blog/tags/standard/index.html

   1 <!DOCTYPE html PUBLIC "-//W3C//DTD XHTML 1.0 Strict//EN"
   2           "http://www.w3.org/TR/xhtml1/DTD/xhtml1-strict.dtd">
   3 <html xmlns="http://www.w3.org/1999/xhtml" dir="ltr">
   4   <head>
   5     <meta http-equiv="Content-Type" content="text/html;charset=utf-8" />
   6     <title>Petter Reinholdtsen: Entries Tagged standard</title>
   7     <link rel="stylesheet" type="text/css" media="screen" href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/style.css" />
   8     <link rel="stylesheet" type="text/css" media="screen" href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/vim.css" />
   9     <link rel="alternate" title="RSS Feed" href="standard.rss" type="application/rss+xml" />
  10   </head>
  11   <body>
  12     <div class="title">
  13  <h1>
  14      <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/">Petter Reinholdtsen</a>
  15
  16  </h1>
  17
  18 </div>
  19
  20
  21     <h3>Entries tagged "standard".</h3>
  22
  23     <div class="entry">
  24       <div class="title">
  25         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Release_0_1_1_of_free_software_archive_system_Nikita_announced.html">Release 0.1.1 of free software archive system Nikita announced</a>
  26       </div>
  27       <div class="date">
  28         10th June 2017
  29       </div>
  30       <div class="body">
  31         <p>I am very happy to report that the
  32 <a href="https://github.com/hiOA-ABI/nikita-noark5-core">Nikita Noark 5
  33 core project</a> tagged its second release today.  The free software
  34 solution is an implementation of the Norwegian archive standard Noark
  35 5 used by government offices in Norway.  These were the changes in
  36 version 0.1.1 since version 0.1.0 (from NEWS.md):
  37
  38 <ul>
  39
  40  <li>Continued work on the angularjs GUI, including document upload.</li>
  41  <li>Implemented correspondencepartPerson, correspondencepartUnit and
  42    correspondencepartInternal</li>
  43  <li>Applied for coverity coverage and started submitting code on
  44    regualr basis.</li>
  45  <li>Started fixing bugs reported by coverity</li>
  46  <li>Corrected and completed HATEOAS links to make sure entire API is
  47    available via URLs in _links.</li>
  48  <li>Corrected all relation URLs to use trailing slash.</li>
  49  <li>Add initial support for storing data in ElasticSearch.</li>
  50  <li>Now able to receive and store uploaded files in the archive.</li>
  51  <li>Changed JSON output for object lists to have relations in _links.</li>
  52  <li>Improve JSON output for empty object lists.</li>
  53  <li>Now uses correct MIME type application/vnd.noark5-v4+json.</li>
  54  <li>Added support for docker container images.</li>
  55  <li>Added simple API browser implemented in JavaScript/Angular.</li>
  56  <li>Started on archive client implemented in JavaScript/Angular.</li>
  57  <li>Started on prototype to show the public mail journal.</li>
  58  <li>Improved performance by disabling Sprint FileWatcher.</li>
  59  <li>Added support for 'arkivskaper', 'saksmappe' and 'journalpost'.</li>
  60  <li>Added support for some metadata codelists.</li>
  61  <li>Added support for Cross-origin resource sharing (CORS).</li>
  62  <li>Changed login method from Basic Auth to JSON Web Token (RFC 7519)
  63    style.</li>
  64  <li>Added support for GET-ing ny-* URLs.</li>
  65  <li>Added support for modifying entities using PUT and eTag.</li>
  66  <li>Added support for returning XML output on request.</li>
  67  <li>Removed support for English field and class names, limiting ourself
  68    to the official names.</li>
  69  <li>...</li>
  70
  71 </ul>
  72
  73 <p>If this sound interesting to you, please contact us on IRC (#nikita
  74 on irc.freenode.net) or email
  75 (<a href="https://lists.nuug.no/mailman/listinfo/nikita-noark">nikita-noark
  76 mailing list).</p>
  77
  78       </div>
  79       <div class="tags">
  80
  81
  82         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
  83
  84
  85       </div>
  86     </div>
  87     <div class="padding"></div>
  88
  89     <div class="entry">
  90       <div class="title">
  91         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Idea_for_storing_trusted_timestamps_in_a_Noark_5_archive.html">Idea for storing trusted timestamps in a Noark 5 archive</a>
  92       </div>
  93       <div class="date">
  94          7th June 2017
  95       </div>
  96       <div class="body">
  97         <p><em>This is a copy of
  98 <a href="https://lists.nuug.no/pipermail/nikita-noark/2017-June/000297.html">an
  99 email I posted to the nikita-noark mailing list</a>.  Please follow up
 100 there if you would like to discuss this topic.  The background is that
 101 we are making a free software archive system based on the Norwegian
 102 <a href="https://www.arkivverket.no/forvaltning-og-utvikling/regelverk-og-standarder/noark-standarden">Noark
 103 5 standard</a> for government archives.</em></p>
 104
 105 <p>I've been wondering a bit lately how trusted timestamps could be
 106 stored in Noark 5.
 107 <a href="https://en.wikipedia.org/wiki/Trusted_timestamping">Trusted
 108 timestamps</a> can be used to verify that some information
 109 (document/file/checksum/metadata) have not been changed since a
 110 specific time in the past.  This is useful to verify the integrity of
 111 the documents in the archive.</p>
 112
 113 <p>Then it occured to me, perhaps the trusted timestamps could be
 114 stored as dokument variants (ie dokumentobjekt referered to from
 115 dokumentbeskrivelse) with the filename set to the hash it is
 116 stamping?</p>
 117
 118 <p>Given a "dokumentbeskrivelse" with an associated "dokumentobjekt",
 119 a new dokumentobjekt is associated with "dokumentbeskrivelse" with the
 120 same attributes as the stamped dokumentobjekt except these
 121 attributes:</p>
 122
 123 <ul>
 124
 125 <li>format -> "RFC3161"
 126 <li>mimeType -> "application/timestamp-reply"
 127 <li>formatDetaljer -> "&lt;source URL for timestamp service&gt;"
 128 <li>filenavn -> "&lt;sjekksum&gt;.tsr"
 129
 130 </ul>
 131
 132 <p>This assume a service following
 133 <a href="https://tools.ietf.org/html/rfc3161">IETF RFC 3161</a> is
 134 used, which specifiy the given MIME type for replies and the .tsr file
 135 ending for the content of such trusted timestamp.  As far as I can
 136 tell from the Noark 5 specifications, it is OK to have several
 137 variants/renderings of a dokument attached to a given
 138 dokumentbeskrivelse objekt.  It might be stretching it a bit to make
 139 some of these variants represent crypto-signatures useful for
 140 verifying the document integrity instead of representing the dokument
 141 itself.</p>
 142
 143 <p>Using the source of the service in formatDetaljer allow several
 144 timestamping services to be used.  This is useful to spread the risk
 145 of key compromise over several organisations.  It would only be a
 146 problem to trust the timestamps if all of the organisations are
 147 compromised.</p>
 148
 149 <p>The following oneliner on Linux can be used to generate the tsr
 150 file.  $input is the path to the file to checksum, and $sha256 is the
 151 SHA-256 checksum of the file (ie the "<sjekksum>.tsr" value mentioned
 152 above).</p>
 153
 154 <p><blockquote><pre>
 155 openssl ts -query -data "$inputfile" -cert -sha256 -no_nonce \
 156   | curl -s -H "Content-Type: application/timestamp-query" \
 157       --data-binary "@-" http://zeitstempel.dfn.de > $sha256.tsr
 158 </pre></blockquote></p>
 159
 160 <p>To verify the timestamp, you first need to download the public key
 161 of the trusted timestamp service, for example using this command:</p>
 162
 163 <p><blockquote><pre>
 164 wget -O ca-cert.txt \
 165   https://pki.pca.dfn.de/global-services-ca/pub/cacert/chain.txt
 166 </pre></blockquote></p>
 167
 168 <p>Note, the public key should be stored alongside the timestamps in
 169 the archive to make sure it is also available 100 years from now.  It
 170 is probably a good idea to standardise how and were to store such
 171 public keys, to make it easier to find for those trying to verify
 172 documents 100 or 1000 years from now. :)</p>
 173
 174 <p>The verification itself is a simple openssl command:</p>
 175
 176 <p><blockquote><pre>
 177 openssl ts -verify -data $inputfile -in $sha256.tsr \
 178   -CAfile ca-cert.txt -text
 179 </pre></blockquote></p>
 180
 181 <p>Is there any reason this approach would not work?  Is it somehow against
 182 the Noark 5 specification?</p>
 183
 184       </div>
 185       <div class="tags">
 186
 187
 188         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
 189
 190
 191       </div>
 192     </div>
 193     <div class="padding"></div>
 194
 195     <div class="entry">
 196       <div class="title">
 197         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Epost_inn_som_arkivformat_i_Riksarkivarens_forskrift_.html">Epost inn som arkivformat i Riksarkivarens forskrift?</a>
 198       </div>
 199       <div class="date">
 200         27th April 2017
 201       </div>
 202       <div class="body">
 203         <p>I disse dager, med frist 1. mai, har Riksarkivaren ute en høring på
 204 sin forskrift.  Som en kan se er det ikke mye tid igjen før fristen
 205 som går ut på søndag.  Denne forskriften er det som lister opp hvilke
 206 formater det er greit å arkivere i
 207 <a href="http://www.arkivverket.no/arkivverket/Offentleg-forvalting/Noark/Noark-5">Noark
 208 5-løsninger</a> i Norge.</p>
 209
 210 <p>Jeg fant høringsdokumentene hos
 211 <a href="https://www.arkivrad.no/aktuelt/riksarkivarens-forskrift-pa-horing">Norsk
 212 Arkivråd</a> etter å ha blitt tipset på epostlisten til
 213 <a href="https://github.com/hiOA-ABI/nikita-noark5-core">fri
 214 programvareprosjektet Nikita Noark5-Core</a>, som lager et Noark 5
 215 Tjenestegresesnitt.  Jeg er involvert i Nikita-prosjektet og takket
 216 være min interesse for tjenestegrensesnittsprosjektet har jeg lest en
 217 god del Noark 5-relaterte dokumenter, og til min overraskelse oppdaget
 218 at standard epost ikke er på listen over godkjente formater som kan
 219 arkiveres.  Høringen med frist søndag er en glimrende mulighet til å
 220 forsøke å gjøre noe med det.  Jeg holder på med
 221 <a href="https://github.com/petterreinholdtsen/noark5-tester/blob/master/docs/hoering-arkivforskrift.tex">egen
 222 høringsuttalelse</a>, og lurer på om andre er interessert i å støtte
 223 forslaget om å tillate arkivering av epost som epost i arkivet.</p>
 224
 225 <p>Er du igang med å skrive egen høringsuttalelse allerede?  I så fall
 226 kan du jo vurdere å ta med en formulering om epost-lagring. Jeg tror
 227 ikke det trengs så mye.  Her et kort forslag til tekst:</p>
 228
 229 <p><blockquote>
 230
 231   <p>Viser til høring sendt ut 2017-02-17 (Riksarkivarens referanse
 232   2016/9840 HELHJO), og tillater oss å sende inn noen innspill om
 233   revisjon av Forskrift om utfyllende tekniske og arkivfaglige
 234   bestemmelser om behandling av offentlige arkiver (Riksarkivarens
 235   forskrift).</p>
 236
 237   <p>Svært mye av vår kommuikasjon foregår i dag på e-post.  Vi
 238   foreslår derfor at Internett-e-post, slik det er beskrevet i IETF
 239   RFC 5322,
 240   <a href="https://tools.ietf.org/html/rfc5322">https://tools.ietf.org/html/rfc5322</a>. bør
 241   inn som godkjent dokumentformat.  Vi foreslår at forskriftens
 242   oversikt over godkjente dokumentformater ved innlevering i § 5-16
 243   endres til å ta med Internett-e-post.</p>
 244
 245 </blockquote></p>
 246
 247 <p>Som del av arbeidet med tjenestegrensesnitt har vi testet hvordan
 248 epost kan lagres i en Noark 5-struktur, og holder på å skrive et
 249 forslag om hvordan dette kan gjøres som vil bli sendt over til
 250 arkivverket så snart det er ferdig.  De som er interesserte kan
 251 <a href="https://github.com/petterreinholdtsen/noark5-tester/blob/master/docs/epostlagring.md">følge
 252 fremdriften på web</a>.</p>
 253
 254 <p>Oppdatering 2017-04-28: I dag ble høringuttalelsen jeg skrev
 255   <a href="https://www.nuug.no/news/NUUGs_h_ringuttalelse_til_Riksarkivarens_forskrift.shtml">sendt
 256   inn av foreningen NUUG</a>.</p>
 257
 258       </div>
 259       <div class="tags">
 260
 261
 262         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
 263
 264
 265       </div>
 266     </div>
 267     <div class="padding"></div>
 268
 269     <div class="entry">
 270       <div class="title">
 271         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Free_software_archive_system_Nikita_now_able_to_store_documents.html">Free software archive system Nikita now able to store documents</a>
 272       </div>
 273       <div class="date">
 274         19th March 2017
 275       </div>
 276       <div class="body">
 277         <p>The <a href="https://github.com/hiOA-ABI/nikita-noark5-core">Nikita
 278 Noark 5 core project</a> is implementing the Norwegian standard for
 279 keeping an electronic archive of government documents.
 280 <a href="http://www.arkivverket.no/arkivverket/Offentlig-forvaltning/Noark/Noark-5/English-version">The
 281 Noark 5 standard</a> document the requirement for data systems used by
 282 the archives in the Norwegian government, and the Noark 5 web interface
 283 specification document a REST web service for storing, searching and
 284 retrieving documents and metadata in such archive.  I've been involved
 285 in the project since a few weeks before Christmas, when the Norwegian
 286 Unix User Group
 287 <a href="https://www.nuug.no/news/NOARK5_kjerne_som_fri_programvare_f_r_epostliste_hos_NUUG.shtml">announced
 288 it supported the project</a>.  I believe this is an important project,
 289 and hope it can make it possible for the government archives in the
 290 future to use free software to keep the archives we citizens depend
 291 on.  But as I do not hold such archive myself, personally my first use
 292 case is to store and analyse public mail journal metadata published
 293 from the government.  I find it useful to have a clear use case in
 294 mind when developing, to make sure the system scratches one of my
 295 itches.</p>
 296
 297 <p>If you would like to help make sure there is a free software
 298 alternatives for the archives, please join our IRC channel
 299 (<a href="irc://irc.freenode.net/%23nikita"">#nikita on
 300 irc.freenode.net</a>) and
 301 <a href="https://lists.nuug.no/mailman/listinfo/nikita-noark">the
 302 project mailing list</a>.</p>
 303
 304 <p>When I got involved, the web service could store metadata about
 305 documents.  But a few weeks ago, a new milestone was reached when it
 306 became possible to store full text documents too.  Yesterday, I
 307 completed an implementation of a command line tool
 308 <tt>archive-pdf</tt> to upload a PDF file to the archive using this
 309 API.  The tool is very simple at the moment, and find existing
 310 <a href="https://en.wikipedia.org/wiki/Fonds">fonds</a>, series and
 311 files while asking the user to select which one to use if more than
 312 one exist.  Once a file is identified, the PDF is associated with the
 313 file and uploaded, using the title extracted from the PDF itself.  The
 314 process is fairly similar to visiting the archive, opening a cabinet,
 315 locating a file and storing a piece of paper in the archive.  Here is
 316 a test run directly after populating the database with test data using
 317 our API tester:</p>
 318
 319 <p><blockquote><pre>
 320 ~/src//noark5-tester$ ./archive-pdf mangelmelding/mangler.pdf
 321 using arkiv: Title of the test fonds created 2017-03-18T23:49:32.103446
 322 using arkivdel: Title of the test series created 2017-03-18T23:49:32.103446
 323
 324  0 - Title of the test case file created 2017-03-18T23:49:32.103446
 325  1 - Title of the test file created 2017-03-18T23:49:32.103446
 326 Select which mappe you want (or search term): 0
 327 Uploading mangelmelding/mangler.pdf
 328   PDF title: Mangler i spesifikasjonsdokumentet for NOARK 5 Tjenestegrensesnitt
 329   File 2017/1: Title of the test case file created 2017-03-18T23:49:32.103446
 330 ~/src//noark5-tester$
 331 </pre></blockquote></p>
 332
 333 <p>You can see here how the fonds (arkiv) and serie (arkivdel) only had
 334 one option, while the user need to choose which file (mappe) to use
 335 among the two created by the API tester.  The <tt>archive-pdf</tt>
 336 tool can be found in the git repository for the API tester.</p>
 337
 338 <p>In the project, I have been mostly working on
 339 <a href="https://github.com/petterreinholdtsen/noark5-tester">the API
 340 tester</a> so far, while getting to know the code base.  The API
 341 tester currently use
 342 <a href="https://en.wikipedia.org/wiki/HATEOAS">the HATEOAS links</a>
 343 to traverse the entire exposed service API and verify that the exposed
 344 operations and objects match the specification, as well as trying to
 345 create objects holding metadata and uploading a simple XML file to
 346 store.  The tester has proved very useful for finding flaws in our
 347 implementation, as well as flaws in the reference site and the
 348 specification.</p>
 349
 350 <p>The test document I uploaded is a summary of all the specification
 351 defects we have collected so far while implementing the web service.
 352 There are several unclear and conflicting parts of the specification,
 353 and we have
 354 <a href="https://github.com/petterreinholdtsen/noark5-tester/tree/master/mangelmelding">started
 355 writing down</a> the questions we get from implementing it.  We use a
 356 format inspired by how <a href="http://www.opengroup.org/austin/">The
 357 Austin Group</a> collect defect reports for the POSIX standard with
 358 <a href="http://www.opengroup.org/austin/mantis.html">their
 359 instructions for the MANTIS defect tracker system</a>, in lack of an official way to structure defect reports for Noark 5 (our first submitted defect report was a <a href="https://github.com/petterreinholdtsen/noark5-tester/blob/master/mangelmelding/sendt/2017-03-15-mangel-prosess.md">request for a procedure for submitting defect reports</a> :).
 360
 361 <p>The Nikita project is implemented using Java and Spring, and is
 362 fairly easy to get up and running using Docker containers for those
 363 that want to test the current code base.  The API tester is
 364 implemented in Python.</p>
 365
 366       </div>
 367       <div class="tags">
 368
 369
 370         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
 371
 372
 373       </div>
 374     </div>
 375     <div class="padding"></div>
 376
 377     <div class="entry">
 378       <div class="title">
 379         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Detect_OOXML_files_with_undefined_behaviour_.html">Detect OOXML files with undefined behaviour?</a>
 380       </div>
 381       <div class="date">
 382         21st February 2017
 383       </div>
 384       <div class="body">
 385         <p>I just noticed
 386 <a href="http://www.arkivrad.no/aktuelt/riksarkivarens-forskrift-pa-horing">the
 387 new Norwegian proposal for archiving rules in the goverment</a> list
 388 <a href="http://www.ecma-international.org/publications/standards/Ecma-376.htm">ECMA-376</a>
 389 / ISO/IEC 29500 (aka OOXML) as valid formats to put in long term
 390 storage.  Luckily such files will only be accepted based on
 391 pre-approval from the National Archive.  Allowing OOXML files to be
 392 used for long term storage might seem like a good idea as long as we
 393 forget that there are plenty of ways for a "valid" OOXML document to
 394 have content with no defined interpretation in the standard, which
 395 lead to a question and an idea.</p>
 396
 397 <p>Is there any tool to detect if a OOXML document depend on such
 398 undefined behaviour?  It would be useful for the National Archive (and
 399 anyone else interested in verifying that a document is well defined)
 400 to have such tool available when considering to approve the use of
 401 OOXML.  I'm aware of the
 402 <a href="https://github.com/arlm/officeotron/">officeotron OOXML
 403 validator</a>, but do not know how complete it is nor if it will
 404 report use of undefined behaviour.  Are there other similar tools
 405 available?  Please send me an email if you know of any such tool.</p>
 406
 407       </div>
 408       <div class="tags">
 409
 410
 411         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
 412
 413
 414       </div>
 415     </div>
 416     <div class="padding"></div>
 417
 418     <div class="entry">
 419       <div class="title">
 420         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Introducing_ical_archiver_to_split_out_old_iCalendar_entries.html">Introducing ical-archiver to split out old iCalendar entries</a>
 421       </div>
 422       <div class="date">
 423          4th January 2017
 424       </div>
 425       <div class="body">
 426         <p>Do you have a large <a href="https://icalendar.org/">iCalendar</a>
 427 file with lots of old entries, and would like to archive them to save
 428 space and resources?  At least those of us using KOrganizer know that
 429 turning on and off an event set become slower and slower the more
 430 entries are in the set.  While working on migrating our calendars to a
 431 <a href="http://radicale.org/">Radicale CalDAV server</a> on our
 432 <a href="https://freedomboxfoundation.org/">Freedombox server</a/>, my
 433 loved one wondered if I could find a way to split up the calendar file
 434 she had in KOrganizer, and I set out to write a tool.  I spent a few
 435 days writing and polishing the system, and it is now ready for general
 436 consumption.  The
 437 <a href="https://github.com/petterreinholdtsen/ical-archiver">code for
 438 ical-archiver</a> is publicly available from a git repository on
 439 github.  The system is written in Python and depend on
 440 <a href="http://eventable.github.io/vobject/">the vobject Python
 441 module</a>.</p>
 442
 443 <p>To use it, locate the iCalendar file you want to operate on and
 444 give it as an argument to the ical-archiver script.  This will
 445 generate a set of new files, one file per component type per year for
 446 all components expiring more than two years in the past.  The vevent,
 447 vtodo and vjournal entries are handled by the script.  The remaining
 448 entries are stored in a 'remaining' file.</p>
 449
 450 <p>This is what a test run can look like:
 451
 452 <p><pre>
 453 % ical-archiver t/2004-2016.ics
 454 Found 3612 vevents
 455 Found 6 vtodos
 456 Found 2 vjournals
 457 Writing t/2004-2016.ics-subset-vevent-2004.ics
 458 Writing t/2004-2016.ics-subset-vevent-2005.ics
 459 Writing t/2004-2016.ics-subset-vevent-2006.ics
 460 Writing t/2004-2016.ics-subset-vevent-2007.ics
 461 Writing t/2004-2016.ics-subset-vevent-2008.ics
 462 Writing t/2004-2016.ics-subset-vevent-2009.ics
 463 Writing t/2004-2016.ics-subset-vevent-2010.ics
 464 Writing t/2004-2016.ics-subset-vevent-2011.ics
 465 Writing t/2004-2016.ics-subset-vevent-2012.ics
 466 Writing t/2004-2016.ics-subset-vevent-2013.ics
 467 Writing t/2004-2016.ics-subset-vevent-2014.ics
 468 Writing t/2004-2016.ics-subset-vjournal-2007.ics
 469 Writing t/2004-2016.ics-subset-vjournal-2011.ics
 470 Writing t/2004-2016.ics-subset-vtodo-2012.ics
 471 Writing t/2004-2016.ics-remaining.ics
 472 %
 473 </pre></p>
 474
 475 <p>As you can see, the original file is untouched and new files are
 476 written with names derived from the original file.  If you are happy
 477 with their content, the *-remaining.ics file can replace the original
 478 the the others can be archived or imported as historical calendar
 479 collections.</p>
 480
 481 <p>The script should probably be improved a bit.  The error handling
 482 when discovering broken entries is not good, and I am not sure yet if
 483 it make sense to split different entry types into separate files or
 484 not.  The program is thus likely to change.  If you find it
 485 interesting, please get in touch. :)</p>
 486
 487 <p>As usual, if you use Bitcoin and want to show your support of my
 488 activities, please send Bitcoin donations to my address
 489 <b><a href="bitcoin:15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b&label=PetterReinholdtsenBlog">15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b</a></b>.</p>
 490
 491       </div>
 492       <div class="tags">
 493
 494
 495         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
 496
 497
 498       </div>
 499     </div>
 500     <div class="padding"></div>
 501
 502     <div class="entry">
 503       <div class="title">
 504         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/UsingQR____Electronic__paper_invoices_using_JSON_and_QR_codes.html">UsingQR - "Electronic" paper invoices using JSON and QR codes</a>
 505       </div>
 506       <div class="date">
 507         19th March 2016
 508       </div>
 509       <div class="body">
 510         <p>Back in 2013 I proposed
 511 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/_Electronic__paper_invoices___using_vCard_in_a_QR_code.html">a
 512 way to make paper and PDF invoices easier to process electronically by
 513 adding a QR code with the key information about the invoice</a>.  I
 514 suggested using vCard field definition, to get some standard format
 515 for name and address, but any format would work.  I did not do
 516 anything about the proposal, but hoped someone one day would make
 517 something like it.  It would make it possible to efficiently send
 518 machine readable invoices directly between seller and buyer.</p>
 519
 520 <p>This was the background when I came across a proposal and
 521 specification from the web based accounting and invoicing supplier
 522 <a href="http://www.visma.com/">Visma</a> in Sweden called
 523 <a href="http://usingqr.com/">UsingQR</a>.  Their PDF invoices contain
 524 a QR code with the key information of the invoice in JSON format.
 525 This is the typical content of a QR code following the UsingQR
 526 specification (based on a real world example, some numbers replaced to
 527 get a more bogus entry).  I've reformatted the JSON to make it easier
 528 to read.  Normally this is all on one long line:</p>
 529
 530 <p><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2016-03-19-qr-invoice.png" align="right"><pre>
 531 {
 532  "vh":500.00,
 533  "vm":0,
 534  "vl":0,
 535  "uqr":1,
 536  "tp":1,
 537  "nme":"Din Leverandør",
 538  "cc":"NO",
 539  "cid":"997912345 MVA",
 540  "iref":"12300001",
 541  "idt":"20151022",
 542  "ddt":"20151105",
 543  "due":2500.0000,
 544  "cur":"NOK",
 545  "pt":"BBAN",
 546  "acc":"17202612345",
 547  "bc":"BIENNOK1",
 548  "adr":"0313 OSLO"
 549 }
 550 </pre></p>
 551
 552 </p>The interpretation of the fields can be found in the
 553 <a href="http://usingqr.com/wp-content/uploads/2014/06/UsingQR_specification1.pdf">format
 554 specification</a> (revision 2 from june 2014).  The format seem to
 555 have most of the information needed to handle accounting and payment
 556 of invoices, at least the fields I have needed so far here in
 557 Norway.</p>
 558
 559 <p>Unfortunately, the site and document do not mention anything about
 560 the patent, trademark and copyright status of the format and the
 561 specification.  Because of this, I asked the people behind it back in
 562 November to clarify.  Ann-Christine Savlid (ann-christine.savlid (at)
 563 visma.com) replied that Visma had not applied for patent or trademark
 564 protection for this format, and that there were no copyright based
 565 usage limitations for the format.  I urged her to make sure this was
 566 explicitly written on the web pages and in the specification, but
 567 unfortunately this has not happened yet.  So I guess if there is
 568 submarine patents, hidden trademarks or a will to sue for copyright
 569 infringements, those starting to use the UsingQR format might be at
 570 risk, but if this happen there is some legal defense in the fact that
 571 the people behind the format claimed it was safe to do so.  At least
 572 with patents, there is always
 573 <a href="http://www.paperspecs.com/paper-news/beware-the-qr-code-patent-trap/">a
 574 chance of getting sued...</a></p>
 575
 576 <p>I also asked if they planned to maintain the format in an
 577 independent standard organization to give others more confidence that
 578 they would participate in the standardization process on equal terms
 579 with Visma, but they had no immediate plans for this.  Their plan was
 580 to work with banks to try to get more users of the format, and
 581 evaluate the way forward if the format proved to be popular.  I hope
 582 they conclude that using an open standard organisation like
 583 <a href="http://www.ietf.org/">IETF</a> is the correct place to
 584 maintain such specification.</p>
 585
 586 <p><strong>Update 2016-03-20</strong>: Via Twitter I became aware of
 587 <a href="https://news.ycombinator.com/item?id=11319492">some comments
 588 about this blog post</a> that had several useful links and references to
 589 similar systems.  In the Czech republic, the Czech Banking Association
 590 standard #26, with short name SPAYD, uses QR codes with payment
 591 information.  More information is available from the Wikipedia page on
 592 <a href="https://en.wikipedia.org/wiki/Short_Payment_Descriptor">Short
 593 Payment Descriptor</a>.  And in Germany, there is a system named
 594 <a href="http://www.bezahlcode.de/">BezahlCode</a>,
 595 (<a href="http://www.bezahlcode.de/wp-content/uploads/BezahlCode_TechDok.pdf">specification
 596 v1.8 2013-12-05 available as PDF</a>), which uses QR codes with
 597 URL-like formatting using "bank:" as the URI schema/protocol to
 598 provide the payment information.  There is also the
 599 <a href="http://www.ferd-net.de/front_content.php?idcat=231">ZUGFeRD</a>
 600 file format that perhaps could be transfered using QR codes, but I am
 601 not sure if it is done already.  Last, in Bolivia there are reports
 602 that tax information since november 2014 need to be printed in QR
 603 format on invoices.  I have not been able to track down a
 604 specification for this format, because of my limited language skill
 605 sets.</p>
 606
 607       </div>
 608       <div class="tags">
 609
 610
 611         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
 612
 613
 614       </div>
 615     </div>
 616     <div class="padding"></div>
 617
 618     <div class="entry">
 619       <div class="title">
 620         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/MPEG_LA_on__Internet_Broadcast_AVC_Video__licensing_and_non_private_use.html">MPEG LA on "Internet Broadcast AVC Video" licensing and non-private use</a>
 621       </div>
 622       <div class="date">
 623          7th July 2015
 624       </div>
 625       <div class="body">
 626         <p>After asking the Norwegian Broadcasting Company (NRK)
 627 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_gj_r_at_NRK_kan_distribuere_H_264_video_uten_patentavtale_med_MPEG_LA_.html">why
 628 they can broadcast and stream H.264 video without an agreement with
 629 the MPEG LA</a>, I was wiser, but still confused.  So I asked MPEG LA
 630 if their understanding matched that of NRK.  As far as I can tell, it
 631 does not.</p>
 632
 633 <p>I started by asking for more information about the various
 634 licensing classes and what exactly is covered by the "Internet
 635 Broadcast AVC Video" class that NRK pointed me at to explain why NRK
 636 did not need a license for streaming H.264 video:
 637
 638 <p><blockquote>
 639
 640 <p>According to
 641 <a href="http://www.mpegla.com/Lists/MPEG%20LA%20News%20List/Attachments/226/n-10-02-02.pdf">a
 642 MPEG LA press release dated 2010-02-02</a>, there is no charge when
 643 using MPEG AVC/H.264 according to the terms of "Internet Broadcast AVC
 644 Video".  I am trying to understand exactly what the terms of "Internet
 645 Broadcast AVC Video" is, and wondered if you could help me.  What
 646 exactly is covered by these terms, and what is not?</p>
 647
 648 <p>The only source of more information I have been able to find is a
 649 PDF named
 650 <a href="http://www.mpegla.com/main/programs/avc/Documents/avcweb.pdf">AVC
 651 Patent Portfolio License Briefing</a>, which states this about the
 652 fees:</p>
 653
 654 <ul>
 655  <li>Where End User pays for AVC Video
 656   <ul>
 657    <li>Subscription (not limited by title) – 100,000 or fewer
 658      subscribers/yr = no royalty; &gt; 100,000 to 250,000 subscribers/yr =
 659      $25,000; &gt;250,000 to 500,000 subscribers/yr = $50,000; &gt;500,000 to
 660      1M subscribers/yr = $75,000; &gt;1M subscribers/yr = $100,000</li>
 661
 662    <li>Title-by-Title - 12 minutes or less = no royalty; &gt;12 minutes in
 663      length = lower of (a) 2% or (b) $0.02 per title</li>
 664   </ul></li>
 665
 666  <li>Where remuneration is from other sources
 667   <ul>
 668    <li>Free Television - (a) one-time $2,500 per transmission encoder or
 669      (b) annual fee starting at $2,500 for &gt; 100,000 HH rising to
 670      maximum $10,000 for &gt;1,000,000 HH</li>
 671
 672    <li>Internet Broadcast AVC Video (not title-by-title, not subscription)
 673      – no royalty for life of the AVC Patent Portfolio License</li>
 674   </ul></li>
 675 </ul>
 676
 677 <p>Am I correct in assuming that the four categories listed is the
 678 categories used when selecting licensing terms, and that "Internet
 679 Broadcast AVC Video" is the category for things that do not fall into
 680 one of the other three categories?  Can you point me to a good source
 681 explaining what is ment by "title-by-title" and "Free Television" in
 682 the license terms for AVC/H.264?</p>
 683
 684 <p>Will a web service providing H.264 encoded video content in a
 685 "video on demand" fashing similar to Youtube and Vimeo, where no
 686 subscription is required and no payment is required from end users to
 687 get access to the videos, fall under the terms of the "Internet
 688 Broadcast AVC Video", ie no royalty for life of the AVC Patent
 689 Portfolio license?  Does it matter if some users are subscribed to get
 690 access to personalized services?</p>
 691
 692 <p>Note, this request and all answers will be published on the
 693 Internet.</p>
 694 </blockquote></p>
 695
 696 <p>The answer came quickly from Benjamin J. Myers, Licensing Associate
 697 with the MPEG LA:</p>
 698
 699 <p><blockquote>
 700 <p>Thank you for your message and for your interest in MPEG LA.  We
 701 appreciate hearing from you and I will be happy to assist you.</p>
 702
 703 <p>As you are aware, MPEG LA offers our AVC Patent Portfolio License
 704 which provides coverage under patents that are essential for use of
 705 the AVC/H.264 Standard (MPEG-4 Part 10).  Specifically, coverage is
 706 provided for end products and video content that make use of AVC/H.264
 707 technology.  Accordingly, the party offering such end products and
 708 video to End Users concludes the AVC License and is responsible for
 709 paying the applicable royalties.</p>
 710
 711 <p>Regarding Internet Broadcast AVC Video, the AVC License generally
 712 defines such content to be video that is distributed to End Users over
 713 the Internet free-of-charge.  Therefore, if a party offers a service
 714 which allows users to upload AVC/H.264 video to its website, and such
 715 AVC Video is delivered to End Users for free, then such video would
 716 receive coverage under the sublicense for Internet Broadcast AVC
 717 Video, which is not subject to any royalties for the life of the AVC
 718 License.  This would also apply in the scenario where a user creates a
 719 free online account in order to receive a customized offering of free
 720 AVC Video content.  In other words, as long as the End User is given
 721 access to or views AVC Video content at no cost to the End User, then
 722 no royalties would be payable under our AVC License.</p>
 723
 724 <p>On the other hand, if End Users pay for access to AVC Video for a
 725 specific period of time (e.g., one month, one year, etc.), then such
 726 video would constitute Subscription AVC Video.  In cases where AVC
 727 Video is delivered to End Users on a pay-per-view basis, then such
 728 content would constitute Title-by-Title AVC Video.  If a party offers
 729 Subscription or Title-by-Title AVC Video to End Users, then they would
 730 be responsible for paying the applicable royalties you noted below.</p>
 731
 732 <p>Finally, in the case where AVC Video is distributed for free
 733 through an "over-the-air, satellite and/or cable transmission", then
 734 such content would constitute Free Television AVC Video and would be
 735 subject to the applicable royalties.</p>
 736
 737 <p>For your reference, I have attached
 738 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2015-07-07-mpegla.pdf">a
 739 .pdf copy of the AVC License</a>. You will find the relevant
 740 sublicense information regarding AVC Video in Sections 2.2 through
 741 2.5, and the corresponding royalties in Section 3.1.2 through 3.1.4.
 742 You will also find the definitions of Title-by-Title AVC Video,
 743 Subscription AVC Video, Free Television AVC Video, and Internet
 744 Broadcast AVC Video in Section 1 of the License.  Please note that the
 745 electronic copy is provided for informational purposes only and cannot
 746 be used for execution.</p>
 747
 748 <p>I hope the above information is helpful.  If you have additional
 749 questions or need further assistance with the AVC License, please feel
 750 free to contact me directly.</p>
 751 </blockquote></p>
 752
 753 <p>Having a fresh copy of the license text was useful, and knowing
 754 that the definition of Title-by-Title required payment per title made
 755 me aware that my earlier understanding of that phrase had been wrong.
 756 But I still had a few questions:</p>
 757
 758 <p><blockquote>
 759 <p>I have a small followup question.  Would it be possible for me to get
 760 a license with MPEG LA even if there are no royalties to be paid?  The
 761 reason I ask, is that some video related products have a copyright
 762 clause limiting their use without a license with MPEG LA.  The clauses
 763 typically look similar to this:
 764
 765 <p><blockquote>
 766   This product is licensed under the AVC patent portfolio license for
 767   the personal and non-commercial use of a consumer to (a) encode
 768   video in compliance with the AVC standard ("AVC video") and/or (b)
 769   decode AVC video that was encoded by a consumer engaged in a
 770   personal and non-commercial activity and/or AVC video that was
 771   obtained from a video provider licensed to provide AVC video. No
 772   license is granted or shall be implied for any other use. additional
 773   information may be obtained from MPEG LA L.L.C.
 774 </blockquote></p>
 775
 776 <p>It is unclear to me if this clause mean that I need to enter into
 777 an agreement with MPEG LA to use the product in question, even if
 778 there are no royalties to be paid to MPEG LA.  I suspect it will
 779 differ depending on the jurisdiction, and mine is Norway.  What is
 780 MPEG LAs view on this?</p>
 781 </blockquote></p>
 782
 783 <p>According to the answer, MPEG LA believe those using such tools for
 784 non-personal or commercial use need a license with them:</p>
 785
 786 <p><blockquote>
 787
 788 <p>With regard to the Notice to Customers, I would like to begin by
 789 clarifying that the Notice from Section 7.1 of the AVC License
 790 reads:</p>
 791
 792 <p>THIS PRODUCT IS LICENSED UNDER THE AVC PATENT PORTFOLIO LICENSE FOR
 793 THE PERSONAL USE OF A CONSUMER OR OTHER USES IN WHICH IT DOES NOT
 794 RECEIVE REMUNERATION TO (i) ENCODE VIDEO IN COMPLIANCE WITH THE AVC
 795 STANDARD ("AVC VIDEO") AND/OR (ii) DECODE AVC VIDEO THAT WAS ENCODED
 796 BY A CONSUMER ENGAGED IN A PERSONAL ACTIVITY AND/OR WAS OBTAINED FROM
 797 A VIDEO PROVIDER LICENSED TO PROVIDE AVC VIDEO. NO LICENSE IS GRANTED
 798 OR SHALL BE IMPLIED FOR ANY OTHER USE. ADDITIONAL INFORMATION MAY BE
 799 OBTAINED FROM MPEG LA, L.L.C. SEE HTTP://WWW.MPEGLA.COM</p>
 800
 801 <p>The Notice to Customers is intended to inform End Users of the
 802 personal usage rights (for example, to watch video content) included
 803 with the product they purchased, and to encourage any party using the
 804 product for commercial purposes to contact MPEG LA in order to become
 805 licensed for such use (for example, when they use an AVC Product to
 806 deliver Title-by-Title, Subscription, Free Television or Internet
 807 Broadcast AVC Video to End Users, or to re-Sell a third party's AVC
 808 Product as their own branded AVC Product).</p>
 809
 810 <p>Therefore, if a party is to be licensed for its use of an AVC
 811 Product to Sell AVC Video on a Title-by-Title, Subscription, Free
 812 Television or Internet Broadcast basis, that party would need to
 813 conclude the AVC License, even in the case where no royalties were
 814 payable under the License.  On the other hand, if that party (either a
 815 Consumer or business customer) simply uses an AVC Product for their
 816 own internal purposes and not for the commercial purposes referenced
 817 above, then such use would be included in the royalty paid for the AVC
 818 Products by the licensed supplier.</p>
 819
 820 <p>Finally, I note that our AVC License provides worldwide coverage in
 821 countries that have AVC Patent Portfolio Patents, including
 822 Norway.</p>
 823
 824 <p>I hope this clarification is helpful.  If I may be of any further
 825 assistance, just let me know.</p>
 826 </blockquote></p>
 827
 828 <p>The mentioning of Norwegian patents made me a bit confused, so I
 829 asked for more information:</p>
 830
 831 <p><blockquote>
 832
 833 <p>But one minor question at the end.  If I understand you correctly,
 834 you state in the quote above that there are patents in the AVC Patent
 835 Portfolio that are valid in Norway.  This make me believe I read the
 836 list available from &lt;URL:
 837 <a href="http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/PatentList.aspx">http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/PatentList.aspx</a>
 838 &gt; incorrectly, as I believed the "NO" prefix in front of patents
 839 were Norwegian patents, and the only one I could find under Mitsubishi
 840 Electric Corporation expired in 2012.  Which patents are you referring
 841 to that are relevant for Norway?</p>
 842
 843 </blockquote></p>
 844
 845 <p>Again, the quick answer explained how to read the list of patents
 846 in that list:</p>
 847
 848 <p><blockquote>
 849
 850 <p>Your understanding is correct that the last AVC Patent Portfolio
 851 Patent in Norway expired on 21 October 2012.  Therefore, where AVC
 852 Video is both made and Sold in Norway after that date, then no
 853 royalties would be payable for such AVC Video under the AVC License.
 854 With that said, our AVC License provides historic coverage for AVC
 855 Products and AVC Video that may have been manufactured or Sold before
 856 the last Norwegian AVC patent expired.  I would also like to clarify
 857 that coverage is provided for the country of manufacture and the
 858 country of Sale that has active AVC Patent Portfolio Patents.</p>
 859
 860 <p>Therefore, if a party offers AVC Products or AVC Video for Sale in
 861 a country with active AVC Patent Portfolio Patents (for example,
 862 Sweden, Denmark, Finland, etc.), then that party would still need
 863 coverage under the AVC License even if such products or video are
 864 initially made in a country without active AVC Patent Portfolio
 865 Patents (for example, Norway).  Similarly, a party would need to
 866 conclude the AVC License if they make AVC Products or AVC Video in a
 867 country with active AVC Patent Portfolio Patents, but eventually Sell
 868 such AVC Products or AVC Video in a country without active AVC Patent
 869 Portfolio Patents.</p>
 870 </blockquote></p>
 871
 872 <p>As far as I understand it, MPEG LA believe anyone using Adobe
 873 Premiere and other video related software with a H.264 distribution
 874 license need a license agreement with MPEG LA to use such tools for
 875 anything non-private or commercial, while it is OK to set up a
 876 Youtube-like service as long as no-one pays to get access to the
 877 content.  I still have no clear idea how this applies to Norway, where
 878 none of the patents MPEG LA is licensing are valid.  Will the
 879 copyright terms take precedence or can those terms be ignored because
 880 the patents are not valid in Norway?</p>
 881
 882       </div>
 883       <div class="tags">
 884
 885
 886         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/h264">h264</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
 887
 888
 889       </div>
 890     </div>
 891     <div class="padding"></div>
 892
 893     <div class="entry">
 894       <div class="title">
 895         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_gj_r_at_NRK_kan_distribuere_H_264_video_uten_patentavtale_med_MPEG_LA_.html">Hva gjør at NRK kan distribuere H.264-video uten patentavtale med MPEG LA?</a>
 896       </div>
 897       <div class="date">
 898         10th June 2015
 899       </div>
 900       <div class="body">
 901         <p>Helt siden jeg i 2012 fikk beskjed fra MPEG LA om at
 902 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/MPEG_LA_mener_NRK_m__ha_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html">NRK
 903 trengte patentavtale med dem</a> hvis de distribuerte H.264-video til
 904 sluttbrukere, har jeg lurt på hva som gjør at NRK ikke har slik
 905 avtale.  For noen dager siden fikk jeg endelig gjort noe med min
 906 undring, og sendte 2015-05-28 følgende epost til info (at) nrk.no med
 907 tittel "Hva gjør at NRK kan distribuere H.264-video uten patentavtale
 908 med MPEG LA?":</p>
 909
 910 <p><blockquote>
 911 <p>Jeg lurer på en ting rundt NRKs bruk av H.264-video på sine
 912 websider samt distribusjon via RiksTV og kabel-TV.  Har NRK vurdert om
 913 det er behov for en patentavtale med
 914 <a href="http://www.mpegla.com/">MPEG LA</a> slik det står i
 915 programvarelisensene til blant annet Apple Final Cut Studio, Adobe
 916 Premiere Pro, Avid og Apples Final Cut Pro X?</p>
 917
 918 <p>Hvis dere har vurdert dette, hva var utfallet av en slik vurdering?</p>
 919
 920 <p>Hvis dere ikke har vurdert dette, har NRK planer om å vurdere behovet
 921 for patentavtale?</p>
 922
 923 <p>I følge en artikkel på
 924 <a href="https://nrkbeta.no/2012/02/01/siste-kutt-for-final-cut/">NRK
 925 Beta i 2012</a> har NRK brukt eller testet både Apple Final Cut
 926 Studio, Adobe Premiere Pro, Avid og Apples Final Cut Pro X til bruk
 927 for å redigere video før sending. Alle disse har bruksvilkår
 928 understøttet av opphavsretten som sier at de kun kan brukes til å lage
 929 filmer til personlig og ikke-kommersiell bruk - med mindre en har en
 930 lisensavtale med MPEG LA om bruk av patenter utstedt i USA for H.264.
 931 Se f.eks. <a href="http://www.avid.com/static/resources/common/documents/corporate/LICENSE.pdf">bruksvilkårene for Avid</a>, <a href="http://news.cnet.com/8301-30685_3-20000101-264.html">Adobe Premiere</a> og <a href="http://images.apple.com/legal/sla/docs/finalcutstudio2.pdf">Apple Final
 932 Cut Studio</a> og søk etter "MPEG LA".</p>
 933
 934 <p>Dette får meg til å lure på om det er brudd på opphavsretten å bruke
 935 disse verktøyene i strid med bruksvilkårene uten patentavtale med MPEG
 936 LA.  Men NRK bruker jo tilsynelatende disse verktøyene uten patentavtale
 937 med MPEG LA.</p>
 938
 939 <p>I følge forfatteren av Open Broadcast Encoder finnes det to typer
 940 H.264-relaterte avtaler en kan få med MPEG LA. Det er én for å lage
 941 programvare og utstyr som produserer H.264-video, og en annen for å
 942 kringkaste video som bruker H.264. Dette forteller meg at selv om
 943 produsentene av utstyr og programvare som NRK bruker har en slik avtale
 944 med MPEG LA, så trenges det en egen avtale for å kringkaste video på det
 945 formatet.</p>
 946
 947 <p>I følge Ryan Rodriguez hos MPEG LA, da jeg spurte ham på epost i
 948 juni 2012, har NRK ikke en slik avtale med MPEG LA. Han sa videre at
 949 NRK trenger en slik avtale hvis NRK tilbyr H.264-kodet video til
 950 sluttbrukere.  Jeg sjekket listen med
 951 <a href="http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx">organisasjoner
 952 med avtale med MPEG LA</a> og NRK står fortsatt ikke der.</p>
 953
 954 <p>Jeg lurer dermed på hva som gjør at NRK kan bruke de overnevnte
 955 videoredigeringsverktøyene, som tilsynelatende har krav om avtale med
 956 MPEG LA for å kunne brukes slik NRK bruker dem, til å lage videofiler
 957 for distribusjon uten å ha en avtale med MPEG LA om distribusjon av
 958 H.264-video?  Dette er spesielt interessant å vite for oss andre som
 959 også vurderer å spre H.264-video etter å ha redigert dem med disse mye
 960 brukte videoredigeringsverktøyene.</p>
 961 </blockquote></p>
 962
 963 <p>Samme dag fikk jeg automatisk svar om at min henvendelse hadde fått
 964 saksid 1294699.  Jeg fikk deretter følgende respons fra NRK
 965 2015-06-09:</p>
 966
 967 <p><blockquote>
 968 <p>Hei, beklager lang svartid, men det tok litt tid å finne ut hvem som kunne
 969 svare på dette.</p>
 970
 971 <p>For selskaper som leverer h.264 til sluttbrukere på nett (f.eks
 972 NRKs nett- tv utgaver som bruker h.264) - og som leverer slike
 973 tjenester uten betaling fra forbrukere – er det heller ikke påkrevd
 974 noen patentavtale.</p>
 975
 976 <p><a href="http://www.businesswire.com/news/home/20100825006629/en/MPEG-LA%E2%80%99s-AVC-License-Charge-Royalties-Internet#.VWb2ws_774Y">http://www.businesswire.com/news/home/20100825006629/en/MPEG-LA%E2%80%99s-AVC-License-Charge-Royalties-Internet#.VWb2ws_774Y</a></p>
 977
 978 <p>Med vennlig hilsen
 979 <br>Gunn Helen Berg
 980 <br>Informasjonskonsulent, Publikumsservice</p>
 981
 982 <p>NRK
 983 <br>Strategidivisjonen
 984 <Br>Sentralbord: +47 23 04 70 00
 985 <br>Post: NRK Publikumsservice, 8608 Mo i Rana
 986 <br>nrk.no / info (at) nrk.no</p>
 987 </blockquote></p>
 988
 989 Da dette ikke helt var svar på det jeg lurte på, sendte jeg samme dag
 990 oppfølgerepost tilbake:
 991
 992 <p><blockquote>
 993 <p>[Gunn Helen Berg]
 994 <br>> Hei, beklager lang svartid, men det tok litt tid å finne ut hvem som
 995 <br>> kunne svare på dette.</p>
 996
 997 <p>Takk for svar.  Men det besvarte ikke helt det jeg spurte om.</p>
 998
 999 <p>> For selskaper som leverer h.264 til sluttbrukere på nett (f.eks NRKs
1000 <br>> nett- tv utgaver som bruker h.264) - og som leverer slike tjenester
1001 <br>> uten betaling fra forbrukere – er det heller ikke påkrevd noen
1002 <br>> patentavtale.
1003 <br>>
1004 <br>> http://www.businesswire.com/news/home/20100825006629/en/MPEG-LA%E2%80%99s-AVC-License-Charge-Royalties-Internet#.VWb2ws_774Y</p>
1005
1006 <p>Spørsmålet er ikke kun om MPEG LA krever patentavtale eller ikke
1007 (hvilket ikke helt besvares av pressemeldingen omtalt over, gitt at
1008 pressemeldingen kom i 2010, to år før MPEG LA ansvarlige for
1009 internasjonal lisensiering egen Ryan Rodriguez fortalte meg på epost
1010 at NRK trenger en lisens.</p>
1011
1012 <p>Det er uklart fra pressemeldingen hva "Internet Broadcast AVC
1013 Video" konkret betyr, men i følge en
1014 <a href="http://www.mpegla.com/main/programs/avc/Documents/avcweb.pdf">presentasjon
1015 fra MPEG LA med tema "AVC PAtent Portfoli License Briefing" datert
1016 2015-05-15</a> gjelder "Internet Broadcast AVC Video" kun kringkasting
1017 på Internet som ikke tilbyr valg av enkeltinnslag ("not
1018 title-by-title"), hvilket jo NRK gjør på sine nettsider.  I tillegg
1019 kringkaster jo NRK H.264-video også utenom Internet (RiksTV, kabel,
1020 satelitt), hvilket helt klart ikke er dekket av vilkårene omtalt i
1021 pressemeldingen.</p>
1022
1023 <p>Spørsmålet mitt er hvordan NRK kan bruke verktøy med bruksvilkår
1024 som krever avtale med MPEG LA for det NRK bruker dem til, når NRK ikke
1025 har avtale med MPEG LA.  Hvis jeg forsto spørsmålet riktig, så mener
1026 NRK at dere ikke trenger avtale med MPEG LA, men uten slik avtale kan
1027 dere vel ikke bruke hverken Apple Final Cut Studio, Adobe Premiere
1028 Pro, Avid eller Apples Final Cut Pro X for å redigere video før
1029 sending?</p>
1030
1031 <p>Mine konkrete spørsmål var altså:</p>
1032
1033 <ul>
1034
1035 <li>Hvis NRK har vurdert om det er behov for en patentavtale med MPEG LA
1036    slik det er krav om i programvarelisensene til blant annet Apple
1037    Final Cut Studio, Adobe Premiere Pro, Avid og Apples Final Cut Pro X,
1038    hva var utfallet av en slik vurdering? Kan jeg få kopi av vurderingen
1039    hvis den er gjort skriftlig?</li>
1040
1041 <li>Hvis NRK ikke har vurdert dette, har NRK planer om å vurdere behovet
1042    for patentavtale?</li>
1043
1044 <li>Hva slags saksnummer fikk min henvendelse i NRKs offentlige
1045    postjournal?  Jeg ser at postjournalen ikke er publisert for den
1046    aktuelle perioden ennå, så jeg fikk ikke sjekket selv.</li>
1047
1048 </ul>
1049 </blockquote></p>
1050
1051 <p>Det hjelper å ha funnet rette vedkommende i NRK, for denne gangen
1052 fikk jeg svar tilbake dagen etter (2015-06-10), fra Geir Børdalen i
1053 NRK:</p>
1054
1055 <p><blockquote>
1056 <p>Hei Petter Reinholdtsen</p>
1057
1058 <p>Jeg har sjekket saken med distribusjonssjef for tv, Arild Hellgren
1059 (som var teknologidirektør da bakkenettet ble satt opp). NRK v/
1060 Hellgren hadde møte med MPEG LA sammen med den europeiske
1061 kringkastingsunionen EBU før bakkenettet for TV ble satt opp
1062 (igangsatt høsten 2007). I dette møtet ble det avklart at NRK/EBU ikke
1063 trengte noen patentavtale for h.264 i forbindelse med oppsett av
1064 bakkenettet eller bruk av MPEG4 h.264 som kompresjonsalgoritme fordi
1065 tjenesten «in full»(nor: helt) var betalt av utsendelseselskapene og
1066 ikke av forbrukerne.</p>
1067
1068 <p><a href="http://www.nrk.no/oppdrag/digitalt-bakkenett-1.3214555">http://www.nrk.no/oppdrag/digitalt-bakkenett-1.3214555</a></p>
1069
1070 <p>Det er også klart slått fast at selskaper som leverer video basert
1071 på MPEG4 h.264 til sluttbrukere på nett, heller ikke påkrevd noen
1072 patentavtale – så lenge de leverer slike tjenester uten betaling fra
1073 sluttbrukere.</p>
1074
1075 <a href="http://www.businesswire.com/news/home/20100825006629/en/MPEG-LA%E2%80%99s-AVC-License-Charge-Royalties-Internet#.VWb2ws_774Y">http://www.businesswire.com/news/home/20100825006629/en/MPEG-LA%E2%80%99s-AVC-License-Charge-Royalties-Internet#.VWb2ws_774Y</a>
1076
1077 <p>“MPEG LA announced today that its AVC Patent Portfolio License will
1078 continue not to charge royalties for Internet Video that is free to
1079 end users (known as “Internet Broadcast AVC Video”) during the entire
1080 life of this License. MPEG LA previously announced it would not charge
1081 royalties for such video through December 31, 2015 (see
1082 <a href="http://www.mpegla.com/Lists/MPEG%20LA%20News%20List/Attachments/226/n-10-02-02.pdf">http://www.mpegla.com/Lists/MPEG%20LA%20News%20List/Attachments/226/n-10-02-02.pdf</a>),
1083 and today’s announcement makes clear that royalties will continue not
1084 to be charged for such video beyond that time. Products and services
1085 other than Internet Broadcast AVC Video continue to be
1086 royalty-bearing.”</p>
1087
1088 <p>Vi har derfor ikke noe behov for å vurdere noen patentavtale med
1089 MPEG LA.</p>
1090
1091 <p>Understreker for øvrig at NRK ikke er låst til MPEG4 – h.264 som
1092 utsendelsesformat – og at vi har brukt og bruker flere andre
1093 alternativer i våre tjenester. Ulike «devicer» har ofte behov for
1094 forskjellige løsninger – og NRK har forsøkt å levere med best mulig
1095 kvalitet /økonomi /stabilitet avhengig av
1096 plattform. Produksjonsformater i NRK spenner for øvrig over en rekke
1097 forskjellige formater – hvor MPEG4 bare er en av disse. Når NRK kjøper
1098 teknisk utstyr er betaling for kodekstøtte ofte en del av
1099 anskaffelsesprisen for denne maskinvaren (enten dette er spesialiserte
1100 enkodere eller forskjellige typer produksjonsutstyr).</p>
1101
1102 <p>Vennlig hilsen
1103 <br>Geir Børdalen</p>
1104
1105 <p>________________________________________
1106 <br>Geir Børdalen
1107 <br>Investeringsansvarlig NRK / Hovedprosjektleder - Origo
1108 <br>Avdeling for utvikling, innovasjon, investering og eiendom
1109 <br>NRK medietjenester
1110 <br>Sentralbord: +47 23 04 70 00
1111 <br>Post: NRK, AUTV (RBM5), Pb. 8500 Majorstuen, 0340 Oslo
1112 <br>nrk.no
1113 </blockquote></p>
1114
1115 <p>Et godt og grundig svar, som var informativt om hvordan NRK tenker
1116 rundt patentavtale med MPEG LA, men heller ikke helt besvarte det jeg
1117 lurte på, så jeg sendte epostoppfølging samme dag.</p>
1118
1119 <p><blockquote>
1120 <p>[Geir Børdalen]
1121 <br>> Hei Petter Reinholdtsen</p>
1122
1123 <p>Hei, og takk for raskt svar.  Er min henvendelse journalført slik
1124 at den dukker opp i NRKs postjournal?</p>
1125
1126 <p>Svaret ditt var meget nyttig, og jeg forstår ut fra det du skriver
1127 at avklaringen med MPEG LA rundt H.264-distribusjon via bakkenettet
1128 gjelder alle TV-kanaler i Norge.  Hvilke saksnummer fikk dokumenter
1129 som ble opprettet i forbindelse med det omtalte møtet NRK v/Hellgren
1130 og EBU hadde med MPEG LA (dvs. referater, avtaler, etc),
1131 f.eks. dokumentet der formuleringen "in full" som du omtaler
1132 finnes?<p>
1133
1134 <p>Men det er et par ting jeg fortsatt ikke forstår.  Det ene er
1135 hvorfor NRKs forståelse av hva "Internet Broadcast AVC Video" dekker
1136 ser ut til å avvike fra det som presenteres i
1137 <a href="http://www.mpegla.com/main/programs/avc/Documents/avcweb.pdf">lysark
1138 fra MPEG LA</a> i mai, der MPEG LA på lysark med overskriften
1139 "AVC/H.264 License Terms Participation Fees" og undertittel "Where
1140 remuneration is from other sources" skriver "Internet Broadcast AVC
1141 Video (not title-by-title, not subscription) – no royalty for life of
1142 the AVC Patent Portfolio License".</p>
1143
1144 <p>Her leser jeg MPEG LA dithen at det kun er kringkasting uten
1145 abonnement via Internet som er dekket at vilkårne omtalt i
1146 pressemeldingen, mens jeg forstår deg dithen at NRK mener NRKs
1147 nettsider som også har enkeltfilmer og innslag (som jeg forstår dekket
1148 av formuleringen "title-by-title") dekkes av "Internet Broadcast AVC
1149 Video" fra MPEG LA.  Hva baserer dere denne tolkningen på?  Jeg har
1150 ikke sett noe skriftlig fra MPEG LA som støtter NRKs tolkning, og
1151 lurer på om dere har andre kilder enn den pressemeldingen fra 5 år
1152 tilbake, der NRKS forståelse av hva "Internet Broadcast AVC Video"
1153 dekker er beskrevet?</p>
1154
1155 <p>Det andre er at eposten din ikke nevnte spørsmålet mitt om
1156 bruksvilkårene til videoredigeringsverktøyene som NRK bruker.  Disse
1157 har som tidligere nevnt krav om at de kun skal brukes til private og
1158 ikke-kommersielle formål med mindre en har avtale med MPEG LA, og uten
1159 avtale med MPEG LA kan det jo virke som om NRK bruker verktøyene i
1160 strid med bruksvilkårene.  Hva gjør at disse bruksvilkårene ikke
1161 gjelder for NRK?</p>
1162 </blockquote></p>
1163
1164 <p>Noen minutter senere får jeg foreløpig siste svar i
1165 føljetongen:</p>
1166
1167 <p><blockquote>
1168 <p>Hei igjen</p>
1169
1170 <p>Vårt dokumentarkiv har fått en kopi (journalføringsnr kan jeg
1171 dessverre ikke gi deg).<p>
1172
1173 <p>> Svaret ditt var meget nyttig, og jeg forstår ut fra det du
1174 <br>> skriver at avklaringen med MPEG LA rundt H.264-distribusjon via
1175 <br>> bakkenettet gjelder alle TV-kanaler i Norge.</p>
1176
1177 <p>Svar: Kan ikke svare for andre enn for NRK/EBU - og for bakkenettet
1178 i Norge er det kun NRK som er et lisensbasert selskap. Kan ikke gi noe
1179 svar på saksnr på dokumenter eller ytterligere informasjon da jeg selv
1180 ikke var del i dette.</p>
1181
1182 <p>> Men det er et par ting jeg fortsatt ikke forstår.  ...</p>
1183
1184 <p>Svar: Kan ikke gå ytterligere inn i dette fra min side og mitt
1185 fagfelt som er produksjon/publisering og systemstrukturene bak
1186 disse. For øvrig ligger det etter vår formening ingen begrensninger
1187 for NRK i mulighetene til publisering mht til kodek i
1188 produksjonssystemer. Som tidligere skrevet mener vi at NRK ikke
1189 trenger noen avtale med MPEG LA og støtter oss til det vi allerede har
1190 kommunisert i forrige epost.</p>
1191
1192 <p>Mvh
1193 <br>Geir Børdalen</p>
1194 </blockquote></p>
1195
1196 <p>Det syntes vanskelig å komme videre når NRK ikke ønsker å gå inn i
1197 problemstillingen rundt bruksvilkårene til videoredigeringsverktøyene
1198 NRK bruker, så jeg sendte takk for svarene og avsluttet utvekslingen
1199 så langt:</p>
1200
1201 <p><blockquote>
1202 <p>Tusen takk for rask respons, og oppklarende forklaring om hvordan
1203 NRK tenker rundt MPEG LA.</p>
1204
1205 <p>Jeg vil høre med NRK-arkivet for å se om de kan spore opp de
1206 omtalte dokumentene.  Jeg setter pris på om du kan dele titler, dato
1207 eller annen informasjon som kan gjøre det enklere for arkivet å finne
1208 dem.</p>
1209
1210 <p>Når det gjelder hvordan bruksvilkårene til
1211 videoredigeringsverktøyene skal tolkes, så skal jeg høre med MPEG LA
1212 og produsentene av verktøyene for å forsøke å få klarhet i hva de
1213 mener er rikgig rettstilstand.</p>
1214 </blockquote></p>
1215
1216 <p>Jeg ble litt klokere, men fortsatt er det uklart for meg hva som er
1217 grunnlaget til NRK for å se bort fra bruksvilkår i
1218 videoredigeringsprogramvare som krever MPEG LA-avtale til alt annet
1219 enn privat og ikke-kommersiell bruk.</p>
1220
1221       </div>
1222       <div class="tags">
1223
1224
1225         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/h264">h264</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
1226
1227
1228       </div>
1229     </div>
1230     <div class="padding"></div>
1231
1232     <div class="entry">
1233       <div class="title">
1234         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_vurderer_regjeringen_H_264_patentutfordringen_.html">Hvordan vurderer regjeringen H.264-patentutfordringen?</a>
1235       </div>
1236       <div class="date">
1237         16th November 2014
1238       </div>
1239       <div class="body">
1240         <p>For en stund tilbake spurte jeg Fornyingsdepartementet om hvilke
1241 juridiske vurderinger rundt patentproblemstillingen som var gjort da
1242 H.264 ble tatt inn i <a href="http://standard.difi.no/">statens
1243 referansekatalog over standarder</a>.  Stig Hornnes i FAD tipset meg
1244 om følgende som står i oppsumeringen til høringen om
1245 referansekatalogen versjon 2.0, som jeg siden ved hjelp av en
1246 innsynsforespørsel fikk tak i
1247 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile&do=get&target=kongelig-resolusjon.pdf">PDF-utgaven av</a>
1248 datert 2009-06-03 (saksnummer 200803291, saksbehandler Henrik
1249 Linnestad).</p>
1250
1251 <p>Der står det følgende om problemstillingen:</p>
1252
1253 <p><blockquote>
1254 <strong>4.4 Patentproblematikk</strong>
1255
1256 <p>NUUG og Opera ser det som særlig viktig at forslagene knyttet til
1257 lyd og video baserer seg på de royalty-frie standardene Vorbis, Theora
1258 og FLAC.</p>
1259
1260 <p>Kommentarene relaterer seg til at enkelte standarder er åpne, men
1261 inneholder tekniske prosedyrer som det i USA (og noen andre land som
1262 Japan) er gitt patentrettigheter til. I vårt tilfelle berører dette
1263 spesielt standardene Mp3 og H.264, selv om Politidirektoratet peker på
1264 at det muligens kan være tilsvarende problematikk også for Theora og
1265 Vorbis.  Dette medfører at det i USA kan kreves royalties for bruk av
1266 tekniske løsninger knyttet til standardene, et krav som også
1267 håndheves. Patenter kan imidlertid bare hevdes i de landene hvor
1268 patentet er gitt, så amerikanske patenter gjelder ikke andre steder
1269 enn USA.</p>
1270
1271 <p>Spesielt for utvikling av fri programvare er patenter
1272 problematisk. GPL, en "grunnleggende" lisens for distribusjon av fri
1273 programvare, avviser at programvare kan distribueres under denne
1274 lisensen hvis det inneholder referanser til patenterte rutiner som
1275 utløser krav om royalties. Det er imidlertid uproblematisk å
1276 distribuere fri programvareløsninger under GPL som benytter de
1277 aktuelle standardene innen eller mellom land som ikke anerkjenner
1278 patentene. Derfor finner vi også flere implementeringer av Mp3 og
1279 H.264 som er fri programvare, lisensiert under GPL.</p>
1280
1281 <p>I Norge og EU er patentlovgivningen langt mer restriktiv enn i USA,
1282 men det er også her mulig å få patentert metoder for løsning av et
1283 problem som relaterer seg til databehandling. Det er AIF bekjent ikke
1284 relevante patenter i EU eller Norge hva gjelder H.264 og Mp3, men
1285 muligheten for at det finnes patenter uten at det er gjort krav om
1286 royalties eller at det senere vil gis slike patenter kan ikke helt
1287 avvises.</p>
1288
1289 <p>AIF mener det er et behov for å gi offentlige virksomheter mulighet
1290 til å benytte antatt royaltyfrie åpne standarder som et likeverdig
1291 alternativ eller i tillegg til de markedsledende åpne standardene.</p>
1292
1293 </blockquote></p>
1294
1295 <p>Det ser dermed ikke ut til at de har vurdert patentspørsmålet i
1296 sammenheng med opphavsrettsvilkår slik de er formulert for f.eks.
1297 Apple Final Cut Pro, Adobe Premiere Pro, Avid og Sorenson-verktøyene,
1298 der det kreves brukstillatelse for patenter som ikke er gyldige i
1299 Norge for å bruke disse verktøyene til annet en personlig og ikke
1300 kommersiell aktivitet når det gjelder H.264-video.  Jeg må nok lete
1301 videre etter svar på det spørsmålet.</p>
1302
1303       </div>
1304       <div class="tags">
1305
1306
1307         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/h264">h264</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
1308
1309
1310       </div>
1311     </div>
1312     <div class="padding"></div>
1313
1314     <div class="entry">
1315       <div class="title">
1316         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Do_you_need_an_agreement_with_MPEG_LA_to_publish_and_broadcast_H_264_video_in_Norway_.html">Do you need an agreement with MPEG-LA to publish and broadcast H.264 video in Norway?</a>
1317       </div>
1318       <div class="date">
1319         25th August 2014
1320       </div>
1321       <div class="body">
1322         <p>Two years later, I am still not sure if it is legal here in Norway
1323 to use or publish a video in H.264 or MPEG4 format edited by the
1324 commercially licensed video editors, without limiting the use to
1325 create "personal" or "non-commercial" videos or get a license
1326 agreement with <a href="http://www.mpegla.com">MPEG LA</a>.  If one
1327 want to publish and broadcast video in a non-personal or commercial
1328 setting, it might be that those tools can not be used, or that video
1329 format can not be used, without breaking their copyright license.  I
1330 am not sure.
1331 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html">Back
1332 then</a>, I found that the copyright license terms for Adobe Premiere
1333 and Apple Final Cut Pro both specified that one could not use the
1334 program to produce anything else without a patent license from MPEG
1335 LA.  The issue is not limited to those two products, though.  Other
1336 much used products like those from Avid and Sorenson Media have terms
1337 of use are similar to those from Adobe and Apple.  The complicating
1338 factor making me unsure if those terms have effect in Norway or not is
1339 that the patents in question are not valid in Norway, but copyright
1340 licenses are.</p>
1341
1342 <p>These are the terms for Avid Artist Suite, according to their
1343 <a href="http://www.avid.com/US/about-avid/legal-notices/legal-enduserlicense2">published
1344 end user</a>
1345 <a href="http://www.avid.com/static/resources/common/documents/corporate/LICENSE.pdf">license
1346 text</a> (converted to lower case text for easier reading):</p>
1347
1348 <p><blockquote>
1349 <p>18.2. MPEG-4. MPEG-4 technology may be included with the
1350 software. MPEG LA, L.L.C. requires this notice: </p>
1351
1352 <p>This product is licensed under the MPEG-4 visual patent portfolio
1353 license for the personal and non-commercial use of a consumer for (i)
1354 encoding video in compliance with the MPEG-4 visual standard (“MPEG-4
1355 video”) and/or (ii) decoding MPEG-4 video that was encoded by a
1356 consumer engaged in a personal and non-commercial activity and/or was
1357 obtained from a video provider licensed by MPEG LA to provide MPEG-4
1358 video.  No license is granted or shall be implied for any other
1359 use. Additional information including that relating to promotional,
1360 internal and commercial uses and licensing may be obtained from MPEG
1361 LA, LLC.  See http://www.mpegla.com. This product is licensed under
1362 the MPEG-4 systems patent portfolio license for encoding in compliance
1363 with the MPEG-4 systems standard, except that an additional license
1364 and payment of royalties are necessary for encoding in connection with
1365 (i) data stored or replicated in physical media which is paid for on a
1366 title by title basis and/or (ii) data which is paid for on a title by
1367 title basis and is transmitted to an end user for permanent storage
1368 and/or use, such additional license may be obtained from MPEG LA,
1369 LLC. See http://www.mpegla.com for additional details.</p>
1370
1371 <p>18.3. H.264/AVC. H.264/AVC technology may be included with the
1372 software.  MPEG LA, L.L.C. requires this notice:</p>
1373
1374 <p>This product is licensed under the AVC patent portfolio license for
1375 the personal use of a consumer or other uses in which it does not
1376 receive remuneration to (i) encode video in compliance with the AVC
1377 standard (“AVC video”) and/or (ii) decode AVC video that was encoded
1378 by a consumer engaged in a personal activity and/or was obtained from
1379 a video provider licensed to provide AVC video. No license is granted
1380 or shall be implied for any other use. Additional information may be
1381 obtained from MPEG LA, L.L.C. See http://www.mpegla.com.</p>
1382 </blockquote></p>
1383
1384 <p>Note the requirement that the videos created can only be used for
1385 personal or non-commercial purposes.</p>
1386
1387 <p>The Sorenson Media software have
1388 <a href="http://www.sorensonmedia.com/terms/">similar terms</a>:</p>
1389
1390 <p><blockquote>
1391
1392 <p>With respect to a license from Sorenson pertaining to MPEG-4 Video
1393 Decoders and/or Encoders: Any such product is licensed under the
1394 MPEG-4 visual patent portfolio license for the personal and
1395 non-commercial use of a consumer for (i) encoding video in compliance
1396 with the MPEG-4 visual standard (“MPEG-4 video”) and/or (ii) decoding
1397 MPEG-4 video that was encoded by a consumer engaged in a personal and
1398 non-commercial activity and/or was obtained from a video provider
1399 licensed by MPEG LA to provide MPEG-4 video. No license is granted or
1400 shall be implied for any other use. Additional information including
1401 that relating to promotional, internal and commercial uses and
1402 licensing may be obtained from MPEG LA, LLC. See
1403 http://www.mpegla.com.</p>
1404
1405 <p>With respect to a license from Sorenson pertaining to MPEG-4
1406 Consumer Recorded Data Encoder, MPEG-4 Systems Internet Data Encoder,
1407 MPEG-4 Mobile Data Encoder, and/or MPEG-4 Unique Use Encoder: Any such
1408 product is licensed under the MPEG-4 systems patent portfolio license
1409 for encoding in compliance with the MPEG-4 systems standard, except
1410 that an additional license and payment of royalties are necessary for
1411 encoding in connection with (i) data stored or replicated in physical
1412 media which is paid for on a title by title basis and/or (ii) data
1413 which is paid for on a title by title basis and is transmitted to an
1414 end user for permanent storage and/or use. Such additional license may
1415 be obtained from MPEG LA, LLC. See http://www.mpegla.com for
1416 additional details.</p>
1417
1418 </blockquote></p>
1419
1420 <p>Some free software like
1421 <a href="https://handbrake.fr/">Handbrake</A> and
1422 <a href="http://ffmpeg.org/">FFMPEG</a> uses GPL/LGPL licenses and do
1423 not have any such terms included, so for those, there is no
1424 requirement to limit the use to personal and non-commercial.</p>
1425
1426       </div>
1427       <div class="tags">
1428
1429
1430         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/h264">h264</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
1431
1432
1433       </div>
1434     </div>
1435     <div class="padding"></div>
1436
1437     <div class="entry">
1438       <div class="title">
1439         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_godt_fungerer_Linux_klienter_mot_MS_Exchange_.html">Hvor godt fungerer Linux-klienter mot MS Exchange?</a>
1440       </div>
1441       <div class="date">
1442         26th November 2013
1443       </div>
1444       <div class="body">
1445         <p>Jeg
1446 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/_pent_m_te_p__onsdag_om_bruken_av_Microsoft_Exchange_ved_Universitetet_i_Oslo.html">skrev
1447 i juni om protestene</a> på planene til min arbeidsplass,
1448 <a href="http://www.uio.no/">Universitetet i Oslo</a>, om å gå bort fra
1449 fri programvare- og åpne standardløsninger for å håndtere epost,
1450 vekk fra IETF-standarden SIEVE for filtrering av epost og over til
1451 godseide spesifikasjoner og epostsystemet Microsoft Exchange.
1452 Protestene har fått litt ny omtale i media de siste dagene, i tillegg
1453 til de oppslagene som kom i mai.</p>
1454
1455 <ul>
1456
1457 <li>2013-11-26 <a href="http://www.version2.dk/artikel/gigantisk-outlook-konvertering-moeder-protester-paa-universitet-55147">Gigantisk Outlook-konvertering møder protester på universitet</a> - versjon2.dk</li>
1458
1459 <li>2013-11-25
1460   <a href="http://www.idg.no/computerworld/article279407.ece">Microsoft-protest
1461   på Universitetet</a> - Computerworld</li>
1462
1463 <li>2013-11-25
1464   <a href="http://www.uniforum.uio.no/nyheter/2013/11/uio-bor-bruke-apen-programvare.html">Kjemper
1465   mot innføring av Microsoft Exchange på UiO</a> - Uniforum</li>
1466
1467 <li>2013-11-25
1468   <a href="http://www.uniforum.uio.no/nyheter/2013/11/uio-utsetter-innforing-av-nytt-e-postsystem.html">Utsetter
1469   innføring av nytt e-postsystem</a> - Uniforum</li>
1470
1471 <li>2013-05-29
1472   <a href="http://universitas.no/nyhet/58462/forsvarer-nytt-it-system">Forsvarer
1473   nytt IT-system</a> - Universitas</li>
1474
1475 <li>2013-05-23
1476   <a href="http://www.uniforum.uio.no/nyheter/2013/05/uio-innforer-nytt-epost-og-kalendersystem.html">UiO
1477   innfører nytt epost- og kalenderverktøy</a> - Uniforum</li>
1478
1479 <li>2013-05-22
1480   <a href="http://universitas.no/nyhet/58424/protestgruppe-vil-stanse-it-system">Protestgruppe
1481   vil stanse IT-system</a> - Universitas</li>
1482
1483 <li>2013-05-15
1484   <a href="http://www.uniforum.uio.no/leserbrev/2013/uio-ma-ha-kontroll-over-sitt-eget-epostsystem.html">UiO
1485   må ha kontroll over sitt eget epostsystem</a> - Uniforum</li>
1486
1487 </ul>
1488
1489 <p>Prosjektledelsen har fortalt at dette skal fungere like godt for
1490 Linux-brukere som for brukere av Microsoft Windows og Apple MacOSX,
1491 men jeg lurer på hva slags erfaringer Linux-brukere i eksisterende
1492 miljøer som bruker MS Exchange har gjort.  Hvis du har slik erfaring
1493 hadet det vært veldig fint om du kan send et leserbrev til
1494 <a href="http://www.uniforum.uio.no/">Uniforum</a> og fortelle om hvor
1495 greit det er å bruke Exchange i kryss-platform-miljøer?  De jeg har
1496 snakket med sier en greit får lest e-posten sin hvis Exchange har
1497 slått på IMAP-funksjonalitet, men at kalender og møtebooking ikke
1498 fungerer godt for Linux-klienter. Jeg har ingen personlig erfaring å
1499 komme med, så jeg er nysgjerrig på hva andre kan dele av erfaringer
1500 med universitetet.</p>
1501
1502 <p>Mitt ankerpunkt mot å bytte ut fri programvare som fungerer godt
1503 med godseid programvare er at en mister kontroll over egen
1504 infrastruktur, låser seg inn i en løsning det vil bli dyrt å komme ut
1505 av, uten at en får funksjonalitet en ikke kunne skaffet seg med fri
1506 programvare, eventuelt videreutviklet med de pengene som brukes på
1507 overgangen til MS Exchange.  Personlig planlegger jeg å fortsette å
1508 laste ned all eposten min til lokal maskin for indeksering og lesing
1509 med <a href=="http://notmuchmail.org">notmuch</a>, så jeg håper jeg
1510 ikke blir veldig skadelidende av overgangen.</p>
1511
1512 <p><a href="http://dinis.linguateca.pt/Diana/ImotMSUiO.html">Underskriftslista
1513 for oss som er mot endringen</a>, som omtales i artiklene, er fortsatt
1514 åpen for de som vil signere på oppropet.  Akkurat nå er det 298
1515 personer som har signert.</p>
1516
1517       </div>
1518       <div class="tags">
1519
1520
1521         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
1522
1523
1524       </div>
1525     </div>
1526     <div class="padding"></div>
1527
1528     <div class="entry">
1529       <div class="title">
1530         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/_pent_m_te_p__onsdag_om_bruken_av_Microsoft_Exchange_ved_Universitetet_i_Oslo.html">Åpent møte på onsdag om bruken av Microsoft Exchange ved Universitetet i Oslo</a>
1531       </div>
1532       <div class="date">
1533          3rd June 2013
1534       </div>
1535       <div class="body">
1536         <p>Jeg jobber til daglig ved <a href="http://www.uio.no/">Universitetet
1537 i Oslo</a>, en institusjon som lenge har vektlagt verdien av åpne
1538 standarder og fri programvare.  Men noe har endret seg, og for en
1539 liten stund tilbake annonserte USIT at dagens fungerende e-postsystemet
1540 basert på fri programvare skulle byttes ut med Microsoft Exchange og
1541 at Microsoft Outlook skulle bli den best fungerende men antagelig ikke
1542 eneste støttede e-postklienten.  Annonseringen har ført til flere
1543 protester og <a href="http://folk.uio.no/dssantos/nooutlookatuio/">en
1544 underskriftskampanje</a>, initiert av Diana Santos, der så langt 253
1545 personer har signert.  Prosjektet
1546 <a href="http://www.usit.uio.no/prosjekter/nike/">NIKE (Ny integrert
1547 kalender/e-post)</a> ble initiert for å se på mulige løsninger med
1548 utgangspunkt i at en kombinert epost/kalenderløsning var påkrevd, og
1549 prosjektet
1550 <a href="http://www.usit.uio.no/prosjekter/nike-implementasjon/">NIKE-implementasjon</a>
1551 er igang med å rulle ut MS Exchange ved Universitetet i Oslo.</p>
1552
1553 <p>For kun kort tid siden ble det annonsert at det blir et åpent møte
1554 med ledelsen hos universitetet i Oslo med disse planene som tema:</p>
1555
1556 <p>Tid: <strong>Onsdag 2013-06-05 kl. 10:00</strong>
1557 <br>Sted: <strong>9. etasje i Lucy Smiths hus (admin-bygget)</strong></p>
1558
1559 <p> Det kan være en god plass å stille opp hvis en som meg ikke tror
1560 valget av Microsoft Exchange som sentral epostinfrastruktur er et
1561 heldig valg for Norges ledende forskningsuniversitet, men at en er mer
1562 tjent med å selv
1563 <a href="http://nuug.no/dokumenter/kronikk-friprog-itsikkerhet.shtml">beholde
1564 kontrollen over egen infrastruktur</a>.</p>
1565
1566 <p>Saken har ført til endel presseoppslag så langt.  Her er de jeg har
1567 fått med meg:</p>
1568
1569 <ul>
1570
1571 <li>2013-05-29
1572   <a href="http://universitas.no/nyhet/58462/forsvarer-nytt-it-system">Forsvarer
1573   nytt IT-system</a> - Universitas</li>
1574
1575 <li>2013-05-23
1576   <a href="http://www.uniforum.uio.no/nyheter/2013/05/uio-innforer-nytt-epost-og-kalendersystem.html">UiO
1577   innfører nytt epost- og kalenderverktøy</a> - Uniforum</li>
1578
1579
1580 <li>2013-05-22
1581   <a href="http://universitas.no/nyhet/58424/protestgruppe-vil-stanse-it-system">Protestgruppe
1582   vil stanse IT-system</a> - Universitas</li>
1583
1584
1585 <li>2013-05-15
1586   <a href="http://www.uniforum.uio.no/leserbrev/2013/uio-ma-ha-kontroll-over-sitt-eget-epostsystem.html">UiO
1587   må ha kontroll over sitt eget epostsystem</a> - Uniforum</li>
1588
1589 </ul>
1590
1591
1592
1593       </div>
1594       <div class="tags">
1595
1596
1597         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
1598
1599
1600       </div>
1601     </div>
1602     <div class="padding"></div>
1603
1604     <div class="entry">
1605       <div class="title">
1606         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_innsyn_i_bakgrunnen_for_fjerning_av_ODF_fra_statens_standardkatalog.html">Mer innsyn i bakgrunnen for fjerning av ODF fra statens standardkatalog</a>
1607       </div>
1608       <div class="date">
1609          9th April 2013
1610       </div>
1611       <div class="body">
1612         <p>For cirka en måned siden
1613 <ahref="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjeringen__Fornyingsdepartementet_og_DIFI_g_r_inn_for___fjerne_ODF_som_obligatorisk_standard_i_det_offentlige.html">ba
1614 jeg om begrunnelse på nektet innsyn i dokumenter</a> om
1615 standardkatalogen fra Fornyingsdepartementet.  I dag fikk jeg svar fra
1616 Fornyingsdepartementet, og tilgang til dokumentene.  Jeg fikk både
1617 innsyn i vedlegg sendt fra DIFI, og også innsyn i et notat brukt
1618 internt i Fornyingsdepartementet:</p>
1619
1620 <ul>
1621
1622 <li><a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-Fornyingsdepartementet/sak-2012-2168/Oppsummering%20av%20h%f8ringen%20om%20endringer%20i%20forskrift%20om%20IT-standarder.pdf">Epost fra DIFI til Fornyingsdepartementet, datert 2012-11-23</a></li>
1623
1624 <li><a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-Fornyingsdepartementet/sak-2012-2168/Oppsummering%20og%20anbefaling%20etter%20h%f8ring.pdf">vedlegg 1, Oppsummering og anbefalinger etter høring av endringer i forskrift om IT-standarer i offentlig forvaltning, datert 2012-11-23</a></li>
1625
1626 <li><a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-Fornyingsdepartementet/sak-2012-2168/Vedlegg%20Om%20h%f8ringe.docx%20(L)(898066).pdf">Notat fra avdeling for IKT og fornying til statsråd i Fornyingsdepartementet om høringen, datert 2013-01-03</a></li>
1627
1628 </ul>
1629
1630 <p>Det bør nevnes at da jeg ble nektet innsyn hos mottaker
1631 Fornyingsdepartementet på høringsoppsummeringen som DIFI hadde sendt
1632 ut, spurte jeg DIFI om innsyn i stedet.  Det fikk jeg i løpet av et
1633 par dager.  Moralen er at hvis ikke mottaker ikke vil gi innsyn, spør
1634 avsender i stedet.  Kanskje de har forskjellig forståelse av hva som
1635 bør holdes skjult for folket.  Her er de tilsvarende dokumentene jeg
1636 fikk innsyn i fra DIFI:</p>
1637
1638 <ul>
1639
1640 <li><a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-DIFI/Epostforsendelse.pdf">Epost fra DIFI til Fornyingsdepartementet, datert 2012-11-23</a></li>
1641
1642 <li><a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-DIFI/Vedlegg%201,%20Oppsummering%20av%20h%f8ring%20om%20endringer%20i%20forskrift%20om%20IT-standarder.pdf">vedlegg 1, Oppsummering og anbefalinger etter høring av endringer i forskrift om IT-standarer i offentlig forvaltning, datert 2012-11-23</a></li>
1643
1644 <li><a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-DIFI/Vedlegg%202,%20Forslag%20til%20endringsforskrift.pdf">Vedlegg 2, Forslag til endringsforskrift, udatert</a></li>
1645
1646 <li><a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-DIFI/Vedlegg%203%20Forskrift%20om%20IT-standarder%20i%20offentlig%20forvaltning.pdf">Vedlegg 3, Forskrift om IT-standarder i offentlig forvaltning, udatert</a></li>
1647
1648 </ul>
1649
1650 <p>Det jeg synes er mest interessant er endel av aktørene som
1651 protesterte på fjerningen (Kartverket, Drammen kommune), og hvordan
1652 høringsoppsummeringen ikke tar stilling til effekten av å fjerne ODF
1653 fra katalogen.</p>
1654
1655       </div>
1656       <div class="tags">
1657
1658
1659         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
1660
1661
1662       </div>
1663     </div>
1664     <div class="padding"></div>
1665
1666     <div class="entry">
1667       <div class="title">
1668         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjeringen__FAD_og_DIFI_g_r_inn_for___fjerne_ODF_som_obligatorisk_standard_i_det_offentlige.html">Regjeringen, FAD og DIFI går inn for å fjerne ODF som obligatorisk standard i det offentlige</a>
1669       </div>
1670       <div class="date">
1671         18th March 2013
1672       </div>
1673       <div class="body">
1674         <p>I
1675 <a href="http://standard.difi.no/hoyring/forslag-om-endring-av-forskrift-om-it-standarder-i-offentlig-forvaltning">siste
1676 høring</a> om
1677 <a href="http://standard.difi.no/forvaltningsstandarder">referansekatalogen
1678 for IT-standarder i offentlig sektor</a>, med høringsfrist 2012-09-30
1679 (DIFI-sak 2012/498), ble det foreslått å fjerne ODF som obligatorisk
1680 standard når en publiserte dokumenter som skulle kunne redigeres
1681 videre av mottaker.  NUUG og andre protesterte på forslaget, som er et
1682 langt steg tilbake når det gjelder å sikre like rettigheter for alle
1683 når en kommuniserer med det offentlige.  For noen dager siden ble jeg
1684 oppmerksom på at Direktoratet for forvaltning og IKT (DIFI) og
1685 Fornyings-,administrasjons- og kirkedepartementet (FAD) har
1686 konkludert, og oversendt forslag til regjeringen i saken. FADs
1687 dokument
1688 <a href="http://www.oep.no/search/result.html?period=none&descType=both&caseNumber=2012%2F2168&senderType=both&documentType=all&list2=94&searchType=advanced&Search=S%C3%B8k+i+journaler">2012/2168</a>-8,
1689 «Utkast til endring av standardiseringsforskriften» datert 2013-02-06
1690 har følgende triste oppsummering fra høringen i saken:</p>
1691
1692 <p><blockquote>
1693 Det kom noen innvendinger på forslaget om å fjerne ODF som
1694 obligatorisk standard for redigerbare dokumenter. Innvendingene har
1695 ikke blitt ilagt avgjørende vekt.
1696 </blockquote></p>
1697
1698 <p>Ved å fjerne ODF som obligatorisk format ved publisering av
1699 redigerbare dokumenter setter en Norge tiår tilbake.  Det som vil skje
1700 er at offentlige etater går tilbake til kun å publisere dokumenter på
1701 et av de mange formatene til Microsoft Office, og alle som ikke
1702 aksepterer bruksvilkårene til Microsoft eller ikke har råd til å bruke
1703 penger på å få tilgang til Microsoft Office må igjen basere seg på
1704 verktøy fra utviklerne som er avhengig av å reversutvikle disse
1705 formatene.  I og med at ISO-spesifikasjonen for OOXML ikke komplett og
1706 korrekt spesifiserer formatene til MS Office (men er nyttige å titte i
1707 når en reversutvikler), er en tilbake til en situasjon der en ikke har
1708 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html">en
1709 fri og åpen standard</a> å forholde seg til, men i stedet må springe
1710 etter Microsoft.  Alle andre leverandører enn Microsoft vil dermed ha
1711 en seriøs ulempe.  Det er som å fjerne krav om bruk av meter som
1712 måleenhet, og heretter aksepterer alle måleenheter som like gyldige,
1713 når en vet at den mest brukte enheten vil være armlengden til Steve
1714 Ballmer slik Microsoft måler den.</p>
1715
1716 <p>Jeg er ikke sikker på om forslaget er vedtatt av regjeringen ennå.
1717 Kristian Bergem hos DIFI nevnte på et møte forrige tirsdag at han
1718 trodde det var vedtatt i statsråd 8. mars, men jeg har ikke klart å
1719 finne en skriftlig kilde på regjeringen.no som bekrefter dette.
1720 Kanskje det ennå ikke er for sent...</p>
1721
1722 <p>Jeg ba i forrige uke om innsyn i dokument 6, 7 og 8 i FAD-saken, og
1723 har i dag fått innsyn i dokument 7 og 8.  Ble nektet innsyn i
1724 dokumentet med tittelen «Oppsummering av høring om endringer i
1725 forskrift om IT-standarder i offentlig forvaltning» med hjemmel i
1726 off. lovens §15.1, så det er vanskelig å vite hvordan argumentene fra
1727 høringen ble mottatt og forstått av saksbehandleren hos DIFI.  Lurer
1728 på hvordan jeg kan klage på at jeg ikke fikk se oppsummeringen.  Fikk
1729 tre PDFer tilsendt fra FAD,
1730 <a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-FAD/sak-2012-2168/20130115%20Notat%20FAD%20-%20EHF.pdf%20(L)(889185).pdf">Endring av underversjon i EHF</a>,
1731 <a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-FAD/sak-2012-2168/Bakgrunnsnotat%20knyttet%20til%20versjon%20av%20EHF%20standarden%20i%20Forskrift%20om%20IT-standarder%20i%20offentlig%20sektor.pdf">Bakgrunnsnotat knyttet til versjon av EHF standarden i Forskrift om IT-standarder i offentlig sektor</a> og
1732 <a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-FAD/sak-2012-2168/Utkast%20Kongelig%20resolusjon.docx%20(L)(898064).pdf">Utkast til endring av standardiseringsforskriften</a>, hvis du vil ta en titt.</p>
1733
1734       </div>
1735       <div class="tags">
1736
1737
1738         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
1739
1740
1741       </div>
1742     </div>
1743     <div class="padding"></div>
1744
1745     <div class="entry">
1746       <div class="title">
1747         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/_Electronic__paper_invoices___using_vCard_in_a_QR_code.html">"Electronic" paper invoices - using vCard in a QR code</a>
1748       </div>
1749       <div class="date">
1750         12th February 2013
1751       </div>
1752       <div class="body">
1753         <p>Here in Norway, electronic invoices are spreading, and the
1754 <a href="http://www.anskaffelser.no/e-handel/faktura">solution promoted
1755 by the Norwegian government</a> require that invoices are sent through
1756 one of the approved facilitators, and it is not possible to send
1757 electronic invoices without an agreement with one of these
1758 facilitators.  This seem like a needless limitation to be able to
1759 transfer invoice information between buyers and sellers.  My preferred
1760 solution would be to just transfer the invoice information directly
1761 between seller and buyer, for example using SMTP, or some HTTP based
1762 protocol like REST or SOAP.  But this might also be overkill, as the
1763 "electronic" information can be transferred using paper invoices too,
1764 using a simple bar code.  My bar code encoding of choice would be QR
1765 codes, as this encoding can be read by any smart phone out there.  The
1766 content of the code could be anything, but I would go with
1767 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/VCard">the vCard format</a>, as
1768 it too is supported by a lot of computer equipment these days.</p>
1769
1770 <p>The vCard format support extentions, and the invoice specific
1771 information can be included using such extentions.  For example an
1772 invoice from SLX Debian Labs (picked because we
1773 <a href="http://www.linuxiskolen.no/slxdebianlabs/donations.html">ask
1774 for donations to the Debian Edu project</a> and thus have bank account
1775 information publicly available) for NOK 1000.00 could have these extra
1776 fields:</p>
1777
1778 <p><pre>
1779 X-INVOICE-NUMBER:1
1780 X-INVOICE-AMOUNT:NOK1000.00
1781 X-INVOICE-KID:123412341234
1782 X-INVOICE-MSG:Donation to Debian Edu
1783 X-BANK-ACCOUNT-NUMBER:16040884339
1784 X-BANK-IBAN-NUMBER:NO8516040884339
1785 X-BANK-SWIFT-NUMBER:DNBANOKKXXX
1786 </pre></p>
1787
1788 <p>The X-BANK-ACCOUNT-NUMBER field was proposed in a stackoverflow
1789 answer regarding
1790 <a href="http://stackoverflow.com/questions/10045664/storing-bank-account-in-vcard-file">how
1791 to put bank account information into a vCard</a>.  For payments in
1792 Norway, either X-INVOICE-KID (payment ID) or X-INVOICE-MSG could be
1793 used to pass on information to the seller when paying the invoice.</p>
1794
1795 <p>The complete vCard could look like this:</p>
1796
1797 <p><pre>
1798 BEGIN:VCARD
1799 VERSION:2.1
1800 ORG:SLX Debian Labs Foundation
1801 ADR;WORK:;;Gunnar Schjelderups vei 29D;OSLO;;0485;Norway
1802 URL;WORK:http://www.linuxiskolen.no/slxdebianlabs/
1803 EMAIL;PREF;INTERNET:sdl-styret@rt.nuug.no
1804 REV:20130212T095000Z
1805 X-INVOICE-NUMBER:1
1806 X-INVOICE-AMOUNT:NOK1000.00
1807 X-INVOICE-MSG:Donation to Debian Edu
1808 X-BANK-ACCOUNT-NUMBER:16040884339
1809 X-BANK-IBAN-NUMBER:NO8516040884339
1810 X-BANK-SWIFT-NUMBER:DNBANOKKXXX
1811 END:VCARD
1812 </pre></p>
1813
1814 <p>The resulting QR code created using
1815 <a href="http://fukuchi.org/works/qrencode/">qrencode</a> would look
1816 like this, and should be readable (and thus checkable) by any smart
1817 phone, or for example the <a href="http://zbar.sourceforge.net/">zbar
1818 bar code reader</a> and feed right into the approval and accounting
1819 system.</p>
1820
1821 <p><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2013-02-12-qr-invoice.png"></p>
1822
1823 <p>The extension fields will most likely not show up in any normal
1824 vCard reader, so those parts would have to go directly into a system
1825 handling invoices.  I am a bit unsure how vCards without name parts
1826 are handled, but a simple test indicate that this work just fine.</p>
1827
1828 <p><strong>Update 2013-02-12 11:30</strong>: Added KID to the proposal
1829 based on feedback from Sturle Sunde.</p>
1830
1831       </div>
1832       <div class="tags">
1833
1834
1835         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
1836
1837
1838       </div>
1839     </div>
1840     <div class="padding"></div>
1841
1842     <div class="entry">
1843       <div class="title">
1844         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/12_years_of_outages___summarised_by_Stuart_Kendrick.html">12 years of outages - summarised by Stuart Kendrick</a>
1845       </div>
1846       <div class="date">
1847         26th October 2012
1848       </div>
1849       <div class="body">
1850         <p>I work at the <a href="http://www.uio.no/">University of Oslo</a>
1851 looking after the computers, mostly on the unix side, but in general
1852 all over the place.  I am also a member (and currently leader) of
1853 <a href="http://www.nuug.no/">the NUUG association</a>, which in turn
1854 make me a member of <a href="http://www.usenix.org/">USENIX</a>.  NUUG
1855 is an member organisation for us in Norway interested in free
1856 software, open standards and unix like operating systems, and USENIX
1857 is a US based member organisation with similar targets.  And thanks to
1858 these memberships, I get all issues of the great USENIX magazine
1859 <a href="https://www.usenix.org/publications/login">;login:</a> in the
1860 mail several times a year.  The magazine is great, and I read most of
1861 it every time.</p>
1862
1863 <p>In the last issue of the USENIX magazine ;login:, there is an
1864 article by <a href="http://www.skendric.com/">Stuart Kendrick</a> from
1865 Fred Hutchinson Cancer Research Center titled
1866 "<a href="https://www.usenix.org/publications/login/october-2012-volume-37-number-5/what-takes-us-down">What
1867 Takes Us Down</a>" (longer version also
1868 <a href="http://www.skendric.com/problem/incident-analysis/2012-06-30/What-Takes-Us-Down.pdf">available
1869 from his own site</a>), where he report what he found when he
1870 processed the outage reports (both planned and unplanned) from the
1871 last twelve years and classified them according to cause, time of day,
1872 etc etc.  The article is a good read to get some empirical data on
1873 what kind of problems affect a data centre, but what really inspired
1874 me was the kind of reporting they had put in place since 2000.<p>
1875
1876 <p>The centre set up a mailing list, and started to send fairly
1877 standardised messages to this list when a outage was planned or when
1878 it already occurred, to announce the plan and get feedback on the
1879 assumtions on scope and user impact.  Here is the two example from the
1880 article: First the unplanned outage:
1881
1882 <blockquote><pre>
1883 Subject:     Exchange 2003 Cluster Issues
1884 Severity:    Critical (Unplanned)
1885 Start:       Monday, May 7, 2012, 11:58
1886 End:         Monday, May 7, 2012, 12:38
1887 Duration:    40 minutes
1888 Scope:       Exchange 2003
1889 Description: The HTTPS service on the Exchange cluster crashed, triggering
1890              a cluster failover.
1891
1892 User Impact: During this period, all Exchange users were unable to
1893              access e-mail. Zimbra users were unaffected.
1894 Technician:  [xxx]
1895 </pre></blockquote>
1896
1897 Next the planned outage:
1898
1899 <blockquote><pre>
1900 Subject:     H Building Switch Upgrades
1901 Severity:    Major (Planned)
1902 Start:       Saturday, June 16, 2012, 06:00
1903 End:         Saturday, June 16, 2012, 16:00
1904 Duration:    10 hours
1905 Scope:       H2 Transport
1906 Description: Currently, Catalyst 4006s provide 10/100 Ethernet to end-
1907              stations. We will replace these with newer Catalyst
1908              4510s.
1909 User Impact: All users on H2 will be isolated from the network during
1910              this work. Afterward, they will have gigabit
1911              connectivity.
1912 Technician:  [xxx]
1913 </pre></blockquote>
1914
1915 <p>He notes in his article that the date formats and other fields have
1916 been a bit too free form to make it easy to automatically process them
1917 into a database for further analysis, and I would have used ISO 8601
1918 dates myself to make it easier to process (in other words I would ask
1919 people to write '2012-06-16 06:00 +0000' instead of the start time
1920 format listed above).  There are also other issues with the format
1921 that could be improved, read the article for the details.</p>
1922
1923 <p>I find the idea of standardising outage messages seem to be such a
1924 good idea that I would like to get it implemented here at the
1925 university too.  We do register
1926 <a href="http://www.uio.no/tjenester/it/aktuelt/planlagte-tjenesteavbrudd/">planned
1927 changes and outages in a calendar</a>, and report the to a mailing
1928 list, but we do not do so in a structured format and there is not a
1929 report to the same location for unplanned outages.  Perhaps something
1930 for other sites to consider too?</p>
1931
1932       </div>
1933       <div class="tags">
1934
1935
1936         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/usenix">usenix</a>.
1937
1938
1939       </div>
1940     </div>
1941     <div class="padding"></div>
1942
1943     <div class="entry">
1944       <div class="title">
1945         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_h_ringsuttalelse_til_DIFIs_forslag_om___kaste_ut_ODF_fra_statens_standardkatalog.html">NUUGs høringsuttalelse til DIFIs forslag om å kaste ut ODF fra statens standardkatalog</a>
1946       </div>
1947       <div class="date">
1948          1st October 2012
1949       </div>
1950       <div class="body">
1951         <p>Som jeg
1952 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html">skrev
1953 i juni</a> har DIFI foreslått å fjerne krav om å bruke ODF til
1954 utveksling av redigerbare dokumenter med det offentlige, og
1955 derigjennom tvinge innbyggerne til å forholde seg til formatene til MS
1956 Office når en kommuniserer med det offentlige.</p>
1957
1958 <p>I går kveld fikk vi i <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>
1959 fullført vår høringsuttalelse og sendt den inn til DIFI.  Du finner
1960 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/201209-forskrift-standardkatalog">uttalelsen
1961 på wikien</a>.  Ta en titt.  Fristen for å sende inn uttalelse var i
1962 går søndag, men en får kanskje sitt innspill med hvis en sender i
1963 dag.</p>
1964
1965       </div>
1966       <div class="tags">
1967
1968
1969         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
1970
1971
1972       </div>
1973     </div>
1974     <div class="padding"></div>
1975
1976     <div class="entry">
1977       <div class="title">
1978         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Free_software_forced_Microsoft_to_open_Office__and_don_t_forget_Officeshots_.html">Free software forced Microsoft to open Office (and don't forget Officeshots)</a>
1979       </div>
1980       <div class="date">
1981         23rd August 2012
1982       </div>
1983       <div class="body">
1984         <p>I came across a great comment from Simon Phipps today, about how
1985 <a href="http://www.infoworld.com/d/open-source-software/how-microsoft-was-forced-open-office-200233">Microsoft
1986 have been forced to open Office</a>, and it made me remember and
1987 revisit the great site
1988 <a href="http://www.officeshots.org/">officeshots</a> which allow you
1989 to check out how different programs present the ODF file format.  I
1990 recommend both to those of my readers interested in ODF. :)</p>
1991
1992       </div>
1993       <div class="tags">
1994
1995
1996         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
1997
1998
1999       </div>
2000     </div>
2001     <div class="padding"></div>
2002
2003     <div class="entry">
2004       <div class="title">
2005         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/OOXML_og_standardisering.html">OOXML og standardisering</a>
2006       </div>
2007       <div class="date">
2008         25th July 2012
2009       </div>
2010       <div class="body">
2011         <p>DIFI har
2012 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html">en
2013 høring gående</a> om ny versjon av statens standardkatalog, med frist
2014 2012-09-30, der det foreslås å fjerne ODF fra katalogen og ta inn ISO
2015 OOXML.  I den anledning minnes jeg
2016 <a href="http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Refkat_v2.pdf">notatet
2017 FAD skrev</a> da versjon 2 av standardkatalogen var under
2018 utarbeidelse, da FAD og DIFI fortsatt forsto poenget med og verdien av
2019 frie og åpne standarder.</p>
2020
2021 <p>Det er mange som tror at OOXML er ett spesifikt format, men det
2022 brukes ofte som fellesbetegnelse for både formatet spesifisert av
2023 ECMA, ISO, og formatet produsert av Microsoft Office (aka docx), som
2024 dessverre ikke er det samme formatet.  Fra en av de som implementerte
2025 støtte for docx-formatet i KDE fikk jeg høre at ISO-spesifikasjonen
2026 var en nyttig referanse, men at det var mange avvik som gjorde at en
2027 ikke kunne gå ut ifra at Microsoft Office produserte dokumenter i
2028 henhold til ISO-spesifikasjonen.</p>
2029
2030 <p>ISOs OOXML-spesifikasjon har (eller hadde, usikker på om
2031 kommentaren er oppdatert) i følge
2032 <a href="http://surguy.net/articles/ooxml-validation-and-technical-review.xml">Inigo
2033 Surguy</a> feil i mer enn 10% av eksemplene, noe som i tillegg gjør
2034 det vanskelig å bruke spesifikasjonen til å implementere støtte for
2035 ISO OOXML.  Jeg har ingen erfaring med å validere OOXML-dokumenter
2036 selv, men ser at
2037 <a href="http://www.microsoft.com/en-us/download/details.aspx?id=5124">Microsoft
2038 har laget en validator</a> som jeg ikke kan teste da den kun er
2039 tilgjengelig på MS Windows.  Finner også en annen kalt
2040 <a href="http://code.google.com/p/officeotron/">Office-O-Tron</A> som
2041 er oppdatert i fjor.  Lurer på om de validerer at dokumenter er i
2042 formatet til Microsoft office, eller om de validerer at de er i
2043 henhold til formatene spesifisert av ECMA og ISO. Det hadde også vært
2044 interessant å se om docx-dokumentene publisert av det offentlige er
2045 gyldige ISO OOXML-dokumenter.</p>
2046
2047       </div>
2048       <div class="tags">
2049
2050
2051         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
2052
2053
2054       </div>
2055     </div>
2056     <div class="padding"></div>
2057
2058     <div class="entry">
2059       <div class="title">
2060         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_oppf_lging_fra_MPEG_LA_om_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html">Mer oppfølging fra MPEG-LA om avtale med dem for å kringkaste og publisere H.264-video</a>
2061       </div>
2062       <div class="date">
2063          5th July 2012
2064       </div>
2065       <div class="body">
2066         <p>I føljetongen om H.264
2067 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/MPEG_LA_mener_NRK_m__ha_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html">forlot
2068 jeg leserne i undring</a> om hvor pakken fra MPEG-LA tok veien, og om
2069 hvilke selskaper i Norge som har avtale med MPEG-LA.  Da Ryan hos
2070 MPEG-LA dro på ferie sendte jeg min melding videre til hans kollega,
2071 og dagen etter fikk jeg følgende svar derfra:</p>
2072
2073 <p><blockquote>
2074 <p>Date: Fri, 29 Jun 2012 18:32:34 +0000
2075 <br>From: Sidney Wolf &lt;SWolf (at) mpegla.com&gt;
2076 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
2077 <br>Cc: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt;
2078 <br>Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
2079
2080 <p>Dear Mr. Reinholdtsen,</p>
2081
2082 <p>Thank you for your message. As you know, Ryan is currently our of the
2083 office, so it will be my pleasure to assist you.</p>
2084
2085 <p>Per your request, attached please find an electronic copy of the
2086 AVC Patent Portfolio License. Please note that the electronic copy of
2087 the License is provided as a convenience and for informational
2088 purposes only. When concluding the Licenses, only the hard copies
2089 provided by MPEG LA may be used.</p>
2090
2091 <p>To your question, MPEG LA lists our Licensees on our website
2092 according to each program.  The lists are in alphabetical order, so it
2093 is very easy to search.</p>
2094
2095 <p>I hope that this was helpful. If we can be of additional
2096 assistance, please let me know.</p>
2097
2098 <p>Kind regards,</p>
2099
2100 <p>Sidney A. Wolf
2101 <br>Manager, Global Licensing
2102 <br>MPEG LA</p>
2103 </blockquote></p>
2104
2105 <p>Selv om et epostvedlegg er nyttig for mottakeren, så håpet jeg å få
2106 et dokument jeg kunne dele med alle leserne av bloggen min, og ikke et
2107 som må deles på individuell basis.  Opphavsretten krever godkjenning
2108 fra rettighetsinnehaver før en kan gjøre slikt, så dermed fulgte jeg
2109 opp med et spørsmål om dette var greit.</p>
2110
2111 <p><blockquote>
2112 <p>Date: Wed, 4 Jul 2012 20:25:06 +0200
2113 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
2114 <br>To: Sidney Wolf &lt;SWolf (at) mpegla.com&gt;
2115 <br>Cc: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt;
2116 <br>Subject: Re: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
2117
2118 <p>Thank you for your reply.</p>
2119
2120 <p>[Sidney Wolf]
2121 <br>&gt; Per your request, attached please find an electronic copy of the AVC
2122 <br>&gt; Patent Portfolio License. Please note that the electronic copy of
2123 <br>&gt; the License is provided as a convenience and for informational
2124 <br>&gt; purposes only. When concluding the Licenses, only the hard copies
2125 <br>&gt; provided by MPEG LA may be used.</p>
2126
2127 <p>This is useful for me to learn, but the reason I asked for the
2128 Internet address of the licensing document was to ensure I could
2129 publish a link to it when I discuss the topic of H.264 licensing here
2130 in Norway, and allow others to verify my observations.  I can not do
2131 the same with an email attachment.  Thus I would like to ask you if it
2132 is OK with MPEG LA that I publish this document on the Internet for
2133 others to read?</p>
2134
2135 <p>&gt; To your question, MPEG LA lists our Licensees on our website
2136 <br>&gt; according to each program. The lists are in alphabetical order, so
2137 <br>&gt; it is very easy to search.</p>
2138
2139 <p>I am afraid this do not help me locate Norwegian companies in the
2140 list of Licensees.  I do not know the name of all companies and
2141 organisations in Norway, and thus do not know how to locate the
2142 Norwegian ones on that list.</p>
2143
2144 <p>&gt; I hope that this was helpful. If we can be of additional assistance,
2145 <br>&gt; please let me know.</p>
2146
2147 <p>Absoutely helpful to learn more about how MPEG LA handle licensing.</p>
2148
2149 <p>--
2150 <br>Happy hacking
2151 <br>Petter Reinholdtsen</p>
2152 </blockquote></p>
2153
2154 <p>Jeg håpet også at det skulle være mulig å få vite hvilke av de
2155 mange hundre som har avtale med MPEG-LA om bruk av H.264 som holdt til
2156 i Norge.  Begge mine håp falt i grus med svaret fra MPEG-LA.
2157
2158 <p><blockquote>
2159 <p>Date: Thu, 5 Jul 2012 17:42:39 +0000
2160 <br>From: Sidney Wolf &lt;SWolf (at) mpegla.com&gt;
2161 <br>To: 'Petter Reinholdtsen' &lt;pere (at) hungry.com&gt;
2162 <br>Cc: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt;
2163 <br>Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
2164
2165 <p>Dear Mr. Reinholdtsen,</p>
2166
2167 <p>Thank you for your reply.</p>
2168
2169 <p>We appreciate the additional explanation you have provided and for
2170 asking our permission to publish the electronic copy of the License in
2171 advance of doing so.  Typically, MPEG LA prefers to distribute the
2172 electronic copies of our Licenses to interested parties. Therefore,
2173 please feel free to send interested parties to the AVC portion of our
2174 website, http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Intro.aspx for
2175 their further reference.</p>
2176
2177 <p>As previously mentioned, MPEG LA maintains a list of Licensees in good
2178 standing on our website according to each program. Due to the large
2179 volume of Licensees, it would be administratively impractical to
2180 provide this level of detail to interested parties.  Therefore, I am
2181 afraid we are not in a position to assist you with your request.</p>
2182
2183 <p>Kind regards,</p>
2184
2185 <p>Sidney A. Wolf
2186 <br>Manager, Global Licensing
2187 <br>MPEG LA</p>
2188 </blockquote></p>
2189
2190 <p>Men takket være epostvedlegget kunne jeg søke på Google etter
2191 setningen "WHEREAS, a video standard commonly referred to as AVC has
2192 been defined and is referred to in this Agreement as the “AVC
2193 Standard” (as more fully defined herein below)" som finnes i avtalen,
2194 og lokalisere en kopi fra 2007 av
2195 <a href="http://www.sec.gov/Archives/edgar/data/1342960/000119312509050004/dex1024.htm">lisensavtalen
2196 mellom MPEG-LA og DivX, Inc.</a>, slik at mine lesere kan se hvordan
2197 avtalen så ut da.  Jeg har ikke sammenlignet tekstene for å se om noe
2198 har endret seg siden den tid, men satser på at teksten er representativ.</p>
2199
2200 <p>Jeg aner fortsatt ikke hvor FedEx tok veien med pakken fra
2201 MPEG-LA.</p>
2202
2203 <p>Update 2012-07-06: Jeg er visst ikke den første som forsøker å få
2204 klarhet i problemstillinger rundt H.264, og kom nettopp over en veldig
2205 interessant bloggpost fra 2010 hos LibreVideo med tittelen
2206 "<a href="http://www.librevideo.org/blog/2010/06/14/mpeg-la-answers-some-questions-about-avch-264-licensing/">MPEG-LA
2207 answers some questions about AVC/H.264 licensing</a>.  Anbefales!</p>
2208
2209       </div>
2210       <div class="tags">
2211
2212
2213         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/h264">h264</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
2214
2215
2216       </div>
2217     </div>
2218     <div class="padding"></div>
2219
2220     <div class="entry">
2221       <div class="title">
2222         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html">DIFI foreslår å kaste ut ODF og ta inn OOXML fra statens standardkatalog</a>
2223       </div>
2224       <div class="date">
2225         29th June 2012
2226       </div>
2227       <div class="body">
2228         <p>DIFI har nettopp annonsert høring om revisjon av
2229 <a href="http://www.standard.difi.no/forvaltningsstandarder">standardkatalogen</a>,
2230 og endelig har Microsoft fått viljen sin.  Se
2231 <a href="http://www.standard.difi.no/hoyring/forslag-om-endring-av-forskrift-om-it-standarder-i-offentlig-forvaltning">høringssiden</a>
2232 for hele teksten.</p>
2233
2234 <p>Her er forslaget i sin helhet:</p>
2235
2236 <p><blockquote>
2237 <p>3.2 Revisjon av krav til redigerbare dokumenter</p>
2238
2239 <p>I første versjon av referansekatalogen i 2007 ble det satt krav om
2240 Open Document Format (ODF), versjon 1.1 (OASIS, 1.2.2007) for
2241 redigerbare dokumenter. Kravet var obligatorisk for stat og sterkt
2242 anbefalt for kommunal sektor. I 2009 ble kravet gjort obligatorisk for
2243 hele offentlig sektor i
2244 <a href="http://www.lovdata.no/for/sf/fa/xa-20090925-1222.html">forskrift
2245 om IT-standarder i forvaltningen</a>. Anvendelsesområdet for kravet
2246 har vært begrenset til publisering av dokumenter som skal bearbeides
2247 videre (§ 4 nr. 1 andre ledd). I 2011 ble anvendelsesområdet utvidet
2248 til å omfatte utveksling av dokumenter beregnet for redigering som
2249 vedlegg til e-post (§4 nr.  2).</p>
2250
2251 <p>Office Open XML ISO/IEC 29500:2011 (OOXML) er et dokumentformat
2252 opprinnelig utviklet av Microsoft med tilsvarende anvendelsesområde
2253 som ODF. Formatet er blant annet tatt i bruk i nyere versjoner av
2254 kontorstøtteprogamvaren MS Office.  Difi har foretatt en
2255 <a href="http://www.standard.difi.no/filearchive/revisjonsvurdering-standarder-for-redigerbare-dokumenter-v1-0.pdf">revisjonsvurdering</a>
2256 av krav som stilles til redigerbare dokumenter i Forskrift om
2257 IT-standarder i forvaltningen, og anbefaler at kravet til ODF
2258 fjernes. Dette innebærer at det ikke stilles krav til dokumentformater
2259 for redigerbare dokumenter ved publisering på offentlige virksomheters
2260 nettsider og for redigerbare vedlegg til e-post som sendes fra
2261 offentlige virksomheter til innbyggere og næringsliv. Offentlige
2262 virksomheter vil dermed stå fritt til å publisere eller sende
2263 redigerbare dokumenter i det format som ivaretar brukernes behov
2264 best.</p>
2265
2266 <p>Forslaget innebærer at krav til ODF utgår § 4 nr. 1 tredje ledd og
2267 § 4 nr. 2 første ledd</p>
2268
2269 <P>Imidlertid bør det stilles strengere krav til hvilke formater
2270 offentlige virksomheter plikter å motta redigerbare dokumenter. Vi
2271 mener at det ikke bør skilles mellom mottak av redigerbare dokumenter
2272 som sendes i ODF eller OOXML3, som begge er åpne standarder. Dette
2273 medfører at innbyggere og næringsliv skal kunne basere sitt valg av
2274 programvare på egne behov og ikke på de valg offentlige virksomheter
2275 tar. Kravet vil omfatte hele offentlig sektor, herunder
2276 utdanningssektoren, hvor det kanskje er størst bruk av ODF. Kravet er
2277 foreslått som ny § 4 nr.2 andre ledd</p>
2278 </blockquote></p>
2279
2280 <P>De satser vel på at det hele blir glemt over sommeren, og at de
2281 fleste har glemt Standard Norge og ISOs fallitt fra da OOXML ble
2282 jukset igjennom som ISO-standard.  Jeg håper mine lesere sender inn
2283 høringsuttalelser til høringen.</p>
2284
2285 <p>Anbefaler alle å friske opp sine argumenter ved å lese
2286 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_reply_from_Edgar_Villanueva_to_Microsoft_in_Peru.html">svaret
2287 fra senator Edgar Villanueva til Microsoft i Peru</a>.  Det er en
2288 klassisk tekst som er like gyldig i dag som da det ble skrevet.</p>
2289
2290
2291       </div>
2292       <div class="tags">
2293
2294
2295         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
2296
2297
2298       </div>
2299     </div>
2300     <div class="padding"></div>
2301
2302     <div class="entry">
2303       <div class="title">
2304         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Departementenes_servicesenter_har_ingen_avtale_om_bruk_av_H_264_med_MPEG_LA.html">Departementenes servicesenter har ingen avtale om bruk av H.264 med MPEG-LA</a>
2305       </div>
2306       <div class="date">
2307         29th June 2012
2308       </div>
2309       <div class="body">
2310         <p>Da fikk jeg nettopp svar fra
2311 <a href="http://www.dss.dep.no/">Departementenes servicesenter</a>
2312 (DSS) på
2313 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html">mitt
2314 spørsmål om avtale rundt bruk av H.264</a>.  De har ingen avtale med
2315 MPEG LA eller dets representanter.  Her er svaret.
2316
2317 <p><blockquote>
2318
2319 <p>Date: Fri, 29 Jun 2012 07:04:42 +0000
2320 <br>From: Nielsen Mette Haga &lt;Mette-Haga.Nielsen (at) dss.dep.no&gt;
2321 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;petter.reinholdtsen (at) ...&gt;
2322 <br>CC: Postmottak &lt;Postmottak (at) dss.dep.no&gt;
2323 <br>Subject: SV: Innsynsbegjæring om MPEG/H.264-relaterte avtaler</p>
2324
2325 <p>DSS har ikke inngått noen egen lisensavtale med MPEG-LA eller noen som
2326 representerer MPEG-LA i Norge. Videoløsningen på regjeringen.no er
2327 levert av Smartcom:tv. Lisensforholdet rundt H.264 er ikke omtalt i
2328 vår avtale med Smartcom.</p>
2329
2330 <p>Vennlig hilsen</p>
2331
2332 <p>Mette Haga Nielsen
2333 <br>Fung. seksjonssjef</p>
2334
2335 <p>Departementenes servicesenter</p>
2336
2337 <p>Informasjonsforvaltning
2338
2339 <p>Mobil 93 09 83 51
2340 <br>E-post mette-haga.nielsen (at) dss.dep.no</p>
2341 </blockquote></p>
2342
2343 <p>Hvis den norske regjeringen representert ved DSS ikke har slik
2344 avtale, så kan en kanskje konkludere med at det ikke trengs?  Jeg er
2345 ikke trygg på at det er god juridisk grunn å stå på, men det er i det
2346 minste interessant å vite at hverken NRK eller DSS har funnet det
2347 nødvendig å ha avtale om bruk av H.264.</p>
2348
2349 <p>Det forklarer ikke hvordan de kan ignorere bruksvilkårene knyttet
2350 til bruk av opphavsrettsbeskyttet materiale de bruker til
2351 videoproduksjon, med mindre slike vilkår kan ignoreres av selskaper og
2352 privatpersoner i Norge.  Har de lov til å bryte vilkårene, eller har
2353 de brutt dem og så langt sluppet unna med det?  Jeg aner ikke.</p>
2354
2355       </div>
2356       <div class="tags">
2357
2358
2359         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/h264">h264</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
2360
2361
2362       </div>
2363     </div>
2364     <div class="padding"></div>
2365
2366     <div class="entry">
2367       <div class="title">
2368         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/MPEG_LA_mener_NRK_m__ha_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html">MPEG-LA mener NRK må ha avtale med dem for å kringkaste og publisere H.264-video</a>
2369       </div>
2370       <div class="date">
2371         28th June 2012
2372       </div>
2373       <div class="body">
2374         <p>Etter at NRK
2375 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NRK_nekter___finne_og_utlevere_eventuell_avtale_med_MPEG_LA.html">nektet
2376 å spore opp eventuell avtale med MPEG-LA</a> eller andre om bruk av
2377 MPEG/H.264-video etter at jeg <a
2378 href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html">ba
2379 om innsyn i slike avtaler</a>, tenkte jeg at i stedet for å forsøke å
2380 få NRK til å finne en slik avtale, så burde det være like enkelt å
2381 spørre MPEG-LA om de hadde avtale med NRK.  Spørsmålet ble sendt før
2382 jeg fikk tips fra Kieran Kunhya om hvor listen over lisensinnehavere
2383 "in Good Standing" befant seg.  MPEG-LA svarte meg i dag, og kan
2384 fortelle at NRK ikke har noen avtale med dem, så da er i det minste det
2385 slått fast.  Ikke overraskende mener MPEG-LA at det trengs en avtale
2386 med MPEG-LA for å streame H.264, men deres rammer er jo
2387 rettstilstanden i USA og ikke Norge.  Jeg tar dermed den delen av
2388 svaret med en klype salt.  Jeg er dermed fortsatt ikke klok på om det
2389 trengs en avtale, og hvis det trengs en avtale her i Norge, heller
2390 ikke sikker på om NRK har en avtale med noen andre enn MPEG-LA som
2391 gjør at de ikke trenger avtale direkte med MPEG-LA.  Jeg håper NRKs
2392 jurister har vurdert dette, og at det er mulig å få tilgang til
2393 vurderingen uansett om de trenger en avtale eller ikke.</p>
2394
2395 <p>Her er epostutvekslingen med MPEG-LA så langt.  Håper ikke
2396 utvekslingen fører til NRK plutselig får en litt uventet pakke fra
2397 MPEG-LA.</p>
2398
2399 <p><blockquote>
2400 <p>Date: Mon, 25 Jun 2012 15:29:37 +0200
2401 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
2402 <br>To: licensing-web (at) mpegla.com
2403 <br>Subject: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
2404
2405 <p>Hi.  I have a small question for you, that I hope it is OK that I
2406 ask.</p>
2407
2408 <p>Is there any license agreements between MPEG-LA and NRK, &lt;URL:
2409 <a href="http://www.nrk.no/">http://www.nrk.no/</a> &gt;, the
2410 Norwegian national broadcasting cooperation?  I am not sure if they
2411 need one, and am just curious if such agreeement exist.</p>
2412
2413 <p>The postal address is</p>
2414
2415 <p><blockquote>
2416   NRK
2417   <br>Postbox 8500, Majorstuen
2418   <br>0340 Oslo
2419   <br>Norway
2420 </blockquote></p>
2421
2422 <p>if it make it easier for you to locate such agreement.</p>
2423
2424 <p>Can you tell me how many entities in Norway have an agreement with
2425 MPEG-LA, and the name of these entities?</p>
2426
2427 <p>--
2428 <br>Happy hacking
2429 <br>Petter Reinholdtsen
2430 </blockquote></p>
2431
2432 <p>I dag, to dager senere, fikk jeg følgende svar:</p>
2433
2434 <p><blockquote>
2435 <p>Date: Thu, 28 Jun 2012 14:11:17 +0000
2436 <br>From: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com>
2437 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com>
2438 <br>CC: MD Administration &lt;MDAdministration (at) mpegla.com>
2439 <br>Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
2440
2441 <p>Dear Mr. Reinholdtsen,</p>
2442
2443 <p>Thank you for your message and for your interest in MPEG LA. We
2444 appreciate hearing from you and I will be happy to assist you.</p>
2445
2446 <p>To begin, I will assume that you are referring to AVC/H.264
2447 technology in your message below, as this technology is commonly used
2448 in the transmission of video content.  In that case, please allow me
2449 to briefly summarize the coverage provided by our AVC Patent Portfolio
2450 License.</p>
2451
2452 <P>Our AVC License provides coverage for end products and video
2453 services that make use of AVC/H.264 technology.  Accordingly, the
2454 party offering such end products and video to End Users concludes the
2455 AVC License and is responsible for paying the applicable royalties
2456 associated with the end products/video they offer.</p>
2457
2458 <p>While the Norwegian Broadcast Corporation (NRK) is not currently a
2459 Licensee to MPEG LA's AVC License (or any other Portfolio License
2460 offered by MPEG LA), if NRK offers AVC Video to End Users for
2461 remuneration (for example, Title-by-Title, Subscription, Free
2462 Television, or Internet Broadcast AVC Video), then NRK will need to
2463 conclude the AVC License and may be responsible for paying applicable
2464 royalties associated with the AVC Video it distributes.</p>
2465
2466 <p>Today I will send you a FedEx package containing a copy of our AVC
2467 License for your review.  You should receive the License document
2468 within the next few days.</p>
2469
2470 <p>Meanwhile, MPEG LA currently has several Norwegian Licensees that
2471 can be found under the "Licensees" header within the respective
2472 portion of our website.  For example, you may find our list of
2473 Licensees in Good Standing to our AVC License in the AVC portion of
2474 our website,
2475 <a href="http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx">http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx</a></p>
2476
2477 <p>I hope the above information is helpful.  If you have additional
2478 questions or need further assistance with the AVC License, please feel
2479 free to contact me directly.  I look forward to hearing from you again
2480 soon.</p>
2481
2482 <p>Best regards,</p>
2483
2484 <p>Ryan</p>
2485
2486 <p>Ryan M. Rodriguez
2487 <br>Licensing Associate
2488 <br>MPEG LA
2489 <br>5425 Wisconsin Avenue
2490 <br>Suite 801
2491 <br>Chevy Chase, MD 20815
2492 <br>U.S.A.
2493 <br>Phone:  +1 (301) 986-6660 x211
2494 <br>Fax:    +1 (301) 986-8575
2495 <br>Email: rrodriguez (at) mpegla.com</p>
2496
2497 </blockquote></p>
2498
2499 <p>Meldingen om utsendt FedEx-pakke var så merkelig at jeg
2500 øyeblikkelig sendte svar tilbake og spurte hva i alle dager han mente,
2501 da han jo ikke hadde fått noen postadresse som nådde meg.</p>
2502
2503 <p><blockquote>
2504
2505 <p>Date: Thu, 28 Jun 2012 16:36:15 +0200
2506 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
2507 <br>To: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt;
2508 <br>Cc: MD Administration &lt;MDAdministration (at) mpegla.com&gt;
2509 <br>Subject: Re: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
2510
2511 <p>[Ryan Rodriguez]
2512 <br>&gt; Dear Mr. Reinholdtsen,</p>
2513
2514 <p>Thank you for your quick reply.</p>
2515
2516 <p>&gt; Today I will send you a FedEx package containing a copy of our AVC
2517 <br>&gt; License for your review.  You should receive the License document
2518 <br>&gt; within the next few days.</p>
2519
2520 <p>The part about sending a FedEx package confused me, though.  I did not
2521 <br>give you my address, nor am I associated with NRK in any way, so I hope
2522 <br>you did not try to send me a package using the address of NRK.  If you
2523 <br>would send me the Internet address of to the document, it would be more
2524 <br>useful to me to be able to download it as an electronic document.</p>
2525
2526 <p>&gt; Meanwhile, MPEG LA currently has several Norwegian Licensees that can
2527 <br>&gt; be found under the "Licensees" header within the respective portion
2528 <br>&gt; of our website.  For example, you may find our list of Licensees in
2529 <br>&gt; Good Standing to our AVC License in the AVC portion of our website,
2530 <br>&gt; http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx</p>
2531
2532 <p>How can I recognize the Norwegian licensees?</p>
2533
2534 <p>--
2535 <br>Happy hacking
2536 <br>Petter Reinholdtsen</p>
2537 </blockquote></p>
2538
2539 <p>Selv om jeg svarte kun noen minutter etter at jeg fikk eposten fra
2540 MPEG-LA, fikk jeg eposten under som automatisk var beskjed på min
2541 siste epost.  Får håpe noen likevel følger opp "FedEx-pakken".  For å
2542 øke sjansen for at noen revurderer utsending av pakke uten mottaker,
2543 videresendte jeg min epost til swolf (at) mpegla.com, så får vi se.
2544 Har ikke hørt noe mer 3 timer senere, så jeg mistenker at ingen leste
2545 min epost tidsnok.</p>
2546
2547 <p><blockquote>
2548
2549 <p>Date: Thu, 28 Jun 2012 14:36:20 +0000
2550 <br>From: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt;
2551 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
2552 <br>Subject: Automatic reply: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
2553
2554 <p>Thank you for your message.</p>
2555
2556 <p>I will be out of the office until Thursday, July 5 and will respond
2557 to all messages upon my return.  If this is a matter that requires
2558 immediate attention, please contact Sidney Wolf (swolf (at)
2559 mpegla.com)</p>
2560
2561 <p>Best regards,</p>
2562
2563 <p>Ryan</p>
2564
2565 <p>Ryan M. Rodriguez
2566 <br>Licensing Associate
2567 <br>MPEG LA</p>
2568
2569 </blockquote></p>
2570
2571 <p>Litt klokere, men fortsatt ikke klok på mitt opprinnelige spørsmål,
2572 som er om en trenger avtale med MPEG-LA for å publisere eller
2573 kringkaste H.264-video i Norge.</p>
2574
2575       </div>
2576       <div class="tags">
2577
2578
2579         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/h264">h264</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
2580
2581
2582       </div>
2583     </div>
2584     <div class="padding"></div>
2585
2586     <div class="entry">
2587       <div class="title">
2588         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NRK_nekter___finne_og_utlevere_eventuell_avtale_med_MPEG_LA.html">NRK nekter å finne og utlevere eventuell avtale med MPEG-LA</a>
2589       </div>
2590       <div class="date">
2591         25th June 2012
2592       </div>
2593       <div class="body">
2594         <p>Jeg fikk nettopp svar fra NRK på
2595 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html">min
2596 forespørsel om kopi av avtale</a> med MPEG-LA eller andre om bruk av
2597 MPEG og/eller H.264.  Svaret har fått saksreferanse 2011/371 (mon tro
2598 hva slags sak fra 2011 dette er?) hos NRK og lyder som følger:</p>
2599
2600 <p><blockquote>
2601
2602 <p><strong>Svar på innsynsbegjæring i MPEG / H.264-relaterte
2603 avtaler</strong></p>
2604
2605 <p>Viser til innsynsbegjæring av 19. juni 2012. Kravet om innsyn
2606 gjelder avtale som gjør at NRK «ikke er begrenset av de generelle
2607 bruksvilkårene som gjelder for utstyr som bruker MPEG og/eller
2608 H.264».</p>
2609
2610 <p>I henhold til offentleglova § 28 annet ledd må innsynskravet gjelde
2611 en bestemt sak eller i rimelig utstrekning saker av en bestemt
2612 sak. Det er på det rene at det aktuelle innsynskravet ikke gjelder en
2613 bestemt sak. Spørsmålet som reiser seg er om identifiseringsgraden er
2614 tilstrekkelig. I Justisdepartementets «Rettleiar til offentleglova»
2615 står følgende:</p>
2616
2617 <p>«Kravet om at innsynskravet må gjelde ei bestemt sak er til hinder
2618 for at eit innsynskrav kan gjelde alle saker av ein bestemt art, utan
2619 at den enkelte saka blir identifisert.  Ein kan med andre ord i
2620 utgangspunktet ikkje krevje innsyn i til dømes alle saker om
2621 utsleppsløyve hos Statens forureiningstilsyn frå dei siste tre åra,
2622 med mindre ein identifiserer kvar enkelt sak, til dømes med tilvising
2623 til dato, partar eller liknande.»</p>
2624
2625 <p>Vedrørende denne begrensningen har Justisdepartementet uttalt
2626 følgende (Lovavdelingens uttalelser JDLOV-2010-3295):</p>
2627
2628 <p><em>«Bakgrunnen for avgrensinga av kva innsynskravet kan gjelde,
2629 er fyrst og fremst at meir generelle innsynskrav, utan noka form for
2630 identifikasjon av kva ein eigentleg ynskjer, ville vere svært
2631 vanskelege å handsame for forvaltninga.»</em></p>
2632
2633 <p>I samme sak uttaler Lovavdelingen følgende:</p>
2634
2635 <p><em>«Det følgjer vidare av offentleglova § 28 andre ledd at det `i
2636 rimeleg utstrekning' kan krevjast innsyn i `saker av ein bestemt
2637 art'. Vilkåret om at eit innsynskrav berre `i rimeleg utstrekning' kan
2638 gjelde saker av ein bestemt art, er i hovudsak knytt til kor
2639 arbeidskrevjande det vil vere å finne fram til dei aktuelle
2640 dokumenta. I tillegg reknar vi med at vilkåret kan gje grunnlag for å
2641 nekte innsyn i tilfelle der innsynskravet er så omfattande (gjeld så
2642 mange dokument) at arbeidsmengda som ville gått med til å handsame
2643 det, er større enn det ein `i rimeleg utstrekning' kan krevje (sjølv
2644 om det nok skal mykje til).»</em></p>
2645
2646 <p>NRK har ikke noen egen sammenstilling over avtaler innenfor
2647 bestemte områder som omtales i innsynsbegjæringen. De måtte søkes på
2648 vanlig måte. I tillegg finnes ikke noen automatisert måte å finne
2649 avtaler som «ikke er begrenset av de generelle bruksvilkårene som
2650 gjelder for utstyr som bruker MPEG og/eller H.264». En slik
2651 gjennomgang av avtaler måtte gjøres manuelt av en person med
2652 spesialistkunnskap. Dette vil kreve at NRK avsetter omfattende
2653 ressurser for å finne frem relevante avtaler og for deretter å vurdere
2654 om de dekkes av det innsynsbegjæringen omfattes.</p>
2655
2656 <p>På bakgrunn av dette nekter NRK innsyn, med den begrunnelsen at
2657 innsynskravet er så omfattende at arbeidsmengden for å håndtere kravet
2658 vil være langt større enn det som i rimelig utstrekning kan kreves i
2659 henhold til offentleglova § 28 annet ledd.</p>
2660
2661 <p>Avslag på deres innsynsbegjæring kan påklages til Kultur- og
2662 kirkedepartementet innen tre uker fra det tidspunkt avslaget kommer
2663 frem til mottakeren, i henhold til reglene i offentleglova § 32,
2664 jf. forvaltningsloven kapittel VI. Klagen skal stiles til Kultur- og
2665 kirkedepartementet, og sendes til NRK.</p>
2666
2667 <p>NRK er imidlertid etter Offentleglova forpliktet å gi ut journaler,
2668 slik at en eventuell søknad om innsyn kan tydeligere identifisere
2669 hvilke dokumenter som det ønskes innsyn i. NRKs offentlige journaler
2670 for inneværende og forrige måned ligger ute på
2671 NRK.no/innsyn. Journaler som går lengre tilbake i tid, kan sendes ut
2672 på forespørsel til innsyn (at) nrk.no.</p>
2673
2674 <p>Med hilsen
2675 <br>Dokumentarkivet i NRK
2676 <br>v/ Elin Brandsrud
2677 <br>Tel. direkte: 23 04 29 29
2678 <br>Post: RBM3, Postboks 8500 Majorstuen, 0340 Oslo
2679 <br>innsyn (at) nrk.no</p>
2680
2681 </blockquote></p>
2682
2683 <p>Svaret kom
2684 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-06-25-video-mpegla-nrk.pdf">i
2685 PDF-form som vedlegg på epost</a>.  Jeg er litt usikker på hvordan jeg
2686 best går videre for å bli klok, men jeg har jo i hvert fall tre uker
2687 på å vurdere om jeg skal klage.  Enten må nok forespørselen
2688 reformuleres eller så må jeg vel klage.  Synes jo det er merkelig at
2689 NRK ikke har bedre kontroll med hvilke avtaler de har inngått.  Det
2690 burde jo være noen i ledelsen som vet om de har signert en avtale med
2691 MPEG-LA eller ikke...</p>
2692
2693 <p>Oppdatering 2012-06-25 20:20: Et google-søk på "2011/371 nrk"
2694 sendte meg til postjournalen for
2695 <a href="http://nrk.no/contentfile/file/1.8212365!offentligjournal19062012.pdf">2012-06-19</a>
2696 og
2697 <a href="http://nrk.no/contentfile/file/1.8214156!offentligjournal20062012.pdf">2012-06-20</a>
2698 hos NRK som viser mine forespørsler og viser at sakens tittel hos NRK
2699 er "Graphic Systems Regions MA 2378/10E".  Videre søk etter "Graphic
2700 Systems Regions" viser at dette er saken til et anbud om
2701 "<a href="http://no.mercell.com/m/mts/Tender/27179412.aspx">a graphics
2702 system for 12 or 13 sites broadcasting regional news</a>" hos Mercell
2703 Sourcing Service, også omtalt på
2704 <a href="http://www.publictenders.net/tender/595705">Public
2705 Tenders</a> og
2706 <a href="http://www.doffin.no/search/show/search_view.aspx?ID=JAN155521">Doffin</a>.
2707 Jeg er dog usikker på hvordan dette er relatert til min
2708 forespørsel.</p>
2709
2710 <p>Oppdatering 2012-06-25 22:40: Ble tipset av Kieran Kunhya, fra
2711 miljøet rundt
2712 <a href="http://code.google.com/p/open-broadcast-encoder/">Open
2713 Broadcast Encoder</a>, at listen over de som har lisensavtale med
2714 MPEG-LA er
2715 <a href="http://www.mpeg-la.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx">tilgjengelig
2716 på web</a>.  Veldig fint å oppdage hvor den finnes, da jeg må ha lett
2717 etter feil ting da jeg forsøke å finne den.  Der står ikke NRK, men
2718 flere andre "Broadcasting Company"-oppføringer.  Lurer på om det betyr
2719 at NRK ikke trenger avtale, eller noe helt annet?</p>
2720
2721       </div>
2722       <div class="tags">
2723
2724
2725         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/h264">h264</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
2726
2727
2728       </div>
2729     </div>
2730     <div class="padding"></div>
2731
2732     <div class="entry">
2733       <div class="title">
2734         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html">Trenger en avtale med MPEG-LA for å publisere og kringkaste H.264-video?</a>
2735       </div>
2736       <div class="date">
2737         21st June 2012
2738       </div>
2739       <div class="body">
2740         <p>Trengs det avtale med MPEG-LA for å ha lovlig rett til å
2741 distribuere og kringkaste video i MPEG4 eller med videokodingen H.264?
2742 <a href="http://webmink.com/essays/h-264/">H.264 og MPEG4 er jo ikke en
2743 fri og åpen standard</a> i henhold til
2744 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html">definisjonen
2745 til Digistan</a>, så i enkelte land er det ingen tvil om at du må ha
2746 en slik avtale, men jeg må innrømme at jeg ikke vet om det også
2747 gjelder Norge.  Det ser uansett ut til å være en juridisk interessant
2748 problemstilling.  Men jeg tenkte her om dagen som så, at hvis det er
2749 nødvendig, så har store aktører som
2750 <a href="http://www.nrk.no/">NRK</a> og
2751 <a href="http://www.regjeringen.no/">regjeringen</a> skaffet seg en
2752 slik avtale.  Jeg har derfor sendt forespørsel til begge (for
2753 regjeringen sin del er det Departementenes Servicesenter som gjør
2754 jobben), og bedt om kopi av eventuelle avtaler de har om bruk av MPEG
2755 og/eller H.264 med MPEG-LA eller andre aktører som opererer på vegne
2756 av MPEG-LA.  Her er kopi av eposten jeg har sendt til
2757 <a href="http://www.dss.dep.no/">Departementenes Servicesenter</a>.
2758 Forespørselen til NRK er veldig lik.</p>
2759
2760 <p><blockquote>
2761
2762 <p>Date: Tue, 19 Jun 2012 15:18:33 +0200
2763 <br>From: Petter Reinholdtsen
2764 <br>To: postmottak@dss.dep.no
2765 <br>Subject: Innsynsbegjæring om MPEG/H.264-relaterte avtaler
2766
2767 <p>Hei.  Jeg ber herved om innsyn og kopi av dokumenter i DSS relatert
2768 til avtaler rundt bruk av videoformatene MPEG og H.264.  Jeg er
2769 spesielt interessert i å vite om DSS har lisensavtale med MPEG-LA
2770 eller noen som representerer MPEG-LA i Norge.</p>
2771
2772 <p>MPEG og H.264 er videoformater som brukes både til kringkasting
2773 (f.eks. i bakkenett og kabel-TV) og videopublisering på web, deriblant
2774 via Adobe Flash.  MPEG-LA, &lt;URL:
2775 <a href="http://www.mpeg-la.com/">http://www.mpeg-la.com/</a> &gt;, er
2776 en organisasjon som har fått oppgaven, av de kjente rettighetshavere
2777 av immaterielle rettigheter knyttet til MPEG og H.264, å selge
2778 bruksrett for MPEG og H.264.</p>
2779
2780 <p>Via regjeringen.no kringkastes med MPEG og H.264-baserte
2781 videoformater, og dette ser ut til å være organisert av DSS.  Jeg
2782 antar dermed at DSS har avtale med en eller annen aktør om dette.</p>
2783
2784 <p>F.eks. har Adobe Premiere Pro har følgende klausul i følge &lt;URL:
2785 <a href="http://news.cnet.com/8301-30685_3-20000101-264.html">http://news.cnet.com/8301-30685_3-20000101-264.html</a>
2786 &gt;:</p>
2787
2788 <p><blockquote>
2789
2790   <p>6.17. AVC DISTRIBUTION. The following notice applies to software
2791   containing AVC import and export functionality: THIS PRODUCT IS
2792   LICENSED UNDER THE AVC PATENT PORTFOLIO LICENSE FOR THE PERSONAL AND
2793   NON-COMMERCIAL USE OF A CONSUMER TO (a) ENCODE VIDEO IN COMPLIANCE
2794   WITH THE AVC STANDARD ("AVC VIDEO") AND/OR (b) DECODE AVC VIDEO THAT
2795   WAS ENCODED BY A CONSUMER ENGAGED IN A PERSONAL AND NON-COMMERCIAL
2796   ACTIVITY AND/OR AVC VIDEO THAT WAS OBTAINED FROM A VIDEO PROVIDER
2797   LICENSED TO PROVIDE AVC VIDEO. NO LICENSE IS GRANTED OR SHALL BE
2798   IMPLIED FOR ANY OTHER USE. ADDITIONAL INFORMATION MAY BE OBTAINED
2799   FROM MPEG LA L.L.C. SEE
2800   <a href="http://www.mpegla.com">http://www.mpegla.com</a>.</p>
2801
2802 </blockquote></p>
2803
2804 <p>Her er det kun "non-commercial" og "personal and non-commercial"
2805 aktivitet som er tillatt uten ekstra avtale med MPEG-LA.</p>
2806
2807 <p>Et annet tilsvarende eksempel er Apple Final Cut Pro, som har
2808 følgende klausul i følge &lt;URL:
2809 <a href="http://images.apple.com/legal/sla/docs/finalcutstudio2.pdf">http://images.apple.com/legal/sla/docs/finalcutstudio2.pdf</a>
2810 &gt;:</p>
2811
2812 <p><blockquote>
2813
2814   <p>15. Merknad om H.264/AVC. Hvis Apple-programvaren inneholder
2815   funksjonalitet for AVC-koding og/eller AVC-dekoding, krever
2816   kommersiell bruk ekstra lisensiering og følgende gjelder:
2817   AVC-FUNKSJONALITETEN I DETTE PRODUKTET KAN KUN ANVENDES AV
2818   FORBRUKERE OG KUN FOR PERSONLIG OG IKKE- KOMMERSIELL BRUK TIL (i)
2819   KODING AV VIDEO I OVERENSSTEMMELSE MED AVC-STANDARDEN ("AVC-VIDEO")
2820   OG/ELLER (ii) DEKODING AV AVC-VIDEO SOM ER KODET AV EN FORBRUKER TIL
2821   PERSONLIG OG IKKE-KOMMERSIELL BRUK OG/ELLER DEKODING AV AVC-VIDEO
2822   FRA EN VIDEOLEVERANDØR SOM HAR LISENS TIL Å TILBY
2823   AVC-VIDEO. INFORMASJON OM ANNEN BRUK OG LISENSIERING KAN INNHENTES
2824   FRA MPEG LA L.L.C. SE HTTP://WWW.MPEGLA.COM.</p>
2825 </blockquote></p>
2826
2827 <p>Tilsvarende gjelder for andre programvarepakker, kamera, etc som
2828 bruker MPEG og H.264, at en må ha en avtale med MPEG-LA for å ha lov
2829 til å bruke programmet/utstyret hvis en skal lage noe annet enn
2830 private filmer og i ikke-kommersiell virksomhet.</p>
2831
2832 <p>Jeg er altså interessert i kopi av avtaler DSS har som gjør at en
2833 ikke er begrenset av de generelle bruksvilkårene som gjelder for
2834 utstyr som bruker MPEG og/eller H.264.</p>
2835 </blockquote></p>
2836
2837 <p>Nå venter jeg spent på svaret.  Jeg planlegger å blogge om svaret
2838 her.</p>
2839
2840       </div>
2841       <div class="tags">
2842
2843
2844         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/h264">h264</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
2845
2846
2847       </div>
2848     </div>
2849     <div class="padding"></div>
2850
2851     <div class="entry">
2852       <div class="title">
2853         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_cost_of_ODF_and_OOXML.html">The cost of ODF and OOXML</a>
2854       </div>
2855       <div class="date">
2856         26th May 2012
2857       </div>
2858       <div class="body">
2859         <p>I just come across a blog post from Glyn Moody reporting the
2860 claimed cost from Microsoft on requiring ODF to be used by the UK
2861 government.  I just sent him an email to let him know that his
2862 assumption are most likely wrong.  Sharing it here in case some of my
2863 blog readers have seem the same numbers float around in the UK.</p>
2864
2865 <p><blockquote> <p>Hi.  I just noted your
2866 <a href="http://blogs.computerworlduk.com/open-enterprise/2012/04/does-microsoft-office-lock-in-cost-the-uk-government-500-million/index.htm">http://blogs.computerworlduk.com/open-enterprise/2012/04/does-microsoft-office-lock-in-cost-the-uk-government-500-million/index.htm</a>
2867 comment:</p>
2868
2869 <p><blockquote>"They're all in Danish, not unreasonably, but even
2870 with the help of Google Translate I can't find any figures about the
2871 savings of "moving to a flexible two standard" as claimed by the
2872 Microsoft email. But I assume it is backed up somewhere, so let's take
2873 it, and the £500 million figure for the UK, on trust."
2874 </blockquote></p>
2875
2876 <p>I can tell you that the Danish reports are inflated.  I believe it is
2877 the same reports that were used in the Norwegian debate around 2007,
2878 and Gisle Hannemyr (a well known IT commentator in Norway) had a look
2879 at the content.  In short, the reason it is claimed that using ODF
2880 will be so costly, is based on the assumption that this mean every
2881 existing document need to be converted from one of the MS Office
2882 formats to ODF, transferred to the receiver, and converted back from
2883 ODF to one of the MS Office formats, and that the conversion will cost
2884 10 minutes of work time for both the sender and the receiver.  In
2885 reality the sender would have a tool capable of saving to ODF, and the
2886 receiver would have a tool capable of reading it, and the time spent
2887 would at most be a few seconds for saving and loading, not 20 minutes
2888 of wasted effort.</p>
2889
2890 <p>Microsoft claimed all these costs were saved by allowing people to
2891 transfer the original files from MS Office instead of spending 10
2892 minutes converting to ODF. :)</p>
2893
2894 <p>See
2895 <a href="http://hannemyr.com/no/ms12_vl02.php">http://hannemyr.com/no/ms12_vl02.php</a>
2896 and
2897 <a href="http://hannemyr.com/no/ms12.php">http://hannemyr.com/no/ms12.php</a>
2898 for background information.  Norwegian only, sorry. :)</p>
2899 </blockquote></p>
2900
2901       </div>
2902       <div class="tags">
2903
2904
2905         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
2906
2907
2908       </div>
2909     </div>
2910     <div class="padding"></div>
2911
2912     <div class="entry">
2913       <div class="title">
2914         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/OpenOffice_org_fungerer_da_fint_for_blinde_.html">OpenOffice.org fungerer da fint for blinde?</a>
2915       </div>
2916       <div class="date">
2917         21st May 2012
2918       </div>
2919       <div class="body">
2920         <p>De siste dagene har høringsuttalelsene om DIFIs forslag til
2921 standardkatalog v3.1 blitt
2922 <a href="http://www.standard.difi.no/hoyring/hoyring-om-nye-anbefalte-it-standarder?tab=comments">publisert
2923 på DIFIs nettside</a>, og jeg kunne der glede meg over at
2924 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/201204-standardkatalog-v3.1">NUUGs</a>
2925 uttalelse er kommet med.  En uttalelse som overrasker og forvirrer meg
2926 er
2927 <a href="http://www.standard.difi.no/filearchive/norges-blindeforbund.pdf">den
2928 fra Norges Blindeforbund</a>, som 5 år etter at Klaus Knopper sammen
2929 med sin blinde kone blant annet
2930 <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20071211-accessibility/">demonstrerte
2931 høyttalende OpenOffice.org på nynorsk for blinde</a> på et NUUG-møte.</p>
2932
2933 <p><a href="https://www.blindeforbundet.no/">Norges Blindeforbund</a>
2934 skriver følgende, som for meg virker å være formulert på sviktende
2935 grunnlag:</p>
2936
2937 <p><blockquote>
2938 <p>Bruk av fri programvare
2939
2940 <p>I FRIPROGSENTERET, RAPPORT 2009-02: Universell utforming
2941 <a href="http://www.kunnskapsbazaren.no/filer/Friprogsenteret-Rapport-Universell_utforming.pdf">http://www.kunnskapsbazaren.no/filer/Friprogsenteret-Rapport-Universell_utforming.pdf</a>
2942 sies det "Det finnes i dag ikke mange fri programvare-rammeverk eller
2943 generelle løsninger som støtter tilgjengelighet eller som er
2944 universelt utformet."</p>
2945
2946 <p>Til tross for at det gjennom prinsippene i fri programvare åpnes
2947 for større frihet til selv å påvirke programvareløsninger i retning av
2948 universell utforming viser praksis at virkeligheten er en annen.
2949 Mange av de mest alminnelige frie programvarepakkene mangler delvis
2950 eller fullstendig tilgjengelighet for mennesker med nedsatt
2951 syn. Eksempler på dette er OpenOffice og LibreOffice m.fl.</p>
2952
2953 <p>En annen utfordring ved bruk av fri programvare kan være manglende
2954 kundestøtte og muligheter til opplæring i bruk av løsningen. Svaksynte
2955 og blinde har et høyere behov for denne typen støtte enn andre brukere
2956 ettersom mange av dem har behov for tilleggsprogramvare som skal
2957 fungere sammen med den opprinnelige programvaren, og ettersom man ikke
2958 har de samme muligheter for overblikk over grensesnittet som en seende
2959 bruker. I tillegg til dette kommer de mer tilgjengelighetstekniske
2960 utfordringene som ofte må løses i samarbeid med
2961 programvareleverandør/produsent.</p>
2962
2963 <p>Fri programvare er ikke på samme måte underlagt lovgivning gjennom
2964 for eksempel diskriminerings og tilgjengelighetsloven ettersom det
2965 ikke alltid finnes en produsent/tilbyder av tjenesten eller produktet.</p>
2966
2967 <p>Norges Blindeforbund krever at universell utforming og
2968 brukskvalitet tas med som viktige hensyn i utredninger som ligger til
2969 grunn for valg av standarder som primært leder brukeren mot fri
2970 programvare. Et eksempel på dette er bruk av dokumentformatet ODF som
2971 leder brukeren i retning av OpenOffice, som er helt eller delvis
2972 utilgjengelig for svaksynte og blinde – noe avhengig av plattform og
2973 hjelpemiddelprogramvare.</p>
2974
2975 </blockquote></p>
2976
2977 <p>Jeg håper noen involvert i OpenOffice.org og/eller LibreOffice tar
2978 kontakt med Norges Blindeforbund og oppklarer det som for meg virker å
2979 være en misforståelse, i og med at OpenOffice.org så vidt jeg vet
2980 fungerer fint også for blinde.</p>
2981
2982 <p>Jeg ble minnet på problemstillingen da jeg leste Slashdot-saken om
2983 "<a href="http://linux.slashdot.org/story/12/05/21/1417221/the-state-of-linux-accessibility">The
2984 State of Linux Accessibility</a>", som også hevder at Linux fungerer
2985 utmerket for blinde.</p>
2986
2987       </div>
2988       <div class="tags">
2989
2990
2991         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
2992
2993
2994       </div>
2995     </div>
2996     <div class="padding"></div>
2997
2998     <div class="entry">
2999       <div class="title">
3000         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_leverer_h_ringsuttalelse_om_v3_1_av_statens_referansekatalog.html">NUUGs leverer høringsuttalelse om v3.1 av statens referansekatalog</a>
3001       </div>
3002       <div class="date">
3003         27th April 2012
3004       </div>
3005       <div class="body">
3006         <p>NUUG-styremedlem Hans-Petter Fjeld
3007 <a href="https://plus.google.com/u/0/110394259537201279374/posts/AGzRmAuFdW1">meldte
3008 nettopp</a> at han har sendt inn <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>s
3009 høringsuttalelse angående Difi sin standardkatalog v3.1.  Jeg er veldig
3010 glad for at så mange bidro og sikret at vår stemme blir hørt i denne
3011 høringen.  Anbefaler alle å lese våre
3012 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/201204-standardkatalog-v3.1">to
3013 sider med innspill</a>.</p>
3014
3015       </div>
3016       <div class="tags">
3017
3018
3019         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
3020
3021
3022       </div>
3023     </div>
3024     <div class="padding"></div>
3025
3026     <div class="entry">
3027       <div class="title">
3028         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/HTC_One_X___Your_video___What_do_you_mean_.html">HTC One X - Your video?  What do you mean?</a>
3029       </div>
3030       <div class="date">
3031         26th April 2012
3032       </div>
3033       <div class="body">
3034         <p>In <a href="http://www.idg.no/computerworld/article243690.ece">an
3035 article today</a> published by Computerworld Norway, the photographer
3036 <a href="http://www.urke.com/eirik/">Eirik Helland Urke</a> reports
3037 that the video editor application included with
3038 <a href="http://www.htc.com/www/smartphones/htc-one-x/#specs">HTC One
3039 X</a> have some quite surprising terms of use.  The article is mostly
3040 based on the twitter message from mister Urke, stating:
3041
3042 <p><blockquote>
3043 "<a href="http://twitter.com/urke/status/194062269724897280">Drøy
3044 brukeravtale: HTC kan bruke MINE redigerte videoer kommersielt. Selv
3045 kan jeg KUN bruke dem privat.</a>"
3046 </blockquote></p>
3047
3048 <p>I quickly translated it to this English message:</p>
3049
3050 <p><blockquote>
3051 "Arrogant user agreement: HTC can use MY edited videos
3052 commercially.  Although I can ONLY use them privately."
3053 </blockquote></p>
3054
3055 <p>I've been unable to find the text of the license term myself, but
3056 suspect it is a variation of the MPEG-LA terms I
3057 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html">discovered
3058 with my Canon IXUS 130</a>.  The HTC One X specification specifies that
3059 the recording format of the phone is .amr for audio and .mp3 for
3060 video.  AMR is
3061 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Adaptive_Multi-Rate_audio_codec#Licensing_and_patent_issues">Adaptive
3062 Multi-Rate audio codec</a> with patents which according to the
3063 Wikipedia article require an license agreement with
3064 <a href="http://www.voiceage.com/">VoiceAge</a>.  MP4 is
3065 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/H.264/MPEG-4_AVC#Patent_licensing">MPEG4 with
3066 H.264</a>, which according to Wikipedia require a licence agreement
3067 with <a href="http://www.mpegla.com/">MPEG-LA</a>.</p>
3068
3069 <p>I know why I prefer
3070 <a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition">free and open
3071 standards</a> also for video.</p>
3072
3073       </div>
3074       <div class="tags">
3075
3076
3077         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/h264">h264</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
3078
3079
3080       </div>
3081     </div>
3082     <div class="padding"></div>
3083
3084     <div class="entry">
3085       <div class="title">
3086         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/RAND_terms___non_reasonable_and_discriminatory.html">RAND terms - non-reasonable and discriminatory</a>
3087       </div>
3088       <div class="date">
3089         19th April 2012
3090       </div>
3091       <div class="body">
3092         <p>Here in Norway, the
3093 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad.html?id=339"> Ministry of
3094 Government Administration, Reform and Church Affairs</a> is behind
3095 a <a href="http://standard.difi.no/forvaltningsstandarder">directory of
3096 standards</a> that are recommended or mandatory for use by the
3097 government.  When the directory was created, the people behind it made
3098 an effort to ensure that everyone would be able to implement the
3099 standards and compete on equal terms to supply software and solutions
3100 to the government.  Free software and non-free software could compete
3101 on the same level.</p>
3102
3103 <p>But recently, some standards with RAND
3104 (<a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Reasonable_and_non-discriminatory_licensing">Reasonable
3105 And Non-Discriminatory</a>) terms have made their way into the
3106 directory.  And while this might not sound too bad, the fact is that
3107 standard specifications with RAND terms often block free software from
3108 implementing them.  The reasonable part of RAND mean that the cost per
3109 user/unit is low,and the non-discriminatory part mean that everyone
3110 willing to pay will get a license.  Both sound great in theory.  In
3111 practice, to get such license one need to be able to count users, and
3112 be able to pay a small amount of money per unit or user.  By
3113 definition, users of free software do not need to register their use.
3114 So counting users or units is not possible for free software projects.
3115 And given that people will use the software without handing any money
3116 to the author, it is not really economically possible for a free
3117 software author to pay a small amount of money to license the rights
3118 to implement a standard when the income available is zero.  The result
3119 in these situations is that free software are locked out from
3120 implementing standards with RAND terms.</p>
3121
3122 <p>Because of this, when I see someone claiming the terms of a
3123 standard is reasonable and non-discriminatory, all I can think of is
3124 how this really is non-reasonable and discriminatory.  Because free
3125 software developers are working in a global market, it does not really
3126 help to know that software patents are not supposed to be enforceable
3127 in Norway.  The patent regimes in other countries affect us even here.
3128 I really hope the people behind the standard directory will pay more
3129 attention to these issues in the future.</p>
3130
3131 <p>You can find more on the issues with RAND, FRAND and RAND-Z terms
3132 from Simon Phipps
3133 (<a href="http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/2010/11/rand-not-so-reasonable/">RAND:
3134 Not So Reasonable?</a>).</p>
3135
3136 <p>Update 2012-04-21: Just came across a
3137 <a href="http://blogs.computerworlduk.com/open-enterprise/2012/04/of-microsoft-netscape-patents-and-open-standards/index.htm">blog
3138 post from Glyn Moody</a> over at Computer World UK warning about the
3139 same issue, and urging people to speak out to the UK government.  I
3140 can only urge Norwegian users to do the same for
3141 <a href="http://www.standard.difi.no/hoyring/hoyring-om-nye-anbefalte-it-standarder">the
3142 hearing taking place at the moment</a> (respond before 2012-04-27).
3143 It proposes to require video conferencing standards including
3144 specifications with RAND terms.</p>
3145
3146       </div>
3147       <div class="tags">
3148
3149
3150         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
3151
3152
3153       </div>
3154     </div>
3155     <div class="padding"></div>
3156
3157     <div class="entry">
3158       <div class="title">
3159         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_video_format_most_supported_in_web_browsers_.html">The video format most supported in web browsers?</a>
3160       </div>
3161       <div class="date">
3162         16th January 2011
3163       </div>
3164       <div class="body">
3165         <p>The video format struggle on the web continues, and the three
3166 contenders seem to be Ogg Theora, H.264 and WebM.  Most video sites
3167 seem to use H.264, while others use Ogg Theora.  Interestingly enough,
3168 the comments I see give me the feeling that a lot of people believe
3169 H.264 is the most supported video format in browsers, but according to
3170 the Wikipedia article on
3171 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/HTML5_video">HTML5 video</a>,
3172 this is not true.  Check out the nice table of supprted formats in
3173 different browsers there.  The format supported by most browsers is
3174 Ogg Theora, supported by released versions of Mozilla Firefox, Google
3175 Chrome, Chromium, Opera, Konqueror, Epiphany, Origyn Web Browser and
3176 BOLT browser, while not supported by Internet Explorer nor Safari.
3177 The runner up is WebM supported by released versions of Google Chrome
3178 Chromium Opera and Origyn Web Browser, and test versions of Mozilla
3179 Firefox.  H.264 is supported by released versions of Safari, Origyn
3180 Web Browser and BOLT browser, and the test version of Internet
3181 Explorer.  Those wanting Ogg Theora support in Internet Explorer and
3182 Safari can install plugins to get it.</p>
3183
3184 <p>To me, the simple conclusion from this is that to reach most users
3185 without any extra software installed, one uses Ogg Theora with the
3186 HTML5 video tag.   Of course to reach all those without a browser
3187 handling HTML5, one need fallback mechanisms.  In
3188 <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>, we provide first fallback to a
3189 plugin capable of playing MPEG1 video, and those without such support
3190 we have a second fallback to the Cortado java applet playing Ogg
3191 Theora.  This seem to work quite well, as can be seen in an <a
3192 href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20110111-semantic-web/">example
3193 from last week</a>.</p>
3194
3195 <p>The reason Ogg Theora is the most supported format, and H.264 is
3196 the least supported is simple.  Implementing and using H.264
3197 require royalty payment to MPEG-LA, and the terms of use from MPEG-LA
3198 are incompatible with free software licensing.  If you believed H.264
3199 was without royalties and license terms, check out
3200 "<a href="http://webmink.com/essays/h-264/">H.264 – Not The Kind Of
3201 Free That Matters</a>" by Simon Phipps.</p>
3202
3203 <p>A incomplete list of sites providing video in Ogg Theora is
3204 available from
3205 <a href="http://wiki.xiph.org/index.php/List_of_Theora_videos">the
3206 Xiph.org wiki</a>, if you want to have a look.  I'm not aware of a
3207 similar list for WebM nor H.264.</p>
3208
3209 <p>Update 2011-01-16 09:40: A question from Tollef on IRC made me
3210 realise that I failed to make it clear enough this text is about the
3211 &lt;video&gt; tag support in browsers and not the video support
3212 provided by external plugins like the Flash plugins.</p>
3213
3214       </div>
3215       <div class="tags">
3216
3217
3218         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/h264">h264</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
3219
3220
3221       </div>
3222     </div>
3223     <div class="padding"></div>
3224
3225     <div class="entry">
3226       <div class="title">
3227         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Chrome_plan_to_drop_H_264_support_for_HTML5__lt_video_gt_.html">Chrome plan to drop H.264 support for HTML5 &lt;video&gt;</a>
3228       </div>
3229       <div class="date">
3230         12th January 2011
3231       </div>
3232       <div class="body">
3233         <p>Today I discovered
3234 <a href="http://www.digi.no/860070/google-dropper-h264-stotten-i-chrome">via
3235 digi.no</a> that the Chrome developers, in a surprising announcement,
3236 <a href="http://blog.chromium.org/2011/01/html-video-codec-support-in-chrome.html">yesterday
3237 announced</a> plans to drop H.264 support for HTML5 &lt;video&gt; in
3238 the browser.  The argument used is that H.264 is not a "completely
3239 open" codec technology.  If you believe H.264 was free for everyone
3240 to use, I recommend having a look at the essay
3241 "<a href="http://webmink.com/essays/h-264/">H.264 – Not The Kind Of
3242 Free That Matters</a>".  It is not free of cost for creators of video
3243 tools, nor those of us that want to publish on the Internet, and the
3244 terms provided by MPEG-LA excludes free software projects from
3245 licensing the patents needed for H.264.  Some background information
3246 on the Google announcement is available from
3247 <a href="http://www.osnews.com/story/24243/Google_To_Drop_H264_Support_from_Chrome">OSnews</a>.
3248 A good read. :)</p>
3249
3250 <p>Personally, I believe it is great that Google is taking a stand to
3251 promote equal terms for everyone when it comes to video publishing on
3252 the Internet.  This can only be done by publishing using free and open
3253 standards, which is only possible if the web browsers provide support
3254 for these free and open standards.  At the moment there seem to be two
3255 camps in the web browser world when it come to video support.  Some
3256 browsers support H.264, and others support
3257 <a href="http://www.theora.org/">Ogg Theora</a> and
3258 <a href="http://www.webmproject.org/">WebM</a>
3259 (<a href="http://www.diracvideo.org/">Dirac</a> is not really an option
3260 yet), forcing those of us that want to publish video on the Internet
3261 and which can not accept the terms of use presented by MPEG-LA for
3262 H.264 to not reach all potential viewers.
3263 Wikipedia keep <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/HTML5_video">an
3264 updated summary</a> of the current browser support.</p>
3265
3266 <p>Not surprising, several people would prefer Google to keep
3267 promoting H.264, and John Gruber
3268 <a href="http://daringfireball.net/2011/01/simple_questions">presents
3269 the mind set</a> of these people quite well.  His rhetorical questions
3270 provoked a reply from Thom Holwerda with another set of questions
3271 <a href="http://www.osnews.com/story/24245/10_Questions_for_John_Gruber_Regarding_H_264_WebM">presenting
3272 the issues with H.264</a>. Both are worth a read.</p>
3273
3274 <p>Some argue that if Google is dropping H.264 because it isn't free,
3275 they should also drop support for the Adobe Flash plugin.  This
3276 argument was covered by Simon Phipps in
3277 <a href="http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/2011/01/google-and-h264---far-from-hypocritical/index.htm">todays
3278 blog post</a>, which I find to put the issue in context.  To me it
3279 make perfect sense to drop native H.264 support for HTML5 in the
3280 browser while still allowing plugins.</p>
3281
3282 <p>I suspect the reason this announcement make so many people protest,
3283 is that all the users and promoters of H.264 suddenly get an uneasy
3284 feeling that they might be backing the wrong horse.  A lot of TV
3285 broadcasters have been moving to H.264 the last few years, and a lot
3286 of money has been invested in hardware based on the belief that they
3287 could use the same video format for both broadcasting and web
3288 publishing.  Suddenly this belief is shaken.</p>
3289
3290 <p>An interesting question is why Google is doing this.  While the
3291 presented argument might be true enough, I believe Google would only
3292 present the argument if the change make sense from a business
3293 perspective.  One reason might be that they are currently negotiating
3294 with MPEG-LA over royalties or usage terms, and giving MPEG-LA the
3295 feeling that dropping H.264 completely from Chroome, Youtube and
3296 Google Video would improve the negotiation position of Google.
3297 Another reason might be that Google want to save money by not having
3298 to pay the video tax to MPEG-LA at all, and thus want to move to a
3299 video format not requiring royalties at all.  A third reason might be
3300 that the Chrome development team simply want to avoid the
3301 Chrome/Chromium split to get more help with the development of Chrome.
3302 I guess time will tell.</p>
3303
3304 <p>Update 2011-01-15: The Google Chrome team provided
3305 <a href="http://blog.chromium.org/2011/01/more-about-chrome-html-video-codec.html">more
3306 background and information on the move</a> it a blog post yesterday.</p>
3307
3308       </div>
3309       <div class="tags">
3310
3311
3312         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/h264">h264</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
3313
3314
3315       </div>
3316     </div>
3317     <div class="padding"></div>
3318
3319     <div class="entry">
3320       <div class="title">
3321         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/What_standards_are_Free_and_Open_as_defined_by_Digistan_.html">What standards are Free and Open as defined by Digistan?</a>
3322       </div>
3323       <div class="date">
3324         30th December 2010
3325       </div>
3326       <div class="body">
3327         <p>After trying to
3328 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Is_Ogg_Theora_a_free_and_open_standard_.html">compare
3329 Ogg Theora</a> to
3330 <a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition">the Digistan
3331 definition</a> of a free and open standard, I concluded that this need
3332 to be done for more standards and started on a framework for doing
3333 this.  As a start, I want to get the status for all the standards in
3334 the Norwegian reference directory, which include UTF-8, HTML, PDF, ODF,
3335 JPEG, PNG, SVG and others.  But to be able to complete this in a
3336 reasonable time frame, I will need help.</p>
3337
3338 <p>If you want to help out with this work, please visit
3339 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/standard/digistan-analyse">the
3340 wiki pages I have set up for this</a>, and let me know that you want
3341 to help out.  The IRC channel #nuug on irc.freenode.net is a good
3342 place to coordinate this for now, as it is the IRC channel for the
3343 NUUG association where I have created the framework (I am the leader
3344 of the Norwegian Unix User Group).</p>
3345
3346 <p>The framework is still forming, and a lot is left to do.  Do not be
3347 scared by the sketchy form of the current pages. :)</p>
3348
3349       </div>
3350       <div class="tags">
3351
3352
3353         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
3354
3355
3356       </div>
3357     </div>
3358     <div class="padding"></div>
3359
3360     <div class="entry">
3361       <div class="title">
3362         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_many_definitions_of_a_open_standard.html">The many definitions of a open standard</a>
3363       </div>
3364       <div class="date">
3365         27th December 2010
3366       </div>
3367       <div class="body">
3368         <p>One of the reasons I like the Digistan definition of
3369 "<a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition">Free and
3370 Open Standard</a>" is that this is a new term, and thus the meaning of
3371 the term has been decided by Digistan.  The term "Open Standard" has
3372 become so misunderstood that it is no longer very useful when talking
3373 about standards.  One end up discussing which definition is the best
3374 one and with such frame the only one gaining are the proponents of
3375 de-facto standards and proprietary solutions.</p>
3376
3377 <p>But to give us an idea about the diversity of definitions of open
3378 standards, here are a few that I know about.  This list is not
3379 complete, but can be a starting point for those that want to do a
3380 complete survey.  More definitions are available on the
3381 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Open_standard">wikipedia
3382 page</a>.</p>
3383
3384 <p>First off is my favourite, the definition from the European
3385 Interoperability Framework version 1.0.  Really sad to notice that BSA
3386 and others has succeeded in getting it removed from version 2.0 of the
3387 framework by stacking the committee drafting the new version with
3388 their own people.  Anyway, the definition is still available and it
3389 include the key properties needed to make sure everyone can use a
3390 specification on equal terms.</p>
3391
3392 <blockquote>
3393
3394 <p>The following are the minimal characteristics that a specification
3395 and its attendant documents must have in order to be considered an
3396 open standard:</p>
3397
3398 <ul>
3399
3400 <li>The standard is adopted and will be maintained by a not-for-profit
3401 organisation, and its ongoing development occurs on the basis of an
3402 open decision-making procedure available to all interested parties
3403 (consensus or majority decision etc.).</li>
3404
3405 <li>The standard has been published and the standard specification
3406 document is available either freely or at a nominal charge. It must be
3407 permissible to all to copy, distribute and use it for no fee or at a
3408 nominal fee.</li>
3409
3410 <li>The intellectual property - i.e. patents possibly present - of
3411 (parts of) the standard is made irrevocably available on a royalty-
3412 free basis.</li>
3413
3414 <li>There are no constraints on the re-use of the standard.</li>
3415
3416 </ul>
3417 </blockquote>
3418
3419 <p>Another one originates from my friends over at
3420 <a href="http://www.dkuug.dk/">DKUUG</a>, who coined and gathered
3421 support for <a href="http://www.aaben-standard.dk/">this
3422 definition</a> in 2004.  It even made it into the Danish parlament as
3423 <a href="http://www.ft.dk/dokumenter/tingdok.aspx?/samling/20051/beslutningsforslag/B103/som_fremsat.htm">their
3424 definition of a open standard</a>.  Another from a different part of
3425 the Danish government is available from the wikipedia page.</p>
3426
3427 <blockquote>
3428
3429 <p>En åben standard opfylder følgende krav:</p>
3430
3431 <ol>
3432
3433 <li>Veldokumenteret med den fuldstændige specifikation offentligt
3434 tilgængelig.</li>
3435
3436 <li>Frit implementerbar uden økonomiske, politiske eller juridiske
3437 begrænsninger på implementation og anvendelse.</li>
3438
3439 <li>Standardiseret og vedligeholdt i et åbent forum (en såkaldt
3440 "standardiseringsorganisation") via en åben proces.</li>
3441
3442 </ol>
3443
3444 </blockquote>
3445
3446 <p>Then there is <a href="http://www.fsfe.org/projects/os/def.html">the
3447 definition</a> from Free Software Foundation Europe.</p>
3448
3449 <blockquote>
3450
3451 <p>An Open Standard refers to a format or protocol that is</p>
3452
3453 <ol>
3454
3455 <li>subject to full public assessment and use without constraints in a
3456 manner equally available to all parties;</li>
3457
3458 <li>without any components or extensions that have dependencies on
3459 formats or protocols that do not meet the definition of an Open
3460 Standard themselves;</li>
3461
3462 <li>free from legal or technical clauses that limit its utilisation by
3463 any party or in any business model;</li>
3464
3465 <li>managed and further developed independently of any single vendor
3466 in a process open to the equal participation of competitors and third
3467 parties;</li>
3468
3469 <li>available in multiple complete implementations by competing
3470 vendors, or as a complete implementation equally available to all
3471 parties.</li>
3472
3473 </ol>
3474
3475 </blockquote>
3476
3477 <p>A long time ago, SUN Microsystems, now bought by Oracle, created
3478 its
3479 <a href="http://blogs.sun.com/dennisding/resource/Open%20Standard%20Definition.pdf">Open
3480 Standards Checklist</a> with a fairly detailed description.</p>
3481
3482 <blockquote>
3483 <p>Creation and Management of an Open Standard
3484
3485 <ul>
3486
3487 <li>Its development and management process must be collaborative and
3488   democratic:
3489
3490          <ul>
3491
3492          <li>Participation must be accessible to all those who wish to
3493             participate and can meet fair and reasonable criteria
3494             imposed by the organization under which it is developed
3495             and managed.</li>
3496
3497          <li>The processes must be documented and, through a known
3498             method, can be changed through input from all
3499             participants.</li>
3500
3501          <li>The process must be based on formal and binding commitments for
3502             the disclosure and licensing of intellectual property rights.</li>
3503
3504          <li>Development and management should strive for consensus,
3505             and an appeals process must be clearly outlined.</li>
3506
3507          <li>The standard specification must be open to extensive
3508             public review at least once in its life-cycle, with
3509             comments duly discussed and acted upon, if required.</li>
3510
3511          </ul>
3512
3513 </li>
3514
3515 </ul>
3516
3517 <p>Use and Licensing of an Open Standard</p>
3518 <ul>
3519
3520 <li>The standard must describe an interface, not an implementation,
3521   and the industry must be capable of creating multiple, competing
3522   implementations to the interface described in the standard without
3523   undue or restrictive constraints.  Interfaces include APIs,
3524   protocols, schemas, data formats and their encoding.</li>
3525
3526 <li> The standard must not contain any proprietary "hooks" that create
3527   a technical or economic barriers</li>
3528
3529 <li>Faithful implementations of the standard must
3530   interoperate. Interoperability means the ability of a computer
3531   program to communicate and exchange information with other computer
3532   programs and mutually to use the information which has been
3533   exchanged. This includes the ability to use, convert, or exchange
3534   file formats, protocols, schemas, interface information or
3535   conventions, so as to permit the computer program to work with other
3536   computer programs and users in all the ways in which they are
3537   intended to function.</li>
3538
3539 <li>It must be permissible for anyone to copy, distribute and read the
3540   standard for a nominal fee, or even no fee. If there is a fee, it
3541   must be low enough to not preclude widespread use.</li>
3542
3543 <li>It must be possible for anyone to obtain free (no royalties or
3544   fees; also known as "royalty free"), worldwide, non-exclusive and
3545   perpetual licenses to all essential patent claims to make, use and
3546   sell products based on the standard.  The only exceptions are
3547   terminations per the reciprocity and defensive suspension terms
3548   outlined below. Essential patent claims include pending, unpublished
3549   patents, published patents, and patent applications. The license is
3550   only for the exact scope of the standard in question.
3551
3552       <ul>
3553
3554       <li> May be conditioned only on reciprocal licenses to any of
3555         licensees' patent claims essential to practice that standard
3556         (also known as a reciprocity clause)</li>
3557
3558       <li> May be terminated as to any licensee who sues the licensor
3559         or any other licensee for infringement of patent claims
3560         essential to practice that standard (also known as a
3561         "defensive suspension" clause)</li>
3562
3563       <li> The same licensing terms are available to every potential
3564         licensor</li>
3565
3566       </ul>
3567 </li>
3568
3569 <li>The licensing terms of an open standards must not preclude
3570   implementations of that standard under open source licensing terms
3571   or restricted licensing terms</li>
3572
3573 </ul>
3574
3575 </blockquote>
3576
3577 <p>It is said that one of the nice things about standards is that
3578 there are so many of them.  As you can see, the same holds true for
3579 open standard definitions.  Most of the definitions have a lot in
3580 common, and it is not really controversial what properties a open
3581 standard should have, but the diversity of definitions have made it
3582 possible for those that want to avoid a level marked field and real
3583 competition to downplay the significance of open standards.  I hope we
3584 can turn this tide by focusing on the advantages of Free and Open
3585 Standards.</p>
3586
3587       </div>
3588       <div class="tags">
3589
3590
3591         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
3592
3593
3594       </div>
3595     </div>
3596     <div class="padding"></div>
3597
3598     <div class="entry">
3599       <div class="title">
3600         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Is_Ogg_Theora_a_free_and_open_standard_.html">Is Ogg Theora a free and open standard?</a>
3601       </div>
3602       <div class="date">
3603         25th December 2010
3604       </div>
3605       <div class="body">
3606         <p><a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition">The
3607 Digistan definition</a> of a free and open standard reads like this:</p>
3608
3609 <blockquote>
3610
3611 <p>The Digital Standards Organization defines free and open standard
3612 as follows:</p>
3613
3614 <ol>
3615
3616 <li>A free and open standard is immune to vendor capture at all stages
3617 in its life-cycle. Immunity from vendor capture makes it possible to
3618 freely use, improve upon, trust, and extend a standard over time.</li>
3619
3620 <li>The standard is adopted and will be maintained by a not-for-profit
3621 organisation, and its ongoing development occurs on the basis of an
3622 open decision-making procedure available to all interested
3623 parties.</li>
3624
3625 <li>The standard has been published and the standard specification
3626 document is available freely. It must be permissible to all to copy,
3627 distribute, and use it freely.</li>
3628
3629 <li>The patents possibly present on (parts of) the standard are made
3630 irrevocably available on a royalty-free basis.</li>
3631
3632 <li>There are no constraints on the re-use of the standard.</li>
3633
3634 </ol>
3635
3636 <p>The economic outcome of a free and open standard, which can be
3637 measured, is that it enables perfect competition between suppliers of
3638 products based on the standard.</p>
3639 </blockquote>
3640
3641 <p>For a while now I have tried to figure out of Ogg Theora is a free
3642 and open standard according to this definition.  Here is a short
3643 writeup of what I have been able to gather so far.  I brought up the
3644 topic on the Xiph advocacy mailing list
3645 <a href="http://lists.xiph.org/pipermail/advocacy/2009-July/001632.html">in
3646 July 2009</a>, for those that want to see some background information.
3647 According to Ivo Emanuel Gonçalves and Monty Montgomery on that list
3648 the Ogg Theora specification fulfils the Digistan definition.</p>
3649
3650 <p><strong>Free from vendor capture?</strong></p>
3651
3652 <p>As far as I can see, there is no single vendor that can control the
3653 Ogg Theora specification.  It can be argued that the
3654 <a href="http://www.xiph.org/">Xiph foundation</A> is such vendor, but
3655 given that it is a non-profit foundation with the expressed goal
3656 making free and open protocols and standards available, it is not
3657 obvious that this is a real risk.  One issue with the Xiph
3658 foundation is that its inner working (as in board member list, or who
3659 control the foundation) are not easily available on the web.  I've
3660 been unable to find out who is in the foundation board, and have not
3661 seen any accounting information documenting how money is handled nor
3662 where is is spent in the foundation.  It is thus not obvious for an
3663 external observer who control The Xiph foundation, and for all I know
3664 it is possible for a single vendor to take control over the
3665 specification.  But it seem unlikely.</p>
3666
3667 <p><strong>Maintained by open not-for-profit organisation?</strong></p>
3668
3669 <p>Assuming that the Xiph foundation is the organisation its web pages
3670 claim it to be, this point is fulfilled.  If Xiph foundation is
3671 controlled by a single vendor, it isn't, but I have not found any
3672 documentation indicating this.</p>
3673
3674 <p>According to
3675 <a href="http://media.hiof.no/diverse/fad/rapport_4.pdf">a report</a>
3676 prepared by Audun Vaaler og Børre Ludvigsen for the Norwegian
3677 government, the Xiph foundation is a non-commercial organisation and
3678 the development process is open, transparent and non-Discrimatory.
3679 Until proven otherwise, I believe it make most sense to believe the
3680 report is correct.</p>
3681
3682 <p><strong>Specification freely available?</strong></p>
3683
3684 <p>The specification for the <a href="http://www.xiph.org/ogg/doc/">Ogg
3685 container format</a> and both the
3686 <a href="http://www.xiph.org/vorbis/doc/">Vorbis</a> and
3687 <a href="http://theora.org/doc/">Theora</a> codeces are available on
3688 the web.  This are the terms in the Vorbis and Theora specification:
3689
3690 <blockquote>
3691
3692 Anyone may freely use and distribute the Ogg and [Vorbis/Theora]
3693 specifications, whether in private, public, or corporate
3694 capacity. However, the Xiph.Org Foundation and the Ogg project reserve
3695 the right to set the Ogg [Vorbis/Theora] specification and certify
3696 specification compliance.
3697
3698 </blockquote>
3699
3700 <p>The Ogg container format is specified in IETF
3701 <a href="http://www.xiph.org/ogg/doc/rfc3533.txt">RFC 3533</a>, and
3702 this is the term:<p>
3703
3704 <blockquote>
3705
3706 <p>This document and translations of it may be copied and furnished to
3707 others, and derivative works that comment on or otherwise explain it
3708 or assist in its implementation may be prepared, copied, published and
3709 distributed, in whole or in part, without restriction of any kind,
3710 provided that the above copyright notice and this paragraph are
3711 included on all such copies and derivative works.  However, this
3712 document itself may not be modified in any way, such as by removing
3713 the copyright notice or references to the Internet Society or other
3714 Internet organizations, except as needed for the purpose of developing
3715 Internet standards in which case the procedures for copyrights defined
3716 in the Internet Standards process must be followed, or as required to
3717 translate it into languages other than English.</p>
3718
3719 <p>The limited permissions granted above are perpetual and will not be
3720 revoked by the Internet Society or its successors or assigns.</p>
3721 </blockquote>
3722
3723 <p>All these terms seem to allow unlimited distribution and use, an
3724 this term seem to be fulfilled.  There might be a problem with the
3725 missing permission to distribute modified versions of the text, and
3726 thus reuse it in other specifications.  Not quite sure if that is a
3727 requirement for the Digistan definition.</p>
3728
3729 <p><strong>Royalty-free?</strong></p>
3730
3731 <p>There are no known patent claims requiring royalties for the Ogg
3732 Theora format.
3733 <a href="http://www.streamingmedia.com/Articles/ReadArticle.aspx?ArticleID=65782">MPEG-LA</a>
3734 and
3735 <a href="http://yro.slashdot.org/story/10/04/30/237238/Steve-Jobs-Hints-At-Theora-Lawsuit">Steve
3736 Jobs</a> in Apple claim to know about some patent claims (submarine
3737 patents) against the Theora format, but no-one else seem to believe
3738 them.  Both Opera Software and the Mozilla Foundation have looked into
3739 this and decided to implement Ogg Theora support in their browsers
3740 without paying any royalties.  For now the claims from MPEG-LA and
3741 Steve Jobs seem more like FUD to scare people to use the H.264 codec
3742 than any real problem with Ogg Theora.</p>
3743
3744 <p><strong>No constraints on re-use?</strong></p>
3745
3746 <p>I am not aware of any constraints on re-use.</p>
3747
3748 <p><strong>Conclusion</strong></p>
3749
3750 <p>3 of 5 requirements seem obviously fulfilled, and the remaining 2
3751 depend on the governing structure of the Xiph foundation.  Given the
3752 background report used by the Norwegian government, I believe it is
3753 safe to assume the last two requirements are fulfilled too, but it
3754 would be nice if the Xiph foundation web site made it easier to verify
3755 this.</p>
3756
3757 <p>It would be nice to see other analysis of other specifications to
3758 see if they are free and open standards.</p>
3759
3760       </div>
3761       <div class="tags">
3762
3763
3764         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/h264">h264</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
3765
3766
3767       </div>
3768     </div>
3769     <div class="padding"></div>
3770
3771     <div class="entry">
3772       <div class="title">
3773         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_reply_from_Edgar_Villanueva_to_Microsoft_in_Peru.html">The reply from Edgar Villanueva to Microsoft in Peru</a>
3774       </div>
3775       <div class="date">
3776         25th December 2010
3777       </div>
3778       <div class="body">
3779         <p>A few days ago
3780 <a href="http://www.idg.no/computerworld/article189879.ece">an
3781 article</a> in the Norwegian Computerworld magazine about how version
3782 2.0 of
3783 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/European_Interoperability_Framework">European
3784 Interoperability Framework</a> has been successfully lobbied by the
3785 proprietary software industry to remove the focus on free software.
3786 Nothing very surprising there, given
3787 <a href="http://news.slashdot.org/story/10/03/29/2115235/Open-Source-Open-Standards-Under-Attack-In-Europe">earlier
3788 reports</a> on how Microsoft and others have stacked the committees in
3789 this work.  But I find this very sad.   The definition of
3790 <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/standard-presse-def-200506.txt">an
3791 open standard from version 1</a> was very good, and something I
3792 believe should be used also in the future, alongside
3793 <a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition">the
3794 definition from Digistan</A>.  Version 2 have removed the open
3795 standard definition from its content.</p>
3796
3797 <p>Anyway, the news reminded me of the great reply sent by Dr. Edgar
3798 Villanueva, congressman in Peru at the time, to Microsoft as a reply
3799 to Microsofts attack on his proposal regarding the use of free software
3800 in the public sector in Peru.  As the text was not available from a
3801 few of the URLs where it used to be available, I copy it here from
3802 <a href="http://gnuwin.epfl.ch/articles/en/reponseperou/villanueva_to_ms.html">my
3803 source</a> to ensure it is available also in the future.  Some
3804 background information about that story is available in
3805 <a href="http://www.linuxjournal.com/article/6099">an article</a> from
3806 Linux Journal in 2002.</p>
3807
3808 <blockquote>
3809 <p>Lima, 8th of April, 2002<br>
3810 To: Señor JUAN ALBERTO GONZÁLEZ<br>
3811 General Manager of Microsoft Perú</p>
3812
3813 <p>Dear Sir:</p>
3814
3815 <p>First of all, I thank you for your letter of March 25, 2002 in which you state the official position of Microsoft relative to Bill Number 1609, Free Software in Public Administration, which is indubitably inspired by the desire for Peru to find a suitable place in the global technological context. In the same spirit, and convinced that we will find the best solutions through an exchange of clear and open ideas, I will take this opportunity to reply to the commentaries included in your letter.</p>
3816
3817 <p>While acknowledging that opinions such as yours constitute a significant contribution, it would have been even more worthwhile for me if, rather than formulating objections of a general nature (which we will analyze in detail later) you had gathered solid arguments for the advantages that proprietary software could bring to the Peruvian State, and to its citizens in general, since this would have allowed a more enlightening exchange in respect of each of our positions.</p>
3818
3819 <p>With the aim of creating an orderly debate, we will assume that what you call "open source software" is what the Bill defines as "free software", since there exists software for which the source code is distributed together with the program, but which does not fall within the definition established by the Bill; and that what you call "commercial software" is what the Bill defines as "proprietary" or "unfree", given that there exists free software which is sold in the market for a price like any other good or service.</p>
3820
3821 <p>It is also necessary to make it clear that the aim of the Bill we are discussing is not directly related to the amount of direct savings that can by made by using free software in state institutions. That is in any case a marginal aggregate value, but in no way is it the chief focus of the Bill. The basic principles which inspire the Bill are linked to the basic guarantees of a state of law, such as:</p>
3822
3823 <p>
3824 <ul>
3825 <li>Free access to public information by the citizen. </li>
3826 <li>Permanence of public data. </li>
3827 <li>Security of the State and citizens.</li>
3828 </ul>
3829 </p>
3830
3831 <p>To guarantee the free access of citizens to public information, it is indispensable that the encoding of data is not tied to a single provider. The use of standard and open formats gives a guarantee of this free access, if necessary through the creation of compatible free software.</p>
3832
3833 <p>To guarantee the permanence of public data, it is necessary that the usability and maintenance of the software does not depend on the goodwill of the suppliers, or on the monopoly conditions imposed by them. For this reason the State needs systems the development of which can be guaranteed due to the availability of the source code.</p>
3834
3835 <p>To guarantee national security or the security of the State, it is indispensable to be able to rely on systems without elements which allow control from a distance or the undesired transmission of information to third parties. Systems with source code freely accessible to the public are required to allow their inspection by the State itself, by the citizens, and by a large number of independent experts throughout the world. Our proposal brings further security, since the knowledge of the source code will eliminate the growing number of programs with *spy code*. </p>
3836
3837 <p>In the same way, our proposal strengthens the security of the citizens, both in their role as legitimate owners of information managed by the state, and in their role as consumers. In this second case, by allowing the growth of a widespread availability of free software not containing *spy code* able to put at risk privacy and individual freedoms.</p>
3838
3839 <p>In this sense, the Bill is limited to establishing the conditions under which the state bodies will obtain software in the future, that is, in a way compatible with these basic principles.</p>
3840
3841
3842 <p>From reading the Bill it will be clear that once passed:<br>
3843 <li>the law does not forbid the production of proprietary software</li>
3844 <li>the law does not forbid the sale of proprietary software</li>
3845 <li>the law does not specify which concrete software to use</li>
3846 <li>the law does not dictate the supplier from whom software will be bought</li>
3847 <li>the law does not limit the terms under which a software product can be licensed.</li>
3848
3849 </p>
3850
3851 <p>What the Bill does express clearly, is that, for software to be acceptable for the state it is not enough that it is technically capable of fulfilling a task, but that further the contractual conditions must satisfy a series of requirements regarding the license, without which the State cannot guarantee the citizen adequate processing of his data, watching over its integrity, confidentiality, and accessibility throughout time, as these are very critical aspects for its normal functioning.</p>
3852
3853 <p>We agree, Mr. Gonzalez, that information and communication technology have a significant impact on the quality of life of the citizens (whether it be positive or negative). We surely also agree that the basic values I have pointed out above are fundamental in a democratic state like Peru. So we are very interested to know of any other way of guaranteeing these principles, other than through the use of free software in the terms defined by the Bill.</p>
3854
3855 <p>As for the observations you have made, we will now go on to analyze them in detail:</p>
3856
3857 <p>Firstly, you point out that: "1. The bill makes it compulsory for all public bodies to use only free software, that is to say open source software, which breaches the principles of equality before the law, that of non-discrimination and the right of free private enterprise, freedom of industry and of contract, protected by the constitution."</p>
3858
3859 <p>This understanding is in error. The Bill in no way affects the rights you list; it limits itself entirely to establishing conditions for the use of software on the part of state institutions, without in any way meddling in private sector transactions. It is a well established principle that the State does not enjoy the wide spectrum of contractual freedom of the private sector, as it is limited in its actions precisely by the requirement for transparency of public acts; and in this sense, the preservation of the greater common interest must prevail when legislating on the matter.</p>
3860
3861 <p>The Bill protects equality under the law, since no natural or legal person is excluded from the right of offering these goods to the State under the conditions defined in the Bill and without more limitations than those established by the Law of State Contracts and Purchasing (T.U.O. by Supreme Decree No. 012-2001-PCM).</p>
3862
3863 <p>The Bill does not introduce any discrimination whatever, since it only establishes *how* the goods have to be provided (which is a state power) and not *who* has to provide them (which would effectively be discriminatory, if restrictions based on national origin, race religion, ideology, sexual preference etc. were imposed). On the contrary, the Bill is decidedly antidiscriminatory. This is so because by defining with no room for doubt the conditions for the provision of software, it prevents state bodies from using software which has a license including discriminatory conditions.</p>
3864
3865 <p>It should be obvious from the preceding two paragraphs that the Bill does not harm free private enterprise, since the latter can always choose under what conditions it will produce software; some of these will be acceptable to the State, and others will not be since they contradict the guarantee of the basic principles listed above. This free initiative is of course compatible with the freedom of industry and freedom of contract (in the limited form in which the State can exercise the latter). Any private subject can produce software under the conditions which the State requires, or can refrain from doing so. Nobody is forced to adopt a model of production, but if they wish to provide software to the State, they must provide the mechanisms which guarantee the basic principles, and which are those described in the Bill.</p>
3866
3867 <p>By way of an example: nothing in the text of the Bill would prevent your company offering the State bodies an office "suite", under the conditions defined in the Bill and setting the price that you consider satisfactory. If you did not, it would not be due to restrictions imposed by the law, but to business decisions relative to the method of commercializing your products, decisions with which the State is not involved.</p>
3868
3869 <p>To continue; you note that:" 2. The bill, by making the use of open source software compulsory, would establish discriminatory and non competitive practices in the contracting and purchasing by public bodies..."</p>
3870
3871 <p>This statement is just a reiteration of the previous one, and so the response can be found above. However, let us concern ourselves for a moment with your comment regarding "non-competitive ... practices."</p>
3872
3873 <p>Of course, in defining any kind of purchase, the buyer sets conditions which relate to the proposed use of the good or service. From the start, this excludes certain manufacturers from the possibility of competing, but does not exclude them "a priori", but rather based on a series of principles determined by the autonomous will of the purchaser, and so the process takes place in conformance with the law. And in the Bill it is established that *no one* is excluded from competing as far as he guarantees the fulfillment of the basic principles.</p>
3874
3875 <p>Furthermore, the Bill *stimulates* competition, since it tends to generate a supply of software with better conditions of usability, and to better existing work, in a model of continuous improvement.</p>
3876
3877 <p>On the other hand, the central aspect of competivity is the chance to provide better choices to the consumer. Now, it is impossible to ignore the fact that marketing does not play a neutral role when the product is offered on the market (since accepting the opposite would lead one to suppose that firms' expenses in marketing lack any sense), and that therefore a significant expense under this heading can influence the decisions of the purchaser. This influence of marketing is in large measure reduced by the bill that we are backing, since the choice within the framework proposed is based on the *technical merits* of the product and not on the effort put into commercialization by the producer; in this sense, competitiveness is increased, since the smallest software producer can compete on equal terms with the most powerful corporations.</p>
3878
3879 <p>It is necessary to stress that there is no position more anti-competitive than that of the big software producers, which frequently abuse their dominant position, since in innumerable cases they propose as a solution to problems raised by users: "update your software to the new version" (at the user's expense, naturally); furthermore, it is common to find arbitrary cessation of technical help for products, which, in the provider's judgment alone, are "old"; and so, to receive any kind of technical assistance, the user finds himself forced to migrate to new versions (with non-trivial costs, especially as changes in hardware platform are often involved). And as the whole infrastructure is based on proprietary data formats, the user stays "trapped" in the need to continue using products from the same supplier, or to make the huge effort to change to another environment (probably also proprietary).</p>
3880
3881 <p>You add: "3. So, by compelling the State to favor a business model based entirely on open source, the bill would only discourage the local and international manufacturing companies, which are the ones which really undertake important expenditures, create a significant number of direct and indirect jobs, as well as contributing to the GNP, as opposed to a model of open source software which tends to have an ever weaker economic impact, since it mainly creates jobs in the service sector."</p>
3882
3883 <p>I do not agree with your statement. Partly because of what you yourself point out in paragraph 6 of your letter, regarding the relative weight of services in the context of software use. This contradiction alone would invalidate your position. The service model, adopted by a large number of companies in the software industry, is much larger in economic terms, and with a tendency to increase, than the licensing of programs.</p>
3884
3885 <p>On the other hand, the private sector of the economy has the widest possible freedom to choose the economic model which best suits its interests, even if this freedom of choice is often obscured subliminally by the disproportionate expenditure on marketing by the producers of proprietary software.</p>
3886
3887 <p>In addition, a reading of your opinion would lead to the conclusion that the State market is crucial and essential for the proprietary software industry, to such a point that the choice made by the State in this bill would completely eliminate the market for these firms. If that is true, we can deduce that the State must be subsidizing the proprietary software industry. In the unlikely event that this were true, the State would have the right to apply the subsidies in the area it considered of greatest social value; it is undeniable, in this improbable hypothesis, that if the State decided to subsidize software, it would have to do so choosing the free over the proprietary, considering its social effect and the rational use of taxpayers money.</p>
3888
3889 <p>In respect of the jobs generated by proprietary software in countries like ours, these mainly concern technical tasks of little aggregate value; at the local level, the technicians who provide support for proprietary software produced by transnational companies do not have the possibility of fixing bugs, not necessarily for lack of technical capability or of talent, but because they do not have access to the source code to fix it. With free software one creates more technically qualified employment and a framework of free competence where success is only tied to the ability to offer good technical support and quality of service, one stimulates the market, and one increases the shared fund of knowledge, opening up alternatives to generate services of greater total value and a higher quality level, to the benefit of all involved: producers, service organizations, and consumers.</p>
3890
3891 <p>It is a common phenomenon in developing countries that local software industries obtain the majority of their takings in the service sector, or in the creation of "ad hoc" software. Therefore, any negative impact that the application of the Bill might have in this sector will be more than compensated by a growth in demand for services (as long as these are carried out to high quality standards). If the transnational software companies decide not to compete under these new rules of the game, it is likely that they will undergo some decrease in takings in terms of payment for licenses; however, considering that these firms continue to allege that much of the software used by the State has been illegally copied, one can see that the impact will not be very serious. Certainly, in any case their fortune will be determined by market laws, changes in which cannot be avoided; many firms traditionally associated with proprietary software have already set out on the road (supported by copious expense) of providing services associated with free software, which shows that the models are not mutually exclusive.</p>
3892
3893 <p>With this bill the State is deciding that it needs to preserve certain fundamental values. And it is deciding this based on its sovereign power, without affecting any of the constitutional guarantees. If these values could be guaranteed without having to choose a particular economic model, the effects of the law would be even more beneficial. In any case, it should be clear that the State does not choose an economic model; if it happens that there only exists one economic model capable of providing software which provides the basic guarantee of these principles, this is because of historical circumstances, not because of an arbitrary choice of a given model.</p>
3894
3895 <p>Your letter continues: "4. The bill imposes the use of open source software without considering the dangers that this can bring from the point of view of security, guarantee, and possible violation of the intellectual property rights of third parties."</p>
3896
3897 <p>Alluding in an abstract way to "the dangers this can bring", without specifically mentioning a single one of these supposed dangers, shows at the least some lack of knowledge of the topic. So, allow me to enlighten you on these points.</p>
3898
3899 <p>On security:</p>
3900
3901 <p>National security has already been mentioned in general terms in the initial discussion of the basic principles of the bill. In more specific terms, relative to the security of the software itself, it is well known that all software (whether proprietary or free) contains errors or "bugs" (in programmers' slang). But it is also well known that the bugs in free software are fewer, and are fixed much more quickly, than in proprietary software. It is not in vain that numerous public bodies responsible for the IT security of state systems in developed countries require the use of free software for the same conditions of security and efficiency.</p>
3902
3903 <p>What is impossible to prove is that proprietary software is more secure than free, without the public and open inspection of the scientific community and users in general. This demonstration is impossible because the model of proprietary software itself prevents this analysis, so that any guarantee of security is based only on promises of good intentions (biased, by any reckoning) made by the producer itself, or its contractors.</p>
3904
3905 <p>It should be remembered that in many cases, the licensing conditions include Non-Disclosure clauses which prevent the user from publicly revealing security flaws found in the licensed proprietary product.</p>
3906
3907 <p>In respect of the guarantee:</p>
3908
3909 <p>As you know perfectly well, or could find out by reading the "End User License Agreement" of the products you license, in the great majority of cases the guarantees are limited to replacement of the storage medium in case of defects, but in no case is compensation given for direct or indirect damages, loss of profits, etc... If as a result of a security bug in one of your products, not fixed in time by yourselves, an attacker managed to compromise crucial State systems, what guarantees, reparations and compensation would your company make in accordance with your licensing conditions? The guarantees of proprietary software, inasmuch as programs are delivered ``AS IS'', that is, in the state in which they are, with no additional responsibility of the provider in respect of function, in no way differ from those normal with free software.</p>
3910
3911 <p>On Intellectual Property:</p>
3912
3913 <p>Questions of intellectual property fall outside the scope of this bill, since they are covered by specific other laws. The model of free software in no way implies ignorance of these laws, and in fact the great majority of free software is covered by copyright. In reality, the inclusion of this question in your observations shows your confusion in respect of the legal framework in which free software is developed. The inclusion of the intellectual property of others in works claimed as one's own is not a practice that has been noted in the free software community; whereas, unfortunately, it has been in the area of proprietary software. As an example, the condemnation by the Commercial Court of Nanterre, France, on 27th September 2001 of Microsoft Corp. to a penalty of 3 million francs in damages and interest, for violation of intellectual property (piracy, to use the unfortunate term that your firm commonly uses in its publicity).</p>
3914
3915 <p>You go on to say that: "The bill uses the concept of open source software incorrectly, since it does not necessarily imply that the software is free or of zero cost, and so arrives at mistaken conclusions regarding State savings, with no cost-benefit analysis to validate its position."</p>
3916
3917 <p>This observation is wrong; in principle, freedom and lack of cost are orthogonal concepts: there is software which is proprietary and charged for (for example, MS Office), software which is proprietary and free of charge (MS Internet Explorer), software which is free and charged for (Red Hat, SuSE etc GNU/Linux distributions), software which is free and not charged for (Apache, Open Office, Mozilla), and even software which can be licensed in a range of combinations (MySQL).</p>
3918
3919 <p>Certainly free software is not necessarily free of charge. And the text of the bill does not state that it has to be so, as you will have noted after reading it. The definitions included in the Bill state clearly *what* should be considered free software, at no point referring to freedom from charges. Although the possibility of savings in payments for proprietary software licenses are mentioned, the foundations of the bill clearly refer to the fundamental guarantees to be preserved and to the stimulus to local technological development. Given that a democratic State must support these principles, it has no other choice than to use software with publicly available source code, and to exchange information only in standard formats.</p>
3920
3921 <p>If the State does not use software with these characteristics, it will be weakening basic republican principles. Luckily, free software also implies lower total costs; however, even given the hypothesis (easily disproved) that it was more expensive than proprietary software, the simple existence of an effective free software tool for a particular IT function would oblige the State to use it; not by command of this Bill, but because of the basic principles we enumerated at the start, and which arise from the very essence of the lawful democratic State.</p>
3922
3923 <p>You continue: "6. It is wrong to think that Open Source Software is free of charge. Research by the Gartner Group (an important investigator of the technological market recognized at world level) has shown that the cost of purchase of software (operating system and applications) is only 8% of the total cost which firms and institutions take on for a rational and truly beneficial use of the technology. The other 92% consists of: installation costs, enabling, support, maintenance, administration, and down-time."</p>
3924
3925 <p>This argument repeats that already given in paragraph 5 and partly contradicts paragraph 3. For the sake of brevity we refer to the comments on those paragraphs. However, allow me to point out that your conclusion is logically false: even if according to Gartner Group the cost of software is on average only 8% of the total cost of use, this does not in any way deny the existence of software which is free of charge, that is, with a licensing cost of zero.</p>
3926
3927 <p>In addition, in this paragraph you correctly point out that the service components and losses due to down-time make up the largest part of the total cost of software use, which, as you will note, contradicts your statement regarding the small value of services suggested in paragraph 3. Now the use of free software contributes significantly to reduce the remaining life-cycle costs. This reduction in the costs of installation, support etc. can be noted in several areas: in the first place, the competitive service model of free software, support and maintenance for which can be freely contracted out to a range of suppliers competing on the grounds of quality and low cost. This is true for installation, enabling, and support, and in large part for maintenance. In the second place, due to the reproductive characteristics of the model, maintenance carried out for an application is easily replicable, without incurring large costs (that is, without paying more than once for the same thing) since modifications, if one wishes, can be incorporated in the common fund of knowledge. Thirdly, the huge costs caused by non-functioning software ("blue screens of death", malicious code such as virus, worms, and trojans, exceptions, general protection faults and other well-known problems) are reduced considerably by using more stable software; and it is well known that one of the most notable virtues of free software is its stability.</p>
3928
3929 <p>You further state that: "7. One of the arguments behind the bill is the supposed freedom from costs of open-source software, compared with the costs of commercial software, without taking into account the fact that there exist types of volume licensing which can be highly advantageous for the State, as has happened in other countries."</p>
3930
3931 <p>I have already pointed out that what is in question is not the cost of the software but the principles of freedom of information, accessibility, and security. These arguments have been covered extensively in the preceding paragraphs to which I would refer you.</p>
3932
3933 <p>On the other hand, there certainly exist types of volume licensing (although unfortunately proprietary software does not satisfy the basic principles). But as you correctly pointed out in the immediately preceding paragraph of your letter, they only manage to reduce the impact of a component which makes up no more than 8% of the total.</p>
3934
3935 <p>You continue: "8. In addition, the alternative adopted by the bill (I) is clearly more expensive, due to the high costs of software migration, and (II) puts at risk compatibility and interoperability of the IT platforms within the State, and between the State and the private sector, given the hundreds of versions of open source software on the market."</p>
3936
3937 <p>Let us analyze your statement in two parts. Your first argument, that migration implies high costs, is in reality an argument in favor of the Bill. Because the more time goes by, the more difficult migration to another technology will become; and at the same time, the security risks associated with proprietary software will continue to increase. In this way, the use of proprietary systems and formats will make the State ever more dependent on specific suppliers. Once a policy of using free software has been established (which certainly, does imply some cost) then on the contrary migration from one system to another becomes very simple, since all data is stored in open formats. On the other hand, migration to an open software context implies no more costs than migration between two different proprietary software contexts, which invalidates your argument completely.</p>
3938
3939 <p>The second argument refers to "problems in interoperability of the IT platforms within the State, and between the State and the private sector" This statement implies a certain lack of knowledge of the way in which free software is built, which does not maximize the dependence of the user on a particular platform, as normally happens in the realm of proprietary software. Even when there are multiple free software distributions, and numerous programs which can be used for the same function, interoperability is guaranteed as much by the use of standard formats, as required by the bill, as by the possibility of creating interoperable software given the availability of the source code.</p>
3940
3941 <p>You then say that: "9. The majority of open source code does not offer adequate levels of service nor the guarantee from recognized manufacturers of high productivity on the part of the users, which has led various public organizations to retract their decision to go with an open source software solution and to use commercial software in its place."</p>
3942
3943 <p>This observation is without foundation. In respect of the guarantee, your argument was rebutted in the response to paragraph 4. In respect of support services, it is possible to use free software without them (just as also happens with proprietary software), but anyone who does need them can obtain support separately, whether from local firms or from international corporations, again just as in the case of proprietary software.</p>
3944
3945 <p>On the other hand, it would contribute greatly to our analysis if you could inform us about free software projects *established* in public bodies which have already been abandoned in favor of proprietary software. We know of a good number of cases where the opposite has taken place, but not know of any where what you describe has taken place.</p>
3946
3947 <p>You continue by observing that: "10. The bill discourages the creativity of the Peruvian software industry, which invoices 40 million US$/year, exports 4 million US$ (10th in ranking among non-traditional exports, more than handicrafts) and is a source of highly qualified employment. With a law that encourages the use of open source, software programmers lose their intellectual property rights and their main source of payment."</p>
3948
3949 <p>It is clear enough that nobody is forced to commercialize their code as free software. The only thing to take into account is that if it is not free software, it cannot be sold to the public sector. This is not in any case the main market for the national software industry. We covered some questions referring to the influence of the Bill on the generation of employment which would be both highly technically qualified and in better conditions for competition above, so it seems unnecessary to insist on this point.</p>
3950
3951 <p>What follows in your statement is incorrect. On the one hand, no author of free software loses his intellectual property rights, unless he expressly wishes to place his work in the public domain. The free software movement has always been very respectful of intellectual property, and has generated widespread public recognition of its authors. Names like those of Richard Stallman, Linus Torvalds, Guido van Rossum, Larry Wall, Miguel de Icaza, Andrew Tridgell, Theo de Raadt, Andrea Arcangeli, Bruce Perens, Darren Reed, Alan Cox, Eric Raymond, and many others, are recognized world-wide for their contributions to the development of software that is used today by millions of people throughout the world. On the other hand, to say that the rewards for authors rights make up the main source of payment of Peruvian programmers is in any case a guess, in particular since there is no proof to this effect, nor a demonstration of how the use of free software by the State would influence these payments.</p>
3952
3953 <p>You go on to say that: "11. Open source software, since it can be distributed without charge, does not allow the generation of income for its developers through exports. In this way, the multiplier effect of the sale of software to other countries is weakened, and so in turn is the growth of the industry, while Government rules ought on the contrary to stimulate local industry."</p>
3954
3955 <p>This statement shows once again complete ignorance of the mechanisms of and market for free software. It tries to claim that the market of sale of non- exclusive rights for use (sale of licenses) is the only possible one for the software industry, when you yourself pointed out several paragraphs above that it is not even the most important one. The incentives that the bill offers for the growth of a supply of better qualified professionals, together with the increase in experience that working on a large scale with free software within the State will bring for Peruvian technicians, will place them in a highly competitive position to offer their services abroad.</p>
3956
3957 <p>You then state that: "12. In the Forum, the use of open source software in education was discussed, without mentioning the complete collapse of this initiative in a country like Mexico, where precisely the State employees who founded the project now state that open source software did not make it possible to offer a learning experience to pupils in the schools, did not take into account the capability at a national level to give adequate support to the platform, and that the software did not and does not allow for the levels of platform integration that now exist in schools."</p>
3958
3959 <p>In fact Mexico has gone into reverse with the Red Escolar (Schools Network) project. This is due precisely to the fact that the driving forces behind the Mexican project used license costs as their main argument, instead of the other reasons specified in our project, which are far more essential. Because of this conceptual mistake, and as a result of the lack of effective support from the SEP (Secretary of State for Public Education), the assumption was made that to implant free software in schools it would be enough to drop their software budget and send them a CD ROM with Gnu/Linux instead. Of course this failed, and it couldn't have been otherwise, just as school laboratories fail when they use proprietary software and have no budget for implementation and maintenance. That's exactly why our bill is not limited to making the use of free software mandatory, but recognizes the need to create a viable migration plan, in which the State undertakes the technical transition in an orderly way in order to then enjoy the advantages of free software.</p>
3960
3961 <p>You end with a rhetorical question: "13. If open source software satisfies all the requirements of State bodies, why do you need a law to adopt it? Shouldn't it be the market which decides freely which products give most benefits or value?"</p>
3962
3963 <p>We agree that in the private sector of the economy, it must be the market that decides which products to use, and no state interference is permissible there. However, in the case of the public sector, the reasoning is not the same: as we have already established, the state archives, handles, and transmits information which does not belong to it, but which is entrusted to it by citizens, who have no alternative under the rule of law. As a counterpart to this legal requirement, the State must take extreme measures to safeguard the integrity, confidentiality, and accessibility of this information. The use of proprietary software raises serious doubts as to whether these requirements can be fulfilled, lacks conclusive evidence in this respect, and so is not suitable for use in the public sector.</p>
3964
3965 <p>The need for a law is based, firstly, on the realization of the fundamental principles listed above in the specific area of software; secondly, on the fact that the State is not an ideal homogeneous entity, but made up of multiple bodies with varying degrees of autonomy in decision making. Given that it is inappropriate to use proprietary software, the fact of establishing these rules in law will prevent the personal discretion of any state employee from putting at risk the information which belongs to citizens. And above all, because it constitutes an up-to-date reaffirmation in relation to the means of management and communication of information used today, it is based on the republican principle of openness to the public.</p>
3966
3967 <p>In conformance with this universally accepted principle, the citizen has the right to know all information held by the State and not covered by well- founded declarations of secrecy based on law. Now, software deals with information and is itself information. Information in a special form, capable of being interpreted by a machine in order to execute actions, but crucial information all the same because the citizen has a legitimate right to know, for example, how his vote is computed or his taxes calculated. And for that he must have free access to the source code and be able to prove to his satisfaction the programs used for electoral computations or calculation of his taxes.</p>
3968
3969 <p>I wish you the greatest respect, and would like to repeat that my office will always be open for you to expound your point of view to whatever level of detail you consider suitable.</p>
3970
3971 <p>Cordially,<br>
3972 DR. EDGAR DAVID VILLANUEVA NUÑEZ<br>
3973 Congressman of the Republic of Perú.</p>
3974 </blockquote>
3975
3976       </div>
3977       <div class="tags">
3978
3979
3980         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
3981
3982
3983       </div>
3984     </div>
3985     <div class="padding"></div>
3986
3987     <div class="entry">
3988       <div class="title">
3989         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Officeshots_still_going_strong.html">Officeshots still going strong</a>
3990       </div>
3991       <div class="date">
3992         25th December 2010
3993       </div>
3994       <div class="body">
3995         <p>Half a year ago I
3996 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Officeshots_taking_shape.html">wrote
3997 a bit</a> about <a href="http://www.officeshots.org/">OfficeShots</a>,
3998 a web service to allow anyone to test how ODF documents are handled by
3999 the different programs reading and writing the ODF format.</p>
4000
4001 <p>I just had a look at the service, and it seem to be going strong.
4002 Very interesting to see the results reported in the gallery, how
4003 different Office implementations handle different ODF features.  Sad
4004 to see that KOffice was not doing it very well, and happy to see that
4005 LibreOffice has been tested already (but sadly not listed as a option
4006 for OfficeShots users yet).  I am glad to see that the ODF community
4007 got such a great test tool available.</p>
4008
4009       </div>
4010       <div class="tags">
4011
4012
4013         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
4014
4015
4016       </div>
4017     </div>
4018     <div class="padding"></div>
4019
4020     <div class="entry">
4021       <div class="title">
4022         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Best___ikke_fortelle_noen_at_streaming_er_nedlasting___.html">Best å ikke fortelle noen at streaming er nedlasting...</a>
4023       </div>
4024       <div class="date">
4025         30th October 2010
4026       </div>
4027       <div class="body">
4028         <p>I dag la jeg inn en kommentar på en sak hos NRKBeta
4029 <a href="http://nrkbeta.no/2010/10/27/bakom-blindpassasjer-del-1/">om
4030 hvordan TV-serien Blindpassasjer ble laget</a> i forbindelse med at
4031 filmene NRK la ut ikke var tilgjengelig i et
4032 <a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition">fritt og
4033 åpent format</a>.  Dette var det jeg skrev publiserte der 07:39.</p>
4034
4035 <p><blockquote>
4036 <p>"Vi fikk en kommentar rundt måten streamet innhold er beskyttet fra
4037 nedlasting.  Mange av oss som kan mer enn gjennomsnittet om systemer
4038 som dette, vet at det stort sett er mulig å lure ut ting med den
4039 nødvendige forkunnskapen."</p>
4040
4041 <p>Haha.  Å streame innhold er det samme som å laste ned innhold, så å
4042 beskytte en stream mot nedlasting er ikke mulig.  Å skrive noe slikt
4043 er å forlede leseren.</p>
4044
4045 <p>Med den bakgrunn blir forklaringen om at noen rettighetshavere kun
4046 vil tillate streaming men ikke nedlasting meningsløs.</p>
4047
4048 <p>Anbefaler forresten å lese
4049 <a href="http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/2010/10/drm-is-toxic-to-culture/index.htm">http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/2010/10/drm-is-toxic-to-culture/index.htm</a>
4050 om hva som ville være konsekvensen hvis digitale avspillingssperrer
4051 (DRM) fungerte.  Det gjør de naturligvis ikke teknisk - det er jo
4052 derfor de må ha totalitære juridiske beskyttelsesmekanismer på plass,
4053 men det er skremmende hva samfunnet tillater og NRK er med på å bygge
4054 opp under.</p>
4055 </blockquote></p>
4056
4057 <p>Ca. 20 minutter senere får jeg følgende epost fra Anders Hofseth i
4058 NRKBeta:</p>
4059
4060 <p><blockquote>
4061 <p>From: Anders Hofseth &lt;XXX@gmail.com>
4062 <br>To: "pere@hungry.com" &lt;pere@hungry.com>
4063 <br>Cc: Eirik Solheim &lt;XXX@gmail.com>, Jon Ståle Carlsen &lt;XXX@gmail.com>, Henrik Lied &lt;XXX@gmail.com>
4064 <br>Subject: Re: [NRKbeta] Kommentar: "Bakom Blindpassasjer: del 1"
4065 <br>Date: Sat, 30 Oct 2010 07:58:44 +0200</p>
4066
4067 <p>Hei Petter.
4068 <br>Det du forsøker dra igang er egentlig en interessant diskusjon,
4069 men om vi skal kjøre den i kommentarfeltet her, vil vi kunne bli bedt
4070 om å fjerne blindpassasjer fra nett- tv og det vil heller ikke bli
4071 særlig lett å klarere ut noe annet arkivmateriale på lang tid.</p>
4072
4073 <p>Dette er en situasjon NRKbeta ikke ønsker, så kommentaren er
4074 fjernet og den delen av diskusjonen er avsluttet på nrkbeta, vi antar
4075 konsekvensene vi beskriver ikke er noe du ønsker heller...</p>
4076
4077 <p>Med hilsen,
4078 <br>-anders</p>
4079
4080 <p>Ring meg om noe er uklart: 95XXXXXXX</p>
4081 </blockquote></p>
4082
4083 <p>Ble så fascinert over denne holdningen, at jeg forfattet og sendte
4084 over følgende svar.  I og med at debatten er fjernet fra NRK Betas
4085 kommentarfelt, så velger jeg å publisere her på bloggen min i stedet.
4086 Har fjernet epostadresser og telefonnummer til de involverte, for å
4087 unngå at de tiltrekker seg uønskede direkte kontaktforsøk.</p>
4088
4089 <p><blockquote>
4090 <p>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere@hungry.com>
4091 <br>To: Anders Hofseth &lt;XXX@gmail.com>
4092 <br>Cc: Eirik Solheim &lt;XXX@gmail.com>,
4093 <br>        Jon Ståle Carlsen &lt;XXX@gmail.com>,
4094 <br>        Henrik Lied &lt;XXX@gmail.com>
4095 <br>Subject: Re: [NRKbeta] Kommentar: "Bakom Blindpassasjer: del 1"
4096 <br>Date: Sat, 30 Oct 2010 08:24:34 +0200</p>
4097
4098 <p>[Anders Hofseth]
4099 <br>> Hei Petter.</p>
4100
4101 <p>Hei.</p>
4102
4103 <p>> Det du forsøker dra igang er egentlig en interessant diskusjon, men
4104 <br>> om vi skal kjøre den i kommentarfeltet her, vil vi kunne bli bedt om
4105 <br>> å fjerne blindpassasjer fra nett- tv og det vil heller ikke bli
4106 <br>> særlig lett å klarere ut noe annet arkivmateriale på lang tid.</p>
4107
4108 <p>Godt å se at du er enig i at dette er en interessant diskusjon.  Den
4109 vil nok fortsette en stund til.  :)</p>
4110
4111 <p>Må innrømme at jeg synes det er merkelig å lese at dere i NRK med
4112 vitende og vilje ønsker å forlede rettighetshaverne for å kunne
4113 fortsette å legge ut arkivmateriale.</p>
4114
4115 <p>Kommentarer og diskusjoner i bloggene til NRK Beta påvirker jo ikke
4116 faktum, som er at streaming er det samme som nedlasting, og at innhold
4117 som er lagt ut på nett kan lagres lokalt for avspilling når en ønsker
4118 det.</p>
4119
4120 <p>Det du sier er jo at klarering av arkivmateriale for publisering på
4121 web krever at en holder faktum skjult fra debattfeltet på NRKBeta.
4122 Det er ikke et argument som holder vann. :)</p>
4123
4124 <p>> Dette er en situasjon NRKbeta ikke ønsker, så kommentaren er fjernet
4125 <br>> og den delen av diskusjonen er avsluttet på nrkbeta, vi antar
4126 <br>> konsekvensene vi beskriver ikke er noe du ønsker heller...</p>
4127
4128 <p>Personlig ønsker jeg at NRK skal slutte å stikke hodet i sanden og
4129 heller være åpne på hvordan virkeligheten fungerer, samt ta opp kampen
4130 mot de som vil låse kulturen inne.  Jeg synes det er en skam at NRK
4131 godtar å forlede publikum.  Ville heller at NRK krever at innhold som
4132 skal sendes skal være uten bruksbegresninger og kan publiseres i
4133 formater som heller ikke har bruksbegresninger (bruksbegresningene til
4134 H.264 burde få varselbjellene i NRK til å ringe).</p>
4135
4136 <p>At NRK er med på DRM-tåkeleggingen og at det kommer feilaktive
4137 påstander om at "streaming beskytter mot nedlasting" som bare er egnet
4138 til å bygge opp om en myte som er skadelig for samfunnet som helhet.</p>
4139
4140 <p>Anbefaler &lt;URL:<a href="http://webmink.com/2010/09/03/h-264-and-foss/">http://webmink.com/2010/09/03/h-264-and-foss/</a>> og en
4141 titt på
4142 &lt;URL: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html</a> >.
4143 for å se hva slags bruksbegresninger H.264 innebærer.</p>
4144
4145 <p>Hvis dette innebærer at NRK må være åpne med at arkivmaterialet ikke
4146 kan brukes før rettighetshaverene også innser at de er med på å skade
4147 samfunnets kultur og kollektive hukommelse, så får en i hvert fall
4148 synliggjort konsekvensene og antagelig mer flammer på en debatt som er
4149 langt på overtid.</p>
4150
4151 <p>> Ring meg om noe er uklart: XXX</p>
4152
4153 <p>Intet uklart, men ikke imponert over måten dere håndterer debatten på.
4154 Hadde du i stedet kommet med et tilsvar i kommentarfeltet der en
4155 gjorde det klart at blindpassasjer-blogpostingen ikke var riktig sted
4156 for videre diskusjon hadde dere i mine øyne kommet fra det med
4157 ryggraden på plass.</p>
4158
4159 <p>PS: Interessant å se at NRK-ansatte ikke bruker NRK-epostadresser.</p>
4160
4161 <p>Som en liten avslutning, her er noen litt morsomme innslag om temaet.
4162 &lt;URL: <a href="http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft">http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft</a> > og
4163 &lt;URL: <a href="http://patentabsurdity.com/">http://patentabsurdity.com/</a> > hadde vært noe å kringkaste på
4164 NRK1. :)</p>
4165
4166 <p>Vennlig hilsen,
4167 <br>--
4168 <br>Petter Reinholdtsen</p>
4169
4170       </div>
4171       <div class="tags">
4172
4173
4174         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/h264">h264</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
4175
4176
4177       </div>
4178     </div>
4179     <div class="padding"></div>
4180
4181     <div class="entry">
4182       <div class="title">
4183         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standardkrav_inn_i_anbudstekster_.html">Standardkrav inn i anbudstekster?</a>
4184       </div>
4185       <div class="date">
4186         17th October 2010
4187       </div>
4188       <div class="body">
4189         <p>Hvis det å følge standarder skal ha noen effekt overfor
4190 leverandører, så må slike krav og ønsker komme inn i anbudstekster når
4191 systemer kjøpes inn.  Har ikke sett noen slike formuleringer i anbud
4192 så langt, men har tenkt litt på hva som bør inn.  Her er noen ideer og
4193 forslag.  Min drøm er at en kan sette krav til slik støtte i
4194 anbudstekster, men så langt er det nok mer sannsynlig at en må nøye
4195 seg med å skrive at det er en fordel om slik støtte er tilstede i
4196 leveranser.</p>
4197
4198 <p>Som systemadministrator på Universitetet er det typisk to områder
4199 som er problematiske for meg.  Det ene er admin-grensesnittene på
4200 tjenermaskiner, som vi ønsker å bruke via ssh.  Det andre er nettsider
4201 som vi ønsker å bruke via en nettleser.  For begge deler er det viktig
4202 at protokollene og formatene som brukes følger standarder våre verktøy
4203 støtter.</p>
4204
4205 <p>De fleste har nå støtte for SSH som overføringsprotkoll for
4206 admin-grensesnittet, men det er ikke tilstrekkelig for å kunne stille
4207 inn f.eks BIOS og RAID-kontroller via ssh-forbindelsen.  Det er flere
4208 aktuelle protokoller for fremvisning av BIOS-oppsett og
4209 oppstartmeldinger, og min anbefaling ville være å kreve
4210 VT100-kompatibel protokoll, for å sikre at flest mulig
4211 terminalemulatorer kan forstå hva som kommer fra admin-grensesnittet
4212 via ssh.  Andre aktuelle alternativer er ANSI-terminalemulering og
4213 VT220.  Kanskje en formulering ala dette i anbudsutlysninger vil
4214 fungere:</p>
4215
4216 <p><blockquote>
4217 BIOS og oppstartmeldinger i administrasjonsgrensesnittet til maskinen
4218 bør/skal være tilgjengelig via SSH-protokollen som definert av IETF
4219 (RFC 4251 mfl.) og følge terminalfremvisningprotokollen VT100 (ref?)
4220 når en kobler seg til oppstart via ssh.
4221 </blockquote></p>
4222
4223 <p>Har ikke lykkes med å finne en god referanse for
4224 VT100-spesifikasjonen.</p>
4225
4226 <p>Når det gjelder nettsider, så er det det HTML, CSS og
4227 JavaScript-spesifikasjonen til W3C som gjelder.</p>
4228
4229 <p><blockquote>
4230 Alle systemets nettsider bør/skal være i henhold til statens
4231 standardkatalogs krav om nettsider og følge HTML-standarden som
4232 definert av W3C, og validere uten feil hos W3Cs HTML-validator
4233 (http://validator.w3.org).  Hvis det brukes CSS så bør/skal denne
4234 validere uten feil hos W3Cs CSS-validator
4235 (http://jigsaw.w3.org/css-validator/).  Eventuelle JavaScript skal
4236 være i henhold til EcmaScript-standarden.  I tillegg til å følge de
4237 overnevnte standardene skal websidene fungere i nettleserne (fyll inn
4238 relevant liste for organisasjonen) Firefox 3.5, Internet Explorer 8,
4239 Opera 9, etc.
4240 </blockquote></p>
4241
4242 <p>Vil et slikt avsnitt være konkret nok til å få leverandørene til å
4243 lage nettsider som følger standardene og fungerer i flere
4244 nettlesere?</p>
4245
4246 <p>Tar svært gjerne imot innspill på dette temaet til aktive (at)
4247 nuug.no, og er spesielt interessert i hva andre skriver i sine anbud
4248 for å oppmuntre leverandører til å følge standardene.  Kanskje NUUG
4249 burde lage et dokument med forslag til standardformuleringer å ta med
4250 i anbudsutlysninger?</p>
4251
4252 <p>Oppdatering 2010-12-03: I følge Wikipedias oppføring om
4253 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/ANSI_escape_code">ANSI escape
4254 code</a>, så bruker VT100-terminaler ECMA-48-spesifikasjonen som
4255 basis for sin oppførsel.  Det kan dermed være et alternativ når en
4256 skal spesifisere hvordan seriell-konsoll skal fungere.</p>
4257
4258       </div>
4259       <div class="tags">
4260
4261
4262         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
4263
4264
4265       </div>
4266     </div>
4267     <div class="padding"></div>
4268
4269     <div class="entry">
4270       <div class="title">
4271         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html">Terms of use for video produced by a Canon IXUS 130 digital camera</a>
4272       </div>
4273       <div class="date">
4274          9th September 2010
4275       </div>
4276       <div class="body">
4277         <p>A few days ago I had the mixed pleasure of bying a new digital
4278 camera, a Canon IXUS 130.  It was instructive and very disturbing to
4279 be able to verify that also this camera producer have the nerve to
4280 specify how I can or can not use the videos produced with the camera.
4281 Even thought I was aware of the issue, the options with new cameras
4282 are limited and I ended up bying the camera anyway.  What is the
4283 problem, you might ask?  It is software patents, MPEG-4, H.264 and the
4284 MPEG-LA that is the problem, and our right to record our experiences
4285 without asking for permissions that is at risk.
4286
4287 <p>On page 27 of the Danish instruction manual, this section is
4288 written:</p>
4289
4290 <blockquote>
4291 <p>This product is licensed under AT&T patents for the MPEG-4 standard
4292 and may be used for encoding MPEG-4 compliant video and/or decoding
4293 MPEG-4 compliant video that was encoded only (1) for a personal and
4294 non-commercial purpose or (2) by a video provider licensed under the
4295 AT&T patents to provide MPEG-4 compliant video.</p>
4296
4297 <p>No license is granted or implied for any other use for MPEG-4
4298 standard.</p>
4299 </blockquote>
4300
4301 <p>In short, the camera producer have chosen to use technology
4302 (MPEG-4/H.264) that is only provided if I used it for personal and
4303 non-commercial purposes, or ask for permission from the organisations
4304 holding the knowledge monopoly (patent) for technology used.</p>
4305
4306 <p>This issue has been brewing for a while, and I recommend you to
4307 read
4308 "<a href="http://www.osnews.com/story/23236/Why_Our_Civilization_s_Video_Art_and_Culture_is_Threatened_by_the_MPEG-LA">Why
4309 Our Civilization's Video Art and Culture is Threatened by the
4310 MPEG-LA</a>" by Eugenia Loli-Queru and
4311 "<a href="http://webmink.com/2010/09/03/h-264-and-foss/">H.264 Is Not
4312 The Sort Of Free That Matters</a>" by Simon Phipps to learn more about
4313 the issue.  The solution is to support the
4314 <a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition">free and
4315 open standards</a> for video, like <a href="http://www.theora.org/">Ogg
4316 Theora</a>, and avoid MPEG-4 and H.264 if you can.</p>
4317
4318       </div>
4319       <div class="tags">
4320
4321
4322         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/h264">h264</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
4323
4324
4325       </div>
4326     </div>
4327     <div class="padding"></div>
4328
4329     <div class="entry">
4330       <div class="title">
4331         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Officeshots_taking_shape.html">Officeshots taking shape</a>
4332       </div>
4333       <div class="date">
4334         13th June 2010
4335       </div>
4336       <div class="body">
4337         <p>For those of us caring about document exchange and
4338 interoperability, <a href="http://www.officeshots.org/">OfficeShots</a>
4339 is a great service.  It is to ODF documents what
4340 <a href="http://browsershots.org/">BrowserShots</a> is for web
4341 pages.</p>
4342
4343 <p>A while back, I was contacted by Knut Yrvin at the part of Nokia
4344 that used to be Trolltech, who wanted to help the OfficeShots project
4345 and wondered if the University of Oslo where I work would be
4346 interested in supporting the project.  I helped him to navigate his
4347 request to the right people at work, and his request was answered with
4348 a spot in the machine room with power and network connected, and Knut
4349 arranged funding for a machine to fill the spot.  The machine is
4350 administrated by the OfficeShots people, so I do not have daily
4351 contact with its progress, and thus from time to time check back to
4352 see how the project is doing.</p>
4353
4354 <p>Today I had a look, and was happy to see that the Dell box in our
4355 machine room now is the host for several virtual machines running as
4356 OfficeShots factories, and the project is able to render ODF documents
4357 in 17 different document processing implementation on Linux and
4358 Windows.  This is great.</p>
4359
4360       </div>
4361       <div class="tags">
4362
4363
4364         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
4365
4366
4367       </div>
4368     </div>
4369     <div class="padding"></div>
4370
4371     <div class="entry">
4372       <div class="title">
4373         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/A_manual_for_standards_wars___.html">A manual for standards wars...</a>
4374       </div>
4375       <div class="date">
4376          6th June 2010
4377       </div>
4378       <div class="body">
4379         <p>Via the
4380 <a href="http://feedproxy.google.com/~r/robweir/antic-atom/~3/QzU4RgoAGMg/weekly-links-10.html">blog
4381 of Rob Weir</a> I came across the very interesting essay named
4382 <a href="http://faculty.haas.berkeley.edu/shapiro/wars.pdf">The Art of
4383 Standards Wars</a> (PDF 25 pages).  I recommend it for everyone
4384 following the standards wars of today.</p>
4385
4386       </div>
4387       <div class="tags">
4388
4389
4390         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
4391
4392
4393       </div>
4394     </div>
4395     <div class="padding"></div>
4396
4397     <div class="entry">
4398       <div class="title">
4399         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Danmark_g_r_for_ODF_.html">Danmark går for ODF?</a>
4400       </div>
4401       <div class="date">
4402         29th January 2010
4403       </div>
4404       <div class="body">
4405         <p>Ble nettopp gjort oppmerksom på en
4406 <a href="http://www.version2.dk/artikel/13690-breaking-odf-vinder-dokumentformat-krigen ">nyhet fra Version2</a>
4407 fra Danmark, der det hevdes at Folketinget har vedtatt at ODF skal
4408 brukes som dokumentutvekslingsformat i Staten.</p>
4409
4410 <p>Hyggelig lesning, spesielt hvis det viser seg at de av vedtatt
4411 kravlisten for hva som skal aksepteres som referert i kommentarfeltet
4412 til artikkelen og
4413 <a href="http://www.version2.dk/artikel/13693-er-ooxml-doemt-ude-her-er-kravene-til-en-offentlig-dokumentstandard">en
4414 annen artikkel</a> i samme nett-avis.  Liker spesielt godt denne:</p>
4415
4416 <p><blockquote> Det skal demonstreres, at standarden i sin helhed kan
4417 implementeres af alle direkte i sin helhed på flere
4418 platforme.</blockquote></p>
4419
4420 <p>Noe slikt burde være et krav også i Norge.</p>
4421
4422       </div>
4423       <div class="tags">
4424
4425
4426         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
4427
4428
4429       </div>
4430     </div>
4431     <div class="padding"></div>
4432
4433     <div class="entry">
4434       <div class="title">
4435         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Relative_popularity_of_document_formats__MS_Office_vs__ODF_.html">Relative popularity of document formats (MS Office vs. ODF)</a>
4436       </div>
4437       <div class="date">
4438         12th August 2009
4439       </div>
4440       <div class="body">
4441         <p>Just for fun, I did a search right now on Google for a few file ODF
4442 and MS Office based formats (not to be mistaken for ISO or ECMA
4443 OOXML), to get an idea of their relative usage.  I searched using
4444 'filetype:odt' and equvalent terms, and got these results:</P>
4445
4446 <table>
4447 <tr><th>Type</th><th>ODF</th><th>MS Office</th></tr>
4448 <tr><td>Tekst</td> <td>odt:282000</td> <td>docx:308000</td></tr>
4449 <tr><td>Presentasjon</td> <td>odp:75600</td> <td>pptx:183000</td></tr>
4450 <tr><td>Regneark</td> <td>ods:26500     </td> <td>xlsx:145000</td></tr>
4451 </table>
4452
4453 <p>Next, I added a 'site:no' limit to get the numbers for Norway, and
4454 got these numbers:</p>
4455
4456 <table>
4457 <tr><th>Type</th><th>ODF</th><th>MS Office</th></tr>
4458 <tr><td>Tekst</td> <td>odt:2480 </td> <td>docx:4460</td></tr>
4459 <tr><td>Presentasjon</td> <td>odp:299   </td> <td>pptx:741</td></tr>
4460 <tr><td>Regneark</td> <td>ods:187       </td> <td>xlsx:372</td></tr>
4461 </table>
4462
4463 <p>I wonder how these numbers change over time.</p>
4464
4465 <p>I am aware of Google returning different results and numbers based
4466 on where the search is done, so I guess these numbers will differ if
4467 they are conduced in another country.  Because of this, I did the same
4468 search from a machine in California, USA, a few minutes after the
4469 search done from a machine here in Norway.</p>
4470
4471
4472 <table>
4473 <tr><th>Type</th><th>ODF</th><th>MS Office</th></tr>
4474 <tr><td>Tekst</td> <td>odt:129000</td> <td>docx:308000</td></tr>
4475 <tr><td>Presentasjon</td> <td>odp:44200</td> <td>pptx:93900</td></tr>
4476 <tr><td>Regneark</td> <td>ods:26500     </td> <td>xlsx:82400</td></tr>
4477 </table>
4478
4479 <p>And with 'site:no':
4480
4481 <table>
4482 <tr><th>Type</th><th>ODF</th><th>MS Office</th></tr>
4483 <tr><td>Tekst</td> <td>odt:2480</td> <td>docx:3410</td></tr>
4484 <tr><td>Presentasjon</td> <td>odp:175</td> <td>pptx:604</td></tr>
4485 <tr><td>Regneark</td> <td>ods:186       </td> <td>xlsx:296</td></tr>
4486 </table>
4487
4488 <p>Interesting difference, not sure what to conclude from these
4489 numbers.</p>
4490
4491       </div>
4492       <div class="tags">
4493
4494
4495         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
4496
4497
4498       </div>
4499     </div>
4500     <div class="padding"></div>
4501
4502     <div class="entry">
4503       <div class="title">
4504         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/ISO_still_hope_to_fix_OOXML.html">ISO still hope to fix OOXML</a>
4505       </div>
4506       <div class="date">
4507          8th August 2009
4508       </div>
4509       <div class="body">
4510         <p>According to <a
4511 href="http://twerner.blogspot.com/2009/08/defects-of-office-open-xml.html">a
4512 blog post from Torsten Werner</a>, the current defect report for ISO
4513 29500 (ISO OOXML) is 809 pages.  His interesting point is that the
4514 defect report is 71 pages more than the full ODF 1.1 specification.
4515 Personally I find it more interesting that ISO still believe ISO OOXML
4516 can be fixed in ISO.  Personally, I believe it is broken beyon repair,
4517 and I completely lack any trust in ISO for being able to get anywhere
4518 close to solving the problems.  I was part of the Norwegian committee
4519 involved in the OOXML fast track process, and was not impressed with
4520 Standard Norway and ISO in how they handled it.</p>
4521
4522 <p>These days I focus on ODF instead, which seem like a specification
4523 with the future ahead of it.  We are working in NUUG to organise a ODF
4524 seminar this autumn.</p>
4525
4526       </div>
4527       <div class="tags">
4528
4529
4530         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
4531
4532
4533       </div>
4534     </div>
4535     <div class="padding"></div>
4536
4537     <div class="entry">
4538       <div class="title">
4539         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningens_oppsummering_av_h_ringen_om_standardkatalogen_versjon_2.html">Regjerningens oppsummering av høringen om standardkatalogen versjon 2</a>
4540       </div>
4541       <div class="date">
4542          9th July 2009
4543       </div>
4544       <div class="body">
4545         <p>For å forstå mer om hvorfor standardkatalogens versjon 2 ble som
4546 den ble, har jeg bedt om kopi fra FAD av dokumentene som ble lagt frem
4547 for regjeringen da de tok sin avgjørelse.  De er nå lagt ut på NUUGs
4548 wiki, direkte tilgjengelig via "<a
4549 href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile&do=get&target=kongelig-resolusjon.pdf">Referansekatalogen
4550 v2.0 - Oppsummering av høring</a>" og "<a
4551 href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile&do=get&target=kongelig-resolusjon-katalogutkast.pdf">Referansekatalog
4552 for IT-standarder i offentlig sektor Versjon 2.0, dd.mm.åååå -
4553 UTKAST</a>".</p>
4554
4555 <p>Det er tre ting jeg merker meg i oppsummeringen fra
4556 høringsuttalelsen da jeg skummet igjennom den.  Det første er at
4557 forståelsen av hvordan programvarepatenter påvirker fri
4558 programvareutvikling også i Norge når en argumenterer med at
4559 royalty-betaling ikke er et relevant problem i Norge.  Det andre er at
4560 FAD ikke har en prinsipiell forståelse av verdien av en enkelt
4561 standard innenfor hvert område.  Det siste er at påstander i
4562 høringsuttalelsene ikke blir etterprøvd (f.eks. påstanden fra
4563 Microsoft om hvordan Ogg blir standardisert og påstanden fra
4564 politidirektoratet om patentproblemer i Theora).</p>
4565
4566       </div>
4567       <div class="tags">
4568
4569
4570         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
4571
4572
4573       </div>
4574     </div>
4575     <div class="padding"></div>
4576
4577     <div class="entry">
4578       <div class="title">
4579         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningen_forlater_prinsippet_om_ingen_royalty_betaling_i_standardkatalogen_versjon_2.html">Regjerningen forlater prinsippet om ingen royalty-betaling i standardkatalogen versjon 2</a>
4580       </div>
4581       <div class="date">
4582          6th July 2009
4583       </div>
4584       <div class="body">
4585         <p>Jeg ble glad da regjeringen
4586 <a href="http://www.digi.no/817635/her-er-statens-nye-it-standarder">annonserte</a>
4587 versjon 2 av
4588 <a href="http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Referansekatalogen_versjon2.pdf">statens
4589 referansekatalog over standarder</a>, men trist da jeg leste hva som
4590 faktisk var vedtatt etter
4591 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2.html">høringen</a>.
4592 De fleste av de valgte åpne standardene er gode og vil bidra til at
4593 alle kan delta på like vilkår i å lage løsninger for staten, men
4594 noen av dem blokkerer for de som ikke har anledning til å benytte
4595 spesifikasjoner som krever betaling for bruk (såkalt
4596 royalty-betaling).  Det gjelder spesifikt for H.264 for video og MP3
4597 for lyd.  Så lenge bruk av disse var valgfritt mens Ogg Theora og Ogg
4598 Vorbis var påkrevd, kunne alle som ønsket å spille av video og lyd
4599 fra statens websider gjøre dette uten å måtte bruke programmer der
4600 betaling for bruk var nødvendig.  Når det nå er gjort valgfritt for
4601 de statlige etatene å bruke enten H.264 eller Theora (og MP3 eler
4602 Vorbis), så vil en bli tvunget til å forholde seg til
4603 royalty-belastede standarder for å få tilgang til videoen og
4604 lyden.</p>
4605
4606 <p>Det gjør meg veldig trist at regjeringen har forlatt prinsippet om
4607 at alle standarder som ble valgt til å være påkrevd i katalogen skulle
4608 være uten royalty-betaling.  Jeg håper det ikke betyr at en har mistet
4609 all forståelse for hvilke prinsipper som må følges for å oppnå
4610 likeverdig konkurranse mellom aktørene i IT-bransjen.  NUUG advarte
4611 mot dette i
4612 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2">sin
4613 høringsuttalelse</a>, men ser ut til å ha blitt ignorert.</p>
4614
4615 <p>Oppdatering 2012-06-29: Kom over <a href="http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Refkat_v2.pdf">en
4616 rapport til FAD</a> fra da versjon 1 av katalogen ble vedtatt, og der
4617 er det tydelig at problemstillingen var kjent og forstått.</p>
4618
4619       </div>
4620       <div class="tags">
4621
4622
4623         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/h264">h264</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
4624
4625
4626       </div>
4627     </div>
4628     <div class="padding"></div>
4629
4630     <div class="entry">
4631       <div class="title">
4632         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Microsofts_misvisende_argumentasjon_rundt_multimediaformater.html">Microsofts misvisende argumentasjon rundt multimediaformater</a>
4633       </div>
4634       <div class="date">
4635         26th June 2009
4636       </div>
4637       <div class="body">
4638         <p>I
4639 <a href="http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/Hoeringer/Refkat_V2/MicrosoftNorge.pdf">Microsoft
4640 sin høringsuttalelse</a> til
4641 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2.html?id=549422">forslag
4642 til versjon 2 av statens referansekatalog over standarder</a>, lirer
4643 de av seg følgende FUD-perle:</p>
4644
4645 <p><blockquote>"Vorbis, OGG, Theora og FLAC er alle tekniske
4646   spesifikasjoner overordnet styrt av xiph.org, som er en
4647   ikke-kommersiell organisasjon.  Etablerte og anerkjente
4648   standardiseringsorganisasjoner, som Oasis, W3C og Ecma, har en godt
4649   innarbeidet vedlikeholds- og forvaltningsprosess av en standard.
4650   Det er derimot helt opp til hver enkelt organisasjon å bestemme
4651   hvordan tekniske spesifikasjoner videreutvikles og endres, og disse
4652   spesifikasjonene bør derfor ikke defineres som åpne
4653   standarder."</blockquote></p>
4654
4655 <p>De vokter seg vel for å nevne den anerkjente
4656 standardiseringsorganisasjonen IETF, som er organisasjonen bak HTTP,
4657 IP og det meste av protokoller på Internet, og RFC-standardene som
4658 IETF står bak.  Ogg er spesifisert i
4659 <a href="http://ietf.org/rfc/rfc3533.txt">RFC 3533</a>, og er uten
4660 tvil å anse som en åpen standard.  Vorbis er
4661 <a href="http://ietf.org/rfc/rfc5215.txt">RFC 5215</a>.  Theora er
4662
4663 under standardisering via IETF, med
4664 <a href="http://svn.xiph.org/trunk/theora/doc/draft-ietf-avt-rtp-theora-00.txt">siste
4665 utkast publisert 2006-07-21</a> (riktignok er dermed teksten ikke
4666 skrevet i stein ennå, men det blir neppe endringer som ikke er
4667 bakoverkompatibel).  De kan være inne på noe når det gjelder FLAC da
4668 jeg ikke finner tegn til at <a
4669 href="http://flac.sourceforge.net/format.html">spesifikasjonen
4670 tilgjengelig på web</a> er på tur via noen
4671 standardiseringsorganisasjon, men i og med at folkene bak Ogg, Theora
4672 og Vorbis også har involvert seg i Flac siden 2003, så ser jeg ikke
4673 bort fra at også den organiseres via IETF.  Jeg kjenner personlig lite
4674 til FLAC.</p>
4675
4676 <p>Uredelig argumentasjon bør en holde seg for god til å komme med,
4677 spesielt når det er så enkelt i dagens Internet-hverdag å gå
4678 misvisende påstander etter i sømmene.</p>
4679
4680       </div>
4681       <div class="tags">
4682
4683
4684         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
4685
4686
4687       </div>
4688     </div>
4689     <div class="padding"></div>
4690
4691     <div class="entry">
4692       <div class="title">
4693         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standarder_fungerer_best_n_r_en_samler_seg_rundt_dem.html">Standarder fungerer best når en samler seg rundt dem</a>
4694       </div>
4695       <div class="date">
4696         19th May 2009
4697       </div>
4698       <div class="body">
4699         <p>En standard er noe man samler seg rundt, ut fra ideen om at en får
4700 fordeler når mange står sammen.  Jo flere som står sammen, jo
4701 bedre.  Når en vet dette, blir det litt merkelig å lese noen av
4702 uttalelsene som er kommet inn til
4703 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2/horingsuttalelser.html?id=549423">høringen
4704 om versjon 2 av statens referansekatalog over standarder</a>.  Blant
4705 annet Abelia, NHO og Microsoft tror det er lurt med flere standarder
4706 innenfor samme område.  Det blir som å si at det er fint om Norge
4707 standardiserte både på A4- og Letter-størrelser på arkene, ulik
4708 sporvidde på jernbaneskinnene, meter og fot som lengemål, eller
4709 høyre- og venstrekjøring - slik at en kan konkurrere på hvilken
4710 standard som er best.  De fleste forstår heldigvis at dette ikke
4711 bidrar positivt.</p>
4712
4713       </div>
4714       <div class="tags">
4715
4716
4717         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
4718
4719
4720       </div>
4721     </div>
4722     <div class="padding"></div>
4723
4724     <div class="entry">
4725       <div class="title">
4726         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_jeg_ikke_bruker_eFaktura.html">Hvorfor jeg ikke bruker eFaktura</a>
4727       </div>
4728       <div class="date">
4729         23rd April 2009
4730       </div>
4731       <div class="body">
4732         <p>Telenors annonsering om å kreve 35 kroner i gebyr fra alle som
4733 ønsker papirfaktura har satt sinnene i kok, og pressedekningen så
4734 langt snakker om at eldre og folk som ikke behersker data vil få en
4735 urimelig ekstrakostnad.  Jeg tror ikke jeg passer inn i noen av de
4736 kategoriene, men velger å holde meg unna eFaktura - som er det
4737 Telenor ønsker å få folk over på - pga. systemets egenskaper.</p>
4738
4739 <p>Slik jeg har sett eFaktura til forbrukere så langt, så sender
4740 selger en elektronisk beskjed til kundens bank, som legger ut
4741 informasjon om fakturaen i nettbanken for godkjenning.  Personlig
4742 ville jeg sett det som mer naturlig at det gikk en elektronisk beskjed
4743 fra selger til kunde, dvs meg, og at jeg så kunne bruke den videre
4744 mot banken eller andre hvis jeg ønsket dette.  Mine innkjøp og
4745 regninger er jo en sak mellom meg og mine leverandører, ikke en sak
4746 mellom min bank og mine leverandører.  Kun hvis jeg ønsker å betale
4747 fakturaen skal banken involveres.  En faktura bør jo inn i
4748 regnskapet, og jeg ønsker mulighet til å legge det inn der.  Når
4749 fakturaen sendes til banken i stedet for meg, blir det vanskeligere.
4750 Hele eFaktura-modellen virker på meg som en umyndiggjøring av meg
4751 som kunde.</p>
4752
4753 <p>I tillegg har jeg ikke vært i stand til å finne
4754 eFaktura-formatets spesifikasjon, og det ser ut til at utsending av
4755 slike krever dyre avtaler med bankene for å få lov til å sende ut
4756 eFaktura til kunder.  Jeg ser vel helst at fakturering på
4757 elektroniske formater kan gjøres f.eks. via epost eller HTTP uten å
4758 måtte betale mellommenn for retten til å lever ut en faktura, og
4759 liker rett og slett ikke dagens faktureringsmodeller.</p>
4760
4761       </div>
4762       <div class="tags">
4763
4764
4765         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
4766
4767
4768       </div>
4769     </div>
4770     <div class="padding"></div>
4771
4772     <div class="entry">
4773       <div class="title">
4774         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standardize_on_protocols_and_formats__not_vendors_and_applications.html">Standardize on protocols and formats, not vendors and applications</a>
4775       </div>
4776       <div class="date">
4777         30th March 2009
4778       </div>
4779       <div class="body">
4780         <p>Where I work at the University of Oslo, one decision stand out as a
4781 very good one to form a long lived computer infrastructure.  It is the
4782 simple one, lost by many in todays computer industry: Standardize on
4783 open network protocols and open exchange/storage formats, not applications.
4784 Applications come and go, while protocols and files tend to stay, and
4785 thus one want to make it easy to change application and vendor, while
4786 avoiding conversion costs and locking users to a specific platform or
4787 application.</p>
4788
4789 <p>This approach make it possible to replace the client applications
4790 independently of the server applications.  One can even allow users to
4791 use several different applications as long as they handle the selected
4792 protocol and format.  In the normal case, only one client application
4793 is recommended and users only get help if they choose to use this
4794 application, but those that want to deviate from the easy path are not
4795 blocked from doing so.</p>
4796
4797 <p>It also allow us to replace the server side without forcing the
4798 users to replace their applications, and thus allow us to select the
4799 best server implementation at any moment, when scale and resouce
4800 requirements change.</p>
4801
4802 <p>I strongly recommend standardizing - on open network protocols and
4803 open formats, but I would never recommend standardizing on a single
4804 application that do not use open network protocol or open formats.</p>
4805
4806       </div>
4807       <div class="tags">
4808
4809
4810         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
4811
4812
4813       </div>
4814     </div>
4815     <div class="padding"></div>
4816
4817     <div class="entry">
4818       <div class="title">
4819         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_er_egentlig_en__pen_standard_.html">Hva er egentlig en åpen standard?</a>
4820       </div>
4821       <div class="date">
4822         28th March 2009
4823       </div>
4824       <div class="body">
4825         <p>Jeg møter alle slags interessante mennesker på min vei, og et møte
4826 jeg lærte mye av var å treffe på en svært kompetent IT-fyr som
4827 benektet ting jeg anser som åpenbart og selvfølgelig når det gjelder
4828 standarder.  Det var interessant, da det fikk meg til å tenke litt
4829 nøyere på hvilke mekanismer som ligger til grunn for at noe oppfattes
4830 som en standard.  Det hele startet med arbeid rundt integrering av NSS
4831 LDAP mot Active Directory, og problemer som oppstår pga. at Active
4832 Directory ikke følger LDAP-spesifikasjonen som dokumentert i RFCer fra
4833 IETF (konkret, AD returnerer kun et subset av attributter hvis det er
4834 mer enn 1500 atributter av en gitt type i et LDAP-objekt, og en må be
4835 om resten i bolker av 1500).  Jeg hevdet måten dette ble gjort på brøt
4836 med LDAP-spesifikasjonen, og henviste til hvor i LDAP-spesifikasjonen
4837 fra IETF det sto at oppførselen til AD ikke fulgte
4838 LDAP-spesifikasjonen.  AD-spesialisten overrasket meg da ved å
4839 fortelle at IETF var ikke de som definerte LDAP-spesifikasjonen, og at
4840 Active Directory ikke brøt den virkelige LDAP-spesifikasjonen som han
4841 mente lå til grunn.  Jeg ble spesielt overrasket over denne
4842 tilnærmingen til problemstillingen, da til og med Microsoft så vidt
4843 jeg kan se anerkjenner IETF som organisasjonen som definerer
4844 LDAP-spesifikasjonen.  Jeg fikk aldri spurt hvem han mente sto bak den
4845 egentlige LDAP-spesifikasjonen, da det var irrelevant for problemet vi
4846 måtte løse (få Linux og AD til å fungere sammen).  Dette møtet
4847 fortalte meg uansett at det ikke er gitt at alle aktører er enige om
4848 hva en standard er, og hva som er kilden til en gitt standard.  Det er
4849 vanskelig å enes om felles standarder før en først enes om hvem som
4850 bestemmer hva en gitt standard innebærer.</p>
4851
4852 <p>Hva er så en standard?  I sin abstrakte form er det noe å samles
4853 om.  På engelsk er en av betydningene fane brukt i krig, du vet, den
4854 type fane en samlet seg rundt på kamplassen i riddertiden.  En
4855 standard definerer altså et felleskap, noen som har noe felles.  Det
4856 er naturligvis mange måter å utgjøre et felleskap på.  En kan
4857 f.eks. enes om å gjøre alt slik som Ole gjør det, og dermed si at Oles
4858 oppførsel er standard.  Hver gang Ole endrer oppførsel endrer også
4859 standarden seg uten noe mer organisering og prosedyre.  En variant av
4860 dette er å gjøre slik som Ole har gjort det i stedet for slik Ole til
4861 enhver til gjør noe.  Dette er ofte litt enklere å forholde seg til,
4862 da en slipper å sjekke med Ole hver gang for å vite hvordan ting skal
4863 gjøres nå, men hvis det Ole gjorde noe dumt den gang en bestemte seg
4864 for å følge Ole, så er det vanskeligere å få endret oppførsel for å
4865 unngå dette dumme.</p>
4866
4867 <p>En kan også ta det et skritt videre, og istedet for å basere seg på
4868 enkeltpersoners oppførsel sette seg ned og bli enige om hvordan en
4869 skal gjøre ting, dvs. lage et felleskap basert på konsensus.  Dette
4870 tar naturligvis litt mer tid (en må diskutere ting i forkant før en
4871 kan sette igang), men det kan bidra til at den oppførselen en
4872 planlegger å benytte seg av er mer gjennomtenkt.  Det ender også
4873 typisk opp med en beskrivelse av ønsket oppførsel som flere kan forstå
4874 - da flere har vært involvert i å utarbeide beskrivelsen.</p>
4875
4876 <p>Dette er dessverre ikke alt som trengs for å forstå hva en åpen
4877 standard er for noe.  Der alle kan se på hvordan folk oppfører seg, og
4878 dermed har valget om de vil oppføre seg likt eller ikke, så er det
4879 endel juridiske faktorer som gjør det hele mer komplisert -
4880 opphavsretten og patentlovgivningen for å være helt konkret.  For å gi
4881 et eksempel. Hvis noen blir enige om å alltid plystre en bestemt
4882 melodi når de møtes, for å identifisere hverandre, så kan
4883 opphavsretten brukes til å styre hvem som får lov til å gjøre dette.
4884 De har standardisert hvordan de kjenner igjen alle som følger denne
4885 standarden, men ikke alle har nødvendigvis lov til å følge den.
4886 Musikk er opphavsrettsbeskyttet, og fremføring av musikk i
4887 offentligheten er opphavsmannens enerett (dvs. et monopol).  Det vil i
4888 sin ytterste konsekvens si at alle som skal plystre en
4889 opphavsrettsbeskyttet melodi i det offentlige rom må ha godkjenning
4890 fra opphavsmannen.  Har en ikke dette, så bryter en loven og kan
4891 straffes.  Det er dermed mulig for opphavsmannen å kontrollere hvem
4892 som får lov til å benytte seg av denne standarden.  En annen variant
4893 er hvis en standard er dokumentert, så er dokumentet som definerer
4894 standarden (spesifikasjonen) beskyttet av opphavsretten, og det er
4895 dermed mulig for rettighetsinnehaver å begrense tilgang til
4896 spesifikasjonen, og slik styre hvem som kan ta i bruk standarden på
4897 den måten.</p>
4898
4899 <p>Der opphavsretten innvilger et monopol på kunstneriske uttrykk med
4900 verkshøyde, innvilger patentlovgivningen monopol på ideer.  Hvis en
4901 slik patentert idé (fortrinnsvis uttrykt i en teknisk innretning, men
4902 det er kompliserende faktorer som gjør at det ikke er et krav) trengs
4903 for å ta i bruk en standard, så vil den som innehar patent kunne styre
4904 hvem som får ta i bruk standarden.  Det er dermed ikke gitt at alle
4905 kan delta i et standard-felleskap, og hvis de kan delta, så er det
4906 ikke sikkert at det er på like vilkår.  F.eks. kan rettighetsinnehaver
4907 sette vilkår som gjør at noen faller utenfor, det være seg av
4908 finansielle, avtalemessige eller prinsipielle årsaker.  Vanlige slike
4909 vilkår er "må betale litt for hver kunde/bruker" som utelukker de som
4910 gir bort en løsning gratis og "må gi fra seg retten til å håndheve
4911 sine egne patentrettigheter ovenfor rettighetshaver" som utelukker
4912 alle som ønsker å beholde den muligheten.</p>
4913
4914 <p>En åpen standard innebærer for meg at alle kan få innsikt i en
4915 komplett beskrivelse av oppførsel som standarden skal dekke, og at
4916 ingen kan nektes å benytte seg av standarden.  Noen mener at det
4917 holder at alle med tilstrekkelig finansiering kan få tilgang til
4918 spesifikasjonen og at en kun har finansielle krav til bruk.
4919 Pga. denne konflikten har et nytt begrep spredt seg de siste årene,
4920 nemlig fri og åpen standard, der en har gjort det klart at alle må ha
4921 komplett og lik tilgang til spesifikasjoner og retten til å gjøre bruk
4922 av en standard for at en standard skal kunne kalles fri og åpen.</p>
4923
4924       </div>
4925       <div class="tags">
4926
4927
4928         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
4929
4930
4931       </div>
4932     </div>
4933     <div class="padding"></div>
4934
4935     <div class="entry">
4936       <div class="title">
4937         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html">Fri og åpen standard, slik Digistan ser det</a>
4938       </div>
4939       <div class="date">
4940         31st January 2009
4941       </div>
4942       <div class="body">
4943         <p>Det er mange ulike definisjoner om hva en åpen standard er for noe,
4944 og NUUG hadde <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/standard-presse-def-200506.txt">en
4945 pressemelding om dette sommeren 2005</a>.  Der ble definisjonen til
4946 <a href="http://www.aaben-standard.dk/">DKUUG</a>,
4947 <a href="http://europa.eu.int/idabc/servlets/Doc?id=19529">EU-kommissionens
4948 European Interoperability Framework ( side 9)</a> og
4949 <a href="http://www.teknologiradet.no/files/7polert_copy.htm">teknologirådet</a> omtalt.</p>
4950
4951 <p>Siden den gang har regjeringens standardiseringsråd dukket opp, og de
4952 ser ut til å har tatt utgangspunkt i EU-kommisjonens definisjon i
4953 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/kampanjer/standardiseringsradet/arbeidsmetodikk.html?id=476407">sin
4954 arbeidsmetodikk</a>.  Personlig synes jeg det er en god ide, da
4955 kravene som stilles der gjør at alle markedsaktører får like vilkår,
4956 noe som kommer kundene til gode ved hjelp av økt konkurranse.</p>
4957
4958 <p>I sommer kom det en ny definisjon på banen.
4959 <a href="http://www.digistan.org/">Digistan</a> lanserte
4960 <a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition">en
4961 definisjon på en fri og åpen standard</a>.  Jeg liker måten de bryter
4962 ut av diskusjonen om hva som kreves for å kalle noe en åpen standard
4963 ved å legge på et ord og poengtere at en standard som er både åpen og
4964 fri har noen spesielle krav.  Her er den definisjonen etter rask
4965 oversettelse fra engelsk til norsk av meg:</p>
4966
4967 <blockquote>
4968 <p><strong>Definisjonen av en fri og åpen standard</strong></p>
4969
4970 <p>Den digitale standardorganisasjonen definierer fri og åpen standard
4971 som følger:</p>
4972 <ul>
4973 <li>En fri og åpen standard er immun for leverandørinnlåsing i alle
4974 stadier av dens livssyklus.  Immuniteten fra leverandørinnlåsing gjør
4975 det mulig å fritt bruke, forbedre, stole på og utvide en standard over
4976 tid.</li>
4977 <li>Standarden er adoptert og vil bli vedlikeholdt av en ikke-kommersiell
4978 organisasjon, og dens pågående utvikling gjøres med en åpen
4979 beslutningsprosedyre som er tilgjengelig for alle som er interessert i
4980 å delta.</li>
4981 <li>Standarden er publisert og spesifikasjonsdokumentet er fritt
4982 tilgjengelig.  Det må være tillatt for alle å kopiere, distribuere og
4983 bruke den uten begresninger.</li>
4984 <li>Patentene som muligens gjelder (deler av) standarden er gjort
4985 ugjenkallelig tilgjengelig uten krav om betaling.</li>
4986 <li>Det er ingen begresninger i gjenbruk av standarden.</li>
4987 </ul>
4988 <p>Det økonomiske resultatet av en fri og åpen standard, som kan
4989 måles, er at det muliggjør perfekt konkurranse mellom leverandører av
4990 produkter basert på standarden.</p>
4991 </blockquote>
4992
4993 <p>(Tar gjerne imot forbedringer av oversettelsen.)</p>
4994
4995       </div>
4996       <div class="tags">
4997
4998
4999         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
5000
5001
5002       </div>
5003     </div>
5004     <div class="padding"></div>
5005
5006     <div class="entry">
5007       <div class="title">
5008         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/ODF_bruk_i_staten__ikke_helt_p__plass.html">ODF-bruk i staten, ikke helt på plass</a>
5009       </div>
5010       <div class="date">
5011         22nd January 2009
5012       </div>
5013       <div class="body">
5014         <p>I går publiserte
5015 <a href="http://universitas.no/nyhet/52776/">Universitas</a>,
5016 <a href="http://www.dagensit.no/trender/article1588462.ece">Dagens-IT</a>
5017 og <a href="http://www.idg.no/computerworld/article118622.ece">Computerworld
5018 Norge</a> en sak om at de ansatte ved Universitetet i Oslo ikke følger
5019 regjeringens pålegg om å publisere i HTML, PDF eller ODF.  Det er bra
5020 at det kommer litt fokus på dette, og jeg håper noen journalister tar
5021 en titt på de andre statlige instansene også.</p>
5022
5023 <p>Skulle ønske det var en enkel måte å sjekke om ODF-dokumenter er i
5024 henholdt til ODF-spesifikasjonen, og en måte å teste om programmer som
5025 hevder å støtte ODF forstår alle delene av ODF-spesifikasjonen.
5026 Kjenner kun til ufullstendige løsninger for slikt.</p>
5027
5028       </div>
5029       <div class="tags">
5030
5031
5032         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
5033
5034
5035       </div>
5036     </div>
5037     <div class="padding"></div>
5038
5039     <p style="text-align: right;"><a href="standard.rss"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/xml.gif" alt="RSS Feed" width="36" height="14" /></a></p>
5040     <div id="sidebar">
5041
5042
5043
5044 <h2>Archive</h2>
5045 <ul>
5046
5047 <li>2017
5048 <ul>
5049
5050 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2017/01/">January (4)</a></li>
5051
5052 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2017/02/">February (3)</a></li>
5053
5054 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2017/03/">March (5)</a></li>
5055
5056 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2017/04/">April (2)</a></li>
5057
5058 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2017/06/">June (5)</a></li>
5059
5060 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2017/07/">July (1)</a></li>
5061
5062 </ul></li>
5063
5064 <li>2016
5065 <ul>
5066
5067 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2016/01/">January (3)</a></li>
5068
5069 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2016/02/">February (2)</a></li>
5070
5071 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2016/03/">March (3)</a></li>
5072
5073 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2016/04/">April (8)</a></li>
5074
5075 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2016/05/">May (8)</a></li>
5076
5077 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2016/06/">June (2)</a></li>
5078
5079 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2016/07/">July (2)</a></li>
5080
5081 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2016/08/">August (5)</a></li>
5082
5083 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2016/09/">September (2)</a></li>
5084
5085 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2016/10/">October (3)</a></li>
5086
5087 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2016/11/">November (8)</a></li>
5088
5089 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2016/12/">December (5)</a></li>
5090
5091 </ul></li>
5092
5093 <li>2015
5094 <ul>
5095
5096 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2015/01/">January (7)</a></li>
5097
5098 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2015/02/">February (6)</a></li>
5099
5100 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2015/03/">March (1)</a></li>
5101
5102 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2015/04/">April (4)</a></li>
5103
5104 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2015/05/">May (3)</a></li>
5105
5106 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2015/06/">June (4)</a></li>
5107
5108 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2015/07/">July (6)</a></li>
5109
5110 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2015/08/">August (2)</a></li>
5111
5112 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2015/09/">September (2)</a></li>
5113
5114 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2015/10/">October (9)</a></li>
5115
5116 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2015/11/">November (6)</a></li>
5117
5118 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2015/12/">December (3)</a></li>
5119
5120 </ul></li>
5121
5122 <li>2014
5123 <ul>
5124
5125 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/01/">January (2)</a></li>
5126
5127 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/02/">February (3)</a></li>
5128
5129 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/03/">March (8)</a></li>
5130
5131 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/04/">April (7)</a></li>
5132
5133 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/05/">May (1)</a></li>
5134
5135 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/06/">June (2)</a></li>
5136
5137 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/07/">July (2)</a></li>
5138
5139 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/08/">August (2)</a></li>
5140
5141 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/09/">September (5)</a></li>
5142
5143 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/10/">October (6)</a></li>
5144
5145 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/11/">November (3)</a></li>
5146
5147 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/12/">December (5)</a></li>
5148
5149 </ul></li>
5150
5151 <li>2013
5152 <ul>
5153
5154 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/01/">January (11)</a></li>
5155
5156 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/02/">February (9)</a></li>
5157
5158 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/03/">March (9)</a></li>
5159
5160 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/04/">April (6)</a></li>
5161
5162 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/05/">May (9)</a></li>
5163
5164 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/06/">June (10)</a></li>
5165
5166 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/07/">July (7)</a></li>
5167
5168 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/08/">August (3)</a></li>
5169
5170 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/09/">September (5)</a></li>
5171
5172 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/10/">October (7)</a></li>
5173
5174 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/11/">November (9)</a></li>
5175
5176 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/12/">December (3)</a></li>
5177
5178 </ul></li>
5179
5180 <li>2012
5181 <ul>
5182
5183 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/01/">January (7)</a></li>
5184
5185 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/02/">February (10)</a></li>
5186
5187 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/03/">March (17)</a></li>
5188
5189 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/04/">April (12)</a></li>
5190
5191 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/05/">May (12)</a></li>
5192
5193 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/06/">June (20)</a></li>
5194
5195 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/07/">July (17)</a></li>
5196
5197 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/08/">August (6)</a></li>
5198
5199 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/09/">September (9)</a></li>
5200
5201 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/10/">October (17)</a></li>
5202
5203 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/11/">November (10)</a></li>
5204
5205 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/12/">December (7)</a></li>
5206
5207 </ul></li>
5208
5209 <li>2011
5210 <ul>
5211
5212 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/01/">January (16)</a></li>
5213
5214 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/02/">February (6)</a></li>
5215
5216 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/03/">March (6)</a></li>
5217
5218 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/04/">April (7)</a></li>
5219
5220 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/05/">May (3)</a></li>
5221
5222 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/06/">June (2)</a></li>
5223
5224 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/07/">July (7)</a></li>
5225
5226 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/08/">August (6)</a></li>
5227
5228 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/09/">September (4)</a></li>
5229
5230 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/10/">October (2)</a></li>
5231
5232 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/11/">November (3)</a></li>
5233
5234 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/12/">December (1)</a></li>
5235
5236 </ul></li>
5237
5238 <li>2010
5239 <ul>
5240
5241 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/01/">January (2)</a></li>
5242
5243 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/02/">February (1)</a></li>
5244
5245 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/03/">March (3)</a></li>
5246
5247 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/04/">April (3)</a></li>
5248
5249 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/05/">May (9)</a></li>
5250
5251 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/06/">June (14)</a></li>
5252
5253 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/07/">July (12)</a></li>
5254
5255 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/08/">August (13)</a></li>
5256
5257 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/09/">September (7)</a></li>
5258
5259 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/10/">October (9)</a></li>
5260
5261 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/11/">November (13)</a></li>
5262
5263 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/12/">December (12)</a></li>
5264
5265 </ul></li>
5266
5267 <li>2009
5268 <ul>
5269
5270 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/01/">January (8)</a></li>
5271
5272 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/02/">February (8)</a></li>
5273
5274 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/03/">March (12)</a></li>
5275
5276 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/04/">April (10)</a></li>
5277
5278 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/05/">May (9)</a></li>
5279
5280 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/06/">June (3)</a></li>
5281
5282 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/07/">July (4)</a></li>
5283
5284 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/08/">August (3)</a></li>
5285
5286 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/09/">September (1)</a></li>
5287
5288 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/10/">October (2)</a></li>
5289
5290 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/11/">November (3)</a></li>
5291
5292 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/12/">December (3)</a></li>
5293
5294 </ul></li>
5295
5296 <li>2008
5297 <ul>
5298
5299 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2008/11/">November (5)</a></li>
5300
5301 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2008/12/">December (7)</a></li>
5302
5303 </ul></li>
5304
5305 </ul>
5306
5307
5308
5309 <h2>Tags</h2>
5310 <ul>
5311
5312  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer (13)</a></li>
5313
5314  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/amiga">amiga (1)</a></li>
5315
5316  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/aros">aros (1)</a></li>
5317
5318  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bankid">bankid (4)</a></li>
5319
5320  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bitcoin">bitcoin (9)</a></li>
5321
5322  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bootsystem">bootsystem (16)</a></li>
5323
5324  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bsa">bsa (2)</a></li>
5325
5326  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/chrpath">chrpath (2)</a></li>
5327
5328  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian (150)</a></li>
5329
5330  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu (158)</a></li>
5331
5332  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian-handbook">debian-handbook (4)</a></li>
5333
5334  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan (10)</a></li>
5335
5336  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/dld">dld (16)</a></li>
5337
5338  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/docbook">docbook (24)</a></li>
5339
5340  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/drivstoffpriser">drivstoffpriser (4)</a></li>
5341
5342  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english (350)</a></li>
5343
5344  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami (23)</a></li>
5345
5346  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling (12)</a></li>
5347
5348  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture (30)</a></li>
5349
5350  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freedombox">freedombox (9)</a></li>
5351
5352  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen (18)</a></li>
5353
5354  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/h264">h264 (20)</a></li>
5355
5356  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju (42)</a></li>
5357
5358  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/isenkram">isenkram (15)</a></li>
5359
5360  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart (20)</a></li>
5361
5362  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ldap">ldap (9)</a></li>
5363
5364  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker (8)</a></li>
5365
5366  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lsdvd">lsdvd (2)</a></li>
5367
5368  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ltsp">ltsp (1)</a></li>
5369
5370  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/mesh network">mesh network (8)</a></li>
5371
5372  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia (39)</a></li>
5373
5374  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nice free software">nice free software (9)</a></li>
5375
5376  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk (291)</a></li>
5377
5378  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug (189)</a></li>
5379
5380  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn (33)</a></li>
5381
5382  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/open311">open311 (2)</a></li>
5383
5384  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett (64)</a></li>
5385
5386  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern (100)</a></li>
5387
5388  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/raid">raid (1)</a></li>
5389
5390  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reactos">reactos (1)</a></li>
5391
5392  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap (11)</a></li>
5393
5394  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rfid">rfid (3)</a></li>
5395
5396  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot (10)</a></li>
5397
5398  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rss">rss (1)</a></li>
5399
5400  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter (5)</a></li>
5401
5402  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/scraperwiki">scraperwiki (2)</a></li>
5403
5404  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet (53)</a></li>
5405
5406  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sitesummary">sitesummary (4)</a></li>
5407
5408  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/skepsis">skepsis (5)</a></li>
5409
5410  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard (55)</a></li>
5411
5412  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stavekontroll">stavekontroll (6)</a></li>
5413
5414  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget (11)</a></li>
5415
5416  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance (48)</a></li>
5417
5418  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sysadmin">sysadmin (3)</a></li>
5419
5420  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/usenix">usenix (2)</a></li>
5421
5422  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg (8)</a></li>
5423
5424  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video (59)</a></li>
5425
5426  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap (4)</a></li>
5427
5428  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web (40)</a></li>
5429
5430 </ul>
5431
5432
5433     </div>
5434     <p style="text-align: right">
5435  Created by <a href="http://steve.org.uk/Software/chronicle">Chronicle v4.6</a>
5436 </p>
5437
5438   </body>
5439 </html>