]> pere.pagekite.me Git - homepage.git/blob - blog/tags/standard/standard.rss
439d20d342b8e04fc1147b64ad626dd84db9f1fb
[homepage.git] / blog / tags / standard / standard.rss
1 <?xml version="1.0" encoding="utf-8"?>
2 <rss version='2.0' xmlns:lj='http://www.livejournal.org/rss/lj/1.0/'>
3 <channel>
4 <title>Petter Reinholdtsen - Entries tagged standard</title>
5 <description>Entries tagged standard</description>
6 <link>https://people.skolelinux.org/pere/blog/</link>
7
8
9 <item>
10 <title>ONVIF IP camera management tool finally in Debian</title>
11 <link>https://people.skolelinux.org/pere/blog/ONVIF_IP_camera_management_tool_finally_in_Debian.html</link>
12 <guid isPermaLink="true">https://people.skolelinux.org/pere/blog/ONVIF_IP_camera_management_tool_finally_in_Debian.html</guid>
13 <pubDate>Sat, 24 Dec 2022 08:00:00 +0100</pubDate>
14 <description>&lt;p&gt;Merry Christmas to you all. Here is a small gift to all those with
15 IP cameras following the &lt;a href=&quot;https://www.onvif.org/&quot;&gt;ONVIF
16 specification&lt;/a&gt;. There is finally a nice command line and GUI tool
17 in Debian to manage ONVIF IP cameras. After working with upstream for
18 a few months and sponsoring the upload, I am very happy to report that
19 the &lt;a href=&quot;https://tracker.debian.org/libonvif&quot;&gt;libonvif package&lt;/a&gt;
20 entered Debian Sid last night.&lt;/p&gt;
21
22 &lt;p&gt;The package provide a C library to communicate with such cameras, a
23 command line tool to locate and update settings of (like password) the
24 cameras and a GUI tool to configure and control the units as well as
25 preview the video from the camera. Libonvif is available on Both
26 Linux and Windows and the GUI tool uses the Qt library. The main
27 competitors are non-free software, while libonvif is GNU GPL licensed.
28 I am very glad Debian users in the future can control their cameras
29 using a free software system provided by Debian. But the ONVIF world
30 is full of slightly broken firmware, where the cameras pretend to
31 follow the ONVIF specification but fail to set some configuration
32 values or refuse to provide video to more than one recipient at the
33 time, and the onvif project is quite young and might take a while
34 before it completely work with your camera. Upstream seem eager to
35 improve the library, so handling any broken camera might be just &lt;a
36 href=&quot;https://github.com/sr99622/libonvif/&quot;&gt;a bug report away&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
37
38 &lt;p&gt;The package just cleared NEW, and need a new source only upload
39 before it can enter testing. This will happen in the next few
40 days.&lt;/p&gt;
41
42 &lt;p&gt;As usual, if you use Bitcoin and want to show your support of my
43 activities, please send Bitcoin donations to my address
44 &lt;b&gt;&lt;a href=&quot;bitcoin:15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b&quot;&gt;15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b&lt;/a&gt;&lt;/b&gt;.&lt;/p&gt;
45 </description>
46 </item>
47
48 <item>
49 <title>Managing and using ONVIF IP cameras with Linux</title>
50 <link>https://people.skolelinux.org/pere/blog/Managing_and_using_ONVIF_IP_cameras_with_Linux.html</link>
51 <guid isPermaLink="true">https://people.skolelinux.org/pere/blog/Managing_and_using_ONVIF_IP_cameras_with_Linux.html</guid>
52 <pubDate>Wed, 19 Oct 2022 12:30:00 +0200</pubDate>
53 <description>&lt;p&gt;Recently I have been looking at how to control and collect data
54 from a handful IP cameras using Linux. I both wanted to change their
55 settings and to make their imagery available via a free software
56 service under my control. Here is a summary of the tools I found.&lt;/p&gt;
57
58 &lt;p&gt;First I had to identify the cameras and their protocols. As far as
59 I could tell, they were using some SOAP looking protocol and their
60 internal web server seem to only work with Microsoft Internet Explorer
61 with some proprietary binary plugin, which in these days of course is
62 a security disaster and also made it impossible for me to use the
63 camera web interface. Luckily I discovered that the SOAP looking
64 protocol is actually following &lt;a href=&quot;https://www.onvif.org/&quot;&gt;the
65 ONVIF specification&lt;/a&gt;, which seem to be supported by a lot of IP
66 cameras these days.&lt;/p&gt;
67
68 &lt;p&gt;Once the protocol was identified, I was able to find what appear to
69 be the most popular way to configure ONVIF cameras, the free software
70 Windows tool named
71 &lt;a href=&quot;https://sourceforge.net/projects/onvifdm/&quot;&gt;ONVIF Device
72 Manager&lt;/a&gt;. Lacking any other options at the time, I tried
73 unsuccessfully to get it running using Wine, but was missing a dotnet
74 40 library and I found no way around it to run it on Linux.&lt;/p&gt;
75
76 &lt;p&gt;The next tool I found to configure the cameras were a non-free Linux Qt
77 client &lt;a href=&quot;https://www.lingodigit.com/onvif_nvcdemo.html&quot;&gt;ONVIF
78 Device Tool&lt;/a&gt;. I did not like its terms of use, so did not spend
79 much time on it.&lt;/p&gt;
80
81 &lt;p&gt;To collect the video and make it available in a web interface, I
82 found the Zoneminder tool in Debian. A recent version was able to
83 automatically detect and configure ONVIF devices, so I could use it to
84 set up motion detection in and collection of the camera output. I had
85 initial problems getting the ONVIF autodetection to work, as both
86 Firefox and Chromium &lt;a href=&quot;https://bugs.debian.org/1001188&quot;&gt;refused
87 the inter-tab communication&lt;/a&gt; being used by the Zoneminder web
88 pages, but managed to get konqueror to work. Apparently the &quot;Enhanced
89 Tracking Protection&quot; in Firefox cause the problem. I ended up
90 upgrading to the Bookworm edition of Zoneminder in the process to try
91 to fix the issue, and believe the problem might be solved now.&lt;/p&gt;
92
93 &lt;p&gt;In the process I came across the nice Linux GUI tool
94 &lt;a href=&quot;https://gitlab.com/caspermeijn/onvifviewer/&quot;&gt;ONVIF Viewer&lt;/a&gt;
95 allowing me to preview the camera output and validate the login
96 passwords required. Sadly its author has grown tired of maintaining
97 the software, so it might not see any future updates. Which is sad,
98 as the viewer is sightly unstable and the picture tend to lock up.
99 Note, this lockup might be due to limitations in the cameras and not
100 the viewer implementation. I suspect the camera is only able to
101 provide pictures to one client at the time, and the Zoneminder feed
102 might interfere with the GUI viewer. I have
103 &lt;a href=&quot;https://bugs.debian.org/1000820&quot;&gt;asked for the tool to be
104 included in Debian&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
105
106 &lt;p&gt;Finally, I found what appear to be very nice Linux free software
107 replacement for the Windows tool, named
108 &lt;a href=&quot;https://github.com/sr99622/libonvif/&quot;&gt;libonvif&lt;/a&gt;. It
109 provide a C library to talk to ONVIF devices as well as a command line
110 and GUI tool using the library. Using the GUI tool I was able to change
111 the admin passwords and update other settings of the cameras. I have
112 &lt;a href=&quot;https://bugs.debian.org/1021980&quot;&gt;asked for the package to be
113 included in Debian&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
114
115 &lt;p&gt;As usual, if you use Bitcoin and want to show your support of my
116 activities, please send Bitcoin donations to my address
117 &lt;b&gt;&lt;a href=&quot;bitcoin:15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b&quot;&gt;15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b&lt;/a&gt;&lt;/b&gt;.&lt;/p&gt;
118
119 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Update 2022-10-20&lt;/strong&gt;: Since my initial publication of
120 this text, I got several suggestions for more free software Linux
121 tools. There is &lt;a href=&quot;https://github.com/quatanium/python-onvif&quot;&gt;a
122 ONVIF python library&lt;/a&gt; (already
123 &lt;a href=&quot;https://bugs.debian.org/824240&quot;&gt;requested into Debian&lt;/a&gt;) and
124 &lt;a href=&quot;https://github.com/FalkTannhaeuser/python-onvif-zeep&quot;&gt;a python 3
125 fork&lt;/a&gt; using a different SOAP dependency. There is also
126 &lt;a href=&quot;https://www.home-assistant.io/integrations/onvif/&quot;&gt;support for
127 ONVIF in Home Assistant&lt;/a&gt;, and there is an alternative to Zoneminder
128 called &lt;a href=&quot;https://www.shinobi.video/&quot;&gt;Shinobi&lt;/a&gt;. The latter
129 two are not included in Debian either. I have not tested any of these
130 so far.&lt;/p&gt;
131 </description>
132 </item>
133
134 <item>
135 <title>Playing and encoding AV1 in Debian Bullseye</title>
136 <link>https://people.skolelinux.org/pere/blog/Playing_and_encoding_AV1_in_Debian_Bullseye.html</link>
137 <guid isPermaLink="true">https://people.skolelinux.org/pere/blog/Playing_and_encoding_AV1_in_Debian_Bullseye.html</guid>
138 <pubDate>Sat, 16 Apr 2022 08:40:00 +0200</pubDate>
139 <description>&lt;p&gt;Inspired by the recent news of
140 &lt;a href=&quot;https://slashdot.org/story/22/04/03/2039219/intel-beats-amd-and-nvidia-with-arc-gpus-full-av1-support&quot;&gt;AV1
141 hardware encoding support from Intel&lt;/a&gt;, I decided to look into
142 the state of AV1 on Linux today. AV1 is a
143 &lt;a href=&quot;https://web.archive.org/web/20160618103850/http://www.digistan.org/open-standard:definition&quot;&gt;free
144 and open standard&lt;/a&gt; as defined by Digistan without any royalty
145 payment requirement, unlike its much used competitor encoding
146 H.264. While looking, I came across an 5 year
147 &lt;a href=&quot;https://askubuntu.com/questions/1061908/how-to-encode-and-playback-video-with-the-av1-codec-on-bionic-beaver-18-04&quot;&gt;old
148 question on askubuntu.com&lt;/a&gt; which in turn inspired me to check out
149 how things are in Debian Stable regarding AV1. The test file listed
150 in the question (askubuntu_test_aom.mp4) did not exist any more, so I
151 tracked down a different set of test files on
152 &lt;a href=&quot;https://av1.webmfiles.org/&quot;&gt;av1.webmfiles.org&lt;/a&gt; to test them
153 with the various video tools I had installed on my machine. I was
154 happy to discover that AV1 decoding and playback worked with almost
155 every tool I tested:
156
157 &lt;table align=&quot;center&quot;&gt;
158 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;mediainfo&lt;/td&gt; &lt;td&gt;ok&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
159 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;dragonplayer&lt;/td&gt; &lt;td&gt;ok&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
160 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;ffmpeg / ffplay&lt;/td&gt; &lt;td&gt;ok&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
161 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;gnome-mplayer&lt;/td&gt; &lt;td&gt;fail&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
162 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;mplayer&lt;/td&gt; &lt;td&gt;ok&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
163 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;mpv&lt;/td&gt; &lt;td&gt;ok&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
164 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;parole&lt;/td&gt; &lt;td&gt;ok&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
165 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;vlc&lt;/td&gt; &lt;td&gt;ok&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
166 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;firefox&lt;/td&gt; &lt;td&gt;ok&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
167 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;chromium&lt;/td&gt; &lt;td&gt;ok&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
168 &lt;/table&gt;
169
170 &lt;p&gt;AV1 encoding is available in Debian Stable from the aom-tools
171 version 1.0.0.errata1-3 package, using the aomenc tool. The encoding
172 using the package in Debian Stable is quite slow, with the frame rate
173 for my 10 second test video at around 0.25 fps. My 10 second video
174 test took 16 minutes and 11 seconds on my test machine.&lt;/p&gt;
175
176 &lt;p&gt;I tested by first running ffmpeg and then aomenc using the recipe
177 provided by the askubuntu recipe above. I had to remove the
178 &#39;--row-mt=1&#39; option, as it was not supported in my 1.0.0 version. The
179 encoding only used a single thread, according to &lt;tt&gt;top&lt;/tt&gt;.&lt;/p&gt;
180
181 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
182 ffmpeg -i some-old-video.ogv -t 10 -pix_fmt yuv420p video.y4m
183 aomenc --fps=24/1 -u 0 --codec=av1 --target-bitrate=1000 \
184 --lag-in-frames=25 --auto-alt-ref=1 -t 24 --cpu-used=8 \
185 --tile-columns=2 --tile-rows=2 -o output.webm video.y4m
186 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
187
188 &lt;p&gt;As version 1.0.0 currently have several
189 &lt;a href=&quot;https://security-tracker.debian.org/tracker/source-package/aom&quot;&gt;unsolved
190 security issues in Debian Stable&lt;/a&gt;, and to see if the recent
191 backport &lt;a href=&quot;https://tracker.debian.org/pkg/aom&quot;&gt;provided in
192 Debian&lt;/a&gt; is any quicker, I ran &lt;tt&gt;apt -t bullseye-backports install
193 aom-tools&lt;/tt&gt; to fetch the backported version and re-encoded the
194 video using the latest version. This time the &#39;--row-mt=1&#39; option
195 worked, and the encoding was done in 46 seconds with a frame rate of
196 around 5.22 fps. This time it seem to be using all my four cores to
197 encode. Encoding speed is still too low for streaming and real time,
198 which would require frame rates above 25 fps, but might be good enough
199 for offline encoding.&lt;/p&gt;
200
201 &lt;p&gt;I am very happy to see AV1 playback working so well with the
202 default tools in Debian Stable. I hope the encoding situation improve
203 too, allowing even a slow old computer like my 10 year old laptop to
204 be used for encoding.&lt;/p&gt;
205
206 &lt;p&gt;As usual, if you use Bitcoin and want to show your support of my
207 activities, please send Bitcoin donations to my address
208 &lt;b&gt;&lt;a href=&quot;bitcoin:15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b&quot;&gt;15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b&lt;/a&gt;&lt;/b&gt;.&lt;/p&gt;
209 </description>
210 </item>
211
212 <item>
213 <title>Nikita version 0.6 released - free software archive API server</title>
214 <link>https://people.skolelinux.org/pere/blog/Nikita_version_0_6_released___free_software_archive_API_server.html</link>
215 <guid isPermaLink="true">https://people.skolelinux.org/pere/blog/Nikita_version_0_6_released___free_software_archive_API_server.html</guid>
216 <pubDate>Thu, 10 Jun 2021 17:10:00 +0200</pubDate>
217 <description>&lt;p&gt;I am very pleased to be able to share with you
218 &lt;a href=&quot;https://lists.nuug.no/pipermail/nikita-noark/2021-June/000576.html&quot;&gt;the
219 announcement of a new version of the archiving system Nikita&lt;/a&gt;
220 published by its lead developer Thomas Sødring:&lt;/p&gt;
221
222 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
223
224 &lt;p&gt;It is with great pleasure that we can announce a new release of
225 nikita. Version 0.6
226 (&lt;a href=&quot;https://gitlab.com/OsloMet-ABI/nikita-noark5-core&quot;&gt;https://gitlab.com/OsloMet-ABI/nikita-noark5-core&lt;/a&gt;). This
227 release makes new record keeping functionality available. This really
228 is a maturity release. Both in terms of functionality but also code.
229 Considerable effort has gone into refactoring the codebase and
230 simplifying the code. Notable changes for this release include:&lt;/p&gt;
231
232 &lt;ul&gt;
233
234 &lt;li&gt;Significantly improved OData parsing&lt;/li&gt;
235 &lt;li&gt;Support for business specific metadata and national identifiers&lt;/li&gt;
236 &lt;li&gt;Continued implementation of domain model and endpoints&lt;/li&gt;
237 &lt;li&gt;Improved testing&lt;/li&gt;
238 &lt;li&gt;Ability to export and import from arkivstruktur.xml&lt;/li&gt;
239
240 &lt;/ul&gt;
241
242 &lt;p&gt;We are currently in the process of reaching an agreement with an
243 archive institution to publish their picture archive using nikita with
244 business specific metadata and we hope that we can share this with you
245 soon. This is an interesting project as it allows the organisation to
246 bring an older picture archive back to life while using the original
247 metadata values stored as business specific metadata. Combined with
248 OData means the scope and use of the archive is significantly
249 increased and will showcase both the flexibility and power of
250 Noark.&lt;/p&gt;
251
252 &lt;p&gt;I really think we are approaching a version 1.0 of nikita, even
253 though there is still a lot of work to be done. The notable work at
254 the moment is to implement access-control and full text indexing of
255 documents.&lt;/p&gt;
256
257 &lt;p&gt;My sincere thanks to everyone who has contributed to this
258 release!&lt;/p&gt;
259
260 &lt;p&gt;- Thomas&lt;/p&gt;
261
262 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Release 0.6 2021-06-10 (d1ba5fc7e8bad0cfdce45ac20354b19d10ebbc7b)&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
263
264 &lt;ul&gt;
265
266 &lt;li&gt;Refactor metadata entity search&lt;/li&gt;
267 &lt;li&gt;Remove redundant security configuration&lt;/li&gt;
268 &lt;li&gt;Make OpenAPI documentation work&lt;/li&gt;
269 &lt;li&gt;Change database structure / inheritance model to a more sensible approach&lt;/li&gt;
270 &lt;li&gt;Make it possible to move entities around the fonds structure&lt;/li&gt;
271 &lt;li&gt;Implemented a number of missing endpoints&lt;/li&gt;
272 &lt;li&gt;Make sure yml files are in sync&lt;/li&gt;
273 &lt;li&gt;Implemented/finalised storing and use of
274 &lt;ul&gt;
275     &lt;li&gt;Business Specific Metadata&lt;/li&gt;
276     &lt;li&gt;Norwegian National Identifiers&lt;/li&gt;
277     &lt;li&gt;Cross Reference&lt;/li&gt;
278     &lt;li&gt;Keyword&lt;/li&gt;
279     &lt;li&gt;StorageLocation&lt;/li&gt;
280     &lt;li&gt;Author&lt;/li&gt;
281     &lt;li&gt;Screening for relevant objects&lt;/li&gt;
282     &lt;li&gt;ChangeLog&lt;/li&gt;
283     &lt;li&gt;EventLog&lt;/li&gt;
284 &lt;/ul&gt;&lt;/li&gt;
285 &lt;li&gt;Make generation of updated docker image part of successful CI pipeline&lt;/li&gt;
286 &lt;li&gt;Implement pagination for all list requests
287 &lt;ul&gt;
288     &lt;li&gt;Refactor code to support lists&lt;/li&gt;
289     &lt;li&gt;Refactor code for readability&lt;/li&gt;
290     &lt;li&gt;Standardise the controller/service code&lt;/li&gt;
291 &lt;/ul&gt;&lt;/li&gt;
292 &lt;li&gt;Finalise File-&gt;CaseFile expansion and Record-&gt;registryEntry/recordNote
293 expansion&lt;/li&gt;
294 &lt;li&gt;Improved Continuous Integration (CI) approach via gitlab&lt;/li&gt;
295 &lt;li&gt;Changed conversion approach to generate tagged PDF documents&lt;/li&gt;
296 &lt;li&gt;Updated dependencies
297 &lt;ul&gt;
298     &lt;li&gt;For security reasons&lt;/li&gt;
299     &lt;li&gt;Brought codebase to spring-boot version 2.5.0&lt;/li&gt;
300     &lt;li&gt;Remove import of necessary dependencies&lt;/li&gt;
301     &lt;li&gt;Remove non-used metrics classes&lt;/li&gt;
302 &lt;/ul&gt;&lt;/li&gt;
303 &lt;li&gt;Added new analysis to CI including&lt;/li&gt;
304 &lt;li&gt;Implemented storing of Keyword&lt;/li&gt;
305 &lt;li&gt;Implemented storing of Screening and ScreeningMetadata&lt;/li&gt;
306 &lt;li&gt;Improved OData support
307 &lt;ul&gt;
308     &lt;li&gt;Better support for inheritance in queries where applicable&lt;/li&gt;
309     &lt;li&gt;Brought in more OData tests&lt;/li&gt;
310     &lt;li&gt;Improved OData/hibernate understanding of queries&lt;/li&gt;
311     &lt;li&gt;Implement $count, $orderby&lt;/li&gt;
312     &lt;li&gt;Finalise $top and $skip&lt;/li&gt;
313     &lt;li&gt;Make sure &amp; is used between query parameters&lt;/li&gt;
314 &lt;/ul&gt;&lt;/li&gt;
315 &lt;li&gt;Improved Testing in codebase
316 &lt;ul&gt;
317     &lt;li&gt;A new approach for integration tests to make test more readable&lt;/li&gt;
318     &lt;li&gt;Introduce tests in parallel with code development for TDD approach&lt;/li&gt;
319     &lt;li&gt;Remove test that required particular access to storage&lt;/li&gt;
320 &lt;/ul&gt;&lt;/li&gt;
321 &lt;li&gt;Implement case-handling process from received email to case-handler
322 &lt;ul&gt;
323     &lt;li&gt;Develop required GUI elements (digital postroom from email)&lt;/li&gt;
324     &lt;li&gt;Introduced leader, quality control and postroom roles&lt;/li&gt;
325 &lt;/ul&gt;&lt;/li&gt;
326 &lt;li&gt;Make PUT requests return 200 OK not 201 CREATED&lt;/li&gt;
327 &lt;li&gt;Make DELETE requests return 204 NO CONTENT not 200 OK&lt;/li&gt;
328 &lt;li&gt;Replaced &#39;oppdatert*&#39; with &#39;endret*&#39; everywhere to match latest spec&lt;/li&gt;
329 &lt;li&gt;Upgrade Gitlab CI to use python &gt; 3 for CI scripts&lt;/li&gt;
330 &lt;li&gt;Bug fixes
331 &lt;ul&gt;
332     &lt;li&gt;Fix missing ALLOW&lt;/li&gt;
333     &lt;li&gt;Fix reading of objects from jar file during start-up&lt;/li&gt;
334     &lt;li&gt;Reduce the number of warnings in the codebase&lt;/li&gt;
335     &lt;li&gt;Fix delete problems&lt;/li&gt;
336     &lt;li&gt;Make better use of cascade for &quot;leaf&quot; objects&lt;/li&gt;
337     &lt;li&gt;Add missing annotations where relevant&lt;/li&gt;
338     &lt;li&gt;Remove the use of ETAG for delete&lt;/li&gt;
339     &lt;li&gt;Fix missing/wrong/broken rels discovered by runtest&lt;/li&gt;
340     &lt;li&gt;Drop unofficial convertFil (konverterFil) end point&lt;/li&gt;
341     &lt;li&gt;Fix regex problem for dateTime&lt;/li&gt;
342     &lt;li&gt;Fix multiple static analysis issues discovered by coverity&lt;/li&gt;
343     &lt;li&gt;Fix proxy problem when looking for object class names&lt;/li&gt;
344     &lt;li&gt;Add many missing translated Norwegian to English (internal)
345 attribute/entity names&lt;/li&gt;
346     &lt;li&gt;Change UUID generation approach to allow code also set a value&lt;/li&gt;
347     &lt;li&gt;Fix problem with Part/PartParson&lt;/li&gt;
348     &lt;li&gt;Fix problem with empty OData search results&lt;/li&gt;
349     &lt;li&gt;Fix metadata entity domain problem&lt;/li&gt;
350 &lt;/ul&gt;&lt;/li&gt;
351 &lt;li&gt;General Improvements
352 &lt;ul&gt;
353     &lt;li&gt;Makes future refactoring easier as coupling is reduced&lt;/li&gt;
354     &lt;li&gt;Allow some constant variables to be set from property file&lt;/li&gt;
355     &lt;li&gt;Refactor code to make reflection work better across codebase&lt;/li&gt;
356     &lt;li&gt;Reduce the number of @Service layer classes used in @Controller
357 classes&lt;/li&gt;
358     &lt;li&gt;Be more consistent on naming of similar variable types&lt;/li&gt;
359     &lt;li&gt;Start printing rels/href if they are applicable&lt;/li&gt;
360     &lt;li&gt;Cleaner / standardised approach to deleting objects&lt;/li&gt;
361     &lt;li&gt;Avoid concatenation when using StringBuilder&lt;/li&gt;
362     &lt;li&gt;Consolidate code to avoid duplication&lt;/li&gt;
363     &lt;li&gt;Tidy formatting for a more consistent reading style across
364 similar class files&lt;/li&gt;
365     &lt;li&gt;Make throw a log.error message not an log.info message&lt;/li&gt;
366     &lt;li&gt;Make throw print the log value rather than printing in multiple
367 places&lt;/li&gt;
368     &lt;li&gt;Add some missing pronom codes&lt;/li&gt;
369     &lt;li&gt;Fix time formatting issue in Gitlab CI&lt;/li&gt;
370     &lt;li&gt;Remove stale / unused code&lt;/li&gt;
371     &lt;li&gt;Use only UUID datatype rather than combination String/UUID for systemID&lt;/li&gt;
372     &lt;li&gt;Mark variables final and @NotNull where relevant to indicate
373 intention&lt;/li&gt;
374 &lt;/ul&gt;&lt;/li&gt;
375 &lt;li&gt;Change Date values to DateTime to maintain compliance with Noark 5
376 standard&lt;/li&gt;
377 &lt;li&gt;Domain model improvements using Hypersistence Optimizer
378 &lt;ul&gt;
379     &lt;li&gt;Move @Transactional from class to methods to avoid borrowing the JDBC Connection unnecessarily&lt;/li&gt;
380     &lt;li&gt;Fix OneToOne performance issues&lt;/li&gt;
381     &lt;li&gt;Fix ManyToMany performance issues&lt;/li&gt;
382     &lt;li&gt;Add missing bidirectional synchronization support&lt;/li&gt;
383     &lt;li&gt;Fix ManyToMany performance issue&lt;/li&gt;
384 &lt;/ul&gt;&lt;/li&gt;
385 &lt;li&gt;Make List&lt;&gt; and Set&lt;&gt; use final-keyword to avoid potential problems
386 during update operations&lt;/li&gt;
387 &lt;li&gt;Changed internal URLs, replaced &quot;hateoas-api&quot; with &quot;api&quot;.&lt;/li&gt;
388 &lt;li&gt;Implemented storing of Precedence.&lt;/li&gt;
389 &lt;li&gt;Corrected handling of screening.&lt;/li&gt;
390 &lt;li&gt;Corrected _links collection returned for list of mixed entity types
391 to match the specific entity.&lt;/li&gt;
392 &lt;li&gt;Improved several internal structures.&lt;/li&gt;
393 &lt;/ul&gt;
394
395 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
396
397 &lt;p&gt;If free and open standardized archiving API sound interesting to
398 you, please contact us on IRC
399 (&lt;a href=&quot;irc://irc.oftc.net/%23nikita&quot;&gt;#nikita on
400 irc.oftc.net&lt;/a&gt;) or email
401 (&lt;a href=&quot;https://lists.nuug.no/mailman/listinfo/nikita-noark&quot;&gt;nikita-noark
402 mailing list&lt;/a&gt;).&lt;/p&gt;
403
404 &lt;p&gt;As usual, if you use Bitcoin and want to show your support of my
405 activities, please send Bitcoin donations to my address
406 &lt;b&gt;&lt;a href=&quot;bitcoin:15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b&quot;&gt;15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b&lt;/a&gt;&lt;/b&gt;.&lt;/p&gt;
407 </description>
408 </item>
409
410 <item>
411 <title>Nikita version 0.5 released - updated free software archive API server</title>
412 <link>https://people.skolelinux.org/pere/blog/Nikita_version_0_5_released___updated_free_software_archive_API_server.html</link>
413 <guid isPermaLink="true">https://people.skolelinux.org/pere/blog/Nikita_version_0_5_released___updated_free_software_archive_API_server.html</guid>
414 <pubDate>Mon, 2 Mar 2020 19:00:00 +0100</pubDate>
415 <description>&lt;p&gt;Today, after many months of development, a new release of
416 &lt;ahref=&quot;https://gitlab.com/OsloMet-ABI/nikita-noark5-core/&quot;&gt;Nikita
417 Noark 5 core project&lt;/a&gt; was finally
418 &lt;ahref=&quot;https://lists.nuug.no/pipermail/nikita-noark/2020-March/000519.html&quot;&gt;announced
419 on the project mailing list&lt;/a&gt;. The Nikita free software solution is
420 an implementation of the Norwegian archive standard Noark 5 used by
421 government offices in Norway. These were the changes in version 0.5
422 since version 0.4, see the email link above for links to a demo
423 site:&lt;/p&gt;
424
425 &lt;ul&gt;
426
427 &lt;li&gt;Updated to Noark 5 versjon 5.0 API specification.
428 &lt;ul&gt;
429 &lt;li&gt;Changed formatting of _links from [] to {} to match IETF draft
430 on JSON HAL.&lt;/li&gt;
431 &lt;li&gt;Merged Registrering og Basisregistrering in version 4 to
432 combined Registrering.&lt;/li&gt;
433 &lt;li&gt;DokumentObjekt is now subtype of ArkivEnhet.&lt;/li&gt;
434 &lt;li&gt;Introducing new entity Arkivnotat.&lt;/li&gt;
435 &lt;li&gt;Changed all relation keys to use /v5/ instead of /v4/.&lt;/li&gt;
436 &lt;li&gt;Corrected to use new official relation keys when possible.&lt;/li&gt;
437 &lt;li&gt;Renamed Sakspart to Part and connect it to Mappe, Registrering
438 and Dokumentbeskrivelse instead of only Saksmappe.&lt;/li&gt;
439 &lt;li&gt;Moved Korrespondansepart connection from Journalpost to
440 Registrering.&lt;/li&gt;
441 &lt;li&gt;Moved Part and Korrespondansepart from package sakarkiv to
442 arkivstruktur.&lt;/li&gt;
443 &lt;li&gt;Renamed presedensstatus to presedensStatus.&lt;/li&gt;
444 &lt;li&gt;Use new JSON content-type &quot;application/vnd.noark5+json&quot;.&lt;/li&gt;
445 &lt;li&gt;Updated prepopulated format list to use PRONOM codes.&lt;/li&gt;
446 &lt;li&gt;Implemented endpoint for system information.&lt;/li&gt;
447 &lt;li&gt;Implemented national identifiers for both file and record.&lt;/li&gt;
448 &lt;li&gt;Implemented comments.&lt;/li&gt;
449 &lt;li&gt;implemented sign off.&lt;/li&gt;
450 &lt;li&gt;implemented conversion.&lt;/li&gt;
451 &lt;/ul&gt;&lt;/li&gt;
452 &lt;li&gt;Improved/implemented OData search and paging support for more entities.&lt;/li&gt;
453 &lt;li&gt;No longer exposes attribute Dokumentobjekt.referanseDokumentfil,
454 one should use the relation in _links instead.&lt;/li&gt;
455 &lt;li&gt;Corrected relation keys under
456 https://rel.arkivverket.no/noark5/v5/api/administrasjon/, replacing
457 &#39;administrasjon&#39; with &#39;admin&#39;.&lt;/li&gt;
458 &lt;li&gt;Fixed several security and stability issues discovered by Coverity.&lt;/li&gt;
459 &lt;li&gt;Corrected handling ETag errors, now return code 409.&lt;/li&gt;
460 &lt;li&gt;Improved handling of Kryssreferanse.&lt;/li&gt;
461 &lt;li&gt;Changed internal database model to use UUID/SystemID as primary keys
462 in tables.&lt;/li&gt;
463 &lt;li&gt;Changed internal database table names to use package prefix.&lt;/li&gt;
464 &lt;li&gt;Changed time zone handling for date and datetime attributes, to be
465 more according to the new definition in the API specification.&lt;/li&gt;
466 &lt;li&gt;Change revoke-token to only drop token on POST requests, not GET.&lt;/li&gt;
467 &lt;li&gt;Updated to newer Spring version.&lt;/li&gt;
468 &lt;li&gt;Changed primary key and URL component for metadata code lists to
469 use the &#39;kode&#39; value instead of a SystemID.&lt;/li&gt;
470 &lt;li&gt;Corrected implementation of Part and Sakspart.&lt;/li&gt;
471 &lt;li&gt;Changed instance lists with subtypes (like .../registrering/ and
472 .../mappe/) to include the attributes and _links entries for the
473 subtype in the supertype lists.&lt;/li&gt;
474 &lt;li&gt;Adjusted _links relations to make it possible to figure out the
475 entity of an instance using the self-&gt;href-&gt;relation key lookup
476 method.&lt;/li&gt;
477 &lt;li&gt;Fixed several end points to make sure GET, PUT, POST and DELETE
478 match each other.&lt;/li&gt;
479 &lt;li&gt;Updated DELETE endpoints to work with UUID based entity
480 identifiers.&lt;/li&gt;
481 &lt;li&gt;Restructured code to use more common URL related constants in entry
482 point values and replace @RequestMapping with method specific
483 annotations.&lt;/li&gt;
484 &lt;li&gt;Added first unit test code.&lt;/li&gt;
485 &lt;li&gt;Updated web GUI to work with the updated API.&lt;/li&gt;
486 &lt;li&gt;Changed integer fields, enforce them as numeric.&lt;/li&gt;
487 &lt;li&gt;Rewrote and simplify metadata handling to use common service and
488 controller code instead of duplicating for each type.&lt;/li&gt;
489 &lt;li&gt;Implemented the remaining metadata types.&lt;/li&gt;
490 &lt;li&gt;Changed Country list source from Wikipedia to Debian iso-codes and
491 updated the list of Countries.&lt;/li&gt;
492 &lt;li&gt;Many many corrections and improvements.&lt;/li&gt;
493
494 &lt;/ul&gt;
495
496 &lt;p&gt;If free and open standardized archiving API sound interesting to
497 you, please contact us on IRC
498 (&lt;a href=&quot;irc://irc.freenode.net/%23nikita&quot;&gt;#nikita on
499 irc.freenode.net&lt;/a&gt;) or email
500 (&lt;a href=&quot;https://lists.nuug.no/mailman/listinfo/nikita-noark&quot;&gt;nikita-noark
501 mailing list&lt;/a&gt;).&lt;/p&gt;
502
503 &lt;p&gt;As usual, if you use Bitcoin and want to show your support of my
504 activities, please send Bitcoin donations to my address
505 &lt;b&gt;&lt;a href=&quot;bitcoin:15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b&quot;&gt;15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b&lt;/a&gt;&lt;/b&gt;.&lt;/p&gt;
506 </description>
507 </item>
508
509 <item>
510 <title>Redaksjon på plass for Noark 5 tjenestegrensesnitt</title>
511 <link>https://people.skolelinux.org/pere/blog/Redaksjon_p__plass_for_Noark_5_tjenestegrensesnitt.html</link>
512 <guid isPermaLink="true">https://people.skolelinux.org/pere/blog/Redaksjon_p__plass_for_Noark_5_tjenestegrensesnitt.html</guid>
513 <pubDate>Wed, 5 Feb 2020 14:45:00 +0100</pubDate>
514 <description>&lt;p&gt;Arbeidet med å lage et godt, fritt og åpent standardisert maskinelt
515 grensesnitt for arkivering, med tilhørende fri
516 programvareimplementasjon fortsetter. Jeg snakker om
517 &lt;a href=&quot;https://github.com/arkivverket/noark5-tjenestegrensesnitt-standard&quot;&gt;Noark
518 5 Tjenestegrensesnitt&lt;/a&gt; og
519 &lt;a href=&quot;https://gitlab.com/OsloMet-ABI/nikita-noark5-core/&quot;&gt;Nikita&lt;/a&gt;.
520 Siste nytt etter
521 &lt;a href=&quot;https://www.nuug.no/aktiviteter/20200127-noark-seminar/&quot;&gt;seminaret
522 for noen dager siden&lt;/a&gt;, er vi i Nikita-prosjektet har fått beskjed
523 fra Arkivverket at det blir satt ned en redaksjon for å videreutvikle
524 spesifikasjonen. Redaksjonen består av Mona Danielsen og Anne Sofie
525 Knutsen ved arkivverket, Thomas Sødring ved OsloMet, og meg selv fra
526 NUUG. De to sistenevnte tar seg av de åpenbare forbedringene, mens
527 hele redaksjonen diskuterer tvilstilfeller. Jeg håper dette vil bidra
528 til at vi lykkes i å gjøre denne protokollspesifikasjonen så entydig
529 og klar at den vil bidra til et velfungerende marked for
530 arkivsystemer, og sikre at programmer som trenger å snakke med
531 arkivsystemet kan snakke med enhver implementasjon av
532 API-spesifikasjonen. Nikita er den første implementasjonen, men det
533 bør blir flere.&lt;/p&gt;
534
535 &lt;p&gt;Det gjenstår riktig nok endel før vi er i mål, selv om svært mye
536 allerede er på plass. Med innspill og forslag til forbedringer fra
537 alle som vil ha et leverandøruavhengig og fullstendig
538 datamaskinlesbart grensesnitt til arkivet, så tror jeg vi vil
539 lykkes.&lt;/p&gt;
540
541 &lt;p&gt;Som vanlig, hvis du bruker Bitcoin og ønsker å vise din støtte til
542 det jeg driver med, setter jeg pris på om du sender Bitcoin-donasjoner
543 til min adresse
544 &lt;b&gt;&lt;a href=&quot;bitcoin:15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b&quot;&gt;15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b&lt;/a&gt;&lt;/b&gt;.
545 Merk, betaling med bitcoin er ikke anonymt. :)&lt;/p&gt;
546 </description>
547 </item>
548
549 <item>
550 <title>Artikkel om Noark 5 Tjenestegrensesnitt og Nikita i Arkivråd nummer 3 for 2019</title>
551 <link>https://people.skolelinux.org/pere/blog/Artikkel_om_Noark_5_Tjenestegrensesnitt_og_Nikita_i_Arkivr_d_nummer_3_for_2019.html</link>
552 <guid isPermaLink="true">https://people.skolelinux.org/pere/blog/Artikkel_om_Noark_5_Tjenestegrensesnitt_og_Nikita_i_Arkivr_d_nummer_3_for_2019.html</guid>
553 <pubDate>Thu, 26 Dec 2019 08:00:00 +0100</pubDate>
554 <description>&lt;p&gt;Like før julaften ble en artikkel jeg har skrevet om vedlikehold av
555 &lt;a href=&quot;https://github.com/arkivverket/noark5-tjenestegrensesnitt-standard&quot;&gt;Noark
556 5 Tjenestegrensesnitt&lt;/a&gt; og Nikita publisert i &lt;a
557 href=&quot;https://www.arkivrad.no/arkivrad&quot;&gt;tidsskriftet Arkivråd&lt;/a&gt;.
558 Det er basert på
559 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/_pen_og_gjennomsiktig_vedlikehold_av_spesifikasjonen_for_Noark_5_Tjenestegrensesnitt.html&quot;&gt;min bloggpost
560 om samme tema&lt;/a&gt; som ble publisert 2019-03-11. Jeg oppdaget nettopp
561 at nettsiden til tidsskriftet Arkivråd er oppdatert med siste utgave,
562 og artikkelen dermed er tilgjengelig for alle. Du finner den i
563 &lt;a href=&quot;https://www.arkivrad.no/sites/arkivrad/files/arkivrad_03_2019_nett.pdf&quot;&gt;PDF-en
564 til nummer 2019/3 på side 30-33&lt;/a&gt;. Jeg håper leserne av
565 tidsskriftet får lyst til å sjekke ut tjenestegrensesnittet og at
566 artikkelen vil gjøre det enklere for flere å bidra til en enda bedre,
567 klarere og mer entydig API-spesifikasjon. Det kan gjøre at
568 &lt;a href=&quot;https://gitlab.com/OsloMet-ABI/nikita-noark5-core/&quot;&gt;arkivsystemet
569 Nikita&lt;/a&gt; kan bli enda bedre når spesifikasjonen forbedres.&lt;/p&gt;
570
571 &lt;p&gt;Som vanlig, hvis du bruker Bitcoin og ønsker å vise din støtte til
572 det jeg driver med, setter jeg pris på om du sender Bitcoin-donasjoner
573 til min adresse
574 &lt;b&gt;&lt;a href=&quot;bitcoin:15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b&quot;&gt;15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b&lt;/a&gt;&lt;/b&gt;.
575 Merk, betaling med bitcoin er ikke anonymt. :)&lt;/p&gt;
576 </description>
577 </item>
578
579 <item>
580 <title>Artikkel om Nikita i Arkheion nummer 2019/2</title>
581 <link>https://people.skolelinux.org/pere/blog/Artikkel_om_Nikita_i_Arkheion_nummer_2019_2.html</link>
582 <guid isPermaLink="true">https://people.skolelinux.org/pere/blog/Artikkel_om_Nikita_i_Arkheion_nummer_2019_2.html</guid>
583 <pubDate>Mon, 9 Dec 2019 15:05:00 +0100</pubDate>
584 <description>&lt;p&gt;Jeg hadde i dag gleden av å oppdage at en artikkel om
585 &lt;a href=&quot;https://gitlab.com/OsloMet-ABI/nikita-noark5-core/&quot;&gt;arkivsystemet
586 Nikita&lt;/a&gt; som vi skrev i sommer, nå er publisert i
587 &lt;a href=&quot;http://www.arkheion.no/&quot;&gt;Arkheion, fagtidsskrift for kommunial
588 arkivsektor&lt;/a&gt;. Du finner artikkelen på side 30-33 i nummer 2019/2,
589 PDF kan lastes ned fra nettstedet til tidsskriftet. Kanskje
590 publiseringen kan føre til at noen flere får øynene opp for verdien av
591 et åpent standardisert API for arkivering og søk i arkivet.&lt;/p&gt;
592
593 &lt;p&gt;Som vanlig, hvis du bruker Bitcoin og ønsker å vise din støtte til
594 det jeg driver med, setter jeg pris på om du sender Bitcoin-donasjoner
595 til min adresse
596 &lt;b&gt;&lt;a href=&quot;bitcoin:15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b&quot;&gt;15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b&lt;/a&gt;&lt;/b&gt;.
597 Merk, betaling med bitcoin er ikke anonymt. :)&lt;/p&gt;
598 </description>
599 </item>
600
601 <item>
602 <title>Oppdatert Noark 5 Tjenestegrenesnitt versjon 1.0 for Noark 5.5.0</title>
603 <link>https://people.skolelinux.org/pere/blog/Oppdatert_Noark_5_Tjenestegrenesnitt_versjon_1_0_for_Noark_5_5_0.html</link>
604 <guid isPermaLink="true">https://people.skolelinux.org/pere/blog/Oppdatert_Noark_5_Tjenestegrenesnitt_versjon_1_0_for_Noark_5_5_0.html</guid>
605 <pubDate>Fri, 5 Jul 2019 17:20:00 +0200</pubDate>
606 <description>&lt;p&gt;Jeg er veldig glad for å kunne fortelle at i går ble ny versjon av
607 &lt;a href=&quot;https://www.arkivverket.no/forvaltning-og-utvikling/noark-standarden/noark-5/tjenestegrensesnitt-noark5&quot;&gt;API-spesifikasjonen
608 for Noark 5 Tjenestegrensesnitt&lt;/a&gt; gitt ut. Det så lenge mørkt ut
609 for sjansene for å få inn nødvendige korreksjoner i
610 spesifikasjonsteksten innen rimelig tid, men takket være intens og god
611 innsats fra Mona og Anne Sofie hos Arkivverket de siste ukene, så ble
612 resultatet som ble gitt ut på USAs uavhengighetsdag mye bedre enn jeg
613 fryktet.&lt;/p&gt;
614
615 &lt;p&gt;Spesifikasjonen er
616 &lt;a href=&quot;https://github.com/arkivverket/noark5-tjenestegrensesnitt-standard/&quot;&gt;tilgjengelig
617 som markdown-filer i Arkivverkets github-prosjekt for dette&lt;/a&gt;, og de
618 aller fleste av forslagene til forbedringer fra oss som holder på med
619 &lt;a href=&quot;https://gitlab.com/OsloMet-ABI/nikita-noark5-core&quot;&gt;Nikita-prosjektet&lt;/a&gt;
620 kom med i denne nye og oppdaterte spesifikasjonsteksten. Det er
621 fortsatt mye som gjenstår før den er entydig, klar og sikrer samvirke
622 på tvers av leverandører, men utgangspunktet er veldig mye bedre enn
623 forrige versjon fra 2016. Ta gjerne en titt.&lt;/p&gt;
624
625 &lt;p&gt;Ellers må jeg jo si at det var hyggelig å se at min forrige
626 bloggpost om tjenestegrensesnittet fikk en
627 &lt;a href=&quot;https://beta.arkivverket.no/post/186020592045/noark-5-versjon-50-tjenestegrensesnitt-10&quot;&gt;lenke
628 fra Arkivverket Beta&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
629
630 &lt;p&gt;Som vanlig, hvis du bruker Bitcoin og ønsker å vise din støtte til
631 det jeg driver med, setter jeg pris på om du sender Bitcoin-donasjoner
632 til min adresse
633 &lt;b&gt;&lt;a href=&quot;bitcoin:15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b&quot;&gt;15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b&lt;/a&gt;&lt;/b&gt;.
634 Merk, betaling med bitcoin er ikke anonymt. :)&lt;/p&gt;
635 </description>
636 </item>
637
638 <item>
639 <title>Nikita og Noark 5 tjenestegrensesnittet tilbyr ny måte å tenke arkivering</title>
640 <link>https://people.skolelinux.org/pere/blog/Nikita_og_Noark_5_tjenestegrensesnittet_tilbyr_ny_m_te___tenke_arkivering.html</link>
641 <guid isPermaLink="true">https://people.skolelinux.org/pere/blog/Nikita_og_Noark_5_tjenestegrensesnittet_tilbyr_ny_m_te___tenke_arkivering.html</guid>
642 <pubDate>Fri, 21 Jun 2019 11:30:00 +0200</pubDate>
643 <description>&lt;p&gt;&lt;em&gt;av Thomas Sødring (OsloMet) og Petter Reinholdtsen (foreningen
644 NUUG)&lt;/em&gt;&lt;/p&gt;
645
646 &lt;p&gt;Nikita Noark 5-kjerne er et fri programvareprosjekt som tar i bruk
647 Arkivverkets spesifikasjonen for Noark 5 Tjenestegrensesnitt og tilbyr
648 et maskinlesbart grensesnitt (arkiv-API) til datasystemer som trenger å
649 arkivere dokumenter og informasjon. I tillegg tilbyr Nikita et
650 nettleserbasert brukergrensesnitt for brukere av arkivet. Dette
651 brukergrensesnittet benytter det maskinlesbare grensesnittet. Noark 5
652 Tjenestegrensesnitt er en ny måte å tenke arkivering, med fokus på
653 automatisering og maskinell behandling av arkivmateriale, i stedet for
654 å fokusere på brukergrensesnitt. En kan tenke på
655 tjenestegrensesnittet som arkivet uten brukergrensesnitt, der flere
656 aktører kan koble til ulike brukergrensesnitt, tilpasset ulike
657 behov.&lt;/p&gt;
658
659 &lt;p&gt;Historisk sett gjorde Noark standarden en veldig bra jobb med
660 overgangen fra
661 papir til digital saksbehandling, men det har kommet til kort på andre
662 områder. Den teknologiske utviklingen har brakt oss ditt at vi kan og
663 skal forvente langt mer fra en arkivkjerne enn før, men det offentlig
664 er ofte konservativ når det gjelder nytenking. For lengst skulle
665 begreper som samvirke mellom datasystemer, metadata, prosess og
666 tjenestegrensesnitt (API) vært dominerende når systemer kjøpes
667 inn. Dessverre er det slik at ikke alle ønsker samvirke mellom
668 datasystemer velkommen, og det kan være trygt å kjøpe «svarte bokser»
669 der du slipper å ta stilling til hvordan man skal få flere systemer
670 til å virke sammen. Men IT-arkitektur er et begrep arkivfolk også
671 begynner å ta inn over seg.&lt;/p&gt;
672
673 &lt;p&gt;Slike systemer for å organisere metadata bør ha nettbaserte
674 tjenestegrensesnitt der brukergrensesnitt er tydelig adskilt fra
675 bakenforliggende system. Det finnes mange rapporter som snakker om å
676 bryte ned siloer i forvaltningen og standardiserte tjenestegrensesnitt
677 er det viktigste virkemiddel mot datasiloer og legger til rette for
678 økt samvirke mellom systemer. Et standardisert tjenestegrensesnitt er
679 et viktig middel for å få systemer til å samhandle da det sikrer at
680 ulike produsenters systemer kan snakke sammen på tvers. Samfunnet
681 fungerer ikke uten standardisering. Vi har alle samme strømstyrke og
682 kontakter i veggene og kjører alle på høyre side av veien i Norge. Det er i en slik
683 sammenheng at prosjektet «Noark 5 Tjenestegrensesnitt» er veldig
684 viktig. Hvis alle leverandører av arkivsystemer forholdt seg til et
685 standardisert tjenestegrensesnitt kunne kostnadene for arkivering
686 reduseres. Tenk deg at du er en kommune som ønsker et fagsystem integrert
687 med arkivløsningen din. I dag må fagsystemleverandøren vite og
688 tilpasse seg den spesifikke versjonen og varianten av arkivløsningen
689 du har. Hvis vi antar at alle leverandører av arkivkjerner har solgt
690 inn enten SOAP eller REST-grensesnitt til kunder de siste 10 årene og
691 det kommer endret versjon av grensesnittet innimellom, så gir det
692 veldig mange forskjellige tjenestegrensesnitt en fagsystemleverandør
693 må forholde seg til. Med 12 leverandører og kvartalsvise oppdateringer
694 kan det potensielt bli 96 ulike varianter hvert eneste år. Det sier
695 seg selv at det blir dyrt. Men det blir faktisk verre. Hvis du senere
696 ønsker å bytte ut arkivsystemet med et annet så er du avhengig å få
697 alle integrasjonene dine laget på nytt. Dette kan gjøre at du velger å
698 forbli hos en dårlig leverandør framfor å skaffe nytt system, fordi
699 det blir for vanskelig og dyrt å bytte. Dermed etableres det «små»
700 monopolsituasjoner som er vanskelig å bryte ut av. Dårlige valg i dag
701 kan ha uante kostander på sikt. I Nikita-prosjektet har vi kun jobbet
702 opp mot Noark 5 Tjenestegrensesnittet. Det har tatt en god del
703 ressurser å sette seg inn i spesifikasjonen og ta den i bruk, spesielt
704 på grunn av uklarheter i spesifikasjonen. Hvis vi måtte gjøre det
705 samme for alle versjoner og varianter av de forskjellige
706 tjenestegrensesnittene ville det blitt veldig tidkrevende og
707 kostbart.&lt;/p&gt;
708
709 &lt;p&gt;For deg som arkivar er digitalisering og systemer som skal virke
710 sammen en del av den nye hverdagen. Du har kanskje blitt skånet for
711 det ved å kjøpe svarte bokser, men du risikerer at du gjør deg selv en
712 bjørnetjeneste. Det kan oppleves som kjedelig å fortelle kolleger at
713 du skal sette deg inn i et tjenestegrensesnitt, men dette er faktisk
714 veldig spennende. Tjenestegrensesnittet er på en måte blitt levende og
715 det er spesielt et begrep du bør merke deg: OData. Å trekke inn deler
716 av OData-standarden som en måte å filtrere entitetsøk i et arkivsystem
717 var et nyttig trekk i prosjektet. Følgende eksempel er en
718 OData-spørring det går an å sende inn til en standardisert
719 arkivkjerne:&lt;/p&gt;
720
721 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
722 .../sakarkiv/journalpost?filter=contains(tittel, &#39;nabovarsel&#39;)
723 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
724
725 &lt;p&gt;Spørringen over vil hente en liste av alle dine journalposter der
726 tittelen til journalposten inneholder ordet &#39;nabovarsel&#39;. Alle
727 leverandører som implementerer tjenestegrensesnittet vil måtte tilby
728 dette. Det betyr at hvis du lærer dette språket for et system, vil det
729 være gjeldende for alle. Dette er egentlig en ny måte å søke i
730 arkivdatabasen på og vil være svært nyttig, for eksempel kan søk i
731 tjenestegrensesnittet antagelig brukes til å hente ut offentlig
732 postjournal. I arkivverden pleier vi å like teknologier som er
733 menneskelesbart, da vet vi det er enkelt og nyttig! OData er også
734 viktig fordi det kan bli en ny måte å svare innsynsforespørsler på i
735 tråd med offentlighetsloven § 9, der retten til å kreve innsyn i
736 sammenstilling fra databaser er nedfelt. I dag ser vi
737 forvaltningsorganer som avviser slike krav fordi det «ikke kan gjøres
738 med enkle framgangsmåter». Bruken av OData i tjenestegrensesnittet,
739 sammen med maskinlesbar markeringsformater kan være et viktig bidrag
740 til å åpne arkivene i tråd med prinsippene om en åpen og transparent
741 forvaltning.&lt;/p&gt;
742
743 &lt;p&gt;Standardisering er viktig fordi det &lt;em&gt;kan&lt;/em&gt; sikre samvirke.
744 Men den effekten kommer kun hvis standardiseringen sikrer at alle
745 forstår standarden på samme måte, dvs. at den er entydig og klar. En
746 god måte å sikre en entydig og klar spesifikasjon er ved å kreve at
747 det finnes minst to ulike implementasjoner som følger spesifikasjonen
748 og som kan snakke sammen, det vil si at de snakker samme språk, slik
749 IETF krever for alle sine standarder, før spesifikasjonen anses å være
750 ferdig. Tilbakemelding fra miljøet forteller at både leverandører og
751 kunder har et avslappet forhold til Noark 5 Tjenestegrensesnitt og det
752 er så langt kun Evry som har visst offentlig at de har en
753 implementasjon av tjenestegrensesnittet. Evry, HK Data og Fredrikstad
754 kommune er igang med et pilotprosjekt på Noark 5
755 Tjenestegrensesnitt. For å redusere kostnadene for samvirkende
756 datasystemer betraktelig, er det veldig viktig at vi kommer i en
757 situasjon der alle leverandører har sine egne implementasjoner av
758 tjenestegrensesnittet, og at disse oppfører seg likt og i tråd med det
759 som er beskrevet i spesifikasjonen.&lt;/p&gt;
760
761 &lt;p&gt;Det er her fri programvare spiller en viktig rolle. Med en uklar
762 standard blir det som en polsk riksdag, der ingenting fungerer. Nikita
763 er en fri programvareimplementasjon av tjenestegrensesnitt og kan
764 fungere som teknisk referanse slik at leverandører enklere kan se og
765 forstå hvordan standarden skal tolkes. Vi har i Nikitaprosjektet
766 erfart å ende opp med vidt forskjellige tolkninger når
767 prosjektmedlemmene leser spesifikasjonsteksten, en effekt av en uklar
768 spesifikasjon. Men Nikitaprosjektet har også utviklet et test-program
769 som sjekker om et tjenestegrensesnitt er i samsvar med standarden, og
770 prosjektet bruker det hele tiden for å sikre at endringer og
771 forbedringer fungerer. Egenerklæringsskjemaenes dager kan være talte!
772 Snart vil du selv kunne teste hver oppdatering av arkivsystemet med en
773 uavhengig sjekk.&lt;/p&gt;
774
775 &lt;p&gt;Fri programvare representerer en demokratisering av kunnskap der
776 tolkning- og innlåsingsmakt flyttes fra leverandør til allmenheten.
777 Med fri programvare har du en litt annerledes verdikjede, der selve
778 produktet ikke holdes hemmelig for å tjene penger, slik en gjør med
779 ufri programvare og skytjenester som ikke bruker fri programvare, men
780 du kan tjene penger på andre deler av verdikjeden. Med fri programvare
781 kan samfunnet betale for å videreutvikle nyttig
782 fellesfunksjonalitet.&lt;/p&gt;
783
784 &lt;p&gt;Nikita er en fri programvareimplementasjon av tjenestegrensesnittet og
785 kan fungere som en referanseimplementasjon dersom det er ønskelig.
786 Alle har lik tilgang til koden og det koster ingenting å ta den i bruk
787 og utforske det. Nikitaprosjektet ønsker tjenestegrensesnittet
788 velkommen og stiller veldig gjerne opp i diskusjoner om tolkning av
789 tjenestegrensesnittet. Nikita er bygget på moderne
790 programmeringsrammeverk og utviklet i full åpenhet. Men Nikita er ikke
791 noe du kan kjøpe. Nikita er først og fremst et verktøy for forsking og
792 utvikling laget for å fremme forskning på arkivfeltet. Systemer som
793 virker sammen har alltid vært hovedfokus og vil være det fremover.
794 Det brukes som undervisningsverktøy der studentene ved OsloMet lærer
795 om administrativt oppsett, saksbehandling, uttrekk og samvirkende
796 datasystemer. Det brukes også som forskningsobjekt der vi ser på
797 import av dokumentsamlinger, bruk av blokkjede og andre nyskapende
798 måter å tenke arkiv på. Det er dog helt greit om andre tar Nikita og
799 pakker det for å selge det som produkt. Forvaltningsorganer med
800 sterke drift- og utviklingsmiljøer kan også se på Nikita og utforske
801 hva som er mulig. Dette kan de gjøre uten å måtte betale for
802 bruksrettigheter eller tilgang til konsulenter. Men arkivering blir
803 ikke gratis på grunn av Nikita. Det trengs fortsatt folk med
804 kompetanse og tid til å ta i bruk Nikita.&lt;/p&gt;
805
806 &lt;p&gt;Nikita har nylig kommet med en ny utgave, den sjette i rekken.
807 Systemet er ikke ferdig, mest på grunn av at API-spesifikasjonen for
808 Noark 5 Tjenestegrensesnitt ikke er ferdig, men allerede i dag kan en
809 bruke Nikita som arkiv. Vi har laget eksempelsystem for å importere
810 data fra deponi-XML og slik gjøre eksisterende arkivdata tilgjengelig
811 via et API. Vi har også laget en testklient som importerer epost inn
812 i arkivet med vedlegg der epostenes trådinformasjon brukes til å legge
813 eposttråder i samme arkivmappe, og en annen testklient som henter
814 epost ut av en arkivmappe på mbox-format slik at en vanlig epostklient
815 kan brukes til å lese igjennom og svare på epostene i en
816 arkivmappe. De som vil ta en titt på Nikita kan besøke
817 &lt;a href=&quot;https://nikita.oslomet.no&quot;&gt;https://nikita.oslomet.no&lt;/a&gt; og
818 logge inn med brukernavn «admin@example.com» og passord «password».
819 Dette gir tilgang til det forenklede brukergrensesnittet som brukes
820 til undervisning. De som heller vil ta en titt under panseret kan
821 besøke
822 &lt;a href=&quot;https://nikita.oslomet.no/browse.html&quot;&gt;https://nikita.oslomet.no/browse.html&lt;/a&gt;
823 og der se hvordan API-et fungerer mer i detalj. Innloggingsdetaljer
824 her er det samme som for brukergrensesnittet.&lt;/p&gt;
825
826 &lt;p&gt;Fremover er fokuset på forbedring av spesifikasjonen Noark 5
827 Tjenestegrensesnitt. De som skrev tjenestegrensesnittet gjorde et
828 interessant og framtidsrettet grep, de skilte sak fra arkiv.
829 Tjenestegrensesnittet består av flere &quot;pakker&quot;, der noen er
830 grunnleggende mens andre bygger på de grunnleggende pakkene. Pakkene
831 som er beskrevet så langt heter «arkivstruktur», «sakarkiv»,
832 «administrasjon», «loggogsporing» og «moeter» (dessverre
833 &lt;a href=&quot;https://github.com/arkivverket/noark5-tjenestegrensesnitt-standard/pull/120&quot;&gt;planlagt
834 fjernet&lt;/a&gt; i første utgave). Etter hvert håper vi å utforske
835 prosses- og metadatabeskrivelser til flere fagområder og bidra til at
836 tjenestegrensesnittet kan legge til flere pakker som «byggarkiv»,
837 «barnevern», «personal», «barnehage», der arkivfaglig metadata- og
838 dokumentasjonsbehov er kartlagt og standardisert.&lt;/p&gt;
839
840 &lt;p&gt;Nikita utvikles av en liten prosjektgruppe, og vi er alltid
841 interessert å bli flere. Hvis en åpen, fri og standardisert tilnærming
842 til arkivering høres interessant ut, bli med oss på veien videre. Vi
843 er tilstede på IRC-kanalen #nikita hos FreeNode (tilgjengelig via
844 nettleser på
845 &lt;a href=&quot;https://webchat.freenode.net?channels=#nikita&quot;&gt;https://webchat.freenode.net?channels=#nikita&lt;/a&gt;),
846 og har en e-postliste nikita-noark@nuug.no hos NUUG (tilgjengelig for
847 påmelding og arkiv på
848 &lt;a href=&quot;https://lists.nuug.no/mailman/listinfo/nikita-noark&quot;&gt;https://lists.nuug.no/mailman/listinfo/nikita-noark&lt;/a&gt;)
849 der en kan følge med eller være med oss på den spennende veien videre.
850 Spesifikasjonen for Noark 5 Tjenestegrensesnitt vedlikeholdes på
851 github,
852 &lt;a href=&quot;https://github.com/arkivverket/noark5-tjenestegrensesnitt-standard/&quot;&gt;https://github.com/arkivverket/noark5-tjenestegrensesnitt-standard/&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
853
854 &lt;p&gt;Som vanlig, hvis du bruker Bitcoin og ønsker å vise din støtte til
855 det jeg driver med, setter jeg pris på om du sender Bitcoin-donasjoner
856 til min adresse
857 &lt;b&gt;&lt;a href=&quot;bitcoin:15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b&quot;&gt;15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b&lt;/a&gt;&lt;/b&gt;.&lt;/p&gt;
858 </description>
859 </item>
860
861 <item>
862 <title>Official MIME type &quot;text/vnd.sosi&quot; for SOSI map data</title>
863 <link>https://people.skolelinux.org/pere/blog/Official_MIME_type__text_vnd_sosi__for_SOSI_map_data.html</link>
864 <guid isPermaLink="true">https://people.skolelinux.org/pere/blog/Official_MIME_type__text_vnd_sosi__for_SOSI_map_data.html</guid>
865 <pubDate>Tue, 4 Jun 2019 09:20:00 +0200</pubDate>
866 <description>&lt;p&gt;Just 15 days ago,
867 &lt;ahref=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/MIME_type__text_vnd_sosi__for_SOSI_map_data.html&quot;&gt;I
868 mentioned&lt;/a&gt; my submission to IANA to register an official MIME type
869 for the SOSI vector map format. This morning, just an hour ago, I was
870 notified that
871 &lt;a href=&quot;https://www.iana.org/assignments/media-types/text/vnd.sosi&quot;&gt;the
872 MIME type &quot;text/vnd.sosi&quot;&lt;/a&gt; is registered for this format. In
873 addition to this registration, my
874 &lt;a href=&quot;https://github.com/file/file/blob/master/magic/Magdir/sosi&quot;&gt;file(1)
875 patch for a pattern matching rule for SOSI files&lt;/a&gt; has been accepted
876 into the official source of that program (pending a new release), and
877 I&#39;ve been told by the team behind
878 &lt;a href=&quot;https://www.nationalarchives.gov.uk/PRONOM/&quot;&gt;PRONOM&lt;/a&gt; that
879 the SOSI format will be included in the next release of PRONOM, which
880 they plan to release this summer around July.&lt;/p&gt;
881
882 &lt;p&gt;I am very happy to see all of this fall into place, for use by
883 &lt;a href=&quot;https://github.com/arkivverket/noark5-tjenestegrensesnitt-standard/&quot;&gt;the
884 Noark 5 Tjenestegrensesnitt&lt;/a&gt; implementations.&lt;/p&gt;
885
886 &lt;p&gt;As usual, if you use Bitcoin and want to show your support of my
887 activities, please send Bitcoin donations to my address
888 &lt;b&gt;&lt;a href=&quot;bitcoin:15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b&quot;&gt;15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b&lt;/a&gt;&lt;/b&gt;.&lt;/p&gt;
889 </description>
890 </item>
891
892 <item>
893 <title>Nikita version 0.4 released - free software archive API server</title>
894 <link>https://people.skolelinux.org/pere/blog/Nikita_version_0_4_released___free_software_archive_API_server.html</link>
895 <guid isPermaLink="true">https://people.skolelinux.org/pere/blog/Nikita_version_0_4_released___free_software_archive_API_server.html</guid>
896 <pubDate>Wed, 22 May 2019 11:30:00 +0200</pubDate>
897 <description>&lt;p&gt;This morning, a new release of
898 &lt;a href=&quot;https://gitlab.com/OsloMet-ABI/nikita-noark5-core/&quot;&gt;Nikita
899 Noark 5 core project&lt;/a&gt; was
900 &lt;a href=&quot;https://lists.nuug.no/pipermail/nikita-noark/2019-May/000468.html&quot;&gt;announced
901 on the project mailing list&lt;/a&gt;. The Nikita free software solution is
902 an implementation of the Norwegian archive standard Noark 5 used by
903 government offices in Norway. These were the changes in version 0.4
904 since version 0.3, see the email link above for links to a demo site:&lt;/p&gt;
905
906 &lt;ul&gt;
907
908 &lt;li&gt;Roll out OData handling to all endpoints where applicable&lt;/li&gt;
909 &lt;li&gt;Changed the relation key for &quot;ny-journalpost&quot; to the official one.&lt;/li&gt;
910 &lt;li&gt;Better link generation on outgoing links.&lt;/li&gt;
911 &lt;li&gt;Tidy up code and make code and approaches more consistent throughout
912 the codebase&lt;/li&gt;
913 &lt;li&gt;Update rels to be in compliance with updated version in the
914 interface standard&lt;/li&gt;
915 &lt;li&gt;Avoid printing links on empty objects as they can&#39;t have links&lt;/li&gt;
916 &lt;li&gt;Small bug fixes and improvements&lt;/li&gt;
917 &lt;li&gt;Start moving generation of outgoing links to @Service layer so access
918 control can be used when generating links&lt;/li&gt;
919 &lt;li&gt;Log exception that was being swallowed so it&#39;s traceable&lt;/li&gt;
920 &lt;li&gt;Fix name mapping problem&lt;/li&gt;
921 &lt;li&gt;Update templated printing so templated should only be printed if it
922 is set true. Requires more work to roll out across entire
923 application.&lt;/li&gt;
924 &lt;li&gt;Remove Record-&gt;DocumentObject as per domain model of n5v4&lt;/li&gt;
925 &lt;li&gt;Add ability to delete lists filtered with OData&lt;/li&gt;
926 &lt;li&gt;Return NO_CONTENT (204) on delete as per interface standard&lt;/li&gt;
927 &lt;li&gt;Introduce support for ConstraintViolationException exception&lt;/li&gt;
928 &lt;li&gt;Make Service classes extend NoarkService&lt;/li&gt;
929 &lt;li&gt;Make code base respect X-Forwarded-Host, X-Forwarded-Proto and
930 X-Forwarded-Port&lt;/li&gt;
931 &lt;li&gt;Update CorrespondencePart* code to be more in line with Single
932 Responsibility Principle&lt;/li&gt;
933 &lt;li&gt;Make package name follow directory structure&lt;/li&gt;
934 &lt;li&gt;Make sure Document number starts at 1, not 0&lt;/li&gt;
935 &lt;li&gt;Fix isues discovered by FindBugs&lt;/li&gt;
936 &lt;li&gt;Update from Date to ZonedDateTime&lt;/li&gt;
937 &lt;li&gt;Fix wrong tablename&lt;/li&gt;
938 &lt;li&gt;Introduce Service layer tests&lt;/li&gt;
939 &lt;li&gt;Improvements to CorrespondencePart&lt;/li&gt;
940 &lt;li&gt;Continued work on Class / Classificationsystem&lt;/li&gt;
941 &lt;li&gt;Fix feature where authors were stored as storageLocations&lt;/li&gt;
942 &lt;li&gt;Update HQL builder for OData&lt;/li&gt;
943 &lt;li&gt;Update OData search capability from webpage&lt;/li&gt;
944
945 &lt;/ul&gt;
946
947 &lt;p&gt;If free and open standardized archiving API sound interesting to
948 you, please contact us on IRC
949 (&lt;a href=&quot;irc://irc.freenode.net/%23nikita&quot;&gt;#nikita on
950 irc.freenode.net&lt;/a&gt;) or email
951 (&lt;a href=&quot;https://lists.nuug.no/mailman/listinfo/nikita-noark&quot;&gt;nikita-noark
952 mailing list&lt;/a&gt;).&lt;/p&gt;
953
954 &lt;p&gt;As usual, if you use Bitcoin and want to show your support of my
955 activities, please send Bitcoin donations to my address
956 &lt;b&gt;&lt;a href=&quot;bitcoin:15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b&quot;&gt;15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b&lt;/a&gt;&lt;/b&gt;.&lt;/p&gt;
957 </description>
958 </item>
959
960 <item>
961 <title>MIME type &quot;text/vnd.sosi&quot; for SOSI map data</title>
962 <link>https://people.skolelinux.org/pere/blog/MIME_type__text_vnd_sosi__for_SOSI_map_data.html</link>
963 <guid isPermaLink="true">https://people.skolelinux.org/pere/blog/MIME_type__text_vnd_sosi__for_SOSI_map_data.html</guid>
964 <pubDate>Mon, 20 May 2019 08:35:00 +0200</pubDate>
965 <description>&lt;p&gt;As part of my involvement in the work to
966 &lt;a href=&quot;https://github.com/arkivverket/noark5-tjenestegrensesnitt-standard&quot;&gt;standardise
967 a REST based API for Noark 5&lt;/a&gt;, the Norwegian archiving standard, I
968 spent some time the last few months to try to register a
969 &lt;a href=&quot;https://www.iana.org/assignments/media-types/&quot;&gt;MIME type&lt;/a&gt;
970 and &lt;a href=&quot;https://www.nationalarchives.gov.uk/PRONOM/&quot;&gt;PRONOM
971 code&lt;/a&gt; for the SOSI file format. The background is that there is a
972 set of formats approved for long term storage and archiving in Norway,
973 and among these formats, SOSI is the only format missing a MIME type
974 and PRONOM code.&lt;/p&gt;
975
976 &lt;p&gt;What is SOSI, you might ask? To quote Wikipedia: SOSI is short for
977 Samordnet Opplegg for Stedfestet Informasjon (literally &quot;Coordinated
978 Approach for Spatial Information&quot;, but more commonly expanded in
979 English to Systematic Organization of Spatial Information). It is a
980 text based file format for geo-spatial vector information used in
981 Norway. Information about the SOSI format can be found in English
982 from &lt;a href=&quot;https://en.wikipedia.org/wiki/SOSI&quot;&gt;Wikipedia&lt;/a&gt;. The
983 specification is available in Norwegian from
984 &lt;a href=&quot;https://www.kartverket.no/geodataarbeid/Standarder/SOSI/&quot;&gt;the
985 Norwegian mapping authority&lt;/a&gt;. The SOSI standard, which originated
986 in the beginning of nineteen eighties, was the inspiration and formed the
987 basis for the XML based
988 &lt;a href=&quot;https://en.wikipedia.org/wiki/Geography_Markup_Language&quot;&gt;Geography
989 Markup Language&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
990
991 &lt;p&gt;I have so far written
992 &lt;a href=&quot;https://github.com/file/file/pull/67&quot;&gt;a pattern matching
993 rule&lt;/a&gt; for the file(1) unix tool to recognize SOSI files, submitted
994 a request to the PRONOM project to have a PRONOM ID assigned to the
995 format (reference TNA1555078202S60), and today send a request to IANA
996 to register the &quot;text/vnd.sosi&quot; MIME type for this format (referanse
997 &lt;a href=&quot;https://tools.iana.org/public-view/viewticket/1143144&quot;&gt;IANA
998 #1143144&lt;/a&gt;). If all goes well, in a few months, anyone implementing
999 the Noark 5 Tjenestegrensesnitt API spesification should be able to
1000 use an official MIME type and PRONOM code for SOSI files. In
1001 addition, anyone using SOSI files on Linux should be able to
1002 automatically recognise the format and web sites handing out SOSI
1003 files can begin providing a more specific MIME type. So far, SOSI
1004 files has been handed out from web sites using the
1005 &quot;application/octet-stream&quot; MIME type, which is just a nice way of
1006 stating &quot;I do not know&quot;. Soon, we will know. :)&lt;/p&gt;
1007
1008 &lt;p&gt;As usual, if you use Bitcoin and want to show your support of my
1009 activities, please send Bitcoin donations to my address
1010 &lt;b&gt;&lt;a href=&quot;bitcoin:15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b&quot;&gt;15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b&lt;/a&gt;&lt;/b&gt;.&lt;/p&gt;
1011 </description>
1012 </item>
1013
1014 <item>
1015 <title>PlantUML for text based UML diagram modelling - nice free software</title>
1016 <link>https://people.skolelinux.org/pere/blog/PlantUML_for_text_based_UML_diagram_modelling___nice_free_software.html</link>
1017 <guid isPermaLink="true">https://people.skolelinux.org/pere/blog/PlantUML_for_text_based_UML_diagram_modelling___nice_free_software.html</guid>
1018 <pubDate>Mon, 25 Mar 2019 09:35:00 +0100</pubDate>
1019 <description>&lt;p&gt;As part of my involvement with the
1020 &lt;a href=&quot;https://gitlab.com/OsloMet-ABI/nikita-noark5-core/&quot;&gt;Nikita
1021 Noark 5 core project&lt;/a&gt;, I have been proposing improvements to the
1022 API specification created by &lt;a href=&quot;https://www.arkivverket.no/&quot;&gt;The
1023 National Archives of Norway&lt;/a&gt; and helped migrating the text from a
1024 version control system unfriendly binary format (docx) to Markdown in
1025 git. Combined with the migration to a public git repository (on
1026 github), this has made it possible for anyone to suggest improvement
1027 to the text.&lt;/p&gt;
1028
1029 &lt;p&gt;The specification is filled with UML diagrams. I believe the
1030 original diagrams were modelled using Sparx Systems Enterprise
1031 Architect, and exported as EMF files for import into docx. This
1032 approach make it very hard to track changes using a version control
1033 system. To improve the situation I have been looking for a good text
1034 based UML format with associated command line free software tools on
1035 Linux and Windows, to allow anyone to send in corrections to the UML
1036 diagrams in the specification. The tool must be text based to work
1037 with git, and command line to be able to run it automatically to
1038 generate the diagram images. Finally, it must be free software to
1039 allow anyone, even those that can not accept a non-free software
1040 license, to contribute.&lt;/p&gt;
1041
1042 &lt;p&gt;I did not know much about free software UML modelling tools when I
1043 started. I have used dia and inkscape for simple modelling in the
1044 past, but neither are available on Windows, as far as I could tell. I
1045 came across a nice
1046 &lt;a href=&quot;https://modeling-languages.com/text-uml-tools-complete-list/&quot;&gt;list
1047 of text mode uml tools&lt;/a&gt;, and tested out a few of the tools listed
1048 there. &lt;a href=&quot;http://plantuml.com/&quot;&gt;The PlantUML tool&lt;/a&gt; seemed
1049 most promising. After verifying that the packages
1050 &lt;a href=&quot;https://tracker.debian.org/pkg/plantuml&quot;&gt;is available in
1051 Debian&lt;/a&gt; and found &lt;a href=&quot;https://github.com/plantuml/plantuml&quot;&gt;its
1052 Java source&lt;/a&gt; under a GPL license on github, I set out to test if it
1053 could represent the diagrams we needed, ie the ones currently in
1054 &lt;a href=&quot;https://github.com/arkivverket/noark5-tjenestegrensesnitt-standard/&quot;&gt;the
1055 Noark 5 Tjenestegrensesnitt specification&lt;/a&gt;. I am happy to report
1056 that it could represent them, even thought it have a few warts here
1057 and there.&lt;/p&gt;
1058
1059 &lt;p&gt;After a few days of modelling I completed the task this weekend. A
1060 temporary link to the complete set of diagrams (original and from
1061 PlantUML) is available in
1062 &lt;a href=&quot;https://github.com/arkivverket/noark5-tjenestegrensesnitt-standard/issues/76&quot;&gt;the
1063 github issue discussing the need for a text based UML format&lt;/a&gt;, but
1064 please note I lack a sensible tool to convert EMF files to PNGs, so
1065 the &quot;original&quot; rendering is not as good as the original was in the
1066 publised PDF.&lt;/p&gt;
1067
1068 &lt;p&gt;Here is an example UML diagram, showing the core classes for
1069 keeping metadata about archived documents:&lt;/p&gt;
1070
1071 &lt;pre&gt;
1072 @startuml
1073 skinparam classAttributeIconSize 0
1074
1075 !include media/uml-class-arkivskaper.iuml
1076 !include media/uml-class-arkiv.iuml
1077 !include media/uml-class-klassifikasjonssystem.iuml
1078 !include media/uml-class-klasse.iuml
1079 !include media/uml-class-arkivdel.iuml
1080 !include media/uml-class-mappe.iuml
1081 !include media/uml-class-merknad.iuml
1082 !include media/uml-class-registrering.iuml
1083 !include media/uml-class-basisregistrering.iuml
1084 !include media/uml-class-dokumentbeskrivelse.iuml
1085 !include media/uml-class-dokumentobjekt.iuml
1086 !include media/uml-class-konvertering.iuml
1087 !include media/uml-datatype-elektronisksignatur.iuml
1088
1089 Arkivstruktur.Arkivskaper &quot;+arkivskaper 1..*&quot; &lt;-o &quot;+arkiv 0..*&quot; Arkivstruktur.Arkiv
1090 Arkivstruktur.Arkiv o--&gt; &quot;+underarkiv 0..*&quot; Arkivstruktur.Arkiv
1091 Arkivstruktur.Arkiv &quot;+arkiv 1&quot; o--&gt; &quot;+arkivdel 0..*&quot; Arkivstruktur.Arkivdel
1092 Arkivstruktur.Klassifikasjonssystem &quot;+klassifikasjonssystem [0..1]&quot; &lt;--o &quot;+arkivdel 1..*&quot; Arkivstruktur.Arkivdel
1093 Arkivstruktur.Klassifikasjonssystem &quot;+klassifikasjonssystem [0..1]&quot; o--&gt; &quot;+klasse 0..*&quot; Arkivstruktur.Klasse
1094 Arkivstruktur.Arkivdel &quot;+arkivdel 0..1&quot; o--&gt; &quot;+mappe 0..*&quot; Arkivstruktur.Mappe
1095 Arkivstruktur.Arkivdel &quot;+arkivdel 0..1&quot; o--&gt; &quot;+registrering 0..*&quot; Arkivstruktur.Registrering
1096 Arkivstruktur.Klasse &quot;+klasse 0..1&quot; o--&gt; &quot;+mappe 0..*&quot; Arkivstruktur.Mappe
1097 Arkivstruktur.Klasse &quot;+klasse 0..1&quot; o--&gt; &quot;+registrering 0..*&quot; Arkivstruktur.Registrering
1098 Arkivstruktur.Mappe --&gt; &quot;+undermappe 0..*&quot; Arkivstruktur.Mappe
1099 Arkivstruktur.Mappe &quot;+mappe 0..1&quot; o--&gt; &quot;+registrering 0..*&quot; Arkivstruktur.Registrering
1100 Arkivstruktur.Merknad &quot;+merknad 0..*&quot; &lt;--* Arkivstruktur.Mappe
1101 Arkivstruktur.Merknad &quot;+merknad 0..*&quot; &lt;--* Arkivstruktur.Dokumentbeskrivelse
1102 Arkivstruktur.Basisregistrering -|&gt; Arkivstruktur.Registrering
1103 Arkivstruktur.Merknad &quot;+merknad 0..*&quot; &lt;--* Arkivstruktur.Basisregistrering
1104 Arkivstruktur.Registrering &quot;+registrering 1..*&quot; o--&gt; &quot;+dokumentbeskrivelse 0..*&quot; Arkivstruktur.Dokumentbeskrivelse
1105 Arkivstruktur.Dokumentbeskrivelse &quot;+dokumentbeskrivelse 1&quot; o-&gt; &quot;+dokumentobjekt 0..*&quot; Arkivstruktur.Dokumentobjekt
1106 Arkivstruktur.Dokumentobjekt *-&gt; &quot;+konvertering 0..*&quot; Arkivstruktur.Konvertering
1107 Arkivstruktur.ElektroniskSignatur -[hidden]-&gt; Arkivstruktur.Dokumentobjekt
1108 @enduml
1109 &lt;/pre&gt;
1110
1111 &lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://plantuml.com/class-diagram&quot;&gt;The format&lt;/a&gt; is quite
1112 compact, with little redundant information. The text expresses
1113 entities and relations, and there is little layout related fluff. One
1114 can reuse content by using include files, allowing for consistent
1115 naming across several diagrams. The include files can be standalone
1116 PlantUML too. Here is the content of
1117 &lt;tt&gt;media/uml-class-arkivskaper.iuml&lt;/tt&gt;:&lt;/p&gt;
1118
1119 &lt;pre&gt;
1120 @startuml
1121 class Arkivstruktur.Arkivskaper &lt;Arkivenhet&gt; {
1122 +arkivskaperID : string
1123 +arkivskaperNavn : string
1124 +beskrivelse : string [0..1]
1125 }
1126 @enduml
1127 &lt;/pre&gt;
1128
1129 &lt;p&gt;This is what the complete diagram for the PlantUML notation above
1130 look like:&lt;/p&gt;
1131
1132 &lt;p&gt;&lt;img width=&quot;80%&quot; src=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2019-03-25-noark5-plantuml-diagrameksempel.png&quot;&gt;&lt;/p&gt;
1133
1134 &lt;p&gt;A cool feature of PlantUML is that the generated PNG files include
1135 the entire original source diagram as text. The source (with include
1136 statements expanded) can be extracted using for example
1137 &lt;tt&gt;exiftool&lt;/tt&gt;. Another cool feature is that parts of the entities
1138 can be hidden after inclusion. This allow to use include files with
1139 all attributes listed, even for UML diagrams that should not list any
1140 attributes.&lt;/p&gt;
1141
1142 &lt;p&gt;The diagram also show some of the warts. Some times the layout
1143 engine place text labels on top of each other, and some times it place
1144 the class boxes too close to each other, not leaving room for the
1145 labels on the relationship arrows. The former can be worked around by
1146 placing extra newlines in the labes (ie &quot;\n&quot;). I did not do it here
1147 to be able to demonstrate the issue. I have not found a good way
1148 around the latter, so I normally try to reduce the problem by changing
1149 from vertical to horizontal links to improve the layout.&lt;/p&gt;
1150
1151 &lt;p&gt;All in all, I am quite happy with PlantUML, and very impressed with
1152 how quickly its lead developer responds to questions. So far I got an
1153 answer to my questions in a few hours when I send an email. I
1154 definitely recommend looking at PlantUML if you need to make UML
1155 diagrams. Note, PlantUML can draw a lot more than class relations.
1156 Check out the documention for a complete list. :)&lt;/p&gt;
1157
1158 &lt;p&gt;As usual, if you use Bitcoin and want to show your support of my
1159 activities, please send Bitcoin donations to my address
1160 &lt;b&gt;&lt;a href=&quot;bitcoin:15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b&quot;&gt;15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b&lt;/a&gt;&lt;/b&gt;.&lt;/p&gt;
1161 </description>
1162 </item>
1163
1164 <item>
1165 <title>Release 0.3 of free software archive API system Nikita announced</title>
1166 <link>https://people.skolelinux.org/pere/blog/Release_0_3_of_free_software_archive_API_system_Nikita_announced.html</link>
1167 <guid isPermaLink="true">https://people.skolelinux.org/pere/blog/Release_0_3_of_free_software_archive_API_system_Nikita_announced.html</guid>
1168 <pubDate>Sun, 24 Mar 2019 14:30:00 +0100</pubDate>
1169 <description>&lt;p&gt;Yesterday, a new release of
1170 &lt;a href=&quot;https://gitlab.com/OsloMet-ABI/nikita-noark5-core/&quot;&gt;Nikita
1171 Noark 5 core project&lt;/a&gt; was
1172 &lt;a href=&quot;https://lists.nuug.no/pipermail/nikita-noark/2019-March/000451.html&quot;&gt;announced
1173 on the project mailing list&lt;/a&gt;. The free software solution is an
1174 implementation of the Norwegian archive standard Noark 5 used by
1175 government offices in Norway. These were the changes in version 0.3
1176 since version 0.2.1 (from NEWS.md):&lt;/p&gt;
1177
1178 &lt;ul&gt;
1179 &lt;li&gt;Improved ClassificationSystem and Class behaviour.&lt;/li&gt;
1180 &lt;li&gt;Tidied up known inconsistencies between domain model and hateaos links.&lt;/li&gt;
1181 &lt;li&gt;Added experimental code for blockchain integration. &lt;/li&gt;
1182 &lt;li&gt;Make token expiry time configurable at upstart from properties file.&lt;/li&gt;
1183 &lt;li&gt;Continued work on OData search syntax.&lt;/li&gt;
1184 &lt;li&gt;Started work on pagination for entities, partly implemented for Saksmappe.&lt;/li&gt;
1185 &lt;li&gt;Finalise ClassifiedCode Metadata entity.&lt;/li&gt;
1186 &lt;li&gt;Implement mechanism to check if authentication token is still
1187 valid. This allow the GUI to return a more sensible message to the
1188 user if the token is expired.&lt;/li&gt;
1189 &lt;li&gt;Reintroduce browse.html page to allow user to browse JSON API using
1190 hateoas links.&lt;/li&gt;
1191 &lt;li&gt;Fix bug in handling file/mappe sequence number. Year change was
1192 not properly handled.&lt;/li&gt;
1193 &lt;li&gt;Update application yml files to be in sync with current development.&lt;/li&gt;
1194 &lt;li&gt;Stop &#39;converting&#39; everything to PDF using libreoffice. Only
1195 convert the file formats doc, ppt, xls, docx, pptx, xlsx, odt, odp
1196 and ods.&lt;/li&gt;
1197 &lt;li&gt;Continued code style fixing, making code more readable.&lt;/li&gt;
1198 &lt;li&gt;Minor bug fixes.&lt;/li&gt;
1199
1200 &lt;/ul&gt;
1201
1202 &lt;p&gt;If free and open standardized archiving API sound interesting to
1203 you, please contact us on IRC
1204 (&lt;a href=&quot;irc://irc.freenode.net/%23nikita&quot;&gt;#nikita on
1205 irc.freenode.net&lt;/a&gt;) or email
1206 (&lt;a href=&quot;https://lists.nuug.no/mailman/listinfo/nikita-noark&quot;&gt;nikita-noark
1207 mailing list&lt;/a&gt;).&lt;/p&gt;
1208
1209 &lt;p&gt;As usual, if you use Bitcoin and want to show your support of my
1210 activities, please send Bitcoin donations to my address
1211 &lt;b&gt;&lt;a href=&quot;bitcoin:15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b&quot;&gt;15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b&lt;/a&gt;&lt;/b&gt;.&lt;/p&gt;
1212 </description>
1213 </item>
1214
1215 <item>
1216 <title>Åpen og gjennomsiktig vedlikehold av spesifikasjonen for Noark 5 Tjenestegrensesnitt</title>
1217 <link>https://people.skolelinux.org/pere/blog/_pen_og_gjennomsiktig_vedlikehold_av_spesifikasjonen_for_Noark_5_Tjenestegrensesnitt.html</link>
1218 <guid isPermaLink="true">https://people.skolelinux.org/pere/blog/_pen_og_gjennomsiktig_vedlikehold_av_spesifikasjonen_for_Noark_5_Tjenestegrensesnitt.html</guid>
1219 <pubDate>Mon, 11 Mar 2019 16:00:00 +0100</pubDate>
1220 <description>&lt;p&gt;Et virksomhetsarkiv for meg, er et arbeidsverktøy der en enkelt kan
1221 finne informasjonen en trenger når en trenger det, og der
1222 virksomhetens samlede kunnskap er tilgjengelig. Det må være greit å
1223 finne frem i, litt som en bibliotek. Men der et bibliotek gjerne tar
1224 vare på offentliggjort informasjon som er tilgjengelig flere steder,
1225 tar et arkiv vare på virksomhetsintern og til tider personlig
1226 informasjon som ofte kun er tilgjengelig fra et sted.&lt;/p&gt;
1227
1228 &lt;p&gt;Jeg mistenker den eneste måten å sikre at arkivet inneholder den
1229 samlede kunnskapen i en virksomhet, er å bruke det som virksomhetens
1230 kunnskapslager. Det innebærer å automatisk kopiere (brev, epost,
1231 SMS-er etc) inn i arkivet når de sendes og mottas, og der filtrere
1232 vekk det en ikke vil ta vare på, og legge på metadata om det som er
1233 samlet inn for enkel gjenfinning. En slik bruk av arkivet innebærer at
1234 arkivet er en del av daglig virke, ikke at det er siste hvilested for
1235 informasjon ingen lenger har daglig bruk for. For å kunne være en del
1236 av det daglige virket må arkivet enkelt kunne integreres med andre
1237 systemer. I disse dager betyr det å tilby arkivet som en
1238 nett-tjeneste til hele virksomheten, tilgjengelig for både mennesker
1239 og datamaskiner. Det betyr i tur å både tilby nettsider og et
1240 maskinlesbart grensesnitt.&lt;/p&gt;
1241
1242 &lt;p&gt;For noen år siden erkjente visjonære arkivarer fordelene med et
1243 standardisert maskinlesbart grensesnitt til organisasjonens arkiv. De
1244 gikk igang med å lage noe de kalte
1245 &lt;a href=&quot;https://github.com/arkivverket/noark5-tjenestegrensesnitt-standard/&quot;&gt;Noark
1246 5 Tjenestegrensesnitt&lt;/a&gt;. Gjort riktig, så åpner slike maskinlesbare
1247 grensesnitt for samvirke på tvers av uavhengige programvaresystemer.
1248 Gjort feil, vil det blokkere for samvirke og bidra til
1249 leverandørinnlåsing. For å gjøre det riktig så må grensesnittet være
1250 klart og entydig beskrevet i en spesifikasjon som gjør at
1251 spesifikasjonen tolkes på samme måte uavhengig av hvem som leser den,
1252 og uavhengig av hvem som tar den i bruk.&lt;/p&gt;
1253
1254 &lt;p&gt;For å oppnå klare og entydige beskrivelser i en spesifikasjon, som
1255 trengs for å kunne få en fri og åpen standard (se
1256 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html&quot;&gt;Digistan-definisjon&lt;/a&gt;),
1257 så trengs det en åpen og gjennomsiktig inngangsport med lav terskel,
1258 der de som forsøker å ta den i bruk enkelt kan få inn korreksjoner,
1259 etterlyse klargjøringer og rapportere uklarheter i spesifikasjonen.
1260 En trenger også automatiserte datasystemer som måler og sjekker at et
1261 gitt grensesnitt fungerer i tråd med spesifikasjonen.&lt;/p&gt;
1262
1263 &lt;p&gt;For Noark 5 Tjenestegrensesnittet er det nå etablert en slik åpen
1264 og gjennomsiktig inngangsport på prosjekttjenesten github. Denne
1265 inngangsporten består først og fremst av en åpen portal som lar enhver
1266 se hva som er gjort av endringer i spesifikasjonsteksten over tid, men
1267 det hører også med et åpent &amp;quot;diskusjonsforum&amp;quot; der en kan
1268 komme med endringsforslag og forespørsler om klargjøringer. Alle
1269 registrerte brukere på github kan bidra med innspill til disse
1270 henvendelsene.&lt;/p&gt;
1271
1272 &lt;p&gt;I samarbeide med Arkivverket har jeg fått opprettet et git-depot
1273 med spesifikasjonsteksten for tjenestegrensesnittet, der det er lagt
1274 inn historikk for endringer i teksten de siste årene, samt lagt inn
1275 endringsforslag og forespørsler om klargjøring av teksten. Bakgrunnen
1276 for at jeg bidro med dette er at jeg er involvert i
1277 &lt;a href=&quot;https://gitlab.com/OsloMet-ABI/nikita-noark5-core&quot;&gt;Nikita-prosjektet&lt;/a&gt;,
1278 som lager en fri programvare-utgave av Noark 5 Tjenestegrensesnitt.
1279 Det er først når en forsøker å lage noe i tråd med en spesifikasjon at
1280 en oppdager hvor mange detaljer som må beskrives i spesifikasjonen for
1281 å sikre samhandling.&lt;/p&gt;
1282
1283 &lt;p&gt;Spesifikasjonen vedlikeholdes i et rent tekstformat, for å ha et
1284 format egnet for versjonskontroll via versjontrollsystemet git. Dette
1285 gjør det både enkelt å se konkret hvilke endringer som er gjort når,
1286 samt gjør det praktisk mulig for enhver med github-konto å sende inn
1287 endringsforslag med formuleringer til spesifikasjonsteksten. Dette
1288 tekstformatet vises frem som nettsider på github, slik at en ikke
1289 trenger spesielle verktøy for å se på siste utgave av
1290 spesifikasjonen.&lt;/p&gt;
1291
1292 &lt;p&gt;Fra dette rene tekstformatet kan det så avledes ulike formater, som
1293 HTML for websider, PDF for utskrift på papir og ePub for lesing med
1294 ebokleser. Avlednings-systemet (byggesystemet) bruker i dag
1295 verktøyene pandoc, latex, docbook-xsl og GNU make til
1296 transformasjonen. Tekstformatet som brukes dag er
1297 &lt;a href=&quot;https://www.markdownguide.org/&quot;&gt;Markdown&lt;/a&gt;, men det vurderes
1298 å
1299 &lt;a href=&quot;https://github.com/arkivverket/noark5-tjenestegrensesnitt-standard/issues/9&quot;&gt;endre
1300 til formatet RST&lt;/a&gt; i fremtiden for bedre styring av utseende på
1301 PDF-utgaven.&lt;/p&gt;
1302
1303 &lt;p&gt;Versjonskontrollsystemet git ble valgt da det er både fleksibelt,
1304 avansert og enkelt å ta i bruk. Github ble valgt (foran f.eks. Gitlab
1305 som vi bruker i Nikita), da Arkivverket allerede hadde tatt i bruk
1306 Github i andre sammenhenger.&lt;/p&gt;
1307
1308 &lt;p&gt;Enkle endringer i teksten kan gjøres av priviligerte brukere
1309 direkte i nettsidene til Github, ved å finne aktuell fil som skal
1310 endres (f.eks. kapitler/03-konformitet.md), klikke på den lille
1311 bokstaven i høyre hjørne over teksten. Det kommer opp en nettside der
1312 en kan endre teksten slik en ønsker. Når en er fornøyd med endringen
1313 så må endringen &amp;quot;sjekkes inn&amp;quot; i historikken. Det gjøres ved
1314 å gi en kort beskrivelse av endringen (beskriv helst hvorfor endringen
1315 trengs, ikke hva som er endret), under overskriften &amp;quot;Commit
1316 changes&amp;quot;. En kan og bør legge inn en lengre forklaring i det
1317 større skrivefeltet, før en velger om endringen skal sendes direkte
1318 til &#39;master&#39;-grenen (dvs. autorativ utgave av spesifikasjonen) eller
1319 om en skal lage en ny gren for denne endringen og opprette en
1320 endringsforespørsel (aka &amp;quot;Pull Request&amp;quot;/PR). Når alt dette
1321 er gjort kan en velge &amp;quot;Commit changes&amp;quot; for å sende inn
1322 endringen. Hvis den er lagt inn i &amp;quot;master&amp;quot;-grenen så er den
1323 en offisiell del av spesifikasjonen med en gang. Hvis den derimot er
1324 en endringsforespørsel, så legges den inn i
1325 &lt;a href=&quot;https://github.com/arkivverket/noark5-tjenestegrensesnitt-standard/pulls&quot;&gt;listen
1326 over forslag til endringer&lt;/a&gt; som venter på korrekturlesing og
1327 godkjenning.&lt;/p&gt;
1328
1329 &lt;p&gt;Større endringer (for eksempel samtidig endringer i flere filer)
1330 gjøres enklest ved å hente ned en kopi av git-depoet lokalt og gjøre
1331 endringene der før endringsforslaget sendes inn. Denne prosessen er
1332 godt beskrivet i dokumentasjon fra github. Git-prosjektet som skal
1333 &amp;quot;klones&amp;quot; er
1334 &lt;a href=&quot;https://github.com/arkivverket/noark5-tjenestegrensesnitt-standard/&quot;&gt;https://github.com/arkivverket/noark5-tjenestegrensesnitt-standard/&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
1335
1336 &lt;p&gt;For å registrere nye utfordringer (issues) eller kommentere på
1337 eksisterende utfordringer benyttes nettsiden
1338 &lt;a href=&quot;https://github.com/arkivverket/noark5-tjenestegrensesnitt-standard/issues&quot;&gt;https://github.com/arkivverket/noark5-tjenestegrensesnitt-standard/issues&lt;/a&gt;.
1339 I skrivende stund er det 48 åpne og 11 avsluttede utfordringer. Et
1340 forslag til hva som bør være med når en beskriver en utfordring er
1341 tilgjengelig som utfordring
1342 &lt;a href=&quot;https://github.com/arkivverket/noark5-tjenestegrensesnitt-standard/issues/14&quot;&gt;#14&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
1343
1344 &lt;p&gt;For å bygge en PDF-utgave av spesifikasjonen så bruker jeg i dag en
1345 Debian GNU/Linux-maskin med en rekke programpakker installert. Når
1346 dette er på plass, så holder det å kjøre kommandoen &#39;make pdf html&#39;
1347 kommandolinjen, vente ca. 20 sekunder, før spesifikasjon.pdf og
1348 spesifikasjon.html ligger klar på disken. Verktøyene for bygging av
1349 PDF, HTML og ePub-utgave er også tilgjengelig på Windows og
1350 MacOSX.&lt;/p&gt;
1351
1352 &lt;p&gt;Github bidrar med rammeverket. Men for at åpent vedlikehold av
1353 spesifikasjonen skal fungere, så trengs det folk som bidrar med sin
1354 tid og kunnskap. Arkivverket har sagt de skal bidra med innspill og
1355 godkjenne forslag til endringer, men det blir størst suksess hvis alle
1356 som bruker og lager systemer basert på Noark 5 Tjenestegrensesnitt
1357 bidrar med sin kunnskap og kommer med forslag til forebedringer. Jeg
1358 stiller. Blir du med?&lt;/p&gt;
1359
1360 &lt;p&gt;Det er viktig å legge til rette for åpen diskusjon blant alle
1361 interesserte, som ikke krever at en må godta lange kontrakter med
1362 vilkår for deltagelse. Inntil Arkivverket dukker opp på IRC har vi
1363 laget en IRC-kanal der interesserte enkelt kan orientere seg og
1364 diskutere tjenestegrensesnittet. Alle er velkommen til å ta turen
1365 innom
1366 &lt;a href=&quot;https://webchat.freenode.net/?channels=nikita&quot;&gt;#nikita&lt;/a&gt;
1367 (f.eks. via irc.freenode.net) for å møte likesinnede.&lt;/p&gt;
1368
1369 &lt;p&gt;Det holder dog ikke å ha en god spesifikasjon, hvis ikke de som tar
1370 den i bruk gjør en like god jobb. For å automatisk teste om et konkret
1371 tjenestegrensesnitt følger (min) forståelse av
1372 spesifikasjonsdokumentet, har jeg skrevet et program som kobler seg
1373 opp til et Noark 5v4 REST-tjeneste og tester alt den finner for å se
1374 om det er i henhold til min tolkning av spesifikasjonen. Dette
1375 verktøyet er tilgjengelig fra
1376 &lt;a href=&quot;https://github.com/petterreinholdtsen/noark5-tester&quot;&gt;https://github.com/petterreinholdtsen/noark5-tester&lt;/a&gt;,
1377 og brukes daglig mens vi utvikler Nikita for å sikre at vi ikke
1378 introduserer nye feil. Hvis en skal sikre samvirke på tvers av ulike
1379 systemer er det helt essensielt å kunne raskt og automatisk sjekke at
1380 tjenestegrensesnittet oppfører seg som forventet. Jeg håper andre som
1381 lager sin utgave av tjenestegrensesnittet vi bruke dette verktøyet,
1382 slik at vi tidlig og raskt kan oppdage hvor vi har tolket
1383 spesifikasjonen ulikt, og dermed få et godt grunnlag for å gjøre
1384 spesifikasjonsteksten enda klarere og bedre.&lt;/p&gt;
1385
1386 &lt;p&gt;Dagens beskrivelse av Noark 5 Tjenestegrensesnitt er et svært godt
1387 utgangspunkt for å gjøre virksomhetens arkiv til et dynamisk og
1388 sentralt arbeidsverktøy i organisasjonen. Blir du med å gjøre den
1389 enda bedre?&lt;/p&gt;
1390 </description>
1391 </item>
1392
1393 <item>
1394 <title>Why is your site not using Content Security Policy / CSP?</title>
1395 <link>https://people.skolelinux.org/pere/blog/Why_is_your_site_not_using_Content_Security_Policy___CSP_.html</link>
1396 <guid isPermaLink="true">https://people.skolelinux.org/pere/blog/Why_is_your_site_not_using_Content_Security_Policy___CSP_.html</guid>
1397 <pubDate>Sun, 9 Dec 2018 15:00:00 +0100</pubDate>
1398 <description>&lt;p&gt;Yesterday, I had the pleasure of watching on Frikanalen the OWASP
1399 talk by Scott Helme titled
1400 &quot;&lt;a href=&quot;https://frikanalen.no/video/626080/&quot;&gt;What We’ve Learned From
1401 Billions of Security Reports&lt;/a&gt;&quot;. I had not heard of the
1402 &lt;a href=&quot;https://en.wikipedia.org/wiki/Content_Security_Policy&quot;&gt;Content
1403 Security Policy standard&lt;/a&gt; nor its ability to &quot;call home&quot; when a
1404 browser detect a policy breach (I do not follow web page design
1405 development much these days), and found the talk very illuminating.&lt;/p&gt;
1406
1407 &lt;p&gt;The mechanism allow a web site owner to use HTTP headers to tell
1408 visitors web browser which sources (internal and external) are allowed to
1409 be used on the web site. Thus it become possible to enforce a &quot;only
1410 local content&quot; policy despite web designers urge to fetch programs
1411 from random sites on the Internet, like the one
1412 &lt;a href=&quot;https://securityaffairs.co/wordpress/68966/hacking/browsealoud-plugin-hack.html&quot;&gt;enabling
1413 the attack&lt;/a&gt; reported by Scott Helme earlier this year.&lt;/p&gt;
1414
1415 &lt;p&gt;Using CSP seem like an obvious thing for a site admin to implement
1416 to take some control over the information leak that occur when
1417 external sources are used to render web pages, it is a mystery more
1418 sites are not using CSP? It is being
1419 &lt;a href=&quot;https://www.w3.org/TR/CSP/&quot;&gt;standardized under W3C&lt;/a&gt; these
1420 days, and is supposed by most web browsers&lt;/p&gt;
1421
1422 &lt;p&gt;I managed to find &lt;a href=&quot;https://github.com/mozilla/django-csp&quot;&gt;a
1423 Django middleware for implementing CSP&lt;/a&gt; and was happy to discover
1424 it was already in Debian. I plan to use it to add CSP support to the
1425 Frikanalen web site soon.&lt;/p&gt;
1426
1427 &lt;p&gt;As usual, if you use Bitcoin and want to show your support of my
1428 activities, please send Bitcoin donations to my address
1429 &lt;b&gt;&lt;a href=&quot;bitcoin:15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b&quot;&gt;15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b&lt;/a&gt;&lt;/b&gt;.&lt;/p&gt;
1430 </description>
1431 </item>
1432
1433 <item>
1434 <title>Time for an official MIME type for patches?</title>
1435 <link>https://people.skolelinux.org/pere/blog/Time_for_an_official_MIME_type_for_patches_.html</link>
1436 <guid isPermaLink="true">https://people.skolelinux.org/pere/blog/Time_for_an_official_MIME_type_for_patches_.html</guid>
1437 <pubDate>Thu, 1 Nov 2018 08:15:00 +0100</pubDate>
1438 <description>&lt;p&gt;As part of my involvement in
1439 &lt;a href=&quot;https://gitlab.com/OsloMet-ABI/nikita-noark5-core&quot;&gt;the Nikita
1440 archive API project&lt;/a&gt;, I&#39;ve been importing a fairly large lump of
1441 emails into a test instance of the archive to see how well this would
1442 go. I picked a subset of &lt;a href=&quot;https://notmuchmail.org/&quot;&gt;my
1443 notmuch email database&lt;/a&gt;, all public emails sent to me via
1444 @lists.debian.org, giving me a set of around 216 000 emails to import.
1445 In the process, I had a look at the various attachments included in
1446 these emails, to figure out what to do with attachments, and noticed
1447 that one of the most common attachment formats do not have
1448 &lt;a href=&quot;https://www.iana.org/assignments/media-types/media-types.xhtml&quot;&gt;an
1449 official MIME type&lt;/a&gt; registered with IANA/IETF. The output from
1450 diff, ie the input for patch, is on the top 10 list of formats
1451 included in these emails. At the moment people seem to use either
1452 text/x-patch or text/x-diff, but neither is officially registered. It
1453 would be better if one official MIME type were registered and used
1454 everywhere.&lt;/p&gt;
1455
1456 &lt;p&gt;To try to get one official MIME type for these files, I&#39;ve brought
1457 up the topic on
1458 &lt;a href=&quot;https://www.ietf.org/mailman/listinfo/media-types&quot;&gt;the
1459 media-types mailing list&lt;/a&gt;. If you are interested in discussion
1460 which MIME type to use as the official for patch files, or involved in
1461 making software using a MIME type for patches, perhaps you would like
1462 to join the discussion?&lt;/p&gt;
1463
1464 &lt;p&gt;As usual, if you use Bitcoin and want to show your support of my
1465 activities, please send Bitcoin donations to my address
1466 &lt;b&gt;&lt;a href=&quot;bitcoin:15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b&quot;&gt;15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b&lt;/a&gt;&lt;/b&gt;.&lt;/p&gt;
1467 </description>
1468 </item>
1469
1470 <item>
1471 <title>Release 0.2 of free software archive system Nikita announced</title>
1472 <link>https://people.skolelinux.org/pere/blog/Release_0_2_of_free_software_archive_system_Nikita_announced.html</link>
1473 <guid isPermaLink="true">https://people.skolelinux.org/pere/blog/Release_0_2_of_free_software_archive_system_Nikita_announced.html</guid>
1474 <pubDate>Thu, 18 Oct 2018 14:40:00 +0200</pubDate>
1475 <description>&lt;p&gt;This morning, the new release of the
1476 &lt;a href=&quot;https://gitlab.com/OsloMet-ABI/nikita-noark5-core/&quot;&gt;Nikita
1477 Noark 5 core project&lt;/a&gt; was
1478 &lt;a href=&quot;https://lists.nuug.no/pipermail/nikita-noark/2018-October/000406.html&quot;&gt;announced
1479 on the project mailing list&lt;/a&gt;. The free software solution is an
1480 implementation of the Norwegian archive standard Noark 5 used by
1481 government offices in Norway. These were the changes in version 0.2
1482 since version 0.1.1 (from NEWS.md):
1483
1484 &lt;ul&gt;
1485 &lt;li&gt;Fix typos in REL names&lt;/li&gt;
1486 &lt;li&gt;Tidy up error message reporting&lt;/li&gt;
1487 &lt;li&gt;Fix issue where we used Integer.valueOf(), not Integer.getInteger()&lt;/li&gt;
1488 &lt;li&gt;Change some String handling to StringBuffer&lt;/li&gt;
1489 &lt;li&gt;Fix error reporting&lt;/li&gt;
1490 &lt;li&gt;Code tidy-up&lt;/li&gt;
1491 &lt;li&gt;Fix issue using static non-synchronized SimpleDateFormat to avoid
1492 race conditions&lt;/li&gt;
1493 &lt;li&gt;Fix problem where deserialisers were treating integers as strings&lt;/li&gt;
1494 &lt;li&gt;Update methods to make them null-safe&lt;/li&gt;
1495 &lt;li&gt;Fix many issues reported by coverity&lt;/li&gt;
1496 &lt;li&gt;Improve equals(), compareTo() and hash() in domain model&lt;/li&gt;
1497 &lt;li&gt;Improvements to the domain model for metadata classes&lt;/li&gt;
1498 &lt;li&gt;Fix CORS issues when downloading document&lt;/li&gt;
1499 &lt;li&gt;Implementation of case-handling with registryEntry and document upload&lt;/li&gt;
1500 &lt;li&gt;Better support in Javascript for OPTIONS&lt;/li&gt;
1501 &lt;li&gt;Adding concept description of mail integration&lt;/li&gt;
1502 &lt;li&gt;Improve setting of default values for GET on ny-journalpost&lt;/li&gt;
1503 &lt;li&gt;Better handling of required values during deserialisation &lt;/li&gt;
1504 &lt;li&gt;Changed tilknyttetDato (M620) from date to dateTime&lt;/li&gt;
1505 &lt;li&gt;Corrected some opprettetDato (M600) (de)serialisation errors.&lt;/li&gt;
1506 &lt;li&gt;Improve parse error reporting.&lt;/li&gt;
1507 &lt;li&gt;Started on OData search and filtering.&lt;/li&gt;
1508 &lt;li&gt;Added Contributor Covenant Code of Conduct to project.&lt;/li&gt;
1509 &lt;li&gt;Moved repository and project from Github to Gitlab.&lt;/li&gt;
1510 &lt;li&gt;Restructured repository, moved code into src/ and web/.&lt;/li&gt;
1511 &lt;li&gt;Updated code to use Spring Boot version 2.&lt;/li&gt;
1512 &lt;li&gt;Added support for OAuth2 authentication.&lt;/li&gt;
1513 &lt;li&gt;Fixed several bugs discovered by Coverity.&lt;/li&gt;
1514 &lt;li&gt;Corrected handling of date/datetime fields.&lt;/li&gt;
1515 &lt;li&gt;Improved error reporting when rejecting during deserializatoin.&lt;/li&gt;
1516 &lt;li&gt;Adjusted default values provided for ny-arkivdel, ny-mappe,
1517 ny-saksmappe, ny-journalpost and ny-dokumentbeskrivelse.&lt;/li&gt;
1518 &lt;li&gt;Several fixes for korrespondansepart*.&lt;/li&gt;
1519 &lt;li&gt;Updated web GUI:
1520 &lt;ul&gt;
1521 &lt;li&gt;Now handle both file upload and download.&lt;/li&gt;
1522 &lt;li&gt;Uses new OAuth2 authentication for login.&lt;/li&gt;
1523 &lt;li&gt;Forms now fetches default values from API using GET.&lt;/li&gt;
1524 &lt;li&gt;Added RFC 822 (email), TIFF and JPEG to list of possible file formats.&lt;/li&gt;
1525 &lt;/ul&gt;&lt;/li&gt;
1526 &lt;/ul&gt;
1527
1528 &lt;p&gt;The changes and improvements are extensive. Running diffstat on
1529 the changes between git tab 0.1.1 and 0.2 show 1098 files changed,
1530 108666 insertions(+), 54066 deletions(-).&lt;/p&gt;
1531
1532 &lt;p&gt;If free and open standardized archiving API sound interesting to
1533 you, please contact us on IRC
1534 (&lt;a href=&quot;irc://irc.freenode.net/%23nikita&quot;&gt;#nikita on
1535 irc.freenode.net&lt;/a&gt;) or email
1536 (&lt;a href=&quot;https://lists.nuug.no/mailman/listinfo/nikita-noark&quot;&gt;nikita-noark
1537 mailing list&lt;/a&gt;).&lt;/p&gt;
1538
1539 &lt;p&gt;As usual, if you use Bitcoin and want to show your support of my
1540 activities, please send Bitcoin donations to my address
1541 &lt;b&gt;&lt;a href=&quot;bitcoin:15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b&quot;&gt;15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b&lt;/a&gt;&lt;/b&gt;.&lt;/p&gt;
1542 </description>
1543 </item>
1544
1545 <item>
1546 <title>Release 0.1.1 of free software archive system Nikita announced</title>
1547 <link>https://people.skolelinux.org/pere/blog/Release_0_1_1_of_free_software_archive_system_Nikita_announced.html</link>
1548 <guid isPermaLink="true">https://people.skolelinux.org/pere/blog/Release_0_1_1_of_free_software_archive_system_Nikita_announced.html</guid>
1549 <pubDate>Sat, 10 Jun 2017 00:40:00 +0200</pubDate>
1550 <description>&lt;p&gt;I am very happy to report that the
1551 &lt;a href=&quot;https://github.com/hiOA-ABI/nikita-noark5-core&quot;&gt;Nikita Noark 5
1552 core project&lt;/a&gt; tagged its second release today. The free software
1553 solution is an implementation of the Norwegian archive standard Noark
1554 5 used by government offices in Norway. These were the changes in
1555 version 0.1.1 since version 0.1.0 (from NEWS.md):
1556
1557 &lt;ul&gt;
1558
1559 &lt;li&gt;Continued work on the angularjs GUI, including document upload.&lt;/li&gt;
1560 &lt;li&gt;Implemented correspondencepartPerson, correspondencepartUnit and
1561 correspondencepartInternal&lt;/li&gt;
1562 &lt;li&gt;Applied for coverity coverage and started submitting code on
1563 regualr basis.&lt;/li&gt;
1564 &lt;li&gt;Started fixing bugs reported by coverity&lt;/li&gt;
1565 &lt;li&gt;Corrected and completed HATEOAS links to make sure entire API is
1566 available via URLs in _links.&lt;/li&gt;
1567 &lt;li&gt;Corrected all relation URLs to use trailing slash.&lt;/li&gt;
1568 &lt;li&gt;Add initial support for storing data in ElasticSearch.&lt;/li&gt;
1569 &lt;li&gt;Now able to receive and store uploaded files in the archive.&lt;/li&gt;
1570 &lt;li&gt;Changed JSON output for object lists to have relations in _links.&lt;/li&gt;
1571 &lt;li&gt;Improve JSON output for empty object lists.&lt;/li&gt;
1572 &lt;li&gt;Now uses correct MIME type application/vnd.noark5-v4+json.&lt;/li&gt;
1573 &lt;li&gt;Added support for docker container images.&lt;/li&gt;
1574 &lt;li&gt;Added simple API browser implemented in JavaScript/Angular.&lt;/li&gt;
1575 &lt;li&gt;Started on archive client implemented in JavaScript/Angular.&lt;/li&gt;
1576 &lt;li&gt;Started on prototype to show the public mail journal.&lt;/li&gt;
1577 &lt;li&gt;Improved performance by disabling Sprint FileWatcher.&lt;/li&gt;
1578 &lt;li&gt;Added support for &#39;arkivskaper&#39;, &#39;saksmappe&#39; and &#39;journalpost&#39;.&lt;/li&gt;
1579 &lt;li&gt;Added support for some metadata codelists.&lt;/li&gt;
1580 &lt;li&gt;Added support for Cross-origin resource sharing (CORS).&lt;/li&gt;
1581 &lt;li&gt;Changed login method from Basic Auth to JSON Web Token (RFC 7519)
1582 style.&lt;/li&gt;
1583 &lt;li&gt;Added support for GET-ing ny-* URLs.&lt;/li&gt;
1584 &lt;li&gt;Added support for modifying entities using PUT and eTag.&lt;/li&gt;
1585 &lt;li&gt;Added support for returning XML output on request.&lt;/li&gt;
1586 &lt;li&gt;Removed support for English field and class names, limiting ourself
1587 to the official names.&lt;/li&gt;
1588 &lt;li&gt;...&lt;/li&gt;
1589
1590 &lt;/ul&gt;
1591
1592 &lt;p&gt;If this sound interesting to you, please contact us on IRC (#nikita
1593 on irc.freenode.net) or email
1594 (&lt;a href=&quot;https://lists.nuug.no/mailman/listinfo/nikita-noark&quot;&gt;nikita-noark
1595 mailing list).&lt;/p&gt;
1596 </description>
1597 </item>
1598
1599 <item>
1600 <title>Idea for storing trusted timestamps in a Noark 5 archive</title>
1601 <link>https://people.skolelinux.org/pere/blog/Idea_for_storing_trusted_timestamps_in_a_Noark_5_archive.html</link>
1602 <guid isPermaLink="true">https://people.skolelinux.org/pere/blog/Idea_for_storing_trusted_timestamps_in_a_Noark_5_archive.html</guid>
1603 <pubDate>Wed, 7 Jun 2017 21:40:00 +0200</pubDate>
1604 <description>&lt;p&gt;&lt;em&gt;This is a copy of
1605 &lt;a href=&quot;https://lists.nuug.no/pipermail/nikita-noark/2017-June/000297.html&quot;&gt;an
1606 email I posted to the nikita-noark mailing list&lt;/a&gt;. Please follow up
1607 there if you would like to discuss this topic. The background is that
1608 we are making a free software archive system based on the Norwegian
1609 &lt;a href=&quot;https://www.arkivverket.no/forvaltning-og-utvikling/regelverk-og-standarder/noark-standarden&quot;&gt;Noark
1610 5 standard&lt;/a&gt; for government archives.&lt;/em&gt;&lt;/p&gt;
1611
1612 &lt;p&gt;I&#39;ve been wondering a bit lately how trusted timestamps could be
1613 stored in Noark 5.
1614 &lt;a href=&quot;https://en.wikipedia.org/wiki/Trusted_timestamping&quot;&gt;Trusted
1615 timestamps&lt;/a&gt; can be used to verify that some information
1616 (document/file/checksum/metadata) have not been changed since a
1617 specific time in the past. This is useful to verify the integrity of
1618 the documents in the archive.&lt;/p&gt;
1619
1620 &lt;p&gt;Then it occured to me, perhaps the trusted timestamps could be
1621 stored as dokument variants (ie dokumentobjekt referered to from
1622 dokumentbeskrivelse) with the filename set to the hash it is
1623 stamping?&lt;/p&gt;
1624
1625 &lt;p&gt;Given a &quot;dokumentbeskrivelse&quot; with an associated &quot;dokumentobjekt&quot;,
1626 a new dokumentobjekt is associated with &quot;dokumentbeskrivelse&quot; with the
1627 same attributes as the stamped dokumentobjekt except these
1628 attributes:&lt;/p&gt;
1629
1630 &lt;ul&gt;
1631
1632 &lt;li&gt;format -&gt; &quot;RFC3161&quot;
1633 &lt;li&gt;mimeType -&gt; &quot;application/timestamp-reply&quot;
1634 &lt;li&gt;formatDetaljer -&gt; &quot;&amp;lt;source URL for timestamp service&amp;gt;&quot;
1635 &lt;li&gt;filenavn -&gt; &quot;&amp;lt;sjekksum&amp;gt;.tsr&quot;
1636
1637 &lt;/ul&gt;
1638
1639 &lt;p&gt;This assume a service following
1640 &lt;a href=&quot;https://tools.ietf.org/html/rfc3161&quot;&gt;IETF RFC 3161&lt;/a&gt; is
1641 used, which specifiy the given MIME type for replies and the .tsr file
1642 ending for the content of such trusted timestamp. As far as I can
1643 tell from the Noark 5 specifications, it is OK to have several
1644 variants/renderings of a dokument attached to a given
1645 dokumentbeskrivelse objekt. It might be stretching it a bit to make
1646 some of these variants represent crypto-signatures useful for
1647 verifying the document integrity instead of representing the dokument
1648 itself.&lt;/p&gt;
1649
1650 &lt;p&gt;Using the source of the service in formatDetaljer allow several
1651 timestamping services to be used. This is useful to spread the risk
1652 of key compromise over several organisations. It would only be a
1653 problem to trust the timestamps if all of the organisations are
1654 compromised.&lt;/p&gt;
1655
1656 &lt;p&gt;The following oneliner on Linux can be used to generate the tsr
1657 file. $input is the path to the file to checksum, and $sha256 is the
1658 SHA-256 checksum of the file (ie the &quot;&lt;sjekksum&gt;.tsr&quot; value mentioned
1659 above).&lt;/p&gt;
1660
1661 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
1662 openssl ts -query -data &quot;$inputfile&quot; -cert -sha256 -no_nonce \
1663 | curl -s -H &quot;Content-Type: application/timestamp-query&quot; \
1664 --data-binary &quot;@-&quot; http://zeitstempel.dfn.de &gt; $sha256.tsr
1665 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
1666
1667 &lt;p&gt;To verify the timestamp, you first need to download the public key
1668 of the trusted timestamp service, for example using this command:&lt;/p&gt;
1669
1670 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
1671 wget -O ca-cert.txt \
1672 https://pki.pca.dfn.de/global-services-ca/pub/cacert/chain.txt
1673 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
1674
1675 &lt;p&gt;Note, the public key should be stored alongside the timestamps in
1676 the archive to make sure it is also available 100 years from now. It
1677 is probably a good idea to standardise how and were to store such
1678 public keys, to make it easier to find for those trying to verify
1679 documents 100 or 1000 years from now. :)&lt;/p&gt;
1680
1681 &lt;p&gt;The verification itself is a simple openssl command:&lt;/p&gt;
1682
1683 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
1684 openssl ts -verify -data $inputfile -in $sha256.tsr \
1685 -CAfile ca-cert.txt -text
1686 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
1687
1688 &lt;p&gt;Is there any reason this approach would not work? Is it somehow against
1689 the Noark 5 specification?&lt;/p&gt;
1690 </description>
1691 </item>
1692
1693 <item>
1694 <title>Epost inn som arkivformat i Riksarkivarens forskrift?</title>
1695 <link>https://people.skolelinux.org/pere/blog/Epost_inn_som_arkivformat_i_Riksarkivarens_forskrift_.html</link>
1696 <guid isPermaLink="true">https://people.skolelinux.org/pere/blog/Epost_inn_som_arkivformat_i_Riksarkivarens_forskrift_.html</guid>
1697 <pubDate>Thu, 27 Apr 2017 11:30:00 +0200</pubDate>
1698 <description>&lt;p&gt;I disse dager, med frist 1. mai, har Riksarkivaren ute en høring på
1699 sin forskrift. Som en kan se er det ikke mye tid igjen før fristen
1700 som går ut på søndag. Denne forskriften er det som lister opp hvilke
1701 formater det er greit å arkivere i
1702 &lt;a href=&quot;http://www.arkivverket.no/arkivverket/Offentleg-forvalting/Noark/Noark-5&quot;&gt;Noark
1703 5-løsninger&lt;/a&gt; i Norge.&lt;/p&gt;
1704
1705 &lt;p&gt;Jeg fant høringsdokumentene hos
1706 &lt;a href=&quot;https://www.arkivrad.no/aktuelt/riksarkivarens-forskrift-pa-horing&quot;&gt;Norsk
1707 Arkivråd&lt;/a&gt; etter å ha blitt tipset på epostlisten til
1708 &lt;a href=&quot;https://github.com/hiOA-ABI/nikita-noark5-core&quot;&gt;fri
1709 programvareprosjektet Nikita Noark5-Core&lt;/a&gt;, som lager et Noark 5
1710 Tjenestegresesnitt. Jeg er involvert i Nikita-prosjektet og takket
1711 være min interesse for tjenestegrensesnittsprosjektet har jeg lest en
1712 god del Noark 5-relaterte dokumenter, og til min overraskelse oppdaget
1713 at standard epost ikke er på listen over godkjente formater som kan
1714 arkiveres. Høringen med frist søndag er en glimrende mulighet til å
1715 forsøke å gjøre noe med det. Jeg holder på med
1716 &lt;a href=&quot;https://github.com/petterreinholdtsen/noark5-tester/blob/master/docs/hoering-arkivforskrift.tex&quot;&gt;egen
1717 høringsuttalelse&lt;/a&gt;, og lurer på om andre er interessert i å støtte
1718 forslaget om å tillate arkivering av epost som epost i arkivet.&lt;/p&gt;
1719
1720 &lt;p&gt;Er du igang med å skrive egen høringsuttalelse allerede? I så fall
1721 kan du jo vurdere å ta med en formulering om epost-lagring. Jeg tror
1722 ikke det trengs så mye. Her et kort forslag til tekst:&lt;/p&gt;
1723
1724 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
1725
1726 &lt;p&gt;Viser til høring sendt ut 2017-02-17 (Riksarkivarens referanse
1727 2016/9840 HELHJO), og tillater oss å sende inn noen innspill om
1728 revisjon av Forskrift om utfyllende tekniske og arkivfaglige
1729 bestemmelser om behandling av offentlige arkiver (Riksarkivarens
1730 forskrift).&lt;/p&gt;
1731
1732 &lt;p&gt;Svært mye av vår kommuikasjon foregår i dag på e-post.  Vi
1733 foreslår derfor at Internett-e-post, slik det er beskrevet i IETF
1734 RFC 5322,
1735 &lt;a href=&quot;https://tools.ietf.org/html/rfc5322&quot;&gt;https://tools.ietf.org/html/rfc5322&lt;/a&gt;. bør
1736 inn som godkjent dokumentformat.  Vi foreslår at forskriftens
1737 oversikt over godkjente dokumentformater ved innlevering i § 5-16
1738 endres til å ta med Internett-e-post.&lt;/p&gt;
1739
1740 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
1741
1742 &lt;p&gt;Som del av arbeidet med tjenestegrensesnitt har vi testet hvordan
1743 epost kan lagres i en Noark 5-struktur, og holder på å skrive et
1744 forslag om hvordan dette kan gjøres som vil bli sendt over til
1745 arkivverket så snart det er ferdig. De som er interesserte kan
1746 &lt;a href=&quot;https://github.com/petterreinholdtsen/noark5-tester/blob/master/docs/epostlagring.md&quot;&gt;følge
1747 fremdriften på web&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
1748
1749 &lt;p&gt;Oppdatering 2017-04-28: I dag ble høringuttalelsen jeg skrev
1750 &lt;a href=&quot;https://www.nuug.no/news/NUUGs_h_ringuttalelse_til_Riksarkivarens_forskrift.shtml&quot;&gt;sendt
1751 inn av foreningen NUUG&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
1752 </description>
1753 </item>
1754
1755 <item>
1756 <title>Free software archive system Nikita now able to store documents</title>
1757 <link>https://people.skolelinux.org/pere/blog/Free_software_archive_system_Nikita_now_able_to_store_documents.html</link>
1758 <guid isPermaLink="true">https://people.skolelinux.org/pere/blog/Free_software_archive_system_Nikita_now_able_to_store_documents.html</guid>
1759 <pubDate>Sun, 19 Mar 2017 08:00:00 +0100</pubDate>
1760 <description>&lt;p&gt;The &lt;a href=&quot;https://github.com/hiOA-ABI/nikita-noark5-core&quot;&gt;Nikita
1761 Noark 5 core project&lt;/a&gt; is implementing the Norwegian standard for
1762 keeping an electronic archive of government documents.
1763 &lt;a href=&quot;http://www.arkivverket.no/arkivverket/Offentlig-forvaltning/Noark/Noark-5/English-version&quot;&gt;The
1764 Noark 5 standard&lt;/a&gt; document the requirement for data systems used by
1765 the archives in the Norwegian government, and the Noark 5 web interface
1766 specification document a REST web service for storing, searching and
1767 retrieving documents and metadata in such archive. I&#39;ve been involved
1768 in the project since a few weeks before Christmas, when the Norwegian
1769 Unix User Group
1770 &lt;a href=&quot;https://www.nuug.no/news/NOARK5_kjerne_som_fri_programvare_f_r_epostliste_hos_NUUG.shtml&quot;&gt;announced
1771 it supported the project&lt;/a&gt;. I believe this is an important project,
1772 and hope it can make it possible for the government archives in the
1773 future to use free software to keep the archives we citizens depend
1774 on. But as I do not hold such archive myself, personally my first use
1775 case is to store and analyse public mail journal metadata published
1776 from the government. I find it useful to have a clear use case in
1777 mind when developing, to make sure the system scratches one of my
1778 itches.&lt;/p&gt;
1779
1780 &lt;p&gt;If you would like to help make sure there is a free software
1781 alternatives for the archives, please join our IRC channel
1782 (&lt;a href=&quot;irc://irc.freenode.net/%23nikita&quot;&gt;#nikita on
1783 irc.freenode.net&lt;/a&gt;) and
1784 &lt;a href=&quot;https://lists.nuug.no/mailman/listinfo/nikita-noark&quot;&gt;the
1785 project mailing list&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
1786
1787 &lt;p&gt;When I got involved, the web service could store metadata about
1788 documents. But a few weeks ago, a new milestone was reached when it
1789 became possible to store full text documents too. Yesterday, I
1790 completed an implementation of a command line tool
1791 &lt;tt&gt;archive-pdf&lt;/tt&gt; to upload a PDF file to the archive using this
1792 API. The tool is very simple at the moment, and find existing
1793 &lt;a href=&quot;https://en.wikipedia.org/wiki/Fonds&quot;&gt;fonds&lt;/a&gt;, series and
1794 files while asking the user to select which one to use if more than
1795 one exist. Once a file is identified, the PDF is associated with the
1796 file and uploaded, using the title extracted from the PDF itself. The
1797 process is fairly similar to visiting the archive, opening a cabinet,
1798 locating a file and storing a piece of paper in the archive. Here is
1799 a test run directly after populating the database with test data using
1800 our API tester:&lt;/p&gt;
1801
1802 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
1803 ~/src//noark5-tester$ ./archive-pdf mangelmelding/mangler.pdf
1804 using arkiv: Title of the test fonds created 2017-03-18T23:49:32.103446
1805 using arkivdel: Title of the test series created 2017-03-18T23:49:32.103446
1806
1807 0 - Title of the test case file created 2017-03-18T23:49:32.103446
1808 1 - Title of the test file created 2017-03-18T23:49:32.103446
1809 Select which mappe you want (or search term): 0
1810 Uploading mangelmelding/mangler.pdf
1811 PDF title: Mangler i spesifikasjonsdokumentet for NOARK 5 Tjenestegrensesnitt
1812 File 2017/1: Title of the test case file created 2017-03-18T23:49:32.103446
1813 ~/src//noark5-tester$
1814 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
1815
1816 &lt;p&gt;You can see here how the fonds (arkiv) and serie (arkivdel) only had
1817 one option, while the user need to choose which file (mappe) to use
1818 among the two created by the API tester. The &lt;tt&gt;archive-pdf&lt;/tt&gt;
1819 tool can be found in the git repository for the API tester.&lt;/p&gt;
1820
1821 &lt;p&gt;In the project, I have been mostly working on
1822 &lt;a href=&quot;https://github.com/petterreinholdtsen/noark5-tester&quot;&gt;the API
1823 tester&lt;/a&gt; so far, while getting to know the code base. The API
1824 tester currently use
1825 &lt;a href=&quot;https://en.wikipedia.org/wiki/HATEOAS&quot;&gt;the HATEOAS links&lt;/a&gt;
1826 to traverse the entire exposed service API and verify that the exposed
1827 operations and objects match the specification, as well as trying to
1828 create objects holding metadata and uploading a simple XML file to
1829 store. The tester has proved very useful for finding flaws in our
1830 implementation, as well as flaws in the reference site and the
1831 specification.&lt;/p&gt;
1832
1833 &lt;p&gt;The test document I uploaded is a summary of all the specification
1834 defects we have collected so far while implementing the web service.
1835 There are several unclear and conflicting parts of the specification,
1836 and we have
1837 &lt;a href=&quot;https://github.com/petterreinholdtsen/noark5-tester/tree/master/mangelmelding&quot;&gt;started
1838 writing down&lt;/a&gt; the questions we get from implementing it. We use a
1839 format inspired by how &lt;a href=&quot;http://www.opengroup.org/austin/&quot;&gt;The
1840 Austin Group&lt;/a&gt; collect defect reports for the POSIX standard with
1841 &lt;a href=&quot;http://www.opengroup.org/austin/mantis.html&quot;&gt;their
1842 instructions for the MANTIS defect tracker system&lt;/a&gt;, in lack of an official way to structure defect reports for Noark 5 (our first submitted defect report was a &lt;a href=&quot;https://github.com/petterreinholdtsen/noark5-tester/blob/master/mangelmelding/sendt/2017-03-15-mangel-prosess.md&quot;&gt;request for a procedure for submitting defect reports&lt;/a&gt; :).
1843
1844 &lt;p&gt;The Nikita project is implemented using Java and Spring, and is
1845 fairly easy to get up and running using Docker containers for those
1846 that want to test the current code base. The API tester is
1847 implemented in Python.&lt;/p&gt;
1848 </description>
1849 </item>
1850
1851 <item>
1852 <title>Detect OOXML files with undefined behaviour?</title>
1853 <link>https://people.skolelinux.org/pere/blog/Detect_OOXML_files_with_undefined_behaviour_.html</link>
1854 <guid isPermaLink="true">https://people.skolelinux.org/pere/blog/Detect_OOXML_files_with_undefined_behaviour_.html</guid>
1855 <pubDate>Tue, 21 Feb 2017 00:20:00 +0100</pubDate>
1856 <description>&lt;p&gt;I just noticed
1857 &lt;a href=&quot;http://www.arkivrad.no/aktuelt/riksarkivarens-forskrift-pa-horing&quot;&gt;the
1858 new Norwegian proposal for archiving rules in the goverment&lt;/a&gt; list
1859 &lt;a href=&quot;http://www.ecma-international.org/publications/standards/Ecma-376.htm&quot;&gt;ECMA-376&lt;/a&gt;
1860 / ISO/IEC 29500 (aka OOXML) as valid formats to put in long term
1861 storage. Luckily such files will only be accepted based on
1862 pre-approval from the National Archive. Allowing OOXML files to be
1863 used for long term storage might seem like a good idea as long as we
1864 forget that there are plenty of ways for a &quot;valid&quot; OOXML document to
1865 have content with no defined interpretation in the standard, which
1866 lead to a question and an idea.&lt;/p&gt;
1867
1868 &lt;p&gt;Is there any tool to detect if a OOXML document depend on such
1869 undefined behaviour? It would be useful for the National Archive (and
1870 anyone else interested in verifying that a document is well defined)
1871 to have such tool available when considering to approve the use of
1872 OOXML. I&#39;m aware of the
1873 &lt;a href=&quot;https://github.com/arlm/officeotron/&quot;&gt;officeotron OOXML
1874 validator&lt;/a&gt;, but do not know how complete it is nor if it will
1875 report use of undefined behaviour. Are there other similar tools
1876 available? Please send me an email if you know of any such tool.&lt;/p&gt;
1877 </description>
1878 </item>
1879
1880 <item>
1881 <title>Introducing ical-archiver to split out old iCalendar entries</title>
1882 <link>https://people.skolelinux.org/pere/blog/Introducing_ical_archiver_to_split_out_old_iCalendar_entries.html</link>
1883 <guid isPermaLink="true">https://people.skolelinux.org/pere/blog/Introducing_ical_archiver_to_split_out_old_iCalendar_entries.html</guid>
1884 <pubDate>Wed, 4 Jan 2017 12:20:00 +0100</pubDate>
1885 <description>&lt;p&gt;Do you have a large &lt;a href=&quot;https://icalendar.org/&quot;&gt;iCalendar&lt;/a&gt;
1886 file with lots of old entries, and would like to archive them to save
1887 space and resources? At least those of us using KOrganizer know that
1888 turning on and off an event set become slower and slower the more
1889 entries are in the set. While working on migrating our calendars to a
1890 &lt;a href=&quot;http://radicale.org/&quot;&gt;Radicale CalDAV server&lt;/a&gt; on our
1891 &lt;a href=&quot;https://freedomboxfoundation.org/&quot;&gt;Freedombox server&lt;/a/&gt;, my
1892 loved one wondered if I could find a way to split up the calendar file
1893 she had in KOrganizer, and I set out to write a tool. I spent a few
1894 days writing and polishing the system, and it is now ready for general
1895 consumption. The
1896 &lt;a href=&quot;https://github.com/petterreinholdtsen/ical-archiver&quot;&gt;code for
1897 ical-archiver&lt;/a&gt; is publicly available from a git repository on
1898 github. The system is written in Python and depend on
1899 &lt;a href=&quot;http://eventable.github.io/vobject/&quot;&gt;the vobject Python
1900 module&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
1901
1902 &lt;p&gt;To use it, locate the iCalendar file you want to operate on and
1903 give it as an argument to the ical-archiver script. This will
1904 generate a set of new files, one file per component type per year for
1905 all components expiring more than two years in the past. The vevent,
1906 vtodo and vjournal entries are handled by the script. The remaining
1907 entries are stored in a &#39;remaining&#39; file.&lt;/p&gt;
1908
1909 &lt;p&gt;This is what a test run can look like:
1910
1911 &lt;p&gt;&lt;pre&gt;
1912 % ical-archiver t/2004-2016.ics
1913 Found 3612 vevents
1914 Found 6 vtodos
1915 Found 2 vjournals
1916 Writing t/2004-2016.ics-subset-vevent-2004.ics
1917 Writing t/2004-2016.ics-subset-vevent-2005.ics
1918 Writing t/2004-2016.ics-subset-vevent-2006.ics
1919 Writing t/2004-2016.ics-subset-vevent-2007.ics
1920 Writing t/2004-2016.ics-subset-vevent-2008.ics
1921 Writing t/2004-2016.ics-subset-vevent-2009.ics
1922 Writing t/2004-2016.ics-subset-vevent-2010.ics
1923 Writing t/2004-2016.ics-subset-vevent-2011.ics
1924 Writing t/2004-2016.ics-subset-vevent-2012.ics
1925 Writing t/2004-2016.ics-subset-vevent-2013.ics
1926 Writing t/2004-2016.ics-subset-vevent-2014.ics
1927 Writing t/2004-2016.ics-subset-vjournal-2007.ics
1928 Writing t/2004-2016.ics-subset-vjournal-2011.ics
1929 Writing t/2004-2016.ics-subset-vtodo-2012.ics
1930 Writing t/2004-2016.ics-remaining.ics
1931 %
1932 &lt;/pre&gt;&lt;/p&gt;
1933
1934 &lt;p&gt;As you can see, the original file is untouched and new files are
1935 written with names derived from the original file. If you are happy
1936 with their content, the *-remaining.ics file can replace the original
1937 the the others can be archived or imported as historical calendar
1938 collections.&lt;/p&gt;
1939
1940 &lt;p&gt;The script should probably be improved a bit. The error handling
1941 when discovering broken entries is not good, and I am not sure yet if
1942 it make sense to split different entry types into separate files or
1943 not. The program is thus likely to change. If you find it
1944 interesting, please get in touch. :)&lt;/p&gt;
1945
1946 &lt;p&gt;As usual, if you use Bitcoin and want to show your support of my
1947 activities, please send Bitcoin donations to my address
1948 &lt;b&gt;&lt;a href=&quot;bitcoin:15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b&quot;&gt;15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b&lt;/a&gt;&lt;/b&gt;.&lt;/p&gt;
1949 </description>
1950 </item>
1951
1952 <item>
1953 <title>UsingQR - &quot;Electronic&quot; paper invoices using JSON and QR codes</title>
1954 <link>https://people.skolelinux.org/pere/blog/UsingQR____Electronic__paper_invoices_using_JSON_and_QR_codes.html</link>
1955 <guid isPermaLink="true">https://people.skolelinux.org/pere/blog/UsingQR____Electronic__paper_invoices_using_JSON_and_QR_codes.html</guid>
1956 <pubDate>Sat, 19 Mar 2016 09:40:00 +0100</pubDate>
1957 <description>&lt;p&gt;Back in 2013 I proposed
1958 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/_Electronic__paper_invoices___using_vCard_in_a_QR_code.html&quot;&gt;a
1959 way to make paper and PDF invoices easier to process electronically by
1960 adding a QR code with the key information about the invoice&lt;/a&gt;. I
1961 suggested using vCard field definition, to get some standard format
1962 for name and address, but any format would work. I did not do
1963 anything about the proposal, but hoped someone one day would make
1964 something like it. It would make it possible to efficiently send
1965 machine readable invoices directly between seller and buyer.&lt;/p&gt;
1966
1967 &lt;p&gt;This was the background when I came across a proposal and
1968 specification from the web based accounting and invoicing supplier
1969 &lt;a href=&quot;http://www.visma.com/&quot;&gt;Visma&lt;/a&gt; in Sweden called
1970 &lt;a href=&quot;http://usingqr.com/&quot;&gt;UsingQR&lt;/a&gt;. Their PDF invoices contain
1971 a QR code with the key information of the invoice in JSON format.
1972 This is the typical content of a QR code following the UsingQR
1973 specification (based on a real world example, some numbers replaced to
1974 get a more bogus entry). I&#39;ve reformatted the JSON to make it easier
1975 to read. Normally this is all on one long line:&lt;/p&gt;
1976
1977 &lt;p&gt;&lt;img src=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2016-03-19-qr-invoice.png&quot; align=&quot;right&quot;&gt;&lt;pre&gt;
1978 {
1979 &quot;vh&quot;:500.00,
1980 &quot;vm&quot;:0,
1981 &quot;vl&quot;:0,
1982 &quot;uqr&quot;:1,
1983 &quot;tp&quot;:1,
1984 &quot;nme&quot;:&quot;Din Leverandør&quot;,
1985 &quot;cc&quot;:&quot;NO&quot;,
1986 &quot;cid&quot;:&quot;997912345 MVA&quot;,
1987 &quot;iref&quot;:&quot;12300001&quot;,
1988 &quot;idt&quot;:&quot;20151022&quot;,
1989 &quot;ddt&quot;:&quot;20151105&quot;,
1990 &quot;due&quot;:2500.0000,
1991 &quot;cur&quot;:&quot;NOK&quot;,
1992 &quot;pt&quot;:&quot;BBAN&quot;,
1993 &quot;acc&quot;:&quot;17202612345&quot;,
1994 &quot;bc&quot;:&quot;BIENNOK1&quot;,
1995 &quot;adr&quot;:&quot;0313 OSLO&quot;
1996 }
1997 &lt;/pre&gt;&lt;/p&gt;
1998
1999 &lt;/p&gt;The interpretation of the fields can be found in the
2000 &lt;a href=&quot;http://usingqr.com/wp-content/uploads/2014/06/UsingQR_specification1.pdf&quot;&gt;format
2001 specification&lt;/a&gt; (revision 2 from june 2014). The format seem to
2002 have most of the information needed to handle accounting and payment
2003 of invoices, at least the fields I have needed so far here in
2004 Norway.&lt;/p&gt;
2005
2006 &lt;p&gt;Unfortunately, the site and document do not mention anything about
2007 the patent, trademark and copyright status of the format and the
2008 specification. Because of this, I asked the people behind it back in
2009 November to clarify. Ann-Christine Savlid (ann-christine.savlid (at)
2010 visma.com) replied that Visma had not applied for patent or trademark
2011 protection for this format, and that there were no copyright based
2012 usage limitations for the format. I urged her to make sure this was
2013 explicitly written on the web pages and in the specification, but
2014 unfortunately this has not happened yet. So I guess if there is
2015 submarine patents, hidden trademarks or a will to sue for copyright
2016 infringements, those starting to use the UsingQR format might be at
2017 risk, but if this happen there is some legal defense in the fact that
2018 the people behind the format claimed it was safe to do so. At least
2019 with patents, there is always
2020 &lt;a href=&quot;http://www.paperspecs.com/paper-news/beware-the-qr-code-patent-trap/&quot;&gt;a
2021 chance of getting sued...&lt;/a&gt;&lt;/p&gt;
2022
2023 &lt;p&gt;I also asked if they planned to maintain the format in an
2024 independent standard organization to give others more confidence that
2025 they would participate in the standardization process on equal terms
2026 with Visma, but they had no immediate plans for this. Their plan was
2027 to work with banks to try to get more users of the format, and
2028 evaluate the way forward if the format proved to be popular. I hope
2029 they conclude that using an open standard organisation like
2030 &lt;a href=&quot;http://www.ietf.org/&quot;&gt;IETF&lt;/a&gt; is the correct place to
2031 maintain such specification.&lt;/p&gt;
2032
2033 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Update 2016-03-20&lt;/strong&gt;: Via Twitter I became aware of
2034 &lt;a href=&quot;https://news.ycombinator.com/item?id=11319492&quot;&gt;some comments
2035 about this blog post&lt;/a&gt; that had several useful links and references to
2036 similar systems. In the Czech republic, the Czech Banking Association
2037 standard #26, with short name SPAYD, uses QR codes with payment
2038 information. More information is available from the Wikipedia page on
2039 &lt;a href=&quot;https://en.wikipedia.org/wiki/Short_Payment_Descriptor&quot;&gt;Short
2040 Payment Descriptor&lt;/a&gt;. And in Germany, there is a system named
2041 &lt;a href=&quot;http://www.bezahlcode.de/&quot;&gt;BezahlCode&lt;/a&gt;,
2042 (&lt;a href=&quot;http://www.bezahlcode.de/wp-content/uploads/BezahlCode_TechDok.pdf&quot;&gt;specification
2043 v1.8 2013-12-05 available as PDF&lt;/a&gt;), which uses QR codes with
2044 URL-like formatting using &quot;bank:&quot; as the URI schema/protocol to
2045 provide the payment information. There is also the
2046 &lt;a href=&quot;http://www.ferd-net.de/front_content.php?idcat=231&quot;&gt;ZUGFeRD&lt;/a&gt;
2047 file format that perhaps could be transfered using QR codes, but I am
2048 not sure if it is done already. Last, in Bolivia there are reports
2049 that tax information since november 2014 need to be printed in QR
2050 format on invoices. I have not been able to track down a
2051 specification for this format, because of my limited language skill
2052 sets.&lt;/p&gt;
2053 </description>
2054 </item>
2055
2056 <item>
2057 <title>MPEG LA on &quot;Internet Broadcast AVC Video&quot; licensing and non-private use</title>
2058 <link>https://people.skolelinux.org/pere/blog/MPEG_LA_on__Internet_Broadcast_AVC_Video__licensing_and_non_private_use.html</link>
2059 <guid isPermaLink="true">https://people.skolelinux.org/pere/blog/MPEG_LA_on__Internet_Broadcast_AVC_Video__licensing_and_non_private_use.html</guid>
2060 <pubDate>Tue, 7 Jul 2015 09:50:00 +0200</pubDate>
2061 <description>&lt;p&gt;After asking the Norwegian Broadcasting Company (NRK)
2062 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_gj_r_at_NRK_kan_distribuere_H_264_video_uten_patentavtale_med_MPEG_LA_.html&quot;&gt;why
2063 they can broadcast and stream H.264 video without an agreement with
2064 the MPEG LA&lt;/a&gt;, I was wiser, but still confused. So I asked MPEG LA
2065 if their understanding matched that of NRK. As far as I can tell, it
2066 does not.&lt;/p&gt;
2067
2068 &lt;p&gt;I started by asking for more information about the various
2069 licensing classes and what exactly is covered by the &quot;Internet
2070 Broadcast AVC Video&quot; class that NRK pointed me at to explain why NRK
2071 did not need a license for streaming H.264 video:
2072
2073 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
2074
2075 &lt;p&gt;According to
2076 &lt;a href=&quot;http://www.mpegla.com/Lists/MPEG%20LA%20News%20List/Attachments/226/n-10-02-02.pdf&quot;&gt;a
2077 MPEG LA press release dated 2010-02-02&lt;/a&gt;, there is no charge when
2078 using MPEG AVC/H.264 according to the terms of &quot;Internet Broadcast AVC
2079 Video&quot;. I am trying to understand exactly what the terms of &quot;Internet
2080 Broadcast AVC Video&quot; is, and wondered if you could help me. What
2081 exactly is covered by these terms, and what is not?&lt;/p&gt;
2082
2083 &lt;p&gt;The only source of more information I have been able to find is a
2084 PDF named
2085 &lt;a href=&quot;http://www.mpegla.com/main/programs/avc/Documents/avcweb.pdf&quot;&gt;AVC
2086 Patent Portfolio License Briefing&lt;/a&gt;, which states this about the
2087 fees:&lt;/p&gt;
2088
2089 &lt;ul&gt;
2090 &lt;li&gt;Where End User pays for AVC Video
2091 &lt;ul&gt;
2092 &lt;li&gt;Subscription (not limited by title) – 100,000 or fewer
2093 subscribers/yr = no royalty; &amp;gt; 100,000 to 250,000 subscribers/yr =
2094 $25,000; &amp;gt;250,000 to 500,000 subscribers/yr = $50,000; &amp;gt;500,000 to
2095 1M subscribers/yr = $75,000; &amp;gt;1M subscribers/yr = $100,000&lt;/li&gt;
2096
2097 &lt;li&gt;Title-by-Title - 12 minutes or less = no royalty; &amp;gt;12 minutes in
2098 length = lower of (a) 2% or (b) $0.02 per title&lt;/li&gt;
2099 &lt;/ul&gt;&lt;/li&gt;
2100
2101 &lt;li&gt;Where remuneration is from other sources
2102 &lt;ul&gt;
2103 &lt;li&gt;Free Television - (a) one-time $2,500 per transmission encoder or
2104 (b) annual fee starting at $2,500 for &amp;gt; 100,000 HH rising to
2105 maximum $10,000 for &amp;gt;1,000,000 HH&lt;/li&gt;
2106
2107 &lt;li&gt;Internet Broadcast AVC Video (not title-by-title, not subscription)
2108 – no royalty for life of the AVC Patent Portfolio License&lt;/li&gt;
2109 &lt;/ul&gt;&lt;/li&gt;
2110 &lt;/ul&gt;
2111
2112 &lt;p&gt;Am I correct in assuming that the four categories listed is the
2113 categories used when selecting licensing terms, and that &quot;Internet
2114 Broadcast AVC Video&quot; is the category for things that do not fall into
2115 one of the other three categories? Can you point me to a good source
2116 explaining what is ment by &quot;title-by-title&quot; and &quot;Free Television&quot; in
2117 the license terms for AVC/H.264?&lt;/p&gt;
2118
2119 &lt;p&gt;Will a web service providing H.264 encoded video content in a
2120 &quot;video on demand&quot; fashing similar to Youtube and Vimeo, where no
2121 subscription is required and no payment is required from end users to
2122 get access to the videos, fall under the terms of the &quot;Internet
2123 Broadcast AVC Video&quot;, ie no royalty for life of the AVC Patent
2124 Portfolio license? Does it matter if some users are subscribed to get
2125 access to personalized services?&lt;/p&gt;
2126
2127 &lt;p&gt;Note, this request and all answers will be published on the
2128 Internet.&lt;/p&gt;
2129 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
2130
2131 &lt;p&gt;The answer came quickly from Benjamin J. Myers, Licensing Associate
2132 with the MPEG LA:&lt;/p&gt;
2133
2134 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
2135 &lt;p&gt;Thank you for your message and for your interest in MPEG LA. We
2136 appreciate hearing from you and I will be happy to assist you.&lt;/p&gt;
2137
2138 &lt;p&gt;As you are aware, MPEG LA offers our AVC Patent Portfolio License
2139 which provides coverage under patents that are essential for use of
2140 the AVC/H.264 Standard (MPEG-4 Part 10). Specifically, coverage is
2141 provided for end products and video content that make use of AVC/H.264
2142 technology. Accordingly, the party offering such end products and
2143 video to End Users concludes the AVC License and is responsible for
2144 paying the applicable royalties.&lt;/p&gt;
2145
2146 &lt;p&gt;Regarding Internet Broadcast AVC Video, the AVC License generally
2147 defines such content to be video that is distributed to End Users over
2148 the Internet free-of-charge. Therefore, if a party offers a service
2149 which allows users to upload AVC/H.264 video to its website, and such
2150 AVC Video is delivered to End Users for free, then such video would
2151 receive coverage under the sublicense for Internet Broadcast AVC
2152 Video, which is not subject to any royalties for the life of the AVC
2153 License. This would also apply in the scenario where a user creates a
2154 free online account in order to receive a customized offering of free
2155 AVC Video content. In other words, as long as the End User is given
2156 access to or views AVC Video content at no cost to the End User, then
2157 no royalties would be payable under our AVC License.&lt;/p&gt;
2158
2159 &lt;p&gt;On the other hand, if End Users pay for access to AVC Video for a
2160 specific period of time (e.g., one month, one year, etc.), then such
2161 video would constitute Subscription AVC Video. In cases where AVC
2162 Video is delivered to End Users on a pay-per-view basis, then such
2163 content would constitute Title-by-Title AVC Video. If a party offers
2164 Subscription or Title-by-Title AVC Video to End Users, then they would
2165 be responsible for paying the applicable royalties you noted below.&lt;/p&gt;
2166
2167 &lt;p&gt;Finally, in the case where AVC Video is distributed for free
2168 through an &quot;over-the-air, satellite and/or cable transmission&quot;, then
2169 such content would constitute Free Television AVC Video and would be
2170 subject to the applicable royalties.&lt;/p&gt;
2171
2172 &lt;p&gt;For your reference, I have attached
2173 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2015-07-07-mpegla.pdf&quot;&gt;a
2174 .pdf copy of the AVC License&lt;/a&gt;. You will find the relevant
2175 sublicense information regarding AVC Video in Sections 2.2 through
2176 2.5, and the corresponding royalties in Section 3.1.2 through 3.1.4.
2177 You will also find the definitions of Title-by-Title AVC Video,
2178 Subscription AVC Video, Free Television AVC Video, and Internet
2179 Broadcast AVC Video in Section 1 of the License. Please note that the
2180 electronic copy is provided for informational purposes only and cannot
2181 be used for execution.&lt;/p&gt;
2182
2183 &lt;p&gt;I hope the above information is helpful. If you have additional
2184 questions or need further assistance with the AVC License, please feel
2185 free to contact me directly.&lt;/p&gt;
2186 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
2187
2188 &lt;p&gt;Having a fresh copy of the license text was useful, and knowing
2189 that the definition of Title-by-Title required payment per title made
2190 me aware that my earlier understanding of that phrase had been wrong.
2191 But I still had a few questions:&lt;/p&gt;
2192
2193 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
2194 &lt;p&gt;I have a small followup question. Would it be possible for me to get
2195 a license with MPEG LA even if there are no royalties to be paid? The
2196 reason I ask, is that some video related products have a copyright
2197 clause limiting their use without a license with MPEG LA. The clauses
2198 typically look similar to this:
2199
2200 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
2201 This product is licensed under the AVC patent portfolio license for
2202 the personal and non-commercial use of a consumer to (a) encode
2203 video in compliance with the AVC standard (&quot;AVC video&quot;) and/or (b)
2204 decode AVC video that was encoded by a consumer engaged in a
2205 personal and non-commercial activity and/or AVC video that was
2206 obtained from a video provider licensed to provide AVC video. No
2207 license is granted or shall be implied for any other use. additional
2208 information may be obtained from MPEG LA L.L.C.
2209 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
2210
2211 &lt;p&gt;It is unclear to me if this clause mean that I need to enter into
2212 an agreement with MPEG LA to use the product in question, even if
2213 there are no royalties to be paid to MPEG LA. I suspect it will
2214 differ depending on the jurisdiction, and mine is Norway. What is
2215 MPEG LAs view on this?&lt;/p&gt;
2216 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
2217
2218 &lt;p&gt;According to the answer, MPEG LA believe those using such tools for
2219 non-personal or commercial use need a license with them:&lt;/p&gt;
2220
2221 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
2222
2223 &lt;p&gt;With regard to the Notice to Customers, I would like to begin by
2224 clarifying that the Notice from Section 7.1 of the AVC License
2225 reads:&lt;/p&gt;
2226
2227 &lt;p&gt;THIS PRODUCT IS LICENSED UNDER THE AVC PATENT PORTFOLIO LICENSE FOR
2228 THE PERSONAL USE OF A CONSUMER OR OTHER USES IN WHICH IT DOES NOT
2229 RECEIVE REMUNERATION TO (i) ENCODE VIDEO IN COMPLIANCE WITH THE AVC
2230 STANDARD (&quot;AVC VIDEO&quot;) AND/OR (ii) DECODE AVC VIDEO THAT WAS ENCODED
2231 BY A CONSUMER ENGAGED IN A PERSONAL ACTIVITY AND/OR WAS OBTAINED FROM
2232 A VIDEO PROVIDER LICENSED TO PROVIDE AVC VIDEO. NO LICENSE IS GRANTED
2233 OR SHALL BE IMPLIED FOR ANY OTHER USE. ADDITIONAL INFORMATION MAY BE
2234 OBTAINED FROM MPEG LA, L.L.C. SEE HTTP://WWW.MPEGLA.COM&lt;/p&gt;
2235
2236 &lt;p&gt;The Notice to Customers is intended to inform End Users of the
2237 personal usage rights (for example, to watch video content) included
2238 with the product they purchased, and to encourage any party using the
2239 product for commercial purposes to contact MPEG LA in order to become
2240 licensed for such use (for example, when they use an AVC Product to
2241 deliver Title-by-Title, Subscription, Free Television or Internet
2242 Broadcast AVC Video to End Users, or to re-Sell a third party&#39;s AVC
2243 Product as their own branded AVC Product).&lt;/p&gt;
2244
2245 &lt;p&gt;Therefore, if a party is to be licensed for its use of an AVC
2246 Product to Sell AVC Video on a Title-by-Title, Subscription, Free
2247 Television or Internet Broadcast basis, that party would need to
2248 conclude the AVC License, even in the case where no royalties were
2249 payable under the License. On the other hand, if that party (either a
2250 Consumer or business customer) simply uses an AVC Product for their
2251 own internal purposes and not for the commercial purposes referenced
2252 above, then such use would be included in the royalty paid for the AVC
2253 Products by the licensed supplier.&lt;/p&gt;
2254
2255 &lt;p&gt;Finally, I note that our AVC License provides worldwide coverage in
2256 countries that have AVC Patent Portfolio Patents, including
2257 Norway.&lt;/p&gt;
2258
2259 &lt;p&gt;I hope this clarification is helpful. If I may be of any further
2260 assistance, just let me know.&lt;/p&gt;
2261 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
2262
2263 &lt;p&gt;The mentioning of Norwegian patents made me a bit confused, so I
2264 asked for more information:&lt;/p&gt;
2265
2266 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
2267
2268 &lt;p&gt;But one minor question at the end. If I understand you correctly,
2269 you state in the quote above that there are patents in the AVC Patent
2270 Portfolio that are valid in Norway. This make me believe I read the
2271 list available from &amp;lt;URL:
2272 &lt;a href=&quot;http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/PatentList.aspx&quot;&gt;http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/PatentList.aspx&lt;/a&gt;
2273 &amp;gt; incorrectly, as I believed the &quot;NO&quot; prefix in front of patents
2274 were Norwegian patents, and the only one I could find under Mitsubishi
2275 Electric Corporation expired in 2012. Which patents are you referring
2276 to that are relevant for Norway?&lt;/p&gt;
2277
2278 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
2279
2280 &lt;p&gt;Again, the quick answer explained how to read the list of patents
2281 in that list:&lt;/p&gt;
2282
2283 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
2284
2285 &lt;p&gt;Your understanding is correct that the last AVC Patent Portfolio
2286 Patent in Norway expired on 21 October 2012. Therefore, where AVC
2287 Video is both made and Sold in Norway after that date, then no
2288 royalties would be payable for such AVC Video under the AVC License.
2289 With that said, our AVC License provides historic coverage for AVC
2290 Products and AVC Video that may have been manufactured or Sold before
2291 the last Norwegian AVC patent expired. I would also like to clarify
2292 that coverage is provided for the country of manufacture and the
2293 country of Sale that has active AVC Patent Portfolio Patents.&lt;/p&gt;
2294
2295 &lt;p&gt;Therefore, if a party offers AVC Products or AVC Video for Sale in
2296 a country with active AVC Patent Portfolio Patents (for example,
2297 Sweden, Denmark, Finland, etc.), then that party would still need
2298 coverage under the AVC License even if such products or video are
2299 initially made in a country without active AVC Patent Portfolio
2300 Patents (for example, Norway). Similarly, a party would need to
2301 conclude the AVC License if they make AVC Products or AVC Video in a
2302 country with active AVC Patent Portfolio Patents, but eventually Sell
2303 such AVC Products or AVC Video in a country without active AVC Patent
2304 Portfolio Patents.&lt;/p&gt;
2305 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
2306
2307 &lt;p&gt;As far as I understand it, MPEG LA believe anyone using Adobe
2308 Premiere and other video related software with a H.264 distribution
2309 license need a license agreement with MPEG LA to use such tools for
2310 anything non-private or commercial, while it is OK to set up a
2311 Youtube-like service as long as no-one pays to get access to the
2312 content. I still have no clear idea how this applies to Norway, where
2313 none of the patents MPEG LA is licensing are valid. Will the
2314 copyright terms take precedence or can those terms be ignored because
2315 the patents are not valid in Norway?&lt;/p&gt;
2316 </description>
2317 </item>
2318
2319 <item>
2320 <title>Hva gjør at NRK kan distribuere H.264-video uten patentavtale med MPEG LA?</title>
2321 <link>https://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_gj_r_at_NRK_kan_distribuere_H_264_video_uten_patentavtale_med_MPEG_LA_.html</link>
2322 <guid isPermaLink="true">https://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_gj_r_at_NRK_kan_distribuere_H_264_video_uten_patentavtale_med_MPEG_LA_.html</guid>
2323 <pubDate>Wed, 10 Jun 2015 15:20:00 +0200</pubDate>
2324 <description>&lt;p&gt;Helt siden jeg i 2012 fikk beskjed fra MPEG LA om at
2325 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/MPEG_LA_mener_NRK_m__ha_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html&quot;&gt;NRK
2326 trengte patentavtale med dem&lt;/a&gt; hvis de distribuerte H.264-video til
2327 sluttbrukere, har jeg lurt på hva som gjør at NRK ikke har slik
2328 avtale. For noen dager siden fikk jeg endelig gjort noe med min
2329 undring, og sendte 2015-05-28 følgende epost til info (at) nrk.no med
2330 tittel &quot;Hva gjør at NRK kan distribuere H.264-video uten patentavtale
2331 med MPEG LA?&quot;:&lt;/p&gt;
2332
2333 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
2334 &lt;p&gt;Jeg lurer på en ting rundt NRKs bruk av H.264-video på sine
2335 websider samt distribusjon via RiksTV og kabel-TV. Har NRK vurdert om
2336 det er behov for en patentavtale med
2337 &lt;a href=&quot;http://www.mpegla.com/&quot;&gt;MPEG LA&lt;/a&gt; slik det står i
2338 programvarelisensene til blant annet Apple Final Cut Studio, Adobe
2339 Premiere Pro, Avid og Apples Final Cut Pro X?&lt;/p&gt;
2340
2341 &lt;p&gt;Hvis dere har vurdert dette, hva var utfallet av en slik vurdering?&lt;/p&gt;
2342
2343 &lt;p&gt;Hvis dere ikke har vurdert dette, har NRK planer om å vurdere behovet
2344 for patentavtale?&lt;/p&gt;
2345
2346 &lt;p&gt;I følge en artikkel på
2347 &lt;a href=&quot;https://nrkbeta.no/2012/02/01/siste-kutt-for-final-cut/&quot;&gt;NRK
2348 Beta i 2012&lt;/a&gt; har NRK brukt eller testet både Apple Final Cut
2349 Studio, Adobe Premiere Pro, Avid og Apples Final Cut Pro X til bruk
2350 for å redigere video før sending. Alle disse har bruksvilkår
2351 understøttet av opphavsretten som sier at de kun kan brukes til å lage
2352 filmer til personlig og ikke-kommersiell bruk - med mindre en har en
2353 lisensavtale med MPEG LA om bruk av patenter utstedt i USA for H.264.
2354 Se f.eks. &lt;a href=&quot;http://www.avid.com/static/resources/common/documents/corporate/LICENSE.pdf&quot;&gt;bruksvilkårene for Avid&lt;/a&gt;, &lt;a href=&quot;http://news.cnet.com/8301-30685_3-20000101-264.html&quot;&gt;Adobe Premiere&lt;/a&gt; og &lt;a href=&quot;http://images.apple.com/legal/sla/docs/finalcutstudio2.pdf&quot;&gt;Apple Final
2355 Cut Studio&lt;/a&gt; og søk etter &quot;MPEG LA&quot;.&lt;/p&gt;
2356
2357 &lt;p&gt;Dette får meg til å lure på om det er brudd på opphavsretten å bruke
2358 disse verktøyene i strid med bruksvilkårene uten patentavtale med MPEG
2359 LA. Men NRK bruker jo tilsynelatende disse verktøyene uten patentavtale
2360 med MPEG LA.&lt;/p&gt;
2361
2362 &lt;p&gt;I følge forfatteren av Open Broadcast Encoder finnes det to typer
2363 H.264-relaterte avtaler en kan få med MPEG LA. Det er én for å lage
2364 programvare og utstyr som produserer H.264-video, og en annen for å
2365 kringkaste video som bruker H.264. Dette forteller meg at selv om
2366 produsentene av utstyr og programvare som NRK bruker har en slik avtale
2367 med MPEG LA, så trenges det en egen avtale for å kringkaste video på det
2368 formatet.&lt;/p&gt;
2369
2370 &lt;p&gt;I følge Ryan Rodriguez hos MPEG LA, da jeg spurte ham på epost i
2371 juni 2012, har NRK ikke en slik avtale med MPEG LA. Han sa videre at
2372 NRK trenger en slik avtale hvis NRK tilbyr H.264-kodet video til
2373 sluttbrukere. Jeg sjekket listen med
2374 &lt;a href=&quot;http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx&quot;&gt;organisasjoner
2375 med avtale med MPEG LA&lt;/a&gt; og NRK står fortsatt ikke der.&lt;/p&gt;
2376
2377 &lt;p&gt;Jeg lurer dermed på hva som gjør at NRK kan bruke de overnevnte
2378 videoredigeringsverktøyene, som tilsynelatende har krav om avtale med
2379 MPEG LA for å kunne brukes slik NRK bruker dem, til å lage videofiler
2380 for distribusjon uten å ha en avtale med MPEG LA om distribusjon av
2381 H.264-video? Dette er spesielt interessant å vite for oss andre som
2382 også vurderer å spre H.264-video etter å ha redigert dem med disse mye
2383 brukte videoredigeringsverktøyene.&lt;/p&gt;
2384 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
2385
2386 &lt;p&gt;Samme dag fikk jeg automatisk svar om at min henvendelse hadde fått
2387 saksid 1294699. Jeg fikk deretter følgende respons fra NRK
2388 2015-06-09:&lt;/p&gt;
2389
2390 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
2391 &lt;p&gt;Hei, beklager lang svartid, men det tok litt tid å finne ut hvem som kunne
2392 svare på dette.&lt;/p&gt;
2393
2394 &lt;p&gt;For selskaper som leverer h.264 til sluttbrukere på nett (f.eks
2395 NRKs nett- tv utgaver som bruker h.264) - og som leverer slike
2396 tjenester uten betaling fra forbrukere – er det heller ikke påkrevd
2397 noen patentavtale.&lt;/p&gt;
2398
2399 &lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.businesswire.com/news/home/20100825006629/en/MPEG-LA%E2%80%99s-AVC-License-Charge-Royalties-Internet#.VWb2ws_774Y&quot;&gt;http://www.businesswire.com/news/home/20100825006629/en/MPEG-LA%E2%80%99s-AVC-License-Charge-Royalties-Internet#.VWb2ws_774Y&lt;/a&gt;&lt;/p&gt;
2400
2401 &lt;p&gt;Med vennlig hilsen
2402 &lt;br&gt;Gunn Helen Berg
2403 &lt;br&gt;Informasjonskonsulent, Publikumsservice&lt;/p&gt;
2404
2405 &lt;p&gt;NRK
2406 &lt;br&gt;Strategidivisjonen
2407 &lt;Br&gt;Sentralbord: +47 23 04 70 00
2408 &lt;br&gt;Post: NRK Publikumsservice, 8608 Mo i Rana
2409 &lt;br&gt;nrk.no / info (at) nrk.no&lt;/p&gt;
2410 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
2411
2412 Da dette ikke helt var svar på det jeg lurte på, sendte jeg samme dag
2413 oppfølgerepost tilbake:
2414
2415 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
2416 &lt;p&gt;[Gunn Helen Berg]
2417 &lt;br&gt;&gt; Hei, beklager lang svartid, men det tok litt tid å finne ut hvem som
2418 &lt;br&gt;&gt; kunne svare på dette.&lt;/p&gt;
2419
2420 &lt;p&gt;Takk for svar. Men det besvarte ikke helt det jeg spurte om.&lt;/p&gt;
2421
2422 &lt;p&gt;&gt; For selskaper som leverer h.264 til sluttbrukere på nett (f.eks NRKs
2423 &lt;br&gt;&gt; nett- tv utgaver som bruker h.264) - og som leverer slike tjenester
2424 &lt;br&gt;&gt; uten betaling fra forbrukere – er det heller ikke påkrevd noen
2425 &lt;br&gt;&gt; patentavtale.
2426 &lt;br&gt;&gt;
2427 &lt;br&gt;&gt; http://www.businesswire.com/news/home/20100825006629/en/MPEG-LA%E2%80%99s-AVC-License-Charge-Royalties-Internet#.VWb2ws_774Y&lt;/p&gt;
2428
2429 &lt;p&gt;Spørsmålet er ikke kun om MPEG LA krever patentavtale eller ikke
2430 (hvilket ikke helt besvares av pressemeldingen omtalt over, gitt at
2431 pressemeldingen kom i 2010, to år før MPEG LA ansvarlige for
2432 internasjonal lisensiering egen Ryan Rodriguez fortalte meg på epost
2433 at NRK trenger en lisens.&lt;/p&gt;
2434
2435 &lt;p&gt;Det er uklart fra pressemeldingen hva &quot;Internet Broadcast AVC
2436 Video&quot; konkret betyr, men i følge en
2437 &lt;a href=&quot;http://www.mpegla.com/main/programs/avc/Documents/avcweb.pdf&quot;&gt;presentasjon
2438 fra MPEG LA med tema &quot;AVC PAtent Portfoli License Briefing&quot; datert
2439 2015-05-15&lt;/a&gt; gjelder &quot;Internet Broadcast AVC Video&quot; kun kringkasting
2440 på Internet som ikke tilbyr valg av enkeltinnslag (&quot;not
2441 title-by-title&quot;), hvilket jo NRK gjør på sine nettsider. I tillegg
2442 kringkaster jo NRK H.264-video også utenom Internet (RiksTV, kabel,
2443 satelitt), hvilket helt klart ikke er dekket av vilkårene omtalt i
2444 pressemeldingen.&lt;/p&gt;
2445
2446 &lt;p&gt;Spørsmålet mitt er hvordan NRK kan bruke verktøy med bruksvilkår
2447 som krever avtale med MPEG LA for det NRK bruker dem til, når NRK ikke
2448 har avtale med MPEG LA. Hvis jeg forsto spørsmålet riktig, så mener
2449 NRK at dere ikke trenger avtale med MPEG LA, men uten slik avtale kan
2450 dere vel ikke bruke hverken Apple Final Cut Studio, Adobe Premiere
2451 Pro, Avid eller Apples Final Cut Pro X for å redigere video før
2452 sending?&lt;/p&gt;
2453
2454 &lt;p&gt;Mine konkrete spørsmål var altså:&lt;/p&gt;
2455
2456 &lt;ul&gt;
2457
2458 &lt;li&gt;Hvis NRK har vurdert om det er behov for en patentavtale med MPEG LA
2459 slik det er krav om i programvarelisensene til blant annet Apple
2460 Final Cut Studio, Adobe Premiere Pro, Avid og Apples Final Cut Pro X,
2461 hva var utfallet av en slik vurdering? Kan jeg få kopi av vurderingen
2462 hvis den er gjort skriftlig?&lt;/li&gt;
2463
2464 &lt;li&gt;Hvis NRK ikke har vurdert dette, har NRK planer om å vurdere behovet
2465 for patentavtale?&lt;/li&gt;
2466
2467 &lt;li&gt;Hva slags saksnummer fikk min henvendelse i NRKs offentlige
2468 postjournal? Jeg ser at postjournalen ikke er publisert for den
2469 aktuelle perioden ennå, så jeg fikk ikke sjekket selv.&lt;/li&gt;
2470
2471 &lt;/ul&gt;
2472 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
2473
2474 &lt;p&gt;Det hjelper å ha funnet rette vedkommende i NRK, for denne gangen
2475 fikk jeg svar tilbake dagen etter (2015-06-10), fra Geir Børdalen i
2476 NRK:&lt;/p&gt;
2477
2478 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
2479 &lt;p&gt;Hei Petter Reinholdtsen&lt;/p&gt;
2480
2481 &lt;p&gt;Jeg har sjekket saken med distribusjonssjef for tv, Arild Hellgren
2482 (som var teknologidirektør da bakkenettet ble satt opp). NRK v/
2483 Hellgren hadde møte med MPEG LA sammen med den europeiske
2484 kringkastingsunionen EBU før bakkenettet for TV ble satt opp
2485 (igangsatt høsten 2007). I dette møtet ble det avklart at NRK/EBU ikke
2486 trengte noen patentavtale for h.264 i forbindelse med oppsett av
2487 bakkenettet eller bruk av MPEG4 h.264 som kompresjonsalgoritme fordi
2488 tjenesten «in full»(nor: helt) var betalt av utsendelseselskapene og
2489 ikke av forbrukerne.&lt;/p&gt;
2490
2491 &lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.nrk.no/oppdrag/digitalt-bakkenett-1.3214555&quot;&gt;http://www.nrk.no/oppdrag/digitalt-bakkenett-1.3214555&lt;/a&gt;&lt;/p&gt;
2492
2493 &lt;p&gt;Det er også klart slått fast at selskaper som leverer video basert
2494 på MPEG4 h.264 til sluttbrukere på nett, heller ikke påkrevd noen
2495 patentavtale – så lenge de leverer slike tjenester uten betaling fra
2496 sluttbrukere.&lt;/p&gt;
2497
2498 &lt;a href=&quot;http://www.businesswire.com/news/home/20100825006629/en/MPEG-LA%E2%80%99s-AVC-License-Charge-Royalties-Internet#.VWb2ws_774Y&quot;&gt;http://www.businesswire.com/news/home/20100825006629/en/MPEG-LA%E2%80%99s-AVC-License-Charge-Royalties-Internet#.VWb2ws_774Y&lt;/a&gt;
2499
2500 &lt;p&gt;“MPEG LA announced today that its AVC Patent Portfolio License will
2501 continue not to charge royalties for Internet Video that is free to
2502 end users (known as “Internet Broadcast AVC Video”) during the entire
2503 life of this License. MPEG LA previously announced it would not charge
2504 royalties for such video through December 31, 2015 (see
2505 &lt;a href=&quot;http://www.mpegla.com/Lists/MPEG%20LA%20News%20List/Attachments/226/n-10-02-02.pdf&quot;&gt;http://www.mpegla.com/Lists/MPEG%20LA%20News%20List/Attachments/226/n-10-02-02.pdf&lt;/a&gt;),
2506 and today’s announcement makes clear that royalties will continue not
2507 to be charged for such video beyond that time. Products and services
2508 other than Internet Broadcast AVC Video continue to be
2509 royalty-bearing.”&lt;/p&gt;
2510
2511 &lt;p&gt;Vi har derfor ikke noe behov for å vurdere noen patentavtale med
2512 MPEG LA.&lt;/p&gt;
2513
2514 &lt;p&gt;Understreker for øvrig at NRK ikke er låst til MPEG4 – h.264 som
2515 utsendelsesformat – og at vi har brukt og bruker flere andre
2516 alternativer i våre tjenester. Ulike «devicer» har ofte behov for
2517 forskjellige løsninger – og NRK har forsøkt å levere med best mulig
2518 kvalitet /økonomi /stabilitet avhengig av
2519 plattform. Produksjonsformater i NRK spenner for øvrig over en rekke
2520 forskjellige formater – hvor MPEG4 bare er en av disse. Når NRK kjøper
2521 teknisk utstyr er betaling for kodekstøtte ofte en del av
2522 anskaffelsesprisen for denne maskinvaren (enten dette er spesialiserte
2523 enkodere eller forskjellige typer produksjonsutstyr).&lt;/p&gt;
2524
2525 &lt;p&gt;Vennlig hilsen
2526 &lt;br&gt;Geir Børdalen&lt;/p&gt;
2527
2528 &lt;p&gt;________________________________________
2529 &lt;br&gt;Geir Børdalen
2530 &lt;br&gt;Investeringsansvarlig NRK / Hovedprosjektleder - Origo
2531 &lt;br&gt;Avdeling for utvikling, innovasjon, investering og eiendom
2532 &lt;br&gt;NRK medietjenester
2533 &lt;br&gt;Sentralbord: +47 23 04 70 00
2534 &lt;br&gt;Post: NRK, AUTV (RBM5), Pb. 8500 Majorstuen, 0340 Oslo
2535 &lt;br&gt;nrk.no
2536 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
2537
2538 &lt;p&gt;Et godt og grundig svar, som var informativt om hvordan NRK tenker
2539 rundt patentavtale med MPEG LA, men heller ikke helt besvarte det jeg
2540 lurte på, så jeg sendte epostoppfølging samme dag.&lt;/p&gt;
2541
2542 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
2543 &lt;p&gt;[Geir Børdalen]
2544 &lt;br&gt;&gt; Hei Petter Reinholdtsen&lt;/p&gt;
2545
2546 &lt;p&gt;Hei, og takk for raskt svar. Er min henvendelse journalført slik
2547 at den dukker opp i NRKs postjournal?&lt;/p&gt;
2548
2549 &lt;p&gt;Svaret ditt var meget nyttig, og jeg forstår ut fra det du skriver
2550 at avklaringen med MPEG LA rundt H.264-distribusjon via bakkenettet
2551 gjelder alle TV-kanaler i Norge. Hvilke saksnummer fikk dokumenter
2552 som ble opprettet i forbindelse med det omtalte møtet NRK v/Hellgren
2553 og EBU hadde med MPEG LA (dvs. referater, avtaler, etc),
2554 f.eks. dokumentet der formuleringen &quot;in full&quot; som du omtaler
2555 finnes?&lt;p&gt;
2556
2557 &lt;p&gt;Men det er et par ting jeg fortsatt ikke forstår. Det ene er
2558 hvorfor NRKs forståelse av hva &quot;Internet Broadcast AVC Video&quot; dekker
2559 ser ut til å avvike fra det som presenteres i
2560 &lt;a href=&quot;http://www.mpegla.com/main/programs/avc/Documents/avcweb.pdf&quot;&gt;lysark
2561 fra MPEG LA&lt;/a&gt; i mai, der MPEG LA på lysark med overskriften
2562 &quot;AVC/H.264 License Terms Participation Fees&quot; og undertittel &quot;Where
2563 remuneration is from other sources&quot; skriver &quot;Internet Broadcast AVC
2564 Video (not title-by-title, not subscription) – no royalty for life of
2565 the AVC Patent Portfolio License&quot;.&lt;/p&gt;
2566
2567 &lt;p&gt;Her leser jeg MPEG LA dithen at det kun er kringkasting uten
2568 abonnement via Internet som er dekket at vilkårne omtalt i
2569 pressemeldingen, mens jeg forstår deg dithen at NRK mener NRKs
2570 nettsider som også har enkeltfilmer og innslag (som jeg forstår dekket
2571 av formuleringen &quot;title-by-title&quot;) dekkes av &quot;Internet Broadcast AVC
2572 Video&quot; fra MPEG LA. Hva baserer dere denne tolkningen på? Jeg har
2573 ikke sett noe skriftlig fra MPEG LA som støtter NRKs tolkning, og
2574 lurer på om dere har andre kilder enn den pressemeldingen fra 5 år
2575 tilbake, der NRKS forståelse av hva &quot;Internet Broadcast AVC Video&quot;
2576 dekker er beskrevet?&lt;/p&gt;
2577
2578 &lt;p&gt;Det andre er at eposten din ikke nevnte spørsmålet mitt om
2579 bruksvilkårene til videoredigeringsverktøyene som NRK bruker. Disse
2580 har som tidligere nevnt krav om at de kun skal brukes til private og
2581 ikke-kommersielle formål med mindre en har avtale med MPEG LA, og uten
2582 avtale med MPEG LA kan det jo virke som om NRK bruker verktøyene i
2583 strid med bruksvilkårene. Hva gjør at disse bruksvilkårene ikke
2584 gjelder for NRK?&lt;/p&gt;
2585 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
2586
2587 &lt;p&gt;Noen minutter senere får jeg foreløpig siste svar i
2588 føljetongen:&lt;/p&gt;
2589
2590 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
2591 &lt;p&gt;Hei igjen&lt;/p&gt;
2592
2593 &lt;p&gt;Vårt dokumentarkiv har fått en kopi (journalføringsnr kan jeg
2594 dessverre ikke gi deg).&lt;p&gt;
2595
2596 &lt;p&gt;&gt; Svaret ditt var meget nyttig, og jeg forstår ut fra det du
2597 &lt;br&gt;&gt; skriver at avklaringen med MPEG LA rundt H.264-distribusjon via
2598 &lt;br&gt;&gt; bakkenettet gjelder alle TV-kanaler i Norge.&lt;/p&gt;
2599
2600 &lt;p&gt;Svar: Kan ikke svare for andre enn for NRK/EBU - og for bakkenettet
2601 i Norge er det kun NRK som er et lisensbasert selskap. Kan ikke gi noe
2602 svar på saksnr på dokumenter eller ytterligere informasjon da jeg selv
2603 ikke var del i dette.&lt;/p&gt;
2604
2605 &lt;p&gt;&gt; Men det er et par ting jeg fortsatt ikke forstår. ...&lt;/p&gt;
2606
2607 &lt;p&gt;Svar: Kan ikke gå ytterligere inn i dette fra min side og mitt
2608 fagfelt som er produksjon/publisering og systemstrukturene bak
2609 disse. For øvrig ligger det etter vår formening ingen begrensninger
2610 for NRK i mulighetene til publisering mht til kodek i
2611 produksjonssystemer. Som tidligere skrevet mener vi at NRK ikke
2612 trenger noen avtale med MPEG LA og støtter oss til det vi allerede har
2613 kommunisert i forrige epost.&lt;/p&gt;
2614
2615 &lt;p&gt;Mvh
2616 &lt;br&gt;Geir Børdalen&lt;/p&gt;
2617 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
2618
2619 &lt;p&gt;Det syntes vanskelig å komme videre når NRK ikke ønsker å gå inn i
2620 problemstillingen rundt bruksvilkårene til videoredigeringsverktøyene
2621 NRK bruker, så jeg sendte takk for svarene og avsluttet utvekslingen
2622 så langt:&lt;/p&gt;
2623
2624 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
2625 &lt;p&gt;Tusen takk for rask respons, og oppklarende forklaring om hvordan
2626 NRK tenker rundt MPEG LA.&lt;/p&gt;
2627
2628 &lt;p&gt;Jeg vil høre med NRK-arkivet for å se om de kan spore opp de
2629 omtalte dokumentene. Jeg setter pris på om du kan dele titler, dato
2630 eller annen informasjon som kan gjøre det enklere for arkivet å finne
2631 dem.&lt;/p&gt;
2632
2633 &lt;p&gt;Når det gjelder hvordan bruksvilkårene til
2634 videoredigeringsverktøyene skal tolkes, så skal jeg høre med MPEG LA
2635 og produsentene av verktøyene for å forsøke å få klarhet i hva de
2636 mener er rikgig rettstilstand.&lt;/p&gt;
2637 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
2638
2639 &lt;p&gt;Jeg ble litt klokere, men fortsatt er det uklart for meg hva som er
2640 grunnlaget til NRK for å se bort fra bruksvilkår i
2641 videoredigeringsprogramvare som krever MPEG LA-avtale til alt annet
2642 enn privat og ikke-kommersiell bruk.&lt;/p&gt;
2643 </description>
2644 </item>
2645
2646 <item>
2647 <title>Hvordan vurderer regjeringen H.264-patentutfordringen?</title>
2648 <link>https://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_vurderer_regjeringen_H_264_patentutfordringen_.html</link>
2649 <guid isPermaLink="true">https://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_vurderer_regjeringen_H_264_patentutfordringen_.html</guid>
2650 <pubDate>Sun, 16 Nov 2014 10:30:00 +0100</pubDate>
2651 <description>&lt;p&gt;For en stund tilbake spurte jeg Fornyingsdepartementet om hvilke
2652 juridiske vurderinger rundt patentproblemstillingen som var gjort da
2653 H.264 ble tatt inn i &lt;a href=&quot;http://standard.difi.no/&quot;&gt;statens
2654 referansekatalog over standarder&lt;/a&gt;. Stig Hornnes i FAD tipset meg
2655 om følgende som står i oppsumeringen til høringen om
2656 referansekatalogen versjon 2.0, som jeg siden ved hjelp av en
2657 innsynsforespørsel fikk tak i
2658 &lt;a href=&quot;http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile&amp;do=get&amp;target=kongelig-resolusjon.pdf&quot;&gt;PDF-utgaven av&lt;/a&gt;
2659 datert 2009-06-03 (saksnummer 200803291, saksbehandler Henrik
2660 Linnestad).&lt;/p&gt;
2661
2662 &lt;p&gt;Der står det følgende om problemstillingen:&lt;/p&gt;
2663
2664 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
2665 &lt;strong&gt;4.4 Patentproblematikk&lt;/strong&gt;
2666
2667 &lt;p&gt;NUUG og Opera ser det som særlig viktig at forslagene knyttet til
2668 lyd og video baserer seg på de royalty-frie standardene Vorbis, Theora
2669 og FLAC.&lt;/p&gt;
2670
2671 &lt;p&gt;Kommentarene relaterer seg til at enkelte standarder er åpne, men
2672 inneholder tekniske prosedyrer som det i USA (og noen andre land som
2673 Japan) er gitt patentrettigheter til. I vårt tilfelle berører dette
2674 spesielt standardene Mp3 og H.264, selv om Politidirektoratet peker på
2675 at det muligens kan være tilsvarende problematikk også for Theora og
2676 Vorbis. Dette medfører at det i USA kan kreves royalties for bruk av
2677 tekniske løsninger knyttet til standardene, et krav som også
2678 håndheves. Patenter kan imidlertid bare hevdes i de landene hvor
2679 patentet er gitt, så amerikanske patenter gjelder ikke andre steder
2680 enn USA.&lt;/p&gt;
2681
2682 &lt;p&gt;Spesielt for utvikling av fri programvare er patenter
2683 problematisk. GPL, en &quot;grunnleggende&quot; lisens for distribusjon av fri
2684 programvare, avviser at programvare kan distribueres under denne
2685 lisensen hvis det inneholder referanser til patenterte rutiner som
2686 utløser krav om royalties. Det er imidlertid uproblematisk å
2687 distribuere fri programvareløsninger under GPL som benytter de
2688 aktuelle standardene innen eller mellom land som ikke anerkjenner
2689 patentene. Derfor finner vi også flere implementeringer av Mp3 og
2690 H.264 som er fri programvare, lisensiert under GPL.&lt;/p&gt;
2691
2692 &lt;p&gt;I Norge og EU er patentlovgivningen langt mer restriktiv enn i USA,
2693 men det er også her mulig å få patentert metoder for løsning av et
2694 problem som relaterer seg til databehandling. Det er AIF bekjent ikke
2695 relevante patenter i EU eller Norge hva gjelder H.264 og Mp3, men
2696 muligheten for at det finnes patenter uten at det er gjort krav om
2697 royalties eller at det senere vil gis slike patenter kan ikke helt
2698 avvises.&lt;/p&gt;
2699
2700 &lt;p&gt;AIF mener det er et behov for å gi offentlige virksomheter mulighet
2701 til å benytte antatt royaltyfrie åpne standarder som et likeverdig
2702 alternativ eller i tillegg til de markedsledende åpne standardene.&lt;/p&gt;
2703
2704 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
2705
2706 &lt;p&gt;Det ser dermed ikke ut til at de har vurdert patentspørsmålet i
2707 sammenheng med opphavsrettsvilkår slik de er formulert for f.eks.
2708 Apple Final Cut Pro, Adobe Premiere Pro, Avid og Sorenson-verktøyene,
2709 der det kreves brukstillatelse for patenter som ikke er gyldige i
2710 Norge for å bruke disse verktøyene til annet en personlig og ikke
2711 kommersiell aktivitet når det gjelder H.264-video. Jeg må nok lete
2712 videre etter svar på det spørsmålet.&lt;/p&gt;
2713 </description>
2714 </item>
2715
2716 <item>
2717 <title>Do you need an agreement with MPEG-LA to publish and broadcast H.264 video in Norway?</title>
2718 <link>https://people.skolelinux.org/pere/blog/Do_you_need_an_agreement_with_MPEG_LA_to_publish_and_broadcast_H_264_video_in_Norway_.html</link>
2719 <guid isPermaLink="true">https://people.skolelinux.org/pere/blog/Do_you_need_an_agreement_with_MPEG_LA_to_publish_and_broadcast_H_264_video_in_Norway_.html</guid>
2720 <pubDate>Mon, 25 Aug 2014 22:10:00 +0200</pubDate>
2721 <description>&lt;p&gt;Two years later, I am still not sure if it is legal here in Norway
2722 to use or publish a video in H.264 or MPEG4 format edited by the
2723 commercially licensed video editors, without limiting the use to
2724 create &quot;personal&quot; or &quot;non-commercial&quot; videos or get a license
2725 agreement with &lt;a href=&quot;http://www.mpegla.com&quot;&gt;MPEG LA&lt;/a&gt;. If one
2726 want to publish and broadcast video in a non-personal or commercial
2727 setting, it might be that those tools can not be used, or that video
2728 format can not be used, without breaking their copyright license. I
2729 am not sure.
2730 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html&quot;&gt;Back
2731 then&lt;/a&gt;, I found that the copyright license terms for Adobe Premiere
2732 and Apple Final Cut Pro both specified that one could not use the
2733 program to produce anything else without a patent license from MPEG
2734 LA. The issue is not limited to those two products, though. Other
2735 much used products like those from Avid and Sorenson Media have terms
2736 of use are similar to those from Adobe and Apple. The complicating
2737 factor making me unsure if those terms have effect in Norway or not is
2738 that the patents in question are not valid in Norway, but copyright
2739 licenses are.&lt;/p&gt;
2740
2741 &lt;p&gt;These are the terms for Avid Artist Suite, according to their
2742 &lt;a href=&quot;http://www.avid.com/US/about-avid/legal-notices/legal-enduserlicense2&quot;&gt;published
2743 end user&lt;/a&gt;
2744 &lt;a href=&quot;http://www.avid.com/static/resources/common/documents/corporate/LICENSE.pdf&quot;&gt;license
2745 text&lt;/a&gt; (converted to lower case text for easier reading):&lt;/p&gt;
2746
2747 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
2748 &lt;p&gt;18.2. MPEG-4. MPEG-4 technology may be included with the
2749 software. MPEG LA, L.L.C. requires this notice: &lt;/p&gt;
2750
2751 &lt;p&gt;This product is licensed under the MPEG-4 visual patent portfolio
2752 license for the personal and non-commercial use of a consumer for (i)
2753 encoding video in compliance with the MPEG-4 visual standard (“MPEG-4
2754 video”) and/or (ii) decoding MPEG-4 video that was encoded by a
2755 consumer engaged in a personal and non-commercial activity and/or was
2756 obtained from a video provider licensed by MPEG LA to provide MPEG-4
2757 video. No license is granted or shall be implied for any other
2758 use. Additional information including that relating to promotional,
2759 internal and commercial uses and licensing may be obtained from MPEG
2760 LA, LLC. See http://www.mpegla.com. This product is licensed under
2761 the MPEG-4 systems patent portfolio license for encoding in compliance
2762 with the MPEG-4 systems standard, except that an additional license
2763 and payment of royalties are necessary for encoding in connection with
2764 (i) data stored or replicated in physical media which is paid for on a
2765 title by title basis and/or (ii) data which is paid for on a title by
2766 title basis and is transmitted to an end user for permanent storage
2767 and/or use, such additional license may be obtained from MPEG LA,
2768 LLC. See http://www.mpegla.com for additional details.&lt;/p&gt;
2769
2770 &lt;p&gt;18.3. H.264/AVC. H.264/AVC technology may be included with the
2771 software. MPEG LA, L.L.C. requires this notice:&lt;/p&gt;
2772
2773 &lt;p&gt;This product is licensed under the AVC patent portfolio license for
2774 the personal use of a consumer or other uses in which it does not
2775 receive remuneration to (i) encode video in compliance with the AVC
2776 standard (“AVC video”) and/or (ii) decode AVC video that was encoded
2777 by a consumer engaged in a personal activity and/or was obtained from
2778 a video provider licensed to provide AVC video. No license is granted
2779 or shall be implied for any other use. Additional information may be
2780 obtained from MPEG LA, L.L.C. See http://www.mpegla.com.&lt;/p&gt;
2781 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
2782
2783 &lt;p&gt;Note the requirement that the videos created can only be used for
2784 personal or non-commercial purposes.&lt;/p&gt;
2785
2786 &lt;p&gt;The Sorenson Media software have
2787 &lt;a href=&quot;http://www.sorensonmedia.com/terms/&quot;&gt;similar terms&lt;/a&gt;:&lt;/p&gt;
2788
2789 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
2790
2791 &lt;p&gt;With respect to a license from Sorenson pertaining to MPEG-4 Video
2792 Decoders and/or Encoders: Any such product is licensed under the
2793 MPEG-4 visual patent portfolio license for the personal and
2794 non-commercial use of a consumer for (i) encoding video in compliance
2795 with the MPEG-4 visual standard (“MPEG-4 video”) and/or (ii) decoding
2796 MPEG-4 video that was encoded by a consumer engaged in a personal and
2797 non-commercial activity and/or was obtained from a video provider
2798 licensed by MPEG LA to provide MPEG-4 video. No license is granted or
2799 shall be implied for any other use. Additional information including
2800 that relating to promotional, internal and commercial uses and
2801 licensing may be obtained from MPEG LA, LLC. See
2802 http://www.mpegla.com.&lt;/p&gt;
2803
2804 &lt;p&gt;With respect to a license from Sorenson pertaining to MPEG-4
2805 Consumer Recorded Data Encoder, MPEG-4 Systems Internet Data Encoder,
2806 MPEG-4 Mobile Data Encoder, and/or MPEG-4 Unique Use Encoder: Any such
2807 product is licensed under the MPEG-4 systems patent portfolio license
2808 for encoding in compliance with the MPEG-4 systems standard, except
2809 that an additional license and payment of royalties are necessary for
2810 encoding in connection with (i) data stored or replicated in physical
2811 media which is paid for on a title by title basis and/or (ii) data
2812 which is paid for on a title by title basis and is transmitted to an
2813 end user for permanent storage and/or use. Such additional license may
2814 be obtained from MPEG LA, LLC. See http://www.mpegla.com for
2815 additional details.&lt;/p&gt;
2816
2817 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
2818
2819 &lt;p&gt;Some free software like
2820 &lt;a href=&quot;https://handbrake.fr/&quot;&gt;Handbrake&lt;/A&gt; and
2821 &lt;a href=&quot;http://ffmpeg.org/&quot;&gt;FFMPEG&lt;/a&gt; uses GPL/LGPL licenses and do
2822 not have any such terms included, so for those, there is no
2823 requirement to limit the use to personal and non-commercial.&lt;/p&gt;
2824 </description>
2825 </item>
2826
2827 <item>
2828 <title>Hvor godt fungerer Linux-klienter mot MS Exchange?</title>
2829 <link>https://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_godt_fungerer_Linux_klienter_mot_MS_Exchange_.html</link>
2830 <guid isPermaLink="true">https://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_godt_fungerer_Linux_klienter_mot_MS_Exchange_.html</guid>
2831 <pubDate>Tue, 26 Nov 2013 18:50:00 +0100</pubDate>
2832 <description>&lt;p&gt;Jeg
2833 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/_pent_m_te_p__onsdag_om_bruken_av_Microsoft_Exchange_ved_Universitetet_i_Oslo.html&quot;&gt;skrev
2834 i juni om protestene&lt;/a&gt; på planene til min arbeidsplass,
2835 &lt;a href=&quot;http://www.uio.no/&quot;&gt;Universitetet i Oslo&lt;/a&gt;, om å gå bort fra
2836 fri programvare- og åpne standardløsninger for å håndtere epost,
2837 vekk fra IETF-standarden SIEVE for filtrering av epost og over til
2838 godseide spesifikasjoner og epostsystemet Microsoft Exchange.
2839 Protestene har fått litt ny omtale i media de siste dagene, i tillegg
2840 til de oppslagene som kom i mai.&lt;/p&gt;
2841
2842 &lt;ul&gt;
2843
2844 &lt;li&gt;2013-11-26 &lt;a href=&quot;http://www.version2.dk/artikel/gigantisk-outlook-konvertering-moeder-protester-paa-universitet-55147&quot;&gt;Gigantisk Outlook-konvertering møder protester på universitet&lt;/a&gt; - versjon2.dk&lt;/li&gt;
2845
2846 &lt;li&gt;2013-11-25
2847 &lt;a href=&quot;http://www.idg.no/computerworld/article279407.ece&quot;&gt;Microsoft-protest
2848 på Universitetet&lt;/a&gt; - Computerworld&lt;/li&gt;
2849
2850 &lt;li&gt;2013-11-25
2851 &lt;a href=&quot;http://www.uniforum.uio.no/nyheter/2013/11/uio-bor-bruke-apen-programvare.html&quot;&gt;Kjemper
2852 mot innføring av Microsoft Exchange på UiO&lt;/a&gt; - Uniforum&lt;/li&gt;
2853
2854 &lt;li&gt;2013-11-25
2855 &lt;a href=&quot;http://www.uniforum.uio.no/nyheter/2013/11/uio-utsetter-innforing-av-nytt-e-postsystem.html&quot;&gt;Utsetter
2856 innføring av nytt e-postsystem&lt;/a&gt; - Uniforum&lt;/li&gt;
2857
2858 &lt;li&gt;2013-05-29
2859 &lt;a href=&quot;http://universitas.no/nyhet/58462/forsvarer-nytt-it-system&quot;&gt;Forsvarer
2860 nytt IT-system&lt;/a&gt; - Universitas&lt;/li&gt;
2861
2862 &lt;li&gt;2013-05-23
2863 &lt;a href=&quot;http://www.uniforum.uio.no/nyheter/2013/05/uio-innforer-nytt-epost-og-kalendersystem.html&quot;&gt;UiO
2864 innfører nytt epost- og kalenderverktøy&lt;/a&gt; - Uniforum&lt;/li&gt;
2865
2866 &lt;li&gt;2013-05-22
2867 &lt;a href=&quot;http://universitas.no/nyhet/58424/protestgruppe-vil-stanse-it-system&quot;&gt;Protestgruppe
2868 vil stanse IT-system&lt;/a&gt; - Universitas&lt;/li&gt;
2869
2870 &lt;li&gt;2013-05-15
2871 &lt;a href=&quot;http://www.uniforum.uio.no/leserbrev/2013/uio-ma-ha-kontroll-over-sitt-eget-epostsystem.html&quot;&gt;UiO
2872 må ha kontroll over sitt eget epostsystem&lt;/a&gt; - Uniforum&lt;/li&gt;
2873
2874 &lt;/ul&gt;
2875
2876 &lt;p&gt;Prosjektledelsen har fortalt at dette skal fungere like godt for
2877 Linux-brukere som for brukere av Microsoft Windows og Apple MacOSX,
2878 men jeg lurer på hva slags erfaringer Linux-brukere i eksisterende
2879 miljøer som bruker MS Exchange har gjort. Hvis du har slik erfaring
2880 hadet det vært veldig fint om du kan send et leserbrev til
2881 &lt;a href=&quot;http://www.uniforum.uio.no/&quot;&gt;Uniforum&lt;/a&gt; og fortelle om hvor
2882 greit det er å bruke Exchange i kryss-platform-miljøer? De jeg har
2883 snakket med sier en greit får lest e-posten sin hvis Exchange har
2884 slått på IMAP-funksjonalitet, men at kalender og møtebooking ikke
2885 fungerer godt for Linux-klienter. Jeg har ingen personlig erfaring å
2886 komme med, så jeg er nysgjerrig på hva andre kan dele av erfaringer
2887 med universitetet.&lt;/p&gt;
2888
2889 &lt;p&gt;Mitt ankerpunkt mot å bytte ut fri programvare som fungerer godt
2890 med godseid programvare er at en mister kontroll over egen
2891 infrastruktur, låser seg inn i en løsning det vil bli dyrt å komme ut
2892 av, uten at en får funksjonalitet en ikke kunne skaffet seg med fri
2893 programvare, eventuelt videreutviklet med de pengene som brukes på
2894 overgangen til MS Exchange. Personlig planlegger jeg å fortsette å
2895 laste ned all eposten min til lokal maskin for indeksering og lesing
2896 med &lt;a href==&quot;http://notmuchmail.org&quot;&gt;notmuch&lt;/a&gt;, så jeg håper jeg
2897 ikke blir veldig skadelidende av overgangen.&lt;/p&gt;
2898
2899 &lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://dinis.linguateca.pt/Diana/ImotMSUiO.html&quot;&gt;Underskriftslista
2900 for oss som er mot endringen&lt;/a&gt;, som omtales i artiklene, er fortsatt
2901 åpen for de som vil signere på oppropet. Akkurat nå er det 298
2902 personer som har signert.&lt;/p&gt;
2903 </description>
2904 </item>
2905
2906 <item>
2907 <title>Åpent møte på onsdag om bruken av Microsoft Exchange ved Universitetet i Oslo</title>
2908 <link>https://people.skolelinux.org/pere/blog/_pent_m_te_p__onsdag_om_bruken_av_Microsoft_Exchange_ved_Universitetet_i_Oslo.html</link>
2909 <guid isPermaLink="true">https://people.skolelinux.org/pere/blog/_pent_m_te_p__onsdag_om_bruken_av_Microsoft_Exchange_ved_Universitetet_i_Oslo.html</guid>
2910 <pubDate>Mon, 3 Jun 2013 14:00:00 +0200</pubDate>
2911 <description>&lt;p&gt;Jeg jobber til daglig ved &lt;a href=&quot;http://www.uio.no/&quot;&gt;Universitetet
2912 i Oslo&lt;/a&gt;, en institusjon som lenge har vektlagt verdien av åpne
2913 standarder og fri programvare. Men noe har endret seg, og for en
2914 liten stund tilbake annonserte USIT at dagens fungerende e-postsystemet
2915 basert på fri programvare skulle byttes ut med Microsoft Exchange og
2916 at Microsoft Outlook skulle bli den best fungerende men antagelig ikke
2917 eneste støttede e-postklienten. Annonseringen har ført til flere
2918 protester og &lt;a href=&quot;http://folk.uio.no/dssantos/nooutlookatuio/&quot;&gt;en
2919 underskriftskampanje&lt;/a&gt;, initiert av Diana Santos, der så langt 253
2920 personer har signert. Prosjektet
2921 &lt;a href=&quot;http://www.usit.uio.no/prosjekter/nike/&quot;&gt;NIKE (Ny integrert
2922 kalender/e-post)&lt;/a&gt; ble initiert for å se på mulige løsninger med
2923 utgangspunkt i at en kombinert epost/kalenderløsning var påkrevd, og
2924 prosjektet
2925 &lt;a href=&quot;http://www.usit.uio.no/prosjekter/nike-implementasjon/&quot;&gt;NIKE-implementasjon&lt;/a&gt;
2926 er igang med å rulle ut MS Exchange ved Universitetet i Oslo.&lt;/p&gt;
2927
2928 &lt;p&gt;For kun kort tid siden ble det annonsert at det blir et åpent møte
2929 med ledelsen hos universitetet i Oslo med disse planene som tema:&lt;/p&gt;
2930
2931 &lt;p&gt;Tid: &lt;strong&gt;Onsdag 2013-06-05 kl. 10:00&lt;/strong&gt;
2932 &lt;br&gt;Sted: &lt;strong&gt;9. etasje i Lucy Smiths hus (admin-bygget)&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
2933
2934 &lt;p&gt; Det kan være en god plass å stille opp hvis en som meg ikke tror
2935 valget av Microsoft Exchange som sentral epostinfrastruktur er et
2936 heldig valg for Norges ledende forskningsuniversitet, men at en er mer
2937 tjent med å selv
2938 &lt;a href=&quot;http://nuug.no/dokumenter/kronikk-friprog-itsikkerhet.shtml&quot;&gt;beholde
2939 kontrollen over egen infrastruktur&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
2940
2941 &lt;p&gt;Saken har ført til endel presseoppslag så langt. Her er de jeg har
2942 fått med meg:&lt;/p&gt;
2943
2944 &lt;ul&gt;
2945
2946 &lt;li&gt;2013-05-29
2947 &lt;a href=&quot;http://universitas.no/nyhet/58462/forsvarer-nytt-it-system&quot;&gt;Forsvarer
2948 nytt IT-system&lt;/a&gt; - Universitas&lt;/li&gt;
2949
2950 &lt;li&gt;2013-05-23
2951 &lt;a href=&quot;http://www.uniforum.uio.no/nyheter/2013/05/uio-innforer-nytt-epost-og-kalendersystem.html&quot;&gt;UiO
2952 innfører nytt epost- og kalenderverktøy&lt;/a&gt; - Uniforum&lt;/li&gt;
2953
2954
2955 &lt;li&gt;2013-05-22
2956 &lt;a href=&quot;http://universitas.no/nyhet/58424/protestgruppe-vil-stanse-it-system&quot;&gt;Protestgruppe
2957 vil stanse IT-system&lt;/a&gt; - Universitas&lt;/li&gt;
2958
2959
2960 &lt;li&gt;2013-05-15
2961 &lt;a href=&quot;http://www.uniforum.uio.no/leserbrev/2013/uio-ma-ha-kontroll-over-sitt-eget-epostsystem.html&quot;&gt;UiO
2962 må ha kontroll over sitt eget epostsystem&lt;/a&gt; - Uniforum&lt;/li&gt;
2963
2964 &lt;/ul&gt;
2965
2966
2967 </description>
2968 </item>
2969
2970 <item>
2971 <title>Mer innsyn i bakgrunnen for fjerning av ODF fra statens standardkatalog</title>
2972 <link>https://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_innsyn_i_bakgrunnen_for_fjerning_av_ODF_fra_statens_standardkatalog.html</link>
2973 <guid isPermaLink="true">https://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_innsyn_i_bakgrunnen_for_fjerning_av_ODF_fra_statens_standardkatalog.html</guid>
2974 <pubDate>Tue, 9 Apr 2013 10:30:00 +0200</pubDate>
2975 <description>&lt;p&gt;For cirka en måned siden
2976 &lt;ahref=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjeringen__Fornyingsdepartementet_og_DIFI_g_r_inn_for___fjerne_ODF_som_obligatorisk_standard_i_det_offentlige.html&quot;&gt;ba
2977 jeg om begrunnelse på nektet innsyn i dokumenter&lt;/a&gt; om
2978 standardkatalogen fra Fornyingsdepartementet. I dag fikk jeg svar fra
2979 Fornyingsdepartementet, og tilgang til dokumentene. Jeg fikk både
2980 innsyn i vedlegg sendt fra DIFI, og også innsyn i et notat brukt
2981 internt i Fornyingsdepartementet:&lt;/p&gt;
2982
2983 &lt;ul&gt;
2984
2985 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-Fornyingsdepartementet/sak-2012-2168/Oppsummering%20av%20h%f8ringen%20om%20endringer%20i%20forskrift%20om%20IT-standarder.pdf&quot;&gt;Epost fra DIFI til Fornyingsdepartementet, datert 2012-11-23&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
2986
2987 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-Fornyingsdepartementet/sak-2012-2168/Oppsummering%20og%20anbefaling%20etter%20h%f8ring.pdf&quot;&gt;vedlegg 1, Oppsummering og anbefalinger etter høring av endringer i forskrift om IT-standarer i offentlig forvaltning, datert 2012-11-23&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
2988
2989 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-Fornyingsdepartementet/sak-2012-2168/Vedlegg%20Om%20h%f8ringe.docx%20(L)(898066).pdf&quot;&gt;Notat fra avdeling for IKT og fornying til statsråd i Fornyingsdepartementet om høringen, datert 2013-01-03&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
2990
2991 &lt;/ul&gt;
2992
2993 &lt;p&gt;Det bør nevnes at da jeg ble nektet innsyn hos mottaker
2994 Fornyingsdepartementet på høringsoppsummeringen som DIFI hadde sendt
2995 ut, spurte jeg DIFI om innsyn i stedet. Det fikk jeg i løpet av et
2996 par dager. Moralen er at hvis ikke mottaker ikke vil gi innsyn, spør
2997 avsender i stedet. Kanskje de har forskjellig forståelse av hva som
2998 bør holdes skjult for folket. Her er de tilsvarende dokumentene jeg
2999 fikk innsyn i fra DIFI:&lt;/p&gt;
3000
3001 &lt;ul&gt;
3002
3003 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-DIFI/Epostforsendelse.pdf&quot;&gt;Epost fra DIFI til Fornyingsdepartementet, datert 2012-11-23&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
3004
3005 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-DIFI/Vedlegg%201,%20Oppsummering%20av%20h%f8ring%20om%20endringer%20i%20forskrift%20om%20IT-standarder.pdf&quot;&gt;vedlegg 1, Oppsummering og anbefalinger etter høring av endringer i forskrift om IT-standarer i offentlig forvaltning, datert 2012-11-23&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
3006
3007 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-DIFI/Vedlegg%202,%20Forslag%20til%20endringsforskrift.pdf&quot;&gt;Vedlegg 2, Forslag til endringsforskrift, udatert&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
3008
3009 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-DIFI/Vedlegg%203%20Forskrift%20om%20IT-standarder%20i%20offentlig%20forvaltning.pdf&quot;&gt;Vedlegg 3, Forskrift om IT-standarder i offentlig forvaltning, udatert&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
3010
3011 &lt;/ul&gt;
3012
3013 &lt;p&gt;Det jeg synes er mest interessant er endel av aktørene som
3014 protesterte på fjerningen (Kartverket, Drammen kommune), og hvordan
3015 høringsoppsummeringen ikke tar stilling til effekten av å fjerne ODF
3016 fra katalogen.&lt;/p&gt;
3017 </description>
3018 </item>
3019
3020 <item>
3021 <title>Regjeringen, FAD og DIFI går inn for å fjerne ODF som obligatorisk standard i det offentlige</title>
3022 <link>https://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjeringen__FAD_og_DIFI_g_r_inn_for___fjerne_ODF_som_obligatorisk_standard_i_det_offentlige.html</link>
3023 <guid isPermaLink="true">https://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjeringen__FAD_og_DIFI_g_r_inn_for___fjerne_ODF_som_obligatorisk_standard_i_det_offentlige.html</guid>
3024 <pubDate>Mon, 18 Mar 2013 21:10:00 +0100</pubDate>
3025 <description>&lt;p&gt;I
3026 &lt;a href=&quot;http://standard.difi.no/hoyring/forslag-om-endring-av-forskrift-om-it-standarder-i-offentlig-forvaltning&quot;&gt;siste
3027 høring&lt;/a&gt; om
3028 &lt;a href=&quot;http://standard.difi.no/forvaltningsstandarder&quot;&gt;referansekatalogen
3029 for IT-standarder i offentlig sektor&lt;/a&gt;, med høringsfrist 2012-09-30
3030 (DIFI-sak 2012/498), ble det foreslått å fjerne ODF som obligatorisk
3031 standard når en publiserte dokumenter som skulle kunne redigeres
3032 videre av mottaker. NUUG og andre protesterte på forslaget, som er et
3033 langt steg tilbake når det gjelder å sikre like rettigheter for alle
3034 når en kommuniserer med det offentlige. For noen dager siden ble jeg
3035 oppmerksom på at Direktoratet for forvaltning og IKT (DIFI) og
3036 Fornyings-,administrasjons- og kirkedepartementet (FAD) har
3037 konkludert, og oversendt forslag til regjeringen i saken. FADs
3038 dokument
3039 &lt;a href=&quot;http://www.oep.no/search/result.html?period=none&amp;descType=both&amp;caseNumber=2012%2F2168&amp;senderType=both&amp;documentType=all&amp;list2=94&amp;searchType=advanced&amp;Search=S%C3%B8k+i+journaler&quot;&gt;2012/2168&lt;/a&gt;-8,
3040 «Utkast til endring av standardiseringsforskriften» datert 2013-02-06
3041 har følgende triste oppsummering fra høringen i saken:&lt;/p&gt;
3042
3043 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
3044 Det kom noen innvendinger på forslaget om å fjerne ODF som
3045 obligatorisk standard for redigerbare dokumenter. Innvendingene har
3046 ikke blitt ilagt avgjørende vekt.
3047 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
3048
3049 &lt;p&gt;Ved å fjerne ODF som obligatorisk format ved publisering av
3050 redigerbare dokumenter setter en Norge tiår tilbake. Det som vil skje
3051 er at offentlige etater går tilbake til kun å publisere dokumenter på
3052 et av de mange formatene til Microsoft Office, og alle som ikke
3053 aksepterer bruksvilkårene til Microsoft eller ikke har råd til å bruke
3054 penger på å få tilgang til Microsoft Office må igjen basere seg på
3055 verktøy fra utviklerne som er avhengig av å reversutvikle disse
3056 formatene. I og med at ISO-spesifikasjonen for OOXML ikke komplett og
3057 korrekt spesifiserer formatene til MS Office (men er nyttige å titte i
3058 når en reversutvikler), er en tilbake til en situasjon der en ikke har
3059 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html&quot;&gt;en
3060 fri og åpen standard&lt;/a&gt; å forholde seg til, men i stedet må springe
3061 etter Microsoft. Alle andre leverandører enn Microsoft vil dermed ha
3062 en seriøs ulempe. Det er som å fjerne krav om bruk av meter som
3063 måleenhet, og heretter aksepterer alle måleenheter som like gyldige,
3064 når en vet at den mest brukte enheten vil være armlengden til Steve
3065 Ballmer slik Microsoft måler den.&lt;/p&gt;
3066
3067 &lt;p&gt;Jeg er ikke sikker på om forslaget er vedtatt av regjeringen ennå.
3068 Kristian Bergem hos DIFI nevnte på et møte forrige tirsdag at han
3069 trodde det var vedtatt i statsråd 8. mars, men jeg har ikke klart å
3070 finne en skriftlig kilde på regjeringen.no som bekrefter dette.
3071 Kanskje det ennå ikke er for sent...&lt;/p&gt;
3072
3073 &lt;p&gt;Jeg ba i forrige uke om innsyn i dokument 6, 7 og 8 i FAD-saken, og
3074 har i dag fått innsyn i dokument 7 og 8. Ble nektet innsyn i
3075 dokumentet med tittelen «Oppsummering av høring om endringer i
3076 forskrift om IT-standarder i offentlig forvaltning» med hjemmel i
3077 off. lovens §15.1, så det er vanskelig å vite hvordan argumentene fra
3078 høringen ble mottatt og forstått av saksbehandleren hos DIFI. Lurer
3079 på hvordan jeg kan klage på at jeg ikke fikk se oppsummeringen. Fikk
3080 tre PDFer tilsendt fra FAD,
3081 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-FAD/sak-2012-2168/20130115%20Notat%20FAD%20-%20EHF.pdf%20(L)(889185).pdf&quot;&gt;Endring av underversjon i EHF&lt;/a&gt;,
3082 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-FAD/sak-2012-2168/Bakgrunnsnotat%20knyttet%20til%20versjon%20av%20EHF%20standarden%20i%20Forskrift%20om%20IT-standarder%20i%20offentlig%20sektor.pdf&quot;&gt;Bakgrunnsnotat knyttet til versjon av EHF standarden i Forskrift om IT-standarder i offentlig sektor&lt;/a&gt; og
3083 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-FAD/sak-2012-2168/Utkast%20Kongelig%20resolusjon.docx%20(L)(898064).pdf&quot;&gt;Utkast til endring av standardiseringsforskriften&lt;/a&gt;, hvis du vil ta en titt.&lt;/p&gt;
3084 </description>
3085 </item>
3086
3087 <item>
3088 <title>&quot;Electronic&quot; paper invoices - using vCard in a QR code</title>
3089 <link>https://people.skolelinux.org/pere/blog/_Electronic__paper_invoices___using_vCard_in_a_QR_code.html</link>
3090 <guid isPermaLink="true">https://people.skolelinux.org/pere/blog/_Electronic__paper_invoices___using_vCard_in_a_QR_code.html</guid>
3091 <pubDate>Tue, 12 Feb 2013 10:30:00 +0100</pubDate>
3092 <description>&lt;p&gt;Here in Norway, electronic invoices are spreading, and the
3093 &lt;a href=&quot;http://www.anskaffelser.no/e-handel/faktura&quot;&gt;solution promoted
3094 by the Norwegian government&lt;/a&gt; require that invoices are sent through
3095 one of the approved facilitators, and it is not possible to send
3096 electronic invoices without an agreement with one of these
3097 facilitators. This seem like a needless limitation to be able to
3098 transfer invoice information between buyers and sellers. My preferred
3099 solution would be to just transfer the invoice information directly
3100 between seller and buyer, for example using SMTP, or some HTTP based
3101 protocol like REST or SOAP. But this might also be overkill, as the
3102 &quot;electronic&quot; information can be transferred using paper invoices too,
3103 using a simple bar code. My bar code encoding of choice would be QR
3104 codes, as this encoding can be read by any smart phone out there. The
3105 content of the code could be anything, but I would go with
3106 &lt;a href=&quot;http://en.wikipedia.org/wiki/VCard&quot;&gt;the vCard format&lt;/a&gt;, as
3107 it too is supported by a lot of computer equipment these days.&lt;/p&gt;
3108
3109 &lt;p&gt;The vCard format support extentions, and the invoice specific
3110 information can be included using such extentions. For example an
3111 invoice from SLX Debian Labs (picked because we
3112 &lt;a href=&quot;http://www.linuxiskolen.no/slxdebianlabs/donations.html&quot;&gt;ask
3113 for donations to the Debian Edu project&lt;/a&gt; and thus have bank account
3114 information publicly available) for NOK 1000.00 could have these extra
3115 fields:&lt;/p&gt;
3116
3117 &lt;p&gt;&lt;pre&gt;
3118 X-INVOICE-NUMBER:1
3119 X-INVOICE-AMOUNT:NOK1000.00
3120 X-INVOICE-KID:123412341234
3121 X-INVOICE-MSG:Donation to Debian Edu
3122 X-BANK-ACCOUNT-NUMBER:16040884339
3123 X-BANK-IBAN-NUMBER:NO8516040884339
3124 X-BANK-SWIFT-NUMBER:DNBANOKKXXX
3125 &lt;/pre&gt;&lt;/p&gt;
3126
3127 &lt;p&gt;The X-BANK-ACCOUNT-NUMBER field was proposed in a stackoverflow
3128 answer regarding
3129 &lt;a href=&quot;http://stackoverflow.com/questions/10045664/storing-bank-account-in-vcard-file&quot;&gt;how
3130 to put bank account information into a vCard&lt;/a&gt;. For payments in
3131 Norway, either X-INVOICE-KID (payment ID) or X-INVOICE-MSG could be
3132 used to pass on information to the seller when paying the invoice.&lt;/p&gt;
3133
3134 &lt;p&gt;The complete vCard could look like this:&lt;/p&gt;
3135
3136 &lt;p&gt;&lt;pre&gt;
3137 BEGIN:VCARD
3138 VERSION:2.1
3139 ORG:SLX Debian Labs Foundation
3140 ADR;WORK:;;Gunnar Schjelderups vei 29D;OSLO;;0485;Norway
3141 URL;WORK:http://www.linuxiskolen.no/slxdebianlabs/
3142 EMAIL;PREF;INTERNET:sdl-styret@rt.nuug.no
3143 REV:20130212T095000Z
3144 X-INVOICE-NUMBER:1
3145 X-INVOICE-AMOUNT:NOK1000.00
3146 X-INVOICE-MSG:Donation to Debian Edu
3147 X-BANK-ACCOUNT-NUMBER:16040884339
3148 X-BANK-IBAN-NUMBER:NO8516040884339
3149 X-BANK-SWIFT-NUMBER:DNBANOKKXXX
3150 END:VCARD
3151 &lt;/pre&gt;&lt;/p&gt;
3152
3153 &lt;p&gt;The resulting QR code created using
3154 &lt;a href=&quot;http://fukuchi.org/works/qrencode/&quot;&gt;qrencode&lt;/a&gt; would look
3155 like this, and should be readable (and thus checkable) by any smart
3156 phone, or for example the &lt;a href=&quot;http://zbar.sourceforge.net/&quot;&gt;zbar
3157 bar code reader&lt;/a&gt; and feed right into the approval and accounting
3158 system.&lt;/p&gt;
3159
3160 &lt;p&gt;&lt;img src=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2013-02-12-qr-invoice.png&quot;&gt;&lt;/p&gt;
3161
3162 &lt;p&gt;The extension fields will most likely not show up in any normal
3163 vCard reader, so those parts would have to go directly into a system
3164 handling invoices. I am a bit unsure how vCards without name parts
3165 are handled, but a simple test indicate that this work just fine.&lt;/p&gt;
3166
3167 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Update 2013-02-12 11:30&lt;/strong&gt;: Added KID to the proposal
3168 based on feedback from Sturle Sunde.&lt;/p&gt;
3169 </description>
3170 </item>
3171
3172 <item>
3173 <title>12 years of outages - summarised by Stuart Kendrick</title>
3174 <link>https://people.skolelinux.org/pere/blog/12_years_of_outages___summarised_by_Stuart_Kendrick.html</link>
3175 <guid isPermaLink="true">https://people.skolelinux.org/pere/blog/12_years_of_outages___summarised_by_Stuart_Kendrick.html</guid>
3176 <pubDate>Fri, 26 Oct 2012 14:20:00 +0200</pubDate>
3177 <description>&lt;p&gt;I work at the &lt;a href=&quot;http://www.uio.no/&quot;&gt;University of Oslo&lt;/a&gt;
3178 looking after the computers, mostly on the unix side, but in general
3179 all over the place. I am also a member (and currently leader) of
3180 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/&quot;&gt;the NUUG association&lt;/a&gt;, which in turn
3181 make me a member of &lt;a href=&quot;http://www.usenix.org/&quot;&gt;USENIX&lt;/a&gt;. NUUG
3182 is an member organisation for us in Norway interested in free
3183 software, open standards and unix like operating systems, and USENIX
3184 is a US based member organisation with similar targets. And thanks to
3185 these memberships, I get all issues of the great USENIX magazine
3186 &lt;a href=&quot;https://www.usenix.org/publications/login&quot;&gt;;login:&lt;/a&gt; in the
3187 mail several times a year. The magazine is great, and I read most of
3188 it every time.&lt;/p&gt;
3189
3190 &lt;p&gt;In the last issue of the USENIX magazine ;login:, there is an
3191 article by &lt;a href=&quot;http://www.skendric.com/&quot;&gt;Stuart Kendrick&lt;/a&gt; from
3192 Fred Hutchinson Cancer Research Center titled
3193 &quot;&lt;a href=&quot;https://www.usenix.org/publications/login/october-2012-volume-37-number-5/what-takes-us-down&quot;&gt;What
3194 Takes Us Down&lt;/a&gt;&quot; (longer version also
3195 &lt;a href=&quot;http://www.skendric.com/problem/incident-analysis/2012-06-30/What-Takes-Us-Down.pdf&quot;&gt;available
3196 from his own site&lt;/a&gt;), where he report what he found when he
3197 processed the outage reports (both planned and unplanned) from the
3198 last twelve years and classified them according to cause, time of day,
3199 etc etc. The article is a good read to get some empirical data on
3200 what kind of problems affect a data centre, but what really inspired
3201 me was the kind of reporting they had put in place since 2000.&lt;p&gt;
3202
3203 &lt;p&gt;The centre set up a mailing list, and started to send fairly
3204 standardised messages to this list when a outage was planned or when
3205 it already occurred, to announce the plan and get feedback on the
3206 assumtions on scope and user impact. Here is the two example from the
3207 article: First the unplanned outage:
3208
3209 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
3210 Subject: Exchange 2003 Cluster Issues
3211 Severity: Critical (Unplanned)
3212 Start: Monday, May 7, 2012, 11:58
3213 End: Monday, May 7, 2012, 12:38
3214 Duration: 40 minutes
3215 Scope: Exchange 2003
3216 Description: The HTTPS service on the Exchange cluster crashed, triggering
3217 a cluster failover.
3218
3219 User Impact: During this period, all Exchange users were unable to
3220 access e-mail. Zimbra users were unaffected.
3221 Technician: [xxx]
3222 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
3223
3224 Next the planned outage:
3225
3226 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
3227 Subject: H Building Switch Upgrades
3228 Severity: Major (Planned)
3229 Start: Saturday, June 16, 2012, 06:00
3230 End: Saturday, June 16, 2012, 16:00
3231 Duration: 10 hours
3232 Scope: H2 Transport
3233 Description: Currently, Catalyst 4006s provide 10/100 Ethernet to end-
3234 stations. We will replace these with newer Catalyst
3235 4510s.
3236 User Impact: All users on H2 will be isolated from the network during
3237 this work. Afterward, they will have gigabit
3238 connectivity.
3239 Technician: [xxx]
3240 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
3241
3242 &lt;p&gt;He notes in his article that the date formats and other fields have
3243 been a bit too free form to make it easy to automatically process them
3244 into a database for further analysis, and I would have used ISO 8601
3245 dates myself to make it easier to process (in other words I would ask
3246 people to write &#39;2012-06-16 06:00 +0000&#39; instead of the start time
3247 format listed above). There are also other issues with the format
3248 that could be improved, read the article for the details.&lt;/p&gt;
3249
3250 &lt;p&gt;I find the idea of standardising outage messages seem to be such a
3251 good idea that I would like to get it implemented here at the
3252 university too. We do register
3253 &lt;a href=&quot;http://www.uio.no/tjenester/it/aktuelt/planlagte-tjenesteavbrudd/&quot;&gt;planned
3254 changes and outages in a calendar&lt;/a&gt;, and report the to a mailing
3255 list, but we do not do so in a structured format and there is not a
3256 report to the same location for unplanned outages. Perhaps something
3257 for other sites to consider too?&lt;/p&gt;
3258 </description>
3259 </item>
3260
3261 <item>
3262 <title>NUUGs høringsuttalelse til DIFIs forslag om å kaste ut ODF fra statens standardkatalog</title>
3263 <link>https://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_h_ringsuttalelse_til_DIFIs_forslag_om___kaste_ut_ODF_fra_statens_standardkatalog.html</link>
3264 <guid isPermaLink="true">https://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_h_ringsuttalelse_til_DIFIs_forslag_om___kaste_ut_ODF_fra_statens_standardkatalog.html</guid>
3265 <pubDate>Mon, 1 Oct 2012 08:20:00 +0200</pubDate>
3266 <description>&lt;p&gt;Som jeg
3267 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html&quot;&gt;skrev
3268 i juni&lt;/a&gt; har DIFI foreslått å fjerne krav om å bruke ODF til
3269 utveksling av redigerbare dokumenter med det offentlige, og
3270 derigjennom tvinge innbyggerne til å forholde seg til formatene til MS
3271 Office når en kommuniserer med det offentlige.&lt;/p&gt;
3272
3273 &lt;p&gt;I går kveld fikk vi i &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/&quot;&gt;NUUG&lt;/a&gt;
3274 fullført vår høringsuttalelse og sendt den inn til DIFI. Du finner
3275 &lt;a href=&quot;http://wiki.nuug.no/uttalelser/201209-forskrift-standardkatalog&quot;&gt;uttalelsen
3276 på wikien&lt;/a&gt;. Ta en titt. Fristen for å sende inn uttalelse var i
3277 går søndag, men en får kanskje sitt innspill med hvis en sender i
3278 dag.&lt;/p&gt;
3279 </description>
3280 </item>
3281
3282 <item>
3283 <title>Free software forced Microsoft to open Office (and don&#39;t forget Officeshots)</title>
3284 <link>https://people.skolelinux.org/pere/blog/Free_software_forced_Microsoft_to_open_Office__and_don_t_forget_Officeshots_.html</link>
3285 <guid isPermaLink="true">https://people.skolelinux.org/pere/blog/Free_software_forced_Microsoft_to_open_Office__and_don_t_forget_Officeshots_.html</guid>
3286 <pubDate>Thu, 23 Aug 2012 14:20:00 +0200</pubDate>
3287 <description>&lt;p&gt;I came across a great comment from Simon Phipps today, about how
3288 &lt;a href=&quot;http://www.infoworld.com/d/open-source-software/how-microsoft-was-forced-open-office-200233&quot;&gt;Microsoft
3289 have been forced to open Office&lt;/a&gt;, and it made me remember and
3290 revisit the great site
3291 &lt;a href=&quot;http://www.officeshots.org/&quot;&gt;officeshots&lt;/a&gt; which allow you
3292 to check out how different programs present the ODF file format. I
3293 recommend both to those of my readers interested in ODF. :)&lt;/p&gt;
3294 </description>
3295 </item>
3296
3297 <item>
3298 <title>OOXML og standardisering</title>
3299 <link>https://people.skolelinux.org/pere/blog/OOXML_og_standardisering.html</link>
3300 <guid isPermaLink="true">https://people.skolelinux.org/pere/blog/OOXML_og_standardisering.html</guid>
3301 <pubDate>Wed, 25 Jul 2012 21:10:00 +0200</pubDate>
3302 <description>&lt;p&gt;DIFI har
3303 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html&quot;&gt;en
3304 høring gående&lt;/a&gt; om ny versjon av statens standardkatalog, med frist
3305 2012-09-30, der det foreslås å fjerne ODF fra katalogen og ta inn ISO
3306 OOXML. I den anledning minnes jeg
3307 &lt;a href=&quot;http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Refkat_v2.pdf&quot;&gt;notatet
3308 FAD skrev&lt;/a&gt; da versjon 2 av standardkatalogen var under
3309 utarbeidelse, da FAD og DIFI fortsatt forsto poenget med og verdien av
3310 frie og åpne standarder.&lt;/p&gt;
3311
3312 &lt;p&gt;Det er mange som tror at OOXML er ett spesifikt format, men det
3313 brukes ofte som fellesbetegnelse for både formatet spesifisert av
3314 ECMA, ISO, og formatet produsert av Microsoft Office (aka docx), som
3315 dessverre ikke er det samme formatet. Fra en av de som implementerte
3316 støtte for docx-formatet i KDE fikk jeg høre at ISO-spesifikasjonen
3317 var en nyttig referanse, men at det var mange avvik som gjorde at en
3318 ikke kunne gå ut ifra at Microsoft Office produserte dokumenter i
3319 henhold til ISO-spesifikasjonen.&lt;/p&gt;
3320
3321 &lt;p&gt;ISOs OOXML-spesifikasjon har (eller hadde, usikker på om
3322 kommentaren er oppdatert) i følge
3323 &lt;a href=&quot;http://surguy.net/articles/ooxml-validation-and-technical-review.xml&quot;&gt;Inigo
3324 Surguy&lt;/a&gt; feil i mer enn 10% av eksemplene, noe som i tillegg gjør
3325 det vanskelig å bruke spesifikasjonen til å implementere støtte for
3326 ISO OOXML. Jeg har ingen erfaring med å validere OOXML-dokumenter
3327 selv, men ser at
3328 &lt;a href=&quot;http://www.microsoft.com/en-us/download/details.aspx?id=5124&quot;&gt;Microsoft
3329 har laget en validator&lt;/a&gt; som jeg ikke kan teste da den kun er
3330 tilgjengelig på MS Windows. Finner også en annen kalt
3331 &lt;a href=&quot;http://code.google.com/p/officeotron/&quot;&gt;Office-O-Tron&lt;/A&gt; som
3332 er oppdatert i fjor. Lurer på om de validerer at dokumenter er i
3333 formatet til Microsoft office, eller om de validerer at de er i
3334 henhold til formatene spesifisert av ECMA og ISO. Det hadde også vært
3335 interessant å se om docx-dokumentene publisert av det offentlige er
3336 gyldige ISO OOXML-dokumenter.&lt;/p&gt;
3337 </description>
3338 </item>
3339
3340 <item>
3341 <title>Mer oppfølging fra MPEG-LA om avtale med dem for å kringkaste og publisere H.264-video</title>
3342 <link>https://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_oppf_lging_fra_MPEG_LA_om_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html</link>
3343 <guid isPermaLink="true">https://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_oppf_lging_fra_MPEG_LA_om_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html</guid>
3344 <pubDate>Thu, 5 Jul 2012 23:50:00 +0200</pubDate>
3345 <description>&lt;p&gt;I føljetongen om H.264
3346 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/MPEG_LA_mener_NRK_m__ha_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html&quot;&gt;forlot
3347 jeg leserne i undring&lt;/a&gt; om hvor pakken fra MPEG-LA tok veien, og om
3348 hvilke selskaper i Norge som har avtale med MPEG-LA. Da Ryan hos
3349 MPEG-LA dro på ferie sendte jeg min melding videre til hans kollega,
3350 og dagen etter fikk jeg følgende svar derfra:&lt;/p&gt;
3351
3352 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
3353 &lt;p&gt;Date: Fri, 29 Jun 2012 18:32:34 +0000
3354 &lt;br&gt;From: Sidney Wolf &amp;lt;SWolf (at) mpegla.com&amp;gt;
3355 &lt;br&gt;To: Petter Reinholdtsen &amp;lt;pere (at) hungry.com&amp;gt;
3356 &lt;br&gt;Cc: Ryan Rodriguez &amp;lt;RRodriguez (at) mpegla.com&amp;gt;
3357 &lt;br&gt;Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?&lt;/p&gt;
3358
3359 &lt;p&gt;Dear Mr. Reinholdtsen,&lt;/p&gt;
3360
3361 &lt;p&gt;Thank you for your message. As you know, Ryan is currently our of the
3362 office, so it will be my pleasure to assist you.&lt;/p&gt;
3363
3364 &lt;p&gt;Per your request, attached please find an electronic copy of the
3365 AVC Patent Portfolio License. Please note that the electronic copy of
3366 the License is provided as a convenience and for informational
3367 purposes only. When concluding the Licenses, only the hard copies
3368 provided by MPEG LA may be used.&lt;/p&gt;
3369
3370 &lt;p&gt;To your question, MPEG LA lists our Licensees on our website
3371 according to each program. The lists are in alphabetical order, so it
3372 is very easy to search.&lt;/p&gt;
3373
3374 &lt;p&gt;I hope that this was helpful. If we can be of additional
3375 assistance, please let me know.&lt;/p&gt;
3376
3377 &lt;p&gt;Kind regards,&lt;/p&gt;
3378
3379 &lt;p&gt;Sidney A. Wolf
3380 &lt;br&gt;Manager, Global Licensing
3381 &lt;br&gt;MPEG LA&lt;/p&gt;
3382 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
3383
3384 &lt;p&gt;Selv om et epostvedlegg er nyttig for mottakeren, så håpet jeg å få
3385 et dokument jeg kunne dele med alle leserne av bloggen min, og ikke et
3386 som må deles på individuell basis. Opphavsretten krever godkjenning
3387 fra rettighetsinnehaver før en kan gjøre slikt, så dermed fulgte jeg
3388 opp med et spørsmål om dette var greit.&lt;/p&gt;
3389
3390 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
3391 &lt;p&gt;Date: Wed, 4 Jul 2012 20:25:06 +0200
3392 &lt;br&gt;From: Petter Reinholdtsen &amp;lt;pere (at) hungry.com&amp;gt;
3393 &lt;br&gt;To: Sidney Wolf &amp;lt;SWolf (at) mpegla.com&amp;gt;
3394 &lt;br&gt;Cc: Ryan Rodriguez &amp;lt;RRodriguez (at) mpegla.com&amp;gt;
3395 &lt;br&gt;Subject: Re: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?&lt;/p&gt;
3396
3397 &lt;p&gt;Thank you for your reply.&lt;/p&gt;
3398
3399 &lt;p&gt;[Sidney Wolf]
3400 &lt;br&gt;&amp;gt; Per your request, attached please find an electronic copy of the AVC
3401 &lt;br&gt;&amp;gt; Patent Portfolio License. Please note that the electronic copy of
3402 &lt;br&gt;&amp;gt; the License is provided as a convenience and for informational
3403 &lt;br&gt;&amp;gt; purposes only. When concluding the Licenses, only the hard copies
3404 &lt;br&gt;&amp;gt; provided by MPEG LA may be used.&lt;/p&gt;
3405
3406 &lt;p&gt;This is useful for me to learn, but the reason I asked for the
3407 Internet address of the licensing document was to ensure I could
3408 publish a link to it when I discuss the topic of H.264 licensing here
3409 in Norway, and allow others to verify my observations. I can not do
3410 the same with an email attachment. Thus I would like to ask you if it
3411 is OK with MPEG LA that I publish this document on the Internet for
3412 others to read?&lt;/p&gt;
3413
3414 &lt;p&gt;&amp;gt; To your question, MPEG LA lists our Licensees on our website
3415 &lt;br&gt;&amp;gt; according to each program. The lists are in alphabetical order, so
3416 &lt;br&gt;&amp;gt; it is very easy to search.&lt;/p&gt;
3417
3418 &lt;p&gt;I am afraid this do not help me locate Norwegian companies in the
3419 list of Licensees. I do not know the name of all companies and
3420 organisations in Norway, and thus do not know how to locate the
3421 Norwegian ones on that list.&lt;/p&gt;
3422
3423 &lt;p&gt;&amp;gt; I hope that this was helpful. If we can be of additional assistance,
3424 &lt;br&gt;&amp;gt; please let me know.&lt;/p&gt;
3425
3426 &lt;p&gt;Absoutely helpful to learn more about how MPEG LA handle licensing.&lt;/p&gt;
3427
3428 &lt;p&gt;--
3429 &lt;br&gt;Happy hacking
3430 &lt;br&gt;Petter Reinholdtsen&lt;/p&gt;
3431 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
3432
3433 &lt;p&gt;Jeg håpet også at det skulle være mulig å få vite hvilke av de
3434 mange hundre som har avtale med MPEG-LA om bruk av H.264 som holdt til
3435 i Norge. Begge mine håp falt i grus med svaret fra MPEG-LA.
3436
3437 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
3438 &lt;p&gt;Date: Thu, 5 Jul 2012 17:42:39 +0000
3439 &lt;br&gt;From: Sidney Wolf &amp;lt;SWolf (at) mpegla.com&amp;gt;
3440 &lt;br&gt;To: &#39;Petter Reinholdtsen&#39; &amp;lt;pere (at) hungry.com&amp;gt;
3441 &lt;br&gt;Cc: Ryan Rodriguez &amp;lt;RRodriguez (at) mpegla.com&amp;gt;
3442 &lt;br&gt;Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?&lt;/p&gt;
3443
3444 &lt;p&gt;Dear Mr. Reinholdtsen,&lt;/p&gt;
3445
3446 &lt;p&gt;Thank you for your reply.&lt;/p&gt;
3447
3448 &lt;p&gt;We appreciate the additional explanation you have provided and for
3449 asking our permission to publish the electronic copy of the License in
3450 advance of doing so. Typically, MPEG LA prefers to distribute the
3451 electronic copies of our Licenses to interested parties. Therefore,
3452 please feel free to send interested parties to the AVC portion of our
3453 website, http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Intro.aspx for
3454 their further reference.&lt;/p&gt;
3455
3456 &lt;p&gt;As previously mentioned, MPEG LA maintains a list of Licensees in good
3457 standing on our website according to each program. Due to the large
3458 volume of Licensees, it would be administratively impractical to
3459 provide this level of detail to interested parties. Therefore, I am
3460 afraid we are not in a position to assist you with your request.&lt;/p&gt;
3461
3462 &lt;p&gt;Kind regards,&lt;/p&gt;
3463
3464 &lt;p&gt;Sidney A. Wolf
3465 &lt;br&gt;Manager, Global Licensing
3466 &lt;br&gt;MPEG LA&lt;/p&gt;
3467 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
3468
3469 &lt;p&gt;Men takket være epostvedlegget kunne jeg søke på Google etter
3470 setningen &quot;WHEREAS, a video standard commonly referred to as AVC has
3471 been defined and is referred to in this Agreement as the “AVC
3472 Standard” (as more fully defined herein below)&quot; som finnes i avtalen,
3473 og lokalisere en kopi fra 2007 av
3474 &lt;a href=&quot;http://www.sec.gov/Archives/edgar/data/1342960/000119312509050004/dex1024.htm&quot;&gt;lisensavtalen
3475 mellom MPEG-LA og DivX, Inc.&lt;/a&gt;, slik at mine lesere kan se hvordan
3476 avtalen så ut da. Jeg har ikke sammenlignet tekstene for å se om noe
3477 har endret seg siden den tid, men satser på at teksten er representativ.&lt;/p&gt;
3478
3479 &lt;p&gt;Jeg aner fortsatt ikke hvor FedEx tok veien med pakken fra
3480 MPEG-LA.&lt;/p&gt;
3481
3482 &lt;p&gt;Update 2012-07-06: Jeg er visst ikke den første som forsøker å få
3483 klarhet i problemstillinger rundt H.264, og kom nettopp over en veldig
3484 interessant bloggpost fra 2010 hos LibreVideo med tittelen
3485 &quot;&lt;a href=&quot;http://www.librevideo.org/blog/2010/06/14/mpeg-la-answers-some-questions-about-avch-264-licensing/&quot;&gt;MPEG-LA
3486 answers some questions about AVC/H.264 licensing&lt;/a&gt;. Anbefales!&lt;/p&gt;
3487 </description>
3488 </item>
3489
3490 <item>
3491 <title>DIFI foreslår å kaste ut ODF og ta inn OOXML fra statens standardkatalog</title>
3492 <link>https://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html</link>
3493 <guid isPermaLink="true">https://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html</guid>
3494 <pubDate>Fri, 29 Jun 2012 18:00:00 +0200</pubDate>
3495 <description>&lt;p&gt;DIFI har nettopp annonsert høring om revisjon av
3496 &lt;a href=&quot;http://www.standard.difi.no/forvaltningsstandarder&quot;&gt;standardkatalogen&lt;/a&gt;,
3497 og endelig har Microsoft fått viljen sin. Se
3498 &lt;a href=&quot;http://www.standard.difi.no/hoyring/forslag-om-endring-av-forskrift-om-it-standarder-i-offentlig-forvaltning&quot;&gt;høringssiden&lt;/a&gt;
3499 for hele teksten.&lt;/p&gt;
3500
3501 &lt;p&gt;Her er forslaget i sin helhet:&lt;/p&gt;
3502
3503 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
3504 &lt;p&gt;3.2 Revisjon av krav til redigerbare dokumenter&lt;/p&gt;
3505
3506 &lt;p&gt;I første versjon av referansekatalogen i 2007 ble det satt krav om
3507 Open Document Format (ODF), versjon 1.1 (OASIS, 1.2.2007) for
3508 redigerbare dokumenter. Kravet var obligatorisk for stat og sterkt
3509 anbefalt for kommunal sektor. I 2009 ble kravet gjort obligatorisk for
3510 hele offentlig sektor i
3511 &lt;a href=&quot;http://www.lovdata.no/for/sf/fa/xa-20090925-1222.html&quot;&gt;forskrift
3512 om IT-standarder i forvaltningen&lt;/a&gt;. Anvendelsesområdet for kravet
3513 har vært begrenset til publisering av dokumenter som skal bearbeides
3514 videre (§ 4 nr. 1 andre ledd). I 2011 ble anvendelsesområdet utvidet
3515 til å omfatte utveksling av dokumenter beregnet for redigering som
3516 vedlegg til e-post (§4 nr. 2).&lt;/p&gt;
3517
3518 &lt;p&gt;Office Open XML ISO/IEC 29500:2011 (OOXML) er et dokumentformat
3519 opprinnelig utviklet av Microsoft med tilsvarende anvendelsesområde
3520 som ODF. Formatet er blant annet tatt i bruk i nyere versjoner av
3521 kontorstøtteprogamvaren MS Office. Difi har foretatt en
3522 &lt;a href=&quot;http://www.standard.difi.no/filearchive/revisjonsvurdering-standarder-for-redigerbare-dokumenter-v1-0.pdf&quot;&gt;revisjonsvurdering&lt;/a&gt;
3523 av krav som stilles til redigerbare dokumenter i Forskrift om
3524 IT-standarder i forvaltningen, og anbefaler at kravet til ODF
3525 fjernes. Dette innebærer at det ikke stilles krav til dokumentformater
3526 for redigerbare dokumenter ved publisering på offentlige virksomheters
3527 nettsider og for redigerbare vedlegg til e-post som sendes fra
3528 offentlige virksomheter til innbyggere og næringsliv. Offentlige
3529 virksomheter vil dermed stå fritt til å publisere eller sende
3530 redigerbare dokumenter i det format som ivaretar brukernes behov
3531 best.&lt;/p&gt;
3532
3533 &lt;p&gt;Forslaget innebærer at krav til ODF utgår § 4 nr. 1 tredje ledd og
3534 § 4 nr. 2 første ledd&lt;/p&gt;
3535
3536 &lt;P&gt;Imidlertid bør det stilles strengere krav til hvilke formater
3537 offentlige virksomheter plikter å motta redigerbare dokumenter. Vi
3538 mener at det ikke bør skilles mellom mottak av redigerbare dokumenter
3539 som sendes i ODF eller OOXML3, som begge er åpne standarder. Dette
3540 medfører at innbyggere og næringsliv skal kunne basere sitt valg av
3541 programvare på egne behov og ikke på de valg offentlige virksomheter
3542 tar. Kravet vil omfatte hele offentlig sektor, herunder
3543 utdanningssektoren, hvor det kanskje er størst bruk av ODF. Kravet er
3544 foreslått som ny § 4 nr.2 andre ledd&lt;/p&gt;
3545 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
3546
3547 &lt;P&gt;De satser vel på at det hele blir glemt over sommeren, og at de
3548 fleste har glemt Standard Norge og ISOs fallitt fra da OOXML ble
3549 jukset igjennom som ISO-standard. Jeg håper mine lesere sender inn
3550 høringsuttalelser til høringen.&lt;/p&gt;
3551
3552 &lt;p&gt;Anbefaler alle å friske opp sine argumenter ved å lese
3553 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_reply_from_Edgar_Villanueva_to_Microsoft_in_Peru.html&quot;&gt;svaret
3554 fra senator Edgar Villanueva til Microsoft i Peru&lt;/a&gt;. Det er en
3555 klassisk tekst som er like gyldig i dag som da det ble skrevet.&lt;/p&gt;
3556
3557 </description>
3558 </item>
3559
3560 <item>
3561 <title>Departementenes servicesenter har ingen avtale om bruk av H.264 med MPEG-LA</title>
3562 <link>https://people.skolelinux.org/pere/blog/Departementenes_servicesenter_har_ingen_avtale_om_bruk_av_H_264_med_MPEG_LA.html</link>
3563 <guid isPermaLink="true">https://people.skolelinux.org/pere/blog/Departementenes_servicesenter_har_ingen_avtale_om_bruk_av_H_264_med_MPEG_LA.html</guid>
3564 <pubDate>Fri, 29 Jun 2012 09:40:00 +0200</pubDate>
3565 <description>&lt;p&gt;Da fikk jeg nettopp svar fra
3566 &lt;a href=&quot;http://www.dss.dep.no/&quot;&gt;Departementenes servicesenter&lt;/a&gt;
3567 (DSS) på
3568 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html&quot;&gt;mitt
3569 spørsmål om avtale rundt bruk av H.264&lt;/a&gt;. De har ingen avtale med
3570 MPEG LA eller dets representanter. Her er svaret.
3571
3572 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
3573
3574 &lt;p&gt;Date: Fri, 29 Jun 2012 07:04:42 +0000
3575 &lt;br&gt;From: Nielsen Mette Haga &amp;lt;Mette-Haga.Nielsen (at) dss.dep.no&amp;gt;
3576 &lt;br&gt;To: Petter Reinholdtsen &amp;lt;petter.reinholdtsen (at) ...&amp;gt;
3577 &lt;br&gt;CC: Postmottak &amp;lt;Postmottak (at) dss.dep.no&amp;gt;
3578 &lt;br&gt;Subject: SV: Innsynsbegjæring om MPEG/H.264-relaterte avtaler&lt;/p&gt;
3579
3580 &lt;p&gt;DSS har ikke inngått noen egen lisensavtale med MPEG-LA eller noen som
3581 representerer MPEG-LA i Norge. Videoløsningen på regjeringen.no er
3582 levert av Smartcom:tv. Lisensforholdet rundt H.264 er ikke omtalt i
3583 vår avtale med Smartcom.&lt;/p&gt;
3584
3585 &lt;p&gt;Vennlig hilsen&lt;/p&gt;
3586
3587 &lt;p&gt;Mette Haga Nielsen
3588 &lt;br&gt;Fung. seksjonssjef&lt;/p&gt;
3589
3590 &lt;p&gt;Departementenes servicesenter&lt;/p&gt;
3591
3592 &lt;p&gt;Informasjonsforvaltning
3593
3594 &lt;p&gt;Mobil 93 09 83 51
3595 &lt;br&gt;E-post mette-haga.nielsen (at) dss.dep.no&lt;/p&gt;
3596 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
3597
3598 &lt;p&gt;Hvis den norske regjeringen representert ved DSS ikke har slik
3599 avtale, så kan en kanskje konkludere med at det ikke trengs? Jeg er
3600 ikke trygg på at det er god juridisk grunn å stå på, men det er i det
3601 minste interessant å vite at hverken NRK eller DSS har funnet det
3602 nødvendig å ha avtale om bruk av H.264.&lt;/p&gt;
3603
3604 &lt;p&gt;Det forklarer ikke hvordan de kan ignorere bruksvilkårene knyttet
3605 til bruk av opphavsrettsbeskyttet materiale de bruker til
3606 videoproduksjon, med mindre slike vilkår kan ignoreres av selskaper og
3607 privatpersoner i Norge. Har de lov til å bryte vilkårene, eller har
3608 de brutt dem og så langt sluppet unna med det? Jeg aner ikke.&lt;/p&gt;
3609 </description>
3610 </item>
3611
3612 <item>
3613 <title>MPEG-LA mener NRK må ha avtale med dem for å kringkaste og publisere H.264-video</title>
3614 <link>https://people.skolelinux.org/pere/blog/MPEG_LA_mener_NRK_m__ha_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html</link>
3615 <guid isPermaLink="true">https://people.skolelinux.org/pere/blog/MPEG_LA_mener_NRK_m__ha_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html</guid>
3616 <pubDate>Thu, 28 Jun 2012 20:00:00 +0200</pubDate>
3617 <description>&lt;p&gt;Etter at NRK
3618 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/NRK_nekter___finne_og_utlevere_eventuell_avtale_med_MPEG_LA.html&quot;&gt;nektet
3619 å spore opp eventuell avtale med MPEG-LA&lt;/a&gt; eller andre om bruk av
3620 MPEG/H.264-video etter at jeg &lt;a
3621 href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html&quot;&gt;ba
3622 om innsyn i slike avtaler&lt;/a&gt;, tenkte jeg at i stedet for å forsøke å
3623 få NRK til å finne en slik avtale, så burde det være like enkelt å
3624 spørre MPEG-LA om de hadde avtale med NRK. Spørsmålet ble sendt før
3625 jeg fikk tips fra Kieran Kunhya om hvor listen over lisensinnehavere
3626 &quot;in Good Standing&quot; befant seg. MPEG-LA svarte meg i dag, og kan
3627 fortelle at NRK ikke har noen avtale med dem, så da er i det minste det
3628 slått fast. Ikke overraskende mener MPEG-LA at det trengs en avtale
3629 med MPEG-LA for å streame H.264, men deres rammer er jo
3630 rettstilstanden i USA og ikke Norge. Jeg tar dermed den delen av
3631 svaret med en klype salt. Jeg er dermed fortsatt ikke klok på om det
3632 trengs en avtale, og hvis det trengs en avtale her i Norge, heller
3633 ikke sikker på om NRK har en avtale med noen andre enn MPEG-LA som
3634 gjør at de ikke trenger avtale direkte med MPEG-LA. Jeg håper NRKs
3635 jurister har vurdert dette, og at det er mulig å få tilgang til
3636 vurderingen uansett om de trenger en avtale eller ikke.&lt;/p&gt;
3637
3638 &lt;p&gt;Her er epostutvekslingen med MPEG-LA så langt. Håper ikke
3639 utvekslingen fører til NRK plutselig får en litt uventet pakke fra
3640 MPEG-LA.&lt;/p&gt;
3641
3642 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
3643 &lt;p&gt;Date: Mon, 25 Jun 2012 15:29:37 +0200
3644 &lt;br&gt;From: Petter Reinholdtsen &amp;lt;pere (at) hungry.com&amp;gt;
3645 &lt;br&gt;To: licensing-web (at) mpegla.com
3646 &lt;br&gt;Subject: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?&lt;/p&gt;
3647
3648 &lt;p&gt;Hi. I have a small question for you, that I hope it is OK that I
3649 ask.&lt;/p&gt;
3650
3651 &lt;p&gt;Is there any license agreements between MPEG-LA and NRK, &amp;lt;URL:
3652 &lt;a href=&quot;http://www.nrk.no/&quot;&gt;http://www.nrk.no/&lt;/a&gt; &amp;gt;, the
3653 Norwegian national broadcasting cooperation? I am not sure if they
3654 need one, and am just curious if such agreeement exist.&lt;/p&gt;
3655
3656 &lt;p&gt;The postal address is&lt;/p&gt;
3657
3658 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
3659 NRK
3660 &lt;br&gt;Postbox 8500, Majorstuen
3661 &lt;br&gt;0340 Oslo
3662 &lt;br&gt;Norway
3663 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
3664
3665 &lt;p&gt;if it make it easier for you to locate such agreement.&lt;/p&gt;
3666
3667 &lt;p&gt;Can you tell me how many entities in Norway have an agreement with
3668 MPEG-LA, and the name of these entities?&lt;/p&gt;
3669
3670 &lt;p&gt;--
3671 &lt;br&gt;Happy hacking
3672 &lt;br&gt;Petter Reinholdtsen
3673 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
3674
3675 &lt;p&gt;I dag, to dager senere, fikk jeg følgende svar:&lt;/p&gt;
3676
3677 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
3678 &lt;p&gt;Date: Thu, 28 Jun 2012 14:11:17 +0000
3679 &lt;br&gt;From: Ryan Rodriguez &amp;lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt;
3680 &lt;br&gt;To: Petter Reinholdtsen &amp;lt;pere (at) hungry.com&gt;
3681 &lt;br&gt;CC: MD Administration &amp;lt;MDAdministration (at) mpegla.com&gt;
3682 &lt;br&gt;Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?&lt;/p&gt;
3683
3684 &lt;p&gt;Dear Mr. Reinholdtsen,&lt;/p&gt;
3685
3686 &lt;p&gt;Thank you for your message and for your interest in MPEG LA. We
3687 appreciate hearing from you and I will be happy to assist you.&lt;/p&gt;
3688
3689 &lt;p&gt;To begin, I will assume that you are referring to AVC/H.264
3690 technology in your message below, as this technology is commonly used
3691 in the transmission of video content. In that case, please allow me
3692 to briefly summarize the coverage provided by our AVC Patent Portfolio
3693 License.&lt;/p&gt;
3694
3695 &lt;P&gt;Our AVC License provides coverage for end products and video
3696 services that make use of AVC/H.264 technology. Accordingly, the
3697 party offering such end products and video to End Users concludes the
3698 AVC License and is responsible for paying the applicable royalties
3699 associated with the end products/video they offer.&lt;/p&gt;
3700
3701 &lt;p&gt;While the Norwegian Broadcast Corporation (NRK) is not currently a
3702 Licensee to MPEG LA&#39;s AVC License (or any other Portfolio License
3703 offered by MPEG LA), if NRK offers AVC Video to End Users for
3704 remuneration (for example, Title-by-Title, Subscription, Free
3705 Television, or Internet Broadcast AVC Video), then NRK will need to
3706 conclude the AVC License and may be responsible for paying applicable
3707 royalties associated with the AVC Video it distributes.&lt;/p&gt;
3708
3709 &lt;p&gt;Today I will send you a FedEx package containing a copy of our AVC
3710 License for your review. You should receive the License document
3711 within the next few days.&lt;/p&gt;
3712
3713 &lt;p&gt;Meanwhile, MPEG LA currently has several Norwegian Licensees that
3714 can be found under the &quot;Licensees&quot; header within the respective
3715 portion of our website. For example, you may find our list of
3716 Licensees in Good Standing to our AVC License in the AVC portion of
3717 our website,
3718 &lt;a href=&quot;http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx&quot;&gt;http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx&lt;/a&gt;&lt;/p&gt;
3719
3720 &lt;p&gt;I hope the above information is helpful. If you have additional
3721 questions or need further assistance with the AVC License, please feel
3722 free to contact me directly. I look forward to hearing from you again
3723 soon.&lt;/p&gt;
3724
3725 &lt;p&gt;Best regards,&lt;/p&gt;
3726
3727 &lt;p&gt;Ryan&lt;/p&gt;
3728
3729 &lt;p&gt;Ryan M. Rodriguez
3730 &lt;br&gt;Licensing Associate
3731 &lt;br&gt;MPEG LA
3732 &lt;br&gt;5425 Wisconsin Avenue
3733 &lt;br&gt;Suite 801
3734 &lt;br&gt;Chevy Chase, MD 20815
3735 &lt;br&gt;U.S.A.
3736 &lt;br&gt;Phone: +1 (301) 986-6660 x211
3737 &lt;br&gt;Fax: +1 (301) 986-8575
3738 &lt;br&gt;Email: rrodriguez (at) mpegla.com&lt;/p&gt;
3739
3740 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
3741
3742 &lt;p&gt;Meldingen om utsendt FedEx-pakke var så merkelig at jeg
3743 øyeblikkelig sendte svar tilbake og spurte hva i alle dager han mente,
3744 da han jo ikke hadde fått noen postadresse som nådde meg.&lt;/p&gt;
3745
3746 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
3747
3748 &lt;p&gt;Date: Thu, 28 Jun 2012 16:36:15 +0200
3749 &lt;br&gt;From: Petter Reinholdtsen &amp;lt;pere (at) hungry.com&amp;gt;
3750 &lt;br&gt;To: Ryan Rodriguez &amp;lt;RRodriguez (at) mpegla.com&amp;gt;
3751 &lt;br&gt;Cc: MD Administration &amp;lt;MDAdministration (at) mpegla.com&amp;gt;
3752 &lt;br&gt;Subject: Re: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?&lt;/p&gt;
3753
3754 &lt;p&gt;[Ryan Rodriguez]
3755 &lt;br&gt;&amp;gt; Dear Mr. Reinholdtsen,&lt;/p&gt;
3756
3757 &lt;p&gt;Thank you for your quick reply.&lt;/p&gt;
3758
3759 &lt;p&gt;&amp;gt; Today I will send you a FedEx package containing a copy of our AVC
3760 &lt;br&gt;&amp;gt; License for your review. You should receive the License document
3761 &lt;br&gt;&amp;gt; within the next few days.&lt;/p&gt;
3762
3763 &lt;p&gt;The part about sending a FedEx package confused me, though. I did not
3764 &lt;br&gt;give you my address, nor am I associated with NRK in any way, so I hope
3765 &lt;br&gt;you did not try to send me a package using the address of NRK. If you
3766 &lt;br&gt;would send me the Internet address of to the document, it would be more
3767 &lt;br&gt;useful to me to be able to download it as an electronic document.&lt;/p&gt;
3768
3769 &lt;p&gt;&amp;gt; Meanwhile, MPEG LA currently has several Norwegian Licensees that can
3770 &lt;br&gt;&amp;gt; be found under the &quot;Licensees&quot; header within the respective portion
3771 &lt;br&gt;&amp;gt; of our website. For example, you may find our list of Licensees in
3772 &lt;br&gt;&amp;gt; Good Standing to our AVC License in the AVC portion of our website,
3773 &lt;br&gt;&amp;gt; http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx&lt;/p&gt;
3774
3775 &lt;p&gt;How can I recognize the Norwegian licensees?&lt;/p&gt;
3776
3777 &lt;p&gt;--
3778 &lt;br&gt;Happy hacking
3779 &lt;br&gt;Petter Reinholdtsen&lt;/p&gt;
3780 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
3781
3782 &lt;p&gt;Selv om jeg svarte kun noen minutter etter at jeg fikk eposten fra
3783 MPEG-LA, fikk jeg eposten under som automatisk var beskjed på min
3784 siste epost. Får håpe noen likevel følger opp &quot;FedEx-pakken&quot;. For å
3785 øke sjansen for at noen revurderer utsending av pakke uten mottaker,
3786 videresendte jeg min epost til swolf (at) mpegla.com, så får vi se.
3787 Har ikke hørt noe mer 3 timer senere, så jeg mistenker at ingen leste
3788 min epost tidsnok.&lt;/p&gt;
3789
3790 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
3791
3792 &lt;p&gt;Date: Thu, 28 Jun 2012 14:36:20 +0000
3793 &lt;br&gt;From: Ryan Rodriguez &amp;lt;RRodriguez (at) mpegla.com&amp;gt;
3794 &lt;br&gt;To: Petter Reinholdtsen &amp;lt;pere (at) hungry.com&amp;gt;
3795 &lt;br&gt;Subject: Automatic reply: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?&lt;/p&gt;
3796
3797 &lt;p&gt;Thank you for your message.&lt;/p&gt;
3798
3799 &lt;p&gt;I will be out of the office until Thursday, July 5 and will respond
3800 to all messages upon my return. If this is a matter that requires
3801 immediate attention, please contact Sidney Wolf (swolf (at)
3802 mpegla.com)&lt;/p&gt;
3803
3804 &lt;p&gt;Best regards,&lt;/p&gt;
3805
3806 &lt;p&gt;Ryan&lt;/p&gt;
3807
3808 &lt;p&gt;Ryan M. Rodriguez
3809 &lt;br&gt;Licensing Associate
3810 &lt;br&gt;MPEG LA&lt;/p&gt;
3811
3812 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
3813
3814 &lt;p&gt;Litt klokere, men fortsatt ikke klok på mitt opprinnelige spørsmål,
3815 som er om en trenger avtale med MPEG-LA for å publisere eller
3816 kringkaste H.264-video i Norge.&lt;/p&gt;
3817 </description>
3818 </item>
3819
3820 <item>
3821 <title>NRK nekter å finne og utlevere eventuell avtale med MPEG-LA</title>
3822 <link>https://people.skolelinux.org/pere/blog/NRK_nekter___finne_og_utlevere_eventuell_avtale_med_MPEG_LA.html</link>
3823 <guid isPermaLink="true">https://people.skolelinux.org/pere/blog/NRK_nekter___finne_og_utlevere_eventuell_avtale_med_MPEG_LA.html</guid>
3824 <pubDate>Mon, 25 Jun 2012 15:10:00 +0200</pubDate>
3825 <description>&lt;p&gt;Jeg fikk nettopp svar fra NRK på
3826 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html&quot;&gt;min
3827 forespørsel om kopi av avtale&lt;/a&gt; med MPEG-LA eller andre om bruk av
3828 MPEG og/eller H.264. Svaret har fått saksreferanse 2011/371 (mon tro
3829 hva slags sak fra 2011 dette er?) hos NRK og lyder som følger:&lt;/p&gt;
3830
3831 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
3832
3833 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Svar på innsynsbegjæring i MPEG / H.264-relaterte
3834 avtaler&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
3835
3836 &lt;p&gt;Viser til innsynsbegjæring av 19. juni 2012. Kravet om innsyn
3837 gjelder avtale som gjør at NRK «ikke er begrenset av de generelle
3838 bruksvilkårene som gjelder for utstyr som bruker MPEG og/eller
3839 H.264».&lt;/p&gt;
3840
3841 &lt;p&gt;I henhold til offentleglova § 28 annet ledd må innsynskravet gjelde
3842 en bestemt sak eller i rimelig utstrekning saker av en bestemt
3843 sak. Det er på det rene at det aktuelle innsynskravet ikke gjelder en
3844 bestemt sak. Spørsmålet som reiser seg er om identifiseringsgraden er
3845 tilstrekkelig. I Justisdepartementets «Rettleiar til offentleglova»
3846 står følgende:&lt;/p&gt;
3847
3848 &lt;p&gt;«Kravet om at innsynskravet må gjelde ei bestemt sak er til hinder
3849 for at eit innsynskrav kan gjelde alle saker av ein bestemt art, utan
3850 at den enkelte saka blir identifisert. Ein kan med andre ord i
3851 utgangspunktet ikkje krevje innsyn i til dømes alle saker om
3852 utsleppsløyve hos Statens forureiningstilsyn frå dei siste tre åra,
3853 med mindre ein identifiserer kvar enkelt sak, til dømes med tilvising
3854 til dato, partar eller liknande.»&lt;/p&gt;
3855
3856 &lt;p&gt;Vedrørende denne begrensningen har Justisdepartementet uttalt
3857 følgende (Lovavdelingens uttalelser JDLOV-2010-3295):&lt;/p&gt;
3858
3859 &lt;p&gt;&lt;em&gt;«Bakgrunnen for avgrensinga av kva innsynskravet kan gjelde,
3860 er fyrst og fremst at meir generelle innsynskrav, utan noka form for
3861 identifikasjon av kva ein eigentleg ynskjer, ville vere svært
3862 vanskelege å handsame for forvaltninga.»&lt;/em&gt;&lt;/p&gt;
3863
3864 &lt;p&gt;I samme sak uttaler Lovavdelingen følgende:&lt;/p&gt;
3865
3866 &lt;p&gt;&lt;em&gt;«Det følgjer vidare av offentleglova § 28 andre ledd at det `i
3867 rimeleg utstrekning&#39; kan krevjast innsyn i `saker av ein bestemt
3868 art&#39;. Vilkåret om at eit innsynskrav berre `i rimeleg utstrekning&#39; kan
3869 gjelde saker av ein bestemt art, er i hovudsak knytt til kor
3870 arbeidskrevjande det vil vere å finne fram til dei aktuelle
3871 dokumenta. I tillegg reknar vi med at vilkåret kan gje grunnlag for å
3872 nekte innsyn i tilfelle der innsynskravet er så omfattande (gjeld så
3873 mange dokument) at arbeidsmengda som ville gått med til å handsame
3874 det, er større enn det ein `i rimeleg utstrekning&#39; kan krevje (sjølv
3875 om det nok skal mykje til).»&lt;/em&gt;&lt;/p&gt;
3876
3877 &lt;p&gt;NRK har ikke noen egen sammenstilling over avtaler innenfor
3878 bestemte områder som omtales i innsynsbegjæringen. De måtte søkes på
3879 vanlig måte. I tillegg finnes ikke noen automatisert måte å finne
3880 avtaler som «ikke er begrenset av de generelle bruksvilkårene som
3881 gjelder for utstyr som bruker MPEG og/eller H.264». En slik
3882 gjennomgang av avtaler måtte gjøres manuelt av en person med
3883 spesialistkunnskap. Dette vil kreve at NRK avsetter omfattende
3884 ressurser for å finne frem relevante avtaler og for deretter å vurdere
3885 om de dekkes av det innsynsbegjæringen omfattes.&lt;/p&gt;
3886
3887 &lt;p&gt;På bakgrunn av dette nekter NRK innsyn, med den begrunnelsen at
3888 innsynskravet er så omfattende at arbeidsmengden for å håndtere kravet
3889 vil være langt større enn det som i rimelig utstrekning kan kreves i
3890 henhold til offentleglova § 28 annet ledd.&lt;/p&gt;
3891
3892 &lt;p&gt;Avslag på deres innsynsbegjæring kan påklages til Kultur- og
3893 kirkedepartementet innen tre uker fra det tidspunkt avslaget kommer
3894 frem til mottakeren, i henhold til reglene i offentleglova § 32,
3895 jf. forvaltningsloven kapittel VI. Klagen skal stiles til Kultur- og
3896 kirkedepartementet, og sendes til NRK.&lt;/p&gt;
3897
3898 &lt;p&gt;NRK er imidlertid etter Offentleglova forpliktet å gi ut journaler,
3899 slik at en eventuell søknad om innsyn kan tydeligere identifisere
3900 hvilke dokumenter som det ønskes innsyn i. NRKs offentlige journaler
3901 for inneværende og forrige måned ligger ute på
3902 NRK.no/innsyn. Journaler som går lengre tilbake i tid, kan sendes ut
3903 på forespørsel til innsyn (at) nrk.no.&lt;/p&gt;
3904
3905 &lt;p&gt;Med hilsen
3906 &lt;br&gt;Dokumentarkivet i NRK
3907 &lt;br&gt;v/ Elin Brandsrud
3908 &lt;br&gt;Tel. direkte: 23 04 29 29
3909 &lt;br&gt;Post: RBM3, Postboks 8500 Majorstuen, 0340 Oslo
3910 &lt;br&gt;innsyn (at) nrk.no&lt;/p&gt;
3911
3912 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
3913
3914 &lt;p&gt;Svaret kom
3915 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-06-25-video-mpegla-nrk.pdf&quot;&gt;i
3916 PDF-form som vedlegg på epost&lt;/a&gt;. Jeg er litt usikker på hvordan jeg
3917 best går videre for å bli klok, men jeg har jo i hvert fall tre uker
3918 på å vurdere om jeg skal klage. Enten må nok forespørselen
3919 reformuleres eller så må jeg vel klage. Synes jo det er merkelig at
3920 NRK ikke har bedre kontroll med hvilke avtaler de har inngått. Det
3921 burde jo være noen i ledelsen som vet om de har signert en avtale med
3922 MPEG-LA eller ikke...&lt;/p&gt;
3923
3924 &lt;p&gt;Oppdatering 2012-06-25 20:20: Et google-søk på &quot;2011/371 nrk&quot;
3925 sendte meg til postjournalen for
3926 &lt;a href=&quot;http://nrk.no/contentfile/file/1.8212365!offentligjournal19062012.pdf&quot;&gt;2012-06-19&lt;/a&gt;
3927 og
3928 &lt;a href=&quot;http://nrk.no/contentfile/file/1.8214156!offentligjournal20062012.pdf&quot;&gt;2012-06-20&lt;/a&gt;
3929 hos NRK som viser mine forespørsler og viser at sakens tittel hos NRK
3930 er &quot;Graphic Systems Regions MA 2378/10E&quot;. Videre søk etter &quot;Graphic
3931 Systems Regions&quot; viser at dette er saken til et anbud om
3932 &quot;&lt;a href=&quot;http://no.mercell.com/m/mts/Tender/27179412.aspx&quot;&gt;a graphics
3933 system for 12 or 13 sites broadcasting regional news&lt;/a&gt;&quot; hos Mercell
3934 Sourcing Service, også omtalt på
3935 &lt;a href=&quot;http://www.publictenders.net/tender/595705&quot;&gt;Public
3936 Tenders&lt;/a&gt; og
3937 &lt;a href=&quot;http://www.doffin.no/search/show/search_view.aspx?ID=JAN155521&quot;&gt;Doffin&lt;/a&gt;.
3938 Jeg er dog usikker på hvordan dette er relatert til min
3939 forespørsel.&lt;/p&gt;
3940
3941 &lt;p&gt;Oppdatering 2012-06-25 22:40: Ble tipset av Kieran Kunhya, fra
3942 miljøet rundt
3943 &lt;a href=&quot;http://code.google.com/p/open-broadcast-encoder/&quot;&gt;Open
3944 Broadcast Encoder&lt;/a&gt;, at listen over de som har lisensavtale med
3945 MPEG-LA er
3946 &lt;a href=&quot;http://www.mpeg-la.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx&quot;&gt;tilgjengelig
3947 på web&lt;/a&gt;. Veldig fint å oppdage hvor den finnes, da jeg må ha lett
3948 etter feil ting da jeg forsøke å finne den. Der står ikke NRK, men
3949 flere andre &quot;Broadcasting Company&quot;-oppføringer. Lurer på om det betyr
3950 at NRK ikke trenger avtale, eller noe helt annet?&lt;/p&gt;
3951 </description>
3952 </item>
3953
3954 <item>
3955 <title>Trenger en avtale med MPEG-LA for å publisere og kringkaste H.264-video?</title>
3956 <link>https://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html</link>
3957 <guid isPermaLink="true">https://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html</guid>
3958 <pubDate>Thu, 21 Jun 2012 13:40:00 +0200</pubDate>
3959 <description>&lt;p&gt;Trengs det avtale med MPEG-LA for å ha lovlig rett til å
3960 distribuere og kringkaste video i MPEG4 eller med videokodingen H.264?
3961 &lt;a href=&quot;http://webmink.com/essays/h-264/&quot;&gt;H.264 og MPEG4 er jo ikke en
3962 fri og åpen standard&lt;/a&gt; i henhold til
3963 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html&quot;&gt;definisjonen
3964 til Digistan&lt;/a&gt;, så i enkelte land er det ingen tvil om at du må ha
3965 en slik avtale, men jeg må innrømme at jeg ikke vet om det også
3966 gjelder Norge. Det ser uansett ut til å være en juridisk interessant
3967 problemstilling. Men jeg tenkte her om dagen som så, at hvis det er
3968 nødvendig, så har store aktører som
3969 &lt;a href=&quot;http://www.nrk.no/&quot;&gt;NRK&lt;/a&gt; og
3970 &lt;a href=&quot;http://www.regjeringen.no/&quot;&gt;regjeringen&lt;/a&gt; skaffet seg en
3971 slik avtale. Jeg har derfor sendt forespørsel til begge (for
3972 regjeringen sin del er det Departementenes Servicesenter som gjør
3973 jobben), og bedt om kopi av eventuelle avtaler de har om bruk av MPEG
3974 og/eller H.264 med MPEG-LA eller andre aktører som opererer på vegne
3975 av MPEG-LA. Her er kopi av eposten jeg har sendt til
3976 &lt;a href=&quot;http://www.dss.dep.no/&quot;&gt;Departementenes Servicesenter&lt;/a&gt;.
3977 Forespørselen til NRK er veldig lik.&lt;/p&gt;
3978
3979 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
3980
3981 &lt;p&gt;Date: Tue, 19 Jun 2012 15:18:33 +0200
3982 &lt;br&gt;From: Petter Reinholdtsen
3983 &lt;br&gt;To: postmottak@dss.dep.no
3984 &lt;br&gt;Subject: Innsynsbegjæring om MPEG/H.264-relaterte avtaler
3985
3986 &lt;p&gt;Hei. Jeg ber herved om innsyn og kopi av dokumenter i DSS relatert
3987 til avtaler rundt bruk av videoformatene MPEG og H.264. Jeg er
3988 spesielt interessert i å vite om DSS har lisensavtale med MPEG-LA
3989 eller noen som representerer MPEG-LA i Norge.&lt;/p&gt;
3990
3991 &lt;p&gt;MPEG og H.264 er videoformater som brukes både til kringkasting
3992 (f.eks. i bakkenett og kabel-TV) og videopublisering på web, deriblant
3993 via Adobe Flash. MPEG-LA, &amp;lt;URL:
3994 &lt;a href=&quot;http://www.mpeg-la.com/&quot;&gt;http://www.mpeg-la.com/&lt;/a&gt; &amp;gt;, er
3995 en organisasjon som har fått oppgaven, av de kjente rettighetshavere
3996 av immaterielle rettigheter knyttet til MPEG og H.264, å selge
3997 bruksrett for MPEG og H.264.&lt;/p&gt;
3998
3999 &lt;p&gt;Via regjeringen.no kringkastes med MPEG og H.264-baserte
4000 videoformater, og dette ser ut til å være organisert av DSS. Jeg
4001 antar dermed at DSS har avtale med en eller annen aktør om dette.&lt;/p&gt;
4002
4003 &lt;p&gt;F.eks. har Adobe Premiere Pro har følgende klausul i følge &amp;lt;URL:
4004 &lt;a href=&quot;http://news.cnet.com/8301-30685_3-20000101-264.html&quot;&gt;http://news.cnet.com/8301-30685_3-20000101-264.html&lt;/a&gt;
4005 &amp;gt;:&lt;/p&gt;
4006
4007 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
4008
4009 &lt;p&gt;6.17. AVC DISTRIBUTION. The following notice applies to software
4010 containing AVC import and export functionality: THIS PRODUCT IS
4011 LICENSED UNDER THE AVC PATENT PORTFOLIO LICENSE FOR THE PERSONAL AND
4012 NON-COMMERCIAL USE OF A CONSUMER TO (a) ENCODE VIDEO IN COMPLIANCE
4013 WITH THE AVC STANDARD (&quot;AVC VIDEO&quot;) AND/OR (b) DECODE AVC VIDEO THAT
4014 WAS ENCODED BY A CONSUMER ENGAGED IN A PERSONAL AND NON-COMMERCIAL
4015 ACTIVITY AND/OR AVC VIDEO THAT WAS OBTAINED FROM A VIDEO PROVIDER
4016 LICENSED TO PROVIDE AVC VIDEO. NO LICENSE IS GRANTED OR SHALL BE
4017 IMPLIED FOR ANY OTHER USE. ADDITIONAL INFORMATION MAY BE OBTAINED
4018 FROM MPEG LA L.L.C. SEE
4019 &lt;a href=&quot;http://www.mpegla.com&quot;&gt;http://www.mpegla.com&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
4020
4021 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
4022
4023 &lt;p&gt;Her er det kun &quot;non-commercial&quot; og &quot;personal and non-commercial&quot;
4024 aktivitet som er tillatt uten ekstra avtale med MPEG-LA.&lt;/p&gt;
4025
4026 &lt;p&gt;Et annet tilsvarende eksempel er Apple Final Cut Pro, som har
4027 følgende klausul i følge &amp;lt;URL:
4028 &lt;a href=&quot;http://images.apple.com/legal/sla/docs/finalcutstudio2.pdf&quot;&gt;http://images.apple.com/legal/sla/docs/finalcutstudio2.pdf&lt;/a&gt;
4029 &amp;gt;:&lt;/p&gt;
4030
4031 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
4032
4033 &lt;p&gt;15. Merknad om H.264/AVC. Hvis Apple-programvaren inneholder
4034 funksjonalitet for AVC-koding og/eller AVC-dekoding, krever
4035 kommersiell bruk ekstra lisensiering og følgende gjelder:
4036 AVC-FUNKSJONALITETEN I DETTE PRODUKTET KAN KUN ANVENDES AV
4037 FORBRUKERE OG KUN FOR PERSONLIG OG IKKE- KOMMERSIELL BRUK TIL (i)
4038 KODING AV VIDEO I OVERENSSTEMMELSE MED AVC-STANDARDEN (&quot;AVC-VIDEO&quot;)
4039 OG/ELLER (ii) DEKODING AV AVC-VIDEO SOM ER KODET AV EN FORBRUKER TIL
4040 PERSONLIG OG IKKE-KOMMERSIELL BRUK OG/ELLER DEKODING AV AVC-VIDEO
4041 FRA EN VIDEOLEVERANDØR SOM HAR LISENS TIL Å TILBY
4042 AVC-VIDEO. INFORMASJON OM ANNEN BRUK OG LISENSIERING KAN INNHENTES
4043 FRA MPEG LA L.L.C. SE HTTP://WWW.MPEGLA.COM.&lt;/p&gt;
4044 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
4045
4046 &lt;p&gt;Tilsvarende gjelder for andre programvarepakker, kamera, etc som
4047 bruker MPEG og H.264, at en må ha en avtale med MPEG-LA for å ha lov
4048 til å bruke programmet/utstyret hvis en skal lage noe annet enn
4049 private filmer og i ikke-kommersiell virksomhet.&lt;/p&gt;
4050
4051 &lt;p&gt;Jeg er altså interessert i kopi av avtaler DSS har som gjør at en
4052 ikke er begrenset av de generelle bruksvilkårene som gjelder for
4053 utstyr som bruker MPEG og/eller H.264.&lt;/p&gt;
4054 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
4055
4056 &lt;p&gt;Nå venter jeg spent på svaret. Jeg planlegger å blogge om svaret
4057 her.&lt;/p&gt;
4058 </description>
4059 </item>
4060
4061 <item>
4062 <title>The cost of ODF and OOXML</title>
4063 <link>https://people.skolelinux.org/pere/blog/The_cost_of_ODF_and_OOXML.html</link>
4064 <guid isPermaLink="true">https://people.skolelinux.org/pere/blog/The_cost_of_ODF_and_OOXML.html</guid>
4065 <pubDate>Sat, 26 May 2012 18:00:00 +0200</pubDate>
4066 <description>&lt;p&gt;I just come across a blog post from Glyn Moody reporting the
4067 claimed cost from Microsoft on requiring ODF to be used by the UK
4068 government. I just sent him an email to let him know that his
4069 assumption are most likely wrong. Sharing it here in case some of my
4070 blog readers have seem the same numbers float around in the UK.&lt;/p&gt;
4071
4072 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt; &lt;p&gt;Hi. I just noted your
4073 &lt;a href=&quot;http://blogs.computerworlduk.com/open-enterprise/2012/04/does-microsoft-office-lock-in-cost-the-uk-government-500-million/index.htm&quot;&gt;http://blogs.computerworlduk.com/open-enterprise/2012/04/does-microsoft-office-lock-in-cost-the-uk-government-500-million/index.htm&lt;/a&gt;
4074 comment:&lt;/p&gt;
4075
4076 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;&quot;They&#39;re all in Danish, not unreasonably, but even
4077 with the help of Google Translate I can&#39;t find any figures about the
4078 savings of &quot;moving to a flexible two standard&quot; as claimed by the
4079 Microsoft email. But I assume it is backed up somewhere, so let&#39;s take
4080 it, and the £500 million figure for the UK, on trust.&quot;
4081 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
4082
4083 &lt;p&gt;I can tell you that the Danish reports are inflated. I believe it is
4084 the same reports that were used in the Norwegian debate around 2007,
4085 and Gisle Hannemyr (a well known IT commentator in Norway) had a look
4086 at the content. In short, the reason it is claimed that using ODF
4087 will be so costly, is based on the assumption that this mean every
4088 existing document need to be converted from one of the MS Office
4089 formats to ODF, transferred to the receiver, and converted back from
4090 ODF to one of the MS Office formats, and that the conversion will cost
4091 10 minutes of work time for both the sender and the receiver. In
4092 reality the sender would have a tool capable of saving to ODF, and the
4093 receiver would have a tool capable of reading it, and the time spent
4094 would at most be a few seconds for saving and loading, not 20 minutes
4095 of wasted effort.&lt;/p&gt;
4096
4097 &lt;p&gt;Microsoft claimed all these costs were saved by allowing people to
4098 transfer the original files from MS Office instead of spending 10
4099 minutes converting to ODF. :)&lt;/p&gt;
4100
4101 &lt;p&gt;See
4102 &lt;a href=&quot;http://hannemyr.com/no/ms12_vl02.php&quot;&gt;http://hannemyr.com/no/ms12_vl02.php&lt;/a&gt;
4103 and
4104 &lt;a href=&quot;http://hannemyr.com/no/ms12.php&quot;&gt;http://hannemyr.com/no/ms12.php&lt;/a&gt;
4105 for background information. Norwegian only, sorry. :)&lt;/p&gt;
4106 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
4107 </description>
4108 </item>
4109
4110 <item>
4111 <title>OpenOffice.org fungerer da fint for blinde?</title>
4112 <link>https://people.skolelinux.org/pere/blog/OpenOffice_org_fungerer_da_fint_for_blinde_.html</link>
4113 <guid isPermaLink="true">https://people.skolelinux.org/pere/blog/OpenOffice_org_fungerer_da_fint_for_blinde_.html</guid>
4114 <pubDate>Mon, 21 May 2012 23:20:00 +0200</pubDate>
4115 <description>&lt;p&gt;De siste dagene har høringsuttalelsene om DIFIs forslag til
4116 standardkatalog v3.1 blitt
4117 &lt;a href=&quot;http://www.standard.difi.no/hoyring/hoyring-om-nye-anbefalte-it-standarder?tab=comments&quot;&gt;publisert
4118 på DIFIs nettside&lt;/a&gt;, og jeg kunne der glede meg over at
4119 &lt;a href=&quot;http://wiki.nuug.no/uttalelser/201204-standardkatalog-v3.1&quot;&gt;NUUGs&lt;/a&gt;
4120 uttalelse er kommet med. En uttalelse som overrasker og forvirrer meg
4121 er
4122 &lt;a href=&quot;http://www.standard.difi.no/filearchive/norges-blindeforbund.pdf&quot;&gt;den
4123 fra Norges Blindeforbund&lt;/a&gt;, som 5 år etter at Klaus Knopper sammen
4124 med sin blinde kone blant annet
4125 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/aktiviteter/20071211-accessibility/&quot;&gt;demonstrerte
4126 høyttalende OpenOffice.org på nynorsk for blinde&lt;/a&gt; på et NUUG-møte.&lt;/p&gt;
4127
4128 &lt;p&gt;&lt;a href=&quot;https://www.blindeforbundet.no/&quot;&gt;Norges Blindeforbund&lt;/a&gt;
4129 skriver følgende, som for meg virker å være formulert på sviktende
4130 grunnlag:&lt;/p&gt;
4131
4132 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
4133 &lt;p&gt;Bruk av fri programvare
4134
4135 &lt;p&gt;I FRIPROGSENTERET, RAPPORT 2009-02: Universell utforming
4136 &lt;a href=&quot;http://www.kunnskapsbazaren.no/filer/Friprogsenteret-Rapport-Universell_utforming.pdf&quot;&gt;http://www.kunnskapsbazaren.no/filer/Friprogsenteret-Rapport-Universell_utforming.pdf&lt;/a&gt;
4137 sies det &quot;Det finnes i dag ikke mange fri programvare-rammeverk eller
4138 generelle løsninger som støtter tilgjengelighet eller som er
4139 universelt utformet.&quot;&lt;/p&gt;
4140
4141 &lt;p&gt;Til tross for at det gjennom prinsippene i fri programvare åpnes
4142 for større frihet til selv å påvirke programvareløsninger i retning av
4143 universell utforming viser praksis at virkeligheten er en annen.
4144 Mange av de mest alminnelige frie programvarepakkene mangler delvis
4145 eller fullstendig tilgjengelighet for mennesker med nedsatt
4146 syn. Eksempler på dette er OpenOffice og LibreOffice m.fl.&lt;/p&gt;
4147
4148 &lt;p&gt;En annen utfordring ved bruk av fri programvare kan være manglende
4149 kundestøtte og muligheter til opplæring i bruk av løsningen. Svaksynte
4150 og blinde har et høyere behov for denne typen støtte enn andre brukere
4151 ettersom mange av dem har behov for tilleggsprogramvare som skal
4152 fungere sammen med den opprinnelige programvaren, og ettersom man ikke
4153 har de samme muligheter for overblikk over grensesnittet som en seende
4154 bruker. I tillegg til dette kommer de mer tilgjengelighetstekniske
4155 utfordringene som ofte må løses i samarbeid med
4156 programvareleverandør/produsent.&lt;/p&gt;
4157
4158 &lt;p&gt;Fri programvare er ikke på samme måte underlagt lovgivning gjennom
4159 for eksempel diskriminerings og tilgjengelighetsloven ettersom det
4160 ikke alltid finnes en produsent/tilbyder av tjenesten eller produktet.&lt;/p&gt;
4161
4162 &lt;p&gt;Norges Blindeforbund krever at universell utforming og
4163 brukskvalitet tas med som viktige hensyn i utredninger som ligger til
4164 grunn for valg av standarder som primært leder brukeren mot fri
4165 programvare. Et eksempel på dette er bruk av dokumentformatet ODF som
4166 leder brukeren i retning av OpenOffice, som er helt eller delvis
4167 utilgjengelig for svaksynte og blinde – noe avhengig av plattform og
4168 hjelpemiddelprogramvare.&lt;/p&gt;
4169
4170 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
4171
4172 &lt;p&gt;Jeg håper noen involvert i OpenOffice.org og/eller LibreOffice tar
4173 kontakt med Norges Blindeforbund og oppklarer det som for meg virker å
4174 være en misforståelse, i og med at OpenOffice.org så vidt jeg vet
4175 fungerer fint også for blinde.&lt;/p&gt;
4176
4177 &lt;p&gt;Jeg ble minnet på problemstillingen da jeg leste Slashdot-saken om
4178 &quot;&lt;a href=&quot;http://linux.slashdot.org/story/12/05/21/1417221/the-state-of-linux-accessibility&quot;&gt;The
4179 State of Linux Accessibility&lt;/a&gt;&quot;, som også hevder at Linux fungerer
4180 utmerket for blinde.&lt;/p&gt;
4181 </description>
4182 </item>
4183
4184 <item>
4185 <title>NUUGs leverer høringsuttalelse om v3.1 av statens referansekatalog</title>
4186 <link>https://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_leverer_h_ringsuttalelse_om_v3_1_av_statens_referansekatalog.html</link>
4187 <guid isPermaLink="true">https://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_leverer_h_ringsuttalelse_om_v3_1_av_statens_referansekatalog.html</guid>
4188 <pubDate>Fri, 27 Apr 2012 15:30:00 +0200</pubDate>
4189 <description>&lt;p&gt;NUUG-styremedlem Hans-Petter Fjeld
4190 &lt;a href=&quot;https://plus.google.com/u/0/110394259537201279374/posts/AGzRmAuFdW1&quot;&gt;meldte
4191 nettopp&lt;/a&gt; at han har sendt inn &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/&quot;&gt;NUUG&lt;/a&gt;s
4192 høringsuttalelse angående Difi sin standardkatalog v3.1. Jeg er veldig
4193 glad for at så mange bidro og sikret at vår stemme blir hørt i denne
4194 høringen. Anbefaler alle å lese våre
4195 &lt;a href=&quot;http://wiki.nuug.no/uttalelser/201204-standardkatalog-v3.1&quot;&gt;to
4196 sider med innspill&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
4197 </description>
4198 </item>
4199
4200 <item>
4201 <title>HTC One X - Your video? What do you mean?</title>
4202 <link>https://people.skolelinux.org/pere/blog/HTC_One_X___Your_video___What_do_you_mean_.html</link>
4203 <guid isPermaLink="true">https://people.skolelinux.org/pere/blog/HTC_One_X___Your_video___What_do_you_mean_.html</guid>
4204 <pubDate>Thu, 26 Apr 2012 13:20:00 +0200</pubDate>
4205 <description>&lt;p&gt;In &lt;a href=&quot;http://www.idg.no/computerworld/article243690.ece&quot;&gt;an
4206 article today&lt;/a&gt; published by Computerworld Norway, the photographer
4207 &lt;a href=&quot;http://www.urke.com/eirik/&quot;&gt;Eirik Helland Urke&lt;/a&gt; reports
4208 that the video editor application included with
4209 &lt;a href=&quot;http://www.htc.com/www/smartphones/htc-one-x/#specs&quot;&gt;HTC One
4210 X&lt;/a&gt; have some quite surprising terms of use. The article is mostly
4211 based on the twitter message from mister Urke, stating:
4212
4213 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
4214 &quot;&lt;a href=&quot;http://twitter.com/urke/status/194062269724897280&quot;&gt;Drøy
4215 brukeravtale: HTC kan bruke MINE redigerte videoer kommersielt. Selv
4216 kan jeg KUN bruke dem privat.&lt;/a&gt;&quot;
4217 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
4218
4219 &lt;p&gt;I quickly translated it to this English message:&lt;/p&gt;
4220
4221 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
4222 &quot;Arrogant user agreement: HTC can use MY edited videos
4223 commercially. Although I can ONLY use them privately.&quot;
4224 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
4225
4226 &lt;p&gt;I&#39;ve been unable to find the text of the license term myself, but
4227 suspect it is a variation of the MPEG-LA terms I
4228 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html&quot;&gt;discovered
4229 with my Canon IXUS 130&lt;/a&gt;. The HTC One X specification specifies that
4230 the recording format of the phone is .amr for audio and .mp3 for
4231 video. AMR is
4232 &lt;a href=&quot;http://en.wikipedia.org/wiki/Adaptive_Multi-Rate_audio_codec#Licensing_and_patent_issues&quot;&gt;Adaptive
4233 Multi-Rate audio codec&lt;/a&gt; with patents which according to the
4234 Wikipedia article require an license agreement with
4235 &lt;a href=&quot;http://www.voiceage.com/&quot;&gt;VoiceAge&lt;/a&gt;. MP4 is
4236 &lt;a href=&quot;http://en.wikipedia.org/wiki/H.264/MPEG-4_AVC#Patent_licensing&quot;&gt;MPEG4 with
4237 H.264&lt;/a&gt;, which according to Wikipedia require a licence agreement
4238 with &lt;a href=&quot;http://www.mpegla.com/&quot;&gt;MPEG-LA&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
4239
4240 &lt;p&gt;I know why I prefer
4241 &lt;a href=&quot;http://www.digistan.org/open-standard:definition&quot;&gt;free and open
4242 standards&lt;/a&gt; also for video.&lt;/p&gt;
4243 </description>
4244 </item>
4245
4246 <item>
4247 <title>RAND terms - non-reasonable and discriminatory</title>
4248 <link>https://people.skolelinux.org/pere/blog/RAND_terms___non_reasonable_and_discriminatory.html</link>
4249 <guid isPermaLink="true">https://people.skolelinux.org/pere/blog/RAND_terms___non_reasonable_and_discriminatory.html</guid>
4250 <pubDate>Thu, 19 Apr 2012 22:20:00 +0200</pubDate>
4251 <description>&lt;p&gt;Here in Norway, the
4252 &lt;a href=&quot;http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad.html?id=339&quot;&gt; Ministry of
4253 Government Administration, Reform and Church Affairs&lt;/a&gt; is behind
4254 a &lt;a href=&quot;http://standard.difi.no/forvaltningsstandarder&quot;&gt;directory of
4255 standards&lt;/a&gt; that are recommended or mandatory for use by the
4256 government. When the directory was created, the people behind it made
4257 an effort to ensure that everyone would be able to implement the
4258 standards and compete on equal terms to supply software and solutions
4259 to the government. Free software and non-free software could compete
4260 on the same level.&lt;/p&gt;
4261
4262 &lt;p&gt;But recently, some standards with RAND
4263 (&lt;a href=&quot;http://en.wikipedia.org/wiki/Reasonable_and_non-discriminatory_licensing&quot;&gt;Reasonable
4264 And Non-Discriminatory&lt;/a&gt;) terms have made their way into the
4265 directory. And while this might not sound too bad, the fact is that
4266 standard specifications with RAND terms often block free software from
4267 implementing them. The reasonable part of RAND mean that the cost per
4268 user/unit is low,and the non-discriminatory part mean that everyone
4269 willing to pay will get a license. Both sound great in theory. In
4270 practice, to get such license one need to be able to count users, and
4271 be able to pay a small amount of money per unit or user. By
4272 definition, users of free software do not need to register their use.
4273 So counting users or units is not possible for free software projects.
4274 And given that people will use the software without handing any money
4275 to the author, it is not really economically possible for a free
4276 software author to pay a small amount of money to license the rights
4277 to implement a standard when the income available is zero. The result
4278 in these situations is that free software are locked out from
4279 implementing standards with RAND terms.&lt;/p&gt;
4280
4281 &lt;p&gt;Because of this, when I see someone claiming the terms of a
4282 standard is reasonable and non-discriminatory, all I can think of is
4283 how this really is non-reasonable and discriminatory. Because free
4284 software developers are working in a global market, it does not really
4285 help to know that software patents are not supposed to be enforceable
4286 in Norway. The patent regimes in other countries affect us even here.
4287 I really hope the people behind the standard directory will pay more
4288 attention to these issues in the future.&lt;/p&gt;
4289
4290 &lt;p&gt;You can find more on the issues with RAND, FRAND and RAND-Z terms
4291 from Simon Phipps
4292 (&lt;a href=&quot;http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/2010/11/rand-not-so-reasonable/&quot;&gt;RAND:
4293 Not So Reasonable?&lt;/a&gt;).&lt;/p&gt;
4294
4295 &lt;p&gt;Update 2012-04-21: Just came across a
4296 &lt;a href=&quot;http://blogs.computerworlduk.com/open-enterprise/2012/04/of-microsoft-netscape-patents-and-open-standards/index.htm&quot;&gt;blog
4297 post from Glyn Moody&lt;/a&gt; over at Computer World UK warning about the
4298 same issue, and urging people to speak out to the UK government. I
4299 can only urge Norwegian users to do the same for
4300 &lt;a href=&quot;http://www.standard.difi.no/hoyring/hoyring-om-nye-anbefalte-it-standarder&quot;&gt;the
4301 hearing taking place at the moment&lt;/a&gt; (respond before 2012-04-27).
4302 It proposes to require video conferencing standards including
4303 specifications with RAND terms.&lt;/p&gt;
4304 </description>
4305 </item>
4306
4307 <item>
4308 <title>The video format most supported in web browsers?</title>
4309 <link>https://people.skolelinux.org/pere/blog/The_video_format_most_supported_in_web_browsers_.html</link>
4310 <guid isPermaLink="true">https://people.skolelinux.org/pere/blog/The_video_format_most_supported_in_web_browsers_.html</guid>
4311 <pubDate>Sun, 16 Jan 2011 00:20:00 +0100</pubDate>
4312 <description>&lt;p&gt;The video format struggle on the web continues, and the three
4313 contenders seem to be Ogg Theora, H.264 and WebM. Most video sites
4314 seem to use H.264, while others use Ogg Theora. Interestingly enough,
4315 the comments I see give me the feeling that a lot of people believe
4316 H.264 is the most supported video format in browsers, but according to
4317 the Wikipedia article on
4318 &lt;a href=&quot;http://en.wikipedia.org/wiki/HTML5_video&quot;&gt;HTML5 video&lt;/a&gt;,
4319 this is not true. Check out the nice table of supprted formats in
4320 different browsers there. The format supported by most browsers is
4321 Ogg Theora, supported by released versions of Mozilla Firefox, Google
4322 Chrome, Chromium, Opera, Konqueror, Epiphany, Origyn Web Browser and
4323 BOLT browser, while not supported by Internet Explorer nor Safari.
4324 The runner up is WebM supported by released versions of Google Chrome
4325 Chromium Opera and Origyn Web Browser, and test versions of Mozilla
4326 Firefox. H.264 is supported by released versions of Safari, Origyn
4327 Web Browser and BOLT browser, and the test version of Internet
4328 Explorer. Those wanting Ogg Theora support in Internet Explorer and
4329 Safari can install plugins to get it.&lt;/p&gt;
4330
4331 &lt;p&gt;To me, the simple conclusion from this is that to reach most users
4332 without any extra software installed, one uses Ogg Theora with the
4333 HTML5 video tag. Of course to reach all those without a browser
4334 handling HTML5, one need fallback mechanisms. In
4335 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/&quot;&gt;NUUG&lt;/a&gt;, we provide first fallback to a
4336 plugin capable of playing MPEG1 video, and those without such support
4337 we have a second fallback to the Cortado java applet playing Ogg
4338 Theora. This seem to work quite well, as can be seen in an &lt;a
4339 href=&quot;http://www.nuug.no/aktiviteter/20110111-semantic-web/&quot;&gt;example
4340 from last week&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
4341
4342 &lt;p&gt;The reason Ogg Theora is the most supported format, and H.264 is
4343 the least supported is simple. Implementing and using H.264
4344 require royalty payment to MPEG-LA, and the terms of use from MPEG-LA
4345 are incompatible with free software licensing. If you believed H.264
4346 was without royalties and license terms, check out
4347 &quot;&lt;a href=&quot;http://webmink.com/essays/h-264/&quot;&gt;H.264 – Not The Kind Of
4348 Free That Matters&lt;/a&gt;&quot; by Simon Phipps.&lt;/p&gt;
4349
4350 &lt;p&gt;A incomplete list of sites providing video in Ogg Theora is
4351 available from
4352 &lt;a href=&quot;http://wiki.xiph.org/index.php/List_of_Theora_videos&quot;&gt;the
4353 Xiph.org wiki&lt;/a&gt;, if you want to have a look. I&#39;m not aware of a
4354 similar list for WebM nor H.264.&lt;/p&gt;
4355
4356 &lt;p&gt;Update 2011-01-16 09:40: A question from Tollef on IRC made me
4357 realise that I failed to make it clear enough this text is about the
4358 &amp;lt;video&amp;gt; tag support in browsers and not the video support
4359 provided by external plugins like the Flash plugins.&lt;/p&gt;
4360 </description>
4361 </item>
4362
4363 <item>
4364 <title>Chrome plan to drop H.264 support for HTML5 &amp;lt;video&amp;gt;</title>
4365 <link>https://people.skolelinux.org/pere/blog/Chrome_plan_to_drop_H_264_support_for_HTML5__lt_video_gt_.html</link>
4366 <guid isPermaLink="true">https://people.skolelinux.org/pere/blog/Chrome_plan_to_drop_H_264_support_for_HTML5__lt_video_gt_.html</guid>
4367 <pubDate>Wed, 12 Jan 2011 22:10:00 +0100</pubDate>
4368 <description>&lt;p&gt;Today I discovered
4369 &lt;a href=&quot;http://www.digi.no/860070/google-dropper-h264-stotten-i-chrome&quot;&gt;via
4370 digi.no&lt;/a&gt; that the Chrome developers, in a surprising announcement,
4371 &lt;a href=&quot;http://blog.chromium.org/2011/01/html-video-codec-support-in-chrome.html&quot;&gt;yesterday
4372 announced&lt;/a&gt; plans to drop H.264 support for HTML5 &amp;lt;video&amp;gt; in
4373 the browser. The argument used is that H.264 is not a &quot;completely
4374 open&quot; codec technology. If you believe H.264 was free for everyone
4375 to use, I recommend having a look at the essay
4376 &quot;&lt;a href=&quot;http://webmink.com/essays/h-264/&quot;&gt;H.264 – Not The Kind Of
4377 Free That Matters&lt;/a&gt;&quot;. It is not free of cost for creators of video
4378 tools, nor those of us that want to publish on the Internet, and the
4379 terms provided by MPEG-LA excludes free software projects from
4380 licensing the patents needed for H.264. Some background information
4381 on the Google announcement is available from
4382 &lt;a href=&quot;http://www.osnews.com/story/24243/Google_To_Drop_H264_Support_from_Chrome&quot;&gt;OSnews&lt;/a&gt;.
4383 A good read. :)&lt;/p&gt;
4384
4385 &lt;p&gt;Personally, I believe it is great that Google is taking a stand to
4386 promote equal terms for everyone when it comes to video publishing on
4387 the Internet. This can only be done by publishing using free and open
4388 standards, which is only possible if the web browsers provide support
4389 for these free and open standards. At the moment there seem to be two
4390 camps in the web browser world when it come to video support. Some
4391 browsers support H.264, and others support
4392 &lt;a href=&quot;http://www.theora.org/&quot;&gt;Ogg Theora&lt;/a&gt; and
4393 &lt;a href=&quot;http://www.webmproject.org/&quot;&gt;WebM&lt;/a&gt;
4394 (&lt;a href=&quot;http://www.diracvideo.org/&quot;&gt;Dirac&lt;/a&gt; is not really an option
4395 yet), forcing those of us that want to publish video on the Internet
4396 and which can not accept the terms of use presented by MPEG-LA for
4397 H.264 to not reach all potential viewers.
4398 Wikipedia keep &lt;a href=&quot;http://en.wikipedia.org/wiki/HTML5_video&quot;&gt;an
4399 updated summary&lt;/a&gt; of the current browser support.&lt;/p&gt;
4400
4401 &lt;p&gt;Not surprising, several people would prefer Google to keep
4402 promoting H.264, and John Gruber
4403 &lt;a href=&quot;http://daringfireball.net/2011/01/simple_questions&quot;&gt;presents
4404 the mind set&lt;/a&gt; of these people quite well. His rhetorical questions
4405 provoked a reply from Thom Holwerda with another set of questions
4406 &lt;a href=&quot;http://www.osnews.com/story/24245/10_Questions_for_John_Gruber_Regarding_H_264_WebM&quot;&gt;presenting
4407 the issues with H.264&lt;/a&gt;. Both are worth a read.&lt;/p&gt;
4408
4409 &lt;p&gt;Some argue that if Google is dropping H.264 because it isn&#39;t free,
4410 they should also drop support for the Adobe Flash plugin. This
4411 argument was covered by Simon Phipps in
4412 &lt;a href=&quot;http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/2011/01/google-and-h264---far-from-hypocritical/index.htm&quot;&gt;todays
4413 blog post&lt;/a&gt;, which I find to put the issue in context. To me it
4414 make perfect sense to drop native H.264 support for HTML5 in the
4415 browser while still allowing plugins.&lt;/p&gt;
4416
4417 &lt;p&gt;I suspect the reason this announcement make so many people protest,
4418 is that all the users and promoters of H.264 suddenly get an uneasy
4419 feeling that they might be backing the wrong horse. A lot of TV
4420 broadcasters have been moving to H.264 the last few years, and a lot
4421 of money has been invested in hardware based on the belief that they
4422 could use the same video format for both broadcasting and web
4423 publishing. Suddenly this belief is shaken.&lt;/p&gt;
4424
4425 &lt;p&gt;An interesting question is why Google is doing this. While the
4426 presented argument might be true enough, I believe Google would only
4427 present the argument if the change make sense from a business
4428 perspective. One reason might be that they are currently negotiating
4429 with MPEG-LA over royalties or usage terms, and giving MPEG-LA the
4430 feeling that dropping H.264 completely from Chroome, Youtube and
4431 Google Video would improve the negotiation position of Google.
4432 Another reason might be that Google want to save money by not having
4433 to pay the video tax to MPEG-LA at all, and thus want to move to a
4434 video format not requiring royalties at all. A third reason might be
4435 that the Chrome development team simply want to avoid the
4436 Chrome/Chromium split to get more help with the development of Chrome.
4437 I guess time will tell.&lt;/p&gt;
4438
4439 &lt;p&gt;Update 2011-01-15: The Google Chrome team provided
4440 &lt;a href=&quot;http://blog.chromium.org/2011/01/more-about-chrome-html-video-codec.html&quot;&gt;more
4441 background and information on the move&lt;/a&gt; it a blog post yesterday.&lt;/p&gt;
4442 </description>
4443 </item>
4444
4445 <item>
4446 <title>What standards are Free and Open as defined by Digistan?</title>
4447 <link>https://people.skolelinux.org/pere/blog/What_standards_are_Free_and_Open_as_defined_by_Digistan_.html</link>
4448 <guid isPermaLink="true">https://people.skolelinux.org/pere/blog/What_standards_are_Free_and_Open_as_defined_by_Digistan_.html</guid>
4449 <pubDate>Thu, 30 Dec 2010 23:15:00 +0100</pubDate>
4450 <description>&lt;p&gt;After trying to
4451 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Is_Ogg_Theora_a_free_and_open_standard_.html&quot;&gt;compare
4452 Ogg Theora&lt;/a&gt; to
4453 &lt;a href=&quot;http://www.digistan.org/open-standard:definition&quot;&gt;the Digistan
4454 definition&lt;/a&gt; of a free and open standard, I concluded that this need
4455 to be done for more standards and started on a framework for doing
4456 this. As a start, I want to get the status for all the standards in
4457 the Norwegian reference directory, which include UTF-8, HTML, PDF, ODF,
4458 JPEG, PNG, SVG and others. But to be able to complete this in a
4459 reasonable time frame, I will need help.&lt;/p&gt;
4460
4461 &lt;p&gt;If you want to help out with this work, please visit
4462 &lt;a href=&quot;http://wiki.nuug.no/grupper/standard/digistan-analyse&quot;&gt;the
4463 wiki pages I have set up for this&lt;/a&gt;, and let me know that you want
4464 to help out. The IRC channel #nuug on irc.freenode.net is a good
4465 place to coordinate this for now, as it is the IRC channel for the
4466 NUUG association where I have created the framework (I am the leader
4467 of the Norwegian Unix User Group).&lt;/p&gt;
4468
4469 &lt;p&gt;The framework is still forming, and a lot is left to do. Do not be
4470 scared by the sketchy form of the current pages. :)&lt;/p&gt;
4471 </description>
4472 </item>
4473
4474 <item>
4475 <title>The many definitions of a open standard</title>
4476 <link>https://people.skolelinux.org/pere/blog/The_many_definitions_of_a_open_standard.html</link>
4477 <guid isPermaLink="true">https://people.skolelinux.org/pere/blog/The_many_definitions_of_a_open_standard.html</guid>
4478 <pubDate>Mon, 27 Dec 2010 14:45:00 +0100</pubDate>
4479 <description>&lt;p&gt;One of the reasons I like the Digistan definition of
4480 &quot;&lt;a href=&quot;http://www.digistan.org/open-standard:definition&quot;&gt;Free and
4481 Open Standard&lt;/a&gt;&quot; is that this is a new term, and thus the meaning of
4482 the term has been decided by Digistan. The term &quot;Open Standard&quot; has
4483 become so misunderstood that it is no longer very useful when talking
4484 about standards. One end up discussing which definition is the best
4485 one and with such frame the only one gaining are the proponents of
4486 de-facto standards and proprietary solutions.&lt;/p&gt;
4487
4488 &lt;p&gt;But to give us an idea about the diversity of definitions of open
4489 standards, here are a few that I know about. This list is not
4490 complete, but can be a starting point for those that want to do a
4491 complete survey. More definitions are available on the
4492 &lt;a href=&quot;http://en.wikipedia.org/wiki/Open_standard&quot;&gt;wikipedia
4493 page&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
4494
4495 &lt;p&gt;First off is my favourite, the definition from the European
4496 Interoperability Framework version 1.0. Really sad to notice that BSA
4497 and others has succeeded in getting it removed from version 2.0 of the
4498 framework by stacking the committee drafting the new version with
4499 their own people. Anyway, the definition is still available and it
4500 include the key properties needed to make sure everyone can use a
4501 specification on equal terms.&lt;/p&gt;
4502
4503 &lt;blockquote&gt;
4504
4505 &lt;p&gt;The following are the minimal characteristics that a specification
4506 and its attendant documents must have in order to be considered an
4507 open standard:&lt;/p&gt;
4508
4509 &lt;ul&gt;
4510
4511 &lt;li&gt;The standard is adopted and will be maintained by a not-for-profit
4512 organisation, and its ongoing development occurs on the basis of an
4513 open decision-making procedure available to all interested parties
4514 (consensus or majority decision etc.).&lt;/li&gt;
4515
4516 &lt;li&gt;The standard has been published and the standard specification
4517 document is available either freely or at a nominal charge. It must be
4518 permissible to all to copy, distribute and use it for no fee or at a
4519 nominal fee.&lt;/li&gt;
4520
4521 &lt;li&gt;The intellectual property - i.e. patents possibly present - of
4522 (parts of) the standard is made irrevocably available on a royalty-
4523 free basis.&lt;/li&gt;
4524
4525 &lt;li&gt;There are no constraints on the re-use of the standard.&lt;/li&gt;
4526
4527 &lt;/ul&gt;
4528 &lt;/blockquote&gt;
4529
4530 &lt;p&gt;Another one originates from my friends over at
4531 &lt;a href=&quot;http://www.dkuug.dk/&quot;&gt;DKUUG&lt;/a&gt;, who coined and gathered
4532 support for &lt;a href=&quot;http://www.aaben-standard.dk/&quot;&gt;this
4533 definition&lt;/a&gt; in 2004. It even made it into the Danish parlament as
4534 &lt;a href=&quot;http://www.ft.dk/dokumenter/tingdok.aspx?/samling/20051/beslutningsforslag/B103/som_fremsat.htm&quot;&gt;their
4535 definition of a open standard&lt;/a&gt;. Another from a different part of
4536 the Danish government is available from the wikipedia page.&lt;/p&gt;
4537
4538 &lt;blockquote&gt;
4539
4540 &lt;p&gt;En åben standard opfylder følgende krav:&lt;/p&gt;
4541
4542 &lt;ol&gt;
4543
4544 &lt;li&gt;Veldokumenteret med den fuldstændige specifikation offentligt
4545 tilgængelig.&lt;/li&gt;
4546
4547 &lt;li&gt;Frit implementerbar uden økonomiske, politiske eller juridiske
4548 begrænsninger på implementation og anvendelse.&lt;/li&gt;
4549
4550 &lt;li&gt;Standardiseret og vedligeholdt i et åbent forum (en såkaldt
4551 &quot;standardiseringsorganisation&quot;) via en åben proces.&lt;/li&gt;
4552
4553 &lt;/ol&gt;
4554
4555 &lt;/blockquote&gt;
4556
4557 &lt;p&gt;Then there is &lt;a href=&quot;http://www.fsfe.org/projects/os/def.html&quot;&gt;the
4558 definition&lt;/a&gt; from Free Software Foundation Europe.&lt;/p&gt;
4559
4560 &lt;blockquote&gt;
4561
4562 &lt;p&gt;An Open Standard refers to a format or protocol that is&lt;/p&gt;
4563
4564 &lt;ol&gt;
4565
4566 &lt;li&gt;subject to full public assessment and use without constraints in a
4567 manner equally available to all parties;&lt;/li&gt;
4568
4569 &lt;li&gt;without any components or extensions that have dependencies on
4570 formats or protocols that do not meet the definition of an Open
4571 Standard themselves;&lt;/li&gt;
4572
4573 &lt;li&gt;free from legal or technical clauses that limit its utilisation by
4574 any party or in any business model;&lt;/li&gt;
4575
4576 &lt;li&gt;managed and further developed independently of any single vendor
4577 in a process open to the equal participation of competitors and third
4578 parties;&lt;/li&gt;
4579
4580 &lt;li&gt;available in multiple complete implementations by competing
4581 vendors, or as a complete implementation equally available to all
4582 parties.&lt;/li&gt;
4583
4584 &lt;/ol&gt;
4585
4586 &lt;/blockquote&gt;
4587
4588 &lt;p&gt;A long time ago, SUN Microsystems, now bought by Oracle, created
4589 its
4590 &lt;a href=&quot;http://blogs.sun.com/dennisding/resource/Open%20Standard%20Definition.pdf&quot;&gt;Open
4591 Standards Checklist&lt;/a&gt; with a fairly detailed description.&lt;/p&gt;
4592
4593 &lt;blockquote&gt;
4594 &lt;p&gt;Creation and Management of an Open Standard
4595
4596 &lt;ul&gt;
4597
4598 &lt;li&gt;Its development and management process must be collaborative and
4599 democratic:
4600
4601 &lt;ul&gt;
4602
4603 &lt;li&gt;Participation must be accessible to all those who wish to
4604 participate and can meet fair and reasonable criteria
4605 imposed by the organization under which it is developed
4606 and managed.&lt;/li&gt;
4607
4608 &lt;li&gt;The processes must be documented and, through a known
4609 method, can be changed through input from all
4610 participants.&lt;/li&gt;
4611
4612 &lt;li&gt;The process must be based on formal and binding commitments for
4613 the disclosure and licensing of intellectual property rights.&lt;/li&gt;
4614
4615 &lt;li&gt;Development and management should strive for consensus,
4616 and an appeals process must be clearly outlined.&lt;/li&gt;
4617
4618 &lt;li&gt;The standard specification must be open to extensive
4619 public review at least once in its life-cycle, with
4620 comments duly discussed and acted upon, if required.&lt;/li&gt;
4621
4622 &lt;/ul&gt;
4623
4624 &lt;/li&gt;
4625
4626 &lt;/ul&gt;
4627
4628 &lt;p&gt;Use and Licensing of an Open Standard&lt;/p&gt;
4629 &lt;ul&gt;
4630
4631 &lt;li&gt;The standard must describe an interface, not an implementation,
4632 and the industry must be capable of creating multiple, competing
4633 implementations to the interface described in the standard without
4634 undue or restrictive constraints. Interfaces include APIs,
4635 protocols, schemas, data formats and their encoding.&lt;/li&gt;
4636
4637 &lt;li&gt; The standard must not contain any proprietary &quot;hooks&quot; that create
4638 a technical or economic barriers&lt;/li&gt;
4639
4640 &lt;li&gt;Faithful implementations of the standard must
4641 interoperate. Interoperability means the ability of a computer
4642 program to communicate and exchange information with other computer
4643 programs and mutually to use the information which has been
4644 exchanged. This includes the ability to use, convert, or exchange
4645 file formats, protocols, schemas, interface information or
4646 conventions, so as to permit the computer program to work with other
4647 computer programs and users in all the ways in which they are
4648 intended to function.&lt;/li&gt;
4649
4650 &lt;li&gt;It must be permissible for anyone to copy, distribute and read the
4651 standard for a nominal fee, or even no fee. If there is a fee, it
4652 must be low enough to not preclude widespread use.&lt;/li&gt;
4653
4654 &lt;li&gt;It must be possible for anyone to obtain free (no royalties or
4655 fees; also known as &quot;royalty free&quot;), worldwide, non-exclusive and
4656 perpetual licenses to all essential patent claims to make, use and
4657 sell products based on the standard. The only exceptions are
4658 terminations per the reciprocity and defensive suspension terms
4659 outlined below. Essential patent claims include pending, unpublished
4660 patents, published patents, and patent applications. The license is
4661 only for the exact scope of the standard in question.
4662
4663 &lt;ul&gt;
4664
4665 &lt;li&gt; May be conditioned only on reciprocal licenses to any of
4666 licensees&#39; patent claims essential to practice that standard
4667 (also known as a reciprocity clause)&lt;/li&gt;
4668
4669 &lt;li&gt; May be terminated as to any licensee who sues the licensor
4670 or any other licensee for infringement of patent claims
4671 essential to practice that standard (also known as a
4672 &quot;defensive suspension&quot; clause)&lt;/li&gt;
4673
4674 &lt;li&gt; The same licensing terms are available to every potential
4675 licensor&lt;/li&gt;
4676
4677 &lt;/ul&gt;
4678 &lt;/li&gt;
4679
4680 &lt;li&gt;The licensing terms of an open standards must not preclude
4681 implementations of that standard under open source licensing terms
4682 or restricted licensing terms&lt;/li&gt;
4683
4684 &lt;/ul&gt;
4685
4686 &lt;/blockquote&gt;
4687
4688 &lt;p&gt;It is said that one of the nice things about standards is that
4689 there are so many of them. As you can see, the same holds true for
4690 open standard definitions. Most of the definitions have a lot in
4691 common, and it is not really controversial what properties a open
4692 standard should have, but the diversity of definitions have made it
4693 possible for those that want to avoid a level marked field and real
4694 competition to downplay the significance of open standards. I hope we
4695 can turn this tide by focusing on the advantages of Free and Open
4696 Standards.&lt;/p&gt;
4697 </description>
4698 </item>
4699
4700 <item>
4701 <title>Is Ogg Theora a free and open standard?</title>
4702 <link>https://people.skolelinux.org/pere/blog/Is_Ogg_Theora_a_free_and_open_standard_.html</link>
4703 <guid isPermaLink="true">https://people.skolelinux.org/pere/blog/Is_Ogg_Theora_a_free_and_open_standard_.html</guid>
4704 <pubDate>Sat, 25 Dec 2010 20:25:00 +0100</pubDate>
4705 <description>&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.digistan.org/open-standard:definition&quot;&gt;The
4706 Digistan definition&lt;/a&gt; of a free and open standard reads like this:&lt;/p&gt;
4707
4708 &lt;blockquote&gt;
4709
4710 &lt;p&gt;The Digital Standards Organization defines free and open standard
4711 as follows:&lt;/p&gt;
4712
4713 &lt;ol&gt;
4714
4715 &lt;li&gt;A free and open standard is immune to vendor capture at all stages
4716 in its life-cycle. Immunity from vendor capture makes it possible to
4717 freely use, improve upon, trust, and extend a standard over time.&lt;/li&gt;
4718
4719 &lt;li&gt;The standard is adopted and will be maintained by a not-for-profit
4720 organisation, and its ongoing development occurs on the basis of an
4721 open decision-making procedure available to all interested
4722 parties.&lt;/li&gt;
4723
4724 &lt;li&gt;The standard has been published and the standard specification
4725 document is available freely. It must be permissible to all to copy,
4726 distribute, and use it freely.&lt;/li&gt;
4727
4728 &lt;li&gt;The patents possibly present on (parts of) the standard are made
4729 irrevocably available on a royalty-free basis.&lt;/li&gt;
4730
4731 &lt;li&gt;There are no constraints on the re-use of the standard.&lt;/li&gt;
4732
4733 &lt;/ol&gt;
4734
4735 &lt;p&gt;The economic outcome of a free and open standard, which can be
4736 measured, is that it enables perfect competition between suppliers of
4737 products based on the standard.&lt;/p&gt;
4738 &lt;/blockquote&gt;
4739
4740 &lt;p&gt;For a while now I have tried to figure out of Ogg Theora is a free
4741 and open standard according to this definition. Here is a short
4742 writeup of what I have been able to gather so far. I brought up the
4743 topic on the Xiph advocacy mailing list
4744 &lt;a href=&quot;http://lists.xiph.org/pipermail/advocacy/2009-July/001632.html&quot;&gt;in
4745 July 2009&lt;/a&gt;, for those that want to see some background information.
4746 According to Ivo Emanuel Gonçalves and Monty Montgomery on that list
4747 the Ogg Theora specification fulfils the Digistan definition.&lt;/p&gt;
4748
4749 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Free from vendor capture?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
4750
4751 &lt;p&gt;As far as I can see, there is no single vendor that can control the
4752 Ogg Theora specification. It can be argued that the
4753 &lt;a href=&quot;http://www.xiph.org/&quot;&gt;Xiph foundation&lt;/A&gt; is such vendor, but
4754 given that it is a non-profit foundation with the expressed goal
4755 making free and open protocols and standards available, it is not
4756 obvious that this is a real risk. One issue with the Xiph
4757 foundation is that its inner working (as in board member list, or who
4758 control the foundation) are not easily available on the web. I&#39;ve
4759 been unable to find out who is in the foundation board, and have not
4760 seen any accounting information documenting how money is handled nor
4761 where is is spent in the foundation. It is thus not obvious for an
4762 external observer who control The Xiph foundation, and for all I know
4763 it is possible for a single vendor to take control over the
4764 specification. But it seem unlikely.&lt;/p&gt;
4765
4766 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Maintained by open not-for-profit organisation?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
4767
4768 &lt;p&gt;Assuming that the Xiph foundation is the organisation its web pages
4769 claim it to be, this point is fulfilled. If Xiph foundation is
4770 controlled by a single vendor, it isn&#39;t, but I have not found any
4771 documentation indicating this.&lt;/p&gt;
4772
4773 &lt;p&gt;According to
4774 &lt;a href=&quot;http://media.hiof.no/diverse/fad/rapport_4.pdf&quot;&gt;a report&lt;/a&gt;
4775 prepared by Audun Vaaler og Børre Ludvigsen for the Norwegian
4776 government, the Xiph foundation is a non-commercial organisation and
4777 the development process is open, transparent and non-Discrimatory.
4778 Until proven otherwise, I believe it make most sense to believe the
4779 report is correct.&lt;/p&gt;
4780
4781 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Specification freely available?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
4782
4783 &lt;p&gt;The specification for the &lt;a href=&quot;http://www.xiph.org/ogg/doc/&quot;&gt;Ogg
4784 container format&lt;/a&gt; and both the
4785 &lt;a href=&quot;http://www.xiph.org/vorbis/doc/&quot;&gt;Vorbis&lt;/a&gt; and
4786 &lt;a href=&quot;http://theora.org/doc/&quot;&gt;Theora&lt;/a&gt; codeces are available on
4787 the web. This are the terms in the Vorbis and Theora specification:
4788
4789 &lt;blockquote&gt;
4790
4791 Anyone may freely use and distribute the Ogg and [Vorbis/Theora]
4792 specifications, whether in private, public, or corporate
4793 capacity. However, the Xiph.Org Foundation and the Ogg project reserve
4794 the right to set the Ogg [Vorbis/Theora] specification and certify
4795 specification compliance.
4796
4797 &lt;/blockquote&gt;
4798
4799 &lt;p&gt;The Ogg container format is specified in IETF
4800 &lt;a href=&quot;http://www.xiph.org/ogg/doc/rfc3533.txt&quot;&gt;RFC 3533&lt;/a&gt;, and
4801 this is the term:&lt;p&gt;
4802
4803 &lt;blockquote&gt;
4804
4805 &lt;p&gt;This document and translations of it may be copied and furnished to
4806 others, and derivative works that comment on or otherwise explain it
4807 or assist in its implementation may be prepared, copied, published and
4808 distributed, in whole or in part, without restriction of any kind,
4809 provided that the above copyright notice and this paragraph are
4810 included on all such copies and derivative works. However, this
4811 document itself may not be modified in any way, such as by removing
4812 the copyright notice or references to the Internet Society or other
4813 Internet organizations, except as needed for the purpose of developing
4814 Internet standards in which case the procedures for copyrights defined
4815 in the Internet Standards process must be followed, or as required to
4816 translate it into languages other than English.&lt;/p&gt;
4817
4818 &lt;p&gt;The limited permissions granted above are perpetual and will not be
4819 revoked by the Internet Society or its successors or assigns.&lt;/p&gt;
4820 &lt;/blockquote&gt;
4821
4822 &lt;p&gt;All these terms seem to allow unlimited distribution and use, an
4823 this term seem to be fulfilled. There might be a problem with the
4824 missing permission to distribute modified versions of the text, and
4825 thus reuse it in other specifications. Not quite sure if that is a
4826 requirement for the Digistan definition.&lt;/p&gt;
4827
4828 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Royalty-free?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
4829
4830 &lt;p&gt;There are no known patent claims requiring royalties for the Ogg
4831 Theora format.
4832 &lt;a href=&quot;http://www.streamingmedia.com/Articles/ReadArticle.aspx?ArticleID=65782&quot;&gt;MPEG-LA&lt;/a&gt;
4833 and
4834 &lt;a href=&quot;http://yro.slashdot.org/story/10/04/30/237238/Steve-Jobs-Hints-At-Theora-Lawsuit&quot;&gt;Steve
4835 Jobs&lt;/a&gt; in Apple claim to know about some patent claims (submarine
4836 patents) against the Theora format, but no-one else seem to believe
4837 them. Both Opera Software and the Mozilla Foundation have looked into
4838 this and decided to implement Ogg Theora support in their browsers
4839 without paying any royalties. For now the claims from MPEG-LA and
4840 Steve Jobs seem more like FUD to scare people to use the H.264 codec
4841 than any real problem with Ogg Theora.&lt;/p&gt;
4842
4843 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;No constraints on re-use?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
4844
4845 &lt;p&gt;I am not aware of any constraints on re-use.&lt;/p&gt;
4846
4847 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Conclusion&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
4848
4849 &lt;p&gt;3 of 5 requirements seem obviously fulfilled, and the remaining 2
4850 depend on the governing structure of the Xiph foundation. Given the
4851 background report used by the Norwegian government, I believe it is
4852 safe to assume the last two requirements are fulfilled too, but it
4853 would be nice if the Xiph foundation web site made it easier to verify
4854 this.&lt;/p&gt;
4855
4856 &lt;p&gt;It would be nice to see other analysis of other specifications to
4857 see if they are free and open standards.&lt;/p&gt;
4858 </description>
4859 </item>
4860
4861 <item>
4862 <title>The reply from Edgar Villanueva to Microsoft in Peru</title>
4863 <link>https://people.skolelinux.org/pere/blog/The_reply_from_Edgar_Villanueva_to_Microsoft_in_Peru.html</link>
4864 <guid isPermaLink="true">https://people.skolelinux.org/pere/blog/The_reply_from_Edgar_Villanueva_to_Microsoft_in_Peru.html</guid>
4865 <pubDate>Sat, 25 Dec 2010 10:50:00 +0100</pubDate>
4866 <description>&lt;p&gt;A few days ago
4867 &lt;a href=&quot;http://www.idg.no/computerworld/article189879.ece&quot;&gt;an
4868 article&lt;/a&gt; in the Norwegian Computerworld magazine about how version
4869 2.0 of
4870 &lt;a href=&quot;http://en.wikipedia.org/wiki/European_Interoperability_Framework&quot;&gt;European
4871 Interoperability Framework&lt;/a&gt; has been successfully lobbied by the
4872 proprietary software industry to remove the focus on free software.
4873 Nothing very surprising there, given
4874 &lt;a href=&quot;http://news.slashdot.org/story/10/03/29/2115235/Open-Source-Open-Standards-Under-Attack-In-Europe&quot;&gt;earlier
4875 reports&lt;/a&gt; on how Microsoft and others have stacked the committees in
4876 this work. But I find this very sad. The definition of
4877 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/dokumenter/standard-presse-def-200506.txt&quot;&gt;an
4878 open standard from version 1&lt;/a&gt; was very good, and something I
4879 believe should be used also in the future, alongside
4880 &lt;a href=&quot;http://www.digistan.org/open-standard:definition&quot;&gt;the
4881 definition from Digistan&lt;/A&gt;. Version 2 have removed the open
4882 standard definition from its content.&lt;/p&gt;
4883
4884 &lt;p&gt;Anyway, the news reminded me of the great reply sent by Dr. Edgar
4885 Villanueva, congressman in Peru at the time, to Microsoft as a reply
4886 to Microsofts attack on his proposal regarding the use of free software
4887 in the public sector in Peru. As the text was not available from a
4888 few of the URLs where it used to be available, I copy it here from
4889 &lt;a href=&quot;http://gnuwin.epfl.ch/articles/en/reponseperou/villanueva_to_ms.html&quot;&gt;my
4890 source&lt;/a&gt; to ensure it is available also in the future. Some
4891 background information about that story is available in
4892 &lt;a href=&quot;http://www.linuxjournal.com/article/6099&quot;&gt;an article&lt;/a&gt; from
4893 Linux Journal in 2002.&lt;/p&gt;
4894
4895 &lt;blockquote&gt;
4896 &lt;p&gt;Lima, 8th of April, 2002&lt;br&gt;
4897 To: Señor JUAN ALBERTO GONZÁLEZ&lt;br&gt;
4898 General Manager of Microsoft Perú&lt;/p&gt;
4899
4900 &lt;p&gt;Dear Sir:&lt;/p&gt;
4901
4902 &lt;p&gt;First of all, I thank you for your letter of March 25, 2002 in which you state the official position of Microsoft relative to Bill Number 1609, Free Software in Public Administration, which is indubitably inspired by the desire for Peru to find a suitable place in the global technological context. In the same spirit, and convinced that we will find the best solutions through an exchange of clear and open ideas, I will take this opportunity to reply to the commentaries included in your letter.&lt;/p&gt;
4903
4904 &lt;p&gt;While acknowledging that opinions such as yours constitute a significant contribution, it would have been even more worthwhile for me if, rather than formulating objections of a general nature (which we will analyze in detail later) you had gathered solid arguments for the advantages that proprietary software could bring to the Peruvian State, and to its citizens in general, since this would have allowed a more enlightening exchange in respect of each of our positions.&lt;/p&gt;
4905
4906 &lt;p&gt;With the aim of creating an orderly debate, we will assume that what you call &quot;open source software&quot; is what the Bill defines as &quot;free software&quot;, since there exists software for which the source code is distributed together with the program, but which does not fall within the definition established by the Bill; and that what you call &quot;commercial software&quot; is what the Bill defines as &quot;proprietary&quot; or &quot;unfree&quot;, given that there exists free software which is sold in the market for a price like any other good or service.&lt;/p&gt;
4907
4908 &lt;p&gt;It is also necessary to make it clear that the aim of the Bill we are discussing is not directly related to the amount of direct savings that can by made by using free software in state institutions. That is in any case a marginal aggregate value, but in no way is it the chief focus of the Bill. The basic principles which inspire the Bill are linked to the basic guarantees of a state of law, such as:&lt;/p&gt;
4909
4910 &lt;p&gt;
4911 &lt;ul&gt;
4912 &lt;li&gt;Free access to public information by the citizen. &lt;/li&gt;
4913 &lt;li&gt;Permanence of public data. &lt;/li&gt;
4914 &lt;li&gt;Security of the State and citizens.&lt;/li&gt;
4915 &lt;/ul&gt;
4916 &lt;/p&gt;
4917
4918 &lt;p&gt;To guarantee the free access of citizens to public information, it is indispensable that the encoding of data is not tied to a single provider. The use of standard and open formats gives a guarantee of this free access, if necessary through the creation of compatible free software.&lt;/p&gt;
4919
4920 &lt;p&gt;To guarantee the permanence of public data, it is necessary that the usability and maintenance of the software does not depend on the goodwill of the suppliers, or on the monopoly conditions imposed by them. For this reason the State needs systems the development of which can be guaranteed due to the availability of the source code.&lt;/p&gt;
4921
4922 &lt;p&gt;To guarantee national security or the security of the State, it is indispensable to be able to rely on systems without elements which allow control from a distance or the undesired transmission of information to third parties. Systems with source code freely accessible to the public are required to allow their inspection by the State itself, by the citizens, and by a large number of independent experts throughout the world. Our proposal brings further security, since the knowledge of the source code will eliminate the growing number of programs with *spy code*. &lt;/p&gt;
4923
4924 &lt;p&gt;In the same way, our proposal strengthens the security of the citizens, both in their role as legitimate owners of information managed by the state, and in their role as consumers. In this second case, by allowing the growth of a widespread availability of free software not containing *spy code* able to put at risk privacy and individual freedoms.&lt;/p&gt;
4925
4926 &lt;p&gt;In this sense, the Bill is limited to establishing the conditions under which the state bodies will obtain software in the future, that is, in a way compatible with these basic principles.&lt;/p&gt;
4927
4928
4929 &lt;p&gt;From reading the Bill it will be clear that once passed:&lt;br&gt;
4930 &lt;li&gt;the law does not forbid the production of proprietary software&lt;/li&gt;
4931 &lt;li&gt;the law does not forbid the sale of proprietary software&lt;/li&gt;
4932 &lt;li&gt;the law does not specify which concrete software to use&lt;/li&gt;
4933 &lt;li&gt;the law does not dictate the supplier from whom software will be bought&lt;/li&gt;
4934 &lt;li&gt;the law does not limit the terms under which a software product can be licensed.&lt;/li&gt;
4935
4936 &lt;/p&gt;
4937
4938 &lt;p&gt;What the Bill does express clearly, is that, for software to be acceptable for the state it is not enough that it is technically capable of fulfilling a task, but that further the contractual conditions must satisfy a series of requirements regarding the license, without which the State cannot guarantee the citizen adequate processing of his data, watching over its integrity, confidentiality, and accessibility throughout time, as these are very critical aspects for its normal functioning.&lt;/p&gt;
4939
4940 &lt;p&gt;We agree, Mr. Gonzalez, that information and communication technology have a significant impact on the quality of life of the citizens (whether it be positive or negative). We surely also agree that the basic values I have pointed out above are fundamental in a democratic state like Peru. So we are very interested to know of any other way of guaranteeing these principles, other than through the use of free software in the terms defined by the Bill.&lt;/p&gt;
4941
4942 &lt;p&gt;As for the observations you have made, we will now go on to analyze them in detail:&lt;/p&gt;
4943
4944 &lt;p&gt;Firstly, you point out that: &quot;1. The bill makes it compulsory for all public bodies to use only free software, that is to say open source software, which breaches the principles of equality before the law, that of non-discrimination and the right of free private enterprise, freedom of industry and of contract, protected by the constitution.&quot;&lt;/p&gt;
4945
4946 &lt;p&gt;This understanding is in error. The Bill in no way affects the rights you list; it limits itself entirely to establishing conditions for the use of software on the part of state institutions, without in any way meddling in private sector transactions. It is a well established principle that the State does not enjoy the wide spectrum of contractual freedom of the private sector, as it is limited in its actions precisely by the requirement for transparency of public acts; and in this sense, the preservation of the greater common interest must prevail when legislating on the matter.&lt;/p&gt;
4947
4948 &lt;p&gt;The Bill protects equality under the law, since no natural or legal person is excluded from the right of offering these goods to the State under the conditions defined in the Bill and without more limitations than those established by the Law of State Contracts and Purchasing (T.U.O. by Supreme Decree No. 012-2001-PCM).&lt;/p&gt;
4949
4950 &lt;p&gt;The Bill does not introduce any discrimination whatever, since it only establishes *how* the goods have to be provided (which is a state power) and not *who* has to provide them (which would effectively be discriminatory, if restrictions based on national origin, race religion, ideology, sexual preference etc. were imposed). On the contrary, the Bill is decidedly antidiscriminatory. This is so because by defining with no room for doubt the conditions for the provision of software, it prevents state bodies from using software which has a license including discriminatory conditions.&lt;/p&gt;
4951
4952 &lt;p&gt;It should be obvious from the preceding two paragraphs that the Bill does not harm free private enterprise, since the latter can always choose under what conditions it will produce software; some of these will be acceptable to the State, and others will not be since they contradict the guarantee of the basic principles listed above. This free initiative is of course compatible with the freedom of industry and freedom of contract (in the limited form in which the State can exercise the latter). Any private subject can produce software under the conditions which the State requires, or can refrain from doing so. Nobody is forced to adopt a model of production, but if they wish to provide software to the State, they must provide the mechanisms which guarantee the basic principles, and which are those described in the Bill.&lt;/p&gt;
4953
4954 &lt;p&gt;By way of an example: nothing in the text of the Bill would prevent your company offering the State bodies an office &quot;suite&quot;, under the conditions defined in the Bill and setting the price that you consider satisfactory. If you did not, it would not be due to restrictions imposed by the law, but to business decisions relative to the method of commercializing your products, decisions with which the State is not involved.&lt;/p&gt;
4955
4956 &lt;p&gt;To continue; you note that:&quot; 2. The bill, by making the use of open source software compulsory, would establish discriminatory and non competitive practices in the contracting and purchasing by public bodies...&quot;&lt;/p&gt;
4957
4958 &lt;p&gt;This statement is just a reiteration of the previous one, and so the response can be found above. However, let us concern ourselves for a moment with your comment regarding &quot;non-competitive ... practices.&quot;&lt;/p&gt;
4959
4960 &lt;p&gt;Of course, in defining any kind of purchase, the buyer sets conditions which relate to the proposed use of the good or service. From the start, this excludes certain manufacturers from the possibility of competing, but does not exclude them &quot;a priori&quot;, but rather based on a series of principles determined by the autonomous will of the purchaser, and so the process takes place in conformance with the law. And in the Bill it is established that *no one* is excluded from competing as far as he guarantees the fulfillment of the basic principles.&lt;/p&gt;
4961
4962 &lt;p&gt;Furthermore, the Bill *stimulates* competition, since it tends to generate a supply of software with better conditions of usability, and to better existing work, in a model of continuous improvement.&lt;/p&gt;
4963
4964 &lt;p&gt;On the other hand, the central aspect of competivity is the chance to provide better choices to the consumer. Now, it is impossible to ignore the fact that marketing does not play a neutral role when the product is offered on the market (since accepting the opposite would lead one to suppose that firms&#39; expenses in marketing lack any sense), and that therefore a significant expense under this heading can influence the decisions of the purchaser. This influence of marketing is in large measure reduced by the bill that we are backing, since the choice within the framework proposed is based on the *technical merits* of the product and not on the effort put into commercialization by the producer; in this sense, competitiveness is increased, since the smallest software producer can compete on equal terms with the most powerful corporations.&lt;/p&gt;
4965
4966 &lt;p&gt;It is necessary to stress that there is no position more anti-competitive than that of the big software producers, which frequently abuse their dominant position, since in innumerable cases they propose as a solution to problems raised by users: &quot;update your software to the new version&quot; (at the user&#39;s expense, naturally); furthermore, it is common to find arbitrary cessation of technical help for products, which, in the provider&#39;s judgment alone, are &quot;old&quot;; and so, to receive any kind of technical assistance, the user finds himself forced to migrate to new versions (with non-trivial costs, especially as changes in hardware platform are often involved). And as the whole infrastructure is based on proprietary data formats, the user stays &quot;trapped&quot; in the need to continue using products from the same supplier, or to make the huge effort to change to another environment (probably also proprietary).&lt;/p&gt;
4967
4968 &lt;p&gt;You add: &quot;3. So, by compelling the State to favor a business model based entirely on open source, the bill would only discourage the local and international manufacturing companies, which are the ones which really undertake important expenditures, create a significant number of direct and indirect jobs, as well as contributing to the GNP, as opposed to a model of open source software which tends to have an ever weaker economic impact, since it mainly creates jobs in the service sector.&quot;&lt;/p&gt;
4969
4970 &lt;p&gt;I do not agree with your statement. Partly because of what you yourself point out in paragraph 6 of your letter, regarding the relative weight of services in the context of software use. This contradiction alone would invalidate your position. The service model, adopted by a large number of companies in the software industry, is much larger in economic terms, and with a tendency to increase, than the licensing of programs.&lt;/p&gt;
4971
4972 &lt;p&gt;On the other hand, the private sector of the economy has the widest possible freedom to choose the economic model which best suits its interests, even if this freedom of choice is often obscured subliminally by the disproportionate expenditure on marketing by the producers of proprietary software.&lt;/p&gt;
4973
4974 &lt;p&gt;In addition, a reading of your opinion would lead to the conclusion that the State market is crucial and essential for the proprietary software industry, to such a point that the choice made by the State in this bill would completely eliminate the market for these firms. If that is true, we can deduce that the State must be subsidizing the proprietary software industry. In the unlikely event that this were true, the State would have the right to apply the subsidies in the area it considered of greatest social value; it is undeniable, in this improbable hypothesis, that if the State decided to subsidize software, it would have to do so choosing the free over the proprietary, considering its social effect and the rational use of taxpayers money.&lt;/p&gt;
4975
4976 &lt;p&gt;In respect of the jobs generated by proprietary software in countries like ours, these mainly concern technical tasks of little aggregate value; at the local level, the technicians who provide support for proprietary software produced by transnational companies do not have the possibility of fixing bugs, not necessarily for lack of technical capability or of talent, but because they do not have access to the source code to fix it. With free software one creates more technically qualified employment and a framework of free competence where success is only tied to the ability to offer good technical support and quality of service, one stimulates the market, and one increases the shared fund of knowledge, opening up alternatives to generate services of greater total value and a higher quality level, to the benefit of all involved: producers, service organizations, and consumers.&lt;/p&gt;
4977
4978 &lt;p&gt;It is a common phenomenon in developing countries that local software industries obtain the majority of their takings in the service sector, or in the creation of &quot;ad hoc&quot; software. Therefore, any negative impact that the application of the Bill might have in this sector will be more than compensated by a growth in demand for services (as long as these are carried out to high quality standards). If the transnational software companies decide not to compete under these new rules of the game, it is likely that they will undergo some decrease in takings in terms of payment for licenses; however, considering that these firms continue to allege that much of the software used by the State has been illegally copied, one can see that the impact will not be very serious. Certainly, in any case their fortune will be determined by market laws, changes in which cannot be avoided; many firms traditionally associated with proprietary software have already set out on the road (supported by copious expense) of providing services associated with free software, which shows that the models are not mutually exclusive.&lt;/p&gt;
4979
4980 &lt;p&gt;With this bill the State is deciding that it needs to preserve certain fundamental values. And it is deciding this based on its sovereign power, without affecting any of the constitutional guarantees. If these values could be guaranteed without having to choose a particular economic model, the effects of the law would be even more beneficial. In any case, it should be clear that the State does not choose an economic model; if it happens that there only exists one economic model capable of providing software which provides the basic guarantee of these principles, this is because of historical circumstances, not because of an arbitrary choice of a given model.&lt;/p&gt;
4981
4982 &lt;p&gt;Your letter continues: &quot;4. The bill imposes the use of open source software without considering the dangers that this can bring from the point of view of security, guarantee, and possible violation of the intellectual property rights of third parties.&quot;&lt;/p&gt;
4983
4984 &lt;p&gt;Alluding in an abstract way to &quot;the dangers this can bring&quot;, without specifically mentioning a single one of these supposed dangers, shows at the least some lack of knowledge of the topic. So, allow me to enlighten you on these points.&lt;/p&gt;
4985
4986 &lt;p&gt;On security:&lt;/p&gt;
4987
4988 &lt;p&gt;National security has already been mentioned in general terms in the initial discussion of the basic principles of the bill. In more specific terms, relative to the security of the software itself, it is well known that all software (whether proprietary or free) contains errors or &quot;bugs&quot; (in programmers&#39; slang). But it is also well known that the bugs in free software are fewer, and are fixed much more quickly, than in proprietary software. It is not in vain that numerous public bodies responsible for the IT security of state systems in developed countries require the use of free software for the same conditions of security and efficiency.&lt;/p&gt;
4989
4990 &lt;p&gt;What is impossible to prove is that proprietary software is more secure than free, without the public and open inspection of the scientific community and users in general. This demonstration is impossible because the model of proprietary software itself prevents this analysis, so that any guarantee of security is based only on promises of good intentions (biased, by any reckoning) made by the producer itself, or its contractors.&lt;/p&gt;
4991
4992 &lt;p&gt;It should be remembered that in many cases, the licensing conditions include Non-Disclosure clauses which prevent the user from publicly revealing security flaws found in the licensed proprietary product.&lt;/p&gt;
4993
4994 &lt;p&gt;In respect of the guarantee:&lt;/p&gt;
4995
4996 &lt;p&gt;As you know perfectly well, or could find out by reading the &quot;End User License Agreement&quot; of the products you license, in the great majority of cases the guarantees are limited to replacement of the storage medium in case of defects, but in no case is compensation given for direct or indirect damages, loss of profits, etc... If as a result of a security bug in one of your products, not fixed in time by yourselves, an attacker managed to compromise crucial State systems, what guarantees, reparations and compensation would your company make in accordance with your licensing conditions? The guarantees of proprietary software, inasmuch as programs are delivered ``AS IS&#39;&#39;, that is, in the state in which they are, with no additional responsibility of the provider in respect of function, in no way differ from those normal with free software.&lt;/p&gt;
4997
4998 &lt;p&gt;On Intellectual Property:&lt;/p&gt;
4999
5000 &lt;p&gt;Questions of intellectual property fall outside the scope of this bill, since they are covered by specific other laws. The model of free software in no way implies ignorance of these laws, and in fact the great majority of free software is covered by copyright. In reality, the inclusion of this question in your observations shows your confusion in respect of the legal framework in which free software is developed. The inclusion of the intellectual property of others in works claimed as one&#39;s own is not a practice that has been noted in the free software community; whereas, unfortunately, it has been in the area of proprietary software. As an example, the condemnation by the Commercial Court of Nanterre, France, on 27th September 2001 of Microsoft Corp. to a penalty of 3 million francs in damages and interest, for violation of intellectual property (piracy, to use the unfortunate term that your firm commonly uses in its publicity).&lt;/p&gt;
5001
5002 &lt;p&gt;You go on to say that: &quot;The bill uses the concept of open source software incorrectly, since it does not necessarily imply that the software is free or of zero cost, and so arrives at mistaken conclusions regarding State savings, with no cost-benefit analysis to validate its position.&quot;&lt;/p&gt;
5003
5004 &lt;p&gt;This observation is wrong; in principle, freedom and lack of cost are orthogonal concepts: there is software which is proprietary and charged for (for example, MS Office), software which is proprietary and free of charge (MS Internet Explorer), software which is free and charged for (Red Hat, SuSE etc GNU/Linux distributions), software which is free and not charged for (Apache, Open Office, Mozilla), and even software which can be licensed in a range of combinations (MySQL).&lt;/p&gt;
5005
5006 &lt;p&gt;Certainly free software is not necessarily free of charge. And the text of the bill does not state that it has to be so, as you will have noted after reading it. The definitions included in the Bill state clearly *what* should be considered free software, at no point referring to freedom from charges. Although the possibility of savings in payments for proprietary software licenses are mentioned, the foundations of the bill clearly refer to the fundamental guarantees to be preserved and to the stimulus to local technological development. Given that a democratic State must support these principles, it has no other choice than to use software with publicly available source code, and to exchange information only in standard formats.&lt;/p&gt;
5007
5008 &lt;p&gt;If the State does not use software with these characteristics, it will be weakening basic republican principles. Luckily, free software also implies lower total costs; however, even given the hypothesis (easily disproved) that it was more expensive than proprietary software, the simple existence of an effective free software tool for a particular IT function would oblige the State to use it; not by command of this Bill, but because of the basic principles we enumerated at the start, and which arise from the very essence of the lawful democratic State.&lt;/p&gt;
5009
5010 &lt;p&gt;You continue: &quot;6. It is wrong to think that Open Source Software is free of charge. Research by the Gartner Group (an important investigator of the technological market recognized at world level) has shown that the cost of purchase of software (operating system and applications) is only 8% of the total cost which firms and institutions take on for a rational and truly beneficial use of the technology. The other 92% consists of: installation costs, enabling, support, maintenance, administration, and down-time.&quot;&lt;/p&gt;
5011
5012 &lt;p&gt;This argument repeats that already given in paragraph 5 and partly contradicts paragraph 3. For the sake of brevity we refer to the comments on those paragraphs. However, allow me to point out that your conclusion is logically false: even if according to Gartner Group the cost of software is on average only 8% of the total cost of use, this does not in any way deny the existence of software which is free of charge, that is, with a licensing cost of zero.&lt;/p&gt;
5013
5014 &lt;p&gt;In addition, in this paragraph you correctly point out that the service components and losses due to down-time make up the largest part of the total cost of software use, which, as you will note, contradicts your statement regarding the small value of services suggested in paragraph 3. Now the use of free software contributes significantly to reduce the remaining life-cycle costs. This reduction in the costs of installation, support etc. can be noted in several areas: in the first place, the competitive service model of free software, support and maintenance for which can be freely contracted out to a range of suppliers competing on the grounds of quality and low cost. This is true for installation, enabling, and support, and in large part for maintenance. In the second place, due to the reproductive characteristics of the model, maintenance carried out for an application is easily replicable, without incurring large costs (that is, without paying more than once for the same thing) since modifications, if one wishes, can be incorporated in the common fund of knowledge. Thirdly, the huge costs caused by non-functioning software (&quot;blue screens of death&quot;, malicious code such as virus, worms, and trojans, exceptions, general protection faults and other well-known problems) are reduced considerably by using more stable software; and it is well known that one of the most notable virtues of free software is its stability.&lt;/p&gt;
5015
5016 &lt;p&gt;You further state that: &quot;7. One of the arguments behind the bill is the supposed freedom from costs of open-source software, compared with the costs of commercial software, without taking into account the fact that there exist types of volume licensing which can be highly advantageous for the State, as has happened in other countries.&quot;&lt;/p&gt;
5017
5018 &lt;p&gt;I have already pointed out that what is in question is not the cost of the software but the principles of freedom of information, accessibility, and security. These arguments have been covered extensively in the preceding paragraphs to which I would refer you.&lt;/p&gt;
5019
5020 &lt;p&gt;On the other hand, there certainly exist types of volume licensing (although unfortunately proprietary software does not satisfy the basic principles). But as you correctly pointed out in the immediately preceding paragraph of your letter, they only manage to reduce the impact of a component which makes up no more than 8% of the total.&lt;/p&gt;
5021
5022 &lt;p&gt;You continue: &quot;8. In addition, the alternative adopted by the bill (I) is clearly more expensive, due to the high costs of software migration, and (II) puts at risk compatibility and interoperability of the IT platforms within the State, and between the State and the private sector, given the hundreds of versions of open source software on the market.&quot;&lt;/p&gt;
5023
5024 &lt;p&gt;Let us analyze your statement in two parts. Your first argument, that migration implies high costs, is in reality an argument in favor of the Bill. Because the more time goes by, the more difficult migration to another technology will become; and at the same time, the security risks associated with proprietary software will continue to increase. In this way, the use of proprietary systems and formats will make the State ever more dependent on specific suppliers. Once a policy of using free software has been established (which certainly, does imply some cost) then on the contrary migration from one system to another becomes very simple, since all data is stored in open formats. On the other hand, migration to an open software context implies no more costs than migration between two different proprietary software contexts, which invalidates your argument completely.&lt;/p&gt;
5025
5026 &lt;p&gt;The second argument refers to &quot;problems in interoperability of the IT platforms within the State, and between the State and the private sector&quot; This statement implies a certain lack of knowledge of the way in which free software is built, which does not maximize the dependence of the user on a particular platform, as normally happens in the realm of proprietary software. Even when there are multiple free software distributions, and numerous programs which can be used for the same function, interoperability is guaranteed as much by the use of standard formats, as required by the bill, as by the possibility of creating interoperable software given the availability of the source code.&lt;/p&gt;
5027
5028 &lt;p&gt;You then say that: &quot;9. The majority of open source code does not offer adequate levels of service nor the guarantee from recognized manufacturers of high productivity on the part of the users, which has led various public organizations to retract their decision to go with an open source software solution and to use commercial software in its place.&quot;&lt;/p&gt;
5029
5030 &lt;p&gt;This observation is without foundation. In respect of the guarantee, your argument was rebutted in the response to paragraph 4. In respect of support services, it is possible to use free software without them (just as also happens with proprietary software), but anyone who does need them can obtain support separately, whether from local firms or from international corporations, again just as in the case of proprietary software.&lt;/p&gt;
5031
5032 &lt;p&gt;On the other hand, it would contribute greatly to our analysis if you could inform us about free software projects *established* in public bodies which have already been abandoned in favor of proprietary software. We know of a good number of cases where the opposite has taken place, but not know of any where what you describe has taken place.&lt;/p&gt;
5033
5034 &lt;p&gt;You continue by observing that: &quot;10. The bill discourages the creativity of the Peruvian software industry, which invoices 40 million US$/year, exports 4 million US$ (10th in ranking among non-traditional exports, more than handicrafts) and is a source of highly qualified employment. With a law that encourages the use of open source, software programmers lose their intellectual property rights and their main source of payment.&quot;&lt;/p&gt;
5035
5036 &lt;p&gt;It is clear enough that nobody is forced to commercialize their code as free software. The only thing to take into account is that if it is not free software, it cannot be sold to the public sector. This is not in any case the main market for the national software industry. We covered some questions referring to the influence of the Bill on the generation of employment which would be both highly technically qualified and in better conditions for competition above, so it seems unnecessary to insist on this point.&lt;/p&gt;
5037
5038 &lt;p&gt;What follows in your statement is incorrect. On the one hand, no author of free software loses his intellectual property rights, unless he expressly wishes to place his work in the public domain. The free software movement has always been very respectful of intellectual property, and has generated widespread public recognition of its authors. Names like those of Richard Stallman, Linus Torvalds, Guido van Rossum, Larry Wall, Miguel de Icaza, Andrew Tridgell, Theo de Raadt, Andrea Arcangeli, Bruce Perens, Darren Reed, Alan Cox, Eric Raymond, and many others, are recognized world-wide for their contributions to the development of software that is used today by millions of people throughout the world. On the other hand, to say that the rewards for authors rights make up the main source of payment of Peruvian programmers is in any case a guess, in particular since there is no proof to this effect, nor a demonstration of how the use of free software by the State would influence these payments.&lt;/p&gt;
5039
5040 &lt;p&gt;You go on to say that: &quot;11. Open source software, since it can be distributed without charge, does not allow the generation of income for its developers through exports. In this way, the multiplier effect of the sale of software to other countries is weakened, and so in turn is the growth of the industry, while Government rules ought on the contrary to stimulate local industry.&quot;&lt;/p&gt;
5041
5042 &lt;p&gt;This statement shows once again complete ignorance of the mechanisms of and market for free software. It tries to claim that the market of sale of non- exclusive rights for use (sale of licenses) is the only possible one for the software industry, when you yourself pointed out several paragraphs above that it is not even the most important one. The incentives that the bill offers for the growth of a supply of better qualified professionals, together with the increase in experience that working on a large scale with free software within the State will bring for Peruvian technicians, will place them in a highly competitive position to offer their services abroad.&lt;/p&gt;
5043
5044 &lt;p&gt;You then state that: &quot;12. In the Forum, the use of open source software in education was discussed, without mentioning the complete collapse of this initiative in a country like Mexico, where precisely the State employees who founded the project now state that open source software did not make it possible to offer a learning experience to pupils in the schools, did not take into account the capability at a national level to give adequate support to the platform, and that the software did not and does not allow for the levels of platform integration that now exist in schools.&quot;&lt;/p&gt;
5045
5046 &lt;p&gt;In fact Mexico has gone into reverse with the Red Escolar (Schools Network) project. This is due precisely to the fact that the driving forces behind the Mexican project used license costs as their main argument, instead of the other reasons specified in our project, which are far more essential. Because of this conceptual mistake, and as a result of the lack of effective support from the SEP (Secretary of State for Public Education), the assumption was made that to implant free software in schools it would be enough to drop their software budget and send them a CD ROM with Gnu/Linux instead. Of course this failed, and it couldn&#39;t have been otherwise, just as school laboratories fail when they use proprietary software and have no budget for implementation and maintenance. That&#39;s exactly why our bill is not limited to making the use of free software mandatory, but recognizes the need to create a viable migration plan, in which the State undertakes the technical transition in an orderly way in order to then enjoy the advantages of free software.&lt;/p&gt;
5047
5048 &lt;p&gt;You end with a rhetorical question: &quot;13. If open source software satisfies all the requirements of State bodies, why do you need a law to adopt it? Shouldn&#39;t it be the market which decides freely which products give most benefits or value?&quot;&lt;/p&gt;
5049
5050 &lt;p&gt;We agree that in the private sector of the economy, it must be the market that decides which products to use, and no state interference is permissible there. However, in the case of the public sector, the reasoning is not the same: as we have already established, the state archives, handles, and transmits information which does not belong to it, but which is entrusted to it by citizens, who have no alternative under the rule of law. As a counterpart to this legal requirement, the State must take extreme measures to safeguard the integrity, confidentiality, and accessibility of this information. The use of proprietary software raises serious doubts as to whether these requirements can be fulfilled, lacks conclusive evidence in this respect, and so is not suitable for use in the public sector.&lt;/p&gt;
5051
5052 &lt;p&gt;The need for a law is based, firstly, on the realization of the fundamental principles listed above in the specific area of software; secondly, on the fact that the State is not an ideal homogeneous entity, but made up of multiple bodies with varying degrees of autonomy in decision making. Given that it is inappropriate to use proprietary software, the fact of establishing these rules in law will prevent the personal discretion of any state employee from putting at risk the information which belongs to citizens. And above all, because it constitutes an up-to-date reaffirmation in relation to the means of management and communication of information used today, it is based on the republican principle of openness to the public.&lt;/p&gt;
5053
5054 &lt;p&gt;In conformance with this universally accepted principle, the citizen has the right to know all information held by the State and not covered by well- founded declarations of secrecy based on law. Now, software deals with information and is itself information. Information in a special form, capable of being interpreted by a machine in order to execute actions, but crucial information all the same because the citizen has a legitimate right to know, for example, how his vote is computed or his taxes calculated. And for that he must have free access to the source code and be able to prove to his satisfaction the programs used for electoral computations or calculation of his taxes.&lt;/p&gt;
5055
5056 &lt;p&gt;I wish you the greatest respect, and would like to repeat that my office will always be open for you to expound your point of view to whatever level of detail you consider suitable.&lt;/p&gt;
5057
5058 &lt;p&gt;Cordially,&lt;br&gt;
5059 DR. EDGAR DAVID VILLANUEVA NUÑEZ&lt;br&gt;
5060 Congressman of the Republic of Perú.&lt;/p&gt;
5061 &lt;/blockquote&gt;
5062 </description>
5063 </item>
5064
5065 <item>
5066 <title>Officeshots still going strong</title>
5067 <link>https://people.skolelinux.org/pere/blog/Officeshots_still_going_strong.html</link>
5068 <guid isPermaLink="true">https://people.skolelinux.org/pere/blog/Officeshots_still_going_strong.html</guid>
5069 <pubDate>Sat, 25 Dec 2010 09:40:00 +0100</pubDate>
5070 <description>&lt;p&gt;Half a year ago I
5071 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Officeshots_taking_shape.html&quot;&gt;wrote
5072 a bit&lt;/a&gt; about &lt;a href=&quot;http://www.officeshots.org/&quot;&gt;OfficeShots&lt;/a&gt;,
5073 a web service to allow anyone to test how ODF documents are handled by
5074 the different programs reading and writing the ODF format.&lt;/p&gt;
5075
5076 &lt;p&gt;I just had a look at the service, and it seem to be going strong.
5077 Very interesting to see the results reported in the gallery, how
5078 different Office implementations handle different ODF features. Sad
5079 to see that KOffice was not doing it very well, and happy to see that
5080 LibreOffice has been tested already (but sadly not listed as a option
5081 for OfficeShots users yet). I am glad to see that the ODF community
5082 got such a great test tool available.&lt;/p&gt;
5083 </description>
5084 </item>
5085
5086 <item>
5087 <title>Best å ikke fortelle noen at streaming er nedlasting...</title>
5088 <link>https://people.skolelinux.org/pere/blog/Best___ikke_fortelle_noen_at_streaming_er_nedlasting___.html</link>
5089 <guid isPermaLink="true">https://people.skolelinux.org/pere/blog/Best___ikke_fortelle_noen_at_streaming_er_nedlasting___.html</guid>
5090 <pubDate>Sat, 30 Oct 2010 11:20:00 +0200</pubDate>
5091 <description>&lt;p&gt;I dag la jeg inn en kommentar på en sak hos NRKBeta
5092 &lt;a href=&quot;http://nrkbeta.no/2010/10/27/bakom-blindpassasjer-del-1/&quot;&gt;om
5093 hvordan TV-serien Blindpassasjer ble laget&lt;/a&gt; i forbindelse med at
5094 filmene NRK la ut ikke var tilgjengelig i et
5095 &lt;a href=&quot;http://www.digistan.org/open-standard:definition&quot;&gt;fritt og
5096 åpent format&lt;/a&gt;. Dette var det jeg skrev publiserte der 07:39.&lt;/p&gt;
5097
5098 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
5099 &lt;p&gt;&quot;Vi fikk en kommentar rundt måten streamet innhold er beskyttet fra
5100 nedlasting. Mange av oss som kan mer enn gjennomsnittet om systemer
5101 som dette, vet at det stort sett er mulig å lure ut ting med den
5102 nødvendige forkunnskapen.&quot;&lt;/p&gt;
5103
5104 &lt;p&gt;Haha. Å streame innhold er det samme som å laste ned innhold, så å
5105 beskytte en stream mot nedlasting er ikke mulig. Å skrive noe slikt
5106 er å forlede leseren.&lt;/p&gt;
5107
5108 &lt;p&gt;Med den bakgrunn blir forklaringen om at noen rettighetshavere kun
5109 vil tillate streaming men ikke nedlasting meningsløs.&lt;/p&gt;
5110
5111 &lt;p&gt;Anbefaler forresten å lese
5112 &lt;a href=&quot;http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/2010/10/drm-is-toxic-to-culture/index.htm&quot;&gt;http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/2010/10/drm-is-toxic-to-culture/index.htm&lt;/a&gt;
5113 om hva som ville være konsekvensen hvis digitale avspillingssperrer
5114 (DRM) fungerte. Det gjør de naturligvis ikke teknisk - det er jo
5115 derfor de må ha totalitære juridiske beskyttelsesmekanismer på plass,
5116 men det er skremmende hva samfunnet tillater og NRK er med på å bygge
5117 opp under.&lt;/p&gt;
5118 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
5119
5120 &lt;p&gt;Ca. 20 minutter senere får jeg følgende epost fra Anders Hofseth i
5121 NRKBeta:&lt;/p&gt;
5122
5123 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
5124 &lt;p&gt;From: Anders Hofseth &amp;lt;XXX@gmail.com&gt;
5125 &lt;br&gt;To: &quot;pere@hungry.com&quot; &amp;lt;pere@hungry.com&gt;
5126 &lt;br&gt;Cc: Eirik Solheim &amp;lt;XXX@gmail.com&gt;, Jon Ståle Carlsen &amp;lt;XXX@gmail.com&gt;, Henrik Lied &amp;lt;XXX@gmail.com&gt;
5127 &lt;br&gt;Subject: Re: [NRKbeta] Kommentar: &quot;Bakom Blindpassasjer: del 1&quot;
5128 &lt;br&gt;Date: Sat, 30 Oct 2010 07:58:44 +0200&lt;/p&gt;
5129
5130 &lt;p&gt;Hei Petter.
5131 &lt;br&gt;Det du forsøker dra igang er egentlig en interessant diskusjon,
5132 men om vi skal kjøre den i kommentarfeltet her, vil vi kunne bli bedt
5133 om å fjerne blindpassasjer fra nett- tv og det vil heller ikke bli
5134 særlig lett å klarere ut noe annet arkivmateriale på lang tid.&lt;/p&gt;
5135
5136 &lt;p&gt;Dette er en situasjon NRKbeta ikke ønsker, så kommentaren er
5137 fjernet og den delen av diskusjonen er avsluttet på nrkbeta, vi antar
5138 konsekvensene vi beskriver ikke er noe du ønsker heller...&lt;/p&gt;
5139
5140 &lt;p&gt;Med hilsen,
5141 &lt;br&gt;-anders&lt;/p&gt;
5142
5143 &lt;p&gt;Ring meg om noe er uklart: 95XXXXXXX&lt;/p&gt;
5144 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
5145
5146 &lt;p&gt;Ble så fascinert over denne holdningen, at jeg forfattet og sendte
5147 over følgende svar. I og med at debatten er fjernet fra NRK Betas
5148 kommentarfelt, så velger jeg å publisere her på bloggen min i stedet.
5149 Har fjernet epostadresser og telefonnummer til de involverte, for å
5150 unngå at de tiltrekker seg uønskede direkte kontaktforsøk.&lt;/p&gt;
5151
5152 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
5153 &lt;p&gt;From: Petter Reinholdtsen &amp;lt;pere@hungry.com&gt;
5154 &lt;br&gt;To: Anders Hofseth &amp;lt;XXX@gmail.com&gt;
5155 &lt;br&gt;Cc: Eirik Solheim &amp;lt;XXX@gmail.com&gt;,
5156 &lt;br&gt; Jon Ståle Carlsen &amp;lt;XXX@gmail.com&gt;,
5157 &lt;br&gt; Henrik Lied &amp;lt;XXX@gmail.com&gt;
5158 &lt;br&gt;Subject: Re: [NRKbeta] Kommentar: &quot;Bakom Blindpassasjer: del 1&quot;
5159 &lt;br&gt;Date: Sat, 30 Oct 2010 08:24:34 +0200&lt;/p&gt;
5160
5161 &lt;p&gt;[Anders Hofseth]
5162 &lt;br&gt;&gt; Hei Petter.&lt;/p&gt;
5163
5164 &lt;p&gt;Hei.&lt;/p&gt;
5165
5166 &lt;p&gt;&gt; Det du forsøker dra igang er egentlig en interessant diskusjon, men
5167 &lt;br&gt;&gt; om vi skal kjøre den i kommentarfeltet her, vil vi kunne bli bedt om
5168 &lt;br&gt;&gt; å fjerne blindpassasjer fra nett- tv og det vil heller ikke bli
5169 &lt;br&gt;&gt; særlig lett å klarere ut noe annet arkivmateriale på lang tid.&lt;/p&gt;
5170
5171 &lt;p&gt;Godt å se at du er enig i at dette er en interessant diskusjon. Den
5172 vil nok fortsette en stund til. :)&lt;/p&gt;
5173
5174 &lt;p&gt;Må innrømme at jeg synes det er merkelig å lese at dere i NRK med
5175 vitende og vilje ønsker å forlede rettighetshaverne for å kunne
5176 fortsette å legge ut arkivmateriale.&lt;/p&gt;
5177
5178 &lt;p&gt;Kommentarer og diskusjoner i bloggene til NRK Beta påvirker jo ikke
5179 faktum, som er at streaming er det samme som nedlasting, og at innhold
5180 som er lagt ut på nett kan lagres lokalt for avspilling når en ønsker
5181 det.&lt;/p&gt;
5182
5183 &lt;p&gt;Det du sier er jo at klarering av arkivmateriale for publisering på
5184 web krever at en holder faktum skjult fra debattfeltet på NRKBeta.
5185 Det er ikke et argument som holder vann. :)&lt;/p&gt;
5186
5187 &lt;p&gt;&gt; Dette er en situasjon NRKbeta ikke ønsker, så kommentaren er fjernet
5188 &lt;br&gt;&gt; og den delen av diskusjonen er avsluttet på nrkbeta, vi antar
5189 &lt;br&gt;&gt; konsekvensene vi beskriver ikke er noe du ønsker heller...&lt;/p&gt;
5190
5191 &lt;p&gt;Personlig ønsker jeg at NRK skal slutte å stikke hodet i sanden og
5192 heller være åpne på hvordan virkeligheten fungerer, samt ta opp kampen
5193 mot de som vil låse kulturen inne. Jeg synes det er en skam at NRK
5194 godtar å forlede publikum. Ville heller at NRK krever at innhold som
5195 skal sendes skal være uten bruksbegresninger og kan publiseres i
5196 formater som heller ikke har bruksbegresninger (bruksbegresningene til
5197 H.264 burde få varselbjellene i NRK til å ringe).&lt;/p&gt;
5198
5199 &lt;p&gt;At NRK er med på DRM-tåkeleggingen og at det kommer feilaktive
5200 påstander om at &quot;streaming beskytter mot nedlasting&quot; som bare er egnet
5201 til å bygge opp om en myte som er skadelig for samfunnet som helhet.&lt;/p&gt;
5202
5203 &lt;p&gt;Anbefaler &amp;lt;URL:&lt;a href=&quot;http://webmink.com/2010/09/03/h-264-and-foss/&quot;&gt;http://webmink.com/2010/09/03/h-264-and-foss/&lt;/a&gt;&gt; og en
5204 titt på
5205 &amp;lt;URL: &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html&quot;&gt;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html&lt;/a&gt; &gt;.
5206 for å se hva slags bruksbegresninger H.264 innebærer.&lt;/p&gt;
5207
5208 &lt;p&gt;Hvis dette innebærer at NRK må være åpne med at arkivmaterialet ikke
5209 kan brukes før rettighetshaverene også innser at de er med på å skade
5210 samfunnets kultur og kollektive hukommelse, så får en i hvert fall
5211 synliggjort konsekvensene og antagelig mer flammer på en debatt som er
5212 langt på overtid.&lt;/p&gt;
5213
5214 &lt;p&gt;&gt; Ring meg om noe er uklart: XXX&lt;/p&gt;
5215
5216 &lt;p&gt;Intet uklart, men ikke imponert over måten dere håndterer debatten på.
5217 Hadde du i stedet kommet med et tilsvar i kommentarfeltet der en
5218 gjorde det klart at blindpassasjer-blogpostingen ikke var riktig sted
5219 for videre diskusjon hadde dere i mine øyne kommet fra det med
5220 ryggraden på plass.&lt;/p&gt;
5221
5222 &lt;p&gt;PS: Interessant å se at NRK-ansatte ikke bruker NRK-epostadresser.&lt;/p&gt;
5223
5224 &lt;p&gt;Som en liten avslutning, her er noen litt morsomme innslag om temaet.
5225 &amp;lt;URL: &lt;a href=&quot;http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft&quot;&gt;http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft&lt;/a&gt; &gt; og
5226 &amp;lt;URL: &lt;a href=&quot;http://patentabsurdity.com/&quot;&gt;http://patentabsurdity.com/&lt;/a&gt; &gt; hadde vært noe å kringkaste på
5227 NRK1. :)&lt;/p&gt;
5228
5229 &lt;p&gt;Vennlig hilsen,
5230 &lt;br&gt;--
5231 &lt;br&gt;Petter Reinholdtsen&lt;/p&gt;
5232 </description>
5233 </item>
5234
5235 <item>
5236 <title>Standardkrav inn i anbudstekster?</title>
5237 <link>https://people.skolelinux.org/pere/blog/Standardkrav_inn_i_anbudstekster_.html</link>
5238 <guid isPermaLink="true">https://people.skolelinux.org/pere/blog/Standardkrav_inn_i_anbudstekster_.html</guid>
5239 <pubDate>Sun, 17 Oct 2010 19:30:00 +0200</pubDate>
5240 <description>&lt;p&gt;Hvis det å følge standarder skal ha noen effekt overfor
5241 leverandører, så må slike krav og ønsker komme inn i anbudstekster når
5242 systemer kjøpes inn. Har ikke sett noen slike formuleringer i anbud
5243 så langt, men har tenkt litt på hva som bør inn. Her er noen ideer og
5244 forslag. Min drøm er at en kan sette krav til slik støtte i
5245 anbudstekster, men så langt er det nok mer sannsynlig at en må nøye
5246 seg med å skrive at det er en fordel om slik støtte er tilstede i
5247 leveranser.&lt;/p&gt;
5248
5249 &lt;p&gt;Som systemadministrator på Universitetet er det typisk to områder
5250 som er problematiske for meg. Det ene er admin-grensesnittene på
5251 tjenermaskiner, som vi ønsker å bruke via ssh. Det andre er nettsider
5252 som vi ønsker å bruke via en nettleser. For begge deler er det viktig
5253 at protokollene og formatene som brukes følger standarder våre verktøy
5254 støtter.&lt;/p&gt;
5255
5256 &lt;p&gt;De fleste har nå støtte for SSH som overføringsprotkoll for
5257 admin-grensesnittet, men det er ikke tilstrekkelig for å kunne stille
5258 inn f.eks BIOS og RAID-kontroller via ssh-forbindelsen. Det er flere
5259 aktuelle protokoller for fremvisning av BIOS-oppsett og
5260 oppstartmeldinger, og min anbefaling ville være å kreve
5261 VT100-kompatibel protokoll, for å sikre at flest mulig
5262 terminalemulatorer kan forstå hva som kommer fra admin-grensesnittet
5263 via ssh. Andre aktuelle alternativer er ANSI-terminalemulering og
5264 VT220. Kanskje en formulering ala dette i anbudsutlysninger vil
5265 fungere:&lt;/p&gt;
5266
5267 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
5268 BIOS og oppstartmeldinger i administrasjonsgrensesnittet til maskinen
5269 bør/skal være tilgjengelig via SSH-protokollen som definert av IETF
5270 (RFC 4251 mfl.) og følge terminalfremvisningprotokollen VT100 (ref?)
5271 når en kobler seg til oppstart via ssh.
5272 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
5273
5274 &lt;p&gt;Har ikke lykkes med å finne en god referanse for
5275 VT100-spesifikasjonen.&lt;/p&gt;
5276
5277 &lt;p&gt;Når det gjelder nettsider, så er det det HTML, CSS og
5278 JavaScript-spesifikasjonen til W3C som gjelder.&lt;/p&gt;
5279
5280 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
5281 Alle systemets nettsider bør/skal være i henhold til statens
5282 standardkatalogs krav om nettsider og følge HTML-standarden som
5283 definert av W3C, og validere uten feil hos W3Cs HTML-validator
5284 (http://validator.w3.org). Hvis det brukes CSS så bør/skal denne
5285 validere uten feil hos W3Cs CSS-validator
5286 (http://jigsaw.w3.org/css-validator/). Eventuelle JavaScript skal
5287 være i henhold til EcmaScript-standarden. I tillegg til å følge de
5288 overnevnte standardene skal websidene fungere i nettleserne (fyll inn
5289 relevant liste for organisasjonen) Firefox 3.5, Internet Explorer 8,
5290 Opera 9, etc.
5291 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
5292
5293 &lt;p&gt;Vil et slikt avsnitt være konkret nok til å få leverandørene til å
5294 lage nettsider som følger standardene og fungerer i flere
5295 nettlesere?&lt;/p&gt;
5296
5297 &lt;p&gt;Tar svært gjerne imot innspill på dette temaet til aktive (at)
5298 nuug.no, og er spesielt interessert i hva andre skriver i sine anbud
5299 for å oppmuntre leverandører til å følge standardene. Kanskje NUUG
5300 burde lage et dokument med forslag til standardformuleringer å ta med
5301 i anbudsutlysninger?&lt;/p&gt;
5302
5303 &lt;p&gt;Oppdatering 2010-12-03: I følge Wikipedias oppføring om
5304 &lt;a href=&quot;http://en.wikipedia.org/wiki/ANSI_escape_code&quot;&gt;ANSI escape
5305 code&lt;/a&gt;, så bruker VT100-terminaler ECMA-48-spesifikasjonen som
5306 basis for sin oppførsel. Det kan dermed være et alternativ når en
5307 skal spesifisere hvordan seriell-konsoll skal fungere.&lt;/p&gt;
5308 </description>
5309 </item>
5310
5311 <item>
5312 <title>Terms of use for video produced by a Canon IXUS 130 digital camera</title>
5313 <link>https://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html</link>
5314 <guid isPermaLink="true">https://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html</guid>
5315 <pubDate>Thu, 9 Sep 2010 23:55:00 +0200</pubDate>
5316 <description>&lt;p&gt;A few days ago I had the mixed pleasure of bying a new digital
5317 camera, a Canon IXUS 130. It was instructive and very disturbing to
5318 be able to verify that also this camera producer have the nerve to
5319 specify how I can or can not use the videos produced with the camera.
5320 Even thought I was aware of the issue, the options with new cameras
5321 are limited and I ended up bying the camera anyway. What is the
5322 problem, you might ask? It is software patents, MPEG-4, H.264 and the
5323 MPEG-LA that is the problem, and our right to record our experiences
5324 without asking for permissions that is at risk.
5325
5326 &lt;p&gt;On page 27 of the Danish instruction manual, this section is
5327 written:&lt;/p&gt;
5328
5329 &lt;blockquote&gt;
5330 &lt;p&gt;This product is licensed under AT&amp;T patents for the MPEG-4 standard
5331 and may be used for encoding MPEG-4 compliant video and/or decoding
5332 MPEG-4 compliant video that was encoded only (1) for a personal and
5333 non-commercial purpose or (2) by a video provider licensed under the
5334 AT&amp;T patents to provide MPEG-4 compliant video.&lt;/p&gt;
5335
5336 &lt;p&gt;No license is granted or implied for any other use for MPEG-4
5337 standard.&lt;/p&gt;
5338 &lt;/blockquote&gt;
5339
5340 &lt;p&gt;In short, the camera producer have chosen to use technology
5341 (MPEG-4/H.264) that is only provided if I used it for personal and
5342 non-commercial purposes, or ask for permission from the organisations
5343 holding the knowledge monopoly (patent) for technology used.&lt;/p&gt;
5344
5345 &lt;p&gt;This issue has been brewing for a while, and I recommend you to
5346 read
5347 &quot;&lt;a href=&quot;http://www.osnews.com/story/23236/Why_Our_Civilization_s_Video_Art_and_Culture_is_Threatened_by_the_MPEG-LA&quot;&gt;Why
5348 Our Civilization&#39;s Video Art and Culture is Threatened by the
5349 MPEG-LA&lt;/a&gt;&quot; by Eugenia Loli-Queru and
5350 &quot;&lt;a href=&quot;http://webmink.com/2010/09/03/h-264-and-foss/&quot;&gt;H.264 Is Not
5351 The Sort Of Free That Matters&lt;/a&gt;&quot; by Simon Phipps to learn more about
5352 the issue. The solution is to support the
5353 &lt;a href=&quot;http://www.digistan.org/open-standard:definition&quot;&gt;free and
5354 open standards&lt;/a&gt; for video, like &lt;a href=&quot;http://www.theora.org/&quot;&gt;Ogg
5355 Theora&lt;/a&gt;, and avoid MPEG-4 and H.264 if you can.&lt;/p&gt;
5356 </description>
5357 </item>
5358
5359 <item>
5360 <title>Officeshots taking shape</title>
5361 <link>https://people.skolelinux.org/pere/blog/Officeshots_taking_shape.html</link>
5362 <guid isPermaLink="true">https://people.skolelinux.org/pere/blog/Officeshots_taking_shape.html</guid>
5363 <pubDate>Sun, 13 Jun 2010 11:40:00 +0200</pubDate>
5364 <description>&lt;p&gt;For those of us caring about document exchange and
5365 interoperability, &lt;a href=&quot;http://www.officeshots.org/&quot;&gt;OfficeShots&lt;/a&gt;
5366 is a great service. It is to ODF documents what
5367 &lt;a href=&quot;http://browsershots.org/&quot;&gt;BrowserShots&lt;/a&gt; is for web
5368 pages.&lt;/p&gt;
5369
5370 &lt;p&gt;A while back, I was contacted by Knut Yrvin at the part of Nokia
5371 that used to be Trolltech, who wanted to help the OfficeShots project
5372 and wondered if the University of Oslo where I work would be
5373 interested in supporting the project. I helped him to navigate his
5374 request to the right people at work, and his request was answered with
5375 a spot in the machine room with power and network connected, and Knut
5376 arranged funding for a machine to fill the spot. The machine is
5377 administrated by the OfficeShots people, so I do not have daily
5378 contact with its progress, and thus from time to time check back to
5379 see how the project is doing.&lt;/p&gt;
5380
5381 &lt;p&gt;Today I had a look, and was happy to see that the Dell box in our
5382 machine room now is the host for several virtual machines running as
5383 OfficeShots factories, and the project is able to render ODF documents
5384 in 17 different document processing implementation on Linux and
5385 Windows. This is great.&lt;/p&gt;
5386 </description>
5387 </item>
5388
5389 <item>
5390 <title>A manual for standards wars...</title>
5391 <link>https://people.skolelinux.org/pere/blog/A_manual_for_standards_wars___.html</link>
5392 <guid isPermaLink="true">https://people.skolelinux.org/pere/blog/A_manual_for_standards_wars___.html</guid>
5393 <pubDate>Sun, 6 Jun 2010 14:15:00 +0200</pubDate>
5394 <description>&lt;p&gt;Via the
5395 &lt;a href=&quot;http://feedproxy.google.com/~r/robweir/antic-atom/~3/QzU4RgoAGMg/weekly-links-10.html&quot;&gt;blog
5396 of Rob Weir&lt;/a&gt; I came across the very interesting essay named
5397 &lt;a href=&quot;http://faculty.haas.berkeley.edu/shapiro/wars.pdf&quot;&gt;The Art of
5398 Standards Wars&lt;/a&gt; (PDF 25 pages). I recommend it for everyone
5399 following the standards wars of today.&lt;/p&gt;
5400 </description>
5401 </item>
5402
5403 <item>
5404 <title>Danmark går for ODF?</title>
5405 <link>https://people.skolelinux.org/pere/blog/Danmark_g_r_for_ODF_.html</link>
5406 <guid isPermaLink="true">https://people.skolelinux.org/pere/blog/Danmark_g_r_for_ODF_.html</guid>
5407 <pubDate>Fri, 29 Jan 2010 12:00:00 +0100</pubDate>
5408 <description>&lt;p&gt;Ble nettopp gjort oppmerksom på en
5409 &lt;a href=&quot;http://www.version2.dk/artikel/13690-breaking-odf-vinder-dokumentformat-krigen &quot;&gt;nyhet fra Version2&lt;/a&gt;
5410 fra Danmark, der det hevdes at Folketinget har vedtatt at ODF skal
5411 brukes som dokumentutvekslingsformat i Staten.&lt;/p&gt;
5412
5413 &lt;p&gt;Hyggelig lesning, spesielt hvis det viser seg at de av vedtatt
5414 kravlisten for hva som skal aksepteres som referert i kommentarfeltet
5415 til artikkelen og
5416 &lt;a href=&quot;http://www.version2.dk/artikel/13693-er-ooxml-doemt-ude-her-er-kravene-til-en-offentlig-dokumentstandard&quot;&gt;en
5417 annen artikkel&lt;/a&gt; i samme nett-avis. Liker spesielt godt denne:&lt;/p&gt;
5418
5419 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt; Det skal demonstreres, at standarden i sin helhed kan
5420 implementeres af alle direkte i sin helhed på flere
5421 platforme.&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
5422
5423 &lt;p&gt;Noe slikt burde være et krav også i Norge.&lt;/p&gt;
5424 </description>
5425 </item>
5426
5427 <item>
5428 <title>Relative popularity of document formats (MS Office vs. ODF)</title>
5429 <link>https://people.skolelinux.org/pere/blog/Relative_popularity_of_document_formats__MS_Office_vs__ODF_.html</link>
5430 <guid isPermaLink="true">https://people.skolelinux.org/pere/blog/Relative_popularity_of_document_formats__MS_Office_vs__ODF_.html</guid>
5431 <pubDate>Wed, 12 Aug 2009 15:50:00 +0200</pubDate>
5432 <description>&lt;p&gt;Just for fun, I did a search right now on Google for a few file ODF
5433 and MS Office based formats (not to be mistaken for ISO or ECMA
5434 OOXML), to get an idea of their relative usage. I searched using
5435 &#39;filetype:odt&#39; and equvalent terms, and got these results:&lt;/P&gt;
5436
5437 &lt;table&gt;
5438 &lt;tr&gt;&lt;th&gt;Type&lt;/th&gt;&lt;th&gt;ODF&lt;/th&gt;&lt;th&gt;MS Office&lt;/th&gt;&lt;/tr&gt;
5439 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;Tekst&lt;/td&gt; &lt;td&gt;odt:282000&lt;/td&gt; &lt;td&gt;docx:308000&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
5440 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;Presentasjon&lt;/td&gt; &lt;td&gt;odp:75600&lt;/td&gt; &lt;td&gt;pptx:183000&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
5441 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;Regneark&lt;/td&gt; &lt;td&gt;ods:26500 &lt;/td&gt; &lt;td&gt;xlsx:145000&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
5442 &lt;/table&gt;
5443
5444 &lt;p&gt;Next, I added a &#39;site:no&#39; limit to get the numbers for Norway, and
5445 got these numbers:&lt;/p&gt;
5446
5447 &lt;table&gt;
5448 &lt;tr&gt;&lt;th&gt;Type&lt;/th&gt;&lt;th&gt;ODF&lt;/th&gt;&lt;th&gt;MS Office&lt;/th&gt;&lt;/tr&gt;
5449 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;Tekst&lt;/td&gt; &lt;td&gt;odt:2480 &lt;/td&gt; &lt;td&gt;docx:4460&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
5450 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;Presentasjon&lt;/td&gt; &lt;td&gt;odp:299 &lt;/td&gt; &lt;td&gt;pptx:741&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
5451 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;Regneark&lt;/td&gt; &lt;td&gt;ods:187 &lt;/td&gt; &lt;td&gt;xlsx:372&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
5452 &lt;/table&gt;
5453
5454 &lt;p&gt;I wonder how these numbers change over time.&lt;/p&gt;
5455
5456 &lt;p&gt;I am aware of Google returning different results and numbers based
5457 on where the search is done, so I guess these numbers will differ if
5458 they are conduced in another country. Because of this, I did the same
5459 search from a machine in California, USA, a few minutes after the
5460 search done from a machine here in Norway.&lt;/p&gt;
5461
5462
5463 &lt;table&gt;
5464 &lt;tr&gt;&lt;th&gt;Type&lt;/th&gt;&lt;th&gt;ODF&lt;/th&gt;&lt;th&gt;MS Office&lt;/th&gt;&lt;/tr&gt;
5465 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;Tekst&lt;/td&gt; &lt;td&gt;odt:129000&lt;/td&gt; &lt;td&gt;docx:308000&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
5466 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;Presentasjon&lt;/td&gt; &lt;td&gt;odp:44200&lt;/td&gt; &lt;td&gt;pptx:93900&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
5467 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;Regneark&lt;/td&gt; &lt;td&gt;ods:26500 &lt;/td&gt; &lt;td&gt;xlsx:82400&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
5468 &lt;/table&gt;
5469
5470 &lt;p&gt;And with &#39;site:no&#39;:
5471
5472 &lt;table&gt;
5473 &lt;tr&gt;&lt;th&gt;Type&lt;/th&gt;&lt;th&gt;ODF&lt;/th&gt;&lt;th&gt;MS Office&lt;/th&gt;&lt;/tr&gt;
5474 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;Tekst&lt;/td&gt; &lt;td&gt;odt:2480&lt;/td&gt; &lt;td&gt;docx:3410&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
5475 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;Presentasjon&lt;/td&gt; &lt;td&gt;odp:175&lt;/td&gt; &lt;td&gt;pptx:604&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
5476 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;Regneark&lt;/td&gt; &lt;td&gt;ods:186 &lt;/td&gt; &lt;td&gt;xlsx:296&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
5477 &lt;/table&gt;
5478
5479 &lt;p&gt;Interesting difference, not sure what to conclude from these
5480 numbers.&lt;/p&gt;
5481 </description>
5482 </item>
5483
5484 <item>
5485 <title>ISO still hope to fix OOXML</title>
5486 <link>https://people.skolelinux.org/pere/blog/ISO_still_hope_to_fix_OOXML.html</link>
5487 <guid isPermaLink="true">https://people.skolelinux.org/pere/blog/ISO_still_hope_to_fix_OOXML.html</guid>
5488 <pubDate>Sat, 8 Aug 2009 14:00:00 +0200</pubDate>
5489 <description>&lt;p&gt;According to &lt;a
5490 href=&quot;http://twerner.blogspot.com/2009/08/defects-of-office-open-xml.html&quot;&gt;a
5491 blog post from Torsten Werner&lt;/a&gt;, the current defect report for ISO
5492 29500 (ISO OOXML) is 809 pages. His interesting point is that the
5493 defect report is 71 pages more than the full ODF 1.1 specification.
5494 Personally I find it more interesting that ISO still believe ISO OOXML
5495 can be fixed in ISO. Personally, I believe it is broken beyon repair,
5496 and I completely lack any trust in ISO for being able to get anywhere
5497 close to solving the problems. I was part of the Norwegian committee
5498 involved in the OOXML fast track process, and was not impressed with
5499 Standard Norway and ISO in how they handled it.&lt;/p&gt;
5500
5501 &lt;p&gt;These days I focus on ODF instead, which seem like a specification
5502 with the future ahead of it. We are working in NUUG to organise a ODF
5503 seminar this autumn.&lt;/p&gt;
5504 </description>
5505 </item>
5506
5507 <item>
5508 <title>Regjerningens oppsummering av høringen om standardkatalogen versjon 2</title>
5509 <link>https://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningens_oppsummering_av_h_ringen_om_standardkatalogen_versjon_2.html</link>
5510 <guid isPermaLink="true">https://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningens_oppsummering_av_h_ringen_om_standardkatalogen_versjon_2.html</guid>
5511 <pubDate>Thu, 9 Jul 2009 14:40:00 +0200</pubDate>
5512 <description>&lt;p&gt;For å forstå mer om hvorfor standardkatalogens versjon 2 ble som
5513 den ble, har jeg bedt om kopi fra FAD av dokumentene som ble lagt frem
5514 for regjeringen da de tok sin avgjørelse. De er nå lagt ut på NUUGs
5515 wiki, direkte tilgjengelig via &quot;&lt;a
5516 href=&quot;http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile&amp;do=get&amp;target=kongelig-resolusjon.pdf&quot;&gt;Referansekatalogen
5517 v2.0 - Oppsummering av høring&lt;/a&gt;&quot; og &quot;&lt;a
5518 href=&quot;http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile&amp;do=get&amp;target=kongelig-resolusjon-katalogutkast.pdf&quot;&gt;Referansekatalog
5519 for IT-standarder i offentlig sektor Versjon 2.0, dd.mm.åååå -
5520 UTKAST&lt;/a&gt;&quot;.&lt;/p&gt;
5521
5522 &lt;p&gt;Det er tre ting jeg merker meg i oppsummeringen fra
5523 høringsuttalelsen da jeg skummet igjennom den. Det første er at
5524 forståelsen av hvordan programvarepatenter påvirker fri
5525 programvareutvikling også i Norge når en argumenterer med at
5526 royalty-betaling ikke er et relevant problem i Norge. Det andre er at
5527 FAD ikke har en prinsipiell forståelse av verdien av en enkelt
5528 standard innenfor hvert område. Det siste er at påstander i
5529 høringsuttalelsene ikke blir etterprøvd (f.eks. påstanden fra
5530 Microsoft om hvordan Ogg blir standardisert og påstanden fra
5531 politidirektoratet om patentproblemer i Theora).&lt;/p&gt;
5532 </description>
5533 </item>
5534
5535 <item>
5536 <title>Regjerningen forlater prinsippet om ingen royalty-betaling i standardkatalogen versjon 2</title>
5537 <link>https://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningen_forlater_prinsippet_om_ingen_royalty_betaling_i_standardkatalogen_versjon_2.html</link>
5538 <guid isPermaLink="true">https://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningen_forlater_prinsippet_om_ingen_royalty_betaling_i_standardkatalogen_versjon_2.html</guid>
5539 <pubDate>Mon, 6 Jul 2009 21:00:00 +0200</pubDate>
5540 <description>&lt;p&gt;Jeg ble glad da regjeringen
5541 &lt;a href=&quot;http://www.digi.no/817635/her-er-statens-nye-it-standarder&quot;&gt;annonserte&lt;/a&gt;
5542 versjon 2 av
5543 &lt;a href=&quot;http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Referansekatalogen_versjon2.pdf&quot;&gt;statens
5544 referansekatalog over standarder&lt;/a&gt;, men trist da jeg leste hva som
5545 faktisk var vedtatt etter
5546 &lt;a href=&quot;http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2.html&quot;&gt;høringen&lt;/a&gt;.
5547 De fleste av de valgte åpne standardene er gode og vil bidra til at
5548 alle kan delta på like vilkår i å lage løsninger for staten, men
5549 noen av dem blokkerer for de som ikke har anledning til å benytte
5550 spesifikasjoner som krever betaling for bruk (såkalt
5551 royalty-betaling). Det gjelder spesifikt for H.264 for video og MP3
5552 for lyd. Så lenge bruk av disse var valgfritt mens Ogg Theora og Ogg
5553 Vorbis var påkrevd, kunne alle som ønsket å spille av video og lyd
5554 fra statens websider gjøre dette uten å måtte bruke programmer der
5555 betaling for bruk var nødvendig. Når det nå er gjort valgfritt for
5556 de statlige etatene å bruke enten H.264 eller Theora (og MP3 eler
5557 Vorbis), så vil en bli tvunget til å forholde seg til
5558 royalty-belastede standarder for å få tilgang til videoen og
5559 lyden.&lt;/p&gt;
5560
5561 &lt;p&gt;Det gjør meg veldig trist at regjeringen har forlatt prinsippet om
5562 at alle standarder som ble valgt til å være påkrevd i katalogen skulle
5563 være uten royalty-betaling. Jeg håper det ikke betyr at en har mistet
5564 all forståelse for hvilke prinsipper som må følges for å oppnå
5565 likeverdig konkurranse mellom aktørene i IT-bransjen. NUUG advarte
5566 mot dette i
5567 &lt;a href=&quot;http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2&quot;&gt;sin
5568 høringsuttalelse&lt;/a&gt;, men ser ut til å ha blitt ignorert.&lt;/p&gt;
5569
5570 &lt;p&gt;Oppdatering 2012-06-29: Kom over &lt;a href=&quot;http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Refkat_v2.pdf&quot;&gt;en
5571 rapport til FAD&lt;/a&gt; fra da versjon 1 av katalogen ble vedtatt, og der
5572 er det tydelig at problemstillingen var kjent og forstått.&lt;/p&gt;
5573 </description>
5574 </item>
5575
5576 <item>
5577 <title>Microsofts misvisende argumentasjon rundt multimediaformater</title>
5578 <link>https://people.skolelinux.org/pere/blog/Microsofts_misvisende_argumentasjon_rundt_multimediaformater.html</link>
5579 <guid isPermaLink="true">https://people.skolelinux.org/pere/blog/Microsofts_misvisende_argumentasjon_rundt_multimediaformater.html</guid>
5580 <pubDate>Fri, 26 Jun 2009 13:30:00 +0200</pubDate>
5581 <description>&lt;p&gt;I
5582 &lt;a href=&quot;http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/Hoeringer/Refkat_V2/MicrosoftNorge.pdf&quot;&gt;Microsoft
5583 sin høringsuttalelse&lt;/a&gt; til
5584 &lt;a href=&quot;http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2.html?id=549422&quot;&gt;forslag
5585 til versjon 2 av statens referansekatalog over standarder&lt;/a&gt;, lirer
5586 de av seg følgende FUD-perle:&lt;/p&gt;
5587
5588 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;&quot;Vorbis, OGG, Theora og FLAC er alle tekniske
5589 spesifikasjoner overordnet styrt av xiph.org, som er en
5590 ikke-kommersiell organisasjon. Etablerte og anerkjente
5591 standardiseringsorganisasjoner, som Oasis, W3C og Ecma, har en godt
5592 innarbeidet vedlikeholds- og forvaltningsprosess av en standard.
5593 Det er derimot helt opp til hver enkelt organisasjon å bestemme
5594 hvordan tekniske spesifikasjoner videreutvikles og endres, og disse
5595 spesifikasjonene bør derfor ikke defineres som åpne
5596 standarder.&quot;&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
5597
5598 &lt;p&gt;De vokter seg vel for å nevne den anerkjente
5599 standardiseringsorganisasjonen IETF, som er organisasjonen bak HTTP,
5600 IP og det meste av protokoller på Internet, og RFC-standardene som
5601 IETF står bak. Ogg er spesifisert i
5602 &lt;a href=&quot;http://ietf.org/rfc/rfc3533.txt&quot;&gt;RFC 3533&lt;/a&gt;, og er uten
5603 tvil å anse som en åpen standard. Vorbis er
5604 &lt;a href=&quot;http://ietf.org/rfc/rfc5215.txt&quot;&gt;RFC 5215&lt;/a&gt;. Theora er
5605
5606 under standardisering via IETF, med
5607 &lt;a href=&quot;http://svn.xiph.org/trunk/theora/doc/draft-ietf-avt-rtp-theora-00.txt&quot;&gt;siste
5608 utkast publisert 2006-07-21&lt;/a&gt; (riktignok er dermed teksten ikke
5609 skrevet i stein ennå, men det blir neppe endringer som ikke er
5610 bakoverkompatibel). De kan være inne på noe når det gjelder FLAC da
5611 jeg ikke finner tegn til at &lt;a
5612 href=&quot;http://flac.sourceforge.net/format.html&quot;&gt;spesifikasjonen
5613 tilgjengelig på web&lt;/a&gt; er på tur via noen
5614 standardiseringsorganisasjon, men i og med at folkene bak Ogg, Theora
5615 og Vorbis også har involvert seg i Flac siden 2003, så ser jeg ikke
5616 bort fra at også den organiseres via IETF. Jeg kjenner personlig lite
5617 til FLAC.&lt;/p&gt;
5618
5619 &lt;p&gt;Uredelig argumentasjon bør en holde seg for god til å komme med,
5620 spesielt når det er så enkelt i dagens Internet-hverdag å gå
5621 misvisende påstander etter i sømmene.&lt;/p&gt;
5622 </description>
5623 </item>
5624
5625 <item>
5626 <title>Standarder fungerer best når en samler seg rundt dem</title>
5627 <link>https://people.skolelinux.org/pere/blog/Standarder_fungerer_best_n_r_en_samler_seg_rundt_dem.html</link>
5628 <guid isPermaLink="true">https://people.skolelinux.org/pere/blog/Standarder_fungerer_best_n_r_en_samler_seg_rundt_dem.html</guid>
5629 <pubDate>Tue, 19 May 2009 11:30:00 +0200</pubDate>
5630 <description>&lt;p&gt;En standard er noe man samler seg rundt, ut fra ideen om at en får
5631 fordeler når mange står sammen. Jo flere som står sammen, jo
5632 bedre. Når en vet dette, blir det litt merkelig å lese noen av
5633 uttalelsene som er kommet inn til
5634 &lt;a href=&quot;http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2/horingsuttalelser.html?id=549423&quot;&gt;høringen
5635 om versjon 2 av statens referansekatalog over standarder&lt;/a&gt;. Blant
5636 annet Abelia, NHO og Microsoft tror det er lurt med flere standarder
5637 innenfor samme område. Det blir som å si at det er fint om Norge
5638 standardiserte både på A4- og Letter-størrelser på arkene, ulik
5639 sporvidde på jernbaneskinnene, meter og fot som lengemål, eller
5640 høyre- og venstrekjøring - slik at en kan konkurrere på hvilken
5641 standard som er best. De fleste forstår heldigvis at dette ikke
5642 bidrar positivt.&lt;/p&gt;
5643 </description>
5644 </item>
5645
5646 <item>
5647 <title>Hvorfor jeg ikke bruker eFaktura</title>
5648 <link>https://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_jeg_ikke_bruker_eFaktura.html</link>
5649 <guid isPermaLink="true">https://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_jeg_ikke_bruker_eFaktura.html</guid>
5650 <pubDate>Thu, 23 Apr 2009 23:00:00 +0200</pubDate>
5651 <description>&lt;p&gt;Telenors annonsering om å kreve 35 kroner i gebyr fra alle som
5652 ønsker papirfaktura har satt sinnene i kok, og pressedekningen så
5653 langt snakker om at eldre og folk som ikke behersker data vil få en
5654 urimelig ekstrakostnad. Jeg tror ikke jeg passer inn i noen av de
5655 kategoriene, men velger å holde meg unna eFaktura - som er det
5656 Telenor ønsker å få folk over på - pga. systemets egenskaper.&lt;/p&gt;
5657
5658 &lt;p&gt;Slik jeg har sett eFaktura til forbrukere så langt, så sender
5659 selger en elektronisk beskjed til kundens bank, som legger ut
5660 informasjon om fakturaen i nettbanken for godkjenning. Personlig
5661 ville jeg sett det som mer naturlig at det gikk en elektronisk beskjed
5662 fra selger til kunde, dvs meg, og at jeg så kunne bruke den videre
5663 mot banken eller andre hvis jeg ønsket dette. Mine innkjøp og
5664 regninger er jo en sak mellom meg og mine leverandører, ikke en sak
5665 mellom min bank og mine leverandører. Kun hvis jeg ønsker å betale
5666 fakturaen skal banken involveres. En faktura bør jo inn i
5667 regnskapet, og jeg ønsker mulighet til å legge det inn der. Når
5668 fakturaen sendes til banken i stedet for meg, blir det vanskeligere.
5669 Hele eFaktura-modellen virker på meg som en umyndiggjøring av meg
5670 som kunde.&lt;/p&gt;
5671
5672 &lt;p&gt;I tillegg har jeg ikke vært i stand til å finne
5673 eFaktura-formatets spesifikasjon, og det ser ut til at utsending av
5674 slike krever dyre avtaler med bankene for å få lov til å sende ut
5675 eFaktura til kunder. Jeg ser vel helst at fakturering på
5676 elektroniske formater kan gjøres f.eks. via epost eller HTTP uten å
5677 måtte betale mellommenn for retten til å lever ut en faktura, og
5678 liker rett og slett ikke dagens faktureringsmodeller.&lt;/p&gt;
5679 </description>
5680 </item>
5681
5682 <item>
5683 <title>Standardize on protocols and formats, not vendors and applications</title>
5684 <link>https://people.skolelinux.org/pere/blog/Standardize_on_protocols_and_formats__not_vendors_and_applications.html</link>
5685 <guid isPermaLink="true">https://people.skolelinux.org/pere/blog/Standardize_on_protocols_and_formats__not_vendors_and_applications.html</guid>
5686 <pubDate>Mon, 30 Mar 2009 11:50:00 +0200</pubDate>
5687 <description>&lt;p&gt;Where I work at the University of Oslo, one decision stand out as a
5688 very good one to form a long lived computer infrastructure. It is the
5689 simple one, lost by many in todays computer industry: Standardize on
5690 open network protocols and open exchange/storage formats, not applications.
5691 Applications come and go, while protocols and files tend to stay, and
5692 thus one want to make it easy to change application and vendor, while
5693 avoiding conversion costs and locking users to a specific platform or
5694 application.&lt;/p&gt;
5695
5696 &lt;p&gt;This approach make it possible to replace the client applications
5697 independently of the server applications. One can even allow users to
5698 use several different applications as long as they handle the selected
5699 protocol and format. In the normal case, only one client application
5700 is recommended and users only get help if they choose to use this
5701 application, but those that want to deviate from the easy path are not
5702 blocked from doing so.&lt;/p&gt;
5703
5704 &lt;p&gt;It also allow us to replace the server side without forcing the
5705 users to replace their applications, and thus allow us to select the
5706 best server implementation at any moment, when scale and resouce
5707 requirements change.&lt;/p&gt;
5708
5709 &lt;p&gt;I strongly recommend standardizing - on open network protocols and
5710 open formats, but I would never recommend standardizing on a single
5711 application that do not use open network protocol or open formats.&lt;/p&gt;
5712 </description>
5713 </item>
5714
5715 <item>
5716 <title>Hva er egentlig en åpen standard?</title>
5717 <link>https://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_er_egentlig_en__pen_standard_.html</link>
5718 <guid isPermaLink="true">https://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_er_egentlig_en__pen_standard_.html</guid>
5719 <pubDate>Sat, 28 Mar 2009 10:50:00 +0100</pubDate>
5720 <description>&lt;p&gt;Jeg møter alle slags interessante mennesker på min vei, og et møte
5721 jeg lærte mye av var å treffe på en svært kompetent IT-fyr som
5722 benektet ting jeg anser som åpenbart og selvfølgelig når det gjelder
5723 standarder. Det var interessant, da det fikk meg til å tenke litt
5724 nøyere på hvilke mekanismer som ligger til grunn for at noe oppfattes
5725 som en standard. Det hele startet med arbeid rundt integrering av NSS
5726 LDAP mot Active Directory, og problemer som oppstår pga. at Active
5727 Directory ikke følger LDAP-spesifikasjonen som dokumentert i RFCer fra
5728 IETF (konkret, AD returnerer kun et subset av attributter hvis det er
5729 mer enn 1500 atributter av en gitt type i et LDAP-objekt, og en må be
5730 om resten i bolker av 1500). Jeg hevdet måten dette ble gjort på brøt
5731 med LDAP-spesifikasjonen, og henviste til hvor i LDAP-spesifikasjonen
5732 fra IETF det sto at oppførselen til AD ikke fulgte
5733 LDAP-spesifikasjonen. AD-spesialisten overrasket meg da ved å
5734 fortelle at IETF var ikke de som definerte LDAP-spesifikasjonen, og at
5735 Active Directory ikke brøt den virkelige LDAP-spesifikasjonen som han
5736 mente lå til grunn. Jeg ble spesielt overrasket over denne
5737 tilnærmingen til problemstillingen, da til og med Microsoft så vidt
5738 jeg kan se anerkjenner IETF som organisasjonen som definerer
5739 LDAP-spesifikasjonen. Jeg fikk aldri spurt hvem han mente sto bak den
5740 egentlige LDAP-spesifikasjonen, da det var irrelevant for problemet vi
5741 måtte løse (få Linux og AD til å fungere sammen). Dette møtet
5742 fortalte meg uansett at det ikke er gitt at alle aktører er enige om
5743 hva en standard er, og hva som er kilden til en gitt standard. Det er
5744 vanskelig å enes om felles standarder før en først enes om hvem som
5745 bestemmer hva en gitt standard innebærer.&lt;/p&gt;
5746
5747 &lt;p&gt;Hva er så en standard? I sin abstrakte form er det noe å samles
5748 om. På engelsk er en av betydningene fane brukt i krig, du vet, den
5749 type fane en samlet seg rundt på kamplassen i riddertiden. En
5750 standard definerer altså et felleskap, noen som har noe felles. Det
5751 er naturligvis mange måter å utgjøre et felleskap på. En kan
5752 f.eks. enes om å gjøre alt slik som Ole gjør det, og dermed si at Oles
5753 oppførsel er standard. Hver gang Ole endrer oppførsel endrer også
5754 standarden seg uten noe mer organisering og prosedyre. En variant av
5755 dette er å gjøre slik som Ole har gjort det i stedet for slik Ole til
5756 enhver til gjør noe. Dette er ofte litt enklere å forholde seg til,
5757 da en slipper å sjekke med Ole hver gang for å vite hvordan ting skal
5758 gjøres nå, men hvis det Ole gjorde noe dumt den gang en bestemte seg
5759 for å følge Ole, så er det vanskeligere å få endret oppførsel for å
5760 unngå dette dumme.&lt;/p&gt;
5761
5762 &lt;p&gt;En kan også ta det et skritt videre, og istedet for å basere seg på
5763 enkeltpersoners oppførsel sette seg ned og bli enige om hvordan en
5764 skal gjøre ting, dvs. lage et felleskap basert på konsensus. Dette
5765 tar naturligvis litt mer tid (en må diskutere ting i forkant før en
5766 kan sette igang), men det kan bidra til at den oppførselen en
5767 planlegger å benytte seg av er mer gjennomtenkt. Det ender også
5768 typisk opp med en beskrivelse av ønsket oppførsel som flere kan forstå
5769 - da flere har vært involvert i å utarbeide beskrivelsen.&lt;/p&gt;
5770
5771 &lt;p&gt;Dette er dessverre ikke alt som trengs for å forstå hva en åpen
5772 standard er for noe. Der alle kan se på hvordan folk oppfører seg, og
5773 dermed har valget om de vil oppføre seg likt eller ikke, så er det
5774 endel juridiske faktorer som gjør det hele mer komplisert -
5775 opphavsretten og patentlovgivningen for å være helt konkret. For å gi
5776 et eksempel. Hvis noen blir enige om å alltid plystre en bestemt
5777 melodi når de møtes, for å identifisere hverandre, så kan
5778 opphavsretten brukes til å styre hvem som får lov til å gjøre dette.
5779 De har standardisert hvordan de kjenner igjen alle som følger denne
5780 standarden, men ikke alle har nødvendigvis lov til å følge den.
5781 Musikk er opphavsrettsbeskyttet, og fremføring av musikk i
5782 offentligheten er opphavsmannens enerett (dvs. et monopol). Det vil i
5783 sin ytterste konsekvens si at alle som skal plystre en
5784 opphavsrettsbeskyttet melodi i det offentlige rom må ha godkjenning
5785 fra opphavsmannen. Har en ikke dette, så bryter en loven og kan
5786 straffes. Det er dermed mulig for opphavsmannen å kontrollere hvem
5787 som får lov til å benytte seg av denne standarden. En annen variant
5788 er hvis en standard er dokumentert, så er dokumentet som definerer
5789 standarden (spesifikasjonen) beskyttet av opphavsretten, og det er
5790 dermed mulig for rettighetsinnehaver å begrense tilgang til
5791 spesifikasjonen, og slik styre hvem som kan ta i bruk standarden på
5792 den måten.&lt;/p&gt;
5793
5794 &lt;p&gt;Der opphavsretten innvilger et monopol på kunstneriske uttrykk med
5795 verkshøyde, innvilger patentlovgivningen monopol på ideer. Hvis en
5796 slik patentert idé (fortrinnsvis uttrykt i en teknisk innretning, men
5797 det er kompliserende faktorer som gjør at det ikke er et krav) trengs
5798 for å ta i bruk en standard, så vil den som innehar patent kunne styre
5799 hvem som får ta i bruk standarden. Det er dermed ikke gitt at alle
5800 kan delta i et standard-felleskap, og hvis de kan delta, så er det
5801 ikke sikkert at det er på like vilkår. F.eks. kan rettighetsinnehaver
5802 sette vilkår som gjør at noen faller utenfor, det være seg av
5803 finansielle, avtalemessige eller prinsipielle årsaker. Vanlige slike
5804 vilkår er &quot;må betale litt for hver kunde/bruker&quot; som utelukker de som
5805 gir bort en løsning gratis og &quot;må gi fra seg retten til å håndheve
5806 sine egne patentrettigheter ovenfor rettighetshaver&quot; som utelukker
5807 alle som ønsker å beholde den muligheten.&lt;/p&gt;
5808
5809 &lt;p&gt;En åpen standard innebærer for meg at alle kan få innsikt i en
5810 komplett beskrivelse av oppførsel som standarden skal dekke, og at
5811 ingen kan nektes å benytte seg av standarden. Noen mener at det
5812 holder at alle med tilstrekkelig finansiering kan få tilgang til
5813 spesifikasjonen og at en kun har finansielle krav til bruk.
5814 Pga. denne konflikten har et nytt begrep spredt seg de siste årene,
5815 nemlig fri og åpen standard, der en har gjort det klart at alle må ha
5816 komplett og lik tilgang til spesifikasjoner og retten til å gjøre bruk
5817 av en standard for at en standard skal kunne kalles fri og åpen.&lt;/p&gt;
5818 </description>
5819 </item>
5820
5821 <item>
5822 <title>Fri og åpen standard, slik Digistan ser det</title>
5823 <link>https://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html</link>
5824 <guid isPermaLink="true">https://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html</guid>
5825 <pubDate>Sat, 31 Jan 2009 23:10:00 +0100</pubDate>
5826 <description>&lt;p&gt;Det er mange ulike definisjoner om hva en åpen standard er for noe,
5827 og NUUG hadde &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/dokumenter/standard-presse-def-200506.txt&quot;&gt;en
5828 pressemelding om dette sommeren 2005&lt;/a&gt;. Der ble definisjonen til
5829 &lt;a href=&quot;http://www.aaben-standard.dk/&quot;&gt;DKUUG&lt;/a&gt;,
5830 &lt;a href=&quot;http://europa.eu.int/idabc/servlets/Doc?id=19529&quot;&gt;EU-kommissionens
5831 European Interoperability Framework ( side 9)&lt;/a&gt; og
5832 &lt;a href=&quot;http://www.teknologiradet.no/files/7polert_copy.htm&quot;&gt;teknologirådet&lt;/a&gt; omtalt.&lt;/p&gt;
5833
5834 &lt;p&gt;Siden den gang har regjeringens standardiseringsråd dukket opp, og de
5835 ser ut til å har tatt utgangspunkt i EU-kommisjonens definisjon i
5836 &lt;a href=&quot;http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/kampanjer/standardiseringsradet/arbeidsmetodikk.html?id=476407&quot;&gt;sin
5837 arbeidsmetodikk&lt;/a&gt;. Personlig synes jeg det er en god ide, da
5838 kravene som stilles der gjør at alle markedsaktører får like vilkår,
5839 noe som kommer kundene til gode ved hjelp av økt konkurranse.&lt;/p&gt;
5840
5841 &lt;p&gt;I sommer kom det en ny definisjon på banen.
5842 &lt;a href=&quot;https://web.archive.org/web/20160618103850/http://www.digistan.org/&quot;&gt;Digistan&lt;/a&gt; lanserte
5843 &lt;a href=&quot;https://web.archive.org/web/20160618103850/http://www.digistan.org/open-standard:definition&quot;&gt;en
5844 definisjon på en fri og åpen standard&lt;/a&gt;. Jeg liker måten de bryter
5845 ut av diskusjonen om hva som kreves for å kalle noe en åpen standard
5846 ved å legge på et ord og poengtere at en standard som er både åpen og
5847 fri har noen spesielle krav. Her er den definisjonen etter rask
5848 oversettelse fra engelsk til norsk av meg:&lt;/p&gt;
5849
5850 &lt;blockquote&gt;
5851 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Definisjonen av en fri og åpen standard&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
5852
5853 &lt;p&gt;Den digitale standardorganisasjonen definierer fri og åpen standard
5854 som følger:&lt;/p&gt;
5855 &lt;ul&gt;
5856 &lt;li&gt;En fri og åpen standard er immun for leverandørinnlåsing i alle
5857 stadier av dens livssyklus. Immuniteten fra leverandørinnlåsing gjør
5858 det mulig å fritt bruke, forbedre, stole på og utvide en standard over
5859 tid.&lt;/li&gt;
5860 &lt;li&gt;Standarden er adoptert og vil bli vedlikeholdt av en ikke-kommersiell
5861 organisasjon, og dens pågående utvikling gjøres med en åpen
5862 beslutningsprosedyre som er tilgjengelig for alle som er interessert i
5863 å delta.&lt;/li&gt;
5864 &lt;li&gt;Standarden er publisert og spesifikasjonsdokumentet er fritt
5865 tilgjengelig. Det må være tillatt for alle å kopiere, distribuere og
5866 bruke den uten begresninger.&lt;/li&gt;
5867 &lt;li&gt;Patentene som muligens gjelder (deler av) standarden er gjort
5868 ugjenkallelig tilgjengelig uten krav om betaling.&lt;/li&gt;
5869 &lt;li&gt;Det er ingen begresninger i gjenbruk av standarden.&lt;/li&gt;
5870 &lt;/ul&gt;
5871 &lt;p&gt;Det økonomiske resultatet av en fri og åpen standard, som kan
5872 måles, er at det muliggjør perfekt konkurranse mellom leverandører av
5873 produkter basert på standarden.&lt;/p&gt;
5874 &lt;/blockquote&gt;
5875
5876 &lt;p&gt;(Tar gjerne imot forbedringer av oversettelsen.)&lt;/p&gt;
5877 </description>
5878 </item>
5879
5880 <item>
5881 <title>ODF-bruk i staten, ikke helt på plass</title>
5882 <link>https://people.skolelinux.org/pere/blog/ODF_bruk_i_staten__ikke_helt_p__plass.html</link>
5883 <guid isPermaLink="true">https://people.skolelinux.org/pere/blog/ODF_bruk_i_staten__ikke_helt_p__plass.html</guid>
5884 <pubDate>Thu, 22 Jan 2009 23:00:00 +0100</pubDate>
5885 <description>&lt;p&gt;I går publiserte
5886 &lt;a href=&quot;http://universitas.no/nyhet/52776/&quot;&gt;Universitas&lt;/a&gt;,
5887 &lt;a href=&quot;http://www.dagensit.no/trender/article1588462.ece&quot;&gt;Dagens-IT&lt;/a&gt;
5888 og &lt;a href=&quot;http://www.idg.no/computerworld/article118622.ece&quot;&gt;Computerworld
5889 Norge&lt;/a&gt; en sak om at de ansatte ved Universitetet i Oslo ikke følger
5890 regjeringens pålegg om å publisere i HTML, PDF eller ODF. Det er bra
5891 at det kommer litt fokus på dette, og jeg håper noen journalister tar
5892 en titt på de andre statlige instansene også.&lt;/p&gt;
5893
5894 &lt;p&gt;Skulle ønske det var en enkel måte å sjekke om ODF-dokumenter er i
5895 henholdt til ODF-spesifikasjonen, og en måte å teste om programmer som
5896 hevder å støtte ODF forstår alle delene av ODF-spesifikasjonen.
5897 Kjenner kun til ufullstendige løsninger for slikt.&lt;/p&gt;
5898 </description>
5899 </item>
5900
5901 </channel>
5902 </rss>