012 13:
02:
38 +
0200</p
>
2410 <p
>Hei,
</p
>
2412 <p
>Det vises til din henvendelse av
27.5.2012. Vi beklager at din
2413 henvendelse har tatt noe tid å besvare.
</p
>
2415 <p
>RiksTV har en distribusjonsavtale med Frikanalen, hvor Frikanalen
2416 vederlagsfritt får distribusjon i det digitale bakkenettet. At
2417 signalet er kryptert bygger på RiksTVs avtale med Frikanalen. At alle
2418 kanalene som RiksTV distribuerer som en del av sitt tilbud skal være
2419 kryptert har også vært forutsetningen for NTV, RiksTV, myndighetene og
2420 Frikanalen hele tiden. RiksTV og NTV har kostnader knyttet til å ha et
2421 adgangskontrollsystem og utstedelse, distribusjon og administrasjon av
2422 programkort og trenger som en kommersiell aktør å få dekket disse
2423 kostnadene.
</p
>
2425 <p
>Skulle du ha noen ytterligere spørsmål så er det selvsagt bare å ta
2428 <p
>Med vennlig hilsen
2429 <br
>Arthur Garnes
2430 <br
>Product Manager
</p
>
2432 <p
>Mobil: +
47 98234224
2433 <p
>E-post: arthur.garnes (at) rikstv.no
2435 <br
>Besøk: Økernveien
145,
17. etg, Oslo
2436 <br
>Post: Postboks
393 Økern,
0513 Oslo
</p
>
2438 <p
>Web: rikstv.no rikstvbloggen.no facebook.com/rikstv twitter:@rikstv
</p
>
2440 <p
>Denne e-post og informasjonen den inneholder er konfidensiell og
2441 ment kun for den korrekte adressaten. This e-mail and the information
2442 it contains is confidential and intended only for the right
2443 addressee.
</p
>
2444 </blockquote
></p
>
2446 <p
>Her var det mye å ta tak i, men jeg vet ikke når jeg rekker følge
2452 <title>DIFI foreslår å kaste ut ODF og ta inn OOXML fra statens standardkatalog
</title>
2453 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html
</link>
2454 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html
</guid>
2455 <pubDate>Fri,
29 Jun
2012 18:
00:
00 +
0200</pubDate>
2456 <description><p
>DIFI har nettopp annonsert høring om revisjon av
2457 <a href=
"http://www.standard.difi.no/forvaltningsstandarder
">standardkatalogen
</a
>,
2458 og endelig har Microsoft fått viljen sin. Se
2459 <a href=
"http://www.standard.difi.no/hoyring/forslag-om-endring-av-forskrift-om-it-standarder-i-offentlig-forvaltning
">høringssiden
</a
>
2460 for hele teksten.
</p
>
2462 <p
>Her er forslaget i sin helhet:
</p
>
2464 <p
><blockquote
>
2465 <p
>3.2 Revisjon av krav til redigerbare dokumenter
</p
>
2467 <p
>I første versjon av referansekatalogen i
2007 ble det satt krav om
2468 Open Document Format (ODF), versjon
1.1 (OASIS,
1.2.2007) for
2469 redigerbare dokumenter. Kravet var obligatorisk for stat og sterkt
2470 anbefalt for kommunal sektor. I
2009 ble kravet gjort obligatorisk for
2471 hele offentlig sektor i
2472 <a href=
"http://www.lovdata.no/for/sf/fa/xa-
20090925-
1222.html
">forskrift
2473 om IT-standarder i forvaltningen
</a
>. Anvendelsesområdet for kravet
2474 har vært begrenset til publisering av dokumenter som skal bearbeides
2475 videre (§
4 nr.
1 andre ledd). I
2011 ble anvendelsesområdet utvidet
2476 til å omfatte utveksling av dokumenter beregnet for redigering som
2477 vedlegg til e-post (§
4 nr.
2).
</p
>
2479 <p
>Office Open XML ISO/IEC
29500:
2011 (OOXML) er et dokumentformat
2480 opprinnelig utviklet av Microsoft med tilsvarende anvendelsesområde
2481 som ODF. Formatet er blant annet tatt i bruk i nyere versjoner av
2482 kontorstøtteprogamvaren MS Office. Difi har foretatt en
2483 <a href=
"http://www.standard.difi.no/filearchive/revisjonsvurdering-standarder-for-redigerbare-dokumenter-v1-
0.pdf
">revisjonsvurdering
</a
>
2484 av krav som stilles til redigerbare dokumenter i Forskrift om
2485 IT-standarder i forvaltningen, og anbefaler at kravet til ODF
2486 fjernes. Dette innebærer at det ikke stilles krav til dokumentformater
2487 for redigerbare dokumenter ved publisering på offentlige virksomheters
2488 nettsider og for redigerbare vedlegg til e-post som sendes fra
2489 offentlige virksomheter til innbyggere og næringsliv. Offentlige
2490 virksomheter vil dermed stå fritt til å publisere eller sende
2491 redigerbare dokumenter i det format som ivaretar brukernes behov
2494 <p
>Forslaget innebærer at krav til ODF utgår §
4 nr.
1 tredje ledd og
2495 §
4 nr.
2 første ledd
</p
>
2497 <P
>Imidlertid bør det stilles strengere krav til hvilke formater
2498 offentlige virksomheter plikter å motta redigerbare dokumenter. Vi
2499 mener at det ikke bør skilles mellom mottak av redigerbare dokumenter
2500 som sendes i ODF eller OOXML3, som begge er åpne standarder. Dette
2501 medfører at innbyggere og næringsliv skal kunne basere sitt valg av
2502 programvare på egne behov og ikke på de valg offentlige virksomheter
2503 tar. Kravet vil omfatte hele offentlig sektor, herunder
2504 utdanningssektoren, hvor det kanskje er størst bruk av ODF. Kravet er
2505 foreslått som ny §
4 nr
.2 andre ledd
</p
>
2506 </blockquote
></p
>
2508 <P
>De satser vel på at det hele blir glemt over sommeren, og at de
2509 fleste har glemt Standard Norge og ISOs fallitt fra da OOXML ble
2510 jukset igjennom som ISO-standard. Jeg håper mine lesere sender inn
2511 høringsuttalelser til høringen.
</p
>
2513 <p
>Anbefaler alle å friske opp sine argumenter ved å lese
2514 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_reply_from_Edgar_Villanueva_to_Microsoft_in_Peru.html
">svaret
2515 fra senator Edgar Villanueva til Microsoft i Peru
</a
>. Det er en
2516 klassisk tekst som er like gyldig i dag som da det ble skrevet.
</p
>
2522 <title>Postjournaler i det offentlige - vanskelig med vilje?
</title>
2523 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Postjournaler_i_det_offentlige___vanskelig_med_vilje_.html
</link>
2524 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Postjournaler_i_det_offentlige___vanskelig_med_vilje_.html
</guid>
2525 <pubDate>Wed,
27 Jun
2012 21:
20:
00 +
0200</pubDate>
2526 <description><p
>Den norske
2527 <a href=
"http://www.lovdata.no/all/nl-
20060519-
016.html
">offentlighetsloven
</a
>
2528 er ganske bra, og inneholder rettigheter som sikrer at borgerne (og
2529 journalister) i stor grad kan holde øye med hva fellesskapets
2530 representanter i det offentlige holder på med. En kan be om kopi av
2531 alle dokumenter som finnes i offentlige etater, kommuner,
2532 departementer etc, og det kreves en konkret lovhjemmel for å nekte å
2533 levere ut en kopi. Men for å vite hva en skal be om, må en vite hva
2534 som finnes, og det er der de offentlige postjournalene kommer inn.
2535 Alle underlagt offentlighetsloven, som er alle offentlige kontorer
2536 samt selskaper som er kontrollert av det offentlige, er pliktig å føre
2537 postjournal og utlevere den på forespørsel. Underlig nok forteller
2538 Uninett AS meg at de som aksjeselskap ikke er underlagt krav om å
2539 publisere postjournalen på web når jeg spurte hvor postjournalen kan
2540 finnes, så det virker å være et hull i denne plikten hvis målet er at
2541 innbyggerne skal ha enkel mulighet til å kontrollere våre
2542 representanter. Men de må føre journal og utlevere den på
2543 forespørsel.
</p
>
2545 <p
>Men tema for denne bloggposten er hvordan en får tak i de
2546 offentlige postjournaler som finnes, og her er det mye som kunne vært
2547 bedre. Det finnes en
<a href=
"http://www.oep.no/
">felles portal for
2548 postjournaler
</a
> til alle departementer, nasjonale direktorater,
2549 fylkesmenn etc (ca.
100 kilder), men for alle kommuner,
2550 fylkeskommuner, helseregioner, universiteter og høgskoler, offentlig
2551 styret stiftelser og selskaper, må en innom hver enkelt organisasjons
2552 nettsider og se etter postjournalen. Noen har laget fine
2553 søketjenester, andre har laget dårlige søketjenester. De fleste har
2554 kun lagt ut datobaserte lister over journaloppføringer, av og til
2555 HTML-basert, men ofte PDF-basert. Noen har kun innskannede bilder av
2556 dokumenter (f.eks i PDF-innpakning). Alt dette gjør det veldig
2557 vanskelig å holde et øye med det som skjer over hele Norge. En er
2558 nødt til å besøke flere hundre nettsteder, og lese mange tusen sider
2559 hver dag for å holde rede på hva som skjer, og resultatet er at det i
2560 stor grad ikke skjer.
</p
>
2562 <p
>Men datakildene ligger der, de er bare knot å bruke. En naturlig
2563 løsning på det problemet som det er utrolig og trist at presse-Norge
2564 ikke allerede har gjennomført, er å lage automatiske systemer for å
2565 samle inn og strukturere den tilgjengelige informasjonen og lage en
2566 innbygger og journalist-vennlig portal. I en slik portal bør en kunne
2567 søke etter nøkkelord, saker og andre egenskaper (f.eks. dokumenter som
2568 det tok lang tid å journalføre). Når informasjonen er samlet inn kan
2569 en analysere og finne ut hvilke organisasjoner som er trege til å
2570 publisere journalen sin, og hvilke som er mer flinke. En kan også
2571 koble saker på tvers av organisasjoner, når et brev i en sak sendes
2572 mellom organisasjonene, og dermed få en mer komplett oversikt over hva
2573 som blir gjort på vegne av oss alle i det offentlige. Det hadde vært
2574 morsomt å vite om alle brev som blir sendt mellom departementer eller
2575 kommuner blir journalført begge steder, og om det hender at sender og
2576 mottaker er uenige om et dokument kan unndras offentligheten. En
2577 slipper også å måtte forholde seg til når den journalførende enhet
2578 velger å fjerne journalen fra web. Her er praksis sprikende, og noen
2579 er flinke og har journalen liggende ute fra første dag publiseringen
2580 på web startet, mens andre fjerner den etter noen få dager.
</p
>
2582 <p
>Det er personvernutfordringer rundt tilgjengeliggjøring av
2583 postjournaler, da den offentlige informasjonen som er tilgjengelig i
2584 postjournalene kan gi ganske mye informasjon om enkeltpersoners
2585 kontakt med det offentlige Norge. En kan se når det bygges, søkes,
2586 klages og sertifiseres, blant mange andre aktiviteter en tvinges til å
2587 kontakte det offentlige Norge for å få gjort. Men det må veies opp
2588 mot behovet til å holde
"makta
" i Norge under oppsikt, og der må jeg
2589 innrømme at jeg tror behovet i Norge er enormt.
</p
>
2591 <p
>Uansett, dette er bakgrunnen for at vi i NUUG-regi har startet et
2592 prosjekt for å gjøre postjournalene tilgjengelig som åpne data på
2593 strukturert format, og bidra til at pressen og innbyggerne får en
2594 portal som gjør det mulig å bruke den innsynsmakten offentlighetsloven
2595 gir oss. Hvis du er interessert i å bidra, stikk innom IRC (#nuug på
2596 irc.freenode.net) og meld deg. :) Det innebærer å lage skrapere for
2597 flere hundre kilder. Noen er enkle og tar
10-
20 minutter (hvis de
2598 f.eks. bruker ePhortes PDF-eksport), mens andre tar mer tid. Her
2599 trengs det programører. :)
</p
>
2601 <p
>PS: Hvis du vil lære litt mer om hva vi har mulighet til å få
2602 innsyn i hos det offentlige Norge, ta en titt på
2603 <a href=
"http://www.offentlighet.no/
">offentlighet.no
</a
>, et
2604 samarbeidsprosjekt mellom Norsk Presseforbund, Norsk Redaktørforening,
2605 Norsk Journalistlag og Institutt for Journalistikk.
</p
>
2610 <title>SQL-database med anbud publisert på Doffin
</title>
2611 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/SQL_database_med_anbud_publisert_p__Doffin.html
</link>
2612 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/SQL_database_med_anbud_publisert_p__Doffin.html
</guid>
2613 <pubDate>Fri,
15 Jun
2012 13:
30:
00 +
0200</pubDate>
2614 <description><p
><a href=
"http://www.doffin.no/
">Doffin
</a
> er det offentlige Norges
2615 portal for annonsering av anbudsutlysninger. Nettstedet er mye brukt,
2616 men rådataene er ikke enkelt tilgjengelig for almenheten. For å bøte
2617 på det har jeg som et
<a href=
"htt://www.nuug.no/
">NUUG-prosjekt
</a
>
2618 laget en
<a href=
"http://scraperwiki.com/
">Scraperwiki
</a
>-skraper som
2620 <a href=
"https://scraperwiki.com/scrapers/norwegian-doffin/
">SQL-database
2621 med nøkkelinformasjonen fra Doffin
</a
>, slik at det er mulig å søke og
2622 analysere Doffin-oppføringene. Det publiseres mellom
900-
1500 anbud
2623 hver måned via Doffin. Jeg har ingen konkrete planer for analyse, men
2624 håper enklere tilgjengelighet gjør at flere griper sjansen. På sikt
2625 håper jeg å bruke denne databasen som grunnlag for å lage en database
2626 over anbudsdokumenter, som i dag ikke er tilgjengelig fra doffin, men
2627 må bestilles fra hver enkelt utlyser.
</p
>
2629 <p
>Jeg var litt usikker på om det var rettighetsproblemer knyttet til
2630 skraping av informasjon fra Doffin, men ser i
2631 <a href=
"http://www.doffin.no/sitehelp/help_terms.aspx
">vilkårene til
2632 Doffin
</a
> følgende:
</p
>
2634 <p
><blockquote
>
2636 <p
>Opphavsrett mv
</p
>
2638 <p
>Ved innleggig av kunngjøringer på Doffin aksepterer Oppdragsgiver
2639 at opphavsrett og andre rettigheter til materialet overføres til
2640 Fornyings- og administrasjonsdepartementet, eller den departementet
2641 utnevner. Oppdragsgiver har imidlertid bruksrett til materialet, og
2642 kan benytte det til de formål de måtte ønske.
</p
>
2644 </blockquote
></p
>
2646 <p
>Hvis informasjonen er vernet av opphavsrettsloven (hvilket jeg
2647 tviler på, gitt lovens begrensninger om informasjon fra det
2648 offentlige), så er det FAD som har de immaterielle rettighetene. FAD
2649 er en del av staten, som opererer på vegne av folket, og enhver borger
2650 skulle dermed ha rett til å videreformidle informasjonen. Ingen av
2651 offentlighetslovens unntak kommer til anvendelse, i og med at
2652 informasjonen allerede er publisert.
</p
>
2657 <title>Litt statistikk fra Offentlig Elektronisk postjournal
</title>
2658 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_statistikk_fra_Offentlig_Elektronisk_postjournal.html
</link>
2659 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_statistikk_fra_Offentlig_Elektronisk_postjournal.html
</guid>
2660 <pubDate>Sun,
10 Jun
2012 20:
30:
00 +
0200</pubDate>
2661 <description><p
>De siste månedene har jeg sammen med andre i NUUG jobbet med å
2662 gjøre det enklere å få innsyn i offentlige dokumenter, og dette
2663 inkluderer å gjøre postjournaler enklere tilgjengelig for maskinell
2664 analyse og søk. I den forbindelse tok jeg i dag å tittet litt på
2665 <a href=
"http://www.oep.no/
">Offentlig Elektronisk Postjournal
2666 (OEP)
</a
>, FAD/DIFIs fellesløsning for departementer og statlige
2669 <p
>Her er antall oppføringer pr. måned det siste året,
2670 <a href=
"https://api.scraperwiki.com/api/
1.0/datastore/sqlite?format=htmltable
&name=postliste-oep
&query=select%
20strftime(%
22%
25Y-%
25m%
22%
2C%
20%
60recordpublishdate%
60)%
20as%
20oeppubmonth%
2C%
20count(*)%
20from%
20%
60swdata%
60%
20group%
20by%
20oeppubmonth%
20order%
20by%
20oeppubmonth
">summert
2671 opp
</a
> ved hjelp av
2672 <a href=
"https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep/
">en
2673 Scraperwiki-database
</a
>. Merk at denne Scraperwikien har
2674 ytelsesproblemer pga. mengden data.
</p
>
2676 <p
><table border=
"1">
2677 <tr
><th
>Måned
</th
><th
>Antall
</th
></tr
>
2678 <tr
><td
>2011-
07</td
><td
>164355</td
></tr
>
2679 <tr
><td
>2011-
08</td
><td
>153662</td
></tr
>
2680 <tr
><td
>2011-
09</td
><td
>173134</td
></tr
>
2681 <tr
><td
>2011-
10</td
><td
>170665</td
></tr
>
2682 <tr
><td
>2011-
11</td
><td
>198409</td
></tr
>
2683 <tr
><td
>2011-
12</td
><td
>175908</td
></tr
>
2684 <tr
><td
>2012-
01</td
><td
>206875</td
></tr
>
2685 <tr
><td
>2012-
02</td
><td
>202862</td
></tr
>
2686 <tr
><td
>2012-
03</td
><td
>204225</td
></tr
>
2687 <tr
><td
>2012-
04</td
><td
>207931</td
></tr
>
2688 <tr
><td
>2012-
05</td
><td
>223754</td
></tr
>
2689 </table
></p
>
2691 <p
>Det er også interessant å se hvor ofte ulike etater sender inn sine
2692 journaloppføringer til OEP. OEP inneholder en liste med sist
2693 innrapporteringsdato for alle som sender til OEP, og ved å se når og
2694 hvor ofte det blir sendt inn fra etatene kan
2695 <a href=
"https://api.scraperwiki.com/api/
1.0/datastore/sqlite?format=htmltable
&name=postliste-oep-deliverydates
&query=select%
20agency%
2C%
0A(julianday(datetime(
'now
'))%
20-%
20%
0A%
20julianday(min(%
60deliverydate%
60)))%
2Fcount(*)%
20as%
20dayfreq%
2C%
0A%
20count(*)%
0Afrom%
20%
60swdata%
60%
20group%
20by%
20agency%
20order%
20by%
20dayfreq%
20desc
">frekvensen
2696 beregnes
</a
>. Her er bunnlista, dvs. de som leverer sjeldnere enn hver
10.
2698 <a href=
"https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep-deliverydates/
">en
2699 Scraperwiki-database
</a
>:
</p
>
2701 <p
><table border=
"1">
2703 <tr
> <th
>Etat
</th
> <th
>Frekvens
</th
> <th
>Leveringer
</th
> </tr
>
2704 <tr
> <td
>Norges geologiske undersøkelse
</td
> <td
>83.7527546296</td
> <td
>1</td
> </tr
>
2705 <tr
> <td
>Medietilsynet
</td
> <td
>33.7527546296</td
> <td
>1</td
> </tr
>
2706 <tr
> <td
>Departementenes servicesenter
</td
> <td
>23.8763773148</td
> <td
>2</td
> </tr
>
2707 <tr
> <td
>Kunnskapsdepartementet
</td
> <td
>15.8763773148</td
> <td
>2</td
> </tr
>
2708 <tr
> <td
>Kompetansesenter for distriktsutvikling
</td
> <td
>15.3763773148</td
> <td
>2</td
> </tr
>
2709 <tr
> <td
>Toll- og avgiftsdirektoratet
</td
> <td
>15.3763773148</td
> <td
>2</td
> </tr
>
2710 <tr
> <td
>Fredskorpset
</td
> <td
>12.5842515432</td
> <td
>3</td
> </tr
>
2711 <tr
> <td
>Statens legemiddelverk
</td
> <td
>12.1881886574</td
> <td
>4</td
> </tr
>
2712 <tr
> <td
>Utlendingsnemnda
</td
> <td
>11.5842515432</td
> <td
>3</td
> </tr
>
2713 <tr
> <td
>Politidirektoratet
</td
> <td
>10.9175848765</td
> <td
>3</td
> </tr
>
2714 <tr
> <td
>Skattedirektoratet
</td
> <td
>10.9175848765</td
> <td
>3</td
> </tr
>
2715 <tr
> <td
>Statens innkrevingssentral
</td
> <td
>10.5842515432</td
> <td
>3</td
> </tr
>
2716 <tr
> <td
>Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet
</td
> <td
>10.2509182099</td
> <td
>3</td
> </tr
>
2717 <tr
> <td
>Kunst i offentlige rom
</td
> <td
>10.2509182099</td
> <td
>3</td
> </tr
>
2719 </table
></p
>
2721 <p
>En kan beregne lignende frekvenser ved å sammenligne
2722 journalføringsdato med publiseringsdato for hver enkelt oppføring i
2723 OEP, men den lenken legger jeg ikke ved her for å unngå at
2724 søkemotorroboter begynner å overbelaste Scraperwiki-databasen.
</p
>
2726 <p
>Jeg har spurt Norges geologiske undersøkelse om hvorfor de leverer
2727 så sjelden, og det kommer av at de har problemer etter oppgradering av
2728 arkivsystemet sitt og jobber med å fikse det slik at de kan gå tilbake
2729 til å levere hver uke. Har ikke undersøkt noen av de andre.
</p
>
2734 <title>Web service to look up HP and Dell computer hardware support status
</title>
2735 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Web_service_to_look_up_HP_and_Dell_computer_hardware_support_status.html
</link>
2736 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Web_service_to_look_up_HP_and_Dell_computer_hardware_support_status.html
</guid>
2737 <pubDate>Wed,
6 Jun
2012 23:
15:
00 +
0200</pubDate>
2738 <description><p
>A few days ago
2739 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/SOAP_based_webservice_from_Dell_to_check_server_support_status.html
">I
2740 reported how to get
</a
> the support status out of Dell using an
2741 unofficial and undocumented SOAP API, which I since have found out was
2742 <a href=
"http://lists.us.dell.com/pipermail/linux-poweredge/
2012-February/
045959.html
">discovered
2743 by Daniel De Marco in february
</a
>. Combined with my web scraping
2744 code for HP, Dell and IBM
2745 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Checking_server_hardware_support_status_for_Dell__HP_and_IBM_servers.html
">from
2746 2009</a
>, I got inspired and wrote
2747 <a href=
"https://views.scraperwiki.com/run/computer-hardware-support-status/
">a
2748 web service
</a
> based on Scraperwiki to make it easy to look up the
2749 support status and get a machine readable result back.
</p
>
2751 <p
>This is what it look like at the moment when asking for the JSON
2754 <blockquote
><pre
>
2755 % GET
<a href=
"https://views.scraperwiki.com/run/computer-hardware-support-status/?format=json
&vendor=Dell
&servicetag=
2v1xwn1
">https://views.scraperwiki.com/run/computer-hardware-support-status/?format=json
&vendor=Dell
&servicetag=
2v1xwn1
</a
>
2756 supportstatus({
"servicetag
":
"2v1xwn1
",
"warrantyend
":
"2013-
11-
24",
"shipped
":
"2010-
11-
24",
"scrapestamputc
":
"2012-
06-
06T20:
26:
56.965847",
"scrapedurl
":
"http://
143.166.84.118/services/assetservice.asmx?WSDL
",
"vendor
":
"Dell
",
"productid
":
""})
2758 </pre
></blockquote
>
2760 <p
>It currently support Dell and HP, and I am hoping for help to add
2761 support for other vendors. The python source is available on
2762 Scraperwiki and I welcome help with adding more features.
</p
>
2767 <title>SOAP based webservice from Dell to check server support status
</title>
2768 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/SOAP_based_webservice_from_Dell_to_check_server_support_status.html
</link>
2769 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/SOAP_based_webservice_from_Dell_to_check_server_support_status.html
</guid>
2770 <pubDate>Fri,
1 Jun
2012 15:
20:
00 +
0200</pubDate>
2771 <description><p
>A few years ago I wrote
2772 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Checking_server_hardware_support_status_for_Dell__HP_and_IBM_servers.html
">how
2773 to extract support status
</a
> for your Dell and HP servers. Recently
2774 I have learned from colleges here at the
2775 <a href=
"http://www.uio.no/
">University of Oslo
</a
> that Dell have
2776 made this even easier, by providing a SOAP based web service. Given
2777 the service tag, one can now query the Dell servers and get machine
2778 readable information about the support status. This perl code
2779 demonstrate how to do it:
</p
>
2781 <p
><pre
>
2786 my $GUID =
'11111111-
1111-
1111-
1111-
111111111111';
2787 my $App =
'test
';
2788 my $servicetag = $ARGV[
0] or die
"Please supply a servicetag. $!\n
";
2789 my ($deal, $latest, @dates);
2791 -
> uri(
'http://support.dell.com/WebServices/
')
2792 -
> on_action( sub { join
'', @_ } )
2793 -
> proxy(
'http://xserv.dell.com/services/assetservice.asmx
')
2795 my $a = $s-
>GetAssetInformation(
2796 SOAP::Data-
>name(
'guid
')-
>value($GUID)-
>type(
''),
2797 SOAP::Data-
>name(
'applicationName
')-
>value($App)-
>type(
''),
2798 SOAP::Data-
>name(
'serviceTags
')-
>value($servicetag)-
>type(
''),
2800 print Dumper($a -
> result) ;
2801 </pre
></p
>
2803 <p
>The output can look like this:
</p
>
2805 <p
><pre
>
2807 'Asset
' =
> {
2808 'Entitlements
' =
> {
2809 'EntitlementData
' =
> [
2811 'EntitlementType
' =
> 'Expired
',
2812 'EndDate
' =
> '2009-
07-
29T00:
00:
00',
2813 'Provider
' =
> '',
2814 'StartDate
' =
> '2006-
07-
29T00:
00:
00',
2815 'DaysLeft
' =
> '0'
2818 'EntitlementType
' =
> 'Expired
',
2819 'EndDate
' =
> '2009-
07-
29T00:
00:
00',
2820 'Provider
' =
> '',
2821 'StartDate
' =
> '2006-
07-
29T00:
00:
00',
2822 'DaysLeft
' =
> '0'
2825 'EntitlementType
' =
> 'Expired
',
2826 'EndDate
' =
> '2007-
07-
29T00:
00:
00',
2827 'Provider
' =
> '',
2828 'StartDate
' =
> '2006-
07-
29T00:
00:
00',
2829 'DaysLeft
' =
> '0'
2833 'AssetHeaderData
' =
> {
2834 'SystemModel
' =
> 'GX620
',
2835 'ServiceTag
' =
> '8DSGD2J
',
2836 'SystemShipDate
' =
> '2006-
07-
29T19:
00:
00-
05:
00',
2837 'Buid
' =
> '2323',
2838 'Region
' =
> 'Europe
',
2839 'SystemID
' =
> 'PLX_GX620
',
2840 'SystemType
' =
> 'OptiPlex
'
2844 </pre
></p
>
2846 <p
>I have not been able to find any documentation from Dell about this
2848 <a href=
"http://xserv.dell.com/services/assetservice.asmx?op=GetAssetInformation
">inline
2849 documentation
</a
>, and according to
2850 <a href=
"http://iboyd.net/index.php/
2012/
02/
14/updated-dell-warranty-information-script/
">one
2851 comment
</a
> it can have stability issues, but it is a lot better than
2852 scraping HTML pages. :)
</p
>
2854 <p
>Wonder if HP and other server vendors have a similar service. If
2855 you know of one, drop me an email. :)
</p
>
2860 <title>The cost of ODF and OOXML
</title>
2861 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_cost_of_ODF_and_OOXML.html
</link>
2862 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_cost_of_ODF_and_OOXML.html
</guid>
2863 <pubDate>Sat,
26 May
2012 18:
00:
00 +
0200</pubDate>
2864 <description><p
>I just come across a blog post from Glyn Moody reporting the
2865 claimed cost from Microsoft on requiring ODF to be used by the UK
2866 government. I just sent him an email to let him know that his
2867 assumption are most likely wrong. Sharing it here in case some of my
2868 blog readers have seem the same numbers float around in the UK.
</p
>
2870 <p
><blockquote
> <p
>Hi. I just noted your
2871 <a href=
"http://blogs.computerworlduk.com/open-enterprise/
2012/
04/does-microsoft-office-lock-in-cost-the-uk-government-
500-million/index.htm
">http://blogs.computerworlduk.com/open-enterprise/
2012/
04/does-microsoft-office-lock-in-cost-the-uk-government-
500-million/index.htm
</a
>
2874 <p
><blockquote
>"They
're all in Danish, not unreasonably, but even
2875 with the help of Google Translate I can
't find any figures about the
2876 savings of
"moving to a flexible two standard
" as claimed by the
2877 Microsoft email. But I assume it is backed up somewhere, so let
's take
2878 it, and the £
500 million figure for the UK, on trust.
"
2879 </blockquote
></p
>
2881 <p
>I can tell you that the Danish reports are inflated. I believe it is
2882 the same reports that were used in the Norwegian debate around
2007,
2883 and Gisle Hannemyr (a well known IT commentator in Norway) had a look
2884 at the content. In short, the reason it is claimed that using ODF
2885 will be so costly, is based on the assumption that this mean every
2886 existing document need to be converted from one of the MS Office
2887 formats to ODF, transferred to the receiver, and converted back from
2888 ODF to one of the MS Office formats, and that the conversion will cost
2889 10 minutes of work time for both the sender and the receiver. In
2890 reality the sender would have a tool capable of saving to ODF, and the
2891 receiver would have a tool capable of reading it, and the time spent
2892 would at most be a few seconds for saving and loading, not
20 minutes
2893 of wasted effort.
</p
>
2895 <p
>Microsoft claimed all these costs were saved by allowing people to
2896 transfer the original files from MS Office instead of spending
10
2897 minutes converting to ODF. :)
</p
>
2900 <a href=
"http://hannemyr.com/no/ms12_vl02.php
">http://hannemyr.com/no/ms12_vl02.php
</a
>
2902 <a href=
"http://hannemyr.com/no/ms12.php
">http://hannemyr.com/no/ms12.php
</a
>
2903 for background information. Norwegian only, sorry. :)
</p
>
2904 </blockquote
></p
>
2909 <title>OpenOffice.org fungerer da fint for blinde?
</title>
2910 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/OpenOffice_org_fungerer_da_fint_for_blinde_.html
</link>
2911 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/OpenOffice_org_fungerer_da_fint_for_blinde_.html
</guid>
2912 <pubDate>Mon,
21 May
2012 23:
20:
00 +
0200</pubDate>
2913 <description><p
>De siste dagene har høringsuttalelsene om DIFIs forslag til
2914 standardkatalog v3.1 blitt
2915 <a href=
"http://www.standard.difi.no/hoyring/hoyring-om-nye-anbefalte-it-standarder?tab=comments
">publisert
2916 på DIFIs nettside
</a
>, og jeg kunne der glede meg over at
2917 <a href=
"http://wiki.nuug.no/uttalelser/
201204-standardkatalog-v3.1
">NUUGs
</a
>
2918 uttalelse er kommet med. En uttalelse som overrasker og forvirrer meg
2920 <a href=
"http://www.standard.difi.no/filearchive/norges-blindeforbund.pdf
">den
2921 fra Norges Blindeforbund
</a
>, som
5 år etter at Klaus Knopper sammen
2922 med sin blinde kone blant annet
2923 <a href=
"http://www.nuug.no/aktiviteter/
20071211-accessibility/
">demonstrerte
2924 høyttalende OpenOffice.org på nynorsk for blinde
</a
> på et NUUG-møte.
</p
>
2926 <p
><a href=
"https://www.blindeforbundet.no/
">Norges Blindeforbund
</a
>
2927 skriver følgende, som for meg virker å være formulert på sviktende
2930 <p
><blockquote
>
2931 <p
>Bruk av fri programvare
2933 <p
>I FRIPROGSENTERET, RAPPORT
2009-
02: Universell utforming
2934 <a href=
"http://www.kunnskapsbazaren.no/filer/Friprogsenteret-Rapport-Universell_utforming.pdf
">http://www.kunnskapsbazaren.no/filer/Friprogsenteret-Rapport-Universell_utforming.pdf
</a
>
2935 sies det
"Det finnes i dag ikke mange fri programvare-rammeverk eller
2936 generelle løsninger som støtter tilgjengelighet eller som er
2937 universelt utformet.
"</p
>
2939 <p
>Til tross for at det gjennom prinsippene i fri programvare åpnes
2940 for større frihet til selv å påvirke programvareløsninger i retning av
2941 universell utforming viser praksis at virkeligheten er en annen.
2942 Mange av de mest alminnelige frie programvarepakkene mangler delvis
2943 eller fullstendig tilgjengelighet for mennesker med nedsatt
2944 syn. Eksempler på dette er OpenOffice og LibreOffice m.fl.
</p
>
2946 <p
>En annen utfordring ved bruk av fri programvare kan være manglende
2947 kundestøtte og muligheter til opplæring i bruk av løsningen. Svaksynte
2948 og blinde har et høyere behov for denne typen støtte enn andre brukere
2949 ettersom mange av dem har behov for tilleggsprogramvare som skal
2950 fungere sammen med den opprinnelige programvaren, og ettersom man ikke
2951 har de samme muligheter for overblikk over grensesnittet som en seende
2952 bruker. I tillegg til dette kommer de mer tilgjengelighetstekniske
2953 utfordringene som ofte må løses i samarbeid med
2954 programvareleverandør/produsent.
</p
>
2956 <p
>Fri programvare er ikke på samme måte underlagt lovgivning gjennom
2957 for eksempel diskriminerings og tilgjengelighetsloven ettersom det
2958 ikke alltid finnes en produsent/tilbyder av tjenesten eller produktet.
</p
>
2960 <p
>Norges Blindeforbund krever at universell utforming og
2961 brukskvalitet tas med som viktige hensyn i utredninger som ligger til
2962 grunn for valg av standarder som primært leder brukeren mot fri
2963 programvare. Et eksempel på dette er bruk av dokumentformatet ODF som
2964 leder brukeren i retning av OpenOffice, som er helt eller delvis
2965 utilgjengelig for svaksynte og blinde – noe avhengig av plattform og
2966 hjelpemiddelprogramvare.
</p
>
2968 </blockquote
></p
>
2970 <p
>Jeg håper noen involvert i OpenOffice.org og/eller LibreOffice tar
2971 kontakt med Norges Blindeforbund og oppklarer det som for meg virker å
2972 være en misforståelse, i og med at OpenOffice.org så vidt jeg vet
2973 fungerer fint også for blinde.
</p
>
2975 <p
>Jeg ble minnet på problemstillingen da jeg leste Slashdot-saken om
2976 "<a href=
"http://linux.slashdot.org/story/
12/
05/
21/
1417221/the-state-of-linux-accessibility
">The
2977 State of Linux Accessibility
</a
>", som også hevder at Linux fungerer
2978 utmerket for blinde.
</p
>
2983 <title>Dør Unix, eller lever den videre som Linux?
</title>
2984 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/D_r_Unix__eller_lever_den_videre_som_Linux_.html
</link>
2985 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/D_r_Unix__eller_lever_den_videre_som_Linux_.html
</guid>
2986 <pubDate>Tue,
15 May
2012 10:
20:
00 +
0200</pubDate>
2987 <description><p
>Peter Hidas fra Gartner melder i Computerworld at
2988 <a href=
"http://www.idg.no/computerworld/article245011.ece
">Unix
2989 nedkjempes av Linux og Windows
</a
>. For meg er påstanden meningsløs,
2990 da Linux er en variant av Unix, og hele diskusjonen om Linux er Unix
2991 eller ikke er utdatert og uinteressant. Jeg ser at Helge Skrivervik
2992 deler mitt syn på saken i sin kommentar fra i går om at
2993 "<a href=
"http://www.mymayday.com/blogs/
2012/unix-linux
">Unix vs. Linux
2994 = uinteressant
"</a
>.
</p
>
2996 <p
>I
<a href=
"http://www.nuug.no/
">NUUG
</a
>-sammenheng møter jeg av og
2997 til folk som tror NUUG er for avdankede folk som driver med den samme
2998 Unix-varianten som Peter Hidas skriver om i sin kommentar, og dermed
2999 er en foreningen for avdankede teknologer interessert i døende
3000 teknologi. Intet kunne være lengre fra sannheten.
</p
>
3002 <p
>NUUG er en forening for oss som har sans for fri programvare, åpne
3003 standarder og Unix-lignende operativsystemer, som Ubuntu, FreeBSD,
3004 Debian, Mint, Gentoo, Android, Gnome, KDE, LXDE, Firefox, LibreOffice,
3005 ODF, HTML, C++, ECMA-Script, etc. Kort sagt der nyskapning skjer på
3006 IT-fronten i dag. Det innebærer selvfølgelig også de som er
3007 interessert i de
"gamle
" Unix-ene som Solaris og HP-UX, men de er bare
3008 et lite mindretall blant NUUGs medlemmer. De aller fleste medlemmene
3009 har i dag fokus på Linux.
</p
>
3014 <title>NUUGs leverer høringsuttalelse om v3.1 av statens referansekatalog
</title>
3015 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_leverer_h_ringsuttalelse_om_v3_1_av_statens_referansekatalog.html
</link>
3016 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_leverer_h_ringsuttalelse_om_v3_1_av_statens_referansekatalog.html
</guid>
3017 <pubDate>Fri,
27 Apr
2012 15:
30:
00 +
0200</pubDate>
3018 <description><p
>NUUG-styremedlem Hans-Petter Fjeld
3019 <a href=
"https://plus.google.com/u/
0/
110394259537201279374/posts/AGzRmAuFdW1
">meldte
3020 nettopp
</a
> at han har sendt inn
<a href=
"http://www.nuug.no/
">NUUG
</a
>s
3021 høringsuttalelse angående Difi sin standardkatalog v3.1. Jeg er veldig
3022 glad for at så mange bidro og sikret at vår stemme blir hørt i denne
3023 høringen. Anbefaler alle å lese våre
3024 <a href=
"http://wiki.nuug.no/uttalelser/
201204-standardkatalog-v3.1
">to
3025 sider med innspill
</a
>.
</p
>
3030 <title>Holder de ord og NUUG lanserer testtjeneste med stortingsinformasjon
</title>
3031 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Holder_de_ord_og_NUUG_lanserer_testtjeneste_med_stortingsinformasjon.html
</link>
3032 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Holder_de_ord_og_NUUG_lanserer_testtjeneste_med_stortingsinformasjon.html
</guid>
3033 <pubDate>Sun,
22 Apr
2012 15:
45:
00 +
0200</pubDate>
3034 <description><p
>I
3035 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_har_mine_representanter_stemt_i_Storinget_.html
">januar
3036 i fjor
</a
> startet vi i NUUG arbeid med å gjøre informasjon om hvem
3037 som har stemt hva på
<a href=
"http://www.stortinget.no/
">Stortinget
</a
>
3038 enklere tilgjengelig. I løpet av få måneder fant vi sammen med
3039 organisasjonen
<a href=
"http://www.holderdeord.no/
">Holder de ord
</a
>
3040 som arbeidet mot et lignende mål.
</p
>
3042 <p
>Siden den gang har vi fått tak i maskinelt lesbart informasjon om
3043 hvem som stemte hva mellom
1990 og våren
2010, og tilgang til
3044 stortingets nye datatjeneste som har informasjon fra høsten
2011 til i
3045 dag. Det gjenstår litt arbeid med det første datasettet, men
3046 datasettet fra høsten
2011 er klart til bruk. Begge datasettene er
3047 tilgjengelig
<a href=
"https://gitorious.org/nuug/folketingparser
">via
3048 git
</a
>.
</p
>
3051 <a href=
"http://www.goopen.no/holder-de-ord-datadrevet-oppfolging-av-politiske-lofter/
">Go Open
</a
> i morgen lanserer
3052 NUUG sammen med Holder de ord
<a href=
"http://beta.holderdeord.no/
">en
3053 test-tjeneste
</a
> som viser hva som er og blir behandlet på Stortinget og
3054 hvem som har stemt hva siden oktober i fjor. Du får herved mulighet
3055 til å ta en sniktitt.
</p
>
3060 <title>RAND terms - non-reasonable and discriminatory
</title>
3061 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/RAND_terms___non_reasonable_and_discriminatory.html
</link>
3062 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/RAND_terms___non_reasonable_and_discriminatory.html
</guid>
3063 <pubDate>Thu,
19 Apr
2012 22:
20:
00 +
0200</pubDate>
3064 <description><p
>Here in Norway, the
3065 <a href=
"http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad.html?id=
339"> Ministry of
3066 Government Administration, Reform and Church Affairs
</a
> is behind
3067 a
<a href=
"http://standard.difi.no/forvaltningsstandarder
">directory of
3068 standards
</a
> that are recommended or mandatory for use by the
3069 government. When the directory was created, the people behind it made
3070 an effort to ensure that everyone would be able to implement the
3071 standards and compete on equal terms to supply software and solutions
3072 to the government. Free software and non-free software could compete
3073 on the same level.
</p
>
3075 <p
>But recently, some standards with RAND
3076 (
<a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/Reasonable_and_non-discriminatory_licensing
">Reasonable
3077 And Non-Discriminatory
</a
>) terms have made their way into the
3078 directory. And while this might not sound too bad, the fact is that
3079 standard specifications with RAND terms often block free software from
3080 implementing them. The reasonable part of RAND mean that the cost per
3081 user/unit is low,and the non-discriminatory part mean that everyone
3082 willing to pay will get a license. Both sound great in theory. In
3083 practice, to get such license one need to be able to count users, and
3084 be able to pay a small amount of money per unit or user. By
3085 definition, users of free software do not need to register their use.
3086 So counting users or units is not possible for free software projects.
3087 And given that people will use the software without handing any money
3088 to the author, it is not really economically possible for a free
3089 software author to pay a small amount of money to license the rights
3090 to implement a standard when the income available is zero. The result
3091 in these situations is that free software are locked out from
3092 implementing standards with RAND terms.
</p
>
3094 <p
>Because of this, when I see someone claiming the terms of a
3095 standard is reasonable and non-discriminatory, all I can think of is
3096 how this really is non-reasonable and discriminatory. Because free
3097 software developers are working in a global market, it does not really
3098 help to know that software patents are not supposed to be enforceable
3099 in Norway. The patent regimes in other countries affect us even here.
3100 I really hope the people behind the standard directory will pay more
3101 attention to these issues in the future.
</p
>
3103 <p
>You can find more on the issues with RAND, FRAND and RAND-Z terms
3105 (
<a href=
"http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/
2010/
11/rand-not-so-reasonable/
">RAND:
3106 Not So Reasonable?
</a
>).
</p
>
3108 <p
>Update
2012-
04-
21: Just came across a
3109 <a href=
"http://blogs.computerworlduk.com/open-enterprise/
2012/
04/of-microsoft-netscape-patents-and-open-standards/index.htm
">blog
3110 post from Glyn Moody
</a
> over at Computer World UK warning about the
3111 same issue, and urging people to speak out to the UK government. I
3112 can only urge Norwegian users to do the same for
3113 <a href=
"http://www.standard.difi.no/hoyring/hoyring-om-nye-anbefalte-it-standarder
">the
3114 hearing taking place at the moment
</a
> (respond before
2012-
04-
27).
3115 It proposes to require video conferencing standards including
3116 specifications with RAND terms.
</p
>
3121 <title>Jeg skal på konferansen Go Open
2012</title>
3122 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_skal_p__konferansen_Go_Open_2012.html
</link>
3123 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_skal_p__konferansen_Go_Open_2012.html
</guid>
3124 <pubDate>Fri,
13 Apr
2012 11:
30:
00 +
0200</pubDate>
3125 <description><p
>Jeg har tenkt meg på konferansen
<a href=
"http://www.goopen.no/
">Go
3126 Open
2012</a
> i Oslo
23. april.
3127 <a href=
"http://www.nuug.no/
">Medlemsforeningen NUUG
</a
> deler ut
3128 <a href=
"http://www.nuug.no/prisen/
">prisen for fremme av fri
3129 programvare i Norge
</a
> der i år. Kommer du?
</p
>
3134 <title>NUUG-presentasjon: Skolelinux - ferdig oppsatt skolenettløsning
</title>
3135 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUG_presentasjon__Skolelinux___ferdig_oppsatt_skolenettl_sning.html
</link>
3136 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUG_presentasjon__Skolelinux___ferdig_oppsatt_skolenettl_sning.html
</guid>
3137 <pubDate>Tue,
13 Mar
2012 23:
55:
00 +
0100</pubDate>
3138 <description><p
>I dag presenterte jeg ny versjon av Skolelinux for NUUGs medlemmer.
3139 <a href=
"http://www.hungry.com/~pere/mypapers/
20120313-skolelinux-squeeze.html
">Lysark
</a
>
3140 er tilgjengelige allerede og
3141 <a href=
"http://www.nuug.no/aktiviteter/
20120313-skolelinux/
">video-opptak
</a
>
3142 kommer så snart videogruppa til NUUG får publisert den. Jeg kom på
3143 endel punkter om nye ting i Squeeze-utgaven under veis som jeg burde
3144 hatt med, og har sikkert skrevet noe tull på lysarkene som jeg ennå
3145 ikke har oppdaget. Denne presentasjonen ble smurt ihop på veldig kort
3146 tid, og jeg rakk ikke finpusse den. Håper den kan være lærerik
3152 <title>Et bilde på problemet med programvarepatenter
</title>
3153 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Et_bilde_p__problemet_med_programvarepatenter.html
</link>
3154 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Et_bilde_p__problemet_med_programvarepatenter.html
</guid>
3155 <pubDate>Sat,
6 Aug
2011 21:
45:
00 +
0200</pubDate>
3156 <description><p
>Via
3157 <a href=
"http://www.huffingtonpost.com/
2011/
08/
04/patent-reform-congress_n_906278.html
">en
3158 artikkel i Huffington Post om patentreform i USA
</a
> fikk jeg et
3159 interessant bilde på problemet med programvarepatenter. Problemet er
3160 at staten deler ut usynlige
"eiendommer
" med uklare eiendomsgrenser,
3161 som gjør det umulig å vite om en er på annen manns grunn hvis en ikke
3162 har kjennskap til at
"eiendommen
" finnes, og selv når en vet om den
3163 usynlige
"eiendommen
" er det umulig å vite på hvilken side av grensen
3164 en befinner seg.
</p
>
3166 <p
>Hvis du er interessert i problemområdet programvarepatenter, så har
3168 <a href=
"http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/patent
">epostliste om
3169 temaet
</a
>. Alle er hjertelig velkomne som abonnenter.
</p
>
3174 <title>Voteringsdata fra stortinget på plass, mye igjen
</title>
3175 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Voteringsdata_fra_stortinget_p__plass__mye_igjen.html
</link>
3176 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Voteringsdata_fra_stortinget_p__plass__mye_igjen.html
</guid>
3177 <pubDate>Thu,
21 Jul
2011 12:
10:
00 +
0200</pubDate>
3178 <description><p
>Arbeidet med et nettsted som viser frem hva hver enkelt av våre
3179 folkevalgte har stemt går sakte fremover. Det har gått to måneder
3181 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_stemte_hva_p__Stortinget_.html
">jeg
3182 skrev om prosjektet
</a
>. Siden sist har vi fått kontakt med
3183 organisasjonen
<a href=
"http://www.holderdeord.no
">Holder De Ord
</a
>
3184 som holder på med et lignende prosjekt, samt fått tilgang til endel
3185 voteringsinformasjon fra Stortinget.
</p
>
3187 <p
>Har fått tilgang til to datasett fra Stortinget. Det ene er en CD
3188 med voteringsdetaljer mellom
1990 og
2009, det andre er tilgang til
3189 stortingets kommende data-API der en kan hente ut informasjon om
3190 representanter, saker og voteringer. Jeg har ikke rukket se nok på
3191 noen av dem til å laste dem inn i min prototype, men jeg håper begge
3192 datasettene kan brukes.
</p
>
3194 <p
>Det første datasettet er kopiert og publisert
3195 <a href=
"http://www.nuug.no/pub/stortingsinnsyn/
">på NUUGs
3196 filtjener
</a
>, og består av to filer pr. votering. En fil med
3197 tidspunkt og hver enkelt stemme, og en annen med hvem som stemte og
3198 hvilket parti og fylke de representerte. Tegnsettet er så vidt jeg
3199 kan se Codepage
865, og jeg håper det er enkelt å koble sammen person
3200 og stemme. Har ikke rukket forsøke dette ennå. Jeg tror en god
3201 strategi her er å parse råfilene fra Stortinget og sammenstille dem
3202 med databasen over representanter, og ved hjelp av denne koble de
3203 unike ID-ene til representantene med hver enkelt stemme og publisere
3204 resultatet i XML-format. Antar det er en par dagers programmering,
3205 men har ikke funnet tid til det.
</p
>
3207 <p
>Hvis du vil bidra, ta kontakt med meg på IRC (#nuug på
3208 irc.freenode.net) eller bli med på epostlisten
3209 <a href=
"http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/aktive
">aktive@nuug
</a
>.
3210 Det trengs både manne-timer for skraping og finansiering av
3211 utviklingstimer for å en norsk portal på plass.
</p
>
3216 <title>Hvem stemte hva på Stortinget?
</title>
3217 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_stemte_hva_p__Stortinget_.html
</link>
3218 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_stemte_hva_p__Stortinget_.html
</guid>
3219 <pubDate>Fri,
20 May
2011 21:
20:
00 +
0200</pubDate>
3220 <description><p
>To britiske tjenester som jeg har veldig stor sans for er
3221 <a href=
"http://www.theyworkforyou.com/
">TheyWorkForYou
</a
> og
3222 <a href=
"http://www.publicwhip.org.uk/
">Public Whip
</a
>, som gir enkel
3223 og tilgjengelig oppdatering om hva som skjer i de britiske
3224 parlamentene. Jeg har lenge hatt lyst på noe slikt for det norske
3225 Stortinget, for å synliggjøre og ansvarliggjøre hver enkelt
3226 stortingsrepresentant. Voteringen over datalagringsdirektivet
3227 forsterket motivasjonen min tilstrekkelig til at jeg når har gått
3228 igang med å få dette på plass, og noen flere har meldt seg på.
3229 Utgangspunktet er å lage det som et NUUG-prosjekt på samme måte som
3230 med FiksGataMi.
</p
>
3232 <p
>TheyWorkForYou gir en tilgang til informasjon om hver enkelt
3233 representant, og lar en f.eks. abonnere via epost på alt en
3234 representant har sagt i stortinget. En kan også abonnere via epost på
3235 alle som har nevnt ord en er interessert i. Public Whip lar en ser
3236 hva enkeltrepresentanter har stemt i voteringer i parlamentene, lar en
3237 se hvordan representantene forholder seg til relaterte voteringer, og
3238 kan se hvem som er utbrytere og hvilke voteringer som er spesielt
3239 kontroversielle (mange utbrytere).
</p
>
3241 <p
>Hovedutfordringen nå er å få tilgang til nødvendig informasjon på
3242 strukturert og maskinlesbart format. Bak de to britiske tjenestene er
3244 <a href=
"http://ukparse.kforge.net/parlparse/
">Parlament Parser
</a
>, og
3245 det trengs en tilsvarende tjeneste for Stortinget som kan hente ut
3246 referater og informasjon om representanter og saker som er behandlet.
3247 På Stortingets nettsted mangler det informasjon om hvem som har stemt
3248 hva, så den informasjonen må en be eksplisitt om fra Stortinget. Jeg
3249 er i dialog med Stortingets informasjonsseksjon og håper de vil
3250 begynne å publisere denne informasjon på sikt. En annen kilde til
3251 relevant informasjon er
3252 <a href=
"http://www.nsd.uib.no/polsys/
">PolSys-databasen
</a
> til Norsk
3253 samfunnsvitenskapelig datatjeneste AS, men bruksvilkårene de har valgt
3254 på sine data umuliggjør at enhver kan bruke informasjonen om
3255 stortinget til hva som helst og det er et mål for meg at alle skal
3256 kunne gjøre hva som helst med datasettene når jeg lager tjenesten.
</p
>
3259 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/stortingsinnsyn/prototype.cgi
">demonstrasjon
3260 av konseptet
</a
> er nå tilgjengelig med de voteringsdata jeg har fått
3261 tak i så langt. Jeg regner med å kaste den koden når mer data er på
3262 plass, og heller basere tjenesten på lignende prosjekter som de to
3263 forannevnte, eller den polske
3264 <a href=
"http://sejmometr.pl/
">Sejmometr
</a
>.
</p
>
3266 <p
>Hvis du vil bidra, ta kontakt med meg på IRC (#nuug på
3267 irc.freenode.net) eller bli med på epostlisten
3268 <a href=
"http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/aktive
">aktive@nuug
</a
>.
3269 Det trengs både manne-timer for skraping og finansiering av
3270 utviklingstimer for å tilpasse eksisterende portal til norsk.
</p
>
3275 <title>The video format most supported in web browsers?
</title>
3276 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_video_format_most_supported_in_web_browsers_.html
</link>
3277 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_video_format_most_supported_in_web_browsers_.html
</guid>
3278 <pubDate>Sun,
16 Jan
2011 00:
20:
00 +
0100</pubDate>
3279 <description><p
>The video format struggle on the web continues, and the three
3280 contenders seem to be Ogg Theora, H
.264 and WebM. Most video sites
3281 seem to use H
.264, while others use Ogg Theora. Interestingly enough,
3282 the comments I see give me the feeling that a lot of people believe
3283 H
.264 is the most supported video format in browsers, but according to
3284 the Wikipedia article on
3285 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/HTML5_video
">HTML5 video
</a
>,
3286 this is not true. Check out the nice table of supprted formats in
3287 different browsers there. The format supported by most browsers is
3288 Ogg Theora, supported by released versions of Mozilla Firefox, Google
3289 Chrome, Chromium, Opera, Konqueror, Epiphany, Origyn Web Browser and
3290 BOLT browser, while not supported by Internet Explorer nor Safari.
3291 The runner up is WebM supported by released versions of Google Chrome
3292 Chromium Opera and Origyn Web Browser, and test versions of Mozilla
3293 Firefox. H
.264 is supported by released versions of Safari, Origyn
3294 Web Browser and BOLT browser, and the test version of Internet
3295 Explorer. Those wanting Ogg Theora support in Internet Explorer and
3296 Safari can install plugins to get it.
</p
>
3298 <p
>To me, the simple conclusion from this is that to reach most users
3299 without any extra software installed, one uses Ogg Theora with the
3300 HTML5 video tag. Of course to reach all those without a browser
3301 handling HTML5, one need fallback mechanisms. In
3302 <a href=
"http://www.nuug.no/
">NUUG
</a
>, we provide first fallback to a
3303 plugin capable of playing MPEG1 video, and those without such support
3304 we have a second fallback to the Cortado java applet playing Ogg
3305 Theora. This seem to work quite well, as can be seen in an
<a
3306 href=
"http://www.nuug.no/aktiviteter/
20110111-semantic-web/
">example
3307 from last week
</a
>.
</p
>
3309 <p
>The reason Ogg Theora is the most supported format, and H
.264 is
3310 the least supported is simple. Implementing and using H
.264
3311 require royalty payment to MPEG-LA, and the terms of use from MPEG-LA
3312 are incompatible with free software licensing. If you believed H
.264
3313 was without royalties and license terms, check out
3314 "<a href=
"http://webmink.com/essays/h-
264/
">H
.264 – Not The Kind Of
3315 Free That Matters
</a
>" by Simon Phipps.
</p
>
3317 <p
>A incomplete list of sites providing video in Ogg Theora is
3319 <a href=
"http://wiki.xiph.org/index.php/List_of_Theora_videos
">the
3320 Xiph.org wiki
</a
>, if you want to have a look. I
'm not aware of a
3321 similar list for WebM nor H
.264.
</p
>
3323 <p
>Update
2011-
01-
16 09:
40: A question from Tollef on IRC made me
3324 realise that I failed to make it clear enough this text is about the
3325 &lt;video
&gt; tag support in browsers and not the video support
3326 provided by external plugins like the Flash plugins.
</p
>
3331 <title>Hva har mine representanter stemt i Storinget?
</title>
3332 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_har_mine_representanter_stemt_i_Storinget_.html
</link>
3333 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_har_mine_representanter_stemt_i_Storinget_.html
</guid>
3334 <pubDate>Tue,
11 Jan
2011 14:
25:
00 +
0100</pubDate>
3335 <description><p
>I England har
<a href=
"http://www.mysociety.org/
">MySociety
</a
>
3336 laget en genial tjeneste for å holde øye med parlamentet. Tjenesten
3337 <a href=
"http://www.theyworkforyou.com/
">They Work For You
</a
> lar
3338 borgerne få direkte og sanntidsoppdatert innsyn i sine representanters
3339 gjøren og laden i parlamentet. En kan kan få kopi av det en gitt
3340 representant har sagt på talerstolen, og få vite hva hver enkelt
3341 representant har stemt i hver enkelt sak som er tatt opp. Jeg skulle
3342 gjerne hatt en slik tjeneste for Stortinget i Norge.
</p
>
3344 <p
>Endel
<a href=
"http://www.nsd.uib.no/polsys/storting/
">statistikk
3345 over representantenes stemmegivning
</a
> er tilgjengelig fra Norsk
3346 sammfunnsvitenskaplig datatjeneste, men ingenting av dette er
3347 detaljert nok til at en han holde hver enkelt stortingsrepresentant
3348 ansvarlig.
</p
>
3350 <p
>For å få en idé om det finnes en datakilde fra Stortinget som kan
3351 brukes til å få oversikt over hvordan hver enkelt representant har
3352 stemt, sendte jeg et spørsmål til Stortinget:
</p
>
3354 <p
><blockquote
><pre
>
3355 Fra: Petter Reinholdtsen
3356 Sendt:
11. januar
2011 10:
42
3357 Til: info (at) stortinget.no
3358 Emne: Hvem stemte hva i de ulike sakene?
3360 Hei. Er det informasjon tilgjengelig på web om hvilke
3361 stortingsrepresentanter som stemte hva i sakene som er til votering i
3367 </pre
></blockquote
></p
>
3369 <p
>Svaret kom noen timer senere:
</p
>
3371 <p
><blockquote
><pre
>
3372 From: Postmottak Informasjonshjornet
3373 To: Petter Reinholdtsen
3374 Subject: RE: Hvem stemte hva i de ulike sakene?
3375 Date: Tue,
11 Jan
2011 12:
46:
25 +
0000
3378 Takk for henvendelsen.
3380 Sommeren
2010 fikk vi nytt voteringsanlegg i stortingssalen som
3381 muliggjør publisering av voteringsresultat på nett. dette er et
3382 pågående prosjekt
1. halvår
2011. Kan ikke si nøyaktig når det er i
3384 <a href=
"http://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/Nytt-konferanseanlegg-i-stortingssalen/
">http://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/Nytt-konferanseanlegg-i-stortingssalen/
</a
>
3386 Foreløpig må du finne voteringsresultatet i referatet etter at saken
3387 har vært behandlet i Stortinget.
3389 Ønsker du å vite hvem som stemte hva i en bestemt sak,(og hvem som
3390 ikke var til stede), kan du kontakte oss og vi kan sende deg en
3394 Elin B. Relander Tømte
3395 Stortingets Informasjonsseksjon
3400 </pre
></blockquote
></p
>
3402 <p
>Det ser dermed ut at det i fjor ble mulig å hente ut informasjonen
3403 fra Stortinget, men at Stortinget ikke legger denne informasjonen ut
3404 på web ennå. En liten brikke er dermed på plass, men mye
3405 gjenstår. Kanskje jeg får tid til å se på en norsk utgave etter
3406 at vi i NUUG har fått operativ en norsk utgave av
3407 <a href=
"http://www.fixmystreet.com/
">FixMyStreet
</a
>.
</p
>
3412 <title>Debian Edu development gathering and General Assembly for FRiSK
</title>
3413 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_development_gathering_and_General_Assembly_for_FRiSK.html
</link>
3414 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_development_gathering_and_General_Assembly_for_FRiSK.html
</guid>
3415 <pubDate>Mon,
29 Nov
2010 18:
40:
00 +
0100</pubDate>
3416 <description><p
>On friday, the first Debian Edu / Skolelinux
3417 <a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/Gathering/
2010-
12-
03-
05-Oslo
">development
3418 gathering
</a
> in a long time take place here in Oslo, Norway. I
3419 really look forward to seeing all the good people working on the
3420 Squeeze release. The gathering is open for everyone interested in
3421 learning more about Debian Edu / Skolelinux.
</p
>
3423 <p
>On Saturday, the Norwegian member organization taking care of
3424 organizing these development gatherings, Fri Programvare i Skolen,
3426 <a href=
"http://friprogramvareiskolen.no/Genfors/
2010">General Assembly
3427 for
2010</a
>. Membership is open for all, and currently there are
388
3428 people registered as members. Last year
32 members cast their vote in
3429 the memberdb based election system. I hope more people find time to
3430 vote this year.
</p
>
3435 <title>Gnash buildbot slave and Debian kfreebsd
</title>
3436 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gnash_buildbot_slave_and_Debian_kfreebsd.html
</link>
3437 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gnash_buildbot_slave_and_Debian_kfreebsd.html
</guid>
3438 <pubDate>Sat,
20 Nov
2010 07:
20:
00 +
0100</pubDate>
3439 <description><p
>Answering
3440 <a href=
"http://www.listware.net/
201011/gnash-dev/
67431-gnash-dev-buildbot-looking-for-slaves.html
">the
3441 call from the Gnash project
</a
> for
3442 <a href=
"http://www.gnashdev.org:
8010">buildbot
</a
> slaves to test the
3443 current source, I have set up a virtual KVM machine on the Debian
3444 Edu/Skolelinux virtualization host to test the git source on
3445 Debian/Squeeze. I hope this can help the developers in getting new
3446 releases out more often.
</p
>
3448 <p
>As the developers want less main-stream build platforms tested to,
3449 I have considered setting up a
<a
3450 href=
"http://www.debian.org/ports/kfreebsd-gnu/
">Debian/kfreebsd
</a
>
3451 machine as well. I have also considered using the kfreebsd
3452 architecture in Debian as a file server in NUUG to get access to the
5
3453 TB zfs volume we currently use to store DV video. Because of this, I
3454 finally got around to do a test installation of Debian/Squeeze with
3455 kfreebsd. Installation went fairly smooth, thought I noticed some
3456 visual glitches in the cdebconf dialogs (black cursor left on the
3457 screen at random locations). Have not gotten very far with the
3458 testing. Noticed cfdisk did not work, but fdisk did so it was not a
3459 fatal problem. Have to spend some more time on it to see if it is
3460 useful as a file server for NUUG. Will try to find time to set up a
3461 gnash buildbot slave on the Debian Edu/Skolelinux this weekend.
</p
>
3466 <title>Gjendikte sangen
"Copying Is Not Theft
" på Norsk?
</title>
3467 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gjendikte_sangen__Copying_Is_Not_Theft__p__Norsk_.html
</link>
3468 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gjendikte_sangen__Copying_Is_Not_Theft__p__Norsk_.html
</guid>
3469 <pubDate>Wed,
10 Nov
2010 14:
40:
00 +
0100</pubDate>
3470 <description><p
>En genial liten sang om kopiering og tyveri er
3471 <a href=
"http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft
">Copying Is
3472 Not Theft
</a
> av Nina Paley. Den vil jeg at
3473 <a href=
"http://www.nuug.no/
">NUUG
</a
> skal sende på
3474 <a href=
"http://www.frikanalen.no/
">Frikanalen
</a
>, men først må vi
3475 fikse norske undertekster eller dubbing. Og i og med at det er en
3476 sang, tror jeg den kanskje bør gjendiktes.
3478 Selve teksten finner en på bloggen til
3479 <a href=
"http://blog.ninapaley.com/
2009/
12/
15/minute-meme-
1-copying-is-not-theft/
">tekstforfatteren
</a
> og den ser slik ut:
3481 <p
><blockquote
>
3482 <p
>Copying is not theft.
3483 <br
>Stealing a thing leaves one less left
3484 <br
>Copying it makes one thing more;
3485 <br
>that
's what copying
's for.
</p
>
3487 <p
>Copying is not theft.
3488 <br
>If I copy yours you have it too
3489 <br
>One for me and one for you
3490 <br
>That
's what copies can do
</p
>
3492 <p
>If I steal your bicycle
3493 <br
>you have to take the bus,
3494 <br
>but if I just copy it
3495 <br
>there
's one for each of us!
</p
>
3497 <p
>Making more of a thing,
3498 <br
>that is what we call
"copying
"
3499 <br
>Sharing ideas with everyone
3500 <br
>That
's why copying
3502 <br
>FUN!
</p
>
3503 </blockquote
></p
>
3505 <p
>Her er et naivt forsøk på oversettelse, uten noe forsøk på
3506 gjendiktning eller få det til å flyte sammen med melodien.
</p
>
3508 <p
><blockquote
>
3509 <p
>Kopiering er ikke tyveri.
3510 <br
>Stjeler du en ting er det en mindre igjen
3511 <br
>Kopier den og det er ting til.
3512 <br
>det er derfor vi har kopiering.
</p
>
3514 <p
>Kopiering er ikke tyveri.
3515 <br
>Hvis jeg kopierer din så har du den fortsatt
3516 <br
>En for meg og en for deg.
3517 <br
>Det er det kopier gir oss
</p
>
3519 <p
>Hvis jeg stjeler sykkelen din
3520 <br
>så må du ta bussen,
3521 <br
>men hvis jeg bare kopierer den,
3522 <br
>så får vi hver vår!
</p
>
3524 <p
>Lage mer av en ting,
3525 <br
>det er det vi kaller
"kopiering
".
3526 <br
>Deler ideer med enhver
3527 <br
>Det er derfor kopiering
3529 <br
>MORSOMT!
</p
>
3530 </blockquote
></p
>
3532 <p
>Hvis du har forslag til bedre oversettelse eller lyst til å bidra
3533 til å få denne sangen over i norsk språkdrakt, ta kontakt med video
3534 (at) nuug.no.
</p
>
3539 <title>Making room on the Debian Edu/Sqeeze DVD
</title>
3540 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Making_room_on_the_Debian_Edu_Sqeeze_DVD.html
</link>
3541 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Making_room_on_the_Debian_Edu_Sqeeze_DVD.html
</guid>
3542 <pubDate>Sun,
7 Nov
2010 11:
45:
00 +
0100</pubDate>
3543 <description><p
>Prioritising packages for the Debian Edu /
3544 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
> DVD, which is
3545 supposed provide a school with all the services and user applications
3546 needed on the pupils computer network has always been hard. Even
3547 schools without Internet connections should be able to get Debian Edu
3548 working using this DVD.
</p
>
3550 <p
>The job became a lot harder when apt and aptitude started
3551 installing recommended packages by default. We want the same set of
3552 packages to be installed when using the DVD and the netinst CD, and
3553 that means all recommended packages need to be on the DVD. I created
3554 a patch for debian-cd in
<a href=
"http://bugs.debian.org/
601203">BTS
3555 report #
601203</a
> to do this, and since this change was applied to
3556 the Debian Edu DVD build, we have been seriously short on space.
</p
>
3558 <p
>A few days ago we decided to drop blender, wxmaxima and kicad from
3559 the default installation to save space on the DVD, believing that
3560 those needing these applications are few and can get them from the
3561 Debian archive.
</p
>
3563 <p
>Yesterday, I had a look what source packages to see which packages
3564 were using most space. A few large packages are well know;
3565 openoffice.org, openclipart and fluid-soundfont. But I also
3566 discovered that lilypond used
106 MiB and fglrx-driver used
53 MiB.
3567 The lilypond package is pulled in as a dependency for rosegarden, and
3568 when looking a bit closer I discovered that
99 MiB of the
106 MiB were
3569 the documentation package, which is recommended by the binary package.
3570 I decided to drop this documentation package from our DVD, as most of
3571 our users will use the GUI front-ends and do not need the lilypond
3572 documentation. Similarly, I dropped the non-free fglrx-driver package
3573 which might be installed by d-i when its hardware is detected, as the
3574 free X driver should work.
</p
>
3576 <p
>With this change, we finally got space for the LXDE and Gnome
3577 desktop packages as well as the language specific packages making the
3578 DVD more useful again.
</p
>
3583 <title>Pledge for funding to the Gnash project to get AVM2 support
</title>
3584 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Pledge_for_funding_to_the_Gnash_project_to_get_AVM2_support.html
</link>
3585 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Pledge_for_funding_to_the_Gnash_project_to_get_AVM2_support.html
</guid>
3586 <pubDate>Tue,
19 Oct
2010 14:
45:
00 +
0200</pubDate>
3587 <description><p
><a href=
"http://www.getgnash.org/
">The Gnash project
</a
> is the
3588 most promising solution for a Free Software Flash implementation. It
3589 has done great so far, but there is still far to go, and recently its
3590 funding has dried up. I believe AVM2 support in Gnash is vital to the
3591 continued progress of the project, as more and more sites show up with
3592 AVM2 flash files.
</p
>
3594 <p
>To try to get funding for developing such support, I have started
3595 <a href=
"http://www.pledgebank.com/gnash-avm2
">a pledge
</a
> with the
3596 following text:
</P
>
3598 <p
><blockquote
>
3600 <p
>"I will pay
100$ to the Gnash project to develop AVM2 support but
3601 only if
10 other people will do the same.
"</p
>
3603 <p
>- Petter Reinholdtsen, free software developer
</p
>
3605 <p
>Deadline to sign up by:
24th December
2010</p
>
3607 <p
>The Gnash project need to get support for the new Flash file
3608 format AVM2 to work with a lot of sites using Flash on the
3609 web. Gnash already work with a lot of Flash sites using the old AVM1
3610 format, but more and more sites are using the AVM2 format these
3611 days. The project web page is available from
3612 http://www.getgnash.org/ . Gnash is a free software implementation
3613 of Adobe Flash, allowing those of us that do not accept the terms of
3614 the Adobe Flash license to get access to Flash sites.
</p
>
3616 <p
>The project need funding to get developers to put aside enough
3617 time to develop the AVM2 support, and this pledge is my way to try
3618 to get this to happen.
</p
>
3620 <p
>The project accept donations via the OpenMediaNow foundation,
3621 <a href=
"http://www.openmedianow.org/?q=node/
32">http://www.openmedianow.org/?q=node/
32</a
> .
</p
>
3623 </blockquote
></p
>
3625 <p
>I hope you will support this effort too. I hope more than
10
3626 people will participate to make this happen. The more money the
3627 project gets, the more features it can develop using these funds.
3633 <title>Standardkrav inn i anbudstekster?
</title>
3634 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standardkrav_inn_i_anbudstekster_.html
</link>
3635 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standardkrav_inn_i_anbudstekster_.html
</guid>
3636 <pubDate>Sun,
17 Oct
2010 19:
30:
00 +
0200</pubDate>
3637 <description><p
>Hvis det å følge standarder skal ha noen effekt overfor
3638 leverandører, så må slike krav og ønsker komme inn i anbudstekster når
3639 systemer kjøpes inn. Har ikke sett noen slike formuleringer i anbud
3640 så langt, men har tenkt litt på hva som bør inn. Her er noen ideer og
3641 forslag. Min drøm er at en kan sette krav til slik støtte i
3642 anbudstekster, men så langt er det nok mer sannsynlig at en må nøye
3643 seg med å skrive at det er en fordel om slik støtte er tilstede i
3644 leveranser.
</p
>
3646 <p
>Som systemadministrator på Universitetet er det typisk to områder
3647 som er problematiske for meg. Det ene er admin-grensesnittene på
3648 tjenermaskiner, som vi ønsker å bruke via ssh. Det andre er nettsider
3649 som vi ønsker å bruke via en nettleser. For begge deler er det viktig
3650 at protokollene og formatene som brukes følger standarder våre verktøy
3653 <p
>De fleste har nå støtte for SSH som overføringsprotkoll for
3654 admin-grensesnittet, men det er ikke tilstrekkelig for å kunne stille
3655 inn f.eks BIOS og RAID-kontroller via ssh-forbindelsen. Det er flere
3656 aktuelle protokoller for fremvisning av BIOS-oppsett og
3657 oppstartmeldinger, og min anbefaling ville være å kreve
3658 VT100-kompatibel protokoll, for å sikre at flest mulig
3659 terminalemulatorer kan forstå hva som kommer fra admin-grensesnittet
3660 via ssh. Andre aktuelle alternativer er ANSI-terminalemulering og
3661 VT220. Kanskje en formulering ala dette i anbudsutlysninger vil
3664 <p
><blockquote
>
3665 BIOS og oppstartmeldinger i administrasjonsgrensesnittet til maskinen
3666 bør/skal være tilgjengelig via SSH-protokollen som definert av IETF
3667 (RFC
4251 mfl.) og følge terminalfremvisningprotokollen VT100 (ref?)
3668 når en kobler seg til oppstart via ssh.
3669 </blockquote
></p
>
3671 <p
>Har ikke lykkes med å finne en god referanse for
3672 VT100-spesifikasjonen.
</p
>
3674 <p
>Når det gjelder nettsider, så er det det HTML, CSS og
3675 JavaScript-spesifikasjonen til W3C som gjelder.
</p
>
3677 <p
><blockquote
>
3678 Alle systemets nettsider bør/skal være i henhold til statens
3679 standardkatalogs krav om nettsider og følge HTML-standarden som
3680 definert av W3C, og validere uten feil hos W3Cs HTML-validator
3681 (http://validator.w3.org). Hvis det brukes CSS så bør/skal denne
3682 validere uten feil hos W3Cs CSS-validator
3683 (http://jigsaw.w3.org/css-validator/). Eventuelle JavaScript skal
3684 være i henhold til EcmaScript-standarden. I tillegg til å følge de
3685 overnevnte standardene skal websidene fungere i nettleserne (fyll inn
3686 relevant liste for organisasjonen) Firefox
3.5, Internet Explorer
8,
3688 </blockquote
></p
>
3690 <p
>Vil et slikt avsnitt være konkret nok til å få leverandørene til å
3691 lage nettsider som følger standardene og fungerer i flere
3692 nettlesere?
</p
>
3694 <p
>Tar svært gjerne imot innspill på dette temaet til aktive (at)
3695 nuug.no, og er spesielt interessert i hva andre skriver i sine anbud
3696 for å oppmuntre leverandører til å følge standardene. Kanskje NUUG
3697 burde lage et dokument med forslag til standardformuleringer å ta med
3698 i anbudsutlysninger?
</p
>
3700 <p
>Oppdatering
2010-
12-
03: I følge Wikipedias oppføring om
3701 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/ANSI_escape_code
">ANSI escape
3702 code
</a
>, så bruker VT100-terminaler ECMA-
48-spesifikasjonen som
3703 basis for sin oppførsel. Det kan dermed være et alternativ når en
3704 skal spesifisere hvordan seriell-konsoll skal fungere.
</p
>
3709 <title>Links for
2010-
10-
14</title>
3710 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Links_for_2010_10_14.html
</link>
3711 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Links_for_2010_10_14.html
</guid>
3712 <pubDate>Thu,
14 Oct
2010 14:
45:
00 +
0200</pubDate>
3713 <description><p
>Personvernet et under kontinuerlig og kraftig angrep. Her er noen
3714 stemmer i debatten.
</p
>
3718 <li
><a href=
"http://efn.no/hemmelig-retthaversk.txt
">Hemmelig
3719 "Retthaversk
" notat vil amputere person- og rettsvernet
</a
> -
3720 pressemelding fra EFN etter at de ble kjent med hårreisende
3721 lovforslag fra
"Dele, ikke stjele
"-kampanjen.
3723 <li
><a href=
"http://borud2.borud.no/
2010/
10/verdidebatt.html
">Verdidebatt
</a
>
3724 av Bjørn Borud. Klargjørende omramming av debatten med bakgrunn i
3725 oppdagelsen fra EFN.
</li
>
3727 <li
><a href=
"http://www.dagbladet.no/
2010/
10/
14/kultur/data_og_teknologi/tekno/personvern/opphavsrett/
13804298/
">Må
3728 personvernet vike for opphavsretten?
</a
> av Jan Omdahl i
3729 Dagbladet
</li
>
3731 <li
><a href=
"http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft
">Copying
3732 Is Not Theft
</a
> - fin jingle om opphavsrett vs. eiendom
</li
>
3734 <li
><a href=
"http://cleanternet.org/
">Cleanternet
</a
> - satire om
3735 forslag for et rent og sikkert Internet.
</li
>
3737 <li
><a href=
"http://www.dubistterrorist.de/en/
">You are a
3738 terrorist!
</a
> - innspill om den massive overvåkningen som er
3739 gjennomført i Tysland og resten av den vestlige verden de siste
3742 <li
><a href=
"http://www.dagbladet.no/
2010/
10/
12/kultur/debatt/debattinnlegg/
13787554/
">Farlig
3743 hemmelighold
</a
> - debattinnlegg i Dagbladet fra Thomas Gramstad og
3744 Bjørn Remseth i EFN
</li
>
3746 </ul
></p
>
3751 <title>First version of a Perl library to control the Spykee robot
</title>
3752 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/First_version_of_a_Perl_library_to_control_the_Spykee_robot.html
</link>
3753 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/First_version_of_a_Perl_library_to_control_the_Spykee_robot.html
</guid>
3754 <pubDate>Sat,
9 Oct
2010 14:
00:
00 +
0200</pubDate>
3755 <description><p
>This summer I got the chance to buy cheap Spykee robots, and since
3756 then I have worked on getting Linux software in place to control them.
3757 The firmware for the robot is available from the producer, and using
3758 that source it was trivial to figure out the protocol specification.
3759 I
've started on a perl library to control it, and made some demo
3760 programs using this perl library to allow one to control the
3763 <p
>The library is quite functional already, and capable of controlling
3764 the driving, fetching video, uploading MP3s and play them. There are
3765 a few less important features too.
</p
>
3767 <p
>Since a few weeks ago, I ran out of time to spend on this project,
3768 but I never got around to releasing the current source. I decided
3769 today that it was time to do something about it, and uploaded the
3770 source to my Debian package store at people.skolelinux.org.
</p
>
3772 <p
>Because it was simpler for me, I made a Debian package and
3773 published the source and deb. If you got a spykee robot, grab the
3774 source or binary package:
</p
>
3777 <li
><a href=
"http://people.skolelinux.org/~pere/debian/packages/lenny/libspykee-perl_0.0
.20101009-
1.tar.gz
">libspykee-perl_0.0
.20101009-
1.tar.gz
</a
></li
>
3778 <li
><a href=
"http://people.skolelinux.org/~pere/debian/packages/lenny/libspykee-perl_0.0
.20101009-
1.dsc
">libspykee-perl_0.0
.20101009-
1.dsc
</a
></li
>
3779 <li
><a href=
"http://people.skolelinux.org/~pere/debian/packages/lenny/libspykee-perl_0.0
.20101009-
1_all.deb
">libspykee-perl_0.0
.20101009-
1_all.deb
</a
></li
>
3780 </ul
></p
>
3782 <p
>If you are interested in helping out with developing this library,
3783 please let me know.
</p
>
3788 <title>Links for
2010-
10-
03</title>
3789 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Links_for_2010_10_03.html
</link>
3790 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Links_for_2010_10_03.html
</guid>
3791 <pubDate>Sun,
3 Oct
2010 22:
30:
00 +
0200</pubDate>
3792 <description><p
><ul
>
3794 <li
><a href=
"http://arstechnica.com/business/news/
2010/
09/there-is-no-plan-b-why-the-ipv4-to-ipv6-transition-will-be-ugly.ars
">There
3795 is no Plan B: why the IPv4-to-IPv6 transition will be ugly
</a
></li
>
3797 <li
>Scanner looking under clothes
3798 <a href=
"http://www.dagbladet.no/
2010/
10/
03/nyheter/utenriks/reise/overvakingskamera/flyplasser/
13667192/
">has
3799 already been misused at Heathrow
</a
>.
</li
>
3801 <li
><a href=
"http://wiki.softwarelivre.org/Landell
">Landell
3802 Webcasting
</a
> - interesting alternative for
3803 <ahref=
"http://dvswitch.alioth.debian.org/wiki/
">DVSwitch
</a
> with
3806 </ul
></p
>
3811 <title>TED talks på norsk og NUUG-foredrag - frivillige trengs til teksting
</title>
3812 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/TED_talks_p__norsk_og_NUUG_foredrag___frivillige_trengs_til_teksting.html
</link>
3813 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/TED_talks_p__norsk_og_NUUG_foredrag___frivillige_trengs_til_teksting.html
</guid>
3814 <pubDate>Fri,
1 Oct
2010 11:
00:
00 +
0200</pubDate>
3815 <description><p
>Frikanalen og NUUG jobber for å få
<a href=
"http://www.ted.com
">TED
3816 talks
</a
> kringkastet på
3817 <a href=
"http://www.frikanalen.no/
">Frikanalen
</a
>, for å gi et mer
3818 variert innhold på kanalen som i dag sendes på RiksTV, Lyse og
3819 Uninett. Før innslagene kan sendes må det lages norske undertekster,
3820 og dette her trengs det frivillige. Det er hundrevis av innslag, men
3822 <a href=
"http://www.ted.com/talks/james_randi.html
">James Randi
</a
> og
3823 <a href=
"http://www.ted.com/talks/lang/eng/michael_specter_the_danger_of_science_denial.html
">Michael
3824 Specter
</a
>. Hvis du har litt tid til overs, bli med på å oversette
3825 TED-foredragene til norsk og få på plass undertekster. TED har
3826 allerede opplegg på plass for å håndtere oversettelser og
3827 undertekster. Registrer deg på
3828 <a href=
"http://www.ted.com/translate/forted
">sidene til TED
</a
> i
3831 <p
>NUUG holder også på å få alle opptakene fra NUUG-presentasjonene
3832 <a href=
"http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi?organization=NUUG
">publisert
3833 på Frikanalen
</a
>. Foredrag på engelsk må også her tekstes og
3834 oversettes. Ta kontakt med video@nuug.no hvis du vil bidra med
3835 teksting og oversetting. Arbeidet koordineres på epostlisten og på
3836 IRC (#nuug-video på irc.oftc.org), og
<a
3837 href=
"http://wiki.nuug.no/grupper/video/frikanalen
">en wikiside
</a
>
3838 brukes som notatblokk for arbeidet. Mest lovende verktøy for dette
3839 ser i dag ut til å være
3840 <a href=
"http://universalsubtitles.org/
">Universal Subtitles
</a
>, som
3841 lar en bidra med teksting via en nettleser.
</p
>
3846 <title>Anonym ferdsel er en menneskerett
</title>
3847 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Anonym_ferdsel_er_en_menneskerett.html
</link>
3848 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Anonym_ferdsel_er_en_menneskerett.html
</guid>
3849 <pubDate>Wed,
15 Sep
2010 12:
15:
00 +
0200</pubDate>
3850 <description><p
>Debatten rundt sporveiselskapet i Oslos (Ruter AS) ønske om
3851 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3808135.ece
">å
3852 radiomerke med RFID
</a
> alle sine kunder og
3853 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/article3809746.ece
">registrere
3854 hvor hver og en av oss beveger oss
</a
> pågår, og en ting som har
3855 kommet lite frem i debatten er at det faktisk er en menneskerett å
3856 kunne ferdes anonymt internt i ens eget land.
</p
>
3858 <p
>Fant en grei kilde for dette i et
3859 <a href=
"http://www.datatilsynet.no/upload/Microsoft%
20Word%
20-%
2009-
01399-
2%
20H+%C2%A9ringsnotat%
20-%
20Samferdselsdepartementet%
20-%
20Utkas%C3%
94%C3%
87%C2%AA.pdf
">skriv
3860 fra Datatilsynet
</a
> til Samferdselsdepartementet om tema:
</p
>
3862 <blockquote
><p
>Retten til å ferdes anonymt kan utledes av
3863 menneskerettskonvensjonen artikkel
8 og av EUs personverndirektiv.
3864 Her heter det at enkeltpersoners grunnleggende rettigheter og frihet
3865 må respekteres, særlig retten til privatlivets fred. I både
3866 personverndirektivet og i den norske personopplysningsloven er
3867 selvråderetten til hver enkelt et av grunnprinsippene, hovedsaklig
3868 uttrykt ved at en må gi et frivillig, informert og uttrykkelig
3869 samtykke til behandling av personopplysninger.
</p
></blockquote
>
3871 <p
>For meg er det viktig at jeg kan ferdes anonymt, og det er litt av
3872 bakgrunnen til at jeg handler med kontanter, ikke har mobiltelefon og
3873 forventer å kunne reise med bil og kollektivtrafikk uten at det blir
3874 registrert hvor jeg har vært. Ruter angriper min rett til å ferdes
3875 uten radiopeiler med sin innføring av RFID-kort, og dokumenterer sitt
3876 ønske om å registrere hvor kundene befant seg ved å ønske å gebyrlegge
3877 oss som ikke registrerer oss hver gang vi beveger oss med
3878 kollektivtrafikken i Oslo. Jeg synes det er hårreisende.
</p
>
3883 <title>Terms of use for video produced by a Canon IXUS
130 digital camera
</title>
3884 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html
</link>
3885 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html
</guid>
3886 <pubDate>Thu,
9 Sep
2010 23:
55:
00 +
0200</pubDate>
3887 <description><p
>A few days ago I had the mixed pleasure of bying a new digital
3888 camera, a Canon IXUS
130. It was instructive and very disturbing to
3889 be able to verify that also this camera producer have the nerve to
3890 specify how I can or can not use the videos produced with the camera.
3891 Even thought I was aware of the issue, the options with new cameras
3892 are limited and I ended up bying the camera anyway. What is the
3893 problem, you might ask? It is software patents, MPEG-
4, H
.264 and the
3894 MPEG-LA that is the problem, and our right to record our experiences
3895 without asking for permissions that is at risk.
3897 <p
>On page
27 of the Danish instruction manual, this section is
3901 <p
>This product is licensed under AT
&T patents for the MPEG-
4 standard
3902 and may be used for encoding MPEG-
4 compliant video and/or decoding
3903 MPEG-
4 compliant video that was encoded only (
1) for a personal and
3904 non-commercial purpose or (
2) by a video provider licensed under the
3905 AT
&T patents to provide MPEG-
4 compliant video.
</p
>
3907 <p
>No license is granted or implied for any other use for MPEG-
4
3911 <p
>In short, the camera producer have chosen to use technology
3912 (MPEG-
4/H
.264) that is only provided if I used it for personal and
3913 non-commercial purposes, or ask for permission from the organisations
3914 holding the knowledge monopoly (patent) for technology used.
</p
>
3916 <p
>This issue has been brewing for a while, and I recommend you to
3918 "<a href=
"http://www.osnews.com/story/
23236/Why_Our_Civilization_s_Video_Art_and_Culture_is_Threatened_by_the_MPEG-LA
">Why
3919 Our Civilization
's Video Art and Culture is Threatened by the
3920 MPEG-LA
</a
>" by Eugenia Loli-Queru and
3921 "<a href=
"http://webmink.com/
2010/
09/
03/h-
264-and-foss/
">H
.264 Is Not
3922 The Sort Of Free That Matters
</a
>" by Simon Phipps to learn more about
3923 the issue. The solution is to support the
3924 <a href=
"http://www.digistan.org/open-standard:definition
">free and
3925 open standards
</a
> for video, like
<a href=
"http://www.theora.org/
">Ogg
3926 Theora
</a
>, and avoid MPEG-
4 and H
.264 if you can.
</p
>
3931 <title>Navteq bruker
3-
12 måneder, OpenStreetmap.org trenger noen dager
</title>
3932 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Navteq_bruker_3_12_m_neder__OpenStreetmap_org_trenger_noen_dager.html
</link>
3933 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Navteq_bruker_3_12_m_neder__OpenStreetmap_org_trenger_noen_dager.html
</guid>
3934 <pubDate>Tue,
7 Sep
2010 21:
40:
00 +
0200</pubDate>
3935 <description><p
>Jeg ble riktig fascinert av
3936 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3800967.ece
">en
3937 artikkel i Aftenposten
</a
> om hvor hardt Navteq jobber for å oppdatere
3938 kartene som brukes i navigasjons-GPSer, der det blant annet heter at
3939 "på grunn av teknikken tar det alt fra tre til tolv måneder før
3940 kartene er oppdatert
". Når en kjenner hva slags oppdateringshastighet
3941 som er tilgjengelig på
3942 <a href=
"http://www.openstreetmap.org/
">OpenStreetmap
</a
> som
3943 oppdateres på dugnad, blir det litt trist å se hva noe av det beste en
3944 kan kjøpe for penger får til.
</p
>
3946 <p
>Fra en endrer kartdataene i databasen til OpenStreetmap tar det
3947 ca.
15 minutter før endringen er synlig på kartet som alle kan se på
3948 web. Dernest overføres det daglig til en kartdump som lastes ned av
3949 personen som lager Garmin-kart for Norge ca. en gang i uken. Med
3950 OpenStreetmap.org og
<a href=
"http://www.frikart.no/
">Frikart.no
</a
>
3951 kan en altså ha korreksjonene på plass i sin Garmin-GPS i løpet av en
3952 uke. Det er også av tekniske årsaker at det tar så langt tid.
3953 Jobbene som tegner kartene, henter ut kartdumpene og konverterer til
3954 Garmin-format tar minutter og timer å gjennomføre, slik at de ikke
3955 gjøres kontinuerlig men kun regelmessing.
</p
>
3960 <title>My first perl GUI application - controlling a Spykee robot
</title>
3961 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/My_first_perl_GUI_application___controlling_a_Spykee_robot.html
</link>
3962 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/My_first_perl_GUI_application___controlling_a_Spykee_robot.html
</guid>
3963 <pubDate>Wed,
1 Sep
2010 21:
00:
00 +
0200</pubDate>
3964 <description><p
>This evening I made my first Perl GUI application. The last few
3965 days I have worked on a Perl module for controlling my recently
3966 aquired Spykee robots, and the module is now getting complete enought
3967 that it is possible to use it to control the robot driving at least.
3968 It was now time to figure out how to use it to create some GUI to
3969 allow me to drive the robot around. I picked PerlQt as I have had
3970 positive experiences with the Qt API before, and spent a few minutes
3971 browsing the web for examples. Using Qt Designer seemed like a short
3972 cut, so I ended up writing the perl GUI using Qt Designer and
3973 compiling it into a perl program using the puic program from
3974 libqt-perl. Nothing fancy yet, but it got buttons to connect and
3975 drive around.
</p
>
3977 <p
>The perl module I have written provide a object oriented API for
3978 controlling the robot. Here is an small example on how to use it:
</p
>
3980 <p
><pre
>
3982 Spykee::discover(sub {$robot{$_[
0]} = $_[
1]});
3983 my $host = (keys %robot)[
0];
3984 my $spykee = Spykee-
>new();
3985 $spykee-
>contact($host,
"admin
",
"admin
");
3988 $spykee-
>right();
3990 $spykee-
>forward();
3995 </pre
></p
>
3997 <p
>Thanks to the release of the source of the robot firmware, I could
3998 peek into the implementation at the other end to figure out how to
3999 implement the protocol used by the robot. I
've implemented several of
4000 the commands the robot understand, but is still missing the camera
4001 support to make it possible to control the robot from remote. First I
4002 want to implement support for uploading new firmware and configuring
4003 the wireless network, to make it possible to bootstrap a Spykee robot
4004 without the producers Windows and MacOSX software (I only have Linux,
4005 so I had to ask a friend to come over to get the robot testing
4006 going. :).
</p
>
4008 <p
>Will release the source to the public soon, but need to figure out
4009 where to make it available first. I will add a link to
4010 <a href=
"http://wiki.nuug.no/grupper/robot/
">the NUUG wiki
</a
> for
4011 those that want to check back later to find it.
</p
>
4016 <title>Forslag i stortinget om å stoppe elektronisk stemmegiving i Norge
</title>
4017 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forslag_i_stortinget_om___stoppe_elektronisk_stemmegiving_i_Norge.html
</link>
4018 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forslag_i_stortinget_om___stoppe_elektronisk_stemmegiving_i_Norge.html
</guid>
4019 <pubDate>Tue,
31 Aug
2010 21:
00:
00 +
0200</pubDate>
4020 <description><p
>Ble tipset i dag om at et forslag om å stoppe forsøkene med
4021 elektronisk stemmegiving utenfor valglokaler er
4022 <a href=
"http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=
46616">til
4023 behandling
</a
> i Stortinget.
4024 <a href=
"http://www.stortinget.no/Global/pdf/Representantforslag/
2009-
2010/dok8-
200910-
128.pdf
">Forslaget
</a
>
4025 er fremmet av Erna Solberg, Michael Tetzschner og Trond Helleland.
</p
>
4027 <p
>Håper det får flertall.
</p
>
4032 <title>Broken hard link handling with sshfs
</title>
4033 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Broken_hard_link_handling_with_sshfs.html
</link>
4034 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Broken_hard_link_handling_with_sshfs.html
</guid>
4035 <pubDate>Mon,
30 Aug
2010 19:
30:
00 +
0200</pubDate>
4036 <description><p
>Just got an email from Tobias Gruetzmacher as a followup on my
4037 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Broken_umask_handling_with_sshfs.html
">previous
4038 post about sshfs
</a
>. He reported another problem with sshfs. It
4039 fail to handle hard links properly. A simple way to spot this is to
4040 look at the . and .. entries in the directory tree. These should have
4041 a link count
>1, but on sshfs the count is
1. I just tested to see
4042 what happen when trying to hardlink, and this fail as well:
</p
>
4046 ln: creating hard link `bar
' =
> `foo
': Function not implemented
4050 <p
>I have not yet found time to implement a test for this in my file
4051 system test code, but believe having working hard links is useful to
4052 avoid surprised unix programs. Not as useful as working file locking
4053 and symlinks, which are required to get a working desktop, but useful
4054 nevertheless. :)
</p
>
4056 <p
>The latest version of the file system test code is available via
4058 <a href=
"http://github.com/gebi/fs-test
">http://github.com/gebi/fs-test
</a
></p
>
4063 <title>Sikkerhetsteateret på flyplassene fortsetter
</title>
4064 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhetsteateret_p__flyplassene_fortsetter.html
</link>
4065 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhetsteateret_p__flyplassene_fortsetter.html
</guid>
4066 <pubDate>Sat,
28 Aug
2010 10:
40:
00 +
0200</pubDate>
4067 <description><p
>Jeg skrev for et halvt år siden hvordan
4068 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet__teater__og_hvordan_gj__re_verden_sikrere.html
">samfunnet
4069 kaster bort ressurser på sikkerhetstiltak som ikke fungerer
</a
>. Kom
4071 <a href=
"http://www.askthepilot.com/essays-and-stories/terrorism-tweezers-and-terminal-madness-an-essay-on-security/
">historie
4072 fra en pilot fra USA
</a
> som kommenterer det samme. Jeg mistenker det
4073 kun er uvitenhet og autoritetstro som gjør at så få protesterer. Har
4074 veldig sans for piloten omtalt i
<a
4075 href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article2057501.ece
">Aftenposten
</a
> 2007-
10-
23,
4076 og skulle ønske flere rettet oppmerksomhet mot problemet. Det gir
4077 ikke meg trygghetsfølelse på flyplassene når jeg ser at
4078 flyplassadministrasjonen kaster bort folk, penger og tid på tull i
4079 stedet for ting som bidrar til reell økning av sikkerheten. Det
4080 forteller meg jo at vurderingsevnen til de som burde bidra til økt
4081 sikkerhet er svært sviktende, noe som ikke taler godt for de andre
4082 tiltakene.
</p
>
4084 <p
>Mon tro hva som skjer hvis det fantes en enkel brosjyre å skrive ut
4085 fra Internet som forklarte hva som er galt med sikkerhetsopplegget på
4086 flyplassene, og folk skrev ut og la en bunke på flyplassene når de
4087 passerte. Kanskje det ville fått flere til å få øynene opp for
4088 problemet.
</p
>
4090 <p
>Personlig synes jeg flyopplevelsen er blitt så avskyelig at jeg
4091 forsøker å klare meg med tog, bil og båt for å slippe ubehaget. Det
4092 er dog noe vanskelig i det langstrakte Norge og for å kunne besøke de
4093 delene av verden jeg ønsker å nå. Mistenker at flere har det slik, og
4094 at dette går ut over inntjeningen til flyselskapene. Det er antagelig
4095 en god ting sett fra et miljøperspektiv, men det er en annen sak.
</p
>
4100 <title>Broken umask handling with sshfs
</title>
4101 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Broken_umask_handling_with_sshfs.html
</link>
4102 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Broken_umask_handling_with_sshfs.html
</guid>
4103 <pubDate>Thu,
26 Aug
2010 13:
30:
00 +
0200</pubDate>
4104 <description><p
>My file system sematics program
4105 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Testing_if_a_file_system_can_be_used_for_home_directories___.html
">presented
4106 a few days ago
</a
> is very useful to verify that a file system can
4107 work as a unix home directory,and today I had to extend it a bit. I
'm
4108 looking into alternatives for home directory access here at the
4109 University of Oslo, and one of the options is sshfs. My friend
4110 Finn-Arne mentioned a while back that they had used sshfs with Debian
4111 Edu, but stopped because of problems. I asked today what the problems
4112 where, and he mentioned that sshfs failed to handle umask properly.
4113 Trying to detect the problem I wrote this addition to my fs testing
4117 mode_t touch_get_mode(const char *name, mode_t mode) {
4119 int fd = open(name, O_RDWR|O_CREAT|O_LARGEFILE, mode);
4122 struct stat statbuf;
4123 if (-
1 != fstat(fd,
&statbuf)) {
4124 retval = statbuf.st_mode
& 0x1ff;
4131 /* Try to detect problem discovered using sshfs */
4132 int test_umask(void) {
4133 printf(
"info: testing umask effect on file creation\n
");
4135 mode_t orig_umask = umask(
000);
4137 if (
0666 != (newmode = touch_get_mode(
"foobar
",
0666))) {
4138 printf(
" error: Wrong file mode %o when creating using mode
666 and umask
000\n
",
4142 if (
0660 != (newmode = touch_get_mode(
"foobar
",
0666))) {
4143 printf(
" error: Wrong file mode %o when creating using mode
666 and umask
007\n
",
4151 int main(int argc, char **argv) {
4158 <p
>Sure enough. On NFS to a netapp, I get this result:
</p
>
4161 Testing POSIX/Unix sematics on file system
4162 info: testing symlink creation
4163 info: testing subdirectory creation
4164 info: testing fcntl locking
4165 Read-locking
1 byte from
1073741824
4166 Read-locking
510 byte from
1073741826
4167 Unlocking
1 byte from
1073741824
4168 Write-locking
1 byte from
1073741824
4169 Write-locking
510 byte from
1073741826
4170 Unlocking
2 byte from
1073741824
4171 info: testing umask effect on file creation
4174 <p
>When mounting the same directory using sshfs, I get this
4178 Testing POSIX/Unix sematics on file system
4179 info: testing symlink creation
4180 info: testing subdirectory creation
4181 info: testing fcntl locking
4182 Read-locking
1 byte from
1073741824
4183 Read-locking
510 byte from
1073741826
4184 Unlocking
1 byte from
1073741824
4185 Write-locking
1 byte from
1073741824
4186 Write-locking
510 byte from
1073741826
4187 Unlocking
2 byte from
1073741824
4188 info: testing umask effect on file creation
4189 error: Wrong file mode
644 when creating using mode
666 and umask
000
4190 error: Wrong file mode
640 when creating using mode
666 and umask
007
4193 <p
>So, I can conclude that sshfs is better than smb to a Netapp or a
4194 Windows server, but not good enough to be used as a home
4195 directory.
</p
>
4197 <p
>Update
2010-
08-
26: Reported the issue in
4198 <a href=
"http://bugs.debian.org/
594498">BTS report #
594498</a
></p
>
4200 <p
>Update
2010-
08-
27: Michael Gebetsroither report that he found the
4201 script so useful that he created a GIT repository and stored it in
4202 <a href=
"http://github.com/gebi/fs-test
">http://github.com/gebi/fs-test
</a
>.
</p
>
4207 <title>Elektronisk stemmegiving er ikke til å stole på - heller ikke i Norge
</title>
4208 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronisk_stemmegiving_er_ikke_til___stole_p____heller_ikke_i_Norge.html
</link>
4209 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronisk_stemmegiving_er_ikke_til___stole_p____heller_ikke_i_Norge.html
</guid>
4210 <pubDate>Mon,
23 Aug
2010 19:
30:
00 +
0200</pubDate>
4211 <description><p
>I Norge pågår en prosess for å
4212 <a href=
"http://www.e-valg.dep.no/
">innføre elektronisk
4213 stemmegiving
</a
> ved kommune- og stortingsvalg. Dette skal
4214 introduseres i
2011. Det er all grunn til å tro at valg i Norge ikke
4215 vil være til å stole på hvis dette blir gjennomført. Da det hele var
4216 oppe til høring i
2006 forfattet jeg
4217 <a href=
"http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-
2006-
09.pdf
">en
4218 høringsuttalelse fra NUUG
</a
> (og EFN som hengte seg på) som skisserte
4219 hvilke punkter som må oppfylles for at en skal kunne stole på et valg,
4220 og elektronisk stemmegiving mangler flere av disse. Elektronisk
4221 stemmegiving er for alle praktiske formål å putte ens stemme i en sort
4222 boks under andres kontroll, og satse på at de som har kontroll med
4223 boksen er til å stole på - uten at en har mulighet til å verifisere
4224 dette selv. Det er ikke slik en gjennomfører demokratiske valg.
</p
>
4226 <p
>Da problemet er fundamentalt med hvordan elektronisk stemmegiving
4227 må fungere for at også ikke-krypografer skal kunne delta, har det vært
4228 mange rapporter om hvordan elektronisk stemmegiving har sviktet i land
4230 <a href=
"http://wiki.nuug.no/uttalelser/
2006-elektronisk-stemmegiving
">liten
4231 samling referanser
</a
> finnes på NUUGs wiki. Den siste er fra India,
4232 der valgkomisjonen har valgt
4233 <a href=
"http://www.freedom-to-tinker.com/blog/jhalderm/electronic-voting-researcher-arrested-over-anonymous-source
">å
4234 pusse politiet på en forsker
</a
> som har dokumentert svakheter i
4235 valgsystemet.
</p
>
4237 <p
>Her i Norge har en valgt en annen tilnærming, der en forsøker seg
4238 med teknobabbel for å få befolkningen til å tro at dette skal bli
4239 sikkert. Husk, elektronisk stemmegiving underminerer de demokratiske
4240 valgene i Norge, og bør ikke innføres.
</p
>
4242 <p
>Den offentlige diskusjonen blir litt vanskelig av at media har
4243 valgt å kalle dette
"evalg
", som kan sies å både gjelde elektronisk
4244 opptelling av valget som Norge har gjort siden
60-tallet og som er en
4245 svært god ide, og elektronisk opptelling som er en svært dårlig ide.
4246 Diskusjonen gir ikke mening hvis en skal diskutere om en er for eller
4247 mot
"evalg
", og jeg forsøker derfor å være klar på at jeg snakker om
4248 elektronisk stemmegiving og unngå begrepet
"evalg
".
</p
>
4253 <title>Robot, reis deg...
</title>
4254 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Robot__reis_deg___.html
</link>
4255 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Robot__reis_deg___.html
</guid>
4256 <pubDate>Sat,
21 Aug
2010 22:
10:
00 +
0200</pubDate>
4257 <description><p
>I dag fikk jeg endelig tittet litt på mine nyinnkjøpte roboter, og
4258 har brukt noen timer til å google etter interessante referanser og
4259 aktuell kildekode for bruk på Linux. Det mest lovende så langt er
4260 <a href=
"http://ispykee.toyz.org/
">ispykee
</a
>, som har en
4261 BSD-lisensiert linux-daemon som står som mellomledd mellom roboter på
4262 lokalnettet og en sentral tjeneste der en iPhone kan koble seg opp for
4263 å fjernstyre roboten. Linux-daemonen implementerer deler av
4264 protokollen som roboten forstår. Etter å ha knotet litt med å oppnå
4265 kontakt med roboten (den oppretter et eget ad-hoc wifi-nett, så jeg
4266 måtte gå av mitt vanlige nett for å få kontakt), og kommet frem til at
4267 den lytter på IP-port
9000 og
9001, gikk jeg i gang med å finne ut
4268 hvordan jeg kunne snakke med roboten vha. disse portene. Robotbiten
4269 av protokollen er publisert av produsenten med GPL-lisens, slik at det
4270 er mulig å se hvordan protokollen fungerer. Det finnes en java-klient
4271 for Android som så ganske snasen ut, men fant ingen kildekode for
4272 denne. Derimot hadde iphone-løsningen kildekode, så jeg tok
4273 utgangspunkt i den.
</p
>
4275 <p
>Daemonen ville i utgangspunktet forsøke å kontakte den sentrale
4276 tjenesten som iphone-programmet kobler seg til. Jeg skrev dette om
4277 til i stedet å sette opp en nettverkstjeneste på min lokale maskin,
4278 som jeg kan koble meg opp til med telnet og gi kommandoer til roboten
4279 (act, forward, right, left, etc). Det involverte i praksis å bytte ut
4280 socket()/connect() med socket()/bind()/listen()/accept() for å gjøre
4281 klienten om til en tjener.
</p
>
4283 <p
>Mens jeg har forsøkt å få roboten til å bevege seg har min samboer
4284 skrudd sammen resten av roboten for å få montert kamera og plastpynten
4285 (armer, plastfiber for lys). Nå er det hele montert, og roboten er
4286 klar til bruk. Må få flyttet den over til mitt vanlige trådløsnett
4287 før det blir praktisk, men de bitene av protokollen er ikke
4288 implementert i ispykee-daemonen, så der må jeg enten få tak i en mac
4289 eller en windows-maskin, eller implementere det selv.
</p
>
4291 <p
>Vi var tre som kjøpte slike roboter, og vi har blitt enige om å
4292 samle notater og referanser på
<a
4293 href=
"http://wiki.nuug.no/grupper/robot/
">NUUGs wiki
</a
>. Ta en titt
4294 der hvis du er nysgjerrig.
</p
>
4299 <title>2 Spykee-roboter i hus, nå skal det lekes
</title>
4300 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/
2_Spykee_roboter_i_hus__n__skal_det_lekes.html
</link>
4301 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/
2_Spykee_roboter_i_hus__n__skal_det_lekes.html
</guid>
4302 <pubDate>Wed,
18 Aug
2010 13:
30:
00 +
0200</pubDate>
4303 <description><p
>Jeg kjøpte nettopp to
4304 <a href=
"http://www.spykee-robot.com/
">Spykee
</a
>-roboter, for test og
4305 leking. Kjøpte to da det var så billige, og gir meg mulighet til å
4306 eksperimentere uten å være veldig redd for å ødelegge alt ved å bytte
4307 ut firmware og slikt. Oppdaget at lekebutikken på Bryn senter hadde
4308 en liten stabel på lager som de ikke hadde klart å selge ut etter
4309 fjorårets juleinnkjøp, og var villig til å selge for en femtedel av
4310 vanlig pris. Jeg, Ronny og Jarle har skaffet oss restbeholdningen, og
4311 det blir morsomt å se hva vi får ut av dette.
</p
>
4313 <p
>Roboten har belter styrt av to motorer, kamera, høytaler, mikrofon
4314 og wifi-tilkobling. Det hele styrt av en GPL-lisensiert databoks som
4315 jeg mistenker kjører linux. Firmware-kildekoden ble visst publisert i
4316 mai. Eneste utfordringen er at kontroller-programvaren kun finnes til
4317 Windows, men det må en kunne jobbe seg rundt når vi har kildekoden til
4318 firmwaren. :)
</p
>
4321 <li
><a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/Spykee
">Wikipedia-oppføring
</a
></li
>
4322 <li
><a href=
"http://www.spykeeworld.com/spykee/US/freeSoftware.html
">Nedlasting av firmware-kilden
</a
></li
>
4323 <li
><a href=
"http://wiki.nuug.no/grupper/robot
">prosjektwiki hos NUUG
</a
></li
>
4329 <title>Rob Weir: How to Crush Dissent
</title>
4330 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Rob_Weir__How_to_Crush_Dissent.html
</link>
4331 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Rob_Weir__How_to_Crush_Dissent.html
</guid>
4332 <pubDate>Sun,
15 Aug
2010 22:
20:
00 +
0200</pubDate>
4333 <description><p
>I found the notes from Rob Weir on
4334 <a href=
"http://feedproxy.google.com/~r/robweir/antic-atom/~
3/VGb23-kta8c/how-to-crush-dissent.html
">how
4335 to crush dissent
</a
> matching my own thoughts on the matter quite
4336 well. Highly recommended for those wondering which road our society
4337 should go down. In my view we have been heading the wrong way for a
4338 long time.
</p
>
4343 <title>No hardcoded config on Debian Edu clients
</title>
4344 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/No_hardcoded_config_on_Debian_Edu_clients.html
</link>
4345 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/No_hardcoded_config_on_Debian_Edu_clients.html
</guid>
4346 <pubDate>Mon,
9 Aug
2010 20:
15:
00 +
0200</pubDate>
4347 <description><p
>As reported earlier, the last few days I have looked at how Debian
4348 Edu clients are configured, and tried to get rid of all hardcoded
4349 configuration settings on the clients. I believe the work to be
4350 mostly done, and the clients seem to work just fine with dynamically
4351 generated configuration.
</p
>
4353 <p
>What is the point, you might ask? The point is to allow a Debian
4354 Edu desktop to integrate into an existing network infrastructure
4355 without any manual configuration.
</p
>
4357 <p
>This is what happens when installing a Debian Edu client here at
4358 the University of Oslo using PXE. With the PXE installation, I am
4359 asked for language (Norwegian Bokmål), locality (Norway) and keyboard
4360 layout (no-latin1), Debian Edu profile (Roaming Workstation), if I
4361 accept to reformat the hard drive (yes), if I want to submit info to
4362 popcon.debian.org (no) and root password (secret). After answering
4363 these questions, the installer goes ahead and does its thing, and
4364 after around
50 minutes it is done. I press enter to finish the
4365 installation, and the machine reboots into KDE. When the machine is
4366 ready and kdm asks for login information, I enter my university
4367 username and password, am told by kdm that a local home directory has
4368 been created and that I must log in again, and finally log in with the
4369 same username and password to the KDE
4.4 desktop. At no point during
4370 this process did it ask for university specific settings, and all the
4371 required configuration was dynamically detected using information
4372 fetched via DHCP and DNS. The roaming workstation is now ready for
4375 <p
>How was this done, you might wonder? First of all, here is the
4376 list of things that need to be configured on the client to get it
4377 working properly out of the box:
</p
>
4380 <li
>IP address/netmask and DNS server.
</li
>
4381 <li
>Web proxy URL.
</li
>
4382 <li
>LDAP server for NSS directory information (user, group, etc).
</li
>
4383 <li
>Kerberos server for PAM password checking.
</li
>
4384 <li
>SMB mount point to access the network home directory. (*)
</li
>
4385 <li
>Central syslog server to send syslog messages to. (*)
</li
>
4386 <li
>Sitesummary collector URL to submit info to central server. (*)
</li
>
4389 <p
>(Hm, did I forget anything? Let me knew if I did.)
</p
>
4391 <p
>The points marked (*) are not required to be able to use the
4392 machine, but needed to provide central storage and allowing system
4393 administrators to track their machines. Since yesterday, everything
4394 but the sitesummary collector URL is dynamically discovered at boot
4395 and installation time in the svn version of Debian Edu.
</p
>
4397 <p
>The IP and DNS setup is fetched during boot using DHCP as usual.
4398 When a DHCP update arrives, the proxy setup is updated by looking for
4399 http://wpat/wpad.dat and using the content of this WPAD file to
4400 configure the http and ftp proxy in /etc/environment and
4401 /etc/apt/apt.conf. I decided to update the proxy setup using a DHCP
4402 hook to ensure that the client stops using the Debian Edu proxy when
4403 it is moved outside the Debian Edu network, and instead uses any local
4404 proxy present on the new network when it moves around.
</p
>
4406 <p
>The DNS names of the LDAP, Kerberos and syslog server and related
4407 configuration are generated using DNS information at boot. First the
4408 installer looks for a host named ldap in the current DNS domain. If
4409 not found, it looks for _ldap._tcp SRV records in DNS instead. If an
4410 LDAP server is found, its root DSE entry is requested and the
4411 attributes namingContexts and defaultNamingContext are used to
4412 determine which LDAP base to use for NSS. If there are several
4413 namingContexts attibutes and the defaultNamingContext is present, that
4414 LDAP subtree is used as the base. If defaultNamingContext is missing,
4415 the subtrees listed as namingContexts are searched in sequence for any
4416 object with class posixAccount or posixGroup, and the first one with
4417 such an object is used as the LDAP base. For Kerberos, a similar
4418 search is done by first looking for a host named kerberos, and then
4419 for the _kerberos._tcp SRV record. I
've been unable to find a way to
4420 look up the Kerberos realm, so for this the upper case string of the
4421 current DNS domain is used.
</p
>
4423 <p
>For the syslog server, the hosts syslog and loghost are searched
4424 for, and the _syslog._udp SRV record is consulted if no such host is
4425 found. This algorithm works for both Debian Edu and the University of
4426 Oslo. A similar strategy would work for locating the sitesummary
4427 server, but have not been implemented yet. I decided to fetch and
4428 save these settings during installation, to make sure moving to a
4429 different network does not change the set of users being allowed to
4430 log in nor the passwords required to log in. Usernames and passwords
4431 will be cached by sssd when the user logs in on the Debian Edu
4432 network, and will not change as the laptop move around. For a
4433 non-roaming machine, there is no caching, but given that it is
4434 supposed to stay in place it should not matter much. Perhaps we
4435 should switch those to use sssd too?
</p
>
4437 <p
>The user
's SMB mount point for the network home directory is
4438 located when the user logs in for the first time. The LDAP server is
4439 consulted to look for the user
's LDAP object and the sambaHomePath
4440 attribute is used if found. If it isn
't found, the home directory
4441 path fetched from NSS is used instead. Assuming the path is of the
4442 form /site/server/directory/username, the second part is looked up in
4443 DNS and used to generate a SMB URL of the form
4444 smb://server.domain/username. This algorithm works for both Debian
4445 edu and the University of Oslo. Perhaps there are better attributes
4446 to use or a better algorithm that works for more sites, but this will
4447 do for now. :)
</p
>
4449 <p
>This work should make it easier to integrate the Debian Edu clients
4450 into any LDAP/Kerberos infrastructure, and make the current setup even
4451 more flexible than before. I suspect it will also work for thin
4452 client servers, allowing one to easily set up LTSP and hook it into a
4453 existing network infrastructure, but I have not had time to test this
4456 <p
>If you want to help out with implementing these things for Debian
4457 Edu, please contact us on debian-edu@lists.debian.org.
</p
>
4459 <p
>Update
2010-
08-
09: Simon Farnsworth gave me a heads-up on how to
4460 detect Kerberos realm from DNS, by looking for _kerberos TXT entries
4461 before falling back to the upper case DNS domain name. Will have to
4462 implement it for Debian Edu. :)
</p
>
4467 <title>Testing if a file system can be used for home directories...
</title>
4468 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Testing_if_a_file_system_can_be_used_for_home_directories___.html
</link>
4469 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Testing_if_a_file_system_can_be_used_for_home_directories___.html
</guid>
4470 <pubDate>Sun,
8 Aug
2010 21:
20:
00 +
0200</pubDate>
4471 <description><p
>A few years ago, I was involved in a project planning to use
4472 Windows file servers as home directory servers for Debian
4473 Edu/Skolelinux machines. This was thought to be no problem, as the
4474 access would be through the SMB network file system protocol, and we
4475 knew other sites used SMB with unix and samba as the file server to
4476 mount home directories without any problems. But, after months of
4477 struggling, we had to conclude that our goal was impossible.
</p
>
4479 <p
>The reason is simply that while SMB can be used for home
4480 directories when the file server is Samba running on Unix, this only
4481 work because of Samba have some extensions and the fact that the
4482 underlying file system is a unix file system. When using a Windows
4483 file server, the underlying file system do not have POSIX semantics,
4484 and several programs will fail if the users home directory where they
4485 want to store their configuration lack POSIX semantics.
</p
>
4487 <p
>As part of this work, I wrote a small C program I want to share
4488 with you all, to replicate a few of the problematic applications (like
4489 OpenOffice.org and GCompris) and see if the file system was working as
4490 it should. If you find yourself in spooky file system land, it might
4491 help you find your way out again. This is the fs-test.c source:
</p
>
4495 * Some tests to check the file system sematics. Used to verify that
4496 * CIFS from a windows server do not work properly as a linux home
4498 * License: GPL v2 or later
4500 * needs libsqlite3-dev and build-essential installed
4501 * compile with: gcc -Wall -lsqlite3 -DTEST_SQLITE fs-test.c -o fs-test
4504 #define _FILE_OFFSET_BITS
64
4505 #define _LARGEFILE_SOURCE
1
4506 #define _LARGEFILE64_SOURCE
1
4508 #define _GNU_SOURCE /* for asprintf() */
4510 #include
&lt;errno.h
>
4511 #include
&lt;fcntl.h
>
4512 #include
&lt;stdio.h
>
4513 #include
&lt;string.h
>
4514 #include
&lt;stdlib.h
>
4515 #include
&lt;sys/file.h
>
4516 #include
&lt;sys/stat.h
>
4517 #include
&lt;sys/types.h
>
4518 #include
&lt;unistd.h
>
4522 * Test sqlite open, as done by gcompris require the libsqlite3-dev
4523 * package and linking with -lsqlite3. A more low level test is
4525 * See also
&lt;URL: http://www.sqlite.org./faq.html#q5
>.
4527 #include
&lt;sqlite3.h
>
4528 #define CREATE_TABLE_USERS \
4529 "CREATE TABLE users (user_id INT UNIQUE, login TEXT, lastname TEXT, firstname TEXT, birthdate TEXT, class_id INT );
"
4530 int test_sqlite_open(void) {
4532 char *name =
"testsqlite.db
";
4535 int rc = sqlite3_open(name,
&db);
4537 printf(
"error: sqlite open of %s failed: %s\n
", name, sqlite3_errmsg(db));
4543 rc = sqlite3_exec(db,CREATE_TABLE_USERS, NULL,
0,
&zErrMsg);
4544 if( rc != SQLITE_OK ){
4545 printf(
"error: sqlite table create failed: %s\n
", zErrMsg);
4549 printf(
"info: sqlite worked\n
");
4553 #endif /* TEST_SQLITE */
4556 * Demonstrate locking issue found in gcompris using sqlite3. This
4557 * work with ext3, but not with cifs server on Windows
2003. This is
4558 * done in the sqlite3 library.
4560 *
&lt;URL:http://www.cygwin.com/ml/cygwin/
2001-
08/msg00854.html
> and the
4561 * POSIX specification
4562 *
&lt;URL:http://www.opengroup.org/onlinepubs/
009695399/functions/fcntl.html
>.
4564 int test_gcompris_locking(void) {
4566 char *name =
"testsqlite.db
";
4568 int fd = open(name, O_RDWR|O_CREAT|O_LARGEFILE,
0644);
4569 printf(
"info: testing fcntl locking\n
");
4571 fl.l_whence = SEEK_SET;
4572 fl.l_pid = getpid();
4573 printf(
" Read-locking
1 byte from
1073741824");
4574 fl.l_start =
1073741824;
4576 fl.l_type = F_RDLCK;
4577 if (
0 != fcntl(fd, F_SETLK,
&fl) ) printf(
" - error!\n
"); else printf(
"\n
");
4579 printf(
" Read-locking
510 byte from
1073741826");
4580 fl.l_start =
1073741826;
4582 fl.l_type = F_RDLCK;
4583 if (
0 != fcntl(fd, F_SETLK,
&fl) ) printf(
" - error!\n
"); else printf(
"\n
");
4585 printf(
" Unlocking
1 byte from
1073741824");
4586 fl.l_start =
1073741824;
4588 fl.l_type = F_UNLCK;
4589 if (
0 != fcntl(fd, F_SETLK,
&fl) ) printf(
" - error!\n
"); else printf(
"\n
");
4591 printf(
" Write-locking
1 byte from
1073741824");
4592 fl.l_start =
1073741824;
4594 fl.l_type = F_WRLCK;
4595 if (
0 != fcntl(fd, F_SETLK,
&fl) ) printf(
" - error!\n
"); else printf(
"\n
");
4597 printf(
" Write-locking
510 byte from
1073741826");
4598 fl.l_start =
1073741826;
4600 if (
0 != fcntl(fd, F_SETLK,
&fl) ) printf(
" - error!\n
"); else printf(
"\n
");
4602 printf(
" Unlocking
2 byte from
1073741824");
4603 fl.l_start =
1073741824;
4605 fl.l_type = F_UNLCK;
4606 if (
0 != fcntl(fd, F_SETLK,
&fl) ) printf(
" - error!\n
"); else printf(
"\n
");
4613 * Test if permissions of freshly created directories allow entries
4614 * below them. This was a problem with OpenOffice.org and gcompris.
4615 * Mounting with option
'sync
' seem to solve this problem while
4616 * slowing down file operations.
4618 int test_subdirectory_creation(void) {
4620 char *path = strdup(
"test
");
4623 printf(
"info: testing subdirectory creation\n
");
4624 for (level =
0; level
&lt; LEVELS; level++) {
4625 char *newpath = NULL;
4626 if (-
1 == mkdir(path,
0777)) {
4627 printf(
" error: Unable to create directory
'%s
': %s\n
",
4628 path, strerror(errno));
4631 asprintf(
&newpath,
"%s/%s
", path,
"test
");
4639 * Test if symlinks can be created. This was a problem detected with
4642 int test_symlinks(void) {
4643 printf(
"info: testing symlink creation\n
");
4644 unlink(
"symlink
");
4645 if (-
1 == symlink(
"file
",
"symlink
"))
4646 printf(
" error: Unable to create symlink\n
");
4650 int main(int argc, char **argv) {
4651 printf(
"Testing POSIX/Unix sematics on file system\n
");
4653 test_subdirectory_creation();
4656 #endif /* TEST_SQLITE */
4657 test_gcompris_locking();
4662 <p
>When everything is working, it should print something like
4666 Testing POSIX/Unix sematics on file system
4667 info: testing symlink creation
4668 info: testing subdirectory creation
4670 info: testing fcntl locking
4671 Read-locking
1 byte from
1073741824
4672 Read-locking
510 byte from
1073741826
4673 Unlocking
1 byte from
1073741824
4674 Write-locking
1 byte from
1073741824
4675 Write-locking
510 byte from
1073741826
4676 Unlocking
2 byte from
1073741824
4679 <p
>I do not remember the exact details of the problems we saw, but one
4680 of them was with locking, where if I remember correctly, POSIX allow a
4681 read-only lock to be upgraded to a read-write lock without unlocking
4682 the read-only lock (while Windows do not). Another was a bug in the
4683 CIFS/SMB client implementation in the Linux kernel where directory
4684 meta information would be wrong for a fraction of a second, making
4685 OpenOffice.org fail to create its deep directory tree because it was
4686 not allowed to create files in its freshly created directory.
</p
>
4688 <p
>Anyway, here is a nice tool for your tool box, might you never need
4691 <p
>Update
2010-
08-
27: Michael Gebetsroither report that he found the
4692 script so useful that he created a GIT repository and stored it in
4693 <a href=
"http://github.com/gebi/fs-test
">http://github.com/gebi/fs-test
</a
>.
</p
>
4698 <title>Autodetecting Client setup for roaming workstations in Debian Edu
</title>
4699 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Autodetecting_Client_setup_for_roaming_workstations_in_Debian_Edu.html
</link>
4700 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Autodetecting_Client_setup_for_roaming_workstations_in_Debian_Edu.html
</guid>
4701 <pubDate>Sat,
7 Aug
2010 14:
45:
00 +
0200</pubDate>
4702 <description><p
>A few days ago, I
4703 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_roaming_workstation___at_the_university_of_Oslo.html
">tried
4704 to install
</a
> a Roaming workation profile from Debian Edu/Squeeze
4705 while on the university network here at the University of Oslo, and
4706 noticed how much had to change to get it operational using the
4707 university infrastructure. It was fairly easy, but it occured to me
4708 that Debian Edu would improve a lot if I could get the client to
4709 connect without any changes at all, and thus let the client configure
4710 itself during installation and first boot to use the infrastructure
4711 around it. Now I am a huge step further along that road.
</p
>
4713 <p
>With our current squeeze-test packages, I can select the roaming
4714 workstation profile and get a working laptop connecting to the
4715 university LDAP server for user and group and our active directory
4716 servers for Kerberos authentication. All this without any
4717 configuration at all during installation. My users home directory got
4718 a bookmark in the KDE menu to mount it via SMB, with the correct URL.
4719 In short, openldap and sssd is correctly configured. In addition to
4720 this, the client look for http://wpad/wpad.dat to configure a web
4721 proxy, and when it fail to find it no proxy settings are stored in
4722 /etc/environment and /etc/apt/apt.conf. Iceweasel and KDE is
4723 configured to look for the same wpad configuration and also do not use
4724 a proxy when at the university network. If the machine is moved to a
4725 network with such wpad setup, it would automatically use it when DHCP
4726 gave it a IP address.
</p
>
4728 <p
>The LDAP server is located using DNS, by first looking for the DNS
4729 entry ldap.$domain. If this do not exist, it look for the
4730 _ldap._tcp.$domain SRV records and use the first one as the LDAP
4731 server. Next, it connects to the LDAP server and search all
4732 namingContexts entries for posixAccount or posixGroup objects, and
4733 pick the first one as the LDAP base. For Kerberos, a similar
4734 algorithm is used to locate the LDAP server, and the realm is the
4735 uppercase version of $domain.
</p
>
4737 <p
>So, what is not working, you might ask. SMB mounting my home
4738 directory do not work. No idea why, but suspected the incorrect
4739 Kerberos settings in /etc/krb5.conf and /etc/samba/smb.conf might be
4740 the cause. These are not properly configured during installation, and
4741 had to be hand-edited to get the correct Kerberos realm and server,
4742 but SMB mounting still do not work. :(
</p
>
4744 <p
>With this automatic configuration in place, I expect a Debian Edu
4745 roaming profile installation would be able to automatically detect and
4746 connect to any site using LDAP and Kerberos for NSS directory and PAM
4747 authentication. It should also work out of the box in a Active
4748 Directory environment providing posixAccount and posixGroup objects
4749 with UID and GID values.
</p
>
4751 <p
>If you want to help out with implementing these things for Debian
4752 Edu, please contact us on debian-edu@lists.debian.org.
</p
>
4757 <title>Debian Edu roaming workstation - at the university of Oslo
</title>
4758 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_roaming_workstation___at_the_university_of_Oslo.html
</link>
4759 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_roaming_workstation___at_the_university_of_Oslo.html
</guid>
4760 <pubDate>Tue,
3 Aug
2010 23:
30:
00 +
0200</pubDate>
4761 <description><p
>The new roaming workstation profile in Debian Edu/Squeeze is fairly
4762 similar to the laptop setup am I working on using Ubuntu for the
4763 University of Oslo, and just for the heck of it, I tested today how
4764 hard it would be to integrate that profile into the university
4765 infrastructure. In this case, it is the university LDAP server,
4766 Active Directory Kerberos server and SMB mounting from the Netapp file
4769 <p
>I was pleasantly surprised that the only three files needed to be
4770 changed (/etc/sssd/sssd.conf, /etc/ldap.conf and
4771 /etc/mklocaluser.d/
20-debian-edu-config) and one file had to be added
4772 (/usr/share/perl5/Debian/Edu_Local.pm), to get the client working.
4773 Most of the changes were to get the client to use the university LDAP
4774 for NSS and Kerberos server for PAM, but one was to change a hard
4775 coded DNS domain name in the mklocaluser hook from .intern to
4778 <p
>This testing was so encouraging, that I went ahead and adjusted the
4779 Debian Edu scripts and setup in subversion to centralise the roaming
4780 workstation setup a bit more and avoid the hardcoded DNS domain name,
4781 so that when I test this tomorrow, I expect to get away with modifying
4782 only /etc/sssd/sssd.conf and /etc/ldap.conf to get it to use the
4783 university servers.
</p
>
4785 <p
>My goal is to get the clients to have no hardcoded settings and
4786 fetch all their initial setup during installation and first boot, to
4787 allow them to be inserted also into environments where the default
4788 setup in Debian Edu has been changed or as with the university, where
4789 the environment is different but provides the protocols Debian Edu
4795 <title>Circular package dependencies harms apt recovery
</title>
4796 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Circular_package_dependencies_harms_apt_recovery.html
</link>
4797 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Circular_package_dependencies_harms_apt_recovery.html
</guid>
4798 <pubDate>Tue,
27 Jul
2010 23:
50:
00 +
0200</pubDate>
4799 <description><p
>I discovered this while doing
4800 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Automatic_upgrade_testing_from_Lenny_to_Squeeze.html
">automated
4801 testing of upgrades from Debian Lenny to Squeeze
</a
>. A few packages
4802 in Debian still got circular dependencies, and it is often claimed
4803 that apt and aptitude should be able to handle this just fine, but
4804 some times these dependency loops causes apt to fail.
</p
>
4806 <p
>An example is from todays
4807 <a href=
"http://people.skolelinux.org/~pere/debian-upgrade-testing//test-
20100727-lenny-squeeze-kde-aptitude.txt
">upgrade
4808 of KDE using aptitude
</a
>. In it, a bug in kdebase-workspace-data
4809 causes perl-modules to fail to upgrade. The cause is simple. If a
4810 package fail to unpack, then only part of packages with the circular
4811 dependency might end up being unpacked when unpacking aborts, and the
4812 ones already unpacked will fail to configure in the recovery phase
4813 because its dependencies are unavailable.
</p
>
4815 <p
>In this log, the problem manifest itself with this error:
</p
>
4817 <blockquote
><pre
>
4818 dpkg: dependency problems prevent configuration of perl-modules:
4819 perl-modules depends on perl (
>=
5.10.1-
1); however:
4820 Version of perl on system is
5.10.0-
19lenny
2.
4821 dpkg: error processing perl-modules (--configure):
4822 dependency problems - leaving unconfigured
4823 </pre
></blockquote
>
4825 <p
>The perl/perl-modules circular dependency is already
4826 <a href=
"http://bugs.debian.org/
527917">reported as a bug
</a
>, and will
4827 hopefully be solved as soon as possible, but it is not the only one,
4828 and each one of these loops in the dependency tree can cause similar
4829 failures. Of course, they only occur when there are bugs in other
4830 packages causing the unpacking to fail, but it is rather nasty when
4831 the failure of one package causes the problem to become worse because
4832 of dependency loops.
</p
>
4835 <a href=
"http://lists.debian.org/debian-devel/
2010/
06/msg00116.html
">the
4836 tireless effort by Bill Allombert
</a
>, the number of circular
4838 <a href=
"http://debian.semistable.com/debgraph.out.html
">left in Debian
4839 is dropping
</a
>, and perhaps it will reach zero one day. :)
</p
>
4841 <p
>Todays testing also exposed a bug in
4842 <a href=
"http://bugs.debian.org/
590605">update-notifier
</a
> and
4843 <a href=
"http://bugs.debian.org/
590604">different behaviour
</a
> between
4844 apt-get and aptitude, the latter possibly caused by some circular
4845 dependency. Reported both to BTS to try to get someone to look at
4851 <title>First Debian Edu test release (alpha0) based on Squeeze is released
</title>
4852 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/First_Debian_Edu_test_release__alpha0__based_on_Squeeze_is_released.html
</link>
4853 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/First_Debian_Edu_test_release__alpha0__based_on_Squeeze_is_released.html
</guid>
4854 <pubDate>Tue,
27 Jul
2010 17:
45:
00 +
0200</pubDate>
4855 <description><p
>I just posted this announcement culminating several months of work
4856 with the next Debian Edu release. Not nearly done, but one major step
4857 completed.
</p
>
4860 <p
>This is the first test release based on Squeeze. The focus of this
4861 release is to test the user application selection. To have a look,
4862 install the standalone profile and let the developers know if the set
4863 of installed packages i.e. applications should be modified. If some
4864 user application is missing, or if there are some applications that no
4865 longer make sense to be included in Debian Edu, please let us know.
4866 Also, if a useful application is missing the translation for your
4867 language of choice, please let us know too.
</p
>
4869 <p
>In addition, feedback and help to polish the desktop (menus,
4870 artwork, starters, etc.) is appreciated. We would like to ship a nice
4871 and handy KDE4 desktop targeted for schools out of the box.
</p
>
4873 <p
>The other profiles should be installable, but there is a lot more
4874 work left to be done before they are ready, so do not expect to
4877 <p
>Changes compared to the lenny based version
</p
>
4880 <li
>Everything from Debian Squeeze
4882 <li
>Desktop environment KDE
4.4 =
> the new KDE desktop in
4883 combination with some new artwork
4884 <li
>Web browser Iceweasel
3.5
4885 <li
>OpenOffice.org
3.2
4886 <li
>Educational toolbox GCompris
9.3
4887 <li
>Music creator Rosegarden
10.04.2
4888 <li
>Image editor Gimp
2.6.10
4889 <li
>Virtual universe Celestia
1.6.0
4890 <li
>Virtual stargazer Stellarium
0.10.4
4891 <li
>3D modeler Blender
2.49.2 (new application)
4892 <li
>Video editor Kdenlive
0.7.7 (new application)
4893 </ul
></li
>
4894 <li
>Now using Kerberos for password checking (migration not finished).
4900 <li
>SMTP (sender verification)
4903 <li
>New experimental roaming workstation profile for laptops.
</li
>
4904 <li
>Show welcome page to users when they first log in. The URL is
4905 fetched from LDAP.
</li
>
4906 <li
>New LXDE desktop option, in addition to KDE (default) and Gnome.
</li
>
4907 <li
>General cleanup (not finished)
</li
>
4909 <p
>The following features are not working as they should
</p
>
4912 <li
>No web based administration tool for creating users and groups. The
4913 scripts ldap-createuser-krb and ldap-add-user-to-group can be used
4914 for testing.
</li
>
4915 <li
>DVD installs are missing debian-installer images for the PXE boot,
4916 and do not set up the PXE menu on eth0 because of this. LTSP
4917 clients should still boot from eth1 on thin client servers.
</li
>
4918 <li
>The restructured KDE menu is not implemented.
</li
>
4919 <li
>The LDAP server setup need to be reviewed for security.
</li
>
4920 <li
>The LDAP directory structure need to be reworked.
</li
>
4921 <li
>Different sets of packages are installed when using the DVD and the
4922 netinst CD. More packages are installed using the netinst CD.
</li
>
4923 <li
>The jackd package fail to install. This is believed to be caused by
4924 some ongoing transition, and hopefully should be solved soon. The
4925 jackd1 package can be installed manually for those that need it.
</li
>
4926 <li
>Some packages lack translations. See
4927 http://wiki.debian.org/DebianEdu/Status/Squeeze for updated status,
4928 and help out with translations.
</li
>
4931 <p
>To download this multiarch netinstall release you can use
</p
>
4934 <li
><a href=
"ftp://ftp.skolelinux.org/skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-
6.0.0+edua0-CD.iso
">ftp://ftp.skolelinux.org/skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-
6.0.0+edua0-CD.iso
</a
></li
>
4935 <li
><a href=
"http://ftp.skolelinux.org/skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-
6.0.0+edua0-CD.iso
">http://ftp.skolelinux.org/skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-
6.0.0+edua0-CD.iso
</a
></li
>
4936 <li
>rsync -avzP ftp.skolelinux.org::skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-
6.0.0+edua0-CD.iso
</li
>
4938 <p
>To download this multiarch dvd release you can use
</p
>
4941 <li
><a href=
"ftp://ftp.skolelinux.org/skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-
6.0.0+edua0-DVD.iso
">ftp://ftp.skolelinux.org/skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-
6.0.0+edua0-DVD.iso
</a
></li
>
4942 <li
><a href=
"http://ftp.skolelinux.org/skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-
6.0.0+edua0-DVD.iso
">http://ftp.skolelinux.org/skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-
6.0.0+edua0-DVD.iso
</a
></li
>
4943 <li
>rsync -avzP ftp.skolelinux.org::skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-
6.0.0+edua0-DVD.iso
</li
>
4946 <p
>There is no source DVD available yet. It will be prepared when we
4947 get closer to the final release.
</p
>
4949 <p
>The MD5SUM of these images are
</p
>
4952 <li
>3dbf45d59f42a53518b6e3c9ec3b5eb6 debian-edu-
6.0.0+edua0-CD.iso
</li
>
4953 <li
>22f2cbfce281d1c6e478be452638675d debian-edu-
6.0.0+edua0-DVD.iso
</li
>
4956 <p
>The SHA1SUM of these images are
</p
>
4958 <li
>c53d1b69b40cf37cd27aefaf33f6f6a3821bedf0 debian-edu-
6.0.0+edua0-CD.iso
</li
>
4959 <li
>2ec29d7db676d59d32197b05c277ffe16348376c debian-edu-
6.0.0+edua0-DVD.iso
</li
>
4961 <p
>How to report bugs:
4962 http://wiki.debian.org/DebianEdu/HowTo/ReportBugsInBugzilla
</p
>
4964 <p
>Please direct replies to debian-edu@lists.debian.org
</p
>
4970 <title>One step closer to single signon in Debian Edu
</title>
4971 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/One_step_closer_to_single_signon_in_Debian_Edu.html
</link>
4972 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/One_step_closer_to_single_signon_in_Debian_Edu.html
</guid>
4973 <pubDate>Sun,
25 Jul
2010 10:
00:
00 +
0200</pubDate>
4974 <description><p
>The last few months me and the other Debian Edu developers have
4975 been working hard to get the Debian/Squeeze based version of Debian
4976 Edu/Skolelinux into shape. This future version will use Kerberos for
4977 authentication, and services are slowly migrated to single signon,
4978 getting rid of password questions one at the time.
</p
>
4980 <p
>It will also feature a roaming workstation profile with local home
4981 directory, for laptops that are only some times on the Skolelinux
4982 network, and for this profile a shortcut is created in Gnome and KDE
4983 to gain access to the users home directory on the file server. This
4984 shortcut uses SMB at the moment, and yesterday I had time to test if
4985 SMB mounting had started working in KDE after we added the cifs-utils
4986 package. I was pleasantly surprised how well it worked.
</p
>
4988 <p
>Thanks to the recent changes to our samba configuration to get it
4989 to use Kerberos for authentication, there were no question about user
4990 password when mounting the SMB volume. A simple click on the shortcut
4991 in the KDE menu, and a window with the home directory popped
4994 <p
>One step closer to a single signon solution out of the box in
4995 Debian Edu. We already had PAM, LDAP, IMAP and SMTP in place, and now
4996 also Samba. Next step is Cups and hopefully also NFS.
</p
>
4998 <p
>We had planned a alpha0 release of Debian Edu for today, but thanks
4999 to the autobuilder administrators for some architectures being slow to
5000 sign packages, we are still missing the fixed LTSP package we need for
5001 the release. It was uploaded three days ago with urgency=high, and if
5002 it had entered testing yesterday we would have been able to test it in
5003 time for a alpha0 release today. As the binaries for ia64 and powerpc
5004 still not uploaded to the Debian archive, we need to delay the alpha
5005 release another day.
</p
>
5007 <p
>If you want to help out with implementing Kerberos for Debian Edu,
5008 please contact us on debian-edu@lists.debian.org.
</p
>
5013 <title>Digitale restriksjonsmekanismer fikk meg til å slutte å kjøpe musikk
</title>
5014 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Digitale_restriksjonsmekanismer_fikk_meg_til___slutte___kj_pe_musikk.html
</link>
5015 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Digitale_restriksjonsmekanismer_fikk_meg_til___slutte___kj_pe_musikk.html
</guid>
5016 <pubDate>Thu,
22 Jul
2010 23:
50:
00 +
0200</pubDate>
5017 <description><p
>For mange år siden slutte jeg å kjøpe musikk-CDer. Årsaken var at
5018 musikkbransjen var godt i gang med å selge platene sine med DRM som
5019 gjorde at jeg ikke fikk spilt av musikken jeg kjøpte på utstyret jeg
5020 hadde tilgjengelig, dvs. min datamaskin. Det var umulig å se på en
5021 plate om den var ødelagt eller ikke, og jeg hadde jo allerede en
5022 anseelig samling med plater, så jeg bestemme meg for å slutte å gi
5023 penger til en bransje som åpenbart ikke respekterte meg.
</p
>
5025 <p
>Jeg har mange titalls dager med musikk på CD i dag. Det meste er
5026 lagt i et stort arkiv som kan spilles av fra husets datamaskiner (har
5027 ikke rukket rippe alt). Jeg ser dermed ikke behovet for å skaffe mer
5028 musikk. De fleste av mine favoritter er i hus, og jeg er dermed godt
5031 <p
>Hvis musikkbransjen ønsker mine penger, så må de demonstrere at de
5032 setter pris på meg som kunde, og ikke skremme meg bort med DRM og
5033 antydninger om at kundene er kriminelle.
</p
>
5035 <p
>Filmbransjen er like ille, men mens musikk gjerne varer lenge, er
5036 filmer mer ferskvare. Har dermed ikke helt sluttet å kjøpe filmer, men
5037 holder meg til DVD-filmer som kan spilles av på mine Linuxbokser.
5038 Kommer neppe til å ta i bruk Blueray, og ei heller de nye DRM-greiene
5039 «Ultraviolet» som be annonsert her om dagen.
</p
>
5044 <title>What are they searching for - PowerDNS and ISC DHCP in LDAP
</title>
5045 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/What_are_they_searching_for___PowerDNS_and_ISC_DHCP_in_LDAP.html
</link>
5046 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/What_are_they_searching_for___PowerDNS_and_ISC_DHCP_in_LDAP.html
</guid>
5047 <pubDate>Sat,
17 Jul
2010 21:
00:
00 +
0200</pubDate>
5048 <description><p
>This is a
5049 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Time_for_new__LDAP_schemas_replacing_RFC_2307_.html
">followup
</a
>
5051 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Idea_for_a_change_to_LDAP_schemas_allowing_DNS_and_DHCP_info_to_be_combined_into_one_object.html
">previous
5053 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Combining_PowerDNS_and_ISC_DHCP_LDAP_objects.html
">merging
5054 all
</a
> the computer related LDAP objects in Debian Edu.
</p
>
5056 <p
>As a step to try to see if it possible to merge the DNS and DHCP
5057 LDAP objects, I have had a look at how the packages pdns-backend-ldap
5058 and dhcp3-server-ldap in Debian use the LDAP server. The two
5059 implementations are quite different in how they use LDAP.
</p
>
5061 To get this information, I started slapd with debugging enabled and
5062 dumped the debug output to a file to get the LDAP searches performed
5063 on a Debian Edu main-server. Here is a summary.
5065 <p
><strong
>powerdns
</strong
></p
>
5067 <a href=
"http://www.linuxnetworks.de/doc/index.php/PowerDNS_LDAP_Backend
">Clues
5068 on how to
</a
> set up PowerDNS to use a LDAP backend is available on
5071 <p
>PowerDNS have two modes of operation using LDAP as its backend.
5072 One
"strict
" mode where the forward and reverse DNS lookups are done
5073 using the same LDAP objects, and a
"tree
" mode where the forward and
5074 reverse entries are in two different subtrees in LDAP with a structure
5075 based on the DNS names, as in tjener.intern and
5076 2.2.0.10.in-addr.arpa.
</p
>
5078 <p
>In tree mode, the server is set up to use a LDAP subtree as its
5079 base, and uses a
"base
" scoped search for the DNS name by adding
5080 "dc=tjener,dc=intern,
" to the base with a filter for
5081 "(associateddomain=tjener.intern)
" for the forward entry and
5082 "dc=
2,dc=
2,dc=
0,dc=
10,dc=in-addr,dc=arpa,
" with a filter for
5083 "(associateddomain=
2.2.0.10.in-addr.arpa)
" for the reverse entry. For
5084 forward entries, it is looking for attributes named dnsttl, arecord,
5085 nsrecord, cnamerecord, soarecord, ptrrecord, hinforecord, mxrecord,
5086 txtrecord, rprecord, afsdbrecord, keyrecord, aaaarecord, locrecord,
5087 srvrecord, naptrrecord, kxrecord, certrecord, dsrecord, sshfprecord,
5088 ipseckeyrecord, rrsigrecord, nsecrecord, dnskeyrecord, dhcidrecord,
5089 spfrecord and modifytimestamp. For reverse entries it is looking for
5090 the attributes dnsttl, arecord, nsrecord, cnamerecord, soarecord,
5091 ptrrecord, hinforecord, mxrecord, txtrecord, rprecord, aaaarecord,
5092 locrecord, srvrecord, naptrrecord and modifytimestamp. The equivalent
5093 ldapsearch commands could look like this:
</p
>
5095 <blockquote
><pre
>
5096 ldapsearch -h ldap \
5097 -b dc=tjener,dc=intern,ou=hosts,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no \
5098 -s base -x
'(associateddomain=tjener.intern)
' dNSTTL aRecord nSRecord \
5099 cNAMERecord sOARecord pTRRecord hInfoRecord mXRecord tXTRecord \
5100 rPRecord aFSDBRecord KeyRecord aAAARecord lOCRecord sRVRecord \
5101 nAPTRRecord kXRecord certRecord dSRecord sSHFPRecord iPSecKeyRecord \
5102 rRSIGRecord nSECRecord dNSKeyRecord dHCIDRecord sPFRecord modifyTimestamp
5104 ldapsearch -h ldap \
5105 -b dc=
2,dc=
2,dc=
0,dc=
10,dc=in-addr,dc=arpa,ou=hosts,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no \
5106 -s base -x
'(associateddomain=
2.2.0.10.in-addr.arpa)
'
5107 dnsttl, arecord, nsrecord, cnamerecord soarecord ptrrecord \
5108 hinforecord mxrecord txtrecord rprecord aaaarecord locrecord \
5109 srvrecord naptrrecord modifytimestamp
5110 </pre
></blockquote
>
5112 <p
>In Debian Edu/Lenny, the PowerDNS tree mode is used with
5113 ou=hosts,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no as the base, and these are two
5114 example LDAP objects used there. In addition to these objects, the
5115 parent objects all th way up to ou=hosts,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
5116 also exist.
</p
>
5118 <blockquote
><pre
>
5119 dn: dc=tjener,dc=intern,ou=hosts,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
5121 objectclass: dnsdomain
5122 objectclass: domainrelatedobject
5125 associateddomain: tjener.intern
5127 dn: dc=
2,dc=
2,dc=
0,dc=
10,dc=in-addr,dc=arpa,ou=hosts,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
5129 objectclass: dnsdomain2
5130 objectclass: domainrelatedobject
5132 ptrrecord: tjener.intern
5133 associateddomain:
2.2.0.10.in-addr.arpa
5134 </pre
></blockquote
>
5136 <p
>In strict mode, the server behaves differently. When looking for
5137 forward DNS entries, it is doing a
"subtree
" scoped search with the
5138 same base as in the tree mode for a object with filter
5139 "(associateddomain=tjener.intern)
" and requests the attributes dnsttl,
5140 arecord, nsrecord, cnamerecord, soarecord, ptrrecord, hinforecord,
5141 mxrecord, txtrecord, rprecord, aaaarecord, locrecord, srvrecord,
5142 naptrrecord and modifytimestamp. For reverse entires it also do a
5143 subtree scoped search but this time the filter is
"(arecord=
10.0.2.2)
"
5144 and the requested attributes are associateddomain, dnsttl and
5145 modifytimestamp. In short, in strict mode the objects with ptrrecord
5146 go away, and the arecord attribute in the forward object is used
5149 <p
>The forward and reverse searches can be simulated using ldapsearch
5150 like this:
</p
>
5152 <blockquote
><pre
>
5153 ldapsearch -h ldap -b ou=hosts,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no -s sub -x \
5154 '(associateddomain=tjener.intern)
' dNSTTL aRecord nSRecord \
5155 cNAMERecord sOARecord pTRRecord hInfoRecord mXRecord tXTRecord \
5156 rPRecord aFSDBRecord KeyRecord aAAARecord lOCRecord sRVRecord \
5157 nAPTRRecord kXRecord certRecord dSRecord sSHFPRecord iPSecKeyRecord \
5158 rRSIGRecord nSECRecord dNSKeyRecord dHCIDRecord sPFRecord modifyTimestamp
5160 ldapsearch -h ldap -b ou=hosts,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no -s sub -x \
5161 '(arecord=
10.0.2.2)
' associateddomain dnsttl modifytimestamp
5162 </pre
></blockquote
>
5164 <p
>In addition to the forward and reverse searches , there is also a
5165 search for SOA records, which behave similar to the forward and
5166 reverse lookups.
</p
>
5168 <p
>A thing to note with the PowerDNS behaviour is that it do not
5169 specify any objectclass names, and instead look for the attributes it
5170 need to generate a DNS reply. This make it able to work with any
5171 objectclass that provide the needed attributes.
</p
>
5173 <p
>The attributes are normally provided in the cosine (RFC
1274) and
5174 dnsdomain2 schemas. The latter is used for reverse entries like
5175 ptrrecord and recent DNS additions like aaaarecord and srvrecord.
</p
>
5177 <p
>In Debian Edu, we have created DNS objects using the object classes
5178 dcobject (for dc), dnsdomain or dnsdomain2 (structural, for the DNS
5179 attributes) and domainrelatedobject (for associatedDomain). The use
5180 of structural object classes make it impossible to combine these
5181 classes with the object classes used by DHCP.
</p
>
5183 <p
>There are other schemas that could be used too, for example the
5184 dnszone structural object class used by Gosa and bind-sdb for the DNS
5185 attributes combined with the domainrelatedobject object class, but in
5186 this case some unused attributes would have to be included as well
5187 (zonename and relativedomainname).
</p
>
5189 <p
>My proposal for Debian Edu would be to switch PowerDNS to strict
5190 mode and not use any of the existing objectclasses (dnsdomain,
5191 dnsdomain2 and dnszone) when one want to combine the DNS information
5192 with DHCP information, and instead create a auxiliary object class
5193 defined something like this (using the attributes defined for
5194 dnsdomain and dnsdomain2 or dnszone):
</p
>
5196 <blockquote
><pre
>
5197 objectclass ( some-oid NAME
'dnsDomainAux
'
5200 MAY ( ARecord $ MDRecord $ MXRecord $ NSRecord $ SOARecord $ CNAMERecord $
5201 DNSTTL $ DNSClass $ PTRRecord $ HINFORecord $ MINFORecord $
5202 TXTRecord $ SIGRecord $ KEYRecord $ AAAARecord $ LOCRecord $
5203 NXTRecord $ SRVRecord $ NAPTRRecord $ KXRecord $ CERTRecord $
5204 A6Record $ DNAMERecord
5206 </pre
></blockquote
>
5208 <p
>This will allow any object to become a DNS entry when combined with
5209 the domainrelatedobject object class, and allow any entity to include
5210 all the attributes PowerDNS wants. I
've sent an email to the PowerDNS
5211 developers asking for their view on this schema and if they are
5212 interested in providing such schema with PowerDNS, and I hope my
5213 message will be accepted into their mailing list soon.
</p
>
5215 <p
><strong
>ISC dhcp
</strong
></p
>
5217 <p
>The DHCP server searches for specific objectclass and requests all
5218 the object attributes, and then uses the attributes it want. This
5219 make it harder to figure out exactly what attributes are used, but
5220 thanks to the working example in Debian Edu I can at least get an idea
5221 what is needed without having to read the source code.
</p
>
5223 <p
>In the DHCP server configuration, the LDAP base to use and the
5224 search filter to use to locate the correct dhcpServer entity is
5225 stored. These are the relevant entries from
5226 /etc/dhcp3/dhcpd.conf:
</p
>
5228 <blockquote
><pre
>
5229 ldap-base-dn
"dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
";
5230 ldap-dhcp-server-cn
"dhcp
";
5231 </pre
></blockquote
>
5233 <p
>The DHCP server uses this information to nest all the DHCP
5234 configuration it need. The cn
"dhcp
" is located using the given LDAP
5235 base and the filter
"(
&(objectClass=dhcpServer)(cn=dhcp))
". The
5236 search result is this entry:
</p
>
5238 <blockquote
><pre
>
5239 dn: cn=dhcp,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
5242 objectClass: dhcpServer
5243 dhcpServiceDN: cn=DHCP Config,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
5244 </pre
></blockquote
>
5246 <p
>The content of the dhcpServiceDN attribute is next used to locate the
5247 subtree with DHCP configuration. The DHCP configuration subtree base
5248 is located using a base scope search with base
"cn=DHCP
5249 Config,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
" and filter
5250 "(
&(objectClass=dhcpService)(|(dhcpPrimaryDN=cn=dhcp,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no)(dhcpSecondaryDN=cn=dhcp,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no)))
".
5251 The search result is this entry:
</p
>
5253 <blockquote
><pre
>
5254 dn: cn=DHCP Config,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
5257 objectClass: dhcpService
5258 objectClass: dhcpOptions
5259 dhcpPrimaryDN: cn=dhcp, dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
5260 dhcpStatements: ddns-update-style none
5261 dhcpStatements: authoritative
5262 dhcpOption: smtp-server code
69 = array of ip-address
5263 dhcpOption: www-server code
72 = array of ip-address
5264 dhcpOption: wpad-url code
252 = text
5265 </pre
></blockquote
>
5267 <p
>Next, the entire subtree is processed, one level at the time. When
5268 all the DHCP configuration is loaded, it is ready to receive requests.
5269 The subtree in Debian Edu contain objects with object classes
5270 top/dhcpService/dhcpOptions, top/dhcpSharedNetwork/dhcpOptions,
5271 top/dhcpSubnet, top/dhcpGroup and top/dhcpHost. These provide options
5272 and information about netmasks, dynamic range etc. Leaving out the
5273 details here because it is not relevant for the focus of my
5274 investigation, which is to see if it is possible to merge dns and dhcp
5275 related computer objects.
</p
>
5277 <p
>When a DHCP request come in, LDAP is searched for the MAC address
5278 of the client (
00:
00:
00:
00:
00:
00 in this example), using a subtree
5279 scoped search with
"cn=DHCP Config,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
" as
5280 the base and
"(
&(objectClass=dhcpHost)(dhcpHWAddress=ethernet
5281 00:
00:
00:
00:
00:
00))
" as the filter. This is what a host object look
5284 <blockquote
><pre
>
5285 dn: cn=hostname,cn=group1,cn=THINCLIENTS,cn=DHCP Config,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
5288 objectClass: dhcpHost
5289 dhcpHWAddress: ethernet
00:
00:
00:
00:
00:
00
5290 dhcpStatements: fixed-address hostname
5291 </pre
></blockquote
>
5293 <p
>There is less flexiblity in the way LDAP searches are done here.
5294 The object classes need to have fixed names, and the configuration
5295 need to be stored in a fairly specific LDAP structure. On the
5296 positive side, the invidiual dhcpHost entires can be anywhere without
5297 the DN pointed to by the dhcpServer entries. The latter should make
5298 it possible to group all host entries in a subtree next to the
5299 configuration entries, and this subtree can also be shared with the
5300 DNS server if the schema proposed above is combined with the dhcpHost
5301 structural object class.
5303 <p
><strong
>Conclusion
</strong
></p
>
5305 <p
>The PowerDNS implementation seem to be very flexible when it come
5306 to which LDAP schemas to use. While its
"tree
" mode is rigid when it
5307 come to the the LDAP structure, the
"strict
" mode is very flexible,
5308 allowing DNS objects to be stored anywhere under the base cn specified
5309 in the configuration.
</p
>
5311 <p
>The DHCP implementation on the other hand is very inflexible, both
5312 regarding which LDAP schemas to use and which LDAP structure to use.
5313 I guess one could implement ones own schema, as long as the
5314 objectclasses and attributes have the names used, but this do not
5315 really help when the DHCP subtree need to have a fairly fixed
5316 structure.
</p
>
5318 <p
>Based on the observed behaviour, I suspect a LDAP structure like
5319 this might work for Debian Edu:
</p
>
5321 <blockquote
><pre
>
5323 cn=machine-info (dhcpService) - dhcpServiceDN points here
5324 cn=dhcp (dhcpServer)
5325 cn=dhcp-internal (dhcpSharedNetwork/dhcpOptions)
5326 cn=
10.0.2.0 (dhcpSubnet)
5327 cn=group1 (dhcpGroup/dhcpOptions)
5328 cn=dhcp-thinclients (dhcpSharedNetwork/dhcpOptions)
5329 cn=
192.168.0.0 (dhcpSubnet)
5330 cn=group1 (dhcpGroup/dhcpOptions)
5331 ou=machines - PowerDNS base points here
5332 cn=hostname (dhcpHost/domainrelatedobject/dnsDomainAux)
5333 </pre
></blockquote
>
5335 <P
>This is not tested yet. If the DHCP server require the dhcpHost
5336 entries to be in the dhcpGroup subtrees, the entries can be stored
5337 there instead of a common machines subtree, and the PowerDNS base
5338 would have to be moved one level up to the machine-info subtree.
</p
>
5340 <p
>The combined object under the machines subtree would look something
5341 like this:
</p
>
5343 <blockquote
><pre
>
5344 dn: dc=hostname,ou=machines,cn=machine-info,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
5347 objectClass: dhcpHost
5348 objectclass: domainrelatedobject
5349 objectclass: dnsDomainAux
5350 associateddomain: hostname.intern
5351 arecord:
10.11.12.13
5352 dhcpHWAddress: ethernet
00:
00:
00:
00:
00:
00
5353 dhcpStatements: fixed-address hostname.intern
5354 </pre
></blockquote
>
5356 </p
>One could even add the LTSP configuration associated with a given
5357 machine, as long as the required attributes are available in a
5358 auxiliary object class.
</p
>
5363 <title>Combining PowerDNS and ISC DHCP LDAP objects
</title>
5364 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Combining_PowerDNS_and_ISC_DHCP_LDAP_objects.html
</link>
5365 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Combining_PowerDNS_and_ISC_DHCP_LDAP_objects.html
</guid>
5366 <pubDate>Wed,
14 Jul
2010 23:
45:
00 +
0200</pubDate>
5367 <description><p
>For a while now, I have wanted to find a way to change the DNS and
5368 DHCP services in Debian Edu to use the same LDAP objects for a given
5369 computer, to avoid the possibility of having a inconsistent state for
5370 a computer in LDAP (as in DHCP but no DNS entry or the other way
5371 around) and make it easier to add computers to LDAP.
</p
>
5373 <p
>I
've looked at how powerdns and dhcpd is using LDAP, and using this
5374 information finally found a solution that seem to work.
</p
>
5376 <p
>The old setup required three LDAP objects for a given computer.
5377 One forward DNS entry, one reverse DNS entry and one DHCP entry. If
5378 we switch powerdns to use its strict LDAP method (ldap-method=strict
5379 in pdns-debian-edu.conf), the forward and reverse DNS entries are
5380 merged into one while making it impossible to transfer the reverse map
5381 to a slave DNS server.
</p
>
5383 <p
>If we also replace the object class used to get the DNS related
5384 attributes to one allowing these attributes to be combined with the
5385 dhcphost object class, we can merge the DNS and DHCP entries into one.
5386 I
've written such object class in the dnsdomainaux.schema file (need
5387 proper OIDs, but that is a minor issue), and tested the setup. It
5388 seem to work.
</p
>
5390 <p
>With this test setup in place, we can get away with one LDAP object
5391 for both DNS and DHCP, and even the LTSP configuration I suggested in
5392 an earlier email. The combined LDAP object will look something like
5395 <blockquote
><pre
>
5396 dn: cn=hostname,cn=group1,cn=THINCLIENTS,cn=DHCP Config,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
5398 objectClass: dhcphost
5399 objectclass: domainrelatedobject
5400 objectclass: dnsdomainaux
5401 associateddomain: hostname.intern
5402 arecord:
10.11.12.13
5403 dhcphwaddress: ethernet
00:
00:
00:
00:
00:
00
5404 dhcpstatements: fixed-address hostname
5406 </pre
></blockquote
>
5408 <p
>The DNS server uses the associateddomain and arecord entries, while
5409 the DHCP server uses the dhcphwaddress and dhcpstatements entries
5410 before asking DNS to resolve the fixed-adddress. LTSP will use
5411 dhcphwaddress or associateddomain and the ldapconfig* attributes.
</p
>
5413 <p
>I am not yet sure if I can get the DHCP server to look for its
5414 dhcphost in a different location, to allow us to put the objects
5415 outside the
"DHCP Config
" subtree, but hope to figure out a way to do
5416 that. If I can
't figure out a way to do that, we can still get rid of
5417 the hosts subtree and move all its content into the DHCP Config tree
5418 (which probably should be renamed to be more related to the new
5419 content. I suspect cn=dnsdhcp,ou=services or something like that
5420 might be a good place to put it.
</p
>
5422 <p
>If you want to help out with implementing this for Debian Edu,
5423 please contact us on debian-edu@lists.debian.org.
</p
>
5428 <title>Idea for storing LTSP configuration in LDAP
</title>
5429 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Idea_for_storing_LTSP_configuration_in_LDAP.html
</link>
5430 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Idea_for_storing_LTSP_configuration_in_LDAP.html
</guid>
5431 <pubDate>Sun,
11 Jul
2010 22:
00:
00 +
0200</pubDate>
5432 <description><p
>Vagrant mentioned on IRC today that ltsp_config now support
5433 sourcing files from /usr/share/ltsp/ltsp_config.d/ on the thin
5434 clients, and that this can be used to fetch configuration from LDAP if
5435 Debian Edu choose to store configuration there.
</p
>
5437 <p
>Armed with this information, I got inspired and wrote a test module
5438 to get configuration from LDAP. The idea is to look up the MAC
5439 address of the client in LDAP, and look for attributes on the form
5440 ltspconfigsetting=value, and use this to export SETTING=value to the
5441 LTSP clients.
</p
>
5443 <p
>The goal is to be able to store the LTSP configuration attributes
5444 in a
"computer
" LDAP object used by both DNS and DHCP, and thus
5445 allowing us to store all information about a computer in one place.
</p
>
5447 <p
>This is a untested draft implementation, and I welcome feedback on
5448 this approach. A real LDAP schema for the ltspClientAux objectclass
5449 need to be written. Comments, suggestions, etc?
</p
>
5451 <blockquote
><pre
>
5452 # Store in /opt/ltsp/$arch/usr/share/ltsp/ltsp_config.d/ldap-config
5454 # Fetch LTSP client settings from LDAP based on MAC address
5456 # Uses ethernet address as stored in the dhcpHost objectclass using
5457 # the dhcpHWAddress attribute or ethernet address stored in the
5458 # ieee802Device objectclass with the macAddress attribute.
5460 # This module is written to be schema agnostic, and only depend on the
5461 # existence of attribute names.
5463 # The LTSP configuration variables are saved directly using a
5464 # ltspConfig prefix and uppercasing the rest of the attribute name.
5465 # To set the SERVER variable, set the ltspConfigServer attribute.
5467 # Some LDAP schema should be created with all the relevant
5468 # configuration settings. Something like this should work:
5470 # objectclass (
1.1.2.2 NAME
'ltspClientAux
'
5473 # MAY ( ltspConfigServer $ ltsConfigSound $ ... )
5475 LDAPSERVER=$(debian-edu-ldapserver)
5476 if [
"$LDAPSERVER
" ] ; then
5477 LDAPBASE=$(debian-edu-ldapserver -b)
5478 for MAC in $(LANG=C ifconfig |grep -i hwaddr| awk
'{print $
5}
'|sort -u) ; do
5479 filter=
"(|(dhcpHWAddress=ethernet $MAC)(macAddress=$MAC))
"
5480 ldapsearch -h
"$LDAPSERVER
" -b
"$LDAPBASE
" -v -x
"$filter
" | \
5481 grep
'^ltspConfig
' | while read attr value ; do
5482 # Remove prefix and convert to upper case
5483 attr=$(echo $attr | sed
's/^ltspConfig//i
' | tr a-z A-Z)
5484 # bass value on to clients
5485 eval
"$attr=$value; export $attr
"
5489 </pre
></blockquote
>
5491 <p
>I
'm not sure this shell construction will work, because I suspect
5492 the while block might end up in a subshell causing the variables set
5493 there to not show up in ltsp-config, but if that is the case I am sure
5494 the code can be restructured to make sure the variables are passed on.
5495 I expect that can be solved with some testing. :)
</p
>
5497 <p
>If you want to help out with implementing this for Debian Edu,
5498 please contact us on debian-edu@lists.debian.org.
</p
>
5500 <p
>Update
2010-
07-
17: I am aware of another effort to store LTSP
5501 configuration in LDAP that was created around year
2000 by
5502 <a href=
"http://www.pcxperience.com/thinclient/documentation/ldap.html
">PC
5503 Xperience, Inc.,
2000</a
>. I found its
5504 <a href=
"http://people.redhat.com/alikins/ltsp/ldap/
">files
</a
> on a
5505 personal home page over at redhat.com.
</p
>
5510 <title>jXplorer, a very nice LDAP GUI
</title>
5511 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/jXplorer__a_very_nice_LDAP_GUI.html
</link>
5512 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/jXplorer__a_very_nice_LDAP_GUI.html
</guid>
5513 <pubDate>Fri,
9 Jul
2010 12:
55:
00 +
0200</pubDate>
5514 <description><p
>Since
5515 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/LUMA__a_very_nice_LDAP_GUI.html
">my
5516 last post
</a
> about available LDAP tools in Debian, I was told about a
5517 LDAP GUI that is even better than luma. The java application
5518 <a href=
"http://jxplorer.org/
">jXplorer
</a
> is claimed to be capable of
5519 moving LDAP objects and subtrees using drag-and-drop, and can
5520 authenticate using Kerberos. I have only tested the Kerberos
5521 authentication, but do not have a LDAP setup allowing me to rewrite
5522 LDAP with my test user yet. It is
5523 <a href=
"http://packages.qa.debian.org/j/jxplorer.html
">available in
5524 Debian
</a
> testing and unstable at the moment. The only problem I
5525 have with it is how it handle errors. If something go wrong, its
5526 non-intuitive behaviour require me to go through some query work list
5527 and remove the failing query. Nothing big, but very annoying.
</p
>
5532 <title>Caching password, user and group on a roaming Debian laptop
</title>
5533 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Caching_password__user_and_group_on_a_roaming_Debian_laptop.html
</link>
5534 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Caching_password__user_and_group_on_a_roaming_Debian_laptop.html
</guid>
5535 <pubDate>Thu,
1 Jul
2010 11:
40:
00 +
0200</pubDate>
5536 <description><p
>For a laptop, centralized user directories and password checking is
5537 a bit troubling. Laptops are typically used also when not connected
5538 to the network, and it is vital for a user to be able to log in or
5539 unlock the screen saver also when a central server is unavailable.
5540 This is possible by caching passwords and directory information (user
5541 and group attributes) locally, and the packages to do so are available
5542 in Debian. Here follow two recipes to set this up in Debian/Squeeze.
5543 It is also possible to set up in Debian/Lenny, but require more manual
5544 setup there because pam-auth-update is missing in Lenny.
</p
>
5546 <h2
>LDAP/Kerberos + nscd + libpam-ccreds + libpam-mklocaluser/pam_mkhomedir
</h2
>
5548 This is the traditional method with a twist. The password caching is
5549 provided by libpam-ccreds (version
10-
4 or later is needed on
5550 Squeeze), and the directory caching is done by nscd. The directory
5551 lookup and password checking is done using LDAP. If one want to use
5552 Kerberos for password checking the libpam-ldapd package can be
5553 replaced with libpam-krb5 or libpam-heimdal. If one is happy having a
5554 local home directory with the path listed in LDAP, one can use the
5555 pam_mkhomedir module from pam-modules to make this happen instead of
5556 using libpam-mklocaluser. A setup for pam-auth-update to enable
5557 pam_mkhomedir will have to be written until a fix for
5558 <a href=
"http://bugs.debian.org/
568577">bug #
568577</a
> is in the
5559 archive. Because I believe it is a bad idea to have local home
5560 directories using misleading paths like /site/server/partition/, I
5561 prefer to create a local user with the home directory in /home/. This
5562 is done using the libpam-mklocaluser package.
</p
>
5564 <p
>These packages need to be installed and configured
</p
>
5566 <blockquote
><pre
>
5567 libnss-ldapd libpam-ldapd nscd libpam-ccreds libpam-mklocaluser
5568 </pre
></blockquote
>
5570 <p
>The ldapd packages will ask for LDAP connection information, and
5571 one have to fill in the values that fits ones own site. Make sure the
5572 PAM part uses encrypted connections, to make sure the password is not
5573 sent in clear text to the LDAP server. I
've been unable to get TLS
5574 certificate checking for a self signed certificate working, which make
5575 LDAP authentication unsafe for Debian Edu (nslcd is not checking if it
5576 is talking to the correct LDAP server), and very much welcome feedback
5577 on how to get this working.
</p
>
5579 <p
>Because nscd do not have a default configuration fit for offline
5580 caching until
<a href=
"http://bugs.debian.org/
485282">bug #
485282</a
>
5581 is fixed, this configuration should be used instead of the one
5582 currently in /etc/nscd.conf. The changes are in the fields
5583 reload-count and positive-time-to-live, and is based on the
5584 instructions I found in the
5585 <a href=
"http://www.flyn.org/laptopldap/
">LDAP for Mobile Laptops
</a
>
5586 instructions by Flyn Computing.
</p
>
5588 <blockquote
><pre
>
5590 reload-count unlimited
5593 enable-cache passwd yes
5594 positive-time-to-live passwd
2592000
5595 negative-time-to-live passwd
20
5596 suggested-size passwd
211
5597 check-files passwd yes
5598 persistent passwd yes
5600 max-db-size passwd
33554432
5601 auto-propagate passwd yes
5603 enable-cache group yes
5604 positive-time-to-live group
2592000
5605 negative-time-to-live group
20
5606 suggested-size group
211
5607 check-files group yes
5608 persistent group yes
5610 max-db-size group
33554432
5611 auto-propagate group yes
5613 enable-cache hosts no
5614 positive-time-to-live hosts
2592000
5615 negative-time-to-live hosts
20
5616 suggested-size hosts
211
5617 check-files hosts yes
5618 persistent hosts yes
5620 max-db-size hosts
33554432
5622 enable-cache services yes
5623 positive-time-to-live services
2592000
5624 negative-time-to-live services
20
5625 suggested-size services
211
5626 check-files services yes
5627 persistent services yes
5629 max-db-size services
33554432
5630 </pre
></blockquote
>
5632 <p
>While we wait for a mechanism to update /etc/nsswitch.conf
5633 automatically like the one provided in
5634 <a href=
"http://bugs.debian.org/
496915">bug #
496915</a
>, the file
5635 content need to be manually replaced to ensure LDAP is used as the
5636 directory service on the machine. /etc/nsswitch.conf should normally
5637 look like this:
</p
>
5639 <blockquote
><pre
>
5643 hosts: files mdns4_minimal [NOTFOUND=return] dns mdns4
5649 netgroup: files ldap
5650 </pre
></blockquote
>
5652 <p
>The important parts are that ldap is listed last for passwd, group,
5653 shadow and netgroup.
</p
>
5655 <p
>With these changes in place, any user in LDAP will be able to log
5656 in locally on the machine using for example kdm, get a local home
5657 directory created and have the password as well as user and group
5660 <h2
>LDAP/Kerberos + nss-updatedb + libpam-ccreds +
5661 libpam-mklocaluser/pam_mkhomedir
</h2
>
5663 <p
>Because nscd have had its share of problems, and seem to have
5664 problems doing proper caching, I
've seen suggestions and recipes to
5665 use nss-updatedb to copy parts of the LDAP database locally when the
5666 LDAP database is available. I have not tested such setup, because I
5667 discovered sssd.
</p
>
5669 <h2
>LDAP/Kerberos + sssd + libpam-mklocaluser
</h2
>
5671 <p
>A more flexible and robust setup than the nscd combination
5672 mentioned earlier that has shown up recently, is the
5673 <a href=
"https://fedorahosted.org/sssd/
">sssd
</a
> package from Redhat.
5674 It is part of the
<a href=
"http://www.freeipa.org/
">FreeIPA
</A
> project
5675 to provide a Active Directory like directory service for Linux
5676 machines. The sssd system combines the caching of passwords and user
5677 information into one package, and remove the need for nscd and
5678 libpam-ccreds. It support LDAP and Kerberos, but not NIS. Version
5679 1.2 do not support netgroups, but it is said that it will support this
5680 in version
1.5 expected to show up later in
2010. Because the
5681 <a href=
"http://packages.qa.debian.org/s/sssd.html
">sssd package
</a
>
5682 was missing in Debian, I ended up co-maintaining it with Werner, and
5683 version
1.2 is now in testing.
5685 <p
>These packages need to be installed and configured to get the
5686 roaming setup I want
</p
>
5688 <blockquote
><pre
>
5689 libpam-sss libnss-sss libpam-mklocaluser
5690 </pre
></blockquote
>
5692 The complete setup of sssd is done by editing/creating
5693 <tt
>/etc/sssd/sssd.conf
</tt
>.
5695 <blockquote
><pre
>
5697 config_file_version =
2
5698 reconnection_retries =
3
5704 filter_groups = root
5706 reconnection_retries =
3
5709 reconnection_retries =
3
5713 cache_credentials = true
5716 auth_provider = ldap
5717 chpass_provider = ldap
5719 ldap_uri = ldap://ldap
5720 ldap_search_base = dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
5721 ldap_tls_reqcert = never
5722 ldap_tls_cacert = /etc/ssl/certs/ca-certificates.crt
5723 </pre
></blockquote
>
5725 <p
>I got the same problem here with certificate checking. Had to set
5726 "ldap_tls_reqcert = never
" to get it working.
</p
>
5728 <p
>With the libnss-sss package in testing at the moment, the
5729 nsswitch.conf file is update automatically, so there is no need to
5730 modify it manually.
</p
>
5732 <p
>If you want to help out with implementing this for Debian Edu,
5733 please contact us on debian-edu@lists.debian.org.
</p
>
5738 <title>LUMA, a very nice LDAP GUI
</title>
5739 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/LUMA__a_very_nice_LDAP_GUI.html
</link>
5740 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/LUMA__a_very_nice_LDAP_GUI.html
</guid>
5741 <pubDate>Mon,
28 Jun
2010 00:
30:
00 +
0200</pubDate>
5742 <description><p
>The last few days I have been looking into the status of the LDAP
5743 directory in Debian Edu, and in the process I started to miss a GUI
5744 tool to browse the LDAP tree. The only one I was able to find in
5745 Debian/Squeeze and Lenny is
5746 <a href=
"http://luma.sourceforge.net/
">LUMA
</a
>, which has proved to
5747 be a great tool to get a overview of the current LDAP directory
5748 populated by default in Skolelinux. Thanks to it, I have been able to
5749 find empty and obsolete subtrees, misplaced objects and duplicate
5750 objects. It will be installed by default in Debian/Squeeze. If you
5751 are working with LDAP, give it a go. :)
</p
>
5753 <p
>I did notice one problem with it I have not had time to report to
5754 the BTS yet. There is no .desktop file in the package, so the tool do
5755 not show up in the Gnome and KDE menus, but only deep down in in the
5756 Debian submenu in KDE. I hope that can be fixed before Squeeze is
5759 <p
>I have not yet been able to get it to modify the tree yet. I would
5760 like to move objects and remove subtrees directly in the GUI, but have
5761 not found a way to do that with LUMA yet. So in the mean time, I use
5762 <a href=
"http://www.lichteblau.com/ldapvi/
">ldapvi
</a
> for that.
</p
>
5764 <p
>If you have tips on other GUI tools for LDAP that might be useful
5765 in Debian Edu, please contact us on debian-edu@lists.debian.org.
</p
>
5767 <p
>Update
2010-
06-
29: Ross Reedstrom tipped us about the
5768 <a href=
"http://packages.qa.debian.org/g/gq.html
">gq
</a
> package as a
5769 useful GUI alternative. It seem like a good tool, but is unmaintained
5770 in Debian and got a RC bug keeping it out of Squeeze. Unless that
5771 changes, it will not be an option for Debian Edu based on Squeeze.
</p
>
5776 <title>Idea for a change to LDAP schemas allowing DNS and DHCP info to be combined into one object
</title>
5777 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Idea_for_a_change_to_LDAP_schemas_allowing_DNS_and_DHCP_info_to_be_combined_into_one_object.html
</link>
5778 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Idea_for_a_change_to_LDAP_schemas_allowing_DNS_and_DHCP_info_to_be_combined_into_one_object.html
</guid>
5779 <pubDate>Thu,
24 Jun
2010 00:
35:
00 +
0200</pubDate>
5780 <description><p
>A while back, I
5781 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Time_for_new__LDAP_schemas_replacing_RFC_2307_.html
">complained
5782 about the fact
</a
> that it is not possible with the provided schemas
5783 for storing DNS and DHCP information in LDAP to combine the two sets
5784 of information into one LDAP object representing a computer.
</p
>
5786 <p
>In the mean time, I discovered that a simple fix would be to make
5787 the dhcpHost object class auxiliary, to allow it to be combined with
5788 the dNSDomain object class, and thus forming one object for one
5789 computer when storing both DHCP and DNS information in LDAP.
</p
>
5791 <p
>If I understand this correctly, it is not safe to do this change
5792 without also changing the assigned number for the object class, and I
5793 do not know enough about LDAP schema design to do that properly for
5794 Debian Edu.
</p
>
5796 <p
>Anyway, for future reference, this is how I believe we could change
5798 <a href=
"http://tools.ietf.org/html/draft-ietf-dhc-ldap-schema-
00">DHCP
5799 schema
</a
> to solve at least part of the problem with the LDAP schemas
5800 available today from IETF.
</p
>
5803 --- dhcp.schema (revision
65192)
5804 +++ dhcp.schema (working copy)
5806 objectclass (
2.16.840.1.113719.1.203.6.6
5807 NAME
'dhcpHost
'
5808 DESC
'This represents information about a particular client
'
5812 MAY (dhcpLeaseDN $ dhcpHWAddress $ dhcpOptionsDN $ dhcpStatements $ dhcpComments $ dhcpOption)
5813 X-NDS_CONTAINMENT (
'dhcpService
' 'dhcpSubnet
' 'dhcpGroup
') )
5816 <p
>I very much welcome clues on how to do this properly for Debian
5817 Edu/Squeeze. We provide the DHCP schema in our debian-edu-config
5818 package, and should thus be free to rewrite it as we see fit.
</p
>
5820 <p
>If you want to help out with implementing this for Debian Edu,
5821 please contact us on debian-edu@lists.debian.org.
</p
>
5826 <title>Calling tasksel like the installer, while still getting useful output
</title>
5827 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Calling_tasksel_like_the_installer__while_still_getting_useful_output.html
</link>
5828 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Calling_tasksel_like_the_installer__while_still_getting_useful_output.html
</guid>
5829 <pubDate>Wed,
16 Jun
2010 14:
55:
00 +
0200</pubDate>
5830 <description><p
>A few times I have had the need to simulate the way tasksel
5831 installs packages during the normal debian-installer run. Until now,
5832 I have ended up letting tasksel do the work, with the annoying problem
5833 of not getting any feedback at all when something fails (like a
5834 conffile question from dpkg or a download that fails), using code like
5837 <blockquote
><pre
>
5838 export DEBIAN_FRONTEND=noninteractive
5839 tasksel --new-install
5840 </pre
></blockquote
>
5842 This would invoke tasksel, let its automatic task selection pick the
5843 tasks to install, and continue to install the requested tasks without
5844 any output what so ever.
5846 Recently I revisited this problem while working on the automatic
5847 package upgrade testing, because tasksel would some times hang without
5848 any useful feedback, and I want to see what is going on when it
5849 happen. Then it occured to me, I can parse the output from tasksel
5850 when asked to run in test mode, and use that aptitude command line
5851 printed by tasksel then to simulate the tasksel run. I ended up using
5854 <blockquote
><pre
>
5855 export DEBIAN_FRONTEND=noninteractive
5856 cmd=
"$(in_target tasksel -t --new-install | sed
's/debconf-apt-progress -- //
')
"
5858 </pre
></blockquote
>
5860 <p
>The content of $cmd is typically something like
"<tt
>aptitude -q
5861 --without-recommends -o APT::Install-Recommends=no -y install
5862 ~t^desktop$ ~t^gnome-desktop$ ~t^laptop$ ~pstandard ~prequired
5863 ~pimportant
</tt
>", which will install the gnome desktop task, the
5864 laptop task and all packages with priority standard , required and
5865 important, just like tasksel would have done it during
5866 installation.
</p
>
5868 <p
>A better approach is probably to extend tasksel to be able to
5869 install packages without using debconf-apt-progress, for use cases
5870 like this.
</p
>
5875 <title>Åpne trådløsnett er et samfunnsgode
</title>
5876 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/_pne_tr_dl_snett_er_et_samfunnsgode.html
</link>
5877 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/_pne_tr_dl_snett_er_et_samfunnsgode.html
</guid>
5878 <pubDate>Sat,
12 Jun
2010 12:
45:
00 +
0200</pubDate>
5879 <description><p
>Veldig glad for å oppdage via
5880 <a href=
"http://yro.slashdot.org/story/
10/
06/
11/
1841256/Finland-To-Legalize-Use-of-Unsecured-Wi-Fi
">Slashdot
</a
>
5881 at folk i Finland har forstått at åpne trådløsnett er et samfunnsgode.
5882 Jeg ser på åpne trådløsnett som et fellesgode på linje med retten til
5883 ferdsel i utmark og retten til å bevege seg i strandsonen. Jeg har
5884 glede av åpne trådløsnett når jeg finner dem, og deler gladelig nett
5885 med andre så lenge de ikke forstyrrer min bruk av eget nett.
5886 Nettkapasiteten er sjelden en begrensning ved normal browsing og enkel
5887 SSH-innlogging (som er min vanligste nettbruk), og nett kan brukes til
5888 så mye positivt og nyttig (som nyhetslesing, sjekke været, kontakte
5889 slekt og venner, holde seg oppdatert om politiske saker, kontakte
5890 organisasjoner og politikere, etc), at det for meg er helt urimelig å
5891 blokkere dette for alle som ikke gjør en flue fortred. De som mener
5892 at potensialet for misbruk er grunn nok til å hindre all den positive
5893 og lovlydige bruken av et åpent trådløsnett har jeg dermed ingen
5894 forståelse for. En kan ikke la eksistensen av forbrytere styre hvordan
5895 samfunnet skal organiseres. Da får en et kontrollsamfunn de færreste
5896 ønsker å leve i, og det at vi har et samfunn i Norge der tilliten til
5897 hverandre er høy gjør at samfunnet fungerer ganske godt. Det bør vi
5898 anstrenge oss for å beholde.
</p
>
5903 <title>Skolelinux er laget for sentraldrifting, naturligvis
</title>
5904 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_er_laget_for_sentraldrifting__naturligvis.html
</link>
5905 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_er_laget_for_sentraldrifting__naturligvis.html
</guid>
5906 <pubDate>Wed,
9 Jun
2010 12:
30:
00 +
0200</pubDate>
5907 <description><p
>Det er merkelig hvordan myter om Skolelinux overlever. En slik
5908 myte er at Skolelinux ikke kan sentraldriftes og ha sentralt plasserte
5909 tjenermaskiner. I siste Computerworld Norge er
5910 <a href=
"http://www.idg.no/computerworld/article169432.ece
">IT-sjef
5911 Viggo Billdal i Steinkjer intervjuet
</a
>, og forteller uten
5914 <blockquote
><p
>Vi hadde Skolelinux, men det har vi sluttet med. Vi testet
5915 om det lønte seg med Microsoft eller en åpen plattform. Vi fant ut at
5916 Microsoft egentlig var totalt sett bedre egnet. Det var store
5917 driftskostnader med Skolelinux, blant annet på grunn av
5918 desentraliserte servere. Det var komplisert, så vi gikk vekk fra det
5919 og bruker nå bare Windows.
</p
></blockquote
>
5922 href=
"https://init.linpro.no/pipermail/skolelinux.no/bruker/
2010-June/
009101.html
">rask
5923 sjekk
</a
> mot den norske brukerlista i Skolelinuxprosjektet forteller
5924 at Steinkjers forsøk foregikk fram til
2004/
2005, og at Røysing skole
5925 i Steinkjer skal ha vært svært fornøyd med Skolelinux men at kommunen
5926 overkjørte skolen og krevde at de gikk over til Windows. Et søk på
5927 nettet sendte meg til
5928 <a href=
"http://www.dn.no/multimedia/archive/
00090/Dagens_it_nr__18_90826a.pdf
">Dagens
5929 IT nr.
18 2005</a
> hvor en kan lese på side
18:
</p
>
5931 <blockquote
><p
>Inge Tømmerås ved Røysing skole i Steinkjer kjører ennå
5932 Microsoft, men forteller at kompetanseutfordringen med Skolelinux ikke
5933 var så stor. Jeg syntes Skolelinux var utrolig lett å drifte uten
5934 forkunnskaper. Men man må jo selvsagt ha tilgang på ekstern kompetanse
5935 til installasjoner og maskinvarefeil, sier Tømmerås.
</p
></blockquote
>
5937 <p
>Som systemarkitekten bak Skolelinux, kan jeg bare riste på hodet
5938 over påstanden om at Skolelinux krever desentraliserte tjenere.
5939 Skolelinux-arkitekturen er laget for sentralisert drift og plassering
5940 av tjenerne lokalt eller sentralt alt etter behov og nettkapasitet.
5941 Den er modellert på nettverks- og tjenerløsningen som brukes på
5942 Universitetet i Tromsø og Oslo, der jeg jobber med utvikling av
5943 driftstjenester. Dette er det heldigvis noen som har fått med seg, og
5944 jeg er glad for å kunne sitere fra en kommentar på den overnevnte
5945 artikkelen. Min venn og gamle kollega Sturle Sunde forteller der:
5948 <p
>I Flora kommune køyrer vi Skulelinux på skular med alt frå
15 til
5949 meir enn
500 elevar. Dei store skulane har eigen tenar, for det er
5950 mest praktisk. Eg, som er driftsansvarleg for heile nettet, ser
5951 sjeldan dei tenarane fysisk, men at dei står der gjer skulane mindre
5952 avhengige av eksterne linjer som er trege eller dyre. Dei minste
5953 skulane har ikkje eigen tenar. Å bruke sentral tenar er heller ikkje
5954 noko problem. Småskulane klarar seg fint med
1 mbit-linje til ein
5955 sentral tenar eller tenaren på ein større skule.
</p
>
5957 <p
>Det beste med Skulelinux er halvtjukke klientar. Dei treng ikkje
5958 harddisk og brukar minimalt med ressursar på tenaren fordi dei køyrer
5959 programma lokalt. Eit klasserom med
30 sju-åtte år gamle maskiner har
5960 mykje meir CPU og RAM totalt enn nokon moderne tenar til under
5961 millionen. Det trengst to kommandoar på den sentrale tenaren for å
5962 oppdatere alle klientane, både tynne og halvtjukke. Vi har ingen
5963 problem med diskar som ryk heller, som var eit problem før fordi
5964 elevane sat og sparka i maskinene. Og dei krev lite bandbreidde i
5965 nettet, so det er fullt mogleg å køyre slike på småskular med trege
5966 linjer mot tenaren på ein større skule.
</p
>
5968 <p
>Flora kommune har nesten
800 Linux-maskiner i sitt skulenett, og
5969 ein person som tek seg av drift av heile nettet, inkludert tenarar,
5970 klientar, operativsystem, programvare, heimekontorløysing og
5971 administrasjon av brukarar.
</p
>
5973 <p
>No skal det seiast at vi ikkje køyrer rein Skulelinux ut av
5974 boksen. Vi har gjort ein del tilpassingar mot noko Novell-greier som
5975 var der frå før, og som har komplisert installasjonen vår. Etter at
5976 oppsettet var gjort har løysinga vore stabil og kravd minimalt med
5980 <p
>Jeg vet at Narvik, Harstad og Oslo er kommuner der Skolelinux
5981 sentraldriftes med sentrale tjenere. Det forteller meg at Steinkjers
5982 IT-sjef neppe bør skylde på Skolelinux-løsningen for sine
5 år gamle
5988 <title>Magnetstripeinnhold i billetter fra Flytoget og Hurtigruten
</title>
5989 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Magnetstripeinnhold_i_billetter_fra_Flytoget_og_Hurtigruten.html
</link>
5990 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Magnetstripeinnhold_i_billetter_fra_Flytoget_og_Hurtigruten.html
</guid>
5991 <pubDate>Fri,
21 May
2010 16:
00:
00 +
0200</pubDate>
5992 <description><p
>For en stund tilbake kjøpte jeg en magnetkortleser for å kunne
5993 titte på hva som er skrevet inn på magnetstripene til ulike kort. Har
5994 ikke hatt tid til å analysere mange kort så langt, men tenkte jeg
5995 skulle dele innholdet på to kort med mine lesere.
</p
>
5997 <p
>For noen dager siden tok jeg flyet til Harstad og Hurtigruten til
5998 Bergen. Flytoget fra Oslo S til flyplassen ga meg en billett med
5999 magnetstripe. Påtrykket finner jeg følgende informasjon:
</p
>
6002 Flytoget Airport Express Train
6004 Fra - Til : Oslo Sentralstasjon
6007 Herav mva.
8,
00% : NOK
12,
59
6009 Til - Fra : Oslo Lufthavn
6011 Gyldig Fra-Til :
08.05.10-
07.11.10
6012 Billetttype : Enkeltbillett
6014 102-
1015-
100508-
48382-
01-
08
6017 <p
>På selve magnetstripen er innholdet
6018 <tt
>;E?+
900120011=
23250996541068112619257138248441708433322932704083389389062603279671261502492655?
</tt
>.
6019 Aner ikke hva innholdet representerer, og det er lite overlapp mellom
6020 det jeg ser trykket på billetten og det jeg ser av tegn i
6021 magnetstripen. Håper det betyr at de bruker kryptografiske metoder
6022 for å gjøre det vanskelig å forfalske billetter.
</p
>
6024 <p
>Den andre billetten er fra Hurtigruten, der jeg mistenker at
6025 strekkoden på fronten er mer brukt enn magnetstripen (det var i hvert
6026 fall den biten vi stakk inn i dørlåsen).
</p
>
6028 <p
>Påtrykket forsiden er følgende:
</p
>
6036 Bookingno: SAX69
0742193
6038 Dep:
09.05.2010 Arr:
12.05.2010
6043 <p
>På selve magnetstripen er innholdet
6044 <tt
>;
1316010007421930=
00000000000000000000?+E?
</tt
>. Heller ikke her
6045 ser jeg mye korrespondanse mellom påtrykk og magnetstripe.
</p
>
6050 <title>Pieces of the roaming laptop puzzle in Debian
</title>
6051 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Pieces_of_the_roaming_laptop_puzzle_in_Debian.html
</link>
6052 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Pieces_of_the_roaming_laptop_puzzle_in_Debian.html
</guid>
6053 <pubDate>Wed,
19 May
2010 19:
00:
00 +
0200</pubDate>
6054 <description><p
>Today, the last piece of the puzzle for roaming laptops in Debian
6055 Edu finally entered the Debian archive. Today, the new
6056 <a href=
"http://packages.qa.debian.org/libp/libpam-mklocaluser.html
">libpam-mklocaluser
</a
>
6057 package was accepted. Two days ago, two other pieces was accepted
6059 <a href=
"http://packages.qa.debian.org/p/pam-python.html
">pam-python
</a
>
6060 package needed by libpam-mklocaluser, and the
6061 <a href=
"http://packages.qa.debian.org/s/sssd.html
">sssd
</a
> package
6062 passed NEW on Monday. In addition, the
6063 <a href=
"http://packages.qa.debian.org/libp/libpam-ccreds.html
">libpam-ccreds
</a
>
6064 package we need is in experimental (version
10-
4) since Saturday, and
6065 hopefully will be moved to unstable soon.
</p
>
6067 <p
>This collection of packages allow for two different setups for
6068 roaming laptops. The traditional setup would be using libpam-ccreds,
6069 nscd and libpam-mklocaluser with LDAP or Kerberos authentication,
6070 which should work out of the box if the configuration changes proposed
6071 for nscd in
<a href=
"http://bugs.debian.org/
485282">BTS report
6072 #
485282</a
> is implemented. The alternative setup is to use sssd with
6073 libpam-mklocaluser to connect to LDAP or Kerberos and let sssd take
6074 care of the caching of passwords and group information.
</p
>
6076 <p
>I have so far been unable to get sssd to work with the LDAP server
6077 at the University, but suspect the issue is some SSL/GnuTLS related
6078 problem with the server certificate. I plan to update the Debian
6079 package to version
1.2, which is scheduled for next week, and hope to
6080 find time to make sure the next release will include both the
6081 Debian/Ubuntu specific patches. Upstream is friendly and responsive,
6082 and I am sure we will find a good solution.
</p
>
6084 <p
>The idea is to set up the roaming laptops to authenticate using
6085 LDAP or Kerberos and create a local user with home directory in /home/
6086 when a usre in LDAP logs in via KDM or GDM for the first time, and
6087 cache the password for offline checking, as well as caching group
6088 memberhips and other relevant LDAP information. The
6089 libpam-mklocaluser package was created to make sure the local home
6090 directory is in /home/, instead of /site/server/directory/ which would
6091 be the home directory if pam_mkhomedir was used. To avoid confusion
6092 with support requests and configuration, we do not want local laptops
6093 to have users in a path that is used for the same users home directory
6094 on the home directory servers.
</p
>
6096 <p
>One annoying problem with gdm is that it do not show the PAM
6097 message passed to the user from libpam-mklocaluser when the local user
6098 is created. Instead gdm simply reject the login with some generic
6099 message. The message is shown in kdm, ssh and login, so I guess it is
6100 a bug in gdm. Have not investigated if there is some other message
6101 type that can be used instead to get gdm to also show the message.
</p
>
6103 <p
>If you want to help out with implementing this for Debian Edu,
6104 please contact us on debian-edu@lists.debian.org.
</p
>
6109 <title>systemd, an interesting alternative to upstart
</title>
6110 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/systemd__an_interesting_alternative_to_upstart.html
</link>
6111 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/systemd__an_interesting_alternative_to_upstart.html
</guid>
6112 <pubDate>Thu,
13 May
2010 22:
20:
00 +
0200</pubDate>
6113 <description><p
>The last few days a new boot system called
6114 <a href=
"http://www.freedesktop.org/wiki/Software/systemd
">systemd
</a
>
6116 <a href=
"http://
0pointer.de/blog/projects/systemd.html
">introduced
</a
>
6118 to the free software world. I have not yet had time to play around
6119 with it, but it seem to be a very interesting alternative to
6120 <a href=
"http://upstart.ubuntu.com/
">upstart
</a
>, and might prove to be
6121 a good alternative for Debian when we are able to switch to an event
6122 based boot system. Tollef is
6123 <a href=
"http://bugs.debian.org/
580814">in the process
</a
> of getting
6124 systemd into Debian, and I look forward to seeing how well it work. I
6125 like the fact that systemd handles init.d scripts with dependency
6126 information natively, allowing them to run in parallel where upstart
6127 at the moment do not.
</p
>
6129 <p
>Unfortunately do systemd have the same problem as upstart regarding
6130 platform support. It only work on recent Linux kernels, and also need
6131 some new kernel features enabled to function properly. This means
6132 kFreeBSD and Hurd ports of Debian will need a port or a different boot
6133 system. Not sure how that will be handled if systemd proves to be the
6134 way forward.
</p
>
6136 <p
>In the mean time, based on the
6137 <a href=
"http://lists.debian.org/debian-devel/
2010/
05/msg00122.html
">input
6138 on debian-devel@
</a
> regarding parallel booting in Debian, I have
6139 decided to enable full parallel booting as the default in Debian as
6140 soon as possible (probably this weekend or early next week), to see if
6141 there are any remaining serious bugs in the init.d dependencies. A
6142 new version of the sysvinit package implementing this change is
6143 already in experimental. If all go well, Squeeze will be released
6144 with parallel booting enabled by default.
</p
>
6149 <title>Forcing new users to change their password on first login
</title>
6150 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forcing_new_users_to_change_their_password_on_first_login.html
</link>
6151 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forcing_new_users_to_change_their_password_on_first_login.html
</guid>
6152 <pubDate>Sun,
2 May
2010 13:
47:
00 +
0200</pubDate>
6153 <description><p
>One interesting feature in Active Directory, is the ability to
6154 create a new user with an expired password, and thus force the user to
6155 change the password on the first login attempt.
</p
>
6157 <p
>I
'm not quite sure how to do that with the LDAP setup in Debian
6158 Edu, but did some initial testing with a local account. The account
6159 and password aging information is available in /etc/shadow, but
6160 unfortunately, it is not possible to specify an expiration time for
6161 passwords, only a maximum age for passwords.
</p
>
6163 <p
>A freshly created account (using adduser test) will have these
6164 settings in /etc/shadow:
</p
>
6166 <blockquote
><pre
>
6167 root@tjener:~# chage -l test
6168 Last password change : May
02,
2010
6169 Password expires : never
6170 Password inactive : never
6171 Account expires : never
6172 Minimum number of days between password change :
0
6173 Maximum number of days between password change :
99999
6174 Number of days of warning before password expires :
7
6176 </pre
></blockquote
>
6178 <p
>The only way I could come up with to create a user with an expired
6179 account, is to change the date of the last password change to the
6180 lowest value possible (January
1th
1970), and the maximum password age
6181 to the difference in days between that date and today. To make it
6182 simple, I went for
30 years (
30 *
365 =
10950) and January
2th (to
6183 avoid testing if
0 is a valid value).
</p
>
6185 <p
>After using these commands to set it up, it seem to work as
6188 <blockquote
><pre
>
6189 root@tjener:~# chage -d
1 test; chage -M
10950 test
6190 root@tjener:~# chage -l test
6191 Last password change : Jan
02,
1970
6192 Password expires : never
6193 Password inactive : never
6194 Account expires : never
6195 Minimum number of days between password change :
0
6196 Maximum number of days between password change :
10950
6197 Number of days of warning before password expires :
7
6199 </pre
></blockquote
>
6201 <p
>So far I have tested this with ssh and console, and kdm (in
6202 Squeeze) login, and all ask for a new password before login in the
6203 user (with ssh, I was thrown out and had to log in again).
</p
>
6205 <p
>Perhaps we should set up something similar for Debian Edu, to make
6206 sure only the user itself have the account password?
</p
>
6208 <p
>If you want to comment on or help out with implementing this for
6209 Debian Edu, please contact us on debian-edu@lists.debian.org.
</p
>
6211 <p
>Update
2010-
05-
02 17:
20: Paul Tötterman tells me on IRC that the
6212 shadow(
8) page in Debian/testing now state that setting the date of
6213 last password change to zero (
0) will force the password to be changed
6214 on the first login. This was not mentioned in the manual in Lenny, so
6215 I did not notice this in my initial testing. I have tested it on
6216 Squeeze, and
'<tt
>chage -d
0 username
</tt
>' do work there. I have not
6217 tested it on Lenny yet.
</p
>
6219 <p
>Update
2010-
05-
02-
19:
05: Jim Paris tells me via email that an
6220 equivalent command to expire a password is
'<tt
>passwd -e
6221 username
</tt
>', which insert zero into the date of the last password
6227 <title>Thoughts on roaming laptop setup for Debian Edu
</title>
6228 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Thoughts_on_roaming_laptop_setup_for_Debian_Edu.html
</link>
6229 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Thoughts_on_roaming_laptop_setup_for_Debian_Edu.html
</guid>
6230 <pubDate>Wed,
28 Apr
2010 20:
40:
00 +
0200</pubDate>
6231 <description><p
>For some years now, I have wondered how we should handle laptops in
6232 Debian Edu. The Debian Edu infrastructure is mostly designed to
6233 handle stationary computers, and less suited for computers that come
6236 <p
>Now I finally believe I have an sensible idea on how to adjust
6237 Debian Edu for laptops, by introducing a new profile for them, for
6238 example called Roaming Workstations. Here are my thought on this.
6239 The setup would consist of the following:
</p
>
6243 <li
>During installation, the user name of the owner / primary user of
6244 the laptop is requested and a local home directory is set up for
6245 the user, with uid and gid information fetched from the LDAP
6246 server. This allow the user to work also when offline. The
6247 central home directory can be available in a subdirectory on
6248 request, for example mounted via CIFS. It could be mounted
6249 automatically when a user log in while on the Debian Edu network,
6250 and unmounted when the machine is taken away (network down,
6251 hibernate, etc), it can be set up to do automatic mounting on
6252 request (using autofs), or perhaps some GUI button on the desktop
6253 can be used to access it when needed. Perhaps it is enough to use
6254 the fish protocol in KDE?
</li
>
6256 <li
>Password checking is set up to use LDAP or Kerberos
6257 authentication when the machine is on the Debian Edu network, and
6258 to cache the password for offline checking when the machine unable
6259 to reach the LDAP or Kerberos server. This can be done using
6260 <a href=
"http://www.padl.com/OSS/pam_ccreds.html
">libpam-ccreds
</a
>
6261 or the Fedora developed
6262 <a href=
"https://fedoraproject.org/wiki/Features/SSSD
">System
6263 Security Services Daemon
</a
> packages.
</li
>
6265 <li
>File synchronisation with the central home directory is set up
6266 using a shared directory in both the local and the central home
6267 directory, using unison.
</li
>
6269 <li
>Printing should be set up to print to all printers broadcasting
6270 their existence on the local network, and should then work out of
6271 the box with CUPS. For sites needing accurate printer quotas, some
6272 system with Kerberos authentication or printing via ssh could be
6273 implemented.
</li
>
6275 <li
>For users that should have local root access to their laptop,
6276 sudo should be used to allow this to the local user.
</li
>
6278 <li
>It would be nice if user and group information from LDAP is
6279 cached on the client, but given that there are entries for the
6280 local user and primary group in /etc/, it should not be needed.
</li
>
6284 <p
>I believe all the pieces to implement this are in Debian/testing at
6285 the moment. If we work quickly, we should be able to get this ready
6286 in time for the Squeeze release to freeze. Some of the pieces need
6287 tweaking, like libpam-ccreds should get support for pam-auth-update
6288 (
<a href=
"http://bugs.debian.org/
566718">#
566718</a
>) and nslcd (or
6289 perhaps debian-edu-config) should get some integration code to stop
6290 its daemon when the LDAP server is unavailable to avoid long timeouts
6291 when disconnected from the net. If we get Kerberos enabled, we need
6292 to make sure we avoid long timeouts there too.
</p
>
6294 <p
>If you want to help out with implementing this for Debian Edu,
6295 please contact us on debian-edu@lists.debian.org.
</p
>
6300 <title>Great book:
"Content: Selected Essays on Technology, Creativity, Copyright, and the Future of the Future
"</title>
6301 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Great_book___Content__Selected_Essays_on_Technology__Creativity__Copyright__and_the_Future_of_the_Future_.html
</link>
6302 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Great_book___Content__Selected_Essays_on_Technology__Creativity__Copyright__and_the_Future_of_the_Future_.html
</guid>
6303 <pubDate>Mon,
19 Apr
2010 17:
10:
00 +
0200</pubDate>
6304 <description><p
>The last few weeks i have had the pleasure of reading a
6305 thought-provoking collection of essays by Cory Doctorow, on topics
6306 touching copyright, virtual worlds, the future of man when the
6307 conscience mind can be duplicated into a computer and many more. The
6308 book titled
"Content: Selected Essays on Technology, Creativity,
6309 Copyright, and the Future of the Future
" is available with few
6310 restrictions on the web, for example from
6311 <a href=
"http://craphound.com/content/
">his own site
</a
>. I read the
6313 <a href=
"http://www.feedbooks.com/book/
2883">feedbooks
</a
> using
6314 <a href=
"http://www.fbreader.org/
">fbreader
</a
> and my N810. I
6315 strongly recommend this book.
</p
>
6320 <title>Kerberos for Debian Edu/Squeeze?
</title>
6321 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kerberos_for_Debian_Edu_Squeeze_.html
</link>
6322 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kerberos_for_Debian_Edu_Squeeze_.html
</guid>
6323 <pubDate>Wed,
14 Apr
2010 17:
20:
00 +
0200</pubDate>
6324 <description><p
><a href=
"http://www.nuug.no/aktiviteter/
20100413-kerberos/
">Yesterdays
6325 NUUG presentation
</a
> about Kerberos was inspiring, and reminded me
6326 about the need to start using Kerberos in Skolelinux. Setting up a
6327 Kerberos server seem to be straight forward, and if we get this in
6328 place a long time before the Squeeze version of Debian freezes, we
6329 have a chance to migrate Skolelinux away from NFSv3 for the home
6330 directories, and over to an architecture where the infrastructure do
6331 not have to trust IP addresses and machines, and instead can trust
6332 users and cryptographic keys instead.
</p
>
6334 <p
>A challenge will be integration and administration. Is there a
6335 Kerberos implementation for Debian where one can control the
6336 administration access in Kerberos using LDAP groups? With it, the
6337 school administration will have to maintain access control using flat
6338 files on the main server, which give a huge potential for errors.
</p
>
6340 <p
>A related question I would like to know is how well Kerberos and
6341 pam-ccreds (offline password check) work together. Anyone know?
</p
>
6343 <p
>Next step will be to use Kerberos for access control in Lwat and
6344 Nagios. I have no idea how much work that will be to implement. We
6345 would also need to document how to integrate with Windows AD, as such
6346 shared network will require two Kerberos realms that need to cooperate
6347 to work properly.
</p
>
6349 <p
>I believe a good start would be to start using Kerberos on the
6350 skolelinux.no machines, and this way get ourselves experience with
6351 configuration and integration. A natural starting point would be
6352 setting up ldap.skolelinux.no as the Kerberos server, and migrate the
6353 rest of the machines from PAM via LDAP to PAM via Kerberos one at the
6356 <p
>If you would like to contribute to get this working in Skolelinux,
6357 I recommend you to see the video recording from yesterdays NUUG
6358 presentation, and start using Kerberos at home. The video show show
6359 up in a few days.
</p
>
6364 <title>After
6 years of waiting, the Xreset.d feature is implemented
</title>
6365 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/After_6_years_of_waiting__the_Xreset_d_feature_is_implemented.html
</link>
6366 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/After_6_years_of_waiting__the_Xreset_d_feature_is_implemented.html
</guid>
6367 <pubDate>Sat,
6 Mar
2010 18:
15:
00 +
0100</pubDate>
6368 <description><p
>6 years ago, as part of the Debian Edu development I am involved
6369 in, I asked for a hook in the kdm and gdm setup to run scripts as root
6370 when the user log out. A bug was submitted against the xfree86-common
6371 package in
2004 (
<a href=
"http://bugs.debian.org/
230422">#
230422</a
>),
6372 and revisited every time Debian Edu was working on a new release.
6373 Today, this finally paid off.
</p
>
6375 <p
>The framework for this feature was today commited to the git
6376 repositry for the xorg package, and the git repository for xdm has
6377 been updated to use this framework. Next on my agenda is to make sure
6378 kdm and gdm also add code to use this framework.
</p
>
6380 <p
>In Debian Edu, we want to ability to run commands as root when the
6381 user log out, to get rid of runaway processes and do general cleanup
6382 after a user. With this framework in place, we finally can do that in
6383 a generic way that work with all display managers using this
6384 framework. My goal is to get all display managers in Debian use it,
6385 similar to how they use the Xsession.d framework today.
<p
>
6390 <title>Digitale bøker uten digitale restriksjonsmekanismer (DRM) bør få mva-fritak
</title>
6391 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Digitale_b_ker_uten_digitale_restriksjonsmekanismer__DRM__b_r_f__mva_fritak.html
</link>
6392 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Digitale_b_ker_uten_digitale_restriksjonsmekanismer__DRM__b_r_f__mva_fritak.html
</guid>
6393 <pubDate>Wed,
3 Mar
2010 19:
00:
00 +
0100</pubDate>
6394 <description><p
>Den norske bokbransjen har
6395 <a href=
"http://www.digi.no/
823912/nei-til-moms-paa-e-boker
">bedt om at
6396 digitale bøker må få mva-fritak
</a
> slik papirbøker har det, og
6397 <a href=
"http://www.digi.no/
836875/moms-paa-alt-digitalt-innhold
">finansdepartementet
6398 har sagt nei
</a
>. Det er et interessant spørsmål om digitale bøker
6399 bør ha mva-fritak eller ikke, og svaret er ikke så enkelt som et ja
6401 <a href=
"http://www.digi.no/
836925/norske-e-boker-truet-av-moms
">Enkelte
6402 medlemmer
</a
> av bokbransjen truer med å droppe den planlagte
6403 lanseringen av norske digitale bøker med digitale restriksjonsmekanismer
6404 (DRM) som de har snakket om å gjennomføre nå i vår, og det må de
6405 gjerne gjøre for min del.
</p
>
6407 <p
>Papirbøker har mva-fritak pga. at de fremmer kultur- og
6408 kunnskapsspredning. Digitale bøker uten digitale
6409 restriksjonsmekanismer (DRM) fremmer kultur- og kunnskapsspredning,
6410 mens digitale bøker med DRM hindrer kultur og kunnskapsspredning.
6411 Digitale bøker uten DRM bør få mva-fritak da det er salg av bøker på
6412 lik linje med salg av papirbøker, mens digitale bøker med DRM ikke bør
6413 få det da det er utleie av bøker og ikke salg.
</p
>
6415 <p
>Jeg foretrekker å kjøpe bøker, og velger dermed å la være å bruke
6416 DRM-belastede digitale bøker. Vet ikke helt hva jeg ville være villig
6417 til å betale for å leie en bok, men tror ikke det er mange kronene.
6418 Heldigvis er det mye bøker tilgjengelig uten slike restriksjoner, og
6419 de som vil ha tak i engelske bøker kan laste ned bøker som er
6420 tilgjengelig uten bruksbegresninger fra
<a href=
"http://www.archive.org/
">The
6421 Internet Archive
</a
>. Der er det pr. i dag
1 889 313 bøker
6422 tilgjengelig. De er tilgjengelig i flere formater. Besøk
6423 <a href=
"http://www.archive.org/details/texts
">oversikten over tekster
6424 der
</a
> for å se hva de har.
6429 <title>Debian Edu / Skolelinux based on Lenny released, work continues
</title>
6430 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu___Skolelinux_based_on_Lenny_released__work_continues.html
</link>
6431 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu___Skolelinux_based_on_Lenny_released__work_continues.html
</guid>
6432 <pubDate>Thu,
11 Feb
2010 17:
15:
00 +
0100</pubDate>
6433 <description><p
>On Tuesday, the Debian/Lenny based version of
6434 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
> was finally
6435 shipped. This was a major leap forward for the project, and I am very
6436 pleased that we finally got the release wrapped up. Work on the first
6437 point release starts imediately, as we plan to get that one out a
6438 month after the major release, to include all fixes for bugs we found
6439 and fixed too late in the release process to include last Tuesday.
</p
>
6441 <p
>Perhaps it even is time for some partying?
</p
>
6443 <p
>After this first point release, my plan is to focus again on the
6444 next major release, based on Squeeze. We will try to get as many of
6445 the fixes we need into the official Debian packages before the freeze,
6446 and have just a few weeks or months to make it happen.
</p
>
6451 <title>Danmark går for ODF?
</title>
6452 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Danmark_g_r_for_ODF_.html
</link>
6453 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Danmark_g_r_for_ODF_.html
</guid>
6454 <pubDate>Fri,
29 Jan
2010 12:
00:
00 +
0100</pubDate>
6455 <description><p
>Ble nettopp gjort oppmerksom på en
6456 <a href=
"http://www.version2.dk/artikel/
13690-breaking-odf-vinder-dokumentformat-krigen
">nyhet fra Version2
</a
>
6457 fra Danmark, der det hevdes at Folketinget har vedtatt at ODF skal
6458 brukes som dokumentutvekslingsformat i Staten.
</p
>
6460 <p
>Hyggelig lesning, spesielt hvis det viser seg at de av vedtatt
6461 kravlisten for hva som skal aksepteres som referert i kommentarfeltet
6463 <a href=
"http://www.version2.dk/artikel/
13693-er-ooxml-doemt-ude-her-er-kravene-til-en-offentlig-dokumentstandard
">en
6464 annen artikkel
</a
> i samme nett-avis. Liker spesielt godt denne:
</p
>
6466 <p
><blockquote
> Det skal demonstreres, at standarden i sin helhed kan
6467 implementeres af alle direkte i sin helhed på flere
6468 platforme.
</blockquote
></p
>
6470 <p
>Noe slikt burde være et krav også i Norge.
</p
>
6475 <title>Automatic Munin and Nagios configuration
</title>
6476 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Automatic_Munin_and_Nagios_configuration.html
</link>
6477 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Automatic_Munin_and_Nagios_configuration.html
</guid>
6478 <pubDate>Wed,
27 Jan
2010 15:
15:
00 +
0100</pubDate>
6479 <description><p
>One of the new features in the next Debian/Lenny based release of
6480 Debian Edu/Skolelinux, which is scheduled for release in the next few
6481 days, is automatic configuration of the service monitoring system
6482 Nagios. The previous release had automatic configuration of trend
6483 analysis using Munin, and this Lenny based release take that a step
6486 <p
>When installing a Debian Edu Main-server, it is automatically
6487 configured as a Munin and Nagios server. In addition, it is
6488 configured to be a server for the
6489 <a href=
"http://wiki.debian.org/DebianEdu/HowTo/SiteSummary
">SiteSummary
6490 system
</a
> I have written for use in Debian Edu. The SiteSummary
6491 system is inspired by a system used by the University of Oslo where I
6492 work. In short, the system provide a centralised collector of
6493 information about the computers on the network, and a client on each
6494 computer submitting information to this collector. This allow for
6495 automatic information on which packages are installed on each machine,
6496 which kernel the machines are using, what kind of configuration the
6497 packages got etc. This also allow us to automatically generate Munin
6498 and Nagios configuration.
</p
>
6500 <p
>All computers reporting to the sitesummary collector with the
6501 munin-node package installed is automatically enabled as a Munin
6502 client and graphs from the statistics collected from that machine show
6503 up automatically on http://www/munin/ on the Main-server.
</p
>
6505 <p
>All non-laptop computers reporting to the sitesummary collector are
6506 automatically monitored for network presence (ping and any network
6507 services detected). In addition, all computers (also laptops) with
6508 the nagios-nrpe-server package installed and configured the way
6509 sitesummary would configure it, are monitored for full disks, software
6510 raid status, swap free and other checks that need to run locally on
6511 the machine.
</p
>
6513 <p
>The result is that the administrator on a school using Debian Edu
6514 based on Lenny will be able to check the health of his installation
6515 with one look at the Nagios settings, without having to spend any time
6516 keeping the Nagios configuration up-to-date.
</p
>
6518 <p
>The only configuration one need to do to get Nagios up and running
6519 is to set the password used to get access via HTTP. The system
6520 administrator need to run
"<tt
>htpasswd /etc/nagios3/htpasswd.users
6521 nagiosadmin
</tt
>" to create a nagiosadmin user and set a password for
6522 it to be able to log into the Nagios web pages. After that,
6523 everything is taken care of.
</p
>
6528 <title>Sikkerhet, teater, og hvordan gjøre verden sikrere
</title>
6529 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet__teater__og_hvordan_gj_re_verden_sikrere.html
</link>
6530 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet__teater__og_hvordan_gj_re_verden_sikrere.html
</guid>
6531 <pubDate>Wed,
30 Dec
2009 16:
35:
00 +
0100</pubDate>
6532 <description><p
>Via Slashdot fant jeg en
6533 <a href=
"http://www.cnn.com/
2009/OPINION/
12/
29/schneier.air.travel.security.theater/index.html
">nydelig
6534 kommentar fra Bruce Schneier
</a
> som ble publisert hos CNN i går. Den
6535 forklarer forbilledlig hvorfor sikkerhetsteater og innføring av
6536 totalitære politistatmetoder ikke er løsningen for å gjøre verden
6537 sikrere. Anbefales på det varmeste.
</p
>
6539 <p
>Oppdatering: Kom over
6540 <a href=
"http://gizmodo.com/
5435675/president-obama-its-time-to-fire-the-tsa
">nok
6541 en kommentar
</a
> om den manglende effekten av dagens sikkerhetsteater
6542 på flyplassene.
</p
>
6547 <title>Opphavet til Skolelinux-prosjektet
</title>
6548 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Opphavet_til_Skolelinux_prosjektet.html
</link>
6549 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Opphavet_til_Skolelinux_prosjektet.html
</guid>
6550 <pubDate>Thu,
17 Dec
2009 10:
50:
00 +
0100</pubDate>
6551 <description><p
>De færreste er klar over at Skolelinux-prosjektet kom som et resultat
6552 av en avgjørelse på årsmøtet i
6553 <a href=
"http://www.nuug.no/
">NUUG
</a
> i
2000-
06-
29, der Håkon Wium
6554 Lie, da varamedlem i styret, tok på seg oppdraget om å starte et
6555 initiativ kalt
"Teach the Teacher
", som skulle være et initiativ for
6556 å få fri programvare og unix-lignende operativsystemer inn i Skolen.
6557 Tanken var at en måtte starte med lærerne for at ungene skulle få
6558 mulighet til å møte en bedre IT-hverdag. Jeg var tilstede på
6559 møtet, og hadde sans for ideen, men intet skjedde. På vårparten
6560 2001 ble det arrangert en demonstrasjon i anledning at First Tuesday
6561 hadde invitert Microsoft til et møte for å fortelle om fremtidens
6562 Internet. Dette provoserte endel av oss, og EFN og NUUG tok initiativ
6564 <a href=
"http://www.digi.no/
60982/first-tuesday-mote-med-microsoft-protest
">en
6565 demonstrasjon utenfor lokalene
2001-
05-
21</a
>. Blant de som sto bak
6566 demonstrasjonen var Vidar Bakke fra NUUG og Håkon W. Lie fra EFN.
6567 Etter demonstrasjonen arrangerte Håkon en fest hjemme hos seg der alle
6568 som hadde vært aktive i demonstrasjonsplanlegging og gjennomføringen
6569 deltok. Før festen var jeg blitt lei av å vente på at Håkon skulle ta
6570 initiativ til
"Teach the Teacher
", og for å forsøke å få litt fremgang
6571 besteme jeg meg for å benytte anledningen hos Håkon til å snakke om
6572 behovet for å hjelpe skolene i gang med bedre datasystemer bestående
6573 av fri programvare og unix-lignende operativsystemer. Flere var
6574 interessert, og Knut Yrvin tenkte på ideen. Han
6575 <a href=
"http://developer.skolelinux.no/brev/
2001-
06-
28-invitasjon-skolelinux.txt
">ropte
6576 sammen
</a
> til et stiftelsesmøte i prosjektet i sin arbeidsgivers
6577 Objectwares lokaler ved Ullevål stadion
2001-
07-
02, og jeg ble med.
6578 Resten er historie. :)
</p
>
6583 <title>Første NUUG-fordrag sendt på TV
</title>
6584 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_NUUG_fordrag_sendt_p__TV.html
</link>
6585 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_NUUG_fordrag_sendt_p__TV.html
</guid>
6586 <pubDate>Tue,
8 Dec
2009 12:
00:
00 +
0100</pubDate>
6587 <description><p
>Endelig har NUUG klart å få kringkastet ut et av sine fordrag på
6589 <a href=
"http://www.nuug.no/aktiviteter/
20090512-bifrost/
">utskriftsløsningen
6590 Biforst
</a
> var først ute, pga. at det var det nyeste foredraget som
6591 var holdt på norsk, og dermed slapp vi å finne ut av hvordan
6592 teksting av video skulle gjøres.
</p
>
6594 <p
>NUUG har vært involvert i
6595 <a href=
"http://www.frikanalen.no/
">Frikanalen
</a
> en stund nå, for å
6596 forsøke å få ut budskapet vårt også på TV, og dette første foredraget
6597 er en sped start på det vi har planlagt.
</p
>
6599 <p
>NUUGs første foredrag sendes ut via frikanelen på digitalt
6600 bakkenett, og alle abonnenter av riks-TV skal dermed ha mulighet til å
6601 ta inn sendingen. Slå på TVen
5/
12 16:
05 (for sent),
12/
12 14:
00,
6602 19/
12 16:
00,
24/
12 15:
37 eller
26/
12 16:
11 i år, så skal du få se
6603 meg, Tollef og alle andre de som deltok på møtet på TV.
<p
>
6608 <title>Kartverket
"frigjør
" data men er fortsatt ikke interessante
</title>
6609 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kartverket__frigj_r__data_men_er_fortsatt_ikke_interessante.html
</link>
6610 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kartverket__frigj_r__data_men_er_fortsatt_ikke_interessante.html
</guid>
6611 <pubDate>Thu,
12 Nov
2009 10:
10:
00 +
0100</pubDate>
6612 <description><p
>Dagens
6613 <a href=
"http://www.statkart.no/Gratis+karttjenester.d25-SwJfY1-.ips
">kartnyhet
</a
>
6614 er at kartverket gir ikke-kommersiell tilgang til
6615 en WMS-tjeneste der en til privat bruk kan hente ut bilder av
6616 kartutsnitt så lenge disse ikke lagres lokalt, brukes i begrenset
6617 oppløsning og ikke skader kartverket og rettighetshavernes omdømme og
6618 interesse.
</p
>
6620 <p
>I går publiserte Ivan Sanchez
6621 <a href=
"http://www.opengeodata.org/
2009/
11/
11/
921/
">kaketesten
</a
>
6622 som et forslag til en (av forhåpentligvis flere) måter å teste om kart
6623 eller kartdata er fritt tilgjengelige på. Testen er enkel, og sier
6624 enkelt (oversatt av meg): Et sett med geodata, eller en kart, er kun
6625 fritt tilgjengelig hvis noen kan gi deg en kake med det kartet på
6626 toppen, som en gave. Kartverkets publisering av kart feiler så vidt
6627 jeg kan se denne testen fullstendig. En kan slik jeg leser vilkårene
6628 ikke be en konditor om å lage en kake (brudd på kravet om
6629 ikke-kommersiell bruk) med kartverkets kart.
</p
>
6631 <p
>De som vil lage karttjenester basert på denne nye tjenesten fra
6632 kartverket vil gjøre det på kartverkets nåde og med sterke bindinger
6633 og begresninger. Det blir dermed helt uinteressant for meg. Jeg vil
6634 nok fortsette å bruke data fra
6635 <a href=
"http://www.openstreetmap.org
">OpenStreetmap.org
</a
>, der jeg
6636 har kontrollen med tilgang til kartdataene, og kan endre på de
6637 underliggende dataene som jeg ønsker.
</p
>
6639 <p
>Som et eksempel, så trenger vi til en norsk
6640 <a href=
"http://www.fixmystreet.com/
">FixMyStreet-installasjon
</a
>
6641 tilgang til vektorutgaven av kommunegrensene. Denne nye karttjenesten
6642 er ubrukelig til dette.
</p
>
6644 <p
>Oppdatering
2011-
01-
14: Link til kaketesten er forsvunnet, bruk
6645 <a href=
"http://blog.okfn.org/
2010/
03/
15/the-cake-test-of-freedom/
">denne
6646 nye i stedet
</a
>.
</p
>
6651 <title>Internet-leverandører er ikke vokterne av sine kunders nettbruk
</title>
6652 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Internet_leverand_rer_er_ikke_vokterne_av_sine_kunders_nettbruk.html
</link>
6653 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Internet_leverand_rer_er_ikke_vokterne_av_sine_kunders_nettbruk.html
</guid>
6654 <pubDate>Fri,
6 Nov
2009 18:
45:
00 +
0100</pubDate>
6655 <description><p
>Det er svært gledelig å se at
6656 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3360796.ece
">retten
6657 fant at Telenor ikke skal fungere som Internet-voktere
</a
> på vegne av
6658 opphavsrettsmafiaen. TONO påstår ikke overraskende
"rettighetshaverne
6659 er rettsløse
". De burde jo vite alt om hvordan rettighetshaverne blir
6661 <a href=
"http://www.ballade.no/nmi.nsf/doc/art2009042008430427192492
">nektet
6662 å hjelpe et av sine medlemmer i en plagiatsak
</a
> mot Universal i
6665 <p
>Ved opphavsrettsbrudd så er det jo den som offentliggjort
6666 kulturuttrykk ulovlig som må stilles til ansvar, og ikke noen andre.
6667 Hverken Telenor eller Pirate Bay publiserer innholdet. Telenor lager
6668 en Internet-tjeneste som brukes av borgerne til sitt daglige virke,
6669 det være seg å holde kontakt med barnebarn, skaffe medisinsk viten
6670 eller holde seg orientert i samfunnsdebatten. Det bør de gjøre uten å
6671 tvinges til å være overvåkningsinstans. Og Pirate Bay lager en
6672 katalog over hvor lovlig og ulovlig innhold på Internet er å få tak i.
6673 De publiserer ikke innholdet, de lager kun en katalog over det. Hvis
6674 en ikke liker det som blir publisert, så må det tas opp med den som
6675 publiserer, ikke noen andre.
</p
>
6677 <p
>Personlig velger jeg å stort sett bruke kulturuttrykk som
6678 publiseres med mer brukervennlige vilkår, som CC-BY og lignende.
</p
>
6683 <title>Internet-sensur skal i retten på mandag
</title>
6684 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Internet_sensur_skal_i_retten_p__mandag.html
</link>
6685 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Internet_sensur_skal_i_retten_p__mandag.html
</guid>
6686 <pubDate>Sat,
10 Oct
2009 22:
00:
00 +
0200</pubDate>
6687 <description><p
><a href=
"http://www.dagensit.no/bransje/article1757755.ece
">DagensIT
</a
>
6688 melder at Telenor og Tono skal i retten på mandag for å diskutere
6689 hvorvidt Tonos krav om at Telenor skal blokkere for tilgang til The
6690 Pirate Bay er i tråd med norsk rett. Det blir interessant å se
6691 resultatet fra den rettsaken.
</p
>
6693 <p
>Jeg bet meg dog merke i en av påstandene fra Tonos advokat Cato
6694 Strøm, som forteller at
"Pirate Bay inneholder
95 prosent ulovlig
6695 utlagt materiale, og å stanse tilgangen til det kan ikke kalles
6696 sensur
". Jeg tok en titt på
6697 <a href=
"http://thepiratebay.org/
">forsiden til The Pirate Bay
</a
>,
6698 som forteller at det pr. i dag er
1 884 694 torrenter på trackeren.
6699 Dette tilsvarer antall filer en kan søke blant og hente ned ved hjelp
6700 av The Pirate Bay.
5% av dette antallet er
94 235. Det kan dermed
6701 virke som om Tonos advokat mener at det ikke er sensur å blokkere for
6702 tilgang til nesten
100 000 lovlige filer. Jeg lurer på om han er
6703 korrekt sitert.
</p
>
6705 <p
>Lurer også på hvor
95%-tallet kommer fram. Er det seriøs og
6706 etterprøvbar forskning på området som viser at dette er andelen
6707 ulovlige filer tilgjengelig via The Pirate Bay, eller er det
6708 musikkbransjenes egne tall? De har
6709 <a href=
"http://www.guardian.co.uk/music/
2009/oct/
06/edwyn-collins-sharing-music
">jo
6710 demonstrert
</a
> at de ikke er i stand til å skille lovlig og ulovlig
6711 bruk av musikk.
</p
>
6716 <title>MVA på bøker med DRM, ikke MVA på bøker uten DRM?
</title>
6717 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/MVA_p__b_ker_med_DRM__ikke_MVA_p__b_ker_uten_DRM_.html
</link>
6718 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/MVA_p__b_ker_med_DRM__ikke_MVA_p__b_ker_uten_DRM_.html
</guid>
6719 <pubDate>Wed,
23 Sep
2009 10:
00:
00 +
0200</pubDate>
6720 <description><p
>Elektroniske bøker diskuteres for tiden, etter at
6721 <a href=
"http://www.aftenposten.no/kul_und/litteratur/article3280914.ece
">bokbransjen
6722 hevder
</a
> det er usikkert om de kommer til å gi ut elektroniske
6723 bøker så lenge det er merverdiavgift på elektroniske bøker og ikke
6724 på papirbøker. I den forbindelse så jeg et interessant forslag i
6726 <a href=
"http://www.digi.no/php/ny_debatt.php?id=
823912">digi-debatt
</a
>
6727 jeg hadde sans for.
"einarr
" foreslo at DRM-infiserte elektroniske
6728 bøker bør ha merverdiavgift, da
"de ikke bidrar til
6729 kunnskapsspredning på samme måte
" som papirbøker og dermed går
6730 imot intensjonene bak mva-fritaket. Bøker uten DRM derimot bør ha
6731 mva-fritak da de
"kan overføres mellom enheter, leses på ulike
6732 plattformer, lånes ut og siteres og kopieres fra
" slik en kan med
6733 papirbøker.
</p
>
6735 <p
>En oppfølgerkommentar sier seg enig i dette, da DRM-infisert
6736 materiale må anses som leid og dermed en tjeneste, mens materiale uten
6737 DRM må anses som et kjøp.
</p
>
6742 <title>Sikkerhet til sjøs trenger sjøkart uten bruksbegresninger
</title>
6743 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet_til_sj_s_trenger_sj_kart_uten_bruksbegresninger.html
</link>
6744 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet_til_sj_s_trenger_sj_kart_uten_bruksbegresninger.html
</guid>
6745 <pubDate>Sun,
23 Aug
2009 10:
00:
00 +
0200</pubDate>
6746 <description><p
>Sikkerhet til sjøs burde være noe som opptar mange etter den siste
6747 oljeutslippsulykken med Full City, som har drept mye liv langs sjøen.
6748 En viktig faktor for å bedre sikkerheten til sjøs er at alle som
6749 ferdes på sjøen har tilgang til oppdaterte sjøkart som forteller hvor
6750 det grunner og annet en må ta hensyn til på sjøen.
</p
>
6752 <p
>Hvis en er enig i at tilgang til oppdaterte sjøkart er viktig for
6753 sikkerheten på sjøen, så er det godt å vite at det i dag er teknisk
6754 mulig å sikre alle enkel tilgang til oppdaterte digitale kart over
6755 Internet. Det trenger heller ikke være spesielt kostbart.
</p
>
6757 <p
>Både ved Rocknes-ulykken i Vatlestraumen, der
18 mennesker mistet
6758 livet, og ved Full City-ulykken utenfor Langesund, der mange tonn olje
6759 lekket ut i havet, var det registrert problemer relatert til
6760 oppdaterte sjøkart. Ved Rocknes-ulykken var de elektroniske kartene
6761 som ble brukt ikke oppdatert med informasjon om nyoppdagede grunner og
6762 losen kjente visst ikke til disse nye grunnene. Papirkartene var dog
6763 oppdaterte. Ved Full City-ulykken hadde en kontroll av skipet noen
6764 uker tidligere konstatert manglende sjøkart.
</p
>
6766 <p
>Jeg tror en løsning der digitale sjøkart kunne lastes ned direkte
6767 fra sjøkartverket av alle som ønsket oppdaterte sjøkart, uten
6768 brukerbetaling og uten bruksbegresninger knyttet til kartene, vil
6769 gjøre at flere folk på sjøen vil holde seg med oppdaterte sjøkart,
6770 eller sjøkart i det hele tatt. Resultatet av dette vil være økt
6771 sikkerhet på sjøen. En undersøkelse gjennomført av Opinion for
6772 Gjensidige i
2008 fortalte at halvparten av alle båteierne i landet
6773 ikke har sjøkart i båten.
</p
>
6775 <p
>Formatet på de digitale sjøkartene som gjøres tilgjengelig fra
6776 sjøkartverket må være i henhold til en fri og åpen standard, slik at
6777 en ikke er låst til enkeltaktørers godvilje når datafilene skal tolkes
6778 og forstås, men trenger ikke publiseres fra sjøkartverket i alle
6779 formatene til verdens skips-GPS-er i tillegg. Hvis det ikke er
6780 kostbart for sjøkartverket bør de gjerne gjøre det selv, men slik
6781 konvertering kan andre ta seg av hvis det er et marked for det.
</p
>
6783 <p
>Hvis staten mener alvor med å forbedre sikkerheten til sjøs, må de
6784 gjøre sitt for at alle båteiere har oppdaterte kart, ikke bare snakke
6785 om hvor viktig det er at de har oppdaterte kart. Det bør være
6786 viktigere for staten at båtene
<strong
>har
</strong
> oppdaterte kart
6787 enn at de er pålagt å ha oppdaterte kart.
</p
>
6789 <p
>Sjøkartene er
<a href=
"http://kart.kystverket.no/
">tilgjengelig på web
6790 fra kystverket
</a
>, men så vidt jeg har klart å finne, uten
6791 bruksvilkår som muliggjør gjenbruk uten bruksbegresninger.
</p
>
6793 <p
>OpenStreetmap.org-folk er lei av mangel på sjøkart, og har startet
6794 på et dugnadsbasert fribrukskart for havet,
6795 <a href=
"http://openseamap.org/
">OpenSeaMap
</a
>. Datagrunnlaget er
6796 OpenStreetmap, mens framvisningen er tilpasset bruk på sjøen. Det
6797 gjenstår mye før en kan bruke dette til å seile sikkert på havet, men
6798 det viser at behovet for fribruks-sjøkart er til stedet.
</p
>
6803 <title>Relative popularity of document formats (MS Office vs. ODF)
</title>
6804 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Relative_popularity_of_document_formats__MS_Office_vs__ODF_.html
</link>
6805 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Relative_popularity_of_document_formats__MS_Office_vs__ODF_.html
</guid>
6806 <pubDate>Wed,
12 Aug
2009 15:
50:
00 +
0200</pubDate>
6807 <description><p
>Just for fun, I did a search right now on Google for a few file ODF
6808 and MS Office based formats (not to be mistaken for ISO or ECMA
6809 OOXML), to get an idea of their relative usage. I searched using
6810 'filetype:odt
' and equvalent terms, and got these results:
</P
>
6813 <tr
><th
>Type
</th
><th
>ODF
</th
><th
>MS Office
</th
></tr
>
6814 <tr
><td
>Tekst
</td
> <td
>odt:
282000</td
> <td
>docx:
308000</td
></tr
>
6815 <tr
><td
>Presentasjon
</td
> <td
>odp:
75600</td
> <td
>pptx:
183000</td
></tr
>
6816 <tr
><td
>Regneark
</td
> <td
>ods:
26500 </td
> <td
>xlsx:
145000</td
></tr
>
6819 <p
>Next, I added a
'site:no
' limit to get the numbers for Norway, and
6820 got these numbers:
</p
>
6823 <tr
><th
>Type
</th
><th
>ODF
</th
><th
>MS Office
</th
></tr
>
6824 <tr
><td
>Tekst
</td
> <td
>odt:
2480 </td
> <td
>docx:
4460</td
></tr
>
6825 <tr
><td
>Presentasjon
</td
> <td
>odp:
299 </td
> <td
>pptx:
741</td
></tr
>
6826 <tr
><td
>Regneark
</td
> <td
>ods:
187 </td
> <td
>xlsx:
372</td
></tr
>
6829 <p
>I wonder how these numbers change over time.
</p
>
6831 <p
>I am aware of Google returning different results and numbers based
6832 on where the search is done, so I guess these numbers will differ if
6833 they are conduced in another country. Because of this, I did the same
6834 search from a machine in California, USA, a few minutes after the
6835 search done from a machine here in Norway.
</p
>
6839 <tr
><th
>Type
</th
><th
>ODF
</th
><th
>MS Office
</th
></tr
>
6840 <tr
><td
>Tekst
</td
> <td
>odt:
129000</td
> <td
>docx:
308000</td
></tr
>
6841 <tr
><td
>Presentasjon
</td
> <td
>odp:
44200</td
> <td
>pptx:
93900</td
></tr
>
6842 <tr
><td
>Regneark
</td
> <td
>ods:
26500 </td
> <td
>xlsx:
82400</td
></tr
>
6845 <p
>And with
'site:no
':
6848 <tr
><th
>Type
</th
><th
>ODF
</th
><th
>MS Office
</th
></tr
>
6849 <tr
><td
>Tekst
</td
> <td
>odt:
2480</td
> <td
>docx:
3410</td
></tr
>
6850 <tr
><td
>Presentasjon
</td
> <td
>odp:
175</td
> <td
>pptx:
604</td
></tr
>
6851 <tr
><td
>Regneark
</td
> <td
>ods:
186 </td
> <td
>xlsx:
296</td
></tr
>
6854 <p
>Interesting difference, not sure what to conclude from these
6860 <title>ISO still hope to fix OOXML
</title>
6861 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/ISO_still_hope_to_fix_OOXML.html
</link>
6862 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/ISO_still_hope_to_fix_OOXML.html
</guid>
6863 <pubDate>Sat,
8 Aug
2009 14:
00:
00 +
0200</pubDate>
6864 <description><p
>According to
<a
6865 href=
"http://twerner.blogspot.com/
2009/
08/defects-of-office-open-xml.html
">a
6866 blog post from Torsten Werner
</a
>, the current defect report for ISO
6867 29500 (ISO OOXML) is
809 pages. His interesting point is that the
6868 defect report is
71 pages more than the full ODF
1.1 specification.
6869 Personally I find it more interesting that ISO still believe ISO OOXML
6870 can be fixed in ISO. Personally, I believe it is broken beyon repair,
6871 and I completely lack any trust in ISO for being able to get anywhere
6872 close to solving the problems. I was part of the Norwegian committee
6873 involved in the OOXML fast track process, and was not impressed with
6874 Standard Norway and ISO in how they handled it.
</p
>
6876 <p
>These days I focus on ODF instead, which seem like a specification
6877 with the future ahead of it. We are working in NUUG to organise a ODF
6878 seminar this autumn.
</p
>
6883 <title>Debian has switched to dependency based boot sequencing
</title>
6884 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_has_switched_to_dependency_based_boot_sequencing.html
</link>
6885 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_has_switched_to_dependency_based_boot_sequencing.html
</guid>
6886 <pubDate>Mon,
27 Jul
2009 23:
50:
00 +
0200</pubDate>
6887 <description><p
>Since this evening, with the upload of sysvinit version
2.87dsf-
2,
6888 and the upload of insserv version
1.12.0-
10 yesterday, Debian unstable
6889 have been migrated to using dependency based boot sequencing. This
6890 conclude work me and others have been doing for the last three days.
6891 It feels great to see this finally part of the default Debian
6892 installation. Now we just need to weed out the last few problems that
6893 are bound to show up, to get everything ready for Squeeze.
</p
>
6895 <p
>The next step is migrating /sbin/init from sysvinit to upstart, and
6896 fixing the more fundamental problem of handing the event based
6897 non-predictable kernel in the early boot.
</p
>
6902 <title>Taking over sysvinit development
</title>
6903 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Taking_over_sysvinit_development.html
</link>
6904 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Taking_over_sysvinit_development.html
</guid>
6905 <pubDate>Wed,
22 Jul
2009 23:
00:
00 +
0200</pubDate>
6906 <description><p
>After several years of frustration with the lack of activity from
6907 the existing sysvinit upstream developer, I decided a few weeks ago to
6908 take over the package and become the new upstream. The number of
6909 patches to track for the Debian package was becoming a burden, and the
6910 lack of synchronization between the distribution made it hard to keep
6911 the package up to date.
</p
>
6913 <p
>On the new sysvinit team is the SuSe maintainer Dr. Werner Fink,
6914 and my Debian co-maintainer Kel Modderman. About
10 days ago, I made
6915 a new upstream tarball with version number
2.87dsf (for Debian, SuSe
6916 and Fedora), based on the patches currently in use in these
6917 distributions. We Debian maintainers plan to move to this tarball as
6918 the new upstream as soon as we find time to do the merge. Since the
6919 new tarball was created, we agreed with Werner at SuSe to make a new
6920 upstream project at
<a href=
"http://savannah.nongnu.org/
">Savannah
</a
>, and continue
6921 development there. The project is registered and currently waiting
6922 for approval by the Savannah administrators, and as soon as it is
6923 approved, we will import the old versions from svn and continue
6924 working on the future release.
</p
>
6926 <p
>It is a bit ironic that this is done now, when some of the involved
6927 distributions are moving to upstart as a syvinit replacement.
</p
>
6932 <title>Regjerningens oppsummering av høringen om standardkatalogen versjon
2</title>
6933 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningens_oppsummering_av_h_ringen_om_standardkatalogen_versjon_2.html
</link>
6934 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningens_oppsummering_av_h_ringen_om_standardkatalogen_versjon_2.html
</guid>
6935 <pubDate>Thu,
9 Jul
2009 14:
40:
00 +
0200</pubDate>
6936 <description><p
>For å forstå mer om hvorfor standardkatalogens versjon
2 ble som
6937 den ble, har jeg bedt om kopi fra FAD av dokumentene som ble lagt frem
6938 for regjeringen da de tok sin avgjørelse. De er nå lagt ut på NUUGs
6939 wiki, direkte tilgjengelig via
"<a
6940 href=
"http://wiki.nuug.no/uttalelser/
200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile
&do=get
&target=kongelig-resolusjon.pdf
">Referansekatalogen
6941 v2.0 - Oppsummering av høring
</a
>" og
"<a
6942 href=
"http://wiki.nuug.no/uttalelser/
200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile
&do=get
&target=kongelig-resolusjon-katalogutkast.pdf
">Referansekatalog
6943 for IT-standarder i offentlig sektor Versjon
2.0, dd.mm.åååå -
6944 UTKAST
</a
>".
</p
>
6946 <p
>Det er tre ting jeg merker meg i oppsummeringen fra
6947 høringsuttalelsen da jeg skummet igjennom den. Det første er at
6948 forståelsen av hvordan programvarepatenter påvirker fri
6949 programvareutvikling også i Norge når en argumenterer med at
6950 royalty-betaling ikke er et relevant problem i Norge. Det andre er at
6951 FAD ikke har en prinsipiell forståelse av verdien av en enkelt
6952 standard innenfor hvert område. Det siste er at påstander i
6953 høringsuttalelsene ikke blir etterprøvd (f.eks. påstanden fra
6954 Microsoft om hvordan Ogg blir standardisert og påstanden fra
6955 politidirektoratet om patentproblemer i Theora).
</p
>
6960 <title>Regjerningen forlater prinsippet om ingen royalty-betaling i standardkatalogen versjon
2</title>
6961 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningen_forlater_prinsippet_om_ingen_royalty_betaling_i_standardkatalogen_versjon_2.html
</link>
6962 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningen_forlater_prinsippet_om_ingen_royalty_betaling_i_standardkatalogen_versjon_2.html
</guid>
6963 <pubDate>Mon,
6 Jul
2009 21:
00:
00 +
0200</pubDate>
6964 <description><p
>Jeg ble glad da regjeringen
6965 <a href=
"http://www.digi.no/
817635/her-er-statens-nye-it-standarder
">annonserte
</a
>
6967 <a href=
"http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Referansekatalogen_versjon2.pdf
">statens
6968 referansekatalog over standarder
</a
>, men trist da jeg leste hva som
6969 faktisk var vedtatt etter
6970 <a href=
"http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/
2009/horing---referansekatalog-versjon-
2.html
">høringen
</a
>.
6971 De fleste av de valgte åpne standardene er gode og vil bidra til at
6972 alle kan delta på like vilkår i å lage løsninger for staten, men
6973 noen av dem blokkerer for de som ikke har anledning til å benytte
6974 spesifikasjoner som krever betaling for bruk (såkalt
6975 royalty-betaling). Det gjelder spesifikt for H
.264 for video og MP3
6976 for lyd. Så lenge bruk av disse var valgfritt mens Ogg Theora og Ogg
6977 Vorbis var påkrevd, kunne alle som ønsket å spille av video og lyd
6978 fra statens websider gjøre dette uten å måtte bruke programmer der
6979 betaling for bruk var nødvendig. Når det nå er gjort valgfritt for
6980 de statlige etatene å bruke enten H
.264 eller Theora (og MP3 eler
6981 Vorbis), så vil en bli tvunget til å forholde seg til
6982 royalty-belastede standarder for å få tilgang til videoen og
6985 <p
>Det gjør meg veldig trist at regjeringen har forlatt prinsippet om
6986 at alle standarder som ble valgt til å være påkrevd i katalogen skulle
6987 være uten royalty-betaling. Jeg håper det ikke betyr at en har mistet
6988 all forståelse for hvilke prinsipper som må følges for å oppnå
6989 likeverdig konkurranse mellom aktørene i IT-bransjen. NUUG advarte
6991 <a href=
"http://wiki.nuug.no/uttalelser/
200901-standardkatalog-v2
">sin
6992 høringsuttalelse
</a
>, men ser ut til å ha blitt ignorert.
</p
>
6994 <p
>Oppdatering
2012-
06-
29: Kom over
<ahref=
"
6995 http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Refkat_v2.pdf
">en
6996 rapport til FAD
</a
> fra da versjon
1 av katalogen ble vedtatt, og der
6997 er det tydelig at problemstillingen var kjent og forstått.
</p
>
7002 <title>Litt om valgfusk og problemet med elektronisk stemmegiving
</title>
7003 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_om_valgfusk_og_problemet_med_elektronisk_stemmegiving.html
</link>
7004 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_om_valgfusk_og_problemet_med_elektronisk_stemmegiving.html
</guid>
7005 <pubDate>Wed,
17 Jun
2009 14:
20:
00 +
0200</pubDate>
7006 <description><p
><a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/article3127058.ece
">Aftenposten
7007 melder
</a
> at det kan se ut til at Iran ikke har lært av USA når det
7008 gjelder valgfusk. En bør endre tallene før de publiseres, slik at en
7009 kandidat aldri får færre stemmer under opptellingen, ellers blir det
7010 veldig tydelig at tallene ikke er til å stole på. I USA er det
7011 derimot
<a href=
"http://www.blackboxvoting.org/
">rapporter om at
7012 tallene har vært endret
</a
> på tur mot opptellingen, ikke etter at
7013 tallene er publiserte (i tillegg til en rekke andre irregulariteter).
7014 En ting Iran åpenbart har forstått, er verdien av å kunne
7015 kontrolltelle stemmer. Det ligger an til kontrolltelling i hvert fall
7016 i noen områder. Hvorvidt det har verdi, kommer an på hvordan
7017 stemmene har vært oppbevart.
</p
>
7019 <p
><a href=
"http://universitas.no/kronikk/
48334/kan-vi-stole-pa-universitetets-elektroniske-valgsystem-/
">Universitetet
7020 i Oslo derimot
</a
>, har ikke forstått verdien av å kunne
7021 kontrolltelle. Her har en valgt å ta i bruk elektronisk stemmegiving
7022 over Internet, med et system som ikke kan kontrolltelles hvis det
7023 kommer anklager om juks med stemmene. Systemet har flere kjente
7024 problemer og er i mine øyne ikke bedre enn en spørreundersøkelse, og
7025 jeg har derfor latt være å stemme ved valg på UiO siden det ble
7028 <p
>Universitet i Bergen derimot har klart det kunststykket å aktivt gå
7029 inn for å gjøre det kjent at det elektroniske stemmegivingssystemet
7030 over Internet
<a href=
"http://nyheter.uib.no/?modus=vis_nyhet
&id=
43404">kan
7031 spore hvem som stemmer hva
</a
> (det kan en forøvrig også ved UiO), og tatt
7032 kontakt med stemmegivere for å spørre hvorfor de stemte som de gjorde.
7033 Hemmelige valg står for fall. Mon tro hva stemmesedlenne hadde
7034 inneholdt i Iran hvis de ikke hadde hemmelige valg?
</p
>
7039 <title>Standarder fungerer best når en samler seg rundt dem
</title>
7040 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standarder_fungerer_best_n_r_en_samler_seg_rundt_dem.html
</link>
7041 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standarder_fungerer_best_n_r_en_samler_seg_rundt_dem.html
</guid>
7042 <pubDate>Tue,
19 May
2009 11:
30:
00 +
0200</pubDate>
7043 <description><p
>En standard er noe man samler seg rundt, ut fra ideen om at en får
7044 fordeler når mange står sammen. Jo flere som står sammen, jo
7045 bedre. Når en vet dette, blir det litt merkelig å lese noen av
7046 uttalelsene som er kommet inn til
7047 <a href=
"http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/
2009/horing---referansekatalog-versjon-
2/horingsuttalelser.html?id=
549423">høringen
7048 om versjon
2 av statens referansekatalog over standarder
</a
>. Blant
7049 annet Abelia, NHO og Microsoft tror det er lurt med flere standarder
7050 innenfor samme område. Det blir som å si at det er fint om Norge
7051 standardiserte både på A4- og Letter-størrelser på arkene, ulik
7052 sporvidde på jernbaneskinnene, meter og fot som lengemål, eller
7053 høyre- og venstrekjøring - slik at en kan konkurrere på hvilken
7054 standard som er best. De fleste forstår heldigvis at dette ikke
7055 bidrar positivt.
</p
>
7060 <title>BSAs påstander om piratkopiering møter motstand
</title>
7061 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/BSAs_p_stander_om_piratkopiering_m_ter_motstand.html
</link>
7062 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/BSAs_p_stander_om_piratkopiering_m_ter_motstand.html
</guid>
7063 <pubDate>Sun,
17 May
2009 23:
05:
00 +
0200</pubDate>
7064 <description><p
>Hvert år de siste årene har BSA, lobbyfronten til de store
7065 programvareselskapene som Microsoft og Apple, publisert en rapport der
7066 de gjetter på hvor mye piratkopiering påfører i tapte inntekter i
7067 ulike land rundt om i verden. Resultatene er tendensiøse. For noen
7069 <a href=
"http://global.bsa.org/globalpiracy2008/studies/globalpiracy2008.pdf
">siste
7070 rapport
</a
>, og det er flere kritiske kommentarer publisert de siste
7071 dagene. Et spesielt interessant kommentar fra Sverige,
7072 <a href=
"http://www.idg.se/
2.1085/
1.229795/bsa-hoftade-sverigesiffror
">BSA
7073 höftade Sverigesiffror
</a
>, oppsummeres slik:
</p
>
7076 I sin senaste rapport slår BSA fast att
25 procent av all mjukvara i
7077 Sverige är piratkopierad. Det utan att ha pratat med ett enda svenskt
7078 företag.
"Man bör nog kanske inte se de här siffrorna som helt
7079 exakta
", säger BSAs Sverigechef John Hugosson.
7082 <p
>Mon tro om de er like metodiske når de gjetter på andelen piratkopiering i Norge? To andre kommentarer er
<a
7083 href=
"http://www.vnunet.com/vnunet/comment/
2242134/bsa-piracy-figures-shot-reality
">BSA
7084 piracy figures need a shot of reality
</a
> og
<a
7085 href=
"http://www.michaelgeist.ca/content/view/
3958/
125/
">Does The WIPO
7086 Copyright Treaty Work?
</a
></p
>
7088 <p
>Fant lenkene via
<a
7089 href=
"http://tech.slashdot.org/article.pl?sid=
09/
05/
17/
1632242">oppslag
7090 på Slashdot
</a
>.
</p
>
7095 <title>Massiv overvåkning av kollektivtrafikken i Oslo planlegges
</title>
7096 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Massiv_overv_kning_av_kollektivtrafikken_i_Oslo_planlegges.html
</link>
7097 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Massiv_overv_kning_av_kollektivtrafikken_i_Oslo_planlegges.html
</guid>
7098 <pubDate>Sat,
16 May
2009 09:
30:
00 +
0200</pubDate>
7099 <description><p
><a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/oslo/article3078919.ece
">Flere
</a
>
7101 <a href=
"http://blogg.karlsbakk.net/
2009/
02/
28/nsb-ruter-og-flexus/
">flere
</a
>
7102 protesterer på den massive overvåkningen og registrering av
7103 trafikkmønster i kollektivtrafikken som planlegges i Oslo. Det er
7104 bra. Jeg mister lysten til å bruke kollektivtransport når jeg ser
7105 hvordan trafikkselskapet holder på. Jeg forventer og forlanger å
7106 ikke bli overvåket med mindre jeg mistenkes for å ha gjort noe
7107 alvorlig galt. Den massive registreringen av hvor og når
7108 passasjerene reiser med kollektivtrafikk som planegges av Ruter i Oslo
7109 er et grotesk overgrep mot alle som bruker buss, trikk T-bane og tog i
7110 Osloområdet.
</p
>
7115 <title>3D-printing brer om seg - fabrikkene består
</title>
7116 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/
3D_printing_brer_om_seg___fabrikkene_best_r.html
</link>
7117 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/
3D_printing_brer_om_seg___fabrikkene_best_r.html
</guid>
7118 <pubDate>Sun,
10 May
2009 16:
50:
00 +
0200</pubDate>
7119 <description><p
>I
2004 fikk jeg med meg en forelesning om
3D-printing under
<a
7120 href=
"http://wiki.oreillynet.com/eurofoo/index.cgi
">euro foo camp
</a
>
7121 der jeg lærte mye nytt om
3D-printing. Fikk se et lite sjakktårn
7122 skrevet ut i plast, med vindeltrapp på innsiden av tårnet, og en hul
7123 gummiball som også var skrevet ut (med et lite hull for å få ut
7124 fyllmassen). Ble fortalt at det amerikanske kavaleriet skriver ut
7125 reservedeler i metall i felt, og at det fantes amerikanske husbyggere
7126 som eksperimenterer med utskrift av hus. De to siste har jeg ikke
7127 funnet noen referanser til i ettertid, og har derfor lurt på om det
7128 stemmer. Teknologisk skulle det ikke være noe i veien for slike
7129 løsninger, det er kun et spørmål om pris på skrivehoder og
7130 skrivere. I dag ble jeg tipset om en løsning som
7131 <a href=
"http://www.shapeways.com/blog/archives/
217-
3D-printing-buildings-interview-with-Enrico-Dini-of-D_Shape.html
">kan
7132 skrive ut hus
</a
>, med sand og bindemiddel i
25 DPI oppløsning. Mon
7133 tro om det er fremtidens byggemetode.
</p
>
7135 <p
>Jeg er ikke i tvil om at
3D-utskrift vil føre til endringer i
7136 hvordan produksjon gjøres, og at tilgjengeligheten på en rekke produkter
7137 som i dag er vanskelig eller umulig å få tak i vil bedre seg. Men de
7138 som tror at
3D-skrivere vil gjøre fabrikkene overflødige, tror jeg har
7139 forregnet seg.
3D-skrivere er fantastisk bra til å lage spesielle
7140 dingser på forespørsel, f.eks. etter å ha lastet ned et
3D-design fra
7141 tjenester som
<a href=
"http://www.thingiverse.com/
">Thingiverse
</a
>.
7142 De er derimot ikke spesielt bra til å lage mange eksemplarer av samme
7143 dings. Lav pris pr. enhet er fabrikkenes fortrinn. Hvis det skal
7144 lages tusenvis, eller millioner av en dings, så vil fabrikkene
7145 sannsynligvis fortsette å slå
3D-skriving ned i støvlene
7146 økonomisk, selv om en tar hensyn til transport og logistikk. Hvis
7147 det derimot skal lages en håndfull, så vil
3D-skriving fremstå som
7148 et suverent alternativ.
3D-skriving er i så måte løsning for
7149 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/The_Long_Tail
">den lange
7150 halen
</a
>, mens fabrikker nok fortsatt vil være løsningen for
7151 massemarkedet.
</p
>
7156 <title>Lenker samlet
2009-
05-
09</title>
7157 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_samlet_2009_05_09.html
</link>
7158 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_samlet_2009_05_09.html
</guid>
7159 <pubDate>Sat,
9 May
2009 22:
40:
00 +
0200</pubDate>
7160 <description><ul
>
7162 <li
><a href=
"http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/article3066834.ece
">Jeg, et offer
</a
>
7163 <br
>Aage Borchgrevink drodler om offerrollens framvekst i den norske
7164 offentligheten.
</li
>
7166 <li
><a href=
"http://www.nuug.no/pub/video/published/
200904-goopen.html
">Opptak fra Go Open
2009 på web
</a
>
7167 <br
>Endelig kan jeg få med meg foredragene jeg gikk glipp av.
</li
>
7169 <li
><a href=
"http://www.robweir.com/blog/
2009/
05/update-on-odf-spreadsheet.html
">MS Excel
2007 håndterer ODF dårlig
</a
>
7170 <br
>Microsoft har lykkes med å implementere ODF slik at de ikke
7171 samhandler med noen av de andre som håndterer ODF-regneark.
</li
>
7173 <li
><a href=
"http://www.groklaw.net/article.php?story=
20090503215045379">MS
7174 Word
2007 håndterer ODF dårlig
</a
>
7175 <br
>Fotnoter laget i MS Office blir merkelige i OpenOffice.org.
</li
>
7182 <title>IDG mener linux i servermarkedet vil vokse med
21% i
2009</title>
7183 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/IDG_mener_linux_i_servermarkedet_vil_vokse_med_21__i_2009.html
</link>
7184 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/IDG_mener_linux_i_servermarkedet_vil_vokse_med_21__i_2009.html
</guid>
7185 <pubDate>Thu,
7 May
2009 22:
30:
00 +
0200</pubDate>
7186 <description><p
>Kom over
7187 <a href=
"http://news.cnet.com/
8301-
13505_3-
10216873-
16.html
">interessante
7188 tall
</a
> fra IDG om utviklingen av linuxservermarkedet. Fikk meg til
7189 å tenke på antall tjenermaskiner ved Universitetet i Oslo der jeg
7190 jobber til daglig. En rask opptelling forteller meg at vi har
490
7191 (
61%) fysiske unix-tjener (mest linux men også noen solaris) og
196
7192 (
25%) windowstjenere, samt
112 (
14%) virtuelle unix-tjenere. Med den
7193 bakgrunnskunnskapen kan jeg godt tro at IDG er inne på noe.
</p
>
7198 <title>Kryptert harddisk - naturligvis
</title>
7199 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kryptert_harddisk___naturligvis.html
</link>
7200 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kryptert_harddisk___naturligvis.html
</guid>
7201 <pubDate>Sat,
2 May
2009 15:
30:
00 +
0200</pubDate>
7202 <description><p
><a href=
"http://www.dagensit.no/trender/article1658676.ece
">Dagens
7203 IT melder
</a
> at Intel hevder at det er dyrt å miste en datamaskin,
7204 når en tar tap av arbeidstid, fortrolige dokumenter,
7205 personopplysninger og alt annet det innebærer. Det er ingen tvil om
7206 at det er en kostbar affære å miste sin datamaskin, og det er årsaken
7207 til at jeg har kryptert harddisken på både kontormaskinen og min
7208 bærbare. Begge inneholder personopplysninger jeg ikke ønsker skal
7209 komme på avveie, den første informasjon relatert til jobben min ved
7210 Universitetet i Oslo, og den andre relatert til blant annet
7211 foreningsarbeide. Kryptering av diskene gjør at det er lite
7212 sannsynlig at dophoder som kan finne på å rappe maskinene får noe ut
7213 av dem. Maskinene låses automatisk etter noen minutter uten bruk,
7214 og en reboot vil gjøre at de ber om passord før de vil starte opp.
7215 Jeg bruker Debian på begge maskinene, og installasjonssystemet der
7216 gjør det trivielt å sette opp krypterte disker. Jeg har LVM på toppen
7217 av krypterte partisjoner, slik at alt av datapartisjoner er kryptert.
7218 Jeg anbefaler alle å kryptere diskene på sine bærbare. Kostnaden når
7219 det er gjort slik jeg gjør det er minimale, og gevinstene er
7220 betydelige. En bør dog passe på passordet. Hvis det går tapt, må
7221 maskinen reinstalleres og alt er tapt.
</p
>
7223 <p
>Krypteringen vil ikke stoppe kompetente angripere som f.eks. kjøler
7224 ned minnebrikkene før maskinen rebootes med programvare for å hente ut
7225 krypteringsnøklene. Kostnaden med å forsvare seg mot slike angripere
7226 er for min del høyere enn gevinsten. Jeg tror oddsene for at
7227 f.eks. etteretningsorganisasjoner har glede av å titte på mine
7228 maskiner er minimale, og ulempene jeg ville oppnå ved å forsøke å
7229 gjøre det vanskeligere for angripere med kompetanse og ressurser er
7230 betydelige.
</p
>
7235 <title>No patch is not better than a useless patch
</title>
7236 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/No_patch_is_not_better_than_a_useless_patch.html
</link>
7237 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/No_patch_is_not_better_than_a_useless_patch.html
</guid>
7238 <pubDate>Tue,
28 Apr
2009 09:
30:
00 +
0200</pubDate>
7239 <description><p
>Julien Blache
7240 <a href=
"http://blog.technologeek.org/
2009/
04/
12/
214">claim that no
7241 patch is better than a useless patch
</a
>. I completely disagree, as a
7242 patch allow one to discuss a concrete and proposed solution, and also
7243 prove that the issue at hand is important enough for someone to spent
7244 time on fixing it. No patch do not provide any of these positive
7245 properties.
</p
>
7250 <title>EU-parlamentet raner fellesskapet for musikk
</title>
7251 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/EU_parlamentet_raner_fellesskapet_for_musikk.html
</link>
7252 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/EU_parlamentet_raner_fellesskapet_for_musikk.html
</guid>
7253 <pubDate>Sun,
26 Apr
2009 08:
30:
00 +
0200</pubDate>
7254 <description><p
>Slashdot melder at EU-parlamentet har vedtatt
7255 <a href=
"http://www.europarl.europa.eu/news/expert/infopress_page/
058-
54192-
111-
04-
17-
909-
20090422IPR54191-
21-
04-
2009-
2009-false/default_en.htm
">å
7256 øke vernetiden for musikkopptak fra
50 til
70 år
</a
>, og dermed rane
7257 fellesskapet for
20 år med musikk som ville vært tilgjengelig uten
7258 bruksbegresninger. Mon tro hvor mye musikk som vil gå tapt pga. at
7259 ingen tar vare på den (opphavsrettsinnehaver er forsvunnet), mens
7260 ingen andre har lov til å kopiere og distribuere den. Mon tro hvor
7261 mange musikkstykker som ikke kan brukes uten bruksbegresninger av
7262 folket, som skulle falt i det fri men som i stedet forblir under
7263 rettighetshavers monopol. Opphavsrettslovgivingen blir mer og mer
7264 urimelig. Tenke seg til at vernetiden startet i USA med
7 år og
7265 mulighet for forlengelse med
7 år. Nå er den
95 år der, og en stor
7266 mengde verk blir foreldreløse og umulig å få tak i. Har ikke lykkes
7267 med å finne ut hvor lang opphavsretten var i utgangspunktet i Norge.
7268 I dag er den
70 år.
</p
>
7270 <p
>Jeg er glad det finnes
<a href=
"http://www.jamendo.com/
">så mye
7271 musikk tilgjengelig uten bruksbegresninger
</a
> at en kan klare seg
7272 uten musikk med bruksbegresninger.
</p
>
7277 <title>Hvor flyter Microsofts penger?
</title>
7278 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_flyter_Microsofts_penger_.html
</link>
7279 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_flyter_Microsofts_penger_.html
</guid>
7280 <pubDate>Fri,
24 Apr
2009 11:
10:
00 +
0200</pubDate>
7281 <description><p
>Dagens nyhet er at omsetningen til Microsoft for første gang er
7282 synkende. Ikke spesielt uventet med den generelle nedgangen i
7283 økonomien som vi ser verden over. Det fikk meg dog til å tenke på en
7284 ting fra noen år tilbake.
</p
>
7286 <p
>Da jeg besøkte en kamerat i Beijing sommeren
2000, ble jeg fortalt
7287 at påstanden til Microsoft om at de brakte inn enorme pengesummer til
7288 USA nok var litt overdrevet, da de fleste inntektene fra lisenssalg
7289 rundt om i verden ble kanalisert inn til skatteparadiset
7290 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/Cayman_Islands
">Cayman
7291 Island
</a
>. Jeg har aldri lykkes med å få bekreftet dette påstanden,
7292 men tok i dag en titt på hvilke selskaper som eier de norske delene av
7293 Microsoft som jeg kjenner til, dvs.
7294 <a href=
"http://www.proff.no/proff/search/companyRoles.c?freeText=microsoft
&bc=
0&c=Z001YP4Y
&org=
957485030">Microsoft
7295 Norge AS
</a
> og
7296 <a href=
"http://www.proff.no/proff/search/companyRoles.c?freeText=fast
&bc=
348&c=Z0HR5KDT
&org=
979158831">FAST,
7297 A Microsoft Subsidiary
</a
> (tidligere FAST Search
& Transfer ASA).
</p
>
7299 <p
>Førstnevnte er eid av
"Microsoft International Holdings Spain
7300 S.R.L.
", mens sistnevnte i følge Wikipedia nå eies av
7301 Microsoft-underselskapet
"MACS Holdings Limited
". Jeg har ikke klart
7302 å finne mer informasjon om noen av disse. Mon tro om noen av dem
7303 sender pengene til Cayman Island? Finner det jeg tror er
7304 <a href=
"http://www.informacion-empresas.com/Empresa_MICROSOFT-INTERNATIONAL-HOLDINGS-SPAIN.html
">informasjon
7305 om spaniaselskapet på spansk
</a
>, men jeg kan ikke lese spansk. :(
</p
>
7310 <title>Hvorfor jeg ikke bruker eFaktura
</title>
7311 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_jeg_ikke_bruker_eFaktura.html
</link>
7312 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_jeg_ikke_bruker_eFaktura.html
</guid>
7313 <pubDate>Thu,
23 Apr
2009 23:
00:
00 +
0200</pubDate>
7314 <description><p
>Telenors annonsering om å kreve
35 kroner i gebyr fra alle som
7315 ønsker papirfaktura har satt sinnene i kok, og pressedekningen så
7316 langt snakker om at eldre og folk som ikke behersker data vil få en
7317 urimelig ekstrakostnad. Jeg tror ikke jeg passer inn i noen av de
7318 kategoriene, men velger å holde meg unna eFaktura - som er det
7319 Telenor ønsker å få folk over på - pga. systemets egenskaper.
</p
>
7321 <p
>Slik jeg har sett eFaktura til forbrukere så langt, så sender
7322 selger en elektronisk beskjed til kundens bank, som legger ut
7323 informasjon om fakturaen i nettbanken for godkjenning. Personlig
7324 ville jeg sett det som mer naturlig at det gikk en elektronisk beskjed
7325 fra selger til kunde, dvs meg, og at jeg så kunne bruke den videre
7326 mot banken eller andre hvis jeg ønsket dette. Mine innkjøp og
7327 regninger er jo en sak mellom meg og mine leverandører, ikke en sak
7328 mellom min bank og mine leverandører. Kun hvis jeg ønsker å betale
7329 fakturaen skal banken involveres. En faktura bør jo inn i
7330 regnskapet, og jeg ønsker mulighet til å legge det inn der. Når
7331 fakturaen sendes til banken i stedet for meg, blir det vanskeligere.
7332 Hele eFaktura-modellen virker på meg som en umyndiggjøring av meg
7333 som kunde.
</p
>
7335 <p
>I tillegg har jeg ikke vært i stand til å finne
7336 eFaktura-formatets spesifikasjon, og det ser ut til at utsending av
7337 slike krever dyre avtaler med bankene for å få lov til å sende ut
7338 eFaktura til kunder. Jeg ser vel helst at fakturering på
7339 elektroniske formater kan gjøres f.eks. via epost eller HTTP uten å
7340 måtte betale mellommenn for retten til å lever ut en faktura, og
7341 liker rett og slett ikke dagens faktureringsmodeller.
</p
>
7346 <title>Nasjonalbiblioteket legger ut bøker på web
</title>
7347 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Nasjonalbiblioteket_legger_ut_b_ker_p__web.html
</link>
7348 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Nasjonalbiblioteket_legger_ut_b_ker_p__web.html
</guid>
7349 <pubDate>Thu,
23 Apr
2009 19:
40:
00 +
0200</pubDate>
7350 <description><p
><a href=
"http://www.aftenposten.no/kul_und/litteratur/article3042382.ece
">Aftenposten
7352 <a href=
"http://www.nb.no/aktuelt/
50_000_norske_boeker_gratis_tilgjengelig_paa_nett_helt_lovlig
">nasjonalbiblioteket
7353 og Kopinor har gjort en avtale
</a
> som gjør at eldre bøker kan gjøres
7354 digitalt tilgjengelig fra nasjonalbiblioteket mot at Kopinor får
56
7355 øre for hver side som legges ut. Utvalget er litt merkelig:
1790-,
7356 1890- og
1990-tallet. Jeg synes det er absurd hvis det er slik at
7357 Kopinor skal ha betalt for utlegging av bøker som ikke lenger er
7358 beskyttet av opphavsretten. Jeg antar her at det er mer enn
90 år
7359 siden forfatterne av bøker som ble publisert
1790-
1799 døde, slik at
7360 disse bøkene er falt i det fri og enhver kan kopiere så mye de vil fra
7361 dem uten å bryte opphavsrettsloven. Bruk av slike verk har ikke
7362 Kopinor noe med å gjøre. Jeg håper jeg har misforstått.
7363 <a href=
"http://www.nb.no/aktuelt/no_er_vi_i_gang_med_aa_digitalisere_samlingane_vaare_og_formidle_digitalt
">En
7364 melding fra nasjonalbiblioteket i
2007</a
> tyder på at tekster i det
7365 fri ikke trenger avtale med Kopinor.
</p
>
7367 <p
>Et annet problem er at bøkene kun legges ut som bildefiler, noe som
7368 vil gjøre at søketjenester ikke vil finne disse bøkene når en søker
7369 etter fragmenter i teksten. En risikerer dermed at de blir liggende
7370 på en slik måte at folk som bruker Google ikke finner dem.
</p
>
7372 <p
>Da skulle jeg heller sett at nasjonalbiblioteket gjorde alvor av
7373 sin aprilspøk, og la ut bøkene som faller i det fri
7374 fortløpende.
</p
>
7380 <title>Fildeling er lovlig - ulovlig fildeling er ulovlig
</title>
7381 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fildeling_er_lovlig___ulovlig_fildeling_er_ulovlig.html
</link>
7382 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fildeling_er_lovlig___ulovlig_fildeling_er_ulovlig.html
</guid>
7383 <pubDate>Fri,
17 Apr
2009 20:
00:
00 +
0200</pubDate>
7384 <description><p
>Jeg hadde glede av å overvære FADs lansering av
7385 <a href=
"http://www.deltemeninger.no/
">Debattsentralen
7386 deltemeninger.no
</a
> under Go Open
2009, og må si jeg ble skuffet over
7387 en kommentar fra podiet om ulovlig fildeling. Fikk ikke med meg hvem
7388 som holdt innlegget, men det startet med å snakke om ulovlig fildeling
7389 og gikk så over til å snakke om fildeling som om fildeling i seg er
7390 ulovlig. Intet er lengre fra sannheten. Fildeling er en nyttig
7391 teknologi som benyttes av NRK, Debian, Ubuntu, NUUG og andre for
7392 distribusjon av filer. Det er ingenting med denne fildelingen som
7393 gjør den ulovlig. Fildeling er i seg selv en fullt ut lovlig
7394 teknologisk anvendelse. Noe fildeling er ulovlig, og noe er lovlig.
7395 De som tror at fildeling er ulovlig har misforstått grovt. Hvorvidt
7396 den er ulovlig kommer jo an på hvem som har opphavsretten til filene
7397 som deles og hvilke bruksbegrensninger som gjelder for filene. En
7398 rekke filer er lagt ut av rettighetsinnehaver for deling på Internet,
7399 og fildeling av slike filer er fullt ut lovlig.
</p
>
7404 <title>Reprap-bygging i påsken
</title>
7405 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Reprap_bygging_i_p_sken.html
</link>
7406 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Reprap_bygging_i_p_sken.html
</guid>
7407 <pubDate>Sun,
12 Apr
2009 10:
00:
00 +
0200</pubDate>
7408 <description><p
>Vi har brukt påsken til å bygge Reprap, i håp om å ha den operativ
7409 til
<a href=
"http://www.goopen.no/
">Go Open
2009</a
> uka etter påske.
7410 Da første test med motorkjøring avslørte at motorvibrasjonene fikk
7411 skruer og muttere til å løsne, så var første punkt på programmet å
7412 skru til alle skruer slik at det ble mindre sjanse for slikt. Det er
7413 nå nesten komplett (X-aksen gjenstår, men der må det justeres litt på
7414 montering i tillegg). Må også lime Z-aksebandet. Har skaffet Loctite
7415 Super Attak Flex Gel elastisk superlim som jeg håper vil fungere til
7416 dette formålet. I prosessen har jeg blitt bitt av den sprø plasten
7417 noen ganger. Har knekket/sprukket
3 plastbiter så langt. Håper jeg
7418 får skrevet ut nye før skriveren bryter sammen pga. dette. :)
</p
>
7420 <p
>I prosessen har jeg oppdaget en svakhet med Z-aksen, og funnet en måte
7421 å jobbe meg rundt det. Etter tegningen, skal tannhjulene på Z-aksene
7422 være tett omslynget av et par stjernehjul som holder båndet mellom
7423 alle Z-aksene på plass. Problemet er at båndet er
6mm, mens alle
7424 plastdelene er
5mm brede. Det betyr at et
6mm band skal inn i et
5mm
7425 spor, noe som ikke passer spesielt godt. Jeg har løst dette ved å
7426 legge en
1mm skive mellom tannhjulene og stjernehjulene over
7427 tannhjulet, slik at det blir plass til båndet.
</p
>
7429 <p
>Skrivehodet er har vi så vidt startet på. Mari har oppdaget at
7430 hullene i baseplaten er for grunn, slik at skruen som skal inn i disse
7431 hullene ikke får plass. Har avtalt å låne en Dremel for å frese unna
7432 litt plast for å løse dette problemet. Da vi begynte å se på
7433 skrivehodet, oppdaget vi et alvorlig problem. Det varmesikre
7434 sparkelen som skal brukes til å holde varmetråden på plass er stivnet.
7435 Var ikke klar over at dette er ferskvare, men
7436 <a href=
"http://forums.reprap.org/read.php?
70,
16250">en
7437 forumposting
</a
> viser at dette er et kjent problem. Det var ikke
7438 helt enkelt å finne ut hva
"Fire cement
" heter på norsk. Mange
7439 Google-søk senere var jeg fortsatt like blank. Hadde funnet flere
7440 alternativer som kunne fungere, som eksosmonteringspasta,
7441 brannfugemasse, klebemørtel for pipe, ildmørtel og ildfast sparkel,
7442 men ingen av disse så ut til å være helt riktige for dette bruket.
7443 Fire cement håndterer temperaturer opp til
1200 grader celsius, og
7444 krever ikke utblanding i vann. Konsulterte,
7445 <a href=
"http://robot.hiof.no/node/
5">våre
7446 venner ved Høgskolen i Halden
</a
>, og det viste seg at de hadde hatt samme
7447 problem. De hadde besøkt en peisbutikk og kjøpt ildfast sparkel. Jeg
7448 sjekket med Maxbo, og de hadde noe slikt som het ovnskitt, og det ser
7449 ut til å være det norske navnet på det jeg er ute etter. Dro så innom
7450 Clas Olsson (som er nærmere meg enn Maxbo), og kjøpte
7451 <a href=
"http://www.unipak.dk/UK/stovex.html
">Stovex
</a
> ovnskitt, og
7452 er nå klar til å lage varmeelement til skrivehodet.
7453 Like før jeg dro ut for å kjøpe ovnskitt, fant jeg en
7454 <a href=
"http://blog.reprap.org/
2009/
04/by-your-powers-combined-i-am-kapton.html
">reprap-blogpost
</a
>
7455 som fortalte om et bedre vidundermiddel for å lage varmeelement,
7456 Kapton tape, men dette hadde de ikke på Clas Olsson, så det får bli
7457 til neste gang. En reprap-variant ved navn
7458 <a href=
"http://wiki.makerbot.com/plastruder-mk3
">Plastruder MK3
</a
>
7459 kommer til å bruke denne plasttypen som håndterer temperaturer mellom
7460 -
100 og +
400 grader og brukes av astronautene for å tette drakten.
</p
>
7465 <title>Fransk idiotlovforslag hinker gjennom parlamentet
</title>
7466 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fransk_idiotlovforslag_hinker_gjennom_parlamentet.html
</link>
7467 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fransk_idiotlovforslag_hinker_gjennom_parlamentet.html
</guid>
7468 <pubDate>Fri,
10 Apr
2009 00:
10:
00 +
0200</pubDate>
7469 <description><p
><a href=
"http://www.dagbladet.no/
2009/
04/
09/kultur/musikk/fildeling/tekno/
5689356/
">Dagbladet
7470 melder at det franske idiotforslaget om å kutte Internet-forbindelsen
7471 til alle som blir anklaget for å ha brutt opphavsretten
3 ganger
</a
>
7472 ble nedstemt i dag med
21 mot
15 stemmer. Vinklingen i Dagbladet er
7473 litt merkelig når en vet at det samme forslaget ble vedtatt i
7474 parlamentets andre kammer med
12 mot
4 stemmer, etter at det
7475 <a href=
"http://opendotdotdot.blogspot.com/
2009/
04/hadopi-law-passed-by-
12-votes-to-
4.html
">overraskende
7476 ble foreslått å ta saken opp til votering
22:
45 sist torsdag
</a
>,
7477 etter sigende i strid med vanlige rutiner i det franske parlamentet.
</p
>
7479 <p
>Det hele blir ennå mer komisk når et vet at
7480 <a href=
"http://www.zeropaid.com/news/
10034/political_hypocrisy_french_president_sued_for_copyright_infringement/
">presidentens
7481 parti er blitt anklaget for å ha brutt opphavsretten
</a
>. Mon tro om
7482 partet skal miste internet-forbindelsen hvis de får
2 anklager til
7483 rettet mot seg.
</p
>
7488 <title>Recording video from cron using VLC
</title>
7489 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Recording_video_from_cron_using_VLC.html
</link>
7490 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Recording_video_from_cron_using_VLC.html
</guid>
7491 <pubDate>Sun,
5 Apr
2009 10:
00:
00 +
0200</pubDate>
7492 <description><p
>One think I have wanted to figure out for a along time is how to
7493 run vlc from cron to do recording of video streams on the net. The
7494 task is trivial with mplayer, but I do not really trust the security
7495 of mplayer (it crashes too often on strange input), and thus prefer
7496 vlc. I finally found a way to do it today. I spent an hour or so
7497 searching the web for recipes and reading the documentation. The
7498 hardest part was to get rid of the GUI window, but after finding the
7499 dummy interface, the command line finally presented itself:
</p
>
7501 <blockquote
><pre
>URL=http://www.ping.uio.no/video/rms-oslo_2009.ogg
7503 DISPLAY= vlc -q $URL \
7504 --sout=
"#duplicate{dst=std{access=file,url=
'$SAVEFILE
'},dst=nodisplay}
" \
7505 --intf=dummy
</pre
></blockquote
>
7507 <p
>The command stream the URL and store it in the SAVEFILE by
7508 duplicating the output stream to
"nodisplay
" and the file, using the
7509 dummy interface. The dummy interface and the nodisplay output make
7510 sure no X interface is needed.
</p
>
7512 <p
>The cron job then need to start this job with the appropriate URL
7513 and file name to save, sleep for the duration wanted, and then kill
7514 the vlc process with SIGTERM. Here is a complete script
7515 <tt
>vlc-record
</tt
> to use from
<tt
>at
</tt
> or
<tt
>cron
</tt
>:
</p
>
7517 <blockquote
><pre
>#!/bin/sh
7520 SAVEFILE=
"$
2"
7521 DURATION=
"$
3"
7522 DISPLAY= vlc -q
"$URL
" \
7523 --sout=
"#duplicate{dst=std{access=file,url=
'$SAVEFILE
'},dst=nodisplay}
" \
7524 --intf=dummy
< /dev/null
> /dev/null
2>&1 &
7528 wait $pid
</pre
></blockquote
>
7533 <title>Standardize on protocols and formats, not vendors and applications
</title>
7534 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standardize_on_protocols_and_formats__not_vendors_and_applications.html
</link>
7535 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standardize_on_protocols_and_formats__not_vendors_and_applications.html
</guid>
7536 <pubDate>Mon,
30 Mar
2009 11:
50:
00 +
0200</pubDate>
7537 <description><p
>Where I work at the University of Oslo, one decision stand out as a
7538 very good one to form a long lived computer infrastructure. It is the
7539 simple one, lost by many in todays computer industry: Standardize on
7540 open network protocols and open exchange/storage formats, not applications.
7541 Applications come and go, while protocols and files tend to stay, and
7542 thus one want to make it easy to change application and vendor, while
7543 avoiding conversion costs and locking users to a specific platform or
7544 application.
</p
>
7546 <p
>This approach make it possible to replace the client applications
7547 independently of the server applications. One can even allow users to
7548 use several different applications as long as they handle the selected
7549 protocol and format. In the normal case, only one client application
7550 is recommended and users only get help if they choose to use this
7551 application, but those that want to deviate from the easy path are not
7552 blocked from doing so.
</p
>
7554 <p
>It also allow us to replace the server side without forcing the
7555 users to replace their applications, and thus allow us to select the
7556 best server implementation at any moment, when scale and resouce
7557 requirements change.
</p
>
7559 <p
>I strongly recommend standardizing - on open network protocols and
7560 open formats, but I would never recommend standardizing on a single
7561 application that do not use open network protocol or open formats.
</p
>
7566 <title>Returning from Skolelinux developer gathering
</title>
7567 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Returning_from_Skolelinux_developer_gathering.html
</link>
7568 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Returning_from_Skolelinux_developer_gathering.html
</guid>
7569 <pubDate>Sun,
29 Mar
2009 21:
00:
00 +
0200</pubDate>
7570 <description><p
>I
'm sitting on the train going home from this weekends Debian
7571 Edu/Skolelinux development gathering. I got a bit done tuning the
7572 desktop, and looked into the dynamic service location protocol
7573 implementation avahi. It look like it could be useful for us. Almost
7574 30 people participated, and I believe it was a great environment to
7575 get to know the Skolelinux system. Walter Bender, involved in the
7576 development of the Sugar educational platform, presented his stuff and
7577 also helped me improve my OLPC installation. He also showed me that
7578 his Turtle Art application can be used in standalone mode, and we
7579 agreed that I would help getting it packaged for Debian. As a
7580 standalone application it would be great for Debian Edu. We also
7581 tried to get the video conferencing working with two OLPCs, but that
7582 proved to be too hard for us. The application seem to need more work
7583 before it is ready for me. I look forward to getting home and relax
7589 <title>Time for new LDAP schemas replacing RFC
2307?
</title>
7590 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Time_for_new__LDAP_schemas_replacing_RFC_2307_.html
</link>
7591 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Time_for_new__LDAP_schemas_replacing_RFC_2307_.html
</guid>
7592 <pubDate>Sun,
29 Mar
2009 20:
30:
00 +
0200</pubDate>
7593 <description><p
>The state of standardized LDAP schemas on Linux is far from
7594 optimal. There is RFC
2307 documenting one way to store NIS maps in
7595 LDAP, and a modified version of this normally called RFC
2307bis, with
7596 some modifications to be compatible with Active Directory. The RFC
7597 specification handle the content of a lot of system databases, but do
7598 not handle DNS zones and DHCP configuration.
</p
>
7600 <p
>In
<a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Debian Edu/Skolelinux
</a
>,
7601 we would like to store information about users, SMB clients/hosts,
7602 filegroups, netgroups (users and hosts), DHCP and DNS configuration,
7603 and LTSP configuration in LDAP. These objects have a lot in common,
7604 but with the current LDAP schemas it is not possible to have one
7605 object per entity. For example, one need to have at least three LDAP
7606 objects for a given computer, one with the SMB related stuff, one with
7607 DNS information and another with DHCP information. The schemas
7608 provided for DNS and DHCP are impossible to combine into one LDAP
7609 object. In addition, it is impossible to implement quick queries for
7610 netgroup membership, because of the way NIS triples are implemented.
7611 It just do not scale. I believe it is time for a few RFC
7612 specifications to cleam up this mess.
</p
>
7614 <p
>I would like to have one LDAP object representing each computer in
7615 the network, and this object can then keep the SMB (ie host key), DHCP
7616 (mac address/name) and DNS (name/IP address) settings in one place.
7617 It need to be efficently stored to make sure it scale well.
</p
>
7619 <p
>I would also like to have a quick way to map from a user or
7620 computer and to the net group this user or computer is a member.
</p
>
7622 <p
>Active Directory have done a better job than unix heads like myself
7623 in this regard, and the unix side need to catch up. Time to start a
7624 new IETF work group?
</p
>
7629 <title>Hva er egentlig en åpen standard?
</title>
7630 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_er_egentlig_en__pen_standard_.html
</link>
7631 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_er_egentlig_en__pen_standard_.html
</guid>
7632 <pubDate>Sat,
28 Mar
2009 10:
50:
00 +
0100</pubDate>
7633 <description><p
>Jeg møter alle slags interessante mennesker på min vei, og et møte
7634 jeg lærte mye av var å treffe på en svært kompetent IT-fyr som
7635 benektet ting jeg anser som åpenbart og selvfølgelig når det gjelder
7636 standarder. Det var interessant, da det fikk meg til å tenke litt
7637 nøyere på hvilke mekanismer som ligger til grunn for at noe oppfattes
7638 som en standard. Det hele startet med arbeid rundt integrering av NSS
7639 LDAP mot Active Directory, og problemer som oppstår pga. at Active
7640 Directory ikke følger LDAP-spesifikasjonen som dokumentert i RFCer fra
7641 IETF (konkret, AD returnerer kun et subset av attributter hvis det er
7642 mer enn
1500 atributter av en gitt type i et LDAP-objekt, og en må be
7643 om resten i bolker av
1500). Jeg hevdet måten dette ble gjort på brøt
7644 med LDAP-spesifikasjonen, og henviste til hvor i LDAP-spesifikasjonen
7645 fra IETF det sto at oppførselen til AD ikke fulgte
7646 LDAP-spesifikasjonen. AD-spesialisten overrasket meg da ved å
7647 fortelle at IETF var ikke de som definerte LDAP-spesifikasjonen, og at
7648 Active Directory ikke brøt den virkelige LDAP-spesifikasjonen som han
7649 mente lå til grunn. Jeg ble spesielt overrasket over denne
7650 tilnærmingen til problemstillingen, da til og med Microsoft så vidt
7651 jeg kan se anerkjenner IETF som organisasjonen som definerer
7652 LDAP-spesifikasjonen. Jeg fikk aldri spurt hvem han mente sto bak den
7653 egentlige LDAP-spesifikasjonen, da det var irrelevant for problemet vi
7654 måtte løse (få Linux og AD til å fungere sammen). Dette møtet
7655 fortalte meg uansett at det ikke er gitt at alle aktører er enige om
7656 hva en standard er, og hva som er kilden til en gitt standard. Det er
7657 vanskelig å enes om felles standarder før en først enes om hvem som
7658 bestemmer hva en gitt standard innebærer.
</p
>
7660 <p
>Hva er så en standard? I sin abstrakte form er det noe å samles
7661 om. På engelsk er en av betydningene fane brukt i krig, du vet, den
7662 type fane en samlet seg rundt på kamplassen i riddertiden. En
7663 standard definerer altså et felleskap, noen som har noe felles. Det
7664 er naturligvis mange måter å utgjøre et felleskap på. En kan
7665 f.eks. enes om å gjøre alt slik som Ole gjør det, og dermed si at Oles
7666 oppførsel er standard. Hver gang Ole endrer oppførsel endrer også
7667 standarden seg uten noe mer organisering og prosedyre. En variant av
7668 dette er å gjøre slik som Ole har gjort det i stedet for slik Ole til
7669 enhver til gjør noe. Dette er ofte litt enklere å forholde seg til,
7670 da en slipper å sjekke med Ole hver gang for å vite hvordan ting skal
7671 gjøres nå, men hvis det Ole gjorde noe dumt den gang en bestemte seg
7672 for å følge Ole, så er det vanskeligere å få endret oppførsel for å
7673 unngå dette dumme.
</p
>
7675 <p
>En kan også ta det et skritt videre, og istedet for å basere seg på
7676 enkeltpersoners oppførsel sette seg ned og bli enige om hvordan en
7677 skal gjøre ting, dvs. lage et felleskap basert på konsensus. Dette
7678 tar naturligvis litt mer tid (en må diskutere ting i forkant før en
7679 kan sette igang), men det kan bidra til at den oppførselen en
7680 planlegger å benytte seg av er mer gjennomtenkt. Det ender også
7681 typisk opp med en beskrivelse av ønsket oppførsel som flere kan forstå
7682 - da flere har vært involvert i å utarbeide beskrivelsen.
</p
>
7684 <p
>Dette er dessverre ikke alt som trengs for å forstå hva en åpen
7685 standard er for noe. Der alle kan se på hvordan folk oppfører seg, og
7686 dermed har valget om de vil oppføre seg likt eller ikke, så er det
7687 endel juridiske faktorer som gjør det hele mer komplisert -
7688 opphavsretten og patentlovgivningen for å være helt konkret. For å gi
7689 et eksempel. Hvis noen blir enige om å alltid plystre en bestemt
7690 melodi når de møtes, for å identifisere hverandre, så kan
7691 opphavsretten brukes til å styre hvem som får lov til å gjøre dette.
7692 De har standardisert hvordan de kjenner igjen alle som følger denne
7693 standarden, men ikke alle har nødvendigvis lov til å følge den.
7694 Musikk er opphavsrettsbeskyttet, og fremføring av musikk i
7695 offentligheten er opphavsmannens enerett (dvs. et monopol). Det vil i
7696 sin ytterste konsekvens si at alle som skal plystre en
7697 opphavsrettsbeskyttet melodi i det offentlige rom må ha godkjenning
7698 fra opphavsmannen. Har en ikke dette, så bryter en loven og kan
7699 straffes. Det er dermed mulig for opphavsmannen å kontrollere hvem
7700 som får lov til å benytte seg av denne standarden. En annen variant
7701 er hvis en standard er dokumentert, så er dokumentet som definerer
7702 standarden (spesifikasjonen) beskyttet av opphavsretten, og det er
7703 dermed mulig for rettighetsinnehaver å begrense tilgang til
7704 spesifikasjonen, og slik styre hvem som kan ta i bruk standarden på
7705 den måten.
</p
>
7707 <p
>Der opphavsretten innvilger et monopol på kunstneriske uttrykk med
7708 verkshøyde, innvilger patentlovgivningen monopol på ideer. Hvis en
7709 slik patentert idé (fortrinnsvis uttrykt i en teknisk innretning, men
7710 det er kompliserende faktorer som gjør at det ikke er et krav) trengs
7711 for å ta i bruk en standard, så vil den som innehar patent kunne styre
7712 hvem som får ta i bruk standarden. Det er dermed ikke gitt at alle
7713 kan delta i et standard-felleskap, og hvis de kan delta, så er det
7714 ikke sikkert at det er på like vilkår. F.eks. kan rettighetsinnehaver
7715 sette vilkår som gjør at noen faller utenfor, det være seg av
7716 finansielle, avtalemessige eller prinsipielle årsaker. Vanlige slike
7717 vilkår er
"må betale litt for hver kunde/bruker
" som utelukker de som
7718 gir bort en løsning gratis og
"må gi fra seg retten til å håndheve
7719 sine egne patentrettigheter ovenfor rettighetshaver
" som utelukker
7720 alle som ønsker å beholde den muligheten.
</p
>
7722 <p
>En åpen standard innebærer for meg at alle kan få innsikt i en
7723 komplett beskrivelse av oppførsel som standarden skal dekke, og at
7724 ingen kan nektes å benytte seg av standarden. Noen mener at det
7725 holder at alle med tilstrekkelig finansiering kan få tilgang til
7726 spesifikasjonen og at en kun har finansielle krav til bruk.
7727 Pga. denne konflikten har et nytt begrep spredt seg de siste årene,
7728 nemlig fri og åpen standard, der en har gjort det klart at alle må ha
7729 komplett og lik tilgang til spesifikasjoner og retten til å gjøre bruk
7730 av en standard for at en standard skal kunne kalles fri og åpen.
</p
>
7735 <title>Første reprap-integreringsforsøk - Z-aksen beveger seg
</title>
7736 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_reprap_integreringsfors_k___Z_aksen_beveger_seg.html
</link>
7737 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_reprap_integreringsfors_k___Z_aksen_beveger_seg.html
</guid>
7738 <pubDate>Thu,
19 Mar
2009 22:
15:
00 +
0100</pubDate>
7739 <description><p
>I går tok jeg mot til meg, og løste problemet med
7740 z-aksen ved å borre i delen som manglet feste mot tannjulet som
7741 skal drive z-aksereimen. Dermed var det klart for å montere
7742 z-akse-akslingen på motoren og komme et steg videre med
7743 reprap-monteringen. Prøvekjørte den i dag med
7744 testprogrammet til stepmotoren, og kunne glad konstatere at det hele
7745 fungerte. I hvert fall når stepmotoren ikke forsøkte
7746 å snurre for raskt rundt. Ved høy hastighet roterte
7747 ikke akslingen i det hele tatt. Motoren ble bare stående
7748 å vibrere. Usikker på hvorfor, men antar motoren ikke
7749 har nok kraft til å få hele akslingen til å
7750 rotere så raskt. Denne øvelsen avslørte dog et
7751 annet problem med monteringen så langt. Under testingen
7752 begynte skruer og muttere å ry ned fra ulike deler av
7753 reprap-konstruksjonen. Jeg har ikke skrudd alt hard nok sammen til
7754 å tåle slike vibrasjoner. Tror en
5-
6 skruver og/eller
7755 muttere løsnet. Brukte ganske lang tid på å
7756 finne ut hvor det manglet deler og skru ting sammen igjen. Antar alt
7757 må strammes skikkelig til før første
7760 <p
>Neste steg er å få laget z-aksebåndet. Der trenger jeg
7761 egnet lim og en konstruksjon for å klemme bandet sammen under
7763 <a href=
"http://reprap.org/bin/view/Main/AssemblingDarwinMachinery#Z_belt
">beskrevet
7764 på reprap-wikien
</a
>. Er blitt tipset om svart superlim som er
7765 elastisk også etter at det tørket, og dro ned til Small Size
7766 Hobbyland på Lilletorget som skulle ha slikt, men da jeg var innom
7767 fikk jeg høre at de ikke lenger hadde slikt lim. Må finne ut
7768 hvor i Oslo jeg kan skaffe slikt. Kanskje Panduro har? Vet ikke hva
7769 limet egentlig heter, så det er vanskelig å søke på nett.
</p
>
7774 <title>Avisene i endring
</title>
7775 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Avisene_i_endring.html
</link>
7776 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Avisene_i_endring.html
</guid>
7777 <pubDate>Sun,
15 Mar
2009 22:
15:
00 +
0100</pubDate>
7778 <description><p
>Jeg kom over bloggposten
7779 "<a href=
"http://www.shirky.com/weblog/
2009/
03/newspapers-and-thinking-the-unthinkable/
">Newspapers
7780 and Thinking the Unthinkable
</a
>" som jeg synes forklarer godt hva som
7781 skjer med aviser, og fikk meg til å tenke litt rundt andre utdøende
7782 forretningsmodeller basert på å løse problemer som ikke lenger
7783 eksisterer. Det blir spennende å se hva vi ender opp med.
</p
>
7788 <title>Testing av reprap-elektronikken igang
</title>
7789 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Testing_av_reprap_elektronikken_igang.html
</link>
7790 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Testing_av_reprap_elektronikken_igang.html
</guid>
7791 <pubDate>Thu,
12 Mar
2009 16:
00:
00 +
0100</pubDate>
7792 <description><p
>Lenge siden det var en oppdatering av status for min
3D-skriver og
7793 i mellomtiden har det skjedd en god del. Reprap-en er nesten ferdig
7794 montert, og elektronikken er også nesten ferdig loddet. Det ser ut
7795 til at bits-from-bytes sitt byggesett versjon
2.01 hadde noen småfeil,
7796 der en del manglet og en annen hadde suboptimalt design. Jeg løser
7797 antagelig det ene problemet med å borre noen ekstra hull til skruver i
7798 en plastdelen som trenger å festes. Det andre problemet håper jeg å
7799 få hjelp fra Audun Vaaler ved Høgskolen i Østfold til å løse.
7800 Høgskolen er igang med å bygge en tilsvarende reprap i versjon
2.0, og
7801 er kommet litt lenger enn meg. De kan forhåpentligvis skrive ut den
7802 delen jeg mangler på denne.
</p
>
7804 <p
>Når det gjelder elektronikken, så er mye allerede loddet sammen av
7805 min venn Anders Rosnes, som har mer peiling på elektronikk og lodding
7806 enn meg. Jeg fikk i dag testet
7807 <a href=
"http://reprap.org/bin/view/Main/Stepper_Motor_Driver_1_1
">stepper
7808 motordriveren (v1.1)
</a
>, og det fungerte. Jeg møtte et lite problem
7809 med strømforsyningen, en standard ATX-strømforsyning som nektet å
7810 fungere før jeg hadde satt en ledning mellom GRD og PS_ON som
7812 <a href=
"http://dev.www.reprap.org/bin/view/Main/PCPowerSupply
">reprap-sidene
7813 om PC-strømforsyninger
</a
>. Jeg møtte også et annet problem med
7814 Arduino-programvaren. Versjon
0013 fungerer visst ikke på
7815 Debian/Etch. Den kompilerte binæren ble på
0 bytes. En side jeg fant
7817 <a href=
"http://www.arduino.cc/cgi-bin/yabb2/YaBB.pl?num=
1234153046/
5">tipset
7818 meg
</A
> om at en nedgradering
7819 til
<a href=
"http://arduino.googlecode.com/files/arduino-
0012-linux.tgz
">versjon
7820 0012</a
> kunne løse problemet, og endelig ser jeg motorakslingen
7821 snurre. Nå er det å koble sammen mekanikk og elektronikk for å se om
7822 reprap-en kvikner til.
</p
>
7827 <title>Frikanalen og jul i studentrådet
</title>
7828 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_og_jul_i_studentr_det.html
</link>
7829 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_og_jul_i_studentr_det.html
</guid>
7830 <pubDate>Wed,
11 Mar
2009 23:
40:
00 +
0100</pubDate>
7831 <description><p
>I går
7832 <a href=
"http://lists.nuug.no/pipermail/interesserte/
2009-March/
000387.html
">lanserte
</a
>
7834 <a href=
"http://www.frikanalen.no
">Frikanalen
</a
> med
7835 <a href=
"http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi
">åpne
7836 standarder
</a
>, og resultatet av noen intense uker med arbeide kunne
7837 endelig presenteres. Jeg har tro på åpen kanalkonseptet som
7838 Frikanalen er et eksempel på, der borgerne får anledning til å
7839 kringkaste sitt syn på en åpen og demokratisk måte. Jeg er veldig
7840 glad vi har fått gjort kanalen tilgjengelig i Ogg Theora, slik at alle
7841 kan få tilgang til opptakene på web, og slipper å måtte installere MS
7842 Silverlight for å spille av opptakene.
</p
>
7844 <p
>Frikanalen har en brokete historie, og dagens inkarnasjon er ikke
7845 helt slik foreningen Åpen kanal planla det for mange år siden, noe som
7846 er bakgrunnen for at det fredag
13. mars
2009 kl
09:
00 starter en
7847 rettsak i Oslo tingrett der Kringkasterforeningen (tidligere
7848 foreningen Åpen kanal) har saksøkt kulturdepartementet over
7849 konsesjonsvilkårene til Frikanalen. Jeg er spent på resultatet.
</p
>
7851 <p
>I arbeidet med Frikanalen med åpne standarder, så har vi hatt glede
7852 av å se en rekke av innslagene som er tilgjengelig. Her er mye
7853 religiøst sludder, fra
7854 <a href=
"http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=
720">vandring
7855 i jerusalem
</a
> via
7856 <a href=
"http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=
779">religiøst
7857 vinklede nyheter
</a
> til
7859 href=
"http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=
2077">kreasjonisk
7860 retorikk
</a
>, men også fine
7861 <a href=
"http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=
407">dokumentarer
7862 om redningsselskapet
</a
> og
7863 <a href=
"http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=
2204">interessante
7864 tegneserieanmeldelser
</a
>. Det jeg derimot har hatt størst glede av,
7867 <a href=
"http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=
1556">jul
7868 i studentrådet
</a
>, der hver episode var en fest å se på. Jeg håper
7869 NUUG lykkes med å få ut sine opptak med like stor suksess.
</p
>
7874 <title>Lisensvalg for NUUG-opptakene endelig på plass
</title>
7875 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lisensvalg_for_NUUG_opptakene_endelig_p__plass.html
</link>
7876 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lisensvalg_for_NUUG_opptakene_endelig_p__plass.html
</guid>
7877 <pubDate>Fri,
6 Mar
2009 21:
20:
00 +
0100</pubDate>
7878 <description><p
>Etter mange års meditasjon over temaet, har NUUG endelig klart å
7879 bestemme seg for hvilken lisens vi skal bruke på videoopptakene som
7880 gjøres av NUUGs videogruppe. Ole Kristian har annonsert at lisensen
7881 blir
<a href=
"http://creativecommons.org/licenses/by-sa/
3.0/no/
">Creative
7882 Commons Navngivelse-Del på samme vilkår
3.0 Norge
</a
>. Jeg er veldig
7883 glad for at denne saken endelig er landet. Lisensen for opptaket til
7884 Stallman-foredraget ble en annen pga. at lisensvalget ikke var avklart
7885 på forhånd og IFI og PING ønsket CC-BY-ND, og må ses på som et unntak
7886 i denne sammenhengen.
</p
>
7891 <title>Teknisk program for Go Open
2009 er nesten ferdig
</title>
7892 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Teknisk_program_for_Go_Open_2009_er_nesten_ferdig.html
</link>
7893 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Teknisk_program_for_Go_Open_2009_er_nesten_ferdig.html
</guid>
7894 <pubDate>Thu,
5 Mar
2009 22:
30:
00 +
0100</pubDate>
7895 <description><p
>Etter lang tids jobbing begynner endelig programmet til det
7896 tekniske sporet på konferansen
<a href=
"http://www.goopen.no/
">Go Open
7897 2009</a
> å bli ferdig. Det blir
9 punkter på programmet, og etter alt
7898 å dømme blir det disse
9:
</p
>
7902 <li
>"Open Telephony: A solution greater than the sum of its parts
" med
7903 Jon
"maddog
" Hall
</li
>
7904 <li
>OpenSolaris-relatert med Ian Murdock fra SUN
</li
>
7905 <li
>"The inner workings of the OpenStreetmap project and the
7906 technology used
" med Andy Allan
</li
>
7907 <li
>Coreboot-relatert med Peter Stuge
</li
>
7908 <li
>"Gratis værdata fra Meteorologisk institutt
" med Trond Michelsen
</li
>
7909 <li
>RRDtool/Nagios-relatert med Tobias Oetiker
</li
>
7910 <li
>"Developers guide to server-side productivity and fun using open
7911 source platforms and frameworks
" med en gjeng folk fra
7912 JavaBin-miljøet
</li
>
7913 <li
>"G(et)it Nå!
" med Marcus Ramberg
</li
>
7914 <li
>Om kontrolltelling av valgresultater med fri programvare med Mitch
7915 Trachtenberg
</li
>
7919 <p
>De siste bekreftelsene og overskrifter mangler og kommer
7920 forhåpentlig på plass før mandag, men jeg håper dette blir et program
7921 flere enn meg vil sette pris på. Jeg gleder meg i hvert fall
7927 <title>Checking server hardware support status for Dell, HP and IBM servers
</title>
7928 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Checking_server_hardware_support_status_for_Dell__HP_and_IBM_servers.html
</link>
7929 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Checking_server_hardware_support_status_for_Dell__HP_and_IBM_servers.html
</guid>
7930 <pubDate>Sat,
28 Feb
2009 23:
50:
00 +
0100</pubDate>
7931 <description><p
>At work, we have a few hundred Linux servers, and with that amount
7932 of hardware it is important to keep track of when the hardware support
7933 contract expire for each server. We have a machine (and service)
7934 register, which until recently did not contain much useful besides the
7935 machine room location and contact information for the system owner for
7936 each machine. To make it easier for us to track support contract
7937 status, I
've recently spent time on extending the machine register to
7938 include information about when the support contract expire, and to tag
7939 machines with expired contracts to make it easy to get a list of such
7940 machines. I extended a perl script already being used to import
7941 information about machines into the register, to also do some screen
7942 scraping off the sites of Dell, HP and IBM (our majority of machines
7943 are from these vendors), and automatically check the support status
7944 for the relevant machines. This make the support status information
7945 easily available and I hope it will make it easier for the computer
7946 owner to know when to get new hardware or renew the support contract.
7947 The result of this work documented that
27% of the machines in the
7948 registry is without a support contract, and made it very easy to find
7949 them.
27% might seem like a lot, but I see it more as the case of us
7950 using machines a bit longer than the
3 years a normal support contract
7951 last, to have test machines and a platform for less important
7952 services. After all, the machines without a contract are working fine
7953 at the moment and the lack of contract is only a problem if any of
7954 them break down. When that happen, we can either fix it using spare
7955 parts from other machines or move the service to another old
7958 <p
>I believe the code for screen scraping the Dell site was originally
7959 written by Trond Hasle Amundsen, and later adjusted by me and Morten
7960 Werner Forsbring. The HP scraping was written by me after reading a
7961 nice article in ;login: about how to use WWW::Mechanize, and the IBM
7962 scraping was written by me based on the Dell code. I know the HTML
7963 parsing could be done using nice libraries, but did not want to
7964 introduce more dependencies. This is the current incarnation:
</p
>
7972 sub get_support_info {
7973 my ($machine, $model, $serial, $productnumber) = @_;
7976 if ( $model =~ m/^Dell / ) {
7977 # fetch website from Dell support
7978 my $url =
"http://support.euro.dell.com/support/topics/topic.aspx/emea/shared/support/my_systems_info/no/details?c=no
&amp;cs=nodhs1
&amp;l=no
&amp;s=dhs
&amp;ServiceTag=$serial
";
7979 my $webpage = get($url);
7980 return undef unless ($webpage);
7983 my @lines = split(/\n/, $webpage);
7984 foreach my $line (@lines) {
7985 next unless ($line =~ m/Beskrivelse/);
7986 $line =~ s/
&lt;[^
>]+?
>/;/gm;
7987 $line =~ s/^.+?;(Beskrivelse;)/$
1/;
7989 my @f = split(/\;/, $line);
7991 my $lastend =
"";
7992 while ($f[
3] eq
"DELL
") {
7993 my ($type, $startstr, $endstr, $days) = @f[
0,
5,
7,
10];
7995 my $start = POSIX::strftime(
"%Y-%m-%d
",
7996 localtime(str2time($startstr)));
7997 my $end = POSIX::strftime(
"%Y-%m-%d
",
7998 localtime(str2time($endstr)));
7999 $str .=
"$type $start -
> $end
";
8001 $lastend = $end if ($end gt $lastend);
8003 my $today = POSIX::strftime(
"%Y-%m-%d
", localtime(time));
8004 tag_machine_unsupported($machine)
8005 if ($lastend lt $today);
8007 } elsif ( $model =~ m/^HP / ) {
8008 my $mech = WWW::Mechanize-
>new();
8010 'http://www1.itrc.hp.com/service/ewarranty/warrantyInput.do
';
8011 $mech-
>get($url);
8013 'BODServiceID
' =
> 'NA
',
8014 'RegisteredPurchaseDate
' =
> '',
8015 'country
' =
> 'NO
',
8016 'productNumber
' =
> $productnumber,
8017 'serialNumber1
' =
> $serial,
8019 $mech-
>submit_form( form_number =
> 2,
8020 fields =
> $fields );
8021 # Next step is screen scraping
8022 my $content = $mech-
>content();
8024 $content =~ s/
&lt;[^
>]+?
>/;/gm;
8025 $content =~ s/\s+/ /gm;
8026 $content =~ s/;\s*;/;;/gm;
8027 $content =~ s/;[\s;]+/;/gm;
8029 my $today = POSIX::strftime(
"%Y-%m-%d
", localtime(time));
8031 while ($content =~ m/;Warranty Type;/) {
8032 my ($type, $status, $startstr, $stopstr) = $content =~
8033 m/;Warranty Type;([^;]+);.+?;Status;(\w+);Start Date;([^;]+);End Date;([^;]+);/;
8034 $content =~ s/^.+?;Warranty Type;//;
8035 my $start = POSIX::strftime(
"%Y-%m-%d
",
8036 localtime(str2time($startstr)));
8037 my $end = POSIX::strftime(
"%Y-%m-%d
",
8038 localtime(str2time($stopstr)));
8040 $str .=
"$type ($status) $start -
> $end
";
8042 tag_machine_unsupported($machine)
8043 if ($end lt $today);
8045 } elsif ( $model =~ m/^IBM / ) {
8046 # This code ignore extended support contracts.
8047 my ($producttype) = $model =~ m/.*-\[(.{
4}).+\]-/;
8048 if ($producttype
&amp;
&amp; $serial) {
8050 get(
"http://www-
947.ibm.com/systems/support/supportsite.wss/warranty?action=warranty
&amp;brandind=
5000008&amp;Submit=Submit
&amp;type=$producttype
&amp;serial=$serial
");
8052 $content =~ s/
&lt;[^
>]+?
>/;/gm;
8053 $content =~ s/\s+/ /gm;
8054 $content =~ s/;\s*;/;;/gm;
8055 $content =~ s/;[\s;]+/;/gm;
8057 $content =~ s/^.+?;Warranty status;//;
8058 my ($status, $end) = $content =~ m/;Warranty status;([^;]+)\s*;Expiration date;(\S+) ;/;
8060 $str .=
"($status) -
> $end
";
8062 my $today = POSIX::strftime(
"%Y-%m-%d
", localtime(time));
8063 tag_machine_unsupported($machine)
8064 if ($end lt $today);
8072 <p
>Here are some examples on how to use the function, using fake
8073 serial numbers. The information passed in as arguments are fetched
8074 from dmidecode.
</p
>
8077 print get_support_info(
"hp.host
",
"HP ProLiant BL460c G1
",
"1234567890"
8078 "447707-B21
");
8079 print get_support_info(
"dell.host
",
"Dell Inc. PowerEdge
2950",
"1234567");
8080 print get_support_info(
"ibm.host
",
"IBM eserver xSeries
345 -[
867061X]-
",
8081 "1234567");
8084 <p
>I would recommend this approach for tracking support contracts for
8085 everyone with more than a few computers to administer. :)
</p
>
8087 <p
>Update
2009-
03-
06: The IBM page do not include extended support
8088 contracts, so it is useless in that case. The original Dell code do
8089 not handle extended support contracts either, but has been updated to
8095 <title>Using bar codes at a computing center
</title>
8096 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Using_bar_codes_at_a_computing_center.html
</link>
8097 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Using_bar_codes_at_a_computing_center.html
</guid>
8098 <pubDate>Fri,
20 Feb
2009 08:
50:
00 +
0100</pubDate>
8099 <description><p
>At work with the University of Oslo, we have several hundred computers
8100 in our computing center. This give us a challenge in tracking the
8101 location and cabling of the computers, when they are added, moved and
8102 removed. Some times the location register is not updated when a
8103 computer is inserted or moved and we then have to search the room for
8104 the
"missing
" computer.
</p
>
8106 <p
>In the last issue of Linux Journal, I came across a project
8107 <a href=
"http://www.libdmtx.org/
">libdmtx
</a
> to write and read bar
8108 code blocks as defined in the
8109 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/Data_Matrix
">The Data Matrix
8110 Standard
</a
>. This is bar codes that can be read with a normal
8111 digital camera, for example that on a cell phone, and several such bar
8112 codes can be read by libdmtx from one picture. The bar code standard
8113 allow up to
2 KiB to be written in the tag. There is another project
8114 with
<a href=
"http://www.terryburton.co.uk/barcodewriter/
">a bar code
8115 writer written in postscript
</a
> capable of creating such bar codes,
8116 but this was the first time I found a tool to read these bar
8119 <p
>It occurred to me that this could be used to tag and track the
8120 machines in our computing center. If both racks and computers are
8121 tagged this way, we can use a picture of the rack and all its
8122 computers to detect the rack location of any computer in that rack.
8123 If we do this regularly for the entire room, we will find all
8124 locations, and can detect movements and removals.
</p
>
8126 <p
>I decided to test if this would work in practice, and picked a
8127 random rack and tagged all the machines with their names. Next, I
8128 took pictures with my digital camera, and gave the dmtxread program
8129 these JPEG pictures to see how many tags it could read. This worked
8130 fairly well. If the pictures was well focused and not taken from the
8131 side, all tags in the image could be read. Because of limited space
8132 between the racks, I was unable to get a good picture of the entire
8133 rack, but could without problem read all tags from a picture covering
8134 about half the rack. I had to limit the search time used by dmtxread
8135 to
60000 ms to make sure it terminated in a reasonable time frame.
</p
>
8137 <p
>My conclusion is that this could work, and we should probably look
8138 at adjusting our computer tagging procedures to use bar codes for
8139 easier automatic tracking of computers.
</p
>
8144 <title>Første vellykkede videostrøm fra NUUG
</title>
8145 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_vellykkede_videostr_m_fra_NUUG.html
</link>
8146 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_vellykkede_videostr_m_fra_NUUG.html
</guid>
8147 <pubDate>Wed,
11 Feb
2009 06:
30:
00 +
0100</pubDate>
8148 <description><p
>Jeg ble glad for å se under
8149 <a href=
"http://www.nuug.no/aktiviteter/
20090210-compiz/
">gårdagens
8150 medlemsmøte
</a
> i NUUG Oslo at utsending av live-video fra møtet
8151 fungerte for første gang. Forrige gang ble det ved en teknisk tabbe
8152 sendt video uten lyd. Vi kan takke Ole Kristian Lien og resten av
8153 videogruppen i NUUG for at nå NUUG-medlemmer over det ganske land
8154 kunne se foredraget samtidig med oss i Oslo. Vi opplevde til og med
8155 under møtet å motta spørsmål via IRC som ble besvart der og da.
8156 Opptaket publiseres så snart det er kopiert over til NUUGs
8157 webserver og komprimert.
</p
>
8162 <title>Min reprap tar sakte form
</title>
8163 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Min_reprap_tar_sakte_form.html
</link>
8164 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Min_reprap_tar_sakte_form.html
</guid>
8165 <pubDate>Tue,
3 Feb
2009 13:
30:
00 +
0100</pubDate>
8166 <description><p
>Min reprap begynner å ta form. Den er nå kommet så langt at den er
8167 blitt en kubisk ramme. Z-aksen er montert men ikke kalibrert, og det
8168 hele er klart for litt enkel testing. Har møtt på to problemer som
8169 blokkerer videre montering, men har oppnått kontakt med Audun Vaaler
8170 ved Høgskolen i Østfold som forteller at de er nesten ferdig med et
8171 tilsvarende byggesett som det jeg tar utgangspunkt i, og håper de kan
8172 forklare hvordan de kom rundt problemene. De to problemene er
8173 relatert til Z-aksen og Y-aksen.
</p
>
8175 <p
>For Z-aksen, er det et stjernehjul som festes på motoraksen ved
8176 tannjulet som driver z-aksebåndet og som skal holde båndet på plass.
8177 Problemet med det nederste stjernejulet er at det er helt løst, og
8178 blir liggende på motoren
5 mm nedenfor tannjulet, i stedet for å ligge
8179 inntil tannjulet slik det skal. Mulig løsningen er å borre i
8180 stjernehjulet, eller lime det fast.
</p
>
8182 <p
>For Y-aksen, er det en plastdel som ser ut til å mangle som skulle
8183 dekket to skruver som kommer i veien for kraftoverføringsmekanismen
8184 fra motoren til selve aksen, slik at mekanismen kan snurre fritt.
</p
>
8186 <p
>Når det gjelder elektronikken til min reprap, så er min gode venn
8187 Anders Rosnes igang med å lodde sammen delene og han forteller at
8188 koblingsbordet for Arduino er klart, og en temperatursensor og en
8189 optoswitch er også klar. Gleder meg til å teste dem. Må bare finne
8190 ut hvordan jeg laster opp firmware i Arduino-en. :)
</p
>
8192 <p
>Når det gjelder NUUGs reprap-prosjekt, så er det framgang og Ole
8193 Kristian, Tollef og Ketil besøke IFI for å få fortgang i produksjon av
8194 plastdeler, og Ole Kristian forteller at han har funnet en kilde til
8195 de fleste metalldelene. Gleder meg til å se resultaten av det
8201 <title>Intellektuelt privilegium - et bedre IP-begrep
</title>
8202 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Intellektuelt_privilegium___et_bedre_IP_begrep.html
</link>
8203 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Intellektuelt_privilegium___et_bedre_IP_begrep.html
</guid>
8204 <pubDate>Sun,
1 Feb
2009 15:
06:
00 +
0100</pubDate>
8205 <description><p
>Ofte brukes intellektuell eiendom som samlebegrep for opphavsrett,
8206 patenter, varemerker og forretningshemmeligheter. Problemet med dette
8207 begrepet er at det er svært misvisende. For det første er ingen av de
8208 begrensede monopolene det her er snakk om som kan kalles eiendom, og
8209 for det andre er egenskapene til de ulike monopolene så forskjellige
8210 at det er mer tilslørende enn opplysende å gruppere dem sammen i et
8211 sekkebegrep. Blant annet Richard Stallman har
8212 <a href=
"http://www.gnu.org/philosophy/not-ipr.html
">skrevet litt om dette
</a
>.
</p
>
8214 <p
>I dag kom jeg over
8215 <a href=
"http://blogs.sun.com/webmink/entry/intellectual_privilege
">en
8216 bloggpost fra Simon Phipps
</a
> som foreslår å bruke intellektuelt
8217 privilegium som begrep i stedet, da det gjør det klarere at det ikke
8218 er snakk om eiendom, men et tidsbegrenset monopol. Simon Phipps
8219 forteller videre at noen jobber med å skrive
8220 <a href=
"http://www.intellectualprivilege.com/book.html
">en bok med
8221 tittel Intellectual Privilege
</a
>, og at boken er anbefalt av Lawrence
8222 Lessig. Jeg tror jeg skal begynne å bruke begrepet intellektuelt
8223 privilegium når jeg snakker om opphavsrett, patenter, varemerker og
8224 forretningshemmeligheter framover.
</p
>
8229 <title>Fri og åpen standard, slik Digistan ser det
</title>
8230 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html
</link>
8231 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html
</guid>
8232 <pubDate>Sat,
31 Jan
2009 23:
10:
00 +
0100</pubDate>
8233 <description><p
>Det er mange ulike definisjoner om hva en åpen standard er for noe,
8234 og NUUG hadde
<a href=
"http://www.nuug.no/dokumenter/standard-presse-def-
200506.txt
">en
8235 pressemelding om dette sommeren
2005</a
>. Der ble definisjonen til
8236 <a href=
"http://www.aaben-standard.dk/
">DKUUG
</a
>,
8237 <a href=
"http://europa.eu.int/idabc/servlets/Doc?id=
19529">EU-kommissionens
8238 European Interoperability Framework ( side
9)
</a
> og
8239 <a href=
"http://www.teknologiradet.no/files/
7polert_copy.htm
">teknologirådet
</a
> omtalt.
</p
>
8241 <p
>Siden den gang har regjeringens standardiseringsråd dukket opp, og de
8242 ser ut til å har tatt utgangspunkt i EU-kommisjonens definisjon i
8243 <a href=
"http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/kampanjer/standardiseringsradet/arbeidsmetodikk.html?id=
476407">sin
8244 arbeidsmetodikk
</a
>. Personlig synes jeg det er en god ide, da
8245 kravene som stilles der gjør at alle markedsaktører får like vilkår,
8246 noe som kommer kundene til gode ved hjelp av økt konkurranse.
</p
>
8248 <p
>I sommer kom det en ny definisjon på banen.
8249 <a href=
"http://www.digistan.org/
">Digistan
</a
> lanserte
8250 <a href=
"http://www.digistan.org/open-standard:definition
">en
8251 definisjon på en fri og åpen standard
</a
>. Jeg liker måten de bryter
8252 ut av diskusjonen om hva som kreves for å kalle noe en åpen standard
8253 ved å legge på et ord og poengtere at en standard som er både åpen og
8254 fri har noen spesielle krav. Her er den definisjonen etter rask
8255 oversettelse fra engelsk til norsk av meg:
</p
>
8258 <p
><strong
>Definisjonen av en fri og åpen standard
</strong
></p
>
8260 <p
>Den digitale standardorganisasjonen definierer fri og åpen standard
8261 som følger:
</p
>
8263 <li
>En fri og åpen standard er immun for leverandørinnlåsing i alle
8264 stadier av dens livssyklus. Immuniteten fra leverandørinnlåsing gjør
8265 det mulig å fritt bruke, forbedre, stole på og utvide en standard over
8267 <li
>Standarden er adoptert og vil bli vedlikeholdt av en ikke-kommersiell
8268 organisasjon, og dens pågående utvikling gjøres med en åpen
8269 beslutningsprosedyre som er tilgjengelig for alle som er interessert i
8271 <li
>Standarden er publisert og spesifikasjonsdokumentet er fritt
8272 tilgjengelig. Det må være tillatt for alle å kopiere, distribuere og
8273 bruke den uten begresninger.
</li
>
8274 <li
>Patentene som muligens gjelder (deler av) standarden er gjort
8275 ugjenkallelig tilgjengelig uten krav om betaling.
</li
>
8276 <li
>Det er ingen begresninger i gjenbruk av standarden.
</li
>
8278 <p
>Det økonomiske resultatet av en fri og åpen standard, som kan
8279 måles, er at det muliggjør perfekt konkurranse mellom leverandører av
8280 produkter basert på standarden.
</p
>
8283 <p
>(Tar gjerne imot forbedringer av oversettelsen.)
</p
>
8288 <title>Transendentalt tullball og en funksjonell tilnærming
</title>
8289 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Transendentalt_tullball_og_en_funksjonell_tiln_rming.html
</link>
8290 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Transendentalt_tullball_og_en_funksjonell_tiln_rming.html
</guid>
8291 <pubDate>Sat,
24 Jan
2009 15:
00:
00 +
0100</pubDate>
8292 <description><p
>Kom over
8293 <a href=
"http://debian-administration.org/users/dkg/weblog/
39">en
8294 bloggpost fra Daniel Kahn Gillmor
</a
> som forteller at
8295 Eben Moglen, juridisk rådgiver for FSF og stifteren av Software Fredom
8296 Law Center, i sitt kurs har referert Felix Cohen sin artikkel
8297 <a href=
"http://moglen.law.columbia.edu/LCS/cohen-transcendental.pdf
">Trancendental
8298 Nonsense and the Functional Approach
</a
> fra
1935. Det må jeg si var
8299 svært interessant for å forstå hvordan og hvorfor immaterialretten har
8300 utvidet sitt virkeområde og hvor lenge det har pågått.
</p
>
8302 <p
>Innlegget minner meg på
8303 <a href=
"https://penta.debconf.org/~joerg/events/
161.en.html
">en
8304 presentasjon jeg overvar
</a
> på Debconf
7 om hvordan innføring og
8305 utvidelse av opphavsretten ble debattert på
1700-tallet. Anbefaler å
8306 se den presentasjonen som er tilgjengelig på video i
8307 <a href=
"http://meetings-archive.debian.net/pub/debian-meetings/
2007/debconf7/low/
072_Free_as_in_Market_the_misunderstood_entanglement_of_ethics_software_and_profits.ogg
">lav
</a
>
8309 <a href=
"http://meetings-archive.debian.net/pub/debian-meetings/
2007/debconf7/high/
072_Free_as_in_Market_the_misunderstood_entanglement_of_ethics_software_and_profits.ogg
">høy
</a
>
8310 oppløsning.
</p
>
8315 <title>ODF-bruk i staten, ikke helt på plass
</title>
8316 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/ODF_bruk_i_staten__ikke_helt_p__plass.html
</link>
8317 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/ODF_bruk_i_staten__ikke_helt_p__plass.html
</guid>
8318 <pubDate>Thu,
22 Jan
2009 23:
00:
00 +
0100</pubDate>
8319 <description><p
>I går publiserte
8320 <a href=
"http://universitas.no/nyhet/
52776/
">Universitas
</a
>,
8321 <a href=
"http://www.dagensit.no/trender/article1588462.ece
">Dagens-IT
</a
>
8322 og
<a href=
"http://www.idg.no/computerworld/article118622.ece
">Computerworld
8323 Norge
</a
> en sak om at de ansatte ved Universitetet i Oslo ikke følger
8324 regjeringens pålegg om å publisere i HTML, PDF eller ODF. Det er bra
8325 at det kommer litt fokus på dette, og jeg håper noen journalister tar
8326 en titt på de andre statlige instansene også.
</p
>
8328 <p
>Skulle ønske det var en enkel måte å sjekke om ODF-dokumenter er i
8329 henholdt til ODF-spesifikasjonen, og en måte å teste om programmer som
8330 hevder å støtte ODF forstår alle delene av ODF-spesifikasjonen.
8331 Kjenner kun til ufullstendige løsninger for slikt.
</p
>
8336 <title>Det vanskelige Lisensvalget - ikke lag din egen
</title>
8337 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Det_vanskelige_Lisensvalget___ikke_lag_din_egen.html
</link>
8338 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Det_vanskelige_Lisensvalget___ikke_lag_din_egen.html
</guid>
8339 <pubDate>Thu,
22 Jan
2009 22:
15:
00 +
0100</pubDate>
8340 <description><p
>Min mormor har intet dypt forhold til opphavsrettsloven. Hun eier
8341 ingen kopimaskin eller datamaskin. Hun kan ikke bruke videoopptaker,
8342 og er generelt sjelden i en situasjon der hun kunne tenkes å kopiere
8343 noe som er opphavsrettslig vernet. Da jeg en gang forklarte at jeg
8345 <a href=
"http://www.openstreetmap.org/
">OpenStreetmap-prosjektet
</a
>
8346 (hun lurte på hvorfor jeg kjørte rundt i nabolaget med GPS), var
8347 "hvorfor ikke bruke de offisielle kartene fra kartverket
" det første
8348 hun spurte om. Jeg er usikker på om svaret ga mening, i og med at
8349 hun aldri har tenkt nøye over bruksrettigheter og slikt. Hva skulle
8350 hun med retten til videredistribusjon av nye kartkopier, som ikke
8351 kopierer kart? Hva skulle hun med retten til å publisere endrede
8352 utgaver som aldri har hatt behov for annet enn å notere litt på en
8353 kartkopi? Det er altså mulig å gå igjennom livet (og det har vært
8354 et langt og innholdsrikt liv for min mormor) uten å forholde seg til
8355 opphavsrettsloven.
</p
>
8357 <p
>Andre igjen trenger solid kunnskap om konsekvensene av paragrafene
8358 i opphavsrettsloven i sitt daglige virke, men har av ulike årsaker
8359 ikke satt seg nøye inn i lovens konsekvens. Denne teksten er tiltenkt
8360 slike lesere.
</p
>
8362 <p
>Når en publiserer programvare eller annet opphavsrettsbeskyttet
8363 materiale (eller
"verk
" som loven kaller det), så er det endel ting
8364 som er lurt å tenke på. Hvis en ikke sier noe spesifikt om vilkårene
8365 for publiseringen, så er det opphavsrettens grunnregler som gjelder.
8366 De sier blant annet at ingen andre enn rettighetshaver kan publisere,
8367 kopiere og endre verket. Hvis en ønsker å publisere noe uten
8368 bruksbegrensninger for mottaker (f.eks. fri programvare eller fritt
8369 tilgjengelige data), så må en altså eksplisitt gi tillatelse for andre
8370 til å gjøre disse tingene. Slike eksplisitte tillatelser kalles
8371 gjerne lisenser. Det er en god del å tenke på når en lager lisenser,
8372 og det er enkelt å gjøre feil, slik at lisensen ikke uttrykker
8373 intensjonen med publiseringen. Det er derfor lurt å gjenbruke en
8374 eksisterende lisenstekst hvis det er mulig.
</p
>
8376 <p
>Av flere årsaker er det lurt å ikke finne på sin egen lisenstekst.
8377 For det første gir det jobb for de som ønsker å bruke verket å sette
8378 seg inn i, forstå og vurdere hver enkelt lisens, for å finne ut om den
8379 dekker bruksbehovet. Hver ny lisensvariant gir dermed ekstra arbeide
8380 for de organisasjoner og individer som vurderer å ta i bruk et
8381 opphavsrettsbeskyttet verk. Gjenbruk forutsetter gjerne bruk sammen
8382 med andre verk, f.eks. programmer og biblioteker skal settes sammen
8383 til et hele, eller datafiler skal brukes sammen med programmer. Det
8384 er fort gjort å lage en hjemmesnekret lisens som ikke tillater bruk
8385 sammen med andre komponenter hvis en ikke er påpasselig med
8386 utformingen av lisensen (såkalte inkompatible lisenser), spesielt hvis
8387 det ikke er intensjonen ved publisering. Og for det andre, så er det
8388 fort gjort å glemme noe når en lager lisensteksten, slik at
8389 rettigheter en ønsket å gi til brukerne ikke blir nevnt og lovens
8390 begresninger gjelder..
<strong
>Første regel ved lisensvalg er derfor
8391 å unngå å lage sin egen, men forsøke så langt som mulig å bruke en av
8392 de utallige eksisterende lisensene.
</strong
></p
>
8394 <p
>Et lite eksempel på problemer som kan oppstå er
8395 <a href=
"http://api.met.no/lisens.html
">betingelsene som Meteorologisk
8396 institutt har gjort sine data tilgjengelig under
</a
>. De ser pr. i
8397 dag slik ut (kopiert hit for å sikre at framtidige lesere kjenner
8398 innholdet hvis de endres):
</p
>
8400 <blockquote
><p
>Betingelser for bruk av data
8401 <br/
>Meteorologisk institutt innehar immaterielle- og
8402 eiendomsrettigheter til data og produkter produsert av instituttet
8403 (heretter omtalt som PRODUKTER/PRODUKTENE). Selv om et utvalg
8404 PRODUKTER er tilgjengelige her for nedlasting og bruk, medfører ikke
8405 dette på noen måte overdragelse av disse rettighetene. PRODUKTENE kan
8406 brukes til ethvert formål som ikke er i strid med norsk lov. Dersom
8407 PRODUKTENE videreformidles i opprinnelig form eller i en form hvor de
8408 opprinnelige PRODUKTENE utgjør en vesentlig og/eller en lett
8409 gjenkjennelig del, skal Meteorologisk institutt oppgies som
8410 kilde. Dette må gjøres på en godt synlig måte. Meteorologisk institutt
8411 kan ikke holdes ansvarlig for eventuelle konsekvenser av bruken av
8412 PRODUKTENE. Meteorologisk institutt garanterer ikke regelmessighet i
8413 oppdateringen av PRODUKTENE, og endringer i PRODUKTENE kan forekomme
8414 uten varsel. For direkte leveranse av spesifisert produktsett,
8415 vennligst kontakt Meteorologisk institutt.
</p
></blockquote
>
8417 <p
>Meteorologisk institutt hevder at dette skal gjøre dem
"fritt
8418 tilgjengelige
", og det gjør at jeg mistenker at betingelsene ikke
8419 reflekterer intensjonen bak publiseringen. I lisensen står det ikke
8420 at en har rett til å endre dataene og publisere det endrede
8421 resultatet. Det står heller ingenting om hvorvidt en har rett til
8422 videredistribusjon. Mangelen på tillatelse til slik bruk gjør at jeg
8423 ikke ville omtale datagrunnlaget som fritt tilgjengelig. Det er i
8424 strid med kriteriene for Free Software
8425 <a href=
"http://www.fsf.org/licensing/essays/free-sw.html
">publisert
8427 <a href=
"http://www.debian.org/social_contract#guidelines
">Debian Free
8428 Software Guidelines
</a
> og NUUGs beskrivelse av fri programvare
8430 <a href=
"http://www.nuug.no/dokumenter/folder-friprogramvare.pdf
">NUUGs
8431 folder om dette
</a
>. Jeg lurer på hvorfor Meteorologisk institutt
8432 ikke valgte noen kjent lisens? Skulle tro at en Creative
8433 Commons-lisens eller en av de mest brukte fri programvarelisensene som
8434 GPL og BSD kunne duge. Jeg håper Meteorologisk institutt revurderer
8435 og endrer på betingelsene.
</p
>
8437 <p
><strong
>Oppdatering
2014-
04-
23:
</strong
> Meteorologisk institutt
8438 har siden jeg skrev denne teksten endret
8439 <ahref=
"http://api.met.no/lisens_data.html
">sine bruksvilkår for
8440 datasettet
</a
> til Creative Commons Navngivelse
3.0 Norge eller Norsk
8441 lisens for offentlige data etter eget valg, hvilket er et langt steg
8442 fremover i og med at de har sluttet å bruke sin egenlagde lisens, men
8443 jeg lurer litt på hvor gjennomtenkt valget er, gitt at datasettet jo
8444 er vernet etter databaserettighetene i åndsverklovens §
43, og den
8445 aktuelle Creative Commons-lisensen jo inneholder «Dersom lisensgiver
8446 innehar databaserettigheter eller lignende i henhold til
8447 åndsverklovens §
43 og EUs databasedirektiv, fraskriver lisensgiver
8448 seg disse rettigheter», hvilket jo vil si at en har frasagt seg alle
8449 rettigheter til datasettet når det ikke er et verk men en
8455 <title>When web browser developers make a video player...
</title>
8456 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/When_web_browser_developers_make_a_video_player___.html
</link>
8457 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/When_web_browser_developers_make_a_video_player___.html
</guid>
8458 <pubDate>Sat,
17 Jan
2009 18:
50:
00 +
0100</pubDate>
8459 <description><p
>As part of the work we do in
<a href=
"http://www.nuug.no
">NUUG
</a
>
8460 to publish video recordings of our monthly presentations, we provide a
8461 page with embedded video for easy access to the recording. Putting a
8462 good set of HTML tags together to get working embedded video in all
8463 browsers and across all operating systems is not easy. I hope this
8464 will become easier when the
&lt;video
&gt; tag is implemented in all
8465 browsers, but I am not sure. We provide the recordings in several
8466 formats, MPEG1, Ogg Theora, H
.264 and Quicktime, and want the
8467 browser/media plugin to pick one it support and use it to play the
8468 recording, using whatever embed mechanism the browser understand.
8469 There is at least four different tags to use for this, the new HTML5
8470 &lt;video
&gt; tag, the
&lt;object
&gt; tag, the
&lt;embed
&gt; tag and
8471 the
&lt;applet
&gt; tag. All of these take a lot of options, and
8472 finding the best options is a major challenge.
</p
>
8474 <p
>I just tested the experimental Opera browser available from
<a
8475 href=
"http://labs.opera.com
">labs.opera.com
</a
>, to see how it handled
8476 a
&lt;video
&gt; tag with a few video sources and no extra attributes.
8477 I was not very impressed. The browser start by fetching a picture
8478 from the video stream. Not sure if it is the first frame, but it is
8479 definitely very early in the recording. So far, so good. Next,
8480 instead of streaming the
76 MiB video file, it start to download all
8481 of it, but do not start to play the video. This mean I have to wait
8482 for several minutes for the downloading to finish. When the download
8483 is done, the playing of the video do not start! Waiting for the
8484 download, but I do not get to see the video? Some testing later, I
8485 discover that I have to add the controls=
"true
" attribute to be able
8486 to get a play button to pres to start the video. Adding
8487 autoplay=
"true
" did not help. I sure hope this is a misfeature of the
8488 test version of Opera, and that future implementations of the
8489 &lt;video
&gt; tag will stream recordings by default, or at least start
8490 playing when the download is done.
</p
>
8492 <p
>The test page I used (since changed to add more attributes) is
8493 <a href=
"http://www.nuug.no/aktiviteter/
20090113-foredrag-om-foredrag/
">available
8494 from the nuug site
</a
>. Will have to test it with the new Firefox
8497 <p
>In the test process, I discovered a missing feature. I was unable
8498 to find a way to get the URL of the playing video out of Opera, so I
8499 am not quite sure it picked the Ogg Theora version of the video. I
8500 sure hope it was using the announced Ogg Theora support. :)
</p
>
8505 <title>Fiksgatami begynner å ta form
</title>
8506 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_begynner___ta_form.html
</link>
8507 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_begynner___ta_form.html
</guid>
8508 <pubDate>Thu,
15 Jan
2009 23:
15:
00 +
0100</pubDate>
8509 <description><p
>For noen uker siden bestemte noen av oss seg for at det var på tide
8510 med en norsk utgave av
8511 <a href=
"http://www.fixmystreet.com/
">FixMyStreet
</a
>, og satte igang
8512 et prosjekt i NUUG-regi. Konseptet er å gjøre det enklere å
8513 rapportere til rette instans om ting som er galt i offentligheten, ved
8514 å bruke kart og web.
<a href=
"http://www.fiksgatami.no
">En
8515 testinstans
</a
> er på plass på en maskin donert av min arbeidsplass
8516 USIT ved Universitetet i Oslo, og den begynner så smått å fungere.
8517 Det gjenstår å fullføre støtten for norsk språk, bytte ut kartet og
8518 finne kilde for å slå opp adresser før første versjon er operativ.
8519 Når den er operativ, håper vi å forbedre utseendet litt, samt legge
8520 til ny funksjonalitet.
8521 <a href=
"http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami
">Prosjektet
</a
>
8522 trenger flere folk, både utviklere og folk til å bidra med å finne ut
8523 hvor feilene som rapporteres skal sendes videre. Vi har kommet i
8524 kontakt med naturvernmiljøet i Bergen som allerede var igang med
8525 lignende planer, og det ser ut til at vi kan slå våre pjalter sammen
8526 med dem. Dette blir bra.
</p
>
8531 <title>Elektronikkbyggesettet kommer fram på andre forsøk
</title>
8532 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronikkbyggesettet_kommer_fram_p__andre_fors_k.html
</link>
8533 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronikkbyggesettet_kommer_fram_p__andre_fors_k.html
</guid>
8534 <pubDate>Fri,
2 Jan
2009 13:
55:
00 +
0100</pubDate>
8535 <description><p
>Et langt hopp fremover for
<a href=
"http://www.nuug.no/
">NUUG
</a
>s
8536 <a href=
"http://wiki.nuug.no/grupper/replikator
">replikator-prosjekt
</a
>
8539 <p
>I dag klarte posten det de ikke klarte før jul, nemlig å få fram
8540 elektronikkbyggesettet for
3D-skriveren min. Fikk pakkelapp i dag som
8541 sist, og dro til min lokale post-i-butikk for å hente pakken. Ingen
8542 pakke der, som sist. Ringte så direkte til til postens kundeservice
8543 som fortalte at de hadde snakket med min lokale post-i-butikk, og nå
8544 lå pakken der. Ruslet så tilbake og nå fant de den. Fikk inntrykk
8545 av at pakken hadde annet referansenummer enn det som var på
8546 utleveringsbilaget jeg hadde fått i posten. Lurer på om det samme
8547 skjedde sist, og om pakken også da lå her og ventet på meg uten at
8548 posten klarte å gi meg den ved oppmøte. Uansett, glad og lykkelig
8549 ruslet jeg hjem igjen med elektronikkbyggesettet.
</p
>
8551 <p
>Da er det bare å gå igang med å lodde sammen alle kretskortene.
8552 Det er en solid stabel deler, selv om esken ikke var så stor (ca
8553 20x20x20 cm). Her skal min gode venn Anders hjelpe til. Han er
8554 fysikker og jobber med elektronikk til daglig, og har sagt ja til å
8555 bidra med sin kompetanse. :)
</p
>
8557 <p
>Ellers er det god framgang med bygging av mekanikksettet som ankom
8558 før jul. Har brukt romjulen til å bygge, og er ferdig med alle
8559 hjørnestykkene, Z-aksene og i gang med delene til Y-aksen. Når
8560 siste del av Y-aksen er ferdig kan det hele monteres sammen med stag
8561 slik at rammeverket til
<a href=
"http://www.reprap.org/
">reprap
</a
>-en
8562 kan monteres. Det blir interessant å få alt nøyaktig nok montert.
8563 Z-aksen skal ha festene til utskriftsplaten i samme høyde innenfor en
8564 feilmargin på
0.25 mm, over en avstand på
40 cm. Håper vater kan
8565 bidra her. Regner med at det blir enklere å komme opp med løsninger
8566 når rammen begynner å ta form.
</p
>
8568 <p
>Her om dagen kom jeg forresten over en alternativ
3D-skriver som
8569 ikke skriver ut plastikk, men i stedet bruker papir, kniv og lim.
8570 <a href=
"http://blog.wired.com/gadgets/
2008/
11/
3d-printer-feed.html
">Mcor
8571 Matrix
</a
> heter vidunderet, men det er ikke i salg ennå, selv om
8572 <a href=
"http://www.mcortechnologies.com/
">produsentens websider
</a
>
8573 påstår det skulle skje i
2008.
</p
>
8578 <title>Software video mixer on a USB stick
</title>
8579 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Software_video_mixer_on_a_USB_stick.html
</link>
8580 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Software_video_mixer_on_a_USB_stick.html
</guid>
8581 <pubDate>Sun,
28 Dec
2008 15:
40:
00 +
0100</pubDate>
8582 <description><p
>The
<a href=
"http://www.nuug.no/
">Norwegian Unix User Group
</a
> is
8583 recording our montly presentation on video, and recently we have
8584 worked on improving the quality of the recordings by mixing the slides
8585 directly with the video stream. For this, we use the
8586 <a href=
"http://dvswitch.alioth.debian.org/
">dvswitch
</a
> package from
8587 the Debian video team. As this require quite one computer per video
8588 source, and NUUG do not have enough laptops available, we need to
8589 borrow laptops. And to avoid having to install extra software on
8590 these borrwed laptops, I have wrapped up all the programs needed on a
8591 bootable USB stick. The software required is dvswitch with assosiated
8592 source, sink and mixer applications and
8593 <a href=
"http://www.kinodv.org/
">dvgrab
</a
>. To allow this setup to
8594 work without any configuration, I
've patched dvswitch to use
8595 <a href=
"http://www.avahi.org/
">avahi
</a
> to connect the various parts
8596 together. And to allow us to use laptops without firewire plugs, I
8597 upgraded dvgrab to the one from Debian/unstable to get one that work
8598 with USB sources. We have not yet tested this setup in a production
8599 setup, but I hope it will work properly, and allow us to set up a
8600 video mixer in a very short time frame. We will need it for
8601 <a href=
"http://www.goopen.no/
">Go Open
2009</a
>.
</p
>
8603 <p
><a href=
"http://www.nuug.no/pub/video/bin/usbstick-dvswitch.img.gz
">The
8604 USB image
</a
> is for a
1 GB memory stick, but can be used on any
8605 larger stick as well.
</p
>
8610 <title>FAD lanserer reiseregningsskjema som fri programvare
</title>
8611 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/FAD_lanserer_reiseregningsskjema_som_fri_programvare.html
</link>
8612 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/FAD_lanserer_reiseregningsskjema_som_fri_programvare.html
</guid>
8613 <pubDate>Wed,
17 Dec
2008 15:
00:
00 +
0100</pubDate>
8614 <description><p
>Jeg overvar i dag
<a href=
"http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/Tema/Lonns-_og_personalpolitikk/statens_reiseregulativ/reiseregningenno-som-fri-programvare.html
">FADs pressepresentasjon
</a
> av arbeidet med ny
8615 programvare for
<a href=
"http://www.reiseregningen.no/
">skriving av
8616 reiseregninger
</a
>, som de gir ut som fri programvare. Den gode
8617 nyheten er at FAD med dette prosjektet demonstrerer vilje til å gå
8618 foran i å etablere en delingskultur i offentlig sektor, og denne gang
8619 har hatt fokus på å lage en løsning som fungerer på flere platformer,
8620 konkret Linux, MacOS X og Windows. Løsningen er utviklet av
8621 <a href=
"http://makingwaves.no
">Making Waves
</a
> på oppdrag fra FAD, og
8622 kildekoden er tilgjengelig fra
8623 <a href=
"https://www.coderesort.com/p/reiseregningen
">CodeResort
</a
>.
8624 En får lesetilgang til kode og dokumentasjon uten å registrere seg,
8625 men må registrere seg for f.eks. å melde inn feil og skrive i wikien.
8626 FAD håper å få erfaring med fri programvareprosjekter vha. dette
8627 prosjektet, som er første gang de gir ut kildekode fra et
8628 "egenutviklet
" prosjekt.
</p
>
8630 <p
>Løsningen er BSD-lisensiert, og basert på Adobe Flash, konkret
8631 Adobe Flex. Den bruker Flash
9, og fungerer ikke med Gnash. I
8632 tillegg til at selve flash-binæren ikke fungerer med Gnash, så er det
8633 lagt JavaScript-kode foran web-programmet som nekter å starte
8634 flash-programmet hvis ikke Adobe Flash
9 er installert. Det var
8635 irriterende, og jeg måtte hente ut URL til Flash-binæren fra
8636 HTML-siden og lage min egen testside for å sjekke om den fungerte med
8637 gnash. Fikk bare en blank flate der programmet skulle startet. Laget
8638 en side med følgende HTML-snutt for å laste programmet
8639 <pre
><blockquote
>&lt;object
8640 data=
"http://
213.225.125.209/kunder/dss/Reiseregningen.swf
"
8641 width=
"100%
"
8642 height=
"100%
"
8643 &gt;
</blockquote
></pre
></p
>
8645 <p
>Bruken av Adobe Flash er spesielt problematisk da Adobes
8646 Flash-utgave har en lisens som ikke tillater andre en Adobe å
8647 distribuere deres programpakke. Det gjør det umulig for
8648 linux-distribusjoner som Debian, Ubuntu og RedHat å legge ved Adobes
8649 Flash i sine distribusjoner. Adobe Flash er ikke fri programvare.
8650 Det finnes noen ikke-komplette Flash-implementasjoner som er fri
8651 programvare, som
<a href=
"http://www.getgnash.org/
">Gnash
</a
> og
8652 <a href=
"http://swfdec.freedesktop.org/
">swfdec
</a
>. Jeg spurte
8653 utviklerne om de hadde testet med alternative utgaver av Flash som
8654 Gnash og swfdec, men utviklerne hadde ikke hørt om alternativer og
8655 heller ikke testet løsningen mot disse.
</p
>
8657 <p
>Videreutvikling av reiseregningsprogrammet vil kreve aksept for
8658 lisensen til Adobe Flex. I følge Adobe finnes Adobe Flax som
8660 <a href=
"http://labs.adobe.com/technologies/flex/flexbuilder_linux/
">en
8661 betautgave for Linux
</a
>, men jeg vet ikke om denne er tilstrekkelig
8662 for å bygge reiseregningsprogrammet. Jeg mistenker at valg av
8663 teknologi gjør at svært få fri programvareutviklere ser det som
8664 interessant å involvere seg i videreutvikling av dette prosjektet.
8665 Personlig begrenser jeg meg til å jobbe med prosjekter som kan bygges
8666 og videreutvikles ved hjelp av fri programvare. Andre utviklere av
8667 fri programvare ser det åpenbart annerledes, da det jo finnes fri
8668 programvare på Windows. Vi får se om det er tilstrekkelig mange av
8669 dem til at FAD får bidragsytere utenfra. Prosjektet bærer litt preg
8670 av
"kast det over gjerdet
"-metoden for deling, der en legger ut koden
8671 men det ikke er klart hvem som skal skape fellesskapet som trengs for
8672 å få et fungerende fri programvareutviklingsmiljø.
</p
>
8674 <p
>Systemet viser fram et dynamisk skjema som fylles ut fortløpende,
8675 og der tidligere svar styrer hvilke alternativer en må fylle ut
8676 senere. Det henter informasjon om takster og regler fra FADs sider,
8677 der informasjonen skal være lagt ut i maskinlesbart format. Når en er
8678 ferdig med å fylle ut kan en hente ut en PDF og en XML-fil for
8679 utskrift eller videre lagring/behandling. Skjemaet er kun
8680 klientbiten, og eventuell integrering mot økonomisystemer følger ikke
8681 med. FAD lovte at de skulle bidra til at takster og regelfilene
8682 skulle holdes oppdatert. Konvertering til PDF var visst .NET-basert.
8683 Utviklerne hadde ingen idé om dette fungerte med fri
8684 programvareutgaver som Mono. .NET-utgaven skulle være en begrenset
8685 del av løsningen, og visstnok ble .NET valgt for å integreres med FADs
8686 eksisterende tjenerløsning. Løsningen kunne gjenbruke
8687 personinformasjon vha. XML-filer lagret lokalt på brukerens maskin,
8688 slik at en slapp å skrive inn samme informasjon hver gang. Sentralt
8689 lagring var ikke ønsket for å unngå personvernspørsmål, selv om dette
8690 gjorde det litt vanskeligere for brukeren.
</p
>
8695 <title>Elektronikkbyggesettet for reprapen sporet opp
</title>
8696 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronikkbyggesettet_for_reprapen_sporet_opp.html
</link>
8697 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronikkbyggesettet_for_reprapen_sporet_opp.html
</guid>
8698 <pubDate>Tue,
16 Dec
2008 08:
00:
00 +
0100</pubDate>
8699 <description><p
>I dag fikk jeg endelig vite hva posten hadde gjort med
8700 elektronikkbyggesettet mitt. Fikk epost fra avsenderen, Zach
'Hoeken
'
8701 Smith, som fortalte at posten hadde returnert pakken til ham. Ingen
8702 aning om hvorfor de klarte å sende pakkelappen til meg, men ikke selve
8703 pakken. De gode nyhetene er at vi forsøker igjen, og håper det går
8704 bedre denne gangen.
</p
>
8706 <p
><a href=
"http://www.nuug.no/
">NUUG
</a
>s
8707 <a href=
"http://wiki.nuug.no/grupper/replikator
">replikator-prosjekt
</a
>
8708 har de siste ukene fått et nytt medlem. Ole Kristian Lien har meldt
8709 seg for å bygge en reprap ved hjelp av plastdeler vi får skrevet ut
8710 på
3D-skriveren til Institutt for Informatikk i Oslo. Han er igang
8711 med å skaffe seg oversikt over hvilke deler som trengs derfra, og
8712 hvilke som kan skaffes fra jernvarehandel og f.eks. Clas Ohlson. Det
8713 er dermed gode håp om at vi har to
3D-skrivere operative over
8719 <title>Mekanikk-delen av reprap-byggesettet i hus
</title>
8720 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mekanikk_delen_av_reprap_byggesettet_i_hus.html
</link>
8721 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mekanikk_delen_av_reprap_byggesettet_i_hus.html
</guid>
8722 <pubDate>Tue,
9 Dec
2008 12:
30:
00 +
0100</pubDate>
8723 <description><p
>NUUG-prosjektet for å lage
3D-skrivere gjorde et lite hopp forover
8724 i dag. Jeg har som tidliger enevnt bestilt de to ferdige byggesettene
8725 for elektronikk og mekanikk, og i dag, endelig, ankom mekanikk-settet.
8726 Hurra. Håper å starte byggingen av mekanikksettet i romjula.
</p
>
8728 <p
>Når det gjelder bygging av reprap basert på deler fra IFIs
8729 3D-skriver, så har NUUG avtale om at de lager plast-delene basert på
8730 STL-filer vi sender dem der, og printeransvarlig der har fått første
8731 dump av filer. Etter dette har jeg ikke klart å få tak i ham, så
8732 jeg tror han fortsatt er travelt opptatt. Håper det ordner seg
8733 snart. Det trengs frivillige for å bygge denne. Det innebærer
8734 blant annet å skaffe seg oversikt over hvilke plastdeler som må
8735 skrives ut, samt finne leverandør for skruver, mutt, metallstag,
8736 steppermotorer etc. Antar Clas Olsson og ELFA kan skaffe mye av
8737 dette, men har ingen plan om å sette meg inn i dette selv med det
8738 første. Frivillig til å skaffe seg sin egen
3D-skriver etterlyses,
8739 og kan melde seg på aktive@nuug.no.
</p
>
8744 <title>Mekanikk-delen av reprap-byggesettet på vei
</title>
8745 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mekanikk_delen_av_reprap_byggesettet_p__vei.html
</link>
8746 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mekanikk_delen_av_reprap_byggesettet_p__vei.html
</guid>
8747 <pubDate>Tue,
2 Dec
2008 12:
00:
00 +
0100</pubDate>
8748 <description><p
>Endelig fikk jeg beskjed om at mekanikkbyggesettet er sendt fra
8749 England. Jeg kan følge pakkens bevegelser via web, og den er nå
8750 kommet fram til tollen i London. Da bør jeg ha den i hus om noen
8751 dager, hvis alt går bra.
</p
>
8753 <p
>Elekronikkbyggesettet ser det derimot dårligere ut for. Rette
8754 vedkommende i USA er på ferie, så jeg har ikke fått noe tilbakemelding
8755 på hvordan jeg får ordnet opp i kaoset posten etterlot da de rotet
8756 bort første pakke.
</p
>
8761 <title>Reprap-pakke tapt i posten
</title>
8762 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Reprap_pakke_tapt_i_posten.html
</link>
8763 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Reprap_pakke_tapt_i_posten.html
</guid>
8764 <pubDate>Thu,
27 Nov
2008 21:
20:
00 +
0100</pubDate>
8765 <description><p
>Siste nytt om reprap-pakken med elektronikk jeg har ventet på, er
8766 at posten har sendt meg et brev der de beklager at den er tapt. Da er
8767 det bare å bestille ny pakke og kreve erstatning fra Posten. Får
8768 håpe det går bedre denne gangen.
</p
>
8770 <p
>Mekanikkpakken har så vidt jeg kan se ennå ikke blitt sendt fra
8771 England, så også der spøker det for å få alt i hus før jul. Så
8772 lenge alt er klart til
<a href=
"http://www.goopen.no/
">Go Open
8773 2009</a
> i april, så er det greit.
</p
>
8778 <title>Amigafolket holder ut
</title>
8779 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Amigafolket_holder_ut.html
</link>
8780 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Amigafolket_holder_ut.html
</guid>
8781 <pubDate>Wed,
26 Nov
2008 06:
05:
00 +
0100</pubDate>
8782 <description><p
>En sak på
<a href=
"http://www.linuxtoday.com/
">Linux Today
</a
> om
8783 <a href=
"http://www.linuxtoday.com/developer/
2008112600335OPLLDV
">Amiga
</a
>
8784 og hva som kunne skjedd hvis den originale Amiga-koden hadde vært GPL,
8785 minnet meg på prosjektet Aros.
8786 <a href=
"http://aros.sourceforge.net/
">Aros-prosjektet
</a
> går ut på å
8787 lage en klone av operativsystemet fra Amiga, slik at Amiga-folkene kan
8788 fortsette å bruke sine programmer på nyere maskinvare. Gledelig å se
8789 at det forsatt kommer nye utgaver og at de nærmer seg en komplett
8790 pakke. Kanskje Aros kunne vært interessant for et NUUG-foredrag?
</p
>
8795 <title>Mens vi venter på
3D-skriveren
</title>
8796 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mens_vi_venter_p__3D_skriveren.html
</link>
8797 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mens_vi_venter_p__3D_skriveren.html
</guid>
8798 <pubDate>Mon,
24 Nov
2008 20:
00:
00 +
0100</pubDate>
8799 <description><p
>Jeg synes ethvert møblert hjem bør ha sin egen replikator. Og for
8800 å få min replikator på plass, har jeg som del av
8801 <a href=
"http://wiki.nuug.no/grupper/replikator
">NUUGs
8802 3D-skriverprosjekt
</a
> bestilt deler til en
8803 <a href=
"http://www.reprap.org/
">reprap
</a
> fra utlandet, som skal
8804 bygges sammen slik at den kan demonstreres på Go Open
2009 i april.
8805 Foreløbig plan er å bygge to i parallell, en basert på byggesett
8806 fra utlandet, og en basert på deler skrevet ut på
3D-skriveren til
8807 Institutt for Informatikk ved Universitetet i Oslo. Jeg har fokusert
8808 på byggesettet, og håper noen andre vil ta ansvar for den
8809 hjemmelagede utgaven. :)
</p
>
8811 <p
>Nå er det den lange ventetiden som rår, etter at begge
8812 byggesettene er bestilt og betalt. Dog har visst den første pakken
8813 gått tapt etter at postens fikk den utlevert i Norge. Den er ferdig
8814 fortollet, og pakkelapp kom i postkassen før pakken var klar til
8815 henting. Det var
2008-
11-
07. Postens sporingssystem forteller at
8816 pakken ikke har beveget seg siden
2008-
11-
05, da den var innom
8817 omlastingsterminalen i Oslo. Dette var elektronikkbyggesettet som kom
8818 fra USA. Mekanikkbyggesettet er ennå ikke sendt fra England, og jeg
8819 håper det ikke går tapt på samme vis.
</p
>
projects / homepage.git / blob